Klimapolitikk i de sentral-asiatiske landene

Rapport 2021/51

Bjørnar Andreas Kvinge og Herman Ringdal

Klimapolitikk i de sentral-asiatiske landene

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energi Klima og det grønne skiftet Utviklingssamarbeid
År	2021
Rapportnummer	51
Forfatter(e)	Bjørnar Andreas Kvinge Herman Ringdal
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport2021/51	|ForUtenriksdepartementet			
	
		
Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
Kirgisistan,Kasakhstan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan		
BjørnarAndr	easKvingeogHermanRingdal

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelanden	e

VistaAnalyse	|2021/51		2

Dokumentdetaljer		
Tittel		Klimapolitikkide	sentral	-asiatiskelandene		
Ra	pportnummer		2021/51	
Forfattere		BjørnarAndreasKvingeogHermanRingdal		
ISBN		978	-82	-8126	-555	-4	
Prosjektnummer		21-HVE-23	
Prosjektleder		BjørnarAndreasKvinge		
Oppdragsleder	HaakonVennemo		
Oppdragsgiver		Utenriksdepartementet		
Datoforferdigstilling		22.desember2021	
Kildeforsidefoto		Makalu/www.pixabay.com		
Tilgjenge	lighet		Offentlig	
Nøkkelord		Kraftogenergi,	Klimaogdetgrønne	skiftet,Utviklingssamarbeid

OmVistaAnalyse		
VistaAnalyseASeretsamfunnsfagliganalyseselskapmedhovedvektpåøkonomiskutredning,evaluering,rådgivning
ogforskning.Viu	tføre	roppdragmedhøyfagligkvalitet,uavhengighetogintegritet.Våre	sentraletemaområderer	
klima,energi,samferdsel,næringsutvikling,byutviklingogvelferd.VistaAnalyseervinneravEvalueringsprisen2018.		
Våremedarbeidereharmegethøyakademi	skko	mpetanseogbrederfaringinnenforkonsulentvirksomhet.Vedbe-	
hovbe	nyttervietvelutvikletnettverkmedselskaperogressurspersonernasjonaltoginternasjonalt.Selskapeteri	
sinhelheteietavmedarbeiderne.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		3

Forord		
RapportenomklimapolitikkidesentralasiatiskelandeneerskrevetforUtenriksdepartementetunderrammeavtalen	
Cicero,VistaAnalysemedflereharmeddepartementet.AmbassadørJohnMikalKvistadharværtdepartementets	
kontaktperson,ogvitakkerforgodtsamarbeid.OppdragsansvarligiVistaAnalyse	harværtHaakon	Vennemo.Bjørnar	
AndreasKvingeharværtprosjektlederogførtrapportenipennensammenmed	HermanRingdal.	Viharogsåfått	
hjelpfraPhilSwanson	iVistaAnalyseogKarinaStandal	ogAnneSophieDaloziCicero	.Karinaharværtde	dike	rt	
ekspertressursogbidratttilkva	litetssikringavrapporten.Hovedinnholdetirappo	rten	blelagtframfordepartemen-	
tetpåetseminarmediodesember,dervimottokgodekommentarer.VistaAnalyseeransvarligforinnholdogkon-	
klusjoner.	
22.desember2021	
HaakonVennemo	
Partner	
VistaAnalyseAS

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		4

Ordliste		
"Business	-as-usual"sce	nario		«Business	-as-usual»	(BAU)	scenario		
IPPU		IndustrialProcessesandProductU	se.Sektorendekker	klimagassutslippfra	ulike	industrielle		
prosesser	somprodusererklimagassutslippikke	direktegjennom	energikonsumiindustri-	
prosesse	n,me	ngj	ennomomdannelseavmaterialersom	girklimagassutslippentenvedpro-	
duksjonellerbrukavproduktet.		
LULUCF		Landuse,land	-usechange,andforestry	.Brukesomkarbonbindingogfri	givelseavkarbontil	
atmosfærensomfølgeavendringer	iarealbruk.		
NDC		NationallyDeterminedContributions	erikke	-bindendenasjonaleplaner	forklimamålo	g-ini-	
tiativ	,inkludertreduksjonsmålforlandets	klimagassutslippogplanerforhvordanoppnå	
disse.		
INDC		IntendedNational	lyDeterminedContributions

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		5

Innhold		
Sammendragogkonklusjoner	................................	................................	................................	................................	......	7	
1	OmoppdragetogHurdalsplattformen	................................	................................	................................	...............	14		
1.1		Beskrivelseavoppdraget		14		
1.2		Avgrensninger		14		
1.3		Hurdalsplattformensformuleringerominternasjonaltklimaarbeid		14		
2	Analyseavdeenkeltestater	................................	................................	................................	...............................	16		
2.1		Ensammenstillingavlandenesklimamåloghistoriskeklimagassutslipp		16		
2.2		Kirgisistan		21		
2.3		Kasakhstan		26		
2.4		Tadsjikistan		28		
2.5		Turkmenistan		29		
2.6		Usbekistan		31		
3	VilNorgekunnebidraidisselandenesklimaarbeidutfraformuleringeneominternasjonaltklimaarbeid?	....	36		
4	Klimatilpasningiregion	en	–noensentraleproblemstillinger	................................	................................	............	38		
4.1		Vannressurseneiområdet		38		
4.2		Vannmangel,vannfordelingogimplikasjonerforlandbruket		39		
5	Ut	slippsreduserendetiltakoggrønnteknologi	–noeneksempler	................................	................................	....	42		
5.1		Utbyggingavvannkraft	ogannenfornybarenergi		42		
5.2		Høyeremarkedspriser		42		
5.3		Moderniseringavkraftinfrastrukturen		43		
5.4		Utslippfrapetroleumsvirksomheten		45		
5.5		Gassforkull		48		
5.6		Karbonfangstog	-lagring		48		
Vedlegg	................................	................................	................................	................................	................................	.......	49		
A	Intervjuer		50		
Figurer		
Figur3.1		KartoverSentral	-AsiaogKaukasus	................................	................................	................................	.16		
Figur3.2		Historiskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(indekserte,1990=100%),	
1970	-2018	................................	................................	................................	................................	......	19		
Figur3.3		Hist	oriskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(tusentonnCO	2-ekv.),	
1970	-2018	................................	................................	................................	................................	......	20		
Figur3.4		Historiskeutviklingiuts	lippperbruttonasjonalproduktfordefemsentral	-asiatiskelandene	
(kgCO	2per2015US$BNP),1990	-2018	................................	................................	.........................	21		
Figur3.5		Historiskekl	imagassutslippforKirgisistan(1000tonnCO2	-ekv.),1970	-2018	................................	23		
Figur3.6		HistoriskeklimagassutslippforKasakhstan(1000tonnC	O2-ekv.),1970	-2018	...............................	27		
Figur3.7		HistoriskeogfremskrevneklimagassutslippforTadsjikistan(1000tonnCO	2-ekv.),1990	-	
2030	................................	................................	................................	................................	................	29		
Figur3.8		HistoriskeklimagassutslippperBNPforTurkmenistan(kgCO	2per2015US$BNP1990	-2018	
................................	................................	................................	................................	........................	30

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		6

Figur3.9		Historiskeutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(mill.2015US$)for	
Turkmenistan,1990	-2018	................................	................................	................................	...............	31		
Figur3.10		HistoriskeklimagassutslippperBNPforUsbekistan(kgCO	2per2015US$BNP1990	-2018	..........	34		
Figur3.11		Historiskutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(mill.2015US$)for	
Turkmenistan,1990	-2018	................................	................................	................................	...............	34		
Figur4.1		Firem	ålsetningeriHurdalsplattformen:Renenergi,reduksjoniklimagasser,matsikkerhet	
oggodtmiljø	................................	................................	................................	................................	...36		
Figur5.1		VannproduktivitetUS$	BNPperkubikkmeteravforbruktferskvann	................................	.............	41		
Figur6.1		Utslippavmetantotalt(mill.kg.)ogperprodusertenhetenergi(tonnmetan	per1000tonn	
oljeekvivalenter)	................................	................................	................................	.............................	46		
Figur6.2		FaktiskeogforeslåttgassinfrastrukturiogrundtTurkmenistan	................................	....................	47		
Tabeller		
TabellS.1		Sammenstillingavlandeneshovedmål	................................	................................	.............................	9	
TabellS.2		Utvalgavviktigedelmål,tiltakogvirkemidler	................................	................................	................	10		
TabellS.3		Oversiktoverenerg	iproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-Asia	.............	12		
TabellS.4		Oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemu	likelandiSentral	-Asia	................................	..13		
Tabell3.1		Sammenstillingavlandeneshovedmål	................................	................................	...........................	17		
Tabell3.2		Utvalgtedelmål,tiltakogvirkemidler	................................	................................	.............................	18		
Tabell3.3		UtslippsmålogBAU	-utslippiKirgistansNDC	................................	................................	..................	23		
Tabell3.4		EtutvalgavKirgisistansklimadelmål	................................	................................	..............................	25		
Tabell5.1		Avlingersgjennomsnittligevannbehovgjennomhelevekstperioden	................................	............	40		
Tabell6.1		OversiktoverenergiproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-Asia	.............	43		
Tabell6.2		OversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemulikelandiSentral	-Asia	................................	..45		
Bokser		
Tekstramme2.1	UtklippfraHurdalsplattformenominternasjonaltklimaarbeid(s.78)	................................	...........	15		
Tekstramme6.1	GGFR	................................	................................	................................	................................	...............	47

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		7

Sammendragogkonklusjoner		
Landeneiregionen	,medun	ntakavTurkmenistan,harutformetkonkreteklimaplanersomerspiltinn	
tilCOP26.	Klimapolitikk	en	idisselandeneernært	tilknyttet	energipolitikk	ogbruk	en	av	kullogpetro-	
leum	.Teknologiutviklingogm	oderniseringavenergimarkedeneharpotensi	altilå	gibetydeligeut-	
slippskutt	.Vannkraftspillerenviktigrolleideleravregion	en.	Bærekraftigforvaltningavvannressur-	
seneerviktig	itilpasning	entilet	varmereklimaog	foråsikre	langsiktig	bærekraftfor	elver,innsjøerog	
jordbruksareali	lande	ne	.Iendelavverdenderklimaendringenevilmerkessterkes	t,erslikklimatil-	
pasningviktig.		
Thecountriesintheregion,	apartfrom	Turkmenistan,havedrawnupconcreteclimateplansrecorded	
forCOP26.Cl	imatepolicyinthesecountriesiscloselylinkedtoenergypolicyandtheuseofcoaland	
petroleum.	Technologydevelopmentand	modernization	ofenergymarkets	havethepotentialto	sig-	
nificantlyloweremissionsofgreenhousegases	.Hydroelectricpowe	rplays	asignificant	roleinpartsof	
theregion.	Sustainablemanagementofwaterresourcesisimportant	foradaptationtoawarmercli-	
mateandtoensurelong	-termsustainabilityforrivers,	lakes,	andagriculturallandinthe	countr	ies	.In	
apartofthe	worldwhereclimatechangewillbefeltmoststrongly,	increasingrobustnessformore	
extremeweather	isimportant.		
Klimapolitikki	Sentral	-AsiaogNorgesrolle		
DefemlandeneUsbekistan,Tadsjikistan,	Kasakhstan	,TurkmenistanogKirgisistan	liggersentra	ltiAsia	,	
ogvifølgerblantannetVerdensbankenogUtenriksdepartementetnårvi	idennerapporten	omtaler	
landenesamlet	somSentral	-Asia.	Deterstoreforskjel	lerilandenesstørrelse,	befolkning	ogtilnær-	
mingertil	moderniseringavnæringslivet	etter	Sovjetunionensoppløsning	.	
Forhvertlandiregionenharvi	undersøkt	følgendespørsmål:		
•	Hvilke	konkrete	klimamålhardefemstateneiSentral	-Asiasattseg?		
•	Hvorlangthardekommetmedoppnåelseavdissemålene?		
•	Hvemerdeviktigsteklimaaktøreneidisse	landene?		
•	Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfranoenavdisselandene?		
BasertpådettegjørvienvurderingomNorgevilkunnebidrai	regionen	utfraformuleringeneominter-	
nasjonaltklimaarbeidiHurdalsplattform	en	.Viskisserernoen	ulike	mulige	innfallsvinklerfornorskbi-	
standiregionen	.Vidrøfterhvordanvikanbidragjennomoffentligbistand,gjennom	kompetanseni	
norskforvaltning	ogforskningsmiljøer,samtgjennomnorsknæringsliv.		
Regjeringen	sambisjon	eråbidratilenmer	rettferdigverden	vedå	
utnyttevårekompetanseområder		
RegjeringenleggeriHurdalsplattformenvektpåatk	limaendringenepåvirkerkonfliktmønstre,allianser		
ogstyrkeforhold.Fattigerammesførstoghardest.Enmerrettferdigverdenmåbyggespårenenerg	i,	
lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningavsårbarnatur.Parisavtalenleggeropptilbalan-
sertfinanseringavutslippskuttogklimatilpasni	ng.Klimaomstillingenskaperogsåstoreinternasjonale	
muligheterfornorskverdiskaping.		
Regjering	enharfølgendeambisjonerfor	klimapolitikken	:

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		8

•	Gjørefornybarenergitilenviktigsatsinginorskutviklingspolitikk.		
•	Fornyedennorskeregnskogsatsingen	ved	åkritiskgjennomg	åsituasjonenidagensmottakerlandog	
behovetforstøttetilvernavregnsk	oginyeland.		
•	SørgeforatNorgelederanidetinternasjonaleklimaarbeidetp	åomraderhvorviharfortrinnog	
somogsåkanbidratilaktivitetogarbeids	plasser,somiutviklingenavkarbonfangstog	-lagring,for-	
nybarkraftoggrønnskipsfart,iarbeid	etforbærekraftigeverdenshavogkartleggingavhavbunnen.		
•	Tainternasjonaltlederskapved	åetablereenklimasatsingsomfremskynderfinansieringenogut-	
byggingenavfornybarenergiogklimateknologiiutviklingslandogfremvoksendeøkonomiermed
storeutslippfrakullkraftoghvorkapitalkostnadeneerhøye.		
•	GjøreNorgetilenpådriverforenambisiøsinternasjonalavtalesomsikrermerbærekraftigforval	t-	
ningavnaturenettermodellavParisavtalenforklima.		
•	Sørgeforatmiljøhensynvektleggessterkereivårerelasjonermedandreland.		
Slikviserdetrommer	Hurdalsplattformenfireulike	målsetninger	knyttettilklimaogmiljø	:	
FigurS.1		Firemålsetning	eriHurdalsplattformen		
	
Klima	endringenepåvirkervannveieneiSentral	-Asianegativt.D	isse	vannveiene	gir	vannkraftogskaper	
grunnlagforfiskeriognæring	sliv	iregionen	.Overdrevenvanningharme	dførtuttørkingavinnsjøer	og	
spredningavsalterogmiljøgifter	som	skaderpålandbruket.	KlimatilpasningiSentral	-Asiafavner	der-	
medomallefiremålsetninge	ne	fraHurdalsplattformen	.	
Oversiktover	nasjonalekl	imamåliSentral	-Asia		
De	femlandeneiSentral	-Asia	–Kasakhstan,Kirgisistan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan	–	
deltokforførstegang	påden	internasjo	naleklimakonferansenCOP26iGlasgowi2021.	Landenedeltok	
sammen	,og	presenter	teetenkeltregional	tståsted	.Åpni	ngsseremonienforutstillingenav	
sentralasiatiskelandbleholdtundermottoet"5land,1region,1stemme".UndersamtaleneiGlasgow
diskutertelandeneimplementeringenavsentralespørsmåliParisavtalenoginitiativerforåredusere
karbonutslipp,sa	mtovergangentilengrønnøkonomi,fornybareenergikilderogklima	-bærekraftig	
utvikling.		
TabellS.1viserensammenstillingavlandeneshove	dmål.Tabellenviser	atTad	sjikistan,	Kirgisistan	og	
Usbekistan	synesåhamestgjennomarbeideteplaner.Turkmenistanskillersegutmed	manglendemål-	
setninger	,ogsammenmedKasakhst	anmed	manglendeoppdateringeraveksisterendeplaner.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		9

TabellS.	1	Sammenstillingavlandeneshovedmål		
Kasakhstan		
•	Ubetingetmålom15%absoluttreduksjonitotaleklimagassutslippsammenlignetmed1990,i	nnen	2030.		
•	Medinternasjonalfinansiellbistandvildettemålet	øketil25%.		
•	KazakhstanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.		
Usbekistan		
•	Usbekistanharet(ubetinget)målomåreduseredetotaleklimagassutslippeneperbruttonasjonalpro-duktmed35%samme	nlignetmed2010,innen2030.		
•	UsbekistanharlevertoppdatertNDCi2021,ogoppjustertenevntemålfra10%iINDCfra2016.		
Kirgisistan		
•	Kirgisistanharubetingedemålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed16,63%innen2025og15,97%innen203	0,sammenlignetmedBaU.		
•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdissemålenehenholdsvis36,61%og43,62%.		
•	Kirgisistanlev	erteoppdatertNDCi2021.		
Tadsjikistan		
•	Tadsjikistanharetubetingetmålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed30	-40%sammenlig-	netmed1990,innen2030.		
•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdettemålet40	-50%.		
•	TadsjikistanleverteoppdatertNDCi2021.		
Turkmenistan		
•	Turkmenistanharingenkvantifiserbareellerabsoluttereduksjonsmål.		
•	Turkmenistanharikkeoppd	atertsinINDCfra2016.

