Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder

Rapport 2022/16

Bjørnar Andreas Kvinge, Mina Skille Mariussen, Haakon Vennemo, Lennart Garnes, Halfdan Mellbye og Oscar Johannes Oksavik

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	MiljøFiskeri og havbruk
År	2022
Rapportnummer	16
Forfatter(e)	Bjørnar Andreas Kvinge Mina Skille Mariussen Haakon Vennemo Lennart Garnes Halfdan Mellbye Oscar Johannes Oksavik
Last ned	file_download (1.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2022/16	 | Nærings	- og Fiskeridepartementet	 	 	
 	
 	
 	
Gevinster av 	måling og måle	tilsyn på nye områder	 	
Med 	vekt	 på biomassemåling i havbruket	 	
Bjørnar Andreas Kvinge	, Mina 	Ski	lle Mari	ussen	, Haakon Vennemo	, 	
Halfdan 	Mellby	e, Lennart Garnes og 	Os	ca	r Johannes Oksavik	 	 	
<Sett inn forsidebilde>

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/16	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Gevinster av måling og måletilsyn på nye 	områder	 	
Rapportnummer 	 	2022/16	 	
Forfattere	 	Bjørnar Andreas Kvinge, Mina Skille Mariussen, Haakon Vennemo,	 	
Halfdan Mellbye, Lennart Garnes og Oscar Johannes Oksa	vik	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-574	-5 	
Prosjektnummer	 	22	-HVE	-03	 	
Prosjektleder	 	Bjørnar Andreas Kvinge	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppd	ragsgiver	 	Nærings	- og fiskeridepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	30.06.2022	 	
Kilde forsidefoto	 	Kyst.no	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Havbruk, Fiskeri, Miljø, 	 	
 
 
Om 	SANDS	 	
SANDS er et av Norges største og ledende advokatfirmaer, med nærmere 200 m	edarbeidere fordelt på kontorer i 	
syv norske byer. SANDS 	dekker alle for	retningsjuridiske områder og 	er råd	giver for både norske og utenlandske virk-	
somheter i forbindelse med nasjonale og internasjonale prosjekter	. En betydelig del av SANDS	’ oppdragsmasse 	er for 	
offentlige klienter	, hvilket 	reflekteres i SANDS	’ kompetanse som 	blant annet inkluderer 	EU	-/EØS	-, konkurranse	- og 	
statsstøtterett, offentlige anskaffelser, 	forvaltningsrett	 og regelverksutvikling i offentlig sektor	 	
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS 	er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning	, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling,	 byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 20	18.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner n	asjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeide	rne.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/16	 	3 	
 
Forord 	 	
Studien av	 tilsyn og måling på 	nye områder er	 gjennomført i perioden 	februar til juni 	2022, som et samarbeid mellom 	
Vista Analyse og advokatfirmaet SANDS. 	Vista Analyse 	ve	d Bjørnar 	Andreas 	Kvinge, Mina Mariussen og Haakon Ven-	
nemo	 har hatt ansvar for rapporten, 	og 	ansvar for	 økonomiske 	problemstil	linger. SANDS 	ved 	Halfdan	 Me	llbye, 	
Lennart Garnes og Oscar Johannes Oksavik	 har	 hatt 	ansvar for de	 rettslige problemstillinger.	 	
I arbeidet har vi hatt glede av 	dialog med 	Sigurd Melsom	, som har vært kontaktperson i Nærings	- og fiskerideparte-	
mentet, og 	Eli Mogstad Ranger	 og 	Nils Magnar Thomassen	 i Justervesenet. 	Vi har fått	 uvurderlig hjelp av en rekke 	
eksperter i forvaltningen, i for	skningssektoren og ikke minst 	fra næringsaktører innen	 havbruk og fiskeri.	 Gjenstående 	
feil og mangler er våre egne. 	 	
 
30. juni 2022	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/16	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 15	 	
2 	Kartlegging av	 ulike nye områder for måling	 ................................	................................	................................	......	 17	 	
2.1	 	Avgrensning av målinger som er relevante for analysen	 	17	 	
2.2	 	Kartlegging av områder for målin	g innenfor sektorer som høster naturressurser	 	18	 	
2.3	 	Beskrivelse av enkeltsektorer	 	20	 	
2.4	 	Valg av analyseobjekt	 	29	 	
3 	Rettslige rammer innenfor fiskeri og havbruk	 ................................	................................	................................	....	 32	 	
3.1	 	Gjeldende EU	-/EØS	-rettslige rammer	 	33	 	
3.2	 	Gjeldende nasjonale rammer	 	38	 	
3.3	 	Bruk av funksjonsbasert regelverk	 	43	 	
4 	Beskrivelse av måling av biomasse i havbruk	snæringen	 ................................	................................	....................	 45	 	
4.1	 	Biomasseberegninger og tilgjengelig teknologi	 	45	 	
4.2	 	Tildeling av konsesjoner gjennom auksjoner	 	47	 	
4.3	 	Betraktninger fra næringen	 	47	 	
4.4	 	Finnes det tilstrekkelig moden måleteknologi for biomasse?	 	48	 	
4.5	 	Rollefordeling og ansvar 	– Justervesenets rolle	 	50	 	
5 	Samfunnsøkonomiske virkninger av bedre måling av biomasse i havbruket	 ................................	.....................	 51	 	
5.1	 	Regjeringens ambisjoner for havbruksnæringen	 	51	 	
5.2 	Mulige gevinster forbundet med strengere krav til måling av biomasse	 	52	 	
5.3	 	Mulige kostnader forbundet med strengere krav til må	ling av biomasse	 	54	 	
5.4	 	Samfunnsøkonomiske effekter	 	54	 	
5.5 	Tre ulike tiltak identifisert	 	55	 	
5.6	 	Sammenstilling av de tre tiltakene	 	59	 	
5.7	 	Adekvat rettslig regulering av de tre foreslåtte 	tiltakene	 	69	 	
6 	Måling i fiskeriene	 ................................	................................	................................	................................	...............	 74	 	
6.1	 	Fangstrapportering i fisket	 	74	 	
6.2	 	Dagens system for estimering av fangst	 	74	 	
6.3	 	Et system for veiing av fangst som tas opp av havet	 	75	 	
7 	Måling av miljøfa	ktorer i havbruket	 ................................	................................	................................	...................	 78	 	
7.1	 	Utslipp av kjemikalier og næringssalter	 	79	 	
7.2	 	Avrenning av biologisk materiale og sykdomsfremkallende s	toffer	 	79	 	
7.3	 	Rømming av fisk	 	80	 	
7.4	 	Utsl	ippstillatelsenes utforming og behovet for måleteknisk bistand	 	80	 	
8 	Referanseliste	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 82	 	 
 
 Fant ing en oppføring er i i nnhold sforteg ne ls en.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/16	 	5 	
 
Tabeller	 	
Tabell S	-1 	 Nytte og kostnad a	v tre 	tiltak for bedre måling av biomasse i havbruk	………………………………………….9	 	
Tabell 2	-1 	Fire kategorier for regulering av måling	 ................................	................................	.........................	 18	 	
Tabell 2	-2 	Vurdering av bransjer innenfor naturressurser med tanke på relevans for kartleggingen	 .............	 20	 	
Tabell 2	-3 	Sammenstilling av vurderinger av kartlagte måleområder	 ................................	.............................	 31	 	
Tabell 5	-1 	Metode for ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	..............................	 55	 	
Tabell 5	-2 	Tre ulike tiltak for bedre m	åling av biomasse. Vurdering av ikke	-prissatte konsekvenser 	
(omfang/betydn	ing)	 ................................	................................	................................	........................	 60	 	
Tabell 5	-3 	 Markedet for konsesjoner (A)	 ................................	................................	................................	........	 61	 	
Tabell 5	-4 	 Forventet slaktevekt (B)	 ................................	................................	................................	.................	 61	 	
Tabell 5	-5 	 Bruk av innsatsfaktorer (C)	................................	................................	................................	.............	 62	 	
Tabell 5	-6 	Utslipp og miljøbelastning (D)	 ................................	................................	................................	.........	 63	 	
Tabell 5	-7 	Dyre	velferd, lus og sykdommer (E)	 ................................	................................	................................	. 64	 	
Tabell 5	-8 	Forskningseffekter (F)	 ................................	................................	................................	.....................	 65	 	
Tabell 5	-9 	 Økonomiske konsekvenser for næringen (G)	 ................................	................................	.................	 66	 	
Tabell 5	-10	 	 Økonomiske konsekvenser for forvaltningen (H)	 ................................	................................	...........	 67	 	
Tabell 5	-11	 	 Tilsyn og revisjon (I)	 ................................	................................	................................	.......................	 67	 	
Tabell 5	-12	 	Samlet rangering av tiltakene	 ................................	................................	................................	.........	 68	 	
Tabell 5	-13 	 	Sammenheng mellom bokstav og faktor	 ................................	................................	........................	 69	 	
 
 
 
Figurer	 	
Figur 2	-1 	Måling der det ikke skjer økonomiske oppgjør	 ................................	................................	...............	 17	 	
Figur 2	-2 	Fiskeridirektoratets inspeksjoner i 2020 fordelt på type	 ................................	................................	 21	 	
Figur 2	-3 	Total samfunnsøkonomisk verdi av en art eller et habitat inkluderer mange 
verdikomponenter	 ................................	................................	................................	..........................	 25	 	
Figur 3	-1 	Sammenheng mellom EØS	-rette	n, krav til måling og måleredskaper	 ................................	............	 32	 	
Figur 4	-1 	Eksempel på pilotprosjekt	 ................................	................................	................................	...............	 49	 	
Figur 5	-1 	Gevinster av strengere krav til måling a	v biomasse	 ................................	................................	........	 52	 	
Figur 5	-2 	Tidslinje for pilot og innføring av funksjonelt målekrav i Tiltak 2	 ................................	....................	 58	 	
Figur 7	-1 	Konsekvenser av utslipp	 fra opp	drettsanlegg	 ................................	................................	.................	 78

Gevinster av måling og måletilsyn på	 nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Mer omfattende og 	bedre måling på	 nye områder kan være 	positivt for samfunnet 	og 	samfunns-	
økonomisk lønnsomt. 	Vi vurderer effekten av 	mer omfattende o	g bedre måling av biomasse i 	
havbruket. Teknologien for dette finnes	, men	 er 	ikke presis i dag	. Likevel	 er 	den 	tatt i bruk 	i deler 	
av bransjen. Vi 	finner at det 	vil være samfunnsøkonomisk 	lønnsomt 	om 	mer omfattende	 måling 	
gjennomføres og 	dataene 	deles med 	det offentlige	. I første omgang 	bør det 	foretas 	et 	pilot	pro-	
sjekt der	 teknologien modnes i et samarbeid mellom næringen og det offentlige. 	 	
Juridiske aspekter står ikke i veien for 	å kreve 	mer omfat	tende	 måling	 innenfor områdene 	denne 	
rapporten undersøker	. Med det sikter vi til at 	i den grad 	det vil være behov for regelverksend-	
ringer 	for å gi eller 	regulere	 aktuelle nye pålegg om målinger, 	vil det 	sannsynligvis kunne skje ved 	
forskri	ftsendringer 	hjemlet i eksisterende 	lovverk.	 Norges EØS	-rettslige	 forpliktel	ser vil sannsyn-	
ligvis ikke 	være til hinder for innføring av 	de mulige 	nye påleggene som drøftes.	 	
Både Justervesenet og andre organer kan stå for tilsyn	 med de mulige nye påleggene om må-	
linger som drøftes	. En særlig ansvars	- og tilsynsoppgave for Justerves	enet kan være 	målefaglig 	
oppfølging av nye teknologier	. 	
Krave	t til korrekt måling øker	 	
Krav om korrekt målin	g av vekt, 	volum osv. er 	tradisjonelt	 knytte	t til 	økonomisk oppgjør	 ved kjøp 	
og salg	. Også økonomiske oppgjør i en videre betydning er omfattet i da	g, som i tilknytning til 	
skatt og avgift. Justervesenet 	spiller	 en viktig rolle, men det er også andre tilsynsorganer 	involvert. 	
Regler om måleredskaper	, tilsyn og reaksjoner angir 	generelle krav til målinger utført	 hovedsake-	
lig som ledd i økonomiske oppgj	ør. Likevel legger k	orrekt måling 	grunnlag for 	verdiskaping og tillit 	
i samfunnet	, og har en 	avgjørende 	rolle i å sikre at 	utvikling innen 	blant annet 	utslipp, energibruk 	
og ressursforvaltning	 skjer på en bærekraftig måte	. Dette er områder med stor verdi, 	der det som 	
måles ikke er knyttet direkte til økonomisk	e transaksjoner	, men der	 måling er viktig for å sikre 	
langsiktig ver	diskaping. 	Andre 	slike 	områder	 er forbrukervern, rettssikkerhet, 	offentlig 	myndi-	
ghetsutøvelse og 	for 	næringsliv	et. Samtidig 	blir	 tekn	ologi	 for korrekt måling billigere og bedre. 	
Det skjer altså en utvikling både på etterspørsels	- og tilbudssiden når det gj	elder måling.	 	
Dette er bakgrunnen når	 Nærings	- og fiskeridepartementet 	har bedt Vista Analyse og SANDS ut-	
rede 	behovet for 	bruk av mål	ing	er på 	andre områder enn der Justervesenet tradisjonelt har 	kon-	
sentrert	 sin virksomhet.	 Konkret	 ønsker 	departementet vurd	ert	 nyttevirkningene av at målinger 	
innenfor områdene naturressursforvaltning, utslipp og nye energikilder blir regulert i det måle-
tekniske regelverket og ført tilsyn med av Justervesenet eller andre. Departementet ønsker også 
innspill til hvordan regelver	ket og tilsyn kan innrettes på disse områdene, for i størst mulig grad å 	
bidra til Justervesenets 	ambisjon 	om at samfunnet skal ha ti	llit til at måleresultater som er om-	
fattet av gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	7 	
 
Nytten av bedre måling av 	biomasse i havbruk kan være betyde-	
lig	 	
Etter	 en kartleggingsfase og tett	 dialog med departementet har vi falt ned på å analysere nytte-	
virkninger av mer omfattende og bedre måling av biomasse i havbruk	et. I tillegg har vi resonne-	
menter knyttet til måling av 	utslipp fra havbruk, og bedre måling av fiskefangster. 	 	
Vektleggingen av biomasse i havbruket har flere årsaker. 	For det første 	er måli	ng 	av 	biomasse et 	
viktig tema for næringen selv	, blant annet fordi bedre 	oversikt over biomassen i 	merdene vil gi 	
mulighe	t for riktigere 	fôring	. Produsentene 	vil dessuten 	få 	bedre oversikt over 	fisken som selges 	
til slakt	. 	
For det andre 	finnes det viktige	 virkninger	 av havbruk	 som 	næringen ikke 	av seg selv 	tar 	tilstrek-	
kelig	 hensyn til, 	såkalte eksterne virkninger	. Stikkord er miljø og fiskehelse. 	I Meld. St. 16 (2014	-	
2015) 	Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse	- og ørretoppdrett	 var Reg	je-	
ringens ambisjon å knytte videre vekst i bransjen til god miljøovervåkning, der veksten blir lagt til 
steder m	ed små miljøutfordringer. Trafikklyssystemet ble innført	 og er	 foreløpig begrenset til lak-	
selus.	 Sommeren 2021 la Regjeringen Solberg fram havbr	uksstrategien 	Et hav av muligheter	. Stra-	
tegien s	att	e opp 	en rekke	 mål 	blant annet	 knyttet til fiskehelse	, miljø 	og sunn mat	. 	
Nærings	- og fiskeridepartementet er ansvarlig for auksjonsrundene der nye arealer for havbruk 	
tildeles. Omfanget av tildelingene be	grenses av maksimal tillatt biomasse både på	 hver lokalitet 	
og for selskapene som helhet. 	Selskapene er pålagt 	å holde oversikt over 	sin	 stående 	biomasse, 	
men	 uten korrekt måling kan man enkelt sagt 	produsere 	noe annet enn man betaler for. 	Spesielt 	
gir	 det	 en gevinst 	for oppdretteren	 dersom 	sann	 biomasse 	ligger over den målte. 	Dette er en	da 	
en grunn	 til at korrekt måling av biomasse er av stor betydning. 	 	
Basert på disse betraktningene har vi 	identifisert 	syv	 nytte	virkninger	 av bedre måling av biomas-	
sen	 (ta	bell S.1)	. I tillegg har vi identifisert kostnadsvirkninger for næringen selv	 og	 for forvalt-	
nin	gen	. Vi har imidlertid ikke data til å anslå nyttevirkningene kvantitativt	. Kostnadsvirkningene 	
finnes det noe mer data på, men usikkerheten er såpass stor at vi	 har valgt å behandle 	også 	kost-	
nadsvirkningene kvalitativt. 	 	
Tre tiltak 	for bedre måling av bio	masse 	er vurdert	 	
Vi har sett på mange mulige løsninger for økt måling av biomasse i havbruket. 	I tråd med Utred-	
ning	sins	truksen har vi i analysen lagt vekt på 	kon	septuelt forskjellige alternativer som spenner ut 	
mulighetsrommet 	av mulige tiltak. 	Fiskeridire	ktoratet og Justervesenet legger gjerne til grunn et 	
funksjonsbasert regelverk, der målekrav blir gitt og det blir næringens ansvar å finne beste praksis 
for å i	nnfri målekravene.	 	
Tiltak nummer	 én er økt målefrekvens med 2	–4 innrapporteringer av biomasse hver måned. Da-	
gens praksis 	er månedlig innrapportering av biomasse.	 Målingene er basert på stikkprøver	 av vekt 	
og 	et estimat for antall fisk i merdene. 	Enten det 	er to eller flere innrapporteringer per måned, 	
vurderer vi at 	dette vil ha relativt små 	kostnads	effekter for produsentene	, kanskje inntil 50	 000 	
kroner i året	 for en typisk produsent	. 	
Tiltak nummer to er	 å stille et funksjonelt krav som i praksis	 krever b	ruk	 av måleteknologi for 	
kontinuerlig måling. 	Slik teknologi f	innes i dag	, men 	utstyret har 	foreløpig 	en del begrensninger	.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	8 	
 
Et eksempel er et bioskop som føres ned i merdene, og deretter måler og estimerer størrelse og 
vekt på hver fisk som svømmer forbi i	nstrumentet. 	Flere oppdrettere har investert i teknologi av 	
de	nne typen. 	På grunn av 	at teknologien er umoden, har vi lagt til grunn en teknologiutviklings-	
fase forut for innføringen av det funksjonelle målekravet.	 	
Tiltak nummer tre er strengere krav til m	åleusikkerhet. Målefrekvensen på én gang per måned 	
opprettholdes. Vi forstår det slik at strengere målekrav vil påvirke målemetodikk og prosedyrer 
ved de milepæler der fisken kommer inn i merden, når den tas ombord i brønnbåt for lusebe-
handling etc.	 og når	 den skal slaktes.	 	
Tiltak to har 	klart høyest nytt	e når teknologien er moden	 	
Selv om teknologi er tilgjengelig	 og brukes av flere oppdrettere, er tilbakemeldingen fra andre 	
oppdrettere 	at den for	eløpig er for upresis til å gi særlig tilleggseffekt sammenl	iknet med andre 	
tiltak. Alle er imidlertid enige om	 at den har potensial til å forbedre målingen. 	 	
Vi har valgt å behandle 	tiltak to som 	et todelt tiltak som starter med 	en pilot	 og deretter 	følger 	
en fase med funksjonskrav 	satt ut fra 	det teknologiske mul	ighetsrommet som er oppstått	. Det vil 	
si at den ful	le gevinsten av tiltaket først skjer dersom piloten er vellykket og teknologien imple-	
menteres. Korrekt samfunnsøkonomisk analyse av slike prosjekter er å multiplisere gevinsten ved 
vellykket pilot 	med sann	synligheten for 	vellykket pilot	. Når vi i denne ana	lysen ikke finner det 	
riktig å bruke kvantitative beregninger av samfunnsnytte, faller dette perspektivet vekk. 	Gevins-	
tene vi beskriver er gitt at piloten på et tidspunkt har ført til at tilstrekkelig god 	teknologi er utvik-	
let.	 Dersom piloten er vellykket,	 kan målekrav innføres som funksjonskrav	. 	
Med dette som bakgrunn ser vi at 	tiltak to 	kommer høyest opp langs alle dimensjoner unntatt 	
kostnad for 	næringen (G) 	(tabell S.1)	. I tabell S.1 er 	tre tiltak og 	ko	nsekvensen av 	ulike faktorer 	
rangert etter deres betydning og omfang. 	Der en faktor tilknyttet et tiltak er vurdert å ha intet 	
omfang er de utelatt fra tabellen, ettersom dette ikke påvirker tiltakets samlede konsekvenser. 
Tabellen er basert på «pluss	-minu	smetoden» for 	verdsetting av ikke	-prissatte konsekvenser. Her 	
er tiltakenes samlede konsekvenser vurdert på bakgrunn av faktorers omfang og betydning.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	9 	
 
Tabell S.	1 	Nytte og kostnad av tre tiltak for bedre måling av biomasse	 i havbruk	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	. Merknad: A = bedre fungerende marked for konsesjoner. B = 	Mer korrekte målinger av forventet 	
slaktevekt. C = 	Bedre måling av forbehov og andre innsatsfaktorer. D = 	Utslipp og miljøbelastning. 	E = Dy-	
revelferd. F = 	Effekter	 på senere for	skning. G = 	Økonomiske konsekvenser for næringen. H = Økonomiske 	
konsekvenser for forvaltningen. I = Omfang av tilsyn og revisjon. 	Linjen for «ingen endring»	 er f	jernet.	 	
I tilknytning til tabellen legger vi merke til 	at nyttevirkninger knytte	t til	 slakteve	kt 	(B) 	og forbehov 	
(C)	 er 	interne for produsentene	 og kan	 forklare 	at flere produsenter har 	investert i utstyr. Andre	 	
nyttevirkninger	, som bedre fungerende marked for konsesjoner	 (A)	, miljøbelastning	 (D)	, dyrevel-	
ferd	 (E)	 og forskningseffekter	 (F) 	er helt eller delvis eksterne	. Tiltak to skårer bedre både på in-	
terne og eksterne nyttevirkninger. 	 	
Ingen 	regulatoriske hindringer for 	strengere 	krav til måling	 	
Regelverket for 	gjennomføring av 	måling	er og kontroll av måleredskap	er kan sammenlignes me	d 	
et prosessregelverk. Mens materielle regler stiller spesifikke krav om for eksempel 	målingenes 	
hyppighet	, størrelse eller mengde, handler regelverket om måling og måleredskaper om hvordan 	
disse målingene skal gjennomføres. Svært for	enklet kan dette illus	treres slik:

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	10	 	
 
 
Figur 	S.1 	Sammenheng mellom EØS	-retten, krav til måling og 	håndhevelse	 	
 	
Kilde:	 	SANDS	 	
Tiltak 2 innebærer utprøving 	av ny teknologi 	og eventuell innføring av 	et funksjonelt krav som i 	
praksis 	innebærer a	t denne teknologien eller tilsvarende 	teknologi blir tatt i bruk	. Slik vi oppfatter 	
det vil utprøving av teknologi kunne skje uten regelendringer. Isteden kan for eksempel ansvarlig 
myn	dighet inngå privatrettslige avtaler med næringsaktører som er villige 	til å være med på en 	
slik prøveordning.	 	
Spørsmålet er så hvilke regelendringer som er påkrev	de	 og hensiktsmessige 	dersom man i etter-	
kant av en prøveordning 	skal innføre en 	plikt til å b	ruke teknologi for kontinuerlig måling og rap-	
portering	. Dette vil 	blant	 annet være avhengig av hvilken teknologi som velges og i hvilken grad 	
det vil være hensiktsmessig med pålegg om bruk av en bestemt teknologi, eller om regelverket 
heller skal sette str	engere krav til nøyaktighet og dokumentasjon for biomassetallene	, uten 	å på-	
legge bruk av en bestemt teknologi	. Det siste vil være et funksjonelt krav, og er det vi legger til 	
grunn som base case.	 	
Det vil	 ha betydning at kravene om maksimal biomasse allerede er utformet slik at oppdretteren 	
skal holde seg innenfor rammene til 	enhver tid. Et eventuelt nytt tiltak 2	, basert på forskriftskrav 	
om at man skal foreta kontinuerlig måling og rapportering, vil derf	or (bare) være uttrykk for at 	
myndighetene	 oppstiller et nytt og intensivert krav til dokumentasjon	. Næringsaktørene kan mu-	
ligens stille spørsmål ved lovligheten av å innføre kostnadskrevende teknologi dersom biomassen 
kan beregnes eller måles like godt på	 en enklere og mindre kostnadskrevende måte.	 Dette er 	
imidlertid jevngodt med at 	piloten ikke g	ir gode resultater	, som bryte	r premisset for vår diskusjon. 	 	
Ved innføring av teknologiske løsninger vil det også være et spørsmål om hva som skal reguleres 
i de	t spesielle regelverket for akvakultur og hva som eventuelt skal inn i et regelverk som

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	11	 	
 
administreres av Justervesenet. 	Dett	e må bero på en 	vurdering 	hvor det vil være særlig relevant 	
om	 regelverket	 er utpreget måleteknisk med behov for Justervesenets komp	etanse	, eller 	i mot-	
satt fall om det legges til grunn 	krav som ikke er måletekniske	. Vi viser til 	avsnitt	 5.7 der vi knytter 	
flere kommentarer til denne problemstillingen. 	 	
Begrenset behov for måleteknisk bistand for regulering av 	utslipp	 	
fra havbruk	 	
En 	gjennomgang av et utvalg utslippstillatelser i havbruket, kombinert med samtaler med perso-	
ner både i næringen og i forvaltning	en, forteller oss at behovet for måleteknisk bistand i havbru-	
ket når det gjelder måling av utslipp er begrenset. Hovedårsaken til 	dette er at utslippstillatelsene 	
er utformet rundt to hovedproblemstillinger. For det første stiller utslippstillatelsene krav	 om mil-	
jøovervåkning av sedimentene rundt anleggene. I denne miljøovervåkningen er det konkrete na-
turfaglige vurderinger som ligge	r til grunn. Det kan være mange typer miljøpåvirkning som kan 	
skje. Kravet om overvåkning er generelt, og skal avdekke alle fo	rmer for miljøkonsekvenser	. For å 	
favne dette er utslippstillatelsene utformet helhetlig, i stedet for spesifikt på en rekke enkel	tkom-	
ponenter. 	 	
Videre 	er utslippstillatelsene innrettet slik at de skal sikre at det er gode 	rutiner 	i virksomheten 	
for å mini	mere sjansene for ulykker og store enkeltutslipp. I havbruket er store rømminger av fisk 	
en slik negativ hendelse. Styringssysteme	r er helhetlige løsninger, der måling av enkeltparame-	
tere ikke har høyeste prioritet. 	 	
Vi vurderer derfor at det er begrenset 	behov for måleteknisk bistand knyttet til regulering av ut-	
slipp tilknyttet havbruket.	 Denne forutsetningen gjelder for dagens standardteknologi med åpne 	
merder. Det skjer	 imidlertid	 betydelig teknologiutvikling, og 	i fremtiden kan lukkede merder bli 	
mer va	nlige. 	For lukkede merder	 forventes 	det 	betydelig strengere krav til utslippsmåling. 	Det er 	
naturlig å se for seg at behovet for målekontroll og tilsyn øker tilsvarende	. 	
Kan være	 behov for måleteknisk bistand ved veiing av fiskefangst	 	
Det synes ikke å vær	e utviklet etablerte teknologiske løsninger som kan tas i bruk i dag for auto-	
matisk 	registrering av	 fangsten når denne tas opp av havet. 	 	
Fiskerimyndighetene har i de senere år arbeidet for å få utviklet egnede teknologiske løsninger. 
Temaet ble tatt opp 	i NOU 2019:21 Framtiden fiskerikontroll s. 139 	– 144. Det er videre fulgt opp 	
av Fis	keridirektoratet gjennom en Request for Information (RFI) med tittelen: «Teknologiske løs-	
ninger for korrekt og verifiserbar ressursregistrering» som ble sendt ut av Fiskeri	direktoratet i 	
mars 2021 og av Forskningsrådet som har etablert Fangst ID Programmet	 i samarbeid med Fiske-	
ridirektoratet.	 	
En særlig utfordring ved et system 	for fangstkontroll	 ligger i 	fiskernes mulighet til å kaste uønsket 	
fangst tilbake til havet. En eve	ntuell nøyaktig måling av utkastet kan gjøre det ønskelig å vurdere 	
muligheten for å	 overleve for den fangsten som kastes ut i sjøen. Er muligheten for å overleve 	
stor	, taler det for at utkastet ikke regnes med når ressursuttaket måles. Er muligheten for å	 over-	
leve liten	, taler det for at utkastet legges til ressursuttaket. Dette illustre	rer at helt nøyaktige

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	12	 	
 
målinger av ressursuttaket kan bli utfordrende selv om man har teknologi som veier både fangst 
og utkast. 	 	
Med dette forbeholdet vil	 økende og mer nøy	aktig kunnskap om ressursuttaket 	gi bedre mulighet 	
til å vurder	e grunnlaget for et f	remtidig ressursuttak og derfor gi et bedre grunnlag for fastset-	
telse av fiskekvoter m.m. Utvikling av nøyaktige målemetoder med måleteknisk bistand kan an-
takelig også ha b	etydning for den internasjonale ressursforvaltningen. Om Norge går foran og 	
etablere	r en nøyaktig måling av ressursuttaket kan man lettere kreve tilsvarende teknologi og 	
måleteknisk bistand hos andre fiskerinasjoner. 	Dette	 kan derfor bidra til å bedre nøya	ktigheten i 	
den internasjonale ressursforvaltningen	 på sikt	. 	
Justervesenet har en rolle i tilsyn 	– sammen med andre organer	 	
Biomassemåling i havbruket er relevant for flere offentlige myndighetsorganer. Fiskeridirektora-
tet har nok det største oppfølgingsa	nsvaret. D	irektoratet 	opplyser at 4	-5 årsverk går med til sjek	k 	
av innsendte biomasserapporter regionalt, og at det i tillegg vil være arbeid sentralt. Revisjons-
basert tilsyn kommer i tillegg.	 Også i Mattilsynet og i de ansvarlige organer for utslippstilla	telser 	
vil det være oppfølging og kontroll av virksomhetene. J	ustervesenets rolle må avklares med de 	
andre organene, og bør skje i samarbeid mellom etatene. 	 	
Et område som peker seg ut som relevant for Justervesenet, er målefaglig oppfølging av nye tek-
nolo	gier. Det er en fare for at noen få leverandører vil betjene d	ette markedet. Det kan være av 	
betydning for forvaltningen at en kompetent etat ser til at målingene gjennomføres på riktig 
måte. 	De tekniske løsningenes art og funksjon vil legge til rette for 	enklere måling, men tilsyn og 	
teknisk kontroll kan ende opp me	d å bli stadig vanskeligere. Også innenfor kontrollfunksjonen er 	
det viktig at ikke leverandører blir enerådende. 	 	
Det 	bør	 vurderes hvorvidt Justervesenet skal ha et selvstendig mandat, eller bi	stå med kompe-	
tanse til de etatene som har ansvar etter gjelden	de regelverk.	 	
Innenfor næringer og fagområder der ulike etater fører parallelle tilsyn og kontroll etter 	ulike 	
regelverk og for ulike formål, kan Justervesenet ha en sentral rolle som kompetanse	organ. Dette 	
kan bidra til faglig kompetanse til små miljøer i fagetatene og også være en effektiv måte å gjen-
nomføre tilsyn og kontroll på tvers av regelverk. På den 	måten kan Justervesenet være med på å 	
spare ressurser for samfunnet.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	14

