Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte kritiske samfunnsfunksjoner

Rapport 2019/56

Magnus Aagaard Skeie, Audun Moss, Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte kritiske samfunnsfunksjoner

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Kraft og energiStatistikk og empirisk analyse
År	2019
Rapportnummer	56
Forfatter(e)	Magnus Aagaard Skeie Audun Moss Orvika Rosnes Haakon Vennemo
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2019/56 | For Statnett SF

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for	 utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner
Forstudie
Magnus Aagaard Skeie, Audun 	Hoemsnes 	Moss, Orvika Rosnes og Haakon Vennemo

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for	 utvalgte kritiske sam-
funnsfunksjoner
Rapportnummer	 	2019/56
ISBN	 	978	-82	-8126	-452	-6
Forfattere	 	Magnus Aagaard Skeie, 	Audun Hoemsnes Moss, 	Orvika	 Rosnes	 og Haakon
Vennemo
Prosjekt	leder	 	Magnus Aagaard Skeie
Oppdragsleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgiver	 	Statnett	 SF
Dato for ferdigstilling	 	19.	 desember 2019	/27. mai 2021
Kilde forsidefoto	 	pixabay.com
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Strømbrudd, KILE, betalingsvillighet, kritisk samfunnsfunksjon

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-
givning	 og forskning	. Vi utfører 	oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista Analyse er vinner av
Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy 	akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Husholdningenes ve	rdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på opp	drag fra Statnett utført en forstudie om betalingsvillighet for husholdninger ved bort-
fall av kritiske samfunnsfunksjoner i forbindelse ved strømbrudd. Forstudien skal danne grunnlaget for en ho-
vedstudie der betalingsvilligheten skal estimeres.
Forstudien 	er gjennomført i dialog med Statnett, med totalt fire møter	 høsten 2019. Dette	 inkluder	er to lengre
seminarer. Sentrale 	metodiske beslutninger er derfor forankret i oppdragsgivergruppen hos Statnett.
Rolf Korneliussen har vært kontaktperson i Statnett for 	prosjektet. 	Bente Halvorsen, SSB, har vært rådgiver. Vi
vil takke Rolf, Bente og 	seminardeltagerne 	for konstruktive og nyttige innspill til prosjektet.
Av ulike grunner er denne rapporten offentliggjort i 2021. Det er ingen endringer siden desember 2019.
19.	 desember 2019	/27. mai 2021
Haakon Vennemo
Partner
Vista 	Analyse AS

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske sa	mfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	4

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11
2 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd i kritisk infrastruktur	 ................................	..............	 13
2.1	 	Definisjoner og avgrensninger	 	13
2.2	 	Kritisk infrastruktur som egen kundegruppe i KILE	-ordningen	 	15
3 	Metodisk tilnærming til verdsetting	 ................................	................................	................................	. 17
3.1	 	Etablerte verdsettingsmetoder	 	17
3.2	 	Prinsipper for å velge metodisk tilnærming	 	19
3.3	 	Anbefaling av tilnærming	 	22
4 	Scenarioutforming	 ................................	................................	................................	............................	 23
4.1	 	Fo	rutsetninger	 	23
4.2	 	Utvalgte typer kritiske samfunnsfunksjoner	 	24
4.3	 	Scenarioutforming for analyse av synergistiske kostnader	 	26
4.4	 	Alternativt opplegg for to avbruddsvarigheter	 	29
5 	Gjennomføring av hovedstudien	 ................................	................................	................................	......	 31
5.1	 	Undersøkelsesdesign	 	31
5.2	 	Datainnsamling	 	33
5.3	 	Opplegg for analyse og 	presentasjon	 	36
5.4	 	Resultater av undersøkelsen og videre bruk	 	39
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 43
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 45
A 	Budsjett	 	45
B 	Fremdriftsplan	 	47
Figurer
Figur 2.1	 	Typer av kritiske infrastrukturer	 ................................	................................	..............	 13
Figur 2.2	 	Illustrasjon av problemstillingen	 ................................	................................	..............	 14
Figur 2.3	 	Liste over kritiske samfunnsfunksjoner med konsekvens ved forskjellige
avbruddsvarighe	t ................................	................................	................................	.....	 15
Figur 3.1	 	Valgtre for metodisk tilnærming	 ................................	................................	..............	 20
Figur 4.1	 	Eksempel på fremstilling i første verdsettingsfrekvens	 ................................	...........	 27
Figur 4.2	 	Eksempel på fr	emstilling i andre verdsettingsfrekvens	 ................................	...........	 28
Figur 5.1	 	Internettpenetrasjon i den norske befolkning etter alder, 2016	 .............................	 34
Tabeller
Tabell 3.1	 	Etablerte verdsettingsmetoder	................................	................................	................	 17
Tabell 5.1	 	Koeffisienter basert på betalingsvillighetsundersøkelsen	 ................................	........	 40

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
De samfunnsøkonomiske kostnadene	 for ulike sluttbrukere 	ved avbrudd i strømforsyningen	 er godt
kjent gjennom	 dagens KILE	-ordning.	 Tredjepartskostnadene 	ved avbrudd 	er derimot ikke tilstrekkelig
reflektert	 i KILE	-satsene og de	 kan 	i tillegg 	være synergistiske ved	 samtidig avbrudd i flere kritiske sam-
funnsfunksjoner.	 For å undersøke dette	 foreslår	 vi en landsdekkende betinget verdsettings	-studie	. Det
er pla	ss til fire 	samfunns	funksjoner i undersøkelsen, 	og	 vi har valgt 	handel (finansielle tjenester), kol-
lektivtransport, EKOM	-tjenester	, samt barnehage, skole og SFO/AKS (omsorgs	- og undervisningstjenes-
ter for barn)	. Dette er tjenester som brukes av svært mange	 husholdninger, hvor avbrudd medfører
potensielt store ulemper. 	Resultatene	 av undersøkelsen	 vil kunne gi anslag for hvor mye husholdning-
enes avbruddskostnader øker dersom det er samtidig avbrudd i husholdningen og i ulike kritiske sam-
funnsfunksjoner, samm	enlignet med avbrudd i husholdningen alene.
Synergistiske kostnader	 ved strømavbrudd er ikke tilstrekkelig kjent
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved strømavbrudd	 for ulike sluttbrukere er 	relativt godt kjent	 i
forbindelse med 	dagens 	KILE	-ordning,	 som	 er basert på tidligere 	betalingsvillighetsundersøkelser	. Det
er en kjensgjerning at 	det også 	kan 	påløpe 	avbrudds	kostnader for 	andre 	ak	tører	 enn 	sluttbrukeren	 ved
et strømavbrudd	, og 	disse kostnadene synes ikke å være tilstrekkelig reflekt	ert i dagens KILE	-satser
(Vista Analyse, 2019a)	. Videre kan det også være slik at tredjepartskostnadene 	avhenger av 	strømav-
bruddets omfang, nærmere bestemt hvor 	mange	 - og hvilke	 – kritiske samfunnsfunksjoner som har 	av-
brudd samtidig	. Eksempelvis kan d	et 	skape større ulemper for en husholdning 	om	 det 	er 	samtidig 	av-
brudd i 	kritiske samfunnsfunksjoner som betalingsformidling, kollektivtransport	 og	 tele	- og datakom-
munikasjon (EKOM	-tjenester)	, enn om disse hadde avbrudd hv	er for seg. 	Endelig blir kanskje ulempene
enda større dersom både husholdningen og slike kritiske samfunnsfunksjoner 	har samtidig avbrudd	, noe
vi kaller 	synergistiske kostnader.
Informasjon om ulempen hvis et strømbrudd fører at flere samfunnsfunksjoner f	aller ut samtidig 	– sy-
nergistiske kostnader 	– er 	viktig 	for 	å sikre 	en 	kostnadseffektiv 	utvikling av kraftnettet 	i Norge	. Det er
behov for å innhente 	data om husholdningenes betalingsvillighet 	for å unngå 	synergistiske kostnader.
Et første steg i k	vantifisering	en	 av 	synergistiske kostnader
Problemstillingen	 i denne 	for	studien er 	verdsetting	 av 	tredjepartskostnader 	båret av husholdningene
ved avbrudd i utvalgte kritiske samfunnsfunksjoner	, og 	videre, 	hvorvidt disse kostnadene avhenger av
om husholdn	ingen selv 	og flere av de kritiske samfunnsfunksjonene har 	samtidige	 avbrudd. 	Forstudien
skal 	danne det metodiske grunnlaget for gjennomføring av en verdsettingsundersøkelse i 	den påføl-
gende hovedstudien.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	8

Vi anbefaler en landsdekkende betinget verdsetting	s-undersøkelse
Vi anbefaler 	å gjennomføre en betinget verdsettings	-undersøkelse (Contingent Valuation)	, som vi me-
ner er 	godt egnet	 gitt 	karakteristika ved godet som skal verdsettes (forsyningssikkerhet)	 og oppdragsgi-
vers behov for informasjon.	 Resultatene av vår undersøkelse vil fremkomme som husholdningenes gjen-
nomsnittlige 	betalingsvillighet (avbruddskostnad)	 for hele avbruddsvarigheten	, og vil kunne gi et anslag
for hvor mye husholdningenes avbruddsko	stnad øker dersom det er samtidig avbrudd 	i husholdningen
og 	i ulike kritiske samfunnsfunksjoner	, sammenlignet med avbrudd i husholdningen alene.
Videre anbefaler vi	 å knytte betalingsvillighetsspørsmålene til	 scenarier 	av typen som er benyttet i 	tidli-
gere	 betalingsvillighetsundersøkelser 	for	 KILE	-ordningen	 (se eksempelvis Vista Analyse 	(2017)	). Refe-
ransesituasjonen for s	cenariene bør	 være 	en typisk tirsdag i januar	, med avbrudds	tidspunkt kl. 15. 	Dette
klokkeslettet mener vi vil maksimere ulempene ved avbrudd i de kritiske samfunnsfunksjonene vi har
valgt ut	, og gjøre det lettere å avgjøre om den synergistiske kostnaden er signifikant større enn null	.
Avbruddsvarigheten 	bør være 24 timer 	i et opplegg med	 én avbruddsvarighet	, da dette skaper trover-
dighet for 	det avbruddsomfanget scenariene innebærer.	 Dersom man også ønsker å inkludere en kor-
tere avbruddsvarighet enn 24 timer	, bør 	den andre varigheten være 6 timer 	slik at man kan sammen-
ligne med tilsvarende	 resultater 	fra tidligere undersøkelser knyttet til	 KILE	-ordningen.	 Opplegget med
to avbruddsvarigheter kan innrettes 	på ulike måter	, med hver sine virkninger på spørreskjemaet og 	pro-
sjekt	budsjettet.	 Avbruddene bør være uvarslet.
Vi anbefaler fire typer k	ritiske samfunnsfunksjoner i 	undersøkelsen, for å holde den 	på en hensiktsmes-
sig leng	de. 	De fire vi typene vi anbefaler er	:
• 	Handel (finansielle tjenester)
• 	Kollektivtransport
• 	EKOM	-tjenester
• 	Barnehage, skole og SFO	 (omsorgs	- og undervisningstjenester for barn)
Disse fire 	tjenestene 	er viktige 	fordi	 svært mange husholdninger bruker dem	 i det daglige	 og fordi 	av-
brudd 	potensielt 	vil medføre store ulemper 	for den enkelte husholdning, 	spesielt når 	avbrudd 	rammer
samtidig	.
Vi anbefaler følgende design	 for verdsettings	undersøkdelsen	 for å 	kunne	 kvantifisere tredjepa	rtskost-
nader og vurdere 	kostnadenes 	synergistiske	 natur	:
• 	En første sekvens 	som 	verdsette	r unngåelse av avbrudd i de fire utvalgte tjenestene 	enkeltvis, 	og
uten samtidig avbrudd i husholdningen.
• 	En	 andre sekvens 	som 	verdsette	r unngåelse av avbrudd i husholdningen alene, deretter 	samtidig
avbrudd	 i husholdningen og	 én	 av de utvalgte tjenestene, 	deretter samtidig avbrudd i hushold-
ningen og 	to av de utvalgte tjenestene og så videre 	– helt til siste scenario med samtidig avbrudd i
husholdningen og alle fire tjenester.
Dette gir totalt ni observasjoner av betalingsvillighet per respondent. Ved å sam	menligne det oppgitte
beløpet for en enkelt tjeneste (i første sekvens	, illustrert i Figur S.1	) med den marginale endringen mel-
lom avbruddsscenariet i rekken der tjenesten har avbrudd (i andre sekvens	, illustrert i Figur S.2	) og det

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunk	sjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	9

foregående i rekken, de	r tjenesten ikke har avbrudd, vil vi kunne vurdere om kostnadene knyttet til
avbrudd i tjenesten påvirkes av hvorvidt det er 	samtidig 	avbrudd i husholdningen og 	eventuelt	 andre
tjenester foran i rekken.
 Figur S.1	 	Eksempel på fremstilling i første verdset	tingsfrekvens

Kilde:	 	Vista Analyse
Figur S.2	 	Eksempel på fremstilling i andre verdsettingsfrekvens

Kilde:	 	Vista Analyse
Verdsettingsundersøkelsen vil gjennomføres 	som en web	-undersøkelse 	i regi av et profesjonelt 	me-
ningsmålingsinstitutt	, i et landsrepresentativt utvalg	. Designet vi har lagt opp til krever høy s	tatistisk
presisjon i estimeringen av betalingsvillighet	, som 	avhenger av antallet respondenter i utvalget	. For å
sikre tilstrekkelig 	presisjon 	anbefaler vi 	et utvalg på 5	 000 respondenter. Dersom man ønsker to av-
bruddsvarigheter i undersøkelsen 	anbefaler vi	 å øke antallet respondenter	 til 8	 000	, og trekke to utvalg
på 4	 000 hver	, hvor det ene utvalget svarer for en avbruddsvarighet på 24 timer 	og det andre fo	r 6
timer.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgt	e
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	11

