Handel og tjenester i et bærekraftig Norge

Rapport 2010/18

Haakon Vennemo og Karin Ibenholt

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2010
Rapportnummer	18
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Karin Ibenholt
Last ned	file_download (1.7 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Haakon Vennemo og Karin Ibenholt	 	
Vista Analyse 14	.oktob	er 20	10	 	
Rapport 18/10 fra
 Vista Analyse AS

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista 	Analyse AS	 	Rapportnummer 2010/1	8 	 	
Rapporttittel 	 	Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	 	
ISBN	 	978	-82-8126	-004	-7 	 	
Forfatter	 	Haakon Vennemo og Karin Ibenholt	 	 	
Dato for ferdigstilling	 	14	. oktober	 2010	 	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	HSH	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	 	
Publisert 	 	PDF 	www.vista	-analyse.no	 	 	
Nøkkelord	 	Handels	- og tjenestenæringene, klimagassutslipp, lavutslipp, 	
bærekraft

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord	 	
Dette er en rapport til HSHs prosjekt Handel og tjenester i et bærekraftig Norge. 
Rapporten er skrevet i perioden juni 	– oktober 2010 av Haakon Vennemo og Karin 	
Ibenholt. Maja Grøtting 	har vært forskningsassistent og særlig hatt ansvar for 	
datainnsamling	. John Magne Skjelvik har vært prosjektets kvalitetssikrer.	 	
 
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
 
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
1. 	Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	.........	 7 	
2. 	Hva betyr bærekraftig utvikling?	 ................................	................................	................................	.. 13	 	
2.1	 	Klimagassutslipp	 ................................	................................	................................	.......................	 13	 	
Utviklingen i norske klimagassutslipp	 ................................	................................	.......................	 14	 	
2.2	 	Helse	- og miljøskadelige kjemikalier	 ................................	................................	.................	 15	 	
Utviklingen i utslipp av helse	- og miljøskadelige kje	mikalier	 ................................	...........	 15	 	
2.3	 	Naturmangfold	 ................................	................................	................................	...........................	 16	 	
2.4	 	Avfall	 ................................	................................	................................	................................	...............	 17	 	
Avfall og forbruk over tid	 ................................	................................	................................	.................	 17	 	
3. 	Handels	- og tjenestenæringenes bidrag til klimaproblemet	 ................................	.............	 18	 	
3.1	 	Næringenes direkte miljøpåvirkning	................................	................................	.................	 18	 	
3.2	 	Næringenes indirekt	e miljøpåvirkning	 ................................	................................	.............	 19	 	
Matvarer: handelsleddet er marginalt	 ................................	................................	........................	 21	 	
Salg av	 elektroniske må	-ha	-produkter	 ................................	................................	.......................	 24	 	
Kunnskap og teknologi: bruk av elektronisk utstyr	 ................................	..............................	 26	 	
Norsk reiseliv: transport genererer mye utslipp	 ................................	................................	....	 30	 	
Helse og omsorg	 ................................	................................	................................	................................	.. 34	 	
3.3	 	Hva kan HSH gjøre?	 ................................	................................	................................	..................	 35	 	
Handelen kan påvirke både produsenter og kunder	 ................................	............................	 36	 	
IT	-bransjen kan redusere utslippene i andre sektorer	 ................................	........................	 38	 	
3.4	 	Hva gjør noen bedrifter allerede i dag?	 ................................	................................	............	 39	 	
Princess: Miljøfyrtårnsertifisert 	med et ønske om å unngå farlige kjemikalier	 ........	 39	 	
IKEA: store nok til å påvirke både leverandører og kunder	................................	...............	 41	 	
IKOMM: redusert energibruk i datasenter	 ................................	................................	................	 42

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
4. 	Teknologiske scenarioer	 ................................	................................	................................	..................	 44	 	
4.1	 	Utviklingen i norsk økonomi	 ................................	................................	................................	. 45	 	
4.2	 	Teknologioptimisme i 2050	 ................................	................................	................................	.. 46	 	
Fra fysisk til digital økonomi	 ................................	................................	................................	..........	 46	 	
Fornybar energi og CCS	 ................................	................................	................................	....................	 47	 	
Elektrifisert og effektivisert transport	 ................................	................................	.......................	 48	 	
Bygg som er nettoleverandører av energi	 ................................	................................	.................	 49	 	
Handels	- og tjenestenæringene i teknologioptimismens 	2050	 ................................	........	 49	 	
Utfordringer i det teknologioptimistiske scenarioet	 ................................	............................	 50	 	
4.3	 	Teknologipessimisme i 2050	 ................................	................................	................................	 51	 	
Fossilavhengig energiproduksjon	 ................................	................................	................................	 52	 	
Redus	ert transport	 ................................	................................	................................	.............................	 52	 	
Mindre boliger og mindre kjøttforbruk	 ................................	................................	......................	 53	 	
Handels	- og	 tjenestenæringene i teknologipessimismens 2050	 ................................	......	 53	 	
4.4	 	Både og scenarioet i 2050	 ................................	................................	................................	......	 54	 	
Spiser veksten opp effektiviseringsgevinstene?	 ................................	................................	.....	 54	 	
5. 	Betydningen av politiske rammebetingelser	 ................................	................................	...........	 56	 	
5.1	 	Rammebetingelser for omstilling til lavest mulig kostnader	 ................................	... 56	 	
5.2	 	Ineffektive virkemidler	 ................................	................................	................................	...........	 63	 	
Dagens virkemidler	 ................................	................................	................................	............................	 63	 	
Forbud, påbud og reguleringer	 ................................	................................	................................	......	 66	 	
Næringsstøtte	 ................................	................................	................................	................................	.......	 66	 	
Ineffektive virkemidler i fremtiden	 ................................	................................	.............................	 68	 	
5.3	 	Virkningen av effektiv og ineffektiv politikk over tid	 ................................	..................	 70	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 72

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
 
Tabelloversikt: 	 	
Tabell 1.1	 	Bærekraftig utvikling: Muligheter og utfordringer for handels	- og 	
tjenestenæringene	 ................................	................................	................................	................................	. 7 	
Tabell 2.1	 	Norske utslipp 2020 beregnet i ulike dokumenter, millioner tonn.	 ............	 14	 	
Tabell 3.1	 	Fordeling av turistkonsum i Sveits og Norge, andel av totalt konsum, 	
inntekter i milliarder norske kroner	 ................................	................................	...........................	 33	 	
 
Figuroversikt: 	 	
Figur 1.1	 	Budsjettmessig næringsstøtte i Norge	 ................................	................................	............	 9 	
Figur 1.2	 	Klimagassutslipp fra en Ipod Classic	 ................................	................................	.............	 11	 	
Figur 2.1	 	Utslipp av klimagasser i Norge 1973 	– 2009. Millioner tonn.	 .............................	 14	 	
Figur 2.2	 	Villmarkspreget natur i Norge i 1900, 1940 og 2008	 ................................	.............	 16	 	
Figur 2.3	 	Forbruk og avfall. Utvikling fra 1988 til 2008	 ................................	...........................	 17	 	
Figur 3.1	 	Utslipp av klimagasser fra næringene innenfor HSH	-segmentet, 1990 og 	
2008, 1.000 tonn CO	2-ekvivalenter.	 ................................	................................	.............................	 19	 	
Figur 3.2	 	Livsløpet til melk	 ................................	................................	................................	..................	 20	 	
Figur 3.3	 	Fordeling av utslippene av klimagasser ved fremstilling og salg av en liter 	
melk	 	22	 	
Figur 3.4	 	Produksjons	- og distribusjonsledd for en kg svinekam	 ................................	........	 23	 	
Figur 3.5	 	Fordelingen av utslipp av klimagasser fra en iPod Classic og fra Apples totale 	
virksomhet	 ................................	................................	................................	................................	.............	 26	 	
Figur 3.6	 	Fordeling av klimagassutslipp for en bærbar PC (laptop). Prosent.	 .................	 28	 	
Figur 3.7	 	Fordeling av klimagassutslipp for en stasjonær PC (desktop). Prosent.	 ........	 29	 	
Figur 3.8	 	Utslipp av klimagasser i tonn CO	2 fra turistindustrien i Sveits.	 ................................	. 32	 	
Figur 3.9	 	Fordeling av utslipp av klimagasser knyttet til norsk reiseliv	 ............................	 33	 	
Figur 3.10	 	Livsløpsut	slipp fra utvalgte produkter benyttet i helsesektoren. Gram CO	2	
 	34	 	
Figur 3.11	 	Utslipp fra barnehager og utdanningsinstitusjoner, bygningenes hele 	
livsløp	 	35

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 5.1	 	Fordeling av utslipp av klimagasser og virkemiddelbruk i Norge for ulike 	
sektorer.	 ................................	................................	................................	................................	..................	 64	 	
Figur 5.2	 	Marginalkostnad ved CO	2-utslipp	 ................................	................................	..................	 65	 	
Figur 5.3	 	Budsjettmessig næringsstøtte	 ................................	................................	.........................	 67	 	
Figur 5.4	 	Tiltakskostnader for ulike tiltak i følge Klimakur	 ................................	....................	 69	 	
 
Oversikt over bokser: 	 	
Boks 1.1	 	Madsen må ha ”må ha	-varene”	 ................................	................................	........................	 11	 	
Boks 3.1	 	Næringsinndeling i SSB og HSH	 ................................	................................	......................	 19	 	
Boks 3.2	 	Den økologiske ryggsekken: Mirjas tunge morgen	 ................................	.................	 21	 	
Boks 3.3	 	En kalori kjøtt i forbruk krever nesten ti kalorier produsert	 ..............................	 24	 	
Boks 3.4	 	Madsen vil ha ”må ha	-vare	ne”	 ................................	................................	.........................	 25	 	
Boks 3.5	 	Smarte nett, smarte tjenester	 ................................	................................	..........................	 27	 	
Boks 3.6	 	Ecofont trykker på	 ................................	................................	................................	................	 30	 	
Boks 3.7	 	Metaller og mineraler i elektronisk utstyr	 ................................	................................	.. 30	 	
Boks 3.8	 	Coop Danmark vasker CO	2-nøytralt	 ................................	................................	..............	 36	 	
Boks 3.9	 	 ”A better place” rett og slett	 ................................	................................	............................	 39	 	
Boks 3.10	 	Miljøfyrtårn	 ................................	................................	................................	........................	 41	 	
Boks 4.1	 	Og nå, vindvarslingen	 ................................	................................	................................	..........	 47	 	
Boks 4.2	 	 Rebound	-effekten	 ................................	................................	................................	.................	 55

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
1.	 	Hovedpunkter	 	
FN har uttalt at verden har 40 år på seg for å oppnå et bærekraftig lavutslippssamfunn 
der klimagassutslippene er om lag 80 prosent lavere enn nå. Kravet om bærekraftig 
lavu	tslippssamfunn utfordrer samfunnets produksjon og livsstil. Også handels	- og 	
tjenestenæringene vil bli berørt. Denne rapporten handler om 	hvordan	 handels	- og 	
tjenestenæringene blir berørt. Næringene blir berørt på tre ulike måter: Gjennom tilbud 
og etters	pørsel i markedet, gjennom politiske rammebetingelser, og i form av tiltak 	
næringene selv treffer for å bidra til et bærekraftig Norge	 	
Ny teknologi blir avgjørende for å løse miljøutfordringene	 	
Ekspertene er enige om at ny teknologi med vekt på IKT er avgj	ørende for å skape et 	
bærekraftig 	lavutslipps	samfunn. 	For eksempel 	ser en for seg konstellasjoner der 	
elektronikken blir så avansert at brukerne overlater til operatører å få det beste ut av 
det avanserte utstyret	. Fremtidens boliger antas å l	evere energi like ofte som de bruker 	
energi, og vedlikeholdet av energistrømmene 	kan være overlatt til profesjonelle 	
operatører. Operatørene kan være dagens strømprodusenter som har videreutviklet seg, 
eller de kan være helt andre. 	Når det gjelder biler ar	beides det med løsninger der egne 	
operatører drifter batteriene og leverer en tjeneste (”alltid oppladete batterier”) som 
eiere av elektriske biler kan abonnere på. 	 	
Det er umulig å overskue alle nye muligheter som ligger i samvirket mellom IKT og 
bærekr	aftig utvikling. Det er fort gjort å tenke ”handel på nett” 	– en tanke som for så vidt 	
er utmerket, men som innebærer en statisk forlengelse av dagens teknologiske univers. 
Hadde man drøftet dette for 20 år siden, ville (nesten) ingen trukket fram ”handel 	på 	
nett” som en viktig problemstilling. På denne bakgrunn må en regne med at mange av 
fremtidens løsninger for bærekraftig utvikling vil bruke teknologier og prinsipper som 
ikke er utbredt i dag. Uansett gir ny IKT muligheter for 	tjeneste	sektoren 	kunnskap 	og 	
teknologi	, som vil kunne tilrettelegge for de teknologiske endringene som kommer	 	
(Tabell 	1.1). Vi kan kalle de kunnskaps	- og teknologirelaterte virkningene for 	
tilb	udssidevirkninge	r. En teknologioptimist vil se fullt av slike.	 	
Tabell 	1.1 	Bærekraftig utvikling: Muligheter og 	utfordringer	 for handels	- og 	
tjenestenæringene	 	
Bransje	 	Mest mulighet eller mest 	utfordring	? 	
Kunnskap og teknologi	 	Muligheter	 	
Helse, utdanning og kultur	 	Muligheter	 	
Service	 	Blandet	 	
Handel	 	Utfordringer, men også muligheter	 	
Reise	 	Utfordringer, men også noen muligheter 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Men miljøutfordringene løses ikke av teknologi alene	 	
Nye teknologiske løsninger i energiproduksjon, transport og IKT tar oss et stykke på 
veien, men det er optimistisk å tro at teknologi alene vil gi oss de reduksjonene i

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
miljøbelastning som fremtiden krever. Det betyr at vi også må endre adferd for	 å få det	 	
til. 	Enkelte adferdsendringer vil komme av seg selv der ny teknologi kjennes bedre enn 	
den gamle. Andre adferdsendringer vil man måtte presse 	fram 	gjennom 	reguleringer og 	
annen virkemiddelbruk. 	De fremregulerte a	dferdsendringene 	gir 	både 	utfordringer og 	
muligheter for handels	- og tjenestenæringene. Næringene 	må	 tilpasse seg lavere 	
etterspørsel etter en del varer og tjenester	 som direkte og indirekte har høyt 	
klimagassinnhold	, men motstykket er høyere etterspørsel etter andre tjenester. Samlet 	
kan vi kalle 	disse virkningene for etterspørselsvirkningene.	 En teknologipessimist vil se 	
fullt av slike. 	 	
Større befolkning og flere eldre	 legger til rette for vekst i helse	- og 	omsorg	 	
For å forstå etterspørselsvirkningene må man krysse miljøtrenden med befolkning	s-	
trendene. Det er ganske sikkert at Norge i 2050 vil h	a flere eldre	. Med flere eldre i landet 	
vil etterspørselen etter helse og 	omsorgs	tjenester øke, og økonomiske fremskrivninger 	
legger til grunn at 	helse	- og 	omsorgs	tjenester	 vil fylle en stadig større a	ndel av 	
verdiskapingen i landet. Etterspørselen etter personlige tjenester vil trolig også øke. 
Dette er trender som alt annet like gjør det lettere å oppfylle mål om Norge som 
bærekraftig samfunn. Helse	- og sosialtjenester 	bruker nesten bare 	arbeidskraft,	 og er 	
lite miljøbelastende. Det samme gjelder de fleste 	personlige tjenester	. Når 	
miljøutfordringene legges på toppen av eldrebølgen, er det å vente at helse	- og 	
omsorgs	tjenester og personlige tjenester vil øke ytterligere i betydning.	 	
Økende materiell ve	lstand	 holder etterspørselen oppe totalt sett	 	
De fleste beskrivelser av økonomien i 2050 legger til grunn at 	den 	økonomisk	e vekst	en	 	
vil fortsette. Det har sammenheng med at vi blir flere mennesker, men også med en 
antagelse om at det fort	satt finnes lønnso	mme 	investeringsmuligheter utover i 	
hundreåret. 	Flere mennesker og l	ønnsomme investering	er	 betyr at økonomien over tid 	
legger på seg og blir større. Opphavet til lønnsomme investering	er ligger i den 	
teknologiske utviklingen og i det at økonomiens stadige e	ndring gir muligheter for 	
entreprenører og bedrifter. 	 	
Fortsatt økonomisk vekst betyr ikke at det skal være vekst i alt. I et 	rikere, men 	
bærekraftig samfunn er det nødvendig 	å holde igjen	 impulsen til å kjøpe mer av de 	
miljøskadelige tingene. Det betyr at etterspørselen må vri seg fra det miljøskadelige og 
over mot det miljøriktige. For handels	- og tjenestenæringene 	gir	 dette 	økte muligheter 	
for	 de sektorene som direkte og indirekte lever 	av arbeidskraft og har et lavt 	
ressursforbruk	 gjennom hele livsløpet. Det gjelder 	helse og omsorg	, men også 	utdanning	 	
og kultur	 lever av arbeidskraft både direkte og indirekte. I dag er dette regulerte 	
næringer der omfanget ikke bestemmes av den frie etter	spørselen alene, men det er 	
likevel grunn til å tro at etterspørselen er viktig for å dimensjonere omfanget på lang 
sikt (	Tabell 	1.1). 	
Handel	 og 	reiseliv	 er 	posisjonert i enden av aktiviteter som medfører miljøbelastning. 	
Reiselivet er særlig avhengig av transportforbruk, mens handelen er særlig avhengig av 
vareforbruk	 og logistikk.	 Selv om produkter kan fremstilles mer miljøeffektivt i 	
fremtiden og transporte	n kan foregå elektrisk eller med biodrivstoff, er det likevel 	
større utfordringer i vente for disse næringene enn for andre deler av handels	- og 	
tjenestenæringene. Reiselivet er kanskje spesielt utsatt	 siden man er såpass avhengig av

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
transport. 	Det er om å	 gjøre for bedrifter innen handel 	og	 reiseliv å markedsføre 	
produkt	er	 som ikke innebærer stor direkte og indirekte miljøbelastning. 	 	
Samlet sett regnes f	remtidens samfunn 	å være 	et tjenestesamfunn og 	
kunnskapssamfunn der handels	- og tjenestenæringene er vi	nnere når en sammenlikner 	
med andre næringer	 (Statistisk sentralbyrå, 2010a)	. 	
Ineffektiv politikk gjør det dyrere og vanskeligere å komme dit vi vil	 	
En ineffektiv politikk for bærekraftig utvikling vil utsette nødvendige endringer og gjøre 
dem dyrere og va	nskeligere enn nødvendig. Ineffektiv politikk kan neppe endre de 	
grunnleggende driverne som på sikt gir muligheter og utfordringer til handels	- og 	
tjenestesektorene. Men ineffektiv politikk kan gjøre det vanskeligere å komme dit man 
skal på en kostnadseffe	ktiv måte. 	 	
Konkret kan man med ineffektiv politikk se for seg et samfunn som lenge bruke	r 	
næringsstøtte for å bevare næringsstrukturen	, selv om 	det viktigste er å utvikle en ny	 	
(Figur 	1.1). Reguleringen av klimagassutslipp vil 	da 	være slik at noen står overfor høye 	
kostnader og andre står overfor lave, og det offentlige vil bruke mye penger på 
symbolinvesteringer med høy profi	l, høye kostnader og liten faktisk effekt	. 	
Figur 	1.1 	Budsjettmessig næringsstøtte i Norge	 	
 	
Kilde: Finansdepartementet (2010)	 	
Dersom samfunnet vegrer seg mot å omstille deler av næringsstrukturen, må resten a	v 	
samfunnet overkompensere for å nå miljømålene. Beregningene i den store utredningen 
kalt Klimakur tyder på at det i praksis først og fremst er transporten som må 
overkompensere (Klima	- og forurensningsdirektoratet, 2010). Utslippene fra transport 	
må i et	 slikt scenario radikalt ned. Det vil ramme husholdningene og det vil ramme

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
yrkestransporten. Blant handels	- og tjenestenæringene vil det gå ut over handelen og 	
reiselivsnæringen. A	nalysene foretatt i Klimakur 	konkluderer også 	at overgang til et 	
bærekraft	ig samfunn 	i praksis 	nesten er umulig 	om man velger en ineffektiv 	
virkemiddelpakke.	 	
Miljøavgift og FOU er hovedvirkemidlene i en effektiv klimapolitikk	 	
Denne rapporten kommer med et forsvar for miljøavgift på klimagassutslipp og FOU	-	
støtte som hovedvirkemi	dler i en 	effektiv	 klimapolitikk. 	 	
Den viktigste funksjonen 	til en miljøavgift 	er å stimulere til entreprenørskap og 	
innovasjon	 for å skape de miljøvennlige tjenestene som både samfunnet og deler av 	
handels og tjenestenæringene skal leve av	. Prising av kl	imagassutslipp betyr at alle 	
innovasjoner som bidrar til å 	kutte utslipp, gir	 en profittmulighet. Jo høyere avgiften er, 	
desto større er profittmuligheten. Over tid vil 	vellykkede innovasjoner 	lede samfunnet 	
inn på et spor 	der 	kostnaden ved utslippskutt bl	ir lavere og lavere, slik at man kan bli 	
mer og mer ambisiøs på samfunnets vegne og kutte utslippene mer og mer. Kort sagt er 
man på vei mot 	et 	bærekraft	ig lavutslippssamfunn	. Av alle reguleringsformene er det 	
bare miljøavgift og det beslektede systemet me	d omsettelige utslippskvoter som har 	
denne egenskapen.	 Flere steder i 	rapporten	 gir vi	 eksempler på inno	vative 	
tjenesteløsninger som sparer samfunnet for klimagassutslipp. I dag er mange av dem 
direkte eller indirekte avhengig av offentlige subsidier for å overleve. Andre sliter med å 
komme opp i kommersiell skala. Med en ordentlig pris på karbonutslipp vil 
innovasjonene komme raskere, og de vil i mindre grad leve på offentlige tilskudds nåde. 	 	
Det finnes generelle, forskningspolitiske argumenter for å støtte klimaforskning og 	–	
innovasjon	. Patenter varer ikke evig, for det første. For det andre er det ofte sl	ik at 	
forskningsresultater på ett område 	fører til 	bedre forskning på et annet område. Fordi 	
patenter er tidsbegrenset 	og 	fordi forskning	sresultater påvirker hverandre	, bør 	
forskning støttes av det offentlige. Det gjelder også miljø	- og energiforskning. St	øtte til 	
forskning 	og innovasjon 	kommer dermed inn som et eget virkemiddel 	i en effektiv 	
klimapolitikk	, i tillegg til miljøavgift.	 Med ineffektiv avgiftspolitikk må støtten økes. 	 	
Handels	- og tjenestenæringene kan utnytte sin rolle som bindeledd	 	
Handels	- og tjenestenæringene har små egne klimagassutslipp og 	belaster i hovedsak 	
miljøet lite. 	Men næringene kan likevel spille en viktig rolle i å redusere 	norske 	utslipp 	
hvis den utnytter sin rolle som bindeledd mellom leverandører og forbruker. Mye viktig 
arbe	id er allerede gjort, men det er samtidig mer å gjøre for de fleste. Betydningen av 	
kunnskap og teknologi for å redusere utslipp ble betont over. I tillegg kan næringen 
utnytte sin bindeleddsrolle i salg av produkter.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Figur 	1.2 	Klimagassutslipp fra en Ipod Classic	 	
 	
Kilde: www.apple.com	 	
Produktet Ipod kan illustrere hvor miljøbelastningen kommer i produktenes livsløp 
(Figur 	1.2). Halvparten av klimagassutslippet fra en Ipod Classic skjer under produksjon. 	
Omtrent en tredjedel er knyttet til bruken. Ytterligere en sjettedel skjer i forbindelse 
med transport og logistikk. Utslipp fra handelsleddet er så små at de ikke er ski	lt ut på 	
figuren, men kan tenkes å være en del i utslipp under produksjon og i transport.	 	
For produkt etter produkt er det slik at utslippene skjer under produksjon og i bruk. 
Handelen er altså bindeleddet mellom de to. Handelen kan informere forbrukerne o	m 	
hvilke utslipp og andre miljøproblemer som er knyttet til produksjon og bruk av ulike 
produkter, og ikke minst forskjeller mellom produktene. Energi	- og miljømerking er 	
virkemidler som brukes i dag. Sammenliknet med de virkemidlene som reklamen 
bruker fo	r å fortelle om 	andre	 egenskaper ved produkter, kan det imidlertid virke som 	
næringene har langt mer å gå på her. Handels	- og tjenestenæringene bør også overveie 	
hvor mye en skal betone at forbrukerne må kjøpe 	mer 	for å holde hjulene i gang (	Boks 	
1.1) . 	
Boks 	1.1 	Madsen må ha ”må ha	-varene”	 	
Norske butikker og tjenesteleverandører har fått opp farten etter at de bremset opp 	gjennom 	
finanskrisen. Kunnskapsbedriftene, og sports	- og dagligvarebutikkene har høyest fart ut av 	
svingen….	—	 For sports	- og dagligvarebransjene er det allerede vår. Dette er de to bransjene som 	
har holdt høyest fart gjennom finanskrisen. Sportsbransjen ha	r dratt nytte av mye godt 	
vintervær og det at folk blir stadig mer aktive. Vi ser at ”Birken	-effekten”, slår inn, sier 	
administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH. Fort tiner det også for norske 
kunnskapsbedrifter. 	—	 Mange av bedriftene innen IKT, 	rådgivning og konsulenttjenester har 	
valgt å holde på gode hoder gjennom dårlige tider. Dette har gått ut over produktiviteten, men 
nå går de en god vårsesong i møte med topptrimmede motorer, så det har vært et klokt valg, sier 
Madsen. Det er også i Kunnsk	aps	-Norge at knoppskytingen er størst og flest nye bedrifter 	
etableres, sett i forhold til størrelsen på bransjen. Etter to dårlige år, er veksten nå tilbake i 
elektronikk	-butikkene, selv om nivået fortsatt er moderat. 	—	 Her er noe av forklaringen at de 	
hø	ye strømprisene i vinter gjør at folk ikke kjøper nye apparater som trekker strøm. Det er

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
heller ingen nye ”må ha	-varer” i butikkene. Vi vet at for eksempel en ny generasjon iPhone kan 	
endre dette bildet, sier Madsen.	 	
Kilde: Pressemelding fra HSH, mars 201	0. Tittelen på meldingen var ”Mot vår i handel og tjenester”.	 	
 