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	15	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Justerve	senet er et direktorat for måleteknikk underlagt Nærings	- og fiskeridepartementet (NFD). 	
Justervesenets oppgave er å sikre at Norge har en måleteknisk infrastruktur so	m både har nasjo-	
nal og internasjonal tillit. Sentrale oppgaver for Justervesenet er å iva	reta nasjonale målereferan-	
ser for det internasjonale enhetssystemet for måling av fysiske størrelser (SI	-systemet), utføre 	
ulike former for tilsyn, sertifiseringer, ka	libreringer og delta i forskningssamarbeid på met	erolo-	
gifeltet.	 	
Direktoratet forvalter re	gelverket for måleteknikk og fører nødvendig tilsyn med at bestemmel-	
sene fastsatt i eller i samsvar med lov om målenheter, måling og normaltid 	(heretter “målelo-	
ven”	1) etterleves.	 Harmonisering av regelverk legger til rette for handel og samarbeid over land	e-	
grensene. Norge er gjennom Justervesenet med i internasjonalt samarbeid for å utvikle måletek-
niske løsninger for en rekke anvendelser innenfor industri, energi, hels	e og miljø, og for å utvikle 	
SI-systemet.	 	
Den raske teknologiske utviklingen gjelder også 	på måleteknikkområdet. Det medfører blant an-	
net at nye målemetoder tas i bruk i næringsliv og forskning, og at målinger blir viktig på nye om-
råder.	 	
Det 	måletekniske regelverket omfatter lov om målenheter, måling og normaltid med tilhørende 	
forskrift om mål	enheter og måling	 (heretter «måleforskriften»)	, og instrumentspesifikke forskrif-	
ter. Forskriftene representerer i stor grad implementering av EØS	-releva	nte direktiver.	 	
For å bidra til tillit til målinger nasjonalt og internasjonalt, må det måletekniske reg	elverket utvik-	
les i takt med den teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen ellers. 	 	
Det måletekniske regelverket fastsetter krav til kvalitet i må	linger og retter seg i hovedsak mot 	
målinger som ligger til grunn for økonomiske oppgjør av ulik karakte	r. For å bidra til tillit til må-	
lingene fører Justervesenet tilsyn med at kravene i regelverket overholdes. Tilsynet er finansiert 
ved gebyr eller avgif	t til dem det føres tilsyn med. Tilsynet utføres basert på risikovurderinger. 	
Det medfører at Justervese	nets kostnader, og dermed størrelsen på gebyr eller avgift til dem det 	
føres tilsyn med, vil avhenge av betydningen av målingene.	 	
Det foregår mange måli	nger av stor betydning på viktige samfunnsområder, men som ikke kan 	
knyttes til et økonomisk oppgjør. De	tte er områder som helse, sikkerhet, miljø/klima og energi. 	
Det måletekniske regelverket setter i dag ikke krav til målinger på disse områdene, så lenge	 må-	
lingene ikke gir grunnlag for økonomisk oppgjør.	 	
Etter egne kartlegginger fra Justervesenet, peker fø	lgende områder seg ut som aktuelle for å sette 	
krav til kvalitet i målinger:	 	
• 	Naturressursforvaltning	 	
• 	Utslipp	 	
• 	Nye energikilder	 	
 	
1 Lov om målenheter, måling og normaltid	 har ikke et offisielt kortnavn. Selv om loven også handler om måleenheter 	
og normaltid, velger vi å referere til den med n	avnet 	«måleloven	» – for å gjenspeile 	lovens relevans	 for denne 	
utredningen.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	16	 	
 
Det er en utfordring at da	gens regelverk også gjelder på områder med marginal risiko ved feilmå-	
ling og retter seg mot type målered	skap, og ikke hva målingen brukes til. Justervesenet vil derfor 	
selv vurdere den samfunnsøkonomiske virkningen av et regelverk som er rettet mot formåle	t med 	
målingen fremfor hvilket måleredskap som brukes.	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet (	NFD	) ønsker en 	vurdering av nyttevirkningene av at målinger 	
innenfor områdene naturressursforvaltning, utslipp og nye energikilder blir regulert i det måle-
tekniske regelverket og ført tilsyn med av Justervesenet eller andre. Målinger av betydning for 
disse tre	 områdene k	an danne grunnlag for kartlegging, regulering, overvåking og sanksjoner mv. 	
Vurderingen skal være rettet mot måling innenfor disse tre områdene som har andre formål enn 
økonomisk oppgjør.	 	
Leveransen skal inneholde en overordnet kartlegging av hv	or det fore	tas målinger på disse om-	
rådene, hvilken betydning disse målingene har og hvilke regler som gjelder knyttet til disse må-
lingene. Departementet ønsker også innspill til hvordan regelverket og tilsyn kan innrettes på 
disse områdene, for i størst mu	lig grad å 	bidra til Justervesenets mål om at samfunnet skal ha tillit 	
til at måleresultater som er omfattet av gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	17	 	
 	
2	 	Kartlegging av ulike 	nye områ-	
der for måling	 	
Første 	fase av prosjektet besto av	 en kartlegging	 av 	mulige 	analyseobjekter for studien. 	Her un-	
dersøk	es mulige problemstillinger 	for analyse 	innenfor 	naturressurser, 	forurensing og ny energi. 	
I kartleggingsfasen 	ble det	 innhentet informasjon gjennom inter	vjuer	 med informanter og 	litte-	
ratur 	om temaene, for å fastslå	 relevante målinger for denne analysen. 	Det følgende kapittelet 	
oppsummerer noen av 	analysene vi	 gjorde i kartleggingsfasen, og legger grunnlag for de valgte 	
analyseobjektene i de påfølgende kapitlene. 	 	
2.1	 	Avgrensning av målinger som 	er relevante for analysen	 	
I tråd med oppdragsbeskrivelsen se	s det	 bort fra alle transaksjoner som omfattes av en betaling	 	
(økonomisk oppgjør)	. Disse er regulert godt nok i dagens regelverk	. 	
Figur 	2-1 	Måling der 	det ikke skjer økonomiske	 oppgjør	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Vi har i 	rapporten	 ikke gått dypere inn på spørsmålet om hvordan 	Justervesenet	s deltakelse og 	
rolle eventuelt skal tilpasses andre regelverk. Dette 	er likevel noe	 nærmere omtalt	 i kapittel 4.	 	
Vi har funnet oversikt	en	 i Tabell 	2-1 nyttig i kate	goriseringen av type målinger. Kategori 1 er må-	
linger som eksisterer i dag, men hvor ansvaret for måletilsyn og kontroll ligger hos en annen myn-
dighet. Eksempel på dette kan være målinger som faller inn un	der måleforskriften. Kategori 2 er 	
målinger som det	 er generelt krav om, men der det ikke føres detaljert og streng kontroll med 	
måleteknikk og resultater. Eksempel 	på dette	 er en rekke målinger etter forurensningsloven samt 	
en del av målingene innenfor ha	vbruket og fiskeri. Kategori 3 er områder der nærin	gen selv måler 	
uten at myndighetene kontrollerer og uten at selskapene har rapporteringsplikt, og kategori 4 er 
alle målinger som faller utenfor de andre kategoriene. VI forventer at det er færrest målinge	r av 	
type 1 og flest av type 4.	 	
Måling 
knyttet til 
økonomisk 
oppgjør	
Måling der 
det ikke 
skjer 	
økonomisk 
oppgjør

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	18	 	
 
 
Tabell 	2-1 	Fire kategorier for regulering av måling	 	
Kategori	 	Regulert/ Ikke regulert	 	Målekrav etc.	 	
1 	Regulert	 	Måling spesifikt i 
andre aktørers regel-
verk	 	
2 	Regulert	 	Generelt reg	ulert, må-	
ling uspesifisert	 	
3 	Uregulert i dag	 	Måles av markedsak-
tørene	 selv 	 	
4 	Uregulert i dag	 	Måles ikke	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Med utgangspunkt i tabellen over, synes temaer i kategori 2 eller 3 å være av størst interesse. 
Her er det eksisterende målinge	r, men den følges ikke opp 	av offentlig detaljert tilsyn.	 Kartleg-	
gingen 	som er gjort	 er innrettet mot målinger av disse to typene.	 	
2.2	 	Kartlegging av områder for måling	 innenfor sektorer som høster 	
naturressurser	 	
Naturressurser omfatter mange ulike betydningsf	ulle næringer.	 	
• 	Fornybare re	ssurser	 	
– 	Fiskeri	 	
– 	Havbruk	 	
– 	Skog	 	
– 	Vannkraft	 	
– 	Jordbruk	 	
– 	Dyrehold, jakt	 	
 	
• 	Ikke	-fornybare ressurser	 	
– 	Olje	 	
– 	Gass	 	
– 	Avledede produkter fra petroleum	 	
– 	Mineraler	 i ordinært bergverk	 	
– 	Offshore mineraler	 	
 
Nye energiformer dreier seg i stor grad om ulik	e måter å generere mer elektrisk kraft i Norge. 	
Vindkraft, solenergi og bølgekraft er bare noen av teknologiene som kan bli stadig vanligere.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	19	 	
 
Den andre store energikilden er hydrogen. Denne kan være såkalt bl	ått eller grønt hydrogen. Blått 	
hydrogen er lag	et av naturgass, der 	CO	2-innholdet er injisert i grunnen. Grønt hydrogen er laget 	
av vann ved hjelp av store mengder fornybar kraft. 	 	
Gjennom kartleggingsfasen konkluderte 	NFD og Justervesenet med at måling av elektrisk kraft 	
ikke er aktuelt for denne rapp	orten.	 I samråd med oppd	ragsgiver har vi 	også 	lagt hydrogen til 	
side.	 	
Følgende tabell oppsummerer 	vurdering av ulike sektorer og behovet for analyse.

Gevinster av måling og måletilsy	n på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	20	 	
 
Tabell 	2-2 	Vurdering av bransjer innenfor naturressurser med tanke på relevans for 
kartleggingen	 	
Bransje	 	Vurdering	 	Forklaring	 	Ans	varlig departement	 	
Fiskeri	 	Høy relevans	 	Mange transaksjoner, store verdier, 
kvoter og uklare incentiver	 	
NFD	 	
Havbruk	 	Høy relevans	 	Store verdier, 	konsesjoner og 	begren-	
set måling	 	
NFD	 	
Skog	 	Mindre relevans	 	Sorterer under LMD, omfatten	de 	re-	
guleringer, moderate verdier	 	
LMD	 	
Vannkraft	 	Definert vekk	 	Kraft måles nøyaktig og relativt enkelt, 
NFD og JV har vurdert at næringen 
ikke er veldig relevant	 for denne ana-	
lysen	 	
OED	 	
Jordbruk	 	Mindre relevans	 	Sorterer under LMD, omfattende 	re-	
guleringer, 	moderate verdier	 	
LMD	 	
Dyrehold	 	Mindre relevans	 	Sorterer under LMD, omfattende re-
guleringer, moderate verdier	 	
LMD	 	
Jakt	 	Mindre relevans	 	Sorterer under LMD, omfattende re-
guleringer, moderate verdier	 	
LMD	 	
Olje	 	Definert vekk	 	Omfattet av 	måleforskriften. Forval	tes 	
av annet departement	 	
OED	 	
Gass	 	Definert vekk	 	Omfattet av måleforskriften. Forvaltes 
av annet departement	 	
OED	 	
Avledede produk-
ter fra petroleum	 	
Definert vekk	 	Petroleumsindustrien legges også til 
side	 	
NFD	 	
Mineraler	 	Høy 	relevans	 	Virker å være moderat omf	ang av re-	
guleringer i dag, bør kartlegges nær-
mere	 	
NFD	 	
Offshore mineraler	 	Middels	 relevans	 	Næringen i svært tidlig fase. Kan om-
fatte verdifulle mineraler i fremtiden, 
der måling blir av stor betydning.	 	
OED	 	
 	
2.3	 	Beskrivelse av enkeltsektorer	 	
2.3.1	 	Fiskeri	 	
Fiskeriene	 i Norge er omfattende både i norsk målestokk og i internasjonal sammenlikning med 	
andre fiskerier rundt omkring i verden. De rike fiskeressursene som de norske havområdene gir,

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	21	 	
 
må forvaltes med klokskap og m	ed et langsiktig forvaltningsansvar til grunn. R	essursutnyttelsen i 	
fiskeriene er regulert gjennom Havressursloven. Forvaltningsansvaret ligger hos NFD.	 	
Fiskeriene er naturlig nok organisert etter de ulike fiskeartene som hentes opp og de særegenhe-
ter som 	følger hver art med hensyn til egnet fiskeredska	p, tid på året for fisket og ikke minst 	
geografiske forhold. Fiskeriene skjer med kystflåten med små og store sjarker og med store in-
dustriskip. 	 	
For dette oppdraget har vi sett konsesjoner, konsesjonsvilkår	 og oppfølging av fiske	de volumer 	
som særlig int	eressant. 	 	
Tildelingen av kvoter beskrives i lovens §12:	 «Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for 	
enkeltfartøy målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. 	Kvotane kan fast-	
setjast for visse tidsrom eller per tur og for ein	 bestand eller samla for fleire bestandar.»	 	
Loven legger altså opp til at kvotene kan være svært spesifikke med hensyn til hvem som kan 
fiske, hva som kan fiskes og når det kan fiskes. Kontrollen av om reglem	entet følges er lagt til 	
Fiskeridirektoratet. 	 	
Fiskerikvoter er myndighetenes viktigste verktøy for å sikre at fiskeriene skjer innenfor økosyste-
mets bærekraft. Fiskerikvoter er et verdipapir med stor verdi. En hypotese vi har er at målinger 
og kontroll av	 fangst ikke nødvendigvis står i forhold til de 	store verdiene involvert. Videre er 	
myndighetenes bestandskontroll og fastsettelse av kvotegrenser en vurdering som ikke nødven-
digvis sammenfaller med det opplevde bestandsnivået slik det oppleves gjennom fan	gsten. Det 	
enkelte fartøy kan ha incentiver til 	å oppgi uriktige opplysninger. 	 	
Det er flere områder der en kan se for seg bedre målinger. Området er komplekst, spredt over et 
stort område og krever ulik spisskompetanse. Figuren under viser en oversikt ove	r Fiskeridirekto-	
ratets inspeksjoner i 2020. Om l	ag halvparten av Fiskeridirektoratets inspeksjoner er redskaps-	
kontroller. 	 	
 
Figur 	2-2 	Fiskeridirektoratets inspeksjoner i 2020 fordelt på type	 	
 	
Kilde:	 	https://www.fiskeridir.no/Tall	-og-analyse

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	22	 	
 	
2.3.2	 	Veiing av fis	k ved landing om bord på fartøyene	 	
Det foregår en omfattende teknologiutvikling når det gjelder kontroll med landing av fangst på 
fiskefartøyene. Dette dreier seg både om mulighet til å veie og mulig	het til å bestemme innholdet 	
i fangsten. 	 	
Dersom man har 	teknologi som gir mulighet til å veie, men ikke til å bestemme innholdet, vil 	
situasjonen være omtrent som ved levering på landanlegg i dag. Da vil bifangst m.m. komme med 
ved innveiing 	– anleggene h	ar i dag plikt til å sortere ut all bifangst og veie dett	e på nytt etter 	
fiskeslag 	– for deretter å trekke det fra i totalfangsten slik at man får en korrekt fordeling av all 	
levert fangst. Slike ordninger kan det også være mulig å innføre på fartøyene.	 	
Fo	rutsatt at man har en nøyaktig veieteknologi på båtene so	m fanger opp all fangst vil man oppnå 	
fire ting ved denne målingen:	 	
a. Man vil få nøyaktige tall for uttaket fra ressursgrunnlaget. Nøyaktighet i uttaket har kanskje 
ikke så stor betydning for ressursf	orvaltning ut fra økologiske hensyn fordi man ikke vil ha	 	
noe nøyaktig uttrykk for totalressursen. 	 	
Det vil kanskje ha større betydning i situasjoner der Norge deler en totalkvote med andre 
land. Nøyaktige målinger her kan gi et sikrere grunnlag for rett f	ordeling. I dag kan ulike land 	
ha ulike målemetoder der d	et er diskutabelt hvor presis veiingen blir. Ved en nøyaktig må-	
ling kan Norge ha argumenter for å kreve at andre land bruker samme nøyaktige metode.	 	
b. Det vil gi et nøyaktig grunnlag for kvoteavregnin	g på det enkelte fartøy. Man unngår da for 	
eksempel at fa	rtøyene kan hive ut uønsket fangst og oppnå at denne ikke blir belastet kvo-	
ten. 	 	
c. Nøyaktig måling på dette tidspunktet vil også redusere muligheten for juks. Man vil ikke ha 
noen fangst på båten som 	kan omsettes utenom landingskontroll 	mv.	 	
d. Man vil oppnå e	n mer nøyaktig kontroll med fangsten til de fartøyene som driver med om-	
bordproduksjon.	 	
2.3.3	 	Havbruk	 	
Havbruk har vokst frem som en av Norges største eksportnæringer 	der	 verdiskapingen er høy og 	
stigende. N	æringen domineres i dag av en håndfull store selskaper me	d kompetanse og kapital. 	
Ifølge professor Bård Misund og Ragnar Tveterås ved UIS	2 er det de senere årene at lønnsomhe-	
ten i næringen har blitt høy, blant annet som følge av begrenset tilgang til lise	nser og areal, og 	
strengere reguleringer for å holde luse	- og sykdomsproblemer i sjakk. Lønnsomheten i næringen 	
slår ut i de enkelte tillatelsers verdi.	 	
Innen havbruket har Justervesenet mandat til å kontrollere måling av salgsproduktene	, for 	ek-	
sempel ved kontroll av automatiske vekter, jf. mål	eloven, jf. målefor	skriften.	 	
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er det flere forhold som er interessante å vurdere nær-
mere. 	 	
 	
2 Misund, B. og R Tveterås (2020): Rents and Profits in N	orwegian Aquaculture, Norce Samfunn

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	23	 	
 
• 	Næringen sliter med negative miljøeffekter. Lakselus sprer seg fra merdene t	il villfisk. Fisk i 	
merder kan være smittekilder for andre sykdommer. V	idere har anleggene lokalt negativ 	
miljøpåvirkning.	 	
Som all annen industriell produksjon er det miljøkonsekvenser av oppdrettet. De negative 
miljøvirkningene rammer bredere enn de enkel	te anleggene. I økonomiske termer snakker vi 	
om en eksternalitet. Produ	ksjonen har en samfunnsøkonomisk miljøkostnad som produsen-	
ten selv ikke belastes for.	 	
Reduserte miljøulemper av det enkelte anlegg kan bidra både til bedre miljøtilstand i norske 
fjorde	r, men også at det blir forsvarlig å øke tettheten mellom anleggene lan	gs norskekysten. 	
Kunnskap og overvåkning vil kunne bidra til å nå begge disse målene. Dyrevelferd er et ytter-
ligere argument. Det er i dag begrenset søkelys på dødeligheten i norske mer	der. Bedre må-	
ling av biomasse vil kunne bidra til å gi oversikt over sa	mmenhengen mellom tetthet, medisi-	
nering, 	fôring	 og fiskehelse. 	 	
• 	Det er grunnlag for å være bekymret for kombinasjonen av auksjoner av nye konsesjoner og 
begrenset kontroll av om konsesj	onskravene følges. Alt annet likt, vil en aktør som systema-	
tisk har lit	t for mye biomasse i sine anlegg og planlegger for dette, kunne by litt mer på nye 	
konsesjoner. Uten ønske om å mistenkeliggjøre næringen eller enkeltaktører, ligger det 
åpenbart et ans	var på ansvarlige myndigheter for å sikre rettferdig konkurranse.	 	
• 	Nærin	gen består av hovedsakelig vertikalt integrerte selskaper. Disse eier hele 	– eller store 	
deler av verdikjeden fra settefiskanlegg til slakteri. Det innebærer færre kommersielle 
transak	sjoner underveis fra smolt til ferdig produkt.	 	
Justervesenet og Fiskeri	direktoratet har de senere årene samarbeidet om måling i havbruksnæ-	
ringen.	 	
Vi ser to temaer som peker seg ut	 som spesielt relevante innenfor havbruk:	 	
1. Bedre individtelling av fisk	 	
2. Bedre 	måling av biomasse	 	
Bedre individtelling av fisk	 	
For smolt 	– småfisk som	 settes ut i merdene, er individdata det rette tallet. Biomassen er relativt 	
liten. Fiskene settes ut i stort antall, og den første tiden er dødeligheten stor. Dødeligheten er 
vanskelig	 å telle, og ingen gode tellemetoder finnes for fisk i merdene. 	 	
Mens 	anslag	ene	 for	 levert antall levende settefisk er 	relativt 	gode	, er levende antall fisk i merdene 	
kun et grovt anslag	. 	
Gjennom bedre kontroll på antall levende fisk til enhver tid, 	vil produsentene ha bedre mulighet 	
til å måle rømning. Rømning skjer gjerne 	vet at det oppstår hull og rifter i merdene og at ukjente 	
mengder fisk rømmer gjennom disse hullene.	 	
Produsentene plikter å gi beskjed til Fiskeridirektoratet dersom det er påvist	- eller mistanke om 	
rømning. Rømning kan også oppdages ved at det fiskes mye 	oppdrettslaks i nærheten av produ-	
senten.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	24	 	
 
Gjennom genetisk analyse kan det ofte stadfestes hvilken produsent som har lekket fisk. De grove 
anslagene på individtall i merdene, gjen	nom at det er vanskelig å telle dødeligheten i merdene 	
nøyaktig, gjør at små	 rømninger gjerne kan skje uten at noen 	oppdager	 det. 	 	
Rømt fisk kan spre sykdom til villfisk. Rømt fisk kan også blande seg med	- og endre genmaterialet 	
i villfisken. Her er det po	tensielt store konsekvenser.	 Rømming av oppdrettslaks er vurdert som 	
den mes	t alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi en andel av rømt fisk vil gå opp i 	
elvene og gyte sammen med villaks. Gjennom gjentatt innkrysning er den genetiske inte	griteten 	
til de ville stammene forringet. Det er vist at innkrysning av oppd	rettsfisk i villakspopulasjoner gir 	
endret alder og størrelse ved kjønnsmodning (Bolstad et al. 2017). Oppdrettslaks har et annet 
genetisk materiale enn villfisk, på samme måte som	 kuer og sauer over tid er avlet fram for bedre 	
produksjonsegenskaper enn si	ne ville forfedre. Hvordan innkryssingen påvirker villakspopulasjo-	
nens generelle helse og mottakelighet for infeksjonssykdommer er lite undersøkt.	3 Over relativt 	
kort tid kan nors	k villaks som art stå i fare for å endres. Dette har antakelig store samfunns	øko-	
nomiske verdier. Risikoen for å varig skade en norsk art har antakelig betydelig samfunnsøkono-
misk verdi, både gjennom eksistensverdi, arveverdi, bruksverdi med mer. 	 	
Prinsippe	ne for økosystemtjenester og verdsettelsen av disse er kjent økonomisk teori.	 Det er 	
imidlertid gjennomført få studier som gir tallestimater på disse størrelsene. Vista Analyse har gjort 
noen arbeider som er relevante.	4 Det vil ligge utenfor dette oppdrag	ets rammer å gi et estimat 	
på villaksens samfunnsøkonomiske verdi. Det kan imi	dlertid gjøres vurderinger av hvilke verdier 	
som kan være til stede og, basert på eksisterende litteratur, kanskje si noe om størrelsesorden.	 	
Det s	om	 synes klart, er at sykdomsti	lløp som har sin årsak i havbruket kan påvirke miljøet og 	
sykeligheten også i 	ville fiskestammer. Dette er en ekstern kostnad av virksomheten. Økonomifa-	
get er klar på at slike eksterne kostnader skal hensyntas i virksomheters beslutninger. Dette kre-
ver en 	eller annen form for korrigerende tiltak fra myndighetenes side, enten gjennom	 regule-	
ringer som styrer virksomhetenes drift og tilpasning eller ved å endre incentivene i bransjen. Kon-
troll og oppfølging av reguleringer kan være av stor betydning for graden	 av etterlevelse.	 	
Figuren nedenfor viser total samfunnsøkonomisk verdi av 	en 	art. Dette er 	hentet fra 	NOU 	
2013:10	, som 	omhandler økosystemtjenester.	 	
 
 
 
 
 	
 	
3 Veterinærinstituttet 2018: Rapport 2018	-12 Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: K	unnskapsstatus og risikovurde-	
ring	 	
4 Vista Analyse (2013) Økosystemtjenester i Barentshavet 	– Lofoten Vista 	-rapport 2013/08, Vista Analyse (2016): Øko-	
systemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. Rapport 2016/21

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	25	 	
 
Figur 	2-3 	Total samfunnsøkonomisk verdi av en art eller et habitat inkluderer mange 
verdikomponenter	 	
 	
Kilde:	 	NOU 2013:10 	Naturens goder 	– om verdier av økosyste	mtjenester	 	
 
Det bør være de totale samfunnsøkonomiske kostnadene som legges til grunn for reguleringen, 
og ikke kun selskapenes egne 	lønnsomhetskalkyler.	 	
Bedre måling av biomasse	 	
Produksjonen av matfisk i akvakulturanlegg langs Norges kyst er strengt reg	ulert. Det finnes et 	
begrenset antall tillatelser til drift, såkalte konsesjoner, som gir adgang til slik produksjon. Konse-
sjoner innen	 havbruk gis på to nivåer, lokalitetstillatelser som gir rett til å benytte et sjøareal og 	
selskapstillatelser som gir re	tt til å ha en bestemt mengde fisk i sjøen. Den samlede aktiviteten 	
langs kysten reguleres ved å gi selskapene et samlet tak for hvor m	ye de kan produsere. Dette 	
målet gis som et tak i biomasse, såkalte maksimalt tillatt biomasse (MTB). Biomasse er det re	le-	
vante volumet for slakteferdig fisk. Hvert enkelt anlegg har også et øvre tak for biomasse. Det er 
selskapenes plikt til å sørge for 	at den samlede biomassen ikke overstiger konsesjonsgrensen i 	
sum og i hvert enkelt anlegg. Dette taket er satt for å begr	ense konsekvensene av eventuell røm-	
ming av fisk.	 	
Et selskap kan øke sin produksjon ved å skaffe seg mer MTB. Dette kan gjøres ved å kjø	pe et annet 	
selskaps konsesjoner eller ved å kjøpe mer MTB når staten åpner for dette. Netto ny MTB i næ-
ringen er altså e	t politisk vedtak og er forvaltet av myndighetene. 	 	
Markedet for konsesjoner er et marked etablert av myndighetene. Bransjen er konkurr	anseutsatt 	
og det er tøffe oppkjøpsrunder knyttet til nye	- og eksisterende konsesjoner. Produksjonen fra 	
konsesjonene må 	være god for å dekke de store investeringene. Incentivene til å presse mer ut 	
av de enkelte anleggene er absolutt til stede. 	 	
Biomasse 	er vanskelig å måle. I dag finnes kun grove anslag for biomassen som står i merdene. 	
Biomassen beregnes av produsenten se	lv og leveres inn som månedlige anslag til Fiskeridirekto-	
ratet innen den syvende i den påfølgende måneden. Mulighetene 	for	 å 	kontroller	e

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	26	 	
 
masseberegningene er begrenset, og rapporteringen skjer i form av en selvangivelse der næ-
ringen selv kan se over beregn	ede/målte volumer og justere disse før de leveres inn.	 Innrappor-	
teringen krever en del skjønnsvurderinger der ekspertisen til oppdrette	ren blir sentral.	 	
Dødeligheten i merdene er i størrelsesorden 7%	-10%, og av og til mer. Dette synes høyt. Bedre 	
oversikt	 over biomassen vil 	blant annet 	kunne bidra til	 	
• 	Reduserte kostnader på grunn av riktig 	fôring	 	
• 	Reduserte miljøeffekter på grunn av riktig 	fôring	 og mindre avrenning av næringsstoffer	 	
• 	Dagens regime kan motivere for å ha for mye fisk i merdene. Korrekt biomas	semål er vans-	
kelig for produsenten, dødeligheten er usikker og det er dermed lett å tilpasse s	eg «på den 	
sikre siden» med hensyn til biomasse	 	
• 	Bedre oversikt over biomassen vil være viktig for å sikre rettferdig konkurranse	 	
• 	Økt verdiskaping gjennom god over	sikt over biomassen før slakt	 	
Fiskeridirektoratet arbeider med mulige nye løsninger, og har et	ablert samarbeid med Justerve-	
senet.	 	
Det arbeides i dag med mulige innskjerpelser i rapporteringen fra næringen	 	
1. Krav om at det skal rapporteres direkte fra system 	til system. 	 	
2. Krav om oftere/ fortløpende rapportering. 	 	
3. Krav om rapportering av slaktetall.	 	
Nå	r det gjelder tiltak 1, vil det føre til at oppdretter ikke vil ha mulighet til å justere tall før rap-	
portering. Tiltak 2 vil føre til at oppdretter må holde seg 	under MTB gjennom hele måneden og 	
ikke bare under denne terskelen ved utgangen av måneden, sli	k som i dag. Tiltak 3 vil gi mulighet 	
til å sammenlikne innrapporterte tall fra de enkelte lokalitetene opp mot det som faktisk blir slak-
tet.	 	
2.3.4	 	Forurensning	 	
Foruren	sningsloven forvaltes av Klima	- og miljødepartementet og den teknisk	-faglige ansvaret 	
ligger i	 Miljødirektoratet. Både Statsforvalterne og kommuner har tilsynsansvar for ulike anlegg 	
som har utslippstillatelse.	 	
I tråd med oppdragets ordlyd har vi sett bort	 fra utslipp av klimagasser og NOx, da disse er om-	
fattet av avgifter og kvoter og dermed omfat	tes av pengetransaksjoner. Andre utslipp til luft er 	
vurdert, men omfanget synes lite og velregulert.	 	
I kartleggingen av forurensningskilder har vi konsentrert os	s om utslippstillatelser. Nettsiden 	
norskeutslipp.no gir en oversikt over 	utslippstillatelser fordelt på sektor, virksomhet og lokalitet. 	
På siden finnes lenke til et stort antall utslippstillatelser og oppfølgingspunkter etter tilsyn.	 	
Tilsynene som knytte	r seg til oppfølging av utslippstillatelser synes å være noe mer overordne	te 	
enn de som vanligvis gjennomføres av Justervesenet. Tematisk favner de bredere, og de synes å 
ha større søkelys på helhetlige planer enn nøyaktig måling av de enkelte utslipp. Her	 finnes nok 	
store variasjoner, og vi har kun undersøkt et tilfeldig utvalg	. 	
Våre funn er diskutert med Justervesenet 24. mars 2022.

