Evaluering av språkleken Bravo

Rapport 2019/15

Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes

Evaluering av språkleken Bravo

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringVelferdKultur og kreative næringer
År	2019
Rapportnummer	15
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen Orvika Rosnes
Last ned	file_download (2.9 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport2019/15	 	|	 	For Ferd 	S	osiale 	E	ntreprenører

Evaluering av 	språkleken 	Bravo
Høyt tempo, intensitet, glede og entusiasme 	–	 	bravo for Bravo	!
Ingeborg Rasmussen	 	og 	Orvika Rosnes

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Evaluering av språkleken Bravo
Rapportnummer	 	2019	/	15
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	411	-	3
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen og Orvika Rosnes
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen
Kvalitetssikrer	 	Professor Steinar Strøm
Oppdragsgiver	 	Ferd Sosiale entreprenører
Dato for ferdigstilling	 	8.juni	 	2019
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Forsidebilde	 	S	anseopplevelsen i sentrum	. Foto: 	Lars Kristian Singelstad
Nøkkelord	 	Tidlig innsats, 	læring, forebygg	ing, effekter, motivasjon og læringseffekter

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, 	råd-
givning	 	og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, u	avhengighet og integritet. Våre sentrale te-
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et 	velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på oppdrag fra Ferd Sosiale 	E	ntrepren	ø	rer evaluer	t	 	virkninger av 	Bravo	-	leken 	som blir brukt
i barn	e	hager.
Evalueringen var i utgangspunktet lagt opp som 	en 	kvantitativ 	undersøkelse	,	 	basert på observerte data og
økonometrisk 	analyse	, 	for å vurdere 	den langsiktige 	effekt	en	 av at Bravo	-	leken blir brukt i barnehagen	. 	På tross
av stor velvilje fra flere skoler, barnehager, barnehage	-	 	og skolelærere, har det vist seg svært vanskelig å få
tilgang til 	kvantitative 	data som gjør det mulig 	å gjennomføre 	en slik 	longitudinell 	analyse. Vi har i stedet 	brukt
en realistisk evalu	eringsmodell	,	 	der vi baserer oss på erfaringsbasert kunnskap og observasjoner gjort av bar-
nehagelærere, skolelærere og 	andre fagpersoner med roller og ansvar i barns opplæringsløp. 	I tillegg støtter
vi oss på relevant litteratur for 	å sette funnene inn i e	n bredere 	kontekst	. 	V	år vurdering 	er 	a	t	 	evalueringens
resultater er robuste 	og viser 	funn fra et praksisnært 	tiltak 	som svarer på politiske føringer om tidlig innsats.
Undersøkelsen 	er godkjent av Vista Analyses personvernombud. 	For å sikre at ikke	 enkelt	barn eller barnegrup-
per skal kunne identifiseres, oppgis det verken navn på kommuner, skoler, barnehager eller personer som 	har
bidratt med erfaringsbasert kunnskap og observasjoner. 	Undersøkelsens datagrunnlag og intervjureferater vil
bli slettet 6 månede	r etter avsluttet prosjekt.
Vi takker alle som har stilt tid og kunnskap til disposisjon, og dermed gjort denne evalueringen mulig.
En stor takk til Ferd Sosiale 	E	ntreprenører for utvist tålmodighet gjennom alle hindringene som har vært i
forsøket på å f	å tak i kvantitative data, samt 	den etterfølgende prosessen etter omlegging 	av 	opplegget for
evalueringen. Vi understreker at evalueringen er gjort uten å involvere 	Bravo	-	lekens gründer eller 	I	n	t	empo	,
som formidler leken.

Ingeborg Rasmusse	n
Partner
Vista Analyse AS

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 	7
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	........	 	13
1.1	 	Organisering av rapporten	 	13
2	 	Hva er Bravo	-	leken?	 ................................	................................	................................	.........................	 	15
2.1	 	Kort om Bravo	-	leken	 	15
2.2	 	Bravo	-	leken er inspirert og utviklet med basis i hjerneforskning	 	18
2.3	 	Bravo	-	lekens programteori og forventede virkningskjede	 	19
3	 	Vår metode: realistisk evaluering	 ................................	................................	................................	....	 	21
3.1	 	Tidligere undersøkelser av Bravo	-	leken	 	21
3.2	 	Vår tilnærming: En realistisk evalueringsmodell	 	23
3.3	 	Gangen i en realistisk evalueringsmodell	 	24
3.4	 	Evalueringens robusthet	 	26
4	 	Tidlig innsats, språkutvikling og læring	 ................................	................................	............................	 	27
4.1	 	Lite oppmerksomhet på tidlig innsats i den «norske pedagogikken»	 	27
4.2	 	Pedagogikk, psykologi og hjerneforskning	 	29
4.3	 	Læring er en selvforsterkende prosess	 	31
4.4	 	Språkferdigheter som grunnlag for læring	 	33
4.5	 	Generelt tiltak for alle vs. målrettede tiltak for noen få	 	36
4.6	 	Bravo	-	leken sett i lys av litteraturen	 	37
5	 	Erfaringer med Bravo	-	leken: resultater fra intervjuene	 	................................	................................	..	 	39
5.1	 	Utvalget vårt og innhenting og 	oppbevaring av data	 	39
5.2	 	Bidrar Bravo	-	leken til bedre språkferdigheter hos barna?	 	41
5.3	 	Er Bravo	-	leken et godt verktøy?	 	43
5.4	 	Hvordan oppl	ever brukerne kritikken mot Bravo	-	leken?	 	46
5.5	 	Robusthet: er barnehagene i utvalget spesielt opptatt av språk?	 	47
6	 	Evaluering av Bravo	-	leken	 ................................	................................	................................	................	 	48
6.1	 	Er det behov for ekstra språkstimulering i norske barnehager?	 	48
6.2	 	Virkningskjede, mekanismer og effekter	 	49
6.3	 	Bravo	-	leken er et nyttig verktøy for å stimulere s	pråkutvikling	 	53
6.4	 	Bravoleken sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv	 	55
6.5	 	Konklusjon	 	61
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...............	 	65

Figurer
Figur 2.1	 	Programteori for Bravo	-	leken. Virkningskjeden: kontekst	-	mekanismer	-	resultat	-
effekt	 ................................	................................	................................	..........................	 20
Figur 3.1	 	Den realistiske evalueringssyklus	 ................................	................................	..............	 25
Figur 4.1	 	Avkastning av én krone investert i tiltak ved ulike aldre	 ................................	..........	 32
Figur 4.2	 	Generelle forebyggende tiltak flytter hele befolkningen	 ................................	.........	 37

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	7

Sammendrag	 	og konklusjoner
I denne rapporten presenteres resultatene fra vår evaluering av systematisk bruk av Bravo	-	leken i
barnehager. Bravo	-	leken er et språkstimuleringsverktøy for småb	arn	,	 	med mål om å fremme 	språk-
utviklingen	 	ved å bedre forståelsen, øke ordforrådet 	og barnets 	språklige 	bevissthet.
Evalueringen viser at 	systematisk	 	bruk av Bravo	-	leken 	i småbarnsavdelinger i barnehager bidrar til å
stimulere barnas språkutvikling. Leken	 tar 	kun 15 minutter å gjennomføre og fortrenger dermed ikke
lek og andre tradisjonelle aktiviteter som preger en små	barnsavdeling i en norsk barnehagehverdag.
Barnekull	,	 	som har brukt Bravo	-	leken systematisk fra småbarn	s	alder	,	 	scorer høyt på begrepstester
og språkforståelse i første	 	klasse	 	på skolen	.	 	Vår undersøkelse 	trekker 	også 	i retning av 	at 	det særlig
er de barna som stiller med 	det 	svakeste utgangspunktet	,	 som har stør	s	t utbytte av språkleken. 	Dette
samsvarer med 	gjennomgått litteratur, 	som finner at 	barn som i 	utgangspunktet	 er 	i en risikosone 	for
å falle bak i utdanningsløpet, 	har størst utbytte av 	ekstra språkstimuleringsti	lt	ak.
Vi konkluderer med at Bravo	-	leken er et kostnadseffektivt virkemiddel for å stimule	re 	språkutviklingen
til de minste barna. 	 Innsatskostnadene er lave og realiserbare innenfor dagens rammebetingelser for
barnehager, og vi finner at den samfunnsmessige avkastningen kan være på hele 6	-	13 kroner per
investerte krone.	 Anslagene inkluderer ku	n gevinster som er forholdsvis enkle å verdse	tte, og vurderes
derfor som konservative anslag på 	gevinsten av systematisk bruk av Bravo	-	leken.
Bravo	-	leken vurderes som et lite, praksisbasert 	tiltak 	som svarer på St.	meld.nr 16 (2006	-	2007): 	«	Og
ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring	», og en rekke andre politiske dokumenter som frem-
mer viktigheten av tidlig innsats i barnehager og skoler.
Hva er Bravo	-	leken?
Bravo	-	leken er et språkstimuleringsverktøy for	 små	barn 	med 	mål	 om 	å fremme språkutviklingen ved
å bedre forståelsen, øke ordforrådet og barnets språklige bevissthet. 	Målgruppen for leken er de
aller minste barna (0	-	3 år) og barn med spesielle behov.
Bravo	-	leken gjennomføres som en stasjonsbasert lek,	 	ledet av en voksen, i økter på 10	-	15 minutter.
Inspirert	 	av hjerneforskning
Bravo	-	leken er inspirert av 	nyere 	hjerneforskning	, nærmere bestemt nevro	-	psykologisk 	forskning	.
Barns hjerner nær tredobler sin vekt fra fødselen til ett	-	årsalder	, deretter skje	r utviklingen saktere	.
Veksten skyldes blant annet	 	en enorm økning i koblinger (synapser) mellom hjernens milliarder av
nerveceller	. Synapsene utvikler seg med læring	,	 	og legger samtidig grunnlaget for videre læring.
Bravo	-	leken er utviklet med utgangspunkt i 	denne 	kunnskap	en	.
Tidlig innsats 	og språk som grunnlag for læring
Mens kognitiv nevrovitenskap har møtt motstand i enkelte norske fagtradisjoner, er kunnskapen o	g
forklaringsmodellene for lengst 	blitt 	tatt inn i andre fag i internasjonal forskning. 	N	obelprisvinner i
økonomi 	James 	Heckman argumenterer for at læring er en selvforsterkende prosess: 	jo tidligere en

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	8

lærer	 	og 	jo mer man kan, desto lettere lærer man noe 	nytt	,	 	og desto større utbytte har man av å
lære mer. Det er altså en slags multiplikatoreffekt av læring. Helt konkret kan det tolkes dithen at jo
mer et barn kan i første klasse, desto mer lærer barnet da, og desto mer lærer barnet i andre klasse,
og så v	idere. Tilsvarende betyr det at barna som er godt forberedt til skolestart, har mer å bygge på
og er mer i stand til å lære i første klasse. Med andre ord: læring i førskolealder bidrar til større
utbytte av skolen, som igjen gir større mulighet til å lykk	es senere.
Gode språkferdigheter er grunnleggende for at et barn skal kunne kommunisere med andre men-
nesker rundt seg	 	og 	etablere sosiale relasjoner og vennskap, men språkferdigheter legger også
grunnlaget for læring	,	 	og dermed for barnets muligheter for u	tdanning og arbeid i framtiden.
At læring er en selvforsterkende prosess 	impliserer at 	forebygging og tidlig innsats 	øker sannsynlig-
heten for at hvert enkelt barn får muligheter til å realisere sitt potensial. 	Det er også god økonomi
for samfunnet. 	Figur 	A illustrerer at 	a	vkastningen av hver krone som investeres i forebyggende og
stimulerende tiltak for barn mellom null og tre år	,	 	er størst, deretter synker avkastningen. Eller sagt
på en annen måte: tiltak senere vil normalt koste mer og/eller har mindre effekt.
Figur A	 	Avkastning av én krone investert i tiltak ved ulike aldre

Figur utarbeidet av Vista Analyse etter Heckman	 (2006	)
Våre 	over investeringskostnader og effekter viser et tilsvarende bilde. Innsatskostnadene 	som kreves
for å gjennomføre Bravo	-	leken for de yngste barna i barnehagen er 	lav, og avkastningen er svært
høy. Kostnadene for å 	kompensere for svak språkutvikling 	ved skolestart 	gjennom skoleløpet er ad-
skillig høyere, med en betydelig lavere 	forventet 	avkastning per innsatskrone.
Evaluering	sspørsmål
Vi har 	gjennom vår evaluering forsøkt å	 	belyse	 	om Bravo	-	leken er et godt verktøy for språkutvikling
og tidlig innsat	s i barnehager. Konkret har vi 	tatt utgangspunkt i 	følgende evalueringsspørsmål:
•	 	Bidrar Bravo	-	leken til å stimulere barns språkutvikling? I tilfelle ja, på hvilken måte og for hvilke
målgrupper?

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	9

•	 	Er Bravo	-	leken et godt verktøy? I tilfelle ja, på hvilken måte?
•	 	Hva kreves for at Bravo	-	leken skal fungere etter hensikten?
•	 	Er det observer	t eller erfart negative virkninger av Bravo	-	leken? I tilfelle ja, hvilke og hvordan
kan de eventuelt motvirkes.
For å svare på evalueringsspørsmålene har vi brukt en såkalt 	realistisk evalueringsmodell	. Dette er
en teoribasert 	evalueringsform som er egnet til å vurdere om et program eller en intervensjon pro-
duserer endring. I stedet for å stille spørsmål om hva som virker eller fungerer i et bestemt program,
tar man gjennom realistiske evalueringer sikte på å besvare spørsmålet:	 	«	Hva fungerer for hvem	,
under hvilke forhold og på hvilken måte, og hvordan	?» 	(Sverdrup, 2014)	. Med denne tilnærmingen
er vi opptatt av om en systematisk bruk av Bravo	-	leken i en tradisjonell barnehagehverdag virker i
henh	old til intensjonen, og hva som i tilfelle er betingelsene for at leken skal gi ønsket utbytte.
Dette er en 	praksisnær tilnærming	 	der vurderinger fra fagpersoner med kompetanse på barn og
barns utvikling tillegges vekt. I tillegg støtter vi oss på faglitte	ratur fra Norge og internasjonal forsk-
ningslitteratur med relevans for evalueringsspørsmålene.
Forutsetningene for lekens virkningsmekanismer er oppfylt
For å kunne teste en hypotese om Bravo	-	lekens effekt 	starter evalueringen med å teste hvorvidt
foruts	etningene for effekt av leken er oppfylt gjen	nom	 praksis	. Følgende	 forutsetninger og prinsipper
er testet gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap fra barnehager som bruker leken.
•	 	Den første 	forutsetningen for virkning i trå	d	 	med formålet 	er at 	Brav	o	-	leken er et generelt til-
tak	, dvs. at det rettes mot hele barnegruppen (0	-	3 år) i en barnehage. Begrunnelsen for at tilta-
ket 	skal 	rettes mot hele barnegruppen er kunnskap om at språksvake barn kan falle ut av leken.
Vi vet 	i utgangspunktet ikke hvem som e	r i en risikosone, tiltaket tilbys derfor til alle. I tillegg er
det et sosialt element ved at hele barnegruppen inkluderes i et felles og voksenstyrt tiltak. Her
vil vi presisere at selv om målgruppen for gjennomføringen av tiltaket er hele barnegruppen, 	og
at hele barnegruppen kan ha nytte av tiltaket, 	er det effekter i den potensielt svakeste gruppen
som er målet	.
•	 	Det andre prinsippet er at 	Bravo	-	leken er en del av andre pedagogiske utviklingstiltak i barneha-
gen	, der lek og fysisk mestring også inngår som en del av helheten. Bravo	-	leken kan således bi-
dra til en språklig bevissthet i barnehagene som kan ha betydning utover de 15	-	minuttene som
gjennomføringen av leken krever.
•	 	Det tredje prinsippet er 	Bravo	-	lekens 	klare forankring og begrunnelse i hjerneforskning	. Bravo	-
leken er utviklet med utgangspunkt i et ønske om å skape 	nye	 	nettverk i hjernen, 	for derigjen-
nom å legge grunnlaget for 	et bedre ordforråd, større begrepsforståelse og tryggere språklig
bevissthet	.
•	 	Det fjerde prinsippet er at 	selve leken er enkel å gjennomføre	, 	tar kort ti	d og at gjennomfø-
ringen ikke krever pedagogisk kompetanse utover noe opplæring, entusiasme og tydelig uttale.
Bravo	-	leken fortrenger dermed i liten grad andre viktige aktiviteter, d	en er gjennomførbar i en
travel barnehagehverdag uten at gjennomføringen er avhengig av pedagogiske ressurser som
det ofte er knapphet på. I og med tiltaket er rettet mot hele barnegruppen, er det heller ikke
knyttet særskilte kartlegginger for å identifis	ere barn med spesielle behov eller fastsette hvem

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	10

som skal få tilbud om leken. Bravo	-	leken er for alle, og hele barnegrupper inkluderes i gjennom-
føringen.
Erfaringene fra bruk av leken bekrefter at forutsetningene for at 	mekanismene	 	skal virke er oppfylt	.
Bravo	-	leken stimulerer 	språkferdighetene og språkutviklingen
Basert på intervjuer med barnehageansatte og lærere på skolen kan vi konkludere med a	t Bravo	-
leken bidrar til bedre språkferdigheter hos barna. 	Ordforrådet ble trukket fram spesielt	: det var t	y-
delig at barna brukte ord og begreper som de hadde lært i Bravo	-	øktene, og de brukte ord og begre-
per som 	barn vanligvis ikke bruker i denne alderen.
Bravo	-	leken	 	er et 	godt 	v	erktøy som gjør systematisk språkarbeid enkelt for barnehagean-
satte
Bravo	-	leken 	skaper et miljø der læring foregår på barnas premisser. 	Barna opplever Bravo	-	leken som
lystbetont og morsomt, og de får brukt hele kroppen	. Bravo	-	øktene stimulerer nysgjerrighet for tall
og bokstaver.
Bravo	-	leken gjør 	systematisk	 språkarbeid	 i barnehagene	 enklere	. 	Selv om språkopplæring i barneha-
gen kan skje gjennom vanlige daglige gjøremål og i mest mulig naturlige omgivelser, er det viktig hva
man fyller disse omgivelsene 	m	ed. 	S	elve Bravo	-	økten tar bare 15 minutter, 	men 	dette skjer ikke i
i	solasjon. Språkaktiviteter som kan knyttes til Bravo	-	leken gjennomsyrer resten av dagen. F.eks. vel-
ger man ordkort knyttet til prosjekter som man ellers jobber med, og man kommer tilbake til dagens
«Bravo	-	ord» i forskjellige situasjoner løpet av dagen.
B	ravo	-	leken er enkel å bruke	 	og 	krever ikke noe 	omfattende opplæring. 	Det er en stor fordel	, 	både
fordi kursing av ansatte er ressurskrevende (	i 	tid og penger), men også fordi det jobber mange ufag-
lærte assistenter i barnehager og det skjer en utskifting av	 	personale (spesielt assistenter) hvert år.
Alle, også assistentene, kan gjennomføre Bravo	-	økten etter en relativt enkel innføring. Det som kre-
ves er evnen og viljen til å inspirere barna til å delta. Dermed unngår man situasjoner der Bravo	-
øktene er knytt	et til én bestemt person, og at tiden til faglærte barnehagelærere blir bundet opp for
mye. På denne måten sikrer man også at tiltaket blir gjennomført.
Det er også viktig at Bravo	-	leken tar lite tid og er fleksibel. Barnehagedagene er travle og fulle av
ulike aktiviteter, og en god del tid går rett og slett til rutinegjøremål som spising og påkledning. I den
travle hverdagen kan man forholdsvis lett finne 15 minutter til en Bravo	-	økt, uten å fortrenge andre
aktiviteter, mens det hadde vært vanskelig å ha 	større ambisjoner. Siden det er enkelt å ta med
Bravo	-	kortene og terningen, kan man også ta dem med og gjennomføre Bravo	-	leken utendørs	.
Mens de fleste andre språkverktøy krever én	-	til	-	én interaksjon (en voksen holder på med ett barn),
er Bravo rettet mot	 hele gruppen. Det er i tråd med ideen om 	at generelle tiltak 	«flytte	r	 hele befolk-
ningen», som vist på	 figur B	.	 Denne figuren viser barna fordelt etter risiko for læringsforståelse. Høy-
risikogruppen er de som i utgangspunktet har lavest forståelse.	 	På den 	praktiske siden betyr det at
hele barnegruppen er samlet, ingen barn er ekskludert, og det beslaglegger ikke enkeltansatte. Også
det forenkler gjennomføringen, og sikrer at de daglige øktene faktisk blir gjennomført.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	11

Figur B	 	Generelle forebyggende tiltak 	flytter hele befolkningen

Hva kreves for at Bravo	-	leken skal fungere etter hensikten?
Det 	er særlig to 	faktorer for at Bravo	-	leken skal bli vellykket i en barnehage:
•	 	Motiverte ansatte som føler eierskap til Bravo	-	leken. 	Evalueringen viser at ansatte i barnehager
i stor grad motiveres av filosofien 	bak Bravo 	om 	at 	tidlig innsats, spesielt 	de første 1000 dagene
i et barns liv,	 	er viktig, og 	de 	var motiverte til å gjøre j	obben. De følte gjerne at de så resulta-
tene også (	f.eks. 	at barna begynte å snakke 	tidligere og 	at de brukte de ordene som hadde vært
i Bravo	-	økten). 	Flere oppgir at det er	 	motiverende å se resultater av eget arbeid 	–	 	og 	at det blir
mer tydelig 	ved bruk av	 	Br	avo	-	leken 	enn når barna «bare lærer seg å snakke». «Kjekt å se hvor
fort 1	-	åringer tar det med språk og bokstaver.»
•	 	Opplegget må ikke bli for stort. 	Det må være håndterlig og enkelt å gjennomføre. 	De aller fleste
vi intervjuet i barnehagene 	ga uttrykk f	or at det var lett å finne tid til en 15	-	minutters	-	økt i
hverdagen, samtidig som to økter om dagen ville blitt vanskelig å finne tid til. Med flere økter
ville det blitt vanskelig å gjennomføre opplegget, og da kunne man lett miste motivasjonen og
droppe B	ravo helt. 	Det ble også sagt at barna ville 	gått 	lei hvis det ble mange økter med Bravo
om dagen. 	Det at oppegget er gjennomførbart er også viktig for motivasjonen blant de ansatte.
Det er motiverende å klare å gjennomføre noe som oppfattes som meningsfull	t, selv på dager
der 	personalet er presset på kapasitet som følge av sykefravær, turnover, vikarer, eller andre
aktiviteter i barnehagene som krever tid og oppmerksomhet.
Er det observert eller erfart negative virkninger av Bravo	-	leken	?
Vi har ikke avdek	ket negative virkninger av Bravo	-	leken blant barnehager som bruker leken systema-
tisk	. Skolelærere som tar imot barn fra Bravo	-	barnehager og/eller som bruker Bravo	-	leken som et
verktøy til	 	elever med spesielle behov, har heller ikke observert negative 	virkn	inger av Bravo	-	leken.
Derimot er både barnehagelærere og skolelærere tydelige på at leken 	skaper felles mestringsopple-
velser og motivasjon	 	der hele barnegruppen inkluderes. Begeistring og motivasjon for læring	 	frem-
mes som en positiv virkning av leken som også smitter over på andre aktiviteter.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	12

