Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen

Rapport 2017/15

Nina Bruvik Westberg, Sofie Skjeflo, Ingeborg Rasmussen, Linn Synnøve Skutlaberg og Inger Nordhagen

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Velferd Kultur og kreative næringer Lokal- og regional utvikling
År	2017
Rapportnummer	15
Forfatter(e)	Nina Bruvik Westberg Sofie Skjeflo Ingeborg Rasmussen Linn Synnøve Skutlaberg Inger Nordhagen
Last ned	file_download (2.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 2017/15 Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Nina Bruvik Westberg, Sofie Waage Skjeflo, Ingeborg Rasmussen, Linn Synnøve Skutlaberg, Inger Nordhagen VISTA ANALYSE AS Drammen kommune

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2017/15 Rapporttittel Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen ISBN 978-82-8126-330-7 Forfatter Nina Bruvik Westberg, Sofie Waage Skjeflo, Ingeborg Rasmussen, Linn Synnøve Skutlaberg, Inger Nordhagen Dato for ferdigstilling 11.10.2017 Prosjektleder Ingeborg Rasmussen Kvalitetssikrer Tyra Ekhaugen Oppdragsgiver Drammen kommune Tilgjengelighet Offentlig Publisert www.vista-analyse.no Nøkkelord aktivitetsskole, skolefritidsordning, følgeevaluering

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Vista Analyse 1 Forord Vista Analyse og ideas2evidence har på oppdrag fra Drammen kommune gjennomført den første helårsevalueringen av prøveprosjektet ”Aktivitetsskolen i Drammen Kommune”. Vi retter en stor takk til foresatte som har deltatt i brukerundersøkelsen. Deres svar er helt sentrale i evalueringen. I tillegg ønsker vi å takke skolene for at de har delt informasjon, samt ansatte i Drammen kommune og Drammen Idrettsråd for deres svar på ulike henvendelser. Vår kontaktperson har vært Frode Myhre Ellingsen, prosjektleder i Aktivitetsskolen. Vi er veldig takknemlig for hans uvurderlige innsats for å imøtekomme vårt databehov og til å svare på spørsmålene våre. Ingeborg Rasmussen har vært prosjektleder. Nina Bruvik Westberg, Sofie Waage Skjeflo, Linn Synnøve Skutlaberg og Inger Nordhagen har vært prosjektmedarbeidere. Tyra Ekhaugen har stått for kvalitetssikringen. Vi takker vår oppdragsgiver for et spennende oppdrag og godt samarbeid, og ser fram til en ny helårsevaluering neste vår. Oslo, 9.oktober 2017 Ingeborg Rasmussen Prosjektleder Vista Analyse AS

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Vista Analyse 3 Innhold Forord .......................................................................................................................................... 1 Sammendrag og konklusjoner .................................................................................................. 7 1. Innledning .......................................................................................................................... 11 1.1 Bakgrunn .................................................................................................................. 11 1.2 Aktivitetsskolen (AKS); Mål og sammenheng med øvrige tiltak ............................... 11 1.3 Organisering av rapporten ....................................................................................... 12 2. Skolefritidsordningen status og kunnskap før AKS ...................................................... 13 2.1 Skolefritidsordningen (SFO) i Drammen – før AKS .................................................. 13 2.2 Erfaringer fra andre skolefritidsordninger i Norge .................................................... 14 2.3 Forsøksprosjektet i Drammen kan bidra til kunnskapsutvikling ............................... 15 3. Aktivitetsskolen (AKS) ...................................................................................................... 16 3.1 Bakgrunn og politisk forankring ................................................................................ 16 3.2 Sentrale kjennetegn ved aktivitetsskolen i første del av innfasningen ..................... 17 3.3 Implementering og gjennomføring av forsøksprosjektet .......................................... 19 3.4 Aktivitetsskolens endringsteori og faglige forankring ............................................... 21 4. Evalueringsdesign ............................................................................................................ 24 4.1 Problemstillinger ....................................................................................................... 24 4.2 Evalueringsgrunnlag ................................................................................................ 25 4.3 Evalueringskriterier .................................................................................................. 25 4.4 Metodetriangulering og analyser .............................................................................. 27 5. Måloppnåelse .................................................................................................................... 29 5.1 Økt deltakelse .......................................................................................................... 29 5.2 Økt faglig læringsutbytte .......................................................................................... 35 5.3 Motvirke sosiale forskjeller ....................................................................................... 42 5.4 Bedre integrering ...................................................................................................... 44 5.5 Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak ....................................................... 46 6. Effektivitet .......................................................................................................................... 51 6.1 Ressursbruk og kostnader ....................................................................................... 51 7. Anbefalinger ...................................................................................................................... 52

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 4 Vista Analyse 7.1 Økt deltakelse – vurdere konkretisering av målindikatorer ...................................... 52 7.2 Vurdere å utvikle målindikatorer (KPI) på øvrige målområder ................................. 53 Referanser ................................................................................................................................. 54 Vedlegg 1. Utvalg tiltaks- og kontrollskoler ........................................................................... 55 Vedlegg 2. Brukerundersøkelse til foresatte ......................................................................... 57 Vedlegg 3: Statistikk på deltakelse mv .................................................................................. 63 V.3.1 Utforming og utsending av brukerundersøkelse ........................................................ 63 V.3.2 Statistikk på deltakelse .............................................................................................. 65 Tabeller: Tabell 6.1 Forskjeller-i-forskjeller: Endring i deltakelse etter innføring av AKS .......................... 30 Tabell 5.2 Sannsynligheten for å delta på SFO/AKS i april 2017, etter inntekt .......................... 42 Tabell 5.3 Forskjeller i hva foresatte fra har inntrykk av at barnet har lært, etter inntekt ........... 43 Tabell 5.4 Sannsynligheten for å delta på SFO/AKS i april 2017, etter innvandrerbakgrunn ..... 45 Tabell 5.5 Forskjeller i hva foresatte har inntrykk av at barnet har lært, etter innvandrerbakgrunn.................................................................................................................................................... 45 Figurer: Figur 1.1 Målhierarki ................................................................................................................... 12 Figur 3.1 Tiltaks- og kontrollskoler med tilhørende skolekretser ................................................ 20 Figur 3.2 Planlagt implementering av AKS 2016 ........................................................................ 21 Figur 3.3 Endringsteori - fra innsats til resultat og måloppnåelse .............................................. 21 Figur 5.1 Endring i deltakelse gjennom skoleåret ved Fjell og Brandengen. 2015/16-16/17. .... 29 Figur 5.2 Andelen i 1. klasse som deltar i SFO/AKS ved tiltaks- og kontrollskolene. 2009/10-2016/17 ...................................................................................................................................... 31 Figur 5.3 Hvorfor går barnet på SFO/AKS? ............................................................................... 32 Figur 5.4 Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? ........................................................................ 34 Figur 5.5 Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS? ................................................. 34 Figur 5.6 Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snakke/utrykke seg (på norsk) og lærer å skrive (på norsk) ............................................................................... 36 Figur 5.7 Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk? ................................. 37

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Vista Analyse 5 Figur 5.8 Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer) interessert i idrett og fysisk aktivitet ............................................................................................ 38 Figur 5.9 Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer) interessert i og/eller lært seg mer innen musikk, dans, teater .................................................... 38 Figur 5.10 Hvor enig er du i at det er nok variasjon i aktivitetene? ............................................ 40 Figur 5.11 Har barnet ditt fått nye venner på SFO/AKS? ........................................................... 41 Figur 5.12 Hvor enig er du i at det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og aktivitetene på SFO/AKS? .......................................................................................................... 41 Figur 5.13 Til foresatte med barn som har fått venner: kommer noen av disse vennene fra en familie dere ellers ikke hadde vært i kontakt med? .................................................................... 44 Figur 5.14 Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. 1.-4. klasse.................................................................................................................................................... 47 Figur 5.15 Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS. 1.-4. klasse ..................................................................................................................................... 47 Figur 5.16 Hvor enig er du i påstanden om at det er mange nok voksne i forhold til antall barn 48 Figur 5.17 Er du fornøyd med mattilbudet ved AKS? ................................................................. 49 Figur 5.18 Hva er du mest fornøyd med mattilbudet på AKS? ................................................... 49 Figur 5.19 Hvordan kan mattilbudet på AKS forbedres? ............................................................ 50 Figur V3.0.1 Svarprosent ved skolene ....................................................................................... 64 Figur V3.0.2 Andelen førsteklassinger som deltar i SFO/AKS. 2015/16-16/17. ......................... 66 Bokser: Boks 3.1 Aktivitetsskolens målsettinger ..................................................................................... 19 Boks 5.1 Språklige AKS ............................................................................................................. 36 Boks 5.2 Aktive AKS .................................................................................................................. 37 Boks 5.3 Utforskende AKS ......................................................................................................... 39 Boks 5.4 Sosiale AKS ................................................................................................................ 40

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Vista Analyse 7 Sammendrag og konklusjoner Drammen kommune har satt i gang et forsøksprosjekt med en gradvis innfasing av aktivitets-skole til erstatning for dagens skolefritidsordning. Tiltaket inngår som ett av flere tiltak i Dram-men kommunes arbeid på levekårs- og utdanningsområdet. Det er satt ambisiøse mål for tilta-ket: Det skal bidra til bedre integrering, utjevne sosiale forskjeller og økt læringsutbyttet. Dette krever økt deltakelse sammenliknet med dagens SFO, og da særlig fra innvandrer- og lavinn-tektsgrupper. Denne delevalueringen omhandler det første året i piloteringsfasen; innføring av AKS for første klasse ved Fjell og Brandengen. Evalueringen er den første av fire delevaluerin-ger. Vi finner at tiltakene som er iverksatt gjennomgående synes å gi effekt på målområdene. AKS har bidratt til høyere deltakelse, og da særlig fra lavinntektsgrupper. Friplass for lavinntektsgrup-per er en avgjørende forklaringsfaktor bak dette. Det er for tidlig å forvente statistisk signifikante læringseffekter, men resultatene så langt tyder på at tiltakene virker. Bakgrunn og formål Forsøket med aktivitetsskole (AKS) inngår i den bredere�velferdspolitiske satsningen i Dram-men kommune generelt, og satsningen på lavinntektsfamilier spesielt. Aktivitetsskolen er ett av fire forsterkningstiltak for å løfte barn og unge til et høyere nivå enn familiens levekår og foreld-renes utdanningsnivå skulle tilsi. Aktivitetsskolen skal implementeres over en fireårsperiode. Piloteringsfasen består av to trinn. Det første året består av utvikling av form og innhold, opplæring, og innføring av AKS for 1. klassetrinnet ved Fjell og Brandengen skole. I neste trinn fases 2.-4 trinn ved disse skolen inn, før de øvrige skolene fases inn fra skoleårene 2018/2019 og 2019/2020. Forsøket følges av årlige delevalueringer som til sammen utgjør en følgeevalue-ring. Følgeevalueringen fungerer både som en kvalitetssikring av tiltakene og gjennomføringen, og som en evaluering av hvorvidt de fastsatte målene realiseres. Evalueringen hovedfokus er rettet mot måloppnåelse. Vi tar for oss hvorvidt aktivitetsskolen bid-rar til å nå de fire resultatmålene ved tiltaksskolene: 1. Økt deltakelse, 2. Økt faglig læringsutbyt-te, 3. Motvirke sosiale forskjeller, og 4. Bedre integrering. Aktivitetsskolen er så langt et tilbud til 1. klasse ved Fjell og Brandengen Så langt er bare piloteringsfasen av prøveprosjektet igangsatt. Dette betyr at i skoleåret 2016/ 17 er AKS kun et tilbud til 1. klasse på skolene Fjell og Brandengen. Det er med andre ord for disse to skolene at vi vurderer hvorvidt aktivitetsskolen virker på de vedtatte målene. Dette gjør vi gjennom å studere utviklingen for disse to skolene, og å sammenlikne med kontrollskoler. Økt deltakelse ved Fjell skole og til dels ved Brandengen For å vurdere hvorvidt AKS har ført til økt deltakelse, har vi sett på deltakelsen i 1. klasse på tre tidspunkt i skoleåret: august, februar og april. Dette omfatter alle barn i SFO og AKS. Ved å sammenlikne deltakelse mellom skoleåret 2015/16 og 2016/17, finner vi at deltakelsen ved tiltaksskolene Fjell og Brandengen ved skolestart i august 2016/17 er på samme nivå som foregående år. Deretter finner vi en økning i deltakelse fram til februar. Særlig ved Fjell skole er det en markant økning, på 24 prosentpoeng fra tilsvarende periode for skoleåret 2015/16. Økningen ved Brandengen er mindre, på 3 prosentpoeng. Den mindre økningen ved Branden-gen er som forventet, siden deltakelsen i utgangspunktet var høyere der enn ved Fjell. Vi har gjort en forskjeller-i-forskjeller-analyse der vi sammenligner endringen i deltakelsen ved tiltaksklassene med kontrollklassene og –skolene, mens vi kontrollerer for konstante forhold ved

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 8 Vista Analyse hvert enkelt klassetrinn og den enkelte skole. Basert på denne analysen finner vi en statistisk signifikant forskjell i utviklingen i deltakelse som kan tilskrives innføringen av AKS. Behov for tilsyn er hovedgrunnen til at barn deltar i SFO og AKS Vi har spurt de foresatte om hvorfor barnet deres deltar eller ikke deltar. Rundt 66 prosent av respondentene med barn i 1.-4. klasse ved kontrollklassene og –skolene begrunner valget om deltakelse med at de har behov for tilsyn, mens tilsvarende andel er på 46 prosent for foresatte med barn i tiltaksklassene. Behov for tilsyn er dermed hovedgrunnen til at barn deltar i SFO og AKS. Samtidig ser vi altså at foresatte med barn som sogner til AKS er mer tilbøyelige til å velge deltakelse for barna enn foresatte på SFO selv om de ikke har behov for tilsyn. Dette kan ha sammenheng med at 32 prosent synes at AKS har et godt aktivitetstilbud, mot 11 prosent ved kontrollskolene. Aktivitetene virker på interesse og forsattes opplevelse av utbytte Det er for tidlig å slå fast om barna får noe varig læringsutbytte fra deltakelse i AKS. Vi ser nærmere på dette i sluttevalueringen i 2020. I denne første helårsevalueringen fokuserer vi på hvorvidt foresatte opplever at barna lærer noe på SFO/AKS, og hvorvidt de opplever at innholdet i aktivitetsskolen sammenfaller med det barna lærer på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser at 26 prosent av de foresatte ved AKS har inntrykk av at barna lærer å snakke og uttrykke seg på norsk, mot 16 prosent ved SFO. Tilsvarende tall for å lære seg å skrive norsk, er 17 prosent for AKS og 4 prosent ved SFO. Når det tas hensyn til at AKS så langt kun gjelder for første klasse, må disse resultatene tolkes positivt, og som en bekreftelse på at tiltaket virker på målområdet. Aktive AKS omfatter fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter. På spørsmål om hvorvidt foreldrene har inntrykk av at barnet er blitt (mer) interessert i idrett og fysisk aktivitet, svarer 41 prosent av foresatte med barn i AKS ja. Denne andelen er høyere enn ved SFO, hvor 25 prosent svarer ja. Det er verdt å merke seg at andelen er høyere ved Fjell (50 prosent) enn ved Brandengen (36 prosent), noe som kan ha sammenheng med at det er ansatt en egen idrettskonsulent ved Fjell. Det er også flere av de foresatte som svarer at barnet har blitt (mer) interessert i musikk, dans og teater ved AKS enn ved SFO, med 32 mot 17 prosent. Utforskende AKS omfatter matematisk kompetanse, digital læring, innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Nær én av fire av de foresatte ved AKS har inntrykk av at barna lærer å forstå og bruke tall, mot 5 prosent av de foresatte ved SFO. Videre finner vi at foresatte ved AKS har 45 prosentpoeng større sannsynlighet for å svare ja på at barnet har lært å bruke digitale verktøy sammenlignet med foresatte ved SFO. Barn i AKS ser med andre ord til å ha fått utviklet sin digitale kompetanse, og så langt tyder også resultatene på at en større andel av barna ved AKS enn SFO har lært å forstå og bruke tall. Rundt 34 prosent av foresatte med barn i AKS opplever at det er nok variasjon i aktivitetene, noe som kan tyde på at det er rom for kreativ utfoldelse. Sosiale AKS innebærer at barn skal få utvikle sine sosiale ferdigheter. Vi har sett på hvorvidt foresatte opplever at barna blir sett og hvorvidt barna får utviklet nye vennskap. En større andel foresatte med barn i AKS svarer at de opplever at det er nok voksne sammenlignet med antall barn, enn hva som er tilfellet ved SFO. Det er imidlertid ingen forskjell i hvorvidt de mener at barnet har fått nye venner. Foresatte med barn i AKS opplever at det er en større sammenheng mellom aktivitetene på AKS og det barna lærer på skolen, enn det foresatte med barn i SFO gjør. Dersom denne sammenhengen er reell, vil dette på sikt kunne føre til større faglig læringsutbytte blant AKS-deltakere. Dette vil følges opp i de senere evalueringene

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen Vista Analyse 9 Økt deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, ikke blant de med innvandrerbakgrunn Den tredje målsettingen til AKS er å motvirke sosiale forskjeller. Vi skiller mellom barn fra lavinntektsfamilier (samlet brutto husholdningsinntekt under 417 000 kr) og fra andre familier. En sammenligning av deltakelsen i april 2016/17 på tvers av tiltaksklassene og kontrollklassene og –skolene, viser at barn fra lavinntektsfamilier har større sannsynlighet for å delta dersom de har tilbud fra AKS enn dersom de har tilbud fra SFO. Når det gjelder læringsutbytte er resultatene mindre entydig, men resultatene tyder på at særlig foresatte fra lavinntektsfamilier har inntrykk av at barnet i større grad lærer å bruke digitale verktøy. Barn med innvandrerbakgrunn har generelt mindre sannsynlighet for å delta i AKS/SFO. Vi finner ingen signifikant forskjell i deltakelse mellom AKS og SFO. Økning i deltakelse som følge av AKS kommer således som følge av en økning i alle grupper. Tiltakets endringsteori bekreftes – tiltakene virker Pris var identifisert som en sentral forklaringsvariabel for deltakelse i skolefritidsordningen. Resultatene bekrefter at antagelsen om pris var riktig, og at friplasser for lavinntektsgrupper har gitt økt deltakelse. Blant de som ikke deltar, oppgis kostnader som en avgjørende barriere. Dersom barrieren skyldes betalingsevne, tilsier dette at inntektsgrensen for friplass må økes for å rekruttere større grupper. Dersom kostnadene vurderes som høye i forhold til innholdet, kan en fortsatt kvalitetsutvikling og informasjon om innholdet stimulere til høyere deltakelse. Dette er spørsmål vi vil følge opp i de senere evalueringene. De ansattes kompetanse og innholdet i aktivitetene bekreftes som en viktig faktor når foresatte vurderer hvorvidt et barn skal delta i skolefritidsordningen. Resultatene så langt trekker i retning av at utviklingen av aktivitetsskolen er på rett vei og også har prioritert de rette områdene for kvalitetsutvikling. Mulige forbedringspunkter Informasjon til målgruppene er kommet fram. Det er likevel grunnlag for å anta at informasjonen og kunnskapen om innholdet i tilbudet kan bli bedre. Blant foresatte med barn som ikke deltar på AKS, er det en betydelig større andel som oppgir at barnet selv ikke ønsker å delta, enn det som er tilfelle ved SFO. Dette trekker i retning av at det kan være hensiktsmessig med tiltak som gjør at tilbudet framstår som mer attraktivt for barna. Med økt deltakelse må det forventes spredningseffekter som kan bidra positivt, men mer kunnskap om tilbudet blant barna kan likevel bidra positivt. I denne delevalueringen har vi vurdert retning og til dels styrke på virkningene som er oppnådd. For å få en mer presis evaluering senere, og også kunne vurdere ressursinnsatsen bedre i for-hold til målene, bør det vurderes om det bør utvikles konkrete målindikatorer (KPI) til hovedmålene. Dette er særlig relevant for deltakelse etter hvert som tiltaket skal rulles ut til skoler som i dag har høy deltakelse. Er 80 prosent fremdeles høyt nok for disse skolene eller er 90 – 100 prosent målet?