Overfor leverandørene kan handels	- og tjenestenæringene sette krav, og de kan bli 	
flinkere til å fortelle om forbrukertrender. Leverandører som ikke leverer kan holdes 
ute, og visse produkter k	an man la være å selge. Slike tiltak kan være vanskelig å 	
gjennomføre for en enkelt, liten aktør, men kjeder og store aktører har muligheter, og 
HSH kan koordinere praksis for de mindre aktørene. Enkelte bedrifter er kommet lenger 
enn andre og det er vikti	g å lære av de beste på dette området. Noen eksempler er gitt i 	
rapporten.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
2.	 	Hva betyr bærekraftig utvikling?	 	
I dette kapittelet er vi opptatt av hva et bærekraftig Norge betyr	 i praksis	. Vi kan selvsagt 	
støtte oss på den generelle definisjonen at bærekra	ftig utvikling ”imøtekommer 	
behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende 
generasjoner til å dekke sine behov” (Brundtland mfl, 1987). Men den generelle 
definisjonen er nettopp generell. Den stiller et generelt krav som samfunnet 	må oppfylle 	
for å kalles bærekraftig, men hva betyr nå det?	 	
For å komme videre synes vi det er naturlig å ta utgangspunkt i norske miljøpolitiske 
målsettinger.	1 Det finnes miljøpolitiske målsettinger på en lang rekke områder, men de 	
viktigste er klimagassu	tslipp, miljøgiftsutslipp, naturmangfold og avfall. Vi gjennomgår 	
disse områdene. Samtidig gir vi informasjon om hvordan utviklingen i Norge ligger an og 
om handels og tjenestenæringenes ansvar.	 	
2.1	 	Klimagassutslipp	 	
Klimagassutslipp er det miljøområdet som har	 suverent mest oppmerksomhet i Norge 	
nå. Mange setter i realiteten likhetstegn mellom krav til bærekraftig utvikling og krav til 
klimagassutslipp. Langt på vei vil vi gjøre det også i denne rapporten. Det er utvilsomt 
avgjørende for bærekraftig utvikling a	t klimagassutslippene bringes under kontroll.	 For 	
å understreke vårt valg her vil så langt som mulig omtale det bærekraftige samfunnet 
som et bærekraftig lavutslippssamfunn.	 	
Ifølge FN må klimagassutslippene i den vestlige verden ned til maksimalt to tonn p	er 	
innbygger i året innen år 2050 . Norske utslipp er omtrent ti tonn per innbygger nå, så 
FNs krav innebærer at norske utslipp må ned minst 80 prosent. Det er en stor oppgave. 
For eksempel er norske utslipp fra jordbruket om lag ett tonn per innbygger. Ma	ten vi 	
spiser bruker altså alene opp halvparten av den tilgjengelige kvoten i 2050. 
Sannsynligvis går 	hele	 kvoten til mat hvis vi tar hensyn til at halvparten 	av 	maten 	
importeres	, og til 	utslippene fra næringsmiddelindustri og butikk.	 	
Norge har imidlertid 	for sin egen del mer ambisiøse mål enn klimapanelet. Det såkalte 	
klimaforliket i Stortinget (merknad til St.m	ld. nr	 34, 2006	-2007 Norsk klimapolitikk)	2 	
sier at 	 	
 	Dersom andre land også fører en ambisiøs klimapolitikk, skal Norge være 
karbonnøytralt i 2030.	 Det innebærer at Norge i 2030 skal sørge for 	
internasjonale utslippsreduksjoner tilsvarende utslipp på norsk jord. 	 	
 	Norske utslipp av klimagasser skal være mellom 45 og 47 millioner tonn 	CO	2-	
ekvivalenter i 2020. Det innebærer om lag ti prosent nedgang i f	orhold til nivået i 	
2009.	3 	
 	 	 	
1 Ikke alle er enige med oss i at dette er naturlig. For eksempel er det et fast innslag i Norges Nasjonalbudsjett, 
som utgis sammen med Statsbudsjettet, å vurdere om utviklingen i landet er bærekraftig, se Finansdepartemen	tet 	
(2010). Nasjonalbudsjettet bruker en mye bredere 	definisjon av bærekraft der bla. 	bistandsnivå og arbeidsløshet 	
er indikatorer. 	 	2 http://www.regjeringen.no/Upload/MD/Vedlegg/Klima/avtale_klimameldingen.pdf

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
Klimaforliket sier ikke hvor store de nasjonale utslippene skal være etter 2020, men det 
slås fast at fram til år 2020 vil to tredjedeler av utslippskuttene tas nasjonalt. Det er all 
grunn til å regne med at nasjonale utslipp skal videre ned etter 2020. 	 	
Utviklingen i norske klimagassutslipp	 	
Med målene for klimagassutslipp som bakgrunn, får vi en første test på om det norske 
forbruket er bærekraftig ved å se på trenden for slike utslipp de senere år. 	Figur 	2.1 	
viser at norske utslipp i mange år har ligget mellom 50 og 60 millioner tonn. Legg merke 
til at utslippene ikke har økt selv om forbruk og befolkning har gjort det. 	 	
Figur 	2.1 	Utslipp av klimagasser i Norge 1973 	– 2009. Millioner tonn.	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå	 	
Det er imidlertid ikke godt nok å holde utslippene konstante. Som vi så over, må 
utslippene falle radikalt gjennom de neste 20 årene for å nå norske 	klimamål. Den 	
historiske trenden er langt unna dette. I 2009 gikk riktignok utslippene markert ned, 
men det skyldes finanskrisen.	 Anslagene for utslipp i 2020 har gått noe ned siden første 	
gang de ble publisert, men uten betydelige nye tiltak, vil man ikke	 nå målet for utslipp i 	
2020 som er uttrykt i klimaforliket. 	 	
Tabell 	2.1 	Norske utslipp 2020 beregnet i ulike dokumenter	, millioner tonn.	 	
Nasjonal	-	
budsjettet 
2007	 	
Nasjonal	-	
budsjettet 
2008	 	
Perspektiv	-	
meldingen	 	
(2009)	 	
Nasjonal	-	
budsjettet 
2010	 	
Nasjonal	-	
budsjettet 
2011	 	
Norges 
klimamål	 	
59,2	 	57	 	56,5	 	56,5	 	57,5	 	45	-47	 	
 
 	 	 	 	 	 	
3 Klimaforliket uttrykker dette på den måten 	at man søker en reduksjon på 15	-17 millioner tonn i forhold til 	
referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette gir 45	-47 millioner tonn faktiske 	
utslipp.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Det finnes for øvrig ulike måter å regne klimagassutslipp på. Tallene 	i Figur 	2.1 er 	
beregnet med	 samme	 metode	 som Norge følger når vi rapporterer til det internasjonale 	
klimasekretariatet, dvs	 utslipp fra norsk territorium. En annen mulighet er å beregne 	
klimagassutslipp på samme måte som BNP. Da blir norske utslipp i 2008 hele 68 
millioner tonn. Forskjellen består i utenriks sjøfart og luftfart, som teller i BNP, men ikke 
i de offisielle klima	tallene. Utenriks sjøfart og luftfart var kilde til 14 millioner tonn 	CO	2-	
utslipp i 2008.	 	
På den annen side blir tallene lavere dersom man tar hensyn til det forholdet at norske 
skoger vokser og dermed binder mer og mer karbon. Det er beregnet at norske s	kogers 	
CO	2-opptak utgjør 26 millioner tonn (L	andbruks	- og matdepartementet	, 2009).	4 Hvis en 	
trekker fra dette, blir de offisielle norske utslippstallene halvert.	 	
Ytterligere en mulighet er å regne inn utslippet fra forbruket av norskprodusert olje og 
gass.	 Det er et utslippstall som dominerer alt annet, anslagsvis 600 millioner tonn, se 	
Thoring (2009). For å regne utslipp fra norskprodusert olje og gass som norsk ansvar, 
må man blant annet anta at ethvert fat olje og kubikkmeter gass som produseres på 
norsk	 sokkel, øker det internasjonale forbruket like mye. Det er en tvilsom påstand, men 	
det er på den annen side like tvilsomt å anta at forbruket overhode ikke øker når 
tilbudet av olje og gass øker. 	 	
Hvis man regner utslipp fra norskprodusert olje og gass so	m norske, følger man det 	
prinsippet at utslippene er eksportlandets ansvar. Det finnes også de som har sett på det 
motsatte, norsk utslippsansvar dersom man sier at Norge skal ta ansvar for utslipp	ene 	
knyttet til det å 	produsere det som blir norsk import. 	På den annen side slipper vi i et 	
slikt regnestykke å ta ansvar for utslipp under produksjonen av petroleum, siden den for 
det meste går til eksport. Hertwich og Peters (2009) beregner norske utslipp til om lag 
67 millioner tonn om vi regner på denne måten	. 	 	
2.2	 	Helse	- og miljøskadelige kjemikalier	 	
For å kalle utviklingen for bærekraftig, er det ri	melig å kreve at samfunnet har 	minimale 	
utslipp av 	helse	- og miljøskadelige kjemikalier	. Norges mål på dette området er at det 	
innen 2020 skal være nullutslipp av k	jemikalier som er en alvorlig trussel mot helse og 	
miljø. 	 	
Utviklingen i utslipp av 	helse	- og miljøskadelige kjemikalier	 	
Statistisk sentralbyrå fører oversikt over utslipp av 	helse	- og miljøskadelige kjemikalier	. 	
Forbindelsene er delt inn i ulike grupper. 	Den største gruppen består av grupper som er 	
kreftfremkallende, gir mutasjoner eller hemmer reproduksjonen, såkalte CRM	-stoffer. 	
Det slippes hvert år ut mellom 10 og 15 tusen tonn av slike stoffer i Norge, hvorav en 
forholdsvis stor andel fra tjenestelever	andører som bensinstasjoner mv. 	Forbruket av 	
stoffene er mye større og 10 	– 15 tusen tonn er en liten prosentvis andel. 	Det er likevel 	
en forholdsvis stor mengde farlige stoffer som på denne måten slipper ut i miljøet hvert 
år. Trenden i de årene de finnes	 statistikk, peker i retning konstante utslipp over tid. Det 	
er ikke tegn til den nedgangen man har satt som mål. Det såkalte miljøgiftsutvalget 
 	 	 	
4 Utviklingen i skogen tilsier at det årlige opptaket vil være lavere i 	fremtiden.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
under ledelse av professor Kjetil Hylland drøfter nå dette problemet. Utvalget legger 
fram sin innstilling i 	no	vember 2010.	 	
2.3	 	Naturmangfold	 	
Det er vanskelig å finne gode nasjonale indikatorer på utviklingen i naturmangfold. 
Nasjonalbudsjettets kapittel om bærekraftig utvikling bruker blant annet bestanden av 
enkelte fuglearter som indikator. Kapittelet påpeker samtidig at utviklingen i 
naturma	ngfoldet er nært knyttet til arealbruk (Finansdepartementet, 2010). Det samme 	
synspunktet fremholdes i 	Finansdepartementet	 (2009	a). 	
Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har arbeidet med en 
naturindeks for Norge, med formål å ”dokumen	tere den samlede utviklingen for arter og 	
naturtyper over hele landet, og (…) på en oversiktlig måte vise om vi når målet om å 
stanse tapet av biologisk mangfold.”	5 Naturindeksen ble publisert i september 2010	 	
(Direktoratet for naturforvaltning, 2010)	. 	
For å illustrere utviklingen i naturmangfoldet velger vi å vise en oversikt over arealbruk 
i Norge	 (Figur 	2.2). Den viser først og fremst utviklingen i en viktig ramme	betingelse for 	
naturmangfold, men indirekte sier den dermed noe om utviklingen i naturmangfoldet 
selv. 	 	
Figur 	2.2 	Villmarkspreget natur i Norge i 1900, 1940 og 2008	 	
 	
Note: Villmarkspreget natur er natur som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre, tekniske inngrep i 
naturen. 	 	 	
Kilde: D	irektoratet for 	Naturforvaltning	 (2010)	 	
Kartene demonstrerer tydelig at omfanget av villmarkspreget natur mer enn fem 
kilometer fra tek	niske installasjoner gikk sterkt tilbake i Norge gjennom forrige 	
århundre. Slik sett har utviklingen langt fra vært bærekraftig så langt. Fortsatt er 
imidlertid 48 prosent av naturen ”inngrepsfri”, det vil si den ligger mer enn én kilometer 
fra tyngre, tek	niske inngrep. Det spiller altså en rolle om man setter grensen ved én 	
kilometer, eller fem, eller noe annet. 	 	
 	 	 	
5 http://www.dirnat.no/naturindeks/

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
2.4	 	Avfall	 	
Stortingets målsettinger på avfallsområdet sier at utviklingen i generert mengde avfall 
skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veks	ten. Dessuten skal avfallet 	
gjenvinnes: Gjenvinningsgraden skal være omlag 75 prosent i 2010 og trappes videre 
opp til 80 prosent deretter. I tillegg finnes det mål knyttet til spesialavfall. 	 	
Avfall og forbruk over tid	 	
Få steder kommer den historiske mots	etningen mellom forbruk og bærekraft tydeligere 	
fram enn på avfallsområdet. Vi lever i stadig større grad i et bruk	-og	-kast samfunn. 	Figur 	
2.3 viser utviklingen i for	bruket, og i samlet avfallsmengde gjennom en tiårsperiode. 	
Avfallsutviklingen er ikke merkbart forskjellig fra forbruksutviklingen. Det kan se ut 
som vi må kaste mer for å få plass til å forbruke mer. 	 	
Det er også verdt å merke seg at tjenesteytende næring	er står for 16 prosent av dette 	
(Statistisk sentralbyrå	, 2010	b). Bortsett fra husholdningsavfall er det avfall fra 	
tjenesteytende næringer som øker mest her i landet. 	 	
Figur 	2.3 	Forbruk og avfall. Utvikling fr	a 1988 til 2008	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå	 	
Utviklingen er mer positiv når det gjelder gjenvinning. Andelen gjenvunnet avfall 
krabber oppover, og lå på 71 prosent i 2008, som er siste år det finnes tall for.	6 Det 	
finnes tre hovedtyper gjenvinning: Mate	rialgjenvinning, energigjenvinning og biologisk 	
behandling (for eksempel kompostering). Om lag halvparten av avfallet fra 
tjenestenæringene 	bli	r levert som ”sortert fraksjon”, klar for materialgjenvinning. 	 	
 	 	 	
6 Når en regner gjenvinning holdes farlig avfall utenfor, slik at nevneren blir mindre enn om alt avfall var 
inkludert.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
3.	 	Handels	- og tjenestenæringenes bidrag til klimap	roblemet	 	
Når man vurderer hvor bærekraftig, eller utslippsintensiv, en næring eller virksomhet 
er, kan man enten se på næringens egen (direkte) miljøpåvirkning eller også ta med den 
påvirkning som skjer både oppstrøms og nedstrøms av næringen, dvs. utslipp	 mv. som 	
er knyttet til produksjon og transport av næringens innsatsvarer og til videre 
bearbeiding/avhending av produkter. Avhengig av hvilken næring eller virksomhet som 
man ser på kan forskjellen mellom de direkte og de indirekte utslippene være meget 
stor. For handels	- og tjenestenæringene er det grunn til å tro at næringene har 	
forholdsvis liten direkte miljøpåvirkning, men stor indirekte påvirkning når man tar 
med påvirkning ved produksjon av de produkter man selger eller bruker i egen 
virksomhet. For	 å illustrere forskjellen mellom direkte og indirekte miljøpåvirkning har 	
vi i dette kapitlet valgt å fokusere på utslipp av klimagasser. Grunnen til det er først og 
fremst at de aller fleste av de analyser vi baserer oss på også har fokus på utslipp av 
klimagasser.	 	
3.1	 	Næringenes direkte miljøpåvirkning	 	
De direkte utslippene fra handels	- og tjenestenæringen er først og fremst knyttet til 	
energiforbruk i egne lokaler/virksomhet og egen transport. Næringenes energiforbruk 
kan deles opp i oppvarming, kjøling, belysning og elektronisk utstyr. Energi til 
oppva	rming, og til en viss grad også kjøling, kan være basert på flere ulike energikilder, 	
mens belysning og elektronisk utstyr er avhengig av elektrisitet. Ettersom den 
overveiende andelen av norsk elproduksjon er basert på vannkraft, som ikke har noen 
utslipp	 av klimagasser, er det lave direkte utslipp knyttet til næringenes stasjonære 	
energiforbruk. Klimagassutslippene fra næringenes stasjonære energiforbruk er dermed 
i prinsippet koplet til bruken av oljekjeler. Ifølge SSB bidro næringene varehandel, 
reparas	joner, hotell	- 	og restaurantvirksomhet, tjenesteytende næringer og 	
undervisning, sosial og helse med omtrent 2,2 millioner tonn 	CO	2-ekvivalenter i 2009 	
hvilket tilsvarer 4,4 prosent av samlede utslipp på norsk territorium, se også kapittel 3. 
Både utslipps	mengden og andelen av totale klimagassutslipp har holdt seg nok så stabil 	
siden 1990.	 	
I den grad næringene har egen transport (dvs. som ikke kjøpes inn fra transportører) er 
det også direkte utslipp knyttet til denne virksomheten, men i utslippsstatistikke	n fra 	
SSB er det ikke mulig å skille ut hvor mye transportarbeid som er utført i de ulike 
næringene.	 	
Hvis en ser på hvordan utslippene fordeler seg mellom de ulike sektorene i handels	- og 	
tjenesteytende næringene (basert på SSBs næringsinndeling) er det Va	rehandel mv. som 	
har de høyeste utslippene (0,55 mill tonn i 2008), fulgt av Andre sosiale og personlige 
tjenester, hvilket i stort tilsvarer HSHs segment service (0,43 mill tonn	), se også	 Figur 	
3.1. Siden 1990 har utslippene fra Hotell	- og restaurantvirksomhet, Forretningsmessig 	
tjenesteyting og Andre sosiale og personlige tjenester økt, mens de er nærmest 
uforandret for Varehandel og redusert fra Undervisning og Hels	e- og sosialtjenester.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Boks 	3.1 	Næringsinndeling	 i SSB og HSH	 	
Flere grafer og figurer benyttet i rapporten er fremkommet ved å benytte Statistisk sentralbyrås 
(SSB) statistikkdatabase, men det er ikke rett frem å dele opp/slå sammen SSBs handels	- og 	
tjenestenæringer slik at de passer HSHs næringsinndeling perfekt. De	 tilfellene der dette er 	
særlig vanskelig drøftes her. 	 	
SSB skiller ikke offentlig	- og privat del av handels	- og tjenestenæringer. Dette får først og fremst 	
betydning for 	helse	 og sosialtjenester, undervisning og barnehager. Tall på utslipp av 	CO	2-	
ekvivale	nter fra disse næringene vil derfor være høyere enn utslipp fra den private delen, der en 	
finner HSHs medlemmer. 	 	
Innen handel er overgangen temmelig rett frem, men fra SSBs side inneholder handel også 
reparasjon av motorvogner. Derfor er tall rapportert f	ra handel litt høyere enn det som gjelder 	
for HSHs medlemmer. 	 	
HSH representerer hele verdikjeden for reiser, inkludert kommersiell transport. All transport, 
også gods og varetransport, tilhører næringen transport i SSBs databaser. Hvis en er opptatt av 
HS	Hs reisesektor, bør derfor deler av utslippene fra SSBs transportsektor tilordnes sektoren. I 	
tallene i rapporten er ikke utslipp fra transport inkludert, hverken for tjenestesektoren som 
helhet eller for reisevirksomheten. Dermed er det naturlig å anta at	 utslipp fra reisesegmentet 	
og fra tjenestenæringene generelt er høyere enn det som er oppgitt i rapportens figurer og 
diagrammer.	 	
 
Figur 	3.1 	Utslipp av klimagasser 	fra	 næringene innenfor HSH	-segmentet	, 1990 	
og 2008, 1.000 tonn 	CO	2-ekvivalenter.	 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå	 	
3.2	 	Næringenes indirekte miljøpåvirkning	 	
Bildet av handels	- og tjenestenæringene som små utslippskilder endres radikalt hvis 	
man ser på utslippene ved produksjon, avhending og transpo	rt av de produkter man 	
enten selger eller bruker i egen virksomhet, dvs. inkluderer det vi kaller for næringens 
indirekte utslipp. For handelsnæringen er denne koplingen nokså åpenbar, men også for 
å tilby tjenester som reiser, helse eller undervisning er 	produkter som fly, biler, 	
legemidler og PC	-er mer eller mindre nødvendige. Handels	- og tjenestenæringene 	
inngår i en verdikjede som totalt sett genererer store utslipp av klimagasser. Næringene

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
er jo ikke direkte ansvarlige for utslipp i andre deler av dis	se verdikjedene, men kan 	
være med å påvirke utslippene gjennom å stille krav til egne leverandører og gjennom å 
påvirke sine kunder til å velge mer miljøvennlige alternativer. 	 	
I det følgende vil vi se nærmere på indirekte utslipp i de ulike næringene inne	nfor 	
handel og tjenester. Vi har ikke hatt noen ambisjon om å beregne totale indirekte 
utslipp, men heller å bruke eksempler i form av enkelte produkter og tjenester for å 
illustrere forskjellen mellom direkte og indirekte utslipp. 	 	
Livsløpsanalyser, miljø	regnskap og karbonfotavtrykk	 	
For å beregne direkte og indirekte utslipp knyttet til en vare, tjeneste eller virksomhet 
kan man benytte forskjellige metoder, men hvor hensikten uansett metodevalg er å 
beregne utslipp fra vugge	-til	-grav, dvs. fra utvinning o	g produksjon av de råvarer som 	
inngår i produksjonen til produktene ender som avfall, og også inkludere all transport 
mellom de ulike stegene. De to vanligste metodene er livsløpsanalyser og miljøregnskap. 
Forskjellen på disse er at livsløpsanalyser (engel	sk Life Cycle Analysis, LCA) er en mer 	
eller mindre standardisert metode (ISO 14040), og at ulike typer av utslipp eller 
miljøpåvirkning gjerne vektes sammen i en eller flere indekser (for eksempel global 
oppvarmingspotensial). 	 	
Et eksempel på en vugge	-til	-grav analyse av melk vises i 	Figur 	3.2. Livsløpet til en liter 	
melk starter med produksjon av fôr (i figuren illustrert ved kunstgjødsel og soyamel), 
videre trengs det drivstoff til transport og til oppvarming av lokaler (fjøs, meieri mv). 
Kua slipper også ut metan. For selve handelsleddet er det supermarkedet i figuren som 
illustrerer de direkte utslippene, for eksempel i form av energi til oppvarming 	av 	
butikken og til kjøleskap. De største påvirkbare utslippene skjer ikke når melken står i 
hylla på supermarkedet eller når forbrukeren drikker melken, men ved transport av 
soyamel og ved produksjon av kunstgjødsel og energi (LCA Food Database). 
Handelsnæ	ringen har i noen grad mulighet til å påvirke disse leddene ved å stille krav 	
om miljøhensyn i produksjon og transport til sine leverandører. 	 	
Figur 	3.2 	Livsløpet til melk	 	
 	
Kilde: LCA Food	 Database (www.lcafood.dk)

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
For analyser som kun ser på utslipp av klimagasser bruker man av og til begrepet 
karbonfotavtrykk, dvs. hvor stort avtrykk i form av klimagasser som produksjonen og 
bruken av en viss vare eller tjeneste gir opphav til. Andre begr	eper som brukes for å si 	
noe om samlet ressursforbruk eller miljøpåvirkning fra et produkt, en virksomhet eller 
et land er for eksempel den økologiske ryggsekken (se	 Boks 	3.2) og økologisk 	
fotavtrykk. Det økologiske fotavtrykket er som karbonfotavtrykket, bare bredere. I 
tillegg til karbon viser det avtrykket i forhold til naturmangfold, farlige kjemiske stoffer 
osv. 	Ifølge WWF (2010) har Norge et fotavtrykk som tilsva	rer 40 mål pr. innbygger, og vi 	
havner dermed på 17. plass i verden. Nærmere 50 prosent av fotavtrykket kommer fra 
fiskeriene.	 	
Boks 	3.2 	Den økologiske ryggsekken: Mirjas tunge morgen	 	
Mirja våkner og tar på seg 	sitt 12,5 kg tunge armbåndsur. Hun tar på seg sine 30 kg tunge 	
olabukser, trakter kaffe på den 52 kg tunge kaffetrakteren og nyter drikken fra sin 1,5 kg tunge 
kopp. Etter å ha tatt på seg sine 3,5 kg tunge joggesko, setter hun seg på sin 400 kg tunge sykk	el 	
og sykler til jobben. Når hun kommer frem slår hun på den flere tonn tunge PC	-en sin og tar en 	
telefon med den 25 kg tunge telefonen. 	 	
Mirjas dag har begynt som vanlig 	– men i dag benyttet hun den økologiske ryggsekken.	 	
Kilde: Schmidt	-Bleek (2008) 	 	
Matv	arer: handelsleddet er marginalt	 	
Når en vare blir levert til en butikk, har den i de aller fleste tilfeller allerede sluppet ut 
mesteparten av mengden 	CO	2 den genererer i sitt livsløp. Ifølge 	den danske LCA food 	
Database	7 generer en liter melk fra vuggen (	dvs. utvinni	ng av råstoffer) til kjøledisken i 	
butikken 1,14 kg 	CO	2-ekvivalenter. Over 1 kg av utslippet genereres i landbruket. 	
Fordelingen av utslipp i ulike sektorer fremkommer i	 Figur 	3.3. I dette tilfelle er det kun 	
3 prosent av utslippet som er knyttet til butikken (supermarkedet), dvs at 3 prosent av 
uslippet regnes som direkte utslipp i handelsnæringen, mens hele 97 prosen	t er 	
indirekte utslipp. Eksemplet er hentet fra Danmark, og de eksakte tallene er ikke 
nødvendigvis overførbare til norske forhold, men det er grunn til å tro at forholdstallene 
ikke vil være vesentlig annerledes i Norge, dvs. at det danske eksemplet kan t	jene som 	
en indikasjon på utslippene i hele verdikjeden for norsk melk.	 	
 	 	 	
