Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2

Rapport 2025/16

Orvika Rosnes, Tor Homleid, Herman Ringdal, Ingvild Hagen, Philip Kanavin og Olav Vestøl

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelser Samferdsel
År	2025
Rapportnummer	16
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Tor Homleid Herman Ringdal Ingvild Hagen Philip Kanavin Olav Vestøl
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2025/16	 | For Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet	 	
 
 	 	 	
 	
 	
Kvalitetssikring 	(KS2) 	av	 Bypakke Grenland fase 2	 	
Statens prosjektmodell	 – Rapport nummer 	F054b	 	
4. april 2025 	 	
Orvika Rosnes, Tor Homleid, Herman Ringdal, Ingvild Hagen, 	Philip Kanavin og 	Olav Vestøl

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2025/16	 	
Forfattere	 	Orvika Rosnes, Tor Homleid, Herman Ringdal, Ingvild Hagen, Philip Kanavin og Olav Vestøl	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-727	-5 	
Prosjektnummer	 	24	-ORO	-34 	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	4. april 2025	 	
Kilde forsidefoto	 	Per Stian Johnsen, hentet fra Telemark fylkeskommunes mediearkiv	 (lenke	) 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Samferdsel, Statens prosjektmodell, k	valitetssikring, KS2, finansieringsanalyse, 	
bompengeprosjekt, bypakke	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om 	Metier og 	Vista Analyse	 	
Metier AS er en totalleverandør innen prosjektledelse og 	-styring. Metier har et meget høyt prosjektfaglig kompe-	
tanse	- og erfaringsnivå, relatert til alle faser av prosjektutvikling. Metier leverer tjenester til de fleste bransjer, med 	
særlig fotfeste inne	n IKT, samferdsel, bygg, energi, industri, helse og forsvar. 	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, rådgivning	 	
og forskning	. Vi	sta Analyse	 utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	Vista Analyses	 sent-	
rale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista Analyse er vinner av 	
Evalueringsprisen 2018.	 	
Metier og Vista An	alyse 	utfører kvalitetssikring innen IKT, samferdsel, forsvar, kultur, justis og andre sektorer. Vi 	
bistår også i å utarbeide konseptvalgutredninger, usikkerhetsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og andre analyser 
som støtter opp under og kvalitetssikrer prosjek	tutvikling.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	3 	
 
Forord 	 	
Bypakke Grenland fase 2 skal bidra til å finansiere prosjekter og bygge opp under nullvekstmålet og andre vedtatte 
hovedmål for bystrategisamarbeidet i Grenland knyttet til bostedsattraktivitet, levende bysentra og attraktivitet for 
næringsliv og høykompet	ent arbeidskraft	. Statens vegvesen har utarbeidet det faglige underlaget for Bypakke Gren-	
land fase 2. 	 	
Vi har kvalitetssikret (KS	2) det faglige grunnlaget 	for Bypakke Grenland fase 2	 i henhold til Statens prosjektmodell. 	
Arbeidet har blitt gjennomført i perioden 	desember	 2024 	– april	 2025. Det ble gitt en presentasjon av resultater til 	
oppdragsgiveren (Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet) 	21	. mars 	202	5. 	
Prosjektgruppen har bestått av medarbeidere i Vista Analyse og Metier. Orvika Rosnes (Vista Analyse) har vært opp	-	
dragsleder. Tor Homleid	 og	 Herman Ringdal fra Vista Analyse har hatt ansvaret for 	trafikkanalysen og finansierings-	
analysen	, mens 	Ingvild Hagen, Olav 	Vestøl	 og 	Philip Kanavin	 fra Metier har hatt ansvaret for kostnadsestimering og 	
usikkerhetsanalyse	 samt 	vurdering av 	organisering, gjennomføringsplan og porteføljestyring	. Ingeborg Rasmussen 	
(Vista Analyse) har vært prosjektets interne kvalitetssikr	er. 	 	
Mari Vårdal 	Nordhus	 og 	Rolf David Ramslien	 har vært 	kontaktperson	er og bindeledd mot 	prosjektgruppen i 	Statens 	
vegvesen. Vi takker 	dem	 og andre i Statens vegvesen for å ha bidratt med nødvendig dokumentasjon og avklaringer. 	
Vi takker også deltakere på usikkerhetsseminaret for nyttige innspill.	 	
Frid Helén Hop	 og Hanne Søiland	 har vært oppdragsgiverens kontaktpersoner i hhv. Finansdepartementet og Sam-	
ferdselsdepartementet. Vi takker for oppdraget, gode møter og konstruktive innspill underveis.	 	
4. april 2025 	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	4 	
 
Ordliste	 	
Forventet kostnad	 	Den statistisk forventede kostnaden for 	bypakken	. Uttrykker hvor mye det er ventet at bypakken skal 	
koste når de	n er fullført.	 	
Gjennomsnittstakst	 	
Inntekt per passering når det tas hensyn til effekten av rabatter, fritak og 	fordeling av kjøretøy på 	
takstgruppe 1 og takstgruppe 2. Gjennomsnittstaksten legges til grunn ved beregning av 
grunntakster	. 	
Grunntakst	 	Taksten som gjelder per takstgruppe, eventuelt takstklasse (ved miljødifferensiering), før eventuelle 
rabatter og fritak.	 	
P50	 	Representerer det kostnadsnivået der det er 50 % sannsynlighet for at de faktiske kostnadene vil 
være lavere og 50 % sannsynlighet for at de vil være høyere.	 	
P85 	 	Representerer det kostnadsnivået der det er 	85	 % sannsynlighet for at de faktiske kostnadene vil 	
være lavere og 	15	 % sannsynlighet for at de vil være høyere.	 	
SVV	 	Statens vegvesen 	 	
Takstgruppe 1	 	Lette	 kjøretøy	: Kjøretøy med tillatt totalvekt 	til og med 	3500	 kg 	
Takstgruppe 2	 	Tunge kjøretøy	: Kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg	 	
ÅDT	 	Årsdøgnstrafikk	: Gjennomsnittlig døgntrafikk i året, dvs. sum totaltrafikk dividert på antall dager i 	
året.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	5 	
 
Superside	 	
Generelle opplysninger	 	
Kvalitetssikringen	 	
 	 	
Kvalitetssikrer: Vista Analyse 	AS og 	
Metier AS	 	
Dato: 04.04.25	 	
Prosjektinformasjon	 	Prosjektnavn og evt. 	nr.: 	 Kvalitetssikring (KS2) av By-	
pakke 	Grenland fase 2	 	
 
 	
Departement: 
Finansdepartement
et og 
Samferdselsdepart
ementet	 	
Prosjekttype:	 KS2	 	
 	
Basis for analysen	 	Prosjektfase: 	Forprosjekt	 	Prisnivå (måned 
og år):	 2024	 	
Tidsplan	 	St.prp: 	Våren 2025	 	Prosjektoppstart 
(dato): 	 	
Planlagt ferdig 
(dato):	 	
Tema/Sak	 	
Tiltakets samfunnsmål	 	Samfunnsmålet fra KVU Grenland er: 	 	
Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollektivt-
ransport og for gående og 	syklende.	 	
Bypakke Grenland fase 2	 skal følge opp 	de 	tre hovedmål	ene for bystrate	gisamarbeidet i Gren-	
land	 og Bypakke 	Grenland fase 1	: 	
• 	I Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv 
arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og 
gange. 	 	
• 	Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløs-
ninger. 	 	
• 	Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft.	 	
Prosjektets usikkerhet	 	Eierstyring og rammebetingelser: Det er usikkerhet knyttet til bypakkens rammebetingelser, her-
under forpliktelse til politiske beslutninger, endrede prioriteringer, koordinering mellom ulike 
offentlige aktører og forutsigbarhet.	 	
Porteføljestyring, prosjektledelse og gjennomføringsevne: Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt 
bypakken får til en god porteføljestyring, 	får tilgang på	 kapasitet og kompetanse på prosjektle-	
delse hos vegeierne	, prioriterer og tar beslutninger på en hensiktsmessig måte	. 	
Lokale forhold: Det er usikkerhet rundt 	geotekniske forhold, forurensning og infrastruktur i grun-	
nen, massebalanse,	 arkeologi og	 trafikkavvikling	. 	
Risikoreduserende 	 	
tiltak	 	
Tydelige og forankrede prioriteringer	 av prosjekter basert på bidrag til måloppnåelse og nytte	-	
/kostvurderinger for å sikre størst mulig effekt av bypakken.	 	
I tråd med	 krav til bypakker med parallellinnkreving 	må 	endringer i kostnads	- og/eller inntektsut-	
vikling håndteres innenfor de tilgjengelige inntektene for bompengepakken og innenfor forutsatt 
innkrevingstid og takst	- og bompengeopplegg	. 	
Tilrådninger om kostnadsramme 
og usikkerhetsavsetninger	 	
Forventet kostnad/ styringsramme	 P50	 	Beløp:	 2 977 mill. 	
2024	-kr inkl. mva.	 	
Merknader:	 	
Anbefalt kostnadsramme	 	P85 	– kuttliste	 	Beløp:	 3 614 mill. 	
2024	-kr inkl. mva.	 	
Merknader:	 	
Mål på usikkerhet	 	St. avvik i %:	 20%	 St. avvik:	 593	 mill. 	
2024	-kr 	
 	
Merknader:	 	
Valutarisiko	 	Er det betydelig valutarisiko i prosjektet? 	Nei

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	6 	
 
Tilrådning om organisering og 
styring	 	
• 	Kriteriene for prioritering mellom prosjektene bør følge retningslinjer fra Samferdselsdepar-
tementet: «tiltakene prioriteres etter en helhetlig vurdering basert på bidrag til måloppnå-
else, disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapa	sitet på plan-	
legging og gjennomføring» (Samferdselsdepartementet, 2025). 	 	
• 	Gjennomføringsplanen 	bør	 oppdateres og tydeliggjøres i tråd med prinsipper for portefølje-	
styring	, herunder beskrive 	plan for koordinering mellom vegeierne og plan for praktisk gjen-	
nomføring av prosjektene. 	 	
• 	Kontraktstrategi bør inkluderes som en del av gjennomføringsplanen, eksempelvis ved bruk 
av rammeavtaler. Det er viktig at valgt kontraktstrategi legger til rette for god og effektiv 
porteføljestyring	. 	
Alle beløp er angitt i millioner kroner	, inkludert merverdiavgift	.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	7 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	................................	. 9 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 14	 	
1.1	 	Bakgrunn	 	14	 	
1.2	 	Om kvalitetssikringen	 	17	 	
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	17	 	
2 	Kostnader og usikkerhet	 ................................	................................	................................	................................	.....	 19	 	
2.1	 	Investeringskostnader og usikkerhet i Bypakke Grenland fase 2	 	19	 	
2.2	 	Vår vurdering av investeringskostnadene	 	20	 	
2.3	 	Vår usikkerhetsanalyse	 	20	 	
3 	Trafikkgrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	...................	 24	 	
3.1	 	Trafikkutvikling	 	24	 	
3.2	 	Trafikkgrunnlag for finansieringsanalysen	 	25	 	
3.3	 	Vår vurdering av trafikkgrunnlaget	 	27	 	
3.4	 	Trafikkgrunnlag for vår finansieringsanalyse	 	28	 	
4 	Finansieringsevne	 ................................	................................	................................	................................	...............	 30	 	
4.1	 	Finansieringsplanen i faglig grunnlag	 	30	 	
4.2	 	Finansieringsanalyse i faglig grunnlag	 	31	 	
4.3	 	Vår finansieringsanalyse	 	36	 	
4.4	 	Sensitivitetsanalyser	 	40	 	
4.5	 	Fylkeskommunal garanti	 	44	 	
4.6	 	Grunntakst	 	44	 	
4.7	 	Konklusjoner finansieringsanalyse	 	45	 	
5 	Organisering, gjennomførings	-plan og porteføljestyring	 ................................	................................	...................	 47	 	
5.1	 	Organisering	 	47	 	
5.2	 	Gjennomføringsplan	 	49	 	
5.3	 	Porteføljestyring	 	53	 	
6 	Vurdering av måloppnåelse	 ................................	................................	................................	................................	 57	 	
6.1	 	Målene for Bypakke Grenland fase 2	 	57	 	
6.2	 	Vurdering av måloppnåelse	 	58	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 59	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 60	 	
A 	Grunnlagsdokumenter	 	61	 	
B 	Møter og milepæler	 	62	 	
C 	Sensitivitetsanalyser	 	63	 	
D 	Usikkerhetsanalyse av investeringskostnader	 	65	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Utvikling i inntekter og kostnader for Bypakke Grenland fase 2, 2025	-2035	................................	.. 12	 	
Figur 2.1	 	Tornadodiagram for usikkerheten i kostnadsestimatet, mill. 2024	-kroner inkl. mva.	 ....................	 22	 	
Figur 2.2	 	Sammenligning av kostnadsestimater i bypakken og i KS2, mill. 2024	-kroner inkl. mva.	 ...............	 23

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	8 	
 
Figur 3.1	 	Trafikkgrunnlag for finansieringsanalysen sammenliknet med modellberegninger (2019 og 
2030) og registrert trafikk (2019 og 2024) over bomsnittene	 ................................	........................	 26	 	
Figur 4.1	 	Utvikling i inntekter og utgifter for Bypakke Grenland fase 2 i KS2, 2025	-2035	 .............................	 39	 	
Figur 4.2	 	Sammenligning av netto utgående balanse i SSV faglige grunnlag og KS2	 ................................	.....	 40	 	
Figur 4.3	 	Utvikling i gjeldsbalanse i de ulike scenariene	 ................................	................................	................	 42	 	
Figur 4.4	 	Utvikling i kontantstrøm og gjeldsbalanse ved gjennomføring av nødvendige kutt i 
pessimistisk scenario	 ................................	................................	................................	......................	 43	 	
Figur 5.1	 	Organisasjonskart for Bypakke Grenland	 ................................	................................	........................	 48	 	
Figur 5.2	 	Prinsippmodell for organisering av prosjekter i Bypakke Grenland	 ................................	................	 48	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader, mill. 2024	-kr inkl. mva.	 ..................	 10	 	
Tabell S.2	 	Trafikkgrunnlag for finansieringsberegninger	 ................................	................................	.................	 11	 	
Tabell S.3	 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2, mill. kroner inkl. mva.	 ................................	..........	 11	 	
Tabell 2.1 	 	Bypakkens kostnadsestimat, mill. kr (2023	-kroner) inkl. mva.	 ................................	........................	 19	 	
Tabell 2.2 	 	Basisestimat, mill. kr (2024	-kroner) inkl. mva.	 ................................	................................	................	 21	 	
Tabell 2.3	 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader, mill. kr (2024	-kroner) inkl. 	
mva.	 ................................	................................	................................	................................	................	 21	 	
Tabell 3.1	 	Trafikkutvikling i perioden 2021	-2024. Bomstasjoner i Grenland	 ................................	...................	 24	 	
Tabell 3.2	 	Trafikkgrunnlag for finansieringsberegninger i KS2	 ................................	................................	........	 28	 	
Tabell 4.1	 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2	 ................................	................................	..............	 30	 	
Tabell 4.2	 	Fordeling av forventet årlig andel for av partene i Bypakke Grenland fase 2	 ................................	. 31	 	
Tabell 4.3	 	Forutsetninger i finansieringsanalyse SVV	 ................................	................................	......................	 32	 	
Tabell 4.4	 	Forutsetninger i finansieringsanalyse	 ................................	................................	.............................	 32	 	
Tabell 4.5	 	Forutsetninger om rabatter	 ................................	................................	................................	............	 33	 	
Tabell 4.6	 	Forutsetninger om andel i rush og gratispasseringer (ÅDT)	 ................................	...........................	 33	 	
Tabell 4.7	 	Forutsetninger om kjøretøysandeler (ÅDT)	 ................................	................................	....................	 33	 	
Tabell 4.8	 	Resultater av finansieringsberegninger i faglig grunnlag	 ................................	................................	 34	 	
Tabell 4.3	 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2, KS2	 ................................	................................	......	 37	 	
Tabell 4.4	 	Fordeling av forventet årlig andel for av partene i Bypakke Grenland fase 2	 ................................	. 37	 	
Tabell 4.9	 	Forutsetninger i finansieringsanalyse KS2	 ................................	................................	......................	 38	 	
Tabell 4.10	 	Resultater av finansieringsberegninger i faglig grunnlag	 ................................	................................	 39	 	
Tabell 4.11	 	Hovedresultater av finansieringsanalyse av ulike scenarier	 ................................	............................	 41	 	
Tabell 4.12	 	Forutsetninger i basis, optimistisk og pessimistisk scenario	 ................................	...........................	 43	 	
Tabell 4.13	 	Nødvendige grunntakster ved ulike forutsetninger om rabattsystem og kjøretøysandeler	 ...........	 45	 	
Tabell B.1	 	Møter	 ................................	................................	................................	................................	..............	 62	 	
Tabell C.1	 	Forutsetninger i scenarioene i sensitivitetsanalysene	 ................................	................................	....	 63	 	
Tabell C.2	 	Detaljerte resultater fra sensitivitetsanalysene, mill. 2024	-kroner	 ................................	.................	 64	 	 
 Fant ing en oppføring er i i nnhold sforteg ne ls en.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	9 	
 
Sammendrag	 	
Bypakke Grenland fase 2 	støtter opp under	 målene 	for bystrategisamarbeidet i Grenland 	knyttet 	
til bostedsattraktivitet, levende bysentra og attraktivitet for næringsliv og høykompetent ar-
beidskraft	, og nullvekstmålet. Bypakken består av 79 prioriterte prosjekter	 med en forventet 	
kostnad på 	3 mrd	. kroner.	 Prosjektene skal finansieres 	hovedsakelig	 med bompen	geinntekter	. 	
Det er vedtatt en innkrevingstid på 10 år	 fra innkrevingen starter i 2026, og 	det 	er 	lagt til grunn 	
en gjennomsnittstakst på 	inntil 11 	kroner (	2023	-kroner	). 	
Vår finansieringsanalyse viser at finansieringsgrunnlaget er svært robust	. Forventede inntekter 	
er 	415 mill. kroner 	høyere	 enn kostnadene	, og investeringene kan fra 2027 finansieres med lø-	
pen	de inntekter og 	opptjent bankinnskudd.	 Som en bompengepakke med parallellinnkreving for-	
utsettes det at inntektssvikt og/eller kostnadsøkninger håndteres innenfor rammene av vedtatt 
gjennomsnittstakst og innkrevingsperiode. 	I et pessimistisk scenario 	vil man måtte 	gjennomføre 	
kutt i 	prosjektporteføljen.	 	
Bakgrunn	, mål 	og prosjekter	 i Bypakke Grenland fase 2 	 	
Bypakke Grenland fase 2 skal bidra til å finansiere prosjekter og bygge opp under nullvekstmålet 
og andre vedtatte hovedmål for bystrategisamarbeidet i Grenland knyttet til bostedsattraktivitet, 
levende bysentra og attraktivitet for næringsliv og høykompet	ent arbeidskraft.	 	
I Bypakke Grenland fase 2 er det satt sammen en portefølje med 	79 	prioriterte prosjekter inklusiv 	
tre	 summer til mindre tiltak for buss, næringstransport, gange og 	sykkel. Prosjektene i porteføljen 	
er rettet mot sentrums	- og knutepunktutvikling, trafikksikkerhet, gode	 gange	- og sykkelforbindel-	
ser og tiltak for et mer effektivt overordnet veinett, spesielt for	 næringstransporten.	 Det høye 	
antallet	 prosjekter skyldes at porteføljen i stor grad består av optimaliseringstiltak og mindre	 	
infrastrukturtiltak.	 	
Bypakke Grenland fase 2 følger opp den langsiktige strategien med utvikling av transportsystemet 
i Grenland. Dette er forankret i KVU Grenland (2010), Byutredning Grenland (2018), Regional plan 
for samordna areal og transport i Grenland 2014	-2025 (2014) og	 en rekke lokalpolitiske vedtak. 	
Våren 2025 vil innkreving av bompenger	 i fase 1	 ha nådd den økonomiske rammen som ble be-	
regnet for fase 1	, og det er lagt opp til en sømløs overgang mellom fase 1 og fase 2.	 	
Fylkestinget i Telemark fylkeskommune behandlet saken om Bypakke Grenland fase 2 12.juni 
2024, sak 66/24. I hovedsak ble forslagene fra faglig grunnlag vedtatt, med et	t viktig unntak: I det 	
faglige grunnlaget var det foreslått et bompengeopplegg som bestod av dagens bomstasjoner (13 
stk.) og etablering av inntil 9 nye bomstasjoner i Skien (nord og øst). I den lokalpolitiske behand-
lingen ble det vedtatt et bomsystem likt 	dagens bomsystem (fase 1), dvs. 13 automatiske bom-	
stasjoner med enveis innkreving. I end	ringsnotatet er det blant annet foreslått å øke gjennom-	
snittstaksten fra 10 til 11 	kroner (	2023	-kroner	). Vedtaket påvirker beregningene som lå til grunn 	
for forslaget i det faglige grunnlaget, og det ble utarbeidet et endringsnotat med nye beregninger 
som 	inngår i	 grunnlaget for ekstern kvalitetssikring. 	 	
Vår overordnede vurdering er at prosjektene i bypakken støtter opp under målene. Mange av 
prosjektene i porteføljen er rettet mot sentrum	s- og knutepunktsutvikling eller tilrettelegger for 	
gange, sykkel eller kollektivtransport. Vi vil likevel påpeke at 	det er en motsetning mellom målene:

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	10	 	
 
tiltak som gir økt fremkommelighet vil også gjøre persontransporten med bil mer attraktivt. 	Det 	
kan derfor bli behov for sterkere virkemiddelbruk	, for eksempel	 i form av høyere bompenger eller 	
veiprising enn det er planlagt	 for	. 	
Kostnader	 	
Resultatene fra 	vår 	usikkerhetsanalyse	 gir en P50	-verdi på 2 977 mill	. kroner	 for 	Bypakke Grenland 	
fase 2	. Det forventede tillegget er høyt, 28	 %. 	Dette reflekterer blant annet at det forventes, ba-	
sert på erfaringer fra andre prosjekter, at regelverket om vekting av klima	- og miljøhensyn i of-	
fentlige anskaffelser vil gi merkostnader for porteføljen. Disse kostnadene er ikke	 inkludert 	i ba-	
sisestimatet. 	 	
Det relative standardavviket på 20	 % vurderes å være på et relativt normalt nivå gitt fasen pro-	
sjektet er i. 	Vår	 usikkerhetsanalyse viser at 	P50 fra KS2 er noe lavere enn 	bypakkens 	kostnadses-	
timat	, 3	 026	 mill	. kr	 i bypakken mot 2	 977 mill	. kr 	i KS2	 (begge målt i 	2024	-kroner	). 	
Tabell S.	1 oppsummerer 	resultatene fra usikkerhetsanalysen. 	 	
Tabell S.	1 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader, mill. 	2024	-kr 	
inkl. mva.	 	
Kostnadsnivå	 	Mill. kr	 	% 	
Basisestimat	 	2 322	 	 	
Forventet tillegg	 	655	 	28%	 	
P50	 	2 977	 	 	
Usikkerhetsavsetning	 	637	 	21%	 	
P85	 	3 614	 	 	
Standardavvik	 	589	 	20%	 	
Forventet kostnad	 	2 998	 	 	
Trafikkgrunnlag	 	
Trafikknotatet dokumenterer et grundig arbeid med beregning av trafikkgrunnlag for finansie-
ringsanalysen for fase 2 basert på en utvidelse av antall bomstasjoner. Etter politisk beslutning 
om å videreføre dagens (fase 1) bomstasjoner ble trafikknotatet opp	datert med nye beregninger 	
for 	vedtatt løsning	. 	
Vår overordnede vurdering er at trafikkgrunnlaget som inngår i 	Statens vegvesen sine	 finansie-	
ringsberegninger er lavere enn forventet trafikkutvikling, også når det tas høyde for at bypakken 
inneholder en rekke tiltak som ikke fanges opp i tilstrekkelig grad i transportmodellen. I vår finan-
sieringsanalyse velger vi derfor å bruke 	Statens vegvesen sin	 trafikkprognose på 64	 000 bompas-	
seringer per dag gjennom hele innkrevingsperioden som 	lavt anslag	. 	
Trafikkmodellberegningene for vedtatt løsning gir 69	 500 passeringer per dag i 2030	. D	ersom det 	
i tillegg korrigeres for avvik mellom modellberegning og registrert trafikk i 2019	, får vi et anslag 	
på 72	 700 passeringer per dag i 2030. Vi benytter modellberegningen som vårt 	basisanslag	 for 	
2030 og modellberegning korrigert for avvik som 	høyt anslag	. Årlig trafikkvekst	 beregnes ved å ta 	
utgangspunkt i registrert trafikk i 2024	, fratrukket 	effekt	en	 av økte takster og prising av elbiler.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	11	 	
 
Dette gir 	anslag	et for trafikkvolumer i 2030 og årlig trafikkvekst gjennom innkrevingsperioden 	
som vist 	i Tabell S.	2. 	
Tabell S.	2 	Trafikkgrunnlag for finansieringsberegninger	 	 	
SVV	 	KS2 Basis	 	
ÅDT 2030 	 	64 000	 	69 500	 	
Årlig trafikkvekst 2026	-2035 (%)	 	0 %	 	0,5 %	 	
Kilde:	 	vegfinans.no	 	
Finansierings	plan 	
Vi beregner	 finansieringsbehovet	, målt i faste kroneverdier,	 i Bypakke Grenland fase 2 	til 	noe la-	
vere 	enn det som var lagt til grunn i faglig grunnlag etter endringer av politisk vedtak. 	Det er lagt 	
til grunn at fylkeskommunen og kommunene skal bidra med en egenandel på 20 	% av investe-	
ringskostnaden (eks	kl. merverdiavgift) ved investeringer på fylkeskommunal og kommunal vei, og 	
at all merverdiavgiftskompensasjon til fylkeskommunen og kommunene fra investeringene i by-
pakken føres tilbake til bypakken i sin helhet. Telemark fylkeskommune dekker 75	 prosent 	av 	
egenandelen, og at 	de tre kommunene	 til sammen dekker de resterende 25 prosentene	, fordelt 	
etter kommunenes innbyggertall. 	 	
Tabell S.	3 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2	, mill. kroner inkl. mva.	 	
Finansieringskilde	 	SVV 	 	
(mill. 2023	-kr)	 	
KS2	 	
(mill. 2024	-kr)	 	
Bompenger	 	2 070	 	2 078 	 	
Egenandel fra fylkeskommune og kommuner	, hvorav:	 	417	 	424 	 	
- 	Telemark fyl	keskommune	 	31,3	 	318	 	
- 	Skien kommune	 	6,1	 	6,2	 	
- 	Porsgrunn kommune	 	4,1	 	4,2	 	
- 	Siljan kommune	 	0,2	 	0,2	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra kommuner	 	211	 	214	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra fylkeskommunen	 	247	 	251	 	
Sum	 	2 954	 	2 968 	 	
Finansiering fra fase 1	 	123	 	30	 	
Totalsum	 	3 077	 	2 998 	 	
Finansieringsevne	 	
Bypakke Grenland fase 2 er forutsatt med bygge	- og innkrevingsperiode i perioden 2026	–2035	. 	
Det er foreslått en gjennomsnittstakst på 11 	kroner (	2023	-kroner	) i endringsnotatet	 i faglig grunn-	
lag	. Vi gjennomfører finansieringsanalysene med en gjennomsnittstakst på 10,88 	(2024	-kroner	), 	
som er tilsvarende 	finansieringsanalysen i faglig grunnlag.	 	
Vår finansieringsanalyse viser at finansieringsgrunnlaget er svært robust. Netto bompengeinntek-
ter er beregnet til 2	 463 mill. 	kr (	2024	-kroner	). Det	 er høyere enn finansieringsbehovet på 2	 078 	
mill. 	kr (	2024	-kroner	). Netto bompengeinntekter overstige	r investeringskostnader og gjeldsbe-	
tjening i hele perioden, med unntak av oppgraderingen av bomstasjonene i 2025 som gir et lite

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	12	 	
 
lånebehov som er nedbetalt i 2026. Finansieringsbehovet er oppnådd i 2034.	 Figur S.	1 viser	 ut-	
viklingen i inntekter	, kostnader	 og gjeldsbalanse	. 	
Figur S.	1 	Utvikling i inntekter og kostnader for Bypakke Grenland fase 2, 2025	-2035	 	
 	
Sensitivitetsanalysene understøtte	r vår konklusjon om finansieringsgrunnlaget er svært robust. 	
Som en bompengepakke med parallellinnkreving er Bypakke Grenland fase 2 også mer fleksibel 
enn enkeltprosjekter når det gjelder håndtering av kostnads	- eller inntektsendringer, da det leg-	
ges til g	runn at bypakken porteføljestyres.	 	
I et pessimistisk scenario med lavere trafikkgrunnlag, kostnadsutvikling tilsvarende P85 fra usik-
kerhetsanalysen og 	ugunstige rente	- og prisforutsetninger, vil man ikke kunne gjennomføre hele 	
prosjektporteføljen. Vi beregner at man kan følge prioriteringslisten frem mot 2032, hvor man 
må begynne kutt. 	Vi beregner at man i et pessimistisk scenario vil kunne gjennomføre prosjekter 	
for totalt 2	 697 	mill. kr (	2024	-kroner	), tilsvarende 75	 % av planlagt prosjektporteføl	je ved en ut-	
vikling i kostnader tilsvarende P85. Det vil tilsvare at man får gjennomført om lag de 38 høyest 
prioriterte prosjektene i henhold til prioriteringslisten i faglig grunnlag. I et slikt scenario vil	 mak-	
simalt gjeldsnivå 	være 843 mill. kroner i 2032	, og 	overstige fylkeskommunal garanti	. 	
Garantibeløpet som er vedtatt fra Telemark fylkeskommune er fastsatt til 420 mill. kroner. Ga-
rantibeløpet er beregnet basert på et maksimalt oppnådd gjeldsnivå lik 315 mill. kroner i finan-
sieringsberegningene i det faglige grunnlaget før endringer etter po	litisk vedtak. I våre hovedbe-	
regninger og 	flere av 	scenari	ene	 i sensitivitetsanalysene vil ikke gjeldsnivået overstige garantibe-	
løpet. Maksimalt gjeldsnivå i vårt pessimistiske alternativ er 843 mill. kroner i 2032 med porteføl-
jestyring. Det tilsvarer et n	ødvendig garantibeløp på 1	 112	 mill. kroner. Det er begrenset sann-	
synlighet for at alt går galt, slik som i vårt pessimistiske scenario, og i de mer sannsynlige scenari-
oene er maksimalt gjeldsnivå langt under garantibeløpet	. Det forutsettes også at inntektssvikt og 	
kostnadsøkninger håndteres innenfor de fastsatte rammene gjennom porteføljestyring, og	 i et 	
pessimistisk scenario bør derfor heller ikke maksimal	t gjeldsnivå overstige 	garantibeløpet. 	 	
- 400
- 300
- 200
- 100	
-	
 100
 200
 300
 400	
2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	
Mill. 2024
-kroner	
Netto bompengeinntekter	Byggekostnader	
Tilskudd	Utgående gjeldsbalanse

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	13	 	
 
Styring av Bypakke Grenland fase 2	 	
Organiseringen av Bypakke Grenland fase 2 bygger på kjent organisering fra fase 1, med videre-
føring av samarbeidet mellom kjente aktører og tydelig definerte roller og ansvarsområder, be-
skrevet både for bypakkens faste oppgaver og drift og for bypakkens pr	osjekter. 	 	
Bypakke Grenland fase 2 inneholder 79 prioriterte prosjekter, av ulike størrelse, kompleksitet og 
med ulik grad av utfordringer. Gjennomføringsplanen beskriver en grov fordeling av de prioriterte 
prosjektene over tiårsperioden, og prosjektmandater og prosj	ektplaner gir mer informasjon om 	
hvert av prosjektene. Vi anbefaler at gjennomføringsplanen oppdateres og tydeliggjøres i tråd 
med prinsipper for porteføljestyring, for å sikre god styring av enkeltprosjektene og porteføljen 
som helhet. I tillegg anbefaler	 vi å inkludere kontraktstrategi som en del av gjennomføringsplanen 	
og sikre at den valgte strategien legger til rette for god og effektiv porteføljestyring. 	 	
Prinsippet om porteføljestyring ligger til grunn for gjennomføringen av bypakken. Dette innebæ-
rer 	at 	eventuelle kostnadsøkninger og/eller inntektssvikt må håndteres i den løpende portefølje-	
styringen, slik at kostnadene for bypakken som helhet svarer til inntektene. Ifølge retningslinjene 
fra Samferdselsdepartementet bør tiltakene i byvekstavtaler priorite	res etter en helhetlig vurde-	
ring basert på bidrag til måloppnåelse, disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, plan-
status og kapasitet på planlegging	 og gjennomføring. Bypakke Grenla	nd fase 2 bør følge disse 	
retningslinjene i den løpende porteføljestyringen.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	14	 	
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Bakgrunn 	 	
I 2010 ble det 	gjennomført en Konseptvalgutredning (KVU) for Grenland	 som utredet 	løsninger 	
for å	 møte fremtidige kapasitetsutfordringer for trafikken i Grenland	. KVU	-en anbefalte at tilta-	
kene skulle gjennomføres i faser. Bypakke Grenland fase 1 ble vedtatt lokalpolitisk i 2013, og av 
Stortinget i 2015.	 	
Bypakke Grenland fase 2 er en videreføring 
av eksisterende bypakke (fase 1) som har 
vært gjeldende i Grenland siden oktober 
2016 og som avsluttes i 2025. Organise-
ringen av bypakken i fase 2 er i all hovedsak 
en videreføring av organiseringen i fase 1, 
med 	de samme involverte partene	: Skien, 	
Porsgrunn og Siljan kommuner, Telemark fyl-
keskommune, Statens Vegvesen og Jernba-
nedirektoratet. Vedtak om Bypakke Gren-
land fase 2 ble gjort i juni 2024, samtidig som 
ny Bystrategi Grenland ble vedtatt. 	 	
 	
1.1.1	 	Bypakke Grenland f	ase 1 	 	
Bompengeinnkrevingen startet opp i oktober 2016, og Bypakke Grenland fase 1 avsluttes i 2025. 
Kommunene og fylkeskommunen i Grenland samarbeider nå om Bypakke Grenland fase 2. Sam-
arbeidet omfatter kommunene Skien, Porsgrunn og Siljan, Telemark fylkeskommun	e, Jernbane-	
direktoratet, Statens vegvesen og Statsforvalteren. 	 	
Bypakke Grenland fase 1 har en innkrevingstid på maksimalt 10 år og gjennomsnittstaksten ble 
fastsatt til om lag 10 kr. Våren 2025 vil innkreving av bompenger ha nådd den økonomiske ram-
men som ble beregnet for fase 1	. Det er lagt opp til en sømløs overgang mellom fase 1 og fase 2. 	 	
Fase 1 inneholdt totalt 	prosjekter for	 3,1 mrd. kr, der 50	 % var finansiert av bompenger. 34 pro-	
sjekter var gjennomført ved utgangen av 2024, mens 5 prosjekter gjenstår. De gjenstående pro-
sjektene overføres til fase 2. 	 	
1.1.2	 	Bypakke Grenland f	ase 2 	 	
Bypakke Grenland fase 2 følger opp den langsiktige 	strategien med utvikling av transportsystemet 	
i Grenland. Dette er forankret i KVU Grenland (2010), Byutredning Grenland (2018), Regional plan 
for samordna areal og transport i Grenland 2014	-2025 (2014) og en rekke lokalpolitiske vedtak. 	
Bypakke Grenland f	ase 2 vil danne et grunnlag for å forhandle om en mulig byvekstavtale med 	
staten.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	15	 	
 
Bypakke Grenland fase 2 skal bidra til å finansiere prosjekter og bygge opp under nullvekstmålet 
og andre vedtatte hovedmål for bystrategisamarbeidet i Grenland knyttet til bostedsattraktivitet, 
levende bysentra og attraktivitet for næringsliv og høykompet	ent arbeidskraft.	 	
1.1.3	 	Prosjekter og tiltak i fase 2	 	
I Bypakke Grenland fase 2 er det satt sammen en portefølje med 	79 	prioriterte prosjekter	, inklusiv 	
tre	 summer til mindre tiltak for buss, næringstransport, gange og sykkel. Prosjektporteføljen skal 	
bidra til	 å nå nullvekstmålet og gi bedre fremkommelighet for næringstransporten. Det høye an-	
tallet	 prosjekter skyldes at porteføljen i stor grad består av optimaliseringstiltak og mindre	 infra-	
strukturtiltak.	 Prosjektene i porteføljen er rettet mot sentrums	- og knutepunktutvikling, trafikk-	
sikkerhet, gode	 gange	- og sykkelforbindelser og tiltak for et mer effektivt overordnet veinett, spe-	
sielt for	 næringstransporten.	 	
Det er to veiprosjekter i prosjektporteføljen: 	 	
• 	Fv. 3294 Trommedalsvegen	, med standardheving	 fra rv. 36 Skyggestein til Rødmyr 	slik at 	
alle kjøretøy kan benytte veien. Formålet er 	bedre fremkommeligheten på riksvegen 	ved	 å 	
flytte næringstransport over på fylkesvegen	. Strekningen på fylkesvegen er i dag ikke egnet 	
for lange kjøretøy og forbudt for kjøretøy lenger enn 13 meter. Fylkesvegstrekningen er i 
dag smal, svingete og bratt. Prosjektet har prioritet nr	. 1. 	
• 	Fv. 3293 Trommedalsvege	n – Fv. 32 Menstadbrua, som innebærer en 	ny separat og forbed-	
ret	 forbindelse	. Prosjektet vil 	gi forsterket effekt av standardhevingen av Trommedalsvegen 	
beskrevet ovenfor	, og gi bedre tilgjengelighet til næringsområdene Rødmyr og Kjørbekk. 	En 	
ny separat forbindelse fra fv. 3294 Trommedalsvegen til fv. 32 Menstadbrua vil kunne av-
laste dagens vei i Kjørbekkdalen. Den vil også bidra til at flere i større grad velger å kjøre 
over Menstadbrua på fv. 32 og i mindre grad over Hulkaveien og K	lyv	e. Prosjekter har priori-	
tet nr. 16.	 	
Det er fremhevet seks prosjekter rettet mot sentrums	- og 	knutepunktutvikling	, som er viktige for 	
å gjøre det enklere å bytte mellom ulike transportmidle	r. Prosjektene omfatter	 blant annet	 re-	
habiliteringer av bussterminaler	, gang	- og ventesoner, 	økt tilgjengelighet 	og attraktivitet 	for gå-	
ende og syklende i forbindelse 	med	 kollektivterminaler/bussholdeplasser, 	opprustning 	og etab-	
lering 	av gågater	, parkering og 	drop off	-soner og flytting av lyskryss	. 	
Det er videre fremhevet to prosjekter som er viktige for å gi bedre fremkommelighet for buss. 
Det omfatter ombygging	, etablering og/eller optimalisering av 	kryss, 	kollektivfelt, fortau	 og side-	
veier som skal lede biltrafikk bort fra prioriterte områder.	 	
Det er seks prosjekter som er fremhevet som viktige for å gi bedre gang	- og sykkelforbindelser. 	
Prosjektene omfatter 	forbedring og 	etablering	 av fortau	, gang	- og sykkelveier,	 trygge krysnings-	
punkter og 	ny helhetlig gateutforming som prioriterer 	myke trafikanter.	 	
Den økonomiske rammen i Bypakke Grenland fase 2 er foreløpig beregnet til om lag 3 mrd. 	kr 	
(2023	-kroner)	. Finansieringen består av bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler. 	
Den lokale egenandelen er på 20	 % av investeringskostnaden ekskl. merverdiavgift ved nye pro-	
sjekter og tiltak på fylkeskommunal eller kommunal veg.	 Tilgjengelige midler i bypakken styres av 	
vedtatt gjennomsnittstakst og innkrevingstid	. Dersom det blir tilgjengelig mer midler enn det som 	
er beregnet, enten gjennom 	økt trafikkgrunnla	g eller reduserte kostnader, kan det bli rom for 	å

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	16	 	
 
gjennomføre flere prosjekter enn de 79 prioriterte prosjektene	, dersom det er lokalpolitisk opp-	
slutning. Det er derfor laget en marginalliste med mulige prosjekter. 	Det er totalt 147 foreslåtte 	
prosjekter med individuelle kostnadsestimat fra 2023. 	 	
Det legges til grunn at forpliktelser fra Bypakke Grenland fase 1 overføres til fase 2. Dette inklu-
derer	 prosjekter som er startet opp eller har finansiering i det siste vedtatte handlingsprogram-	
met for	 Bypakke Grenland fase 1. 	Når fase 2 starter vil resterende prosjekter fra fase 1 prioriteres 	
øverst i	 porteføljen som bundne prosjekter. Dette vil også gjelde eventuelle prosjekter som ikke 	
er igangsatt,	 men som ligger med finansiering i siste vedtatte handlingsprogram.	 	
1.1.4	 	Lokalpolitiske føringer for fase 2 	 	
Det er fattet likelydende prinsippvedtak om å utrede Bypakke Grenland fase 2 i kommunene Skien,	 	
Porsgrunn og Siljan og i Telemark fylkeskommune tre ganger. I juni 2023 valgte Bamble kommune 
å ikke bli med i det videre arbeidet med Bypakke Grenland fase 2. 	 	
Statens vegvesen har hatt ansvaret for utredning av Bypakke Grenland fase 2, og det faglige 
grunnlaget	 med forslag til 	lokalpolitiske vedtak	 forelå 6. mai 2024.	 Fylkestinget i Telemark fylkes-	
kommune behandlet saken om Bypakke Grenland fase 2 12.juni 2024, sak 66/24. 	 	
I hovedsak ble forslagene fra faglig grunnlag vedtatt, med et viktig unntak: I det faglige grunnlaget 
var det foreslått et bompengeopplegg som bestod av dagens bomstasjoner (13 stk.) og etablering 
av inntil 9 nye bomstasjoner i Skien (nord og øst). I den l	okalpolitiske behandlingen ble det vedtatt 	
et bomsystem likt dagens bomsystem (fase 1), dvs. 13 automatiske bomstasjoner med enveis 
innkreving.	 	
I etterkant av politisk behandling har 	Statens vegvesen 	utreder konsekvenser av endringer fra 	
faglig grunnlag av det som ble vedtatt i den lokalpolitiske behandlingen	. Endringen fra faglig 	
grunnlag til lokalpolitiske vedtak gjøre det blant annet nødvendig å gjennomføre nye trafikk	- og 	
finansieringsberegninger, og 	som et resultat er det i	 endringsnotatet er det blant annet foreslått 	
å øke gjennomsnittstaksten fra 10 til 11 2023	-kroner, for å oppveie 	for 	lavere 	andel gratispasse-	
ringer som følge av vedtaket	 om	 å ikke etablere de nye bomstasjonee som var foreslått.	 	
Lokalpolitiske vedtak gir følgende føringer for fase 2: 	 	
• 	Dagens bomsystem legges til grunn, med mulighet for å gjøre mindre justeringer	. 	
• 	10 års varighet	 	
• 	Egenandeler fra fylkeskommunen og kommunene på dagens nivå	 	
• 	Envegs innkreving, timesregel og månedstak beholdes som i 	dag	. Det legges til grunn en 	
ordning med timesregel som innebærer at det belastes for kun en passering per kjøretøy 
innenfor en periode på inntil en time. Månedstak innebærer 	et passeringstak på 60 betal-	
bare passeringer per kalendermåte for alle kjøretøy. 	 	
• 	Bompengetakster på dagens nivå	 	
• 	Det legges opp til 	å skille mellom takster i rushtid og utenom rushtid. Rushtid er fra kl. 07.00 	
til kl. 09.00 samt fra kl. 15.00 til kl. 17.00 mandag til fredag unntatt offentlige fri	- og hellig-	
dager. 	 	
• 	Rabatter er forutsatt å følge til enhver tids gjeldende nasjonale takstretningslinjer, som for-
utsetter gyldig brukeravtale og brikke med en AutoPASS	-utsteder, og at det legges til grunn

