Framkommelighet Vestkorridoren. Virkninger av elbilforbud i kollektivfeltet.

Rapport 2025/6

Tor Homleid, Herman Ringdal, Vegard Østli og Ingeborg Rasmussen

Framkommelighet Vestkorridoren. Virkninger av elbilforbud i kollektivfeltet.

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Samferdsel
År	2025
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	Tor Homleid Herman Ringdal Vegard Østli Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (1.5 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2025/06	 | For Opplysningsrådet for veitrafikken	 	 	
 	
 	
 	
Framkommelighet Vestkorridoren	 	
Virkning av elbilforbud i 	kollektivfeltet	 	
Tor Homleid, Herman Ringdal og Vegard Østli	 	 	
 	
88,7 	 	
Mot Oslo: 	 	
84,3	 	
Fra Oslo: 
93,1	 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
1	 989 	mill	. kroner per 	år	 	
-2,3	 
-0,4	 	-4,8	 	
+ 544	 	
E18 	Asker	-Sørenga

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/06	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Framkommelighet Vestkorridoren. Virkninger av elbilforbud i kollektivfeltet.	 	
Rapportnummer 	 	2025/06	 	
Forfattere	 	Tor Homleid, Herman Ringdal og Vegard Østli	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-717	-6 	
Prosjektnummer	 	24_THO_50	 	
Prosjektleder	 	Tor Homleid	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Opplysningsrådet for veitrafikken	 	
Dato for ferdigstilling	 	24. februar 2025	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Framkommelighet, samferdsel, 	forsinkelser	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre 	sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/06	 	3 	
 
Forord 	 	
På oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken har Vista Analyse analysert utvikling av framkommelighet etter 	at 	
kollektivfeltet på E18 i vestkorridoren ble stengt for elbiler. 	For å belyse utviklingen beregner vi OFV Framkommelig-	
hetsindeks 	for E18 og fv. 160	. I tillegg ser vi på trafikkutvikling på andre viktige 	veistrekninger i Asker og Bærum.	 	
Arbeidet er utført av Vegard Østli	, Herman Ringdal	 og 	Tor Homleid	, med sistnevnte som prosjektleder. Ingeborg 	
Rasmussen har hatt ansvar for kvalitetssikring av arbeidet.	 	
Kontaktperson og prosjektansvarlig hos oppdragsgiver har vært 	Rikard Gaarder Knutsen. Ved møter underveis i ar-	
beidet har også Øyvind Solberg Thorsen	 og Mikkel Friis	deltatt. Vi takker for gode innspill og kommentarer.	 	
Arbeidet er utført som en uavhengig fagrapport hvor Vista Analyse er ansvarlig for beregninger, vurderinger og kon-
klusjoner. 	 	
 
 
24. februar 2025	 	
Tor Homleid	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/06	 	4

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/06	 	5 	
 
Innhold	 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	...............................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 10	 	
1.1	 	Metode	 	10	 	
1.2	 	Innhold i rapporten	 	11	 	
2 	Konsekvenser av stengt kollektivfelt på E18	................................	................................	................................	.......	 12	 	
2.1	 	Trafikkutvikling på E18	 	12	 	
2.2	 	Mye mer kø på E18 i vestkorridoren	 	15	 	
2.3	 	Statens vegvesens analyser	 	22	 	
3 	Trafikkutvikling på andre strekninger i vestkorridoren	 ................................	................................	......................	 24	 	
3.1	 	Nord for vestkorridoren 	– E16 og Fv. 160	 	24	 	
3.2	 	Sør	-vest for vestkorridoren 	– Fv.165 og Fv. 167	 	28	 	
3.3	 	Parallelle sideveier Asker	-Sandvika	 	33	 	
3.4	 	Alternative veier ved Oslogrensa	 	33	 	
4 	Alternativ bruk av kollektivfeltet	 ................................	................................	................................	........................	 36	 	
4.1	 	Brukerbetaling	 	36	 	
4.2	 	Tunge kjøretøy i kollektivfeltet	 	38	 	
4.3	 	Tillate kollektivfeltet for sambruk	 	39	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 40	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 41	 	
A 	Oversikt over tellepunkter og strekninger	 	42	 	
B 	Framkommelighet på delstrekninger	 	43	 	 
Figurer	 	
Figur 1	-1 	Beregning av OFV framkommelighetsindeks. Metode	 ................................	................................	... 11	 	
Figur 2	-2 	Trafikkvolumer per virkedøgn, 2023 og 2024. (September til desember)	 ................................	......	 12	 	
Figur 2	-4 	Antall kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning Oslo. Endring fra 2023 til 2024	 ..................	 13	 	
Figur 2	-5 	Antall kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning fra Oslo. Endring fra 2023 til 2024	 .............	 14	 	
Figur 2	-6 	Antall kjøretøy per time, kollektivfelt i retning Oslo, 2024	 ................................	.............................	 15	 	
Figur 2	-7 	Framkommelighetsindeks E18 Vestkorridoren. Før (til høyre) og etter (til venstre) stenging 
av kollektivfeltet for elbiler	 ................................	................................	................................	.............	 16	 	
Figur 2	-8 	Framkommelighetsindeks Asker	-Sandvika før (til høyre) og etter 	(til venstre) stenging av 	
kollektivfeltet for elbiler	 ................................	................................	................................	.................	 18	 	
Figur 2	-9 	Framkommelighetsindeks Sandvika	-Lysaker før (til høyre) og etter (til venstre) stenging av 	
kollektivfeltet for elbiler	 ................................	................................	................................	.................	 20	 	
Figur 2	-10 	 	Framkommelighetsindeks Lysaker	-Sørenga før (til høyre) og etter (til venstre) stenging av 	
kollektivfeltet	 ................................	................................	................................	................................	.. 22	 	
Figur 2	-11	 	Illustrasjon av trafikk som ikke kan avvikles ved Høvik bro fra Via Novas utredning.	 .....................	 23	 	
Figur 3	-1 	Oversikt over tellepunker på strekningene E16 Sollihøgda	-Sandvika og 	
Fv.	 160	 Rykkinn/Rud	-Ullern	 ................................	................................	................................	............	 24	 	
Figur 3	-2 	Gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag i 	
Bjørnegårdtunnelen på E16 retning Sandvika (Oslo) i perioden 01.09	-01.12 i 2023 og 2024	 ........	 25

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 
Vista Analyse	 | 2025/06	 	6 	
 
Figur 3	-3 	Gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag på Skuitunnelen 	
på E16 retning Sandvika (Oslo) i perioden 01.09	-01.12 i 2023 og 2024	 ................................	.........	 25	 	
Figur 3	-4 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-fredag 	
i perioden 01.09	-0.1.12 på E16, sørgående retning	 ................................	................................	.......	 26	 	
Figur 3	-5 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-fredag 	
i perioden 	01.08	-12.09 på Fv. 160, østgående retning	 ................................	................................	... 27	 	
Figur 3	-6 	Framkommelighetsindeks Fv. 160 Bærumsveien	 ................................	................................	...........	 28	 	
Figur 3	-7 	Oversikt over tellepunker på strekningene Fv. 165 Holmen	-Røyken og Fv.	 167	 Asker	-	
Røyken	 ................................	................................	................................	................................	............	 29	 	
Figur 3	-8 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 	2024, mandag	-fredag 	
i perioden 01.08	-12.09 på Fv. 165, østgående retning	 ................................	................................	... 30	 	
Figur 3	-9 	Gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag ved Holmen på 	
Fv. 165 i perioden 01.09	-01.12 i 2023 og 2024, østgående retning	 ................................	...............	 30	 	
Figur 3	-10	 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-fredag 	
i perioden 01.08	-12.09 på Fv. 167, nord	-/østgående retning	 ................................	.........................	 31	 	
Figur 3	-11	 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-fredag 	
i perioden 	01.08	-12.09 på Fv. 167, sør	-/vestgående retning	 ................................	..........................	 32	 	
Figur 3	-12	 	Gjennomsnittlig antall 	passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag ved XFV Sikta 	
Heggedal på Fv. 167 i perioden 01.08	-12.09 i 2023 og 2024, sørgående retning	 ..........................	 32	 	
Figur 3	-13	 	 Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-	
fredag i perioden 05.10	-15.12 på Fv. 1436 og 1424, nord	-østgående retning	 ...............................	 33	 	
Figur 3	-14 	 	Oversikt over tellepunkter ved Oslogrensa	 ................................	................................	.....................	 34	 	
Figur 3	-15	 	Endring i gjennomsnittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, mandag	-fredag 	
i perioden 05.10	-15.12 ved Oslogrensa, nord	-østgående retning	 ................................	..................	 35	 	
Figur 4	-1 	Antall tunge kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning mot Oslo (2024).	 ..............................	 38	 	
Figur B.1	 	Framkommelighetsindeks for 	delstrekninger, E18 Asker	-Sørenga, mot Oslo	 ................................	. 43	 	
Figur B.2	 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, E18 Asker	-Sørenga, fra Oslo	 ................................	... 44	 	
Figur B.3 	 	Framkommelighetsindeks på delstrekninger, Asker	-Sørenga. Døgn og rush	 ................................	.. 45	 	
Figur B.4 	 	Framkommelighetsindeks på delstrekninger, Sørenga	-Asker. Døgn og rush	 ................................	.. 45	 	
Figur B.5	 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, fv.160, mot Oslo	 ................................	.....................	 46	 	
Figur B.6	 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, fv.160, fra Oslo	 ................................	.......................	 47	 	 
Tabeller	 	
Tabell 2	-2 	Avstander, basis reisetid og hastighet	 ................................	................................	............................	 17	 	
Tabell A.1	 	Tellepunkter og strekninger, fv.160 Vækerøveien	-Ringeriksvein	 ................................	...................	 42	 	
Tabell A.2	 	Tellepunkter og strekninger, E18 Asker	-Sørenga	 ................................	................................	............	 42