TabellS.2	viseretutvalgav	ulikedelmål,tiltakogvirkemidler.	Tabellenviser	atmangelpåoverordnet	
målsetninggjøratogsådetaljplanenemangler.	Kasakhstan	harkommetrelativtkort.Igje	nsynesKirgi-	
sistan,Tadsjikistan	ogUsbek	istan	åhakommetlengst.Turkmenistanhargjortklartminst.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		10

TabellS.	2	Utvalgavviktigedelmål,tiltakogvirkemidler		
Kazakhstan		
•	KazakhstanharkunlevertINDC,ogharidetteingendetaljertbes	krivelse	avhvordandeskal	
oppnåsitthovedmål.		
•	ForKazakhstanerdetviktigatoppnåelsenavmåletikkegårpåbekostningavsosioøkono-
miskeforhold.		
Usbekistan		
ItilleggtilhovedmåletvilUsbekistanjobbefor:		
•	Åøkeandelenfornybar	energiproduksjon	til25%avtotalenergiproduksjon,gjennomopp-	
byggingavsolkraft,vindkraftognoevannkraft.		
•	Endoblingavenergieffektivitetenmot2018.		
•	EnhalveringavenergiintensitetenavBNP.		
•	EllersvilUsbekistanblantannetenergieffektivisere	industri,byggo	glandbruk,introdusere	
nyeenergikilderitransport,bedreressursutnyttelsen.		
Kirgisistan		
•	Fokuspåenergi	-oglandbrukssektoren,somstårforhhv.60og30%avdetotaleutslippene.		
•	Innenenergisektorenerdeviktigstetiltakeneåerstattekullmedg	asssomenergikildeihjem-	
mene,forbedreinfrastrukturoggåovertilelektriskebiler,ogøke	brukenavbiogass.		
Tadsjikistan		
•	SelvomTadsjikistanharlevertoppdatertNDCerdennemindredetaljertenndeavKirgisistan
ogUsbekistan,oggårikkeideta	ljpåhvordanlandetskalnåsittreduksjonsmål.		
•	NDCbeskriverlikevelnoensammenfallendefordelerforulikesektorer,sliksomopprustning
avRES.		
Turkmenistan		
•	Turkmenistanharingenkonkretemålellertiltak,menviljobbeforenbærekraftigbegrens-
ningavklimagassutslippsomikkegårpåbekostning	avsosioøkonomiskutvikling.Deviktigste	
utslippskildeneilandeterolje	-oggasselskapene,energisektorenforøvrig,landbrukog	
transport.		
Klimapolitikkogenergipolitikkertettvevetsammen		
Kraftprod	uksjoneni	Usbekistan,KasakhstanogTurkmenistan	skjer	hovedsakeligi	varmekraftverk.Kull	
erdenviktigsteenergikilden	og	denstørste	utslippskilden	iregionen	.Defleste	store	klimatiltakenei	
regionen	erderfortiltaksompåvirker	energimarkedene	.	
Deteren	kjensgjerningatklimaikkestårlikehøytpåagendaeniutviklingslandder	arbeidetforøkt		
verdiskapningognyearbeidsplassergjernekommerførst.	Ogsånårdetgjelderenergibransjen,	synes	
fokusetpåfornybarenergifortsattåvære	lav	ereenn	iEU	.Ege	nproduksjon	avgass,oljeogkulli	regionen		
erennaturligårsak.	Dette	bidrarogsåtil	atgassblirtillagtenbetydeligrolleidetgrønneskiftet.	Samtidig		
vetvifraEuropaatforeksempelsolenergiidagkankonkurrere	medkullkraft	både	på	invester	ings	-og	
driftskostnader.	Tremomenter	kanværetilhinderfor	atden	samme	utviklingen	kanskjeiSentral	-Asia.		
Fordetførste	finnes	detmye	gass,kullogoljeiregionen.Fossilenergiskapermangearbeidsplasserog	
girstoreinntektertilbety	dningsful	legrupperogbeslutningstakereilandene.	Dettekangjøre	omstil-	
ling	en	vanskeligere.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		11

Fordetandreer	infrastrukturendårlig.	Produksjon	enav	fornybarenergisvinger	itaktmedværet	.Dette	
stiller	høyere	kravtiltransport	ering	oglagringavkra	ft.Svak	infrastruktur	oggammelteknologikan	være	
hinder	foråtaibruk	fornybare	energikilde	rpåeneffektivmåte	.	
Fordettredje,ogkanskjeviktigst,	er	prisreguleringødelegge	ndefor	incentive	netilåinvestereinyfor-	
nybarkraft	produksjon	.Ingena	vlandenehar	markedsbestemtepriser	påenergi	.Ekstremvariantener	
Turkmenistanderkraft	en	ergratis.	Oljeog	gasser	også	kraftigsubsidiertiregionen.Uten	markedstil-	
gangforkommersielleaktører,	og	utenmulighet	en	tilåselgeenergiietfrit	tmarke	dtil	markedsstyrte		
priser	,vilinvesteringerifornybarenergimåtteskjeved	hjelpavoffentligenasjonaleellerinternasjonale	
midler.		
Behovetforreformerer	dermed	stort.	Energimarkedeneerstore	,ogendringerisystemetpåvirkerhele	
befolkni	ngen.	Moderniseringenavøkonomienmåskjegradvis,ogmanviltrengetidoglangsiktigsam-	
arbeid	.	
Vi	foreslårsyv	mulige	temaområder	der	Norgekanbistå		
Viidentifisererflereulike	mulige	klimatiltaksom	kan	væreegnet	fornorskstøtte	.	
1.Ny	ogmerbærekraftigva	nnkraft		
2.Utbyggingav	andre	fornybareenergiløsninger		
3.Redu	ksjonav	metanutslippfrapetroleumsvirksomheten		
4.Redu	ksjonav	faklingipetroleumsvirksomheten		
5.Erstattekullmedgasskraft		
6.Moderniser	ingav	energimarkedene		
7.Karbonfangstog	-lagring		
Etableringavv	ann	kraft	verk	ernasjonaletiltaksom	harvirkingerforheleregionen,formiljøetogfor	
flere	nedstrøms	næringer	someravhengigeavvann	tilgangen.Forenvellykketetableringavvannkraft-	
verk	behøvesdetgrundige	analyseroggodtsamarbeidmellomlandenei	regionen.Norgehar	god	kom-	
petansepåvannkraftogdeternaturligåtenkeatNorgekanbidrapådetteområdet.		
Kasakhstans	kemyndigheterhar	startetenprosess	foråforbedre	samarbeid	etomvannressurse	ne	ire-	
gionen	.Slike	initiativ	er	viktige,	og	dete	rnaturligat	norsk	eaktivitete	rinnrettesslikatdeikkeer	til	hinder	
for	nasjonaleogregionaleprosesser.		
Landene	sgeografiersværtforskjellige.	KirgisistanogTadsjikistankan	alle	rede	dekkedetmesteavsitt	
kraftbehovmedvannkraft	,mens	Turkmen	istan	derimot	er	fulltutforsyntmedkullkraft	.Kasakhstanog	
Usbekistan	har	noefornybarenergiikraftmiksensin,men	mest	kullkraft.		
TabellS.3viser	hvordankraftproduseresidefeml	andene,ogplanerdenærmesteårene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		12

TabellS.	3	OversiktoverenergiproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-	
Asia		
Land		Egenskapervedkraftmarkedet		
Kasakhstan		Kullkraftdominereri	energimiksen		
Vannkraftutgjøropptil13prosent		
2000MWvindkraftskalbyggesu	tinnen2030medstøttefraUNDP		
Usbekistan		Kullkraftdominererienergimiksen		
Ca.2GWinstallerteffektvannkraftav16GW		
Grønnstrategiframmot2030ble	vedtattI2019	1	
Kirgisistan		Betydeligvannkraftiregionen,vannkraftdominererienergimikse	n(ca	.90%)		
Menogsåkull,ognoeoljeoggass		
Manglendeinvesteringergirstoretapiproduksjonen		
Tregutviklingigrønnereretning	2	
Tadsjikistan		Vannkraftstørsteenergikilde		
Deretterkullogolje		
IEAharlagetenstrategiskrapport	iprogram	metEU4Energy	forhandelavkraftover	
grensene		
Turkmenistan		Kraftpraktisktaltgratisogalleenergibærerekraftigsubsidiert		
Produserer	oljeoggass,ikkekullogikkevannkraft		
Kilde:		VistaAnalyse		
Tabell	S.4	girenoversiktover	energimarkedene	iregionenogviseratingenavmarkedeneerliberalisert	
isamme	grad	som	vikjennerfraEU	ogde	flestelandenei	Europa	.Kasakhstanhar	detmestliberaliserte	
markedetiregionen	,mensTurkmenistan	hardetenergimarkedetsomer	mestforankreti	systemer	fra	
tidligeretide	r.	
Determangemåteråregulerekraftmarkedetpå	,mend	ersomlandeneskal	kunne	tiltrekkeseg	inter-	
na	sjonaleinvestorer	somsøker	etterlønnsomme	prosjekter	,må	markedeneværedesig	net	slikataktø-	
rersikresmarkedstilgang	,prisermå	reflekterefaktiskekostnader	ogknapphetimarkedet	ogbetingelser	
være	fastsattiloverogforskrifter.Allelandeneire	gionenharetstykkeågåførmanerder.

1Lenketilusbekiskgrønnstrategi(pårussisk)	(https://lex.uz/docs/4539506)		
2IfølgeIEA

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		13

TabellS.	4	Oversiktoverreguleringenavkraftmar	kedetifemulikelandiSentral	-Asia		
Land		Beskrivelse		
Kasakhstan		Vertikaltseparert,juridiskogfunksjonelt		
Grossistogsluttbrukermarked		
>40ulikekraftleverandørerilandet		
Usbekistan		Vertikaltseparert		
EnergySotisherenestekjøperogselger		
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.part		
Kirgisistan		Vertikaltseparert		
Monopol		
Begrensettilgangtil	markedetfor3.part		
Tadsjikistan		Vertikaltseparert		
BarkiTojikerselskapetsomharallaktivitet,monopol		
Begrensettilgangtilmarkedet	for3.part		
Turkmenistan		Vertikaltintegrert		
Monopol		
Ingentilgangfortredjepart		
Kilde:		Vista	Analyse		
Metan	utslippfrapetroleumsvirksomheten	børforekomme	kun	ibeskjedengrad.	Itilfellermeds	tore	
utslippskyldes	det	gjernedårligutstyrogdårli	gerutiner.	Tiltaksomreduserer	metanutslipp,	børderfor	
være	rimeligeklimatiltak.	Gasslekkasjerfrapetroleumsproduksjonervanligialledeleravverden,men	
eret	tegn	på	dårligutstyr	,litenmotivasjon	til	åavdekke	demogovervåkeanleggene	.Metank	an	dess-	
uten	dunstefraoljesomblirliggendeåpent	istedenfor	itettetanker.Turkmenistankommeroverras-	
kendehøytpålist	enover	land	med	største	utslipp	avmetan	iverden	,til	tross	for	landetsbeskjedne	
oljeproduksjo	n.Kuttimetanutslipp	erofteenke	lt,rimeligog	ienkeltetilfellerogsåbedriftsøkonomisk	
lønns	omt.	Kazakhstan	fakle	rogså	storemengdergass	.	
Detgrønneskiftetkangiøktetterspørselettergass	.Nygassinfrastrukturvilkunnereduserebehovet	
forfaklingbetydelig.Infrastrukturenkan	værenasjonalellereksportrettet.	Lokalbrukavgassenkan	
bidratilutfasingavkull.		
Sentral	-Asiaharalleforutsetningerforutbyggingavkarbonfangstog	-lagrin	g.Kullkraftverkgirstore	
punktutslippsomer	vel	egnetforkarbonfangst.Itilleggfinnes	undergrunnskompetanse,kartlagtunder-	
grunnogtilstedeværelseavtette	gass	reservoarer.		
Gjennom	kom	petanseiforvaltningogforskningsmiljøer	,samt	vedhjelpav	nor	sknæringslivkanNorge	
væremed	på	åutgjøreenforskjelliregionen.	Klimatiltakogklim	atilpasning	kannaturlig	gåhåndihånd.	
Bedreogmereffektivbrukavressurseneiregionen	kanbidratilbetydeligeklimakutt,samtidigsom	det	
forbedrer	andredele	ravnæringslivet	.	
Vårrapport	synliggjørattiltaki	regionen	likegjernekanværebistan	dtilmarkedsreformer	som	teknisk	
og	finansiell	bistand	.Deterviktigateventuelleinvesteringeri	regionen	bidrartilforny	else	avinfrastruk-	
turogteknologi,snar	ereennåsementeretidligeretidersløsninger.Herharikke	deninternasjonale	
bistanden	tilregionenalltidværtliketreffsikker	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		14		
	
1		OmoppdragetogHurdalsplattfor-
men		
1.1		Beskrivelseavo	ppdraget		
VistaAnalyseogCicero	drøfter	idennerappor	ten	følgendeproblemstillinger		
•	Hvilke	konkrete	klimamålhardefemstateneiSentral	-Asiasattseg	(Kirgisistan,Kasakhstan,Tadsji-	
kistan,TurkmenistanogUsbekistan)	?	
•	Hvorlangthardekommetmedoppnåelseavdissemålene?		
•	Hvemer	deviktigsteklimaaktøre	neidisselandene?		
•	Kandetven	tesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfranoenavdisselandene?		
Basertpådettegjørvienvurdering	avom	Norge	vilkunnebidraidisselandenesklimaarbeidutfrafor-	
muleringeneominternasjonaltklimaarbeidi	Regjer	ingensHurdalsplattform	.Viskisserernoenmulige	
måter	Norgekanbidrapå	,gjennom	norsk	bistand,norsk	kompetanseiforvaltningogforskningsmilj	øer	
samtgjennomnorsknæringsliv.		
1.2		Avgrensninger		
Klimapolitikkeretstortfagområde	,virkningene	avklimaendringene	pånaturogmenneskershverdag		
eretstortunderområde.Sentral	-Asiaetstort	geografiskområde	oga	realettildefemlandenesom	
dennerapporten	omhandler	erpåom	lagsammestørrelsesomEU.	Vihargjortnoenavgrensninger	.	
SentralAsialigger	midtmellomstormakte	ne	Kina,Russland	og	India	.Derespolitikkog	handel	påvirker	
regionenbetydelig.	Detteerforholdvivelgerikke	ågåinni.		
Videreerområdet	påvirketav	krigogurolig	heterbådeiAfghanistanogiKaukasus.	Fre	mmedkrigere	
medtilknytningtilTalibanogIShar	bakgrunnfraregionenog	landenehar	ihøstværtiaktiv	diplomatisk	
kontaktmed	dennye	afghanske	regjeringen.	Vigårikkenærmereinnp	ådisseproblemstillingene.		
Visernærmerepådeulikeland	enesenergi	-ogklimapolitikk	og	planerfordekommendeårene.Vivelger	
imidlertid	åikke	beskriveidetaljulikedeleravstatsapparatenesoppgaverogplaner,politiskeføringer	
ogmotsetningero	ghvilke	statligeetatersomharansvarfordeulike	temaom	rådeneviomtaler.	Videre		
ha	rviiutarbeidelsenavdennerapporten	ikke	funnetdet	mulig	ågjennomføreintervjuermedallelan-	
denes	forvaltning	er.HererviitryggforvissningomatUtenriks	departementetselvhargodoversikt	.	
1.3		Hurdalsplat	tformens	formuleringerominternasjonaltklimaarbeid		
Regjeringen	leggeriHurdalsplattformenvektpåatk	limaendringenepåvirkerkonfliktmønstre,allianser	
ogstyrkeforhold.Fattigerammesførstog	hardest.Enmerrettferdigverdenmåbyggespårenenergi,		
lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningavsårbarnatur.Parisavtalenleggeropptilbalan-
sertfinanseringavutslippskuttogklimatilpasning.Klimaomstillingenskaperogsåstoreint	ernasjonale	
muligheterfornorskverdiskaping.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		15

Regjeringen	følgeroppmedfølgendeambisjoner	itekstrammenunder.		
	