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 11 Vista Analyse 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I Drammen Kommune jobber barnehage, skole og oppvekst sammen om barns læringsløp, under navnet «Læringsløp Drammen - Å lykkes i hele læringsløpet». Det er utarbeidet en kvalitetsplan som er overordnet for barnehage, skole og oppvekst, og den er retningsgivende for alt arbeid innenfor barnehage, skole og oppvekst i perioden 2016-2020. Visjonen for læringsløpet er: Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial, og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske Aktivitetsskolen (AKS) er ett av fire viktige forsterkningstiltak for å nå kvalitetsplanens overordnede mål. Læringsløpet må sees i sammenheng med kommunens vedtatte Levekårsplan 2016-2019. Fra denne planen framkommer det at det er et pågående arbeid for kommunen å utjevne forskjellene i levekår blant befolkningen i Drammen. Handlingsplanen retter seg særlig mot tiltak som hjelper de svakeste i samfunnet til å bevege seg i retning av kvalifisering og egenmestring, både i og utenfor arbeidslivet. Blant hovedmålene er å få flere i arbeid og færre barn som vokser opp i fattige familier. Med utgangspunkt i levekårsutfordringene i Drammen, er det identifisert fire områder som hver på sin måte skal bidra til å utjevne levekårsforskjellene bant befolkningen: 1. Arbeid – kvalifisering og formidling 2. Aktivitetsskole – læring og trivsel 3. Samarbeid med frivillige – prosjekter og tilskudd 4. Byfornyelse – boligstandard og uterom Denne evalueringen omhandler aktivitetsskolen (AKS). Utviklingen av dette tiltaket bygger på ”beste praksis” og det er lagt opp til en planmessig implementering over fire år. Vista Analyse i samarbeid med ideas2evidence har fått i oppdrag å evaluere dette prøveprosjektet. Evalueringen er lagt opp som en følgeevaluering der de ulike trinnene i implementeringsfasen skal følges og evalueres år for år. Mandatet for evalueringen er å besvare om prøveprosjektet når de fastsatte målene. I denne rapporten rapporteres resultatene fra evaluering av delprosjekt 1: Pilotering. En viktig del av piloteringsfasen har vært å utvikle form og innhold i tilbudet, og å sørge for nødvendig opplæring. I tillegg er AKS faset inn for 1.klasse ved to av Drammens skoler. Med dette utgangspunkt er det ikke rimelig å forvente vesentlige effekter på tiltakets hovedmål for Drammen kommunen sett under ett. Eventuelle effekter på målene må derfor søkes i den delen av målgruppen som er direkte berørt i piloteringsfasen. Et viktig formål med en piloteringsfase er læring og systematisering av erfaringer som kan bidra til de neste trinnene i implementeringen. Evalueringen er lagt opp med det for øye, samtidig er denne fasen brukt til å utvikle metoder og et evalueringsdesign for hele følgeevalueringen. 1.2 Aktivitetsskolen (AKS); Mål og sammenheng med øvrige tiltak Drammen kommune har satt seg som mål å forebygge utenforskap, sikre sosial utjevning og ressursmobilisering, og å styrke barn og unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig yrkesdeltakelse. Vi har definert dette som det overordnede samfunnsmålet, der AKS er ett av flere tiltak. Det overordnede samfunnsmålet danner utgangspunktet for flere planer. Planene viser også den politiske forankringen bak, og sammenhengen med, øvrig levekår- og utdanningstiltak i Drammen. Aktivitetsskolen har to hovedmål: å styrke barns læringsløp og forbedre levekår, særlig for barn fra lavinntektsfamilier, samt å forbedre skolefritidstilbudet mer generelt. Vi har definert dette som effektmål. Med effektmål mener vi den direkte effekten for målgruppen som ønskes oppnådd. For å nå

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 12 Vista Analyse disse effektmålene har vi avledet fire resultatmål fra plandokumentene som bygger opp under effektmålene. Resultatmålene er i større grad målbare enn de øvrige målene. I de årlige delevalueringene vil vi derfor rette mesteparten av oppmerksomheten mot resultatmålene gjennom å operasjonalisere ulike indikatorer for disse målene. Figur 1.1. viser hvordan har vi systematisert målene i et målhierarki. Figur 1.1 Målhierarki Målgruppen for AKS er todelt: Den skal nå lavinntektsfamilier, hvor familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert. I tillegg er også hele populasjonen av barn fra 1. til 4. klasse målgruppe for tiltaket. Lavinntektsfamilier er en delmengde av hele populasjonen. Målgruppene er således ikke uavhengige. Med utgangspunkt i det overordnede målet om å utjevne forskjeller, vurderes det som en nødvendig forutsetning at tiltakene treffer lavinntektsfamilier, og bidrar til økt deltakelse fra disse gruppene. Økt deltakelse fra hele populasjonen, er dermed ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom ikke lavinntekts- og innvandrergrupper er godt representert i denne økningen. Det er hovedmålene for aktivitetsskolen (definert som effektmål i figuren) som skal evalueres, men vi kommer noe tilbake til målgruppen også. Evalueringen er avgrenset til aktivitetsskolen. De øvrige tiltakene som iverksettes under det angitte samfunnsmålet, vil kunne styrke effekten av aktivitetsskolen, og må også forventes å ha en direkte virkning på samfunnsmålet, og noen av de øvrige målene i Figur 1.1. Dette er viktig å ha med som et bakteppe for å kunne evaluere aktivitetsskolen, selv om denne evalueringen er avgrenset til aktivitetsskolen. 1.3 Organisering av rapporten Vi starter med en omtale av skolefritidsordningen og med en kort kunnskapsoversikt over feltet. Deretter tar vi for oss bakgrunnen for at aktivitetsskolen er blitt introdusert som et prosjekttiltak, og ser nærmere på hva prosjektet skal bestå i. I dette kapitlet skisserer vi også tiltakets endringsteori og faglige forankring. I kapittel 4 tar vi for oss vårt evalueringsdesign. I kapittel 5 gir vi vår første delevaluering av forsøksprosjektets måloppnåelse så langt, før vi i kapittel 6 vurderer effektivitet. Til slutt gir vi noen anbefalinger for den videre innfasingen på bakgrunn av funnene fra første delevaluering av piloteringsfasen.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 13 Vista Analyse 2. Skolefritidsordningen status og kunnskap før AKS I dette kapitlet går vi kort gjennom skolefritidsordning generelt, og slik den har fungert i Drammen før innføring av AKS. Vi oppsummerer kort den generelle kunnskapsstatusen om skolefritidsordningen med identifiserte utfordringer og kunnskap tiltak som har vært vurdert fra andre områder. 2.1 Skolefritidsordningen (SFO) i Drammen – før AKS Alle kommuner er pålagt å tilby en skolefritidsordning til 1.-4. klasse, og opp til 7. klasse for barn med særskilte behov. Dette er hjemlet i Opplæringsloven paragraf 13-7. Det er imidlertid ingen krav til innhold eller nivået på de ansattes kompetanse/utdanningsnivå. SFO er heller ikke rettighetsfestet. Følgelig har det også vært store forskjeller på tvers av SFO-ordningene landet rundt, og også innad i kommuner. Dette gjenspeiles blant annet i Drammen kommune. SFO-tilbudet ved de ulike skolene har vært av varierende kvalitet (Drammen kommune, 2016). Generelt har det vært stor variasjon i bruk av plandokumenter, blandet kvalitet på medarbeidernes kompetanse, og forskjeller i aktivitetstilbudet på tvers av skolene. Deltakelsen ved SFO i Drammen har variert fra skole til skole, og fra trinn til trinn. Særlig ved Fjell skole har det vært lav deltakelse sammenliknet med de øvrige skolene, og spesielt når man sammenligner 1. klasse på tvers av skolene. I tillegg til kvalitet så har trolig pris vært en avgjørende faktor for deltakelsen. Høsten 2016 kostet en fulltidsplass ved SFO i Drammen 2995 kr, tilsvarende 5 dager i uken. Det tilbys riktignok inntektsgraderte satser, med redusert pris for familier med inntekt under 2,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, samt søskenmoderasjon dersom man betaler fullpris. 2.1.1 SFO-ordningen ved Fjell og Brandengen Fjell og Brandengen er valgt ut til piloteringsfasen. Vi ser kort på SFO-tilbudet ved disse to skolene før AKS ble introdusert. SFO ved Fjell og Brandengen er blitt markedsført gjennom informasjon til foreldrene på foreldremøter (Drammen kommune, 2016). Informasjon om aktivitetene ved SFO ble sendt ut til foresatte i en halvårsplan og denne ble kun sendt til foresatte som hadde barn i SFO. SFO ved Fjell skole har vært organisert som følger: Barna fikk bestemme selv hva de gjorde ute eller inne frem til et måltid kl. 14:30, bestående av matpakke. De frie aktivitetene var eksempelvis perling, strikking, spille spill og bruke dataprogram. Etter måltidet kunne de delta i ulike aktivitetsgrupper frem til kl. 17. Aktivitetstilbudet bestod blant annet av dramagruppe, dansegruppe, sygruppe, kor, bakegruppe, fysisk aktivitet og kunst- og håndverksgruppe. Disse aktivitetene hadde ofte et program som pågikk over flere uker. Aktivitetstilbudet er i stod grad videreført for 2.-4. klasse på SFO etter at AKS ble innført for 1. klasse. 2.1.2 Andre tilbud etter skoletid i Drammen SFO er det kommunale tilbudet til barn før og etter skoletid. Innenfor en del områder er det også utviklet andre tilbud, og da først og fremst i regi av idretten. Vi går gjennom etablerte tilbud som har et omfang av betydning i denne kategorien skolefritidstilbud. I 2007 og 2008 ble det etablert flere idrettsfritidsordninger (IFO) i regi av idrettsforeninger, deriblant Drammens BallKlubbs (DBK) tilbud på Ballklubbhuset ved Øren skole. Det er flere likhetstrekk mellom

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 14 Vista Analyse tilbudene ved disse IFOene. I følge nettsiden til DBK tilbyr de aktiviteter til barn i 2.-5. klasse fra kl.12.30-17.00 fra 2-5 dager i uken.1 Tilbudet inkluderer én time med organisert lek hver dag, ett måltid og mulighet for leksehjelp dersom det er behov for det. Også Konnerud IL har tilsvarende tilbud, tilbudet er forbeholdt barn i 2.-4. klasse og åpner opp for at 1.klassinger kan begynne i april.2 Glassverket Idrettsforening tilbyr også til 2.-4. klasse men krever at barna selv har med matpakke.3 Til gjengjeld har de et morgentilbud, som inkluderer frokost. En ettermiddagsplass for fem dager kostet høsten 2016 1750 kr. Skiold har et IFO tilbud for 2.-4. klassinger ved Danvik4, og som også er tilgjengelig for barn fra Brandengen skole i følge vår kontaktperson i Drammen Idrettsråd. Som det fremgår av oversikten over så dekkes ikke alle skolene av et IFO tilbud.5 De enkelte IFOene er som regel knyttet opp mot én skole. Skiold IFO henter for eksempel kun elever på Danvik skole. Konnerud IL rekrutterer imidlertid fra flere skoler; Vestbygda, Hallermoen og Konnerud. Dette er i tråd med hvordan skolekretsene er definert i dette området. De resterende skolene har ikke IFOer, og ved disse skolene vil SFO følgelig ha mindre konkurranse. Kulturskolen i Drammen tilbyr også aktiviteter for barn i blant annet 1.-4. klasse. Kun noen få av aktivitetene foregår innefor samme tidsrom som SFO/AKS, og da gjerne fra kl.15. Kulturskolen har heller ikke et daglig tilbud der man kan melde seg til deltakelse 5 dager i uka. Følgelig er Kulturskolen i mindre grad et fullverdig alternativ til SFO/AKS. I tillegg finnes det andre aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. På Fjell tilbyr Neon aktivitetsshus blant annet en juniorklubb for 4.-7. klasse på tirsdager og torsdager etter skoletid.6 Dette er et tilbud som potensielt kan være mer attraktivt for 4.klassinger, enn å tilbringe ettermiddagen sammen med yngre barn. 2.2 Erfaringer fra andre skolefritidsordninger i Norge SFO-ordningene har i begrenset grad vært gjenstand for evaluering. Wendelborg og Kvello (2002) kartla kvaliteten i skolefritidsordningene ved SFO i 20 kommuner fra rundt om i landet, inkludert tilbudet til barn med særskilte behov. De fant at aktivitetene består i hovedsak av frilek, at SFO som tilbud er relativt isolert fra andre arenaer som kulturinstitusjoner og hjemmet. Foreldre er allikevel i stor grad fornøyd med tilbudet, mens foreldre med barn med særskilte behov er i mindre grad fornøyd. Nyere studier har fokusert på aktivitetstilbudet i Oslo. I sin evaluering av aktivitetsskolen i Oslo så Varde Hartmark (2015) på hvorvidt innføringen av Rammeplanen for Aktivitetsskolen og Oslostandarden bidro til et likevekverdig og godt tilbud på tvers av skolene. De ser blant annet på deltakelse, og mener at foreldrenes og barnas behov, samt økonomiske betraktninger, i stor grad forklarer forkjeller i deltakelse. Markedsførings- og kvalitetsforskjeller vektlegges i mindre grad. Proba Samfunnsanalyse (2015) gjennomførte en følgeevaluering av gratis deltidsplass i aktivietsskolen ved Mortensrud skole i Oslo. Forsøket ble startet opp høsten 2013 og gikk frem til 2016/17. Forfatterne sammenligner deltakelsen ved Mortenrsud skole med en kontrollskole, Bjørndal skole. De finner at pris er en avgjørende faktor for deltakelse og at både foreldre og barn generelt er fornøyd med tilbudet ved Mortensrud. Forfatterne skriver at de ikke kan konkludere om hvorvidt gratis AKS har bidrat til å styrke regne-, lese- og skriveferdigheter, da det kan være andre tiltak som har funnet sted samtidig og på grunn av den store utskftningen av elevmassen. 1 http://www.dbk.no 2 http://konnerud.no/ifo/om-konnerud-ifo/ 3 http://www.glassverketif.no/wp-content/uploads/sites/7/2014/04/Vedtekter-Glassverket-IFO-2016.pdf 4 http://www.skiold.net/Klubben/Toppmeny/IFO.html 5 Noen idrettsforeninger tilbyr allidrett i stedet, men dette er som regel ikke rett etter skoletid. 6 https://www.drammen.kommune.no/neon

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 15 Vista Analyse En aktivitet som ofte knyttes til SFO er leksehjelp. Backe-Hansen m.fl. (2013) evaluerer ordningen om obligatorisk leksehjelp som ble innført ved 1.-4. klasse ved alle skoler i skoleåret 2010/11. De ser blant annet på betydningen av leksehjelp for resultatene på nasjonale prøver i 5. klasse, og hvorvidt tilbudet bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i resultatene. De sammenligner skoler som tilbød leksehjelp før reformen med de skolene som startet opp med leksehjelp etter reformen. De finner ingen forbedring i det sosioøkonomiske gapet på de skolene som fikk leksehjelp sammenlignet med de andre skolene, i stedet er det sosioøkonomiske gapet blitt større på førstnevnte. Rambøll (2013) har evaluert tre ulike modeller for helhetlig skoledag som ble innført ved ni skoler i perioden 2011-2012. Den ene modellen (modell 1) er aktivitetskolen i Oslo, samt i to andre kommuner, og har dermed flere likhetstrekk med det nyoppstartede AKS-tilbudet i Drammen. Evaluator har ingen klar anbefaling av en modell over de øvrige, da det har vært mange endringer på en gang. Oppsummert vet vi i begrenset grad hvilke faktorer som gir økt deltakelse i skolefritids-ordninger, og hva slags læringsutbytte barn får ved å delta. Pris på tilbudet ser ut til ha en betydning, og da særlig for lavinntektsgrupper. 2.3 Forsøksprosjektet i Drammen kan bidra til kunnskapsutvikling Erfaringene fra skolefritidsstilbudet i Drammen sammenfaller med erfaringer fra landet for øvrig. Det er store variasjoner på tvers av skoler og klassetrinn når det gjelder innhold og deltakelse – og trolig også store variasjoner i hvilket læringsutbytte barn som deltar sitter igjen med etter deltakelse. Som nevnt er det også relativt lite kunnskap om skolefritidsordninger mht hva som virker, og særlig hvilke tiltak som virker på hva. Forsøksprosjektet i Drammen der det er utviklet mål og tiltakskjeder, samt er utarbeidet en plan for implementering, kan dermed bidra med viktig kunnskap på området. Følgevalueringen er dermed også en del av denne kunnskapsutviklingen på feltet.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 16 Vista Analyse 3. Aktivitetsskolen (AKS) I dette kapitlet går vi gjennom aktivitetsskolens politiske og faglige forankring. Det gis også en kort presentasjon av innholdet i tilbudet som er utviklet og hvordan dette skiller seg fra SFO, før vi går gjennom hvordan forsøket er planlagt innfaset gjennom forsøksperioden. Kapitlet avslutter med å skissere forsøkets endringsteori. Med endringsteori menes begrunnelsen for hvorfor de ulike tiltakene er satt i verk, med en beskrivelse av hvorfor aktivitetene som er satt i gang er egnet til å bidra til endringene som ønskes oppnådd. Endringsteorien danner et viktig grunnlag for å kunne evaluere og forstå sammenhengen mellom innsats og virkning underveis i innfasingen, og for å kunne vurdere om tiltaket gir de ønskede virkningene. 3.1 Bakgrunn og politisk forankring Prøveprosjektet med aktivitetsskolen ved Fjell og Brandengen skole ble vedtatt i mars 2016, i tråd med Levekårsplanen 2016-2019 som ble behandlet i bystyret i juni 2015 (Drammen kommune, 2016). Aktivitetsskolen skal gradvis erstatte skolefritidsordningene ved alle de kommunale skolene i Drammen Kommune. I følge utkastet til rammeplanen skal aktivitetsskolen være en videreutvikling av skolefritidsordningen i Drammen kommune, der det legges mer vekt på det pedagogiske innholdet. Videre skal alle aktivitetsskolene i Drammen kommune følge samme overordnet rammeplan og dermed ha samme grunnstruktur. Den endelige rammeplanen skal vedtas innen utgangen av 2017. I sin endelige form skal aktivitetsskolen være et tilbud til barn i 1.-4. klasse som gis fra kl.7 fram til skolestart, og fra skoleslutt til kl.17, mandag til fredag. Kjernetid ved AKS er fra skoleslutt og frem til kl.16, og det er i denne tidsperioden de pedagogisk forankrede aktivitetene skal finne sted. Foresatte kan velge hvor mange dager i uken de ønsker at barnet sitt skal delta, samt til hvilket tidspunkt. En fulltidsplass innebærer at barnet har mulighet til å delta både før og etter skoletid, hver dag. Et viktig aspekt med AKS-tilbudet er at det skal være gratis for familier med samlet inntekt under en årlig fastsatt grense (417 000 kr våren 2017). Målene for AKS-tilbudet er vist i Figur 1.1 (side 12). Målene fremheves i ulike plandokumenter som er direkte eller indirekte relatert til prøveprosjektet. I “Levekårsplanen 2016-2019” står det at aktivitetsskolen er et av “fire hovedgrep som på hver sin måte skal bidra til å utjevne levekårene’’ (Drammen kommune, 2015). De tre andre grepene er arbeid, samarbeid med frivillige og byfornyelse i form av forbedret boligstandard og uterom. I plandokumentet fremheves det at AKS først skal etableres i de to områdene med de største levekårsutfordringene og lavest deltakelse i SFO, og at målgruppen for prosjektet er “elever i familier med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn”. AKS er som nevnt ett av fire forsterkningstiltak. Hovedmålet med forsterkningstiltakene er å forebygge utenforskap, sikre soial utjevning og ressursmobilisering og generelt styrke barn og unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig yrkesdeltakelse”. I tillegg inngår prøveprosjektet om aktivitetsskolen som en del av områdesatsingen for drabantbyen Fjell i bydelen Austad/Fjell (Rådmannen, 2016).7 Deler av prosjektmidlene finansieres gjennom områdesatsingen. 7 Prosjektet har som mål å øke sysselsettingen og redusere antall/andel på lavinntekt over perioden 2010-2020, og hvor en sentral strategi er tjenesteutvikling som skal bidra til å blant annet forbedre “norskkunnskaper som kvalifiserer til utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse”, ”norsk- og samfunnskunnskaper til innvandrere slik at de kan følge opp egne barn på skolen” og ”utnytte sysselsettingspotensialet til innvandrerkvinnene som er utenfor arbeidslivet”.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 17 Vista Analyse På inneværende tidspunkt foreligger det kun et utkast til rammeplan for aktivitetsskolen i Drammen. Her detaljeres målsettingene for hver av de fire AKS-områdene: Språklige AKS, Aktive AKS, Utforskende AKS og Sosiale AKS. Målene er oppsummert i oppsummert Boks 2.1. Dette utkastet har dannet grunnlaget for tilbudet ved Fjell og Brandengen aktivitetsskoletilbud det første året. 3.2 Sentrale kjennetegn ved aktivitetsskolen i første del av innfasningen Vi ser nærmere på ulike kjennetegn ved aktivitetsskolen. Beskrivelsene tar utgangspunkt i prosjekt-planen for AKS, utkastet til rammeplanen for AKS, og lokale planer ved tiltaksskolene. Sistnevnte omfatter helårs-, halvårs- og ukeplaner der det foreligger. Videre har prosjektleder vært en sentral kilde til eventuelle avklaringer og gitt beskrivelser av forhold som ikke er skriftlig dokumentert. 3.2.1 Innholdet i Aktivitetsskolen Vi viser til Boks 2.1 der målsettingene ved aktivitetsskolen er vist, og nøyer oss her med å gi noen eksempler på aktiviteter som inngår i de ulike områdene. Som del av Språklige AKS skal barna blant annet ha høytlesning hver dag, voksne skal jobbe aktivt med å stimulere barnas språkutvikling gjennom involvering, begrepstrening og samtaler i barns lek og man skal jobbe videre med begreper fra skoletiden. Et eksempel på en aktivitet er “Male kunstverk med utgangspunkt i bokstavene”. Aktive AKS innebærer tilrettelagt fysisk aktivitet og lek hver dag. I følge rammeplanen er det et mål å tilby minst 30 min. med organisert fysisk aktivitet hver dag, som igangsettes av voksne eller eldre barn og ungdom. Eksempler på aktiviteter er yoga, turn og dans. Videre omfatter Aktive AKS kulturelle aktiviteter, for eksempel maling, tegning og drama. Utforskende AKS har et tredelt fokus på matematisk kompetanse, digital læring og innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Eksempler på aktiviteter er “Stafett med tier-venn” og “Koding på i-Pad”. Det er færre konkrete aktiviteter som er forbeholdt Sosiale AKS. Organiseringen av de øvrige aktivitetene og fri lek skal gi rom for å utvikle sosiale ferdigheter. Samarbeid mellom skole og aktivitetsskolen De ukentlige aktivitetene ved AKS skal knyttes opp mot ukeplanene til skolene. AKS-medarbeidere skal med andre ord ta utgangspunkt i lærernes planer når de utformer aktivitetene, og videre skal lærere og AKS-medarbeidere møtes jevnlig. Ansattes kompetanse ved aktivitetsskolen opp mot kompetansen ved SFO Vi ser her på ansattes kompetanse ved SFO og AKS ved skolene Fjell og Brandengen. Det er verdt å merke seg at det ikke stilles noen krav til formell kompetanse blant de ansatte ved SFO. Det har også vært gjennomført kompetansehevende tiltak gjennom året, der alle ansatte ved AKS har fått tilbud om språkskole. Virkningene av dette fanges ikke nødvendigvis opp i denne delen av evalueringen. Fjell I 2015/16 hadde SFO ved Fjell skole for 1.-4. klasse elleve ansatte fordelt på 1.-4. klasse. Av disse var to barne- og ungdomsarbeidere og resten var pedagogiske medarbeidere/assistenter. Åtte av elleve av disse hadde minoritetsspråklig bakgrunn.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 18 Vista Analyse I 2016/17 er det 19 ansatte fordelt på AKS eller SFO. AKS for 1. klasse har åtte ansatte. Blant disse er det fire med relevant utdanning8 og fire assistenter (også kalt pedagogiske medarbeidere). Tre av de ansatte har minoritetsspråklig bakgrunn, hvorav én av disse er pedagogisk medarbeider. Til sammenlikning har SFO for 2.-4. klasse ved Fjell skole elleve ansatte, hvorav tre er nyansettelser. Dette omfatter to barne- og ungdomsarbeidere, én tidligere morsmålslærer og åtte pedagogiske medarbeidere. Totalt har åtte av de elleve ansatte minoritetsspråklig bakgrunn. Det er med andre ord foretatt en rekke nyansettelser ved AKS (seks av åtte er nye), og det er en betydelig lavere andel ansatte med minoritetsspråklig (38 prosent ved AKS versus 73 prosent ved SFO). Videre er det en større andel ansatte med pedagogisk bakgrunn (50 prosent ved AKS versus 27 prosent ved SFO). I tillegg til de øvrige ansatte er det ansatt en idrettskonsulent som skal være til stede ved skolefritidsordningen ved Fjell hver dag (Rådmannen, 2016). Brandengen Ved Brandengen var det ti ansatte ved SFO i 2015/16. Halvparten hadde minoritetsspråklig bakgrunn og én hadde pedagogisk utdanning (barne- og ungdomsarbeider). I 2016/17 er det fem ansatte på SFO, mens det er seks ansatte på AKS. Alle de ansatte ved AKS er registrert som pedagogiske medarbeidere, mens man ved SFO har ansatt pedagogiske medarbeidere og en barne- og ungdomsarbeider. Det ser med andre ord ut til at de har prioritert antall ansatte fremfor faglig bakgrunn ved AKS. Videre har 33 prosent av de ansatte ved AKS minoritetsspråklig bakgrunn mens tilsvarende andel er på 60 prosent ved SFO. Mattilbudet ved aktivitetsskolen Barna tilbys ett varmt måltid om dagen ved deltakelse i AKS. Selve måltidet er ikke beskrevet i rammeplanen, men er det i årsrapporten 2016 om områdesatsingen på Fjell (Rådmannen, 2016). I følge Rådmannens beskrivelser skal måltidet leveres i porsjonspakker fra Drammen Kjøkken (Rådmannen, 2016). Under måltidet gjennomføres det ofte høytlesning. Markedsføring og informasjon om aktivitetsskolen Det ble igangsatt en rekke markedsføringstiltak for å sikre høyere deltakelse i AKS ved Fjell og Brandengen, sammenlignet med hva som har vært vanlig ved SFO ved disse to skolene. Vi fokuserer her på de tiltakene som er rettet inn mot elevene ved 1. klasse for skoleåret 2016/17. Foresatte ved Fjell og Brandengen ble først informert om AKS gjennom et påmeldingsskriv som var lagt ved i mappen elevene fikk utdelt første skoledag. Prosjektleder, samt AKS-leder eller rektor, orienterte deretter om AKS på skolenes foreldremøter. I følge den opprinnelige markedsføringsplanen for høsten 2016 skulle de dele ut flyers i skolegården, og dersom deltakelsen forble lav (under 70 prosent) var planen å sette opp en stand i skolegården og eventuelt ha en dør-til-dør aksjon. Etter høstferien var deltakelsen oppimot 70 prosent ved begge skolene, og det ble derfor ikke satt i verk ytterligere rekrutteringsaktiviteter i løpet av høsten. Det ble senere valgt en ny strategi ved at det ble laget en rekrutteringsfilm som viste ulike aktiviteter fra barnas hverdag i AKS. Filmen ble viste på foreldremøte i februar 2017 til alle foresatte i 1. klasse. I utgangspunktet skulle de foresatte holdes oppdatert om programmet til AKS ved at kontaktlærerne ukentlig sendte ut en plan for AKS. I følge prosjektleder er dette implementert ved Fjell skole, men ikke ved Brandengen skole. Det ble først sendt ut en felles ukeplan sammen med skolen, men dette ble deretter endret slik at foresatte mottar to forskjellige planer, én for skolen og én for AKS. 8 Én lærer, to førskolelærere og én barne- og ungdomsarbeider.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 19 Vista Analyse Aktivitetene som barna møter på AKS er i ulik grad beskrevet i de ukentlige aktivitetsplanene, og de er mer detaljert beskrevet utover i skoleåret. Søknad om plass til aktivitetsskolen Foresatte søker om en plass ved AKS gjennom en elektronisk portal eller ved å levere inn et skjema. Én fulltidsplass tilsvarende formiddager og ettermiddager 5 dager i uken kostet høsten 2016 2995 kr i måneden, og 3070 kr i måneden fra og med januar 2017. AKS er gratis for familier med samlet inntekt under en årlig fastsatt grense (417 000 kr i 2016/17). I tråd med gratistilbudet i barnehagen, skal inntekten dokumenteres med selvangivelsen. Praksisen ved SFO fra tidligere var å legge ved de tre siste lønnslippene, og dette formatet ble også akseptert de første månedene høsten 2016 som en overgangsordning. Boks 3.1 Aktivitetsskolens målsettinger Kilde: Rammeplan for Aktivitetsskolen i Drammen Kommune (utkast) 3.3 Implementering og gjennomføring av forsøksprosjektet Forsøksprosjektet er delt to delprosjekt; pilotering og oppskalering. Vi går kort gjennom hovedtrekkene i den valgte implementeringsstrategien. Språklige AKS “Aktivitetsskolen skal være en arena for språkutvikling. Barna skal stimuleres til å forstå og bruke det norske språket, både muntlig og skriftlig. Ved deltakelse i Aktivitetsskolen får barnet en videreføring av språkopplæringen som foregår i skolen.” Aktive AKS •Fysisk aktivitet: “Målet med tilrettelagt fysisk aktivitet i Aktivitetsskolen er å fremme konsentrasjon, motoriske ferdigheter, opplevelse av mestring, selvtillit, samt forbedre fysisk og psykisk helse.” •Kulturelle aktiviteter: “I Aktivitetsskolen skal barna møte varierte kunst- og kulturelle utrykk, erfare og skape, være kreative og motiveres til å vise frem sine kunst- og kulturelle uttrykk.” Utforskende AKS “Aktivitetsskolen skal være en arena for videreføring av læringen som skjer i skolen. Barna skal møte temaer som arbeides med i skolen, gjennom læringsstøttende aktiviteter som ofte er lekpregede og gjennom alternative læringsarenaer. Ved deltakelse i Aktivitetsskolen får barnet en videreføring av den faglige opplæringen som foregår i skolen.” •Matematisk kompetanse: “Matematikk skal oppleves positivt, barna skal møte matematikkfaget i alternative læringsarenaer på aktivitetsskolene” •Digital læring: “Barna skal bruke digitale verktøy i sin læring og lek i aktivitetsskolene. Barna skal oppleve trygg bruk av digitale hjelpemidler og utvikle sin digitale kompetanse gjennom utprøving og motiverende aktiviteter.” •Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet: “Barna skal bruke sine kreative egenskaper og oppleve undring, refleksjon og utforsking i Aktivitetsskolen.” Sosiale AKS “I aktivitetsskolen skal barna utvikle sine sosiale ferdigheter, og etablere og videreutvikle vennskap. Barna skal få ferdigheter som gjør de i stand til å fungere i samspill med andre. Samspill, interaksjon og empatiske evner ovenfor andre skal gi barna økt sosial mestring.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 20 Vista Analyse 3.3.1 Delprosjekt 1: Pilotering ved Fjell og Brandengen Skolene Fjell og Brandengen er gjenstand for den første utrullingen av AKS. Aktivitetsskolen ble introdusert for 1. klasse høsten 2016, og skal utvides til å gjelde 2.-4. klasse fra og med høsten 2017. I figuren under ser vi et kart over tiltaks- og kontrollskolene i 2016/17, samt tilhørende skolekretser. Figur 3.1 Tiltaks- og kontrollskoler med tilhørende skolekretser Fjell og Brandengen ble valgt ut på bakgrunn av at de dekker områder med store levekårsutfordinger. I følge Levekårsundersøkelsen fra 2013 var medianinntekten på 277 000 og 278 000 kr i opptaksområdet rundt henholdsvis Fjell og Brandengen (Drammen kommune, 2016). Det er også forskjeller mellom de to pilotskolene. Brandengen skole er en sentrumsskole og dekker fire levekårssoner (Bangeløkka, St.Hansberget, Tangen/Hedensrud og Nedre Austad/Fjellsbyen). Det at skolen ligger i sentrum, hvor barnefamilier gjerne bor i en kortere periode, gir potensielt en større utskiftning av elevmassen. Videre er det i følge levekårsundersøkelsen fra 2013 store sosio-økonomiske forskjeller ved Brandengen (Drammen kommune, 2016). Fjell skole dekker drabantbyen Fjell, og utdanningsnivået blant befolkningen er generelt lavt (Høydahl, 2014).