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	7 	
 
Hovedpunkter	 	
Elbilforbud i kollektivfeltet 	har ført til dårligere framkommelighet på E18 i Vestkorridoren. 	Mest 	
negativ utvikling finner vi på strekningen Asker	-Sandvika 	i morgenrush	et i retning Oslo	. Her var 	
det m	ye kø også tidligere, men etter elbilforbudet går det enda langsommere 	og tidsrommet 	
med saktegående køer har blitt lengre. 	Saktegående køer gjør at kapasitetsutnyttelsen reduse-	
res	. Enda dårligere 	framkommelighet vest for Sandvika fører til at kapasiteten	 på E18	 gjennom 	
Bærum 	i økende grad 	brukes til 	lokal	trafikk	 for korte reiser 	innenfor Bærum 	og mellom Bærum 	
og Oslo 	mens 	trafikk fra Asker og lengre vest 	stanses av køene.	 	
Trafikken på E18 er redusert, men ikke i Oslo	 	
Elbilforbudet ble lansert i forbindelse med den midlertidige stengningen av 	Ring 1 for en periode 	
på 3 år	 og redusert trafikk inn mot Oslo var en sentral begrunnelse for tiltaket. Trafikken på E18 	i 	
vestkorridoren er redusert etter innføring av forbudet, 	i perioden september	-desember var det 	
en reduksjon på 4	-5 pst. på strekningen Asker	-Sandvika sammenliknet med samme periode i 2023.	 	
Reduksjonen er klart større 	i retning Sandvika (	- 7 pst) enn i retning Asker (	-2 pst) 	og nesten hele 	
reduksjonen i 	retning S	andvika er knyttet til morgenrush. I enkelttimer registreres en nedgang i 	
trafikken på 25	-30 pst. 	 	
På strekningen Sandvika	-Asker er det en mindre reduksjon, mens det registreres økt trafikk på 	
E18 gjennom Oslo	. Forbudet mot elbiler i kollektivfeltet i Vestkorridoren ser derfor ut til å ha 	
marginale	 virkninger på 	trafikken inn mot Oslo fra vest.	 	
På strekningen 	gjennom Asker er det 	– etter elbilforbudet 	- klart mer trafikk	 på E18 i retning fra 	
Oslo enn i retning mot Oslo. 	En del trafikanter velger lokalveier for å unngå 	de største køproble-	
mene på E18 i morgenrushet.	 	
Framkommeligheten på E18 er redusert og forsinkelseskostnadene har økt	 	
Sammenliknet med situasjonen før innføring av el-
bilforbudet 	viser OFV Framkommelighetsindeks	 at 	
det har blitt mer	 forsinkelser	 på 	E18 i Vestkorrido-	
ren etter 	at forbudet trådte i kraft.	 Indeksen dek-	
ker virkedager i tidsrommet 6:00 til 20:00	, og 	har 	
falt fra 91,0 til 88,7. En indeks på 90 representerer 
en situasjon hvor 	trafikantenes tids	- og forsinkel-	
seskostnader er dob	let sammenliknet med en si-	
tuasjon uten forsinkelser. En reduksjon på 2,3 in-
dekspoeng representerer derfor en betydelig for-
verring.	 	
Økningen i forsinkelser er klart størst for trafikk i 	
retning Oslo, dvs. retningen hvor 	tilgang til 	kollektivfeltet 	for elbiler er fjernet. 	Her er indeksen 	
redusert med 4,8 poeng	 – og det er nå vesentlig større forsinkelser 	for trafikk 	i retning Oslo 	sam-	
menliknet med retning Asker.	 	
88,7 	 	
Mot Oslo: 	 	
84,	3 	
Fra Oslo	: 	
93,	1 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
1 989	 mill. kroner per 	år 	
-2,3	 	
-0,4	 	-4,8	 	
 	
+ 544

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	8 	
 
Med større forsinkelser, beregner vi også en betydelig økning i forsinkelseskostnadene	. Trafikan-	
tene på E18 påføres nå forsinkelseskostnader på nærmere 2 milliarder kroner per år	, økningen er 	
nesten 40 prosent 	sammenliknet med beregningen gjennomført før elbilforbudet.	 	
Framkommeligheten 	er redusert på alle delstrekninger	 	
Sammenliknet med 	situasjonen før kollektivfeltet ble stengt, er framkommeligheten redusert på 	
alle delstrekninger, men 	med noe ulik utvikling på de ulike delstrekningene:	 	
• 	På strekningen Asker	-Sandvika har framkommeligheten i retning Sandvika blitt vesentlig dår-	
ligere	 i morgenrush	 og klart dårligere i ettermiddagsrush hvor det tidligere ikke var store 	
pro	blemer. For trafikk i retning Asker har framkommeligheten i ettermiddagsrushet blitt 	
klart bedre.	 	
• 	På strekningen Sandvika	-Lysaker 	har framkommeligheten i retning Lysaker	 i morgenrush 	
blitt 	noe 	bedre	, men 	trafikken går fortsatt svært sakte	. Også på denne strekningen går tra-	
fikken langsommere i retning Lysaker i 	ettermiddagsrush.	 For trafikk i retning Sandvika regi-	
streres ingen større endringer, 	dvs. at det utenom ettermiddagsrushet ikke er forsinkelser 	
av betydning.	 	
• 	Innenfor Oslo 	er framkommeligheten redusert 	vestover 	på strekningen 	Filipstad	-Lysaker i 	
morgenrush	 og østover på strekningen Filipstad	-Bjørvika i ettermiddagsrush	. 	
Både før og etter stengningen av kollektivfeltet for elbiler er	 problemene knyttet til dårlig fram-	
kommelighet vesentlig større på strekningen gjennom Asker og Bærum sammenliknet med strek-
ningen fra Lysaker til Bjørvika.	 	
Problemene på E18 spres 	til lokalveiene, men mest i Asker	 	
Dårlig framkommelighet på E18 fører til forsinkelser 	på andre veier inn mot E18 og, i noen grad 	
på parallellveier når 	trafikanter velger andre ruter.	 Vi finner redusert trafikk inn mot E18 i mor-	
genrush blant annet på E16 ved Sandvika og 	Fv.165. ved Holmen	, men ikke Fv. 167 ved Asker.	 	
Trafikken på 	alternative ruter gjennom Asker (	Fv.1436 Kirkeveien 	og Fv. 1424 (Fekjan)	) har økt 	
betydelig i retning Sandvika i morgenrush, 	økningen har sammenheng med større forsinkelser på 	
E18.	 	
Kan forsinkelsene reduseres?	 	
Omfanget av forsinkelser på E18 i Vestkorridoren kan reduseres 	noe ved å tillate tunge kjøretøy i 	
kollektivfeltet	. Det kan også være mulig å identifisere andre grupper av trafikanter (f.eks. 3+ i 	
kjøretøyet) som er tilstrekkelig små til at de 	kan gis plass i kollektivfeltet uten at det går ut over 	
framkommeligheten for kollektivtrafikken. 	Åpning for tunge kjøretøy er det tiltaket som vil gi 	
størst samfunnsnytte 	siden redusert reisetid og 	bedre forutsigbarhet verdsettes høyt for tungtra-	
fikk i samfunnsøkonomiske analyser. Tiltakene vil 	ikke være tilstrekkelige til å oppnå god fram-	
kommelighet i Vestkorridoren.	 	
Forsinkelsene er i dag vesentlig større på E18 gjennom Asker og Bærum, hvor det ikke er noen 
form for brukerbetaling, enn gjennom Oslo hvor 	bompenger brukes som virkemiddel for å

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	9 	
 
begrense 	trafikken	. Bompenger	 på E18 gjennom Asker og Bærum	, gjerne 	rushprising avgrenset 	
til perioder og strekninger med mest kø, 	vil være et effektivt virkemiddel for å 	sikre bedre fram-	
kommelighet	 og bedre utnyttelse av kapasiteten på strekningen	. Innføring av b	rukerbetaling 	vil 	
også redusere de negative fordelingsvirkningen	e knyttet til dagens 	situasjon	, hvor 	begrenset ka-	
pasitet 	på E18 	fordeles ved hjelp av kø	 på en måte som fører til at	 lokaltrafikk i Bærum priorite	res	 	
foran 	lengre	 reiser.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	10	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Fra 6. mai 	2024 ble adgangen for elbiler til 	å kjøre i kollektivfeltene i Oslo og Akershus midlertidig 	
fjernet	 mens ombygging av Ring 1 i Oslo gjennomføres. I Statens vegvesens 	pressemelding	 pekes 	
det på at stengningen 	vil føre til økt trafikk på det øvrige veinettet og at det er behov for å legge 	
bedre til rette for framkommelighet for kollektivtrafikken.	 Midlertidig elbilforbud i kollektivfel-	
tene 	er et av flere tiltak for å begrense biltrafikken inn til Oslo sentrum.	 	
I denne rapporten ser vi nærmere på 	utvikling i trafikk og framkommelighet 	på hovedveiene i 	
Vestkorridoren etter at kollektivfeltet på E18 ble stengt for elbiler. Hensikten med arbeidet er å:	 	
• 	Synliggjøre konsekvenser for trafikantene (endringer i trafikkvolumer og reisetider, beregne 
nyttetap)	 	
• 	Vurdere muligheter for bedre utnyttelse av kollektivfeltet og belyse konsekvenser av ulike 
tiltak.	 	
1.1	 	Metode	 	
For å belyse utviklingen i utnyttelse av 	transportkapasiteten i Vestkorridoren baserer vi oss på 	
data fra Statens vegvesen (trafikkvolumer i tellepunkter) og Google (reisetidsmålinger). 	Dataene 	
benyttes som utgangspunkt for å beregne OFV 	Framkommelighetsindeks for E18 og Fv.160	. OFV 	
framkommelighetsi	ndeks er 	en indikator for framkommelighet som 	er tett knyttet opp mot 	mål 	
om samfunnsøkonomisk effektivitet 	som inkluderer 	nyttetap knyttet til redusert komfort og usik-	
ker reisetid 	på strekninger med forsinkelse	r og køer.	 	
Utvikling av indeksen er dokumentert i Indeks for seks hovedveier i Osloområdet ble først utar-
beidet i rapporten «OFV Framkommelighetsindeks for hovedveier i Osloregionen» 	(Vista Analyse, 	
2024)	. E18 i Vestkorridoren (strekningen Asker	-Sørenga) var en av strekningene som ble dekket i 	
arbeidet. Ved å gjennomføre arbeidet på nytt, etter stengningen av kollektivfeltet for elbiler, har 
vi dermed et godt grunnlag for å belyse konsekvensene av stengnin	gen. 	Figur 	1-1 (på neste side)	 	
gir en oversikt over	 hvordan indeksen beregnes.	 	
Registrering av reisetid og variasjoner i reisetid er basert på uttrekk av fra 	kjøretidsberegninger 	
fra Google (halvtimesintervall i perioden 6:00	-20:00, en onsdag i 	desember	 2024).	 Trafikantenes 	
tids	- og forsinkelseskostnader beregnes deretter med utgangspunkt i verdsettingsforutsetninger 	
som brukes ved samfunnsøkonomiske analyser i samferdselssektoren. Verdsettingen omfatter 
verdi av reisetid justert for lavere komfort når det er k	øer. Videre inngår ekstra kostnader for 	
trafikantene knyttet til usikker re	isetid.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	11	 	
 
Figur 	1-1 	Beregning av OFV framkommelighetsindeks. Metode	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
For hver 	delstrekning 	representerer indeksverdien 100 tidspunktet med best framkommelighet 	
på registreringsdagen. 	 Videre settes indeksverdien til når beregnede tids	- og forsinkelseskost-	
nader for trafikanter i lette kjøretøy er 11 ganger større enn det registrerte minimumsnivået. 
Indeksverdi 95 tilsvarer da tids	- og forsinkelseskostnader 50 pst. over minimumsnivået, 	mens in-	
deksverdi 90 representerer en dobling og indeksverdi 80 en tredobling av tids	- og forsinkelses-	
kostnadene.	 	
For hver delstrekning betyr dette at et indekspoeng har en verdi som kan uttrykkes i kroner. Mul-
tiplisert med trafikkvolumer, gir dette en konsistent vekting av indeksen over tidsperioder og 
strekninger. 	 	
1.2	 	Innhold i rapporten	 	
I kapittel 	2 belyser vi trafikkutvikling og endringer i framkommelighet på E18 i Vestkorridoren	. 	
Videre gjennomgås endringer i OFV Framkommelighetsindeks samlet for strekningen og fordelt 
på delstrekningene Asker	-Sandvika, Sandvika	-Lysaker og Lysaker	-Sørenga.	 	
For et utvalg 	fylkesveistrekninger inn mot og parallelt med E18 	vurderer vi 	i kapittel 	3 konsekven-	
ser av stengingen med utgangspunkt i endringer i trafikkvolumer.	 Vi beregner også OFV framkom-	
melighetsindeks for Fv.160 (Bærumsveien).	 	
I kapittel 4 vurderer vi alternative løsninger og bedre utnyttelse av kollektivfeltet.	 	
 
