Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum

Rapport 2015/21

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Karin Ibenholt, Annegrete Bruvoll, Ingeborg Rasmussen, Eilif Holte og Camilla S. Sundt

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kvalitetssikring, tvister og ekspertuttalelserKultur og kreative næringer
År	2015
Rapportnummer	21
Forfatter(e)	Karin Ibenholt Annegrete Bruvoll Ingeborg Rasmussen Eilif Holte Camilla S. Sundt
Last ned	file_download (7.8 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2015/21 Kvalitetssikring av fasiliteter for Tr om sø M use um - Universitetsmuseet Karin Ibenholt, Annegrete Bruvoll, Camilla S. Sundt, Ingeborg Rasmussen, Eilif Holte VISTA ANALYSE AS

Vista Analyse Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/21 Rapporttittel Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet ISBN 978-82-8126-216-4 Forfatter Karin Ibenholt, Annegrete Bruvoll, Camilla S. Sundt, Ingeborg Rasmussen, Eilif Holte Dato for ferdigstilling 05.06.2015 Prosjektleder Karin Ibenholt Kvalitetssikrer Haakon Vennemo Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet Tilgjengelighet Offentlig Publisert www.vista-analyse.no Nøkkelord Kvalitetssikring, museum, forskning, formidling Fotografi forside Tromsø Museum

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 1 Forord Vista Analyse AS og Holte Consulting har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet gjennomført en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU) for fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Kvalitetssikringsoppdraget er spesifisert i Avrop datert 4. november 2014. Konseptvalgutredningen er utarbeidet i henhold til rammeavtale for kvalitetssikring av 4. mars 2011. Kvalitetssikringen er derfor gjennomført i tråd med kravene i denne rammeavtalen. De viktigste konklusjonene fra oppdraget ble presentert for Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og representanter for Tromsø Museum og Universitetet i Tromsø i et møte 13. mai 2015. Kommentarer gitt i dette møtet, samt etterfølgende skriftlige tilbakemeldinger er tatt hensyn til i rapporten. Utover forfatterne har Pernille Parmer, Vista Analyse og Jan Høegh, Holte Consulting, bidratt i arbeidet med kvalitetssikringen. Vi vil takke alle som har bidratt med informasjon i kvalitetssikringen, spesielt Tromsø Museum og Universitetet i Tromsø. Karin Ibenholt Prosjektleder Vista Analyse AS

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 3 Innhold Forord ............................................................................................................................ 1 Superside ...................................................................................................................... 7 Sammendrag og konklusjoner .................................................................................... 9 1. Innledning ............................................................................................................ 21 1.1 Objektet for kvalitetssikringen ....................................................................... 21 1.2 Hva er kvalitetssikret? ................................................................................... 22 1.3 Arbeidet med kvalitetssikringen .................................................................... 22 2. Behovsanalysen .................................................................................................. 24 2.1 Hva rammeavtalen sier ................................................................................. 24 2.2 Overordnet vurdering .................................................................................... 24 2.3 Bakgrunnsinformasjon om Tromsø museum ................................................ 24 2.4 Behovsanalysen i KVU-en ............................................................................ 28 2.5 Vår vurdering av behovsanalysen i KVU-en ................................................. 36 3. Strategikapittel ..................................................................................................... 41 3.1 Hva rammeavtalen sier ................................................................................. 41 3.2 Overordnet vurdering .................................................................................... 41 3.3 Hovedpunkter i KVU-ens strategikapittel ...................................................... 42 3.4 Vår vurdering av strategikapittelet ................................................................. 42 4. Overordnede krav ................................................................................................ 45 4.1 Hva rammeavtalen sier ................................................................................. 45 4.2 Overordnet vurdering .................................................................................... 45 4.3 Hovedpunkter i KVU-ens kravkapittel ........................................................... 46 4.4 Vår vurdering av kravkapittelet ...................................................................... 47 5. Mulighetsstudien ................................................................................................. 51 5.1 Hva rammeavtalen sier ................................................................................. 51 5.2 Overordnet vurdering .................................................................................... 51 5.3 Hovedpunkter i KVU-ens mulighetskapittel ................................................... 51 5.4 Vår vurdering av mulighetskapitlet ................................................................ 53 6. Alternativanalysen i KVU-en ............................................................................... 55

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 4 6.1 Hva rammeavtalen sier .................................................................................. 55 6.2 Overordnet vurdering ..................................................................................... 55 6.3 Alternativanalysen i KVU-en .......................................................................... 55 6.4 Vår vurdering av KVU-ens alternativanalyse ................................................. 61 7. Vår alternativanalyse ........................................................................................... 64 7.1 Alternativer .................................................................................................... 64 7.2 Vår usikkerhetsanalyse ................................................................................. 72 7.3 Vår samfunnsøkonomiske analyse ................................................................ 85 7.4 Fordelingseffekter .......................................................................................... 93 7.5 Rangering av alternativene og tilrådning ....................................................... 94 7.6 Opsjoner og beslutningsstrategi .................................................................... 96 8. Føringer for forprosjektet .................................................................................... 98 8.1 Hva rammeavtalen sier .................................................................................. 98 8.2 Vår vurdering og anbefaling .......................................................................... 98 Referanser ................................................................................................................. 103 Vedlegg 1: Personer kontaktet i arbeidet ............................................................... 105 Vedlegg 2: Notat 1 ..................................................................................................... 106 Vedlegg 3: Tilleggsbestilling ................................................................................... 110 Vedlegg 4: Deltagerliste usikkerhetsanalyse ......................................................... 113 Vedlegg 5: Basiskalkyle ........................................................................................... 114 Vedlegg 6: Usikkerhetsanalyse ............................................................................... 117 Vedlegg 7: Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) ................................................... 120 Tabeller: Tabell 1.1 Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS1 ............................................ 22 Tabell 2.1 Oppsummert vurdering av behovsanalysen ................................................. 24 Tabell 2.2 Oversikt over lokaler til Tromsø Museum .................................................. 26 Tabell 3.1 Oppsummert vurdering av strategikapittelet ................................................ 41

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 5 Tabell 4.1 Oppsummert vurdering av kravkapittelet ..................................................... 46 Tabell 4.2 Kravene i KVU-en ...................................................................................... 47 Tabell 4.3 Kvalitetssikrers vurdering av skal-kravene i kravdokumentet .................... 48 Tabell 4.4 Kvalitetssikrers vurdering av bør-kravene ................................................. 49 Tabell 5.1 Oppsummert vurdering av mulighetsstudien ............................................. 51 Tabell 6.1 Oppsummert vurdering av alternativanalysen ........................................... 55 Tabell 6.2 Oppsummering av resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnaden (byggekostnader, tomtekostnader og brukerutstyr) i KVU. Mill. kr 57 Tabell 6.3 Resultat fra alternativanalysen i KVU. Mill. kr, forskjell fra nullalternativet. Mill. kr 58 Tabell 6.4 Arealtall i alternativanalysen i KVU og i forslag til rammeprogram 2009, m2 62 Tabell 7.1 Konsepter i vår alternativanalyse .............................................................. 65 Tabell 7.2 Aktuelle og utredede alternativer ............................................................... 66 Tabell 7.3 Arealer i dag, i kvalitetssikringen og i KVU. Netto m2 og endring fra dagens arealer i prosent ............................................................................................................ 71 Tabell 7.4 Usikkerhetsspenn for ulike variabler .......................................................... 74 Tabell 7.5 P50 og P85 for samlet Sentrum, samlet Breivika og delt Sentrum og Breivika, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. ........................................................................ 79 Tabell 7.6 Driftskostnader per år i KS1, 1000 2014-kr ekskl. mva. ............................ 81 Tabell 7.7 Sammenligning analyseresultater investering KVU og KS1, 2014 kr ekskl. mva. 84 Tabell 7.8 Prissatte virkninger, nåverdi mill. 2014-kr. ................................................. 86 Tabell 7.9 Framskrivninger av besøkstall ved alternative plasseringer av utstillingene 90 Tabell 7.10 Sammenstilling av alternativene, endringer sammenlignet med nullalternativet* ............................................................................................................. 95 Tabell 8.1 Avhengighet til andre prosjekter, vurdering i KVU og vår vurdering ........ 100 Figurer: Figur 2.1 Kart over dagens lokaler ............................................................................. 27 Figur 7.1 PNS med plassering av usikkerhetsfaktorene, alternativ samlet Sentrum . 76

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 6 Figur 7.2 Sannsynlighetskurve for alternativ samlet Sentrum, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. 77 Figur 7.3 Sannsynlighetskurve for alternativ samlet Breivika, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. 77 Figur 7.4: Sannsynlighetskurve for alternativ delt Sentrum og Breivika, mill. 2014 kr ekskl. mva. .................................................................................................................... 78 Figur 7.5: Analyseresultater LCC, mill. 2014-kr ekskl. mva. ......................................... 79 Figur 7.6: Tornadodiagram samlet Sentrum, LCC mill 2014-kr ekskl. mva. ................. 80 Figur 7.7: Endring basiskalkyle investering KVU til KS1 for samlet Sentrum, mill. 2014 kr ekskl. mva. ................................................................................................................ 82 Figur 7.8: Sammenligning basiskalkyle investering KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. .............................................................................................................................. 83 Figur 7.9: Sammenligning basiskalkyle drift (per år) KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. .............................................................................................................................. 83 Figur 7.10: Sammenligning basiskalkyle LCC KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. . 84 Figur 7.11: Sammenligning analyseresultater investering KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. P85 ............................................................................................................. 85

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 7 Superside KONSEPTVALGET KS1-rapport Kvalitetssikrer: Vista Analyse og Holte Consulting KVU versjon/dato: 09.10.2014 Prosjektutløsende behov: Ingen av museets lokaliteter tilfredsstiller moderne krav til oppbevaring og utstilling. I tillegg er lokalene underdimensjonerte og lite fleksible. 28 Samfunnsmål: Befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse om Nord-Norge og Svalbard. 42 Effektmål: Sikre og bevare kultur- og naturarven, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte. Utvikle ny kunnskap om kultur- og naturarven, og om kulturelt og biologisk mangfold, som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge. Videreføre posisjonen som verdens ledende museums- og forskningsinstitusjon innenfor samisk kulturhistorie. Gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner. 42 Finansieringsform: Over statsbudsjettet Samfunnsøkonomisk analyse KVU KS1 Rangering av konsepter: 1) Delt løsning Sentrum/Breivika 2) Samlet Sentrum 1) Samlet sentrum 2) Samlet Breivika og delt løsning Sentrum/Breivika 94 Samfunnsøkonomisk relevant kostnad: 2 000 mill. kr 1 500 mill. kr 86 Priset nytte: - - Investering: 1 600 mill. kr 957 mill. kr 84 Levetid for alternativet: 40 år 40 år, trinnvis utbygging 69, 71 Endrer ikke-prisede effekter på rangeringen? I tilfelle hvorfor? Ja, formidling og sentrumsutvikling tillegges større verdi Ja, formidling og fordel med samlet virksomhet tillegges større verdi 94 Bør konseptvalget besluttes nå: Ja Særskilte merknader fra kvalitetssikrer om konseptvalget: Det må tidlig avklares et reelt tomtealternativ i Sentrum 101 FØRINGER FOR FORPROSJEKTET Optimalisering av prosjektet: Todelt forprosjektfase. Fase 1: i. Utvikle en realistisk plan for finansiering av driftsfasen ii. Avklare omfang – omfangsoptimalisering bør være førende for denne fasen Fase 2: Planlegge gjennomføringen 99 Anbefalt styring og organisering av forprosjektet: Styringsgruppe fra TMU, UiT og KD, ledet av KD, og med mandat om å ivareta den overordnede bestillerrollen 99

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 9 Sammendrag og konklusjoner Vi anbefaler at hele virksomheten til Tromsø Museum lokaliseres i et nytt bygg i sentrum av Tromsø. En lokalisering i sentrum vil være mer gunstig for museets formidlingsvirksomhet da det legger til rette for høyere besøkstall. Å samlokalisere museets forsknings- og formidlingsvirksomhet er vurdert å være mer gunstig enn å dele disse funksjonene og lokalisere forskningen sammen med øvrig virksomhet på Tromsø Universitet. Videre anbefaler vi en trinnvis utbygging hvor man starter med å oppfylle behov for plass til dagens samling, og deretter kritisk vurderer samlingen med tanke på bevaringsverdighet. Det bør allerede nå settes av tilstrekkelig tomteareal til fremtidig utvidelse. Lokalisering i sentrum forutsetter at minst et av de aktuelle tomtealternativene kan realiseres innen rimelig tid. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet har bedt Vista Analyse og Holte Consulting om å kvalitetssikre konseptvalgutredningen Fasiliteter for Tromsø museum – Universitetsmuseet. Tromsø museums hovedoppgaver er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning: å øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskap tilgjengelig for forvaltning (Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2013) Tromsø museums hovedbygg i Folkeparken er fra 1960, og er dimensjonert etter datidens publikumstall, antall ansatte og virksomhetsområde. Oppgavene til museet endret seg da man i 1976 ble et universitetsmuseum, hvor man bl.a. fikk i oppgave å bedrive forskningsformidling for hele universitetet. Videre har man som universitetsmuseum en rolle i forvaltningen av automatisk fredete arkeologiske kulturminner i Nord-Norge, hvilket bl.a. innbefatter konservering, magasinering og oppbevaring av disse gjenstandene. Nye oppgaver har ført til flere ansatte, hvilket i sin tur har ført til større behov for kontorplasser. Samtidig har det vært en vekst i antall innbyggere i og turister til Tromsø som har ført til flere besøkende og behov for større utstillingslokaler. I tillegg har det vært en vekst i antall gjenstander, dvs. et behov for å utvide magasinkapasiteten. Arealmangelen har ført til at museets virksomhet i dag er spredt på flere steder i Tromsø. Dette gjelder alle museets virksomhetsområder, men det er særlig museets samlinger som er spredt på mange lokaler. I tillegg tilfredsstiller ingen av lokalene dagens krav til forsvarlig oppbevaring av museumsgjenstander. Byggene har gjennomgående lav teknisk standard og mangler klimaregulering samt brann- og tyverisikring. I kvalitetssikringen har vi på vanlig måte vurdert kvaliteten på den fremlagte behovsanalyse, målstruktur (strategikapitlet), føringer og krav til konseptene, og mulighetsanalysen. Vi har vurdert konseptvalgutredningens alternativanalyse og anbefaling. Videre har vi gjennomført en selvstendig samfunnsøkonomisk analyse og usikkerhetsanalyse. På dette grunnlag gir vi vår anbefaling og føringer for neste fase av prosjektet.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 10 Vel begrunnet behov for nye lokaler Hovedoppgavene for Tromsø museum er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning. Dette innebærer at Tromsø museum skal sikre gjenstander og objekter, herunder registrere informasjon om gjenstandene og gjøre dette tilgjengelig i databaser, og sikre kontroll over de forhold objektene oppbevares i, slik at nedbrytningsprosesser forsinkes i mest mulig grad. I likhet med øvrige norske universitetsmuseer har Tromsø museum mangler knyttet til oppbevaring og sikring av samlingene. Tilstanden i og teknisk standard på magasiner mv. har stor betydning for muligheten til å bevare samlingene. Ifølge konseptvalgutredningen er det ingen av de 13 lokalitetene som Tromsø museum benytter seg av, som tilfredsstiller moderne krav til oppbevaring og utstilling. I tillegg har man et uløst arealbehov, som bl.a. fører til svært begrensede muligheter til å ta imot nye gjenstander og samlinger. Konsekvensene av dagens situasjon, både med hensyn til teknisk standard i magasiner og utstillingslokaler, arealsituasjonen og spredningen av virksomheten på mange lokaliteter er grundig beskrevet i behovsanalysen i konseptvalgutredningen. Det prosjektutløsende er behovet knyttet til standarden på oppbevaringsfasilitetene (magasiner) og størrelsen på disse arealene så vel som arealene for utstillinger/formidling. Svak begrunnelse for dimensjonerende behov Det redegjøres ikke i konseptvalgutredningen for hva som er dagens arealbehov, dvs. hvilke arealer som er nødvendig for å dekke dagens behov. Et slikt anslag utgjør et viktig grunnlag for beregning av fremtidig arealbehov. I konseptvalgutredningen er det videre oppgitt ulike arealtall forskjellige steder, og det er ikke rett frem å sammenligne eller gjenfinne de forskjellige tallene. I løpet av kvalitetssikringen har vi fått opplyst at det kreves et minimumsareal på ca. 4500 m2 for å ivareta dagens samlinger på forskriftsmessig vis, hvilket er drøyt 60 prosent mer enn dagens magasinkapasitet, som ifølge konseptvalgutredningen er 2760 m2. I konseptvalgutredningen har man samme anslag på veksten i samlingene som tidligere er blitt brukt av Kulturhistorisk museum i Oslo, uten at det er nærmere begrunnet hvorfor dette er en relevant sammenligning. Basert på dette beregnes en vekst i de kulturhistoriske samlingene på 33 prosent de neste 50 år, mens man ikke har noen begrunnet vekstanslag for de naturhistoriske samlingene. Hvorvidt den estimerte veksten er høy eller lav er vanskelig å vurdere. En vekst på 33 prosent over 50 år tilsvarer en årlig vekst i samlingene på knappe 0,6 prosent, som synes å være lavt sammenlignet med den dokumenterte tilveksten i de lovpålagte kulturhistoriske gjenstandene på 6,2 prosent i perioden 2011-2013 (dvs. omtrent 2 prosent per år). Samtidig omfatter den beregnede veksten i arealer begge samlingene, dvs. at man implisitt har antatt samme vekst i de naturhistoriske samlingene som for de kulturhistoriske. I og med at det kun er deler av de kulturhistoriske gjenstandene som man er lovpålagt å ta imot kan det samlede vekstanslaget synes noe høyt. Det er usikkert hvor stor andel av samlingen som er omfattet av kulturminneloven, men det er anslått at de utgjør de gjenstander mellom 40 og 50 prosent av totalt antall gjenstander. Hvor mye dette utgjør av samlede magasinarealer er ukjent. Tromsø museum oppgir at man hadde 132 400 besøkende i 2013. Av disse er det kun 47 000 som i dag besøker hovedbygningen i Folkeparken. Det nevnes at man forventer flere turister til Tromsø, bl.a. basert på den veksten som har vært de siste

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 11 årene. Det er imidlertid ikke uttrykt noen ambisjoner for antall besøkende til et nytt museum i behovsanalysen. Vi finner at omtalen av dimensjonerende behov har svakheter, og at det er mangler i grunnlaget for beregningene. Godt formulert samfunnsmål, men mindre hensiktsmessige effektmål Samfunnsmålet i konseptvalgutredningen er at Befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse om Nord-Norge og Svalbard. Vi finner at det er god konsistens mellom de prosjektutløsende behovene og samfunnsmålet, og da spesielt behovet knyttet til mer hensiktsmessige magasiner. Effektmålene i konseptvalgutredningen er å 1. sikre og bevare kultur- og naturarven, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte 2. utvikle ny kunnskap om kultur- og naturarven, og om kulturelt og biologisk mangfold, som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt 3. etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge 4. videreføre posisjonen som verdens ledende museums- og forskningsinstitusjon innenfor samisk kulturhistorie 5. gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner Vi finner at effektmål 1 har en mer eller mindre direkte kausalitet med behovet, da en viktig nytte av tiltaket er at det skal sikre og bevare kultur- og naturarven. Vi vurderer at dette effektmålet er i samsvar med det prosjektutløsende behovet, dvs. er prosjektspesifikt. Effektmål 2-4 uttrykker for så vidt gode mål for virksomheten som et universitetsmuseum, men deres kopling til de tiltakene som konseptvalgutredningen omhandler er mindre tydelig. Hensiktsmessige bygninger, som dette tiltaket dreier seg om, vil sikkert påvirke mulighetene for å nå disse målene, men det er verken en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse. Det er en lang rekke andre forutsetninger som må være oppfylt for at målene skal nås, for eksempel tilstrekkelig finansiering til forskning og formidlingsaktiviteter, god ledelse, evne til å tiltrekke seg de riktige ressursene og hvordan man evner å utnytte de muligheter som ligger i ny teknologi. Vi vurderer derfor at disse effektmålene dekker mer enn det som ligger innenfor tiltaket. Videre har de karakter av å være prosessorientert (utvikle, etablere og videreføre), dvs. at de ikke beskriver en ønsket tilstand. Det siste effektmålet, ”gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner” har mer karakter av krav enn effektmål. Det er heller ikke mulig å knytte opp mot samfunnsmålet. Det vil etter vår vurdering være mer hensiktsmessig å utforme dette målet som et eller flere krav til utforming av nye magasiner og utstillingslokaler.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 12 Mange krav I en konseptvalgutredning er kravene til løsningen knyttet til dens effekter og funksjoner. Kravene skal springe ut av behov og mål. Konseptvalgutredningen inneholder i alt 14 krav, hvorav to er ”skal-krav” og resten ”bør-krav” som er rangert etter viktighet, dvs. sannsynlige konsekvenser hvis kravene ikke oppfylles. I tillegg til kravene som er uttrykt i kravkapitlet sies det i Mulighetsstudien at ”konsepter som oppfyller krav gjennom å redusere antallet besøkende, størrelsen på samlingen eller lignende er ikke aktuelle, da de vil bryte med samfunnsmålet og museets lovpålagte forpliktelser”. Dette kan omformuleres til krav om at antall besøkende ikke skal reduseres og at antall gjenstander ikke skal reduseres. Konseptvalgutredningen har med skal-krav som med stor sannsynlighet omfatter lovbestemte minimumskrav som uansett må oppfylles. Videre er det et skal-krav at museets utstillinger skal være lokalisert på Tromsøya, og magasinene skal være lokalisert maksimalt 10 km fra utstillingslokalet. Dette kravet er ikke direkte avledet i verken målene eller behovene. Et mer overordnet krav kunne være at utstillingene skal lokaliseres slik at de er lett tilgjengelig for et stort publikum. Avstanden mellom (magasin og utstillingslokaler bør heller falle ut som et resultat av en nytte-kostnadsvurdering, hvor man vurderer (leie)kostnadene for magasinet opp mot transportkostnadene. Kravet som er uttrykt i Mulighetsstudien, dvs. at ”konsepter som oppfyller krav gjennom å redusere antallet besøkende, størrelsen på samlingen eller lignende” ikke er aktuelle, mener vi at man bør stille spørsmålstegn ved. Dette gjelder spesielt størrelsen på samlingen, hvor vi mener at det bør være en åpning for en kritisk gjennomgang av de gjenstander man har, for en eventuell avhending av gjenstander. Det pågår for tiden en prosess med å utvikle nasjonale retningslinjer for ”prioritering, avhending og destruksjon av museumsgjenstander”, som vil være et nyttig verktøy i en slik prosess. Bør-kravene har svært ulik grad av detaljeringsnivå, og det er uklart hvilken funksjon enkelte av disse har. Det er ikke nødvendigvis konsistens mellom kravene. For eksempel kan ønsket om åpne magasiner stå i konflikt med behovet for å sikre magasinene. Det lavest rangerte kravet om at investeringsprosjektet ikke skal medføre behov for økte driftsbevilgninger over statsbudsjettet er en rammebetingelse for dette tiltaket som er pålagt av Kunnskapsdepartementet. Vår vurdering er at konseptvalgutredningen inneholder for mange krav, og at det i tillegg er behov for å omformulere noen av kravene. Begrenset mulighetsrom i KVU Konseptvalgutredningen drøfter følgende alternativer for nytt museum: Samlet løsning, dvs. hvor utstilling (formidling) og magasiner (forvaltning og forskning) samlokaliseres: • Oppgradere eksisterende lokaler i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i tilknytning til disse • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Sentrum • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Breivika Delt løsning, hvor utstilling og magasiner bygges hver for seg:

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 13 • Oppgradere utstillingslokalene i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i Breivika • Bygge nytt utstillings- og formidlingsbygg i Sentrum og nytt magasinbygg i Breivika Ifølge mulighetsstudien er prosjektet knyttet til fysiske bygninger, og man avgrenser seg dermed fra alle konsepter som inneholder reduserte samlinger o.lign. Begrunnelsen for dette er at slike konsepter vil bryte med samfunnsmålet og museets lovpålagte oppgaver. Som nevnt over stiller vi spørsmål ved kravet om å ikke legge til grunn en bearbeidings- og avhendingsplan som på sikt kan redusere dagens samlingen og fremtidig vekst, men er enig i at reduksjon av samlingene ikke kan være et selvstendig konsept, og at det ikke er aktuelt med reduksjon av de deler av samlingen som består av de objekter man er lovpålagt å ta imot. Samtidig er alle de fem alternativene forenlige med en reduksjon i (veksten i) samlingene. En reduksjon vil påvirke det nødvendige arealet, men ikke konseptet. Ifølge konseptvalgutredningen finnes det ikke egnede bygg museet kan leie eller overta i en radius på 10 km fra Tromsø sentrum, og rehabilitering kan være like kostnadskrevende som nybygg. Derfor har man valgt å ikke gå videre med konsepter som inneholder leide lokaler. Etter at konseptvalgutredningen ble ferdigstilt er det imidlertid lansert to aktuelle bygg for plassering av hele eller deler av magasinene, i form av såkalte fjernmagasiner. Disse er kort omtalt i vår alternativanalyse. Det kan også stilles spørsmål ved om de fem alternativene virkelig representerer fem forskjellige konsepter. Strengt tatt så er det snakk om to konsepter (samlet eller delt løsning), og varianter av disse. Alternativanalysen er korrekt gjennomført, men svakheter i grunnlaget Det er gjort en alternativanalyse av de fem alternativene fra mulighetsstudien. Alternativanalysen er etter vår vurdering korrekt gjennomført og har ikke noen vesentlige metodiske mangler. Men mye av grunnlaget som beregningene er basert på, er svakt dokumentert. Nytten av tiltaket er, med unntak av billettinntekter, håndtert som ikke-prissatte effekter. Disse effektene er knyttet til målene for tiltaket, dvs. museets oppgaver knyttet til forvaltning (bevaring av gjenstander), formidling og forskning. Basert på en samfunnsøkonomisk analyse rangerer alternativanalysen alternativene på følgende måte: 1: Delt løsning, med magasin i Breivika og utstilling i Sentrum 2: Samlet løsning i Sentrum / Samlet løsning i Breivika 4: Delt løsning med magasin i Breivika og utstilling i Folkeparken 5: Samlet løsning i Folkeparken 6: Nullalternativet Man har lagt til grunn at en sentral plassering av utstillingen, dvs. i Sentrum, tilrettelegger for høyest besøkstall, mens en plassering av forskningsvirksomheten ved universitetet i Breivika gir de beste betingelsene for forskningen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 14 Vi har valgt et nøkternt arealomfang Sammenlignet med konseptvalgutredningen har vi gjennomgående lagt oss på lavere arealtall for samtlige funksjoner, unntatt for kontorplasser. Begrunnelsen for dette er todelt; • Arealene i konseptvalgutredningen baseres på behovet om 50 år. Å bygge for 50 års vekst i samlingene allerede nå vil med stor sannsynlighet medføre at magasinene fylles vesentlig fortere enn ved en trinnvis utbygging. • Deler av arealbehovet er svakt begrunnet i konseptvalgutredningen, og det er behov for en kritisk gjennomgang av behovet. De arealer som vi har utgått fra i våre beregninger, og tilsvarende arealer i konseptvalgutredningen fremgår av tabell 1. Tabell 1 Arealer i dag, i kvalitetssikringen og i konseptvalgutredningen. Netto m2 Arealtype Dagens arealer KVU KS1 Samlet sentrum KS1 Samlet Breivika KS1 Delt Sentrum & Breivika Magasiner 2 759 7 324 4500 4500 4500 Gjenstandsbehandling 629 1 650 750 750 750 Kontorer 1 826 1 744 1712 1712 1812 Undervisning 20 150 100 100 100 Vestibyle 428 1 890 500 400 550 Utstilling 1 820 4 900 3400 3400 3400 Totalt, netto m2 7 482 17658 10962 10862 11112 Totalt, brutto m2 10195 27017 15007 14867 15217 Vi mener at med de forutsetninger vi har gjort vil arealene være tilstrekkelige, da arealbruken i nybygg vil være mer effektiv enn hva som er mulig med dagens arealer i Folkeparken. I tillegg legger vi til grunn at det gjøres en gjennomgang av samlingene og at det for gjenstander museet ikke er pålagt å ivareta vurderes muligheter for avhending, herunder overføring til andre museer. Dette vil kunne frigjøre areal til videre vekst. Ved et eventuelt større fremtidig behov anbefaler vi trinnvis utbygging av magasinkapasitet, hvor det allerede nå settes av tilstrekkelig tomteareal, alternativt at det legges til rette for leie av fjernmagasiner. Sistnevnte kan være spesielt aktuelt for gjenstander uten særlige klimakrav. Vår usikkerhetsanalyse Vår usikkerhetsanalyse er gjennomført i programmet Holte Baseline. Vi har etablert en egen basiskalkyle etter beste skjønn, hvor vi har benyttet en «top-down»-tilnærming. Begrunnelsen er at det ikke foreligger prosjektplaner som kan kostnadsberegnes. Det må derfor benyttes en skjematisk tilnærming slik at alternativene behandles på en likeverdig måte. Arealene er det kostnadsdrivende elementet i analysen. Andre variabler som vi har brukt i usikkerhetsanalysen er brutto/netto-faktor i hhv. nybygg og rehabilitert bygg, investeringskostnad og FDVU-kostnad pr. kvadratmeter, ambisjonsnivået for bygget og samlokalisering med eksisterende bygg (aktuelt for nytt museumsbygg i Breivika). For investeringskostnaden benytter vi andre arealtall og andre tall for kr/m2, samt andre B/N-faktorer enn i konseptvalgutredningen. Vi legger til grunn samme tomtekostnader

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 15 som i konseptvalgutredningen, og har bare gjort mindre justering på kostnaden for brukerutstyr. Dette har medført endringer i basiskalkylen for samlet løsning i Sentrum som vist i figur 1. Det er i hovedsak endringer i arealtall som er årsaken til reduksjonen i basiskalkylen. Figur 2 viser forskjellene i investeringskostnader fra konsekvens-utredningen og vår usikkerhetsanalyse. For alternativet Samlet løsning Sentrum er forventet investeringskostnad 33 prosent lavere i vår analyse enn i konseptvalgutredningen. Figur 1: Endring basiskalkyle investering KVU til KS1 for samlet Sentrum, mill. 2014 kr ekskl. mva. Figur 2. Sammenligning analyseresultater for investeringskostnaden i KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. P85

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 16 Forskjellene mellom våre og konseptvalgutredningens P50 og P85-verdier, samt forventet tillegg og usikkerhetsavsetning drives i hovedsak av forskjeller i arealtall. Et lavere arealtall resulterer i et relativt sett lavere usikkerhetsspenn som igjen bidrar til lavere forventet tillegg og usikkerhetsavsetning. I tillegg opererer konseptvalg-utredningen med flere usikkerhetsfaktorer enn det vi gjør. Flere av usikkerhetsfaktorene i konseptvalgutredningen har et høyreskjevt spenn som bidrar til at analyseresultatene får relativt større forventede tillegg og usikkerhetsavsetninger. Ved sammenligning av alternativenes forventede kostnad kommer samlet Sentrum tilnærmet likt ut som samlet Breivika, og disse ligger cirka 5 prosent lavere enn delt Sentrum og Breivika. Kostnadsforskjellen mellom samlet Sentrum og delt Sentrum og Breivika kommer hovedsakelig av at delt løsning har et noe høyere arealtall. Kostnadsforskjellen mellom de forskjellige nybyggalternativene er imidlertid ikke signifikant, og den gir ikke alene grunnlag for å skille mellom alternativene. Marginale forskjeller i prissatte virkninger i vår analyse Den samfunnsøkonomiske analysen baserer seg på forventede kostnader fra usikkerhetsanalysen, med påslag av skattefinansieringskostnaden. For øvrig inngår ikke noen prissatte effekter, uten all nytte, inkludert publikumsbesøk, behandles som ikke-prissatte effekter. De prissatte virkningene er oppsummert i tabell 2. Tabell 2. Prissatte virkninger i kvalitetssikringen, nåverdi mill. 2014-kr. Sentrum Breivika Sentrum /Breivika Investeringskostnader 915 868 916 Driftskostnader (40 år) 309 302 341 Restverdi tomt -26 -17 -24 Basiskalkyle 1 198 1 152 1 232 Forventningsverdi 1 240 1 226 1 294 Skattefinansieringskostnad 20 % 248 245 259 Forventet samfunnsøkonomisk kostnad 1 488 1 471 1 553 De samlede forventede prissatte kostnadene er ikke signifikant forskjellige i Sentrum og Breivika. Det skyldes i hovedsak at prosjektet er på et såpass tidlig stadium og at det er stor usikkerhet ved kostnadene og arealtallene. Forskjellene mellom de to alternativene skyldes i hovedsak høyere tomtepriser i Sentrum, og at usikkerheten knyttet til kostnadstillegg ved bygging inntil eksisterende bygg trekker opp kostnadsanslaget i Breivika. Samlet ligger kostnadsanslagene nærmere 1,5 mrd. kr for samtlige alternativ. Nyttevirkningene er knyttet opp til Tromsø museums hovedoppgaver, som er samling/-forvaltning, forskning og formidling. Disse effektene er vurdert med pluss-minus-metoden, hvor hver effekt vurderes utfra hvor stor betydning effekten har for samfunnet (liten-middels-stor) og hvor stort omfang tiltaket har på effekten (fra stort positivt til stort negativt). Konsekvensen vurderes gjennom å se på betydning og omfang samlet, og med bruk av pluss- og minustegn (fra +++++ (stor positiv konsekvens) til ----- (stor negativ konsekvens)).