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 21 Vista Analyse 3.3.2 Delprosjekt 2: Utrulling til de øvrige skolene i Drammen Aktivitetsskolen skal erstatte skolefritidsordningene gradvis ved de øvrige skolene i Drammen. De øvrige tolv skolene er delt inn i seks soner som trinnvis får et AKS-tilbud. Figur 3.2 viser hvordan den videre implementeringen er planlagt. Figur 3.2 Planlagt implementering av AKS 2016 Kilde: Drammen kommune 3.4 Aktivitetsskolens endringsteori og faglige forankring Aktivitetsskolen har som nevnt en tung politisk forankring. Utviklingen av de fire forsterkningstiltakene som sammen skal bidra til å nå de målene kommunene har satt på levekårsområdet, har også en faglig forankring. Den faglige forankringen bygger på kunnskap og erfaringer om sammenhenger mellom innsats og effekt, og kunnskap om utfordringer i ulike områder og befolkningsgrupper i Drammen kommune. I Figur 3.3 har vi skissert en overordnet endringsteori for AKS. En endringsteori beskriver hvorfor ressursinnsatsen og aktivitetene som gjennomføres skal føre de resultatene som ønskes oppnådd. Prosjektdokumentene og de overordne plandokumentene dokumenterer og begrunner hvorfor de ulike aktivitetene er satt i gang, og hvorfor de ansees som egnet til å løse de utfordringene de er rettet mot. Tiltakene er gjennomgående godt begrunnet i kunnskap og det som finnes av forskning på feltet, og understøtter således innholdet i tiltaket. Figur 3.3 Endringsteori - fra innsats til resultat og måloppnåelse

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 22 Vista Analyse Aktivitetsskolen skal oppnå endringer, og endringene skal komme som følge av ressursinnsatsen og de aktivitetene som iverksettes utover dagens SFO-tilbud. Vi ser på noen sentrale forutsetninger og tiltak som skal bidra til de ønskede endringene. 3.4.1 Økt deltakelse en nødvendig forutsetning for deler av måloppnåelsen Deltakelse i skolefritidsordningen er en funksjon av en rekke faktorer, deriblant foresattes kjennskap til tilbudet, foresattes behov for tilsyn/avlastning (arbeidsdeltakelse, osv.), barnets behov, økonomi (betalingsevne), kulturelle forskjeller og opplevd kvalitet. Økt deltakelse fra lavinntektsgrupper- og enkelte innvandrergrupper er en nødvendig forutsetning for å realisere målene om utjevning og integrering. Sentrale tiltak for å øke deltakelsen er: Informasjon Informasjonen om AKS gis ut til potensielle brukere ved hjelp av flere kanaler og virkemidler (f.eks. ukeplan, rekrutteringsfilm), og over lengre tid (ikke-deltakere skal motta informasjon gjennom hele året og ikke kun på starten av halvåret) sammenlignet med det som har vært tilfellet for SFO ved tiltaksskolene. Mer og bedre informasjon om tilbudet vil potensielt kunne påvirke deltakelsen. Gratis plasser for barn fra lavinntektsfamilier Den største forskjellen mellom AKS og SFO når det gjelder hva som kan påvirke deltakelse er pris. SFO har inntektsgradert satser, mens AKS er gratis for barn fra lavinntektsfamilier. Dersom betalingsevnen er avgjørende for deltakelsen forventer vi økt deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, men ikke blant barn fra øvrige familier. Kvalitetsutvikling og barnas behov Hvorvidt et tilbud ivaretar barnets behov kan avhenge av de ansattes kompetanse og forholdstallet mellom ansatte og barn. Som vist har ansatte ved AKS mer spisset kompetanse, i hvertfall ved Fjell skole, sammenlignet med SFO ved tiltaksskolene. Dette kan påvirke deltakelsen i AKS dersom denne informasjonen når de foresatte. Det er imidlertid mer naturlig å anta at de ansattes kompetanse vil ha innvirkning på hvorvidt foresatte opplever at barnas behov blir ivaretatt etter at de først har valgt å delta, og at dette følgelig heller påvirker frafall (fortsatt deltakelse) snarere enn den første deltakelsen. Økt deltakelse og lavt frafall kan imidlertid påvirke hvorvidt foresatte som ikke har valgt å sende barnet sitt på AKS de første månedene, velger å gjøre dette senere. Kvalitetsutvikling med et tydeligere pedagogisk innhold vil også kunne øke attraktiviteten ved tilbudet, og gjennom dette bidra til at foresatte som i utgangspunktet ikke har behov for tilsyn, ønsker at barnet skal delta mest mulig. For at kvalitetsutviklingen skal kunne påvirke deltakelse vil det være den opplevde kvaliteten og/eller kunnskapen om kvalitet og innhold blant barn og foresatte som gjelder. Opplevd kvalitet henger tett sammen med hvorvidt man opplever at barnets behov blir ivaretatt, samt det faglige læringsutbytte. Vi ser nærmere på sistnevnte i neste avsnitt. Samlet sett er det iverksatt flere tiltak som som gir grunnlag for å kunne forvente økt deltakelse fra grupper som i dag er svakt represententert i skolefridsordningen. 3.4.2 Øke det faglige læringsutbyttet En sentral kritikk av dagens SFO, inkludert i Drammen, er at det fungerer som en oppbevaringsplass snarere enn et sted for videre læring. AKS har til hensikt å endre dette, med fokus på fire områder: Språklige, Aktive, Utforskende og Sosiale AKS. Særlig Språklige og Utforskende AKS henger tett sammen med videreføringen av læringen som foregår i skolen. Tiltakene som inngår i Aktive og Sosiale AKS gir i større grad et fundament for å oppnå den øvrige læringen. Faglig læringsutbytte er blant annet en funksjon av de ansattes kompetanse og aktivitetene som tilbys. Med økt kompetanse

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 23 Vista Analyse blant de ansatte og kvalitetsutvikling med større vekt på læringsutbytte på tilbudte aktiviteter, er det grunnlag for å forvente økt læringsutbytte for de som deltar. Økt læringsutbytte kommer også som følge av økt deltakelse, og da særlig for grupper der alternativet hadde vært å være hjemme uten alternative norskspråklige aktiviteter, leksehjelp mv. AKS omfatter flere faglige tiltak som kan bidra til økt faglig læringsutbytte sammenlignet med SFO 3.4.3 Motvirke sosiale forskjeller Hvorvidt AKS kan motvirke sosiale forskjeller avhenger av hvorvidt tiltaket er tilpasset slik at det i større grad når barna som er dårligere stilt. Med ”å nå” sikter vi både til tilgang på AKS-tilbudet, og utbytte ved å delta. Tidligere forskning fremhever at for at andre sammenlignbare tiltak, som leksehjelp og heldagsskole, skal være sosialt utjevnende er det nødvendig at tilbudet er målrettet mot de som trenger det mest (Nordahl og Gjerustad (2005), (Haugsbakken, Buland, Valento, & Molden, 2009)). Det er med andre ord nødvendig å se på hvem som deltar, og hvorvidt deres behov blir sett i løpet av den tiden de tilbringer ved aktivitetsskolen. Gratisprinsippet for barn fra lavinntektsfamilier i AKS er en viktig forskjell fra SFO. Det er rimelig å anta at dette vil gi økt deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier. Dette vil igjen motvirke sosiale forskjeller i deltakelse, gitt at barn fra ikke-lavinntektsfamilier ikke reduserer sin deltakelse. Barn fra lavinntektsfamilier har potensielt dårligere tilgang på tiltak som øker det faglige læringsutbytte, utover det som skjer i skolen. Ved å delta på AKS får de tilgang på en rekke aktiviteter som familien neppe hadde prioritert i samme grad dersom de hadde måtte betale for det. Videre kan organiseringen av AKS sammenlignet med SFO bidra til å redusere sosiale forskjeller i det faglige utbytte. Samlet sett er det flere faktorer som AKS kan påvirke for å motvirke sosiale forskjeller. Det er grunnlag for å anta at pris er en utløsende faktor 3.4.4 Bedre integrering Hvorvidt man greier å bedre integreringen er til dels avhengig av hvorvidt barna får et faglig læringsutbytte fra AKS, utover det de får i skoletiden. Dessuten kan deltakelse i seg selv for barn med minoritetsbakgrunn gi utbytte uavhengig av forskjellen i innhold mellom AKS og SFO. Hypotesen er at barn med innvandrerbakgrunn som deltar i AKS og dermed snakker mer norsk, vil få bedre fortsetninger for læring, og dermed også styrke sannsynligheten for å komme gjennom utdanningsløpet. En underliggende antakelse er følgelig at alternativet til AKS ikke innebærer aktiv bruk av norskspråket, at barna oppholder seg hjemme eller i omgivelser der andre språk benyttes. Her står også lekser sentralt, og i hvilken grad barn mottar hjelp og oppfølging hjemme med skolearbeidet. Med andre ord kan deltakelse i seg selv bidra til å bedre integreringen ved at man snakker mer norsk og samles om flere felles aktiviteter. AKS kan bidra til integrering gjennom å styrke norskkunnskapene og dermed også øke forutsetningene for læring gjennom skoleløpet.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 24 Vista Analyse 4. Evalueringsdesign I det følgende redegjør vi for evalueringens design. Designet er bestemt ut fra evalueringens problemstillinger og de målene som er satt for tiltaket aktivitetsskole. Sentralt for valg av evaluerings-design er også at dette er en følgeevaluering. En følgeevaluering er av natur dynamisk, den skal være utviklingsorientert og ha fokus rettet mot å frambringe kunnskap som kan bidra til å utvikle de endringsprosessene som skal evalueres. Med et dynamisk design der oppmerksomheten er rettet mot resultater, vil en følgeevaluering også kunne fungere som kvalitetssikring av kritiske betingelser for resultatutviklingen på målområdet. Evalueringsdesignet beskriver hvordan data skal hentes inn og analyser skal gjennomføres. Designet trekker følgelig opp en plan som angir når og fra hvem data eller mål vil bli innhentet i løpet av evalueringen, og hvordan evalueringen totalt sett skal tilrettelegges med henblikk på tilnærmingsmåter og metoder. Dette danner til sammen evalueringsgrunnlaget. For å ta hensyn til alle spørsmålene som ønskes besvart legges det opp til en gjennomføring ved hjelp av triangulering. Dette betyr at det blir foretatt flere typer datainnsamling som samlet belyser de aktuelle problemstillingene. 4.1 Problemstillinger Formålet med evalueringen er å besvare om prøveprosjektet når sine fastsatte mål. For å svare på dette tar vi utgangspunkt i resultatmålene slik de er presentert i Figur 1.1. Konkret spør vi om innføringen av aktivitetsskolen har ført til: • økt deltakelse? • økt faglig læringsutbytte? • motvirkning av sosiale forskjeller? • bedre integrering? Videre ønsker oppdragsgiver at man skal se på barnas og de foresattes trivsel med tilbudet. Trivsel er et mål i seg selv, og er noe som virker inn på de fire resultatmålene. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 5. Det er også ønskelig at elevperspektivet skal stå sentralt i evalueringen. Følgelig ser vi i begrenset grad på selve organiseringen av aktivitetsskolen. Vi har fokusert på de foresattes forståelse av barnas opplevelser framfor de ansattes syn på aktivitetsskolen. Graden av oppfyllelse av resultatmålene vil ha betydning for prøveprosjektets virkning på effekt-målene, som igjen har betydning for om tiltaket aktivitetsskole virker på det overordnede samfunns-målet. Vi legger opp til å følge den årlige utviklingen på resultatmålnivå etter hvert som forsøksprosjektet rulles ut. Som vist i avsnitt 3.3 legges det opp til både en vertikal og horisontal utrulling av forsøket. Det betyr at det etter hvert vil bli stadig flere elever, klasser og skoler som berøres av tiltaket. Dette gir rom for læring underveis. Ved å studere sammenhengen mellom ulike tiltak og virkning på de forskjellige resultatmålene, får man et bilde av hva som virker godt og mindre godt, samt om det er noen av resultatmålene som er særlig krevende å påvirke. For å kunne vurdere resultatmålene er det nødvendig med evalueringskriterier og – indikatorer. Vi redegjør for disse i avsnitt 4.3. Effektmålene er av mer langsiktig art, og vil også strekke seg langt forbi selve forsøksperioden. En førsteklassing som blir bedre i norsk som følge av tiltaket, vil ha bedre forutsetninger for å klare seg gjennom skoleløpet. Lykkes tiltaket på resultatmålnivå, kan dette bidra til å redusere sannsynligheten for å droppe ut av skoleløpet for utsatte grupper. I så tilfelle vil det også være en forventet effekt på samfunnsmålet.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 25 Vista Analyse 4.2 Evalueringsgrunnlag Dette er den første av fire rapporter som skal inngå i følgeevalueringen. Til denne rapporten benytter vi oss av dokumentanalyse, en web-basert brukerundersøkelse til alle foresatte med barn i 1.-4. klasse ved offentlige skoler i Drammen kommune, statistikk på månedlig deltakelse i aktivitetsskolen (AKS) og skolefritidsordningen (SFO) for skoleårene 2015/16 og 2016/17, og statistikk på årlig deltakelse i SFO fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for skoleårene 2009/10-2015/16. Det er lagt opp til at brukerundersøkelsen skal gjennomføres årlig. Spørsmålene i den første runden er dokumentert i vedlegg 2. Det kan bli små justeringer i spørsmålene, men i utgangspunktet er det lagt opp til at den samme undersøkelsen skal repeteres årlig. Innhentet statistikk og oversikt over månedlig deltakelse vil oppdateres årlig i forbindelse med hver delevaluering. I den grad det er relevant vil det også hentes inn litteratur og erfaringer fra tilsvarende forsøk dersom dette kan kaste lys over problemstillingene. I denne første delevalueringen har vi verken hentet inn vurderinger direkte fra barna, eller fra ansattgrupper som arbeider nærmest barna. Det er lagt opp til at datasettet skal suppleres med kvalitative undersøkelser i disse gruppene senere i prosessen. 4.3 Evalueringskriterier Effekten av aktivitetsskolen forstås som hvilken betydning deltakelse i aktivitetene har for utfall som er relevante for aktivitetsskolens målsettinger. Hvilke utfall man ser på, er dermed avhengig av målsettingene. For å måle dette har vi utarbeidet evalueringskriterier som tilsammen sier noe om tiltakets effekt på resultatmålene. Vi har også tatt med et overordnet evalueringskriterier som retter seg mot effektivitet. Dette antas å være mindre relevant for piloteringsfasen, men kan være mer relevant for den senere implementeringen der prioritering mellom ulike tiltak kan bli mer nødvendig. 4.3.1 Måloppnåelse I det følgende tar vi for oss hver av de fire resultatmålene fra Figur 1.1, og diskuterer hvilke utfall og indikatorer vi vil fokusere på for å vurdere måloppnåelse. I tillegg diskuterer vi evalueringskriteriet trivsel, som er relevant for flere av målsettingene. a) Øke deltakelse En viktig målsetting er å øke deltakelsen i aktivitetsskolen. Deltakelse i aktivitetsskolen er helt avgjørende for å nå de øvrige målsettingene. Uten deltakelse er det heller ingen anledning til å øke læringsutbyttet, og dersom barn med innvandrerbakgrunn eller fra lavinntektsfamilier ikke deltar oppnår man heller ikke utjevning av sosiale forskjeller og integrering. Vi har hentet inn tall på deltakelse for hele populasjonen av elever ved 1.-4. klasse ved alle offentlige skoler i Drammen, og vil bruker dette til å se på endringen i deltakelse ved tiltaksskolene versus kontrollskolene i perioden 2015/16-16/17. Videre har vi hentet ut årlig statistikk på deltakelse i SFO fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), for perioden 2009/10-16/17. b) Øke det faglige læringsutbytte En annen målsetting til aktivitetsskolen er å øke det faglige læringsutbytte. Det er for tidlig å si noe om læringsutbytte i form av hvordan elevene gjør det senere i læringsløpet som følge av deltakelse i AKS. I denne første rapporten ser vi på hva foresatte opplever at barna lærer. I brukerundersøkelsen har vi stilt en rekke spørsmål knyttet til hver av AKS-områdene: Språklige AKS, Aktive AKS, Utforskende AKS og Sosiale AKS. Dette gir et grunnlag for å kunne vurdere effekter på dette målområdet. Videre ser vi mer generelt på det faglige læringsutbytte, og i hvilken grad de foresatte har inntrykk av at aktivitetene ved AKS sees i sammenheng med det barna lærer på skolen. Innholdet i tilbudet som gis, og hvorvidt planene faktisk