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	17	 	
 	
at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 som hovedregel skal ha minste tillatte rabatt, det in-
nebærer 	per nå en t	akst på nullutslippskjøretøy på 70%	. 	
• 	Takst for tunge kjøretøy: dobbel takst av lette kjøretøy	 	
• 	Fritak for tunge nullutslippskjøretøy (gjelder også gass).	 	
• 	Rimelig balanse mellom bompengebelastning i Bypakke Grenland og investert volum innen-
for hver kommune	 	
1.2	 	Om kvalitetssikringen 	 	
Mandatet for kvalitetssikringen (KS2) er gitt av 	Samferdselsdepartementet og Finansdepartemen	-	
tet, og oppgaven beskrives som følger:	 	
Oppdraget skal utføres i henhold til Rammeavtalen om ekstern kvalitetssikring av 
konseptvalgutredninger og forprosjekt for store statlige investeringsprosjekter og bilag 1 til 
Rammeavtalen, punkt 1.3 Innholdet i KS2.	 	
Kvalitetssikringen gjelder Bypakke Grenland fase 2. Porteføljen av tiltak som skal tas inn i 
pakken omfatter flere prosjekter, der ingen av de statlige prosjektene er så store at de 
overstiger terskelverdien for ekstern kvalitetssikring. Prosjektene skal s	tyres etter 	
prinsippene for porteføljestyrte bypakker. Det skal derfor ikke gjøres en kvalitetssikring av 
kostnadsanslag og styringsunderlag for enkeltprosjektene, og ekstern kvalitetssikrer kan 
legge prosjektets vurderinger av kostnadsanslag for enkeltpro	sjekter til grunn.	 	
Leverandøren skal gjennomføre kvalitetssikring av pakkens finansieringsgrunnlag og 
underliggende forutsetninger for finansieringsgrunnlaget, tilpasset bompengepakker. Dette 
omfatter:	 	
• en vurdering av trafikkgrunnlaget og de elementer i finansieringsplanen som er relatert til trafikk-
grunnlaget. Herunder fleksibilitet i bompengesnitt, takster og innkrevingsperiodens lengde. 	 	
• En vurdering av samlet kostnadsanslag og usikkerhet for porteføljen av prosjekter i pakken basert 
på gjeldende plangrunnlag. Ingen av de statlige prosjektene er så store at de overstiger terskel-
verdien for ekstern kvalitetssikring så vurderingene av kostna	d og usikkerhet skal bare være på et 	
detaljeringsnivå som er nødvendig for totale porteføljevurderinger.	 	
• en vurdering av gjennomføringsplan og plan for porteføljestyring.	 	
• en vurdering av finansieringsevnen for pakken og samlet usikkerhet i finansieringsplanen	 	
• en overordnet vurdering av om det vedtatte bompengeopplegget og tiltakene i pakken bygger 
opp under pakkens samfunns	- og effektmål, herunder nullvekstmålet.	 	
Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2 er gjennomført i tråd med føringer gitt i Statens 
prosjektmodell 	(Finansdepartementet, 2023)	. Oppdraget er gjennomført av Vista Analyse og Me-	
tier. 	 	
En oversikt over dokumentene som er grunnlaget for kvalitetssikringen e	r gitt 	i vedlegg 	A. En 	
oversikt over 	møter og 	milepæler 	finnes i vedlegg 	B. 	
1.3	 	Rapportens oppbygging 	 	
Resten av rapporten	 dokumenterer kvalitets	sikringen: 	 	
• 	Kapittel 	2 gjennomgår kostnader og usikkerhet knyttet til kostnader. 	 	
• 	Kapittel 	3 inneholder trafikkanalysen som ligger til grunn for finansiering	sanalysen.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	18	 	
 
• 	Kapittel 	4 inneholder en vurdering av	 finansieringsgrunnlaget. Vi gjennomfører også vår 	
selvstendige 	beregning av 	finansi	eringse	vne	n, inkl. 	sensitiviteter. 	 	
• 	Kapittel 	5 drøfter organiseringen, 	gjennomføringsplanen og porteføljestyringen av Bypakke 	
Grenland fase 2. 	 	
• 	Kapittel 	6 gir en overordnet vurdering av hvorvidt tiltakene i bypakken bidrar til måloppnå-	
else.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	19	 	
 	
2	 	K	ostnader	 og usikkerhet 	 	
Vår vurdering er at kostnadene i bypakken er estimert på en 	hensiktsmessig måte gitt prosjekte-	
nes modenhet. Estimeringsprosessen, sentrale forutsetninger og avgrensninger for kostnadses-
timatet er i liten grad dokumentert. Lav modenhet i prosjektene, eierstyring og rammebetingel-
ser og nye krav til vekting av klima	- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser resulterer i høy usik-	
kerhet i kostnadene.	 	
2.1	 	Investeringskostnade	r og usikkerhet i Bypakke Grenland fase 2 	 	
Tabell 	2.1 viser estimerte investeringskostnader 	inkludert fornyelse av bomstasjoner og admini-	
strasjon 	for 	Bypakke	 Grenland fase 2	. 	
Tabell 	2.1 	Bypakkens kostnadsestimat, mill	. kr (	2023	-kroner	) inkl. mva.	 	
 	Mill. 2023	-kr 	
Prosjektportefølje	 	2 812	 	
Administrasjon av bypakken	 	80	 	
Etablering og fornyelse av bomstasjonene	 	62	 	
Sum	 	2 954	 	
Forpliktelser fra fase 1 overført til fase 2	 	123	 	
Totalsum fase 1 og fase 2	 	3 077	 	
Sum fase 2 inkludert 30 mill. kr overført fra fase 1	 	2 984	 	
30 millioner av de 123 millioner kronene overført fra fase 1 er ikke bundet til noen konkrete pro-
sje	kter og er planlagt brukt på prosjekter i fase 2. Samlet estimat for prosjekter, administrasjon 	
og bomstasjoner fase 2 er derfor 2 984 millioner 	kroner (	2023	-kroner	). 	
Investeringskostnadene for de 79 prosjektene i bypakken er i hovedsak estimert basert på løpe-
meterpriser og lengde på strekningene. Større konstruksjoner ble priset i tillegg. Det er også noe 
bruk 	av 	rundsummer. Prisene er basert på erfaringstall fra andre prosjekter. Kostnader for forny-	
else av bomstasjoner er estimert som en rundsum per bomstasjon. Estimatene er diskutert med 
bompengeselskapet Vegfinans og basert på erfaringstall fra andre prosjekter.	 Kostnader for ad-	
ministrasjon av bypakk	en	 er basert på e	rfaringstall fra fase 1. 	 	
Kostnadene er estimert av to personer fra to av vegeierne i bypakk	en	 med erfaring fra fase 1, 	
med anslagsmetoden og med estimering generelt. Estimeringen er gjort med utgangspunkt i pro-
sjektark for hvert av enkeltprosjektene. Prosjektarkene inneholder, i tillegg til kostnad, prosjekt-
beskrivelse, målgruppe, effektmål og pla	nstatus. Prosjektarkene har varierende detaljgrad av-	
hengig av modenheten til prosjektet. Som et ledd i estimeringen har alle vegeierne gått gjennom 
estimatene og gitt sine innspill til jus	teringer basert på kunnskap om vegstrekningene. 	 	
Kostnadene ble estimert i 2023, før regelverket om at klima	- og miljøhensyn skal vektes med mi-	
nimum 30	 % i offentlige anskaffelser trådte i kraft. Effektene av dette regelverket på investerings-	
kostnadene er ikke vurdert.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	20	 	
 
Usikkerhet 	 	
Usikkerheten i porteføljen er vurdert gjennom et usikkerhetspåslag for hvert av enkeltprosjek-
tene. 	Til sammen utgjør dette et samlet usikkerhetspåslag på 30	 % for bypakken totalt. Det frem-	
kommer ikke hvilket sannsynlighetsnivå (	P-verdi) kostnadsestimatet inkludert usikkerhet skal re-	
flektere.	 	
2.2	 	Vår vurdering av investeringskostnadene	 	
I henhold til bompengeveilederen 	er 	det angitt et kostnadsanslag for hvert av prosjektene i por-	
teføljen og en samlet totalkostnad for bompengepakken. Usikkerheten i kostnadsanslaget er også 
synliggjort. 	 	
Estimeringsmetodikken	 som er benyttet er overordnet for denne fasen. Kostnadene er	 hovedsa-	
kelig 	estimert med 	løpemeterpriser og 	leng	der, samt rundsummer. Samtidig er mange av pro-	
sjektene i bypakken svært 	umodne	, og estimeringsmetodikken er tilpasset dette. Vi vurderer det 	
derfor som en hensiktsmessig metod	e for bypakken som helhet. 	 	
Dokumentasjonen av estimatet er mangelfull. Spesielt ville det vært hensiktsmessig med tydeli-
gere dokumentasjon av sentrale forutsetninger og avgrensninger for de største prosjektene i by-
pakken. Dette ville bidratt til større grad av synlighet rundt hv	ilke forutsetninger ligger til grunn 	
for	 basisestimatene	. Dette ville tydeliggjøre hvilke eventuelle brudd på forutsetningene som må 	
vurderes som usikkerhet og hvordan denne usikkerheten skal k	vantifiseres.	 	
Erfaringer fra andre prosjekter tilsier at de nye kravene til vekting av klima	- og miljøhensyn i of-	
fentlige anskaffelser vil medføre økte 	investeringskostnader	 (se blant annet	 Oslo Economics 	
(2017)	 og 	Vista Analyse 	(2024)	). Vår	 vurdering er at dette derfor bør reflekteres i kostnadsesti-	
matet.	 	
2.3	 	Vår usikkerhetsanalyse	 	
2.3.1	 	Forutsetninger for analysen	 	
• 	Basis for analysen er de 79 prioriterte prosjektene, fornyelse av bomstasjoner og admini-
strasjon av 	bypakk	en	 	
• 	Prisnivå: 2024	-kroner	 	
– 	Kostnadene i underlaget fra bypakken er estimert i 2023	-kroner. I forbindelse med kvali-	
tetssikringen er kostnadene indeksregulert til 2024	-kroner med SSBs byggekostnadsin-	
deks, veganlegg i alt	. Dette innebærer en økning på 	2,5 %	. 	
• 	Det er ikke tatt høyde for 	eventuell usikkerhet og merkostnader knyttet til manglende finan-	
siering	 	
• 	Hendelser med liten sannsynlighet og stor konsekvens (ekstremhendelser)	 omfattes ikke

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	21	 	
 	
2.3.2	 	Basisestimat	 	
Usikkerhetsanalysen tar utgangspunkt i basisestimatene fra forprosjektet. Underveis i prosessen 
ble estimatet justert for å ta høyde for at det er besluttet at det ikke skal etableres nye bomstas-
joner, men kun gjøres fornyelse av eksisterende bomstasjoner.	 Dette resulterte i en reduksjon i 	
basisestimatet på 35 mill	. kr (	2024	-kroner	). 	
Tabell 	2.2 viser hvordan kostnadsestimatet ble strukturert for usikkerhetsanalysen. Fordelingen 	
av prosjekter over år er ikke endelig besluttet, og er basert på beste tilgjengelige informasjon på 
tidspunktet for gjennomføring av usikkerhetsanalysen (februar 2025). 	 	
Tabell 	2.2 	Basisestimat, mill	. kr (	2024	-kroner	) inkl. mva.	 	
Hovedpost	 	Mill.	 kr. 	 	
K1 	– Knutepunkt, sentrum og nærmiljø/trygge forbindelser år 0	–2 	 324 	 	
K2 	– Knutepunkt, sentrum og nærmiljø/trygge forbindelser år 3	–4 	237	 	
K3 	– Knutepunkt, sentrum og nærmiljø/trygge forbindelser år 5	–10	 	251	 	
K4 	– Overordnet og øvrig vegnett år 0	–2 	266	 	
K5 	– Overordnet og øvrig vegnett år 3	–4 	101	 	
K6 	– Overordnet og øvrig vegnett år 5	–10	 	606	 	
K7 	– Samleprosjekter	 	425	 	
K8 	– Administrasjon av bypakken	 	82	 	
K9 	– Fornyelse av bomstasjonene	 	29	 	
Total	 	2 322	 	
Ettersom det er stor usikkerhet knyttet til hvor store konsekvenser klima	- og miljøhensyn i offent-	
lige anskaffelser vil ha for investeringskostnadene i porteføljen, har vi valgt å håndtere dette som 
en usikkerhetsdriver i usikkerhetsanalysen i stedet for å	 innarbeide dette som en del av basises-	
timatet.	 	
2.3.3	 	Kostnadsestimater fra usikkerhetsanalysen	 	
Tabell 	2.3 viser resultatene fra usikkerhetsanalysen. 	 	
Tabell 	2.3 	Resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnader, 	mill. kr (	2024	-	
kroner	) inkl. mva.	 	
Kostnadsnivå	 	Mill. kr	 	% 	
Basisestimat	 	2 322	 	 	
Forventet tillegg	* 	655	 	28%	 	
P50	 	2 977	 	 	
Usikkerhetsavsetning	 	637	 	21%	 	
P85	 	3 614	 	 	
Standardavvik	 	589	 	20%	 	
Forventet kostnad	 	2 998	 	 	
Merknad: 	 Her bruker 	vi uttrykket «forventet tillegg» som 	tillegget fra basisestimatet opp til P50. Ofte brukes dette 	
uttrykket om tillegget fra basisestimatet opp til forventet kostnad.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	22	 	
 
Resultatene fra usikkerhetsanalysen gir en P50	-verdi for bypakken på 2 977 mill	. kroner. Det for-	
ventede tillegget er høyt, 28	 %. Dette reflekterer blant annet at det forventes, basert på erfaringer 	
fra andre prosjekter, at regelverket om vekting av klima	- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser 	
vil gi merkostnader for porteføljen. 	I vår finansieringsanalyse legger vi til grunn forventet kostnad.	 	
Det relative standardavviket på 20	 % vurderes å være på et relativt normalt nivå gitt fasen pro-	
sjektet er i. Usikkerheten trekkes opp av lav modenhet i prosjektene, og ned av at det er en por-
tefølje med mange prosjekter hvor det er naturlig at noen prosjekter blir billigere enn forventet 
og	 andre blir dyrere enn forventet.	 	
Tornadodiagrammet i 	Figur 	2.1 gir en rangert visning av de kostnadspostene og usikkerhetsdri-	
verne som bidrar mest til den totale usikkerheten i kostnadsestimatet. I tillegg viser diagrammet 
den enkelte kostnadsposts	 og 	usikkerhetsdrivers skjevhet relativt til basisestimatet. Figuren viser 	
at de største usikkerhetene er knyttet til 1) rammebetingelser og eierstyring, herunder blant an-
net politiske beslutninger, 2) porteføljestyring, prosjektledelse og gjennomføringsevne, 	og 3) de 	
lokale forholdene, eksempelvis grunnforhold. Usikkerhet knyttet til prosjektenes modenhet ble 
vurdert som en del av estimatusikkerheten fordi det er ulik grad av modenhet på prosjekter som 
er planlagt tidlig i perioden og prosjekter som skal g	jennomføres senere i perioden.	 	
Figur 	2.1 	Tornadodiagram 	for 	usikkerheten i kostnadsestimatet, mill	. 2024	-kroner inkl. 	
mva	. 	
 	
2.3.4	 	Sammenligning med 	bypakkens kostnadsestimater	 	
For sammenligning med vår usikkerhetsanalyse er kostnadsestimatene fra bypakken indeksjus-
tert til 2024	-kroner på tilsvarende vis som 	våre	 tall. Videre er kostnadsestimatene i bypakken 	
justert ned med 35 mill	. kr for å ta høyde for at det er besluttet at det ikke skal etableres nye 	
bomstasjoner, men kun gjøres fornyelse av eksisterende bomstasjoner.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	23	 	
 
Figur 	2.2 	Sammenligning av 	kostnadsestimater	 i bypakken og i KS2, mill. 2024	-kroner 	
inkl. mva.	 	
 	
Sammenligningen viser at P50 fra KS2 er noe lavere enn 	bypakkens 	kostnadsestimat	 inkludert 	
usikkerhet, 3	 026 mill	. kr	 i bypakken mot 2	 977 mill	.kr	 i KS2	 (begge i 	2024	-kroner	). I KS2 har vi tatt 	
høyde for usikkerhet som følge av nytt regelverk om vekting av klima	- og miljøhensyn i offentlige 	
anskaffelser. Dette bidrar til et høyt forventet tillegg i KS2. Samtidig mener vi det er godt rom for 
styring av porteføljen, som har mang	e umodne prosjekter og avsatte midler for prosjekter som 	
ennå ikke er definert. 	 	
P85 i KS2 	er 	betydelig høyere enn 	bypakkens 	kostnadsestimat	 inkludert usikkerhet	: 3 614 mill	. kr	 	
i KS2 mot 3 026 mill	. kr i bypakken (begge 	2024	-kroner	). Dette reflekterer den generelt lave 	mo-	
denheten	 på prosjektene i porteføljen. Det legges imidlertid til grunn at kostnadsøkninger 	eller	 	
inntektssvikt skal håndteres ved omfordeling og kutt i porteføljen.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	24	 	
 	
3	 	Trafikkgrunnlag 	 	
Trafikknotatet dokumenterer	 et grundig arbeid med beregning av trafikkgrunnlag 	for finansie-	
ringsanalysen 	for fase 2	 basert på e	n utvidelse av antall bomstasjoner. 	Etter politisk beslutning 	
om å videreføre 	dagens (fase 1) bomstasjoner	 ble trafikknotatet oppdatert med nye beregninger 	
for 	vedtatt løsning	. Trafikkgrunnlaget som inngår 	i finansieringsanalysen 	baseres på 	registrert	e 	
trafikkvolumer i 2023 korrigert for beregnede virkninger 	av økt takstnivå 	og 	innføring av betaling 	
for nullutslippskjøretøy. 	Vår vurdering er at 	valgt 	met	ode undervurder	er trafikkgrunnlaget 	for 	
finansieringsanalysen.	 	
Trafikkgrunnlaget som inngår i finansieringsanalysen er klart lavere enn det som er beregnet. 
Vår overordnede vurdering er derfor at trafikkgrunnlaget framstår svært robust som inngangs-
data til finansieringsberegningen.	 	
3.1	 	Trafikk	utvikling	 	
Forslag om utbygging og finansiering 	av fase 	1 av 	Bypakke	 Grenland ble 	vedtatt av Stortinget i 	
2015 	(Samferdselsdepartementet, 2015)	. Med 	bompengeinnkreving 	ble 	den totale årsdøgntra-	
fikken 	(ÅDT) 	gjennom bomstasjonene beregnet til 	49	 000 i sammenlikningsåret 	2010. Uten 	bom-	
penger ble trafikken beregnet til 	ÅDT 71	 000	. D	et ble beregnet en 	trafikkavvisning på 31 	% ved 	
innføring av bompenger	. Andelen tunge kjøretøy ble beregnet til 7 	% 	
Trafikkavvisningen som følge av det vedtatte bompengeopplegget 	har 	vært vesentlig lavere enn 	
det som ble beregnet 	i forbindelse med fase 1. 	Tabell 	3.1 viser trafikkutvikling 	i perioden 2019 til 	
2024	. Av tabellen går det fram at	 trafikkvolumene 	har 	økt de siste årene og i 2024 	lå 4 	% over det 	
siste året før koronapandemien. 	Passeringsinntektene er likevel redusert som følge av økende 	
andel nullutslippskjøretøy (takstene har vært 	nominelt uendret gjennom perioden).	 	
Tabell 	3.1 	Trafikku	tvikling i perioden 2021	-2024	. Bomstasjoner i Grenland	 	 	
2019	 	2021	 	2022	 	2023	 	2024 	 	
ÅDT 	 	67 000	 	64 800	 	67 400	 	68 650	 	69 500	 	
Andel tunge kjøretøy	 	 	 	4,1 %	 	4,1 %	 	4,2 %	 	
Andel nullustlipp	 	 	 	21,3 %	 	25,7 %	 	29,3 %	 	
Passeringsinntekter (mill. kroner)	 	 	220	 	216	 	211	 	203	 	
Passeringsinntekter (kroner per passering)	 	 	 	9,17	 	8,60	 	8,13	 	
Kilde:	 	vegfinans.no	 	
3.1.1	 	Modellberegninge	ne	 	
Trafikkanalysen 	som dokumenteres 	i trafikknotatet 	utreder	 konsepter	 med flere nye snitt, men 	
man 	har 	valgt å fortsette med dagens løsning med noe endrede takster. Det betyr at vi i stor grad 	
kan vurdere trafikkgrunnlaget 	ved å undersøke hvordan	 registrert trafikk over bomsnittene de 	
siste årene 	samsvarer med beregnet trafikk. 	 	
Konseptene som er utredet i trafikkgrunnlaget er: 	 	
• 	Referansealternativ uten bypakkebomsystem

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	25	 	
 
• 	Referansealternativ med dagens bomsystem (bomstasjoner og takster)	 	
• 	Bypakke med nye snitt med dagens takster (17	 kroner utenom rush	 og	 23 kroner	 i rush for 	
lette kjøretøy	) 	
• 	Bypakke med nye snitt med 	nye	 takster	: 20	 kroner utenom rush og 	27 kroner	 i rush for lette 	
kjøretøy; 	100	 % tillegg for tunge kjøretøy	 (dvs. 40	 og 	54 kroner	 hhv. utenom rush og i rush-	
tid	); 30 	% rabatt for lette nullutslippskjøretøy (	dvs. 	14	 og 	19 kroner	 i hhv. utenom rush og i 	
rushtid	) og 100 	% rabatt for tunge nullutslippskjøretøy.	 Dette er alternativet som ble fore-	
slått i utredningen. 	 	
• 	Bypakke med nye snitt med høyere takster (22/29 kroner	 utenom rush/i rush	) 	
• 	Bypakke med dagens bomsystem, men nye takster (20/27 kroner	 utenom rush/i rush	). 	
Dette er alternativet som er vedtatt. 	 	
Det er enkelte 	mindre 	inkonsistenser 	i resultatene som presenteres i 	trafikknotatet	, blant annet 	
mellom 	tabell 2.1 og 	tabell 4.5. 	Vi antar at dette har sammenheng med 	at er benyttet ulike 	vers-	
joner av 	RTM gjennom 	arbeidet med transportanalysen. Avvikene er ikke st	ore. 	
Transportmodellen er etablert 	på grunnlag av og kalibrert mot trafikkgrunnlaget i 2019. 	Over 	
bomstasjonene gir modellberegningene 	ÅDT 64	 780	 mens det ble registrert ÅDT 	67	 050 bompas-	
seringer.	1 Modellen beregner der	med 3,4 	% for få passeringer over bomsnittene	. 	
I perioden 2019 	til 2030 beregnes en trafikkvekst 	over bomsnittene på 	16 	% dersom dagens bom-	
system videreføres	, tilsvarende gjennomsnittlig 	vekst 	1,3 	% per år.	 Til sammenlikning er 	registrert	 	
økning i antall 	bompassering 0,7 	% per år	 i perioden 20	19 til 2024	. Dersom denne 	utviklingen 	
forlenges til 2030 får vi en samlet vekst på 8 	% i perioden 2019 til 2030, dvs. halvparten av tra-	
fikkveksten som beregnes i modellen.	 	
Framskrivinger for persontransport 	til NTP 2025	-2036 	beregner 	i Referanseban	en 	en 	trafikkvekst	 	
på 	11	 % i perioden 2020	-2030 for 	sum av 	korte 	og lange 	reiser i Telemark	 (Madslien & Steinsland, 	
2022)	. 	
Trafikkanalysen er gjennomført med 2030 som beregningsår. Fra 2019 til 2030 beregnes en øk-
ning i antall turer som bilfører på 11 	% dersom bypakkebommene fjernes og 10,4	 % dersom da-	
gens bomsystem videreføres. Når det nesten ikke er forskjell mellom prognosene med/uten by-
pakkebom, har det sammenheng med at elbiler i dag ikke betaler i bomstasjonene i Grenland og 
at det er forutsatt en 	økning i elbilandelen 	fra 11	 % i 2019 til 71	 % i 2030. 	 	
3.2	 	Trafikkgrunnlag for finansieringsanalysen	 	
I faglig grunnlag, med 19/20 bomstasjoner, ble det lagt til grunn en ÅDT på 80	 000 kjøretøy	 (jf. 	
Faglig grunnlag kap. 5	, side 25)	. Dette var 4,6 	% lavere enn beregnet trafikk gjennom bomstasjo-	
nene i 2030. 	 	
Etter lokalpolitisk vedtak om videreføring av dagens bomstasjoner er 	finansieringsanalysen for 	
fase 2 gjennomført med en forutsetning om en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 64	 000 kjøretøy i perioden 	
2026	-2035 hvor det forutsettes bompengeinnkreving. Tallet er framkommet ved å ta utgangs-	
punkt i en 	registrert	 ÅDT på 68	 000 i 2023 og deretter redusere anslaget med 6,3 	% for å ta høyde 	
 	
