Klimapolitikk i de sentral-asiatiske landene

Rapport 2021/51

Herman Ringdal

Klimapolitikk i de sentral-asiatiske landene

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energiKlima og det grønne skiftetUtviklingssamarbeid
År	2021
Rapportnummer	51
Forfatter(e)	Herman Ringdal
Last ned	file_download (1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport2021/51	|ForUtenriksdepartementet

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene
Kirgisistan,Kasakhstan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan
BjørnarAndr	easKvingeogHermanRingdal

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelanden	e

VistaAnalyse	|2021/51		2

Dokumentdetaljer
Tittel		Klimapolitikkide	sentral	-asiatiskelandene
Ra	pportnummer		2021/51
Forfattere		BjørnarAndreasKvingeogHermanRingdal
ISBN		978	-82	-8126	-555	-4
Prosjektnummer		21-HVE-23
Prosjektleder		BjørnarAndreasKvinge
Oppdragsleder	HaakonVennemo
Oppdragsgiver		Utenriksdepartementet
Datoforferdigstilling		22.desember2021
Kildeforsidefoto		Makalu/www.pixabay.com
Tilgjenge	lighet		Offentlig
Nøkkelord		Kraftogenergi,	Klimaogdetgrønne	skiftet,Utviklingssamarbeid

OmVistaAnalyse
VistaAnalyseASeretsamfunnsfagliganalyseselskapmedhovedvektpåøkonomiskutredning,evaluering,rådgivning
ogforskning.Viu	tføre	roppdragmedhøyfagligkvalitet,uavhengighetogintegritet.Våre	sentraletemaområderer
klima,energi,samferdsel,næringsutvikling,byutviklingogvelferd.VistaAnalyseervinneravEvalueringsprisen2018.
Våremedarbeidereharmegethøyakademi	skko	mpetanseogbrederfaringinnenforkonsulentvirksomhet.Vedbe-
hovbe	nyttervietvelutvikletnettverkmedselskaperogressurspersonernasjonaltoginternasjonalt.Selskapeteri
sinhelheteietavmedarbeiderne.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		3

Forord
RapportenomklimapolitikkidesentralasiatiskelandeneerskrevetforUtenriksdepartementetunderrammeavtalen
Cicero,VistaAnalysemedflereharmeddepartementet.AmbassadørJohnMikalKvistadharværtdepartementets
kontaktperson,ogvitakkerforgodtsamarbeid.OppdragsansvarligiVistaAnalyse	harværtHaakon	Vennemo.Bjørnar
AndreasKvingeharværtprosjektlederogførtrapportenipennensammenmed	HermanRingdal.	Viharogsåfått
hjelpfraPhilSwanson	iVistaAnalyseogKarinaStandal	ogAnneSophieDaloziCicero	.Karinaharværtde	dike	rt
ekspertressursogbidratttilkva	litetssikringavrapporten.Hovedinnholdetirappo	rten	blelagtframfordepartemen-
tetpåetseminarmediodesember,dervimottokgodekommentarer.VistaAnalyseeransvarligforinnholdogkon-
klusjoner.
22.desember2021
HaakonVennemo
Partner
VistaAnalyseAS

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		4

Ordliste
"Business	-as-usual"sce	nario		«Business	-as-usual»	(BAU)	scenario
IPPU		IndustrialProcessesandProductU	se.Sektorendekker	klimagassutslippfra	ulike	industrielle
prosesser	somprodusererklimagassutslippikke	direktegjennom	energikonsumiindustri-
prosesse	n,me	ngj	ennomomdannelseavmaterialersom	girklimagassutslippentenvedpro-
duksjonellerbrukavproduktet.
LULUCF		Landuse,land	-usechange,andforestry	.Brukesomkarbonbindingogfri	givelseavkarbontil
atmosfærensomfølgeavendringer	iarealbruk.
NDC		NationallyDeterminedContributions	erikke	-bindendenasjonaleplaner	forklimamålo	g-ini-
tiativ	,inkludertreduksjonsmålforlandets	klimagassutslippogplanerforhvordanoppnå
disse.
INDC		IntendedNational	lyDeterminedContributions

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		5

Innhold
Sammendragogkonklusjoner	................................	................................	................................	................................	......	7
1	OmoppdragetogHurdalsplattformen	................................	................................	................................	...............	14
1.1		Beskrivelseavoppdraget		14
1.2		Avgrensninger		14
1.3		Hurdalsplattformensformuleringerominternasjonaltklimaarbeid		14
2	Analyseavdeenkeltestater	................................	................................	................................	...............................	16
2.1		Ensammenstillingavlandenesklimamåloghistoriskeklimagassutslipp		16
2.2		Kirgisistan		21
2.3		Kasakhstan		26
2.4		Tadsjikistan		28
2.5		Turkmenistan		29
2.6		Usbekistan		31
3	VilNorgekunnebidraidisselandenesklimaarbeidutfraformuleringeneominternasjonaltklimaarbeid?	....	36
4	Klimatilpasningiregion	en	–noensentraleproblemstillinger	................................	................................	............	38
4.1		Vannressurseneiområdet		38
4.2		Vannmangel,vannfordelingogimplikasjonerforlandbruket		39
5	Ut	slippsreduserendetiltakoggrønnteknologi	–noeneksempler	................................	................................	....	42
5.1		Utbyggingavvannkraft	ogannenfornybarenergi		42
5.2		Høyeremarkedspriser		42
5.3		Moderniseringavkraftinfrastrukturen		43
5.4		Utslippfrapetroleumsvirksomheten		45
5.5		Gassforkull		48
5.6		Karbonfangstog	-lagring		48
Vedlegg	................................	................................	................................	................................	................................	.......	49
A	Intervjuer		50
Figurer
Figur3.1		KartoverSentral	-AsiaogKaukasus	................................	................................	................................	.16
Figur3.2		Historiskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(indekserte,1990=100%),
1970	-2018	................................	................................	................................	................................	......	19
Figur3.3		Hist	oriskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(tusentonnCO	2-ekv.),
1970	-2018	................................	................................	................................	................................	......	20
Figur3.4		Historiskeutviklingiuts	lippperbruttonasjonalproduktfordefemsentral	-asiatiskelandene
(kgCO	2per2015US$BNP),1990	-2018	................................	................................	.........................	21
Figur3.5		Historiskekl	imagassutslippforKirgisistan(1000tonnCO2	-ekv.),1970	-2018	................................	23
Figur3.6		HistoriskeklimagassutslippforKasakhstan(1000tonnC	O2-ekv.),1970	-2018	...............................	27
Figur3.7		HistoriskeogfremskrevneklimagassutslippforTadsjikistan(1000tonnCO	2-ekv.),1990	-
2030	................................	................................	................................	................................	................	29
Figur3.8		HistoriskeklimagassutslippperBNPforTurkmenistan(kgCO	2per2015US$BNP1990	-2018
................................	................................	................................	................................	........................	30

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		6

Figur3.9		Historiskeutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(mill.2015US$)for
Turkmenistan,1990	-2018	................................	................................	................................	...............	31
Figur3.10		HistoriskeklimagassutslippperBNPforUsbekistan(kgCO	2per2015US$BNP1990	-2018	..........	34
Figur3.11		Historiskutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(mill.2015US$)for
Turkmenistan,1990	-2018	................................	................................	................................	...............	34
Figur4.1		Firem	ålsetningeriHurdalsplattformen:Renenergi,reduksjoniklimagasser,matsikkerhet
oggodtmiljø	................................	................................	................................	................................	...36
Figur5.1		VannproduktivitetUS$	BNPperkubikkmeteravforbruktferskvann	................................	.............	41
Figur6.1		Utslippavmetantotalt(mill.kg.)ogperprodusertenhetenergi(tonnmetan	per1000tonn
oljeekvivalenter)	................................	................................	................................	.............................	46
Figur6.2		FaktiskeogforeslåttgassinfrastrukturiogrundtTurkmenistan	................................	....................	47
Tabeller
TabellS.1		Sammenstillingavlandeneshovedmål	................................	................................	.............................	9
TabellS.2		Utvalgavviktigedelmål,tiltakogvirkemidler	................................	................................	................	10
TabellS.3		Oversiktoverenerg	iproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-Asia	.............	12
TabellS.4		Oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemu	likelandiSentral	-Asia	................................	..13
Tabell3.1		Sammenstillingavlandeneshovedmål	................................	................................	...........................	17
Tabell3.2		Utvalgtedelmål,tiltakogvirkemidler	................................	................................	.............................	18
Tabell3.3		UtslippsmålogBAU	-utslippiKirgistansNDC	................................	................................	..................	23
Tabell3.4		EtutvalgavKirgisistansklimadelmål	................................	................................	..............................	25
Tabell5.1		Avlingersgjennomsnittligevannbehovgjennomhelevekstperioden	................................	............	40
Tabell6.1		OversiktoverenergiproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-Asia	.............	43
Tabell6.2		OversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemulikelandiSentral	-Asia	................................	..45
Bokser
Tekstramme2.1	UtklippfraHurdalsplattformenominternasjonaltklimaarbeid(s.78)	................................	...........	15
Tekstramme6.1	GGFR	................................	................................	................................	................................	...............	47

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		7

Sammendragogkonklusjoner
Landeneiregionen	,medun	ntakavTurkmenistan,harutformetkonkreteklimaplanersomerspiltinn
tilCOP26.	Klimapolitikk	en	idisselandeneernært	tilknyttet	energipolitikk	ogbruk	en	av	kullogpetro-
leum	.Teknologiutviklingogm	oderniseringavenergimarkedeneharpotensi	altilå	gibetydeligeut-
slippskutt	.Vannkraftspillerenviktigrolleideleravregion	en.	Bærekraftigforvaltningavvannressur-
seneerviktig	itilpasning	entilet	varmereklimaog	foråsikre	langsiktig	bærekraftfor	elver,innsjøerog
jordbruksareali	lande	ne	.Iendelavverdenderklimaendringenevilmerkessterkes	t,erslikklimatil-
pasningviktig.
Thecountriesintheregion,	apartfrom	Turkmenistan,havedrawnupconcreteclimateplansrecorded
forCOP26.Cl	imatepolicyinthesecountriesiscloselylinkedtoenergypolicyandtheuseofcoaland
petroleum.	Technologydevelopmentand	modernization	ofenergymarkets	havethepotentialto	sig-
nificantlyloweremissionsofgreenhousegases	.Hydroelectricpowe	rplays	asignificant	roleinpartsof
theregion.	Sustainablemanagementofwaterresourcesisimportant	foradaptationtoawarmercli-
mateandtoensurelong	-termsustainabilityforrivers,	lakes,	andagriculturallandinthe	countr	ies	.In
apartofthe	worldwhereclimatechangewillbefeltmoststrongly,	increasingrobustnessformore
extremeweather	isimportant.
Klimapolitikki	Sentral	-AsiaogNorgesrolle
DefemlandeneUsbekistan,Tadsjikistan,	Kasakhstan	,TurkmenistanogKirgisistan	liggersentra	ltiAsia	,
ogvifølgerblantannetVerdensbankenogUtenriksdepartementetnårvi	idennerapporten	omtaler
landenesamlet	somSentral	-Asia.	Deterstoreforskjel	lerilandenesstørrelse,	befolkning	ogtilnær-
mingertil	moderniseringavnæringslivet	etter	Sovjetunionensoppløsning	.
Forhvertlandiregionenharvi	undersøkt	følgendespørsmål:
•	Hvilke	konkrete	klimamålhardefemstateneiSentral	-Asiasattseg?
•	Hvorlangthardekommetmedoppnåelseavdissemålene?
•	Hvemerdeviktigsteklimaaktøreneidisse	landene?
•	Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfranoenavdisselandene?
BasertpådettegjørvienvurderingomNorgevilkunnebidrai	regionen	utfraformuleringeneominter-
nasjonaltklimaarbeidiHurdalsplattform	en	.Viskisserernoen	ulike	mulige	innfallsvinklerfornorskbi-
standiregionen	.Vidrøfterhvordanvikanbidragjennomoffentligbistand,gjennom	kompetanseni
norskforvaltning	ogforskningsmiljøer,samtgjennomnorsknæringsliv.
Regjeringen	sambisjon	eråbidratilenmer	rettferdigverden	vedå
utnyttevårekompetanseområder
RegjeringenleggeriHurdalsplattformenvektpåatk	limaendringenepåvirkerkonfliktmønstre,allianser
ogstyrkeforhold.Fattigerammesførstoghardest.Enmerrettferdigverdenmåbyggespårenenerg	i,
lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningavsårbarnatur.Parisavtalenleggeropptilbalan-
sertfinanseringavutslippskuttogklimatilpasni	ng.Klimaomstillingenskaperogsåstoreinternasjonale
muligheterfornorskverdiskaping.
Regjering	enharfølgendeambisjonerfor	klimapolitikken	:

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		8

•	Gjørefornybarenergitilenviktigsatsinginorskutviklingspolitikk.
•	Fornyedennorskeregnskogsatsingen	ved	åkritiskgjennomg	åsituasjonenidagensmottakerlandog
behovetforstøttetilvernavregnsk	oginyeland.
•	SørgeforatNorgelederanidetinternasjonaleklimaarbeidetp	åomraderhvorviharfortrinnog
somogsåkanbidratilaktivitetogarbeids	plasser,somiutviklingenavkarbonfangstog	-lagring,for-
nybarkraftoggrønnskipsfart,iarbeid	etforbærekraftigeverdenshavogkartleggingavhavbunnen.
•	Tainternasjonaltlederskapved	åetablereenklimasatsingsomfremskynderfinansieringenogut-
byggingenavfornybarenergiogklimateknologiiutviklingslandogfremvoksendeøkonomiermed
storeutslippfrakullkraftoghvorkapitalkostnadeneerhøye.
•	GjøreNorgetilenpådriverforenambisiøsinternasjonalavtalesomsikrermerbærekraftigforval	t-
ningavnaturenettermodellavParisavtalenforklima.
•	Sørgeforatmiljøhensynvektleggessterkereivårerelasjonermedandreland.
Slikviserdetrommer	Hurdalsplattformenfireulike	målsetninger	knyttettilklimaogmiljø	:
FigurS.1		Firemålsetning	eriHurdalsplattformen

Klima	endringenepåvirkervannveieneiSentral	-Asianegativt.D	isse	vannveiene	gir	vannkraftogskaper
grunnlagforfiskeriognæring	sliv	iregionen	.Overdrevenvanningharme	dførtuttørkingavinnsjøer	og
spredningavsalterogmiljøgifter	som	skaderpålandbruket.	KlimatilpasningiSentral	-Asiafavner	der-
medomallefiremålsetninge	ne	fraHurdalsplattformen	.
Oversiktover	nasjonalekl	imamåliSentral	-Asia
De	femlandeneiSentral	-Asia	–Kasakhstan,Kirgisistan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan	–
deltokforførstegang	påden	internasjo	naleklimakonferansenCOP26iGlasgowi2021.	Landenedeltok
sammen	,og	presenter	teetenkeltregional	tståsted	.Åpni	ngsseremonienforutstillingenav
sentralasiatiskelandbleholdtundermottoet"5land,1region,1stemme".UndersamtaleneiGlasgow
diskutertelandeneimplementeringenavsentralespørsmåliParisavtalenoginitiativerforåredusere
karbonutslipp,sa	mtovergangentilengrønnøkonomi,fornybareenergikilderogklima	-bærekraftig
utvikling.
TabellS.1viserensammenstillingavlandeneshove	dmål.Tabellenviser	atTad	sjikistan,	Kirgisistan	og
Usbekistan	synesåhamestgjennomarbeideteplaner.Turkmenistanskillersegutmed	manglendemål-
setninger	,ogsammenmedKasakhst	anmed	manglendeoppdateringeraveksisterendeplaner.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		9

TabellS.	1	Sammenstillingavlandeneshovedmål
Kasakhstan
•	Ubetingetmålom15%absoluttreduksjonitotaleklimagassutslippsammenlignetmed1990,i	nnen	2030.
•	Medinternasjonalfinansiellbistandvildettemålet	øketil25%.
•	KazakhstanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.
Usbekistan
•	Usbekistanharet(ubetinget)målomåreduseredetotaleklimagassutslippeneperbruttonasjonalpro-duktmed35%samme	nlignetmed2010,innen2030.
•	UsbekistanharlevertoppdatertNDCi2021,ogoppjustertenevntemålfra10%iINDCfra2016.
Kirgisistan
•	Kirgisistanharubetingedemålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed16,63%innen2025og15,97%innen203	0,sammenlignetmedBaU.
•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdissemålenehenholdsvis36,61%og43,62%.
•	Kirgisistanlev	erteoppdatertNDCi2021.
Tadsjikistan
•	Tadsjikistanharetubetingetmålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed30	-40%sammenlig-	netmed1990,innen2030.
•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdettemålet40	-50%.
•	TadsjikistanleverteoppdatertNDCi2021.
Turkmenistan
•	Turkmenistanharingenkvantifiserbareellerabsoluttereduksjonsmål.
•	Turkmenistanharikkeoppd	atertsinINDCfra2016.

