Klimaendring utfordrer det norske matsystemet

Rapport 2022/40

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet - Sammendragsrapport

Orvika Rosnes, Andreas Skulstad, Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu og Klaus Mittenzwei

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet - Sammendragsrapport

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Klima og det grønne skiftet Landbruk og næringsmiddelindustri Modeller og databaser Statistikk og empirisk analyse
År	2022
Rapportnummer	40
Forfatter(e)	Orvika Rosnes Andreas Skulstad Arne Bardalen Ivar Pettersen Siri Voll Dombu Klaus Mittenzwei
Last ned	file_download (7.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/40	 | For 	Miljødirektoratet	 	 	
 	
 	
 	
 	
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
Sammendragsrapport	 	
Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei	, Andreas 	
Skulstad

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/40	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Klimaendring 	utfordrer det norske matsystemet	. Sammendragsrapport	. 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2022/	40	 	
Forfattere	 	Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei	, Andreas 	
Skulstad	 	
Prosjektnummer	 	21	-ORO	-11	 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet	 	
Dato for ferdigstilling	 	25.	 august	 2022	 	
Kilde forsidefoto	 	Erling Fløistad	, NIBIO 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Klimarisiko, 	verdikjeder, 	matsystem	, klima og det grønne skiftet, landbruk og næringsmid-	
delindustri, fiskeri og havbruk, modeller og databaser, 	statistikk og empirisk analyse, 	
NOREG 2, kryssløpsanalyse	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhen	gighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsul	entvirksomhet. Ved be-	
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2022/40	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi sett nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene har for matproduksjon 
globalt og i Norge. Vi har også vurdert hvordan det norske matsystemet blir påvirket gjennom komplekse (interna-
sjonale) verdikjeder og samspil	l med andre samfunnssystemer og risikofaktorer. 	Utredningen 	skal 	styrke kunnskaps-	
grunnlaget for gjennomføring av norsk klimapolitikk med vekt på klimarelatert samfunnsrisiko.	 	
Denne rapporten er en kortversjon av hovedrapporten, 	Klimaendring utfordrer det 	norske matsystemet. Kunnskaps-	
grunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som case	, og formidler hovedpunkter i analysen. 	
For fullstendig beskrivelse av forutsetninger, metode og resultater, samt litteraturoversikt, henviser vi til h	ovedrap-	
porten (Vista Analyse r	apport 2022/39	 / NIBIO	 rapport 8(110) 2022). 	 	
Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer: NIBIO, Vista Analyse og Ruralis. Arne Bardalen og Siri Voll 
Dombu fra NIBIO har ledet og koordinert arbeidet. Ivar Pettersen, K	laus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært faglige 	
bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for 
kvantitative og modellbaserte analyser.	 	
Prosjektleder hos Miljødirektoratet har vært 	Ane Hagen K	jørholt	. Vi takker henne og andre medarbeidere i Miljødi-	
rektoratet, samt medlemmer av referansegruppen, for nyttige diskusjoner og tilbakemeldinger underveis. 	 	
Denne rapporten er også utgitt som NIBIO 	Bok 	8(4) 2022	. 	
 
25. august 2022	 	
Orvika Rosnes 	 	
Partner 	 	
Vista Analyse AS

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	1	
Klimaendring utfordrer 
det norske matsystemet 
Sammendragsrapport	 	NIBIO BOK 8(4)2022	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	2	
NIBIO BOK 8(4) 2022
ISBN: 978-82-17-03131-4
ISSN: 2464-1189
Forfattere: Arne Bardalen, Ivar Pettersen, Siri Voll Dombu, 
Orvika Rosnes, Klaus Mittenzwei og Andreas Skulstad
Grafisk produksjon: 07 Media

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	3	
Forord
Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske mat
systemet» er en utredning om klimaendringer og verdi
kjeder med matsystemet som case. Utredningen er gjort 
på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet 
med å styrke kunnskapsgrunnlaget om klimaendringenes 
konsekvenser for natur og samfunn i Norge.
Rapporten drøfter hvordan klimaendringene kan påvirke 
matproduksjon og verdikjeder fra sjø og jord til bord ved 
midten av århundret. For analysen av risiko legger vi i 
denne rapporten en svært høy utslippsbane til grunn. 
Med dette som forutsetning skisserer vi scenarier for det 
norske matsystemet med en temperaturøkning på 3°C før 
midten av århundret. Dette er en utvikling i øvre del av det 
mulighetsområdet som er skissert av FNs klimapanel. Et 
slikt scenario vil medføre alvorlige påkjenninger nasjonalt 
og globalt, og gir derfor en krevende, men mulig, ramme for å utrede motstandskraft – resiliens – i det norske 
matsystemet. 
Utredningen er gjennomført av tre forskningsmiljøer – NIBIO, 
Vista Analyse og Ruralis – alle med erfaring fra klimarelatert 
natur og samfunnsfaglig forskning og utredning. Arne 
Bardalen og Siri Voll Dombu har ledet og koordinert arbeidet. 
Ivar Pettersen, Klaus Mittenzwei og Orvika Rosnes har vært 
faglige bidragsytere gjennom det meste av analysen. Orvika 
Rosnes har, sammen med Andreas Skulstad, hatt ansvaret for 
kvantitative og modellbaserte analyser. 
Denne rapporten er en kortversjon utarbeidet med formål 
å formidle hovedpunkter fra hovedrapporten (NIBIO 
RAPPORT 8(110)2022). For fullstendig beskrivelse 
av forutsetninger, metodikk og resultater, samt 
litteraturoversikt, henviser vi til hovedrapporten.
Ås, 10. august 2022
Arne Bardalen og Siri Voll Dombu

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	4	
 	
 	Arne Bardalen, 	Ivar Pettersen, 	Siri Voll 	Dombu, 	Orvika 	Rosnes	, Klaus Mittenzwei	 og 	Andreas 	Skulstad	 	NIBIO, Vista Analyse og Ruralis	 	
 	 	NIBIO RAPPORT | VOL. 	8 | NR. 110 | 2022 	
Klimaendring utfordrer det norske matsystemet 	
 	Kunnskapsgrunnlag for vurdering av klimarisiko i verdikjeder med matsystemet som case 	
�/vvZ}o
Tilnærming, hovedfunn og anbefalinger.............. 5
Klimaendringer og påvirkning på matproduksjon ..... 7
Det norske matsystemet ........................... 23
Scenario, klimarelaterte hendelser 	
 	
og forventet systemrespons ........................ 27
Sårbarhet: Stresstest av det norske matsystemet ....... 33
Oppsummering og anbefaling ...................... 43

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	5	
Tilnærming, hovedfunn og anbefalinger 
Vi har vurdert hvilken påvirkning endringer i klimaet kan 
ha på det norske matsystemet. 
Analysen tegner et bilde av en mindre forutsigbar norsk 
matøkonomi med høy forekomst av alvorlige forstyrrelser:
• Klimaendringer skader produksjonen av matråvarer på 
land og i hav, både i Norge og andre land. Rundt midten 
av århundret bør vi være forberedt på høy forekomst av 
avlingssvikt globalt og nasjonalt.
• Vi belyser virkninger av klimarisiko for Norge med 
scenarier og hendelser. Klimarisiko avledes av scenario 
med klimarelaterte hendelser, kombinert med vurdering 
av hvor utsatt ulike deler av matsystemet er for disse 
hendelsene. 
• Vi finner at vårt matsystem er tilpasningsdyktig, 
men sårbarheten forsterkes når vi ser klimarelatert 
klimarisiko og andre risikofaktorer i sammenheng. 	
Klimaendringens effekter	Scenarier og hendelser	Stresstest og sårbarhet
Rapportens tre hoveddeler	
Tilnærming, hovedfunn og anbefalinger	
Vi anbefaler derfor at analyser av klimarelatert risiko gis 
høy prioritet og baseres på oppdatert kunnskap og bred 
risikoforståelse, samspill på tvers av sektorer samt konkrete 
fremtidsbilder av en fremtid med endret klima.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	6