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 17 Alle tiltak vi tilfredsstille kravene til forvaltning Når det forvaltningen av samlingene legger vi til grunn at dagens situasjon, dvs. nullalternativet, ikke vil tilfredsstille kravene til forsvarlig oppbevaring av samlingen. Alle tiltaksalternativene forutsettes å bli bygget slik at samlingene kan oppbevares på en forsvarlig måte. Det er likevel noen forskjeller mellom samlet og delt løsning, i det sistnevnte vil medføre behov for å flytte gjenstander. Flytting medfører en viss risiko for slitasje og forringelse ved nødvendig transport. Generelt vil risikoen øke med høyere transportavstander. En samlet løsning vil minimere risikoen for slitasje og forringelse over tid, og gjøre det enklere å flytte spesielt store gjenstander mellom magasiner og utstillinger, og eliminere transport mellom fjernmagasin og virksomhetsenhet. Alle konseptalternativene innebærer mindre flytting enn nullalternativet. Vi legger til grunn at risikoen for forringelse unngås ved sikring av gjenstandene under frakt, eventuelt ved å unngå frakt av spesielt store/sårbare gjenstander. I sistnevnte tilfelle kan delt løsning gå ut over mulighetene til å stille ut og forske på gjenstander. Vi legger dermed til grunn lik bevaringskvalitet i tiltaksalternativene, se tabell 3. Sentral lokalisering mest gunstig for formidlingsvirksomheten Formidlingsvirksomheten ivaretas gjennom å legge til rette for besøk ved utstillingene. Besøkstallet vil påvirkes av at utstillingslokalene fornyes, beliggenheten av lokalene, og hvordan lokalene utformes. I tillegg vil besøkstallet påvirkes av ikke-prosjektavhengige faktorer som befolkningsvekst, vekst i turismen og endringer i preferanser. Samlet sett er vår vurdering at besøkspotensialet er klart høyest i Sentrum, ikke minst grunnet nærhet til andre turistattraksjoner. Vi anser det videre som sannsynlig at besøkstallet vil være høyere med samlet løsning, i det større deler av samlingene kan gjøres tilgjengelige for publikum, enn om utstilling og magasiner er delt. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å anslå hvor stor denne effekten kan være. Vår samlede vurdering er at besøkstallet i Sentrum kan ligge på opptil det doble av besøkstallet i Breivika. Forskningsvirksomhet bør være tett integrert med formidling og forvaltning Det er en gryende erkjennelse innen bla. kulturhistoriske museumsmiljøer at forvaltning, forskning og formidling må skje i et tett samarbeid. Det vises som eksempel til Kulturhistorisk museum ved UiO som legger stor vekt på at utstillinger skapes direkte gjennom samordning av forskning og formidling knyttet til utstillingstema. Dette skaper en dynamikk i grensesnittene mellom forvaltning, forskning og formidling. En slik dynamikk kan best ivaretas gjennom en samlokalisering av museets ulike funksjoner. Vi legger dermed til grunn at museets forskere vil ha størst gevinst av å være samlokalisert med museets øvrige virksomhet. Samtidig kan samlokalisering av forskning med miljøer utenfor museumsforskningen prinsipielt tenkes gi å faglige gevinster, men fysisk samlokalisering kan ikke alene utløse slikt samarbeid. Positive effekter av ”eksternt” forskningssamarbeid kan oppstå både ved en lokalisering sammen med det øvrige universitetet i Breivika og med andre forskningsinstitusjoner i Framsentret i Sentrum. Byutvkling eller utvikling av campus er en fordelingsvirkning Det er ulike interesser for knyttet til plasseringen av museet. Lokalisering av et stort bygg med publikumsaktivitet og et relativt stort antall arbeidsplasser vil kunne påvirke et lokalsteds utvikling. Museet vil bli en attraksjon som tiltrekker seg publikum. Det vil bidra til å skape et mer levende område og styrke bydelens attraktivitet, enten det plasseres i Sentrum eller på Campus. Universitetet ønsker å plassere magasin og utstilling i Breivika, da det vil bidra til å utvide det faglige miljøet og samle større deler av forskningen ved UiT. Campus som kunnskapssenter vil styrkes, og lokalisering av

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 18 utstillingsdelen sammen med Vitensenteret og Botanisk Hage vil tiltrekke publikum og gi gjensidig forsterkende aktivitetstilbud. Tromsø kommune på sin side ønsker at formidlings- og forskningsbygg legges i Sentrum, hvor det kan bli en møteplass for både lokalbefolkningen og turistene. Nærhet til de andre museene i Tromsø vil forsterke det samlede kultur- og opplevelsestilbudet. Museet vil også synliggjøre universitetet i bybildet. Tilsvarende kan en også argumentere for at plassering i Folkeparken vil ha positive virkninger for utviklingen på denne delen av øya. I vår samfunnsøkonomiske analyse har vi valgt å behandle effektene for nærområdet som en fordelingseffekt som ikke påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Det vil først og fremst være aktuelt å vektlegge disse fordelingshensynene dersom de beste alternativene framstår som like lønnsomme. Vi anbefaler en samlet løsning i sentrum Våre anslag for kostnader (prissatte effekter) tilsier at alternativene rangeres om lag likt. Årsaken til at kostnadene for alternativene er såpass like, er at kostnadene drives av arealene, og arealbehovet for det nye museet er tilnærmet det samme uansett alternativ. Dermed blir de ikke-prissatte effektene som blir utslagsgivende, se tabell 3. Tabell 3 Sammenstilling av alternativene, endringer sammenlignet med nullalternativet* Effekt i forhold til nullalternativet Sentrum Breivika Sentrum /Breivika Nåverdi av prissatte effekter, mill. kroner -1490 -1480 -1550 Forvaltning og bevaring av samlingene ++++ ++++ ++++ Formidling ++++ ++ +++ Forskning ++ +++ ++ Miljøvirkninger Inngår i prissatte Fordelingsvirkninger Ingen vesentlige Gjennomføringsusikkerhet Tilnærmet lik i alle alternativ Rangering 1 2 2 *: Plussene kan ikke summeres vertikalt. Vår vurdering er at nytten er høyest ved samlet bygg i Sentrum og at lokalisering av utstillingene i Sentrum tar best vare på formidlingen ved museet. Sentrum har flest turister og tilreisende med gåavstand til godt besøkte sentrumsfunksjoner, med mindre transportbehov for besøkende og størst muligheter for ikke-planlagte besøk eller for besøkende med kort tid til rådighet i byen. Vår vurdering tar utgangspunkt i at Sentrum som kulturelt knutepunkt og med best fysisk grunnlag for tilbud av opplevelsesverdier ligger fast, også sett i forhold til et 50 års perspektiv, som er museets antatte levetid. Et samlet alternativ vil gi de beste forholdene for museumsforskningen ved at forskningen er fysisk knyttet opp til utstillingene. Samlet løsning i Sentrum fremfor delt løsning Sentrum & Breivika begrunnes med at fordelene ved forskning i samme bygg som utstillingene er vesentlig større enn samspill med andre forskningsmiljøer. Et samlet alternativ i Sentrum ivaretar både formidling og forskning på beste måte. Anbefalinger til gjennomføringsstrategi Et av de viktigste aspektene ved valg av gjennomføringsstrategi er prosjektets myndighetsutøvelse. Det primære strategiske valget er derfor å sikre at de viktigste premissene og løsningsvalgene behandles på rett myndighetsnivå i prosjekt-organisasjonen. Usikkerhet knyttet til dette i prosjektet er i vår usikkerhetsanalyse

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 19 uttrykt gjennom faktoren ambisjonsnivå, som omhandler bestillerens og byggherrens holdning til fastlegging av arealprogram, valg mellom løsningsalternativer og valg av bygningsmessig standard for ulike deler av prosjektet. Erfaringen er at mange av disse valgene overlates til prosjektorganisasjonen uten nødvendig involvering av bestiller og/eller byggherre. For å sikre slik involvering vil vi derfor anbefale et det opprettes en styringsgruppe ledet av departementet med mandat om å ivareta den overordnede bestillerrollen. Denne gruppen må tildeles myndighet til å kunne ta avgjørende valg innen de rammene som bevilgende myndighet fastlegger. Dette innebærer at styringsgruppen må tildeles en myndighet som skiller seg fra en rådgivende funksjon som et alminnelig brukt ”prosjektråd” ivaretar. Videre anbefaler vi at det tilrettelegges for trinnvis utbygging av magasinkapasiteten. Man har her to valg, enten kan det allerede nå legges til rette for fremtidige utvidelser av magasinene gjennom å sette av et større tomteareal og ta hensyn til utbyggingsmuligheter ved utforming av bygget. Alternativt kan man legge til rette for at utvidelser av magasinkapasiteten gjøres gjennom leie av fjernmagasiner. Dimensjonering utover våre anbefalinger bør være basert på en nytte-kostnads-vurdering. Før man går videre med et sentrumsalternativ er det er viktig å få bekreftet den politiske viljen til å finne en god sentrumsløsning.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 21 1. Innledning I dette kapitlet gjennomgås grunnlaget for kvalitetssikringen og det beskrives hvordan oppdraget er utført. 1.1 Objektet for kvalitetssikringen I avropet for prosjektet heter det: Kunnskapsdepartementet har ledet arbeidet med konseptvalgutredning for Tromsø Museum Universitetsmuseet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Utredningen vurderer arealer for både magasiner, gjenstandsbehandling, forskning og utstilling. Arealmangel har ført til at museets virksomhet er spredt på flere lokaliseringer. Dette gjelder alle museets virksomhetsområder, men særlig museets samlinger er spredt på mange lokaler. I tillegg tilfredsstiller ingen av lokalene kravene til forsvarlig oppbevaring av museumsgjenstander. Byggene har lav teknisk standard og mangler klimaregulering samt brann- og tyverisikring. Også museets andre bygninger har dårlig teknisk tilstand, spesielt gjelder dette laboratoriearealene. Med bakgrunn i behovsanalysen er det definert følgende samfunnsmål: Befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse om Nord-Norge og Svalbard. Effektmålene dekker alle aspektene ved museets virksomhet; forvaltning av samlingene, forskning og formidling. I tillegg er det formulert effektmål for samisk kulturhistorie. I analysen er vurdert to konsepter: • En samlet løsning hvor hele museets virksomhet er samlet på et sted • En delt løsning hvor utstillingsdelen plasseres på annet sted enn museets øvrige virksomhet Følgende alternativer er utredet i KVU-en, i tillegg til nullalternativet: Samlet løsning: • Oppgradere utstillingslokaler i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i tilknytning til disse • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Sentrum • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Breivika Delt løsning: • Oppgradere utstillingslokaler i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i Breivika • Bygge nytt utstillings- og formidlingsbygg i Sentrum, bygge nytt magasinbygg i Breivika

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 22 1.2 Hva er kvalitetssikret? I henhold til avropet skal alternative konsepter for fasiliteter for Tromsø Museum – Universitetsmuseet kvalitetssikres. Ved oppstart av kvalitetssikringsarbeidet ble det tatt utgangspunkt i konseptvalgutredningen datert og tilsendt 9. oktober 2014, jf. avropet (Kunnskapsdepartementet, 2014). Til dokumentet følger 17 nummererte vedlegg, hvorav 5 er knyttet til alternativanalysen. Alternativanalysen, som inngår i KVU-ens hoveddokument er utarbeidet av Oslo Economics (Oslo Economics, 2014). Etter en gjennomgang av dokumentet ble det gitt en foreløpig vurdering av utredningen, og det ble anbefalt at utredningen ble utvidet med flere alternativer (se notat 1, vedlegg 2). De nye alternativene er beskrevet i tilleggsbestilling, se vedlegg 3. Vurderingen av de nye alternativene er gjennomført som en del av kvalitetssikringen. 1.3 Arbeidet med kvalitetssikringen Oppstartsmøte ble holdt 15. oktober 2014, jf. Tabell 1.1, med utgangspunkt i tilsendt KVU. Kvalitetssikringen av denne KVU-en pågikk frem til 15. mai 2015. Tabell 1.1 Tidslinje for aktiviteter i forbindelse med KS1 Aktivitet Dato Oppstartsmøte 15.10.2014 Notat 1 til departementene 19.12.2014 Respons på Notat 1 30.01.2015 Befaring TMU 3-4.02.2015 Tilleggsbestilling 20.02.2015 Presentasjon for departementene 13.05.2015 Ferdigstillelse av rapport 05.06.2015 KVU-en ble presentert på oppstartsmøte med Kunnskapsdepartementet og Finans-departementet 15. oktober 2014. Første del av kvalitetssikringen omfattet en gjennomgang av konseptvalgutredningen med tilhørende vedlegg. Dette ble gjort gjennom dokumentanalyser av foreliggende KVU. På bakgrunn av denne gjennomgangen ble bredden i det utredede mulighets-rommet med tilhørende utredede konseptalternativene vurdert å være for snever til å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av framtidige fasiliteter for Tromsø museum. Det ble derfor bedt om at en løsning med et fjernmagasin på Olavsvern ble utredet (jf. notat 1, vedlegg 2). I Kunnskapsdepartementets svar til notat 1 ble det tilrådet at kvalitetssikringen også omfattet et konsept med deler av magasinene lokalisert delt fra museets øvrige virksomhet, dvs. så kalte fjernmagasin. Kvalitets-sikringen ble derfor utvidet til også å omfatte konseptet ”Fjernmagasiner”, som består av to forskjellige lokaliseringsalternativ som kombinert med forskjellig lokalisering av museets øvrige virksomhet (utstilling og forskning) gir i alt seks alternativer. I kvalitetssikringens andre del ble det gjennomført en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse og en uavhengig usikkerhetsanalyse. Disse analysene bygger delvis på de

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 23 samme inngangsdataene som er benyttet i konseptvalgutredningen, og delvis på andre datakilder og egne vurderinger. I usikkerhetsanalysen har vi lagt særlig vekt på å vurdere i) arealer og ii) investerings-kostnader. Vi har også lagt stor vekt på å forstå sammenhenger og korrelasjoner mellom ulike usikkerhetsfaktorer. I den samfunnsøkonomiske analysen har vi særlig lagt vekt på å i) kvalitetssikre KVU-ens behovsfremskrivninger, ii) beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved de ulike alternativene og iii) vurdere konseptenes ikke-prissatte nyttevirkninger. Vi har gjennom hele kvalitetssikringen hatt kontakt med Statsbygg, Oslo Economics og representanter for Universitetet i Tromsø og Tromsø Museum. Disse har uten opphold gitt tilgang til alt bakgrunnsmateriale vi har bedt om. Dette har uten tvil gjort kvalitetssikringen bedre og nyttigere for oppdragsgiver. Vi vil takke for konstruktive bidrag. Vedlegg 1 gir en oversikt over møter og intervjuer som er gjennomført gjennom kvalitetssikringen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 24 2. Behovsanalysen 2.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om behovsanalysen: «Behovsanalysen skal inneholde en kartlegging av interessenter/aktører i en interessentanalyse. Leverandøren skal foreta en vurdering av hvorvidt det tiltaket som det påtenkte prosjektet representerer er relevant i forhold til samfunnsmessige behov. Leverandøren skal vurdere om dokumentet er tilstrekkelig komplett og kontrollere det mhp indre konsistens. Det skal gis en vurdering av i hvilken grad tiltaket vil medføre effekter som er relevante i forhold til samfunnsbehovene. Den underliggende politiske verdivurdering bak de oppgitte samfunnsbehov er ikke gjenstand for vurdering.» 2.2 Overordnet vurdering Vi har vurdert foreliggende behovsanalyse i henhold til rammeavtalen. Vurderingen er oppsummert i Tabell 2.1. Tabell 2.1 Oppsummert vurdering av behovsanalysen Tilfredsstillende beskrivelse av interessenter og aktører ✔ Tiltaket relevant i forhold til samfunnsmessige behov ✔✔✔ Behovsanalysen tilstrekkelig komplett og har indre konsistens ✔✔ Merknad: Antall ✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre ✔ innebærer at kvalitetssikrer ikke har vesentlige merknader. To ✔ tilsvarer noen merknader. Én ✔ tilsvarer vesentlige merknader. ✘ svarer til negativ vurdering. Kilde: Vista Analyse/Holte Consulting Behovsanalysen gir etter våre vurderinger en tilstrekkelig dokumentasjon av de sam-funnsmessige behovene bak tiltaket . Tiltaket vurderes også som relevant i forhold til de avdekkede behovene. Vi har noen metodiske merknader til deler av behovs-analysen og til beskrivelsen av interessenter og aktører. Merknadene har betydning for utformingen av krav, mulighetsrom, dimensjonering og utformingen av konsept-alternativene. I neste avsnitt gir vi først en kort beskrivelse av Tromsø Museum og dagens situasjon, før vi refererer hovedpunkter i KVU-ens behovsanalyse. Deretter gir vi en nærmere vurdering og begrunnelse av konklusjonen over. 2.3 Bakgrunnsinformasjon om Tromsø museum Tromsø Museums (TMU) ble stiftet i 1872, og er dermed Nord-Norges eldste viten-skapelige institusjon. I 1976 ble museet underlagt Universitetet i Tromsø, og fikk status som Universitetsmuseum. Universitetet i Tromsø (UiT) ble etablert i 1968. I 2013 fusjonerte UiT med Høgskolen i Finnmark i 2013 og fikk dagens navn Norges Arktiske Universitet. Universitetet har

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 25 campus i Tromsø, Alta, Kirkenes og Hammerfest. I Tromsø ligger hovedcampus i Breivika, nord for Sentrum og i andre bygninger over hele Tromsøya. Universitetet har en ambisjon om å samle mest mulig av virksomheten i Breivika. Universitetet har i dag 2750 ansatte og 13 000 studenter, hvorav ca. 10 000 studenter på campus Tromsø. TMU er Nord-Norges største museum, med både kultur- og naturhistoriske samlinger. Virksomhetens hovedoppgaver er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning, som det uttrykkes i langtidsplanen for museet: øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskap tilgjengelig for forvaltning (Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2013) I tillegg er museet myndighetsutøver innen kulturminneforvaltning, med ansvar for arkeologiske kulturminner for området fra Rana og nordover, med plikt om å oppbevare og bevare kulturminner som er fredet etter lov om kulturminner (gjenstander eldre enn reformasjonen, 1537, samt alle mynter eldre enn 1650, samiske gjenstander, gjen-stander funnet under vann som er eldre enn 100 år). Dette arbeidet omfatter for eksempel utgravinger og forvaltning av alt funnmaterial, og et særlig ansvar for skjøtsel av bergkunst. Museumsstyret er øverste styrende organ, med overordnet ansvar for at den samlede virksomheten holder høy kvalitet, og at museet drives effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter og andre mål og rammer som overordnet myndighet fastsetter. Museet ledes av en museumsdirektør ansatt av universitetsstyret. TMU består av fire avdelinger som er åpne for publikum: • Tromsø museum (Folkeparken, sør på Tromsøya) • Polarmuseet (Sentrum) • MS Polstjerna (Sentrum) • Arktisk-alpin botanisk hage (Breivika, nord på Tromsøya) Utover disse utstillingslokalene har TMU flere kontorer/laboratorier og lagerbygninger lokalisert på forskjellige steder på Tromsøya, med unntak av polarmuseets lager i Tromsdalen og Tussøy kulturhistoriske museum. Tabell 2.2 oppsummerer dagens lokalsituasjon. Videre i rapporten bruker vi nummereringen i denne tabellen ved referanse til de forskjellige byggene. Figur 2.1 viser hvor de forskjellige lokalene ligger på Tromsøya.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 26 Tabell 2.2 Oversikt over lokaler til Tromsø Museum Nr Sted Areal, m2 Byggeår Funksjon 1 Hovedbygningen 7426 1961 Lokalisert i Folkeparken. Formålsbygg. Tilbygg i 1980 og 1996. Verneklasse 1 (fredet). Utstilling, kontorer/administrasjon, laboratorier, magasin 2 Botanisk stasjon 1013 1955 Folkeparken. Tidligere marinbiologisk stasjon og akvarium. Overtatt på 1990-tallet. Botanisk enhet m magasiner 3 Kulturhistorisk laboratorium 500 1980-t Kvaløyveien. Leid siden 1988. Laboratorier og kontorer: kulturhistorie og arkeologi 4 Forskningsstasjon 718 1974 Holt. Overtatt 1990-taller. Lager og fjernmagasin for større gjenstander 5 Naust – fjernmagasin 220 1960 Folkeparken. Overtatt fra UiT. Fjernmagasin for større gjenstander 6 Breiviklia 60 1970 4 mindre rom som brukes som magasiner v inst. for arkeologi og sosialantropologi. Forskning og undervisning 7 Fløyahallen 100 Kommunal idrettshall sør for campus. Leier lagerlokaler i kjelleren 8 Hansine Hansens gårdstun 350 Tilknyttet arktisk-alpin botanisk hage, benyttes t drift av hagen og UiTs uteområder 9 Polarmuseet / Tollboden 1087 1840 Fredet anlegg. Kontor, arkiv og verksted 10 MS Polstjerna 508 2004 Formålsbygg for bevaring av MS Polstjerna 11 Skippergata 108 Leid lager/magasin i kjeller i forretningsbygg, brukes av Polarmuseet 12 Tromsdalen 50 Lager/magasin på kai, brukes av Polarmuseet 13 Tussøy kulturhistoriske museum 16 Utstilling, lokal kulturhistorie. 5 mil utenfor Tromsø Magasin= lokal for oppbevaring, mottak, konservering, forskning og ev undervisning Av de 13 lokalene er det 9 lokaler (1-7, 11 og 12) som er omfattet av utredningen. Øvrige lokaler vil bestå omtrent som de er i dag.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 27 Figur 2.1 Kart over dagens lokaler Museet er organisert i to vitenskapelige seksjoner: • Seksjon for naturvitenskap, som omfatter fagene botanikk, zoologi og geologi i Nord-Norge og tilstøtende arktiske områder. Seksjonen bedriver forskning innen systematikk, økologi, biologisk og fossilt mangfold, og man bygger opp og vedlikeholder samlinger av dyr, planter, fossiler og bergarter. Virksomheten er lokalisert på Hovedbygningen (1) og Botanisk stasjon (2), samt at seksjonen har ansvar for den arktisk-alpine botaniske hagen i Breivika. Samlingen til seksjonen er spredt på 3 bygninger (Hovedbygningen (1), Botanisk stasjon (2) og Holt (4)), fordelt på 17 rom, magasiner og lager. • Seksjon for kulturvitenskap, som omfatter fagene arkeologi, antropologi/samisk etnografi, etnologi/kulturhistorie, historie og tradisjonsmusikk. Seksjonen virk-somhet er knyttet til innsamling, forskning, undervisning og formidling. Et kon-serveringslaboratorium har ansvar for dokumentasjon, konservering og bevaring av de kulturhistoriske samlingene. Virksomheten er lokalisert i Hoved-bygningen (1) og på kulturhistorisk laboratorium (3). Samlingene er spredt på 7 bygninger (Hovedbygningen (1), MS Polstjerna (10), Polarmuseet (9), leide lokaler Tromsø senter (11), Tromsdalen (12), Kultur-historisk laboratorium (3) og Holt (4)), fordelt på 15 rom, magasin og lager. Antall objekter ved de to seksjonene er estimert til 2 millioner. Estimatet er usikkert. En del av objektene er til enhver tid utstilt på Tromsø Museums hovedbygning (1) og på Polarmuseet (9), i tillegg til permanente utstillinger i Stornaustet (5) og på Tussøy (13). Øvrige objekter oppbevares i museets magasiner.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 28 2.4 Behovsanalysen i KVU-en Behovsanalysen behandler prosjektutløsende behov og tilleggsbehov. Videre drøftes politiske føringer og rammevilkår, museets samfunnsrolle og oppdrag, koplinger mot næringslivet, betydningen for forskning og forskningsformidling, interessenter og aktører, dimensjonerende faktorer samt at det gis en beskrivelse av utfordringene i dagens situasjon. Nedenfor følger en kort oppsummering av behovsanalysen i KVU-en, før vi redegjør for vår vurdering av behovsanalysen. 2.4.1 Prosjektutløsende behov TMU skal sikre gjenstander og objekter, herunder registrere informasjon om gjen-standene og gjøre dette tilgengelig i databaser (digitalisering), og sikre kontroll over de forhold objektene oppbevares under slik at nedbrytningsprosesser forsinkes i mest mulig grad. De norske universitetsmuseene har ifølge Riksrevisjonens undersøkelser i 2003 og 2008 mangler knyttet til oppbevaring og sikring av samlingene (Riksrevisjonen, 2003) (Riksrevisjonen, 2008). TMU var ikke med i disse undersøkelsene, men ifølge KVU-en har museet de samme mangler som de museer som inngikk i Riksrevisjonens undersøkelse (Universitetets kulturhistoriske museer (Universitetet i Oslo, KHM), Universitetets naturhistoriske museer (Universitetet i Oslo, NHM), Bergen Museum (Universitetet i Bergen) og Nasjonalgalleriet (i dag innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design)). De prosjektutløsende behovene er knyttet både til lav teknisk standard på dagens lokaler og begrensede arealer for utstillinger og magasiner. Magasiner defineres som lokaler for oppbevaring, mottak og konservering av gjenstander, samt forskning og undervisning. Arealmangel TMUs hovedbygg i Folkeparken er fra 1960, og er dimensjonert etter datidens publi-kumstall, antall ansatte og virksomhetsområde. På den tiden var det ca. 12 000 innbyggere i Tromsø, og det var 27 ansatte ved museet. I 2013 bodde det 70 000 i Tromsø og 107 var ansatt ved museet. Da TMU ble universitetsmuseum (i 1976) fikk man også i oppgave å bedrive forskningsformidling for hele universitetet. I senere år er oppgavene utvidet til å omfatte botanisk hage og drift av grøntarealer på campus Breivika, og overtakelse av Polarmuseet og MS Polstjerna. De sistnevnte virksomhetene er imidlertid ikke omfattet av KVU-en. Veksten i antall innbyggere har ført til flere besøkende og dermed et mulig behov for å øke utstillingsarealene. Veksten i antall ansatte har ført til større behov for arbeids-plasser, både kontorer og laboratorier. Videre har det vært en viss vekst i oppgavene, som også kan ha medført noe større arealbehov. I tillegg til disse faktorene har det vært en vekst i antall gjenstander, dvs. et økende behov for å utvide magasin-kapasiteten. Dette viser seg også i at man over tid har tatt i bruk flere magasinlokaler ut over større deler av Tromsøya. Innenfor kulturvitenskap er museet lovpålagt å ta imot og oppbevare alt materiale fra arkeologisk virksomhet fra Rana og nordover. Omfanget av arkeologiske utgravninger

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 29 og funn varierer over år, og er bl.a. avhengig av byggeaktiviteten (økonomisk aktivitet) i området. De siste tre år har samlingen vokst med i gjennomsnitt 43 100 gjenstander per år. Ifølge KVU-en er magasinkapasiteten for de arkeologiske samlingene sprengt, bortsett fra hovedmagasinet hvor man har en restkapasitet på 11 prosent av magasinets nettoareal. Dette arealet er forventet å bli fylt opp i løpet av tre år. Konserveringsvirksomheten er i dag delt på tre lokaler: kulturhistorisk laboratorium, hovedbygningen og botanisk stasjon. En slik spredning av virksomheten oppfattes som lite hensiktsmessig, bl.a. hindrer spredningen synergieffekter og gir et større transportbehov både for gjenstander og mennesker. Transport av gjenstander utgjør i tillegg en risiko for skader mv. De naturvitenskaplige samlingene består av flere enkeltsamlinger som oppbevares spredt i mange rom. De siste årene har man omorganisert magasin og tatt i bruk flere rom. De spredte samlingene gir uryddige og tungvinte betingelser for forskning og konservering, samt at gjenstander utsettes for unødig mye håndtering med påfølgende risiko for skader. Seksjonen oppgir å ha noe plass til nyervervelser, men at man for enkelte fagområder vil måtte innføre inntaksstopp innen 5 år. Når det gjelder utstillingene har det kommet nye krav til formidlingsarealer siden byggingen av hovedbygget, som bl.a. er knyttet til sikkerhet, klima og lys og mulig-hetene for å ta i bruk ny teknologi (interaktive formidlingsformer mv). Museet oppgir at man i dag har begrenset fleksibilitet i bygget pga. faste vegger, og at det er krevende å få til en god logistikk internt og å tilpasse lokalene til nye formidlingsformer. Dagens lokaler gir også begrensede muligheter for å ta imot vandreutstillinger, da de som regel stiller høye krav til sikkerhet, klima og lys, og i tillegg kan være plass-krevende. Museet oppgir at man både trenger mer plass totalt og større rom for å kunne ta imot disse utstillingene. Teknisk tilstand Tilstand og teknisk standard på magasiner mv. har stor betydning for muligheten til å bevare samlingene. Mange av gjenstandene består av materialtyper som brytes ned av lys og fuktighet, og som er følsomme for temperatur og andre klimaforhold, og flere av disse kan også bli angrepet av insekter. Mest mulig tilpasset og stabilt klima er ønskelig under oppbevaring. Manglende klimaregulering gjør at deler av samlingene er utsatt for synlig nedbrytning og skader. Ifølge KVU-en er det ingen av de 13 lokalitetene som TMU benytter seg av som tilfredsstiller moderne krav til oppbevaring og utstilling. Det er en etablert europeisk CEN standard for oppbevaring av museumsgjenstander: EN 15141/Norsk Standard NS-EN 16141:2012. Hensikten med denne er å begrense nedbrytningsfaktorene, dvs. forebyggende konservering. Kravene gjelder oppbevaring i magasiner så vel som under behandling av gjenstander og ved utstilling. Sistnevnte må skje på en måte som ikke forringer gjenstandene eller bidrar til å forkorte deres levetid. Kravene er knyttet til dempet lys, kontroll på temperatur og luftfuktighet og til luftkvaliteten, og skal i tillegg gi høy sikkerhet mot brann og tyveri. For sistnevnte er det ønskelig med slukkemidler som inert luft eller gass ettersom vann og vanntåke i verste fall kan ødelegge samlingene. Det betyr at vanlig sprinkleranlegg kun kan brukes i arealer hvor gjenstander ikke blir oppbevart. Det er gjennomført en risikovurdering av dagens lokaliteter som konkluderer med følgende (se også vedlegg 6 til KVU):

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 30 • Klimakontroll: 8 prosent av magasinene har tilfredsstillende klimakontroll, ingen av øvrige lokaler. • Brannsikring: 92 prosent av magasinene har alarm til brannvesen, 89 prosent av lager/magasiner, 100 prosent av øvrige lokaler. • Slukkemidler:18 prosent av magasinene har tilfredsstillende slukkemiddel, omtrent tilsvarende andel gjelder for gjenstandsbehandling, faste utstillinger og temporære utstillinger, øvrige lokaler har ikke tilfredsstillende slukkemidler. • Tyveri: varsel til vaktselskap er lik status for varsel til brannvesen. Når det gjelder videoovervåkning er 10 prosent av de faste utstillingene, 57 prosent av de temporære og 47 prosent av butikk/skranke mv. overvåket, men ikke øvrige lokaler. Når det gjelder vedlikehold er det gjennomført en teknisk tilstandsvurdering av 9 bygninger (hovedbygningen (1), botanisk stasjon (2), Polarmuseet m magasiner (9, 11, 12), kulturhistorisk laboratorium (3), magasiner på Holt (4), fjernmagasin i Folkeparken (5) og magasiner i Breivika (6)). Ingen av disse lokalene oppfyller tilstandsgrad (TG0), dvs. tilsvarer et nybygg. 5 lokaler oppfyller TG1, dvs. er godt vedlikeholdt (magasinene til Polarmuseet og magasiner i Breiviklia), en lokal oppfyller TG3, dvs. er ikke vedlikeholdt (Polarmuseets lager i Tromsdalen) og øvrige 6 oppfyller TG2, dvs. er dårlig til middels godt vedlikeholdt. Bygningene er nedslitt, med en del skader og reduksjon i forhold til referansenivået, dvs. forhåndsdefinerte krav med utgangspunkt i dagens eller opprinnelige krav. Polar-museets magasin i Skippergata er i og for seg godt vedlikehold, men mangler klima-regulering, brannalarm og tyverialarm, og ligger i tillegg under havnivå. Kulturhistorisk laboratorium har svært lav teknisk standard med hyppig behov for reparasjoner. Hovedbygningen har 14 klima- og ventilasjonsanlegg hvilket er en utfordring for drift og vedlikehold. Ifølge KVU-en er den teknisk tilstanden så dårlig at det ikke vil svare seg å oppgradere lokalene slik at de oppfyller dagens krav. 2.4.2 Tilleggsbehov Utover behovene knyttet til arealer og teknisk tilstand er det nevnt to tilleggsbehov i KVU-en: Den første er et ønske om å dokumentere UiTs vitenskaplige historie. Her har UiT allerede satt i gang et eget prosjekt: Vitenskapshistoriske samlinger for Universitetet i Tromsø, som har til hensikt å etablere en universitetshistorisk samling. Videre er det et ønske om å etablere et regionalt kompetansesenter innen konservering. Dette henger bl.a. sammen med TMUs landsdelsansvar for forvaltningsarkeologi. 2.4.3 Definisjon, avgrensning, grensesnitt mot andre prosjekter Som vist i tabell 2.1 eier eller leier TMU i alt 13 bygninger/lokaler. Ikke alle omfattes av KVU-en. Bevaringsbygget for MS Polstjerna og Posthuset på Tussøy videreføres som

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 31 de er. Polarmuseets lokaler på Skansen (den såkalte Tollboden) er fredet1, og Stor-naustet i Folkeparken er vernet2. Begge lokaler skal videreføres som utstillingslokaler. Begge har imidlertid behov for økt lagerkapasitet og mer hensiktsmessige lagerlokaler, og disse arealene er derfor tatt med i arealberegningene for nye magasiner. Arktisk-alpin botanisk hage kan ikke flyttes, det samme gjelder Hansine Hansen gårds-tun (som er rekonstruert på opprinnelig sted), og disse er derfor ikke med i beregningen av arealbehov. KVU-en oppgir også følgende grensesnitt mot andre institusjoner og prosjekter: • Nordnorsk vitensenter Tromsø: populærvitenskapelig senter lokalisert i Breivika nær arktisk-alpin botanisk hage. Nytt bygg for TMU i Breivika vil lokaliseres rett ved sentret og det vil være mulig å utnytte synergieffekter mht. besøkende, oppmerksomhet mv. • Utvikling av Campus Breivika: det pågår for tiden 3 byggeprosjekter på campus, innenfor en radius på 500 m fra tomtealternativet for TMU i Breivika: Teknologi-bygget (2014), Medisin- og helsefag trinn 2 (2017) og ombygging av Breivang VGS. • Framsenteret (Nordområdesenter for klima- og miljøforskning) med 500 forskere fra 20 institusjoner, lokalisert i Sentrum v/Polaria. Statsbygg har utarbeidet forprosjekt for utvidelse av dagens bygg. 2.4.4 Politiske føringer og rammevilkår KVU-en lister opp en lang rekke lover, Stortingsmeldinger mv. som definerer de rammevilkår og politiske føringer som påvirker virksomheten. Den viktigste loven er lov om universiteter og høyskoler (den såkalte UH-loven) som gir rammene for universitetets virksomhet, og bl.a. skal sikre at universitetet: • tilbyr høyere utdanning på internasjonalt nivå, • utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå, og • formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlige forvaltning, kulturliv og næringsliv. UH-loven §1.4 pålegger fem universiteter ansvar for universitetsmuseer: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Det finnes i dag seks universitetsmuseer: Kulturhistorisk 1 En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer som går utover vanlig vedlikehold må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner, er kulturminneloven og svalbardmiljøloven. 2 Et vernet kulturminne er vernet ved lov eller andre virkemidler. Omfatter kulturminner som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkeloven, eller naturmangfoldloven eller omfattet av statlige verneplaner, avtaler, listeføring etter kirkerundskrivet, eller annen listeføring, mv.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 32 museum (KHM) og Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo, Vitenskaps-museet ved NTNU, Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologisk museum i Stavanger og Tromsø Museum ved Norges Arktiske Universitet. Alle museene har større eller mindre utfordringer knyttet til arealer og teknisk tilstand. Som nevnt over har også Tromsø Museum et forvaltningsansvar hjemlet i kulturminne-loven, knyttet til arkeologiske kulturminner. Den mest sentrale politiske føringen er uttrykt i St.meld. nr. 15 (2007-2008) Tingenes tale, Universitetsmuseene og Stortingets innstilling (Innst. S. nr. 247 (2007-2008)), hvor det heter at universitetsmuseene har et betydelig samfunnsansvar og er viktige i et all-menndanningsperspektiv. Museenes formidlingsansvar, spesielt for barn og unge, løftes også frem. I behandlingen av Stortingsmeldingen pekte Stortinget på behovet av å fornye basisutstillingene, for å tilfredsstille krav og forventninger knyttet til skolens læreplaner, allmenne publikums forventninger, forskernes krav og reiselivets behov. 2.4.5 Samfunnsrolle og oppdrag ICOM3 definerer museer som ”en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnes-byrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdnings-øyemed”. Dette er ifølge KVU-en i tråd med universitetsmuseenes rolle i Norge, hvor disse museene har et særlig ansvar for å sikre samfunnets behov for kunnskap om natur- og kulturarv og dermed sikre forståelsen av sammenhengen mellom samtid og fortid, kultur og natur, hjemsted og verden. TMUs samfunnsrolle er særlig knyttet til den nordlige landsdelen og de arktiske strøk. 2.4.6 Næringsliv TMUs kopling mot næringslivet i regionen er spesielt knyttet mot reiselivsnæringen og destinasjonsselskapet Visit Tromsø, hvor TMU både er en aktiv samarbeidspartner og medlem. Visit Tromsø bidrar med markedsføring av museet, mens museet er et tilbud til turister som etterspør kunnskapsbaserte opplevelser. Turismen er i sterk vekst i Tromsø, og kanskje spesielt om vinteren (Menon, 2013). Videre deltar TMU i lokale arrangementer/kulturaktiviteter, for eksempel Tromsø Inter-nasjonale Filmfestival (TIFF) og Buktafestivalen. TMU kjøper også tjenester fra lokale kulturnæringer i form av filmproduksjon, design, lyd- og lysteknikk mv. TMU er dermed en del av Tromsøs opplevelses- og kulturnæring, samtidig som man er en oppdragsgiver for flere andre aktører i disse næringene. 2.4.7 Forskning Forskning og utvikling er en viktig del av universitetsmuseenes ansvar og rolle. Museene har som regel små fagmiljøer, og har dermed behov for å styrke egne miljøer både internt, mot eget universitetet og i samarbeid med de øvrige universitets- 3 International Council of Museums