Tekstramme	1.1UtklippfraHurdalsplattformenominternasjonaltklimaarbeid(s.78)		
Internasjonaltklimaarbeid		
Klimaendringenepåv	irke	rkonfliktmønstre,allianserogstyrkeforhold.Fattigerammesførstoghardest.Enmerrett-	
ferdigverdenm	å̊byggesp	årenenergi,lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningav	sårbarnatur.P	aris-	
avtalenleggeropptilbalansertfinansering	av	utslippskuttogklimatilpasning.Klimaomstillingenskaperogs	å̊store	
internasjonalemuligheterfornorskverdiskaping.		
Regjeringenvil:		
•Gjørefornybarenergitilenviktigsatsingin	orskutviklingspolitikk.		
•Fornyedennorskeregnskogsatsingen	ve	dåkritiskgjennomg	å̊situasjonenidagensmottakerlandogbehovetfor	
støttetilvernavregnskoginyeland.		
•SørgeforatNorgelederanidetinternasjonaleklimaarbeidetp	å̊omrad	erhvorviharfortrinnogsomogs	å̊kan	
bidratilaktivitetogar	beidsplasser,somiutviklingenavkarbonfangstog	-lagring,fornyba	rkraftoggrønnskipsfart,i	
arbeidetforbærekraftigeverdenshavogkartleggingavhavbunnen.		
•Tainternasjonaltlede	rskapved	åetablereenklimasatsingsomfremskynderfinansieringe	nogutbyggingenavfor-	
nybarenergiogklimateknologiiutviklingsl	andogfremvoksendeøkonomiermedstoreutslippfrakullkraftoghvor	
kapitalkostnadeneerhøye.		
•Gjøre	Norgetilenpådriverforenambisiøsinternasjonalavtalesomsikrermerbærekraf	tigforvaltningavnaturen	
ettermodellavParisavtalenforklima.		
•Sørgeforatmiljøhensynvektleggessterkereivårerelasjonermedandreland.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		16		
	
2		Analyse	avdeenkelt	e	stater		
Figur	2.1viserkartover	defemlandenei	Sentral	-Asia.Itillegg	visesKa	ukasusoglandenesør	forområ-	
det.	Kartetvisertydelig	atKazakhstan	er	detstorelandetiregionenmåltiareal	.Landet	haromlag15	
millioner	innbygge	re.Usbekistanerdetstørstelandetmåltiinnbyggertall	medomlag34millio	nermen-	
nesker.	Områdetertilsammen	omlag4	millionerkvadratkilometer	,detvilsinestenlikestortsomEU	.

Figur	2.1	Kartover	Sentral	-AsiaogKaukasus		
	
Kilde:		Wikimedia		
2.1		Ensammenstillingavlandenes	klimamåloghistoriskeklimagassut-	
slipp		
Idettedelkapittelet	girviførstenkortsammenstillingavdekonkreteklimamålog	tiltak	somforeligger	
fordefemlandene	.Deretter	presenterervidenhistoriskeutviklingeniklimagassutslippogbruttona-	
sjonalpr	oduktilandene.Mål,tiltak,virkemidlerogoppnåelseavmåle	neerviderebeskrevetforhvert	
enkeltlandidefølgendedelkapitlene.		
Hvilke	konkrete	klimamålhardefemsentral	-asiatiskelandenesattseg?		
De	femlandeneiSentral	-Asia	–Kasakhstan,Kirgisistan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan	–	
deltokfor	førstegang	påden	internasjonaleklimakonferansenCOP26iGlasgowi2021.Landenedeltok	
sammen	,og	presenter	teetenkeltregional	tståsted	.Åpningsseremonienforutstillingenav	
sentralasiatiskelandbleholdtundermottoet"5land,1region,1	stemme".UndersamtaleneiGlasgow	
diskutertelandeneimplementeringenavsentralespørsmåliParisavtalenoginitiativerforåredusere
karbonutslipp,samtovergangentilengrønnøkonomi,fornybareenergikilderogklima	-bærekraftig	
utvikling	3.Allelan	denedeltokmedegnedelegasjoner	.	
	
3https://ca	-climate.org/eng/news/ks	-26-pervaya	-vozmozhnost	-dlya	-tsentralnoy	-azii	-predstavit	-sebya	-kak	-edinyy	-region/

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		17

Deterenstyrkeatregioneneristandtilå	samordnesinebidragtilkonferansen.	Bakdenkoordinerte	
stemmenutad,	finnervifemlandsomerganskeulikemedhensyntil	målsetninger,	hvorlangtdeer	
kommetiklimaarbe	ide	toghvilkeklimautfordringersomansessomviktigst.		
Tabell	2.1sammenstille	rdefemlandeneshovedmål.Viseratdeterforskjelleri	sammenligningsår,in-	
dikator,ogambisjonsnivå.	MåleneerhentetfradeulikelandenesNDC/INDC.NDC	(NationallyDetermi-	
nedContributions)	eroppdatertenasjonalemålfra2021,mensINDC	(IntendedN	ationallyDetermined	
Contributions)	ermålenelandenesignerteParis	-avtalenmedi2016.Deterikkeallelandenesomhar	
oppdatertsinemål,detteerKasakhstanogTurkmenistan.	Deoppdatertemåleneertypiskmerambisi-	
øseogNDC	-eneer	blitt	merdetaljer	te/spesifikke	.	
Kirgisistanerdetlandetsom	harsattsegmestdetaljertemål,og	grundigstbeskrevet	hvordandeskal	
oppnådissemålene.	Dettestemmerdessutengodtoverensmed	atlandeterdetmeståpnelandeti	
regionen.	Minstambisiø	sogåpeni	sinINDCerTurkmenistan,somikkeharnoenkonkretemålutoverå	
begrenseklimagassutslippene.		
Forallelandeneerdetviktigatbegrensningenellerreduksjonenavklimagassutslippgjennomførespå
enbærekraftigmåtesomstøtteroppunderøkono	miskvekst	ilandene.	Fellesfordefirelandenesom	
harkonkretereduksjonsmåleratdeharbådebetingedeogubetingedemål.	Deubetingedemåleneer	
reduksjonsmåldeforpliktersegtilåjobbemotmed	egnemidler,mensderesoppnåelseavdeubeting-	
edemå	leneeravh	engigavinternasjonalbistand.Dettedreiersegbådeomfinansiellbistandogannen	
tekniskbistand,somteknologiskoverføringogkunnskapsbygging.		
Tabell	2.1	Sammenstillingavlandeneshovedmål		
Kazakhstan		
•	Ubetingetmålom15%absoluttreduksjonitotaleklimagassutslippsammenlignetmed1990,innen2030.		•	Medinternasjonalfinansiellbistandvildettemåletøketil25%.		•	KazakhstanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.		
Usbekistan		
•	Usbekistanhar	et(ubetinget)målomåreduseredetotaleklimagassutslippeneperbruttonasjonalpro-	duktmed35%sammenlignetmed2010,innen2030.		•	UsbekistanharlevertoppdatertNDCi2021,ogoppjustertenevntemålfra10%iINDCfra2016.		
Kirgisistan		
•	Kirgisistanh	arubetingedemålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed16,63%innen2025og	15,97%innen2030,sammenlignetmedBaU.		•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdissemålenehenholdsvis36,61%og43,62%.		•	Kirgisistanlev	erteoppdatertNDCi2021	.	
Tadsjikistan		
•	Tadsjikistanharetubetingetmålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed30	-40%sammenlig-	netmed1990,innen2030.		•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdettemålet40	-50%.		•	TadsjikistanleverteoppdatertNDCi2021.		
Turkme	nistan		
•	Turkmenistanharingenkvantifiserbareellerabsoluttereduksjonsmål.		•	TurkmenistanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.		
Tabell	2.2trekkerfremetutvalgavdelmål,tiltakogvirkemidlersomerbeskrevetilande	nesrespektive	
NDC/INDC.	Igjenerdetstoreforskjellermellomhvordetaljertlandenesplanerforåoppnåsine	reduk-	
sjonsmålerbeskrevet.	Detsomførstogfremstgårigjener	åsørgeforengrønnomstillingavøkonomien,	
dermangårbortfrakull	oggass.	Fornoenlandkandettepåkortsiktåværeågåfrakulltilgass,mens	
detforandreeråraskeregåovertilfornybareenergikilder.	Andreenergieffektiviserendetiltakgå	rogså	
igjenfordefemlandene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		18

Iregionenerogsålandbrukssektorenenviktig	næring,ogenstorutslippskilde.Detgårderforogsåigjen	
blantdefemlandeneåeffektiviserelandbruket,samtidigsommanstyrkermatsikkerheten.		
DemestdetaljerteNDCg	årogsåinnpåklimatilpasning.

Tabell	2.2	Utvalgtedelmål,tiltakogvirkemidler		
Kazakhstan		
•	KazakhstanharkunlevertINDC,ogharidetteingendetaljertbeskrivelseavhvordandeskaloppnåsitthovedmå	l.	•	ForKazakhstanerdetviktigatoppnåelsenavmåletikkegårpåbekostningav	sosioøkonomiskeforhold.		
Usbekistan		
ItilleggtilhovedmåletvilUsbekistanjobbefor:		•	Åøkeandelenfornybarenergiproduksjontil25%avtotal	energiproduksjon,gjennomoppbyggingav	solkraft,vindkraftognoevannkraft.		•	Endoblingavenergieffektivite	tenmot2018.		•	EnhalveringavenergiintensitetenavBNP.		•	EllersvilUsbekistanblantannetenergieffektivisereindustri,byggoglandbruk,introd	userenyeenergi-	kilderitransport,bedreressursutnyttelsen.		
Kirgisistan		
•	Fokuspåenergi	-oglandbrukssekt	oren,somstårforhhv.60og30%avdetotaleutslippene.		•	Innenenergisektorenerdeviktigstetiltakeneåerstattekullmedgasssomenergikildeihjemmene,for-bedreinfrastrukturoggåovertilelektriskebiler,ogøke	brukenavbiogass.		
Tadsjikista	n	
•	SelvomTadsjikistanharlevertoppdatertNDCerdennemindredetaljertenndeavKirgisistanogUsbe-kistan,oggårikkeidetaljpåhvordanlandetskalnåsittreduksjonsmål.		•	NDCbeskriverlikevelnoensammenfallendefordelerforulikesektorer,slikso	mopprustningavRES.		
Turkmenistan		
•	Turkmenistanharingenkonkretemålellertiltak,menviljobbeforenbærekraftigbegrensningavklima-gassutslippsomikkegårpåbekostning	avsosioøkonomiskutvikling.Deviktigsteutslippskildeneilandet	erolje	-oggasselskapene,energisektorenforøvrig,landbrukogtransport.		
Kilde:VistaAnalyse	
Historiskutviklingiklimagassutslippidefemsentral	-asiatiskelandene		
Foråbesvarehvordandefemlandeneliggerantilå	nåsineklimamålharvisettpådenhisto	riskeutvik-	
lingeniutslipp	og	sammenstiltutviklingenidisseindikatorenefordefemlandene.Idenestedelkapit-	
lenetarviforossettogettlandogserdenn	eutviklingenilysavmålene,ogdrøfterlandetsmulighet	
forånådisse.		
Figur	2.2viserde	nhistoris	keutviklingeni	klimagassutslipp	(CO	2-ekvivalenter)	fordefemlandene	ipe-	
rioden1970	-2018.Grafenerindeksertslikat1990erlik100prosent.	Indekseringengirossmulighettil	
åsammenligneallefemlandene	sutviklingi	éngraf,ettersom	deterstoreforskjellerideabsolutte	
størrelsen	e(se	Figur	2.3).	
Viseratallelandene,istørreellermindregrad,haddeethoppi	utslipp	før1990.Deflestelandene	
opplevde	enbetyd	eligøkonomisknedgangiåre	neetterSovjetunionensfalli1991,somogsåledettil	
lavereutslippfordisselandene.DenneeffektenermindreforTurkmenistan	(rød)	ognestenfraværende	
for	Usbekistan	(turkis)	,selvdisselandenehaddeetbetydelighoppf	ør1990.	Grunnentilatlinj	enefor	
disselandeneerstipleteratdeterdetolandenesomikkeharreduksjonsmålsom	knyttersegtil	sam-	
ledeklimagassutslipp.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		19

Viseravfigureneat	Kirgisistan(mørkeblå)	,Kasakhstan(mellomblå)ogTadsjikistan(gul)frem	deleserpå	
etlavereutslip	psnivåenndevari1990.BådeKasakhstanogTadsjikistanhar	målomåreduseresine	
samledeutslippmedetvisstantallprosentsammenlignetmed1990.	Daer	detekstraordinærthøye		
utslipps	nivået	i1990verdtåmerkeseg.	Nård	etgjelderTadsjikistanskal	deeldredataenelesesmed	
varsomhetettersomdisseerlavereenndeselvrapporterer.Disseforskjelleneharblittmindrefornyere
år.

Figur	2.2	Historiskeklimagassutslippfor	defem	sentral	-asiatiskelandene(indekserte,	
1990=100%),1970	-2018		
	
Forklaring	:Mørkeblå:Kirgisistan.Mellomblå:Kasakhstan.Turkis(stiplet):Usbekistan.Gul:Tadsjikistan.Rød(stiplet/prikket):
Turkmenistan.	Usbekistanerstipletfordideimotsetni	ngtill	andenemedheltruknelinjerhar	reduksjonsmålknyt-	
tettilutslippperBNP.Turkmenistanerstiplet/prikketfordidetilmotsetningtildeandrelandeneikkeharkonkrete
reduksjonsmål.		
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse		
0%	
20%	
40%	
60%	
80%	
100%	
120%	
140%	
160%	
180%	
1970	
1971	
1972	
1973	
1974	
1975	
1976	
1977	
1978	
1979	
1980	
1981	
1982	
1983	
1984	
1985	
1986	
1987	
1988	
1989	
1990	
1991	
1992	
1993	
1994	
1995	
1996	
1997	
1998	
1999	
2000	
2001	
2002	
2003	
2004	
2005	
2006	
2007	
2008	
2009	
2010	
2011	
2012	
2013	
2014	
2015	
2016	
2017	
2018	
Indekser(1990=100%)	
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		20

Figur	2.3	Historiskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(	tusentonn	CO	2-	
ekv.),	1970	-2018		
	
Forklaring	:Mørkeblå:Kirgisistan.Mellomblå:Kasakhstan.Turkis(stiplet):Usbekistan.Gul:Tadsjikistan.Rød(sti	plet/prikket):	
Turkmenistan.Usbekistanerstipletfordideimotsetningtillandenemedheltruknelinjerharreduksjonsmålknyt-
tettilutslippperBNP.	Turkmenistanerstiplet/prikketfordidetilmotsetningtildeandrelandeneikkeharkonkrete	
reduksjo	nsmål.		
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Figur	2.4viserhistoriskutvikling	iCO	2-utslipp	perbruttonasjonalprodukt	(2015US	$),eller	karboninten-	
siteteniøkonomien,fordefemlandene.	Alle	landeneha	rhattenpositivutviklingogopp	nådd	reduksjon	
iutslipp	sintensiteteniverdiskapingen	.Usbekistanerdetlandetsomharsittreduksjonsmålknyttettil	
utslippperbruttonasjonalprodukt	,sammenlignetmed	2010	.SelvomTurkmenistanikkeharet	definert	
må	lforplikterdesegtilåbegrense	utslippenesinesålengedettegjørespåenmåtesomstøtteroppun-	
derderesøkonomiskeutvikling,ogsliksetterutslippperbruttonasjonalproduktenfinindikatorfor
Turkmenistan.		
0	
50000	
100000	
150000	
200000	
250000	
300000	
350000	
1970	
1971	
1972	
1973	
1974	
1975	
1976	
1977	
1978	
1979	
1980	
1981	
1982	
1983	
1984	
1985	
1986	
1987	
1988	
1989	
1990	
1991	
1992	
1993	
1994	
1995	
1996	
1997	
1998	
1999	
2000	
2001	
2002	
2003	
2004	
2005	
2006	
2007	
2008	
2009	
2010	
2011	
2012	
2013	
2014	
2015	
2016	
2017	
2018	
1000tonnCO2-ekv.	
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		21

Figur	2.4	Historiskeutviklingiutslippperbruttonasjon	alprodukt	fordefemsentral	-asiatiske	
landene(	kgCO	2per2015US$BNP),	19	90	-2018		
	
Forklaring	:Mørkeblå:Kirgisistan.Mellomblå:Kasakhstan.Turkis(stiplet):Usbekistan.Gul:	Tadsjikis	tan.Rød(stiplet/prikket):	
Turkmenistan.Usbekistanerstipletfordideimotsetningtillandenemedheltruknelinjerharreduksjonsmålknyt-
tettilutslippperBNP.Turkmenistanerstiplet/prikketfordidetilmotsetningtildeandrelandeneikk	eharkonk	rete	
reduksjonsmål.		
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse		
	
2.2		Kirgisistan		
Kirgisistaner	spesielt	sårbarove	rfor	konsekvenseneav	klimaendringer	.Landbruk	et,som	skjerlikeunder	
dehøyefjellene	,står	ove	rfor	storeutfordringer	iformavtørkeoghyp	piger	eekstremvær.	Bøndeneer	
ogsåbekymretforisbresmeltingenogdyrenesomsliterpågrunnav	kombinasjonenavhøyeoglave	
temperaturer	,da	detteskaperutfordringermedbeiteogf	ôrtilgang	.Landetoppleverdessutenenener-	
gikrise	.Blantannethardennehøstenværtpregetavenrekkestrømbrudd	,somharrammetbådehus-	
holdningerog	sykehus	.Deterekstremthøyluftforurensing	ibyenevinterstid	.Kirgisistanpro	duser	eren	
delvannkraft,men	slitermedtommemagasineroghardessutenetdårligutbygdstrømnett.	Solenergi	
virkeråværepåfremmarsj,menerogså	begrensetavnettkapasiteten.	Migrasjonog	kapitalknapphet	
virkerinn.		
Dermedhar	ikke	klimapolitikk	den	høyesteprioritethosverkenmyndigheterellerbefolkning.	Landeter	
dessuten	pregetav	ustabilitetog	lavtillit	tilmyndighetene	ibefolknin	gen,ogsamarbeidetmedn	abo-	
lande	neerhellerdårlig.	Deterinternemotsetningermellometni	skegrupperilandet.	Detharvært	
spesiell	spenning	mellomKirgisistanogU	sbekistan	.Nylighar	de	togsåværtbråkpågrensentil	Tadsjiki-	
stan	medtapavmenneskeliv	.	
Kirgisistan	kategoriseresavVerdensbankensometlavere	middelinntektland	.Sammenlignetmedflere	
avdemerressursrikenabolandeneharKirgisistanhøyandelfattigdomogøkonomiskeutfordringer.
LikevelerKirgisistanetavdefriestelandeneiregionenmedakademisk	frihet,delvispressefrihetog	
befolkningenharmulighetertilpolitiskmobilisering	4.	
	