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 26 Vista Analyse følges opp til daglig, er også en del av evalueringsgrunnlaget. I denne første delevaluering er det lagt mindre vekt på å hente inn informasjon om planer og gjennomføringsgrad. Dette vil bli mer relevant i de senere delevalueringene. c) Motvirke sosiale forskjeller En tredje målsetting til aktivitetsskolen er å motvirke sosiale forskjeller. Hensikten er å styrke læringsløpet og forbedre levekårene for barn generelt, og spesielt for barn fra lavinntektsfamilier. En viktig del av evalueringen vil derfor være å vurdere aktivitetsskolens måloppnåelse på dette punktet: er aktivitetsskolen sosialt utjevnende? Sosiale forskjeller henger tett sammen med inntekt. Vi bruker deltakerrate som indikator, der vi skiller mellom barn fra lavinntektsfamilier og andre familier. Videre ser vi på forskjeller i læringsutbytte, i den grad det lar seg gjøre. d) Bedre integreringen En fjerde målsetting er å bedre integreringen. Med integrering forstår vi det som at barn av minoritetsspråklig bakgrunn også får deltatt i AKS, og at de har et minst like godt læringsutbytte som andre barn. I denne første helårsevalueringen fokuserer vi i hovedsak på deltakelse, og på læringsutbytte der det lar seg gjøre. Vi skiller mellom barn av foresatte med innvandrerbakgrunn og andre barn. e) Trivsel Videre har oppdragsgiver spesifisert i utlysningen at de ønsker at man skal se på trivsel. Trivsel med tilbudet vil være avgjørende for hvorvidt man når resultatmålene om økt deltakelse og økt faglige læringsutbytte. Trivsel kan også sees i sammenheng med effektmålet om å styrke hele skolefritidstilbudet. Vi har i brukerundersøkelsen til foresatte inkludert et spørsmål om barnas trivsel, hvor de svarer på en likert-skala fra én til fem. Dette gjøre det mulig å se på endringer i trivsel over tid, og på tvers av skoler. Videre ser vi på to komponenter som kan påvirke barnas trivsel, nærmere bestemt ansattes kompetanse og mattilbudet. 4.3.2 Effektivitet Det er rimelig å forvente at det er en sammenheng mellom ressursinnsats og måloppnåelse. Dersom det skulle vise seg at måloppnåelsen i prøveprosjektet ikke svarer til ambisjonene, er det relevant å vurdere om ressursbeskrankninger kan være en forklaringsfaktor bak dette. Det kan også være relevant å vurdere hvorvidt en omallokering innenfor en gitt ressursramme kunne gitt høyere måloppnåelse. Selv om måloppnåelsen er god, kan det også være at tiltaket koster så mye at det likevel ikke svarer seg. Det kan være andre tiltak som gir like god måloppnåelse med samme ressursbruk. I så fall er dette et mer (kostnads-)effektivt tiltak enn det første. Vår ambisjon er å belyse effektiviteten ved tiltaket AKS ved å gå igjennom ressursbruken, og vurdere om det er deler av denne ressursbruken som kunne vært redusert uten at det i vesentlig grad går ut over måloppnåelsen. Et naturlig sammenlikningsgrunnlag er ordinær SFO, siden dette er det reelle alternativet til AKS. Det er altså den ekstra ressursbruken vi er interessert i. Ressursbruken følger i hovedsak av flere ansatte, økte utgifter til innkjøp av mat mv. og økte utgifter som følge av flere deltakere. Det er for tidlig å gjøre en vurdering av evalueringskriteriet effektivitet. Foreløpig er AKS kun introdusert ved 1. klasse ved Fjell og Brandengen skole. Den øvrige utrullingen vil finne sted fram mot 2019. Det er naturlig at det er større oppstartskostnader det første året, og det blir derfor misvisende å vurdere prosjektets effektivitet kun basert på ett år. Videre er det for tidlig å si noe om effektivitet i forhold til blant annet læringsutbytte ettersom vi har ikke observert alle utfallene enda. I denne første helårsevalueringen har vi derfor begrenset oss til å hente inn en oversikt over ressursbruk og kostnader.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 27 Vista Analyse 4.4 Metodetriangulering og analyser 4.4.1 Statistisk analyse og brukerundersøkelse Evalueringsdesignet skal i størst mulig grad sikre at vi avdekker kausale sammenhenger mellom utrullingen av aktivitetsskolen, og endringer i utfallene vi er interesserte i (det vil si evaluerings-indikatorene). En gradvis utrulling av prosjektet gjør det mulig å følge utviklingen i utfall for elever på skoler hvor AKS ikke er implementert (kontrollskoler), med utviklingen i utfall for elever på skoler hvor AKS er implementert (tiltaksskoler). For å gjøre en slik sammenligning er det nødvendig med en nullpunktmåling på alle skoler, i tillegg til datainnsamling på kontrollskoler. Prosjektet involverer to faser med oppskalering: en vertikal skalering på Fjell og Brandengen skoler fra 1. trinn til 1-4. trinn, og en horisontal skalering til de øvrige skolene i Drammen kommune. Som tidligere beskrevet er det viktig å kunne sammenligne utviklingen over tid i utfallene vi er interesserte i, mellom elever fra tiltaksskoler og elever fra kontrollskoler, for å kunne identifisere effekter av prosjektet. Vi har derfor valgt å gjennomføre brukerundersøkelser på alle skoler og trinn hvor AKS ikke har blitt implementert, og ikke bare ved de skolene med AKS. Dette vil fungere som en nullpunktmåling, som utviklingen etter implementeringen kan sammenlignes med. Ettersom AKS allerede er implementert på 1. trinn på Fjell og Brandengen, får vi ingen nullpunktmåling for disse elevene. I de følgende målingene vil vi fortsette å gjennomføre brukerundersøkelsene både på tiltaksskoler og kontrollskoler slik at vi kan følge utviklingen i utfall over tid. I alt foreslår vi dermed å gjennomføre brukerundersøkelser rettet mot foresatte og barn på alle 15 skoler i fire runder. I vedlegg 1 gir vi en oversikt over tiltaks- og kontrollskolene etterhvert som AKS rulles ut. Dersom vi ønsker å sammenligne utviklingen for to grupper barn (på tiltaks- og kontrollskoler), hvor vi har nullpunktmåling for begge gruppene, kan vi for eksempel sammenligne kullet som går i 2. klasse våren 2017 på Fjell og Brandengen skoler, med samme årskull på Konnerud, Vestbygda, Hallermoen, Danvik, Åskollen, Skoger og Frydenhaug. Disse barna kan vi følge fram til april 2019, når kullet går siste halvår av 4. klasse. For å sikre at forskjellen i utvikling skyldes implementeringen av AKS, og ikke andre bakenforliggende årsaker, bør tiltaks- og kontrollskolene være så like som mulig. I dette tilfellet er Fjell og Brandengen valgt ut som pilotskoler fordi de ansees å være et ekstra stort behov for forbedret skolefritidstilbud ved disse skolene. Det gjør at vi ikke nødvendigvis kan sammenligne utfall ved disse skolene med utfall ved skoler hvor AKS ikke enda er implementert, og vite at forskjellen sannsynligvis skyldes AKS. Det er også til dels store forskjeller mellom Fjell og Brandengen før innføring av AKS. Dette vises særlig i andelen førsteklassinger som har benyttet seg av skolefritidsordningen før AKS ble implementert for 1.klassingene. En stor grad av heterogenitet mellom de to tiltaksskolene der AKS innføres først, og mellom disse to tiltaksskolene og kontrollskolene, gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. Vi vil, så langt det er mulig, undersøke forskjeller og likheter mellom tiltaksskolene og kontrollskolene, og diskutere hvordan disse forskjellene kan påvirke forskjeller i utfall mellom skolene, og dermed føre til en over- eller underestimering av effektene av AKS. På denne måten sikrer vi et transparent og etterprøvbart evalueringsdesign som kan brukes videre i utviklingen av AKS. 4.4.2 Deskriptiv statistikk, kvalitativ informasjon og observasjoner I tillegg til statistiske analyser der vi ved hjelp av kontrollgrupper og ulike tilnærmeringer vil vurdere statistisk signifikans, vil vi i tillegg bruke deskriptiv statistikk og kvalitativ informasjon. Dette er særlig relevant for piloteringsfasen der et viktig formål med evalueringen er å fange opp virkninger, og eventuelle årsaker bak resultatene som observeres. Dersom deltakelsen er lavere enn forventet, eller det er indikasjoner på at informasjonen ikke når fram, eller kvaliteten ikke oppfattes å ha det ønskede nivået, vil det være viktig å forstå de bakenforliggende årsaker. Det samme gjelder i tilfeller der resultatoppnåelsen på enkelte målområder eller delmålgrupper utmerker seg med resultater over forventning. Kvalitativ informasjon eller beskrivelser av en utvikling kan da gi nyttig kunnskap for det

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 28 Vista Analyse videre arbeidet. Hva som er effekter av tiltakene (kausale effekter) og hva som skyldes andre faktorer er like viktig med denne tilnærmingen, men det åpnes for å trekke inn mer informasjon om hva som ville vært tilfelle uten tiltaket, sammenliknet med de observasjonene som gjøres. Denne delen av evalueringen vil ta utgangspunkt i den skisserte endringsteorien presentert i avsnitt 3.4. Med utgangspunkt i hypotesene og grunnlaget bak de ulike tiltakene har vi et utgangspunkt for å kunne vurdere hvorvidt endringsteorien er riktig, om det er gjennomføringen av de ulike tiltakene i kjeden og/eller om det er ressursinnsatsen og styrken i de ulike tiltakene som kan forklare observasjoner og resultater med betydning for måloppnåelse.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 29 Vista Analyse 5. Måloppnåelse I dette kapitlet evaluerer vi måloppnåelsen etter det første året av piloteringsfasen. 5.1 Økt deltakelse Vi starter med å se på endringer i deltakelse, for deretter å se nærmere på forklaringer bak eventuelle forskjeller i deltakelse. Vi ser deretter på hvorfor barna deltar, og hvorfor de ikke deltar. 5.1.1 Endringer i deltakelse Figur 5.1 viser utviklingen i deltakelse gjennom skoleårene 2015/16 og 2016/17 ved skolene Fjell og Brandengen. Vi observerer en stor økning i deltakelsen i april ved Fjell, og en mindre økning ved Brandengen. Brandengen starter på et betydelig høyere nivå ved skolestart enn det som er tilfelle for Fjell. Brandengen var kjent for å ha et godt tilbud også før AKS ble implementert. Det er derfor rimelig å forvente at de skulle starte på et høyere nivå enn Fjell, og at mulighetene til å påvirke deltakelsen underveis i skoleåret naturlig nok derfor var mindre. Dersom vi slår sammen Fjell og Brandengen og sammenligner utviklingen i deltakelse med kontrollskolene og –klassene, finner vi at innføringen av AKS har gitt en økning i deltakelse, der tiltaket særlig har hatt effekt på deltakelsen ved Fjell. Figur 5.1 Endring i deltakelse gjennom skoleåret ved Fjell og Brandengen. 2015/16-16/17. Vi begynner med å sammenligne endring i deltakelse blant barn i 1. klasse ved skolene som tilbyr AKS (tiltaksklasser) med endring i deltakelse blant barn fra de øvrige klassene og skoler som ikke har aktivitetsskole (kontrollklasser og -skoler). For å kontrollere for uobserverbare karakteristikker ved skolene som ikke endres over tid, vil vi gjøre en forskjeller-i-forskjeller analyse. Dette går ut på å sammenligne endringen i utfall over tid ved kontrollskolene og -klassene med endringen i utfall over tid for tiltaksklassene. Dersom disse to gruppene ville ha utviklet seg likt over tid hvis det ikke hadde vært for tilbudet om AKS den ene gruppen mottar, kan vi si at denne metoden identifiserer den kausale effekten av AKS på deltakelse. Vi må dermed anta en felles trend i utfallene for de to gruppene dersom identifikasjonsstrategien skal være gyldig. Dette er kanskje en for sterk antakelse i vårt tilfelle, noe vi diskuterer under. 64	%77	%74	%61	%80	%79	%36	%41	%41	%36	%65	%61	%0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%31. august28. februar30. aprilBrandengen 2015/16Brandengen 2016/17Fje ll 2 1 5 /1 6Fje ll 2 1 6 /1 7

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 30 Vista Analyse Mer spesifikt, gjør vi en forskjeller-i-forskjeller analyse der vi ser på endringen i andelen elever som går på SFO/AKS på ulike tidspunkt i 2016/17 sammenlignet med tilsvarende tidspunkt i 2015/16. Utfallsvariabelen vår er dermed andelen barn på et gitt trinn som deltar på SFO/AKS i skolene årene 2015/16 og 2016/17. Vi er interessert i effekten av å tilby AKS på deltakelsen i skolefritidsordningen. Vi lager derfor en binær variabel som er satt lik en for 1. klasse ved Fjell og Brandengen, og lik null for de øvrige klassene ved Fjell og Brandengen, samt for kontrollskolene. I tillegg inkluderer vi binære variabler for klassetrinn, skole og årgang. På denne måten fanger vi opp konstante forhold ved de ulike trinnene, den enkelte skole, samt årlige generelle endringer. Dette gjør at vi kan skille ut effekten av å tilby AKS på endringen i deltakelse. Vi viser resultatene fra forskjeller-i-forskjeller analysen i Tabell 6.1. Vi begynner med å se på endringen i deltakelse i starten av skoleåret (august) blant elever som er registrert i den enkelte klasse i følge klasselistene fra august. Som det fremkommer av variabelen ”AKS tilbud”, finner vi ingen statistisk signifikant forskjell mellom tiltaksklassene og kontrollklassene og -skolene. Når vi ser på deltakelse i februar ser vi imidlertid at det er en statistisk signifikant forskjell. Barn i 1. klasse med tilbud om AKS har en større sannsynlighet, på rundt 14.5 prosentpoeng, for å delta enn førsteklassinger med tilbud om SFO. Tabell 6.1 Forskjeller-i-forskjeller: Endring i deltakelse etter innføring av AKS Variabel 31.aug 28.feb 30.apr AKS tilbud 0,009 0.145* 0,124 (0.068) (0.061) (0.063) År 2016/17 -0,018 -0,014 -0,019 (0.023) (0.020) (0.021) Brandengen 0.188*** 0.139*** 0.141*** (0.041) (0.037) (0.038) Danvik 0.188*** 0.139*** 0.141*** (0.041) (0.037) (0.038) Gulskogen 0.312*** 0.265*** 0.259*** (0.042) (0.038) (0.039) Rødskog 0.224*** 0.221*** 0.229*** (0.042) (0.038) (0.039) Skoger 0.295*** 0.227*** 0.227*** (0.042) (0.038) (0.039) Åssiden 0.239*** 0.211*** 0.177*** (0.042) (0.038) (0.039) Klassetrinn 2 0,021 -0.093** -0.107*** (0.033) (0.029) (0.030) Klassetrinn 3 -0.114** -0.257*** -0.295*** (0.033) (0.029) (0.030)

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 31 Vista Analyse Klassetrinn 4 -0.376*** -0.577*** -0.591*** (0.033) (0.029) (0.030) Konstant 0.711*** 0.788*** 0.782*** (0.037) (0.033) (0.034) Antall observasjoner 56 56 56 Justert R2 0,844 0,915 0,913 OLS/kvadrerte metode. Avhengig variabel er antall elever registrert i SFO i en gitt måned som andel av antall barn registrert i klasselistene per 31. august i 2015/16 eller 2016/17. Variabelen "AKS tilbud" er satt lik 1 for 1.klasse ved Brandengen og Fjell skole, og lik for de øvrige klassene og skolene. Utvalg: alle barn i 1.-4.klasse ved skolene Fjell, Brandengen, Danvik, Gulskogen, Rødskog, Skoger og Åssiden. Referansekategori: Fjell (skole) og klassetrinn 1 (klasse). Standardfeil i parentes, klustret på skolenivå. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001 Vi finner en positiv ”effekt” av AKS på deltakelsen i februar. Det er verdt å merke seg at dette funnet, altså at det er AKS som forklarer økningen i deltakelse, hviler på det man kaller antakelsen om en felles trend. Tiltaks- og kontrollskolene skal ideelt sett ha en felles trend i utfallene før AKS ble implementert, med andre ord bør endringen i deltakelse de siste årene være tilnærmet lik. For å undersøke dette har vi hentet ut tall på antall barn i SFO/AKS for årene 2009/10-2015/16 fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). I Figur 6.2 viser vi andelen førsteklassinger som deltar i SFO/AKS ved tiltaks- og kontrollskolene. Andelen barn som deltar ved Brandengen var på 70 prosent i 2009/10, for deretter å synke gradvis ned mot rundt 55 prosent i 2014/15, for deretter igjen å øke. Deltakelsesraten var med andre ord på vei oppover før AKS ble introdusert. Videre er det en større økning i deltakelses fra 2014/15-2015/16, enn fra 2015/16-2016/17. Ved Fjell skole har deltakelses økt gradvis fra bunnivået på 30 prosent i 2010/11. Igjen har deltakelses økt mye mellom de to foregående årene før AKS ble introdusert. Figur 5.2 Andelen i 1. klasse som deltar i SFO/AKS ved tiltaks- og kontrollskolene. 2009/10-2016/17 De øvrige fem skolene i figuren over er de vi har definert som kontrollskoler. Det er ikke noe klart mønster på deltakelse over tid, og det er gjennomgående ganske store endringer fra år til år. Dette er 0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%2009-102010-112011-122012-132013-142014-152015-162016-17BrandengenFj e l lDa n v i kGuls k ogenRød s k o gSk ogerÅs s iden