7 www.lcafood.dk

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Figur 	3.3 	Fordeling	 av 	utslippene av 	klimagasser 	ved	 fremstilling og salg av 	en	 	
liter melk	 	
 	
Kilde: LCA Food Database (www.lcafood.dk)	 	
Et annet eksempel som illustrerer alle produksjons	- og distribusjonsledd for matvarer 	
er produksjonen av svinekam, se 	Figur 	3.4. Hver boks indikerer en	 prosess i 	
fremstillingen av produktet svinekam, og pilene viser hvilke ressurser som benyttes i 
hvilken prosses. For eksempel inngår lastebilkjøring både til å frakte grisen til slakteri 
og fra grossist til supermarked.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Figur 	3.4 	Produksjons	- og distribusjonsledd for 	en kg 	svinekam	 	
 	
Kilde: LCA Food Database (www.lcafood.dk)	 	
FAO (2007) anslår at den globale kjøttproduksjonen, fra produksjon av fôr, via bruk av 
landområder (og tilhørende avskoging) og ti	l foredling av kjøttvarene, står for omtrent 9 	
prosent av de globale 	CO	2-utslippene og 30	-40 prosent av de globale menneskeskapte 	
utslippene av metan. Til sammen utgjør dette ca 18 prosent av de globale utslippene av 
klimagasser.	 I tillegg står sektoren fo	r godt over halvparten av de globale utslippene av 	
NOx.	 	
I tillegg til energibruk, og tilhørende utslipp av klimagasser mv., representerer 
produksjonen av mat et såkalt kaloritap, dvs. at av den totale mengden kalorier som 
brukes for å produsere en gitt men	gde av en matvare sett i forhold til kaloriinnholdet i 	
selve matvaren (hvor mye energi vi får av å spise produktet). For noen typer matvarer, 
og da spesielt ulike typer kjøtt og også oppdrettsfisk kan dette tapet være betydelig, se 
også 	Boks 	3.3 for en nærmere omtale.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Boks 	3.3 	En kalori kjøtt i forbruk krever nesten ti kalorier produsert 	 	
Hver nordmann spiser 77 kilo kjøtt p	r. år, en økning med 14 kilo bare i løpet av 10 år, og det 	
høyeste forbruket som er blitt registrert (Helsedirektoratet, 2010). I tillegg til eventuelle 
helsemessige negative effekter av dette konsumet er kjøttproduksjonen svært ressurskrevende. 
En meget h	øy andel av energien i fôrråvarene, som korn og soyabønner, går tapt før kjøttet når 	
våre tallerkene	r. Ifølge Fremtiden i våre hender kan energi	- eller kaloritapet være opp til 90 	
prosent av energiinnholdet i fôret, se 	figur so	m illustrerer kaloritapet for kylling. Dyr som spiser 	
gress, som ikke kan utnyttes direkte av mennesker, beslaglegger areal som alternativt kunne ha 
vært brukt til å dyrke matkorn mv. 	 	
Foruten kaloritapet gjennom produksjonskjeden, har jordbruket et høyt v	annforbruk 	
(irrigasjon) og bidrar også til avskoging. Fôrproduksjon er, som vist over, vesentlig mer 
ressurskrevende med hensyn til areal og vann enn om det dyrkes korn mv. som går direkte til 
menneskeføde. Dette er primært et problem i andre land, for eks	empel Brasil, men gjennom 	
import av kjøttvarer fra disse landene bidrar også norske konsumenter til problemene. 	 	
 	
Kilde: Fremtiden i våre hender, basert på Bjørkli (2002)	 	
Salg av elektroniske må	-ha	-produkter	 	
Handelsnæringen er mye mer enn salg av matvarer	, men det er lite hensiktsmessig å 	
vise eksempler på miljøegenskaper til alle mulige typer av konsumentprodukter. Mange 
produsenter har i dag valgt å miljødeklarere en del av sine produkter, men de 
produktene som har en slik deklarasjon eller merke er som 	regel mer miljøvennlige enn 	
tilsvarende produkter som ikke er merket og i tillegg er miljødeklarasjonene kun

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
tilgjengelige i svært begrenset grad.	8 Vi har i stedet valgt å se nærmere på en ny type 	
”må ha”	-produkter	 (Boks 	3.4): hvis man 	må ha	 en iPod, hvor mye CO	2 slipper den ut i 	
løpet av sitt livsløp?	 	
Boks 	3.4 	Madsen vil ha ”må ha	-varene”	 	
Norske butikker og 	tjenesteleverandører har fått opp farten etter at de bremset opp gjennom 	
finanskrisen. Kunnskapsbedriftene, og sports	- og dagligvarebutikkene har høyest fart ut av 	
svingen….	—	 For sports	- og dagligvarebransjene er det allerede vår. Dette er de to bransjene 	som 	
har holdt høyest fart gjennom finanskrisen. Sportsbransjen har dratt nytte av mye godt 
vintervær og det at folk blir stadig mer aktive. Vi ser at ”Birken	-effekten”, slår inn, sier 	
administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH. Fort tiner det også	 for norske 	
kunnskapsbedrifter. 	—	 Mange av bedriftene innen IKT, rådgivning og konsulenttjenester har 	
valgt å holde på gode hoder gjennom dårlige tider. Dette har gått ut over produktiviteten, men 
nå går de en god vårsesong i møte med topptrimmede motorer,	 så det har vært et klokt valg, sier 	
Madsen. Det er også i Kunnskaps	-Norge at knoppskytingen er størst og flest nye bedrifter 	
etableres, sett i forhold til størrelsen på bransjen. Etter to dårlige år, er veksten nå tilbake i 
elektronikk	-butikkene, selv om 	nivået fortsatt er moderat. 	—	 Her er noe av forklaringen at de 	
høye strømprisene i vinter gjør at folk ikke kjøper nye apparater som trekker strøm. Det er 
heller ingen nye ”må ha	-varer” i butikkene. Vi vet at for eksempel en ny generasjon iPhone kan 	
endre 	dette bildet, sier Madsen.	 	
Kilde: Pressemelding fra HSH, mars 2010. Tittelen på meldingen var ”Mot vår i handel og tjenester	”. 	
Apple har beregnet at en iPod Classic slipper ut 23 kg CO	2-ekvivalenter i løpet av sitt liv. 	
Mesteparten av utslippene genereres 	i produksjonsleddet, men, som for alle tekniske 	
produkter, medfører også konsumentenes bruk utslipp.	9 Gjennomsnittlig bruk av en 	
iPod generer ifølge Apple drøye 7 kg CO	2. Hvor store disse utslippene er, avhenger av 	
hvilken energikilde som brukes ved lading	 av iPoden, og det kan argumenteres at ved 	
bruk i Norge, med høy andel av utslippsfri vannkraft, så er utslippene sannsynligvis 
vesentlig lavere enn det Apple oppgir. Samtidig kan man argumentere for at økt 
kraftforbruk i Norge mest sannsynlig dekkes av no	rd	-europeisk kullkraft, og i en slik 	
betraktning er utslippene mer på linje med det som Apple oppgir. Det er imidlertid en 
stadig utvikling av teknologien som bl.a. trekker i retning mindre utslipp i livsløpet, ikke 
minst takket være mer energieffektiv tek	nologi, og en iPod fra 2001 hadde omtrent 	
dobbelt så høye 	CO	2-utslipp som dagens versjon.	 	
Apple har også beregnet utslipp fra hele sin virksomhet, inkludert alt fra utvinning av 
råstoffer og energi, via produksjon, transport og utsalgssted til forbruker og avhending, 
se også 	Figur 	3.5. De fant at 	bygninger dvs. 	utsalgssteder, egne kontorer, varelagre og 	
datasentre	, er ansvarlige for 3 prosent av alt utslipp forbundet med Apples virksomhet, 	
mens produksjon, transport, bruk og resirkulering av 	produktene står for resten. Det vil 	
si at for Apple	-produkter er varehandelsleddet ansvarlig for mindre enn 3 	prosent	 av 	
utslippene, mens 97 	prosent	 av alt som slippes ut er fra andre ledd i verdikjeden til 	
Apples produkter. 	 	
 	 	 	
8 Et eksempel på slike miljødeklarasjoner er det arbeid som gjennomføre	s i EPD	-Norge (Næringslivets stiftelse 	
for miljødeklarasjoner, Environmental Product Declarations), og som retter seg mot byggevarer og møbler, se 
også www.epd	-norge.no	 	9 www.apple.com

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
Figur 	3.5 	Fordelingen av u	tslipp	 av klimagasser	 fra 	en iPod Classic og fra 	
Apples totale virksomhet 	 	
 	
Kilde: www.apple.com	 	
Kategorien 	bygninger	 mv. inneholder også varelager, kontorer osv. Man kan derfor anta 	
at selve butikken står for	 mindre enn 3 	prosent	 av utslippene. Som i eksempelet med 	
matvarer er det direkte utslippet marginalt i forhold til det indirekte. Her utgjør direkte 
utslipp mindre enn 3 	prosent,	 mens 97 	prosent	 er indirekte utslipp forårsaket av andre 	
ledd i verdikjeden 	enn handelsleddet.	 	
Den	 raske utskiftningstakten for elektronisk utstyr er en viktig årsak til miljøbelastning. 	
I den vestlige verden byttes mobiltelefoner i gjennomsnitt hver 18 måned (	Remmen 	
m.fl.	, 2008). Tall fra IKT	-Norge viser at vanlig brukstid for PC	’er blant deres medlemmer 	
er 3	-4 år.	 	
Kunnskap og teknologi: bruk av elektronisk utstyr	 	
Fra Apple	-produkter til området ”kunnskap og teknologi” er steget ikke langt. Denne 	
sektoren er mer eller mindre avhengig av elektroniske produkter tilsvarende Apple	-

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
pro	duktene 	– og inngår dermed i verdikjeden for disse produktene, som regel i 	
bruksfasen. En ikke ubetydelig andel av de totale utslippene knyttet til disse produktene 
stammer fra selve bruksfasen, for eksempel oppgir Apple at 85 prosent av 
klimagassutslippen	e til en server (Xserve) oppstår i bruksfasen (og at de totale 	
utslippene fra vugge	-til	-grav er på hele 4.150 kg 	CO	2). Det utslipp som forbindes med 	
bruk av slikt utstyr vil, i tillegg til oppvarming av lokaler, nedkjøling av servere, 
belysning og transpor	t, være direkte utslipp.	 	
Boks 	3.5 	Smarte nett, smarte tjenester	 	
Transport av strøm er en tjeneste som står foran en revolusjon. Det elektriske nettet er typisk 
”dumt”. Det henger der og hjelper til som best det kan å flytte strøm fra et sted til et annet. I 
 �‡�”� �˜�‹� �˜�‡�–á� �†�‡�–��ˆ�Ž�‡�”�‡� �‰�”�ƒ�†	er av smarthet, og dumhet også for 	
den sakens skyld. Smarte nett kommer også i flere utgaver. For det første jobbes det med å få 
nettet til selv å reparere strømtilførselen når strømmen faller ut. Det kan gjøres med sensorer og 
teknologi som kjører strømme	n langs andre veier. Men det er bare det første. Neste steg er 	
kommunikasjon mellom nettet og strømforbrukerne slik at forbrukerne får vite når strømprisen 
er høy og kan ta forholdsregler. Men noen ser enda lenger og peker på muligheten for at nettet 
autom	atisk kan justere etterspørselen 	– slå på vaskemaskinen når prisen er lav og slå den av når 	
den er høy, for eksempel. Eller slå av strømmen i kjøleskapet i ti sekunder i ti millioner 
husholdninger etter tur, slik at alle husholdningsapparatene blir som en 	gigantisk energibank. 	
Det kan være nyttig dersom selve strømtilførselen blir mindre stabil, for eksempel fordi man 
bruker vindkraft. Siste steg i smartnettets utvikling vil være nådd når nettet kan utveksle strøm 
begge veier mellom forbrukerne og strømleve	randøren. Mange ser for seg at fremtidens 	
nullutslippshus vil kunne levere strøm i perioder, og motta strøm i andre perioder.	 	
Mange selskaper kaster seg på i de første fasene av denne utviklingen. Ett av dem er EnerNOC. 
En av tjenestene til EnerNOC går på 	å redusere etterspørselen når prisen er høy. 	Eller som 	
selskapet selv presenterer ideen: “We pay businesses and organizations to reduce electricity 
usage during times of peak demand. By participating, organizations can help protect your 
community from blac	kouts, keep electricity rates stable, and help the environment by providing 	
a clean alternative to fossil fuel	-burning peaking power plants.” 	Mer enn 2500 forbrukere har 	
meldt seg på, fra stålprodusenter til kjøpesentre, og aksjekursen til EnerNOC er doble	t på et år. 	
Se 	http://www.enernoc.com/	 	
Utviklingen innenfor informasjons	- og kommunikasjonsteknologi (IKT) frem til nå har 	
vært en teknologisk revolusjon som i betydning kan sammenlignes med innføringen av 
elektrisitet	 for mer enn 100 år siden. IKT integreres i stadig flere bransjer og produkter, 	
og påvirker stadig flere aspekter av våre liv. Econ Pöyry (2009a) bruker begrepet 
transformerende teknologi for å beskrive IKT, dvs. en teknologi som ”omformer andre 
teknologie	r, går utover seg selv og skaper nye former for kommunikasjon”. Ifølge 	
Fornyings	-, administrasjons	- og kirkedepartementet (2006) 	representerer IKT	-sektoren 	
ca 5 prosent av BNP i EU	-landene, men sektoren står for 25 prosent av den totale 	
veksten i samfunnet	 og den driver 40 prosent av produktivitetsveksten. Ifølge en 	
rapport fra Gartner utgjør utslipp fra IT	-bransjen globalt sett like mye som utslippene 	
fra flytrafikk, dvs. 2 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene	 	
(Gartner, 2007)	. Utslippen	e er 	videre 	anslått å øke med 6 prosent per år frem til 2020 	
(GeSI, 2008). 40 prosent av utslippene kommer fra drift av PC	-er og skjermer (bl.a. ved 	
at millioner av PC	-skjermer og annet utstyr står på eller er i hvilemodus hele døgnet) og 	
23 prosent fra da	tasentre. Utslippene fra datasentre øker mest. Men samtidig kan denne 	
sektoren bidra til å redusere utslipp i andre deler av økonomien. Det skal vi se mange 
eksempler på senere i rapporten. Netto	-effekten på de globale utslippene er derfor 	
vesentlig lavere	 enn 2 prosent, og kanskje til og med negativ.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
MiSA miljøsystemanalyse har foretatt LCA	-analyser 	av ulike typer kontorsutstyr 	for 	
Acento Finance	. For bærbare PCer (laptop)	 fant 	MiSA 	tall 	som er 	i samsvar med Apples 	
tall for en MacBook (som er navnet Apple	 gir sine bærbare pcer).	10 Ifølge MiSAs analyse 	
slipper en laptop ut 336 kg CO	2 ekvivalenter i løpet av sitt liv, mens Apple har beregnet 	
at 	en	 MacBook har et utslipp på 350 kg. Dette gjelder for en normal PC som lever i fire 	
år. Fordeling av utslippene mel	lom produksjon, bruk og avhending fremgår av 	Figur 	3.6, 	
hvor det er forutsatt at man i bruksfasen bruker elektrisitet tilsvarende den nordiske 
elektri	sitetsmiksen. I Apples foredling av utslippene på de ulike fasene står bruksfasen 	
for hele 37 prosent, noe som sannsynligvis henger sammen med at de forutsetter en 
elektrisitetsproduksjon hvor det er 	mye	 kullkraft.	 	
Figur 	3.6 	Fordeling av k	limagassutslipp for en 	bærbar PC (	laptop	). Prosent.	 	
 	
Kilde: MiSA, Acento	 	
For sektoren ”kunnskap og teknologi” er det direkte utslippet fra en laptop dermed i 
størrelsesorden 1/5 av laptopens totale utslipp, eller	 knappe 70 kg 	CO	2-ekvivalenter om 	
man bruker eksemplet fra MiSa. Dette er utslipp knyttet til PC	-bruk, dvs. en konsulent 	
sitter og jobber på PC eller har den stående på hvilemodus. I tilfellet med laptop utgjør 
dermed de indirekte utslippene 4/5 av de tota	lte utslippene, eller 265 kg CO	2-	
ekvivalenter. 	 	
I mange virksomheter benyttes desktop og skjerm isteden for laptop. En desktop med 
skjerm er mye større enn en laptop og 	er mer energikrevende 	. Det totale utslippet fra 	
en desktop er ifølge MiSA omtrent 1	.000 kg CO	2-ekvivalenter. Dette gjelder for en PC 	
som lever i fire år og brukes normalt (dvs 8 timer per dag). Fordelingen av utslippene på 
ulike faser i livsløpet fremkommer i 	Figur 	3.7. Utslippene knyttet til bruk er større for en 	
desktop enn for en laptop både i absolutte tall og som andel av totale utslipp i 
produktets levetid. 	 	
 	 	 	
10 se 	www.misa.no	 og www.acento.no

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Figur 	3.7 	Fordeling av k	limagassutslipp for en 	stasjonær PC (	desktop	). 	
Prosent.	 	
 	
Kilde: MiSA	 	
For annet elektronisk utstyr er som regel de direkte utslippene lavere enn i eksemplene 
ovenfor, for eksempel oppstår kun 5	-10 prosent av totale utslipp for en printer i selve 	
bruksfasen (	MiSA	, 2010	). For en printer er det produksjon av papir og toner som står for 	
de største utslippene, i det de utgjør et sted mellom 40 og 70 prosent av totale utslipp, 
avhengig av antall utskrifter pr. dag.	 	
Ved å distribuere informasjon elektronisk sparer m	an både materialer og energi som 	
trengs for å produsere og distribuere produkter. Dette kan være tilgang til filmer, aviser, 
bøker osv på nettet. Distribusjonen og produksjon av Gule Sider og Telefonkatalogen 
genererte ca. 7.000 tonn CO	2 i 2007 (Econ Pöyry	, 2008	a). Det tilsvarer utslippene til 700 	
gjennomsnittsnordmenn, og er kanskje ikke stort i seg selv. Men det er så godt som helt 
unødvendig. Moberg m.fl. (2007) sammenlignet miljøeffektene av en papiravis, lesing av 
nettavis i henholdsvis 10 og 30 minutt	er og lesing av avisen på e	-papir (leseplate). De 	
vurderte drivhuseffekten og andre miljø	- og klimaeffekter som forsuring, giftpåvirkning 	
og ozon	- påvirkning. Leseplaten kom best ut, mens nettlesing i 30 minutter kommer 	
dårligst ut og papiravisen derimello	m.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Boks 	3.6 	Ecofont trykker på	 	
30 år etter at det papirløse kontor ble lansert, har vi ikke særlig mindre papir rundt oss. Noen 
har regnet ut at hver arbeidstager skriver ut 31 sider per dag i gjennomsnitt, hv	orav 7 er 	
uønsket. 	 	
Kostnaden og miljøbelastningen knyttet til dette har mange dimensjoner. En av de unselige, men 
viktige er blekket. Un	iversitetet i Wisconsin fant for eksempel ut at ved å skifte fra Arial til 	
Century Gothic som grunnleggende skrifttype,	 kunne man spare 60	.000 kroner i året på blekk og 	
patroner! Dette har vakt interesse i andre institusjoner, for eksempel NASA og FBI. 	– Så kan man 	
selvsagt også lure på hvorfor Office	-programmene er innstilt på Arial eller andre fete typer, som 	
Cambria	. 	
Et nederlandsk selskap kalt Ecofont har tatt blekkspareideen videre. Ecofont sin skrift 
kombinerer blekk med små hull, slik at det er omrisset av bokstaven som står igjen. Ecofont sier 
dette reduserer behovet for blekk og patroner med 25 prosent uten å red	usere lesbarheten. 	
Selskapet fikk nylig ”European Environmental Design Award” for sitt arbeid.	 	
Kilde: The Economist (2010)	 	
Boks 	3.7 	Metaller og mineraler i elektronisk utstyr	 	
I elektronisk utstyr brukes metalle	r og mineraler der utvinning, produksjonsprosessene og 	
avfallshåndtering kan gi negative miljøeffekter. I mobiltelefoner benyttes for eksempel metallet 
kobolt i batteriet for å gi dem lengre levetid. I kondensatorer kan det finnes coltan og kretskortet 
kan	 være loddet med tinn. Disse metallene utvinnes blant annet i Kongo under relativt 	
uregulerte forhold	, både hva gjelder ytre miljø, arbeidsmiljø og arbeidsforhold ellers	 (NRK, 	
2009).	 	
Såkalte sjeldne jordgrunnstoffer (SJG, eller rare earth elements) er bla	nt de stoffer som brukes	 i 	
elektroniske produkter	. En drøy tredjedel av verdens ressurser av SJG finnes i Kina, men i dag 	
står Kina for hele 97 prosent av den globale utvinningen. Utvinning av SJG oppgis å ha negative 
effekter på miljøet i Kina, for eksemp	el 	finnes det opplysninger om at	 avlingene i områder der 	
SJG utvinnes 	er blitt 	redusert med 50	-100 prosent.	11 For å regulere SJG	-industrien	 har Kina 	
innført en rekke virkemidler som å redusere eksportkvotene, slå hardere ned på illegal 
gruvevirksomhet og smugling, ikke utstede nye lisenser for gruvedrift, samt innføre 
produksjonstak. Kina har også annonsert at de ønsker å kutte antall bedrift	er som driver med 	
SJG	-utvinning fra 90 til 20 innen 2015.	 	
Norsk reiseliv: transport genererer mye utslipp	 	
I oversikten over utslipp fordelt på HSHs kategorier over så vi at sammen med 
undervisning er reiseliv den kategorien som slipper ut minst. Virksomhet	ene som faller 	
innunder denne kategorien er reisebyråer, reisearrangører, hoteller, serveringssteder 
og kulturopplevelser. Felles for mange av disse er at varen/tjenesten som selges som 
regel er avhengig av transport for å kunne leveres. Ettersom transport	 er en stor 	
utslippskilde er det all grunn til å tro at sektoren har store indirekte utslipp. 	 	
Vi har ikke funnet noen studier som ser eksplisitt på karbonfotavtrykket eller 
livsløpsregnskapet for norsk reiseliv, men en studie fra Sveits sier noe om dette.	 Det kan 	
alltid diskuteres hvor mye av analyser for andre land som kan overføres til norske 
forhold, men når det gjelder turisme er Sveits forholdsvis likt Norge. Begge land har mye 
vintersport og fjellaktiviteter, kombinert med litt byferie. Sesartic og S	tucki (2007) 	
kartlegger miljøeffektiviteten i sveitsisk turisme, med den hensikt å finne ut hvor mye 
 	 	 	
11 http://news.xinhuanet.com/english2010/china/2010	-09/16/c_13515753_2.htm

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
utslipp hver komponent i turistindustrien forårsaker i forhold til hvor mye verdi den 
skaper, se 	Figur 	3.8. Utslipp fra fly er den desidert største utslippskomponenten. Totalt 	
utgjør transport over 80 % av utslippene. Etter dette følger overnatting, så 
serveringssteder og deretter sport og kultur. Reiseby	råer slipper ut marginalt med 	CO	2 	
(mindre enn 0,2 prosent) i forhold til resten av bransjen.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Figur 	3.8 	Utslipp av klimagasser i tonn CO	2 fra turistindustrien i Sveits.	 	
 	
Kilde: Sesartic og Stucki (2007)

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Hvis	 man tar hensyn til forskjellene mellom sveitsisk og norsk turisme, både i 	
fordelingen av turistkonsumet og total inntekt (	Tabell 	3.1) kan man gjøre en	 forenklet 	
beregning av de direkte og indirekte utslippene fra norsk reiseliv. 	 	
Tabell 	3.1 	Fordeling av turistkonsum i Sveits og Norge, andel av totalt konsum, 
inntekter i milliarder norske kroner	 	
 	Sveits	 	No	rge	 	
Overnatting	 	31 %	 	10	,6 %	 	
Catering	 	14 %	 	14,4	 %	 	
Transport	 	20 %	 	30,7	 %	 	
Turoperatør	 	9 %	 	11	,5 %	 	
Annet	 	26 %	 	33,2 	%	 	
Turistinntekter	 	83	 	108	 	
Kilde: Sesartic og Stucki (2007), HSH	 	
Både grunnet større turistinntekter i Norge og at en større andel av turistkonsumet er 
transport blir de norske utslippene større enn de sveitsiske, og ifølge vår veldig grove 
beregning omtrent 6 mill. tonn 	CO	2. Fordelingen mellom de ulike typene konsum 	
fremkommer i 	Figur 	3.9. Utslipp fra transport utgjør 96 prosent av totale utslipp, mens 	
utslippene fra handels	- og tjenestenæringene utgjør 4 prosent. Av sistnevnte er det 	
overnatting som har de høyeste utslippene 	(2 prosent). 	 	
Figur 	3.9 	Fordeling av 	utslipp av klimagasser	 knyttet til norsk reiseliv	 	
 	
Kilde: Sesartic og Stucki (2007), 	Vista Analyse

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Helse og omsorg	 	
Helsesektoren i Norge er stor og i vekst. Nedenfor gjenn	omgår vi resultatene fra en 	
svensk studie som har hatt til hensikt å kartlegge påvirkning på miljøet fra Malm	ö 	
universitetssykehus (Karlsson og Pigretti Öhman, 2005).	 	
Malmö universitetssykehus betjener 150	.000 mennesker i året. Det er først og fremst 	
gjenn	om energibruk og mye, og potensielt farlig, avfall at sykehuset forurenser. I løpet 	
av et år forbruker sykehuset 37 GWh energi, og kaster 1.330 tonn nedbrytbart avfall, 
127 tonn industriavfall, 123 tonn farlig avfall og 164 tonn papir. 	CO	2-utslippene fra 	
virksomheten stammer fra transport (6 	prosent	), energibruk (20 	prosent	), offentlig 	
transport (33 	prosent	) og materialkonsum (44 	prosent	). Siden materialkonsumet har 	
størst miljøeffekt, analyseres fire materialtyper videre med tanke på miljøegenskapene 
til d	ette forbruket gjennom livsløpet, se også 	Figur 	3.10	. 	
Figur 	3.10	 	Livsløpsutslipp fra utvalgte 	produkter benyttet i helsesektoren. 	
Gram 	CO	2 	
 	
Kilde: Karlsson og Pigretti Öhman (2005)	 	
Laken og søppelposer av plast gir vesentlig større utslipp enn engangsklutene, men det 
er naturlig siden begge er større og tyngre enn klutene.	 	
I løpet av et år kjøper	 sykehuset inn ca 1	.500 laken. Det er ikke flere siden laken vaskes 	
og gjenbrukes. Sykehuset bruker 700	.000 søppelposer, 11 millioner engangskluter i 	
papir og 750	.000 engangskluter i plast. De årlige utslippstallene er 0,7 tonn 	CO	2 fra 	
lakener, 300 tonn 	CO	2 fra plastposene, 85 tonn 	CO	2 fra engangsklutene av papir og 17 	
tonn fra plastklutene. Dette er alt i alt forholdsvis små tall 	sammenlignet med 	andre 	
sektorer i samfunnet. Vi husker for eksempel fra ovenfor at ’telefonkatalog på papir’ 
medfører	 utslipp av	 7.000 tonn 	CO	2. Tallene gir likevel grunnlag for å peke på 	
besparelser. 	 	
Dersom sykehuset klarer å redusere bruken av plastposer med ti prosent, kan det få ned 
CO	2 utslippene med 30 tonn. Hvis det kutter ut alle kluter av plast og bruker papirkluter 	
i st	edet, kan det spare 11 tonn 	CO	2. Dersom alle kluter hadde vært av plast, ville