1	 	Innledning
Forsyningssikkerhet i kraftnettet 	er et gode som ikke omsettes i et normalt marked	, og det kan	 derfor
være 	vanskelig å vite hva 	verdien av dette er for kundene. 	Forsyningssikkerheten er viktig, og den
må finansieres 	via 	nettleien kundene betaler	. Nivået på 	betalingen	 og 	dermed investeringsnivået 	i
forsyningssikkerhet, 	bør settes 	slik at den best mulig reflekterer 	kundenes 	betalingsvillighet 	for for-
syningssikkerhet. 	Settes betalingen, og investeringen, 	på et for lavt nivå 	vil det bli flere strømbrudd
en	n ønsket og kundene ville kommet bedre ut av det hvis de kunne betalt litt mer o	g oppnådd færre
og	 mindre strømbrudd. Settes derimot betalingen, og investeringen for høyt vil 	vi få færre strøm-
brudd, men pris	lappen vil være høyere en kundene egentlig er villige til å betale. 	I Norge er KILE	-
ordningen sentral for å skape insentiver for 	kraftselskapene til å velge riktig 	nivå på sine investeringer.
Betalingsvilligheten for å unngå strømbrudd 	er 	studert	 i detalj	 tidligere	, både for husholdninge	r og
for andre	 kundegrupper. 	I norsk kontekst 	har det blitt gjennomført flere 	betalingsvillighet	sundersø-
kelser, 	bl.a. 	i forbindelse med 	utarbeid	elsen	 og oppdateringen av KILE	-satsene 	(Samdal 	m.fl	., (2002)	;
Pöyry og SINTEF 	(2012)	 og Vista Analyse	 (2017)	). De to første 	av disse studiene 	inkluderte alle kun-
degru	pper, mens s	istnevnte	 kun omhandler husholdninger. Sistnevnte studie 	gir 	forøvrig 	også 	en
helhetlig 	oversikt 	over	 de	 tidligere norske 	studie	ne	. Disse betalingsvillighetsstudiene har gitt oss es-
timater på 	de direkte kostnadene 	og	 ulempe	ne	 til de forskjellige kundegruppene.
Vista Analyse 	(Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En kartlegging, 2019a)
har 	imidlertid 	vist at 	tredjepartskostnader 	ved bortfall av kritiske 	sam	funnsfunksjoner	 kan være et
ves	entlig problem som kan føre til at 	dagens KILE	-satser undervurderer 	samfunnets kostnader ved
strømbrudd.	 Det	 peke	s på at 	for kundegrupper som 	Handel & Tjenester 	og Offentlig 	virksomhet 	er
tredjeparts	- og infrastruktur	kostnader tatt med i 	prinsippet, men 	at metoden for å fange opp 	virk-
ningene er for upresis til å gi nyttig informasjon. 	I gruppen Handel & Tjenester 	er 	tredjepartskostna-
der 	estimert 	kvalitativ	t av 	bedrifte	ne 	selv	, og senere kvantifisert	 av	 rapportforfatterne	, med en øvre
grense på 50 pst. av bedriftenes eg	ne avbruddskostnader. 	Samtidig korrigeres 	tredjepartskostna-
dene for antatte gevinster gjennom mersalg hos andre bedrifter	, hvorpå	 utslaget blir netto negative
tredjepartskostnader	, som vil si at det samlet sett finnes samfunnsøkonomiske gevinster ved av-
brudd hos sluttbrukere i kundegruppen Handel & Tjenester	. Vista Analyse	 (2019a)	 pek	er også	 på at
det er usikkert 	om	 enkelte 	bedrifter som kan forårsake 	særlig 	store tredjepartskost	nader	 ved et av-
brudd	 (f.eks. 	mobiloperatører	) er inkludert i undersøkelsene.
Den 	kundegruppen som trolig har størst ulemper og kostnader 	ved at	 andre enn en selv også har
strømbrudd	, er husholdningene. 	De er sluttbrukere av mange av de 	kritiske samfunnsfunksjonene
som faller bort ved strømbrudd. 	I motsetning til 	enkelte 	andre kundegrupper 	kan det være ekstra
ille 	for husholdningen 	ved bortfall av flere 	kritiske samfunnsfunksjoner 	samtidig med avbrudd	 i egen
bolig	. Mens en 	industribedrift trolig må stanse produksjonen 	ved strømbrudd 	i eget lokale, og 	i
mindre grad 	vil ha	 ekstra ulemper ved at 	mobilnettet også faller bort, vil en hush	oldning kunne 	ha
store ekstra kostnader 	ved bortfall av mobilnettet 	og bredbånds	tjenestene 	når de allerede 	har mistet
strømmen i egen husholdning	, fordi 	husholdningene	 da 	i tillegg 	mister 	sine kommunikasjons	- og in-
formasjonskanaler.	 Det kan 	altså 	være syne	rgier mellom 	bortfallet av flere kritiske samfunnsfunksjo-
ner	, som gjør samtidige avbrudd mer kostbare enn summen av kostnadene ved avb	rudd i den

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	12

enkelte	 funksjon	. Denne forstudien legger grunnlaget for å utforske 	om det finnes slike 	synergistiske
kostnader.
Rapporten er strukturert som følger	: Kapittel 	2 gir en begrepsmessig avklaring knyttet til 	kritiske
samfunnsfunksjoner og en kort drøfting	 av 	det prinsipielle 	grunnlaget for å innlemme 	dem	 i en egen
kundegruppe i KILE	-ordningen	 en gang i fremtiden	. I kapittel 	3 redegjør vi for vår metodiske tilnær-
ming t	il verdsetting	en av betalingsvilligheten 	i hovedstudien	 og 	i kapittel 	4 gir 	vi 	en beskrivelse av
scenari	ene som er tenkt benyttet i verdsettingsundersøkelsen. I kapit	tel 	5 beskriver vi selve gjen-
nomføringen av verdsettingsstudien, herunder 	målgruppe	, datainnsamlingsmetode, spørreskjema-
ets struktur	, pilot	- og hovedfasen av studien	, samt opplegget for databehandli	ng og analyse. Til slutt
finnes budsjett og 	fremdrift	splan for hovedstudien	 i Vedlegg A og B	.

Husholdningenes verdsetting av forsyni	ngssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	13

2	 	Samfunnsøkonomiske 	kostnader
ved avbrudd i	 kritisk infra	struktur
2.1	 	Definisjoner og avgrensninger
Samfunnet trenger 	grunnleggende anlegg og systemer	 for å fungere s	om 	vi forventer. 	Dette blir
gjerne omtalt som kritisk infrastruktur. 	NOU 	(Når sikkerheten er viktigst, 2006:6)	 definerer kritisk
infrastruktur s	lik:
Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde sam	-
funnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolk	-
ningens trygghetsfølelse.
Ved bortfall av kritisk infrastruktur vil altså 	kritiske samfunnsfunksjoner forsvinne, som 	gjør det vans-
kelig	 å dekke 	samfunnets grunnleggende b	ehov og befolk	ningens trygghetsfølelse	. Figur 	2.1 viser en
oversikt over forskjellige typer kritisk	e funksjoner	 samfunnet trenger for å fungere.
Figur 	2.1 	Typer 	av 	kritiske 	infrastrukturer

Kilde:	 Vista Analyse, basert på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2016)
Hver kritisk samfunnsfunksjon	 opprettholdes av et	 infrastruktursystem	, som nevnt 	i sitatet 	ove	nfo	r.
Gjennom infrastruktursystemet l	evere	s tjenester som blir brukt av andre, 	både husholdninger	 og
bedrifter	, og i noen tilfeller andre infrastruktursystemer	. I dagens samfunn 	er det	 knapt noe område
som ikke 	blir berørt dersom 	eksempelvis 	kraftforsyningen forsvinner, 	og et bortfall av 	kraftforsy-
ningen	 har derfor potensial til å 	påvirke 	de fleste andre infrastruktursystemer.	 Dette setter	 kraftfor-
syningen 	i en særstilling blant de kritiske samfunnsfunksjonene.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	14

Figur 	2.2 viser samspillet mellom kraftleverandører, kritiske samfunnsfunksjoner og husholdningen,
og belyser 	problemstillingen for undersøkelsen. Kraftleverandører forsyner både husholdninger og
andre kritiske samfunnsfunksjoner med strøm. 	Gjennom de kritiske 	infrastruktursystemene som
opprettholder de kritiske samfunnsfunksjonene	, leveres nødvendige tjenester ti	l husholdningene.
Figur 	2.2 	Illustrasjon av problemstillingen

Kilde:	 	Vista Analyse
Som nevnt i kapittel 	1 har 	betalingsvilligheten for å unngå 	avbrudd i kraftleverandøren	es strømfor-
syning til 	husholdningen	e (nederst i figuren) blitt estimert i flere runder	. Imidlertid e	r ulempe	kost-
nadene	 husholdningene 	opplever	 ved 	avbrudd i 	viktige 	tjenester	, grunnet avbrudd i strømforsy-
ningen til de 	kritiske samfunnsfunksjonene, ikke 	tallfestet. 	En slik tallfesting vil gi 	et mer fullstendig
bilde av de totale samfunnsøkonomiske kostnad	ene ved et strømbrudd.
Vi har 	kommet fram til at det er 	unngåelsen av 	avbrudd i 	tjenesten til sluttbruker	 som skal verdsettes	,
selv om det	 i utgangspunktet 	er de	 samfunnsøkonomiske kostnadene 	ved 	avbrudd i kraftforsyningen
som Statnett	 har ansva	r for	. Som beskrevet over	, vil 	et avbrudd i kraftforsyningen kunne påføre hus-
holdningene 	ytterligere 	ulemper	, utover 	det som kan til	ordnes	 avbrudd	et i egen 	bolig	, gjennom å
forårsake 	samtidige 	avbrudd 	i andre viktige tjenester.	 Det kan imidlertid 	oppstå avbrudd i 	slike tje-
nester av andre årsaker enn at kraftforsyningen svikter, 	og det vil 	ku	nne 	bli for komplisert 	i verdset-
tingsundersøkelsen 	å skulle betinge 	avbruddene i tjenestene 	fullt og helt på at kraftforsyningen svik-
ter. 	Vi legger derfor opp til å verdsette av	brudd i selve tjenestene	 til sluttbruker	, slik at Statnett kan
bruke resultatene 	slik det 	måtte 	passe 	i egne analyser.
Kort oppsummert vil vi bruke følgende tre begreper i denne rapporten, hvor 	tjenester	 vil være ho-
vedfokus i verdsettingen:
• 	Kritisk samfunnsfunksjon: En funksjon som er kritisk for at et samfunn skal fungere, for eksem-
pelvis transport og finansielle tjenest	er.
• 	Kritisk infrastruktur: Tekniske systemer som opprettholder kritiske samfunnsfunksjoner.
• 	Tjeneste: Sluttbrukers anvendelse av kritiske samfunnsfunksjoner. En tjeneste det vil finnes be-
talingsvillighet for hos den enkelte sluttbruker.
I noen tilfeller sam	men	faller	 kritisk infrastruktur, kritisk 	samfunnsfunksjon og tjeneste	, e	ksempelvis
for fin	ansielle tjenester	 og EKOM	-tjenester.	 I andre sammenhenger kan vi ha 	kritiske

Husholdningene	s verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	15

samfunnsfunksjoner som ikke direkte gjenspeiler seg i en kritisk infrastruktur	. I Figur 	2.3 vises 	listen
over kritiske samfunnsfunksjoner 	SINTEF tar for seg i sin rapport fra 2012	.
Figur 	2.3 	Liste over kritiske 	samfunnsfunksjoner 	med kon	sekvens ved 	forskjellige avbruddsva-
righet

Kilde:	 	SINTEF og Pöyry 	(2012)
For 	denne undersøkelsens del er det ingen utfordring at en kr	itisk samfunnsfunksjon ikke sam	men-
faller med en kritisk infrastruktur.	 Fokuset er 	på bortfall 	av kraftforsyningen, som i seg selv er en
kritisk infrastruktur	, og 	som har 	en kritisk samfunnsfunksjon i at 	den leverer strøm som er en nød-
vending tjeneste.
2.2	 	Kri	tisk infrastruktur som egen kundegruppe i KILE	-ordningen
Bortfall av kritisk infrastruktur 	er et krevende 	tema 	og det er utfordr	ende	 å håndtere kostnadene og
ulem	pene som oppstår	. Mye av utfordringen er at kostnadene gjerne er for tredjeparter, altså at de

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	16

ikke oppstår hos strømleverandør eller den dir	ekte brukeren av strømmen	 (f.eks. EKOM	-
leverandøren)	, men hos 	noen som igjen bruker 	tjenesten 	(f.eks. 	kunder av mobiloperatøren	).
I en gjennomgang av 	metod	iske tilnærminger	 for	 estimer	ing av	 avbrudds	kostnader	 på oppdrag fra
European Council of Energy Regulators anbefaler	 SINTEF 	(2010)	 at 	kritisk infrastruktur 	bør 	være en
egen kundegruppe	 i ordninger 	tilsvarende 	den norske 	KILE	-ordningen	. Dette ble følgelig vurdert 	i
norsk kontekst 	under den siste 	helhetlige runden med estimering av nye KILE	-satser for alle kunde-
grupper	 (SINTEF og Pöyry, 2012)	. Det ble der gjennomført en kvalitativ vurdering av konsekvensene
ved avbrudd i en rekke kritiske infrastruktursystemer	, samt detaljerte, kvantitative casestudier for
avbrudd 	som rammer	 jernbanetransport	 (Oslo S)	, vann	- og avløpstjenester 	(Trondheim	 og Åmot	) og
sykehus	 (St. Olavs hospital, Trondheim). I casestudiene	 finner	 man	 varierende, og til dels høye, sam-
funnsøkonomiske kostnader ved avbrudd, men 	forfatterne	 fremholder at 	resultatene er for spesi-
fikke	 for 	sin case	 til at de kan overføres til alle sluttkunder av typen kritisk infrastruktur eller sam-
funnsfunksjon. De	res undersøkelse	 gav således	 ikke grunnlag for 	å skille ut kritisk infrastruktur som
egen 	kunde	gruppe i KILE. 	Forfatterne mener	 at samfunnsøkonomiske ko	stnader som følge	r av drifts-
forstyrrelser i kritisk infrastruktur bør ivaretas 	håndteres gjennom direkte	 regulering, og at spesifikke
kostnadssatser innenfor KILE	-ordningen er mindre egnet for 	dette	.
Etter vårt syn 	møter man noen	 umiddelbare utfordringe	r dersom en kundegruppe for kritisk infra-
struktur skal opprettes	:
• 	Betalingsvilligheten for 	kritisk infrastruktur	 kan være vanskelig å reflektere i felles satser
(kr/kW)	1, slik også	 SINTEF og Pöyry	 (2012)	 fremholder.
• 	Kritisk infrastruktur er mindre ensartet 	over	 ulike deler av landet enn 	øvrige kundegrupper 	(ek-
sempelvis 	jordbruk, 	offentlig virksomhet	 og industri med el	-drevne prosesser	).
• 	Kritisk infrastruktur kan være utfordrende å kategorisere i praksis, selv om det finnes 	definisjo-
ner og 	oversikter fra myndighetenes side	.
Utfordringene er 	etter vårt syn ikke uoverkommelige, men 	ressurskrevende å håndtere på en faglig
forsvarlig måte.	 Ver	dsettings	studie	n vi her legger opp til	 vil kunne være et skritt på veien.
Det viktigste formålet med undersøkelsen er å finne ut så langt som råd hvor store kostnadene knyt-
tet til kritisk infrastruktur egentlig er, og om de er så store at de ikke kan overs	es. Svaret på dette
spørsmålet har selvstendig interesse for samfunnsplanleggingen i Statnett.