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 33 museene. For å bidra til samarbeid mellom museene finansierer Forskningsrådet tre nasjonale strategiske forskningssatsinger: • Museers Viten – Museumsviten • Forskning i fellesskap • ForBio Forskerskole i biosystematikk TMU deltar i samtlige satsinger, og leder den førstnevnte, dvs. Museers Viten – Museumsviten. Når det gjelder TMUs ”interne” forskning har man utarbeidet en forskningsstrategi som sier at museet skal fremme forskning som faller inn under UiTs strategi, og hvor man uttrykker en ambisjon om å øke publiseringen og antall eksternt finansierte forsknings-prosjekter. Man har valgt ut to områder som man satser spesielt på: biosystematikk/-taksonomi og museologi, og innenfor disse har man rekruttert høgt profilerte forskere og stipendiater. Begge forskningsområdene finnes det liten eller ingen forskning på andre steder i landet. Når det gjelder biosystematikk/taksonomi har man også en ambisjon om å få etablert et studieemne ved UiT. I tillegg har noen av forskerne ved TMU samarbeid med forskere ved UiT, og i særlig grad med Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, som bl.a. omfatter Institutt for arkeologi og sosialantropologi. For forskere og studenter ved arkeologi er nærhet til samlingene av stor betydning. Innenfor naturvitenskap er samarbeidet mer uformelt, men TMU har for eksempel overtatt samlinger fra institusjoner med begrenset kompetanse i bevaring og sikring av disse. 2.4.8 Forskningsformidling UH-loven gir UiT et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger, hvor sistnevnte er antatt å dekke hele formidlingsoppdraget. Forskningsformidling er ifølge KVU-en formidling av forskningsperspektiver, -resultater, -metoder og –prosesser, samt om forskningens potensial og mulige konsekvenser. TMUs formidlingsstrategi uttrykker en ambisjon om å formidle forskning om nord-områdene, bevare og formidle Nord-Norges kunnskapshistorie, bistå og inspirere andre fagmiljøer til formidling til allmenheten samt å samhandle og samarbeide med landsdelens og nordområdenes museer. Formidling skjer gjennom utstillingene, nettbasert formidling, digitaliserte samlinger, arrangementer og undervisning. Utstillingene består av et par basisutstillinger (80 prosent av arealet) og temporære utstillinger, hvor sistnevnte kan være både egen-produserte eller innleide. Basisutstillingene oppdateres med ujevne mellomrom, mens de midlertidige står i mindre enn ett år. Utstillingene suppleres gjerne med foredrag, omvisninger og andre arrangementer. TMU arrangerer også andre aktiviteter, som foredragskvelder (Vin & viten), faghelger for hele familien, søndagsaktiviteter for barn, samt at man deltar i andre arrangementer. TMU har en ambisjon om at alle skolebarn i Tromsø skal være innom museet en gang per år, og man skreddersyr tilbud innenfor den kulturelle skolesekken slik at skolene får økonomisk støtte til å delta.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 34 2.4.9 Interessenter og aktører Kunnskapsdepartementet har kontaktet en lang rekke interessenter og aktører i arbeidet med KVU-en, de aller fleste gjennom brev. Det er også avholdt møter med Tromsø kommune, UiT (universitetsadministrasjonen og museet) og Kultur-departementet. Listen over de som er kontaktet er delt i henholdsvis aktører (personer eller organisasjoner som medvirker til beslutning eller gjennomføring av tiltak) og interessenter (personer eller organisasjoner som medvirker til eller kan bli påvirket av et vedtak om prosjektgjennomføring, direkte eller indirekte). Den første gruppen (aktører) omfatter regjeringen, Storting, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Riksantikvaren og Universitetet i Tromsø. Begrunnelsen for å inkludere regjeringen og Stortinget er at det er disse organene som beslutter om gjennomføring og at de dermed har en avgjørende grad av innflytelse på tiltaket. Kunnskapsdepartementet er oppdrags-givende departement, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet har ansvar for henholdsvis museer og kulturminner (spesielt knyttet til vern av nåværende hovedbygning), mens Utenriksdepartementet har ansvar for regjeringens nordområde-satsing og følgelig et spesielt engasjement i nordområdene. Listen over interessenter omfatter Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Stats-bygg, UiT, Tromsø kommune, Sametinget, Troms fylkeskommune, øvrige museer og lignende institusjoner i Troms, reiselivsnæringen, kultursektoren, utdanningssektoren, lokalbefolkningen, lokalt næringsliv og Statens vegvesen. Det er kartlagt hvilken relasjon de forskjellige interessentene har til prosjektet, hvilke interesser og/eller behov de har for prosjektet, i hvilken grad de har innflytelse over tiltaket og hvordan prosjektet ivaretar interessen. De aktørene som er antatt å være mest sentrale for beslutningen er Kunnskaps-departementet (KD) og Kulturdepartementet (KUD), mens UiT og TMU er mest sentrale når det gjelder den faktiske gjennomføringen av tiltaket. De viktigste interessentene er ifølge KVU-en Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune. For Tromsø kommune er det et behov for å sikre god beliggenhet både for innbyggere og turister og at museet bidrar i byutviklingen. For Troms fylkeskommune antas det at det er viktig at museet har kapasitet til å ta imot og bevare gjenstander. Analysen konkluderer med at det er interessemotsetninger mellom TMU/UiT og Tromsø kommune om hva som er den beste plasseringen av museet. Tromsø kommune ønsker en løsning hvor i hvert fall utstillingsdelen blir plassert i sentrum av byen, og dette er i tråd med utredningen om et samlet Nordområdemuseum fra 2009. Universitetet på sin side ønsker at både utstilling og magasiner samles i Breivika, hvor det allerede er avsatt en tomt for dette formålet. For UiT er campusutvikling viktigst, mens byutvikling er viktigst for Tromsø kommune. For samfunnet som helhet (uttrykt ved berørte departementer) er det å bevare samlingene og utvikle ny kunnskap og læring viktigst, og dette er ikke knyttet direkte til lokaliseringsvalg. 2.4.10 Dimensjonerende faktorer Dagens samlinger var ved utgangen av 2013 estimert til å bestå av 2,2 millioner. gjenstander, objekter eller enheter, fordelt med knappe 1 million gjenstander og 0,3

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 35 millioner enheter på seksjon for kulturvitenskap, 0,7 millioner objekter ved seksjon for naturvitenskap og knappe 0,2 millioner enheter på andre steder.4 Den totale tilveksten i perioden 2011-2013 var 129 300 gjenstander, dvs. 6,2 prosent. Forventet vekst til 2050 er for seksjon for kulturvitenskap hentet fra beregninger utført for Kulturhistorisk museum i Oslo. Basert på en analyse av veksten i gjenstander 1900-2000 forventet Kulturhistorisk museum en vekst i antall gjenstander på 33 prosent de nærmeste 50 årene. Med samme vekst for TMUs samlinger får man en dimensjonerende størrelse på 2,6 millioner gjenstander frem til 2064.5 Dette inkluderer ikke vekst i de naturvitenskapelige samlingene, men det oppgis at det er grunn til å tro at også disse samlingene vil øke. Det er også nevnt et behov for å oppbevare forskningsmateriale for senere etterprøving. I 2014 var det 107 ansatte, fordelt på 90 årsverk, på TMU. Forventet økning er på 25 prosent, dvs. til 134, basert på et økt antall eksternt finansierte stillinger og at økt aktivitet i Nord-Norge vil kreve flere arkeologiske undersøkelser. TMU hadde totalt 132 400 besøkende i 2013, fordelt med 47 000 besøkende i hovedbygningen i Folkeparken, 43 000 på Polarmuseet, 7 400 på MS Polstjerna og 35 000 i Arktisk-alpin botanisk hage. Grunnet økende innbyggertall og flere turister forventer man en økning i antall besøkende, uten at dette tallfestes. 2.4.11 Nåsituasjonen Dagens nettoarealer på 5 656 m2, eksklusive kontorer, fordeler seg med • 2 401 m2 magasiner • 358 m2 lager • 629 m2 for gjenstandsbehandling • 2 268 m2 for utstillingsvirksomhet KVU-en beskriver nokså grundig hvilke utfordringer dagens situasjon byr på og hvilke konsekvenser dette har for virksomheten, både i form av sikring av samlingene, hva man kan ta imot av nye objekter, arbeidsmiljøet for de ansatte, mulighetene for forskning og formidling. Vi går ikke nærmere inn på dette her, men vil komme tilbake til deler av dette i vår egen alternativanalyse. Kapitlet om nåsituasjonen kan imidlertid oppsummeres med at det er til dels svært store utfordringer knyttet til de nevnte momentene. 4 Gjenstand: flyttbare objekter som er bearbeidet (av mennesker). Objekter: biologisk og geologisk materiale (dyr, planter, mineraler, fossiler mv). Enheter: foto, papirmaterialer, lydbånd mv. 5 dvs. en tilvekst med 0,4 mill. gjenstander mv, som er lik 33 prosent av 1,2 mill.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 36 2.5 Vår vurdering av behovsanalysen i KVU-en Prosjektutløsende behov TMUs hovedoppgaver er forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning, og består i å: øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskap tilgjengelig for forvaltning (Langtidsplan for Tromsø Museum 2008-2013) Dette innebærer at TMU skal sikre gjenstander og objekter, herunder registrere informasjon om gjenstandene og tilgjengeliggjøre dette i databaser, og sikre kontroll over de forhold objektene oppbevares i slik at nedbrytningsprosesser forsinkes i mest mulig grad. I likhet med øvrige norske universitetsmuseer har TMU mangler knyttet til oppbevaring og sikring av samlingene. Tilstanden i og teknisk standard på magasiner mv. har stor betydning for muligheten til å bevare samlingene. Ifølge KVU er det ingen av de 13 lokalitetene som TMU benytter seg av som tilfredsstiller moderne krav til oppbevaring og utstilling. Vedlegg 12 til KVU spesifiserer kravene knyttet til temperatur og relativ fuktighet for de forskjellige magasinene, men hva disse kravene er basert på fremgår ikke eksplisitt i KVU-en. Vi har imidlertid tolket at disse er knyttet til etablerte standarder for oppbevaring av museumsgjenstander: EN 15141/Norsk Standard NS-EN 16141:2012. Denne standarden er knyttet til bevaring av kulturminner og gir følgelig ikke noen veiledning for oppbevaring av naturvitenskapelige objekter. Kravene tas imidlertid til etterretning. I tillegg har man et uløst arealbehov, som bl.a. viser seg i svært begrensede muligheter til å ta imot nye gjenstander og samlinger. Videre gir begrenset plass i dagens magasiner utfordringer når det gjelder håndtering av objekter, med en mulig økt risiko for skader på objektene. Konsekvensene av dagens situasjon, både med hensyn til teknisk stander i magasiner og utstillingslokaler, arealsituasjonen og spredningen av virksomheten på mange lokaliteter er grundig beskrevet i kapittel 1.12 Nåsituasjonen – konsekvenser for virk-somheten. Basert på disse manglene er det prosjektutløsende behovet knyttet til standarden på oppbevaringsfasilitetene (magasiner) og størrelsen på disse arealene så vel som arealene for utstillinger/formidling. Det fremgår tydelig i KVU-en hva som er de prosjektutløsende behov, og dokumentasjonen av dagens tilstand vurderes som tilfredsstillende. Tilleggsbehov Utover de prosjektutløsende behovene er det nevnt to tilleggsbehov: å dokumentere UiTs vitenskapelige historie og å etablere et regionalt kompetansesenter innen konservering. Disse tilleggsbehovene videreføres imidlertid ikke i dimensjoneringen av tiltaket, og ser følgelig ikke ut til å ha blitt vurdert utover å bli nevnt som tilleggsbehov. Politiske føringer KVU-en lister opp flere dokumenter som uttrykker rammevilkårene og de politiske føringene for virksomheten.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 37 Den viktigste politiske føringen er etter vår vurdering uttrykt i St.meld. nr 15 (2007-2008), hvor universitetsmuseenes samfunnsansvar knyttes til forskning, forvaltning og formidling. Meldingen påpeker bl.a. at det er for lite samarbeid mellom museene og universitetene om forskning, og at dette samarbeidet må gå begge veier. Når det gjelder forvaltning av samlingene sier meldingen at museene må utvikle en samlings-plan som ses i sammenheng med museets prioriterte områder: man må være seg bevisst hvilken historie som fortelles. Meldingen uttrykker videre at det bør utvikles retningslinjer for tilvekst i samlingene: er objektet/gjenstanden i samsvar med samlingsplanen/innsamlingspolitikken? Finnes det allerede lignende materiale fra samme område i samlingen? Har man tilstrekkelige ressurser til å ta hånd om materialet? Det fremgår ikke av KVU-en hvorvidt TMU har utviklet en slik samlingsplan, og hva den i tilfelle kan bety for forventet vekst i samlingene, eller om det faktisk kan være rom for en avhending av enkelte gjenstander. Vi har imidlertid i løpet av kvalitetssikringen fått tilsendt TMUs Revita-plan 2007-2016 og Innsamlingsstrategi 2011-2015 for seksjon for kulturvitenskap. Revita-planen er en strategi for revitalisering av samlingene, hvor målet har vært å få en fullstendig oversikt over samlingene, forbedre forholdene for samlingene, kvalitetssikre dokumentasjon, konservering og bevaring og tilgjengeliggjøre mest mulig av samlingene for forskning og publikum. Et av tiltakene i Revita-planen er å utvikle retningslinjer for innsamling av materialer, men med unntak av innsamlingsstrategien for kulturhistorisk seksjon finnes det, så langt vi har kjennskap til, foreløpig ikke slike retningslinjer. Innsamlingsstrategien gir imidlertid ikke klare retningslinjer for hva som skal samles inn, med unntak av de skal kunne ”inngå i mulig forskningsaktivitet” og bidra til ”identitetsrefleksjon” for folk og samfunn i Nord-Norge. Når det gjelder formidling spør St.meld nr 15 (2007-2008) om museene har økt forskningskompetansen på bekostning av formidlingskompetansen. Museene oppfordres til å gjennomføre brukerundersøkelser, fornye basisutstillingene og ta imot vandreutstillinger. I KVU-en fremkommer det ikke hvorvidt TMU har gjennomført brukerundersøkelser, men slike undersøkelser burde være et nyttig grunnlag for vurdering av fremtidig utvikling av formidling mv. Tilbakemelding fra TMU i kvalitets-sikringsprosessen bekrefter at det ikke har vært gjennomført brukerundersøkelser. I St.meld 15 (2007-2008) omtales også museenes bygningsmessige tilstand, og for TMU nevnes det spesielt at en flytting har ligget i planene for utvikling av Universitet i Tromsø siden det ble besluttet å legge universitetet til Breivika. Departementet finner at på dette tidspunktet (2008) vil den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen være å legge nye magasiner til Breivika. Utstillingslokalene vurderes som mindre kritiske, og det ble også vurdert ulike løsninger for plasseringen av disse på sikt. Departementet ba derfor universitetet om å prioritere nye magasiner, samtidig som man mente at det ikke hindret en samling av museet. Kvalitetssikrer mener at KVU-en har en, kanskje i overkant, fyldig gjennomgang av de politiske føringene, men at man samtidig ikke svarer på de deler av disse føringene som har en mer kritisk vurdering av samlingenes innhold og vekst, primært behovet for samlingsplaner. Interessentanalysen KVU-en skiller mellom interessenter og aktører, hvor førstnevnte gruppe omfatter personer eller organisasjoner som medvirker i eller påvirkes av prosjektgjennom-føringen, mens aktører er personer eller organisasjoner som medvirker til beslutning eller gjennomføring av tiltak.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 38 Ordet interessent defineres i Store Norske Leksikon som «medeier, en som deltar i, eller har interesser i, et foretak». Nettstedet lederkilden.no legger til at «De ulike interessentene stiller gjerne ulike krav til bedriften». Stikkordet her er «ulike». Vår forståelse av ordet interessent tilsier at ulike interessenter som regel har ulike interesser. I økonomisk terminologi ville en sagt ulike preferanser. Av ulike interesser følger ulike behov. Det er etter vårt skjønn dette som gjør interessentanalysen interessant i en behovsanalyse. Interessentanalysen blir en «bottom-up» aggregering av samfunnets behov som speiler interessentenes behov. KVU-en definerer overordnede, bevilgende myndigheter (Regjering og Storting), depar-tementer og statlige etater som aktører. Det er for oss uklart hvorfor disse er nevnt i interessentanalysen. Vi aksepterer at statlige etater og departementer kan utvikle en egen kultur som i praksis gir dem en egen agenda (egne interesser, preferanser, behov), men ideelt sett skal de statlige organene utføre regjeringens politikk. Man kan kanskje definere Regjering og Storting som aktører, men det spørs om det er hensikts-messig. Regjeringens og Stortingets politikk inngår allerede i behovsanalysen, uttrykt gjennom de politiske føringene. Eventuelle behov utover det som følger av vedtatt politikk og regelverk, handler om politiske valg og prioriteringer som eventuelt skal gjøres på grunnlag av konseptvalgutredningen. Hvilke hensyn og behov som da vekt-legges, vil være opp til den videre politiske behandlingen å fastsette. UiT er satt opp som en aktør, dvs. en som medvirker til beslutningen eller gjennom-føringen av tiltaket, mens TMU er satt opp som interessent. Hva som er begrunnelsen for å skille disse i interessentanalysen er uklart. TMU er underlagt UiT og kan slikt sett ikke ha noen annen interesse enn UiT. KVU-en definerer videre følgende interessenter: Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD), Statsbygg, UiT, Tromsø kommune, Sametinget, Troms fylkes-kommune, øvrige museer og lignende institusjoner i Troms, reiselivsnæringen, kultur-sektoren, utdanningssektoren, lokalbefolkningen, lokalt næringsliv og Statens vegvesen. Hvis en ser på museets oppgaver er det to interessenter som utpeker seg: allmenheten (de som formidlingen retter seg mot) og forskerne (de som skal forske på samlingene og de som skal formidle sin forskning). Allmenheten er en stor gruppe, og det er ikke gitt at alle innenfor denne gruppen har samme interesser, for eksempel kan det tenkes at interessen til innbyggerne i Tromsø er vesentlig forskjellig fra interessen til turistene som besøker Tromsø. Førstnevnte gruppe er det vanskelig å finne en talsmann for, men det kan argumenteres for at Tromsø kommune delvis representerer denne gruppen. Talsmann for turistene er Visit Tromsø. Universitet og TMU representerer forskernes interesser. Her kan det ikke utelukkes at interessene til den som skal forske på gjenstandene skiller seg fra interessen til den som skal formidle egen forskning, men som påpekt over, bør UiT og TMU ha sammenfallende interesser. Statsbygg er en forvaltningsbedrift som har i oppgave å tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter og å realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø (www.statsbygg.no). Statsbygg har således per definisjon ikke egne behov eller egeninteresser innenfor miljø eller andre områder som ikke følger av politiske vedtak og regelverk, men vil som byggherre ha ansvaret for at regelverk og politiske føringer for statlige bygg følges. Tilsvarende må sies å gjelde også for Statens vegvesen. Troms fylkeskommune er en viktig interessent knyttet til rollen som regional kultur-minneforvalter, men dette burde også omfatte de to andre fylkeskommunene i Nord-Norge (Nordland og Finnmark). Interessene til fylkeskommunene kan imidlertid forut-

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 39 settes å være i samsvar med UiT/TMUs interesser (dvs. bevaring av gjenstander). Det samme gjelder for Sametinget, som har interesser knyttet til bevaring og formidling av samiske gjenstander. Rammeavtalen for kvalitetssikring krever at behovsanalysen skal inneholde en kart-legging av interessenter/aktører i en interessentanalyse. KVU-en har sånn sett kartlagt interessenter og aktører som berøres av tiltaket, og som kan ha direkte interesser i tiltakets utforming. Vår kritikk er rettet mot en noe upresis forståelse av hvordan ulike aktører kan påvirke prosjektet. Listen over interessenter kunne ha vært kortet ned, men i oppsummeringen av interessent- og aktøranalysen fokuseres det på de motstridende interessene mellom kommunen og UiT, som vi er enig i er et viktig forhold. Dette er nyttig å få belyst. Dimensjonerende behov Når det gjelder dimensjonerende behov, er vurdering av behovet for magasinarealer foretatt av fagmiljøene på TMU i forbindelse med utarbeidelsen av Rammeprogrammet fra 2009 (vedlegg 3 til KVU). I denne fasen av prosessen er det ikke nødvendig med en detaljert beskrivelse av dimensjoneringen av magasiner eller utstillingslokaler, men vi finner allikevel at begrunnelsene for dimensjoneringen er noe svakt fundert. For eksempel redegjøres det ikke i KVU-en for hva som er dagens arealbehov, dvs. hvilke arealer som er nødvendig for å dekke dagens behov. Et slikt anslag ville kunne utgjøre et viktig grunnlag for beregning av fremtidig arealbehov. I KVU-en er det oppgitt ulike arealtall forskjellige steder, og det er ikke rett frem å sammenligne eller gjenfinne de forskjellige tallene. Samlet areal for TMU i tabell side 13 i KVU-en er 12 156 m2, hvorav 10 195 m2 omfattes av tiltaket (se også tabell 2.1). I kapittel 1.11.4 er de arealer som omfattes av KVU oppgitt med en total på 5656 m2, hvilket er vesentlig lavere. Det fremgår ikke av KVU om tallene er brutto eller nettoarealer, dvs. om disse tallene kan sammenlignes. I Rammeprogrammet er netto funksjonsareal beregnet til 7513 m2, og brutto areal 10 037 m2, dette inkluderer imidlertid ikke de lokaler som Polarmuseet disponerer og som skal inngå i tiltaket. I svar på Notat 1 sies det vil kreves et minimumsareal på ca. 4500 m2 for å ivareta dagens samlinger på forskriftsmessig vis, dvs. drøye 1100 m2 mer enn det som i kapittel 1.11.4 oppgis som arealer for magasiner, lager og gjenstandsbehandling (dvs. eksklusive utstillingsarealer). Vi stiller også spørsmål ved beregningen av forventet vekst i samlingene. Det er for eksempel ikke begrunnet hvorfor det er relevant å bruke beregninger fra Kulturhistorisk museum i Oslo, eller hvorfor tilveksten i de tre siste årene ikke er representativ. Videre er det ikke drøftet hvorvidt forholdene i Nord-Norge er sammenlignbare med de forhold som ligger til grunn for beregnet tilvekst hos Kulturhistorisk museum i Oslo. Svar på notat 1 fra KD presiserer at sammenligningen med KHM/UiO er relevant fordi museene er relativt like, med relativt like samlinger og lovpålagte krav. De arkeologiske forholdene er relativt like for de to museene, ettersom det i begge områder foretas et stort antall steinalderutgravinger som genererer mange gjenstander. I Nord-Norge finnes det i tillegg et spesifikt kulturminne, gårdshaugene, som tilfører de arkeologiske samlinger store gjenstandsmengder når de graves ut. Hvorvidt den estimerte veksten i antall gjenstander er høy eller lav er vanskelig å vurdere. En vekst på 33 prosent over 50 år tilsvarer en årlig vekst i samlingene på knappe 0,6 prosent, noe som synes å være lavt sammenlignet med den dokumenterte tilveksten i gjenstander på 6,2 prosent i perioden 2011-2013 (dvs. omtrent 2 prosent per år). Men i og med at den lovpålagte innsamlingen kun utgjør en av den totale innsamlingen av kulturhistoriske gjenstander så kan veksten på 0,6 prosent antas å

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 40 gjelde hele samlingen, mens den kan være noe større for den lovpålagte delen. Hvor stor andel den lovpålagte samlingen utgjør av dagens samling er det ikke mulig å finne ut av KVU-en, men hvis dette i prinsippet utgjøres av den arkeologiske samlingen tilsvarer det 44 prosent av totalt antall gjenstander. Så vidt vi kan se er det kun regnet på en tilvekst i de kulturhistoriske samlingene, som vil vokse fra 1,33 millioner gjenstander/enheter til 1,77 mill. slik at den totale samlingen øker fra 2,2 til 2,6 millioner. Man har ikke noe begrunnet anslag på forventet vekst i de naturhistoriske samlingene. For sistnevnte er man i og for seg ikke lovpålagt å ta imot objekter, men det er uansett ikke rimelig å forutsette at det ikke vil være noen vekst i disse samlingene. Det sies i KVU-en at det er grunn til å tro at de naturhistoriske samlingene også vil øke, ikke minst grunnet museets rolle i arbeidet med den nasjonale Artsdatabanken. Samtidig omfatter den beregnede veksten i arealer (som omtales først i alternativanalysen) begge samlingene, dvs. at man implisitt har antatt samme vekst i de naturhistoriske samlingene som for de kulturhistoriske. Dette anslaget kan dermed synes noe høyt. Koplingen mellom antall gjenstander og arealer er ikke 1:1, siden størrelsen på gjenstander varierer kraftig. KVU-en drøfter imidlertid ikke denne problemstillingen. Men gitt at den gjennomsnittlige størrelsen på tilveksten er omtrent lik den gjennomsnittlige størrelsen i samlingen er det uproblematisk å anta et 1:1 forhold. I dag er det 107 ansatte (90 årsverk) på TMU, mens man i KVU-en forventer en økning til 134 i tiltakets levetid (50 år), dvs. med 25 prosent. Man forventer et økt antall eksternt finansierte stillinger (forskere, forvaltningsarkeologi) ettersom det forutsettes økt aktivitet i Nord-Norge som i sin tur vil kreve flere arkeologiske undersøkelser. Det refereres for eksempel til regjeringens nordområdesatsing for å begrunne økt aktivitet. Hvor robust en slik antakelse er, er imidlertid usikkert. TMU oppgir at man hadde 132 400 besøkende i 2013. Av disse er det kun 47 000 som besøker hovedbygningen i Folkeparken. Øvrige utstillingslokaler (Polarmuseet, MS Polstjerna og Arktisk-alpin botanisk hage) vil bestå som i dag. Det nevnes at man forventer flere turister til Tromsø, bl.a. basert på den veksten som har vært de siste årene. Det er imidlertid ikke uttrykt noen ambisjoner for antall besøkende til et nytt museum i behovsanalysen. Vi finner at omtalen av dimensjonerende behov er noe svak, og at beregningene til dels er overfladiske. Samlet vurdering av behovsanalysen Av KVU-ens behovsanalyse fremgår det tydelig at TMU har et behov for mer hensiktsmessige magasiner, som sikrer bevaring av gjenstander. Behovet for økte arealer er også underbygget, men her mener vi at beslutningsgrunnlaget er svakere dokumentert, spesielt for utstillingsdelen. Vi stiller også spørsmål til samlet arealomfang, se også omtale under alternativanalysen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 41 3. Strategikapittel 3.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om strategikapitlet: «Strategikapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere mål for virkningene av tiltaket: - For samfunnet: Samfunnsmål - For brukerne: Effektmål Leverandøren skal kontrollere dokumentet mhp. indre konsistens og konsistens mot behovsanalysen. Det skal gis en vurdering av hvorvidt oppgitte mål er presist nok angitt til å sikre operasjonalitet. Hvis det er oppgitt flere enn ett mål på noen av de to punktene, må det vurderes om det foreligger innebygde motsetninger, eller at målstrukturen blir for komplisert til å være operasjonell. Det er et krav at helheten av mål må være realistisk oppnåelig og at graden av måloppnåelse i ettertid kan verifiseres. I praksis innebærer dette at antallet mål må begrenses sterkt. Målene må være prosjektspesifikke. De må utformes slik at de beskriver relevante egenskaper ved den ønskede tilstand etter gjennomføring av tiltaket.» 3.2 Overordnet vurdering Vi har vurdert foreliggende strategikapittel i henhold til rammeavtalen. Vurderingen er oppsummert i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Oppsummert vurdering av strategikapittelet Konsistens mellom mål og behovsanalyse ✔✔✔ Konsistens mellom mål på ulike nivåer ✔✔✔ Konsistens mellom mål på samme nivå ✔✔ Operasjonell målstruktur ✔ Realistisk og verifiserbar måloppnåelse ✔ Prosjektspesifikke mål ✔ Tilstandsbeskrivende mål ✘ Merknad: Antall ✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre ✔tilsvarer at kvalitetssikrer ikke har vesentlige merknader. To ✔ tilsvarer noen merknader. Én ✔ tilsvarer vesentlige merknader. ✘ svarer til negativ vurdering. Kilde: Vista Analyse/Holte Consulting

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 42 3.3 Hovedpunkter i KVU-ens strategikapittel Prosjektets samfunnsmål er: Befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse om Nord-Norge og Svalbard Det er fastlagt følgende effektmål: 1. sikre og bevare kultur- og naturarven, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte 2. utvikle ny kunnskap om kultur- og naturarven, og om kulturelt og biologisk mangfold, som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt 3. etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge 4. videreføre posisjonen som verdens ledende museums- og forskningsinstitusjon innenfor samisk kulturhistorie 5. gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner 3.4 Vår vurdering av strategikapittelet Både samfunnsmål og effektmål ligger svært nært opp til de samfunns- og effektmål som ble brukt for KVU av Kulturhistorisk Museum, Oslo, i 2009. Vår vurdering av målene er derfor også i stor grad sammenfallende med vurderingene fra kvalitetssikrer av KVU for KHM (Metier og Møreforskning, 2009). Strategikapitlet er svært kort, og prosessen for å komme frem til målene er kun overordnet beskrevet, for eksempel at effektmålene er utledet av samfunnsmålene, institusjonens strategiske plan og behovsanalysen. Samfunnsmålet Samfunnsmålet skal uttrykke den nytte som samfunnet vil ha av tiltaket. Målet er bredt definert, slik at det ikke innsnevrer mulighetsrommet. Samtidig er det i samsvar med museets oppgaver, dvs. forskning (kunnskap og forståelse om), forvaltning (kommende generasjoner) og formidling (tilgang til). Målet er heller ikke innsnevret når det gjelder brukergrupper, men retter seg mot hele samfunnet (befolkningen og kommende generasjoner). Vi finner at det er god konsistens mellom de prosjektutløsende behovene og samfunnsmålet, og da spesielt behovet knyttet til mer hensiktsmessige magasiner. Effektmål Effektmålene skal vise den effekt og nytte som det konkrete tiltaket har for brukerne. I effektmålene i KVU fremgår det ikke klart hvem de fem effektmålene retter seg mot, dvs. hvem som er brukeren. Det er naturlig å forvente at de i varierende grad er rettet mot forskjellige brukergrupper, herunder samfunnet generelt, UiT, publikum og museets ansatte. Det kunne med fordel ha fremgått tydeligere hvem som er målgruppen for de forskjellige effektmålene. Videre er effektmålene lite målbare, se drøfting nedenfor.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 43 Effektmål 1 har en mer eller mindre direkte kausalitet med behovet, da en viktig nytte av tiltaket er at det skal sikre og bevare kultur- og naturarven. Dette effektmålet er knyttet til alle aktuelle brukere av museet, uten at dette oppgis eksplisitt. Vi vurderer at dette effektmålet er i samsvar med det prosjektutløsende behovet, dvs. er prosjektspesifikt. Effektmål 2-4 uttrykker for så vidt gode mål for virksomheten som et universitetsmuseum, men deres kopling til de prosjektutløsende behovet som KVU-en omhandler er mindre tydelig. Hensiktsmessige bygninger, som dette tiltaket dreier seg om, vil sikkert påvirke mulighetene for å nå disse målene, men det er verken en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse. Litt avhengig av operasjonaliseringen av disse effektmålene vil de også delvis kunne nås med dagens løsning (dvs. at tiltaket ikke er en helt nødvendig betingelse). At man skulle slutte å utvikle ny kunnskap og gjennomføre attraktive utstillinger med en fortsettelse av dagens løsning virker lite sannsynlig. Videre er det en lang rekke andre forutsetninger som må være oppfylt for at målene skal nås (dvs. at tiltaket ikke er tilstrekkelig). Andre forutsetninger omfatter for eksempel tilstrekkelig finansiering til forskning og formidlingsaktiviteter, god ledelse, evne til å tiltrekke seg de riktige ressursene og hvordan man evner å utnytte de muligheter som ligger i ny teknologi. Vi vurderer derfor at disse effektmålene dekker mer enn det som ligger innenfor tiltaket. De er heller ikke egnet til å skille mellom konseptene, hvis dette er noe av hensikten med effektmålene. Videre har de karakter av å være prosessorientert (utvikle, etablere og videreføre), dvs. at de ikke beskriver en ønsket tilstand. Effektmål 2, ”anerkjennes nasjonalt og internasjonalt” har mer karakter av å være et suksesskriterium enn et mål. Det siste effektmålet, ”gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner” har mer karakter av krav enn effektmål. Det er heller ikke mulig å knytte opp mot samfunnsmålet. Det vil etter vår vurdering være mer hensiktsmessig å utforme dette målet som et eller flere krav til utforming av nye magasiner og utstillingslokaler. Det kan også oppfattes som et generelt rammevilkår som ikke har noen relevans for videre undersøkelse av mulighetsrommet, og som dermed kan utgå ut drøftingen. Når det gjelder operasjonalisering, er effektmålene lite målbare. Målene er mer prosessorientert enn tilstandsbeskrivende. Hvor mye må publikum øke for at mål 3 kan sies å være nådd? Samtidig er det mulig å bryte ned målene ytterligere for dermed å finne gode kriterier for å måle dem, selv om det er uklart hva de skal måles mot. Dette kan for eksempel være antall vitenskapelige publiseringer og antall besøkende. På den andre siden er det utfordrende å måle effekter av forskning, men det går an å knytte dette til universitetenes vanlige vurdering og rapportering av forskningsresultater. Eventuelle vanskeligheter med å måle hvorvidt målene nås er like mye knyttet til egenskaper ved virksomheten som til mangelfull målformulering. Samlet vurdering av strategikapitlet Samfunnsmålet er vurdert å være i samsvar med de behov som er beskrevet i behovsanalysen. Det er videre konsistens mellom samfunnsmålet og effektmålene. Effektmålene er også i samsvar med behovene, og det er en indre konsistens mellom de. Vi vurderer imidlertid at tiltaket som KVU handler om, dvs. nye bygninger, ikke er en tilstrekkelig betingelse for å nå ett eller flere av disse målene, og det kan også stilles