TabellS.2	viseretutvalgav	ulikedelmål,tiltakogvirkemidler.	Tabellenviser	atmangelpåoverordnet
målsetninggjøratogsådetaljplanenemangler.	Kasakhstan	harkommetrelativtkort.Igje	nsynesKirgi-
sistan,Tadsjikistan	ogUsbek	istan	åhakommetlengst.Turkmenistanhargjortklartminst.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		10

TabellS.	2	Utvalgavviktigedelmål,tiltakogvirkemidler
Kazakhstan
•	KazakhstanharkunlevertINDC,ogharidetteingendetaljertbes	krivelse	avhvordandeskal
oppnåsitthovedmål.
•	ForKazakhstanerdetviktigatoppnåelsenavmåletikkegårpåbekostningavsosioøkono-
miskeforhold.
Usbekistan
ItilleggtilhovedmåletvilUsbekistanjobbefor:
•	Åøkeandelenfornybar	energiproduksjon	til25%avtotalenergiproduksjon,gjennomopp-
byggingavsolkraft,vindkraftognoevannkraft.
•	Endoblingavenergieffektivitetenmot2018.
•	EnhalveringavenergiintensitetenavBNP.
•	EllersvilUsbekistanblantannetenergieffektivisere	industri,byggo	glandbruk,introdusere
nyeenergikilderitransport,bedreressursutnyttelsen.
Kirgisistan
•	Fokuspåenergi	-oglandbrukssektoren,somstårforhhv.60og30%avdetotaleutslippene.
•	Innenenergisektorenerdeviktigstetiltakeneåerstattekullmedg	asssomenergikildeihjem-
mene,forbedreinfrastrukturoggåovertilelektriskebiler,ogøke	brukenavbiogass.
Tadsjikistan
•	SelvomTadsjikistanharlevertoppdatertNDCerdennemindredetaljertenndeavKirgisistan
ogUsbekistan,oggårikkeideta	ljpåhvordanlandetskalnåsittreduksjonsmål.
•	NDCbeskriverlikevelnoensammenfallendefordelerforulikesektorer,sliksomopprustning
avRES.
Turkmenistan
•	Turkmenistanharingenkonkretemålellertiltak,menviljobbeforenbærekraftigbegrens-
ningavklimagassutslippsomikkegårpåbekostning	avsosioøkonomiskutvikling.Deviktigste
utslippskildeneilandeterolje	-oggasselskapene,energisektorenforøvrig,landbrukog
transport.
Klimapolitikkogenergipolitikkertettvevetsammen
Kraftprod	uksjoneni	Usbekistan,KasakhstanogTurkmenistan	skjer	hovedsakeligi	varmekraftverk.Kull
erdenviktigsteenergikilden	og	denstørste	utslippskilden	iregionen	.Defleste	store	klimatiltakenei
regionen	erderfortiltaksompåvirker	energimarkedene	.
Deteren	kjensgjerningatklimaikkestårlikehøytpåagendaeniutviklingslandder	arbeidetforøkt
verdiskapningognyearbeidsplassergjernekommerførst.	Ogsånårdetgjelderenergibransjen,	synes
fokusetpåfornybarenergifortsattåvære	lav	ereenn	iEU	.Ege	nproduksjon	avgass,oljeogkulli	regionen
erennaturligårsak.	Dette	bidrarogsåtil	atgassblirtillagtenbetydeligrolleidetgrønneskiftet.	Samtidig
vetvifraEuropaatforeksempelsolenergiidagkankonkurrere	medkullkraft	både	på	invester	ings	-og
driftskostnader.	Tremomenter	kanværetilhinderfor	atden	samme	utviklingen	kanskjeiSentral	-Asia.
Fordetførste	finnes	detmye	gass,kullogoljeiregionen.Fossilenergiskapermangearbeidsplasserog
girstoreinntektertilbety	dningsful	legrupperogbeslutningstakereilandene.	Dettekangjøre	omstil-
ling	en	vanskeligere.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		11

Fordetandreer	infrastrukturendårlig.	Produksjon	enav	fornybarenergisvinger	itaktmedværet	.Dette
stiller	høyere	kravtiltransport	ering	oglagringavkra	ft.Svak	infrastruktur	oggammelteknologikan	være
hinder	foråtaibruk	fornybare	energikilde	rpåeneffektivmåte	.
Fordettredje,ogkanskjeviktigst,	er	prisreguleringødelegge	ndefor	incentive	netilåinvestereinyfor-
nybarkraft	produksjon	.Ingena	vlandenehar	markedsbestemtepriser	påenergi	.Ekstremvariantener
Turkmenistanderkraft	en	ergratis.	Oljeog	gasser	også	kraftigsubsidiertiregionen.Uten	markedstil-
gangforkommersielleaktører,	og	utenmulighet	en	tilåselgeenergiietfrit	tmarke	dtil	markedsstyrte
priser	,vilinvesteringerifornybarenergimåtteskjeved	hjelpavoffentligenasjonaleellerinternasjonale
midler.
Behovetforreformerer	dermed	stort.	Energimarkedeneerstore	,ogendringerisystemetpåvirkerhele
befolkni	ngen.	Moderniseringenavøkonomienmåskjegradvis,ogmanviltrengetidoglangsiktigsam-
arbeid	.
Vi	foreslårsyv	mulige	temaområder	der	Norgekanbistå
Viidentifisererflereulike	mulige	klimatiltaksom	kan	væreegnet	fornorskstøtte	.
1.Ny	ogmerbærekraftigva	nnkraft
2.Utbyggingav	andre	fornybareenergiløsninger
3.Redu	ksjonav	metanutslippfrapetroleumsvirksomheten
4.Redu	ksjonav	faklingipetroleumsvirksomheten
5.Erstattekullmedgasskraft
6.Moderniser	ingav	energimarkedene
7.Karbonfangstog	-lagring
Etableringavv	ann	kraft	verk	ernasjonaletiltaksom	harvirkingerforheleregionen,formiljøetogfor
flere	nedstrøms	næringer	someravhengigeavvann	tilgangen.Forenvellykketetableringavvannkraft-
verk	behøvesdetgrundige	analyseroggodtsamarbeidmellomlandenei	regionen.Norgehar	god	kom-
petansepåvannkraftogdeternaturligåtenkeatNorgekanbidrapådetteområdet.
Kasakhstans	kemyndigheterhar	startetenprosess	foråforbedre	samarbeid	etomvannressurse	ne	ire-
gionen	.Slike	initiativ	er	viktige,	og	dete	rnaturligat	norsk	eaktivitete	rinnrettesslikatdeikkeer	til	hinder
for	nasjonaleogregionaleprosesser.
Landene	sgeografiersværtforskjellige.	KirgisistanogTadsjikistankan	alle	rede	dekkedetmesteavsitt
kraftbehovmedvannkraft	,mens	Turkmen	istan	derimot	er	fulltutforsyntmedkullkraft	.Kasakhstanog
Usbekistan	har	noefornybarenergiikraftmiksensin,men	mest	kullkraft.
TabellS.3viser	hvordankraftproduseresidefeml	andene,ogplanerdenærmesteårene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		12

TabellS.	3	OversiktoverenergiproduksjonenidagsamtplanerforenergiproduksjoniSentral	-
Asia
Land		Egenskapervedkraftmarkedet
Kasakhstan		Kullkraftdominereri	energimiksen
Vannkraftutgjøropptil13prosent
2000MWvindkraftskalbyggesu	tinnen2030medstøttefraUNDP
Usbekistan		Kullkraftdominererienergimiksen
Ca.2GWinstallerteffektvannkraftav16GW
Grønnstrategiframmot2030ble	vedtattI2019	1
Kirgisistan		Betydeligvannkraftiregionen,vannkraftdominererienergimikse	n(ca	.90%)
Menogsåkull,ognoeoljeoggass
Manglendeinvesteringergirstoretapiproduksjonen
Tregutviklingigrønnereretning	2
Tadsjikistan		Vannkraftstørsteenergikilde
Deretterkullogolje
IEAharlagetenstrategiskrapport	iprogram	metEU4Energy	forhandelavkraftover
grensene
Turkmenistan		Kraftpraktisktaltgratisogalleenergibærerekraftigsubsidiert
Produserer	oljeoggass,ikkekullogikkevannkraft
Kilde:		VistaAnalyse
Tabell	S.4	girenoversiktover	energimarkedene	iregionenogviseratingenavmarkedeneerliberalisert
isamme	grad	som	vikjennerfraEU	ogde	flestelandenei	Europa	.Kasakhstanhar	detmestliberaliserte
markedetiregionen	,mensTurkmenistan	hardetenergimarkedetsomer	mestforankreti	systemer	fra
tidligeretide	r.
Determangemåteråregulerekraftmarkedetpå	,mend	ersomlandeneskal	kunne	tiltrekkeseg	inter-
na	sjonaleinvestorer	somsøker	etterlønnsomme	prosjekter	,må	markedeneværedesig	net	slikataktø-
rersikresmarkedstilgang	,prisermå	reflekterefaktiskekostnader	ogknapphetimarkedet	ogbetingelser
være	fastsattiloverogforskrifter.Allelandeneire	gionenharetstykkeågåførmanerder.

1Lenketilusbekiskgrønnstrategi(pårussisk)	(https://lex.uz/docs/4539506)
2IfølgeIEA

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		13

TabellS.	4	Oversiktoverreguleringenavkraftmar	kedetifemulikelandiSentral	-Asia
Land		Beskrivelse
Kasakhstan		Vertikaltseparert,juridiskogfunksjonelt
Grossistogsluttbrukermarked
>40ulikekraftleverandørerilandet
Usbekistan		Vertikaltseparert
EnergySotisherenestekjøperogselger
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.part
Kirgisistan		Vertikaltseparert
Monopol
Begrensettilgangtil	markedetfor3.part
Tadsjikistan		Vertikaltseparert
BarkiTojikerselskapetsomharallaktivitet,monopol
Begrensettilgangtilmarkedet	for3.part
Turkmenistan		Vertikaltintegrert
Monopol
Ingentilgangfortredjepart
Kilde:		Vista	Analyse
Metan	utslippfrapetroleumsvirksomheten	børforekomme	kun	ibeskjedengrad.	Itilfellermeds	tore
utslippskyldes	det	gjernedårligutstyrogdårli	gerutiner.	Tiltaksomreduserer	metanutslipp,	børderfor
være	rimeligeklimatiltak.	Gasslekkasjerfrapetroleumsproduksjonervanligialledeleravverden,men
eret	tegn	på	dårligutstyr	,litenmotivasjon	til	åavdekke	demogovervåkeanleggene	.Metank	an	dess-
uten	dunstefraoljesomblirliggendeåpent	istedenfor	itettetanker.Turkmenistankommeroverras-
kendehøytpålist	enover	land	med	største	utslipp	avmetan	iverden	,til	tross	for	landetsbeskjedne
oljeproduksjo	n.Kuttimetanutslipp	erofteenke	lt,rimeligog	ienkeltetilfellerogsåbedriftsøkonomisk
lønns	omt.	Kazakhstan	fakle	rogså	storemengdergass	.
Detgrønneskiftetkangiøktetterspørselettergass	.Nygassinfrastrukturvilkunnereduserebehovet
forfaklingbetydelig.Infrastrukturenkan	værenasjonalellereksportrettet.	Lokalbrukavgassenkan
bidratilutfasingavkull.
Sentral	-Asiaharalleforutsetningerforutbyggingavkarbonfangstog	-lagrin	g.Kullkraftverkgirstore
punktutslippsomer	vel	egnetforkarbonfangst.Itilleggfinnes	undergrunnskompetanse,kartlagtunder-
grunnogtilstedeværelseavtette	gass	reservoarer.
Gjennom	kom	petanseiforvaltningogforskningsmiljøer	,samt	vedhjelpav	nor	sknæringslivkanNorge
væremed	på	åutgjøreenforskjelliregionen.	Klimatiltakogklim	atilpasning	kannaturlig	gåhåndihånd.
Bedreogmereffektivbrukavressurseneiregionen	kanbidratilbetydeligeklimakutt,samtidigsom	det
forbedrer	andredele	ravnæringslivet	.
Vårrapport	synliggjørattiltaki	regionen	likegjernekanværebistan	dtilmarkedsreformer	som	teknisk
og	finansiell	bistand	.Deterviktigateventuelleinvesteringeri	regionen	bidrartilforny	else	avinfrastruk-
turogteknologi,snar	ereennåsementeretidligeretidersløsninger.Herharikke	deninternasjonale
bistanden	tilregionenalltidværtliketreffsikker	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		14

1		OmoppdragetogHurdalsplattfor-
men
1.1		Beskrivelseavo	ppdraget
VistaAnalyseogCicero	drøfter	idennerappor	ten	følgendeproblemstillinger
•	Hvilke	konkrete	klimamålhardefemstateneiSentral	-Asiasattseg	(Kirgisistan,Kasakhstan,Tadsji-
kistan,TurkmenistanogUsbekistan)	?
•	Hvorlangthardekommetmedoppnåelseavdissemålene?
•	Hvemer	deviktigsteklimaaktøre	neidisselandene?
•	Kandetven	tesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfranoenavdisselandene?
Basertpådettegjørvienvurdering	avom	Norge	vilkunnebidraidisselandenesklimaarbeidutfrafor-
muleringeneominternasjonaltklimaarbeidi	Regjer	ingensHurdalsplattform	.Viskisserernoenmulige
måter	Norgekanbidrapå	,gjennom	norsk	bistand,norsk	kompetanseiforvaltningogforskningsmilj	øer
samtgjennomnorsknæringsliv.
1.2		Avgrensninger
Klimapolitikkeretstortfagområde	,virkningene	avklimaendringene	pånaturogmenneskershverdag
eretstortunderområde.Sentral	-Asiaetstort	geografiskområde	oga	realettildefemlandenesom
dennerapporten	omhandler	erpåom	lagsammestørrelsesomEU.	Vihargjortnoenavgrensninger	.
SentralAsialigger	midtmellomstormakte	ne	Kina,Russland	og	India	.Derespolitikkog	handel	påvirker
regionenbetydelig.	Detteerforholdvivelgerikke	ågåinni.
Videreerområdet	påvirketav	krigogurolig	heterbådeiAfghanistanogiKaukasus.	Fre	mmedkrigere
medtilknytningtilTalibanogIShar	bakgrunnfraregionenog	landenehar	ihøstværtiaktiv	diplomatisk
kontaktmed	dennye	afghanske	regjeringen.	Vigårikkenærmereinnp	ådisseproblemstillingene.
Visernærmerepådeulikeland	enesenergi	-ogklimapolitikk	og	planerfordekommendeårene.Vivelger
imidlertid	åikke	beskriveidetaljulikedeleravstatsapparatenesoppgaverogplaner,politiskeføringer
ogmotsetningero	ghvilke	statligeetatersomharansvarfordeulike	temaom	rådeneviomtaler.	Videre
ha	rviiutarbeidelsenavdennerapporten	ikke	funnetdet	mulig	ågjennomføreintervjuermedallelan-
denes	forvaltning	er.HererviitryggforvissningomatUtenriks	departementetselvhargodoversikt	.
1.3		Hurdalsplat	tformens	formuleringerominternasjonaltklimaarbeid
Regjeringen	leggeriHurdalsplattformenvektpåatk	limaendringenepåvirkerkonfliktmønstre,allianser
ogstyrkeforhold.Fattigerammesførstog	hardest.Enmerrettferdigverdenmåbyggespårenenergi,
lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningavsårbarnatur.Parisavtalenleggeropptilbalan-
sertfinanseringavutslippskuttogklimatilpasning.Klimaomstillingenskaperogsåstoreint	ernasjonale
muligheterfornorskverdiskaping.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		15

Regjeringen	følgeroppmedfølgendeambisjoner	itekstrammenunder.