1 Trafikktall hentet fra 	tabell 2.1	 i trafikknotatet	. I tabell 3.4 oppgis at det beregnes 64	 300 bompasseringer i 2019.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	26	 	
 
for effekten av høyere takster og innføring av betaling for nullutslippskjøretøy.	 Reduksjonen på 	
6,3 	% er basert på beregninger som viser at trafikken reduseres med 2,7 % i dagens takst	- og 	
rabattsystem, og med 9 % med nytt takst	- og rabattsystem, jf. tabell 4.5 i trafikknotatet. 	 	
Figur 	3.1 viser 	beregnet trafikk for ulike alternativer, med horisontale linjer som viser 	antall bom-	
passeringer registrert i 2024 og grunnlaget for finanseringsberegningene. 	Differansen mellom 	re-	
gistrert 	trafikk på 69	 500 	ÅDT 	i 2024	 og det som legges til grunn for finansieringsberegningene 	
(64	 000 ÅDT) utgjør 7,9	 %. G	runnlaget for finansieringsberegningene innebærer 	dermed 	en re-	
duksjon i trafikken gjennom bomstasjonene.	 Modellberegnet trafikk i 2030 	for	 vedtatt alternativ 	
er 	69	 500	 ÅDT. 	Modellen tar utgangspunkt 	i et	 modellberegnet 	trafikkgrunnlag for 2019 som var 	
for lavt, og beregner en trafikkutvikling fra referanseåret til beregningsåret. Dersom vi korrigerer 
for avvik mell	om modellberegnet og registrerte bompasseringer i 2019, får vi en ÅDT	 på 72	 700 i 	
2030. Det tilsier at grunnlaget for finansieringsberegningene er 12 % lavere enn beregningene 
tilsier. 	 	
Figur 	3.1 	Trafikkgrunnlag for 	finansieringsanalysen sammenliknet med modellbereg-	
ninger (2019 og 2030) og registrert trafikk (2019 og 2024) over bomsnittene	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på	 (Norconsult, 2024)	 og vegfinans.no	 	
I finansieringsanalysen deles trafikken inn i tunge og lette kjøretøy. 	For vedtatt alternativ 	bereg-	
nes andel tunge kjøretøy til 7,6 	%. Statistikk fra vegfinans for 2024 viser 4,2 	% tunge kjøretøy	 som 	
også benyttes som grunnlag i finansieringsanalysen	. Videre må trafikken i begge kjøretøygrupper 	
fordeles på rush/utenom rush pga. takstforskjeller.	 Her 	baseres 	også 	finansiering	sanalysen på 	er-	
faringstall	. 	
Til slutt er det det nødvendig å korrigere for bompasseringer med fritak for betaling på grunn av 
timesregel (det betales bare for en passering per time) eller passeringstak (ingen skal betale for 
mer enn 60 passeringer per måned). Transportmodellen har ik	ke funksjonalitet som dekker antall 	
passeringer per måned, i trafikknotatet vises det til erfaringstall fra vegfinans med 1,37 	% fritak 	
på grunn av passeringstaket. Andel gratispasseringer beregnes til 21,7 	% i transportmodellen, her 	
viser statistikk fra b	ompengeselskapet at 26,9 	% får fritak på grunn av timesregelen. 	 	
 -	
 10 000
 20 000
 30 000
 40 000
 50 000
 60 000
 70 000
 80 000	
2019 med
dagens	
bomstasjoner	
2030 uten
bomstasjoner	
2030 med
bomstasjoner
og dagens
takster	
2020 med
bomstasjoner,	
vedtatt
takstnivå	
Årdsdøgntrafikk (ÅDT)	
Differanse observert vs.
modell 2019
Modellberegnet
Bompasseringer 2024
Grunnlag
finansieringsberegninger

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	27	 	
 	
3.3	 	Vår vurdering av 	trafikkgrunnlaget	 	
Vedtatt 	finansieringsløsning for 	Bypakke Grenland fase 2 innebærer 	videreføring av eksisterende 	
bomstasjoner, men 	med et høyere takstnivå (17	–18	 % høyere	) og innf	øring av betaling for null-	
utslippskjøretøy.	 Trafikkgrunnlaget er basert 	på trafikkvolumer gjennom bomstasjonene i 202	3 	
korrigert for modellberegnede virkninger av 	endret takstnivå og betaling for nullutslippskjøretøy.	 	
Trafikkgrunnlaget som inngår i finansierings	analysen	 er dermed klart lavere 	enn det som er be-	
regnet.	 Vår overordnede vurdering er 	derfor 	at 	trafikkgrunnlaget 	framstår 	svært robust som inng-	
angsdata til finansieringsberegningen.	 	
Usikkerhet i transportmodellberegningene	 	
Transportmodellberegningene for Bypakke Grenland fase 2 er gjennomført med det samme mo-
dellsystemet (RTM/NTM) som ble benyttet i fase 1, men med en nyere versjon. 	I trafikkanalysen 	
som ble gjennomført i forbindelse med fase 1	 ble det beregnet at 	dagens bomring ville gi en 	
trafikkavvisning på 	31 	% i sammenlikningsåret 	2010 (reduksjon fra ÅDT 71	 000 til ÅDT 	49	 000	). 	
Erfaringen fra fase 1 er at trafikkavvisningen 	er klart mindre enn det som ble beregnet i forkant	. 	
Modellversjonen som er benyttet 	i fase 2 	er også 	mindre følsom for takstendringer	2, dvs. at 	re-	
sultatene virker logiske sett i sammenheng med erfaringene fra fase 1. 	Vi vurderer derfor at 	usik-	
kerheten knyttet til 	modellberegningene 	er lav når det gjelder de variablene som inngår i model-	
len	, men	 det er noe usikkerhet knyttet til at ikke alle tiltak håndteres.	 	
Takstøkning	 	
Takstene har vært holdt uendret siden bomstasjonene åpnet i 2016	, mens 	konsumpri	sveksten i 	
perioden 	2016	-2024 var på 	29 	%.3 Det betyr at	 takstene	 ved oppstart av fase 2,	 korrigert for ut-	
vikling i konsumpriser	, omtrent tilsvarer gjennomsnittlig 	takstnivå i fase 1. I fase 2 legges det opp 	
til at takstene 	skal justeres i takt med konsumprisindeksen gjennom innkrevingsperioden.	 	
Trafikkvekst	 	
I finansieringsberegningen er det ikke forutsatt noen trafikkvekst gjennom innkrevingsperioden.	 	
Transportmodellberegningene 	indikerer en trafikkvekst i perioden 2019	-2030 på 	15 	% dersom 	
dagens bomsystem videreføres og 8 	% med vedtatt alternativ.	 	
Virkninger av takstøkning og betaling for nullutslippskjøretøy	 	
Som nevnt i avsnitt 	3.2	 er trafikkgrunnlaget for bompengeinnkreving redusert med 6,3 	% som 	
følge av økt takstnivå og innføring av betaling for nullutslippskjøretøy. Vi beregner en samlet re-
duksjon på 6,1 	% med utgangspunkt i den samme tabellen (	tabell 	4.5 i trafikknotatet	) som det 	
henvises til i notatet som beskriver endringer fra faglig grunnlag til vedtatt etter lokalpolitisk 	
 	
2 I 2030 	beregnes 	dagens 	bomsystem å gi 	2,7 	% lavere trafikk 	sammenliknet med en situasjon uten bomring. Korri-	
geres for	 at takst	fritak	 gis til 71 	% av 	trafikken, får vi 	en reduksjon på 9,5 	% i den delen av markedet som berøres 	
(fossile kjøretøy).	 	
3 SSB Konsumpriskalkulator

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	28	 	
 
behandling. Tabellen i trafikknotatet gir også grunnlag for å fordele samlet reduksjon på konse-
kvenser av økte takster og fjerning av fritak for elbiler:	 	
• 	Innføring av betaling for nullutslippskjøretøy reduserer antall passeringer med 4,7 	% når el-	
bilandelen i utgangspunktet er 71 	%. 	
• 	Økning av takstene i bomringen med 17 	% gir en reduksjon i trafikken på 1,4 	%. 	
Beregningen av konsekvenser av innføring av betaling for nullutslippskjøretøy er basert på en 
forutsetning om 	elbilandel på 71 	%. Dette er vesentlig høyere enn andelen som er registrert gjen-	
nom bomstasjonene i 2023 (25,7 	%). Vi legger til grunn at effekten kan reduseres proporsjonalt 	
med andelen og får da at innføring av betaling for nullutslippskjøretøy gir en reduksjon i antall 
passeringer på 1,7 	% basert på elbilandelen i 2023. Vi får da en samlet effekt av takstøkningen og 	
innføring av betaling for null	utslippskjøretøy på 3,1 	%. 	
Dersom vi tar utgangspunkt i premissene for trafikkgrunnlaget som inngår i finansieringsbereg-
ningene (ÅDT 2023 fratrukket virkninger av takstøkning og betaling for nullutslippskjøretøy), bør 
derfor trafikkvolumene reduseres med 3,1 	% og ikke med 6,3 	% slik det er gjort.	 	
3.4	 	Trafikkgrunnlag for vår finansieringsanalyse	 	
Vår overordnede vurdering er at trafikkgrunnlaget som inngår i 	Statens vegvesen sine	 finansie-	
ringsberegninger er lavere enn forventet trafikkutvikling, også når det tas høyde for at bypakken 
inneholder en rekke tiltak som ikke fanges opp (i tilstrekkelig grad) i transportmodellen. I vår fi-
nansieringsanalyse velger vi derfor å bruke 	Statens vegvesens	 trafikkprognose på 64	 000 bom-	
passeringer per dag gjennom hele innkrevingsperioden som lavt anslag. 	 	
Trafikkmodellberegningene for vedtatt løsning gir 69	 500 passeringer per dag i 2030, dersom det 	
i tillegg korrigeres for avvik mellom modellberegning og registrert trafikk i 2019 får vi et anslag på 
72	 700 passeringer per dag i 2030. Vi benytter modellberegningen som vårt basisanslag for 2030 	
og modellberegning korrigert for avvik som høyt anslag. I begge tilfeller tar vi utgangspunkt i re-
gistrert trafikk i 2024 (ÅDT 69	 500), trekker fra 3,1 	% som konsekvens av økte takster og prising 	
av elbiler og beregner	 deretter en årlig vekst som gir ÅDT 69	 500 i 2030 for Basisalternativet og 	
ÅDT 72	 700 i 2030 for høyt alternativ. Vi får da anslag for trafikkvolumer i 2030 og årlig trafikk-	
vekst gjennom innkrevingsperioden som vist i 	Tabell 	3.2. 	
Tabell 	3.2 	Trafikkgrunnlag for finansieringsberegninger i KS2	 	 	
SVV	 	KS2 Lav	 	KS2 Basis	 	KS2 Høy	 	
ÅDT 2030 	 	64 000	 	64 000	 	69 500	 	72 700	 	
Årlig trafikkvekst 2026	-2035 (%)	 	0 %	 	0 %	 	0,5 %	 	1,2 %	 	
Kilde:	 	vegfinans.no	 	
Alternativ 	Lav	 representerer en situasjon med større effekt av takstøkning og innføring av betaling 	
for nullutslippskjøretøy enn det som beregnes i modellen samtidig som eksterne faktorer og/eller 
tiltak som det ikke beregnes virkninger av i modellen demper trafikkutvik	lingen.	 	
Tilsvarende representerer 	Basis	 en situasjon hvor takstøkning og innføring av betaling gir virk-	
ninger på nivå med det som beregnes i modellen samtidig som eksterne faktorer / tiltak som ikke 
dekkes av modellberegningene bidrar til en noe lavere trafikkvekst enn det modellen predikerer.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	29	 	
 
Alternativ 	Høy	 representerer en situasjon hvor beregnet trafikkvekst i årene framover er noe høy-	
ere enn modellen beregner.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	30	 	
 	
4	 	F	inansieringsevne	 	
Finansieringsgrunnlag	et i Bypakke Grenland fase 2 er robust. 	Finansieringsanalysen 	i faglig 	
grunnlag følger krav gitt av veileder, herunder beregningsteknisk lånerente som ivaretar usik-
kerhet i renteutvikling. 	 	
V gjennomfører finansieringsanalyse av Bypakke Grenland fase 2 med en gjennomsnittstakst på 
10,88 kroner, innkrevingstid på 10 år og en prosjektportefølje på 2,998 mrd. kroner. 	Resultatene 	
viser at inntektene overstiger 	kostnadene fra første innkrevingsår, og 	at prosjektporteføljen i sin 	
helhet er finansiert i	 2034. 	Sensitivitetsanalysene understøtte	r vår konklusjon 	at 	om finansie-	
ringsgrunnlaget er svært robust. 	Som en bompengepakke med parallellinnkreving er 	Bypakke 	
Grenland fase 2 	også mer fleksibel enn 	en	keltprosjekter	 når det gjelder håndtering av kostnads	- 	
eller inntektsendringer	, da det legges til grunn at bypakken porteføljestyres. 	 	
4.1	 	Finansieringsplan	en	 i faglig grunnlag 	 	
Finansieringen av Bypakke Grenland fase 2 er basert på innkreving av bompenger, fylkeskommu-
nale og kommunale midler, og overførte midler fra fase 1. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen 
og kommunene skal bidra med en egenandel på 20 	% av investeringskostnaden (eks. merverdi-	
avgift) ved investeringer på fylkeskommunal og kommunal vei. Videre er det lagt til grunn at all 
merverdiavgiftskompensasjon til fylkeskommunen og kommunene fra investeringene i bypakken 
føres tilbake til bypakken i 	sin helhet. 	 	
Med de forutsetninger som er lagt til grunn er det beregnet 	i underlaget 	at bompenger skal kunne 	
finansiere 2	 07	0 mill. 	2023	-kroner av prosjektporteføljen.	 Tabell 	4.1 viser finansieringsplanen fo-	
reslått i faglig grunnlag med endringer etter politisk vedtak, også omregnet til 2024	-kroner for å 	
kunne sammenligne med 	finansieringsplan i KS2 nedenfor. 	 	
Tabell 	4.1 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2	 	
Finansieringskilde	 	SVV 	 	
(mill. 2023	-kr)	 	
SVV 	 	
(mill. 2024	-kr)	 	
Bompenger	 	2 070	 	2 112	 	
Egenandel fra fylkeskommune og kommuner	 	417	 	426	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra kommuner	 	211	 	215	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra fylkeskommunen	 	247	 	252	 	
Sum	 	2 954	 	3 015	 	
Finansiering fra fase 1	 	123	 	123	 	
Totalsum	 	3 077	 	3 140	 	
Kilde: 	 	Faglig grunnlag	 Bypakke 	Grenland fase 2, 	utarbeidet	 av Statens vegvesen 	 	
Tabell 	4.10	 viser 	avtalt 	fordeling av egenandel mellom fylkeskommunen og kommunene	. Midlene 	
overføres	 bypakken i 	faste årlig tilskudd. 	 	
I det faglige grunnlaget er det beregnet at 2	 545 mill. 2023	-kroner av investeringene er til tiltak 	
på kommunal og fylkeskommunal vei. Det tilsvarer 90,5 	% av de samlede investeringskostnadene 	
ekskl. kostnader til administrasjon og oppgraderinger av bomstasjoner.	 Telemark fylkeskommune

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	31	 	
 
dekker 75 	% av egenandelen, og at Skien (15	 %), Porsgrunn (10	 %) og Siljan (0,005 	%) til sammen 	
dekker de resterende 25 prosentene. fordelt etter kommunenes innbyggertall. 	 	
Tabell 	4.2 	Fordeling av forventet årlig andel for av partene i Bypakke Grenland fase 2	 	
Finansieringskilde	 	SVV 	 	
(mill. 2023	-kr)	 	
SVV 	 	
(mill. 2024	-kr)	 	
Telemark fylkeskommune	 	31,3	 	31,9	 	
Skien kommune	 	6,1	 	6,2	 	
Porsgrunn kommune	 	4,1	 	4,2	 	
Siljan kommune	 	0,2	 	0,2	 	
Totalt per år	 	41,7	 	42,6	 	
Kilde: 	 	Faglig grunnlag Bypakke Grenland fase 2, utarbeidet av Statens vegvesen 	 	
4.2	 	Finansierings	analyse 	i faglig grunnlag	 	
I finansieringsanalysen i det faglige grunnlaget er det lagt til grunn en totalpakke på 2	 954 mill. 	
2023	-krone	r, som består av: 	 	
Det er 	lagt til grunn en totalpakke på 2	 954 mill. 2023	-kroner, som består av:	 	
• 	2 812 mill. kroner til prosjekter	 	
• 	80 mill. kroner i administrasjonskostnader over perioden	 	
• 	62 millioner kroner til fornyelse og etablering av bomstasjoner, hvor;	 	
– 	26 mill. kroner til fornyelse av eksisterende bomstasjoner (13 stk	.) 	
– 	36 mill. kroner til etablering av nye bomstasjoner. 	 	
I det faglige grunnlaget er det lagt opp til at 2	 070 mill. kroner skal dekkes gjennom bompenge-	
innkreving	 gjennom en innkrevingsperiode på 10 år. 	Det er forutsatt at oppgraderingen av de 	
eksisterende bomstasjonene kan gjennomføres i 2025, og at øvrige investeringer og innkrevings-
perioden begynner i 2026.	 	
Det er lagt til grunn et fast årlig beløp fra fylkeskommunen	 og kommunene på til sammen 41,7 	
mill. 2023	-kroner i perioden 2026	-2035. Det er også lagt til grunn 	at merverdiavgiftskompensa-	
sjonen tilføres bypakken med et fast årlig beløp på 45,8 mill. 2023	-kroner, men med ett års etter-	
skudd	 – dvs. i perioden 2027	-2036. 	 	
Det er foreslått en gjennomsnittstakst på 11 2023	-kroner	 i endringsnotatet. I finansieringsbereg-	
ningene er det lagt til grunn en gjennomsnittstakst på 10,55 2023	-kroner som er innenfor den 	
foreslåtte gjennomsnittstaksten. I kapittel 	4.2.1	 gjennomgår vi rabattsystemet og de impliserte 	
grunntakstene	 i det faglige grunnlaget.	 	
Det er lagt til grunn at gjennomsnittstaksten kan justeres 	med byggekostnadsindeksen årlig frem 	
til innkrevingen starter, og med kjerneinflasjon i innkrevingsperioden. 	Det er forutsatt 	2 % kjer-	
neinflasjon og økning i byggekostnader hvert år	 i hele perioden.	 	
Det er lagt til grunn beregningsteknisk 	låne	rente 	på 5,5 	% de første ti årene etter første låneopp-	
tak, og deretter 6,5 	%, i tråd med brev av 14.11.2012 «Forutsetninger om lånerente i

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	32	 	
 
bompengeproposisjoner» fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen og senere Prop.1S 
(2016	-2017). 	Forutsatt innskuddsrente er 1,50 	%. 	
Innkrevingskostnadene er forutsatt å være 1 2023	-krone per passering, 	som er en avrunding av 	
Vegfinans erfaring på 75 øre per passering fra fase 1. 	 	
Trafikken som er forutsatt er 64	 155 ÅDT basert på tilpasninger av transportmodellresultatene	 	
med de vedtatte endringene om ingen nye bomsnitt. Det er lagt til grunn nullvekst i hele analy-
seperioden, dvs. 64	 155 ÅDT i alle beregningsår. 	 	
Tabell 	4.3 oppsummerer forutsetningene som er lagt til grunn i finansieringsanalysen i det faglige 	
grunnlaget. 	 	
Tabell 	4.3 	Forutsetninger i finansieringsanalyse	 SVV	 	 	
SVV	 	
Prisnivå	 	2023	 	
Referanseår	 	2030	 	
Startår innkreving	 	2026	 	
Innkrevingsperiode	 	10 år	 	
ÅDT 	 	64 155	 	
Vekst i ÅDT	 	Ingen	 	
Gjennomsnittstakst	 	10,55 kr/passering	 	
Driftskostnad	 	1 kr/passering	 	
Årlig takstøkning	 i innkrevingsperioden	 	2 % (lik KPI)	 	
Årlig KPI	 	2 % 	
Årlig økning i 	byggekostnadsindeks	 	2 % 	
Lånerente	 	2025	-2034: 5,50	 % 	
F.o.m. 2035: 	6,50	 % 	
Innskuddsrente	 	1,50 %	 	
Totalpakke	 	2 954 mill. 2023	-kroner	 	
MVA	-kompensasjon	 	458,1 mill. 2023	-kroner	 	
Egenandel	 	417,4 mill. 2023	-kroner	 	
4.2.1	 	Gjennomsnittstakst	 	
Finansieringsberegningene er gjennomført med en gjennomsnittstakst 	på 10,55 kroner.	 Dette 	
skal oppnås 	ved 	følgende grunn	takste	r: 	
Tabell 	4.4 	Forutsetninger i finansieringsanalyse	 	 	
Takstgruppe	 1 	Takstgruppe 2	 	
Utenfor 	rushtid	 	20	 	40	 	
Rushtid (07:00	-09:00 og 15:00	-17:00	) 	27	 	54	 	
I finansieringsberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om rabatter, 	andeler i rush og 	
gratispasseringer, og forutsetninger om kjøretøysandeler	 som beskrevet nedenfor	. Alle andeler 	
er oppgitt 	i forhold til ÅDT. 	Det er lagt til grunn timesregel og passeringstak	:

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	33	 	
 
• 	Timesregelen gjelder på tvers av samtlige bomstasjoner, hvor det kun belastes for én passe-
ring per kjøretøy innenfor en periode på inntil en time	. Tidsrommet starter ved første pas-	
ser	ing, 	også i overgangen 	i og utenfor	 rushtid.	 Timesregelen	 gjelder for alle kjøretøy	, uav-	
hengig av brikke	/brukeravtale. 	 	
• 	Passeringstak gjelder på tver	s av samtlige bomstasjoner, og innebærer at 	det betales for 	
maksimalt 60 	passeringer i måneden 	for hvert kjøretøy. Gjelder for alle kjøretøy. 	 	
Tabell 	4.5 	Forutsetninger om rabatter	 	 	
Takstgruppe 1	 	Takstgruppe 2	 	Merknad	 	
Brikke	 	20 %	 	0 %	 	 	
Brikkeandel	 	91 %	 	- 	Erfaringstall fra 	Vegfinans	 	
Nullutslippskjøretøy	 	30 %	 	100 %	 	 	
 
Tabell 	4.6 	Forutsetninger om andel i rush og gratispasseringer (ÅDT)	 	 	
Takstgruppe 1	 	Takstgruppe 2	 	Merknad	 	
Andel i rush	 	25 %	 	25 %	 	Erfaringstall fra Vegfinans	 	
Andel gratispasseringer pga. 
passeringstak og	 timesregel	 	
29,2 %	 	29,2 %	 	Andel t	imesregel er RTM	-	
beregnet	 (28,1 %)	 og passerings-	
tak er erfaringstall 	fra Vegfinans	 	
(1,37	 %). 	Korreksjon	 for 	overlapp.	 	
 