Klimarisiko avledes av scenario med klimarelaterte 
hendelser, kombinert med vurdering av hvor utsatt ulike 
deler av matsystemet er for disse hendelsene og deres 
sårbarhet. 
Et matsystem omfatter og viser samspillet mellom 
aktører, prosesser og aktiviteter knyttet til forsyning 
av mat. Matsystemer knytter derfor faktorer som 
klima, miljø, infrastruktur, teknologi, arbeidskraft 
og institusjoner sammen med verdikjeden for mat. 
Verdikjeden ender hos forbrukerne.
Klimarisiko for matsystemet omfatter dermed 
også risiko for at klima forstyrrer andre systemer og 
omgivelsene generelt, inkludert styring, sosioøkonomiske 
forhold og miljø og indirekte også matsystemet.
Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimautviklingen, 
til konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk og 
klimarelatert teknologisk utvikling. Klimaendringer er 	Klimarelaterte hendelser
Sårbarhet
Eksponering Klimarisiko	
Nasjonale og internasjonale
institusjoner	
Teknologi,
plante- og 
dyremateriale Dagligvare-
handel og 
storkjøkken
Primær-
produksjon Forbruk
Bearbeiding
og
foredling	
Andre systemer nasjonalt og globalt	
i stor grad irreversible, grenseoverskridende, har lang 
tidshorisont og får stor betydning for produksjon i jordbruk, 
reindrift, akvakultur og fiskeri.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	7	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO	
Klimaendringer og påvirkning 
på matproduksjon

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	8	
Uten en mer effektiv klimapolitikk kan kloden være på vei mot +3,2°C
Mengden klimagasser i atmosfæren øker sterkt. Hvis ikke 
klimapolitikken skjerpes utover slik den var i 2020, vil 
utslippene fortsette å øke også etter 2025 og kan føre til e\
n 
global oppvarming på 3,2°C innen 2100.
I scenariet fra FNs klimapanel (IPCC) med de høyeste 
utslippene, vurderes det som svært sannsynlig at 4°C 
vil passeres i perioden 20812100. En økning på inntil 
3°C kan ikke utelukkes som et verste utfall for perioden 
2041–2060. Temperaturøkningen blir særlig sterk på høye 
breddegrader.
Hvis utslippene ikke reduseres drastisk før 2030, vil rundt 
3,9 milliarder mennesker sannsynligvis oppleve store 
hetebølger innen 2040, 12 ganger mer enn det historiske 
gjennomsnittet. 	
Kilde: IPCC AR6 VG1: 
Simulert fordeling av 
temperaturøkning 
ved hhv 1,5 og 4 grader 
global oppvarming

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	9	
Temperaturen i Norge øker mer enn det globale gjennomsnittet, 
og vekstsesongen blir betydelig forlenget
Når konsekvensene av klimaendringer for 
matproduksjonen skal vurderes, er det de faktiske 
værforholdene i den enkelte region og i ulike faser 
av produksjonssesonger som har størst betydning.
Frem til 2071–2100 ventes årsmiddel
temperaturen for Norge å øke med 4,5°C i den 
høye utslippsbanen, sammenlignet med årene 
1971–2000. Størst oppvarming vil komme 
om vinteren og minst om sommeren, og 
oppvarmingen er sterkere i nord enn i sør.
Vekstsesongen i Norge er beregnet å øke betydelig 
fra 1971–2000 til 2031–2060. I et bredt belte fra 
kysten og innover i landet beregnes 1–2 måneder 
økt vekstsesong under høy utslippsbane. Mot 
slutten av århundret beregnes ytterligere cirka én 
måneds økning.	Antall dager økning i vekstsesongen fra perioden 1971–2000 til 
2071–2100 for RCP4.5 (venstre) og RCP8.5 (høyre). 
Kilde: Klima i Norge 2100	
0
30
60
90
120	dager	
0
30
60
90
120	dager

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	10	
Klimaendringer fører til både økt og mer intens nedbør
Både globalt og i Norge blir det økt total nedbør og mer 
intense nedbørsepisoder, men med både endret regional 
fordeling og nedbørsmønster gjennom året. 
Ved oppvarming på 1,5°C vil et lite antall regioner globalt 
få endringer i gjennomsnittlig nedbørsmengde. Ved 2°C 
forventes større økninger i bl.a. NordEuropa, Nord
Amerika, de fleste asiatiske regioner og to regioner i Sør
Amerika. Ved 4°C forsterkes endringene i alle regioner.
I Norge kan nedbørsmengden, ifølge rapporten 
Klima i Norge 2100, på dager med kraftig nedbør 
øke med 18 prosent. Intens nedbør med kortere 
varighet enn ett døgn kan øke med 30 prosent.	
Kilde: IPCC AR6 WG1, relativ årlig 
nedbørsendring ved 1,5 og 4 grader global oppvarming	
Selv om middelnedbøren om sommeren beregnes å endre 
seg lite, vil nedbøren fordampe raskere når det er varmt. Vi 
må derfor være forberedt på at det kan bli hyppigere og mer 
alvorlige tørkesomrer, særlig i SørNorge. I områder med 
økte nedbør kan dette kompensere for økt fordamping som 
følge av høyere temperaturer.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	11	
Samtidige og sjeldne hendelser som har store konsekvenser 
kan komme oftere
Sammenfallende ekstremhendelser er kombinasjoner 
av flere klimarelaterte hendelser som skaper risiko for 
samfunn eller natur.
Dette kan være hetebølger og tørke som skjer på samme 
tid, kombinasjon av stormflo og kraftig nedbør som fører til 
flommer, eller en kombinasjon av varme, tørke og vind som 
gir stor skogbrannfare.
Med økende global oppvarming øker sannsynligheten 
for sammenfallende ekstremhendelser. Det er økende 
sannsynlighet for hendelser som kan føre til samtidige 
klimasjokk i viktige globale matproduksjonsregioner.
Tørkesommeren 2018 er eksempel på et klimasjokk som 
rammet både Norden og NordEuropa
Figuren viser relativ jordfuktighet i NordEuropa i juli 2018 
sammenliknet med normalen.	Kilde: JRC European Drought Observatory 17.07.2018.	
Island
Svergie
Norge Finland
Danmark Tyskland
Nederland
Belgia
Frankrike Sveits
Storbritannia
Irland
PolenLatvia
Estland
Litauen
Østerrike Tsjekkia
Slovakia
Ungarn Hviterussland
Ukraina
Romania	
�>ÀŒ�vv�v}Œu\
o �X�v}Œuo
D�rî
rî�Ÿo�rí rí�Ÿo�í

