Nytte-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell for NVEs skredarbeid for kommunene

Rapport 2014/6

John Magne Skjelvik, Karin Ibenholt og Vibeke Wøien Hansen

Nytte-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell for NVEs skredarbeid for kommunene

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	John Magne Skjelvik Karin Ibenholt Vibeke Wøien Hansen
Last ned	file_download (1.3 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2014/06	 	
Karin Ibenholt, 	Vibeke Wøien Hansen og 	John Magne Skjelvik 	 
 
 	
 	
Nytte	-kostnadsanalyse av en 	
nasjonal høydemodell	 for 	
NVEs skredarbeid og for 	
kommunene

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2014/06	 	 	
Rapporttittel 	 	Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal 	
høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for 	
kommunene	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-147	-1 	 	
Forfatter	 	Vibeke Wøien Hansen, Karin 	Ibenholt	 og	 John 	
Magne Skjelvik	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 7. mars 2014	 	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	 	
Oppdragsgiver	 	Statens kartverk	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	7. mars	 2014	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, samfunnsøkonomisk 	
lønnsomhet, flom og skred, kommunal 
planlegging

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag av Statens kartverk gjennomført en nytte	-kostnadsanalyse 	
av etablering av en nasjonal høydedatamodell. 	Analysen av 	nytten er begrenset til 	
Norges vassdrags	- og energidirektorats (NVEs) skre	darbeid og kommunene. 	Arbeidet 	
har vært utført i perioden desember 2013 	– februar 2014. Vista Analyse har i samme 	
periode også gjennomført en usikkerhetsanalyse av investerings	- og 	driftskostnadene 	
ved etablering av en nasjonal høydedatamodell, og resultatene fra denne 	analysen 	
danner grunnlag for kostnadsdelen i nytte	-kostnadsanalysen	. 	
Vibeke Wøien Hansen, Karin Ibenholt og	 John Magne Skjelvik	 har skrevet rapporten	. 	
Haakon Vennemo 	har kvalitetssikret arbeidet.	 	
Personer i Norges vassdrags	- og energidirektorat og en rekke kommuner har vært 	
intervjuet i arbeidet med rapporten. 	Takk til alle som har bidratt i 	denne prosessen	. 	 	
7 mars 2014	 	
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 9 	
1.1	 	Bakgrunn og formål	 ................................	................................	................................	.....................	 9 	
1.2	 	Hva er en nytte	-kostnadsanalyse?	 ................................	................................	......................	 10	 	
1.3	 	Oppbygging av rapporten	 ................................	................................	................................	......	 11	 	
2 	Nytten av programmet	................................	................................	................................	......................	 12	 	
2.1	 	Overordnet beskrivelse av programmet	 ................................	................................	..........	 12	 	
2.2	 	Tilgang på et helhetlig, kvalitetssikret nasjonalt høydedatas	ett gir besparelser 	
og kan gi grunnlag for innovasjon	 ................................	................................	................................	.....	 14	 	
2.3	 	En høydedatamodell er en del av den grunnleggende infrastrukturen	 ...............	 15	 	
2.4	 	En rekke etater støtter programmet	 ................................	................................	..................	 15	 	
2.5	 	Case 1: NVEs nytte av høydemodellen i sitt skredarbeid	 ................................	..........	 16	 	
2.5.1	 	Om skred	 ................................	................................	................................	................................	.. 17	 	
2.5.2	 	NVEs arbeid med skred	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
2.5.3	 	Samfunnets nytte av bedre høydekart knyttet til N	VEs ansvar for skred	 ......	 20	 	
2.6	 	Case 2: Kommunenes nytte av høydemodellen	 ................................	.............................	 24	 	
2.6.1	 	Kommunenes ansvar i arealplanleggingen	 ................................	................................	 24	 	
2.6.2	 	Kommunenes ansvar for flom og skred	 ................................	................................	.......	 24	 	
2.6.3	 	Om flom og skred	 ................................	................................	................................	..................	 25	 	
2.6.4	 	Nyttevirkninger for kommunene som følge av en detaljert nasjonal 	
høydemodell	 ................................	................................	................................	................................	.........	 25	 	
3 	Samfunn	søkonomiske kostnader ved programmet	 ................................	..............................	 32	 	
3.1	 	Utgangspunkt: Forventningsverdier fra usikkerhetsanalysen	 ................................	 32	 	
3.2	 	Kostnader for brukerne er ikke med	 ................................	................................	.................	 33

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
4 	Samlet vurdering av nytte og kostnader ved programmet	................................	.................	 34	 	
4.1	 	Nytten av programmet vil tilfalle svært mange	 ................................	.............................	 34	 	
4.2	 	Redusert 	ressursbruk i datainnsamling og 	-bruk	 ................................	.........................	 34	 	
4.3	 	Store skadekostnader som følge av flom og skred	 ................................	.......................	 35	 	
4.4	 	Gevinstpotensialet for en nasjonal høydemodell er betydelige	 ..............................	 36	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 38

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
Sammendrag	 	
En rekke 	offentlige	 etater 	og andre 	vil ha stor nytte av en 	detaljert nasjonal høydemodell. 	
Nytten 	for de områdene nytte	-kostnadsanalysen har sett på, nemlig for NVEs skredarbeid 	
og kommunene, er 	grovt sett knyttet til to komponenter, redusert ressursbruk for å skaffe 	
slike data og/eller	 å benytte dem, 	og potensielt reduserte skader 	og tap av liv 	som følge av 	
ulykker knyttet til flom, skred og liknende hendelser.	 Begge 	nytteeffektene 	er svært 	
vanskelige å verdsette. Sistnevnte er dessuten avhengig av 	at kunnskapen som dataene gir, 	
fører til skaderedusere	nde tiltak som igjen gir redusert sannsynlighet for skader	 og tap av 	
liv	. Analysen viser imidlertid at gevinstpotensialet 	for reduserte skader og tap av liv 	fra	 	
flom og skred 	er betydelig.	 Det er i tillegg en rekke andre gevinster 	ved høydemodellen 	som 	
ikk	e er analysert i denne rapporten. 	Det kan også ligge framtidige gevinster ved bruk av 	
høydedatamodellen 	som man i dag ikke har full oversikt over, for eksempel 	for kommunene 	
ved byggingen av ulike typer infrastruktur	 og for utvikling av ulike typer av tjen	ester	. 	
Gevinstene ved høydemodellen 	vil komme store deler av befolkningen til gode.	 	
Problemstilling	 	
Statens kartverk (Kartverket) har planlagt et femårig program med oppstart i 2015 for 
etablering av en detaljert høydemodell som gjengir terrengets høyde (og overflate) med 
en oppløsning på 1 x 1m for hele landet. 	Dataene til modellen tenkes generert ved å	 	
kombinere ny laserskanning 	av noen områder 	med eksisterend	e laserdata og flyfoto	. 	
De samfunnsøkonomiske livsløpskostnadene (dvs. nåverdien av investerings	- og 	
driftskostnadene) er beregnet til 334 mill. 	2013	-kr. Dette er kostnader eksklusive 	
merverdiavgi	ft, og tillagt 20 prosent skattefinansierings	kostnad knyttet til at 	
programmet er tenkt finansiert over statsbudsjettet via generelle skatter. 
Skattefinansieringskostnaden uttrykker kostnadene ved vridninger i samfunnets 
ressursbruk som følge av at skatten	ivået for å finansiere tiltaket må være høyere enn det 	
ellers ville ha vært. 	 	
Formålet med 	nytte	-kostnadsanalysen	 har vært å påvise samfunnets nytte av en 	
nasjonal høydemodell 	for 	Norges vassdrags	- og energidirektorats (NVE	s) skredarb	eid 	
og k	ommunene, 	og 	så langt som mulig 	sammenligne denne med kostnadene. 	En rekke 	
offentlige etater vil ha nytte av bedre høydedata	 for bl.a. utføring av sine lovpålagte 	
oppgaver	, og har gitt programmet sin støtte. 	Analysen av nytten 	er begrenset til	 NVEs	 	
skredarbeid 	og 	kommunenes nytte av programmet	 i bl.a. arealplanleggingen	 for å unngå 	
skader fra skred og flom	. Nytten 	på disse områdene 	kan grovt sett deles i redusert 	
ressursbruk for å skaffe slike data og/eller å benytte dem, og potensielt reduserte 
skader og tap av li	v som følge av ulykker knyttet til flom, skred og liknende hendelser. 	I 	
tillegg til de analyserte nytteeffektene er det mange andre typer bruk av disse høydedata 
som kan utløse stor nytte for samfunnet. Det er imidlertid sannsynlig at den 	viktigste	 	
enkelt	nytten er knyttet til de effekter som analyseres i denne rapporten.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Erstatter dagens fragmenterte data, og vil gi redusert ressursbruk i datainnsamling og 	-	
bruk	 	
Dagens datasett er utarbeidet av ulike etater for deres bruk og er av ulik type og kvalitet.	 	
Dette gjør det krevende å sette sammen høydedata for større områder	. Et viktig mål med 	
en nasjonal høydemodell er å etablere et enhetlig, kvalitetssikret datasett for hele landet 
med tilstrekkelig nøyaktighet og som er fritt tilgjengelig for alle. Dermed 	skal de fleste 	
brukerne kunne få dekket sine høydedatabehov uten å måtte gjøre egne, til dels 
kostbare skanninger. En nasjonal høydemodell kan også vedlikeholdes over tid til langt 
lavere kostnader enn om hver enkelt bruker må sørge for dette. 	 	
Dessuten k	an tilgangen på enhetlige data fra høydemodellen gjøre arbeidet med å 	
benytte dem i ulike sammenhenger lettere, og det kan bli bedre kvalitet på arbeidet. 
Både NVE og kommunene ser for seg at de kan bruke færre ressurser til innsamling av 
data og til bruke	n av dem i varslingsarbeid, planarbeid, utarbeidelse av kart osv. 	 	
For kommunene kan bedre høydedata bety mindre arbeid med å utarbeide ulike typer 
arealplaner. 	Men også i 	forbindelse med prosjektering	, byggesaksbehandling samt	 	
bygging av infrastruktur so	m veger, vann	- og kloakkanlegg o.l. hvor det bl.a. kreves 	
masseberegninger og 	– forflytninger vil kommunene ha nytte av høydemodellen. 	
Besparelsene ved dette vil variere veldig mellom kommunene, og det vil antakelig være 	i 	
områder utenfor bymessig bebyggel	se, samt i de minste og mellomstore kommunene at 	
gevinstene	 i planarbeidet	 vil være størst	. Men 	noen av 	disse 	kommunene 	vil 	
sannsynligvis også ha kostnader ved å ta dataene i bruk pga. manglende kompetanse og 
utstyr. 	 	
Gevinstene som følge av 	bedre kvalitet	 på tjenestene samt 	redusert ressursbruk til 	
datainnsamling og 	-bruk i statlige og offentlige etater kan være betydelige	, og vil komme 	
store deler av befolkningen til gode	. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å anslå 	
størrelsen på disse gevinstene. 	 	
En rekke mulige bruksområder for dataene 	 	
Høydedata for hele landarealet vil ha mange bruksområder, både i privat og offentlig 
sektor. En rekke direktorater/etater har gitt skriftlig støtte til programmet	, se avsnitt 	
2.4 for en oversikt. F.eks. nevner Stat	ens vegvesen spesielt betydningen for veg	- og 	
tunellplanleggingen og for flom	- og rassikringsprosjekter. Også innenfor land	- og 	
skogbrukssektoren vil nytten av høydedataene være betydelig.	 Sannsynligvis 	vil 	flere 	
etater enn 	de som har gitt skriftlig støtte	 i større og mindre grad ha nytte av bedre 	
høydedata. Til sist vil nytten av dette igjen spre seg ut til store deler av befolkningen. 
Bruksmulighetene kan utvikle seg over tid, bl.a. ved at tilgang på nye, helhetlige data kan 
gjøre at de kan brukes på nye 	områder hvor det ikke var mulig å bruke de gamle 	
datasettene. Bedre data kan videre erstatte erfaringsbasert kunnskap, og redusere 
avhengigheten av enkeltpersoner i forvaltningen.	 	
Også privat virksomhet vil kunne ha nytte av høydedataene. En rekke virksomh	eter 	
innenfor bygg	- og anleggsbransjen benytter høydedata i sin virksomhet. 	Også for 	
kommunene kan det her ligge store gevinster i å ta dataene fra modellen i bruk, 
avhengig av om modellens høydenøyaktighet er tilstrekkelig og/eller bedre enn de 
dataene ma	n har i dag. 	En nasjonal høydedatamodell kan også gi grunnlag for