Tabell 	4.7 	Forutsetninger om kjøretøysandeler (ÅDT)	 	 	
SVV	 	Merknad	 	
Andel tunge kjøretøy (ekskl. kjøretøy med fritak)	 	 2,9 %	 	Erfaringstall fra 	Vegfinans	 	
Andel tunge nullutslippskjøretøy	 	Ingen	 	 	
Andel lette nullutslippskjøretøy	 	71 %	 	Prognoser for kjøretøyandeler 	til-	
svarende	 NB2023	 	
Andel andre lette kjøretøy	 	23,7 
% 	
 	
Andel lette kjøretøy med fritak 	(utrykningskjøretøy o.l.)	 	1,2 %	 	 	
Andel tunge kjøretøy med fritak (kollektivtransport o.l.)	 	1,2 %	 	 	
4.2.2	 	Resultat	 	
Finansieringsberegningene i det faglige grunnlaget 	viser at prosjektet er nedbetalt i 	2035. Gjen-	
nom innkrevingstiden vil	 det være innkrevd 2	 470 mill. 2023	-kroner i brutto bompenger	. Fratruk-	
ket 	394 mill. 2023	-kroner i innkreving	- og rente	kostnader gir 	det 	et bompengebidrag på 2	 077 	
mill. kroner	, som er nok til å dekke 	finansieringsbehovet	 på 2	 070 mill. kroner.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	34	 	
 
Tabell 	4.8 	Resultater av finansieringsberegninger i 	faglig grunnlag	 	 	
Mill. 2023	-kroner	 	
Investeringskostnader	 	2 952	 	
Netto rentekostnader	 	163	 	
Innkrevingskostnader	 	231	 	
Offentlige midler	 	875	 	
Brutto bompenger	 	2 470	 	
Bompengebidraget	 	2 077	 	
Gjeld nedbetalt	 i 	2035 (år)	 	
4.2.3	 	Fylkeskommunal garanti i faglig grunnlag	 	
For å oppnå best mulig rentebetingelser er det vanlig at fylkeskommuner og kommuner stiller 
garanti for bompengeselskapenes lån.	 Fylkeskommunale garantier skal godkjennes av Kommunal 	
og distriktsdepartemenet 	jf. k	ommunelovens 	§ 14	-19. Formell 	godkjenning skjer etter at det er 	
fattet stortingsvedtak om bompengesaken. 	 	
Ved beregning av garantisum	 skal man benytte maksimal oppnådd gjeld	snivå	, og deretter legge 	
et påslag på 20 	% for å dekke usikkerhe	t, og 10 	% til enhver 	tid 	gjeldende hovedstol	 til dekning av 	
påløpte renter og omkostninger. 	Maksimal	t gjeldsnivå 	lagt til grunn i faglig grunnlag er 315 mill. 	
2023	-kroner. 	Beregnet garantisum i 	faglig grunnlag som Telemark fylkeskommune 	har	 vedta	tt er 	
dermed 	420 mill. 2023	-kroner. 	 	
Telemark fylkeskommune 	garanterer for et maksimalt låneopptak på 380 mill. kroner	 for lån til 	
finansiering av Vegfinans Bypakke Grenland AS, 	og et 	samlet 	garantibeløp på 420 mill. kroner,	 i 	
henhold til vedtakspunkt 	19	-24	 av fylkesting 12.06.2024.	 	
4.2.4	 	Vår vurdering av finansieringsanalysen i faglig grunnlag	 	
Forutsetninger	 	
Det er lagt til grunn 	62 mill. 2023	-kroner til fornyelse og etablering av bomstasjoner, hvorav 	
36.	 mill. kroner til etablering av nye bomstasjoner. Disse bomstasjonene er ikke en del av pro-	
sjektporteføljen etter politisk vedtak hvor man 	gikk bort fra de nye bomsnittene	, og skulle ikke 	
vært en del av 	finansieringsanalysen	. Det korrekte beløpet 	for den samlede prosjektporteføljen i 	
faglig grunnlag 	skulle	 dermed	 vært 2	 918 mill. kroner	. 	
Som beskrevet i kapittel 	3 er vår vurdering at trafikktallet som 	er lagt til g	runn i finansieringsana-	
lysen i underlaget for lavt. 	Vi legger til grunn høyere trafikkgrunnlag i vår finansieringsanalyse, og 	
en årlig trafikkvekst på 0,5	 %. Vi legger til grunn samme trafikkgrunnlag som i underlaget i vårt 	
pessimistiske scenario i sensitivitetsanalysene. Se kapittel 	3 for nærmere redegjørelse. 	 	
Finansieringsanalysen er gjennomført med en gjennomsnittstakst på 10,55 kroner per passering. 
Foreslått vedtatt 	gjennomsnittstakst i faglig grunnlag etter endringer av politisk vedtak er 11 kro-	
ner. Gjennomsnittstaksten i finansieringsanalysen er 	innenfor foreslått vedtatt takst.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	35	 	
 
Det er lagt til grunn at merverdiavgiftskompensasjonen tilføres bypakken med et fast årlig beløp 
på 45,8 mill. 2023	-kroner, med ett års etterskudd 	– dvs. at overføringene til bypakken utføres fra 	
2027 til og med 2036. Siste overføring av merverdiavgiftskom	pensasjonen vil da 	gjennomføres 	
etter at bompengelånet skal våre nedbetalt, og alle prosjekter gjennomført. 	 	
Det legges til grunn beregningsteknisk	 lånerente 	i tråd med brev av 14.11.2012 «Forutsetninger 	
om lånerente i bompengeproposisjoner» fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen og 
senere Prop.1S (2016	-2017). 	 	
Forutsetningene for øvrig er 	godt begrunnede	. Ettersom det er fase 2 av en bypakke har man 	
flere erfaringstall å vise til, og 	usikkerheten i forutsetninger i finansieringsanalysen er lavere enn 	
for andre prosjekter. 	 	
Nødvendige grunntakster	 	
Den største usikkerheten i grunntakster er knyttet til utviklingen i andel nullutslippskjøretøy	 og 	
rabatt for disse	, både i takstgruppe 1 og 2. 	 	
Det er lagt til grunn 71 	% andel nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 i alle beregningsår. Statistikk 	
fra Vegfinans viser at	 andelen passeringer av elbiler	 var 	29,3 	% for Bypakke Grenland i 2023.	 Pro-	
sentandelen på 71 	% er basert på 	TØIs framskrivning av trafikkarbeid i tråd med Nasjonal	budsjet-	
tet 2023	. Andelen på 71 	% oppnås ikke før i 2030, men ettersom det er referanseåret for 	finan-	
sieringsanalysen 	beregnes grunntakstene basert på de	nne andelen. 	 	
Det er lagt til grunn 	ingen tunge nullutslippskjøretøy	 i samme referanseår. Det er etter vår vurde-	
ring 	usikkerhet knyttet til denne forutsetningen, da	 utviklingen i	 batteriteknologi 	endres raskt. 	
Det ventes at 	veitransportsektoren vil ta i bruk nullutslippsteknologi raskt når det er lønnsomt, 	
og andelen tunge nullutslippskjøretøy kan derfor øke raskt. 	 	
Det er lagt til grunn minste tillatte rabatt på 30 	% for nullutslippskjøretøy i 	taks	tgruppe 1 og 100 	% 	
rabatt i takstgruppe 2. 	Det er usikkerhet knyttet til utviklingen rabattordningen for nullutslipps-	
kjøretøy og 	det er forventet at man vil fjerne rabattene når det åpnes for det. 	 	
Vi viser hvordan endringer i disse forutsetningene påvirker grunntakste	ne som må settes i bypak-	
ken	 for å 	oppnå foreslåtte gjennomsnittstakst i	 kapittel 	4.5	 . 	
Resultat	 	
Resultate	ne av finansieringsanalysen	 stemmer overens med de	t som står i faglig grunnlag etter 	
endringer av politisk vedtak.	 	
Fylkeskommunal garanti	 	
Ved beregning av garantisum skal man benytte maksimal oppnådd 	gjeldsnivå	 i det pessimistiske 	
alternativet	 ihht. 	mal	 til garantitekst 	(Autopass, 2024)	. Det er uklart om det er benyttet 	gjeldsnivå 	
i pessimistisk alternativ eller 	hovedberegninger før 	endringer etter politiske vedtak	, ettersom det 	
normalt ikke gjennomføres sensitivitetsanalyser for	 bompengepakker 	med parallellinnkreving 	
ihht. bompengeveilederen pkt. 	2.6.6.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	36	 	
 	
4.3	 	Vår finansieringsanalyse	 	
I den eksterne kvalitetssikringen har vi gjennomført tilsvarende finansieringsanalyse som i det 
faglige grunnlaget, med vår egen beregningsmodell. 	I vår finansieringsanalyse legger vi til grunn 	
forventet kostnad for investeringsporteføljen som følger av vår usikkerhetsanalyse presentert i 
kapittel 	2. Dette er kostnaden prosjektporteføljen kan forventes 	å gjennomføre innen, og finan-	
sieringsanalysen bør vise at finansieringsopplegget kan finansiere denne summen.	 	
Vi gjennomfører også sensitivitetsanalyser	 for å teste om finansieringsgrunnlaget for prosjektet 	
er tilstrekkelig robust for endringer i sentrale forutsetninger i tråd med 	veilederen til bompenge-	
prosjekter	 (Statens vegvesen, 2019)	. Vi 	beregner forventet nedbetalingstid i ulike pessimistiske 	
og optimistiske scenarier med blant annet høyere/lavere trafikkgrunnlag	 og investeringskostna-	
der sammenlignet med hovedberegningene	. Vi beregner også om bompengelånet kan nedbeta-	
les 	i et pessimistisk scenario ved å justere gjennomsnittstaksten eller forlenge innkrevingstiden i 	
tråd med veilederen, men for Bypakke Grenland er det bestemt at 	prosjektet skal porteføljestyres 	
som innebærer at man vil kutte i investeringene og stoppe innkrevingen ette	r 10 år fremfor å 	
benytte 	standard forutsetningene for å håndtere usikkerhet (takstjustering og forlengelse). 	Dette 	
er uansett nyttig for å vurdere robustheten til finansieringsgrunnlaget. 	 	
4.3.1	 	Finansieringsplan	 	
Tabell 	4.9 viser finansieringsplanen basert på prosjektporteføljen som er beregnet i KS2 og be-	
skrevet i kapittel 	2. 	
Tilsvarende i faglig grunnlag er det lagt grunn at fylkeskommunen og kommunene skal bidra med 
en egenandel på 20 % av investeringskostnaden (eks. merverdiavgift) ved investeringer på fylkes-
kommunal og kommunal vei i henhold til pkt. 2.4.4 i veileder til bo	mpengeprosjekter 	(Statens 	
vegvesen, 2019)	. Andelen av prosjektporteføljen som foregår på fylkeskommunal og kommunal 	
vei er tilsvarende som i det faglige grunnlaget. Det er ikke systematiske forskjeller i de oppdaterte 
kostnadsberegningene som tilsier at andelen har endret seg. Prosjektene utgjør 	90,5	 % av porte-	
føljekostnadene ekskl. administrasjon og bomstasjoner. Det gir en samlet egenandel fra fylkes-
kommuner og kommuner på 424 mill. kroner totalt, eller 42,4 mill. kroner årlig. 	 	
Videre er det lagt til grunn at all merverdiavgiftskompensasjon til fylkeskommunen og kommu-
nene fra investeringene i bypakken føres tilbake til bypakken i sin helhet, som i faglig grunnlag. 	 	
Overførte midler fra fase 1 som er lagt til grunn er midler som ikke er bundet til forpliktelser fra 
fase 1, og som dermed kan brukes fritt til å finansiere prosjektporteføljen i fase 2 på 2	 998 mill. 	
2024	-kroner. 	 	
Med de forutsetninger som er lagt til grunn er det beregnet at bompenger skal kunne finansiere 
2 078 mill. kroner av prosjektporteføljen.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	37	 	
 
Tabell 	4.9 	Finansieringsplan for Bypakke Grenland fase 2, KS2	 	
Finansieringskilde	 	KS2	 	
(mill. 2024	-kr)	 	
Bompenger	 	2 078 	 	
Egenandel fra fylkeskommune og kommuner	 	424 	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra kommuner	 	214	 	
Merverdiavgiftskompensasjon fra fylkeskommunen	 	251	 	
Sum	 	2 968 	 	
Finansiering fra fase 1	 	30	 	
Totalsum	 	2 998 	 	
De årlige bidragene fra fylkeskommune og kommunene er vist i 	Tabell 	4.10	. Fordelingen mellom 	
fylkeskommunene og de ulike kommunene er uendret fra det faglige 	grunnlaget til Statens veg-	
vesen. Fordelingen er ikke justert med hensyn til endringer i innbyggertall etter det faglige grunn-
laget, slik at fordelingen i vår beregning er den samme som i det faglige grunnlaget til Statens 
vegvesen. Beløpene må justeres i f	orhold til de faktiske investeringene, dersom prosjekter går inn 	
eller ut av porteføljen.	 	
Tabell 	4.10	 	Fordeling av forventet årlig andel for av partene i Bypakke Grenland fase 2	 	
Finansieringskilde	 	KS2	 	
(mill. 2024	-kr)	 	
Telemark fylkeskommune	 	31,8	 	
Skien kommune	 	6,2	 	
Porsgrunn kommune	 	4,2	 	
Siljan kommune	 	0,2	 	
Totalt per år	 	42,4	 	
4.3.2	 	Andre s	entrale f	orutsetninger	 	
Vi legger i hovedsak de samme forutsetningene lagt til grunn i det faglige grunnlaget, med tre 
viktige unntak: 	 	
• 	Vi justerer prisnivået til 2024.	 	
– 	Det innebærer at gjennomsnittstaksten, som er uendret	 ellers	, er 10,88 	i 2024	-kroner.	 	
Det gir følgende 	følgende 	grunn	takster	, med samme rabattsystem og forutsetninger om 	
kjøretøyandeler og gratispasseringer som i underlaget	: 	
– 	Takstgruppe 1: 21,50 kroner per passering (29 kr i rush)	 	
– 	Takstgruppe 2: 43 kroner per passering (58 kr i rush) 	 	
– 	Innkrevingskostnaden per passering, som i utgangspunkter er en avrunding, settes til 1 
2024	-kroner. 	 	
• 	Vi legger til grunn vårt beregnede trafikkgrunnlag 	på 69	 500 ÅDT i 2030 og en årlig trafikk-	
vekst i 	hele perioden	 på	 0,5 	%, som presentert i	 kapittel 	2. 	
• 	Forventet kostnad for prosjektporteføljen er 2	 998 mill. 2024	-kroner. 	 	
– 	Bompenge	opplegget skal finansiere 2	 078 mill. 2024	-kroner av Bypakke Grenland fase 2.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	38	 	
 	
– 	Overførte midler fra fase 1 er 30 mill. kroner, som kan brukes f.o.m. 2025 når oppgrade-
ringen av eksisterende bomstasjoner 	gjennomføres. 	 	
– 	Årlige tilskudd fra fylkeskommunene og kommunene er 42,4 mill. 2024	-kroner i 	perio-	
den 2026	-2035.	 	
– 	Tilskudd fra merverdiavgiftskompensasjonen følger 	investeringskostnadene	 år for år	 	
uten forsinkelser	. Den årlige 	fordelingen av investeringskostnader	 er lik som i underlaget 	
(prosentvis). 	 	
Forutsetningene er for øvrig de samme som i finansieringsanalysen i underlaget, som det frem-
kommer av 	Tabell 	4.11	. 	
Tabell 	4.11	 	Forutsetninger i finansieringsanalyse KS2	 	 	
SVV	 	KS2	 	
Prisnivå	 	2023	 	2024	 	
Referanseår	 	2030	 	2030	 	
Startår innkreving	 	2026	 	2026	 	
Innkrevingsperiode	 	10 år	 	10 år	 	
ÅDT 	(2030)	 	64 155	 	69 500	 	
Vekst i ÅDT	 	Ingen	 	0,5 %	 	
Gjennomsnittstakst	 	10,55 	2023	-kr/passering	 	10,	88	 2024	-kr/passering	 	
Driftskostnad	 	1 kr/passering	 	1 kr/passering	 	
Årlig takstøkning	 	2 %	 	2 %	 	
Årlig KPI	 	2 %	 	2 %	 	
Årlig økning i 	byggekostnadsindeks	 	2 %	 	2 %	 	
Lånerente	 	2025	-2034: 5,50 %	 	
F.o.m. 2035: 6,50 %	 	
2025	-2034: 5,50 %	 	
F.o.m. 2035: 6,50 %	 	
Innskuddsrente	 	1,50 %	 	1,50 %	 	
4.3.3	 	Resultater	 	
I vår finansieringsanalyse 	fremstår finansieringsgrunnlaget svært robust. 	Netto bompengeinntek-	
ter er beregnet til 2	 463 mill. 2024	-kroner	, som er høyere enn 	finansieringsbehovet på 2	 078 mill. 	
2024	-kroner. 	Det g	ir en positiv utgående balanse ved utgangen av innkrevingsperioden i Bypakke 	
Grenland fase 2	 lik 	415 mill. 2024	-kroner	. Det er i brev 	fra Samferdselsdepartementet til Statens 	
vegvesen av 	13.12.2024 fastsatt at det kan legges til grunn at det er den fastsatte 	gjennomsnitts-	
taksten og 	fastsatt innkrevingstid som utgjør rammen for	 den bompengefinansierte bypakken, 	
ikk	e estimatet av en økonomisk ramme	 (Samferdselsdepartementet, 2024)	. Det vil si at 	merinn-	
tektene	 på	 415 mill. kroner kan benyttes til ekstra prosjekter	 gitt at lokale myndighetene ønsker 	
det	.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	39	 	
 
Tabell 	4.12	 	Resultater av finansieringsberegninger i 	KS2	 	 	
Mill. 2024	-kroner	 	
Investeringskostnader	 	2 998	 	
Netto rentekostnader	 	29	 	
Innkrevingskostnader	 	246	 	
Offentlige midler	 	920	 	
Overførte midler	 fra fase 1	 	30	 	
Brutto bompenger	 	2 768	 	
Bompengebidraget	 (netto bompengeinntekter)	 	2 463	 	
Utgående balanse 2035	 	415	 	
I vår finansieringsanalyse vil 	netto bompenge	inntekte	r overstige investeringskostnader og gjelds-	
betjening i hele perioden, med unntak 	av oppgraderingen av bomstasjonene i 2025 som gir et lite 	
lånebehov som er nedbetalt i 2026. 	I modellen 	finansieres alle investeringer med løpende årlige 	
låneopptak, men 	inntektene er store nok til å nedbetale lånet i sin helhet med renter hvert år fra 	
2026.	 Rentene beregnes som	 et gjennomsnitt der hele den årlige investeringen 	gir seks måneders 	
rentebelastning	. Det 	betyr at	 det er ingen 	utgående gjeldsbalanse fra 2026, men 	finansieringen 	
på 2 	998	 mill.	 2024	-kroner er først oppnådd i 2034.	 	
Den årlige utviklingen er presentert i 	Figur 	4.1. 	
Figur 	4.1 	Utvikling i inntekter og utgifter for Bypakke Grenland fase 2	 i KS2	, 2025	-2035	 
 	
Figur 	4.2 sammenligner netto utgående balanse	 i vår finansieringsanalyse og underlaget som er 	
kvalitetssikret. I 	finansieringsanalysen til Statens vegvesen 	er 	gjelden nedbetalt i 2035, mens det 	
i vår finansierings	analyse bygges opp en positiv balanse fra 2026. Den viktigste forklaringen 	på 	
denne forskjellen er at vi forutsetter et høyere og økende trafikkgrunnlag	, jf. kapittel 	3.4	. Dette 	
gir høyere bompengeinntekter. 	 	
- 400
- 300
- 200
- 100	
-	
 100
 200
 300
 400	
2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	
Mill. 2024
-kroner	
Netto bompengeinntekter	Byggekostnader	
Tilskudd	Utgående gjeldsbalanse

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	40	 	
 
Figur 	4.2 	Sammenligning av 	netto utgående balanse	 i SSV faglige grunnlag og KS2	 	
 	