Gevinster av måling og måletil	syn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	27	 	
 
Kartleggingen viser at det er verdt å se nærmere på tilsyn etter forurensningsloven, men at vi 
antar at behovet for	- og ny	tten av Justervesenets ekspertise vil være konsentrert om noen sent-	
rale ut	slippskilder eller spesifikke prosedyrer eller kjemikalier. 	 	
Siden oppfølgingen av utslippstillatelser er fordelt på flere forvaltningsnivåer, kan det være at det 
er hensiktsmessig å	 bidra med målekompetanse for å få veilede, kvalitetssikre og følge opp ak	tø-	
rer på ulike måter. 	 	
2.3.5	 	Mineralutvinning på land	 	
Mineralnæringen i Norge er i vekst. I 2020 ble det solgt mineraler for nærmere 12 milliarder 
kroner. Justert for prisøkning er dette 	en økning på 2,2 prosent fra 2019	5. I 2020 ble det hentet 	
ut byggeråstof	f til en verdi på rundt 7 milliarder kroner, samt industrimineral og metallisk malm 	
til en verdi nærmere 4	 milliarder kroner. Henholdsvis 15 og 25 % av disse verdiene eksporteres. 	
Til	 sammen hadde mineralnæringen i 2020 en eksportverdi på snaut 5,5 milliar	der kroner og næ-	
ringen bidro til om lag 4	 600 årsverk. 	 	
Mineralutvinning kan gi stor verdiskaping, men naturinngrep og utnyttelse av ikke	-fornybare na-	
turressurser kan medføre et annet	 lønnsomhetsbilde fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, enn 	
bildet enkeltb	edriftene ser. Det er både direkte, indirekte og eksterne virkninger tilknyttet inves-	
teringer i mineralutvinning. Indirekte virkninger kan være for eksempel at det blir økt reisevirk-
somhet og pendling til et område der det tidligere ikke var aktivitet. Det	te har positive effekter 	
for omkringliggende områder. I tillegg kan det være eksterne virkninger, som ikke reflekteres i 
beslutningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel være støy, støv 	og andre ulemper for lokalbefolk-	
ning. 	 	
Direktoratet for Mineralforvaltnin	g (DMF) jobber for at mineralressursene blir forvaltet til det 	
beste for samfunnet. Én viktig oppgave er å hindre nedbygging av mineralressurser til andre for-
mål, eksempelvis arealfor	mål. DMF skal arbeide for en bærekraftig utnyttelse av disse ikke	-forny-	
ba	re ressursene. 	 	
DMF har også ansvar for tildeling av utvinningsrett. I denne prosessen står tiltak rettet mot drifts-
sikkerhet sterkt. Videre må kommunen regulere arealet for utvinning	sformål, og utslippstillatel-	
ser må tildeles for utvinningen kan tilta. 	 	
DMF fører tilsyn med aktørene for å sikre at en rekke forhold overholdes, med hjemmel i mine-
ralloven. Herunder at utvinningen ikke volder miljøet skade og at sikrings	- og oppryddingspl	ikten 	
overholdes. Tilsyn med aktørene blir som hovedregel varslet to uker	 før tilsynet. Dette er av ho-	
vedsakelig praktiske årsaker, som at aktørene skal ha mulighet til å sørge for at det er noen 	til 	
stede	 ved uttaket. Slike tilsyn har hovedfokus på at sik	kerheten overholdes. Her benyttes også et 	
tipsregister for å få oversikt 	over mulige brudd på at sikrings	- og oppryddingsplikten.	 	
Hvorvidt volumet som tas ut måles riktig er ikke DMF involvert i, utover å overse rapporter fra 
aktørene der de oppgir utvunne	t volum. Ofte måles volumet stein som utvinnes ved å måle om-	
rådene der stein er tatt ut, og derav estimere vekt og volum, heller e	nn å måle selve massen. 	 	
 	
5 Det er en nedgang i solgt vol	um i den samme perioden, men verdie	n er høyere grunnet høyere priser.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	28	 	
 
Der utvunnet masse måles stiller Justervesenet krav til flere av måleredskapene som benyttes, 
blant a	nnet hjullastere, bilbrovekter og transportbånd. Disse måleredskapene ligger til grunn for 	
økonomiske oppgjør og stilles krav til 	under 	måleforskriften	. Disse målingene antas derfor å falle 	
inn under kategorien av målinger som reguleres godt nok i dagens s	ystem, som illustrert i 	Figur 	
2-1. Ved ek	sport av mineralene ut av landet er det ingen særavgifter eller spesielle skattemessige 	
hensyn som tilsier at feilaktig eksportert volum er hensiktsmessig å oppgi for aktørene. 	 	
Til tross f	or at det ligger store verdier i mineralutvinning er dette et usikk	ert marked, med volatile 	
priser. Dette gjør at det er mange utenlandske aktører i næringen. Regjeringen ønsker å satse 
mer på næringen fremover, og har tatt initiativ til å utvikle en ny mi	neralstrategi. Denne vil trolig 	
legge vekt på viktigheten av at nær	ingen driftes bærekraftig, med henblikk til selve utvinningen, 	
og at dette er ikke	-fornybare ressurser. Her kan det være aktuelt, som gjort i Sverige, å vurdere 	
innføring av grunnrentebeska	tning på mineraler som begynner å bli sjeldnere av forekomst. I til-	
legg vil trolig viktigheten av å være selvforsynt med viktige mineraler i EU stå sterkt i den nye 
mineralstrategien. 	 	
Mineralutvinning på land er en etablert næring der riktig måling danner	 grunnlag for økonomiske 	
oppgjør. Vi ikke finner områder som utpeke	r seg som relevante for endrede krav og tilsyn etter 	
kartlegging og samtaler med Direktoratet for Mineralforvaltning. 	 	
2.3.6	 	Havbunnsmineraler	 	
Havbunnsmineraler dannes i de dype delene av havet, 	og er sulfider, manganskorper og mang-	
annoduler. Disse er viktige i 	mye av dagens teknologi, inkludert mobiltelefoner, PCer, batterier og 	
teknologi bak fornybare energikilder, som vindturbiner	. 	
Et estimat tilsier at Norge kan ha reserver av havbunnsmineraler tilsvarende en verdi på 1000 	
milliarder.	 Norges forskningsråd peker på at det er et betydelig kunnskapshull rundt næringen, 	
og at det trengs betyde	lig forskning og kompetanseheving på feltet (r	apport 2020).	 	
Oljedirektoratet er sektormyndighet. Hva som måles og hvorvidt det skal innføres nye måletek-
niske krav er avhengig av OD. 	 	
Oljedirektoratet gjennomførte i 2020/2021 en kartlegging av norske havomr	åder m	ed tanke på	 	
mineraler. 	Regjeringen 	foreslo videre å bevilge 	30 millioner over statsbudsjettet	 202	1 til å fort-	
sette denne kartleggingen. 	I 2021 satte regjeringen i gang en åpningsprosess for mineralvirksom-	
het på norsk sokkel. OD leder dette arbeidet. 	Oljedirektoratet forvalter lover, regelverk og andre 	
virkemidler for tilsyn og kontroll med havbunnsmineraln	æringen. OD forholder seg til l	oven om 	
mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven).	 	
Mineralutvinning på havbunnen har færre av ulempene landbasert utvinning medfører. Dette 
fordi undersjøiske forekomster har høyere konsentrasjon	 av mine	raler	, og 	man	 trenger derfor å 	
berøre mindre areal for å hente ut tilsvarende mengde. Dette gir også mindre avfallshåndtering 
og ingen påvirkning på areal på land. Undersjøiske forekomster er i stor grad urørte, og mye større 
enn reservene vi har gjenværen	de på land.	 SINTEF	, NTNU og fle	re andre forskningsinstitusjoner 	
har uttalt et 	ønske	 om	 flere studier på effektene av uttak av havbunnsmineraler for havmiljøet. 	 	
Havet er et viktig økosystem, og ved å hente opp havbunnsmineraler kan en forstyrre mer enn 
kun	 områdene som blir direkte berø	rt. Dersom dyrearter mister sitt naturlige ynglested, eller

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	29	 	
 
koraller blir revet opp kan dette gi negative ringvirkninger. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv 
vil disse ringvirkningene måtte tas hensyn til i vurderingen av hav	bunnsmineralenes lønnsomhet. 	 	
Dersom prisen for å hente opp havbunnsmineraler ikke reflekterer kostnaden for økosystemet 
står vi overfor en negativ ekstern virkning, som kan tilsi at havbunnsmineraler kan hentes opp i 
for stor grad, og med for lite hensyn 	til effekten på andre havområde	r. Ettersom også dette er en 	
ikke	-fornybar ressurs er det viktig å forvalte den på en måte som gir størst nytte for flest mulig.	 	
Satsingen på havbunnsmineraler i Norge er enda på et tidlig stadium. Her vil det mest sannsynlig	 	
være bruk for en evaluering av	 krav og tilsyn til målinger når næringen er mer utviklet. Vi finner 	
på dette tidspunkt ikke områder innenfor havbunnsmineraler som er spesielt egnet for videre 
evaluering med hensyn til endrede krav til målinger. 	 	
2.4	 	Valg av an	alyseobjekt	 	
De følgende avsnitt	 oppsummerer valg av analyseobjekt for rapporten. Måling av biomasse i hav-	
bruket velges som hovedtema, og blir flankert av tilleggsvurderinger av utslippsmåling i havbruket 
og veiing av fisk om bord i fartøy i norsk fiskeri.	 	
2.4.1	 	Fiskeri	 - veiing	 av fisk om bor	d på fartøyene	 	
Forutsatt at man har en nøyaktig veieteknologi på båtene som fanger opp all fangst vil man oppnå 
fire ting ved denne målingen:	 	
a. Man vil få nøyaktige tall for uttaket fra ressursgrunnlaget. Nøyaktighet i uttaket 	har kanskje 	
ikke så stor betydn	ing for ressursforvaltning ut fra økologiske hensyn fordi man ikke vil ha 	
noe nøyaktig uttrykk for totalressursen. Det vil kanskje ha større betydning i situasjoner der 
Norge deler en totalkvote med andre land. Nøyaktige måli	nger her kan gi et sikrere grun	nlag 	
for rett fordeling. I dag kan ulike land ha ulike målemetoder der det er diskutabelt hvor pre-
sis veiingen blir. Ved en nøyaktig måling kan Norge ha argumenter for å kreve at andre land 
bruker samme nøyaktige metode.	 	
b. Det 	vil gi et nøyaktig grunnlag for	 kvoteavregning på det enkelte fartøy. Man unngår da for 	
eksempel at fartøyene kan hive ut uønsket fangst og oppnå at denne ikke blir belastet kvo-
ten. 	 	
c. Nøyaktig måling på dette tidspunktet vil også redusere muligheten for juk	s. Man vil ikke ha 	
noen fangst 	på båten som kan omsettes utenom landingskontroll 	mv.	 	
d. Man vil oppnå en mer nøyaktig kontroll med fangsten til de fartøyene som driver med om-
bordproduksjon.	 	
Veiing av fisk om bord i fartøyene er tilleggstema i analysen.	 	
2.4.2	 	Havbru	k 	
Havbruket har i løpet av de s	eneste tiårene vokst til en av Norges største næringer med eksport-	
inntekter i milliardklassen. Nær	ingen	 er i stadig vekst. Som beskrevet i kapittel 5, ser vi to svært 	
sentrale temaer å analysere nærmere. Både telling av fisk 	i merdene og beregning av bioma	sse 	
er sentrale problemstillinger som kunne vært valgt som hovedtema for utredningen.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	30	 	
 
Vi har falt ned på bedre måling av biomasse i havbruket som hovedtema 	i denne 	rapport	en	. 	
2.4.3	 	Forurensning	 	
Vi ser på utvalgte utslippstillatelse	r i havbruket. Vi ser på både miljømyndighetenes rolle. Denne 	
håndteres normalt av den lokale Statsforvalteren, og Mattilsynets rolle. Fiskeridirektoratet, mat-
tilsynet og Statsforvalterne synes å ha godt samarbeid om ut	slippstillatelser og andre driftsbe-	
grensninger som er knyttet til dyrevelferd og miljøeffekter. 	 	
Vi tror det er hensiktsmessig å se på denne forvaltningen i et helhetsperspektiv. Vi vurderer om 
hvilke målinger og rutiner som kan ha effekt også for forurens	ningsperspektivet.	 Forurensning 	
tilkn	yttet til havbruket vil bli omtalt i rapporten	 	
2.4.4	 	Mineralutvinning	 i ordinær bergverksdrift	 	
Vi anser det som lite hensiktsmessig å videre utrede mulighetene for endrede krav til måling i 
mineralnæringen på nåværende tidspu	nkt. 	 	
2.4.5	 	Havbunnsmineraler	 	
Satsingen på 	havbunnsmineraler i Norge er enda på et tidlig stadium. Her vil det mest sannsynlig 	
være bruk for en evaluering av krav og tilsyn til målinger når næringen er mer utviklet. Vi finner 
på dette tidspunkt ikke områder inne	nfor havbunnsmineraler som er spesiel	t egnet for videre 	
evaluering med hensyn til endrede krav til målinger.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	31	 	
 
Tabell 	2-3 	Sammenstilling av vurderinger av kartlagte måleområder	 	
Faktor	 	Havbruk 	- 	
telling av 
fisk	 	
Havbruk 	- 	
måling av 
biomasse	 	
Utslipp fr	a 	
havbruket	 	
Minera-
ler	 	
Havbunns-
mineral	er 	
Fiskeri	 	
Relevans som ek-
sempel på 
problemstillingene 
oppdragsgiver øns-
ker belyst	 	
1 	1 	1 	1 	0 	1 	
Stort mulig omfang 
av målinger 	 	
1 	1 	0 	0 	0 	1 	
Verdiskapingen er 
stor 	– mulig bety-	
delig samfunnsøko-
nomisk verdi	 	
1 	1 	0 	0 	1 	1 	
Incentiver 	– Er det 	
fare for juks?	 	
1 	1 	1 	0 	0 	1 	
Konsesjoner 	– tilde-	
linger med økono-
misk verdi	 	
1 	1 	1 	1 	1 	1 	
Handel over lande-
grensene som kan 
innebære flytting 
av verdiskaping ut 
av la	ndet	 	
0 	0 	0 	1 	0 	1 	
Data/informasjons-
tilgang	 	
1 	1 	0 	0 	0 	1 	
Kategori	 	2 	2 	2 	3 	- 	2

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	32	 	
 	
3	 	Rettslige rammer	 innenfor fi	s-	
keri og havbruk	 	
Kapittelet beskriver gjeldende rettslige rammer for måling og kontroll av målinger innenfor de tre 
temaene som rapporten omhandler. Hovedvekten er lagt på biomassemålinger, men det er også 
gjort rettslige vurderinger av målinger av fisk om	 bord i fartøy i 	fiskeriene, samt utslippsregule-	
ringer innen havbruket. 	 	
Formålet med vurderingene 	er å 	se på 	mulighetsrommet for offentlige krav og pålegg innen må-	
ling og måletilsyn på de tre områdene vi analyserer. Vurderingene ligger til grunn for de ti	ltakene 	
vi vurderer i den samfunnsøkonomiske analysen i kapittel 	5. 	
Regelverket for 	gjennomføring av 	måling	er og kontroll av måleredskaper kan sammenlignes med 	
et prosessregelverk. Mens materielle regler stiller spesifikke krav om for eksempel 	målingenes 	
hyppighet	, styrke, størrelse eller mengde, handler regelverket om måling og måleredskaper om 	
hvordan disse måli	ngene skal gjennomføres. Svært forenklet kan dette illustreres slik:	 	
 
Figur 	3-1 	Sammenheng mellom EØS	-retten	, krav til måling og måleredskaper	 	
 	
Kilde:	 	SANDS	 	
 
Figuren viser hvordan en aktør er underlagt både materielle krav og krav til måling og målereds-
kaper. Et materielt krav kan for eksempel være å installere automatisk strømmåler. Aktøren er i

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	33	 	
 
så f	all nettselskapet. Ansvarlig myndighet for kravet er 	Norges 	vassdrags	- og energidirektorat. 	
Parallelt stilles det krav til elektrisitetsmålere, som pålegger nettselskapet plikter. For elektrisi-
tetsmålere er Justervesenet tilsynsmyndighet, men det kan også 	være andre myndigheter som 	
har tilsynsansvar. EØS	-retten kan 	være relevant både for de underliggende materielle kravene og 	
for kravene til måling.	 	
Om en aktør, for eksempel 	en fiskeoppdretter, underlegges 	krav om 	hyppigere målinger	, vil dette 	
være et rent 	ma	terielt krav	. Om det derimot samtidig stilles krav 	om at det benyttes 	en ny teknisk 	
løsning med optisk telling	, kan	 kravene til den tekniske løsningens stand el	ler bruk, naturlig falle 	
inn under Justervesenets ansvar	sområde.	 	
Kapittelet vil først gjøre re	de for de EØS	-rettslige rammene for det nasjonale regelverket	 i kapittel 	
2.1	. I 	kapittel	 3.2	 gis en oversikt over de generelle nasjonale reglene om måling	 og deretter	 de 	
materielle reglene 	på 	de mulige områdene for nye målinger	, før vi til slutt i kapittel	et gjør rede 	
for våre anbefalinger til rettslig regulering av nye målinger.	 	
3.1	 	Gjeldende EU	-/EØS	-rettslige rammer 	 	
EØS	-avtalens formål er å sikre et velfungerende indre marked i EU og EFTA	-landene Island, Liech-	
tenstein og Norge 	– uavhengig av landegrenser. 	Re	glene i EØS	-avtalen 	legger de	rfor til 	rette for 	
nyetableringer	 og handel med varer og tjenester på tvers av land	egrensene.	 Dette innebærer at 	
EØS	-reglene kan ha betydning for 	nesten 	enhver økonomisk virksomhet i medlemslandene. 	 EØS	-	
avtalen	s regler danner 	samtidig 	en 	materiell ramme for hvilket innhold nasjonale regler kan ha. 	
Det gjelder ikke bare nasjonale regler 	som spesifikt gjennomfører 	EØS	-rett, som eksempelvis 	for-	
skriften	e til det nasjonale måletekniske re	gelverket	, som i betydelig grad er en gjennom	føring av 	
EØS	-direktive	r, men også 	rent 	nasjonale 	reguleringer 	som ikke er gitt for å gjennomføre EØS	-	
regler. 	Og	så i sistnevnte situasjon 	vil EØS	-avtalen legger rammer for hvilket innhold 	nasjonale 	
regler og pålegg kan ha.	 Nasjonalt regelverk må da 	både væ	re i samsvar med EØS	-rettslige dire	k-	
tiver og forordninger, 	samt «	grunnreglene» i EØS	-avtalens hoveddel, 	hvor 	reglene om fri bevege-	
lighet	, konkurranse og 	statsstøtte 	ofte vil legge rammer for hvilket regler man kan gi 	nasjonalt og 	
for hvilke tiltak og dispo	sisjoner myndigheter og bedrifter kan i	verksette. 	I tråd med ovennevnte, 	
er formålet 	med 	dette 	delkapittelet	 å ident	ifisere om og i hvilken grad EØS	-avtalens regler 	påvir-	
ker handlingsrommet til å 	iverksette slike tiltak 	som denne rapporten drøfter. 	Som 	ind	ikert	 oven-	
for	, vil både 	EØS	-avtalens 	måletekniske direktiver og mer 	generelle	 regler være relevante i den 	
for	bindelse. 	Siden	 denne rapporten drøfter målinger relatert til havbruk og fiskeri, nevnes alle-	
rede her særskilt at 	det i den forbindelse 	vil dukke o	pp spørsmål om EØS	-avtalen i det hele 	om-	
fatter de 	målerelaterte pålegg som denne rapporten	 drøfter. 	Bakgrunne	n for problemstillingen 	
er at 	fisk ikke 	er blant	 de va	rer som 	omfattes av EØS	-avtalens artikkel 8 	(3)	, som bokstavelig talt 	
henviser til en 	liste o	ver de varer som omfattes 	av EØS	-avtalen. 	Overordnet 	kan man si at EØS	-	
avtalen ikke omfatter handel med 	fisk	 eller reguleringer som er uatskillelig tilknyttet handel 	med 	
fisk. 	Hva 	dette konkret innebærer 	og 	hvor langt denne begrensningen i EØS	-avtalens rek	kevidde 	
egentlig går	 når det gjelder 	tjeneste	-, etabler	ings	- og kapitalbevegelsesfrihetene	, er det imidl	ertid 	
delte meninger om. 	Som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor, har vi på den bakgrunn lagt 	
opp drøftelsen slik 	at de EØS	-rettslige 	avklaringer vi 	gir, ikke skal være avhengig av 	potensielt 	
kontroversielle tolkningsspørsmål relatert til rekkevidden av	 denne begrensingen i EØS	-avtalens 	
virkeområde.

Gevinster av måling og målet	ilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	34	 	
 	
3.1.1	 	Oversikt	 	
Etter vår vurdering vil ikke EU	-/EØS	-retten innebære begrensninger for 	slike	 pålegg om måling	er 	
som behandles i denne utredningen	. Vurderingen tar høyde for både EØS	-rettslig primærrett	, 	
relevant s	ekundærlovgivning og prosessuelle krav i EØS	-retten (ESA	-notifikasjon). 	 	
Med 	EØS	-rettslig primærrett	 siktes det i praksis til reglene i EØS	-avtalens hov	eddel	. Domstolene	 	
i EU/EØS	 – EU	- og EFTA	-domstolen	 – foretar 	dynamiske	 tolkninger	 av 	traktatene som ligger til 	
grunn for samarbeidet. 	Disse traktatene kan sammenlignes med en grunnlov, som 	med tiden 	ut-	
fylles	 og presiseres 	av domstolenes praksis. 	Mest sentr	alt er de fire friheter: fri flyt av 	varer, per-	
soner, tjenester og 	kapital. 	 	
I tillegg til 	primærretten,	 vedtas nye 	EØS	-relevante 	regler av 	EU	-organene. Disse skjer i form av 	
direktiver og 	forordninger	, og kan sammenlignes med lover. De har begge lavere ra	ng enn “grunn-	
loven” som er traktatene (primærretten nevnt overfor)	. Forordnin	ger som innlemmes i EØS	-	
avtalen 	skal som sådan tas direkte 	og uendret 	inn i nasjonal rett	, mens direktiver etablerer en 	
plikt for EØS	-statene til å gi nasjonale regler av et særsk	ilt innhold.	 Vi har særlig vur	dert	 forplik-	
telsene etter 	to måle	tekniske direk	tiver (	2014/31/EU og 2014/32/EU)	 og	 direktiv 2015/1535	 om 	
tekniske forskrifter og informasjonssamfunnets tjenester	. 	
 
 
Etter vår vurdering står hovedkonklusjonen seg uavhengig av 	hvilken EØS	-rettslig betydning man 	
tillegger det at målingene som behandles i	 denne utredningen har tilknytning til produksjon av 	
varer 	som ikke er blant produktene EØS	-avtalen artikkel 8(3) henviser til.	6 Vi mener med andre 	
ord at ovennevnte hovedkonklus	jon uansett ville blitt den samme etter EU	-retten, som ikke inne-	
holder noen tilsvarende avgrensning av produktvirkeområdet. 	 	
Fra 	vår side er det derfor bevisst at vi for hvert aktuelle EØS	-regelsett, først	 har gjort en vurdering 	
hvor vi ser bort fra eventu	elle implikasjoner utledet fra EØS	-avtalens artikkel 8(3)	 og relevant 	
EFTA	-domstolspraksis	 relatert til denne (blant annet sak E	-4/04 	Pedicel	),7 før vi til slutt også be-	
handler eventuelle særlige EØS	-rett	simplikasjoner av at fisk ikke er blant produktene a	rtikkel 8(3) 	
henviser til. I den forbindelse vises også til at gjennom EØS	-avtalen artikkel 8(3) («unless other-	
wise specified») og artikkel 20, etablerer uansett EØS	-avtalen protokoll 9 relevante folkeret	tslige 	
forpliktelser for Norge om handel med fisk, e	ksempelvis dens artikkel 1(2)	 og 4(1	). 	
På den bakgrunn har vi altså ansett det hensiktsmessig å kunne eliminere eventuell EØS	-rettslig 	
usikkerhet, gjennom å kunne konkludere med at aktuelle EU	-/EØS	-retts	lige primær	- og sekun-	
dærregler 	– uansett tolkning av	 hvilke implikasjoner artikkel 8(3) har 	– uansett ikke innebærer 	
innholdsmessige begrensninger for eventuelle pålegg om slike målinger som behandles i denne 
utredningen. 	 	
 	
6 Fisk er som kjent 	ikke 	blant produktene artikkel 8(3) viser til. 	 	
7 Jf. EFTA	-domstolens sak E	-4/04 	Pedicel	, E-1/016 	Synnøve Finden	 og E	-12/16 	Marine Harvest. 	Med adresse til disse 	
EFTA	-domstolsavgjørelsene, presisere	s at når vi ovenfor sier at målingene denne utredningen behandler er tilknyt-	
tet produksjonen av varer som ikke omfattes av artikkel 8(3), betyr ikke 	«tilknyttet»	 nødvendigvis det samme som 	
«uatskillelig tilknyttet».	 Vi so	ndrer også bevisst mellom tilknytni	ng til produksjon contra tilknytning til selve omset-	
ningen av produktet.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	35	 	
 	
3.1.2	 	Målingsrelatert EU	-/EØS	-rettslig 	sekundærlovgivning	 	
Dersom 	de pålegg om målinger som 	vurderes i denne rapporten	 innebærer at det også oppstilles 	
brukskrav for måleinstrumenter som reguleres i direktiv 2014/32/EU om måleinstrumenter 
(«MID») og direktiv 2014/31/EU om ikke	-automatiske vekter	 («NAWID»), vil det i realiteten gjelde 	
visse EU	-/EØ	S-rettslige krav til måleinstrumentene som benyttes.	8 Reguleringsteknisk sett vil 	det 	
imidlertid bare være tekniske krav aktuelle måleinstrumenter skal oppfylle når de settes på mar-
kedet, dvs. omsettes.	 	
Samtidig overlater MID til EU	-/EØS	-statene å bestem	me hvorvidt de skal stille krav om visse må-	
linger og brukskrav for måleinstrumenter som reguleres av MID. Dersom EU	-/EØS	-staten stiller 	
krav om en gitt form for måling og oppstiller brukskrav for måleins	trumentene som skal benyttes 	
til målingen, kommer MID	 til anvendelse for følgende måleinstrumenter:	9 	
«vandmålere (MI	-001), 	 	
gasmålere og volumenkonverteringsenheder (MI	-002), 	 	
elforbrugsmålere (MI	-003), 	 	
varmeenergimålere (MI	-004), 	 	
systemer til kontinuerlig og dynamisk kvantitativ måling af andre væsker e	nd vand (MI	-005), 	 	
automatiske vægte	 (MI	-006), 	 	
taxametre (MI	-007), 	 	
måleredskaber til materialer (MI	-008), 	 	
instrumenter til dimensionsmåling (MI	-009) o	g 	
gasanalysatorer til udstødningsgas». [vår understrekning	 og tilføyd linjeskift	] 	
Om noen av 	instrumen	tene i MID er relevante for 	denne utredningen, antar vi at	 det er	 	
automatiske vekter	.. MIDs vedlegg 6	 angir hva som regnes som 	automatiske vekter og opps	tiller 	
tekniske krav til 	dem	.10 	
Om det	 oppstilles brukskrav for måleinstrumenter	 som omfattes av denn	e rapporten fordi 	de er	 	
automatiske vekter i MIDs forstand (eller 	er 	andre måleinstrumenter regulert av MID), vil det i 	
høyden utløse at MID 	oppstiller «indirekte» tekniske krav til måleinstrumentene	. Det betyr at 	
direktivkravene må være oppfylt når aktuel	le måleinstrumenter settes på markedet. MID vil der-	
med hverken begrense handlingsrommet 	når det gjelder	 eventuelle pålegg om slike målinger s	om 	
denne utredningen behandler, eller i seg selv oppstille brukskrav for slike målinger.	 Derimot vil 	
staten kunne v	ære forpliktet til å stille krav til den som selger 	måleinstrumentet, g	jerne produ-	
senten.	 	
Når det gjelder NAWID	, gjelder dette direktivet 	ikk	e-automatiske vekter brukt til nærmere angitte 	
formål. Vi antar at det ikke vil være 	aktuelt å benytte ikke	-automat	iske vekter, slik at 	direktivet 	
ikke er relevant. 	I tillegg	 virker det lite sannsynlig at noen av måleformålene NAWID regulerer	 vil 	
gjelde må	lingene vi behandler. 	Hvilke formål som er omfattet av direktivet, fremkommer i direk-	
tivets artikkel 2(a) til (f), 	og de mest nærliggende formålene for måling er:	 “determination of mass 	
for the calculation of a toll, tariff, tax, bonus, penalty, remunerati	on, indemnity or similar type of 	
 	
8 Nevnte direktiver med senere endringer er innlemmet i EØS	-avtalens vedlegg II. 	 	
9 Se 	MID	 artikkel 3(1), jf. artikkel 4(1) og 2(1).	 	
10 Vedlegg 6 in	neholder en hoveddefinisjon av «automatiske vægte»: 	«Et instrument, som bestemmer massen af et 	
produkt uden indgreb fra en operatør og følger et på forhånd fastlagt program bestående af automatiske processer, 
som er karakteristiske for instrume	ntet.» 	Vider	e gis det underdefinisjoner av ulike typer automatiske vekter, der-	
iblant såkalte automatiske 	catchvekter.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	36	 	
 
payment	», jf. artikkel 2 (b)	. De målinge	ne	 denne utredningen behandler, 	kan 	neppe 	sies å være 	
knyttet til	 disse formålene.	 	
Uansett er det også for NAWID slik at sistnevnte direktiv bare oppstiller tekniske krav for 	ikke	-	
automatiske vekter som benyttes til måleformålene opplistet i artikkel 2 (a) til (f), gjennom å stille 
tekniske krav 	som skal være oppfylte når aktuelle produkter settes på markedet. NAWID vil der-	
med i høyden kunne få betydning for de målinger som beh	andles i denne utredningen gjennom 	
«indirekte» tekniske krav til måleinstrumentene.	11 Med andre ord, legger heller ikke NA	WID be-	
grensninger på norske myndigheters handlingsrom til å pålegge slike målinger som behandles i 
denne utredningen. 	 	
Ovenfor har vi	 altså konkludert med at aktuell målingsrelatert EU	-/EØS	-rettslig sekundærlovgiv-	
ning	12 i praksis ikke vil legge noen begrens	ninger på norske myndigheters handlingsrom til å inn-	
føre eventuelle pålegg om slike målinger som behandles i denne utredningen. 	 	
3.1.3	 	Pli	kten til å sende visse tekniske regler på EØS	-høring	 	
Av mer generell EU	-/EØS	-rettslig sekundærlovgivning er det relevant å a	dressere direktiv 	
2015/1535 som kodifiserer og erstatter direktiv 98/34 med senere endringer. Direktiv 2015/1535 
og dets forgjengere	 er innlemmet i EØS	-avtalen, og krever at utkast til visse tekniske regler som 	
ikke utelukkende gjennomfører harmonisert EØS	-rett, skal notifiseres til ESA, og derigjennom Eu-	
ropakommisjonen, EU	-/EØS	-statene og Sveits. Før notifisert regelverksutkast kan ve	dtas, må 	EØS	-	
staten 	avvente en tremåneders «standstillperiode». I denne tidsperioden kan nevnte organer og 	
stater gi merknad	er til regelverksutkastet. At regelverksutkast faller innunder direktiv 2015/1535 	
innebærer altså bare et prosedyrekrav, og er i seg	 selv uten betydning for om det notifiserte re-	
gelverksutkastet er i samsvar med EØS	-rettens krav.	13 Formålet bak ordningen e	r å motvirke at 	
nasjonale tekniske regler skal virke samhandelshindrende. EØS	-høringsloven gjennomfører ord-	
ningen i norsk rett. 	 	
Vi anser det som sannsynlig at pålegg om slike målinger som behandles i denne utredningens 	
faller utenfor virkeområdet til dire	ktiv 2015/1535	. Årsaken er	 at eventuelle pålegg 	sannsynligvis 	
faller uten	for	 direktivets «technical regulations»	-begrep, herunder r	elevante underdefinisjoner 	
inntatt i direktivets artikkel 1. Noe forenklet kan man si at eventuelle pålegg om slike målinger 
faller utenfor	, fordi reguleringen ikke stiller krav om at aktuelle produkter eller emballasje skal ha 	
visse karakteristika.	14 Pålegg om slike målinger kan heller ikke omfattes som et generelt krav til 	
hvordan 	aktuelle varer skal produseres, ved at eventue	lt pålegg om slike målinger bare vil gjelde 	
 	