4https://freedomhouse.org/country/kyrgyzstan/freedom	-world/2020	0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5	
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018	
KgCo2per2015US$BNP	
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		22

Hvilke	konkrete	klimamålharKirgis	istan?		
Kirgisistanoppdatertesine	nasjonaltbe	stemteforpliktelser(NDC)iforb	indelsemed	årets	klimakonfe-	
ranseCOP26iGlasgow.	Detsamlede	reduksjonsmålettilKirgisistaneren	betingelsesløsreduksjonav	
klimagassutslippmed	16	,63%	innen	2025	og	15	,97%	innen	2030	,under«Business	-as-Usual»	-scen	ario	
(BaU).	Dette	tilsvarerhenholdsvis1	51	0458	tonnCO	2-ekvivalenterinnen2025og	2376990	tonnCO	2-	
ekvivalenterinnen2030.		
DersomKirgisistanmottarinternasjonal	klima	bistand	ermåletåreduser	eklimagassutslippenemed	
36	,61%	innen	2025	og	43,62	%innen	2030	under	BaU-scenario	(TheKyrgyzRepublic,2021)	.Dette	
tilsvarerhenholdsvis3	324868tonnCO	2-ekvivalenterinnen2025og6	492	287	tonnCO	2-ekvivalenter	
innen2030.		
Reduksjoniforholdtil«	Business	-as-Usual	»-scen	ariohenspillertil	Cancun	-avtalenfra2010	som	foreslo	
atutviklingslandskalgjennomførekuttiklimagassutslippunderrammeverk	etfor	bærekraftigutvikling	
og	avvikfra«business	-as-usual»	(Fei&Shuang	-Qing,2012)	.Se	lvom	deterbredenighetomhva	prin-	
sippenefor	BaU	er,erdetuklarthvordanberegneBaU	-utslippideulikelandene.	Grunnprinsippeneer	
atenskaltahøydeforunderliggendeutviklingi	økonomi,befolkning,levestandardmm.	og	projisere		
landetsutslipp	fremo	verienverdenuten(ny)klimapolitik	k.	
Kirgisistanvilihovedsakoppnåsineklimamålgjennom	utslippskutti,ogvirkemidlerrettetmot,fem	
sektorer.Hoveddelenavvirkemidleneogutslippskutteneerkonsentrertomenergi	oglandbruk	(The	
KyrgyzRepublic,2021)	.	
Energisektorenutgjøromtrentsekstiprosentavlandetssamledeklimagassutslipp.	Kirgisistanvil	kutte	
utslippeneidennesektorenbådegjennomåreduserekonsumetav	fossilebrensler,oggjennomen	
økningif	ornyba	renergiproduksjon.		
Ilandbruketvil	Kirgisistan	(1)	redusereantallethusdyr,	økeproduktivitetenogforbedre	avlingenavhus-	
dyrene	,(2)	utnyttemeravdenorganiskdyrkbarejorden,	og	(3)	økeeffektivitetenav	avfallfralandbru-	
ketsomgjødselog	produk	sjonogbiogass.	Tiltaketomåbevare	ogøkeskogområdene	og	innmark	har	
bådeutslippseffektogtilpasningseffekt.		
Kirgisistanharogsåsattkonkretevirkemidlerforklimatilpasning	,somvilreduseredeøkonomisk	eta-	
pene	ogbeskyttedemestsårbaresektore	ne	fra	klimaendringer.		
Samletanslår	Kirgisistanatderesforeslåttevirkemidlerogtiltakforklimagassreduksjonerogklimatil-	
pasningvil	kosteomtrent	10millioneramerikanskedollar	,hvoravKirgisistanselvv	ilkunnefinansiere	
3,7millioner.	Foråopp	nådebetingedemåleneharKirgisista	naltsået	behovfor6,3millionerdollarfra	
internasjonalefinansieringskilder.		
HvorlangtharKirgisistankommetmedoppnåelseavdissemålene?		
Tabell	2.3sammenstiller	Kirgisistansreduksjo	nsmålog	utslippiBaU	-scen	ariofor2025og2030.Utslip-	
peneiBaU	-scenariofremkommerikkedirekteavNDC,meneromregnetavVistavedhjelpav	kol	onnene	
tilvenstreitabellen.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		23

Tabell	2.3	Uts	lippsmålogBAU	-utslippiK	irgistansNDC				
1000tonn	CO	2-ekv.	
reduksjon	motBaU		
%-visreduksjonmotBa	U	Implisitt	eutslippsmål		
(1000tonnCO	2-ekv.)	1	
Uteninternasjonal	
bistand		
2025		1510,458		16,63%		7572		
2030		3324,868		15,97	%	5757		
Medinternasjonal	
bistand		
2025		2376,990		36,	61%		12507		
2030		6492,287		43,62%		8391		
1:Avrundettilnærmeste1	000.			
Kilde:		(TheKyrgyzRepublic,2021)	/VistaAnalyse		
Figur	2.5viser	historiskeklimagassutslip	pforKirgisistanituse	ntonn	CO	2-ekvivalenteriperioden1970	-	
2018	iblåheltrukkenlinje	.Den	parallelle	linjenerdehi	storiskeutslippenefratrukket	årligoppb	inding	
av10	000tonnCO	2-ekvivalentersliksomdetforutsettesiBaU	-scenariet	forperioden2017	-2050.	Den		
stiple	teblå	linjenrepresentererdermed	utviklingidehistoriskeutslippenesomersammenlignbaremed	
reduksjo	nsmålene.		
Utslippsmålenefor2025ervistiprikkedelinjer,ogutslippsmålfor2030ervisti	lang	-stipledelinjer.	De	
ubetingedemålenesomskalopp	nå	suteninternasjonalbistandervisti	gult,mensutslippsmålenesom	
erbetingetpåinternasjonalbistandervistirødt.	Årsakentilatutslippsmåleneerhøyerei2030ennfor	
2025eraltsåat	denunderliggendetrendeni	BaU	-scenarieterøkende,itråd	me	denbærekraftigøko-	
nomiskutviklingforutviklingsland.		
Viserat	utslippene	fratrukket	forventet	karbonbinding	(blåstip	letlinje)	i2018	var	under	detubetingede	
utslippsmåletfor2025	(gulpr	ikketlinje)	,menoverutslippsmåletbetinget	påinternasj	onalbistand	(rød	
prikket	linje).	Figurenviseren	tydeligøkendetrendiklimagassuts	lippiperiod	enetter2005	(blå	linje	r),	
ogdetserdermeduttilat	utslippenesnartvilovergåogsådetubetingedemåletfor	20	30	.Utslippene	
nærmersegogså	det	betingede	måletfor2030	inegativforstand	(rød	stipletlinje)	Fortse	tter	desiste	
10	-15års	utviklingi	Kirgis	istans	klimagassutslipp	serdetuttilat	landet	ikkevilklareånåsineklimamål	
verkenfor2025eller2030	.	
Figur	2.5	HistoriskeklimagassutslippforKirgisistan(1000tonnCO	2-ekv.),1970	-2018		
	
Forklaring	:Blå	heltrukken	linjeviser	dehistoriske	klimagassutslippeneforKirgisistanitusentonnCO	2-ekvivalenter.	Blåparal-	
lell	linjeviserhist	oriskeutslippfratrukket	årlig	oppbindingav	10000tonn	CO	2-ekvivalenter	fraskogbrukogannen	
arealbruk	somforutsattipe	rioden2017	-2050iBaU.	Dehorisontalelinjenebeskriverde	utslippsnivåenesommø-	
terKirgisistansreduksjonsmål.	Gule	linjerviser	deubetingedemåleneuteninternasjonalbistand	.Røde	linjer	viser32650	
18120	
-5000
0	
5000	
10000	
15000	
20000	
25000	
30000	
35000	
1970	
1971	
1972	
1973	
1974	
1975	
1976	
1977	
1978	
1979	
1980	
1981	
1982	
1983	
1984	
1985	
1986	
1987	
1988	
1989	
1990	
1991	
1992	
1993	
1994	
1995	
1996	
1997	
1998	
1999	
2000	
2001	
2002	
2003	
2004	
2005	
2006	
2007	
2008	
2009	
2010	
2011	
2012	
2013	
2014	
2015	
2016	
2017	
2018	
1000tonn	
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		24		
	
debetingede	utslippsmålenegittinternasjonalbistand.	Prikkede	linjerviserreduksjonsmålenefor2025,og	lang	-	
stiplede	linjervisermåltallenefor2030.		
Kilde:		WorldBankStatistics	/VistaAnalyse		
Hvemerdeviktigste	klimaaktøreneiKirgisistan	?	
Kirgisistanerheltavhengigeavinternasjonaleaktørerisv	ærtmyeavdetdeforetarseg,herunderogså	
iarbeidmedklima.	TyskeGIZsom	arbeidermyemedTysklandsdirektoratfor	økonomisks	amarbeidog	
utvikling(BMZ)erenv	iktiginternasjonalstøttespillerforKirgisistan.		
KandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfraKirgisistan?		
Viser	fåinitiativ	fraKirgisistansside.UNDPtrekkerframKirgisistansometlandsomkan	være	gunstig	
forinternasjonale	investorerifornybarenergi	5.	
SettilysavHurdalsplattformen,vilNorgekunnebid	raiKirgisistansklimaarbei	d?		
Nedenfortrekkervifremde	tiltakene	Kirgisistanhar	bestemt	,somerbetingetinternasjonalfinansiering,	
ogsom	tilsynelatendeermestitrådmedHurdalsplattformen:		
	
5https://climatepromise.undp.org/news	-and	-stories/kyrgyz	-republics	-climate	-plan	-invites	-international	-cooperation

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		25

Tabell	2.4	EtutvalgavKirgisistans	klimadelmål		
Sektor		Mål		Tiltak		Anslåttbidragtilklimamål	
(1000tonnCO	2-ekv.)		
2025		2030		
Energi		
2.Energieffekt	ivisering		2.4.	Energieffektiviseringieksisterende	
bygg		-	10,868		
3.Utviklingavforny-
bareenergi	kilder		
3.1Utvidebrukenavbiogass		-	1311,980		
3.4.Utvidebrukenavsolfangere		-	78,499		
3.5&(3.6)Etablerenye(små)	vannkraft-	
verk		-	64,606+
49,7	96		
3.7Utviklegeotermiskenergi(varme-
pumper)		-	38,590		
4.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutvikleny	etekno-	
logier(MRV)		
	
4.1Styr	keretningslinjer	ogregelverkfor	
lavutslippsutvikling	(inngårogsåiIPPU	og	
landbruk	)	
-	-	
4.2Utvikle	ogimplementereetsektor	-	
basertsystemforovervåkingograppor-
tering	inngårogsåiIPPU	oglandbruk	)	
-	-	
4.3	Kapas	itetsbygging	blantansatteog	
øke	befolkningenskunnskap,samtidig	
somman	ivaretarinteressenetilkvinner,	
yngreo	gsårbaregrupper	(inngårogsåi	
IPPU	oglandbruk	)	
-	-	
4.4	Gjennomføreenvurderingavbeho	v	
fornyteknologifor	utviklingenav«multi	-	
scale»fornybar	eenergikilder		
-	-	
IPPU		
1.Utviklefornybare
energikilder		
1.1	Utviklebiogassanleggsomutnytter	
avfa	llfra	matindustrien		Inngårienergisektoren		
2.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier	(MRV)		
2.1Styrkeregnskapssystemer,retnings-
linjerogregelverkforMRV		-	-	
2.4Gjennomføreenanalyseavteknol	o-	
gibehovetigrønnproduksjon		-	-	
Land-
bruk		
2.Økekarbonbin-
dingenilandbruket		
2.1Utviklingavhagebrukogskogsland-
bruk		InngåriLULUCF		
3.Utviklingavforny-
bareenergikilder		
3.1Utviklebiogassanleggpåstorehus-
dyrsanleggoggårder		Inngårienergis	ektoren		
4.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier(MRV)		
4.4	Utrede	klimasmartteknologi	iland-	
bruk		
-	-	
LULUCF		2.Øktkarbonopptak
fra	markmedperenner		
2.1Utvidelseavarealmedflerårigeplan-
ter		-3,47	0	-3,470		
3.4Styrkedetnasjo-
nalesystemetforover-
våkingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier(MRV)		
3.4	Teknolog	iutredning		-	-	
Kilde:		(TheKyrgyzRepublic,2021)	/VistaAnalyse

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		26

Forutendissevirkemidleneforoppnå	elseav	Kirgis	istans	klimamål,kanNorgebidra	ilandets	klimatilpas-	
ningsplan.	Blant	defastsattetiltakeneerforskningpå	klimaendringenespå	virkningpåvannressurser,	
landbruk,	energisikkerhet	,skog,økosystemer,biodiversitet,	samt	livoginfrastruktur	ibyeneBishkekog	
Osh	.Dessutenmåkunnskapenøkesblantoffentligeansatteog	ibe	folkningen.Detteerbistandsarbeid	
Norgeergodtkjentme	dgjennomprogrammersomEØS	-midlene	og	Olje	-for	-utvikling	.Sliktarbeidkan	
bidratil	merfornybarenergi,øktm	atsikkerhetog	energisikkerhet	,redusert	risikofor	bønde	neslevebrød		
ogsliksettbi	dratilenmerrettferdigverden	,itrådmed	Hurdalsplattformen	.	
2.3		Kasakhstan		
KasakhstankategoriseresavVerdensbankensomethøyeremiddelinntektsland.	Land	et	liggersen	tralt	
plassertm	edgrensebådemotKinaogRusslandog	med	deviktigebyene	Almaty	og	hovedstadenNur	-	
Sultan.Landet	harkystmotAralsjøenogdet	Kaspiskehav.	Balkhasjsjøen	er	dentredjestoreinnsjøeni	
landetogernærmereomtaltikapittel5.		
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Ka	zakhstan	?	
Kazakhstan	harforeløpigikkeoppdatertsineklimamåloffentlig,ogviforholderossderfortildeklimamål	
som	ersattgjennomderes	første	INDC	fra2016.	Denneermindredetaljertennf	oreksempelKirgisistans	
NDC	.	
Kazakh	stan	skriverisin	INDC	(2016)	atdeforpliktersegtil	Klimakonvensjonens	forhandlingermed	mål	
omåadoptereenjuridiskbindendeglobalavtale	,somvilgjeldeforalledeltakernasjon	er	på	FN	sklima-	
konferanseiParis2	015.	Kazakhstanharintensjoneromåoppnå	etmålom	15	–25%reduksjon	iklima-	
gassutslipp	innen	2030	,sammenlignetmed1990.		
Måleterto	-delt,der15%reduksjonerubetinge	t.Foråkunneoppnå	25%	utslippsreduksjonerKaz	akh-	
stanavhengigavinternasjonalf	inansiering,tilgangtil	lav	-utslippsteknologi	,grønneklimafondogflek-	
siblemekanismerforenøkonomiiutvikling.	Måletgjelderheleøkonomien	,hvilketinkluderer	allesekt-	
orerdefinertavIPC	C;energi,landbruk,avfa	ll,arealbrukog	LULUCF.	Målettari	kkeutgangspunktiBaU	-	
scenarioellerannenunderliggendeutvikling,menerenabsoluttreduksjoniutslippsammenlignetmed
1990.	Tiltakforåoppnåmåleterplanlagtinnførtfra1.januar2021.		
Hvorlangthar	Kasakhst	an	kommetmedoppnåelseavdissemål	ene?		
Figur	2.6viserdenhistoriskeutviklingeniklimagassutslippforKasakhstaniperioden1970	-2018.	Utsli	p-	
penevarstørstirettføroppløsningenav	Sovjetunioneni1991	.Dettekanværenoeuheldignårdeter	
1990som	erKasakhstanssammenligningsårforsineutslippsmål.	Detvoldsommefalletiutslippetter	
oppløsningen	skyldeshovedsakelig	enbetydeligøkono	misknedgang.	Detkanogsåværeandreårsaker,	
somatnoeavenergiproduksjonentilKasakhstanhartilfaltRussla	nd,	ellerdårligkontrollavutslipp	ssta-	
tistikker.Selvomhoppetiutslippfør1990ermerkverdig,harviikkefunnetnoengrunnlagforåikke		
kunnestolepåtallene.		
Viservidereat	utslippenestegitaktmedatøkonomientoksegoppvedtusenårsskiftet	,menatutslip-	
peneerblittbegrensetnoedesenesteårene.	Desistemålingene(2018)viserat	Kasakhstanidagslipper	
utmerenn	deresutslippsmåltillaterfor2030.Kasakhstanharidag(2018)etutslipppå	drøyt	274	mil-	
lionertonnCO	2-ekvivalentermen	sutslippsmålenetilsvareretutslipppå	omtrent	26	3(ubetinget)	og23	2

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|20	21/51		27

(betinget)	millionerton	nCO	2-ekvivalenter	6.DetinnebæreratKazakhstaneravhengigavenabsolutt	
reduksjoniutslipp	forånåsinemål	,samtidigsomviseratutslippenetrenderopp	over	.