Tekstramme	1.1UtklippfraHurdalsplattformenominternasjonaltklimaarbeid(s.78)
Internasjonaltklimaarbeid
Klimaendringenepåv	irke	rkonfliktmønstre,allianserogstyrkeforhold.Fattigerammesførstoghardest.Enmerrett-
ferdigverdenm	å̊byggesp	årenenergi,lavereklimautslipp,matsikkerhetogbedreforvaltningav	sårbarnatur.P	aris-
avtalenleggeropptilbalansertfinansering	av	utslippskuttogklimatilpasning.Klimaomstillingenskaperogs	å̊store
internasjonalemuligheterfornorskverdiskaping.
Regjeringenvil:
•Gjørefornybarenergitilenviktigsatsingin	orskutviklingspolitikk.
•Fornyedennorskeregnskogsatsingen	ve	dåkritiskgjennomg	å̊situasjonenidagensmottakerlandogbehovetfor
støttetilvernavregnskoginyeland.
•SørgeforatNorgelederanidetinternasjonaleklimaarbeidetp	å̊omrad	erhvorviharfortrinnogsomogs	å̊kan
bidratilaktivitetogar	beidsplasser,somiutviklingenavkarbonfangstog	-lagring,fornyba	rkraftoggrønnskipsfart,i
arbeidetforbærekraftigeverdenshavogkartleggingavhavbunnen.
•Tainternasjonaltlede	rskapved	åetablereenklimasatsingsomfremskynderfinansieringe	nogutbyggingenavfor-
nybarenergiogklimateknologiiutviklingsl	andogfremvoksendeøkonomiermedstoreutslippfrakullkraftoghvor
kapitalkostnadeneerhøye.
•Gjøre	Norgetilenpådriverforenambisiøsinternasjonalavtalesomsikrermerbærekraf	tigforvaltningavnaturen
ettermodellavParisavtalenforklima.
•Sørgeforatmiljøhensynvektleggessterkereivårerelasjonermedandreland.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		16

2		Analyse	avdeenkelt	e	stater
Figur	2.1viserkartover	defemlandenei	Sentral	-Asia.Itillegg	visesKa	ukasusoglandenesør	forområ-
det.	Kartetvisertydelig	atKazakhstan	er	detstorelandetiregionenmåltiareal	.Landet	haromlag15
millioner	innbygge	re.Usbekistanerdetstørstelandetmåltiinnbyggertall	medomlag34millio	nermen-
nesker.	Områdetertilsammen	omlag4	millionerkvadratkilometer	,detvilsinestenlikestortsomEU	.

Figur	2.1	Kartover	Sentral	-AsiaogKaukasus

Kilde:		Wikimedia
2.1		Ensammenstillingavlandenes	klimamåloghistoriskeklimagassut-
slipp
Idettedelkapittelet	girviførstenkortsammenstillingavdekonkreteklimamålog	tiltak	somforeligger
fordefemlandene	.Deretter	presenterervidenhistoriskeutviklingeniklimagassutslippogbruttona-
sjonalpr	oduktilandene.Mål,tiltak,virkemidlerogoppnåelseavmåle	neerviderebeskrevetforhvert
enkeltlandidefølgendedelkapitlene.
Hvilke	konkrete	klimamålhardefemsentral	-asiatiskelandenesattseg?
De	femlandeneiSentral	-Asia	–Kasakhstan,Kirgisistan,Tadsjikistan,TurkmenistanogUsbekistan	–
deltokfor	førstegang	påden	internasjonaleklimakonferansenCOP26iGlasgowi2021.Landenedeltok
sammen	,og	presenter	teetenkeltregional	tståsted	.Åpningsseremonienforutstillingenav
sentralasiatiskelandbleholdtundermottoet"5land,1region,1	stemme".UndersamtaleneiGlasgow
diskutertelandeneimplementeringenavsentralespørsmåliParisavtalenoginitiativerforåredusere
karbonutslipp,samtovergangentilengrønnøkonomi,fornybareenergikilderogklima	-bærekraftig
utvikling	3.Allelan	denedeltokmedegnedelegasjoner	.

3https://ca	-climate.org/eng/news/ks	-26-pervaya	-vozmozhnost	-dlya	-tsentralnoy	-azii	-predstavit	-sebya	-kak	-edinyy	-region/

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		17

Deterenstyrkeatregioneneristandtilå	samordnesinebidragtilkonferansen.	Bakdenkoordinerte
stemmenutad,	finnervifemlandsomerganskeulikemedhensyntil	målsetninger,	hvorlangtdeer
kommetiklimaarbe	ide	toghvilkeklimautfordringersomansessomviktigst.
Tabell	2.1sammenstille	rdefemlandeneshovedmål.Viseratdeterforskjelleri	sammenligningsår,in-
dikator,ogambisjonsnivå.	MåleneerhentetfradeulikelandenesNDC/INDC.NDC	(NationallyDetermi-
nedContributions)	eroppdatertenasjonalemålfra2021,mensINDC	(IntendedN	ationallyDetermined
Contributions)	ermålenelandenesignerteParis	-avtalenmedi2016.Deterikkeallelandenesomhar
oppdatertsinemål,detteerKasakhstanogTurkmenistan.	Deoppdatertemåleneertypiskmerambisi-
øseogNDC	-eneer	blitt	merdetaljer	te/spesifikke	.
Kirgisistanerdetlandetsom	harsattsegmestdetaljertemål,og	grundigstbeskrevet	hvordandeskal
oppnådissemålene.	Dettestemmerdessutengodtoverensmed	atlandeterdetmeståpnelandeti
regionen.	Minstambisiø	sogåpeni	sinINDCerTurkmenistan,somikkeharnoenkonkretemålutoverå
begrenseklimagassutslippene.
Forallelandeneerdetviktigatbegrensningenellerreduksjonenavklimagassutslippgjennomførespå
enbærekraftigmåtesomstøtteroppunderøkono	miskvekst	ilandene.	Fellesfordefirelandenesom
harkonkretereduksjonsmåleratdeharbådebetingedeogubetingedemål.	Deubetingedemåleneer
reduksjonsmåldeforpliktersegtilåjobbemotmed	egnemidler,mensderesoppnåelseavdeubeting-
edemå	leneeravh	engigavinternasjonalbistand.Dettedreiersegbådeomfinansiellbistandogannen
tekniskbistand,somteknologiskoverføringogkunnskapsbygging.
Tabell	2.1	Sammenstillingavlandeneshovedmål
Kazakhstan
•	Ubetingetmålom15%absoluttreduksjonitotaleklimagassutslippsammenlignetmed1990,innen2030.		•	Medinternasjonalfinansiellbistandvildettemåletøketil25%.		•	KazakhstanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.
Usbekistan
•	Usbekistanhar	et(ubetinget)målomåreduseredetotaleklimagassutslippeneperbruttonasjonalpro-	duktmed35%sammenlignetmed2010,innen2030.		•	UsbekistanharlevertoppdatertNDCi2021,ogoppjustertenevntemålfra10%iINDCfra2016.
Kirgisistan
•	Kirgisistanh	arubetingedemålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed16,63%innen2025og	15,97%innen2030,sammenlignetmedBaU.		•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdissemålenehenholdsvis36,61%og43,62%.		•	Kirgisistanlev	erteoppdatertNDCi2021	.
Tadsjikistan
•	Tadsjikistanharetubetingetmålomåreduseredetotaleklimagassutslippenemed30	-40%sammenlig-	netmed1990,innen2030.		•	Betingetinternasjonalfinansiellbistanderdettemålet40	-50%.		•	TadsjikistanleverteoppdatertNDCi2021.
Turkme	nistan
•	Turkmenistanharingenkvantifiserbareellerabsoluttereduksjonsmål.		•	TurkmenistanharikkeoppdatertsinINDCfra2016.
Tabell	2.2trekkerfremetutvalgavdelmål,tiltakogvirkemidlersomerbeskrevetilande	nesrespektive
NDC/INDC.	Igjenerdetstoreforskjellermellomhvordetaljertlandenesplanerforåoppnåsine	reduk-
sjonsmålerbeskrevet.	Detsomførstogfremstgårigjener	åsørgeforengrønnomstillingavøkonomien,
dermangårbortfrakull	oggass.	Fornoenlandkandettepåkortsiktåværeågåfrakulltilgass,mens
detforandreeråraskeregåovertilfornybareenergikilder.	Andreenergieffektiviserendetiltakgå	rogså
igjenfordefemlandene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		18

Iregionenerogsålandbrukssektorenenviktig	næring,ogenstorutslippskilde.Detgårderforogsåigjen
blantdefemlandeneåeffektiviserelandbruket,samtidigsommanstyrkermatsikkerheten.
DemestdetaljerteNDCg	årogsåinnpåklimatilpasning.

Tabell	2.2	Utvalgtedelmål,tiltakogvirkemidler
Kazakhstan
•	KazakhstanharkunlevertINDC,ogharidetteingendetaljertbeskrivelseavhvordandeskaloppnåsitthovedmå	l.	•	ForKazakhstanerdetviktigatoppnåelsenavmåletikkegårpåbekostningav	sosioøkonomiskeforhold.
Usbekistan
ItilleggtilhovedmåletvilUsbekistanjobbefor:		•	Åøkeandelenfornybarenergiproduksjontil25%avtotal	energiproduksjon,gjennomoppbyggingav	solkraft,vindkraftognoevannkraft.		•	Endoblingavenergieffektivite	tenmot2018.		•	EnhalveringavenergiintensitetenavBNP.		•	EllersvilUsbekistanblantannetenergieffektivisereindustri,byggoglandbruk,introd	userenyeenergi-	kilderitransport,bedreressursutnyttelsen.
Kirgisistan
•	Fokuspåenergi	-oglandbrukssekt	oren,somstårforhhv.60og30%avdetotaleutslippene.		•	Innenenergisektorenerdeviktigstetiltakeneåerstattekullmedgasssomenergikildeihjemmene,for-bedreinfrastrukturoggåovertilelektriskebiler,ogøke	brukenavbiogass.
Tadsjikista	n
•	SelvomTadsjikistanharlevertoppdatertNDCerdennemindredetaljertenndeavKirgisistanogUsbe-kistan,oggårikkeidetaljpåhvordanlandetskalnåsittreduksjonsmål.		•	NDCbeskriverlikevelnoensammenfallendefordelerforulikesektorer,slikso	mopprustningavRES.
Turkmenistan
•	Turkmenistanharingenkonkretemålellertiltak,menviljobbeforenbærekraftigbegrensningavklima-gassutslippsomikkegårpåbekostning	avsosioøkonomiskutvikling.Deviktigsteutslippskildeneilandet	erolje	-oggasselskapene,energisektorenforøvrig,landbrukogtransport.
Kilde:VistaAnalyse
Historiskutviklingiklimagassutslippidefemsentral	-asiatiskelandene
Foråbesvarehvordandefemlandeneliggerantilå	nåsineklimamålharvisettpådenhisto	riskeutvik-
lingeniutslipp	og	sammenstiltutviklingenidisseindikatorenefordefemlandene.Idenestedelkapit-
lenetarviforossettogettlandogserdenn	eutviklingenilysavmålene,ogdrøfterlandetsmulighet
forånådisse.
Figur	2.2viserde	nhistoris	keutviklingeni	klimagassutslipp	(CO	2-ekvivalenter)	fordefemlandene	ipe-
rioden1970	-2018.Grafenerindeksertslikat1990erlik100prosent.	Indekseringengirossmulighettil
åsammenligneallefemlandene	sutviklingi	éngraf,ettersom	deterstoreforskjellerideabsolutte
størrelsen	e(se	Figur	2.3).
Viseratallelandene,istørreellermindregrad,haddeethoppi	utslipp	før1990.Deflestelandene
opplevde	enbetyd	eligøkonomisknedgangiåre	neetterSovjetunionensfalli1991,somogsåledettil
lavereutslippfordisselandene.DenneeffektenermindreforTurkmenistan	(rød)	ognestenfraværende
for	Usbekistan	(turkis)	,selvdisselandenehaddeetbetydelighoppf	ør1990.	Grunnentilatlinj	enefor
disselandeneerstipleteratdeterdetolandenesomikkeharreduksjonsmålsom	knyttersegtil	sam-
ledeklimagassutslipp.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		19

Viseravfigureneat	Kirgisistan(mørkeblå)	,Kasakhstan(mellomblå)ogTadsjikistan(gul)frem	deleserpå
etlavereutslip	psnivåenndevari1990.BådeKasakhstanogTadsjikistanhar	målomåreduseresine
samledeutslippmedetvisstantallprosentsammenlignetmed1990.	Daer	detekstraordinærthøye
utslipps	nivået	i1990verdtåmerkeseg.	Nård	etgjelderTadsjikistanskal	deeldredataenelesesmed
varsomhetettersomdisseerlavereenndeselvrapporterer.Disseforskjelleneharblittmindrefornyere
år.

Figur	2.2	Historiskeklimagassutslippfor	defem	sentral	-asiatiskelandene(indekserte,
1990=100%),1970	-2018

Forklaring	:Mørkeblå:Kirgisistan.Mellomblå:Kasakhstan.Turkis(stiplet):Usbekistan.Gul:Tadsjikistan.Rød(stiplet/prikket):
Turkmenistan.	Usbekistanerstipletfordideimotsetni	ngtill	andenemedheltruknelinjerhar	reduksjonsmålknyt-
tettilutslippperBNP.Turkmenistanerstiplet/prikketfordidetilmotsetningtildeandrelandeneikkeharkonkrete
reduksjonsmål.
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse
0%
20%
40%
60%
80%
100%
120%
140%
160%
180%
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Indekser(1990=100%)
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		20

Figur	2.3	Historiskeklimagassutslippfordefemsentral	-asiatiskelandene(	tusentonn	CO	2-
ekv.),	1970	-2018

Figur	2.4viserhistoriskutvikling	iCO	2-utslipp	perbruttonasjonalprodukt	(2015US	$),eller	karboninten-
siteteniøkonomien,fordefemlandene.	Alle	landeneha	rhattenpositivutviklingogopp	nådd	reduksjon
iutslipp	sintensiteteniverdiskapingen	.Usbekistanerdetlandetsomharsittreduksjonsmålknyttettil
utslippperbruttonasjonalprodukt	,sammenlignetmed	2010	.SelvomTurkmenistanikkeharet	definert
må	lforplikterdesegtilåbegrense	utslippenesinesålengedettegjørespåenmåtesomstøtteroppun-
derderesøkonomiskeutvikling,ogsliksetterutslippperbruttonasjonalproduktenfinindikatorfor
Turkmenistan.
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
1000tonnCO2-ekv.
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		21

Figur	2.4	Historiskeutviklingiutslippperbruttonasjon	alprodukt	fordefemsentral	-asiatiske
landene(	kgCO	2per2015US$BNP),	19	90	-2018

2.2		Kirgisistan
Kirgisistaner	spesielt	sårbarove	rfor	konsekvenseneav	klimaendringer	.Landbruk	et,som	skjerlikeunder
dehøyefjellene	,står	ove	rfor	storeutfordringer	iformavtørkeoghyp	piger	eekstremvær.	Bøndeneer
ogsåbekymretforisbresmeltingenogdyrenesomsliterpågrunnav	kombinasjonenavhøyeoglave
temperaturer	,da	detteskaperutfordringermedbeiteogf	ôrtilgang	.Landetoppleverdessutenenener-
gikrise	.Blantannethardennehøstenværtpregetavenrekkestrømbrudd	,somharrammetbådehus-
holdningerog	sykehus	.Deterekstremthøyluftforurensing	ibyenevinterstid	.Kirgisistanpro	duser	eren
delvannkraft,men	slitermedtommemagasineroghardessutenetdårligutbygdstrømnett.	Solenergi
virkeråværepåfremmarsj,menerogså	begrensetavnettkapasiteten.	Migrasjonog	kapitalknapphet
virkerinn.
Dermedhar	ikke	klimapolitikk	den	høyesteprioritethosverkenmyndigheterellerbefolkning.	Landeter
dessuten	pregetav	ustabilitetog	lavtillit	tilmyndighetene	ibefolknin	gen,ogsamarbeidetmedn	abo-
lande	neerhellerdårlig.	Deterinternemotsetningermellometni	skegrupperilandet.	Detharvært
spesiell	spenning	mellomKirgisistanogU	sbekistan	.Nylighar	de	togsåværtbråkpågrensentil	Tadsjiki-
stan	medtapavmenneskeliv	.
Kirgisistan	kategoriseresavVerdensbankensometlavere	middelinntektland	.Sammenlignetmedflere
avdemerressursrikenabolandeneharKirgisistanhøyandelfattigdomogøkonomiskeutfordringer.
LikevelerKirgisistanetavdefriestelandeneiregionenmedakademisk	frihet,delvispressefrihetog
befolkningenharmulighetertilpolitiskmobilisering	4.