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	12	
Hetebølger, tørke og økende knapphet på vann 
svekker avlingene i verdens jordbruk
Økt temperatur og nedbør, vær og klimaekstremer 
påvirker planteavlinger og husdyrproduksjoner negativt. 
Omfanget varierer med plantearter og sorter, dyrearter og 
regioner. Endringer i temperatur og nedbør fører til tap og 
forringelse av jord, mer plante og dyresykdommer, økte 
problemer med jordarbeiding og innhøsting og redusert 
arbeidsproduktivitet som følge av ekstrem hete.
Klimaendringene har allerede bremset økningen i global 
matproduksjon, og dette vil forsterkes. Både produsert 
mengde og kvalitet påvirkes negativt. Hetebølger av kun 
få dagers varighet reduserer avlinger fordi vekstperioden 
blir forkortet og kornet modnes for raskt. Samtidig tørke i 
viktige kornområder kan føre til alvorlig svikt i tilgangen på \
korn på verdensmarkedet. En viss økning av CO	2innholdet i atmosfæren kan gi 
høyere avlinger om temperaturøkningene samtidig er 
moderate. Men forsøk har vist at når CO	
2konsentrasjonen 
øker sterkere, kan matkvaliteten bli redusert. Hvete dyrket 
ved 150 ppm høyere CO	
2konsentrasjon enn dagens nivå, 
inneholdt 5,2–7,5 prosent mindre protein, 5,9–12,7 prosent 
mindre sink og 3,7–6,5 prosent mindre jern. 
Frukt og grønnsaksproduksjon, en nøkkelkomponent i 
sunt kosthold, er også sårbar for klimaendringer. Nedgang 
i avlinger og avlingskvalitet er en konsekvens av høyere 
temperaturer, spesielt i tropiske og subtropiske områder. 
Varmestress reduserer fruktavlinger og fremskynder 
utviklingen av grønnsaker, noe som resulterer i avlingstap, 
svekket produktkvalitet og matsvinn.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	13	
Jordbruket i Norge må tilpasse seg mer tørke, men kan utnytte 
lengre vekstsesong
Hovedtrekkene i klimaendringenes påvirkninger på 
jordbruket i Norge vil gjøre seg gjeldende for hele landet, 
men med ulik styrke i ulike regioner. 
Lengre vekstsesong gir muligheter for å utvide 
dyrkingsområdet for eksisterende vekster, å oppnå større 
avlinger og ta i bruk nye arter og sorter.
Noen områder blir mer tørkeutsatt. Tørke antas særlig å 
ramme deler av indre Østlandet og indre fjordstrøk, men 
også hele SørøstNorge. I deler av landet er det beregnet at 
gjennomsnittlig markvannstørke om sommeren kan bli én 
til to måneder lengre mot slutten av århundret.
Tørke i disse områdene er særlig alvorlig fordi dette er de 
viktigste områdene for produksjon av matkorn og andre 
matplanter. Dette vil ha betydning for både for valg av 
hvilke matplanter som dyrkes, sortsvalg og behov for 
vanningsanlegg. 	
Foto: NIBIO fotoarkiv. John Olav Oldertrøen og Erling Fløistad.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	14	
Jordbruket i Norge må tilpasse seg både mer og mer intenst regn
Våte forhold kan føre til utsatt såtidspunkt, kortere 
dyrkingssesong, og lavere avlinger. Mye regn tidlig i 
veksttida kan føre til utvasking av gjødsel og redusert avling. 
Ekstremnedbør kan gi store skader på avlinger. Grønnsaker, 
frukt og bær er utsatt for ødeleggelse eller alvorlig skade ved 
intenst regn eller haglbyger. Høy fuktighet øker risiko for 
soppangrep på jord og hagebruksvekster. 
Både mer nedbør og intens korttidsnedbør fører til 
vanskeligere driftsforhold og fare for utvasking av jord. 
Kjøring under våte forhold kan føre til jordpakking, skader 
på jordas struktur samt evne til både lagring av vann og 
infiltrasjon av overflatevann. 
Med grunnlag i jordkartlegging er det beregnet at to tredeler 
av den dyrka jorda i Norge trenger grøfting for å være godt 
egnet til jordbruksproduksjon. Det er likevel betydelige 
arealer som ikke er grøftet eller hvor det er behov for å 
fornye grøftesystemene. 	
Foto: NIBIO bildearkiv

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	15	
Foto: Atle Hauge, NIBIO	
Våte forhold fører til vanskelige høsteforhold og redusert 
kvalitet på avlingene. Dette kan føre til at en mindre andel 
av kornet kan brukes til matkorn og frukt og grønnsaker 
kan både få dårligere kvalitet og lagringsevne.
Mye regn fører også til at beitene blir tråkkskadet og 
generelt dårligere forhold for beitedyra.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	16	
Havet påvirkes både direkte av økt CO	2-innhold i atmosfæren og 
den globale oppvarmingen	
Oppvarming av havet fører til at vannmassenes volum øker 
og forårsaker havnivåstigning. Oppvarmingen av havet 
viser en særlig sterk økning i de siste to tiårene. Økningen\
 
i havtemperaturen vil variere mellom ulike havområder. 
Dette skyldes blant at effekten avsmelting av isbreer og 
iskapper påvirker noen av de store havstrømmene spesielt 
sterkt.
Oppvarmingen påvirker lagdeling, vertikal strømning og 
næringsstoffkretsløpene i vannmassene.
Økende havtemperatur bidrar til flere og sterkere marine 
hetebølger. Arktiske havområder varmes opp dobbelt så raskt som det 
globale gjennomsnittet.
Økt innhold av CO	
2 i atmosfæren tas opp i havet og fører til 
havforsuring.
Påvirkningene på havet har ført til store områder med 
redusert oksygeninnhold. Oksygen i havet er nødvendig for 
å opprettholde det meste av marint liv. 
Endringene i havet forsterkes av ikkeklimatiske 
påvirkninger som utslipp av forurensning og 
næringsstoffavrenning fra landarealer og elver.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	17	
Utslipp og endret klima endrer produktiviteten i havøkosystemene

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	18	
Klimaendringer kan gi mindre fangst av fisk fra havet
Endringer i temperatur, næringstilgang, lagdeling, 
oksygeninnhold og andre faktorer i havet kan føre til 
redusert produktivitet i havøkosystemene, sviktende 
reproduksjon og at fiskestammer forflytter seg. 
Produksjonen av fisk og annen biomasse i verdens 
havområder anslås under IPCCs høyeste utslippsbane 
(RCP8.5) å avta med i størrelsesorden 15 prosent innen 
2080–2099 sammenliknet med perioden 1986–2005. 
Mulighetene for fangst av fisk og andre marine arter 
anslås å kunne blir redusert med opptil 25 prosent i 
løpet århundret dersom utslippene følger den høyeste 
utslippsbanen.
Store endringer forventes i Arktis. Her vil nye arter komme 
til, og stedegne vil dø ut som følge av klimaendringene. 
Det er allerede observert nedgang i torskebestandene 
i Nordsjøen. Det antas at dette skyldes blant annet at 
klimaendringer fører til varmere vann og at færre unge 
torsk overlever.	
Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet
Når fiskebestander som følge av økt havtemperatur trekker 
nordover til kjøligere vann, kan det skape utfordringer 
for internasjonalt samarbeid om forvaltningen av marine 
ressurser.
Vurderingen av klimarisiko i matsystemet må ta hensyn 
til, særlig på globalt nivå og i siste del av dette århundre\
, 
en mulig betydelig reduksjon i tilgangen på mat basert på 
fangst av villfisk og andre marine organismer.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	19	
Oppdrett langs Norges kyst blir mer krevende i et varmere hav
Klimaendringer har allerede ført til økt klimarisiko for akvakultu\
r
næringen og denne vil fortsette å øke. Endringene påvirker f\
ysiske 
og biologiske forhold og gjør både drift av eksisterende og lokaliser\
ing 
av nye anlegg mer krevende.
Oksygensvikt i bunnvann gjør at noen norske fjorder ikke lenger egner\
 