1 KILE	-satsene er i d	ag angitt i kr/kW (ulike satser for avbrudd av ulik varighet).

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	17

3	 	Metodisk t	ilnærming til v	erdset-
ting
I økonomisk teori vil	 prisen	e på varer og tjenester	 reflektere 	marginal	verdien av disse 	hos	 brukerne.
Prisene dannes på grunnlag av 	interaksjon mellom produsenter og konsumenter i et marked	, og man
kan 	avlede verdien den enkelte konsument har av et gode ved å observere	 deres kjøpsatferd	. Det
finnes imidlertid en del goder som ikke omsettes i markeder, men 	som likevel har verdi for 	den en-
kelte. Disse kalles ikke	-markedsgoder (non	-market goods)	. T	ypisk	e ikke	-markedsgoder er 	kollektive
goder som 	eksempelvis 	ren luft, 	rekreasjonssteder	 eller 	naturmangfold	. I kraftsektoren	 er forsynings-
sikkerhet	 et kollektivt go	de	. Forsyningssikkerhet som sådan 	omsettes ikke i et marked og er derfor
et ikke	-markedsgode.
Siden verdien av ikke	-markedsgoder ikke	 direkte	 kan avledes fra observerte handlinger og atferd i
markeder	, må de avledes på andre måter. 	Verdsettingslitteraturen	 kan spores tilbake til 1920	-tallet	,
men utviklingen skjøt fart først på 	19	60 og 	19	70	-tallet	 (Johnston, et al., 2017)	. I dag finnes det et
stort antall verdsettingsstudier som representerer ulike metodiske tilnærminger. 	I det følgende re-
degjør vi 	først 	for etablerte verdsettingsmetoder, 	deretter 	prinsipper for å velge blant metodene	 og
til slutt vår anbefal	te metode	 for verdsetting av kostnader ved avbrudd i kritisk infrastruktur.
3.1	 	Etablerte verdsettings	metoder
Metodene i v	erdsettingslitteraturen kan deles i to 	grunnleggende 	kategorier av tilnærminger. 	I
mangelen av god, norsk fagterminologi 	bruker vi de	 engelske uttrykkene	 Revealed 	preference 	(RP)
og 	Stated preference	 (SP).	2 Med RP	-metoder 	bruker man observerte handlinger eller transaksjoner i
et marked 	til å avlede verdien av 	ikke	-markedsgodet man øns	ker å verdsette. 	Med SP	-metoder 	bru-
kes spørreundersøkelser til å 	avlede verdien 	gjennom	 valg	 som treffes i et hypotetisk marked	 eller
oppgitt betalingsvillighet	. Tabell 	3.1 nedenfor gir en oversikt over etablerte verdsettingsmetoder 	i
hver av de to kategoriene. 	De 	blir utdypet i 	kap. 	3.1.1	 og 	3.1.2	 nedenfor.
Tabell 	3.1 	Etablerte verdsettings	metoder
Revealed 	preference me	toder	 (RP)	 	Stated 	preferen	ce met	oder	 (SP)
Hedonisk	 prisin	g (HP)	 	Betinget verdsetting	 (CV)
Reisekostna	d (TC)	 	Valgeksperiment	 (CE)
Kompenserende utlegg	 (DE)
Kilde:	 Mendelsohn 	(An Examination of Recent Revealed Preference Valuation Methods and Results, 2019)	, Hanley og 	Czaj-
kowski	 (The Role of Stated Preference Valuation Methods in Understanding Choices and Informing Policy,
2019)

2 Avslørte preferanser og oppgitte preferanser ville være de norske begrepene, men som regel bruker man de engelske.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	18

3.1.1	 	Metoder basert på 	Revealed preferences (RP)
Revealed preference metodene 	har	 til felles at	 de	 benytter seg av 	faktiske transaksjoner	 vi kan ob-
servere	 til å avdekke 	betalingsvilligheten for et gode. 	Selv om godet vi ønsker å finne 	betalingsvillig-
heten for ikke omsettes direkte i et marked, kan det	 sette spor i andre relaterte markeder. 	I mange
tilfeller kan vi utnytte disse sporene 	til 	å si 	noe om betalingsvilligheten 	for ikke	-markedsgodet vi ser
på.
Hedonisk	 prising
Med 	hedonisk	 prising	 forsøker man å 	dekomponere 	den observerte prisen 	for et gode 	i delverdier
for dets ulike attributter. 	Et klassisk eksempel på bruk av denne 	metoden knytter seg til	 salgsprisen
for en 	bolig	. Man lager en statistisk modell	 for boligens salgspris 	forklart ved 	karakteristika ved boli-
gen som 	antall soverom og bad, 	miljøkvaliteter	 rundt boligen	 som nærliggende parker	, friluftsområ-
der	 og	 utsikt	, men 	også	 uønskede forhold	, som lokal luftforurensning. 	Den statistiske modellen kan
da fortelle oss 	hvor stor del av boligens verdi som kan 	tilskrives 	godet vi ønsker å verdsette.
Reisekostnad
Reisekostnadsmetoden 	brukes vanligvis til å verdsette rekreasjonssteder og andre turistmål. 	Man
innhenter data gjennom 	spørre	undersøkelser 	på stedet 	eller	 til befolkningen ellers	 om antall besøk
per år	 og	 alle reisekostnader knyttet til 	en tur dit	. Gjennom 	en statistisk modell	 basert på	 antall besøk
og	 reisekostnad	 estimeres 	en etterspørselssammenheng (	funksjon	) som kan brukes til å predikere
antall besøk for en	hver 	person avhengig av 	dennes 	reisekostnad	. Man kan så 	avlede	 en etterspør-
selskurve v	ed å sette 	høyere og 	høyere	 reisekostnader inn i funksjonsforholdet	, helt til antallet be	søk
går	 under 1. 	Konsumentoverskuddet under etterspørselskurven 	vil utgjøre 	den gjennomsnittlige 	ver-
dien av rekreasjonsstedet for en person	 per besøk.
Kompenserende utlegg
Kompenserende u	tlegg tar utgangspunkt i observerbare kostnader aktører har for å redusere eller
forhindre ulemper. Kostnaden brukes da som et estimat på betalingsvilligheten for å unngå ulempen.
For eksempel kan kostnader til enkelte medisiner brukes for å estimere betal	ingsvilligheten for å
unngå forurensing. 	Dersom man eksempelvis	 ønsker å estimere 	betalingsvilligheten	 for	 støyskjermer
langs en vei, kan man bruke kostnadene husstander har til egen støyskjerming, for eksempel bytting
til vinduer	 med bedre lydisolasjon	.
3.1.2	 	Metoder basert på 	Stated preferences (SP)
Stated preference metodene 	baserer seg på at man spør hvordan aktørene hadde respondert i en
hypotetisk situasjon	. Dette gjør at man ikke er avhengige av 	tilgjengelig markedsdata, 	og man kan
også	 undersøke goder som ikke eksisterer en	nå	. En annen fordel er at man 	kan avdekke både bruks	-
og ikke	-bruksverdi knyttet til et gode	.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	19

Betinget verdsetting
I betinget verdsetting ber man aktørene oppgi sin betalingsvillighet direkte	, e	nten ved å velge mel-
lom forskjellige summer gitt av undersøkelsen eller via et åpent spørsmål. 	Kvaliteten i svarene på
betalingsvillighetsspørsmålene 	avhenger av at man klarer å tegne et godt bilde av den hypotetiske
situasjonen, så respondentene kan svare mest mulig oppriktig	 og presist	.
Valgeksperiment
Den andre hoveddelen av 	Stated 	preference	-metodene er valg	eksperimentet	. Istedenfor å be aktø-
rene oppgi 	sin 	betalingsvillighet direkte, som man gjør i betinget 	verdsetting	, avleder man 	betalings-
villigheten	 indirekte. 	De godene eller 	(miljø	)tilstandene man ønsker å finne 	betalingsvilligheten	 for
blir 	presentert 	i ulike	 «pakke	r». 	I hver p	akke	 presenteres godet 	med et gitt «nivå»	 for noen utvalgte
karakteristika	 (attributter)	 ved godet	, inkludert en pris for d	en	 aktuelle sammensetningen av 	attri-
buttene	. Eksempelvis kan godet være et rekreasjonssted, med noen utvalgte 	attributter 	som 	vege-
tasjonstype, 	sittemuligheter og aktivitetsmuligheter. 	Nivåene	 for attributtene kan være kvantitative
(som antall benker å sitt	e på)	, binære (ja/nei for om 	det er 	tilrettelagt for eksempelvis ballspill)	 eller
kvalitative (som ulike	 vegetasjonstyper, eksempelvis skog eller skjærgård). 	For hver pakke endres
både 	attributtnivåene 	og prisen, og respondenten 	blir bedt om å velge mellom 	ulike 	pakker	 i flere
runder	. Ved hjelp av	 data	ene	 for	 valgene som er truffet	, er det muli	g å 	avdekke marginal 	betalings-
villighet	 for 	hver av de ulike attributtene ved 	gode	t eller 	(miljø)	tilstanden	 gjennom statistisk analyse.
En fordel med valgeksperimentet er at respondentene slipper å 	tenke seg fram til 	en betalingsvillig-
het, men 	at 	betalingsvilligheten	 istede	nfor kan avledes fra valgene	 mellom pakk	ene	. Det	te kan	 være
lettere 	siden m	etoden	 etter	ligner 	valgsituasjoner som	 respondenten ofte vil befinne seg i som for-
bruker i markedet.
3.2	 	Prinsipper for å velge 	metodisk tilnærming
Valget 	av 	metodisk tilnærming kan 	sees på som to separate valg, først mellom 	de 	to hoved	kategori-
ene av 	metoder (	Stated pref	erence	 (SP)	 og 	Revealed preference (RP)	), og 	deretter 	et valg 	av 	metode
innenfor 	hoved	kategorien	. Dette kan 	illustreres med	 et valgtre	, vist i	 Figur 	3.1.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunns	funksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	20

Figur 	3.1 	Valgtre for metodisk tilnærming

Kilde:	 	Vista Analyse
3.2.1	 	Stated preference (S	P) eller	 Revealed preference (RP)	?
Den første 	avveiningen man må gjøre er om 	det er hensiktsmessig med en 	Stated preference (S	P)
eller 	Revealed preference (RP) 	metode	. For å gjøre avveiningen kreves kjennskap til de ulike 	met	o-
denes anvendelse 	slik at man kan vurde	re 	deres	 relevans	 for 	sin konkrete problemstilling.	 Til hjelp
for	 valget 	mellom 	tilnærminger man anser som metodisk relevante 	kan 	man 	stille tre spørsmål	, av-
ledet fra den brede verdsettingslitteraturen.	 De to første 	utgjør en test 	for hvorvidt 	RP	-metodene
kan 	benyttes	, og det 	tredje 	for 	hvorvidt SP	-metoder er å foretrekke	:
1. Finnes det ikke	-bruksverdier knyttet til godet?
2. Finnes det markedsdata som kan brukes som en proxy i 	en 	RP	-tilnærming?
3. Hvis ja, i hvilken grad er det mulig å bruk	e dem til å isolere aktuell verdi?
Basert på gjennomgangen 	av metodene i kapittel 	3.1.1	 og 	3.1.2	 slutter vi at reisekostnadsmetoden
(TC)	 ikke 	er relevant for vår problemstilling, og ser følgelig bort fra denne i vid	ere vurderinger. 	I det
følgende vurderer vi derfor hvorvidt de to RP	-metodene kompenserende utlegg (DE) og 	hedonisk
prising (HP	) er aktuelle metoder for vår studie av avbruddskostnader, i lys av de	 to første	 spørsmå-
lene over	. Deretter vurderer vi det tredje spørsmålet.
Spørsmål 1
Om det er ikke	-bruksverdi knyttet til forsyningssikkerheten taler det for 	Stated 	preference (SP) 	me-
toder, da 	Revealed 	preference (RP) 	ikke kan fange opp dette. Vi anser det som mulig at det kan være
noe ikke	-bruksverdi, men at det ikke utgjør noen stor and	el av den totale betalingsvilligheten, og at
det derfor ikke bør vektlegges i særlig grad i valget av metode.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	21

Spørsmål 2
For kompenserende utlegg 	(DE)	 vil man trenge data på for eksempel salg av aggregater, som vil være
et aktuelt kompenserende utlegg nå	r man er stilt overfor strømbrudd. Slike data vil måtte finnes hos
forhandlere som selger aggregater, men det er usikkert om, og i hvilken form, slike data vil kunne
være tilgjengelige for oss. For hedonisk prising 	(HP)	 vil man trenge data på for eksempel	 boligpriser,
som i prinsippet 	kan	 tenkes å reflektere risikoen for strømbrudd i noen grad. Det finnes gode data
på boligpriser i Norge, som også inkluderer andre karakteristika ved boligen.
Spørsmål 3
Dersom	 det finnes tilgjengelige data som kan brukes 	for metoden kompenserende utlegg (DE), for
eksempel på salg av aggregater, vil vi få to hovedutfordringer. For det første antar vi at ikke alle
strømaggregater som kjøpes utelukkende er ment for bruk ved eventuelle strømbrudd, og at det
sannsynligvis vil v	ære en viss andel som også skal tjene andre formål. Det vil også være et problem
at vi ikke vet hvor mange eller hvor lange strømbrudd et aggregat er ment å kompensere for. Vår
samlede vurdering er derfor at kompenserende utlegg	-metoden ikke er et reelt al	ternativ i vår studie.
Når det gjelder hedonisk prising 	(HP)	 kan man 	ved å koble sammen data på boligpriser og strømbrudd
forsøke å anslå betalingsvilligheten for redusert risiko for strømbrudd i en bolig. Rent intuitivt vil det
være vanskelig å se for 	seg en målbar effekt av ulik risiko for strømbrudd i boligprisene, spesielt siden
forsyningssikkerheten allerede er høy i Norge og at hendelser som forårsaker strømbrudd enten vil
være ganske tilfeldige (feil eller brann i tekniske anlegg) eller virke over	 større geografiske områder
(ekstremvær). Dette gjør at vi anser metoden som lite egnet for vår studie.
Samlet sett vurderer vi det som vanskelig 	å skulle	 bruke dataene til å 	isoler	e betalingsvilligheten vi
er ute etter	, uten urimelig stor 	usikkerhet	. Basert på dette 	mener vi 	en 	Stated 	preference (SP)	 metode
egner seg best i herværende tilfelle	, som gir 	oss et valg mellom betinget verdsetting (CV) og valgeks-
periment	 (CE)	. Denne avveiningen drøftes i det følgende.
3.2.2	 	Betinget verdsetting (CV) e	ller valgeksperiment (CE)?
Den neste avveiningen 	blir da om man skal gå for betinget verdsetting (CV) eller 	valg	eksperiment
(CE). 	Hvilken som er best egnet avhenger av 	kontekst og karakteristika ved godet som skal verdsettes.
Tre 	nye 	spørsmål	, utviklet av	 Johnston et al	. (2017)	, er nyttige å bruke	:
4. Vil endringen som skal 	verdsettes 	på	virke 	spesifikke 	egenskaper (	attributter	) ved godet
eller 	godet 	som en helhet, og h	va er informasjonskravene til 	beslutningsta	kerne?
5. Tenker respondenten 	på endringe	r i 	individuelle attributter	 ved godet	 eller 	på end-
ringer i godet 	som helhet?
6. Hvordan vil 	måten informasjonen presenteres 	på 	påvirke 	respondentenes forståelse av
det man ønsker	 å verdsette?

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utv	algte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	22

Spørsmål 	4
Spørsmål 4	 kan sies å gjelde tilbydersiden av 	godet	, i vårt 	tilfelle Statnet	t. G	odet vi ser på er forsy-
ningssikkerhet	, mens de forskjellige 	attributtene	 kan sees på som tjenestene som kommer fra alle
de andre kritiske 	samfunnsfunksjonene	. Spørsmålet blir 	da 	om Statnett kan end	re forsyningssikker-
heten 	for hver enkelt kritisk infrastruktur separat eller 	kun 	for alle	 på en gang	. Vårt inntrykk er at
Statnett	 ikke har anledning til	 å øke forsyningssikkerheten 	for utvalgte kritiske samfunnsfunksjoner
isolert sett, og at 	forsyningssikkerhet 	derfor 	først og fremst 	må 	forstås	 som en enhet som ikke	 åpen-
bart	 kan deles opp	 og karakteriseres ved ulike attributter	. Når 	det gjelder informasjonskravet til be-
slutningsta	kerne	, i dette tilfelle Statnett, oppfatter vi at det kunne vært interessant som sådan med
marginal betalingsvillighet 	for 	å unngå avbrudd i ulike kritiske samfunnsfunksjoner, men at det mest
interessante nå 	er total betalingsvillighet for å unngå avbrudd	. Dette taler for en betinget verdset-
tingstilnærming	, da den er best egnet for total betalingsvillighet og 	i de tilfeller hvor godet ikke åpen-
bart kan karakteriseres ved ulike attributter.
Spørsmål 	5
Spørsmål 5 	gjelder 	etterspør	sels	siden 	av godet	, det vil si s	luttbrukere av 	tjenestene 	som kommer 	fra
kritis	ke samfunnsfunksjoner	 - i vårt 	tilfelle	 husholdningene. 	Spørsmålet er 	da om de 	er opptatt av
alle tjenestene 	som kommer fra 	de kritiske	 samfunnsfunks	jonene 	separat eller om de er mest opp-
tatt av forsyningssikkerhet som 	sådan	. Vår 	klare mening er at husholdningene 	som konsumenter 	er
opptatt av 	tjenestene de bruker	, og ikke av 	forsyningssikkerhet som helhet	, som kan tenkes å 	bli litt
abstrakt. 	Dette kan 	tale for en valg	eksp	erimenttilnærming	, siden det da vil være 	betydningsfullt
hvilke marginale verdier husholdningene tillegger den enkelte tjeneste	, hvis 	kontinuitet vil 	bli påvir-
ket av	 nivået på 	forsyningssikkerhet	en.
Spørsmål 6
Spørsmål	 6 handler om 	spørreskjemaet	 respondenten	e skal svare på	, og om den ene eller andre
metoden 	gjør det enklest fo	r respondenten å forstå 	problemstillingen og 	svare godt på spørsmålene.
Uansett metode anser vi dette som en krevende spørreundersøkelse å svare på	, og 	svarkvaliteten
avhenger av at man lager en 	god spørreundersøkelse. 	Vi 	mener 	en 	betinget 	verdsettingstilnærming
kan gjøre det noe lette	re å 	belyse problemstillingen slik at 	respondenten 	kan 	av	gi 	svar	 som er nær-
mest mulig deres sanne betalingsvillighet	.
3.3	 	Anbefaling	 av tilnærming
Til sammen mener vi at drøftingen av spørsmålene 4	-6 taler for en betinget verdsettingstilnærming.
På den 	annen	 side er ikke skillet mellom betinget verdsetting og valgeksperim	ent absolutt (se for
eksempel 	Mahieu, et al. 	(Is choice experiment becoming more popular than cotingent valuation? A
systematic review in agriculture, environment and health, 2014)	). Dette	 betyr at vi kan bruke en
betinget verdsettingstilnærming, men allikevel låne enkelte momenter som er typiske for et valgeks-
periment. Siden det er hvordan respondent	ene forholder seg til godet vi vil verdsette som taler for
valgeksperiment, ønsker vi å la respondentene verdsette attributtene separat, men i et betinget
verdsettingsdesign. Dette vil kunne være lettere å håndtere for respondentene enn valgpakkene fra

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	23

val	geksperimentmetoden	, og det vil samtidig gi Statnett som beslutningstaker 	den informasjonen de
ønsker på nåværende tidspunkt.