4https://freedomhouse.org/country/kyrgyzstan/freedom	-world/2020	0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
KgCo2per2015US$BNP
Kirgisistan	Kazakhstan	Usbekistan	Tadsjikistan	Turkmenistan

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		22

Hvilke	konkrete	klimamålharKirgis	istan?
Kirgisistanoppdatertesine	nasjonaltbe	stemteforpliktelser(NDC)iforb	indelsemed	årets	klimakonfe-
ranseCOP26iGlasgow.	Detsamlede	reduksjonsmålettilKirgisistaneren	betingelsesløsreduksjonav
klimagassutslippmed	16	,63%	innen	2025	og	15	,97%	innen	2030	,under«Business	-as-Usual»	-scen	ario
(BaU).	Dette	tilsvarerhenholdsvis1	51	0458	tonnCO	2-ekvivalenterinnen2025og	2376990	tonnCO	2-
ekvivalenterinnen2030.
DersomKirgisistanmottarinternasjonal	klima	bistand	ermåletåreduser	eklimagassutslippenemed
36	,61%	innen	2025	og	43,62	%innen	2030	under	BaU-scenario	(TheKyrgyzRepublic,2021)	.Dette
tilsvarerhenholdsvis3	324868tonnCO	2-ekvivalenterinnen2025og6	492	287	tonnCO	2-ekvivalenter
innen2030.
Reduksjoniforholdtil«	Business	-as-Usual	»-scen	ariohenspillertil	Cancun	-avtalenfra2010	som	foreslo
atutviklingslandskalgjennomførekuttiklimagassutslippunderrammeverk	etfor	bærekraftigutvikling
og	avvikfra«business	-as-usual»	(Fei&Shuang	-Qing,2012)	.Se	lvom	deterbredenighetomhva	prin-
sippenefor	BaU	er,erdetuklarthvordanberegneBaU	-utslippideulikelandene.	Grunnprinsippeneer
atenskaltahøydeforunderliggendeutviklingi	økonomi,befolkning,levestandardmm.	og	projisere
landetsutslipp	fremo	verienverdenuten(ny)klimapolitik	k.
Kirgisistanvilihovedsakoppnåsineklimamålgjennom	utslippskutti,ogvirkemidlerrettetmot,fem
sektorer.Hoveddelenavvirkemidleneogutslippskutteneerkonsentrertomenergi	oglandbruk	(The
KyrgyzRepublic,2021)	.
Energisektorenutgjøromtrentsekstiprosentavlandetssamledeklimagassutslipp.	Kirgisistanvil	kutte
utslippeneidennesektorenbådegjennomåreduserekonsumetav	fossilebrensler,oggjennomen
økningif	ornyba	renergiproduksjon.
Ilandbruketvil	Kirgisistan	(1)	redusereantallethusdyr,	økeproduktivitetenogforbedre	avlingenavhus-
dyrene	,(2)	utnyttemeravdenorganiskdyrkbarejorden,	og	(3)	økeeffektivitetenav	avfallfralandbru-
ketsomgjødselog	produk	sjonogbiogass.	Tiltaketomåbevare	ogøkeskogområdene	og	innmark	har
bådeutslippseffektogtilpasningseffekt.
Kirgisistanharogsåsattkonkretevirkemidlerforklimatilpasning	,somvilreduseredeøkonomisk	eta-
pene	ogbeskyttedemestsårbaresektore	ne	fra	klimaendringer.
Samletanslår	Kirgisistanatderesforeslåttevirkemidlerogtiltakforklimagassreduksjonerogklimatil-
pasningvil	kosteomtrent	10millioneramerikanskedollar	,hvoravKirgisistanselvv	ilkunnefinansiere
3,7millioner.	Foråopp	nådebetingedemåleneharKirgisista	naltsået	behovfor6,3millionerdollarfra
internasjonalefinansieringskilder.
HvorlangtharKirgisistankommetmedoppnåelseavdissemålene?
Tabell	2.3sammenstiller	Kirgisistansreduksjo	nsmålog	utslippiBaU	-scen	ariofor2025og2030.Utslip-
peneiBaU	-scenariofremkommerikkedirekteavNDC,meneromregnetavVistavedhjelpav	kol	onnene
tilvenstreitabellen.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		23

Tabell	2.3	Uts	lippsmålogBAU	-utslippiK	irgistansNDC
1000tonn	CO	2-ekv.
reduksjon	motBaU
%-visreduksjonmotBa	U	Implisitt	eutslippsmål
(1000tonnCO	2-ekv.)	1
Uteninternasjonal
bistand
2025		1510,458		16,63%		7572
2030		3324,868		15,97	%	5757
Medinternasjonal
bistand
2025		2376,990		36,	61%		12507
2030		6492,287		43,62%		8391
1:Avrundettilnærmeste1	000.
Kilde:		(TheKyrgyzRepublic,2021)	/VistaAnalyse
Figur	2.5viser	historiskeklimagassutslip	pforKirgisistanituse	ntonn	CO	2-ekvivalenteriperioden1970	-
2018	iblåheltrukkenlinje	.Den	parallelle	linjenerdehi	storiskeutslippenefratrukket	årligoppb	inding
av10	000tonnCO	2-ekvivalentersliksomdetforutsettesiBaU	-scenariet	forperioden2017	-2050.	Den
stiple	teblå	linjenrepresentererdermed	utviklingidehistoriskeutslippenesomersammenlignbaremed
reduksjo	nsmålene.
Utslippsmålenefor2025ervistiprikkedelinjer,ogutslippsmålfor2030ervisti	lang	-stipledelinjer.	De
ubetingedemålenesomskalopp	nå	suteninternasjonalbistandervisti	gult,mensutslippsmålenesom
erbetingetpåinternasjonalbistandervistirødt.	Årsakentilatutslippsmåleneerhøyerei2030ennfor
2025eraltsåat	denunderliggendetrendeni	BaU	-scenarieterøkende,itråd	me	denbærekraftigøko-
nomiskutviklingforutviklingsland.
Viserat	utslippene	fratrukket	forventet	karbonbinding	(blåstip	letlinje)	i2018	var	under	detubetingede
utslippsmåletfor2025	(gulpr	ikketlinje)	,menoverutslippsmåletbetinget	påinternasj	onalbistand	(rød
prikket	linje).	Figurenviseren	tydeligøkendetrendiklimagassuts	lippiperiod	enetter2005	(blå	linje	r),
ogdetserdermeduttilat	utslippenesnartvilovergåogsådetubetingedemåletfor	20	30	.Utslippene
nærmersegogså	det	betingede	måletfor2030	inegativforstand	(rød	stipletlinje)	Fortse	tter	desiste
10	-15års	utviklingi	Kirgis	istans	klimagassutslipp	serdetuttilat	landet	ikkevilklareånåsineklimamål
verkenfor2025eller2030	.
Figur	2.5	HistoriskeklimagassutslippforKirgisistan(1000tonnCO	2-ekv.),1970	-2018

Forklaring	:Blå	heltrukken	linjeviser	dehistoriske	klimagassutslippeneforKirgisistanitusentonnCO	2-ekvivalenter.	Blåparal-
lell	linjeviserhist	oriskeutslippfratrukket	årlig	oppbindingav	10000tonn	CO	2-ekvivalenter	fraskogbrukogannen
arealbruk	somforutsattipe	rioden2017	-2050iBaU.	Dehorisontalelinjenebeskriverde	utslippsnivåenesommø-
terKirgisistansreduksjonsmål.	Gule	linjerviser	deubetingedemåleneuteninternasjonalbistand	.Røde	linjer	viser32650
18120
-5000
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
1000tonn
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		24

debetingede	utslippsmålenegittinternasjonalbistand.	Prikkede	linjerviserreduksjonsmålenefor2025,og	lang	-
stiplede	linjervisermåltallenefor2030.
Kilde:		WorldBankStatistics	/VistaAnalyse
Hvemerdeviktigste	klimaaktøreneiKirgisistan	?
Kirgisistanerheltavhengigeavinternasjonaleaktørerisv	ærtmyeavdetdeforetarseg,herunderogså
iarbeidmedklima.	TyskeGIZsom	arbeidermyemedTysklandsdirektoratfor	økonomisks	amarbeidog
utvikling(BMZ)erenv	iktiginternasjonalstøttespillerforKirgisistan.
KandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfraKirgisistan?
Viser	fåinitiativ	fraKirgisistansside.UNDPtrekkerframKirgisistansometlandsomkan	være	gunstig
forinternasjonale	investorerifornybarenergi	5.
SettilysavHurdalsplattformen,vilNorgekunnebid	raiKirgisistansklimaarbei	d?
Nedenfortrekkervifremde	tiltakene	Kirgisistanhar	bestemt	,somerbetingetinternasjonalfinansiering,
ogsom	tilsynelatendeermestitrådmedHurdalsplattformen:

5https://climatepromise.undp.org/news	-and	-stories/kyrgyz	-republics	-climate	-plan	-invites	-international	-cooperation

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		25

Tabell	2.4	EtutvalgavKirgisistans	klimadelmål
Sektor		Mål		Tiltak		Anslåttbidragtilklimamål
(1000tonnCO	2-ekv.)
2025		2030
Energi
2.Energieffekt	ivisering		2.4.	Energieffektiviseringieksisterende
bygg		-	10,868
3.Utviklingavforny-
bareenergi	kilder
3.1Utvidebrukenavbiogass		-	1311,980
3.4.Utvidebrukenavsolfangere		-	78,499
3.5&(3.6)Etablerenye(små)	vannkraft-
verk		-	64,606+
49,7	96
3.7Utviklegeotermiskenergi(varme-
pumper)		-	38,590
4.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutvikleny	etekno-
logier(MRV)

4.1Styr	keretningslinjer	ogregelverkfor
lavutslippsutvikling	(inngårogsåiIPPU	og
landbruk	)
-	-
4.2Utvikle	ogimplementereetsektor	-
basertsystemforovervåkingograppor-
tering	inngårogsåiIPPU	oglandbruk	)
-	-
4.3	Kapas	itetsbygging	blantansatteog
øke	befolkningenskunnskap,samtidig
somman	ivaretarinteressenetilkvinner,
yngreo	gsårbaregrupper	(inngårogsåi
IPPU	oglandbruk	)
-	-
4.4	Gjennomføreenvurderingavbeho	v
fornyteknologifor	utviklingenav«multi	-
scale»fornybar	eenergikilder
-	-
IPPU
1.Utviklefornybare
energikilder
1.1	Utviklebiogassanleggsomutnytter
avfa	llfra	matindustrien		Inngårienergisektoren
2.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier	(MRV)
2.1Styrkeregnskapssystemer,retnings-
linjerogregelverkforMRV		-	-
2.4Gjennomføreenanalyseavteknol	o-
gibehovetigrønnproduksjon		-	-
Land-
bruk
2.Økekarbonbin-
dingenilandbruket
2.1Utviklingavhagebrukogskogsland-
bruk		InngåriLULUCF
3.Utviklingavforny-
bareenergikilder
3.1Utviklebiogassanleggpåstorehus-
dyrsanleggoggårder		Inngårienergis	ektoren
4.Styrkedetnasjonale
systemetforovervå-
kingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier(MRV)
4.4	Utrede	klimasmartteknologi	iland-
bruk
-	-
LULUCF		2.Øktkarbonopptak
fra	markmedperenner
2.1Utvidelseavarealmedflerårigeplan-
ter		-3,47	0	-3,470
3.4Styrkedetnasjo-
nalesystemetforover-
våkingograpportering,
samtutviklenyetekno-
logier(MRV)
3.4	Teknolog	iutredning		-	-
Kilde:		(TheKyrgyzRepublic,2021)	/VistaAnalyse

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		26

Forutendissevirkemidleneforoppnå	elseav	Kirgis	istans	klimamål,kanNorgebidra	ilandets	klimatilpas-
ningsplan.	Blant	defastsattetiltakeneerforskningpå	klimaendringenespå	virkningpåvannressurser,
landbruk,	energisikkerhet	,skog,økosystemer,biodiversitet,	samt	livoginfrastruktur	ibyeneBishkekog
Osh	.Dessutenmåkunnskapenøkesblantoffentligeansatteog	ibe	folkningen.Detteerbistandsarbeid
Norgeergodtkjentme	dgjennomprogrammersomEØS	-midlene	og	Olje	-for	-utvikling	.Sliktarbeidkan
bidratil	merfornybarenergi,øktm	atsikkerhetog	energisikkerhet	,redusert	risikofor	bønde	neslevebrød
ogsliksettbi	dratilenmerrettferdigverden	,itrådmed	Hurdalsplattformen	.
2.3		Kasakhstan
KasakhstankategoriseresavVerdensbankensomethøyeremiddelinntektsland.	Land	et	liggersen	tralt
plassertm	edgrensebådemotKinaogRusslandog	med	deviktigebyene	Almaty	og	hovedstadenNur	-
Sultan.Landet	harkystmotAralsjøenogdet	Kaspiskehav.	Balkhasjsjøen	er	dentredjestoreinnsjøeni
landetogernærmereomtaltikapittel5.
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Ka	zakhstan	?
Kazakhstan	harforeløpigikkeoppdatertsineklimamåloffentlig,ogviforholderossderfortildeklimamål
som	ersattgjennomderes	første	INDC	fra2016.	Denneermindredetaljertennf	oreksempelKirgisistans
NDC	.
Kazakh	stan	skriverisin	INDC	(2016)	atdeforpliktersegtil	Klimakonvensjonens	forhandlingermed	mål
omåadoptereenjuridiskbindendeglobalavtale	,somvilgjeldeforalledeltakernasjon	er	på	FN	sklima-
konferanseiParis2	015.	Kazakhstanharintensjoneromåoppnå	etmålom	15	–25%reduksjon	iklima-
gassutslipp	innen	2030	,sammenlignetmed1990.
Måleterto	-delt,der15%reduksjonerubetinge	t.Foråkunneoppnå	25%	utslippsreduksjonerKaz	akh-
stanavhengigavinternasjonalf	inansiering,tilgangtil	lav	-utslippsteknologi	,grønneklimafondogflek-
siblemekanismerforenøkonomiiutvikling.	Måletgjelderheleøkonomien	,hvilketinkluderer	allesekt-
orerdefinertavIPC	C;energi,landbruk,avfa	ll,arealbrukog	LULUCF.	Målettari	kkeutgangspunktiBaU	-
scenarioellerannenunderliggendeutvikling,menerenabsoluttreduksjoniutslippsammenlignetmed
1990.	Tiltakforåoppnåmåleterplanlagtinnførtfra1.januar2021.
Hvorlangthar	Kasakhst	an	kommetmedoppnåelseavdissemål	ene?
Figur	2.6viserdenhistoriskeutviklingeniklimagassutslippforKasakhstaniperioden1970	-2018.	Utsli	p-
penevarstørstirettføroppløsningenav	Sovjetunioneni1991	.Dettekanværenoeuheldignårdeter
1990som	erKasakhstanssammenligningsårforsineutslippsmål.	Detvoldsommefalletiutslippetter
oppløsningen	skyldeshovedsakelig	enbetydeligøkono	misknedgang.	Detkanogsåværeandreårsaker,
somatnoeavenergiproduksjonentilKasakhstanhartilfaltRussla	nd,	ellerdårligkontrollavutslipp	ssta-
tistikker.Selvomhoppetiutslippfør1990ermerkverdig,harviikkefunnetnoengrunnlagforåikke
kunnestolepåtallene.
Viservidereat	utslippenestegitaktmedatøkonomientoksegoppvedtusenårsskiftet	,menatutslip-
peneerblittbegrensetnoedesenesteårene.	Desistemålingene(2018)viserat	Kasakhstanidagslipper
utmerenn	deresutslippsmåltillaterfor2030.Kasakhstanharidag(2018)etutslipppå	drøyt	274	mil-
lionertonnCO	2-ekvivalentermen	sutslippsmålenetilsvareretutslipppå	omtrent	26	3(ubetinget)	og23	2

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|20	21/51		27

(betinget)	millionerton	nCO	2-ekvivalenter	6.DetinnebæreratKazakhstaneravhengigavenabsolutt
reduksjoniutslipp	forånåsinemål	,samtidigsomviseratutslippenetrenderopp	over	.

