Koronavirkninger for fornybarnæringen

Rapport 2020/14

Haakon Vennemo, Leonid Andreev og Herman Ringdal

Koronavirkninger for fornybarnæringen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energiEvalueringLokal- og regionalanalyseModeller og databaser
År	2020
Rapportnummer	14
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Leonid Andreev Herman Ringdal
Last ned	file_download (654 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2020/	14	 | For Energi Norge	 	
 	
 	
 	
Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
Koronakrisens effekt på kraftprisene og ringvirkninger for norsk offentlig og pri-
vat sektor	 	
Haakon Vennemo, Leonid Andreev og Herman Ringdal

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/14	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Koronavirkninger 	for	 fornybarnæringen	 	
Rapportnummer	 	2020/14	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-470	-0 	
Forfattere	 	Haakon Vennemo, Leonid Andreev og Herman Ringdal	 	
Oppdragsleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Energi Norge	 	
Dato for ferdigstilling	 	13. mai 2020	 	
Kilde forsidefoto	 	Jan Kaluza,	 www.unsplash.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Korona, COVID	-19, kraftpris, fornybar, kraft, ringvirkninger	 	
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med 	hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista Analyse e	r vinner av 	
Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er	 i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/14	 	3 	
 
Foror	d	 	
Rapporten om koronakrisens virkninger for fornybarnæringen og ringvirkninger for norsk økonomi utfyller vårt 
arbeid om ringvirkninger av den norske fornybarnæringen, 	Rapport 2020/05. 	Toini Løvseth og Kristian Bli	nd-	
heim 	i Energi Norge har vært kontaktpersoner	 og vi takker for godt samarbeid	. Takk også til Kristin Karlstad i 	
BOLDT 	for godt samarbeid	. 	
15. mai 2020	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/14	 	4 	
 
Ordliste	 	
Transmisjon av elek-
trisitet	 	
Omfatter drift av overfø	ringsnett som transporterer elektrisiteten fra produksjons-	
anlegget til distribusjonsanlegget (SSB)	 	
Distribusjon av 
elektrisitet	 	
Omfatter drift av distribusjonsnettet bestående av hovedledninger, master, målere 
og ledningsnett som transporterer elektrisiteten fra produksjonsanlegget eller 
transportnet	tet til sluttbruker (SSB)	 	
Overføringstjenester	 	Omfatter transmisjon og distribusjon av elektrisitet	 	
Omsetning av elek-
trisitet	 	
Omfatter salg av elektrisitet til 	forbruker og energimeglere som formidler salg av 	
elektrisitet via distribusjonsnettet som drives av andre (SSB)	 	
Flaskehalsinntekter	 	Salgsinntekter som oppstår som følge av at det selges kraft fra områder med lav 
kraftpris til områder med høyere kraftpris

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/14	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........	 9 	
1.1	 	Fornybarnæringen skaper store verdier 	- sæ	rlig til det offentlige	 	9 	
1.2	 	Rapportens struktur	 	9 	
2 	Forutsetninger og metode	 ................................	................................	................................	................	 10	 	
2.1	 	Avgrensing av fornybarnæri	ngen	 	10	 	
2.2	 	Koronavirkninger omfatter også myndighetenes tiltak	 	10	 	
2.3	 	Vista Analyse har tidligere utført ringvirkningsanalyse av fornybarnæringen	 	10	 	
2.4	 	En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap	 	11	 	
2.5	 	Ringvirkningsanalysen har klare begrensninger	 	13	 	
3 	Kraftp	riser under koronakrisen	 ................................	................................	................................	........	 15	 	
4 	Fra kraftpriser til ringvirkninger	 ................................	................................	................................	........	 21	 	
4.1	 	Ringvirkninger av korona	 	22	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 24	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 25	 	
A 	Beregningsgrunnlag for ringvirkningsanalysen	 	25	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Ringvirkningsanalyse 	– En illustrasjon av rammeverket med talleksempel	 .............	 11	 	
Figur 3.1	 	Sluttbrukerpr	iser på gass og elkraft for ikke	-private brukere i Tyskland, 1991	-2019 	
(eksl. skatter og avgifter)	 ................................	................................	.........................	 16	 	
Figur 3.2	 	Utvikling i olje	- og	 gasspriser i det europeiske markedet, 1991	-2020.	 ....................	 17	 	
Figur 3.3	 	Olje	- og gasspriser samt med IMF sin prognose for 2020 og 2021	 ..........................	 18	 	
Figur 3.4	 	Historiske og predikerte olje	- og kraftpriser i Norge, 2000	-2021	 ............................	 19	 	
Figur 3.5	 	Kvartalsvise terminpriser for nordisk kraft (øre/kW), 2020	-2021	 ............................	 20	 	 
Tabeller	 	
Tabell 4.1 Prognose for elkraftforbruk og 	-pris for de største forbruksgruppene	 ................................	 21	 	
Tabell 4.2 Prognose for kraftselskapers samlede finansresultater, 2020	-2021. Mill kr.	 ......................	 21	 	
Tabell 4.3 Nøkkeltall for fornybarnæringen, 2017	-2021	 ................................	................................	......	 22	 	
Tabell 4.4 Direkte effekter	 ................................	................................	................................	...................	 23	 	
Tabell 4.5 Indirekte effekter	 ................................	................................	................................	.................	 23

