Forbrenningsutslipp fra Breidablikk

Elisabeth Sahl og Johnny Engelsvoll / ©Equinor

Rapport 2024/27

Andreas Stranden Hoel-Holt, Haakon Riekeles og Harald Svartsund

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Olje og gass Klima og det grønne skiftet Statistikk og empirisk analyse
År	2024
Rapportnummer	27
Forfatter(e)	Andreas Stranden Hoel-Holt Haakon Riekeles Harald Svartsund
Last ned	file_download (967.7 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2024/27	 | For Equinor	 	
 	
 	
 	
Forbrenningsutslipp	 fra Breidablikk	 	
 
Andreas Hoel	-Holt, Haakon Riekeles, Harald Svartsund

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2024/2	7 	
Forfattere	 	Andreas Hoel	-Holt, Haakon Riekeles, Harald Svartsund	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-689	-6 	
Prosjektnummer	 	24	-HVE	-06	 	
Prosjektleder	 	Haakon Riekeles	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Equinor	 	
Dato for 	ferdigstilling	 	4. oktober 2024	 	
Kilde forsidefoto	 	Elisabeth Sahl	 og Johnny Engelsvoll 	/ ©Equinor	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Klima	 og det grønne skiftet	, olje og gass, netto forbrenningsutslipp	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med vekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning og 	
forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutviklin	g og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	3 	
 
Forord 	 	
Denne rapporten er skrevet 	i september 2024	, på oppdrag fra 	Equinor	. Brit	a Opheim Sau	ar har vært kontaktperson 	
for oppdraget	, og vi takker for gode diskusjoner	 og raske avklaringer	. 	
Vi takker for et spennende oppdrag.	 	
Vista Analyse er fullt ut ansvarlig for rapportens	 metodevalg	, beregninger	 og konklusjoner. Vi viser i denne sammen-	
heng til vårt styringsdokument om rolleforståelse og våre etiske retningslinjer, som er tilgjengelige på våre nettsider. 	 	
 
4. oktober	 2024	 	
 	
Haakon Riekeles	 	
Seniorøkonom	 	
Vista Analyse AS	 	
 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista 	Analyse AS

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	4

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 13	 	
1.1	 	Rapportens struktur	 	13	 	
2 	Breidablikks produksjonsprofil og produksjonsutslipp	 ................................	................................	.......................	 14	 	
2.1	 	Om Breidablikk	 	14	 	
2.2	 	Tre ulike case for produksjonsutslipp	 	14	 	
3 	Metode for å beregne netto utslippseffekt	 ................................	................................	................................	........	 19	 	
3.1	 	Direkte forbrenningsutslipp av oljen fra Breidablikk	 	19	 	
3.2	 	Effekter i oljemarkedet	 	19	 	
3.3	 	Unngåtte produksjonsutslipp fra fortrengt olje	- og gassproduksjon	 	21	 	
3.4	 	Substitusjon mot andre energikilder på etterspørselssiden, og tilhørende utslippseffekter	 	21	 	
4 	Tallfesting av modellen	 ................................	................................	................................	................................	.......	 23	 	
4.1	 	Estimater på produksjons	- og forbruksendringer i oljemarkedet	 	23	 	
4.2	 	Direkte produksjonsutslipp fra Breidablikk, og unngåtte produksjonsutslipp fra fortrengt olje	- og 	
gassproduksjon	 	26	 	
4.3	 	Substitusjon mellom energikilder på etterspørselssiden	 	26	 	
5 	Resultater	 ................................	................................	................................	................................	............................	 28	 	
5.1	 	Netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk i referansecaset	 	28	 	
5.2	 	Netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk i alle case	 	30	 	
5.3	 	Sensitivitetsanalyse: Fallende andel til forbrenning	 	31	 	
5.4	 	Andre effekter	 	32	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 33	 	
Appendiks	 ................................	................................	................................	................................	................................	... 37	 	
A 	Om kvalitetsvekting	 	38	 	
B 	Litteraturoversikt	 	39	 	
C 	Detaljerte resultater	 	43	 	
D 	Attribusjonsfigurer, alle case	 	44	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	Referansecaset (case 1): Hvert elements bidrag i beregningen av netto forbrenningsutslipp.
 ................................	................................	................................	................................	..........................	 8 	
Figur S.2	 	Produksjonsutslipp fra Breidablikk	-feltet for hvert case i rapporten	 ................................	................	 9 	
Figur S.3	 	Brutto og netto forbrenningsutslipp, per case	 ................................	................................	...............	 11	 	
Figur 2.1	 	Produksjonsprognose for Breidablikk i case 1	 ................................	................................	................	 15	 	
Figur 2.2	 	Forventede produksjonsutslipp i case 1	 ................................	................................	.........................	 16	 	
Figur 2.3	 	Produksjonsprognose for Breidablikk i case 2	 ................................	................................	................	 16	 	
Figur 2.4	 	Forventede produksjonsutslipp i case 2	 ................................	................................	.........................	 17	 	
Figur 2.5	 	Produksjonsprognose for Breidablikk i case 3	 ................................	................................	................	 17	 	
Figur 2.6	 	Forventet produksjonsutslipp i case 3	 ................................	................................	............................	 18	 	
Figur 3.1	 	Stilisert fremstilling av Breidablikks effekt på oljemarkedet	 ................................	...........................	 20

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	6 	
 
Figur 5.1	 	Referansecaset (case 1): Hvert elements bidrag i beregningen av netto forbrenningsutslipp.
 ................................	................................	................................	................................	........................	 29	 	
Figur 5.2	 	Brutto og netto forbrenningsutslipp, per case	 ................................	................................	...............	 30	 	
Figur 5.3	 	Illustrasjon av effekten av utsatt produksjon på nettoutslipp, per tonn Sm	3................................	.. 32	 	
Figur D.1	 	Case 1: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 ................................	.............................	 44	 	
Figur D.2	 	Case 2: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 ................................	.............................	 45	 	
Figur D.3	 	Case 3: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 ................................	.............................	 46	 	 
Tabeller	 	
Tabell S.1	 	Oversikt over de ulike casene	 ................................	................................	................................	...........	 9 	
Tabell 2.1	 	Oversikt over de ulike casene	 ................................	................................	................................	.........	 15	 	
Tabell 4.1	 	Forbruksrespons som andel av tilbudsskift for ulike estimater av langsiktige elastisiteter	 ............	 25	 	
Tabell 4.2	 	Forbuksrespons som andel av tilbudsskift fra lignende studier	 ................................	......................	 26	 	
Tabell 5.1	 	Oversikt over de ulike casene	 ................................	................................	................................	.........	 28	 	
Tabell 5.2	 	Sensitivitetsanalyse: Netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk, gitt fallende 
forbrenningsandel i feltets levetid (mill. tonn CO	2e) ................................	................................	......	 31	 	
Tabell B.1	 	Estimater på etterspørselselastisiteten i markedet for råolje	 ................................	.........................	 39	 	
Tabell B.2	 	Estimater på tilbudselastisiteten i markedet for råolje	 ................................	................................	... 40	 	
Tabell B.3	 	Simultanestimerte etterspørsels	- og tilbudselastisiteter i markedet for råolje	 ..............................	 42	 	
Tabell C.1	 	Detaljerte tall for brutto og netto forbrenningsutslipp (i tusen tonn CO	2e) ................................	... 43

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Vårt hovedanslag er 	at p	roduksjon	 av olje og gass	 fra Breidablikk vil bidra til økte globale netto 	
forbrenningsutslipp	 på 	omtrent 	9,7 millioner tonn CO	2e, i det som er Equinors 	referanse	case	. 	
Dette er 	litt	 i underkant av ti	 prosent av brutto forbrenningsutslipp fra feltet, som totalt er på 	
omtrent 	100 millioner tonn CO	2e i referanse	cas	et. Forskjellen på brutto	 og 	netto forbrenningsut-	
slipp 	skyldes 	hovedsakelig	 fortrengning av annen olje	- og gassproduksjon.	 	
Resultatet er 	følsomt for	 størrelsen på fortrengningseffekten 	i olje	- og gassmarkedene	. Denne 	
effekten utgjør 	omtrent	 70 millioner tonn CO	2e for olje og 1,	7 millioner tonn CO	2e for gass	, i 	
referanse	case	t. Substitusjonseffekte	r og	 fortrengning av 	annen relativt mer 	utslippsintensiv	 pro-	
duksjon,	 bidrar	 også	 til å dempe 	netto utslippsøkning	 fra Breidablikk	 noe.	 	
Selv om vi i denne rapporten beskriver mange usikre faktorer, er det fortsatt faktorer vi ikke har 
tatt eksplisitt hensyn til. Viktigst er kanskje at fortrengt produksjon helt 	eller	 delvis kan bli pro-	
dusert senere. Det bidrar i tilfellet til større nettoutslipp enn vi har beregnet.	 	
Denne rapporten, utarbeidet for Equinor, analyserer brutto	- og netto forbrenningsutslipp fra olje 	
og gass produsert på Breidablikk	-feltet. Analysen gjennomføres i lys av forslaget fra 	Energidepar-	
tementet	 (Energide	partementet, 2024)	 om at rettighetshavere skal rapportere globale forbren-	
ningsutslipp som en del av konsekvensutredningen i feltutviklingsplaner (PUD/PAD). Equinor for-
bereder en søknad om ny produksjonstillatelse for Breidablikk i 2025, og denne rapporten 	bereg-	
ner effektene på forbrenningsutslipp	 ved bruk av modellen VISTA	-NETTO	, basert på 	tidligere 	ar-	
beid fra Vista Analyse (2023).	 	
Breidablikk	-feltet ligger i den midtre delen av Nordsjøen og drives via Grane	-installasjonen. Feltet 	
er i operasjon, ble godkjent for produksjon frem til 2044 i PUD fra 2021.	 	
Breidablikk fører til økte forbrenningsutslipp i verden, men 
nettoutslippene er betydelig lavere enn bruttoutslippene	 	
Brutto forbrenningsutslipp fra Breidablikk beregnes basert på antatt forbrenning av all olje og 
gass som produseres fra feltet, inkludert produksjonsutslipp. Totale brutto forbrenningsutslipp er 
anslått til å være rundt 100 millioner tonn CO	2e over feltets levetid, men noe mindre fra 	case	 med 	
kortere produksjonshorisont. Dette inkluderer både olje	- og gassproduksjon, men sluttbrukers 	
forbrenning av 	olje og gass	 fra feltet står for den største andelen av utslippene, da gass utgjør kun 	
rundt 2 % av produksjonen. 	 	
Vårt hovedresultat er at utvinning av olje og gass fra Breidablikk medfører totale netto forbren-
ningsutslipp på 9,7 millioner tonn CO	2e, i referanse	case	t. Dette er 	litt i underkant av ti	 prosent av 	
brutto forbrenningsutslipp fra feltet. 	 	
Netto forbrenningsutslipp er lavere enn brutto, da det her tas hensyn til fortrengning av annen 
olje	- og gassproduksjon, samt substitusjon mot andre energikilder som kull og elektrisitet. Netto 	
utslipp varierer mellom 	casene	, og resultatene avhenger i stor grad av hvordan 	olje	- og

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	8 	
 
gass	markede	ne	 tilpasser seg økt produksjon fra Breidablikk	, som 	igjen 	er avhengig 	av 	tilbuds	- og 	
etterspørselselastisitetene i markede	ne	1. 	
Figur S.	1 illustrerer bidraget 	fra	 hvert element i beregningen av netto forbrenningsutslipp fra Brei-	
dablikk, for referanses	case	t. 	
Figur S.	1 	Referanse	case	t (case	 1): Hvert elements bidrag i beregningen av netto for-	
brenningsutslipp.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
De mørkeblå stolpene til venstre i figuren utgjør til sammen det som kalles 	brutto	 forbrennings-	
utslipp.	 Den turkise stolpen til høyre i figuren angir totale 	netto 	forbrenningsutslipp. De lysere blå 	
stolpene er 	markedseffekter, som viser ulike former for fortrengte utslipp andre steder, og som 	
utgjør forskjellen på brutto og netto forbrenningsutslipp. 	 	
Den viktigste faktoren i beregningen av utslippene er sluttbrukers forbrenning av 	olje og gass	 fra 	
Breidablikk. Dette utgjør 97,	8 millioner tonn CO	2e for	 olje og 2,	2 millioner tonn CO	2e for	 gass. 	
Produksjonsutslippene fra feltet (scope 1 og 2) utgjør til sammenligning kun en svært liten del, på 
0,24 millioner tonn CO	2e.2 	
 	
1 Etterspørselselastisiteten sier hvor mye forbruket av en vare endrer seg i prosent, når prisen på varen øker med én 
prosent, og tilsvarende for tilbudselastisiteten. Det er forholdet mellom de to som avgjør markedsresponsen. 	 	
2 Alle 	case 	har relativt lave produksjonsutsl	ipp sammenliknet med utslippene ved sluttbrukers forbrenning.	 	
 	