Figur	2.6	Historiskeklimagassutslipp	forKasakhstan(1000tonnCO	2-ekv.),1970	-2018

Forklaring	:Blålinjeviserdehistoriskeklimagassutsl	ippenefor	Kazakhstan	itusentonnCO	2-ekvivalenter.De	horisontalelin-
jenebeskriverdeutslippsnivåenesommøterKazakhstansreduksjonsmål.Gullinjeviserdetubetingedemåletuten
internasjonalbistand.Rødlinjeviserdebetingedeutslippsmålenegitt	bl.a.internasjonalbista	nd.Beggemålgjel-
derfor2030	.Datapunkteneviserutslippsnivåeti1990og2018(sistemålteår).
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse
Hvem	erdeviktigsteklimaaktørenei	Kasakhstan	?
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,	harCAREC	-Regionaltmiljøsenterfor	Sentral	-Asia	-
ensentral	rolle.CARECs	hovedkontorliggeri	Nur	-Sultan	.
CAREC	erenuavhengig,ikke	-politiskogideellinternasjonalorganisasjonmedregionaltmandattilåbistå
desentralasiatiskeregjeringene,r	egionaleoginternasjonale	interessentermedåhåndteremiljø	-og
bærekraftsutfordringerpåtversavsentralasiatiskeregionerogAfghanistan.
CARECarbeider«v	edåfremmedialogogsamarbeidmellomallemiljøaktører	».CAREC	omtalersegselv
som	etledend	eregionaltkunnskapssente	rinnenmiljøogbærekraftigutviklinganerkjentavnasjonale,
regionaleoginternasjonalepartnere.	Norge,sammenmedTysklandogSveitsstøtterCAREC.
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Kasakhstan	?
Kasakh	stanhartattinit	iativti	latvannfordelingharblitttattopppåetfellesmøtemellomdefemlan-
deneiregionen.Ambisjonenerbedresamarbeidogmerhensiktsmessigforvaltning.Bakgrunnen

6Utslippsmålenetilsvareretutslipppå262,659millionertonnog231,758millionertonnCO	2-
ekvivalenter.
309010
274220
100000
150000
200000
250000
300000
350000
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
1000tonn
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		28

knyttesbådetilKasakhstansambisjonomåtiltrekkesegnaturin	teresserteturisterogtil	enstyrkningav
Sentral	-AsiasstemmeiforhandlingermedKina.Detteernærmereomtaltiavsnitt5.1.
2.4		Tadsjikistan
TadsjikistanerdefinertavVerdensbankensometlaveremiddelinntektland	.Landet	haromlagnimillio-
nerinnbygge	re
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Tadsjikistan	?
Tadsjikistan	laoffisieltfremsi	ttINDC	underKlimakonferanseniParis2015,	og	ratifiserteavtalen	gjen-
nomderesINDCfra	22.mars	åretetter.I2021oppdaterte	Tadsjikistan	sinemålgjennomderesandre
NDC	(RepublicofTajikistan,2021)	.NyttiTadsjikistansNDC	er	oppjustert	ubetinge	togbetinge	treduk-
sjonsmålfor2030.	IdetoppdaterteNDChar	Tadsjikistanharsattseg	etubetinget	målomå	redusere
sineklimagassutslippmed	30	-40%sammenlignetmed1990.Betinget	avinternasjonalfinansieringog
teknologioverføri	ngerdettemålet40	-50%.	Dettetilsvarer	etutslippstakpåhenholdsvis	21,32	–24,87
og	17,76	–21,32	millionertonnCO	2-ekvivalenter	,eller1,9	-2,2og	1,5	-1,9tonnCO	2-ekvivalenterperinn-
bygger	gittforventetårligbefolkningsvekstlik2%.
Hvorlangthar	Tadsjikistan	kommetmedoppnåelseavdissem	ålene?
EttersomdetersværtstorforskjellpådetTad	sjikistanselvrapportererav	klimagassutslippisinNDCog
detVerde	nsbankensstatistikkrappor	terer,velgerviågjengi	figurenfraNDCnedenfor	7.Figurenviser
historiskeog	fremskrevneklimagassutsli	ppi	tusentonnCO	2-ekvivalenter	,forperioden1990	-2030	.«Ba-
seline»	viserdenunderliggendeutviklingen,mens«unconditio	nal»og«conditional»viser	utslippsba-
nenesomsørgerforatTadsjikistannårhenholdsvissitt	ubetingedeogbetingedeutslippsmål.

7Klimagassutslippene	somerrapportertiVerdensbankensstatistikk	erbetydeliglavere,påhenholdsvis17,8millionertonni
1990og15,2millionertonni2018.Deøvrigelandeneianalysenharikkesammeproblemmed	forskjellermellomdeto
datakildene.Deterverdtåm	erkesegforTadsjikistanatVerdensbankenstallogtallenefralandetsNDCernærmerehver-
andremotsluttenavperioden1990	-2018.Tadsjikistanstallviserenbetydeligstørrereduksjoniførstehalvde	lav90	-tallet,
menbeggeoversikterviseratdettefl	atesut,medenlitenoppgangdesisteårene	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		29

Figur	2.7	Historiskeogfremskrevne	klimagassutslippforTadsjikistan(1000	tonnCO	2-ekv.),
1990	-2030

Forklaring	:«Baseline»viserdenunderliggendeutviklingen,mens«unconditional»og«conditional»viseru	tslippsbanenesom
sørgerforatTadsjikistannårhenholdsvissittubetingedeogbetingedeutslippsmål.
Kilde:		(RepublicofTajikistan,2021)
Hveme	rdeviktigsteklimaaktørenei	Tadsjikistan	?
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,virkerCARECåhaensentralrolleilandet.CAREChar
kontoreri	Tadsjikistan	.Organisasjoneneromta	ltunderKasakhstan.
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Tadsjikistan	?
Basert	pådeninformasjonenviharfremskaffet,virkerikke	Tadsjikistanå	taensentralrolleiregionen
medhensyntilklima	.
2.5		Turkmenistan
Turkmenistanerethø	yeremiddelinntektsland.	Dennekategorienkanværenoemisvisende,dadeter
storulikhetilandeto	gmange	mennesker	leveri	-ellernærfattigdom.	Landetermed	sine6millioner
innbyggere	ogsnaut500.000	kvadratkilometere	littstørreennNorgebådeiar	ealoginnbyggertall.Lan-
detpreges	avørken	.Gjennomutstraktbrukavkunstigvanning,	erlandbruk	envesentlignæringsveii
landet.	Politisk	styresettilandet	erenevelde.Landethar	hattbegrensetmoderniseringavøkonomien
sidensovjettiden.	Landetsy	nesåhakommetkortereenndeandrelandeneiregionenisittarbeidmed
utslippsreduksjonerogkli	mapolitikk.
Hvilke	konkrete	klimamålhar	Turkmenistan	?
Turkmenistanharforeløpigikkeoppdatertsineklimamåloffentlig,ogviforholde	rossderfor	til	de	res
førsteINDCfra2016.	De	nneersværtoverordnet,og	Turkmenistanforpliktersegikketilnoenkvantifi-
serbareellerdefinitive	reduksjonsmål.

Kli	mapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		30

Turkmenistanskriverlikevelatdevilforsøkeåreduseresineklimagassutslipp.	Turkmenistan	leggervekt
på	atdetteskalgjørespåenmåtesomikkesvekkerdenøkonomiskeveksteniområdet,menstøtte
opp	underenbærekraftigøkonomiskvekstoggrønnomstilling.Detteskalblantannetoppnåsgjennom
satsingpåfornybareenergiressurser.
Hvorlangthar	Turkmeni	stan	kommetmedoppnåelseavdissemålene?
SelvomTurkmenistanikkeharnoenkonkretereduksjonsm	ålisinINDC,skriverdeatdevilforplikte	seg
tilåforsøkeåredusere	sineklimagassutslippsålengedettestøtteroppunder	økonomiskvekst.
Figur	2.8viserde	nhistoriske	utviklingen	iklimagassutslippperBNP	-enhet	forTurkmenistan	8.Avfiguren
servi	ennedgang	iperioden1990	-20	18,ogatlandetharhattennedadgåendeutslippstrendsidenbe-
gynnelsenav2000	-tallet.	Siden19	90	erkarbonintensiteten(utslipp	per	enhet	BNP)	omtrenthalvert.	En
hovedårsakerantakeliglangthøyerepetroleumspriseridag.
Tarvientittpå	Figur	2.9kanvi	at	sedeabsolutte	tallene	har	øktmed50prosent	isamme	period	e(1990	-
2018),ogat	reduksjoneniutslippperbruttoproduktkanforklaresvedatdenøkonomiskevekstenhar
værtendast	ørre.	BruttonasjonalproduktetiTurkmenistanhartredobletsegfra1990.	Detbetyratmed
sammekarbonintensitetsomi1990vill	edagens(2018)utslippværeomtrentdobbeltsåhøye.
Figur	2.8	Historiskeklima	gassutslippperBNPforTurkmenistan(kgCO	2per2015US$BNP
19	90-2018

Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

8Målti	USD(	2015)	0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
KgCO2per2015US$BNP
Historiskeklimagassutslipp

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		31

Figur	2.9	Historiskeutviklingiklimagassutslipp(1000tonnCO	2-ekv.)ogBNP(	mill.201	5US$)
forTurkmenistan,1990	-2018

Forklaring	:MørkeblålinjeviserdehistoriskeklimagassutslippeneforTurkmenistanitusen	tonnCO	2-ekvivalenter.Mellomblå
linjeviser	BNP	imillioner2015US$.
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Hvemerdeviktigstekl	imaaktørenei	Turkmenistan	?
CARECharprosjektkontori	Turkmenistan.	Ellerserlandetlukketogdet	finneslitent	ilgjengeliginforma-
sjon.
Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Turkmenistan	?
Turkmenistanharprom	otert	politikkforåtrekketilseginternasjonaleinvesteringer	,noe	ogsåharført
tilnorskeinvesteringerilandet	9Omfangeterimi	dlertidlite.Dersomhøyegasspriser	avstedkommer	nye
internasjonaltfinansierte	gassprosjekter,vilinvesteringeneligge	påheltannetnivå.
2.6		Usbekistan
Usbekista	nkategoriseresavVerdensbanken	somet	laveremiddelinntektsland.	Landet	harkommetnoe
lenge	rmedååpne	økonomiengjennomøkonomiskereformerogfjerninga	vstrukturellehindre.Ifølge
Verdensbankenharlandetsattsegetmålomåhalverefattigdommeninnen2026ogkvalifiseretilet
høyere	-midd	elinntektslandinnen2030.Ambisjoneneratutvikli	ngenskalskjepåenbærekraftigogink-
luderendemarkedsøkonomi.	10

9https://www.oecd.org/environment/outreach/Turkmenistan_Financing_Climate_Action.Nov2016.pdf
10Verdensbankenharpublisertforeløpigefu	nniensystematisklanddiagnoseforUsbekistan.	USCD	0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
45000
50000
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
Mill.2015US$
1000tonnCO2-ekv.
Historiskeklimagassutslipp	BNP

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021	/51		32

Hvilke	konkrete	klimamålhar	Usbekistan	?
UsbekistansignerteParis	-avtalengjennomsinINDC	fra19.april2017,ogratifiserteavtalen	2.	oktober
åretetter.	I202	1oppdaterte	Usbekistansin	emålgjennom	sinandreNDC	(RepublicofUzbekistan,2021)	.
Usbekistansnye	klimamåleråreduseredenasjonaleklimagassutslippeneper	bruttonasjonalprodukt
med35%samme	nlignetmed2010	(RepublicofUzbekistan,2021)	.Målererutformet	påenmåtesom
hensy	ntarUsbekistanskapasitetogansvar,og	støtteroppunderlandetsovergangtiletressurseffektivt
oggrønnmodellforutvikling	.
Reduksjonener	betydelig	merambisiøsenn10%	,somvarmåletilandetsINDCfra2016.	Årsaken	til
dette	erfølgende	(RepublicofUzbekistan,2021)	:
•	Stabiloghøyvekstibruttonasjonalprodukt	idesenesteårene	(5-6%årlig)	,samtidigsom	veksten
erforventetå	vedvareiårenefremover.
•	Fortsattøkningiandelenmindreenergiintensiveindustri	eriøkonomien.
•	Lavvekstidetotaleklimagassutslippene	iperioden1990	-2017.
•	Nedadgåendetrend	itotaleklimagassutslippiperioden2010	-2017	(5,4	%reduksjon)	.
Itilleggtilutslippsmålet	villandetjobbefor	(RepublicofUzbekistan,2021)	:
•	Åø	keandelenfornybarenergiproduksjontil25%avtotalenergiproduksjon.
•	Ådobleenergieffektivitetenmot2018.
•	ÅhalvereenergiintensitetenavBNP.
Usbekistanhariutgangspunktetingenmålom	enabsoluttreduksjonav	detotale	klimagassutslippene
fremmot2030,menåbegrense	utslippsveksten	utenat	det	gårpåbekostningavlandetsøkonomiske
vek	st.	ImplementeringenavderesNDCerdirektekoblettillandetsmålforsosioøkonomisk	utviklingog
avhengerav	ihvilkengradlandet	når	sittambisiøsemålforu	tviklin	genavengrønn	lavutslippsøkonomi.
Deterverdtåmerkesegat	energisektor	enerdenstørsteutslippskildeniUsbekistan,ogstårfor	76	%
avdetotaleutslippeneilandet.
Usbekistan	skalifølge	sinNDCnåsinemålgjennom	(RepublicofUzbekistan,2021)	:
•	Åøkeandelenfornybarenergiproduksjo	ntil25%avtotalenergiproduksjon	,gjennom	oppbygging
avkraftverk	somproduserersolkraft,vindkraft	ognoevan	nkraft.
•	Fortsetteåintrodusereenergisparendeteknologi	iindustri,byggenæringen,landbrukogandrede-
leravøkonomien.
•	Introdusere	alte	rnativeenergikilderitransportnæringen.
•	Øke	produktivitetenilandbruk.
•	Forbedre	avfallshåndtering.
•	Forbedre	vann	forsyningssystemer.
•	Øke	arealermedskog.
•	Introdusereeffektiveinsentiverfor	bedreressursutnyttelseog	-fordeling.
•	Andretiltakogvi	rkemidlersomerreflekterti«	Strategy	forTransitiontoaGreenEconomyuntil
2030».
Usbekistanvilogsåprioriter	eåutvikleetstatligsystemforrapportering	ogkontrollav	klimagassutslipp	.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		33

Usbekistanhar	værtnoemerkonkretihvord	anmåloppnåelse	nskalnåsgjennomsinnasjonale	strategi
forgrønnutviklingframmot2030.	Usbekiskemyndighetergirfølgendebeskrivelseavsituasjonen	:Det
utilstrekkeligenivåetavenergieffektivitetiøkonomien,irrasjoneltfor	brukavnaturre	ssurser,langsom
teknologioppdatering	og	svakdeltakelsefrasmåbedrifteriimplementeringenavinnovativeløsninger
forutviklingaven"grønn"økonomi	hindrer	oppnåelsenav	bærekraftigutviklingavdennasjonaleøko-
nomien.	De	må	lindikatorer	somforeslåser	med	våregenoversettelse	gjengitther	:

Målindikatorerforgjennomføringenavstrategien,somsørgerfor:
•	enreduksjonidetspesifikkeutslippetavklimagassersomandelbruttonasjonalproduktetmed
10%franivåeti2010
•	en	doblingavener	gieffektiviteten
•	videreutviklingavfornybareenergikilder,sombringerderesandeltilmerenn25%avdentotale
elektrisitetsproduksjonen
•	sikretilgangtilmoderne,rimeligogpåliteligenergiforsyningforopptil100%avbefolkningenog
sektoreravøko	nomien
•	moderniseringavindustribedriftersinfrastruktur,sikrederesbærekraftvedåøkeenergieffektivi-
tetenmedminst20%ogbrederebrukavreneogmiljøvennligeteknologierogindustrielleproses-
ser
•	utvideproduksjonenogbrukenavdri	vstoffogkjøre	tøymedforbedretenergieffektivitetogmiljø-
vennlighet,samtutviklingavelektrisktransport
•	enbetydeligøkningieffektivitetenavvannbrukiallesektoreravøkonomien,innføringavdrypp-
vanningsteknologipåetområdepåopptil1millio	nhektarogøkn	ingiutbyttepåopptil20	-40%	av
avlingenesomdyrkespådem
•	Balansemellomlandforringelse	og	restaurertlandbruksareal
•	Øke	dengjennomsnittligeproduktivitetenvedproduksjonavmat	og	landbruksprodukter	med20	-
25%	.
Hvorlangthar	Usbekistan	kommetmed	oppnåelseavdissemålene?
Viserav	Figur	2.10	at	Usbekistanharklartåopprettholdeensterkøkonomiskvekstutenatklimagass-
utslippeneharøktisammetakt.DettehargjortatUsbekistanharhattdenpositive(iklim	amessigfor-
stand)utviklingeniutslippiforholdtilBNPsomviseri	Figur	2.11	.Avsistnevntefigurserviogsåat
Usbekistani2018varunder(1,2kg/$BNP)detsomermåletfor2030(1,4kg/$BNP).Fortsettertren-
den	eidenøkonomiskeve	kstenogdestabileklimagassutslippeneserdetaltsåuttilatUsbekistanvil
kunnenåsittutslippsmålfor2030.
Energisektorenutgjøromtrenttrefjerdedeleravdettotaleklimagassutslippogstårogsådenklarema-
joritetenavendr	ingerfraårtilåri	samledeklimagassutslipp.LykkesUsbekistanmedåoppnåenforny-
barandelpå25%vildettehastorpåvirkningpåderestotaleklimagassutslippogoppnåelsenavderes
utslippsmål.Fornybarandelenvaromtrent10%i2019.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		34