 	 	
Registrering av reisetid og	 	
 variasjoner i reisetid	 per tidsin-	
tervall	 	
Beregning av trafikantenes tids	- 	
og 	forsinkelseskostnader	 	
Beregning av indeksverdier 	 	
per trafikant	 	
Registrerte 	 	
trafikkvolumer	 	
Beregning av indeksverdier 	og køkostnader aggregert over tidsintervall og 	
strekninger

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	12	 	
 	
2	 	Konsekvenser av 	stengt kollek-	
tivfelt	 på E18	 	
I dette kapitlet s	er 	vi i avsnitt 	2.1	 trafikkutvikling 	på E18 	etter	 innføring av elbilforbudet. 	 Vi sam-	
menlikner her trafikk i perioden september	-desember 2024 med samme periode i 2023. I avsnitt 	
2.2	 belyser vi utvikling i framkommelighet og forsinkelseskostnader. 	Framkommelighetsbereg-	
ninger er gjennomført i desember 2024	, beregningene av forsinkelseskostnader gjøres likevel 	
med utgangspunkt i 	trafikkvolumer for hele 2024.	 	
På oppdrag fra Statens vegvesen har Via Nova utarbeidet flere 	rapporter om utvikling i framkom-	
melighet etter stengningen av Ring 1 og innføring av elbilforbudet.	 	
2.1	 	Trafikkutvikling	 på E18	 	
For å belyse 	trafikkutvikling på E18 har vi hentet 	trafikkdata fra Statens vegvesens 	trafikkdata-	
portal for perioden september	-desember 2024 og sammenliknet mot tilsvarende periode i 2023.	 	
Vi ser på utviklingen på hverdager, lørdager og søndager er ikke inkludert.	 På E18 har det i denne 	
perioden vært trafikkvekst over tellesnitt innenfor Oslo (Bj	ørvikatunnelen	, Maritim)	, mens tra-	
fikkvolumene er redusert på strekningen gjennom Bærum og Asker.	 Vi antar at 	økningen i Bjør-	
vikatunnelen har sammenheng med stengnin	gen av Ring 1	, mens redusert kapasitet i deler av 	
2023 	forklarer 	deler av eller hele trafikkveksten ved Maritim. 	 	
Reduksjonen i trafikkvolumer er størst 	over snitte	ne	 vest for Sandvika	. Mellom 	Slependen	 og 	
Sandvika	 er 	trafikken redusert med	 3.700 kjøretøy per	 døgn 	(4,	4 pst.) 	fra 2023 til 2024	, mellom 	
Asker og Holmen er trafikken redusert med 3.000 kjøretøy/døgn (	4,5 pst.)	. 	
Figur 	2-1 	Trafikkvolumer per virkedøgn	, 2023 og 2024	. (September til desember)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse (basert på tellep	unktsdata fra Statens vegvesen)	 60 000
65 000
70 000
75 000
80 000
85 000
90 000	
Virkedøgntrafikk (VDT)	
2023	2024

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	13	 	
 
Fordelt på retning finner vi 	at nedgangen i trafikk er klart større i retning mot Oslo enn i retning 	
fra Oslo for snittene vest for Sandvika	. På strekningen Sandvika	-Asker er det nå klart flere som 	
bruker E18 i retning Asker enn i retning Oslo, dvs. at en 	betydelig andel av trafikantene velger 	
ulike ruter til/fra Oslo	 og Bærum.	 	
I Figur 	2-2 og 	Figur 	2-3 viser 	vi hvordan 	endringe	ne	 i trafikkvolumer 	fra 2023 til 2024 	fordeles på 	
retning og 	timer. 	 	
Av 	Figur 	2-2, som viser utvikling i retning Oslo, 	går det fram at trafikkreduksjonen i morgenrush 	
er vesentlig større lenger ut i korridoren og 	aller	 størst på strekningen Asker	-Holmen. Her er tra-	
fikken redusert med inntil 1.000 kjøretøy per time og 2.700 kjøretøy i løpet av fire timer om mor-
genen. Som følge av stengningen av kollektivfeltet er trafikkvolumene redusert også i øvrige felt 
på denne stre	kningen. 	 	
I timen med lavest trafikk (9:00	-10:00) er det nå 1.010 kjøretøy per time	 på strekningen Asker	-	
Holmen	. Dette tilsvarer en kapasitetsutnyttelse på ca. 40 prosent.	 	
Innenfor Oslo har trafikkvolumene på E18 økt fra 2023 til 2024. 	Dette kan ha sammenheng med 	
at kapasiteten på strekningen 	Lysaker	-Skøyen var redusert i deler av 2023, men også 	ha sammen-	
heng med stengningen av Ring 1.	 	
Figur 	2-2 	Antall kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning Oslo	. Endring fra 2023 	
til 2024	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Nedgangen i registrert trafikk 	i morgenrushet avtar 	nærmere Oslo	. Over snittet nærmest bygren-	
sen (Blommenholm	-Lysaker) 	tilsvarer	 reduksjonen i 	løpet	 av fire timer om morgenen 1.050 kjø-	
retøy per døgn	. Det tilsvarer om lag 40 pst. av reduksjonen som registreres	 mellom Asker og Hol-	
men. 	Det kan dermed slås fast at stengningen av kollektivfeltet 	har ført til 	at kapasiteten på E18 i 	
større grad fordeles til reiser 	som starter 	i Bærum 	og 	i mindre grad fordeles til reiser som starter 	
i Asker og lengre vest.	 -1 200
-1 000
- 800
- 600
- 400
- 200	
 0	
 200
 400
 600	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 2023 til 2024	
Asker-Holmen	Holmen-Slependen	Slependen-Sandvika	
Sandvika-Blommenholm	Blommenholm-Lysaker	Lysaker-Skøyen	
Filipstad

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	14	 	
 
I analysen som ble gjennomført i forkant av stengningen av kollektivfeltet på oppdrag fra Statens 
vegvesen 	(Via Nova, 2024)	 ble det 	pekt på behov for 	overføring av om lag 500 kjøretøy per time 	
bort fra E18 ved Høvik bru (Blommenholm	-Lysaker i figuren)	 i morgenrush i retning Oslo	. Av figu-	
ren går det fram at det over dette snittet har vært en reduksjon på 	om lag 300 kjøretøy per time 	
over dette snittet i morgenrush. 	Etter etablering av kollektivfelt 	avvikles 	på denne strekningen 	
opp mot 2.800 kjøretøy per time i morgenrush i retning Oslo	, reduksjonen 	i trafikkvolumer er 	
dermed 	mindre e	nn det beregnede behovet.	 	
Til tross for at avviklingskapasiteten på strekningen Blommenholm	-Lysaker 	er noe bedre enn det 	
Statens vegvesen forventet, 	viser 	Figur 	2-2 at 	etableringen av kollektivfelt har 	gitt trafikale kon-	
sekvenser langt ut over det 	Statens vegvesen 	antydet i forkant. 	 	
Figur 	2-3 viser utvikling i	 trafikkvolume	r i retning Oslo	. I denne 	er det ikke kollektivfelt, dvs. at alle 	
trafikanter deler kapasiteten i tilgjengelige kjørefelt. 	Med unntak for 	Filipstad 	registreres 	det 	der-	
for 	bare mindre endringer i 	trafikkvolumer	. Økningen ved Filipstad 	var størst i annet halvår, sann-	
synligvis knyttet til overføring av trafikk fra Ring 1.	 	
Figur 	2-3 	Antall kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning fra Oslo. Endring fra 
2023 til 2024	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Stengningen 	for elbiler	 har, naturlig nok, ført til 	en betydelig reduksjon i antall kjøretøy	 per 	time 	
i kollektivfeltet.	 Reduksjonen er størst i morgenrush	 (inntil 600 kjøretøy/time)	. Figur 	2-4 viser tra-	
fikk per time 	i kollektivfeltet etter stengningen for elbiler	. Gjennom Asker er det under 100 kjøre-	
tøy per time i kollektivfeltet	, mens volumene øker noe nærmere Oslo	. Vi antar at høye volumer 	
på strekningen Holmen	-Slependen har sammenheng med 	plassering av tellepunkt kort før avkjø-	
ringen til Slependen, dvs. at 	tallene inkluderer 	personbiler som skal ta av fra E18.	 - 300
- 200
- 100	
 0	
 100
 200
 300	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 2023 til 2024	
Asker-Holmen	Holmen-Slependen	Slependen-Sandvika	
Sandvika-Blommenholm	Blommenholm-Lysaker	Lysaker-Skøyen	
Filipstad