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
innovasjon og forskning som i sin tur kan resultere i nye produkter og løsninger	 både i 	
privat og offentlig virksomhet	. 	
Vurdering av effekter av mulige framtidige klimaendringer og eventuelle tiltak for å 
motvirke skadevirkninger av disse vil stille krav til et detaljert høydekartgrunnlag med 
mer detaljerte høydedata enn dagens kartgrunnlag kan tilfredsstille. En heldekkend	e 	
høydedatamodell vil bli stadig viktigere i årene framover innenfor mange 
samfunnsområder i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringer. 	 	
Store	 skadekostnader	 som følge av flom og skred	 	
Den største potensielle gevinsten av en høydedatamodell er 	trolig 	kny	ttet til reduserte 	
skadekostnader ved ulykker knyttet til skred og flom. Mer detaljerte og konsistente 
høydedata gir kommunene, utbyggere og andre en bedre oversikt over hvilke områder 
som kan være utsatt for skred og flom. Dette gjør det mulig å sette inn	 tiltak for å 	
redusere skadene av slike hendelser. Mer presise data kan dessuten føre til at områder 
som tidligere var sperret for menneskelig aktivitet eller hvor det var satt inn spesielle 
tiltak kan bli frigitt fordi de ikke lenger ansees som farlige. D	ette kan gi en betydelig 	
gevinst for enkelte kommuner hvor attraktive områder er båndlagt pga. høy risiko. 	 	
Bedre høydedata gir imidlertid ikke i seg selv reduserte skadekostnader. En er avhengig 
av at den kunnskapen som disse dataene gir, fører til skader	eduserende tiltak som igjen 	
gir redusert sannsynlighet for skader og tap av liv. Gevinstene ved redusert 
sannsynlighet for skade kan imidlertid være betydelige. Gjennomsnittlig, årlig utbetaling 
av erstatning for skader fra flom og skred på bygninger og lø	søre som er brannforsikret, 	
samt erstatning for skader på objekter som private arealer, veier og annen privat 
infrastruktur som ikke kan forsikres var ca. 205 mill. kr (2013	-verdi) per år i perioden 	
1980	–2010. Dette omfatter ikke skader på offentlig infras	truktur og statlige bygg. 	
Dersom bedre høydedata effektiviserer tiltakene mot flom og skred, vil disse beløpene 
gå ned og utløse gevinst for samfunnet. 	 	
Videre har det siden 1900 i gjennomsnitt omkomme	t 2 personer 	hvert år 	som følge av 	
skred. 	Snøskred	 er 	den skredtypen som tar flest liv i Norge.	 Ved å legge til grunn 	
anbefalt verdi for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at en 
forventningsmessig vil spare ett liv (verdien av et statistisk liv, VSL) får vi en 
skadekostnad ved for tidlig død som f	ølge av skredulykker på ca. 61 mill. kr i 2013. 	
Dersom bedre høydedata effektiviserer tiltakene mot snøskred, vil ulykkesomfanget gå 
ned og utløse gevinst for samfunnet. 	 	
I tillegg til dette kommer verdien av ulemper, sorg og savn, følelsen av utrygghet mv. for 
den enkelte som rammes av skred og flom, og som ikke er med i anslagene ovenfor. 
Videre er skader på naturen og miljøet, kulturminner mv., herunder reduserte 
økosyst	emtjenester som følge av flom og skred, heller ikke verdsatt. 	 	 	
Gevinstpotensialet for en nasjonal høydemodell er betydelig	 	
Det er nærmest umulig å prøve å anslå hvor mye bedre høydedata kan bidra til å 
redusere risikoen for skader og død som følge av	 skred og flom. Dersom vi imidlertid 	
som en illustrasjon antar at en reduksjon på 7,5 prosent i skadekostnadene og 
sannsynligheten knyttet til for tidlig død kan henføres til bedre høydedata, og at dette

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
skjer første året etter at høydemodellen er etablert	 og holder seg på dette nivået i 40 år 	
framover, vil nåverdien av reduserte materielle skader og redusert dødsrisiko være vel 
330 mill. kr når vi oppjusterer realverdien av VSL med 1 prosent pr. år som følge av 
forventet realvekst i BNP pr innbygger. 	 	
Det	te gir en gevinst omtrent på samme nivå som nåverdien av kostnadene 	(334 mill. kr)	. 	
Det er vanskelig å vurdere om dette er et realistisk anslag for gevinsten av reduserte 
skader 	og redusert tap av liv 	fra skred og flom som følge av bedre 	høyde	data. Forhold	 	
som taler for at anslaget kan være lavt er at bl.a. klimaendringer kan gjøre at skadene i 
framtida blir større enn de historisk har vært. 	Befolkningsvekst og generell økonomisk 	
vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. 	Økt eksponering for bl.a. sn	øskred 	
gjennom ulike fritidsaktiviteter kan trekke i samme retning, og her vil kanskje bedre 
høydedata kunne ha spesielt stor betydning for å redusere sannsynligheten for skader. I 
motsatt retning kan trekke at de historiske dataene omfatter en del store 
skred	hendelser i forrige århundre	 med mange døde	, og at de forventede dødsfallene fra 	
skred kan være noe overdrevet dersom en mener at sannsynligheten for slike hendelser 
er mindre i dag	 bl.a. som følge av bedre overvåking	. Uansett viser talleksemplet at 	
ge	vinstpotensialet i form av 	reduserte skader og tap av liv	 fra flom og skred 	som følge av 	
en nasjonal høydemodell er betydelig.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1 	Innledning	 	
I dette kapitlet presenteres bakgrunn og mandat for analysen, vår metodiske tilnærming 
og hvordan vi har 	lagt opp arbeidet.	 	
1.1	 	Bakgrunn og formål	 	
Bakgrunn	 	
Statens kartverk planlegger et femåring program for etablering av en nasjonal, detaljert 
høydemodell med oppstart fra 2015. Programmet spenner over flere sektorer i 
forvaltningen, og har en økonomisk ramme på 	mer enn 300 millioner kroner. Mange 	
offentlige parter har meldt sin interesse for programmet. Det er registrert over 12 
direktorate	r/etater fordelt på åtte departementer. Programmet skal finansieres over 	
statsbudsjettet, og har følgende fem hovedaktivitete	r i forbindelse med etablering av 	
høydedata:	 	
1)	 Etablering av data ved hjelp av fotogrammetrisk metode som innebærer en 
automatisk	 generering av høydedata fra eksisterende flyfoto (bildematching).	 	
2)	 Tilrettelegging av eksisterende laserdata i en nasjonal modell	 	
3)	 Ny	-skanning med laser fra fly	 	
4)	 Anskaffelse av forvaltningsløsning 	og etablering av	 driftsavtale	 	
5)	 Tilrettelegging og kvalitetssikring av data 	 	
 	
Kartverket ønsker å få gjennomført en 	samfunnsøkonomisk 	nytte	-kostnadsanalyse av 	
programmet, og har 	gitt Vista 	Analyse i oppdrag å gjennomføre en slik analyse. Analysen 	
tar ikke	 for seg alle berørte sektorers eventuelle nytte av en nasjonal høydemodell, men 	
begrenses til de to områdene 	Norges vassdrags	- og energi	direktorat	s (	NVE	s) nytte	 i sitt 	
skredarbeid	 og kommun	enes nytte av prosjektet. 	Vista Analyse gjennomfører også 	
parallelt med dette oppdraget en usikkerhetsanalyse for kostnadene ved å gjennomføre 
prosjektet	 (se Vista Analyse	, 2014)	. Resultatene fra denne analysen er et viktig innspill 	
til 	vurderingen av de s	amfunnsøkonomiske kostnadene ved tiltaket	. 	 	
Formål	 	
Formålet med 	nytte	-kostnadsanalysen	 er å påvise samfunnets nytte av en nasjonal 	
høydemodell og sammenligne denne med kostnadene. Analysen av nytten begrenses 
imidlertid 	til to utvalgte sektorer. 	 	
Oppdr	aget har hatt følgende d	elmål:	 	
i) 	Vurdere og så langt som mulig estimere hvilken nytteverdi detaljerte 
høydedata har for NVE i deres arbeid med utarbeidelse av skredkart.	 	
ii)	 	Vurdere og så langt som mulig estimere hvilken nytteverdi detaljerte 
høydedata har for e	n kommune i dens arbeid med f.eks. kommuneplaner 	
(arealdel/reguleringsplaner), flomproblematikk, ROS	-analyser og lokale 	
skredkart.	 	
iii)	 	For begge analysene skal det legges fram eksempler og kostnadskalkyle for 
mulige hendelser som kan forebygges/unngås med gode	 høydedata.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med oppdragsgiver. 	I tillegg har vi 	
gjennomgått en rekke dokumenter og intervjuet representanter for 	NVE, Tromsø, 	
Sunndal og Nedre Eiker kommuner. 	 	
1.2	 	Hva er en nytte	-kostnadsanalyse?	 	
En nytte	-kostnadsanalyse er en form for samfunnsøkonomisk analyse, og den skal i 	
prinsippet inkludere 	alle verdier 	som skapes og 	alle kostnader 	som påløper i prosjektets 	
levetid for 	hele	 samfunnet	. Det er altså virkninger for hele samfunnet som skal 	
kartlegges og v	urderes, ikke virkninger kun for en bedrift eller en gruppe personer eller 	
ett budsjett.	 	
En samfunnsøkonomisk analyse kan defineres som en analyse som:	 	
i) 	Identifiserer alle nytte (fordeler/inntekts)	- og kostnadseffekter av et prosjekt 	
fra	 samfunnets synsvink	el (dvs. nytte og kostnader for alle interessegrupper 	
som berøres av prosjektet).	 	
ii)	 	Veier alle nytte (fordeler)	- og kostnadseffekter (ulemper) sammen ved hjelp 	
av vurdering og verdsetting av effektene.	 	
iii)	 	Søker å verdsette i kroner alle effekter så langt det er	 forsvarlig. I tillegg 	
beskrives de effektene som ikke lar seg verdsette	, og inkluderes i vurderingen 	
av om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.	 	
Vi har lagt vekt på at metoden som benyttes er en ”bredt anlagt nytte	-kostnadsanalyse 	
(NKA)” 	– det innebærer blant annet at ikke	-prissatte virkninger behandles på lik linje 	
med prissatte. Et annet viktig forhold er at fordelingsvirkninger kartlegges og 
synliggjøres, i tillegg til at usikkerhet analyseres og synliggjøres.	 	
Det har vist seg vanskelig å	 verdsette direkte i kroner noen av nyttekomponentene. 	
Svært mye av nytten ligger til syvende og sist i verdien av redusert risiko for skader 	og 	
tap av liv 	som skyldes flom, ras, skred o.l. Vi 	presenterer imidlertid 	en illustrasjon av hva 	
nytten 	av reduser	te skader og tap av liv	 må	 være verdt for at 	dette alene skal gjøre 	
prosjektet 	samfunnsøkonomisk lønnsomt. I denne vurderingen tar vi utgangspunkt i 	
faktiske kostnader for tidligere 	ulykker	. 	
Nytten og kostnadene til et prosjekt vurderes vanligvis i forhol	d til et 	nullalternativ	, dvs. 	
hva som vil skje dersom prosjektet ikke realiseres.	 Gjennom det såkalte Geovekst	-	
samarbeidet	1 har en rekke statlige etater og kommuner siden 1992 samarbeidet om 	
felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geo	grafisk informasjon. 	
Gjennom dette samarbeidet er det bl.a. blitt etablert nye høydedata i enkelte områder. I 
samråd med Kartverket er det forutsatt 	at dette samarbeidet fortsetter	 i en eller annen 	
form	 uavhengig av om en ny høydedatamodell etableres eller ikke. Det vil fortsatt være 	
etterspørsel fra noen aktører etter mer detaljerte høydedata i enkelte områder enn det 
 	 	 	
1 Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, 	drift, vedlikehold og b	ruk av geografisk informasjon. 	
Geovekst	 startet i 1992	 og Energi Norge, Statens Vegvesen, Telenor, KS, Kartverket og Landbruksdepartementet med 	
underliggende etater er partene i samarbeidet. NVE er kun Geovekst	-part i laserprosjekter	. Se: 	
http://www.kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Geovekst/	 	
Geovekst har laserskannet opp mot 120	 000 km	2, men i følge Kartverkets beregninger er det kun rundt 30	 000 km	2 av 	
disse som har punkttetthet på 2 punkter per m	2 eller mer	 og er skannet i 2010 	eller senere (bedre spesifikasjon).