seg for oppdrett. Algeoppblomstring med omfattende fiskedød som 
konsekvens, kan delvis forklares med økt havtemperatur.
Endringene kan åpne for oppdrett av nye arter, men også at 
invaderende arter blir nye skadegjørere i oppdrettsnæringen.
90 prosent av fôret til norsk oppdrettsnæring er importert og inne\
holder 
nær 80 prosent vegetabilsk protein og oljer. Med redusert produktivit\
et 
i havøkosystemene og fortsatt økning i behov for proteinrikt fôr,\
 vil land
arealene fortsatt ha stor betydning for akvakulturnæringenes fôrgr\
unnlag. 
Forsyninger av fôr til norsk oppdrettsnæring vil være utsatt fo\
r effekter 
av klimaendringer på jordbruksproduksjon i andre land. Det satses 
betydelig på forsking for utvikling av alternative fôrkilder. I et\
 noe 
lengre tidsperspektiv kan dette bidra til å redusere forsyningsrisiko 
i norsk akvakultur.	Råvaresammensetning i norsk laksefôr over tid
Kilde: Aas, Ytrestøyl, & Åsgård (2019)	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1990 20002010201220132016	
Prosent	
Mikroingredienser
Karbohydratkilder
Planteoljer	
Planteproteinkilder
Marine oljer
Marine proteinkilder	
65,49,5
24,0
31,116,611,210,9
10,4
40,3
36,7
36,7
35,5
22,2
12,5
18,319,2 20,24,0
3,7
3,1
2,2
2,0
1,0
11,2 8,4
11,1 11,2 10,6
33,5 24,819,518,3
14,5

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	20	
Det blir vanskeligere å produsere nok mat i verden når klimaet endres
Globalt virker temperaturstigning, endringer i nedbør, 
mer ekstremvær og økt forekomst av skadegjørere på 
planter og dyresykdommer i hovedsak negativt på natur 
og matproduksjon. Norge er mindre utsatt for slike 
utfordringer enn mange andre land. Fare for redusert 
matproduksjon er større i sør enn i det kjølige nord. Klima 
og værforhold i endring gjør likevel produksjonen mer 
krevende i Norge og forsterker behov for proaktiv tilpasning 
til endret klima. Samtidig gir endret klima også noen 
muligheter for økt og mer variert produksjon. 
Den globale tilgangen på mat, målt i kalorier, må økes med 
50 prosent innen 2050 sammenliknet med 2010. 98 prosent 
av verdens kaloriforsyning kommer fra landarealene. 
Produksjonssvikt kan føre til alvorlig varemangel, ekstreme 
prisøkninger og sosial og politisk uro. Mest utsatt er fattige 
land som er sterkt avhengig av matvareimport og hvor 
befolkningen bruker en stor del av sin inntekt på matvarer.
Proteintilgangen er essensiell for tilfredsstillende ernæring. 
Proteinbehovet er antatt å nesten dobles innen 2050, med 	
Foto: Arne Bardalen

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	21	
økende behov for marine proteiner. Klimaendringene 
kan føre til reduserte fiskefangster og økende problemer 
i akvakultur. Dette er særlig alvorlig i land på lavere 
breddegrader og hvor befolkningen er sterkt avhengig av 
protein fra sjømat.
Fiskeri i norske fiskesoner vil bli påvirket av endret 
klima, men det er usikkerhet om omfang og tempo i 
endringene. Marin akvakultur kan påvirkes negativt av økt 
sjøtemperatur og endringer i miljøforholdene i kystnære 
havområder.
Om lag 60 prosent av kaloriene til Norges befolkning har 
opprinnelse i primærproduksjon i andre land. Norge er 
derfor sterkt utsatt for virkningene av klimaendringene 
på produksjon av mat og fôrvarer i andre land. Ca. 65 
% av Norges matvareimport kommer fra EUlandene. 
Matproduksjonen i SørEuropa er ventet å bli sterkt 
negativt påvirket av blant annet økt tørke og varmebølger. 
Dette kan særlig påvirke Norges import av frukt og 
grønnsaker fra disse områdene. 	
Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	22	
60 prosent av den globale matproduksjonen skjer i fem 
land: Kina, USA, India, Brasil og Argentina. Også innenfor 
disse landene er matproduksjonen konsentrert til noen 
regioner. 
Samtidige hendelser i flere globalt viktige matproduksjons
områder vil antagelig skje hyppigere ved 2°C oppvarming 
sammenlignet med 1,5°C. Ekstrem
hendelser som hittil har hatt lav 
sannsynlighet vil skje hyppigere, og 
det er en høyere sannsynlighet for 
hendelser med intensiteter, varigheter 
og/eller utbredelse som ikke tidligere er 
observert. 
Figuren viser 6 regioner som er særlig 
viktige for verdens produksjon og 
handel med mat og fôrvarer (verdens 
brødkurver – breadbaskets).	
Nordlige India
Nordvest-
Europa
Midtvesten og 
Canadas prærie Ukraina 
og sørlige Russland
Østlige Kina
Brasil og 
Argentina	
Konsentrasjon av produksjonen skaper s�rbarhet 
i det globale matsystemet fordi noen f� geografisk 
konsentrerte og samtidige ekstremv�rhendelser i de 
viktigste produksjonsregionene, kan p�virke en stor del 
av den globale produksjonen og dermed skape alvorlige 
forstyrrelser i de globale mat- og f�rvaremarkedene.	
Produksjon av de viktigste kornartene er konsentrert til noen få regioner

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	23	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO	
Det norske matsystemet

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	24

‰}o]š]ll �}P�(}ŒZvo]vP
Matsystemet i Norge formes av markedskrefter, 
politiske beslutninger og forhandlinger mellom 
myndigheter og næringsliv. 
Internasjonale avtaler forplikter Norge til blant 
annet å bidra til en forutsigbar verdenshandel med 
matvarer og til å begrense sult og underernæring 
i verden. 
Teknologisk utvikling, konsentrasjon om få, 
store aktører og økende eksport og import, 
har gitt Norge et matsystem og en verdikjede 
for matvarer som er tilpasningsdyktig, 
men samtidig sårbar. 	
Politikk:Tollvern, 
internasjonale avtaler, oﬀentlige tilsyn, støtteordninger	
Forhandling:	Jordbruksforhandling, 
oﬀentlig – privat samarbeid 
f.eks. om matvareberedskap, sunt kosthold m.m.	Marked:	En verdikjede med
horisontalt og vertikalt samspill, nasjonalt og internasjonalt 	Mål:
Tilstrekkelig og trygg mat til 
overkommelige priser	
�dlv}o}P]U�‰ovšr�
}P�ÇŒušŒ]o �Po]PÀŒr
Zvo�}P�

�WŒ]u
Œr
 �Œ]]vP
}P�(}Œo]vP �&}ŒŒµl	
	
Skisse av det norske matsystemet. Kilde: Rommetvedt (2002) og Kårstad og Pettersen (2021)

