Økonomiske støttetiltak under koronapandemien

Rapport 2023/2

Andreas Stranden Hoel-Holt og Anita Einarsdottir

Økonomiske støttetiltak under koronapandemien

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Skatter og offentlig økonomi
År	2023
Rapportnummer	2
Forfatter(e)	Andreas Stranden Hoel-Holt Anita Einarsdottir
Last ned	file_download (2.3 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2023/02	 | For Koronautvalget	 	
 	
 	
 	
En samlet oversikt over 	økonomiske støttetiltak under 	korona-	
pandemien 	 	
 
Andreas Stranden Hoel	-Holt	, A	nita Einarsdottir

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/02	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
Rapportnummer 	 	2023/02	 	
Forfattere	 	Andreas Stranden 	Hoel	-Holt, A	nita Einarsdottir	 	
ISBN	 	978	-82-8126	-614	-8 	
Prosjektnummer	 	22	-HVE	-15	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Koronautvalget	 	
Dato for ferdigstilling	 	1. februar 202	3 	
Kreditering	 forsidefoto	 	Stortinget	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Offentlig økonomi, skatter	, koronapandemien, kartlegging	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med vekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og 
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvali	tet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring inne	nfor konsulentvirksomhet. Ved be-	
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/02	 	3 	
 
Forord 	 	
Rapporten 	En samlet oversikt over økonomiske 	støttetiltak under koronapandemien	 er utarbeidet for Koronautvalget	. 	
Rapporten er e	n kartlegging	 foretatt med begrensede ressurser i desember og januar 2022	-23. 	Den er	 ikke innledet 	
med et analytisk sammendrag. Det er etter avtale med oppdragsgiver. 	 	
 
1. febr	uar 2023	 	
Haakon Vennemo	 	
partner	 	
Vista Analyse AS

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/02	 	5 	
 
Innhold	 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 8 	
1.1	 	Beskrivelse av oppdraget	 	8 	
1.2	 	Informasjonskilder og meto	de	 	8 	
1.3	 	En sammenligning av størrelsen på tiltakene	 	10	 	
2 	Tiltak rettet mot næringslivet	 ................................	................................	................................	...........................	 13	 	
2.1	 	Midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall (kompensasjonsordningen)	 	13	 	
2.2	 	Lønnstilskuddsordningen	 	15	 	
2.3	 	Tiltak som midlertidig redus	erer arbeidsgivers lønnskostnader	 	18	 	
2.4	 	Endringer i skatte	- og avgiftsregler (herunder utsettelser)	 	20	 	
2.5	 	Garanti	- og låneordninger til næringslivet (ekskludert luftfart)	 	24	 	
2.6	 	Tiltak rettet mot samferdsel (ekskludert luftfart)	 	27	 	
2.7	 	Tiltak rettet mot luftfartssektoren	 	28	 	
2.8	 	Tiltak rettet mot reiselivsbransjen	 	32	 	
2.9	 	Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven («oljeskattepakken»)	 	33	 	
2.10	 Støtte til gründere, vekstbedrifter og FoU	 	34	 	
2.11	 Midlertidig lov om rekonstruksjon	 	35	 	
2.12	 Mat, fiske og landbruk	 	35	 	
2.13	 Støtte til kompetansehevingstiltak	 	35	 	
2.14	 Andre tiltak fo	r næringslivet	 	36	 	
3 	Tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer	 ................................	................................	...........................	 37	 	
3.1	 	Inntektssikring ved tap av arbeid og egen eller barns sykdom	 	37	 	
3.2	 	Tiltak for studenter og lærlinger	 	41	 	
3.3	 	Andre tiltak rettet mot personer	 	42	 	
4 	Kultur, idrett og frivilligheten	 ................................	................................	................................	...........................	 43	 	
4.1	 	Kompensasjons	- og stimuleringsordninger for aktører på kultur	-, frivillighets	- og idrettsfeltet	 	43	 	
4.2	 	Støtteordningen for store publikumsåpne arrang	ementer	 	44	 	
4.3	 	Tilskudd til andre institusjoner som ikke dekkes av kompensasjonsordningen	 	44	 	
4.4	 	Krisefond for utøvende kunstnere	 	45	 	
4.5	 	Midlertidig stipendordning under Statens kunstnerstipend	 	45	 	
4.6	 	Andre tiltak til kultur, idrett og frivillighet	 	45	 	
5 	Utdanning og sårbare grupper	 ................................	................................	................................	..........................	 47	 	
5.1	 	Støtte til utdanningssektoren	 	47	 	
5.2	 	Støtte til innvandring og integrering	 	49	 	
5.3	 	Støtte til bar	n, unge og andre sårbare grupper	 	49	 	
6 	Støtte til fylkeskommuner, kommuner, samt statlig forvaltning	 ................................	................................	......	 52	 	
6.1	 	Økning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner	 	52	 	
6.2	 	Kompensasjon for inntektsbortfall i kollektivtrafikken	 	53	 	
6.3	 	Kommunal kompensasjonsordningen for lokale virksomheter	 	54	 	
6.4	 	Økt støtte til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling i kommunene	 	55	 	
6.5	 	Økt bevilgning til statlig saksbehandling og f	orvaltning av statlig eierskap	 	55	 	
6.6	 	Bygg	- og vedlikeholdstiltak	 	55

En samlet ove	rsikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/02	 	6 	
 	
6.7	 	Andre tiltak	 	56	 	
7 	Pengepolit	ikk og kredittmarkedstiltak	 ................................	................................	................................	..............	 57	 	
7.1	 	Endringer i styringsrenten	 	57	 	
7.2	 	Reduksjon av motsyklisk kapitalbuffer	 	58	 	
7.3	 	Midlertidig garantiordning f	or re	-forsikring av kredittforsikring	 	58	 	
7.4	 	Andre tiltak	 	59	 	
8 	Internasjonale tiltak	 ................................	................................	................................	................................	..........	 60	 	
8.1	 	Økonomiske tiltak og virkemidler	 	60	 	
Vedlegg:	 ................................	................................	................................	................................	................................	... 73	 	
A 	Statsbudsjettet 2020	 	74	 	
B 	Statsbudsjettet 2021	 	75	 	
C 	Statsbudsjettet 2022	 	76	 	
D 	Løpende proposisjoner	 	77	 	
E 	Rappor	ter om koronapandemien	 	82	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Samlet oversikt over økonomiske tiltak i forbindelse med koronapandemien	 ................................	. 12	 	
Figur 2.1	 	Kompensasjonsordningen for næringslivet: Utbetalt per periode	................................	.....................	 14	 	
Figur 2.2	 	Kompensasjonsordningen for næringslivet: Utbetalt støtte, akkumulert	 ................................	.........	 14	 	
Figur 2.3	 	Fordelingen av totalt utbetalt lønnsstøtte over tid	 ................................	................................	.............	 18	 	
Figur 2.4	 	Tidslinje 	over endringer i skatter og avgifter, fra revidert nasjonalbudsjett 2021	 ...........................	 23	 	
Figur 2.5	 	Nøkkeltall om lånegarantiordningen	 ................................	................................	................................	....	 26	 	
Figur 2.6	 	Innvilget beløp, fordelt på bedriftstype, per uke. Kumulative serier.	 ................................	................	 26	 	
Figur 2.7	 	Tiltak for luftfarten frem til januar 2021 (fra RNB 2021)	 ................................	................................	....	 28	 	
Figur 7.1	 	Styringsrenten under pandemien	 ................................	................................	................................	.........	 57	 	
Figur 8.1 	 	Andel 	ansatte med støtteordning pga. permittering/deltidsarbeid, 2019.4	-2021.3	 ........................	 63	 	
Figur 8.2	 	Kompensasjonsordninger for faste kostnader 	-20	20	 ................................	................................	..........	 63	 	 
Tabeller	 	
Tabell 1.1	 	Samlet oversikt over økonomiske tiltak i forbindelse med koronapandemien, mrd. kroner	...........	 11	 	
Tabell 2.1	 	Stortingsproposisjoner om kompensasjonsordningen for næringslivet	 ................................	............	 13	 	
Tabell 2.2	 	Kom	pensasjonsordningen for næringslivet: Omfanget av tiltaket	 ................................	.....................	 15	 	
Tabell 2.3	 	Stortingsproposisjoner om lønnstilskuddsordningen	................................	................................	..........	 16	 	
Tabell 2.4	 	Lønnsstøtte: Omfanget av tiltaket	 ................................	................................	................................	........	 17	 	
Tabell 2.5	 	Myndighetenes saksbehandling: Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore 
bedrifter	 ................................	................................	................................	................................	..................	 25	 	
Tabell 2.6	 	Myndighetenes saksbehandling: Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften	 ............................	 29	 	
Tabell 2.7	 	Myndighetenes sak	sbehandling: Garantiordningen for luftfartsselskaper	 ................................	......	 30	 	
Tabell 7.1	 	Myndighetenes saksbehandling:	 Statens obligasjonsfond	 ................................	................................	. 58	 	
Tabell 8.1	 	Tiltak rettet mot næringslivet og husholdninger	 ................................	................................	.................	 61	 	
Tabell 8.2 	 	Oversikt over hovedkompensasjonsordninger og tiltak	 ................................	................................	......	 65	 	
Tabell 8.3	 	Estimerte totalbeløp for støtteordninger for virksomheter	 ................................	...............................	 66	 	
Tabell 8.4	 	Kompensasjonsordninger fo	r private virksomheter. Mars 20 	– september 21	 ................................	 67	 	
Tabell 8.5	 	Finanspolitiske tiltak som prosent av landets BNP i 2020	 ................................	................................	... 67	 	 
Tekstb	okser

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/02	 	7 	
 
Tekstboks 1.1	 	Mer om ulike typer proposisjoner, og prosessen rundt statsbudsjettet	 ................................	...........	 10	 	
Tekstboks 8.1	 	Overordnet beskrivelse a	v ordningene for kompensasjon til ansatte	 ................................	...............	 62	 	
Tekstboks 8.2	 	Pengepolitiske tiltak i de nordiske landene	 ................................	................................	..........................	 71

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	8 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Beskrivelse av oppdraget	 	
Koronautvalget ønsker å få utarbeidet en	 oversikt	 ov	er alle økonomiske støttetiltak som har blitt 	
innført under covid	-19	-pandemien i Norge. Informasjon om iverksatte økonomiske tiltak er of-	
fentlig tilgjengelig, men spredt over en rekke ulike kilder. Koronautvalget ber om å få denne in-
formasjonen samlet, bea	rbeidet og fremstilt i en rapport som skal inngå som et underlagsdoku-	
ment til utvalgets utredning. 	 	
Rapporten skal dokumentere omfanget, innretningen og 	utviklingen av støtteordningene, samt 	
dokumentere tidligere rapporter om økonomiske 	støttetiltak i Norge. Den skal være deskriptiv, 	
og ikke vurdere eller drøfte effekten av de ulike tiltakene. Den skal ikke inkludere helsetiltak, men 
kun økonomiske tiltak ment å avbøte konsekvensene av pandemien og smittevernstiltakene. Der-
med vil Norges 	økonomiske internasjonale bidrag til bekjempelse av pandemien også ekskluderes 	
fra oversikten. Videre skal rapporten kun gi oversikt over nasjonale tiltak	, ikke økonomiske støt-	
tetiltak i lokal regi. 	 	
Utvalget ønsker 	også informasjon fra andre land om tilsvarende økonomiske tiltak med samme 	
målgruppe. Landene som nevnes er Danmark, Sverige og Finland. Dette skal være en enklere 
fremstilling, 	med hovedvekt	 på hvilke tiltak som ble innført	, når de ble innført og hvor len	ge tilta-	
kene varte. Rapporten skal ikke sammenli	gne antall støttede foretak per land.	 	
Rapporten skal presentere oversikter 	over både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Eksempler	 	
på kvantitativ informasjon er størrelsen på tiltakene, antall mottakere, o	ppstartsdato og varighet. 	
Eksempler på kvalitativ informasjon er kategorisering av tiltak og en gjennomgang av hvordan 
formålet med tiltakene ble kommunisert av myndighetene, samt hvordan tiltakene var ment å 
fungere og hvem de var ment å treffe. 	 	
1.2	 	Informas	jonskilder og metode	 	
Det er stortingsproposisjonene som er denne rapportens hovedkilder. 	Stortingsproposisjonene 	
inneholder regjeringens forslag	 til bevilgning eller lov.	 I disse redegjør regjeringen for 	behovet for 	
og formålet	 med 	tiltaket, hvordan tiltak	 bør utformes og hvor mye som eventuelt bør bevilges. 	
Andre kilder	, som er brukt i mindre grad	, er regjeringens pressemeldinger og nyhetssaker	, ko-	
mitéinnstillinger fra Stortinget, mediesaker	 og rapporter	. I tillegg har følgende offentlige innsyns-	
løsninger 	vært relevante:	 	
• 	Regjeringen	 sin	 statistikkbank for næringspolitiske virkemidler	. 	
• 	Brønnøysundregistrene	 sin	 innsyn	stjeneste for	 tildelinger av tilskudd fra kompensasjonsord-	
ningen for næringslivet	. 	
• 	Ska	tteetaten	 sin	 innsyn	stjeneste	 for 	vedtak om tildelt tilskudd fra kompensasjonsordningen 	
for næringslivet	. 	
• 	Skatteetatens 	innsyn	stjeneste	 for	 hvem som har fått lønnsstøtte	. 	
• 	Eksfin sin 	innsynstjeneste for den statlige lånegarantiordningen	.

En samlet oversikt ov	er økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	9 	
 
 
Forslage	ne fra regjeringen i proposisjonene	 må behandles og vedtas av Stortinget, med eventu-	
elle endringer, før forslaget kan tre i kraft. Vanligvis behandles proposisjonen av den relevante 
komiteen på 	Stortinget. Komiteen avgir deretter sin innstilling, 	før 	saken går til votering	, sammen 	
med event	uelle løse forslag 	foreslått under saksbehandlingen. 	 	
Iblant vil Stortinget gjøre en annen vurdering enn regjeringen	, og vedta enten en større eller la-	
vere bevilgning enn opprinnelig foreslått.	 Dette 	var	 særlig relevant i pandemiens tidligste faser	. 	
Videre	 har regjeringene under pandemien vært mindretallsregjeringer, som har gjort at de må 	
søke flertall sammen med andre partier for å 	få vedtatt sine forslag. Dette har også ført til for-	
skjeller mellom forslag og vedtak.	 	
Proposisjonens side på regjeringen.no	 vil inneholde 	en lenke til Stortingets saksbehandling av 	
proposisjonen	, hvor man finner detaljer om endringer sammenliknet med proposisjonen. 	For å 	
avgrense rapportens omfang inkluderer vi 	generelt ikke disse detaljene	, men 	det er 	noen unntak.	 	
Under pande	mien ble det foreslått og vedtatt bevilgninger på et ekstraordinært usikkert grunn-	
lag. Med ny informasjon om smitteutvikling og behov blir disse bevilgningene ofte redusert eller 
økt i senere proposisjoner og innstillinger. Dermed er ikke den opprinnelige 	bevilgningen en sikker 	
kilde for hvor mye støtte som faktisk ble utdelt under tiltaket. Nysalderingen av statsbudsjettet 
som foretas mot slutten av hvert år er sammen med Statsregnskapet (Meld. St. 3) de sikreste 
kildene til hva som faktisk ble benyttet un	der hver post i statsbudsjettet. Imidlertid vil det under 	
en enkelt post være samlet både flere koronatiltak og andre ordinære bevilgninger, noe som gjør 
det vanskelig å identifisere endringene i hvert enkelt tiltak. I den grad dokumentene	 nevnt over	 	
inneholder oversikter over koronatiltak, er disse aggregerte størrelser der flere mindre tiltak i 
samme kategori er samlet på én linje (f.eks. tabell 1.1 i Prop. 56 S (2020	–2021)).	 Derfor vil en 	
komplett oversikt 	over endelig bevilget og benyttet sum for 	hvert enkelt tiltak 	være utenfor ram-	
mene av denne rapporten. 	En aggregert oversikt over de økonomiske støttetiltakene gis i 	Tabell 	
1.1. 	
Oversikten i denne rapporten	 dekker støtteordninger, altså de ordningen som er tenkt å medføre 	
en netto utbetaling 	eller et netto provenytap 	for 	staten.	 Koronapandemien medførte at flere pos-	
ter i statsbudsjettet 	ble redusert blant annet på grunn av redusert aktivitet i enkelte sektorer	, og 	
på grunn av omdisponering mellom poster i statsbudsjettet	1. Slike 	reduksjoner av poster på stats-	
budsjettet er generelt ikke med i oversikten. Vi inkluderer imidlertid 	noen 	bevilgningsreduksjoner 	
på 	poster som var ment å være koronatiltak.	 	
Kun tiltak 	og poster der konsekvenser av koronaviruset er gitt som eksplisitt begrunnelse er in-	
kludert	, både direkte og indirekte årsaker	. Tiltak som vil kunne tenkes å ha positive konsekvenser 	
for rammede grupper, men 	der bevilgning eller lovendring ikke begrunnes i	 virusutbruddet, er 	
utelatt.	 	
De 	høyeste	 detaljnivået i oversikten 	er for de største 	støttetiltakene, samt for t	iltak 	fra	 pandemi-	
ens første år	. 	
Hovedkapitlene i rapporten er sortert på mottaker av tiltak, med ett underkapittel per type tiltak. 
I omtalen av hvert tiltak er gjennomgangen kronologisk.	 	
 	
1 For eksempe	l, lavere tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger blant annet som følge av koronatiltaket 	om 	
forlengelse av maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	10	 	
 
 
Tekstboks 	1.1 	Mer o	m ulike typer proposisjoner, og prosessen rundt statsbudsjettet	 	
Endringer i statsbudsjettet etter at budsjettet er vedtatt kommer enten samlet i 	revidert nasjo-	
nalbudsjett	 (RNB) 	om våren eller i 	løpende proposisjoner	 underveis i budsjettåret. De første ko-	
ronatiltakene som ble foreslått, kom i løpende proposisjoner i mar	s og april 2020, før regjeringen 	
fremla revidert nasjonalbudsjett i mai 2020. Deretter kom det flere løpende proposisjoner med 
nye tiltak, før	 regjeringen fremla sitt forslag til 	statsbudsjett	 for 2021, som inneholdt ytterlige 	
bevilgninger og justeringer.	 	
Regjeringen legger frem sitt forslag til kommende statsbudsjett om høsten i Prop. 1 S (såkalt gul 
bok). I denne vil	 det	 være en omtale av hovedtrekkene i utgiftene per departement, som ofte 	
(men ikke alltid) angir den samlede bevilgningen til koronatiltak 	som er foreslått under departe-	
mentets poster i statsbudsjettet. Fordelingen av det samlede støttebeløpet og begrunnelser for 
tiltak vil imidlertid være nøyere omtalt i hvert enkelt departement sin 	underproposisjon	 til Prop. 	
1 S (2020	–2021) (for eksempel Pr	op. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Kulturdepar-	
tementet). Flere av koronatiltakene er utformet på en måte som reduserer statens inntekter, for 
eksempel reduksjon i lav sats for merverdiavgift. Regjeringens beskriver forslagene til inntektssi-
den av statsbudsjettet i Prop. 1 LS. Skatter og avgifter. 	 	
Hvis det skjer endringer i forutsetningene, for eksempel på grunn av ny informasjon eller regje-
ringsskifte, fremmer regjeringen senere på høsten disse endringene i ett eller flere 	tilleggsnumre 	
til 	statsbudsjettet	, kalt Prop. 1 S Tillegg. Deretter behandler komiteene på Stortinget de respek-	
tive proposisjonene, før Stortinget vedtar endelig statsbudsjett for kommende år (såkalt 	saldert 	
budsjett	, eller «	blå bok	»). 	
De siste endringene i 	inneværende års statsbudsjett fremmes i proposisjoner kalt «	Ny saldering	 	
av statsbudsjett», fremlagt mot slutten av året i november eller desember.	 	
Se vedleggene til denne rapporten for en oversikt over dokumenter til statsbudsjettet 2021 og 
2022, samt de 	relevante løpende proposisjonene.	 	
1.3	 	En sammenligning av størrelsen på tiltakene	 	
Tabell 	1.1 og 	Figur 	1.1 gir en samlet oversikt over økonomiske tiltak i forbindelse med koronapan-	
demien. Hovedkildene for tabellen er 	statsregnskapet 2020 (	Meld. St. 3 (2020	–2021	)) og ny sal-	
dering av statsbudsjettene 2021 og 2022 (	Prop. 36 S (2021	–2022)	 og	 Prop. 33 S (2022	–2023)	). 	
Statsregnskapet for 2021 inneholdt ikke en tilsvarende tabell og statsregnskapet 2022 er ikke klart 
per skriving av denne rapporten	, og derfor er ikke dis	se brukt som kilder.	 	
Kategoriene 	brukt i hovedkildene nevnt over 	ble endret mellom 2020 og de to påfølgende årene. 	
Derfor har vi for 2020 fordelt beløpene over poster slik at de skal samsvare best mulig med kate-
goriene brukt 	senere. Vi har basert dette ar	beidet på følgende supplerende kilder:	 	
• 	Kultur, idrett og frivillighet: 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 og 	Innst. 19 S (2020	-2021)	. 	
• 	Utdanning og kompeta	nse, sårbare grupper, inkludering og integrering: 	Prop. 127 S (2019	–	
2020)	. 	
• 	Reiseliv: Prop. 67 S (2019	–2020), Prop	. 117 S (2019	–2020) og Prop. 142 S (2019	–2020).

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	11	 	
 
 
I tillegg har vi følgende	 kommentarer til tabellen	: 	
• 	«Andre tiltak overfor næringslivet» endrer innhold mellom årene. For 2020 o	mfatter 	posten 	
blant annet 	tapsavsetninger for statlige lånegarantiordning via ba	nkene	, øvre kompensa-	
sjonsordningen ikke ellers dekke	t, redusert lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering, 	
redusert arbeidsgiveransvar for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær og midlerti-
dige skatte	- og avgiftslettelser	. For 2021 og 2022 	omfatter posten	 bl.a. støtteordningen for 	
publikumsåpne arrangementer, samt bokførte effekter av tidlige vedtatte ordninger (se de-
taljer i proposisjonene)	. 	
• 	Posten 	«Folketrygden» for husholdninger i 2020 kalles «	Utvid	ing	 av inntek	tssikringsord-	
ningar for per	sonar	» i statsregnskapet.	 	
Tabell 	1.1 	Samlet oversikt over økonomiske tiltak i forbindelse med koronapandemien, 
mrd. kroner	 	
 	2020	 	2021	 	2022	 	Sum	 	
Tiltak for bedrifter	 	78,2	 	33,9	 	3,9	 	116	 	
Generell 	kompensasjonsordning for næringslivet	1 	7 	8 	0,7	 	15,7	 	
Lønnstilskuddsordningen	 	0,2	 	0,6	 	0,7	 	1,5	 	
Luftfart	 	14,3	 	6,3	 	0,9	 	21,5	 	
Kultur, idrett, frivillighet	2 	5 	3,6	 	0,4	 	9 	
Folketrygden	 	. 	1,7	 	0,6	 	2,3	 	
Reiseliv	2 	1,6	 	2,4	 	0 	4 	
Maritim sektor	 	. 	0,6	 	0 	0,6	 	
Omstilling næringsliv	 	. 	1,9	 	0 	1,9	 	
Andre tiltak overfor næringslivet	2 	50,1	 	8,7	 	0,6	 	59,4	 	
Tiltak for husholdninger	2 	18,9	 	20,3	 	5,2	 	44,4	 	
Folketrygden	 	15,8	 	12,9	 	4,5	 	33,2	 	
Utdanning og kompetanse	2 	2,2	 	5,5	 	0,5	 	8,2	 	
Sårbare grupper	2 	0,4	 	1,1	 	0,1	 	1,6	 	
Inkludering og integrering	2 	0,5	 	0,5	 	0 	1 	
Annet til husholdninger	 	. 	0,3	 	0 	0,3	 	
Tiltak for sektorer med kritiske samfunnsoppgaver	3 	31,9	 	36,1	 	19,5	 	87,5	 	
Andre tiltak	 	2,3	 	. 	. 	2,3	 	
Sum økonomiske tiltak	 	131,3	 	90,	3 	28,6	 	250,3	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	informasjon fra Finansdepartementet, Stortinget, Skatteetaten og Brønnøysund-	
registrene.	 	
Merkna	d: Punktum indikerer at bevilgningen er ført under en annen kategori grunnet manglende data. Avrundninger 
kan medføre mindre avvik. Lånetransaksjoner og garantif	ullmakter mv. er ikke inkludert i tabellen.	 	
(1) 	Beløpene er basert på tall fra 	Meld. 	St. 3 (2020	–2021), Prop. 36 S (2021	–2022) og Prop. 33 S (2022	–2023)	. 	
Det er et avvik mellom 	beløpene her og tall fra innsynsordningene, der utbetalingene blir 	summert til om 	
lag 14,6 mrd. kroner	 	
(2) 	Fordelingen mellom enkelte av postene i 2020 er basert på egne beregninger grunnet ulik kategorisering i 
kildene, og er derfor noe usikre	 	
(3) 	Inkluderer bl.a. k	ommunesektoren, helsesektoren, forskning	 og kollektivtransport

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	12	 	
 
 
Figur 	1.1 	Samlet oversikt over økonomiske tiltak i forbindelse med koronapandemien	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på informasjon fra Finansdepartementet, Stortinget, Skatteetaten og Brøn	nøysundregistrene.	 	
 	