Kritikk som har blitt fremsatt mot Bravo	-	leken
Vi har merket oss kritikk mot Bravo	-	leken. Noe av 	kritikken går rett og slett ut på at Bravo	-	leken er
et kommersielt verktøy. 	Kritikerne mener at god språkutvikling kan (eller bør) være helt gratis. Ti	l det
kan det sies at det 	også 	finnes mange andre språkverktøy som barnehagene kjøper og bruker. Bravo	-
le	ken skal ikke fortrenge 	gratis	-	tiltak som høytlesing, rim og regler, men være et supplement til det.
Det hevdes også at Bravo	-	leken ikke 	har basis	 	i	 	forskningen. 	Bravo	-	leken er inspirert av nyere hjer-
neforskning, men den hevder ikke å 	være	 	hjerneforskning	.	 	Vi finner støtte i litteraturen for lekens
utgangspunkt, 	og observerer en rik forskningslitteratur fra en rekke fagfelt der utvikling av synapser
bruke	s	 	som forklaringsvariabel på observerte læringseffekter. 	V	i konkluderer med at systematisk
bruk av Brav	o	-	leken i en småbarnsavdeling stimulerer språkutviklingen	. Videre forskning kan even-
tuelt avdekke hvorvidt utvikling av synapser er en forklaringsvariabel	 	på observerte læringseffekter.
En annen del av kritikken synes å bunne i en generell skepsis mot tidl	ig innsats	: kritikerne mener at
s	like tiltak fratar barna lek og gjør barnehagen altfor 	skoleaktig. 	Selv om det kan være en prinsipiell
uenighet om tidlig innsats og hvorvidt man skal 	innføre mer læring i barnehagen, 	treffer ikke	 	denne
kritikken Bravo	-	leke	n. 	Våre informanter fremhevet at Bravo	-	leken nettopp 	er 	en lek	 	der målet er
språkutvikling, ikke leseopplæring.	 	Videre var 	inf	ormantene	 	veldig opptatt av lek og barnas rett til
lek, 	og 	det var også en unison enighet om	 	at Bravo	-	leken var et godt verktøy som støttet opp under
rammeplanen for barnehagen.
Erfaringsbasert praksisbasert kunnskap er verdifullt, og tiltaket er kostnadseffektivt
Med 10	-	15 pst. av alle barn i førskolealder med språkforsinkelse og over 20 pst. a	v femteklassene
med svake leseferdigheter	, er det all grunn til å lytte til erfaringer og praksisbasert kunnskap om
tiltak som kan bidra til å styrke språkutviklingen til de minste barna som av ulike årsaker er i en risi-
kosone for å falle etter i språkutvi	klingen. Når tiltaket også er svært kostnadseffektivt og gjennom-
førbart i en travel barnehagehverdag, og barna liker og motiveres i felles lek gjennom tiltaket, er det
vanskelig å se begrunnelsen for å vente på forskningsresultater for å anerkjenne Bravo	-	l	eken som en
kul språk	-	lek som treffer målgruppen, og som kan bidra til å øke sannsynligheten for at barn i risiko-
sonen henger med i språkutviklingen. Om senere forskning bekrefter eller avkrefter utviklingen av
synapser som forklaringsmodell, kvantifiserer	 kausale effekter eller ikke, eller finner andre tiltak som
er mer kostnadseffektive eller gi større effekt, er verken kritisk eller avgjørende. Barna har uansett
en god opplevelse, motiveres, og de som jobber med Bravo	-	leken motiveres og inspireres av å f	ølge
barnas utvikling. Det kan være verdt 15 minutter til dagen, selv om signifikante effekter så langt ikke
er forskningsmessig bevist.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2	019/15	 	13

1	 	Innledning
Bravo	-	leken er et språkstimuleringsverktøy	 for barn 	der målet er 	å fremme språkutviklingen ved å bedre
forståelsen, øke ordforrådet og barnets språklige bevissthet. 	Bravo	-	leken ble utviklet av Intempo i 2009
og brukes i dag i over 350 barnehager i Norge. Målgru	ppen for leken er de aller minste barna (0	-	3 år)
og barn med spesielle behov.
Bravo	-	leken gjennomføres som en stasjonsbasert lek, ledet av en voksen, i økter på 10	-	15 minutter. Det
fysiske verktøyet består av kort med stor/ liten bokstav, kort med ord på 	den ene siden og bildet av
tingen/begrepet på den andre siden og en terning med aktiviteter. Bokstaver og ord vises i rask rekke-
følge, samtidig som den voksne sier bokstavens navn/lyd og ordene. Terningen i Bravo	-	leken inneholder
også fysiske aktiviteter s	om gir barnet motoriske utfordringer mellom stasjonene. På noen stasjoner er
det fysiske aktiviteter og gjerne sanseoppgaver som har sammenheng med ordene. Et viktig formål med
Bravo	-	leken er å gi barnet språklige og fysiske mestringsopplevelser.
Intempo e	r en del av	 	Ferd 	S	osiale 	E	ntreprenører	. 	Ferd ønsket en 	evaluering av tiltaket med vurdering
av erfaringer og resultater, og om mulig	,	 	også 	en effektevaluering av bruken av Bravo	-	leken. 	Vista Ana-
lyse har 	på oppdrag fra Ferd Sosiale 	E	ntreprenører 	vurdert 	Bravo	-	leken gjennom å belyse følgende eva-
lueringsspørsmål:
•	 	Bidrar Bravo	-	leken 	til å stimulere barns språkutvikling? 	I tilfelle ja, på hvilken måte og 	for hvilke
målgrupper?
•	 	Er Bravo	-	leken et godt verktøy?	 	I tilfelle ja, på hvilken måt	e?
•	 	Hva kreves for at Bravo	-	leken skal fungere etter hensikten?
•	 	Er det observert eller erfart negative virkninger av Bravo	-	leken? I tilfelle ja, hvilke og hvordan 	kan
de 	eventuelt motvirkes.
Evalueringen bygger på forskningslitteratur og erfaringer fra bruk av Bravo	-	leken der observasjoner og
vurderinger fra pedagoger 	som har 	erfaring fra og kompetanse på å observere barns utvikling	 	er en
sentral del av evalueringsgrunnlaget	. 	For å svare på ev	alueringsspørsmålene har vi brukt en såkalt 	rea-
listisk evalueringsmodell	. Dette er en teoribasert evalueringsform som er egnet til å vurdere om et pro-
gram eller en intervensjon produserer endring. I stedet for å stille spørsmål om hva som virker eller
fung	erer i et bestemt program, tar man gjennom realistiske evalueringer sikte 	på	 å besvare spørsmålet	:
«	Hva fungerer for hvem	,	 	under hvilke forhold og på hvilken måte, og hvordan	?» 	(Sverdrup, 2014)	. Med
denne tilnærmingen er vi	 	opptatt av om en systematisk bruk av Bravo	-	leken i en tradisjonell barneha-
gehverdag virker i henhold til intensjonen, og hva som i tilfelle er betingelsene for at leken skal gi ønsket
utbytte.
1.1	 	Organisering av rapporten
Spørsmåle	ne	 	vi til slutt skal besv	are er om 	Bravo	-	leken er et egnet virkemiddel i strategien for tidlig
innsats i arbeidet med barns språkutvikling, og hva som eventuelt virker, på hvem og under hvilke for-
hold	.
For å kunne svare på spørsmålene starter vi med en presentasjon av hva Bravo	-	l	eken er og hvordan
barnehager bruker leken før vi går gjennom lekens faglige forankring (kapittel 	2	). Deretter presenterer

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	14

vi vår metodiske til	nærming i	 	kapittel 	3	. I kapittel 	4	 	presenterer vi resultatene fra evalueringens littera-
turgjennomgang der vi ser Bravo	-	leken 	i lys av funn fra 	relevant forsknings	litteratur. Dette danner eva-
lu	eringsgrunnlaget som sammen med funn fra intervjuundersøkelsen 	(kapittel 	5	) 	gir grunnlag for å
kunne besvare evalueringsspørsmålene. 	Kapittel 	6	 	sammenfatter 	og	 	k	onkluderer.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	15

2	 	Hva er Bravo	-	leken?
I dette kapitlet beskriver vi Bravo	-	leken og lekens faglige forankring. Beskrivelsen i kapittel 	2.1	 er basert
på gründerens egen beskri	velse 	(Aabrekk, 2011)	 	og nettkurs	e	t	 	bravoleken.no/nettkurs	.
1
 	Kapittel 	2.2	 	gir
en kort oversikt over relevant litteratur som utdyper det faglige fundamentet leken er inspirert av. Med
utgangspunkt i gründerens ideer og den faglige begrunnelse for at Bravo	-	leken skal	 	gi effekter, har vi
utarbeidet Bravo	-	lekens programteori og forventede virkningskjede (kapittel 	2.3	).
Evalueringen skal svare på om, eller eventuelt i hvilken grad, p	rogramteorien og virkningskjeden kan
bekreftes.	 	I kapittel 	3	 	drøfter vi ulike metodiske tilnærminger for evalueringen før vi presenterer og
begrunner 	evalueringsmodelle	n for dette denne evalueringen	.
2.1	 	Kort om	 	Bravo	-	leken
2

Bravo	-	leken består som nevnt av kort med stor og liten bokstav, kort med ordbilder, bilder og setninger
på. Disse presenteres i høyt tempo, med stor entusiasme, i korte økter (15 minutter), hver dag. Ko	rtene
kombineres med sansemotoriske aktiviteter.
 3

Aabrekk 	(2011)	 	viser til at leken tar utgangspunkt i at det er, eller skapes, nære relasjoner mellom barn
og voksne. Ved at den voksne har en positiv forventning om at barnet kan lære, vil barnet oppleve at
det blir tatt på alvor. Fraværet av prestasjonskrav gjør at bar	net opplever mestring gjennom 	å	 	være
med. Den manuelle presentasjonen av lesekortene og jubelen i etterkant sikrer at alle i barnegruppen
blir sett hver dag.
Språkleken Bravo har seks grunnprinsipper:
1.	 	høyt tempo
2.	 	høy intensitet
3.	 	glede og entusiasme
4.	 	tidlig 	start
5.	 	forventning om utvikling
6.	 	mengder med informasjon.
Leken kan organiseres på 	mange	 måter innenfor disse grunnprinsippene. Det følger med 	netttkurs, 	vei-
ledningsmateriell og eksempler med leken som gir ideer til hvordan leken kan brukes, men det er også
en stor grad av frihet så lenge de seks overordnede prinsippene følges.
 	Språkleken 	B	ravo er en lek som fremmer språkutviklingen. Gjennom tidlig pre	sentasjon av skrift	-
språket kan mer nyansert kommunikasjon bli mulig for flere. Ved 	å	 	bruke store ordkort kombinert med
bilder, konkreter og sansemotoriske aktiviteter blir barn tidligere kjent med skriftspråket og sansene

1	 Se også kapittel 	5.1.1	 der vi omtaler bruk av Bravo	-	leken i barnehagene som vi har intervjuet.
2	 Avsnittet er basert på tekst	 hentet fra 	(Aabrekk, 2011)	.
3	 Intempo, som har utviklet Bravo	-	leken, anbefaler at leken kombineres med næringsrik mat og rent innemiljø. I denne evalu-
eringen studerer vi først og fremst bruken av og erfaringer med selve Bravo	-	leken og de sansemotoriske aktiviteter som inngår
i leken.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	16

sine. Bravo bygger systematisk o	pp begrepsapparatet og har en innebygget forventning om positiv ut-
vikling. Språkleken 	B	ravo har tatt konsekvenser av nyere hjerneforskning og satser på tidligere start og
høyere tempo	.
Heidi Aabrekk 	–	 Samordningsrådet, oktober 2011
2.1.1	 	Høyt 	tempo
Et 	viktig element i Bravo	-	konseptet er tempoet. I stedet for å senke tempoet og redusere informasjonen
til små barn og barn med forsinket utvikling, øker Bravo	-	leken tempoet og mengden informasjon for alle
barn. Ideen og begrunnelsen for dette valget bygger p	å kunnskap fra hjerneforskning og kunnskap om
viktigheten av å stimulere utviklingen av synapser (	koblinger mellom hjernens milliarder av nerveceller	)
for små barn. Høyt tempo er således ett av flere elementer der hensikten er å stimulere utviklingen av
sy	napser. En innlæringsøkt tar mellom	 	5 og 20 sekunder og kalles i leken for «en stasjon». Gjennom
repetisjon, høy intensitet, glede og entusiasme er ideen at leken skal engasjere barna og derigjennom
stimulere utviklingen av koblinger i barnas hjerner.
Bra	vo	-	runden er en måte 	å	 	leke Bravo	-	leken på som ivaretar tempoet. Gjennom 	å	 	etablere 4 stasjoner
med fem kort og konkreter og velge ut 4 sansemotoriske aktiviteter som transportetappe mellom sta-
sjonene, vil barna gjennomføre én Bravo	-	runde på omtrent 3-4 	minutt. Det vil si at på 10 minutter har
barna sett rundt 20 begreper/bokstaver med konkretiseringer i tillegg til at de har fått prøve seg på
pusling med kjente ord og bilder. Videre har de mellom stasjonene forflyttet seg ved hjelp av sansemo-
toriske akti	viteter som rulling, åling, krabbing, snurring og henging. Disse aktivitetene er grunnleggende
for alle barn og fremmer blant annet koblingene mellom høyre og venstre hjernehalvdel.
Om barnet snur seg vekk eller trekker seg unna leken, vil det høre ordene	 	og sannsynligvis se dem for
seg inni seg, samtidig som de også får nye sjanser i andre økter. I øktene der kortene blir presentert,
inntrykksøktene	, er barnet passiv mottaker av raskt presentert informasjon og det forventes ingen re-
spons tilbake. Dette gj	ør at 	alle barn kan delta i disse øktene samtidig	, uavhengig av funksjonsnivå. Det
skal alltid være flest av disse øktene under leken for 	å	 gi barna en mulighet til 	å	 oppleve en ikke	-	krevende
læringsaktivitet og oppleve mestring uten egentlig 	å	 	ha gjort	 	noe.
 	Det lille barn er helt vidt læringsparat lige fra det øjeblik, det bliver født. På intet senere tidspunkt
i livet er potensialet for læring større end i de tidligste leveår. Men de mindste børn lærer ikke af seg
selv, som man troede tidligere. I	 dag ved vi, at de kun lærer, når voksne omsorgspersoner engagerer sig
i barnet og indgår i et statbilt samspil med det.
Professor Charlotte Ringsmose, sitatet er hentet fra Egmondt	 R	apporten 2016 	(Egmondt Fonden, 2016)
2.1.2	 	Høy 	intensitet
Bravokortene har stor skrift i rødt. Rødt fanger oppmerksomheten, størrelsen gjør det s	å	 	enkelt som
mulig for barnet 	å	 	se ordet og skille bokstavene fra hverandre. Selv om barnet er større, vil stor skrift
gjøre det enklere, og særlig om man h	ar samsynsvansker. Ukeplaner for 12 uker på høsten og 12 uker
på våren de to første årene i barnehagen gjør tiltaket høy intensivt.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	17

2.1.3	 	Forventning om utvikling
Bravo	-	leken bygger på kunnskap om voksnes påvirkningskraft på barn. 	Leken skal foregå på barnas pre-
misser, det skal ikke stimuleres for mye, men likevel 	skal det 	forventes utvikling	 	og de voksne skal være
bevisst barns kapasitet og læringspotensial. 	Forventningen om utvikling skal ikke gi press på barnet,
forventningen er rettet mot de voksne.
2.1.4	 	Glede og	 	entusiasme
Glede og entusiasme er ifølge Aabrekk (2011) et undervurdert pedagogisk virkemiddel. Overraskelse,
glede, jubel og klemming gir lyst til å leke mer og bidrar også til mestringsfølelse.
Lek står som en sentral bærebjelke i norske barnehager. Vo	ksenstyrt lek der formålet er å skape glede
og felles opplevelser, der hele barnegruppen inkluderes, kan være et selvstendig mål. I Bravo	-	leken bru-
kes felles jubel og glede som et virkemiddel for å skape entusiasme for læring.
 	Bravorop og felles jubel	 	er et pedag	ogisk virkemiddel. Det gir motivasjon og mestringsfølelse.
2.1.5	 	Tidlig start gir best resultat
Bravomateriellet kan tilpasses barn fra år og oppover. Barn mellom og 3 mnd og barn som har hatt
«redusert tilgang på stimuli i forhold til behov» føl	ger enklere ”spilleregler” i starten. For denne alders-
gruppen er det særlig fokus på generell sansestimulering. Det vil si svart/hvitt bilder, taktilstimulering
med ulike strukturer og kontraster over hele kroppen, gjerne mens man ligger på stellebordet. H	ørsels-
stimulering gjennom dagligtale, lesing og synging, presentasjon av isolerte, navngitte lyder. Smak	-	 	og
luktstimulering over hele spekteret inntrer når barnet begynner med fast føde.

N	å	 	skal du f	å	 	se hvordan vi skriver noen følelser! Glad, sint, trist, overrasket, redd. 	Bravo!
Når barnet er 4 måneder gammelt er det Bravo Mini som tas i bruk. 30 kort med 10 utvalgte begreper,
illustrasjoner og forbokstaver, et 	motorikk	-	møbel og en bordkalender med forslag til 30 samspillsaktivi-
teter som kan gjøres på stellebordet, ved måltidet eller på gulvet i stua sammen med babyen. Begre-
pene er valgt for å introdusere barnet for de vanligste lydene i det norske språket og er 	laget slik at man
ikke trenger snakke norsk selv for å bruke det. Materiellet kan enkelt tilpasses andre morsmål og i situa-
sjoner der samspill må øves på.
Fra 6 	–	 	12 måneders alder er det Bravo Kickstart/Level Up som brukes av barnehager eller av familier
som har barn med kjente diagnoser eller forventet forsinket språkutvikling. I denne kortsamlingen finner
man 400 begreper innenfor de syv fagområdene for rammeplanen for barnehagen, alfabetmateriell,
ukeplaner, aktivtetsterning og lottokort. Hver kategori 	har fem kort og vises på en stasjon i Bravo	-	runden
i hurtig tempo og med stor entusiasme.
 	Siden det skjer så mye i hjernen i løpet av de første leveårene, mener Van der Meer at det er
lettere både å fremme læring og forebygge vansker hos de aller yngst	e.	 Begrepet «tidlig innsats» dukker
stadig opp i diskusjoner om barnehage og skole, undervisning og læring. Tidlig innsats handler om å
hjelpe barn så tidlig som mulig, for å sikre at flest mulig barn lykkes i utdanningsløpet sitt og videre inn
i voksenliv	et 	–	 nettopp fordi det er tidlig i livet at hjernen har størst evne til å endre seg under påvirkning

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	18

av forholdene som omgir den.	 	–	 	Når jeg snakker om tidlig innsats, tenker jeg ikke på seksåringene, men
på de minste barna mellom null og tre år. I dag går 	98 	pst.	 	av norske barn i barnehage, og da blir kvali-
teten på tiden som barna tilbringer der, ekstra viktig. Jeg er opptatt av at barnehager ikke bare er en
oppbevaringsplass, men en lærings	-	arena 	–	 	og da mener jeg at lek er læring, forklarer Van der Meer.
Sitat hentet fra Volden 	(2016)
2.1.6	 	Mengder med informasjon
Ba	r	net lærer fra d	en informasjonen som er tilgjengelig. Selv om det sier lite, vet vi at det forstår mye.
Mengden med informasjon de ønsker og har behov for, bør if	ølge Aabrekk, som et minimum tilsvare
det andre mennesker får tilgang til 	–	 	aller helst enda mer. Når motorikk, språk, syn, hørsel eller andre
sanser mangler eller er umodne, krever det mer av foreldre og andre omsorgspersoner.
Gjennom Bravo	-	leken blir hjernen, hver dag, fylt opp med stadig ny informasjon og den repeteres over
tre dager. Dette skal stimulere interesser, læringslyst og formidlingsevne	-	 	og lyst.
2.2	 	Bravo	-	leken er inspirert og utviklet med basis i hjerneforskning
Utv	iklingen av Bravo	-	leken er sterkt inspirert av og forankret i hjerneforskning eller 	mer 	spesif	ikt	:	 nyere
nevropsykologisk forskning. 	Nevropsykologi er en vitenskapelig disiplin som 	er opptatt av	 	relasjonen
mellom hjernens struktur og funksjon og atferd 	der	 	det brukes	 psykologiske metoder	 	for å kartlegge og
forstå sammenhenger	. Nevropsykologi 	bygger på	 	biomedisinsk og kognitiv psykologisk vitenskap	.
Barns hjerner nær tredobler sin vekt fra fødselen til ett	-	årsalder	. Fra ettårsalderen til 5	-	6 årsalderen
skje	r utviklingen saktere. Veksten skyldes blant annet	 	en enorm økning i koblinger (synapser) mellom
hjernens milliarder av nerveceller	. Synapsene utvikler seg med læring og legger samtidig grunnlaget for
videre læring. 	Hjernenes plastisitet er undersøkt i en 	rekke studier. Flere av studiene viser hvordan både
erfaringer, hvordan et barn stimuleres og miljøfaktorer, kan påvirke forbindelsene i hjernen og dermed
hjernes struktur 	(Gazzaniga, Ivry, & Mangun, 2009)	. Det synes å være kons	ensus blant hjerneforskere
om at hjernen 	kan påvirkes	, og at det også foreligger mye kunnskap om hvordan hjernen til små barn
kan stimuleres. Dette åpner for nye pedagogiske tilnærminger, og dermed også debatt mellom ulike
fagtradisjoner og forskningsretni	nger med hensyn til hvordan denne kunnskapen best kan benyttes.
Noe av debatten refereres i kapittel 	4	.
 	Van der Meer	 	er professor i nevropsykologi ved NTNU og har i en årrekke brukt avansert EEG	-
teknologi til å kartlegge hjerneaktiviteten til hundrevis av babyer.
Resultatene viser at nervecellene i hjernen hos små barn raskt blir både flere og mer spesialiserte etter
hv	ert som babyen lærer seg nye ferdigheter og blir mer mobil, og at nervecellene hos de minste barna
danner opp mot tusen nye koblinger i sekundet.
Forskningen hennes viser også at utviklingen av hjernen, sanseoppfatningen og motorikken skjer hånd
i hånd. Va	n der Meer er derfor opptatt av at også de minste babyene må utfordres og stimuleres på sitt
nivå, allerede fra fødselen av. De må få bruke hele kroppen og sanseapparatet sitt gjennom å utforske
verden og ulike materialer både inne og ute i all slags vær. 	Hun understreker at opplevelsene må være
selvforskyldt, det holder ikke at barna bæres eller dyttes rundt i vogn.
Sitat hentet fra Volden	 (2016)

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	19

Det er også interessant å se at Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, h	ar studert viktigheten av å
stimulere barn gjennom aktiviteter som stimulerer utviklingen av synapser og derigjennom utviklingen
av barns kognitive evner. Han viser til eksperimenter og økonometriske studier som bekrefter årsakss-
ammenhenger mellom tidlig i	nnsats i form av stimulerende oppvekstmiljøer og tiltak som stimulerer
utvikling av synapser, og viser at særlig barn som stimuleres lite i utgangspunktet, vil ha effekt denne
type tiltak. Gjennom økonometriske studier viser han at både kognitive og ikke	-	k	ognitive ferdigheter
kan påvirkes. Motivasjon er også en viktig kanal for forbedring 	(Heckman, 2008)	.
Heckman 	(2008)	 finner	 at 	tidlig 	intervensjon 	gir effekter på ungdoms	-	 og voksenutfall, og han hevder at
funnene er et bevis mot den generiske determinismen 	som 	Herrnstein 	og 	 	Murray	 	(1994)	 	fremmer.
Viktigheten av å stimulere de aller minste (0	-	3	 år	) understekes ogs	å i rapporten 	En bedre start	 (Egmondt
Fonden, 2016)	. Rapporten viser blant annet at utsatte barn risikerer å havne bak på flere områder	 (	der-
iblant i utviklingen av språk	),	 	at forskjellene tenderer å øke, og at treåringer med dårlige språkferdighe-
ter har større sannsynlighet for å falle ut av utdanningsløpet enn andre barn.
2.3	 	Bravo	-	lekens programteori og forventede virkningskjede
I 	Figur 	2	.	1	 	har vi skissert programteorien bak Bravo	-	leken gjennom en virkningskjede.
Et sentralt poeng for eva	lueringens vurdering av effekter er at 	hele barnegruppen er	 	målgruppen for
aktiviteten Bravo	-	leken	, m	en at det er	 	resultater og effekter for den gruppen barn som av ulike årsaker
er i en risikosone for å komme etter i språkutviklingen som er målgruppen for effekt.
De aller fleste barn i norske barnehager blir tilstrekkelig stimulert gjennom den tradisjon	elle pedagogik-
ken, lek og aktiviteter som foregår i barnehager. Denne gruppen vil også kunne ha glede og nytte av
Bravo	-	leken. Hovedmålgruppen for effekt av tiltaket er den gruppen som trenger mer enn de ordinære
aktivitetene for å utvikle et godt nok språ	k til at de kan delta i leken på lik linje de andre barna, og som
står i en risikosone mht. å utvikle grunnleggende språkferdigheter på kort og lang sikt. Om denne grup-
pen er på 20 pst., 30 pst. eller 10 pst. er ikke det viktigste. Poenget er å bruke et en	kelt tiltak som kan
bidra til bedre språk og læring, selv om man i utgangspunktet ikke vet hvilke barn som står i en risiko-
sone. Dessuten skal tiltaket gjennomføres tidlig, før man har avdekket hvilke barn	 	som	 	er i risikosonen.

Evaluering av språkleken B	ravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	20

Figur 	2	.	1	 	Programteori for Bravo	-	leken. Virkningskjeden: kontekst	-	mekanismer	-	resultat	-	effekt

2.3.1	 	Hypotese: Bravo	-	leken stimulerer språkutvikling og læringsevne
Hypotesen er at Bravo	-	leken, dersom de	n	 gjennomføres i tråd med leke	ns grunnprinsipper, vil stimulere
læringsevne, motivasjon og læring	 	på kort og lang sikt for den delen av barnegruppen som trenger mer
stimuli enn de får hjemme og	/eller	 	gjennom barnehagens ordinære aktiviteter.
Grunnlaget for hypotesen bygger på resultat	er og kunnskap fra hjerneforskning (nevropsykologisk forsk-
ning) og økonometrisk forskning, som gjennom statistiske analyser og longitudinelle metoder har vist at
tidlig innsats gjennom tiltak som stimulerer 	læring, læringsevne og motivasjon,	 	gir langsiktig	e effekter
for senere læring og arbeidslivstilknytning.
Hele barnegrupper gjennomfører leken sammen. Dette gir felles mestring og glede, felles opplevelse og
motivasjon 	samtidig som	 	samtlige i barnegruppen stimuleres. Leken tar 15 minutter og krever ikke 	pe-
dagogisk kompetanse utover litt opplæring. Dette gjør leken gjennomførbar i en barnehagehverdag
uten at andre sentrale formål og aktiviteter fortrenges.