Figur	2.10		HistoriskeklimagassutslippperBNPforUsbekistan(kgCO	2per2015US$BNP19	90-
2018

Forklaring	:BlålinjeviserdehistoriskeklimagassutslippeneforUsbekistani	kgCO	2-ekv.per2015US$BNP	.Denhorisont	ale
linjen	beskriverde	tutslippsnivåe	tsommøter	Usbekistans	reduksjonsmål	for2030(	1,4kgper2015US$BNP)	.
Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Figur	2.11		Historiskutvikling	iklimagassutslipp	(1000tonnC	O2-ekv.)ogBNP(mill.	2015US$)
forTurkmenistan,1990	-2018

Kilde:		WorldBankStatistics/VistaAnalyse

Hvemerdeviktigsteklimaaktørenei	Usbekistan	?
Itilleggtilstatsapparatetogunderliggendeetater,virkerC	AREC	åhaensentralrol	leilandet.	CAREC	har
kontoreri	Tasjkent	.Deer	assosiert	tiljustisdepartementetilandet	.2,1
1,2
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
KgCo2per2015US$BNP
Historiskeklimagassutslipp0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
19901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620172018
Mill.2015US$
1000tonnCO2-ekv.
Totaleklimagassutslipp	BNP

Klima	politikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		35

Kandetventesinternasjonaltrettedeklimainitiativerfra	Usbekistan	?
De	usbekiske	plane	ne	viharfunnet	haretnasjonaltperspektiv.	Effekteravf	orny	else	avtr	ansmisjons-
nett,gassrørnettsamtmoderniseringav	markedstilgangvilfortspilleoverpånabolandene	.
Somforflereavdeandrelandene,åpnerUsbekistanoppforeksternfinansieringavnoenavdetil	takene
someridentifisertidenasjonaleklimaplanene.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		36

3		VilNorgekunnebidraidisselan-
denesklimaarbeidutfraformule-
ringeneom	internasjon	altklimaar-
beid?
Hurdalsplattformentrekkerfram	firerelevantetemaerfor	arbeideti	Sentral	-Asia	:renenergi,reduksjon
iutslippavklimagasser,matsikkerhetog	verna	vsårbarnaturogreverseringavnaturskader.VistaAna-
lyseerbedtomå	vurderehvordanNorgekanbidraidisselandenesklimaarbeid.Idenestetokapitler
trekkervifram	ulike	problemstillingersom	errelevanteidennesammenhengenogdervimener	Norge
harspesielleforutsetninger	foråbidra.	Fellesfor	problemstillingeneeratdeikkekunomhandlerkutt
avklimagasser,menatdeogsåernærtknyttettil	enellerflerea	vdeandremålsetningene	:R	en	kraft,
matsikkerhetogoppretting	avnaturskade	/vernavmiljøet	.
Figur	3.1	FiremålsetningeriHurdalsplattformen	:Renenergi,reduksjoniklimagasser,	matsik-
kerhetoggodtmiljø

Kilde:		Regjeringen,VistaAnalyse
Regjeringennevner	spesieltatdevilleggetilretteforenk	limasatsingsomfremskynderfinansieringen
ogutbyggingenavfornybarenergiogklimateknologiiutviklingslandogfremvoksende	økonomiermed
storeutslippfrakullkraftoghvorkapitalkostnadeneerhøye.
Videres	ierRegjeringenatNorgeskall	edeanidetinternasjonaleklimaarbeidetpåområderhvorvihar
fortrinnogsomogsåkanbidratilaktivitetogarbeidsplasser	,være	pådri	verforenambisiøsinternasjonal
avtalesomsikrermerbærekraftigforvaltningav	naturen	ogvektlegge	miljøhensynhøyereivårerela-
sjonermedandreland	.
Regjeringenlegger	dessutenopptilatNorgeskalb	alanseremellomfinansieringavklimakuttog	klima-
tilpasning
Nårdet	gjelder	virkemidlerserviatdetkanværebruk	forbådenorskkompetanseognorskfinansiering.
Norskfinansieringbørneppekommepåplassfør	godeprosesserharværtgjennomførtforåsikreat
prosjekterogtiltakmøtermålset	ningenesomsettes.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/5	1	37

Nårdetgjelderbrukavnorskebistandsmidlertilinve	steringeriutlandet,servidetsomhensiktsmessig
åvidereutvikledeplanenesomfinnessombetingedeforpliktelseriNDCogINDC	,samt	inasjonalepla-
nerogkonkretiseringeravNDC	.
Itillegg	trorviatnorskkompetanseiforsknings	-ogutrednings	miljøer,inorskforvaltningoginorsk
næringslivkanbidrapåenrekkemåter.Vivilsærligtrekkeframnorskkompetanseinnenforområdene
•	Vannkraft
•	Petroleumogutslippsreduserendetiltak,herunder	metanutslippogfakling
•	Matsikkerhet,miljøogvannmilj	ø
•	Regulering,effektivemarkederogpolicy,	Jf.Skattforutvikling,oljeforutvikling,energibistand
Viharikkemulighetinnenforrammeneavdetteprosjektetågålangti	åvurdere	politiskviljeo	gmotta-
kerlandenesmottakerkapasitetinnenfordeenkelt	eområder.Istedetleggervivektpådeproblemstil-
lingervisersomspesieltrelevanteienklimapolitiskkontekst,ogderviserNorgeharforutsetningerfor
åspilleenrolle	.
Itrådmed	Hurdalspla	ttformens	bestemmelseomåbalanseremellom	klimakutto	gklimatilpasning,or-
ganiserervivåreinnspillitokapitler	somtarforsegdissetotemaenehverforseg.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		38

4		Klimatilpasning	iregionen	–	noen
sentraleproblemstillinger
4.1		Vannressurseneiområdet
Det	forventesstadigvarmereklimaiverden	,mentemperaturene	stigerikkelikemyeoveralt	.Tempera-
tureneharstegetmerinordennnærmereekvator.FramskrivningerviserattemperatureniSibirsamt
isentraledeleravAsiavilstigemerenngjen	nom	snittet.Dettekommeritillegg	tilalleredemegethøye
sommertemperatureriregionen.Temperaturøkningførertilnedsmeltingavbreerogfonnerifjellom-
rådene,uttørkingavelveroginnsjøer	,meddenkonsekvensenatjordbruketiregionenblirskadeli-
dend	e11.
Iregionen	finneskanalerogkunstigevanningssystemersomutnytter	elvevann	til	jordbruksformål.	Noen
avde	storeinnsjøene	iregionene	rrelativtsaltholdig	eogmindreegnettilvanning	.Kombinertmedut-
straktbrukavplantevernmidlerogannenfor	urensningpåvirkesbådejordbruksjordogvassdragenene-
gativt.
Viseratenrekkeinternasjonaleorganisasjonerharvært	-ellererinvolvertiwater	-management,water	-
restoration	,water	-conservationogliknendetemaeri	Sentral	-Asia	.
Delandenesomer	særligsårbareerTurkmenistan,UsbekistanogKasakhstannedstrøms.Vann
harværtenkimetilkonfliktheltsidensluttenpåSovjettiden.EtinitiativfraKasakhstanssidegirgrunnlag
forforsiktigoptimisme.
InternationalCrisisGroup	–CentralAsia:Wa	terandConflict
InternationalCrisisGroup	12girengodbeskrivelseavbakgrunnenforvannkonflikteniregionen.	Spesielt
leggervimerketil	utsagnetomat	internasjonalbistandiforstorgradharvektlagt	reparasjonerogut-
skiftingeraveksisterendevan	ningssystemerutenåsedetstørrebildetknyttettilfordelingav	vannres-
surser	mellomregionerogland,systemetseffektivitetsamtknyttetnyeinvestering	eroppmot	etmer
moderneogvelfungerendesystem.
VistaAnalyseskalværeforsiktigmedåfastslå	atbildeter	det	sammeidag	..Kasakhstan	hartatt	initiativ
tilatvannfordelingharblittt	attopppået	fellesmøtemellomdefemlandeneiregionen	13.Ambisjonen
erbedresamarbeidogmerhensiktsmessigforvaltning.	Bakgrunnenkny	ttesbådetil	Kasakhstans	ambi-
sjonomå	tiltrekkesegnaturinteresserteturisterogtil	enstyrkningav	Sentral	-Asia	sstemmei	forhand-
lingermedKina.Deter	enøkendebekymringi	Kasakhstan	omatinnsjøen	Balkhasj	sentralti	Kasakhstan
kanlidesammeskje	bnesomAralsjøen.	Balkhasj	fårmyeavvanntil	førselen	fraIli	-vassdraget	,somdeles
medKina.Stadigstørrevannmen	gderblirbenyttettilkunstigvanningpå	kinesiskside,somdermed
betyratvanntilfør	selentil	Balkhasj	synker.	Balkhasj	haretarealpåc	a.	17	.000kvadrat	kilometer	,detvil
siomlag	tregangerVänernsstørrelse.

11https://thediplomat.com/2019/07/climate	-change	-an-omitted	-security	-threat	-in-central	-asia/
12https://www.crisisgroup.org/europe	-central	-asia/central	-asia/uzbekistan/central	-asia	-water	-and	-conflict
13https://www.geopoliticalmoni	tor.com/kazakhstan	-moves	-to-ease	-water	-conflict	-in-central	-asia/

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		39

Ogsåoppstrømserdetvannkonflikter.	Ta	dsjikistan	ogKirgisistan	er	istadige	konflikterom	vannressur-
ser	14.Klimaendringeneførertiløktsesongsmeltingavisbreene	iregionen	.Breerutgjør	deviktigstekil-
denetilvassdragene	.Påkortsiktkanklimaendringergiøktvannføring,	menø	ktnedsmeltingavisbreene
vilpåsiktføretilatbreeneforsvinner	.
Medøktsesongsmeltingoppleverregionenjordskredogoversvømmelser	,samtidigsomelvenetørker
innpåsommeren.Reguleringavvassdrageneerblittvanskeligere,menkanskjeendavikti	gereennfør.
Pålengresiktkanknapperetilgangtilvannivekstse	songenomsommeren	føre	tiløktkonfliktnivå	.
UansetthvoromfattendeklimautfordringeneblirforlandeneiSentral	-Asiasynestilgangentil	-ogfor-
valtningenavferskvannsressurseråvær	esentral	.
Norskbistand	påområdetkanvære
•	Lov	utviklingogannet	regulatorisk	arbeid
•	Teknologisk
•	Markeds	modellerogfordelingsprinsipperavvannmellomnæringer,regionerogland
•	Miljø,bådevannmiljøoglandområdenenærvassdragene
•	Agronomisk	kompetan	se
Itrådmedgodnorsktradisjonpåbistandsfeltet	erdetgrunntilågåvarsomtfremmedbistandpået
temaområdehvorbehovetfor	regionaltsamarbeidersåstort.Detvirkerfornuftigåstøtteoppom	Ka-
sakhstans	ønskeomsamarbeid	iregionen	.Disseprob	lemstillingenevirkerimidlertidviktigeåsenær-
me	repå.
EteksempelpåmiljøogferskvannsbistandiområdeterA	kvaplanNivasprosjektforreduksjonav	plast
tildetKaspiskehav	15.ModerselskapetNIVAerendelavkonsortietsomlevererdennerapporten,	og
kanbrukestilulikevurderingeravvann	,fiske	riogmiljøiregionen.
4.2		Vannmangel,vannfordelingogimplikasjonerforlandbruket
Kunstigvanninger	heltnødvendig	for	landbruketi	Sentral	-Asia	.Utenvanningerdetfå	vekstersomkan
vokseikommersielt	omfang.Storedeleravvanndistribusjonen	stammerfraSovjettidenoglandbruket
idageristorgradenvidereføringavdatidens	storeplaner.	Fle	reavlandeneiregionen	harstorbom-
ullsproduksjon.	DettegjelderogsåørkenlandetTurkme	nistan.	Landetbest	årnestenutelukkendeavør-
ken,menkunstigvanningogbrukavplantevernmidlerharsørgetforatover50prosentavbefolkningen
jobbermedjordbruk.
Bomulleretvannintensivtjordbruk.	Itabellenunderviservien	oversikt	som	erhent	etfra	FN	16og	som
viserforventetvannforbrukforendelsentralejordbruksprodukter.	Tabellenersortertfral	itevannkre-
vendevekstertilvannintensivevekster.	Bomullframstårsomrelativtvannintensivt.

14Seforeksempel	https://www.usip.org/publications/2021/05	/border	-clash	-between	-kyrgyzstan	-and	-tajikistan	-risks	-spin-
ning	-out	-control

15https://www.akvaplan.niva.no/prosjekter	-nettverk/criptic/

16www.fao.	org

Klimapo	litikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		40

Tabell	4.1	Avlinge	rsgjennomsnittligevannbehovgjennomhelevekstperioden
Jordbruksprodukt		Vannbehovihelevekstperioden(mm/totalvekstperiode	)
Bønner		300	-500
Kål		350	-500
Erter		350	-500
Løk		350	-550
Melon		400	-600
Tomat		400	-800
Bygg	/Havre	/Hvete		450	-650
DurraogHirs	e	450	-650
Ris		450	-700
Soy	a	450	-700
Pean	øtt		500	-700
Pot	et	500	-700
Mai	s	500	-800
Sukke	rbet	er	550	-750
Solsikke		600	-1000
Pepper		600	-900
Bomull		700	-1300
Alfalfa		800	-1600
Sitrus		900	-1200
Banan		1200	-2200
Sukke	rrør		1500
Kilde:		fao.org
Klimatilpasning	handlerogsåomågjørenæringslivetmindresårbartfornaturligesvingningeritempe-
raturogvanntilførselogrobustfordeendringersommåforventesåkommeiet	gradvisvarmereklima.
Ienfremtidderenkelteområderno	kmåbaseresegpålaverevannt	ilførselennidag,kanenomlegging
frabomullsproduksjontilandremindrevannintensivejordbruksvarerværeenfornuftigveiågå.Detkan
ogsåværefornuftigåvurdereproduksjonavetbrederespekteravvarerforpådenm	åtenblimindre
sårbarefornat	urligevariasjoner.
Idagerdetetproblematvanningmedvannfrainnsjøersamtsandfluktavsaltholdigsandhargjort
storelandbruksarealerforsaltefor	vissetyperjordbruk	.Herkandetogsågjøresfagligevurderingerav
lønnsomhete	niåleggeomtilmersalttolerante	jordbruksvarer	som	hvete,	bygg,	rugogsolsikke.
Norgeharogsålandbruksfagligekspertise.	EngodgjennomgangavfagområdeterUtenriksdepartemen-
tet(2004)	:Landbrukmotfattigdom.
Figur	4.1erlagetavVerdensbankenogviserverdiskapingperkubikkmeteravforbrukt	ferskvann	iUs-
bekistan	.Viserfireavdefemlandene	dennerapportenomhandlerervist	isammefigur.	Figurenviser
atverdiskapingenfra	vannforbruketidisselanden	eerlavt.Årsakeneernokflere.Fordetførsteerjord-
brukforholdsvisliteproduktivt	overalt	iverden,	samtidigsom	variasjoneneerstore.Videreerverdiska-
pingenfrajordbrukgjernelavtiutviklingsland,da	hjemmemarkedetharlavbetalingsevneo	g-vilje.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		41

Likevelerdetslåendeat	ienregionsomhar	knappevannressurserogdervannerenkimetilkonflikt,
er	vannproduktivitetensålav.	Herbørnærmereanalyservurderedeulikelandbruksprodukteneslønn-
somhet,van	nforbrukogsammen	stillesmeda	lternativbrukav	vann	et.