Figur	2.6	Historiskeklimagassutslipp	forKasakhstan(1000tonnCO	2-ekv.),1970	-2018		
	
Forklaring	:Blålinjeviserdehistoriskeklimagassutsl	ippenefor	Kazakhstan	itusentonnCO	2-ekvivalenter.De	horisontalelin-	
jenebeskriverdeutslippsnivåenesommøterKazakhstansreduksjonsmål.Gullinjeviserdetubetingedemåletuten
internasjonalbistand.Rødlinjeviserdebetingedeutslippsmålenegitt	bl.a.internasjonalbista	nd.Beggemålgjel-	
derfor2030	.Datapunkteneviserutslippsnivåeti1990og2018(sistemålteår).		
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse		
Hvem	erdeviktigsteklimaaktørenei	Kasakhstan	?	
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,	harCAREC	-Regionaltmiljøsenterfor	Sentral	-Asia	-	
ensentral	rolle.CARECs	hovedkontorliggeri	Nur	-Sultan	.	
CAREC	erenuavhengig,ikke	-politiskogideellinternasjonalorganisasjonmedregionaltmandattilåbistå	
desentralasiatiskeregjeringene,r	egionaleoginternasjonale	interessentermedåhåndteremiljø	-og	
bærekraftsutfordringerpåtversavsentralasiatiskeregionerogAfghanistan.		
CARECarbeider«v	edåfremmedialogogsamarbeidmellomallemiljøaktører	».CAREC	omtalersegselv	
som	etledend	eregionaltkunnskapssente	rinnenmiljøogbærekraftigutviklinganerkjentavnasjonale,	
regionaleoginternasjonalepartnere.	Norge,sammenmedTysklandogSveitsstøtterCAREC.		
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Kasakhstan	?	
Kasakh	stanhartattinit	iativti	latvannfordelingharblitttattopppåetfellesmøtemellomdefemlan-	
deneiregionen.Ambisjonenerbedresamarbeidogmerhensiktsmessigforvaltning.Bakgrunnen	
	
6Utslippsmålenetilsvareretutslipppå262,659millionertonnog231,758millionertonnCO	2-	
ekvivalenter.		
309010	
274220	
100000	
150000	
200000	
250000	
300000	
350000	
1970	
1971	
1972	
1973	
1974	
1975	
1976	
1977	
1978	
1979	
1980	
1981	
1982	
1983	
1984	
1985	
1986	
1987	
1988	
1989	
1990	
1991	
1992	
1993	
1994	
1995	
1996	
1997	
1998	
1999	
2000	
2001	
2002	
2003	
2004	
2005	
2006	
2007	
2008	
2009	
2010	
2011	
2012	
2013	
2014	
2015	
2016	
2017	
2018	
1000tonn	
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		28

knyttesbådetilKasakhstansambisjonomåtiltrekkesegnaturin	teresserteturisterogtil	enstyrkningav	
Sentral	-AsiasstemmeiforhandlingermedKina.Detteernærmereomtaltiavsnitt5.1.		
2.4		Tadsjikistan		
TadsjikistanerdefinertavVerdensbankensometlaveremiddelinntektland	.Landet	haromlagnimillio-	
nerinnbygge	re	
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Tadsjikistan	?	
Tadsjikistan	laoffisieltfremsi	ttINDC	underKlimakonferanseniParis2015,	og	ratifiserteavtalen	gjen-	
nomderesINDCfra	22.mars	åretetter.I2021oppdaterte	Tadsjikistan	sinemålgjennomderesandre	
NDC	(RepublicofTajikistan,2021)	.NyttiTadsjikistansNDC	er	oppjustert	ubetinge	togbetinge	treduk-	
sjonsmålfor2030.	IdetoppdaterteNDChar	Tadsjikistanharsattseg	etubetinget	målomå	redusere	
sineklimagassutslippmed	30	-40%sammenlignetmed1990.Betinget	avinternasjonalfinansieringog	
teknologioverføri	ngerdettemålet40	-50%.	Dettetilsvarer	etutslippstakpåhenholdsvis	21,32	–24,87	
og	17,76	–21,32	millionertonnCO	2-ekvivalenter	,eller1,9	-2,2og	1,5	-1,9tonnCO	2-ekvivalenterperinn-	
bygger	gittforventetårligbefolkningsvekstlik2%.		
Hvorlangthar	Tadsjikistan	kommetmedoppnåelseavdissem	ålene?		
EttersomdetersværtstorforskjellpådetTad	sjikistanselvrapportererav	klimagassutslippisinNDCog	
detVerde	nsbankensstatistikkrappor	terer,velgerviågjengi	figurenfraNDCnedenfor	7.Figurenviser	
historiskeog	fremskrevneklimagassutsli	ppi	tusentonnCO	2-ekvivalenter	,forperioden1990	-2030	.«Ba-	
seline»	viserdenunderliggendeutviklingen,mens«unconditio	nal»og«conditional»viser	utslippsba-	
nenesomsørgerforatTadsjikistannårhenholdsvissitt	ubetingedeogbetingedeutslippsmål.		
	
7Klimagassutslippene	somerrapportertiVerdensbankensstatistikk	erbetydeliglavere,påhenholdsvis17,8millionertonni	
1990og15,2millionertonni2018.Deøvrigelandeneianalysenharikkesammeproblemmed	forskjellermellomdeto	
datakildene.Deterverdtåm	erkesegforTadsjikistanatVerdensbankenstallogtallenefralandetsNDCernærmerehver-	
andremotsluttenavperioden1990	-2018.Tadsjikistanstallviserenbetydeligstørrereduksjoniførstehalvde	lav90	-tallet,	
menbeggeoversikterviseratdettefl	atesut,medenlitenoppgangdesisteårene	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		29

Figur	2.7	Historiskeogfremskrevne	klimagassutslippforTadsjikistan(1000	tonnCO	2-ekv.),	
1990	-2030		
	
Forklaring	:«Baseline»viserdenunderliggendeutviklingen,mens«unconditional»og«conditional»viseru	tslippsbanenesom	
sørgerforatTadsjikistannårhenholdsvissittubetingedeogbetingedeutslippsmål.		
Kilde:		(RepublicofTajikistan,2021)		
Hveme	rdeviktigsteklimaaktørenei	Tadsjikistan	?	
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,virkerCARECåhaensentralrolleilandet.CAREChar
kontoreri	Tadsjikistan	.Organisasjoneneromta	ltunderKasakhstan.		
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Tadsjikistan	?	
Basert	pådeninformasjonenviharfremskaffet,virkerikke	Tadsjikistanå	taensentralrolleiregionen		
medhensyntilklima	.	
2.5		Turkmenistan		
Turkmenistanerethø	yeremiddelinntektsland.	Dennekategorienkanværenoemisvisende,dadeter	
storulikhetilandeto	gmange	mennesker	leveri	-ellernærfattigdom.	Landetermed	sine6millioner	
innbyggere	ogsnaut500.000	kvadratkilometere	littstørreennNorgebådeiar	ealoginnbyggertall.Lan-	
detpreges	avørken	.Gjennomutstraktbrukavkunstigvanning,	erlandbruk	envesentlignæringsveii	
landet.	Politisk	styresettilandet	erenevelde.Landethar	hattbegrensetmoderniseringavøkonomien	
sidensovjettiden.	Landetsy	nesåhakommetkortereenndeandrelandeneiregionenisittarbeidmed	
utslippsreduksjonerogkli	mapolitikk.		
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Turkmenistan	?	
Turkmenistanharforeløpigikkeoppdatertsineklimamåloffentlig,ogviforholde	rossderfor	til	de	res	
førsteINDCfra2016.	De	nneersværtoverordnet,og	Turkmenistanforpliktersegikketilnoenkvantifi-	
serbareellerdefinitive	reduksjonsmål.

Kli	mapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		30

Turkmenistanskriverlikevelatdevilforsøkeåreduseresineklimagassutslipp.	Turkmenistan	leggervekt	
på	atdetteskalgjørespåenmåtesomikkesvekkerdenøkonomiskeveksteniområdet,menstøtte	
opp	underenbærekraftigøkonomiskvekstoggrønnomstilling.Detteskalblantannetoppnåsgjennom	
satsingpåfornybareenergiressurser.		
Hvorlangthar	Turkmeni	stan	kommetmedoppnåelseavdissemålene?		
SelvomTurkmenistanikkeharnoenkonkretereduksjonsm	ålisinINDC,skriverdeatdevilforplikte	seg		
tilåforsøkeåredusere	sineklimagassutslippsålengedettestøtteroppunder	økonomiskvekst.		
Figur	2.8viserde	nhistoriske	utviklingen	iklimagassutslippperBNP	-enhet	forTurkmenistan	8.Avfiguren	
servi	ennedgang	iperioden1990	-20	18,ogatlandetharhattennedadgåendeutslippstrendsidenbe-	
gynnelsenav2000	-tallet.	Siden19	90	erkarbonintensiteten(utslipp	per	enhet	BNP)	omtrenthalvert.	En	
hovedårsakerantakeliglangthøyerepetroleumspriseridag.		
Tarvientittpå	Figur	2.9kanvi	at	sedeabsolutte	tallene	har	øktmed50prosent	isamme	period	e(1990	-	
2018),ogat	reduksjoneniutslippperbruttoproduktkanforklaresvedatdenøkonomiskevekstenhar	
værtendast	ørre.	BruttonasjonalproduktetiTurkmenistanhartredobletsegfra1990.	Detbetyratmed	
sammekarbonintensitetsomi1990vill	edagens(2018)utslippværeomtrentdobbeltsåhøye.		
Figur	2.8	Historiskeklima	gassutslippperBNPforTurkmenistan(kgCO	2per2015US$BNP	
19	90-2018		
	
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse		
	
	
8Målti	USD(	2015)	0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5	
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018	
KgCO2per2015US$BNP	
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		31

Figur	2.9	Historiskeutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(	mill.201	5US$)	
forTurkmenistan,1990	-2018		
	
Forklaring	:MørkeblålinjeviserdehistoriskeklimagassutslippeneforTurkmenistanitusen	tonnCO	2-ekvivalenter.Mellomblå	
linjeviser	BNP	imillioner2015US$.		
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Hvemerdeviktigstekl	imaaktørenei	Turkmenistan	?	
CARECharprosjektkontori	Turkmenistan.	Ellerserlandetlukketogdet	finneslitent	ilgjengeliginforma-	
sjon.		
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Turkmenistan	?	
Turkmenistanharprom	otert	politikkforåtrekketilseginternasjonaleinvesteringer	,noe	ogsåharført	
tilnorskeinvesteringerilandet	9Omfangeterimi	dlertidlite.Dersomhøyegasspriser	avstedkommer	nye	
internasjonaltfinansierte	gassprosjekter,vilinvesteringeneligge	påheltannetnivå.		
2.6		Usbekistan		
Usbekista	nkategoriseresavVerdensbanken	somet	laveremiddelinntektsland.	Landet	harkommetnoe	
lenge	rmedååpne	økonomiengjennomøkonomiskereformerogfjerninga	vstrukturellehindre.Ifølge	
Verdensbankenharlandetsattsegetmålomåhalverefattigdommeninnen2026ogkvalifiseretilet
høyere	-midd	elinntektslandinnen2030.Ambisjoneneratutvikli	ngenskalskjepåenbærekraftigogink-	
luderendemarkedsøkonomi.	10
	
9https://www.oecd.org/environment/outreach/Turkmenistan_Financing_Climate_Action.Nov2016.pdf		
10Verdensbankenharpublisertforeløpigefu	nniensystematisklanddiagnoseforUsbekistan.	USCD	0
5000	
10000	
15000	
20000	
25000	
30000	
35000	
40000	
45000	
50000	
0	
20000	
40000	
60000	
80000	
100000	
120000	
140000	
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018	
Mill.2015US$	
1000tonnCO2-ekv.	
Historiskeklimagassutslipp	BNP

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021	/51		32

Hvilke	konkrete	klimamålhar	Usbekistan	?	
UsbekistansignerteParis	-avtalengjennomsinINDC	fra19.april2017,ogratifiserteavtalen	2.	oktober	
åretetter.	I202	1oppdaterte	Usbekistansin	emålgjennom	sinandreNDC	(RepublicofUzbekistan,2021)	.	
Usbekistansnye	klimamåleråreduseredenasjonaleklimagassutslippeneper	bruttonasjonalprodukt	
med35%samme	nlignetmed2010	(RepublicofUzbekistan,2021)	.Målererutformet	påenmåtesom	
hensy	ntarUsbekistanskapasitetogansvar,og	støtteroppunderlandetsovergangtiletressurseffektivt		
oggrønnmodellforutvikling	.	
Reduksjonener	betydelig	merambisiøsenn10%	,somvarmåletilandetsINDCfra2016.	Årsaken	til	
dette	erfølgende	(RepublicofUzbekistan,2021)	:	
•	Stabiloghøyvekstibruttonasjonalprodukt	idesenesteårene	(5-6%årlig)	,samtidigsom	veksten	
erforventetå	vedvareiårenefremover.		
•	Fortsattøkningiandelenmindreenergiintensiveindustri	eriøkonomien.		
•	Lavvekstidetotaleklimagassutslippene	iperioden1990	-2017.		
•	Nedadgåendetrend	itotaleklimagassutslippiperioden2010	-2017	(5,4	%reduksjon)	.	
Itilleggtilutslippsmålet	villandetjobbefor	(RepublicofUzbekistan,2021)	:	
•	Åø	keandelenfornybarenergiproduksjontil25%avtotalenergiproduksjon.		
•	Ådobleenergieffektivitetenmot2018.		
•	ÅhalvereenergiintensitetenavBNP.		
Usbekistanhariutgangspunktetingenmålom	enabsoluttreduksjonav	detotale	klimagassutslippene	
fremmot2030,menåbegrense	utslippsveksten	utenat	det	gårpåbekostningavlandetsøkonomiske	
vek	st.	ImplementeringenavderesNDCerdirektekoblettillandetsmålforsosioøkonomisk	utviklingog	
avhengerav	ihvilkengradlandet	når	sittambisiøsemålforu	tviklin	genavengrønn	lavutslippsøkonomi.		
Deterverdtåmerkesegat	energisektor	enerdenstørsteutslippskildeniUsbekistan,ogstårfor	76	%	
avdetotaleutslippeneilandet.		
Usbekistan	skalifølge	sinNDCnåsinemålgjennom	(RepublicofUzbekistan,2021)	:	
•	Åøkeandelenfornybarenergiproduksjo	ntil25%avtotalenergiproduksjon	,gjennom	oppbygging	
avkraftverk	somproduserersolkraft,vindkraft	ognoevan	nkraft.		
•	Fortsetteåintrodusereenergisparendeteknologi	iindustri,byggenæringen,landbrukogandrede-	
leravøkonomien.		
•	Introdusere	alte	rnativeenergikilderitransportnæringen.		
•	Øke	produktivitetenilandbruk.		
•	Forbedre	avfallshåndtering.		
•	Forbedre	vann	forsyningssystemer.		
•	Øke	arealermedskog.		
•	Introdusereeffektiveinsentiverfor	bedreressursutnyttelseog	-fordeling.		
•	Andretiltakogvi	rkemidlersomerreflekterti«	Strategy	forTransitiontoaGreenEconomyuntil	
2030».		
Usbekistanvilogsåprioriter	eåutvikleetstatligsystemforrapportering	ogkontrollav	klimagassutslipp	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		33

Usbekistanhar	værtnoemerkonkretihvord	anmåloppnåelse	nskalnåsgjennomsinnasjonale	strategi	
forgrønnutviklingframmot2030.	Usbekiskemyndighetergirfølgendebeskrivelseavsituasjonen	:Det	
utilstrekkeligenivåetavenergieffektivitetiøkonomien,irrasjoneltfor	brukavnaturre	ssurser,langsom	
teknologioppdatering	og	svakdeltakelsefrasmåbedrifteriimplementeringenavinnovativeløsninger	
forutviklingaven"grønn"økonomi	hindrer	oppnåelsenav	bærekraftigutviklingavdennasjonaleøko-	
nomien.	De	må	lindikatorer	somforeslåser	med	våregenoversettelse	gjengitther	:	
	
Målindikatorerforgjennomføringenavstrategien,somsørgerfor:		
•	enreduksjonidetspesifikkeutslippetavklimagassersomandelbruttonasjonalproduktetmed
10%franivåeti2010		
•	en	doblingavener	gieffektiviteten		
•	videreutviklingavfornybareenergikilder,sombringerderesandeltilmerenn25%avdentotale
elektrisitetsproduksjonen		
•	sikretilgangtilmoderne,rimeligogpåliteligenergiforsyningforopptil100%avbefolkningenog
sektoreravøko	nomien		
•	moderniseringavindustribedriftersinfrastruktur,sikrederesbærekraftvedåøkeenergieffektivi-
tetenmedminst20%ogbrederebrukavreneogmiljøvennligeteknologierogindustrielleproses-
ser		
•	utvideproduksjonenogbrukenavdri	vstoffogkjøre	tøymedforbedretenergieffektivitetogmiljø-	
vennlighet,samtutviklingavelektrisktransport		
•	enbetydeligøkningieffektivitetenavvannbrukiallesektoreravøkonomien,innføringavdrypp-
vanningsteknologipåetområdepåopptil1millio	nhektarogøkn	ingiutbyttepåopptil20	-40%	av	
avlingenesomdyrkespådem		
•	Balansemellomlandforringelse	og	restaurertlandbruksareal		
•	Øke	dengjennomsnittligeproduktivitetenvedproduksjonavmat	og	landbruksprodukter	med20	-	
25%	.	
Hvorlangthar	Usbekistan	kommetmed	oppnåelseavdissemålene?		
Viserav	Figur	2.10	at	Usbekistanharklartåopprettholdeensterkøkonomiskvekstutenatklimagass-	
utslippeneharøktisammetakt.DettehargjortatUsbekistanharhattdenpositive(iklim	amessigfor-	
stand)utviklingeniutslippiforholdtilBNPsomviseri	Figur	2.11	.Avsistnevntefigurserviogsåat	
Usbekistani2018varunder(1,2kg/$BNP)detsomermåletfor2030(1,4kg/$BNP).Fortsettertren-
den	eidenøkonomiskeve	kstenogdestabileklimagassutslippeneserdetaltsåuttilatUsbekistanvil	
kunnenåsittutslippsmålfor2030.		
Energisektorenutgjøromtrenttrefjerdedeleravdettotaleklimagassutslippogstårogsådenklarema-
joritetenavendr	ingerfraårtilåri	samledeklimagassutslipp.LykkesUsbekistanmedåoppnåenforny-	
barandelpå25%vildettehastorpåvirkningpåderestotaleklimagassutslippogoppnåelsenavderes
utslippsmål.Fornybarandelenvaromtrent10%i2019.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		34