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Koronakrisen og oljeprisfallet har 	sendt kraftprisen ned til lave nivåer. 	Det er usikkert hvilke virk-	
ninger det gir	, både fordi krise	n utvikler seg hele tiden, og fordi selve 	analysearbeidet 	har gått fort. 	
Vårt beste anslag 	medio mai e	r at 	lavere kraftpris gi	r fornybarnæringen et omsetningstap på 33 	
milliarder kroner i år	 og 	13 milliarder kroner neste år, sammenliknet med i fjor. Ringvirkningene for 	
leverandører	 er også betydel	ige: 5 milliarder i lavere omsetning i år og 2 milliarder neste år. Næ-	
ringens omsetningstap vil gi 	betydelig 	lavere inntekter til 	stat, kommuner og fylker	, og	 vil gjøre det 	
vanskelig å opprettholde servicetilbud	. En enkel beregning tilsier at d	et offentlige innt	ektstapet til-	
svarer 160	 000 barnehageplasser, 214	 000 elever i grunnskolen, eller 27	 000 sykehjemsplasser.	 	
Korona	krisen	 og lavere oljepris gir en dobbel 	priskrise for fornybarnæringen	 	
Koronakrisen 	og lavere oljepris 	treffer fornybarnæringen hardt 	denne våren og sommeren 2020. 	Ko-	
ronakrisen har stengt ned mye av næringsvirksomheten i Europa	. Som	 følge av det 	er kraftprisene 	
redusert fra 	etters	pørselssiden	. I tillegg 	har 	vi fått lavere oljepris, som blant annet skyldes lavere et-	
terspørsel etter olje p	å grunn av korona. L	avere oljepris 	har 	slått inn i 	gassmarkedet	, og det er kost-	
naden i gasskraftverk som 	sammen med etterspørselen setter kraftprisen i Europa. Lavere 	gasskost-	
nader 	gir	 lavere kraftpris fra 	tilbudssiden	. Sammen har etterspørsel og tilbud se	ndt kraftprisen	 ned	. 	
I tillegg 	bidrar	 den milde vinteren og store snømengder til mye vann i magasinene framover, og lave 	
priser. 	 	
Selv om kraftprisen er ekstra lav nå, er det få eller ingen som mener den i løpet av året vil komme 
tilbake til nivået fra de 	senere årene. 	Også neste år 	vil den ligge lavere enn 	i fjor	. 	
Koronakrisen	 har store negative virkninger for fornybarnæringen	 og underleverandører	 	
I denne rapporten har vi beregnet hva 	koronakrisen og lavere oljepris vil ha å si for 	omsetning	 og 	
sysselsetting i fornybarnæringen	, og ringvirkninger av dette for resten av økonomien. 	Arbeidet er en 	
oppfølging og aktualisering av Vista Analyse (2020), som tok for seg ringvirkninger av fornybarnæ-
ringen i en normalsituasjon uten korona	 og oljeprissjo	kk. 	Som alle analyser av koronakrisens virk-	
ninger som publiseres denne våren, er vår analyse blitt til i løpet av noen hektiske uker og med stor 
uvisshet om krisens virkninger 	resten av året og neste år. Dette er verdt å ha in mente når man 	
studerer result	atene. 	 	
Vi finner at omsetningen i fornybarnæringen ligger an til å gå ned med 3	3 milliarder kroner i år	. Det 	
er en reduksjon på en tredjedel, med andre ord et meget betydelig tall. I 2021 anslår vi at omset-
ningen vil gå litt opp igjen	 i takt med at 	både kraftetterspørselen og oljemarkedet etter de flestes 	
mening normaliseres	, men det er fortsatt en tilbakegang på 13 milliarder sammenliknet med 2019	. 	
Tallene er regnet i såkalte basispriser, et SSB	-begrep som omtrent tilsvarer selgers priser. 	 	
Lavere o	msetning i fornybarnæringen vil forplante seg til leverandører og deres leverandører, og 	
som i Vista Analyse (2020) har vi beregnet slike ringvirkninger i 	fem ledd ved hjelp av vår ringvirk-	
ningsmodell. Vi kommer frem til at leverandørnæringen ligger an til	 å miste omsetning for 5 milliar-	
der kroner i år og	 2 milliarder kroner neste år, sammenliknet med 2019. 	Det representerer	 ca 15 	
prosent av omsetningstapet i fornybarnæringen selv.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	8 	
 
 
Inntektene fornybarnæringen skaper, går i stor grad til	 offentlig sektor. Når næringens omsetning 	
går ned med 33 milliarder,	 blir det mindre inntekter til 	stat, fylker og kommuner. 	Med samme enkle 	
«back	-of-the	-envelope»	-beregninger som i Vista Analyse (2020) hvor vi ser bort fra forskjellen mel-	
lom	 statlige og kommunale inntekter kan vi si at de offentlige inntekter fra fornybarnæringen som 	
bortfaller i år	, tilsvarer 160	 000 barnehageplasser, 214	 000 elever i grunnskolen eller 27	 000 syke-	
hjemsplasser.	 Dette er naturligvis store tall og viser	 indirek	te fornybarnæringens betydning for 	den 	
offentlige økonomien. 	
For å beregne kraftprisen har vi brukt økonometriske metoder	 	
Siden vi ennå ikke har gjennomlevd 2020, for ikke å snakke om 2021, er det ingen som foreløpig kan 
si hvordan det går med fornybarnæringen gjennom disse årene. Analysen i denne rapporten er be-
tinget på en 	teknisk forventet kraftpris for resten av 2020, og for 2021	. Vi har også trukket inn at 	
ulike aktører i Norge betaler forskjellige priser og at sammensetningen endrer seg på grunn av ko-
ronakrisen, men dette har mindre tallmessig betydning. 	 	
Den 	teknisk forventede kraftprisen er ingen prognose, men en 	framskrivning	 som bakgrunn for 	virk-	
ningsberegningene. 	I framskrivningen har vi 	laget en økonometrisk modell der vi legger vekt på sam-	
menhengen mellom oljepris og gasspris, og 	sammenhengen mellom 	gasspris og europeisk kraftpris. 	
Resultatet av dette 	har vi sammenliknet med fremtidsprisene for kraft	 i Norden	, idet kraft for leve-	
ring i Norden senere i 2020, og i 2021, fritt kan kjøpes og selges på Nasdaq	-børsen	 nå i dag	. Basert 	
på dette, både egne prognoser og fremtidsprisene, legger vi til grunn en sni	ttpris 	for kraft 	på 14,6 	
øre/kWh i 2020 og 24,9 øre/kWh	 i 2021. Kraftprisen vi 	legger til grunn for 2020 er 70 prosent lavere 	
enn i 2018.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	9 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Siden 	nyhetene om koronautbrudd i Italia og Østerrike	, det første smittetilfellet i Norge i slutten av 	
februar og 	nedstengingen av Norge 12. mars har 	mange deler av næringslivet blitt snudd mer eller 	
mindre på hodet. 	Vi har arbeidet hjemmefra, produktiviteten har sunket, 	usikkerheten har økt og 	inves-	
teringer og produksjon blitt satt på vent. Vista	 Analyse	 beregnet at 	Norge den første måneden 	av denne 	
krisen produserte 29 milliarder mindre enn vanlig. 	 	
Fornybarnæringen	 er en betydelig næring som produserer for mange milliarder hvert år og sørger for å 	
dekke grunnleggende behov hos befolkningen. Denne næringen	 blir	 også påvirket av krisen, først og 	
fremst gjennom kraftprisene. 	En viktig europeisk kraftpris er German whole	sale 2021 power price. I 	
perioden 9	-23. mars falt den 14 prosent uten annen påviselig grunn enn korona	, og 	det er ventet 	lave 	
priser 	også 	den nærmeste tiden. 	 	
Fornybarnæringen er en	 næring som skaper store verdier per ansatt	, skaper etterspørsel etter arb	eids-	
kraft hos leverandører og underleverandører, og sørger for betydelige inntekter til stat, fylkeskommu-
ner og kommuner gjennom 	et omfattende skattesystem og høy off	entlig eierandel. 	En koronaeffekt på 	
fornybarnæringen 	vil derfor	 også 	gi betydelige ringvi	rkninger i privat og offentlig sektor. 	 	
Problemstillingen 	i denne analysen 	er hvilke virkninger koronakrisen har på kraftprisene og hvilke ring-	
virkninger dette gir for 	privat	 og 	offentlig	 sektor i norske regioner. 	 	
1.1	 	Fornybarnæringen	 skaper store verdier 	- særlig til det offentlige	 	
Fornybarnæringen er en viktig næring som skaper store verdier, og 	generer	er store inntekter til det 	
offentlige gjennom offentlig eierskap og skattesystemet i næringen. «Government take» er høyere i 
denne næringen enn i andre	 næringer, og d	et er mer av inntektene som går til det offentlige, og som 	
dermed er tilgjengelig for offent	lige tjenester. Noen av disse inntektene avhenger av kraftpris og kraft-	
omsetningen, og de offentlige inntektene fra fornybarnæringen kan vil også kunne påvirkes av korona-
krisen.	 Å kartlegge disse koronavirkningene på fornybarnæringen bør derfor være av all	menn interesse. 	 	
1.2	 	Rapportens struktur	 	
Denne rapporten er bygget opp slik at vi i kapittel 2 går gjennom forutsetninger og metode som ligger 
til grunn for beregningene av våre anslag for kraftprisen i tiden fremover og for beregningene av ring-
virkningene av 	en endring i kraftprisen. I kapittel 3 drøfter og presenterer vi våre 	prognose	anslag 	for 	
kraftprisen 	ut 2020 og inn i 2021, med hovedvekt på korona	-effekten. I	 kapittel 4 viser vi hvordan ko-	
ronakrisen gjennom kraftprisene påvirker fornybarnæringen og under	leverandører ved hjelp av ring-	
virkningsanalyser.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	10	 	
 