 	 	
 	 	
 	
 	
 	
 	 	 	
 	 	 	 	
 	
Utslipp i mill. tonn CO
2

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	9 	
 
Den største fortrengningseffekten skjer gjennom at produksjonen fra Breidablikk utkonkurrerer 
noe annen produksjon i resten av verden, som dermed heller ikke forbrennes i sluttbruk. Denne 
effekten utgjør 70,	1 millioner tonn CO	2e for olje og 1,	7 millioner tonn CO	2e for gass. 	 	
I tillegg kommer fortrengte 	produksjonsutslipp fra den olje	- og gassproduksjonen som utkonkur-	
reres. Denne effekten utgjør 8,	1 millioner tonn CO	2e. Forskjellen i Breidablikks produksjonsutslipp 	
og de fortrengte produksjonsutslippene er omtrent 7,	8 millioner tonn CO	2e. 	
Prisreduksjonen på olje og gass, som følger av det økte tilbudet fra Breidablikk, påvirker også 
bruken av andre energikilder, slik som kull. Denne effekten medfører fortrengte utslipp på om-
trent 10,	7 millioner tonn CO	2e, i de	tte case	t. 	
Vi analyserer tre 	case	, som varierer etter produksjonshorisont og 	
om Grane	-plattformen elektrifiseres	 	
Equinor har gitt oss tre ulike 	case 	for produksjon og utslipp, som varierer avhengig av elektrifise-	
ring av Grane	-plattformen og lengden på produksjonen. I alle	 case	ne	 legges det til grunn at all 	
produksjon av 	olje og gass	 fra feltet går til forbrenning, men vi gjør også en sensitivitetsanalyse 	
der en andel går til ikke	-forbrenningsformål. 	 	
Case	ne	 er 	oppsummert i tabell S.1. 	 	
Tabell S.	1 	Oversikt over de ulike 	cas	ene	 	
Case	 	Produksjon	 	
(Mill. Sm	3 o.e.)	 	
Produksjonsutslipp	 	
(Mill. tonn CO	2e) 	
Produksjonsstopp 	 	
og ressurser	 	
Elektrifisering	 	Beregningsmetode for 	
produksjonsutslipp	 	
1 (ref.)	 	37,298	 	0,240	 	2060 (RK1	-5) 	Ja 	Marginale	 	
2 	37,303	 	1,238	 	2060 (RK1	-5) 	Nei	 	Marginale	 	
3 	31,236	 	0,167	 	2044 (RK1	-3) 	Nei	 	Marginale	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Med unntak av 	case	 3, som har en noe lavere produksjonsprognose, er forventet produksjon av 	
olje og gass nokså like i de øvrige 	cas	ene, på rundt 37 millioner standard kubikkmeter (Sm	3) olje-	
ekvivalenter, og nesten hele produksjonen er olje, ikke gass. 	 	
Skillet mellom 	casene	 er større i forventede produksjonsutslipp, som vist i Figur S.	2 	
Figur S.	2 	Produksjonsutslipp fra Breidablikk	-feltet for hvert 	case	 i rapporten	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 
0,24	
1,24	
0,17	0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4	
Case 1	Case 2	Case 3	
Mill. tonn CO
2e

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	10	 	
 
De høyeste produksjonsutslippene er forventet i 	case	 2 på 1,24 millioner tonn	 CO	2-ekvivalenter 	
(CO	2e), som er 	cas	et uten elektrifisering av Grane	-plattformen	 og	 med lang produksjonshorisont. 	
De laveste produksjonsutslippene er i 	case	 3, der produksjonshorisonten er kortere, og hvor det 	
heller ikke er lagt til grunn elektrifisering.	 	
I referanse	cas	et, 	case	 1, 	er produksjon til 2060 og elektrifisering i 2030 	lagt 	til grunn for progno-	
sen. Dette gir produksjonsutslipp på 0,24 millioner tonn CO	2e. 	
Netto forbrenningsutslipp varierer mest med markedsresponsen, 
mindre på tvers av 	produksjons	cas	ene	 	
I alle 	cas	ene er totale netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk større enn null, når vi legger til 	
grunn vårt 	hovedanslag	 på 	tilbuds	- og etterspørselselastisiteter	 i markedene	. Disse hovedresulta-	
tene per 	case	 er indikert med mørkeblå sirkler i 	Figur S.	3, som gir en oversikt over forskjellen på 	
brutto og netto forbrenningsutslipp for hvert 	case	 i analyse.	 	
Det betyr at produksjonen fra Breidablikk medfører økt netto forbrenning av 	olje og gass	 i verden, 	
også når man tar hensyn til annen fortrengt produksjon, forskjeller i produksjonsutslipp og sub-
stitusjon mot andre energikilder. 	 	
Den viktigste faktoren i forskjellen mellom brutto og netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk er 
fortrengningseffekten i olje	- og gassmarkedene, som avhenger av elastisitetene i markedene.	 Det 	
er imidlertid vanskelig å avgjøre presist hvilke estimater fra litteraturen som best estimerer disse. 
Derfor indikerer vi en usikkerhet i beregningene ved å vise et spenn av nettoutslipp, for hvert 
case	. Dette spennet, som er basert på det vi mener er øvre og nedre troverdige estimater fra 	
elastisitetslitteraturen, 	er illustrert av de skraverte feltene på figuren.	3 	
Den store betydningen av markedsrespons, og spennet i denne, gjør at det sannsynlige utfalls-
rommet på nettoutslippene er større innad i hvert 	case	, for ulik markedsrespons, enn de er på 	
tvers av 	cas	ene, for samme markedsrespons. Høyeste netto forbrenningsutslipp finner vi i 	case	 	
2, med 	omtrent 10,7	 millioner tonn CO	2e, mens de laveste nettoutslippene er i 	case	 3, med 6,9 	
millioner tonn CO	2e. Dette er en forskjell på 	3,8 millioner tonn CO2e. Til sammenlikning utgjør 	
spennet mellom høy og lav markedsrespons 	i referanse	cas	et en forskjell i utslipp på 33,	8 millioner 	
tonn CO	2e. 	 	
 	
3 De skraverte feltene er tynnere i endene for å illustrere at vi mener det er mindre sannsynlig at den reelle nettoef-
fekten er i enden av spennet, enn i området rundt vårt hovedanslag.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	11	 	
 
Figur S.	3 	Brutto og netto forbrenningsutslipp, per 	case	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Analyser av netto forbrenningsutslipp er forbundet med relativt 
stor usikkerhet	 	
Selv om n	ettoutslipp kan sees på som en mer komplett analyse av klimaeffekten av et felt, der 	
også	 markeds	effekter er med	, er det	 samtidig m	ye	 usikker	het	, da resultatet avhenger av forut-	
setningene som legges til grunn	. 	
Den viktigste forutsetningen gjelder forventet markedsrespons	, som beskrevet over.	 	
Andre viktige forutsetninger er graden av substitusjon i andre markeder og utslippsintensiteten i 
fortrengt produksjon. Til slutt avhenger resultatene også av forventninger om produksjonen fra 
Breidablikk, og hva produksjonsutslippene er i disse tilfellene	. 	
Selv om vi i denne rapporten 	beskriver	 mange usikre faktorer, er det fortsatt faktorer vi ikke har 	
tatt 	eksplisitt hensyn	 til. Viktigst er kanskje at fortrengt produksjon helt 	eller 	delvis kan bli produ-	
sert senere. Det bidrar i tilfellet til større nettoutslipp enn vi har beregnet. 	 	
Det er også viktig å understreke at analysen av nettoutslipp avhenger av en rekke feltspesifikke 
forhold. Det gjelder valget av tidshorisont, analyseår, utslippsintensiteter, og andre viktige for-
hold. Dessuten vil ny forskning endre på forutsetningene som 	brukes. Denne 	rapporten 	kan ikke 	
brukes ukritisk for å analysere netto utslippseffekt	er av andre felt	. 	
 
 
 
 	
100,2	101,2	
83,9	
9,7	10,7	6,9	
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
120,0	
Case 1	Case 2	Case 3	
Utslipp i Mill. tonn CO
2e	
Sensitivitetsanalyse høy	Bruttoutslipp (fast utslippsintensitet)	Nettoutslipp hovedresultat

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	12

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	13	 	
 	
1	 	Innledning	 	
Energidepartementet har foreslått endri	nger til 	veileder for PUD/PAD 	og har sendt forslaget på 	
høring	. Endringsforslaget innebærer	 «… 	at 	rettighetshaverne, når de utarbeider konsekvensut-	
redninger som del av en PUD/PAD, skal beskrive globale forbrenningsutslipp av eventuell olje og 
gass utvunnet fra utbyggingen	» (Energidepartementet, 2024)	. 	
Equinor er operatør for 	Breidablikk	, som	 er et felt i produksjon	, og der det 	i høst 	skal 	søke	s om ny 	
produksjonstillatelse for 2025. Som en forberedelse til søknaden ønsker Equinor å utrede for-
brenningsutslipp	ene 	fra Breidablikk	. 	
Denne rapporten har som mål å utrede 	forbrenningsutslippene fra Breidablikk i ulike produk-	
sjons	case	, og å 	evaluere	 hvordan markedsrespons, substitusjonseffekter og andre globale forhold 	
påvirker 	netto 	forbrennings	utslipp	 fra feltet	. Rapporten bygger på 	modellen VISTA	-NETTO	, som 	
er en videreutvikling av 	metoden 	brukt	 Vista Analyse (2023), men med enkelte justeringer og 	
oppdateringer som gjenspeiler nyere prognoser for energimarkeder og produksjonsutvikling. 	Vi 	
har gjennomgående tatt utgangspunkt i IEAs APS	-scenario	 («Announced Pledges Scenario»	). 	
1.1	 	Rapportens struktur	 	
I kapittel 	2 beskriver vi Breidablikk	-feltet, og ulike 	case	 for produksjon og produksjonsutslipp vi 	
har fått av Equinor. 	I kapittel 	3 forklarer vi metoden vi bruker for å beregne forskjellen på brutto 	
og netto forbrenningsutslipp fra feltet. Kapittel 	4 beskriver 	tallfestingen 	av 	beregningsmodellen 	
vår, herunder hvilke kilder og forutsetninger som brukes	. Resultatene presenteres i kapittel 	5. 	
Rapporten har også 	et appendiks, som 	gir detaljerte beskrivelser 	om temaer fra de øvrige kapit-	
lene.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	14	 	
 	
2	 	Breidablikks produksjonsprofil	 	
og produksjonsutslipp	 	
2.1	 	Om Breidablikk	 	
Breidablikk 	er et oljefelt som	 ligger i den midtre delen av Nordsjøen	, omtrent	 180 k	ilo	meter	 uten-	
for kysten 	fra	 Haugesund.	 Feltet utvinnes gjennom Grane	-plattformen	4. Plattformen ble 	opprin-	
nelig	 byg	get	 for å utvinne	 feltet Grane 	som 	ligger 	ti kilometer sørvest for 	Breidablikk	. Plan 	for 	
utbygging 	og drift	 (PUD) 	for 	Breidablikk	 ble godkjent 	i 2021	 og u	tvinningen startet sent i 2023	. 	
2.2	 	Tre	 ulike	 case	 for produksjonsutslipp	 	
Vi har fått 	tilsendt	 tre 	ulike 	case	 fra Equinor. De varier etter	 hvorvidt det er antatt at Grane	-platt-	
formen skal elektrifiseres	 og 	hvor lang produksjonshorisont som legges til grunn	. 	
Det er ikke bestemt hvorvidt Grane	-plattformen skal elektrifiseres. Derfor legges det inn 	case	 	
både med og uten elektrifisering i 2030. Elektrisk kraft til plattformen medregnes som scope 2	-	
utslipp, og det er brukt en CO	2-faktor på strøm på 	17g CO	2e/kWh	. 	
Breidablikk	 er godkjent i drift til 2044, men Equinor ser potensiale 	for produksjon	 frem til 2060.	 	
Derfor brukes 	case	 med ulik produksjonshorisont: en som tilsvarer ressursene som er godkjent i 	
PUD, med produksjonsstans i 2044 (	RK	1–3) 5, og en med produksjon frem til og med 2060 (	RK	1–	
5).	 Elektrifisering var ikke lagt til grunn i PUD, derfor vil ikke den korte	re produksjonhorisonten ha 	
et elektrifiserings	case	. 	
Dette 	gir 	oss 	tre 	case	: produksjon til 2060	, med og uten elektrifisering, og produksjon til 2044, 	
kun uten elektrifisering	, da elektrifisering ikke var lagt til grunn i PUD fra 2021	. 	
I prognosene	 Equinor 	har sendt oss 	regnes produksjonsutslippene 	som 	såkalte	 marginale utslipp. 	
I beregningen av 	marginale	 utslipp 	inkluderes kun de ekstra utslippene som er direkte utløst av 	
at Breidablikk tilknyttes Grane	-plattformen. 	Dette er	 summen av direkteutslipp	 fra 	Breidablikk	-	
feltet som skyldes leting	 og 	boring, 	og 	mer	-utslippene fra	 Grane	-plattformen	 som 	direkte skyldes	 	
produksjonen på Breidablikk	. Equinors prognoser viser at 	Breidablikk kun 	har	 en begrenset	 mar-	
ginal	 innvirkning på utslipp fra Grane	-anleggene	, og produksjonsutslippene fra Grane	-plattfor-	
men vil være tilnærmet like høye, selv 	uten	 Breidablikk i drift	6. 	
Referanse	cas	et som er valgt	 (case	 1) antar elektrifisering i 2030	, samt 	produksjon 	frem til og med 	
2060. En oversikt over alle 	cas	ene gis i 	Tabell 	2.1 	
 	
4 Feltet Svalin er også tilknyttet Grane	-installasjonen.	 	
5 Sokkeldirektoratet bruker et klassifiseringssystem for å kategorisere oljeressurser fra de er uoppdagede til de er ut-
vinnet. De relevante kategoriene for denne rapporten er 	RK1-5. RK1-3 innebefatter ressurser under produksjon 	
eller som er godkjent for produksjon. PUD	 for	 Breidablikk fra 2021 	omfatter	 RK1-3. RK4-5 er 	i tillegg oljeressurser 	
som det er sannsynlig at blir produsert, men som fortsatt er i en klareringsfase.	 	
6 Forklaringen er knyttet til operasjonen av en gasskompressor som opererer på maksimal kapasitet uavhengig av Brei-
dablikk.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	15	 	
 	
Tabell 	2.1 	Oversikt over de ulike 	cas	ene	 	
Case	 	Produksjon	 	
(Mill. Sm	3 o.e.)	 	
Produksjonsutslipp	 	
(Mill. tonn CO	2e) 	
Produksjonsstopp 	 	
og ressurser	 	
Elektrifisering	 	
1 	37,298	 	0,240	 	2060 (RK1	-5) 	Ja 	
2 	37,303	 	1,238	 	2060 (RK1	-5) 	Nei	 	
3 	31,236	 	0,167	 	2044 (RK1	-3) 	Nei	 	
 