Husholdningenes verdsetting av for	syningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	24

4	 	Scenarioutforming
Verdsettingsundersøkelsen er bygget opp rundt 	gitte scenarier for avbrudd, nærmere bestemt
strømavbrudd i hushol	dningen 	og 	samtidig 	tjenesteavbrudd i viktige tjenester 	avledet fra 	kritiske
samfunnsfunksjoner.	 I det følgende beskriver vi forutsetningene for scenariene	, redegjør for 	tjenes-
tene	 som skal inngå i verdsettingsundersøkelsen	, og 	viser hvordan scenariene er 	tenkt fremstilt for
respondentene.
4.1	 	Forutsetninger
Referansesituasjonen fra KILE	 for husholdninger, som beskrevet 	i eksempelvis Vista Analyse 	(2017)	,
har vært et naturlig utgangspunkt 	for utarbeidelsen av 	referansesituasjonen i 	våre	 scenarie	r. Refe-
ransesituasjonen 	i vår	e scenarier	 er gitt ved følgende karakteristika	, og skiller seg fra den for KILE for
husholdninger 	kun hva gjelder klokkeslettet for a	vbruddet	:
• 	Avbruddstidspunktet er 	kl. 1	5 en typisk tirsdag	 i januar	 (kl. 17 i KILE for husholdninger)
• 	Avbruddet varer 24 timer
• 	Avbruddet er u	varslet
Som	 avbruddstidspunkt har vi 	valgt	 kl. 15 i stedet for kl. 17	. Klokkeslettet er ment å skulle reflektere
et tidspunkt hvor samtidige avbrudd i tjenestene vi foreslår (se kapittel 	4.2	 nedenfor) vil skape s	tor
ulempe.	 Tanken er a	t hvis vi ikke finner kostnader da, så finner vi det «aldri» og vi kan med trygghet
se bort fra slike kostnader. 	Kl. 15 vil mange fortsatt være på jobb, snart klare for å dra hjem	 for å
hente barn, handle, lage middag eller annet. 	Et avbrudd i husholdning 	og viktige tjenester som inn-
treffer kl. 15 vil komme såpass sent på arbeidsdagen at man 	har liten tid til å omorganisere seg,
samtidig som det er tidlig nok til at folk flest 	enda ikke har dratt hjem 	og dermed vil kunne rammes
hardt av tjenesteavbruddene. 	Dersom vi hadde holdt på kl. 17 som i KILE for husholdninger	 mistenker
vi at ulempene vil være mindre	 for en del mennesker som allerede er kommet hjem til sin hushold-
ning, og vi får dermed 	ikke belyst de største ulempene ved slike avbrudd.
Når det gjelder avbruddsvarighet 	er det etter vår vurdering kun mulig å legge opp til 	én avbruddsva-
righet i spørreskjemaet	 grunnet	 kognitive	 kapasitetsbegrensninger 	hos 	respondenten	e. Denne varig-
heten har vi satt til 24 timer	 (se imidlertid kapittel 	4.4	 for et opplegg som kan muliggjøre to avbrudds-
varigheter).	 Avbrudd som rammer både husholdninger og kritiske samfunnsfunksjoner 	vil typisk
kunne være forårsaket av skade	r som 	er tidkrevende å rette opp 	(for eksempel skader på master og
linjer som følge av ekstremvær	) og 24 timer 	er derfor et naturlig valg	 når vi ønsker å se på en situasjon
hvor 	avbrudd	 vil medføre betydelige ulemper	. Samtidig er 24 timer 	likevel av en var	ighet som ikke
blir urealistisk lang med tanke på innsatsen som vil legges ned for å gjenopprette	 noen av disse tje-
nestene ved et langvarig bortfall.
Enkelte av tjenestene vil kunne opprettholdes med reservestrøm 	en stund etter at et strømbrudd
rammer et område	, og avbrudd i 	tjenestene	 vil derfor være mindre enn 24 timer	. Reservestrømka-
pasiteten varierer mellom de ulike tjenestene	. I spørreskjemaet	 ville det	 bli	tt utfordrende å håndtere
et strøm	brudd av 24 timers varighet, som gir et tjenesteavbrudd av 	(24 	– x) timers varighet	, der 	x er
antall timer reservestrømmen vil holde for den enkelte tjeneste. 	Vi har 	derfor valgt å fokusere på

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	25

effektivt tjenesteav	brudd	, det vil si et 24 timers avbrudd i hver av de aktuelle tjeneste	strømmene.
Følgelig må selve strømbruddet som leder til tjenesteavbruddene nedtones, men uten 	helt	 å miste
koblingen 	til undersøkelsens kontekst og Statnett som oppdragsgiver for undersøk	elsen. 	Dette 	kre-
ver retorisk spissfindighet, og vil utarbeides når arbeidet med selve spørreskjemaet påbegynnes.
Når det gjelder varsling av avbruddet er det naturlig å velge et uvarslet avbrudd for å 	kunne utforske
de maksimale ulempene ved avbruddsscenariene når man ikke kan planlegge 	for avbrudd i forveien.
Det kan påpekes at det u	nder et faktisk 	strømavbrudd vil	 være usikkerhet 	knyttet til	 hvor lenge det
vil vare, og 	at det først	 er 	etter 	at strømm	en er tilbake man	 vet hvor lenge 	avbruddet	 varte. 	Usikker-
heten underveis 	vil kunne 	representere	 en 	betydelig	 ulempe 	for	 husholdningene. 	Å kartlegge denne
usikkerhetskostnaden ville være en stor utfordring og 	vil etter vårt syn bli for komplekst å innarbeid	e
i denne undersøkelsen. 	Vi vil derfor behandle usikkerheten om varighet 	på samme måte som under
tidligere undersøkelser	, det vil si ikke legge eksplisitte føringer for hvordan respondentene skal 	tenke
om eller medregne en slik usikkerhet i sin oppgitte be	talingsvillighet.
4.2	 	Utvalgte typer	 kritiske 	samfunnsfunksjoner
Det finnes en rekke 	kritiske samfunnsfunksjoner	, som beskrevet i kapittel	 2.1	. Alle disse kunne i ut-
gangspunktet være interessante å inkludere i en verdsettingsundersøkelse som denne	. Men for hver
tjeneste som 	inkluderes må den beskrives, det må stilles spørsmål om bruk	en av tjenesten, 	kon-
sekvensene for husholdningen ved tjenesteavbrudd må utlegges	, verdsettingsøvelsen må gjennom-
føres og det må stilles oppfølgingsspørsmål dersom 	ett eller flere av beløpene respondenten oppgir
er null.
Det veletablert i litteraturen 	at 	respondenten 	ikke 	har	 ubegrenset med	 kognitiv	e krefter å ta av i
møte med en spørreundersøkelse, og at under	søkelsens lengde har betydning for «break	-off rates»,
det vil si andele	n som påbegynner	, men ikke fullfører	, spørreskjemaet. 	Hvis en 	undersøkelse blir for
lang	, er faren 	dessuten 	stor for at de som 	faktisk har fullført undersøkelsen på et tidspunkt underveis
har tatt i bruk strategier for å komme raskere gjennom	, som påvirker kvaliteten i surveydataene	 (se
eksempelvis Lindhjem og Navrud	 (2011)	). Vi begrenser oss derfor til fire tjenester.
Vi har valgt følgende fire tjenester	:
• 	Handel (finansielle tjenester)
• 	Kollektivtransport
• 	Elektronisk kommunikasjon (EKOM)
• 	Barnehage	, skole	 og SFO	 (omsorgs	- og undervisningstjenester for barn)
I det følgende redegjør vi for de enkelte tjenestene og hvorfor disse er viktige å verdsette.	 Deretter
drøfter vi kort hvilke andre tjenester som kunne vært aktuell	e, men som ikke har blitt valgt til 	vår
studi	e.
Handel (finansielle tjenester)
Finansielle tjenester er 	sentralt for enhver handel i dagens samfunn. 	Elektronisk b	etaling for varer
og tjenester	 kan 	formidles	 via 	debet	- og kredittkort, 	mobiltelefoner og klokker (	eksempelvis 	Vipps,

Husholdnin	genes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	26

Apple Pay 	og Garmin P	ay)	. Det er enn så lenge fortsatt mulig å betale med kontanter	, men 	et avbrudd
i den finansielle tjenestestrømmen 	antar vi ville 	stoppet svært mange	 av handle	ne	 hos alle typer
butikker	, eksempelvis	 daglig	varebutikker, klesbutikker	 og 	andre butikker med nød	vendig	e varer	 for
en husholdning.	 En blokkering av handel er noe som vil medføre ulemper for nær sagt alle hushold-
ninger, i større eller mindre grad	, og 	som 	derfor 	medfører	 store samfunnsøkonomiske kostnader.
Årsaken til et slikt avbrudd 	vil ikke kunne forklares i detalj i spørreskjemaet	 (se diskusjon i kapittel
4.1	), men vil måtte 	relateres til	 avbrudd i kraftnettet.
Kol	lektivtransport
Blant transportmidlene som benyttes i kollektivtrafikken 	er både tog, t	-bane og trikk 	direkte 	avheng-
ige av strøm. 	Det finnes også helelektriske busser 	som går i	 rute	, eksempelvis i Oslo. 	Øvrige busser 	i
storbyenes kollektivtrafikk 	er indire	kte avhengig av strø	m, gjennom fungerende trafikklys	, gatebe-
lysning	 og kontakt med sentralen	. Et avbrudd i kollektivtransporttjenester vil ramme 	både pendlere
(arbeidsreise	r) og andre 	reisende 	(fritidsreise	r), både de som har planlagt en reise og de som be	fin-
ner seg på de aktuelle transportmidlene	 på avbruddstidspunktet, i uvisshet om avbruddets varighet.
Ikke bare vil man kunne få en utfordring med å komme seg fra A til B, men et uvarslet avbrudd i
kollektivtransporttjenestene	 vil 	kunne skape forsinkelser i resten av dagens program for hushold-
ningen, med de ulemper dette 	måtte medføre	. Det er naturlig å anta at kollektivtransport 	i høyest
grad brukes av husholdninger i områder med et godt rutetilbud	, som i storbyene, og i mindre gra	d i
områder 	med et svakt 	rutetilbud, som i tettsteder og på landsbygda. 	Ved et avbrudd i kollektivtrans-
porttjenestene i de største byene i Norge 	venter vi at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil bli
store, 	gitt ved tidstap og annen ulempe for alle 	berørte.	 Det vil være 	enkelt å	 relatere et avbrudd i
kollektivtjenester til et strømbrudd, med unntak for busser 	med biodrivstoff eller fossilt drivstoff. 	For
disse	 kan	 det 	eventuelt 	henvises til avbrudd i signalanlegg (trafikklys) eller i 	sentralen som admini-
stre	rer ruteopplegget og flåten av busser i rute. 	Det vil likevel være ønskelig å legge årsaksbeskrivel-
sen på omtrent samme nivå som for 	bortfall av finansielle tjenester.
Elektronisk kommunikasjon
Elektronisk	e kommunikasjon	stjenester (EKOM	-tjenester)	 inkluder	er 	fasttelefoni, 	mobiltelefoni 	og
bredbånd i både 	mobilnettet (	for tiden 	4G)	 og fastnettet	. EKOM	-nettene er 	sårbare	 for bortfall av
ekstern strømforsyning, kabelbrudd og for logiske feil	 (DSB, 2016)	.
Elektronisk kommunikasjon er 	blitt essensielt for de fleste husholdninger, både 	med tanke på 	kom-
munikasjon og formidling av beskjeder	 mellom familiemedlemmer og venner	, men 	også som 	en	 vik-
tig	 del av fritid	en	 (spesielt 	internett	bruk)	. På et overordnet nivå	 er EKOM	-tjenester viktige	 for befolk-
ningens trygghet	, spesielt	 i krisesituasjoner	 der man har behov for hjelp fra helsetjeneste	n eller
andre. 	Internett	penetrasjonen	 i Norge er høy 	(se 	Figur 	5.1 i neste hovedkapittel)	 og 	vi antar at de
aller fleste husholdninger 	i dag bruker mobiltelefon. 	Dette tilsier at de samfunnsøkonomiske kostna-
dene ved et avbrudd i EKOM	-tjenester 	blir r	elativt h	øye.	 Siden 	EKOM	-tjenester er sårbare for 	bortfall
av strømforsyning, er 	det også her 	enkelt å relatere tjenesteavbrudd til avbrudd i kraftsystemet	, på
samme nivå som 	for de øvrige tjenestene.
«EKOM» vil antakeligvis være et fremmedord for mange	, og det vi	l etter vårt syn være behov for å
bruke et navn på disse tjenestene 	i verdsettingsundersøkelsen 	som er enklere å	 forstå	. Begrep som

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	27

for eksempel 	«mobil	- og nettjenester	», eventuelt «mobil	- og internettjenester»	, vil nok væ	re enklere
å forstå enn	 «EKOM	-tjenester»	. Hva den endelige betegnelsen blir	, må avgjøres 	etter testing i pilot-
fasen (se kapittel 	5.2.2	)
Barnehage og skole (omsorgs	- og undervisningstjenester for	 barn)
Et tjenesteområde som også vil ramme mange husholdninger 	ved et 	avbrudd	 er barnehager	, skoler
og SFO	. Deres funksjon er omsorg og undervisning for barn	 på dagtid	, og dersom disse rammes av 	et
avbrudd på 24 timer 	vil mange foreldre måtte 	være hjemme 	fra jobb 	med barna 	og kanskje måtte
avlyse 	ulike 	møter	, med de ulemper dette medføre	r. Husholdninger med barn på 	ungdoms	trinnet
eller over	 vil antakeligvis 	ikke rammes like sterkt av 	et slikt avbrudd som 	de med barn i barnehage
eller 	på små	- og mellomtrinn	et i skolen	, da barna i større grad vil kunne klarer seg selv	. Ifølge SSB 	var
det i 2018 	omtrent	 63	5 000 husholdninger 	i Norge 	med barn i alderen 0	-17 år	.3 Dette utgjorde om-
trent 26 pst. av alle privathusholdninger	, og tilsier at en ikke ubetydelig del av befolkningen vil ram-
mes av 	avbrudd i 	denne type tjeneste. 	Bortfall av omsorgs	- og undervisningstjenester vil være direkte
koblet til avbrudd i kraftnettet	, men vil beskrives på samme nivå som 	for 	de øvrige tjeneste	ne.
Kritiske samfunnsfunksjoner 	som ikke blir del av 	denne 	studien
Som forklart 	tidligere har vi måtte begrense oss til fire 	tjenester 	vi skal verdsette. 	Som vist i	 kapittel
2.1	 er det mange 	kritiske samfunnsfunksjoner vi 	potensielt 	kunne tatt med i studien	, men som	 nå
ikke er valgt ut	. Dette betyr ikke at 	de 	bortvalgte er	 uinteressante, eller ikke vil føre til kostnader hos
husholdningene hvis 	tjenestene 	som utspringer 	fra dem faller bort. 	Vi mener derimot at de fire vi
har valgt å ta med er de fire mest 	relevante for studien, både fordi de 	forventes å kunne påføre
betydel	ige kostnader for husholdningene ved bortfall av tjenesten, 	og fordi vi anser at 	responden-
tene i studien vil kun	ne gi gode	, informerte svar 	på 	deres betalingsvil	lighet	 for å unngå 	bortfall av
disse tjenestene.
Andre 	samfunns	funk	sjoner vi mener 	er 	spesielt	 interessante, men som ikke blir med i studien	, er:
• 	Vann	- og 	avløp	ssystemet
• 	Persontransport
• 	Pleie og omsorg
• 	Nødetatene
• 	Krin	gkasting
4.3	 	Scenarioutforming for analyse av synergistiske kostnader
I løpet av forstudien har vi kommet frem til et design 	som vil 	gjøre det mulig å 	vurdere eventuelle
synergistiske kostnader 	ved samtidig avbrudd i husholdningen og 	i tjenestene beskrevet i 	kapittel 	4.2
over	. Designet innebærer to verdsettingssekvenser	:

3 https://www.ssb.no/familie/

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	28

• 	I første sekvens 	verdsette	s unngåelse av 	avbrudd i 	de fire utval	gte tjenestene	 enkeltvis	, og 	uten
samtidig avbrudd i husholdningen.
• 	I andre sekvens 	verdsettes unngåelse av avbrudd i husholdningen alene, 	deretter 	samtidig	 av-
brudd	 i husholdningen og	 én	 av de utvalgte 	tjenestene	, deretter samtidig avbrudd i hushold-
ningen og 	to av de utvalgte tjenestene og så videre 	– helt til 	siste scenario med samtidig 	av-
brudd i husholdningen og alle fire tjenester	.
Dette gir 	totalt 	ni 	observasjoner av betalingsvillighet per respondent. 	Ved å sammenligne 	det opp-
gitte beløpet for en enkelt tjeneste (i første sekvens) med 	den marginale 	endringen	 mellom	 av-
bruddsscenari	et i rekken	 der	 tjenesten har avbrudd 	(i andre sekvens) 	og det foregående 	i rekken	,
der tjenesten ikke har avbrudd	, vil vi kunne vurdere om 	kostnadene knyttet til avbrudd i tjenesten
påvirkes av 	hvorvidt det er 	samtidig 	avbrudd i husholdningen (og 	eventuelt	 andre tjenester	 foran i
rekken).	 Vi vil forklare dette nærmere i det følgende.
Designet er foreløpig og må testes på deltagerne i de innledende fasene av undersøkelsen. Dersom
det fremstår som forvirrende, må vi gjøre det på annen måte.
Første verdsettin	gssekvens
I den første sekvensen 	spørres 	det 	hva det er verdt for 	husholdningen	 å unngå kostnadene og ulem-
pene ved 	et 	24 timers 	avbrudd i finansielle tjenester	 som vil stanse stort sett all handel	 i denne pe-
rioden	. Andre forutsetninger ved avbruddet vil også tilkjennegis, 	herunder 	avbruddstidspunkt	, at av-
bruddet er uvarslet	 og at husholdningen selv 	har 	strøm	. Man vil så bli bedt om 	å markere 	det høyeste
beløpet 	det er verdt for husholdningen å unngå de assosierte kos	tnadene og ulempene 	ved et slikt
avbrudd 	på en glideskala av	 typen vist i 	Figur 	4.1. Denne øvelsen vil så gjentas for 	de tre øvrige typer
tjenester	.
Figur 	4.1 	Eksempel på 	fremstilling i første verdsettingsfrekvens

Kilde:	 	Vista Analyse
Andre verdsettingssekvens
Andre verdsettingsfrekvens 	starter med å verdsette 	det å unngå 	strømbrudd i egen husholdning
alene. 	Dette 	er nødvendig for å 	kunne analysere 	synergistiske kostnader	 for samtidig avbrudd i den
første av 	tjenestene (finansielle tjenester)	. Denne øvelsen vil 	for øvrig 	være prinsipielt lik 	som øvel-
sene i første verdsettin	gssekvens. 	Deretter bes respondenten om å 	markere på glideskalaen	 det høy-
este beløpet husholdningen er villig til å betale dersom det i tillegg til strømbrudd i husholdningen
er avbrudd i finansielle tjenester, som vil stanse det meste av handel. 	Deretter 	forutsetter vi avbrudd
i husholdningen og i finansielle tjenester, og spør 	respondenten om betalingsvillighet for å unngå 	et
samtidig avbrudd også i kollektivtransporttjenester. 	Prosedyren gjentas så på samme måte til vi i

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 201	9/56	 	29

siste scenario har 	avbrudd i hush	oldningen, 	finansielle tjenester, 	kollektivtransporttjenester, 	mobil	-
og internettjenester	, samt barnehage og skole. 	Det vil være naturlig å 	vise respondenten hva 	hun
har svart for foregående scenarier	 (gjerne 	noe nedtonet)	, og vi vil søke å 	etablere en mekanisme i
spørreskjemaet av typen vist i 	Figur 	4.2.
Figur 	4.2 	Eksempel på 	fremstilling i a	ndre verdsettingsfrekvens

Kilde:	 	Vista Analyse
Analyse av synergistiske kostnader
Ved hjelp av de ni observasjonene av betalingsvillighet 	knyttet til de ni scenariene 	i første og andre
verdsettingssekvens kan vi 	vurdere eventuelle synergistiske kostnader på følgende måte	:
• 	Dersom det 	ikke 	finnes	 synergistiske kostnader	 skal oppgitt betalingsvillighet 	for en enkelt tje-
neste i teorien være lik differansen 	i oppgitt betalingsvillighet 	mellom 	scenariet 	som introduse-
rer avbrudd i tjenesten og det foregående scenariet uten omtale av tjenesten	. For å illustrere
dette 	for finansielle tjenester skal differansen	 mellom avmerkede beløp 	i første og andre linje i
Figur 	4.2 være lik beløpet 	i Figur 	4.1. Slik eksempeltallene står i de nevnte figurene 	er differan-
sen i 	Figur 	4.2 650 kroner, og beløpet i 	Figur 	4.1 100 kroner.
• 	Dersom det 	finnes	 synergistiske kostnader vil den omtalte differansen være høyere enn 	oppgitt
betalingsvillighet for den aktuelle tjenesten. For finansielle tjenester 	vil det med eksempeltal-
lene i figurene tydelig finnes synergistiske kostnader	, da en husholdning er villig	 til å betale 650
kroner mer for å unngå 	det aktuelle avbruddet i finansielle tjenester dersom husholdningen
samtidig har strømav	brudd, enn om husholdningen ikke har det.
Det kan ikke utelukkes 	at vi for noen av tjenestene vil finne 	at den omtalte differa	nsen er 	mindre	 enn
oppgitt betalingsvillighet for den enkelte tjeneste. 	Det vil i utgangspunktet være uventet, men det
kan finnes forklaringer	. For det første kan det hende at husholdningene får en avtakende ulempe på
marginen	 når flere tjenester og hushol	dningen allerede har avbrudd. 	Det kan tenkes at dersom 	det
allerede er avbrudd i 	både husholdningen,	 finansielle tjenester	, i kollektivtransporten og i EKOM	-
tjenester ville man hatt en unntakstilstand som tilsa at det ikke 	betyr så mye på marginen om man
også må være hjemme med barn hvis barnehagen eller skole rammes av avbrudd. 	For det andre kan
det være at en 	inntektseffekt	 slår inn. Dette kan være tilfelle hvis man allerede har oppgitt høye

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	30

beløper 	for foregående scenarier, og man mot slutten 	nærmer 	seg 	den andel 	av husholdningsinn-
tekten man er 	interessert i å allokere til tiltak mot et 24 timers avbrudd 	i disse tjenestene, og derfor
kun oppgir små økninger sammenlignet med forrige scenario. 	Ressurser er knappe og det finnes
mange viktige formål å bruke penger på	 i samfunnet. Dette 	er normalt noe man minner responden-
tene på 	innledningsvis i undersøkelse	n, slik at dette reflekteres i den påfølgende verdsettingsøvelsen.
4.4	 	Alternativt o	pplegg for 	to avbruddsvarigheter
Det kan fremholdes at samtidig avbrudd i både husholdning og tjenester fra flere kritiske samfunns-
funksjoner 	i en periode så 	lang	 som 	24 timer 	er svært sjeldent i Norge. Det kan også hende 	at av-
bruddskostnadenes størrelsesorden 	i scenarier som 	her har blitt skissert, med 24 timers varighet,
oppnås 	allerede etter 12 timer	, eller kanskje enda før	. Av d	isse	 årsake	r er det av interesse 	å se på
andre av	bruddslengder enn 24	 timer, og særlig med kortere varighet. 	Vi vil her gjennomgå 	mulighe-
ter for å 	samle inn betalingsvillighet for unngåelse av de samm	e scenariene som skissert gjennom
kapittel 	4, med 	varighet 	12 eller 6 timer	, i tillegg til 	avbruddsvarigheten	 på 24 timer.
Mulighet 1	: Ekstra	 avbruddsvarighet i det planlagte spørreskjemaet	, uten 	omfangsreduk-
sjon
Man kan i prinsippet legge til ytterligere betalingsvillighetsspørsmål 	med en annen avbruddsvarighet
etter 	de ni betalingsvillighetsspørsmålene	 som allerede er planlagt.	 Én mulighet er	 da 	å spørre på
akkurat samme måte som i de foregående tilfellene	, men d	ette vil 	etter vårt syn utgjøre en betydelig
kognitiv merbelastning 	for respondenten etter forberedelsene og gjennomføringen av ni verdset-
tingsøvelser tidligere i skjemaet. 	Om man begrenser seg til 	ett	 spørsmål med en annen avbruddsva-
righet 	vil det antakel	igvis kunne gå fint, men dette vil gi liten nytteverdi og 	en kan heller ikke utelukke
at svarkvaliteten i resten av undersøkelsen vil påvirkes negativt av denne merbelastningen.
Alternativt kan det også stilles et	 kvalitativt spørsmål, 	som søker å avdekke	 hvorvidt	 den kortere
avbrudds	varigheten redusere	r betalingsvil	ligheten	 i stor, middels eller liten grad.	 Dette vil kunne
være noe enklere f	or respondenten, men vil 	gi mindre nytteverdi for de som skal bruke resultatene.
Kort oppsummert anser vi denne muligheten som lite aktuell	, da 	vi 	mener at den planlagte	 spørre-
undersøkelsen 	allerede er	 kompleks og omfattende	. V	ed å stille 	ytterligere ett eller flere	 betalings-
villig	hets	spørsmål vil 	vi kreve enda mer av respondentens kognitive kapasitet og tid	, og vi risikerer at
svarkvaliteten blir dårligere dersom merbelastningen gjør at flere benytter strategier for å komme
raskt gjennom undersøkelsen	.
Mulighet 2: 	Ekstra avbruddsva	righet i 	det planlagte spørreskjemaet, 	med omfangsreduk-
sjon
Som 	nevnt over er den planlagte s	pørreundersøkelsen	 etter vårt syn	 allerede omtrent så omfattende
som den kan være	. Mulighet nummer to er derfor å kutte i den planlagte strukturen for å gjøre plas	s
til flere verdsettingsspørsmål	. Det mest 	nærliggende vil 	være 	å kutte 	en av 	de fire kritiske 	samfunns-
funksjonene 	vi 	nå legger opp til å inkludere	. Dette vil ikke bare spare to verdsettingsspørsmål (ett i
første og ett i andre verdsettingssekvens), men også 	spare en del introduksjon og belysning av

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samf	unnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	31

konsekvenser ved bortfall, samt spørsmål som kartlegger nåværende bruk av den aktuelle funksjo-
nen. 	Slik	e kutt vil gi plass til verdsettingsspørsmål med en annen avbruddsvarighet, som ikke krever
ytterligere spørsmål av typen som 	vil kutte	s, som beskrevet i forrige setning	.
Så lenge vi holder undersøkelsens forventede 	svartid på omtrent samme nivå som oppr	innelig plan-
lagt (median 15 minutter) venter vi i utgangspunktet samme datakvalitet 	som i det opprinnelige for-
slaget. Iverksettelse av mulighet nummer to krever imidlertid 	en a	vveining	 mellom 	å belyse 	beta-
lingsvilligheten til flest mulige 	kritiske samfunns	funksjoner	 og	 å belyse 	bortfall av 	én	 færr	e kritisk
samfunnsfunksjon	, men med to ulike	 avbruddsvarigheter.
Mulighet 3: 	To spørreskjemaer og f	lere respondenter
En tredje mulighet vil være 	å rekruttere	 flere respondenter enn opprinnelig planlagt	. Da kan man	 gi
halvparten 	et spørreskjema med 24 timers avbruddsvarighet og den andre halvparten et skjema med
en annen avbruddsvarighet	, hvor skjemae	ne	 forøvrig er identisk	e. Gitt at det ikke er noen systema-
tiske 	forskjeller mellom de to gruppene, 	slik det i 	prinsippet ikke skal være med store, befolknings-
representative utvalg	, vil 	gjennomsnittlig oppgitt betalingsvillighet for de 	ni avbruddscenariene
kunne sammenlignes	 på tvers av utvalg	ene.	 Denne muligheten vil kreve noe ekstra ressurser, i form
av 	høyere 	utlegg til 	meningsmålingsinstituttet for rekruttering av flere respondenter og 	merarbeid
for Vista knyttet til håndtering av flere respondenter	, spesielt 	datarensking	 og	 analyse	.
Vi vil her foreslå totalt 8	 000 respondenter, fordelt på to utvalg med 4	 000 h	ver.	 Det ideelle ville være
å doble respondentantallet fra 5 000 til 10 000	 når 	det er snakk om to skjemaer	, men siden 	aksess-
panelet til eksempelvis Kantar TNS (Norsk Gallup) 	består av omtrent 40	 000 personer totalt 	vil man
med 10	 000 respondenter 	kunne ri	sikere at det blir vanskelig å få dette levert 	når det utgjør en fjer-
dedel av hele panelet.	 Med 4	 000 i hvert bruttoutvalg 	vil presisjonen i estimert gjennomsnittlig be-
talingsvillighet gå noe ned	 sammenlignet med 	den opprinnelige planen om 5	 000	 i ett utva	lg, men
det vil begrense de ekstra kostnadene noe og 	antakeligvis øke sjansene for at instituttet kan levere
avtalt mengde fullstendige besvarelser til avtalt tid.
Et budsjettanslag for mulighet nummer tre er gitt i Vedlegg 	A sammen med budsjettet for hoved-
opplegget.
Vår anbefaling
Vår anbefaling 	er 	mulighet nummer tre. Dette vil gi verdifull tilleggsinnsikt 	uten å miste en av de fire
tjenestene som nå 	er planlagt e	ller 	å risikere dårligere svarkvalitet ved å presse inn flere spørsmål i
et allerede fullt spørreskjema. 	Dersom 	dette ikke skulle være aktuelt er mulighet nummer to vår
anbefaling blant de to gjenværende.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	32