11 Merkelappen «indirekte» benyttes for å understreke at det formelt sett er krav som vil påhvile de som er involvert i 
omsetningen av produktet, jf. a	rtikkel 6 til 11. Også overfor de krav til omsetning av relevante måleinstrumenter 	
som kan utledes fra MID 	og NAWID, kunne man 	fra norske myndigheters ståsted problematisere om tilknytningen 	
til produksjon av produkter som faller utenfor EØS	-avtalen artikk	el 8(3), innebar at kravene utledet av MID og 	
NAWID ikke gjelder i denne konkrete sammenhengen. På oss vill	e imidlertid et slikt hypotetisk 	tolkingsstandpunkt	 	
fremstå som anstrengt, jf. både MID og NAWIDs sektor	- og varetypeuavhengighet og 	Pedicel	-doktrine	nes krav om 	
uatskillelig tilknytning.	 	
12 EØS	-rettslig sekundærlov	givning	 er direktiver, forordninger og vedt	ak/beslutninger («decisions») innlemmet i EØS	-	
avtalen. EØS	-rettslig primærlovgivning er bestemmelsen i EØS	-avtalens hoveddel, eksempelvis reglene der	 om fritt 	
varebytte.	 	
13 At notifiseringsplikt i seg selv er uten betydning for om regelutkastet er EØS	-retts	lig kompatibelt, kan i tvilstilfeller 	
tilsi at man notifiserer av forsiktighetsgrunner.	 	
14 Se til illustrasjon EU	-domstolens sak C	-727/17 	ECO	-WIND	, av	snitt 31 til 50, særlig avsnitt 36.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	37	 	
 
produksjon underlagt relevant norsk sektorlovgivnings stedlige virkeområde.	15 Slike p	ålegg vil 	
dermed ikke berøre produsenter og importprodukter fra andre EU	-/EØS	-stater, som vil kunne 	
sette sine produkter på mar	kedet i Norge uavhengig av om slike målinger har blitt gjennomført i 	
forbindelse med produksjonen. 	 	
Gitt at vår vurdering ovenfor	 er EØS	-rettslig korrekt, vil det ikke være nødvendig å ta stilling til 	
hvorvidt EØS	-avtalen artikkel 8(3) og EFTA	-domstolsprak	sisen vist til ovenfor, ville gi norske myn-	
digheter grunnlag for å unnlate 	slik 	regelverksnotifisering til	 ESA	 på grunnlag 	av ovennevnte «fis-	
kerelaterte» begrensning i 	EØS	-avtalens virkeområde.	 	
For helhetens skyld nevnes kort at eventuelle pålegg om slike	 målinger som denne utredningen 	
behandler, heller ikke vil falle innenfor notifikasjonsforpliktelsen som følge	r av tjenestedirektivet 	
(direktiv 2006/123) artikkel 15(7) jf. (2), som etablerer en plikt til å varsle om flere nærmere spe-
sifiserte potensielt r	estriktive ikke	-diskriminerende næringsreguleringer. 	 	
3.1.4	 	Relevant EU	-/EØS	-rettslig primærlovgivning (fire frihete	r mv.)	 	
Vi har også vurdert om eventuelle pålegg om å utføre slike målinger som behandles i denne ut-
redningen	, kan tenkes å støte mot relevant EU	-/EØS	-rettslig primærlovgivning, 	som 	vil si EØS	-	
avtalens fire friheter m	ed videre.	 	
Vi 	mener det er	 klart at aktu	elle pålegg om målinger innen akvakultur og fiskeri ikke vil utgjøre 	
restriksjoner på relevante fri bevegelses	-regler i EØS	-avtalens hoveddel, ent	en man analyserer 	
slike eventuelle pålegg om målinger etter 	varebevegelsesreglene, etableringsretten eller tje	nes-	
tereglene.	 I grove trekk 	er dette fordi	 eventuelle pålegg om slike målinger vanskelig kan anses 	
som er regulering av tilgangen til markedet, m	en snarere en regulering 	av den etterfølgende ut-	
øvelsen av næringsvirksomheten som uansett vil ha en usikker o	g indirekte innvirkning på rele-	
vant grenseoverskridende handel, etablering eller midlertidig næringsutøvelse	, hvor Norge har 	
jurisdiksjon og som e	r innenfor EØS	-avtalens geografiske virkeområde.	16 Sist	nevnte	 har	 relevans	 	
både	 for	 akvakulturanlegg	 og	 fiskeri	 i sjøområder	 hvor	 Norge	 har	 jurisdiksjon.	 	
Restriksjoner i de fire friheter kan likevel være 	lovlige, om 	de er ikke	-diskriminerende og forfølger 	
legitime samfunnshensyn. Vårt standpunkt er at selv om 	de ak	tuelle påleggene skulle 	utgjøre re-	
striksjoner, er de 	sannsynligvis 	lovlige fordi de ikke diskriminerer	 mellom medlemsstatene og 	
fremmer miljø	- og ressursforvaltningshensyn	, på en egnet og forholds	messig måte	. 	
Gitt at våre vurderinger ovenfor er EØS	-rettsl	ig korrekte, vil det heller ikke her være nødvendig å 	
ta stilling til hvorvidt EØS	-avtalen artikkel 8(3) og EFTA	-domstolspraksisen vist til ovenfor	 (Pedicel 	
mv	), ville gi norske myndigheter grunnl	ag for å innta et tolkingsstandpunkt som innebar at 	slike 	
eventuelle pålegg om målinger faller utenfor EØS	-avtalens saklige virkeområde (	enten	 direkte 	
med grunnlag i artikkel 8(3), for varereglenes del, 	eller	 via ovennevnte EFTA	-domstolspraksis for 	
etabler	ings	- og tjenestereglenes del).	 	
 	
15 I den grad det er aktuelt å innføre krav om slike målinger på utenla	ndsregistrerte fartøy som fisker i sjøområder 	
underlagt norsk jurisdiksjon og underlagt EØS	-avtalens stedlige virkeområde, bør det gjøres en særskilt	 vurdering 	
av den EØS	-rettslige kompatibiliteten av et slikt tiltak. 	 	
16 Se nærmere redegjørelse nedenfor o	m EØS	-avtalens geografiske utstrekning for sjøområdene. 	Vi kommer også nær-	
mere tilbake til denne problemstillingen nedenfor.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	38	 	
 
Det kan problematise	res om ovennevnte vurderinger 	vil kunne slå annerledes ut for pålegg om 	
utførelse av målinger 	som omfatter 	fiskefartøy 	fra andre	 EU	-/EØS	-land	. For 	fartøy fra annen flagg-	
stat som utfører fiske i sjøområder	 innenfor EØS	-avtalens geografiske virkeområde, 	vil 	det 	sann-	
synligvis 	være EØS	-avtalens tjenestefrihet etter EØS	-avtalen 36 	som er relevant EØS	-rettslig re-	
gelsett	,17 jf. slik virksomhets midlertidige art og 	det at det neppe kan betraktes som en transport-	
tje	neste regulert av EØS	-avtalen artikkel 	47 flg. 	Vis	-a-vis 	slik midlertidig virksomhet	, vil både re-	
striksjonsvurderingen og den eventuelt etterfølgende rettferdiggjørings	vurderingen 	kunne 	slå 	
noe anner	ledes ut	, herunder vurderingen av om et slikt pålegg vil 	være forholdsmessig. 	Å foreta 	
en konkret og nærmere vurdering av det, vil imidlertid føre oss utover rammene for denne ut-
redningen. 	Fra norske myndigheters ståsted 	vil man uansett 	kunne anføre at en slik regulering 	
faller utenfor EØS	-avtalens saklige virke	område basert på 	EØS	-avtalen artikkel 8(3) og 	EFTA	-	
domstolspraksisen 	vist til ovenfor (	Pedicel	 mv.). 	Sistnevnte tolkningsstandpunkt kan det argumen-	
teres godt for, selv om 	det samtidig kan anføres kritiske motargumenter til støtte for at et slikt 	
pålegg ikk	e er 	«uatskillelig ti	lknyttet»	 handel med fisk. 	 	
For EØS	-rettens tjenestefrihet vil det også kunne gjøre seg gjeldende en begrensning basert på 	
EØS	-avtalens geografiske virkeområde, som etter ordlyden i EØS	-avtalen artikkel 	126 	bare gjelder 	
avtalepartenes 	«territorier».	 I folk	eretten	 omfatter 	uttrykket «territorium» 	området ut til territo-	
rialfarvannets ytre grense	.18 I sin tur betyr det at ordlyden i EØS	-avtalen 126 sier at EØS	-avtalen 	
ikke gjelder for 	den økonomiske sone, fiskerisoner og kontinentalsokkelen	, hvilket også samsvarer 	
med norske myndigheters tolkningsposisjon.	 ESA har imidlertid anlagt en annen 	og mer fun	ksjo-	
nelt orientert	 tolkning	, som 	i praksis innebære	r at EØS	-avtalen også vil 	kunne 	gjelde 	utenfor 	Nor-	
ges territorialfarvann	.19 EFTA	-domstolen ha	r ennå ikke tatt stilling til dette tolkningsspørsmålet, 	
og vi går ikke her nærmere inn på det. 	 	
3.2	 	Gjeldende 	nasjo	nale	 rammer 	 	
3.2.1	 	Regelverket for	 måling og måleredskaper	 	
Den sentrale loven i det nasjonale regelverket 	om måling 	er lov om målenheter, måling og no	r-	
maltid. For denne utredningen er det reglene om bruk av måleredskaper i kapittel 4 som er sen-
tralt, i tillegg 	til reglene om tilsyn og reaksjoner. Loven er svært allmenn, i den betydning at den 	
ikke retter seg mot utvalgte former for målinger eller spesif	ikke nærings	-/samfunnssektorer, men 	
angir generelle krav til målinger utført med nærmere angitte formål 	– hoveds	akelig som ledd i 	
økonomiske oppgjør. 	I lovutkastet NUT 2004:1 	side 162 	ble det foreslått at lovens virkeområde 	
skulle være alle målinger som ik	ke er private eller særskilt 	uttatte. Resultatet ble det motsatte, at 	
loven kun gjelder der bestemt i lov 	eller forskrift, jf. måleloven § 2.	 	
Det samme gjelder den mest sentrale forskriften på området	, måleforskriften	, som 	utfyller loven.	 	
Foruten denne for	skriften, er det vedtatt en rekke forskrifter som retter seg mot spesifikke må-	
leinstrumenter eller spesifi	kke 	mål	esituasjoner	. 	
 	
17 På grunn av den nære 	tilknytningen en slik produksjonsregulering har til omsetningen av fisk, kan 	det samtidig hevdes 	
at det er 	EØS	-avtalens regulering av fritt varebytte som eventuelt kommer til anvendelse. I så fall vil 	det styrke 	
grunnlaget for å hevde at reguleringen ikke 	omfattes av EØS	-avtalen	, jf. EØS	-avtalen artikkel 8(3). 	 	
18 Se Arnesen og Bekkedal, EØS til sjøs, side 	7, med videre kildehenvisninger i fotnote 10. 	 	
19ØS il sjøs, side 	7 til 11.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	39	 	
 
De fleste av de spesifikke forskriftene utgjør gjennomføring av EØS	-rettslige forpliktelser 	– altså 	
EØS	-tilpasning av norsk rett	 – som beskrevet ovenfor. Respektive norske gjennomføringsforskrif-	
ter er altså ment å sikre at de innholds	messige krav EØS	-direktivene stiller til nasjonal rett	, inntas 	
i norsk rett. Et eksempel er 	rådsdirektiv av 19. desember 1974 om tilnærming av medlems	statenes 	
lovgivning om flasker brukt som målebeholdere	, som førte til vedtakelsen av f	orskrift om krav til	 	
flasker brukt som målebeholdere.	 	
Hvilke regler som gjelder, avhenger med andre ord av hvilket område målingen skjer på. Noen 
former for måling er ik	ke rettslig regulert, andre vil rammes av kun den generelle loven og for-	
skriften om målenhet og måling, me	ns atter andre målinger kan i tillegg måtte oppfylle kravene i 	
en måleinstrument	- eller situasjonsspesifikk forskrift og eventuelt generelle EØS	-retts	lige regler.	20 	
I tillegg kan krav til målingen komme frem av samme forskrift som stiller kravet (kalt de materielle 
kravene i 	Figur 	3-1). 	
Det er stilt krav til biomasse, fangst av f	isk og utslipp i havbruket 	– se kapit	lene 5, 6 og 	7. På disse 	
områdene, i det sektorspesifikke regelverket som eksempelvis akvakulturlovgivningen som rede-
gjøres for nedenfor, er det derimot ikke ennå vedtatt regler om utføring av 	måling. 	Eventuelle 	
nye på	legg om slike målinger	 er heller ikke spesifikt re	gulert i EØS	-retten, og vi antar samtidig at 	
generelle EØS	-rettslige regler	 ikke	 vil stå i veien, jf. de EØS	-rettslige redegjørelsene ovenfor. 	Til-	
svarende	 vil heller ikke gjeldende al	minnelige målelovgivnin	g per i dag pålegge eller på annen 	
måte direkte re	gulere slike 	nye	 målepålegg som vurderes i denne utredningen. Som vi også 	kom-	
mer nærmere inn på i kapittel 	5.5	 vil imidlertid måleloven kunne utgjøre et aktuelt rammeverk 	
for 	kontroll av eventuelle 	nye pålegg om 	målinger	, for eksempel ved 	at et slikt krav	 inntas i 	akva-	
kulturforskriften	. 	
Målelovas formål er	 å sikre måleteknisk infrastruktur som har nasjonal og internasjonal tillit,	 samt	 	
å bidra til nøyaktige målinger og effektiv bruk av samfunnets res	surser. 	Med andre ord harmone-	
rer 	krav til målinger som an	går kvoter og utslipp med lovens formål, selv om dagens målingskrav 	
i stor grad er knyttet til økonomiske oppgjør. 	 	
Loven er bygget opp slik at den delegerer til regjeringen, departementet og Justerv	esenet, å vedta 	
forskrifter for oppfølging og nærmere reg	ulering. I kapittel 7 og 8 gis Justervesenet ansvar og 	
myndighet til å føre tilsyn og ilegge reaksjoner ved brudd. De mest relevante reaksjonene her, er 
tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. 	 	
Også virke	området til loven, altså hvilke målinger og måleredskap s	om omfattes, kan fastsettes i 	
forskrift til loven.	 Måleloven § 10 gir departementet myndighet til å fastsette nye områder som 	
skal reguleres av loven. Dette er formulert som en adgang til å utvide lo	vens virkeområde til å 	
gjelde målinger med nye bruksformå	l, hvor bruksformål er hva som måles. Det betyr at departe-	
mentet kan bestemme at målinger av biomasse, antall fisk eller utslipp av kjemikalier og nærings-
salter skal omfattes av måleloven.	 	
Den mest	 omfattende forskriften, er den tverrsektorielle forskrif	ten om målenheter og måling. I 	
§ 3	-1 angis en rekke måleredskaper som skal underlegges krav ved salg og bruk. I kapittel 	5.5	 vil 	
vi knytte noen kommentarer	 til hvorvidt eventuelle nye krav om måling 	bør fastsettes i 	medhold 	
av 	målelovgivningen eller den se	ktorspesifikke lovgivningen. 	 	
 	
20 Gitt en forutsetning om at EØS	-rettslige sekundærlovgivning er korrekt gjenn	omført i norsk rett, her direktivene vist 	
til ovenfor, vil det altså EØS	-rettslige krav være oppfylt g	jennom overholdelse av de måleinstrument	- og målesitua-	
sjonsspesifikke forskriftene.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	40	 	
 
Når det eventuelt fastsettes i forskrift at målingen skal omfattes av måleloven, vil dette 	i utgangs-	
punktet 	utvide 	ansvarsområdet og handlerommet til Justervesenet	. Eventuelt kan 	Regjeringen 	
delegere 	den måletekniske myndighet	en til andre, for eksempel Fis	keridirektoratet, jf. målelova 	
§ 3.	 	
I måleloven § 10 andre ledd	 fremkommer det at Justervesenet 	har 	kompetanse til å 	utarbeide 	
forskrift eller treffe enkeltvedtak om hvilke krav som stilles til må	leredskapene og bruken av dem	. 	
Dette kan for eksempel gjelde 	hvor ofte linser på 	en optisk biomassemåler skal renses, eller 	på-	
legg om at 	bruken utføres 	etter bestemte retningslinjer	. Videre kan det fastsettes krav til at an-	
gitte 	redskaper eller metoder må brukes til et spesielt formål	, jf. måleloven § 11. 	Når slike for-	
skrifter er fastsatt, vil Justervesenet ha	 myndighet	 til å føre tilsyn og ilegge reaksjoner etter må-	
leloven	 § 20 til og med § 30.	 	
Når det kommer til selve 	kravet om å gjennomføre målingen 	– altså ikke den 	måletekniske	 sid	en 	
av regelverket 	– faller dette utenfor målelovens virkeområde. 	Vedtakelse av nye krav om måling 	
vil naturlig plasseres i 	det sektorspes	ifikke regelverket, for eksempel 	i Akvakulturdriftsforskriften 	
for 	biomassemålinger. 	 	
3.2.2	 	Akvakulturlovens regler om 	biomass	e 	
Her i 	avsnitt	 3.2.2 og 	3.2.3 	behandles gjeldende regler relevant for måling av 	biomasse i tilknyt-	
ning til akvakulturtillatelser. Gjeldende relevante regler i tilknytning til drøftelsene av 	måling av 	
fangst på fiskefartøy 	og måling av utslipp i hav	bruket,	 behandles 	i respektive kapitler om disse 	
temaene, dvs. 	kapittel 6 og 7. 	Vurderinger av hvordan tre alternative 	nye pålegg relatert til må-	
linger av biomasse kan implementeres rettslig foretas i kapittel 5.7, mens merknader til hvordan 
eventuelt	 påle	gg om m	ålinger relatert til målinger på fiskefartøy og utslipp i havbruk, integreres i 	
kapittel 6 og 7. 	 	
Regelverket om biomasse i akvakultur er ulikt for ulike arter og for ulike typer tillatelser. De reg-
lene som her fremstilles gjelder for tillatelser ti	l komme	rsielt matfiskoppdrett av laks, ørret og 	
regnbueørret.	 	
Reglene om biomasse står i hovedsak i akvakulturdriftsforskriften som er hjemlet i både akvakul-
turloven og matloven. Regelverket om biomasse har sitt hovedgrunnlag i akvakulturloven § 5 	som 	
fastslår:	 
«Akvakulturtillatelsen gir rett til produksjon av 	bestemte arter på avgrensede geografiske områ-	
der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang.	 	
Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser 	om innholdet i akva-	
kulturtillatelser, herunder om	fang, avgrensing i tid 	mv.	» 	
Regelverket tar videre utgangs	punkt i de biomassebegrensninger som fremgår av den enkelte 	
tillatelse 	og som beskrives nærmere i det følgende. 	 	
Begrepet biomasse i akvakultur er de	finert i akvakulturdriftsforskriften § 4 g. som: 	«den til enhver 	
tid stående mengde av levende fisk (målt i kg eller tonn)».	 De generelle reglene om biomasse står 	
i akvakulturdriftsforskriften §§ 47, 48, 48a og 48b.

Gevinster av måling og mål	etilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	41	 	
 
Måling av biomasse er etter disse regle	ne relevante i forhold til to begrensninger som e	r en del 	
av tillatelsessystemet for akvakultur. Hver lokalitet har for det første en lokalitetstillatelse og 
denne er begrenset til en maksimal biomasse. I akvakulturdriftsforskriften § 47 tredje ledd heter 
det:	 
«Biomassen på en lokalitet skal ikke overst	ige den maksimalt tillatte biomassen som er 	
klarert for lokaliteten i henhold til tillatelsen.»	 	
Videre vil oppdrettsselskapene i tillegg ha en eller flere selskapstillatelser som gir rett til å ha en 
viss bi	omasse i sjøen på ethvert tidspunkt. Biomassen kn	yttet til selskapstillatelsene kan summe-	
res slik at oppdrettsselskapet får et biomassetak i et eller flere tilgrensende produksjonsområder. 
Selskapet må holde seg innenfor både rammene for biomasse på den en	kelte lokalitet og biomas-	
setaket. Hovedregelen om	 biomassetak følger av akvakulturdriftsforskriften § 47 andre ledd 	
første og andre punktum:	 	
«Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art til samme formål, samme type 
og tilhørende samme perso	n innenfor et produksjonsområde utgjør ett biomas	setak. Ved 	
kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges 
biomassetaket til grunn.» 	 	
Reglene i akvakulturdriftforskriften §§ 48, 48a og 48b gir begrensede unntak fra d	enne bestem-	
melsen ved at biomassetaket kan omfatt	e alle selskaper i et konsern og ved at et biomassetak i 	
noen tilfeller kan omfatte selskapstillatelser i flere tilgrensende produksjonsområder. 	 	
Reglene om biomassemålinger fremgår av akvakulturloven §§ 42	 og 44.	 Akvakulturdriftsforskrif-	
ten § 42 regulerer plikten til journalføring på produksjonsenhetsnivå. Med produksjonsenhet me-
nes etter akvakulturdriftsforskriften § 4 t):	 «merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende.»	 	
På en typisk oppdrettslokalit	et i sjø	 vil det være 6	-8 merder.	 	
Akvakulturdriftsforskriften § 42 annet ledd fastslår videre:	 	
«Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:	 	
a. beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse,	 	
b. biomasse og grunnlaget for beregnin	gen av b	iomasse, tilvekst og tetthet,	 	
c. tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og	 	
d. fôrforbruk i kilo og fôrtype.»	 	
 
Oppdrettsselskapet er altså pliktig til daglig journalføring av biomasse på den enkelte produk-
sjonsenhet. Dette in	nebærer 	at et oppdrettsselskap skal ha en daglig registrering som gjør det 	
mulig å avdekke både om den maksimale lokalitetsbiomassen er overholdt og om rammen for 
biomassetaket er overholdt fra dag til dag.	 	
Reglene om rapportering av biomasse til myndighet	ene frem	går av akvakulturdriftsforskriften § 	
44. For akvakulturanlegg i sjøvann med aktiv drift skal det hver måned innrapporteres følgende 
etter § 44 første ledd:	 	
a. nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse,	 	
b. utsett av fisk: art, antall 	fisk og 	årsklasse,	 	
c. beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse,

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	42	 	
 
d. biomasse,	 	
e. utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,	 	
f. 	Uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvil-
ket 	akvakulturanlegg fisken er flyttet til,	 	
g. tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum,	 	
h. fôrforbruk i kilo og fôrtype	 	
i. 	volum som fisken har mulighet til å bevege seg i.	 	
Opplysningene skal innrapporteres innen den 7. i påfølgende måned.	 	
Reg	elverket inneholder ikke nærmere krav om beregning av biomasse. Regelverket må forstås 	
slik at oppdretter må gjennomføre beregninger som er forsvarlige, og det er ikke adgang til å gi 
uriktige opplysninger til myndighetene. 	 	
3.2.3	 	Sanksjoner ved brudd på regle	ne	 i akvakulturloven	 	
Sanksjoner etter overtredelse av biomassereglene benyttes i liten grad i dag. Det finnes noe prak-
sis med saker som er 10	-15 år gamle	 i Fiskeridirektoratet	, og en rettssak som gikk helt til Høyes-	
terett (Rt 2014 s. 620). Det finnes også 	en	 uttalelse fra Sivilombudet av 14.11.2009 (sak 92 i Sivil-	
ombudets løpende saksregister på sin hjemmeside). Begge disse sakene omhandler overtredel-
sesgebyr og 	særlig 	spørsmålet om slike gebyr er straff etter Grunnlovens § 96.	 	
Regelverket er endret på vese	ntlige punkter fra 2014. Etter disse endringene finnes det, etter det 	
vi kjenner til, ikke praksis for sanksjonssaker for overtredelse av biomassereglene 	– verken i for-	
valtningen eller i domstolene.	 	
Det er tre sanksjonstyper som er særlig aktuelle ved over	tredelse av regelverket.	 	
Inndragning etter akvakulturloven § 29 a 	jf forskrift	 om håndheving av akvakulturloven 	
§ 6	 	
Inndragningsreglene har til formål å inndra utbytte	t oppdrettsselskapet får ved å bryte biomas-	
sereglene. Reglene bygger på den grunntanken a	t den fisken som utgjør biomasseoverskridelsen 	
kan omsettes, og dette er en omsetningsverdi som oppdrettsselskapet ikke er berettiget til. 	 	
Hovedregelen om inndragning er akvakulturloven § 29 a. Bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten, 
i praksis Fiskeridirekto	ratet, adgang til å inndra «utbytte som er oppnådd gjennom overtredelse 	
av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven». 	 	
Denne adgangen til å inndra utbytte er etter loven ubegrenset så lenge det foreligger et lovbrudd. 
Det er en begrensning etter 	akvakult	urloven § 29 a første ledd tredje punktum: «Inndragning kan 	
bare skje så langt dette ikke vil være klart urimelig.»	 	
I forskrift om håndheving av akvakulturloven § 6 er det gitt mer detaljerte regler om beregning 
av utbytte ved inndragning etter ove	rtredels	e av reglene om biomasse (akvakulturdriftsforskrif-	
ten §§ 47, 47a, 48, 48a, 48b eller 48c). Forskriftens hovedregel er at utbytte skal beregnes slik: 	 	
«Salgsprisen per kilogram multiplisert med antall kilogram ulovlig stående biomasse, 
fratrukket fô	rkostnad	er og andre variable kostnader.»

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	43	 	
 
Forskriftsregelen har videre regler for beregning av standardsatser for de ulike faktorene i denne 
beregningen. Disse standardsatsene skal benyttes dersom oppdrettsselskapet ikke kan doku-
mentere faktiske kostnader 	og fakti	sk salgspris.	 	
Overtredelsesgebyr etter akvakulturloven § 30	 	
Det kan også gis overtredelsesgebyr ved overtredelse av biomassreglene. Det fremgår av forskrift 
om håndheving av akvakulturloven § 7 d at gebyr	et kan ilegges ved overtredelse av de reglen	e i 	
akva	kulturdriftsforskriften som det henvises til i forskrift om håndheving av akvakulturloven § 6 	
(se over).	 	
Også saker om overtredelsesgebyr behandles av Fiskeridirektoratet. Akvakulturloven § 30 andre 
ledd gir en opplisting av de hensyn som skal være	 avgjøre	nde ved vurderingen av om overtredel-	
sesgebyr skal gis og ved utmålingen. I og med at det ikke er praksis for ileggelse av overtredelses-
gebyr etter vedtakelsen av akvakulturloven § 30 slik den i dag lyder	, er det vanskelig å gi noen 	
nærmere redegjør	else for	 nivået på eventuelle gebyr. Forskrift om håndheving av akvakulturlo-	
ven § 8 setter et tak for overtredelsesgebyret på 15 ganger folketryg	dens grunnbeløp (fra 1. mai 	
2022 er 15 G NOK 1 671 105,	-). 	
Straff	 	
Overtredelse av reglene om biomasse kan også 	være str	affbart etter akvakulturloven § 31. Straf-	
ferammen er bøter eller fengsel i inntil 1 år, inntil 2 år ved grove overtredelser.	 	
Straff kan kun benyttes ved overtredelser av et visst alvor. Det er i akvakulturloven § 31 første 
ledd markert ved at det p	resisere	s at overtredelsen skal være «vesentlig». I tillegg kreves det 	
kvalifisert skyld, enten grov uaktsomhet eller forsett.	 	
 	
3.3	 	Bruk av funksjon	sbasert	 regelverk	 	
Både innen 	eksempelvis	 sikkerhetsregulering og innenfor måling 	er det 	vanlig å ikke bruke detalj-	
regule	ring, men legge til grunn 	en	 mer funksjonsbasert og risikobasert tilnærming. 	Detaljert, pre-	
skriptivt regelverk kan fort bli 	utdatert, uhensiktsmessig 	og 	krav om metode kan rask	t ende opp 	
med at metoder som ikke er	 samfunnsøkonomisk mest økonomisk blir valg	t. Med funksjonsbasert 	
regelverk	 unngår man 	normalt 	dette.	 	
Når 	miljømyndighetene krever at beste tilgjengelige teknologi skal brukes, stiller det krav om at 	
aktøren skal finne den beste tilgjengelige teknologien på det aktuelle tidspunktet, 	i stedet for at	 	
miljømyndighetene	 selv peker på konkrete teknologier. 	 	
På samm	e måte er det vanlig innen målefaget 	å stille krav til målesikkerhet, men ikke stille krav 	
til hvilken teknologi eller metode som 	skal brukes.	 	
Fordelen med en slik tilnærming er at aktørene har	 incentiver til å velge den mest 	kostnadseffek-	
tive	 måten å innf	ri kravet på, og at det er rimelig å anta at aktørene tar i bruk bedre 	løsninger når 	
slike utvikles.	 Funksjonskrav kan dermed sies å legge markedet til grunn	.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	44	 	
 
Det er 	imidlertid	 også 	utfordringe	r med funksjonsbaserte regelverk.	 Strengere krav kan føre til 	
produktiv og nyttig teknologisk eller driftsmessig utvikling. For strenge krav kan imidlertid være 
vanskelig å 	møte, og kan avstedkomme større tiltak enn det som er samfunnsøkonomisk lønn-	
somt. D	et er en svakhet med funksjonelle regelverk at siden gjennomfør	ingen av nødvendige 	til-	
tak for å møte en regelverkinnstramming er næringens eget ansvar, blir gjerne ikke selve 	regel-	
verksendringen	 gjenstand for en 	grundig 	samfunnsøkonomisk lønnsomhetskalkyle	 før det innfø-	
res. 	De	t hviler 	dermed et stort ansvar på reguler	ende myndighet 	å ikke stille krav som 	er for kost-	
bare å innfri.	 Det bør ligge en samfunnsøkonomisk analyse til grunn. At denne er vanskelig å gjen-	
nomføre er ikke et argument i seg selv for å la	 være.	 	
Når det teknologiske potensialet 	er usikkert, kan det være fornuftig for myndighetene å 	monito-	
rer	e- eller legge til ret	te for teknologiutviklingen. 	På denne måten	 kan 	myndighetene sikre at 	
strengere krav er mulige å innfri og vil 	samtidig 	få bedre o	versikt over kostnadene dette krever	. 	
Dermed vil det også være mulig å gjøre en bedre samfunnsøkonomisk vurdering av om streng	ere 	
krav er	 fornuftig	, og hvor strengt krav som er hensiktsmessig	. 	
Funksjonelle krav 	for målepresisjon kan også 	grense inn mot	 and	re 	etaters reguleringer. 	Men 	
dersom 	myndighetene	 har flere målf	unksjoner som angår temaet, vil ikke alltid markedet velge 	
de b	este løsningene for disse andre 	temaområdene. Da kan b	redere	 myndighetsinvolvering være 	
en bedre løsning.	 Havbruket har flere ekst	erne 	kostnader. En produsent 	kan påføre omgivelsene 	
lusepress og annen smitte og 	tilstedeværelsen av en produsent kan negativt	 påvirke produksjons-	
forholdene hos nærliggende konkurrenter. 	 I slike markeder 	er det behov for regulering. 	Når mar-	
kedet ikke nødv	endigvis	 tilpasser seg 	optimalt	, er det grunn til å være varsomme å innføre regu-	
leringer der markedet selv skal finne 	beste løsning.	 	
Måling av biomasse 	i havbruket	 synes å være et fagområde der 	et funksjonelt målekrav kanskje 	
skal komme i kjølvannet av en 	utviklingsprosess der 	involverte 	myndigheter	 som Justervesenet, 	
Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og 	miljømyndighetene.	 Denne løsningen er 	vurdert som tiltak 2 i 	
kapittel	 5.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	45	 	
 	