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	15	 	
 
Figur 	2-4 	Antall kjøretøy per time, kollektivfelt i retning Oslo, 2024	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kapasiteten i kollektivfeltene er 	lavt utnyttet etter stengningen for elbiler	. I kapittel 	4 vurderer	 vi 	
muligheter for 	utnyttelse av ledig kapasitet.	 	
2.2	 	Mye mer kø på E18 i vestkorridoren	 	
På oppdrag fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har Vista Analyse utviklet OFV Framkom-
melighetsindeks som måler samfunnsøkonomisk effektivitet basert på informasjon om trafikkvo-
lumer og hastighet på strekninger. Arbeidet er dokumentert i VA	-rapport 	2024/15 OFV Framkom-	
melighetsindeks for hovedveier i Osloregionen 	(Vista Analyse, 2024)	, og E18 i Vestkorridoren var 	
blant strekningene indeksen ble utarbeidet for. Indeksen var basert på trafikkvolumer fra 2023. I 
dette arbeidet er indeksen beregnet med utgangspunkt i trafikkvolumer for hele 2024 og fram-
kommelighet beregnet i desember 2024.	 Ved sammenlikning får vi dermed et grunnlag for å anslå 	
virkninger av innføring av elbilforbudet i kollektivfeltet på E18 i Vestkorridoren.	 	
Samlet har 	OFVs framkommelighetsindeks for E18 	
i vestkorridoren 	dekker strekningen fra Asker til 	
Sørenga. 	Samlet har indeksen 	falt fra 91,	4 til 8	8,7	 	
etter at kollektivfeltet ble stengt for elbiler.	 En in-	
deksverdi på 	90 tilsvarer at trafikantene 	belastning 	
(tidsbruk, ulemper knyttet til uforutsigbar reisetid) 
er 	dobbelt så stor som når trafikken flyter (indeks-	
verdi 100). 	 	
Vest for Lysaker er det bare kollektivfelt i retning 
Oslo. Stengningen for elbiler har derfor 	mindre 	
virkning for trafikk i retning Asker. 	Indeksverdien 	
for trafikk i retning Asker har 93.5 til 93,	1, mens 	
indeksverdien for trafikk i retning Oslo har falt fra 89,1 til 	84,	3. For trafikk i retning Oslo var E18 	i 	
Vestkorridoren eneste strekning med indeksverdi under 90 da 	vi gjennomførte beregninger for 	
88,7 	 	
Mot Oslo: 	 	
84,	3 	
Fra Oslo	: 	
93,	1 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
1 989	 mill. kroner per 	år 	
-2,3	 	
-0,4	 	-4,8	 	
 	
+ 544	 0
 50
 100
 150
 200
 250
 300
 350
 400
 450	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	
Antall kjøretøy per time, 2024	
Asker-Holmen	Holmen-Slependen	Slependen-Sandvika	
Sandvika-Blommenholm	Blommenholm-Lysaker	Lysaker-Skøyen

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	16	 	
 
hovedveiene i Oslområdet 	(Vista Analyse, 2024)	. Stengningen for elbiler i kollektivfeltet	 har ført 	
til at 	framkommeligheten på strekningen har blitt vesentlig forverret	 og vi beregner at 	forsinkel-	
seskostnader for trafikanter på E18 i vestkorridoren har økt med 5	44	 mill. kroner til nesten 2 	
milliarder kroner per år.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Figur 2.5 	viser hvordan framkommelighetsindeksen på strekningen Asker	-Sørenga varierer over 	
døgnet. Venstre del viser indeks beregnet etter stengning av kollektivfeltet, høyre del viser indeks 
beregnet før stengning av kollektivfeltet. Av figuren går det fram at det	 særlig er i morgenrush 	
det har blitt dårligere framkommelighet; rushperioden varer lengre og forsinkelsene er større. I 
gjennomsnitt over 2,5 timer i morgenrush (7:00	-9:30) beregner vi nå en indeksverdi på 58,6 (	-	
3,8) for trafikk i retning Oslo og 88,2 (	-5,1) for trafikk i retning Asker.	 	
Figur 	2-5 	Framkommelighetsindeks E18 Vestkorridoren	. 	
Før (til høyre) og etter (til venstre) stenging av 
kollektivfeltet for elbiler	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	17	 	
 
Indeksverdiene i retning Oslo er også betydelig svakere i ettermiddagsrush, verdien har falt fra 
92,6 til 78,5. For trafikk fra Oslo mot Asker beregnes noe bedre framkommelighet, indeksverdien 
har økt fra 77,3 til 	78,4.	 	
Framkommelighetsindeksen og forsinkelseskostnadene for E18 i Vestkorridoren beregnes for i alt 
9 delstrekning	er. Det er store variasjoner i endringer i framkommelighet mellom delstrekningene. 	
Nedenfor går vi derfor 	nærmere gjennom utviklingen 	gruppert til	 strekningen Asker	-Sandvika	, 	
Sandvika	-Lysaker og Lysaker	-Sørenga.	 	
For hver av delstrekningene beregnes en basis reisetid som svarer til 	laveste 	registrerte 	«optimis-	
tiske» 	reisetid 	som google anslår for hver delstrekning	. I tabellen nedenfor vises avstander, basis 	
reisetid og hvilken hastighet dette gir samlet for strekningen Asker	-Sørenga og for hver av de tre 	
delstrekningene.	 	
Tabell 	2-1 	Avstander, basis reisetid og 	hastighet	 	
Strekning	 	Avstand (km)	 	Basis reisetid (mm:ss)	 	Hastighet (km/t)	 	
Asker	-Sandvika	 	7,9	 	4:57	 	96	 	
Sandvika	-Lysaker	 	6,4	 	4:40	 	82	 	
Lysaker	-Sørenga	 	10,6	 	9:45	 	65	 	
Asker	-Sørenga	 	24,9	 	19:23	 	77	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Av tabellen går det fram at 	hastigheten er betydelig lavere innenfor Oslo enn 	gjennom Bærum og 	
Asker	. Strekningen Lysaker	-Sørenga 	utgjør om lag halvparten av samlet reisetid og ca. 40 pst av 	
samlet distanse.	 	
2.2.1	 	Asker	-Sandvika	 	
Over døgnet 	beregner vi en framkommelighetsi	n-	
deks	 for strekningen Asker	-Sandvika på 85,4, noe 	
som er klart lavere 	enn det som beregnes for hele 	
strekningen Asker	-Sørenga (88,7). 	Framkomme-	
ligheten på strekningen er klart dårligere i retning 
Sandvika (77,1) enn i retning Asker (93,5)	 og det 	
er i retning Sandvika vi finner det største negative 
utslaget 	i framkommelighet etter stengningen av 	
kollektivfeltet i retning Oslo for elbiler.	 Framkom-	
melighetsindeks per time og retning vises i 	Figur 	
2-6. 	
Reduksjonen i 	framkommelighet i 	retning Sand-	
vika er vesentlig	, og f	ramkommeligheten var svært dårlig også før kollektivfeltet ble stengt for 	
elbiler. 	For morgenrush (	7:00	-9:30) beregner vi en gjennomsnittlig indeksverdi på 	16,1, en reduk-	
sjon fra 38,3 før stengningen av kollektivfeltet. 	En indeksverdi 	på 16,1 reflekterer en situasjon 	
med 	svært saktegående kø	. 	
Med saktegående køer 	reduseres også kapasitetsutnyttelsen på strekningen. 	Gjennomgangen av 	
trafikkutvikling 	på strekningen i avsnitt 	2.1	 (Figur 	2-2) viser at 	trafikken på strekningen betydelig 	
85,4 	 	
Retn. Sandvika	: 	
77,1	 	
Retning Asker: 
93,	5 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
672	 mill. kroner per 	år 	
-2,	6 	
+2,9	 	-8,3	 	
 	
+ 74 	 	
Asker	-Sandvika

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	18	 	
 
redusert	, med størst nedgang i morgenrushet 	i retning Oslo	. Her registreres det opp 	til 1.000 	
færre kjøre	tøy per time	, og 	trafikkvolumene i timene med størst framkommelighetsproblemer er 	
ikke mye større enn det som kan avvikles på en 	vei med et kjørefelt i hver retning.	 	
Noen av 	trafikantene som ikke lengre kan benytte E18 i rushtiden (fra Asker og lengre vest) 	kan 	
alternativt 	bruke tog eller annen kollektivtransport. Av døgnfordelingen av trafikkvolumene på 	
E18 ser det også ut til at 	en del velger å reise tidligere; trafikkvolumene har 	økt betydelig før 7:00.	 	
Andre trafikanter velger å bruke lokalveiene 	i retning Oslo i morgenrush 	for å unngå køene på 	
E18. 	Ved Holmen er døgntrafikken (i perioden september til desember) 1.800 flere kjøretøy per 	
døgn i retning fra Oslo enn retning mot Oslo. Det betyr at trafikken i retning Oslo benytter andre 
veier. På fv.1424 (Fekjan ved Landøya) har trafikken mot Oslo økt be	tydelig (ca. 700 flere mot 	
Oslo enn fra Oslo). Samme utvikling finner vi også på Kirkeveien ved Hvalstad (fv.1436). 	 	
 	
For vestgående trafikk på strekningen Sandvika	-Asker er framkommeligheten forbedret etter at 	
kollektivfeltet i retning Oslo ble stengt for elbiler. Det er særlig i ettermiddagsrush framkomme-
ligheten har blitt bedre, her har indeksverdien har økt fra 69,5 t	il 76,7. Trafikkvolumene i retning 	
Figur 	2-6 Framkommelighetsindeks Asker	-Sandvika	 før (til høyre) 	
og etter (til venstre) stenging av kollektivfeltet for elbiler	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	19	 	
 
Asker i ettermiddagsrush er redusert med 3	-4 prosent sammenliknet med 2023, dvs. langt mindre 	
enn reduksjonen i retning Oslo i morgenrush.	 	
For trafikanter som reiser fra Sandvika mot Asker i morgenrush og fra Asker mot Sandvika i etter-
middagsrush, er det meget god framkommelighet i morgenrush (indeks 98,2, +0,5) mens fram-
kommeligheten i ettermiddagsrushet, med et fall fra 98,6 til 86,3, har b	litt betydelig dårligere.	 	
Forsinkelseskostnadene for trafikk på 	strekningen Asker	-Sandvika beregnes samlet til 672 mill. 	
kroner per år. Sammenliknet med situasjonen før stengningen av kollektivfeltet er dette en øk-
ning på 74 mill. kroner.	 	
2.2.2	 	Sandvika	-Lysaker	 	
Også på strekningen Sandvika	-Lysaker har fram-	
kommeligheten blitt dårligere etter stengning av 
kollektivfeltet	, men reduksjonen er mindre (	-1,8) 	
enn på 	strekningen Asker	-Sandvika (	- 2,6) og jev-	
nere fordelt på retninger.	 Framkommeligheten på 	
strekningen Sandvika	-Lysaker er nå klart bedre enn 	
på strekningen Asker	-Sandvika for trafikk i retning 	
Oslo, mens 	det er motsatt for trafikk i retning As-	
ker. 	 	
Framkommelighetsindeks per time og retning 	sam-	
menliknet med situasjonen før stenging av kollek-
tivfeltet vises i 	Figur 	2-7. 	
Sammenliknet med 2024 	er det særlig ettermiddagsrush i retning Oslo framkommeligheten har 	
blitt dårligere. 	Her 	er indeksverdien redusert fra 95,5 til 77,1, dvs. at 	kapasitetsreduksjonen som 	
følger av stengningen av kollektivfeltet har bidratt til 	store forsinkelser i et tidsrom hvor det tidli-	
gere var brukbar flyt i trafikken.	 Trafikkvolumene i ettermiddagsrush er 	redusert med inntil 400 	
kjøretøy per time.	 	
I morgenrush retning Oslo beregner vi noe bedre framkommelighet, her øker indeksverdien fra 
38,1 til 	50,6	, det vil si at det fortsatt er store forsinkelser.	 Også i morgenrush reduseres trafikkvo-	
lumene på strekningen med 	ca. 300 kjøretøy per time nærmest Lysaker og noe mer nærmere 	
Sandvika	. Sammenliknet med snittene vest for Sandvika reduksjonen vesentlig mindre. 	Det betyr 	
at en økende andel av kapasiteten på strekningen 	brukes av lokaltrafikk innenfor Bærum og mel-	
lom Bærum og Osl	o, mens lengre reiser fra As	ker og lengre vest 	stoppes av køene.	 	
For vestgående trafikk (retning fra Lysaker mot Sandvika) registreres ingen større endringer i 
framkommelighet etter 	forbudet mot elbiler i kollektivfeltet. 	I ettermiddagsrush er OFV framkom-	
melighetsindeks redusert fra 	68,6 til 62,6, resten av dagen er indeksen tilnærmet uendret.	 	
 