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	
Andre tiltak	
Andre tiltak overfor næringslivet	
Kompensasjonsordningen
Lønnstilskuddsordningen	
Luftfart	
Kultur, idrett, frivillighet	
Reiseliv	
Folketrygden, husholdninger
Utdanning og kompetanse	
Sårbare grupper	
Inkludering og integrering	
Kritiske sektorer	
mrd. kroner	
2020
2021
2022

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	13	 	
 
 	
2	 	Tiltak rettet mot næringslivet	 	
2.1	 	Midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall 
(kompensasjonsordningen)	 	
Kompensasjonsordningen for næringslivet 	var	 en økonomisk støtteordning for foretak med stort 	
omsetningsfall som følge av tiltak som ble innført under koronapandemien. 	Ordningen har noen 	
ganger	 også	 blitt omtalt som «kontantstøtteordningen»	2. Formålet med ordningen 	var	 å hindre 	
at 	ellers levedyktig	e og omstillingsdyktige bedrifter	 unngår konkurser 	som følge av 	virusutbrudd 	
og smittevernstiltak. 	Ordningen g	jaldt	 for registrerte skattepliktige foretak i Norge	, og har hoved-	
sakelig omfattet virksomheter med et omsetningsfall 	på minst 30	 prosent	 sammenlignet med 	
tidligere normal omsetning i måneden. 	Kompensasjonsordningen dekket inntil 85 prosent av 	
faste, uunngåelige kostnader, og tilskuddet 	var avhengig 	av stør	relse på omsetningsfall. Noen 	
næringer var unntatt fra ordningen, deriblant finansnæringen, kraftnæringen, olje	- og gassutvin-	
ning og foretak som dekkes av egne støtteordninger.	 	
Tabell 	2.1 	Stortingsproposisjon	er om kompensasjonsordningen for næringslivet	 	
Dato	 	Proposisjon	 	
03.04.2020	 	Prop. 70 LS (2019	-2020)	 	
21.09.2020	 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 	
19.11.2020	 	Prop. 31 L (2020	-2021	) 	
10.11.2020	 	Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	–2021)	 	
29.01.2020	 	Prop. 79 S (2020	– 2021)	 	
11.05.2021	 	Prop. 194 LS (2020	–2021)	 	
11.05.2021	 	Prop. 195 S (2020	–2021)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Kompensasjonsordningen skulle opprinnelig gjelde for tre måneder; mars, april og mai 2020. Der-
etter ble den forlenget med tre måneder, til og med august 2020. Etter dette ble det lagt frem en 
ny kompensasjonsordning hvor støtten ble beregnet for to måneder	 av gangen. Støttebeløpet 	
tok utgangspunkt i faste uunngåelige kostnader, multiplisert med omsetningsfall i prosent og en 
justeringsfaktor. 	 	
Skatteetaten hadde først ansvar for å forvalte ordningen fra mars 	– august 2020, deretter ble 	
ansvaret flyttet til 	Brønnøysundregistrene fra september 2020 	– februar 2022. Ordningen var en 	
automatisert løsning med digitalt søknadsskjema, hvor næringslivet la inn etterspurt informasjon. 	 	
 Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer 	omfattende støtteord-	
ning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å 
hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen	 	
Næringsminister Iselin Nybø	 – Pressemelding, 1	0. oktober	 2020, ved fremleggelse av 	endringer i ordningen	 	
 	
2	 https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen	-solberg/aktuelt	-regjeringen	-solberg/nfd/pressemel-	
dinger/2020/lettere	-for	-smabedrifter	-i-reiselivsnaringen	-a-fa-koronastotte/id2737249/

En samlet oversikt over økonomiske st	øttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	14	 	
 
 
Det har blitt tildelt 	omtrent	 14,5 m	rd. kroner	 via kompensasjonsordningen til næringslivet i pe-	
rioden mars 2020 	– februar 2022. 	Nærmere 45 prosent av den totale summen ble tildelt i første 	
periode (mars 2020 	– august 2020). 	Figur 	2.1 og 	Figur 	2.2 viser støtten fordelt på de ulike måne-	
den	e. 	 	
Figur 	2.1 	Kompensasjonsordningen for næringslivet: Utbetalt 	per periode	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse, basert på 	data fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene	 	
 
Figur 	2.2 	Kompensasjonsordningen for næringslivet	: Utbetalt støtte	, akkumulert	 	
 	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
millioner kroner

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	15	 	
 
 
Kilde:	 	Vista	 Analyse, basert på 	data fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene	 	
 
Tabell 	2.2 	Kompensasjonsordningen for næringslivet: Omfanget av tiltaket	 	
Fase	 	Periode	 	Tildelt (kroner)	 	Hvorav til tapt varelager (kroner)	 	Antall 	utbetalinger	 	
1 	
mars 20	 	1 514 000 135	 	. 	24 978	 	
april 20	 	1 924 423 004	 	. 	24 461	 	
mai 20	 	1 325 727 339	 	. 	11 363	 	
juni 20	 	807 814 342	 	. 	6 430	 	
juli 20	 	493 912 317	 	. 	4 593	 	
aug 20	 	423 171 274	 	. 	4 783	 	
2 	
sep	-okt 20	 	1 119 606 592	 	0 	5 629	 	
nov	-des 20	 	1 804 629 844	 	5 293 427	 	8 507	 	
jan	-feb 21	 	2 054 567 894	 	5 754 765	 	9 419	 	
mar	-apr 21	 	1 547 	359 348	 	41 090 534	 	5 344	 	
mai	-jun 21	 	860 841 691	 	0 	2 398	 	
jul-aug 21	 	196 446 909	 	0 	995	 	
sept	-okt 21	 	78 841 591	 	0 	572	 	
nov 21	 	49 029 449	 	0 	667	 	
des 21	 	153 880 300	 	22 557 170	 	1 513	 	
jan 22	 	164 308 190	 	4 718 636	 	1 303	 	
feb 22	 	64 731 630	 	0 	727	 	
 	Totalt	 	14 583 291 849	 	79 414	 532	 	113 682	 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse, basert på 	data fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene	 	
2.2	 	Lønnstilskuddsordningen	 	
Lønnstilskuddsordningen 	er egentlig to forskjellige ordninger, og har blitt omtalt ved ulike navn. 	
Den første ordningen ble oppret	tet i mars 2020 for at bedrifter skulle 	hente tilbake permitterte	, 	
og hadde to distinkte faser. Den andre ordningen 	ble opprettet under omikron	-utbruddet, der 	
formålet var at bedriftene skulle 	unngå permitteringer	. I den videre omtalen under omtales ord-	
nin	gene som én ordning med ulike faser, fordi ordningene ble omtalt med det samme navnet.	 	
Ordningen	 innebar at virksomheter med omsetningsfall kunne søke om lønnsstøtte. Målgruppen 	
for tiltaket var arbeidsgivere som er enkeltpersonsforetak, selskap, ideelle o	rganisasjoner, fore-	
ninger og stiftelser, og som ha	dde	 permittert eller vurder	te å permittere ansatte på grunn av 	
korona. I regjeringens kommunikasjon nevnes bedrifter hyppigst som målgruppen, og selve ord-
ningen har blitt omtalt som «Lønnsstøtte for bedrift	er».	 3 Søkere må	tte	 ha hatt et visst omset-	
ningsfall, og størrelsen på omsetningsfallet som utløs	te støtte har variert mellom ulike varianter 	
av ordningen (se under). Tiltaket gjelder alle ansatte, også lærlinger. Støtten ble utbetalt etter-
skuddsvis, etter søknad. Skatteetaten har vært ansvarlig for å forvalte ordningen.	 	
 	
3 Pressemelding nr. 14/2021

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	16	 	
 
 
Tabell 	2.3 	Stortingsproposisjoner om lønnstilskuddsordningen	 	
Dato	 	Proposisjon	 	
29.05.2020	 	Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
05.06.2020	 	Prop. 131 L 	(2019	-2020)	 	
21.09.2020	 	Prop. 140 L (2019	–2020	) 	
21.09.2020	 	Prop. 142 S (2019	–2020	) 	
05.03.2021	 	Prop. 94 LS (2020	–2021)	 	
11.05.2021	 	Prop. 194 LS (2020	–2021)	 	
14.01.2022	 	Prop. 47 L (2021	–2022)	 	
14.01.2022	 	Prop. 51 S (2021	–2022)	 	
12.05.2022	 	Prop. 115 S (2	021	–2022)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tiltaket 	ble først innført i juli 2020 og ble avsluttet i februar 2022	, men 	har ikke	 vært	 kontinuerlig 	
gjeldende 	under pandemien. Reglene	, kriteriene 	og formålet 	har blitt endret underveis	, og tilta-	
ket kan deles inn i tre 	hoved	perioder	 eller faser	: 	
1. Juli, august, oktober, november og desember 2020	 	
2. Mars 	– august 2021	 	
3. Desember 2021 og januar	-februar 2022	 	
Prop. 194 LS (2020	–2021)	 av 11. mai 2021	, kap. 13, gir	 en gjennomgang av utvikling av ordningen 	
til og med fase 2.	 	
Forskjellen mellom fasene har blant annet å gjøre med støttebeløpet per ansatt virksomhetene 
kunne motta, hvilket omsetningsfall som kreves for å utløse støtte, samt i hvilken grad støttebe-
løpet 	ble påvirket av	 omsetningsfallet. 	 	
Den viktigste forskjellen mellom fasene er 	imidlertid 	en endring i formålet med ordningen.	 I de 	
to første fasene var det uttalte formålet med ordningen å 	«redusere antallet som er permittert 	
som følge av virusutbruddet, 	for å motvirke risikoen for at arbeidsledigheten i Norge festner seg 	
på et høyt nivå	» (	Prop. 131 L (2019	-2020)	). I den siste fasen va	r formålet ikke å få permitterte 	
tilbake på jobb, men å unngå permitteringer. 	Ordningen	 skulle	 bidra til at «	foretak unngår å per-	
mittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitte-
verntiltak som ble innført i dese	mber 2021	», og videre a	t ordningen skulle «	legge til rette for at 	
de ansatte kan stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil 
den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen	» (Prop. 47 L (2021	–2022)	). 	
Tiltaket har vært omtalt 	i pressemeldingene	 56/2020	, 64/2020	, 14/2021	, 107/2021	, samt i en 	
omtale av en regeljustering i 	108/2021	. 	
 Tilskuddet kan bidra til at arbeidsgivere som er usikre på fremtiden likevel tar permitterte 	
tilbake. Det er viktig at vi nå får flere tilbake i jobb raskt og hindrer at arbeidsledigheten biter seg 
fast.	 	
Finansminister Jan Tore 	Sanner 	– Pressemelding 56/2020, 1. juli 2020

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	17	 	
 
 	
 Med denne ordningen kan bedriftene tilby de ansatte andre, relevante arbeidsoppgaver. 	
Dette er en mulighet til å holde arbeidstakerne sine i arbeid, selv om den vanlige driften ikke 
opprettholdes	. 	
Finansmin	ister 	Trygve Slagsvold Vedum	 – Pressemelding 	107	/202	1, 17. desember 2021	 	
Til sammen har det blitt tildelt rundt 1,47 milliarder kroner i lønnstilskudd, til omtrent 8	 000 virk-	
somheter (se 	Tabell 	2.4). Dette gir en gjennomsnittlig støtte per mottaker på 183	 641 kroner. 	
Merk at dette tallet gjelder støtte per virksomhet, og ikke støtte per ansatt. Sistnevnte vil kunne 
være et bedre mål på 	«gjennomsnittlig støtte», og det er mulig å regne ut støtte per ansatt ved 	
hjelp av Skatteetatens data.	 	
Tabell 	2.4 	Lønnsstøtte: Omfanget av tiltaket	 	
Fase	 	Periode	 	Utbetalt	 støtte	 (kroner)	 	Antall mottakere	 (vi	rksomheter)	 	
1 	
juli 20	 	65 191 647	 	950	 	
aug 20	 	110 104 899	 	1 484	 	
okt 20	 	5 321 168	 	139	 	
nov 20	 	8 208 496	 	175	 	
des 20	 	9 457 308	 	178	 	
2 	
mar	-apr 21	 	20 419 494	 	356	 	
mai	-jun 21	 	97 559 080	 	536	 	
jul-aug 21	 	74 821 058	 	210	 	
3 	
des 21	 	368 430 200	 	1 589	 	
jan 	22 	429 826 013	 	1 429	 	
feb 22	 	279 969 765	 	955	 	
 	Totalt	 	1 469 309 128	 	8 001	 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse, basert på 	aggregert 	data fra Skatteetaten	 	
I Figur 	2.3 ser man at omtrent 400 millioner av støtten ble utdelt i tiltakets første to faser, nokså 	
jevnt fordelt mellom disse to fasene. Størsteparten (om lag 73 prosent) ble utdelt i de siste tre 
mån	edene av tiltaket.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	18	 	
 
 
Figur 	2.3 	Fordelingen av totalt utbetalt lønnsstøtte over tid 	 	
 	
Kilde:	 	Vista	 Analyse, basert på 	aggregert 	data fra Skatteetaten	 	
Vi har hentet inn data basert på aggregert informasjon fra Skatteetatens innsynsoversikt, der til-
delt støtte og antall mottakere er delt inn i måneder eller perioder	4. I tillegg til den aggregerte 	
informasjonen oppgir Skatteetaten for hver enkelt søker data om søkers navn, organisasjonsnum-
mer, fylke, næringskode, søknadsmåned, tildelingsdato, beløp, antall ansatte, samt faktisk om-
setning og omsetning i sammenligningspe	rioden. 	 	
2.3	 	Tiltak som midlertidig reduserer arbeidsgivers lønnskostnader	 	
2.3.1	 	Reduksjon i antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering	 	
Reduksjonen fra 15 til to dager, med varighet frem til og med 31. oktober 2020, ble foreslått i 
Prop. 52 S (20	19	–2020)	 og 	Prop. 53 LS (2019	–2020)	. Begrunnelsen var at «k	ortere periode med 	
lønnsplikt vil bidra til at bedriftene raskere kan tilpasse kostnadene i møte med fallende inntek-
ter	». 	 	
Provenyvirkning	en av forslaget ble oppjustert 	i Prop. 67 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 117 S (2019	–	
2020)	. 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslår regjeringen at antall dager med lønnsplikt 	
øker 	fra to 	til 	ti dager fra 1. september. 	Forslaget	 ble vedtatt,	 jf. Prop. 125 L (2019	–2020), Innst. 	
386 L (2019	–2020) og Prop. 127 S 	(2019	–2020), Innst. 360 S (2019	– 2020).	 	
Det ble vedtatt ytterligere 	forlengelser 	av ordningen 	mellom saldert budsjett for 2021 og RNB 	
2021, samt i RNB 2021. Se omtale i 	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021. 	 	
Ordningen forlenges	 i januar 2022 	ut februar 2	022	 i Prop. 48 LS (2021	–2022)	. 	
 	
4 https://www.skatteetaten.no/lonnstilskudd/innsyn/

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under	 koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	19	 	
 
 	
2.3.2	 	Forlenging av perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering	 	
Arbeidsgivere hadde før pandemien en viss periode med fritak fra lønnsplikt mens ansatte var 
permittert. Denne ordningen forlenget perioden der arbeidsgivere har et slikt fritak. 	I Prop. 7 LS 	
(2021	–2022)	 beskrives bakgrunnen for ordningen	 i større detalj	: 	
Permitteringslønnsloven pålegger arbeidsgivere lønnsplikt under permittering, men gir 
samtidig regler om fritak fra lønnsplikten. Permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger 
under permittering i den perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt, gi	tt at vilkårene for 	
rett til dagpenger ellers er oppfylt. Når arbeidsgivers fritaksperiode er brukt opp, gjeninntrer 
arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til 
dagpenger for de permitterte vil da kreve oppsigelse,	 og bedriftens lønnsplikt vil tre inn igjen 	
i oppsigelsestiden når det er gitt oppsigelse.	 Før 20. mars 2020 var arbeidsgivere fritatt fra 	
lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18	-månedersperiode.	 	
Prop. 7 LS (2021	–2022)	, 22. oktober 2021	 	
Or	dningen ble foreslått i 	Prop. 67 S (2019	–2020	) i mars 2020	 med varighet ut juni 2020	. I Prop. 	
117 S (2019	–2020)	 blir ordningen forlenget ut oktober 2020. 	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 legger regjeringen	 til grunn 	«at en eventuell utvidelse av fritak for 	
lønnsplikt etter oktober, må kombineres med ytterligere arbeidsgiverfinansiering fra 26 uker. 
Dette er i tråd med anbefalingene til ekspertgruppen ledet av Steinar Holden.	» 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 	2020 	foreslås ordningen forlenget til 30. juni 2021.	 	
Samtidig foreslår også regjeringen «	at det innføres en arbeidsgiverperiode II på fem dager fra 30. 	
permitteringsuke fra	 1. januar	» for å «	å sende et tydelig signal til arbeidsgiverne om at det med-	
fører en økt risiko og økte kostnader for de ansatte og for samfunnet når permitteringsperioden 
blir lang	». 	
Ordningen forlenges ut september 2021 i 	Prop. 79 S (2020	– 2021)	, av ja	nuar 2021. 	 	
Det ble vedtatt ytterligere 	forlengelser mellom saldert budsjett for 2021 og RNB 2021, samt i RNB 	
2021. Se omtale i 	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	, samt 	følgende omtale i 	Prop. 7 LS 	
(2021	–2022)	 av 22. oktober 2021:	 	
I forbindelse med beha	ndlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Prop. 195 S (2020	– 	
2021) og Innst. 600 S (2020	–2021), er perioden med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under 	
permittering igjen 26 uker innenfor en 18	-månedersperiode, for permitteringer som 	
iverksettes	 etter 30. juni 2021, men likevel slik at uker med permittering før 1. juli 2021 ikke 	
telles med i 18	-månedersperioden. Samtidig er den generelle forlengelsen av fritaksperioden 	
og tilhørende dagpengeperiode gjort gjeldende t.o.m. 31. oktober 2021	. 	
Prop. 7 LS (2021	–2022)	 av 22. oktober 2021	 	
I Prop. 7 LS (2021	–2022)	 av 22. oktober 2021 foreslås 	det en forlenging av ordningen 	ut 2022.	 	
Ordningen forlenges 	ut februar 2022	 i Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i januar 2022.

En sa	mlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	20	 	
 
 	
2.3.3	 	Reduksjon i arbeidsgiverperioden for omsor	gspenger	 	
Reduksjon i arbeidsgiverperioden 	for omsorgspenger	, fra ti til tre dager	 (Prop. 67 S (2019	–2020)	, 	
27. mars 2020)	. 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslår regjeringen å gjeninnføre den alminnelige 	
ordningen fra 1. juli 2020	. 	
Ordningen videreføres 	til og med 30. september 2021 i RNB 2021 av 11. mai 2021 (	Prop. 195 S 	
(2020	–2021)	) 	
2.3.4	 	Reduksjon i arbeidsgiverperioden for koronarelatert s	ykefravær	 	
Reduksjon i arbeidsgiverperioden for koronarelatert sykefravær	, fra	 16 til tre dager.	 Foreslått 27. 	
mars 2020	, etter anmodningsvedtak	 (Prop. 67 S (2019	–2020)	). Ordningen videreføres til og med 	
30. september 2021 i RNB 2021 av 11. mai 2021 (	Prop. 	195 S (2020	–2021)	). Ordningen følger 	
retten til 	sykepenger ved koronarelatert sykdom, se kapittel 	3.1.3	. 	
2.4	 	Endringer i skatte	- og avgiftsregler (herunder 	utsettelser)	 	
2.4.1	 	Midlertidig r	eduksjon i arbeidsgiveravgiften	 	
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 	varslet regjeringen at de vil 	følg	e opp Stortingets 	
anmodningsvedtak	5 om å redusere 	arbeidsgiveravgiftssatsene	 tilsvarende 4 pst. av 	avgiftsgrunn-	
laget	 for én termin	, med en 	tilsvarende 	kompensasjonsordning for bedrifter i 	soner der satsen er 	
0 pst	6. Formålet 	var	 «å styrke 	grunnlaget for nye ansettelser i bedriftene	». 	
I RNB 2020 (	Prop. 107 LS (2019	–2020)	 og 	Prop. 117 S (2019	–2020)	) følges tiltaket opp	, med virk-	
ning for mai og juni 2020.	 Det anslåtte 	provenytapet 	var på om lag 8 mrd. kroner påløpt og bokført 	
i 2020, i tillegg til 167 mill. kroner til kompensasjonsordningen	. Forslaget ble vedtatt, se 	Innst. 360 	
S (2019	–2020)	. 	
2.4.2	 	Midlertidig reduksjon i lav MVA	-sats	 	
I Prop. 57 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 fra den 20. mars 2020 	fulgte regjeringen 	
opp Stortingets anmodningsved	tak	7 og 	foreslo en reduksjon i den lave merverdisatsen fra 12 pst. 	
til 8	 pst. i perioden fra og med 20. mars 2020 til og med 31. oktober 2020. 	Formålet med ord-	
ningen var å lette på noe av de negative virkningene som bedrifter i reiselivs	- og kulturbransje	n 	
opplever. Se 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 for 	regjeringens	 drøfting av virkemiddelets effekt.	 	
Det opprinnelige anmodningsvedtaket la til	 grunn ikrafttredelse fra og med 1. januar 2020. 	Stor-	
tinget vedtok tiltaket, men med virkning fra 1. april 2020	. Å gi tiltaket tilbakevirkende kraft ville 	
 	
5 Anmodningsvedtak nr. 422 og nr. 423 (2019	–2020) av 19. mars 2020	. 	
6 Gjelder i sone V og på Svalbard.	 Se 	Prop. 107 LS (2019	–2020)	 for detaljer.	 	
7 Anmodningsvedtak nr. 397	 av 16. mars 2020.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	21	 	
 
 
ifølge regjeringen 	ikke være hensiktsmessig	 og kunne være utfordrende å få 	godkjent av ESA	. 	
Derfor anmodet Stortinget om 	heller å gi en 	ytterligere nedsettelse av satsen	8, noe regjeringen 	
fulgte opp 	(tiltakspakke 3 den 27. mars 2020	 (Prop. 67 S (2019	–2020)	), med 	et forslag	 om 	reduk-	
sjon til 7 pst. 	I den endelige 	behandlingen av forslaget 	på Stortinget ble	 den 	midlertidige	 satsen 	
for lav merverdiavgift	 satt 	til 6 pst.	, jf. 	Innst. 216 S (2019	–2020)	. Endringen trådte i kraft 1. april 	
2020	 med varighet til 31. oktober, altså med lik varighet.	 Det samlede provenytapet for nedset-	
telsen fra 12 pst. til 6 pst. 	ble anslått til om lang 1,	78 mrd. kroner. 	En oversikt over bidragene til 	
denne summen fra de ulike endringene finnes i 	Innst. 216 S (2019	–2020)	, Kap. 5521 Merverdiav-	
gift	. 	
I forbindelse med behandlingen av 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 fra september 2020	, der regjeringen 	
fore	slo at tiltaket ikke forlenges	, vedtok Stortinget at den lave merverdiavgiftssatsen skal være 6 	
pst. ut 2020	9, med en anslått provenyvirkning på 250 mill. kroner.	 	
I Stortingets behandling	 av statsbudsjettet for 2021 ble ordningen forlenget 	ut juni 2021	 me	d et 	
netto provenytap på 950 mill. kroner	, jf. 	Innst. 3 S (2020	–2021)	, og 	i RNB 2021 ble tiltaket for-	
lenget til 30. september 2021 	med e	t provenytap på 	om lag 450 mill. kroner 	(Prop. 194 LS (2020	–	
2021)	 og 	Innst. 600 S (2020	-2021)	). Formålet med forlengelsen var å lette avgiftsbyrden for virk-	
somheter i reiseliv og persontransport og å gi slike bedrifter et ekstra løft når samfunnet åpner 
opp igjen. 	Fra	 1. oktober	 2021	 ble den midlertidig lave satsen endret tilbake til 12 pst.	 	
2.4.3	 	Andre e	ndringer i skatte	- og avgiftsregler (	inkludert	 utsettelser)	 	
I dette kapittelet legger vi frem andre endringer i skatte	- og avgiftsregler. For anslåtte proveny-	
virkninger	, for	mål, drøftinger og andre detaljer, se den enkelte proposisjon.	 For en tidslinje over 	
tiltakene, per revidert nasjonalbudsjett 2021, se 	Figur 	2.4. 	
I Prop. 52 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 53 LS (2019	–2020)	 den 13. mars 2020 blir det foreslått følgende 	
tiltak:	 	
• 	Mulighet for midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd	 i 2020 mot skattlagt overskudd 	
to foregående år	. 	
• 	Utsatt innbetaling av formueskatt	. 	
I Prop. 57 S (2019	–20	20)	 og 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 den 20. mars 2020 	blir det foreslått	10 føl-	
gende endringer i skattebetalingsloven:	 	
• 	Utsatt 	innbetaling	 av merverdiavgift	 for 1. termin 2020.	 	
• 	Utsatt forfallsfrist 	på 	forskuddsskatt for upersonlige skatteytere	 (selskaper)	11. 	
• 	Utsatt innbetaling	 av arbeidsgiveravgift.	 	
• 	Utsatt innbetaling	 av finansska	tt på lønn.	 	
For 	anslåtte 	provenyvirkninger	, se 	tabell 8.1 i 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	. 	
 	