 	
2	 	Forutsetninger og metode	 	
2.1	 	Avgrensing av fornybarnæringen	 	
I denne analysen er fornybarnæringen definert og avgrenset til å omfatte produksjon, transport og om-
setning av fornybar kraft. I produksjonen av fornybar kraft er vannkraft klart dominerende, men det er 
også en del vindkraft og noe solkraft, varmekraft og 	bioenergi. 	Dette er den samme 	avgrensingen som 	
ble benyttet i Vista Analyse (2020).	 	
Avgrensingen er viktig for å unngå dobbeltelling i ringvirkningsanalysen. Eksempelvis er produsenter av 
turbiner etter denne avgrensningen ikke en del av fornybarnæringen, 	men en leverandør til næringen. 	
Tilsvarende er det en del entreprenører som normalt inngår i fornybarnæringen. Av rent metodiske 
grunner kan kun de entreprenører som er direkte ansatt i produksjon	-, transport	- eller omsetningselsk-	
aper av kraft inkluderes i	 fornybarnæringen i vår analyse. Det gjør at mange entreprenører vil befinne 	
seg blant leverandørene til fornybarnæringen etter rapportens definisjon. 	 	
2.2	 	Koronavirkninger omfatter også myndighetenes tiltak	 	
I denne rapporten anser vi både effekter, tilsiktede	 og utilsiktede, av at myndighetene innfører tiltak 	
som stengte skoler, reiseforbud o.l. for å være koronaeffekter. Dette gjør vi ettersom slike tiltak ikke 
ville vært innført dersom koronaviruset ikke fantes, og således ikke inngår i 	referansealternativet	 uten 	
korona. 	Vår	 referanse	 tar utgangspunkt i at heller ingen andre ville hatt koronavirus 	– tenk desember 	
2019 	– og at verden således går som normalt. Etter vår definisjon er derfor koronavirkninger på den 	
norske fornybarnæringen 	endringer i	 kraftettersp	ørsel og 	-pris 	både som følge av økt usikkerhet og 	
myndighetenes tiltak. Slike effekter kan blant annet komme i form av lavere etterspørsel etter norske 
varer og tjenester, nedstengning av sektorer, endrede forbruksmønstre og redusert utenlandsk kraft-
etter	spørsel. 	Det som ikke er koronavirkninger er endringer i kraftetterpørsel	- og pris som skyldes for-	
hold som koronaviruset ikke kan påvirke, slik som temperatur og demografi. 	 	
2.3	 	Vista Analyse har tidligere utført 	ringvirkningsanalyse av fornybarnæ-	
ringen	 	
I en r	ingvirkningsanalyse	 gjennomført tidligere i 2020	, Vista Analyse (2020),	 fant vi at fornybarnæringen 	
med samme defi	nisjon og avgrensing som 	i denne	 rapporten 	i seg selv sysselsetter snaut 15	 200, mens 	
næringen med ringvirkninger sysselsetter omtrent 63	 000 	(tall fra 	2018	). Dette inkluderer også syssel-	
satte som følge av økt	 privat og offentlig konsum, de induserte virkningene.	 Trekker vi disse fra	, syssel-	
setter 	næringen direkte og indirekte gjennom leverandører og underleverandører 33	 000.	 	
Samtidig anslo vi ved hjelp av omfattende datainnhenting og 	-behandling 	fornybarnæringen til å stå for 	
en verdiskaping på 83,8 milliarder kroner i 2018, der kraftproduksjon utg	jør majoriteten av verdiska-	
pingen.	 	
Vi har nevnt at «government take» i næringen er høyere enn i andre næringer, og i den tidligere ring-
virkningsanalysen anslår vi de offentlige inntektene til å 	være nærmere 69 milliarder kroner	, som veldig

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	11	 	
 
 
forenklet sagt v	ille være nok til å dekke nesten 460	 000 barnehageplasser, 615	 000 elever i grunnskolen 	
eller 78	 000 sykehjemsplasser. 	 	
2.4	 	En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap	 	
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som kan deles inn i fire deler:	 	
• 	Direkte vi	rkninger	 	
- 	Produksjon og sysselsetting i næringen man studerer. Omfanget av næringen i seg selv.	 	
• 	Indirekte virkninger	 	
- 	Produksjon og sysselsetting hos leverandører. Ringvirkninger gjennom underleveranser.	 	
• 	Induserte virkninger	 	
- 	Produksjon og sysselsetting ved o	ffentlig og privat konsum og investeringer som følge av 	
overskudd og lønn. Ringvirkninger gjennom inntektsopptjening og inntektsbruk.	 	
• 	Katalytiske virkninger	 	
- 	Eksterne virkninger som klyngeeffekter, kunnskapsdeling, innovasjon og lignende. 	 	
Sammenhengen mell	om de direkte, indirekte og induserte virkningene kan illustreres som i 	Figur 	2.1. 	
Særegent for fornybarnæringen er de store offentlige inntektene fra næringen i seg selv, som gir bety-
delige bidrag til offentlig konsum. 	 	
 
Figur 	2.1 	Ringvirkningsanalyse 	– En illustrasjon av rammeverket med ta	lleksempel	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
2.4.1	 	Rapportens ringvirkningsanalyse	 fokuserer på 	omsetning og inntektstap	 	
Ringvirkningsanalyser kan ha ulike fokus, deriblant omsetning og sysselsetting. I denne analysen har vi 
valgt å fokusere på så presist som mulig å beregne 	effekten av en lavere kraftpris	, som følge av korona	,