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	25	
Matsektoren henger sammen med andre næringer
For å forstå sårbarheten for samfunnet som helhet må vi 
forstå samspillet mellom alle næringer, både de som utgjør 
matsystemet og de som utgjør resten av økonomien. 
Alle næringer i den norske økonomien er knyttet sammen 
gjennom leveranser av varer og tjenester, samt etterspørsel 
etter arbeidskraft, kapital og andre ressurser. Økt 	
Teknologi, plante- og
dyremateriale Primær-
produksjon Bearbeiding 
og 
foredling Dagligvare-
handel og 
storkjøkken Forbruk
Kjemi
Bioteknologi
Veterin�r-
medisin Fiskeri
Akvakultur
Jordbruk
Jakt R�vare-
h�ndtering
Konservering
Foredling Engroshandel
Import/eksport
Detaljhandel
Institusjoner	
Forbruk	
Alle andre n�ringer	
Varer, tjenester, arbeidskraft, kapital, ressurser	
etterspørsel etter arbeidskraft i en næring vil føre til økt\
 
lønn, som i sin tur vil påvirke andre næringer. 
Arbeidstakere mottar lønn, som de kan bruke til forbruk. 
Høyere inntekt fører til høyere etterspørsel etter alle vare\
r 
og tjenester, også etter matvarer.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	26	
�>everanser av varer og tjenester mellom næringer 
i det norske matsystemet (målt i kroner)	
Jordbrukets leveranser: Av jordbrukets 
produksjon går nesten 90 prosent til næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustriens vareinnsats: Varer 
levert direkte fra jordbruk utgjør 17% av 
vareinnsatsen i næringsmiddelindustrien. 
17% kommer fra fiske og fangst, og 23% fra andre ledd i næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustriens leveranser: Av 
næringsmiddelproduksjonen går nesten 
halvparten til konsum, resten brukes som 
innsatsvare i andre næringer og til eksport. 	
Eksport
Konsum Andre næringer
Oﬀ. adm. Overnatting og servering
Detaljhandel Engroshandel
Bygg og anlegg Næringsmidler
Jordbruk, jakt og viltstell	Import Andre næringer
Oﬀ. adm. Transport
Detaljhandel Engroshandel
Fiske og fangst Næringsmidler
Jordbruk, jakt og viltstell	Eksport
Konsum Andre næringer
Oﬀ. adm. Overnatting og servering
Detaljhandel Engroshandel
Bygg og anlegg Næringsmidler
Jordbruk, jakt og viltstell	
Kilde: SSB/Nasjonalregnskapet

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	27	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO	
Scenario, klimarelaterte hendelser 
og forventet systemrespons

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	28	
�v��v�]}�����]�]l}vo��W���]�l�(��U��v�]}�}P�Zvo��U�
(}��v�������u���}v��}P�]v]l�i}v���
��
��Z� �
Klimarelatert risiko for det nasjonale matsystemet blir 
analysert i fire steg. 
• Drivkrefter bak scenariet er høye utslipp av klimagasser 
som fører til sterk temperaturøkning og mer ekstremvær 
og skaper et scenario som utfordrer det norske 
matsystemet.	
Høye utslipp av klimagasser og forsterket global oppvarming	
Drivkrefter bak scenariet	
Økt sannsynlighet for alvorlige klimarelaterte hendelser; uendret eller økt
sannsynlighet for andre, ikke-klimarelaterte hendelser som kan true matsystemet	
Scenario og hendelser	
Matsystemets forventede tilpasninger til økt sannsynlighet for alvorlige hendelser og tilpasning når hendelser inntreﬀer	
Systemrespons	
Hendelsenes forventede konsekvenser for egenskaper ved matsystemetsom har betydning for nasjonal velferd	
Sårbarhet	
• Scenario og hendelser: I et scenario med høye 
klimautslipp antar vi at det kan oppstå sterke 
forstyrrelser i global og nasjonal matråvareproduksjon 
hvert tredje år. Ikkeklimarelaterte hendelser antas å 
opptre like hyppig som i dag.
• Systemrespons er de tilpasningene som kan forventes 
i matsystemet når nevnte hendelser oppstår. System
respons oppstår i markedet, politikken og gjennom 
forhandlinger mellom myndigheter og næringsliv. 
• Sårbarhet er effekten av hendelsene og system
responsen, dvs. endringene som kan forventes i 
matsystemets evne til å tilfredsstille samfunnets behov. 
Disse vurderes ut fra (1) kapasiteten i tilsyn og andre 
institusjoner, (2) matvaresikkerhet, (3) helse, (4) 
verdiskaping og sysselsetting, (5) forbrukertillit, (6) 
regional ulikhet (7) sosial bærekraft og (8) miljømessig 
bærekraft.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	29

Analysen av sårbarhet bygger på et scenario rundt midten 
av århundret med sterke temperaturøkninger som følge 
av høye utslipp av klimagasser. Sannsynligheten for sterke 
forstyrrelser i global og nasjonal matråvareproduksjon kan 
i så fall øke betydelig. 
Klimarelaterte forstyrrelser antas å føre til økt forekomst av \
tre typer klimarelaterte hendelser:
1. Femdobling av internasjonale priser på matråvarer
2. Mengdebegrenset import av matråvarer til Norge: 
40 prosent reduksjon i tilgjengelige mengder 
matråvarer for import til Norge
3. Nasjonal tørkesommer 	
 	