4	 	Beskrivelse av 	måling av bio-	
masse i havbruksnæring	en	 	
4.1	 	Biomasseberegninger	 og tilgje	ngelig teknologi	 	
Biomassen er den samle	de vekten av laks som finnes i hver enkelt merd. Det er vanskelig for 	
produsent	en å vite nøyaktig hvor mye 	fisk det er i merden og hvor mye den veier. 	 	
Produsentene vet 	ikke 	nøyaktig hvor mange fisk som settes ut i 	en	 merd	. Teknologien som brukes 	
for å 	sette fisk ut i en merd har en feilmargin på rundt 2 prosent. 	Norske reguleringer tilsier at 	det	 	
maksimalt kan 	settes ut 	200	 000 	fisk i én merd	. Det vil si at 	antallet fisk som settes ut kan variere 	
med rundt 8	 000 fisk 	allerede fra første dag i merden. 	Etter utsettelse vil det dø individer i mer-	
den. I tillegg kan det oppstå rømming. Eksisterende antall 	fisk 	i merden er dermed 	til enhver tid 	
et anslag	. 	
For å estimere stående biomasse i 	merden	 må produsentene både 	ha et es	timat på antall indivi-	
der i 	merden	 og en vektfordeling for 	disse 	individene. 	Individene har forskjellige egenskaper. 	
Noen er 	store	, og noen er små. 	Fra naturens side vil størrelsen være normalfordelt. 	Stående bio-	
masse vil være forventningsverdien av 	vektfo	rdelingen i merden multiplisert med 	forventet antall 	
individer.	 Dette	 er 	utgangspunktet for hvor mye 	fôr fisken skal ha. 	Stående biomasse	 stiger dag 	
for dag i takt med at fisken spiser og vokser. 	 	
En gang i måneden, den første i hver måned 	skjer en måling 	og innrapportering 	av bi	omassen til 	
myndighetene. Rapporten skal sendes 	innen den syvende	 og	 gir produsentene 	og myndighetene 	
oversikt over estimater for 	stående biomasse	. 	
Den vanlige måten å beregne biomasse på er å estimere dødeligheten i merden og derme	d esti-	
mere levende individer i merden og estimere den forventede vekten til fisken. Dette gjøres ved å 
ta stikkprøver der et utvalg enkeltfisk kontrollveies.	 	
Det finnes også forsøk på teknologi som skal kunne telle antall individer i merden. Dette kan krev	e 	
optiske sensorer og omfattende databeregninger	21. Fiskeri	- og havbruksnæringens forskningsfi-	
nansiering	 og Fiskeridirektoratet lyste i 2021 ut et forskningsprosjekt på fire millioner om denne 	
problemstillingen. Prosjektet Presal hos Sintef undersøker pro	blemstillingen nærmere. Deres be-	
skrivelse av problemstillingen er: 	 	
Antall innrapporterte lakseindivider som står i norske oppdrettsanlegg kan ligge på opptil 464 mil-
lioner. Kontroll på eksakt antall laks gjennom alle produksjonsledd 	– fra vaksinering til 	ferdig slak-	
tet fisk 	– er en krevende oppgave med mange ledd. I mange av leddene eksisterer det flere miljø-	
messige, organisatoriske og operasjonelle faktorer som kan ha innvirkning på nøyaktigheten i kon-
troll og telling av antall fisk. I en høringsuttalelse	 fra mars 2021 har det blitt foreslått endringer i 	
Akvakulturforskriften, med forslag om en ny § 37b krav til nøyaktighet for antall fisk. Forslaget 
lyder som følger: 	“antall fisk i hver produksjonsenhet skal til enhver tid kunne angis med en 	
 	
21 I dette prosjektet forsøker forskerne å identifisere og gjenkjenne e	nkeltindivider i en stim. 	Se mer på:	 	
https://www.sintef.no/prosjekter/2018/indisal/

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	46	 	
 
nøyaktighet p	å mindre enn ± 1	 %”.	 Kravet gjelder for laks og regnbueørret. Formaliseringen av et 	
strengere krav til kontroll på antall fisk i akvakulturforskriften øker behovet for en tydeliggjøring 
av utfordringene i arbeidsoperasjoner som involverer telling.	 	
God overs	ikt over biomassen 	og veksten i biomassen medfører bedre beslutningsgrunnlag for 	
fôring	 av fisken. Optimering av 	fiskefôr	et er både god økonomi for den enkelte produsent og bra 	
for næringens bærekraft.	 	
Tilbakemeldingen fra både små selskaper og fra de stor	e produsentene lang	s kysten, er at esti-	
mering av biomasse er krevende, og tilgjengelige metoder og teknologiske løsninger er beheftet 
med usikkerhet.	 	
Det finnes i dag teknologi som tillater sanntidsmåling av biomasse i merdene. Ett eksempel er et 
bioskop s	om føres ned i merd	ene, og deretter måler og estimerer størrelse og vekt på hver fisk 	
som svømmer forbi instrumentet. Dette gjøres ved at instrumentet prosesserer bilder som tas av 
fisken med litt ulike vinklinger. Prosesseringen skjer lokalt, slik at det 	er kun resultatene 	som må 	
sendes til oppdretterens digitale verktøy. Teknologien kan utføre mellom 10	 000 og 40	 000 må-	
linger i døgnet, og gir en oversikt over utviklingen til fisken i perioden bioskopet er i merden. 	 	
Denne teknologien gir et anslag på fisk	ens størrelse og vekt, og ifølge produsenten kan dette gi 	
et absolutt avvik fra slaktevekt på kun 1 til 2 prosent. Teknologien tillater dermed 	god	 kontroll på 	
gjennomsnittsvekten til fisken i merden. 	 	
Denne typen tek	nologi 	er i dag tatt i bruk	 av en del 	oppdrettere	. Driftserfaringer er uvurderlig 	
læring for å utvikle verktøyene videre.	 For å bli tatt i bruk av alle leverandører, er det nok behov 	
for å stille strengere krav.	 Kanskje må teknologien modnes videre først. 	Gjennom bedre oversikt 	
over biomassen o	g veksten til fisken vil produsentene kunne sikre	 bedre tilpasning av 	fôring	sin-	
tervall og mengde, samt bedre oversikt over fiskens velferd. I tillegg til loggføring av størrelse på 
fisken loggføres luseforekost, skjel	ltap og sårutbredelse blant fisken. Ove	rsikt over forekomst og 	
utvikling i disse helsetilstandene kan gjøre at velferden til fisken bedres, og dødeligheten kan re-
duseres. 	 	
Resultatene for gjennomsnittsvekt er avhengige av hvor i merden teknologien plassere	s. En kjent 	
problemstilling er at store	 fisk ofte oppholder seg langt nede i merden, og teknologien ofte plas-	
seres i øvre lag. 	Flytting av teknologien til dit fisken	 til enhver tid	 står krever 	ressursbruk. 	 	
Det er også utviklet verktøy som skal optimaliser	e f	ôringsløsningene til oppdretterne. V	ed å be-	
nytte kunstig intelligens analyserer verktøyet fiskens adferd, og benytter dette til å anbefale re-
dusert eller økt 	fôring	smengde i hver merd, tilpasset ulike lokaliteter. I likhet med kameratekno-	
logien beskreve	t over er dette et verktøy som kan senk	e kostnadene for oppdretterne, samt 	
hindre uheldige miljømessige konsekvenser av over	fôring	.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	47	 	
 	
4.2	 	Tildeling av konsesjoner gjennom auksjoner 	 	
Nye konsesjoner tildeles hovedsakelig 	gjennom	 auksjoner, der reglene for konses	jonene er gitt 	
av Nærings	- og fiskeride	partementet. Det har nettopp vært en høring på nye regler for disse auk-	
sjonene	22. 	
Konkurransen om konsesjonene er stor	, og verdsettingen av konsesjonene gjenspeiler lønnsom-	
heten som er i bransjen. I auksjonen som ble gjennomført i 2020 ble drøyt 27	 000 tonn	 auksjonert 	
ut og realiserte priser var i snitt 220	 000 kroner per tonn	23. 	
Markedsaktørene som byr på konsesjoner, må 	ta med i verdsettelsesberegningen at rammebe-	
tingelsene for driften kan endre seg. Verdensmarkedsprisen for laks er en åpenbar størrelse som	 	
påvirker lønnsomheten betydelig. Det samme gjelder imidlertid også for offentlige reguleringer. 	 	
Dersom rammebetinge	lsene endres, vil lønnsomheten endres. Økt skattelegging vil være en eks-	
tra kostnad for selskapene. De selskapene som ikke tar inn over seg	 denne usikkerheten kan være 	
de som byr mest i auksjonen.	 	
Dersom mye av de forventede produsentoverskuddet må betales	 ut for å vinne auksjonen, kan 	
viljen og evnen til å gjennomføre myndighetspålagte krav synke. Der er derfor viktig at ramme-
betingelsene so	m næringen kan forvente er så forutsigbare og korrekte som mulig.	 	
Det finnes ulike typer konsesjoner. Utviklingstilla	telser er en type konsesjon som gis under forut-	
setning om nærmere bestemt teknologisk utvikling. Utviklingstillatelser kan være en hensikts	mes-	
sig måte å utvikle bedre målemetoder på, før disse rulles ut på bredt grunnlag.	 	
4.3	 	Betraktninger fra næringen	 	
Etter s	amtale med tre oppdrettere, én liten, én mellomstor og én stor	, to teknologileverandører, 	
SINTEF, 	én næringsklynge, 	Fiskeridirektoratet	, Mattilsynet og 	Veterinærinstituttet d	annes et bilde 	
av 	næringen og dens mulighet	er 	for tilpasnin	g til nye krav. 	 	
Teknol	ogi for 	gjennomsnittsmåling av fisken er i bruk 	hos mange oppdrettere,	 og 	er 	under	 vide-	
reutvikling	 hos de fleste teknologileverandører	. Inn	trykket 	som dannes 	er at næringen ligger 	
foran kravene som stilles, 	med hensyn til bruk av teknologi, 	og har tatt i bruk metoder og tekno-	
logi 	av egenhensyn. 	 	
Aktørene har tatt i bruk teknologi 	for å 	hovedsakelig få 	bedre kontroll på fisken og dens helsetil-	
stand. 	Som en informant formulerte: «god fiskevelferd er god økonomi	». 	Flere trekker frem at 	
teknologien slik den er i dag 	ikke 	er 	god nok til å gi bedre kontroll på biomassen i merden, enn 	
det de får til gjennom manuell kontroll av et utvalg av fisken	, sa	mt 	biomasse	beregninger basert 	
på 	fôrfaktor	. Dette er blant annet for	di teknologien ikke er egnet til å telle antallet fisk i merdene.	 	
Manuelle kontroller gjennomføres derfor i tillegg til bruk av teknologiske løsninger	 for å estimere 	
biomasse	n i dag	. 	
 	
22Regjeringen (2022). 	Forslag til forskrift om auksjon av tillatelser til lakseoppdrett 2022	. He	ntet fra: 	htt	ps://www.re-	
gjeringen.no/no/dokumenter/forslag	-til-forskrift	-om	-auksjon	-av-tillatelser	-til-lakseoppdrett	-2022/id2905119/	 	
23 Berge, A. (2020). 	30 	oppdrettsselskaper	 kjøpte laksevekst for nær seks milliarder kroner	. Hentet fra:	 https://il-	
aks.no/30	-oppdrettsels	kaper	-kjopte	-laksevekst	-for	-naer	-seks	-milliarder	-kroner/

Gevinster av måling og m	åletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	48	 	
 
Noen	 av de produsentene vi har vært i kontakt med, vektlegger at en helh	etlig tilnærming der 	
fôringsfaktor, målt dødelighet	 og	 kontrollveiing av et utvalg av individer gir 	best 	grunnlag for å 	
anslå biomassen.	 	
Det er kun én teknologileverandør som i dag har uts	tyr er godkjent av Mattilsynet for direkte 	
rapportering inn mot den 	månedlige 	rapporteringen. Oppdrettere som ikke benytter seg av dette 	
utstyret må gjøre målinger, og deretter fylle ut rapporteringsskjemaene. 	 	
Noen teknologiske løsninger krever 	moderate	 investeringskostnader	, samt en del løpende kost-	
nader 	knyttet 	til bruk og vedlikehold av utstyret	. Gitt at teknologien kan være med på å optimali-	
sere 	fôring	 og oppdage sykdommer blant fisken på et tidligere stadi	um	, kan likevel utstyret være	 	
kostnadsbesparen	de over tid. Derfor 	oppleves villigheten til å ta i bruk nytt utstyr 	som høy	. Det 	
er verdt å bemerke at s	tore aktører	 generelt 	har 	større økonomisk handlingsrom til å foreta in-	
vesteringer enn det de små aktørene har. 	 	
Det synes viktig at kravene som stille	s er	 noe	 romslige i 	en startfase, slik at aktørene har mulighet 	
til å tilpasse seg kravene slik de ser det best	 for sin situasjon. Det fremheves derfor av flere at det 	
er lite ønskelig med krav til spesiell teknologi	. Krav om hyppigere eller bedre målinger	 må kunne 	
møtes på 	ulike måter. Videre synes det viktig, g	itt den relativt store unøyaktigheten i de løpende 	
biomassemålingene	, at	 krav innrettes slik at det er rom for at noen tall vil ligge over tillatt MTB i 	
perioder. 	 	
Teknologileverandørene legger vekt	 på at innovasjonen 	drives av krav fra bransjen, og 	kravene 	
kommer gjerne på bakgrunn av krav fra myndighetenes side.	 For å kunne utvikle best mulig tek-	
nologi synes det derfor viktig at det stilles krav til aktørene i bransjen. 	I tillegg 	ønsker teknologile-	
verandørene at det legges til rette for 	testing av nytt utstyr i 	virkelighetsnære omgivelser. 	Dagens 	
situasjon gjør a	t leverandørene er 	prisgitt	 oppdretternes nysgjerrighet og velvilje for å få testet 	
sitt utstyr	, ettersom FOU	-tillatelsene 	i liten grad 	ret	tes 	mot utvikling av ny teknologi. 	 	
Det ligger utenfor 	vår	 fag	ekspertise å vurdere godheten 	i de teknologiske løsning	ene som er til-	
gjengelig	 i dag, og hvilke teknologier som kan 	gå fra forskningsprosjekter til industriløsninger. 	 	
4.4	 	Finnes det tilstrekkelig m	oden måleteknologi for biomasse?	 	
Flere teknologileverandører 	har løsninger som hjelper til med å estimere tilstedeværende bio-	
masse. 	Det finnes 	flere gode løsninger som kan 	estimere fiskens biomasse basert på 	størrelse og 	
fasong. Den vanskelige delen, der d	et ikke ser ut til å finnes tilstrekkelig gode verktøy i dag,	 er 	
teknologi som kan hjelpe til med å estimere tilstedeværende antall fisk. 	 	
Begge disse beregningene må gjøres for å få et godt estimat på tilstedeværende biomasse.	 Det 	
er beregning av antall i	ndivider som er den krevende 	faktoren i regnestykket. 	 	
Basert på de intervjuer vi har gjort, er det imidlertid 	utbredt skepsis i næringen om 	tilgjengelige 	
løsninger er gode nok. 	Det pågår forskning på området og det finnes tekn	ologileverandører som 	
gjør sl	ike beregninger. Både med og uten offentlig påtrykk tror vi denne utviklingen vil fortsette.	 	
Som vi vil beskrive i kapittel 5, er gevinstene store for næringen selv av å få gode biomassetall.	 	
Koordinert forskningsinnsats der of	fentlige aktører bidrar vil i	midlertid kunne bidra til at utvik-	
lingen skyter fart. 	I neste kapittel gjør vi derfor beregninger av lønnsomheten av e	t pilot	prosjekt	 	
for 	bruk av	 ny teknologi	 til å muliggjøre kontinuerlig måling og rapportering av biomasse	.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	49	 	
 
En	 pilot er 	et forskningsprosje	kt med formål å teste ut én eller flere teknologier	. Det sentrale i 	
dette pilotprosjektet vil være 	å høste erfaringer om hvordan teknologien legger til rette 	for 	bedre 	
måling av biomasse	. Kostn	adene ved en pilot er langt lavere	 enn 	for en full	 implementeri	ng av ny 	
teknologi	, ettersom det vil involvere kun et utvalg aktører	. 	
Vi 	ønsker ikke å definere nøyaktig hvordan en pilot bør se ut. Vi slår fast at en pilot bør inkludere 	
læring fra de 	teknologier som allerede er i bruk. Videre bør piloten 	inkludere flere	 lovende tek-	
nologier	. Videre tror vi det er hensiktsmessig at de ulike et	atene som 	har interesse av god bio-	
massemåling i havbruket blir delaktige i fasiliteringen av piloten.	 	
Figur 	4-1 viser hvordan 	en pilot kan sees på som en rea	lopsjon, d	er piloten kan være suksessfull 	
eller mislykkes. Piloten kan fortsette eller skrinlegges. En forsknings	- og utviklingspilot kan i prin-	
sippet fortsette	s ved bruk av	 iterasjoner	 hvor en tar hensyn til innsikt 	oppnådd fra tidligere pilot-	
prosjekter	, inntil suk	sess oppnås, eller inntil en kan slå fast at det 	som testes 	ikke er 	en hensikts-	
messig måte 	til å oppnå ønsket resultat	. 	
 
Figur 	4-1 	Eksempel på pilotprosjekt	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Vi går ikke i detal	j på 	hvilke virkemidler som skal benyttes for å iverksette en pilot. Det trengs 	
åpenbart et teknisk kompetent forskningsmiljø	 til å evaluere 	egnetheten til de ulike teknologiske 	
løsningene som finnes	. Hva som er hensiktsmessig bruk	 av gulrot eller pisk for	 å tr	ekke inn næ-	
ringsaktørene skal vi ikke vurdere i detalj, 	men v	i ser at såkalte utviklings	tillatelse	r kan være 	et 	
mulig virkemiddel	 å ta i bruk	. 	
 
Pilot iverksettes	
Ikke suksessfullt 	
resultat	
Piloten 
skrinlegges	
Videre 
forskning	Iterasjon	
Suksessfullt 
resultat	Implementering

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/	16	 	50	 	
 	
4.5	 	Rollefordeling og ansvar 	– Justervesenets rolle	 	
Vi er bedt om å se på hvordan regelverket og tilsyn kan inn	rette	s, for i størst mulig grad å bidra 	
til Justervesenets mål om at samfunnet skal ha tillit til at måleresultater som er omfattet av gjel-
dende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige.	 	
De	n juridiske vurdering	en i kapittel 3 slår fast at det er ingenting til	 hind	er for at Justervesenet 	
tar en rolle innenfor 	de tre temaene som denne rapporten omhandler.	 	
Biomassemåling i havbruket er relevant for flere offentlige myndighetsorganer. Fiskeridirektora-
tet 	har nok det største oppfølgingsansvaret. De opplyser at 4	-5 årsverk går med til sjekk av inn-	
sendte biomasserapporter regionalt, og at det i tillegg vil være 	arbeid sentralt. 	Revisjonsbasert 	
tilsyn kommer i tillegg	 til dette	. 	
Også i Mattilsynet og i de ansvarlige organer for utslippstillatelser vil det være oppfølgi	ng og kon-	
troll av virksomhetene. 	 	
Et område som peker seg ut som relevant for Justervesenet, er m	ålefaglig oppfølging av nye tek-	
nologier. Det er en fare for at noen få leverandører vil betjene dette markedet. Det kan være a	v 	
betydning for forvaltningen at 	en kompetent etat ser til at målingene gjennomføres på riktig 	
måte. Det må vurderes hvorvidt Just	ervesenet skal ha et selvstendig mandat, eller bistå med kom-	
petanse til de etatene som har ansvar etter gjeldende regelverk. 	Dette kan se annerledes ut i 	
forsk	jellige sektorer.	 	
Utviklingen i retning stadig mer avanserte, automatiserte 	målinger stiller nye 	krav til forvalt-	
ningen. 	Mye vil antakelig være felles uavhengig av hvilke områder som kontrolleres. De tekniske 	
løsningenes art og funksjon 	vil 	legge til rette	 for enklere måling, men tilsyn og teknisk kontroll kan 	
ende opp med å bli stadig vanskeligere.	 Også innenfor kontrollfunksjonen er det viktig at ikke 	
leverandører blir enerådende.	 Selv om 	ny teknologi her løftes fram som et område der 	Justerve-	
senet har en	 naturlig rolle, ser vi ikke dette som et hinder for å legge til grunn f	unksjonsbasert 	
regelverk.	 Tvert imot vil et veldefinert funksjonsbasert regelverk gi en naturlig inngang 	i tilsyn og 	
kontroll av måling 	også 	der målerutinene blir gradvis digitalisert 	og automatisert.	 	
Justervesenets rolle må avklares med de andre organene, og 	vi vurderer at 	slike 	avklaringer skjer	 	
i samarbeid mellom etatene. Det er ikke naturlig at det i denne rapporten signaliseres hvilke opp-
gaver som bør utføres av de enkelte statlige	 organer. 	 	
Innenfor 	næringer og fagområder der 	ulike etater fører 	parallelle 	tilsyn og 	kontroll etter ulike 	
regelverk og for ulike formål, kan Justervesenet ha en sentral rolle som kompetanseorgan	. Dette 	
kan bidra til faglig kompetanse til små miljøer i fa	getatene og også være en 	effektiv måte å gjen-	
nomføre tilsyn og kontroll 	på tvers av reg	elverk. 	På den måten kan Justervesenet være med på å 	
spare ressurser for samfunnet.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	51	 	
 	
5	 	Samfunnsøkonomiske virkninger 
av bedre måling av biomasse i 
havbruket	 	
5.1	 	Regjeringens a	mbisjoner for havbruksnæringen	 	
For å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av tiltak 	innen havbruket, er det naturlig å se 	
på de politiske føringer som er lagt. I Meld. St. 16 (2014	-2015) 	Forutsigbar og miljømessig bære-	
kraftig vekst i norsk lakse	- og ørr	etoppdrett	 var Regjeringens ambisjon å knytte videre vekst i 	
bransjen til god miljøover	våkning, der veksten blir lagt til steder med små miljøutfordringer. Tra-	
fikklyssystemet ble innført, foreløpig begrenset til lakselus. Regjeringen uttrykte at trafikklys	sys-	
temet kunne komme til å bli utvidet til flere indikatorer etter hvert. I meldingen s	a Regjeringen 	
også at auksjoner skulle være den vanligste måten å tildele ny kapasitet på.	 	
Sommeren 2021 la Regjeringen Solberg fram havbruksstrategien 	Et hav av mulighe	ter	. Her ble 	
følgende fem målsetninger for havbruksnæringen beskrevet:	 	
Regjeringen vil 	legge til rette for at (havbruks	-) næringen:	 	
1. ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd	 	
2. produserer bærekraftig sjømat med lavt klima	- og miljøavtrykk 	 	
3. produserer sunn og tr	ygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser	 	
4. har god adgang til marke	dene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at 	
norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og 
fiskehelse og 	-velferd	 	
5. bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hel	e kysten og 	
inntekter til fellesskapet.	 	
Strategien beskriver også hvordan digitalisering og deling av data kan legge et fundament for bæ-
rekraftig vekst. Deling av tilsyn	sdata mellom ulike tilsynsmyndigheter blir trukket fram som en 	
nyttig videreutvikling a	v gjeldende praksis. Her er systemet Tilda	24 implementert i etterkant.	 	
I Hurdalsplattformen er det en rekke relevante oppfølgingspunkter som omhandler havbruk.	 Til-	
tak som	 kan forbedr	e fôring	srutinene i virksomheten og redusere forsvinn vil også ha en 	global 	
klimaeffekt.	 	
Regjeringen Solberg sa i «Et hav av muligheter» at Regjeringen vil 	sette ned et utvalg for å gjen-	
nomgå målsettingene som ligger til grunn for tillatelsesre	guleringen av akvakulturnæringen, hel-	
heten i tillatelsessystemet og hvordan det k	an tilpasses for å møte både nåværende og fremtidige 	
 	
24 Den digitale tjenesten Tilda er tilrettelagt for at de rundt 80 tilsynsmyndighetene i Norge, samt brannvesen og el	-	
tilsyn, kobles enda tettere sammen. Tilda gjør det mulig å dele 	informasjon løpend	e på tvers av ulike tilsyn, slik at 	
tilsynene kan bruke tilgjengelig informasjon om og fra hverandres tilsyn til å samarbeide om mer effektive og mål-
rettede tilsyn.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	52	 	
 
utfordringer	. Dette ble gjort og senere fulgt opp av Regjeringen Støre som justerte mandatet. 	
Utvalget skal levere sin end	elige rapport i form av en NOU i løpet av mars 2023. Utvalget skal 	
blant annet ev	aluere dagens praksis med maksimalt tillatt biomasse. 	 	
5.2	 	Mulige 	gevinster	 forbundet med	 strengere krav til måling av bio-	
masse	 	
I dette avsnittet går vi gjennom 	ulike argumenter f	or strengere krav til måling av biomasse i hav-	
bruksnæringen. Vi 	gjør også en vurd	ering av de ulike argumentenes 	egnethet	 og relevans i en 	
samfunnsøkonomisk analyse	. Havbruket er en stor og lønnsom næring. At det finnes negative 	
miljø	virkninger er ikke 	nødv	endigvis 	et argument for 	å redusere 	aktiviteten	 i bransjen, men 	det 	
er argumenter	 for å lete etter avbøtende tiltak 	og driftsforbedringer som reduserer de negative 	
kostnadene	. Bedre måling 	av biomasse 	kan 	bidra til dette.	 	
 
Figur 	5-1 	Gevinster av strengere krav til måling av biomasse	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Konsesjoner blir tildelt basert på 	biomasse 	– det bør derfor finnes gode anslag for bio-	
massen	 	
Dagens konsesjonssystem 	tildeler rettigheter basert på biomasse. 	Dette skjer både på selskaps-	
nivå og på lokalitetsnivå. 	Aktørene er pliktige til å beregne tilstedeværende biomasse og rappor-	
tere til myndighetene månedlig. 	De mest benyttede 	måle	metodene er anslag basert på 	veiing a	v 	
et utvalg fisk	. 	
Vi har ingen indikasjo	ner på at det forekommer bevisst juks 	i estimeringen av biomasse, men det 	
kan være	 incentiver til å øke biomassetallet	 over tillatt grense	. 	
Biomasse
Salgsverdi	
Foring og andre innsatsfaktorer
Lus og andre sykdommer	
Dyrevelferd	
Utslipp og miljøbelastning
Konsesjonskrav

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	53	 	
 
Nye konsesjoner tildeles normalt ved hjelp av auksjoner. En aktør som 	regn	er inn en liten økning 	
i biomassen kan by	 litt mer enn en konkurrent, alt annet likt. Det er derfor 	grunnleggende for 	
staten, som tilrettelegger for disse auksjonene, 	å sikre at 	konkurransen	 skjer på rettferdig måte	. 	
Bedre 	biomassemål gir bedre 	oversikt over salgsverdi	 	
Usikkerheten i biomassen me	dfører at 	det er avvik mellom forventet slaktevekt og faktisk slakte-	
vekt. Bedre måling vil gi bedre forutberegnelighet for næringen.	 Her kan det ligge effektivitetsge-	
vinster.	 	
Bedre biomassemål gir riktige	re 	fôring	 	
Bedre oversikt over biomassen kan føre til	 bedre og riktigere foring. Dette kan være lønnsomt for 	
den enkelte produsent og vil også kunne være positivt for å hindre 	avrenning av næringsstoffer. 	
Bærekraftsutfordringer i produksjonen av råstoff til	 for er et argument for å 	tilstrebe riktig foring.	 	
Biomasse	 påvirker sykelighet	 	
Med økende biomasse øker 	smitterisikoen for en 	rekke sykdommer. 	Lusepress 	overvåkes i den 	
gjeldende reguleringen. Det er andre parasitter og 	mikroorganismer 	der det finnes en p	ositiv 	
sammenheng mellom tilstedeværende biomasse og	 smitterisiko. 	 	
Sykelighet som slår ut i det enkelte anlegg	, er en kostnad for produsenten. Det er gode incentiver 	
for å minimere d	enne 	kostnaden. 	Den enkelte produsent har imidlertid 	små incentiver til å	 redu-	
sere 	smitte som spres til andre produsenters an	legg. Dette er en typisk eksternalitet	, det 	vil si en 	
faktisk samfunnsøkonomisk kostnad som ligger utenfor den enkelte produsents 	lønnsomhetskal-	
kyler.	 	
Økende biomasse gir økt 	avrenning	 og miljøbelastning	 	
Økende biomasse gir større 	lokal miljøbelastning som	 følge av avrenning av næringsstoffer og 	
avfall	. 	
Vista Analyse 	rapport 2015/19 inneholder	 en studie av marginalkostnader ved utslipp av enkelte 	
stoffer, deriblant fosfor	25. Vista konkluderte	: 	
«Det finnes svært få nyere norske anslag for miljøkostnader ved	 avrenning av nitrogen eller 	
fosfor, og vi har derfor ikke grunnlag for å fastsette margi	nale kostnader ut fra en 	
skadekostnadstilnærming. Det mangler også nyere landsomfattende studier av 
samfunnsøkonomiske tiltakskostnader for å oppfylle kravene i EUs va	nndirektiv, selv om det 	
gjennomføres en rekke lokale og regionale tiltaksanalyser i tråd 	med vannforskriften. Enkelte 	
studier indikerer at marginale skadekostnader for fosfor kan variere fra tilnærmet null i ikke	-	
følsomme områder, via noen få hundre eller 	tusen kroner/kg i «normale» områder/områder 	
med relativt små behov for tiltak for å nå go	d miljøtilstand, til kanskje mer enn 10 000 kroner 	
per kg fosfor i de mest følsomme områdene med størst avstand fra målsettingen om god 
økologisk tilstand.»	 	
 	
25 Vista Analyse (2015). 	Marginale eksterne kostnader ved enkelte miljøpåv	irkninger

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	54	 	
 
Legger vi 	Nofima rapport 	18/2017	 til grunn	, kan vi sette en teoretisk grense for fosforreduksjon 	
på	 om lag 1700 tonn fra havbruket. Vi skal være forsiktige med å bruke tiltakskostnadsfunksjoner 	
fra ferskvann som implisitt verdsetting av utslippsreduksjoner. Ofte har	 næringsstoffer til havet 	
blitt tillagt lav verdi.	 	
God biomasseovervåkning 	kan 	gi 	bedre i	nformasjon for	 å vurdere	 dyrevelferd	en	 	
Hyppigere og mer presise biomassemål kan gi nyttig informasjon om bestand og bestandens vekst. 
Dette kan igjen si noe om trivse	l. 	
Kontinuerlig overvåkning av biomasse	 gir nyttige data	 	
Bedre	 biomassedata 	har potensia	le for også være en informasjonskilde for 	alle involverte parter	 	
og 	formål	, både	 enkeltprodusenter, 	næringen	 selv og myndighete	ne	. Kanskje kan bedre samlet 	
oversikt ov	er produksjon og koblet opp mot sykelighet og smitte gi grunnlag for økning i 	produk-	
sjonen.	 Data kan 	også 	være nyttige for forskning.	 	
Næringens omdømme	 	
Både 	nasjonalt og internasjonalt kan 	bedre overvåkning av biomassen virke positivt på næringens 	
omdømme.	 For eksempel kan n	y praksis føre til positive 	dyr	evelferdseffekter og 	reduserte 	miljø-	
virkninger	. Positive omdømmevirkninger kan være økonomisk gunst	ig. 	
5.3	 	Mulige kostnader forbundet med strengere krav til måling av bio-
masse	 	
Bedre	 måling av biomasse vil 	kunne	 medføre 	noen økte 	kostnader for den enkelte produs	ent. 	
Avhengig av 	hvilke prosedyrer som ny måling erstatter	, vil økt hyppighet av målinger kunne inne-	
bære 	økte driftskostnader	. I den grad det 	kreves nytt utstyr for å møte de nye målekravene, vil 	
nye krav 	kunne gi investeringsbehov	. 	
Nytt målekrav kan føre 	til økte kostnader i de involverte offentlige etater. Dette gjelder både til 	
datafangst, løpende oppfølging og kostnader i forbindelse med tilsyn.	 	
For 	eksisterende konsesjoner vil kostnadene måtte bæres av	 rettighetshaverne. For nye konse-	
sjoner vil 	de økte kostnadene bli 	hensyntatt	 i budgivningen. Dermed vil Staten dekke 	en del av	 	
kostn	adene fo	r auksjonsrunder etter at nye krav er stilt.	 	
Strengere krav 	kan innebære behov for mer myndighetsoppfølging med in	nrapporteringer	, kon-	
troll og revisjon. 	 	
5.4	 	Samfunnsøkonomiske effekter	 	
Ragnar Nortvedt, Director Food Safety & Product Quality hos Marine Harvest Norway og profes-
sor II ved Universitetet i Bergen	, anslo i 	201	0 at 	vansker med å måle b	iomassen i havbruket koste	r

Gevinster av måling og	 måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	55	 	
 
næringen opp mot en milliard i året	26. I dette estimatet 	er det beregnet gevinster av 	gunstigere	 	
fôring	 og av å levere riktig slaktevekt	. Siden er næringen vokst betydelig samtidig som den 	digitale 	
overvåkningen i merdene har blitt bedre. Vi vet ikke om	 næringens 	kostnade	r er høyere eller 	
lavere i dag.	 	
Som vi 	forklarte over, vil bedre måling av	 biomasse 	gi samfunnsøkonomiske gevinster utover næ-	
ringens 	bedriftsøkonomiske gevinster.	 	
I en samfu	nnsøkonomisk analyse skal man verdsette alle virkninger i kroner o	g øre, så langt det 	
lar seg gjøre	, enten ut ifra betalingsvillighetsundersøkelser, markedspriser eller 	ved bruk av 	sek-	
tor	overgripende estimater. 	Der ingen av disse er mulig å benytte for å 	verdsette 	tiltakets effekt	, 	
må effekten vurderes som en ikke	-prissa	tt effekt. 	 	
Nyttevirkningene av 	biomassemåling	 som vi 	listet opp over, lar seg ikke 	prissette i en samfunns-	
økonomisk analyse. 	Virkningene kan likevel være viktige i 	beslutningsgrunnlaget	. En 	vanlig	 me-	
tode for å vurdere ikke	-prissatte effekter av tiltak er 	«pluss	-minusmetoden	». Feil! Fant ikke refe-	
ransekilden.	 beskriver denne metod	en. 	Her blir virkninger vurdert etter deres betydning og om-	
fang	, og deretter tilegnet et antall +, 	- eller 0, som indikerer 	effektens omfang og betydning	. 	
 