8 Jf. Innst. 200 S (2019	-2020)	 	
9 Jf. Innst. 19 S (2020	-2021)	 	
10 Etter enkelte anmodningsvedtak.	 	
11 Se proposisjonen for detaljer 	om kraft	-, petroleums	- og finansnæringen	, som i 	Prop. 67 S (2019	–2020)	 likevel ble 	
unntatt fra ordningen.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	22	 	
 
 
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 	foreslås det ytterligere tiltak	: 	
• 	Utsatt	 forfallsfrist på forskuddsskatt for personlige skatteytere (selvstendig næringsdri-	
vende).	 	
I Prop. 70 LS (2019	–2020)	 den 	3. april 202	0 og 	Prop. 73 S (2019	–2020)	 foreslås det følgende tiltak:	 	
• 	Midlertidig fjerning	 av CO2	-avgift på naturgass og LPG	 levert til enkelte industriprosesser	, 	
med en gradvis opptrapping 	til full avgift	 mot 	2024.	 	
• 	Utsatt innbetaling av	 flere	 sær	avgifter for bryggerinæringen	. 	
• 	Utsatt innbetaling av 	flere 	særavgifter for drivstoffbransjen	. 	
• 	Avvik	ling av totalisatoravgiften for 2020.	 	
I RNB 2020 (	Prop. 107 LS (2019	–2020)	) den 12. mai 	blir det foreslått nye tiltak:	 	
• 	Midlertidig øk	t startavskrivning for driftsmidler	. 	
• 	Utvidelse av opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap	. RNB 2021 (	Prop. 194 LS 	
(2020	–2021)	) omta	ler høringsrunder.	 	
• 	Mer fleksibel ordning for betalingsutsettelse av 	skatter og avgifter	 (se 	forlengelser	 og end-	
ringer	 i Prop. 142 S (2019	–2020)	, Prop. 7	9 S (2020	–2021)	 og 	Prop. 51 S (2021	–2022)	). 	
I Prop. 126 L (2019	–2020)	 og 	Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 	2020	 blir det forslått 	endringer 	
i skatteloven	: 	
• 	Økt verdsettelsesrabatt 	for aksjer og driftsmidler m	v. inkl. næringseiendom	 og tilordnet 	
gjeld (såkalt arbeidende kapital).	 	
• 	Utvidelse av 	skatteinsentivordning	en	 for investeringer i oppstartsselskap	 (se	 videre	 omtale i 	
Prop. 194 LS (2020	–2021)	). 	
• 	Økt s	kattefri fordel ved kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	23	 	
 
 
Regjeringen foreslår	 i Prop. 51 S (2021	–2022)	 av januar 2022	 at 	«det etableres en ny midlertidig 	
utsettelsesordning for skatte	- og avgiftskrav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 	
31. mars 2022. På usikkert grunnlag anslås et samlet provenytap på 200 mill. kroner i 2022.	» 	
I RNB 2021 (	Prop. 194 LS (2020	–2021)	, 11. mai 2021) lanseres en str	ategi for å avvikle ordningen 	
med utsatt betaling av skatte	- og avgiftskrav.	 	
Figur 	2.4 	Tidslinje over endringer i skatter og avgifter	, fra revidert nasjonalbudsjett 	
2021	 	
 	
 	
Kilde:	 	Meldt. St. 2	 (2020	-2021)	, tabell 4.4	. 	
Merknad:	 Enkelte tiltak ble videreført utover det oversikten indikerer, for eksempel 	reduksjonen i lav sats for merver-	
diavgift.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	24	 	
 
 	
2.5	 	Garanti	- og låneordninger til næringslivet	 (ekskludert luftfart)	 	
2.5.1	 	Gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond	 	
Statens obligasjonsfond ble 	først opprettet i forbindelse med finanskrisen i 2009, og ble gjenopp-	
rettet 27. mars 2020 som et midlertidig tiltak. Formålet med fondet var «å bidra til økt likviditet 
og kapital til obligasjonsmarkedet gjennom kjøp av rentebærende instrumenter utstedt av	 norske 	
selskaper», og dette skulle «styrke tilgangen til kreditt for norske selskaper og bidra til et velfung-
erende marked for kredittobligasjoner» 	(Prop. 57 S (2019	–202	0)). 	
Målgruppen for tiltaket var 	større norske selskape	r i alle bransjer, se 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 og 	
pressemelding 	8/2020	. 	
Fondet ble plassert som et separat kapitalinnskudd i Folketrygdfondet, som forvaltet ordningen. 
Rammen for ordningen ble satt til 50 milliarder kroner	, finansiert ved opplåning i markedet. Se 	
Prop. 58 LS (2019	–2020)	 for en grundig beskrivelse av ordningen.	 	
Mandatet for ordningen ble endret av Finansdepartementet 8. mai 2020, da grensen for aksep-
tert 	kredittvurderin	g ble 	nedjustert	12. Formålet med endringen var å hjelpe flere levedyktige sel-	
skaper ved å tilpasse ordningen den daværende situasjonen og næringslivets behov	13. 	
Det ble kjøpt obligasjoner for 8,4 milliarder kroner i 2020 og for 0,7 milliarder kroner i 2021, som	 	
tilsvarer i underkant av en femtedel av den totale opprinnelige rammen på 50 milliarder kroner, 
ifølge Folketrygdfondets årsrapport for 2021	14. Ved utgangen av 2021 var fondet investert i 89 	
lån av i alt 66 ulike utstedere.	 	
Ordningen ble omtalt i presseme	ldingene 	15/2020	 og 	36/2020	, samt i dokumentene listet i 	Tabell 	
7.1. Se ogs	å Folketrygdfondets redegjørelse	 til Finansdepartementet i 2020	15, samt statusrapport 	
fra regjeringen i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	. 	
2.5.2	 	Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter	 	
Den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter ble foreslått av regjeringen 
20. mars 2020 	og 	var gjeldende fra 27. mars 2020. 	Garantirammen var satt til 50 mrd. kroner	. Det 	
be gitt 90 pst. statsgaranti på hvert lån	. S	amlet lån til h	ver bedrift var maksimalt 50 mill. kroner	 	
for små og mellomstore bedrifter	, og 150 mill. kroner til større bedrifter	16. Det ble foretatt en 	
tapsavsetning	 til ordningen på 10 mrd. kroner	, som innebærer et forventet gjennomsnittlig tap 	
på 20 pst.	 GIEK admini	strerte ordningen, frem til sammenslåingen med Eksportkreditt Norge 	i 	
2021	. Eksfin administrerte ordningen	 deretter	. 	
Formålet med ordningen 	var å «styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet	, ved at 	
staten gjennom en midlertidig garantiord	ning tilbyr risikoavlastning til finansforetak	» (Prop. 57 S 	
 	
12 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020	-05-08-968	 	
13 Pressemelding 	36/2020	. 	
14 https://www.folketrygdfondet.no/nb/statens	-obligasjonsfond	 	
15 Redegjørelsen kan leses 	her	. 	
16 For definisjon av størrelsene, se pressemeldin	g 20/2020	.

En samlet oversikt ov	er økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	25	 	
 
 
(2019	–2020)	). Dermed skulle finansforetakene kunne innvilge lån til tilnærmet normale vilkår. 	
Myndighetene ønsket å sikre at finansforetakene forvaltet ordningen forsvarlig	, og garanterte 	
derfor kun for deler av lånet, ikke hele (	Prop. 58 LS (2019	–2020)	). 	
Ordningen var ment å hjelpe bedrifter som sto overfor en akutt likviditets	mangel som følge av 	
koronakrisen	. Regjeringen ønsket ikke at bedrifter so	m kunne få styrket kapitaltilgang gjennom 	
Statens obligasjonsfond skulle 	bli omfattet av ordninge	n, heller ikke bedrifter som normalt ikke 	
ville fåt	t eller hatt behov for kreditt (	Prop. 58 LS (2019	–2020)	). 	
Finansdepartementet utvidet ordningen	 2. april 2020	 til også å gjelde større bedrifter	 med likvi-	
ditetsproblemer som følge av koronakrisen	17, se pressemelding 	20/2020	 og 	Prop. 73 S (2019	–	
2020)	. Grunnen til endringen var å fange opp de bedrifter med likviditetsmange	l som ikke ble 	
fanget opp	, verken	 av denne ordningen eller av Statens obligasjonsfond.	 I september 2020 fikk 	
bankene større fleksibilitet 	i vurderingen av lånesøknader fra små bedrifter	, for å samsvare med 	
oppdaterte EU	-regler, se pressemelding 	67/2020	. 	
I første omgang gjaldt ordn	ingen for nye lån som ble innvilget frem til 1. juni 2020	, men i mai 	
samme år	 ble det åpnet for 	at ordningen skulle kunne 	var	e ut 2020	. I november 2020 ble ord-	
ningen forlenget 	til juni 2021	, og 	fra 	da 	til oktober 2021	. Mellom 31. ok	tober	 2021	 og 1	7. desem-	
ber	 2021	 var ordningen avviklet, før 	den ble gjeninnført den 17. desember 2021	, med varighet 	til 	
og med 30. juni 2022	. Se endr	ingslisten i 	Forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små 	
og mellomstore bedrifter	 og 	Prop. 51 S (2021	–2022)	 for en fullstendig oversikt over 	endringene i 	
ordningen.	 	
Tiltaket er 	også	 omtalt i p	ressemeldingene	 7/2020	, 8/2020	, 9/2020	, 10/2020	, 20/2020	, 	
101/2021	. Se også 	GIEKs rapportering på lånegarantiordningen	, pressemelding 	33/2020	 som om-	
handler denne	. 	
Se r	egjeringens	 omtale	, vurdering og sammenlikning med andre land 	i Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
av 29. mai 2020	, samt regjeringens	 eg	en	 statusrapport i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	. 	
Se 	Tabell 	2.5 for en 	oversikt over	 saksdokumenter.	 	
Tabell 	2.5 	Myndighetenes saksbehandling: 	 	
Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter	 	
Prop. fremlagt	 	Stortingsproposisjoner	 	Innstillinger og saksdokumenter	 	
20.03.2020	 	Prop. 57 S (2019	–2020)	 	Innst. 200 S (2019	-2020)	 	 	
20.03.2020	 	 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 	Innst. 200 S (2019	-2020) S	-delen	 	
Innst. 201 L (2019	-2020)	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Totalt innvilget låne	- og kredittbeløp er rett i overkant av 13 mrd. kroner, som 	betyr at statens 	
andel tilsvarer om lag 11,8 mrd. kroner, se	 Figur 	2.5. 	
 	
17 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020	-04-02-566

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	26	 	
 
 
Figur 	2.5 	Nøkkeltall om lånegarantiordningen	 	
 	
Kilde:	 	Innsynsportalen hos eksfin.no, skjermdump	 	
Av	 Figur 	2.6 kan man se at d	et i størst grad ble søkt om lån under ordningen frem til sommeren 	
2020	. 	
Figur 	2.6 	Innvilget beløp, fordelt på bedriftstype	, per uke. 	Kumulative serier.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra 	innsynsportalen på eksfin.no	 	
2.5.3	 	Økning av GIEKs alminnelige garantiordning	 	
I RNB 2020 (Prop. 117 S (2019	–2020))	 den 12. mai 2020	 foreslå	r regjeringen en ø	kning i trekkfull-	
makter 	og tapsavsetning i GIEK sin alminnelige garantiordning, som skal dekke risikoen for at kjø-	
pere av norske 	eksportvarer ikke tilbakebetaler lån i henhold til sine forpliktelser.	 For en fullsten-	
dig beskrivelse, 	samt 	de ulike bevilgningstypene som ble foreslåt	t, se proposisjonen.	 	
GIEKs utestående garantier er særlig knyttet til skip, rigger og utstyr til olje	- og gass	-	
næringen. I enkelte av markedssegmentene, hovedsakelig innen offshore servicefartøy, er 
det betydelig overkapasitet. Som følge av koronakrisen, s	vingninger i valutakurs og betydelig 	
fall i oljepris, har situasjonen forverret seg ytterligere. GIEK har opplyst at dette har ført til at 
også deler av porteføljen som har vært sunn, som cruise og ferger, vil kunne få utfordringer. 
Det er svært stor usikk	erhet om markedsutviklingen fremover. Deler av oljeserviceflåten GIEK 	
0
2
4
6
8
10
12
14
16	
Uke 16 - 2020	Uke 23 - 2020	Uke 30 - 2020	Uke 37 - 2020	Uke 44 - 2020	Uke 51 - 2020	Uke 6 - 2021	Uke 13 - 2021	Uke 20 - 2021	Uke 27 - 2021	Uke 34 - 2021	Uke 41 - 2021	Uke 48 - 2021	Uke 3 - 2022	Uke 10 - 2022	Uke 17 - 2022	Uke 24 - 2022	Uke 31 - 2022	Uke 38 - 2022	Uke 45 - 2022	Uke 52 - 2022	
mrd. kroner	Større bedrifter
SMB

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	27	 	
 
 	
er eksponert mot, betjener ikke sine låneforpliktelser som avtalt.	 […]	 Ut fra foreliggende 	
analyser forventer GIEK at alminnelig garantiordning ikke vil gå i balanse på lang sikt.	 På 	
bak	grunn av dette foreslås det bevilget 10 mrd. kroner, for å ta høyde for eventuelle tap 	
under ordningen	. 	
Prop. 117 S (2019	–2020)	 	
2.6	 	Tiltak rettet mot samferdsel (ekskludert luftfart)	 	
2.6.1	 	Kjøp av persontransport med tog	 	
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 foreslår regjeringen ordningen 	kjøp av persontrans-	
port med tog,	 der Jernbanedirektoratet utbetal	er fullt vederlag på rutene, basert på ordinære 	
ruteplan, mens togselskapene kan tilpasse kapasiteten etter transportbehovet. Formålet var å 
«dekke opp for deler av inntektsbortfallet hos selskapene» slik at det opprettholdes «et grunn-
leggende tilbud	 av ko	llektivreiser med tog gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som 	
følge av virusutbruddet	». (Prop. 67 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 73 	S (2019	–2020)	). Ved behandlingen 	
av forslaget vedtok Stortinget en økt bevilgning på 550 mill. kroner. 	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 av 29. mai 2020 foreslår regjeringen en ytterligere økning på 1 mrd. 	
kroner. 	 	
I statsbudsjettet for 2021 	(Prop. 1 S (2020	–2021)	 Gul bok) 	blir ordningen videreført med varighet 	
et halvt år inn i 2021. Se blant annet omtale i 	Prop. 79 S (2020	–2021)	, av 29. 	januar 2021, som 	
samtidig foreslår en økning i bevilgningen på 100 mill. kroner	 	
I RNB 2021 (	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021) videreføres avtalene til 31. oktober 2021 	
med en foreslått bevilgning på 435 mill. kroner.	 	
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 av januar	 2022 blir ordningen forlenget.	 	
I RNB 2022 (	Prop. 115 S (2021	–2022)	) blir det foreslått bevilget ytterligere 300 mill. kroner.	 	
2.6.2	 	Andre samferdselstiltak	 	
• 	Reduksjon av satser på riksveiferjer	 med 20 pst. i perioden 1. april 2020 	– 30. juni 2020, 	
med tilhørende	 bevilgning på 50 mill. kroner. (	Prop. 67 S (2019	–2020)	). 	
• 	Redusert krav til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS	 for ferje	 (Prop. 73 S (2019	–	
2020)	). 	
• 	Kjøp av riksveiferjetjenester	 for 200 mill. kroner	, som skal kompensere for bortfall av inntek-	
ter under tiltakene.	 (Prop. 117 S (2019	–2020)	). Økt med 35 mill. kroner i 	Prop. 127 S (2019	–	
2020)	 den 29. mai 2020.	 	
• 	Intet utbytte fra Vy	gruppen AS i 2020	, for å bøte på en betydelig reduksjon i trafikkinntek-	
tene til selskapet. Tilsvarer	 185 mill. kroner. (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) 	
• 	Kompensasjonsordning for kommersielle buss	- og båtruter 	(Prop. 51 S (2021	–2022))	 	
• 	Den generelle reduksjonen i lav sats for merverdiavgift.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	28	 	
 
 	
2.7	 	Tiltak rettet mot luftfart	ssektoren	 	
Figur 	2.7 	Tiltak for luftfarten	 frem til januar 2021	 (fra RNB 2021)	 	
 	
 	
Kilde: 	Prop. 195 S (2020	–2021)	, tabell 2.5	 	
Merknad: 	Figuren inkluderer	 ikke red	uksjonen av 	bevilgningen til flyrutekjøp med 805 mill. kroner fra november 2021.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	29	 	
 
 	
2.7.1	 	Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften	 	
Flypassasjeravgiften 	ble	 den 13. mars 2020 foreslått	 midlertidi	g opphevet, 	først 	gjelden	de for 	
flyvninger som fant sted i perioden fra 1. 	januar 2020 til og med 31. oktober 2020.	 Provenyvirk-	
ningen 	av 	opphevingen 	var beregnet til 1,	56	 mrd. kroner.	 Formålet med tiltaket var «å bidra til at 	
markedet også tilbyr tilstrekkelig kapasitet til tilfredsstillende vilkår når etterspørselen etter hvert 
tar seg opp	» og «å hjelpe flyselskapene i en krevende økonomisk situasjon» (	Prop. 52 S (2019	–	
2020)	 og 	Prop. 53 LS (2019	–2020)	). 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 av 21. september 2020 foreslår regjeringen at ordningen ikke videre-	
føres	, men flertallet på Stortinget går d	en 	9. oktober 2020 	imot regjeringens forslag og gjør opp-	
heving	en	 gjeldende ut året (anslått 170 mill. kroner provenytap)	, se	 Innst. 19 S (2020	-2021)	 og	 	
Prop. 1 S Tillegg 1	. 	
I statsbudsjettet for 2021	 ble 	tiltaket forlenget ut 2021,	 også imot regjeringens opprinnelige for-	
slag	, med et anslått provenytap 	på 1	 650 mill. kroner. 	Komitéflertallets å	rsak var den 	«svært kre-	
vende situasjonen i luftfarten, som vil vedvare inn i 2021», samt 	«behov for forutsigbare 	ramme-	
betingelser	 i en så krevende situasjon for bransjen» (	Innst. 3 S 	– 2020	–2021	). 	
Opphevelsen ble igjen forlenget den 	14. januar 2022, før a	vgiften ble 	gjeninnført fra 1. juli 2022	 	
(Prop. 51 S (2021	–2022)	 og 	Innst. 119 S (2021	–2022)	). 	
Tabell 	2.6 	Myndighetenes saksbehandling: 	 	
Midlertidig oppheving av flypa	ssasjeravgiften	 	
Prop. fremlagt	 	Stortingsproposisjoner	 	Innstillinger og saksdokumenter	 	
13.03.2020	 	Prop. 52 S (2019	–2020)	 	Innst. 197 S (2019	-2020)	 	
13.03.2020	 	Prop. 53 LS (	2019	–2020)	 	 	
21.09.2020	 	Prop. 142 S (2019	-2020)	 	Innst. 19 S (2020	-2021)	 	
25.09.2020	 	Prop. 1 LS (2020	–2021)	 	Innst. 3 S 	– 2020	–2021	 	
29.01.2021	 	Prop. 79 S (2020	–2021)	 	Innst. 233 S (2020	-2021)	 og 	Innst. 232 S 	
(2020	-2021)	 	
14	.01.2022	 	Prop. 51 S (2021	–2022)	 	Innst. 119 S (2021	–2022)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
2.7.2	 	Garantiordningen for luftfartsselskaper	 	
Garantiordningen for luftfartsselskaper 	ble foreslått av regjeringen i 	Prop. 57 S (2019	–2020)	 den 	
20. mars 2020	, og trådte i kraft den 31. mars 2020	18. Denne garantifasiliteten	 skulle legge til rette 	
for likv	iditet til flyselskaper 	under koronakrisen	, og var ment å 	gjelde for selskaper med norsk 	
flylisens (AOC)	. Staten garanterte gjennom ordningen for 90 pst. av innvilgede lån til selskapene	, 	
der de resterende 10 pst. skulle dekkes av en kommersiell motpart	. D	et ble stilt soliditetskrav til 	
selskapene for å kunne benytte seg av ordningen	19. 	
Det ble 	gjort e	n tapsavsetning på 6 mrd. kroner 	til ordningen	, tilsvarende beløpet for hele ord-	
ningen, grunnet den høye forventede tapsrisikoen. I	 tillegg ble det	 bevilg	et 6 mill. kroner til GIEK 	
 	
18 «Garantiordningen for norsk luftfart er operativ»	 fra NFD, av 31. mars 2020	 	
19 For komplette opprinnelige vilkår, se 	Prop. 57 S (2019	–2020)

En samlet oversikt over økonomiske st	øttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	30	 	
 
 
for administrasjon av ordningen.	 Ifølge 	Meld. St. 3 (2020	–2021)	 Tabell 4.2 var statens garantian-	
svar 	ved utgangen av 2020 på omtrent 4,45 mrd	. kroner	. Det er imidlertid usikkert om garantian-	
svaret var høyere tidligere på året.	 Garantiansvaret hadde en nett	oreduksjon i 2021, og var på 	
omtrent 1	,96 mrd	. kroner i ved utgangen av 2021, ifølge 	Meld. St. 3 (2021	–2022)	. 	
Formålet med ordningen	 var å unng	å konkurser blant de 	tre store	 flyselskapene i Norge, for at 	
det skulle kunne opprettholdes et forsvarlig flytilbud	. Situasjonen for Norwegian Air Shuttle ble 	
sett på som særlig krevende.	 SAS fikk i tillegg svensk og dansk støtte.	 Halvparten av garantifasili-	
teten ble tilbudt Norwegian Air Shuttle, og en fjerdedel hver til SAS og	 andre flyselskaper (inklu-	
dert Widerøe)	. 	
Det ble gjort flere endringer i ordningen	, som opprinnelig skulle gjelde frem til 30. juni 2020	. I mai 	
2020 ble ordn	ingen 	forlenget til 31. oktober 2020	 (se også 	Prop. 127 S (2019	–2020)	). Grunnen 	
var at flyselskaper skulle få bedre 	tid 	til 	å vurdere å benytte ordningen. I	 tillegg ble det foretatt 	
andre endringer, blant annet 	til sikkerhetsstillelse. 	 	
I september 	2020 ble ordningen	 igjen	 endret og ytterligere	 forlenget til å 	gjelde ut 2020	. Årsaken 	
var at situasjonen for luftfarten ble sett på s	om 	mer langvarig og alvorlig enn forventet. Flere 	
flyselskape	r skulle kunne bruke ordningen etter endringene. 	 	
 Fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å 	
ha en norsk luftfartsbransje også etter 	korona	. 	
Samferdselsminister Knut Arild Hareide	 – Pressemelding	 av 20.	 september 2020	 	
I november 2020 ble ordningen forlenget	 en siste gang	 til å gjelde 	frem til 30. juni 2021	. Formålet 	
var å 	lette det økonomiske presset på flyselskapene, ved å gi dem	 lengre løpetid. Årsaken var at 	
krisen ble mer langvarig enn an	tatt.	 	
I RNB 2021	 (Prop. 195 S	 (2020	–2021)	, 11. mai 2021)	 ble det foreslått av 	luftfarten kunne inklude-	
res i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, fra og med mai 2021.	 	
I september 2022 ble det 	gitt en	 ekstrabevilgning på 10 mill. kroner 	blant an	net på grunn av «ve-	
sentl	ig høyere 	utgifter enn forutsatt med å følge opp misligholdssaker under ordninge	n» (	Prop. 	
142 S (2021	–2022)	) 	
Tabell 	2.7 	Myndighetenes saksbehandling: 	 	
Garantiordningen	 for luftfartsselskaper	 	
Prop. fremlagt	 	Stortingsproposisjoner	 	Innstillinger og saksdokumenter	 	
20.03.2020	 	Prop. 57 S (2019	–2020)	 	Innst. 200 S (2019	-2020)	 	 	
10.11.2020	 	Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	–2021)	 	Innst. 2 S (2020	-2021)	 	
30.09.2022	 	Prop. 142 S (2021	–2022)	 	Innst. 34 S (2022	-2023)	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Andre relevante dokumenter:	 	
• 	Pressemelding	 fra NFD, av 19. mars 2020	 	
• 	Oppdragsbrev til GIEK	, av 30. mars 2020