Figur	4.1	VannproduktivitetUS$BNPperkubikkmeteravforbruktferskvann

Kilde:		Verdensbanken

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		42

5		Utslippsreduserendetiltakog
grønn	teknologi	–	noeneksempler
5.1		Ut	byggingavvannkraft	ogannenfornybarenergi
DengrønneenergiproduksjoneniSentral	-Asiabeståriallhovedsakavvannkraft.Vannkraftdominerer
energimiksenbådeiKirgisistanog	Tadsjikistan	.
Andrefornybareenergikilderi	landetervindkraft,solkraf	togbioenergi.Sistnevntekanantakeligutnyt-
tesdirekteiegnedevarmekraftverk.Vind	-ogsolkraftkannokværeletteståutvikleiKasakhstan,der
kraftmarkedetsynesmermodernisert.Nærmereogmerdetaljertestudierbørgj	ennomføresføreven-
tuellnors	kstøttegis.
Norskkompetanseinnenfor	vannkraftkan	bidramed	analyserav	produksjon	seffektivitet	og	eventuelt
uutnyttetp	otensialfor	nyeprosjekter	.Videreergodesystemerfor	magasineringogforåhåndtere	pe-
riodermed	tørkeogsituasjone	rmedstyrtregnviktig.
Gjortpårettmåtekanvannkraftsystemetspillepålagmed	vannforvaltningennedstrøms,someromtalt
iforrigekapittel.
5.2		Høyeremarkedspriser
SomviharopplevdiNorgehøsten2021,erenergiprisertilkonsument	enemegetviktig.I	entransisjons-
fasemotenergikildersomsvingermervilentenlandeneinvesteremyeienergilagring,benyttesegav
subsidiertepriser,ellerhatilstrekkeligvarmekraftkapasitettilåholdeprisenepåetnivåsomvelgerne
oppleversom	akseptabelt.Herhar	gasskraftnoenfineegenskapervedåværelettåjustereoppogned
innenforkraftanleggeneskapasitetsgrenser.
Turkmenistan	ha	rekstremvariantenavsubsidiertepriser.Husholdningeneskraftbrukergratis.Detteer
ikke	samfunnsøkonomiskriktigprisingog	deterikkebærekraftig	–spesieltietland	medutelukkende
fossilkraftproduksjon.EU4Energy	17–prosjektethararbeidetmedslikeproblemstillingerilandet.Avdet
vikanfinnepåInternett,synesEU4Energyågåmot	slutten.Programmetkanhablittfor	lenget,mendet
harviikkefunnetdokumentasjonpå.Detbørvurderesnyeprogrammersom	omhandler	modernisering
avenergimarkedeneilandene.
OgsådeandrelandeneiSentral	-Asiaharsværtlavekraftprisertilhusholdni	ngene	18.Høyerepriservil
reduseref	orbruketogmotiveretilenergiøkonomisering.Tiltaketerimidlertidofteupopulærthosvel-
gerneogmåkanskjekommeisammenhengmedandreendringerilandetsskattesystem.
Deteretstortproblemforutviklingavforn	ybareenergikilderatstrømprisenei	lande	ne	erholdtkunstig
lave	.Deterverdtåmerkesegatøkonomienisolenergiiverdennåersågodatslikeinvesteringer	ofte

17https://www.iea.org/programmes/eu4energy
18Ifølgeglobalpetrolprices.com

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		43

kankonkurrerefulltpåhøydemedkullkraft,sålengepriserogmarkedstilgangskjertilnorma	lebeting-
elser	19.
5.3		Moderniseringa	vkraftinfrastrukturen
Svakinfrastrukturogmanglendemulighetertilålagreenergierandreforholdsomredusererverdien
avfornybarkraftbetydelig.Detvilsiattiltaksomførertiletmerintegrertkraftsystemogder	energikan
lagresentenibatter	ierellergjennomåjusterevannkraftimagasiner,kanværeviktigeforåtrekkere-
gionenienmerbærekraftigretning.
Tabellenunderviserenoversiktoverenergiproduksjonenihveravdefemlandeneogomfangetav
vannkr	aft.Denusbekiskeplanenforgrø	nnomstillingeretinteressantdokument,somogsågirendel
innsikterirelevantetiltakogvirkemidlerfornabolandene.
Tabell	5.1	Oversiktoverenergiproduksjonenidagsa	mtplanerforenergiproduksjoni	Sentral	-
Asia
Land		Egenskapervedkraftmarkedet
Kasakhstan		Kullkraftdominererienergimiksen
Vannkraftutgjøropptil13prosent
2000MWvindkraftskalbyggesutinnen2030medstøttefraUNDP
Usbekistan		Kullkraftdominererienergimiksen
Ca.2GWi	nstallerteffektvannkraftav16GW
Grønnstrategiframmot2030blevedtattI2019	20

Kirgisistan		Betydeligvannkraftiregionen,vannkraftdominererienergimiksen(ca	.90%)
Menogsåkull,ognoe	oljeoggass
Manglendeinvesteringergirstoretapi	produksjonen
Tregutviklingigrønnereretning	21
Tadsjikistan		Vannkraftstørsteenergikilde
Deretterkullogolje
IEAharlagetenstrategiskrapport	iprogrammetEU4Energy	forhandelavkraftover
grensene
Turkmenistan		Kraftpraktisktaltgratis	ogalleenergibærerekraftigsubsidiert
Produsereroljeoggass,ikkekullogikkevannkraft
Kilde:		VistaAnalyse
DetooppstrømslandeneTadsjikistanogKirgisistaneriallhovedsakforsyntmed	vannkraft,mensde
andretrelandene	sproduksjon	heltell	erdelvis	består	avkullkraft.Kullogkullkrafterbetydeligenæ-
ringerogvårinformantiKasakhstanopplyseratnæri	ngenharsterklobby.
Usbekistan,somer	etavlandene	med	begrenset	vannkraft	,vektlegger	følgendetiltakforkraftproduk-
sjonen

19RystadEnergy	:EnergyTalks2021.12.16
20Lenketilusbekiskgrønnstrategi(pårussisk)	(https://lex.uz/docs/4539506)
21IfølgeIEA

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		44

•	rekonstruksjonogmoderniseringavproduksjonskapasitetentil	eksisterendekraftverkmedinnfø-
ringavsværteffektiveteknologierbasertpågass	-oggassturbinanleggmedkombinertsyklus	22.
•	forbedringavkonfigurasjoner	ogmoderniseringav	transmisjonsnettet	foråøkestabilitetentil
kraftsystemet;
•	implementeringav	organisatoriskeogteknisketiltak,inkludertoptimaliseringav	fase	r,kompensa-
sjonforreaktivkraftogkretseravelektriskenettverk;
•	økenivåetavautom	atiseringavteknologiskeprosesser,redusereforbruketavelektriskenergifor
transportogdistri	busjon;
•	komplettutstyravstrømforbrukssystemermedautomatiskekontroll	-ogmåleenheter.
Listenviserhvordangassertenktsometsentraltvirkemiddelfo	rå	gjennomføredetgrønneskiftet	.For
åøkeandelenfornybarkraft	ienergimiksensierstrategien	klartfraomatdettrengsendringeritariffer,
tilgangsmuligheterogandreegenskapermedkraftmarkedetilandet.	Fra	dengrønne	strategien	leservi
at

Påområdet	fornybareenergikilder:
•	godkjenningavlangsiktigemålparametereforfornybareenergikilder
•	forbedretariffpolitikkenoggodkjennede	maksimalttillatte	tariffeneforkjøpavelektrisitetfrany-
ligigangsattefornybareenergikilder(sol,vind	og	biogassanlegg)foråstimuleretiletgunstigkon-
kurransemiljøpådetteområdet
•	Innføring	avauksjonersomstimulerertilstrømningenavutenlandskedirekteinvesteringeroguav-
hengigeelektrisitetsprodusentertilelektrisitetsmarkedet
•	analyseaveksister	endestandarderogharmoniseringavnasjonalestandardermedinternasjonale
normerinnenforn	ybareenergikilder
Usbekistan	harbehovfor	moderniseringavkraftsektoren.	Kasakhstan	virkeråha	kommetlengstiret-
ningav	etmoderne	markedmed	nettverkseiere	ogkommersiellekraftleverandører.	Tabell	5.2giren
oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetidefem	landene.

22Combinedcycle	-teknologiøker	effektiviteteniturbinenefraomlag34%til	mer	enn50%.

Klimapoli	tikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		45

Tabell	5.2	Oversiktoverreguleringenavkraftmarkedetifemulike	landi	Sentral	-Asia
Land		Beskrivelse
Kasakhstan		Vertikaltseparert,juridiskogfunksjonelt
Grossistogsluttbrukermarked
>40ulikekraftleverandørerilandet
Usbekistan		Vertikaltseparert
EnergySotisherenestekjøperogselger
Begrenset	tilga	ngtilmarkedetfor3.part
Kirgisistan		Vertikaltseparert
Monopol
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.part
Tadsjikistan		Vertikaltseparert
BarkiTojikerselskapetsomharallaktivitet,monopol
Begrensettilgangtilmarkedetfor3.	part
Turk	menistan		Vertikaltintegrert
Monopol
Ingentilgangfortredjepart
Kilde:		VistaAnalyse
5.4		Utslippfrapetroleumsvirksomheten
Turkmenistanerenstoroljeeksportør.	KasakhstanogUsbekistan	produsererbådeoljeoggass.	Turk-
menistanforbrukerenbetydeli	gandelavoljaselv	ogkanmedenvidereføringaveksisterendetrender
snartmåtteimportereolje.Deterimidlertidbetydeligromformoderniseringavbåde	produksjonsan-
legg	og	prisingenavoljeinternti	regionen.
5.4.1		Metanutslipp
Gasslekkasjer	frapetroleu	msproduksjonervanligialledeleravverden,meneretsymptompåat	utsty-
reterdårligog	motivasjonenforåfinne	lekkasjer	og	overvåk	eanleggeneer	utilstrekkelig.	Metankan
ogsådunstefraoljesomblirliggendeåpentogikkei	tette	tanker.	Diffuse	utslippavmetankanikke
måles	,menkunberegnes	,ogstoremetanutslippkanseesmedsatelittmålinger	23.Figur	5.1viser	verdens
størsteutslipps	kilderavmetan,og	Turkmenistankommeroverraskendehøytpådennelista	gittlandets
beskjedneoljeproduksjon	,kunslåttavVenezuelasskakkjørteregime	.Utslippskuttavmetanerofteen-
kelt,rimeligogenkeltetilfellerogsåbedriftsøkonomisklønnsomt.	Utslippavm	etan,someren	langt
sterkereklimagassenn	CO	2,kannormaltholdespå	etsværtlavtnivåiindustrielleprosesser,dersomen
sørgerforovervå	kningogat	kontinuerligvedlikeholdgjennomføres,somforeksempelatpakninger
skiftesvedbehov.

23https://www.bloomberg.com/features/top	-methane	-gas	-leak	-problem	-2021/	viser	eksempel	på	satelittmålinger

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		46

Figur	5.1	Utslippavmetantotalt	(mi	ll.kg.	)ogperprodusertenhetenergi	(tonnmetanper
1000tonnoljeekvivalenter	)

Kilde:		IEA
Sidenmetanerenusynlig	oglukt	frigass,	erdetenfareforat	lekkasjerkan	pågå	ilangtid	.
5.4.2		Fakling
Iområdermed	oljeproduksjonogmanglendegassinfrastruktur,erdetvanligatgassbrennesi	forbin-
delsemed	produksjonen.	Pånorskkontinentalsokkelharfakling	,utenomenlitensikkerhetsfakkel,	vært
forbudtsålengeviharhattpetroleumsvirksomhet.	Ov	erraskendemye	faklinger	målti	Sentral	-Asia	,der
eksempelvisen	enkelt	fakkeliTurkmenistanliggeriverdenstoppeni	fakletvolum	.
Basertpågasspriser	,slikdeeriEuropa	nå,ersalgsverdienavfakletgassiTurkmenistanomlag15mil-
liarderkronerpe	rår.	Turkmenistan	fakleromlag	1670Millionerm3gass	årlig	,noesomførertilutslipp
av	omlag4,5millionertonn	CO	2.IKazakhstanfakle	siunderkantav1500Mm3årlig	–dettilsvarerom
lag4millionertonn	CO	2.Potensialetforågjørenoebed	remedgas	senerdermedstort.Detkanvære
atvestligemidlersammenmedkompetansekanværemedsom	katalysator	foråsikrefornuftigforvalt-
ningavgassressursene.Norgeerverdensledendepåfaklingsteknologiog	-forvaltning.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		47

Tekstramme	5.1GGFR
GlobalGasFlaringReduction	Partnershiperetinitiativiregiav	Verdensbankensomarbeiderforåfå
nedfaklingeniverden.	GGFRestimererfak	lingbasertpå	matematiskeberegningeravfakleneslysin	ten-
sitet	,slikdemåles	medsatellitter.	Kartoverenkeltfakleriallede	Sentralasiatiske	land	finnespånettsi-
den	ggfrdata.org	og	www.worldbank.org/en/programs/gasflaringreduction/global	-flaring	-data	.Norge
vedUtenriksdepartementetogOljedirektorateth	arværtaktiveiGGFR	ienårrekke.	Norskteknologifor
lukkedefaklerogannenfaklingsreduserendeteknologieriverdensklasse.De	tsammeernorsk	forvalt-
ning	påfagområdet	.UsbekistanogKasakhstanerselvpartnereiGGFR.
Detgrønneskiftet	kangi	øktetterspørselettergassi	Sentral	-Asiaog	foreksportavgassfraregionen.
Nygassinfrastruktur	vilkunnereduserebehovetforfakling	betydelig.Infrastrukturenkanværenasjonal
ellereksportrettetutavregionen.	Figurenunderviser	eksiste	rendegassrørledninger(røde)ogfore-
slåttegassrørledninger(grønne)	.Denrelativtkorteledningentversoverdet	Kaspiske	havsynesåvære
relat	ivtkortogenkelåbygge,men	historienviseratdenervanskeligåfåvedtatt.	Dersomrørledningen
kommert	ilAserbajdsjan	,erNorgerepresentert	ilandet	vedEquinor.
Figur	5.2	Faktiskeog	foreslåttgassinfrastrukturiogrundtTurkmenistan

Kilde:		GeopoliticalIntelligenceServices
Norskoljekompetanseera	lleredetilstedeiregionen.Itilleggtilutvinning,erdetstortbehovforolje-
vernogmiljømonitoreringidetkaspiskehav.Nor	sknæringsliv,forvaltningogorganisasjonererver-
densledendepåområdet	24.

24Akvaplan	-NIVAharetetablertsamarbeidmedenergiselskapetBPomforholdknyttettileksempelvisoljeutslipptilsjø..

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		48

5.5		Gass	forkull
Detervanskeligåseforseghvordan	regionenskalkunnefåenomfattendegrønnomstillingutenå
reduserekullforbruket.So	m	fordefleste	fremvoksendeøkonomier,erogsåSentral	-Asias	energibehov
økende,og	investeringeri	kraftproduksjonvil	bli	nødve	ndig.Gasskraftkan	påkortsikt	oppleveså	være
denmestrealistiskeløsningen	,spesielt	forlandenesomikkeharstortpo	tensialforvannkraft.
Sammevurderingkanmanleseutavdenusbekiskeplanenforgrønnomstillingmot2030.
ErfaringenefraEuropaerimidlertidblandede.Gassbrukeshovedsakeligtil	matlaging,tiloppvarmingog
iindustrien.Hereri	kkekullnoealter	nativ.	Itransporthargassilitengradtattover,ogkullkrafterstattes
ikkemedgasskraftiEuropa.Fornyba	rkraft,	energieffektivisering,biodrivstoff,	energi	lagringog	forbruks-
kuttgjennomhøyerepriserhar	betyddmer.
Europaharimidlertidikkevært	iensituasjonderstoregassmengderharblittødetoghvorfornuftig
brukavgassisegselvkanblietklima	tiltak.	Transmisjonsnetteterogsåavenheltannenkvalitet.	Slike
forholdmåanalyseresnærmere	.
5.6		Karbonfangstog	-lagring
Sentral	-Asia	syneså	haalle	geologiskeogtekniske	forutsetningerforutbyggingavkarbonfangstog	-
lagring.	Kullkraftverkgirstorepunktutslippsomer	godt	egnetforkarbonfangst.	Itillegg	gjørpetrole-
umsvirksomheteniregionenatdet	finnesundergrunnskompetanse,kartlagt	undergrunnogtilstedevæ-
relse	avtette	reservoarersomharinneholdtgass.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		49