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 32 Vista Analyse mer naturlig ved mindre skoler, som Skoger og Rødskog, men også ved Åssiden, som er den skolen som er mest sammenlignbare med Fjell og Brandengen i form av antall elever, er det store variasjoner. Oppsummert finner vi ikke støtte for antakelsen om en felles trend forut for at AKS ble introdusert. Dette bidrar til usikkerhet i resultatene. Det er likevel nærliggende å anta at AKS-tilbud, deriblant at det er gratis for lavinntektsfamilier, trolig har vært en viktig brikke i å sikre den videre økningen i deltakelse ved Fjell skole. Vi ser nærmere på dette under målsettingen om å motvirke sosiale forskjeller. Hvorvidt en endring i deltakelse skyldes faktiske endringer i tilbudet, altså overgangen fra SFO til aktivitetsskole, og ikke kun er et resultat av prisendringen, er mer krevende å besvare. Som nevnt er deltakelse og frafall trolig en funksjon av en rekke faktorer, deriblant foresattes kjennskap til aktivitetsskolen, foresattes behov for avlastning (arbeidsdeltakelse, osv.), barnets behov, økonomi (betalingsevne), kulturelle forskjeller og opplevd kvalitet. For å belyse disse spørsmålene må vi støtte oss på resultatene fra spørreundersøkelsen, dvs hva foresatte selv sier de legger vekt på når de skal beslutte om deres barn skal delta i skolefritidsordningen eller ikke. 5.1.2 Hvorfor går barnet på SFO/AKS? Vi har spurt foresatte om hvorfor barnet deres går på SFO/AKS. De har krysset av på det alternativet som beskriver grunnen best. Ved tiltaksklassene har 71 foresatte respondert, mens ved kontrollskolene og -klassene har 265 foresatte respondert. I figuren under ser vi svarene fra tiltaksklassene og kontrollklassene og –skolene. Rundt 66 prosent av foresatte med barn ved kontrollklassene og –skolene svarer at det er fordi de ønsker at barnet skal ha tilsyn før eller etter skoleslutt. Denne andelen er lavere for foresatte med barn i AKS, på 46 prosent. Svaret indikerer at en større andel velger å ha barna på AKS, selv om de ikke har behov for tilsyn enn det som er tilfelle for SFO. Vi ser at 32 prosent svarer at de synes AKS har et godt aktivitetstilbud, mot 11 prosent ved SFO. Et godt aktivitetstilbud framstår da som en viktig forklaring på hvorfor foresatte synes å være mer tilbøyelige til å velge deltakelse i AKS enn SFO. Dette svaret støtter opp under en hypotese om at en stor andel av foresatte velger å la barna gå på AKS selv om de ikke har behov for tilsyn. Figur 5.3 Hvorfor går barnet på SFO/AKS? Svarene over sier ikke noe om betalingsviljen. Barn med gratisplass i AKS eller subsidiert plass i SFO vil muligens ikke delta dersom foresatte måtte betale for plassen. Vi har spurt foresatte som ikke betaler fullpris om de ville betalt fullpris for plassen dersom de måtte. Ved tiltaksskolene er det 23 barn (36 prosent av barna av respondentene) som har gratisplass. Rundt 2/3 av disse svarer at de ikke ville 8 %3 %5 %4 %11 %66 %0 %6 %3 %10 %32 %46 %0%10%20%30%40%50%60%70%De f l e s t e v e n n e n e t i l b a r n e t g å r p å S FO / A K SJeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med lekseneBarnet øns k et å gå på SFO/ AKSJeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norskJeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbudJeg/vi ønsker at noen voknse har tilsyn med barnet før/etter skolesluttAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 33 Vista Analyse benyttet seg av AKS dersom de hadde måttet betale fullpris. Pris er med andre ord en avgjørende faktor. Blant foresatte med barn ved kontrollklassene- og skolene som har subsidiert plass, svarer 58 prosent at de ikke ville benyttet seg av plassen dersom de måtte betale fullpris. Pris er dermed en viktig forklaringsfaktor også blant de gruppene som i dag går på SFO og som har subsidiert pris. 5.1.3 Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? Så langt har vi sammenlignet deltakelse i AKS versus SFO. Når man skal videreutvikle aktivitetsskolen er det vel så viktig å forstå hvorfor foresatte velger å ikke benytte seg av AKS eller SFO. Vi starter med å se på hvorvidt foresatte med barn i tiltaksklassene har mottatt informasjon om AKS, før vi ser nærmere på hvorfor foresatte ikke benytter seg av AKS eller SFO Mangel på informasjon om AKS er ikke et problem blant respondentene Av foresatte som har besvart brukerundersøkelsen og som ikke har barnet sitt i SFO/AKS, så er det kun 12 stykker som har barnet sitt i 1. klasse ved Fjell eller Brandengen skole. Dette er et lite utvalg, noe som tilsier at det må vises varsomhet med å legge for stor vekt på resultatene. Blant de 12 respondentene med barn i 1. klasse ved tiltakskolene svarer flest at de har fått informasjon, mens to svarer vet ikke. Videre svarer de ti som har mottatt informasjon at de har blitt informert på foreldremøte, mens syv av ti svarer at de har fått informasjon om AKS gjennom skriftlig informasjon (påmeldingsskriv, ukeplan, osv.). Ingen oppgir at de har fått muntlig informasjon fra kontaktlæreren. Dette kan enten være fordi de anser de øvrige kategoriene som viktigere, eller det kan tyde på at dette er en ubrukt kommunikasjonskanal for å øke deltakelsen. Svarene over kan tyde på at informasjon om aktivitetsskolen når ut til målgruppen. Respondentene utgjør imidlertid muligens et selektivt utvalg blant foresatte med barn som ikke deltar – de som ikke svarer på undersøkelsen kan også være de som har minst informasjon om AKS. Begrunnelser for hvorfor førsteklassinger ikke deltar i SFO/AKS Vi har spurt de foresatte om hvorfor barnet deres ikke deltar i SFO/AKS. Vi ser her på svarene til foresatte med barn i 1. klasse i Drammen. Totalt utgjør dette 37 respondenter, hvorav 25 har tilbud om SFO og de resterende 12 har tilbud om AKS. Dette tilsvarer rundt 25 prosent av alle foresatte med barn i 1. klasse som ikke har deltatt i løpet av året. Utvalget er for lite til at det kan trekkes bastante konklusjoner, men informasjonen fra de som har svart er likevel relevant. Respondentene har hatt mulighet til å krysse av på flere alternativer. I figuren under viser vi svarene. Nærmere 60 prosent begrunner ingen deltakelse med at barnet får tilsyn hjemme, denne andelen er tilnærmet lik ved SFO og AKS. Rundt 36 og 42 prosent svarer at de synes at henholdsvis SFO og AKS er for dyrt, mens en større andel foresatte med tilbud om AKS (33 prosent) svarer at barnet ikke deltar fordi barnet selv ikke ønsker det. Nærmere 20 prosent av foresatte med tilbud om SFO svarer at de ikke benytter seg av SFO fordi barnet deltar på annen organisert aktivitet.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 34 Vista Analyse Figur 5.4 Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? Som vi ser av figuren er det på variabelen barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKS de to tiltakene skiller seg fra hverandre. Selv om utvalget er lite, gir svarene grunnlag for å vurdere tiltak rettet mot barna ved tiltaksskolene, eller undersøke nærmere hvorfor barna ikke ønsker å delta. En hypotese kan være at de har eldre søsken som heller ikke har deltatt på SFO i 1.klasse (særlig Fjell har historisk hatt lav deltakelse), det kan være utrygghet knyttet til språk, eller at deres venner ikke deltar i tilbudet. Etter hvert som flere deltar og barna blir kjent med og trygge på innholdet, er det mulig at attraktiviteten øker og at flere barn ønsker å gå på AKS. Dette er en variabel vi vil følge opp i de senere delevalueringene, og også ta opp i intervjuer med et utvalg barn på et senere tidspunkt. Vi har spurt foresatte hva som skal til for at de vurderer å benytte SFO/AKS. De har hatt mulighet til å krysse av på flere svaralternativer. Resultatene er vist i Figur 5.5. Rundt 72-83 prosent svarer at de vil vurdere SFO/AKS dersom det blir gratis, mens i 28 prosent av foresatte med tilbud om SFO svarer at de ikke vil benytte seg av tilbudet. Dersom de har krysset av på dette alternativet har de kunnet oppgi en grunn, og flere svarer at de og/eller barnet foretrekker IFO. Videre etterspør rundt 17 prosent av foresatte med barn med tilbud om AKS bedre kompetanse blant ansatte i AKS. Dette reiser spørsmål mht om informasjon om de ansattes kompetanse har kommet fram, eller om de som etterlyser kompetanse har svart med utgangspunkt i kjennskap til SFO-tilbudet fra tidligere år? Igjen er det verdt å minne om at disse prosentandelene tilsvarer et fåtalls observasjoner. Figur 5.5 Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS? 24	%16	%8	%36	%60	%8	%33	%42	%58	%0%10%20%30%40%50%60%70%Jeg/vi vet for lite om SFO/AKSJeg/vi liker ikke innholdet i SFO/AKSBarnet delt ar på annen organis ert ak t iv it et på s amme tid som SFO/AKSBarnet har ik k e behov f or t ils y n et t er s k oleslut tBarnet øns k er ik k e å gå på SFO/ AKSSFO/ AKS er f or dy rtBarnet f år t ils y n hjemmeAKSSFO8 %4 %28 %72 %8 %17 %8 %83 %0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%Et annet ak t iv it et s t ilbud i SFO/ AKS, s pes ifis er gjerneFl e r e v o k s n e / a n s a t t eBedre k ompet ans e blant de v ok s ne/ ans at teVi k ommer ik k e t il å v urdere å beny t t e SFO/ AKSGrat is SFO/ AKSAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 35 Vista Analyse Kan AKS påvirke de faktorene som forklarer null deltakelse? I delkapittel 3.4 så vi på tiltakets endringsteori og hvilke faktorer AKS kan påvirke for å øke deltakelsen. Informasjon om tilbudet er en faktor. Vi finner at informasjonen har kommet fram til målgruppen, også til de som ikke deltar. Det kan kanskje stilles et lite spørsmålstegn ved om budskapet om kompetanse har kommet godt nok fram, men vi konkluderer likevel med at informasjon om tiltaket har nådd målgruppene. Foresattes (manglende) behov på tilsyn er imidlertid en viktig forklaring på hvorfor barn ikke deltar. AKS kan ikke påvirke behovet for tilsyn, men det er likevel verdt å merke seg at en større andel blant de som oppgir at de bruker AKS, ikke har behov for tilsyn enn det som er tilfelle med SFO. Dette tyder på at det kan være større interesse blant foresatte for at barnet skal delta AKS enn det som har vært tilfelle for SFO. Spørsmålet er da hvordan en enda større andel blant de som ikke trenger tilsyn kan rekrutteres. Pris er identifisert som en barriere for deler av målgruppen. AKS subsideres sterkere enn SFO ved at tilbudet er gratis for familier med en samlet husholdningsinntekt under 417 000 kr i 2016/17. En stor andel av respondentene som ikke deltar, svarer at de ville benyttet seg av SFO/AKS dersom det var gratis. Mange av disse har imidlertid rapportert om samlet husholdningsinntekt over 417 000 kr. Dersom pris er en avgjørende barriere for denne gruppen, tilsier dette at inntektsgrensen for gratis eller sterkt subsidiert plass bør flyttes. På den andre siden kan betalingsvjiljen påvirkes ved at innholdet og attraktiviteten i tilbudet øker. Spørsmålet da blir om det er betalingsviljen eller betalingsevnen som er den avgjørende barrieren. Mens manglende betalingsevne må møtes med ytterligere subsidiere, kan betalingsviljen påvirkes gjennom kvalitetsutvikling i tilbudet. Begge deler gjøres gjennom AKS, vi ser tegn til at det virker, så da blir spørsmålet framover om dosering og/eller innhold bør justeres. Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, henger dette sammen med de ansattes kompetanse og aktivitetstilbudet. Dette er noe AKS kan påvirke. Rundt 16 prosent av alle foresatte, uavhengig av om de har tilbud om AKS eller SFO, svarer at de vil vurdere å benytte seg av tilbudet dersom det blir bedre kompetanse blant de voksne og/eller flere ansatte. Svarene er basert på et lite og selektivt utvalg, og gir dermed kun indikasjoner snarere enn klare svar på hva foresatte savner. Svarene trekker likevel i retning av det kan være et forbedringspotensial mht å informere bedre om kompetansetiltakene som er iverksatt som en del av AKS som et første trinn. Hvorvidt det da er behov for et neste trinn, det vil si en ytterligere satsning på kompetanse og/eller flere ansatte, kan være et vurderingstema etter neste delevaluierng. Basert på en forskjeller-i-forskjeller analyse finner vi at AKS har ført til økt deltakelse. I overkant av 30 prosent av foresatte med barn i AKS forklarer deltakelse blant annet med at de synes at det er et godt aktivitetstilbud, mot 11 prosent i kontrollgruppen. Flest foresatte forklarer deltakelse med at de har behov for tilsyn, men det er verdt å merke seg at det er færre (46 prosent) som oppgir tilsyn som grunn for deltakelse på AKS enn på SFO (66 prosent). Dette trekker i retning av at AKS har lykkes med å rekruttere en større andel blant gruppen som ikke har behov for tilsyn men som velger AKS på grunn av innhloldet. Manglende behov for tilsyn forklare hvorfor barn ikke deltar, mens pris og kvalitet synes å være avgjørende for en stor del av de som ikke deltar. 5.2 Økt faglig læringsutbytte Aktivitetsskolen har som mål om å øke det faglige læringsutbyttet. Det er for tidlig å si noe om hvorvidt barna får noe varig læringsutbytte fra deltakelse i AKS. Vi ser nærmere på dette i sluttevalueringen i 2020. I denne første helårsevalueringen fokuserer vi på hvorvidt foresatte opplever at barna lærer noe på SFO/AKS, og hvorvidt de opplever at innholdet i aktivitetsskolen sammenfaller med det barna lærer på skolen. I rammeplanutkastet til AKS skilles det som nevnt mellom fire områder: Språklige, Aktive, Utforskende og Sosiale AKS. Det er disse fire områdene vi fokuserer på når vi vurderer måloppnåelsen.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 36 Vista Analyse Vi har spurt foresatte om de har inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS. De har hatt anledning til å krysse av på flere alternativer. I tillegg har de hatt anledning til å spesifisere hva barnet har lært, dersom de ikke har funnet en dekkende kategori. I det følgende sammenligner vi svarene fra tiltaksklassene med kontrollklassene og –skolene. Særlig når det gjelder språk er det mest hensiktsmessig å sammenligne tiltaksskolene med andre skoler der det kan være språkutfordringer som følge av en høy andel minoritetsspråklige. 5.2.1 Språklige AKS Kilde: Rammeplan for Aktivitetsskolen i Drammen Kommune (utkast) I følge rammeplanen skal barna stimuleres til å forstå og bruke det norske språket, både skriftlig og muntlig. Vi har spurt de foresatte om de har inntrykk av at de lærer å snakke/utrykke seg på norsk og/eller om de lærer å skrive på norsk. Som vi ser av figuren under svarer 26 prosent av foresatte med barn i AKS at de har inntrykk av at barnet lærer å utrykke seg (på norsk). Kun 16 prosent av foresatte med barn i SFO har krysset av på dette alternativet. Videre finner vi at omtrent 17 prosent av foresatte med barn i AKS svarer at de har inntrykk av at barnet lærer å skrive (på norsk), mens tilsvarende andel kun er på fire prosent av de med barn i SFO ved kontrollklassene og –skolene. I og med at AKS så langt kun er innført for første klasse, må 17 prosent som svarer ja på å skrive norsk, betegnes som relativt sett høyt. Figur 5.6 Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snakke/utrykke seg (på norsk) og lærer å skrive (på norsk) Selv om kun en fjerdedel av respondentene med barn i AKS har inntrykk av at barna lærer å snakke/utrykke seg på norsk, og å skrive på norsk, utelukker ikke det at også andre barn har en språklig utvikling. For eksempel kan barna ha fått en interesse for å lese. 21 prosent av foresatte med barn i AKS oppgir at dette er tilfellet for deres barn. Også dette må sees i lys av at barna som går på AKS i dag utelukkende er førsteklassinger. Resultatene viser også at AKS scorer betydelig høyere enn kontrollskolene. Usikkerhet i sammenligningsgrunnlaget gjør vi ikke kan konkludere med at forskjellen mellom AKS og kontrollskolene er signifikant. Resultatene må likevel tolkes positivt i den forstand at en relativt stor gruppe førsteklassinger i følge deres foresatte, har utviklet sine norskferdigheter. Når det da også tas hensyn til at AKS har gitt økt deltakelse, styrker dette en hypotese om at AKS bidrar til bedre norskkunnskaper. Det blir likevel viktig å følge utviklingen på dette punktet for gruppen som startet med AKS som førsteklassinger. 4 %16 %17 %26 %0%5%10%15%20%25%30%Ja, å skrive (på norsk)Ja, å snakke/utrykke seg (på norsk)AKSSFO “Aktivitetsskolen skal være en arena for språkutvikling. Barna skal stimuleres til å forstå og bruke det norske språket, både muntlig og skriftlig. Ved deltakelse i Aktivitetsskolen får barnet en videreføring av språkopplæringen som foregår i skolen.” Boks 5.1 Språklige AKS

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 37 Vista Analyse Hvorvidt foresatte har inntrykk av at barna ikke lærer å snakke/utrykke seg på norsk kan ha sammenheng med det språklige nivået på de ansatte. Vi har spurt de foresatte hvor enig de er i påstanden om at ”De voksne snakker godt norsk”. Svarene er presentert i Figur 5.7. Samme andel foresatte med barn i AKS som i SFO svarer at de er helt enig i påstanden, rundt 67 prosent. Nærmere 95 prosent av alle foresatte med barn i AKS er helt eller delvis enig. Personer snakker gjerne enten godt norsk eller så gjør de ikke det. Det å være delvis enig i påstanden kan med andre ord tyde på at noen personer snakker godt nok, mens andre ikke. Figur 5.7 Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk? I overkant av en fjerdedel av foresatte med barn i AKS har inntrykk av at barnet deres lærer å snakke/utrykke seg på norsk. Det er for tidlig å si hvorvidt barna får et økt språklig utbytte ved deltakelse i AKS, sammenlignet med SFO eller ved null deltakelse. Det er likevel verdt å merke seg at det er flere foresatte med barn i AKS enn på kontrollskolene som oppgir at barna lærer å snakke/utrykke seg på norsk. 5.2.2 Aktive AKS Aktive AKS har to undermålsettinger relatert til henholdsvis fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter. Kilde: Rammeplan for Aktivitetsskolen i Drammen Kommune (utkast) Fysisk aktivitet Vi begynner med å se på den delen av måloppnåelsen som er relatert til fysisk aktivitet. Barna skal få muligheten til å delta i tilrettelagt fysisk aktivitet, som gir dem en opplevelse av mestring, selvtillit, samt bedre motoriske ferdigheter og konsentrasjon. Økt interesse for fysisk aktivitet kan være en indikasjon på økt mestring og selvtillit. Videre kan mer fysisk aktivitet gi bedre motoriske ferdigheter og konsentrasjon. Vi har spurt de foresatte om de har inntrykk av at barnet har fått nye interesser eller blitt mer interessert i visse aktiviteter, deriblant idrett og fysisk aktivitet. Idrett og fysisk aktivitet er definert som organisert lek ute, ballspill, friidrett, gå tur %2 %4 %6 %22 %66 %2 %3 %27 %68 %0%10%20%30%40%50%60%70%80%He l t u e n i gVet ik k eVerk en enig eller uenigLit t uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO•Fysisk aktivitet: “Målet med tilrettelagt fysisk aktivitet i Aktivitetsskolen er å fremme konsentrasjon, motoriske ferdigheter, opplevelse av mestring, selvtillit, samt forbedre fysisk og psykisk helse.” •Kulturelle aktiviteter: “I Aktivitetsskolen skal barna møte varierte kunst- og kulturelle utrykk, erfare og skape, være kreative og motiveres til å vise frem sine kunst- og kulturelle uttrykk.” Boks 5.2 Aktive AKS