MålgruppeBarn fra 0-3 årSmåbarns-avdelinger i barnehagerBarn med ekstra behov for stimuliAktivitetBravo-språklekSansemotoriske aktiviteterHøyt tempoHøy intensietGlede og entusiasmeTidlig startForventning om utviklingMendger med informasjonMekanismerFelles opplevelse, alle blir sett og inkludertStimulere utviklingen av synapser og koblingene mellom høyre og venstre hjernehalvdelRepetisjon Mestring og gledeStørre språklig bevissthet og trygghetResultat (virkning på kort sikt)Bedre språk og ordforrådStørre begrepsforståelseTryggere språklig bevissthet som gjør kommunikasjon, lek og vennskap lettere for de som potensielt kan falle utenforStørre utbytte av barnehagens øvrige språktiltak og da særlig for barn risikosonen Effekt (mellomlang og lang sikt)Øke potensialet for senere læringBedre leseferdigheter og -forståelse senere i skoleløpetRedusere risiko for drop-out

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	21

3	 	Vår m	etode	: realistisk evaluering
Det er flere utfordringer i forbindelse med effektevalueringer a	v enkelttiltak 	i barnehager eller 	på andre
arenaer der formålet er å stimulere 	små barns språkutvikling. 	Ideelt sett 	burde evalueringen vært løst
gjennom en 	økonometrisk undersøkelse basert på observerte data og statistiske 	(kvantitative) 	analyser
for å vurdere effekt. 	Det har vist seg å være 	svært 	krevende å få tak i 	longitudinelle 	data som gir mulig-
heter til en kvantitativ effektevaluering	 	der barnas språkut	vikling følges og måles.	 	Det vil også	 	være
utfordrende	 	(men ikke umulig) 	å	 	finne gode data som kan	 	skille 	den langsiktige effekten av Bravo	-	leken
fra andre tiltak 	og omgivelser som vi vet har betydning for barns språkutvikling.
Vi har 	i stedet 	valgt en 	ev	alueringsmodell der vi i baserer oss på kvalitative undersøkelser og data, der
vi støtter oss på forskningslitteratur og annen relevant faglitteratur for å kunne gi mest mulig robuste
svar på evalueringsspørsmålene	. 	Konkret betyr dette at vi har 	rettet oss	 mot erfaringer og resultater fra
barnehager som bruker Bravo	-	leken og skoler som tar imot barn fra Bravo	-	barnehager. Vi har blant
annet hentet informasjon fra andre aktører som har et ansvar for, kunnskap og/eller observasjoner av
barn gjennom utdanningsl	øpet fra barnehage og videre gjennom grunnskolen	. 	Dette er en 	praksisnær
tilnærming	 	der vurderinger fra fagpersoner med kompetanse på barn og barns utvikling tillegges vekt
(kapittel 	5	).	 	I tillegg støtter vi oss på faglitteratur fra Norge og inte	rnasjonal forskningslitteratur med
relevans for evalueringsspørsmålene	 	(kapittel 	4	)	.
Ved å trekke på forskningslitteratur og annen relevant faglitteratur om tidlig in	nsats, gis evalueringen
en faglig forankring i tillegg til en metodisk forankring innenfor evalueringsforskning. Evalueringen for-
ankres således teoretisk på to måter som henger sammen og forsterker hverandre. Denne kombinerte
forankringen er anvendt i fler	e sammenhenger og har vist seg å være en nyttig tilnærming for å vurdere
effekter av intervensjoner der en rekke andre kontekstsavhengige forhold og tiltak også påvirker obser-
verbare utfall 	(Sverdrup, 2002; 	2014	)	.
Kapitlet starter med en metodedrøfting der vi også referer til tidligere undersøkelser av Bravo	-	leken og
hvilke metodiske tilnærminger som er anvendt. Vi referer også kritikk som er fremmet mot Bravo	-	leken
og det faglige utgangspunktet for kritikken. Deret	ter presenterer vi evalueringsmodellen vi har valgt, og
gangen i den valgte evalueringsmodellen. Avslutningsvis drøfter vi evalueringstilnærmingens robusthet.
3.1	 	Tidligere	 	undersøkelser av Bravo	-	leken
En tidligere studie der Bravo	-	leken ble undersøkt ved hje	lp av et eksperiment
Vi kjenner til én tidligere studie der effekten av systematisk språktrening ved hjelp av Bravo	-	leken ble
undersøkt. 	Eksperimentet ble gjennomført at 	p	rof. Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane
og Wenche Helland ved Statped V	est.	 I studien deltok 	21 barnehager i Sogn og Fjordane (11 barnehager
i testgruppen og 10 i kontrollgruppen). Testgruppen lekte med Bravo	-	leken i 15 minutter per dag, 5
dager i uka i 	to 	3	-	måneders	-	perioder (høsten og våren). Gjennomsnittsalderen for barna 	var 20 måneder.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	22

Resultatene foreligger ikke som vitenskapelig publikasjon	 	enda	, og det foreligger heller ikke andre of-
fentlig tilgjengelige data fra eksperimentet.
4

Eksperimenter av denne typen, der det etableres en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe der 	interven-
sjonen kun gjennomføres i tiltaksgruppen, er kanskje den beste metodiske tilnærmeringen for å teste
om noe virker, men er beheftet med en rekke andre utfordringer med tanke på gjennomføring	 og etiske
dilemmaer	.
Konstruere en 	sammenligningsgruppe for tiltaksgruppen
Et annet alternativ er å konstruere en form for referansegruppe som sammenliknes med en tiltaks-
gruppe der intervensjonen er gjennomført. Intempo har forsøkt denne tilnærmingen i en egen under-
søkelse. Dette ble gjort 	gjennom en spørreundersøkelse mot lærere i fire kommuner der Bravo	-	leken er
tatt i bruk i samtlige barnehager i de respektive kommunene.
Følgende spørsmål ble stilt:
1.	 	Hvor mange barn totalt 	er det 	på ditt klassetrinn?
2.	 	Hvor mange 	er 	flerspråklige?
3.	 	Hvor man	ge trekker sammen lyder/er fonologiske lesere?
Spørreskjemaet ble distribuert til ni skoler og lærerne til 149 elever på 1. og 2.trinn rapporterte. Svar-
prosenten var 85 pst. Resultatene er sammenliknet med nasjonale resultater (Two Teachers	-	prosjektet
ved	 	Lesesenteret i Stavanger og nasjonale prøver i lesing på 5.	 	trinnet). Funnene tyder på at interven-
sjonen som er testet har hatt effekt på 	senere l	eseresultatene	leseresultater.
Undersøkelsen er beheftet med noen forskningsfaglige svakheter i informasjonsi	nnhentingen. Det er
også stilt spørsmål ved om sammenlikningen med resultatene fra Two Teachers	-	prosjektet er tilstrek-
kelig adekvat. Dette fordi det er vanskelig å vurdere hvorvidt gruppene som sammenliknes er sammen-
lignbare når det kontrolleres for releva	nte bakgrunnsvariabler. Det er heller ikke helt enkelt å skille ut
effekten av Bravo	-	leken fra andre tiltak som er gjort i kommunene for å stimulere språkutviklingen. På
tross av metodiske svakheter tyder resultatene fra undersøkelsen på at elevene som har	 møtt en syste-
matisk bruk av Bravo	-	leken i barnehagen, har bedre leseresultater enn gjennomsnittet av barn på til-
svarende alder. 	Hva som forklarer eventuelle forskjeller sier ikke undersøkelsen noe om.
3.1.1	 	Kritikk mot Bravo	-	leken
Vi har også merket oss artikl	er der Bravo	-	leken kritereseres, deriblant 	Dyrkorn Fodstad 	& 	Østbø	 (2017)	.
Så vidt vi kan se er kritikken i første rekke rettet mot at Bravo	-	leken er et kommersielt produkt, og at
god språkutvikling kan (eller bør	?) være helt gratis. Det hevdes også at Bravo	-	leken ikke har basis i forsk-
ning, og at det ikke er grunnlag for å hevde at Bravo	-	leken har effekt. Forfatterne viser til den gode
samtalen og bøker, og at repetisjon er viktig i språkopplæringen. Det redegjøre	s ikke for grunnlaget for
å hevde at Bravo	-	leken ikke har basis i forskning, og det er også vanskelig å se grunnlaget for antagelsen
om at språkopplæring handler om 	enten	 bøker og den gode samtalen, 	eller 	Bravo	-	leken. Bravo	-	leken tar

4	 Prosjektet ble presentert på Statped	-	konferansen 2016, torsdag 17. mars 2016 (	www.statped.no/tjenester/kurs	-	konferanser	-
studier/konferanser/arlige	-	konferanser/statpedkonferansen/Statped	-	konferansen/statpedkonferansen	-	2016/Presenta-
sjoner	-	og	-	forelesere	-	/goran	-	soderlund/	)

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	23

15 minutter å gjennomf	øre, og er ment som et 	tillegg 	til frilek, den gode samtalen og andre språkstimu-
leringene tiltak. Det at gjennomføringen er såpass enkel og tar kort tid, og dermed ikke fortrenger andre
viktige aktiviteter i barnehagen, er en del av Bravo	-	lek konseptet, no	e som forfatterne synes å ha over-
sett i kritikken av leken.
Også Høigård 	(2014)	 viser til at det finnes andre tilnærminger til språkopplæring enn Bravo	-	leken, og at
det det finnes gode gratisalternativer. Blant a	nnet vises det til at språkopplæring først og fremst skjer
når kloke voksne bruker bøker sammen med barna, merking av skuffer og hyller med navn eller innhold
mv. Forfatteren hevder videre at Bravo	-	leken synes å 	bygge på en 	stimulus	–	respons	 tenking som	, if	ølge
forfatteren, 	god pedagogikk for lengst har forlatt.	 Påstandene er ikke underbygd, og forfatteren gir i sin
argumentasjon inntrykk av at valget står mellom Bravo	-	leken og alt mulig annet som gjøres av språksti-
mulering i norske barnehager, i stedet for 	å vurdere leken som 	et tillegg	. Artikkelen går heller ikke inn
på grunnlaget for Bravo	-	leken og den faglige forankringen for leken.
3.2	 	Vår tilnærming: En realistisk evalueringsmodell
Den store utfordringen i forbindelse med effektevalueringer er å 	isolere årsaks	-	virknings	-	forholdet fra
tiltaket til en observerbar effekt hos tiltaksgruppen. 	Med fire kommuner som har innført Bravo	-	leken i
samt	lige barnehager, der de første som ble introd	usert 	for leken på en småbarnsavdeling har nådd sko-
lealder, 	ligger det et potensial for 	å kunne analyser	e	 	registerdata som kobles mot kartlegginger 	og ob-
servasjoner. 	Denne type data viser seg 	imidlertid 	vanskelig å få tilgang til. Dette skyldes delvis 	mang-
lende tidsseriedata, ulik praksis for kartlegging, form	 	og tilgjengelighet på kartleggingsprøver, og skole-
nes muligheter og tid til å hente 	ut data der disse finnes. 	Uten gode statistiske data har 	det ikke vært
mulig å gjennomføre en 	kvantitativ 	analyse.
Vi har i stedet lagt opp til det som i evalueringsforskningen omtales som e	n	 realistisk evaluering	 (Pawsey
& Tilley, 2014)	. Denne 	tilnærmingen 	er 	klassifisert som en form for effekt	-	 	og	 	m	å	levaluering. Den er
beskrevet som en pragmatisk og 	kontekstn	æ	r tilnærming	, og er et alternativ til evalueringer basert 	på
eksperimentelle eller kvasieksp	e	rimentelle design	.	 	I 	denne 	tilnærmingen nyanseres evaluerings	sp	ø	rs-
m	å	l som reiser sp	ø	rsm	å	l om virkning	er, samtidig som det vektlegges 	å	 	vise hvilke mekanismer som er
virkningsfulle. Gjennom dette kan evalueringene 	bringe 	tilveie	 vesentlig mer nyanserte svar 	på	 forholdet
mellom mekanismer	, 	kontekst og endring	 	(	outcome	)	 	enn hva en tradisjonell effektm	å	ling 	kan tilby. I
stedet for 	å	 	stille sp	ø	rsm	å	l om hva som virker, eller fungerer i et bestemt tiltak, tar man gjennom rea-
listiske evalueringer sikte 	på	 	å	 	besvare sp	ø	rsm	å	let «	hva fungerer for hvem under hvilke forhold og 	på
hvilke m	å	ter, og hvordan?	» Tilnærmingen er basert 	på	 	den 	såkalte	 	konteks	t	mekanisme	–	outcome kon-
figurasjon, og er opptatt av om et tiltak i en gitt kontekst under bestemte betingelser virker i henhold til
intensjonen	 	(Sverdrup, 2013)	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	24

3.3	 	Gangen i e	n rea	listisk 	evalueringsmodell
Figur 	3	.	1	 	viser 	gangen i en realistisk evaluering.
Evalueringen starter med 	teorien
5
 	bak tiltaket (i vårt tilfelle Bravo	-	leken) der mekanismene som skal føre
til endringer beskrives. 	Ideen bak mekanismene danner utgangspunktet for å kunne vurdere om tiltaket
virket og til å kunne forstå hvorfor det virker. Relasjonen mellom mekanismene so	m skal føre til effekt
er ikke nødvendigvis gitt 	på forhånd, og de behøver heller ikke være universelle. En mekanisme kan virke
under noen betingelser, men ikke virke under andre betingelser. Kontek	sten mekanismene 	antas å
kunne virke i må derfor beskrives	. Det kan være vanskelig å avgrense hvilke andre forhold i omgivelsene
som har betydning for hvordan et tiltak som Bravo	-	leken virker. 	En mulig tilnærming er å rette seg mot
betingelser som enten 	aktiverer	 	eller deaktiverer mekanismene mellom forventet års	ak og virkning (se
blant annet 	Dahler	-	Larsen	s	 (2013)	 beskrivelse av moderatorer og forhold som kausalt regulerer et annet
kausalitetsforholds styrke og retning). 	Denne evalueringen er avgrenset til å studere effekten av 	syste-
matisk bruk av Bravo	-	leken i barnehager, nærmere bestemt småbarnsavdelinger. 	Barnehagehverdagen
i en tradisjonell småbarnsavdeling, tilgang på personal og kompetanse og øvrige rammebetingelser som
følger av normer, lover og regelverk, danner kontekst 	for tiltaket.
Hva som ønskes oppnådd, hvilke effekter (outcome) tiltaket skal føre til, er det siste elementet i 	pro-
gram	teorien. Det er her verdt å merke seg at det er de langsiktige effektene vi i første rekke er ute etter
å evaluere. I praksis vil det være nødvendig å gå gjennom hele resultatkjede og evaluere resultat (out-
put) for derigjennom å kunne evaluere forventede e	ller oppnådde effekter (se også 	Figur 	2	.	1	., side 	20
der 	programteorien 	for Bravo	-	leken er spesifisert).
Fra teorien går vi til 	hypoteser	 om hva som forventes å virke, for hvem og under hvilke forhold. 	Hypote-
se	ne	 	spesifiserer hvordan selve til	taket forventes å gi effekter	. 	Hypotesene 	bør i utgangspunktet være
forankret i faglitteratur	, dvs eksisterende teori og empiri fra 	relevante fagområder. 	Pedagogikk, psyko-
logi, læringslitteratur og 	n	evrovitenskapen	 	er mulige fagområder 	som kan gi grunnlag 	for hypoteser.
Hypoteser om hvordan tiltaket er forventet å gi effekter er vist i kapittel 	2	 	med en oppsummering i
avsnitt 	2.3.1	.
I neste ledd testes hypotesene gjennom 	observasjoner	, kartlegging	er og data. I vår 	evaluering	 	støtter vi
oss i hovedsak på kvalitative data fra selve tiltaket (bruk av Bravo	-	leken)	, men vi 	vil også trekke på	 	rele-
vant faglitteratur	 	og empiri fra andre studier	 	for å se om vi finner støtte for å avkrefte eller bekrefte
hyp	otesene	. 	Observasjonene	 	tas videre til 	programspesifikasjoner	 	som i denne sammenheng er konk-
rete erfaringer og utsagn om hva som virker for hvem og hvilke forhold tiltaket virker	 	under	.
Til slutt sammenliknes programspesifikasjonen med 	program	teorien 	vi s	tartet med, 	og de ønskede ef-
fektene som var utgangspunktet for tiltaket. Det er verdt å merke seg at programspesifikasjonen også
inkluderer utilsiktede effekter. Utilsiktede effekter kan være både positive og negative. I noen tilfeller
kan et tiltak gi pos	itive utilsiktede effekter som kan forsvare et tiltak selv om de opprinnelig ønskede
effektene ikke, eller i liten grad realiseres. I andre tilfeller kan utilsiktede negative effekter føre til at et
tiltak vurderes som uegnet, selv om de ønskede effektene 	i stor grad realiseres.

5	 	Med teori mener vi i d	enne sammenheng tiltakets programteori. I evalueringsfaget brukes begrepet programteori om en
beskrivelse av hva et tiltak består i, hvordan og hvorfor det er tenkt å virke, og hvem som målgruppen for tiltaket. Evalue-
ringen skal da blant annet gi svar på o	m programteorien bekreftes, og kan også brukes som utgangspunkt for å kunne
avdekke hvorfor ønskede virkninger eventuelt ikke inntreffer.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	25

Figur 	3	.	1	 	Den realistiske evalueringssyklus

Kilde: Vista Analyse basert på 	(Pawson & Tilley, 1997)
3.3.1	 	Fire hovedprinsipper 	bak mekanismene i 	modellen
Fire hovedprinsipper ligger til grunn for 	den evalueringsfaglige 	tilnærmingen	 og mekanismene som skal
føre til måloppnåelse og gi effekter på kort og lang sikt.
•	 	Den første er at 	Bravo	-	leken er 	et generelt tiltak	, dvs	.	 	at det rettes mot hele barnegruppen 	(0	-	3 år)
i en barnehage	. 	Begrunnelsen for at tiltaket rettes mot hele barnegruppen er 	kunnskap om at
språksvake barn kan falle ut av leken	.	 	Resultatene fra na	sjonale prøver i 2018 viser at 23,2 pst	 	av
femteklassingene h	ar svake leseferdigheter	. Dette er en nedgang på 2,2 prosentpoeng fra 2016,
men fremdeles	 	er det	 	en stor andel med svake leseferdigheter. 	Vi vet 	i utgangspunktet ikke hvem
som er i en risikosone	, tiltaket tilbys derfor til alle. 	I tillegg er det et sosialt	 	element ved at 	hele bar-
negruppen inkluderes i et felles	 	og	 	voksenstyrt tiltak. 	Her vil vi presisere at selv om målgruppen for
gjennomføringen av tiltaket er hele barnegruppen, og at hele barnegruppen kan ha nytte av tilta-
ket, 	er det effekter i den potensi	elt svakeste gruppen som er målet	. Gruppen som vi statistisk sett
vet har en risiko for å falle etter i språkutviklingen og som ikke blir tilstrekkelig stimulert gjennom
barnehagens øvrige språkstimulerende aktiviteter, er de som først og fremst forventes 	å få effekt
av Bravo	-	leken.
•	 	Det andre 	prinsippet 	er 	at 	Bravo	-	leken er 	en del av andre pedagogiske utviklingstiltak i barneha-
gen	, der 	lek og fysisk mestring også inngår som en del av helheten. 	Bravo	-	leken kan således bidra
til en 	språklig	 	bevissthet 	i barnehagene som 	kan ha betydning utover de 15	-	minuttene som gjen-
nomføringen av leken krever. 	Det er enkelt å	 	repetere begrepene	 	i andre sammenhenger	, skape
innhold og forståelse gjennom samtaler og	 	aktiviteter	 	som barna selv tar initiativ til, eller i andre
aktiviteter 	som «den gode samtalen», rim og regler, høytlesing, turer og 	andre 	aktiviteter som pre-
ger en barnehagehverdag.
•	 	Det tredje prinsippet er 	Bravo	-	lekens 	klare forankring og begrunnelse i	 	hjerneforskning	. 	Bravo	-	le-
ken er utviklet med utgangspunkt i et ønske om å skape 	tilstrekkelige nettverk i hjernen, 	for 	der-
Hypoteser•Hva forventes å virke•for hvem•under hvilke forholdObservasjoner•kartlegginger•løpende evaluering•tester Programspesifikasjon•hva virker •for hvem•under hvilke forholdTeori•Kontekst•Mekanismer•Effekter (outcome)

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	26

igjennom 	å legge grunnlaget for og utvikle	 	et bedre ord	-	forråd, større begrepsforståelse og tryg-
gere språklig bevissthet	. 	Bedre språk	 	og tryggere språklig bevissthet 	er tenkt som en hjelp	 	for at
barna bedre kan 	nytt	ig	gj	ø	re seg språket og motorikken slik at kommunikasjon, lek og vennskap blir
lettere for dem.
•	 	Det fjerde prinsippet er at 	selve leken er enkel å gjennomføre	, 	tar kort ti	d 	og 	at gjennomføringen
ikke krever pedagogisk kompetanse utover noe opplæring	, entusiasme og tydelig uttale. 	Bravo	-
leken fortrenger dermed i liten grad andre viktige aktiviteter, den er gjennomførbar i en travel bar-
nehagehverdag	 	uten at gjennomføringen er	 	avhengig av pedagogiske ressurser som det ofte er
knapphet på. I og med tiltaket er rettet mot hele barnegruppen, er det heller ikke knyttet særskilte
kartlegginger for å identifisere barn med spesielle behov	, eller fastsette hvem som skal få tilbud
om le	ken	. 	Bravo	-	leken er for alle, og	 	hele barnegrupper inkluderes i gjennomføringen.
Sammenhengen mellom de fire hovedpr	insippene er slik at mekanisme	ne	 	skal kunne beskrive hva som
faktisk fører til effekter. Kontekst handler i denne sammenheng om ytre elemen	ter som kan påvirke
mekanismene	, dvs	.	 	barnehagehverdagen og 	de rammene og betingelsene denne setter for tiltaket	. Ef-
fekter og måloppnåelse refererer til utilsiktede og tilsiktede resultater av intervensjonen (Bravo	-	leken).
Årsakssammenhenger vil i denne sa	mmenheng handle om flere forhold 	der måloppnåelse mest sann-
synlig vil være en kombinasjon av flere 	faktorer.
3.4	 	Evalueringens robusthet
Det kan stilles spørsmål ved robustheten og troverdigheten til en såkalt realistisk evaluering 	med 	to
teoretiske forankring	er der 	mye av evalueringsgrunnlaget er basert på kvalitative vurderinger fra fag-
personer som 	bruker verktøyet eller som på andre måter observerer 	eller kartlegger 	barna	s 	kunnskap
senere i læringsløpet. 	Ved å gjøre informasjonen og 	kunnskapsgrunnlaget transparent	, 	og også sette
eventuelle observerte effekter inn i en kontekst der kausalitet drøftes	, sikrer vi en faglig etterprøvbarhet
av grunnlaget for evalueringens konklusjoner. 	Faglige vurderinger fra pedagoger som arbeider med
bar	n, og som er godt trenet og utdannet for å 	kunne 	observere barns utvikling, tillegges vekt 	i 	evalue-
ringen. 	Dette gir	 kontekstspesifikk, erfaringsbasert bruker	-	 og fagpersonalkunnskap 	som kan følges opp
i senere prosjekter med formål om å utvikle	 	kontekstua	vhengig forskningsbasert kunnskap. 	Tilnær-
mingen gir også erfaringsbasert kunnskap med faglige vurderinger av hva 	som	 	fungerer for hvem under
hvilke forhold og på hvilke måter, og hvordan	 innenfor en barnehagehverdag og en kontekst som gjelder
for de aller 	fleste barnehager i Norge.
Et nærliggende spørsmål å stille er	 	hvor representative resultatene 	fra denne type evalueringer er, og
om funnene kan generaliseres. Normalt stilles det krav om statistisk signifikans for å kunne anta at re-
sultatene ikke er tilf	eldig	e	, og dermed også vil kunne forventes ved innføring av tiltaket i andre barne-
hager.	 	Mange studier	 	av	 	førskoletiltak inkluderer svært f	å	 	individer, ofte under 100 barn, og det kan
derfor være problematisk 	å	 generalisere resultatene. Selv om statistis	k signifikans er en forutsetning for
å	 	kunne anta at resultatene ikke er tilfeldige, men 	også 	kan forventes i nye tiltak, er det viktig 	å	 	under-
søke robustheten til resultatene 	på	 	tvers av mange studier. 	Dersom det finnes sammenlignbare studier
som støtte	r opp under hypotesene, de antatte virkningsmekanismene og/eller evalueringens funn, vil
dette øke evalueringens robusthet.