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
sykehuset sluppet ut 167 tonn mer 	CO	2 enn det faktisk gjør (Karlsson og Pigretti Öhman, 	
2005).	 	
Barnehager og utdanningsinstitusjoner	 	
De direkte utslippene fra barnehager og utdanningsinstitusjoner begrenser seg til bruk 
av teknisk utstyr og oppvarming og eventuell kjøling av selve bygningen virksomheten 
befinner seg i. Vi viste hvordan teknisk utstyr forårsaker utslipp, både i tilvirkni	ngs	- og 	
bruksfasen, i avsnittet om utslipp i kunnskap og teknologisektoren over. For å illustrere 
utslipp forbundet med bruk av bygninger benytter vi tall fra en miljøkalkulator for 
utslipp fra barnehager og undervisningsinstitusjoner, utarbeidet av Statsb	ygg og Civitas, 	
som regner ut totale utslipp i disse bygningenes livsløp. Tre faser identifiseres som de 
viktigste kildene til utslipp: materialutvinning, bruk (energibruk) og utslipp fra 
transport brukerne benytter for å komme seg til og fra institusjonen	. Figur 	3.11	 viser 	
hvordan utslippene fordeler seg mellom type bygg og fase i livsløpet.	 	
Figur 	3.11	 	Utslipp fra barneha	ger og utdanningsinstitusjoner, bygningenes hele 	
livsløp	 	
 	
Kilde: Statsbygg, Civitas	 	
Utslipp knyttet til den e	nergi	en	 som 	kreves 	for å varme opp, kjøle ned og belyse 	
bygningene, samt utslipp i forbindelse med transport, er mye høyere enn	 utslippene 	
knyttet	 til 	materialutvinningen. 	Utslippene i b	yggefasen og gjennvinningsfasen er 	
beregnet	 til å være marginale 	i et livsløpsperspektiv	. Tallene er fremkommet ved å 	
regne ut totale utslipp over 60 år for deretter å dele på antall år og m	2. 	
3.3	 	Hva kan HSH gjøre?	 	
Ove	r har vi sett at handels	- og tjenestenæringene har forholdsvis små direkte utslipp av 	
klimagasser, og liten annen påvirkning, men hvis man tar hensyn til de indirekte

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
utslippene endrer dette bildet seg radikalt. I de aller fleste analyser vi har sett, utgj	ør 	
utslippene fra virksomheten i handels	- eller tjenesteleddet mindre enn fem prosent av 	
produktenes totale livsløp. En kan derfor spørre seg om det spiller noen rolle om 
handels	- og tjenestenæringene gjør noe for å redusere sin miljøbelastning. Svaret er 	
uten tvil ja. Det er ikke bare at alle monner drar og at man har små utslipp er ikke noen 
begrunnelse for å ikke gjøre noe. Kanskje viktigere er at handels	- og tjenestenæringene 	
er et bindeledd mellom leverandører og kunder: Man er i en posisjon hvor man h	ar 	
mulighet for å påvirke både produsenter av de produkter man tilbyr og sine kunder til å 
bevege seg i en mer bærekraftig retning. Følgende fire områder er kanskje de hvor 
næringene har størst potensial for å redusere den totale belastningen på miljø:	 	
 	Påv	irke leverandører til å tilby miljøvennlige produkter og tjenester.	 	
 	Redusere ressursbruken gjennom tiltak som energieffektivisering og redusere 
antall tjenestereiser i egne virksomhet.	 	
 	Informere forbrukerne om produkter slik at de kan fatte mer miljøvennli	ge valg.	 	
 	Redusere forbrukernes energibruk ved å tilby tjenester som er mer 
miljøvennlige. 	 	
Boks 	3.8 	Coop Danmark vasker CO	2-nøytralt	 	
13.10.10 Coop Danmark har inngått en avtale som gjorde at vaskepulver merket 	Änglamark er 	
klimanøytralt fra sist mandag og et år fram i tid. Avtalen innebærer at det plantes 2.600 	– 3.600 	
trær i Uganda som kompenserer for CO2	-utslippene produksjonen av vaskepulveret medfører. 	
Coop har inngått avtalen med Plan Vivo og U&W, som henho	ldsvis har beregnet CO2	-avtrykket 	
og sørger for at det plantes det antall trær som er avtalt. 	– Gjennom det siste året har vi jobbet 	
med å kartlegge det samlede CO2	-avtrykk for alle varer i Änglamark	-sortimentet. Nå har vi valgt 	
å velge ut et produkt og gj	øre det CO2	-nøytralt for å teste hvordan kundene tar i mot dete. Hvis 	
de reagerer positivt, vil vi gå videre og CO2	-nøytralisere flere Änglamark	-produkter, sier CSR	-	
sjef Katrine Milman i Coop Danmark. Hun sier at de valgte vaskepulver fordi det er et produ	kt 	
hvor forbrukerne selv kan gjøre en innsats til fordel for klimaet. 	– Ved å velge miljøvennlig 	
vaskepulver, lavere vasketemperaturer og bruke tørkesnoren framfor tørketrommelen, kan vi 
alle bidra, mener Milman.	 	
Kilde: www.dagligvarehandelen.com	 	
Handel	en	 kan påvirke både produsenter og kunder	 	
Handelen har et ansvar for hvilke varer de kjøper inn og selger til kundene. De kanalene 
som kan benyttes er å stille krav til leverandører om hvordan de fremstiller sine 
produkter og å veilede eller informere forbru	kerne.	 	
Handels	- tjenestenæringenes rolle som bindeledd mellom leverandør og kunde gjelder 	
kanskje i særlig grad for handelen. 	Handelen er i en særstilling som bindeledd mellom 	
leverandør og forbruker og kan utnytte det som en arena for kunnskapsformidling om 
miljø i møtet med både produsenter/underleverandører og forbrukerne. For å få til 
dette er det avgjørende med betydelig kom	petanseheving innenfor 	handelssektoren 	
både blant innkjøpere og hos de som er i direkte kontakt med publikum, selgerne. 	 	
Fordi 	handelen er en stor innkjøper 	kan økt kunnskap om miljøvennlige innkjøp være 	
en katalysator for innføring av mer bærekraftige pro	dukter og tjenester. Dette 	kan	 gi

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
både en nasjonal	- og internasjonal effekt og bidra til at produkter og tjenester reduserer 	
sin miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Hande	l kan med andre ord gjennom sitt 	
vare	- og tjenestetilbud være med å påvirke og 	heve forbrukernes valg og kompetanse i 	
riktig retning.	 	
I en rapport fra Ålborg universitet presenteres forslag til hvordan man i butikken kan 
fremme salget av miljøvennlige produkter	 (Schmidt	 m.fl., 	2009)	. Her identifiseres to 	
kundegrupper: de blå og de grønne kundene. Blå kunder bryr seg mest om pris, mens de 
grønne ønsker å handle miljøvennlige produkter. Ved å stille ut grønne varer for seg, og 
samtidig ha disse varene i hyllene sammen med konvensjonell	e varer, når man både 	
grønne og blå forbrukere. Schmidt 	m.fl.	 (2009) fant at 25 	prosent	 av alle omsatte 	
miljøvennlige produkter var såkalte ”ubevisste kjøp”	, dvs at kunden kjøper produktet 	
uten å vite om det. Ved å plassere kompl	ementære varer ved siden av	 tilbud som 	
tiltrekker s	eg kunden, vil konsumenten kjøpe økologisk uten at det var hensikten. Et 	
eksempel som trekkes frem er å ha tilbud på olivenolje og plassere økologiske 
hermetiske tomater på samme hylle. Hermetiske tomater er komplementære til 
oliven	olje, og mange kunder vil da kjøpe de økologiske tomatene, mer eller mindre 	
”ufrivillig”.	 	
Videre nevner Schmidt 	m.fl.	 (2009) tiltak som overraskende plassering, dvs at kunde	n 	
finner produktet på et sted i butikken han ikke forventer, og blir overrasket, hv	ilket 	
fremmer salget; prøver på produktet i begynnelsen av måneden når folk har bedre råd, 
gjerne i form av premie for økologiske innkjøp måneden før; informasjon om produkter, 
være konsekvent så kundene gjenkjenner merkene, spille på holdinger og verdier 	ved å 	
informere om fordelen med økologiske varer, samt motivere og lære opp ansatte til å 
selge miljøvennlige produkter. 	 	
Norges colonialgrossisters forbund peker på følgende områder 	hvor det er mulig 	å 	
redusere 	CO	2-utslipp fra distribusjonsleddet 	med opp 	til 66 prosent 	i 	
dagligvarehandelen	 (NCF, 2009)	: 	
 	bruk av gjenvinnbar drikkevareemballasje istedenfor gjenbruksemballasje 
(sparer såkalt utvekslings	- og returtransport), 	 	
 	fjerning av luft i emballasje og avfall (emballasjeoptimering), 	 	
 	overgang til andre d	rivstofftyper i distribusjonsbiler, 	 	
 	økt engroshandel, dvs. at dagligvaregrossister samordner distribusjonen ut til 
butikkene istedenfor at dette går gjennom de enkelte produsentene, 	 	
 	reduksjon av matavfall i handelen og utnyttelse av matavfallet til drivs	toff, 	 	
 	bedre og raskere fremkommelighet både på vei og bane (samferdselstiltak) på vei 
og bane, samt	 	
 	overgang fra trepaller til lettere plastpaller. 	 	
HSH	-handel har følgende liste over løfter for å bedre mulighetene for en bærekraftig 	
utvikling: distribusj	on av miljøvennlige produkter, reduksjon av miljøbelastninger i

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
verdikjeden, håndtering og resirkulering av emballasje, redusere mengde restavfall, 
redusere og gjenbruke matavfall	. 	
IT-bransjen kan redusere utslippene i andre sektorer	 	
Som nevnt over er IT	-bransjen ansvarlig for en like stor an	del av verdens utslipp som 	
flytrafikken, dvs omtrent 2 	prosent	 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. 	
Forskjellen på disse to er, utover mengde utslipp, fundamental. Der flytrafikken står som 
et stadig økend	e problem, hvor den viktigste løsningen	 på kort sikt	 synes å være å fly 	
mindre, blir IT	-bransjen sett på som en viktig del av løsningen på klimaproblemene. 	
Ifølge GeSI (2008) kan IKT bidra til å redusere verdens miljøutslipp med opptil 15 
prosent	 innen 202	0. Econ Pöyry (2009b) peker på følgende områder der IKT kan bidra 	
til å redusere utslipp: bedre muligheter for videokonferanse som et alternativ til 
tjenestereise, en overgang fra materielle til virtuelle produkter og energieffektivisering i 
bygninger og t	ransportmidler. Det finnes også stort potensial i en overgang fra 	
tjenestereiser til andre tekniske kommunikasjonsmuligheter; også hjemmekontor vil 
redusere transportutslippene. Dersom videokonferanse erstatter 1 av 5 reiser for 
norske 	statsansatte vil det	te medføre en utslippsreduksjon på 14.600 tonn CO	2 årlig 	
(Econ Pöyry, 2009b). 	 	
Vi viste over at energibruken i bygninger utgjør en stor andel av bygningenes samlede 
utslipp i et livsløpsperspektiv. Ved å utvikle avanserte styringssystemer som tids	- 	
og/elle	r fjernstyr	t belysning, varme og luftkondisjonering kan energibruken i driftsfasen 	
reduseres betraktelig. I tillegg kan intelligente elektrisitetsnett benyttes for å 
optimalisere forholdet mellom energibrukerne og kraftforsyning	en	, og bl.a. bidra til å 	
fly	tte deler av elforbruket fra tidspunkter hvor den samlede belastningen på elsystemet 	
er stort. Intelligente elektrisitetsnett kan redusere utslipp fra kraftproduksjon med 10 
prosent.	 Andre eksempler på avanserte styringssystemer er elektroniske navigerings	- 	
og logistikksystemer som effektivisere transportmønstret, både på systemnivå og i de 
individuelle kjøretøyene. 	Se også 	Boks 	3.5.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Boks 	3.9 	 	”A better place” rett og slett	 	
Elektriske biler er rundt hjørnet. Carlos Ghosh, direktør for Renault	-Nissan, har sagt at 10% av 	
bilene	 som selges i 2020 vil være elektriske. En rapport fra konsulentselskapet IdTechEx finner 	
at en tredjedel av bilene solgt i 2025 vil være elektriske. Bilbransjen venter på sitt ”kamera	-	
øyeblikk”, det øyeblikket da alle bytter teknologi på samme måte som al	le byttet til digitale 	
kamera i løpet av få år.	 	
I tilknytning til dette springer det opp nye tjenesteleverandører. Selskapet Better Place har som 
idé at elektriske biler vil benyttes på andre måter enn gamle biler. Folk vil ikke lenger eie bilen, 
eller i h	vert fall ikke hele bilen. I stedet vil man leie. Better Place bygger opp nettverk av 	
ladestasjoner og batteribytte	-stasjoner som bruker roboter for å bytte tomme batterier med 	
fulle i løpet av sekunder. Ideen er at folk eier bilen, men batteriene går på o	mgang og man 	
betaler en månedlig leiepris istedenfor bensinutgiften.	 	
Et sted dette har gjort inntrykk, er i Århus.	12 Århus kommune har sagt seg villige til å prøve ut 	
modellen og ønsker å gjøre den kommunale bilparken på ”sundhets	- og omsorgsområdet” 	
elekt	risk. Better Place samarbeider også med Tokyos største taxioperatør om liknende 	
løsninger, og de har et samarbeid med Nissan	-Renault, i første omgang om elbilen Renault 	
Fluence ZE. Se http://www.betterplace.com/	 	
3.4	 	Hva gjør noen bedrifter allerede i dag?	 	
For 	å få en oppfatning av hva noen bedrifter gjør allerede i dag for å bli mer 	
miljøvennlige selv, og også for å påvirke leverandører og/eller kunder i en mer 
bærekraftig retning har vi gjennomført tre bedriftsstudier. De bedrifter vi har sett 
nærmere på er Pr	incess, IKEA og IKOMM. Vi har 	gå	tt gjennom nettsider og annen 	
tilgjenglig dokumentasjon	, og	 intervjuet miljøansvarlig i hver bedrift.	 	
Princess: Miljøfyrtårnsertifisert med et ønske om å unngå farlige kjemikalier	 	
Princess gruppen er	 en landsdekkende interi	ørkjede	 med i alt	 124 egne butikker og 12 	
franch	ise	-butikker. I 2008 ble Princess hovedkontor i Ski sertifisert som Miljøfyrtårn 	
(se egen boks om Miljøfyrtårn). Grunnen til at man valgte å sertifisere Princessgruppen 
var primært et ønske om å bedre rutine	ne for varesikkerhet knyttet til kjemikalier i 	
produktene. Videre ble kravene til HMS i Miljøfyrtårn vurdert som viktige, mens miljø 
var noe man fikk med i tillegg. Selskapet valgte å starte med sertifisering av 
hovedkontoret før man gikk videre med de en	kelte butikkene. I dag er i prinsippet alle 	
butikker miljøsertifisert, eller på vei å bli sertifisert. 	 	
Princess har valgt å fokusere på sin direkte miljøpåvirkning, dvs. eget ressurs	- og 	
energiforbruk og avfallsmengder. Samtidig er mye av virksomheten lok	alisert i 	
kjøpesentra hvor den enkelte butikkene kun i meget begrenset grad kan påvirke eget 
energiforbruk, og hvor man også er henvist til sentrets ordninger for gjenvinning og 
avfallshåndtering. Emballering av produktene kan i noen tilfeller være et milj	øproblem, 	
spesielt hvis varene er emballert i mange lag med plast. Samtidig kan for lite emballasje 
bidra til at produktene ødelegges i distribusjonen og ikke kan selges. Hvis varene ikke 
kommer rene frem til sluttbruker, må de kastes og generelt er teksti	lavfall mer 	
miljøskadelig enn papp og plast. Hovedkontoret har en dialog med sine leverandører for 
 	 	 	
12 http://danmark.betterplace.com/the	-company	-pressroom	-pressreleases	-detail/index/id/arhus	-baner	-vejen	-for	-	
elbiler

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
å finne et optimalt nivå på emballasjen, slik at ikke produktene skades samtidig som 
mengdene plast og papir blir redusert.	 	
For å øke sine ansattes miljøbevi	ssthet arrangeres kurs i HMS og det sendes ut en rekke 	
skriv med informasjon om produkter og miljøkrav. Kontinuerlig rapportering til 
hovedkontoret skal opprettholde miljøengasjementet hos de ansatte i butikkene. 	 	
Varesikkerhet er særdeles viktig for å bli, og beholde, sertifisering som Miljøfyrtårn, dvs. 
at man er sikker på at de varene man kjøper inn, er produsert med minst mulig bruk av 
kjemikalier, og i tillegg på en miljøvennlig måte. Princess opererer i utgang	spunktet med 	
fire typer miljømerker: det nordiske svanemerket, EU	-blomsten, økologiske produkter 	
(godkjent etter GOTS standarden	13) og øko	-tex100. Øko	-tex100 garanterer at tekstilene 	
ikke inneholder kjemikalier som kan være skadelige for huden. Videre tilby	r Princess 	
produkter laget av bambus, som er et miljøvennlig alternativ til for eksempel bomull. 
Dyrking av bambus krever ikke kunstgjødsel og i tillegg er 	bambus	 en raskvoksende 	
plante. Man etterprøver eller tester varene to ganger i året for å sjekke at 	produktene 	
ikke inneholder kjemiske stoffer. Innkjøpene skjer enten fra leverandører som allerede 
har øko	-sertifisering, eller så finner man varer som man selv velger å få øko	-godkjent via 	
et laboratori	um	 i Danmark. Princess har et ønske om å utvide sitt u	tvalg av 	
miljøvennlige varer, men opplever foreløpig at tilbudet mangler. For eksempel er bare 
en halv prosent av den globale produksjonen av bomull økologisk produksjon. Princess 
har en målsetning om at alt som kjøpes inn av barne	- og babytekstiler skal v	ære øko	-tex 	
godkjent innen 	utløpet av 	år 2010. Bakgrunnen for dette målet er først og fremst at disse 	
produktene brukes nære huden. Både bambus og økologisk er alternativer som 
fremheves som gunstigere for barn enn konvensjonelle produkter. Bambus er, i ti	llegg til 	
mykt og behagelig på kroppen, antibakterielt. Øko	-tex100 er, som nevnt over, garantert 	
uten kjemiske stoffer som kan fremkalle allergi. 	 	
Princess har valgt å selge økologiske vare	r til stort sett s	amme pris som tilsvarende 	
”konvensjonelle” varer	. Produktene er merket med de ulike miljø	ordningene	, både på 	
hjemmesiden, DM og interiørmagasiner, gjerne medkorte forklaring på merkene og 
deres egenskaper. 	Likevel har ikke disse produktene noen fremtredende plass i 	
markedsføringen, verken på nett eller 	i mange av butikkene. 	 	
 	 	 	
13 Global Organic Textile Standard

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Boks 	3.10	 	Miljøfyrtårn	 	
Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå, dvs at det er hele 
virksomheter som sertifiseres.	 Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private 	
og offentlige. Bransjekravene er imidlertid først og fremst utviklet med tanke på små og 
mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige 
virks	omheter. Men Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere 	
miljøutfordringer. Store virksomheter med komplekse miljøutfordringer anbefales ISO 14001 
sertifisering og/eller EMAS registrering. 	 	
En virksomhet som ønsker å sertifisere seg 	må sammen med en godkjent konsulent 	
gjennomføre en miljøanalyse og lage en handlingsplan som innfrir Miljøfyrtårns bransjekrav. 
Når virksomhetene har oppfylt bransjekravene, godkjennes de av offentlige sertifisører og 
tildeles et	 diplom og et sertifikat. S	ertifikatet er gyldig i 3 år. 	 	
Miljøvennlig ledelse og drift av egen virksomhet er et gjennomgående krav til alle virksomheter. 
For handelen er det imidlertid kravene om miljøvennlige innkjøp som har størst betydning. 
Fordi krav til innkjøpere gjør at tilb	udet av miljøvennlige varer øker, kan kundene påvirkes til å 	
kjøpe mer miljøvennlige varer. Arbeidet med å påvirke kundene krever en langsiktig satsing, 
med prøving og feiling in handelen. Det er ikke gjort over natten å etablere et system som 
fungerer god	t i den enkelte virksomhet, selv om det er forankret i bedriftens ledelse. 	 	
IKEA: store nok til å påvirke både leverandører og kunder	 	
IKEAs visjon er å skape en bedre hverdag 	for 	kunder og medarbeidere, 	og	 også alle 	
andre som blir berørt av IKEAs virksomh	et på en eller annen måte. 	Helt siden 	
oppstarten har IKEAs forretningsidé vært basert på å	 spare ressurser der man kan. Det 	
har blant annet resultert i flatpakkede produkter	 hvilket reduserer 	emballasje	behovet	 	
og 	gjør at man 	ikke transporterer luft. 	Ansvar	 for mennesker og miljøet er 	ifølge IKEA 	en 	
forutsetning for å gjøre gode forretninger	. IKEAs miljøengasjement begynte for alvor i 	
1988 etter at det ble målt for høye verdier av formaldehyd i BILLY	-bokhyllene, og man 	
opplevde en umiddelbar reduksjon i omse	tningen på 25 prosent. I dag har IKEA en 	
ambisiøs miljøstrategi med en rekke prosjekter, tiltak og initiativer rettet både mot egen 
virksomhet, leverandører og kunder. 	 	
I kraft av sin størrelse har IKEA muligheter for å påvirke både leverandører og kunder 	i 	
en mer bærekraftig retning. Det viktigste verktøyet for å skape forandring er 	IKEAs 	
etiske retningslinjer: IWAY 	- The IKEA Way on Purchasing Home Furnishing Products. 	
IWAY ble innført i 2000 og definerer hva leverandørene kan forvente av IKEA, og 
spesifi	serer hva IKEA krever av sine leverandører. Retningslinjene dekker blant annet 	
arbeidsforhold, bekjempelse av barnearbeid, miljøspørsmål og ansvarlig 
skogsforvaltning.	 	
En annen viktig faktor for å skape forbedringer er at IKEA selv er ansvarlig for store 
deler av sin verdikjede. All design er IKEAs egen og man har dermed mulighet for å ta 
miljøhensyn allerede i designfasen, for eksempel både i forhold til materialer som 
brukes og hvordan produktene kan gjenvinnes på enklest mulig måte. Videre i 
verdikjeden 	har IKEA selv 46 Swedwood møbelfabrikker og 1.220 globale leverandører 	
som produserer varer for IKEA. Dette antallet er redusert med 1/3 de siste 10 årene for 
å kunne gjennomføre oppfølging, utvikling og forbedring av disse i henhold til IWAY	-	
kravene. I ti	llegg gjennomfører IKEA jevnlig kontroller og revisjoner av viktige 	
råvareleverandører.	 Kontrollen med underleverandører til egne leverandører, og 	
underleverandørenes underleverandører, er imidlertid en utfordring. IKEA har selvsagt 
ikke mulighet for å gje	nnomføre grundige kontroller av disse, men er henvist til at

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
leverandørene etterlever de krav som IKEA stiller på dem hva gjelder kontroll av 
underleverandører. 	 	
IKEA kaller alle sine miljøtiltak for ”Den uendelige arbeidet”. Dette for å vise at man 
alltid	 kan gjøre mer og at man aldri blir ferdig med utfordringene knyttet til 	
miljøbelastningen fra virksomheten. For å oppnå 	egne miljø	mål 	samarbeider 	IKEA 	med 	
selskaper, fagforeninger, ikke	-statlige organisasjoner og andre organisasjoner for å 	
utvikle og styr	ke resultatene av det sosiale og miljømessige arbeid. 	Eksempler på denne 	
type samarbeid er 	IKEA Social Initiatives 	sammen 	med UNICEF og Redd Barna	, som bl.a. 	
retter seg mot barnearbeid	. Når det gjelder miljøarbeid, har IKEA et samarbeid med 	
WWF.	 Et av sama	rbeidsprosjektene med WWF er ”Better Cotton Initiative” hvor bønder 	
i sør	-øst Asia lærer å produsere bomull med bruk av mindre vann og kjemikalier, slik at 	
også konvensjonell bomullsproduksjon blir mer miljøvennlig.	 	
IKEA har en bærekraftsvisjon for virksom	heten som sier at IKEA skal ha en (netto) 	
positiv påvirkning på mennesker og miljø. Dette innebærer at 	i tillegg til å gjennomføre 	
tiltak som berører egen virksomhet, skal IKEA også bidra til å påvirke leverandører og 
kunder til en mer bærekraftig hverdag. 	Eksempler på dette er å tilby kundene systemer 	
for kildesortering, mer energieffektive kjøkken og van	nkraner med sparedyser. Enkelte 	
tyske IKEA	-varehus er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001. Annen miljøsertifisering 	
har IKEA i liten grad benyttet	, primært begrunnet med at det 	er vanskelig å finne globale 	
miljøsertifiseringer som kan benyttes på prod	ukte	r som selges i markeder over hele 	
verden. Isteden ønsker man at IKEA	-logoen skal vise at produktet er produsert på en 	
forsvarlig måte. 	 	
IKOMM: redusert energibruk i datasenter	 	
IKOMM	 er en IKT	-bedrift med 	to kjerneområder	: drift av applikasjoner/program	mer 	for	 	
andre virksomheter og 	ut	leie	/leasing	 av 	PC	-er. 	IKOMM 	har mellom 11	.000	-12	.000 	
brukere og drifter ca 300 systemer. 	 	
I perioden 	2007 	- 2009 	har bedriften investert stort 	i miljøtiltak. 	Viktige inspirasjons	-	
kilder	 for 	miljøengasjementet	 var 	den oven	nevnte 	Gartner	-rapporten som 	viste 	at IT	-	
bransjen slipper ut like 	mye 	CO2 som flytrafikken. Videre 	så man at 	IT	-bransjen i Sverige	 	
lå minst et 	år foran den norske når det gjelder miljø. 	IKOMM	 ønsket	 å synliggjøre seg 	
som miljøbedrift, samt 	få et bevis på 	det	te gjennom 	å bli sertifisert som 	miljøfyrtårn	. I 	
2009 ble 	bedriften	 sertifisert 	i kategorien kontorbedrift ettersom d	et 	ikke 	fantes 	noen 	
egen kategori for IT	-senter. 	 	
IKOMMs	 miljøengasjement manifesterer seg i dag på to måter: et svært energieffektivt 	
IT	-senter og gjenbruk av utrangerte PCer. Sistnevnte innebærer at etter at normal 	
brukstid (3 år) for utleide og leasede PCer så reformateres disse og gis videre til skoler. 
På	 denne måten forlenges levetiden for en PC med minst to år.	 	
Tradisjonelt er energiforbruket stort i et datasenter og det er spesielt innen kjøling av 
datautstyret som det brukes mye energi. Det er her IKOMM har gått nye veier og satset 
på bruk av kjølevann	 fra energibrønner i fjell. I et lukket system sirkulerer kjølevann i 	
fjellet og sørger for en konstant temperatur for nedkjøling av servere. I tillegg har man 
satt inn en varmeveksler som drar ut overskuddsvarme fra datasenteret som benyttes 
til oppvarmin	g av øvrige lokaler i samme bygård som datasentralen. Effektiviteten på 	
dette systemet er meget høy og sammenlignet med andre datasentra i Norge noe av det