4.4	 	Sensitivitetsanalyser	 	
For bompengepakker med parallellinnkreving vil 	sensitivitetsanalyser normalt ikke utføres, etter-	
som innholdet vil kunne justeres for å ivareta endringer i forutsetningene	, i hht. 	veileder for bom-	
pengeprosjekter	 (Statens vegvesen, 2019)	. Vi gjennomfører likevel 	en 	sensitivitetsanalyse	 for å 	
vurdere	 robustheten i finansieringsgrunnlaget	, jf. mandatet til 	kvalitetssikringen	. 	
Bypakker har derimot ikke anledning til å utvide innkrevingstiden med 5 år eller øke gjennom-
snittstaksten med 20 	% utover det som er fastsatt i stortingsproposisjonen, 	ettersom	 de skal por-	
teføl	jestyres i hht. pkt. 6.5.5 og 1.6.1 i bompengeveilederen	 (Statens vegvesen, 2019)	. Det er der-	
for vedtatt for Bypakke Grenland fase 2 at:	 	
Kostnadsøkninger og/eller inntektssvikt i porteføljestyrte bompengepakker skal håndteres i 
den løpende porteføljestyringen og ikke gjennom økte takster eller forlenget innkreving. 
Garantistenes utlegg kan følgelig ikke dekkes ved å øke gjennomsnittstaksten	 eller forlenge 	
innkrevingstiden utover det som blir fastsatt i stortingsproposisjonen for bypakken.	 	
(vedtakspunkt nr. 2	4, sak 66/24 i Telemark Fylkesting	) 	
Selv om 	det	 naturlig	 er høy robusthet i bypakker som følge av porteføljestyring	smekanismen	, vil 	
følsomhetsanalysene vise sannsynligheten for 	at hele prosjektporteføljen kan g	jennomføres, og 	
hvordan prosjektporteføljen vil påvirkes av endringer i sentrale forutsetninger.	 	
Vi har gjennomført følgende sensitivitetsanalyser, med hovedresultater oppsummert i 	Tabell 	4.13	 	
og detaljerte resultater og 	forutsetninger presentert i 	vedlegg 	C: 	
• 	Scenario 1 er vårt hovedalternativ. Forutsetninger og resultater er beskrevet ovenfor. Det er 
ingen utgående årlig gjeldsbalanse fra 2027, og finansieringsbehovet er oppnådd i 2034. 	 	
• 	Scenario 	2 er 	en gjengivelse av det faglige grunnlaget, dvs. investeringer på 2	 954 mill. 	
2023	-kroner, ÅDT på 64	 155 og ingen trafikkvekst. Lånet er tilbakebetalt i 2035.	 	
• 	I scenario 3 	tar vi ikke med 30 mill. kroner i 	overførte midler fra fase 1. I hovedberegningene 	
våre (scenario 	1) kan disse brukes til å finansiere 	store deler av oppgraderingskostnadene til 	
bomstasjonene før innkrevingen er begynt. Bortfallet av midlene fører til et større lånebe-
hov før innkrevingen starter, og gir noe lengre nedbetalingstid på gjelden. 	Det er ingen ut-	
gående årlig gjeldsbalanse fra 2029 	og 	finansieringsbehovet	 er oppnådd	 i 2034	. 	
-200
-100	
0	
100
200
300
400
500	
2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	
Mill. 2024
-kroner	KS2
SVV

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	41	 	
 
• 	I scenario 4 	er trafikkgrunnlaget likt som i det faglige grunnlaget, dvs. 64	 000 ÅDT og ingen 	
trafikkvekst. Alle andre forutsetninger er lik som i hoved beregningene. 	Gjelden er tilbake-	
betalt i 2034, og finansieringsbehovet oppnådd i 2035. 	 	
• 	I scenario 	5 legger vi 	til grunn vårt estimerte trafikkgrunnlag fra 202	5, dvs. 	67	 700 ÅDT, og 	
oppnådd nullvekst videre i perioden. 	Alle andre forutsetninger er lik som i hoved bereg-	
ningene. Det er ingen utgående årlig 	gjeldsbalanse fra 202	6, og finansieringsbehovet opp-	
nådd i 2035. Bompengene som skal innkreves (2	 078 mill. kroner) er oppnådd i 2034.	 	
• 	Scenario 6 er et pessimistisk scenario der alle forutsetninger 	trekkes i negativ retning for 	
prosjektet	. Scenarioet er det eneste hvor 	gjelden ikke er 	nedbetalt,	 og 	prosjektporteføljen 	
kan finansieres i sin helhet i løpet av innkrevingstiden på 10 år. Scenarioet beskrives videre 
nedenfor. 	 	
• 	Scenario 7 	er et optimistisk scenario der alle forutsetninger	 om renter 	og prisvekst	 trekkes i 	
positiv retning for prosjektet	, med unntak av investeringskostnadene som holdes lik forven-	
tet kostnad og trafikkgrunnlaget som 	blir likt som i det faglige grunnlaget	, dvs. 64	 155 og 	
oppnådd nullvekst. Bakgrunnen for at vi bruker dette trafikkgrunnlaget er at det er det mest 
optimistiske mtp.	 bypakkens mål	, selv om det er negativt	 for finansieringsgrunnlaget. 	Det 	er 	
også muligheter for at 	prosjektporteføljen kan gj	ennomføres til en lavere kostnad, men vi 	
ser ikke grunn til å beregne mer optimistiske scenarier når finansieringsgrunnlaget allerede 
er vist å være så robust i hoved beregningene. I det optimistiske scenariet er det ingen utgå-
ende årlig gjeldsbalanse fra 	20	7. F	inansieringsbehovet 	og bompengebidraget er 	oppnådd i 	
20	35.	 	
• 	Scenario 8 er et alternativ til vårt optimistiske scenario, 	prosjektporteføljen 	kan gjennomfø-	
res til P15, dvs. 2	 368 mill. kroner. I likhet med 	det optimistiske scenarioet (7)	 er trafikk-	
grunnlaget likt som i det faglige grunnlaget dvs. 64	 155 og oppnådd nullvekst	, men alle for-	
utsetninger om renter og prisvekst er nøytrale, dvs. lik som i hovedberegningene. I dette 
scenariet er 	det ingen utgående årlig gjeldsbalanse fra 2029. Finansieringsbehovet og bom-	
pengebidraget er oppnådd i 	2033	. 	
Tabell 	4.13	 	Hovedresultater av finansieringsanalyse av ulike scenarier	 	 	
Scenario	 	Tilbake	- 	
betalt lån	 	
Ingen 	 	
utgående 	 	
gjelsbalanse	 	
Finansie-
ringsbehov 
oppnådd	 	
Bompenge-
bidrag 	 	
innkrevd	 	
1 	KS2	 	Ja 	2027	 	2034	 	2034	 	
2 	SVV	 	Ja 	2035	 	203	5 	2035	 	
3 	KS2 uten midler fra fase 1	 	Ja 	2029	 	2034	 	2034	 	
4 	KS2 med 64 000 ÅDT og nullvekst	 	Ja 	2034	 	2035	 	2035	 	
5 	KS2 med oppdatert trafikkgrunnlag 
og nullvekst	 	
Ja 	202	9 	20	35	 	2034	 	
6 	KS2 pessimistisk scenario	 	Nei	 	- 	- 	- 	
7 	KS2 optimistisk scenario	 	Ja 	2027	 	2035	 	2035	 	
8 	KS2 P15	 	Ja 	2026	 	2033	 	2033	 	
Figur 	4.3 viser utviklingen i utgående balanse for 	de ulike scenariene. Selv om balansen er positiv, 	
er det løpende gjeldsopptak i alle scenarier for å finansiere prosjektene, men de årlige inntektene 
er 	store nok til å betale både avdrag og renter inneværende år. 	Finansieringsbehovet og bom-	
pengebidraget er oppnådd tidligst i 2033.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	42	 	
 
Figur 	4.3 	Utvikling i gjeldsbalanse i de ulike scenariene	 	
 	
Nærmere om pessimistisk scenario	 og porteføljestyring	 	
I det pessimistiske scenariet 	vil ikke gjelden være nedbetalt i løpet av innkrevingsperioden på 10 	
år med det foreslåtte finansieringsopplegget. 	 	
Siden det dreier seg om en bypakke er det ikke anledning til å 	bruke standardmekanismene for 	
andre bompengeprosjekter	, dvs. å utvide innkrevingstiden med inntil 5 år og/eller øke gjennom-	
sn	ittstaksten med opptil 20 	% utover inflasjonsjustering. Dersom den muligheten var til stede, 	
ville bypakk	en kunne finansieres i sin helhet 	f.eks. med en utvidelse av innkrevingstiden	 til 15 år, 	
og en liten takstøkning 	(6 %) til 	en gjennomsnittstakst på 	11,	57 kroner per passering. 	 	
Bypakken må forholde seg til	 innkrevingstiden på 10 år, og 	styre porteføljen slik at gjelden er 	
tilbakebetalt i tide uten 	økning av gjennomsnittstaksten utover inflasjonsjustering. 	Hvor mange 	
prosjekter som må kuttes avhenger av 	utbyggingstakten	 og 	hvordan porteføljestyringen 	gjen-	
nomføres, 	ettersom det vil påvirke 	gjeldsbelastningen underveis.	 	
Dersom 	utbyggingstakten følger forutsetningene i finansieringsberegningene i faglig grunnlag, vil 	
man maksimalt kunne 	gjennomføre prosjekter for 	2,784	 mrd. kroner i et pessimistisk scenario	, 	
uten å øke egenandelen fra fylkeskommunen og kommunen	. Gitt at investeringskostnadene blir 	
P85, tilsvarer dette 	77 % av porteføljen.	 	
Det er derimot lite sannsynlig at man vil kunne gjennomføre en så stor andel av porteføljen der-
som investeringskostnadene i alle prosjekter ender på P85 da det	 forutsetter at man kjenner 	
denne utviklingen fra første dag av innkreving	- og byggeperioden og kan tilpasse porteføljen etter 	
dette. 	 	
En annen måte å vurdere hvor stor andel av porteføljen som kan gjennomføres i et pessimistisk 
scenario er 	å følge planlagt utbyggingstakt så lenge som mulig, før man kutter resterende pro-	
sjekter 	slik at man nedbetaler gjelden i tide. 	I vårt pessimistiske scenario må man da begynne å 	
-1 200
-1 000
-800
-600
-400
-200	
0	
200
400
600
800	
2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	
Mill. 2024
-kroner	
1. KS2	2. SVV	
3. KS2 uten midler fra fase 1	5. KS2 med oppdatert trafikkgrunnlag og nullvekst	
4. KS2 med 64 000 ÅDT og nullvekst	6. KS2 pessimistisk scenario	
7. KS2 optimistisk scenario	8. KS2 med P15

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	43	 	
 
kutte i 2032, 	hvor man bare 	gjennomfører	 72	 % av de planlagte prosjektene det året, og alle 	
prosjekter etter dette utgår.	 Totalt vil man da gjennomføre prosjekter for totalt 	2,697	 mrd. kroner, 	
som med en utvikling i porteføljekostnader tilsvarende P85 utgjør 	75 	% av planlagt prosjektpor-	
tefølje. 	Det vil tilsvare at man får 	gjennomført 	om lag	 de 38 høyest prioriterte prosjektene i hen-	
hold til prioriteringslisten i faglig grunnlag. 	En slik porteføljestyring og utvikling er illustrert i	 Figur 	
4.4. 	
Figur 	4.4 	Utvikling i 	kontantstrøm og gjeldsbalanse ved 	gjennomføring av nødvendige	 	
kutt i 	pessimistisk scenario	 	
 	
Forutsetningene som er lagt til grunn i det pessimistiske scenariet er vist i detalj i 	Tabell 	4.14	, 	
sammen med forutsetninger i hovedberegningene og optimistisk scenario.	 	
Tabell 	4.14	 	Forutsetninger i 	basis, optimistisk og 	pessimistisk scenario	 	 	
Pessimistisk 	 	
scenario	 	
Basis	 	Optimistisk 	 	
scenario	 	
Prosjektportefølje	 	3 614 mill. kr. (P85)	 	2 998 mill. kr.	 	2 998 mill. kr. 	 	
Trafikkgrunnlag, 	ÅDT 2030	 	64 155	 	69 500	 	64 155	 	
Årlig trafikkvekst	 	0 %	 	0,53 %	 	0 %	 	
Lånerente første 10 år	 	7,00 %	 	5,50 %	 	4,00 %	 	
Lånerente etter 10 år	 	8,00 %	 	6,50 %	 	5,00 %	 	
Innskuddsrente	 	0,50 %	 	1,50 %	 	2,50 %	 	
Årlig KPI	-vekst	 	1,00 %	 	2,00 %	 	3,00 %	 	
Årlig vekst i byggekostnader	 	3 %	 	2,00 %	 	1 %	 	
Gjennomsnittstakst	 	10,88	 	10,88	 	10,88	 	
Overførte midler fra fase 1	 	Ingen	 	30 mill. kr.	 	30	 mill. kr.	 	
- 600
- 400
- 200	
-	
 200
 400
 600
 800	
2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	
Mill. 2024
-kroner	
Tilskudd
Byggekostnader
Netto bompengeinntekter
Gjeld og aksjekapital - UB

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	44	 	
 	
4.5	 	Fylkeskommunal garanti	 	
Garantibeløpet som er vedtatt fra Telemark fylkeskommune er fastsatt til 420 mill. kroner. 	I våre 	
hovedberegninger	 og i scenario 2	–5, 7 og 8 vil ikke gjeld	snivået	 overstige garantibeløpet. 	 	
Maksimal	t gjeldsnivå i 	vårt pessimistiske alternativ 	er 	1 161	 mill. kroner i 2034 uten porteføljesty-	
ring, og 	843	 mill. kroner i 2032. 	Det tilsvarer nødvendige garantibeløp på	 hhv. 	1 532 mill. kroner 	
og	 1 112	 mill. kroner. 	 	
I vår	t eksempel av 	kostnads	- og inntektsutvikling	en	 i det pessimistiske scenarie	t er det ikke lagt 	
til grunn 	kutt i prosjektporteføljen før mot slutten av perioden. Det gir høyere gjelds	opptjening 	
underveis i perioden, og maksimalt gjeldsnivå overstiger det som er lagt til grunn for vedtatt fyl-
keskommunale garantibeløp. 	Prosjektet holder seg likevel innenfor de økonomiske rammene som 	
er gitt av gjennomsnittstakst og innkrevingstid, men kravet om porteføljestyring kan tolkes 	slik 	at 	
kutt gjennomføres 	også fo	r å begrense gjeldsnivå	 underveis og ikke kun for å 	overholde rammene. 	 	
4.6	 	Grunntakst	 	
Finansieringen i Bypakke Grenland fase 2 skal styres gjennom en vedtatt gjennomsnittstakst. 
Grunntakstene blir satt på en måte som skal sikre at man oppnår den vedtatte gjennomsnitts-
taksten. Grunntakstene gjennom 	innkrevingsperioden	 vil derfor avhenge av utviklingen i 	kjøre-	
tøy	sandeler og rabattsystem. Nedenfor viser vi hvordan grunntakstene vil avhenge av endringer 	
i utviklingen av sentrale antagelser. Resultatene er oppsummert i 	Tabell 	4.15	. 	
De ulike scenariene vi viser frem er:	 	
• 	I våre hovedberegninger er gjennomsnittstaksten satt til 10,88 kroner	, tilsvarende finansie-	
ringsanalysen. Det gir grunntakster på 21,5/29 kroner per passering for taktsgruppe 1, og 
43/58 for 	takstgruppe 2. 	 	
• 	Dersom man legger til grunn foreslått vedtatt takst på 11 	kroner (	2023	-kroner	) fra faglig 	
grunnlag	 (tilsvarende 11,34 	kroner i 	2024	-kroner	), øker takstene 	noe.	 	
• 	I hovedberegningene er det forutsatt en elbilandel på 71 	%, og disse er forutsatt 	å få 	en ra-	
batt på 30 	%. Med dagens elbilandel på 29,3	 % blir grunntakstene betydelig lavere fordi det 	
er færre passeringer som får elbilrabatt. 	 	
• 	Dersom det åpnes for at man kan ta full	 betaling for nullutslippskjøretøy, vil dette også re-	
dusere tapte inntekter fra elbilrabatten, og grunntakstene vil reduseres. 	 	
• 	I hovedberegningene er det forutsatt at alle tunge kjøretøy går på fossilt drivstoff. Det er i 
dag 100 	% rabatt for tunge nullutslippskjøretøy, og dersom andelen tunge nullutslippskjøre-	
tøy øker vil inntektstapet øke. Effekten på 	grunntakstene er likevel ikke alt for store, etter-	
som tunge kjøretøy bare utgjør 4 	% av passeringene

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	45	 	
 
Tabell 	4.15	 	Nødvendige grunntak	ster ved ulike forutsetninger om rabattsystem og kjøre-	
tøysandeler	 	 	
Gjennomsnitts	-	
takst	 	
Takstgruppe 1	 	Takstgruppe 2	 	
 	
 	Ikke	-	
rush	 	
Rush	 	Ikke	-	
rush	 	
Rush	 	
1 KS2	 	10,88	 	21,5	 	29	,0 	43	,0 	58	,0 	
2 Vedtatt takst (11,	- 2023	-kroner)	 	11,34	 	22,5	 	30,5	 	45	,0 	60,5	 	
3 Dagens elbilandel (29,3 %)	 	11,34	 	19,5	 	26,5	 	39	,0 	52,5	 	
4 Ingen rabatt for nullutslippskjøretøy	 	11,34	 	18	,0 	24	,0 	35,5	 	48	,0 	
5 50 % andel nullutslipp av tunge kjøretøy	 	11,34	 	23,5	 	32	,0 	47	,0 	63,5	 	
4.7	 	Konklusjoner finansieringsanalyse	 	
Resultatene av vår 	finansieringsanalyse	, med en gjennomsnittstakst på 	10,88 	kroner (	2024	-kro-	
ner	) per passering, 	viser at	 netto bompengeinntekter er beregnet til 2	 463 mill. 2024	-kroner	. Det 	
er høyere enn finansieringsbehovet på 2	 078 mill. 2024	-kroner	, og 	gir 415 mill. 2024	-kroner til 	
ekstra prosjekter i 2035, dersom kostnadene ikke blir høyere enn forventningsverdien. 	 	
Netto bompengeinntekter overstiger investeringskostnader og gjeldsbetjening i hele perioden, 
med unntak av oppgraderingen av bomstasjonene i 2025. I modellen finansieres alle investeringer 
med løpende årlige låneopptak som nedbetales hvert år, men inntekte	ne er store nok til å ned-	
betale lånet i sin helhet med renter hvert år fra 2026. Det betyr at det 	ikke bygges opp gjeldsba-	
lanse etter 2026	, men finansieringen på 2 	998	 mill. 2024	-kroner er først oppnådd i 2034.	 Behovet 	
for kortsiktig låneopptak avhenger i 	praksis av betalingstidspunkt for entreprenørkontrakter og 	
tidspunkt for overføring av tilskudd fra fylkeskommune og kommune.	 	
Resultatene tyder på at det er svært sannsynlig at bompengelånet vil 	bli nedbetalt i løpet av plan-	
lagt innkrevingstid	. Det	 er liten risiko for garantist	, men i et pessimistisk scenario vil maksimal	t 	
gjeldsnivå kunne overstige 	fylkeskommunal garanti	. Sensitivitetsanalysene vi har gjennomført 	un-	
derstøttet denne konklusjonen, og	 vår konklusjon er at	 finansieringsgrunnlaget	 er svært 	robust. 	 	
I et pessimistisk scenario, der	 investeringskostnadene øker til P85	, trafikkgrunnlaget blir lavere 	
enn forventet	, og andre forutsetninger blir fordyrende for prosjektet, vil 	ikke prosjektporteføljen 	
kunne nedbetales i løpet av innkrevingsperioden på 10 år.	 I bompengepakker med parallellinn-	
kreving 	forutsettes alle endringer løst innenfor de tilgjengelige inntektene for bompengepakken 	
og innenfor forutsatt innkrevingstid og ta	kst	- og bompengeopplegg, jf. Bompengeveilederen pkt. 	
3.1.4: 	 
«Bompengepakker med parallellinnkreving er mer fleksible enn enkeltprosjekt når det 
gjelder håndtering av kostnads	- eller inntektsendringer. For bompengepakker med 	
parallellinnkreving legges det normalt til grunn at omfanget av utbygging og tiltak i pakken 
blir tilpasset tilgjengelige inntekter i pakken. Det betyr at dersom noen av prosjektene blir 
dyrere, eller inntektene lavere enn forventet, vil dette innebære at noen av prosjektene i 
pakken ikke blir bygd. Ansvaret for porteføljestyring ligger hos en st	yringsgruppe. 	 	
Dersom prosjektene blir rimeligere enn beregnet, eller pakken får høyere inntekter enn 
forventet, vil det bli plass til å ta inn flere delprosjekt i pakken eller takstene kan bli redusert.	» 	
(Statens vegvesen, 2019, s. 36)

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	46	 	
 
Det innebærer at 	Bypakke Grenland fase 2 ikke har anledning til å utvide innkrevingstiden med 	
fem 	år og/eller øke gjennomsnittstaksten 20 	% slik andre bompengeprosjekter har, men må kutte 	
i prosjektporteføljen. 	Porteføljestyringen gir ytterligere robusthet i finansieringsopplegget. 	Vi be-	
regner at Bypakke Grenland fase 2 i vårt pessimistiske scenario kan gjennomføre 	prosjekter for 	
et sted mellom 2,697 og 	2,784 mrd. kroner som i et scenario der investeringskostnadene for alle 	
prosjekter øker til P85 tilsvarer 	omtrent 7	2–77	 % av porteføljen.	 Det vil tilsvare at man får gjen-	
nomført 	omtrent 	de 38 høyest prioriterte prosjektene i henhold til prioriteringslisten i faglig 	
grunnlag.	 Oppnådd andel avhenger av porteføljestyringen. Basert på de mindre pessimistiske sce-	
nariene er det derimot sannsynlig at man vil kunne finansiere prosjektporteføljen 	i sin helhet.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	47	 	
 	