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 44 spørsmål ved om nye bygninger er nødvendig for å nå målene. Det er kun det første effektmålet som vi vurderer å være i samsvar med det prosjektutløsende behovet. Det siste effektmålet er et krav, og burde således tas ut av strategikapitlet og heller omformuleres til ett eller flere krav i kravanalysen. Det kan også ses på som en generell rammebetingelse som ikke trenger å drøftes verken i mål- eller kravanalysen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 45 4. Overordnede krav 4.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om overordnede krav: «Det overordnede kravkapitlet skal sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen. Det er tale om to typer krav: Krav som utledes av samfunns- og effektmålene. Ikke-prosjektspesifikke samfunnsmål. I praksis vil slike mål fremstå som rammebetingelser for tiltaket. Av denne grunn er det mest hensiktsmessig å behandle disse målene i kravkapitlet. Da det finnes svært mange generaliserte mål, må antallet som analyseres begrenses til slike som er spesielt relevante for undersøkelsen av mulighetsrommet. Kravkapitlet skal være fokusert mot effekter og funksjoner. I forhold til det å ha en konsistent prioritering og robusthet i dataenes utsagnskraft på et overordnet nivå, er teknisk løsningsorientering og detaljeringsgrad av underordnet betydning. Leverandøren skal kontrollere dokumentet mhp. indre konsistens og konsistens mot strategikapitlet. Leverandøren må videre vurdere relevansen og prioriteringen av ulike typer krav sett i forhold til målene i strategikapitlet (eksempelvis prioritering mellom funksjonelle, estetiske, fysiske, operasjonelle og økonomiske krav).» Finansdepartementet (2010) gir en presisering av begrepet krav som er nyttig: «Krav som er relatert til effekter som kan omregnes til kroner inkluderes som prissatte konsekvenser i den samfunnsøkonomiske analysen. Krav som helt eller delvis ikke kan innarbeides som prissatte konsekvenser, skal behandles som tiltaksspesifikke ikke-prissatte konsekvenser i den samfunnsøkonomiske analysen.» Det er altså om å gjøre at viktige konsekvenser (prissatt og ikke-prissatt) i den samfunnsøkonomiske analysen blir identifisert allerede i kravkapitlet. Samtidig skal kravene være forankret i mål og behov. Kravkapitlet peker således både fremover og bakover. 4.2 Overordnet vurdering Vi har vurdert foreliggende kravkapittel i henhold til rammeavtalens føringer. Vurderingen er oppsummert i Tabell 4.1.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 46 Tabell 4.1 Oppsummert vurdering av kravkapittelet Konsistens mellom kravkapittel og strategikapittel ✔✔ Konsistens mellom krav ✔✔ Relevans og prioritering mellom ulike typer krav i forhold til mål i strategikapitlet ✔ Merknad: Antall ✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre ✔tilsvarer at kvalitetssikrer ikke har vesentlige merknader. To ✔ tilsvarer noen merknader. Én ✔ tilsvarer vesentlige merknader. ✘ svarer til negativ vurdering. Kilde: Vista Analyse/Holte Consulting 4.3 Hovedpunkter i KVU-ens kravkapittel KVU-en inneholder i alt 14 krav, hvorav to er ”skal-krav” og resten ”bør-krav” som er rangert etter viktighet (dvs. sannsynlige konsekvenser hvis kravene ikke oppfylles). Kravene er oppsummert i Tabell 4.2. De lovmessige rammevilkårene (lovpålagte krav) er ikke tatt med som krav. I beskrivelsen av kravene er det oppgitt hvem som er ”bestiller” av kravene og hvem som er ”utfører”, dvs. er ansvarlig for at kravene oppfylles. Bestiller er enten eier (Kunnskapsdepartementet) eller bruker (UiT). Utfører er enten bruker (UiT), byggherre (Statsbygg) eller eier (KD). I tillegg til kravene som er uttrykt i kravkapitlet sies det i Mulighetsstudien at ”konsepter som oppfyller krav gjennom å redusere antallet besøkende, størrelsen på samlingen eller lignende er ikke aktuelle, da de vil bryte med samfunnsmålet og museets lovpålagte forpliktelser”. Dette kan omformuleres til krav om at antall besøkende ikke skal reduseres og at antall gjenstander ikke skal reduseres.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 47 Tabell 4.2 Kravene i KVU-en Nr Krav Bestiller Utfører 1 Tekniske krav til magasinene (SKAL): Magasinarealene skal oppfylle krav rundt klima, brann, flom og sikkerhet Eier Bruker – UiTs ledelse 2 Krav til lokalisering (SKAL): Museets utstillinger skal være lokalisert på Tromsøya, magasinene skal være lokalisert på eller nært Tromsøya Bruker Byggherre 3 Krav til magasinkapasitet: Kapasitet til alle gjenstander som leveres til museet fram til 2050 Bruker Byggherre 4 Krav til utstillingskapasitet: tilstrekkelig kapasitet til å vise faste og skiftende utstillinger samtidig Bruker byggherre 5 Krav til intern logistikk: God kommunikasjon mellom de enkelte delene av museets virksomhet Bruker Byggherre 6 Krav til arbeidsforhold for forskning: Tilrettelegge plasser for forskere til å studere gjenstander Bruker Byggherre 7 Krav til undervisningsarealer: Fleksible aktivitetsarealer og utstyr for pedagogisk aktivitet Bruker Byggherre 8 Krav til areal for vandreutstillinger: Arealer til å ta imot store vandreutstillinger Bruker Byggherre 9 Krav til økt samarbeid med universitets øvrige ansatte Eier Eier 10 Krav til gode adkomstmuligheter Bruker Byggherre 11 Krav til magasinutstilling: For å vise en større del av samlingene Bruker Byggherre 12 Krav til arealeffektivitet: Arealeffektivitet og fleksibilitet i utforming av byggene Eier Eier 13 Krav til funksjonalitet i byggeperioden: Kontinuerlig drift Bruker Byggherre 14 Krav knyttet til økonomi: ikke behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet Eier Eier 4.4 Vår vurdering av kravkapittelet Som nevnt over har KVU-en oppført i alt 14 krav til prosjektet, hvorav 2 er skal-krav, og øvrige er bør-krav som er rangert etter hvilke konsekvenser det vil ha hvis kravet ikke overholdes. Skal-krav Vår vurdering av skal-kravene fremgår av Tabell 4.3.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 48 Tabell 4.3 Kvalitetssikrers vurdering av skal-kravene i kravdokumentet Nr Krav Forankret i mål Kommentar 1 Magasinarealene skal oppfylle krav rundt klima, brann, flom og sikkerhet 1 (sikre og bevare kultur- og naturarven) Deler av dette dekkes av lovpålagte krav knyttet til bygninger 2 Museets utstillinger skal være lokalisert på Tromsøya, magasinene skal være lokalisert på eller nært Tromsøya - For sterkt bundet opp til fysisk lokalisering. Vi savner også en begrunnelse for avstand til fjernmagasiner på maks 10 km KVU-en har tatt med et skal-krav (1) som med stor sannsynlighet delvis omfatter lovbestemte minimumskrav som uansett må oppfylles. Disse oppfyller etter vårt skjønn ikke Rammeavtalens vilkår om å være krav som «er spesielt relevante for undersøkelsen av mulighetsrommet». Behovet for, eller formuleringen av, krav 2 kan diskuteres. Kravene er ikke direkte avledet i verken målene eller behovene. Et mer overordnet krav kunne være at utstillingene skal lokaliseres slik at de er lett tilgjengelig for et stort publikum (avledet av mål 3: etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge), og at magasinene skal være lokalisert innenfor en gitt tids- eller avstandsmessig ramme fra utstillingslokalene. Som påpekt i notat 1 kan kravet om lokalisering på Tromsøya bidra til å begrense mulighetsrommet for tidlig, dvs. at lokalisering heller burde være en del utsilingsprosessen fra mulighetsstudien til alternativanalysen. En plassering av utstillingsdelen på fastlandssiden, for eksempel i nærheten av Ishavskatedralen burde være et alternativ som ble drøftet i mulighetsstudien. Det fastsatte kravet på maksimalt 10 km avstand mellom fjernmagasin og utstillingslokaler er så vidt vi kan se ikke direkte avledet eller begrunnet i fastsatte mål eller behovsanalysen. Avstanden mellom (fjern)magasin og utstillingslokaler bør heller falle ut som et resultat av en nytte-kostnadsvurdering, hvor man vurderer (leie)kostnadene for magasinet opp mot transportkostnadene. Kravet som er uttrykt i Mulighetsstudien, dvs. at ”konsepter som oppfyller krav gjennom å redusere antallet besøkende, størrelsen på samlingen eller lignende” ikke er aktuelle, mener vi at man bør stille spørsmålstegn ved. Dette gjelder spesielt størrelsen på samlingen, hvor vi mener at det bør være en åpning for en kritisk gjennomgang av de gjenstander man har, for en eventuell avhending av gjenstander. Det pågår for tiden en prosess med å utvikle nasjonale retningslinjer for ”prioritering, avhending og destruksjon av museumsgjenstander”, og Kulturrådet sendte i mars 2015 ut et forslag til retningslinjer på høring (Kulturrådet, 2015). Disse retningslinjene skal kun gjelde for kulturhistoriske formål, dvs. at de kun vil omfatte en del av TMUs samling. I vurderingen av om en gjenstand skal avhendes skal det bl.a. tas hensyn til gjen-standens proveniens og kontekst (hvor mye en kjenner til av dette), relevans i forhold til museets oppgaver, tilstand, mengde (hvor mange av samme type gjenstand bør man ha), kulturhistorisk verdi og formidlings- og forskningsverdi. Å forvalte samlinger på en bærekraftig måte, betyr at man må å åpne for at en reduksjon i samlingene kan være produktivt og konstruktivt (Hylland, 2014). ICOMs museumsetiske retningslinjer omhandler også prinsipper for avhending (ICOM, 2006).

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 49 Bør-krav KVU-en har 12 bør-krav. Vår vurdering av disse fremgår av Tabell 4.4. Tabell 4.4 Kvalitetssikrers vurdering av bør-kravene Krav Mål Kommentar 3 Kapasitet til alle gjenstander som leveres til museet fram til 2050 1? Slik kravet er formulert i tabellen kan det se ut til at museet skal kunne ta imot alle gjenstander som leveres, uansett hva dette er. I teksten er dette imidlertid uttrykt som ”alle gjenstander som museet skal ta imot”, som kan tolkes til å være knyttet til en strategi eller plan for hva man faktisk tar imot. Det kan selvsagt ikke være et krav om at museet skal ta imot alle mulige gjenstander. 4 Tilstrekkelig kapasitet til å vise faste og skiftende utstillinger samtidig 3 Hva som er tilstrekkelig kapasitet er bl.a. avhengig av byggets utforming/fleksibilitet og bruk av teknologiske ordninger 5 God kommunikasjon mellom de enkelte delene av museets virksomhet 1,2,3 OK 6 Tilrettelegge plasser for forskere til å studere gjenstander 2 OK 7 Fleksible aktivitetsarealer og utstyr for pedagogisk aktivitet 3 OK 8 Arealer til å ta imot store vandreutstillinger 3 Bør dekkes innenfor krav 4 9 Krav til økt samarbeid med universitets øvrige ansatte 2 Ikke et krav som er knyttet til tiltaket, og krever helt andre virkemidler og føringer enn et nytt bygg. I tabellen står det at eier, dvs. KD, er utfører av dette kravet, men det må vi nesten forutsette er en feil. Dette må det være bruker (UiT) som både bestiller og utfører 10 Krav til gode adkomstmuligheter 3 OK 11 Krav til magasinutstilling for å vise en større del av samlingene 3 Dette kan også stå i motstrid med de tekniske kravene til magasinene. Er i prinsippet en løsningsbeskrivelse, og bør dermed ikke være med som krav 12 Arealeffektivitet og fleksibilitet i utforming av byggene ? Gjennom å oppfylle dette kravet vil det være større mulighet for å oppnå krav 4, 7 og 8, dvs. at det burde være prioritert før disse kravene 13 Kontinuerlig drift i byggeperioden - Kan utelukke rehabilitering av Folkeparken som et alternativ. 14 Ikke behov for økt driftsbevilgning over statsbudsjettet - Er en rammebetingelse for hele tiltaket, dvs. burde ha status som skal-krav Kravene har svært ulik grad av detaljeringsnivå. Det er også noe uklart hvilken funksjon enkelte av kravene har. Som fremgår av tabell 4.4 er ikke alle krav begrunnet i målene, og i tillegg er det for flere av målene usikkert hvordan de er koplet til målene. Det er ikke nødvendigvis konsistens mellom kravene. Dette er primært knyttet til kravet om at investeringsprosjektet ikke skal medføre behov for økte bevilgninger over

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 50 statsbudsjettet som følge av investeringstiltaket, men det er så vidt vi kan se ikke gjort noen vurdering av hvorvidt dette kravet lar seg realisere i kombinasjon med de øvrige kravene. Videre er dette en rammebetingelse for hele tiltaket, og kan dermed oppfattes som et absolutt krav, og ikke som det lavest rangerte bør-kravet. Kravet til økt samarbeid med universitets øvrige ansatte er problematisk da det avhenger av mange andre forhold enn utformingen av tiltaket. En samlokalisering med universitetet i Breivika vil sannsynligvis gjøre samarbeid noe enklere, men vi vurderer dette til å være verken en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for å få til et samarbeid. Rangeringen av kravene ser ut til å være basert på hva TMU ønsker, ikke en reell vurdering av hva som er konsekvensene for samfunnet. Dette gjelder for eksempel krav 11, Krav til magasinutstilling for å vise en større del av samlingene. Dette bør heller ses på som et ønske fra museet og/eller en mulighet enn som et krav til tiltaket, i hvert fall på dette nivået i planleggingen. Samlet vurdering av kravene KVU-en inneholder sannsynligvis for mange krav, og i tillegg er det behov for å omformulere noen av kravene. Det er etter vår mening også problematisk med en oppdeling i skal- og bør-krav. Et krav bør være knyttet til et absolutt kriterium og enten oppfylles eller ikke. Bør-krav blir i realiteten ikke annet enn ønskemål.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 51 5. Mulighetsstudien 5.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om mulighetsstudien: «Behovene, målene og kravene sett i sammenheng definerer implisitt et mulighetsrom. Leverandøren skal vurdere prosessen og de anvendte metoder for kartlegging av mulighetsrommet, og spesielt gjøre en bedømmelse av hvorvidt den fulle bredden av muligheter er ivaretatt. Kapitlet skal uansett kontrolleres mhp indre konsistens og konsistens mot de foregående kapitler.» 5.2 Overordnet vurdering Vi har vurdert den foreliggende mulighetsstudien i forhold til dette mandatet. Vurderingen er oppsummert i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Oppsummert vurdering av mulighetsstudien Prosess og anvendte metoder ✘ Full bredde i muligheter ✔ Indre konsistens og konsistens mot foregående kapitler ✔✔✔ Merknad: Antall ✔svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre ✔tilsvarer at kvalitetssikrer ikke har vesentlige merknader. To ✔ tilsvarer noen merknader. Én ✔ tilsvarer vesentlige merknader. ✘ svarer til negativ vurdering. 5.3 Hovedpunkter i KVU-ens mulighetskapittel Mulighetskapitlet (eller KVU-en for øvrig) inneholder ikke noen beskrivelse av hvilke prosesser som er gjennomført i arbeidet med KVU-en eller hvilke metoder som er brukt i de forskjellige delene av arbeidet. Prosjektet er knyttet til fysiske bygninger, og ifølge KVU-en er konsepter som inneholder reduksjon av antall besøkende, reduserte samlinger o.lign ikke aktuelle, ettersom man mener at dette bryter med samfunnsmålet og museets lovpålagte oppgaver. Identifisering av alternativer KVU drøfter et Null+ alternativ, dvs. en utbedring av dagens lokaler. Alternativet vurderes imidlertid til å ikke være et reelt konsept ettersom prosjektet ikke kan gjennomføres i sin helhet med dagens lokaler. Ifølge KVU-en er det nødvendig med nye magasinlokaler og med nye eller rehabiliterte utstillingslokaler. KVU-en inkluderer to hovedløsninger, hvor den ene består av et bygg som samler både utstilling og magasiner (samlet løsning) og den andre at to separate bygg for hhv.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 52 utstilling og magasiner (delt løsning). Magasiner omfatter selve samlingene, gjenstandsbehandling og forskning. Blant annet viser man til at KHM (Oslo) og UMiB (Bergen) begge har en delt løsning, hvor avstanden mellom utstilling og magasin er hhv 5 og 2 km. For begge disse museene er den delte løsningen midlertidige i påvente nye museumsbygg. Ifølge KVU-en taler faglige hensyn for samlet løsning, hvor det er direkte kontakt mellom forskerne på museet og formidlingsvirksomheten. Det er ønskelig at magasinene ligger i nærheten av universitetet, for å øke samarbeidet med forskere og studenter på relevante fakulteter. Utstillingslokalene bør ligge i nærheten av publikum, som inkluderer både fastboende og turister. Dette betyr at de enten bør ligge sentralt (sentrum av Tromsø) eller med gode transportløsninger, både for kollektivtransport og biltrafikk. Med bakgrunn i interessentanalysen og kravene om lokalisering og avstand er tre steder identifisert i KVU-en: • ved campus Breivika (4 km nord for sentrum) • i sentrum • ved Folkeparken (3 km sør for sentrum) Delt løsning gjør at magasinene kan ligge mindre sentralt, men det er altså satt en maksgrense på 10 km fra sentrum, jf kravkapitlet. Faglige hensyn tilsier at de bør ligge enten sammen med utstillingslokalene eller i Breivika, dvs. i nærheten av UiT. KVU-en presiserer at andre plasseringer må begrunnes økonomisk, og at dette bare oppnås hvis TMU kan leie lokaler og at disse kan bygges om. Et nytt magasin bør ifølge KVU plasseres i Breivika. Når det gjelder eierskap til de nye eller rehabiliterte byggene så forutsettes det at disse vil være i statlig eie, v/UiT, ettersom dette er formålsbygg. Alternativt kan magasinkapasitet leies, men det krever at det allerede finnes egnede bygg, ettersom man forutsetter at det ikke er aktuelt at en privat aktør bygger et slikt bygg for deretter å leie det ut til TMU. Ifølge KVU-en finnes det ikke for tiden egnede bygg i en radius på 10 km fra Tromsø sentrum, og man henviser til en separat undersøkelse av gjennomført av UiT og Statsbygg. Markedet for slike bygg er begrenset i Tromsø. Det oppgis videre at rehabilitering kan være like kostnadskrevende som nybygg, og man velger derfor å ikke gå videre med konsepter som inneholder leide lokaler. Det pågikk i 2008-2010 et arbeid for å konsolidere flere av museene i Tromsø til et nordområdemuseum. I KVU-en er det imidlertid lagt til grunn at en slik konsolidering ikke er relevant. Samhandling med andre museer og institusjoner begrenses dermed til tilleggsbehovet om at TMU utvikles til et regionalt kompetansesenter for konservering. Ifølge KVU-en kan dette håndteres innenfor alle konsepter, da det vil kreve lite ekstra arealer, og det vil således ikke påvirke valget av konsept. Mulige alternativer Basert på de ovennevnte drøftingene legger KVU-en opp til følgende alternativer: Samlet løsning:

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 53 • Oppgradere lokalene i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i tilknytning til disse • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Sentrum • Bygge nytt felles utstillings- og magasinbygg i Breivika Delt løsning: • Oppgradere utstillingslokalene i Folkeparken, bygge nytt magasinbygg i Breivika • Bygge nytt utstillings- og formidlingsbygg i Sentrum og nytt magasinbygg i Breivika Som nevnt i kapittel 1 ble det i forbindelse med kvalitetssikringen besluttet også å inkludere en løsning med fjernmagasiner, dvs. hvor museets virksomhet knyttet til formidling, forskning og gjenstandsbehandling samles i et bygg inkludert et mindre magasin og resterende del av samlingen magasineres i et såkalt fjernmagasin. Dette kommer vi tilbake til i vår alternativsanalyse, kapittel 7. 5.4 Vår vurdering av mulighetskapitlet Det er en (gjennomgående) svakhet i KVU-en at den ikke beskriver prosessen for å utarbeide den og hvilke metoder som er brukt. Gjennom arbeidet med kvalitetssikringen har vi fått et inntrykk av at KVU-en bygger på en lang prosess, som startet i 2008 (om ikke tidligere) gjennom arbeidet med Nordområdemuseet og et rammeprogram for nye magasiner for TMU. Ifølge mulighetsstudien er prosjektet knyttet til fysiske bygninger, og man avgrenser seg dermed fra alle konsepter som inneholder reduksjon av antall besøkende, reduserte samlinger o.lign. Begrunnelsen for dette er at slike konsepter vil bryte med samfunnsmålet og museets lovpålagte oppgaver. Som omtalt i kapittel 4 stiller vi spørsmål ved kravet om å ikke redusere samlingene. Vi mener det kan være en følge når man får utarbeidet en samlingsplan og gjennomfør en kritisk vurdering av dagens samling. Vi er imidlertid enig med KVU-en at reduksjon av samlingene ikke kan være et selvstendig konsept, og at det selvsagt ikke er aktuelt med reduksjon av de deler av samlingen som består av de objekter man er lovpålagt å ta imot. Samtidig er alle de alternativene som drøftes i KVU-en forenlig med en reduksjon i samlingene. En reduksjon vil påvirke det nødvendige arealet, men ikke konseptet. Teknologisk utvikling kan for eksempel redusere behovet for arealer både til formidling/utstilling og til hva som faktisk må bevares. Stikkord her er digitalisering og kriterier for å velge ut hva som er bevaringsverdig. I denne forbindelse spør vi om dagens samling er gjennomgått med hensikt å vurdere om alt er bevaringsverdig. Ifølge KVU finnes det ikke egnede bygg i en radius på 10 km fra Tromsø sentrum, og det nevnes at dette er basert på separate undersøkelser av UiT og Statsbygg. Disse undersøkelsene inngår imidlertid ikke i vedleggene og er derfor vanskelige å etterprøve. Argumenter som fremheves er at markedet for egnede bygg er begrenset og at rehabilitering kan være like kostnadskrevende som nybygg. I KVU-en er det derfor valgt å ikke gå videre med konsepter som inneholder leide lokaler. Etter at KVU-en ble ferdigstilt er det lansert aktuelle lokaler for plassering av hele eller deler av magasinene. Vi kommer tilbake til dette i vår egen alternativanalyse (kapittel 7). Endringer i organisering av museet (primært endring i organiseringen av samlingene) kan også ha betydning for mulighetsrommet, og dermed utformingen av konsepter. En

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 54 annen organisering eller inndeling av magasinmaterialet som åpner for andre løsninger burde vært vurdert, for eksempel ved at samlingene inndeles etter toleransegrenser/krav til oppbevaring, fremfor fag. Videre burde en vurdere delt løsning for magasinene, i et hoved- eller nærmagasin og et fjernmagasin, hvor sistnevnte for eksempel kan oppbevare gjenstander som det er ingen eller svært begrenset forskning på. På s. 63 i KVU-en står det at «Aktørene har avsluttet prosessen og ønsker ikke organisatorisk konsolidering og etablering av et nordområdemuseum. Arbeidsgruppen mener at det er utenfor denne KVU-ens mandat å forsøke å gjenopplive prosessen». Samtidig har KUD bedt om at et samlet nordområdemuseum inngår som et alternativ i KVU, jfr. Vedlegg 10 i KVU-en. KUD ber i samme vedlegg om at ny magasinkapasitet vurderes dimensjonert slik at flere museer kan benytte den. Vi har i løpet av kvalitetssikringen fått opplyst at KD har vært i dialog med KUD og at man har en felles forståelse for at nordområdemuseet ikke drøftes videre i denne prosessen. Ettersom brevet fra KUD er vedlagt KVU-en burde også dialogen i etterkant ha blitt dokumentert. Det kan også stilles spørsmål ved om de fem alternativene virkelig representerer fem forskjellige konsepter. Strengt tatt så er det snakk om to konsepter (samlet eller delt løsning), og alternativer av disse, noe som også blir påpekt i alternativanalysen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 55 6. Alternativanalysen i KVU-en 6.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier bl.a. følgende om alternativanalysen: «Med bakgrunn i de foregående kapitler og i særdeleshet det identifiserte mulighetsrommet, skal det foreligge en alternativanalyse som skal inneholde Nullalternativet og minst to andre konseptuelt ulike alternativer […] For alle alternativer skal det være angitt resultatmål (innhold, kostnad og tid), usikkerhet og finansieringsplan, herunder tilpasning til forventede budsjettrammer. Alternativene skal være bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse. Leverandøren skal starte med å vurdere hvorvidt de oppgitte alternativer vil bidra til å realisere de overordnede mål. Leverandøren skal vurdere om de oppgitte alternativer fanger opp de konseptuelle aspekter som anses mest interessante og realistiske innenfor det identifiserte mulighetsrommet. Det skal videre vurderes i hvilken grad de oppgitte alternativer tilfredsstiller kravene i det forutgående kravdokumentet. Leverandøren skal vurdere avhengigheter og grensesnitt mot andre prosjekter for hvert enkelt alternativ.» 6.2 Overordnet vurdering Vi har vurdert foreliggende alternativanalyse i forhold til rammeavtalens krav. Vurderingen er oppsummert i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Oppsummert vurdering av alternativanalysen Realiserer overordnede mål ✔✔✔ Fanger opp aspekter og krav ✔✔✔ Avhengigheter og grensesnitt mot andre prosjekter Ikke relevant Resultatmål (innhold, kostnad og tid) ✔ Finansieringsplan ✔ Merknad: Antall ✔ svarer til grad av positivitet i vurderingen. Tre ✔ tilsvarer at kvalitetssikrer ikke har vesentlige merknader. To ✔ tilsvarer noen merknader. Én ✔ tilsvarer vesentlige merknader. ✘ svarer til negativ vurdering. Kilde: Vista Analyse/Holte Consulting 6.3 Alternativanalysen i KVU-en Alternativanalysen er gjennomført av Oslo Economics, på oppdrag fra Statsbygg (Oslo Economics, 2014). Byggekostnader, tomtekostnader og FDVU er beregnet av Statsbygg, mens Oslo Economics har gjennomført usikkerhetsanalyse av disse og en samfunnsøkonomisk analyse av de alternativer som ble identifisert i mulighetsstudien.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 56 6.3.1 Alternativene De konsepter/alternativer som drøftes i alternativanalysen er de samme som i mulighetsanalysen, dvs. samlet løsning i henholdsvis Folkeparken, Sentrum og Breivika og delt løsning i Folkeparken/Breivika og Sentrum/Breivika. Det gjøres også en kort drøfting av forkastede alternativer, som Nullplussalternativet (dvs. oppgradering av dagens lokaler), leie av magasinbygg og en delt løsning som består av magasiner i Sentrum og utstillingslokaler et annet sted. Det gjøres ikke noen selvstendig vurdering av de forkastede alternativene, men det henvises til mulighetsstudien i KVU-en. Drøftingen av de fem alternativene (de to hovedkonseptene og tilhørende alternativer) er knyttet til bygningsmessige løsninger, tomte- og reguleringsforhold, andre forhold samt forventet utvikling i besøk ved ulik lokalisering av utstillingen. Oslo Economics bruker Statsbyggs arealanslag, som i sin tur er basert på tidligere arbeid med Nordområdemuseet (Nordområdemuseet 2009), Rammeprogram for Magasinbygg i Breivika (UiT 2009) og Byggeprogram for magasin (Statsbygg 2013), for de ulike alternativene. For samlet løsning vil det være behov for 25-28 000 m2 brutto, mens det ved en delt løsning vil være behov for 28-29 000 m2. Magasinene (inkl. kontorer) er anslått til 15-17 000 m2 og utstillingsdelen til 10-12 000 m2. Det høyere arealbehovet ved delt løsning skyldes behov for å doblere noen funksjoner, herunder vestibyle og støttefunksjoner. Tomtebehovet disse arealene utløser er beregnet på litt forskjellige måter. For plassering i Breivika har man kun brukt det tomtearealet som allerede er avsatt for et museumsbygg, dvs. 12,5 da. For Folkeparken er det tatt utgangspunkt i at 7300 m2 av eksisterende anlegg gjenbrukes, dvs. at det er behov for 20 900 m2 nytt bygg ved samlet løsning og 4400 m2 ved delt løsning. Med en antagelse om treetasjes bygg vil dermed tomtebehovet være enten 6-10 da eller 1-3 da. For sentrumsløsningen finnes det foreløpig ikke en konkret tomt, men tre alternative plasseringer i Sentrum diskuteres. Tillatt tomteutnyttelse, høyde mv. vil være avhengig av hvilken tomt som velges, og det er derfor brukt en antagelse om 250 prosent utnyttelsesgrad for dette alternativet. Det resulterer i et tomtebehov på 12-14 da i samlet løsning i Sentrum og 4-5 da i delt løsning. Alternativanalysen drøfter forholdsvis grundig forventet utvikling i besøkstall ved ulik plassering av utstillingslokalene, og hvilken betydning det har om museet er samlet eller delt. Denne drøftingen er først og fremst kvalitativ, og så langt vi kan se ikke basert på prognoser for befolkningsvekst og utvikling i turismen. Uansett plassering regner man med en nær fordobling av dagens besøkende (47 000) til Folkeparken, dvs. et gjennomsnittlig årlig besøk på 80 000 ved plassering i Breivika. Hvis museet blir liggende i Folkeparken estimerer man et årlig besøk på 100 000, mens en plassering i Sentrum vil kunne gi 120 000 årlige besøk. I tillegg til disse anslagene gir man et lavt og et høyt anslag på antall besøkende. I nullalternativet er det forventet et årlig besøk på 40 000, dvs. lavere enn dagens besøkstall. 6.3.2 Investerings- og prosjektkostnader Byggekostnadene er basert på erfaringstall fra Statsbygg, hvor det både er brukt tall fra gjennomførte eller planlagte prosjekter, med et tilsvarende formål som TMU. Tomtekostnadene er estimert av Statsbygg og baserer seg bl.a. på lokalt innhentet informasjon. Disse kostnadene er uttrykt i intervaller hvor det laveste anslaget er 2500 kr/ m2 for tomten i Breivika og det høyeste er 5500 kr/ m2 for en sentrumstomt.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 57 Kostnader til brukerutstyr og inventar er hentet fra Kunnskapsdepartementet og er anslått å utgjøre 15 prosent av investeringskostnadene, og hvor man har basert seg på investeringskostnadene for Folkeparken og videre antar at denne kostnaden er lik i alle alternativer. Nye utstillingslokaler betyr at det må etableres nye utstillinger. Det forutsettes imidlertid at denne kostnaden allerede er tatt hensyn til i investerings-/byggekostnaden og kostnadene for brukerutstyr. Derfor er det kun for det høye estimatet som det er lagt til en ekstra kostnad for etablering av nye utstillinger. Det er imidlertid regnet med en kostnad for å flytte samlingene og for eventuell mellomlagring. Det pekes på at det ikke finnes erfaringstall for denne aktiviteten og at tallene dermed er svært usikre. På den andre siden er kostnadene svært små, og for de alternativene som innebærer flytting fra Folkeparken utgjør de et sted mellom 0,5 og 0,8 mill. kr. Oppgradering av Folkeparken betyr at samlingen må mellomlagres, dvs. at det må leies midlertidige lokaler, med en anslått kostnad på 2,5-3,5 mill. kr. For dagens lokaler i Folkeparken er det et behov for oppgradering uansett hva disse lokalene vil brukes til. Det påløper derfor en oppgraderingskostnad som i løsningene hvor man flytter fra Folkeparken er knyttet til 7400 m2, hvilket gir en kostnad på mellom 130 og 189 mill. kr. Hvis man forblir i Folkeparken er det et areal på 2700 m2 som frigjøres og som må oppgraderes til en kostnad på mellom 48 og 69 mill. kr. Restverdien på lokalene i Folkeparken er forutsatt å være lik oppgraderingskostnaden. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse med estimatusikkerhet knyttet til alle de ovennevnte kostnadene. Det er videre tatt hensyn til usikkerhet knyttet til areal-regulering, kvalitet i beslutningsprosessen, konkurranse- og markedssituasjon (som påvirker byggekostnader og brukerutstyr utover den usikkerheten som ligger i estimat-usikkerheten), prosjektgjennomføring og eierstyring. Resultatene fra usikkerhets-analysen er oppsummert i tabell 6.2. Tabell 6.2 Oppsummering av resultater fra usikkerhetsanalysen av investeringskostnaden (byggekostnader, tomtekostnader og brukerutstyr) i KVU. Mill. kr Folkeparken Sentrum Breivika Folkeparken + Breivika Sentrum + Breivika Basiskostnad 1 300 1 300 1 200 1 300 1 300 Forventet kostnad 1 400 1 600 1 300 1 500 1 600 P50 1 400 1 500 1 300 1 400 1 600 P85 1 800 2 000 1 700 1 900 2 100 Den relativt høyere usikkerheten for Sentrumsalternativet sammenlignet med Folke-parken og Breivika er knyttet til noe høyere usikkerhet for byggekostnadene i Sentrum (grunnet kostbare rigg- og driftsforhold, fundamenteringskostnader), større usikkerhet knyttet til markedsprisen på tomter i Sentrum og noe høyere regulatorisk risiko. 6.3.3 Driftskostnader Driftskostnadene er delt inn i FDVU (beregnet av Statsbygg ved bruk av standard-satser), personalkostnader og transportkostnader. FDVU varierer fra 748 kr/m2 og år (i Sentrumsalternativet) til 782 kr/m2 og år (i Folkeparken og nullalternativet). Personalkostnadene er forutsatt å ikke endre seg i forhold til nullalternativet og ses

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 58 derfor bort fra. Transportkostnadene omfatter det transportbehov som museets ansatte har, dvs. reiser mellom de ulike lokalene og til den sentrale universitets-administrasjonen på Campus (Breivika). Transportkostnadene er antatt å være like i nullalternativet og samlet løsning i Folkeparken og Sentrum, null i samlet løsning i Breivika og marginalt høyere i delt løsning. Driftsinntektene består av billettinntekter og inntekter fra butikk og kafé. Sistnevnte er forutsatt å kun dekke inn egne kostnader, dvs. gå i null, i samtlige alternativer. Billettinntektene er beregnet basert på de anslåtte besøkstallene (referert over) og billettpriser som varierer fra 50 til 100 kr i gjennomsnitt (hvor det er tatt hensyn til at omtrent 45 prosent av de besøkende ikke betaler). 6.3.4 Samfunnsøkonomisk analyse Resultatene fra alternativanalysen i KVU-en er oppsummert i tabell 6.3. Tabell 6.3 Resultat fra alternativanalysen i KVU. Mill. kr, forskjell fra nullalternativet. Mill. kr Samlet Delt Folke-parken Sentrum Breivika Folke-parken og Breivika Sentrum og Breivika Nåverdi prissatte effekter 1 900 1 900 1 700 1 800 2 000 Bevaring og forvaltning av gjenstander +++++ +++++ +++++ ++++(+) ++++(+) Formidling til publikum +++(+) +++++ +++ +++(+) ++++(+) Forsknings-virksomhet +++ +++ +++(+) +++(+) +++(+) Sentrumsutvikling ++(+) +++ Campusutvikling ++ + + Miljøbelastning - (-) - - (-) Realopsjoner og fleksibilitet Ikke relevant Lav/middels Lav Middels Middels Gjennomførings-usikkerhet Middels Middels Lav Lav Lav Prissatte effekter I alternativanalysen er investeringskostnader, driftskostnader, nettoinntekter, skatte-finansieringskostnad og sikring av kulturminner behandlet som prissatte effekter. Skattefinansieringskostnaden betyr at det legges på 20 prosent for alle kostnader som finansieres via offentlige budsjetter. Sikring av kulturminner relaterer seg til vern av hovedbygningen i Folkeparken, som ved tidspunkt for gjennomføring av alternativ-

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 59 analysen var i en prosess for fredning.6 Det forutsettes at de krav som fredningen medfører vil etterleves uansett hva disse bygningene vil bli brukt til. Kostnadene for å oppgradere bygningen er videre antatt å være lik restverdien ved annen bruk enn museumsdrift. Inngangsverdiene er de forventede kostnadene, ekskl. mva. Kalkulasjonsrenten er 4 prosent i hele analyseperioden, som er 40 år (tilsvarer byggenes levetid). Ikke prissatte effekter Med unntak av billettinntektene er all nytte ved tiltaket knyttet til ikke-prissatte effekter. Følgende seks effekter blir vurdert: • Bevaring og forvaltning av gjenstander: • Rammer for forskningsvirksomhet • Formidling av kunnskap til publikum • Sentrumsutvikling • Campusutvikling • Miljø De tre førstnevnte effektene er knyttet til effektmålene ”sikre og bevare kultur- og naturarven, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte”, ”utvikle ny kunnskap om kultur- og naturarven, og om kulturelt og biologisk mangfold, som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt” og ”etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge”. Det sies videre at effektmål 4 ”videreføre posisjonen som verdens ledende museums- og forskningsinstitusjon innenfor samisk kulturhistorie” blir ivaretatt gjennom de tre ikke-prissatte effektene knyttet til bevaring, forskning og formidling. De ikke-prissatte effektene blir vurdert med pluss-minus-metoden, hvor hver effekt vurderes utfra hvor stor betydning effekten har for samfunnet (liten-middels-stor) og hvor stort omfang tiltaket har på effekten (fra stort positivt til stort negativt). Konsekvensen vurderes gjennom å se på betydning og omfang samlet, og med bruk av pluss- og minustegn (fra +++++ (stor positiv konsekvens) til ----- (stor negativ konsekvens)). Når det gjelder ”bevaring og forvaltning av gjenstander” legges det til grunn at alle alternativer (med unntak av nullalternativet) bygges slik at de tilfredsstiller kravene til forsvarlige bevaring og forvalting av samlingene. Den eneste forskjellen ligger i at de delte løsningene kan gi et behov for å frakte gjenstander mellom lokalene, som i seg utgjør en viss risiko. Når det gjelder de andre ikke-prissatte effektene er det lokaliseringen (både i betydning hvor og om det velges en delt eller samlet løsning) som genererer forskjellen i vurderingen av konsekvenser. 6 Museumsbygningen ble formelt fredet i juni 2014 som en del av ferdigstillelsen av Kunnskapsdepartementets landsverneplan.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 60 Forskningsvirksomheten er antatt å få en positiv effekt av nye lokaler uavhengig av hvilken løsning som velges, grunnet oppgradering av arbeidsforholdene for forskerne, tidsriktige laboratorier for gjenstandsbehandling og forskningsaktivitet. Dette vil også styrke attraksjonskraften for Tromsø Museum som arbeidsplass. Samlokalisering, av hele museet eller kun magasindelen, med resten av UiT er antatt å ha en positiv synergieffekt. Formidlingsvirksomheten vil få en stor positiv effekt av nye lokaler, ref. drøftingen over av besøkstall ved ulik lokalisering. Grunnet høyere besøkstall er den positive effekten størst for Sentrumsalternativet. Videre er det noe større effekt av å samle utstilling og magasiner, hvor man har en opsjon å bruke magasinene mer aktivt i formidlingsarbeidet, for eksempel gjennom å la noen magasiner være åpne. Oslo Economics drøfter utvikling av henholdsvis Sentrum og Campus som ikke-prissatte effekter. Lokalisering av utstilling i Sentrum er antatt å ha stor positiv effekt (+++) for byutviklingen, mens en samlet løsning i Sentrum vil ha marginalt lavere positiv effekt grunnet størrelsen på bygget. Lokalisering av hele museet på campus er antatt å ha en positiv effekt (++) for dette området, mens lokalisering av kun magasiner på campus gir en litt lavere positiv effekt. Øvrige alternativer har ikke noen effekt på by- og/eller campusutviklingen. Miljøeffektene omfatter bare klimagassutslipp fra transport av ansatte og besøkende. Basert på en lokal reiseundersøkelse og beregnede besøkstall beregnes CO2-utslipp for de ulike alternativene. Resultatene fra denne beregningen er imidlertid ikke presentert i rapporten, annet enn en verbal drøfting og vurdering med pluss/-minusmetoden. Miljøbelastning fra byggene er antatt å være lik for samtlige alternativer, og at de negative effektene i selve byggefasen utlignes av bedre miljø-effektivitet i driftsfasen for nye bygg. Fordelingseffekter Alternativanalysen omtaler to fordelingseffekter: • Positive ringvirkninger knyttet til at de som besøker museet også kan besøke andre attraktiviteter, butikker og serveringssteder i nærområdet. For Sentrum og campus er denne fordelingseffekten håndtert gjennom effekten for henholdsvis sentrumsutvikling og campusutvikling, mens betydningen for området rundt Folkeparken ikke drøftes nærmere. • Sjenanse for naboer i byggefase og drift grunnet at museumsvirksomheten kan medføre støy og belastning for naboer. Effekten er størst i Sentrum og Folkeparken ettersom flere blir berørt, men uansett er effekten antatt å være marginal. Realopsjoner og fleksibilitet Oslo Economics har identifisert to opsjoner: • Vente og se: Det er ikke en opsjonen å utsette investeringen i magasinbygg grunnet dagens tilstand, men det kan vurderes å utsette investeringen i utstillingsdelen. To byggetrinn er ifølge Oslo Economics kun aktuell for løsningene med magasiner på campus, dvs. at de de samlede alternativene i Sentrum og Folkeparken i tilfelle bortfaller som alternativer. • Oppfølgningsinvesteringer knyttet til magasinlokalene, hvis kapasitetsgrensen nås i driftsperioden. Det er ifølge OE størst fleksibilitet knyttet til Breivika, deretter Folkeparken og minst for Sentrum.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 61 Usikkerhet Utover usikkerhetsanalysen av investerings- og driftskostnader drøfter alternativ-analysen gjennomføringsusikkerhet knyttet til regulatoriske og byggetekniske forhold. Den regulatoriske usikkerheten er antatt å være størst for Folkeparken og Sentrum, mens den byggetekniske usikkerheten er størst for de sjønære tomtealternativene i Sentrum. Det er usikkerhet knyttet til risiko for kvikkleire i Folkeparken. Rangering Basert på den samfunnsøkonomiske analysen rangerer alternativanalysen alternativene på følgende måte: 1: Delt løsning, med magasin i Breivika og utstilling i Sentrum (2ii) 2: Samlet løsning i Sentrum (1ii) 2: Samlet løsning i Breivika (1iii) 4: Delt løsning med magasin i Breivika og utstilling i Folkeparken (2i) 5: Samlet løsning i Folkeparken (1i) 6: Nullalternativet Finansieringsplan og resultatmål Alternativanalysen inneholder en overordnet oversikt over finansieringsbehovet, hvor det forutsettes byggestart i 2020, og at byggingen går over tre år, dvs. at første driftsår er 2023. 10 prosent av forventede investeringskostnader påløper før byggestart. Finansieringsplanen sier ikke noe om hvem som skal finansiere disse kostnadene. Alternativanalysen inneholder ikke noen nærmere beskrivelse av resultatmål, dvs. mål knyttet til kostnad, tid, kvalitet mv, men påpeker at disse må etableres gjennom den videre prosjektutviklingen. Det anbefales at man i neste planfase prioriterer kostnad og kvalitet fremfør tid. 6.4 Vår vurdering av KVU-ens alternativanalyse Alternativanalysen er etter vår vurdering korrekt gjennomført og har ikke noen vesentlige metodiske mangler. Men mye av grunnlaget som beregningene er basert på er svakt dokumentert. Arealtall Slik vi forstår det har OE ikke gjort en egen vurdering av de forutsetninger og grunnlag som ble gitt fra oppdragsgiver mht. kostnader, arealbehov, alternativer, besøkstall mv. Det vises til forslag til et rammeprogram for nytt magasinbygg samt ny utstillingsdel samlet i Breivika fra 2009 for begrunnelse av arealtallene. Det er imidlertid ikke helt samsvar mellom de arealtall som brukes i alternativanalysen og de som oppgis i rammeprogrammet fra 2009, se Tabell 6.4. Hvorvidt dette er reelle forskjeller eller kun skyldes ulik inndeling av arealene er vanskelig å avdekke. Den største forskjellen ligger i det arealet som i alternativanalysen benevnes som Vestibyle, men som i ramme-programmet sannsynligvis motsvares av arealene som benevnes Publikumsarealer. Totalarealet i rammeprogrammet er imidlertid i samsvar med totalarealet for samlet løsning i Breivika. Forskjellene i arealer mellom de fem konseptene er videre kun omtalt nokså generelt. At utstillingsarealet i delt løsning er større enn i samlet