Evaluering av 	språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	27

4	 	Tidlig innsats, 	språk	utvikling o	g 	læ-
ring
Utviklingen av Bravo	-	leken er som vist i	 	kapittel 	2	 	inspirert av 	kunnskap fra nevropsykologisk forskning	,
pedagogikk og praksiskunnskap. 	Kapitlet redegjør også for noe	n forskningsresultater og kunn	skap 	som
ligger til grunn for 	hypotesene og 	virkningskjeden som er presentert i 	kapittel	 	3.3	.	 	Formålet med 	dette
kapitlet er å gi et bredere grunnlag for å kunne vurdere hypotesene 	og 	de antatt	e	 	mekanismene som
skal utløse effekter ved syste	matisk bruk av Bravo	-	leken.
Bravo	-	leken er i kategorien 	(	ekstra	)	 	tidlig	 	innsats	. 	Behovet for tidlig innsats følger av en rekke 	utred-
ninger og politiske dokumenter. 	Blant annet 	er tidlig innsats som strategi i barnehagen fremmet i
St.meld. nr. 16 	(2006	-	2007)	: 	Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring	. 	Behovet for tidlig inn-
sats 	danner også et viktig utgangspunkt for utviklingen av 	Bravo	-	leken. 	Vi starter derfor med 	et blikk på
tidlig innsats	-	litteraturen. 	Deretter refererer 	vi noe av faglitteraturen som diskuterer tidlig innsats og
bruk av hjerneforskning i pedagogisk arbeid, før	 	går gjennom	 	forskningslitteratur som har sett på nev-
ropsykologienes rolle i den pedagogiske fagtradisjoner i Norge	. 	Derfra 	forflytter vi oss til det mer prag-
matiske der vi 	oppsummerer funn fra	 litteratur som handler om tidlig innsats og effekter der lærin	g står
sentralt, før vi ser på litteratur som forteller noe om språkferdigheter som grunnlag for læring.
Bravo	-	leken er som vist foran en lek som inkluderer alle, og således i kategorien universelle (eller gene-
relle) tiltak i en barnehage. I 	kapittel	 	4.5	 	redegjør vi for forskjellen mellom generelle versus tiltak for
noen få når målet er å flytte de potensielt svakeste over i en normalkategori.
Kapi	t	te	let avslutter med en oppsummering der vi ser Bravo	-	leken i lys av litteraturen som er gjennom-
gått	 	(kapittel 	4.6	)	.
4.1	 	Lite oppmerksomhet på tidlig innsats i den «norske pedag	ogikken»
Vik 	og	 	Hausstätter 	(2014)	 	presentere	r	 	kjennetegn på det nasjonale og internasjonale forskningsfeltet
innen tidlig innsats, og drøfte	r deretter	 	hvilke problemer og utfordringer man står overfor i den grad
man ønsker å integrere internasjonal forskning på tidlig innsats i det norske utdanningsf	eltet.	 	Forfat-
terne	 	viser at 	amerikansk litteratur dominerer feltet internasjonalt, og at denne tradisjonen gjenspeiler
måten tidlig innsats blir omtalt 	på 	i Norge. 	I artikkelen vises det til at tidlig innsats etter amerikansk
modell bygger på en annen kult	urhistorisk tradisjon enn den 	norske	. Dette skaper utfordringer, og de-
batt omring hva tidlig innsats er. Debatten knyttes til 	ulike pedagogikktradisjoners forståelse av hva som
er opplæringens formål og grunnlag.	 	Skillelinjene går mellom 	en 	tradisjon som 	fokuserer på generelt
forebyggende arbeid med intensiv opplæring i tidlig alder hvor potensielle problemer skal forebygges
på den ene siden	, og en 	tradisjon 	der	 	fokus 	er 	på tidlig identifisering av vansker og tidlig inngripen for å
igangsette	 	tiltak så snart problemet er oppdaget	 	på den andre siden	.
I 	den første 	tradisjonen betyr tidlig innsats at intervensjoner skal virke forebyggende, rettet mot alle
barn eller rettet mot barn og familier som på en eller annen måte er karakterisert å tilhør	e en risiko-
gruppe. 	Ifølge 	Vik 	og	 	Hausstätter 	(2014)	 	ligger det et 	nevrobiologisk argument til grunn for hvorfor fo-
rebygging og tidlig innsats er viktig	 	innenfor denne tradisjonen	. 	De	 	viser til at d	enne typen forskning

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	28

l	egitimerer tiltak på et tidlig tidspunkt i barnets liv fordi hjernens plastisitet da er størst, læringsevnene
og påvirkningsmulighetene likeså. 	Forfatterne 	viser også til at	 	langtidsstudier a	v	 	tidlig innsats	-	program-
mer	 har stor samfunnsmessig effekt både n	år det gjelder økonomi, kriminalitet, arbeidsledighet og full-
føring av utdannelse	. 	Det ligger også et kostnadsperspektiv inne i effektstudiene som legitimerer tidlig
innsats innenfor denne tradisjonen. 	Resultatene og kunnskapen fra denne 	forskningstradisjo	nen utford-
rer 	ifølge forfatterne 	deler av den norske pedagogiske forskningen, og har også møtt kritikk fra norske
fagmiljøer.
St.meld. 16 (2006	-	2007) krevde tidlig innsats 	og 	utfordret tradisjonell pedagogikk
Vik 	og	 	Hausstätter 	(2014)	 	finner at en 	stor del av tidlig innsats	-	forskningen 	er	 	en del av en strategi for
forbyggende arbeid innen et sosialfaglig kunnskapsregime preget av tverrfaglighet hvor helsefag, medi-
sin, psykologi 	og sosialfag 	er	 	vevet sammen.	 	På bakgrunn av et systematisk litteratursøk konkluderer
forfatter	ne	 med at 	n	orsk litteratur om tidlig innsats nærmest	 var	 fraværende i det pedagogiske landska-
pet før 2000	. Etter 	St	.m	e	ld.	 	nr. 16 (2006	–	2007) har feltet fått større oppmerksomhe	t, samtidig som
meldingen utløste en vitenskapelig debatt om tematikken.	 	Blant annet vises det til at 	mye av diskusjo-
nen 	etter 2007 	er	 	rettet mot en kritikk av troen på entydige kausale sammenhenger mellom tiltak og
effekt, 	der 	det hevdes at det ikke tas h	øyde for kompleksiteten i det pedagogiske feltet	.
Bravo	-	leken ligger så vidt vi kan se 	nærmere 	den amerikanske tradisjonen	 	enn den norske,	 	og har såle-
des et annet utgangspunkt enn mye av den tradisjonelle forskningen innenfor pedagogiske fagmiljøer	 	i
Norg	e	. 	Leken er utviklet for å 	stimulere barns læringsevne 	for	 derigjennom 	å 	gi	 læringseffekter	 og bedre
språkferdigheter	 	på kort og lang sikt. 	Hvorvidt leken har effekter og dermed er 	et egnet virkemiddel 	i
barnehagenes oppfølging av 	St	.meld.	 	nr. 16 (2006	–	2007)	 	er noe av det denne evalueringen skal gi svar
på.
«	Education	»	 	vs. 	pedagogikk
Innenfor den forskningsfaglige 	pedagogikk	litteraturen er det flere som på ulike måter viser til utford-
ringer ved at forsk	ningslitteraturen domineres av amerikansk	 	«	education	-	litteratur	»	 	(se blant annet
Tøsse, 2014	;	 	Vik 	og	 	Hausstätter, 2014	,	 	og Vik, 2014). Utfordringene knyttes til	 	temaene	:
•	 	Kostnadseffektivitet
•	 	Den norske skoles målsetting om inkludering, og
•	 	Pedagogenes ro	lle i satsningen på tidlig innsats
I 	St. meld nr. 16 (2006	–	2007)	 	kobles 	tidlig innsats 	med	 	en positiv økonomisk gevinst for samfunnet ge-
nerelt.	 	D	et	 	vises	 	til at man gjennom tidlig intervensjon kan unngå at problemer oppstår eller 	kan 	bøte
på problemer før de er blitt større, og med mindre ressursinnsats enn hva man 	kan 	forvente 	å 	bruke på
et senere tidspunkt. Resultatene som er referert i 	kapittel	 	2.2	 	og som 	Bravo	-	leken er forankret i ligger
innenfor denne fagtradisjonen.
Kritikken mot denne fagtradisjonen er i all hovedsak rettet mot troen på 	kausale sammenhenger mellom
tiltak og effekt	, og at det opereres med entydige 	årsaksforklaringer mellom	 	tilegnelse av kunnskap og
ferdigheter, og et godt liv med individuell og samfunnsmessig gevinst	. 	Vik 	og 	Hausstätter 	(2014)	 viser til
at kostnadseffektivitetstanken 	fremtrer som dominerende og etisk uproblematisk i amer	ikansk og bri-

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	29

tisk litteratur.	 	Dette begrunnes med 	at	 	«	USA og Storbritannia står som representanter for liberale vel-
ferdsstatsregimer som, ulikt fra skandinaviske forhold, kjennetegnes ved behovsprøvd hjelp, begrensete
økonomiske overføringer, individuell f	rihet, individuelt ansvar og stor vekt på økonomiske funksjoner	»	.
Slik 	vi oppfatter 	det 	mener forfatterne at kostnadseffektivitet ikke har samme plass i 	sosialdemokratiske
velferdsstater med sterk offentlig styring og universelle løsninger rettet mot hele 	befolkningen	, 	ikke kun
mot dem som har størst behov for hjelp og støtt	e	.	 	Det kan synes som en stor del av den pedagogiske
forskningstradisjonen i Norge er skeptiske til både å studere årsakssammenhenger mellom tilegnelse av
kunnskap og ferdigheter og senere utfall for individ og samfunn, og til å vurdere kostnadseffektiviteten
i tiltak og pedagogiske strategier. Dette på tross av klare føringer fra politiske styringsdokumenter som
eksempelvis 	Stortingsmelding nr. 16 (2006	–	2007)	 og en rekke senere dokumenter. 	Kostnadseffektivitet
betyr at en gitt oppgave løses på best mulig måte 	og uten sløsing med ressurser.
På område 	i	nkludering 	vises 	d	et til motsetninger som gjør seg gjeldende på den utdanningspolitiske
arenaen knyttet til inkludering og tidlig innsats i barnehagen	. Det hevdes at 	ba	r	nehagen gjennom flere
stortingsmeldinger blir	 	betraktet som et instrument for skoleforberedelse	 	og at barnehagen dermed
står i fare for å miste sin egenverdi 	(Arnesen, 2012)	.
Vik 	og	 Hausstätter 	(2014)	 argumenter for at det er en funda	mental forskjell mellom pedagogikk og edu-
cation. Pedagogikk	,	 slik det forstås i den norske kulturen	,	 har inkludering som en egenverdi, mens inklu-
dering ikke har tilsvarende posisjon innenfor education. Det siste forklares med 	at 	«	education	»	 ikke har
et 	samlende midtpunkt, men en form der de ulike disiplinene som økonomi, psykologi og sosiologi drøfter
inkluderingsutfordringer ut fra sine egne referanserammer.
Det siste området som er pekt på som utfordrende i litteraturen om tidlig innsats er bruken 	av 	standar-
diserte programmer innen skole og barnehage. Det vises til at bruken av programmer har møtt sterk
kritikk i Norge. 	Vik 	og	 	Hausstätter 	(2014)	 	viser til at 	Early Intervention	-	forskningen i all hovedsak 	er 	en
tverrf	aglig satsing der helsefag, medisin, psykologi og sosialfag er vevet sammen. 	Med tverrfaglig sats-
ning ble det også introdusert nye begreper som forebygging og risikogrupper. 	Determinismen i begre-
pene er, ifølge forfatterne, 	ikke en del av en pedagogisk for	ståelse som tar utgangspunkt i barnets vekst-
potensial og selvbestemmelsesrett.
Kritikken av tidlig innsats og den faglige debatten som fulgte i kjølevannet etter St. meld nr. 16 (2006	–
2007) synes å bunne i fundamentale spørsmål om hva formålet med barneha	ger, opplæring	 	og under-
visning på ulike nivåer skal være. Inkludert i dette 	ligger en debatt om pedagogenes og pedagogikkens
rolle og dominans i	nnenfor utdanning og opplæring.
4.2	 	Pedagogikk, psykologi og hjerneforskning
I forrige avsnitt viste vi at det 	lig	ger det et nevrobiologisk argument til grunn for hvorfor forebygging og
tidlig innsats er viktig	, og at nevrobiologisk forskning	 	legitimerer tiltak på et tidlig tidspunkt i barnets liv
fordi hjernens plastisitet da er størst, 	og læringsevnen dermed også er mest påvirkbar	.	 	Bravo	-	leken er
som vist i kapittel 	2	 	inspirert og utviklet med basis i resultater fra denne type forskning. 	Men hvor står
kunnskap fra hjerneforskning og tverrfaglighet i de norske læringsmiljøene?
Det er ulike synspunkter mht	.	 	hvor langt resultater fra hjerneforskning kan	 	trekkes som grunnlag for
utvikling av pedagogiske metoder for barn i barnehagealder. Eksempelvis skriver Ebdrup 	(2014)	 at hjer-
neforskning i svært liten grad kan fortelle oss hvordan vi bør innrette skoler og barnehager.	 På den andre

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	30

siden vises det til at forsking i hjernen 	langt ifra	 	er bortkastet, men at man må tenke grundig over 	hvor-
dan	 	man bruker forskningen. Det argumenteres for at flere disipliner og fagområder må vektlegges i
pedagogisk arbeid. Innenfor fagdebatte	n om leseopplæring diskuteres metoder og retninger, og det er
også der flere som tar til orde for at det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming i utvikling av meto-
der i leseopplæringen, herunder kunnskap fra hjerneforskning.
Flobakk 	(2016)	 	tar for seg utfordringer ved tverrfaglig samarbeid der pedagogikk, kognitiv psykologi og
kognitiv nevrovitenskap (hjerneforskning) knyttes sammen. Utfordringene omtales også i boken 	Peda-
gogikk og hjernen	 (Fl	obakk	-	Sitter, 2018)	. 	Hun viser til at det lenge har vært en kritikk mot fagtradisjoner
innenfor blant annet pedagogikk og psykologi, en «bi	o	fobi» 	(frykt for biologi) 	der forskere kun velger å
fokusere på miljøfaktorer, også der det er berettiget å trekke inn biologiske synspunkter. En sterk ve-
gring i pedagogikkfaget mot å ta biologiske perspektiver i betraktning, kan dermed ha bidratt til at kob-
lingen mellom pedagogikk	 (miljø) og hjerneforskning (biologi) har vært lite diskutert i akademia 	(Flobakk,
2016)	. Motstanden synes å ha vært sterkere innenfor akademia i Norge enn i mange andre land.
 	Tendensen kan blant annet skyldes at det i noe	n fagtradisjoner over tid har utviklet seg visse
«sannheter» og implisitte ideologiske argumenter mot biologiske perspektiver. Disse fremstillingene ser
igjen ut til å ha styrt fagdebatten i bestemte retninger.
(Flobakk	-	Sitter, 2018)
Skepsis mot kommersielle bedrifter og læringsindustrien
Flobakk	-	Sitter	 	(2018) gir god oversikt over den nyeste forskningen innen pedagogisk nevrovitenskap. 	I
boken rettes det også et kritisk lys på såkalt	e hjernemyter fra media og det som omtales som den den
hjernebaserte læringsindustrien	. Med dette siktes det til kommersielle bedrifter som selger leker, spill,
og annet læringsmateriale som tilsynelatende er basert på hjerneforskning. I følge forfatteren tilbys
læringsmaterialet ofte med løfter om bedre kognitive ferdigheter, økt IQ og for	bedret læringseffekt hos
brukeren. Målgruppen er gjerne barnehager, skoler, studenter og andre om ønsker å få en bedre hjerne.
Kritikken mot denne industrien går på at industrien presenterer enkle løsninger.	 	I følge Flobakk	-	Sitter
(2018) er forankringen i 	hjerneforskning ofte vag, uten konkrete kildereferanser, feiltolket eller dir	e	kte
feil. Hun viser til andre land der forskere tar opp kampen med useriøse aktører, men at den labre inter-
essen for pedagogisk nevrovitenskap blant akademikere i Norge har gitt 	det som i boken omtales som
hjernemytene, et fritt og uproblematisk spillerom.
Pedagogisk nevrovitenskap er i utvikling internasjonalt; faglig og politisk
Internasjonalt har pedagogisk nevrovitenskap lenge vært under utvikling og er for lengst blitt en eg	en
fagdisiplin. Framveksten av pedagogisk nevrovitenskap innenfor akademi	a	 	har også ført til en økende
politisk interesse. 	Blant annet opprettet OECD prosjektet 	Learning Sciences and Brain Research 	som gikk
fra 1999 til 2007
6
. 	Formålet med prosjektet var å	 	stimulere til samarbeid mellom hjerneforskning og
pedagogiske fag, og også å knytte et nærere samarbeid mellom politikere og forskere 	(OECD, 2007)	.
Faget pedagogisk nevrovitenskap har etter hvert også så smått fanget interesse	 	innenfor akademia i
Norge.

6	 Se omtale av prosjektet på 	http://www.oecd.org/education/ceri/centreforeducationalresearchandinnovationceri	-	learnin	g-
sciencesandbrainresearch.htm

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	31

4.3	 	Læring er en selvforsterkende prosess
Mens kognitiv nevrovitenskap har møtt motstand i enkelte norske fagtradisjoner innenfor akademia, er
kunnskapen og forklaringsmodellene for lengst tatt inn i andre fag i internasjonal fors	kning. 	Eksempelvis
har nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, gjennomført grundige effektstudier av tidlig innsats for
å stimulere læringsevne. 	Heckman (2006; 2008)	 argumenterer for at læring er en selvforsterkende pro-
sess: jo mer man kan, desto lettere	 	lærer man noe nytt og desto større utbytte har man av å lære mer.
Det er altså en slags multiplikatoreffekt av læring. Helt konkret kan det tolkes dithen at jo mer et barn
kan i første klasse, desto mer lærer barnet da, og desto mer lærer barnet i andre k	lasse, og så videre.
Tilsvarende betyr det at barna som er godt forberedt til skolestart, har mer å bygge på og er mer i stand
til å lære i første klasse. Med andre ord: læring i førskolealder bidrar til større utbytte av skolen, som
igjen gir større mulig	het til å lykkes senere.
En implikasjon av denne multiplikatoreffekten er at forskjeller, som observeres mellom barna i barne-
hagealder, ikke vil forsvinne av seg selv når barna begynner på skolen, men tvert imot vil forsterkes. De
som har fått et forspran	g tidlig, beholder og til og med øker det. Dette tilsier at om det skal gjennomfø-
res tiltak for å utjevne ulikhetene, må det gjøres tidlig.
Utbytte av tidlig innsats er størst for de barna som trenger det mest
Det er godt 	dokumentert	 	at f	orebygging og tid	lig innsats reduserer sannsynligheten for uheldige utfall
senere i livet. For eksempel regnes dårlige karakterer fra grunnskolen som en av de viktigste forklarings-
faktorene når det gjelder frafall i videregående skole	, se	 	Falch og St	r	øm 	(2013)	, og mye tyder på at
innsats mot frafall bør settes inn i grunnskolen eller allerede i barnehagen. 	Tiltak blant de yngre barna
kan også være effektive for å viske ut sosiale forskjeller. Familiebakgrunn regnes ofte s	om den viktigste
faktoren for å forklare barns utvikling, både når det gjelder skoleprestasjoner, utdanningsnivå, arbeids-
markedstilknytning og lønn. Forskning viser at det er barna som i utgangspunktet er dårligst stilt som
responderer best på tiltak tidli	g i barndommen (se 	blant annet Mogstad 	og	 Rege (2009)	 for en oppsum-
mering av denne litt	eraturen). Selv om alle barn kan	 	ha effekt av 	tiltakene	, vil utbyttet være størst for
de barna som trenger det mest.
Figur 	4	.	1	 viser avkastningen på humankapital av tidlig innsats. Figuren illustrerer at forebygging og tidlig
intervensjon 	er god 	økonomi for samfunnet, samtidig som det øker sannsynligheten for at hvert enkelt
barn får 	muligheter til å realisere sitt potensial. Avkastningen av hver krone som investeres i forebyg-
gende og stimulerende tiltak for barn mellom null og tre år er størst, deretter synker avkastningen. Eller
sagt på en annen måte	:	 	tiltak senere vil normalt koste 	mer og/eller har mindre effekt.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/	15	 	32

Figur 	4	.	1	 	Avkastning av én krone investert i tiltak ved ulike aldre

Figur utarbeidet av Vista Analyse etter Heckman	 (2006)
Heckman	 	(2008) refererer til forskning der utviklingen i hjernen (og hjernestørrelse) for barn som sti-
muleres og barn som lever under forhold med mindre stimuli er studert. Studiene viser at utviklingen
av hjernen kan påvirkes, og at forskjeller i stimuli i de fø	rste leveårene kan gi varige forskjeller. Videre
viser han til	 	longitudinelle studie	r som 	viser vesentlige positive effekter av tidlig miljøberi	k	else på en
rekke kognitive og ikke	-	kognitive ferdigheter, opplæring i skole, jobbprestasjon og sosial atferd, l	enge
etter 	intervensjonen er	 	avsluttet.	 	Økonometriske studier bekrefter dermed funn fra hjerneforskningen
samtidig som resultater fra hjerneforskning brukes til å forklare langsiktede effekter av positiv stimule-
ring av små barn.
Heckman (2006) viser til f	orskningen som dokumenterer at gapet mellom skoleresultater holder seg
stabilt allerede fra tredje trinn (han sammenligner testresultater til barna i ulike sosioøkonomiske grup-
per). Dette tyder på at tiltakene bør settes inn mye tidligere enn i slutten av 	grunnskolen 	–	 	allerede i
førskolealder. Det ser ut til at tidlig innsats er spesielt viktig når det gjelder språkutvikling	. Dette bekref-
tes i en rekke studier, deriblant i Egmondt	-	rapporten fra 2016 	(Egmondt Fonden, 2016)	.
Effe	kten av tiltak øker jo tidligere de settes inn
St.meld.	 nr. 16 (2006	-	2007) viser til 	forskning som har vurdert samfunnsøkonomisk lønnsomhet av tidlig
språkstimulinger for alle barn.	 	Det vises blant annet til en studie gjennomført	 	av	 	Bremnes m.fl.	 	(2006)
som finner at for hver krone fellesskapet bruker på ferdighetsstimulerende tidlig innsats får samfunnet
igjen mellom 1,4 og 4,5 kroner, noe som tilsvarer en avkastning på mellom 40 og 350 	pst	. 	Effekten av
tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Effekten er størst for barn som i
utgangspunktet har lav sannsynlighet for 	å	 	lykkes i utdanningssystemet.	 	Bremnes m.fl.	 	(2006)	 	finner
betydelig s	tøtte for at tidligintervensjoner har positive effekter på barns kognitive utvikling. Samtidig
understreker de at det er vanskelig å gjøre presise anslag p	å	 	effektene av førskoletiltak. Dette skyldes
flere forhold, blant annet programmer som er studert ikk	e er identiske og derfor må forventes å gi ulike
effekter, og at størrelsen på effektene avhenger av målgruppen	 	egenskaper ved målgruppen. Generelt