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
De videre delkapitlene i kapittel 	2 beskriver prognosene for produksjon og produksjonsutslipp 	for 	
hvert 	case	 i større detalj.	 	
2.2.1	 	Case	 1: Produksjon til 2060	, med elektrifisering	 	
Figur 	2.1 	Produksjonsprognose for Breidablikk i 	case	 1 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra Equinor.	 	
Figur 	2.1 viser produksjonsprognosen for Breidablikk i 	referans	ecas	et. Innen 2060 er prognosen 	
at det blir utvunnet totalt 36,4 millioner standard kubikkmeter (Sm	3) olje (	RK	1-5). Den største 	
andelen av dette kommer tidlig i feltets levetid. Allerede i 2030 blir medianfatet produsert.	 	
Det forekommer også noe rikgass i feltet, som i begynnelsen skal anvendes for injisering i Grane	-	
feltet, for å deretter produseres fra Grane. I 2030 kommer Grane	-feltet til å begynne å utvinne 	
denne gassen for salg, først i et begrenset volum, deretter i s	tørre omfang fra og med 2040. Dette 	
forklarer den synlige økningen i gassproduksjon fra Breidablikk. Det relevante for beregning av 
nettoutslipp er når gassen blir tilgjengelig for salg, og derfor tar vi utgangspunkt i anslått produk-
sjonstidspunkt av Breid	ablikk	-gassen fra Grane, ikke forventet produksjonstidspunkt for gassen 	
fra Breidablikk. Det er forventet at det totale volumet rikgass produsert er omtrent 0,9 millioner 
Sm	3 oljeekvivalenter	7. Prognosene 	gir et estimat på hvor mye av gassen fra Grane som er lisensiert 	
til Breidablikk, denne teller vi som produksjon fra Breidablikk i alle de ulike 	cas	ene.	 	
Figur 	2.2 viser produksjonsutslippene i 	referanse	cas	et. Figuren viser at 	Breidablikk kun 	har	 en 	
begrenset	 marginal	 innvirkning på utslipp fra Grane	-anleggene	, ifølge Equinors prognoser. 	I dette 	
cas	et 	elektrifiseres Grane i 2030, som gir visse scope 2	-utslipp til strøm. 	Totalt kommer 	
 	
7 1000 Sm	3 gass = 1 Sm	3 oljeekvivalent	 	
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
Mill. Sm
3o.e.	
Gass
Olje

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	16	 	
 
produksjons	utslippene 	i dette 	cas	et 	på omtrent 0,	24	 millioner tonn CO	2e over 	hele produksjons-	
horisonten	. 	
Figur 	2.2 	Forvente	de	 produksjonsutslipp i 	case	 1 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på Equinors prognoser.	 	
2.2.2	 	Case	 2: Produksjon	 til 2060	, uten 	elektrifisering	 	
Figur 	2.3 	Produksjonsprognose for Breidablikk i 	case	 2 	
 	
Figur 	2.3 viser produksjonsprognosen for Breidablikk uten elektrifisering av Grane, med produk-	
sjonsstopp i 2060 (RK1	–5). Prognosene i 	Figur 	2.1 og 	Figur 	2.3 er omtrent identiske. Prognosen	 	
er 	litt høyere når Grane	-plattformen ikke elektrifiseres, dette skyldes produksjonstekniske for-	
hold, men forskjellen er omtrent neglisjerbar	8. 	
 	
 	
8 Forskjellen er på 0,001 millioner Sm	3 oljeekvivalenter. 	 	
0,00
0,02
0,04
0,06
0,08
0,10
0,12
0,14
0,16	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
Mill. tonn CO
2e	
Elektrisitet
Metan
CO2	
Elektrifisering	i 2030	
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
MIll. Sm
3o.e.	
Gass
Olje

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	17	 	
 
Figur 	2.4 	Forvente	de	 produksjonsutslipp	 i case	 2 	
 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse, basert på Equinors prognoser.	 	
Figur 	2.4 viser de marginale produksjonsutslippene i 	case	 2. Utslippene er 	identisk med	 referan-	
secas	et før 2030. 	De	n store økningen i utslipp av 	CO	2e fra 2054 og til 2060 skyldes 	at levetiden 	til 	
Grane	-feltet går frem til 2053	, deretter	 må Grane	-plattformen driftes 	hovedsakelig på grunn av 	
Breidablikk	, med tilhørende utslipp på Grane	-plattformen	 allokert til Breidablikk	. Totale utslipp i 	
cas	et er 	1,24 millioner tonn CO	2e, 	som 	er 	1 million tonn mer enn i referanse	cas	et.	 Breidablikk 	
forårsaker	 marginale produksjonsutslipp	 gjennom hele feltets levetid, men	 fra slutten av 2020	-	
tallet og frem mot 2054	 er de for små til å vises i figuren (<0,001 millioner tonn CO	2e per år).	 	
2.2.3	 	Case	 3: Produksjon 	til 2044	, uten elektrifisering	 	
Figur 	2.5 	Produksjonsprognose for Breidablikk i 	case	 3 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, b	asert på Equinors prognoser.	 	
Figur 	2.5 viser den produksjonen som er godkjent i plan for utbygging og drift (PUD) for Breidab-	
likk. PUD	-en for Breidablikk gjelder frem til 2044, i motsetning til hva som er antatt i de andre 	
produksjonsprognosene	, der produksjonen fortsetter frem til 2060.	 	
Det	te medfører endringer i produksjonsprofilen for feltet, 	sammenliknet med de to foregående 	
cas	ene.	 Fordi	 store deler av produksjonen skjer tidlig i 	feltets levetid	, er ikke forskjellen i total 	
produksjon mellom 	cas	ene veldig	 stor	. Medianfatet blir produsert kun ett år tidligere, i 2029. Det 	
forventes at 30,5 millioner Sm	3 olje utvinnes fra feltet, 	som 	er 	omtrent 84 % av den totale meng-	
den i de andre 	prognosene.	 	
0,00
0,02
0,04
0,06
0,08
0,10
0,12
0,14
0,16	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
Mill. tonn CO
2e	
Metan
CO2	
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
Mill. Sm
3o.e.	
Gass
Olje	
Produksjonsstans	2044

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	18	 	
 
Det er ikke antatt elektrifisering	 i dette 	cas	et 	
Figur 	2.6 	Forventet	 produksjonsutslipp	 i case	 3 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på Equinors prognoser.	 	
Figur 	2.6 viser 	de forventede marginale 	produksjonsutslippene	 i tilfellet hvor man bare utvinner 	
de ressursene som er godkjent i PUD	-en for Breidablikk	 (case	 3). Det er ide	ntisk med utslippene 	
fra 	case	 2 frem til	 2045, hvor det er null utslipp ettersom produksjonen kun går til 2044.	 Totale 	
utslipp blir 0,17 millioner tonn 	CO	2e, som 	er 0,0	7 millioner tonn mindre enn i referanse	cas	et.	 Det 	
forekommer (marginale) produksjonsutslipp i perioden fra 	slutten av 2020	-tallet og frem mot 	
2044, men de er for små til å vises i figuren (< 0,001 millioner tonn CO	2e per år).	 	
0,00
0,02
0,04
0,06
0,08
0,10
0,12
0,14
0,16	
2025	2030	2035	2040	2045	2050	2055	2060	
Mill. tonn CO
2e	
Metan
CO2	
Produksjonsstans	2044

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	19	 	
 	
3	 	Metode for å beregne netto 	ut-	
slippseffekt	 	
Rapporten bygger på 	modellen VISTA	-NETTO, som er en videreutvikling av 	metoden 	brukt	 Vista 	
Analyse (2023	). Vi gjengir metoden i korte trekk her.	 	
Forskjellen på brutto	- og nettoutslipp er at nettoutslipp tar hensyn til 	at olje og andre energipro-	
dukter omsettes i markeder	 og at forbrukere og andre produsenter tilpasser seg disse endring-	
ene. Nettoutslipp kan sees på som en mer komp	lett analyse av klimaeffekten av et felt, der også 	
indirekte effekter er med, men er samtidig mer usikkert enn bruttoutslipp, da resultatet avhenger 
av forutsetningene som legges	 til grunn. For å synliggjøre denne usikkerheten har vi beregnet et 	
spenn av hva nettoutslippene k	an bli, med ulike forutsetninger	. 	
 Vi 	inkluderer f	ire	 hovedelementer	 som 	utgjør forskjellen på brutto og netto	: 	
1. Direkt	e forbrenningsutslipp 	av olje og gass produsert 	fra Breidablikk	 	
2. Effekter	 i olje	- og 	gass	markedet	 i form av fortrengt annen produksjon og netto økning i for-	
bruk	 	
3. Unngåtte produksjonsutslipp fra fortrengt olje	- og gassproduksjon	 	
4. Substitusjon mot andre energikilder på etterspørselssiden	, og tilhørende u	tslipp fra energi-	
kilder	 som erstattes av økt olje	- og ga	ssproduksjon	 	
3.1	 	Direkte forbrenningsutslipp 	av oljen 	fra Breidablikk	 	
Forbrenning av e	n standard kubikkmeter	 (Sm	3) olje 	fra Breidablikk 	gir direkte utslipp på 	2,69	 tonn 	
CO	2 (SSB, 2021)	. Forbrenning av én standard 	kubikkmeter oljeekvivalenter rikgass	 (eller 1000 Sm	3 	
rikgass) gir direkte utslipp på 2,34 	CO	2. Totale brutto forbrenningsutslipp fra Breidablikk 	kan da 	
enkelt regnes ut ved å multiplisere	 karbonintensiteten per 	standard kubikkmeter	 med 	den 	for-	
ventede produksjonen.	 	
Vår	e case	 forutsetter	 at 	all olje 	og gass 	som produseres fra Breidablikk	 forbrennes	, og at 	ingen av 	
forbrenningsutslippene fanges og lagres	 eller går til anvendelser som ikke innebærer forbrenning.	 	
De	n faktiske mengden brutto 	forbrenningsutslipp	 fra feltet avhenger av andelen	 av produksjonen	 	
som går til annen bruk enn direkte forbrenning, slik som petrokjemiske produkter	, og	 i hvilken 	
grad disse produktene 	kan bidra til utslipp på lenger sikt, f.eks. pga. søppelforbrenning eller ut-	
slipp fra deponier	. Vi har gjennomført en sensitivitetsanalyse der vi analyserer brutto og netto 	
forbrenningsutslipp, gitt at utslippsintensiteten til forbruket av olje endrer seg over tid.	 	
3.2	 	Effekter	 i oljemarkedet	 	
Vi legger til grun	n at all oljen som produseres på Breidablikk blir solgt på verdensmarkedet. 	Selv 	
om dette medføre	r en økning i tilbudet av olje, øker ikke d	en	 totale produserte (og konsumerte) 	
-mengden olje i verden 	nødvendigvis	 med like mye	 som 	produksjonen fra Breidablikk	. De	t skyldes 	
effektene i oljemarkedet.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	20	 	
 
Figur 	3.1 	Stilisert fremstilling av	 Breidablikks effekt på oljemarkedet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Figur 	3.1 illustrerer 	økningen i tilbudet av olje 	fra Breidablikk 	på verdensmarkedet som et tilbuds-	
sjokk som flytter tilbudskurven til høyre	. T	ilbudt meng	de øker fra 	�1 til 	�′. Konsumenter av olje 	
vil imidlertid ikke være villig til å 	kjøpe 	mer	 olje 	til 	den eksisterende	 markeds	prisen	, �1. Dermed 	
faller prisen	. Tilbud og etterspørsel	 vil igjen være 	i likevekt 	når 	prisen har falt til 	�2. Prisreduksjo-	
nen har ført til 	at 	forbruk (og 	produksjon)	 av olje	 har økt til 	�2, men	 den endelige økningen 	er ikke 	
like stor 	som det opprinnelige 	tilbudssjokket	. Grunnen er at produksjonen fra Breidablikk utkon-	
kurrerer annen olje på markedet når prisen faller	. 	
Nøyaktig hvor stor nettoeffekten på 	kvantum	et er, regnet 	som andel av det opprinnelige tilbuds-	
sjokket	, ������, avhenger av 	forholdet mellom tilbuds	elastisit	eten (	������������) og etterspørselselastisiten (	������������), 	
gitt av formelen 	������=	������������	
������������−������������. Tilbudselastisiteten angir prosentvis endring i forbruket som følge av 	
en prisøkning på én prosent, og tilsvarende for etterspørselselastisiteten. 	 	
En høy 	������ kan tolkes som at etterspørselen er relativt mer prissensitiv enn tilbudet	. For en gitt og 	
stigende tilbudskurve vil en helt elastisk 	etterspørselskurve	 (horisontal kurve, 	������������→	∞) ikke føre 	
til noen prisendring, hele tilbudssjokket vil absorberes av etterspørselen og ingen annen produk-
sjon vil fortrenges. Det motsatte er tilfellet 	hvis etterspørselen er helt uel	astisk (vertikal kurve, 	
������������=	0). Forutsatt at all oljen fra Breidablikk omsettes	 så vil den	 i dette tilfellet	 utkonkurrere an-	
nen	 olje 1:1, med et tilhørende	 prisfall.	 	
For å kunne beregne nettoeffekten av Breidablikk på samlet 	oljeforbruk i verden må 	������ tallfestes	, 	
og dette er	 det viktigste og mest kompliserte spørsmålet i beregningen av netto forbrenningsut-	
slipp. 	Vi beskriver vår fremgangsmåte	 for å tallfeste 	������ i kapittel 	4.1	. 	
Hvordan utslippene endres	, avhenger av utslippsintensiteten til den fortrengte produksjonen. 	
Dette drøftes i kapittel 	4.2	.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	21	 	
 	