som i 2018 med 	 	
40 prosent 	 	
avlingsreduksjon. 	
Politikk	
Forhandling	
Marked	
Virkning
System-
sjokk	
Hendelser Matsystemets
sårbarhet	
Hendelsene antas å vare ett år og utløser systemrespons 
i det nasjonale matsystemet. 
Ikkeklimarelaterte hendelser antas å ha minst samme 
sannsynlighet som i dag, og illustreres ved cyberhendelser, 
energikriser eller stans i migrasjon av arbeidskraft.
Analysen er basert på at matsystemet for øvrig i hovedtrekk 
har samme egenskaper ved midten av århundret som i dag.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	30	
Systemrespons: Marked
Scenariet for midten av århundret 
forutsetter høye klimautslipp og sterk 
temperaturøkning som forårsaker økt 
forekomst av alvorlige, klimarelaterte 
hendelser. Matsystemet kan normalt 
forventes å respondere ved å endre 
egenskaper både ut fra varsler 
om hendelser og når hendelsene 
inntreffer. 
Det er grunn til å forvente at markedet 
vil tilpasse seg ved å endre en rekke 
egenskaper ved markedstilpasningen. 
Tabellen beskriver fem egenskaper 
som kan avgjøre markedets evne til å 
håndtere klimarelaterte forstyrrelser i 
markedsforhold for matråvarer. 	Egenskaper Betydning for matsystemet
Pristilpasning Må skje samtidig på ulike ledd for å hindre stans i varestrømmer.
Samarbeid 
i verdikjeden Ved forhandlinger mellom leverandører og kunder og koordinering 
gjennom leveringskjeden, påvirker tilpasningsevnen, men kan begrenses 
av konkurransepolitiske hensyn. 
Kompetanse 
og bemanning Har stor betydning for evne til omstilling ved omfattende 
markedsendring. 
Logistikk Må tilpasses for å håndtere endret tilgang på råvarer og skift i relative 
råvarepriser; automatiserte og prognosebaserte styringssystemer må 
omstilles for å håndtere sterke skift i markedet. 
Forbruker-
informasjon Om endrede vareutvalg og matvarepriser hentes fra dagligvarebutikker, 
reklame og offentlig informasjon, og har stor betydning for forbrukernes 
evne til å tilpasse matvareforbruket uten unødige økonomiske tap eller 
helsemessige konsekvenser.
Transaksjons-
system Bygger på digitaliserte kasser og vareregistre som gir muligheter 
for rask informasjonsflyt, men sårbarhet mot svikt i strømforsyning, 
cyberhendelser mm.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	31	
Systemrespons: Politikk	
PolitikkområdeBetydning for tilpasning 
Finanspolitikk Bestemmer handlingsrom for offentlige skadebegrensende tiltak. 
Tilsyn og statistikk Skal sikre bl.a. mattrygghet, dyrevelferd, forsvarlig ressursbruk og 
forbrukertillit. 
Beredskapslover Gir muligheter for å regulere logistikk og priser, rasjonere, 
dokumentere med mere. 
Sosialpolitikk Forplikter til og gir virkemidler for å sikre innbyggeres 
livsgrunnlag. 
Arbeidsmarkedstiltak Påvirker tap av kompetanse i matindustri og husdyrhold ved brå 
omstilling. 
Konkurransepolitikk Skal bidra til effektive verdikjeder og åpenhet om priser og 
marginer.
Fiskeriregulering Begrenser faren for skader på økomiljøet i havet.
Handelspolitikk Kan tilpasses for å dempe prisøkninger innenlands. 
Internasjonale avtaler Forplikter Norge når det gjelder mat- og fôrtrygghet, 
handelspolitikk, global sultbekjempelse med mere. 	Politikk har stor betydning for 
matsystemets evne til å tilpasse 
seg endringer i nasjonale og 
internasjonale matvaremarkeder. 
I tillegg kan politikken svare på 
endringer i omgivelsene ved å 
iverksette nye tiltak. Tabellen 
beskriver ni kjente politikkområder 
som påvirker dagens tilpasnings
evne i matsystemet.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	32	
Systemrespons: Forhandlinger	
OmrådeBetydning for tilpasning
Jordbruksavtalen: Forhandles ut fra rådende markeds-, kostnads- og 
produksjonsforhold, og kan også ta hensyn til usikkerhet i 
markedene for matvarer.
Markedsbalanseringen Utføres i samarbeid næring og myndigheter med sikte på 
forutsigbare priser innenlands.
Importvernet Importvernet er Stortingets ansvar, men også en sentral 
premiss for jordbruksavtalene og dermed gjerne indirekte 
også et tema i forhandlingene. Importvernet tilpasses som 
del av markedsbalansering og prisstabilisering.
Rådet for 
matvareberedskap Et samarbeidsorgan og viktig hjelpemiddel for forsynings-
myndighetens arbeid med å sikre robust forsyning av 
matvarer til hele nasjonen, i tråd med 
næringsberedskapsloven.	Mange av rammebetingelsene for det 
norske matsystemet hviler på samarbeid 
og forhandlinger mellom myndigheter 
ved staten og næringsliv. Analysen av 
klimarisiko for det norske matsystemet 
peker særlig på fire forhandlingsområder 
og –temaer: Jordbruksavtalen, 
markedsbalanseringen, import vernet og 
Rådet for matvare beredskap.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	33	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO	
Sårbarhet: Stresstest av 
det norske matsystemet