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	12	 	
 
 
på omsetningen i fornybarnæringen i seg selv. V	i ser også 	på ringvirkningene dette skaper i form av 	
omsetningstap 	hos leverandører og underleverandører, samt forsøker å anslå betydningen på de of-	
fentlige inntektene fra næringen. 	 	
2.4.2	 	Direkte virkninger krever stort 	datagrunnlag	 	
De direkte virkningene er beregnet ved en omfattende kartlegging, innhenting og analyse av tilgjenge-
lige data for kraftbransjen og fornybarnæringen. Her er det benyttet 	data fra NVE og SSB	, samt interne 	
data fra Energi Norge	. Nord Pool 	og Nasd	aq 	benyttes til å fremskaffe prisinformasjon, og fra NVE er det 	
fremskaffet data om konsesjonshavere 	for	 kraftproduksjon. Fra SSB hentes kommunale regnskapstall 	
fra KOSTRA	-databasen	 samt finansielle nøkkeltall for offentlig forvaltning	. Tallene fra Energi 	Norge er 	
basert på en blanding av SSB sine tall og egne regnskapsundersøkelser og gir detaljert informasjon om 
omsetning, lønnsutgifter, utbytte og skatteutbetalinger fra næringen. 	 	
Analysen 	handler om korona	-krisen, men 	er gjort basert på 	grunnlags	tall fr	a 2018.	 Det kan synes util-	
fredsstillende, men e	t grunnlag	 må man ha og	 fullstendige data for 	2019 f	oreligger ikke. 	 	
2.4.3	 	De indirekte virkningene beregnes gjennom SSBs kryssløpstabell	 	
For å estimere påvirkninger på økonomien av fornybarn	æringen gjennom dens ett	erspørsel etter norsk-	
produserte varer og tjenester benytter vi en symmetrisk 	kryssløpstabell	 for den norske økonomien	, som 	
gir 	faste koeffisienter 	for leveranser av varer og tjenester mellom 	ulike næringer i økonomien. På den 	
måten får vi analyser	t struktu	ren 	i etterspørsel etter ulike innsatsfaktorer som fornybarnæringen an-	
vender og også innsatsfaktorer som næringens leverandører anvender. Dette	 avhengighetsforholdet 	
mellom 	ulike næringer i økonomien gir oss mulighet til å estimere hvor stort bruttoprodukt	 og hvor stor 	
verdi	skaping som	 kan tilskrives etterspørselen fra fornybarnæringen.	 	
I vår kryssløpsanalyse benytter vi 	input	-output	 tabell 	1750 	fra SSB, en matrise som omfatter 64 næ-	
ringer. Fornybarnæringen inngår i næringen «	Elektrisitets	-, gass	- og varmtv	annsforsyning»	, og utgjør 	
omtrent 94 prosent av denne. Kryssløpstabellen er basert på tall fra 2017, i motsetning til de andre 
delene av analysen som er beregnet på 2018	-tall. Dette er den seneste kryssløpstabellen tilgjengelig. Vi 	
tror det er rimelig å an	ta at kryssløpstabellen er representativ for leveranser også i 2018.	 	
2.4.4	 	Forenklede beregninger av i	nduserte virkninge	r 	
De induserte virkningene 	for fornybarn	æringen kan deles opp 	i virkninger av privat konsum og virk-	
ninger av offentlig konsum	. I denne rapporten er vi opptatt av virkninger på offentlige budsjetter. For 	
fornybarnæringen vil 	de induserte virkningene av offentlig konsum være betydelige	, ettersom næringen 	
genererer store inntekter til det offentlige gjennom eierskap og 	et omfattende skatteregime.	 	
Induserte virkninger fra offentlig konsum	 	
Fornybarnæringen sørget	 i 2018	 for	 nærmere	 69 milliarder kroner	 til det offentlige gjennom 	skatter, 	
avgifter og utbytte til offentlige eiere	. For å beregne 	hvordan disse påvirkes i 	år og neste år kan 	en 	for 	
eksempel	 benytt	e en multiplikator som 	tar utgangspunkt i	 offentlige inntekter	 fra fornybarnæringen	 	
som andel av 	omsetningen eller verdiskapingen i næringen. Det ville kanskje vært mest naturlig å ta

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	13	 	
 
 
utgangspunkt i omsetningen	 ettersom koblingen 	er kortere 	mellom skatteinntekter og 	omsetning enn 	
verdiskaping.	 Siden 	omsetningstall for 2019 ikke foreligger innebærer det at vi ville måttet sammenligne 	
endringer i 	offentlige inntekter 	i år og neste år 	med 	2018. 	Benytter vi derimot 	multiplikatoren som ut-	
trykker offentlige inntekter som andel av 	verdiskapingen i næringen	 kan vi sammenligne 	med fjoråret. 	
Vi vurderer at verdien av å kunne sammenligne 	alle ringvirkningseffektene 	i år og neste år 	mot fjoråret	, 	
er større enn 	verdien av å 	legge	 omsetning	en i fornybarnæringen	 fremfor 	verdiskaping i beregningen 	
av 	de offentlige	 inntektene fra næringen. 	 	
I Vista Analyse (2020) ser vi at de offentlige inntektene fra fornybarnæringen 	tilsvarer	 omtrent	 0,8 	
ganger 	verdiskapingen	 i næringen	 i seg selv. 	Omtrent 20% av de offentlige inntektene gikk til kommuner 	
og fylkeskommuner, og resten til stat. 	 	
En svakhet v	ed multiplikatormetoden ved beregningen av de offentlige inntekt	seffektene	 er 	at grunn-	
laget for den reduserte verdiskapingen i fornybarnæringen i denne analysen er lavere kraftpris, og e	n 	
del skatter vil ikke reduseres av lavere 	kraftpris eller omsetning. 	De største skatte- og avgiftspostene er 	
påvirket av pris. Beregningene vil 	være nyttige 	for	 å indikere i hvilken gate effektene vil være, og bidra 	
til å kunne tegne hele bildet av koronakrisens virkninger på fornybarnæringen	 inklusive r	ingvirkninger	. 	
2.4.5	 	Den geografiske fordelingen av ringvirkningene	 følger næringsstrukturen	 	
Ved hjelp av Vista Analyse (2020) kan vi 	også fortelle noe om hvilke regioner som blir mest påvirket	, 	
forutsatt at 	koronavirkning	ene treffer næringen mer eller mindre proporsjonalt. Det innebærer at der-	
som koronavirkningene reduserer omsetningen 	for 	kraftselskapene i 	(tidligere	) Hordaland med 	10%	, 	
reduseres omsetningen for 	kraftselskap i Trøndelag med tilsvarende. 	Ettersom fordeling	en av 	produk-	
sjonsselskaper	, transmisjon	- og distribusjonsselskaper, og 	omsetningsselskaper i fylkene 	varierer	 ka	n 	
denne antagelsen være feil dersom de ulike 	delene av næringen påvirkes ulikt. 	Oslo og Akershus 	syssel-	
setter	 mange i 	distribusjon og transmisjo	n, og Rogaland, Hordaland, 	Trøndelag og Nordland ansetter 	
mange i produksjon. Totalt	 sysselsetter selskaper i Oslo klart flest. Kommuner i Oslo	, Rogaland og	 tidli-	
gere	 Hordaland er de	 som 	har størst inntekter fra 	fornybarnæringen.	 I denne analysen nøyer vi oss med 	
å beskrive dette med ord	. 	
2.5	 	Ringvirkningsanalysen	 har	 klare begrensninger	 	
En ringvirkningsanalyse er et samfunnsregnskap som baserer seg på bedriftsøkonomiske prinsipper og 
må ikke forveksles med samfunnsøkonomisk lønnsomhe	t eller samfunnsøkonomiske nytte	-kostnads-	
analyser.	 	
En ringvirkningsanalyse tar utgangspunkt at det er næringen, eller virksomheten, i fokus som opprett-
holder en viss produksjon hos sine leverandører og underleverandører og at den derfor skaper arbeids-
plass	er. Dette er ikke i tråd med tradisjonell samfunnsøkonomisk teori. 	I et arbeidsmarked i langsiktig 	
likevekt vil etterspørselen som ville falt bort om næringen i fokus bortfaller, bli flyttet til andre næringer. 
Om fornybarnæringen skulle slutte å eksistere	 ville etterspørselen i næringen, etterspørselen etter elek-	
trisitet, forflytte seg til etterspørsel etter utenlands elektrisitet eller til energi utenom elektrisitet. På 
samme måte ville de arbeidsplassene hos leverandører og underleverandører som i dag ka	n knyttes til 	
fornybarnæringen blitt skapt andre steder i økonomien 	– arbeidstakere ville fremdeles tilbudt sine tje-	
nester og gått til de arbeidsgiver	ne	 som på marginen betaler 	markedslønn	 for deres tjenester. På samme