3.3	 	Unngåtte produksjonsutslipp fra fortrengt olje	- og gassproduk-	
sjon	 	
Neste punkt i beregningen er å ta hensyn til at det er ulike 	mengde 	utslipp	 per olje ekvivalent	 	
produsert 	fra 	Breidablik og resten av verden	. Vi kaller dette utslippsintensiteten	. Forskjellen kom-	
mer av 	ulike utslipp fra produksjon og distribusjon av norsk olje og gass mot utenlandsk olje. 	Siden 	
det økte tilbudet fra Breidablikk til dels fortreng	er produksjo	n i verden, så blir også produksjons-	
utslippene assosiert med denne 	fortrengte 	produksjonen. 	 	
3.4	 	Substitus	jon mot andre energikilder	 på etterspørselssiden	, og til-	
hørende utslippseffekter	 	
Økningen i tilbudet forårsaker et fall i prisen på olje og gass. 	Siden olje og gass konkurrerer med 	
andre energivarer 	betyr det at den totale økningen i forbruk av olje og gass kan erstatte noe 	
konkurrerende energiforbruk fra andre kilder. 	Å fastslå den	ne substitusjonen	 er det 	siste	 elemen-	
tet i beregningen av netto forbrenningsutslipp	. 	
I denne rapporten videreutvikler vi 	metoden 	brukt i	 Vista Analyse (2023).	 Substitusjonseffekten 	
er avhengig av 	hvilke 	energi	kilder som bidrar til det globale energiforbruket, 	også kalt	 energimik-	
sen. Det er rime	lig å forvente at	 energimiksen	 endrer seg over tid, derfor 	deler vi analysen vår 	
opp i 	flere	 tidsperioder. Da kan vi fange opp endringer i substitusjonseffekten når verden 	tilpasser 	
energiforbruket sitt for å møte sine klimamål. I kapittel 	4.3	 går vi i nærmere detaljer om 	hvilke 	
tidsperioder vi velger	, og hvilke kilder vi bruker for å tallfeste 	de forventede endringene.	 	
For å bergene 	substitusjon	en	 mellom to 	energivarer 	må man vite 	fire	 ting	: den total	e etterspør-	
selen 	for hver av	 varene	, etterspørselselastisiteten til varen som øker i forbruk, og krysspriselas-	
tisiteten mellom varene. 	Krysspriselastisiteten er et mål på hvor m	ange prosent etterspørselen 	
av en vare endrer seg når prisen på en	 annen vare endrer seg med én prosent.	 En 	positiv	 kryss-	
priselastisitet	 betyr at	 varene er substitutter, det vil si	 forbruket 	av varen går opp når den andre 	
varens pris øker, 	og motsatt 	når prisen går ned.	 	
Eksempelvis, for	 å beregne 	substitusjonseffekten 	mellom 	olje og elektrisitet	 trenger man etter-	
spørselselastisiteten til olje, definert som:	 	
������������������������������	=	������������������������������
������������������������	
�������������������������
�������������������	⁄	, 	
Krysspriselastisiteten mellom 	olje og elektrisitet,	 definert som:	 	
������������������,������������������	=	������������������������
������������������	
�������������������������
�������������������	⁄	 	
Ut ifra det kan man utlede at endringen i 	forbruk	et av	 elektrisitet	 blir:	 	
������������������������	= ������������������,������������������
������������������������������	×	������������������������������
������������������������	×	������������������, 	
der 	������������������������������	 er endring	en	 i forbruket av olje	 som skyldes Breidablikk	. Dette gjøres for alle de tre 	
sentrale energivarene som kan være 	utsatt for 	substitusjon	. Det vil si at vi for olje ser på substi-	
tusjon mot kull, elektrisitet og gass, mens vi for gass ser på substitusjon mot kull, elektrisitet og

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	22	 	
 
olje. Ved å gange endringen i forbruket av disse energivarene med utslip	psintensiteten deres, får 	
man de fortrengte utslippene fra substitusjon mot andre energivarer.	 	
Til slutt må man finne endringen i utslipp	ene 	gitt av 	substitusjon	en	 mellom de ulike energikildene. 	
For eksempel vil mer bruk av olje og mindre bruk av 	kull føre til en viss endring i nettoutslipp. 	
Hvilke kilder vi bruker for å tallfeste denne effekten beskrives også i kapittel 	4.3	.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	23	 	
 	
4	 	Tallfesting	 av modellen	 	
Tallfestingen	 av modellen 	innebærer å finne	 faktiske	 tall for alle 	faktorer som inngår i beregningen 	
av brutto og netto forbrenningsutslipp.	 Vi har i forbindelse med denne rapporten oppdatert 	tal-	
lene som er brukt i Vista Analyse (2023). Oppdateringen	e gjelder 	blant 	estimater på	 utslipps	in-	
tensiteter	, tilbuds	- og 	etterspørselselastisitete	r, samt verdens antatte energimiks i fremtiden.	 	
Kun en svært 	liten andel av produksjonen fra Breidablikk er gas	s, rundt	 2,4 % totalt	, avhengig av 	
cas	et. Derfor bruker vi 	gjennomgående	 de samme forutsetningene om virkninger i gassmarke-	
dene som er gjort i Vista Analyse (2023)	, mens 	vi oppdaterer analysen av virkninger i oljemarke-	
det.	 Unntaket er 	betydningen endringen i energimiksen har å si for substitusjon	er 	til og fra gass 	
som energikilde	 (se kapittel 	3.4	 og kapittel 	4.3	). 	
Det er viktig å understreke at	 analysen av nettoutslipp avhenger av en rekke feltspesifikke forhold. 	
Det gjelder valget av tidshorisont, analyseår, utslippsintensiteter, og andre viktige forhold.	 Dess-	
uten vil 	ny forskning 	endre på forutsetningene som brukes.	 Denne 	rapporten 	kan ikke 	brukes 	
ukritisk for å analysere netto utslippseffekt	er av andre felt	. I tillegg kan en beregning av nettout-	
slipp til dels sees på som en prognose av hvordan energimarkeder vil reagere på endringer i pro-
duksjon. For at en slik prognose skal være mest mulig troverdig er det nødvendig med jevnlig 
oppdatering av parametere	 knyttet til markedsrespons og substitusjon	, noe som sikres ved bruk 	
av modellen VISTA	-NETTO.	 	
4.1	 	Estimater på p	roduksjons	- og forbruksendringer i 	oljemarkedet	 	
I dette kapittelet beskriver 	vi vår 	tallfest	ing av	 produksjons	- og forbruksendringer i oljemarkedet	 	
som følge av Breidablikks inntreden på markedet	. Den sentrale parameteren	 er ������, andelen av 	
tilbudssjokket fra Breidablikk som fører til økt konsum. 	Denne avhenger igjen av 	forholdet mellom 	
markeds	parameterne	 ������������ og 	������������, henholdsvis etterspørsels	- og tilbudselastisiteten	. 	
Det er imidlertid vanskelig å estimere disse størrelsene presist. En viktig grunn til det, er at pris 
og produsert kvantum er 	endogene	 størrelser, som betyr at de blir til i et samspill mellom tilbud 	
og etterspørsel. Hvis man for eksempel forsøker å avlede etterspørselselastisiteten i et marked 
ved å anvende direkte observasjoner av pris og kvantum, vil man feilaktig ignorere at tilbudet 
også reagerer på markedsprisene. Det er dette identifikasjonsproblemet man søker å håndtere i 
forskningen på elastisitetsestimering. 	Se	 Appendix	 B for en diskusjon av ulike metoder som brukes 	
i litteraturen for å håndtere dette identifikasjonsproblemet.	 	
I tillegg er tidsdimensjonen viktig. Det er estimater på langsiktige elastisiteter som i hovedsak er 
relevante for vår analyse, fordi vi ser på forbruksendringer på sikt. Forskjellen på langsiktige og 
kortsiktige elastisiteter er hvor lang tid 	en prisendring måles over, og hvor lang tid 	det antas 	at 	
konsumenter og produsenter har på å tilpasse seg prisendringer. Både tilbudet og etterspørselen 
er forventet å 	være	 mer elastiske på sikt, fordi lengre tid til tilpasning gir flere alternativer i kon-	
sumet og pro	duksjonen. For eksempel kan konsumenter på sikt bytte til elbil eller installere var-	
mepumpe, og produsenter kan gjøre investeringer i leting og boring. På veldig lang sikt vil 	en	 	
kunne 	invester	e i infrastruktur	 som endrer etterspørsel eller tilbud	.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	24	 	
 
I tillegg kommer et annet problem, nemlig at det er 	de langsiktige elastisitetene	 med utgangs-	
punkt i nåtid 	(og fremtid	) som er 	de r	iktige 	størrelsen	e for å analysere Breidablikk. 	Men d	e frem-	
tidige effektene	 er ikke observerbar	e; den empiriske forskningen 	må 	nødvendigvis bruke histo-	
riske tall	. 	
De fleste studiene i vår gjennomgang 	viser	 at 	tilbudet	 og 	etterspørselen	 er uelastisk også på lang 	
sikt.	9 Likevel vil tilsynelatende små forskjeller	 i hvor uelastisk henholdsvis tilbudet og etterspørse-	
len er	 ha relativt store implikasjoner for forbruksresponsen og derfor også for nettoutslippene fra 	
Breidablikk. Ved sprikende estimater er det derfor viktig 	– men vanskelig 	– å vurdere hvilke esti-	
mater som er de «beste».	 Vi beskriver	 hvordan vi har valgt å håndtere dette i kapittel 	4.1.1	. Spri-	
kende estimater gjør det også relevant å vurdere et spenn av mulige markedsresponser og be-
regne hva nettoutslippene blir i ulike deler av 	spennet	. 	
4.1.1	 	Om litteraturgjennomgangen	 	
Vista Analyse (2023) kombinerte en egen litteraturgjennomgang med litteraturstudier fra forsk-
ningen og en 	metastudie, og gjorde på bakgrunn av dette en vurdering av hvilken tilbuds	- og 	
etterspørselselastisitet som s	kulle 	legges til grunn for beregningene.	 Vi baserer oss i hovedsak på 	
litteraturgjennomgangen gjort i Vista Analyse (2023), men 	gjør 	fire	 større endringer	. 	
For det første angir vi et spenn for estimatene, for	 å ta hensyn til usikkerhet i et forskningsfelt der 	
estimatene fra li	tteraturen spriker nokså mye	. Vi baserer spennet på 	kvartiler	 av estimater fra 	
forskningen	, der 	det 	nedre anslag	et er ved det 	første kvartil	 og 	det 	øvre 	anslaget 	er 	ved 	tredje	 	
kvartil	10. 	
For det andre 	bruker vi	 en metode for å vurdere kvaliteten på hvert estimat fra forskningslittera-	
turender. 	Dette er også den største endringen sammenliknet med Vista Analyse (2023). 	Metoden 	
går ut på å vekte estimatene fra litteraturen med en 	objektiv 	kvalitetsindikator som baserer seg 	
på anerkjennelsen til tidsskriftet artikkelen er publisert i	 (IDEAS, 202	4a). Slike kvalitetsindikatorer 	
er i utbredt bruk i akademia, og en forskningsartikkel gis gjerne høy kredibilitet i fagmiljøet der-
som den er publisert i et 	vel	renommert tidsskrift.	 For eksempel får norske forskere flere publika-	
sjonspoeng av å bli utgitt i såkalte nivå 2	-tidsskrift	, som 	også er gitt høye kvalitetsmarkører	 (UiO, 	
2023)	. 	
Vi presenterer gjennomgående både uvektede og vektede gjennomsnitt av litteraturgjennom-
gangene, slik at det blir tydelig hvilken vei vektingen trekker.	 Se 	appendiks A for en videre begrun-	
nelse for kvalitetsvektingen	, hvilken 	kvalitetsindikator som er brukt, og detaljer om anvendelsen.	 	
For det tredje beskriver vi mer i detalj såkalt simultanestimerte modeller	 (som estimere	r begge 	
markedsparametere samtidig), 	hvordan disse skiller seg fra annen litteratur, og hvorfor det er 	
viktig å inkludere begge estimater fra 	slike studier.	 	
For det fjerde så baserer vi oss i større grad på estimater fra forskningslitteraturen for å estimere 
tilbudselastisiteten. Det finnes færre estimater på tilbudselastisitet i litteraturen, og i Vista Ana-
lyse (2023) brukte vi derfor en kombinasjon av estima	ter fra forskning og egne beregninger basert 	
 	