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	33

forventes det større effekter av tiltak rettet mot underpriviligerte barn. Små utvalg og utfordringer med
å 	etablere kontrollgrupper gjør det også problematisk å generalisere resultatene fra forsøk der effekter
av tiltak er identifisert. Selv om mange studier er basert på små utvalg, vil lik retning og størrelsesorden
på effekten på tvers av flere studier øke ti	ltroen til at resultatene fra studier som har vurdert tidlig inn-
sats 	er generaliserbare	, jfr. Bremnes m.fl. 	(2006)	.
4.4	 	Språkferdigheter som grunnlag for læring
Bravo	-	leken er et språkstimuleringsverktøy for barn der målet 	er 	å fremme språkutviklingen ved å bedre
forståelsen, øke ordforrådet og barnets språklige bevissthet
Språkutvikling 	er 	veldig 	viktig 	for et barn: språk er grunnleggende for å kunne kommunisere med andre
mennesker rundt seg, for å etablere sosiale relasjo	ner og vennskap. Men gode språkferdigheter legge	r
også grunnlaget for læring og dermed for barnets muligheter for utdanning og arbeid i framtiden.
Det er selvsagt at språkferdigheter er viktige for norskfaget, for lesing og skriving. Norskfaget er igjen
g	runnleggende for forståelsen i alle andre fag. Mye av skolearbeidet er basert på lesing, og det å lese
fort og å forstå innholdet i teksten er avgjørende for suksessen. Også her kan vi se en slags multiplika-
toreffekt: 	d	e barna som leser fort, får gjort lek	sene fortere og føler større mestring. Gode lesere får også
med seg mer av det faglige innholdet når de leser, som igjen legger grunnlaget for videre læring. De får
også mer tid til andre ting og hobbyer, og kan oppleve mestring på flere arenaer. Dessuten 	velger de
kanskje i større grad aktiviteter og hobbyer som bidrar til ytterligere læring.
4.4.1	 	Hva er leseforståelse?
Leseferdigheter og språkferdigheter henger tett sammen.
Ifølge «the simple view of reading» er 	leseforståelsen	 	sammensatt av to elementer: ordavkoding og
språkforståelse 	(Melby	-	Lervåg, Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse:
Hva kan forskning fortelle oss?, 2011)	. 	Ordavkoding	 	er en mer teknisk ferdighet som henger sammen
med fonologisk bevissthet om lyder og sammenhengen mellom lyder og bokstaver. 	Språkforståelsen	 	er
en mer kompleks ferdighet som henger sammen med både vokabular og semantikk 	–	 	kort sagt evnen
til å forstå det 	som blir sagt/lest/skrevet.
Studier tyder på at m	ens 	ordavkoding og 	fonologisk bevissthet er viktig for begynnerlesing	 	(«å knekke
lesekoden»)	, er 	et godt 	talespråk viktig for leseforståelse senere	 	(Lervåg, Hulme, & Melby	-	Lervåg,
Unp	icking the Developmental Relationship Between Oral Language Skills and Reading Comprehension:
It’s Simple, But Complex., 2017)	. 	Effektstudier viser at tiltak som tar sikte på å 	forbedre språkforståelsen
gir større og mer varige effekter på leseferdigh	eter, mens effektene av fonologisk 	bevissthetstrening er
forbigående og moderate	, spesielt i norsk, som er relativt transparent språk	 	(Melby	-	Lervåg, 2011; Hjet-
land et al. 2017).
4.4.2	 	Grunnlaget for god språkforståelse legges i barnehagealderen
Språkferdighete	r i barnehagealder danner et avgjørende fundament for utvikling av barnets leseferdig-
heter senere. Barn som har et godt språk ved skolestart drar forholdsvis mer nytte av skolens tilbud enn

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	34

andre barn. Denne multiplikatoreffekten har blitt omtalt som Matte	us	-	effekten i språkforskningslittera-
tur	 	(Aukrust, 2006)	.
Forskning viser tett sammenheng mellom språkferdigheter i barnehagealder og leseferdigheter senere.
Hjetland m.fl. (2017) finner at 	språkferdigheter i førskolealder forkl	arer omtrent 60 pst. av variasjonen
i leseforståelse hos barna i skolealder. Dette funnet er basert på en 	metastudie, som gjennomgår 64
tidligere studier av språk i barnehagealder og leseferdigheter senere. Forfatterne mener imidlertid at
mange av studiene	 i utvalget er metodisk svake, og at gode enkeltundersøkelser dokumenterer en enda
klarere sammenheng mellom språk i førskolealder og senere leseferdigheter.
Det er også høy stabilitet mellom tidlige og senere språkferdigheter. Forskning viser at vokabula	r er
veldig stabilt fra slutten av barnehagealderen og til voksen alder: de som har lite ordforråd ved skolestart
har sannsynligvis lite ordforråd også som voksne 	(Aukrust, 2006)	. Også rangordningen mellom barna
(svak, middels, 	god språkforståelse) er ganske stabil fra førskolealder til skolealder	 	(Melby	-	Lervåg,
Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss?,
2011)	.
Samtidig har 	undersøkelser også vist at det kan være veldig stor variasjon i barnehagebarns språkfer-
digheter. En undersøkelse av 220 fireåringer, som hadde norsk som morsmål og gikk i barnehage, fant
at barna med best ordforråd hadde opptil tre ganger så stort vokabula	r som de med dårligst ordfor	råd
(Lervåg, 2012)	.
Hvis forskjellen er så stor i fireårsalderen, og vil øke over tid pga. multiplikatoreffekten, tyder det på at
tidlig innsats virkelig må skje tidlig, helst før skolestart 	–	 	ti	ltak som settes inn på skolen makter ikke ta
igjen forspranget. Gode tiltak i barnehagen kan bidra til å skape en god spiral når det gjelder læring
senere. Språkstimulering kan skje både hjemme og i barnehagen, men barnehagen har størst positiv
effekt på b	arna som får mindre stimulering hjemme.
4.4.3	 	Systematisk innsats viktig
For at satsingen på språkutvikling skal være vellykket, er det også viktig med 	systematisk	 	innsats.
Det har vært en utbredt oppfatning at barn lærer av seg selv og at språkopplæring skal	 	skje i naturlige
omgivelser, i hverdagslige situasjoner. Dermed kan også språkopplæringen bli «overlatt til seg selv». At
barn lærer av seg selv, i vakuum, er imidlertid en myte. For at de skal kunne lære, er det viktig hva de
blir eksponert for og hvilke	 	aktiviteter de blir involvert i. Barn lærer gjennom de aktivitetene de deltar i.
Tilrettelegging og valg av aktiviteter i barnehagen er dermed avgjørende for hva et barn får mulighet til
å lære. Kompetente og kvalifiserte barnehageansatte som evner å eng	asjere barna i varierte aktiviteter
(både direkte språkrelaterte leker og andre aktiviteter), er viktige for å understøtte barnas språkut	vik-
ling. Spesielt barn som får lite språklig stimulering hjemme ser ut til å ha nytte av tiltak i barnehagen
(Aukrust, 2006)	. Også den 	norske MoBA	-	undersøkelsen viser en positiv effekt på språkutvikling av tidlig
start i barnehagen	, se	 	Schjølberg 	m.fl. 	(2011)	.
Tidlig innsats for språkutvikling er 	imidlertid ikke ensbetydende med å innføre skolens arbeidsmåter og
arbeidsmetoder i barnehagen	, Lillejord m.fl.	 	(2017)	. 	Det går an å 	ivareta ønsket om at barna skal lære
mer, samtidig som man anerkjenner barns behov for 	lek og at barn i barnehagen skal lære på en annen
måte enn på skolen. Læring er ikke ensbetydende med å sitte stille ved en pult og gjøre boklige sysler.
Språkutvikling skjer vel så mye i andre aktiviteter og i samhandling med andre: i rolleleker, ved å de	lta i

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	35

hverdagslige situasjoner med de voksne, gjennom lesestunder. Gjennom rim og regler kan man stimu-
lere til nysgjerrighet for lyder, begreper og språk generelt.
4.4.3.1	 	Agder	-	prosjektet: forskning på nytt førskoleopplegg
I de seneste årene har flere tatt til	 	orde for mer læring i barnehagen, spesielt i førskoleåret.
Det pågår nå et forskningsprosjekt 	–	 	Agder	-	prosjektet 	–	 	som tar sikte på å 	frembringe ny kunnskap om
hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.
7
 	P	rosjektet startet 1. august 2014	, og	 skal pågå
helt til 2024.
Målet med Agder	-	prosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring»
(«playful learning»). 	Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og
matematikk.	 	Førskoleoppleg	get skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehagen. Det legges opp til
førskoleaktiviteter minst to timer fire dager i uken. Det er b	arnehager 	i 	Agder skal være med på å utvikle
og prøve ut førskoleopplegget	.
Agder	-	prosjektet har en annen målgruppe en	n Bravo	-	leken i og med at Bravo	-	leken primært retter seg
mot aldersgruppen 0	–	3 år. Bravo	-	leken er også voksenstyrt og i kategorien lekbasert læring. En viktig
forskjell mellom Bravo	-	leken og Agder	-	prosjektet foruten målgruppen, er tiden som kreves for å gj	en-
nomføre tiltaket. Bravo	-	leken tar 15 minutter, mens tiltaket som testes i Agder	-	prosjektet tar to timer
av en barnehagedag.
4.4.4	 	Minoritetsspråklige barn
Minoritetsspråklige barn er en gruppe som kan trenge ekstra tiltak eller ekstra innsats i språkopplæri	ng.
Ifølge Lervåg og Aukrust 	(2010)	 	er vokabular en enda viktigere forklaringsfaktor for (manglende) lese-
ferdigheter hos minoritetsspråklige barn enn hos barn som lærer å lese på morsmålet.
I en gjennomgang av forskningen (34 artikler fra 13 forskjellige land) konkluderer Lillejord m.fl. 	(2017)	,
se side 3: «Gjennomgående viser forskningen at barn i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i for-
melle og uformelle læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didak-
tiske metoder	 	som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.»
Ikke desto mindre er det kanskje minoritetsspråklige barn som har særlig behov for 	systematisk tilnær-
ming	 	til språkopplæring. 	Wagner 	(2017)	 	(skriver: «	Minoritetsspråk	lige barns læring av norsk blir i for
stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal beherske norsk før de begynner på skolen, er
det behov for systematisk språkstimulering i barnehagen.	» Hun mener at det kan tilskrives myten om at
barn lær	er språk fort, bare de får være sammen med andre barn. En annen forklaring kan være den
norske/nordiske barnehagemodellen, der barn i stor grad kan velge selv hvilke aktiviteter de vil være
med på. Dette kan føre til at noen barn (f.eks. de språklig svake)	 stadig velger aktiviteter som gir mindre
språkstimulering enn andre aktiviteter 	–	 	det kan være mindre interaksjon med voksne, men også rolle-
leker med andre barn, som jo krever gode språkferdigheter.

7	 Se prosjektets hjemmeside 	https://www.uis.no/forskning/barnehage/agderprosjektet/om	-	agderprosjektet/	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	36

4.5	 	Generelt	 	tiltak 	for 	alle 	vs. målrettede tiltak for noen	 	få
Mange av studiene 	om effekter av språktiltak handler om tiltak hos barn med identifiserte språkproble-
mer	 eller 	-	forsinkelser. Dette henger kanskje sammen med myten om at de fleste lærer språk «naturlig»
og dermed ikke trenger tiltak, og sikkert også me	d ressursknapphet. 	Det kan også ha sammenheng med
ulike syn på hva tidlig innsats er og bør være. I den pedagogiske litteraturen skilles det gjerne mellom
følgende former for tidlig innsats 	(Tøsse, 2014)	:
•	 	Allmennforebygging (primærtiltak) som rettes mot alle barn	.
•	 	Pro	bleminnsiktet forebygging	 	(	sekundærtiltak) som iverksette	s	 	for barn i risiko for forsinket eller
avvikende utvikling	.
•	 	V	ernetiltak (tertiærtiltak) som er beskyttende tiltak og lærings	-	 	og stimul	eringstiltak for å utvikle
motstandsdyktighet hos barn og unge hvor problemtilstander er identifisert
Tidlig innsats 	blir ofte sett på som	 	tiltak 	som 	sette	s	 	inn i barnehagen eller 	senere i utdanningsløpet	 	når
elever har problemer eller viser uønsket atferd	.
Her kan vi se paralleller til forebyggende aktiviteter i helsesektoren. 	I helsesektoren har det blitt vist at
generelle forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen kan være mer effektive enn tiltak rettet spe-
sielt mot noen risikogrupper	 	(Rose, 1992)	. Dette gjelder sykdommer som er relativt utbredt, f.eks.
hjerte	-	 og karsykdommer og sykdommer relatert til overvekt eller alkohol. Ved generelle tiltak forskyves
hele befolkningen til en lavere risikokategori. Når sykdomsrisik	oen er utbredt, hjelper det flere mennes-
ker enn å skyve noen individer med høy risiko til en lavere risikokategori, se 	Figur 	4	.	2	. Selv om effekten
på enkeltindivider er liten, utgjør en liten endring på mange en stor effekt totalt. I tillegg kan kostnadene
ved å gjennomføre et generelt tiltak på alle være lavere enn å utrede og velge ut de som kan være
spesielt utsatte.
Man kan te	nke på samme måte når gjelder språkutvikling og leseopplæring: ved å gjennomføre gene-
relle tiltak for hele barnegruppen, gjør man alle litt bedre. På denne måten flytter man noen barn fra
«risikogruppen» til «normalgruppen»	 	(se 	Figur 	4	.	2	)	. For de minste barna vet man nødvendigvis ikke
hvem som er i risikogruppen for forsinket eller manglende språkutvikling. Ved å rette tiltakene mot hele
barnegruppen inkluderes barna i 	risikogruppen selv om de ikke har observerbare tegn på risiko.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2	019/15	 	37

Figur 	4	.	2	 	Generelle forebyggende tiltak flytter hele befolkningen

Ifølge St. meld. 16 (2006	-	2007)	 	har 10	-	15 pst. av alle barn i førskolealder 	en språkforsinkelse i tidlig
alder. Det kan skyldes ulike ting: arvelige faktorer, skade eller for lite stimulering. Uansett er det en
relativt stor gruppe, noe som kan rettferdiggjøre innføringen av et generelt tiltak. I tillegg utgjør	 	mino-
ritetsspråklige	 	barn om lag 15 pst. av barnegruppe i alderen 1	-	5 år på landsbasis. Som nevnt ovenfor
kan også de ha nytte av tiltak til språkutvikling i barnehagen.
I dag går 15	-	20 pst. av elevene ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med
å 	klare seg videre i utdanning og arbeidsliv (Meld. St. 21, 2016	-	2017). Det er grunn til å anta at ekstra
tidlig innsats for å stimulere læring og språkutvikling har et stort potensial. Utfordringen er å finne tiltak
som virker, uten at vesentlige negative u	tilsiktede virkninger for andre målområder som er rettet mot
barns utvikling og barnehagens formål og innhold.
Det kan hevdes at den allmennpedagogiske tilnærmingen og de ordinære aktivitetene som i dag preger
norske barnehager handler om generell forebyg	ging for å flytte hele barnegruppen og derigjennom også
ivareta barna i risikosonen. Det er god støtte i forskningslitteraturen for at barnehager med god kvalitet
bidrar til å flytte barn som i utgangspunktet er i kategorien høy risiko til en normal eller 	lavere risikoka-
tegori. Når 10	-	15 pst. av alle barn i førskolealder har en språkforsinkelse og v	i vet at over 20 pst. av
femteklass	ingene	 	har svake leseferdigheter, er det likevel grunnlag for å vurdere om ekstra tidlige all-
mennforebyggende tiltak i barnehagen for å stimulere læringsevnen og språkutviklingen kan bidra til å
flytte flere barn ut av risikosonen.
4.6	 	Bravo	-	leken sett i lys av lit	teraturen
Bravo	-	leken	 	plasseres i den programorienterte amerikanske «Early Intervention	-	tradisjonen», og ligger
nærmere det som omtales som «education» enn den tradisjonelle pedagogikken som norske barneha-
ger og skoler er tuftet på. «Early Intervention	-	tra	disjonen» preger også utdanningspolitiske styringsdo-
kumenter og fikk særlig stor aktualitet i forbindelse med St. meld nr. 16 (2006	-	2007) 	Og ingen sto igjen.
Tidlig innsats for livslang læring	, og	 	St. meld nr. 41 	(2008	-	2009)	 	Kvalitet i barnehagen	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	38

Tidlig innsats bygger på et 	nevrobiologisk argument
St. meld nr. 16 (2006	-	2007) viser til at tidlig innsats både må forstås som 	innsats p	å	 	et tidlig tidspunkt i
barns liv, og tidlig inngripen n	å	r problemer oppst	å	r eller avdekk	es	. 	Barnehagen 	er identifisert	 	som et
godt utgangspunkt for satsingen	. 	Tidlig innsats gjennom intervensjoner som skal virke forebyggende
bygger på 	et nevrobiologisk argument for hvorfor forebygging og tidlig innsats er viktig	. Bravo	-	leken er
i kategorien e	kstra tidlig innsats	, siden den 	er først og fremst utviklet for barn i aldersgruppen 0	-	3 år og
for 	barn som trenger ekstra stimuli. Intervensjonen er generell i den forstand at den inkluderer hele
barnegruppen.
Bruken av tidlig	-	innsats	-	programme	r 	har møtt	 	kritikk fra fagpersoner i barnehagesektoren	.	 	Kritikerne
hevder at satsingen fører med seg et instrumentalistisk verdisyn 	på	 barnehagens form	å	l og innhold. Det
hevdes at barnehagen har g	å	tt fra 	å	 fylle en viktig sosialpolitisk rolle til 	å	 bli et 	middel for samfunnsøko-
nomisk vekst med økende læringskrav og kontroll	.	 	Kritikere 	fra det barnehagefaglige miljøet frykter at
barnehagens egenart og posisjon som inkluderingsarena forvitrer n	å	r barnehagen defineres som et in-
strument for skoleforberedelse og	 	et ledd i samfunnsøkonomiske m	å	lsetninger	 	(Vik, 2014)	. 	Bekym-
ringen fra det barnehagefaglige miljøet mot tidlig	-	innsats	-	programmer 	treff	er etter våre vurderinger
ikke Bravo	-	leken. Bravo	-	leken er en språk	-	lek der entusiasme, 	glede	, lek	 	og felles utfoldelser der alle
inkluderes, står sentralt. Med sine 15 minutter daglig fortrenges heller ikke andre aktiviteter som gjør
at barnehagens egenart trues. Tvert imot er leken tilpasset en tradisjonell norsk barnehagehverdag der
det of	te er knapphet på pedagogiske ressurser	 	og lite rom for en	-	til	-	en tiltak i en travel hverdag. Fordi
Bravo	-	leken krever en lav ressursinnsats i hverdagen, og kan ha en positiv effekt for barn som potensielt
er i risikosonen (uten at de er identifisert), vil	 innsatsen også kunne gi langsiktige gevinster for en del av
barnegruppen, og dermed også gi en samfunnsøkonomisk gevinst. 	Med 10	-	15 pst. av alle barn i førsko-
lealder med språkforsinkelse og over 20 pst. av femteklassene 	med	 svake leseferdigheter, er gevin	stpo-
tensialet stort selv om Bravo	-	leken kun gir et lite bidrag til å flytte noen flere 	barn	 fra å være 	i kategorien
språksvake til normalkategorien.
Fem av Bravo	-	lekens seks grunnprinsipper 	er basert på resultater fra 	nevropsykologisk og 	-
biologisk kunnsk	ap
Bravo	-	leken er utviklet 	med inspirasjon fra	 nevropsykologisk og 	-	biologisk kunnskap. Fem av lekens seks
grunnprinsipper 	(jf 	kapittel	 2.1	) 	retter seg mot å stimulere læringsevnen basert på kunnskap fra hjerne-
forskning. Det sjette prinsippet er et pedagogisk virkemiddel som handler om glede, entusiasme og
mestringsopplevelse. 	Lekens bruk av konkreter, repetisjon og begrepsforståelse for å stim	ulere språk-
utvikling gjennom lek finner også støtte i forskningslitteraturen. 	Om eventuelle effekter kommer som
følge av repetisjon, motivasjon, mestringsfølelse 	i Bravo	-	leken 	eller 	i 	samspillet med barnehagens øvrige
aktiviteter vil neppe kunne avdekkes.	 	Sammenhengen mellom stimuli som gis gjennom leken og hjer-
nens utvikling for barna 	vil heller ikke kunne undersøkes. 	Vi konkluderer likevel med at leken har en klar
forankring forskningslitteraturen om Early Intervention med klare linjer til nevropsykologi	sk og 	-	biolo-
gisk kunnskap.
Bravo	-	leken; et lite forsøk som svarer på St. meld nr. 16 (2006	-	2007)
Bravo	-	leken er også et lite forsøk med potensiell stor effekt som svarer på 	St. meld nr. 16 (2006	-	2007)
og senere styringsdokumenter om tidlig innsats begrunn	et i et langsiktig samfunnsperspektiv. Også på
dette feltet har Bravo	-	leken bred støtte i internasjonal forskningslitteratur dersom det viser seg at leken
fungerer etter intensjonen.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	39

5	 	Erfaringer med Bravo	-	leken	: resul-
tater fra intervjuene
Dette k	apit	te	let danner det 	tredje leddet i evalueringssyklusen	 	beskrevet i 	kapittel 	3.3	: 	observasjoner
og gir grunnlag for å kunne besvare det fjerde leddet: 	programspesifikas	joner.	 	Som en del av evalue-
ringen har vi gjennomført	 	intervjuer i barnehager	, med skolelærer og andre fagpersoner/byråkrater
med ansvar for oppvekst og opplæring	. Vi starter med å beskrive	 	utvalget i undersøkelsen vår 	og hvor-
dan vi har hentet inn informasjonen 	(	kapittel 	5.1	)	.	 Intervjuene 	er 	rette	t	 mot følgende to hovedspørsmål	:
bidrar Bravo	-	leken til bedre språkferdigheter hos ba	rna (	5.2	) 	og hvis Bravo	-	leken bidrar til bedre språk,
er det et godt verktøy (	kapittel 	5.3	). 	Vi har ogs	å bedt om innspill og vurderinger av kritikken som er
rettet mot Bravo	-	leken	 	(	kapittel 	5.4	)	.
Kapitlet avslutter med en vurdering av robustheten i undersøkelsen	 	(	kapittel 	5.5	).
I tillegg til å belyse de to nevnte hovedspørsmålene gir intervjuene også grunnla	g for å kunne besvare
evalueringsspørsmålene	:	 	hva fungerer for hvem under hvilke forhold og på hvilke måter, og hvordan?
Spørsmålene er belyst i samtalene ved at informantene selv har redegjort for årsakssammenhenger,
hvordan leken gjennomføres og forklaringer rundt observasjonene og erfaringene som er gjort.
5.1	 	Utvalget vårt	 	og innhenting og oppbevaring av data
Vi har gjenno	mført intervjuer med styrere og ansatte i barnehager som bruker Bravo	-	leken, samt 	an-
satte	 i kommunene 	med ansvar for barnehage	-	 og/eller skolesektoren, 	og lærere	 som tar imot og følger
elever som har brukt Bravo	-	leken i barnehagen	. 	Alle som er intervjuet h	ar kunnskap om Bravo	-	leken, og
flere av dem har erfaring fra bruk av leken.	 	Til sammen har vi gjennomført 	9	 	semistrukturerte samtale-
intervjuer. Intervjuene er gjennomført 	som	 é	n til 	é	n samtaler, gruppe	samtaler	 med to eller flere og/eller
som telefonintervj	uer. 	Antall informanter er dermed større enn antall gjennomførte intervjuer.	 	I tillegg
har vi vært i kontakt med og hatt kontakt med en flere rektorer, lærere og barnehagelærer	e	. Disse har
bidratt med nyttig informasjon som i stor grad har bekreftet result	atene fra de formelle intervjuene	,
men resultatene av disse samtalene inngår ikke i evalueringsgrunnlaget	.
Flere av informantene	 	nevnte at språk var et satsingsområde i deres kommune og/eller barnehage	,	 	og
at	 de 	har	 gode planer for språkutvikling og stort	 fokus	 på det	. 	Flere fremhevet også at de hadde	 et 	godt
samarbeid 	med andre fagressurser (	logoped	, ol.)	. Bravo	-	leken 	inngår 	dermed 	som en del av en større
satsing	 	på språk	 	i flere av barnehagene i utvalget	.
N	o	en barnehager 	brukte Bravo som et supplement til andre verktøy, mens 	for 	andre 	var 	Bravo	-	leken
det eneste de brukte for språkutvikling	 	på småbarnsavdelingen	. 	For noen var det mer eller mindre til-
feldig at verktøyet de valgte er Bravo	-	leken (dvs. ikke på bakgrunn av en b	red kartlegging), mens andre
var mer bevisst. Noen trengte noe nytt i satsingen sin, og Bravo passet inn i deres satsing. Felles 	for
barnehagene i utvalget 	er likevel at de har valgt å fortsette med Bravo	-	leken, og uttrykker at de er godt
fornøyd.
Bruken	 	av 	Bravo	-	leken hadde også ledet 	noen barnehager 	fra 	«bare» 	språksatsing til «sunnere barne-
hage» generelt	, med fokus på sunn mat	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	40