 
 
 	
85,8 	 	
Retn. Lysaker	: 	
81,3	 	
Retn. Sandvika: 
90,3	 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
651	 mill. kroner per 	år 	
-1,8	 	
-1,2	 	-2,4	 	
 	
+ 140 	 	
Sandvika	-Lysaker

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	20	 	
 	
 	
 
 
 
 
 
 
 
Figur 	2-7 	Framkommelighetsindeks Sandvika	-Lysaker	 	
før (til høyre) og etter (til venstre) stenging av 
kollektivfeltet for elbiler	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	21	 	
 	
2.2.3	 	Lysaker	-Sørenga	 	
Av delstrekningene på E18 i vestkorridoren 	skiller 	
Lysaker	-Sørenga seg ut som strekningen med klart 	
minst forsinkelser	. Det er også den eneste strek-	
ningen hvor bompenger brukes som trafikkregule-
rende tiltak	. 	
Etter stengningen av Ring 1 og 	stengningen av kol-	
lektivfeltene på E18 for elbiler 	har framkommelig-	
heten 	likevel 	blitt 	klart	 dårligere	. 	
Framkommelighetsindeksen på strekningen har 
falt 	med 2,9 poeng etter stengingen	, dvs. en større 	
nedgang enn gjennom Asker og Bærum	. 	
Over 	døgnet er 	også på denne strekningen 	større forsinkelser i 	østlig	 enn i 	vestlig	 retning, 	men 	
forsinkelsene 	også	 knyttet til rushtrafikk til/fra østlige deler av Oslo. 	I retning Lysaker registreres 	
derfor størst forsinkelser i 	morgenrus	h på strekningen Sørenga	-Filipstad	, mens forsinkelsene i et-	
termiddagsrush er størst i retning Sørenga	 på strekningen Lysaker	-Filipstad	. 	
I morgenrush er 	indeksverdien redusert fra 89,3 til 79,0 for trafikk i retning 	Lysaker, mens indeks-	
verdien i ettermiddagsrush er redusert fra 	88,8 til 77,6. 	Av 	Figur 	2-8 (på neste side) 	at varigheten 	
av rushperioden i begge tilfeller har blitt lengre og at trafikken går tregere	. Utenom morgenrush 	
mot vest og ettermiddagsrush mot øst registreres ingen større endringer i framkommelighet på 
strekningen.	 	
Selv om framkommeligheten målt ved OFV framkommelighetsindeks er betydelig bedre 	på E18	-	
strekningen Lysaker	-Sørenga enn gjennom Bærum og Asker, beregner vi omtrent like store for-	
sinkelseskostnader på denne strekningen (666 mill. kroner per år	) som på strekningene Asker	-	
Sandvika og Sandvika	-Lysaker	. Dette har sammenheng med forskjeller 	i distanse 	og reisetid.	 	
 
 	
9	3	,0	 	
Retn. 	Sørenga	: 	
91,7 	
Retn. 	Lysaker	: 	
94,4 	
Forsinkelseskostnader: 	 	
666	 mill. kroner per 	år 	
-2,9 	
-2,3	 	-3,5 	
 	
+ 330	 	
Lysaker	-Sørenga

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	22	 	
 	
 	
2.3	 	Statens vegvesens analyser	 	
Statens vegvesen har gjennomført analyser av virkninger av stengningen av Ring 1 i forkant av 
gjennomføringen av tiltaket og oppfølging av trafikale effekter etter at stengningen ble gjennom-
ført. Analysen i forkant 	(Via Nova, 2024)	 fokuserer i stor grad på tiltak for å bedre framkomme-	
ligheten for kollektivtrafikk, konsekvenser for trafikken 	ellers	 trafikk vurderes i mindre grad. I rap-	
porten pekes det på at trafikkvolumene på E18 ved Høvik bru i retning Oslo er for stor til at den 
kan avvikles med to felt, og at om lag 500 kjøretøy per time i rushtid må overføres til kollektivt-
ransport, velge andre 	veier, endre reisetidspunkt eller ikke gjennomføre reisen. 	 	
Figur 	2-8 	Framkommelighetsindeks Lysaker	-Sørenga	 før (til 	
høyre) og etter (til venstre) stenging av kollektiv-
feltet	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	23	 	
 
Figur 	2-9 	Illustrasjon av trafikk som ikke kan avvikles ved Høvik bro fra Via Novas utred-
ning.	 	
 	
Kilde: 	(Via Nova, 2024)	 	
Etter innføring av elbilforbudet og stengningen 	av Ring 1 er det utarbeidet flere 	oppfølgingsrap-	
porter med felles tittel «	Nytt regjeringskvartal. Midlertidig stengt Ring 1. Oppfølging av traf	ikale 	
effekter	». (ViaNova, 2024/2025)	. Siste 	tilgjengelige 	rapport 	er datert 	25. januar 2025.	 	
Statens vegvesens rapporter gir en mindre negativt bilde av utviklingen enn det som kommer 
fram gjennom 	våre analyser. En årsak til det kan være at utviklingen vest for Sandvika, hvor vi 	
finner de største endringene, i liten eller ingen grad er kommentert eller undersøkt i arbeidet	. I 	
rapport 	 pekes det på at 	det kan observeres en markert 	dårligere 	framkommelighet	, hovedsakelig 	
i ettermiddagsrush i retning Oslo. Dette stemmer med våre funn, men den største endringen vi 
finner 	– på strekningen Asker	-Sandvik	a i morgenrush 	– omtales ikke.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	24	 	
 	
3	 	Trafikkutvikling på andre strek-
ninger i vestkorridoren	 	
For å belyse hvordan stengningen av kollektivfeltet på E18 har påvirket trafikk 	og framkommelig-	
het på andre veistrekninger i Vestkorridoren, sammenlikner vi 	trafikk over Statens vegvesens re-	
gistreringspunkter for perioden september	-november 2024 med tilsvarende periode i 2023. 	Vi-	
dere bruker vi googles kjøretidsberegninger 	for dagens situasjon som indikator på framkomme-	
lighetsproblemer.	 	
3.1	 	Nord for vestkorridoren 	– E16 og 	Fv.	 160	 	
Figur 	3-1 	Oversikt	 over tellepunker på strekningene E16 	Sollihøgda	-Sandvika og 	
Fv.	 160	 Rykkinn/Rud	-Ullern	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
3.1.1	 	Trafikkutvikling E16 Sollihøgda	-Sandvika	 	
Framkommelig	heten 	på strekningen 	er ifølge Google Maps) 	generelt god gjennom hele dagen, i 	
begge retninger. 	I den grad vi ser 	«unaturlige» mønstre skyldes nok det kapasiteten på E18. 	 	
På strekningen E16 mellom Sollihøgda og Sandvika er 	bildet to	-delt	 i retning Sandvika/Oslo	. 	
I Bjørnegårdtunnelen, 	som er	 nærmeste tellepunkt mot E18 i Sandvika, 	er trafikken 	i sydgående 	
retning 	redusert i morgentimene	. K	raftigst 	er reduksjonen	 mellom kl	. 6 og 7 	hvor trafikken er	 	
20	 % lavere i 2024 sammenlignet	 med 	2023. De neste timene er registrert trafikk 	hhv. 	10	 %, 	9 % 	
og 	6 % lavere enn i	 2023	. Fra klokken 10 snur 	dette bildet	, og trafikken time for time er høyere 	
gjennom dagen i 2024 enn 2023. 	Samlet 	er antall gjennomsnittlige passeringer omtrent den 	
samme	, hhv. 	17	 311	 i 2023 og 	17 	178	 i 2024 	(-0,77	 %).

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	25	 	
 
Figur 	3-2 	Gjennom	snittlig antall passeringer 	(alle kjør	etøy)	 per time	 mandag	-fredag i 	
Bjørnegårdtunnelen på E16 retning 	Sandvika (Oslo) i	 perioden 01.09	-01.12	 i 	
2023 og 2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
I Skuitunnelen, som 	er det nordligste tellepunktet 	i vårt utvalg 	på strekningen E16 Sollihøgda	-	
Sandvika, er bildet motsatt. 	Antall passeringer 	i de tidligste 	morgentimene 	(kl. 6	-8) 	har økt i 2024, 	
men er lavere gjennom dagen fra klokken 8. Samlet gjennom dagen er antall passeringer omtrent 
den samme (	-0,92 %).	 	
Figur 	3-3 	Gjennom	snittlig antall passeringer 	(alle kjøretøy)	 per time mandag	-fredag på 	
Skuitunnelen	 på E16 retning Sandvika (Oslo) i perioden 01.09	-01.12	 i 2023 og 	
2024	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens 	vegvesens trafikkregistreringer)	 	
 -
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200
 1 400
 1 600
 1 800
Gj.snittlig passeringer, alle kjøretøy	
Bjørnegårdtunnelen Syd 2023	Bjørnegårdtunnelen Syd 2024	
 -
 100
 200
 300
 400
 500
 600
 700
 800
Gj.snittlig passeringer, alle kjøretøy	
Skuitunnelen 2023	Skuitunnelen 2024