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	34	
Matsystemets sårbarhet: Vurderte egenskaper
Analysen beskriver sårbarhet 
på åtte områder av betydning 
for et velfungerende 
matsystem. 	Område Beskrivelse
Institusjonell kapasitet Tilsyn og kontroll, forhandlingsfora, toll-administrasjon, markeds-
balansering og Omsetningsrådet, Rådet for matvareberedskap, 
offisiell statistikk.
Matsikkerhet Tilstrekkelig tilbud av matvarer for enkeltforbrukere og institusjoner, 
tilstrekkelig kjøpekraft og tilgang til alle grupper.
Helse Kjøpekraft, kompetanse og informasjon til å sikre sunt kosthold, 
tilstrekkelig tilsyn og kontroll med matvarer. 
Verdiskaping og 
sysselsetting Tilgang på innsatsvarer, kompetanse til å variere produkt- og 
fôrresepter, risikohåndtering, prisfleksibilitet gjennom verdikjeden.
Forbrukertillit Troverdig dokumentasjon og åpenhet om årsaker og utvikling i priser 
og marginer. 
Regional ulikhet Forskjeller i effekter på sysselsetting og varetilbud mellom regioner. 
Miljømessig bærekraft Intensitet i jordbruksproduksjon, dyrevelferd, miljøeffekter av 
havbruk, belastning på fiskestammer, bruk av emballasje, effekter på 
matsvinn.
Sosial bærekraft Forskjeller i levekår og velferd mellom sosiale grupper, endringer i 
arbeidsledighet.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	35	
Fire særlig sårbare områder
Analysen konkluderer med at kapasiteten 
i tilsyn og andre matinstitusjoner, mat
sikkerheten og helse for sosiale grupper 
med liten kjøpekraft, samt forbrukertillit 
er blant de mest sårbare områdene i 
matsystemet. 
Den grunnleggende matsikkerheten for 
befolkningen som helhet kan ivaretas 
gjennom omstillinger i matsystemet som 
følge av bl.a. forventede prisendringer. 
Tilliten til matpolitikk, matforetakene 
og matsystemet generelt kan imidlertid 
svikte lenge før noen opplever fysisk 
knapphet på næring. Forbrukertilliten kan 
bli første offer når det oppstår avbrudd 
i tilgang på f.eks. kaffe, bananer og 
avokado, og tillitssvikt kan få alvorlige 
følger for den politiske og markedsbaserte 
tilpasningsevnen. 	Område Sårbarhet
Institusjonell 
kapasitet Betydelig risiko for kapasitetsbrist: Vekst i oppgavene for 
Mattilsynet, Konkurransetilsynet, Landbruksdirektoratet, 
Tollvesenet, Fiskeridirektoratet, Rådet for matvareberedskap med 
flere, kan øke risikoen for kapasitetsbrist, systemfeil og mangelfull 
kontroll og dokumentasjon. 
Matsikkerhet Risikoen øker for velferdstap blant sosiale grupper med 
svak kjøpekraft: En vesentlig del av befolkningen opplever 
utilfredsstillende kjøpekraft allerede i dagens situasjon. Med 
kraftige prisøkninger vil denne andelen av befolkningen øke. 
Uten kompenserende tiltak kan tilgangen på næringsmidler for 
disse bli uholdbar. For befolkningen under ett kan omlegging av 
matvareforbruk mot større andel planteprodukter og sjømat, 
sikre tilstrekkelig matforsyning innenfor et tidsrom på anslagsvis 
ett år. 
Helse Helseeffekter som følge av svakheter ved ernæring kan følge 
av samme grunner som mangelfullt næringsinntak ved sterke 
prisøkninger for mat. 
Forbrukertillit Forbrukernes tillit det det nasjonale matsystemet kan bli det først 
offer for klimarelaterte hendelser. Sviktende forbrukertillit kan ha 
alvorlige virkninger i form av hamstring og tomme butikkhyller og 
redusert beslutningsevne i politiske organer.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	36	
Blandede effekter for verdiskaping og sysselsetting 	
OmrådeTendensBeskrivelse
Norsk husdyr-
produksjon og 
kjøttindustri -
Prisøkning og knapphet på fôrvarer rammer husdyr- og 
kjøttsektoren. Humant forbruk kan utkonkurrere bruk av 
råvarer til å fore husdyr. Kjøttindustrien kan oppleve fluktuasjon 
grunnet nedslakting og senere nedgang i husdyrhold. 
Norsk plante-
produksjon +/-
Ved avlingssvikt internasjonalt vil norsk planteproduksjon bli 
stimulert av økende betalingsvilje for norske produkter. Norsk 
tørkesommer som i 2018 kuttet imidlertid norsk korn- og 
grasproduksjon med ca. 40 prosent. 
Akvakultur: 
Mulighet for 
positive utslag +
Internasjonalisering og forsyningsmønstre for fôr til norsk 
akvakultur, inklusiv en betydelig andel marine fôrvarer, kan gjøre 
fôr til akvakultur mindre utsatt enn for til husdyr, mens pris på 
oppdrettsfisk kan, som andre matvarer, få et løft. 
Fiskeri +Økt priser på fisk kan gi sterkt positive utslag for tradisjonelle 
fiskerier. 
Ny bio-
økonomi +
Norge kan utvikle ny bioproduksjon basert på matavfall, slam, 
husdyrgjødsel, ren energi, skogvirke eller lite utnyttede marine 
ressurser. Produksjonen kan være energikrevende, men robust 
mot knapphet på arealer, vann og mineralgjødsel. 
Matindustri 
for øvrig +/-
Matindustrien blir utfordret av sterke endringer i råvarepriser. 
Behovet for kompetanse til å endre råvaresammensetning og 
resepter øker. 
Dagligvare-
handel +/-
Dagligvarehandelen må håndtere skift i vareutvalg og tendenser 
til hamstring, og bidra til prisfleksibilitet gjennom verdikjeden. 	
Analysen beskriver sårbarhet i verdi
skapingen i de viktigste områdene eller 
sektorene i matsystemet. Det er først og 
fremst husdyr og kjøttsektoren som er mest 
utsatt for klimarelaterte hendelser slik vårt 
scenario er beskrevet. På enkelte områder 
kan det være gevinster å hente når f.eks. 
internasjonale kornpriser skyter i været. 
Det er viktig å merke seg at scenariet ikke 
er en uttømmende beskrivelse av hvilke 
forstyrrelser som kan oppstå i matsystemet. 
Scenariet tar f.eks. ikke høyde for store 
forstyrrelser i produksjonsmiljøene i havet. 
Scenariet viser ett sett med hendelser som 
kan benyttes til å vurdere matsystemets 
sårbarhet og bør vurderes opp mot 
alternative beskrivelser. 
Tabellen viser sårbarhet i verdiskaping og 
sysselsetting:  betyr forventet negativ; + 
forventet positiv; +/ blandet eller usikker.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	37	
Effekter for regional ulikhet og bærekraft
Klimarelaterte hendelser mot 
matsystemet vil også kunne skape eller 
forsterke regionale ulikheter, og true 
miljømessig og sosial bærekraft. 
De tre områdene som er vurdert i 
tabellen følger av klimaendringenes 
effekter som er drøftet foran, f.eks. 
ulike konsekvenser når det gjelder 
verdiskaping og sysselsetting og 
kjøpekraftsutfordringer for deler av 
befolkningen. 	Område TendensBeskrivelse
Regionale 
ulikheter -
Husdyrregionene, i stor grad regioner på Vestlandet, 
i Innlandet og i Nord-Norge, kan få svekket 
næringsgrunnlag, mens kystnæringer kan bli stimulert. 
Miljømessig 
bærekraft -
Både sjømatproduksjon og landbasert planteproduksjon 
kan oppleve stimulanser som kan true bærekraften i 
produksjonen og økomiljøene. 
Sosial 
bærekraft -
Svekket kjøpekraft som følge av prisøkninger forsterker 
sosiale forskjeller. Tiltak for å kompensere gjennom 
f.eks. matutdeling og også visse former for behovsprøvet 
økonomisk støtte, kan virke stigmatiserende og befeste 
sosiale forskjeller.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	38	
Virkninger på tvers av sektorer: Modellanalyse
Modellanalysen illustrerer virkninger av en kraftig 
internasjonal prisøkning på matråvarer i 2040 ved bruk av 
økonomimodellen NOREG 2. 
NOREG 2 er en langsiktig, flersektoriell likevektsmodell 
for norsk økonomi. Produsenter maksimerer profitten, 
husholdninger maksimerer nytten av forbruk.
Tilbud tilsvarer etterspørsel – økonomien er i likevekt. 
Prisendringer påvirker etterspørsel og tilbud slik at tilbudt 
mengde blir lik samlet etterspørsel. Det betyr at det også er 
full ressursutnyttelse (f.eks. full sysselsetting). Handel med resten av verden er basert på:
• Gjeldende handelspolitikk, dvs. toll på jordbruksvarer 
• Gitte internasjonale priser, dvs. verdensmarkedspriser 
påvirkes ikke av norsk eksport og import
Referansebane fram til 2040 er uten vesentlige endringer i 
politikk.
Data er basert på nasjonalregnskapet fra SSB. Inneholder 
produksjon i og kryssleveranser mellom alle næringer i 
økonomien, bruk av innsatsfaktorer, handel og forbruk. Alt 
måles i verdi, alle priser regnes i konstante kroneverdier.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	39	
Resultater av modellanalyse: Langsiktige effekter for samlet norsk økonomi 
av en femdobling av verdensmarkedsprisen på matråvarer i 2040
En femdobling av verdensmarkedsprisene på mat gir i 
modellen sterkt redusert import, og noe økt eksport. Import 
av jordbruks råvarer opphører, import av ferdige matvarer, 
fôrprodukter og andre næringsmidler mer enn halveres, og 
import av sjømat reduseres 35 prosent. Eksporten av sjømat 
og andre matvarer øker med nesten 10 prosent. 
Betydelige prisøkninger i sluttmarkedet sikrer at tilbudet 
dekker etterspørselen. Tilpasninger gjennom verdikjeden 
demper pris effektene i sluttmarkedet, sammenlignet med 
internasjonale priser. Den innenlandske salgsprisen på 
jordbruksråvarer øker nesten 50 prosent, for bearbeidede 
matvarer og sjømatprodukter ca. 2530 prosent. 
Samlet matvareforbruk endres lite. Sluttforbruket av mat 
reduseres med 3 prosent. Forbruket vris mot andre varer. 
Mat er en nødvendighetsvare, men en viss tilpasning til 
høyere priser er mulig, f.eks. ved å endre sammensetningen 
av matkonsumet og ved redusert matsvinn. Matsikkerheten 
for samlet befolkning er neppe truet. Produksjonsressurser flyttes til jordbruk, fiskeri, 
akvakultur og matindustri fra andre næringer. Det gir økt 
norsk matproduksjon og noe redusert produksjon i andre 
næringer, spesielt i annen industri, bygg og anlegg, reiseliv 
(inkl. overnatting og servering) og kunnskapsintensive 
tjenester. 
Modellanalysen viser altså en betydelig tilpasningsevne 
over tid. Modellen har noen begrensninger: den er 
langsiktig, og resultatene kan dermed overvurdere 
fleksibiliteten i tilpasningen til et prissjokk som varer kun 
ett til to år. Modellresultatene kan likevel tolkes som en 
analyse av hva som skal til for at en kraftig internasjonal 
prisøkning skal begrenses til en relativt beskjeden 
prisøkning innenlands. Hvis en slik omstilling ikke er 
mulig, må importen være høyere og den innenlandske 
prisøkning sannsynligvis større.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	40	
Risikoen for det nasjonale matsystemet forsterkes når vi ser klimarelatert 
risiko i sammenheng med andre risikofaktorer og samfunnssystemer 
En skjønnsmessig gjennomgang av funksjoner 
og elementer i verdikjeden for matvarer 
indikerer at styringssystemer, teknologi, 
internasjonal råvarehandel, lagerhold, 
logistikk, betalingssystemer og butikkdrift er 
elementer som kan bli rammet av flere typer 
hendelser. Effektene for verdikjeden kan være 
alvorlige og føre til sammenbrudd i vareflyt, 
produksjon og omsetning. 
Risikoen for slike hendelser kan øke som 
en indirekte følge av klimaendring. Både 
geopolitisk usikkerhet og forekomst av 
cyberkriminalitet kan øke når samfunnet 
forstyrres av klimaendringer. 
I arbeidet med klimarelatert risiko bør vi ta 
hensyn til at et bredt sett med andre hendelser 
kan oppstå og ramme matsystemet også i et 
scenario med sterk temperaturøkning rundt 
midten av århundret. 	
Vurdering av risikoutsatte elementer i matsystemet som kan bli rammet av ikke-
klimarelaterte enkelthendelser. Elementene er skjønnsmessig rangert i kritiske, 
middels kritiske og mindre kritiske.	
Mindre kritisk Middels kritisk Kritisk	
Styringssystemer X
Teknologi X
Råvarehandel X
Ferdigvarelagre X
Logistikk X
Betalingssystemer X
Butikkdrift X
Anleggskapital X
Politisk styringsevne X
Markedsføring X
Arbeidskraft X
Tillitskapital X
Adm. tollnedsettelser X
Statlig finansøkonomi X
Genressurser X
Koalisjonsbygging; stat – næring X
Virkemidler i kornordninga X
Markedsbalansering X
Koalisjonsbygging; næring X
Primærproduksjon X
RÅK X