9 Uelastisk betyr at absoluttverdien på elastisiteten er mellom og 1. Da vil en 1 prosent økning i pris føre til en mindre 
enn 1 prosent økning i tilbudt/etterspurt kvantum.	 	
10 Et kvartil 	beskriver fordelingen av 	data i et utvalg. 	25 % av dataene vil ligge under det første kvartilet, mens 75 % av 	
dataene ligger under tredje kvartil.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	25	 	
 
på IEAs prognoser. Som omtalt i Vista Analyse (2023) er det flere svakheter ved disse bereg-
ningene. Etter en ny gjennomgang av forskningen 	mener vi nå vi har tilstrekkelig antall datapunk-	
ter til at vi nå kan bruke samme metode for tilbudselastisiteten som for etterspørselselastisiteten. 
En stor fordel med det er at vi dermed kan bruke både tilbuds	- og etterspørselselastisiteten fra 	
samme stud	ie når de simultanestimeres, noe som sikrer bedre konsistens.	 	
Til sist	 har vi også gjort et søk etter 	nye artikler.	 De nye artiklene	 siden Vista Analyse (2023), og 	
hvorfor de er tatt med, beskrives i 	appendiks 	B. 	
4.1.2	 	Resultater av litteraturgjennomgangen	 	
Tabell 	4.1 oppsummerer våre funn	 fra litteraturgjennomgangen.	 	
Tabell 	4.1 	Forbruksrespons som andel av tilbudsskift for ulike estimater av langsiktige 
elastisiteter	 	 	
������������ 	������������ 	������ 	
Nedre ekstremverdi	 	-0,03	 	1,96	 	. 	
Første kvartil	 	-0,15	 	0,95	 	0,139	 	
Uvektet 	gjennomsnitt	 	-0,25	 	0,71	 	0,257	 	
Kvalitetsvektet gjennomsnit	t 	-0,23	 	0,59	 	0,283	 	
Kvalitetsvekte	t gjennomsnitt	 av simultanstudier	 	-0,32	 	0,57	 	0,38	0 	
Tredje kvartil	 	-0,37	 	0,40	 	0,478	 	
Øvre ekstremverdi	 	-0,63	 	0,25	 	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I Tabell 	4.1 er kvalitetsvekte	t gjenn	omsnitt	 vår	t foretrukne valg av	 elastisiteter	.11 Det vektede 	
gjennomsnittet av estimater fra litteraturen l	igger i nærheten av det 	uvektede 	snittet, men har 	
en litt 	mindre	 elastisk 	etterspørsel og et 	mer	 elastisk tilbud	, som samlet gir en noe 	høyere	 for-	
bruksrespons enn i 	det uvektede alternativet	. De nedre og øvre anslagene 	vi bruker for å gi be-	
regningene et spenn er indikert som første og tredje kvartil	 i tabellen	. I tillegg viser tabellen nedre 	
og øvre ekstremverdi	. Merk at 	ekstremverdiene	 representerer 	elastisiteter	 fra 	enkeltstudier, og 	
vil være svært sensitive for 	disse enkeltstudienes estimater.	 Derfor bør	 de ikke brukes for å illust-	
rere spennet	 som brukes som parametere i modellen.	 Til slutt har vi også 	vist et kvalitetsvektet 	
snitt av	 elastisiteter som gis av 	studier s	om estimerer 	tilbuds	- og etterspørselssiden 	simultant. 	En 	
fordel med simultanestimerte studier er at disse gir tilbuds	- og etterspørselselastisiteter som er 	
internt konsistente	, men det er ikke mange nok studier til at vi kan bruke disse alene	. Estimatene 	
herfra inngår 	imidlertid 	i beregningene 	for de andre metodene	. En 	fullstendig oversikt over all 	
litteraturen som er brukt for å komme frem til spennet i 	Tabell 	4.1 gis i appendiks 	B. 	
Tabell 	4.2 viser hva tidligere studier som har analysert en tilsvarende, eller tilgrensende, problem-	
stilling har kommet frem til. 	 	
 	
11 Vi forklarer vår metode for kvalitetsvekting i appendiks A.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	26	 	
 
Tabell 	4.2 	Forbuksrespons som andel av tilbudsskift fra lignende studier	 	 	
������������ 	������������ 	������ 	
Rystad Energy (2023)	 	-0,11	 	1,0	 	0,099	 	
Vista Analyse (2023)	 	-0,26	 	0,71	 	0,268	 	
Denne rapporten	 	-0,23	 	0,59	 	0,283	 	
Prest (2020)	 	-0,20	 	0,40	 	0,333	 	
Bureau of Land Management (2023)	 	-0,19	 	0,34	 	0,358	 	
Fæhn et al. (2017)	 	-0,50	 	0,50	 	0,500	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Både Rystad Energy	s (2023) og Vista Analyse	s (2023) 	foretrukne valg av elastisiteter 	gir en mindre 	
forbruksrespons enn vi finner i denne rapporten. 	Merk at Rystad Energy (2023)	 ligger 	godt 	under 	
nedre 	del av 	vårt 	spenn for 	forbruksendring	. De tre andre studiene vi kjenner til, Prest (2020), 	
Bureau of Land Managemenet (2023) og Fæhn et al. (2017), finner alle en større forbruksrespons 
enn det vi gjør her. Fæhn et al. (2017) ligger 	noe over	 den	 øvre delen av 	vårt 	spenn for forbruks-	
endring.	 	
4.2	 	Direkte produksjonsutslipp fra Breidablikk, og u	nngåtte produk-	
sjonsutslipp fra fortrengt olje	- og gassproduksjon	 	
De direkte p	roduksjonsutslippene fra Breidablikk er beskrevet i kapittel 	2. For å beregne hvilke 	
andre 	direkte 	produksjonsutslipp 	produksjonen fra Breidablikk fortrenger	 bruker vi for olje anslag 	
på fremtidige utslipp fra oljeproduksjon fra IEA 	(2023a).	 Dette er en oppdatering Vista Analyse 	
(2023)	 da den rapporten fra IEA ikke forelå på det publiseringstidspunktet. Rapporten fra IEA ser 	
spesifikt på fremtidige produksjonsutslipp i NZE	-scenarioet til IEA og oppgir ikke tall for de øvrige 	
scenarioene til IEA. I våre øvrige beregninger bruker vi konsek	vent tall fra IEAs APS	-scenario. For 	
å håndtere dette proble	met har vi valgt å tidsforskyve fremtidige utslippsreduksjoner som IEA 	
anslår med ti år, dvs. at vi antar at produksjonsutslippene først vil nå nivået IEA legger til grunn 
for 2030 i NZE	-scenarioet i 2040. 	For produksjonsutslipp fra gassproduksjon samme kilder som i 	
Vista Analyse 	(2023),	 men med en høyere tidsoppløsning. Det gir et noe høyere nivå på fortrengte 	
produksjonsutslipp for gass enn dersom IEAs tall ble anvendt også her. Ettersom Breidablikk pro-
duserer forholdsvis lite gass er dette av mindre betydning for totaltallene. 	 	
4.3	 	Substitusjon mellom energikilder på etterspørselssiden	 	
For å beregne effekten av substitusjon mellom energikilder på 	etterspørselssiden	 bruker vi 	
samme estimater på krysspriselastisiteter som i Vista Analyse (2023), som gjengis kort under	. Det 	
som er nytt i denne rapporten er at vi eksplisitt hensyntar at verdens energimiks forventes å endre 
seg de neste tiårene. Vi baserer energimiksen på	 prognosene i APS	-scenarioet i	 den nyeste World 	
Energy Outlook	 (IEA, 2023	b), der vi har valgt 2030, 2040 og 2050 som analyseår. 	 	
Vi fordeler produksjonen inn i følgende intervaller, som korresponderer 	til disse analyseårene:	 	
• 	2030: Produksjon i årene 2022	–2034.	 	
• 	2040: Produksjon i årene 2035	–2044.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	27	 	
 
• 	2050: Produksjon i årene 2045 og ut feltets levetid i 2060.	 	
Sammen med forbruket av alternative energikilder anvender vi estimerte krysspriselastisiteter for 
å beregne substitusjonseffekten. Serletis et al. (2010	a, 2010b	, 2011) estimerer krysspriselastisis-	
tetene mellom olje: gass, kull og elektrisitet, og mellom gass: olje, kull og elektrisitet. Våre kilder 
gir oss her krysspriselastisiteter for 15 land, som utgjør en det meste av verdens oljeetterspørsel. 	 	
Krysspriselastisitetene	 gir oss 	andelen av forbruket for 	energikildene som blir substituert vekk fra	, 	
energimiksen gir oss	 tallene for mengden denne andelen representerer.	 For å beregne utslipps-	
effektene av substitusjonen basere	r vi oss på 	utslippsintensiteten til	 varene som blir fortrengt	: 	
kull, olje, gass og elektrisitet. Utslippsintensiteten 	til elektrisitet beregner vi 	forskjellig for	 hver 	
periode	 basert på data fra	 IEA (2023b).

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	28	 	
 	
5	 	Resultater	 	
I dette kapittelet presenterer vi resultatene av analysen	. Selv om n	ettoutslipp kan sees på som en 	
mer komplett analyse av klimaeffekten av et felt, der også	 markeds	effekter er med	, er det	 sam-	
tidig m	ye	 usikker	het	, da resultatet avhenger av forutsetningene som legges til grunn	. 	
Den viktigste forutsetningen gjelder forventet 	fortrenging av annen produksjon, gjennom 	mar-	
kedsrespons	en i olje	- og gassmarkedene	. Vi forutsetter også at fortrengt produksjon forblir for-	
trengt	 på perma	nent basis	, og at den ikke kun utsettes	. Andre viktige forutsetninger er 	graden av 	
substitusjon 	i markeder 	for andre energivarer 	og utslippsintensiteten i fortrengt produksjon. 	Til 	
slutt avhenger 	resultatene også av	 forventninger 	om	 produksjon	en	 fra Breidablikk	, og hva pro-	
duksjonsutslippene er i disse tilfellene.	 	
Tallene for 	produksjonsvolum 	og direkte produksjonsutslipp i de 	tre	 ulike 	cas	ene vi analyserer er 	
beskrevet i kapittel 	2. Tabell 	5.1 gir en kort oppsummering av hvilke prognoser som er lagt til 	
grunn i hvert 	case	. 	
Tabell 	5.1 	Oversikt over de ulike 	cas	ene	 	
Case	 	Produksjon	 	
(Mill. Sm	3 o.e.)	 	
Produksjonsutslipp	 	
(Mill. tonn CO	2e) 	
Produksjonsstopp 	 	
og ressurser	 	
Elektrifisering	 	
1 	37,298	 	0,240	 	2060 (RK1	-5) 	Ja 	
2 	37,303	 	1,238	 	2060 (RK1	-5) 	Nei	 	
3 	31,236	 	0,167	 	2044 (RK1	-3) 	Nei	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I kapittel 	5.1	 beskriver vi resultatene grundig for referanse	cas	et. Deretter, i kapittel 	5.2	 beskriver 	
vi resultatene fra de øvrige 	cas	ene på et overordnet nivå, og sammenlikner 	cas	ene.	 I kapittel 	5.3	 	
foretar 	vi en sensitivitetsanalyse på referanse	cas	et, der vi antar at en andel av produksjonen ikke 	
går til forbrenning.	 Vi avslutter dette kapittelet med å drøfte andre faktorer som kan påvirke netto 	
forbrenningsslipp en de som er inkludert i denne 	analysen, 	i kapittel 	5.4	. 	
Detaljerte 	resultater	 for alle 	case	 gis i appendiks C, 	inkludert hva resultatene hadde blitt med 	
forutsetninger og parametere fra Vista Analyse (2023) og Rystad Energy (2023). D	etaljerte figurer 	
for hvert 	case	 gis i appendiks D.	 	
5.1	 	N	etto forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 i referanse	cas	et	 	
Vårt hovedresultat er at utvinning av olje og gass fra Breidablikk 	medfører totale netto forbren-	
ningsutslipp på 9,7 millioner tonn 	CO	2e i referanse	cas	et. Dette 	litt i underkant av ti	 prosent av 	
brutto forbrenningsutslipp fra feltet	, som totalt er på 	100,	2 millioner tonn CO	2e i referanse	cas	et.	 	
I hovedresultatet er det brukt vårt foretrukne valg av tilbuds	- og etterspørselselastisiteter fra lit-	
teraturgjennomgangen	, som	 igjen	 bestemmer	 størrelsen på	 markedsresponsen	 eller fortreng-	
ningseffekten	. Dersom vi legger til grunn	 det vi anser som en	 høy markedsrespons	, vil 	totale netto

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	29	 	
 
forbrenningsutslipp være 30,4 millioner tonn CO	2e, men	s en lav markedsrespons vil gi negative 	
netto forbrenningsutslipp	, på 	minus 3,	4 millioner tonn CO	2e.12 	
Figur 	5.1 illustrerer bidraget 	fra	 hvert element i 	be	regningen av netto forbrenningsutslipp fra 	
Breidablikk, for referanse	cas	et. 	 	
Figur 	5.1 	Referanse	cas	et (	case	 1): Hvert elements bidrag i beregningen av netto for-	
brenningsutsli	pp.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
De mørkeblå stolpene 	til venstre 	i figuren 	utgjør til sammen det 	som	 kalle	s brutto	 forbrennings-	
utslipp	. Den turkise stolpen til høyre i figuren angir totale 	netto 	forbrenningsutslipp.	 De 	lysere blå 	
stolpene	 er markedseffekter	, som	 viser ulike former for fortrengte utslipp andre steder	, og som 	
utgjør forskjellen på brutto og netto 	forbrenningsutslipp	. 	
Den viktigste faktoren i beregningen av utslippene er 	sluttbrukers forbrenning	 av	 olje og gass	 fra 	
Breidablikk	. Dette utgjør	 97,	8 millioner tonn CO	2e fra 	sluttbrukers 	forbrenning av 	olje og 2,	2 mil-	
lioner tonn 	CO	2e fra forbrenning av gass.	 Produksjonsutslippene fra feltet 	(scope 1 og 2) 	utgjør til 	
sammenligning kun en	 svært	 liten del	, på	 omtrent	 0,2 millioner tonn CO	2e.13 	
 	
12 Vi har tallfestet høy og lav markedsrespons ved å bruke 1. og 3. kvartil 	fra litteraturen på tilbuds	- og etterspørsels-	
elastisiteter. Vårt foretrukne valg av elastisiteter er basert på et kvalitetsvektet gjennomsnitt av litteraturen. Se 
kapittel 	4.1	. 	
13 Alle 	case	 har relativt lave produksjonsutsl	ipp sammenliknet med 	utslippene ved 	sluttbrukers forbrenning.	 	
 	