Tabell 	5-1 	Metode for ikke	-prissatte virkninger	 	
Omfang	\Betydning 	 	Liten	 	Middels	 	Stor	 	
Svært positivt	 	+/++	 	++/+++	 	+++/++++	 	
Middels positivt	 	0/+	 	++ 	++/+++	 	
Litt positivt	 	0 	0/+	 	+/++	 	
Intet 	 	0 	0 	0 	
Litt negativt	 	0 	0/- 	-/-- 	
Middels negativt 	 	0/- 	-- 	--/--- 	
Svært negativt	 	-/-- 	--/--- 	---/----	 	
Kilde:	 	Direktoratet for Økonomistyring	 (2018)	, Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, side 	112	 	
5.5	 	Tre	 ulike tiltak identifisert	 	
Vi har sett på mange mulige løsninger for økt må	ling av biomasse i havbruket. 	Gjennom samtaler 	
med 	oppdretterne, teknologileverandører	, myndigheter	 og forvaltningen har vi	 fått innsikt i hvor-	
dan næringen fungerer, samt mulighetsrommet for endring	. For å 	spenne ut mulighetsrommet, 	
har vi valgt å analyser	e tre prinsipielt for	skjellige løsninger.	 	
De tre ulike tiltakene er beskrevet i de neste avsnitt.	 For noen av de 	analyserte variablene finnes 	
tall. Vi finner imidlertid 	at 	tallgrunnlaget 	er magert, og vi me	ner at 	bruk av disse tallene i en eks-	
plisitt økono	misk vurdering vil innebære å tillegge tallene for mye vekt	 og kunne føre til et fort-	
egnet bilde	. Vi	 presentere tiltakene	 i mer detalj	, før vi systematisk vil benytte 	«pluss	-minus	»-me-	
toden	 til å vurdere til	takenes 	mulighet til å 	gi nettogevinster	 sammenlik	net med dagens situasjon	. 	
 	
26 SINTEF	 (2009). Konsekvensanalyse 	- utredning rundt følgene av feilestimering av biomasse i sjøbasert oppdrett. Hen-	
tet fra: https://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/havbruksteknologi/exactus/doku-
ment/akvarena_endelig_rapport_	konsekvensanalyse_	feilestimering_biomasse	-05102009.pdf

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	56	 	
 
I alle de tre tiltakene har vi bevisst ikke fordelt oppfølgingsansvar mellom sektormyndighet og 
målefaglig kompetanse hos Justervesenet. Vi opplever ikke at det er hensiktsmessig e	ller mulig 	
for Sands og Vista Analyse å trekke opp	 klare arbeidsrutiner mellom de ulike etatene som er in-	
volvert.	 	
Vi anbefaler på generelt grunnlag at alle de involverte fagetatene samarbeider om å hente ut 
gevinster av nye data og rapporteringer. Verdiene	 i vår scoringsmatrise baserer seg på en for-	
ventni	ng om at de ulike involverte etatene lykkes med dette. 	 	
I Tabell 	5-2 har vi sammenstilt konklusjonen av pluss	-minusmetoden, henvist til i 	Tabell 	5-1, for 	
de tre identifiserte tiltakene. Konsekvensen følger av faktorens betydning, som er uavhengig av 
tiltaket vi studerer, og tiltakets betydning for faktorens omfang.	 	
5.5.1	 	Tiltak 1: 	Økt målef	rekvens 	(2	-4 	innr	apporteringer av biomasse hver må-	
ned	) 	
Dagens 	praksis 	består av månedlige innrapporteringer av biomasse.	 Målingen skjer ved 	måneds-	
skiftet.	 Vi definerer t	iltak 	1 som å	 øke frekvensen på rapportering	er til myndighetene	, men ellers 	
la 	formen på innrapportering	en og de formelle kravene til nøyaktighet være uendret	. Enten det 	
er to eller flere innrapporteringer per måned, 	vurderer vi at	 dette 	vil 	ha 	relativt sm	å effekter for 	
produsentene	. Dette tiltaket innebærer altså å videreføre dagens	 praksis for biomassemåli	nger, 	
men øke målehyppigheten. Det er dermed ikke nødvendig for aktørene å investere i nytt utstyr 
for å møte et slikt krav. 	 	
Produsentene vil uansett ha anslag på tilstedeværende biomasse til enhver tid. Uten strengere 
krav til må	leusikkerhet innebærer ti	ltak 1 i hovedsak noe mer administrasjon og arbeid med inn-	
sending av hyppigere 	rapportering.	 	
Vi har informasjon som tilsier at for de aktørene som i dag ikke har utstyr som er godkjent av 
mattilsynet	 til å kunne rapportere biomass	etall direkte tar 	rapport	eringen rundt 30 minutter per 	
lokalitet, i måneden. 	For en liten aktør med 5 lokaliteter tilsier dette at de i dag bruker rundt 2,5 	
timer på den månedlige 	rapporteringsprosessen	. Dersom 	det stilles krav om at denne rapporte-	
ringen s	kal skje fire ganger måne	dlig kan vi anta at tidsbruken øker til 	10 timer månedlig. 	 	
Forutsatt 	at 	en 	vanlig	 lønn 	for ansatte på oppdrettsanlegg 	er 500	 000 kroner i året	27 vil 	denne 	
økningen i arbeidsinnsats forbundet med å gå fra 	én månedlig måling til fire være forbundet med 	
en 	årlig 	kostnad på 	rundt 3	6 500 kroner for oppdretteren	28. 	
Kostnadene	 for produsentene	 er ved økt rapportering er dermed vurdert å være meget begren-	
sete	. Dette vil selvsagt	 avheng	e av hvor mye tilrettelegging av data som må gjøres før rapporte-	
ringene sendes ti	l myndighetene.	 	
Dersom det er	 produsenter som tilpasse	r seg 	slik at tilstedeværende biomasse 	i perioder 	ligger 	
over konsesjonsgrensa, men 	der slakti	ng i forkant av måletidspunktet gjør at biomassen er innen-	
for de tillatte grensene	, vil 	hyppigere innrapport	ering 	begrense denne muligheten	. 	
 	
27 Utdanning.no (2022) Fiskeoppdretter. Hentet fra	 https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/fiskeoppdretter	 	
28 Dette er b	asert på 	at en brutto årlig lønn til arbeidstaker er	 500	 000, som medfører en 	årlig	 utbetaling av 	ca. 750	 000 	
kroner fra arbeidsgiveren	. Dette	 danner grunnlag 	for en kostnad på 405 krone per time. En økning på 7,5 time 	
månedlig utgjør dermed 	rundt 36	 500 kroner i kostnad.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 202	2/16	 	57	 	
 
Myndighetene kan 	begrense	 kostnadene for produsentene ved å utarbeide rapporteringsskje-	
maer som passer godt inn i de vanligste styringsverktøy som bransjen benytter i 	driften	. 	
Tiltaket må forventes også å øke 	arbeidsmengd	en hos de myndigheter som mottar og kontrolle-	
rer de innrapp	orterte tallene.	 	
5.5.2	 	Tiltak 2: 	Kontinuerlig måling	 av biomasse	 – pilot	prosjekt med ny teknologi	 	
etterfulgt av 	eventuelt 	funksjonskrav	 	
Vi definerer tiltak 2 som 	et krav som i praksis betyr at næringsak	tørene trenger å	 benytte ny tek-	
nologi til å foreta kontinue	rlig måling og rapportering av biomasse i merdene. 	Med kontinuerlig 	
overvåkning menes daglig eller oftere. 	Det er utviklet løsninger for å anslå antall fisk og størrel-	
sesfordeling ved hjelp av 	kame	rateknologi tilknyttet avansert datautstyr. Teknologien er 	ikke helt 	
moden, men 	varianter av teknologien	 benytte	s av 	fler	e oppdrettere allerede	. Det 	kan 	virke som 	
at spesielt de store oppdretterne benytter seg av denne teknologien, men at de små vegrer seg	. 	
Tiltak 2 er en pilot. Det vil si at den fulle gevinsten av tiltaket 	først skjer dersom 	piloten er vellykket 	
og 	teknologien 	innføres	. Korrekt samfunnsø	konomisk analyse av slike prosjekter er å multiplisere 	
netto	gevinsten 	ved suksess med sannsynligheten f	or vellykket pilot, og 	netto kostnad dersom 	
piloten mislykket multiplisert med 1 minus sannsynligheten for suksess. Når vi i denne analysen 
ikke finner d	et 	riktig å bruke 	kvantitative beregninge	r av samfunnsnytte	, faller dette perspektivet 	
vekk. 	Som illust	rert i 	4.4 viser vi at dersom ikke piloten er vellykket i første omgang, kan forsk-	
ningen fortsette. 	Teknologiutviklingen kan fortsette, og gevinstene vi 	beskriver i 	den samfunns-	
økonomiske analysen er gitt at piloten på et tidspunkt har ført til at tilstrek	kelig god teknologi er 	
utviklet.	 	
Når piloten er gjennomført og tilstrekkelig god teknologi er 	tilgjengelig, kan myndighetene vur-	
dere å stille krav som i 	praksis innebærer at denne teknologien er tilgjengelig. Tiltak 2 innebærer 	
altså at det settes et funks	jonskrav etter at piloten er gjennomført og teknologiutviklingen har 	
lykkes.	 Dersom piloten er vellykket, kan målekrav innføres som funksjonskrav og ikke	 som detalj-	
regulering 	der	 nøyaktig utviklet løsning skal tas i bruk.	 Vi anbefaler at alle berørte 	etate	r inviteres 	
til å bidra i denne teknologiutviklingen, slik at 	de løsninger som utvikles i størst mulig grad ivaretar 	
andre målfunksjoner også, slik som d	yrevelferd.	 Når piloten er avslutt	et og et resultat foreligger, 	
er det langt lettere å gjøre en samfunn	søkonomisk vurdering av om et strengere funksjonelt krav 	
er hensiktsmessig.	 At det ligger en slik realopsjon inne i løsningen, er med på å øke verdien av 	
dette tiltaket.	 Dersom teknologien ikke lar seg realisere har man kun tapt kostnadene med forsk-	
ningspr	osjektet.	 Alternativt kan forskningsprosjektet fortsette i påvente av et te	knologisk gjen-	
nombrudd.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	58	 	
 
Figur 	5-2 	Tidslinje for pilot og innføring av funksjonelt målekrav i Tiltak 2	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Etter samtale med flere av aktørene som benytter denne typen 	teknologi i sine merder i dag har 	
vi fått et innblikk i kostnadene for bedriftene. Det er mulig å leie utstyr som måler biomassen til 
fisken i merden for ca	. 20	 000 kroner per 	måned. 	Dette er uts	tyr som 	må leies per merd for å få 	
oversikt over all biomasse	n på ethvert tidspunkt. For en oppdretter med fem lokaliteter og 	rundt 	
fire merder per lokalitet vil det utgjøre en årlig kostnad 	på 	rundt 4,8 millioner kroner for oppdret-	
teren. I tillegg tilkommer	 kostnader tilknyttet 	vedlikehold og 	arbeidsinnsats 	for å operere utstyret. 	
Teknologien fremstår imidlertid ikke som tilstrekkelig moden for å levere biomassetall med den 
nøyaktighet vi ønsker.	 	
Forventningen vår er at teknologien er under utvikling og at m	ed eller uten offentlige krav vil 	
bedr	e teknologiske løsninger komme på plass. Tidshorisonten er naturligvis usikker.	 Antagelig vil 	
det i tiden fremover 	utvikles stadig bedre 	teknologiske løsnin	ger av denne typen. Myndighetspå-	
legg om kontinuerlig overvåkni	ng vil naturligvis også være en sterk motivasjon til 	videre	 utvikl	ing.	 	
Kontinuerlig biomassemåling 	i oppdrettsanlegg	ene	 vil gi 	et bedre anslag på biomassen i merdene, 	
og vil dermed 	skape	 gevinst	er 	blant annet 	knyttet til 	riktigere 	fôring	, tidligere oppdage	lse av 	sy-	
kelighet hos fisken, 	bedring av 	dyrevelferd og bedre informasjon om utslipp	 og miljøbelastning	. 	
Hyppig biomassemåling vil kunne gi estimater på 	fiskens vekst og på utvikling i lusebesta	nden.	 	
Spesielt for dette tiltaket er at det vil kunne gi 	betyd	elige mengder nye data. Disse dataene kan 	
bli 	svært verdifulle 	for forsking på havbruk. 	Disse gevinstene vil vi omtale i mer de	talj videre i 	
kapittelet. 	 	
De fleste 	produsenter har i dag systemer 	som gir dem tilnærmet	 kontinuerlig kontroll over 	fisken 	
i mer	dene. Det betyr ikke at 	det lages biomassetall til 	enhver	 tid, men 	i prinsippet vil produsen-	
tene ha et slikt anslag	 tilg	jengelig	. Det vi foreslår er 	en pilot for te	knologiutvikling	, der	 det innføres 	
krav om kontinuerlig måling av biomasse for et utvalg opp	drettere	. Gjennom dette prosjektet vil 	
det bli tydelig til hvilken grad dagens tilgjengelige teknologi tillater 	enkel og 	tilstrekkelig	 god må-	
ling av biomassen i mer	dene, og hvordan det påvirker driften av 	anleggene å innføre dette. 	 Det

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	59	 	
 
vil også være vikti	g gjennom denne piloten å få informasjon om systemer som tillater enkel og 	
sikker overføring av informasjonen til myndighetene, på en anonymisert måte, som fasilite	ter 	
forskningsformål, men hindrer at konkurransesensitiv informasjon kommer på avveie. 	 	
Pilo	tprosjektet kan gjennomføres 	i ulike faser av oppdrettssyklusen og med ulike størrelse på ak-	
tørene for å 	høste så mange erfaringer som mulig før et eventuelt 	universelt krav av denne typen 	
utformes. 	 	
Det vil selvsagt også tilkomme kostnader i form av opplæ	ring i bruk av nytt utstyr og	 nye rutiner. 	
Samtidig kan bruken av dette utstyret 	effektivisere	 drift, i form av at f	ôrbehov 	blir bedre estimert, 	
samt 	at sykdommer kan oppdages tidligere. 	Sammen med et potensial for mindre manuelt arbeid 	
med fisken	 kan bruk	 av slikt utstyr	 gjøre at 	and	re kostnader reduseres	. 	
5.5.3	 	Tiltak 3: 	Strengere krav til måleusikkerhet	 	
Det tredje tiltaket vi 	ser på	 er s	trenger	e krav til måleusikkerhet	. Uten å endre frekvensen på rap-	
porteringer til 	staten	 fra i dag	, kan 	det stilles krav om la	vere maksimal usikkerhet 	i biomassemå-	
lingene	. Tiltak 3 er kort sagt dagens rapporteringspraksis, men med et strengere funksjonelt 	krav 	
til måleusikkerhet.	 	
Fiskeridirektoratet og Justervesenet 	legger g	jerne til grunn et funksjonsbaser	t regelverk, der 	
målek	rav blir gitt og det blir næringens ansvar å finne beste praksis for å innfri målekravene	. Et 	
funksjonskrav for bedre	 måling av biomasse vil kunne likne det kravet som 	tidligere 	var på høring 	
for bedre telling av individer	29. Bedre te	lling av individer 	vil 	gi bedre biomassetall også	. Vi forstår 	
det slik at 	strengere målekrav vil påvirke målemetodikk og prosedyrer ved de milepæler der fisken 	
kommer inn i merden, når den tas ombord i brønnbåt	 for lusebehandling etc. 	 og når den skal 	
slak	tes. 	 	
Kostn	ader	 for akt	ørene ved implementering av dette tiltaket avhenger av hvordan de velger å 	
oppnå 	lavere måleusikkerhet. For noen vil det innebære å 	investere i ny teknologi	, men 	dersom 	
lavere usikkerhet kan oppnås på andre måter 	er det 	ikke 	et krav. 	 	
5.6	 	Sammenstilling av de 	tre tiltakene	 	
De tre tiltakene er identifisert basert på samtaler med næringen og myndighetene. Økt målefre-
kvens (T1) legger til grunn samme modell som er gjeldende i dag, men hyppigheten på måling og 
rapportering økes. Konti	nuerlig måling (T2) fordrer inv	estering i ny teknologi, og det foreslås der-	
for som et pilotprosjekt i første omgang. Strengere krav til måleusikkerhet (T3) fastholder på må-
nedlig måling og rapportering, men det vil legges til grunn et funksjonsbasert regel	verk, der det 	
er opp til aktøre	ne å finne ut av hvordan de vil møte det endrede kravet. 	 	
De tre alternativene er konseptuelt ulike, og vil ha ulike effekter for samfunnet. I det følgende vil 
vi ved bruk av pluss	-minusmetoden verdsette effektene av de tre t	iltakene. 	Tabell 	5-2 viser sam-	
menstillingen av denne verdsettingen. Her vises konsekvensen av vår vurdering av betydning og 	
 	
29 Fiskeridirektoratet (2021). 	Høring av forslag til endringer i a	kvakulturregelverk	et. Hentet fra:	 https://www.fiskeri-	
dir.no/Akvakultur/Dokumenter/Hoeringer/horing	-av-forslag	-til-endringer	-i-akvakulturregelverket

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	60	 	
 
omfang for ulike faktorer, separat for de 	tre tiltakene. 	Vurderingen av faktorens viktighet er lik 	
for de tre tiltakene T1, T2 og T3. Omf	anget av, eller effekten av, de tre tiltakene varierer. 	 	
 
Tabell 	5-2 	Tre ulike tiltak for bedre måling av biomasse	. Vurdering av ikke	-prissatte kon-	
sekvenser (omfang/betydning)	 	
Betydning/Omfang	 	Tiltak 1	 	Tiltak 2	 	Tiltak 3	 	
Faktor	 	Økt målefrekvens (2	-4 	
målinger per måned)	 	
Kontinuerlig måling 
av biomasse	 	
Strengere krav til 
måleusikkerhet	 	
Bedre fungerende marked for 	konsesjoner	 	
(A)	 	
+/++	 	++/++	+ 	0 	
Mer korrekte målinger 	av 	forventet 	slakte-	
vekt	 (B)	 	
0 	++ 	0/+ 	
Bedre målin	g av forbehov og andre innsats-	
faktorer	 (C)	 	
0 	++ 	0/+ 	
Utslipp og miljøbelastning	 (D)	 	0 	+/++	 	+/++	 	
Dyrevelferd	, lus og andre sykdommer	 (E)	 	0 	++/+++	 	0 	
Data fra næringen, forskningseffekter	 (F)	 	0 	++ 	0 	
Økonomiske konsekvenser for næringen	 (G)	 	0/- 	-- 	0/- 	
Økon	omiske konsekvenser for forvaltningen	 	
(H)	 	
0/- 	0/+ 	0 	
Omfang av tilsyn og 	revisjon	 (I) 	0 	0/+ 	-- 	
I det følgende vil vi omtale	 ikke	-prissatte verdier knyttet til	 de identifiserte tiltakene	. Tiltakene vil 	
videre 	omtales som tiltak 1, 2 og 3, 	henholdsvis økt m	ålefrekvens, 	kontinuerlig måling og streng-	
ere krav til måleusikkerhet. 	Etter vurdering av hver faktor vil vi gi en	 oppsummer	t ranger	ing av 	
tiltakene etter deres ikke	-prissatte verdsetting	 og begrunnelsen for de	nne rangeringen	. 	
Markedet for konsesjoner	 	
Vi 	vurderer det dithen at økt målefrekvens	 (T1) og 	kontinuerlig måling av biomasse 	(T2)	 vil gi	 	
omtrent samme effekt for konsesj	on	smarkedet	. Begge disse tiltakene vil gjøre det vanskeligere 	
for oppdrettere å tilpasse biomassen i merden run målingstidspunktet. 	T2 vil gjøre det vanskeli-	
gere enn T1	. Som vi har vært inne på tidligere,	 vil en aktør som systematisk har litt for mye bio-	
ma	sse i sine anlegg, 	være i stand til å	 by litt mer på nye konsesjoner. 	Hyppigere måling av biom-	
assen i merden vil hindre denne tilpas	ningen, og dermed gjøre at aktørene stiller likere i konse-	
sjonsprosessen. Slike tiltak vil kunne sikre et mer rettferdig mar	ked, der konkurransevilkårene er 	
bedre. Et vellykket auksjonssystem skal legge til rette for at de mest effektive aktørene vinner 
au	ksjonene. Et slikt fungerende marked vil motivere til bedre og mer effektive løsninger. 	 	
Vi ser ikke at strengere krav til m	åleusikkerhet (T3) i seg selv vil ha den samme effekten på mar-	
kedet og aktørene, ettersom aktørene fortsatt vil forholde seg til kun	 ett målingstidspunkt, og kan

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	61	 	
 
fortsette strategisk tilpasning rundt dette tidspunktet. Vi vurderer derfor at dette tiltaket 	ikke har 	
noen effekt på markedet for konsesjoner, relativt til dagens situasjon. 	 	
Vi vurderer at å sikre et velfungerende marked for	 konsesjoner er av stor samfunnsøkonomisk 	
betydning. Vi konkluderer med at det vil være noe positivt omfang av tiltak T1 og 	T2, mens vi ikke 	
ser at det er noen virkning av T3. Grunnen til at vi begrenser virkningene av T1 og T2 til litt	- og 	
middels positiv	t, er at vi ikke har indikasjoner på at det har vært feilallokeringer i konsesjonsmar-	
kedet. Dette gir oss de tre skårene:	 	
Ta	bell 	5-3 	 Markedet for konsesjoner 	(A)	 	
Konsesjoner	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Stor	 	Litt positivt	 	+/++	 	
T2	 	Stor	 	Middels positivt 	 	++/+++	 	
T3 	Stor	 	Intet	 	0 	
 
Forventet slaktevekt 	 	
Fisken i merdene er gjerne allerede omsatt før fisken når slakteriet. Denne transaksjonen skjer 
dermed basert på hva oppdretteren tror er i merdene, og når fisken	 når slakteriet vil det skje en 	
avregning mot avvik fra forventet fisk med tanke på størrelse 	og kvalitet. For slakteriet og for 	
verdien av fisken er god oversikt over fiskens kvalitet og fordeling i ulike vektklasser lønnsomt. 
Det er lite trolig at hyppig	ere målinger, av samme sort som i dag (T1), vil bety noe vesentlig for 	
forståelsen av variasjo	nen i fiskens størrelse. Heller ikke en uspesifisert tilstramming av måleusik-	
kerhet (T3) vil nødvendigvis avstedkomme betydelige endringer. Størst effekt på nøyak	tigheten i 	
forventet slaktevekt er nok mulig med nytt teknologisk måleutstyr i merdene, slik s	om forutsatt i 	
tiltak 2 	Siden 	SINTEF	 gjorde sitt	 gamle e	stimat	 fra 	201	0 på verdien av bedre biomassetall,	 har 	
omfanget og verdien av havbruket steget betydelig, s	amtidig som målemetodikken er forbedret. 	
Vi har derfor ikke mulighet til å si noe mer konkret 	om denne størrelsen, og velger å verdsette 	
gevinstene i dette punktet også ved bruk av pluss	-minusmetoden.	 	
Vi vurderer at å 	bedre målingen av forventet slaktevekt	 og innsatsfaktorer er av middels sam-	
funnsøkonomisk 	betydning. Vi konkluderer med at det ikke vil være noen endring fra dagens si-	
tuasjon som følge av	 T1, ettersom dette ikke gir et mer nøyaktig anslag på fiskens vekt	. Ved 	T3	 	
mener 	vi det vil være litt posi	tivt omfang, ettersom det stilles krav til at usikkerheten i målingen 	
som foretas skal være mindre. Ved T2 vil man ha kontinuerlig måling og overvåking av fisken. 
Dette gir grunn til å tro at forventet slaktevekt vil p	åvirkes i middels positivt omfang, som	 følge av 	
implementering av T2.	 	
 
Tabell 	5-4 	 Forventet slaktevekt 	(B)	 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Intet	 	0

Gevinster av måling 	og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	62	 	
 
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T2	 	Middels	 	Middels positivt 	 	++ 	
T3 	Middels	 	Litt positivt	 	0/+ 	
 
Innsatsfaktorer	 	
Bedre	 måling av fôrfaktorer og andre innsatsfaktorer er viktig for bedriftenes økonomi, men også 	
for fiskens velferd og utslipp til miljøet rundt merden. 	Kontinuerlig måling av biomassen (T2) vil 	
gi bedre innsikt i fôrbehov	, som	 vil medføre mindre utslipp 	av kj	emikalier og næringssalter til 	
områdene rundt merden. 	Som forklart i kapittel 4, ser vi for oss en pilot som 	pågår inntil teknologi 	
som er tilstrekkelig moden kan implementeres.	 	
Bedre måling av innsatsfaktorer vil kunne bedre aktørenes lønnsomhet. Det	te er	 positivt i seg 	
selv. Det økte overskuddet kan bidra både direkte og indirekte til økt verdiskaping. Med dette 
som bakteppe vurderes kontinuerlig måling av biomasse (T2) til å ha middels positiv effekt på 
målingen av fôrbehov og andre innsatsfaktorer.	 Hvor	 stor denne effekten er vil avhenge av til-	
gjengelig teknologi på implementeringstidspunktet. 	 	
Vi vurderer at å 	bedre målingen av fôrbehov og innsatsfaktorer er av middels samfunnsøkonomisk 	
betydning. Vi konkluderer med at det ikke vil være noen endrin	g fra	 dagens situasjon som følge 	
av 	T1	. Ved 	T2 mener 	vi det vil være middels omfang av bedring i målingen av innsatsfaktorer	, 	
fordi vi her forventer at nøyaktigheten 	blir god	. Også ved å stille et funksjonelt krav	 (T3)	, vil 	for-	
ingen bli riktigere, men eff	ekten	 forventes ikke å være like sterk.	 Grunnen til at vi begrenser virk-	
ningen til middels 	og liten 	er 	at aktørene har økonomiske incentiver til å forsøke å anslå behovet 	
for innsatsfaktorer godt	 i dag	, og vi 	tror derfor	 at 	besparelsen	 ikke blir veldig sto	r. 	
 
Tabell 	5-5 	 Bruk av innsatsfaktorer 	(C)	 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Intet	 	0 	
T2	 	Middels	 	Middels positivt 	 	++ 	
T3 	Middels	 	Litt positivt	 	0/+ 	
 
Utslipp og miljøbelastning	 	
Virksomheten medfører	 utslipp til miljøet rundt merdene	. Først og fremst fra fisken	s avføring, 	
men også små mengder 	fôr og 	kjemikalier og 	medisiner kan 	slippe ut.	 Røm	t fisk fra merdene 	er 	
også	 til fare for natur og miljø	. Feilestimert forbehov fører til at kjemikalier og næringss	alter slip-	
pes ut til omkringliggende områder. Dette kan påvirke både vegetasjon og villfisk i området i ne-
gativ forstand. 	En noe mer utdypende forklaring finnes i kapittel 7.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	63	 	
 
Ved etablering av opp	drettsanlegg 	 	
må aktørene søke om utslippstillatelser, og mi	ljøbelastningen skal vurderes før søknaden god-	
kjennes. 	 	
Forrige punkt viste bedre foring 	i tiltak 2	 og 	tiltak 3	. Dette tilsier mindre utslipp av overskuddsma-	
teriale til omgivelsene. 	Det kan være a	t mer i	nformasjon om adferd og bedre overvåking kan bidra 	
til å fange opp rømming av fisk. 	 	
Ny teknologi som foruts	ettes i T2 er ikke 	til stede	 for tiltakene T1 og T3	. T3 vil 	kunne gi 	miljøge-	
vinster gjennom at faktisk forbedret 	fôring	snivå gir miljøgevinster	. 	
Vi vurderer at 	kontroll over utslipp og miljøbelastning	 er av stor samfunnsøkonomisk 	betydning. 	
Vi konkluderer med at det ikke vil være noen endring fra dagens situasjon som følge	 av 	T1. Ved 	
T2 og	 T3 mener 	vi det vil være noe forbedringer i utslipp og miljøbelastning. 	 Grunnen til at vi 	
begrenser virkningen ti	l litt positiv 	er at vi	 legger til grunn at næringen allerede tilpasser f	ôrings-	
nivået godt, og at mer informasjon dermed ikk	e har stor innvirkning på utslipp og miljøbelastning 	
som følge av feilestimering av f	ôrbehov. 	 	
Tabell 	5-6 	Utslipp og miljøbelastning	 (D)	 	
 
 
 
 
 	
Dyrevelferd	, lus og andre fiskesykdommer	 	
Ved bruk av 	teknologi som fanger opp og analyser	er fiskens adferd vil man 	også 	kunne 	iverksette 	
tiltak som 	muliggjør	 bedre dyrevelfer	d. Ifølge	 Dyrevelferdsloven har dyr en egenverdi	 uavhengig 	
av 	nytteverdien de har for oss mennesker	30. Verdien av bedring i deres velferd 	vil ifølge dette	 	
være større enn	 det vi mennesker ville vært villige til å betale for å oppnå en slik bedring. 	Det	 	
finnes i dag	 ingen enighet om hvordan endringer i dyrevelferd skal kvantifiseres i samfunnsøko-	
nomiske analyser	, men 	teknologi som muliggjør analyse	 av fiskens adferd i merden	 vil kunne 	
bedre 	dyrevelferden	. Tidlig oppdagelse av sykdommer vil ha 	samme effekt	. Her legger	 vi til grunn 	
at 	mer informasjon om fiskens velferd vil bedre velferden	, der den oppleves som utilstrekkelig	. 	
Teknologien kan altså supplere oppdretterne med mer 	informasjon om fiskens trivsel.	 Vi obser-	
verer at	 oppdretterne har 	eget ønske om 	at 	fisken har det bra	. Me	r informasjon om fiskens vel-	
ferd	 kan også avstedkomme videre regulering	. Informasjonen som vil tilgjengeliggjøres gjennom 	
T2 	kan 	altså 	brukes 	til å bed	re dyrevelferden, blant annet 	ved at 	den muliggjør handling 	på et 	
tidligere tidspun	kt 	dersom man oppdager at fisken ikke har det 	bra	. 	
 	