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	31	 	
 
 	
2.7.3	 	Støt	tekjøp av innenlandske flyruter	 	
Den 20. mars 2020 foreslo regjeringen å øke bevilgningen til kjøp av innenlandske flyruter med 1 
mrd. kroner	. Begrunnelsen var at «velfungerende flyruter er viktig for næringslivet og flere sam-	
funnsfunksjoner, som helse	- og 	pasienttransport» (	Prop. 57 S (2019	–2020)	). Ytterligere 1 mrd. 	
kroner 	ble foreslått bevilget i RNB 202	0, med en 	overskridingsfullmakt	 ved ytterligere behov	 på 	
300 mill. kroner	 (Prop. 127 S (2019	–2020)	). Totalt beløp i 2020 var 2 mrd. kroner.	 I statsbudsjettet 	
for 2021	 ble det bevilget 	2,03 mrd. kroner	, en økning fra regjeringens opprinnelige forslag på 690 	
mill. kroner 	(Prop. 1 S (2020	–2021)	) 	
Avtalene om kjøp av flyruter ble forlenget i flere omganger	 til ut 2020	, se pressemeldingene 	
146/20	 og 	156/20	. Ordningen ble av	viklet 1. januar 2022, se 	Prop. 29 S (2021	–2022)	. 	
SAS 	fløy 	alle stamrutene kommersielt 	fra	 februar 2021, som reduserte behovet for mi	dlertidig 	
støttekjøp.	 I RNB 2021 	foreslo regjeringen 	derfor 	å reduser	e bevilgning	en	 til kjøp av i	nnenlandske 	
ruter 	med 	30 mill. kroner	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	. I november 2021 ble bevilgningen ytterligere 	
redusert med	 805 mill. kroner	 (Prop. 29 S (2021	–2022)	). 	
2.7.4	 	Andre tiltak rettet mot luftfart	ssektoren	 	
• 	Samtlige 	lufthavnsavgifter	 ble opphevet	 fra og med 	13. mars 2020 	til o	g med 30. juni 2020	. 	
Disse	 avgiftene	 utgjorde i 2019 om lag 3,8 mrd. kroner i inntekter for Avinor.	 (Prop. 52 S 	
(2019	–2020)	 og 	Prop. 53 LS (2019	–2020)	). 	
• 	Tilskudd til Avinor	 på inntil 4	,27 mrd	. kroner	 for 2020	, pluss 	2,75 mrd. kroner	 for første 	
halvår av 2021	, pluss 	1,05 mrd. kroner	 for resten av 2021 gjennom revidert nasjonalbud-	
sjett	. Avinor fikk også avdragsfrihet på lån	 og 	utbyttestopp. 	Formålet er blant annet å av-	
hjelpe den økonomiske situasjonen	 (Prop. 117 S (2019	– 2020)	 og 	Innst. 360 S (2019	–2020)	, 	
Prop. 79 S (2020	–2021)	, Prop. 195 S (2020	–2021)	 og 	Innst. 600 S (2020	-2021)	). 	
• 	Hybridlån til Norwegian Air Shuttle ASA	 i 2021 	på	 1,5 mrd. kroner	, samt 3 mrd. kroner	 som 	
obligasjonslån	 for å 	nedbetale selskapets utestående til GIEK gjennom garantiordningen f	or 	
luftfartsselskaper	 (Prop. 79 S (2020	–2021)	) 	
• 	Tilskudd til regionale flyplasser	: Haugesund lufthavn 	fikk i 2020 	om lag 70 mill. kroner i 	
driftsmidler via støtten til Avinor	, deretter 	18,5 mill. kroner 	våren 	2021. 	Støtte til Sandefjord 	
lufthavn	 (Torp)	 på 	30 	mill. kroner i 2020	, 35 mill. kroner 	våren 	2021	, samt en tapsramme på 	
102 mill	. kroner	 for begge flyplasser	 i RNB 2021.	 I november 2021	 ble bevi	lgningen foreslått 	
redusert med 82,3 mill. kroner.	 (Prop. 67 S (2019	–2020)	, Prop. 95 S (2019	–2020)	, Prop. 79 S 	
(2020	–2021)	, Prop. 195 S (2020	–2021)	 og 	Innst. 	600 S (2020	-2021)	, Prop. 29 S (2021	–2022)	) 	
• 	Flyselskap ble inkludert i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet	 fra og 	
med mai 2021	, foreslått i RNB 2021	 (Prop. 19	5 S (2020	–2021)	). 	
• 	Et 	ettårig kompetanseløft for luftfarten	, bevilget 10 mill. kroner 	gjennom RNB	 2021, forval-	
tet av Kompetanse Norge	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	) 	
• 	Støttekjøp av 	hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt	. Bevilget	 21. 	
mars 2020	 med varighet til og med 31. mars 2020, deretter forlenget med en mindre end-	
ring til 1. mai 2020	, og deretter til 1. juni 2020	. Det ble bevilget 100 mill. kroner til tiltaket i 	
2020	, og formålet var å bidra til at nordmenn på reise i utlandet kom seg trygt	 tilbake til 	
Norge	. Ved RNB 202	0 ble bevilgningen foreslått redusert	 med 65 mill. kroner fordi

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	32	 	
 
 	
ordningen skulle avsluttes. 	(Prop. 57 S (2019	–2020)	, Prop. 67 S (2019	–2020)	, Prop. 95 S 	
(2019	– 2020)	 og 	Prop. 127 S (2019	–2020)	 Se også 	pressemelding av 17.03.2020	) 	
• 	Redusert MVA	-sats på transport	, der anslått e	ffekt på luftfarten er 	75 mill. kr	oner	 (Prop. 195 	
S (2020	–2021)	). 	
• 	Andre tiltak rettet mot næringslivet	, for eksempel lønnsstøtteordnin	gen (	Prop. 195 S (2020	–	
2021)	). 	
2.8	 	Tiltak rettet mot reiselivsbransjen	 	
2.8.1	 	Tilskudd til Reisegarantifondet	 	
Det ble i 	Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 foreslått en overføring fra statsbudsjettet til 	
egenkapitalen i Reisegarantifondet, med en samle	t bevilgning på 102 mill. kroner, for å gjøre fon-	
det i stand til «	å dekke arrangørenes plikter overfor de reisende etter pakkereiseloven	» på grunn 	
av koronasituasjonen. Fristene for tilbakebetaling i pakkereiseloven ble også forlenget, se 	Prop. 	
68 L (2019	–2020)	. 	
Regjeringen foreslår å tilføre Reisegarantifondet midler over statsbudsjettet for 2021	 i tilleggs-	
nummeret (	Prop. 1 S Tillegg 1 	(2020	–2021)	, 10. november 2020	): «	Merbehovet er usikkert og vil 	
avhenge av omfanget av konkurser i pakkereisenæringen og om stilte garantier viser seg å være 
tilstrekkelige. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner	» 	
2.8.2	 	Låneordning for pakkereisearrangører	 	
I RN	B 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) foreslår regjeringen 	at det opprettes en låneordning for 	
pakkereisearrangørers lovpålagte refusjoner som følge av Covid	-19	-pandemien. Ordningen 	ble 	
forvaltet	 av Innovasjon Norge. 	 	
Ordningen innebærer at 	pakkereisearrangører kan søke om lån på inntil 80 pst. av sine 	
lovpålagte refusjonsforpliktelser av avlyste og avbestilte pakkereiser som skulle startet i 
perioden 14. mars 2020 til og med 14. juni 2020.	 	
Formålet med den nye ordningen er å bidra til lovpå	lagte refusjoner til forbrukere og å unngå 	
konkurser for pakkereisearrangører på grunn av akutte likviditetsbehov som er en 
konsekvens av Covid	-19-pandemien	. 	
[…] 	Av lånerammen på 2 000 mill. kroner foreslås det en tapsavsetning på 50 pst., dvs. 1 000 	
mill.	 kroner.	 	
Prop. 117 S (2019	–2020)	) 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 ble det varslet en andre fordelingsrunde blant arrangørene	. 	
2.8.3	 	Kompensasjonso	rdningen for reiselivsnæringen	 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september	 varslet	 regjeringen 	en midlertidig 	tilskuddsordning 	
for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien og

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	33	 	
 
 
smitteverntiltakene.	 Denne skulle treffe næringen mer presist en	n den generelle kompensasjons-	
ordningen for næringslivet.	 Regjeringen valgte heller å utvide den	 generelle kompensasjonsord-	
ningen for næringslivet, se 	Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	–2021)	, 10. november 2020.	 	
2.8.4	 	Andre tilskudd til reiselivsbransjen	 	
• 	250 mill. kroner til en tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen	. «	Formålet 	
med 	ordningen er å bidra til at reiselivsbedrifter kan omstille seg til endringer i markedet 	
som følge av virusutbruddet.	» Forvaltet av Innovasjon Norge.	 (Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 	
29. mai 2020	). Ordningen ble foreslått utvidet i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. septem	ber 	
2020.	 Bevilgningsøkning i statsbudsjettet for 2021 (	Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	–2021)	, 10. no-	
vember 2020	). 	
• 	Midlertidig tilskuddsordning for reiselivsnæringen på Svalbard	 (Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 	
21. september 2020)	 	
• 	Økte midler til omstillingsordningen for event	- og reiselivsnæringen	 (Prop. 79 S (2020	–	
2021	), 29. januar 2021)	 	
2.9	 	Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven («o	ljeskattepak-	
ken	»)	 	
I Prop. 113 L (2019	–2020)	 den 13. mai 2020	 forslår regjeringen 	midlertidige endringer i petrole-	
um	sskatteloven	, etter å ha mottatt et anmodningsvedtak	20 fra Stortinget 	om å «vurdere ulike 	
virkemidler 	og fremme forslag som kan stimulere 	til investeringer i olje	- og gassindustrien og i 	
norsk leverand	ørindustr	i».	 	
De konkrete forslagene var (i) en umiddelbar utgiftsføring av investeringer 	i særskattegrunnlaget 	
med tillegg av en friinntekt på 10 pst	, for visse 	typer 	investeringer pådratt mellom 	2020 og 2024, 	
og (ii) at skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt 	for inntektsårene 2020 og 2021 kan 	
kreves utbetalt	. Disse endringene var ment å 	fremskynde fradrag for investeringer, samt å gjøre 	
at skatteverdien av negative skattegrunnlag bli	r utbetalt. 	 	
Målet med 	pakken 	var å 	forbedre oljeselskapenes likviditet	 og	 gi selskapene	 økte muligheter til å 	
gjennomføre prosjekter	 ved	 blant annet 	å gi økt lønnsomhet etter skatt av investeringene	. For 	en 	
fullstendig begrunnelse, se proposisjonen	21. 	
Regj	eringen anslo at forslagene samlet ville tilføre selskapene likviditet i størrelsesorden 100 mrd. 	
kroner for årene 2020 og 2021	. Det ble anslått at 	proven	yøkningen	 av forslaget over tid er om lag	 	
14 mrd. kroner	, målt i nåverdi med risikofri rente.	 	
Tiltaket blir omtalt i pressemeldingene 	76/20	 og 	43/2020	. Senere har tiltaket blitt diskutert i me-	
diene, for eksempel i 	DN	, NRK	, E24	 og 	Stavanger Aftenblad	. 	
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023	 reduseres friinntektssatsen i 	de midlertidige reg-	
lene	 med om lag 30 pst.	 Proveny	virkningen	 av forslaget	 ble anslått til 11 mrd. kroner. 	Se Prop. 1 	
 	
20 Anmodningsvedtak nr. 474 a	v 31. mars 2020	 	
21 Se også Stortingets øvrige 	behandling og vedtak	, herunder 	Innst. 351 L (2019	-2020)	.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	34	 	
 
 
LS (2022	–2023)	 for en fullstendig begrunnelse.	 Prop. 127 S (2019	–2020)	 retter en feil i bokfø-	
ringen.	 	
2.10	 	Støtte til gründere	, vekstbedrifter	 og FoU	 	
Den 27. mars 2020 foreslo regjeringen flere tiltak rettet mot oppstarts	- og vekstbedrifter (	Prop. 	
67 S (2019	–2020)	). Tiltakene skulle samlet 	«lette likviditetsutfordringene for gründere, vekstbe-	
drifter og innovasjonsmiljøer, og bidra	 til at innovasjons	- og utviklingsprosjekter kan gjennomfø-	
res til tross for økonomiske utfordringer som følge av virusutbruddet	». Følgende tiltak ble fore-	
slått	: 	
• 	2,5 mrd. kroner til innovasjons	- og etablerertilskudd	 under Innovasjon Norge	 	
• 	300 mill. kroner til rentestøtteordningen under Innovasjon Norge	 	
• 	50 mill. kroner til ny tilskuddsordning	 for private innovasjons	- og gründermiljøer	 under Inno-	
vasjon Norge	 	
• 	250 mill. kroner til Forskningsrådet for å bidra til å 	oppret	tholde	 FoU	-aktiviteter i næringsli-	
vet	 	
• 	1,6 mrd. kroner til økt ramme for innovasjonslån, med tilhørende tapsavsetning på 720 mill. 
kroner	, under Innovasjon Norge.	 Ordningen får økt tapsavesetning i RNB 2021 (	Prop. 195 S 	
(2020	–2021)	, den 11. mai 2021	) 	
• 	1 mrd.	 kroner i økt kapital til Investinor.	 	
• 	Utvidelser av Skattefunn	-ordningen	 	
I RNB 2020 	(Prop. 117 S (2019	–2020)	) foreslår regjeringen 	følgende tiltak:	 	
• 	Økt 	bevilgning	 med 40 mill. kroner til Siva SF	 fordi 	«[f]lere	 av disse innovasjonsselskapene 	
varsler nå nedbemanning og permitteringer som følge av virusutbruddet	». Videre skal støt-	
ten «	brukes til å styrke egenkapitalen i innovasjonsselskapene og å opprettholde aktivitets-	
nivå.	» 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslår regjeringen	 (se også regjeringens 	nyhetssak	 	
av 29. mai 2020)	: 	
• 	Økt 	grunnbevilgning	 på 260 mill. kroner	 til de teknisk	-industrielle og de marine primærnæ-	
ringsinstituttene	, som på grunn	 av 	«virusutbruddet vil 	[…] 	oppleve redusert forskningsaktivi-	
tet og bortfall av oppdragsinntekter fra næringslivet	». 	
• 	Økt grunnbevilgning 15 mill. kroner	 til Norsk institutt f	or bioøkonomi og Veterinærinstitut-	
tet	. «	Dette foreslås som en engangsbevilgning til instituttene i en situasjon med lavere inn-	
tekter. Begge instituttene henter omkring halvparten av sine inntekter fra eksterne kilder 
utenom bevilgninger, og etterspørselen 	etter instituttenes tjenester har blitt redusert som 	
følge av koronasituasjonen. Norges forskningsråd vil fordele midlene til instituttene.	» 	
• 	Tilsvarende økte grunnbevilgninger 	på 30 mill. kroner 	til miljøforskningsinstituttene	. 	
• 	40 mill. kroner til 	Sivas næ	ringshage	- og inkubasjonsprogram	. «	Næringshagene og inkubato-	
rene har opplevd stor økning i etterspørsel etter tjenester etter virusutbruddet, og mange 
har tatt inn flere bedrifter i sine program for å avhjelpe situasjonen	» og «t	iltaket vil styrke 	
bedriftenes overlevelsesevne og utviklingskraft.	»

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under	 koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	35	 	
 
 
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar 2011 foreslå	s det 	å «bevilge 500 mill. kroner til innova-	
sjonstilskudd, slik at små og mellomstore vekstselskaper kan gjennomføre utviklingsprosjekter 
gjennom pandemie	n.» 	
2.11	 	Midlertidig lov om rekonstruksjon	 	
Rekonstruksjonsloven ble foreslått av regjeringen i 	Prop. 75 L (2019	–2020)	 den 15. april 2020.	 	
Ho	vedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virk-	
somheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet.	 	
2.12	 	Mat, fiske og landbruk	 	
• 	Økning i bevilgningen til garantilott til fiskere med 5 mill. k	roner, opp fra 1 mill. kroner. 	Be-	
grunnelsen var at dette, sammen med regelendringer, 	«vil kunne bidra til å redusere de ne-	
gative konsekven	sene for fiskere som rammes av leveransestopp som direkte følge av virus-	
utbruddet, eksempelvis hvis fiskemottak må hol	de stengt på grunn av sykdom eller karante-	
nebestemmelser	» (	Prop. 67 S (2019	–2020)	) 	
• 	50 mill. kroner til o	pprettelse av 	ny, midlertidig tilskuddsordning som har som formål å bidra 	
til å opprettholde aktivitet i skogbruket under koronapandemien	 (Prop. 117 S 	(2019	–2020)	). 	
• 	Ekstraordinært tilskudd til	 landbruksmessen	 Dyrsku’n	, som ble avlyst som følge av smitte-	
vernstiltak. (	Prop. 142 S (2019	–2020)	, den 21. september 2020	) 	
Andre tiltak 	til mat	-, fiske	- og landbrukssektoren	22: 	
• 	Erstatning for avlivingstap på grunn av manglende arbeidskraft	 	
• 	Gratis deltagelse på Bondens marked og salgsmesser	 	
• 	Midlertidig leveringsrett til meieri for produsenter med 	lokalforedlingskvote	 	
• 	Økt grunntilskudd til NIBIO og Veterinærinstituttet	 	
• 	Ekstraordinær tiltakspakke for skogbruket	 	
• 	Erstatning ved avlingssvikt grunnet manglende arbeidskraft	 	
• 	Reduserte meldeplikt for dagpengemottakere som arbeider i landbruket	 	
• 	Ekstraordinær	t tilskudd til skogplanting	 	
2.13	 	Støtte til kompetansehevingstiltak	 	
Prop. 73 S (2019	–2020)	, den 4. april 2020:	 	
• 	100 mill. kroner til 	bransjeprogram	 	
• 	50 mill. kroner til en 	fellesutlysning gjennom Diku og Kompetanse Norge	 	
• 	20 mill. kroner til 	eksisterende tilbud ved universiteter og høgskoler	 	
• 	20 mill. kroner 	Kompetansepluss fagop	plæring	 	
• 	250 mill. kroner til 	fylkeskommunene til kompetansetiltak	 	
 	
22 Kilde: 	Regjeringens oversikt over nasjonale tiltak

En sa	mlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	36	 	
 
 
• 	10 mill. til «	et kompetanseløft for den utsatte industriklyngen i Kongsberg høsten 2020	» 	
(Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020	) 	
2.14	 	Andre 	tiltak 	for næringslivet	 	
• 	Ekstra tilskudd for å dekke tap i dagligvarebutikker som er med i Me	rkur	-programmet (	Prop. 	
67 S (2019	–2020)	) 	
• 	Midlertidig regelendring for private pensjonsordninger ved permittering 	(Prop. 70 LS (2019	–	
2020)	) 	
• 	Ekstra kapasitet til	 økt saksbehandlingskapasitet hos Namsmannen, for å 	forhindre at ellers 	
levedyktige 	bedrifter går konkurs mens de venter på inndrivelse.	 Prop. 117 S (2019	–2020)	 	
• 	Økt bevilgning på 4 mill. kroner til 	tiltak særlig rettet mot samisk næringsliv 	Prop. 117 S 	
(2019	–2020)	 	
• 	Økt	 tilskudd til ideelle gjenbruksaktører som opplever inntektsbortfall som følge av korona-	
pandemien	, på 2,3 mill. kroner (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) 	
• 	Ekstraordinært tilskudd til stiftelsen Offshore Northern Seas (	Prop. 142 S (2019	–2020)	) 	
• 	Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter	. «	Regjeringen 	
foreslår at det bevilges 250 mill. kroner til en midlertidig ordning som skal bidra til at se-
songbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et 	stort omsetnings-	
fall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk	.» 	(Prop. 	
127 S (2019	–2020)	 de	n 29. mai 2020)	 	
• 	En tiltakspakke for verftsindustrien 	(Prop. 127 S (2019	–2020)	, den 29. mai 2020)	. 	
• 	300 mill. kroner til midlertidig ord	ning for å kompensere medier for redusert annonseom-	
setning som følge av virusutbruddet, i perioden fra 1. mars 2020 til 15. juni 2020. Ordningen 
ble forvaltet av Medietilsynet. 	Prop. 117 S (2019	–2020)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	37	 	
 
 	
3	 	Tiltak for å motvirke inntekts-
bortfall for personer	 	
3.1	 	Inn	tektssikring ved tap av arbeid	 og egen 	eller 	barns 	sykdom	 	
3.1.1	 	Dagpenger	 	
I behandlingen av 	Prop. 52 S (2019	–2020) 	og 	Prop. 5	3 S (2019	–2020)	 ble det vedtatt flere end-	
ringer i dagpengeordninge	n, som skulle gjelde frem til 31. oktober 2020	: 	
• 	Oppheve ventedagene for dagpenger for permitterte (oppjustert provenyvirkning i 	Prop. 67 	
S (2019	–2020)	 og 	Prop. 117 S (2019	–2020	)). Foreslått forlenget ut 2020 i 	Prop. 1	42 S (2019	–	
2020)	 den 21. september 2020.	 	
• 	Reduksjon i kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst.	 Foreslått utfaset fra 1. no-	
vember 2020 i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020.	 	
• 	Økt 	kompensasjonsgrad	 av dagpengegrunnlaget.	 	
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 utvides dagpengeordningen ytterligere	, også med 	
varighet ut oktober 2020	: 	
• 	Økning i satsen for dagpenger.	 Foreslått forlenget ut 2020 i 	Prop. 142 S (20	19	–2020)	 den 	
21. september 2020.	 	
• 	Reduksjon av krav til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger under arbeidsløshet	. Fore-	
slått utfaset 	fra 1. november	 2020 i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020.	 	
• 	Forlenge perioden 	arbeidsledige får	 dagpenger og utvide perioden med fritak for lønnsplikt 	
under permittering	. Begge tiltak gjaldt til og med 30	. juni 2020. Ordningen ble forlenget i 	
RNB 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) til å gjelde ut oktober 2020.	 	
Retten til å motta dagpenger blir ytterligere forlenget ut september 2021 i Prop. 79 S (2020	– 	
2021), av januar 2021.	 	
I tilleggsnummeret til statsbudsjet	tet for 2021 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	– 2021), 10. november 	
2020) blir endringene i dagpengeordningen forlenget, se omtale i RNB 2021 (Prop. 195 S (2020	–	
2021), 11. mai 2021)	 samt tilleggsnummeret.	 	
I Prop. 7 LS (2021	–2022)	 av 22. oktober 2021 foreslås det en forlenging av retten til dagpenger til 	
de permitterte og ledige, samt forhøyet sats ut 2022 	– se omtale i neste avsnitt	 (samt proposisjo-	
nen)	. Det gis også en oversikt over endringer i ordningene.	 	
Utviklingen gjennom 202	1 beskrives i nysalderingen av statsbudsjettet for 2021: 	 	
Utgiftene til dagpenger ble økt med 6,4 mrd. kroner i første halvår. Dette skyldes primært at 
en rekke midlertidige regelversutvidelser i forbindelse med pandemien ble forlenget til 30. 
september 20	21, samt at det ble innført en midlertidig ordning med feriepenger av 	
dagpenger, jf. Innst. 232 S (2020	–2021), Innst. 233 S (2020	–2021) og Innst. 357 S (2020	–

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	38	 	
 
 	
2021). I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021	–2022) ble utgiftene økt med 1,7 	
mrd. kro	ner til å forlenge de fleste midlertidige regelverksutvidelsene ut året. I forbindelse 	
med nysalderingen nedjusteres utgiftene med om lag 1 mrd. kroner, bl.a. som følge av at det 
anslås færre mottakere enn tidligere. Samlet øker utgiftene til dagpenger med	 7,1 mrd. 	
kroner fra saldert budsjett.	 	
Prop. 36 S (2021	–2022)	, 3. desember 2021	 	
I Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i januar 2022 foreslår regjeringen å «	videreføre den forhøyede dag-	
pengesatsen, retten til graderte	 dagpenger ved arbeid opp til 60 prosent av tidliger	e (vanlig) ar-	
beidstid og å forlenge retten til dagpenger ut over maksimal stønadsperiode til og med 28. fe-
bruar 2022.	» Se også 	Prop. 51 S (2021	–2022)	. 	
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar	 2021	 foreslås det «	midlertidige endringer i kravet til 	
minsteinn	tekt og minste arbeidstidsreduksjon i dagpengeordningen. Kostnaden anslås til 240 	
mill. kroner.	» I tillegg 	omtales endringer i dagpengeordningen foreslått	 i to tidligere proposisjo-	
ner:	 	
I lys av økt usikkerhet på arbeidsmarkedet la regjeringen 15. 	januar frem Prop. 72 LS (2020	– 	
2021) med forslag om å forlenge særlige tiltak innenfor permitteringsordningen, 
dagpengeordningen og ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere frem til 
sommeren. Tiltakene hadde en anslått kostnad på 2,2 mrd. kr	oner. I Prop. 75 S (2020	–2021) 	
foreslo regjeringen å oppheve ventetidsbestemmelsene i dagpengeordningen frem til 
sommeren	 	
Prop. 79 S (2020	–2021)	, 29. januar 2021	 	
Det ble vedtatt ytterligere 	utvidelser og forlengelser mellom saldert budsjett for 2021 og RNB	 	
2021, samt i RNB 2021. Se omtale i 	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021.	 	
I Prop. 115 S (2021	–2022)	 12. mai 2022 blir bevilgningen foreslått redusert:	 	
Utgiftene til utvidelsene av koronatiltak på dagpengeområdet tidligere i år anslås å bli om lag 
0,8	 mrd	. kroner lavere enn bevilget. Langt færre ble berørt av koronatiltakene tidlig i 2022 	
enn lagt til grunn for bevilgningsøkningene, jf. Prop. 48 LS (2021	–2022) og Innst. 113 S (2021	–	
2022).	 	
Prop. 115 S (2021	–2022)	 12. mai 2022	 	
3.1.2	 	Midlertidig inntektssikringsord	ning for selvstendig næringsdrivende og fri-	
lansere	 	
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020 foreslo regjeringen 	en m	idlertidig inntektssikrings-	
ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere	, med 80 pst. kompensasjonsgrad	 og varig-	
het ut oktober 	202	0 (se også 	Prop. 116 L (2019	–2020)	). 	
Prop. 73 S (2019	–2020)	): 4,7 mrd. kroner til en midlertidig støtteordning for 	selvstendig nærings-	
drivende og frilansere som har mistet hele eller deler av inntekten	. 	
Bevilgningen ble nedjustert med 1,1 mrd. 	kroner i RNB 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020	)).