 	 	
 	 	
 	
 	
 	
 	 	 	
 	 	 	 	
 	
Utslipp i mill. tonn CO
2

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	30	 	
 
Den største fortrengningseffekten skjer gjennom at 	produksjonen fra Breidablikk utkonkurrerer 	
noe 	annen produksjon	 i resten av verden	, som 	dermed heller ikke forbrennes i sluttbruk.	 De	nne 	
effekten utgjør 70,	1 millioner tonn CO	2e for olje og 	1,7 millioner tonn CO	2e for gass.	 	
I tillegg kommer 	fortrengte produksjonsutslipp fra 	den 	olje	- og gass	produksjonen 	som utkonkur-	
reres. Denne effekten 	utgjør 8,	1 millioner tonn CO	2e. 	Forskjellen i Breidablikks produksjonsutslipp 	
og de fortrengte produksjonsutslippene er 	omtrent 7,	9 millioner tonn CO	2e. 	
Prisreduksjonen på olje og gass	, som følger av det økte tilbudet	 fra Breidablikk,	 påvirker også 	
bruken av andre energikilder, slik som kull. Denne effekten medfører fortrengte utslipp på om-
trent 10,	7 millioner tonn CO	2e, i dette 	cas	et.	 	
5.2	 	Netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk 	i alle 	case	 	
Figur 	5.2 gir en oversikt over forskjellen på brutto og netto forbrenningsutslipp for hvert 	case	 i 	
analysen	. 	
Figur 	5.2 	Brutto og netto forbrenningsutslipp, per 	case	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I alle 	case	ne er totale netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk 	større enn null	, når vi legger til 	
grunn vårt 	hovedanslag på	 tilbuds	- og etterspørselselastisiteter	 i markedene	. Disse	 hovedresulta-	
tene	 per 	case	 er indikert med mørke	blå sirkler i figuren.	 Det betyr at produksjonen fra Breidablikk 	
medfører økt netto forbrenning av 	olje og gass	 i verden	, også når	 man tar hensyn til annen for-	
trengt produksjon, forskjeller i 	produksjonsutslipp og substitusjon mot andre energikilder. 	 	
De	n viktigste faktoren i forskjellen mellom brutto og netto forbrenningsutslipp 	fra Breidablikk 	er 	
fortrengnings	effekten i olje	- og gassmarkedene	, som avhenger av elastisitetene i markedene	.14 	
Det er imidlertid vanskelig å 	avgjøre presist hvilke estimater fra litteraturen som best estimerer 	
 	
14 «Høy markedsrespons» kan leses som «lav fortrengningseffekt» og «lav markedsrespons» kan leses som «høy for-
trengningseffekt». 	 	
100,2	101,2	
83,9	
9,7	10,7	6,9	
-20,0
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
120,0	
Case 1	Case 2	Case 3	
Utslipp i Mill. tonn CO
2e	
Sensitivitetsanalyse høy	Bruttoutslipp (fast utslippsintensitet)	Nettoutslipp hovedresultat

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	31	 	
 
disse	. Derfor 	indikerer	 vi en usikkerhet i beregningene ved å vise et spenn av 	nettoutslipp, for 	
hvert 	case	. Dette spennet, som er basert på	 det	 vi mener er	 øvre og nedre	 troverdige estimater 	
fra 	elastisitets	litteraturen	, er i	llustrert av d	e skraverte felte	ne på figure	n.15 	
Den store betydningen av markedsrespons	, og spennet i denne, 	gjør at 	det sannsynlige utfalls-	
rommet	 på 	nettoutslippene er større innad i hvert 	case	, for ulik markedsrespons, enn de er på 	
tvers av 	cas	ene, for samme markedsrespons.	 Høyeste netto forbrenningsutslipp finner vi i 	case	 	
2, med	 10	,7 millioner tonn CO	2e, mens de	 laveste nettoutslippene er i 	case	 3, med 	6,9 millioner 	
tonn CO	2e. Dette er en forskjell på 	3,8 millioner	 tonn CO2e.	 Til sammenlikning 	utgjør spennet 	
mellom høy og lav markedsrespons en forskjell i utslipp på 	33,	8 millioner tonn CO	2e. 	
Detaljerte resultater for alle 	case	 gis i appendiks C, og detaljerte figurer for hvert 	case	 gis i appen-	
diks D.	 	
5.3	 	Sensitivitetsanalyse	: Fallende 	andel til forbrenning	 	
Til nå har vi lagt til grunn at 	all produksjon fra feltet går til forbrenning. Dersom vi antar 	at andelen 	
som går til forbrenning er fallende i feltets levealder, gir det netto forbrenningsutslipp som indi-
kert i 	Tabell 	5.216. 	
Tabell 	5.2 	Sensitivitetsanal	yse: Netto forbrenningsutslipp fra Breidablikk, gitt fallende 	
forbrenningsandel i feltets levetid	 (mill. tonn CO	2e) 	 	
100 % forbrenningsandel	 	Fallende forbrenningsandel	 	
Case	 1 	9,7	 	6,9 	
Case	 2 	10	,7 	7,9 	
Case	 3 	6,9 	5,5 	
Kilde:	 	Vista Anal	yse 	
For å utarbeide sensitivitetsanalysen om fallende forbrenningsandel har vi benyttet tall fra IEA 
(2023b)	 og beregnet fremtidig utslippsintensitet for verdens oljeforbruk ut ifra disse tallene. 	 	
Dette er et anslag med stor usikkerhet, som må brukes først og fremst som illustrasjon. 	 	
Hvor stor andel av olje og gass som selges	, forbrennes	, og bidrar til økt konsentrasjon av klima-	
gasser i atmosfæren er krevende å anslå. For noen anvendelser, som bruk av olje og gass til trans-
port, oppvarming eller energiproduksjon, er forbrenningsandelen nær 100 prosent og skje	r umid-	
delbart ved forbruk. For andre anvendelser, som petrokjemi eller produksjon av asfalt, vil andelen 
som forbrennes umiddelbart være vesentlig lavere. 	 	
Over tid kan andelen av CO	2-innholdet som havner i atmosfæren likevel gradvis bli høyere. 	 	
For eksempel kan plast etter hvert havne i forbrenningsanlegg eller deponier der de bidrar til 
utslipp av klimagasser. 	Det kan også havne i naturen	, som ikke hensyntas i en analyse av CO	2-	
utslipp. 	Fordi andelen olje som går til petrokjemi er forventet å øke, mens andelen som går til 	
 	
15 De skraverte feltene er tynnere i endene for å illustrere at vi mener det er mindre sannsynlig at den reelle nettoef-
fekten er i enden av spennet	, enn i området rundt vårt hovedanslag. 	Se kapittel 	4.1	 for en forklaring av hvordan 	
grensene for «høy» og «lav» markedsrespons	 er bestemt	. 	
16 Denne sensitivitetsanalysen er kun gjort for det midlere alternativet for markedsrespons. Lavere markedsrespons vil 
redusere nettoutslippene; høyere markedsrespons vil øke nettoutslippene.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	32	 	
 
blant annet transport er forventet å synke, så gir IEAs tall en synkende utslippsintensitet ved for-
bruk av olje. Det tar imidlertid ikke fullt ut høyde for forsinkede utslipp senere i verdikjeden.	 	
5.4	 	Andre 	effekter	 	
Så langt i analysen har vi ikke eksplisitt tatt 	hensyn til at	 produksjonen 	som fortrenges	 kan komme 	
tilbake senere	, for eksempel grunnet strategisk adferd i olje	- og gassmarkedene	 (Hoel, 2014)	. 	
Vista 	Analyse (2023)	 drøftet denne effekten kvalitativt. Her 	utvider vi analysen noe ved å kvanti-	
fisere implikasjonene av utsatt produksjon	, for ulike andeler av 	utsatt produksjon	. Figur 	5.3 illus-	
trerer denne effekten.	 	
Figur 	5.3 	Illustrasjon av effekten av utsatt produksjon på nettoutslipp, per tonn Sm	3 	
 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I hovedanalysen legges det til grunn at 	all annen produksjon permanent fortrenges	. Dersom a	n-	
delen som 	utsettes øker, vi det også øke nettoutslipp per 	Sm	3. Jo større ande	l som kun utsettes, 	
desto	 større er nettoutslippene. 	 	
For å få et fullgodt svar på i hvor stor grad fortrengt oljeproduksjon kun utsettes, må man model-
lere oljemarkedets utvikling fra i dag frem til slutten av oljealderen, 	med en høy grad av komplek-	
sitet på markedsaktørers adferd på tilbudssiden	. En slik analyse vil være svært krevende å gjen-	
nomføre og være heftet med stor usikkerhet, som beskrevet i Vista Anal	yse (2023).	 Derfor har vi 	
i denne analysen 	ikke gjort et forsøk på å tallfeste hvilken andel som faktisk utsettes, annet enn å 	
anta at 	all produksjon fo	rtrenges permanent.	 	
I tillegg til dette	, kan økt norsk oljeproduksjon medføre andre effekter som heller ikke er direkte 	
hensyntatt i vår analyse. Eksempler på slike effekter er innlåsningseffekter og stiavhengighet, det 
grønne paradokset og politiske signaleffekter. For en grundigere drøfting a	v slike effekter, se Vista 	
Analyse (2023).

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	33	 	
 
Referanser	 	
Ahlvik, L., Andersen, J. J., Hamang, J. H., & Harding, T. (2022). 	Quantifying supply	-side climate 	
policies. CAMP Working Paper Series.	 	
Altinay, G. (2007). Short	-run and long	-run elasticities of import demand for crude oil in Turkey. 	
Energy Policy, ss. 5829	-5835.	 	
Anderson, S. T., Kellogg, R., & Salant, S. W. (2018). Hotelling under Pressure. Journal of Political 	
Econom	y, ss. 984	-1026.	 	
Askari, H., & Krichene, N. (2010). An oil demand and supply model incorporating monetary policy. 	
Energy.	 	
Balke, N. S., & Brown, S. P. (2018). Oil supply shocks and the U.S. economy: An estimated DSGE 	
model. 	Energy Policy, ss. 357	-372. doi:https://doi.org/10.1016/j.enpol.2018.02.027	 	
Balke, N.S., Jin, X. and Yücel, M., 2024. 	The shale revolution and the 	dynamics of the oil market. 	
The Economic Journal, ss. 2252	–2289 doi:https://doi.org/10.1093/ej/ueae013	Bornstein et 	
al. 	(2023)	 	
Behmiri, N. B., & Manso, J. R. (2012). 	Crude oil conservation policy hypothesis in OECD (organisa-	
tion for economic cooperation and development) countries: A multivariate panel Granger 
causality test). 	Energy, ss. 253	-260. doi:https://doi.org/10.1016/j.energy.2012.04.032	 	
Bornstein, G., Krusell, P., & Rebelo, S. (2023). 	A World Equilibrium Model of the Oil Market. The 	
Review of Economic Studies, ss. 132	-164. doi:https://doi.org/10.1093/restud/rdac019	 	
Brown, J. P., Maniloff, P., & Manning, D. T. (2020). Spatially variable taxation and resource extrac-	
tion: The impact of state oil taxes on drilling in the US. Journal of Environmental Economics 
and Management. doi:10.1016/j.jeem.2020.102354	 	
Bureau of Land Management (2023). Willow Master Development Plan 	- Supplemental Environ-	
mental Impact Statement, Volume 11: Appendices E.1 to E.7. U.S. Departement of the In-
terior.	 	
Dahl, C., & Roman, C. (2004). Energy Demand Elasticities 	- Fact or Fiction: A Survey Update. vol 	
80401 Colorado School of Mines, Division of Economics and Business.	 	
Dash, D. P., Sethi, N., & Bal, D. P. (2018). Is the demand for crude oil inelastic for India? Evidence 	
from structural VAR analysis. Energy Policy, ss. 552	-558. doi:https://doi.org/10.1016/j.en-	
pol.2018.04.001.	 	
De Schryder, S., & Peersman, G. (2015). 	The U.S. Dollar Exchange Rate and the Demand for Oil. 	
The Energy Journal, ss. 263	–285. Hentet fra 	http://www.jstor.org/stable/24696011	 	
El ya , ., Çatık, A. N., Balcıla , ., & Ballı, E. (2021). 	Are long	-run income and price elasticities 	
of oil demand time	-varying? New evidence from BRICS countries. Energy. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.energy.2021.120710.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	34	 	
 
Energideparte	mentet (2024). Høring 	– endringsforslag til veileder for PUD/PAD	. Hentet fra: 	
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing	-endringsforslag	-til-veileder	-for	-pud-	
pad/id3036807/	 	
Fawcett, N., & Price, S. (2012, Mars). 	World Oil Demand in the short and long run: a cross	-country 	
panel analysis. 	Presentasjon for Norges Bank. Hentet fra 	https://www.norges	-bank.no/glo-	
balassets/upload/konferanser/2012	-03	-22/price.pdf	 	
Fournier, J.	-M., Koske, I., Wanner, I., & Zipperer, V. (2013). 	The Price of Oil 	– Will it Start Rising 	
Again? OECD Economics Department Working Papers. 
doi:http://dx.doi.org/10.1787/5k49q186vxnp	-en	 	
Fæhn, T., Hagem, C., Lindholt, L., Mæland, S., & Rosendahl, K. E. (2017). 	Climate Policies in a Fossil 	
Fuel Producing Country: Demand versus Supply Side Policies. The Energy Journal(1). 
doi:https://doi.org/10.5547/01956574.38.1.tfae	 	
Gately, D., & Huntington, H. (2002). The 	Asymmetric Effects of Changes in Price and Income on 	
Energy and Oil Demand. The Energy Journal, ss. 19	-56. doi:10.2307/41322942	 	
Ghosh, S. (2009). Import demand of crude oil and economic growth: Evidence from India. Energy 	
Policy, ss. 699	-702.	 	
Golombek, R., Irarrazabal, A. A., & Ma, L. (2018). 	O EC’ ma k t pow : A mp cal om a t 	
firm model for the oil market. Energy Economics, ss. 98	-115. 	
doi:https://doi.org/10.1016/j.eneco.2017.11.009	 	
Greenhouse Gas Protocol (20	13	). Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions (version 	
1.0)	, Chapter 11	. Hentet fra: 	https://ghgprotocol.org/sites/default/files/2022	-12/Chap-	
ter11.pdf	 	
Hoel, M. (2014). 	Supply Side Climate Policy and the Green Paradox. I K. Pittel, R. van der Ploegand, 	
& C. Withagen, 	Climate Policy and Nonrenewable Resources. The Green Paradox and 	
Beyond.	 MIT Press.	 	
Huntington, H. G., Barrios, J. J., & Arora, V. (2019). 	Review of key international demand elasticities 	
for major industrializing economies. Energy Policy. doi:https://doi.org/10.1016/j.en-
pol.2019.110878	 	
IDEAS (2024	a). IDEAS/RePEc Aggregate Rankings for Journals. 	Hentet fra: 	https://ideas.re-	
pec.org/top/top.journals.all.html	 	
IDEAS (2024	b). What is IDEAS? 	Hentet fra: 	https://ideas.repec.org/	 	
IEA (2023	a). Emissions from Oil and Gas Operations in Net Zero Transitions: A World Energy Out-	
look 	Special Report on the Oil and Gas Industry and COP28. International Energy Agency.	 	
IEA (202	3b	). World Energy Outlook 202	3. International Energy Agency.	 	
IPCC (202	2). 	Annex II: 	Definitions, Units and Conventions 	Al Khourdajie, A., R. van Diemen, W.F. 	
Lamb, M. Pathak,	 A. Reisinger, S. de la Rue du Can, J. Skea, R. 	Slade, S. Some, L. Steg (eds)]. 	
In IPCC, 2022: Climate Change 2022: Mitigation	 of Climate Change. Contribution of Working 	
Group III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on	 Climate Change