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
en ny nasjonal høydemodell vil frambringe, og det antas at dette 	fortsatt 	framskaffes 	
gjennom Geovekst. 	Det forventes 	en reduksjon i kostnadene til laserskanning, men 	en 	
del av 	midlene vil dreies over til andre kartleggingsprosjekter. 	 	
Vi har tatt utgangspunkt i etablerte standarder for samfunnsøkonomisk analyse i norsk 
forvaltning, slik di	sse kommer til uttrykk for eksempel i Finansdepartementets veileder i 	
samfunnsøkonomisk analyse (Finansdepartementet, 2005)	. 	
1.3	 	Oppbygging av rapporten	 	
I kapittel 2 I gis en kort beskrivelse av selve programmet og nytten som de ulike 
sektorer kan ha av 	det. Deretter gjennomgås NVEs og kommunenes nytte av 	
høydemodellen. I kapittel 3 vurderes de samfunnsøkonomiske kostnadene med 
utgangspunkt i den gjennomførte usikkerhetsanalysen. Samlet nytte og kostnader ved 
programmet gjennomgås i kapittel 4	.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
2 	Nytten	 av programmet	 	
I dette kapitlet gis en kort beskrivelse av selve programmet og nytten som de ulike 
sektorer kan ha av det. Deretter gjennomgås NVEs og kommunenes nytte av 
høydemodellen. 	 	
2.1	 	Overordnet beskrivelse av 	programmet 	 	
En modell for hele landarealet	 	
Samfunnets behov for detaljerte høydedata for hele landet 	har kommet	 stadig sterkere 	i 	
fokus	. Det er særlig aktualisert gjennom problemstillinger knyttet til klimaendringer. 	
Behovet for gode høydedata understreke	s sterkt i forbindelse med kommunal 	
planleg	ging, utarbeidelse av skred	- og flomkart, arealutnyttelse osv. 	(Kartverket, 2013). 	 	
I Miljøverndepartementet (	2013	) blir Kartverket pålagt av Miljøverndepartementet å 	
”forbetre digital høgdemodell” og tilsvarende 	i Miljøverndepartementet (	2014	) blir man 	
op	pfordret til	 ”å arbeide med detaljert høgdemodell”. Basert på disse føringene har 	
Kartverket gjennomført et forprosjekt for å få på plass de rammevilkår som er 
nødvendig for å iverksette et hovedprosjekt 	med oppstart i 2015 	hvor etablering av 	en 	
detaljert høydemodell 	som gjengir terrengets høyde (og overflate) med en oppløsning 	
på 1 x 1m for hele landet	. Prosjektet tenkes gjennomført som et femårig program	. Det er 	
flere ulike framgangsmåter som i ulike grad vil redusere kostnadene og oppretthol	de et 	
kvalitetskrav som dekker behovet til de ulike partene: 	 	
 	Eksisterende laserdata fra Geovekst	. I perioden 2010 	– 2013 er det 	etablert 	
laserdata som en kan ta utgangspunkt i. Kartverket (2013) anslår at en kan 
dekke totalt 	30	.000 km	² med eksisterende la	serdata av homogen/god kvalitet, 	
hovedsakelig i Sør	-Norge. Punkttettheten vil være minimum 	2 pkt	./m	², og 	
nøyaktigheten innenfor +/	- 10 cm 	i høydedataene 	på harde, veldefinerte flater. 	 	
 	Bildematching	. Det nasjonale programmet for omløpsfotografering gir et 	
heldekkende bildedatasett over landområdene som kan benyttes til 
fotogrammetrisk bil	dematching for etablering av en detaljert høydedatamodell. 	
Bildedataene kan i dette prosjektet benyttes for større, sammenhengende 
fjellområder uten vegetasjon	 (dvs. over t	regrensa)	. For data fra 2012 med 	
oppløsning på 25 cm kan det forventes	 en høydenøyaktighet på +/	- 0,5	 m, og det 	
er disse bildene som skal benyttes i modellen	 (Kartverket, 2013). 	 	
 	Ny	-skanning	 med laser. 	Dette utføres ved hjelp av lasersystemer montert på fl	y, 	
evt. i noen tilfeller på helikopter i vanskelig terreng med store høydeforskjeller 
og i områder hvor høy punkttetthet er ønskelig. 	Målingene tenkes utført med en 	
punkttetthet på 2 pkt	./m	², noe som forventes å gi en nøyaktighet i høyde på 	
bedre enn +/	- 10 cm for harde, veldefinerte flater. I bratt terreng og/eller 	
områder med tett vegetasjon vil nøyaktigheten være vesentlig lavere, men 
normalt innenfor +/	- 50 cm (Kartverket, 2013). 	 	 	
Det er en sterk sammenheng mellom kostnader og antall punkter som	 etableres pr m	². 	
Kart	verkets prosjektgruppe anbefal	te i utgangspunktet	 at nye laserdata etableres med 	
en basis punkttetthet på tilnærmet 2 pkt	./m	². Dette 	var 	tenkt gjennomført ved at 	30	.000 	
km² dekkes av eksisterende laserdata, 	70.000 km² av bildematching	 og resten ved ny	-	
skanning.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
Gjennom tilbakemeldinger og dialog med noen av partene (NVE, 	Norges geologiske 	
undersøkelse (NGU)	, Miljødirektoratet og Riksantikvaren) 	er	 det i følge Kartverket 	
(2013) framkommet ønske om tilpasninger 	i dette forslaget	. Det fo	reslåtte opplegget vil 	
nødvendigvis medføre at 	en	 ikke får et homogent landsdekkende datasett. Som 	
beskrevet over vil det være forskjeller i punkttetthet og nøyaktighet til, og informasjon i 
dataene fra de ulike kildene. 	 	
Hvis brukerbehovene tilsier at høy	demodellen bør tilrettelegges som et mest mulig 	
homogent datasett (bl.a. Miljødirektoratets ønske), forutsetter det ny laserskanning av 
hele landet. NVE og NGU er kritiske til om bildematching gir nødvendig nøyaktighet for 
deres formål. De uttrykker behov 	for nøyaktighet bedre enn +/	- 30 cm for utvalgte 	
bratte områder fra bunn til topp av dalside/fjell. For å imøtekomme disse behovene 	er 	
det	 aktuelt å erstatte enkelte foreslåtte områder for bildematching med ny 	
laserskanning. Grove anslag tilsier at inntil 	10.000 km² som er tenkt bildematchet i så 	
fall bør laserskannes	, slik at arealet for bildematching justeres til totalt 60	 000 km	2. På 	
denne bakgrunn anbefaler Kartverket at 30.000 	km²	 dekkes med eksisterende laserdata, 	
60.000 	km²	 gjennom bildematching og 2	60.000 	km²	 gjennom ny laserskanning. 	Dette 	
gir et areal på til sammen 350.000 km² som dekker hele landet. 	 	
Flere parter har uttrykt behov for høyere punkttetthet 	på 	anslagsvis 5 pkt/m	2 i noen 	
områder (	grovt anslått til 40	 000 km	2) for å få maksimalt utbytt	e av lasermålingene. I 	
satsingsforslaget foreslås det å ta utgangspunkt i 2 pkt/m	2 for hele landet, og at 	
tilleggskostnadene ved høyere punkttetthet finansieres av parter med dette behovet. 
Fortettingen i disse områdene planlegges, avtales og gjennomføres 	samtidig med 	
programmet forøvrig.	 	
For grunne sjøområder (ned til 	– 5 meter) er det også aktuelt å benytte en kombinasjon 	
av lasermålinger og bildematching. Ettersom det er usikkerhet knyttet til 
leveransesikkerhet for laserdata i sjø 	og bildematching ikke er prøvd ut i stor målestokk, 	
foreslås det at dette prøves gjennom et testprosjekt som kan gi grunnlag for en 
totalkalkyle for hele kysten. Testprosjektet er holdt utenfor nytte	-kostnadsanalysen og 	
usikkerhetsanalysen. 	 	 	
Ulike pro	dukter vil genereres	 	
Hovedproduktet 	vil være	 en klassifisert punktsky (LAS) med punkttetthet på anslagsvis 	
2 punkt pr m	² med 	unntak av arealene som baseres på bildematching	. Av punktskyen 	
kan man generere en detaljert terrengmodell (DTM) med et grid på	 i utgangspunktet	 	
1x1 meter	, men kan også være 	grovere	/finere	. Populært kan man si at hver 	
kvadratmeter av landet får en nøyaktig høydeangivelse. 	Det kan også genereres 	
høydekurver ut fra punktskyen.	 Dessuten kan det genereres en overflatemodell (DOM) 	
som 	beskriver oppstikkende detaljer som for eksempel trær og bygninger. 	 Ved 	
endringer i terrenget, utbygging av vei, jernbane eller andre inngrep, må 
terrengmodellen oppdateres. Dette 	berører	 små arealer i forhold til det totale 	
landarealet, og 	oppdateringen 	kan gjøres gjennom mindre kartleggingsprosjekter. 	 	
Dataene må forvaltes på en sikker og standardisert måte, kunne oppdateres effektivt og 
gi innsyn og eksportmuligheter for ulik bruk. Punktskyene skal legges inn i 
forvaltningsløsningen sammen med nødvendig	e metadata. Det legges til grunn at 	
dataene skal tilrettelegges og gjøres fritt tilgjengelig for allmennheten, noe som

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
forutsetter en forvaltningsløsning som kan håndtere utlevering av data på flere nivå og 
ulike format. 	 	
2.2	 	Tilgang på e	t helhetlig, 	kvalite	tssikret 	nasjonalt 	høyde	datasett 	gir 	
besparelser	 og kan gi grunnlag for innovasjon	 	
Erstatter dagens fragmenterte data	 	
Blant annet gjennom Geovekst	-samarbeidet er det årlig etablert i størrelsesorden 	
10.000 	– 30.000 km	2 detaljerte høydedatamodeller basert p	å laserskanning. I følge 	
Kartverket (2013) er ca. 25 prosent av landarealet dekket av disse dataene, 
hovedsakelig i Sør	-Norge. 	 	
Geovekst	-prosjektene prioriteres, styres og gjennomføres på lokalt nivå. Deler av 	
kommuner, hele kommuner eller flere kommuner e	r samlet blitt laserskannet. Dette har 	
gjort at en har fått et lappeteppe av ulike høydedatamodeller, avhengig av Geovekst	-	
partenes behov, finansieringsvilje og 	-evne. F.eks. har Statens vegvesen gjennomført 	
egne laserskanninger av 	veg	traséer	 som skal bygges ut. Disse dataene er til liten nytte 	
for andre aktører som f.eks. senere kan ha behov for høydedata i et større område rundt 
traséene. Det må derfor gjøres nye skanninger for disse. 	 	
Dagens datasett av ulik type og kvalitet gjør det også k	revende å sette sammen 	
høydedata for større områder. En rekke laserdata ender f.eks. oppe i dalsidene, og må 
kobles sammen med f.eks. bildedata for å gi data over større arealer	. 	
Et viktig mål med en nasjonal høydemodell er derfor å etablere et enhetlig da	tasett for 	
hele landet med tilstrekkelig nøyaktighet og som er fritt tilgjengelig for alle. Dermed skal 
de fleste brukerne kunne få dekket sine høydedatabehov uten å måtte gjøre egne, til dels 
kostbare skanninger. En nasjonal høydemodell kan også vedlikeho	ldes over tid 	til langt 	
lavere kostnader enn om hver enkelt bruker skal stå for dette	. Det ligger således store 	
gevinster i form av kostnadsbesparelser og bedre datakvalitet	 på kort og lang sikt ved å 	
etablere en nasjonal høydedatamodell. Disse gevinstene 	er vanskelige å verdsette, men 	
kan være betydelige. 	 	
Kvalitetssikrede data har også en egenverdi. Data som oppfattes som kvalitetssikrede og 
som har en tilstrekkelig høy detaljeringsgrad kan også øke troverdigheten og 
sannsynligheten for at brukerne fakt	isk agerer i forhold til data, bl.a. i forhold til 	
varslingstjenestene.	 Økt bevissthet hos aktørene kan være en samfunnsøkonomisk 	
nytte.	 	
Kvalitetssikrede høydedata kan gi grunnlag for innovasjon	 	
En nasjonal høydedatamodell kan også gi opphav til annen nytt	e, for eksempel som 	
grunnlag for innovasjon og forskning som i sin tur kan resultere i nye produkter og 
løsninger. Dette kan for eksempel være virkninger av innovasjon for videre innovasjon. 
Det er velkjent at innovatører hviler på andre innovatørers innsa	ts, man «står på 	
gigantenes skuldre». Det betyr at en innovatør eller gründer i tillegg til å frembringe nye 
produkter og tjenester som gir verdi til vedkommende selv, også bidrar til verdi for hele 
innovasjons	miljøet. Denne virkningen for innovasjonsmilj	øet har mange navn; mernytte, 	
synergieffekter, klyngeeffekter mv. Den begynner å bli verdsatt i samfunnsøkonomisk

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
analyse, men i hovedsak beskrives den fortsatt kvalitativt, da det fortsatt er stor 
usikkerhet knyttet til størrelsen på denne effekten.	 	
Bedre	 data kan videre erstatte erfaringsbasert kunnskap, og i forvaltningen er det en 	
nytte i seg selv å slippe å være avhengig av enkeltpersoner. 	 	
2.3	 	En høydedatamodell 	er 	en del av den grunnleggende infrastrukturen	 	
Høydedata for hele landarealet 	vil være	 del 	av samfunnets grunnleggende infrastruktur 	
på samme måte som andre typer kartdata. Disse har form av et kollektivt gode, dvs. at de 
kan benyttes av alle uten at en aktørs bruk går ut over andre brukeres nytte av dataene. 
Det vil være en rekke bruksområder f	or disse dataene, både i privat og offentlig sektor, 	
og det er ikke mulig å lage noen fullstendig oversikt over aktuelle bruksområder. 
Bruksmulighetene kan dessuten utvikle seg over tid, bl.a. ved at tilgang på nye, 
helhetlige data kan gjøre at de kan bruk	es på nye områder hvor det ikke var mulig å 	
bruke de gamle datasettene. 	 	
Vurdering av effekter av mulige framtidige klimaendringer og eventuelle tiltak for å 
motvirke skadevirkninger av disse vil stille krav til et detaljert høydekartgrunnlag med 
mer detal	jerte høydedata enn dagens kartgrunnlag kan tilfredsstille. En heldekkende 	
høydedatamodell vil bli stadig viktigere i årene framover innenfor mange 
samfunnsområder i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringer. 	 	
Det er 	svært 	krevende å 	lage en fullgod ove	rsikt over nytten av en ny høydedatamodell. 	
Vi har i denne analysen i tråd med oppdraget lagt vekt på å beskrive nytten av dataene 
for 	utvalgte deler av 	offentlig sektor	 som antas å ha 	stor 	nytte av dataene	, se nedenfor. 	
Dette betyr bl.a. at potensiell nyt	te for en rekke sektorer	 både i offentlig og privat 	
virksomhet	 ikke blir belyst	 i detalj	. Det er viktig å ha dette 	in mente	 når	 den samlede 	
nytten av høydeprogrammet skal vurderes. 	 	
2.4	 	En rekke etater støtter programmet	 	
Ettersom 	nye høydedata vil ha et bredt	 bruksområde for store deler a	v den offentlige 	
forvaltningen 	har Kartverket engasjert relevante etater i arbeidet med å dokumentere 	
sine respektive behovs	- og bruksområder. Dette 	hadde ved årsskiftet 2013/14 	resultert 	
i støt	teerklæringer fra følgende 	etater:	 	
 	Norges vassdrags	- og energidirektorat (NVE) 	 	
 	Staten vegvesen 	(SVV)	 	
 	Kommunesektorens organisasjon (KS) 	 	
 	Avinor 	 	
 	Miljødirektoratet 	 	
 	Riksantikvaren (RA) 	 	
 	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 	 	
 	Forsvaret ved Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) 	 	
 	Institutt for skog og landskap 	 	
 	Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 	 	
 	Norsk Romsenter