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	39	 	
 
 
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020 foreslås ordningen ikke forlenget fra 1	. no-	
vember, samt en nedjustering av bevilgningen på grunn av færre mottakere enn tidligere lagt til 
grunn.	 	
Kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt	 gjen-	
innføres i 	Prop. 7 LS (2021	–2022)	 i oktober 2021.	 Videre	føringen	 er også omtalt i statsbudsjettet 	
for 2022 (	Prop. 1 S Tillegg 1 (2021	–2022)	): 	
Den midlertidige loven om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og 
frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid19, ble opphevet 1. 	oktober 	
2021. Regjeringen har fått tilslutning til å videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig 
næringsdrivende og frilansere t.o.m. 31. desember 2021, jf. Prop. 7 LS (2021	–2022) og Innst. 	
30 L (2021	–2022). En gjeninnføring av kompensasjonsordningen	 for selvstendig 	
næringsdrivende og frilansere i tre måneder fra 1. oktober 2021 er på usikkert grunnlag 
anslått å gi økte utgifter under kap. 2543, post 70 på om lag 150 mill. kroner i 2021	. 	
Prop. 1 S Tillegg 1 (2021	–2022)	) 	
I Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i jan	uar 2022	 foreslår regjeringen «	å forlenge ordningen med kompen-	
sasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av 
utbrudd av covid	-19. Dette sikrer kompensasjon for inntektsbortfall ut februar 2022, for grupper 	
som i liten utstrekning omfattes av andre inntektssikringsordninger.	» Se også 	Prop. 51 S (2021	–	
2022)	. 	
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar 	foreslår regjeringen å forlenge ordningen til og med 30. 	
juni 2021, og 	omtale	r endringer i dagpengeordningen foresl	ått i to tidligere proposisjoner:	 	
I lys av økt usikkerhet på arbeidsmarkedet la regjeringen 15. januar frem Prop. 72 LS (2020	– 	
2021) med forslag om å forlenge særlige tiltak innenfor permitteringsordningen, 
dagpengeordningen og ordningen for selvstendig næ	ringsdrivende og frilansere frem til 	
sommeren. Tiltakene hadde en anslått kostnad på 2,2 mrd. kroner. 	 	
3.1.3	 	Sykepenger	 	
I Prop. 67 S (2019	–2020)	 den 27. mars 2020	 foreslås det t	idligere rett til sykepenger for selvsten-	
dig næringsdrivende og frilansere, fra dag 17 til dag fire. Økning i bevilgningen i 	Prop. 117 S (2019	–	
2020)	. 	
I tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2021 (	Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	– 2021)	, 10.	 november	 	
2020) blir	 endringene i 	sykepengeordningen	 forlenget, se omtale i RNB 2021 (	Prop. 195 S (2020	–	
2021)	, 11. mai 2021).	 	
Regjeringen foreslår	 i Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i januar 2022 	å «gjeninnføre at folketrygden skal 	
dekke en større del av sykefravær som skyldes pandemi	en i perioden fra og med 1. desember	 	
2021	 til og med 30. juni 2022. Det foreslås at folketrygden skal dekke slikt fravær fra og med dag 	
seks	». Se også 	Prop. 51 S (2021	–2022)	. 	
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar	 2021	 foreslår regjeringen å forlenge særo	rdningen med 	
sykepenger 	knyttet til pandemien frem til og med 30. juni 2021.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	40	 	
 
 
Utgiftene til sykepenger	 til arbeidstakere og selvstendige ble oppjustert i forbindelse med be-	
handlingen av RNB 2021, 	jf. Innst. 600 S (2020	–2021)	 (se omtale i	 Prop. 7 LS 	(2021	–2022)	, 22. 	
oktober 2021, og	 Prop. 36 S (2021	–2022)	, 3. desember 2021)	 	
3.1.4	 	Omsorgspenger	 	
Ved	 behandling av Prop. 52 S (2019	–2020), Innst. 197 S (2019	–2020)	, anmodet Stortinget om at 	
foresatte skulle kunne overføre omsorgspenger til den andre foresatte. I 	Prop. 117 S (2019	–2020)	 	
viser regjeringen til 	forskrift av 20. mars 2020 om 	Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygd-	
loven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid	-19	-pandemien	. Der ble 	gitt 	mulighet å overføre 	
omsorgsdager mellom foreldre 	i perio	der hvor barnehage/skole er stengt	. 	
I Prop. 67 S (2019	–2020) 	ble 	ordningen med omsorgspenger	 foreslått doblet	, og 	næringsdrivende 	
og frilansere 	fikk omsorgspenger 	fra dag fire	. 	
I Prop. 117 S (2019	–2020)	 den 12. mai 2020 foreslår regjeringen at 	foreldre med barn som ikke 	
kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn får ubegrensede omsorgs-
penger.	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslår regjeringen «a	t kvotene med omsorgspenge-	
dager nullstilles fra 1. juli 2020, og	 at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en 	
normal helårskvote	». De med barn med særlige smittevernhensyn får rett til ubegrenset antall 	
omsorgsdager ut året.	 	
Utgiftene til 	omsorgspenger	 ble oppjustert i forbindelse med behandlingen av RNB 2	021, 	jf. Innst. 	
600 S (2020	–2021)	 (se 	Prop. 36 S (2021	–2022)	, 3. desember 2021)	. Ordningen var forlenget ut 	
2021, se omtale i 	Prop. 7 LS (2021	–2022)	, av 22. oktober 2021.	 	
I statsbudsjettet for 2022 	(Prop. 1 S Tillegg 1 (2021	–2022)	) foreslår regjeringen at 	«enkelte	 sær-	
regler for omsorgspenger skal gjelde i perioden f.o.m. 1. januar 2022 t.o.m. 30. juni 2022	». Se 	
Prop. 1 S Tillegg 1 (2021	–2022)	 for detal	jer, samt omtale i RNB 2021	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	, 	
11. mai 2021).	 	
I Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i januar 2022 foreslås det å doble kvoten også for 2022.	 Se også 	Prop. 	
51 S (2021	–2022)	. 	
3.1.5	 	Arbeidsavklaringspenger 	 	
Forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger med seks måneder, 
også for arbeidssøker	e (Prop. 67 S (2019	–2020)	, 27.	 mars 2020	). Regjeringen foreslo en ytterli-	
gere forlengelse, med økt bevilgning, i 	Prop. 117 S (2019	–2020)	. I Prop. 142 S (2019	–2020)	 av 21. 	
september 2021 foreslår regjeringen å avslutte ordningen for nye søkere fra og med 1. november 
2020. 	I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar 2021 forslås det «	130 mill. kroner til å forlenge 	
perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker frem	 til 1. juli 2021.	» 	
Regjeringen foreslår i RNB 2021 å:	 	
[…] 	forlenge stønadsperioden for personer som mottar arbeidsavklaringspenger på ordinære 	
vilkår og som arbeidssøker til og med 30. september. I tillegg foreslås det at personer som

En samlet oversikt ov	er økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	41	 	
 
 	
har gått ut maksimal sykepengeperiode, skal få innvilget arbeidsavklaringspenge	r i en 	
begrenset periode selv om de ikke oppfyller de ordinære vilkårene. Forslagene øker 
folketrygdens utgifter med 320 mill. kroner	. 	
Prop. 195 S (2020	–2021)	, den 11. mai 2021	 	
I Prop. 7 LS (2021	–2022)	 den 22. oktober 2021 ble ordningen foreslått forlenget	 ut 2021.	 	
Utviklingen gjennom 2021 ble omtalt i nysalderingen av budsjettet for 2021: 	 	
Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble økt med om lag 2,2 mrd. kroner i første halvår, 
herunder i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. 	Innst. 600 S 	
(2020	–2021). Dette skyldes i hovedsak regelverksutvidelser og økt anslag på antall mottakere 	
som følge av koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 LS (2021	– 2022) 	
ble utgiftene økt med 200 mill. kroner som følge av regelverks	utvidelser knyttet til 	
pandemien. Utgiftene nedjusteres med om lag 0,5 mrd. kroner i forbindelse med 
nysalderingen. Samlet øker utgiftene til arbeidsavklaringspenger med i underkant av 2 mrd. 
kroner fra saldert budsjett	. 	
Prop. 36 S (2021	–2022)	, 3. desember	 2021	 	
Ordningen forlenges 	ut februar 2022	 i Prop. 48 LS (2021	–2022)	 i januar 2022, men Stortinget 	
vedtok forlengelse ut juni 2022, se 	Prop. 114 LS (2021	–2022)	, som også legger frem en overgangs-	
ordning. Se også 	Midl. forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse 	
med covid	-19	-pandemien	. 	
3.1.6	 	Andre	 inntektssikrende tiltak	 	
I forbindelse med behandling av Prop. 67 S (2019	– 2020) 	økte Stortinget bevilgningen	 til 	bostøtte 	
med 500 mill. kroner til 3 342,3 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019	–2020).	 Se også omtale i 	Prop. 	
117 S (2019	–2020)	, der det bevilges ytterligere 43 mill. kroner til skjerming i bostøtten for inn-	
tektsøkning samt 	en økning i inntektsgrensene i bostøtten.	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslås det flere nye tiltak	 	
• 	Regjeringen omtaler Stortingets anmodningsvedtak nr. 387 fra 16. mars 2020 om å sikre full 
lønn i minimum 20 dager fra permittering. I den fo	rbindelse foreslår de ny løsning for mid-	
lertidig 	om lønnskompensasjon fra dag tre til 20	, som gjør det teknisk mulig å forvalte ord-	
ningen.	 	
• 	Midlertidige særregler slik at 	faglærte tredjelandsborgere	 kan få 	rett til dagpenger til tross 	
for begrensningene i o	ppholdstillatelsen	. Dette for «	å hindre at nødvendig fagkompetanse 	
forsvinner ut av landet under koronapandemien	». Anslås til 120 mill. kroner i 2020.	 	
I Prop. 142 S (201	9–2020)	 den 21. september 2020 foreslås det	 en ø	kning i statsgarantien for 	
lønnskrav ved kon	kurs.	 	
3.2	 	Tiltak for studenter og lærlinger	 	
Følgende tiltak ble foreslått i 	Prop. 67 S (2019	–2020)	:

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	42	 	
 
 
• 	Utvidet søknadsfrist i Lånekassen, til 15. april 2020. 	https://www.regjeringen.no/no/doku-	
menter/prop.	-67	-s-20192020/id2695373/	 	
• 	Forskuttering av støtte for våren 2020.	 	
• 	Ekstralån til studenter som har behov for det. (I 	Prop. 73 S (2019	–2020)	 foreslås det at deler 	
av lånet skal gis som stipend)	 	
• 	Utvide antall betalingsutsettelser	 på studielånet	. 	
• 	Inntektssikringsordning for lærlinger	 som har mistet lærlingplass eller som er 	permittert	 (se 	
også 	Prop. 73 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 117 S (2019	–2020)	). I 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 av 21. 	
september 2020 foreslås ordni	ngen ikke forlenget 	for nye saker 	fra 1. november.	 	
• 	I forbindelse med behandling av 	Prop. 67 S (2019	–2020)	 anmodet Stortinget om 	muligheten 	
for å 	kombinere 	utdanning med ledighet, uten 	tap av dagpenger.	 Dette ble ifølge regje-	
ringen innført 	i forskrift om endring i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak 	
fra folk	etrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid	-19	-pandemien	. Se 	Prop. 	
117 S (2019	–2020)	 for detaljer.	 Ordningen ble forslått forlenget ut 2020 i 	Prop. 127 S 	
(2019	–2020)	 og deretter varslet forlenget til 1. juli 2021 i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. 	
september 2020	 (se også 	Prop. 27 L (2020	–202	1) av 6. november 2021).	 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020 foreslås det 	utvidet utdanningsstøtteramme 	
for enkelte studenter i utlandet	. 	
Den midlertidige inntektssikringsordningen for lærlinger ble avviklet for alle nye saker fra og med 
1. november 2020, jf	. Prop. 142 S (2019	–2020), Innst. 19 S (2020	–2021)	 (se 	Prop. 56 S (2020	–	
2021)	) 	
I Prop. 79	 S (2020	– 2021)	, 29. januar 2021,	 foreslås de	t flere tiltak,	 blant annet «[m]	ålrettede 	
tiltak på om lag 1 mrd. kroner for studenter for å motvirke frafall og forsinkelser i studiene, her-
under utvidede muligheter for tilleggslån gjennom Lånekassen med delvis omgjøring til stipend	». 	
I tillegg kommer 	10	0 mill. kroner til tiltak rettet mot lærlinger våren 2021	. Se proposisjonen for 	
detaljer.	 Boks 1.3 i samme proposisjon oppsummerer regjeringens innstas rettet mot studenter.	 	
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 januar 2022 kommer det f	orslag om 	«40 mill. kroner til 	forebyggende 	
tiltak for studenters psykiske helse.	» 	
3.3	 	Andre tiltak rettet mot personer	 	
• 	I forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019	–2020) vedtok Stortinget å øke Husban-	
kens låneramme med 5 mrd. kroner, til 21 mrd. kroner. Bevilgningen til utbetaling av	 nye lån 	
ble økt med 1 374 mill. kroner til 16 184 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019	–2020).	 	
• 	Midlertidige endringer i kontantstøtteloven og barnetrygdloven	 «for å forhindre at familier 	
som på grunn av covid	-19 ikke kan reise tilbake til Norge som planla	gt, mister barnetrygd og 	
eventuell kontantstøtte	» (Prop. 119 L (2019	–2020)	) 	
• 	Fra 	Prop. 79 S (2020	–2021)	, den 29. januar 2021: «	Det for	eslås om lag 1 mrd. kroner til mål-	
rettede tiltak for langtidsledige og permitterte. Dette omfatter blant annet en forsterket sat-
sing på oppfølgings	- og opplæringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og bedriftsintern opplæring, 	
samt økt bevilgning til drift i NAV	.»

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	43	 	
 
 	
4	 	K	ultur, 	idrett og	 frivilligheten	 	
4.1	 	Kompensasjons	- og stimuleringsordninger for aktører på kultur	-, 	
frivillighets	- og idrettsfeltet	 	
Total avsetning på 1 mrd. kroner: 700 mill. kroner ble avsatt til 	kompensasjonsordningen	 for fri-	
villighets	- og idrettssektores, og 300 mill. kroner til kompensasjonsordningen for kultursektoren. 	
Ordningene ble forvaltet av Kulturrådet og Lotteri	- og stifte	lsestilsynet.	 	
Ordningene skulle 	kompensere	 arrangører	 for tapte 	billettinntekter eller deltakeravgifter ved av-	
lysning eller stengning av kultur	-, frivillighets	- eller idrettsarrangement	, og 	kompens	ere	 for even-	
tuelle merutgifter i forbindelse med at et kult	ur-, frivillighets	- eller idrettsarrangement avlyses, 	
stenges eller utsettes. 	Tiltaket gjaldt arrangementer som var planlagt mellom 5. mars 2020 og 30. 	
april 2020. (	Prop.	 67 S (2019	–2020)	 og 	Innst. 216 S (2019	–2020)	). 	
Ordningen ble forlenget ved RNB 2020 til og med 15. juni 2020, og det ble avsatt 620 mill. kroner 
i den forbindelse. (	Prop. 117 S (2019	–2020)	). 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 av 29. mai 2020 ble ordningen forlenget til og med 1. september 2020, 	
og det ble avsatt ytterligere 1,5 mrd. kroner. Årsaken var det vedvarende forbudet mot større 
arrangementer. Det ble også foretatt endringer i ordningene, blant annet for å kunne omfatte 
aktører som opplever tap knyttet til billettinntekter, men som ikke formelt er arrangører. For de-
taljer, se omtale under kap. 325 i proposisjonen.	 	
I Prop. 142 S (2019	–202	0) av 21. september 2020 foreslår regjeringen å gradvis utfase ordningen 	
med kompensasjon til arrangører i 	kultursektoren	 over perioden 1. oktober 2020 og ut året. Men 	
regjeringen forslår samtidig å bevilge 900 mill. kroner 	en ny stimuleringsordning for kultursekto-	
ren	 for «	å gi insentiver til aktivitet innenfor de rammene som smittevernreglene setter	», som 	
skulle gjelde fra 	1. oktober 2020 og som er ment å fange opp flere aktører i kulturnæringen enn 	
kun arrangører. Ordningen ble forvaltet av Kulturrådet.	 	
Kompensasjonsordningen for frivillighets	- og idrettssektoren	 foreslås i samme proposisjon for-	
lenget ut året, men med en vi	ss utfasing fra 1. november 2020.	 	
I statsbudsjettet for 2021 (	Prop. 1 S (2020	–2021)	 Gul bok) blir ordningene videreført med varighet 	
et halvt år inn i 2021. Se også omtale i 	Prop. 79 S (2020	–2021)	, av 29. januar 2021.	 	
I RNB 2021 (	Prop. 195 S (2020	–2021)	) får ordningene igjen økte bevilgninger:	 	
Som følge av pandemien foreslår vi økte bevilgninger til kompensasjons	- og 	
stimuleringsordninger for kultur, idrett og frivillighet på 1,3 mrd. kroner for å ta høyde for 
støtte ut oktobe	r [2021].	 	
Prop. 195 S 	(2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
I januar 2022 (	Prop. 51 S (2021	–2022)	) forlenges ordningene ytterligere: 	 	
Kompensasjonsordningen for kultursektoren foreslås forlenget ut første halvår 2022. 
Regjeringen foreslår også endringer i gjeldende ordning blant annet for 	å bedre ta hensyn til

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	44	 	
 
 	
at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi. Regjeringen foreslår en 
budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.	 	
Stimuleringsordningen for kultursektoren foreslås gjeninnført med virkning for 
arrangementer fra og med 8. 	desember 2021 til 	31. mars 2022. Budsjettrammen for 	
perioden foreslås satt til 300 mill. kroner	. 	
Ordningene for frivillighet og idrett foreslås videreført i første halvår 2021. Dekningsgraden 
for avlyste arrangementer foreslås økt fra 50 til 70 pst., tilsv	arende det som gjelder dersom 	
aktiviteten eller arrangementet gjennomføres helt eller delvis. Budsjettrammen foreslås satt 
til 600 mill. kroner.1. mars 2022. Budsjettrammen for perioden foreslås satt til 300 mill. 
kroner	 	
4.2	 	Støtteordningen for store publikums	åpne arrangementer	 	
Støtteordning for store publikumsåpne arrangementer	, «	som faller utenfor kompensasjonsord-	
ningene for kultur	- og idrettssektoren, med et ventet besøkstall på minst 500 personer	», herun-	
der messer og matfestivaler blir varslet i 	Prop. 142 S (2019	–2020)	, den 21. september 2020	 og 	
fulgt opp i tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2021: 	 	
Vilkår for støtte er at arrangementet skulle vært avholdt i perioden 5. mars 	– 31. desember 	
2020, og at det er avlyst som følge av statlige pålegg ifb. koronapandemien.	 […] 	Målet med 	
ordningen er 	å stimulere til at tilsvarende arrangementer kan gjennomføres når 	
smitteverntiltakene tillater det. Ordningen foreslås avgrenset til publikumsåpne 
arrangementer med et ventet besøkstall på minst 500 deltakere eller mer, og som er av 
regional eller nasjonal	 verdi	. 	
Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	–2021)	, 10 november 2020.	 	
Ordningen blir ifølge 	Prop. 79 S (2020	–2021)	, av 29. januar 2021, besluttet videreført et halvt år 	
inn i 2021.	 	
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29. januar 2021 foreslår regjeringen økte bevilgninger.	 	
I RNB 2021 (	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021) foreslår regjeringen «	130 mill. kroner for å 	
videreføre den midlertidige støtteordningen for publikumsåpne arrangementer ut oktober	». 	 	
 «Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer foreslås gjenin	nført for perioden de-	
sember 2021 til juni 2022. Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.	» (	Prop. 51 S (2021	–2022)	, 	
januar 2022).	 	
4.3	 	Tilskudd til andre institusjoner som ikke dekkes av kompensa-
sjonsordningen	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 for	eslås det å øke bevilgningen til 	kulturinstitusjoner 	
som ikke dekkes av kompensasjonsordningen	 i forrige kapittel. For fordelingen over institusjo-	
nene, se proposisjonen.	 	
Mange kulturinstitusjoner under Kulturdepartementet får hovedandelen av sine inntekter	 	
som offentlige tilskudd. Andelen ligger vanligvis over 60 pst., slik at disse institusjonene ikke

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	45	 	
 
 	
kommer inn under den midlertidige kompensasjonsordningen som gjelder for kultursektoren	 	
[…] 	 	
De offentlig finansierte institusjonene er viktige for hele kult	ur-Norge, og vil være sentrale 	
når det nå gradvis åpnes for publikumsrettet aktivitet. Mange av institusjonene er avhengig 
av egeninntekter for å kunne gi publikum et godt tilbud. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet 
til institusjonene for å stimulere til	 aktivitet. Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningene 	
til musikk	- og scenekunstinstitusjoner og museer mv. med 200 mill. kroner	. 	
Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
Det ble også av samme grunn samtidig foreslått å øke bevilgningen til offentlige museer med 
119,6	 mill. kroner og 50,9 millioner kroner til andre kulturelle institusjoner, se kap. 328 i proposi-	
sjonen for mottakere.	 	
4.4	 	Krisefond for utøvende kunstnere	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslås det å 	opprette et krisefond for utøvende 	
kunstnere som har fått avlyst oppdrag som følge av pålegg og råd fra helsemyndighetene i for-
bindelse med virusutbruddet	. 	
Ordningen skal forvaltes av Fond for utøvende kunstnere, og søkere kan motta støtte på inntil 
200 000 kroner. Med utøvende kunstnere me	nes musikere, sangere, skuespillere, dansere, 	
dirigenter, sceneinstruktører og andre som gjennom sin kunst fremfører åndsverk eller 
tradisjonsuttrykk. Tiltaket rettes mot kunstnere som er i en fremføringsfase under 
smitteverntiltak i 2020, hvor inntektene 	skulle komme etter en lengre produksjonsfase som 	
ikke ga inntekter i 2019. Tiltaket fordrer ny forskrift. Regjeringen foreslår at det bevilges 30 
mill. kroner til formålet.	 	
Prop. 127 S (2019	–2020	) 	
4.5	 	Midlertidig stipendordning under Statens kunstnerstipend	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 foreslås det å opprette	 en midlertidig stipendordning 	
Statens kunstnerstipend	, med stipender på inntil 200	 000 kroner.	 	
Formålet er å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon. Ordningen vil gjelde for alle 
kunstnergrupper, men er spesielt rettet mot skapende kunstnere (visuelle kunstnere, 
forfattere, billedkunstnere, komponister, dramaturger m.m.). Forskrift om statens stipend 
og garantiinntekter for kunstnere vil legges til grunn for ordningen. Regjeringen f	oreslår at 	
det bevilges 70 mill. kroner til formålet.	 	
Prop. 127 S (2019	–2020	) 	
4.6	 	Andre tiltak til kultur, idrett og frivillighet	 	
• 	Frivillige organisasjoner får beholde statlige tilskudd	 innenfor rammen av tildelte midler, 	
tross avlysninger og nedskaleringer. Formålet var å «	bidra til forutsigbarhet for sektoren og 	
å bidra til at frivillige organisasjoner kan gjenoppta aktiviteten når situasjonen måtte tilsi 
det	» (	Prop. 67 S (2019	–2020)	)

En samlet oversikt over økonomiske st	øttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	46	 	
 