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	26	 	
 
 
Figur 	3-4 viser endring i 	gjennomsnittlig 	antall passeringer per time fra 2023 til 2024	, mandag til 	
fredag i utvalgte periode	, i retning Sandvika	 og E18. 	Trafikkmengdene doblet seg omtrent fra 	
Skuitunnelen til Bjørnegårdtunnelen. 	Figuren nedenfor kan tyde på at 	fremkommelighets	-prob-	
lemene har forverret seg på E16 fra 2023 til 2024, 	og at problemet primært er 	knyttet til at det	 	
hoper seg opp i Bjørnegårdstunnelen i morgenrushet	 fordi 	det tar lenger tid å komme på E18. 	 	
Figur 	3-4 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 01.0	9-0.1.	12 på E16, sørgående retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
 	 	
-200
-150
-100
-50
0
50
100	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 	
2023 til 2024	
Lexa-Sandvika (Bjørnegårdtunnelen)	Vøyen-Lexa (Ringeriksveien Syd)	
Sollihøgda-Vøyen (Skuitunnelen)

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	27	 	
 	
3.1.2	 	Trafikkutvikling Fv. 160 Rykkin/Ruds	sletta	-Ullern	 	
Figur 	3-5 viser hvordan bildet på Fv. 160 i østgående retning så ut høsten 2024 sammenlignet 	
med samme periode i 2023. 	Antall passeringer nærmest Oslo er omtrent den samme, men i Bek-	
kestutunnelen	 er antall passeringer kraftig redusert gjennom hele døgnet i perioden. 	Mellom 	
Bekkestutunnelen og Ullern er trafikken lavere i ettermiddagstimene. Lengre vest, ved Avløs, er 
trafikken omtrent den samme som i 2023.	 Data fra telle	punkt	ene kan underbygge bildet fra 	
Google Maps, der situasjonen 	fremdeles er dårlig nærmest Oslo, og	 at problemene har strukket 	
seg vestover. Bildet er lignende 	i vestgående retning.	 	
Figur 	3-5 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer	 (alle kjøretøy)	 fra 2023 til 2024,	 	
mandag	-fredag 	i perioden 	01.08	-12.09	 på Fv. 160	, østgående retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
For Fv. 160 har vi 	innhentet kjøretider og trafikkdata og 	
beregnet OFV Framkommelighetsindeks. 	For 2024 be-	
regner vi en indeks	verdi på 91,1	. Verdien er noe lavere i 	
retning Oslo (90,4) enn fra Oslo (91,5).	 	
Over dagen 	finner vi de laveste indeksverdiene 	i retning 	
mot Oslo i morgenrush 	og retning fra Oslo i 	
ettermiddagsrush	 (se 	Figur 	3-6 på neste side).	 	
I Vedlegg 	B.2	 vises framkommelighetsindeks beregnet 	
for delstrekninger	. I retning Oslo 	morgen	rush	 er det størst forsinkelser	 på strekningen	 Vollsveien	-	
Vækerøveien	, og det er den samme strekningen som har størst forsinkelser i motsatt retning på 	
ettermiddagen.	 	
Samlede forsinkelseskostnader for trafikantene på strekningen er beregnet til 111 mill. kroner 
per år. 	 	
 
 
 	
-200
-150
-100
-50
0
50
100	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 	
2023 til 2024	
Levretoppen-Bekkestua (Avløs)	Bekkestua-Ringstabekk (Bekkestutunnelen)	
Ullern-Skøyen (Ullernchaussen)	Ringstabekk-Ullern (Oslo gr)	
91,1	 	
90,4	 	91,5	 	
111 	mill. kroner per år

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	28	 	
 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
 	
3.2	 	Sør	-vest for vestkorridoren 	– Fv.165	 og Fv. 16	7 	
Figur 	3-7 viser tellepunkter på Fv. 167 Røyken	-Asker og Fv. 165 Røyken	-Holmen. 	For 	trafikanter 	
som starter/slutter reisen utover mot Røyken, 	varierer det hvilken strekning som er raskest, og 	
det kan lønne seg å 	skifte	 underveis. 	 	
Figur 	3-6 	Framkommelighetsindeks Fv. 160	 	
Bærumsveien	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90	 	
Kilde: Vista Analyse

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	29	 	
 
Figur 	3-7 	Oversikt over tellepunker på strekningene 	Fv. 165 	Holmen	-Røyken og 	
Fv.	 167	 Asker	-Røyken	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	 	
3.2.1	 	Trafikkutvikling Fv. 165 	Røyken	-Holmen 	 	
I morgentimene er det stort sett god flyt i østgående retning helt frem til 	Blakstad hvor det er noe 	
opphoping, fra	 kl. 7 til 8. Det er også noe opphoping i krysset ved Hvalstrand. 	Fra Hvalstrand og 	
forbi Holmen er det dårlig fremkommelighet fra 6	:15	 til kl. 9	:00. 	Det er ikke problemer i østgående 	
retning i ettermiddagstimene. 	 	
I vestgående retning er det problemer også ved Holmen i morgentimene. 	I ettermiddagstimene 	
er det problemer flere deler av strekningen: Holmen. Hvalstrand, Blakstad, Vollen og Slemmestad.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	30	 	
 
I østgående retning er antall passeringer gjennom Holmen 	lavere mellom 	kl. 	7.00	 og 	kl. 	10	.00	 i 	
2024, og høyere	 i timene før og etter morgenrushet (dvs.	 kl. 5.00	-7.00 og i ti	mene etter kl. 10.00). 	 	
For Blakstad og Buskerud gr. er antall passeringer generelt høyere gjennom hele dagen i 2024. 
For Bjørnstad (sørligste tellepunkt) viser figuren et svært annerledes trafikkbilde, med betydelig 
lavere antall passeringer i morgentimene, og betydelig høyere i	 ettermiddagstimene. 	Samlet er 	
antall passeringer omtrent den samme gjennom dagen. 	 	
Bildet er omtrent det samme i vestgående retning. 	 	
Figur 	3-8 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 01.08	-12.09 på Fv. 165, østgående retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
 
Figur 	3-9 	Gjennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag 	
ved Holmen på Fv. 165 i perioden 01.09	-01.12 i 2023 og 2024	, østgående ret-	
ning	 	
 	
-150
-100
-50
0
50
100
150
200	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 	
2023 til 2024	
Holmen - E18 (Holmen)	Blakstad - Holmen (Blakstad Nord)	
Slemmestad - Blakstad (Buskerud Gr)	
 -
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200
Gj.snittlig passeringer, alle kjøretøy	
Holmen 2023
Holmen 2024

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	31	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
3.2.2	 	Trafikkutvikling Fv. 167 Røyken	-Asker	 	
I nordgående retning er 	fremkommeligheten generelt god	 ifølge Google Maps	, hele dagen, med 	
enkelte mindre opphopninger i morgentimene. 	Figur 	3-10	 som viser antall kjøretøy 	per time i 	
gjennomsnitt for mandag	-fredag i perioden 01.08	-12.09 viser derimot at antall kjøretøy som pas-	
serer tellepunktet ved Bleikerveien før påkjøringen til E18 er kraftig redusert	 i morgenrushet fra 	
2023 til 2024. 	Trafikken 	i morgentimene	 er også redusert	 ved tellepunktene nærmere Røyken, 	
men i mindre grad. Tellepunktet Røykenpunktet ligger forbi avkjøringen til E18, og er en fortset-
telse av Fv. 167 mot Asker sentrum og eventuelt Fv. 1436 som er en parallell vei til E18 mot Oslo. 
Ved dette tellepunktet har	 trafikken 	økt	 opp gjennom dagen, sammenlignet med 2023. 	 	
Figur 	3-10	 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 01.08	-12.09 på Fv. 167, nord	-/østgående retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
I sørgående	 retning er fremkommeligheten redusert	 ifølge	 Google Maps	, forbi Trollstein (telle-	
punkt XFV Sikta Heggedal	), fra kl. 15.30 til omtrent 17.15.	 Av tellepunktene ser vi at antall passe-	
ringer er noe lavere mellom 15 og 16 i 2024	 (se	 Figur 	3-12	). Antall kjøretøy 	forbi Røykenveien har 	
økt fra 2023, som 	kan	 være en indikator på at flere velger å kjøre av E18 tidligere	. 	
-250
-200
-150
-100
-50
0
50
100	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 	
2023 til 2024	
Asker Sentrum - E18 (Røykenveien)	E18 - Asker vgs (Bleikerveien)	
Asker vgs - Sikta (XFV Sikta)	Sikta - Heggedal (Sikta Heggedal)

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	32	 	
 
Figur 	3-11	 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 01.08	-12.09 på Fv. 167, 	sør	-/vestgående 	retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
 
Figur 	3-12	 	Gjennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) per time mandag	-fredag 	
ved 	XFV Sikta Heggedal	 på Fv. 16	7 i perioden 01.0	8-12	.09	 i 2023 og 2024, 	sør-	
gående	 retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
-60
-40
-20
0
20
40
60
80
100	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 2023 	
til 2024	
E18-Asker sentru, (Røykenveien)	Asker vgs - E18 (Bleikerveien)	
Sikta-Asker vgs (XFV Sikta)	Heggedal-Sikta (Sikta Heggedal)	
 -
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200	
6-7	7-8	8-9	9-10	10-11	11-12	12-13	13-14	14-15	15-16	16-17	17-18	18-19	19-20	
Gj.snittlig passeringer, alle kjøretøy	
XFV Sikta 2023	XFV Sikta 2024

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	33	 	
 	
3.3	 	Parallelle sideveier Asker	-Sandvika	 	
Fylkesvei 1436 	(Kirkeveien) 	fra Asker sentrum til 	Hvalstad og Fv. 	1424 (Fekjan) fra Holmen til Bil-	
lingstad er sideveier som går delvis parallelt med E18	 i vestkorridoren. 	De to veiene er knyttet 	
sammen av 	Fv. 165 	mellom trafikkmaskinen ved Holmen	 og 	rundkjøringen på Hvalstad.	 	
På denne stekningen er det 	ifølge Google Maps	 redusert fremkommelighet i begge retninger i 	
morgentimene	. Det er særlig kø mellom Holmen og Hvalstad. 	Køen strekker seg lengst i østgå-	
ende retning, fra Hvalstad 	stasjon	 til 	Nesåsen	 i morgentimene. 	 	
I ettermiddagstimene er fremkommeligheten, selv om det 	enkeltsteder 	er noe redusert frem-	
kommelighet 	i begge retninger. 	 	
Trafikkdata fra 	tellepunktene	 på Kirkeveien og Fekjan 	tyder på at 	trafikken	 i østgående retning 	
har 	økt	, særlig	 i morgentimene	. I perioden 5. oktober til 15. desember, var den gjennomsnittlige 	
trafikken mandag	-fredag 	økt med	 340 kjøretøy på Kirkeveien retning 	Oslo	 mellom kl. 6.00 og 7.00	, 	
178 kjøretøy mellom 7.00 og 8	.00	 og 76 kjøretøy mellom 8.00 og 9.00	 (Figur 	3-13	). På Fekjan var 	
situasjonen den samme, men noe mindre, selv om trafikkgrunnlaget 	i utgangspunktet 	er 	ca. 40	-	
50 	% høyere	 enn på Kirkeveien. 	På Fekjan er det i tillegg en stor økning i 	antall passeringer mellom 	
kl. 9.00 og 10.00. 	 	
Figur 	3-13	 	 Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 05.10	-15.12 på Fv. 	1436 og 14	24	, nord	-østgående 	
retning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
3.4	 	Alternative veier ved Oslogrensa	 	
Det er 	fire	 alternative veier for å krysse Oslogrensa i vest, over 	Lysakerelva: E18, Ring 3	, Fv. 160 	
og Fv. 168	 lengst nord	. Figur 	3-14	 viser tellepunkter på 	Fv. 168 på 	hver sin side av 	bygrensa	, samt 	
Vollsveien 	langs Lysakerselva mellom Fv. 168 og Fv. 160. De grønne punktene er tellepunkter på 	
Fv. 160.	 	
0
50
100
150
200
250
300
350
400	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 2023 	
til 2024	
Hvalstad-Holmen (Kirkeveien)	Holmen-Billingstad (Fekjan)