Figur	2.10		HistoriskeklimagassutslippperBNPforUsbekistan(kgCO	2per2015US$BNP19	90-	
2018		
	
Forklaring	:BlålinjeviserdehistoriskeklimagassutslippeneforUsbekistani	kgCO	2-ekv.per2015US$BNP	.Denhorisont	ale	
linjen	beskriverde	tutslippsnivåe	tsommøter	Usbekistans	reduksjonsmål	for2030(	1,4kgper2015US$BNP)	.	
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Figur	2.11		Historiskutvikling	iklimagassutslipp	(1000tonnC	O2-ekv.)ogBNP(mill.	2015US$)	
forTurkmenistan,1990	-2018		
	
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Hvemerdeviktigsteklimaaktørenei	Usbekistan	?	
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,virkerC	AREC	åhaensentralrol	leilandet.	CAREC	har	
kontoreri	Tasjkent	.Deer	assosiert	tiljustisdepartementetilandet	.2,1	
1,2	
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0	
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018	
KgCo2per2015US$BNP	
Historiskeklimagassutslipp0
20000	
40000	
60000	
80000	
100000	
120000	
0	
50000	
100000	
150000	
200000	
250000	
300000	
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018	
Mill.2015US$	
1000tonnCO2-ekv.	
Totaleklimagassutslipp	BNP

Klima	politikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		35

Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Usbekistan	?	
De	usbekiske	plane	ne	viharfunnet	haretnasjonaltperspektiv.	Effekteravf	orny	else	avtr	ansmisjons-	
nett,gassrørnettsamtmoderniseringav	markedstilgangvilfortspilleoverpånabolandene	.	
Somforflereavdeandrelandene,åpnerUsbekistanoppforeksternfinansieringavnoenavdetil	takene	
someridentifisertidenasjonaleklimaplanene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		36		
	
3		VilNorgekunnebidraidisselan-
denesklimaarbeidutfraformule-
ringeneom	internasjon	altklimaar-	
beid?		
Hurdalsplattformentrekkerfram	firerelevantetemaerfor	arbeideti	Sentral	-Asia	:renenergi,reduksjon	
iutslippavklimagasser,matsikkerhetog	verna	vsårbarnaturogreverseringavnaturskader.VistaAna-	
lyseerbedtomå	vurderehvordanNorgekanbidraidisselandenesklimaarbeid.Idenestetokapitler	
trekkervifram	ulike	problemstillingersom	errelevanteidennesammenhengenogdervimener	Norge	
harspesielleforutsetninger	foråbidra.	Fellesfor	problemstillingeneeratdeikkekunomhandlerkutt	
avklimagasser,menatdeogsåernærtknyttettil	enellerflerea	vdeandremålsetningene	:R	en	kraft,	
matsikkerhetogoppretting	avnaturskade	/vernavmiljøet	.	
Figur	3.1	FiremålsetningeriHurdalsplattformen	:Renenergi,reduksjoniklimagasser,	matsik-	
kerhetoggodtmiljø		
	
Kilde:		Regjeringen,VistaAnalyse		
Regjeringennevner	spesieltatdevilleggetilretteforenk	limasatsingsomfremskynderfinansieringen	
ogutbyggingenavfornybarenergiogklimateknologiiutviklingslandogfremvoksende	økonomiermed	
storeutslippfrakullkraftoghvorkapitalkostnadeneerhøye.		
Videres	ierRegjeringenatNorgeskall	edeanidetinternasjonaleklimaarbeidetpåområderhvorvihar	
fortrinnogsomogsåkanbidratilaktivitetogarbeidsplasser	,være	pådri	verforenambisiøsinternasjonal	
avtalesomsikrermerbærekraftigforvaltningav	naturen	ogvektlegge	miljøhensynhøyereivårerela-	
sjonermedandreland	.	
Regjeringenlegger	dessutenopptilatNorgeskalb	alanseremellomfinansieringavklimakuttog	klima-	
tilpasning		
Nårdet	gjelder	virkemidlerserviatdetkanværebruk	forbådenorskkompetanseognorskfinansiering.	
Norskfinansieringbørneppekommepåplassfør	godeprosesserharværtgjennomførtforåsikreat	
prosjekterogtiltakmøtermålset	ningenesomsettes.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/5	1	37

Nårdetgjelderbrukavnorskebistandsmidlertilinve	steringeriutlandet,servidetsomhensiktsmessig	
åvidereutvikledeplanenesomfinnessombetingedeforpliktelseriNDCogINDC	,samt	inasjonalepla-	
nerogkonkretiseringeravNDC	.	
Itillegg	trorviatnorskkompetanseiforsknings	-ogutrednings	miljøer,inorskforvaltningoginorsk	
næringslivkanbidrapåenrekkemåter.Vivilsærligtrekkeframnorskkompetanseinnenforområdene		
•	Vannkraft		
•	Petroleumogutslippsreduserendetiltak,herunder	metanutslippogfakling		
•	Matsikkerhet,miljøogvannmilj	ø	
•	Regulering,effektivemarkederogpolicy,	Jf.Skattforutvikling,oljeforutvikling,energibistand		
Viharikkemulighetinnenforrammeneavdetteprosjektetågålangti	åvurdere	politiskviljeo	gmotta-	
kerlandenesmottakerkapasitetinnenfordeenkelt	eområder.Istedetleggervivektpådeproblemstil-	
lingervisersomspesieltrelevanteienklimapolitiskkontekst,ogderviserNorgeharforutsetningerfor
åspilleenrolle	.	
Itrådmed	Hurdalspla	ttformens	bestemmelseomåbalanseremellom	klimakutto	gklimatilpasning,or-	
ganiserervivåreinnspillitokapitler	somtarforsegdissetotemaenehverforseg.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		38		
	
4		Klimatilpasning	iregionen	–	noen	
sentraleproblemstillinger		
4.1		Vannressurseneiområdet		
Det	forventesstadigvarmereklimaiverden	,mentemperaturene	stigerikkelikemyeoveralt	.Tempera-	
tureneharstegetmerinordennnærmereekvator.FramskrivningerviserattemperatureniSibirsamt
isentraledeleravAsiavilstigemerenngjen	nom	snittet.Dettekommeritillegg	tilalleredemegethøye	
sommertemperatureriregionen.Temperaturøkningførertilnedsmeltingavbreerogfonnerifjellom-
rådene,uttørkingavelveroginnsjøer	,meddenkonsekvensenatjordbruketiregionenblirskadeli-	
dend	e11.	
Iregionen	finneskanalerogkunstigevanningssystemersomutnytter	elvevann	til	jordbruksformål.	Noen	
avde	storeinnsjøene	iregionene	rrelativtsaltholdig	eogmindreegnettilvanning	.Kombinertmedut-	
straktbrukavplantevernmidlerogannenfor	urensningpåvirkesbådejordbruksjordogvassdragenene-	
gativt.		
Viseratenrekkeinternasjonaleorganisasjonerharvært	-ellererinvolvertiwater	-management,water	-	
restoration	,water	-conservationogliknendetemaeri	Sentral	-Asia	.	
Delandenesomer	særligsårbareerTurkmenistan,UsbekistanogKasakhstannedstrøms.Vann	
harværtenkimetilkonfliktheltsidensluttenpåSovjettiden.EtinitiativfraKasakhstanssidegirgrunnlag
forforsiktigoptimisme.		
InternationalCrisisGroup	–CentralAsia:Wa	terandConflict		
InternationalCrisisGroup	12girengodbeskrivelseavbakgrunnenforvannkonflikteniregionen.	Spesielt	
leggervimerketil	utsagnetomat	internasjonalbistandiforstorgradharvektlagt	reparasjonerogut-	
skiftingeraveksisterendevan	ningssystemerutenåsedetstørrebildetknyttettilfordelingav	vannres-	
surser	mellomregionerogland,systemetseffektivitetsamtknyttetnyeinvestering	eroppmot	etmer	
moderneogvelfungerendesystem.		
VistaAnalyseskalværeforsiktigmedåfastslå	atbildeter	det	sammeidag	..Kasakhstan	hartatt	initiativ		
tilatvannfordelingharblittt	attopppået	fellesmøtemellomdefemlandeneiregionen	13.Ambisjonen	
erbedresamarbeidogmerhensiktsmessigforvaltning.	Bakgrunnenkny	ttesbådetil	Kasakhstans	ambi-	
sjonomå	tiltrekkesegnaturinteresserteturisterogtil	enstyrkningav	Sentral	-Asia	sstemmei	forhand-	
lingermedKina.Deter	enøkendebekymringi	Kasakhstan	omatinnsjøen	Balkhasj	sentralti	Kasakhstan		
kanlidesammeskje	bnesomAralsjøen.	Balkhasj	fårmyeavvanntil	førselen	fraIli	-vassdraget	,somdeles	
medKina.Stadigstørrevannmen	gderblirbenyttettilkunstigvanningpå	kinesiskside,somdermed	
betyratvanntilfør	selentil	Balkhasj	synker.	Balkhasj	haretarealpåc	a.	17	.000kvadrat	kilometer	,detvil	
siomlag	tregangerVänernsstørrelse.		
	
11https://thediplomat.com/2019/07/climate	-change	-an-omitted	-security	-threat	-in-central	-asia/		
12https://www.crisisgroup.org/europe	-central	-asia/central	-asia/uzbekistan/central	-asia	-water	-and	-conflict		
13https://www.geopoliticalmoni	tor.com/kazakhstan	-moves	-to-ease	-water	-conflict	-in-central	-asia/

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		39

Ogsåoppstrømserdetvannkonflikter.	Ta	dsjikistan	ogKirgisistan	er	istadige	konflikterom	vannressur-	
ser	14.Klimaendringeneførertiløktsesongsmeltingavisbreene	iregionen	.Breerutgjør	deviktigstekil-	
denetilvassdragene	.Påkortsiktkanklimaendringergiøktvannføring,	menø	ktnedsmeltingavisbreene	
vilpåsiktføretilatbreeneforsvinner	.	
Medøktsesongsmeltingoppleverregionenjordskredogoversvømmelser	,samtidigsomelvenetørker	
innpåsommeren.Reguleringavvassdrageneerblittvanskeligere,menkanskjeendavikti	gereennfør.		
Pålengresiktkanknapperetilgangtilvannivekstse	songenomsommeren	føre	tiløktkonfliktnivå	.	
UansetthvoromfattendeklimautfordringeneblirforlandeneiSentral	-Asiasynestilgangentil	-ogfor-	
valtningenavferskvannsressurseråvær	esentral	.	
Norskbistand	påområdetkanvære		
•	Lov	utviklingogannet	regulatorisk	arbeid		
•	Teknologisk		
•	Markeds	modellerogfordelingsprinsipperavvannmellomnæringer,regionerogland		
•	Miljø,bådevannmiljøoglandområdenenærvassdragene		
•	Agronomisk	kompetan	se	
Itrådmedgodnorsktradisjonpåbistandsfeltet	erdetgrunntilågåvarsomtfremmedbistandpået	
temaområdehvorbehovetfor	regionaltsamarbeidersåstort.Detvirkerfornuftigåstøtteoppom	Ka-	
sakhstans	ønskeomsamarbeid	iregionen	.Disseprob	lemstillingenevirkerimidlertidviktigeåsenær-	
me	repå.		
EteksempelpåmiljøogferskvannsbistandiområdeterA	kvaplanNivasprosjektforreduksjonav	plast	
tildetKaspiskehav	15.ModerselskapetNIVAerendelavkonsortietsomlevererdennerapporten,	og	
kanbrukestilulikevurderingeravvann	,fiske	riogmiljøiregionen.		
4.2		Vannmangel,vannfordelingogimplikasjonerforlandbruket		
Kunstigvanninger	heltnødvendig	for	landbruketi	Sentral	-Asia	.Utenvanningerdetfå	vekstersomkan	
vokseikommersielt	omfang.Storedeleravvanndistribusjonen	stammerfraSovjettidenoglandbruket	
idageristorgradenvidereføringavdatidens	storeplaner.	Fle	reavlandeneiregionen	harstorbom-	
ullsproduksjon.	DettegjelderogsåørkenlandetTurkme	nistan.	Landetbest	årnestenutelukkendeavør-	
ken,menkunstigvanningogbrukavplantevernmidlerharsørgetforatover50prosentavbefolkningen
jobbermedjordbruk.		
Bomulleretvannintensivtjordbruk.	Itabellenunderviservien	oversikt	som	erhent	etfra	FN	16og	som	
viserforventetvannforbrukforendelsentralejordbruksprodukter.	Tabellenersortertfral	itevannkre-	
vendevekstertilvannintensivevekster.	Bomullframstårsomrelativtvannintensivt.		
	
14Seforeksempel	https://www.usip.org/publications/2021/05	/border	-clash	-between	-kyrgyzstan	-and	-tajikistan	-risks	-spin-	
ning	-out	-control

15https://www.akvaplan.niva.no/prosjekter	-nettverk/criptic/

16www.fao.	org

Klimapo	litikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		40

Tabell	4.1	Avlinge	rsgjennomsnittligevannbehovgjennomhelevekstperioden		
Jordbruksprodukt		Vannbehovihelevekstperioden(mm/totalvekstperiode	)	
Bønner		300	-500		
Kål		350	-500		
Erter		350	-500		
Løk		350	-550		
Melon		400	-600		
Tomat		400	-800		
Bygg	/Havre	/Hvete		450	-650		
DurraogHirs	e	450	-650		
Ris		450	-700		
Soy	a	450	-700		
Pean	øtt		500	-700		
Pot	et	500	-700		
Mai	s	500	-800		
Sukke	rbet	er	550	-750		
Solsikke		600	-1000		
Pepper		600	-900		
Bomull		700	-1300		
Alfalfa		800	-1600		
Sitrus		900	-1200		
Banan		1200	-2200		
Sukke	rrør		1500		
Kilde:		fao.org		
Klimatilpasning	handlerogsåomågjørenæringslivetmindresårbartfornaturligesvingningeritempe-	
raturogvanntilførselogrobustfordeendringersommåforventesåkommeiet	gradvisvarmereklima.		
Ienfremtidderenkelteområderno	kmåbaseresegpålaverevannt	ilførselennidag,kanenomlegging	
frabomullsproduksjontilandremindrevannintensivejordbruksvarerværeenfornuftigveiågå.Detkan
ogsåværefornuftigåvurdereproduksjonavetbrederespekteravvarerforpådenm	åtenblimindre	
sårbarefornat	urligevariasjoner.		
Idagerdetetproblematvanningmedvannfrainnsjøersamtsandfluktavsaltholdigsandhargjort
storelandbruksarealerforsaltefor	vissetyperjordbruk	.Herkandetogsågjøresfagligevurderingerav	
lønnsomhete	niåleggeomtilmersalttolerante	jordbruksvarer	som	hvete,	bygg,	rugogsolsikke.		
Norgeharogsålandbruksfagligekspertise.	EngodgjennomgangavfagområdeterUtenriksdepartemen-	
tet(2004)	:Landbrukmotfattigdom.		
Figur	4.1erlagetavVerdensbankenogviserverdiskapingperkubikkmeteravforbrukt	ferskvann	iUs-	
bekistan	.Viserfireavdefemlandene	dennerapportenomhandlerervist	isammefigur.	Figurenviser		
atverdiskapingenfra	vannforbruketidisselanden	eerlavt.Årsakeneernokflere.Fordetførsteerjord-	
brukforholdsvisliteproduktivt	overalt	iverden,	samtidigsom	variasjoneneerstore.Videreerverdiska-	
pingenfrajordbrukgjernelavtiutviklingsland,da	hjemmemarkedetharlavbetalingsevneo	g-vilje.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		41

Likevelerdetslåendeat	ienregionsomhar	knappevannressurserogdervannerenkimetilkonflikt,	
er	vannproduktivitetensålav.	Herbørnærmereanalyservurderedeulikelandbruksprodukteneslønn-	
somhet,van	nforbrukogsammen	stillesmeda	lternativbrukav	vann	et.