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	35	 	
 	
[P.R. Shukla, J. Skea, R. Slade, A. Al Khourdajie, R. van Diemen, D. McCollum, M. Pathak, S. 
Some, P. Vyas,	 R. Fradera, M. Belkacemi, A. Hasija, G. Lisboa, S. Luz, J. Malley, (eds.)]. Cam-	
bridge University Press, Cambridge, UK and	 	New York, NY, USA. doi: 	
10.1017/9781009157926.021.	 	
Javan, A., & Zahran, N. (2015). Dynamic panel data approaches for estimating oil demand elastic-	
ity. OPEC Energy Review, s. 53.76.	 	
Krichene, N. (2005). A Simultaneous Equations Model for World Crude Oil and Natural Gas Mar-	
kets. 	IMF Working Papers	 	
Mohn, K., & Osmundsen, P. (2008). Exploration economics in a regulated petroleum province: the 	
case of the norwegian continental shelf. 	Energy Economics, ss. 303	-320.	 	
Prest, B. C. (2020). Supply	-Side Reforms to Oil and Gas Production on Federal Lands. 	Resources 	
for the Future, Working Paper 20	-16.	 	
Rao, N. L. (2018). Taxes and US Oil Production: Evidence from California and the Windfall Profit 	
Tax. 	American Economic Journal: Economic Policy, ss. 268	-301. doi:10.1257/pol.20140483	 	
Ringlund, G. B., Rosendahl, K. E., & Skjerpen, T. (2008). 	Does oilrig activity react to oil price 	
changes? An empirical investigation. Energy Economics, ss. 371	-396. doi:	 	
https://doi.org/10.1016/j.eneco.2007.06.002	 	
Rystad Energy. 	(2023). Netto klimagassutslipp klimagassutslipp fra økt oljefra økt olje	- og gass-	
produksjon på norsk sokkel. Hentet fra https://www.regjeringen.no/conten-
tassets/f5fc522f50674c1f9e0b5db47c264dbe/netto	-klimagassutslipp	-fra	-okt	-olje	-og	-gass-	
produksjon	-pa	-norsk	-sokkel_hovedrapport.pdf	 	
Serletis, A., Timinsila, G. R., & Vasetsky, O. (2010a). 	International Evidence on Sectoral Interfuel 	
Substitution. 	The Energy Journal, ss. 1	-29.	 	
Serletis, A., Timilsina, G. R., & Vasetsky, O. (2010b). 	Interfuel substitution in the United States. 	
Energy Economics, ss. 737	-743.	 doi:	 https://doi.org/	10.1016/j.eneco.2010.01.013	 	
Serletis, A., Timilsina, G., & Vasetsky, O. (2011). 	International evidence on aggregate short	-run 	
and long	-run interfuel substitution. Energy Economics, ss. 209	-216. doi:	 	
https://doi.org/10.1016/j.eneco.2010.05.013	 	
SSB (2021). Emission factors used in the estimations of emissions from combustion. 	Hentet fra: 	
https://www.ssb.no/_attachment/404602/	 	
Toews, G., & Naumov, A. (2015). 	The Relationship Between Oil Price and Costs in the Oil Industry. 	
The Energy Journal. Hentet fra	: https://www.jstor.org/stable/26606219	 	
Tsirimokos, C., & Maroulis, G. (2016). 	Price and Income Elasticities of Demand for Crude Oil. A 	
study of thirteen OECD and Non	-OECD Countries. Bulletin of Political Economcy, ss. 161	-	
180	 	
UiO (2023). Publikasjonskanaler, nivåer og poeng. Hentet fra: 	https://www.uio.no/for	-ansatte/ar-	
beidsstotte/forskningsstotte/publisering/etter	-publisering/cristin/kanaler	-nivaer/	 (Hentet 	
17. september 2024)

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	36	 	
 
Uría	-Martínez, R., Leiby, P. N., Oladosu, G., Bowman, D. C., & Johnson, M. M. (2018). 	Using Meta	-	
Analysis to Estimate World Crude Oil Demand Elasticity. 	Oak Ridge National Laboratory.	 	
Vista Analyse 	(2023)	. Norsk ol	je, globale utslipp	 – Netto forbrenningsutslipp av økt 	norsk petrole-	
ums	produksjon	. Rapport 2023/	4. Av Haakon Riekeles	. 	
Xiong, J., & Wu, P. (2008). 	An Analysis of Forecasting Model of Crude Oil Demand Based on Coin-	
tegration and Vector Error Correction Model (VEC). International Seminar on Business and 
I fo mat o a a m t (ISBI ’08), . 485	-488.	 	
Aastveit, K. A., Bjørnland, H. C., & Gundersen, T. S. (2021, September). 	The Price Responsiveness 	
of Shale Producers: Evidence From Micro Data*. CAMP Working Paper Series.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	37	 	
 
Appendiks

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	38	 	
 	
A	 	Om kvalitetsvekting	 	
I denne rapporten bruker vi en metode for å vurdere kvaliteten på hvert estimat fra forskningslitteratu-
ren. Metoden går ut på å vekte estimatene fra litteraturen med en 	objektiv 	kvalitetsindikator som ba-	
serer seg på anerkjennelsen til tidsskriftet artikkelen er publisert i	. 	
En innvending	 er hvorfor vi har valgt å vekte estimatene, og om dette ikke 	kan	 innføre mer eller mindre 	
arbitrære vurderinger som kan dytte estimatene den ene eller andre veien. 	Tilsvaret til	 innvendingen	 er 	
at man ved å	 bruke enkle uvektede gjennomsnitt av estimater 	også	 gjør en arbitrær vurdering av esti-	
mater fra litteraturen, uten at det nødvendigvis er en bedre metode for å sammenstille estimater. 	Grun-	
nen er at v	ed å bruke enkle gjennomsnitt bestemmer man seg 	implisitt	 for at estimater fra verdens mest 	
velrennomerte tidsskrifter fra toppuniversiteter skal ha nøyaktig like store b	etydning som betraktelig 	
mindre anerkjente eller 	små	 tidsskrift. Vi synes ikke det er en god fremgangsmåte, og 	i valget mellom 	
de to metodene 	mener 	vi at det er rimelig å gi større vekt til estimater fra anerkjente tidsskrift.	 	
IDEAS/RePEc er en åpen database som foretar en objektiv rangering av økonomiske tidsskrift. De har 
indeksert over 4,7 millioner forskningspublikasjoner i sin database, og rangerer over 3200 økonomiske 
forskningstidsskrifter (IDEAS, 2024	b). Det finnes flere rangeringsmetoder å bruke, der «impact factor» 	
og «h	-index» er to velkjente. 	 	
Vi bruker IDEAS/RePEc egne aggregerte rangeringsscore, der mange slike metoder er kombinert, og der 
en lavere score betyr at tidsskriftet er høyere rangert og mer anerkjent (IDEAS, 2024	a). Vektene vi bru-	
ker er den inverse av rangeringen, slik at bedre rangerte tidsskrift får større tyngde. Deretter er vektene 
normalisert for å summere til 1.	 	
Samme kilde foretar også en rangering av ikke	-fagfellevurderte forskningspublikasjoner, eller såkalte 	
working papers. Selv om noen working papers kan være av høyere forskningskvalitet enn enkelte fag-
fellevurderte artikler, særlig hvis de publiseres av aner	kjente institusjoner, 	og/eller	 er 	ferske og publise-	
res senere, 	så 	er working papers lavere rangert.	 Vi har valgt å inkludere working papers som om de var 	
i et tidsskrift rangert på den 20. persentilen i utvalget av fagfellevurdert litteratur de sammenlikne	s mot.	 	
Det er også vanlig å bruke antall siteringer som kvalitetsindikator. Vi mener at det er noen svakheter 
med å bruke denne metoden her. Flere av artiklene innenfor begge typer har ikke som hovedformål å 
estimere elastisiteter. Disse inngår noen ganger som et	 steg på veien for å besvare andre spørsmål, slik 	
som virkningen av sjokk i oljemarkedet på økonomien, OPECs posisjon, pengepolitikk og andre mer eller 
mindre tilgrensende spørsmål. Når en artikkel siteres av andre forskere vet vi derfor ikke om den er 
sit	ert på grunn av et grundig arbeid med å estimere elastisiteten(e), eller om den er sitert av helt andre 	
årsaker. I tillegg vil antall siteringer naturlig øke med tiden, for eldre artikler. Dette kan korrigeres med 
ulike metoder, men ofte vil forskjellen me	llom artikler være på om de har to eller tre siteringer per år, 	
som ville gitt en tilsynelatende stor kvalitetsforskjell på 50 prosent basert på en forskjell på én årlig 
sitering. Av disse grunnene bruker vi ikke denne metoden for å vekte estimatene.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	39	 	
 	
B	 	Litteraturoversikt	 	
B.1	 	Estimater på etterspørsels	- og tilbudselastisiteter i markedet for rå-	
olje	 	
Tabell 	B.1 	Estimater 	på etterspørselselastisiteten i markedet for råolje	 	
Kilde	1 	Type studie, region	 	������������ 	
Altinay (2007)	 	ARDL, Tyrkia	 	-0,18	 	
Askari & Krichence (2010)	 	Strukturell modell, verden	 	-0,03	 	
Balke & Brown 	(2018)	 	Simultan modell, verden	 	-0,51	 	
Balke et al. (2024)	 	Simultan modell, verden	 	-0,17	 	
Behmiri & Manso (2012)	 	Panelanalyse, OECD	 	-0,05	 	
Bornstein et al. (2023)	 	Simultan modell, verden	 	-0,17	 	
Cooper (2003)	 	Multippel regresjon, 23 land	 	-0,21	 	
Dahl & 	Roman (2004)	 	Litteraturstudie, OECD	 	-0,43	 	
Dash et al. (2018)	 	Strukturell VAR, India	 	-0,43	 	
De Schryder & Peersman (2015)	 	Panelanalyse, verden	 	-0,14	 	
Eleyan et al. (2021)	 	Kointegrasjon, BRICS	-landene	 	-0,16	 	
Fawcett & Price (2012)	 	Panelanalyse, 53 land	 	-0,11	 	
Fournier et al. (2013)	 	Simultan modell, verden	 	-0,17	 	
Gatley & Huntington (2002)	 	Panelanalyse, 96 land	 	-0,39	 	
Ghosh (2009)	 	ARDL, India	 	-0,63	 	
Golombek et al. (2018)	 	Simultan modell, verden	 	-0,35	 	
Huntington et al. (2019)	 	Litt.studie, 5 fremvoksende land	 	-0,15	 	
Javan & Zahran (2015)	 	Panelanalyse, 25 land	 	-0,17	 	
Krichene (2005)	 	Simultan modell, verden	 	-0,26	 	
Tsirimokos & Maroulis (2016)	 	Panelanalyse, 13 land	 	-0,09	 	
Uría	-Martinez et al. (2018)	 	Metaanalyse, verden 	 	-0,26	 	
Xiong & Wu (2008)	 	Feilkorreksjonsmodell, Kina	 	-0,37	 	
1. kvartil	 	 	-0,15	 	
Uvektet gjennomsnitt	 	 	-0,25	 	
Kvalitetsvektet gjennomsnitt	2 	 	-0,23	 	
3. kvartil	 	 	-0,37	 	
1: Noen av artiklene inneholder flere scenarioer eller metoder. I så fall brukes gjennomsnittet per 	artikkel, før gjennomsnittet 	
av artiklene regnes ut.	 	
2: Vektene er den inverse av 	IDEAS	-rangeringen, slik at bedre rangerte tidsskrift får større tyngde. Deretter er vektene norma-	
lisert for å summere til 1. Ikke	-fagfellevurderte publikasjoner har fått vekt tilsvarende en rangering som den 20. 	
persentilen for utvalget.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vista Analyse (2023) 	baserte 	sitt	 foretrukne etterspørselsestimat på 	en 	tredelt metode	: en egen littera-	
turgjennomgang, to tidligere 	litteraturstudier av forskningen 	(Huntington et al. (2019)	, Dahl & Roman