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
mest miljøvennige som er i drift. Mindre en 20 prosent av energiforbruket går med til 
kjøling, dvs. 	at over 80 prosent brukes til å drive serverne (dette tilsvarer en såkalt PUE 	
faktor på 1,2). Energiforbruket er nesten halvert i forhold til det gamle datasenteret. 	 	
Lavere energikostnader var også en viktig grunn til at man valgte å investere i disse 
brø	nnene. Man antok også 	at kundene 	etter hvert 	ville etterspørre miljøvennlige 	
tjenester	, og 	at det ville komme krav til virksomheter om energibesparing	 spesielt fra 	
offentlige kunder.	 En miljøinvestering på et tidlig tid	spunkt ville 	derfor 	gi en 	
konkurranse	fordel. 	 	
Etterpå har det 	imidlertid 	vist seg 	at det kun var det første som stemte; 	IKOMM	 sparer i 	
dag utgifter til energi og 	i tillegg 	selger 	de overskudds	varme til selskaper i samme 	
bygård. Etterspørselen etter 	miljøvenn	lige	 løsninger 	fra	 markedet har 	imi	dlertid 	
uteblitt, muligens med unntak av 	Bellona og 	Elretur	 som 	har valgt IKOMM som 	
leverandør pga miljøengasjementet	. Offentlig sektor	 ønsker ofte å ha en grønn profil	, 	
men det stilles sjelden 	krav	 om at 	leverandører	 skal ha grønn profil	. Som regel	 opererer 	
disse kundene kun 	med 	anbefalinger	. Investeringen har 	samtidig gitt 	IKOM	M et 	
kostnadsmessig konkurransefortrinn pga. 	lave energi	kostnader. Investeringen 	og 	
miljøser	tifiseringen	 har	 også	 bidratt positivt til 	arbeidsmiljøet i bedriften, og er også 	et 	
konkurransefortrinn i jakten på 	unge, nyutdannede 	ansatte	.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
4.	 	Teknologiske scenarioer	 	
Forrige kapittel etablerte at handels	- og tjenestenæringene er knyttet til 	større 	
klimagassutslipp	 enn sine egne direkte utslipp.	 Indirekte 	er man knyttet 	til 	utslippene	 	
som kreves for å produsere de 	produktene man selger i handelen, og til utslipp	ene som 	
skjer når produktene brukes og blir til avfall	. Det gir handels	- og tjenestenæringene et 	
ansvar og en rolle i forhold til å realisere et bærekraftig 	lavutslippssamfunn i	 Norge. 	 	
Et underliggende premiss for diskusjonen i de tidligere kapitlene har vært at 
miljøutfordringene tvinger samfunnet til å omstille seg på en annen måte enn den som 
følger naturlig fra samfunnsutviklingen. Men er det nødvendigvis riktig? I dette kap	itlet 	
gjennomgår vi mulighetene for at den teknologiske utviklingen vil gå så raskt og være så 
fundamental at ytterligere tilpasninger i for eksempel livsstil er unødvendig. I så fall er 
det for eksempel ikke behov for å påvirke forbrukerne til å velge mil	jøriktig. Produktene 	
skapes på en slik måte at alle produkter er miljøriktige. 	 	
Optimistene som hevder at teknologien redder oss, har sitt motstykke i pessimistene 
som 	uttaler at	 teknologisk utvikling yter oss liten eller ingen hjelp. Deres grunnleggende 	
argument er at selv om den teknologiske utviklingen har vært høy historisk sett, har vi 
ingen garanti for at dette vil fortsette. Og skulle det komme teknologiske gjennombrudd, 
er pessimistens reaksjon at slike gjennombrudd åpner opp for nye problemer som k	an 	
være like miljøfarlige som de man løser. 	 	
Vi fortsetter å drøfte klimagassproblemet, siden vi som sagt ser det som overlegent 
strengeste	 kravet til et bærekraftig Norge. I drøftingen ser vi an mot år 2050, som er så 	
langt unna at samfunnet på det tidspu	nkt ikke bare styres av hvordan samfunnet ser ut 	
nå. Samtidig er 2050 fokusert av FNs klimapanel og den internasjonale diskusjonen om 
utslippskutt. Det er ønskelig at den per i dag utviklede delen av verden har redusert 
utslippene av klimagasser med 80 pro	sent i 2050.	 	
Hovedtrekkene i strategien for å få til det ad teknologisk vei, er klar: For det første må 
mest mulig av transportparken bli utslippsfri. Per i dag ser elektrifisering ut til å være 
den beste måten å gjøre det på. Tungtransport, fly og andre f	remkomstmidler må gå på 	
(bærekraftig) biobrensel. Med elektrifisering av transporten på plass, må man i neste 
omgang sørge for at kraftproduksjonen blir utslippsfri. Per i dag ser det ut til at nye 
fornybare energikilder som 	biomasse, 	sol og vind vil gjøre	 noe av denne jobben	, men 	det 	
er 	på langt nær tilstrekkelig	. Resten må man gjøre ved hjelp av karbonfangst og 	–lagring 	
(Carbon Capture and Storage, CCS	). I tillegg må man bruke karbonfangst og 	–lagring i 	
industrien for blant annet å ta hånd om prosessutsli	ppene. 	 	
Dette er tilbudssida. På etterspørselssida må den teknologiske utviklingen effektivisere 
energietterspørselen overalt 	hvor 	det er mulig. Mange ser for eksempel plussenergihus 	
som en viktig del av løsningen. Plussenergihus leverer energi til nettet 	i 	
overskuddsperioder og mottar energi i underskuddsperioder, men alt i alt går huset 
energimessig i pluss. Transportmidlene kan også bli mye mer effektive, og den 
internettbaserte teknologiske utviklingen vil gi mange flere muligheter for 
energisparing enn	 man har sett til nå, gjerne i form av nye tjenester som erstatter 	
ressurskrevende produkter. 	 	
De teknologiske løsningene som trengs for å komme til det bærekraftige samfunnet, 
utvikles i hovedsak i utlandet som ledd i en global innsats. I dette ligger også

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
usikkerheten i dem. I Norge må vi i hovedsak ta det vi får. Når det gjelder 
transportmidler h	ar vi for eksempel så å si ingen innflytelse. Pessimisten kan peke på at 	
verden i mange år har søkt etter bedre batteriteknologier, foreløpig uten hell. Bedre 
batterier er en nøkkel til å realisere mange av de teknologiske forbedringene vi trenger. 
Man har	 heller ikke sett den reduksjonen i vindkraftkostnader og solenergikostnader 	
som verden behøver, og CCS, som vi er helt avhengige av, fungerer strengt tatt ikke noe 
sted i verden. 	 	
Et annet avgjørende forhold er den langsiktige globale befolkningsutvikling	en. Et like 	
enkelt som korrekt resonnement tilsier at med flere mennesker blir det en mindre 
klimagasskvote til hver. Det setter desto større krav til effektivisering og teknologisk 
utvikling både på tilbuds	- og etterspørselssida. Enkelte befolkningsfremsk	rivninger 	
tyder på at befolkningen i verden vil nå et maksimum på rundt ni milliarder nettopp 
rundt år 2050. Hvorvidt det blir realiteten, er meget usikkert. I øyeblikket er Europa og 
Kina på vei mot en lavere befolkning på lang sikt, men det kan jo godt h	ende at 	
generasjoner som har levd opp med få søsken, ønsker å gi sine barn flere søsken enn de 
selv har. 	 	
Det er i de senere år laget en mengde scenarioer knyttet til en bærekraftig fremtid, og da 
spesielt med fokus på utslipp av klimagasser og/e	ller energibruk. Vår drøfting bygger på 	
flere av disse, herunder IPCC (2007), IEA (2003, 2010), Shell (2009), Klima	- og 	
forurensningsdirektoratet (2010), 	Miljøverndepartementet	 (2006), Econ Pöyry (2009a) 	
og Brunstad (2008).	 	
4.1	 	Utviklingen i norsk økonomi	 	
Bake	nforliggende forutsetninger hva gjelder befolkningsutvikling og nærings	-	
sammensetningen er basert på det så kalte referansealternativet i Perspektivmeldingen 
(Finansdepartementet, 	2009	b)	. Gitt at arbeidsproduktiviteten vokser med 2 prosent pr. 	
år i fremtid	en (hvilket er noe lavere enn veksten de siste 40 årene) vil inntekten pr 	
innbygger være nesten dobbelt så høy i 2050 som i 2010. Dette betyr at framtidige 
generasjoner vil kunne nyte godt av en betydelig høyere velstand enn dagens 
generasjoner, men hvorvi	dt dette blir realisert avhenger bl.a av hvordan vi løser 	
utfordringer knyttet til en bærekraftig utvikling. Utviklingen i befolkningen, både 
mengde og sammensetning, avhenger av hvilke forutsetninger man gjør om netto 
innvandring, forventet levetid og fru	ktbarheten. Men uansett hvordan disse endrer seg 	
fremover vil andelen eldre øke	. I dag utgjør andelen over 67 år ca 20 prosent av 	
befolkningen i arbeidsfør alder (20	-66 år), mens dette tallet er antatt å øke til et sted 	
mellom 30 og 45 prosent i 2050. En a	ldrende befolkning vil ha betydning for hvilke 	
tjenester som etterspørres, for eksempel er det sannsynlig at etterspørselen etter 
private helsetjenester og personlig service øker. Samtidig som vi blir eldre øker den 
norske befolkningen, med en forventet ve	kst på over 2 millioner fra 2008 til 2060 	– da vi 	
nærmer oss 7 millioner. 	 	
Utviklingen i arbeidsinnsats framover avhenger av flere forhold. En aldrende befolkning 
vil isolert sett få negative konsekvenser for yrkesdeltaking og gjennomsnittlig 
arbeidstid. F	or å motvirke dette må man endre atferdsmønsteret blant eldre, bl.a. 	
gjennom å få flere pensjonister til å fortsette i arbeidslivet. I referanseforløpet er 
gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt forutsatt å holde seg om lag uendret framover. 
Dette er et	 brudd med den trendmessige nedgangen i arbeidstiden de siste 30 årene.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Når det gjelder næringssammensetningen så vil de vareproduserende næringene	s andel 	
av total sysselsetting bli redusert (andel av timeverk reduseres fra ca 27 prosent i 2007 
til 18 pro	sent i 2060), mens næringen	es andel av bruttoproduktet kun endres marginalt 	
(fra 26 til 25 prosent). Tjenesteproduksjonen øker imidlertid kraftig, men her kommer 
nesten hele veksten i andelen av sysselsettingen i offentlig tjenesteyting, mens veksten i 
bruttoproduktet kommer fra den private tjenesteytingen (hvor andel av 
bruttoproduktet øker fra 47 til 	54 prosent). 	 	
4.2	 	Teknologioptimisme i 2050	 	
I den teknologioptimistiske fremtiden har man frem mot 2050 fått til en vesentlig 
utvikling i fornybare energitekn	ologier 	som 	gir store reduksjoner i utslippene av 	
klimagasser, primært 	CO	2. Men kanskje viktigere er utviklingen innenfor IKT som har 	
resultert i et vesentlig mer ressurseffektivt samfunn og dermed redusert belastning på 
miljøet også i andre henseende	r, fø	rst og fremst gjennom å bidra til en overgang fra 	
fysiske produkter og møter til digitale/virtuelle løsninger. Smarte IKT	-løsninger bidrar 	
til optimert ressursbruk uten at brukerne føler at levestandarden har blitt redusert, 
kanskje snarere tvert imot. Utv	iklingen av miljø	- og energieffektive teknologier og IKT 	
har medført at samfunnet kun treng	er	 en tidel av 	dagens 	ressursinnsats for å utføre 	
samme arbeid (produksjon) i 2050 sammenlignet med i 2010. 	 	
Fra fysisk til digital økonomi	 	
I 2050 har IKT gitt oss e	t hypereffektivt samfunn, hvor ressursene utnyttes på en 	
effektiv 	måte 	som har muliggjort fortsatt økonomisk vekst. Det nye samfunnet er i stor 	
grad et tjeneste	- og kunnskapssamfunn. Optimal bruk av ressurser betyr bl.a. det som 	
blir til overs i én prosess	 brukes som innsatsfaktor i en annen prosess. For eksempel 	
brukes spillvarme fra kraftverk og industrielle prosesser til oppvarming av bygninger 	– 	
som et industrielt økologisk system. Dette er mulig gjennom at man tar hensyn til slike 
systemer i valg av lo	kalisering av virksomheter og arealplanlegging. Videre har IKT 	
bidratt til å erstatte det materielle og til å gjøre materialbruken smartere. Tidligere 
materielle produkter leveres i 2050 ”vektløst”, som bits i stedet for atomer. De aller 
fleste fysiske ins	tallasjoner og maskiner har et høyeffektivt energiforbruk, og bruker 	
også andre ressurser mest mulig effektivt, takket være måling og styring og annen 
effektiviserende teknologi. Virtuelle løsninger har erstattet mange fysiske møter, 
spesielt innenfor næri	ngsl	ivet hvor reisevirksomheten har blitt kraftig redusert.	 	
Mange av de teknologiske løsningene som IKT har gitt eksisterte allerede i 2010, eller i 
hvert fall de komponentene som er nødvendige for å få dem til å fungere. Eksempler på 
dette er trådløs komm	unikasjon og miniatyrisering som muliggjør effektiv 	
toveiskommunikasjon, fjernstyring, intelligent styring og virtuelle løsninger. Mot 2050 
har felles standarder og enkle brukergrensesnitt bidratt til at løsningene er 
videreutviklet og tatt i bruk på de al	ler fleste områder.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Boks 	4.1 	Og nå, vindvarslingen	 	
Det er vel kjent at vindkraft trenger vind. Men at den også trenger vindvarsling, er det færre som 
tenker på. Vindvarsling bidrar til at elektrisiteten fra vin	dkraftverk blir bedre koordinert med 	
resten av nettet, slik at verdien øker. Derfor er vindvarsling viktig. Det finnes nå flere 
leverandører av vindvarslingstjenester, og antallet vil øke i fremtiden.	 	
Et av selskapene heter AWS Truepower, og leverer noe de	 kaller eWind, en varslingstjeneste. 	
Truepower sier at eWind 	kan redusere usikkerheten i timesvarsling (vind om en time) fra 7,5	 	
prosent	 til 4	 prosent	. Usikkerheten i 24 timers varsling er brakt ned 	fra 35	 prosent	 til 14	-22	 	
prosent	. Men eWind er ikke alene	 i markedet. Et samarbeid mellom Xcel energy, som er en 	
kraftprodusent i USA, og det amerikanske nasjonale senteret for atmosfærevitenskap, er et 
annet fremstøt som ser ut til å gi lovende resultater.	 	
Minst ett norskbasert selskap deltar i utviklingen av v	arslingstjenester for vindkraft. Selskapet 	
StormGeo presenterer sine tjenester på området på følgende måte: 	 	
”Using our advanced fine	-scale modeling and site assessment techniques, we can provide 	
reliable production estimates for different wind farm config	urations and layouts. Extreme wind 	
conditions can be evaluated, and climate trends are taken into account. Unique "virtual 
measurements" are created for each turbine position. You may access our Data Extractor, 
picking wind data from high	-resolution weathe	r archives, or license our Wind Farm Optimizer to 	
import your project layouts.	 Even at the most complex wind power sites, such as rock islands 	
and offshore sites near rugged coastlines, our models generate a detailed and realistic wind field 
at every turbi	ne location, taking into account the numerous interactions between the wind, 	
waves, topography and land surface conditions. Special effort is made to ensure the realistic 
treatment of forest. Once the farm is operational, the same models can be used to for	ecast the 	
daily energy production from the wind farm, and even for each individual wind turbine.” 
(www.stormgeo.co	m) 	
Fornybar energi og CCS	 	
Gjennom økt bruk av fornybare energiteknologier og massiv introduksjon av fangst og 
lagring av karbon (CCS	) h	ar 	CO	2-utslippene fra energiproduksjon og bruk blitt kraftig 	
redusert fra 2010 til 2050. Hvis det ikke hadde vært for transformasjonen til et 
hypereffektivt samfunn gjennom IKT ville den globale energibruken ha økt med drøye 
30 prosent frem mot 2050 (IEA, 2010), 	men gjennom optimaliserte 	
produksjonsprosesser og ikke minst reduksjoner i fysiske transporter er det mulig å 
redusere energiforbruket i rike land. Voksende energibruk har vært en nødvendighet i 
fattige land og fremvoksende økonomier for å øke levestandard	en i disse landene.	 	
Elektrifisering har vært en måte å redusere utslippene av 	CO	2, dvs. at aktiviteter som 	
tidligere ble drevet av fossile brensler (typisk veitransport) i 2050 for en stor del drives 
av elektrisitet. Det har redusert de lokale/spredte utsl	ippene av 	CO	2, og andre utslipp 	
som er forbundet med forbrenning av 	fossile	 brensel, for eksempel NOx. Elektrisk drift 	
er også i de aller fleste tilfeller mye mer effektivt enn flytende brensel, hvilket betyr at 
man gjennom elektrifiseringen også ha fått e	n viktig energieffektivisering. 	 	
Bortsett fra at elektrifisering medfører mer effektiv bruk av energi, så må mesteparten 
av elektrisiteten være basert på energikilder eller produksjonsmåter som ikke har 	CO	2 	
utslip	. Hvis ikke dette hadde vært tilfelle ville	 CO	2-utslippene bare ha flyttet seg fra den 	
lokale bruken til kraftprodusenten. I 2050 står fornybar energi for nærmere 50 prosent 
av den globale elektrisitetsproduksjonen, hvor vind	- og solkraft er de største kildene. En 	
annen 	CO	2-fri energikilde er kjern	ekraft, og i IEAs Energy Technology Perspectives (	EIA, 	
2010) er det i det såkalte Blue Map	-scenarioet anslått at kjernekraft vil stå for nærmere

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
¼ av total elproduksjon i 2050. Samtidig brukes det fortsatt en god del kull og gasskraft, 
men de	t aller 	meste	 av d	ett	e er knyttet til et CCS	-anlegg, hvor opp til 90 prosent av 	CO	2-	
utslippene fanges opp. CCS	-anlegg bidrar også til å fange opp 	CO	2 i kraftkrevende 	
industrier med tidligere store utslipp av 	CO	2. Det er også i 2050 blitt gjennomført en del 	
forsøk på å	 kople CCS på biobaserte kraftanlegg, for å derigjennom ”støvsuge” 	
atmosfæren for 	CO	2. Gitt at biobrensel blir regnet som 	CO	2-nøytralt vil et slik anlegg ha 	
negative utslipp. 	 	
I tillegg til renere og mer effektiv energiproduksjon brukes det gjennomgående s	åkalte 	
smarte nettverk, som optimaliserer energibruken. I et slikt nettverk kan en elkunde 
være både bruker og leverandør av elektrisitet. For eksempel kan batteriene i elbilene 
levere elektrisitet tilbake til nettet ved topper i eletterspørselen. Disse sm	arte 	
nettverkene bidrar først og fremst til å jevne ut effekttopper, men det betyr også at 
behovet for ekstra produksjonskapasitet i form av egne kraftanlegg for å ta seg av disse 
toppene i elforbruket ikke lenger er like nødvendige. 	 	
Elektrifisert og effe	ktivisert transport	 	
Ifølge de teknologioptimistiske scenariene fra IEA og Shell kan opptil 80 prosent av 
personbilene bestå av plug	-in hybrider, elektriske biler og biler drevet av brenselceller i 	
2050. I tillegg er bilene blitt vesentlig lettere, først og	 fremt gjennom bruk av lettere 	
materialer, og de har intelligente styringssystemer som til enhver tid optimaliserer 
energiforbruket og sikkerheten. Disse systemene gir en tilnæret automatisk øko	-kjøring, 	
hvilket betyr at førerens kjørestil ikke lenger har 	noen betydning for energiforbruket. 	
Førerens viktigste rolle er å overvåke systemene, ikke å kjøre selve bilen.	 	
Til tross for at personbilene er blitt vesentlig mindre forurensende er bruken av 
kollektivtransport økt, spesielt i urbane strøk. Med vesentli	ge investeringer i 	
infrastruktur og intelligente trafikksystemer som har medført økt tilgjengelighet, 
hyppighet og punktlighet synes folk det er mer bekvemt å bruke kollektiv transport, for 
eksempel den førerløse sporvognen eller t	-banen, til jobben enn å 	kjøre egen bil. Bilen 	
brukes imidlertid fortsatt til innkjøp og transport av varer, og til fritids	- og feriereiser. 	
Den fortsatte urbaniseringen har også ført til at det er en mindre andel av befolkningen 
som har egen bil, og det er mer vanlig med ulike fo	rmer for bildelingssystemer. Disse 	
trendene er primært drevet av bekvem	me	lighetshensyn, for eksempel at vanskeligheter 	
med å finne parkeringsplasser og mye køkjøring har gjort det mindre bekvemt å bruke 
egen bil til og fra jobb. Siden befolkningen har økt 	er det fortsatt mange biler som kjører 	
på veiene totalt sett. 	 	
For godstransport er det etablert mer eller mindre sømløse intermodale systemer, hvor 
godset fraktes på skip eller jernbane over lengr	e strekninger og med elektriske 	
varevogner for lokal distri	busjon. For distribusjon i urbane strøk brukes det også noen 	
steder sporbunden godstrafikk. Ved bruk av standardiserte pakkeenheter effektiviseres 
overflyttingen av gods fra fjerntransport til lokaltransport. Standardiserte og 
intelligente logistikksysteme	r betyr også at flyttingen av gods blir effektivisert, og at 	
man for eksempel har klart å redusere mengden tom returtransport. 	 	
Utviklingen innenfor flyteknologi har medført at flyene i 2050 kan bruke alternative 
drivstoff som biodrivstoff, solceller og brenselceller. De to sistnevnte er imidlertid kun i 
bruk for mindre fly, for alle større passasjerfly brukes drivstoff basert på b	iobrensel. Til 	
tross for mer brenselseffektive flytyper og 	-mønster og 	CO	2-nøytrale drivstoff har

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
veksten i flytrafikken blitt redusert grunnet at virtuelle møter har erstattet mange 
forretningsreiser. Samtidig har økte inntekter bidratt til å øke etterspø	rselen etter 	
flyreiser til fjerne strøk. Et vel utbygget og effektivt togsystem, med høyhastighetstog 
som binder sammen større byer innenfor et og samme kontinent, har bidratt til at tog 
delvis har overtatt for fly på reiser innenfor e	t og samme kontinent.	 Men for 	
interkontinentale reiser finnes det i prinsippet ikke noe alternativ til fly, og fly er også 
det foretrukne alternativet når en togreise ville ha tatt minst 3 timer. 	 	
Bygg som er nettoleverandører av energi	 	
I begynnelsen av 2000	-tallet ble bygg	- og anleggssektoren ofte omtalt som 40	-	
prosentsnæringen, med henvisning til at denne sektoren bla. sto for 40 prosent av all 
energibruk (energi brukt i byggefasen og for oppvarming og drift av bygninger) og 40 
prosent av alt avfall. Samtidig ble det påvist e	t stort potensial for å redusere 	
energibruken i både i nye og eksisterende bygninger, og hvor mange av tiltakene i tillegg 
ville være billige å gjennomføre. I teknologioptimismens 2050 er energibruken redusert 
så mye at sektoren i Norge kun står for knappe	 20 prosent av energibruken. Nye 	
bygninger bygges som plusshus, dvs. hus med lokal energiproduksjon som kan levere 
elektrisitet til nettet når det ikke er bruk for energien i bygningen. Men grunnet lav 
utbyttingstakt for bygninger finnes det fortsatt mange	 eldre bygninger, hvor man for så 	
vidt har klart å effektivisere energibruken, men hvor energibruken fortsatt er 
forholdsvis høy. I og med at energien stort sett er 	CO	2-fri er det ikke behov for å bygge 	
om eldre hus til passiv	- eller plusshusstandard. 	 	
Plusshus kan ikke bare levere elektrisitet ut på nettet, de har også et veldig lavt 
energiforbruk generelt. Gjennom isolasjon, smart ventilasjon og ulike typer av 
varmepumper holdes varmebehovet nede på et minimum. Det er snarere nedkjøling av 
bygningene i	 sommerhalvåret som er en større utfordring for energibruken i disse 	
husene. Men som allerede nevnt oppfattes ikke dette som et stort problem i 2050.	 	
Handels	- og 	tjeneste	næringen	e i teknologioptimismens	 2050	 	
Den teknologiske utviklingen betyr at vi ikke tr	enger å tilpasse forbruk og levemåte for å 	
redusere 	klimagassutslippene	, men samtidig har utviklingen selvsagt ført til andre 	
adferdsendringer som har betydning for de tjenester og produkter som handels	- og 	
servicenæringen tilbyr. 	 	
Overgangen fra atomer ti	l bits er det kanskje spesielt varehandelen som har fått merke. 	
For eksempel kan virksomheter som bok	- og musikkforretningene være borte for lengst, 	
mens mange andre butikker har gjennomgått store forandringer i varesortimentet. 
Forbruksvarer unntatt mat h	andles i 2050 stort sett på nett, men det er fortsatt behov 	
for utstillingslokaler hvor forbrukeren kan se og ta på de forskjellige produktene. Mange 
forbrukere har for så vidt gode virtuelle verktøy som gjør at de kan undersøke 
produktene virtuelt minst l	ike godt som ved ”selvsyn”, men noen liker fortsatt best å se 	
tingene i virkeligheten. Med butikker som først og fremst fungerer om utstillingslokaler 
er det etter hvert et redusert arealbehov i næringen. Varene blir ofte fraktet rett fra 
lager til kunde. 	Det er et fortsatt mangfold i vareutbudet og alle varer blir produsert på 	
en mer eller mindre bærekraftig måte. 	 	
Økt befolkning, høyere disponible inntekter og gode transportløsninger har medført at 
det fortsatt er stor turisme over landegrensene. Virtuell	e verktøyer har i og for seg