Barnehagene i utvalget er valgt fordi de bruker Bravo	-	leken	,	 og også har høstet erfaring 	med leken over
noe tid. I og med at 	de har valgt å fortsette med leken 	over tid, 	kan det 	argumenteres for at utvalget er
skjevt 	i den forstand at det må forventes at barnehagene er fornøyd med leken. 	Dersom Bravo	-	leken
ikke hadde eksistert	,	 	kan det argumenteres for at disse språkbevisste bar	nehagene hadde gjennomført
andre tiltak som kunne gitt samme effekt. 	Dette forringer ikke en eventuell positiv effekt av Bravo	-	leken.
Det ble også sendt ut et kartleggingsskjema til et utvalg skoler og vi har vært i kontakt med flere rektorer
for å 	hente inn kvalitativ og kvantitativ informasjon om mulige kontrollgrupper og elever som har gått i
Bravo	-	barnehager	 	og andre barnehager	. Datainnhenting, oppbevaring av data og databehandlingen er
godkjent av Vista Analyses personvernombud og det er også he	ntet inn råd fra Datatilsynet. Undersø-
kelsene startet før GDPR	-	direktivet trådte i kraft, men undersøkelsene og datahåndteringen følger kra-
vene i dette direktivet. I forbindelse med utsending og oppfølging av kartleggingsskjemaene har vi vært
i kontakt og 	i 	samtaler med flere rektorer og lærere som 	har 	gitt nyttig informasjon	,	 	uten at det er
gjennomført formelle intervjuer. Disse samtalene bekrefter informasjonen vi har fått gjennom de for-
melle intervjuene, og styrker således resultatene fra intervjuundersø	kelsen. Det viste seg å være kre-
vende for skolene å fylle ut, eller gi informasjon som kunne brukes i kartleggingsskjemaene. Tidspress
hos nøkkelressurser, mangel på data fra kartleggingsprøver og andre opplysninger om elever	,	 	og per-
sonvernhensyn	,	 	begrunne	t manglende svar fra skolene. På tross av at datainnhentingen er godkjent av
personvernombudet og databehandler er godkjent for behandling av sensitive persondata, har vi ikke
lykkes med å hente inn kvantitative data med en tilstrekkelig kvalitet til å bru	ke i analysene.
5.1.1	 	Bruk av Bravo	-	leken i 	barnehagene
Bravo	-	leken gjennomføres som en stasjonsbasert lek, ledet av en voksen, i økter på 10	-	15 minutter. Det
fysiske verktøyet består av kort med stor/liten bokstav og kort med ord på den ene siden og bildet av
tingen/begrepet på den andre siden. Kortene vises i rask rekkefølge, samtidig som den voksne sier bok-
stav/lyd eller ordene. I andre stasjoner er det fysiske aktiviteter og gjerne sanseoppgaver som har sam-
menheng med ordene (f.eks. kan man smake på ulike t	ing).
Noen barnehager/avdelinger gjennomfører Bravo	-	økten på et fast tidspunkt, f.eks. i samlingsstunden
om morgenen, mens andre tar det «når det passer» i løpet av dagen. Bravo	-	kortene tar lite plass, så det
er lett å ta dem med og f.eks. gjennomføre Bra	vo	-	økten på tur.
Hele barnegruppen er med på Bravo	-	økten: det er ikke noen som blir valgt ut spesielt til å delta, og det
er heller ingen «fritak». 	Selv om ingen skal tvinges, skal alle barna oppmuntres til å være med. Uansett
er alle barna i gruppen i sa	mme rom, så også de som ikke vil delta aktivt, får med seg ordene. Det at
leken inkluderer hele barnegruppen framheves av flere informanter som en styrke ved leken. Det un-
derstrekes også at leken engasjerer og at barna selv gir uttrykk for at de ønsker å l	eke Bravo	-	leken.
Bravo	-	leken er knyttet opp til rammeplanen for barnehagen og fagområdene barnehagene jobber med.
Ordkortene er sortert etter tema (f.eks. mat, kjøretøy, høst, farger, osv.). Dette gir barnehager mulighet
til å knytte Bravo	-	leken til temae	r og prosjekter de ellers jobber med. Bravo	-	pakken inneholder også et
forslag for ukeplan, men dette er kun ment som forslag. Bravo	-	leken er fleksibel og kan passes inn i
barnehagene sine egne årsplaner og prosjekter.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	41

5.2	 	Bidrar Bravo	-	leken til 	bedre 	språk	fer	digheter hos barna	?
5.2.1	 	Hva sier de ansatte	 	i barnehager?
Barnehagelæreres vurderinger 	av barnas språkutvikling over tid 	er ikke bas	e	rt 	på 	formell 	testing eller
systematisk kartlegging, men evalueringer og observasjoner (både i det daglige og mer systematisk	e
evalueringer ved starten og slutten av det siste året i barnehagen). 	Noen viste også til tilbakemeldinger
de hadde fått av skolen. 	Flere viste til t	anken om tidlig intervensjon og de første 1000 dagene i et barns
liv 	som en	 	viktig begrunnelse	 	for å bruke Bravo	-	leken. Samtidig ble det vist til at	 	Bravo	-	leken 	er 	knyttet
opp til rammeplanen for barnehagen og fagområdene de jobber med ellers. Bravo	-	leken 	ble dermed
ikke sett på som noen	 	ved siden av det de ellers driver med	, men 	en aktivitet som 	gikk inn	 	i en større
helhet.
 	«Tenke helhet» og «tidlig innsats».
Sitat fra en styrer i barnehage med lang erfaring fra bruk av Bravo	-	le	ken
Barnehagelærer	ne i	 	utvalget var enige i 	at bruken av Bravo	-	leken bidro 	til 	bedre språkferdigheter til
barna. 	Spesielt gjaldt det ordforråd: det var 	tydelig at barna brukte ord og begreper som de hadde lært
i Bravo	-	øktene. Dette gjaldt både småbarn	,	 	som brukte ord de hadde l	ært i Bravo	-	øktene	 	i hverdagssi-
tuasjoner	 	senere	, f.eks. påkledning	,	 	og større barn	,	 	som brukte ord og begreper som man vanligvis ikke
bruker	 	eller 	blir eksponert for i denne alderen.
Flere barnehagelærere nevnte at barna lærer å lese 	tidligere	 	en	n	 	før, og 	at 	flere barn 	enn før 	kan lese
ved skolestart. 	Viktigere for flere av informantene var likevel at uttalen til barna ble 	klarere	 	og tydeli-
gere, noe som også bidro til at de klarte seg 	bedre sosialt. 	Det ble pekt på som	 	v	iktig at de voksne selv
uttaler ord riktig og tydelig. En barnehagestyrer 	nevnte at hun hadde utelatt en ansatt fra Bravo	-	leken
pga. 	d	årlig uttale.
Flere nevnte 	også 	at de hadde færre barn med spesielle tiltak blant sko	lestartere enn før. 	Med små
barne	kull er det vanskelig å vurdere om dette er tilfeldig eller som følge av systematisk bruk av Bravo	-
leken. 	Barnehagelærerne gav uttrykk for at de er bevisst variasjonene 	og tilfeldigheter som følger med
små utvalg. De var li	kevel entydige i at Bravo	-	leken bidro positivt i barnas språkutvikling.
Bravo	-	leken	 ble som hovedregel brukt i småbarnsavdelingen, men flere fortsatte med Bravo	-	leken også
for de større barna. 	I noen barnehager ble l	eken brukt mer sporadisk 	for de større barna 	og da gjerne
sammen med andre språkstimulerende verktøy. 	I andre barnehager ble Bravo	-	leken brukt systematisk
helt fram til skolestart.	 	Flere la vekt på at barna, også på 	store	-	barneavdelinger, ønsket Bravo	-	leken	. 	Et
anekdotisk eksempel	 	fra en 	av 	barnehagene 	illustrerer barnas interesse; Barna på en avdeling for de
større barna fant selv fram Bravo	-	kortene og lekte Bravo	-	leken etter mønster fra småbarnsavdelingen
under frilek	. Barna som hadde 	erfaring fra Bravo	-	leken fra småbarnsavdeling	en og valgte da selv å bruke
frilek til å leke Bravo	-	leken	.
5.2.2	 	Hva sier lærere på skolen?
Vi intervjuet også noen lærere på skolen. Én av dem, som har 	hatt 	ansvar for førsteklassinger hvert år	 	i
en årrekke	, 	trekker spesielt frem 	at barna i de siste kullene 	av skolestartere har hatt bedre begrepsfor-
ståelse 	og større ordforråd 	enn tidligere 	barne	kull. 	Disse 	siste 	kullene har møtt en systematisk bruk av

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	42

Bravo	-	leken fra de gikk på småbarnsavdelingen i barnehagen. 	Selv om 	bedre begrepsforståelse og større
ordforr	åd ikke 	nødvendigvis gjør at de lærer å lese raskere	 (dvs. mestrer avkodingen)	, forstår de ordene
og innholdet 	bedre når de først knekker lesekoden	 	(dvs. de	 	har bedre leseforståelse	)	.
Barna kan 	også 	matematikk	-	begreper som «kvadrat», 	«rektangel»	 og «sirkel» 	–	 det er nesten ingen som
sier «firkant» 	eller «runding» 	lenger. 	Når slike 	begrepe	r	 	er på plass, kommer man fortere til selve 	inn-
holdet i faget	. 	Læreren	 	m	erker 	likevel 	ikke forskjell på selve tallforståelsen	, men læringen går rasker	e
når begrepene sitter	.
Det samme blir bekreftet av styrer i en barnehage	 	som sier at de f	år gode tilbakemeldinger fra skolen	,
bl. a. 	at 	barna lærer å lese fortere enn før og 	at 	begrepe	r	 	er 	godt innarbeidet	 	og forstått	, noe som gjør
at innlæringen går for	tere siden kunnskapsbasen er bedre.
Det er delte meninger om barnas konsentrasjonsevne: 	Alt fra; 	«Merker ikke noe forskjell på barnas kon-
sentrasjonsevne etter Bravo» 	til	 	«barna er mer påkoblet» 	og trent i å holde konsentrasjonen oppe	»	.
Blant de som uttalt	e seg om konsentrasjon var det enighet om at korte sekvenser fungerte best for små
barn, også 	i 	skolealder	 	(førsteklasse)	. En veksling mellom konsentrert innsats og lek, og korte økter ble
fremmet som viktig også for førsteklassinger. 	Bravo	-	lekens korte og	 intensive økter, med fysisk aktivitet
mellom stasjonene 	oppfattes som godt tilpasset barns konsentrasjonsevne og mestringsnivå. De aller
fleste	, uansett ferdighetsnivå, klarer å holde seg 	«påkoblet» og fokusert under Bravo	-	øktene. 	Dette opp-
fattes som posi	tivt selv om det er ulike synspunkter på 	om konsentrasjonsevnen nødvendigvis trenes
eller påvirkes av leken. 	Når barnas konsentrasjon og begeistring holdes, så kommer også læringen.
5.2.3	 	Fr	emmedspråklige 	barn
Mange av barnehagene vi snakket med hadde flerspråklige/fremmedspråklige barn, 	og i 	noen 	barneha-
ger utgjorde de en 	ganske stor andel av barnegruppen. De 	fremmedspråklige barna 	var med i 	de 	vanlige
Bravo	-	økten	e	 	sammen med andre barn	;	 	Bravo	-	leken ble ikke br	ukt spesielt	, mer	 	eller noe annerledes
med dem.
Etter barnehagelæreres vurdering 	er 	Bravo	-	leken nyttig for denne gruppen også. 	Spesielt med sm	å 	barn
er det observert en	 rask utvikling, som kanskje var mer systematisk enn innlæring av språk generelt	. Det
b	le gitt som eksempel 	på 	at et	 barn	 kunne bruke ord 	de nylig lærte 	i en Bravo	-	økt 	i påkledningssituasjo-
nen	 eller andre situasjoner	. 	Det synes å være en bred enighet blant barnehagelærerne med erfaring fra
fremmedspråklige barn at u	ttale og begrepsforståelse	 	samt ordforråd 	utvikles også for denne gruppen
gjennom Bravo	-	leken.
Bravo	-	leken blir også brukt med fremmedspråklige i barneskolen	. Det ble gitt et eksempel på at Bravo	-
kortene ble brukt med ordene, men uten stasjoner og den fysiske delen. Hensikten 	med 	Bravo	-	leken
var da 	å lære begreper, ikke nødvendigvis lesing, selv om det også kunne komme som resultat.
5.2.4	 	Barn med andre utfordringer
Erfaringene med Bravo 	for	 	barn 	med utviklingshemming	 	var også positive. K	ombinasjonen av læring og
fysiske aktiviteter fun	ket bra for 	denne gruppen. Det ble gitt eksempel på bruk av Bravo	-	leken for barn
som gikk i høyere trinn på barneskolen og som hadde spesielle utfordringer. Flere av disse hadde brukt

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	43

Bravo hver dag i flere år. 	Det at Bravo	-	leken er lyst	b	etont, 	trener kroppen	 	og sansene	, trigger inspira-
sjon. Barna opplever mestring, og da kommer også læringen for denne gruppen. 	Lystbetont	 	og 	varierte
aktiviteter	 	ble pekt på som viktig for denne gruppen, samtidig som repetisjon og systematikk 	vurderes
som særlig	 	v	iktig for å fremme læring og mestring	 	for barn med særskilte utfordringer.
5.3	 	Er Bravo	-	leken	 	et g	odt verktøy?
Gitt at Bravo	-	leken bidrar til språkutvikling, er det også relevant å spørre om det er et godt verktøy	.
5.3.1	 	Bravo	-	leken	 	skaper et miljø for l	æring p	å barnas premisser
Barna i barnehagealder lærer gjennom lek. Samtidig 	kan ikke små barn forventes å ta ansvar for egen
læring. «Læring bor ikke i det enkelte barnet. Den skapes av miljøene rundt barna	,	» 	skriver 	Andreas
Rasch	-	Christensen	 	i 	Aftenposten	 	(Rasch	-	Christensen, 2018)	. Bravo	-	leken bidrar 	ifølge våre informa	n	ter
nettopp til å skape et slikt miljø for læring gjennom leken i barnehagen.
Bravo	-	leken gir 	ifølge informantene 	læring på barnas premisser. Barnehageansatte fremhevet at Bravo
er nettopp tilpasset små barn: det mye bruk av konkreter og barna får bruke hele kroppen. Barna opp-
lever Bravo	-	leken som lystbetont og morsom, de er ivrige deltakere og gleder seg til dagens B	ravo	-	økt.
Gjennom Bravo	-	øktene blir deres nysgjerrighet for språk, bokstaver og tall stimulert.
Samtidig er Bravo en voksenstyrt lek der alle er inkludert. 	Dermed blir også de	,	 som kanskje ellers hadde
trukket seg unna	, inkludert og 	får delta i aktivitete	r som fremmer språkutvikling. 	Dette 	fremheves som
spesielt 	viktig for 	de fremmedspråklige	 	barna	, som ikke mestrer språket enda i vanlige 	lek	-	 	og 	sosiale
situasjoner	. 	 Erfaringene og observasjonene fra våre 	informanter bekrefter dermed funn som er	 trukket
f	ram av Wagner (2017)	, se avsnitt 	4.4.4	 	ovenfor	.
I intervjuene ble det spurt spesielt om 	Bravo	-	leken fortrengte 	annen lek eller tradisjonelle barnehage-
aktiviteter. 	Samt	lige 	barnehageansatte 	som 	vi snakket med var 	glødende 	opptatt av barns rett til lek.
Samtidig uttrykte de at det er viktig å ta vare på barnas utviklingsmuligheter	.
 	Det går an å ha to tanker i hodet samtidig: selv om det å ivareta barns behov 	for lek er overordnet,
må man samtidig ivareta barns utviklingsmuligheter
Sitat: En barnehagebestyrer
Vi finner en unison enighet om at 	Bravo ikke 	fortrenger 	leken, men skaper et miljø for 	systematisk	 	sti-
mulering av språk.
5.3.2	 	Bravo	-	leken	 	er et verktøy som gjør systematisk språkarbeid enkelt for barneha-
geansatte
Selv om språkopplæring i barnehagen 	kan 	skje gjennom 	vanlige, 	daglige gjøremål og i mest mulig natur-
lige omgivelser, er det 	flere som understreker at 	det er 	viktig 	å være bevisst 	på 	hva man fyller disse
omgivelsene ned.
Selv om selve Bravo	-	økten bare 	tar 	15 minutter, 	ble det fremhevet at 	økten og innholdet i den ikke	 skjer
i	 isolasjon. 	Språkaktiviteter som kan knyttes til 	Bravo	-	leken	 gjennomsyrer resten av dagen	. F	.eks. velger

Evaluering av språkleken B	ravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	44

man ordkort knyttet til prosjekter som 	man ellers jobber med	, og man kommer tilbake til dagens «Bravo	-
ord» i forskjellige situasjoner 	i 	løpet av dagen	. Dermed bidrar Bravo til mer 	systematisk språkarbeid	 	i
barne	hagene.
5.3.3	 	Enkel å bruke	, også for	 	assistenter
Bravo	-	leken er enkel å bruke	. Bravo	-	pakken er klar til bruk med ganske enkel 	opplæring	: m	ed enkel
innføring	 	kan man ta i bruk pakken (ordkortene) og	 	gjennomføre	 	en Bravo	-	økt.
Det	 framheves som en	 stor fordel a	t et tiltak ikke krever mye forkunnskaper	 eller omfattende opplæring	,
både fordi kursing av ansatte er ressurskrevende (tid og penger), men også fordi 	det jobber 	mange
ufaglærte assistenter 	i barnehager	,	 og 	at 	det skjer en utskifting av personale (spesielt	 assistenter) hvert
år	. 	Alle, også assistentene, kan gjennomføre 	Bravo	-	økten	 	etter en relativt enkel innføring. 	Det 	som kre-
ves er evne	n	 	og vilje	n	 	til å inspirere barna	 	til å delta	. Dermed unngår man situasjoner der Bravo	-	øktene
er knyttet til én bestemt pe	rson, og at tiden til 	faglærte 	barnehagelærere blir bundet opp for mye. 	På
denne måten sikrer man også at tiltaket blir gjennomført, og at gode intensjoner (om satsing på språk-
utvikling) ikke bare renner ut i sanden.
8
 	En barnehagestyrer 	mente også at Bravo	-	leken frigjorde 	peda-
gogtid som da kunne brukes mer målrettet på andre områder	.
Selv om mange nevnte at Bravo	-	leken er enkel å bruke, fremhevet 	mange 	barnehageansatte 	kurs og
opplæring 	som positivt med tiltaket	: 	de 	opplevde at 	kompetanseheving 	knyttet til Bravo 	var positivt.
Tidligere hadde 	mange deltatt i organiserte «Bravo	-	kurs», 	men nå 	satset mange 	(spesielt i barnehager
som hadde mange års erfaring med Bravo) 	på opplæring på arbeidsplassen, der de mer erfarne ansatte
lærte o	pp ny	ansatte	.
5.3.4	 	Gjennomførbart	: en Bravo	-	økt 	tar 	lite tid
Barnehagedagene er travle og fulle av ulike aktiviteter. 	En god del tid går rett og slett til rutinegjøremål
som spising og påkledning. 	Likevel 	gjennomførte 	alle barnehage	ne	 	som satset på Bravo, 	en 	Bravo	-	økt
hver dag	. De 	ga uttrykk for at det ikke var vanskelig å finne 15 minutter daglig for det. 	Så godt som alle
intervjuobjektene mente at Bravo	-	økten på 15 minutter 	heller 	ikke fortrengte andre aktiviteter.
Det var ett unntak i utvalget vårt, som sa	 at det var vanskelig å finne tid til	 Bravo	-	leken	. Denne barneha-
gen hadde imidlertid forståelsen 	av 	at Bravo	-	leken skulle gjennomføres 2	-	3 ganger daglig, og dette var
i overkant av hva de klarte 	å presse inn	 i en ellers travel dag	.
9
 	Dermed mistet de 	ansatte selv også litt av
motivasjonen	 	og det ble tungt å gjennomføre	. 	Vedkommende 	informant var positiv til Bravo	-	leken og
hadde også brukt den aktivt gjennom flere år	, men var etter hvert blitt 	nesten alene om gjennomfø-
ringen. 	Dette 	bekrefter at det er v	iktig å ha et opplegg som oppleves som gjennomførbar	t	, og at 	også
Bravo	-	leken krever en forankring i ledelsen og 	at leken holdes levende og aktiv i ansattgruppen	.
Enkelhet og f	leksibilitet 	framstår som	 	viktig for at alle finner tid til 	Bravo	-	økten hver da	g	: man trenger
ikke nødvendigvis gjennomføre Bravo	-	økten i samlin	g	sstunden, men når det passer. 	Man trenger heller

8	 I litteraturen om språktiltak i barnehager blir det ofte nevnt at tiltaket har ikke blitt gjennomført slik som intensjonen va	r pga.
personalmangel 	(Melby	-	Lervåg, Ny undersøkelse: Språkstimulering i barnehage er effektivt også når as	sistenter gir tiltaket
(24.05.2017), 2017)	.
9	 Vi har fått bekreftet at i begynnelsen var det meningen at Bravo	-	leken skulle gjennomføres flere ganger daglig, men det har
de gått bort fra.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	45

ikke gjøre det innendørs: d	et er ganske enkelt å ta med ordkortene, så Bravo	-	leken kan tas også på tur.
Flere peker på at 	en fast struktur me	d et fast tidspunkt for Bravo	-	økten er viktig i småbarnsavdelingen,
mens det for de større barna 	er større fleksibilitet i bruken av Bravo	-	leken	, hvor ofte den tas fram og
hvilke eventuelle andre aktiviteter den kombineres med.
5.3.5	 	Gjennomførbart	: Bravo	-	leken	 	tar ikke ressurser vekk fra andre barn/aktiviteter
Mens de fleste andre språkverktøy krever én	-	til	-	én 	interaksjon 	(en voksen holder på med ett barn), er
Bravo rettet mot hele gruppen. 	Det er i tråd med ideen om å «flytte hele befolkningen», som vist på
Figur 	4	.	2	 	ovenfor. 	På den praktiske siden betyr det at hele barnegruppen er samlet, ingen 	barn 	er eks-
kludert, og det beslaglegger ikke enkeltansatte. 	Også det	 	forenkle	r gjennomføringen, 	og sikrer at de
daglige øktene faktisk blir gjennomført. 	Flere 	nevner dette som en av de store fordelene ved Bravo	-
leken. Den er gjennomførbar 	og fenger barna, selv ved sykefravær på personalsiden og vikar	bruk. Bravo	-
leken kan så godt so	m alltid gjennomføres	,	 	og er 	noe barna kjenner igjen og som ikke trenger å gjøres
avhengig av noen få voksne.
5.3.6	 	Bravo	-	leken har f	leksibel	t	 	innhold 	og gjennomsyrer hele dagen
Selv om Bravo	-	leken er 	en 	ferdig	 	pakke	,	 	klar til bruk, 	er 	den likevel 	ganske 	fleksibel.
Flere	 	barnehageansatte 	nevnte 	at de hadde laget egne kort som passet til temaene de jobbet med.
10

Slik 	unngår man 	også 	at de ansatte går lei av å gjøre det samme om igjen og om igjen.
Bravo	-	pakken 	inneholder 	også et forslag til 	ukeplan	/å	rsplan. Mange sa at dette ble lite brukt, og de
tilpasset heller Bravo	-	bruken til sin egen årsplan. På den andre siden «var det godt å ha når man ikke
visste hvordan man skulle komme i gang». Igjen er det positivt med fleksibilitet: det finnes et opplegg,
men man må ikke følge det slavisk	, og det blir ikke «feil» hvis man avviker litt	.
Det synes også å være en erfaring at bruk av Bravo	-	leken bidrar til økt språklig bevissthet blant de an-
satte	 i hverdagen. Man minnes på å bruke konkreter i andre situasjoner	 gjennom barnehagehverdagen	,
og det bidrar også til ansatte blir mer bevisst egen uttale 	i samtaler med barna gjennom dagen.
5.3.7	 	Bravo	-	leken går ikke helt av seg selv 	–	 	det krever noe organisering
Flere av informantene våre har lang erfaring med Bravo	-	leken. Blant disse ble det gitt utrykk for at det
var prøvet og fei	let	 litt gjennom årenes løp, og 	at engasjementet for Bravo	-	leken gikk litt i bølger. 	Alt må
holdes varm, dette gjelder i følge flere, 	også Bravo	-	leken	. Forankring	 	i ledelsen og 	en Bravo	-	ansvarlig,
kombinert med 	opplæring av assistenter gjennom å trekke 	med 	alle	, fremmes som et suksesskriterium.
Selv om det leken er enkel å gjennomføre og barna 	etterspør leken, skal det mobiliseres engasjement
og språklig bevissthet blant de ansatte. Dette	 sies å gjelde generelt, uavhengig av bruken av Bravo	-	leken	,
men at engasjerte voksne 	oppfattes som en forutse	tning for at Bravo	-	leken skal fungere. På den andre
siden vises det til at Bravo	-	leken er konkret og også kan fungere som et godt virkemiddel for å skape
engasjement og 	språkbevissthet blant de voksne.