 
I revidert nasjonalbudsjett for 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) ble det forslått flere tiltak:	 	
• 	Økte midler til Kulturdepartementets disp	osisjon for frivillighetsformål, allmenne kulturfor-	
mål.	 	
• 	Tilskudd for å blant annet dekke opp for inntektsbortfall for Nobels Fredssenter.	 	
• 	Økt tilskudd til Sjømannskirken på 16 mill. kroner for å dekke bortfall av inntekter på grunn 
av koronapandemien og fy	sisk stengte kirker	, som skal 	bidra til at Sjømannskirken kan opp-	
rettholde sin tilstedeværelse for nordmenn i utlandet gjennom og etter koronapandemien	 	
I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2020 foreslo regjeringen følgende tiltak:	 	
For å 	avhjelpe konsekvensene av smitteverntiltak for kultursektoren foreslår regjeringen 60 	
mill. kroner i økt tilskudd til kulturinstitusjoner som må holde helt eller delvis stengt. 
Midlene skal dekke opp for inntektstap i institusjonene etter innstramninger i 	lokale 	
smittevernbestemmelser, samt bidra til å dekke merutgifter knyttet til omlegging av drift og 
etablering av alternativ publikumsrettet aktivitet, herunder digital formidling, jf. 
Kulturdepartementets Prop. 51 S (2020	–2021).	 	
Prop. 56 S (2020	–2021)	, 27	. november 2020	 	
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 januar 2022 foreslås det 	 	
• 	«300 mill. kroner i økt bevilgning til etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ord-
ninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Formålet er å gi støtte 
til aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmpro-
dusenter, som faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet	». 	
• 	100 mill. kroner til fordeling på musikk	- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer 	enn 	
60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget 
støtte fra de midlertidige arrangementsordningene. Støtte gjelder for første kvartal 2022.	 	
I statsbudsjettet for 2022 (	Prop. 1 S (2021	-2022) Gul bok	) foresl	år regjeringen å videreføre flere 	
av tiltakene for disse sektorene:	 	
Smitteverntiltakene ifb. pandemien har hatt store konsekvenser for kultur	-, frivillighets	- og 	
idrettssektoren. Regjeringen vil bidra til forutsigbarhet ved gjenåpning av sektoren og 
foresl	år i all hovedsak å videreføre tilskuddene til faste budsjettformål.	 	
Prop. 1 S (2021	-2022) Gul bok

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	47	 	
 
 	
5	 	Utdanning og sårbare grupper	 	
5.1	 	Støtte til utdanningssektoren	 	
Følgende tiltak 	ble foreslått i pandemiens første faser:	 	
• 	Kompensasjon for bortfall av foreldrebeta	ling ved stengning av SFO og barnehage (	Prop. 67 	
S (2019	–2020)	). 	
• 	Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO (	Prop. 	
73 S (2019	–2020)	 og 	Prop. 117 S (201	9–2020)	)) 	
• 	Økt bevilgning til Unit 	– Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsk-	
ning, for å forbedre og sikre tilgjengeliggjøring av nettundervisning når skoler og høyere ut-
danningsinstitusjoner er	 stengt. (	Prop. 73 S (2019	–2020)	) 	
• 	Tilskudd til praksis	- og kunnskapsdeling mellom skolene om hjemmeundervisning (	Prop. 73 	
S (2019	–2020)	) 	
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) ble det forslått 	
en rekke bevilgninger, herunder midler til det som ble kalt Utdanningsløftet 2020:	 	
• 	80 mill. kroner i midlertidig s	tøtte til kommuner	 som har utfordringer me	d overgangen til 	
digital undervisning i forbindelse med virusutbruddet.	 	
• 	60 mill. kroner i midlertidig t	ilskudd til innkjøp av digitale læremidler	 i kommuner og fylkes-	
kommuner.	 	
• 	170 mill. kroner 	til en 	midlertidig 	tilskuddsordning til kommunene, 	fylkeskommunene og fri-	
skolene for å ta igjen tapt progresjon på skolen i forbindelse med virusutbruddet	. Tiltaket er 	
forbeholdt sårbare barn og unge. 	 	
• 	65 mill. kroner i k	ompensasjon	 til folkehøyskoler	 for bortfall av elevbetaling som følge av ko-	
ronaviruset	. 	
• 	36,8 mill. kroner til 	1 000 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning	, som en del av re-	
gjeringens plan for veien ut av krisen.	 	
• 	196,2 mill. kroner til 	økt kapasitet i høyere utdanning som følge av koronakrisen	, tilsvarende 	
4 000 nye studieplasser, pluss 109,2 mill. kroner i nye rekrutteringsstilling som skal ses i 
sammenheng med de nye studieplassene. 	 	
• 	43,9 mill. kroner til Diku, for fleksible, desentraliserte utdanninger.	 	
• 	5,5 mill. kroner til tiltak som skal b	idra til økt kunnskap om digitalisering i skolen, som har et 	
særlig styrket behov som følge av virusutbruddet.	 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 av 29. mai 2020 foreslås det flere nye tiltak knyttet til Utdanningsløftet 	
2020 og andre kompetansetiltak av midlertidi	g art, knyttet til virusutbruddet. Beskrivelse for og 	
begrunnelse av hvert tiltak finnes i proposisjonen:	 	
• 	300 mill. kroner for å hjelpe permitterte og ledige uten fullført VGS å fullføre.	 	
• 	175 mill. kroner i tiltak for lærlinger.	 	
• 	150 mill. kroner til at avg	angselever som ikke fullfører VGS kan få mulighet til å fullføre

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	48	 	
 
 
• 	46 mill. kroner til ordningen 	Fagbrev på jobb	. 	
• 	170 mill. kroner i økning i lærlingtilskuddet.	 	
• 	5 mill. kroner til 	WorldSkills Norway	 	
• 	77,5 mill. kroner til å tre tiltak for livslang læring som 	skal «	øke omfanget av tilbud som raskt 	
kan få permitterte og ledige over i utdannin	g».	 	
• 	40 mill. kroner til 	«sluttfinansiering	 av stipendiater og postdoktorer med finansiering fra EU 	
og private aktører som blir forsinket i løpet sitt på grunn av virusutbrud	det	». 	
• 	40 mill. kroner til forskning på det grønne skiftet, blant annet for å oppretteholde FoU	-akti-	
viteten i bedriftene.	 	
• 	30 mill. kroner til forskning på konsekvensene av virusutbruddet på samfunns	- og nærings-	
liv.	 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020 foreslår regjeringen følgende tiltak:	 	
• 	10 mill. kroner i økte midler til fagskoler gjennom	 Utdanningsløftet 2020.	 	
I statsbudsjettet	 for 2021 	(Prop. 1 S (2020	–2021)	 Gul bok	, 25. september 2020	) foreslår	 regje-	
ringen en samlet bevilgning på 2,5 mrd	. kroner til ulike tiltak knyttet til Utdanningsløftet 2020, i 	
2021. 	 	
I Prop. 79 S (2020	–2021)	 den 29	. januar 2021 foreslås det «	500 mill. kroner til nye og utvidete 	
sommerskoletilbud for barn og unge sommeren 2021, for å bidra til å ta igjen tapt progresjon	», 	
samt «	140 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud i fagskoler, høgskoler og universiteter	». 	
I RNB 2021 foreslår regjeringen økte bevilgninger:	 	
For å ta igjen tapt progresjon i skolen, barnehagen og voksenopplæringen som følge av 
pandemien og strenge smitteverntiltak foreslår regjeringen å bevilge 296 mill. kroner som 
blant annet kan benyttes til 	økt bruk av leksehjelp, ettermiddagsskole, intensivkurs, annen 	
oppfølging av elevene og flere ansatte i skolen, barnehagen og voksenopplæringen.	 	
Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
I statsbudsjettet for 2022 (	Prop. 1 S (2021	-2022) Gul bok	) foreslår regje	ringen å	 «bevilge 240 mill. 	
kroner i 2022 til tiltak for å ta igjen tapt læring som følge koronapandemien i skole og barnehage	». 	
I tillegg foreslår regjeringen å videreføre ordningene under Utdanningsløftet 2020:	 	
I møte med den økte arbeidsledigheten og permitteringene som fulgte av koronapandemien 
lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020. Dette er en satsing på økt kapasitet og 
fleksibilitet i utdanningene på alle nivåer. 	 	
Regjeringen foreslår å videreføre de åt	te bransjeprogrammene som ble etablert som en del 	
av Utdanningsløftet 2020. Forslaget gir også rom for et nytt bransjeprogram. Regjeringen 
foreslår å videreføre og trappe opp 1 600 nye studieplasser i fagskolene fra 2020, og å legge 
til rette for at korter	e utdanningsløp kan gi rett til lån fra studieåret 2023	–24. 	 	
For å følge opp Utdanningsløftet 2020 foreslår regjeringen å videreføre midler til 4 000 
studieplasser ved universiteter og høyskoler, slik at institusjonene også kan ta opp et tredje 
kull med st	udenter. Av disse plassene vil regjeringen omprioritere 300 plasser til 	
barnevernsutdanning på masternivå. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	49	 	
 
 	
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til fleksible studietilbud til 149,5 mill. 
kroner	 	
Prop. 1 S (2021	-2022) Gul bok	 	
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 av januar 2022 foreslår regjeringen 	 	
100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde 
studieprogresjonen til studentene. Tiltaket skal bidra til at student	ene får god og faglig 	
oppfølging, slik at de kan opprettholde progresjonen og hindre frafall i utdanningsløpet.	 	
Se også 	hovedrapporten	 fra evalueri	ngen av tiltakene rettet mot videregående opplæring i Ut-	
danningsløftet 2020, som NIFU 	har gjennomført	 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.	 	
5.2	 	Støtte til innvandring og integrering	 	
• 	10 mill. kroner i tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig vi	rksomhet, for å bi-	
dra til at informasjon om helse, sosiale og økonomiske forhold knyttet til virusutbruddet. 
(Prop. 117 S (2019	–2020)	). Bevilgningen ble foreslått økt med ytterligere 10 mill. kroner i 	
Prop. 127 S (2019	–2020)	. 	
• 	I Prop. 127 S (2019	–2020)	 foreslås det 456 mill. kroner til styrket integreringsarbeid.	 	
• 	«Målrettede integreringstiltak på om lag 320 mill. kroner, herunder til nors	kopplæring, in-	
troduksjonsprogram og informasjonstiltak rettet mot innvandrergrupper.	» (	Prop. 79 S 	
(2020	–2021)	, 29. januar 2021)	 	
• 	«En ny integreringspakke på til sammen 79 mill. kroner som dekker en midlertidig utvidelse 
av 	introduksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene 	
første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organi-
sasjoner.	» (	Prop. 51 S (2021	–2022)	, januar 2022)	 	
5.3	 	Støtte til barn, unge og andre så	rbare grupper	 	
Regjeringens foreslo en tiltakspakke for sårbare barn og unge i forbindelse med RNB 2020 (	Prop. 	
117 S (2019	–2020)	). Se Kapittel 2.8, Andre saker, i proposisjonen for en samlet omtale og begrun-	
nelser. Tiltakene som ble foreslått var:	 	
• 	10 mill. 	kroner til politiet for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn og unge som skjer 	
over internett, med økt risiko som følge av virusutbruddet. 	 	
• 	4 mill. kroner i økt støtte til konfliktrådene for å koordinere gjennomføring av ungdomsstraff 
og ungdomsoppføl	ging, som har blitt mer krevende som følge av virusutbruddet. 	 	
• 	2 mill. kroner til ekstra aktivitetstilbud for barn i asylmottak. 	 	
• 	150 mill. kroner økning i kommunenes rammetilskudd, til tiltak rettet mot sårbare barn og 
unge. Halvparten er til økt tilgjeng	elighet i helsestasjons	- og skolehelsetjeneste, og halvpar-	
ten til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov. 	 	
• 	1,8 mill. kroner i økt tilskudd til Mental helse f	or å øke bemanningen på deres telefon	- og 	
chattetjeneste Foreldresu	pport, slik at de kan møte den økte pågangen koronautbruddet 	
har medført. Midlene skal også benyttes til informasjonsvideoer for fremmedspråklige

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	50	 	
 
 	
foreldre.	 I Prop. 40 S (	2020	–2021)	 den 20. november 2020 foreslår regjeringen en ytterli-	
gere økning på grunn av forventet økt pågang i jula.	 	
• 	53 mill. kroner til 	økte midler til ferie	- og fritidsaktiviteter som når utsatte og sårbare barn 	
og fami	liene deres	, gjennom nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Se 	
Prop. 117 S (2019	–2020)	 for listen over organisasjoner og tiltak som skulle få tilskudd.	 	
• 	7 mill. kroner til 	Røde Kors’ samtaletilbud 	for barn og unge,	 Kors på halsen	, i 2020	, grunnet	 	
stor økning i pågangen på sin telefon og chat som følge av virusutbruddet	. 	
• 	4 mill. kroner til å u	tvide tilbudet til Alarmtelefon for barn og unge	. 	
I Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai foreslår regjeringen en bevilgning på 10 mill. kroner 	til den 	
nasjonale grunnstøtten til barne	- og ungdomsorganisasjonene i 2020	: 	
Barne	- og ungdomsorganisasjonene melder om at de har tapt betydelige inntekter som følge 	
av pandemien. Mange arrangementer og aktiviteter har blitt avlyst, og flere er bekymret for 
å miste 	medlemmer og medlemskontingent. Samtidig har organisasjonene behov for å 	
tilpasse seg smittevernsituasjonen. Mange har således hatt økte utgifter til tilpasning av 
aktiviteter og digitalisering av arbeidet.	 	
Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020 	foreslås det nye andre tiltak:	 	
• 	11,1 mill. kroner til økt tilskudd til adopsjonsorganisasj	onene	, fordi «r	estriksjonene som er 	
innført ifb. virusutbruddet, innebærer at prosesser med utenlandsadopsjoner har stoppet 
og at adopsjonsforberedende kurs har blitt utsatt. Organisasjonene får dermed reduserte 
gebyrinntekter	». 	
• 	0,45 mill. kroner til RKBU 	MidtNorge	, fordi «	På grunn av virusutbruddet er det behov for å 	
utvikle en digital løsning for å kunne arrangere en digital samling for deltakende kommu-
ner	» i arbeidet med å styrke og utvikle barnevernstjenesten.	 	
I tilleggsnummeret til 	statsbudsjettet for 	2021	 foreslås det økte bevilgninger: 	 	
Regjeringen legger også vekt på å dempe psykiske og sosiale belastninger som følge av 
smitteverntiltakene, bl.a. ensomhet blant unge, studenter og eldre. Det fremmes derfor flere 
forslag som skal forsterke den innsatse	n regjeringen allerede har lagt opp til i 2021.	 	
[…]	 	
Det foreslås 158 mill. kroner til ulike tiltak rettet mot sårbare grupper for å avhjelpe psykisk 
og sosial belastning som følge av pandemien og smitteverntiltakene.	 	
Prop. 1 S Tillegg 1 	(2020	–2021)	, 10. november 2020	 	
I Prop. 40 S (2020	–2021)	 den 20. november 2020 foreslår regjeringen nye tiltak ment å treffe 	
barn og un	ge, særlig i forbindelse med julen 2020	 (se o	gså omtalen i 	Prop. 56 S (2020	–2021)	, 27. 	
november 2020	): 	
• 	Økt tilskudd til 	Nasjonal tils	kudds	ordning for å inkludere barn og unge	, fordi grunnet «	vi-	
rusutbrotet og dei strenge smitteverntiltaka kan mange barn og 	unge i familiar med låg inn-	
tekt gå ei vanskeleg jul i møte	». For en oversikt over hvilke organsisasjoner som mottok 	
støtte, se proposisjonen.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under	 koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	51	 	
 
 
• 	Økt tilskudd til 	Støtte til oppfølgings	- og losfunksjonar for ungdom	, fordi flere enn vanlig har 	
søkt om 	støtte fra ordningen grunnet de inngripende smittevernstiltakene.	 	
• 	Økt tilskydd til 	Alaramtelefonen for barn og unge.	 	
I Prop. 79 S (2020	– 2021), 29. januar 2021, foreslås det flere tiltak, se proposisjonen for detaljer	 	
og 	boks 1.3	 i proposisjonen	 for en omt	ale av regjeringens inns	ats rettet mot barn og unge	 og 	boks 	
1.4 	i proposisjonen 	for innsatsen rettet mot sårbare grupper	. 	
I RNB 2021	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021)	 foreslår regjeringen økte bevilgninger:	 	
For å avhjelpe konsekvensene av pandemien f	or sårbare grupper foreslår regjeringen 260 	
mill. kroner til blant annet tiltak rettet mot vold og overgrep, tiltak for å støtte familier, 
foreldre og barnevernet, samt tiltak overfor funksjonshemmede.	 	
[…]	 	
Regjeringen foreslår 300 mill. kroner til 	tiltak innen psykisk helse, livskvalitet og 	
rusmiddelbruk, blant annet som oppfølging av Kjøsutvalget. Det foreslås blant annet økt 
bevilgning til eksisterende behandlingstilbud i kommunene, flere psykososiale kriseteam og 
økt kompetanse om forebyggende ar	beid i skolen.	 	
[…]	 	
For å ta igjen tapt progresjon i skolen, barnehagen og voksenopplæringen som følge av 
pandemien og strenge smitteverntiltak foreslår regjeringen å bevilge 296 mill. kroner som 
blant annet kan benyttes til økt bruk av leksehjelp, ettermid	dagsskole, intensivkurs, annen 	
oppfølging av elevene og flere ansatte i skolen, barnehagen og voksenopplæringen.	 	
Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 av januar 2022 foreslår regjeringen «e	n tiltakspakke for barn og unge på 	
til sam	men 78 mill. kroner. Blant annet foreslår regjeringen å videreføre stimuleringsprogrammet 	
for frivilligheten samt å gi økt bevilgning til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på Halsen, Mental 
helse sin hjelpetelefon Foreldresupport og Alarmtelefonen for barn 	og unge. Det foreslås også 	
økt bevilgning til tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge vold og overgrep, til digitale arrang-
ementer og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper i regi av tros	- og livssynssamfunnene, samt 	
til informasjonstiltak for unge	». 	
I tillegg har regjeringen foreslått andre tiltak rettet mot sårbare grupper:	 	
• 	Midler til flere digitale jobbmesser i regi av NAV. «	Jobbmessene skal understøtte tettere 	
kobling mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som trenger arbeidskraft	» og 	målgruppen er 	
sårbare grupper det ellers ikke er lett å nå. (	Prop. 127 S (2019	–2020)	) 	
• 	75 mill. kroner til etablering av en «ny	 tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som til-	
byr praktiske tjenester, digitalisering av likemannsarbeid, møteplasser og 	aktiviteter for 	
mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene. Det foreslås at midlene 
forvaltes av stiftelsen Dam	». (	Prop. 127 S (2019	–2020)	)

En sa	mlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	52	 	
 
 	
6	 	Støtte til 	fylkeskommuner	, 	kom-	
muner	, samt statlig 	forvaltning	 	
Dette kapittelet 	fremlegger detaljer rundt av økningene i tilskuddene til sektoren	, med henvisning 	
til relevante stortingsproposisjoner	. For en 	mer komplett 	oversikt over 	økonomiske konsekvenser 	
for kommunesektoren og statens kompenserende tiltak	, se de årlige kommunepropo	sisjonene 	
som utgis i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett	 om våren	: 	
• 	Prop. 105 S (2019	–2020)	 - Kommuneproposisjonen 2021	 	
• 	Prop. 192 S (2020	–2021)	 - Kommuneproposisjonen 2022	 	
• 	Pro	p. 110 S (2021	–2022)	 - Kommuneproposisjonen 2023	 	
Flere av tiltakene som foreslås	, innebærer økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner 	
for å kompensere for økte kostnader i forbindelse med deres 	forvaltning av tiltaket. Slike overfø-	
ringer inkluderer vi ikke her. Vi inkluderer derimot ekstraordinære overføringer 	ment å treffe 	
komm	unene direkte, som ikke ellers er dekket.	 	
6.1	 	Økning i rammetilskuddet	 til kommuner og fy	lkeskommuner	 	
Prop. 52 S (2019	–2020)	, 13. mars 2020	: 	
• 	Økning i skjønnsmidler med 250 mill. kroner i 2020 til kommunene som har hatt «større 
merutgifter i forbindelse med vir	usutbruddet».	 	
• 	Økning i innbyggertilskudd til fylkeskommunene med 50 mill. kroner	, for å «gj	øre fylkeskom-	
munene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbrud-
det	». 	
Prop. 73 S (2019	–2020)	, 3. april 2020:	 	
• 	Økning i rammetils	kudd til kommuner for å kompensere for bortfall av inntekter fra for-	
eldrebetaling i barnehage og SFO, 1 mrd. kroner.	 	
I RNB 2020 	(Prop. 117 S (2019	–2020)	, 12. mai 2020	) gis det en gjennomgang av 	tiltakene så langt	, 	
samt nye bevilgningsforslag	: 	
En rekke tiltak rettet mot kommunesektoren er allerede vedtatt, og ytterligere tiltak foreslås 
i Revidert nasjonalbudsjett. I Stortingsbehandlingen av Prop. 67 S (2019	–2020) ble det 	
vedtatt å øke bevilgningene til kommunesektoren med om lag 5,2 mrd. kroner	. Øvrige 	
vedtatte bevilgningsøkninger, herunder økte skjønnsmidler, styrker kommuneøkonomien 
med ytterligere om lag 1,3 mrd. kroner. Samlet beløper allerede vedtatte bevilgninger til 
kommunesektoren for å kompensere denne for merutgifter og inntektstap i f	orbindelse med 	
virusutbruddet seg dermed til om lag 6,5 mrd. kroner. Nye tiltak som foreslås i Revidert 
nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. 
kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkesko	mmunene for bortfall av 	
inntekter knyttet til kollektivtrafikk, om lag 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for 
sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til 
praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kr	oner til smitteverns	- og oppfølgingsarbeid for

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	53	 	
 
 	
særlig utsatte grupper. I tillegg foreslås det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 
en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften for tredje termin. For kommunesektoren 
innebærer det reduserte	 utgifter, anslått til om lag 2,2 mrd. kroner i 2020. Samlet innebærer 	
tiltakene som allerede er vedtatt og foreslås i Revidert nasjonalbudsjett at 
kommuneøkonomien styrkes med om lag 10,8 mrd. kroner»	 	
I forbindelse	 med nysalderingen av statsbudsjettet 202	0 foreslo regjeringen følgende tiltak:	 	
Regjeringen foreslår å øke kommunenes rammetilskudd med 807 mill. kroner for å 
kom	pensere for merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, og styrke 	
kommunenes kontrollaktivitet knyttet til smittevernregler.	 I tillegg foreslås det 100 mill. 	
kroner i kompensasjon til fylkeskommunene over rammetilskuddet, jf. Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementets Prop. 48 S (2020	–2021).	 	
Prop. 56 S (2020	–2021)	, 27. november 2020	 	
I statsbudsjettet 2021	 foreslås 	det økte 	midler:	 	
Tilleggsnummeret	 [Prop. 1 S Tillegg 1 (2020	– 2021)	, 10. november 2020]	 omfattet blant 	
annet om lag 7,4 mrd. kroner til kommunene og fylkeskommunene, som kompensasjon for 
merutgifter og mindreinntekter som følge av pandemien, på toppen av 3,3 mrd. k	roner til 	
kommunesektoren i regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020	–2021).	 	
Omtale fra 	Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
I RNB 	2021 	foreslår regjeringen 	å 	
[…] 	øke kompensasjonen til kommunene med 2,7 mrd. kroner for merutgifter og 	
inntektsbortfall som	 følge av pandemien i andre halvår 2021. Denne kompensasjonen legger 	
til grunn et behov tilsvarende 40 pst. av bevilgningen for første halvår. Midlene foreslås delvis 
som skjønnsmidler og delvis som innbyggertilskudd.	 	
Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
I 2022 øker u	tgiftene under Kommunal	- og distriktsdepartementet med 7,3 mrd. kroner i kom-	
pensasjon til kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter som følge av koronapande-
mien, jf. 	Prop. 23 S (2022	–2023)	, se Prop. 33 S (2022	–2023)	. 	
6.2	 	Kompensasjon for in	ntektsbortfall i kollektivtrafikken	 	
I Innst. 216 S (2019	-2020)	 til 	Prop. 67 S (2019	–2020) 	bevilges det 1 mrd. kroner til fylkeskommu-	
nene for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtransporten, for å legge til rette for grunn-
leggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. 	 	
I RNB 2020 ble det foreslått å bevilge ytterligere 1,5 mrd	. kroner. I 	Prop. 117 S (2019	–2020)	 fore-	
slås ytterligere 600 mill. kroner, som gir en samlet 	bevilgningsøkning på 3,1 mrd. kroner så langt.	 	
I Prop. 142 S (2019	–2020)	 den 21. september 2020 foreslås det en ytterligere bevilgning på 1,5 	
mrd. kroner.	 	
I RNB 2021	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	) den 11. mai 2021 	ble det foreslått å bevilge 1,5 mrd. kroner 	
«som skjønnsmidler til fylkeskommunene for å	 ta høyde for reduserte billettinntekter for kollek-	
tivtransporten frem til 31. oktober.	»