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	34	 	
 
Figur 	3-14	 	Oversikt over tellepunkter ved Oslogrensa	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	 	
Figur 	3-15	 viser endringen i antall passeringer (alle kjøretøy) time for time ved 	de blå	 tellepunk-	
tene 	nær Oslogrensa	 i nord	-/østgående retning	, fra 2023 til 2024	1. Bildet er omtrent det samme 	
i sør	-/vestgående retning	. Antall passeringer	 i morgenrushet	 på Fv. 160	, har gått 	relativt kraftig 	
ned	: 	
• 	8-19	 % på strekningen	 Østerås	-Grini.	 	
• 	14-25% på strekningen Grini	-Røa	. 	
Samtidig ser det ut til at 	trafikken 	på strekningen Jar	-Grini (Vollsveien) har økt 	kraftig i de første 	
timene	. 	
 	
1 Sammenligningsperiode: 	15.10	-15.12

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	35	 	
 
Figur 	3-15	 	Endring i gj	ennom	snittlig antall passeringer (alle kjøretøy) fra 2023 til 2024, 	
mandag	-fredag i perioden 05.10	-15.12 ved Oslogrensa, nord	-østgående ret-	
ning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på Statens vegvesens trafikkregistreringer)	 	
 
 
 	
-100
-80
-60
-40
-20
0
20
40
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	20:00	
Antall kjøretøy per time, endring fra 2023 	
til 2024	
Grini-Røa (Lysakerelva)	Jar-Grini (Vollsveien)	Østerås-Grini (Grini)

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	36	 	
 	
4	 	Alternativ bruk av kollektivfeltet	 	
Stengningen av kollektivfeltet for 	elbiler har ført til dårligere framkommelighet på E18 i Vestkor-	
ridoren	 samtidig som kapasiteten i kollektivfeltet er lavt utnyttet	. I dette kapitlet belyse	r vi	 kon-	
sekvenser av ulike tiltak for bedre framkommelighet	 gjennom at 	kollektivfeltet igjen tillates brukt 	
av andre trafikantgrupper	. Vi ser nærmere på	: 	
1. Kollektivfeltet	 åpnes for alle trafi	kanter. Tidsdifferensiert b	rukerbetaling 	benyttes som virke-	
middel for å sikre god framkommelighet.	 	
2. Kollektivfeltet åpnes for tunge kjøretøy.	 	
3. Kollektivfeltet åpnes for kjøretøy 	med flere personer i bilen.	 	
Vi vurderer tiltakene fra et samfunnsøkonomisk effektivitetsperspektiv, hvor vi vektlegger nytte 
for trafikantene. Det vil være et omfattende arbeid å gjennomføre lønnsomhetsberegninger med 
et høyt presisjonsnivå. Beregningene i dette arbeidet 	er derfor gjennomføres på et overordnet 	
nivå. 	 	
Vurdering av alternativ bruk av kollektivfeltet må sees i sammenheng med at n	y E18 på strek-	
ningen Lysaker	-Ramstadsletta er under utbygging 	med planlagt åpning i 2027	/2028	. Strekningen 	
bygges ut med tre kjørefelt i hver retning	, dvs. det samme dom i dag. 	Halvparten av 	den 4,4 km 	
lange strekningen legges i tunnel. 	I tillegg 	bygges separat bussvei på strekningen	, dvs. at det ikke 	
lengre vil være behov for et eget kollektivfelt i retning 	Oslo 	og at (deler av) kollektivtrafikken fra 	
Oslo flyttes fra 	E18 til den 	nye bussveien. 	Sammenliknet med dagens situasjo	n gir dette betydelig 	
økt kapasitet 	for 	personbiler og tungtrafikk 	på E18	 i retning Oslo, mens kapasitetsøkningen i mot-	
satt	 retning blir noe mindre. 	Prosjektet omfatter også utbygging av ny 	forbindelse mellom Bekke-	
stua og Strand (Gjønnestunnelen) 	og ny forbindelse til Fornebu 	(Vestre Lenke) vest for dagens 	
forbindelse. 	 	
4.1	 	Brukerbetaling	 	
4.1.1	 	Tidsdifferensiert prising for å sikre framkommelighet	 	
På oppdrag fra transportvirksomhetene gjennomførte Vista Analyse et oppdrag knyttet til 	«Effek-	
tiv prisin	g av transportmidler 	i byområder» 	(Vista Analyse, 2023)	. I dette arbeidet 	etablerte vi en 	
markedsmodell for Vestkorridoren for å belyse hvordan prising av vei	- og kollektivtrafikk kan bru-	
kes med sikte på å utnytte den samlede kapasiteten i transportsystemet bedre	. I tillegg til 	køprob-	
lemene er også regiontogene overbelastet 	i rushtid samtidig som det er ledig kapasitet i lokaltog. 	 	
Modellen vi benyttet i arbeidet	 er egnet til å belyse trafikantatferd i situasjoner med kø og treng-	
sel fordi 	den håndterer 	hvordan 	variasjoner i komfort	 og reisetid varierer mellom transportmidler 	
og 	avhengig av tidspunkt reisen gjennomfører.	 Vi beregnet konsekvenser av tiltak som tidsdiffe-	
rensiert prising av veikapasitet og differensiering av billettpriser mellom regiontog og lokaltog	. 	
Vi fant at det er mulig	 å oppnå 	brukbar	 framkommelighet	 i på E18 i 	Vestkorridoren dersom 	det 	
etableres 	tids	differensiert brukerbetaling på strekningen	 og beregnet høy samfunnsøkonomisk 	
lønnsomhet	. Trafikantenes nytte av tiltaket 	(i form av redusert reisetid, mindre forsinkelser og

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	37	 	
 
økt komfort) 	var tilnærmet lik 	brukerbetalingen, dvs. at 	netto samfunnsnytte av tiltaket tilsvarte 	
inntektene fra brukerbetalingen. Satsene for brukerbetaling (samlet over tre snitt i Vestkorrido-
ren)	 var i beregningene inntil 55,	- kroner for de lengste reisene	, men med 	det høyeste nivået bare 	
i en kort periode. 	 	
Et viktig funn fra arbeidet var også at 	tidsdifferensiert brukerbetaling gir andre fordelingsvirk-	
ninger enn køer:	 	
• 	Når transportkapasiteten rasjoneres ved hjelp av 	køer, innebærer det en prioritering av 	
korte reiser på bekostning av lange reiser (f.eks. lokale reiser i Bærum på bekostning av rei-
ser fra Drammen og Asker til Oslo)	, at lette kjøretøy prioriteres foran tunge kjøretøy 	og at 	
fritidsreiser prioriteres foran reiser til/fra og i arbeid.	 	
• 	Med tidsdifferensiert 	brukerbetaling brukes til å fordele tilgjengelig kapasitet, oppnås det 	
motsatte; 	lange personturer, tungtransport 	og reiser til/fra og i arbeid bruker større deler av 	
transportkapasiteten i de mest belastede periodene.	 	
I arbeidet belyste vi også konsekvenser for 	reiseetterspørselen for	 en situasjon hvor 	det er god 	
framkommelighet	 gjennom hele rushtiden	. Våre beregninger 	indikerer at det vil gi en 	økning i 	
etterspørselen på inntil 80 prosent 	på d	et meste i morgenrush. 	Dersom framkommelighet skal 	
sikres ved hjelp av økt kapasitet er det dermed nødvendig med minst 	4 felt i hver retning på E18 	
i vestkorridoren. 	En del av økningen skyldes at bedre framkommelighet på veien gir 	overført kol-	
lektivtrafikk og noen nye reiser	. M	este	parten 	av økningen 	skyldes 	likevel 	at 	trafikanter som uan-	
sett benytter bil	 ikke lengre trenger å tilpasse reisetidspunkt til køsituasjonen.	 	
I arbeidet 	ble det lagt til grunn en samlet kapasitet for lette kjøretøy tilsvarende 	maksimal trafikk 	
i timer med god framkommelighet, dvs. at kapasiteten 	inkluderte en del elbiler i kollektivfeltet. 	
Dersom 	differensierte 	 	
4.1.2	 	Brukerbetaling etter åpning av ny E18	 	
Som nevnt over	 vil kapasiteten på E18	 på strekningen Ramstadsletta	-Lysaker øke når 	utbyggingen 	
er ferdig i 2027/2028.	 Ifølge prosjektomtalen på 	vegvesen.no	 skal den økte veikapasiteten ikke 	
føre til mer privatbiltrafikk, men flere skal kunne reise kollektivt, sykle eller gå. Utbyggingen skal 
delfinansieres (2/3) med bompenger med gjennomsnittstakster på 22	-27 2018	-kroner på E18. I 	
tillegg skal det etableres 	sideveisbommer på seks lokalveier	2 med halv takst. 	 Opplegget for inn-	
kreving innebærer i praksis at det etableres et 	nytt bomsnitt gjennom Bærum.	 	
Av bompengeproposisjonen 	(Samferdselsdepartementet, 2020)	 går det fram at bompengeinn-	
krevingen beregnes å være avgjørende for å begrense trafikkveksten på E18 og lokalveiene og for 
samfunnsnytten av prosjektet. 	E18 forbi Lysaker beregnes i 2030 å ha en årsdøgntrafikk 	(ÅDT) 	på 	
116	 000	 uten bompenger. Med bompenger beregnes en reduksjon på 16 pst. til ÅDT 97	 000.	 Til 	
sammenlikning oppgis at d	øgntrafikken i 2016 var 84	 000. 	På 	lokalveiene er 	beregnet reduksjon 	
mye større (40	-50 pst. beregnet reduksjon) 	slik at samlet trafikk over bomsnittene reduseres med 	
27 	pst.	 	
 	