5	 	Gjennomføring av 	hovedstudien
Til gjennomføring av undersøkelsen 	i hovedstudien 	vil vi benytte et profesjonelt meningsmålingsin-
stitutt	 (heretter kalt «instituttet»)	. I det følgende gjennomgår vi 	først 	opplegget for spørreundersø-
kelsen, samt 	opplegget for 	analyse og presentasjon av resu	ltatene.	 Tilhørende budsjettanslag og
fremdrifts	plan	 presenteres i 	Vedlegg 	A og B	.
5.1	 	Undersøkelsesdesign
5.1.1	 	Målgruppe
Målgruppen for undersøkelsen vil være 	husholdninger	 i Norge	, representert ved 	personer som er
minst 18 år gamle.	 Undersøkelsen 	søker å 	belyse	 tredjepartskostnader 	for husholdninger ved samti-
dig tjenesteavbrudd i 	kritiske samfunnsfunksjoner	, og hvorvidt 	disse kostnadene er	 synergistiske	,
som vil si at totale avbruddskostnader er større ved samtidige avbrudd enn summen av avbrudds-
kostnadene	 ved avbrudd 	i husholdningen	 alene og 	i den enkelte funksjon 	alene, etter tur	.
Den samme målgruppen 	er også velegnet til å belyse problemstillingen 	i den parallelle studien av
forskjeller mellom «	Direct worth	» og oppgitt betalingsvillighet, i regi av Vista Analyse, CREE og SUM.
5.1.2	 	Utvalgsramme
Undersøkelsens utvalgsramme 	betegner	 måten utvalget trekkes i populasjonen på. 	I denne under-
søkelsen	 vil 	utvalgsrammen 	være et aksesspanel. 	Et slikt 	panel 	er en samling 	forhåndsrekrutterte
respondenter, satt sammen for å gjenspeile den norske befolkning. Dette oppnås ved tilfeldig 	og
kontinuerlig 	rekruttering gjennom andre landsrepresentative undersøkelser	 i regi av paneleier.
5.1.3	 	Utvalgstrekning
Det skal trekkes 	et landsrepre	sentativt utvalg 	av husholdninger	. Utvalget trekkes fra 	et aksesspanel	,
som nevnt over. 	For å sikre landsrepresentativitet vil utvalget	 normalt stratifiseres	, det vil si deles
inn i 	ulike segmenter av 	eksempelvis 	kjønn, alder	, bostedsregion og 	utdanningsnivå	. Det kan frem-
holdes at det ville være fordelaktig 	for verdsettingen av enkelte av tjenestene, spesielt kollektivt-
ransport, 	om spørreskjemaet ble differensiert i sin beskrivelse 	og tilpasset eksempelvis landlige og
urbane strøk. 	Siden t	-banen	 kun eksisterer i hovedstaden	, og trikk/bybane foreløpig er forbeholdt
de største byene i Norge, 	vil 	kollektivtransporttjenester nødvendigvis fremstå ganske ulik	t mellom
by og land. 	Ved 	å differensiere i spørreskjemaet vil man i 	utgangspunktet få verdsetti	ngsdata for
kollektivtransport som 	bedre 	kan synliggjøre variasjoner	 i betalingsvillighet	 som skyldes	 to ulike 	ni-
våer for 	kollektivtilbud	et.
Dersom man skulle gå videre med en slik tilnærming møter man umiddelbart både metodiske og
praktiske utfordringer. 	De metodiske utfordringene består i å definere kriter	ier som	 skal klassifisere
husholdninger som enten urbane eller landlige, slik at de kan trekkes til rett utvalg. Mulige kriterier

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for	 utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	33

kunne vært postnummer	 eller	 kommune	nummer, men dette krever 	likevel en manuell gjennomgang
og klassifisering av numrene i kategoriene landlig og urban. 	Et annet	 mulig kriteri	um 	kunne vært
avstand til sentrum av by eller tettsted	, men dette vil kreve 	oppmålinger og omfattende dataproduk-
sjon 	til bruk ved utvalgstrekningen. 	Dersom man velger et av disse kriteriene vil det også være prak-
tiske utfordringer ved gjennomføringen	 av utvalgstrekningen. Instituttet vil ha noen standard	krite-
rier	 å trekke utvalg med, 	hvor postnummer og kommunenummer anta	keligvis 	er blant dem. Det er
imidlertid neppe trolig at instituttet kan trekke 	husholdninger basert på avstand til by	- eller tettsteds-
sentrum	, da dette krever at respondentene i aksesspanelet tilordnes 	slike avstandsdata. Det er
usannsynlig at noe slikt l	ar seg gjøre 	i praksis, og en slik oppmålings	- og kategoriseringsjobb 	for tu-
senvis av husholdninger ville uansett bli uforholdsmessig kostbart. 	På bakgrunn av	 de metodiske og
praktiske utfordringene som her er trukket frem 	har vi besluttet å trekke 	ett	 lan	dsrepresentativt ut-
valg, hvor alle får samme spørreskjema.
5.1.4	 	Utvalgsstørrelse
Når det gjelder utvalgsstørrelse finnes det ingen 	standardstørrelse som passer alle betinget verdset-
tings	-undersøkelser. Mitchell og Carson 	(1989)	 påpeker at betinget verdsetting	s-undersøkelser kre-
ver store utvalg grunnet stor varians i oppgitt betalingsvillighet. 	Standardfeilen i estimatoren for
gjennomsnittlig betalingsvillighet 	(se) er gitt ved
��	 ������������������̅̅̅̅̅̅=	
√�
hvor 	 er standardavviket	 for bet	alingsvillighet 	i populasjonen	 og 	n er utvalgsstørrelsen. 	Sammen-
hengen innebærer at 	man for et gitt (	men	 ofte	 ukjent) standardavvik i populasjonen	 kan øke presi-
sjonen i estimatet for gjennomsnittlig betalingsvillighet 	basert på utvalget 	ved å øke utvalgsstørrel-
sen. 	Med andre ord: jo større utvalg, desto mer presi	se resultater.
Ved bruk av et aksesspanel 	bestiller man et gitt antall komplette besvar	elser fra 	paneleier	, og trenger
således ikke 	selv 	tenke på 	forventet 	respons	rate	. Det er imidlertid andre faktorer som må veies inn i
beslutningen 	om utvalgsstørrelse	 (Champ, Boyle, & Brown, 2003)	.
For det første vil det alltid være res	pondenter som svarer «vet ikke» 	i møte	 med	 betalingsvillighets-
spørsmålene.	 Besvarelsen er fortsatt komplett	, men 	mangler	 observasjoner 	som kan brukes 	for 	én
eller flere av 	betalingsvillighetsvariablene 	i undersøkelsen. 	I vårt	 arbeid med nye KILE	-funksjoner for
husholdninger 	er den høyeste andelen 	«vet ikke	»-svar 	18 pst	. (Vista Analyse, 2017)	. I en tidligere,
stor betinget verdsettingsstudie 	utført av Vista er den høyeste andelen 	«vet ikke	»-svar 	8 pst. (Vista
Analyse, 2016)	. Slike tall 	utgjør nyttig informasjon for oss i vurderingen av 	ønsket størrelse på brut-
toutvalget (komplette besvarelser)	, med tanke på at «vet ikke»	-svar 	på et betalingsvillighetsspørsmål
blir det sam	me som 	et manglende svar i den påfølgende analysen.
For d	et 	andre 	vil 	det 	erfaringsmessig også være 	noen respondenter som oppgir protestsvar i møte
med verdsettingsspørsmålene. 	En vanlig årsak til protest er en oppfatning av at godet som skal verd-
settes 	allerede er betalt for gjennom eksisterende skatter	 eller	 avgifter	, og at det er tiltakshavers
ansvar alene 	å sørge for bestanden av godet eller å opprettholde tjenestestrømmen	 me	d gitt kvali-
tet	, uten at brukere skal avkreves ytterligere betaling for godet. 	Protestsvar avgis 	gjerne	 som et null-
svar eller 	annet 	ekstremsvar, og	 kan 	avdekkes	 gjennom oppfølgingsspørsmål om motiver for oppgitt
betalingsvillighet.	 I de to nevnte Vista	-stu	diene er 	den høyeste 	andelen protestsvar 	henholdsvis 	13

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	34

og	 16 pst. 	Sammen med «vet ikke»	-svar har vi nå to kategorier av svar som 	ikke vil kunne brukes i
estimeringen av gjennom	snittlig betalingsvillighet	, som man 	må ta høyde for 	ved beslutn	ingen om
brutto	utvalget.
For det tredje 	er statistisk	 presisjon	 viktig for 	å ku	nne 	finne	 signifikant forskjellig gjennomsnittlig be-
talingsvillighet 	for ulike scenarier, dersom slike forskjeller virkelig finnes i populasjonen. 	I vårt	 tilfelle
har vi et design hvor nettopp forskjellene i oppgitt betalingsvillighet 	er helt sentralt i utarbeidelsen
av resultatene	: eventuelle synergistiske kostnader ved sa	mtidig avbrudd i husholdningen og	 i flere
tjenester 	knyttet til	 kritiske samfunnsfunksjoner 	skal	 avdekkes gjennom 	marginal endring i oppgitt
betalingsvillighet mellom flere	 scenarier	.
På bakgrunn av dette 	foreslår 	vi 	et bruttoutvalg av respondenter (med 	komplette besvarelser) på
5000.	 Dersom 	vi mangler og	/eller	 må 	utelate	 omtrent	 30 pst. av 	observasjonen	e av oppgitt beta-
lingsvillighet	 (basert på erfaringstallene fra avsnittene over)	 gir dette 	et 	nettoresultat på	 3500	 obser-
vasjoner.	 Vi kjenner ikke standardavviket for betalingsvilligheten 	i populasjonen for det vi skal verd-
sette, men dersom 	 = 10	00 kroner og 	n = 3500 	vil standardfeilen 	i observert utvalgsgjennomsnitt
være omtrent 8,5 kroner	 (i henhold til formelen gitt over)	. Med et	 bruttoutvalg på 2000 	får vi 	27
kroner i standard	feil	, om lag tre ganger så mye. 	Siden vi 	har et design 	hvor vi 	på forhånd 	ikke 	kan vite
med 	sikkerhet om 	differansene	 mellom 	verdsettingsøvelsene 	for samtidig avbrudd (se 	Figur 	4.2) vil
være høyere 	eller lavere enn 	betalingsvilligheten for 	de enkelte avbrudd (se 	Figur 	4.1) mener vi en
presisjonsgrad 	i en slik størrelsesorden som i 	det første 	eksempelet over vil være nødvendig, og 	leg-
ger 	derfor 	5000 respondenter	 til grunn	 for 	bruttoutvalget	 som bestilles	.
5.2	 	Datainnsamling
5.2.1	 	Metode
Undersøkelsen vil bli 	gjennomført over internett.	 Spørreskjemaet sendes ut på e	-post til medlemmer
av aksesspanelet, med invitasjon til deltakelse og lenke til spørreskjemaet på internett. 	Det er flere
fordeler med 	en slik metode. Først og fremst gir det f	leksibilitet i utformingen av spørreskjemaet,
hvor man 	ved behov 	kan 	legge opp komplekse filterstrukturer	, og eksempelvis 	avspilling av lyd	 eller
visning av bilder og logoer	. Det er ikke sikkert vi vil 	bruke slike virkemidler, men det er fint å ha mu-
lighet	en. 	For det andre er metoden kostnadseffektiv, da elektronisk kommunikasjon er rask	t og re-
lativt billig. 	En web	-undersøkelse koblet til et aksesspanel vil dessuten gi unike muligheter til å sette
sammen et utvalg av høy kvalitet	, med relativt lave datainns	amlingskostnader sammenlignet med
andre ikke	-elektroniske metoder.
Internettpenetrasjonen i Norge er høy	, som vist i 	Figur 	5.1 nedenfor. D	et vil derfor i utgangspunk	tet
ikke være problemer med 	å få 	representasjon	 i utvalget	 av	 ulike segmenter i befolkningen	 ved bruk
av 	en web	-undersøkelse	. Den laveste internettpenetra	sjonen finnes	, ikke uventet, 	i den delen av
befolkningen som er 67 år eller eldre	. Tallene i figuren er imidlertid fra 2016, og det er grunn til å tro
at 	internettpenetrasjonen har økt i denne gruppen de siste tre årene.

Husholdningenes verdsetting av	 forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	35

Figur 	5.1 	Internettpenetrasjon i den norske befolkning	 etter alder	, 2016

Kilde:	 	Kantar TNS/Vista Analyse
Spørreskjemaet
Vi vil ta utgangspunkt i spørreskjemaet fra Vista Analyses arbeid med estimering av nye KILE	-
funksjoner for husholdninger for NVE 	(Vista Analyse, 2017)	, og legger opp til å gjenbruke den grunn-
leggende strukturen i skjemaet. 	Str	ukturen er derfor som følger:
1. Innled	ning
a. Velkomst
b. «Framing»	 (spesielt 	at ressurser er knappe, og må fordeles mellom gode formål)
2. Introduksjon til temaet	 for verdsettingen
a. Kjente og egenopplevde strømbrudd fra tidligere
b. Oppvarming og bruk av strøm i egen 	husholdning
c. Bruk av kritisk infrastruktur
d. Hvordan strømbrudd (i husholdning og kritisk infrastruktur) påvirker husholdningen
3. Scenarier og betalingsvillighetsspørsmål
a. Motivasjon og begrunnelse (spesielt betalingsmekanismen)
b. Presentasjon av 	scenarier, med verdsettingsspørsmål for hver	t enkelt	 av dem
c. Verdsettingsspørsmål av typen «direct worth»	 til parallell studie i regi av Vista Ana-
lyse	/CREE	/SUM
4. Kontroll av oppgitt 	betalingsvillighet	 og nullsvar	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
15-24 år	25-29 år	30-36 år	37-44 år	44-53 år	54-59 år	60-66 år	67+ år
Menn	Kvinner	I alt

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	36

5. Oppfølgingsspørsmål 	(karakteristika ved respondentens situasjon)
6. Bakgrunnsspørsmål	 (karakteristika ved respondenten, som ikke	 allerede er lagret i aksesspane-
let	)
Spørreskjemaet vil inneholde grafisk billedmateriale, symboler, skyveknapper (glideskalaer) og tekst-
felt til gjenn	omlesning. 	Skjemaets innhold vil testes 	grundig og på flere måter i pilotfasen (se kapittel
5.2.2	). Det vil 	kunne 	oppstå 	vanskeligheter 	når en kompleks 	undersøkelse	 som dette	 gjennomføres
på smarttelefon eller nettbrett med små skjermer og tastatur	. Det finnes ingen systematiske forskjel-
ler i oppgitt betalingsvillighet 	eller i generell svarkvalitet på tvers av plattformer 	som PC, nettbrett
og smarttelefon	 i komplekse betinget verdsettingsundersøkelser	 (Skeie, Lindhjem, Skjeflo, & Navrud,
2019)	. Men d	ette gjelder de som faktisk har fullført undersøkelsen, og det kan tenkes at en kompleks
undersøkelse 	som ikke er spesielt tilpasset smarttelefoner vil 	lede til 	høye 	«break	-off rates	» blant de
som 	påbegynner 	undersøkelsen 	på smarttelefon. Slik utvalgsrekrutteringen fungerer i dag 	er dette
imidlertid et moment som står for instituttets risiko, som 	skal levere et avtalt utvalg respondenter til
en avtalt pri	s.
Sentral bakgrunnsinformasjon ligger lagret i aksesspanelet for den enkelte respondent, og vil bli sup-
plert datasettet før overlevering fra instituttet. Nødvendig bakgrunnsinformasjon om respondentene
utover dette vil bli samlet inn gjennom egne spørsmå	l i spørreskjemaet.
Vi legger opp til en (median) gjennomføringstid på 15 minutter for spørreskjemaet.
5.2.2	 	Pilot	fase
I forkant av datainnsamlingen 	gjennomfører vi en pilotfase. I denne fasen	 vil vi først utforme spørre-
skjemaet, deretter 	gjennomføre kvalitativ testing av det.
Første 	del av testingen vil være 	fokusgruppesamtaler	. En fokus	gruppe er 	en gruppe på 7	-8 personer
fra et representativt utvalg	, som samles og gjennomfører en strukturert 	gruppesamtale for å avklare
viktige punkter i spørreskjemaet	. Dette kan være 	forståelse av begreper, tolkning av foreløpige teks-
ter (spesielt knyttet til scenariobeskrivelsen	e) og	 uttesting av betalingsmekanisme	n og 	-måte	n. Det
kan være en fordel å gjennom	føre fokusgruppesamtaler ulike steder i landet dersom det er grunn til
å tro at det kan være forskjell i erfaringsbakgrunn e.l. som kan gjøre at folk oppfatter spørsmål og
informasjon ulikt. Det er 	sterkt ønskelig	 å gjennomføre 	to-fire 	fokusgruppesamtale f	or å unngå tilfel-
dige utslag.	 Vi ønsker å fortsette inntil materialet er «uttømt». 	Etter 	gjennomførte fokusgruppesam-
taler revideres spørreskjemaet i tråd med viktige innvendi	nger 	som har fremkommet.
Neste del av testingen vil være 	én	-til-én intervjuer	. Potensielle respondenter rekrutteres til å gå gjen-
nom spørreundersøkelsen på PC, mens 	forskerne 	fra Vista	 Analyse	 sitter ved siden av. Slik kan vi
registrere respondentenes reaksjon og tolkning av spørsmålene i skjemaet direkte, vi kan spørre
hvordan de forstår tekst, figurer etc. som presenteres, og vi kan se deres reaksjon for eksempel på
betalingsmåte. Dette har v	ist seg svært nyttig i tidligere undersøkelser, og er nå mer eller mindre
standard ved gjennomføring av slike undersøkelser.
Neste skritt, etter bearbeiding av spørreskjemaet etter én	-til-én	 intervjuer, er å overføre skjemaet til
et 	endelig format som kan 	benyttes ved utsending til	 aksesspanelet. Vi vil så gjennomføre en 	pilottest
i et	 representativt utvalg. Utvalget må være såpass stort at det gir grunnlag for å se om skjemaet har