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020	/14	 	14	 	
 
 
måte ville de ordinære skatteinntekte	ne næringen betaler, bli betalt som følge av økt produksjon andre 	
steder i økonomien. 	 	
At fornybarnæringen skaper arbeidsplasser, er derfor ikke riktig i henhold til tradisjonell samfunnsøko-
nomisk teori. Derimot er det en rekke arbeidsplasser som er tilkny	ttet næringen, og det er det en ring-	
virkningsanalyse som dette beregner. For enkelthetens skyld sier vi at fornybarnæringen «skaper» ar-
beidsplasser. 	 	
Når det gjelder fornybarnæringen er det slik at det er en hel del skatteinntekter som er særegne for 
nærin	gen, slik som grunnrenteskatten. Disse inntektene 	ville ikke tilfalt	 det offentlige uten kraftnæ-	
ringen. Grunnrenteskatten er en skatt som er ment å sette en pris på de offentlige godene som kraft-
produksjonen legger beslag på og benytter som innsatsfaktor, 	herunder vassdrag og åpent terreng. Vi 	
kan likevel si at næringen i dag står for disse inntektene til stat og kommune.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	15	 	
 
 	
3	 	Kraftpriser under koronakrisen	 	
I dette kapittelet vil vi beskrive 	vår framskrivning av	 kraftprisen i 2020 og 2021	. Vår framskrivning er	 	
ingen prognose, men en teknisk 	forutsetning som bakgrunn for våre beregninger av krisens virkninger. 	
Vi vil basere 	oss	 på en antakelse om at 	den norske kraftprisen er påvirket av den sør	-danske kraftprisen, 	
som igjen 	er påvirket av den tyske	, hvor det 	i h	ovedsak 	er 	gassprisen	 som setter 	prisen på kraft	. Samtidig 	
vil vi 	kvalitetssikre vår 	framskrivning	 opp mot 	den børsnoterte fremtidsprisen på kraft i Norden	. 	
Etter at det norske kraftmarkedet ble en del av et forent nordiske marked, som ble mer og mer 	knyttet 	
til det europeiske kontinentale markedet, og strømprisene begynte å bli bestemt på en spesiell kraft-
børs, ble strømprisene i Norge og Europa mer korrelert, til tross for at fysiske restriksjoner på mellom-
landshandel bidrar til at et prisgap mellom 	Norge og det kontinentale Europa opprettholdes i gjennom-	
snitt. I motsetning til land der kjernekraft eller vindkraft dominerer, kan norske selskaper benytte vann-
kraftkapasiteter for å fordele strømproduksjon effektivt mellom perioder for å maksimere fortje	nesten, 	
noe som også bidrar til at prisprofilen følger den europeiske.	 	
På 	et godt fungerende	 strømmarked bestemmes systemprisen 	av	 grense	kostnaden	 for den dyreste vin-	
nende produsenten, og i Europa og Storbritannia er det som regel et 	gasskraftverk.	 Gass o	g elkraft virker 	
også som substitutter i noen andre anvendelser (som oppvarming). Liberaliseringen av gassmarkedet 
har ført til muligheten for arbitrasje mellom gass	- og elektrisitetsmarkedene. Spark spread	1, en indikator 	
for arbitrasjemuligheter, følges 	av markedsaktøre	ne	. Dette bidrar til at prisbevegelser i gassmarkedet 	
gjenspeiles i kraftmarkedet ganske fort.	 	
I Figur 	3.1, som	 viser strømpriser og gasspriser for industribrukere i Tyskland i 1991	-2019,	 ser vi at før 	
2000 var gassprise	ne	 bestemt av langsiktige kontrakter og lå på et ganske lavt nivå i forhold til kraftpri-	
ser, men etter liberaliseringen av markedet beveger prisene	 seg 	stort sett sammen.	 	
 	
 	
1 Spark spread er lik prisen på elektrisitet minus varmeraten ganger gassprisen. Jo lavere varmeraten og gasspris, og jo høyere	 	
strømpris, desto større er spark spread. Spark spread brukes som en indikasjon for arbitrasje («gnist	-arbitrasje») (se boka 	
Market Operations in Electric Power Systems: Forecasting, Scheduling, and Risk Management Mohammad Shahidehpour, 
Hatim Yamin, Zuyi L	i 2003).

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	16	 	
 
 
Figur 	3.1 	Slutt	bruker	priser på gass og elkraft for ikke	-private brukere i Tyskland	, 1991	-2019	 (eksl. 	
skatter og avgifter)	 	
 	
Kilde: 	 	Eurostat/IMF	 	
Samtidig som el	-markedet har blitt	 mer integrert med gassmarkedet, er gassmarkedet historisk naturlig 	
tilknyttet oljemarkedet. Selv om gassmarkedet er mindre globalt enn oljemarkedet på grunn av trans-
portbegrensinger, og 	gassmarkedet kan brytes 	ned 	til en rekke regionale markeder med egne 	tenden-	
ser, vil fortsatt de store markedsbevegelsene i oljepriser slå ut også i gassprisene i Europa. Dette kan vi 
se tydelig i 	Figur 	3.2 nedenfor. 	 	
0,0000
0,0200
0,0400
0,0600
0,0800
0,1000
0,1200	
0,0000
2,0000
4,0000
6,0000
8,0000
10,0000
12,0000
14,0000	
1991S1	1992S1	1993S1	1994S1	1995S1	1996S1	1997S1	1998S1	1999S1	2000S1	2001S1	2002S1	2003S1	2004S1	2005S1	2006S1	2007S1	2008S1	2009S1	2010S1	2011S1	2012S1	2013S1	2014S1	2015S1	2016S1	2017S1	2018S1	2019S1	
Gasspriser for ikke-private uten skatter og avgifter	Elpriser

Koronavirkninger for fornybarnær	ingen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	17	 	
 