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	54	 	
 
 
I Prop. 51 S (2021	–2022)	 av januar 2022 foreslås det «k	ompensasjon til fylkeskommunal kollek-	
tivtransport på til sammen 600 mill. kroner for første kvartal, utover de 2	50 mill. kroner som al-	
lerede er bevilget	 [i statsbudsjettet for 2022]».	 	
6.3	 	Kommunal kompensasjonsordningen for lokale virksomheter	 	
Den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter blir 	foreslått opprettet i januar 	
2021 i 	Prop. 79 S (2020	–2021)	: 	
Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for 
lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Kriteriet for 
tildeling er at kommunene bruker midlene på tiltak som kommer lokale virk	somheter som er 	
rammet av strenge smitteverntiltak til gode.	 	
Prop. 79 S (2020	–2021)	, 29. januar 2021	 	
RNB 2021 den 11. mai 2021 foreslås det økte midler til ordningen:	 	
Den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter foreslås økt med 1 mrd. 
kron	er. Midlene skal komme næringslivet i hardt rammede kommuner til gode, ved at 	
kommunene settes bedre i stand til å avhjelpe lokale virksomheter som er rammet av lokale 
eller nasjonale smitteverntiltak. 500 mill. kroner foreslås fordelt til kommunene nå, me	ns 	
500 mill. kroner kan utbetales dersom det er behov til høsten.	 	
Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021	 	
Regjeringen foreslår	 i Prop. 51 S (2021	–2022)	 av 14. januar 2022	 at 	 	
[…] 	den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter 	forlenges, og at det 	
bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. Stortinget vedtok tilsvarende økning i ordningen 
mot slutten av 2021, og midlene er allerede utbetalt til kommunene. Ordningen gjør blant 
annet at kommunene kan støtte bedrifter som rammes a	v smitteverntiltakene, men som av 	
ulike grunner faller utenfor andre støtteordninger.	 	
Prop. 51 S (2021	–2022)	, 14. januar 2022	 	
I Prop. 115 S (2021	–2022)	 av 12. mai 2022 gis det en oppsummering, og ordningen blir foreslått 	
avsluttet:	 	
Den kommunale kompensasj	onsordningen ble vedtatt av Stortinget vinteren 2021 for å sette 	
kommunene i bedre stand til å hjelpe lokalt næringsliv gjennom pandemien, jf. Prop. 79 S 
(2020	–2021) om økonomiske tiltak i møte med pandemien og Innst. 233 S (2020	–2021). 	
Ordningen skulle og	så være en ventilordning for virksomheter som hadde falt helt eller delvis 	
utenfor den generelle kompensasjonsordningen. Stortinget har til sammen bevilget i 
overkant av 4	 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen i 2021 og 2022. I 	
2022 er det b	evilget 500,0	 mill. kroner til ordningen som beredskap hvis det dukker opp 	
behov som følge av kommunale eller regionale smitteverntiltak som over tid er strengere 
enn de nasjonale, eller behov som over tid ikke dekkes gjennom generelle ordninger. Av 
dette 	er 250,0	 mill. kroner er fordelt til kommunene. Det gjenstår dermed en bevilgning til 	
ordningen på 250,0	 mill. kroner som ikke er fordelt. Alle smitteverntiltakene er nå fjernet, og 	
det foreslås å avvikle ordningen. Det foreslås på denne bakgrunn å reduser	e bevilgningen 	
med 250,0	 mill. kroner.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	55	 	
 
 	
Prop. 115 S (2021	–2022)	, 12. mai 2022	 	
6.4	 	Økt støtte til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling i 
kommunene	 	
Det foreslås i 	Prop. 127 S (2019	–2020)	 den 29. mai 2020 en økning i posten for mobiliserende og 	
kvalifiserende næringsutvikling i kommunene. 	 	
Posten dekker tilskudd til fylkeskommunene til finansiering av virkemidler for å mobilisere og 
utvikle et verdiskapende næringsliv i hele landet. Det fo	reslås å øke bevilgningen med 600 	
mill. kroner i 2020 til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som 
følge av virusutbruddet. 	 	
Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og 
verdiskaping b	asert på lokale utfordringer. Det vises til at kommunale næringsfond er en 	
etablert ordning som kan benyttes. Midlene skal benyttes til bedriftsrettet støtte (støtten må 
gis i tråd med regelverket om offentlig støtte), og til andre næringsrettede tiltak so	m 	
kommunene mener er viktig for å motvirke negative virkninger av virusutbruddet. Ordningen 
skal være landsdekkende. Målgruppen er bedrifter og næringsaktører.	 	
Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
Se proposisjonen for ytterligere omtale.	 	
6.5	 	Økt bevilgning til statlig saks	behandling	 og forvaltning av statlig 	
eierskap	 	
• 	200 mill. kroner	 foreslås i 	Prop. 53 LS (2019	–2020) 	 til NAV 	for teknisk tilrettelegging for nye 	
midlertidige ordninger	. Bevilgningen foreslås økt med 700 mill. kroner i Revidert nasjonal-	
budsjett 2020 (	Prop. 11	7 S (2019	–2020)	). 	
• 	105 mill. kroner i 	økt risikokapital til Nysnø Klimainvesteringer	. Tiltaket er ment å øke kapi-	
taltilgangen 	i en tid der u	ro i finansmarkedene som følge av koronaepidemien kan bli etter-	
fulgt av lavere vilje til utlån og investeringer i små bedrifter, og særlig de segmentene av 
markedet hvor risikoen oppleves som stor. 	Prop. 117 S (2019	–2020)	 	
6.6	 	Bygg	- og vedlikeholdstiltak	 	
I Prop	. 63 S (2019	–2020) og Innst. 216 S (2019	– 2020)	 innvilget Stortinget 1 mrd. kroner til vedli-	
keholdstiltak i regi av 	Statens vegvesen, Bane NOR	, Kystverket 	og NVE. 	I Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
foreslo regjeringen ytterligere 4 mrd. kroner til bygg	- og vedlikeh	oldstiltak. Se	 tabell 5.2 i propo-	
sisjonen for en fullstendig oversikt.	 	
I tillegg foreslås det også i 	Prop. 127 S (2019	–2020)	 å øke 	posten til Direktoratet for byggkvalitet	: 	
Bevilgningen på posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om 
bygningspolitiske temaer, og finansiere utredninger og Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) 
eksterne samhandlings	- og kommunikasjonsaktiviteter. 	[…]	 For å benytte ledig 	kapasitet og 	
kompetanse i bygge	- og eiendomsnæringen, og bidra til ytterligere digitalisering av plan	- og

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	56	 	
 
 	
byggesaker foreslås det å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i 2020. 	[…]	 Prosjektene vil på 	
kort sikt bidra til å forhindre at arbeidsplasser går ta	pt. På lenger sikt vil det bidra til raskere 	
og mer digitale plan	- og byggesaksprosesser.	 	
Prop. 127 S (2019	–2020)	 	
6.7	 	Andre tiltak	 	
• 	Økning i egenkapitalen i Kommunalbanken	 med 750 mill. kroner. Formålet var å «	å legge til 	
rette for at markedene fungerer 	best mulig, og for å unngå at kommunenes refinansiering 	
av verdipapirer med kort løpetid bidrar til å forsterke stresset i markedene	» (Prop. 67 S 	
(2019	–2020)	) 	
• 	Utsett frist for foreld	else	 av krav om merverdiavgiftskompensasjon	 for kom	muner og fylkes-	
kommune	r (Prop. 107 LS (2019	–2020)	). 	
• 	Økt tilskudd til Svalbardsbudsjettet, blant annet til forvaltning av stønadsordningen for uten-
landske arbeidstakere i Longyearbyen som er permittert, kompensasjon for 	bortfall av for-	
eldrebetaling til barnehage og SFO, 	m.m.	 (Prop. 117 S (2019	–2020)	). Tilskuddet ble foreslått 	
økt i 	Prop. 127 S (2019	–2020)	. 	
• 	Midler til økt kapasitet i domstolene, hos politijuristene og hos Riksadvokaten for å redusere 
restanser som har bygget seg opp i forbindelse med virusutbruddet (	Prop. 127 S 	(2019	–	
2020)	)

En samlet oversikt ov	er økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	57	 	
 
 	
7	 	Pengepolit	ikk og kredittmar-	
kedstiltak	 	
7.1	 	Endringer i styringsrenten	 	
I løpet av koronakrisens første fase 	reduserte 	Norges 	Bank	 styringsrenten fra 1,5 prosent til 0	 	
prosent	 for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien og smittevernstilta	k. Så lav har 	
renten aldri vært	 tidligere. Den 13. mars 2020 ble renten redusert med 0,5 p	rosentenheter til 	
1,00 prosent, før det ble bestemt på et ekstraordinært rentemøte 19. mars 2020 å redusere den 
med ytterligere 0,75 prosent enheter til 0,25 prosent.	 På møtet 7. mai 2020 ble styringsrenten 	
satt til prosent.	 	
Den første hevingen av renten kom 23. september 2021	, med 0,25 prosentenheter. Renten ble 	
hevet til 0,5 prosent 16. desember 2021	, som var 	etter innføringen av tiltak mot omikron	-varian-	
ten. 	På 	møtet i desember	 forventet sentralbanken å sette opp renten ytterligere i mars 2022	23, 	
noe den gjorde med en økning til	 0,75 prosent 23. mars 2022. 	Styringsrenten i oktober 2022 var 	
på 2,25 prosent, ett	er 	hevinger på 0,5 prosentenheter i hvert av møtene juni, august og septem-	
ber 2022. Se 	Figur 	7.1 for en visualisering av rentebanen.	 	
Figur 	7.1 	Styringsrenten	 under pandemien	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på data fra 	Norges Bank	 	
Se rapportserien Norges Bank Watch	, utgitt av Senter for monetær økonomi	 på oppdrag av Fi-	
nansdepartementet,	 for uavhengige 	rapporter om 	Norges Banks virksomhet under koronakri-	
sen	24. 	
 	
23 https://www.norges	-bank.no/tema/pengepolitikk/Rentemoter/2021/desember	-2021/	 	
24	 https://www.bi.no/forskning/sentre	-forskningsgrupper	-og-andre	-initiativ/senter	-for	-monetar	-okonomi	-cme/nor-	
ges	-bank	-watch/

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	58	 	
 
 	
7.2	 	Reduksjon av motsyklisk kapitalbuffer	 	
Den 13. mars 2020 fikk Finansdepartementet råd av Norges 	Bank om å 	sette ned kravet til mot-	
syklisk kapitalbuffer fra 2,5 prosent til 1,0 prosent	. Begrunnelsen for reduksjon	en var at en stram 	
utlånspraksis kan forsterke nedgangen i økonomien	25. Norges 	Bank forventet på dette tidspunk-	
tet ikke å gi råd om å øke kravet igjen før i første kvartal 2021, som ville gitt krav om iverksettelse 
av kravet ett år senere, i første kvartal	 2022.	 	
Kravet ble økt fra 1,0 prosent til 1,5 prosent med virkning fra 30. juni 2022, altså ett kvartal senere 
enn først anslått	26. På sikt skulle kravet tilbake 2,5 prosent. Etter den første økningen ble kravet 	
økt til 2,0 prosent med virkning fra 31. des	ember 2022, så til 2,5 prosent med virkning fra 31. 	
mars 2023, før det ble holdt uendret på Norges Bank sitt møte i september 2022	27. 	
Tabell 	7.1 	Myndighetenes saksbehandling	: Statens obligasjonsfond	 	
Dato	 	Stor	tingsproposisjon	er 	Innstilling	er og 	
saksdokumenter	 	
20.03.2020	 	Prop. 57 S (2019	–2020)	 - Endringer i statsbudsjettet 2020 under 	
Nærings	- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og 	
Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud-
det)	 	
Innst. 200 S (2019	-	
2020)	 	 	
20.03.2020	 	 	Prop. 58 LS (2019	–2020)	 - Lov om statlig garantiordning for lån til 	
små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond, 
lov om	 endringer i skattebetalingsloven og vedtak om endring i 	
stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020 (økono-
miske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
Innst. 200 S	 (2019	-	
2020	) S-delen	 	
Innst. 201 L (2019	-	
2020)	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
7.3	 	Midlertidig garantiordning for 	re	-forsikring av kredittforsikring	 	
Regjeringen foresl	o i RNB 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	) å etablere en ny midlertidig garanti-	
ordning 	for 	re-forsikring av kredittforsikring. 	Ordningen ble forvaltet av GIEK.	 	
Ordningen skal bidra til 	risikoavlastning for tilbydere av kredittforsikring for å bidra til at de 	
opprettholder sitt tilbud til norske bedrifter i en situasjon med økt risiko i markedet som følge 
av Covid	-19.	 	
[…] 	Som følge av økt risiko og usikkerhet knyttet til Covid	-19 har kred	ittforsikringsselskapene 	
varslet at de vil redusere sine tilbud av kortsiktig kredittforsikring. Konsekvensen er at 
bedriftene må ta en større del av risikoen ved kredittsalget. Noen bedrifter er ikke i posisjon 
til å ta slik risiko.	 	
[…] 	Ordningen vil være	 åpen for alle kredittforsikringsselskapene med aktivitet i Norge, for 	
risiko pådratt i tidsrommet 1. januar til 31. desember 2020, men kun dekke tap som er meldt 
inn etter koronakrisen.	 	
 	
25 https://www.norges	-bank.no/aktuelt/nyheter	-og-hendelser/Brev	-og-uttalelser/2020/2020	-03-13/	 	
26 https://www.norges	-bank.no/aktuelt/nyheter	-og-hendelser/Brev	-og-uttalelser/2021/2021	-06-17-mkb/	 	
27	 https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2022/motsyklisk	-kapitalbuffer	-for	-banker	-holdes	-uendret	-pa-	
25-prosent/

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	59	 	
 
 	
[…] 	Ordningens kostnad for staten vil avhenge av tapene i portefølje	n. Det er vanskelig å 	
anslå tapet. Det foreslås å bevilge 1,62 mrd. kroner for å ta høyde for tap i ordningen. Dette 
tilsvarer statens andel av tapene i intervallet hvor staten og kredittforsikringsselskapene 
dekker tapene 90/10.	 	
Prop. 117 S (2019	–2020)	 	
I RNB 2021	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 2021)	 opplyses det om at ordningen avvikles fra 	
30. juni 2021, og det foreslås derfor en bevilgningsreduksjon.	 	
7.4	 	Andre tiltak	 	
Fra 	Prop. 57 S (2019	–2020)	, den 20. mars 2020:	 	
• 	Norges Bank har samtidig åpnet for at 	bankene kan få ubegrenset tilgang på lån, mot sikker-	
het	, med ekstra lang løpetid. I tillegg har Norges Bank midlertidig lempet på kravene til 	
hvilke verdipapirer bankene kan stille som sikkerhet for lån i Norges Bank, 	og det har blitt 	
opprettet midlertidige dollar	-likviditetsordninger (swap lines) mellom Norges Bank og Fede-	
ral Reserve. Det legger til rette for at bankene har tilgang på trygg finansiering, og at ren-
tene holdes nede.	 	
Prop. 67 S (2019	–2020)	: 	
• 	Økning i egen	kapitalen i Kommunalbanken	 med 750 mill. kroner. 	Formålet var å «	å legge til 	
rette for at markedene fungerer best mulig, og for å unngå at kommunenes refinansiering 
av verdipapirer med kort løpetid bidrar til å forsterke stresset i markedene	». 	
RNB 2020 (	Prop. 117 S (2019	–2020)	): 	
• 	Det foreslås 	at staten	 ikke 	tar utbytte fra Kommunalbanken for 2019	, som gir 510 mill. kro-	
ner i økt egenkapital.	 Det samme foreslås i RNB 2021	 (Prop. 195 S (2020	–2021)	, 11. mai 	
2021), men det	te som følge av økte 	kapitalkrav gjennom EUs bankpakke og ikke et korona-	
tiltak som sådan.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	60	 	
 
 	
8	 	Internasjonale tiltak	 	
Under pandemien 	innført	e Danmark, Finland og Sverige 	en 	rekke 	ordninger med samme formål 	
som i Norge.	 Blant annet 	ble det innført 	hjelpepakker som omfatter direkte 	støtte til virksomheter 	
som dekker tap av inntekt og faste kostnader, kompensasjon for reduserte arbeidstider/permit-
teringer og likviditets	- og låneordninge	r. 	
I dette kapit	telet gir vi en overordnet oversikt basert på rapportene 	The Nordics during the first 	
phases of COVID	-19	 (SSB m fl.	, 202	2) og	 Economic consequences of the pandemic 	– The Nordic 	
countries	 (Andersen m fl	., 2022).	 Data fra IMF 	er også en viktig kilde. 	 	
8.1	 	Økonomiske tiltak og virke	midler	 	
Alle de nordiske landene innførte statlige støtteordninger og a	ndre initiativer for å redusere ut-	
fordringene knyttet til de økonomiske konsekvensene av covid	-19	-pandemien. Disse tiltakene har 	
påvirket den økonomiske utviklingen og bidratt til å forhindre ytterligere antall konkurser og ar-
beidsledighet.	 	
Dette 	omfatter	 flere 	utradisjonelle 	tiltak 	mot 	næringslivet	 og husholdninger	 som 	blant annet	 om-	
fatter	 likviditet/lån/garantier	, subsidier 	og s	osialstønad	. Det ble også brukt 	mer tradisjonelle 	tiltak	 	
som	 finanspolitikk og pengepolitikk. 	 	
I de påfølgende avsnitten	de ser vi nærmere på d	isse tiltakene for de nordiske landene. 	 	
8.1.1	 	Tiltak 	rettet mot næringslivet og husholdninger 	 	
Myndigheten	e Danmark, Finland, Norge	, Sverige	 innførte flere 	utradisjonelle økonomiske 	tiltak	 	
gjennom covid	-19 pandemien	. Tabell 	8.1 gir en oversikt over 	tiltakene som 	både 	omfatter 	bedrif-	
ter, arbeidsmarkedet og	 husholdninger. 	Der ser vi at flere av 	tiltakene	 ligner hverandre, men 	ha	r 	
likevel 	noe	n uli	kheter.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	61	 	
 
 
Tabell 	8.1 	Tiltak rettet mot næringslivet og husholdninger	 	
 	
Kilde: 	Andersen	 m fl. (2022)

En samlet oversikt over økonomiske st	øttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	62	 	
 
 
Danmark og 	Sverige	 hadde f.eks. 	«work	-sharing program» som innebærer 	betydelige	 begrens-	
ninger 	på maksimal reduksjon i arbeidstid.	 Et annet utradisjonelt tiltak	 som ble innført i	 Danmark 	
var å «frigjøre» 	låst 	feriepengeutbetaling	 (opprinnelig låst til pensjon)	. 	
I de neste avsnittene ser 	vi nærmere på økonomiske tiltak for bedrifter og 	ansatte i 	arbeidsmar-	
kedet. 	 	
Støtteordninger 	til arbeidsmarkedet og ansatte	 	
Det ble implementert kompensasjon til selvstendig næringsdrivende som mistet omsetning pga 
koronapandemien, i alle de nordiske lande	ne	. Det ble	 også 	innført en generell lønnskompensa-	
sjon for 	alle land utenom Finland. 	Finland hadde derimot en stønad for kortsiktige permitteringer 	
med dagpenger.	 Tekstboksen nedenfor gir 	en overo	rdnet beskrivelse av 	ordningene i den første 	
fasen a	v pandemien	, og utelater detaljer og endringer som senere ble innført	 (Norge inkluderes 	
ikke)	. 	
Tekstboks 	8.1 	Overordnet beskrivelse av 	ordningene	 for 	kompensasjon til ansatte	 	
Danmark	: Lønnskompensasjonsor	dningen	 (permisjonsordningen)	 ble innført for å 	komp	ensere	 	
virksomheter 	som 	måtte ha sagt opp 	30 prosent av de ansatte eller flere enn 50 ansatte, dersom 	
de ikke kunne permittert de	m. Permitterte ansatte mottar vanlig lønn	. Kompensasjonen for 	virk-	
somheter er 75 prosent av lønnskostnaden 	for 	«kontorarbeid»	 og 90 prosent av lønnskostnaden 	
for arbeidstakere	 som utfører 	fysisk arbeid, 	men i begge tilfeller betales maksimalt 30	 000 	DKK	 	
per måned. 	Virksomheter kan ikke si opp ansatte når de bruker or	dningen, 	men det er fleksibilitet 	
til å ta ansatte tilbake i jobb og redusere støtten tilsvarende. 	 	
I arbeidsfordelingsordningen kan 	virksomheter redusere arbeidstiden for 	noen eller alle arbei-	
dere, mens ansatte mottar dagpenger 	de dagene de ikke jobber. 	 	
Sverige	: Det ble innført en ny	 ordning for 	redusert arbeid 	i april 2020	 for virksomheter som 	har 	
midlertidige økonomiske utfordringer	. I motsetning til 	ordningene i 	de andre nordiske 	landene, 	
kan	 arbeidstiden maksimalt reduseres til 	60 eller 80 prosent (	avhengig av ulike tidsperioder)	. 	
Finland: 	Eksisterende system for midlertidige	 permitteringer 	basert på nasjonale retningslinjer.	 	
Kompensasjonsordningen 	er noe lavere enn 	i de andre nordiske landene. 	 	
Kilde: 	Andersen	 m fl. (2022)	 	
For å gi et innblikk 	i hvor mange 	ansatte 	som f	ikk en form for støtteordning, 	pga.	 permittering 	
eller 	deltidsarbeid	, har vi inkludert en figur fra 	rapporten	 som viser dette	 (Figur 	8.1).