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Det 	er ifølge Kartverket (2013) gode grunner til å forvente flere brev med 	
dokumentasjon av behovs	- og bruks	områder med det første, bla	nt	 annet fra FAD	 (nå 	
KMD)	/Fylkesmannsembetene og Direktoratet for byggkvalitet (Dibk).	 	
I følge 	støttebrevene	 vil en nasjonal høydemodell:	 	
 	Dekke behovet for bedre data ved utførelse av lovpålagte oppgaver (beskrevet av 
seks 	etate	r) 	
 	Øke flysikkerhet	en	 i henhold til lov og forskrift 	 	
 	Være til meget stor hjelp ved flom	- 	og skredkartlegging, spesielt på 	
kommunenivå 	 	
 	Gi mer presis kvikkleirekartlegging (”betydelige forbedringer”) 	 	
 	Gi store besparelser ved f. eks. kartlegging av svakhe	tssoner der det planlegges 	
anlegg	 for eksempel i fjell 	 	
 	Bidra til å måle innsynkning, spesielt i urbane områder eller der det finnes viktig 
infrastruktur. 	 	
 	Gi bedre arealutnyttelse siden presisjonsnivået (på skred	- og flomfare) øker 	 	
 	Være viktig 	i forbinde	lse med	 analyse	r av klimaprosesser som påvirker isbreene 	 	
 	Forbedre informasjonen om biomasse, skogressurser og miljøvennlige 
energikilder for landbruket 	 	
 	Bedre kartlegging av skogressurser og dermed potensial	et for karbonbinding i 	
skog 	 	
 	Gi bedre presisjon 	på georefering av satellittopptak 	 	
 	Gi grunnlag for utvikling av fornybare, miljøvennlige energikilder som bioenergi 	 	
 	Muliggjøre bedre tilpasning av arealbruk for å dempe effektene av 
klimaendringer 	 	
 	Gi grunnlag for bedre forvaltning av jordressursene, jord	vern og forebygging av 	
jorderosjon 	 	
 	Gi kvalitetssikring ved planlegging av skånsomme inngrep ved utbygginger, også 
i utmark 	 	
 	Gi landskapsdokumentasjon 	 	
Dette viser at en rekke etater vil ha stor nytte av en høydemodell. Nytten vil dels være i 
form av kostnadsbesparelser, ved at den enkelte bruker slipper å gjennomføre til dels 
urasjonelle og kostnadskrevende datainnsamlinger. De vil også gjennomgående få 	bedre 	
data, ved at de får et sammenhengende, ensartet datasett som vil være lett å bruke og 
som har	 god kvalitet. 	Disse dataene kan i mange tilfeller erstatte ulike arbeidsprosesser 	
og gi bedre sluttprodukter/resultater. 	 	
I tillegg til NVE og kommunene, so	m vi ser spesielt på i denne analysen, 	vil etater som 	
Statens vegvesen 	(SVV), 	Jernbaneverket	 og A	vinor 	kunne 	ha stor	 nytte av dataene. 	 SVV 	
nevner 	i sitt støttebrev 	spesielt betydningen for veg	- og tunellplanleggingen og for flom	- 	
og rassikringsprosjekter.	 Også innenfor land	- og skogbrukssektoren vil nytten av 	
høydedataene være betydelig. 	 	
2.5	 	Case 1: NVEs nytte av høydemodellen 	i sitt	 skred	arbeid	 	
NVE har 5 hovedmål	 (NVE (2013)	: 	
1. Sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
2. Sikre en effektiv	 og kunnskapsbasert konsesjonsbehandling av anlegg for 	
produksjon og overføring av energi	 	
3. Sikre effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi 	 	
4. Påse at beredskap i kraftforsyningen er god 	 	
5. Bedre samfunnets evne til å håndtere flom	- og skredri	siko 	 	
For alle disse målen	e er et godt kunnskapsgrunnlag viktig. Gode høydedata er spesielt 	
viktig for NVEs arbeid innenfor farekartlegging, arealplanforvaltning, beredskaps	- og 	
krisehåndtering samt varslingstjenester, dvs. punkt 5 i listen ovenfor. 	 	
I det	 følgende beskrives kort NVEs arbeid med skred, før vi ser nærmere på den nytten 	
som NVE vil ha av en ny høydemodell i sitt eget arbeid med skred og nytten for 
samfunnet av bedre kartlegging og varsling av skred.	 	
2.5.1	 Om skred	 	
Skred eller ras er større eller mi	ndre masser av stein, jord, leire eller snø som raser ut og 	
forårsaker skader. Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av 
naturen selv som raser ut. 	 	
Skred kan deles inn i følgende typer:	 	
 	Stein	- og fjellskred	. Steinsprang og steinskred e	r steiner og blokker som løsner fra 	
fjelloverflaten etter sprekker der det har vær	t is	sprengning, vannutvasking eller 	
lignende. Med fjellskred menes store bergmasser (over 10.000 m	3) som raser ut. 	
De kan omfatte flere millioner m	3. Sekundær	virkningene av 	slike skred, som følge 	
av flodbølger, kan være minst like alvorlige som selve skredet. Dette var tilfelle 
ved skredulykkene i Tafjord og Loen i forrige århundre. Flere fjellområder i 
Norge er under overvåking fordi store fjellmasser er i bevegelse. 	 	
 	Snøskr	ed	. Disse deles ofte inn i løs	snøskred som utløses etter store snøfall, 	
flakskred dvs. store flak som glir langs et glideplan og sørpeskred, dvs. en 
blanding av vann og vannmettet snø som utløses etter kraftig regnvær/snøfall 
eller kraftig smelting. Snøskr	ed har sammenheng med terreng	- og værforhold. 	 	
 	Jordskred	. Dette omfatter alle skred der løsmasser sklir ut. 	Bekke	- og elve	erosjon 	
i fine, oppbløtte sedimenter som leire og lignende kan utløse skred langs 
breddene. Som oftest utløses jordskred etter stor ne	dbør eller ved kraftig 	
snøsmelting. Flomskred og kvikkleireskred 	er to ”særtilfeller” av skred:	 	
o 	Flomskred	. På Vestlandet og i Nord	-Norge har en mange bratte småbekker 	
som i nedbørs	- eller smelteperioder tar med seg lagrede løsmasser som 	
bryter seg ned gjen	nom bekkeløp. Slike skred kan gjøre stor skade på 	
bygninger og infrastruktur, og medføre fare for liv og helse. 	 	
o 	Kvikkleireskred	. Kvikkleire er marint avsatt leire der grunnvannet har 	
vasket ut havsaltet som binder leira sammen. Kvikkleireskred kan utløses	 	
ved at elver og bekker graver seg inn i leira, og ved mekanisk påvirkning 
f.eks. bygge	- og anleggsvirksomhet. Kvikkleireskred kan berøre store 	
arealer, og de har store konsekvenser for mennesker og verdier i områder 
som sklir ut og oversvømmes av de flyte	nde leirmassene. I tillegg vil skred

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
kunne føre til oppdemming av vassdrag, og deretter flom nedover i 
vassdraget som følge av brudd på demningen. 	 	
 	Flyteskred	. Løst lagret finsand og lignende kan 	under vann opptre på samme måte	 	
som kvikkleire. Når skredene skjer under vann blir de gjerne kalt flyteskred. 
Skredene kan forplante seg inn over land. Det er mange eksempler på slike 
flyteskred i strandsonen	 som har forårsaket store skader på verdier og tap av 	
menneskeliv. 	 	
Mange av de	 skredulykkene som inntreffer er utløst av menneskelig aktivitet, og mange 	
av de	m	 er både store og dramatiske hendelser. Skadene rammer både mennesker og 	
eiendommer/anlegg, av og til også med tap av menneskeliv. I årene 1980	-2010 er det 	
ifølge Norsk Naturs	kadepool registrert 4.500 erstatningssaker knyttet til skred, med et 	
samlet skadeomfang på 1,4 milliarder kroner (2010	-kr). 	 	
2.5.2	 NVEs arbeid med skred	 	
Olje	- og energidepartementet har det statlige forvaltningsansvaret for flom og skred, 	
med NVE som operativ my	ndighet, med	 mål	 om	 å skape tryggere lokalsamfunn og øke 	
samfunnssikkerheten gjennom å redusere risikoen ved skredulykker.	 Det statlige 	
forvaltningsansvaret for forebygging av skader av alle typer skred har NVE hatt siden 
2009. Tidligere var det ikke noen 	statlig etat som hadde et overordnet ansvar for dette, 	
og ansvaret var spredt på en mengde andre aktører, herunder kommuner og statlige 
infrastruktureiere. 	NVEs ansvar påvirker ikke kommunens ansvar for å ta hensyn til 	
sikkerhet mot skred i arealplanleggin	g og håndtering av byggesaker, eller tiltakshaver 	
sitt ansvar for sikker utbygging. Statlige eiere av infrastruktur har selv ansvar for å sikre 
både eksisterende og nye anlegg. 	 	
Steinskred og kvikkleire er et regionalt ansvar, hvor NVE ikke har ansvar. 	 	
NV	Es arbeidsoppgaver inkluderer:	 	
 	Kartlegging og informasjon	 	om fareområder	 	gjennom 	skredkartlegging 	
(oversiktskartlegging). NGU har en sentral rolle i gjennomføring av kart	leggings	-	
arbeidet og NVE og NGU samarbeider om å utarbeide en nasjonal kart	leggings	-	
plan.	 NVE kan gi hjelp til kommuner i form av	 fare	- og risikokartlegging og 	
detaljerte 	under	søk	elser	 i område	r med høy risiko. Informasjon om skredfare og 	
risiko er en viktig del av det forebyggende arbeidet, blant annet for å øke 
bevisstheten til innbyggerne i utsatte områder.	 Kartlegging	en	 skjer på to 	
detaljeringsni	våer; aktsomhetskart og faresonekart	. Aktsomhet	skart 	dekker hele 	
landet	, mens	 faresonekart lag	es	 for utval	gte område	r. Aktsomhetskart omfatter	 	
snøskred, steinsprang	 og	 kvikkleire	. Faresonekart omfatter flomsone, store 	
fjellskred og	 skred i bratt terreng	. Fra 1. Januar 2014 	har NVE	 overtatt fra NGU	 	
ansv	aret for 	akt	som	hets	kart for snøskred, steinsprang, snø	- og steinskred 	samt	 	
kvikkleire	, og 	for 	skred	hendelses	databasen.	 	
 	Veiledning	 til 	og 	oppfølging av	 kommunal arealplanlegging	, og 	dermed 	bidra til at 	
skredfare blir tatt tilstrekkelig hensyn til i kom	munalt planarbeid. NVE utvikler 	
for eksempel retnings	linjer for hvordan en skal ta hensyn til skredfare i regional 	
og lokal plan	legging og gi	r råd og uttalelser til kommunene i planprosessen.	 Hvis 	
risikoen ved å bygge i et område antas å være stor, kan N	VE gi innsigelse til at 	
slike områder bebygges.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
 	Planlegg	ing og gjennomføring av	 sikringstiltak	 mot skred	. NVE forvalter statens 	
midler til sikringstiltak av eksisterende bosetting, og 	prioriterer mellom tiltak og 	
område	r for sikring. NVE kan gi tilskudd til eller bidra med planlegging og 	
gjennom	føring av tiltak, men det er kommunen og utbygger som har ansvar for 	
nødvendig sikring av ny bosetting.	 	
 	Overvåk	ing og varsling av	 skredfare	, he	runder 	drift	 av regionale	 varslings	-	
tjeneste	r for snøskred og løs	masse	skred	. Ansvaret for overvåking på lokalt nivå 	
ligger hos lokale myndigheter. NVE kan imidlertid bidra med kompetanse og 
ressurser for utvalgte område	r med fare for store fjellskred og 	høy risiko.	 	
 	Gi skredfaglig hjelp i beredskaps	- og krisesituasjoner	. NVE yter hjelp til lokalt og 	
regionalt beredskapsansvarlige med skredfaglig kompetanse i bered	skaps	plan	-	
legging, deltar i beredskapsøvinger og gir råd under kriser.	 	
Kartgrunnlaget	 	
For de	 aller fleste av de ovennevnte oppgavene er gode detaljerte kart, inkludert 	
høydedata, et nødvendig grunnlag.	 	
Dagens nasjonale høydemodell har en oppløsning på 10X10m, der utgangspunktet er 
høydekurver og høydepunkter fra FKB	-data, kystkontur, vann og stør	re elver med 	
høydeinformasjon og senterlinje veg fra FKB	-vegnett. Høydenøyaktigheten vil som følge 	
av dette variere sterkt (fra +/	- 2m til +/	- 6m), men er i mange tilfeller ukjent	 slik at en 	
ikke kan stole på den	. For detaljerte analyser har NVE imidlertid	 behov for 0,1	-0,3 	
meters høydenøyaktighet.	 Detaljerte høydemodeller for enkelte områder utarbeidet 	
gjennom bl.a. Geovekst	-samarbeidet benyttes i dag i stor skala eksempelvis til NVEs 	
farekartlegging av flom og skred, prosjektering av sikringstiltak, bereg	ning av 	
massebalanse og høydeendringer på breer, ved konsesjonsbehandling og ved 
krisehåndtering knyttet til flom og skred. NVE har generelt behov for laserskanning med 
dekningsstandard bakkepunkt 2 pkt pr m2 med høydenøyaktighet på 0,1	-0,3 meter 	
(NVE, 201	3). 2 pkt. kan forventes å gi en nøyaktighet på bedre enn +/	- 10 cm for harde, 	
veldefinerte flater. I bratt terreng o.l. vil nøyaktigheten normalt være innenfor +/	- 50 	
cm.	 	
Snøskred	 	
Akts	omhets	kart for snøskred	 viser potensielle utløsings	- og utløpsområder f	or 	
snøskred	, men	 sier ikke no	e om sannsyn	ligheten	 for snøskred. Kart	ene	 er først og fremst 	
et grunnlag for vid	ere vurdering av skredfare og for fastsetting av 	hen	synssoner i 	
arealplan	er på kommuneplannivå.	 For hele landet fin	ne	s det 	nye modellbaserte 	
akts	omhets	kart for snøskred	 som er utarbeid	et av NGU. For del	er av landet fin	nes	 det 	
eldre 	stein	- og snøskredkart fra NGI,	 som i tillegg til å v	ære modellbaserte	 inkluderer 	
resultater fra be	faring	er	 langs vegstrekning	er i område med b	osetting	, der lokale 	
terren	gforhold, skogdekke og andre forhold er vurdert.	 	
De nyeste k	art	ene	 er 	basert på	 en datamodell som ut fr	a helning på fjellsid	en	 	
gjenkjenner terrenget der utløsning av snøskred er m	ulig. Fr	a hvert 	utløsningsområde 	
bli	r utløpsområdet 	utregnet 	automatisk. Det 	er ikke 	gjennomført 	feltarbeid ved 	
utarbeiding av kart	ene	, og 	betydningen 	av lokale faktor	er som 	for eksempel skog og	 	
utførte sikringstiltak er ikke vurdert.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
På grunn av opplø	sning	en	 i den 	terrengmodellen	 som brukes	, viser aktsomhetskart	ene	 	
ikke utløsingso	mråde med mindre hø	yde	forskjell 	enn 20 meter. I enkelte tilfelle kan 	
også skråning	er med hø	yde	forskjell	 på mellom 20 	og	 50 meter falle ut	enfor.	 	
I forbindelse med reguleringsplan	er og byggesøknader må me	r detaljerte faresonekart 	
utarbeid	es	, bl.a. for å få 	grunnlag for å vurdere sannsyn	ligheten	 for snøskred i forhold til 	
sikkerhetskrav	ene	 i byggteknisk forskrift. Akts	omhets	kart	ene	 kan ikke 	brukes 	direkte 	
til dette f	ormålet.	 	
En operativ snøskredvarslingstjeneste for flere områder i Norge ble lansert januar 20	13	, 	
se 	www.varsom.no	. Varslene gjelder for større områder og fungerer som et viktig 	
planleggingsverktøy for folk som skal ferdes i snøskredutsatt te	rreng og for 	
beredskapsansvarlige	, slik som kommuner.	 	
Jord	- og flomskr	ed	 	
Siden høsten 2013 finnes det en j	ordskredvarsling	, tilgjengelig på	 www.varsom.no	. 	
Norge er et av de første land i verden som 	har 	utvikle	t en slik operativ tjeneste. 	Dette er 	
gjort som et	 samarbeid mellom NVE, 	Meteor	ologisk institutt, Statens vegvesen og 	
Jernbaneverket. Formålet 	ha	r vært 	å avdekke potensielt farlige hydrometeorologiske 	
situasjoner som kan føre til jordskred, flomskred, små utglidninger og sørpeskred. 	Et 	
viktig formål er også	 å varsle lokale beredskaps	myndigheter og publikum. 	 	
Overvåking og varsling på lokalt nivå er lokale myndigheters ansvar, og skjer for det 
enkelte objekt. For prioriterte objekt med fare for store fjellskred og høy risiko kan NVE 
bistå med kompetanse og ressurser.	 	
2.5.3	 Samfunnets nytte a	v bedre høydekart knyttet til NVEs ansvar for skred	 	
Ifølge Meld. St. 15 (2011	-2012) er det siden 1900 registrert 30.000 skredhendelser, 	
hvorav 500 som til sammen har krevd 1.100 menneskeliv. Det betyr at det hvert år 
inntreffer 4	-5 skred hvor det 	gjennomsn	ittlig 	dør 2 personer i hvert skred. I de øvrige 	
knappe 300 årlige skredene kan både de menneskelige og materielle skadene være 
betydelige, se omtale over. Unngåelse av skred er vanskelig, men ved bedre kartlegging 
av risikoen for skred og varsling av muli	ge skredhendelser kan de samfunnsmessige 	
kostnadene (tap av liv og eiendom) reduseres. Å ta hensyn til skredfaren allerede ved 
planlegging av bebyggelse og etablering av infrastruktur	 er den mest effektive måten å 	
forebygge skredulykker	 på.	 	
Nytten NVE 	isolert sett har av bedre høydedata utgjør i seg selv ikke noen stor 	
samfunnsmessig nytte, det er først når det arbeidet NVE gjør tas hensyn til i den lokale 
planleggingen at nytten for samfunnet utløses. Det er derfor ikke så interessant å snakke 
om NVEs 	nytte av bedre høydedata i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi velger derfor 	
heller å se på samfunnets nytte av bedre kartlegging av skredfare, men nevner også 
hvilken nytte det gir ulike aktører, herunder NVE.	 	
Nytten av bedre høydedata for skredhendelser kan	 deles inn i følgende kategorier:	 	
 	Heldekkende kartlegging av skredfare	 	
 	Mer nøyaktig og sikrere kartlegging av skredfare	 	
 	Mer effektive planprosesser og forvaltning