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
redusert noe av behovet for å reise og oppleve nye ting, det er mulig å sitte hjemme i 
stuen og oppleve mer eller mindre eksotiske reisemål på en svært naturtro måte. Av 
bekvem	me	lighets	- og kostnadsårsaker vil dette erstatte en	 del av markedet. Samtidig 	
har muligheten til å oppleve ”alt” virtuelt økt behovet for å oppleve noe på ”ekte” 	– og de 	
unike og genuine naturopplevelsene som Norge tilbyr har økt i verdi. 	 	
Men det er selvsagt ikke bare utlendinger som fortsetter å komme t	il Norge 	– nordmenn 	
fortsetter å reise ut i verden. Det er mange rike, eldre nordmenn med mye fritid som de 
gjerne tilbringer 	i mer eller mindre fjerne strøk 	– mange av disse vil bo utenlands deler 	
av året. I takt med at de blir eldre og mer skrøpelige får	 de økt behov for helsetjenester, 	
og til tross for at mange er språkmektige ønsker mange norsktalende omsorgspersonell 
også i utlandet. Dermed er det en mulighet for norske aktører å etablere virksomhet 
også i andre land.	 	
Serviceområdet, inkludert helse og	 sosiale tjenester har stort sett nytt godt av 	
utviklingen, blant annet for at man tilbyr mange tjenester som det ikke har vært mulig 
eller ønskelig å digitalisere. Folk foretrekker tross alt å bli klippet av en levende frisør. 
Telemedisin og telehelse ha	r bidratt til å effektivisere helsevesenet, men det kan ikke 	
utkonkurrere behovet for personlig kontakt med leger og annet helsepersonell. Helse og 
sosiale tjenester i sin natur lite ressurs	- og energikrevende, dvs. at man kommer godt ut 	
i et bærekraftpers	pektiv.	 	
Handels	- og tjenestenæringen har bidratt i denne utviklingen, blant annet har man 	
utnyttet den muligheten man har som kommunikasjonskanal mellom produsentene og 
konsumentene. Dette er en kommunikasjon som har blitt aktivt brukt begge veier: 
handele	n har vært viktig for å få ut nye og mer effektive produkter og tjenester til 	
konsumentene, dvs. at man har bidratt til en nødvendig markedstransformasjon. 
Samtidig har næringen vært opptatt av å formidle konsumentenes ønsker om bedre 
produkter og tjeneste	r til produsentene. Andre måter næringen har bidratt er at man 	
tidlig begynte å stille strenge krav til energibruken i publikumslokaler, som butikker og 
hoteller, og også krav til eget ressursbruk generelt. 	 	
Utfordringer i 	det teknologioptimistiske scenari	oet	 	
Utviklingen i dette scenarioet har fokusert på klimarelaterte problemer, som er blitt sett 
på som den absolutt viktigste utfordringen globalt. Og langt på vei har man klart å 
redusere utslippene, og nådd målet om kun 2 graders oppvarming. Denne kampen 	har 	
også gitt renere miljø i flere andre henseende, for eksempel har overgangen til renere 
energikilder og elektrifisering av transporten redusert lokale miljøproblemer som 
utslipp av forsurende stoffer og støv. Det at OECD	-landene har lykkes i å redusere	 eget 	
energiforbruk har også gitt rom for vekst i andre land, og med dette også bedre 
levevilkår for mange fattige mennesker. Indirekte tjener OECD	-landene også på dette i 	
form av økt internasjonal handel, bla med energitunge varer. 	 	
Men fokus på klima har	 bidratt til at man kanskje har oversett en del andre 	
miljøproblemer. Digitaliseringen har blant annet vært avhengig av en parallell utvikling 
av elektronisk utstyr, som i sin tur består av mange mer eller mindre miljøskadelige 
komponenter. Visst har produ	ksjonen og avfallshandteringen av dette utstyret blitt 	
vesentlig bedre enn i begynnelsen av 2000	-tallet, men den enorme veksten i utstyr har 	
delvis motvirket det faktum at en har effektive	re	 og bedre materialer. En storstilt satsing 	
på fornybar energi har 	også gått på bekostning av en del naturområder 	– dette er

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
kanskje ikke et stort problem i Norge, men andre steder i verden er det en økende 
konflikt mellom behovet for ny energiproduksjon og ønsket om å bevare naturområder.	 	
Kjernekraft spiller en ikke uves	entlig rolle i dette scenarioet, og i noen av de scenarioene 	
fra litteraturen står kjernekraft for omtrent en fjerdedel av den globale elproduksjonen. 
Til tross for at kjernekraftanleggene i 2050 er vesentlig mer sikre enn rundt 2000, har 
den økte bruken a	v kjernekraft ikke vært uproblematisk. Problemet med kjernekraft 	
ligger ikke primært i produksjonsanleggene i 2050, men i håndteringen av det 
radioaktive avfallet og risikoen for misbruk i form av utvikling av atomvåpen	 og såkalte 	
”dirty bombs”	. 	
4.3	 	Teknologi	pessimisme i 2050	 	
Men hva hvis den teknologiske utviklingen ikke resulterer i bedre miljø	- og 	
energieffektivitet, og vi får en tilnærmet stagnasjon i den teknologiske utviklingen? Det 
kan være flere grunner til dette, for eksempel langvarig ustabil verdens	økonomi som 	
reduserer forskningsinnsatsen, eller at man møter på beskrankninger i 
teknologiutviklingen og i mulighetene for å ta ny teknologi i bruk. Flere nye 
energiteknologier er plasskrevende og et økt fokus på biomangfold og naturopplevelser 
generelt k	an bety at man faktisk ikke får bygget tilstrekkelig med ny 	
produksjonskapasitet. Allerede i dag er det stor lokal motstand i Norge mot bygging av 
vindkraftverk, kanskje fremst illustrert gjennom STOPP raseringen av kysten, en 
landsdekkende paraplyorganisa	sjon for motstandere av eksisterende planer for 	
vindkraft. De argumenterer bl.a. med at vindkraftverk vil bidra til å rasere noe av 
”verdens vakreste natur” og dermed også ha negativ effekt på reiselivsnæringen. For å 
nå klima	- og miljømålsettingene (norsk	e og internasjonale) må da vårt forbruk og vår 	
levestil forandres til dels radikalt. En alternativ vei til et teknologipessimistisk scenario 
er at man ikke tok klimautfordringen alvorlig nok før frem mot 2030 da problemene for 
alvor begynte å vise seg, og 	hvor ”medisinen” selvsagt ble mye tøffere enn om man 	
hadde tatt tak i problemene for alvor allerede i begynnelsen av 2000	-tallet. I tillegg kan 	
vi på dette tidspunket ha en reell knapphet 	på 	de fossile energiressursene, hvilket vil 	
påvirke energiprisene. K	raftig økte energipriser vil forsterke behovet for å legge om 	
forbruk og levestil.	 	
Denne utviklingen er i tråd med en dyster fremtidstro som har sine røtter langt tilbake i 
tid. Allerede før den industrielle revolusjonen fantes det bekymringer om at begren	sede 	
naturressurser før eller siden ville ta slutt. Tidlige bidragsytere i debatten var de 
klassiske økonomene Malthus og Ricardo. Malthus så for seg at befolkningsveksten på 
sikt ville overstige veksten i matproduksjonen, med store hungerskatastrofer som 	følge. 	
Ricardo var på sin side mer bekymret over at kvaliteten på naturressursene over tid 
ville bli dårligere 	– basert på en oppfatning om at det var de ressursene med best 	
kvalitet som ble brukt opp først. På 1970	-tallet var det spesielt den såkalte Roma	-	
klubben og boken Limits to growth (Meadows m.fl, 1972) som kanaliserte disse 
bekymringene. Limits to growth er kanskje ikke så pessimistisk som den ofte blir 
beskyldt for å være, men bekymringen er i stor grad knyttet til at samfunnet alt for sent 
ser beh	ovet for endringer og at reaksjonen dermed kommer veldig sent og blir mye 	
vanskeligere å løse. Med den kraftige økonomiske veksten i folkerike land som Kina og 
India er det flere som på nytt er bekymret for at vi nærmer oss en grense for den 
økonomiske vek	sten. For eksempel uttrykker nobelprisvinner Joseph Stiglitz (som 	
tidligere tydelig har avvist påstandene om ressursknapphet i Limits to growth)

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
bekymring over at manglende prising av naturressurser og miljø spesielt i 
utviklingsland vil kunne ha store kon	sekvenser: "In the absence of market signals, 	
there's no way the market will solve these problems, How do we make people who have 
gotten something for free start paying for it? 	That's really hard. If our patterns of living, 	
our patterns of consumption are 	imitated, as others are striving to do, the world 	
probably is not viable."	14 	
Fossilavhengig energiproduksjon	 	
Den manglende utviklingen og implementeringen av fornybare energiteknologier gjør at 
verden fortsatt er avhengig av fossile energikilder. Basert p	å baseline scenari	et i 	IEA	 	
(2010)	 forutsetter vi at andelen fornybar energi i dette pessimistiske scenario utgjør 	
kun ca 1/5 av den globale elproduksjonen, og at CCS fortsatt ikke er kommersielt 
tilgjengelig. CCS betraktes alt mer som et kostbart blindspor	 som har hemmet 	
utviklingen av andre teknologier. 	 	
I dette scenarioet har heller ikke utviklingen innenfor IKT gitt store effektiviserings	-	
gevinster, verken hva gjelder energibruk eller bruk av andre naturressurser. Det betyr 
at veksten i energibruken i f	remvoksende økonomier dels blir høyere enn i det 	
optimistiske scenarioet og dels ikke blir kompensert av hypereffektiv energibruk i 
OECD	-landene. Den eneste måten å redusere energibruken i dette scenarioet er å 	
redusere omfanget av de aktiviteter som energ	ien brukes til. I scenarioet er det langt 	
mindre energi tilgjengelig for bruk enn om optimistene får rett. 	 	
Redusert transport	 	
Bilparken	 er i 2050	 fortsatt avhengig av fossile drivstoff med innslag av biodrivstoff, 	
men uten noen stor overgang til elektrisk	e biler 	– som fortsatt kun er et nisjeprodukt. 	
IEA (2010) spår at 80 prosent av alle personbiler som selges globalt fortsatt vil være 
basert på konvensjonell bensin	- eller dieselteknologi. Energiintensiteten har i og for seg 	
blitt redusert for alle transpo	rtmåter siden 2010, men sammenlignet med 	
energiintensiteten i det optimistiske scenarioet er den dobbelt så høy både for 
passasjer	- og godstransport i det pessimistiske scenarioet. 	 	
Dette gir til sammen langt mindre spillerom for transport enn i optimists	cenarioet, og 	
det har etter hvert kommet restriksjoner på privat bilbruk. For eksempel har man 
innført ”gode, gamle” tiltak som at bilen kun kan brukes annenhver helg, og en kraftig 
reduksjon av parkeringsmulighetene i sentrale strøk og ved større arbeidsp	lasser. Slike 	
restriksjoner har i tillegg til vesentlig økte kjørekostnader, bidratt til en kraftig vekst i 
bruken av kollektivtrafikk. Men kollektivtrafikken er ikke like velfungerende som i det 
optimistiske scenarioet 	– der var det hensyn til bekvemlighe	ten som bidro til at folk 	
valgte kollektiv transport, men i dette scenarioet er man i større grad presset til dette. 
Små mopeder og elektriske sykler er blitt et alternativ for mange i sommerhalvåret. 	 	
Godstransporten er også 	for en	 stor del flyttet over t	il sjø og bane, men ettersom 	
nødvendige investeringer i denne infrastrukturen ble 	liggende etter 	i lange tider, 	
fungerer dette ikke like sømløst som i den intermodale løsningen. For godstransporter 
som er avhengige av presis levering er veitransport fortsa	tt det foretrukne	 alternativet	. 	
 	 	 	
14 Wall Street Journal, 24. mars 2008

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
Flyreiser har i 2050 blitt så dyre at ”Jet Setet” har kommet tilbake 	– det er bare de rike 	
som har råd til å fly. For vanlige mennesker er det slutt på lange feriereiser til fjerne 
strøk, og weekendturer til Europa var det l	enge siden hvermansen unte seg. Folk flest 	
ferierer i eget land og naboland.	 	
Mindre boliger og mindre kjøttforbruk	 	
Planreguleringer og økte energipriser har bidratt til økt innslag av små boliger og 
boformer med flere fellesløsninger, som lokaler for størr	e selskaper og 	
overnattingsgjester. Også i dette scenarioet har man innslag av passiv	- og plusshus, men 	
utviklingen har gått saktere enn i det mer optimistiske scenarioet. Med økende 
energipriser begynner flere bygninger å få installert egen energiproduksj	on først og 	
fremst basert på solceller, selv om denne teknologien er nokså dyr. Kreative løsninger 
for optimal utnyttelse av dagslys, og energieffektive elektriske apparater bidrar til å 
redusere elektrisitetsbehovet. Bygningenes egne vindturbiner og solce	ller genererer 	
som regel mer elektrisitet enn hva som trengs for å dekke eget forbruk, spesielt i landets 
sørlige og vestlige deler.	 	
I dette scenariet	 har forbruket av kjøtt blitt kraftig redusert, hvor drivere har vært både 	
økte kostnader pga. økte energipriser og behovet for en mer effektiv matproduksjon 
hvor netto energitap i form av kalorier i produksjonskjeden blir minst mulig (se også	 	
Boks 	3.3). Videre er det fokus på kortreist mat, med lokale leverandører av ferskvarer 	
som brød, grønnsaker og meierivarer.	 	
Handels	- og t	jenestenæringen	e i teknologipessimismens	 2050	 	
Dersom den teknologiske utviklingen er slik at verden i 2050 fortsatt er avhengig av 
fossile brensler til transport, elproduksjon og i industri	en	, og en samtidig skal redusere 	
utslippene med 80 prosent, blir hele samfunnet inkludert handel	- og tjenes	tenæringen 	
nødt til å omstille seg betydelig. 	 	
For varehandel har tilbudet blitt vesentlig begrenset, og importen av lavprisvarer har 
opphørt. Importerte varer er blitt dyrere først og fremst grunnet økte transport	-	
kostnader. Tilbudet er fokusert på varer 	produsert i nærliggende markeder og lokalt. 	
Kostholdet har dreiet over mot mer vegetarisk kost, og kjøtt og fisk er blitt 
luksusprodukter. Det har vært en oppblomstring i brukthandelen, og tilbudet av 
reparasjonsservice har økt. I dette scenarioet lønner d	et seg å reparere vaskemaskinen 	
når den går i stykker fremfor å skaffe en ny. 	 	
Det har vært en tøff omstilling for reiselivsnæringen, både for de som sender nordmenn 
ut av Norge og de som tilbyr tjenester til utenlandske turister. Antallet ferieturer til 
fjerne strøk reduseres kraftig, og det kortreiste står i fokus. Nordmenn reiser i mindre 
grad utenlands, og tilsvarende kommer det færre utenlandske turister hit, med unntak 
av våre nordiske naboer. Reiselivsnæringen har vært nødt til å utvikle et godt prod	ukt i 	
nærområdene slik at det er attraktivt for den norske eller nordiske turisten. Feriesteder 
som har karakteren av ”been there, done that” må i større grad evne å omstille seg og 
tilby nye muligheter over tid 	– ettersom de i større grad må basere seg på	 gjenkjøp. Visst 	
finnes det fortsatt turister som kommer langt fra, og disse er i tillegg rike med høy 
betalingsvillighet	. Men uansett er det kun et fåtall feriesteder som kan leve godt på disse.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
Gjennom å tilby arbeidsintensive tjenester, for eksempel re	parasjoner og personlige 	
tjenester, har 	tjeneste	næringen delvis klart å frigjøre seg fra produkter og fra transport. 	
De personlige tjenestene, som personlig trener, interiørarkitekt eller ”innkjøpere” er 
blitt allemannseie. Din personlige innkjøpere kan hj	elpe med kjøp av dagligvarer, klær 	
og andre typer av forbruksartikler. Innkjøperen har oppdatert kunnskap som hjelper 
deg å handle mest mulig miljøvennlig og sunt. Mange av de personlige 
tjenesteleverandørene bruker miljøkunnskap som en viktig del av marke	dsføringen. 	
Personlige tjenester som innkjøpere o.lign. er gjerne knyttet til eller ansatt i en 
butikkskjede eller kjøpesenter. Det er også blitt et marked for formidlingsbyråer som 
tilbyr et mer eller mindre bredt spekter av personlige assistenter.	 	
4.4	 	Både o	g scenarioet i 2050	 	
Hvor	 vil så verden	 og No	rge befinne seg i 2010 	– i et høyteknologisk samfunn hvor de 	
fleste miljøutfordringene løses med ny teknologi eller har teknologien ”sviktet” oss og vi 
må på med strieskjorten? Sannsynligvis havner vi verken i de	t ene eller det andre 	
scenarioet, men et sted imellom 	– spørsmålet er da i hvor stor grad vi er nødt til å 	
omstille oss. 	 	
De scenarioer vi har gjennomgått, og da spesielt de globale scenarioene fra IEA er heller 
pessimistiske, og ”business	-as	-usual” eller 	baseline tegner en v	erden som li	gger opp til 	
det pessimistiske scenarioet hos oss. Også de mer optimistiske scenariene fra IEA og 
andre går kortere enn vårt teknologioptimistiske scenario. Dette er en indikasjon på at 
det er stor sannsynlighet for at det i	 2050 gjenstår et betydelig omstillingsbehov også 	
etter at teknologien har gjort sitt. Det samme budskapet har 	Klimakur	, et stort prosjekt i 	
regi av K	lif	 som nylig la fram tiltaksmenyer som illustrerte hvordan Norge kan nå sine 	
mål om utslippsreduksjon inn	enlands i 2020	 (Klima	- og forurensningsdirektoratet, 	
2010)	. Klimakurs modellberegninger konkluderer med at teknologiske endringer	 tar oss 	
halve veien dit vi skal. Resten må adferdsendringer s	tå f	or. Det gir et omstillingsbehov 	
også 	for	 handels	- og tjeneste	næringene. 	 	
Hvor vi havner avhenger av hva om skjer i 	resten av	 verden. Norge er i hovedsak 	
importør av teknologi, og vår påvirkningskraft ligger kanskje først og fremst i deltagelse 
i internasjonalt forskningssamarbeid. Gjennom slikt samarbeid har Norge d	els mulighet 	
for å bidra med høyverdig forskning på de områder hvor vi allerede ligger langt fremme, 
men også til å utvikle kompetanse som gjør det mulig å raskt ta i bruk teknologi som er 
utviklet i andre land. 	 	
Når det gjelder spredning av nye og mer mi	ljøvennlige teknologier kan handels	- og 	
tjenestenæringene spille flere viktige roller. Handelen kan bidra gjennom å markedsføre 
disse produktene, mens øvrige tjenestenæringer kan være med på å ta de i bruk i egen 
virksomhet og på den måten fungere som forb	ilder for andre næringer og virksomheter.	 	
Spiser veksten opp effektiviseringsgevinstene?	 	
De globale scenarioene som vi har basert våre scenarioer på, antyder at til tross for en 
kraftig vekst i 	CO	2-frie energiteknologier og reduksjon av energiintensiteten 	i 	
produksjonen vil det være en vekst i energibruken, primært grunnet vekst i 
utviklingsland	, som vil redusere noe av ”gevinsten” ved rene teknologier. Dette er en 	
mengdeeffekt. Det er uvisst om veksten i rene energiteknologier vil være tilstrekkelig til 
å også kunne tilgodese den økte energietterspørselen fra utviklingsland. Dette viser at

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
det sannsynligvis 	ikke 	er nok å utvikle disse rene energiteknologiene, 	man 	må 	
sannsynligvis 	ha 	en mer systembasert tilnærming 	som bl.a. inkluderer 	optimalisert 	
ressursbr	uk gjennom IKT. 	 	
Til tross for at teknologiutviklingen kommer til å spille en avgjørende rolle er det også 
viktig å være klar over at sammenhengen mellom teknologiutvikling og miljø ikke er 
entydig. Historisk er det teknologiutviklingen som har gitt opphav	 til mange av de 	
utfordringer vi står overfor i dag. Det kan ikke utelukkes at nye (miljø)teknologier, som 
gir miljøforbedring i en dimensjon kan gi miljøforringelse i en annen dimensjon. 
Elektronisk utstyr som kan effektivisere kommunikasjonen har muligen	s helseskadelig 	
stråling, kuldemedier i moderne kjøleskap ødelegger ikke ozonlaget, men har skadelige 
effekter for klima	, enkelte av CCS teknologiene fører til at det utvikles helse	- og 	
miljøskadelige stoffer, osv	. Utviklingen innenfor IKT har ført med seg	 en voldsom 	
utvikling i elektroniske verktøy for å nyttiggjøre seg teknologien, og utviklingen av ny 
produktvarianter og tilhørende utskiftningstakt ser bare ut til å akselerere. Både 
produksjon og avfallsbehandling av dette utstyret er en stor miljømessig	 utfordring, som 	
må løses hvis IKT skal få det gjennomslag som skisseres i det teknologioptimistiske 
scenariet. 	 	
Samtidig er teknologiutvikling en viktig årsak til at industrialiserte land kan vise til 
bedret miljø over tid, både i form av reduserte utsli	pp pr. produsert enhet eller BNP og 	
totalt sett reduserte utslipp av noen stoffer. Og for å løse de alvorlige miljøproblemene 
vi står innfor, ikke minst klimaproblemet, vil utvikling og bruk av nye miljøvennlige 
teknologier være sentralt.	 	
Boks 	4.2 	 Rebound	-effekten	 	
Effektivisert bruk av ressurser gjennom ny teknologi, gjør at disse ressursene (eller den 
tjenesten ressursene brukes til) blir billigere og at den totale bruken av ressursen dermed ikke 
reduseres til	svarende. Denne effekten omtales ofte som rebound	-effekten, og blir oftest koplet 	
til energieffektivisering. For eksempel kan effektiv isolering gjøre at man øker 
innetemperaturen, og faktisk ikke sparer så mye energi til syvende og sist (se for eksempel 
Ibenholt og Liljefors (2009) for en fersk gjennomgang av reboundeffekter ved 
energieffektivisering). Hvor stor rebound	-effekten er, er et empirisk spørsmål. Tidligere 	
analyser spriker mye, fra en i prinsippet neglisjerbar effekt til en effekt som er større 	enn den 	
opprinnelige besparelsen (dvs. at man får en netto økning i bruken av ressursen). Et eksempel 
på sistnevnte er Brännlund m.fl (2007) som i en studie av konsummønstret i svenske 
husholdninger konkluderer med at energieffektivisering kan gi økte utsl	ipp av klimagasser, 	
grunnet endret konsum. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis de penger som spares på 
energiregningen brukes til flere flyreiser. 	 	
Slike undersøkelser skal 	ikke	 tas som tegn på at det er energisløsing 	– det motsatte av 	
energiøkonomis	ering 	– som sparer miljøet, 	men at det spiller en stor rolle hvilken regulering 	
som ligger bak energiøkonomisering	. Dersom energiøkonomisering utløses av og ledsages av 	
økte energipriser, fjerner man mye av grunnlaget for rebound	-effekten.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
5.	 	Betydningen av p	olitiske rammebetingelser	 	
Poenget med det foregående kapitlet var å vise at et bærekraftig Norge vil kreve 
omstillinger og adferdsendringer. Klimaproblemet ble brukt som eksempel. Selvsagt vil 
det alltid være omstillinger og adferdsendringer i et samfunn, 	men de omstillingene vi 	
tenker på, vil være drevet av restriksjoner. De er slike som enkelt sagt innebærer at vi 
ikke kan ”fortsette som før”. På samme tid er det grunn til å tro at utviklingen vil gi 
mange muligheter til innovative tjenesteleverandører in	nen teknologi og kunnskap. Det 	
bærekraftige samfunnet vil ha utviklet nye teknologier og nye organisasjonsmåter rundt 
teknologiene, som gir et voksende marked på teknologi og kunnskapsområdet.	 	
Teknologiens muligheter og restriksjonenes utfordringer vil til	 sammen føre til 	
omstilling for virksomhetene innen handels	- og tjeneste	næringene	. Det er grunn til å tro 	
at virksomheter som direkte og indirekte nesten bare lever av arbeidskraft vil klare seg 
bra, mens de som på en eller annen måte er avhengig av varer 	og/eller transport, i 	
utgangspunktet vil ha større problemer. Kunnskaps	- og teknologivirksomheter som 	
retter seg mot miljø og ren energi, vil ha muligheter. 	 	
Det er imidlertid	 et annet element som har betydning for virksomhetene innen handels	- 	
og tjenestes	ektorene. Dette andre elementet h	andler om politiske rammebetingelser. 	
Erfaringer fra mange omstillingsprosesser, godt støttet av økonomisk teori, viser at 
rammebetingelser som legger til rette for omstilling gir en relativ	t smertefri prosess, til 	
lave kos	tnader. 	Dette er gunstig for samfunnet som helhet, inkludert handels	- og 	
tjenestenæringene. 	På den annen side, rammebetingelser som stritter i mot omstilling 	
ved å understøtte det som ikke har livets rett, fører til en smertefull og kostbar prosess.	 	
Det er	 ugunstig for samfunnet, og for handels	- og tjenestenæringene.	 	
Dette kapitlet handler om rammebetingelser i forhold til bærekraftig utvikling. 	I tråd 	
med rapporten for øvrig, 	konsentrerer vi oss om bærekraftig utvikling i forhold til 	
klimagasser, altså kr	avet om kraftig reduksjon i klimagassutslipp. De samme 	
prinsippene gjelder for andre aspekter ved bærekraftig forbruk. Vi tegner to bilder, eller 
scenarioer om en vil. Det første scenarioet beskriver en politikk preget av gode og 
effektive rammebetingelser	 for omstilling. Det andre scenarioet beskriver en politikk 	
preget av dårligere, og ineffektive rammebetingelser. Avslutningsvis sammenlikner vi de 
to scenarioene. Vi konkluderer at det i virkelighetens verden alltid vil være et innslag av 
ineffektive virk	emidler. Men vi anbefaler at ineffektive virkemidler brukes så lite som 	
mulig, og effektive virkemidler så mye som mulig. Samfunnet som helhet, men også 
handels	- og tjenestenæringene, vil tjene på det. 	 	
5.1	 	Rammebetingelser for omstilling til lavest mulig kost	nader	 	
Med de presiseringene som er gjort, er problemstillingen i det første scenarioet å finne 
de rammebetingelsene som fører til radikal reduksjon i klimagassutslippene til lavest 
mulig kostnader for samfunnet når en ser hele forløpet fra dagens samfunn t	il dit vi 	
ønsker å komme under ett. Med en gang en begynner den diskusjonen, vil noen si at det 
billigste er å gjennomføre reduksjoner utenfor Norges grenser. Det kan være riktig eller 
galt for vårt lille land isolert sett, men hvis vi ser globalt på det, 	er det stor enighet om at 	
den rike verden må redusere sine utslipp anslagsvis 80 prosent, og man tenker da på 
utslipp fra eget territorium. 	Norge er en del av dette. 	Derfor vil vi legge til grunn at en 	
stor del av Norges reduksjon må foretas i Norge.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
Det 	er likevel sannsynlig at en stor reduksjon i klimagassutslippene i Norge bare vil skje 	
dersom det er en del av en verdensomspennende innsats. Vi kan legge til grunn at 
verden vil utvikle teknologi som kan hjelpe oss et godt stykke på veien, men som	 	
kapitte	l 4 viste, vil ikke internasjonal teknologiutvikling ta oss i mål. Derfor er det behov 	
for nasjonale politiske virkemidler for å motivere til de adferdsendringene 	som er 	
nødvendig, til å ta i bruk den beste teknologien som er tilgjengelig internasjonalt, og til å 
utvikle nasjonalt tilpasset teknologi. Vi vil nå bruke en del plass på å begrunne hvorfor 
miljøavgift	, og mer generelt, prising av klimagassutslipp,	 er et 	egnet virkemiddel for 	å 	
redusere utslippene	. Argumentene er i stor grad allmenne og vil være kjente for enkelte 	
lesere. Vi synes likevel det er av verdi å få opp argumentene. Blant annet er det 
vanskelig å vurdere den politikken som faktisk føres hvis man 	ikke har et fundament i 	
form av en norm hvor hvordan politikken bør føres. Dessuten er det med jevne 
mellomrom behov for å gjenta argumentene slik at ikke snikangrepene på det som er 
god, men meget enkel virkemiddelbruk blir stående ubesvart for lenge. Det	te synes å 	
være en god anledning til å gjenta noen argumenter. 	 	
Grunnleggende økonomisk teori viser at en markedsøkonomi som ikke priser 
miljøskadelige utslipp, fungerer ineffektivt. Økonomien kan imidlertid hjelpes hvis det 
offentlige legger en avgift p	å utslippene. For at økonomien skal fungere maksimalt 	
effektivt må avgiften være lik verdien av den marginale miljøskaden fra utslippet. 
Dersom det skjer, vil nemlig alle aktørene i økonomien, det være seg bedrifter, 
husholdninger eller det offentlige selv	, har motiv til å ta hensyn til at den 	
miljøkostnaden som utslippet påfører miljøet. Økonomer sier at miljøkostnaden blir 
internalisert	. 	
Det kan være mange praktiske problemer med å prise miljøskadelige utslipp. For 
eksempel har miljøkostnaden en tendens 	til å avhenge av tid og sted. Ett og samme 	
utslipp gjør større skade dersom det er mange i nedslagsfeltet enn dersom det er få, og 
dette varierer med tid og sted. Et og samme utslipp kan også gjøre forskjellig skade i 
robuste og sårbare naturmiljøer, eller	 fordi det slippes ut mye i området allerede, osv. 	
Klimagassutslippene er imidlertid et økonomisk ideal på den måten at miljøkostnaden 
er den samme uansett hvor utslipp skjer, og, innenfor rimelighetens grenser, den sam	me 	
uansett tid. Klimagassutslipp ligg	er dermed spesielt godt til rette for å bli regulert ved 	
hjelp av miljøavgift. 	 	
I utgangspunktet kunne det være et problem for avgift som virkemiddel mot 
klimagassutslipp at miljøkostnaden av slike utslipp er vanskelig å beregne. Men så lenge 
Norge har mål	settinger om å redusere utslippene, trer målsettingene inn i miljøskadens 	
sted og det gjelder å dosere miljøavgiften slik at utslippene reduseres så mye som målet 
sier. Det er heller ikke helt enkelt å svare på hva avgiften da bør være, men på lang sikt 
og	 etter hvert som en høster erfaring med virkemiddelet, er det ikke umulig. 	Klimakur 	
beregner at en miljøavgift på 1	.100	-1.500 kr per tonn 	CO	2 er tilstrekkelig til å realiserte 	
den norske klimagassmålsettingen for år 2020	 (Klima	- og forurensningsdirektorate	t, 	
2010)	 .15 	
 	 	 	