30 §3 	i loven lyder: 	«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal 	behandles 	
godt og bes	kyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.	» 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Stor	 	Intet	 	0 	
T2	 	Stor	 	Litt positivt 	 	+/++	 	
T3 	Stor	 	Litt positivt	 	+/++

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	64	 	
 
Oppretterne tar inn over seg effekten lus og sykdommer har på sin egen drift, men tar ikke nød-
vendigvis hensyn til at sli	ke sykdommer kan overføres til lokaliteter i nærheten. Dette er en eks-	
tern virkning	 av deres drift	. Derfor er det viktig a	t det finnes myndighetspålagte grenser for tillatt 	
luseforekomst på fisken. 	 	
Kontinuerlig måling av biomasse (T2) innebærer overvåking	 av fisken, og slik vil man kunne opp-	
dage lus og sykdommer på et tidligere stadium 	enn det som er mulig i dag ved manuelle sjekker. 	
Vanligvis sjekkes fisken for lus hver 14. dag. Kontinuerlig måling (T2) vil dermed være en stor 
endring. Dette kan gjøre at 	man slipper å iverksette ressurskrevende og skadelig avlusing. I mange 	
tilfeller er	 denne behandlingen skadelig for fisken. 	 	
En økning av målefrekvensen (T1) til 2	-4 ganger i måneden og strengere krav til måleusikkerhet 	
(T3) vil ikke endre risiko for lus o	g sykdommer, og dermed er det ingen verdiendring sammenlik-	
net med dagens situasjon ved disse tiltakene. 	 	
Vi vurderer at å sik	re 	bedre dyrevelferd 	er av stor samfunnsøkonomisk betydning. 	Ved 	T2	 mener 	
vi det er 	grunn til å tro at fiskens velferd blir bedret	. G	runnen til at vi begrenser virkningen til 	
middels er at vi kan ikke si med sikkerhet hvor stor effekten 	vil bli	. 	
Tabell 	5-7 	Dyrevelferd	, lus og sykdommer	 (E)	 	
 
 
 
 
 	
Forskningseffekter	 	
Det ligger store verdier i 	havbruket	. Små endringer i produktiviteten betyr betydelig verdiska-	
pingseffekter.	 Forskning på eksempelvis 	teknologi	, sykdommer og velferd hos fisken	 kan derfor 	
utgjøre store forskjeller 	i verdi og bærekraft for næringen 	på sikt. 	Tiltak 2	 vil 	medføre	 store	 meng-	
der data	, som 	vil være et viktig bidrag 	til forskning på 	akvakultur	. Dette forutsetter at 	den nye 	
teknologien tillater automatisk, 	konfidensiell	 og sikker deling av data	 til forskningsformål uten 	
risiko for å dele	 forretningshemmeligheter og	 konkurran	sesensitiv informasjon. Dette kan gjøres 	
ved å 	anonymisere	 datapunktene	 tilstrekkelig	. I tråd med tidligere nevnte argumenter ser vi ikke 	
tilsvarende 	effekt på forskningen av de to andre tiltakene	 (T1 og T3)	. 	
Vi vurderer at å sikre 	muligheten for 	forskningseffekter i akvakultur er	 av 	middels	 samfunnsøko-	
nomisk 	betydning. Vi konkluderer med at det ikke vil være noen endring fra dagens situasjon som 	
følge 	av 	T1 og 	T3. Ved 	T2 mener 	vi det vil være	 middels	 omfang 	av forskningseffekter. 	 Grunnen 	
til at vi begrenser virkningen til middels er 	usikkerhet omkring hvordan 	dette kan gjøres i praksis 	
og 	hvilke interessenter som finnes i dag og i årene som kommer	, i 	tillegg til at det allerede gjøres 	
mye forskning på akvakultur. 	 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Stor	 	Intet	 	0 	
T2	 	Stor	 	Middels positivt 	 	++/+++	 	
T3 	Stor	 	Intet	 	0

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	65	 	
 
Tabell 	5-8 	Forskningseffekter 	(F)	 	
 
 
 
 
 	
Økonomiske konsekvenser for næringen 	 	
Mange av de økonomiske konsekvenser som er beskrevet i de foregående avsnittene 	vil havbruks-	
selskapene merke på bunnlinja. Gevinster og kostnader som påvirker produsentenes lønnsomhet 
kalles internaliserte kostnader 	og	 gevinster.	 	
Måling av biomasse er en naturlig del av 	den daglige driften og alle forhold som forbedrer og 	
forenkler 	estimeringen	 vil være gunstig for selskapene. Økte rapporteringskrav	, derimot, er ute-	
lukkende en 	ekstra kostnad	. 	
Alle de tre foreslåtte 	tiltakene vil innebære direkte kostnadsdrivende effekter for aktørene. Nye 	
krav fordrer nytt utstyr, nye prosedyrer og opplæring. Kontinuerlig måling av fiskens biomasse	 	
(T2)	 er tiltaket vi vet med sikkerhet at forutsetter investering i ny teknologi for de	 fleste av opp-	
drettene. Som påpekt i kapittel 4.3 finnes det teknologi som ikke er spesielt kostbar, men sam-
menliknet med dagens situasjon 	vil 	utgjøre høyere kostnader, kanskje spesielt for de små opp-	
dretterne, hvor slike kostnader vil utgjøre en større fo	rskjell relativt til inntektspotensialet.	 	
Investeringer eller leiekostnader for ny teknologi vil være en større kostnads	komponent. 	 	
For de to andre tiltakene	 (T1 og T3)	 er kostnads	driverne hovedsakelig knyttet til tidsbruk og opp-	
læring. Det kan tenkes 	at 	tiltakene 	på kort sikt kan gå utover andre sider ved driften, som må 	
nedskaleres for å håndtere nye krav.	 Dette er kostnadseffekter næringen vil ta inn over seg. 	 	
Bedre oversikt over	 vektklasser til fisken før slakt samt optimering av 	fôring	 fremstår som de	 	
største gevinstene for 	selskapene. Tidlig avdekking av luseangrep og eventuelle andre sykdom-	
mer kan også ha en bedriftsøkonomisk effekt.	 	
Noen effekter vil helt	- eller delvis også p	åvirke andre aktører. Lusesmitte er en slik faktor. 	Dette 	
er en 	ekstern eff	ekt	 som selskapene ikke fullt ut tar inn over seg i 	sin økonomiske tilpasning. 	
Forskningsaspektet er en annen 	ekstern	 effekt. Her ser vi klart at myndighetene har en rolle for å 	
få 	tilstrekkelig trykk på å hente ut denne typen gevinster	 	
På lengre sikt foru	tsetter vi 	imidlertid	 at 	kravene kan gjøre næringen mer effektiv i form av 	blant 	
annet 	bedre f	ôrforvaltning og sykdomshåndtering	, men dette fanges opp i de andre effektene vi 	
omtaler	. Positive e	ksterne virkninger tilknyttet 	endring i 	disse faktorene er eff	ekter som aktørene 	
ikke tar inn over seg	. 	
De ulike gevinstene av endret måling er nevnt spesielt. 	Vi vurderer 	her	 kostnadseffektene 	for 	seg 	
selv.	 Vi konkluderer med at det vi	l være 	litt negativ	t omfang av 	effekter	 som følge av 	T1 og 	T3	. 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Intet	 	0 	
T2	 	Middels	 	Middels positivt 	 	++ 	
T3 	Middels	 	Intet	 	0

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	66	 	
 
Ved 	T2 mener 	vi d	et vil være middels 	negativt omfang	 som følge av behovet for investering i ny 	
teknologi	. 	
Tabell 	5-9 	 Økonomiske konsekvenser for næringen	 (G)	 	
 
 
 
 
 	
Økonomiske konsekvenser for forvaltningen 	 	
Et anne	t viktig 	moment er	 å vurdere er effekten på forvaltningen av endrede krav til biomasse-	
måling. 	Dagens system innebærer at 	aktørene innrapporte	rer målt biomasse én gang i måneden, 	
og dette blir 	fulgt opp. 	Der	med vil ø	kt målefrekvens	 (T1)	 kunne gi høyere kostnad for forvalt-	
ningen dersom dagens rapporteringssystem og prosedyrer videreføres, og dermed øker tidsbru-
ken i forvaltningen. 	Dette sees på s	om en negativ virkning av kravene, ettersom 	forvaltningens 	
ressur	ser er begrensede	, og mer tid brukt på å følge opp 	biomasserapporteringen forutsettes å 	
redusere tidsbruk på andre 	verdifulle oppgaver. 	 	
Dersom 	det stilles krav om at 	biomassen rapporteres ko	ntinuerlig 	(T2) 	vil kostnaden hos forvalt-	
ningen kunne reduseres 	hvis dagens	 system endres i favør av mindre manuell oppfølging rundt 	
rapporteringstidspunkt	ene	, og heller baseres på en digital tjeneste der biomassen rapporteres 	
kontinuerlig og automatisk.	 Det forutsettes o	gså her noe oppfølging av tjenesten, men 	dette kra-	
vet 	antas å	 kreve mindre oppfølging av forvaltningen enn 	dagens situasjon,	 og kan dermed gi 	
besparelser i form av tid	. For å tilrettelegge denne digitale plattformen forutsettes d	et offentli	ge 	
investeringer	. Slike investeri	nger har flere effekter. På den ene siden brukes skattepenger på in-	
vesteringen, og dermed er den reelle kostnaden høyere enn faktisk kostnad,	 når vi tar med skat-	
tefinansieringskostnaden. På den andre siden er slike invester	inger med å skap	e arbeidsplasser. 	 	
Å stille strengere krav til måleusikkerhet	 (T3)	 forutsettes å ha tilnærmet ingen effekt på kostnader 	
hos forvaltningen, dersom dagens rapporteringssystem videreføres. 	 	
Vi vurderer at 	effektene av dette for forvaltningen	 er av middels samfunnsøkonomisk 	betydning. 	
Vi konkluderer med at det vil være 	litt	 negativt 	omfang som følge 	av 	T1, og 	litt positivt omfang av 	
T2, i tråd med effektene beskrevet 	ovenfor	. T3 	innebærer	 å ikke endre dagens situasjon for for-	
valtningen	, og omfan	get er derfor intet. 	 	
 	 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Litt negativt	 	0/- 	
T2	 	Middels	 	Middels negativt	 	-- 	
T3 	Middels	 	Litt negativt 	 	0/-

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	67	 	
 
 
Tabell 	5-10	 	 Økonomiske konsekvenser for forvaltningen	 (H)	 
 
 
 
 	
Tilsyn 	og 	revisjon	 	
Vi har skilt mellom 	de saksbehandlingsrutiner som følger av 	innrapporteringer	 og det som følger 	
av tilsyn og revisjon av 	virksomhetene. 	Ved økt målefrekvens 	(T1) 	synes det ikke å være behov for 	
endringer i tilsyn og 	revisjon	. Ved kontinuerlig 	måling av biomasse i merden 	(T2) 	forutsetter vi at 	
behovet for tilsyn red	useres, og dette tiltaket har dermed en positiv effekt ved at tids	- og 	ressurs-	
bruken	 til dette reduseres	, sammenliknet med dagens situasjon	. Dette vil naturligvis avhenge av 	
teknologi	 og 	praktisk bruk	 og effekten kan være beskjeden	. For å påse at krav om 	strengere måle-	
usikkerhet	 (T3)	 overholdes trengs 	hyppigere	 tilsyn og 	revisjon	er, og det er dermed knyttet nega-	
tive 	virkninger 	til dette tiltaket	, ettersom mer ressurser må brukes for å 	påse at kravet etterleves	. 	
Vi vurderer at	 tilsyn og 	revisjon	 er av 	midde	ls samfunnsøkonomisk 	betydning. 	Med det menes 	
ikke at det ikke er viktig	 for samfunnet at 	tilsyn og revisjoner	 gjennomføres, men at 	denne dimen-	
sjonen er	 på samme nivå som flere av de a	ndre faktorene vi 	vurderer.	 Vi 	konkluderer med at det 	
vil være 	middels 	positivt	 omfang som følge 	av 	T2 – det vil si mindre behov for tilsyn og revisjon	 – 	
og 	middels negativt	 omfang av 	T3, i tråd med effektene beskrevet ovenfor. T	1 innebærer	 å ikke 	
endre da	gens situasjon	sbilde	 for 	behov 	for tilsyn og 	revisjon	, og omfanget er derfor intet. 	 	
Tabell 	5-11	 	 Tilsyn og revisjon	 (I) 	
 
 
 
 
 	
Samlet rangering av tiltakene	 	
Pluss	-minusmetoden gir oss en oversikt over betydningen og omfanget av ulike tiltak på nevnte 	
faktorer. Det er viktig å 	påpeke 	at det alltid vil være heftet usikkerhet ved vurderingene. Overord-	
net synes kontinuerlig måling av biomasse 	(T2)	 å være det beste tiltaket dersom vi legger vurde-	
ringen av de ikke	-prissatte effektene til grunn. Dette tiltaket kommer ut bedre enn de to andre	 i 	
tilnærmet samtlige faktorer. 	 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Litt negativt	 	0/- 	
T2	 	Middels	 	Litt positivt	 	0/+	 	
T3 	Middels	 	Intet 	 	0 	
Tiltak	 	Betydning	 	Omfang	 	Konsekvens	 	
T1	 	Middels	 	Intet	 	0 	
T2	 	Middels	 	Litt	 positivt	 	0/+	 	
T3 	Mi	ddels	 	Middels negativt 	 	--

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	68	 	
 
I Tabell	 5-12	 gir vi en samlet 	framstilling	 av rangeringen av de tre tiltakene. I figuren er faktorenes 	
konsekvens tilknyttet de tre tiltakene plassert slik de er evaluert i konsekvensmatrisen i 	Tabell 	5-2. 	
Her er røde farger benyttet f	or å illustrere større grad av negativ konsekvens, og grønne farger 	
benyttet for å illustrere positiv konsekvens av tiltaket. 	Kategorien «Intet omfang» er utela	tt fra 	
tabellen	, ettersom de	nne verken bidrar til positiv eller negativ verdi av 	tiltaket	. Dette	 gjør at ikke 	
alle 	faktore	r tilknyttet de ulike tiltakene er representert 	i tabellen.	 	
De tre tiltakene er illustrert ved hjelp av ulike farger, 	og faktoren som evalueres er gitt 	ved 	bok-	
stavene	 i figuren	. Denne sammenhengen er vist 	i

Gevinster av målin	g og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	69	 	
 
 
Tabell 	5-13	. 	
 
Tabell	 5-12	 	Samlet rangering av tiltakene	 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	70	 	
 
 
Tabell 	5-13	 	Sammenheng mellom bokstav og faktor 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
Vi 	mener at analysen i dette kapitlet gir grunnlag for å konkludere med 	en anbefaling om å gå 	
videre med tiltak 2. 	Våre vurderinger indikerer at tiltak 2 ka	n være klart samfunnsøkonomisk lønn-	
somt. Som beskrevet i dette og foregående kapittel, tror vi at det e	r av stor betydning at alle 	
relevante etater er med på 	å utforme retningen på hvordan dette tiltaket skal se ut. 	En slik 	prosess 	
kan bidra til å øke den 	samfunnsøkonomiske verdien av tiltaket, ved at teknologien kan vurderes 	
opp mot effektivitet, dyrevelfe	rd, smitte og miljøvirkninger med mer. 	 	
Tiltak 1 og tiltak 3 kommer nokså likt ut. 	Tiltak 1 skiller seg ut med å kunne ha betydning for 	
overvåkning av 	at biomassen til 	enhver	 tid er innenfor tillatte grenser. Ellers er virkningene nokså 	
beskjedne. 	Tiltak 3 vil kunne bidra til 	sikrere biomassetall	 med de fordeler det har for næringsak-	
tørene samt for eksterne virkninger	, men 	kostnadsbildet for næringen er us	ikkert og 	behovet for	 	
myndighetsinvolvering kan stige markant uten at det er sikkert at 	en får så mye igjen.	 	
5.7	 	Adekvat rettslig regulering av de tre foreslåtte tiltakene	 	
I oppdraget som Vista Analyse og SANDS har fått, heter det:	 	
«Departementet ønsker også i	nnspill til hvordan r	egelverket og tilsyn kan innrettes på disse om-	
rådene, for i størst mulig grad å bidra til Justervesenets mål om at samfunnet skal ha tillit til at 
måleresultater som er omfattet av gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige. Lever	ansen skal 	
inneholde 	et konkret eksempel på hvordan ett av de tre områdene kan inkluderes i regelverket 	
for måleteknikk, og hvilke andre regelverk som ev. også må endres.»	 	
På grunn av karakteren av 	tiltakene	 som foreslås i rapporten har vi ikke funnet det 	hensiktsmessig 	
å form	ulere konkrete forslag til regelverk. Vi mener konkurransegrunnlaget besvares best ved en 	
beskrivelse av de mulige regelendringene.	 	
I denne rapporten	 har vi	 beskrevet tre ulike tiltak som kan gjennomføres for å 	bidra til å videre-	
utvikl	e systemet for måling	 av biomasse i akvakulturnæringen. Vi vil her beskrive ulike 	
Bokstav	 	Faktor	 	
A 	Bedre fun	gerende marked for konsesjoner 	 	
B 	Mer korrekte målinger av forventet slaktevekt 	 	
C 	Bedre måling av forbehov og andre innsatsfaktorer 	 	
D 	Utslipp og miljøbelastning 	 	
E 	Dyrevelferd 	 	
F 	Data fra næringen, forskningseffekter 	 	
G 	Økonomiske konsekvenser for 	næringen 	 	
H 	Økonomiske konsekvenser for forvaltningen 	 	
I 	Omfang av tilsyn og revisjon

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	71	 	
 
regelendringer som det kan være nødvendig og hensiktsmessig å gjennomføre for å realisere til-
takene. Beskrivelsen av regelendringer bygger på fremstillingen av regelverkets r	ammer i 	avsnit-	
tene	 3.2.2 og 3.2.3. De tre tiltakene er nærmere beskrevet i 	avsnitt	 5.5.	 	
Tiltak 1	 er beskrevet som økt målefrekvens med innrapporteringen av biomasse 2	-4 ganger hver 	
måned. Dette er et tiltak som kan iverksettes ved en endring av akvakulturd	riftsforskriften § 44	. 	
Det er denne bestemmelsen som nå	 gir regler om månedlig rapportering av biomasse. Bestem-	
melsen fastslår i dag at det skal innrapporteres månedlig og at fristen for innrapportering er den 
7. hver måned. Denne bestemmelsen kan enkelt e	ndres slik at den setter andre krav til hyppighet 	
av inn	rapporteringen. Akvakulturnæringen er for øvrig allerede underlagt en annen regel om inn-	
rapportering hver uke. Etter forskrift om 	lakselusbekjempelse	 § 10 skal det rapporteres antall 	
lakselus m.v. «i 	løpet av tirsdag i nærmeste påfølgende uke». 	 	
Som påpekt	 i avsnitt	 3.2.2 er kravene om maksimal biomasse løpende, slik at aktørene i akvakul-	
turnæringen til enhver tid skal holde seg innenfor de tildelte rammene. Biomassetallene skal også 
journalføres dagli	g. Det vil derfor ikke ligge noen utvidelse av næringens	 biomasseforpliktelser i 	
et krav om hyppigere innrapportering. 	 	
Tiltak 2	 innebærer utprøving og eventuell innføring av ny teknologi for å foreta kontinuerlig må-	
ling og rapportering av biomasse i merde	ne. Slik vi oppfatter det vil utprøving av teknologi kun	ne 	
skje uten regelendringer. Isteden kan for eksempel ansvarlig myndighet inngå privatrettslige av-
taler med næringsaktører som er villige til å være med på en slik prøveordning. Det er ikke nød-
vendig 	at de biomassetallene som innsamles ved utprøvingen av t	eknologien innrapporteres til 	
myndighetene som en del av næringsaktørenes forskriftsbestemte biomasserapportering. Dette 
da vi antar at det vil være teknisk mulig at måling og rapportering i så fall n	ettopp vil foregå kon-	
tinuerlig og direkte til ansvarlig 	myndighet. Vi antar at konsesjonsforvaltnings	-, likebehandlings	- 	
og konkurransemessige hensyn tilsier at aktørene som er med på prøveordningen parallelt må 
forestå sine eksisterende forskriftsbestemte	 rapporteringsplikter. I den grad det fra myndighete-	
nes 	side vil være aktuelt å kompensere deltakende næringsaktører økonomisk, bør en slik kom-	
pensasjon i utgangspunktet begrenses til kostnadsdekning	31. 	
Spørsmålet er så hvilke regelendringer som er påkreve	t og hensiktsmessige ved innføringen av 	
plikt til å bru	ke teknologi for kontinuerlig måling og rapportering, altså dersom det i etterkant av 	
en prøveordning blir ansett ønskelig å gjøre krav om kontinuerlig måling og rapportering perma-
nente. Vi vil ikke vu	rdere dette spørsmålet i detalj da det blant annet vil 	være avhengig av hvilken 	
teknologi som velges og i hvilken grad det vil være hensiktsmessig med pålegg om bruk av en 
bestemt teknologi, eller om regelverket heller skal sette strengere krav til nøyakti	ghet og doku-	
mentasjon for biomassetallene uten å pålegg	e bruk av en bestemt teknologi.	 	
 	
31 Sistnevnte anbefaling gjelder uansett om man legger til grunn at EØS	-avta	len artikkel 61(1) ko	mmer direkte til an-	
vendelse på en slik prøveordning relatert til produksjon av fisk, eller om det bare er de folkerettslige forpliktelsene 
om statsstøtte i EØS	-avtalen protokoll 9 artikkel 4(1) som gjelder. Dertil kommer at det også fr	a alminnelig norsk 	
forvaltningsrett kan utledes krav til likebehandling som det offentlige er bundet av, også ved inngåelse av slike 
avtaler. Om det er tale om å yte et større vederlag enn bare kostnadsdekning bør det foretas nærmere vurderinger 
av vederla	gsfastsettelsen for å	 sikre at vederlaget er markedsmessig, hvilket i denne sammenhengen kan bety at 	
det ikke går utover «rimelig fortjeneste», slik sistnevnte er forstått statsstøtterettslig sammenheng. Med mindre 
det foreligger saklig grunn til å begrens	e antall deltakere i 	prøveordningen, bør da alle interessenter få delta. Ved 	
behov for å velge mellom interessenter vil man kunne benytte en form for konkurranse basert på kvalitative eller 
økonomiske utvelgelseskriterier.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	72	 	
 
Også når det kommer til tiltak 2 vil det ha betydning at kravene om maksimal biomasse allerede 
er utformet slik at oppdretteren skal holde seg innenfor rammene til enhve	r tid. Et eventuelt nytt 	
tiltak 2	-basert på forskriftsk	rav om at man gjennom utplassert teknologi skal foreta kontinuerlig 	
måling og rapportering, vil derfor (bare) være uttrykk for at myndighetene	 oppstiller et nytt og 	
intensivert krav til dokumentasjon f	or at man faktisk holder seg innenfor rammene. Med et s	likt 	
utgangspunkt vil grensen for hvilke krav myndighetene kan innføre først og fremst være knyttet 
til spørsmålet om nødvendighet. Næringsaktørene kan muligens stille spørsmål ved lovligheten 
av å inn	føre kostnadskrevende teknologi dersom biomassen kan be	regnes eller måles like godt 	
på en enklere og mindre kostnadskrevende måte. Det er omdiskutert om et slikt forholdsmessig-
hets	- eller nødvendighetskrav er en del av norsk forvaltningsrett og hvor langt 	et slik prinsipp går. 	
Prinsippet er lovfestet for vesen	tlige deler av den inngrepslovgivningen som styrer akvakulturnæ-	
ringen (for eksempel matloven § 23 første ledd og akvakulturloven § 9), og vi mener derfor det 
er grunn til å anta at prinsippet vil legge	s til grunn 	– i hvert fall hvis det er åpenbart at det 	finnes 	
billigere og bedre alternative teknologier for måling enn det myndighetene krever.	 Ovenfor har 	
vi lagt til grunn 	– basert på alternative EØS	-rettslige innfallsvinkler 	– at EØS	-rettens sannsynlig	vis 	
ikke vil være til 	for et eventuelt slikt pålegg. 	 	
Det som er skrevet over 	forutsetter at 	regelverket beskriver den 	teknologien som skal 	anvendes. 	
Alternativt kan man 	utforme et 	regelverk som setter et funksjonskrav. 	I en enkel form kan dette 	
kravet for	muleres slik:	 	
“Oppdretter 	skal 	daglig 	(ukentlig)	 fastslå	 biomasse i hver 	produksjonsenhet. 	Biomassen skal 	be-	
regnes ved 	metoder som er 	måleteknisk og 	fiskevelferdsmessig	 forsvarlige 	og som 	sikrer et mak-	
simalt 	avvik på	 +/- 1%”	 	
Dersom et slikt krav innføres 	i dag 	kan	 det	, slik 	vi forstår 	det	, bli vanskelig 	for aktørene å etterleve 	
det	. Det er ikke tilgjengelig 	måleteknologi som 	vil 	oppfylle kravet om 	måleteknisk og 	fiskevelferds-	
messig forsvarlighet. 	Det vil videre være 	problematisk å 	innføre et 	funksjonskrav s	om innebærer 	
at fisken må håndteres på 	en måte som ikke er 	fiskevelferdsmessig	 forsvarlig	. 	
Et a	lternativ til regulering som kan innføres nå er at 	bestemmelsen om 	funksjonskrav innføres 	fra 	
et tidspunkt som ligger frem i 	tid	. Man kan vedta kr	avet 	som er for	mulert 	over	 fra for 	eksempel 	
1. januar 2025. 	Da vi	l det bli satt et forutsigbart 	fremtidig krav til næringen som 	kan	 motivere 	
næringen til å 	foreta investeringer i utviklingen av måleteknologi	. I tillegg vil bedrifter som 	utvikler 	
teknologi 	få et signal fr	a lovgiver som vil 	motivere til utvikling for å sikre 	fremtidige inntekter ved 	
innføringen av 	funksjonskravet	. Tidspunktet	 for innføring av 	regelendringen 	må da selvsagt til-	
passes til det som i 	dag anses som et 	sannsynlig	 tidspunkt	 for 	utvikling av 	den nød	vendige tekno-	
logi	. Viser det seg at det trenges lenger tid før teknologien	 kan tas i bruk 	kan man 	utsette innfø-	
ringen.	 	
Vi vil ikke anbefale 	at det vedtas et 	slikt funksjonskrav som trer	 i kraft fremover i 	tid. 	Et slikt krav 	
til nok utløse 	aktivitet	, men de	nne aktiviteten 	vil være tilfeldig	. Utvikling av teknologi må her 	være 	
forankret både i 	teknologikompetanse og i 	kunnskap om fiskevelferd	, og det er	 et 	spør	smål	 om 	
dette mest hensiktsmessig kan 	skje i et teknologiutviklingsprosjekt styrt av 	myndighetene	, s	om 	
beskrevet i avsnitt 	5.5.2	. 	
Dersom man skal vurdere innf	øring av slike	 funksjonskrav bør det også foretas en 	egen vurdering 	
av spørsmålet om praktisk 	gjennomføring av tilsyn og kontroll. 	Myndighetene vil ikke i dag ha 	
virkemi	dler for å 	foreta kontroll av 	mengden 	biomasse i	 oppdrettsmerder. 	Myndighetene har ikke

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	73	 	
 
metoder for å 	gjennomføre 	kontroller i praksis. De vil stå overfor 	de samme teknologiske 	utford-	
ringer 	som 	næringen	, når det kommer	 til å benytte 	metoder som er 	teknolog	isk	 og dyrevelferds-	
messig 	forsvarlige. 	 	
Kontroll kan	 i dag	 foretas i forbindelse 	med uts	lakting fra anleggene	, me	n dette er også krevende. 	
Et virkemiddel som kan vurderes i denne	 forbindelse er 	krav om at fisken 	ved utslakting 	veies og 	
loggføres slik at 	ma	n får 	nøyaktige tall for 	hvilken 	biomasse som er fjernet fra den enkelte merd. 	
Det kan gi utgangspunkt for en etterfølgende 	kontroll 	av den totale biomassen 	i akvakulturanleg-	
get. 	Slik informasjon kan innhentes med 	hjemmel i akvakulturloven § 	24	. Det kan o	gså gis for-	
skrifter etter 	akvakul	turloven § 24 tredje og fjerde ledd 	som beskriver 	en slik 	dokumentasjons-	
plikt. 	Ved innføring av teknologiske løsninger vil det også være et spørsmål om hva som skal re-	
guleres i det spesielle regelverket for akvakultur og hv	a som eventuelt skal inn i et regelverk som 	
administreres av Justervesenet. Slik vi oppfatter det vil det være e	t rent hensiktsmessighetsspørs-	
mål om regelverket utformes som endringer i akvakulturdriftsforskriften eller med utgangspunkt 
i regelverket for m	åling og måleredskaper som er beskrevet i 	avsnitt	 3.2.1. Den tekniske innret-	
ningen vil være avansert og sektor	spesifikk, slik at måleregelverkets system legger opp til at kra-	
vene til den tekniske løsningen i så fall reguleres i en egen forskrift, fremfor	 i målelova eller 	for-	
skrift om enheter og måling	. Til illustrasjon kan det vises til forskrift 	om krav til kalib	rering, målet-	
anker (FOR	-2007	-12	-21	-1748)	. Forskriften 	stiller krav til blant annet kalibrering av lengdemål	, 	
som er en del av tanken, 	hvor 	ofte	 den skal kalibreres og innholdet 	i målprotokollen	. På tilsva-	
rende måte kan det tenkes at det kan stilles krav ti	l teknisk	 utstyr til måling av mengde fisk	, eller	 	
i form av krav til 	protokollføring av justeringer 	og	 vedlikehold	, som rens av det optiske utst	yret 	
hvis nødvendig	. Om det stilles få tekniske krav, for eksempel kun krav til tilstrekkelig kompetanse 	
for å b	enytte utstyret, er vårt syn at dette vil være mer naturlig å regulere i akvakulturforskriften.	 	
Tiltak 3	 innebærer strengere krav til måleusikke	rhet. Dagens regelverk som beskrevet i 	avsnitt	 	
3.2.2 inneholder ikke noen krav til måling. Det er kun et krav om	 rapportering. Som påpekt i 	av-	
snitt	 3.2.2 må regelverket forstås slik at oppdretter må gjennomføre beregninger som er forsvar-	
lige, og det er ikk	e adgang til å gi uriktige opplysninger til myndighetene. 	 	
Med et slikt utgangspunkt kan myndighetene bruke ulik	e virkemidler for å innføre strengere krav 	
som reduserer usikkerheten. Myndighetene kan iverksette ulike tiltak som påvirker hva som vil 
være fo	rsvarlig. Forsvarlighetskravet kan for eksempel påvirkes ved at myndighetene publiserer 	
artikler som problematis	erer dagens beregningspraksis og anbefaler forbedringer. Man kan også 	
iverksette andre tiltak ut fra i hvilken grad myndighetene ønsker å styre 	næringsaktørenes opp-	
treden. Strengere styring oppnås for eksempel ved å utarbeide veiledere om hvordan biomasse-
beregninger skal foretas. Hvis veilederen inneholder klare krav som ikke oppfylles av en aktør vil 
det ofte være et tilstrekkelig grunnlag til å 	fastslå at vedkommende har opptrådt uforsvarlig. Et 	
videre alternativ er å innføre konkrete krav i regelverket o	m måleusikkerhet m.v. Slike krav forut-	
setter imidlertid at det først introduseres mer konkrete krav til fremgangsmåten ved målinger av 
biomasse.	 Det er vanskelig å innføre regler om måleusikkerhet m.v. i forhold til et regelverk som 	
ikke setter krav til må	linger. 	 	
Som for tiltak 2 vil utformingen av dagens regelverk innebære at myndighetene har stor frihet til 
å stille krav som medfører at målesik	kerheten bedres. Vi vil påpeke to rettslige begrensninger 	
som særlig kan ha betydning for kravenes utforming. De	t ene er at kravene må være praktisk 	
gjennomførbare for næringsaktørene. Det andre er at det også i denne sammenhengen antakelig 
vil være en nød	vendighetsbegrensning, slik vi har beskrevet over. Et krav kan være ulovlig hvis

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	74	 	
 
like stor målesikkerhet kan opp	nås med andre og mindre ressurskrevende løsninger enn det som 	
fremgår av kravet.	 	
Vi har vurdert om de regelendringer vi her beskriver vil utløse	 behov for tilsyns	- eller sanksjons-	
regler som går ut over reglene i akvakulturloven (se 	avsnitt	 3.2.3) og lov om	 måleenheter, måling 	
og normaltid. Begge regelverk har omfattende regler om tilsyn og sanksjoner, herunder regler 
om overtredelsesgebyr. Det vil	 være behov for en vurdering av endringer i dette regelverket når 	
de konkrete reglene skal utformes. Introdusere	s det regler om måleteknologi etter erfaringene 	
med piloten kan det for eksempel være aktuelt å vurdere endringer i forskrift om håndheving av 
akvakulturloven § 6 for å få en effektiv praksis ved inndragning av ulovlig utbytte når det avdekkes 
overtredelse	r av biomassereglene. Innføres nytt regelverk med hjemmel i lov om måleenheter, 	
måling og normaltid bør det vurderes om det skal innføres regler	 om inndragning av utbytte i 	
dette regelverket også.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	75	 	
 	
6	 	Måling i fiskeri	ene	 	
6.1	 	Fangstrapportering i fisket	 	
Dagens hovedsystem for veiing av fangst er knyttet til førstehåndsomsetningen. Når fisken om-
settes ved landing	, er det krav om nøyaktig veiing av fan	gsten. Hovedreglene om dette fremgår 	
av forskrift om landings	- og sluttsedler.	 	
Dette veiesystemet har to formål. For det første skal det sørge for korrekt oppgjør mellom fisker 
og fiskekjøper. I tillegg skjer det en innrapportering til myndighetene som dan	ner et viktig grunn-	
lag for ressurskontrollen med fiskeriene.	 	
Det er særlig hensy	net til ressurskontrollen som kan tilsi at det også foretas veiing når fisken tas 	
opp av havet. 	 	
Vi har i dag et system med estimering av fangst som beskrives i 	kapittel	 6.2.	 	
Vi vil i 	kapittel	 6.3 beskrive et system med veiing av fangst når den tas opp a	v havet.	 	
6.2	 	Dagens system 	for	 estimering av fangst	 	
Deler av fiskeflåten er i dag underlagt et krav om at estimert fangst skal rapporteres til fiskeri-
myndighetene. Lovhjemmel for r	apporteringsplikten er særlig havressurslova § 39 fjerde ledd	. 	
 	