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
 	Bedre varslingstjenester	 	
 	Bedre grunnlag for 	klimaovervåking 	 	
Nedenfor drøfter vi disse nyttem	omentene i mer detalj.	 	
Heldekkende kartlegging	 	
Som nevnt over er høydedata et viktig grunnlag ved kartlegging av ustabile fjellpartier, 
utarbeidelse av skredfarekart, kartlegging av kvikkleire, beregning av massebalanse og 
høydeendring på utvalgte breer, 3	D visualisering og synlighetsanalyser av anlegg som 	
kraftlinjer 	og lignende	. I alle disse anvendelsene er det en fordel med mest mulig 	
detaljerte data, og også at hele landet dekkes av samme type data.	 Dagens 	
landsdekkende kart er ikke homogent, det er for	skjellig detaljeringsgrad og alder på 	
kartene, og for NVE så vel som andre aktører kan det være ressurskrevende å analysere 
områder hvor forskjellige data møtes.	 	
I dag finnes kun gode høydedata for utvalgte områder. De områdene som kartlegges i 
dag er base	rt på prioriteringene i Geovekst	-samarbeidet. Faresonekartleggingen er som 	
regel prioritert etter antall innbyggere som berøres og risiko. NVE har imidlertid behov 
for å få dekket også mer grisgrendte strøk, inkludert bratte dalsider og stor	e 	
fjellområder 	med ingen eller svært begrenset bosetting. Det kan for eksempel være 	
infrastruktur som vil påvirkes ved et eventuelt skred eller ved flom, eller områder som 
brukes til friluftsliv. 	 	
I tillegg er dagens kartlegging ofte urasjonell ut fra en nasjonal betrakt	ning, med innslag 	
av såkalt stripekartlegging. Dette er effektivt og rasjonelt for den enkelte aktøren, for 
eksempel ved at Statens veivesen kun kartlegger den aktuelle traseen ved bygging av 
nye veier. I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være mer fo	rnuftig å kartlegge et 	
større område samtidig, gitt at alle aktører får tilgang til disse data. 	 	
Landsdekkende data på 	et 	tilstrekkelig detaljert nivå vil dermed spare ressurser hos 	
berørte aktører dels gjennom mindre ressurskrevende analyse	- og 	kartleggingsarbeid 	
og dels gjennom at man unngår at samme område kartlegges flere ganger. Det er særlig 
det siste momentet som er ventet å kunne gi en vesentlig kostnadsbesparelse.	 Vi har 	
imidlertid ikke kunnet tallfeste disse besparelsene.	 	
Sikrere kartleg	ging	 	
Ifølge St. Meld 	15 (2011	-2012) er dagens landsdekkende aktsomhetskart, som er basert 	
på digitale analyser av topografien, ikke 	fullgode	. Kartene gir kommunene et verktøy for 	
raskt å identifisere skredfare, men samtidig er ikke disse kartene så nøyakti	ge som det 	
kan gis inntrykk av. Aktsomhetskart kan gi en falsk trygghet i utbyggingssaker, og 
dermed medføre svært høye kostnader pga. manglende sikringstiltak. På den andre 
siden kan deler av dagens kart	areal	 ha for høye sikkerhetsmarginer, og unødig sten	ge 	
områder for utbygging. Bedre kart som er basert på faktiske målinger kan bidra til at 
noen områder får et lavere risikonivå og faktisk kan tas i bruk.	 Figur 2.1 illustrerer dette 	
poenget. Kartet til venstre viser et område som er klassifisert som risiko	område for 	
sørpeskred ved bruk av 25 m oppløsning, og kartet til høyre risikoen for samme område 
ved bruk av 5 m oppløsning. Kartene viser tydelig at en høyere detaljering gir vesentlig 
bedre informasjon om hvilke områder som faktisk er utsatt.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Figur 	2.1 	Område som er kartlagt som risikoområde ved et sørpeskred ved 
hhv. 25 m og 5 m oppløsning i terrengmodellen	 	
 	
Kilde: Kartverket	 	
Grunnet manglene i dagens aktsomhetskart blir kommunene ofte nødt til å gjennomfør	e 	
kompletterende kartlegginger av aktuelle utbyggingsområder, hvilket kan være 
ressurskrevende. 	 	
Nytten av sikrere kart vil dermed være bedre grunnlag for å avgjøre om et område kan 
bygges ut eller ikke, og i tilfelle utbygging hvilke sikringstiltak som er	 nødvendige, samt 	
sparte ressurser/kostnader til kompletterende kartlegginger. 	 	
Mer effektive planprosesser og forvaltning 	 	
Høydekart er et viktig 	grunnlag 	i lokalt og regionalt planarbeid, og det 	er 	grunn til å 	anta	 	
at mer detaljerte (og bedre) kart legge	r til rette for bedre	 beslutninger	 enn kart med 	
lavere detaljeringsgrad. Alt i alt vil bedre og sikrere kart øke sikkerheten for 
innbyggerne.	 	
Det er grunn til å forutsette at bedre høydedata vil bidra til bedre og mer effektive 
planprosesser, som dels 	sparer ressurser i selve planprosessen og dels bidrar til at 	
områder som har for høy risiko ikke blir bygget ut og/eller at det for områder som 
bygges etableres tilstrekkelige sikringstiltak.	 	
Som nevnt over må man i dag ofte gjøre tilleggsutredninger i utb	yggingssaker. Mange 	
kommuner har begrensede midler til å drive med denne type kartlegging, og skyver 
dermed denne kostnaden over på utbygger, som i sin tur kun har insentiver til å gjøre en 
minimumsvurdering med lav gjenbruksverdi. Som med momentet ”heldek	kende 	
kartlegging” kan det fort bli mye unødig dobbeltarbeid.	 	
NVE bistår kommunene i arealplanleggingen og kommer også ved behov med 
innsigelser til kommunenes arealplaner. NVE oppgir at man bruker 10	-12 årsverk på å 	
behandle innsigelser. Det har vært en s	terk vekst i antall arealplansaker som behandles i 	
NVE, fra knappe 1.000 saker i 2000 til nærmere 4.500 saker i 2011 (Meld. St. 15 (2011	-	
2012)). Mange av disse sakene har for dårlig kvalitet og synliggjøring av risiko, hvilket 
medfører ekstraarbeid både ho	s NVE og de berørte kommuner. Det har for så vidt vært

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
en økt bevissthet i kommunene om farer knyttet til flom og skred, men ifølge NVE er det 
foreløpig ikke implementert i planene til alle kommuner.	 	
Nytten av mer effektive planprosesser og forvaltning er 	i første rekke sparte kostnader i 	
kommunal forvaltning og NVE, og fører til raskere behandlingstider	, hvilket har en nytte 	
for utbygger. I andre rekke vil dette forhåpentlig gi økt sikkerhet/reduserte skader ved 
skredhendelser.	 	
Bedre varslingstjenester	 	
NVE	 har ansvar for å drifte regionale varslingstjenester for ulike typer skred, se for 	
eksempel 	www.varsom.no	. Mange av disse varslingstjenestene er viktig	e verktøy for 	de 	
som bor eller driver nærings	- eller friluftsvirkso	mhet i utsatte områder. Jo bedre disse 	
varslingstjenestene er, dess mindre er risikoen for tap av liv og materielle verdier ved 
fjell	-, snø	-, stein	-, flom	- og jordskred. 	 	
Det kan ikke utelukkes at bedre varslingstjenester som bygger på enhetlige kartdata f	år 	
en høyere troverdighet hos brukerne, og dermed betyr at de i større grad stoler på 
varslingene og ikke tar unødig risiko.	 	
Klimaovervåking 	 	
Bedre høydedata som oppdateres med jevne mellomrom	, kan brukes for 	å dokumentere 	
effekter av klimaendringer og lag	e bedre framskrivninger av 	endringene	. Bedre data 	
trengs for å modellere og observere endringer i isbreer og vegetasjon mv. 	 	
Klima 	er 	en meget viktig faktor for utløsning av	 skred, og ekstreme v	ærforhold kan 	
årsake 	både snøskred og jordskred/fl	omskred. 	Ifølge NOU (2010:10) er d	et e	n klar 	
sam	me	nheng mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. 	
Økte	 temperatur	er	 vil 	i og for seg 	redusere risikoen for snøskred i område	r lave	re enn 	
500	–1000 m	.o.h., men 	samtidig ø	ke faren for våtsnøs	kred og sørpeskred.	 	
Økt	 frekvens av period	er med stor nedbørintensitet 	øker faren for jordskred og 	
flomskred. 	Langvarige nedbørperioder kan også utløse k	vikkleireskred	. Endr	et	 	
nedbør	smønster kan 	øke risikoen for fl	omskred og sørpeskred i område	r som 	tidlig	ere 	
ikke har 	vært vurdert som risikoområder	. 	
Nytten av bedre høydedata for å overvåke effekter av klimaendringer og hva dette betyr 
for skredrisikoen er vanskelig å anslå, men kan være betydelig.	 	
Kvantifisering av nytten	 	
Nyttemomentene 	vi 	har drøftet over	 kan grovt sett klassifiseres i to grupper:	 	
 	den ”umiddelbare” nytten i form av reduserte kostnader til kartlegging og i 
planprosesser. Denne nytten tilfaller NVE, kommunene og innbyggere	 	
 	den mulige nytten av at sikrere kart og varslingstjenester fører til l	avere 	
kostnader ved skredhendelser	 	
Den førstnevnte nytten er vanskelig å kvantifisere da vi ikke har anslag på dagens 
ressursbruk og ikke heller på potensielle besparelser. Det er	 trolig	 ikke her den største 	
samfunnsøkonomiske nytten ligger. Det er reduser	te skadekostnader som potensielt gir 	
den største nytten av bedre høydedata, se kapittel 4 for 	en drøfting av dette	.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
2.6	 	Case 2: Kommunenes nytte av høydemodellen 	 	
I denne delen vil vi gå gjennom kommunenes nytte av en forbedret høydemodell for hele 
landet, bl.	a. basert på kontakt med noen kommuner. Ettersom det er vanskelig å isolere 	
kommunenes nytte fra NVEs, andre etaters og selve samfunnets nytte av en slik 
høydemodell, overlapper enkelte momenter med det som har blitt diskutert tidligere i 
denne rapporten.	 	
2.6.1	 Kommunenes ansvar i arealplanleggingen 	 	
Alle kommuner skal ha en kommuneplan, der arealdelen er et kommunedekkende kart 
med tilhørende bestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensutredning	 	
(Miljøverndepartementet, 	2011).	 Plankartet skal vise hovedtrek	k i arealdisponeringen 	
og gi rammer for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av 
arealene. Som hovedregel vil ikke kommuneplanens arealdel gi hjemmel til å realisere 
tiltak før avklaring i 	en 	vedtatt reguleringsplan. Reguleringspla	ner bygger på 	
kommuneplanen, men detaljregulerer arealplanlegging og utbygging i kommunen.	 Dette 	
innebærer at kommunene har et overordnet ansvar for arealplanlegging (	OED, 	2012). 	
Gjennom	 plan	- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom 	
planleggingen former det fysiske miljø	et og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og 	
vern ut fra egenart og lokale forutsetninger	. Kommunene er ansvarlig for at naturfare 	
blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehan	dling	, og 	
kommuneplanen og reguleringsplaner er viktig	e virkemid	ler	 for å ivareta disse 	
hensynene.	 	
2.6.2	 Kommunenes ansvar for flom og skred	 	
Mer konkret kan kommunenes ansvar for at sikkerheten mot flom og skred ivaretas ved 
ny utbygging og gjennom lokal beredsk	ap forstås som:	 	
1. Plikt til å sørge for at ny bebyggelse plasseres i samsvar med de lov	- og 	
forskriftsfestede sikkerhetskravene for flom og skred	 	
2. Ansvar for å treffe forholdsregler mot naturskader på eksisterende bebyggelse	2 	
3. Ansvar for å g	jennomføre kartlegging av risiko og sårbarhet (ROS	-analyse) på 	
lokalt nivå 	og 	farekartlegging for ny og eldre bebyggelse	 	
4. Å s	ørge for at de kartlagte farene blir tatt hensyn til ved ny utbygging, inkludert 	
ved fortetting i eksisterende bebyggelse	 	
5. Ansvar som	 eier av grunn, bygningsmasse og infrastruktur (i.e. vann og 	
avløpsanlegg og veier)	 	
6. Å k	artlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann 	i forbindelse med 	
forventede klimaendringer, 	slik at planlegging av fremtidsrettede løsninger for 	
flom og overvann	shåndtering kan muliggjøres	 	
7. Håndtering av flom	- og skredrisikoen på lokalt nivå gjennom sikringstiltak. 	
Kommunene skal også føre tilsyn med de lokale anleggene i NVEs regi	 	
For kommunene er det flere mulige nyttevirkninger som følge av en detaljert nasjonal	 	
høydemodell. Disse er spesielt knyttet til punkt 1, 3 4	 og 6	. Nedenfor gjennomgås 	
nyttevirkningene	. 	
 	 	 	