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 62 begrunnes for eksempel med behov for en viss utstillingsareal også i magasinbygget, men hvordan dette er beregnet og hvorfor de skiller mellom de to delte løsningene er ikke dokumentert. Det finnes for eksempel ikke noen nærmere forklaring av hvorfor arealet for utstilling i delt løsning er større for kombinasjonen Folkeparken & Breivika enn for Sentrum & Breivika. Vi kommer tilbake til arealanslagene i vår egen alternativanalyse. Tabell 6.4 Arealtall i alternativanalysen i KVU og i forslag til rammeprogram 2009, m2 KVU: Samlet løsning KVU: Delt løsning Ramme-program Funksjoner Folke-parken Sentrum Breivika Folke-parken & Breivika Sentrum & Breivika Breivika Magasindel m/støttefunksjoner 9 462 9 124 9 124 9 124 9 124 8 775 Kontorer 1 826 1 744 1 744 1 844 1 844 2 025 Vestibyle, støttefunksjoner 1 890 1 890 1 072 1 890 2 180 1 287 Utstilling med støttefunksjoner 4 900 4 900 4 900 5 598 5 535 4 680 Total arealbehov, netto m2 18 078 17 658 16 840 18 456 18 683 16 767 Grunnlagsdokumentasjon I vurderingen av ikke-prissatte effekter er det uklart hvilke informanter disse begrunnelsene er basert på. Gjennomgående er det få referanser til andre dokumenter enn de som allerede inngår i KVU-en. OE oppgir i beskrivelsen av arbeidet med alternativanalysen at man har vært i kontakt med museumsfaglige miljøer (KHM i Oslo, NHM i Trondheim) og drøftet fordeler og ulemper ved samlet løsning med disse. Videre har man vært i kontakt med Hadeland museum, som er tatt med som eksempel på museum som bruker åpen løsning for magasinene. For øvrig kan ikke dette museet sammenlignes med TMU. I og med at de forventede effektene, for eksempel attraktivitet for forskere, ikke dokumenteres gjennom andre studier (for eksempel sammenlignbare og dokumenterte case) kan de til en viss grad oppfattes som påstander. I alternativanalysen sies det at spørsmålet om formidling ”er gjenstand for diskusjon på den nasjonale og internasjonale fagarenaen” (s. 44), men uten å referere til noen konkrete dokumenter e.l., og hva denne diskusjonen faktisk handler om og om relevansen til TMU. Dobbeltelling av formidlingsaspektet Billettprisen kan til viss del vurderes som en verdsetting av formidlingsaspektet, noe som bl.a. vises i at man tar en høyere pris for nytt museum (og øker besøkstallene). Med formidling som ikke-prissatt effekt risikerer en å dobbeltelle deler av denne effekten. Samtidig er det klart at billettprisen ikke speiler hele nytten av formidlingen, bl.a. betaler ikke skoleelever, som er en stor og viktig målgruppe. Realverdi = oppgraderingskostnad? Å sette realverdi for Folkeparken lik med oppgraderingskostnader er kanskje noe tilfeldig. Dette er ifølge OE basert på ”best guess”, og at det kan være vanskelig å avhende bygningen. Bygningen har behov for nokså omfattende oppgradering, bl.a. grunnet en større skade i murverket, i tillegg til at deler av den nå er fredet. Det er usikkert hvem som vil ta ansvar for nødvendig oppgradering, og om det er mulig å dekke vedlikeholds- og driftskostnadene med forventede leieinntekter.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 63 Marginal regnefeil En marginal feil er at man har brukt feil arealtall ved beregning av FDVU for de delte løsningene. For delt løsning Folkeparken & Breivika er det lagt til grunn samme arealtall som for Breivika, dvs. 25 367 m2 istedenfor 28 828 m2. For delt løsning Sentrum & Breivika er arealet for delt løsning Folkeparken & Breivika brukt, dvs. 28 828 m2 istedenfor 28 470 m2. Det betyr at driftskostnaden for Folkeparken & Breivika er undervurdert, mens driftskostnaden for Sentrum & Breivika er marginalt overvurdert. Konsekvensene for netto nåverdi blir marginal, men det betyr at delt løsning Folkeparken & Breivika blir det tredje billigste alternativet istedenfor å være nest billigste, og at samlet løsning i Folkeparken rangeres som nest billigste. For øvrige alternativer påvirkes ikke rangeringen (dvs. hvor det kun er tatt hensyn til de prissatte effektene). Mangelfull finansieringsplan Alternativanalysen inneholder som nevnt en oversikt over finansieringsbehovet, men så vidt vi kan se bruker man her de forventede investerings- og driftskostnadene. Vår forståelse er at det er P85 som skal benyttes i en finansieringsplan. Videre sier ikke oversikten noe om hvem som finansierer de forskjellige kostnadene, noe som en fullstendig plan bør omfatte. Sammenfatning Totalt sett er alternativanalysen ryddig og godt beskrevet. De analyserte alternativene vil realisere de overordnede målene for tiltaket i større eller mindre grad. Alternativanalysen fanger opp relevante aspekter og krav, om enn vi i vår egen alternativanalyse har valgt en noe annen tilnærming til noen av momentene. Avhengigheter og grensesnitt mot andre prosjekter drøftes ikke. Men siden tiltaket er et nokså frittstående tiltak uten kritiske grensesnitt mot andre prosjekter, kan ikke manglende omtale oppfattes som en svakhet. Den største svakheten ved alternativanalysen er at en del av grunnlagsdata, som for eksempel arealer, og i noen tilfeller forventede effekter, er mangelfullt begrunnet.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 64 7. Vår alternativanalyse I dette kapitlet presenterer vi vår alternativanalyse. Først gjennomgår vi de alternativer vi har valgt å utrede, deretter forutsetningene som ligger til grunn for våre beregninger og vurderinger, usikkerhetsanalysen av investerings- og driftskostnader, og til sist vår samfunnsøkonomiske analyse. 7.1 Alternativer 7.1.1 Nullalternativet Nullalternativet er basert på en videreføring av dagens situasjon med gjeldende vedlikeholds- og driftsbudsjett. Dette innebærer at det ikke bygges nye bygg for utstillinger eller samlinger. I null-alternativet holder vi derfor fast ved dagens arealer. I praksis innebærer dette alternativet at det er rom innenfor de lovpålagte oppgaver for å avhende deler av museets samlinger når nye gjenstander går inn i magasinene. Som i KVU-en velger vi ikke å ta med et null+ alternativ, dvs. dagens situasjon med enklere rehabilitering av eksisterende lokaler og/eller ytterligere leie av magasin-kapasitet. Begrunnelsen for å ikke vurdere dette alternativet er at det gir lite mernytte sammenlignet med nullalternativet. Hvis det virkelig skal monne så vil null+ bli tilnærmet lik de konsepter som utredes. 7.1.2 Tiltaksalternativ: konsepter I KVU-en vurderes to konsepter: samlet og delt løsning (Konsept 1 og 2 i Tabell 7.1). Delt løsning innebærer at utstillingsdelen skilles fra resten av virksomheten. Det ble i KVU-en ikke vurdert som aktuelt å skille ut deler av oppbevaringen av gjenstander i et eget fjernmagasin. I Notat 1, datert 16.12.2014, ble det pekt på at mulighetsrommet var snevert og at ytterligere alternativer burde vurderes. I Kunnskapsdepartementets svar på Notat 1 er det nevnt et nytt Konsept 3, som innebærer en delt løsning med oppbevaring av mesteparten av gjenstandene separat fra museets øvrige virksomhet i et fjernmagasin, se Tabell 7.1. Dette konseptet er vesentlig forskjellig fra de utredede konseptene, og krever nye utredninger. Etter enighet med oppdragsgiver har vi også vurdert dette tredje konseptet. KS1 utreder dermed tre konsepter: • Konsept 1, samlet løsning: Utstilling, forskning og magasin er lokalisert sammen. • Konsept 2, delt løsning: Utstilling er en separat del, mens forskning og magasin er samlokalisert. • Konsept 3, fjernmagasin: De fleste gjenstander oppbevart i fjernmagasin, mens utstilling og forskning, samt deler av magasinet som er konsentrert om forskning og gjenstandsbehandling er samlokalisert.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 65 Tabell 7.1 Konsepter i vår alternativanalyse Utstilling Forskning Magasin 1 Samlet 2 Utstilling Forskning og magasin 3 Utstilling og forskning inklusive nærmagasin Fjernmagasin Vurderingen av hvilke alternativer som utredes er gjort på bakgrunn av behov, mål og krav som beskrevet i KVU-en: • Det er ikke er ønskelig med en tredeling av museets virksomhet. Dagens organisering med en virksomhet delt på flere lokaliseringer er ikke økonomisk eller faglig hensiktsmessig. Vi er enig i KDs vurdering at en investering i nye fasiliteter for Tromsø Museum ikke bør spres på mer enn to lokaliseringer. • Forskere og konservatorer ved museet bør lokaliseres sammen, da de benytter mange av de samme laboratoriene. Det vil bli mye dublering av funksjoner dersom disse arbeidsplassene skal lokaliseres på forskjellige steder. I den videre drøftingen legger vi derfor til grunn at begrepet forskning også inkluderer konserveringsvirksomheten. Nærmere om Konsept 3, fjernmagasin Fjernmagasin for oppbevaring av gjenstander uten at det bedrives forskning, konservering eller andre aktiviteter, ble ikke vurdert i KVU-en, men ble tatt opp i Kunnskapsdepartementets svar på Notat 1. Det har derfor vært behov for ekstra vurderinger av dette konseptet. Universitetsmuseene både i Bergen og Oslo har erfaringer med delte løsninger. Ved museet i Bergen, som har hatt samlingene spredt på mange steder, pågår et arbeid med å samle størsteparten av museets samlinger i en fjellhall, som skal tilfredsstille kravene til oppbevaring og sikring av gjenstander. I tillegg oppbevares geologisamlingen i Universitetets realfagsbygg og spritsamlingen i Vinmonopolets tidligere sentrallager, om lag 15 km fra Bergen sentrum. Dersom forskerne ønsker å få tak i gjenstandene, må disse bestilles. Museet har en budtjeneste som én gang ukentlig frakter gjenstander mellom lokalene, på ansattes bestilling. Dvs. at det ikke er noen form for gjenstandsbehandling e.l. i magasinlokalene. Kulturhistorisk museum i Oslo har på den andre siden vurdert det som mest hensiktsmessig å inkludere arealer for konservering i fjernmagasinet som man leier på Økern. 20 prosent av arealet i magasinbygget brukes til gjenstandsbehandling, i tillegg til vel 10 prosent til kontorer og drift. I svar på Notat 1 uttrykker KD at man ikke ønsker et fjernlager hvor objekter vil bli hentet og tatt ut til utstillingslokalene og museets øvrige virksomhet, dvs. at det ved et fjernmagasin blir lagt til rette for vitenskapelig aktivitet i en tilstrekkelig grad. Selv ved et rent fjernlager uten forskningsaktivitet, er det nødvendig å ha enkelte minimumsfunksjoner for gjenstandsbehandling. Det betyr at man ønsker en tilsvarende løsning som kulturhistorisk museum i Oslo hvis det blir aktuelt med et fjernmagasin.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 66 En løsning med magasiner adskilt fra forskning, gjenstandsbehandling og konservering vil dermed innebære en viss dublering av funksjoner. Enkelte av gjenstandene krever spesialmagasiner med særskilt klimatemperering, og frakt av gjenstander kan medføre behov for dekontaminering mot bakterier og insekter. Disse funksjonene må være i tilknytning til både laboratorier for forskning og i tilknytning til magasiner. For de nye alternativene under konsept 3 har det ikke vært mulig å få gode nok kostnadstall til å beregne prissatte effekter. Grunnen til dette er at det er for store usikkerheter knyttet til arealbehov og derav investeringskostnader, kostnader knyttet til FDVU og husleie, samt tomtekostnader og reisekostnader. Alternativene blir derfor bare omtalt under ikke-prissatte virkninger. 7.1.3 Tiltaksalterantiv: lokalisering I KVU-en drøftes tre aktuelle lokaliseringer: Folkeparken, Sentrum og Breivika, hvor samlet løsning er aktuell for alle tre steder, mens en delt løsning vil innebære magasiner i Breivika og utstilling enten i Folkeparken eller Sentrum. I konsept 3 er mulige lokaliseringer for fjernmagasin et eksisterende anlegg på Solstrand som i dag brukes av en fiskeforedlingsbedrift som skal avvikles, og det tidligere forsvarsanlegget Olavsvern. Med tre aktuelle plasseringer av utstilling og forskning og to aktuelle plasseringer av magasin, framkommer 17 mulige tiltaksalternativer. Av disse har vi utredet 11 alternativer, 6 nye i tillegg til de 5 alternativene som inngår i KVU-en, se Tabell 7.2. Tabell 7.2 Aktuelle og utredede alternativer NR Folkeparken Sentrum Breivika Solstrand Olavsvern Inngår i 1A Samlet KVU+KS1 1B Samlet KVU+KS1 1C Samlet KVU+KS1 2A Utstilling Magasin KVU+KS1 2B Utstilling Magasin KVU+KS1 2C Utstilling Magasin - 2D Utstilling Magasin - 2E Utstilling Magasin - 2F Utstilling Magasin - 3A Virksomhet* Fjernmagasin - 3B Virksomhet Fjernmagasin KS1 3C Virksomhet Fjernmagasin KS1 3D Virksomhet Fjernmagasin - 3E Virksomhet Fjernmagasin KS1 3F Virksomhet Fjernmagasin KS1 3G Virksomhet Fjernmagasin KS1 3H Virksomhet Fjernmagasin KS1 Virksomhet= utstilling, forskning/gjenstandsbehandling og noe magasinkapasitet i nærmagasin I vurderingen av aktuelle lokaliseringer legger vi til grunn at forskning og gjenstandsbehandling lokaliseres sammen med enten utstilling eller forskningsmiljøet på campus i Breivika. Det er heller ikke hensiktsmessig at museets forskere lokaliseres et annet sted enn museet for øvrig eller universitetets øvrige virksomhet. Det betyr at

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 67 en ytterligere oppsplitting av museets virksomhet enn det som ligger i konseptet ”delt løsning” ikke er vurdert som ønskelig. Folkeparken Folkeparken ligger ca. 2-3 km sør for Sentrum og huser i dag museets utstillingsdel, inkludert publikumsarealer, kontorer og museets hovedmagasin. Nærområdet består av parkareal, plen, adkomst og parkeringsplasser. Utearealet brukes aktivt i museets formidlingsarbeid. I Folkeparken vil det være nødvendig å oppgradere utstillingslokalene samt å bygge et nytt magasin i tilknytting til dette. Som nevnt over er deler av utstillingslokalene fredet, dette omfatter eksteriør og deler av interiør. Det er de østlige delene av dagens bygning som er tillagt størst vekt i fredningen, slik at en eventuell utvidelse bør gjøres på museets nord- eller vestside. Bygningen i Folkeparken eies av UiT, mens tomten eies av Opplysningsvesenets fond (OVF). UiT betaler en leie til OFV på 1 mill. kr per år. Det pågår en prosess for å få vedtatt en ny reguleringsplan for Folkeparken, men kommunen oppgir at man foreløpig ikke har konkrete planer om hva området kan brukes til hvis museumsvirksomheten flytter ut. Kommunen ønsker imidlertid å legge til rette for bruk og bevaring, for eksempel i form av undervisningstilbud eller sykehjem. Boligbygging er i dag ikke aktuelt i området. Kommunen har ikke tatt hensyn til en eventuell utvidelse av TMU i Folkeparken i planprosessen. Det vil derfor være nødvendig med en reguleringsprosess for å utvide virksomheten i Folkeparken, alternativt at man rekker å bli inkludert i det pågående arbeidet med reguleringsplan for området. Sentrum Det finnes i dag ikke noen ledige tomter i Sentrum, men det er minst fire aktuelle tomter som kan egne seg for lokalisering av hele museet eller utstillingsdelen. I KVU-en drøftes tre forskjellige tomtealternativer (Fridtjof Nansens plass, ved Hålogaland teater, Museparken ved siden av Fylkeshuset), og disse tomtene ble også bekreftet i møte mellom kvalitetssikrer og Tromsø kommune ved befaringen i Tromsø. Etter presentasjonen av våre foreløpige vurderinger og anbefalinger ble det stilt spørs-mål om tomtealternativene i Tromsø sentrum. Vi tok derfor kontakt med byutviklings-sjefen i kommune, Mette Mohåg, for en nærmere redegjørelse av mulighetene i sentrum. I e-post datert 22.05.2015 skriver byutviklingssjefen: Sør i byen, mellom Polarmiljøsenteret, attraksjonen Polaria og Hålogaland Teater (HT), eier kommunen et areal på vel 8 daa som det i dag ikke foreligger konkrete planer for. Aker Solution ønsket å kjøpe deler av arealet for oppføring av kontorbygg, noe det også ble regulert for, men på grunn av fall i olje-markedet gikk man bort fra byggeplanene. Regulering av museum i dette området fremstår som byplanmessig gunstig, og uten reguleringsmessige utfordringer, men vil selvsagt være avhengig av politiske vedtak. Vi har også pekt på muligheten for utfylling i sjø utenfor HT, dette anses imidlertid som en mer krevende løsning. Vi har også pekt på muligheten for å legge til rette for museum på privat grunn, konkrete innspill her har vært Mackkvartalet sør i sentrum og Nansen plass i

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 68 nordre del av sentrum, begge deler flotte lokaliteter ut fra et byutviklings-perspektiv. Det pågår i dag arbeide med områdeplan for «nordbyen» som omfatter F. Nansen plass. Tilrettelegging av areal for større programmer, f eks et museumsbygg, er en del av denne prosessen. Det som blant annet gjør en slik lokalisering særlig attraktiv for den publikumsrettede delen av Tromsø museum, er nettopp nærheten til sjøen, forankring til byhistorie og det potensiale dette gir for økt oppmerksomhet og attraktivitet. Fylkeskommunens maritime skole i øvre del av sentrum skal avvikles i løpet av et par år. Bygget har en spektakulær plassering, og kan tenkes som en mulig lokalitet dersom man tenker ombygging, som jeg oppfatter har vært et tema. Ellers har mange pekt på Skipsverftstomta som den mest ønskelige lokalitet for et nytt Tromsø museum. Eiendommen er under regulering til boliger, og muligheten for plassering her vil vel måtte bero på eierens vilje. Hvor realistisk dette er, er selvsagt usikkert. Realiteten er nok likevel at dersom sentrum skulle foretrekkes, vil en nærmere lokaliseringsprosess kunne gi nye, spennende muligheter for plassering. Basert på denne uttalelsen forutsetter vi at det ut fra en faglig vurdering er mulig å lokalisere museet i Sentrum, og at de reguleringsmessige utfordringene ikke vil være vesentlig større enn ved en lokalisering i Breivika eller Folkeparken. Breivika Breivika ligger ca. 4 km nord for Tromsø sentrum. Det har helt fra etableringen av universitetet i Breivika i 1972 vært diskutert å flytte TMU til resten av universitetet. Allerede i reguleringsplanen fra 1985 ble det avsatt et område for museet i den sørøstre delen av universitetsområdet. Området ligger i direkte tilslutning til Nordnorsk Vitensenter og til Arktisk-alpin botanisk hage. Tomten i Breivika eies av UiT, og utbyggingsområdet omfatter ca. 12,5 da, dvs. at det er tilstrekkelig for å bygge både utstillings- og magasinbygg. Det anses ikke som god utnyttelse av arealene i Breivika å bruke den avsatte tomten til et bygg for magasiner uten at dette inkluderer arealer for forskning og gjenstandsbehandling, dvs. at det er uaktuelt å kun bygge et fjernmagasin her. Eksisterende reguleringsplan omfatter kun et magasinbygg, slik at en samlet løsning med både utstilling og magasin vil utløse en ny reguleringsprosess. 7.1.4 Forutsetninger om nødvendige arealer Sammenlignet med KVU har vi gjennomgående lagt oss på lavere arealtall for samtlige funksjoner, unntatt for kontorplasser. Begrunnelsen for dette er todelt: • Arealene i KVU baseres på behovet om 50 år. Å bygge for 50 års vekst i samlingene allerede nå vil med stor sannsynlighet medføre at magasinene fylles vesentlig fortere enn ved en trinnvis utbygging. • Deler av arealbehovet er svakt begrunnet i KVU-en, og det er behov for en kritisk gjennomgang av disse. Som nevnt stiller vi spørsmåltegn ved kravet om ikke å avhende gjenstander. Det pågår et arbeid med å lage forskrifter for hvordan kulturhistoriske gjenstander kan vurderes for eventuell avhending (overføring til annet museum, frivillige lag/organisasjoner eller tilbakeføring til giver/etterkommer). En gjennomgang av

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 69 dagens samlinger med utgangspunkt i en slik forskrift vil kunne redusere samlingene noe. Spesielt kan det være et potensial for å overføre deler av samlingen til samiske museer, som har vokst i omfang de siste årene, se for eksempel Angell m.fl. (2014) (Angell, Gaski, Lie, & Nygaard, 2014). Etter dette har vi lagt følgende arealer til grunn for beregningene: • Eksisterende magasinareal er ifølge KVU-en 2759 m2 (ekskl. arealer for gjenstandsbehandling). Vi har tatt utgangspunkt i dagens magasinbehov, dvs. nødvendig areal for å sikre dagens samlinger, som ifølge TMU er 4500 m2. Vi legger til grunn at det utføres en viss rasjonalisering i samlingene slik at 4500 m2 kan dekke behovet noen år fremover. • Det legges til rette for trinnvis utbygging av magasinkapasiteten gjennom å avsette samme tomteareal som i KVU. Det forutsettes videre at bygget utformes slik at det relativt enkelt kan bygges ut. • Areal til gjenstandsbehandling øker fra 629 til 1650 m2 i KVU-en. Vi finner ikke gode begrunnelser for dette, og har valgt å legge oss på et mer nøkternt nivå på 750 m2. Disse arealene omfatter bl.a. mottaksarealer hvor en i KVU-en har lagt til grunn at hele årets mottak kan tas imot i løpet av et par dager, der en del gjenstander er spesielt store. Ifølge Statsbygg er denne forutsetningen i overkant av hva som vil være nødvendig. • Areal til vestibyle er også vesentlig redusert sammenlignet med KVU-en. I KVU-en er det lagt til grunn 1890 m2 for samlet løsning i Folkeparken og Sentrum, og 1075 m2 i Breivika grunnet synergieffekt med Vitenskapssentret. Det fremgår ikke klart hva arealet skal inneholde av funksjoner. I grunnlagsmaterialet til KVU-en brukes det dels andre benevninger på dette arealet, og størrelsen er vesentlig mindre. Vi har i løpet av kvalitetssikringen fått oppgitt at vestibylen skal ha plass for museets blåvalskjelett, som i dag er utlånt til et akvarium i Shimoniseki, Japan. Dette er ett av fem hele blåhvalskjelett på verdensbasis og følgelig et meget attraktivt objekt for lokalt og internasjonalt publikum. Vi har imidlertid valgt å legge oss på en vesentlig lavere areal for vestibyle, 500 m2 for en samlet løsning i Sentrum. Det er ikke gitt at dette vil gi plass til blåhvalskjelettet, men det er forholdsvis enkelt å beregne hvor mye ekstra det vil koste å bygge slik at skjelettet får plass. Vestibylen skal ellers romme billettskranke, butikk, kafé og andre publikumsarealer. • Vi har redusert areal til utstillinger for samtlige funksjoner. Utstillingsarealene er økt vesentlig i KVU fra dagens arealer, fra 1820 til 4900 m2, uten at dette er tilstrekkelig begrunnet. For eksempel øker arealet for produksjonsrom fra 98 m2 til 1000 m2. Disse arealene skal bl.a. inneholde en rekke verksteder. Det bør imidlertid være mulig å samlokalisere flere verksteder og dermed effektivisere arealbehovet. For temporære utstillinger begrunnes veksten i at disse ofte består av store gjenstander. Gjennom fleksible løsninger med muligheter for å åpne opp vegger mener vi at forholdene for temporære utstillinger bedres også med mindre areal. Vi legger også til grunn at auditoriet kan brukes for å stille ut gjenstander. Sammenlagt legger vi til grunn 3400 m2 til utstillingsvirksomheten.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 70 • For kontorer har vi lagt til grunn 20 m2 nettoareal per arbeidsplass til 80 prosent av de 107 ansatte.7 Arealet inkluderer andre relaterte funksjoner som møterom og vrimleareal og tar høyde for at noen vil ha vesentlig enklere arbeidsplasser. I dette ligger fleksibilitet og muligheter for økning i antallet arbeidsplasser, jfr. at åpent kontorlandskap krever 15 m2 per arbeidsplass. Vi forutsetter ingen vekst i antall ansatte, men muligheter for ekspansjon, i tråd med tekningen rundt magasin. I Rammeprogrammet er det også lagt inn et formidlingssenter med 13 ansatte, uten at det er nærmere forklart. Vi legger til grunn at arbeidsplasser for de som arbeider med formidling inngår i beregningen av kontorplasser, og legger derfor ikke på ekstra arealer for dette sentret. • Birom, dvs. garderober, toaletter, bøttekott og lager, er i KVU-en beregnet som differansen mellom arealer oppgitt i behovsanalysen og de som brukes i alternativanalysen for samlet løsning i Sentrum. I våre anslag er dette tatt hensyn til gjennom B/N-faktoren fordi slike arealer ikke er knyttet til lokalenes primærfunksjon. Arealene er oppsummert i Tabell 7.3. Som det fremgår av tabellen vil magasinareal, sammenlignet med dagens areal, økes med 63 prosent ved realisering av alle de aktuelle alternativene. Totalt vil alle løsningene gi en økning i dagens arealer med nærmere 50 prosent. I KVU-en legges opp det til mer enn en dobling av dagens arealer. Vi mener at med de forutsetninger vi har gjort vil arealene bli tilstrekkelige, da areal-bruken i nybygg vil være mer effektiv enn hva som er mulig med dagens arealer i Folkeparken. I tillegg legger vi til grunn at det gjøres en gjennomgang av samlingene og det for de gjenstander museet ikke er pålagt å ivareta vurderes muligheter for avhending. Dette vil kunne frigjøre areal til videre vekst. Ved et eventuelt større fremtidig behov enn disse frigjorte arealene gir rom for anbefaler vi trinnvis utbygging av magasinkapasitet, alternativt leie av fjernmagasin til gjenstander uten særlige klimakrav. I byggeprogrammet for TMU Nytt magasinbygg ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig brutto/nettofaktor, B/N, lik 1,6 for hele prosjektet.8 I KVU-en tas forbehold om å øke B/N-faktoren til 1,7 eller 1,8 med begrunnelse i behov for større tekniske rom og kommunikasjonsareal i magasiner og verksteder som delvis skal romme store gjenstander og dimensjoneres for å kunne frakte gjenstander. I Statsbyggs kalkyle-dokument oversendt KD (03.06.2014) ble det vektlagt å differensiere de ulike funksjonsarealene med tanke på B/F faktor og byggekostnad, fordi det er vesentlige forskjeller mellom byggets kontorareal og magasinareal, og i teknisk kompleksitet mellom de ulike arealer. Vi har lagt til grunn en B/N-faktor på 1,5 for alle arealer i nybygg, og 1,6 for alle arealer som rehabiliteres. Dette skyldes at bygg som rehabiliteres i mindre grad enn nybygg kan tilpasses formålet, og at en relativt mindre del av arealet i rehabiliteringsprosjekter kan benyttes som funksjonsareal. 7 Vi har lagt til grunn at resterende 20 prosent har ikke behov for egen arbeidsplass da antall årsverk på muset er 90, samt at vaskepersonell mv ikke trenger egen arbeids-/kontorplass. 8 Også kalt brutto/funksjonsfaktor, B/F. Uttrykker forholdet mellom bruttoareal og funksjonsareal. Funksjonsareal er lik programmert areal. Konstruksjonsareal (innvendig og utvendig), kommunikasjonsareal og teknisk areal inngår ikke i funksjonsarealet.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 71 Tabell 7.3 Arealer i dag, i kvalitetssikringen og i KVU. Netto m2 og endring fra dagens arealer i prosent Arealtype Dagens arealer9 KS1 Samlet Sentrum KS1 Samlet Breivika KS1 Delt Sentrum og Breivika KVU, samlet Sentrum m2 m2 End-ring % m2 End-ring % m2 End-ring % m2 End-ring % Magasiner 2 759 4500 63 4500 63 4500 63 7 324 165 Gjenstands-behandling 629 750 19 750 19 750 19 1 650 162 Kontorer 1 826 1712 -6 1712 -6 1812 -1 1 744 -4,5 Undervisning10 20 100 400 100 400 100 400 150 650 Vestibyle, inkl. cafe, butikk og formidlingssenter 428 500 17 400 -7 550 29 1 890 342 Utstilling, inkl. auditoriet 1 820 3400 87 3400 87 3400 87 4 900 170 Totalt, netto m2 7 482 10962 47 10862 45 11112 49 17658 136 Totalt, brutto m2 10195 15007 47 14867 46 15217 49 27017 165 7.1.5 Andre beregningsforutsetninger • Alle alternativer har samme bygningsmessige kvalitet etter ferdigstillelse av ny-bygg og/eller rehabilitering. Den bygningsmessige kvaliteten tilsvarer standard bygg jfr. kalkulasjonsnøkkelsens definisjon, men innenfor rammene av kravene jfr. klimakrav mm. • Det regnes ikke rehabiliteringskostnader for arealer i Folkeparken som ikke lenger skal benyttes av museet selv. Dette gjelder også om museet fortsatt eier dagens lokaler. • Rehabilitering og nybygg er forutsatt å koste om lag det samme per m2 • Alle priser er i 2014-priser og eksklusive mva. • Det beregnes restverdi av tomt etter 40 år. Vi forutsetter at tomteverdien i år 40 er lik inngangsverdien i år 0, fordi vi finner det vanskelig å spekulere i langsiktig tomteprisutvikling i Tromsø. Det er et politisk spørsmål hvilket formål tomten vil være regulert til. Det legges til grunn at byggets restverdi i år 40 er lik null. Grunnen er at det i år 40 vil det være behov for omfattende rehabilitering av bygget. Gitt at vi forutsetter at rehabilitering er like dyrt som nybygg er bygget er verdt i år 40. • For investeringskostnaden, uttrykt i kr/m2, benytter vi Statsbyggs referanse-priser fra prosjektene Arkeologisk Museum i Stavanger, Arkivverket og Samisk 9 Arealtallene er hentet fra Vedlegg 12 til KVU-en (Utdyping av tekniske krav til museumsarealer i kravdokumentet). Arealene ligger til grunn for beregninger av kostnader knyttet til nullalternativet. 10 Vi antar at et klasse-/undervisningrom er på cirka 50 m2 netto