 
Figur 	3.2 	Utvikling i olje	- og gasspriser	 i det europeiske markedet, 1991	-2020.	 	
 	Kilde: 	 	Eurostat/IMF	 	
En regresjonsanalyse av 	olje	-, gass	- og kraftpriser viser signifikante sammenhenger 	ikke bare mellom 	
olje	- og gasspriser, men også mellom olje	- og kraftpriser i Norge. 	Prisene for 	Nordsjøolje, Brent Spot, 	
falt til under 20 dollar	 fatet 	innledningsvis 	under koronakrisen, men har d	en siste tiden tatt seg noe opp 	
og ligger i skrivende stund rundt 30 dollar fatet 	– et sted eksperter også mener det vil stabilisere seg 	på 	
en god tid fremover. 	For å predikere fremtidige 	oljepriser	 ser vi på oljefutures	2 (se 	Figur 	3.3). Dette er 	
en metode flere bruker, heriblant 	EIA	. Det er likevel 	svakheter ved denne metoden. Blant annet 	er da-	
gens futurespris sterkt preget av dagens spot	-pris, ettersom olje kan lagres.	 Grovt sett bør	 prisen på 	
oljefutures 	gjenspeile	 dagens pris pluss rente og lagringskostnader. 	Oljefutures har likevel historisk vist 	
seg å være en grei føring på fremtidige spot	-priser. 	 	
Dagens fut	ures på Nordsjøolje (Brent Crude Futures) 	med kortest løpetid (August 2020) ligger på drøyt 	
31 dollar fatet, og øker gradvis til drøyt 34,5	 dollar fatet med løpetid ut året. Videre øker prisen på 	
futures til 	drøyt 37 dollar fatet med termin juni 2021, og 	drøyt 39 dollar fatet med termin desember 	
2021.	 Det er disse prisene vi har benyttet for å predikere oljeprise	r i 2020 og 2021	, og videre kraftpri-	
sene, i Norge	. 	
I revidert 	nasjonalbudsjett fra 12.mai	, Finansdepartementet (2020),	 benyttes også terminprisene 	på 	
Nordsjøolje for å predikere fremtidige 	oljepriser. Revidert nasjonalbudsjett hevder at oljeprisen vil stige 	
mot 50 dollar fatet i 2025	, men at usikkerheten er stor 	– særlig de nærmeste årene. Revidert nasjonal-	
budsjett legger til grunn en gjennomsnittlig	 oljepris på 331 kroner	 fatet	 i 2020	, som tilsvare	r omtrent 	
32,5 dollar etter dagens kurs.	 Dette er en 	olje	pris som er i tråd med terminprisene, og støtter opp	 under	 	
beslutningen om å benytte disse som anslag på fremtidige priser. 	 	
 	
2 Se for eksempel her: 	https://www.theice.com/products/219/Brent	-Crude	-Futures/data?marketId=5049361	) 	
0
2
4
6
8
10
12
14
16	
0
20
40
60
80
100
120	
1991S1	1992S1	1993S1	1994S1	1995S1	1996S1	1997S1	1998S1	1999S1	2000S1	2001S1	2002S1	2003S1	2004S1	2005S1	2006S1	2007S1	2008S1	2009S1	2010S1	2011S1	2012S1	2013S1	2014S1	2015S1	2016S1	2017S1	2018S1	2019S1	2020S1	
Oljepris	Gasspriser for forbrukere i Tyskland	Spotpris for gass i Nederland

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	18	 	
 
 
Figur 	3.3 	Olje	- og gasspriser	 samt med IMF sin prognose for 2020 og 2021	 	
 	
Kilde: IMF	 	
Ettersom 	den 	historisk	e utvikling	en	 viser at kraftprisene er lite påvirket av forbruket i norsk industri	 	
(Enova, 2009)	, legger vi 	den signifikante sammenhengen mellom olje	- og kraftpris til grunn i 	for vår 	
økonometriske beregning	. Oljepris og elpris	 er illustrert i 	Figur 	3.4 nedenfor.	 Samtidig som oljeprisen 	
falt til rekordlave nivåer falt kraftprisen kraftig på Nord Pool. 	 	
Vår	 økonometriske analyse	, basert på 	terminprisene for olje og den historiske korrelasjonen mellom 	
olje	- og kraftprisen, 	viser en gjennomsnittlig pris på	 omtrent	 18 øre/kW	h i år 	og 23	 øre/kW	h neste år.	 	
Dette er likevel ikke prisene vi bruker i beregningene, som vi nå skal gjøre klart. 	 	
0
2
4
6
8
10
12
14	
0
20
40
60
80
100
120	
1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Crude Oil (petroleum), Dated Brent, light blend 38 API, fob U,K,, US$ per barrel
Natural Gas, Russian Natural Gas border price in Germany, US$ per million metric British thermal
units of gas

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	19	 	
 
 
Figur 	3.4 	Historiske og predikerte 	olje	- og kraftpriser i Norge, 	2000	-2021	 	
 	
Kilde: 	 	IMF	/Nord Pool/Vista Analyse	 	
For å kvalitetssikre våre data ser vi på terminprisene på nordisk kraft	3. Det sitter til enhver tid mange 	
dyktige profesjonelle 	aktører 	og analyserer norske fremtidige kraftpriser, og terminprisene 	sammenfat-	
ter alle beregninger gjort av markedet. Våre prognoser for den norske kraftprisen bør derfor ikke avvike 
stort fra disse.	 	
Det gjør den heller ikke. Vi ser av 	Figur 	3.5 at 	de kvartalsvise terminprisene ut 2021 varierer mellom 	8,5 	
og 30,25 øre/kW. Det uvektede gjennomsnittet av de 	kvartalsvi	se terminprisene 	i 2020 og 2021 	er hen-	
holdsvis 	14,33 og 24,75 øre/kW.	 Dette er på linje med våre 	økonometriske undersøkselse	. Basert på 	
dette, både egne prognoser og forwardpriser, legger vi til grunn en snittpris på 14,6 øre/kWh i 2020 og 
24,9 øre/kWh i 2	021. 	Til sammenlikning 	var prisen 	48,4 øre i 2018 (se vedlegg 	A.2	), slik at nedgangen i 	
2020 er 	34 øre, mer enn 	70	 prosent.	 	
Samtidig som koronakrisen og oljeprissjokket rammet landet, 	har klimatiske forhold med en mild og våt 	
vinter bygget opp 	energilagre i Norge som også bidrar til å presse prisene	, særlig i år	. Den økonometrisk 	
baserte 	prisen på 18 øre tar imidlertid ikke hen	syn til dette og man kan si den 	gir en koronaeffekt fra 	
tilbudssiden. I tillegg gir også etterspørselssiden et prispress	. Den nordiske fremtidsprisen er noe preget 	
av klima, men ikke på samme måte som en ren norsk pris ville vært. Vi har lagt oss	 mellom de	n økono-	
metrisk bestemte prisen og den nordiske fremtidsprisen, men 	klart nærmest fremtidsprisen. Det er for 	
å ta hensyn til	 prispresset fra etterspørselssiden og til at en enkel økonometrisk relasjon alltid kan kriti-	
seres for å ha noen begrensninger. 	Om man bruker 14,6 eller 18 øre i 2020 er 	etter vår vurdering ikke 	
avgjørende i forhold til de 	48,4 øre i 2018.	 	
 	
3 Det listes ikke terminkontrakter på norsk kraft i seg selv	, men spot	-prisene i Norge har fulgt systemprisen tett	 og termin-	
kontraktene for nordisk kraft bør derfor fungere som en indikator 	kontrakter for	 norsk kraft. 	 	
18
38
58
78
98
118
138
158
178
198	
0
100
200
300
400
500
600
700	
00 - Jan	00 - Oct	01 - Jul	02 - Apr	03 - Jan	03 - Oct	04 - Jul	05 - Apr	06 - Jan	06 - Oct	07 - Jul	08 - Apr	09 - Jan	09 - Oct	10 - Jul	11 - Apr	12 - Jan	12 - Oct	13 - Jul	14 - Apr	15 - Jan	15 - Oct	16 - Jul	17 - Apr	18 - Jan	18 - Oct	19 - Jul	20 - Apr	Jan21	Oct21	
USD per fat	Øre/MWh	
Elpris, Oslo	Oljepris

Koronavirkninger	 for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	20	 	
 
 
 