Vedlegg

Klimapoliti	kkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		50

A		Intervjuer
Idefølgendedelkapitleroppsummerervifunnenefradefireintervjueneviharhatt.Pågenereltgrunn-
laghardetværtsværtvanskeligåkommeikontaktmedr	elevantefagpersoner.	Detfinne	sikkealtfor
mange,ogdesomfinnesharværtvanskeligåfåtaki	–entenpågrunnavmanglendekontaktinforma-
sjon(gjeldersærligansatteiVerdensbankenoglignende)eller	deharikkebesvartvårehenvendelser
(gjelders	ærligdeviharblitttipsetom	viaintervjuobjektenenedenfor).
A.1		KarinaStandahl,Cicero
Karina	bidrarfraCicerossideidetteprosjektetgjennomdetteintervjuetsomekspertressurs,	og	gjen-
nomkvalitetssikringavarbeidet	.Karina	ersamfun	nsgeografogarbeiderspesieltinnenforenergi,kjønn
ogutvikling.Hennes	hovedområdererinnenpolitisk	-ogutviklingsgeografi,medsærligfokuspå	desent-
raliserte	system	løsningerforfornybar	energi,	elektrifisering,bærekraftigenergikonsumogkjønn	sre	la-
sjoner.KarinasgeografiskefokusermotNorge,Sør	-AsiaogSentral	-Asia.Hunharblantannetfelterfaring
fraKirgisistan.
Karina	bidrarsåledesmest	motKirgisistanidettearbeidet,men	reflektere	rogsåoverdetgenerellebil-
detavområdet.Karinasi	erhun	harjobbetmestpåmikro	-nivå	med	energi	relaterte	spørsmål,ogogså
noe	med	landbruk.	Nedenforfølger	etutvalgavdeninformasjonenvifangetoppgjennomintervjuet
medKarina:
•	Iforkantavintervjuethar	Karinasnakketmedenkollega	fraKirgisist	an.Kollegaenfortalte	atklima-
politikkikkeerveldighøytoppepåagendaen	nåellerhistorisk	,menatdet	likeveler	noemerpå
agenda	idagenndetharværttidligere	.Hunfortalteo	gsåatKirgisistannettoppharopprettetet
nyttdepartementsomskalh	aansvarforklimaspørsmål	(MinistryofEnergyandindustry)	.Dess-
utentarfinansdepartementetogsåforsegbærekraftighet.
•	KarinahuskeratKirgisistanfor	noenårsiden	opprettet	en	avdelingunder	National	Statistics
Committee	somskulle	haansvarfor	klimastatistikk,mendettevar	énpersonogtydeligvisikke	av
særlighøyprioritet	hosnoen	.Regimeterikkesåautoritært,selvomvalgeneerrigget.Fripresse.
Lavtillitttilmyndig	hetene.
BådefrafeltarbeidogkontakteriregionenopplevesKirgisistansometrelativtfrittlandsammenlignet
mednabolandene.Likevelerdetsværtlavtillittilmyndighetenesredelighetogk	ompetanse.Detertegn
tilatvalgresultatetpåvirkesogdeterstorgradavkorrupsjon.Likevelkanfolkytresegrelativtfrittog
mediaregnessomuavhengigogmedlitesensur.Åprotestereogmobiliserepolitiskerogsåmulig,men
mednoenbegrensninge	r.Protestermotdiskrimineringavkvinnerervanskelig,ogdeterstorgradav
voldmotkvinner.
SituasjonensomeriKirgisistaninåertotalenergikrisemedstadigestrømbrudd,ogingenvannimaga-
sineneoghøyegasspriser.Forrigeregjeringble	avsattblantannetpga.manglendeenergiforhushold-
ninger.Videreharstrømbruddførttildødsfallpåsykehussommanglerberedskapsinfrastrukturforslike
hendelser.Deteretbehovforoppgraderingeravstrømnettet,mendetmanglerressurser.INaryn	-
provinsenvardetplaneromutbyggingavmervannkraft,mendetskullegåtileksport,mensnærlig-
gendeområderliderundersværtustabilstrømtilførseltrossvanskeligekaldeklimatiskeforhold.Pro-
sjektetstrandetpga	.konfliktmedrussiskeaktører	,somsk	ulleståforutbyggingen.Itilleggtilmangelpå
energierdetekstremthøyluftforurensingibyene,spesieltBishkek,idenkaldeårstiden.Landetligger

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		51

nåiverdenstoppenidårligluftkvalitet.KarinaharetinntrykkavatfokusetinterntiKirgisistan	ligger
hovedsakeligpåunderskuddavenergiforfolk,hellerennpåklima.Likevelbledetmyepublisitetrundt
presidentensindeltakelseiGlasgowogdeterførstegangSentralAsiahardeltattsomensamletgruppe
ogsamarbeidetomsammebudskaput.V	anligvisharSentralAsiaogsærligKirgisistanblittansettsom
landsomtarimotveiledningogressurserforklimatilpasningogikkesomegnepremissleverandører.
Karinasierdetvirkersomsolenergierlittmerpåfremmarsjsomnyenergikilde,menpeker	påatdetet
dårligutbygdstrømnettsetterutfordringerforimplementeringavstorskalanyfornybarenergiomstilling.
Andrestoreproblemerilandetermigrasjon,fåøkonomiskeressurserog	tilgangogfordelingavvann-
ressurser.
SpesieltforKirgisistaneratdeterinternemotsetningermellometniskeminoriteter	–særlig	usbekere
ogkirgisere.I2010vardetetfolkemordmotdenusbekiskeminoritetsbefolkningeniFerghana	-dalen
(motUsbekis	tan).DetteharogsåpåvirketforholdetmellomKirgisistanogUsbekistan.Nylighardethar
ogsåværtbråkpågrensentilTadsjikistanhvorlandsbyerharmåttetflykteoglivhargåtttapt.
KarinavetikkeomKirgisistanharklimarelatertesamarbeidmedan	dresentral	-asiatiskeland.Generelt
sierhunatlandetharekstremtfåressurserogerheltavhengigavinternasjonalbistand.Noenavde
andrelandeneiSentral	-Asiaerøkonomiskbedrestilt,sliksom	Kasakhstan	.Kirgisistanerdessutenav-
hengigavinter	nasjonaleaktøreriomtrentaltdegjør,ognoennabolanderenklereåsamarbeidemed
ennandre.
NårdetgjelderviktigeklimaaktøreriKirgisistanpekerKarinapåUniversityofCentralAsiaogderes
MountainSocietiesResearchInstitute.Disseharbiståt	tdenkirgisiskeregjeringenpåkunnskapsgrunn-
lagetpåklima.HunsierdetogsåharværtløftetfremmiljøaspekteridiskusjonerrundtOneBeltOne
RoadinitiativetfraKinaogså.BMZ(TysklandssvarpåNorad)enviktiginternasjonalstøttespillerfor
Kirg	isistan.	25
KarinasieratsmeltingavisbreeneerenstorbekymringiKirgisistangrunnetvanntilførsel.Blantdehun
intervjuetiNaryn	-provinsenopplevdefleremernedbøriformavsnø	,noe	somgjordelandsbyeneiso-
lertevinterstid.Husdyrholdvarhovedak	tiviteteneruraltiNarynblantdehunintervjueogmedkombi-
nasjonenavvarmtogkaldtværsom‘iser’nedbeiteområdetvarenstorbekymring.
A.2		AnneSophieDaloz,Cicero
AnneSophie	DalozerklimaforskeriCicero	og	jobber	spesielt	medf	ysiskevirkningeravklimaendringer	,
blantanneti	Sentral	-Asia	.Hunhar	værtpå	forsknings	oppholdiTadjikistan.	Nedenforfølger	etutvalgav
deninformasjonenvifangetoppgjennom	intervjuetmedAnneSophie:
•	AnneSophiepekerpåKirgisistansomdetmeståpnelandet	iforholdtilakademiskfrihetogder-
medogsålandethvordeterletteståfinnestudierompåvirkningavklimaendringer	..Deøvrige
landeneer	merkbartmerlukket,ogdetervanskeligereåfinneinformasjonomdisselandene.
Dettegjelder	også	informasjonen	somer	tilgjengelig	forbefolknin	gen.
•	AnneSophiemenerdeteretbehovformerforskningpåklimaiområdet.	Deteringenkunnskap
om	dramatiskehendelsersomviltreffeområdethyppigereiårenesomkommer,sliksom	eks-
tremvær	ellerenergimangel.	Landbrukerviktigiområdetog	detvil	oppståproblemersomfølgeav
vannmangeliårenesomkommer.

25MountainSocietiesResearchInstitutesvarteikkepåvåroppfølgingshenvendelse.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		52

•	AnneSophiesieratlandeneikkevirkeli	gtarklimaspørsmålenepåalvor,s	likhunserdet.
•	AnneSophiemenerNorgekanbidratilklimaarbeidetilandenevedå	støtteoppundermerforsk-
ningio	mrådet.	Hunmenerdeterkritiskekunnskapsmanglernårdetkommertileffekteravsmel-
tingavisbreog	ekstremværiområdet.	Hunsierlikevelatavdetsomeravforskning,	erdetlitt
mersomdreiersegom	defysiske	konsekvenseneavklimaendringer.Dete	rnesteningenforskning
pådensamfunnsmessigesiden.
•	AnneSophiearbeiderfortidenmede	nartikkel	derdekonkluderermed	atdetikkeernokkunn-
skapiområdetpåklima	,ogatdetogsåermangelpåerkjennelse.Klimaerikkeavhøy	prioritet	i
området.
•	AnneSophiepekerpåatlandeneharandreprioriteteroglurerpåomdetkanskyldes	mangelpå
bevissthetrundtklimautfordringer.
•	AnneSophiepekerpåatdetoftekanvære	ensterk“disconnect”mellomdetstatenogbefolk-
ningenIdisselandene.
•	Etterso	m	klimaendringenepåvirkerslikesom	bønder	først,harAnneSophieenfølelseavatlokal-
befolkningererbevisstpåklimaendringene	,menatdissekanskjeogsåklareråtilpasseseg	greit
foreløpig.
•	AnneSophiepekerpåatdisselandeneersværtsårbarefo	rklimaendringer,ettersomdetkantrue
matsikkerhetenilandeneogledetilstormigrasjon.
•	Flereavlandeneiområdetharstorekorrupsjonsproblemer.	AllelandenevarunderlagtSovjetunio-
nenogdavartilbudetavoffentligegoderrelativtgodt.DaSovje	tunionenbleoppløstmåttehvert
enkeltlandsørgeforåtilbydissegodeneselv	.Dessutenbleenergitilgangenogmatsikkerhetenbe-
tydeligsvekket.
•	AnneSophievetliteomklimaaktøreriområdet,menmenerdetmåværenoensomarbeidermed
slikespørsmål	på	universitetene.
A.3		AimgyulKerimray,IEA/EU4ENERGY
AiymgulKerimrayerforskerpåUniversitet	etiKazakhstanogcountry	Expert	iIEAsEU4Energy	-program.
Aiyum	guls	forskningsfeltomfatterklimapolitikk,	utslippsreduksjon,	og	energibaserteklimascenarier.
Hunharnyliggåttovertilå	ogsåforskepålu	ftforurensing,herunderåkartlegge	luftkvalitetenkasakh-
stanskebyer.	Aiymgulselvsieratenviktiggrunntila	thunharforsketpåetsåbredtspekteravområder
eratdetersværtfåandresomforskerpådisseområdene.	Nedenforfølgeretutvalgavden	informa-
sjonenvifangetoppgjennomintervjuetmedAiymgul:
•	AiymgulsieratpresidentenavKasakhstanfleregang	erharuttaltatKasakhstanvil	omvandlesegtil
åenlavutslippsøkonomiogkarbonnøytralitetinnen2060.
•	Aiymgulpekerpå	kvote	systemerogandrepolitisketiltakdesenesteårenesombevispåat	myn-
dighetene	iKasakhstanharøk	tfokuspåklima
•	70prosent	av	Kasakhstansenergiressursererkullbaserte.Determange	diskusjonerilandetomat
manbørfaseutkullet,mendeterensvæ	rtsterkkull	-lobby,ogingentingskjerivirkeligheten.	Kvo-
tesystemetfungererhellerikkepågrunnavforlavepriser/stortt	ilbud.
•	ETS	-systemererpånasjonaltniv	å,ogmanserdetsammeproblemetsomEUhaddeibegynnelsen.
Aiymgulharikkesettnoenavnabolandenediskutere	kvotesystemer.

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		53

•	IvestligeKasakhstan	benyttesegenprodusertgass(somogs	åeksporteres).Iøstogsør	erdetingen
infrastrukturforgass,og	derforergassdominerendeidisseområdene.	Destorekull	kraftverkene
erlokalisert	ruralt,mensdetfinnesmindrekullkraftverkibyene.	Pågrunnavdenlavebefolk-
ningstetthetenilandeterdetikkelønnsomtfor	gasseslakpeneilandetåleveregass	tilhushold-
ninger,ogdeflestehusholdningermåderforbenyttekull.
•	Omtrent5prosentavelektrisitetenilandetkommerfrafornybareenergiressurser.Hovedvekten
avdettekommerfrasolkraft,mennoekommerogsåfra	vind.	Pågrunnavdenlavebefolkning	s-
tetthetenilandeterdetikkelønnsomtforgasseslakpeneilandetåleveregasstilhusholdninger,
ogdeflestehusholdningermåderforbenyttekull.Sieratproduksjonenavfornybarenergiøker
raskt	,delvispågrunn	avinternasjonaleinvesteringerogd	elvispågrunnavauksjonsmekanismer
franasjonallovsompromotererfornybarenergiproduksjon.
•	AiymgulnevnerInternational	CenterforGreen	Technology	–etstatligfinansiertsentersompro-
moterergrønnteknolo	gi–somenviktigklimaaktørilandet.	Hun	nevnerogsåatnasjonaleoljeog
gasselskaperharegne	FoU	-avdelingersomhevderdevilutvikle	bærekraftigeforretningsmulighe-
ter.
•	Avstatligeaktørerer	MinistryofEcologyandNaturalResourcesogMinistryofEnerg	ydeviktigste
klimaaktørene.Førstne	vnteharenavdelingfor	klimapolitikk	.Energidepartementetjobberindi-
rektemedklimaspørsmålgjennomutfasingavkull(tilgasspåkortsikt).	Nåværende	energiminister
vartidligereministeriførstnevnte.
•	Avintern	asjonaleaktørerertyskeGIZviktig.	Deharutvikletscenarierforutslipp	,lagetplanfor
dekarboriseringavenergisystemet.Ogutvikletenlokalstrategisomeroppetildiskusjonhosmyn-
dighetene.	Denaharogsåhjulpetmedlignendearbeid:	https://www.dena.de/en/our	-place	-in-the	-
energy	-transition/international	-energy	-transition/bi	lateral	-energy	-cooperative	-agreements/ger-
man	-kazakh	-energy	-dialogue/	.
•	FNsutviklingsprogramogVerdensbankenharogsåviktigeinitiativeriKasakhstan.Ellersarbeidet
EU4Energy,somhunselverinvolverti,med	åforbedreenergistatistikkeni	landet,me	dmålomå
økebeviseneforengrønnomstilling.
•	KasakhstansamarbeidermermedRussland	(ogHviterussland)	enndeandresentral	-asiatiskelan-
dene,avhistoriskeårsaker.Ideøvrigesentral	-asiatiskelandeneerdetmerfokuspåselvstendighet
ogselv	fors	yning	,ennsamarbeidog	handelmednabolandene.	Kinaerogsåe	nviktigsamarbeids-
partnerforKasakhstan.	Deterflere	kinesiskeenergiselskapersomoperereriKasakhstan.	Kasakh-
stanharforeløpiget	underskudd	avgasspågrunnaveksporttilKina	.Kasakhst	anmåbalansere
mellomsittsamarbeidmedKinaogRussland.
•	Kasakhstanvilfåstoreproblemermedvannmangelogmatsikkerhetsomfølgeavklimaendring-
ene.	Ellersersmeltingavisbreeneogsåetstortproblem.
•	GenereltsliterKasakhstanmedlave	ffekt	fra	politisketiltakogvirkemidler,ogvibørsånnsettikke
forventeformyefralandetsklimapolitikkhellersier	Aiymgul	.
A.4		Peygham	Ghaffari	,Akvaplan	-NIVA
PeyghamGhaffari	erseniorforskeriNiva.H	aneropprinneligfranordligeIranogkjennerregionengodt.
Han	harbidrattmed	innsikterknyttettilforskningrundthøysalineinnsjøer	iregionen,medutgangs-
punktideresstoreprosjektvedUrmeainordligeIran.	Derfantforskerteametindikatorerfor	åovervåke

Klimapolitikkidesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		54

klimaendringer.DesåogsåatUrmeavariferdmed	tørkeinn,basertp	åklimaendringerog	forbrukknyt-
tettilijordbruk.Prosjekteter	relevantogsåforinnsjøeriSentral	-Asia.
Akvaplan	-NIVAarbeidernåmedprosjektetCripticsomhandleromå	redusereplastforurensningavdet
kaspiskehavvedatkilderforplastforsøpling	identifiseres.Gjennomprosjekteridetkaspiskehavhar
Akvaplan	-NIVAetablertnettverkmedsamarbeidspartnereiSentral	-Asia.
NIVAharbredkompetanseogsåpåutslipptils	jøfrapetroleumsvirksomheten.Detteeretstortproblem
idetkaspiskehav.Både	pågrunnav	detlukkedevannsystemetikombinasjonmedgammelogdårlig
teknologiimangeav	felteneiregionen.	Deterimidlertidkrevendeåarbeidemedslikeproblemstillin	ger
iregionenpågrunnavat	manglendeåpenhetmellomlandene.

Klimapolitikk	idesentral	-asiatiskelandene

VistaAnalyse	|2021/51		55

VistaAnalyseAS
Meltzersgate4
0257Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no