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 72 Kunstmuseum (grunnkalkyle + uspesifisert ekskl. mva).11 Prisen inkluderer fasiliteter utendørs og felleskostnader for entreprenør og byggherrekost, men ikke tomtekostnader. • Vi legger til grunn de samme tomtekostnadene som i KVU-en, selv om vi legger til grunn et mindre fotavtrykk enn KVU-en. Dette fordi det skal være tomteareal for mulig fremtidig ekspansjon. For nullalternativet antar vi at tomtekostnad er tilsvarende som for samlet Folkeparken (øvrig estimat på tomtebehov for samlet løsning satt til 10 da, dagens tomt er på 9,4 da). • Investeringskostnaden er ikke nåverdiberegnet. Dette er kostnader som oppstår tidlig og som varer kort. Øvrige kostnader (restverdi tomt, FDVU, forskjeller i personalkostnader og reisekostnader for ansatte) er nåverdiberegnet for en 40 årsperiode (antatt økonomiske levetid for tiltaket) med 4 prosent diskonterings-rente. Det legges til grunn at ferdigstillelse av bygget er likt i alle alternativene. Det legges ikke til grunn realprisvekst. Uten realprisvekst og med lik ferdig-stillelsesdato er ferdigstillelse satt til år og ibruktagelse fra år 1. • FDVU-kostnadene er basert på Holte FDVU-nøkkelen.12 Gitt at vi forutsetter at rehabilitering og nybygg har den samme bygningsmessige standarden ved ferdigstillelse vil FDVU-kostnadene (kr/m2) være lik for alle alternativene. • Når det gjelder personalkostnadene har vi tatt med kostnadsforskjellene mellom alternativene. Delt løsning er tilsvarende som dagens situasjon, dvs. verken en reduksjon eller vekst i antall ansatte. I forhold til samlet løsning, som vi antar vil gi en besparelse på cirka 2 årsverk á 630 000 kr per år (inkl. sosiale kostnader) vil delt løsning få en merkostnad tilsvarende cirka 1,3 mill. kr per år. • Det er medtatt kostnader for brukerutstyr/løst inventar, tilsvarende 15 prosent (Statsbyggs erfaringstall) av investeringskostnaden. Dette er eksklusiv kostnader for magasinreoler, da det ligger i m2-prisen for investeringskostnaden knyttet til investering bygg. • For reise- og flyttekostnader legger vi til grunn Oslo Economics beregninger i KVU-en. Det er en høy detaljeringsgrad i beregningene og vi har ikke funnet grunn til å gjøre noen endringer. • Vi har ikke inkludert kostnader for oppstart av utstilling. Det antas at utstillingene uansett skal byttes ut, slik at dette ikke er en prosjektavhengig kostnad. • Det er ikke tatt hensyn til eventuelle påløpte kostnader, da det vil være likt for alle alternativene. • Det er ikke gjort grunnundersøkelser og dermed er det heller ikke gjort spesielle antakelser om tomteforhold. 7.2 Vår usikkerhetsanalyse I dette delkapitlet presenteres hovedresultatene av usikkerhetsanalysen. 11 Referanseprisene for investeringskostnaden er oppgitt i 2013-kr, men er justert til 2014-kr med SSBs indeks for boliger/boligblokk fra juni 2013 til desember 2014, som utgjør en oppjustering på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av justert pris per m2 fra de oven nevnte prosjektene er benyttet som sannsynlig verdi 12 Bruttoareal som det skal beregnes FDVU-kostnader for fremkommer med å multiplisere sannsynlig verdi for areal med sannsynlig B/N-faktor. Dette er en forenkling, jfr. usikkerheter knyttet til areal og B/F, men er tilstrekkelig for å kunne sammenligne alternativene.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 73 Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier bl.a. følgende om usikkerhetsanalysen: «Leverandøren skal utføre en usikkerhetsanalyse etter samme mønster som KS2 for investeringskostnadene knyttet til hvert enkelt alternativ, men tilpasset det presisjonsnivå for grunnkalkyle og uspesifiserte poster som etter god prosjektstyringspraksis kan forventes på forstudiestadiet. Leverandøren skal også gjøre beregninger over usikkerheten knyttet til drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingskostnader og over nyttesiden relatert til samfunnsmål og effektmål, herunder eventuelle inntektsstrømmer.» Innholdet i utsagnet tilpasset det presisjonsnivå for grunnkalkyle og uspesifiserte poster som etter god prosjektstyringspraksis kan forventes på forstudiestadiet er forsøkt presisert i Finansdepartementets veileder Kostnadsestimering, Finansdepartementet (2008). Det antydes der et «typisk +/- spenn relativt til det mest nøyaktige» (som er kontrollestimat eller tilbud/anbud) på 3 til 12. Dersom et det mest nøyaktige anslaget har en usikkerhet på +/- 3 prosent, gir denne regelen +/- 9-36 prosent på KS1-nivå Dette kapitlet inneholder en usikkerhetsvurdering av alternativene samlet Sentrum, samlet Breivika og delt Sentrum og Breivika, som vi oppfatter som de mest aktuelle alternativene. Tilsvarende vurderinger av de øvrige alternativene, med unntak av alternativene i konsept 3 finnes i Vedlegg 5. Som nevnt har vi ikke grunnlag for å kostnadsberegne og gjennomføre en usikkerhetsanalyse av konsept 3. Usikkerhetsvurderingen tar utgangspunkt i foreliggende informasjon på analysetidspunktet. 7.2.1 Konklusjon usikkerhetsanalyse Ved sammenligning av alternativenes P85-verdi ser vi at samlet Sentrum kommer likt ut som samlet Breivika. Disse ligger cirka 5 prosent lavere enn delt Sentrum og Breivika. Kostnadsforskjellen mellom samlet Sentrum og delt Sentrum og Breivika kommer hovedsakelig av at delt løsning har et noe høyere arealtall som drar opp basiskalkylen og derav P50 og P85 verdiene som følge av større spenn på investeringskostnaden. Forventet tillegg og usikkerhetsavsetningen for delt løsning er i prosent tilsvarende som for samlet Sentrum. Kostnadsforskjellen mellom nybyggalternativene er ikke signifikant. Det er en viss forskjell mellom samlet løsning og delt løsning. Den er ikke så stor at den alene gir grunnlag for å skille mellom alternativene basert på kostnad, siden ikke-prissatte effekter kan være mer utslagsgivende for valg av den mest hensiktsmessige løsningen. Vi anbefaler at usikkerhetsanalysen revideres når funksjons- og arealprogram er fastlagt. 7.2.2 Analysen Vurdering av de viktigste usikkerhetene Vi mener at informasjonen i KVU-en med vedlegg gir lite grunnlag for å kunne skille mellom alternativene, utover kostnader relatert til areal og B/N på et overordnet nivå. I KVU-en foreligger overordnede forklaringer på hvorfor det differensieres ytterligere mellom alternativene, men det mangler begrunnelser for de konkrete tallene som

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 74 benyttes for henholdsvis areal, B/N-faktor og kostnad per m2 for investering og FDVU. Manglende begrunnelser gjør det vanskelig for oss å etterprøve resonnementene. Vi har derfor etablert en egen basiskalkyle etter beste skjønn, hvor vi har benyttet en sjablongmessig «top-down»-tilnærming. Fremgangsmåten for etablering av basiskalkyle for de ulike alternativene er at kostnadene ble diskutert og anslått for samlet løsning i Sentrum, og utgjorde en referanse for de andre alternativene. I beregningene av de øvrige alternativer tok vi utgangspunkt i denne referansen, og gjorde justeringer i henhold til aktuelle forskjeller mellom alternativene. I det følgende utdypes hvilke vurderinger vi har gjort på de punktene hvor våre vurderinger avviker fra KVU-en. Usikkerhetsspennet for de ulike variablene fremgår av Tabell 7.4. Tabell 7.4 Usikkerhetsspenn for ulike variabler Lavt anslag Sannsynlig Høyt anslag Netto areal Dagens situasjon Dagens behov Estimert fremtidig behov i KVU-en B/N-faktor nybygg 1,4 1,5 1,6 B/N-faktor for nybygg og rehabilitering 1,5 1,6 2 Investeringskostnad kr/m2, 2014-kr ekskl mva 38 000 42 000 50 000 Ambisjonsnivå -10 % % 10 % Samlokalisering med vitensentret % 5 % 10 % FDVU kr/m2, 2014-kr ekskl. mva 700 900 1000 Arealtall Arealene som inkluderes i analysen er arealkonsekvens av at prosjektet realiseres. Vi legger til grunn at det i lavt anslag bygges et bygg som har tilsvarende areal som dagens løsning, at det er sannsynlig at man bygger for å dekke dagen arealbehov og i høyt anslag bygger det KVU-en kommer frem til er estimert fremtidig arealbehov, det vil si arealbehovet om 50 år. Begrunnelsen for valg av arealtall fremgår av avsnitt 7.1.4. B/N-faktor Da det ikke foreligger tegninger, er det ingen særlige holdepunkter for å spesifisere B/N-faktoren for de ulike arealkategorier, eller i utstrakt grad å skille mellom hvilke arealtyper som er henholdsvis nybygg og rehabilitering, motsatt det som gjøres i KVU-en. Som sannsynlig verdi for B/N-faktor for nybygg legger vi oss tilnærmet likt gjennomsnittet i KVU-en med symmetrisk spenn for lavt og høyt anslag. For alternativene som er delvis nybygg og delvis rehabilitering legger vi til grunn en vektet B/N-faktor. Det gjør at vi ligger noe lavere på sannsynlig B/N-faktor enn KVU-en, som for kombinasjoner nybygg/rehabilitering benytter en B/N-faktor for ren rehabilitering. I tillegg velger vi et høyreskjevt spenn, da det er større sannsynlighet for at man må øke B/N-faktoren ved rehabilitering enn at det er muligheter for at den reduseres.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 75 Investeringskostnad Kostnadsnivået og spennet for kr/m2 for investeringskostnader bygg representer usikkerhet knyttet både til referanseprisenes relevans for dette prosjektet og prisnivået generelt. Nivået og spennet inkluderer også usikkerhet knyttet til gjennomføringsmodell. Vi tar utgangspunkt i de samme referanseprosjektene som i KVU-en, men da det ikke foreligger tegninger mener vi at man ikke har noen særlige holdepunkter for å spesifisere kostnadene på ulike arealkategorier, slik det er gjort i KVU-en. Vi legger derfor til grunn gjennomsnittskostnaden av de tre referanseprosjektene som sannsynlig verdi. I lavt anslag legger vi til grunn at kr/m2 blir tilsvarende som den laveste referanseverdien. I høyt anslag har lagt oss noe høyere enn den høyeste referanseverdien, da vår erfaring med tilsvarende prosjekter tilsier at sannsynligheten for at det blir dyrere er større enn sannsynligheten for at det blir billigere. Ambisjonsnivå Den estimerte usikkerheten i arealprogrammet omfatter ikke usikkerhet knyttet til hvordan byggherrens holdning til prosjektutformingen generelt sett kan påvirke det totale kostnadsbildet. Dette ivaretas gjennom faktoren (byggherrens) ambisjonsnivå som omhandler bestillerens resp. byggherrens holdning til fastlegging av arealprogram, valg mellom løsningsalternativer og valg av bygningsmessig standard for ulike deler av prosjektet. Ettersom en slik holdning vil påvirke prosjektet som helhet, innebærer det at bestilleren resp. byggherren har stor påvirkningskraft gjennom faktorer som ikke lar seg fastlegge gjennom et enkeltvedtak, men må være gjenstand for oppfølgning, spesielt gjennom designfasen, hvor de valg mellom alternativer har størst kostnadskonsekvens. Erfaringen er imidlertid at for mange av disse valgene overlates til prosjektorganisasjonen uten nødvendig involvering av bestiller resp. byggherre. For å sikre slik involvering vil vi anbefale at det opprettes en styringsgruppe hvis mandat er å ivareta den overordnede bestillerrollen. En styringsgruppe må gjennom mandatet tildeles myndighet til å treffe avgjørende valg innen de rammer som bevilgende myndighet fastlegger. Dette innebærer at styringsgruppen må tildeles en myndighet som skiller seg fra en rådgivende funksjon som et alminnelig brukt ”prosjektråd” ivaretar. Ambisjonsnivå-faktoren ivaretar gjennom dette også den påvirkningen som styringsmodell for prosjektet kan innebære for prosjektkostnadene. Ambisjonsnivå og øvrig usikkerhet knyttet til areal er gjennom definisjon av faktorene behandlet som statistisk uavhengige av hverandre. Begrunnelsen for at vi har valgt symmetrisk spenn er at ettersom mandat ikke er fastlagt og personer ikke er oppnevnt, foreligger det ikke grunnlag for å anslå en usymmetrisk konsekvens. Samlokalisering med vitensentret Samlet løsning Breivika skal samlokaliseres med eksisterende bygning, Nordnorsk vitensenter. Det er krevende å sammenkoble et gammelt og nytt bygg, noe som innebærer økt sannsynlighet for høyere kostnader, sammenlignet med alternativer hvor det ikke er aktuelt å samlokalisere. For alternativet samlet Breivika har vi derfor tatt med en faktor som ivaretar kostnadskonsekvensen av samlokalisering med vitensentret.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 76 Gjennomføringsusikkerhet/reguleringsrisiko Vi legger til grunn lik gjennomføringsusikkerhet for alle alternativene. Grunnen til det er at vi har fått indikasjoner på at det er lokal politisk vilje og ønske om å få gjennomført prosjektet. Derfor anser vi at reguleringsrisikoen ikke er større i alternativene som innebærer lokalisering i Sentrum enn i de øvrige alternativene, se også uttalelse fra Tromsø kommune referert i avsnitt 7.1.3. Før man går videre med et sentrumsalternativ er det er viktig å få bekreftet den politiske vilje til å finne en god sentrumsløsning. Driftskostnader Vi skiller ikke mellom FDVU-kostnader (kr/m2) for nybygg og rehabilitering, da vi forutsetter at arealene har samme bygningsmessig standard. For FDVU-kostnader benytter vi de samme arealtallene som for investeringskostnad og Holte FDVU-nøkkelen for kr/m2. I FDVU-nøkkelen er det henholdsvis kulturbygg og bibliotek som ligger nærmest et museum med tanke på bruksformål og utforming. FDVU-kostnaden for bibliotek ligger noe lavere enn for kulturbygg. Vi legger til grunn at sannsynlig verdi for FDVU-kostnader for museet tilsvarer et kulturbygg, og i beste tilfellet bibliotek. Vi legger til grunn et nøkternt spenn opp til øvre anslag. Grunnen til at vi velger et venstreskjevt spenn er at det er mye som tilsier at TEK10 gir lavere kostnad enn det FDVU-nøkkelen gjenspeiler, slik at det er mer sannsynlig med en kostnadsbesparelse enn en kostnadsøkning. Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) Beregningsmodellen fungerer slik at usikkerhetsfaktorene kun påvirker underliggende kostnader i PNS. I Figur 7.1 presenteres PNS med usikkerhetsfaktorene plassert på sine respektive poster. Usikkerhetsfaktorene som er identifisert påvirker bare entreprisekostnaden. I boksen for bygg ligger arealtallene for de respektive arealtypene. For komplett PNS og nærmere beskrivelse, se Vedlegg 5. Figur 7.1 PNS med plassering av usikkerhetsfaktorene, alternativ samlet Sentrum

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 77 7.2.3 Hovedresultater i vår usikkerhetsanalyse Akkumulert sannsynlighetskurve (LCC) Basert på informasjonen presentert tidligere i kapittelet er det avledet en sannsynlighetskurve (S-kurve) for de ulike alternativene, slik det foreligger ved analysetidspunktet. Kurven beskriver hvilken forventet totalkostnad (x-aksen) en kan regne med å gjennomføre prosjektet innen, for en gitt sannsynlighet (y-aksen). Kurven er et resultat av den gjennomførte analysen av de respektive alternativene. Fordi analysen inneholder restverdi som en inntektspost, må kurvene under leses motsatt S-kurven for en ren kostnadsanalyse. Det vil si at P15 i figurene tilsvarer P85 i en ren kostnadsanalyse, fordi X-aksen er snudd, med økende verdier mot venstre. Figur 7.2 Sannsynlighetskurve for alternativ samlet Sentrum, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. For alternativet samlet Sentrum viser S-kurven at det er 50 prosent sannsynlighet for at prosjektkostnadene ikke vil overstige 1 290 mill. kr og 85 prosent sannsynlighet for at prosjektkostnadene ikke vil overstige 1 490 mill. kr. Forventet tillegg (differansen mellom basiskalkylen og P50) er på 92 mill. kr, eller 8 prosent av basiskalkylen. Usikkerhetsavsetningen (differansen mellom P50 og P85) er på 197 mill. kr, eller 15 prosent av P50. Figur 7.3 Sannsynlighetskurve for alternativ samlet Breivika, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. Alternativet samlet Breivika har P50 og P85 verdier (avrundet) som er cirka 10 mill. kr lavere enn for samlet Sentrum. Det er også noe forskjell både i forventet tillegg og

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 78 usikkerhetsavsetningen, som for Breivika er henholdsvis 123 mill.kr, eller 11 prosent av basiskalkylen, og 206 mill.kr, eller 16 prosent av P50. Årsaken er at alternativet samlet Breivika har en noe lavere basiskalkyle, men har til gjengjeld usikkerhetsfaktoren «samlokalisering» som virker inn på investeringskostnaden og drar opp forventet tillegg og usikkerhetsavsetningen i forhold til samlet Sentrum. Figur 7.4: Sannsynlighetskurve for alternativ delt Sentrum og Breivika, mill. 2014 kr ekskl. mva. For alternativet delt Sentrum og Breivika viser S-kurven at det er 50 prosent sannsynlighet for at prosjektkostnadene ikke vil overstige 1 350 mill. kr og 85 prosent sannsynlighet for at prosjektkostnadene ikke vil overstige 1 560 mill. kr. Forventet tillegg er på 114 mill. kr, eller 9 prosent av basiskalkylen. Usikkerhets-avsetningen er på 217 mill. kr, eller 16 prosent av P50. Hovedårsaken til at delt Sentrum & Breivika ligger noe høyere i verdi enn samlet Sentrum er at alternativet har et høyere arealtall som drar opp basiskalkylen og derav P50 og P85 verdiene som følge av større spenn på investeringskostnaden. Forventet tillegg og usikkerhetsavsetningen for delt løsning er i prosent tilsvarende som for samlet Sentrum. Anbefalt P50 OG P85 (LCC) Resultatene av usikkerhetsanalysen, som er illustrert gjennom S-kurven over, er oppsummert i Tabell 7.5.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 79 Tabell 7.5 P50 og P85 for samlet Sentrum, samlet Breivika og delt Sentrum og Breivika, LCC mill. 2014-kr ekskl. mva. KS1 Samlet Sentrum KS1 Samlet Breivika KS1 Delt Sentrum/Breivika Mill.kr Prosentvis tillegg Mill.kr Prosentvis tillegg Mill.kr Prosentvis tillegg Basiskalkyle 1198 1152 1232 Forventet tillegg 92 8 123 11 114 9 P50 1290 1275 1346 Usikkerhetsavsetning 197 15 206 16 217 16 P85 1487 1481 1563 Forventningsverdi13 1240 1226 1294 Tabell 7.5 viser at kostnadsforskjellen (P85) mellom samlet Sentrum og delt Sentrum og Breivika er 76 mill. kr, eller 5 prosent, mens kostnaden for samlet Sentrum og samlet Breivika er tilnærmet den samme da differansen er mindre enn 1 prosent (5 mill. kr). Det vil si at det er ingen signifikante kostnadsforskjeller mellom alternativene, noe som i hovedsak skyldes at prosjektet er på et såpass tidlig stadium og at det er stor usikkerhet ved kostnadene og arealtallene. Analyseresultatene er illustrert i Figur 7.5. Figur 7.5: Analyseresultater LCC, mill. 2014-kr ekskl. mva. 13 Forventningsverdien er beregnet på følgende måte: (!10+4,273∗!50+!90)2,525. Dette er formelen for forventning i en Gamma-10 fordeling.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 80 Usikkerhetsprofil (LCC) Basert på usikkerhetsvurderingene beregnes et tornadodiagram. Diagrammet reflekterer prosjektets usikkerhetsprofil med trusler og muligheter. Trusler som bidrar til å øke prosjektets kostnader er gitt til høyre i diagrammet, muligheter som bidrar til å senke prosjektets kostnader er gitt til venstre i diagrammet. Diagrammet angir helt til venstre usikkerhetsfaktorers og kostnadselementers relative bidrag til den totale usikkerheten. Det vil si at de enkelte usikkerhetselementene vises som prosentandel av den totale usikkerheten, 100 prosent, i modellen. Denne rangeringen av usikkerhetselementer gir mulighet for å prioritere hvilke momenter prosjektet bør fokusere på i videre usikkerhetsstyring. Tiltak for å utnytte muligheter og redusere trusler, for å sikre måloppnåelse i prosjektet, utarbeides basert på dette. Figur 7.6 viser tornadodiagrammet slik det fremkommer av den foreliggende analysen av alternativ samlet Sentrum. Figur 7.6: Tornadodiagram samlet Sentrum, LCC mill 2014-kr ekskl. mva. Usikkerheter knyttet til areal er svært dominerende i usikkerhetsprofilen. Tre av topp fem forhold er knyttet til dette. De tre aktuelle forholdene (areal utstilling, ambisjonsnivå og areal magasin) utgjør til sammen 50 prosent av usikkerheten. De øvrige forholdene som ligger blant topp fem er kostnad knyttet til investering i bygg (kr/m2) og B/N-faktoren. Det vil si at forhold knyttet til investeringskostnaden utgjør i overkant av 80 prosent av usikkerhetsbildet. Dette gjenspeiler at beslutninger om areal har stor mulighet til å påvirke prosjektet, både i en positiv og negativ retning. Usikkerhetsprofilen for samlet Breivika og delt Sentrum og Breivika er i hovedsak samme som for samlet Sentrum, se Vedlegg 5 for mer informasjon om det enkelte alternativets tornadodiagram. 7.2.4 Budsjettmessige konsekvenser (driftskostnader per år) Vi har kun tatt for oss driftskonsekvenser av realisering av prosjektet. Ordinær driftsorganisasjon og kostnader knyttet til dette, herunder husleie, er ikke inkludert i driftskostnadene i vår analyse.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 81 Tabell 7.6 Driftskostnader per år i KS1, 1000 2014-kr ekskl. mva. Null-alternativet Samlet Sentrum Samlet Breivika Delt Sentrum & Breivika FDVU bygg 10 774 14 799 14 648 14 985 Personalkostnader 1 260 - - 1 260 Reisekostnader ansatte 220 220 - 300 Oppstart utstilling - - - - Sum driftskostnader per år 12 254 15 019 14 648 16 545 Det er en føring for KVU-en og valg av alternativ at løsningen ikke skal medføre behov for økt driftsbevilgning over statsbudsjettet. En naturlig konsekvens av å øke museets arealer er større driftskostnader, se Tabell 7.6. Vi antar derfor at UiT må dekke økningen driftskostnader selv, eventuelt kompenseres gjennom særskilt bevilgninger. Det vil si at UiT må ta stilling til om de er villige til å ta disse økte driftskostnadene. Samvariasjon med nullalternativet Det er noe samvariasjon mellom nullalternativet og øvrige alternativet da vi benytter samme FDVU-kostnader (kr/m2) for nullalternativet og øvrige alternativer, samt at vi benytter samme beregningsforutsetninger knyttet til reisekostnader og personalkostnader. Dette har imidlertid ikke et omfang som antas å påvirke analyseresultatene i særlig grad. 7.2.5 Endringer i usikkerhetsanalysen fra KVU til KS1 Basiskalkylen i KVU-en er utarbeidet av Statsbygg og Oslo Economics, mens Oslo Economics har gjennomført usikkerhetsanalysen. Vi sammenligner med resultatene fra disse arbeidene i dette kapittelet. Basiskalkyle Investering For investeringskostnad (bygg) benytter vi andre arealtall og andre tall for kr/m2, samt andre B/N-faktorer enn i KVU-en. Vi legger til grunn samme for tomtekostnader, og har bare gjort mindre justering på kostnaden for brukerutstyr. Dette har medført endringer i basiskalkylen for samlet Sentrum som vist i Figur 7.7.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 82 Figur 7.7: Endring basiskalkyle investering KVU til KS1 for samlet Sentrum, mill. 2014 kr ekskl. mva. Det er i hovedsak endringer i arealtall som er årsaken til reduksjonen i basiskalkylen. Grunnen til at vi får en økning i kostnaden for kontorer er at vi benytter en noe høyere pris per m2 samt en litt høyere B/N-faktor enn KVU-en (se kapittel 7.1.4 for begrunnelse). I tillegg får vi en økning i kostnader knyttet til arealtypene undervisning og gjenstandsbehandling. Grunnen til dette er at vi i vår analyse har skilt ut disse som egne arealtyper, mens i KVU-en er disse arealene inkludert i de øvrige arealtypene. Endringer vi har gjort i basiskalkylen for investeringskostnaden for samlet Sentrum er i hovedsak representativ for de øvrige alternativene, se Figur 7.8 og Vedlegg 5 for mer informasjon.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 83 Figur 7.8: Sammenligning basiskalkyle investering KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. Drift I likhet med investeringskostnaden drives forskjellen mellom KVU-ens og våre driftskostnader av forskjeller i areal. I tillegg benytter vi litt andre tall for kr/m2 for FDVU. Endringer i basiskalkylen for drift for samlet Sentrum er i hovedsak representativ for de øvrige alternativene (se Figur 7.9 og Vedlegg 5). Figur 7.9: Sammenligning basiskalkyle drift (per år) KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. Livsløpskostnader, LCC Figur 7.10 viser summen av endringene presentert i de to foregående avsnittene, det vil si forskjellene mellom basiskalkylen for LCC i KVU-en og KS1.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 84 Figur 7.10: Sammenligning basiskalkyle LCC KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. Analyseresultater I sammenligningen av analyseresultater tar vi utgangspunkt i investeringskostnaden og ikke i livsløpskostnaden. Grunnen til dette er at det bare er analyseresultatene for investeringskostnaden som presenteres eksplisitt i KVU-en. Analyseresultatene for driftskostnader presenteres sammen med den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er ikke kritisk da det er investeringskostnaden som i hovedsak driver forskjellene i LCC-perseptiv. Tabell 7.7 oppsummerer resultatene, som i tillegg illustreres i Figur 7.11. Tabell 7.7 Sammenligning analyseresultater investering KVU og KS1, 2014 kr ekskl. mva. KVU Samlet Sentrum KS1 Samlet Sentrum KS1 Samlet Breivika KS1 Delt Sentrum & Breivika Mill.kr % tillegg Mill.kr % tillegg Mill.kr % tillegg Mill.kr % tillegg Basiskalkyle 1294 915 868 916 Forventet tillegg 226 17 80 9 110 13 104 11 P50 1520 995 978 1020 Usikkerhetsavsetning 517 34 193 19 211 22 212 21 P85 2037 1188 1189 1232 Forventningsverdi 1566 957 947 981

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 85 Figur 7.11: Sammenligning analyseresultater investering KVU og KS1, mill. 2014 kr ekskl. mva. P85 Forskjellene mellom våre og KVU-ens P50 og P85-verdier, samt forventet tillegg og usikkerhetsavsetning drives i hovedsak av forskjeller i arealtall. Et lavere arealtall resulterer i et relativt sett lavere høyreskjevt spenn som igjen bidrar til lavere forventet tillegg og usikkerhet avsetning. I tillegg opererer KVU-en med flere usikkerhetsfaktorer enn det vi gjør. Flere av usikkerhetsfaktorer i KVU-en har et høyreskjevt spenn som bidrar til at analyseresultatene i KVU-en får relativt større forventede tillegg og usikkerhetsavsetninger. 7.3 Vår samfunnsøkonomiske analyse 7.3.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier bl.a. følgende om den samfunnsøkonomiske analysen: Leverandøren skal utføre en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene i henhold til Finansdepartementets veiledning. Som inngangsdata i analysen inngår forventnings-verdiene fra usikkerhetsanalysen/-beregningene. I tråd med dette har vi som leverandør gjennomført en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse. Vår analyse skiller seg fra KVU-en på vesentlige punkter. 7.3.2 Hovedpunkter i en samfunnsøkonomisk analyse Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative tiltak før beslutning om iverksetting av tiltak fattes. Samfunnsøkonomiske analyser er dermed en måte å systematisere informasjon på. Vanligvis skal alternative løsninger defineres og vurderes ved å vise utviklingen basert på den konseptuelle løsningen som eksisterer på beslutningstidspunktet. Dette er i

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 86 rammeavtalene definert som nullalternativet. Hensikten med å måle mot et null-alternativ er å kunne sammenlikne tiltaket med en utvikling der tiltaket ikke gjennomføres. !På dette stadium i prosessen er nytte og kostnader ved konseptene usikre. I en samfunnsøkonomisk analyse er det relevante spørsmålet ikke konseptenes usikkerhet som sådan, men hvordan konseptenes usikkerhet bidrar til usikkerheten i samfunnets samlede portefølje av investeringer. Fagbetegnelsen på prosjektets «bidrag til usikkerheten i samfunnets samlede portefølje» er prosjektets systematiske usikkerhet. Den systematiske usikkerheten er ivaretatt ved å bruke en kalkulasjonsrente på fire prosent per år istedenfor det en ville bruke for å diskontere sikre og kostnadsvirkninger. Når det gjelder ikke-verdsatte nytte- og kostnadskomponenter, diskuteres usikkerheten verbalt. 7.3.3 Prissatte virkninger Tabell 7.8 oppsummerer prissatte virkninger og nåverdien for samfunnsøkonomiske kostnader gitt forutsetningene som beskrevet i avsnitt 7.1.4. Tabell 7.8 Prissatte virkninger, nåverdi mill. 2014-kr. Null-alternativet Sentrum Breivika Sentrum /Breivika Byggekostnader 691 684 700 Brukerutstyr 104 103 105 Tomt 120 80 110 Flyttekostnader 1 1 1 Investeringskostnader 915 868 916 Drift 252 309 302 341 Restverdi tomt -24 -26 -17 -24 Basiskalkyle 228 1 198 1 152 1 232 Uspesifiserte utgifter -19 42 85 62 Forventningsverdi 209 1 240 1 226 1 294 Skattefinansieringskostnader 20 % 42 248 245 259 Forventet samfunnsøkonomisk kostnad 251 1 488 1 471 1 553 De samlede forventede prissatte kostnadene er ikke signifikant forskjellige i Sentrum og Breivika. Det skyldes i hovedsak at prosjektet er på et såpass tidlig stadium og at det er stor usikkerhet ved kostnadene og arealtallene. Forskjellene mellom de to alternativene skyldes i hovedsak høyere tomtepriser i Sentrum, og at usikkerheten knyttet til kostnadstillegg ved bygging inntil eksisterende bygg trekker opp kostnadsanslaget i Breivika. Kostnadsanslagene ligger på omtrent 1,5 mrd. kr. i nåverdi. De forventede kostnadene ligger noe høyere for delt alternativ Sentrum/ Breivika. Dette skyldes i hovedsak høyere driftskostnader, i tillegg til at byggekostnadene er noe høyere og at det er større arealbehov til kontorplasser når virksomheten deles på to bygg.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 87 Eksterne virkninger ved transport De ulike alternativene vil utløse forskjellige transportbehov både for besøkende og for driften av museet. Transportbehovet for de besøkende vil være lavest med utstilling i Sentrum, der befolkningskonsentrasjonen er størst og flest besøkende har gåavstand fra hoteller, cruisebåter og Hurtigruten. Utstillingslokaler i Breivika eller Folkeparken vil gi lenger reiser for flere besøkende. Delte løsninger og spesielt fjernmagasin ved Olavsvern vil gi mertransport ved frakt av objekter til forskningsvirksomheten og utstillingene, og reiser for de ansatte mellom de forskjellige funksjonene. Transport genererer eksterne virkninger i form av støy, kø, ulykker, lokale forurensninger, slitasje og driftskostnader, i tillegg til utslipp av klimagasser (TØI, 2014). TØI anslår marginale eksterne kostnader utenom klimagasser til hhv. 5,2 og 7,4 kr per liter for bensin- og dieseldrevne motorer.14 Bensin- og autodieselavgiftene er bruksavhengige, og har som hensikt å prise bruksavhengige eksterne kostnader utenom utslipp av klimagasser. For dieselbiler er vel halvparten av de eksterne kostnadene dekket av denne avgiften mens nesten hele kostnaden er dekket for bensinbiler. CO2-avgiften ligger på 410 og 338 kr pr. tonn CO2 for hhv. bensin- og dieselbiler. Dette er relativt høyt i forhold den prisen samfunnet setter på andre CO2-utslipp, da gjennom-snittet ligger på rundt 250 kr pr. tonn CO2. Tar en utgangspunkt i 250 kr pr. tonn som samfunnets vurdering av skadene ved utslipp av klimagasser, er de marginale kjøre-kostnadene fullt ut internalisert i drivstoffprisen for bensin. Det er noen flere bensinbiler enn dieselbiler i den norske personbilparken. På bak-grunn av ovenstående anslår vi at rundt 80 prosent av de eksterne kostnadene er internalisert i drivstoffprisen. Det betyr at mesteparten av de eksterne virkningene ved transport er inkludert i besøkendes kjørekostnader og museets driftsutgifter. For praktiske formål anser vi dermed at eksterne virkninger er omfattet av de prissatte virkningene. Billettinntekter Antallet besøkende er behandlet under ikke-prissatte virkninger i neste avsnitt, og anslagene er svært usikre. I dag betaler om lag 55 prosent av museets besøkende for enkeltbilletter eller gruppebilletter, og gjennomsnittsprisen er i overkant av 40 kroner. Det betyr at dagens besøkstall med rundt 47 000 besøkende gir samlede billettinntekter på 1,9 mill. kr. I neste avsnitt antyder vi at besøkstallene kan bli tre til seks ganger høyere enn i dag, som gjennomsnitt over perioden fram til 2050, avhengig av om utstillingen lokaliseres i henholdsvis Breivika eller i Sentrum. Alt annet likt vil billettinntektene da øke til 5,5-11 mill. kr. årlig. En større andel besøkende som er betalende turister (færre skoleklasser og barn), trekker i retning av høyere inntekter. Høyere kvalitet på utstillingene åpner også for å øke billettprisene, noe som også trekker i retning av høyere billettinntekter. Samtidig vil økte billettinntekter redusere antallet betalende, slik at det er usikkert om totale inntekter går opp eller ned ved endring i billettprisen. Vi illustrerer dette med et eksempel. (Skjerpen, 2010) anslår priselastisiteten for forbruk av fritidsgoder til -0,9. 14 TØI (2014): Tabell 4.2.3, korrigert for lavere ulykkeskostnader i tettbygde strøk, tabell 4.1.2.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 88 Det betyr at én prosents økning i billettprisen vil kunne redusere antallet besøkende med 0,9 prosent. En økning i billettprisen på 25 prosent fra 40 til 50 kroner vil redusere besøkene med 23 prosent og billettinntektene rundt regnet 3 prosent. En reduksjon i prisen på 10 prosent vil øke besøkene med 9 prosent og redusere inntektene med 2 prosent. Driftskostnadene anslås å øke fra 12,2 til rundt 15 mill. kr. årlig, se Tabell 7.6. Med økning i årlige billettinntekter fra 2 til 5-10 mill. kr. vil økningen i billettinntektene kunne finansiere økningen i driftskostnadene. 7.3.4 Ikke-prissatte virkninger Våre analyser er utarbeidet i tråd med DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014) og Finansdepartementets rundskriv R-109/2014. DFØ anbefaler at man i vurderingen av dette må ha analysens hovedformål for øye, nemlig å klarlegge og synliggjøre effektene av et tiltak. Videre sies det at et kriterium for når vi bør verdsette i kroner, er om verdsettingen gir beslutningstakerne et bedre og mer utfyllende bilde av tiltakets effekter enn om man ikke foretar slik verdsetting. Etter vår vurdering innebærer dette at det bør utvises en viss varsomhet ved verdsetting i kroner dersom virkningene er usikre, og attpå vanskelig lar seg verdsette. I vår analyse, som i KVU-en, har vi ikke prissatt nyttevirkningene av nytt museum, men isteden behandlet dette som ikke-prissatte effekter. Nyttevirkningene er generelt knyttet opp til TMUs hovedoppgaver, som er samling/forvaltning, forskning og formidling. Generelt mangler omforente metoder for å anslå priser på de aktuelle nyttevirkningene. En del av nyttevirkningene er også like for de ulike alternativene. Dette gjelder nyttevirkninger knyttet til et av prosjektets «skal-krav», dvs. at alternativene skal omfatte krav rundt klima, brann, flom og sikkerhet. Disse kravene inngår også i nullalternativet, og er like for alle alternativene, og vurderes derfor ikke under ikke-prissatte effekter. Det andre «skal-kravet» er at museets utstillinger skal være lokalisert på Tromsøya, og magasinene på eller nær Tromsøya. Hvor utstillingene lokaliseres kan ha betydning for besøkstallene og den samlede nytten. Nyttevirkninger fra alternative plasseringer av utstillingene vurderes under ikke-prissatte effekter. Miljøkostnader knyttet til transport sorteres under prissatte effekter. De ikke-prissatte effektene vurderes med den såkalte pluss-minus-metoden, dvs. samme metode som er brukt i KVU-ens alternativanalyse. De ikke-prissatte effektene blir vurdert etter betydning og omfang som munner ut i samlet konsekvens. Betydning vurderes etter tre-delt-skala; liten, middels, stor etter effektenes betydning for samfunnet. Omfang vurderes ut ifra hvilke endringer tiltaket vil ha på de ikke-prissatte effektene. Effekter vurderes i forhold til nullalternativet. Det vurderes om tiltaket vil ha positiv eller negativ virkning på en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. For å vurdere konsekvensene benyttes en 11-delt-skala, hvor meget stor positiv konsekvens beskrives med fem plusstegn, mens meget stor negativ konsekvens beskrives med fem minustegn. Forvaltning og bevaring av samlingene Forvaltning og bevaring av kultur- og naturhistoriske samlinger fra nordområdene er en av hovedoppgavene til Tromsø Museum. I tillegg er museet myndighetsutøver innen kulturminneforvaltning, med ansvar for arkeologiske kulturminner for området fra Rana og nordover, med plikt om å oppbevare og bevare kulturminner som er fredet etter lov om kulturminner (gjenstander eldre enn reformasjonen, 1537, samt alle mynter eldre