Hushol	dningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	37

fungert etter hensikten	, eksempelvis	 vurdere 	andel	en	 protestsvar	. Dette kan 	vurderes ved at under-
søkelsen inkluderer oppfølgingsspørsmål 	ment for å avdekke motivene bak null	- og vet ikke	-svar. 	Vi
legger i utgangspunktet opp til et pilotutvalg på	 300	-500	 respondenter.
Når datagrunnlaget 	fra pilotundersøkelsen foreligger	, gjør	 vi 	en enkel analyse	 av svarene for å 	un-
dersøke	 hvordan 	de enkelte 	spørsmål	ene	 har fungert, og hvordan skjemaet som sådan har fungert	.
Her vil det kunne være nyttige tilbakemeldinger å hente fra et standard fritekstfelt som inkluderes
på slutten av 	spørreskjema	et, som åpner for 	generelle 	tilbakemeldinger	. Avhengig av hvor godt spør-
reskjemaet fungerer i pilottesten, kan det være nødvendig med større eller mindre endringer i spør-
reskjemaet. Hvis det ikke fungerer tilfredsstillende (for eksempel med hensyn til ande	l protestsvar)	,
gir det grunn til mer omfattende endringer i skjemaet, og det kan da være nødvendig med flere
runder pilottesting (og eventuelt gå tilbake til flere én	-til-én	 intervjuer) for å sikre at endelig spørre-
skjema fungerer etter 	hensikten.	 Med forstudien 	som er gjennomført 	og 	testingen som nå er plan-
lagt, mener vi sjansen er liten for 	at man må gjøre omfattende endringer på dette stadiet. 	Etter at
spørreskjemaet fungerer tilfredsstillende, er det klart for å sendes ut til det utva	lget av respondenter
som skal besvare spørreskjemaet i hovedundersøkelsen.
5.2.3	 	Hovedfase
Datainnsamlingen 	gjennomføres i regi av instituttet og	 vil normalt foregå i en periode på to til åtte
uker	, avhengig av responsraten.	 Spørreskjemaet sendes ut til 	et utval	g av 	aksesspanelets medlem-
mer, og 	ulike kvoter styrer sammensetningen av det endelige utvalget for å sikre gjenspeiling av be-
folkningen. 	Undersøkelsen stenges når det ønskede antall respondenter og en tilfredsstillende ut-
valgssammensetning er oppnådd.	 Ofte	 ligger responsraten på 	omtrent 50 pst.	, slik at 	dobbelt så
mange skjemaer som en ønsker 	tilbake	, må sendes ut. 	I Vista Analyse (2017) hadde vi høyere re-
sponsrate enn dette, om lag 65 prosent.
5.3	 	Opplegg for analyse og presentasjon
5.3.1	 	Representativiteten i end	elig utvalg
Undersøkelsen sendes ut til et visst antall panelmedlemmer, i tråd med forventet 	respons	. Dette
kalles et bruttoutvalg. Rekrutteringen pågår til man har fått det ønskede antall komplette besvarel-
ser, og den mengden med respondenter som står bak de komplette besvarelsene betegnes som det
endelige utvalget.
Aksesspanelet er i utgangspunktet be	folkningsrepresentativt, og kan eksempelvis bestå av 40	 000
personer. Det endelige utvalget vil derfor i de fleste tilfeller være nært befolkningsrepresentativt.
Instituttet foretar likevel en sjekk av utvalget opp mot befolkningen, og kan vekte ulike grup	per i
utvalget for å justere eventuelle avvik fra befolkningsrepresentativitet.	 I tillegg vil vi som ledd i vår
analyse vurdere representativitet statistisk.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	38

5.3.2	 	Datarensking
Selv om vi tar sikte på å redusere andelen protestsvar gjennom grundig testing i pilotfasen, vil det i
praksis være umulig å utelukke at respondenter svarer 	null 	fordi de protesterer mot spørsmålsstilling,
ikke forstår spørsmålene osv. 	Det er derfor behov	 for å skille disse protestsvarerne fra dem som har
reell betalingsvillighet lik null	. En reell	 betalingsvillighet lik nu	ll kan 	forklares	 enten 	av 	at man ikke 	vil
ta seg 	råd	 (som en prioriteringssak 	blant mange 	ulike 	ønsker	) eller 	av at man 	ikke 	opplever	 no	e nyt-
tetap 	knyttet	 til avbruddsscenariene	 som 	fremstilles	 og derfor ikke har noen betalingsvillighet for å
unngå dem.	 Nullsvarene kategoriseres	 gjennom svar på	 oppfølgings	spørsmål i spørreskjemaet som
avdekker 	motivene for nullsvaret	, og 	protestnullene	 utelates	 vanligvis i de videre statistiske analy-
sene. 	Det 	vil erfaringsmessig også være 	noen protestsvar i form av «vet ikke»	 på verdsettingsspørs-
målene.	 Det innebærer at 	man ikke 	får 	observasjoner av betalingsvillighet for disse, og de vil uansett
ikke in	ngå i estimeringen av gjennomsnittlig oppgitt betalingsvillighet	.
Det 	vil også 	være behov	 for 	å sette grenser for hvor stor andel av 	husholdnings	inntekt	en	 man kan
oppgi som betalingsvillighet	, for å definere såkalte «outliers»	. Dersom oppgitt betaling	svillighet er
mer enn 2 prosent eller 5 prosent av oppgitt inntekt	 er det vanlig å anta at svaret 	gir uttrykk for
strategisk respons 	heller enn reell betalingsvillighet	. Siden man tross alt i virkeligheten ikke vil avkre-
ves beløpene man oppgir i undersøkel	sen	, finnes det e	t insentiv til å over	drive sin betalingsvillighet
for å sende et signal. 	En 	slik	 «outlier» vil i så tilfelle også være en type protestsvar	, og bør utelates
fra videre analyse.	 I Vista Analyse (2017) utelot vi alle svar fra en respondent so	m hadde oppgitt en
outlier. Vi legger opp til å utelate alle svar fra en «outlier	-respondent» også denne gang.
På bakgrunn av	 økonomisk teori antar 	vi også at betalingsvilligheten bør være 	økende over scenarier
som 	gir økende nyttetap	, betegnet	 som 	«scope» i verdsettingslitteraturen.	 Dersom vi observerer 	en
positiv, men synkende, betalingsvillighet gjennom 	scenarier med 	verre og verre konsekvenser 	vil
man normalt kategorisere svarene som inkonsistente	 grunnet manglende «scope».	 Det samme 	kan
også gjel	de dersom 	betalingsvilligheten er positiv, men konstant, over økende konsekvenser. 	Mang-
elen på «scope» 	gir grunn til å utelate svarene 	da 	de like gjerne kan være uttrykk for protest eller at
respondenten benytter strategier for å komme seg raskest mulig gj	ennom spørreskjemaet.
Når protestsvar av ulike typer er kategorisert kan man 	påbegynne	 arbeidet med å 	estimere gjennom-
snittlig oppgitt betalingsvillighet.
5.3.3	 	Estimering av gjennomsnittlig betalingsvillighet
Som beskrevet i kapittel 	4.3	 vil spørreskjemaet be om husholdningens betalingsvillighet for å unngå
et gitt avbrudd i sin helhet, karakterisert ved avbruddstidspunkt, varighet, bortfall av tjenester, osv.
Dette er en velprøvd fremgangsmåte og på linje med tidligere undersøkelser i KI	LE-sammenheng (se
Vista Analyse 	(2017)	, Pöyry 	og SINTEF	 (2012)	 og Samdal et a	l. (2002)	). I det følgende beskrives 	hvor-
dan 	vi vil behandle 	surveydat	aene 	i estimeringen av gjennomsnittlig betalingsvillighet.
Intervall	- eller punktestimater?
Svarene som oppgis i undersøkelsen vil i praksis være 	intervalldata	. Selv om svarene oppgis som et
bestemt beløp på en glideskala (punktdata), må man anta at beløpet ikke nødvendigvis representerer

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	39

den maksimale betalingsvilligheten. Svaret forteller at man minst er villig til å betale beløp X	1 for å
unngå scenariet, men 	ikke så mye som det neste beløpet (X	2). Den sanne betalingsvilligheten kan da
antas å ligge et sted mellom X	1 og X	2. Vi legger derfor opp til å benytte midtpunktet av intervallet
som dannes av det oppgitte svaret og det neste beløpet på skalaen som punktes	timat for (den sanne)
betalingsvilligheten.
Det finnes også andre muligheter, som å benytte det oppgitte beløpet direkte (anta at X	1 er den
sanne betalingsvillighet) eller benytte intervallregresjon. Dette er varianter som kan utforskes i føl-
somhetsanalys	er.
Regresjonsa	nalyse
I lineær regresjonsanalyse antar man blant annet at utfallsvariabelen 	(i dette tilfelle betalings	villighet)
er normalfordelt 	rundt 	den gjennomsnittlige betalingsvilligheten i datasettet. 	I virkeligheten 	ser 	man
ofte en høyreskjev for	deling av 	betalingsvillighe	ten	4, som resultat av en opphopning av svar rundt de
lavere beløpskategoriene. 	Dersom 	man mot formodning skulle se en normalfordeling 	i dataene får
man 	likevel 	et konseptuelt problem 	ved bruk av 	denne, siden	 en normalfordeling 	i prinsippet også
tillater negative verdier	. Negative verdier vil	 ikke	 forekomme 	i et datasett for betalingsvillighet.
En vanlig antakelse i arbeid med betinget verdsetting er 	derfor 	at betalingsvilligheten er log	-normal-
fordelt. En slik fordeling tar både 	hensyn til at betalingsvilligheten må være ikke	-negativ (det vil si
eller høyere) og at den faktiske fordelingen av oppgitt betalingsvillighet ofte er høyreskjev	. Ved e	n
logaritmisk transformasjon av 	betalingsvillighet	sdataene	 får man 	ofte en tilnærmet 	log	-normalfor-
deling	. D	ermed 	vil 	antakelsen om normalfordel	ing 	av 	utfallsvariabelen 	være 	(tilstrekkelig) tilfredsstilt
til bruk i	 følgende log	-log 	modell:
log	������������	�������=	�������′������+	�������
Hvor	 ������������	������� er 	betalingsvillighet, 	�������′ er en samling (v	ektor) med log	-transformerte forklaringsvariable
med tilhørende 	(vektor	 av) koeffisienter 	������ og et 	log	-normalfordelt 	restledd	 �������~��������������	(0,������2),
for husholdning 	i. ������������	������� vil her utgjøre midtpunktet i intervallet	 definert av det valgte beløpet	 for
husholdning 	i og	 det neste på skalaen	 [������������������	��,������������������	ℎ�], det vil si det aritmetiske gjennomsnittet av
������������������	�� og 	������������������	ℎ�. Denne modellen 	vil 	kunne brukes til å vurdere validiteten i 	svare	ne	 på 	betalings-
villighetss	pørsmålene	, det vil si om 	betalingsvilligheten 	kan 	forklares 	i henhold til økonomisk teori	.
En vanlig forventning er 	eksempelvis 	at betalingsvilligheten øker med husholdningsinntekten	.
Selve e	stimeringen av 	gjennomsnitt	lig betalingsvillighet	 i kroner	 gjøres 	med	 en enkel 	line	ær 	regre-
sjon av 	(den utransformerte) betalingsvillighetsvariabelen for hvert scenario 	på et konstantledd	, med
aktuelle betingelser som utelater 	protest	svar, inkonsistente svar og 	øvrige «outliers»	 fra bereg-
ningen.

4 Høyre side av 	grafen for fordelingen	 (som inneholder den halvparten av observasjonene som har høye verdier) er mye
lengre enn venstre side av grafen	, som vil si at fordelingens høyre hale er «tung».

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	40

5.4	 	Resultater av undersøkelsen og videre 	bruk
Spørreundersøkelsen og regresjonsanalysen omtalt i forrige avsnitt	 gir oss	 husholdningenes gjen-
nomsni	ttlige betalingsvillighet	 for 	å unngå	 et strømbrudd av 24	-timers varighet	, med ulike varianter
av avbrudd både i husholdningen og 	de fire utvalgte 	tjenestene,	 som beskrevet i kapittel 	4. M	ed
andre ord 	har vi 	for hvert av scenariene 	et 	totalbeløp for	 å unngå 	avbrudd 	for hele 	24	-time	rsperioden	.
Dette gir anslag 	for	 tredjepartskostnader	 ved avbrudd som f	or eksempel kan 	brukes t	il å modifisere
investeringsanalyser	, ved å kunne antyde	 hvor mye større (eller mindre) kostnadene 	for hushold-
ningene 	ved et avbrudd som treffer 	husholdningen og 	flere tjenester samtidig	 er.
Nye satser til KILE	-formelen?
I investeringsanalyser blir KILE	-kostnaden ofte brukt som et anslag for samfunnets kostnader ved
strømbrudd. 	Kostnaden ved et avbrudd	 på tidspunkt 	j for en 	husholdning 	skal 	ifølge KILE	-forskriften	5
beregnes 	på 	følgende 	måte:	6
��=	��������������	�������,��������	�����ℎ
Enkelt forklart beregner formelen totale kostnader	 ved et avbrudd	 som 	sluttbrukerens 	avbrutt effekt
(��������������	, målt i kW) ganget med en tilhørende kostnad (	�������,��������	, målt kr/kW). Siden KILE	-kostnaden be-
regnes 	som om	 avbruddet hadde skjedd på et 	bestemt tidspunkt (referansetidspunktet), brukes kor-
reksjonsfaktorene (	��,��,�ℎ) for å ta hensyn til at avbruddet faktisk skjedde på et annet tidspunkt	.
Parametere i formelen er tallfestet basert på	 blant annet	 siste 	betalingsvillighetsundersøkels	e blant
husholdninger	 (Vista Analyse, 2017)	.
Vi har ikke nok informasjon til å beregne helt nye KILE	-satser (	�������,��������	) som kunne erstatte	t de eksis-
terende	, men	 det er uansett ikke hensikten	 her	. Avbruddskostnad	ssatsen	 �������,��������	 er utledet fra beta-
lingsvilligheten	, regnet om til kr/kW	, og til slutt 	beregnet som funksjon av tiden avbruddet varer	. Det
var mulig fordi 	man 	i spørreundersøkelsen i 2017 	spurte 	respondentene om deres betalingsvillighet
både for ulike varigheter av	 strømbrudd og ulike 	avbrudds	tidspunkt	er. I herværende undersøkelse
legger vi i utgangspunktet opp til 	kun 	ett tidspunkt og én varighet.
Nye koeffisienter i tillegg?
En 	annen 	mulighet er å beregne koeffisienter som kan brukes til å modifisere/justere kos	tnadene i
KILE	-formelen. I 	herværende 	undersøkelse studerer vi spesielt hvordan betalingsvilligheten påvirkes
av at husholdningen mister flere tjenester samtidig. Vi kunne beregne koeffisienter som viser nett-
opp hvor mye mer eller mindre ulike kombinasjone	r verdsettes, sammenlignet 	med 	et avbrudd bare
i husholdningen	. Dette er illustrert i 	Tabell 	5.1.