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 38 Vista Analyse etc. Rundt 41 prosent av foresatte med barn i AKS har krysset av på dette alternativet. Det er verdt å merke seg at denne andelen varierer mellom 1. klasse ved Fjell og Brandengen. Ved Fjell har 50 prosent krysset av på ”idrett og fysisk aktivitet”, mens ved Brandengen har 36 prosent krysset av på samme kategori. Dette må sees i sammenheng med at det er ansatt en egen idrettskonsulent ved AKS på Fjell. Vi sammenligner svarene fra tiltaksklassene med kontrollklassene og –skolene. I sistnevnte gruppe har 25 prosent av foresatte svart at de opplever at barnet er blitt (mer) interessert i idrett og fysisk aktivitet. Det er med andre ord dobbelt så mange som svarer at barnet er blitt mer interessert i idrett og fysisk aktivitet på Fjell der det er ansatt en idrettskonsulent, enn det er på SFO. Dette støtter opp under en hypotese om at en egen idrettskonsulent med særlig kompetanse innen idrett og fysisk aktivitet, også skaper mer fysisk aktivitet og interesse for dette blant barna. Brandene har også flere foresatte med barn som mener at barnet er blitt mer interessert i idrett og fysisk aktivitet enn det vi finner på kontrollskolene. Resultatene kan tyde på at det gir effekt å sette idrett og fysisk aktivitet tydelig på dagsorden med systematiske tiltak, og at det det gir enda større effekt om dette suppleres med kompetanse på feltet. Selv om denne type vurderinger strengt tatt ikke lar seg teste statistisk, kan viser funnene at endringsteorien som ligger til grunn for dette tiltaket langt på vei bekreftes. Figur 5.8 Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer) interessert i idrett og fysisk aktivitet Kulturelle aktiviteter Vi ser så nærmere på kulturelle aktiviteter. Barna skal ”møte varierte kunst- og kulturelle utrykk, erfare og skape, være kreative og motiveres til å vise frem sine kunst- og kulturelle uttrykk.” Vi har spurt foresatte om de opplever at barna deres har blitt (mer) interessert i musikk, dans og teater og kunst og håndverk. Sistnevnte er eksemplifisert med tegning, maling, leire, strikking, sying, osv. I figuren under ser vi at 32 prosent av foresatte med barn i AKS har krysset av på dette alternativet, mens tilsvarende andel er på 17 prosent for foresatte med barn i SFO. Figur 5.9 Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer) interessert i og/eller lært seg mer innen musikk, dans, teater Vi har også spurt om foresatte opplever at barna lærer noe. I figuren over viser vi andelen foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at de har inntrykk av at barnet har lært noe innen musikk, dans og teater. Rundt 20 prosent av foresatte med barn i AKS svarer ja, mens tilsvarende andel er på 14 prosent i SFO. 25	%41	%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%SFOAKS14	%17	%20	%32	%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%Lært noe om mus ik k , dans , t eat erBlit t (mer) int eres s ert i mus ik k , dans , t eat erAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 39 Vista Analyse På den andre siden finner vi ingen forskjell i svar når det gjelder hvorvidt foresatte har inntrykk av at barn har blitt (mer) interessert i eller lært noe om kunst og håndverk. Både ved tiltaksklassene (AKS) og ved kontrollklassene og –skolene (SFO), svarer rundt 34 prosent av foresatte at de har inntrykk av at barna lærer noe innen kunst og håndverk. Tilnærmet samme andeler svarer at barnet har blitt mer interessert. Foresatte på AKS oppgir i større grad enn foresatte på SFO at barna har fått økt interesse for de aktivitetene AKS tilbyr. I den grad økt interesser for aktiviteter gjenspeiler eksponering til ulike aktiviteter og opplevd mestring finner vi at AKS gir et positivt utbytte. Funnene bekrefter endringsteorien bak aktivitetstiltakene og viser at innsatsområdene gir effekt. 5.2.3 Utforskende AKS Kilde: Rammeplan for Aktivitetsskolen i Drammen Kommune (utkast) Utforskende AKS omfatter tre kategorier: matematisk kompetanse, digital læring, og innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Matematisk kompetanse Med henhold til matematisk kompetanse har vi valgt å fokusere på hvorvidt foresatte har inntrykk av at barna lærer å forstå og bruke tall. I underkant av en fjerdedel av respondentene med barn i AKS har svart at de har inntrykk av at barnet deres lærer å forstå og bruke tall. Til sammenligning har 5 prosent av de foresatte med barn i SFO svart ja på samme spørsmål. Det er med andre ord nærmere fem ganger så mange som har inntrykk av at barna lærer å forstå og bruke tall i AKS som i SFO. Dette bekrefter endringsteorien bak tiltaket og viser at en systematisk innsats gir effekt. Om effektene er tilstrekkelige og hvor varige de er mht det videre skoleløpet, må følges opp i senere evalueringer. Digital læring Videre ser vi på digital læring. I følge rammeplanen skal barna bruke digitale verktøy i sin læring og lek i aktivitetsskolen. På spørsmål om de har inntrykk av at barnet har lært å bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller iPad) svarer 61 prosent av foresatte med barn i AKS ja. Tilsvarende andel blant foresatte med barn i SFO er på elleve prosent. Vi vet ikke konkret hva foresatte har inntrykk av at barna har lært. Læring kan for eksempel innebære at barna har blitt introdusert til en iPad for første gang, med andre ord at det reflekterer at barnet ikke har tilgang på denne type teknologi hjemme. Videre vet vi fra helårs-, halvårs- og ukeplanene at koding på iPad og ulike læringsstøttende spill står på programmet. Ideelt sett er det læring fra denne type aktiviteter som foresatte sikter til. Bruk av iPad kan også fortrenge andre aktiviteter uten at all bruk nødvendigvis er læringsfremmende. Hvorvidt det har negative sideeffekter, er vanskelige å avdekke. Vi har spurt foresatte hva de mener at SFO/AKS kan bli bedre på. Enkelte har påpekt at det er ønskelig at man minimerer tidsbruken på iPad og PC, noe som tyder på at denne bruken kan “Aktivitetsskolen skal være en arena for videreføring av læringen som skjer i skolen. Barna skal møte temaer som arbeides med i skolen, gjennom læringsstøttende aktiviteter som ofte er lekpregede og gjennom alternative læringsarenaer. Ved deltakelse i Aktivitetsskolen får barnet en videreføring av den faglige opplæringen som foregår i skolen.” •Matematisk kompetanse: “Matematikk skal oppleves positivt, barna skal møte matematikkfaget i alternative læringsarenaer på aktivitetsskolene” •Digital læring: “Barna skal bruke digitale verktøy i sin læring og lek i aktivitetsskolene. Barna skal oppleve trygg bruk av digitale hjelpemidler og utvikle sin digitale kompetanse gjennom utprøving og motiverende aktiviteter.” •Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet: “Barna skal bruke sine kreative egenskaper og oppleve undring, refleksjon og utforsking i Aktivitetsskolen.” Boks 5.3 Utforskende AKS

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 40 Vista Analyse komme på bekostning av andre aktiviteter. Svaret kan også avhenge av barnets tilgang til IPad og PC hjemme, og bruken av disse mediene på fritiden. Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet Vi har ingen konkrete spørsmål rettet mot innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Vi har imidlertid spurt de foresatte om de opplever at det er stor nok variasjon i aktivitetene, noe som til dels vil gjenspeile hvorvidt det er nok rom for kreativ utfoldelse. Svarene vises i figuren under. Rundt 34 prosent av respondentene med barn i AKS svarer at de er helt enig i at det er nok variasjon i aktiviteter, mens 31 prosent er litt uenig. Figur 5.10 Hvor enig er du i at det er nok variasjon i aktivitetene? Vi finner størst måloppnåelse under undermålsettingen økt digital læring. Spørsmålet blir da hvorfor dette er tilfellet. Bruk av digitale verktøy er trolig den aktiviteten som er det ”nyeste” tilskuddet sammenlignet med hva barna blir introdusert til ved skolen. Med andre ord er det det temaet som det er mest naturlig at foresatte forbinder med AKS, og dermed kreditere barnas læring til AKS. Hvorvidt bruk av digitale verktøy fortrenger andre prioriterte aktiviteter bør følges i den videre implementeringer. Vi finner også at tiltakenes endringsteori bekreftes i den forstand at AKS gjennomgående har foresatte som svarer mer positivt på innsatsområdene under AKS enn det vi finner på de tilsvarende områdene for SFO. 5.2.4 Sosiale AKS Kilde: Rammeplan for Aktivitetsskolen i Drammen Kommune (utkast) Den fjerde komponenten i rammeplanen, Sosiale AKS, er rettet inn mot sosiale ferdigheter. Vi har kartlagt det sosiale miljøet og hvorvidt det er rom for at barna får utviklet sine sosiale ferdigheter. Et sentralt moment for å få videreutviklet sosiale ferdigheter er at voksne er til stede ved behov, og gir barna omsorg og viser de respekt. Vi har fremsatt en rekke påstander til foresatte og spurt hvor enig eller uenig de er. Vi finner at 44 prosent av foresatte med barn i AKS svarer at de er helt enig i påstanden om at det er mange nok voksne i forhold til antall barn. Tilsvarende andel er på 20 prosent blant foresatte med barn i SFO. 9 %13 %20 %19 %21 %17 %2 %2 %14 %17 %31 %34 %0%5%10%15%20%25%30%35%40%Vet ik k eHe l t u e n i gLit t uenigVerk en enig eller uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO “I aktivitetsskolen skal barna utvikle sine sosiale ferdigheter, og etablere og videreutvikle vennskap. Barna skal få ferdigheter som gjør de i stand til å fungere i samspill med andre. Samspill, interaksjon og empatiske evner ovenfor andre skal gi barna økt sosial mestring.” Boks 5.4 Sosiale AKS

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 41 Vista Analyse Videre skal AKS gi anledning til å etablere og videreutvikle vennskap. Vi har spurt de foresatte om barna deres har fått nye venner på SFO/AKS. Som det fremkommer av figuren under har i underkant av 78 prosent av barna som deltar på AKS fått nye venner, mens tilsvarende andel er på 70 prosent for barn i SFO. Det er med andre ord ingen tydelig forskjell mellom AKS og SFO (resulatene er for tiltaks- og kontrollskoler). Figur 5.11 Har barnet ditt fått nye venner på SFO/AKS? Foresatte med barn i AKS ser ut til å i større grad oppleve at barnet deres blir sett. Det er imidlertid ingen forskjell i hvorvidt barn får utviklet nye vennskap. 5.2.5 Større sammenheng mellom AKS og det barna lærer på skolen, enn ved SFO Så langt har vi sett på de ulike AKS-områdene hver for seg. Både Språklige og Utforskende AKS har som mål om å videreføre læringen som foregår i skolen. Vi har spurt foresatte om hvorvidt de opplever at det er en sammenheng mellom aktivitetene på AKS og det barna lærer på skolen. Som det fremkommer av figuren under er 42 og 15 prosent av respondentene med barn i henholdsvis AKS og SFO helt enig i påstanden om at det er en sammenheng. Denne differansen er statistisk signifikant, også etter at man kontrollerer for skole og klassetrinn (resultater er ikke rapportert). Figur 5.12 Hvor enig er du i at det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og aktivitetene på SFO/AKS? Til tross for at vi ikke finner noen tydelig forskjell mellom AKS og SFO når det gjelder det faglige utbytte, med unntak av digital læring, opplever foresatte med barn i AKS at det er en større sammenheng mellom aktivitetene på AKS og det barna lærer på skolen, enn det foresatte med barn i SFO gjør. Dersom denne sammenhengen er reell, vil dette på sikt føre til større faglig læringsutbytte blant AKS-deltakere. 18 %12 %70 %12 %10 %78 %0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%Vet ik k eNe iJaAKSSFO19%14%11%19%21%15%6%2%5%11%34%42%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%50%Vet ik k eHe l t u e n i gLit t uenigVerk en enig eller uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 42 Vista Analyse 5.3 Motvirke sosiale forskjeller En tredje målsetting til aktivitetsskolen er å motvirke sosiale forskjeller. Vi skiller her mellom kvantitative og kvalitative mål på sosiale forskjeller. Til denne først helårsevalueringen ser vi i hovedsak på forskjeller i deltakelse, samt hva foresatte opplever at barna har lært. Til sluttevalueringen vil det også være interessant å se på om det er noen forskjell i mer objektive mål på læringsutbytte, dersom det lar seg gjøre. 5.3.1 Deltakelse blant barn med ulik husholdningsinntekt Vi ønsker å se på hvorvidt tilbudet om AKS har ført til større deltakelse blant barn fra lavinntektsfamilier, sammenlignet med barn fra andre familier. Ideelt sett ville vi gjort en forskjeller-i-forskjeller analyse der vi ser på endringer fra 2015/16 til 2016/17, der vi skiller mellom effekten på barn fra lavinntektsfamilier og andre familier. Vi har imidlertid kun informasjon om inntekt for de foresatte som har svart på undersøkelsen, og kun for året 2016/17. I stedet ser vi på rapportert deltakelse blant barn ved tiltaks- og kontrollskolene, og skiller mellom hvorvidt familiens samlete brutto inntekt i 2016 faller innunder 417 000 kr eller ikke (heretter lavinntektsfamilier). Deltakelsen er rapportert av foresatte i april 2017 (og samsvarer, med noen få unntak, med det som er registrert i SFO-listene). Mer spesifikt bruker vi en lineær sannsynlighetsmodell der vi ser på sannsynligheten for å delta på AKS eller SFO. Vi kontrollerer for hvorvidt det tilbys AKS ved barnets klassetrinn eller ikke, hvorvidt barnet bor i en husholdning med samlet brutto inntekt under 417 000 kr, og en interaksjon mellom hvorvidt AKS tilbys og inntektsvariabelen. I likhet med den forrige analysen, kontrollerer vi også for hvilken skole barnet går på, samt klassetrinn. Forskjellen på denne analysen og en forskjeller-i-forskjeller analyse er at vi ikke ser på endringer over tid. Resultatene fra analysen er rapportert i Tabell 5.2. Variabelen ”Lavinntektsfamilie” har et negativt fortegn, som forventet, men er ikke statistisk signifikant for deltakelse i SFO. Det er med andre ord ingen statistisk signifikant forskjell i hvorvidt barn fra lavinntektsfamilier eller ikke-lavinntektsfamilier deltar i SFO. Vi er interessert i interaksjonen mellom AKS og inntektsvariabelen. Vi finner at barn fra lavinntektsfamilier har en større sannsynlighet for å delta i skolefritidsordningen dersom de har tilbud om AKS. Selv om det kan være forskjeller i kvalitet mellom de ulike ordningene, så er pris, eller rettere sagt at tilbudet er gratis for lavinntektsfamilier, trolig en avgjørende forklaringsfaktor. Videre har barn fra lavinntektsfamilier større sannsynlighet for å delta i AKS enn barn fra ikke-lavinntektsfamilier med samme tilbud. Tabell 5.2 Sannsynligheten for å delta på SFO/AKS i april 2017, etter inntekt Variabel Deltar i april 2017 AKS tilbud 0.038 (0.060) Lavinntektsfamilie -0.168 (0.093) AKS tilbud x Lavinntektsfamilie 0.301** (0.078) Antall observasjoner 413 Justert R2 0.278 Lineær sannsynlighetsmodell. Avhengig variabel er satt lik 1 dersom barnet deltar på SFO/AKS, som rapportert av foresatte, og lik hvis ikke. Variabelen "AKS" er satt lik 1 for 1. klasse ved Fjell og Brandengen og lik for kontrollklassene og -skolene. Variabelen ”Lavinntektsfamilie” er definert som familier der husstandens selv-rapporterte samlede bruttoinntekt er under 417 000 kr i 2016. Utvalg: barn av respondenter til spørreundersøkelsen, og som har oppgitt inntekt. Kontrollerer for skole og klassetrinn i analysen (ikke rapportert i tabellen). Standardfeil i parentes, klustret på skolenivå. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 43 Vista Analyse En viktig svakhet med denne analysen er at den kun inkluderer barn av foresatte som har besvart undersøkelsen, og som har vært villig til å oppgi husstandens samlede brutto inntekt. Vi har ikke informasjon om inntekt for de øvrige foresatte. Følgelig vet vi ikke hvorvidt utvalget vårt er representativt for både lavinntektsfamilier og andre familier. 5.3.2 Forskjell i læringsutbytte etter inntekt I kapittel 3.4.2 så vi på forskjeller i læringsutbytte på tvers SFO og AKS. Vi fant ingen statistisk signifikant forskjell i hva foresatte har inntrykk av at barna har lært, med unntak av bruk av iPad/PC. Det kan imidlertid være forskjeller på tvers av barn, også innad i AKS. Vi ser her på forskjell i læringsutbytte mellom barn fra lavinntektsfamilier og barn fra de øvrige familiene, som rapportert i Tabell 5.3. Som i kapittel 3.4.2, finner vi at foresatte med barn i AKS har større sannsynlighet for å svare at barnet deres har lært å bruke digitale verktøy. Særlig foresatte fra lavinntektsfamilier har inntrykk av at barnet lærer å bruke digitale verktøy, de har større sannsynlighet for å svare ja på dette enn andre foresatte med barn i AKS, og sammenlignet med foresatte med barn i SFO. Videre ser vi på forskjeller i utfall relatert til språklig utvikling og matematisk kompetanse. Når vi kontrollerer for lav inntekt finner vi at foresatte med barn i AKS har større sannsynlighet for å svare at de har inntrykk av at barnet har lært å skrive på norsk og til å forstå og bruke tall enn foresatte på SFO. Lavinntektsfamilier har generelt større sannsynlighet for å svare at de har innrykk av at barnet lærer å snakke/utrykke seg på norsk, og til å skrive på norsk. Lav inntekt er trolig korrelert med innvandrerbakgrunn, noe vi ser nærmere på i delkapittel 5.4.2. Tabell 5.3 Forskjeller i hva foresatte fra har inntrykk av at barnet har lært, etter inntekt Bruke digitale verktøy Musikk, dans, teater Kunst og håndverk Å snakke/utrykke seg (på norsk) Å skrive (på norsk) Ja, å forstå og bruke tall AKS 0.429*** 0.061 0.086 0.026 0.063** 0.193* (0.059) (0.152) (0.126) (0.051) (0.015) (0.057) Lavinntektsfamilie 0.072 0.119 -0.022 0.386** 0.120* 0.081 (0.050) (0.135) (0.061) (0.090) (0.036) (0.072) AKS x Lavinntektsfamilie 0.221** 0.115 -0.076 -0.517* -0.157 0.026 (0.050) (0.082) (0.053) (0.149) (0.096) (0.161) Antall observasjoner 317 317 317 317 317 317 Justert R2 0.272 0.013 0.003 0.031 0.032 0.070 Lineær sannsynlighetsmodell. Avhengig variabel er satt lik 1 dersom barnet deltar på SFO/AKS, som rapportert av foresatte, og lik hvis ikke. Variabelen "AKS" er satt lik 1 for 1. klasse ved Fjell og Brandengen og lik for kontrollklassene og -skolene. Variabelen ”Lavinntektsfamilie” er definert som familier der husstandens selv-rapporterte samlede bruttoinntekt er under 417 000 kr i 2016. Utvalg: barn av respondenter til brukerundersøkelsen, og som har oppgitt inntekt. Kontrollerer for skole og klassetrinn i analysen (ikke rapportert i tabellen). Standardfeil i parentes, klustret på skolenivå. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001 5.3.3 Foresattes oppfatning av hvorvidt AKS bidrar til å motvirke sosiale forskjeller En indikator for motvirkning av sosiale forskjeller er i hvilken grad barn gjennom deltakelse i AKS får muligheten til å omgås barn de ellers ikke ville omgått med. Som nevnt tidligere har vi spurt foresatte om de opplever at barna har fått nye venner. Hvis ja, så er ett av oppfølgingsspørsmålene om den nye vennen kommer fra en familie de ellers ikke ville vært i kontakt med. Svarene er presentert i figuren under. Rundt 72 prosent av foresatte med barn i AKS svarer ja på dette. Tilsvarende andel er på 59 prosent blant foresatte med barn på SFO ved kontrollklassene og -skolene.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 44 Vista Analyse Figur 5.13 Til foresatte med barn som har fått venner: kommer noen av disse vennene fra en familie dere ellers ikke hadde vært i kontakt med? Videre har vi spurt om SFOA/KS har ført til at den foresatte har kommet i kontakt med foreldre de eller sikke hadde vært i kontakt med. Blant foresatte med barn i AKS svarer 45 prosent ja, mens blant foresatte med barn i SFO svarer 28 prosent. Dette gir ikke noe klart svart på om AKS bidrar til å motvirke sosiale forskjeller, men er allikevel en indikasjon på at AKS bidrar til å skape bånd mellom personer med ulik bakgrunn. Vi finner at barn fra lavinntektsfamilier har større sannsynlighet for å delta i AKS enn i SFO, og sammenlignet med barn fra ikke-lavinntektsfamilier. Videre har foresatte fra lavinntektsfamilier større sannsynlighet for å si at barnet har lært å bruke digitale verktøy. 5.4 Bedre integrering Vi bruker både såkalte «myke» og «harde» indikatorer for integrering (IMDi; Rambøll Management Consulting, 2010). Harde indikatorer er relativt enkle å kvantifisere, og vi bruker de foresattes rapporterte deltakerrate. Til sluttevalueringen vil det også være interessant å se på om det er noen forskjell i læringsutbytte, dersom det lar seg gjøre. De «myke» indikatorene er vanskeligere å kvantifisere, og involverer gjerne kvalitative data som tar for seg subjektive synspunkter. Vi har fokusert på de «myke» indikatorene i brukerundersøkelsen til de foresatte. 5.4.1 Deltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn I brukerundersøkelsen har respondentene oppgitt hvorvidt de er født i Norge eller ikke. Dette gjør det mulig å sammenligne deltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn med barn som ikke har innvandrerbakgrunn. Det er for liten variasjon til å se på forskjeller i landbakgrunn. Vi bruker samme modell som ble brukt til å se på hvorvidt AKS bidrar til bedre integrering. I stedet for å se på interaksjonen mellom inntekt og AKS-tilbud, ser vi på interaksjonen mellom hvorvidt barnas foresatte har innvandret eller ikke (vi har kun informasjon om respondenten), og interaksjonen mellom innvandring og AKS-tilbud. Barn med innvandrerbakgrunn defineres som de med en foresatt, mer spesifikt respondenten, som har innvandret til Norge. Resultatene er rapportert i Tabell 5.4. For det første finner vi at barn med innvandrerbakgrunn har en lavere sannsynlighet for å delta i SFO/AKS enn barn som ikke har innvandrerbakgrunn, på 22 prosentpoeng. Dette er i tråd med motivasjonen for å introdusere AKS. Vi finner imidlertid ikke at det er større sannsynlighet for deltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn dersom AKS tilbys enn dersom SFO tilbys. Interaksjonen ”AKS tilbud x Foresatte har innvandret til Norge” er ikke statistisk signifikant. Dersom vi skiller med foresatte som har innvandret fra andre europeiske land versus øvrige land, eller skiller mellom de som ikke snakker norsk hjemme og andre, gir dette mer eller mindre de samme resultatene (ikke rapportert). Igjen er det viktig å påpeke at denne analysen kun inkluderer foresatte som har besvart brukerundersøkelsen. 0%20%40%60%80%100%SFOAKSJaNe iVet ik k e