Figur 	3.5 	Kvartalsvise 	terminpriser	 for nordisk kraft (øre/kW), 	2020	-2021	 	
 	
Kilde	: Nasdaq/Vista Analyse	 	
For å vurdere koronavirusets påvirkning på de fremtidige 	kraftprisene kan vi 	også 	se på endringen i 	
terminkontrakter med samme utløpsdato handlet i dag og handlet for 	x antall måneder siden. NVEs 	
ukesrapporter viser denne utviklingen. Ser vi på den siste t	ilgjengelige ukesrapporten (uke 18) kan vi se 	
at terminprisene for nordisk kraft med utløpsd	ato 3. og 4. kvartal 2020 gikk betraktelig ned	 rundt 	
nyttår	4. Fra april til 	november/desember	 i fjor	 ble terminkontrakter for nordisk kraft med utløpsdato 3. 	
kvart	al 2020	 handlet for rundt 30 øre/kW	h. I løpet av februar, før koronaviruset traff Norge, ble de 	
samme kontraktene handlet for halvparten. I dag handles kontraktene for rundt 10 øre/kW	h. Det er 	
tvilsomt om hele reduksjonen 	fra 2019 	skyldes korona, ettersom 	prisnedgangen i terminkontrakter be-	
gynte i god tid før viruset traff Europa. 	 	
Til sammenligning begynte den norske børsen å falle for alvor rundt 21. februar. Benytter vi aksjemar-
kedet som en proxy for når markedene priset inn 	koronakrisen	, burde vi kunne forvente at termin-	
kontraktene for nordisk kraft også fikk en knekk rundt det samme tidspunktet. 	Vi kan ikke identifisere 	
en tilsvarende knekk i 	markedet for terminkontrakter for kraft	, men over tid er de altså gått ned. 	
 	
4 NVE (2020). Kraftsituasjonen veke 18	, 2020. s.13	 	
0
5
10
15
20
25
30
35	
2020Q2	2020Q3	2020Q4	2021Q1	2021Q2	2021Q3	2021Q4

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	21	 	
 
 	
4	 	Fra kraftpriser til ringvirkninger	 	
I dette kapittelet presenterer vi beregninger og 	resultater av ringvirkning	sanalysen. 	Vi viser først våre 	
prognoser og anslag for kraftpriser og 	elkraft	forbruk	 for forbruksgruppene vi har sett på i kapittel 3. 	
Deretter benytter vi dette for å beregne våre prognoser for kraftselskapenes 	finansresultater i år og 	
neste år. Differansen mellom våre prognoser og historiske data fra i fjor	 er grunnlaget for 	våre bereg-	
ninger 	av ringvirkningene 	av korona gjennom kraftprisen og fornybarnæringen. 	 	
Tabell 	4.1 viser våre prognoser for elkraftforbruk	, -priser	 og omsetning	 i år og neste år	. Nedbrytingen	 er 	
basert på historiske tall fra 2018 som kan finnes i 	Vedlegg A.2.	 	
Tabell 	4.1 Prognose for elkraftforbruk og 	-pris 	for	 de største forbruksgruppene	 	
 2020	 	Forbruk	 (GWh)	 	Pris	 (øre/kW	h) 	Salg	 (mill	 kr)	 	
Industri og bergverk	 	43600	 	13	 	 	5 700	 	
Andre forbrukere	 	66900	 	15 	 	9 800	 	
Netto eksport	 	15500	 	 	15 	 	 	2 300	 	
 Totalt	 	126000	 	 	 	17 	700	 	
 2021	 	Forbruk	 (GWh)	 	Pris	 (øre/kW	h) 	Salg	 (mill	 kr)	 	
Industri og bergverk	 	43000	 	16	 	 	6 880 	 	
Andre forbrukere	 	67000	 	25 	 	16 683 	 	
Netto eksport	 	16000	 	25	 	 	 	3 984	 	
 Totalt	 	126000	 	 	 	27 547 	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Ved hjelp av prognosene for elkraftforbruk og 	-pris for de største 	forbruksprisene	 kan vi 	beregne kraft-	
selskapenes finansresultater i år og neste år. Dette er presentert 	i Tabell 	4.2 nedenfor. 	 	
Tabell 	4.2 Prognose for kraftselskapers samlede finansresultater, 2020	-2021	. Mill kr	. 	
 	2020	 	2021	 	
Energisalg	 	568	00	 	884	00	 	
Salg av overføringstjenester	 	355	00	 	355	00	 	
Andre 	driftsinntekter	 	14000	 	1400	0 	
Driftsinntekter i alt	 	1063	00	 	1379	00	 	
Energikjøp	 	391	00	 	60	900	 	
Kjøp av overføringstjenester	 	14	200	 	141	00	 	
Driftskostnader i alt	 	958	00	 	117	600

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	22	 	
 
 
Driftsresultat	 	10	500	 	20400	 	
Verdiskaping	 	30100	 	40000	 	
Avsatt til utbytte	 	19	00	 	3800	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Ved å benytte vår prognose for 	kraftselskapers finansresultater for 2020 og 2021 (se	 Tabell 	4.2) kan vi 	
sette 	de predikerte 	anslagene for	, 2020 og 2021 opp ved siden av faktiske regnskapstall fra 2017, 2018 	
og 2019	, og 	ved hjelp av historiske forholdstall 	beregne produksjon og verdiskapi	ng i basisverdier for 	
2020 og 2021. 	 	
Tabell 	4.3 Nøkkeltall	 for fornybarnæringen	, 2017	-2021	 	 	
2017	 	2018	 	2019	 	2020*	 	2021*	 	
Produksjon i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	81700	 	102980	 	100007	 	671	00 	87200	 	
Produktinnsats. Løpende priser (mill. kr)	 	17054	 	18607	 	18243	 	15500	 	235	00 	
Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	64646	 	84374	 	81764	 	517	00 	636	00 	
Lønnskostnader. Løpende priser (mill. kr)	 	15228	 	15851	 	16720	 	167	00 	167	00 	
Næringsskatter. Løpende priser (mill. kr)	 	4149	 	4459	 	4612	 	3900	 	5900	 	
Kapitalslit. Løpende priser (mill. kr)	 	17433	 	19269	 	20653	 	20700	 	20700	 	
Driftsresultat. Løpende priser (mill. kr)	 	27884	 	44850	 	39837	 	10500	 	20400	 	
Note:	 Stjerne (	*) indikerer at tall for 2020 og 2021 er våre prognoser, mens øvrige tall er faktiske regnskapstall. 	 	
Kilde: 	SSB/Vista Analyse	 	
De lavere kraftprisene vil kunne bety at driftsresultatet i næringen 	reduseres med ¾ de to neste årene 	
sammenlignet med i fjor. Dette vil bety at det offentliges inntekter gjennom eierskap og bedriftsskatt 
vil minke	 betraktelig. 	Vår analyse av induserte virkninger ser på konsekvensene av dette.	 	
4.1	 	Ringvirkninger av korona	 	
I Tabell 	4.4 har vi trukket ut det 	mest	 sentrale fra 	Tabell 	4.3 for våre ringvirkningsberegninger	: Endringen 	
i produksjonsverdi og bruttoprodukt.	 Som følge av lavere kraftpris, og 	endrede sammensetningen av 	
kraftforbruket (	lavere etterspørsel i norsk industri	 og høyere eksport	5), forteller våre prognoser at for-	
nybarn	æringen i Norge vil produsere for 	32,	8 milliarder kroner mindre i 2020, og 	12,9	 milliarder kroner 	
mindre i 2021, enn næringen gjorde i 20	196. Disse tallene benytter vi for å beregne ringvirkningene til 	
fornybarnæringens leverandører og underleverandører.	 	
 	