10	 Flere ordkort var det flest nevnte som forbedringspotensial	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	46

5.4	 	H	vordan	 	opplever brukerne kritikken	 	mot Bravo	-	leken?
I intervjuene spurte vi også om synspunkter på kritikken som er fremmet mot Bravo	-	leken. Vi var først
og fremst opptatt av synspunkter på forholdet mellom språk vs. leseopplæring og kritikken om 	«	skolifi-
sering	»	 	av barnehagen. Eller sagt på en annen måte; 	trusselen mot	 	den norske barnehagemodellens
grunnverdier.
5.4.1	 	Språk	-	 	vs. leseopplæring
Siden Bravo er en 	lek 	med ordbilder	,	 har 	det 	ledet 	enkelte 	utenforstående 	til 	å tro at dette er et verktøy
for leseopplæring	. M	ange er skeptiske til tidlig leseopplæring 	g	enerelt 	og 	til «	mekanisk	»	 læring gjennom
ordbilder	 	som metode spesielt	.
Barnehage	lærere	 	som vi snakket med 	mente derimot at 	de brukte 	Bravo 	som et 	verktøy til 	språ	kutvik-
ling	, ikke 	til 	les	eopplæring	. 	En barnehagestyrer, som var veldig fornøy	d	 	med Bravo	-	leken, sa klart at
tidlig leseopplæring overhode ikke 	var 	i deres fokus	; fokuset når det gjaldt 	å gjøre barna skoleklare 	var
at de skulle k	lare seg selv, høre på beskjeder, vente på tur, 	o.l. 	Dette ble fremhevet som særlig viktig	 på
det siste år	et før skolestart. God	 kommunikasjon, det at barna klarer å gjøre seg forstått i barnegruppen
og av de voksne, er 	også viktig ved skolestart.	 Språk 	understrekes som en viktig faktor for utviklingen av
et barns sosiale kompetanse	, noe flere av informantene 	var opptatt av. 	Det ble også nevnt at det var
gitt tilbakemeldinger fra skolene om at barna fra barnehagen fungerte godt sosialt, med høy sosial kom-
petanse.
Mao. er det viktig å ha «riktig» ambisjonsnivå 	og forventning 	når man vurderer suksessen av Bravo	-
leken. 	En eventuell tidligere knekking av lesekoden framstår mer som en bieffekt enn et formå	l, noe
både barnehagelærere og skolelærer synes å være enige om. 	Læringseffekten og språklig utvikling 	fram-
står som det aller viktigste blant brukerne av Bravo	-	lek	en.
5.4.2	 	Lek vs. 	u	ndervisning
Fokus på tidlig innsats har også ført til diskusjoner 	om hva, hvor mye og hvordan barn skal lære før de
begynner på skolen	, og bekymring for at barn ikke får nok tid til lek	. F.eks. 	fremholder 	Andreas 	Rasch	-
Christensen	:	 	«	Tidlig innsats er ikke bare å lære barn om tall og bokstaver	»	 	(Rasch	-	Christensen, 2018)	,
og 	Per Brodal og Charlotte Lunde	 	skriver: «	Barn som ikke får lekt, kan stå i fare for å utvikle psykiske
lidelser	»	, 	(Brodal & Lunde, 2018)	.
 	Tidlig innsats bør ikke være det samme som å innføre skolens arbeidsmåter la disse fortrenge
barnehagens egen pedagogikk.
Lillejord 	m.fl	.	 (2017)
Også 	Bravo 	har blitt kritisert for å bidra til formalisering av opplæringen 	–	 	såkalt «skolifisering» 	–	 	av
barnehagen. Vårt inntrykk er at dette ikke er tilfelle	,	 selv om bruken av ordkortene og omtalen 	av Bravo
i	 	reklamemateriell	 	kan tolkes slik.
Som beskrevet ovenf	or var b	arnehageansatte som vi møtte derimot veldig opptatt av lek og barns rett
til lek. De så på Bravo som nettopp lek med ord og språk, og de var lite opptatt av selve	 	ordbilder	,

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	47

bokstaver	 	og lesing. 	En barnehagelærer sa det slik: «Vi har også 	plakater 	med 	bokstaver og tall på veg-
gene, 	er ikke det «skolsk» da?» En annen mente at 	de såkalte 	førskoleklubbene	, der førskolebarna sitter
rundt bordet og holder på med hver sin bok, i så fall 	er 	mer skoleaktige. 	Barnehagelærere 	fremhevet at
Bravo	, med 	mye bruk a	v konkreter og 	at 	barna får bruke hele kroppen	, 	nettopp 	er 	tilpasset små barn	 og
deres behov for lek	. 	Voksenstyrt lek der hele barnegruppen får en felles opplevelse og blitt sett for
innsatsen, ble også fremmet som en styrke ved Bravo	-	leken.
En lærer spurte om kritikerne 	egentlig 	vet hva Bravo	-	leken er	, og	 	om de hadde erfart og brukt Bravo	-
leken	.	 	Ifølge denne informanten er Bravo	-	leken en lek med språk kombinert med fysisk aktivitet	, en 	lek
barna liker og som gir mestringsfølelse og som opplev	es som morsom. Det ble også vist til at leken tar
15 minutter hvorav en del av tiden er åling, krabbing og motorisk lek.
5.5	 	Robusthet: e	r 	barnehagene	 	i utvalget spesielt opptatt av språk	?
Det kan fremstå som om barnehagene i vårt utvalg er spesielt opptatt	 	av språkopplæring. Det kan godt
være. Flere (både barnehagestyrere, barnehagesjefer og skolefaglige rådgivere) har nevnt at språk er et
satsingsområde for barnehager i deres kommune. 	Det er med andre ord ikke Bravo	-	leken alene, men
også generelt økt fokus	 og barnehageansatte som er spesielt bevisst på stimulering av språkferdigheter
som bidrar til resultatene. 	Det kan også være omvendt: at Bravo	-	leken har økt barnehagelæreres be-
vissthet rundt språkopplæringen, slik at det har blitt til et satsingsområde.
Like fullt 	er informantene tydelig og samstemte om at	 	Bravo 	er	 	et godt verktøy for dem som vil jobbe
med språket. Mange listet opp flere verktøy for språkopplæringen som de har eller kjenner til. Siden de
likevel velger å bruke Bravo aktivt, er det et tegn	 	på at de synes at Bravo funker, både for de ansatte
(som skal gjennomføre tiltaket) og for barna (mao. de ansatte ser nytten av tiltaket). Barna liker leken
og gleder seg til den, og opplever mestring i leken. Dette er i seg selv argumenter for å bruke le	ken 	–	 	i
tillegg til at språkutviklingen stimuleres gjennom en høyintensiv økt på 15 minutter, som også assisten-
ter uten pedagogisk utdannelse kan gjennomføre.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	48

6	 	Evaluering av Bravo	-	leken
I dette kapitlet bruker vi 	resultatene fra de foregående kapitlene t	il å svare på evalueringsspørsmålene
som ble stilt innledningsvis. 	Vi starter med å vurdere om det er behov for 	å stimulere språkutviklingen
for de aller minste	, før vi 	vurderer om forutsetningene for mekanismene som 	skal gi effekter er oppfylt.
Deretter s	varer vi på 	evalueringsspørsmålene	 	før 	vi konkluderer. 	Konklusjonen ink	l	uderer en vurdering
av Bravo	-	leken i et samfunnsøkonomisk perspektiv	, og som et praksisnært forsøk.
6.1	 	Er det behov for ekstra språkstimulering i norske barnehager?
Før vi svarer på evalueringsspørsmålene starter vi med å reflektere over 	hvorvidt	 det er behov for ekstra
språkstimulering og læringsaktiviteter i norske barnehager. 	Med 10	-	15 pst. av alle barn i førskolealder
med språkforsinkelse og over 20 pst. av femtek	lassene med svake leseferdigheter, viser statistikken at
det er et stort potensial for å flytte flere barn fra å være i kategorien språksvake til normalkategorien	 (jf
Figur 	4	.	2	, side 	37	)	. 	Når vi i tillegg vet at 	15	-	20 pst. av elevene 	går 	ut av grunnskolen med så svake fer-
digheter at de vil ha problemer med å klare seg videre i utda	nning og arbeidsliv (Meld. St. 21, 2016	-
2017)	, er det også betydelige gevinster for både samfunnet og det enkelte individ med tiltak som kan
løfte flere barn fra risikosonen til normalgruppen. Barnehagen er en god arena for språkstimulering fordi
den treff	er en stor andel av barnebefolkningen. I dag går 84 pst. av ett	-	 og toåringene i barnehage, mens
hele 97 pst. i aldersgruppen tre til fem år går i barnehage	 	(SSB	)	.
I kapittel 	4	 	viser vi at tidlig innsats er et utdanningspolitisk mål som fra politisk hold er gitt høy prioritet
for skoler og barnehager. Formålet med tidlig innsats slik det er formulert i politiske dokum	enter	,	 	er å
skape gode muligheter for barn og unge gjennom å sikre at de kommer inn i gode læringsprosesser,
inkluderes i et felleskap med andre	,	 	og 	å 	redusere risikoen for frafall senere i utdanningsløpet	.
Tidlig innsats kan også være sosialt utjevnende.	 	I kapittel 	4	 	refererer vi til noen funn fra en omfattende
forskningslitteratur som viser at forskjeller 	i språkferdigheter i barnehagealder øker	 senere	, og at læring
er selvforsterkende effekter. Barn som har et godt språk ved skolestart	,	 	drar forholdsvis mer nytte av
skolens tilbud enn andre barn. Denne multiplikatoreffekten har blitt omtalt som Matteus	-	effekten i
språkforskningslitteratur 	(Aukr	ust, 2006)	.
 	Matteuseffekten viser til 	Matt 13,12 og 25,29	:	 for den som har, skal få, og det i overflod. Men den
som ikke har, skal bli fratatt selv det han har	.
Tidlig innsats er god utdannings	-	 	og samfunnsøkonomi. 	Figur 	4	.	1	 	(side 	32	) vise	r også at avkastningen
per krone 	investert i forebygging 	avtar med barnets alder. Dette tilsier at det må startes tidlig. Tilsva-
rende studier og resultater fra forskning fra et bredt antall fagområder viser på ulikt vist at tidlig innsats
er viktig både fr	a at humanøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette står også sentralt 	i
St.meld. nr. 16 	(2006	-	2007)	: 	Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring	.
Med utgangspunkt i kunnskap og fakta referert over (og i kapittel 	4	)	,	 og klare politiske føringer om tidlig
innsats, mener vi det er behov for tiltak som kan løfte spr	åkutviklingen og læringsprosessene for de
yngste barna	. Det kan være 	store samfunnsøkonomiske gevinster av tiltak som lykkes med å løfte 	de
potensielt svakeste barna som av ulike årsaker har behov for ekstra stimuli for å holde tritt i språkutvik-
lingen	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	49

6.1.1	 	T	idlig innsats 	–	 	en trussel mot tradisjonell pedagogikk og verdigrunnlag?
Fra diskursen i kapittel 4 framgår det at tidlig innsats har hatt lite oppmerksomhet i norsk pedagogikk,
og at det også er en viss skepsis mot deler av det forskningsfaglige grunnla	get som St.meld. nr. 16 (2006	-
2007)	 	bygger	 	på	. Tidlig innsats legitimeres i 	et 	nevrobiologisk argument 	og 	forskning s	om viser at tiltak
på et tidlig tidspunkt i 	barnets liv	 	er effektivt	 	fordi hjernens plastisitet da er størst, 	og 	læringsevnene og
påvirknin	gsmulighetene likeså.	 L	angtidsstudier 	viser at tiltak som virker	 har stor samfunnsmessig effekt
både når det gjelder økonomi, kriminalitet, arbeidsledighet og fullføring av utdannelse. 	Skepsisen 	fra
norske fagmiljøer 	bygger delvis på en kritikk av troen på	 	entydige kausale sammenhenger mellom tiltak
og effekt, der det blant annet hevdes at det ikke tas høyde for kompleksiteten i det pedagogiske fe	l	tet.
Det synes også som kostnadseffektivitetstankegangen oppfattes som problematisk	 	og nærmest fram-
står som en 	trussel mot barnehagens og pedagogikkens egenverdi. 	Bruk av standardiserte programmer
i skoler og barnehager har også møtt sterk kritikk i Norge.
Bravo	-	leken kan betraktes som et program	.	 L	eken er inspirert av og forankret i kunnskap	 om	 hjernen og
bygger 	på et 	nevrobiologisk argument	 	for tidlig innsats. 	Leken har således et annet utgangspunkt enn
mye av den tradisjonelle pedagogikken som fremmes innenfor pedagogiske fagmiljøer	 	i Norge	. Med 15
minutters innsats	,	 	er det vanskelig å se at leken truer barnehagenes egenverdi eller andre aktiviteter
som preger en norsk barnehagehverdag. I en evalueringssammenheng er det likevel relevant å vurdere
hva leken eventuelt fortrenger, og om, og eventuelt hvordan, Bravo	-	leken	 	virker sammen med andre
aktiviteter i en barnehagehverdag.
Fra intervjuene har vi fått opplyst at det er få verktøy som er rettet spesielt mot de yngste barna slik
Bravo	-	leken er. Dette betyr likevel ikke at Bravo	-	leken kan betraktes som det eneste mulig	e tiltaket for
språkutvikling blant de minste barna. Leken må betraktes som ett av flere mulige forsterkningstiltak som
kommer i tillegg til barnehagens øvrige 	aktiviteter.

Konklusjon: Det er behov for forsterkningstiltak 	i barnehager for å stimulere spr	åkutvikling og tilrette-
legge for gode læringsprosesser senere i læringsløpet. Bravo	-	lekens intensjoner og faglige begrunnelse
bygger på det samme grunnlaget som 	Stortingsmelding nr. 16 (2006	–	2007)	 	og senere utdanningspoli-
tiske føringer om tidlig innsats i 	barnehager og skoler.
Bravo	-	leken er et praksisnært 	forsterkningstiltak	 for de minste barnehagebarna 	som svarer på 	føringene
i 	St. meld nr. 16 (2006	-	2007) om tidlig innsats i barnehager.
6.2	 	Virkningskjede	, mekanismer	 	og effekter
I kapittel 	2	 redegjorde vi for utviklingen av Bravo	-	leken og lekens faglige forankring. Språkleken har seks
grunnprinsipper, hvorav fem har en klar begrunnelse i kunnskap om 	hjernen og funn fra nyere 	nevropsy-
kologisk	 forskning. Det sjette prinsippet handler om motivasjon, glede og 	entusiasme	. 	I kapittel 	2.3	 viser
vi lekens programteori og forventede virkningskjede. 	Det fremmes også en hypotese om at Bravo	-	leken,
dersom de	n	 	gjennomføres i tråd med lekens grunnprinsipper, vil stimulere 	læringsevne, motivasjon og
læring	 	på kort og lang sikt for den delen av bar	negruppen som trenger mer stimuli enn de får hjemme
og gjennom barnehagens ordinære aktiviteter.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	50

Hypotesen om 	Bravo	-	leken	s	 	effekter hviler på noen forutsetninger 	og 	et sett av 	mekanisme	r	 	som skal
føre til virkninger for målgruppen	.	 	Forutsetningene 	handler 	delvis om kontekst, dvs hvilke ytre elemen-
ter som kan påvirke mekanismene	 	og 	delvis om årsakssammenhenger og andre faktorer som kan på-
virke målgruppen. 	For 	å kunne vurdere	 	om 	eventuelle observerte effekter skal kunne tilskrives Bravo	-
leken	,	 	må 	vi 	først 	eva	luere om forutsetningene for mekanismene som skal gi effekter oppfylt.
Bravo	-	leken er et generelt tiltak og hele barnegruppen er med
Den første 	forutsetning	en	 for virkning 	er at 	Bravo	-	leken 	rettes mot hele barnegruppen (0	-	3 år) i en bar-
nehage. 	Innhentet informasjon fra Bravo	-	barnehagene og intervjuer med styrere og barnehagelærere	,
viser at denne forutsetningen oppfylles. 	Alle barn, uansett ferdighetsnivå og språklig	 bakgrunn	,	 inklude-
res i leken, og leken gjennomføres samlet for hele grupper. De	t er noe variasjoner mht størrelsen på
barnegruppene som gjennomfører leken sammen. Dette har sammenheng med hvordan barnehagen
ellers er organisert, avdelingsstruktur	, alder på barna	 	og plass. Poenget er uansett at alle inkluderes og
er med på leken. Fra 	intervjuene ser vi at flere vektlegger at fremmed	-	 	og 	flerspåklige barn er med på
lik linje med andre barn, og at det ikke gjøres noe forskjell på barna i gjennomføringen av Bravo	-	leken.
Det vises også til at fremmedspråklig barn synes å ha et særlig utbyt	te av leken	, både med tanke på
uttale og begrepsforståelse. Det er for øvrig et viktig poeng at Bravo	-	leken kommer i tillegg til annen
språkopplæring, leken erstatter ikke annen språkopplæring som gis til fremmedspråklige	 	eller andre
barn 	med spesielle beh	ov	.
Leken er voksenstyrt, og flere av informantene legger vekt på at alle blir sett og inkludert i Bravo	-	økten.
Leken brukes først og fremst på småbarnsavdelinger, men flere av barnehagene vi har vært i kontakt
med	,	 	oppgir at de også bruker Bravo for de s	tørre barna	.	 	Bruken av leken for de større barna er	 	som
regel mer	 	sporadisk. 	Flere av barnehagene bruker også andre verktøy og tiltak i arbeidet med språkut-
vikling, læring og skoleforberedning for de største barna.
Bravo	-	lekens 	inkluderende element, at le	ken treffer alle	,	 	og at barna liker	 	og etterspør leken,	 	oppfattes
som motiverende 	for 	personalet	.
 	Språksvake barn 	–	 det være seg barn med språkvansker eller minoritetsspråklige barn 	–	 har behov
for voksne som tar dem med inn i rolleleken, som 	leker side om side med dem og som gir dem replikker
og ord. Når ikke det skjer, er det ikke uvanlig å observere at barna blir hengende igjen i språkfattige
roller som hund eller baby, at de trekker seg vekk og sitter for seg selv, eller at de rett og slett	 ødelegger
leken for de andre barna. Det sier seg selv at disse språksvake barna kommer inn i en vond sirkel når det
gjelder samspill og språkutvikling.
Sitat hentet fra artikkel av Professor Åse Kari H. Wagner	,
https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=85573&categoryID=13884
Flere av informantene vurderer det som	 	en styrke 	at 	Bravo	-	leken er voksenstyrt	,	 	og 	at 	hele barnegrup-
pen 	inkluderes	 	i en felles lek med m	ye begeistring og jubelrop. Selv om økten er kort, er det en syste-
matikk som kan være vanskelig å få til gjennom andre språkaktiviteter 	med tilsvarende ressursbruk	.
Viktigheten av motiverte ansatte	,	 	og at den voksne selger inn leken og faktisk inkluderer a	lle i leken	,
understrekes av flere. 	Vi finner	 en 	høy bevissthet om 	den voksnes rolle	 i barnehagene som bruker Bravo
aktivt. 	Forankring i ledelsen	 	og	 	oppfølging 	med	 	opplæring i bruk av Bravo	-	leken over tid	,	 	framstår som
et 	suksesskriterium 	for å sikre	 	en sy	stematisk bruk av 	Bravo	-	leken.

Evaluering av 	språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	51

Når hele barnegruppen inkluderes, vil automatisk barn i risikosonen eller som av ulike årsaker ligger
etter i språkutviklingen 	stimuleres gjennom leken	.
Vi konkludere med at hovedmålgruppen for effekt av Bravo	-	leken inkluderes. 	Barnehagens praksis viser
a	t det legges stor vekt på å få alle med, og at alle, uansett ferdighetsnivå blir sett i Bravo	-	leken. 	Dette
gjelder selv om barnehagen i utgangspunktet ikke vet hvilke barn som er i risikosone	n	.
Bravo	-	leken er en del av andre pedagogiske utviklingstiltak i	 	barnehagen
Intervjuene bekrefter at Bravo	-	leken er en del av andre pedagogiske utviklingstiltak i barnehagen. 	Det
vises til at Bravo	-	leken bidrar til en større språklig bevissthet i barnehagene 	og at dette	 	smitter over på
andre aktivite	te	r. Ordkortene og 	begrepene som tas fram i Bravo	-	øktene gir også et utgangspunkt for
oppfølging gjennom samtaler og andre situasjoner gjennom barnehagehverdagen (påkledning, mat, tur
osv).
Erfaringene viser også at mange ansatte opplever Bravo som et godt verktøy for å jobbe med språk og
at «filosofien» bak Bravo (at de første 1000 dagene er de viktigste og tidlig innsats), motiverer til ekstra
innsats på språkområdet. Flere gir uttrykk for 	at det er motiverende å se resultatene av egen innsats,
de observerer at barna snakker tidligere, brukere ord fra Bravo	-	økene og forbedrer uttalen. 	Dette øker
bevisstheten og motivasjonen for å arbeide med språkutvikling i «alle» situasjoner gjennom hele d	agen.
 	Kjekt å se hvor fort 1	-	åringer tar det med språk og bokstaver	.
Sitat 	fra en barnehagelærer
Det at leken inneholder fysiske aktiviteter som åling, kryping mv., og at også disse aktivitetene er på et
nivå som alle kan mestre og delta i felles med 	det ferdighetsnivået de har, 	oppfattes som positivt. Felles
deltagelse gir felles fysiske opplevelser og mestring som barna tar med seg i andre aktiviteter.
Bravo	-	leken brukes i samspill med øvrige aktiviteter. 	Undersøkelsene 	bekrefter at leken ikke fortrenger
lek eller andre 	grunnleggende barnehageaktiviteter.
Støtte i litteraturen for Bravo	-	lekens faglige forankring og begrunnelse
Noe av kritikken mot Bravo	-	leken går på at Bravo	-	leken ikke har basis i forskning, og at det ik	ke er grunn-
lag for å hevde at Bravo	-	leken har effekt. Det vises også til 	at 	Bravo	-	leken synes å 	bygge på en 	stimulus	–
respons	 	tenking som	, ifølge kritikere av Bravo	-	leken, 	god pedagogikk for lengst har forlatt	 	(jf	.	 	kapittel
3.1.1	).
Utviklingen av Bravo	-	leken er som nevnt sterkt inspirert av	,	 	og forankret i hjerneforskning	,	 	eller mer
spesifikt: nyere nevropsykologisk forskning. 	Nevropsykologi 	bygger på	 	biomedisinsk og kog	nitiv psyko-
logisk vitenskap	. Utvikling av synapser, eller koblinger mellom hjernes milliarder av nerveceller står sen-
tralt i Bravo	-	lekens faglige begrunnelse. Synapsene 	utvikles med	 	læring	,	 	og legger samtidig grunnlaget
for videre læring. 	I litteraturgjenn	omgangen finner vi en stor grad av konsensus blant hjerneforskere
om at hjernen 	kan påvirkes	, og vi finner også at det foreligger mye kunnskap om 	hvordan	 	hjernen til
små barn kan stimuleres. Bravo	-	lekens seks grunnprinsipper (jf. kapittel 	2.1	) har støtte i litteratur som
refereres i kapittel 	2.2	 	og kapittel 	4	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	52