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 45 Vista Analyse Tabell 5.4 Sannsynligheten for å delta på SFO/AKS i april 2017, etter innvandrerbakgrunn Variabel Deltar i april 2017 AKS tilbud 0.081 (0.060) Foresatte har innvandret til Norge -0.216* (0.061) AKS tilbud x Foresatte har innvandret til Norge 0.044 (0.145) Antall observasjoner 514 Justert R2 0.295 Lineær sannsynlighetsmodell. Avhengig variabel er satt lik 1 dersom barnet deltar på SFO/AKS, som rapportert av foresatte, og lik hvis ikke. Variabelen "AKS" er satt lik 1 for 1. klasse ved Fjell og Brandengen og lik for kontrollklassene og -skolene. Variabelen ”Foresatte har innvandret til Norge” er satt lik 1 dersom foresatte/respondenten har svart at hun/han har innvandret til Norge. Utvalg: barn av respondenter til spørreundersøkelsen. Kontrollerer for skole og klassetrinn i analysen (ikke rapportert i tabellen). Standardfeil i parentes, klustret på skolenivå. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001 5.4.2 Læringsutbytte etter innvandrerbakgrunn Vi bruker samme strategi som i kapittel 3.4.3 til å se på hvorvidt det er forskjeller i hva foresatte opplever at barna lærer. Videre bruker vi samme definisjon på barn med innvandrerbakgrunn som over. Resultatene fra analysen er rapportert i Tabell 5.5. Vi finner at foresatte som har innvandret til Norge har større sannsynlighet for å si at barnet deres lærer å snakke/utrykke seg på norsk, til å skrive på norsk, og til å forstå og bruke tall – uavhengig om barnet deltar i AKS eller SFO. For de samme tre kategoriene er det ingen forskjell i svarene mellom foresatte med og uten innvandrerbakgrunn med barn i AKS. Til gjengjeld har foresatte med innvandrerbakgrunn med barn i AKS større sannsynlighet for å si at barnet deres har lært noe innen musikk, dans, teater og kunst og håndverk, enn det som er tilfellet for foresatte uten innvandrerbakgrunn. Tabell 5.5 Forskjeller i hva foresatte har inntrykk av at barnet har lært, etter innvandrerbakgrunn Bruke digitale verktøy Musikk, dans, teater Kunst og håndverk Å snakke/ utrykke seg (på norsk) Å skrive (på norsk) Ja, å forstå og bruke tall AKS 0.495*** -0.058 -0.045 -0.201 0.030 0.157 (0.052) (0.109) (0.132) (0.088) (0.018) (0.097) Foresatte har innvandret til Norge 0.032 0.052 0.040 0.300*** 0.086** 0.093* (0.038) (0.055) (0.054) (0.048) (0.021) (0.037) AKS tilbud x Foresatte har innvandret til Norge -0.078 0.244** 0.273* 0.218 0.052 0.084 (0.035) (0.045) (0.078) (0.143) (0.031) (0.035) Antall observasjoner 317 317 317 317 317 317 Justert R2 0.272 0.013 0.003 0.031 0.032 0.070 Lineær sannsynlighetsmodell. Avhengig variabel er satt lik 1 dersom barnet deltar på SFO/AKS, som rapportert av foresatte, og lik hvis ikke. Variabelen "AKS" er satt lik 1 for 1. klasse ved Fjell og Brandengen og lik for kontrollklassene og -skolene. Variabelen ”Foresatte har innvandret til Norge” er satt lik 1 dersom foresatte/respondenten har svart at hun/han har innvandret til Norge. Utvalg: barn av respondenter til brukerundersøkelsen. Kontrollerer for skole og klassetrinn i analysen (ikke rapportert i tabellen). Standardfeil i parentes, klustret på skolenivå. * p < 0.05, ** p < 0.01, *** p < 0.001

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 46 Vista Analyse 5.4.3 «Myke» indikatorer på integrering I de myke indikatorene har vi fokusert på hvorvidt foresatte opplever at AKS-tilbudet er integrerende. Integreringen kan gjelde både de foresatte og barna, og vi har prøvd å fange opp begge deler i brukerundersøkelsen. En aktuell indikator for integrering av barn er i hvilken grad barna omgås med barn med annen bakgrunn enn dem selv, både gjennom AKS og utenom aktiviteter organisert av skolen. Vi vender tilbake til spørsmålet om hvorvidt barna har fått nye venner. Dersom svaret er ja har de fått et oppfølgingsspørsmål om noen av disse vennene, eller foreldrene deres, kommer fra et annet land enn respondentens familie. Vi finner at 87 og 80 prosent av foresatte med barn i henholdsvis AKS og SFO (kun kontrollskolene) svarer at den nye vennene eller foreldrene kommer fra et annet land enn deres egen familie. Begge funnene tyder på at både AKS og SFO kan være integrerende. Deltakelse i AKS og SFO er generelt lavere blant barn med innvandrerbakgrunn, blant våre respondenter. Vi finner ikke at AKS har ført til økt deltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre barn. Foresatte med innvandrerbakgrunn opplever i større grad at barn lærer noe innen musikk, dans, teater og kunst og håndverk ved AKS sammenlignet med SFO, men utover dette er det ingen klare tegn til økt faglig læringsutytte ved AKS enn ved SFO. 5.5 Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak som inngår i AKS, deriblant medarbeidernes kompetanse og mattilbudet, kan ha konsekvenser for måloppnåelse. Eksempelvis vil høy trivsel kunne føre til økt faglig utbytte. Videre vil medarbeidernes kompetanse og mattilbudet kunne være avgjørende for barnas trivsel og hvor mye de lærer. I det følgende ser vi på barns trivsel, som rapportert av foresatte, hvorvidt foresatte er fornøyd med tilbudet, og hva de synes om de ansatte og mattilbudet. 5.5.1 Trivsel I brukerundersøkelsen har vi spurt foresatte om barnas trivsel. Vi har valgt å spørre foresatte i stedet for barna, da disse er såpass unge og svarene deres i større grad vil avhenge av dagsformen. I Figur 5.14 skiller vi mellom svarene til de som har barnet sitt i AKS versus de som har SFO. Vi finner at 65 prosent av foresatte med barn i AKS er helt enig i at barnet deres trives, mens tilsvarende andel er på 56 prosent blant foresatte med barn i SFO ved kontrollskolene og -klassene. Gjennomgående er svarandelene relativt like, og de foresatte er generelt enig i at barnet deres trives. Rundt tre og syv prosent av foresatte er litt eller helt uenig i at barnet deres trives på henholdsvis AKS og SFO.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 47 Vista Analyse Figur 5.14 Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. 1.-4. klasse Spørsmålet om trivsel kommer i starten av brukerundersøkelsen. Etter en rekke spørsmål om innholdet i SFO/AKS, inkludert om det sosiale miljøet og det faglige tilbudet, har vi spurt foresatte om de er fornøyd med SFO/AKS. Disse spørsmålene i mellom kan ha bidratt til å bevisstgjøre respondentene om hva SFO/AKS tilbyr. I Figur 5.15 ser vi svarene for 1.-4. klasse ved tiltaks- og kontrollskolene. Rundt 63 og 41 prosent av foresatte med barn i 1.-4. klasse er fornøyd med henholdsvis AKS og SFO. Med andre ord er en større andel av foresatte med barn i AKS fornøyd med tilbudet de får. Foresatte er generelt fornøyd med tilbudet. I underkant av 90 prosent av foresatte med barn i AKS er helt eller litt enig i at de er fornøyd med tilbudet, mens tilsvarende andel er på 77 prosent for foresatte med barn i SFO. Figur 5.15 Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS. 1.-4. klasse Vi finner at i overkant av 60 prosent av respondentene med barn i AKS opplever at barnet deres trives. Det er for tidlig å si hvorvidt dette bidrar til økt deltakelse og økt faglig læringsutbytte. 5.5.2 Medarbeidernes kompetanse Medarbeidernes kompetanse er sentral for å kunne by på læringsstøttende aktiviteter som igjen bidrar til å nå målet om økt faglig læringsutbytte. Språk og pedagogisk utdanning er i så måte viktig. Videre er antallet medarbeidere i forhold til barn potensielt viktig for at barnas behov blir ivaretatt. 2	%7	%6	%28	%56	%2	%3	%5	%26	%65	%0%10%20%30%40%50%60%70%Vet ik k eHe l t u e n i gLit t uenigVerk en enig eller uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO0	%3	%11	%9	%35	%41	%10	%2	%26	%63	%0%10%20%30%40%50%60%70%Vet ik k eHe l t u e n i gLit t uenigVerk en enig eller uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 48 Vista Analyse I kapittel 5.2.1 så vi på hvorvidt foresatte opplever at de ansatte snakker godt norsk. Vi fant ingen forskjell mellom tiltaks- og kontrollskolene. Vi har spurt de foresatte om hvor enig eller uenig de er i påstanden om at det er mange nok voksne i forhold til antall barn. I figuren under sammenligner vi svarene fra foresatte med barn i AKS og foresatte med barn i SFO ved kontrollskolene. Rundt 44 prosent av foresatte med barn i AKS svarer at de er helt enig, med andre ord at de er fornøyd med forholdstallet mellom barn og voksne. Kun 20 prosent er helt enig blant foresatte med barn i SFO. Denne forskjellen er statistisk signifikant, men ikke når man kontrollerer for klasse og skole. Generelt er foresatte med barn i AKS i større grad enig enn uenig i at det er nok voksne i forhold til antall barn. Dette er i tråd med at det gjort flere nyansettelser ved AKS. Figur 5.16 Hvor enig er du i påstanden om at det er mange nok voksne i forhold til antall barn En større andel av ansatte ved AKS ved Fjell skole har nå pedagogisk bakgrunn enn det som var tilfellet tidligere, mens man ved Brandengen skole ser ut til å ha prioritert å ansett flere framfor færre ansatte med pedagogisk bakgrunn. Vi har ikke oversikt over den faglige- og minoritetsspråklige bakgrunnen til ansatte ved SFO, utover de som er ved Fjell og Brandengen. Det er imidlertid nærliggende å tro at det er mange ufaglærte, ettersom det ikke stilles noen krav for å være ansatt ved SFO. Foresatte ser i større grad ut til å være enig i at det er nok ansatte i AKS enn ved SFO. Det er imidlertid ingen forskjell i hvorvidt de opplever at ansatte snakker godt norsk. Sistnevnte funn kan ha implikasjoner for hvorvidt foresatte opplever at barna for et bedre språklig utbytte. 5.5.3 Mattilbudet ved AKS Vi har spurt de foresatte som har barn i AKS om de er fornøyd med mattilbudet. Totalt har 65 respondenter svart. Som det fremkommer av figuren under svarer i underkant av 80 prosent at de er fornøyd mens 17 prosent svarer nei. De resterende svarer at de ikke vet. 12 %9 %17 %15 %27 %20 %8 %3 %13 %13 %19 %44 %0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%50%Vet ik k eHe l t u e n i gLit t uenigVerk en enig eller uenigLit t enigHe l t e n i gAKSSFO

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 49 Vista Analyse Figur 5.17 Er du fornøyd med mattilbudet ved AKS? Til de som har svart at de er fornøyd har vi spurt om hva de er mest fornøyd med. De har hatt anledning til å krysse av på flere svaralternativer. I figuren under ser vi at 69 prosent svarer at de er fornøyd med et variert kosthold, og den samme andelen oppgir at de er fornøyd med at maten er varm. Det ser ut til at foresatte setter pris på kvaliteten, snarere enn at det fordi de slipper å lage matpakke. Figur 5.18 Hva er du mest fornøyd med mattilbudet på AKS? Alle foresatte har hatt anledning til å spørre om hva de synes om mattilbudet. Totalt har 32 av respondentene kommet med kommentarer. Vi har kategorisert disse inn i fem kategorier, som vist i figuren under. I underkant av 40 prosent etterspør et mer variert og/eller sunnere kosthold, 25 prosent spesifiserer at de er fornøyd med tilbudet, 16 prosent ønsker at rettene i større grad skal tilpasses det barna liker å spise, mens 13 prosent ønsker at barna skal involveres i selve matlagingen. I underkant av ti prosent er misfornøyde av andre grunner eller vet ikke, dette tilsvarer kun tre respondenter. 78 %17 %5 %JaNe iVet ik k e10 %20 %69 %69 %0%20%40%60%80%100%Høy t l e s n i n g u n d e r må l t i d e tSlipper å lage mat pak k eMa t e n e r v a r mVariert k os t hold

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 50 Vista Analyse Figur 5.19 Hvordan kan mattilbudet på AKS forbedres? Enkelte foresatte har kommentert mattilbudet eller måltidet i andre deler av brukerundersøkelsen. En foresatte påstår for eksempel at barna ser på film eller spiller spill når de spiser, og mener at dette ikke god bordskikk. Foresatte er i stor grad fornøyd med mattilbudet som gis ved AKS, og viser særlig til at det er et variert kosthold og at maten er varm. Vi har ikke sett på hvorvidt mattilbudet er avgjørende for deltakelsen og/eller det faglige læringsutbytte. 38 %25 %16 %13 %9 %Me r v a r i e r t / s u n n e r e Bra t ilbudTi l p a s s r e t t e n e e t t e r h v a b a r n a l i k e rInnvolver barna i matlagingenVet ik k e/ mis f ornøy d

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 51 Vista Analyse 6. Effektivitet Det siste evalueringskriteriet vi tar for oss er effektivitet. Som nevnt tidligere anser vi det som for tidlig å gjøre en grundig vurdering av dette kriteriet. I det følgende gir vi en presentasjon av ressursbruk og kostnader. 6.1 Ressursbruk og kostnader I følge prosjektplanen er prøveprosjektet med AKS finansiert med midler fra Utdanningsdirektoratet (Udir) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Begge aktører gir finansiering gjennom hele prosjektperioden, fra 2016 til 2020. Til sammen mottar Drammen kommune 20 millioner over statsbudsjettet fra Udir, noe som tilsvarer en årlig overføring på mellom 2 500 000 – 5 000 000 kr (Drammen kommune, 2016). Midlene fra KMD er overført som del av områdesatsingen på Fjell. I tillegg betaler foresatte for plassen. Til sammenligning er SFO en selvfinansiert ordning der foresatte betaler for oppholdsplasser. Drammen kommune subsidiere søsken, samt husholdninger med lav inntekt. I skoleåret 2016/17 har skolene Fjell og Brandengen blitt tilført ekstra midler til aktivitetsskolen for å dekke inn gratisplassene, ekstra pedagogtimer, og ekstra utstyr og inventar. I tillegg betaler dekker prøveprosjektet sentralt inn matkostnaden, idrettskonsulent ved Fjell, kurs og kompetanseheving for medarbeiderne, vikarutgifter, arbeidstøy og rekrutteringsfilm våren 2017. Matkostnaden dekker som nevnt et varmt måltid. I følge Rådmannens beskrivelser av områdesatsingen står det at man anser porsjonspakker fra Drammen Kjøkken som en kostbar løsning, og at man vil vurdere andre modeller fra og med 1.august 2017 (Rådmannen, 2016). Kompetanseheving ser ut til å være en nødvendig betingelse for å øke attraktiviteten og dermed også deltakelsen på AKS sammenliknet med SFO. Kompetanse henger også sammen med kvalitet. Spørreundersøkelsen blant foresatte bekrefter at dette er nødvendige tiltak for at AKS skal kunne gi et økt utbytte på de definerte målområdene sammenliknet med SFO. Resultatene tyder også på at merkostnadene til en idrettskonsulent ved Fjell har gitt avkastning i form av større interesse for idrett og fysisk aktivitet ved Fjell enn ved Brandengen, og betydelig større interesse enn ved kontrollskolene. Dersom denne investeringen treffer målgrupper som ellers ville hatt en høy sannsynlighet for å havne under Helsedirektoratets anbefalinger for daglig fysisk aktivitet for barn, kan dette være en lønnsom investering. Så langt tyder resultatene på at ressursbruken i all hovedsak har vært rettet mot tiltak som gir effekt på målområdet.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 52 Vista Analyse 7. Anbefalinger Drammen kommune har ambisiøse planer for utvikling av et aktivitetsskoletilbud for alle elever innen 2020. Aktivitetsskoletilbudet er forankret i to styringsdokumenter vedtatt av bystyret (Levekårsplan og Læringsløp Drammen), det er utarbeidet en konkret prosjektplan med egen prosjektleder og aktivitetsskolen er tilført 8 millioner kroner i utviklingsressurser. Rammeplan for aktivitetsskolen er under utvikling og skal ferdigstilles innen utløpet av 2017. Denne rapporten er den første av fire som skal inngå i følgeevalueringen av prøveprosjektet med aktivitetsskole i Drammen. Så langt er AKS introdusert ved 1. klasse ved skolene Fjell og Brandengen. Til høsten vil tilbudet også omfatte 2.-4. klasse ved disse to skolene. Innholdet og innsatsområdene i aktivitetsskolen har således en tung politisk forankring. Utforming og innholdet i aktivitetsskolen er begrunnet i identifiserte utfordringer og kunnskap om tiltak som kan virke på de fastsatte målene. Kunnskapen som begrunner innhold, utforming, ressursinnsats og prioriteringer, danner til sammen det vi har kalt forsøksprosjektets endringsteori. Så langt bekreftes endringsteorien som ligger til grunn for de ulike tiltakene og endringene som gjøres gjennom AKS. 7.1 Økt deltakelse – vurdere konkretisering av målindikatorer Innføring av AKS har gitt en signifikant økning i deltakelse. Det er likevel verdt å merke seg at økningen er størst ved Fjell der utgangspunktet var dårligst. Vår vurdering er at økningen må betegnes som tilfredsstillende gitt at det første året i piloteringsfasen også inkluderer utvikling, opplæring og rekrutteringstiltak gjennom året. For det videre arbeidet anbefaler vi at det fastsettes resultatmål for deltakelse. Hvor stor andel av barna i hvert klassetrinn må delta for at måloppnåelsen på dette punktet skal være tilfredsstillende? Er målet for årets 2.trinn ved Fjell og Brandengen å opprettholde samme deltakelse som ved 1.trinnet i foregående skoleår – eller er det et mål å øke andelen? Og hva med 1.trinnet? Samme andel som i første år av piloteringsfasen, eller et høyere ambisjonsnivå? Er målet for deltakelse for 3. og 4.trinnet samme andel som SFO oppnår ved andre skoler,- eller høyere? I neste trinn av utrullingen bør det også vurderes om det skal fastsettes delmål for deltakerandel på hver enkelt skole. Dette er særlig relevant der AKS vil konkurrere med IFOer. Evalueringen så langt viser at 42 prosent av de som ikke benytter AKS oppgir at tilbudet er for dyrt som viktigste årsak til at de ikke deltar. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om dette reflekterer manglende betalingsevne eller betalingsvilje. Dersom det er betalingsevnen, kan det være nødvendig å øke inntektsgrensen for friplass for å rekruttere en større andel fra nedre inntektsgrupper som ligger over dagens inntektskrav. Dersom det er betalingsviljen som er den avgjørende barrieren, kan denne trolig påvirkes gjennom ytterligere kvalitetsutvikling av tilbudet, eller ved at foresatt får mer informasjon om ansattes kompetanse, samt innholdet i tilbudet. Vår anbefaling er å starte med en fortsatt kvalitetsutvikling, samt å styrke informasjonstiltakene slik at kunnskap om innhold og ansattes kompetanse sammenliknet med SFO når fram til de ulike målgruppene. Vi observerer også at det er stor forskjell mellom AKS og SFO på variabelen barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKS blant de som ikke deltar. Dette kan tyde på at informasjon, kunnskap og det å skape trygghet hos barna med fordel kan prioriteres noe høyere. Økt deltakelse må forventes å ha spredningseffekter som påvirker barnas lyst til delta. Det kan likevel være behov for å utvikle tiltak som gjør at flere barn får lyst til å delta. En målindikator på deltakelse er også viktig for å kunne prioritere ressursinnsatsen. Dersom målet er 100 prosent deltakelse, vil dette kunne kreve større subsidierer av større grupper enn det i utgangspunktet er lagt opp til. Dersom det er et mål med en større deltakelse enn i dag blant fremmedspråklige elever, for eksempel 80 prosent deltakelse fra alle grupper, kan dette trolig

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 53 Vista Analyse realiseres med en lavere ressursinnsats og andre tiltak enn i et tilfelle der 100 prosent settes om målindikator. Gjennom å konkretisere målindikatorer på kort og lang sikt, vil også de ulike tiltakene og ressursprioriteringene kunne bli ytterligere mer spisset og målrettet. 7.2 Vurdere å utvikle målindikatorer (KPI) på øvrige målområder AKS har fire målområder og evalueringen viser at foresatte opplever at AKS har en større sammenheng med skolen enn det som er tilfelle for SFO. Foresatte ved AKS gir også i større grad enn foresatte ved SFO uttrykk for at de er tilfreds med variasjonen i aktivitene AKS tilbyr. Det anbefales likevel å vurdere om noe av innholdet eller noen av læringseffektene som ønskes oppnådd er viktigere enn andre? Og å vurdere hvovidt det er aktiviter som fortrenger andre aktiviter? Brukerundersøkelsen viser at enkelte foreldre er bekymret for at det kan bli for mye PC/iPad og at dette kan gå på bekostning av andre ting. Spørsmålet er i tilfelle hva som fortrenges, og om IKT i større grad kan knyttes til andre aktiviteter? Vi finner at foresatte ved AKS i større grad enn i SFO svarer at de har inntrykk av at barna lærer å forstå og bruke matematikk. Retningen på utviklingen er således positiv og i tråd med de overodnede målene,- men er i underkant av 25 prosent tilfredsstillende på dette spørsmålet over tid? Hva har AKS best forutsetninger for å kunne påvirke? Matematikkferdigheter eller entreprenørskap?