15 1.100 kroner stammer fra den såkalte sektoranalysen og 1500 fra modellanalysen. Det er uansett usikkerhet 	
om tallene slik at det beste kan være å bruke et intervall.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
Den viktigste funksjonen til en miljøavgift er egentlig ikke å få folk til å la bilen stå og 
slike ting, selv om det ikke er uviktig det heller. Den viktigste funksjonen er å stimulere 
til entreprenørskap og innovasjon. Prising av klimagassuts	lipp betyr at alle innovasjoner 	
som bidrar til å kutte utslipp, innebærer en profittmulighet. Jo høyere avgiften er, desto 
større er profittmuligheten. Over tid vil 	vellykkede innovasjoner 	lede samfunnet inn på 	
et spor som innebærer at kostnaden ved utslip	pskutt blir lavere og lavere, slik at man 	
kan bli mer og mer ambisiøs på samfunnets vegne og kutte utslippene mer og mer. Kort 
sagt er man på vei mot bærekraft. Av alle reguleringsformene er det bare miljøavgift og 
det beslektede systemet med omsettelige u	tslippskvoter som har denne egenskapen.	16 	
Gjennom å vise til nye tjenester, har vi a	ndre steder i denne rapporten	 gitt eksempler på 	
at de profittmulighetene som ligger i innovasjon for lavere utslipp, tilgodeser 
tjenestenæringene med kunnskap og teknologin	æringen i spissen.	 	
Det finnes generelle, forskningspolitiske argumenter for å støtte klimaforskning og 	-	
innovasjon på annen måte i tillegg til å prise klimagassutslipp. Patenter varer ikke evig, 
for det første. For det andre er det ofte slik at forskningsr	esultater på ett område, gir 	
bedre forskning på et annet område. Fordi patenter er tidsbegrenset fordi 
forskning	sresultater påvirker hverandre	, bør forskning støttes av det offentlige. Det 	
gjelder også miljø	- og energiforskning. Støtte til forskning kommer	 dermed inn som et 	
eget virkemiddel på miljø	- og energiområdet, i tillegg til miljøavgift. 	 	
For å få lavest mulig omstillingskostnader er det viktig at miljøavgiften på klimagasser 
er ens for alle. Dersom den nemlig ikke var det, ville man introdusert en	 kile mellom 	
ulike aktørers verdsetting av klimagassutslipp. En slik kile er uheldig for effektiviteten i 
økonomien av samme grunn som en skatt eller avgift vanligvis er det: Prisen for deg er 
en annen enn prisen for meg, og vi går glipp av gjensidig forde	laktige 	
handelsmuligheter. For å holde seg til klimagassutslipp: 	Den som betal	er	 høy avgift 	
opplever at 	klimagassutslipp 	er	 kostbart. Han eller hun ville gjøre relativt dyre tiltak for 	
å redusere sine utslipp. 	Den som betal	er	 lav avgift 	opplever at	 klimaga	ssutslipp 	er 	billig, 	
i hvert fall hvis man sammenlikner med den første gruppen. Han eller hun ville nøye seg 
med relativt billigere tiltak for å redusere sine utslipp. 	 	
Dette gjør at effektiviteten i økonomien kommer i en uheldig stilling: Den som gjør mye	 	
kunne gjort litt mindre, og den som gjør lite kunne gjort litt mer, og enda kunne 
samfunnet spart penger. Dette viktige poenget kan også belyses ved tall: Anta at den ene 
gjennomfører tiltak som koster opptil 10, fordi han står overfor en avgift på 10. De	n 	
andre gjennomfører av samme grunn tiltak som koster opp til 5. Anta at alle tiltak sparer 
like mye klimagassutslipp. Hvis nå den første dropper sitt tiltak som koster nesten 10, 
må den andre gjøre et tiltak til om utslippene skal være de samme. Det koste	r vanligvis 	
ligger i nærheten av 5. Dermed blir resultatet at klimagassutslippene er de samme og 
det er blitt om lag 5 til overs. Slik kan man holde på så lenge det finnes ulike priser på 
samme utslipp. Økonomien er ikke effektiv så lenge to akt	ører står o	verfor ulike priser.	 	
Det finnes de som synes resonnementet i forrige avsnitt blir for enkelt og ikke tilpasset 
den kompliserte verden vi lever i, og vi skal drøfte noen av innvendingene som reises. 
Men først er det behov for å presisere at hovedpoengene me	d effektive virkemidler er 	
 	 	 	
16 Omsettelige kvoter har imidlertid den store ulempen at innovasjoner ikke kutter utsli	ppene i makro når kvoten 	
er gitt.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
to: For det første bør alle stå overfor samme pris på klimagassutslipp. For det andre bør 
prisen som alle står overfor være slik at den tilsvarer marginal miljøkostnad, eventuelt 
slik at den oppfyller eksterne politiske målsettin	ger om utslippskutt. 	 	
Det er derimot 	ikke	 strengt nødvendig å benytte seg av miljøavgift som virkemiddel for å 	
realisere disse to hovedpoengene. Det er vel kjent at auksjonerte, omsettelige kvoter 
under visse betingelser virker likedan som avgift. Men også	 kvantumsreguleringer og 	
fysiske reguleringer fyller prinsipielt samme rolle som avgift hvis de bare utformes på 
riktig måte og utfylles med virkemidler for innovasjon. For eksempel kan et krav til 
isolasjonsstandard på et vindu oversettes til en ekvivalen	t avgift, nemlig den avgiften 	
som gjør slik isolasjon marginalt lønnsomt. Valget mellom standard eller avgift blir da et 
praktisk spørsmål mer enn noe annet. Man ser i praksis at standard oftere velges for 
beslutningssituasjoner som forbrukerne sjelden kom	mer i, som å installere nye vinduer 	
i huset, og for beslutningssituasjoner 	hvor	 forbrukeren ikke selv tar	 valget	. Også det er 	
installasjon av nye vinduer eksempel på, siden det 	valget 	ofte foretas av profesjonelle før 	
forbrukerne kjøper boligen. 	På den ann	en side blir det ofte ganske kronglete å ta hensyn 	
til det forholdet at kvantumsregulering ikke gir motiv til innovasjon og at nesten all 
menneskelig aktivitet gir klimagassutslipp hvilket gjør det vanskelig, endog umulig, å 
regulere alle disse utslippene 	på en effektiv måte. Generelt dras ikke reguleringer videre 	
i økonomiske beslutninger slik en avgift gjør. Vi skal snart se eksempler på det. 	 	
I kommuners arealplanlegging og andre deler av offentlig sektors virke 	er det 	nødvendig 	
å foreta beslutninger som	 påvirker samfunnets klimagassutslipp. Hvilken verdi skal 	
kommunene tillegge denne påvirkningen? På dette punktet i fremstillingen er det vel 
ingen overraskelse at kommunene bør bruke samme 	klima	pris som alle andre. Dette 	
trenger ikke være så vanskelig. Fo	r eksempel blir det med rette anført at samfunnet ikke 	
bare skal øke prisen på bensin, men må også sørge for å bygge ut kollektivtilbudet. Dette 
henger sammen på den måten at med miljøavgift på bensin vil flere ønske å reise 
kollektivt, som gjør hyppigere 	og bedre kollektivtrafikk samfunnsøkonomisk lønnsom. 	
Siden de reisende trekker mot kollektivt fordi egen bil er blitt dyrere, har de allerede 
internalisert prisen på klimagassutslipp og kommunene trenger ikke gjøre mer 	– men 	
heller ikke mindre 	– enn å ta u	nna den økte etterspørselen. 	Dette er et eksempel på at 	
klimaprisen dras videre i økonomiske beslutninger i neste ledd. 	 	
Vanskeligheten kommer for kommunen dersom de private aktørene ikke står overfor 
den riktige prisen, eller de reguleres på en annen måte	 enn gjennom pris. Skal et 	
kjøpesenter få lov å legges på område A, eller bør det ligge på område B? Dersom 
aktørene står overfor riktig klimagassavgift er svaret greit: Virkningen på klima er ikke 
et argument for B, for denne virkningen er allerede tatt h	ensyn til i vurderingen av om 	
omsetningen blir størst i A eller B.	17 Men dersom aktørene ikke står overfor riktig avgift 	
eller man reguleres på annen måte enn med pris, må det offentlige til med en egen 
vurdering av klimavirkningene. På bakgrunn av dette fø	lsomme spørsmålet for handels	- 	
og tjenestenæringene kan vi i hvert fall konkludere at det ofte er en tungvint vei å 
regulere for riktig pris uten å bruke avgift eller kvoter. Unntaket er de tilfellene hvor 
prissignalene virker dårlig.	 	
 	 	 	
17 Derimot kan det være andre argumenter for B: lokale miljøeffekter, trafikksikkerhet osv.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
Forskningsrådet får o	gså problemer dersom klimagassutslipp reguleres på en annen 	
måte enn gjennom pris. Hvis ikke man har miljøavgiften, svekkes inntektsmotivet for 
innovasjon ganske radikalt. Forskningsrådet må prøve å kompensere for det gjennom å 
redusere de private kostnade	ne av FoU. Støtten må øke og det er i denne situasjonen 	
nødvendig støtte FOU på miljø	- og 	energiområdet spesielt, utover støtte som all 	
forskning får. 	 	
Resonnementet for effektiv offentlig virkemiddelbruk tilsier altså at alle aktører bør stå 
overfor samm	e pris på klimagassutslipp. En miljøavgift er kanskje det mest 	
hensiktsmessige virkemidlet for å få til dette, men det finnes også andre muligheter. I 
tillegg må avgiften være riktig satt, dvs. den må være satt slik at den oppfyller de 
offentlige miljømåls	ettingene. Dersom man ikke bruker avgift, eller den er satt feil, må 	
man supplere med andre virkemidler for å fremme innovasjon og omstilling, og det 
offentlige må ta en mer aktiv rolle i å tenke klimavirkninger av sin planlegging. Støtte til 
forskning og 	utvikling er det også behov for, men ikke mer på miljøområdet enn andre 	
områder dersom man har en gjennomgående miljøavgift. Har man ikke det, må FoU	-	
støtten øke for å kompensere. 	 	
I tillegg til alt dette vil det være nyttig med informative virkemidler og 	kunnskap. 	
Essensen i miljøprising er at prisen gir aktørene et motiv til å ta hensyn til miljøet, men 
hvordan 	aktørene	 utnytter dette motivet, avhenger av hva slags kunnskap de har. Når 	
det gjelder vanlige varer og tjenester har vi en kjempeindustri kalt r	eklame som har som 	
mål å overbevise folk om at innkjøp av det og det produktet er verdt kostnadene. 
Informasjonsinnholdet i reklamen varierer, men noe av den er informativ. På samme 
måte er det behov for reklame for klimagassreduksjon, altså kunnskap og på	virkning for 	
å få aktørene til å kutte utslipp. Miljømerking av ulikt slag er et eksempel, samtidig som 
det kan minne om et tiltak fra reklamens barndom. Her er det mer å gå på.	18 	
Så priser bør suppleres med informasjon, men er det alt som skal til? Samfun	net skal 	
gjennom en stor og uprøvet omstilling, og alt eksperten har å komme opp med, er en 
enkel avgift? Da setter vi det riktignok på spissen, for eksperten har allerede presisert at 
en avgift ikke er eneste veien til målet. Men likevel skinner det gjenn	om ekspertens 	
fremstilling at en eneste avgift er nøkkelen til å løse overgangen til et karbongjerrig 
samfunn på den beste og billigste måten. 	 	
La oss diskutere noen av innvendingene mot påstanden 	om 	at en eneste miljøavgift vil 	
løse problemene bedre enn 	noe annet. For å være konkrete, kan vi ta utgangspunkt i 	
Klimakur	s analyseresultat, som altså sier at miljøavgiften bør være 1	.100	-1.500 kroner 	
per tonn 	CO	2 for å oppnå norske klimamål i 2020. Perioden etter 2020 er ikke analysert, 	
men på tross av det som 	er sagt om teknologiske muligheter, bør man legge til grunn at 	
avgiften vil gå opp, heller enn ned i perioden etter 2020.	 	
Det er som kjent 	adskillig 	skepsis mot miljøavgift i næringslivet	. Så langt vi har oversikt 	
over debatten, er det særlig to argumenter	 som brukes: omstillingskostnader og 	
lekkasje til utlandet.	 	
 	 	 	
18 Miljøpåvirkning i regi av handels	- og tjenestenæringene finner sin naturlige begrunnelse i dette punktet.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	
Omstillingskostnader	: Høye miljøavgifter vil føre til at bedrifter får en ekstra kostnad, 	
noe de aldri liker. Bedrifter må omstille seg og i verste fall må de legge ned. Omstilling og 
nedleggelse 	betyr omstillingskostnader: noen mister jobben, noen må kanskje flytte, 	
noen blir arbeidsløse for lengre tid og eldre arbeidstakere får kanskje ingen jobb igjen. 
Omstillingskostnadene er reelle samfunnsøkonomiske kostnader som bør inn i 
avveiningene samfun	net bør gjøre. Men det er på ingen måte klart at det er miljøavgiften 	
som skal ta støyten med å smøre omstillingene. Samfunnet har mange virkemidler som 
er bedre egnet til det, ikke minst virkemidler i arbeidsmarkedet. 	 	
Dette betyr ikke at en skal slutte å	 tenke fornuftig: Det er fornuftig å varsle miljøavgifter 	
i god tid og gjerne ha en opptrappingsplan for avgiftene. Det kan være fornuftig å vente 
et år eller to med å innføre avgiften enkelte plasser dersom det er det som skal til for å 
hjelpe en bedrift 	og et lokalsamfunn over en kneik. Men prinsipielt bør en ha ryddighet i 	
virkemiddelbruken. Miljøavgiften må rette seg mot klimaproblemet, og så får andre 
virkemidler rette seg mot andre problemer.	 	
Argumentet om at miljøavgifter truer bedrifter viser jo des	suten bare til den ene siden 	
av regnskapet: Som vi har vist over, er kanskje den viktigste egenskapen til avgiften at 
den stimulerer til innovasjon og nye arbeidsplasser for eksempel i handels	- og 	
tjenestenæringene. Disse arbeidsplassene er mer fremtidsret	tet enn de gamle. 	
Problemet er imidlertid at de ikke har representanter og talerør, de er ikke organisert på 
samme måte som dagens bedrifter og arbeidsplasser er det. Derfor er det desto viktigere 
at organisasjoner som HSH kommer på banen som de ufødte arb	eidsplassenes talerør.	 	
Karbonlekkasje	: Et annet vanlig argument mot miljøavgift på klimagassutslipp er at de 	
bedriftene som må redusere, legge om eller legge ned her i landet, popper opp et annet 
sted i verden. Verdensetterspørselen er det nemlig ingen som	 har gjort noe med, den 	vil 	
dekkes på en eller annen måte uansett. Dermed blir norsk utslippsreduksjon motvirket 
av utslippsøkning i andre områder. Det er ingen vits i å plage oss selv med dette, lyder 
argumentet. 	 	
Med	 innføringen av EUs system for omsette	lige kvoter, som omfatter en del av den 	
norske og europeiske økonomien, 	har forkjemperne for dette argumentet fått bedre kort 	
på hånden. I kvotesystemet er det nemlig institusjonalisert at en ekstraordinær 
utslippsreduksjon ett sted gir opphav til en ekstr	aordinær utslippsøkning et annet sted. 	
Det er jo kvoten som bestemmer hvor store utslippene blir totalt for hele EU. I så måte 
betyr særnorske virkemidler mot den delen av økonomien som betaler kvoter, ingenting 
for EUs utslipp.	19 	
Dette argumentet har for	 så vidt lite å gjøre med miljøavgiften som sådan, for det 	
bestrider ikke at lik miljøavgift for alle er et hensiktsmessig virkemiddel 	dersom målet er 	
reduserte utslipp i Norge	. Det argumentet dreier seg om, er nettopp målet. Bør reduserte 	
utslipp i Norge 	være et mål, når man vet at noen av utslippene vi reduserer blir 	
nøytralisert tonn for tonn av økte utslipp i utlandet? Det mener ikke miljøavgiften noe 
 	 	 	
19 Klimakur 	drøfter p	roblemstillingen og antyder at særnorske reduksjoner i kvotesektoren kan følges av 	
offentlige innkjøp av europeiske kvoter, som så destrueres. Det er mulig det kan være en politisk kobling her. 
Men rent teknisk kan offentlige 	sektor 	kjøpe og destruere så m	ange kvoter den vil, helt uavhengig av virkemidler 	
som settes inn mot norsk kvotepliktig sektor.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
om. Spørsmålet går til politikerne og samfunnet. Det er klart at dersom politikerne ga 
opp sin nåværend	e målsetting, og i stedet innførte en målsetting om reduserte utslipp 	
fra den sektoren som ikke er i kvotesystemet, ville det beste virkemiddelet være en 
miljøavgift som bare legges på utslipp utenfor kvotesystemet. Situasjonen er imidlertid 
ikke slik. Sit	uasjonen er at politikerne gjennom klimaforliket har vedtatt at 	
utslippsreduksjoner på norsk jord er et selvstendig mål. Når dette målet legges til grunn, 
følger det at reduksjoner i kvotesektoren som skjer på norsk jord, har en merverdi for 
det norske sam	funnet. Hvorfor det er slik, bør ikke beskjeftige den som skal sette 	
politikken ut i livet. Han bør være opptatt av å gjøre det på en mest mulig effektiv måte 
og til lavest mulig kostnader, og det følger da at ensartet miljøavgift er en god måte å 
gjøre de	t på. Norge praktiserer for øvrig dette prinsippet 	et stykke på vei 	i 	
petroleumssektoren, som betaler miljøavgift på klimagassutslipp i tillegg til å være med 
i kvotesystemet. Det gjør det lønnsomt for sektoren med flere tiltak enn de som følger av 
kvotepr	isen. 	 	
Virkninger på offentlige budsjetter: 	En viktig grunn til motstand mot miljøavgifter som 	
kommer både fra bedrifter og fra vanlige mennesker ved bensinpumpene, er at avgiften 
er høyere enn hva de er villige til å betale for miljøet. Samtidig viser mak	roøkonomiske 	
undersøkelser at de samfunnsøkonomiske kostnadene av utslippsbegrensninger er 
relativt små. Klimakur anslår for eksempel at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å 
begrense utslippene på norsk jord ved hjelp av en miljøavgift på 1	.100	-1.500 kro	ner, 	
beløper seg til om lag fem milliarder kroner årlig.	20 Det er klart det er mye penger hvis 	
en tenker på alle gode formål som daglig slåss om langt mindre beløp, men samtidig er 
det en forsvinnende liten andel (0,2 prosent) av Norges nasjonalinntekt på d	røye 2	.300 	
milliarder kroner. Nasjonalinntekten ender opp i folks lommebøker og burde være det 
relevante sammenlikningsgrunnlaget også når folk flest vurderer hva miljøavgiften 
koster dem.	 	
Hvordan går forestillingen om at dette er så dyrt sammen med det a	nalytiske resultatet 	
at det er forsvinnende billig? Ett forhold kan være at folk flest, og heller ikke bedrifter, 
lar være å tenke på at penger som går til det offentlige, kommer tilbake igjen. Stat og 
kommune er ingen selvstendig person som stikker av med	 pengene våre. Staten, sies det 	
av og til høytidelig, er oss selv. Vi skal ikke uttale oss om den generelle gyldigheten av 
dette. Men i forhold til den økonomiske sirkulasjonen av skattepenger, 	har det absolutt 	
noe for seg.	 	
For eksempel er det slik at hvi	s vi multipliserer en avgift på 1500 med 	
klimagassutslippene i 2020 på ca 45 millioner tonn, finner vi en ”kostnad” på drøye 65 
milliarder kroner. Så mye penger drar staten inn, og så mye ser det for folk flest ut til at 
det koster å redusere klimagassutsl	ippene. Men i virkeligheten kommer 	disse pengene 	
tilbake 	– i form av 65 milliarder kroner i lavere inntektsskatt, eller bedre offentlige 	
tilbud, eller annet. 	 	
Det er en vanskelig pedagogisk utfordring å forklare folk som betaler 1500 kroner i 
miljøavgift a	t de 	som gruppe	 får igjen alt sammen. Derfor bør forslag om miljøavgift 	
etter vår oppfatning kobles med konkrete forslag om hvordan mye av inntektene skal 
 	 	 	
20 Finansdepartementet (2010) viser at det konkrete anslaget er avhengig av regnemåte. Med en annen regnemåte 
enn Klimakur har valgt, blir det noe høyere.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	
brukes	. Vi tror også 	at det offentlige 	der det er praktisk mulig 	betaler for de konkrete 	
tiltakene	 (i form av refusjon og kompensasjon)	. 	
Inntektsfordeling: 	I forlengelsen av at man ikke regner med inntektssiden av 	
miljøavgiften, ligger spørsmålet om inntektsfordeling. En høy miljøavgift er enkel å 
betale for den som har høy inntekt og formue, men den er 	vanskelig å betale for den som 	
har lav inntekt og høy gjeld. Bør vi tillate at den rike kjører rundt i stor bil og har 
varmekabler i innkjørselen, mens den fattige tar buss?	 	
Responsen på dette spørsmålet er prinsipielt den samme som responsen på spørsmålet	 	
om omstillingskostnader. Det fornuftige er å la miljøavgiften gjøre 	sin	 jobb, og la andre 	
virkemidler ta hånd om inntektsfordeling. Som Klimakur demonstrerte, vil en 
miljøavgift kunne gi store inntekter til det offentlige	. De	 kan brukes til å kompensere 	
svake grupper for de kostnadene man har i utgangspunktet. Det står imidlertid fast at i 
tillegg til det som skjer i bedriftene må både rike og mindre rike husholdninger påvirkes 
til å bidra til lavere utslipp enn før. Det gjelder derfor å kompensere generel	le inntekter, 	
men beholde prisen på klimagassutslipp. Mange andre virkemidler enn avgift har også 
den egenskapen at velstående slipper lettere, men det er gjerne mindre synlig. Det 
eksemplet vi nevnte i sted om vinduer fører for eksempel til at vinduer bli	r dyrere i 	
innkjøp. Velstående synes kanskje ikke det er noe problem, men den ubemidlede uten 
fast arbeid kan finne det vanskelig å skifte de vinduene som bør skiftes. 	 	
5.2	 	Ineffektive virkemidler	 	
Vi forlater nå scenarioet med effektive virkemidler for i stede	t å beskrive vårt scenario 	
med ineffektive virkemidler. Mens det bare finnes ett scenario for effektive virkemidler 
(dog med variasjoner, som vi har sett), finnes det mange måter å være ineffektiv på. Et 
scenario med ineffektive virkemidler vil derfor uver	gelig bære preg av å være et 	
eksempel. 	 	
Vårt eksempelscenario med ineffektive virkemidler vokser frem fra utvekster i dagens 
virkemidler, og vi starter derfor dette scenarioet med en beskrivelse av dagens 
virkemidler. Deretter tar vi fatt i utvekstene og t	rekker dem videre inn i vårt 	
fremtidsscenario.	 	
Dagens virkemidler	 	
Gitt den sentrale stillingen til økonomiske virkemidler, er det naturlig å starte 
beskrivelsen med å dokumentere arten av regulering av klimagasser i Norge i dag.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
Figur 	5.1 	Fordeling av u	tslipp av klimagasser	 og virkemiddelbruk	 i Norge 	for 	
ulike sektorer.	 	
 	