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	40	 	
 
(2004)	) og en metastudie av forskningen 	(Uria	-Martinez et al., 2018)	. De tre metodene ga alle omtrent 	
samme estimater på elastisiteten, og til slutt 	falt valget 	på å bruke funnet i metastudien 	fra Uria	-Marti-	
nez et al. (2018). Alle disse artik	lene er inkludert i 	Tabell B.1	. De nye artiklene er 	Balke et al. (2024)	 og 	
Bornstein et al. (2023)	. Begge artikler modellerer verdensøkonomien, er publisert i særlig velren-	
nomerte tidsskrifter, og estimerer både tilbuds	- og etterspørselselastisiteter simultant. Se neste	 delka-	
pittel i dette appendikset for en beskrivelse av slike modeller.	 	
Tabell 	B.2 	Estimater på tilbudselastisiteten i marked	et for råolje	 	
Kilde	1 	Land	 	Type elastisitet	 	������������ 	
Ahlvik et al. (2022)	 	Verden	 	Leting	 	1,96	 	
Anderson	 et al. (2018)	 	USA	 	Boring	 	0,73	 	
Balke & Brown (2018)	 	Resten	-av-verden	-elasti-	
siteter, sett fra USA	 	
Langsiktig	 	0,55	 	
Balke et al. (2024)	 	Verden	 	Fem til ti år.	 	
Snitt av lite og mye skifer	 	
0,40	 	
Bornstein et al. (2023)	 	Verden	 	Tilbudssjokk, ikke	-OPEC	-	
produsenter	 	
0,28	 	
Brown 	et al. (	2020	) 	USA	 	Leting	 	0,53	 	
Golombek et al. (2018)	 	Verden	 	OPEC som 	 	
dominant aktør	 	
0,9	0 	
Krichene (2005)	 	Verden	 	Langsiktig	 	0,25	 	
Mohn	 & Omundsen (2008)	 	Norge	 	Leting	 	0,41	 	
Newe	ll & Prest (2019)	 	USA skiferolje	 	Utvikling av felt/boring	 	1,15	 	
Rao	 (2018) 	 	USA	 	Produksjon og boring	 	0,33	 	
Ringlund	 et al. (2008)	 	Ni ulike regioner og 
gj.snitt for ikke	-OPEC	 	
Langsiktig boreaktivitet	 	0,99	 	
Rystad 	Energy 	(2023)	 	 	 	1,00	 	
Toews	 & Naumov (2016)	 	Verden	 	Boring	 	0,40	 	
Vista Analyse (2023)	 	 	 	0,71	 	
Aaastveit et al. (2021)	 	USA skiferolje	 	Boring	 	0,78	 	
1. kvartil	 	 	 	0,95	 	
Uvektet gjennomsnitt	 	 	 	0,71	 	
Vektet gjennomsnitt	2 	 	 	0,59	 	
3. kvartil	 	 	 	0,40	 	
1: Noen av artiklene inneholder flere scenarioer eller metoder. I så fall brukes gjennomsnittet per artikkel, før gjennomsnittet	 	
av artiklene regnes ut.	 	
2: Vektene er den inverse av 	IDEAS	-rangeringen, slik at bedre rangerte tidsskrift får større 	tyngde. Deretter er vektene norma-	
lisert for å summere til 1. Ikke	-fagfellevurderte publikasjoner har fått vekt tilsvarende en rangering som utgjør den 	
20. persentilen for utvalget.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
 
Tabell B.2 gir en oversikt over litteraturen vi har brukt for å finne estimater på tilbudselastisiteter i mar-
kedet for råolje. 	Litteraturen på 	langsiktige 	tilbudselastisisteter er ikke like 	omfattende som den på et-	
terspørselselastiteter	, og spennet i estimater er større	 enn for etterspørselssiden	. Vi baserer oss hoved-	
sakelig på litteraturgjennomgangen gjort av 	Vista Analyse (2023)	, og viser til denne rapporten for en

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	41	 	
 
drøfting av 	blant annet	 ulike måter å finne tilbudselastisiteter på, hva som utgjør langsiktige elasti	siteter, 	
det store spennet i estimater, 	og omtale av enkeltartikler. 	 	
I tillegg har vi inkludert noen flere artikler enn brukt i Vista Analyse (2023). 	For det første har vi tatt med 	
tilbudselastisitetene fra 	Krichene (2005)	, Golombek et al. (2018)	 og Balke & Brown (2018)	. Disse simul-	
tanestimerer 	elastisitetene i markedet som helhet	, men tidligere ble 	kun etterspørselselastisiteten brukt 	
i analysen. 	 	
For det andre har vi tatt med to 	nye studier, som også simultanestimerer markedet	. Det er 	Balke et al. 	
(2024)	 og 	Bornstein et al. (2023)	, som 	nevnt over.	 	
For det tredje har vi med de foretrukne tilbudselastisitetene til Rystad Energy (2023) og Vista Analyse 
(2023). 	Begge har gjort egne utregninger	 for å komme frem til tilbudselastisiteten. Vista Analyse (2023)	 	
base	rer utregningen 	på gjennomsnitt	lig elastisitet	 for hver region, som deretter vektes etter andel av 	
verdens oljeproduksjon utenom OPEC+ i 2021.	 Rystad Energy (2023) bruker sin egen, anerkjente data-	
base for å beregne 	tilbudselastisiteten. 	Deres metode er ikke beskrevet 	i detalj i rapporten, men slik 	vi 	
forstår det har de beregnet 	en aggregert langsiktig marginalkostnadskurve for oljemarkedet	, som vil 	
tilsvare tilbudskurven i et marked med perfekt konkurranse. 	Denne er	 imidlertid	 ikke lik tilbudskurven 	
hvis det er tilbydere med markedsmakt, eller det er ressursrente og dynamiske alternativkostnader, som 
i oljemarkedet. Dermed kan 	man	 ikke estimere tilbudselastisiteten 	direkte	 på den måten	, uten å gjøre 	
undersøkelser av slike forhold i tillegg	. Begge rapporter regnes som working papers, og vektes derette	r. 	
B.2	 	Simultanestimerte 	etterspørsels	- og tilbudselastisiteter	 	
Det er som beskrevet tidligere vanskelig å estimere elastisisteter presist i praksis, fordi de er endogene 
og blir til i et samspill mellom tilbud og etterspørsel. 	To	 litt ulike	 måter å forsøke å håndtere dette iden-	
tifikasjonsproblemet på 	er beskrevet under.	 	
Den ene typen bruker det man kan kalle simultanestimerte modeller. I disse modellene lager man et 
strukturelt rammeverk der pris og kvantum avhenger simultant av eksplisitt modellerte tilbuds	- og et-	
terspørselssider. Der også mulig å hensynta graden av konk	urranse i markedet, og andre strukturelle 	
forhold av betydning. Deretter brukes gjerne instrumentelle variabler og enkelte 	a priori 	restriksjoner	 	
for å identifisere modellens parametere. Slike forskningsartikler estimerer 	både	 tilbuds	- og etterspør-	
selselastisiteten, og modellerer endogeniteten i markedet eksplisitt. Fordi tilbudet av olje er spredt over 
produsenter fra hele verden, ser slike artikler ofte på verden sett under ett, eller på enkeltland med en 
resten	-av	-verden	-kom	ponent. 	 	
Den andre hovedtypen estimerer enten tilbuds	- eller etterspørselselastisiteten, men ikke begge samti-	
dig. I denne forskningen ser man ofte på én side av markedet om gangen	. Ved å bruke naturlige ekspe-	
rimenter	, faste effekter	 og/	eller instrumentvariabler prøver man å identifisere elastisiteten på en mer 	
direkte måte, uten å modellere 	markedet strukturelt	. Denne tilnærmingen	 kan være hensiktsmessig der 	
forskeren har sterk grunn til å tro at forklaringsvariabelen faktisk er eksogen, men svikt i eksogenitets-
foru	tsetningene er også svakheten med slike studier	. Slike artikler ser oftere på regionale etterspørsels	- 	
eller tilbuds	elastisiteter	 enn den første typen artikler. Det er ikke nødvendigvis en ulempe, da selv land-	
vise etterspørsels	elastisiteter	 kan være relevante å inkludere dersom de er representative for en region 	
eller økonomi. Ved bruk av slike artikler må man kombinere estimater fra ulike studier for å kunne regne 
ut forbruksresponsen 	������.

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	42	 	
 
Vi mener at simultanestimerte modeller har en styrke i at 	de forsøker å 	modellere endogeniteten i 	mar-	
kedet	 eksplisitt, og at de ser verden og oljemarkedet under ett. 	Derfor har vi skilt disse studiene ut som 	
en egen gruppe, og vist hva gjennomsnittet av studiene forteller oss om markedsresponsen	 av økt olje-	
produksjon. 	Det er imidlertid	 ikke 	nok artikler av denne typen i litteraturen 	til at vi kan bruke dette som 	
vårt hovede	stimat på forbruksrespons. 	Som vist i Tabell B.3 gir slike studier en større forbruks	respons 	
enn det som indikeres av 	litteraturen samlet. 	 	
Tabell 	B.3 	Simultanestimerte etterspørsels	- og tilbudselastisiteter 	i markedet for råolje	 	
Kilde	1 	
Region og	 	
dataperiode	 	Type	 	������������ 	������������ 	������ 	
Bornstein et al. (2023)	 	Verden,	 	
1970	–2019	 	
Tilbudssjokk, 	ikke	-OPEC	-	
produsenter	 	
-0,17	 	0,28	 	0,38	 	
Balke et al. (2024)	 	Verden,	 	
1991	–2021	 	
Fem til ti år.	 	
Snitt av lite og mye skifer	 	
-0,17	 	0,40	 	0,28	 	
Golombek et al. (2018)	 	Verden,	 	
1986	–2015	 	
OPEC som 	 	
dominant aktør	 	
-0,35	 	0,93	 	0,27	 	
Balke & Brown (2018)	 	Verden,	 	
1991	–-2015	 	
ROW	-elastisiteter, sett fra 	
USA	 	
-0,51	 	0,55	 	0,48	 	
Enkelt 	 	
gjennomsnitt	 	
 	 	-0,30	 	0,54	 	0,3	6 	
Rangeringsvektet 	 	
gjennomsnitt	2 	
 	 	-0,32	 	0,57	 	0,3	8 	
1: I tabellen er flere scenarioer representert for enkelte artikler. Gjennomsnittet per artikkel 	brukes, før gjennomsnittet av ar-	
tiklene regnes ut.	 	
2: Vektene er den inverse av 	IDEAS	-rangeringen, slik at bedre rangerte tidsskrift får større tyngde. Deretter er vektene norma-	
lisert for å summere til 1. 	 	
Kilde: Vista Analyse

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	43	 	
 	
C	 	Detaljerte resultater	 	
Tabell 	C.1 	Detaljerte tall for brutto og netto forbrenningsutslipp	 (i tusen tonn 	CO	2e) 	 	
Case	 1 	
(elektrifisering,	 	
prod. til 2060	) 	
Case	 2 	
(uten el.,	 	
prod. til 2060	) 	
Case	 3 	
(uten 	el.	, 	
prod. til 2044	) 	
Bruttoutslipp	 (produksjon og forbrenning)	 	Referanse	case	 	 	 	
Bruttoutslipp (fast utslippsintensitet)	 	100 175,08	 	101 186,24	 	83 856,81	 	
Bruttoutslipp 	sensitivitet	 (redusert andel til forbrenning)	 	90 114,40	 	91 125,94	 	78 661,09	 	
Nettoutslipp	 (hensyntatt 	markedseffekter)	 	 	 	 	
Nettoutslipp	 hovedresultat	 	9 715,67	 	10 718,63	 	6 925,77	 	
Sensitivitetsanalyse høy	 	30 406,63	 	31 411,57	 	24 380,90	 	
Sensitivitetsanalyse lav	 	-3 363,34	 	-2 362,09	 	-4 010,54	 	
Sensitivitetsanalyse synkende utslippsintensitet olje (redusert andel til forbrenning)	 	6 864,53	 	7 867,60	 	5 453,34	 	
Nettoutslipp med parametere og modell fra Vista Analyse (2023)	 	6 028,91	 	7 027,85	 	5 014,42	 	
Nettoutslipp med parametere og modell fra 	Rystad Energy (2023)	 	-11 573,51	 	-10 576,87	 	-9 729,35	 	
Nettoutslipp 	i hovedresultatet, 	brutt ned	 per element	 	 	 	 	
Produksjonsutslipp	 	240,14	 	1 238,32	 	167,50	 	
Forbrenning olje	 	97 763,39	 	97 776,07	 	81 854,69	 	
Forbrenning gass	 	2 171,55	 	2 171,85	 	1 834,62	 	
Fortrengt forbrenning annen olje	 	-70 057,79	 	-70 066,87	 	-58 657,52	 	
Fortrengt forbrenning annen gass	 	-1 662,36	 	-1 662,59	 	-1 404,43	 	
Fortrengte produksjonsutslipp	 	-8 083,80	 	-8 082,22	 	-7 394,88	 	
Fortrengte utslipp annen energi	 	-10 655,46	 	-10 655,92	 	-9 474,20	 	
Kilde: Vista Analyse

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	44	 	
 	
D	 	Attribusjonsfigurer, 	 	
alle 	case	 	
 
Figur 	D.1 	Case	 1: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 	
 	 	
 	 	
 	
 	
 	
 	
 	 	
 	 	
 	 	
 	
Utslipp i mill. tonn CO
2

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	45	 	
 
Figur 	D.2 	Case	 2: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
 
 
 	
 	
 	 	
 	 	
 	
 	
 	
 	
 	 	
 	 	
 	 	
 	
Utslipp i mill. tonn CO
2

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	46	 	
 
Figur 	D.3 	Case	 3: Hvert elements bidrag i utregning av nettoutslipp	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 
 	
 	
 	 	
 	 	
 	
 	
 	
 	
 	 	
 	 	
 	 	
 	
Utslipp i mill. tonn CO
2

Forbrenningsutslipp fra Breidablikk	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2024/27	 	47	 	
 
 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no