2 Vestre Lenke mellom Strand og Fornebu, Professor Kohts vei, Vollsveien, Bærumsveien, Griniveien og Fossumveien

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	38	 	
 	
4.2	 	Tunge kjøretøy i kollektiv	feltet	 	
Kollektivfeltene 	på E6 på strekningene Hvam	-Tangerud nord for Oslo og 	Taraldrud	-Klemetsrud 	
sør for 	Oslo 	ble fra slutten av juni 	2024 gjort om til tungtrafikkfelt 	for buss og lastebil. 	Av	 presse-	
meldingen fra 	Statens vegvesen	 i forbindelse med lanseringen 	framgår at tilsvarende løsning også 	
vurderes for E18 i vestkorridoren	. Vi finner ingen 	offentlig tilgjengelig informasjon om 	tiltaket ut 	
over dette	. 	
Prioritering av næringstrafikk 	kan begrunnes ut fra 	høy verdsetting av tidsbruk og	 punktlighet 	
sammenliknet med andre trafikantgrupper. På E18 i Vestkorridoren utgjør 	tunge kjøretøy 6	-7 pst. 	
av samlede trafikkvolumer	 mens vi beregner at 	tungtrafikken 	belastes med ca. 10 pst. av samlede 	
forsinkelseskostnader i vår framkommelighetsindeks. Når andelen ikke beregnes høyere enn 10 
pst. har det sammenheng med at andelen tunge kjøretøy er lav 	i morgenrush 	når framkomme-	
lighetsproblemene er størst.	 	
Figur 	4-1 viser 	fordeling av tunge kjøretøy per time på E18 i vestkorridoren i perioden september	-	
desember 2024	. Trafikkvolumene er størst 	mellom rushperiodene på dagtid, men utgjør ikke på 	
noe tidspunkt eller strekning mer enn 250 kjøretøy per time. 	Dette er vesentlig mindre 	virkningen 	
av fjerning av elbiler i kollektivfeltene. Vi kan derfor 	legge til grunn at 	tilgang til kollektivfeltet for 	
tunge kjøretøy	 ikke vil ha negative konsekvenser 	for kollektivtrafikkens framkommelighet.	 	
Figur 	4-1 	Antall tunge kjøretøy per time, E18 Vestkorridoren, retning 	mot	 Oslo	 (2024)	. 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	(basert på data fra Statens vegvesen)	 	
Beregnede forsinkelseskostnader for tungtrafikken på E18 i Vestkorridoren (jfr. avsnitt 	2.2	) utgjør 	
186 mill. kroner per år, fordelt med 	131 mill. kroner 	for trafikk i retning Oslo og 	56 mill. kroner 	
for trafikk i retning fra Oslo. 	Tilgang til kollektivfeltet vil ikke eliminere alle 	forsinkelser eller 	usik-	
kerhet 	knyttet til 	framføringstiden	, realistisk kan det forventes at forsinkelsene inn mot Oslo 	
minst vil reduseres til samme nivå som det 	som registreres 	i retning fra Oslo	. Dette tilsvarer en 	
reduksjon i forsinkelseskostnadene for tunge kjøretøy på 75	-100 mill. kroner per år.	 	
Vår vurdering er 	derfor 	at 	tilgang til kollektivfeltet for tunge kjøretøy 	på E18 i Vestkorridoren 	i 	
liten grad vil påvirke framkommeligheten 	for kollektivtrafikken negativt. Samtidig vil framkomme-	
ligheten for 	tunge kjøretøy forbedres vesentlig.	 0
 50
 100
 150
 200
 250	
06:00	07:00	08:00	09:00	10:00	11:00	12:00	13:00	14:00	15:00	16:00	17:00	18:00	19:00	
Antall tunge kjøretøy per time, 2024	
Asker-Holmen	Holmen-Slependen	Slependen-Sandvika	
Sandvika-Blommenholm	Blommenholm-Lysaker	Lysaker-Skøyen

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	39	 	
 	
4.3	 	Tillate kollektivfeltet for sambruk	 	
Et 	annet alternativ for å øke utnyttelsen av kollektivfeltet 	kan være å 	identifisere andre trafikant-	
grupper (enn tunge kjøretøy) som er 	tilstrekkelig små til at det ikke går ut over framkommelighe-	
ten for kollektivtrafikken	. 	
Dersom en slik prioritering skal baseres på antall personer i kjøretøyet, 	vil det være nødvendig å 	
kreve minst tre personer i kjøretøyet	. Vi har ikke tilgang til detaljert statistikk over 	hvordan trafikk 	
med 3 eller flere personer i kjøretøyet fordeles over døgn og uke, men 	personbelegget 	er 	generelt 	
størst ved fritidsreiser. Det betyr at 	andelen vil være lave	re i rushtid hvor det er mange arbeids-	
reiser.	 	
Som konsekvens av dette vil 	innvirkningen på framkommeligheten i 	Vestkorridoren sannsynligvis 	
også være begrenset	.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	40	 	
 
Referanser	 	
Samferdselsdepartementet. (2020). 	Prop. 38 S (2019	-2020). Utbygging og finansiering av E18 	
Lysaker	-Ramstadsletta i Akershus.	 Oslo: Samferdselsdepartementet.	 	
Via Nova. (2024). 	Midlertidig stengt Ring 1 	- Løsningspakka utenfor prosjektområdet og tilhørende 	
trafikanalyse.	 Sandvika: Statens vegvesen.	 	
ViaNova. (2024/2025). 	Nytt regjeringskvartal. Midlertidig stengt Ring 1. Oppfølging av trafkale 	
effekter.	 Oslo: Statens vegvesen.	 	
Vista Analyse. (2023). 	VA	-rapport 2023/35 	Effektiv prising av transportmidler i byområder.	 Oslo: 	
Vista Analyse.	 	
Vista Analyse. (2024). 	OFV Framkommelighetsindeks for hovedveier i Osloregionen, 2024. (VA	-	
rspport 2024/15.	 Oslo: Opplysningsrådet for veitrafikken.

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	41	 	
 
Vedlegg

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	42	 	
 	
A	 	Oversikt over tellepunkter og 
strekninger	 	
Framkommelighetsindeksen beregnes på grunnlag av Statens vegvesens trafikkregistreringer i 
tellepunkter og kjøretidsberegninger hentet fra google. 	Tabellene nedenfor viser tellepunkter	 	
(Statens vegvesen) med tilhørende strekninger for beregning av kjøretider.	 	
Tabell 	A.1 	Tellepunkter 	og strekninger, fv.160	 Vækerøveien	-Ringeriksvein	 	
Tellepunkt	 	Retning Oslo	 	Strekning	 	Lengde (meter)	 	
Oslo grense	 	Partall	 	Vækerøveien	-Vollsveien	 	992	 	
Ringstabekk	 	Partall	 	Vollsveien	-Bekkestua	 	1 994	 	
Bekkestutunnelen	 	Partall	 	Bekkestua	-Kirkeveien	 	1 989	 	
Avløs	 	Partall	 	Kirkeveien	-Vallerveien	 	1 704	 	
Leirfivelveien 	3 	Partall	 	Vallerveien	-Brynsveien	 	1 307	 	
Rud	 	Partall	 	Brynsveien	-Ringeriksveien	 	1 093	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
Tabell 	A.2 	Tellepunkter og strekninger, E18 Asker	-Sørenga	 	
Tellepunkt	 	Retning Oslo	 	Strekning	 	Lengde (meter)	 	
Holmen	 	Oddetall	 	Asker	-Holmen	 	3 653	 	
IKEA	 	Oddetall	 	Holmen	-Slependen	 	2 402	 	
Gyssestad	 	Oddetall	 	Slependen	-Sandvika	 	1 889	 	
Blommenholm	 	Oddetall	 	Sandvika	-Blommenholm	 	1 702	 	
Høvik bru	 	Oddetall	 	Blommenholm	-Lysaker	 	4 681	 	
Maritim	 	Oddetall	 	Lysaker	-Sjølyst	 	2 990	 	
Frognerstranda	 	Oddetall	 	Sjølyst	-Filipstad	 	2 768	 	
Filipstad	4 	Oddetall	 	Filipstad	-Vippetangen	 	2 552	 	
Bjørvikatunnelen	 	Oddetall	 	Vippetangen	-Sørenga	 	2 275	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 	
 	
3 Bærumsveien ved Levretoppen	 	
4 Tellepunktet dekker ikke all trafikk på strekningen

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	43	 	
 	
B	 	Framkommelighet på delstrek-
ninger	 	
I dette vedlegget vises 	framkommelighetsindeks med 30 minut-	
ters intervaller for alle delstrekninger på E18 vest og fv.160. I 
figurene brukes fargekoder for å skille mellom ulike indeksni-
våer.	 	
B.1	 	E18 Vest (Asker	-Sørenga)	 	
Figur 	B.1 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, E18 Asker	-Sørenga, 	mot	 Oslo	 	
 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Indeksverdi 96	-100	 	
Indeksverdi 90 	– 95	 	
Indeksverdi under 90

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	44	 	
 
Figur 	B.2 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, E18 Asker	-Sørenga, 	fra	 Oslo	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	45	 	
 
Figur 	B.3 	Framkommelighetsindeks på delstrekninger, Asker	-Sørenga. Døgn og rush	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
Figur 	B.4 	Framkommelighetsindeks på delstrekninger, Sørenga	-Asker. Døgn og rush	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 -
 10
 20
 30
 40
 50
 60
 70
 80
 90
 100
Indeksverdi	
Indeks døgn, retning Oslo, etter
Indeks døgn, retning Oslo, før
Indeks morgenrush retning Oslo, etter stengning
Indeks ettermiddagsrush retning Oslo, etter stengning
Indeks morgenrush retning Oslo, før stengning
Indeks ettermiddagsrush retning Oslo, før stengning -
 10
 20
 30
 40
 50
 60
 70
 80
 90
 100
Indeksverdi	
Indeks døgn, retning Asker, etter	Indeks døgn, retning Asker, før	
Indeks morgenrush retning Asker, etter stengning	Indeks ettermiddagsrush retning Asker, etter stengning	
Indeks morgenrush retning Asker, før stengning	Indeks ettermiddagsrush retning Asker, før stengning

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	46	 	
 	
B.2	 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, 	Fv.160 	 	
Figur 	B.5 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, fv.160, mot Oslo	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	47	 	
 
Figur 	B.6 	Framkommelighetsindeks for delstrekninger, fv.160, fra Oslo	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Framkommelighet Vestkorridoren	 	
 	
Vista Analyse	 | 2025/06	 	48	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no