Kilde: Finansdepartementet	 	
Figur 	5.1, som er hentet fra 	Finansdepartementet (2009a)	, viser hvordan virkemidler 	
fordeler seg på ulike kilder til utslipp. En drøy tredjedel av utslippene er omfattet av 
avgift på klimagasser. Dette	 er de rødoransje delene av figuren. Det dreier seg først og 	
fremst om såkalte mobile kilder, dvs personbiler og yrkestransport, dernest nasjonal 
skipsfart og luftfart. Det grønne kakestykket i figuren viser utslipp som omfattes av EUs 
kvotesystem. Dette e	r om lag 13 prosent av utslippene. Endelig er en snau fjerdedel av 	
utslippene, dvs petroleumssektoren, omfattet av både kvoter og avgift.	 	
Noen av de kvotepliktige bedriftene får såkalte gratiskvoter. Et system med gratiskvoter 
er likt med et system med auk	sjonerte kvoter etterfulgt av en overføring fra det 	
offentlige tilbake til bedriftene som er lik deres betaling. Dette reduserer systemets 
mulighet til å dra klimakostnaden videre til neste ledd av økonomiske beslutninger. Men

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	
kvotene har fortsatt verdi fo	r den som besitter dem og det vil lønne seg å avveie 	
kvotekjøp mot tiltak. 	 	
Til sammen er drøye 70 prosent av norske utslipp omfattet av enten miljøavgift eller 
kvote eller begge. Det betyr på den annen side at snaut 30 prosent av utslippene ikke er 
omfa	ttet av noen ting. Det gjelder utslipp fra industri og utslipp fra landbruk og fiske	 	
(prosessindustrien har imidlertid inngått avtale med Miljøverndepartementet om 
frivillige reduksjoner). 	EU har vedtatt å utvide kvotesystemet innen år 2020 slik at 	
halvpar	ten av industrien også 	fra 2013	 vil komme med. Det er så vidt vi vet ingen planer 	
om økonomiske virkemidler mot landbruket eller mot den delen av industrien som 
fortsatt vil være unntatt etter år 2020. 	 	
Det neste interessante spørsmålet å dokumentere, er o	m de ulike sektorene betaler 	
samme sats i miljøavgift, slik de skal dersom reguleringen er effektiv. Det er også av stor 
interesse hvilken sats man betaler. 	 	
Figur 	5.2, som også er hentet fra 	Finansdepartementet	 (2009	a) gir svaret på disse 	
spørsmålene. Det er langt fra snakk om samme sats, og selv den høyeste satsen er 
antagelig for lav i forhold til hva som behøves.	 	
Figur 	5.2 	Marginalkostnad ved 	CO	2-utslipp	 	
 	
Kilde: Finansdepartementet	 	
Nederst til venstre i 	Figur 	5.2 ser vi de sektorene som ikke står overfor noen 	
økonomiske virkemidler, og som dermed naturlig nok har få eller ingen økonomiske 
incentiver til å redusere sine utslipp. Den kvotepliktige industrien står overfor den 
internasjonale kvoteprisen, som varierer, 	men som i 2009 lå mellom 100 og 150 kroner 	
pr. 	tonn. Deretter kommer sektorene som står overfor avgift. Avgiften er ikke ens, men 	
er for eksempel lavere for diesel enn for bensin. Virkemidlene overfor 
petroleumsutvinning er dosert svakere enn virkemidlene 	mot eiere av bensinbiler. Det 	
er interessant når vi husker at petroleumssektoren er utsatt for doble virkemidler, dvs 
både kvote og avgift. Likevel kommer man altså ikke opp i nivået til bensinbilene.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
Forbud, påbud og reguleringer	 	
Miljøavgift og kvoter er	 bare to av mange virkemidler i norsk klimaplanlegging. 	
Gjennom plan og bygningsloven er for eksempel kommunene pålagt å ta klimahensyn i 
sin planlegging. Det finnes en statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i 
kommunene. Der heter det at 	”k	ommunene skal i sin kommuneplan eller i egen 	
kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser 
og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne 
retningslinjen.”	 Videre gis det detaljert	e anvisninger om hva planen skal inneholde, 	
herunder ”ambisiøse mål” og ”tiltak og virkemidler”.	21 	
Byggeforskriftene	 er et annet eksempel. Nye byggeforskrifter fra 1. juli sier blant annet 	
at det er forbudt å installere oljekjel i alle nye bygg. I bygg st	ørre enn 500 m2 må minst 	
60 prosent av oppvarmingsbehovet dekkes med alternativer til elektrisitet, olje og gass, 
som i praksis vil si at 60 prosent må dekkes med jordvarme, varmepumpe, bioenergi 
eller andre fornybare kilder.	22 Også bygningens bruk av energ	i er det stadig skjerpede 	
krav til. Nye energikrav fra 2007 er sagt å redusere energiforbruket i boliger med 25 
prosent. Tidligere var det for eksempel vanlig å bygge med 20 cm isolasjon. Nå kreves 
25 cm.	23 	
Ytterligere et eksempel har en fra avfallsområdet.	 Fra 1. juli 2009 ble det innført forbud 	
mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Et viktig hensyn er å redusere utslipp av 
metan fra fyllinger. På dette området hadde en fra før en avgift. Som 
Finansdepartementet lakonisk bem	erker i Nasjonalbudsjettet	 	2010	, ”avgiftens 	
betydning er dermed redusert”.	 	
Vi kjenner ikke til at det er noen som har sett disse regulatoriske virkemidlene i 
sammenheng med de økonomiske virkemidlene for på den måten å uttale seg om hvor 
ulik doseringen samlet sett er.	24 	Det hadde j	o vært interessant om 	
kvantumsreguleringene fyller hull i prisreguleringen slik at doseringen blir mer lik	. Eller 	
er det 	tvert i mot	? Slik det nå er, er det i realiteten ingen som har oversikt over den 	
samlede doseringen av klimavirkemidler i Norge. 	 	
Nærin	gsstøtte	 	
Miljøavgifter, kvoter og andre virkemidler som fremmer omstilling av det norske 
samfunnet, risikerer å miste sin slagkraft hvis en samtidig fremmer virkemidler for å 
bevare næringsstrukturen som den er. Næringsstøtte må sies å ha som hovedsiktemål	 å 	
bevare (deler av) næringsstrukturen, og det kan være interessant i vår diskusjon å 
trekke fram omfanget av næringsstøtten i Norge i dag. 	 	
Finansdepartementet gjennomgår hvert år i Nasjonalbudsjettet såkalte tiltak for å bedre 
bruken av samfunnets ressurser. Egentlig kan man like gjerne kalle det tiltak for å 
forverre bruken av samfunnets ressurser, for kapitlet handler 	i praksis om alle de 	
 	 	 	
21 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2009/planretningslinje	-klima	-	
energi.html	 	22 http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/BOBY/forskrift_om_endring_i_forskrift.pdf	 	23 http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/press	emeldinger/2007/regjeringen	-har	-vedtatt	-nye	-	
energikrav.html?id=448761	 	24 Bruvoll og Bye (2009) nærmer seg problemstillingen, men uten å gi empiriske svar.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	
tiltakene og virkemidlene som eksisterer i Norge for å særbehandle enkelte næringer	 og 	
regioner	. 	
Figur 	5.3 	Budsjettmessig næringsstøtte	 	
 	
Kilde: Finansdepartementet	 	
Figur 	5.3 er hentet fra dette kapitlet i Nasjonalbudsjettet og demonstrerer hvordan 	
næringsstøtten i Norge har utviklet seg over tid. Det har vært et mål å redusere den, men 
fra 2005 har næringsstøtten	 vokst, og er nå tilbake på det nivået den lå på for 	fem	 år 	
siden (noe lavere hvis man inflasjonsjusterer). Det er støtten til 	sektoren industri, 	
bergverk og tjeneste 	som har økt, men også støtten til industri og tjeneste viser en 	
økning. Det har ikke vært	 mulig å finne ut hva støtten til tjenestesektoren består i.	25 	
Den budsjettmessige næringsstøtten gjelder støtteordninger som finansieres over 
statsbudsjettets utgiftsside. Finansdepartementet gir også tall for såkalte skatteutgifter 
for næringslivet. Tanke	n 	bak skatteutgifter 	er at det i stor grad er en historisk 	
tilfeldighet om en næring står overfor samme skattesatser som andre, men 
kompenseres på statsbudsjettets utgiftsside, eller om næringen får lettelser i form av 
lavere skattesatser og altså lavere b	eløp på statsbudsjettets inntektsside. Skatteutgiftene 	
skal måle virkninger på inntektssiden. Ekstraskatter betalt av deler av næringslivet 
registreres også. 	 	
Skatteutgiftene beløper seg til omtrent samme beløp som næringsstøtten, ca 20 
milliarder kroner i	 2009. Til sammen er det altså 40 milliarder kroner som deles ut til 	
næringslivet i dag, enten i form av direkte tilskudd, eller i form av fritak for skatt. Det er 
 	 	 	
25 Kandidatene er ”bedriftsrettet forskningsstøtte”, ”regional utvikling” og ”SMB”, der SMB inkluderer 
Innovasjon Norges landsdekkende tilskuddsordning mv.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
ikke alle disse 40 milliardene som går til å bevare en foreldet næringsstruktur. Når det 
gje	lder skatteutgiftene er de regionale lettelsene i arbeidsgiveravgift den viktigste 	
posten. Men det må likevel kunne slås fast at adskillige milliarder brukes i Norge i dag til 
å bevare næringer som de er. 	 	
En hel del av næringsstøtten inklusive skatteutgif	ter er dessuten utslippsdrivende. 	
Landbruket, som mottar over ti milliarder i støtte, er en langt større kilde til 
klimagassutslipp en størrelsen skulle tilsi, jf.	 kapittel 	2.1	. Industrien mottar nesten fem 	
milliarder i skattefordeler, og det meste av dette er støtte som gjør det billigere for 
industrien å bruke elektrisk kraft. Elektrisk kraft i Norge er gjennomsnittlig sett ren, 
men vi er knyttet til kraftmarkedet 	i Europa og enhver endring i etterspørselen fra norsk 	
industri vil slå ut som endring i etterspørselen etter skitten kraft i Europa.	26 En annen 	
sektor med store skattefordeler er sjøfart, som også mottar snaue fem milliarder i året. 
Utenriks sjøfart er en m	eget stor kilde til klimagassutslipp, jf. 	kapittel 	2.1	, og selv om 	
utslippene ikke er med i offisielle norske tall, 	berører ikke det den underliggende 	
realiteten	. 	
Ifølge Finansdepartementet er det blant handels	- og tjenestenæringene bare transport 	
som mottar skattefordeler. Handels	- og tjenestenæringene i distriktene vil nyte godt av 	
lettelser i arbeidsgiveravgiften. 	 	
Ineffektive virkemidler i fremtiden	 	
For å beskri	ve den videre utviklingen av en klimapolitikk preget av ineffektive 	
virkemidler, er det naturlig å forlenge de tendensene man ser allerede i dag. Vi 
postulerer at en ineffektiv	, men fortsatt realistisk	 politikk, vil ha følgende ingredienser:	 	
 	Lite bruk av m	iljøavgifter, ulike priser og for lav pris på klimagassutslipp	 	
 	Symbolprosjekter for klimagassreduksjon som betyr lite for klima, og koster mye	 	
 	Utstrakt bruk av næringsstøtte og tilskudd for å motvirke de omstillingene vi er 
avhengige av.	 	
For å illustrere s	ider ved dette scenarioet, tar vi utgangspunkt i data fra 	Klimakur 	
(Klima	- og forurensningsdirektoratet, 2010)	. Klimakur illustrerer i meny 2 ”hvordan det 	
nasjonale målet kan nås gjennom en kombinasjon av regulering og støtte som utløser 
teknologiske tilta	k… Hensikten er å oppnå det nasjonale utslippsmålet gjennom 	
tekniske tiltak uten at det legger betydelige begrensninger på forbrukernes og 
bedriftenes adferd”. Tiltakene er blant annet karbonfangst og 	–lagring (CCS) på Yaras 	
fabrikk i Porsgrunn og Norcem 	i Brevik, elektrifisering av store deler av sokkelen, 	
teknologikrav og støtte til industrien, krav om innblanding av 10 prosent biodrivstoff for 
flere transportformer osv. 	 	
Man legger opp til at det offentlige betaler store deler av regningen for dette. De	t 	
bemerkes at ”med disse forutsetningene oppsummerer det totale budsjettbehovet seg til 
knappe 90 milliarder kroner innen 2020.” Dersom man beregner 20 prosent 
 	 	 	
26 I og med at kraftproduksjon i Europa nå er med i kvotemarkedet, blir nettovirkningen av dette likevel null på 
kort sikt.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	
effektivitetstap i økonomien fordi skattene øker (dette er et anbefalt tall)	, kan man legge 	
på y	tterligere 18 milliarder kroner innen 2020.	 	
Et mye omtalt tiltak for å redusere norske utslipp fremover, er elektrifisering av 
sokkelen. Klimaforliket i Stortinget fra 2008 kan for eksempel leses slik at partiene går 
inn for elektrifisering. Det er naturli	g at tiltaket er omtalt, for sokkelen står altså for 24 	
prosent av utslippene, og andelen vil være økende gjennom det kommende tiåret 
dersom man ikke elektrifiserer. Klimakur har regnet på hva det koster per tonn 	CO	2 å 	
elektrifisere sokkelen. Kostnaden 	varierer mellom felt og områder, men ligger stort sett 	
fra 1	.500 kroner tonnet og oppover, se	 Figur 	5.4. 3	-4.000 per tonn er ikke et urimelig 	
anslag for enkelte av fel	tenes vedkommende. 	 	
Figur 	5.4 	Tiltakskostnader for ulike tiltak i følge Klimakur 	 	
 	
Kilde: Klif	 	
Høyhastighetstog er et annet tiltak som av enkelte trekkes fram som et godt miljøtiltak. 
Econ Pöyry (2008	b) ble a	v Samferdselsdepartementet bedt om å vurdere hvordan

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
høyhastighetstog egner seg som klimatiltak. Man fant at kostnaden per tonn 	CO	2 er 	
astronomisk, godt over 20	.000 kroner per tonn. Det har sammenheng med 	høye	 	
investering	skostnader,	 som kan være i størrels	esorden 	50 milliarder kroner, og 	
begrensede reduksjoner i 	CO	2–ustlippene (	under en million tonn i året	). På tross av 	
dette gjennomføres det i øyeblikket nye utredninger. Lederen for høyhastighets	-	
utredningen i Jernbaneverket, Tom Stillesby, uttaler til NTB	 den 30. september 2010 at 	
”Jeg vil si at sjansen er 50/50 for at det bygges høyhastighetsbane i Norge”. 	 	
Med slike eksempler in mente, er det grunn til å tro at kostnaden ved en ineffektiv 
politikk for det offentlige budsjettet kan bli på størrelse med sk	atteinngangen fra 	
(differensierte) miljøavgifter, slik at det til syvende å sist ikke blir noe igjen å dele ut til 
bedrifter og vanlige folk i form av skattelettelser og annet.	 	
5.3	 	Virkningen av effektiv og ineffektiv politikk over tid	 	
Vi har flere ganger lagt	 vekt på at en effektiv politikk med ensartet, høy miljøavgift på 	
klimautslipp som kjerneingrediens, vil bidra til at de omstillingene samfunnet trenger, 
blir gjennomført på rimeligste måte. Noe av det viktigste er at ensartet, høy miljøavgift 
stimulerer t	il innovasjon, nyskapning og nye bedrifter innen tjenestesektoren som 	
gradvis reduserer kostnadene ved omstilli	ng.	 	
Den andre siden av dette er at tradisjonelt, energitungt næringsliv eksponeres for den 
realiteten at produksjonen ikke er lønnsom i samfunnsmessig perspektiv, i hvert fall 
ikke uten 	at en tar i bruk ny teknologi og nye produksjonsmetoder også innenfor diss	e 	
næringene. 	Den beste guiden til å illustrere dette med tall og data er igjen 	Klimakur 	
(Klima	- og forurensningsdirektoratet, 2010)	. I tilfellet med ensartet, høy pris på 	
klimagassutslipp skjer drøye halvparten av de nødvendige kuttene på 12 millioner tonn	, 	
i prosessindustrien og raffineriene. Delvis skjer det teknologiske innovasjoner i disse 
industriene. Men det er også snakk om en tydelig reduksjon i produksjon, med 20	-30 	
prosent i sektorer som metallproduksjon og produksjon av kjemiske råvarer. 	 	
En ensa	rtet og høy miljøavgift får altså som konsekvens at økonomien umiddelbart tar 	
fatt på omstillingen i bærekraftig retning. Samtidig skjermes husholdningene i betydelig 
grad. Bensinen blir noe dyrere, men holder seg under 15 kroner. Elektrisitet blir faktisk	 	
noe billigere fordi det bortfaller mye etterspørsel fra prosessindustrien	. Det slår også 	
gunstig ut for husholdningene.	 	
I Klimakurs illustrasjon av ineffektiv virkemiddelbruk, eksemplifisert gjennom et 
toprissystem der kvotepliktig sektor bare betaler kv	oten på ca 350 kroner i 2020, får en 	
som ventet ikke i gang denne overgangen til nye arbeidsplasser. Prosessindustrien og 
resten av den kvotepliktige industrien holder seg godt oppe. Hva er det da som må ta 
belastningen ved å tvinge gjennom utslippskuttene	? Det er transporten. Hvis en tenker 	
etter, er det ingen andre muligheter, jf 	Figur 	5.1 tidligere i kapitlet. Transporten får 	
dermed i oppgave å redusere sine utslipp med 6 millioner tonn for slik å fylle halvparten 
av den samlede reduksjonen. Klimakur peker på at dette ”innebær	er en tredobling av 	
drivstoffprisene, dobling av bomtakster, halvering av kollektivtakster, utbygging av 
intercitytog og økning i frekvensen av langrutebuss. Med denne tiltaks	- 	og 	
virkemiddelpakken er vi langt utenfor hva som er anslått som realistisk i 
se	ktoranalysen.” En tredobling av drivstoffprisene innebærer for eksempel en pris rundt 	
35 kroner per liter, mot altså 15 kroner i det mest effektive scenarioet.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	
Etter vårt skjønn er det å legge opp til en slik politikk, jevngodt med å begrave målet om 
12 mi	llioner tonn i innenlandsk reduksjon i 2020. Men det er ikke hovedsaken her. 	
Hovedsaken her er å demonstrere at dersom den genuint ulønnsomme industrien 
skjermes av tradisjonsgrunner, blir belastningen på den gjenværende delen av 
økonomien uforholdsmessig 	stor. Belastningen på husholdningene blir 	meget høy	, og 	
samfunnet tvinger seg selv til å gjennomføre en mengde tiltak i transportsektoren som 
både er dyre i penger og innebærer unødvendig tap av komfort. 	 	
Husholdningene får altså en 	høy	 belastning, men hvo	rdan det går med handels	- og 	
tjenestesektoren i et scenario preget av ineffektive virkemidler, er mer uklart. Det 
offentlige får også i dette scenarioet inn svært store inntekter fra miljøavgift	en	 (i 	
modellberegningen blir den 3	.400 kroner 	pr. tonn 	for de 	som må betale) og har dermed i 	
prinsippet råd til å redusere for eksempel arbeidsgiveravgiften ytterligere, eller på 
annen måte gjøre ting som begunstiger handels	- og tjenestenæringene. Bruken av alle 	
skattepengene er like viktig for næringenes skjebne som	 innkrevingen av miljøavgiften. 	
Men antagelig vil staten binde opp store midler i et slikt scenario fordi det vil være klima 
for offentlige symbolprosjekter av typen høyhastighetstog, pluss flere virkemidler av 
typen næringsstøtte til næringer som ”rammes”	 	av for eksempel høyere 	
transportkostnader. 	Symbolprosjekter kan imidlertid også forekomme i et senario med 	
en effektiv virkemiddelbruk, hvis avgiftsinntektene blir store.	 	
Klimakur	s fremskrivninger for 2020 illustrerer etter vårt syn også hva som 	kan 	komme	 	
til å skje i årene deretter i scenarioene med effektive og ineffektive virkemidler. 
Effektive virkemidler vil møte omstillingsbehovene på en offensiv måte og legge opp til 
det samfunnet en ville ønske om en la kortene på nytt i lys av klimautfordringen. 
Ineffektive virkemidler vil ta hensyn til historien, de vil ønske å stimulere til omstilling, 
men samtidig ønske å bevare det som har vært. På den måten vil omstilling ta lenger tid 
og bli mer kostbar enn den ellers ville ha vært. Taperne i dette er først o	g fremst de 	
arbeidsplassene og de næringene som ikke blir skapt, eller blir skapt altfor sent	 innen 	
handels	- og tjenestesektoren	. En annen taper er husholdningssektoren, og en sektor 	
som reiseliv, som lever av transport.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
Referanser	 	
Bjørkli, J. (2002): 	Pr	otein og energiregnskap hos laks, kylling, gris og lam. 	Hovedoppgave. 	
Institutt for husdyrfag, NLH, Ås	 	
Brundtland, G.H. mfl. 	(1987): 	Our common future. 	Oxford University Press.	 	
Brunstad, B. (2008). 	"Å planlegge for store samfunnsomveltninger: Paradigmeanal	yse 	
som fremsynsmetode." 	Plan 	– tidsskrift for s	amfunnsplanlegging, byplan og regional 	
utvikling 	(5): 16	-23.	 	
Bruvoll, A. og T. Bye (2009): 	Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken	, 	
Rapport 2009/48, Statistisk sentralbyrå.	 	
Brännlund R., T. 	Ghalwash, and J. Nordström (2007): Increased energy efficiency and the 	
rebound effect: Effects on consumptions and emissions, 	Energy Economics	, Vol. 29, Iss 1, 	
1–17.	 	
DN (20	10	): 	Natur i endring 	– status for norsk naturovervåking. 	DN	-rapport 2	-2010. 	
Direktor	atet for naturforvaltning, Trondheim.	 	
Econ Pöyry (2008	a): 	Miljøregnskap for Eniros kataloger	, Rapport 2008	-03.	 	
Econ Pöyry (2008	b): 	Klimaeffekter av høyhastighetstog	, Rapport 2008	-101.	 	
Econ Pöyry (2009a): 	Smart grønn vekst: IKT skaper muligheter	. Rapport 20	09	-033. Oslo	 	
Econ Pöyry (2009b): 	IKT og klimagassutslipp	, Rapport 2009	-082. 	 	
FAO (2007): 	Livestock´s long shadow 	– environmental issues and options	, Food and 	
Agricultural Organisation of the United Nations, Rom	a. 	
Finansdepartementet (2009a): 	Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk. Hvordan 	
bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. 	NOU 	
2009:16.	 	
Finansdepartementet (2009b): 	Perspektivmeldingen	. St.meld. nr. 9 (2008	-2009)	 	
Finansdepartementet (2010): 	Nasjonalbudsjettet 2011. 	St.meld. nr 1 (2010	-2011).	 	
Fornyings	-, administrasjons	- og kirkedepartementet (2006): Eit informasjonsamfunn 	
for alle. 	St.meld.nr 17 (2006	-2007). 	 	
Gartner (2007): Green IT: The New Industry Shockwave, Presentasjon ved ITXPO 
conferen	ce, April 2007.	 	
GeSI (2008): Smart 2020: Enabling the low carbon economy in the information age.	 	
Helsedirektoratet (2010): 	Utviklingen i norsk kosthold 2009	, IS	-1784. 	Oslo.	 	
Hertwich, E.G. og G.P. Peters (2009): Carbon footprint of nations: A global, trade	-linked 	
analysis, 	Environmental Science and Technology	, 43, 6414	-6420.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	73	 	
Ibenholt	, K.	 og 	K. 	Liljefors (2009): 	Energy efficiency in the nordic building sector 	– 	
potentials and instruments	, TemaNord 2009:562, Nordisk ministerråd	, København.	 	
IEA (2003): 	World 	Energy Outlook	. International Energy Agency, Paris.	 	
IEA (2010): 	Energy Technology Perspectives 2010	. International Energy Agency, Paris.	 	
IPCC (2007): 	IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change 2007	, IPCC.	 	
Karlsson, M. og D. Pigretti Öhman (2005): Mater	ial consumption in the healthcare 	
sector: strategies to reeduce impact on climate change 	– the case of Region Scania in 	
South Sweden. 	Journal of Cleaner Production	, 13, s 1071	-1081.	 	
Klima	- og forurensningsdirektoratet (2010): 	Klimakur 2020, Tiltak og virke	midler for å 	
nå norske klimamål mot 2020	, TA 2590/2010. 	Oslo	 	
Landbruks	- og matdepartementet 	(2009): 	Klimautfordringene 	– Landbruket en del av 	
løsningen.	 St.meld. nr 39 (2008	-2009). .	 	
Meadows, D. H., D. L. Meadows, J. Randers og W.W. Behrens III (1972): Lim	its to growth, 	
A Report for The Club of Rome's Project on the Predicament of Mankind. 	Universe 	
Books, New York	 	
Miljøverndepartementet (2006): 	Et klimavennlig Norge	, NOU 2006:18.	 	
Misa (2010): http://www.misa.no/inhold/om_misa/	 	
Moberg, Å., M. Johansson, G. 	Finnveden og A. Jonsson (2007, 2009): 	Screening 	
environmental life cycle assessment of printed	, web	-based and tablet e	-paper newspaper, 	
KTH, Stockholm	 	
NCF (2009): 	Dagligvarebransjens miljøprogram 	– klimautslipp (CO2) fra distribusjon	. 	
Norges Colonialgrossi	sters Forbund.	 	
NOU (2009): 	Globale utfordringer 	– norsk 	politik	k. Hvordan bærekraftig utvikling og 	
klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. 	NOU 2009:16.	 	
NRK (2009): 	http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6951496	. 	
Remmen, A., K. Dirckinck	-Holmfeld, C. Braun, J. Andersen og T.P. Kræmer (2008): 	
Environmental	 Innovations in the Nordic Mobile Phone Industry	. Greener Markets and 	
Greener Technologies (GMCT)	, TemaNord 2	008:564, Nordisk Ministerråd, København.	 	
Schmidt,	 K., H.	 Møller, 	C. 	Soler, & 	C. 	Lindskog (2009): 	Afsætning af etiske/miljøtilpassede 	
produkter i nordisk detailhandel 	- eksempler på best practice	. TemaNord 2009:533 	
Nordisk Ministerråd, København.	 	
Schmidt	-Bl	eek, F. (2008): FUTURE 	– Beyond Climate Change, Position paper 01/2008, 	
Factor 10 Institute.	 	
Sesartic og Stucki (2007): 	How Climate Efficient Is Tourism in Switzerland?	 Swiss Federal 	
Institute of Technoloy Zurich.

Handel og tjenester i et bærekraftig Norge	 	
Vista Analyse AS	 	74	 	
Shell (2008): 	Shell energy scenarios to 	2050	, Shell International.	 	
Statistisk sentralbyrå	 (2010	a): Uniform vs. Differensiert avgiftssystem for CO	2-utslipp 	
ved klimamål for 2020. Effekter for handels	- og tjenestenæringer, 	notat levert til HSH	, 	
utkast, juni.	 	
Statistisk sentralbyrå	 (2010	b): 	Temasi	de om avfallsregnskap 	i Norge.	 	
http://www.ssb.no/emner/01/05/40/avfregno	 	
Thoring, L. (2009): Førti skitne år med norsk olje og gass. 	Arbeidsnotat 8/2009. 	
Framtiden i våre hender. 	 	
Weizsäcker, E. U. 	v., A. B. Lovins, et al. 	(1997): 	Factor four: doubling wealth, halving 	
resource use : the new report to the Club of Rome	. Earthscan	, London	. 	
WWF (2010): 	Living Planet 2010	, World Wildlife Fund, London.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg Rasmussen
CreationDate
2010-10-17T21:42:52+00:00
ModDate
2010-10-17T21:42:52+00:00
Producer
Microsoft® Office Word 2007
Pages
75