2 Dette i følge naturskadeloven 	§ 20, første ledd. Hvor langt dette ansvaret strekker seg er i imidlertid uklart i 	
praksis.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
2.6.3	 Om flom og skred 	 	
Kommunene har ansvar for å kartlegge flom	- 	og skredfare på lokalt nivå. 	
Skredhendelser har blitt detaljert definert 	ovenfor,	 og kan forst	ås som en naturhendelse 	
der masse av stein, jord, leire eller snø beveger seg nedover skråninger	 (OED, 2012)	. 	
I likhet med skred inntreffer flom også i forbindelse med ekstrem nedbør	, og gjerne i 	
kombinasjon med snøsmelting. Svært få dør som følge av flom,	 men det kan oppstå store 	
materielle skader	, og samfunnsfunksjoner kan bli rammet	. Konsekvensene av flom kan 	
også ha større geografisk utstrekning enn konsekvensene av skred. Flom oppstår 
vanligvis når vannføringen i et vassdrag kommer over en viss størrel	se. Størrelsen på en 	
flom blir ofte angitt i gjentaksintervall. Slike intervaller forteller hvor mange år det 
gjennomsnittlig går mellom hver gang en tilsvarende eller større flom inntreffer	 (OED, 	
2012)	. 	
Flom forekommer gjennom hele året selv om man ofte h	enviser til vårflom og høstflom. 	
Flom kan også forekomme av andre årsaker enn høy vannføring i vassdrag. Springflo og 
stormflo kan medføre oversvømmelse av kystnære områder. Tette flater (generert av 
menneskelig aktivitet) kan føre til at nedbør blir ligge	nde på overflaten i urbane strøk. 	
Dette resulterer i overvann og problemer som det kan føre med seg.	 	
NVEs flomsonekart viser at ca. 22	 000 mennesker bor i områder som kan være utsatt for 	
200	-årsflom	, og flom er den typen naturfare som gir størst økonomisk 	skade i Norge 	
etter storm. Flom kan for eksempel føre med seg stengte veier og jernbane, ødelagte 
avlinger og fuktskader i hus. Erosjon og sedimentasjon kan oppstå	, og det vil ha 	
konsekvenser for bebyggelse, infrastruktur og vannmiljøet. I tidsperioden 198	0-2010 	
har Norsk Naturskadepool registrert 30	 000 erstatningssaker knyttet til flom	 (OED, 	
2012)	. Til sammen for denne perioden er det registrert flomskader til en verdi av 4,7	 	
milliarder 	2010	-kroner	. Flommen(e) i 1995 resulterte i skader beregnet til ca. 1	,45 	
milliarder kroner. 	 	
2.6.4	 Nyttevirkninger for kommunene som følge av en detaljert nasjonal 
høydemodell	 	
Nytten av bedre høydedata for kommunene kan deles inn i følgende kategorier:	 	
 	Heldekkende kartlegging av flom	-, ras	- og skredfare på lokalt nivå	 	
 	Mer nøyakti	g og sikrere kartlegging av disse farene 	 	
 	Mer effektive planprosesser og forvaltning på kommunalt nivå	 	
 	Bedre varslingstjenester på lokalt nivå 	 	
 	Bedre grunnlag for klimaovervåking 	 	
 	Annen nytte	 	
Disse kategoriene overlapper med kategoriene for nytten av bedre	 høydedata for 	
skredhendelser	, jfr. avsnitt 2.5 ovenfor	. 	
Heldekkende kartlegging	 av naturfarer på lokalt nivå	 	
Mange kommuner har fått utarbeidet faresonekart for enkelte farer (for eksempel skred 
eller flom) i hele kommunen eller deler av den (NVE	, 2011). For flere faretyper finnes

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
det landsdekkende aktsomhetskart som kan benyttes 	direkte 	for å avgrense områder 	
med potensiell flom	- eller skredfare i den enkelte kommune. Mange kommuner har 	
allerede fått gjennomført egne skanninger og har detaljerte h	øydedata for hele	 eller 	
deler av	 kommunen. Det er spesielt (store) kommuner med god økonomi og/eller 	
kommuner med særskilte behov som har fått utført slike laserskanninger. En nasjonal 
detaljert høydemodell vil imidlertid sikre et homogent 	og i noen tilfel	ler mer detaljert 	
kartgrunnlag for alle kommunene i Norge. Dette vil spesielt m	edføre at (mindre) 	
kommuner som 	har manglet ressurser og/eller kompetanse kan utrede farer på et mer 	
detaljert og kompetent nivå. Det samme gjelder også 	for	 de større kommunene	 i de 	
delene av kommunen som ikke er kartlagt med laserdata	. 	
Boks 	2.1 	Eksempel på n	ytte av heldekkende kartlegging	 i kommunen	 	
Tromsø kommune	 har kartgrunnlag på 3 punkter per m	2 for Tromsøya. Disse 	
(laser)dataene ble generert i 2006. Dette innebærer at Tromsø kommune allerede har et 
bedre kartgrunnlag i sine tettest bebygde områder enn det som vil bli resultatet av en 
etablering av en detaljert høydemodell med 2 punkter per m	2 for hele landet. For di	sse 	
områdene vil ikke et bedre nasjonalt kartgrunnlag gi noen særlig nytte. Likevel påpeker 
kommunen at de kan legge de nye dataene inn i 	nåværende	 modell slik at denne 	
forsterkes. Dataene vil også kunne benyttes som supplement til eksisterende data. I 
til	legg understreker kommunen at en heldekkende ensartet modell vil ha en verdi i seg 	
selv. For områder med liten eller ingen bebyggelse i Tromsø kommune vil dataene ha en 
umiddelbar verdi dersom (ny) bebyggelse 	eller andre inngrep 	planlegges.	 Se figur 2.1. 	 	
Nedre Eiker kommune	 har 	i dag 	omfattende laserdata 	som de bruker aktivt til blant 	
annet flomberegninger, overvannsberegninger og volumberegninger. Disse dataene er 
imidlertid noe dårligere enn det datagrunnlaget som en nasjonal høydemodell på 2 
punkter per	 m2 vil kunne gi. Kommunen har derfor interpolert de dataene de ikke har (i. 	
e. beregnet tomme ruter). Slike beregninger trengs ikke gjøres om en nasjonal 
høydemodell etableres.	 	
Kilde: Vista Analyse (intervjudata)

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
Figur 2.1 Områder som er kartlagt med laserdata i Tromsø kommune. 	 	
 	
Kilde: 	Norges geologiske undersøkelse	 	
Gjennom intervjuene 	har	 det 	kommet 	fram at mindre kommuner 	har for unøyaktig 	
kartgrunnlag 	til å gjøre liknende beregninger som det de større kommunen	e har gjort. 	
Det er nærliggende å tro at slike problemer blir langt færre ved etablering av en nasjonal 
detaljert høydemodell.	 En annen sak er at 	små 	kommuner også i mindre grad har 	
ressurser og kompetanse til å utnytte et bedre kartgrunnlag enn det større	 kommuner 	
har. 	 	
Det er vanskelig å kvantifisere den konkrete nytten av helhetlig kartlegging. For den 
enkelte kommune vil det imidlertid være en del 	besparelser 	å hente i at man har et 	
helhetlig kartgrunnlag. Urasjonell «dobbel»	-kartlegging av enkeltområd	er på grunn av 	
ulike behov som melder seg på ulike tidspunkter	, vil for eksempel kunne reduseres

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
betraktelig. Det vil også genereres en merverdi i at områder som kommunene 
tradisjonelt ikke har prioritert å kartlegge	, blir kartlagt. På den måten kan kommun	ene 	
få et mer detaljert kartgrunnlag i ubebodde/mindre bebodde strøk. Naturfarer i disse 
områdene kan potensielt ha noe å si for infrastruktur og friluftsliv. Ved bedre 
kartlegging av disse	 områdene	 kan mulige flom	- og skredfarer forebygges	, slik at 	
kostna	der ved inntrufne farer kan reduseres.	 	
Mer nøyaktig 	og sikrere kartlegging av flom, 	- skred,	- og rasfare i kommunene	 	
I følge plan og bygningsloven 	§4-3 skal kommunen (planmyndighetene) ved utarbeiding 	
av utbyggingsplaner sørge for at det blir gjennomført e	n risiko	- og sårbarhetsanalyse 	
(ROS	-analyse	) for planområdet. En slik analyse skal vise alle sikkerhets	- og 	
sårbarhetsforhold som vil kunne påvirke en vurdering av om arealet egner seg for 
utbygging. Flom	- og skredfarene som identifiseres må tas hensyn til	 og vurderes på en 	
forsvarlig måte i plankart og f	orskrifter	 og i videre planbeskrivelser (NVE	, 2011). 	
Dersom kommunen likevel ønsker å planlegge utbygging i fareutsatte områder, skal 
kommunen vurdere hvordan 	den kan oppnå god nok sikkerhet for boligområde	t og 	
definere risikoreduserende tiltak. Med risikoreduserende tiltak menes sikringstiltak 
som skal redusere faren for at skred blir utløst	, eller verne bebyggelsen mot skader, 	
tilpasninger av bygg og grunnflate for å unngå skader, restriksjoner for virksom	heter og 	
varsling/beredskap. Eventuelle sikringstiltak må dimensjoneres slik at kravene i 
byggeteknisk forskrift (TEK 10) oppfylles. 	 	
NVE (2011) presiserer at detaljerte undersøkelser normalt vil redusere utstrekningen 
av aktsomhetsområdene som vises på ka	rtene. I et område der en planlegger 	
bebyggelse, vil det derfor som oftest lønne seg å få utført en mer detaljert faglig 
vurdering av utstrekningen til aktsomhetsområdet eller utføre en detaljert 
faresonekartlegging der en tallfester sannsynligheten for at	 de ulike farene inntreffer. 	
Videre er 	presisjonen i 	utredninger som bør gjennomføres på kommuneplan	- og 	
reguleringsplannivå, avhengig av den enkelte kommunes behov for arealavklaring av 
utbyggingsformål. Mer detaljerte utredninger vil vanligvis også her r	edusere omfanget 	
av aktsomhetsområder og faresoner. Mer nøyaktige undersøkelser vil også gi et bedre 
grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak og kostnader til disse i en tidlig fase av 
arealplanleggingen. Det vil dermed også gjøre det enklere å vurd	ere om 	
utbyggingsområder, i stor nok grad, vil kunne sikres mot naturfarer (NVE	, 2011). 	 	
Det er grunn til å forvente at detaljerte utredninger er enklere og rimeligere og få på 
plass med detaljerte nasjonale høydedata	. En detaljert utredning med det beste 	
tilgjengelige kartgrunnlaget vil gi større nøyaktighet og bedre sikkerhet for de aktuelle 
områdene. D	ette vil igjen føre til redusert omfang av aktsomhetsområder og faresoner	, 	
og bedre mulighet til å plassere sikringstiltak på en 	hensiktsmessig	 måte i de utsatte 	
områdene.	 Dette kan gi utslag i friskmelding av områder samt reduksjon i omfang når 	
det gjelder eksisterende tiltak. Dette gjelder også for områder som tidligere ikke har 
vært bebygd, men hvor det i fremtiden kan tenkes 	å planlegges beby	ggelse.	 	
Boks 	2.2 	Eksempler på s	ikrere og mer nøyaktig kartlegging i kommunene	 	
Tromsø kommune	 opplever laserdataene som «mye sikrere og mer pålitelige» og 	
ønsker å få i stand en ny skanning av skredtruede områd	er i 2014. Gjennom bruk av 	
eksisterende data har kommunen observert positive konsekvenser når det gjelder 
veibygging og boligb	ebyggelse. Og med gode nok data	 øynes muligheten for å kunne