Figur	4.1	VannproduktivitetUS$BNPperkubikkmeteravforbruktferskvann		
	
Kilde:		Verdensbanken

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		42		
	
5		Utslippsreduserendetiltakog
grønn	teknologi	–	noeneksempler		
5.1		Ut	byggingavvannkraft	ogannenfornybarenergi		
DengrønneenergiproduksjoneniSentral	-Asiabeståriallhovedsakavvannkraft.Vannkraftdominerer	
energimiksenbådeiKirgisistanog	Tadsjikistan	.	
Andrefornybareenergikilderi	landetervindkraft,solkraf	togbioenergi.Sistnevntekanantakeligutnyt-	
tesdirekteiegnedevarmekraftverk.Vind	-ogsolkraftkannokværeletteståutvikleiKasakhstan,der	
kraftmarkedetsynesmermodernisert.Nærmereogmerdetaljertestudierbørgj	ennomføresføreven-	
tuellnors	kstøttegis.		
Norskkompetanseinnenfor	vannkraftkan	bidramed	analyserav	produksjon	seffektivitet	og	eventuelt	
uutnyttetp	otensialfor	nyeprosjekter	.Videreergodesystemerfor	magasineringogforåhåndtere	pe-	
riodermed	tørkeogsituasjone	rmedstyrtregnviktig.		
Gjortpårettmåtekanvannkraftsystemetspillepålagmed	vannforvaltningennedstrøms,someromtalt	
iforrigekapittel.		
5.2		Høyeremarkedspriser		
SomviharopplevdiNorgehøsten2021,erenergiprisertilkonsument	enemegetviktig.I	entransisjons-	
fasemotenergikildersomsvingermervilentenlandeneinvesteremyeienergilagring,benyttesegav
subsidiertepriser,ellerhatilstrekkeligvarmekraftkapasitettilåholdeprisenepåetnivåsomvelgerne
oppleversom	akseptabelt.Herhar	gasskraftnoenfineegenskapervedåværelettåjustereoppogned	
innenforkraftanleggeneskapasitetsgrenser.		
Turkmenistan	ha	rekstremvariantenavsubsidiertepriser.Husholdningeneskraftbrukergratis.Detteer	
ikke	samfunnsøkonomiskriktigprisingog	deterikkebærekraftig	–spesieltietland	medutelukkende		
fossilkraftproduksjon.EU4Energy	17–prosjektethararbeidetmedslikeproblemstillingerilandet.Avdet	
vikanfinnepåInternett,synesEU4Energyågåmot	slutten.Programmetkanhablittfor	lenget,mendet	
harviikkefunnetdokumentasjonpå.Detbørvurderesnyeprogrammersom	omhandler	modernisering	
avenergimarkedeneilandene.		
OgsådeandrelandeneiSentral	-Asiaharsværtlavekraftprisertilhusholdni	ngene	18.Høyerepriservil	
reduseref	orbruketogmotiveretilenergiøkonomisering.Tiltaketerimidlertidofteupopulærthosvel-	
gerneogmåkanskjekommeisammenhengmedandreendringerilandetsskattesystem.		
Deteretstortproblemforutviklingavforn	ybareenergikilderatstrømprisenei	lande	ne	erholdtkunstig	
lave	.Deterverdtåmerkesegatøkonomienisolenergiiverdennåersågodatslikeinvesteringer	ofte	
	
17https://www.iea.org/programmes/eu4energy		
18Ifølgeglobalpetrolprices.com

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		43

kankonkurrerefulltpåhøydemedkullkraft,sålengepriserogmarkedstilgangskjertilnorma	lebeting-	
elser	19.	
5.3		Moderniseringa	vkraftinfrastrukturen		
Svakinfrastrukturogmanglendemulighetertilålagreenergierandreforholdsomredusererverdien
avfornybarkraftbetydelig.Detvilsiattiltaksomførertiletmerintegrertkraftsystemogder	energikan	
lagresentenibatter	ierellergjennomåjusterevannkraftimagasiner,kanværeviktigeforåtrekkere-	
gionenienmerbærekraftigretning.		
Tabellenunderviserenoversiktoverenergiproduksjonenihveravdefemlandeneogomfangetav
vannkr	aft.Denusbekiskeplanenforgrø	nnomstillingeretinteressantdokument,somogsågirendel	
innsikterirelevantetiltakogvirkemidlerfornabolandene.		
Tabell	5.1	Oversiktoverenergiproduksjonenidagsa	mtplanerforenergiproduksjoni	Sentral	-	
Asia		
Land		Egenskapervedkraftmarkedet		
Kasakhstan		Kullkraftdominererienergimiksen		
Vannkraftutgjøropptil13prosent		
2000MWvindkraftskalbyggesutinnen2030medstøttefraUNDP		
Usbekistan		Kullkraftdominererienergimiksen		
Ca.2GWi	nstallerteffektvannkraftav16GW		
Grønnstrategiframmot2030blevedtattI2019	20	
	
Kirgisistan		Betydeligvannkraftiregionen,vannkraftdominererienergimiksen(ca	.90%)		
Menogsåkull,ognoe	oljeoggass		
Manglendeinvesteringergirstoretapi	produksjonen		
Tregutviklingigrønnereretning	21	
Tadsjikistan		Vannkraftstørsteenergikilde		
Deretterkullogolje		
IEAharlagetenstrategiskrapport	iprogrammetEU4Energy	forhandelavkraftover	
grensene		
Turkmenistan		Kraftpraktisktaltgratis	ogalleenergibærerekraftigsubsidiert		
Produsereroljeoggass,ikkekullogikkevannkraft		
Kilde:		VistaAnalyse		
DetooppstrømslandeneTadsjikistanogKirgisistaneriallhovedsakforsyntmed	vannkraft,mensde	
andretrelandene	sproduksjon	heltell	erdelvis	består	avkullkraft.Kullogkullkrafterbetydeligenæ-	
ringerogvårinformantiKasakhstanopplyseratnæri	ngenharsterklobby.		
Usbekistan,somer	etavlandene	med	begrenset	vannkraft	,vektlegger	følgendetiltakforkraftproduk-	
sjonen		
	
19RystadEnergy	:EnergyTalks2021.12.16		
20Lenketilusbekiskgrønnstrategi(pårussisk)	(https://lex.uz/docs/4539506)		
21IfølgeIEA

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		44

•	rekonstruksjonogmoderniseringavproduksjonskapasitetentil	eksisterendekraftverkmedinnfø-	
ringavsværteffektiveteknologierbasertpågass	-oggassturbinanleggmedkombinertsyklus	22.	
•	forbedringavkonfigurasjoner	ogmoderniseringav	transmisjonsnettet	foråøkestabilitetentil	
kraftsystemet;		
•	implementeringav	organisatoriskeogteknisketiltak,inkludertoptimaliseringav	fase	r,kompensa-	
sjonforreaktivkraftogkretseravelektriskenettverk;		
•	økenivåetavautom	atiseringavteknologiskeprosesser,redusereforbruketavelektriskenergifor	
transportogdistri	busjon;		
•	komplettutstyravstrømforbrukssystemermedautomatiskekontroll	-ogmåleenheter.		
Listenviserhvordangassertenktsometsentraltvirkemiddelfo	rå	gjennomføredetgrønneskiftet	.For	
åøkeandelenfornybarkraft	ienergimiksensierstrategien	klartfraomatdettrengsendringeritariffer,	
tilgangsmuligheterogandreegenskapermedkraftmarkedetilandet.	Fra	dengrønne	strategien	leservi	
at		
	
Påområdet	fornybareenergikilder:		
•	godkjenningavlangsiktigemålparametereforfornybareenergikilder		
•	forbedretariffpolitikkenoggodkjennede	maksimalttillatte	tariffeneforkjøpavelektrisitetfrany-	
ligigangsattefornybareenergikilder(sol,vind	og	biogassanlegg)foråstimuleretiletgunstigkon-	
kurransemiljøpådetteområdet		
•	Innføring	avauksjonersomstimulerertilstrømningenavutenlandskedirekteinvesteringeroguav-	
hengigeelektrisitetsprodusentertilelektrisitetsmarkedet		
•	analyseaveksister	endestandarderogharmoniseringavnasjonalestandardermedinternasjonale	
normerinnenforn	ybareenergikilder		
Usbekistan	harbehovfor	moderniseringavkraftsektoren.	Kasakhstan	virkeråha	kommetlengstiret-	
ningav	etmoderne	markedmed	nettverkseiere	ogkommersiellekraftleverandører.	Tabell	5.2giren	
oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetidefem	landene.		
	
	
22Combinedcycle	-teknologiøker	effektiviteteniturbinenefraomlag34%til	mer	enn50%.

Klimapoli	tikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		45

Tabell	5.2	Oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemulike	landi	Sentral	-Asia		
Land		Beskrivelse		
Kasakhstan		Vertikaltseparert,juridiskogfunksjonelt		
Grossistogsluttbrukermarked		
>40ulikekraftleverandørerilandet		
Usbekistan		Vertikaltseparert		
EnergySotisherenestekjøperogselger		
Begrenset	tilga	ngtilmarkedetfor3.part		
Kirgisistan		Vertikaltseparert		
Monopol		
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.part		
Tadsjikistan		Vertikaltseparert		
BarkiTojikerselskapetsomharallaktivitet,monopol		
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.	part		
Turk	menistan		Vertikaltintegrert		
Monopol		
Ingentilgangfortredjepart		
Kilde:		VistaAnalyse		
5.4		Utslippfrapetroleumsvirksomheten		
Turkmenistanerenstoroljeeksportør.	KasakhstanogUsbekistan	produsererbådeoljeoggass.	Turk-	
menistanforbrukerenbetydeli	gandelavoljaselv	ogkanmedenvidereføringaveksisterendetrender	
snartmåtteimportereolje.Deterimidlertidbetydeligromformoderniseringavbåde	produksjonsan-	
legg	og	prisingenavoljeinternti	regionen.		
5.4.1		Metanutslipp		
Gasslekkasjer	frapetroleu	msproduksjonervanligialledeleravverden,meneretsymptompåat	utsty-	
reterdårligog	motivasjonenforåfinne	lekkasjer	og	overvåk	eanleggeneer	utilstrekkelig.	Metankan	
ogsådunstefraoljesomblirliggendeåpentogikkei	tette	tanker.	Diffuse	utslippavmetankanikke	
måles	,menkunberegnes	,ogstoremetanutslippkanseesmedsatelittmålinger	23.Figur	5.1viser	verdens	
størsteutslipps	kilderavmetan,og	Turkmenistankommeroverraskendehøytpådennelista	gittlandets		
beskjedneoljeproduksjon	,kunslåttavVenezuelasskakkjørteregime	.Utslippskuttavmetanerofteen-	
kelt,rimeligogenkeltetilfellerogsåbedriftsøkonomisklønnsomt.	Utslippavm	etan,someren	langt	
sterkereklimagassenn	CO	2,kannormaltholdespå	etsværtlavtnivåiindustrielleprosesser,dersomen	
sørgerforovervå	kningogat	kontinuerligvedlikeholdgjennomføres,somforeksempelatpakninger		
skiftesvedbehov.		
	
23https://www.bloomberg.com/features/top	-methane	-gas	-leak	-problem	-2021/	viser	eksempel	på	satelittmålinger

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		46

Figur	5.1	Utslippavmetantotalt	(mi	ll.kg.	)ogperprodusertenhetenergi	(tonnmetanper	
1000tonnoljeekvivalenter	)	
	
Kilde:		IEA		
Sidenmetanerenusynlig	oglukt	frigass,	erdetenfareforat	lekkasjerkan	pågå	ilangtid	.	
5.4.2		Fakling		
Iområdermed	oljeproduksjonogmanglendegassinfrastruktur,erdetvanligatgassbrennesi	forbin-	
delsemed	produksjonen.	Pånorskkontinentalsokkelharfakling	,utenomenlitensikkerhetsfakkel,	vært	
forbudtsålengeviharhattpetroleumsvirksomhet.	Ov	erraskendemye	faklinger	målti	Sentral	-Asia	,der	
eksempelvisen	enkelt	fakkeliTurkmenistanliggeriverdenstoppeni	fakletvolum	.	
Basertpågasspriser	,slikdeeriEuropa	nå,ersalgsverdienavfakletgassiTurkmenistanomlag15mil-	
liarderkronerpe	rår.	Turkmenistan	fakleromlag	1670Millionerm3gass	årlig	,noesomførertilutslipp	
av	omlag4,5millionertonn	CO	2.IKazakhstanfakle	siunderkantav1500Mm3årlig	–dettilsvarerom	
lag4millionertonn	CO	2.Potensialetforågjørenoebed	remedgas	senerdermedstort.Detkanvære	
atvestligemidlersammenmedkompetansekanværemedsom	katalysator	foråsikrefornuftigforvalt-	
ningavgassressursene.Norgeerverdensledendepåfaklingsteknologiog	-forvaltning.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		47

Tekstramme	5.1GGFR		
GlobalGasFlaringReduction	Partnershiperetinitiativiregiav	Verdensbankensomarbeiderforåfå	
nedfaklingeniverden.	GGFRestimererfak	lingbasertpå	matematiskeberegningeravfakleneslysin	ten-	
sitet	,slikdemåles	medsatellitter.	Kartoverenkeltfakleriallede	Sentralasiatiske	land	finnespånettsi-	
den	ggfrdata.org	og	www.worldbank.org/en/programs/gasflaringreduction/global	-flaring	-data	.Norge	
vedUtenriksdepartementetogOljedirektorateth	arværtaktiveiGGFR	ienårrekke.	Norskteknologifor	
lukkedefaklerogannenfaklingsreduserendeteknologieriverdensklasse.De	tsammeernorsk	forvalt-	
ning	påfagområdet	.UsbekistanogKasakhstanerselvpartnereiGGFR.		
Detgrønneskiftet	kangi	øktetterspørselettergassi	Sentral	-Asiaog	foreksportavgassfraregionen.	
Nygassinfrastruktur	vilkunnereduserebehovetforfakling	betydelig.Infrastrukturenkanværenasjonal		
ellereksportrettetutavregionen.	Figurenunderviser	eksiste	rendegassrørledninger(røde)ogfore-	
slåttegassrørledninger(grønne)	.Denrelativtkorteledningentversoverdet	Kaspiske	havsynesåvære	
relat	ivtkortogenkelåbygge,men	historienviseratdenervanskeligåfåvedtatt.	Dersomrørledningen	
kommert	ilAserbajdsjan	,erNorgerepresentert	ilandet	vedEquinor.		
Figur	5.2	Faktiskeog	foreslåttgassinfrastrukturiogrundtTurkmenistan		
	
Kilde:		GeopoliticalIntelligenceServices		
Norskoljekompetanseera	lleredetilstedeiregionen.Itilleggtilutvinning,erdetstortbehovforolje-	
vernogmiljømonitoreringidetkaspiskehav.Nor	sknæringsliv,forvaltningogorganisasjonererver-	
densledendepåområdet	24.	
	
	
24Akvaplan	-NIVAharetetablertsamarbeidmedenergiselskapetBPomforholdknyttettileksempelvisoljeutslipptilsjø..

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		48		
	
5.5		Gass	forkull		
Detervanskeligåseforseghvordan	regionenskalkunnefåenomfattendegrønnomstillingutenå	
reduserekullforbruket.So	m	fordefleste	fremvoksendeøkonomier,erogsåSentral	-Asias	energibehov	
økende,og	investeringeri	kraftproduksjonvil	bli	nødve	ndig.Gasskraftkan	påkortsikt	oppleveså	være	
denmestrealistiskeløsningen	,spesielt	forlandenesomikkeharstortpo	tensialforvannkraft.		
Sammevurderingkanmanleseutavdenusbekiskeplanenforgrønnomstillingmot2030.		
ErfaringenefraEuropaerimidlertidblandede.Gassbrukeshovedsakeligtil	matlaging,tiloppvarmingog	
iindustrien.Hereri	kkekullnoealter	nativ.	Itransporthargassilitengradtattover,ogkullkrafterstattes	
ikkemedgasskraftiEuropa.Fornyba	rkraft,	energieffektivisering,biodrivstoff,	energi	lagringog	forbruks-	
kuttgjennomhøyerepriserhar	betyddmer.		
Europaharimidlertidikkevært	iensituasjonderstoregassmengderharblittødetoghvorfornuftig	
brukavgassisegselvkanblietklima	tiltak.	Transmisjonsnetteterogsåavenheltannenkvalitet.	Slike	
forholdmåanalyseresnærmere	.	
5.6		Karbonfangstog	-lagring		
Sentral	-Asia	syneså	haalle	geologiskeogtekniske	forutsetningerforutbyggingavkarbonfangstog	-	
lagring.	Kullkraftverkgirstorepunktutslippsomer	godt	egnetforkarbonfangst.	Itillegg	gjørpetrole-	
umsvirksomheteniregionenatdet	finnesundergrunnskompetanse,kartlagt	undergrunnogtilstedevæ-	
relse	avtette	reservoarersomharinneholdtgass.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		49