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 89 enn 1650, samiske gjenstander og gjenstander funnet under vann som er eldre enn 100 år). Forvaltning og bevaring er også uttrykt i effektmål 1 for tiltaket, dvs. å sikre og bevare kultur- og naturarven for kommende generasjoner, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte. Vi legger til grunn at dagens situasjon, dvs. nullalternativet, ikke vil tilfredsstille kravene til forsvarlig oppbevaring av samlingen. Alle tiltaksalternativene forutsettes bli bygget slik at samlingene kan oppbevares på en forsvarlig måte. Det er likevel noen forskjeller mellom samlet og delt løsning, se nedenfor. Samlet eller delt løsning Flytting av gjenstander innebærer en viss risiko for slitasje og forringelse ved nødvendig transport. Generelt vil risikoen øke med høyere transportavstander, som ved de alternativene som involverer fjernmagasin. En samlet løsning vil minimere risikoen for slitasje og forringelse over tid, og gjøre det enklere å flytte spesielt store gjenstander mellom magasiner og utstillinger, og eliminere transport mellom fjernmagasin og virksomhetsenhet. Alle konseptalternativene innebærer mindre flytting enn nullalternativet. Vi legger til grunn at risikoen for forringelse unngås ved sikring av gjenstandene under frakt, eventuelt ved å unngå frakt av spesielt store/sårbare gjenstander. I sistnevnte tilfelle kan delt løsning gå ut over mulighetene til å stille ut og forske på gjenstander. Vi legger dermed til grunn lik bevaringskvalitet i tiltaksalternativene. Formidling Formidlingsvirksomheten ivaretas gjennom å legge til rette for besøk ved utstillingene. Stortinget har uttrykt at museene skal være tilgjengelig for alle. Besøkstallet vil påvirkes av at utstillingslokalene fornyes, beliggenheten av lokalene, og hvordan lokalene utformes. I tillegg vil besøkstallet påvirkes av ikke-prosjektavhengige faktorer som befolkningsvekst, vekst i turismen og endringer i preferanser. Lokalisering Det framtidige besøkstallet ved utstillingene er meget usikkert, og er ikke forsøkt verdsatt. I 2013 hadde utstillingene i Folkeparken rundt 47 000 besøkende. Tromsø Museum forventer et besøkstall på 80 000 i 2020 i Breivika-alternativet, mens Tromsø kommune forventer opp mot 300 000 ved lokalisering i Sentrum. Vi har gjort grove anslag på veksten i besøkstallet basert på befolknings-framskrivninger, statistikker for besøkstall og skjønnsmessige vurderinger. Basert på SSBs framskrivinger av befolkningsvekst og vekst i besøkende per innbygger, anslår vi en jevn stigning i besøkspotensialet fram til 2070. 1) Underliggende vekst. Den underliggende veksten anslås med utgangspunkt i endringer i museumsbesøk (Kulturrådet, 2014) og endringer i folketallet. Vi har dekomponert økningen i besøkstallene over perioden 2005-2013 i folkemengdevekst og i økning i besøk per person. Økning i besøk per person vil fange opp drivkrefter som økte inntekter, utdanningsnivå, og eventuell høyere vekst i turismen enn i befolkningen. Dekomponeringen tilsier en vekst i museumsbesøkene utenom økningen i folkemengden på 6,7 prosent i Tromsø og på 1,4 prosent nasjonalt i perioden 2005-2013. Vi har skjønnsmessig lagt til grunn gjennomsnittet av disse to veksttaktene, 4 prosent, fram til 2025. I dette legger vi inn en fortsatt høyere vekst ved TMU enn

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 90 trenden ved museer ellers i landet en periode framover. Reiselivsnæringen er i sterk vekst i Nord-Norge, og en fortsatt vekst i turismen vil være viktig for besøkstallene. Vi vurderer de nasjonale tallene som mer representative for langsiktige trender, og legger inn en vekst på 1,4 prosent etter 2025. Gitt disse forutsetningene, gir den underliggende veksten (U i Tabell 7.9) en dobling av besøkstallet fram til 2030 som følge av befolkningsvekst og andre underliggende faktorer. 2) Vekst som følge av kvalitetsheving: Nytt museumsbygg vil kunne gi bedre rammer rundt utstillingene og derved gjøre besøk ved museet mer attraktivt. Erfaringer viser at besøkstallene øker med nye bygg. Vi har skjønnsmessig lagt til grunn 30 prosent økning i besøkstallet som følge av at utstillingene blir mer attraktive. For nullalternativet vil kvaliteten på utstillingene reduseres som følge av at bygget forringes og attraktiviteten svekkes relativt til andre attraksjoner i Tromsø. Samtidig ventes økt turisme og stigende folketall i Tromsø. På bakgrunn av dette har vi lagt til grunn uendret besøkstall i nullalternativet. Samlet innebærer underliggende vekst og økning som følge av nytt utstillingsbygg 2,6 ganger flere besøkende 2030 sammenlignet med 2013. Dette gjelder ved alternativet med plassering av utstillingene i Folkeparken, altså uendret lokalisering. Tabell 7.9 Framskrivninger av besøkstall ved alternative plasseringer av utstillingene U"!U*1,3!!Underliggende!vekst!Nullalternativet!Nytt!bygg!(kvalitetsheving)!Gjennomsnitt!2020@2050!103!000!47!000!133!000!2013!47!000!47!000!47!000!2020!67!000!47!000!87!000!2030!94!000!47!000!122!000!2040!112!000!47!000!145!000!2050!135!000!47!000!175!000! 3) Geografisk beliggenhet: Lokaliseringsvalget vil påvirke besøkstallet. I utredningene av Munchmuseets plassering ble en rekke forhold som påvirker sammenhengen mellom lokalisering og besøkende vurdert (Metier og Opak, 2012a,b). Egenskapene ved lokalisering i Bjørvika versus Tøien har mange felles trekk med valget Sentrum og Breivika/Folkeparken. Utredningene framhever spesielt nærhet til store turiststrømmer som viktig for besøkstall. Eksempelvis synes det som om Operabygningen i Oslo ved siden av å ligge i sentrum og være en flott attraksjon, også har store gevinster av å ligge nært cruise-båtene. Videre framheves synergier med nærliggende attraksjoner. En forutsetning for at dette skal gi effekt er at attraksjonene tiltrekker seg samme type folk og at det er naturlig å ta begge attraksjonene sammen. Folkeparken: Som nevnt ovenfor, tilsvarer alternativet i Folkeparken det som i Tabell 7.9 omtales som Nytt museumsbygg, som gir en anslått vekst i antall besøkende fra 47 000 i 2013 til 122 000 i 2030. Breivika: I Breivika vil lokalene ligge nær Vitensenteret, og ha ansatte, studenter og besøkende ved campus og ved pasienthotellet samt større nærliggende boligområder som nedslagsfelt, i tillegg til turister fra cruiseskipene som legger til i Breivika. Sammenlignet med dagens beliggenhet, vil besøkende til universitetet og sykehuset,

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 91 samt ansatte ved universitetet trekke i retning av høyere besøkstall. Cruisekaiens nærhet kan imidlertid være av begrenset betydning sammenlignet med alternativene, da turistene i praksis må over i buss for å besøke museet. Sammenlignet med dagens beliggenhet i Folkeparken er befolkningsgrunnlaget i Breivika større. På den andre siden er dagens beliggenhet et mer typisk friluftsområde som benyttes i fritiden da en ellers oppsøker opplevelsesverdier. Nyhetsverdien ved et nytt museum kan være større i Breivika og gi økt publikum, i alle fall i en periode, sammenlignet med dagens beliggenhet. På den andre siden har Folkeparken opparbeidet et etablert publikum. Samlet sett, og på et usikkert grunnlag, er vår vurdering at besøkstallene vil øke om museet legges i Breivika sammenlignet med dagens plassering. Hovedbegrunnelsen er at det blir kortere reiseavstand for cruiseturistene, og at potensialet i økte besøk fra de ansatte og besøkende ved universitetet og sykehuset er større enn fra de som er knyttet til nedslagsfeltet rundt Folkeparken. Sentrum: Sentrum har størst nærhet til store turiststrømmer, forretningsreisende som bor på hotellene, og andre tilreisende, med gåavstand til godt besøkte sentrums-funksjoner, kai-ligge for Hurtigruten og i framtiden også for flere cruisebåter. Transport-behovet vil være mindre enn for de andre lokaliseringsalternativene, og det vil være størst muligheter for ikke-planlagte besøk i Sentrum. Cruiseturister utgjør en viktig besøksgruppe. Rundt 80 prosent av cruisepassasjerene ankommer Breivika i dag, men det pågår arbeid for å bygge ut sentrumshavnen, og det vil kunne bli store endringer i havnene som kan påvirke turistrelaterte anløp i løpet av få år. Med anløp i Breivika vil mesteparten av cruisepassasjerene uansett ta buss for å oppleve museet og det spiller ingen stor rolle om bussen stopper i Breivika eller i Sentrum ca fire kilometer unna. Sentrum har også størst potensiale for synergier med nærliggende attraksjoner. Sentrum har flere tematisk nærliggende attraksjoner, som Polarmuseet, Polarstjerna og Perspektivet Museum, som anses som et viktig kriterium for at besøkssynergier skal utløses. Samlet sett er vår vurdering at besøkspotensialet er klart høyest i Sentrum. Hvor stor forskjell det er mellom alternativene er meget usikkert. Et relevant sammenligningsgrunnlag er anslagene for besøkstall ved plassering av Munch-museet. Rapportene omhandlende ikke-prissatte effekter anslår mer enn dobbelt så høye besøkstall i Bjørvika i forhold til Tøyen (2,3-2,5 ganger høyere). Begrunnelsen er knyttet til drøfting av nærhet til turiststrømmer, synergier og trafikknutepunkt. I vurderingen ligger også inne noen kvalitetsforskjeller knyttet til Lambdas spesielle arkitektur som ikke påvirker alternativene i for TMU. Et annet sammenligningsgrunnlag er vurderingene fra Oslo Economics, som anslår 50 prosent (1,5 ganger høyere) gjennomsnittlige årlige besøkstall i Sentrum sammenlignet med Breivika. Vår samlede vurdering er på bakgrunn av ovenstående at besøkstallet i Sentrum kan ligge på opptil det doble av besøkstallet i Breivika. Dersom vi antar at besøkstallet i Breivika vil øke med rundt 10 prosent i forhold til dagens lokalisering, vil vi på usikkert grunnlag, og sammenholdt med vekstanslag fra Oslo Economics og Metier/Opak, anslå det årlige gjennomsnittlige besøkstallet i perioden 2020-2050 til rundt 150 000 for Breivika og ett sted mellom 220 000-300 000 for Sentrum. Besøkstallene vil videre påvirkes av billettprisene. Reduserte billettpriser vil øke antallet besøkende ytterligere, se drøftingen i avsnitt 7.3.3. Med fri adgang får man høyest mulig uttelling på målet om formidling.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 92 Samlet eller delt løsning Ved samlet løsning kan større deler av samlingene gjøres tilgjengelige for publikum. Nye arkitektoniske løsninger åpner for at større deler av magasinene gjøres synlige for besøkende, og en rekke museer i andre land har benyttet seg av slike løsninger. Når magasinene er tilknyttet utstillingene vil det også være enklere for publikum å oppsøke innleverte gjenstander. Samlet lokalisering kan gi en større forståelse av samspillet mellom den dynamiske forskningen og gjenstandenes egenverdi, enn om magasinet er adskilt fra utstillingene. Samlet løsning vil dermed kunne ha en positiv effekt på publikums kunnskaper om natur- og kulturarven. Vi anser det som sannsynlig at besøkstallet vil være høyere med samlet løsning. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å anslå hvor stor denne effekten kan være. Forskning I dag hindres forskningen av dårlige og lite funksjonelle lokaler, store avstander mellom forskningsmiljø og magasiner, mangelfulle oppbevaringsmiljø i magasiner og vanskelige mottaksforhold for gjenstandsmateriale. Med nytt museum vil alle forskningsmiljøene innenfor TMU samles og alle alternativene får bedre tilknytning til magasinene. Sammenlignet med nullalternativet vil vilkårene for forskningsvirksomheten og gjenstandsbehandlingen bedres med moderne bygg og laboratorium. Bedre rammebetingelser vil også styrke rekrutteringen til forskningen. Samlet eller delt løsning Det er en gryende erkjennelse innen bla. kulturhistoriske museumsmiljøer at forvaltning, forskning og formidling må skje i et tett samarbeid. Det vises som eksempel til Kulturhistorisk museum ved UiO som nå legger stor vekt på at utstillinger skapes direkte gjennom samordning av forskning og formidling knyttet til utstillingstema. Dette skaper en dynamikk i grensesnittene mellom forvaltning, forskning og formidling. En slik dynamikk kan best ivaretas gjennom en samlokalisering av museets ulike funksjoner. Det betyr at nærhet mellom samlinger og utstillinger verdifullt. Av dette følger implisitt at museet vil ha fordeler av å samle forskning, formidling og forvaltning. Ved løsningene med delt lokalisering av forskningen og utstillinger (Konsept 2 i Tabell 7.1), vil forskningen ved museet kunne svekkes ved mindre kontakt med virksomheten rundt utstillingene. Med delte løsninger som innebærer fjernmagasiner (Konsept 3 i Tabell 7.1) vil risikoen for flytting av gjenstander også kunne innebære lavere tilgjengelighet av gjenstander for forskning. Ved samlet løsning vil risikoen ved flytting av gjenstander fra fjernmagasiner elimineres. Samlokalisering av forskningsmiljøene ved museet og campus Samlokalisering av forskning med miljøer utenfor museumsforskningen kan prinsipielt tenkes gi faglige gevinster. Dette gjelder alternativene der forskningsdelen lokaliseres i Breivika. Omfang av forskning på slike effekter er imidlertid begrenset. De studiene som finnes tyder på at slike effekter ikke uten videre kan tillegges vekt. NIFU STEP har vurdert erfaringer fra samlokalisering av høgskoler og universitet i Norge. De finner at ambisjonene for samlokalisering har stor betydning for utfallet (NIFU STEP, 2009). Samlokalisering av læresteder synes å gi administrative stordriftsfordeler og økonomiske gevinster. Slike effekter skal inngå i de prissatte virkningene.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 93 Samlokalisering alene synes imidlertid ikke å utløse faglige gevinster. Ifølge NIFU STEP må det eksistere felles målsettinger og forventninger knyttet til samlokaliseringen for at synergier skal utløses, noe som understøttes av andre studier i rapporten (Egeberg, 1989). En ekspertkomité som vurderte synergi- og effektiviseringsgevinster ved forskningsinstitusjonene under Landbruks- og matdepartementet konkluderte med at mulige sammenslåinger eller en samlet konsernstruktur for instituttene ikke utløser vesentlige synergier (Forskningsrådet, 2010; Kulturrådet, 2015). Selv om det ikke er opplagt at samlokalisering vil gi positive samarbeidseffekter, er det likevel vanskelig å tenke seg det motsatte - at mindre samlokalisering kan gi økt sam-arbeid. Magasinbygg i Breivika vil legge til rette for økt samarbeid mellom forsknings-virksomheten og øvrig forskningsvirksomhet ved UiT. Litteraturen tar også utgangs-punkt i at potensialene for samarbeid og positive synergier øker ved samlokalisering. Men om potensialer realiseres avhenger av om det er identifisert behov for samarbeid og om konkrete samarbeidsprosjekter foreligger mellom forskningen ved TMU og dagens fagmiljøer ved universitetet i Breivika. For antropologer, arkeologer og humanistiske fag kan det være viktig å ha nærhet til samlingene, uten at dette gir påviselige forskningssynergier mellom miljøene ved museet og universitetet. En del forskningsgrupper ved museet er allerede koplet til forskningsgrupper ved UiT. Lokalisering av samlingene i Breivika kan gir grunnlag for mer omfattende bruk av gjenstandene inn i forsknings- og studiesammenheng for forskningsmiljøene ved universitetet. Om forskningen plasseres ved universitetet kan også museet framstå som et mer attraktivt fagmiljø, noe som kan gi økt rekruttering til museumsforskningen. Faglige synergier kan også potensielt oppnås ved lokalisering av forskningen i Sentrum. Framsenteret som ligger midt i Sentrum huser Norsk Institutt for Kulturminne-forskning (NIKU) i tillegg til en rekke institutter og forskningsavdelinger knyttet til forskning på miljø og naturressurser i nord. Det som framkommer av forskning på synergier ved samlokalisering av forskning tyder altså på at effektene er små. Det er heller ingen klare intensjoner eller tiltak for økt samarbeid i utredningsgrunnlaget for alternativet med lokalisering av museums-forskningen universitetet i Breivika som underbygger at positive synergier vil oppnås. Stortinget15 mener det er viktig å styrke det faglige samarbeidet ved museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Men uten egne programmer eller midler til dette, er det ingen grunn til å vente at slikt samarbeid vil oppstå. Vi finner derfor ikke å kunne tillegge synergier knyttet til samlokalisering av forskningen vekt når det gjelder å skille mellom lokaliseringsalternativene. 7.4 Fordelingseffekter Det er ulike interesser for knyttet til plasseringen av museet. De klarest uttrykte interessene er knyttet til plasseringen av formidlings- og forskningsvirksomheten, mens plassering av eventuelle fjernmagasiner synes å ha mindre utviklingseffekter for nær-områdene. Lokalisering av et stort bygg med publikumsaktivitet og et relativt stort antall 15 Innst 161 2009-2010

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 94 arbeidsplasser vil kunne påvirke et lokalsteds utvikling. Museet vil bli viktig attraksjon som tiltrekker seg publikum. Det vil bidra til å skape et mer levende område og styrke bydelens attraktivitet, enten det plasseres i Sentrum eller på Campus. UiT ønsker å plassere magasin og utstilling i Breivika. Samling av museums-forskningen ved campus vil utvide det faglige miljøet og samle større deler av forskningen ved UiT. Campus som kunnskapssenter vil styrkes, og lokalisering av utstillingsdelen sammen med Vitensenteret og Botanisk Hage vil tiltrekke publikum og gi gjensidig forsterkende aktivitetstilbud. Tromsø kommune ønsker at formidlings- og forskningsbygg legges i Sentrum. Utstillingsbygget vil kunne være en møteplass for både lokalbefolkningen og turistene. Dette vil skape liv og aktivitet til området og bidra til pulserende byliv. Nærhet til de andre museene i Tromsø, som er plassert i Sentrum, vil forsterke det samlede kultur- og opplevelsestilbudet. Museet vil ha positive ringvirkninger for andre museer i Sentrum og andre aktiviteter og tilbud samt synliggjøre universitetet i bybildet. Tilsvarende kan en også argumentere for at plassering i Folkeparken vil ha positive virkninger for utviklingen på denne delen av øya. Fordelingsspørsmålet påvirker ikke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Beliggenhetens betydning for investeringskostnader og besøkstall er ivaretatt i andre deler av analysen. I dette punktet diskuteres kun effekter for utviklingen i nærområdet. Det vil først og fremst være aktuelt å vektlegge disse fordelingshensynene dersom de beste alternativene framstår som like lønnsomme. En annen type fordelingsvirkning er knyttet til spørsmålet om selve prosjektet skal gjennomføres, eller om de offentlige midlene skal brukes på andre samfunnsområder, eller geografiske regioner. Prosjektet, dvs alle andre alternativer enn nullalternativet, begunstiger Tromsø, Tromsøs befolkning og befolkningen i nord inkludert den samiske folkegruppen. Tilreisende turister vil også ha glede av prosjektet. Befolkningen som helhet – fra Agder til Finnmark - vil finansiere prosjektet over Statsbudsjettet. Siden det ikke er klart hvilke grupper som ville skattlegges lavere, eller eventuelt ville blitt prioritert med offentlige midler dersom museet ikke fornyes, er det ikke mulig å vurdere de tapende interessentene opp mot samfunnsinteressene knyttet til et nytt Tromsø museum. 7.5 Rangering av alternativene og tilrådning Våre anslag tilsier at alternativene rangeres om lag likt når det gjelder prissatte effekter. På dette stadiet er detaljene i prosjektet lite konkret og kostnadsberegningene er for grove til at det er mulig å skille alternativene fra hverandre. Årsaken til at kostnadene for alternativene er såpass like, er at kostnadene drives av arealene, og arealbehovet for det nye museet tilnærmet det samme uansett alternativ. Forskjellen mellom Sentrum og Breivika kommer av høyere antatte tomtekostnader i Sentrum og av usikkerhet knyttet til kostnadene ved sammenbygging av gammelt og nytt bygg i Breivika.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 95 Tabell 7.10 Sammenstilling av alternativene, endringer sammenlignet med null-alternativet* Effekt i forhold til nullalternativet Sentrum Breivika Sentrum /Breivika Nåverdi av prissatte effekter, mill. kroner -1240 -1230 -1300 Forvaltning og bevaring av samlingene ++++ ++++ ++++ Formidling ++++ ++ +++ Forskning ++ +++ ++ Miljøvirkninger Inngår i prissatte Fordelingsvirkninger Ingen vesentlige Gjennomføringsusikkerhet Tilnærmet lik i alle alternativ Rangering 1 2 2 *: Plussene kan ikke summeres vertikalt. 1: Samlet museum i Sentrum rangeres høyest Vår vurdering er at nytten er høyest ved samlet bygg i Sentrum og at lokalisering av utstillingene i Sentrum tar best vare på formidlingen ved museet. Sentrum har flest turister og tilreisende med gåavstand til godt besøkte sentrumsfunksjoner, med mindre transportbehov for besøkende og størst muligheter for ikke-planlagte besøk eller for besøkende med kort tid til rådighet i byen. Rundt 80 prosent av cruisepassasjerene ankommer Breivika i dag. Vi mener imidlertid at dette bør vektlegges lavt. Det pågår arbeid for å bygge ut sentrumshavnen, og det vil kunne bli store endringer i havnene som kan påvirke turistrelaterte anløp i løpet av få år. Vår vurdering tar utgangspunkt i at Sentrum som kulturelt knutepunkt og med best fysisk grunnlag for tilbud av opplevelsesverdier ligger fast, også sett i forhold til et 50 års perspektiv, som er museets antatte levetid. Sentrum har også størst potensiale for synergier med nærliggende attraksjoner. Flere attraksjoner er tematisk nærliggende, som Polarmuseet, Polarstjerna og Perspektivet Museum, noe som anses som et viktig kriterium for at besøkssynergier skal utløses. Beliggenheten i Sentrum gir potensielt bedre integrasjon med museets virksomheter Polarmuseet og Polarstjerna. Våre overslag tyder på at et museum i Sentrum kan få dobbelt så mange besøkende som et museum i Breivika. Vi har i kvalitetssikringen vært opptatt av om det finnes tomter i Sentrum av tilstrekkelig størrelse og kvalitet til å møte museumsbyggets krav. Kommunen har etter vårt skjønn argumentert overbevisende for at det finnes egnede tomter. Tomters knapphetsverdi reflekteres også, om enn kanskje ufullkomment, i tomtepris Vi har lagt til grunn 40 prosent høyere tomtepris i Sentrum enn i Breivika. Den høyere tomteprisen påvirker ikke rangeringen. Et samlet alternativ vil gi de beste forholdene for museumsforskningen ved at forskningen er fysisk knyttet opp til utstillingene. Det er en trend i retning av at forsknings- og formidlingsvirksomhet integreres, og da er nærhet mellom samlinger og utstillinger verdifullt. Samlet løsning i Sentrum fremfor delt løsning Sentrum & Breivika begrunnes med at fordelene ved forskning i samme bygg som utstillingene er vesentlig større enn fordelene ved samspill med andre forskningsmiljøer. Et samlet alternativ i Sentrum ivaretar både formidling og forskning på beste måte.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 96 2: Samlet museum i Breivika eller delt Sentrum & Breivika rangeres likt Vi rangerer samlet museum i Breivika og delt museum Sentrum & Breivika likt. Et samlet museum i Breivika vil være svakere på formidling, men vil på samme måten som et samlet museum i Sentrum ivareta at forskningen er samlokalisert med formidlingen. Universitetet mener at samlokalisering av forskningen ved universitetet vil kunne skape synergier med øvrige deler av universitetet. Vi har imidlertid valgt å ikke vektlegge dette argumentet. Forskningssamarbeid er kjennetegnet ved at det ofte foregår mellom geografisk adskilte miljøer og personer. Erfaringer tilsier at det er vanskelig å finne synergier ved samlokalisering av forskning med mindre det er klare samarbeidsplaner på forhånd som er avhengig av fysisk nærhet. Vi kan ikke se at det foreligger slike planer for forskningen ved museet og øvrige deler av UiT, og at samlokalisering dermed vil gi merverdi for forskningen. Det samarbeid som allerede pågår mellom TMU og øvrige deler av UiT er ikke antatt å bli redusert som følge av lokalisering enten i Sentrum eller Folkeparken. Et delt alternativ vil ivareta formidlingen ved at denne lokaliseres i Sentrum, men svekke hele den faglige virksomheten ved TMU ved at de forskjellige virksomhetsdelen blir adskilt fra hverandre. Fordelingseffekter Vi vurderer fordeler ved å samle større deler av forskningen ved UiT på Campus og fordeler for sentrumsutviklingen som fordelingseffekter. Disse effektene påvirker ikke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, men vil være gjenstand for normative, politiske avveininger. UiT legger vekt på at samling ved campus vil utvide det faglige miljøet og samle større deler av forskningen ved UiT. Campus som kunnskapssenter vil styrkes, og lokalisering av utstillingsdelen sammen med Vitensenteret og Botanisk Hage vil tiltrekke publikum og gi gjensidig forsterkende aktivitetstilbud. Ved Breivika vil lokalene ligge nær Vitensenteret, og ha ansatte og studenter ved campus, og større nær-liggende boligområder som nedslagsfelt, i tillegg til enkelte besøkende til sykehus, og turister fra cruiseskipene som legger til i Breivika. Tromsø kommune ønsker at formidlings- og forskningsbygg legges i Sentrum. Utstillingsbygget vil kunne være en møteplass for både lokalbefolkningen og turistene. Dette vil skape liv og aktivitet til området og bidra til pulserende byliv. Nærhet til de andre museene i Tromsø, som er plassert i Sentrum, vil forsterke det samlede kultur- og opplevelsestilbudet. Museet vil ha positive ringvirkninger for andre museer i Sentrum og andre aktiviteter og tilbud samt synliggjøre universitetet i bybildet. Det vil først og fremst være aktuelt å vektlegge disse fordelingshensynene dersom de beste alternativene framstår som like lønnsomme. 7.6 Opsjoner og beslutningsstrategi 7.6.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om beslutningsstrategi og opsjoner: «Leverandøren skal gi tilråding om beslutningsstrategi for prosjektet. Det skal vurderes hvorvidt økt informasjonstilgang på senere tidspunkter kan påvirke rangeringen mellom

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 97 alternativene. I tilfelle må det tas stilling til om konseptvalget bør utsettes, eller om en bør gå videre med to eller flere alternativer gjennom forprosjektfasen. Dette må veies opp mot omfanget av ressurs- og tidsbruk ved en så omfattende forprosjekterings-prosess. Også når ett alternativ peker seg ut, skal det gjøres en vurdering av optimal beslutningsfleksibilitet. I denne forbindelse skal Leverandøren vurdere oppstart-tidspunktet for gjennomføringsfasen, samt om konseptet bør deles opp i flere trinnvise prosjekter, hvor det må tas en positiv beslutning for å gå videre fra et prosjekt til det neste. Ved siden av kvalitative vurderinger skal det benyttes samfunnsøkonomiske metodeverk.» 7.6.2 Vår vurdering Vi har identifisert to opsjoner som kan påvirke beslutningen om nytt Tromsø museum: den første er å ”vente og se”, dvs. innhente mer informasjon før beslutning tas, mens den andre er en ”trinnvis utbygging” (kalt ”opsjonen på å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer” i alternativanalysen i KVU-en). Vente og se betyr at beslutningen utsette til man har informasjon om andre forhold som kan påvirke nytten og kostnaden av utbyggingen. Vi er her enige med konklusjonen i (Oslo Economics, 2014) om at det ikke er grunn til å forvente at ny informasjon vil ha noen betydning for behovet og mulighetene for å sikre samlingene bedre. Behovet for sikring er presserende og en beslutning om å utsette investeringen i nye magasinbygg anses ikke som akseptabel. Situasjonen er ikke like prekær for utstillingsdelen, slik at det er mulig å utsette denne del av investeringen. Så lenge det ikke tas beslutning om utstillingsdelen er det lite hensiktsmessig å bygge et nytt magasin i Sentrum ettersom det ikke ses som en gunstig situasjon å kun ha et magasinbygg der. Det betyr at rangeringen av alternativene vil endres, dvs. at samlet løsning i Breivika eller delt løsning Sentrum & Breivika rangeres høyere enn samlet løsning i Sentrum. I praksis vil samlet løsning i Sentrum falle ut hvis denne opsjonen utløses. Samlet løsning i Folkeparken eller delt løsning Folkeparken & Breivika vil kunne fremstå som mer attraktive alternativer enn hva vi har lagt til grunn. Alt i alt vil vi ikke anbefale å utsette bygging av utstillingsdelen. Trinnvis utbygging er mest relevant for magasinkapasiteten, da det er lite som tilsier at behovet for utstillingskapasitet vil endre seg over tid, med mulig unntak av en beslutning om plassering av museets blåhvalskjelett. Vi har lagt til grunn at denne opsjonen brukes, i og med at vi anbefaler bygging av magasinarealer som er svært begrenset sammenlignet med uttrykt behov i KVU-en. Man har her to valg, enten kan det allerede nå legges til rette for fremtidige utvidelser av magasinene gjennom å sette av et større tomteareal (slik som vi har gjort i våre beregninger) og ta hensyn til utbyggingsmuligheter ved utforming av bygget. Alternativt kan man legge til rette for at utvidelser av magasinkapasiteten gjøres gjennom leie av fjernmagasiner. Valg av løsning bør være basert på en nytte-kostnadsvurdering av de to alternativene.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 98 8. Føringer for forprosjektet 8.1 Hva rammeavtalen sier Rammeavtalen med Finansdepartementet for kvalitetssikringsoppdraget sier følgende om gjennomføringsstrategi og prosjektorganisasjon. Leverandøren skal vurdere gjennomføringsstrategien for det (de) anbefalte alternativ(er). Det skal gis tilråding om hvilke krav som bør stilles til prosjektorganisasjonens omfang og kvalitative nivå. Flere store prosjekter står i et større eller mindre avhengighetsforhold til andre prosjekter. Leverandøren må vurdere om den samlede struktur i måten prosjektene er delt opp på er hensiktsmessig ut fra hensynene til å minimere statens samlede risiko og sikre grunnlaget for en best mulig styring av gjennomføringen for helheten av slike prosjekter som henger sammen. Leverandøren skal med utgangspunkt i Finansdepartementets veiledning for innholdet i det sentrale styringsdokumentet gi tilråding om hvilke elementer fra de foregående kapitler som bør inngå i styringsdokumentet. Det skal dessuten gis tilråding om ivaretakelsen av andre forhold som ikke, eller bare perifert, har hatt betydning i diskusjonen om konseptvalg, men som er viktige i den prosjektspesifikke styringen. Det skal gis tilråding om strategiutviklingsprosessen frem mot fastsettelse av kontraktstrategi for hovedkontraktene. Det må holdes åpent minst to alternativer frem til KS 2. Særlige forhold av betydning i et eierperspektiv I løpet av forprosjektfasen vil det finne sted en rekke avklaringer av betydning for å utvikle et vellykket prosjekt og legge grunnen for en god KS 2-prosess. Leverandøren skal gjøre en særskilt vurdering av elementer det bør være oppmerksomhet på ut fra eierperspektivet.» 8.2 Vår vurdering og anbefaling Kvalitetssikringen har vist at forutsetningen om at det ikke skal være behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet etter investeringsfasen kan oppfylles med tilstrekkelig høye billettpriser. Alternativene som er utredet i KVU-en er alle beheftet med høyere årlige driftskostnader enn dagens alternativer. I vår alternativanalyse har vi nedskalert arealene i nybyggalternativene. Dette har gitt lavere investeringskostnader, og også lavere årligere driftskostnader enn i KVU-ens alternativer. På tross av nedskaleringen i areal vil UiT få økte driftskostnader sammenliknet med dagens situasjon. Våre drøftinger av besøkstall tilsier at disse kostnadene kan finansieres gjennom billett-inntekter. Priser på adgang til utstillingene vil imidlertid redusere besøkstallet og dermed gi svakere oppnåelse av målet om formidling. Maksimering av formidlingen vil kreve økte bevilgninger over statsbudsjettet, at UiT dekker de økte kostnadene ved å omdisponere innenfor dagens ramme, eller at det suppleres med andre finansierings-kilder. Verken vi eller KVU-en har vurdert potensialet for andre markedsinntekter. Erfaringer fra tilsvarende virksomheter kombinert med størrelsen på det lokale næringslivet i Tromsø tilsier imidlertid at det er liten grunn til å forvente at det er mulig finansiere økte driftskostnader med andre markedsinntekter. Det er heller ikke vurdert hvorvidt kommunen kan være interessert i noen form for samfinansiering, eller om det er mulig å redusere universitetets forpliktelser med eventuelle sambruksløsninger med andre virksomheter.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 99 Kvalitetssikringen har videre vist at prosjektet er relativt umodent – og da særlig med hensyn til begrunnet arealbehov. Vi har i kvalitetssikring vist at behovene det er redegjort for kan løses med et mindre areal enn det som er utredet i KVU-en. På bakgrunn av disse to vesentlige og uavklarte punktene anbefaler vi en todelt forprosjektfase: Fase 1: i. Utvikle en realistisk plan for finansiering av driftsfasen ii. Avklare omfang – omfangsoptimalisering bør være førende for denne fasen Fase 2: Planlegge gjennomføringen 8.2.1 Gjennomføringsstrategi Et av de viktigste aspektene ved valg av gjennomføringsstrategi er prosjektets myndighetsutøvelse. Et viktig strategisk valg er derfor å sikre at de viktigste premissene og løsningsvalgene behandles på rett myndighetsnivå i prosjekt-organisasjonen. Usikkerhet knyttet til dette i prosjektet er i vår usikkerhetsanalyse uttrykt gjennom faktoren ambisjonsnivå, som omhandler bestillerens og byggherrens holdning til fastlegging av arealprogram, valg mellom løsningsalternativer og valg av bygningsmessig standard for ulike deler av prosjektet. Ettersom slike holdninger og valg vil påvirke prosjektet som helhet, innebærer det at bestilleren og byggherren har stor påvirkningskraft som ikke lar seg fastlegge gjennom et enkeltvedtak, men må være gjenstand for oppfølgning. Dette gjelder spesielt i designfasen hvor de respektive valgene har størst konsekvens for prosjektets totale sluttkostnad. Erfaringen er imidlertid at for mange av disse valgene overlates til prosjekt-organisasjonen uten nødvendig involvering av bestiller og/eller byggherre. For å sikre slik involvering vil vi derfor anbefale et det opprettes en styringsgruppe med mandat om å ivareta den overordnede bestillerrollen. Styringsgruppen bør være forankret i departementet. Det er også viktig å hindre prosjektglidning i form av økte kostnader uten overbevisende begrunnet nytte mellom KS1 og KS2. En styringsgruppe må gjennom mandatet tildeles myndighet til å kunne ta avgjørende valg innen de rammene som bevilgende myndighet fastlegger. Dette innebærer at styringsgruppen må tildeles en myndighet som skiller seg fra en rådgivende funksjon som et alminnelig brukt ”prosjektråd” ivaretar. Vi anbefaler at • det etableres en styringsgruppe med representanter fra TMU, UiT og med basis i KD. • Styringsgruppens mandat fastlegges av KD. Prosjektorganisasjonen bør i tillegg til bygg- og arkitektfaglig kompetanse, sikres tilgang til kompetanse innen relevant forskning og formidling, gjerne med erfaring fra andre sammenlignbare virksomheter. På denne måten sikres det at leveransen blir operasjonelt tilfredsstillende. Det må sørges for balanse mellom prosjektorganisasjonens kapasitet og kompetanse og den kontraktstrategien som velges. Hoveddelen av tiltaket består av relativt ordinære bygningskropper, og kan med fordel samles i én kontrakt. Imidlertid bør det i