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	63	 	
 
 
Figur 	8.1 	Andel ansatte	 med støtteordning pga	. permittering/	deltidsarbeid	, 2019	.4-	
2021.3	 	
 	
Kilde: 	SSB m fl., (2022)	 	
Støtteordninger 	til virksomheter	 	
Hovedsakelig	 har støtten til virksomheter bestått av 	to generelle virkemidler; 	likvid	itet/lån og 	
støtte 	til faste kostnader. 	Det ble iverksatt kompensasjon for bedriftenes faste kostnader ved tap 	
av inntekter.	 Figur 	8.2 viser størrelsen 	på kompensasjonsordningen 	målt mot omsetningstap i de 	
nordiske landene. 	 	
Figur 	8.2 	Kompensasjonsordninger for 	faste kostnader 	-2020	 	
 	
Kilde: 	SSB m 	fl., (2022)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	64	 	
 
 
Sammen med ulike kompensasjonsordninger ble det også gitt lån til foretak for å finansiere for-
falte momsbetalinger og statsgarantert lån til bedrifter. Det ble også gjennomført en rekke 
mindre kompensasjonsordninger til f.eks. avlyste arrangeme	nt, sykelønnskostnad og feriepenger	 	
Tabell 	8.2 er 	hentet	 fra rapporten 	The Nordics and COVID	-19	 og gir e	n oversik	t over 	kompensa-	
sjonsordninger og tiltak innført i de 	nordiske landene	 (listen er ikke uttømmende)	.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	65	 	
 
 
Tabell 	8.2 	 	Oversikt over 	hovedkompensasjonsordninger og tiltak	 	 	
Key compensation schemes and benefits	 	Loans	 	Other initiatives	 	
Danmark	 	• 	Compensation for self	-employed and freelanc-	
ers with a maximum of 25 full	-time employees 	 	
• 	Wage compensation 	 	
• 	Compensation for fixed costs targeted busi-
nesses that expected a revenue loss of more 
than 30	-35 per cent because of the COVID	-19 	
outbreak 	 	
• 	Activity based compensation for mink farms, 
travel agencies, tour operators, tourism, pas-
senger air transport, cultu	ral life (museums, 	
arts facilities etc.), public transportation, sea-
sonal businesses, businesses that were forced 
to cancel cultural events, festivals etc.	 	
• 	VAT loans	 	
• 	Payroll loans	 	
• 	Standardized guarantees for enterprises 	 	
• 	Payment of the frozen holiday fund	s 	
• 	Lump sums for specific groups receiving so-
cial benefits 	 	
• 	Wage subsidies for internships and students 	 	
• 	Prolonged period on unemployment benefits 	 	
• 	Increased access to sick leave benefits 	 	
• 	Easier access to unemployment benefits for 
self employed 	 	
• 	Tax free gift cards for restaurants, amuse-
ment parks, theatres and museums etc	 	
Finland 	 	• Temporary unemployment benefits for self	-em-	
ployed persons 	 	
• Grants to the self	-employed, including a lump	-	
sum benefit for the self	-employed with fixed 	
costs 	 	
• Support for catering companies	 	
• Event guarantee for businesses that were forced 
to cancel cultural e	vents, festivals etc. 	 	
• Fixed cost compensation for companies with a 
revenue loss of over 30 pct. 	 	
• Funding for business development in disruptive 
circumstances	 	
• 	State	-	
guranteed lo-
ans 	 	
• 	Reform of the unemployment benefits	 	
• 	Temporary financial assistance due to an epi-
demic outbreak: Minimum sickness allow-
ance scheme, including unpaid leave for tak-
ing care of child(ren) and quarantine 	 	
• 	Reduction of pension contributions	 	
Sver	ige 	 	• 	Scheme to support uncovered fixed costs of 
companies affected by the coronavirus out-
break 	 	
• 	Short term wage compensation scheme 	- Ben-	
efit for self	-employed belonging to an at	-risk 	
group of falling seriously ill with COVID	-19 	 	
• 	Benefit for employees belonging	 to an at	-risk 	
group of falling seriously ill with COVID	-19 	 	
• 	Benefit for those who have to refrain from 
working in order to protect a close relative be-
longing to an at	-risk group from catching 	
COVID	-19 	 	
• 	Compensation for the cost of sick pay	 	
• 	Vat loans	 	• 	Tempo	rarily suspension of the deduction 	
from sick pay 	 	
• 	Temporary additional payments for families 	- 	
with housing allowance 	 	
• 	Benefit for taking care of a sick child	 	
• 	Temporarily raise of the jobseeker´s allow-
ance 	 	
• 	Compensation if your child´s school or day-
care cl	oses 	 	
• 	Temporarily raised ceiling in the unemploy-
ment insurance fund from day 101	 	
• 	Temporarily changed membership condi-
tions for the unemployment insurance fund 	- 	
one membership month is counted as four 	 	
• 	Temporary reliefs in working conditions and 
a temporary minimum level for the basic 
amount 	 	
• 	Temporary increase in income	-related com-	
pensation 	 	
• 	Abolished ceiling regarding tax	-free amounts 	
in study grants 	 	
• 	Disease carrier allowance	 	
Kilde:	 	SSB m fl., (2022)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	66	 	
 
 
Rapporten understreker at selv om alle landene innførte noen av de samme type ordningene så 
har kravene, dekningen og periodene vært svært ulike og gjør det derfor ikke mulig å sammen-
ligne tall direkte. Tallene bør derfor tolkes og brukes med forsiktighet,	 men tabellen under gjengir 	
de estimerte totalbeløpene fra hovedstøtteordningene. 	 	
Tabell 	8.3 	Estimerte totalbeløp 	for 	støtteordninger for 	virksomheter	 	
 	
Kilde: 	SSB m fl., (2022)	 	
Hoved	resultatene fra rapporten 	viser at fra mars 2020 	til september 2021 	brukte fire av 	de fem 	
nordiske landene mellom 	0,9 og 	2,3 prosent 	av deres BNP i 2020 på 	covid	-19 	komp	ensasjonsord-	
ninger 	til bedrifter. 	Norge 	har 	gitt de 	klart 	største utbetalingene i sum. 	 	
Videre vises det ytterligere detaljer i vedlegget som er gjengitt her:

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under	 koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	67	 	
 
 
Tabell 	8.4 	Kompensasjonsordninger for private virksomheter. Mars 20 	– september 21	 	
Kilde: 	SSB m fl., (2022)	 	
Sverige 	støtte	t flest bedrifter 	(ca 162	 000)	 og ansatte 	(ca 	2,8 mi	llioner	). I de andre nordiske lan-	
dene 	var 	det over 200	 000 bedrifter som fikk støtte av ordningene	, Danmark 102	 000, 	Finland 	
57	 000 og 	Norge 75	 000. 	 	
8.1.2	 	Finanspolitiske 	tiltak	 	
Tabell 	7.5 viser	 overordnet	 hvor 	mange prosent 	av 	BNP de 	fire	 nordiske landene 	brukte på ulike 	
støtteordninger.	 	
Tabell 	8.5 	Finanspolitiske 	tiltak	 som prosent av landets BNP i 2020	 	
 	
Kilde: 	Andersen	 m fl. (2022)	 	
I følge rapporten	 The Nordics during the first p	hases of COVID	-19	 kan det se ut som de nordiske 	
landene har brukt mindre på støtteordninger målt 	i prosent av 	BNP	, enn andre industriland.

En sa	mlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	68	 	
 
 
Videre 	gjengir vi tabellene fra vedlegget i 	Economic consequences of the pandemic 	– The Nordic 	
countries	 som gir innsyn i 	de 	offentlige utgiftene og 	detaljene for 	skjønnsmessig 	finanspolitiske 	
tiltak 	de ulike landene	.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	69

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	70	 	
 
 	
 	
8.1.3	 	Pengepolitiske tiltak 	 	
Før pandemien 	var styringsrenten for de nordiske landene rundt 	null, 	hvor unntaket var Norge 	
med en styringsrente på 1,5 prosent	. For å dempe 	fallet i økonomien 	initierte	 flere 	sentralbanker 	
nye 	pengepolitiske tiltak hvor 	Riksbanken 	(Sverige) 	introduserte 	«new asset 	purchase program»	 	
tidlig i 2020. 	Norges 	Bank reduserte styringsrenten fra 1,5 prosent til null	 og 	ga ba	nkene 	spesielle 	
lån og 	likvid	itetsstøtte	, se omtale i kapittel 	7. Danmark	 hadde noe mindre handlingsrom ettersom 	
de 	har 	låst valutakurs til euro, 	men 	ga bankene 	kredittstøtte. 	Finland st	yres av 	den 	Europeiske 	
sentralbanken	. Detaljene for 	pengepol	itiske tiltak er 	gjengitt i 	Tekstboks 	7.2 (vi utelater detaljene 	
om Norge	).

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	71	 	
 
 
Tekstboks 	8.2 	Pengepolitiske tiltak i de nordiske landene 	 	
Danmark	: “Swap lines and credit facility to banking sector were employed in March 2020 to avoid 	
liquidity problems in the financial system and to avoid reductions bank lending to firms. In addi-
tion, the policy interest rate was increased slightly so that i	t reached a less negative level. The 	
latter move was made to maintain the exchange rate of the Krona again the euro in its pegged 
level	”. 	
• 	policy rate increased from 	-0.25 to 	-0.10 percent,	 	
• 	Bilateral swap agreement between the US Federal Reserve and Danish	 National Bank amounting to 	
30 billion USD,	 	
• 	EUR Swap line between the European Central Bank and Danish National Bank was reactivated and its 
amount was raised from 12	 to 24 billion Eur,	 	
• 	Credit facilities to the banking sector in the form of three	-month	 loa	ns against collateral and at varia-	
ble interest rate that follows	 the rates of one	-week loans.	 	
Finland	: «Finland is part of the Euro area, so nearly all monetary policy measures affecting the 	
Finnish economy have been Euro	-area wide. The European 	Central Bank (ECB) introduced a vari-	
ety of measures designed to significantly ease monetary policy in response to the onset of the 
pandemic	”. 	
• 	new asset purchase program PEPP (Pandemic emergency purchase program) of 1,850 billion eur de-
signed to lower costs	 of borrowing and increase lending in the Euro area economy,	 	
• 	forward guidance about maintaining low policy interest rates,	 	
• 	several changes in existing long	-term refinancing programs (TLTRO’s), a new pandemic emergency 	
long	-term refinancing program and easi	ng of lending conditions,	 	
• 	measures to support short	-term liquidity of banks and money market activities,	 	
• 	international liquid	ity support through currency swap lines	 	
Sverige	: “The monetary policy regime of Sweden is based on floating krona and inflation tar	get-	
ing in the economy.38 However, since 2014 the policy interest rate has been zero or negative, 
so that in the period from 2014 monetary policy has been based on unconventional policies. 
The latter are broadly similar with corresponding policies in other 	countries. With the onset of 	
the covid crisis existing unconventional policies were continued and new large	-scale asset pur-	
chases, new liquidity provision and other support programs were introduced	”. 	
• 	Asset purchase programs for specified assets, treasury bills, covered bonds, corporate bonds, munici-
pal bonds, and commercial paper, 	 	
• 	lending operations (against collateral) to banks, increases of liquidity in domestic currency and in US 
dollars,	 	
• 	relaxatio	n of some conditions for loans, 	 	
• 	lower interest rates on loans	 	
Kilde: 	Andersen	 m fl. (2022)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	72

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	73	 	
 
Vedlegg	: 	 	
I dette vedlegget følger en kom	plett oversikt over alle relevante stortingsproposisjoner. For å se 	
saksbehandlingen på Stortinget, følg lenken «Følg proposisjonen på Stortinget» på regjeringens 
side om dokumentet.	 	
I tillegg gis det en liste over andre rapporter som omhandler koronapande	mien.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	74	 	
 	
A	 	Statsbudsjettet 2020	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
12.05.2020	 	Prop. 107 LS (2019	–2020) 	- Endringar i skatte	-, avgifts	- og tollovgivinga	 	
12.05.2020	 	Prop. 117 S (2019	–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020	 	
27.11.2020	 	Prop. 56 S (2020	–2021) 	- Ny saldering av statsbudsjettet 2020

En samlet oversikt ov	er økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	75	 	
 	
B	 	Statsbudsjettet 2021	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- Statsbudsjettet (Gul bok)	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 LS (2020	–2021) 	- Skatter, avgifter og toll 2021	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Kunnskapsdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Landbruks	- og matdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop.	 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021	 under Forsvarsdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Nærings	- og fiskeridepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Kulturdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Barne	- og familiedepartementet	 	
07.	10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Justis	- og beredskapsdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- Svalbardbudsjettet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Olje	- og energidepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Klima	- og mil	jødepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Utenriksdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Samferdselsdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Finansdepartementet	 	
07.10.2020	 	Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Arbeids	- og sosialdepartementet	 	
07.10.2020	 	
Prop. 1 S (2020	–2021) 	- For budsjettåret 2021 under Kommunal	- og moderniseringsdeparte-	
mentet	 	
07.10.2020	 	
Prop. 1 S Tille	gg 1 (2020	–2021) 	- Endring av Prop. 1 S (2020	–2021) Statsbudsjettet 2021 (salde-	
ring)	 	
11.05.202	1 	Prop. 194 LS (2020	–2021) Endringar i skatte	-, avgifts	- og tollovgivinga m.m.	 	
11.05.202	1 	Prop. 195 S (2020	–2021) 	- Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021	 	
03.12	.202	1 	Prop. 36 S (2021	–2022) 	- Ny saldering av statsbudsjettet 2021

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	76	 	
 	
C	 	Statsbudsjettet 2022	 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- Statsbudsjettet (Gul bok)	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 LS (2021	–2022) 	- Skatter, avgifter og toll 2022	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Klima	- og miljødepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Justis	- og beredskapsdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Forsvarsdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret	 2022 under Kunnskapsdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Landbruks	- og matdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- Svalbardbudsjettet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
12.	10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Kulturdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Samferdselsdepartementet	 	
12.10.202	1 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Olje	- og energidepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Arbeids	- og sosialdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Utenriksdepartementet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Finansdepartementet	 	
12.10.2021	 	
Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 under Kommunal	- og moderniseringsdeparte-	
mentet	 	
12.10.2021	 	Prop. 1 S (2021	–2022) 	- For budsjettåret 2022 	under Barne	- og familiedepartementet	 	
08.11.2021	 	
Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021	–2022) 	- Endring av Prop. 1 LS (2021 	– 2022) 	Skatter, avgifter og toll 	
2022	 	
08.11.2021	 	Prop. 1 S Tillegg 1 (2021	–2022) 	- Endring av Prop. 1 S (2021	–2022) Statsbudsjettet	 2022	 	
12.05.2022	 	
Prop. 114 LS (2021	–2022) 	- Endringar i skatte	-, avgifts	- og tollovgivinga	 m.m. og folketrygdloven 	
(arbeidsavklaringspengar m.m.)	 	
12.05.2022	 	Prop. 115 S (2021	–2022) 	- Tilleggsbevilgninger og omprioriteringe	r i statsbudsjettet 2022	 	
02.12.2022	 	Prop. 33 S (2022	–2023) Ny saldering av statsbudsjettet 2022

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	77	 	
 	
D	 	L	øpende proposisjoner	 	
Her følger en liste over proposisjoner 	som er relevante for mandatet i denne rapporten, og 	som 	
ikke er listet i de tidligere tabellene. Særlig viktige proposisjoner er 	uthevet	.

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	78	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
13.03.2020	 	
Prop. 52 S (2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal	- og modernise-	
ringsdepartementet, Arbeids	- og sosialdepartementet, Helse	- og omsorgsdepartementet og	 	
Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
13.03.2020	 	
Prop. 53 LS (2019	–2020) 	- Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske 	
tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
20.03.2020	 	
Prop. 57 S (2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Nærings	- og fiskerideparte-	
mentet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i mø	te med 	
virusutbruddet)	 	
20.03.2020	 	
Prop. 58 LS (2019	–2020) 	- Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrif-	
ter, 	lov om Statens obligasjonsfond, lov om endringer i skattebetalingsloven og vedtak om 	
endring i stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte 
med virusutbruddet)	 	
27.03.2020	 	
Prop. 67 S (2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, 	
Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis	- og beredskapsdepartementet, Kom-	
munal	- og 	moderniseringsdepartementet, Arbeids	- og sosialdepartementet, Helse	- og om-	
sorgsdepartementet, Barne	- og familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, 	
Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 
2020	 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
27.03.2020	 	
Prop. 68 L (2019	–2020) 	- Endringer i verdipapirhandelloven (forskriftshjemmel om tilbudsprisen 	
ved pliktig tilbud) og pakkereiseloven (forskriftshjemmel om forlengelse av f	rist for tilbakebeta-	
ling)	 	
03.04.2020	 	
Prop. 70 LS (2019	–2020) 	- Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omset-	
nings	fall, endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven 	
og forsikringsavtaleloven (om håndtering av permitterte ansatte i private tjenestepensjons-
ordninger), skattebetalingsloven, vedtak om endring i stortingsvedtak om CO₂	-av	gift på mine-	
ralske produkter og stortingsvedtak om totalisatoravgift (økonomiske tiltak i møte med virus-
utbruddet)	 	
03.04.2020	 	
Prop. 73 S 	(2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, 	
Justis	- og beredskapsdepartementet, Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, Arbeid	s- 	
og sosialdepartementet, Landbruks	- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og 	
Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
15.04.2020	 	
Prop. 75 L (2019	–2020) 	- Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske proble-	
mer som følge av utbrudd av covid	-19 (rekonstruksjonsloven)	 	
29.04.2020	 	Prop. 95 S (2019	–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post	 	
12.05.2020	 	Prop. 105 S (2019	–2020) Kommuneproposisjonen 2021	 	
12.05.2020	 	Prop. 113 L (2019	–2020) 	- Midlertidige endring	er i petroleumsskatteloven	 	
20.05.2020	 	
Prop. 116 L (2019	–2020) Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdri-	
vende 	og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid	-19	 	
26.05.2020	 	
Prop. 119 L (2019	–2020) 	- Midlertidige endringer i kontantstøtteloven og barnetrygdloven 	
(unntak for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid	-19)	 	
29.05.2020	 	
Prop. 125 L (2019	–2020) Endringer i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeids-	
giverperiode innført som følge av 	utbrudd av covid	-19)	 	
29.05.2020	 	
Prop. 126 L (2019	–2020) 	- Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbrud-	
det)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	79	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
29.05.2020	 	
Prop. 127 S (2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, 	
Kulturdepartementet, Justis	- og ber	edskapsdepartementet, Kommunal	- og moderniserings-	
departementet, Arbeids	- og sosialdepartementet, Helse	- og omsorgsdepartementet, Barne	- 	
og familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, Landbruks	- og matdepartemen-	
tet, Samferdselsdepartementet, Kli	ma	- og miljødepartementet, Finansdepartementet, For-	
svarsdepartementet og Olje	- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusut-	
bruddet)	 	
05.06.2020	 	
Prop. 131 L (2019	–2020) 	- Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte 	
med virusutbruddet)	 	
21.09.2020	 	
Prop. 140 L (2019	–2020) 	- Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permitte-	
ring (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
21.09.2020	 	
Prop. 142 S (2019	–2020) 	- Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, 	
Kulturdepartementet, Justis	- og 	beredskapsdepartementet, Kommunal	- og moderniseringsde-	
partementet, Arbeids	- og sosialdepartementet, Helse	- og omsorgsdepartementet, Barne	- og 	
familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, Landbruks	- og matdepartementet, 	
Samferdselsdepartementet, 	Finansdepartementet og Olje	- og energidepartementet (økono-	
miske tiltak i møte med virusutbruddet)	 	
06.11.2020	 	
Prop. 27 L (2020	–2021) 	- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon 	
høsten 2020)	 	
10.11.2020	 	
Prop. 31 L (2020	–2021) 	- Lov om midle	rtidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetnings-	
fall etter august 2020	 	
20.11.2020	 	Prop. 40 S (2020	–2021) Endringar i statsbuds	jettet 2020 under Barne	- og familiedepartementet	 	
20.11.2020	 	
Prop. 45 S (2020	–2021) Endringar i statsbudsjettet 2020 under Nærings	- og 	fiskeridepartemen-	
tet	 	
20.11.2020	 	
Prop. 48 S (2020	–2021) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal	- og 	moderniserings-	
departementet	 	
11.12.2020	 	
Prop. 63 L (2020	–2021) 	- Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til 	innrei-	
sekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet	 	
15.01.2021	 	
Prop. 72 LS (2020	–2021) 	- Endringer i midlertidig lov om kompens	asjonsytelse for selvstendig 	
næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid	-19 og end-	
ringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids	- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte 	
med pandemien: permittering, dagpenger, s	ærordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for 	
selvstendig næringsdrivende og frilansere)	 	
22.01.2021	 	
Prop. 75 S (2020	–2021) 	- Till	egg til Prop. 72 LS (2020	–2021) om endringer i midlertidig lov om 	
kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som 
følge av utbrudd av covid	-19 og endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids	- og sosialdepar-	
tem	entet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for 	
lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere)	 	
29.01.2021	 	
Prop. 79 S (2020	–2021) 	- Endringer i statsbudsjettet 2021 under Utenriksdepartementet, 	
Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis	- og beredskapsdepartementet, Kom-	
munal	- og moderniseringsdepartementet, Arb	eids	- og sosialdepartementet, Helse	- og om-	
sorgsdepartementet, Barne	- og familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, 	
Samferdselsdepartementet, Klima	- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Olje	- og 	
energidepartementet (økonomiske tiltak i	 møte med pandemien)

En samlet oversikt over økono	miske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	80	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
05.03.2021	 	
Prop. 94 LS (2020	–2021) 	- Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permitte-	
ring 	(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og endringer i statsbudsjettet 2021 under 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i 	
møte med virusutbruddet)	 	
12.03.2021	 	
Prop. 93 LS (2020	–2021) 	- Endringer i folketrygdloven (ny ordning med forskutteringsplikt for 	
arbeidsgiver ved kompensasjon til arbeidstakere som er rammet a	v innreiserestriksjoner) og 	
endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids	- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i 	
møte med pandemien: kompensasjon til arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjoner 
og opprettelse av ordning for forhåndsgodkjenn	ing av lokaler for karanteneinnkvartering i regi 	
av arbeidsgiver eller oppdragsgiver)	 	
26.03.2021	 	
Prop. 107 S (2020	–2021) 	- Endringe	r i statsbudsjettet 2021 under Nærings	- og fiskerideparte-	
mentet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsord-
ningen)	 	
26.03.2021	 	Prop. 127 L (2020	–2021) 	- Endringer i folketrygdloven (fri utsettelse av foreldrepenger)	 	
26.03.2021	 	
Prop. 132 S (2020	–2021) 	- Endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids	- og sosialdeparte-	
mentet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig ordning med feriepenger av dag-
penger)	 	
09.04.2021	 	
Prop. 170 L (2020	–2021) Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning 	
med dagpenger)	 	
11.05.2021	 	Prop. 192 S (2020	–2021) 	- Kommuneproposisjonen 2022	 	
21.05.2021	 	
Prop. 202 S (2020	–2021) 	- Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse	- og omsorgsdeparte-	
mentet for å dekke økte kostnader til koronasertifikat, under Justis	- og beredskap	sdepartemen-	
tet om endringer i karantenehotellordningen, under Nærings	- og fiskeridepartementet for å 	
dekke kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeids-
kraft	 	
22.10.2021	 	
Prop. 7 LS (2021	–2022) 	- Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdri-	
vende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid	-19 og endringer 	i 	
statsbudsjettet 2021 under Arbeids	- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med 	
pandemien: kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, permittering, 
dagpenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger)	 	
26.11.2021	 	Prop. 29 S (2021	–2022) Endringar i statsbudsjettet 2021 under Samferdselsdepartementet	 	
07.01.2022	 	
Prop. 48 LS (2021	–2022) 	- Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig 	
næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid	-19 og end-	
ringer i statsbudsjettet 2022 under Arbeids	- og inkluderingsdepartementet (økonomiske tiltak i 	
møte med pandemien: kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere, per-
mittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavkl	aringspenger)	 	
14.01.2022	 	Prop. 47 L (2021	–2022) 	- Lov om lønnsstøtte (økonomiske tiltak i møte med pandemien)	 	
14.01.2022	 	
Prop. 49 L (2021	–2022) 	- Endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort 	
omsetningsfall etter august 2020 (økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig til-
skuddsordning for foretak med stort omsetningsfall)	 	
14.01.2022	 	
Prop. 51 S (2021	–2022) 	- Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kul-	
tur	- og likestillingsdepartementet, Justis	- og beredskapsdepartementet, Kommunal	- og dis-	
triktsdepartementet, Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	, Helse	- og omsorgsdepartemen-	
tet, Barne	- og familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, Samferdselsdeparte-	
mentet, Finansdepartementet og Olje	- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med 	
pandemien og ekstraordinære strømutgifter)

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	81	 	
 	
Dato	 	Stortingsproposisjon	 	
08.04.2022	 	
Prop. 87 L (2021	–2022) Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens 	
tilsynsvirksomhet, økonomisk støn	ad, forskriftshjemmel, m.m.)	 	
12.05.2022	 	Prop. 110 S (2021	–2022) 	- Kommuneproposisjonen 2023	 	
30.09.2022	 	
Prop. 142 S (2021	–2022) 	- Endringer i statsbudsjettet 2022 under Utenriksdepartementet, Kul-	
tur	- og likestillingsdepartementet, Kommunal	- og distriktsdepartem	entet, Helse	- og omsorgsde-	
partementet, Barne	- og familiedepartementet, Nærings	- og fiskeridepartementet, Landbruks	- 	
og matdepartementet, Klima	- og miljødepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje	- og ener-	
gidepartementet (økonomiske tiltak i møte med krige	n i Ukraina og ekstraordinære strømutgif-	
ter mv.)	 	
25.11.2022	 	
Prop. 23 S (2022	–2023) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Kommunal	- og	 distriktsdeparte-	
mentet

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	82	 	
 	
E	 	Rapporter om koronapande-
mien	 	
Her følger et utvalg rapporter som er skrevet om de økonomiske tiltakene i forbindelse med ko-
ronapandemien.	 	
Navn	 	
Delrapport fra arbeidsgruppen som skal kartlegge økonomiske konsekvenser a	v covid	-19	- situasjonen for 	
kommunesektoren	 	
Rapport: Kompensasjonsordningen 	for idrett og frivillighet i forbindelse med covid	-19	 	
Sluttrapport for 2020 om økonomiske konsekvenser av covid	-19	-sit	uasjonen for kommunesektoren	 	
Delrapporter om pandemiens konsekvenser for kulturlivet	 	
Sluttrapport for 2021 om økonomiske kon	sekvenser av covid	-19	- situasjonen for kommunesektoren	 	
Samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak: Holden	-IV (covid	-19) 	- Delle	veranse 1	 	
Samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak Holden	-IV (covid	-19) Hovedrapport	 	
Sluttrapport for første halvår 2022 om økonomiske kons	ekvenser av covid	-19	-situasjonen for kommunesek-	
toren	 	
NOU 2021: 6 	- Myndighetenes håndtering av koronapandemien	 	
NOU 2022: 5 	- Myndighetenes håndtering av koronapandemien 	– del 2	 	
NOU 2021: 4 	- Norge mot 2025	 	
Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak 	- covid	-19 	- første rapport	 	
Samfunnsøkonomisk vurdering a	v smitteverntiltak 	- covid	-19 	- andre rapport	 	
Samfunnsøkonomisk vurdering av 	smitteverntiltak 	- Tvungen ferie i desember 	- Virkninger på norsk øko-	
nomi	 	
Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak 	- Tredje rapport	, del 1	 	
Samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak 	- Tredje rapport 	- del 2	 	
Covid	-19 	– Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling	 	
Økonomisk utvikling gjennom Covid	-19: En oppdatert sammenligning av Norge, Sverige og Danmark	 	
Rapporter fra Kulturrådet	 	
VURDERING AV	 TILTAK FOR 	KULTURNÆRINGEN UNDER KORONAKRISEN	 	
NOU 2022: 20 	- Et helhetlig skattesystem	 (boks 	5.1)	 	
Bidrar Korona	-krisepakkene til rettferdig miljøomstilling?	 	
Evaluering av Utdanningsløftet 2020 : Tiltakene rettet mot videregående opplæring	 	
Økonomien i kultursektoren og kulturpolitikkens rolle under koronapandemien	 	
Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte	 med virusutbruddet i 2020	 (Dokument 3:10 	
(2020	–2021))

En samlet oversikt over økonomiske støttetiltak under koronapandemien	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/02	 	83	 	
 
 	 	
 
 
 
 
. 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no