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 54 Vista Analyse Referanser Backe-Hansen, E., Bakken, A., & Huang, L. (2013). Evaluering av leksehjelptilbudet 1.–4. trinn Sluttrapport. NOVA. Drammen kommune. (2015). Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. For barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune. Drammen kommune. Drammen kommune. (2015). Levekårsplan 2016-2019. Bystyret. Drammen kommune. (2016, 3 3). Innstilling til Bystyrekomitè oppvekst og utdanning/Bystyret. Saksframlegg 16/1159-1. Drammen kommune. (2016). Prosjektplan: Etablering av Aktivitetsskole (AKS) ved Fjell og Brandengen. Drammen Kommune. Haugsbakken, H., Buland, T., Valento, M., & Molden, T. H. (2009). Leksehjelp - Ingen tryllestav? Sluttrapport for evalueringen av Prosjekt leksehjelp. SINTEF Teknologi og Samfunn. Høydahl, E. (2014). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen. Rapporter 2014/23. Statistisk sentralbyrå. IMDi; Rambøll Management Consulting. (2010). Myke indikatorer for integrering – En komparativ kartlegging av surveyundersøkelser om tillit, tilhørighet og opplevd diskriminering. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Kvello, Ø., & Wendelborg, C. (2002). Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen. Belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Nordahl, & Gjerustad. (2005). Heldagsskolen. Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning. NOVA-rapport, 2005:35. Proba Samfunnsanalyse. (2015). Forsøk med gratis deltidsplass i AKS, Delrapport 1 i følgeevalueringen. Proba Samfunnsanalyse, Rapport 2015-06. Rambøll. (2013). Evaluering av helhetlig skoledag - Sluttrapport. Rambøll. Rådmannen. (2016). Områdesatsing i Drammen. Fjell 2020 - mot en bedre fremtid. Årsrapport 2016 - Prosjektnummer 203011 Områdestøtte til Fjell i Drammen. Varde Hartmark. (2015). Evaluering av aktivitetstilbudet i Oslo. Varde Hartmark.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 55 Vista Analyse Ve d l e g g 1. Utvalg tiltaks- og kontrollskoler Måling Tiltaksskoler Kontrollskoler Skole Trinn Skole Trinn Nullpunktmåling første helårsevaluering (april 2017) Fjell 1. Fjell 2.-4. Brandengen 1. Brandengen 2.-4. Åssiden 1.-4. Aronsløkka 1.-4. Øren 1.-4. Bragernes 1.-4. Gulskogen 1.-4. Rødskog 1.-4. Konnerud 1.-4. Vestbygda 1.-4. Hallermoen 1.-4. Danvik 1.-4. Åskollen 1.-4. Skoger 1.-4. Frydenhaug 1.-4. Andre helårsevaluering (april 2018) Fjell 1.-4. Åssiden 1.-4. Brandengen 1.-4. Aronsløkka 1.-4. Øren 1.-4. Bragernes 1.-4. Gulskogen 1.-4. Rødskog 1.-4. Konnerud 1.-4. Vestbygda 1.-4. Hallermoen 1.-4. Danvik 1.-4. Åskollen 1.-4. Skoger 1.-4. Frydenhaug 1.-4. Tredje helårsevaluering (april 2019) Fjell 1.-4. Konnerud 1.-4. Brandengen 1.-4. Vestbygda 1.-4. Åssiden 1.-4. Hallermoen 1.-4. Aronsløkka 1.-4. Danvik 1.-4. Øren 1.-4. Åskollen 1.-4. Bragernes 1.-4. Skoger 1.-4. Gulskogen 1.-4. Frydenhaug 1.-4. Rødskog 1.-4. Sluttevaluering (april 2020) Fjell 1.-4. Brandengen 1.-4. Åssiden 1.-4. Aronsløkka 1.-4. Øren 1.-4.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 56 Vista Analyse Bragernes 1.-4. Gulskogen 1.-4. Rødskog 1.-4. Konnerud 1.-4. Vestbygda 1.-4. Hallermoen 1.-4. Danvik 1.-4. Åskollen 1.-4. Skoger 1.-4. Frydenhaug 1.-4.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 57 Vista Analyse Ve d l e g g 2. Brukerundersøkelse til foresatte 1. Er barnet gutt eller jente? a. Gutt b. Jente 2. Går barnet på SFO/AKS? a. Ja b. Nei 3. Har du fått informasjon om SFO/AKS? a. Ja b. Nei c. Vet ikke 4. Hvordan fikk du informasjon om SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under. a. Skriftlig informasjon fra skolen (påmeldingsskriv, ukeplan osv.) b. Muntlig informasjon på foreldremøte c. Muntlig informasjon fra kontaktlæreren d. Fra barnehagen e. Andre foreldre fortalte om det f. Barnet fortalte om det g. På andre måter, spesifiser: __________ 5. Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under. a. Jeg/vi vet for lite om SFO/AKS b. Barnet deltar på annen organisert aktivitet (f.eks. IFO, Kulturskolen) på samme tid som SFO/AKS (før kl.17) c. Barnet får tilsyn hjemme d. Barnet har ikke behov for tilsyn etter skoleslutt e. SFO/AKS er for dyrt f. Jeg/vi liker ikke innholdet i SFO/AKS g. Barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKS h. Andre grunner, spesifiser: ________________________ 6. Hva skal til for at dere vil vurdere å benytte SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under. a. Flere voksne/ansatte b. Bedre kompetanse blant de voksne/ansatte c. Et annet aktivitetstilbud i SFO/AKS, spesifiser gjerne __________________ d. Gratis SFO/AKS e. Vi kommer ikke til å vurdere å benytte SFO/AKS. Skriv gjerne hvorfor: _________________ 7. Deltar barnet i noen organiserte fritidsaktiviteter? a. Ja b. Nei 8. Hvorfor går barnet på SFO/AKS? Velg det alternativet som beskriver grunnen best. a. Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn med barnet etter skoleslutt b. Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbud c. Jeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norsk

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 58 Vista Analyse d. Jeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med leksene e. Barnet ønsker å gå på SFO/AKS f. De fleste vennene til barnet går på SFO/AKS g. Andre grunner, vennligst spesifiser ___________________ 9. Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. a. Helt enig b. Litt enig c. Verken enig eller uenig d. Litt uenig e. Helt uenig f. Vet ikke 10. Hva kan forbedres for å øke trivselen blant barna på SFO/AKS? 11. Har barnet venner på SFO/AKS? 12. Har barnet blitt bedre kjent med skolekamerater gjennom SFO/AKS? 13. Har barnet fått nye venner på SFO/AKS? 14. Har barnet besøkt, eller hatt besøk av, venner fra SFO/AKS hjemme? 15. Har SFO/AKS ført til at du har kommet i kontakt med foreldre du ellers ikke hadde vært i kontakt med? a. Ja b. Nei c. Vet ikke 16. Du har svart at barnet har fått nye venner på SFO/AKS. a. Kommer noen av disse vennene, eller foreldrene deres, fra et annet land enn din egen familie? b. Kommer noen av disse vennene fra en familie dere ellers ikke hadde vært i kontakt med? i. Helt enig ii. Litt enig iii. Verken enig eller uenig iv. Litt uenig v. Helt uenig vi. Vet ikke 17. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om det sosiale miljøet på SFO/AKS? a. Barnet mitt har et godt forhold til de andre barna på SFO/AKS b. Barnet mitt har et godt forhold til de voksne på SFO/AKS c. De voksne på SFO/AKS sørger for at alle trives på AKS/SFO d. De voksne bidrar til å løse konflikter som oppstår mellom barna e. De voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov f. Det er like regler for oppførsel på skole og SFO/AKS i. Helt enig ii. Litt enig iii. Verken enig eller uenig iv. Litt uenig v. Helt uenig vi. Vet ikke 18. Er du fornøyd med mattilbudet på AKS? a. Ja b. Nei

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 59 Vista Analyse c. Vet ikke 19. Du har svart at du er fornøyd med mattilbudet. Hva er du mest fornøyd med mattilbudet på AKS? Velg ett eller flere alternativene under. a. Slipper å lage matpakke b. Maten er varm c. Variert kosthold d. Høytlesning under måltidet e. Annet, vennligst spesifiser: ____________ 20. Hvordan kan mattilbudet på SFO/AKS forbedres? 21. Gjør barnet lekser på SFO/AKS? a. Alltid b. Ofte c. Av og til d. Sjelden e. Aldri 22. Har barnet fått nye interesser, eller blitt mer interessert i noen av de følgende aktivitetene av å gå på SFO/AKS? Du kan velge flere alternativer. a. Lese b. Høre på lydbok c. Musikk, dans, teater d. Kunst og håndverk (tegning, maling, leire, strikking, sying, osv.) e. Idrett og fysisk aktivitet (organisert lek ute, ballspill, friidrett, gå tur…) f. Brettspill (sjakk, osv.) g. PC/i-pad h. Annet, vennligst spesifiser____________________ i. Nei j. Vet ikke 23. Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan velge flere alternativer. a. Ja, bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller ipad) b. Ja, musikk, dans, teater c. Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre, sy, osv.) d. Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk) e. Ja, å skrive (på norsk) f. Ja, å forstå og bruke tall (lære klokken, regne ut hva noe koster osv.) g. Ja, hun/han har lært ________________________ h. Nei i. Vet ikke 24. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om innholdet på SFO/AKS? a. Det sosiale miljøet er godt b. Barna får nok tid til fri lek c. Barna får mulighet til å hente seg inn etter skoledagen d. Det er stor nok variasjon i aktivitetene e. Barnet mitt lærer noe av aktivitetene f. De voksne snakker godt norsk g. Det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og aktivitetene på SFO/AKS h. Tilbudet passer for alle barna ved skolen i. Helt enig ii. Litt enig iii. Verken enig eller uenig iv. Litt uenig

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 60 Vista Analyse v. Helt uenig vi. Vet ikke 25. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om måten barn og foreldre blir møtt på ved SFO/AKS? a. Det er mange nok voksne i forhold til antall barn b. Barna får god omsorg c. Barna blir møtt med respekt d. Foreldre blir møtt med respekt e. Foreldre får nok informasjon om det som skjer på SFO/AKS f. Foreldre blir tatt på alvor dersom de ikke er fornøyde i. Helt enig ii. Litt enig iii. Verken enig eller uenig iv. Litt uenig v. Helt uenig vi. Vet ikke 26. Hva bør SFO/AKS bli bedre på? Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand om SFO/AKS? Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS? i. Helt enig ii. Litt enig iii. Verken enig eller uenig iv. Litt uenig v. Helt uenig vi. Vet ikke 27. Betaler du fullpris på SFO/AKS? a. Ja b. Nei 28. Ville du benyttet deg av AKS/SFO dersom du måtte betale fullpris? Til slutt vil vi be deg om å svare på noen spørsmål om deg og familien din. 29. Er du mor eller far til barnet? a. Mor b. Far c. Annen omsorgsperson 30. Hva er din høyeste fullførte skolegang? a. Ikke fullført grunnskole b. Grunnskole (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende) c. Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet) d. Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videregående yrkesfaglig utdanning e. Universitets-/høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet f. Universitets-/høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighet 31. Hva er din hovedkilde til livsopphold? a. Inntektsgivende arbeid, heltid b. Inntektsgivende arbeid, deltid c. Selvstendig næringsdrivende d. Alderspensjonist e. For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 61 Vista Analyse f. Annen type trygd g. Elev, student h. Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet i. Annet 32. Hva er mors høyeste fullførte skolegang? a. Ikke fullført grunnskole b. Grunnskole (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende) c. Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet) d. Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videregående yrkesfaglig utdanning e. Universitets-/høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet f. Universitets-/høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighet 33. Hva er fars høyeste fullførte skolegang? a. Ikke fullført grunnskole b. Grunnskole (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende) c. Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet) d. Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videregående yrkesfaglig utdanning e. Universitets-/høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet f. Universitets-/høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighet 34. Hva er mors hovedkilde til livsopphold? a. Inntektsgivende arbeid, heltid b. Inntektsgivende arbeid, deltid c. Selvstendig næringsdrivende d. Alderspensjonist e. For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd f. Annen type trygd g. Elev, student h. Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet i. Annet 35. Hva er fars hovedkilde til livsopphold? a. Inntektsgivende arbeid, heltid b. Inntektsgivende arbeid, deltid c. Selvstendig næringsdrivende d. Alderspensjonist e. For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd f. Annen type trygd g. Elev, student h. Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet i. Annet 36. Hva vil du anslå at husstandens samlede brutto inntekt var i 2016? Det vil si all samlet inntekt i husstanden før skatten er trukket fra. a. Inntil 231 440 kr b. 231 441 – 417.000 kr c. 417.001 - 600.000 kr d. 600.001 - 800.000 kr e. 800.001 – 1.000.000 kr f. 1.000.001 – 1.200.000 kr g. 1.200.001 – 1.400.000 kr h. 1.400.001 – 1.600.000 kr i. Mer enn 1.600.000 kr

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 62 Vista Analyse j. Ønsker ikke å oppgi k. Vet ikke 37. Hvor mange bor det i husstanden din? Skriv inn et tall (ikke bokstaver). 38. Hvor mange barn under 18 år bor i husstanden? Skriv inn et tall (ikke bokstaver). 39. Er det vanligvis noen hjemme hos dere som kan passe på barnet/barna etter skoletid? Velg ett eller flere av alternativene under. a. Ja, mor er vanligvis hjemme b. Ja, far er vanligvis hjemme c. Ja, eldre søsken er vanligvis hjemme d. Ja, andre familiemedlemmer er vanligvis hjemme e. Ja, andre, vennligst noter______ f. Nei 40. Dersom du har innvandret til Norge, ber vi deg oppgi hvilket land du har innvandret fra. Velg fra listen her: 41. Hvor mange år har du bodd i Norge? Skriv inn et tall (ikke bokstaver). 42. Hvilket språk snakker dere mest hjemme? a. Engelsk b. Tyrkisk c. Kurmanji d. Sorani e. Polsk f. Arabisk g. Urdu h. Dari i. Pashto j. Somali k. Albansk l. Serbisk m. Litauisk n. Russisk o. Amharisk p. Annet, vennligst spesifiser: ________

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 63 Ve d l e g g 3 : Statistikk på deltakelse mv V.3.1 Utforming og utsending av brukerundersøkelse Vi har innhentet informasjon fra foresatte ved hjelp av en skriftlig brukerundersøkelse. Denne er gjennomført som en web-basert undersøkelse, og vi har benyttet survey-systemet Confirmit til dette formålet. Svarene på brukerundersøkelsen er en viktig kilde i evalueringsgrunnlaget i denne første helårsevalueringen, slik vi ser i kapittel 5. Alle svarene vil imidlertid ikke bli analysert i denne rapporten, men vil inngå som en nullpunktmåling i de neste helårsevalueringene når aktivitetsskolen er introdusert ved flere skoler. Brukerundersøkelsen er utformet med bakgrunn i grunnlagsdokumentene til aktivitetsskolen, samt følgeevalueringens hovedmål. Drammen kommune har den nest høyeste andelen innvandrere i landet, etter Oslo, på 28 prosent.1 Innvandrere fra Tyrkia, Polen og Irak utgjør de største andelene. For å sikre et best mulig evalueringsgrunnlag har det vært ønskelig å oppnå høyest mulig svarprosent, igjen ved å tilby skriftlige undersøkelser på de aktuelle språkene. Alle skolene ble bedt om å oppgi hvilke foresatte som er avhengig av å ha undersøkelsen på sitt eget morsmål, eller på engelsk. De rapporterte tilbake om følgende språk: engelsk, somali, afghansk (dari), kurdisk (kurmanji), arabisk, amharisk, russisk, polsk og litauisk. Til sammen ble det identifisert 28 barn. Det lave antallet er trolig et resultat av manglende tilbakemelding fra flere skoler, samt at skolene ble informert om at undersøkelsen også ville være tilgjengelig på engelsk. Foresatte til disse 28 individene fikk tilsendt e-posten og undersøkelsen på sitt språk. De øvrige respondentene fikk imidlertid også anledning til å velge hvilket av språkene som undersøkelsen var oversatt til de ønsket å svare på. Forskjellen er dermed at kun de som var forhåndsidentifisert fikk informasjon om brukerundersøkelsen tilsendt på sitt språk. Vi kan med andre ord ha mistet mulige respondenter i denne fasen. Vi prøvde å bøte på dette ved å liste opp alle språkene som undersøkelsen var oversatt til øverst i e-posten som ble sendt ut på norsk og engelsk til de øvrige foresatte. I uke 23 sendte vi ut en e-post med en lenke til den web-baserte brukerundersøkelsen til alle foresatte med barn i 1.-4. klasse ved de offentlige barneskolene i Drammen. Fra hver skole har vi fått tilsendt kontaktinformasjon til hvert enkelt barn, inkludert de foresattes e-postadresse. Totalt er det i underkant av 3180 antall barn i 1.-4. klasse i april 2017. Ikke alle foresatte har en e-postadresse oppført. Til sammen hadde vi e-postadresser til 2956 barn. Videre var det 122 e-postadresser som ikke fungerte. Totalt fikk 2833 foresatte tilsendt e-posten. Vi har sendt ut tre purremeldinger, i tillegg til at prosjektleder informerte om undersøkelsen til foresatte via kontaktlærerne. Spørreundersøkelsen ble stengt mandag 8.mai 2017. 1 https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 64 Vista Analyse Svarprosent Totalt har 1217 foresatte besvart undersøkelsen, hvorav 1077 har fullført hele undersøkelsen. Dette tilsier en svarprosent på 38 prosent for de som har besvart hele undersøkelsen. 56 prosent av respondentene har barn i SFO/AKS, mens 44 prosent dermed ikke har barn i SFO/AKS. Svarprosenten varierer fra skole til skole, slik det fremkommer av Figur V3.0.1. Høyest svarprosent finner vi ved Bragenes skole, på 45 prosent, mens Konnerud har den laveste svarprosenten, på 29 prosent. Svarprosenten ved tiltaksskolene, Fjell og Brandengen, er på henholdsvis 41 og 33 prosent. Svarprosenten er også ujevnt fordelt utover klassetrinnene. Ved Brandengen skole har 55 prosent av foresatte med barn i 1. klasse svart, mens svarprosenten er på 44, 40 og 19 prosent i henholdsvis 2., 3. og 4. klasse. Ved Fjell skole har 41 prosent av foresatte med barn i 1. klasse svart, mens svarprosenten er på 42, 30 og 18 prosent i henholdsvis 2., 3. og 4. klasse. Den fallende svarprosenten fra 1.-4. klasse henger trolig sammen med en fallende deltakerrate. Figur V3.0.1 Svarprosent ved skolene Karakteristikker ved skolene og respondentene Blant respondentene som fullførte undersøkelsen, har 91 prosent svart på norsk. Resten har i hovedsak svart på polsk, engelsk, arabisk, somali eller litauisk. Vi har bedt respondentene oppgi bakgrunnsinformasjon om seg selv. Rundt 51 prosent oppgir at de er mor til barnet, mens resten er som regel far til barnet. Kun et fåtalls oppgir å være en annen omsorgsperson. Blant de som har et tilbud om AKS er det en noe høyere andel mødre som har besvart undersøkelsen, på rundt 57 prosent, sammenlignet med andelen på 50 prosent blant de som har tilbud om SFO. For å kunne si noe om prøveprosjektet oppnår målet om å motvirke sosiale forskjeller, så er det ønskelig å skille mellom barns familiebakgrunn, nærmere bestemt om de kommer fra lavinntektsfamilier eller ikke. Skolene og SFO/AKS fører ingen detaljert statistikk på dette, og vi har derfor valgt å hente inn denne informasjonen fra brukerundersøkelsen. Nedsiden ved dette er at vi da mangler informasjon på de som ikke svarer på undersøkelsen. Vi har spurt de foresatte om husstandens samlede brutto inntekt i 2016. Blant respondentene ved Fjell skole 29 %31 %32 %33 %33 %34 %35 %38 %40 %40 %41 %41 %42 %42 %45 %0%10%20%30%40%50%KonnerudØrenVestbygdaFje llDanvikÅskollenRødskogHa lle rmo e nSkogerGulskogenÅssidenBrandengenFrydenhaugAronsløkkaBragernes

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 65 rapporterer rundt 33 prosent at den er under 417 000 kr, mens 70 prosent rapporterer at den er under 800 000 kr. Ved Brandengen skole er det en større spredning i inntekt, i tillegg til at det er en større andel (18 prosent) som ikke ønsker å oppgi inntekten sin. Rundt 12 prosent svarer at samlet brutto inntekt i husholdningen er under 417 000 kr, mens 43 prosent rapporterer at den er under 800 000 kr. Vi har valgt ut kontrollskoler basert på følgende kriterier: rapportert inntekt og utdanningsnivå, hovedinntektskilde, andel foresatte som har innvandret, tidligere deltakelse i SFO, samt oppdragsgivers forståelse av hvilke skoler som er mest sammenlignbare. Med utgangspunkt i disse kriteriene har vi valgt ut følgende kontrollskoler: Danvik, Gulskogen, Rødskog, Skoger og Åssiden. V.3.2 Statistikk på deltakelse Det er i alt 15 barneskoler i Drammen Kommune, hvorav 14 er kommunale og én av disse er en spesialskole (Frydenhaug). Skolekretsene er veldefinert for en rekke av skolene, deriblant Fjell og Brandengen, mens Konnerud- og Bragernes-områdene er uten faste grenser. De dekker henholdsvis tre og fire skoler hver, og skolene fordeler elever seg i mellom etter nærmiljøprinsippet. Konnerud-området omfatter Hallermoen, Vestbygda og Konnerud, mens Bragernes omfatter Bragernes, Øren, Åssiden og Aronsløkka. Vi har hentet inn tall på deltakelse i SFO for annenhver måned for året 2016/17, og for tre måneder i skoleåret 2015/16. I denne første helårsevalueringen tar vi for oss AKS ved 1. klasse ved Fjell og Brandengen. Det er derfor naturlig å begrense fokuset til deltakelse i 1. klasse. Resten av tallmaterialet vil inngå i evalueringsgrunnlaget til de neste tre rapportene. Deltakelse i SFO/AKS i 2015/16-2016/17 Vi starter med å se på deltakelse i SFO/AKS ved 1. klasse i starten av skoleåret, altså i august. I figuren under ser vi antall elever som deltar i SFO/AKS som andel av antallet elever registrert i starten av skoleårene 2015/16 og 2016/17.1 Ved Fjell skole var deltakelsen i AKS og SFO på 36 prosent i henholdsvis august 2016 og august 2015. Ved Brandengen skole er deltakelsesraten i 1. klasse noe lavere i 2016/17 enn i 2015/16. 1 Vi mangler tall for Frydenhaug for 2015/16.

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 66 Vista Analyse Figur V3.0.2 Andelen førsteklassinger som deltar i SFO/AKS. 2015/16-16/17. i SFO/AKS. Gitt at omtrent like mange barn slutter som de som kommer til, og at de har lik sannsynlighet for å begynne på AKS/SFO, så bør ikke dette ha noe å si for andelene. 36 %61 %36 %64 %0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%Ås s idenÅs k ollenØrenVes tby gdaSk ogerRødskogKonner udHallermoenGulskogenFrydenhaugFjellDanvikBr andengenBr ager nesAr ons lø k k a2015/162016/17

Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen 68 Vista Analyse Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate 4 0257 Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no