Vedlegg

Klimapoliti	kkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		50		
	
A		Intervjuer		
Idefølgendedelkapitleroppsummerervifunnenefradefireintervjueneviharhatt.Pågenereltgrunn-
laghardetværtsværtvanskeligåkommeikontaktmedr	elevantefagpersoner.	Detfinne	sikkealtfor	
mange,ogdesomfinnesharværtvanskeligåfåtaki	–entenpågrunnavmanglendekontaktinforma-	
sjon(gjeldersærligansatteiVerdensbankenoglignende)eller	deharikkebesvartvårehenvendelser	
(gjelders	ærligdeviharblitttipsetom	viaintervjuobjektenenedenfor).		
A.1		KarinaStandahl,Cicero		
Karina	bidrarfraCicerossideidetteprosjektetgjennomdetteintervjuetsomekspertressurs,	og	gjen-	
nomkvalitetssikringavarbeidet	.Karina	ersamfun	nsgeografogarbeiderspesieltinnenforenergi,kjønn	
ogutvikling.Hennes	hovedområdererinnenpolitisk	-ogutviklingsgeografi,medsærligfokuspå	desent-	
raliserte	system	løsningerforfornybar	energi,	elektrifisering,bærekraftigenergikonsumogkjønn	sre	la-	
sjoner.KarinasgeografiskefokusermotNorge,Sør	-AsiaogSentral	-Asia.Hunharblantannetfelterfaring	
fraKirgisistan.		
Karina	bidrarsåledesmest	motKirgisistanidettearbeidet,men	reflektere	rogsåoverdetgenerellebil-	
detavområdet.Karinasi	erhun	harjobbetmestpåmikro	-nivå	med	energi	relaterte	spørsmål,ogogså	
noe	med	landbruk.	Nedenforfølger	etutvalgavdeninformasjonenvifangetoppgjennomintervjuet	
medKarina:		
•	Iforkantavintervjuethar	Karinasnakketmedenkollega	fraKirgisist	an.Kollegaenfortalte	atklima-	
politikkikkeerveldighøytoppepåagendaen	nåellerhistorisk	,menatdet	likeveler	noemerpå	
agenda	idagenndetharværttidligere	.Hunfortalteo	gsåatKirgisistannettoppharopprettetet	
nyttdepartementsomskalh	aansvarforklimaspørsmål	(MinistryofEnergyandindustry)	.Dess-	
utentarfinansdepartementetogsåforsegbærekraftighet.		
•	KarinahuskeratKirgisistanfor	noenårsiden	opprettet	en	avdelingunder	National	Statistics	
Committee	somskulle	haansvarfor	klimastatistikk,mendettevar	énpersonogtydeligvisikke	av	
særlighøyprioritet	hosnoen	.Regimeterikkesåautoritært,selvomvalgeneerrigget.Fripresse.	
Lavtillitttilmyndig	hetene.		
BådefrafeltarbeidogkontakteriregionenopplevesKirgisistansometrelativtfrittlandsammenlignet
mednabolandene.Likevelerdetsværtlavtillittilmyndighetenesredelighetogk	ompetanse.Detertegn	
tilatvalgresultatetpåvirkesogdeterstorgradavkorrupsjon.Likevelkanfolkytresegrelativtfrittog
mediaregnessomuavhengigogmedlitesensur.Åprotestereogmobiliserepolitiskerogsåmulig,men
mednoenbegrensninge	r.Protestermotdiskrimineringavkvinnerervanskelig,ogdeterstorgradav	
voldmotkvinner.		
SituasjonensomeriKirgisistaninåertotalenergikrisemedstadigestrømbrudd,ogingenvannimaga-
sineneoghøyegasspriser.Forrigeregjeringble	avsattblantannetpga.manglendeenergiforhushold-	
ninger.Videreharstrømbruddførttildødsfallpåsykehussommanglerberedskapsinfrastrukturforslike
hendelser.Deteretbehovforoppgraderingeravstrømnettet,mendetmanglerressurser.INaryn	-	
provinsenvardetplaneromutbyggingavmervannkraft,mendetskullegåtileksport,mensnærlig-
gendeområderliderundersværtustabilstrømtilførseltrossvanskeligekaldeklimatiskeforhold.Pro-
sjektetstrandetpga	.konfliktmedrussiskeaktører	,somsk	ulleståforutbyggingen.Itilleggtilmangelpå	
energierdetekstremthøyluftforurensingibyene,spesieltBishkek,idenkaldeårstiden.Landetligger

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		51

nåiverdenstoppenidårligluftkvalitet.KarinaharetinntrykkavatfokusetinterntiKirgisistan	ligger	
hovedsakeligpåunderskuddavenergiforfolk,hellerennpåklima.Likevelbledetmyepublisitetrundt
presidentensindeltakelseiGlasgowogdeterførstegangSentralAsiahardeltattsomensamletgruppe
ogsamarbeidetomsammebudskaput.V	anligvisharSentralAsiaogsærligKirgisistanblittansettsom	
landsomtarimotveiledningogressurserforklimatilpasningogikkesomegnepremissleverandører.
Karinasierdetvirkersomsolenergierlittmerpåfremmarsjsomnyenergikilde,menpeker	påatdetet	
dårligutbygdstrømnettsetterutfordringerforimplementeringavstorskalanyfornybarenergiomstilling.		
Andrestoreproblemerilandetermigrasjon,fåøkonomiskeressurserog	tilgangogfordelingavvann-	
ressurser.		
SpesieltforKirgisistaneratdeterinternemotsetningermellometniskeminoriteter	–særlig	usbekere	
ogkirgisere.I2010vardetetfolkemordmotdenusbekiskeminoritetsbefolkningeniFerghana	-dalen	
(motUsbekis	tan).DetteharogsåpåvirketforholdetmellomKirgisistanogUsbekistan.Nylighardethar	
ogsåværtbråkpågrensentilTadsjikistanhvorlandsbyerharmåttetflykteoglivhargåtttapt.		
KarinavetikkeomKirgisistanharklimarelatertesamarbeidmedan	dresentral	-asiatiskeland.Generelt	
sierhunatlandetharekstremtfåressurserogerheltavhengigavinternasjonalbistand.Noenavde
andrelandeneiSentral	-Asiaerøkonomiskbedrestilt,sliksom	Kasakhstan	.Kirgisistanerdessutenav-	
hengigavinter	nasjonaleaktøreriomtrentaltdegjør,ognoennabolanderenklereåsamarbeidemed	
ennandre.		
NårdetgjelderviktigeklimaaktøreriKirgisistanpekerKarinapåUniversityofCentralAsiaogderes
MountainSocietiesResearchInstitute.Disseharbiståt	tdenkirgisiskeregjeringenpåkunnskapsgrunn-	
lagetpåklima.HunsierdetogsåharværtløftetfremmiljøaspekteridiskusjonerrundtOneBeltOne
RoadinitiativetfraKinaogså.BMZ(TysklandssvarpåNorad)enviktiginternasjonalstøttespillerfor
Kirg	isistan.	25	
KarinasieratsmeltingavisbreeneerenstorbekymringiKirgisistangrunnetvanntilførsel.Blantdehun
intervjuetiNaryn	-provinsenopplevdefleremernedbøriformavsnø	,noe	somgjordelandsbyeneiso-	
lertevinterstid.Husdyrholdvarhovedak	tiviteteneruraltiNarynblantdehunintervjueogmedkombi-	
nasjonenavvarmtogkaldtværsom‘iser’nedbeiteområdetvarenstorbekymring.		
A.2		AnneSophieDaloz,Cicero		
AnneSophie	DalozerklimaforskeriCicero	og	jobber	spesielt	medf	ysiskevirkningeravklimaendringer	,	
blantanneti	Sentral	-Asia	.Hunhar	værtpå	forsknings	oppholdiTadjikistan.	Nedenforfølger	etutvalgav	
deninformasjonenvifangetoppgjennom	intervjuetmedAnneSophie:		
•	AnneSophiepekerpåKirgisistansomdetmeståpnelandet	iforholdtilakademiskfrihetogder-	
medogsålandethvordeterletteståfinnestudierompåvirkningavklimaendringer	..Deøvrige	
landeneer	merkbartmerlukket,ogdetervanskeligereåfinneinformasjonomdisselandene.	
Dettegjelder	også	informasjonen	somer	tilgjengelig	forbefolknin	gen.		
•	AnneSophiemenerdeteretbehovformerforskningpåklimaiområdet.	Deteringenkunnskap	
om	dramatiskehendelsersomviltreffeområdethyppigereiårenesomkommer,sliksom	eks-	
tremvær	ellerenergimangel.	Landbrukerviktigiområdetog	detvil	oppståproblemersomfølgeav	
vannmangeliårenesomkommer.		
	
25MountainSocietiesResearchInstitutesvarteikkepåvåroppfølgingshenvendelse.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		52

•	AnneSophiesieratlandeneikkevirkeli	gtarklimaspørsmålenepåalvor,s	likhunserdet.		
•	AnneSophiemenerNorgekanbidratilklimaarbeidetilandenevedå	støtteoppundermerforsk-	
ningio	mrådet.	Hunmenerdeterkritiskekunnskapsmanglernårdetkommertileffekteravsmel-	
tingavisbreog	ekstremværiområdet.	Hunsierlikevelatavdetsomeravforskning,	erdetlitt	
mersomdreiersegom	defysiske	konsekvenseneavklimaendringer.Dete	rnesteningenforskning	
pådensamfunnsmessigesiden.		
•	AnneSophiearbeiderfortidenmede	nartikkel	derdekonkluderermed	atdetikkeernokkunn-	
skapiområdetpåklima	,ogatdetogsåermangelpåerkjennelse.Klimaerikkeavhøy	prioritet	i	
området.		
•	AnneSophiepekerpåatlandeneharandreprioriteteroglurerpåomdetkanskyldes	mangelpå	
bevissthetrundtklimautfordringer.		
•	AnneSophiepekerpåatdetoftekanvære	ensterk“disconnect”mellomdetstatenogbefolk-	
ningenIdisselandene.		
•	Etterso	m	klimaendringenepåvirkerslikesom	bønder	først,harAnneSophieenfølelseavatlokal-	
befolkningererbevisstpåklimaendringene	,menatdissekanskjeogsåklareråtilpasseseg	greit	
foreløpig.		
•	AnneSophiepekerpåatdisselandeneersværtsårbarefo	rklimaendringer,ettersomdetkantrue	
matsikkerhetenilandeneogledetilstormigrasjon.		
•	Flereavlandeneiområdetharstorekorrupsjonsproblemer.	AllelandenevarunderlagtSovjetunio-	
nenogdavartilbudetavoffentligegoderrelativtgodt.DaSovje	tunionenbleoppløstmåttehvert	
enkeltlandsørgeforåtilbydissegodeneselv	.Dessutenbleenergitilgangenogmatsikkerhetenbe-	
tydeligsvekket.		
•	AnneSophievetliteomklimaaktøreriområdet,menmenerdetmåværenoensomarbeidermed
slikespørsmål	på	universitetene.		
A.3		AimgyulKerimray,IEA/EU4ENERGY		
AiymgulKerimrayerforskerpåUniversitet	etiKazakhstanogcountry	Expert	iIEAsEU4Energy	-program.	
Aiyum	guls	forskningsfeltomfatterklimapolitikk,	utslippsreduksjon,	og	energibaserteklimascenarier.	
Hunharnyliggåttovertilå	ogsåforskepålu	ftforurensing,herunderåkartlegge	luftkvalitetenkasakh-	
stanskebyer.	Aiymgulselvsieratenviktiggrunntila	thunharforsketpåetsåbredtspekteravområder	
eratdetersværtfåandresomforskerpådisseområdene.	Nedenforfølgeretutvalgavden	informa-	
sjonenvifangetoppgjennomintervjuetmedAiymgul:		
•	AiymgulsieratpresidentenavKasakhstanfleregang	erharuttaltatKasakhstanvil	omvandlesegtil	
åenlavutslippsøkonomiogkarbonnøytralitetinnen2060.		
•	Aiymgulpekerpå	kvote	systemerogandrepolitisketiltakdesenesteårenesombevispåat	myn-	
dighetene	iKasakhstanharøk	tfokuspåklima		
•	70prosent	av	Kasakhstansenergiressursererkullbaserte.Determange	diskusjonerilandetomat	
manbørfaseutkullet,mendeterensvæ	rtsterkkull	-lobby,ogingentingskjerivirkeligheten.	Kvo-	
tesystemetfungererhellerikkepågrunnavforlavepriser/stortt	ilbud.		
•	ETS	-systemererpånasjonaltniv	å,ogmanserdetsammeproblemetsomEUhaddeibegynnelsen.	
Aiymgulharikkesettnoenavnabolandenediskutere	kvotesystemer.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		53

•	IvestligeKasakhstan	benyttesegenprodusertgass(somogs	åeksporteres).Iøstogsør	erdetingen	
infrastrukturforgass,og	derforergassdominerendeidisseområdene.	Destorekull	kraftverkene	
erlokalisert	ruralt,mensdetfinnesmindrekullkraftverkibyene.	Pågrunnavdenlavebefolk-	
ningstetthetenilandeterdetikkelønnsomtfor	gasseslakpeneilandetåleveregass	tilhushold-	
ninger,ogdeflestehusholdningermåderforbenyttekull.		
•	Omtrent5prosentavelektrisitetenilandetkommerfrafornybareenergiressurser.Hovedvekten
avdettekommerfrasolkraft,mennoekommerogsåfra	vind.	Pågrunnavdenlavebefolkning	s-	
tetthetenilandeterdetikkelønnsomtforgasseslakpeneilandetåleveregasstilhusholdninger,
ogdeflestehusholdningermåderforbenyttekull.Sieratproduksjonenavfornybarenergiøker
raskt	,delvispågrunn	avinternasjonaleinvesteringerogd	elvispågrunnavauksjonsmekanismer		
franasjonallovsompromotererfornybarenergiproduksjon.		
•	AiymgulnevnerInternational	CenterforGreen	Technology	–etstatligfinansiertsentersompro-	
moterergrønnteknolo	gi–somenviktigklimaaktørilandet.	Hun	nevnerogsåatnasjonaleoljeog	
gasselskaperharegne	FoU	-avdelingersomhevderdevilutvikle	bærekraftigeforretningsmulighe-	
ter.		
•	Avstatligeaktørerer	MinistryofEcologyandNaturalResourcesogMinistryofEnerg	ydeviktigste	
klimaaktørene.Førstne	vnteharenavdelingfor	klimapolitikk	.Energidepartementetjobberindi-	
rektemedklimaspørsmålgjennomutfasingavkull(tilgasspåkortsikt).	Nåværende	energiminister	
vartidligereministeriførstnevnte.		
•	Avintern	asjonaleaktørerertyskeGIZviktig.	Deharutvikletscenarierforutslipp	,lagetplanfor	
dekarboriseringavenergisystemet.Ogutvikletenlokalstrategisomeroppetildiskusjonhosmyn-
dighetene.	Denaharogsåhjulpetmedlignendearbeid:	https://www.dena.de/en/our	-place	-in-the	-	
energy	-transition/international	-energy	-transition/bi	lateral	-energy	-cooperative	-agreements/ger-	
man	-kazakh	-energy	-dialogue/	.	
•	FNsutviklingsprogramogVerdensbankenharogsåviktigeinitiativeriKasakhstan.Ellersarbeidet
EU4Energy,somhunselverinvolverti,med	åforbedreenergistatistikkeni	landet,me	dmålomå	
økebeviseneforengrønnomstilling.		
•	KasakhstansamarbeidermermedRussland	(ogHviterussland)	enndeandresentral	-asiatiskelan-	
dene,avhistoriskeårsaker.Ideøvrigesentral	-asiatiskelandeneerdetmerfokuspåselvstendighet	
ogselv	fors	yning	,ennsamarbeidog	handelmednabolandene.	Kinaerogsåe	nviktigsamarbeids-	
partnerforKasakhstan.	Deterflere	kinesiskeenergiselskapersomoperereriKasakhstan.	Kasakh-	
stanharforeløpiget	underskudd	avgasspågrunnaveksporttilKina	.Kasakhst	anmåbalansere	
mellomsittsamarbeidmedKinaogRussland.		
•	Kasakhstanvilfåstoreproblemermedvannmangelogmatsikkerhetsomfølgeavklimaendring-
ene.	Ellersersmeltingavisbreeneogsåetstortproblem.		
•	GenereltsliterKasakhstanmedlave	ffekt	fra	politisketiltakogvirkemidler,ogvibørsånnsettikke	
forventeformyefralandetsklimapolitikkhellersier	Aiymgul	.	
A.4		Peygham	Ghaffari	,Akvaplan	-NIVA		
PeyghamGhaffari	erseniorforskeriNiva.H	aneropprinneligfranordligeIranogkjennerregionengodt.	
Han	harbidrattmed	innsikterknyttettilforskningrundthøysalineinnsjøer	iregionen,medutgangs-	
punktideresstoreprosjektvedUrmeainordligeIran.	Derfantforskerteametindikatorerfor	åovervåke

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		54

klimaendringer.DesåogsåatUrmeavariferdmed	tørkeinn,basertp	åklimaendringerog	forbrukknyt-	
tettilijordbruk.Prosjekteter	relevantogsåforinnsjøeriSentral	-Asia.		
Akvaplan	-NIVAarbeidernåmedprosjektetCripticsomhandleromå	redusereplastforurensningavdet	
kaspiskehavvedatkilderforplastforsøpling	identifiseres.Gjennomprosjekteridetkaspiskehavhar	
Akvaplan	-NIVAetablertnettverkmedsamarbeidspartnereiSentral	-Asia.		
NIVAharbredkompetanseogsåpåutslipptils	jøfrapetroleumsvirksomheten.Detteeretstortproblem	
idetkaspiskehav.Både	pågrunnav	detlukkedevannsystemetikombinasjonmedgammelogdårlig	
teknologiimangeav	felteneiregionen.	Deterimidlertidkrevendeåarbeidemedslikeproblemstillin	ger	
iregionenpågrunnavat	manglendeåpenhetmellomlandene.

Klimapolitikk	idesentral	-asiatiskelandene		
	
VistaAnalyse	|2021/51		55

VistaAnalyseAS		
Meltzersgate4		
0257Oslo

post@vista	-analyse.no		
vista	-analyse.no