5 Vi har gått gjennom næring for næring og gjort 	redusert etterspørselen basert på tilgjengelig informasjon. 	Vi ser bort fra 	
flaskehalsinntekter som øker i periode	r når 	prisdiff	eransen mellom 	Norge og utlandet er størst.	 	
6 Merk at vi i beregni	ngene som k	ommer nå, sammenlikner med 2019. I Vista Analyse	 (2020)	 sammenliknet vi med 2018. Det 	
fremgår av 	Tabell 	4.3 at forskjellen mellom 2018 og 2019 er liten sammen	liknet med forskjellen til 2020.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	23	 	
 
 
Direkte og indirekte virkninger	 	
Tabell 	4.4 Direkte effekter	 	
Endring	 i forhold til 2019	 	2020	 	2021	 	
Produksjon i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	-32 	800	 	-12 900	 	
Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende 	priser (mill. kr)	 	-30 100	 	-18 100	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Med utgangspunkt i	 reduksjonen i produksjon i fornybarnæringen, som vist ovenfor, beregner vi redu-	
sert produksjon og redusert 	verdiskaping hos leverandører og underleverandører ved hjelp av SSBs 	
kryssløpsmatriser.	 Etter våre beregninger vil en lavere kraftpris	, blant annet	 som følge av koronakrisen	, 	
kunne føre til at verdiskapingen hos leverandører og underleverandører til fornybarnæringen minke	r 	
med 	1,7 milliarder kroner i 2020, og 	700	 millioner	 kroner i 2021, sammenlignet med 201	9. 	
Tabell 	4.5 Indirekte effekter	 	
Endring	 i forhold til 201	9 	2020	 	2021	 	
Produksjon i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	-5 300	 	-1 800	 	
Bruttoprodukt i basisverdi. Løpende priser (mill. kr)	 	-1 700	 	-700	 	
Kilde: 	 	Vista Analyse	 	
Induserte 	virkninger	 	
Inntektene til det offentlige	 fra fornybarnæringen i seg selv	 tilsvarte	 ifølge Vista Analyse (2020) 	0,8 	
ganger	 verdiskapingen	 i næringen. 	I år innebærer det at de offentlige inntektene faller med 	omtrent 24 	
milliarder. Tilsvarende vil de offentl	ige inntektene reduseres 	med 	nesten 14,5 milliarder neste år. 	 	
Med samme 	enkle «back	-of-the	-envelope»	-beregninger som i Vista Analyse (2020)	 hvor vi ser bort fra 	
forskjellen mellom statlige og kommunale inntekter kan vi si at 	de	 offentlige inntekter fra fo	rnybarnæ-	
ringen 	som bortfaller 	i år tilsvarer 160	 000 	barnehageplasser	, 214	 000	 elever i grunnskolen eller 27	 000 	
sykehjemsplasser. 	 	
Det er 	kommuner i Oslo og tidligere Akershus, Rogaland og tidligere Hordaland som normalt har 	størst 	
inntekter fra 	fornybarn	æringen ved siden av staten. 	Omtrent 80% av de offentlige inntektene gjennom 	
skatter, avgifter og utbytte går til staten. 	 	
Det er vanskelig å si hvor mye av dette som skyldes 	korona	, ettersom 	det er vanskelig å isolere korona	-	
effekten all den tid vi ikke kan observere nullalternativet. 	Avslutningsvis i kapittel	 3 argumenterte vi for 	
at det er mye som tyder på at det først og fremst er 	klimatiske forhold som styrer	 kraftprisene i kort 	
fremtid, 	samtidig som 	fallet i	 kraftpriser 	kom før koronavirusets innmarsj i Europa og ikke sammenfaller 	
med fallet i aksjemarkedet. 	Legger vi derimot 	større	 vekt på korrelasjonen 	mellom kraft	- og	 oljeprise	ne,	 	
og antar at den lave oljeprisen 	og 	priskrigen i dette markedet er en følge av koronaspredningen, 	er det 	
grunnlag for å si at koronaviruset har en 	indirekte effekt på 	de norske kraftprisene gjennom oljeprisen. 	
De	t samlede bildet av korona	, mer nedbør 	og tilstrømminger til norske magasiner er uansett at 	prisene 	
er og forblir lave i år og neste år, 	og 	gir	 massive ringvirkninger i privat og offentlig sektor.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	24	 	
 
 
Referanser	 	
Enova (2009).	 Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert ind	ustri. Enovarapport 2009:5. Av 	
Enova og Norsk Industri. Tilgjengelig på: 	https://www.enova.no/upload_ima-	
ges/EC1F6780830743F3950356367CBD45F9.pdf	 	
Finansdepartementet (2	020). Meld. St. 2 (2019	-2020) 	– Revidert nasjonalbud	sjett 2020 Føreløpig ut-	
gave.	 	
IMF (2020). 	World Economic Outlook, April 2020: The Great Lockdown. 	World Economic Outlook Re-	
ports. 	Tilgjengelig på: 	https://www.imf.org/en/Publications/WEO/Issues/2020/04/14/weo	-april	-2020	 	
NVE	 (2020). Kraftsituasjonen veke 18,2020. 	Rappor	ter 	– Kraftsituasjonen, Norges 	vassdra	gs- og	 energi-	
direktorat.	 Tilgjengelig på: 	https://www.nve.no/media/9817/2020_18_kraftsituasjonen.pdf	 	
Shahudehpour, M., Yamin, H., & Li, Z. (2003). 	Market Operations in Electric Power Sys	tems: Forecasting, 	
Scheduling, and Risk Management. 	Av Mohammad Shahidehpour, Hatim Yamin og Zuyi Li.	 	
Vista Analyse (2020). Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen 	– Bakgrunn for Energi Nor-	
ges konjunkturrapport. Rapport 2020/05. Av Haakon Venne	mo, Leonid Andreev og Herman Ringdal.

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	25	 	
 
 
Vedlegg	 	
A	 	Beregningsgrunnlag	 for ringvirk-	
ningsanalysen	 	
A.1	 	Nøkkeltall for fornybarnæringen, 2018	 	
 	
2018	 (mill kr)	 	
Driftsinntekter i alt	 	170524	 	
Driftskostnader i alt	 	126552	 	
Driftsresultat	 	43972	 	
Verdiskaping	 	63638	 	
Energisalg	 	121156	 	
Energikjøp	 	68035	 	
Salg av overføringstjenester	 	35407	 	
Kjøp av overføringstjenester	 	14129	 	
Netto energisalg	 	53121	 	
Netto salg av overføringstjenester	 	21278	 	
Andre driftsinntekter	 	13962	 	
A.2	 	Nedbryting av nettoinntekter av 	fornybarnæringen fra energisalg i 	
2018	 	
Forbrukertype	 	Forbruk	 (GWh)	 	Pris	 (øre)	 	Salg	 (mill kr)	 	
Industri og bergverk	 	47083	 	31,4	 	14 784 	 	
Andre forbrukere	 	68267	 	48,4	 	33 041 	 	
Netto eksport	 	10149	 	 	52,2	 	5 298 	 	
Totalt	 	
 	 	
53 123

Koronavirkninger for fornybarnæringen	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/14	 	26	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no