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 100 forprosjektet vurderes om enkelte elementer, for eksempel knyttet til ivaretagelse av strenge klimakrav i magasiner mm, krever såpass spesialisert kompetanse hos leverandører at de bør skilles ut i egne kontrakter. Eventuelt kan tilgang på slik kompetanse spesifiseres som et kvalifikasjonskrav for hovedkontrakten. Når tomt er valgt og grunnundersøkelser gjennomført, bør det også vurderes om grunnforholdene er såpass krevende at grunnarbeidene kontraktuelt bør skilles ut. Et annet viktig aspekt er fastleggelse av beslutnings- og rapporteringsrutiner som skal sikre at prosjektorganisasjonen ivaretar en behandling av vesentlige spørsmål på rett myndighetsnivå. 8.2.2 Avhengighet til andre prosjekter I behovsanalysen i KVU listes det opp et antall prosjekter som kan antas å ha et grensesnitt mot nytt Tromsø museum, men hvor relevansen for investerings-beslutningen er uklar. KVU-ens alternativanalyse berører ikke spørsmålet om avhengighet til andre prosjekter overhode. Tabell 8.1 Avhengighet til andre prosjekter, vurdering i KVU og vår vurdering Prosjekt Vurdering i KVU Vår vurdering Nordnorsk vitensenter Samlokalisering med museet kan gi synergieffekter Behandlet i vår alternativanalyse. Ingen investeringsplaner for vitensentret som har betydning for beslutningen om nytt Tromsø museum Nytt teknologibygg på campus Ingen vurdering av relevans Bygget er tatt i bruk, og vil ikke ha noen betydning for beslutningen om nytt Tromsø museum. Nytt bygg for medisin- og helsefag, trinn II Vedtatt investering, med planlagt ferdigstillelse i 2017. Ellers ingen vurdering av relevans Vil ikke ha noen betydning for beslutningen om nytt Tromsø museum. Nye Breivang Ombygging av videregående skole, skal huse Handelshøyskolen i Tromsø. Ellers ingen vurdering av relevans Vil ikke ha noen betydning for beslutningen om nytt Tromsø museum. Framsentret Planlagt utvidelse av dagens bygg Kan ha positiv betydning for Tromsø museum, se omtale under ikke-prissatte effekter om forskning. Har ellers liten eller ingen betydning for beslutningen om nytt Tromsø museum. Som fremgår av Tabell 8.1 har vi ikke identifisert noen avgjørende avhengighet til andre prosjekter. 8.2.3 Nødvendige avklaringer Basert på vår gjennomgang av KVU-en og vår egen alternativanalyse ser vi behov for følgende avklaringer før prosjektet videreføres:

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 101 • Avklare UiTs vilje til å finansiere økte driftskostnader. Det er en forutsetning for prosjektet at driftsbevilgningene til Universitetet ikke vil øke som følge av nytt museum. Nytt museum vil nødvendigvis bety økte driftskostnader, se drøftingen i kapittel 7.2.4. Det er derfor viktig å få en bekreftelse på at Universitetet vil være villig til å prioritere en større del av den samlede driftsbevilgningen til museumsdriften. Dette punktet bør ses i sammenheng med valg av nivå på billettpriser, da det er mulig å dekke inn deler av de økte driftskostnadene med økte besøkstall, men at det vil redusere nytten av formidlingsvirksomheten. • Arealene må begrunnes bedre. Vi har i vår alternativanalyse lagt oss på et nøkternt nivå for størrelsen både på magasiner og utstillingslokaler. En beslutning om å bygge større enn vi anbefaler bør bygge på en bedre begrunnelse for arealbehov enn det som fremgår av KVU-en. For det første anbefaler vi en kritisk gjennomgang av dagens samlinger, med hensikt å avhende de deler av samlingen som ikke oppfyller kravene i museets samlingsplan. For det andre anbefaler vi at det utvikles en utstillingsstrategi, som bedre begrunner behovet for utstillingsarealer. • Vi har gjennom kvalitetssikringen fått bekreftet at det finnes flere aktuelle tomter i Sentrum. På nåværende tidspunkt foreligger det imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere tomtene mot hverandre. Endelig avklaring av tomt bør gjøres i første del av forprosjektet, eventuelt også før forprosjektet formelt settes i gang. • Alternativet med fjernmagasin har ikke latt seg undersøke tilstrekkelig detaljert i kvalitetssikringen. Vi mener allikevel at dette er et relevant alternativ for en fremtidig utvidelse av magasinkapasiteten. Det bør derfor gjennomføres mer grundige undersøkelser av muligheten for fjernmagasin, og spesielt for gjenstander uten særlige klimakrav (dvs. hvor det er et begrenset behov for ombygging av bygningen). Dette bør ses i sammenheng med den ovenfor anbefalte gjennomgangen av samlingene. Avklaringene av disse forholdene bør adresseres i styringsdokumentet. 8.2.4 Viktige momenter for eier Erfaringer fra store offentlige investeringsprosjekter viser at det er en stor sannsynlighet for prosjektglidninger fra tidligfasen til gjennomføringsfasen (Samset m.fl., 2014). Dette har flere forklaringer, hvorav gale insentiver og ansvarspulverising er blant de aktuelle. Med staten som bevilger og UiT som bruker, kombinert med sterke lokale interesser, er det vår vurdering at investeringsprosjektet vil være utsatt for gale insentiver i den forstand at viktige aktører får nytte av prosjektet, mens andre møter kostnaden. Det kan også være en risiko for målforskyvninger, for eksempel ved at museet i første rekke betraktes som et virkemiddel for å nå andre mål i Tromsø kommune. For å sikre en styring fra tidligfasen til gjennomføringsfasen anbefaler vi at departementet tar kontroll over omfangsutviklingen og løsningsvalgene fra konseptvalg og fram til gjennomføringsfasen starter. Prosjektlederen (leder i styringsgruppen) bør få et klart mandat og ansvar for å sikre at det ikke forekommer glidninger i prosjektet, med mindre det kan dokumenteres at omfangsøkninger kan forsvares med en nytte-

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 102 økning som minst tilsvarer kostnadene. Dersom overskridelsene blir vesentlige, bør det være en troverdig trussel at planene fryses og utsettes.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 103 Referanser Angell, E., Gaski, M., Lie, I., & Nygaard, V. (2014): Næringsutvikling i samiske samfunn, en studie av sysselsetting og verdiskaping i nord. Norut rapport 2014:14. Alta. DFØ (2014): Veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Direktoratet for økonomistyring. Oslo. Egeberg, M. (1989): Institusjonspolitikk og forvaltningsutvikling, bidrag til en anvendt statsvitenskap. TANO. Forskningsrådet (2010): En robust instituttsektor. Gjennomgang av forskningsinstitusjonene under Landbruks- og matdepartementet, inkludert Bygdeforskning. Oslo: Norges forskningsråd. Hylland, O. M. (2014): Samling = valg. Presentasjon ved Seminar om prioritering i museumssamlingar mars 2014. Bymuseet i Bergen. ICOM (2006): ICOMs museumsetiske regelverk. ABM Skrift 29. ABM-utvikling, Oslo. Kulturrådet (2015): Høyring - retningslinjer for prioritering og avhending. Hentet april 01, 2015 fra http://www.kulturradet.no/museumsutvikling/vis-artikkel/-/retningslinjer-for-prioritering-og-avhending-hoyring Kulturrådet (2014): Statistikk for museum 2013. Kulturrådet, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2014): Konseptvalgsutredning (KVU) Fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet. Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. Menon (2013): Sektoranalyse av reiselivsnæringen i Nord-Norge. Menon. Metier og Opak (2012a): Alternativutredninger for nytt Munch-museum - Tøyen. For Oslo kommune. Metier og Opak. (2012b). Ikke-prissatte effekter for nytt Munch-museum - Lambda. For Oslo kommune. NIFU STEP. (2009). Effekter av samlokalisering i høyere utdanning. Erfaringer fra fire norske læresteder. Rapport 27. Oslo Oslo Economics. (2014). Alternativanalyse for konseptutvalgsutredning Tromsø Museum - UNiveristetsmuseet. Oslo Economics. Riksrevisjonen. (2003). Riksrevisjonens undersøkelse av bevaring og sikring av samlingene ved fem statlige museer. Dokument nr. 3:9. Oslo Riksrevisjonen. (2008). Riksrevisjonens undersøkelse av bevaring og sikring av samlingene ved statlige museer. Dokument nr. 3:10. Oslo Samset, K., Volden, G. H., Welde, M., & Bull Berg, H. (2014). Mot sin hensikt: Perverse insentiver - om offentlige investeringsprosjekter som ikke forplikter. Concept rapport 40. Trondheim

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 104 Skjerpen, T. (2010). A multi-stage consumer demand system based on LES at all levels, technical documentation. Statistisk sentralbyrå Document 45. Oslo. TØI. (2014). Marginale eksterne kostnader ved vegtrafikk. Transportøkonomisk institutt rapport 1307. Oslo.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 105 Ve d l e g g 1 : Personer kontaktet i arbeidet Institusjon Kontaktperson Tromsø Museum Mette Anne Hauan John Hansen Karl Frafjord Inger Storlie Lena Aareklo Universitetet i Tromsø Erland Loso Tromsø kommune Mette Mohåg Per Hareide Erling Kjeldsen Statsbygg Jorleif Jørgenvåg Erich Solberg Gunhild Goffeng Anne-Mette Raaholt Oslo Economics Erik Magnus Sæther Marit Svensgaard Nina Kristine Fossen

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 106 Ve d l e g g 2 : N o t a t 1 1. Innledning Det vises til avrop av 10.11.2014 på rammeavtale av 4. mars 2011 for kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) knyttet til Fasiliteter for Troms Museum – Universitetsmuseet (TMU). Det vises også til oppstartmøte 15. oktober 2014 mellom Holte Consulting/Vista Analyse som kvalitetssikrer, og Kunnskapsdepartementet/Finansdepartementet som oppdragsgivere. Vi har gjennomgått til oversendte materialet med sikte på en vurdering av om det er tilstrekkelig komplett og utformet på en slik måte at det oppfyller kravene til kvalitetssikring (KS1) i henhold til rammeavtalen av 4. mars 2011. Nedenfor følger en foreløpig vurdering av de enkelte delene av KVU-en og en grov skisse til opplegg for den videre kvalitetssikringen. For timeplan etc. for det videre arbeidet vises det til Bilag 1. 2. Overordnet vurdering Vi viser til følgende passus i rammeavtalen: Leverandøren må begynne med å se over behovsanalysen og deretter strategikapitlet osv. Dersom det er grunnleggende mangler eller inkonsistenser i foregående kapitler, vil det ikke være grunnlag for å gå videre i kvalitetssikringen før dette er rettet opp. Eventuelle mangler eller inkonsistenser må påpekes så snart som mulig etter avrop, slik at fagdepartementet kan få mulighet til å sørge for nødvendig oppretting. Etter å ha lest gjennom KVU-en og de oversendte vedleggene er det vår første vurdering at det er enkelte svakheter ved de forskjellige kapitlene, men at det så langt ikke er avdekket noen vesentlige inkonsistenser. Den vesentligste svakheten er knyttet til en for tidlig innsnevring av mulighetsrommet, som i sin tur bidrar til at antallet konsepter, og også forskjellen mellom konseptene, blir for liten. En grundig gjennomgang av kravene og premissene for utformingen av mulighetsrommet, og dermed antall konsepter, vil gi beslutningstakerne et bedre grunnlag for å ta beslutninger om hvordan nye fasiliteter for Tromsø Museum best mulig kan utformes, og eventuelt hvordan innhold og organisering skal være. Vi vil derfor legge stor vekt på å belyse disse problemstillingene i vår kvalitetssikring. 3. Behovsanalysen TMUs hovedoppgaver omfatter forskning, utvikling og bevaring av vitenskapelige samlinger, formidling, forvaltning og undervisning. Langtidsplanen for Tromsø Museum (2008-2013) nevner følgende formål: å øke kunnskapen om nordområdene, sørge for at nordområdenes natur- og kulturhistorie blir dokumentert og bevart, å formidle kunnskap til allmennheten og gjøre kunnskap tilgjengelig for forvaltning. TMU er forvaltningsmuseum for området fra Rana og nordover, og plikter å oppbevare og bevare kulturminner som er fredet etter lov om kulturminner (gjenstander eldre enn reformasjonen, 1537, samt alle mynter eldre enn 1650, samiske gjenstander, gjenstander funnet under vann som er eldre enn 100 år). TMUs samlinger er delt inn i kulturhistorie og naturhistorie. De kulturhistoriske samlingene dekker norsk og

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 107 nordnorsk kystkultur, samiske kulturer og kvensk kultur. De naturhistoriske samlingene dekker botanikk, geologi og zoologi. TMU skal sikre gjenstander og objekter, herunder registrere informasjon om gjenstandene og tilgjengeliggjøre dette i databaser, og sikre kontroll over de forhold objektene oppbevares i slik at nedbrytningsprosesser forsinkes i mest mulig grad. TMU har, i likhet med øvrige norske universitetsmuseer mangler knyttet til oppbevaring og sikring av samlingene. Tilstanden i og teknisk standard på magasiner mv. har stor betydning for muligheten til å bevare samlingene. Ifølge KVU er det ingen av de 13 lokalitetene som TMU benytter seg av som tilfredsstiller moderne krav til oppbevaring og utstilling. Moderne krav er, slik vi har tolket det, utledet fra etablerte standarder for oppbevaring av museumsgjenstander: EN 15141/Norsk Standard NS-EN 16141:2012. I tillegg har man et uløst arealbehov. Basert på disse manglene er det prosjektutløsende behovet knyttet til standarden på oppbevaringsfasilitetene (magasiner) og størrelsen på disse arealene så vel som arealene for utstillinger/formidling. Det fremgår tydelig i KVU hva som er de prosjektutløsende behov, og dokumentasjonen av dagens tilstand vurderes som tilfredsstillende. Når det gjelder dimensjonerende behov er vurdering av behovet for magasinarealer foretatt av fagmiljøene på TMU i forbindelse med utarbeidelsen av Rammeprogrammet fra 2009 (vedlegg 3). I denne fasen av prosessen er det ikke nødvendig med en detaljert beskrivelse av dimensjoneringen av verken magasiner eller utstillingslokaler, men vi savner en redegjørelse for hva som er dagens arealbehov, dvs. hvilke arealer som er nødvending for å dekke dagens behov. Dimensjonerende behov er knyttet til forventet utvikling i 2050, men det kan også være relevant å vurdere en trinnvis utbygging av kapasiteten. En slik tilnærming kan påvirke mulighetsrommet. Vi stiller også spørsmål ved beregningen av forventet vekst i samlingene. Det er for eksempel ikke begrunnet hvorfor det er relevant å bruke beregninger fra Kulturhistorisk museum i Oslo, eller om tilveksten i de tre siste årene er representativ. Videre er det ikke drøftet hvorvidt forholdene i Nord-Norge er sammenlignbare med de forhold som ligger til grunn for beregnet tilvekst hos Kulturhistorisk museum i Oslo. Størrelsen på objektene er også relevant i denne sammenhengen, og vi stiller spørsmål ved om det er en direkte sammenheng mellom antall objekter (samlingens størrelse) og arealbehovet, og om dette er likt for ulike typer av samlinger. 4. Strategikapitlet Samfunnsmålet for prosjektet er: Befolkningen og kommende generasjoner skal ha tilgang til kultur- og naturhistorisk kunnskap og forståelse om Nord-Norge og Svalbard Målet er todelt i den forstand at det peker på befolkningen skal ha ”tilgang til … kunnskap”, og at befolkningen skal ha ”forståelse”. Tilgang til kan således betraktes som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å gi befolkningen ”forståelse”. Effektmålene for prosjektet er å:

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 108 1. sikre og bevare kultur- og naturarven, på en museumsfaglig og vitenskapelig forsvarlig måte 2. utvikle ny kunnskap om kultur- og naturarven, og om kulturelt og biologisk mangfold, som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt 3. etablere og gjennomføre aktuelle og attraktive utstillinger, undervisningstilbud og aktiviteter på vegne av hele universitetet, som gir økt publikum – spesielt barn og unge 4. videreføre posisjonen som verdens ledende museums- og forskningsinstitusjon innenfor samisk kulturhistorie 5. gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner Ifølge KVU skal disse målene operasjonaliseres senest i forprosjektet. Det kan diskuteres hvorvidt enkelte av effektmålene har mer karakter av krav enn effektmål, som for eksempel «sikre og bevare kultur- og naturarven». Målet ”anerkjennes nasjonalt og internasjonalt” har mer karakter av å være et suksesskriterium enn et mål. I store trekk vurderer vi imidlertid målene som retningsgivende. På nåværende tidspunkt i prosessen er målene tilstrekkelig retningsgivende, samtidig som de ikke innsnevrer mulighetsrommet vesentlig. 5. Overordnede krav Det er oppført i alt 14 krav til prosjektet, men kun 2 av disse er skal-krav. Kravene har ulik grad av detaljeringsnivå. Det er også noe uklart hvilken funksjon enkelte av kravene har. For eksempel er det et krav at investeringsprosjektet ikke skal medføre behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet som følge av investeringstiltaket, men det er så vidt vi kan se ikke gjort noen vurdering av hvorvidt dette kravet lar seg realisere i kombinasjon med de øvrige kravene. Vi stiller spørsmål ved det fastsatte kravet på maksimalt 10 km avstand mellom fjernmagasin og utstillingslokaler. Så vidt vi kan se er ikke dette kravet direkte avledet eller begrunnet i fastsatte mål eller behovsanalysen. Vi stiller også spørsmål ved om lokalisering på Tromsøya bør være et krav som begrenser mulighetsrommet, eller om lokalisering heller burde være en del utsilingsprosessen fra mulighetsstudien til alternativanalysen. Vi ser imidlertid ikke noen grunn for å be om omformulering av kravene, men vil komme tilbake til en grundig vurdering av kravene i den videre kvalitetssikringen. 6. Mulighetsstudie Ifølge mulighetsstudien er prosjektet knyttet til fysiske bygninger, og man avgrenser seg dermed fra alle konsepter som inneholder reduksjon av antall besøkende, reduserte samlinger o.lign. Begrunnelsen for dette er at slike konsepter vil bryte med samfunnsmålet og museets lovpålagte oppgaver. Vår vurdering er imidlertid at det kan stilles spørsmål ved disse begrensningene. Teknologisk utvikling kan for eksempel redusere behovet for arealer både til formidling/utstilling og til hva som faktisk må bevares. Stikkord her er digitalisering og kriterier for å velge ut hva som er bevaringsverdig. I denne forbindelse spør vi om dagens samling er gjennomgått med hensikt å vurdere om alt er bevaringsverdig. Ifølge KVU finnes det ikke egnede bygg i en radius på 10 km fra Tromsø sentrum, og det nevnes at dette er basert på separate undersøkelser av UiT og Statsbygg.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 109 Argumenter som fremheves er at markedet for egnede bygg er begrenset og at rehabilitering kan være like kostnadskrevende som nybygg. I KVU er det derfor valgt å ikke gå videre med konsepter som inneholder leide lokaler. Vi stiller spørsmål ved valget av maksimal avstand (10 km) og ber om en nærmere redegjørelse for hvilket mulighetsrom som åpnes hvis man endrer dette kravet til for eksempel 20 km. Videre stiller vi spørsmål til om beregnet arealbehov, og om det er tatt tilstrekkelig høyde for teknologisk utvikling som kan redusere behovet både til magasin- og utstillingsbehov. Endringer i organisering av museet kan også ha betydning for mulighetsrommet, og dermed utformingen av konsepter. Er en annen organisering eller inndeling av magasinmaterialet som kan åpne for andre løsninger vurdert, for eksempel ved at samlingene inndeles etter toleransegrenser/krav til oppbevaring fremfor fag. Er en løsning med nær- og fjernmagasin vurdert? På s. 63 i KVUen står det at «Aktørene har avsluttet prosessen og ønsker ikke organisatorisk konsolidering og etablering av et nordområdemuseum. Arbeidsgruppen mener at det er utenfor denne KVUens mandat å forsøke å gjenopplive prosessen». Samtidig har KUD bedt om at et samlet nordområdemuseum inngår som et alternativ i KVU, jfr. Vedlegg 10. KUD ber i samme vedlegg om at ny magasinkapasitet vurderes dimensjonert slik at flere museer kan benytte den. Er denne muligheten vurdert? Videre stiller vi spørsmål til skal-kravet om at museet/formidlingsdelen må ligge på Tromsøya. Er lokalisering på fastlandet i nærhet av Ishavskatedralen et helt uegnet alternativ? Vi ber derfor om en vurdering fra departementene av de begrensninger av mulighetsrommet som ligger i KVU. 7. Oppsummering Etter vår vurderinger er det fastsatt krav som begrenser mulighetsrommet slik at dette er blitt for snevert. Dette har ført til at alternativer som kan framstå som relevante ikke er vurdert, eller ikke i tilstrekkelig grad er vurdert i utsilingsprosessen fram til alternativanalysen. Det er da en risiko for at relevante og gode alternativer ikke er med i alternativanalysen. Vi ber derfor om at følgende vurderes: • Hva er konsekvensene av å lempe på avstandskravet til fjernmagasin? Bør det utredes et konseptalternativ der eksisterende anlegg i Balsfjord tilrettelegges for fjernmagasin? • KUD har bedt om at et samlet nordområdemuseum inngår blant alternativene og at ny magasinkapasitet vurderes dimensjonert slik at flere museer kan benytte den. Vi vil påpeke at dette ikke er fulgt opp i KVU-en. Vi ber derfor om en bekreftelse og begrunnelse for at dette alternativet likevel ikke skal utredes, eventuelt at alternativet utredes i tråd med kravene fra KUD. • De utredede konseptalternativene framstår som relativt like. Vi ber om at det utredes et konseptalternativ der det testes hvordan en annen organisering og inndeling av fag og magasiner vurderes, for eksempel en sterkere vektlegging av formidlings-/utstillingsfunksjonen.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 110 Ve d l e g g 3 : Ti l l e g g s b e s t i l l i n g Vurdering av nye alternativer – Tromsø Museum I KVUen er det vurdert to hovedkonsepter; samlet og delt løsning. I vurderingen av delt løsning var utstillingsdelen av museet den delen det var mest aktuelt å skille fra resten av virksomheten. Begrunnelsen var at utstillingene bør være der det er mulig å få mange besøkende. Det ble i KVUen ikke vurdert som aktuelt å skille ut magasinene, det vil si oppbevaringen av gjenstander. Begrunnelsen for dette var hovedsakelig at det ble ansett som mest hensiktsmessig å lokalisere gjenstandene der forskerne og konservatorene jobbet. Det ble i KVUen vurdert en variant der UiT leier et lokale som bygges om til magasinbygg, men ettersom det ikke ble funnet aktuelle eiendommer innenfor rimelig avstand ble dette alternativet forkastet. Alternativet var imidlertid tenkt å innebefatte et fullskala magasinbygg med lokaler for forskning, konservering og annen gjenstandsbehandling, og ikke et fjernmagasin som kun skulle brukes til oppbevaring. Det har nå dukket opp to nye alternativer som det er hensiktsmessig å vurdere om vil være innenfor det definerte mulighetsrommet. I oppstillingen under har vi listet opp alle de mulige alternativene, og redegjort for hvilke vi foreslår at utredes videre i KS1-rapporten og hvilke vi foreslår at forkastes. De forkastede alternativene er markert med kursiv. Vurderingen er gjort på bakgrunn av kriterier fra KVUen, det vil si behov, mål og krav. Disse nye alternativene er vesentlig forskjellig fra de allerede utredede alternativene. Det vil etter vår vurdering være mest hensiktsmessig å utrede disse som varianter av et nytt konsept. Dette konseptet innebærer en delt løsning med oppbevaring av gjenstandene separat fra museets øvrige virksomhet. Gjenstandsbehandlingen og forskningen er da tenkt lokalisert sammen med utstillingene. Ettersom dette representerer et nytt konsept vil det også være en annen vurdering av hvilke prinsipper som bør være førende for utredningen av de nye alternativene. De viktigste prinsippene fra KVUen og for det nye konseptet er redegjort for under. Alternativene med Olavsvern er inkludert på bakgrunn av endringen i avstandskravet som Vista/Holte fremmet i Notat 1, det vil si en økning fra 10 til 20 km. Grunnleggende prinsipper - Det er ikke ønskelig med en tredeling av museets virksomhet o Mye av bakgrunnen for dette prosjektet var at museets situasjon med en virksomhet delt på flere lokaliseringer ikke var økonomisk eller faglig hensiktsmessig. Det er KDs vurdering at en investering i nye fasiliteter for Tromsø Museum ikke bør spres på mer enn to lokaliseringer. - Forskning og gjenstandsbehandling bør lokaliseres sammen med enten utstilling eller på campus o Dette prinsippet følger av det første. En ytterligere oppsplitting av museets virksomhet er ikke vurdert som ønskelig. Det er også ikke hensiktsmessig at museets forskere lokaliseres et annet sted enn

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 111 museet for øvrig eller universitetets øvrige virksomhet. Hvis forskningen mv. ikke lokaliseres der andre forskere er, eller der utstillingene er plassert, vil det trolig forringe museets samlede kvalitet. - Forskere og konservatorer bør lokaliseres sammen o Forskere og konservatorer benytter mye av de samme laboratoriene. Det vil bli mye dublering av funksjoner dersom disse to skal ha sine arbeidsplasser på ulike lokaliseringer. - Det er lite hensiktsmessig å bygge et fullskala magasinbygg et annet sted enn Breivika o Denne vurderingen lå til grunn for innretningen på alternativene i KVUen. KD mener at dersom museets virksomhet utenom utstillingene skal samles i et bygg er det mest hensiktsmessig å lokalisere dette i tilknytning til universitetets øvrige virksomhet. - Det er ikke ønskelig å bygge magasiner på campus uten arealer forskning og gjenstandsbehandling o Det anses ikke som god utnyttelse av arealene på campus å bruke den avsatte tomten til et bygg for magasiner uten at dette inkluderer arealer for forskning og gjenstandsbehandling. • 1. Samlet løsning a) Sentrum b) Folkeparken c) Breivika 2. Delt løsning – utstilling separat • Utstilling separat • Gjenstandsbehandling, forskning og oppbevaring samlet Utstilling Gjenstandsbehandling, forskning og oppbevaring A Sentrum Breivika B Sentrum Solstrand C Sentrum Olavsvern D Folkeparken Breivika E Folkeparken Solstrand F Folkeparken Olavsvern For løsninger med utstilling separat, ser vi det som uaktuelt å utrede et fullskala magasinbygg et annet sted enn i Breivika (jf. premissene over). Derfor utgår alternativene 2 b, c, e og f.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 112 3. Delt løsning – oppbevaring separat • Utstilling, forskning og gjenstandsbehandling samlet • Oppbevaring separat Utstilling, forskning og gjenstandsbehandling Oppbevaring A Sentrum Breivika B Sentrum Solstrand C Sentrum Olavsvern D Folkeparken Breivika E Folkeparken Solstrand F Folkeparken Olavsvern G Breivika Solstrand H Breivika Olavsvern Alternativene 3 a) og d) utgår fordi det ikke er aktuelt å kun ha oppbevaring på campus uten å inkludere arealer for forskning eller gjenstandsbehandling. Det vil si et fullskala magasinbygg. Konklusjon Vi står da igjen med følgende alternativ som bør vurderes utredet i KS1-rapporten, i tillegg til de som utredes i KVUen: alternativ 3 b), c), e), f), g) og h). Dette innebærer at de tre alternativene som er utredet under konseptet samlet løsning, Sentrum, Folkeparken og Breivika, nå utredes med oppbevaring av gjenstandene adskilt på Solstrand eller Olavsvern. De andre aktuelle alternativene ble utredet i KVUen. Det gjelder alternativene 2 a og d, og 1 a, b og c.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 113 Ve d l e g g 4 : Deltagerliste usikkerhetsanalyse Det ble avholdt gruppeprosess hos Holte Consulting 17. april og 24. april 2015. Vista Analyse og Holte Consulting deltok på gruppeprosessen. Komplett oversikt over deltakere fremgår av tabellen under. Supplerende informasjon om prosjektets kalkyler ble på forhånd innhentet gjennom samtaler med prosjektleder i Oslo Economics og Statsbygg. Navn Firma/Organisasjon Rolle Gruppeprosess 17. april 2015 Gruppeprosess 24. april 2015 Karin Ibenholt Vista Analyse Oppdragsleder X x Annegrete Bruvoll Vista Analyse Fagekspert X x Eilif Holte Holte Consulting Oppdragsleder HC/ Fagekspert X x Jan Høegh Holte Consulting Fagekspert X x (1 time) Camilla Sundt Holte Consulting Analytiker X x

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 114 Ve d l e g g 5 : Basiskalkyle Tabell V5.1: Arealbehovet Arealtype Dagens situasjon16 KS1 Samlet Folkeparken KS1 Delt Folkeparken og Breivika Netto areal Netto areal Endring (%) Netto areal Endring (%) Magasiner 2759 4500 63 4500 63 Gjenstands-behandling 629 750 19 750 19 Kontorer 1826 1712 -6 1812 -1 Undervisning17 20 100 400 100 400 Vestibyle, inkl. cafe, butikk og formidlingssenter 428 500 17 550 29 Utstilling, inkl. auditoriet 1820 3400 87 3400 87 Totalt 7482 10 962 47 11 112 49 Justert basiskalkyle I Tabell V5.2 og V5.3 presenteres basiskalkyler for de ulike alternativene, samt endringer fra kalkylen i KVU-en til vår kalkyle for alternativet samlet Sentrum. Tallene som presenteres er inngangsdataen til usikkerhetsanalysen av de respektive alternativene. Summene markert med gult er nåverdiberegnet jfr. beregnings-forutsetningene i kapittel 7.2. 16 Arealtallene er hentet fra Vedlegg 12 til KVU-en (Utdyping av tekniske krav til museumsarealer i kravdokumentet). Arealene ligger til grunn for beregninger av kostnader knyttet til nullalternativet. 17 Vi antar at et klasse-/undervisningsrom er på cirka 50 m2 netto

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 115 Tabell V5.2: Basiskalkyle alternativ samlet Sentrum LCC, 2014-kr ekskl. mva. Prosjektets basiskalkyle, samlet Sentrum Justert basiskalkyle KS1, samlet Sentrum Differanse LCC-kostnad 1 689 418 656 1 197 615 161 -491 803 495 Investering 1 294 100 000 914 790 900 -379 309 100 Entreprisekostnad 1 171 500 000 794 196 900 -377 303 100 Bygg 1 020 000 000 690 606 000 -329 394 000 Magasin med støttefunksjoner 560 000 000 283 500 000 -276 500 000 Kontor 50 000 000 107 856 000 57 856 000 Vestibyle med støttefunksjoner 70 000 000 31 500 000 -38 500 000 Utstilling med støttefunksjoner 340 000 000 214 200 000 -125 800 000 Undervisning - 6 300 000 6 300 000 Gjenstandsbehandling - 47 250 000 47 250 000 Utendørs - - - Brukerutstyr 151 500 000 103 590 900 -47 909 100 Felleskostnader entreprenør - - - Byggherrekostnader 122 600 000 120 594 000 -2 006 000 Generelle felleskostnader - - - Intern adm - - - Tomt 122 000 000 120 000 000 -2 000 000 Flyttekostnader 600 000 594 000 -6 000 Drift 421 746 370 308 818 734 -112 927 637 FDVU bygg 417 217 78418 304 290 147 -112 927 637 Personalkostnader - - - Reisekostnader ansatte 4 528 587 4 528 587 - Oppstart utstilling - - - Avslutning -26 427 714 -25 994 473 433 241 Restverdi (tomt) -26 427 71419 -25 994 473 433 241 For beskrivelse av hva som driver kostnadsforskjellene se kapittel 7.2. 18 Kostnaden nåverdiberegnet fremgikk ikke eksplisitt av grunnlaget. Vi har nåverdiberegnet kostnaden for å få et sammenligningsgrunnlag 19 Kostnaden nåverdiberegnet fremgikk ikke eksplisitt av grunnlaget. Vi har nåverdiberegnet kostnaden for å få et sammenligningsgrunnlag

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 116 Tabell V5.3: Basiskalkyle øvrige 1 og 2 alternativer LCC, 2014-kr ekskl. mva. KS1 Samlet Breivika KS1 Delt Sentrum og Breivika KS1 Delt Folkeparken og Breivika KS1 Samlet Folkeparken LCC-kostnad 1 151 727 493 1 232 400 435 1 301 311 501 1 257 690 043 Investering 867 545 900 915 658 400 961 839 360 950 247 360 Entreprisekostnad 786 951 900 805 064 400 858 735 360 847 143 360 Bygg 684 306 000 700 056 000 746 726 400 736 646 400 Magasin med støttefunksjoner 283 500 000 283 500 000 302 400 000 302 400 000 Kontor 107 856 000 114 156 000 121 766 400 115 046 400 Vestibyle med støttefunksjoner 25 200 000 34 650 000 36 960 000 33 600 000 Utstilling med støttefunksjoner 214 200 000 214 200 000 228 480 000 228 480 000 Undervisning 6 300 000 6 300 000 6 720 000 6 720 000 Gjenstandsbehandling 47 250 000 47 250 000 50 400 000 50 400 000 Utendørs - - - - Brukerutstyr 102 645 900 105 008 400 112 008 960 110 496 960 Felleskostnader entreprenør - - - - Byggherrekostnader 80 594 000 110 594 000 103 104 000 103 104 000 Generelle felleskostnader - - - - Intern adm - - - - Tomt 80 000 000 110 000 000 100 000 000 100 000 000 Flyttekostnader 594 000 594 000 3 104 000 3 104 000 Drift 301 511 242 340 570 302 361 134 202 329 104 744 FDVU bygg 301 511 242 308 458 505 329 022 406 324 576 157 Personalkostnader - 25 936 451 25 936 451 - Reisekostnader ansatte - 6 175 345 6 175 345 4 528 587 Oppstart utstilling - - - - Avslutning -17 329 649 -23 828 267 -21 662 061 -21 662 061 Restverdi (tomt) -17 329 649 -23 828 267 -21 662 061 -21 662 061

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 117 Ve d l e g g 6: Usikkerhetsanalyse Usikkerhetsvurderinger De viktigste usikkerhetsvurderingene og de viktigste vurderingsforskjellene mellom alternativene er forklart i hoveddokumentet. Analyseresultater Figur V6.1: Sannsynlighetskurve for alternativ samlet Folkeparken, LCC mill 2014 kr ekskl. mva. Figur V6.2: Sannsynlighetskurve for alternativ delt Folkeparken og Breivika, LCC mill 2014 kr ekskl. mva.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 118 Tabell V6.1: Styrings- og kostnadsramme alternativ nullalternativet, samlet Folkeparken og delt Folkeparken og Breivika, LCC mill 2014 kr eksl. mva KS1 Null-alternativet KS1 Samlet Folkeparken KS1 Delt Folkeparken og Breivika Mill.kr'Prosentvis'tillegg'Mill.kr'Prosentvis'tillegg'Mill.kr Prosentvis'tillegg Basiskalkyle 228 ! 1258 ! 1301 ! Forventet tillegg ,10 ,4 169 13 202 15 P50 218 ! 1427 ! 1503 ! Usikkerhets-avsetning 32 15 255 18 273 18 P85 250!!!1682!!!1776!!!Forventningsverdi20 209!!!1372!!!1444!!! Figur V6.3: Tornadodiagram samlet Breivika, LCC mill 2014 kr ekskl. mva. 20 Forventningsverdien er beregnet på følgende måte: (!10+4,273∗!50+!90)2,525

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 119 Figur V6.4: Tornadodiagram delt Sentrum og Breivika, LCC mill 2014 kr ekskl. mva. Figur V6.5 Tornadodiagram samlet Folkeparken, LCC mill 2014 kr ekskl. mva. Figur V6.6: Tornadodiagram delt Folkeparken og Breivika, LCC mill 2014 kr ekskl. mva.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 120 Ve d l e g g 7 : P r o s j e k t n e d b r y t n i n g s s t r u k t u r ( P N S ) Figur Feil! Finner ikke referansekilden. viser prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) for alternativet samlet Sentrum. PNSen følger i hovedsak prosjektets oppbygning av basiskalkyle. Figur V7.1: PNS for samlet Sentrum De grå boksene i PNSen for Utendørs, Felleskostnader entreprenør samt de grå boksene under byggherrekostnader viser til at kostandene er medtatt i beregningen, men er ikke skilt ut i egne kostnadsposter. Kostnadene knyttet til de respektive elementene er inkludert i investeringskostnad (kr/m2). Den grå boksen for Husleie er ikke relevant for alternativet samlet Sentrum. Med unntak av nullalternativet er PNSen for de øvrige alternativene som kostnadsberegnes tilsvarende. For oversikt PNS nullalternativet, se under.

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 121 Figur V7.2: PNS for nullalternativet I motseting til KVU-en tar vi ikke med husleie for leie av lokaler for å dekke fremtidig arealbehov. !

Kvalitetssikring av fasiliteter for Tromsø Museum - Universitetsmuseet Vista Analyse 122 Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring in- ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate 4 0257 Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no