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
friskmelde områder. For eksempel ligger store byggefelt fra 1970	-tall	et på 	
fastlandssiden i Tromsø i skredfarlig område. Her vil bedre 	data kunne 	frigi 	arealer	 til 	
boligformål	. 	
Sunndal kommune	 har hatt positive effekter av et bedre kartgrunnlag. Sunndal 	
kommune var den første kommunen som fikk flomsonekart. De første karten	e fikk 	
kommunen i 2000 og en ny og bedre versjon av disse forelå i 2010. Kommunen påpeker 
at det nye kartgrunnlaget resulterte i at noen områder nå blir betegnet som mer 
flomutsatte eller mindre flomutsatte enn i det eldre flomsonekartgrunnlaget. Disse 
end	ringene ga for eksempel utslag i at et 	nytt	 byggefelt måtte fylles høyere 	(heves) 	enn 	
tidligere	 planlagt	. 	
Kilde: Vista Analyse (intervjudata)	 	
Mer effektive planprosesser og forvaltning på kommunalt nivå	 	
Kommuneplanen og reguleringsplaner skal ta hensyn til	 naturfarer i arealplanleggingen. 	
NVE (2011) anbefaler disse framgangsmåtene for å utrede potensiell flom	- og skredfare 	
og for hvordan hensynet til en eventuell fare kan inkluderes i både kommuneplan og 
reguleringsplan:	 	
Tabell 2.2 	Anbefalt behandling av fl	om og skred i kommuneplaner. 	 	
 	Kommuneplan	 	Reguleringsplan	 	
A 	Identifisere hva slags faretyper planområdet 
kan være utsatt for	 	
Identifisere og markere kjente 
aktsomhetsområder og faresoner	 	
B 	Markere kartlagte aktsomhetsområder og 
faresoner	 	
Styre 	arealbruken og vurdere behov for videre 	
kartlegging av flom	- og skredfare	 	
C 	Finne og markere areal med potensiell fare 
utenfor kjente aktsomhetsområder og 
faresoner	 	
Kartlegge den reelle flom	- og skredfaren 	
(tallfes	te med 	
sannsynlighet/gjentaks	intervall) 	og 	
eventuelle risikoreduserende tiltak	 	
D 	Vurdere og styre arealbruken i forhold til 
aktsomhetsområder og faresoner som er 
identifiserte	 	
Innarbeide hensyn til flom	- og skredfare i 	
plankart og forskrifter	 	
E 	Innarbeide hensyn til flom	- og skredfare i 	
planka	rt og forskrifter	 	
 	
Kilde: NVE (	2011	) 	
De anbefalte fremgangsmåtene kan effektiviseres med bedre høydedata.	 Ta for 	
eksempel punkt C for reguleringsplanen: 	Kartlegge den reelle flom	- og skredfaren 	
(tallfeste med 	sannsynlighet/gjentaks	intervall) og eventuelle	 risikoreduserende tiltak.	 	
Kommunen kan sløyfe en detaljert kartlegging av flom	- og skredfaren når en regner med 	
at området helt klart ikke vil være utsatt for potensiell fare. 	Det er sannsynlig at det blir 	
flere slike områder med bedre kartdata 	som kan	 friskmeld	e områdene	. Dette vil føre til 	
en effektivisering i planarbeidet. Tilsvarende åpner også bedre kartdata opp for at man 
kan effektivisere selve fagvurderingen av farenes utbredelse og mulige effekter på 
planlagt bebyggelse.	 Gjennom intervjuene 	har	 de	t kommet 	fram at effektivisering av

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
planarbeidet er en gevinst av et bedre kartgrunnlag.	 Med bedre høydedata «kan enkelte 	
typer befaringer tas på kontoret»	 som et intervjuobjekt uttrykte det	. Dette fører til	 en	 	
mer effektiv saksbe	handling, for eksempel kny	ttet	 til landbruk	sarealer	. En kan også 	
unngå å bruke ressurser på landmåling	, masseberegninger	 o.l. 	i forbindelse med ulike 	
typer tiltak.	 	
Bedre kvalitet i planleggingen og i kartleggingen ble 	i intervjuene 	trukket fram som en 	
nyttevirkning av bedre kartdata. Det må likevel presiseres at når det gjelder for 
eksempel flomsonekartlegging kommer gevinsten av dette først 	når	 en stor flom 	
inntreffer. For arealplanleggingen vil bedre kartdata føre til at man kan re	dusere 	
omfanget av enkeltutredninger (hvor for eksempel enkelthus benytter seg av egen 
geolog). Et annet funn fra intervjuene er dermed at bedre kartdata i form av en nasjonal 
høydemodell vil gi et mer entydig beslutningsgrunnlag.	 	
Boks 	2.3 	Eksempler på m	uligheter for den enkelte kommune med bedre 	
kartdata i planarbeidet	 	
Nedre Eiker kommune	 har detaljerte høydedata og u	tnytter mulighetene ved disse. Det 	
er for eksempel blitt laget overvannskart for hele kommunen. Ved hjelp av dette kartet 
kan man interpolere hvor flommen 	vil treffe og lage 3D	-model	l for hvordan vannet 	
akkumulerer	. Det har også blitt laget skråningskart re	latert til kvikkleire	, og det har blitt 	
utført beregninger av hvor bratt det kan være før det blir rasfare. Kommunen bruk	er 	
disse dataene til kost	-nytte	analyse av hvilke hus som er fareutsatt	 og hvor 	
skadebegrensende tiltak er aktuelt	. 	
Tromsø kommune	 benyt	ter 3D	-kart til å se ny (påtenkt) bebyggelse sammen med 	
gammel bebyggelse. Dette gir sikrere og tryggere modeller i skredarbeidet.	 	
Kil	de: Vista Analyse (intervjudata)	 	
Bedre varsl	ingstjenester på lokalt nivå 	 	
De nasjonale varslingstjenestene er hovedsakelig	 regionalt forankret. I følge 	OED (	2012) 	
er det opp til lokale aktører å vurdere varsling og overvåking av spesifikke dalsider og 
skredbaner. I så måte kan bedre høydedata gjøre det enklere for kommunen	e å utvikle 	
slike tjenester lokalt og kvaliteten på tj	enestene vil være bedre. Det er imidlertid opp til 	
den enkelte kommune å vurdere behov for dette. Høyrisikoobjekter med fare for store 
fjellskred 	overvåkes	 av nasjonale aktører.	 Nordnorsk skredovervåkning er et eksempel 	
på interkommunalt samarbeid om overv	åkning og varsling av snøskredfare på lokalt 	
nivå. Programmet har i dag 17 deltakende kommuner fra Nordland, Troms og Finnmark. 
I følge 	OED (	2012) er det sannsynlig at det avdekkes flere høyrisikoobjekter som krever 	
kontinuerlig overvåkning i fremtiden og 	at det på sikt er mer hensiktsmessig med 	
nasjonalt forankrede løsninger gjennom NVE. Den spesifikke nytten av bedre høydedata 
for kommunen som separat enhet når det gjelder varsling er dermed begrenset. Med et 
bredere	 	perspektiv til grunn vil imidlertid be	dre høydedata kunne forbedre 	
varslingstjenestene over hele landet slik at innbyggernes sikkerhet ivaretas på en enda 
bedre måte enn før.	 	
Bedre grunnlag for klimaovervåking 	 	
I følge NVE (2011) bør kommunen i forbindels	e med forventede klimaendringer	 	
kartleg	ge flomforholdene knyttet til bekker og overvann slik at 	man kan 	planlegg	e

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
fremtidsrettede løsninger for flom og overvannshåndtering. I intervjuene 	har	 det 	
kommet 	fram at detaljerte høydedata er påkrevd for å kunne kjøre simuleringer på 	
forventede effekter	 og for å kunne vite hvordan vannet vil oppføre seg i 	ulike	 	
situasjoner. Her er det også en klar gevinst når det gjelder å overvåke klimaendringer 
lokalt	, ettersom detaljerte høydedata gjør det langt enklere 	å observere og 	overvåke	 	
eve	ntuelle endringer på 	bakkenivå.	 	
Annen nytte	 	
Kommunene har ansvar for bygging av infrastruktur som vei, vann og kloakk. I tillegg 
står kommunene ofte for opparbeiding av nye tomtefelt for bygging av boliger, og andre 
arealer til ulike typer næringsformål. Dessuten har man ansva	ret for bygging av egne 	
bygg til ulike formål	, samt investeringer i ulike skred	- og flomreduserende tiltak	. Disse 	
aktivitetene skjer enten i egen regi eller gjennom innleide entreprenører. Tilgang på 
gode høydedata vil kunne gjøre planlegging og prosjektering enklere og mer 
kostnadseffektivt, ettersom bl.a. masseberegninger kan gjøres mer nøyaktig og en 
unngår 	endringer underveis som kan være kostbare. Dette kan gi betydelige besparelser 	
som helt eller delvis vil 	tilfalle kommunene. I følge TU 	(2013) har høydepunktdata så 	
langt ikke vært mye brukt på infrastrukturprosjekter, men de egner seg godt til ulike 
typer	 samferdselsprosjekter. Entreprenører vil således kunne få stor nytte av 	
høydedataene uavhengig av kommunale oppdrag eller kommunal tilrettelegging av 
dataene. 	 	
Det kan således ligge framtidige gevinster 	ved bruk av høydedatamodellen 	for 	
kommunene 	ved	 bygg	ingen av ulike typer infrastruktur	, som man i dag ikke har full 	
oversikt over. 	Dette vil imidlertid avhenge av hvilke krav man har til 	
høyde	nøyaktigheten av dataene i det enkelte tilfellet, og om 	høyde	modellen	s 	
nøyaktighet	 med utgangspunkt i en punkttetthe	t på 2 pkt./m	²er tilstrekkelig	 og/eller 	
bedre enn de dataene man har i dag	. 	
Boks 	2.4 	Ringvirkninger av dårlig datagrunnlag for kommunal infrastruktur	 	
Bedre 	høyde	data vil gi lavere kostnader 	når naturskader 	inntreffer	. Skadene av 	
ekstremvær som Frida, Berit og Dagmar kostet over 300 millioner kroner 	i 2012 	og ville 	
ha vært betraktelig 	lavere	 dersom en hadde hatt de 	laser	dataene en har i dag for 15	-20 	
år siden. I 	Nedre Eiker kommune	 ville en for eksempel ha plassert bygg som 	
Veiavangen skole 	(400 elever) 	på en annen 	måte	 dersom den skulle bygges i dag. I 	
forbindelse med flommen som Frida brakte med seg i 2012 	fikk skolen store skader. 	
Skolen ble satt i stand etterpå med unntak av hal	ve kjelleren som ble avstengt. 	Lærere 	
og elever måtte 	imens 	busses til skole i Øvre Eiker. Da de fikk komme tilbake til skolen 	
igjen 	fikk de helseproblemer	 på grunn av muggsopp forårsaket av flomskadene. 	Den 	
avstengte del	en av skolen er i dag erstattet	 av 	en paviljong/brakkerigg.	 Kost	nader for 	
reparasjoner og pavi	ljong er taksert til mer enn 10 mill	. kr.	 Slike virkninger av en flom 	
ville ha vært unngått dersom 	en	 hadde 	hatt	 et bedre datagrunnlag tilgjengelig på 	
byggetidspunktet.	 	
Kil	de: Vista Analyse (interv	judata)