 Departemente	t kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde i første og andre ledd, skal 	
sen	-de førehandsvarsel til styresmaktene om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst 	
skal skje, kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde, og	 at førehands	-	
varsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan landast.	 	
 
Det er to forskrifter om estimering av fangst og forhåndsvarsling slik lovhjemmelen her beskriver. 
Det 	er forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske	- og fangst-	
fartøy (ERS	-forskriften) og forskrift om elektronisk rapport	ering for norske fiske	- og fangstfartøy 	
under 15 meter (forskrift om kystfiskeappen). 	 	
ERS	-forskriften 	har i § 10 regler om det saklige og stedlige virkeområdet for forskriftens bestem-	
melser. Fiskefartøyene må ha en viss størrelse for å underlegges regelve	rket. Den generelle ho-	
vedregelen er at gjelder for alle fartøy over 15 meter. Det finnes noen særregler	 som gjelder for 	
spesielle områder. 	 	
Plikten til å melde fangst følger av forskriftens § 12. Regelverket krever som hovedregel en daglig 
fangstmelding hv	ert døgn fra fartøyet forlater havnen (og sender melding om havneavgang) og 	
til fisket er avsluttet og 	melding om havneanløp er sendt. Meldingen skal sendes hvert døgn innen

Gevinster av mål	ing og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	76	 	
 
kl 23.59 etter UTC (Coordinated Universal Time) og estimere all fangst innenfor de	tte døgnet 	– 	
også dersom det ikke er fanget fisk. 	 	
ERS	-forskriften inneholder et teknisk orientert rege	lverk om alle opplysninger som skal meldes 	
inn. Sentralt er opplysning om fangst som skal gis etter art og angis «i kilo rund vekt». Det gis ikke 
nærmer	e regler om gjennomføringen av estimeringen. 	 	
For en del fartøy under 15 meter gjelder forskrift om ele	ktronisk rapportering for norske fiske	- og 	
fangstfartøy under 15 meter (forskrift om kystfiskeappen). Det saklige og stedlige virkeområdet 
fremgår her av	 forskriften § 2 og forskriften gjelder fartøyer på eller over 13 meter største lengde 	
som driver ett a	v de opplistede fiskerier. Forskriften gir regler om en enklere rapporteringsplikt 	
via Fiskeridirektoratets meldingsapplikasjon for nettbrett og smarttel	efon. Her er hovedregelen 	
at den estimerte fangsten skal meldes inn senest 2 timer før den leveres på l	and og det skal også 	
her opplyses art og antall kilo i rund vekt.	 	
I de fleste tilfeller vil man få en faktisk kontroll med disse estimatene når fisken le	veres til mottak 	
på land og veies etter reglene i forskrift om landings	- og sluttseddel. 	 Da kan estima	tene sammen-	
liknes med den 	veide fangsten.	 Fiskerimyndighetene er opptatt av at 	aktørene i næringen kan 	
benytte 	bevisst feilestimering for å legge forhold	ene til rette for fusk. 	Fiskerne kan for 	eksempel 	
bevisst estimere for lav fangst og selge fisken som o	verskrider estimatet utenom veiesystemet.	 	
For å forebygge 	feilestimering	 følger 	myndighetene opp tilfeller der 	kontrollvirksomheten viser 	
at det 	er 	stort avvik mellom estimert vekt og 	faktisk 	vekt. Det er	 en rekke sanksjonssaker om feil 	
estimering. ERS	-for	skriften åpner både for sanksjonering ved overtredelsesgebyr (§ 34) og straff 	
(§ 35). I sanksjonssakene vil det etter begge reglene foretas en konkr	et uaktsomhetsvurdering. 	
Her er avviket mellom estimat og faktisk vekt sentralt. Dersom det ikke er konkret	e omstendig-	
heter som forklarer avviket er det praksis for å sanksjonere avvik på over ca	. 10%. 	 	
6.3	 	Et system for veiing av fangst som tas opp av havet	 	
6.3.1	 	Et spørsmål om teknologiutvikling	 	
Det synes ikke å være utviklet etablerte teknologiske løsninger som kan ta	s i bruk i dag for auto-	
matisk å registrere fangsten når denne tas opp av havet. 	 	
Fiskerimyndighetene har i de senere år arbeidet for å få utviklet 	egnede teknologiske løsninger. 	
Temaet ble tatt opp i NOU 2019:21 Framtiden fiskerikontroll s. 139 	– 144. Det	 er videre fulgt opp 	
av Fiskeridirektoratet gjennom en Request for Information (RFI) med tittelen: «Teknologiske løs-
ninger for korrekt og verifiserb	ar ressursregistrering» som ble sendt ut av Fiskeridirektoratet i 	
mars 2021 og av Forskningsrådet som har et	ablert Fangst ID Programmet i samarbeid med Fiske-	
ridirektoratet.	 	
Det ligger utenfor dette oppdragets mandat å beskrive de teknologiske muligheter so	m er skis-	
sert. Vi legger til grunn at det pågår et arbeid med kartlegging og utvikling av ny teknologi på de	tte 	
området. Det kan derfor i framtiden være teknologisk aktuelt å innføre krav om bruk av utstyr for 
nøyaktig veiing av fangst når denne tas opp av	 havet.	 	
På mange måter virker 	utfordringene parallelle til de som vi omhandler i denne rapporten knyttet 	
til havbruket.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	77	 	
 	
6.3.2	 	Drøftelse av et slikt system 	 	
Et system som sørger for nøyaktig veiing av fisken når den tas opp av havet vil gi bedre muligheter 
for n	øyaktig ressurskontroll og redusere fiskerinæringens mulighet til å omgå regelverket.	 	
Et slikt system vil 	– om det lar seg realisere teknologisk 	- kunne gi nøyaktige tall for alle ressurser 	
som tas fra havet og inn i et fiskefartøy som har den nødvendige t	eknologien. 	 	
En særlig utfordring vil muligens ligge i fiskernes mulighet til å kaste uønsket fangst tilbake	 til 	
havet. En eventuell nøyaktig måling av utkastet kan gjøre det ønskelig å vurdere muligheten for å 
overleve for den fangsten som kastes ut i sjø	en. Er muligheten for å overleve stor	, taler det for at 	
utkastet ikke regnes med når ressursuttaket måles. E	r muligheten for å overleve liten	, taler det 	
for at utkastet legges til ressursuttaket. Dette illustrerer at helt nøyaktige målinger av ressursut-
tak	et kan bli utfordrende selv om man har teknologi som veier både fangst og utkast. 	 	
Sammenlikner man et syste	m med veiing av fangst på fartøyet med dagens system med veiing 	
ved levering på land er det tre forhold som kan påpekes. 	 	
6. Man vil få bedre kontroll med fiskerens utkast. Dagens system med estimering av levert 
fangst innebærer at fiskeren står fritt til å h	ive ut all fangst han ikke ønsker. Utkast vil ikke bli 	
registrert og det vil heller ikke bli avdekket når fisken veies. 	 	
7. Man vil redusere fiskernes mulighet til å omgå regelverket. Dagens system gir en mulighet 
for at fiskeren bevisst kan melde inn et for 	lavt estimat og så selger det overskytende uten å 	
veie fangsten inn slik landingsforskriftens regler krever. 	 	
8. Man vil få e	n mer nøyaktig ressurskontroll i og med at det er ressursene som tas ut av havet 	
som også veies.	 	
 	
6.3.3	 	Behov for måleteknisk bistand	 	
En eve	ntuell måleteknisk bistand vil være avhengig av at den teknologiske løsning som velges gjør 	
slik bistand hensiktsmessig. D	et er vanskelig å vurdere i dagens situasjon.	 	
Dersom teknologien er egnet kan imidlertid måleteknisk bistand være fordelaktig ved alle	 de tre 	
forhold som er påpekt i 	avsnitt	 6.3.2.	 	
Utkastkontroll forutsetter at teknologien kan brukes til å veie dette også.	 Vi antar at utkastkon-	
trollen er den delen av kontrollen som har minst behov for måleteknisk bistand i og med at det, 
som nevnt i tidl	igere avsnitt, antakelig ikke vil være enkelt å måle seg frem til en korrekt angivelse 	
av utkastet.	 	
Når det gjelder 	muligheten for omgåelse kan måleteknisk bistand bidra til at den praktiske mulig-	
heten for omgåelser reduseres. Foretas det nøyaktig måling b	åde ved veiing når fangsten tas opp 	
fra havet og ved levering på land vil man også få et nøyaktig utgangspunkt for å	 fastslå hvilke 	
mengder fisk som ikke er veiet inn ved levering på land.	 	
Det vil antakelig ha størst betydning a	t man kan foreta en nøyaktig	 ressurskontroll. Økende og 	
mer nøyaktig kunnskap om ressursuttaket vil bedre muligheten til å vurder	e grunnlaget fo	r et 	
fremtidig ressursuttak og derfor gi et bedre grunnlag for fastsettelse av fiskekvoter m.m. Utvikling 
av nøyaktige målemetoder med målet	eknisk bistand kan antakelig også ha betydning for den

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	78	 	
 
internasjonale ressursforvaltningen. Om Norge går foran og et	ablerer en nøyaktig måling av res-	
sursuttaket kan man lettere kreve tilsvarende teknologi og måleteknisk bistand hos andre fiskeri-
nasjoner. M	an kan derfor bidra til å bedre nøyaktigheten i den internasjonale ressursforvalt-	
ningen.	 	
Når det kommer til behovet 	for regelverksendringer under dette tiltaket, kan det i all hovedsak 	
vises til 	tilsvarende vurdering under punkt 	3 og 4	. Reguleringen vil av	henge av teknologien som 	
utvikles og benyttes. 	 	
I ERS	-forskriften 	§ 4 er det allerede stilt krav til 	elektronisk	 innsending av meldinger 	i § 4 og kapit-	
tel III. 	Et eventuelt krav om bruk av spesifik	k teknologi kan tenkes inntatt i 	kapittel III. 	Ved behov 	
for å stille ytterligere krav, som krav om 	at 	resultater	 lagres for 	kontroll eller justeres jevnlig, 	ka	n 	
det være naturlig å utarbeide en egen forskrift 	med hjemmel i måleloven.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	79	 	
 	
7	 	Måling av miljøfaktorer i hav-
bruket	 	
Utslipp fra havbruket kan påvirke miljøet på	 flere måter. 	En illustrasjon av utslipp og påvirkning 	
på 	miljøet	 er illustrert i	 Figur 7.1. I dette kapittelet vil vi 	gå nærmere inn på utslipp av kjemikalier 	
og næringssalter, 	avrenning av biologisk materi	ale	 og rømming av fisk	, og hvordan det	te 	følges 	
opp	. 	
 
Figur 	7-1 	Konsekvenser av u	tslipp fra oppdrettsanlegg 	 	
 	
Kilde:	 	Miljødirektoratet. Hentet fra 	https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vann	-hav	-og-kyst/Akva-	
kultur	-fiskeoppdrett/	 	
 
Det er mange involverte aktører i en søknadsprosess for å etablere akvakultur. Fylkeskommunen 
er den første som mottar søknaden om etablering. Dette må 	sendes på høring til kommunen og 	
behandles av sektoretatene. I denne pe	rioden kan også innbyggere komme med innspill. Etter 	
denne perioden sendes søknaden til sektormyndighetene, som behandler søknadene etter sitt 
ansvarsområde	32. Utslippstillatelser innvi	lges av Statsforvalteren, med forankring i forurensings-	
loven. Her stille	s det også krav om kjemikaliebruk og håndtering av avfall	33. 	
Statsforvalteren tar hensyn til blant annet bunntopografi, biologisk mangfold og verneområder i 
vurderingen av utslippstil	latelsene. 	Statsforvalteren 	har mulighet til å 	fraråde etablering av akva-	
kultur	 på bakgrunn av lokalitetens egnethet	. Dette gjøres ettersom drift av et oppdrettsanlegg 	
medfører utslipp av blant annet kjemikalier og næringssalter til omgivelsene	, som illust	rert i 	Figur 	
 	
32 Miljødirektoratet (2022). 	Akvakultur. Hentet fra:	 https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vann	-hav	-og-	
kyst/Akvakultur	-fiskeoppdrett/	 	
33 Lovdata	 (2021). 	Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)	. Hentet fra:	 https://lov-	
data.no/dokument/NL/lov/1981	-03-13-6

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	80	 	
 
7-1. Dette kan påvirke miljøet run	dt opprettet negativt, spesielt dersom lokaliteten er sårbar for 	
slike utslipp. 	 	
7.1	 	Utslipp av kjemikalier og 	næringssalter	 	
Utslipp fra havbruket kan påvirke 	miljøet på mange måter. 	Utslipp av næringssalter kan gi økt 	
vekst 	av tang og tare, samt overgjødsling	. Videre kan legemidler og andre 	fremmedstoffer tas opp 	
av	 organismer rundt 	merden. 	Dersom det organiske ma	terialet som synker til havbunnen er mer 	
enn det dyrene der klarer å spise kan dyrene dø, og materialet hope seg opp. 	Dette påvirker mil-	
jøet 	rundt ha	vbruket, ved å endre 	kjemien og biologien i 	området	. Overvåking av miljøtilstanden 	
rundt merdene skal sikre	 at dette ikke skjer.	 	
Siden 200	5 har oppdrettere hatt plikt til å 	overvåke hvordan utslippene deres påvirker 	miljøet 	
rundt 	oppdrettsanlegget. 	Standar	den «	Miljøovervåking	 av bunnpåvirking fra marine akvakultur-	
anlegg»	 beskriver en metode for måling og overvå	king av 	bunnforholdene ved oppdrettsanleg-	
gene	, gjennom undersøkelser av bunn og dyrene som lever der	34. Aktørene må jevnlig 	dokumen-	
tere at 	miljø	tilsta	nden	 er 	tilfredsstillende	 i henhold til 	denne standarden	, ved 	å leie inn uavhengig 	
fagpersonell til å gjennomføre undersøkelser	 og rapportere resultatene til myndighetene	35. Fis-	
keridirektoratet overvåker disse resultatene, og 	ilegger aktørene 	tiltak for å f	orbedre 	utslipp der-	
som 	miljøtilstanden tilsier dette.	 I tillegg skal statsforvalte	ren føre tilsyn med 	anleggene. 	 	
Det er grunn til å følge godt med på konsentrasjonen av 	næringssalter i havet. 	Ifølge	 Havforsk-	
ningsinstituttet gir ø	kt konsentrasjon av 	næring	ssalter i vannet gir 	økt produksjon av planteplank-	
ton, som kan med	føre 	store, negative konsekvenser for 	økosystemet	36. Dette 	har tidligere vært 	
et problem i Skagerakområdet, men	 synes ikke å være et 	problem for mesteparten av kysten nå. 	
Ifølge	 Fiskeridirekt	oratet 	har 	forholdene 	rundt oppdrettsanleggene 	de siste ti årene 	vært 	stabile, 	
til tross for en dobling i produksjon	. Likevel	 peker Havforskningsinstituttet på 	i «Risikorapport 	
norsk fiskeoppdrett 2022» 	at det er et behov for å utvikle bedre modeller for 	å vurdere effekten 	
av 	næringssalter, og overvåking av områder med 	mye o	ppdrettsnæring. 	 	
7.2	 	Avrenning av biologisk materiale 	og sykdomsfremkallende stoffer	 	
De senere årene har mye skjedd i forvaltningen av lakselus. Lakselus telles jevnlig i hvert anlegg. 
Trafi	kklys	-systemet er innført for å identifisere områder med ulik lusebela	stning. 	Det er et gene-	
relt krav om at antall lus skal være lavere enn 	1 lus per 2 fisk.	 Kravet for lus er satt 	i forhold til 	
antall individer og ikke den samlede biomassen i anlegget.	 Hø	y forekomst av lakselus vurderes	 	
også som en alvorlig trussel 	overfor ville bestander av la	ksefisk.	 Gyrodactilus Salaris er en annen 	
parasitt som lett smitter til villfisk.	 
 	
34 Norsk Standard (20	16)	. Miljøovervåking av matfiskanlegg. Hentet fra	: https://www.standard.no/fagomrader/fiskeri	-	
akvakultur	-og-mat/fiskeri	-og-akvakultur/miljoovervaking	-av-matfiskanlegg	-/ 	
35 Fiskeridirektoratet (2022). Overvåker miljøpåvirkningen. Hentet fra:	 https://www.fisk	eridir.no/Akvakultur/Drift	-og-	
tilsyn/Overvaaker	-miljoepaavirkningen	 	
36 Havforskningsinstituttet (2022). Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022. Hentet fra:	 https://www.hi.n	o/hi/nettrapp-	
orter/rapport	-fra-havforskningen	-2022	-12

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	81	 	
 
Virussykdommene Pankreassykdom (PD) og infeksiøs lakseanemi (ILA) er en utfordring 	for norsk 	
lakseoppdrett.	 De senere årene har det vært fest til	feller av PD på Vestlandet, mens ILA har hatt 	
størst utbredelse i Nord	-Norge	37. 	
Det er en lang rekke andre sykdommer som forekommer i norsk havbruk. Graden av overvåkning 
varierer for ulike sykd	ommer. 	Den årlige f	iskehelserapporten 	fra Veterinærinstitutte	t gir god 	
oversikt.	 	
Lusebehandl	ing består i stor grad av mekanisk fjerning av lus. Denne behandlingen er tøff for 	
fisken og bidrar til økt dødelighet.	 Dødeligheten 	har ligget nokså konstant over 	tid de senere 	
årene.	 	
Overvåkning og kontroll av dyrehelse 	er 	forankret i	: 	
o 	Lov om dyrevelferd	 	
o 	Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)	 	
Lov om dyrevelferd ligger under 	Landbruks	- og matdepartementet	, mens matloven ligger under 	
Helse	- og omsorgsdepa	rtementet. 	Mattilsynet 	er delegert myndighet innenfor matloven	. Mattil-	
synet har også 	ansvar for regelverk og tilsyn med delegert ansvar innen lov om dyrevelferd.	 	
Akvakulturloven 	har en rekke paragrafer som 	stiller krav til miljøstandard og 	-overvåkning.	 Ak	va-	
kultur	drifts	forskriften inneholder en rekke 	detaljerte krav. Fiskeridirektoratet har den faglige opp-	
følgingen.	 Ansvaret for å følge opp de ulike delene av forvaltningen er delegert fra NFD på ulike 	
fagomr	åder til Fylkeskommunene, Fiskeridirektoratet sent	ralt samt fiskeridirektoratets ulike 	re-	
gionskontorer	38. 	
7.3	 	Rømming av fisk	 	
En oversikt over 	anslag på 	rømte fisk 	finnes på 	Fiskeridirektoratets	 hjemmeside	. Rømt fisk 	kan 	
påvirke 	ville fiskestammer både ved å spre sykdom og ved å 	påvirke genmaterialet i den vil	le fis-	
ken negativt	 	
7.4	 	Utslippstillatelsenes utforming	 og behovet for måleteknisk bi-	
stand	 	
En gjennomgang av utslippstillatelser i havbruket 	indikerer et begrenset behov for detal	jerte må-	
linger og målekontroll	39. Utslippstillatelsene blir utformet som 	tillatelse	r til produksjon av 	opp-	
drettsfisk opp til en maksimalt tillatt biomasse (MTB).	 I d	enne vurderingen 	legger vi til grunn 	ut-	
slippstillatelser knyttet til 	havbruk med bruk av 	ko	nvensjonelle åpne 	merder i sjø.	 	
 	
37 En god oversikt over PD og IL	A finnes på 	https://www.barentswatch.no/havbruk/sykdom	. 	
38 Fiskeridirektoratet	 (2018) Hentet fra:	 https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Akvakulturloven	-og-forskrifter/_/atta-	
chment/download/28e102bc	-d650	-4ff2	-a368	-	
711f7fef3f93:cf1621856961ab5036e37e175331b974	026c4092/delegasjon	-av-myndighet	-etter	-akvakultur.pdf	 	
39 En oversikt over virksomheter med utslippstillatelse innenfor havbruk finnes på denne nettsiden: 	https://www.nors-	
keutslipp.no/no/Listesider/Virksomheter	-med	-utslippstillatelse/?s=200&SectorID=90

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	82	 	
 
Utslippstillatelsene stiller krav til miljøovervåkn	ing, der omgivelsene rundt 	anleggene skal 	kart-	
legges jevnlig med tanke på negativ miljøpåvirkning. 	 	
Det skal også holdes kontroll over 	kjemikalier	 og medisiner. 	Utslippstill	atelsene sier klart at 	bruk 	
og utslipp av kjemikalier, legemidler og desinfeksjonsm	iddel skal være i samsvar med gjeldende 	
regelverk/retningslinjer fra myndighetene. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier 
skal det vises særlig aktsomhet for å	 unngå at midlene slipper ut i det omkringliggende miljø og 	
gjør skade.	 	
Det skal væ	re substitusjonsplaner for de kjemikalier som benyttes med tanke på å velge det minst 	
farlige stoffet blant mulige alternativer.	 	
Utslippstillatelsene vektlegger i betydelig grad handlingsplaner for å unngå akutte utslipp. 	Av 	
akutte utslipp er rømming av fi	sk en type hendelse 	man er opptatt av å unngå. 	Utslippstillatelsene	 	
ha	r en helhetlig risikotilnærming for 	på den måten 	å sørge fo	r at den samlede risikoen for akutt 	
miljøskade minimeres. 	 	
I dette perspektivet 	vu	rderer vi at 	det 	er 	i liten grad bruk av para	metere som 	trenger teknisk 	
måling. 	 Vi noterer oss at også utslippstillatelsene vektlegger biomass	e som 	aktivitetsmål for virk-	
som	heten. På den måten kan bedre biomassemåling også være 	gunstig for miljøforvaltningen.	 	
Det arbeides i dag 	med	 å utvikle	 lukkede	 merder i sjø 	og	 på land. For disse merdene vil 	kravet til 	
måling av utslipp antakelig være betydelig 	strengere. 	Noe	 av 	gevinsten	 med 	å ta i bruk 	lukkede 	
merder er 	nettopp å kunne ha større forskjeller mellom tilstanden i merden og utenfor merden	. 	
Kontroll	 på utslipp blir da av stor betydning og utslippene vil nok være mer målbare.	 Strengere 	
måling kan gi 	ytterligere	 behov for Justervesenets kompetanse.

Gevinster av m	åling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	83	 	
 	
8	 	Referanseliste	 	
 
Armstrong, C., Kahui, V. and Aanesen, M. (2008). 	Økonomisk verdsetting av h	avmiljø 	-Anvendelse 	
på havområdet utenfor Nordland av. 	Hentet fra:	 	https://munin.uit.no/bits-	
tream/handle/10037/1810/article.pdf?sequence=1 	 	
Arnesen, F., Bekkedal, T., (2017). E	ØS til sjøs. 	Hentet fra: 	https://leveavhavet.no/wp	-con-	
tent/uploads/2017/08/arnes	en	-bekked	al-eos	-til-sjos	-endelig	-versjon.pdf	 	
Berge, A. (2020). 	30 oppdrettselskaper kjøpte laksevekst for nær seks milliarder kroner	. Hentet 	
fra: 	https://ilaks.no/30	-oppdrettselskaper	-kjopte	-laksevekst	-for	-naer	-seks	-milliarder	-kroner/	 	
Direktiv om ikke	-automatiske v	ekter (NAWID) 2014/31/EU. Hentet fra: 	https://eur	-lex.eu-	
ropa.eu/legal	-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32014L0031&from=EN	 	
Direktiv om måleinstrumenter (MID) 2014/32/EU. 	Hentet fra https://eur	-lex.e	uropa.eu/legal	-	
content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32014L0032&from=EN	 	
Direktoratet for økonomistyr	ing (2018) Veileder i 	samfunnsøkonomiske analyser	 hentet fra 	
https://dfo.no/sites/default/files/fagomr%C3%A5der/Utredninger/Veileder	-i-samfunnsokono-	
miske	-analyser.pdf	 	
Fiskeridirektoratet (2018). Delegasjon av myndighet etter akvakulturloven og underligg	ende for-	
skrifter i bestemte saker som gjelder miljøhensyn. Hentet fra: 	https://www.fiskeridir.no/Akvakul-	
tur/Akvakulturlo	ven	-og	-forskrifter/_/	attachment	/download/28e102bc	-d650	-4ff2	-a368	-	
711f7fef3f93:cf1621856961ab5036e37e175331b974026c4092/delegasjon	-av-myn	dighet	-etter	-	
akvakultur.pdf	 	
Fiskeridirektoratet (2021). Høring av forslag til endringer i akvakulturregelverket. Hentet 	fra: 	
https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Dokumenter/Hoeringer/horing	-av	-forslag	-til-endringer	-i-	
akvakulturregelverket	 	
Fiskeridirektorat	et (2022). Overvåker miljøpåvirkningen. Hentet fra: https://www.fiskeri-	
dir.no/Akvakultur/Drift	-og	-tilsyn/Overvaaker	-milj	oepaavirkningen	 	
Havforskningsinstituttet (2022). Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022. Hentet fra: 
https://www.hi.no/hi/nettrapporter	/rapport	-fra	-havforskningen	-2022	-12	 	
Lovdata (2013). 	Lov om målenheter, måling og normaltid	. Hentet fra: 	https://lovdata.	no/doku-	
ment/NL/lov/2007	-01	-26	-4 	
Lovdata (2020). Lov om akvakultur (akvakulturloven). 	Hentet fra: 	https://lovdata.no/doku-	
ment/NL/lov/2005	-06	-17	-79	 	
Lovdata (2021). Lov om dyrevelferd. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009	-06	-	
19	-97	 	
Lovdata (2021). 	Lov om vern mot forurensninger og om avfall 	(forurensningsloven)	. Hentet fra: 	
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981	-03	-13	-6

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	84	 	
 
Lovdata (2022). 	Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)	. Hentet fra: 	
https://lovdata.no/dokument/SF/forsk	rift/2008	-06	-17	-822	 	
Miljødirektoratet (2022). Akvakultur. 	Hentet fra: 	https://www.miljodirektoratet.no/ansvarso	mr 	
der/vann	-hav	-og	-kyst/Akvakultur	-fiskeoppdrett/	 	
Miljøverndepartementet (2013). NOU 	201	3: 10. 	[online] Regjeringen.no. Available at: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2013	-10/id734440/ [Accessed 16 Jun. 2022].	 	
Misund, B. og R Tveterås (2020): Rents and Profits in Norwegian Aquaculture, Norce Samfunn	 	
Norsk Standard (2016). Miljø	ove	rvåking av matfiskanlegg. Hentet fra 	
https://www.stardard.no/fagomrader/fiskeri	-akvakultur	-og	-mat/fiskeri	-og	-akvakultur/mil-	
joovervaking	-av-matfiskanlegg	-/ 	
NOU (2013). 	NOU 2013:10 Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester	. Hentet fra: 	
https://www	.re	gjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2013	-10/id734440/	 	
Nærings	- og Fiskeridepartementet (2021). Havbruksstrategien 	- Et hav av muligheter. [online] Re-	
gjeringen.no. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/havbruksstrategien	-	
et-hav	-av-mulighe	ter	/id2864482.	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet (2022). Forslag til forskrift om auksjon av tillatelser til lakse-	
oppdrett 2022. [online] Regjeringen.no. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/doku-
menter/forslag	-til-forskrift	-om	-auksjon	-av-tillatel	ser	-til-lakseoppdrett	-2022/id2905119/ 	 	
Oddbjørn, A., Grønvik, M. and Grünfeld, L. (2021). 	HAVBRUK: NYE VIRKEMIDLER FOR VERN AV 	
MILJØ, BEDRE FISKEVELFERD OG ØKT VERDISKAPING. 	[online] Available at: 	
https://www.menon.no/wp	-content/uploads/2021	-79	-Nye	-virkemi	dler	-havbruk.pdf [Accessed 	
10 May 2022]. 	 	
Regjeringen (2022). Forslag til forskrift om auksjon av tillatelser til lakseoppdrett 2022. Hentet fra: 
https://www.regjeringen.no	/no/dokumenter/forslag	-til-forskrift	-om	-auksjon	-av	-tillatelser	-til-	
lakseoppdrett	-2022/id2905119/	 	
SINTEF (2009). Konsekvensanalyse 	- utredning rundt følgene av feilestimering av biomasse i sjø-	
basert oppdrett. Hentet fra: 	https://www.sintef.no/globalassets/u	pload/fiskeri_og_havbruk/hav-	
bruksteknologi/exactus/dokument/akvarena_endelig_rappo	rt_konsekvensanalyse_feilestime-	
ring_biomasse	-05102009.pdf	 	
Statens Vegvesen (2021) Veiledning handbok 712 Konsekvensanalyser	 	
Utdanning.no (2022) Fiskeoppdretter. 	Hentet fr	a https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/fiske-	
oppdretter	 	
Veter	inærinstituttet (2018) Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk: Kunnskapsstatus og risikovur-	
dering.	 Rapport 2018	-12	 	
Vista Analyse (2013) Økosystemtjenester i Barentshavet 	– Lofoten Vista 	-rapport 2013/08	 	
Vis	ta Analyse (2015)	 Marginale eksterne kostnader ve	d enkelte miljøpåvirkninger. Rapport 	
2015/19.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	85	 	
 
Vista Analyse (2016): Økosystemtjenester i Kystverkets samfunnsøkonomiske analyser. Rapport 
2016/21	 	
Aas T.S., Åsgård T. (2017). 	Estimert innhold av næringsstoff 	og energi i fôrspill og faeces fra norsk 	
lakseoppdrett. 	Nofima Rapport 18/2017	.

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	86

Gevinster av måling og måletilsyn på nye områder	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/16	 	87	 	
 
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no