5	 	Organisering, gjennomførings	-	
plan og porteføljestyring	 	
Organiseringen av Bypakke Grenland fase 2 bygger på kjent organisering fra fase 1, med videre-
føring av samarbeidet mellom 	kjente aktører og	 tydelig definerte roller og ansvarsområder	, be-	
skrevet både for bypakkens faste oppgaver og drift og for bypakkens prosjekter.	 	
Bypakke Grenland fase 2 inneholder 79 prioriterte prosjekter, av ulike størrelse, kompleksitet og 
med ulik grad av utfordringer. Gjennomføringsplanen beskriver en grov fordeling av de priori-
terte prosjektene over tiårsperioden, og 	prosjekt	mandater	 og prosjektplaner gir mer informasjon 	
om hvert av prosjektene. 	Vi 	anbefale	r at gjennomføringsplanen 	oppdatere	s og 	tydeliggjøre	s i 	
tråd med prinsipper for 	porteføljestyring	, for å sikre god styring av enkeltprosjektene og porte-	
føljen som helhet. 	I tillegg anbefale	r vi å inkludere kontraktstrategi som en del av gjennomfø-	
ringsplanen	 og sikre at den valgte strategien legger til	 rette for god og effektiv porteføljestyring.	 	
Prinsippet om porteføljestyring ligger til grunn for gjennomføringen av bypakken. Dette innebæ-
rer 	at ev	entuelle kostnadsøkninger	 og/eller inntektssvikt m	å håndteres 	i den løpende	 portefølje-	
styringen	, slik at kostnadene 	for bypakken som helhet 	svarer til inntektene	. Ifølge	 retningslinjene 	
fra Samferdselsdepartementet	 bør	 tiltakene 	i byvekstavtaler 	prioriteres etter en helhetlig vurde-	
ring basert på bidrag til måloppnåelse, disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, 
planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring.	 Bypakke Grenla	nd fase 2 bør 	følge 	
disse retningslinjene i 	den løpende porteføljestyringen. 	 	
5.1	 	Organisering	 	
5.1.1	 	Organisering av Bypakke Grenland	 fase 2 	 	
Bypakke Grenland fase 2 er en videreføring av eksisterende bypakke (fase 1) som har vært gjel-
dende i Grenland siden oktober 2016 og som avsluttes i 2025. Organiseringen av bypakken i fase 
2 er i all hovedsak en videreføring av organiseringen i fase 1, med 	de samme involverte partene	: 	
Skien, Porsgrunn og Siljan kommuner, Telemark fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbane-
direktoratet. Vedtak om Bypakke Grenland fase 2 ble gjort i juni 2024, samtidig som ny Bystrategi 
Grenland ble vedtatt. 	 	
I notatet «	Rutiner for organisering, økonomi og prosjektgjennomføring 2023	» beskrives blant an-	
net organiseringen av 	bypakken, med ulike administrative og politiske	 koordineringsgrupper, 	
samt ulike faggrupper. Organiseringen skal tilrettelegge for god samhandling mellom partene, 
noe som anses som en kritisk suksessfaktor for å lykkes med gjennomføringen av bypakken. By-
pakken skiller mellom to typer organisering	: organisering av selve bypakken og organisering av 	
prosjekter. 	 	
Bypakken, med sine faste oppgaver og drift	, organiseres som vist i	 Figur 	5.1, med en politisk ko-	
ordineringsgruppe på det politiske nivået	 og 	administrative koordineringsgrupper og øvrige grup-	
per på det administrative nivået.	 Politisk koordineringsgruppe har det øverste ansvaret, men er 	
ikke et formelt politisk besluttende organ. Gruppen rådgir administrativ koordineringsgruppe, og 
følger opp porteføljen i tråd med økonomiske rammer og vedtatte målsetninger. Vegeier er

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	48	 	
 
ansvarlig for prosjektenes resultatmål, økonomi og fremdrift i hvert enkelt prosjekt. Administrativ 
koordineringsgruppe har det administrative og koordinerende ansvaret i bypakkesamarbeidet og 
jobber tett med det politiske nivået for å sikre god dialog og 	samhandling. Prosjektkontoret har 	
ansvar for oppfølging av de konkrete investeringsprosjektene og har dermed et operativt ansvar 
i organiseringen. Dette håndteres av fire faste ansatte på fylkeshuset, i tillegg til prosjektkoordi-
natorer for 	bypakk	en	 i Tele	mark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune og Sta-	
tens 	vegvesen. Bystrategisekretariatet har det strategiske ansvaret, herunder koordinering mot 	
byvekstavtale, NTP,	 osv. De ulike temagruppene er fagressurser for de ulike fagområdene rele-	
vante for bypakken. 	 	
Figur 	5.1 	Organisasjonskart	 for	 Bypakke Grenland	 	
 	
Kilde: 	 	Gjennomføringsplan Bypakke Grenland fase 2	 	
For den operative gjennomføringen organiseres hvert prosjekt som vist i	 Figur	 5.2. Denne viser 	
standardoppsettet for prosjektstyring for prosjekter i Bypakke Grenland. Alle prosjekter skal mi-
nimum ha en prosjektansvarlig, en prosjektleder og en prosjektgruppe, markert i rødt i figuren. 
Øvrige roller 	bemannes avhengig av prosjektenes størrelse og kompleksitet og vil variere mellom 	
prosjektene og vegeierne.	 	
Figur	 5.2 	Prinsippmodell for organisering av prosjekter i Bypakke Grenland 	 	
 	
Kilde	: 	Rutiner for organisering, økonomi og prosjektgjennomføring 2023

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	49	 	
 	
5.1.2	 	Vår 	vurdering av organiseringen	 	
Bypakke Grenland fase 2 bygger videre på organiseringen fra fase 1, og er dermed kjent for de 
involverte partene. I porteføljen ligger det et stort antall prosjekter fordelt mellom alle de tre 
kommunene i bypakkesamarbeidet, og det er mange aktører og inte	ressenter som krever koor-	
dinering og oppfølging. For å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektporteføljen som bidrar 
med mest mulig verdi for de tilgjengelige midlene er derfor et godt samarbeid mellom alle invol-
verte parter en forutsetning. Dette 	inn	ebærer 	god samhandling mellom det politiske og det ad-	
ministrative nivået, spesielt med tanke på at porteføljen inneholder prosjekter som berører 
mange mennesker og som har stor interesse i befolkningen. Videre blir det avgjørende å sikre en 
organisering som sikre	r samhandling på tvers og som kan håndtere flere ulike prosjekter 	parallelt	, 	
i ulike faser og med ulik kompleksitet. 	 	
Bypakkesamarbeidet er organisert med definerte roller og ansvarsområder, innen hhv. det poli-
tiske og det administrative området. De ulike gruppene svarer til ulike myndighetsnivåer i sine 
respektive organisasjoner og det skilles mellom organisering av 	bypakken og organisering av hvert 	
enkelt prosjekt. Dette sikrer tydelig definerte ansvarsområder og sørger for at alle prosjekter har 
de samme minimumskravene til organisering.	 	
5.2	 	Gjennomføringsplan	 	
5.2.1	 	Gjennomføringsplan for Bypakke Grenland	 fase 2	 	
Bypakken	 består av 79 prosjekter, inkludert tre samleposter for hhv. kollektiv, næringstransport 	
og gang/sykkel, med ulik størrelse, kompleksitet og utfordringer. I tillegg overføres tre prosjekter 
fra fase 1, som gjennomføres tidlig i fase 2.	 	
Partnerskapet i Bypakke Grenland er konsensusbasert, noe som betyr at det er fokus på å finne 
løsninger som alle parter i samarbeidet kan leve med og at felles løsninger er nøkkelen til suksess 
for samarbeidet. Det stilles også krav til gjennomføringen av 	prosjektene, blant annet knyttet til 	
dokumentasjon og organisering, for å sikre en smidig gjennomføring med alle involverte parter. 
Det beskrives også ekstra fokus på prosjekter med spesielle utfordringer og oppfølging av disse 
for å sikre god gjennomførin	g og redusere risikoer.	 	
Suksessfaktorer	 	
I «	Gjennomføringsplan Bypakke Grenland fase 2	», kapittel 3,	 liste	s det opp	 flere kritiske suksess-	
faktorer for å lykkes med prosjektgjennomføringen:	 	
• 	Gode prosesser med god politisk forankring. Søke løsninger på tvers i 	partnerskapet, unngå 	
innsigelser	 	
• 	Forutsigbarhet for alle vegeiere, bl	.a. med minimum 4 års planleggingshorisont	 	
• 	Tilstrekkelig med bemanning	 	
• 	God prosjektorganisering der interessenter involveres på riktig tid og sted i prosessen	 	
• 	Sikre gode rutiner for informasjonsutveksling og dialog. Aktiv bruk av partnerskapets møte-
plasser.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	50	 	
 
• 	Prosjektreserve av enklere prosjekter som kan gjennomføres når noe stopper/ forsinkes	 	
• 	Effektiv	 gjennomføring	/ samordning av ulike typer byggevirksomhet som påvirker trafikkbil-	
det	 inklusiv vann	- og avløpsinvesteringer og private utbygginger 	 	
• 	Identifisere mulige avhengigheter	, bl.a. i forhold til 	vann	- og avløpsinvesteringer 	private ut-	
bygginger	 	
• 	Sikre god fremkommelighet i byggeperioden, særlig for kollektivtransport, gange og sykkel 	 	
• 	Identifisere prosjekter med utfordringer i gjennomføring 	som følges særlig opp	 	
Det er et stort fokus på prosess og medvirkning og gjennomføringsplanen beskriver at det legges 
til rette for flere møteplasser hvor interessenter og berørte kan komme med innspill, blant annet 
for å avdekke politiske utfordringer på et tidlig stadium, og 	støtte opp om bypakk	en	s partnerskap 	
som er bygget på konsensus. 	 	
Handlingsprogram	 	
Det er etablert en handlingsplan «	Bypakke Grenland 	– Handlingsprogram 2023	-2026	», utarbeidet 	
i 2022/2023, som gjelder for 	den siste perioden av fase 1. Det opplyses at dette vil avløses av et 	
oppdatert handlingsprogram for den første fireårsperioden av fase 2 etter at Stortinget har be-
handlet proposisjonen. Siste oppdatering av gjeldende handlingsprogram har lagt bypakk	en	s mål 	
og kriterier for prioritering til grunn	. 	
Handlingsprogrammet definerer fire innsatsområder som ligger til grunn for Bystrategien og der-
med også prosjektene som ligger i porteføljen	: knutepunktsutvikling, levende sentrum, tilrette-	
legging for sykkel og gange i hverdagen, samt bedre fremkommelighet på overordnet vegnett.	 	
Gjennomføringsplan	 	
Antallet prosjekter som skal gjennomføres i fase 2 er mer enn det dobbelte av antallet prosjekter 
i fase 1	: 79 prosjekter i fase 2 mot 34 prosjekter i fase 1. Investeringsnivået er imidlertid omtrent 	
det samme (ca. 3 milliarder kroner). Det finnes en foreløpig gjennomføringsplan der prosjektene 
er fordelt utover i tid over gjennomføringsperioden for bypakken, m	ed kostnader 	allokert	 til hvert 	
år. 	Gjennomføringsplan	en	 er basert på en rekke kriterier og forutsetninger, herunder politiske 	
vedtak, prosjektets mo	denhet, kapasitet hos de ulike vegeierne, avhengigheter med andre pro-	
sjekter, fremkommelighet i anleggsperioden, 	osv.	 Planen viser en overordnet fordeling av kost-	
nader for de prioriterte prosjektene over gjennomføringsperioden, fordelt på de ulike kommu-
nene og vegeierne. I tillegg viser oversikten planlagt byggestart for alle prosjektene i porteføljen	. 	
Det opplyses at denne planen er foreløpig og at noe arbeid gjenstår, blant annet koordinering 
mellom vegeierne. Dette arbeidet vil bli gjort frem mot høsten 	2025, da nytt handlingsprogram 	
for fase 2 etter planen skal foreligge. 	 	
Det er utarbeidet 	en Power BI	-løsning som viser fordeling av Porsgrunn kommunes prosjekter 	
over tid. Denne inkluderer både prosjekter som er en del av bypakken, og andre kommunale pro-
sjekter som skal gjennomføres i tiden fremover.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	51	 	
 
Planleggingsmidler	 	
Det er satt av planleggingsmidler som skal håndtere planlegging, prosjektering og grunnerverv 
for prosjekter som er planlagt gjennomført tidlig i fase 2. Dette sikrer at de første prosjektene 
kan komme tidlig i gang og at gjennomføringstakten kan holdes op	pe fra start av fase 2. Det er 	
avsatt 71 mill. 	kr 	fra fase 1 for dette formålet. 	 	
Prosjektgjennomføring	 	
For prosjektene som gjennomføres som del av Bypakke Grenland stilles det en rekke krav til do-
kumentasjon og gjennomføringsmetodikk for å sikre konsistens i prosjektgjennomføringene og 
sikre ønsket kvalitet i prosjektene: 	 	
• 	Alle prosjekter skal styres i faser. Dette skal bidra til å sikre måloppnåelse og muliggjøre sty-
ring og sikre nødvendige beslutninger. Inndelingen defineres i mandatet. Fasene er forstu-
die/mulighetsstudie, forprosjekt/regulering, hovedprosjekt/gjennomførin	g og prosjekteva-	
luering/	-avslutning. Prosjektene 	skal 	minimum inneholde en planleggings	- og gjennomfø-	
ringsfase. 	 	
• 	Alle prosjekter skal ha et prosjektmandat. Mandatet skal beskrive hele prosjektet, men fo-
kusere på den aktuelle fasen prosjektet er inne i. Mandatet inneholder relevant informasjon 
om prosjektet, inkludert relevant bakgrunn og føringer, krav til kvalitet o	g mål for prosjek-	
tet, samt organisering, medvirkning, ressurser/økonomi og krav til rapportering. Prosjekt-
mandatet er basert på politiske vedtak, og revideres ved overgang til en ny fase eller ved 
større endringer i rammebetingelsene. Administrativ koordin	eringsgruppe godkjenner man-	
datet, og etter godkjenning fungerer det som gjennomføringsavtale for hvert prosjekt.	 	
• 	Alle prosjekter skal ha en prosjektplan/sentralt styringsdokument. Prosjektplanen innehol-
der relevant informasjon om prosjektet og den aktuelle fasen, med hovedfokus på sist-
nevnte. Prosjektplanen beskriver prosjektets utløsende faktor og hensikt, samt mål 	for pro-	
sjektet. Den beskriver også rammebetingelser, interessenter og grensesnitt, samt suksess-
kriterier og 	-faktorer, og organisering av prosjektet, inkludert oversikt over styring	- og rap-	
porteringskrav. Prosjektansvarlig er ansvarlig for utformingen, og 	planen skal som mandatet 	
revideres ved overgang til ny fase eller ved større endringer i forutsetningene. 	 	
• 	Det foreligger klare forventninger og krav knyttet til stram økonomisk styring for å redusere 
risiko for overskridelser og påfølgende reduksjon av antall gjennomførte prosjekter i 	bypak-	
ken	 totalt sett.	 	
• 	Alle prosjekter skal ha en sluttrapport, utarbeidet på felles mal, og som går inn i en felles 
samlerapport som beskriver alle prosjekter sluttført i det aktuelle året.	 	
5.2.2	 	Vår 	vurdering av gjennomføringsplanen	 	
Bypakke Grenland 	fase 2 	lister en rekke viktige faktorer som skal til for at gjennomføringen av 	
prosjektene skal bli en suksess. Punktene dekker temaer som konsensusbasert samarbeid, forut-
sigbarhet, bemanning, involvering av interessenter og samarbeid mellom de ulike aktørene	, for å 	
nevne noe. Vi vurderer alle disse som viktige elementer for 	å sikre 	en så optimal gjennomføring 	
av bypakken som mulig.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	52	 	
 
Det fireårige handlingsprogrammet gir forutsigbarhet for perioden og støtter opp om det kon-
sensusbaserte samarbeidet.	 	
Gjennomføringsplanen på overordnet nivå er i all hovedsak grov og inneholder lite detaljer. Med 
en gjennomføringsperiode på 10 år er det naturlig at planen har ulikt detaljeringsnivå avhengig 
av hvor langt frem i tid planen gjelder. 	Vi 	anbefaler	 å tydeliggjøre	 gjennomføringsplanen for pro-	
sjektene nærmest i tid	. Blant annet bør plan for koordinering mellom vegeierne og plan for prak-	
tisk gjennomføring av prosjektene beskrives. Dette for å sikre god styring av enkeltprosjektene og 
porteføljen som helhet.	 Videre 	bør 	gjennomføringsplanen 	kontinuerlig oppdateres	 for å 	gjen-	
speile	 gjeldende 	plan	 for gjennomføring av prosjektene.	 	
Mange små prosjekter i porteføljen gir fleksibilitet i gjennomføringen, da prosjektene kan tilpas-
ses inntektene og eventuelle endringer i tidsplan og gjennomføringsrekkefølge. På den andre side 
kreves det god planlegging og koordinering for å sikre en så s	midig gjennomføring som mulig. 	
Total investeringskostnad er på det samme nivået som for fase 1, men med mer enn dobbelt så 
mange prosjekter som i fase 1 kan det i seg selv bli utfordrende å håndtere. En viktig del av det 
videre arbeidet med gjennomføringsp	lanen vil derfor være å vurdere hvilke prosjekter som 	kan 	
sees	 i sammenheng	. Dette kan være aktuelt for prosjekter	 som	 virker på samme mål	 eller	 har 	
andre 	former	 for	 avhengigheter	 (eksempelvis trafikkavvikling	). I tillegg skal bypakken gjennomfø-	
res med samtidig innkreving, dvs. at prosjektene skal gjennomføres mens innkrevingen pågår, 
noe som stiller store krav til organisasjonens evne til å planlegge og gjennomføre flere prosjekter 
samtidig 	i gjennomføringsperioden	. 	
Videre må det jobbes med en helhetlig kontraktstrategi som sikrer at kontrakter kan tildeles på 
en effektiv måte, eksempelvis ved bruk av 	rammeavtaler	. En 	gjennomarbeidet	 kontraktstrategi	 	
kan bidra til 	mer	 effektive 	anskaffelser og	 en mer hensiktsmessig 	gjennomføring	 av porteføljen 	
totalt sett	. Det er viktig at valgt kontraktstrategi legger til rette for god og effektiv porteføljesty-	
ring	, slik at 	gjennomføringen 	støtter opp om	 bypakkens mål	. 	
Avsatte planleggingsmidler fra fase 1 gjør det mulig å komme i gang på en god måte i starten av 
fase 2, da det allerede er avsatt midler til planlegging av prosjektene som kommer tidlig i den 
første fireårsperioden. 	 	
Kravene som stilles til dokumentasjon og gjennomføring av prosjektene sikrer at alle prosjektene 
behandles på likt grunnlag og øker sannsynligheten for at prosjektene blir gjennomført som plan-
lagt. Kravene bidrar til en enhetlig struktur for dokumentasjon 	før, under og etter prosjektgjen-	
nomføringene. Videre sørger krav om stram økonomisk styring for at kostnader får et viktig fokus 
i gjennomføringen. Mandatene og prosjektplanene 	vi har fått innsyn i er i hovedsak for prosjekter 	
i den første delen av bypakke	perioden, og er i det store og hele overordnede. Med en portefølje 	
som strekker seg over 10 år er det naturlig med ulik detaljeringsgrad i prosjektdokumentasjonen 
avhengig av modenhet og prioritering av prosjektene. 	 	
Det er avgjørende at prosjektgjennomføringen følges nøye opp og at planer holdes fortløpende 
oppdatert. Power BI	-løsningen til Porsgrunn kommune viser et eksempel på hvordan gjennomfø-	
ringsplanen kan illustreres grafisk. Selv om innholdet er på et overordne	t nivå	, viser den et godt 	
utgangspunkt for å strukturere informasjonen om de ulike prosjektene og sørge for tilgjengelig-
gjøring for aktuelle prosjektmedarbeidere og beslutningstakere.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	53	 	
 
Våre anbefalinger til gjennomføringsplanen	 	
• 	Gjennomføringsplanen oppdateres og 	tydeliggjøres 	i tråd med	 prinsipper for	 porteføljesty-	
ring	. B	lant	 annet 	bør	 plan for	 koordinering mellom vegeierne og plan 	for	 praktisk gjennom-	
føring	 av prosjektene 	beskriv	es. Dette for å sikre god styring av enkeltprosjektene og porte-	
føljen som helhet. 	 	
• 	Kontraktstrategi bør inkluderes som en del av gjennomføringsplanen	, eksempelvis 	ved	 bruk 	
av rammeavtaler	. Det er viktig at 	valgt kontraktstrategi legger til rette for god og effektiv 	
porteføljestyring. 	 	
5.3	 	Porteføljestyring	 	
5.3.1	 	Porteføljestyring av Bypakke Grenland	 fase 2 	 	
Grenland har gjennomført operativ porteføljestyring siden 2015. Det er innarbeidet gode rutiner 
og erfaring fra å avstemme prosjektene og prosjektporteføljen etter inntektene. Dette innebærer 
blant annet kutt i porteføljen eller nedskalering av andre prosj	ekter dersom ett prosjekt får kost-	
nadsoverskridelser. Kostnadsøkninger og endringer i inntektsgrunnlaget har vært håndtert innen-
for prosjektporteføljen. Dette har ført til at flere prosjekt ble tatt ut av porteføljen i forrige peri-
ode. 	 	
Prinsipper for 	porteføljestyring	 	
Bypakke Grenland fase 2 bygger videre på erfaringene og etablerte prinsipper for 	porteføljesty-	
ring. 	«Gjennomføringsplan Bypakke Grenland fase 2»	 beskriver prinsippene for porteføljestyring 	
som ligger til grunn for implementeringen av bypakken. Gjennomføringsplanen beskriver at der-
som prosjekter blir dyrere enn forventet kuttes det enten	 i prosjektrammer eller i antall prosjek-	
ter.	 	
Notatet 	«Rutiner for organisering, økonomi og prosjektgjennomføring 2023	» beskriver hvordan 	
handlingsprogrammet skal gjennom årlige revisjoner, med en hovedrevisjon hvert fjerde år. 
Denne hovedrevisjonen skal blant annet inneholde: 	 	
• 	Vurdering av bypakkens måloppnåelse i løpet av den siste fireårsperioden. 	 	
• 	Status på prosjektene og vurdering av behov for ytterligere tiltak.	 	
• 	Prioritering av prosjekter for den neste fireårsperioden, inkludert vurdering av om nye pro-
sjekter skal komme inn på prioriteringslisten. 	 	
Videre er det kun ved hovedrevisjonene hvert fjerde år at nye prosjekter kan komme inn i porte-
føljen. Ved de årlige revisjonene kan det kun gjøres justeringer på prosjekter som allerede ligger 
i porteføljen. Basert på siste revisjon	 kan følgende prinsipper legges til grunn, som beskrevet i 	
gjeldende handlingsprogram: 	 	
• 	Prosjekter som allerede ligger inne i porteføljen kan justeres i henhold til behov og utvikling 
i andre prosjekter. Det betyr at dersom ett eller flere prosjekter overskrider sine rammer, 
kan andre prosjekter bli kuttet helt eller redusert avhengig av den 	finansielle situasjonen.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	54	 	
 
• 	Prosjekter prioriteres etter målene og kriteriene nevnt under gjennomføringsplan, for å 
sikre at midlene blir brukt på best mulig måte.	 	
• 	Investeringene i hver av de tre kommunene holdes på et fastsatt nivå. Det betyr at dersom 
ett eller flere prosjekter overskrider rammene i en av kommunene fører det til reduksjoner i 
omfang av prosjekter for denne kommunen. 	 	
• 	Nye prosjekter tas inn i porteføljen ved hovedrevisjonene, som finner sted hvert fjerde år. 
Ved de årlige revisjonene er det kun mindre justeringer og omfordeling blant de allerede 
prioriterte prosjektene som er aktuelt. 	 	
Videre skal det sikres at investeringene fordeler seg mellom kommunene iht. den avtalte forde-
lingsnøkkelen. Fordelingsnøkkelen er basert på antall innbyggere i hver kommune, 59	 % av pro-	
sjektene skal bygges i Skien kommune, 39	 % i Porsgrunn kommune og 2	 % i Siljan kommune.	 	
Kriterier for prioritering	 	
En rekke kriterier legges til grunn for prioritering av 	prosjektene i Bypakken. I «	Faglig grunnlag 	
Bypakke Grenland fase 2	» (side 39	) beskrives det at prosjekter kan bli «omprioritert på grunnlag 	
av en samlet vurdering basert på fremdrift, bidrag til måloppnåelse	, disponible midler, plansta-	
tus og kapasitet på planlegging og gjennomføring»	. 	
Som 	beskrevet i 	gjeldende 	handlingsprogram	 vurderes prosjektenes bidrag 	til måloppnåelse	 	
med	 følgende kriterier:	 	
• 	Berører store reisestrømmer og en stor andel av befolkningen	 	
• 	Bidrar til redusert persontransport med bil	 	
• 	Bidrar til en attraktiv by og mer konsentrert arealutvikling	 	
• 	Bidrar til kortere reisetid og/eller økt attraktivitet for gående, syklende og kollektivreisende	 	
• 	Bidrar til bedre vilkår for næringstransporten	 	
• 	Bidrar til et helhetlig, trafikksikkert og sammenhengende transportsystem	 	
Dette inngår i en effektvurdering, der hvert prosjekt 	vurderes og 	gis 	en 	karakter for hvert	 av de 	
seks 	kriteriene 	for måloppnåelse.	 Hvert prosjekt får dermed en totalscore som sier noe om hvor-	
dan prosjektene bidrar til måloppnåelse for bypakken. Handlingsprogrammet beskriver at scoren 
ikke utelukkende bør legges til grunn for prioritering, på grunn av ulike metodiske begrensninger. 
De	t gjøres	 derfor 	andre	 vurderinger	 som grunnlag for 	endelig prioritering	, blant annet nytte	-kost-	
nadsvurderinger for hvert prosjekt. Videre kan også andre aspekter, slik som blant annet forhold 
i byggefasen og sammenheng mellom andre prosjekter i porteføljen	 spille inn på hvilke prosjekter 	
som prioriteres når 	i gjennomføringen. 	Dette innebærer at endelig prioriteringsliste avviker fra 	
samlet score på måloppnåelse.	 	
 