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
3 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved programmet	 	
I dette kapitlet vurderes de samfunnsøkonomiske kostnadene med utgangspunkt i en 
gjennomført usikkerhetsanalyse, se Vista 	Analyse 	(2014).	 	
3.1	 	Utgangspunkt: Forventningsverdier fra usikkerhetsanalysen	 	
Finans	departementets avtaler om kvalitetssikring av store, statlige investerings	-	
prosjekter legger til grunn at den samfunnsøkonomiske analysen av prosjektene skal ta 
utgangspunkt i de beregnede forventningsverdiene fra usikkerhetsanalysen. Dette er 
også gjort i	 dette tilfellet. 	 	
I en samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse er en ute etter å kartlegge den reelle 	
ressursbruken for samfunnet som følge av et prosjekt eller tiltak gjennomføres. Dette 
betyr bl.a. at 	kostnader som ikke representerer reell ressursbruk, 	men har karakter av 	
overføringer mellom ulike aktører, ikke skal medtas. I dette tilfellet representerer en 
eventuell betaling til Geovekst	-partnerne for allerede innsamlede data en slik 	
overføring. Dataene finnes allerede, kostnadene ved å samle dem inn e	r påløpt og det 	
koster ikke noe ekstra for samfunnet å ta dem i bruk. 	Vi setter derfor betalingen for 	
dataene til null.	 	
Verdien av ressursbruken skal i følge Finansdepartementet (2005) representere verdien 
i beste alternative anvendelse av ressursene. Det	te kan være annen offentlig virksomhet 	
eller privat virksomhet. 	For arbeidskraft anbefaler Finansdepartementet (2005) at en 	
som hovedregel legger til grunn lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift, ettersom 
offentlig virksomhet i mange tilfeller konkurre	rer med privat virksomhet om 	
arbeidskraften. Av samme grunn legger man i praksis som oftest til grunn kostnader 
eksklusive merverdiavgift, ettersom privat virksomhet ikke betaler merverdiavgift for 
sine innsatsfaktorer. Vi benytter samme framgangsmåte, noe	 som innebærer at vi 	
trekker ut merverdiavgiften fra kostnadsgrunnlaget. 	 	
Det er knyttet en samfunnsøkonomisk kostnad til at høydeprogrammet skal finansieres 
over statsbudsjettet via generelle skatter. Dermed påløper det en skatte	-	
finansieringskostnad. Den	ne kostnaden skiller seg fra de andre kostnadene ved at den 	
gir uttrykk for kostnadene ved vridninger i samfunnets ressursbruk som følge av at 
skattenivået for å finansiere tiltaket må være høyere enn det ellers ville ha vært. F.eks. 
fører økt skatt på løn	nsinntekt til at folk jobber mindre, noe som har en samfunns	-	
økonomisk kostnad. Finansdepartementet (2005) presenterer skatte	finansierings	-	
kostnaden slik:	 	
”Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skatte	-	
finansiering. Skatt	ekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for beregningen av 	
skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige 
finansieringsbehovet.”	 	
Vi har derfor lagt til 20 prosent skattefinansieringskostnader 	på de forventede 	
kostnadene ekskl. merverdia	vgift og betaling til Geovekst.	 	Dette gir 	
samfunnsøkonomiske 	livsløps	kostnader	 til en nåverdi på 334 mill. kr. for programmet.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
De samfunnsøkonomiske livsløpskostnadene er 	nesten identiske med	 	de 	
«bedriftsøkonomis	ke» livsløpskostnadene beregnet i usikkerhetsanalysen 	til	 332 	
mill.kr., og som vil være grunnlaget for bevilgningene til prosjektet over statsbudsjettet 
de kommende årene. 	 	
3.2	 	Kostnader for brukerne er ikke med	 	
Noen av brukerne vil kunne måtte investere i	 nytt datautstyr og/eller dataprogrammer 	
for å kunne ta i bruk de nye høydedataene. Noen må kanskje lære opp 	personalet 	
og/eller leie inn konsulenthjelp for å kunne benytte dataene. 	 	
De fleste større kommunene har allerede det nødvendige utstyret og kompet	ansen for å 	
kunne ta i bruk dataene i planleggingssammenheng. Mange av de mindre kommunene 
må imidlertid gjøre visse investeringer i form av utstyr, opplæring og/eller 
konsulenthjelp for å kunne benytte modellen. Kostnadene til dette er vanskelige å anslå,	 	
og er ikke tatt med i vårt kostnadsanslag.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
4 	Samlet vurdering av nytte og kostnader	 ved programmet	 	
I dette kapitlet gjennomgås samlet nytte og kostnader ved programmet, hvor bl.a. mulig 
nytte av programmet 	i kroner er forsøkt indikert. 	 	
4.1	 	Nytten av 	programmet vil tilfalle svært mange	 	
Som nevnt i kapittel 2 vil en høydedatamodell for hele landarealet være en del av den 
generelle, grunnleggende infrastrukturen for kartdata. Siden disse dataene vil være 
gratis tilgjengelig for alle	, har de et stort bruk	spotensiale. 	 	
Gjennomgangen i kapittel 2 viser at svært mange offentlige etater vil ha nytte av 
høydedatamodellen. Det er i kapittel 2	.4 listet opp 	hvilke	 etater som 	ved årsskiftet 	
2013/14	 har gitt sin støtte til programmet, men det er sannsynligvis lang	t flere etater 	
som i større og mindre grad vil ha nytte av bedre høydedata. 	Til sist vil nytten av dette 	
igjen spre seg ut til store deler av befolkningen. 	 	
Også privat virksomhet vil kunne ha nytte av høydedataene. En rekke virksomheter 
innenfor bygg	- og 	anleggsbransjen benytter høydedata i sin virksomhet. Selv om disse i 	
mange tilfeller krever mer detaljerte høydeanvisninger enn det modellen vil gi, må det 
antas at 	de nye dataene fra modellen vil være tilstrekkelige i en del tilfeller. Det kan 	
heller ikke	 utelukkes av nye bruksområder for høydedataene vil vise seg, og at de over 	
tid kan danne grunnlag for nye produkter og tjenester utviklet av ulike private aktører. 	 	
4.2	 	Redusert ressursbruk 	i datainnsamling og 	-bruk	 	
Nytten av programmet kan 	grovt sett 	deles	 i to hovedkomponenter, nemlig redusert 	
ressursbruk	 for å skaffe data og/eller å benytte dem	 og potensielt reduserte skader som 	
følge av 	ulykker	 knyttet til flom, skred og 	liknende	 hendelser. 	 	
Redusert ressursbruk er knyttet til at en får bedre og 	helhetlige grunnlagsdata	. For 	
mange aktører 	betyr dette redusert ressursbruk for å skaffe seg tilsvarende data fra 	
andre kilder eller ved egen innsats. Dessuten kan 	tilgangen på 	dataene 	fra 	
høydemodellen 	gjøre selve arbeidet med å benytte dem 	i ulike samme	nhenger lettere, 	
og det kan bli bedre kvalitet på arbeidet. Som vi har sett ser både NVE og kommunene 
for seg at de kan bruke færre ressurser til innsamling av data og til bruken av dem i 
varslingsarbeid, planarbeidet osv. For NVE kan f.eks. dette bety bru	k av færre ressurser 	
til utarbeidelse av kart og varsling, samt at tjenestene blir bedre. Hvis kvaliteten på det 
kommunale planarbeidet blir bedre kan NVE gi færre innsigelser, og dermed spare	 	
ressurser eller bruke dem på andre prioriterte oppgaver. 	Liknen	de besparelser kan 	
tenkes for andre etater. 	 	
For kommunene kan bedre høydedata bety mindre arbeid med å utarbeide ulike typer 
arealplaner. Vi har fått indikasjoner på at dette kan gi besparelser. 	Besparelsene 	vil 	
antakelig variere veldig mellom kommunene, 	og det vil antakelig være de minste og 	
mellomstore kommunene som i dag ikke benytter høydedata 	i særlig grad 	som vil kunne 	
ha størst gevinster 	i planarbeidet. Men disse vil 	sannsynligvis 	også ha størst kostnader 	
ved å ta dataene i bruk	 pga. manglende kompe	tanse og utstyr	. Disse to faktorene 	
motvirker hverandre, og vi har ikke grunnlag for å anslå noen nettogevinster for 
kommunene i deres daglige arbeid.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
4.3	 	Store	 skade	kostnader	 som følge av flom og skred 	 	
En stor og 	sannsynligvis	 den største	 potensielle 	enkelt	gevinsten	 for samfunnet 	av en 	
høydedatamodell 	knyttet til	 de sektorene vi har analysert 	er knyttet til reduserte 	
skadekostnader 	ved	 ulykker. 	Mer detaljerte og konsistente høydedata gir kommunene, 	
utbyggere og andre en bedre oversikt over hvilke områd	er som kan være utsatt for 	
skred og flom. Dette gjør det mulig å sette inn tiltak for å redusere skadene av slike 
hendelser. Det kan være alt fra å la være å bygge i slike områder til å sette inn mer 
presise beskyttelsestiltak for å redusere skadene dersom	 hendelsene inntreffer. Mer 	
presise data kan dessuten føre til at områder som tidligere var sperret for menneskelig 
aktivitet eller hvor det var satt inn spesielle tiltak kan bli frigitt fordi de ikke lenger 
ansees som farlige. Dette kan også være en betyd	elig gevinst for enkelte kommuner hvor 	
attraktive områder er båndlagt pga. høy risiko. 	 	
Bedre høydedata gir imidlertid ikke i seg selv reduserte skadekostnader. En er avhengig 
av at den kunnskapen som disse dataene gir	, fører til skadereduserende tiltak so	m igjen 	
gir redusert sannsynlighet for skader. 	Gevinstene ved redusert 	sannsynlighet for skade	 	
kan 	imidlertid 	være betydelige. 	 	
I følge 	OED (2012)	 var	 samlet 	erstatnings	ut	betaling fra Norsk Naturskadepool og 	
Statens naturskadefond vel 6,3 mrd. 2013	-kr.	 i perioden 1980 	– 2010	, fordelt med ca. 1,4 	
mrd.kr. og ca. 4,9 mrd.kr. på henholdsvis skred	- og flomskader. Dette omfatter 	
erstatning for skader på bygninger og 	løsøre	 som er brannforsikret, samt erstatning for 	
skader på objekter som private arealer, veier o	g annen 	privat 	infrastruktur som ikke kan 	
forsikres. 	Erstatningene omfatter ikke skader på 	offentlig 	infrastruktur	 og statlige bygg	, 	
som også blir utsatt for betydelige naturskader	. Dette gir en gjennomsnittlig, årlig 	
utbetaling på ca. 205 mill.kr. 	 	
Videre	 har det 	i følge	 OED (2012) 	siden 1900 vært skredhendelser som til sammen har 	
krevd 1.100 menneskeliv. Dette betyr at det årlig i gjennomsnitt omkommer 2 personer 
som følge av skred i Norge. 	Andre kilder, bl.a. Sandersen (2010), viser data som går 	
lengre t	ilbake i tid og som gir høyere antall døde (ca. 10 pers/år). 	I følge 	OED (2012)	 er 	
snøskred	 den skredtypen som tar flest liv i Norge, og tendensen	 til økt friluftsaktivitet i 	
bratt terreng øker	 behovet for god varsling, opplæring og informasjonsarbeid.	 	
I vurderinger av tiltak for å redusere risikoen for (en prematur) død opererer en i 
litteraturen med verdien av et statistisk liv (VSL). Dette er den totale 
betalingsvilligheten til en gitt populasjon (i dette tilfelle Norges befolkning) for en 
risikoreduksj	on som er akkurat stor nok til at en forventningsmessig vil spare ett liv. 	
NOU (2012) anbefaler at en benytter en VSL	-verdi på 30 mill. 2012	-kr. i Norge, og at den 	
økonomiske verdien oppjusteres over tid tilsvarende veksten i BNP per capita. Ved å 
legge de	tte til grunn får vi en skadekostnad ved for tidlig død som følge av skred	ulykker	 	
på 	ca.	 61 mill.kr	. i 2013	. 	
I tillegg til dette kommer verdien av ulemper, sorg og savn	, følelsen av utrygghet	 m.v. for 	
den enkelte som rammes av skred og flom, og som ikke 	er med i anslagene ovenfor. 	
Videre er skader på naturen	 og miljøet	, 	kulturminner mv, 	herunder reduserte 	
økosystemtjenester som følge av flom og skred,	 heller ikke verdsatt.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
4.4	 	 Gevinstpotensialet for en nasjonal høydemodell er betydelige 	 	
Det er 	nærmest umulig å prøve å anslå	 hvor mye bedre høydedata kan bidra til å 	
redusere risikoen for skader og død som følge av skred og flom. Som en illustrasjon på 
potensialet har vi imidlertid gjort noen enkle betraktninger. Dersom vi antar at en 
reduksjon i s	kadekostnadene på 7,5 prosent kan henføres til bedre høydedata, og at 	
dette skjer første året etter at høydemodellen er etablert og holder seg på dette nivået i 
40 år framover, vil nåverdien av reduserte materielle skader være ca. 240 mill.kr. Hvis vi 
tils	varende antar at bedre høydedata kan gi redusert sannsynlighet for død som følge av 	
skred og flom på 7,5 prosent i 2020, og at denne gevinsten holder seg i 40 år framover, 
får vi en nåverdi som følge av redusert sannsynlighet for for tidlig død på vel 90 m	ill.kr. 	
når vi oppjusterer realverdien av VSL med 1 prosent p.a. som følge av forventet 
realvekst i BNP/capita. 	 	
Dette gir en 	samlet gevinst på vel 330 mill.kr. i nåverdi over en 40	-årsperiode, dvs. 	
omtrent på samme nivå som nåverdien av kostnadene. Det e	r som nevnt vanskelig å 	
vurdere om dette er et realistisk anslag for gevinsten i form av reduserte skader fra 
skred og flom som følge av bedre 	høyde	data. Forhold som taler for at anslaget kan være 	
lavt er at bl.a. klimaendringer kan gjøre at skadene i fram	tida blir større enn de historisk 	
har vært. 	St. Meld 15 (2011	-2012) 	viser til at den statlige farekartleggingen så langt har 	
avdekket at mer enn 150	 000 mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom eller 	
skred. I tillegg kommer en rekke 	utsatte 	skoler, 	sykehus, barnehager, næringsbygg mv. 	
Befolkningsvekst og generell økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er 
voksende. Klimaendringer vil 	i følge meldingen 	forsterke denne effekten. 	Økt 	
eksponering for bl.a. snøskred gjennom ulike fritidsaktiviteter	 kan trekke i samme 	
retning	 (Sandersen, 2010)	, og her vil kanskje bedre høydedata kunne ha spesielt stor 	
betydning for å redusere sannsynligheten for skader. I motsatt retning kan trekke at de 
historiske dataene omfatter en del store hendelser i forrige år	hundre	, slik som rasene i 	
Loen og Tafjord som krevde mange menneskeliv, og at de 	forventede dødsfallene fra 	
skred kan være	 noe 	overdrevet	 dersom en mener at sannsynligheten for slike hendelser 	
er mindre i dag	 bl.a. som følge av bedre overvåking	. 	
Uansett v	iser talleksemplet at gevinstpotensialet i form av 	reduserte skader og tap av liv	 	
fra flom og skred 	som følge av en nasjonal høydemodell er betydelig.	 Det kan også ligge 	
framtidige gevinster ved bruk av høydemodellen for kommunene i byggingen av ulike 
type	r infrastruktur, som man i dag ikke har full oversikt over. Dette vil imidlertid 	
avhenge av hvilke krav man har til høydenøyaktigheten av dataene i det enkelte tilfellet, 
og om høydemodellens nøyaktighet med utgangspunkt i en punkttetthet på 2 pkt./m	²er 	
tilstrekkelig og/eller bedre enn de dataene man har i dag.

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for kommunene	 	
Vista Analyse AS	 	37

Nytte	-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell	 for NVEs skredarbeid og for komm	unene	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 	 	
Kartverket (2013): Forprosjekt «Nasjonal, detaljert høydemodell». Rapport 	– 	
Satsingsforslag. Statens kartverk. 	Versjon 	20.12.2013.	 	
Miljøverndepartementet (2014): Prop	 1 S 	(2013	-2014). 	Proposisjon til Stortinge	t 	
(forslag til stortingsvedtak). 	FOR BUDSJETTÅRET 2014	. 	
Miljøverndepartementet (2013): Prop	 1 S 	(2012	-2013). 	Proposisjon til Stortinge	t 	
(forslag til stortings	vedtak). 	FOR BUDSJETTÅRET 201	3. 	
Miljøverndepartementet (2011): 	Reguleringsplan. Utarbeiding av reguleringsplaner 	
etter plan	- og bygningsloven. Rundskriv T	-1490/2011. 	 	
NOU (2012): Samfunnsøkonomiske analyser. Norges o	ffentlige utredninger 2012:16. 	 	
NVE (20	13). Støtte til nasjonalt program 	– detaljert høydemodell. Støttebrev av 	
16.10.2013 til Statens kartverk.	 	
Sandersen (2010): Hvordan gjøre oss mindre sårbare for naturkatastrofer? Presentasjon 
av Frode Sandersen, Norges Geotekniske Institutt. 	 	
TU (2013): La	serskanning og 3D skal forenkle arbeid i bygg og anlegg. Kombineres med 	
3D	-modelleringen BIM. Teknisk Ukeblad 28. november 2013, oppdatert 5. desember 	
2013. 	www.tu.no	. 	
OED (2012): 	St. Meld 15 (2011	-2012): Hvordan leve med 	farene. Olje	- og 	
energidepartementet.	 	
Vista 	Analyse 	(2014): Usikkerhetsanalyse av kostnadene ved etablering av en nasjonal 	
høydemodell. Rapport 	2014/05, Vista Analyse AS.