5 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999	-03-11-302/KAPITTEL_4	-3#KAPITTEL_4	-3
6 I formelen er det underforstått at tidspunkt 	j løper over måned 	m, dag 	d og time 	h. �������,��������	 varierer med avbruddets 	lengde
l, men dette er per konvensjon ikke med som en fotskrift. 	��������������	 og 	�������,��������	 er spesifisert for hver kundegruppe; her ser vi
bare på husholdninger.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	41

Tabell 	5.1 	Koeffisienter basert på betalingsvillighetsundersøkelsen
Sektor	 	Koeffisient
Husholdningen	 	q1 = 1
Handel 	 	q2
Transport	 	q3
EKOM	 	q4
Barnehage	, skole	, SFO/AKS	 	q4
Husholdningen
Handel
q5
Husholdningen
Handel
Transport
q6
Husholdningen
Handel
Transport
EKOM
q7
Husholdningen
Handel
Transport
EKOM
Barnehage	, skole	, SFO/AKS
q8
Det er imidlertid viktig å huske at alle parametere i KILE	-formelen refererer til et strømbrudd som
starter kl. 17 på en tirsdag i januar. Hvis vi endrer tidspunktet for avbruddet, samsvarer ikke parame-
terne lenger. Det er 	derimot 	usikkert om det har noe 	særlig 	å si i praksis, siden strømbruddet er
antatt å vare såpass lenge og omfatte	r alle døgnets timer.
En annen kilde til usikkerhet er normaliseringen av KILE	-satsen (	�������,��������	). I formelen inngår ikke kost-
nader målt 	kun 	i kroner, men i kr/kW. Hvis vi beregner koeffisientene basert på kronebeløpet, 	og
ikke kr/kW, innebærer det en mulig feilkilde ved koeffisientene. Normaliseringen til kr/kW er imid-
lertid vanskelig, både analytisk og praktisk	. Spørsmål som melder seg er:
• 	Hvilken last (effektforbruk) bør man bruke? For betalingsvillighet for de ulike 	tjenestene 	enkelt-
vis	 er det mulig å bruke gjennomsnittlig last for 	de relevante sektorene. Det finnes lastprofiler
for	 varehandel, hotell, kontor, tre ulike typer industrier	, by	gg med el	ektrokjele	, skoler, helse og
sosial, jordbruk og husholdninger.	7 «Varehandel» og «skoler» stemmer sannsynligvis ganske
godt med våre kategorier (Handel og Barnehage	/skole	/SFO/AKS	). Men EKOM	-tjenester og
transport er det vanskeligere å finne gode 	anslag for.
• 	I denne undersøkelsen er vi spesielt opptatt av 	synergistiske	 kostnader	 – men hvordan skulle
man tallfeste avbrutt effekt i en kombinasjon av sektorene?

7 Fra Generelle lastprofiler i FASIT.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske 	samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	42

Samlet sett vurderer vi ev	entuelle	 feilkilder ved å normalisere til kr/kW til å være så 	store 	at 	vi frarå-
der det	te. Selv om vi skulle klare å finne tall og lage regnestykkene, kan de gi et falskt inntrykk av
presisjon.
Betalingsvillighet på a	ndre tidspunkt	er	 enn referansetidspunktet
For å kunne beregne avbruddskostnadene på 	alle andre tidspunkt	er enn referansetidspunktet	 brukes
korreksjonsfaktorer	. Disse justerer kostnadene 	for å ta hensyn til at avbruddet faktisk skjedde på et
annet tidspunkt enn 	referansetidspunktet 	(som er kl. 17 på en tirsdag i januar for husholdninger)	.
Det finnes korreksjonsfaktorer for hver time, ukedag/helg og sommer/vinter (hhv. 	�ℎ,��,��).
Ko	rreksjonsfaktorene 	for husholdningene 	er beregnet 	på grunnlag av 	data	ene	 fra 	siste 	gjeldende
verdsettingsundersøkelse for husholdninger	. Fra januar 2020	 vil korreksjonsfaktorene være basert
på 	siste gjennomførte 	undersøkelse	 fra 2017	 (Vista Analyse, 2017)	.8 I denne undersøkelsen	 ble res-
pondentene spurt om deres betalingsvillighet for et avbrudd på 6 timer på ulike tidspunkt	er (tirsdag
kl. 17 i januar og i juli; tirsdag kl. 09 i januar; tirsdag kl. 01 i januar; lørdag kl. 17 i j	anuar). Korreksjons-
faktorene 	er 	beregnet basert på 	betalingsvilligheten 	som ble oppgitt i spørreundersøkelsen 	på disse
tidspunktene	; korreksjonsfaktorene 	for 	andre tidspunkt er interpolert. Merk at et avbrudd på 6 ti-
mers varighet (ikke 24 timer) ble brukt til å beregne korreksjonsfaktorene.
I herværende	 undersøkelse spør vi bare om betalingsvillighet på ett tidspunkt og 	én varighet (24
timer). Vi har således i	ngen informasjon for å kunne beregne nye korreksjonsfaktorer.
Vi kan	 imidlertid	 vurdere kvalitativt hvorvidt korreksjonsfaktorene fortsatt	 er representative også i
vårt	 tilfelle eller om de vil overvurdere/undervurdere betalingsvilligheten. Videre må vi v	urdere hvor-
vidt forskjellen i avbruddstidspunktet (kl. 15 istedenfor kl. 17) har noe å si for korreksjonsfaktorene.
Vår konklusjon er at a	nslagene 	først og fremst 	er 	relevante for 	lange avbrudd 	og synergi	s-
tiske kostnader
Alt i alt mener vi at det er en	 så krevende øvelse å beregne nye koeffisienter til KILE	-formelen, med
de 	mulige feilkilder, at vi fraråder de	tte. Betalingsvillighete	n for de ulike scenariene,	 målt i kroner	,
gir et anslag for tredjepartskostnadene ved avbrudd og hvordan de ulike tjenestene	 verdsettes.
Det er heller ikke naturlig å bruke resultatene til analyser av kortere avbrudd (under 24 timer) eller
marginale endringer.	9 Til dette kreves primærdata 	knyttet til en kortere avbruddsvarighet fra	 verd-
settingsundersøkelsen,	 som kan innhentes i henhold til de skisserte mulighetene for to avbruddsva-
righeter i kapittel 	4.4. I herværende	 undersøkelse er vi opptatt av betalingsvilligheten 	for å unngå
ekstreme hendelser	, og	 det er derfor vi har valgt et avbrudd av en viss lengde (24 timer) og 	scenarier
hvor	 strømbruddet 	gir avbrudd i	 flere tjenester	, og i	kke bare husholdningen.

8 https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/okonomisk	-reguleri	ng-av-nettselskap/nyheter	-og-horinger	-okonomisk	-re-
gulering/vedtak	-om	-endringer	-i-forskrift	-om	-kontroll	-av-nettvirksomhet/
9 Selv om man teknisk sett kunne finne betalingsvilligheten per time	 ved å dele den oppgitte betalingsvilligheten på 24
timer, er det 	ikke analytisk riktig. Det langt fra sikkert at det er en lineær sammenheng mellom timene med strømbrudd.
Resultatene fra den forrige undersøkelsen (Vista Analyse, 2017) tyder på at betalingsvilligheten (per time) er størst for
å unngå avbrudd mellom 2 og 	6 timer. For kortere avbrudd er kanskje ikke konsekvensene så store, mens for enda
lengre avbrudd (6	-24 timer) rekker man å tilpasse seg, slik at ulempene øker ikke lineært.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	43

Det er også mulig å bruke anslagene fo	r konkrete analyser av avbrudd i bestemte geografiske områ-
der. Vista Analyse (2019b) foreslår en metode der betalingsvillighet per husholdning (målt i kroner),
multiplisert med antall husholdninger som blir berørt av avbruddet, gir den totale kostnade	n ved	 et
avbrudd i et geografisk område (se metode C i Vista Analyse	 (2019b)	).

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet	 for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	44

Referanser
Champ, P. A., Boyle, K. J., & Brown, T. C. (2003). 	A Primer on Nonmarket Valuation.	 New York:
Springer Science+Business Media, LLC.
DSB. (2016). 	Samfunnets kritiske funksjoner.	 Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Hanley, N., & Czajkowski, M. (2019). The Role of Stated Preference Valuation Methods in
Understanding Choices and Informing Policy. 	Review of Environmental Economics and Policy,
13	(2), pp. 248	-266.
Johnston, R. J., Boyle, K. J., Adamowicz, W., Bennet, J., Brouwer, R., Cameron, T. A., . . . Vossler, C. A.
(2017). Contemporary Guidance for Stated Preference Studies. 	JAERE, 4	(2), pp. 319	-405.
Lindhjem, H., & Navrud, S. (2011). Using internet in stated 	preference surveys: a review and
comparison of survey modes. 	International Review of Environmental and Resource
Economics, 5	(4), pp. 309	-351.
Mahieu, P.	-A., Andersson, H., Beaumais, O., Crastes, R., & Wolff, F.	-C. (2014). Is choice experiment
becoming more	 popular than cotingent valuation? A systematic review in agriculture,
environment and health. 	FAERE working Paper	.
Mendelsohn, R. (2019). An Examination of Recent Revealed Preference Valuation Methods and
Results. 	Review of Environmental Economics and Pol	icy, 13	(2), pp. 267	-282.
Mitchell, R. C., & Carson, R. T. (1989). 	Using Surveys to Value Public Goods: the Contingent Valuation
Method.	 Washington: Resources for the Future.
NOU. (2006:6). 	Når sikkerheten er viktigst.	 Oslo: Justis	- og politidepartementet.
Samdal, K., Kjølle, G., Kvitastein, O., & Singh, B. (2002). 	Anbefaling til nye KILE	-satser.	 Trondheim:
SINTEF Energi AS.
SINTEF. (2010). 	Study on Estimation of Costs due to Electricity Interruptions and Voltage Disturbances.
Sluppen: SINTEF Energi AS.
SINT	EF. (2012). 	Konsekvenser av avbrudd i elektrisitetsforsyningen til kritisk infrastruktur.
SINTEF og Pöyry. (2012). 	Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd og spenningsforstyrrelser 	-
implikasjoner for regulering.	 Oslo: Energi Norge.
Skeie, M. A., Lindhje	m, H., Skjeflo, S. W., & Navrud, S. (2019). Smartphone and tablet effects in
contingent valuation web surveys 	- No reason to worry? 	Ecological Economics, 165	, pp. 1	-
12.
Vista Analyse. (2016). 	Verdsetting av miljørelatert velferdstap ved oljeutslipp fra ski	p:
Kalkulasjonspriser for samfunnsøkonomiske analyser.	 Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen,
Ståle Navrud, Sofie Skjeflo og Odd Willy Brude. Oslo: Vista Analyse AS.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	45

Vista Analyse. (2017). 	Nye KILE	-funksjoner for husholdninger.	 Sofie Skjeflo, Kristin Magnusse	n, Ståle
Navrud, Berit Tennbak og Haakon Vennemo. Oslo: Vista Analyse AS.
Vista Analyse. (2019a). 	Analytisk arbeid med kostnad og ulempe av strømbrudd i Norge: En
kartlegging.	 Magnus Aagaard Skeie, Lars Thorvaldsen og Haakon Vennemo. Oslo: Vista
Analyse AS	.
Vista Analyse. (2019b). 	Alternative måter å regne KILE	-kostnaden på.	 Orvika Rosnes. Oslo: Vista
Analyse AS.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	47

Vedlegg
A	 	Budsjett
Figur 	A.1	 	Budsjettanslag hovedstudien
Timer	 	Samlet t	imekostnad
(kroner	)
Utlegg
(kroner)
Vår 2020	 	Utforme spørreskjema (utg. pkt. KILE Hoved)	 	170	 	272 000	 	50 000
(Pilotfase)	 	Kvalitativ testing av spørreskjemaet	* 	180	 	288 000 	 	120	 000
Høst 2020	 	Pilotering fra Kantar/Norstat	 	60	 	96 000 	 	150 000
(Pilotfase)	 	Analyse av pilotdata (ink. utarbeide analyseopplegg)	 	 	120	 	192 000

Eventuell bearbeiding av skjema etter pilot	 	50	 	80 000

Vår 2021	 	Hovedstudie Kantar/Norstat	 (5000 respondenter)	 	65	 	104 000 	 	300	 000	 (5000 resp.)
(Hovedfase)	 	Analyse av data	 (5000 respondenter)	 	 	160	 	256 000

Hovedstudie Kantar/Norstat (8000 respondenter)	 	65	 	104	 000	 	450	 000 (8000 resp.)	**
 	Analyse av data (8000 respondenter)	***	 	200	 	320 000
 	Dokumentasjonsrapport	 	140	 	224 000

H2021/V2	022 	Vitenskapelig publikasjon 	 	300	 	480 000

Delsum	 	1245	 	1 992 000	 	620 000
Totale kostnader	 med 5 000 respondenter	 	 	 	2 612	 000
 	Totale kostnader	 med 	8 000 respondenter	 	 	 	2 826 000
* Testingen vil samkjøres med arbeidet i den parallelle studien av oppgitt betalingsvillighet versus direkte kostnader, i reg	i av Vista Analyse og CREE. Det oppgitte timeantallet er anslag for det
som vil belastes herværende prosjekt for Statnett.

Hu	sholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	48

** Øvre anslag, basert på 	en avtakende stykkpris per respondent når man går fra 2000 til 5000 respondenter.
*** 	Det analytiske arbeidet vil i utgangspunktet være uavhengig av antallet respondenter, men det vil erfaringsmessig 	ta mer tid å behandle et større datasett	, det vil si 	kategorisere protestsvar,
vurdere 	«outliers», 	vurdere andre tvilstilfeller og 	annet som 	krever opprydning i et datasett.

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	49

B	 	Fremdriftsplan
Figur B.1	 	Fremdriftsplan hovedstudien
Hovedaktivitet 	pilotfase 	- 2020	 	Jan	 	Feb	 	Mar	 	Apr	 	Mai	 	Jun	 	Jul	 	Aug	 	Sep	 	Okt	 	Nov	 	Des
Utforme spørreskjema
Kvalitativ testing (+ 	SUM	/CREE aktivitet)
Pilot	undersøkelse
Analyse av pilotdata
Eventuell bearbeiding av skjema

Hovedaktivitet 	hovedfase 	- 2021	 	Jan	 	Feb	 	Mar	 	Apr	 	Mai	 	Jun	 	Jul	 	Aug	 	Sep	 	Okt	 	Nov	 	Des
Hovedstudie
Dataanalyse
Dokumentasjonsrapport
Vitenskapelig publikasjon

Hovedaktivitet 	- 2022	 	Jan	 	Feb	 	Mar	 	Apr	 	Mai	 	Jun	 	Jul	 	Aug	 	Sep	 	Okt	 	Nov	 	Des
Vitenskapelig publikasjon

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	51

Husholdningenes verdsetting av forsyningssikkerhet for utvalgte
kritiske samfunnsfunksjoner

Vista Analyse	 | 2019/56	 	52

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no