Prosjektberedskap	 	
For å ta høyde for det store antallet prosjekter og samtidig 	planlegging og gjennomføring av flere 	
prosjekter er det bygget opp en prosjektberedskap med enklere prosjekter som kan gjennomfø-
res relativt enkelt og raskt ved behov. Gjennomføringsplanen beskriver at handlingsplanen der-
med er overoppfylt de første årene,	 i en størrelsesorden på ca. 100 mill	. kr.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	55	 	
 	
5.3.2	 	Vår vurdering av porteføljestyring	 	
Bypakke Grenland fase 2 vil danne et grunnlag for å forhandle om en mulig byvekstavtale med 
staten. 	Porteføljestyring ligger til grunn for byvekstavtalene med staten. Dette innebærer fra sta-	
tens side at	: 	
«tiltakene prioriteres etter en helhetlig vurdering basert på bidrag til måloppnåelse, 
disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på planlegging 
og gjennomføring. Ev. kostnadsøkninger og/eller inntektssvikt skal håndteres i den	 løpende 	
porteføljestyringen og ikke gjennom økte bompengetakster ut over gjennomsnittstaksten 
og/eller forlenget innkrevingsperiode for byområdenes bompengeordning	.» 	
(Samferdselsdepartementet, 2025)	. 	
Porteføljestyring i 	byvekstavtaler	 handler om	 å optimalisere 	ressursene i form av investeringer og 	
tiltak 	for å 	bidra til 	overordnede transport	politiske mål. 	Nullvekstmålet har vært	, og er, sentralt i 	
disse avtalene. 	Etter vår vurdering 	er Bypakke Grenland 2 	med tilhørende plan for porteføljesty-	
ring i stor grad utformet i tråd med føringene fra Samferdselsdepartementet. 	Bypakke Grenland 	
fase 2 skal bidra til å finansiere prosjekter og bygge opp under nullvekstmålet.	 	
Styring av prioriterte prosjekter etter porteføljestyringsprinsippet gir styringsrom	. Det 	gir	 mulig-	
het for å kutte eller legge til prosjekter 	i henhold til 	prioriteringslisten	, innenfor den	 økonomiske 	
ramme	n dersom enkeltprosjekter blir dyrere eller rimeligere enn estimert. På den andre siden 	
gjør fordelingsnøkkelen mellom kommunene at den reelle styringsmuligheten blir noe redusert, 
da omprioriteringer innad i porteføljen i praksis må tas innad i hver kommune	. 	
Handlingsprogrammet definerer en liste over prioriterte prosjekter over den neste fireårsperio-
den. Ved å holde større endringer til hovedrevisjon av handlingsprogrammet til hvert fjerde år 
sørger bypakk	en	 for forutsigbarhet for involverte og berørte parter. 	Med årlige rulleringer 	gis det 	
muligheter til mindre justeringer	 i prosjektene, 	der blant annet innfasing og rekkefølge kan 	tilpas-	
ses inntektene. 	Eventuelle kostnadsøkninger 	og/eller inntektssvikt 	vil da kunne håndteres i den 	
løpende porteføljestyringen slik Samferdselsdepartementet krever. 	 	
Måloppnåelsen i byvekstavtalene følges opp gjennom et sett med indikatorer som er felles for 
alle byområdene. 	I tillegg til indikatorer rettet mot nullvekstmålet 	rapporteres det også på tra-	
fikkarbeid, transportmiddelfordeling, kollektivreiser, klimagassutslipp, arealbruk og parkering. 
Samlet rapportering framgår av statsbudsjettet (Prop. 1 S for Samferdselsdepartementet).	 Krite-	
riene for måloppnåelse i inneværende handlingsplan for Grenland samsvarer 	innholdsmessig 	i all 	
hovedsak med 	indikatorene 	som brukes 	i byvekstavtaler. 	Vi legger til grunn at kriteriene framover 	
vil 	samstemmes med 	indikatorene som er felles for alle byområdene. 	 	
Prosjektberedskapen sørger for at 	bypakken	 alltid har prosjekter tilgjengelige for gjennomføring 	
dersom det skulle være ledig kapasitet for gjennomføring i organisasjonen, f.eks. som følge av 
forsinkelser i andre prosjekter.	 Dette støtter opp 	om en høy 	gjennomføringstakt	, men 	krever 	at 	
prosjektene 	som tas inn fra 	beredskapslisten har 	tilnærmet lik 	prioritet 	som prosjektene som for-	
skyves i tid. 	Det bør stilles 	samme krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet til 	prosjektene som 	
tas inn fra beredskapslisten som til de øvrige 	tiltakene. 	Dette	 for å sikre 	høyest 	mulig måloppnå-	
else	 og effektiv bruk av ressursene	. Dersom 	tiltakene på beredskapslista 	ikke har en nytte som 	
kan forsvare kostnadene, eller kun i begrenset grad 	vil bidra til måloppnåelse, bør de ikke priori-	
teres. 	En høy gjennomføringstak	t bør ikke være et mål i seg selv.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	56	 	
 
Våre anbefalinger 	til porteføljestyring	 	
• 	Kriteriene	 for prioritering 	mellom prosjektene bør følge retningslinjer fra Samferdselsdepar-	
tementet	: «tiltakene	 prioriteres etter en helhetlig vurdering basert	 på 	bidrag til måloppnå-	
else	, disponible midler, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på plan-	
legging og gjennomføring	» (Samferdselsdepartementet, 2025)	. 	
Anbefalingen innebærer en tydeligere vektlegging av samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn det 
som 	er synliggjort i 	oppgitte kriterier i 	«Faglig grunnlag Bypakke Grenland fase 2»	.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	57	 	
 	
6	 	Vurdering av måloppnåelse 	 	
Vår overordnede vurdering er at prosjektene i bypakken støtter opp under målene. 	Mange av 	
prosjektene i porteføljen er rettet mot sentrum	- og knutepunktsutvikling eller som tilrettelegger 	
for gange, sykkel eller kollektivtransport. 	Vi vil likevel påpeke at 	det er en motsetning mellom 	
målene: 	tiltak som gir 	økt fremkommelighet vil også gjøre persontransporten med bil mer at-	
traktivt. Dette vil gjøre det vanskeligere å nå nullutslippsmålet. 	 	
6.1	 	Målene for Bypakke Grenland fase 2 	 	
Bypakken skal bidra til å finansiere prosjekter og bygge opp under nullvekstmålet	 og andre ho-	
vedmål	. Bypakke Grenland fase 2 skal følge opp de tre hovedmålene for bystrategisamarbeidet i 	
Grenland og Bypakke Grenland fase 1:	 	
• 	I Grenland skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv	 	
arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og 
gange.	 	
• 	Grenland skal være et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode	 transportløs-	
ninger.	 	
• 	Regionen skal være attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft.	 	
Målene samsvarer godt med samfunnsmålet fra KVU Grenland: 	 	
«Bedre framkommelighet for næringstrafikk og mer attraktive forhold for reisende med kollek-
tivtransport og for gående og syklende	.» 	
Videre er det 	fire innsatsområde	r i bystrategien i Grenland:	 	
• 	Knutepunkt med mange funksjoner og transportformer	 	
• 	Levende sentrum med flere arbeidsplasser, boliger, handel og opplevelser	 	
• 	Enkelt og trygt å gå og sykle i hverdagen	 	
• 	Bedre fremkommelighet på overordnet vegnett	 	
Økt framkommelighet, særlig for næringstrafikk, 	er derfor 	et 	viktig	 mål	, særlig	 etter at prosessen 	
med rv. 36 Skjelviksdalen 	– Skyggestein stoppet opp	. 	
Bedre framkommelighet skal løses gjennom to hovedgrep: 	 	
• 	Optimalisering av veinettet	 	
– 	Utbedre flaskehalser, prioritere hovedstrømmene foran sidetrafikk og ved å flytte tra-
fikk. To prosjekter innebærer bygging av nye veistrekninger (standardheving av fv. 3294 
Trommedalsvegen og forbindelse fra fv. 3294 Trommedalsvegen til Menstadbrua). 	 	
• 	Ove	rføring av reiser til tog, buss, gange eller sykkel	 	
– 	En rekke prosjekter som skal bidra til å overføre reiser til tog, buss, gange og sykkel. 	 	
– 	Togstopp sentralt i Skien	 	
– 	Tiltak som reduserer reisetiden med buss og gjør overgangen mellom transportmid-
lene mer effektiv.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	58	 	
 	
– 	Stort potensial til å få flere reiser over korte strekninger over til sykkel og gange. Det 
er flere tiltak som skal gjøre sykling og gange mer attraktivt. 	 	
6.2	 	Vurdering av måloppnåelse	 	
Bypakke Grenland fase 2 	inneholder 	en portefølje med 	79	 prioriterte prosjekter inklusiv tre	 sum-	
mer til mindre tiltak for buss, næringstransport, gange og sykkel. 	Prosjektene i porteføljen er ret-	
tet mot sentrums	- og knutepunktutvikling, trafikksikkerhet, gode	 gange	- og sykkelforbindelser og 	
tiltak for et mer effektivt overordnet veinett, spesielt for	 næringstransporten.	 Samlet skal p	ro-	
sjektporteføljen bidra til	 å nå nullvekstmålet og 	målene i bystrategien.	 	
Bedre fremkommelighet 	skal oppnås 	gjennom optimalisering av overordnet veinett og overføring 	
av reiser fra bil til tog, buss, gange og sykkel.	 Tiltak for bedre fremkommelighet på overordnet 	
vegnet	t innebærer løsninger som også gir mer sammenhengende, trafikksikre og effektive løs-	
ninger for myke trafikanter	. 	
Vår vurdering er at 	tiltakene 	støtter opp under målene. Mange av 	prosjektene	 i porteføljen er 	
rettet mot sentrum	- og knutepunktsutvikling eller som tilrettelegger for gange, sykkel eller kol-	
lektivtransport. De vil med stor sannsynlighet gjøre gange, sykkel eller reise med kollektivtrans-
port mer attraktivt. Det vil bidra både til m	er levende bysentra, gode trafikkløsninger og økt frem-	
kommelighet. 	 	
Vi vil likevel påpeke at er en motsetning mellom målene: økt fremkommelighet 	som gir 	kortere 	
reisetid vil også gjøre persontransporten med bil mer attraktivt. Dette vil gjøre det vanskeligere å 
nå nullutslippsmålet. 	Det kan derfor bli behov for sterkere virkemiddelbruk f.eks	. i form av høyere 	
bompenger eller veiprising enn det er planlagt	 for	. 	
Bypakken	s tiltak er neppe tilstrekkelige til å nå nullvekstmålet. Det påpekes også i det faglige 	
grunnlaget at 	det trenges andre tiltak	, f.eks. restriktiv parkeringspolitikk.	 Vår vurdering er at 	høy-	
ere takster for bompenger er antakelig det mest effektive virkemiddelet til å redusere personbil-
trafikken. Dette vil både 	bidra til å nå nullvekstmålet og til 	mer attraktive 	og levende bysentra.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	59	 	
 
Referanser	 	
Autopass. (2024). Beregning av garantibehovet og nødvendige vedtakspunkter når 	garanti stilles. 	
https://www.autopass.no/siteassets/filer	-og	-vedlegg/05.	-kvalitetssikring	-av-	
bompengeprosjekter/mal	-garantitekst.pdf.	 	
Finansdepartementet. (2021). 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske 	
analyser mv. Rundskriv R	-109/2021.	 	
Finansdepartementet. (2023). 	Statens prosjektmodell 	- Krav til utredning, planlegging og 	
kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten. Rundskriv R	-108/23.	 	
Madslien, A., & Steinsland, C. (2022). 	Framskrivinger for persontransport til NTP 2025	-2036.	 Oslo: 	
Transportøkonomisk Institutt.	 	
Norconsult. (2024). 	Bypakke Grenland fase 2. Trafikknotat oppdatert etter vedtak.	 Sandvika: 	
Statens vegvesen.	 	
Oslo Economics. (2017). 	Gevinstanalyser av grønne anskaffelser.	 Oslo Economics rapport 2017	-	
2028 i samarbeid med Cicero og Inventura: 
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m960/m960.pdf.	 	
Samferdselsdepartementet. (2015). 	Prop. 134 S (2014	-2015). Utbygging og finansiering av 	
Bypakke Grenland fase 1 i Telemark.	 Oslo: Samferdselsdepartementet.	 	
Samferdselsdepartementet. (2024). Bompengefinansierte bypakker og håndtering av ev. 	
merinntekter. https://www.autopass.no/siteassets/filer	-og	-vedlegg/03.	-veileder	-	
bompengeprosjekter/bompengefinansierte	-bypakker	-og	-handtering	-av-ev	-	
merinntekter.pdf.	 	
Samferdselsdepartementet. (2025, 01 15). 	Regjeringen.no.	 Hentet fra Byvekstavtaler og tilskudd 	
til byområder: https://www.regjeringen.no/no/tema/transport	-og	-	
kommunikasjon/kollektivtransport/byvekstavtalerogtilskudd/id2571977/	 	
Statens vegvesen. (2019). 	Bompengeprosjekter 	- 	Veiledning.	 	
https://www.autopass.no/siteassets/filer	-og	-vedlegg/03.	-veileder	-	
bompengeprosjekter/veileder	-bompengeprosjekter	-1.9	---	desember	-2023.pdf.	 	
Vista Analyse. (2024). 	Utslippsfri bygge	- og anleggsvirksomhet.	 Vista Analyse rapport 2024/40 av 	
Ingeborg Rasmussen, Orvika Rosnes og Siri Bråten Øye.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	60	 	
 	
 	
Vedlegg

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	61	 	
 	
A	 	Grunnlagsdokumenter	 	
Nedenfor er en oversikt over dokumenter som danner grunnlaget for kvalitetssikringen. 	 	
01.	 Prosjektomtale 	 	
02.	 Faglig grunnlag 	Bypakke Grenland fase 2 	 	
03.	 Trafikknotat	 Bypakke Grenland fase 2	 	
04.	 Prosjektliste og marginalliste	 med aktuelle prosjekter og tiltak 	 	
05.	 Kostnadsvurderinger og planstatus for prosjektene i porteføljen 	 	
06.	 Finansieringsberegninger 	 	
07.	 Kopi av lokalpolitiske vedtak i Siljan kommunestyre 	 	
08.	 Kopi av lokalpolitiske vedtak i Porsgrunn bystyre 	 	
09.	 Kopi av lokalpolitiske vedtak i Skien bystyre 	 	
10.	 Kopi av lokalpolitiske vedtak i Telemark fylkeskommune 	 	
11.	 Notat om endringer i det faglige grunnlaget for bompengesaken etter lokalpolitiske vedtak 	 	
12.	 Oversikt over bruk av konsulenter 	 	
Gjennomføringsplan Bypakke Grenland fase 2	 	
Rutiner for organisering, økonomi og prosjektgjennomføring 2023	 	
Bypakke Grenland handlingsprogram 2024 	 	
Presentasjon 	«Bypakke Grenland 	– Porteføljestyring	» 	
Presenta	sjon 	«Bypakke Grenland fase 2 	- Oppstartsmøte for KS2	» 	
 
Vi har også fått tilgang til dokumentasjon av bompengeberegninger	, kostnadsvurderinger, mm. i 	
Excel. 	Videre har vi fått tilgang til flere eksempler på prosjektplaner og prosjektmandater for ulike 	
prosjekter i 	bypakken	.

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	62	 	
 	
B	 	M	øter og 	milepæler	 	
Nedenfor er en oversikt over møter og milepæler i oppdraget.	 	
Tabell 	B.1 	Møter	 	
Aktivitet	 	Dato	 	
Oppstartsmøte	 	12.12.2	5 	
Oversendelse av Notat 1	 	24.01.25	 	
Gjennomgang av kostnadsestimatet 	med 	bypakken	 	12.02.25	 	
Gjennomgang av porteføljestyring 	og 	gjennomføringsplan 	med 	bypakken	 	17.02.25	 	
Forberedelser til usikkerhetsanalysen 	med 	bypakken	 	19.02.25	 	
Usikkerhetsanalyse av 	investeringskostnader	 med 	bypakken	 	27.02.25	 	
Presentasjon av resultater fra 	usikkerhetsanalysen 	for bypakken	 	11.03.25	 	
Sluttp	resentasjon 	 	21.03.25	 	
Oversendelse av endelig 	KS2-rapport	 	04.04.25

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	63	 	
 	
C	 	S	ensitivitetsanalyser 	 	
Tabell C.1 viser alle forutsetninger for hvert scenario som er beregnet som del av sensitivitets-
analysene 	av finansier	ingsevne 	beskrevet i kapittel 	4.4	. Forutsetninger 	som avviker fra	 våre	 ho-	
vedberegninge	r (scenario 	1 nedenfor) er uthevet	 for hvert scenario	. 	
Tabell C.2 viser detaljerte resultater fra sensitivitetsanalysene for samme scenarier.	 	
Tabell 	C.1 	Forutsetninger i	 scenario	ene	 i sensitivitetsanalysene	 	
 	1 	2 	3 	4 	5 	6 	7 	8 	
Scenario	 	KS2	 	
SVV	 	
(2023	-kro-	
ner)	 	
KS2 uten 
midler fra 
fase	 1 	
KS2 med 
64 000 	
ÅDT og 
nullvekst	 
KS2 med 
oppdatert 
trafikk-
grunnlag 
og null-
vekst	 	
KS2 pessi-
mistisk 
scenario	 
KS2 	opti-	
mistisk 
scenario	 	KS2 P15	 	
Prosjektportefølje (mill. 
kroner)	 	2 998	 	2 954 	 	2 998	 	2 998	 	2 998	 	
3 614 
(P85)	 	2 998	 	
2 386 
(P15)	 	
ÅDT 2030	 	69 500	 	64 155	 	69 500	 	64 155	 	67 346	 	64 155	 	64 155	 	64 155	 	
Årlig trafikkvekst	 	0,53 %	 	0 %	 	0,53 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	0 %	 	
Lånerente første 10 år	 	5,50 %	 	5,50 %	 	5,50 %	 	5,50 %	 	5,50 %	 	7,00 %	 	4,00 %	 	5,50 %	 	
Lånerente etter 10 år	 	6,50 %	 	6,50 %	 	6,50 %	 	6,50 %	 	6,50 %	 	8,00 %	 	5,00 %	 	6,50 %	 	
Innskuddsrente	 	1,50 %	 	1,50 %	 	1,50 %	 	1,50 %	 	1,50 %	 	0,50 %	 	2,50 %	 	1,50 %	 	
Årlig KPI	-vekst	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	1,00 %	 	3,00 %	 	2,00 %	 	
Årlig vekst i byggekostna-
der	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	2,00 %	 	3 %	 	1 %	 	2,00 %	 	
Gjennomsnittstakst	 	10,88	 	10,55	 	10,88	 	10,88	 	10,88	 	10,88	 	10,88	 	10,88	 	
Overførte midler fra fase 1	 	30 	0 	0 	30 	30 	0 	30 	30

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	64	 	
 
 
Tabell 	C.2 	Detaljerte resultater fra	 sensitivitetsanalysene	, mill. 2024	-kroner	 	 	
1 	2 	3 	4 	5 	6 	7 	8 	
Scenario	: 	
KS2	 	
SVV	 	
(2023	-	
kroner)	 	
KS2 
uten 
midler 
fra 
fase	 1 	
KS2 
med 
64 000 	
ÅDT og 
null-
vekst	 	
KS2 
med 
oppda-
tert tra-
fikk-
grunn-
lag og 
null-
vekst	 	
KS2 
pessi-
mistisk 
scena-
rio	 	
KS2 op-
timis-
tisk sce-
nario	 	KS2 P15	 	
Tilbakebetalt lån	 ila. 	
Innkrevingstiden	 	
 Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	Ja 	Nei	 	Ja 	Ja 	
Siste år med utgå-
ende gjeldsbalanse	 	
2027	 	2035	 	2029	 	2034	 	2029	 	- 	2027	 	2026	 	
Rentekostnader	 	59 	115	 	64 	66 	59 	669	 	36 	46 	
Innkrevingskostnader	 	246	 	234	 	246	 	234	 	246	 	421	 	206	 	234	 	
Netto	 bompengeinn-	
tekter	 	
2 522	 	2 237	 	2 522	 	2 313	 	2 428	 	3 643	 	2 341	 	2 313	 	
Totale inntekter og 
overføringer	 	
3 472	 	3 129	 	3 438	 	3 251	 	3 373	 	4 725	 	3 324	 	3 100	 	
Utgående balanse 
2035	 	
415	 	80 	378	 	190	 	316	 	51 	624	 	668

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	65	 	
 	
D	 	Usikkerhetsanalyse av investe-
ringskostnader	 	
Eget dokument (unntatt offentlighet).

Kvalitetssikring (KS2) av Bypakke Grenland fase 2	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2025/16	 	66	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no