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	41	
Skadepotensialet forsterkes når vi ser klimarelatert risiko 
i sammenheng med andre risikofaktorer
Sammenfallseffekten er økningen i skade
potensialet som følge av at for eksempel en 
strømstans skjer under en situasjon med 
bortfall av store deler av kornimporten. 
Bruker vi strømstans, cyberhendelse og 
stans i migrasjon av arbeidskraft som 
eksempler, vil de to første uansett kunne 
forårsake alvorlige sammenbrudd i 
matsystemets funksjonsevne. Skjer slike 
hendelser under en av de klimarelaterte 
hendelsene, forsterkes skadepotensialet 
(se tabell).
Varigheten av slike hendelser kan imidlertid 
forventes å være begrenset og gjerne kortere 
enn de klimarelaterte hendelsene. 
For strømstans kan sammenfallseffekten 
være betydelig. Grunnen er at strømstans 
truer mye av lagerhold av matvarer og hele 
vareflyten. 	Scenario: Klimarelaterte hendelser
Femdobling av 
pris på importe matråvarer Bortfall av 40% 
av norsk import 
av korn og basis 
planteprodukter Norsk 
tørkesommer som i 2018	
Andre hendelser (eksempler)	
Strømstans 
i Sør-Norge Alvorlig. Avbrudd i alle varestrømmer og 
 
i animalsk produksjon Begrenset varighet. 
Betydelig sammenfallseffekt
Cyberhendelse 
– stans i 
betalings-
formidling Avbrudd i butikkhandel og logistikk. 
Begrenset varighet. 
Noe sammenfalls-effekt Avbrudd i 
butikkhandel og logistikk. 
Begrenset varighet. Liten sammenfalls- effekt
Stans i 
migrasjon av 
arbeidskraft Svekket produksjon spesielt i Vest-Europa. Mindre effekt 
på kornvarer enn f.eks. grønnsaker og husdyrhold. Betydelig varighet – opptil flere årBetydelig sammenfallseffekt.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	42

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	43	
Foto: Erling Fløistad, NIBIO	
Oppsummering 
og anbefaling

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	44	
Oppsummering
Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, 
endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende 
havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale 
matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger 
i form av reduserte og mindre fiskefangster og avlinger, 
svakere og mer usikker produktivitetsutvikling i jordbruk 
og akvakultur og økt forekomst av planteskadegjørere og 
husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en 
sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er 
usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. 
Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon 
kan utfordre matsikkerheten hos deler av den norske 	
Klimaendringer 
skader produksjon av matråvarer globalt	Bør forberede oss 
på høy forekomst av avlingssvikt	Risikobildet blir 
forsterket når vi ser flere risikofaktorer	
befolkningen. I ekstreme tilfeller kan det også bli nødvendig 
med rasjonering av knappe matressurser. Risikoen, 
både muligheter for tap og ekstra gevinster på enkelte 
primærproduksjoner, vil øke. 
Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne 
til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale 
avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystemet 
og matpolitikken blir satt på alvorlige prøver. Dette 
begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre 
tiltak for å styrke matsystemets motstandskraft.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	45	
Stegvis metode for å stressteste matsystemets klimarisiko basert 
på et bredt faglig kunnskapsgrunnlag
Faglig kunnskapsgrunnlag	Bred omverden- og 
systemanalyse	Konkret scenariobasert 
sårbarhetsanalyse	
 
� Kvantitativ, modellbasert 
analyse (simuleringsmodeller)
� Forskningslitteratur 
� Annen dokumentasjon 
� Sikrer bred risiko-
forst�else for � fange opp 
sammenfall av hendelser og 
systemets responsevne og 
motstandskraft (resiliens)
� Trenger solid forankring hos 
akt�rene i verdikjeden 
� Tidsperspektiv: Skille mellom 
kortsiktige, plutselige 
klimahendelser (f.eks. tørke) 
og langsiktige, gradvise 
klimaendringer (gjerne utenfor 
ordinær planhorisont). 
� Forankring: Matsystemets 
robusthet avgjøres av strategi 
og planarbeid hos leddene 
i matsystemet. Aktørenes 
risikoforståelse og involvering 
er avgjørende.
� Konkretisering: Scenarioene 
må være klare, avgrenset 
og håndterbare for å kunne 
analyseres.

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	46	
Behov for oppfølging og overførbarhet til andre sektorer 
Med grunnlag i analysene anbefaler vi å: 
• Stadig utvikle kunnskapsgrunnlaget om effekter av 
klimaendringer på matproduksjonen
• Gjennomføre regelmessige klimarisikoanalyser i 
samarbeid med aktørene i matsystemet
• Styrke risikokommunikasjon i matsystemet Metodens grunnleggende struktur bør ha overføringsverdi, 
gitt at det tas hensyn til at matsystemet skiller seg fra andre 
systemer, spesielt på tre punkter: 
• Matproduksjon er direkte eksponert for effektene av 
endret klima og vær
• Mat er nødvendig for liv og helse, og for en 
tilfredsstillende levestandard
• Matsektoren har et unikt institusjonelt 
rammeverk gjennom samspill mellom politikk, 
næringsorganisasjoner og verdikjedeaktører

KLIMAENDRING UTFORDRER DET NORSKE MATSYSTEMETNIBIO BOK 8(4)2022	47

Foto: Erling Fløistad, NIBIO

Klimaendring utfordrer det norske matsystemet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2022/40	 	5 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no