På den andre siden 	finner	 vi 	også litteratur der	 kognitiv nevrovitenskap har møtt m	otstand	 som utgangs-
punkt for opplæring	. Motstanden er kanskje særlig stor i	 	enkelte norske fagtradisjoner	 	innenfor peda-
gogikkfaget	.	 	Det er også en generell kritikk mot det som omtales som 	«	den hjernebaserte læringsindu-
strien	»	 	(Floba	kk	-	Sitter, 2018)	. Bravo	-	leken kan i noen grad falle inn under den sistnevnte kategorien.
Vi har ikke grunnlag for å kunne evaluere om en systematisk bruk av Bravo	-	leken stimulerer utviklingen
av synapser	.	 Vi kan derimot	 slå fast at 	det er konsensus om at barns hjerner er plastiske og kan påvirkes.
Vi finner støtte for	 	en 	hypotese om 	stimuli	-	 	respons	 	og observerer at flere fagfelt har studert sammen-
hengen mellom tidlig innsats (stimuli) og effekter 	(respons) 	på både kognitive og ikke	-	kognitive ferdig-
heter	.	 	Utvikling av synapser danner forklaringsmodellen for utviklingen av barns kognitive (og andre)
evner	 	i flere av studiene.
Uavhengig a	v	 	utviklingen av synapser og den nevrobiologiske forankringen	,	 	har Bravo	-	lekens utforming
og prinsi	pper også støtte i annen læringslitteratur. Eksempelvis viser 	Melby	-	Lervåg	 (2011)	 at fonologisk
bevissthetstrening har best effekt dersom det kombineres med læring av bokstaver	. Bravo	-	leken kom-
binerer ord, lyder og ordbi	lder med bokstaver. Systematisk innsats	 	og 	tilrettelegging av aktiviteter som
gir muligheter for alle barn å lære	,	 	er viktig for å understøtte barns språkutvikling 	(Aukrust, 2006)	. Det
er også vist at tidlig start i barnehage h	ar positiv effekt på språkutvikling 	(Schjølberg, Lekhal, Vartun, &
Helland, 2011)	, og at barn med lite språklig 	stimulering	 	hjemme ser ut til å ha 	størst 	nytte av tiltak i
barnehagen 	(Aukrust, 2006)	.
Barnehagelærer og lærere som er intervjuet i denne evalueringen	 viser til observasjoner og vurderinger
som sammenfaller med funn fra andre undersøkelser	 	der 	barns læring og språkutvikling er studert	. De-
res vurderinger er entydige på at Bravo	-	leken gir 	effekt, og at det særlig er de språksvake barna som har
læringsutbytte av leken. Informantene viser også at de har kunnskap og bevissthet om hva som virker	.
For Bravo	-	leken 	nevnes 	bruk	 	av konkreter, informasjonsmengden, økt språklig bevissthet	 	blant person-
alet	, og systematikken 	i leken	,	 	der 	fonologisk bevissthet kombineres med 	ord	bilder	, bokstaver og kon-
kreter	 	som 	forklaringsvariable for effekt	. 	Motivasjon	,	 	og at barna 	liker og ønsker leken	, vurderes også
som avgjørende for gjennomførbarheten 	over tid	,	 	og 	f	or 	barnas utbytte	. 	Barna som ikke har behov for
ekstra språ	kstimulering 	har 	glede av fellesskapet, øvelsene og 	begeistringen i økten	.
Bravo	-	leken er enkel å gjennomføre og legger ikke beslag på pedagogisk kompetanse.
Erfaringene som er formidlet fra Bravo	-	barnehagene bekrefter at leken 	er enkel å gjennomføre,	 tar kort
ti	d og at gjennomføringen ikke krever pedagogisk kompetanse utover no	e opplæring, entusiasme og
tydelig uttale. 	Leken kan gjennomføres, og gjennomføres også i praksis av 	alt fra 	ufaglærte assistenter
til 	nyutdannede barnehagelærer og erfarne barnehagelærere	/avdelingsledere	. 	Leken kan gjennomføres
uten bruk av pedagogiske re	ssurser. 	Erfaringene viser også at dette gjøres	 	med godt resultat.
Noe opplæring kreves, og det vises til at Bravo må følges opp for å sikre kontinuitet og at nye medarbei-
dere får nødvendig opplæring. Barnehager er preget av en stor grad av turn	-	over, og 	da særlig på assis-
tentsiden. Flere av de erfarne Bravo	-	barnehagene viser til gode erfaringer med å oppnevne en dedikert
Bravo	-	ansvarlig i barnehagen. Dette kan sikre at det settes av tid til Bravo	-	leken og at hele personal-
gruppen kjenner leken, samtidig so	m flest mulig er i stand til å 	lede	 	leken slik den skal gjennomføres.
Selv med noe tid til opplæring og oppfølging fra ledelsen	s	 side, oppfattes Bravo	-	leken som gjennomfør-
bar og lite ressurskrevende	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	53

6.2.1	 	Hypotesen om virkning og virkningsmekanismer bekreftes
Litteraturgjennomgangen og intervjuundersøkelsen bekrefter at forutsetningene 	for at mekanismene
skal virke er oppfylt.
Hypotesen som ble fremmet i kapittel 2 om at Bravo	-	leken, dersom det gjennomføres i tråd med lekens
grunnprinsipper, vil stimulere 	språk	utvikling	, motivasjon og læring på kort og lang sikt for målgruppe	n	,
støttes i gjennomgått litteratur. Vi finner også støtte for at Bravo	-	lekens intensjoner er i tråd med over-
ordnede nasjonale føringer for tidlig innsats.
Intervjuene bekrefter at 	barna 	er	 motivert, begeistret og konsentrert i Bravo	-	øktene. Barna 	liker Bravo	-
leken og ønsker å leke 	den.
Observasjoner og kartlegginger 	formidlet fra	 	informantene i vårt utvalgt	,	 	viser at 	Bravo	-	leken 	bidrar til
bedre begrepsforståelse, bruk av begreper, 	ordforr	åd og uttale. 	Bravo	-	leken er gjennomførbar innenfor
rammene av en tradisjonell norsk barnehagehverdag og den fortrenger ikke 	kjerneaktiviteter eller andre
språkstimulerende tiltak i barnehagene. 	Leken gjennomføres i tråd med de seks grunnprinsippene 	pre-
sen	tert i kapittel 	2.1	. I tillegg viser erfaringene at elementer av leken kan trekkes ut og brukes 	i samspill
med andre aktiviteter. Dette gjøres 	i første rekke for litt større barn, eller	 	som en del av en tilpasset
undervisning for barn med spesielle behov. 	På småbarnsavdeling	er 	inkluderes hele barnegruppen	,	 	og
leken gjennomføres som hovedregel etter de seks nevnte grunnprinsippene.
Lærere med erfaring fra å ta imot 	barnehagebarn 	og som følger elevene 	etter skolestart, 	viser til at 	barn
fra Bravo	-	barnehager	 	har et større	 	begre	psbilde 	enn tidligere	 	kull	. Det gjennomføres en begrepstest i
begynnelsen av første skoleår. 	Nesten samtlige 	får ful	t	 	score nå, 	og 	barna	 	scorer høyere enn tidligere
kull	. 	Det 	er observert en	 	forskjell de siste 3 årene (det er elever som har hatt Bravo i barnehagen siden
1	-	års	-	alderen)	 	fram til i dag der nesten ingen elever har vesentlige hull i begrepsforståelse (	registrert
gjennom kartleggingsprøver). 	Læreren 	slipper 	da	 	å bruke tid på begrep	sinnlæring, og kan bruke tiden
på andre ting. Barna har også større ordforråd. 	Det understrekes fra lærerne at dette	 ikke nødvendigvis
gjør at 	barna	 	lærer å lese 	tidligere	, 	men 	barna	 	forstår ordene bedre når de først knekker lesekoden.
Dette gir bedre lese	forståelse	, noe som er et viktig grunnlag for videre læring.
6.3	 	Bravo	-	leken 	er et nyttig verktøy for 	å stimulere språkutvikling
Basert på intervjuer med barnehageansatte og lærere på skolen kan vi konkludere med at Bravo	-	leken
bidrar til bedre 	språkferdigheter hos barna	. 	Vi kan da svare ja på det første 	eva	luerings	spørsmålet 	for
denne evalueringen. 	Ordforråd, begrepsforståelse og uttale 	stimuleres 	gjennom systematisk bruk av
Bravo	-	leken i barnehager.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at d	et i første rekke er de minste barna som har utbytte av leken.
For de større barnehagebarna (3	-	5 år) er det 	en rekke andre aktiviteter og tiltak som også har betydning
for språkutviklingen. Det er derfor vanskelig å 	isolere en eventuell effekt av Bravo	-	lek	en fra alle andre
aktiviteter. 	Dette i motsetning til erfaringer fra arbeid med de minste barna der 	barnehagene observerer
en raskere språkutvikling	 i form av begrepsbruk	-	 og forståelse, ordforråd og uttale	 som de mener henger
direkte sammen med Bravo	-	leken	. 	Erfarne 	skole	lærere 	viser til 	observasjoner og kartleggingsprøver der
nær alle som har 	lekt Bravo	-	leken i småbarnsavdelingen i barnehagen	,	 	kan og forstår 	et vidt spekter
med begreper	. 	Elevene har også et	 	stort ordforråd og 	språkforståelse. 	Det er observert en utvikling i

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	54

løpet av de siste tre årene	. Dette sammenfaller med 	at kull som har møtt Bravo	-	leken fra 	ett	-	årsalderen
har nådd skolealder.
Observasjonene tyder på at det i første rekke er de potensiel	t svakeste elevene som er løftet 	–	 	det er
færre hull som må tettes 	–	 	noe som kommer alle til gode ved at 	skoleundervisningen kan starte på et
høyere nivå og samtidig få med seg alle.	 	Innlæringen på skolen går fortere siden kunnskapsbasen er
bedre. 	Fremmeds	pråklige ser ut til å ha særlig nytte av Bravo	-	leken, men det understrekes at 	Bravo	-
leken gjøres i felleskap 	i 	samlede barnegrupper	, og ikke erstatter annen språkopplæring.
Bravo	-	leken bidrar til språklig bevissthet blant de ansatte	, oppfattes som motiver	ende å bruke og barna
liker leken.	 	Dette smitter over på andre aktiviteter og bidrar trolig 	til å forklare observasjonene	 	om læ-
ringseffekter	. 	Det 	understrekes at det	 	er det totale 	språkmiljø	et i barnehagen	 	som er avgjørende 	for
barnas språkutvikling 	(også for fremmedspråklige)	.
Bravo	-	leken må knyttes til andre aktiviteter	, 	og erfaringene tyder på 	at 	leken	 	styr	ke	r	 	effekten av andre
tiltak	,	 	og da særlig for de minste barna	.
Bravo	-	leken er et godt verktøy	 	for barnehager
Barneh	agene i vårt utvalg er valgt ut fordi de har brukt Bravo	-	leken over tid. Dette er i seg selv en be-
kreftelse på at disse barnehagene oppfatter at Bravo	-	leken er et godt verktøy	. 	For å belyse hvorfor
Bravo	-	leken oppfattes som et godt verktøy gjengir vi et ut	valg utsagn fra intervjuene som er represen-
tative for 	de vurderingene vi har fått:
–	 	Tar med oss 	ordene/begrepene 	gjennom hele dagen. Ekstra	 	aktivitet	, systematisk stimulering i
tillegg til vanlig lek.
–	 	D	en fysiske delen (stasjoner, konkreter),
–	 	S	trukturert	. Pakken 	gir en oppskrift for hvordan du gjør det (selv om det er mulig med egne
vrier).
–	 	Godt med en oppskrift for hva og hvordan man skal gjøre, man gjør ikke noe feil
–	 	Godt verktøy	, enkelt å bruke, det går fort.
–	 	Godt å bruke med konkreter, lukte, smake, …
På spørsmål om hvorfor barna liker Bravo	-	leken 	svares det:
–	 	Engasjerte voksne
–	 	Bevegelse
–	 	Konkreter
–	 	Ungene søker kunnskap	!
–	 	Glede, jubel og felles begeistring
Svarene på spørsmål om hvorfor leken virker kan opps	ummeres i følgende punkter:
–	 	Korte sekvenser 	–	 	viktig for å holde oppmerksomheten
–	 	Lystbetont
–	 	Bevegelse
–	 	Trigger nysgjerrighet (sitron 	à	 	smake 	à	 	surt)
–	 	Repetisjon

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	55

–	 	Lærer barna begrepene (vi kan ikke forvente at barna kan noe før vi har fortalt/lært dem det)
–	 	Utvider	 	begreps	-	 	og ord	forråd 	og bedrer uttalen
6.4	 	Bravoleken sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv
Vi har merket oss at det innenfor den 	forskningsfaglige pedag	ogikklitteraturen i Norge er flere som på
ulike måter viser til utfordringer ved at forskningslitteraturen domineres av amerikansk «	education	-	lit-
teratur» (se blant annet Tøsse, 2014; 	Vik og Hausstätter, 2014; 	og Vik, 2014). Utfordringene knyttes
blant anne	t til kostnadseffektivitet som kriterium for tiltak og aktiviteter for å fremme barns utvikling.
St. meld nr. 16 (2006	–	2007)	 kobler 	tidlig innsats 	med	 en positiv økonomisk gevinst for samfunnet gene-
relt.	 	Det vises til at man gjennom tidlig intervensjon kan	 	unngå at problemer oppstår eller kan bøte på
problemer før de er blitt større, og med mindre ressursinnsats enn hva man kan forvente å bruke på et
senere tidspunkt. Bravo	-	leken ligger innenfor denne fagtradisjonen.
I kapittel 	2	 	og 	4	 	refererer 	vi	 	noe av den internasjonale forskningslitteraturen 	der ulike former for tidlig
innsats	 	er vurdert i et samfunnsøkonomisk perspektiv	. 	Vi refererer en rekke internasjonale og norske
st	udier 	der 	det vises at 	tidlig innsats i form av språkstimulerende tiltak 	og andre stimuleringstiltak i 	før-
skole	alder 	er viktig for kognitiv læring senere. Vår studie er 	i likhet med veldig mye annen forskning på
feltet basert på relativt små utvalg	. Dette 	bidrar til usikkerhet og utfordringer mht å finne gode metoder
for å vurdere størrelsen på 	effektene på kort og lang sikt av tiltakene som vurderes. 	Det er 	likevel en
betydelig støtte i forskningslitteraturen 	som bekrefter våre funn	 	og virkningsmekanismen 	bak Bravo	-
leken. 	En systematisk bruk av Bravo	-	leken 	i småbarnsavdelingen	, stimulerer språkutviklingen	, og da sær-
lig for de barna som 	stiller med det svakeste utgangspunktet. 	Våre funn viser at det er sannsynlig at
Bravo	-	leken reduserer behovet for spesialu	ndervisning og bidrar til 	å styrke læringsløpet for 	barn	 	i risi-
kosonen for 	svak språkutvikling. 	Et styrket læringsløp vil redusere sannsligheten for 	å 	droppe ut 	grunn-
skolen og videregående opplæring, noe som igjen har betydning for lønn og 	arbeidslivstilknytning på
lang sikt.
Dette gir økonomiske gevinster 	for individ og samfunn. Videre i 	dette avsnittet 	vurderer vi effektene av
systematisk bruk av Bravo	-	leken i 	et samfunnsøkonomisk perspektiv. 	Vi starter med å referere funn fra
en forskningsartikkel 	der samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdig	hetsstimulerende førskoletiltak 	i
Norge 	er vurdert 	(Bremnes, Falch, & Strøm, 2006)	. Artikkel	en gir en grundig gjennomgang av forutset-
ninger, metodisk tilnærmelig, usikkerhet og 	det faglige grunnlaget for beregningene. Rapporten, sam-
men med 	Vista Analyse	 	(2014)	, gir det faglige	 	fundamentet for denne delen av an	alysen.
6.4.1	 	Økonomisk avkastning på 	ferdighetsstimulerende førskoletiltak
Bremnes, Falch, & Strøm	 (2006)	 viser til at individuelle ferd	igheter	, og 	ferdighetsstimulerende 	tiltak 	med
betydning for språkforståelse i 	ung alder har betydning for kognitiv læring senere	, og at språkferdigheter
er viktig for 	læring. Ferdighetene har ifølge forfatterne betydning for 	utdanning, inntekt og økonomisk
belastning for samfunnet	. De viser også t	il at det er et veletablert resultat at økt utdanningsnivå 	øker
lønna og sysselsettingsmulighetene som voksen. 	Bremnes, Falch, & Strøm	 	(2006)	 	viser til nytte	-	kost-
nadsanalyser fra USA, og 	gjør tilsvarende analyser basert 	på norske forutsetninger og resultater. 	Bereg-
ningene som gjøres er 	basert på nyttevirkninger og kostnader som er rimelige konkrete å måle. I tillegg
drøfter de faktorer som er vanskelige å måle. Med dette utgangspunkt 	viser de gjennom grove anslag

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/	15	 	56

verdien 	av ferdighetsstimulerende førskoletiltak	 	med tilhørende anslag på den økonomisk målbare av-
kastningen av investeringen	.
Bremnes, Falch, & Strøm	 	(2006)	 	tar utgangspunkt i en forventet inntektsgevinst på 4 	pst.	 	av ferdighe	ts-
stimulerende 	førskoletiltak for	 	barn	 	i risikosonen, dvs 	barn 	som av ulike årsaker har behov for ekstra
stimuli. 	Inntektsgevinsten er	 	basert 	på	 	at ferdighetsstimulerende førskoletiltak 	har	 	positive effekter 	på
deltakernes seinere utdanning	,	 noe 	som øker deres inntekter i arbeidslivet	. 	Basert på 	resultater fra eva-
lueringsstudier og erfaring fra Norge	 anslår de også effekter for behovet for spesialundervisning 	i grunn-
skolen	 som følge av førskoletiltak	. 	De beregne	r et høyt og e	t	 lavt anslag, der 	det høye anslaget inkluderer
gevinster i form av reduserte sosial	hjelputgifter senere i livsløpet. 	Gevinsten av vurderte ferdighetssti-
mulerende førskoletiltak beregnes	 til 	1,4 	–	 4,5 	kroner per investerte krone. 	Dette tilsva	rer en avkastning
på 40 til 350 pst. 	Det understrekes at 	det er 	en rekke forhold som sannsynligvis påvirkes av 	ferdighets-
stimulerende tiltak i før	skolealder som ikke er med i beregningene. 	N	yttevirkninger knyttet til krimina-
litet, bruk av rusmiddel, helse,	 	familierelasjoner og spillove	r	effekter mellom søsken og mellom genera-
sjoner	, nevnes spesielt av 	virkninger som ikke er beregnet	. Siden slike effekter ikke er inkludert i bereg-
ningene, 	vurderes 	nettogevinstene som 	er beregnet	 	som konservative anslag.
Bremn	es, Falch, & Strøm	 	(2006)	 	presiserer at anslagene 	deres er omfattet av stor grad av usikkerhet.
De viser også til at det 	er grunn til å tro at størrelsen på 	gevinstene avhenger av hvilken familiebakgrunn
del	tagerbarna har. Dette begrunnes med at evalueringer av førskoleprogram tyder på at nyttevirk-
ningene først og fremst er til stede for barn med små økonomiske og utdanningsmessige ressurser.
6.4.2	 	Hva 	er spesielt med Bravo	-	leken i et samfunnsøkonomisk perspektiv?
Nytte	-	kostnadsanalysen av ferdighet	sstimulerende førskoletiltak som er referert over, 	har vurdert et
tiltak som gjennomføres det året barnet er 	fire	 	år. 	Det er tatt utgangspunkt i merkostnader knyttet til
tiltak rettet spesielt 	mot underpriviligerte barn	. 	Kostnad	sberegningene bygger på en forutsetning om 	at
en spesialpedagog dekker 	fire	 barn i ett år. 	Tiltakets kostnader blir da ¼ av årslønnen til en spesialpeda-
gog. Det 	vises til at mange tiltak kan gå over flere år,	 og at 	disse 	da	 koste	r mer	, men at de o	gså sannsyn-
ligvis ha	r	 	st	ørre gevinster enn det som er lagt til grunn i beregningene.
Vi har evaluert 	systematisk bruk av Bravo	-	leken 	som et generelt tiltak for hele barnegrupper	 	på små-
barnsavdelinger,	 dvs at 	vi i kostnadsberegningene har lagt til grunn at 	leken gjennomføres for de minste
barna fra de starter i barnehage og brukes sys	tematisk i småbarnsavdelingen.	 	Dette innebærer daglig
bruk 	(15 min) 	fra barnet er 	ett år til treårsalderen. 	I tillegg viser funne	ne fra evalueringen at Bravo	-	leken
også brukes av de større barna, dvs fire	-	 	og femåringene. 	Bruken er delvis en følge av at barna selv ofte
etterspør Bravo	-	leken	,	 og delvis fordi barn	e	hagelærere i Bravo	-	barnehagene 	vurderer det som hensikts-
messig å bruk e	lementer av Bravo	-	leken også for de større barna. 	Det er likevel systematisk bruk de to
første årene, for ett	-	 	og toåringer	, som 	er 	viktigst for virkningene. 	Vi kan 	imidlertid 	ikke utelukke at en
videre bruk av Bravo	-	leken etter treårsaldere	n er medvirkend	e til 	språkferdighetene 	lærere som tar
imot barnehagebarna i skolen har obs	ervert. 	Vi har derfor inkludert 	barnehageansattes tidsbruk til
Bravo	-	leken for de større barna i tiltakskostnadene	 	i beregningseksemplene	.
Målrettede tiltak krever også 	at barn 	som står i risiko for å falle etter i språkutviklingen identifiseres	 	slik
at tiltak kan settes i verk. Dette er i seg selv ressurskrevende	, og da kanskje særlig utfordre	nde med
tanke på å skulle kartlegge de minste bar	na 	for å kunne	 	vurdere behov for særskilte stimuleringstiltak.
Bravo	-	leken favner alle, og er en voksenstyrt aktivitet 	for hele barnegrupper. 	For barna som ikke har

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	57

behov for 	ferdighetsstimulerende 	aktiviteter utover de aktivitetene 	som ellers tilbys i bar	nehagen, for-
ventes det ikke 	effekter på senere læringsløp. Evalueringen viser imidlertid at også disse barna synes å
ha utbytte av Bravo	-	øktene i form av felles lek, begeistring, mestring	sfølelse	, motivasjon for læring	 	og
at aktivitetene gir et utbytte der	 og da. 	Dette 	er 	i seg selv en gevinst som forsvarer innsatskostnaden	. Vi
har likevel valgt å 	vurdere	 	kostnadene for tiltaket 	for hele barnegruppen i forhold til 	gevinstene for
målgruppen, dvs de som står i en risikosone for 	å 	sakk	e	 etter i språkutviklinge	n 	med forventningsmessig
større utfordringer gjennom læringsløpet 	enn	 	hovedgruppen. 	Beregningsmessig har vi fordelt både
kostnadene og gevinstene på hele barnegruppen, selv om det kun er en liten del av barnegruppen vi
har anslått og verdsatt gevinster for	. 	 	Med denne tilnærmingen får vi ikke tatt hensyn til at barn som
ellers 	ikke 	ville blitt fanget opp tidlig	, heller ikke ville blitt møtt med 	ferdighetsstimulerende tiltak som
et	t	-	 	eller toåringer. 	Kostnadene ved å sikre at alle får 	e	n	 	ferdighetsstimulerende 	aktivitet 	tilpasset de
som trenger ekstra stimuli	, 	har 	således en «tidlig innsats	verdi» for alle som vi ikke 	har	 	tatt hensyn til.
6.4.3	 	Grove anslag over 	samfunnsøkonomisk verdi av bruk av Bravo	-	leken
Nytte	siden	 	(gevinstene)
I kapittel 4 	refererte	 	vi til flere forskningsresultater som 	viser at det er en sterk sammenheng mellom
språklige ferdigheter ved 	avslutning av barnehage og status etter avsluttet grun	nutdanning. 	I likhet med
Bremnes, Falch, & Strø	m	 (2006)	 finner 	også vi forskningsmessig belegg og klare indikasjoner for at 	tidlig
språk	kompetanse 	kan være av stor betydning for barnets generelle mulighet til akademisk suksess	 	og
karriere på arbeidsmarkedet. 	Evalueringen viser at 	systematisk bruk av Bravo	-	leken 	i småbarnsavdeling-
ene	,	 	slik vi har beskrevet	 	i rapporten, stimulerer språkkompetansen 	i 	barnehage	alder, noe som igjen
bidrar 	til at en større andel av barnegruppen 	møter	 til skolestart med god språkkompetanse. 	Språkkom-
petansen vises blant annet gjennom høye score 	på begrepstester og øvrige faglige vurderinger som
gjøres ved skolestart. 	I likhet med funn fra studier av tilsvarende tiltak, finner vi at de	t	 	i første rekke er
de	 	10	-	 	15 pst. 	barna med 	svakest	 	språkferdigheter 	som er løftet. 	Det er denne gruppen vi 	vurderer
gevinstene for i et langsiktig perspektiv	 selv om vi regner med gjennomsnittsgevinster der 	vi har fordelt
gevinstene på hele barnegruppen som inngår på kostn	adssiden.
De økonomiske gevinstene	 	ved den tidlige opplæringen av barnet, for de barn som har nytte av 	Bravo	-
leken,	 og som ellers ville ha slitt senere i skolen og i arbeidslivet, er sparte kostnader i skolen fra og med
fylte 6 år til og med fylte 18 år, 	samt høyere lønn og timer arbeidet i arbeidslivet.	 	Det kan også være
ytterligere gevinster	. Disse kommer vi tilbake til.
Sparte kostnader i grunnskolen
Nordahl & mfl.	 	(2018)	 	v	iser at 	8 p	st.	 	av elevene i grunnskolen 	har 	motta	t	t spesialundervisning. Omlag
10000 årsverk blir brukt i denne spesialundervisningen og kostnadene er 6,5 milliarder kr per år, dvs
omlag 650 000 	kroner	 	per årsverk, inklusive alle omkostninger utover lønn. Dagens fødsels	kohorter er
på omlag 60 000. Dersom prosentandelen på 8 	pst.	 	er representativt for hver fødselskohort 	så vil 4 800
elever i hver kohort trenge spes	ialundervisning. Hvis utgiftene er likt fordelt over alle 10 fødselskohorter
i grunnskolen, så vil hver kohor	t kreve 1	 	000 årsverk. 	Med 650 000 kroner per årsverk så betyr dette en
total kostnad på 650 millioner kr	oner	 	per kohort i spesialundervisning. 	Per elev som trenger spesialun-
dervisning blir med dette 	kostnaden på 	135 000 k	r	oner per år.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	58

I Bremnes, Falch, &	 	Strøm	 	(2006)	 	forutsettes det at ferdighets	s	timulerende førskoletiltak kan redusere
utgiftene til 	spesialundervisning	 	med 10 	pst. 	Resultatene fra denne evalueringen indikerer en langt
større effekt	 	på språkferdigheter 	ve	d skolestart. 	Vår	e	 	funn trekker i retning 	av at 	gruppen 	som 	scorer
svakt på språkferdigheter 	ved skolestart	,	 	minst kan	 	halveres gjenno	m tidlige stimuleringstiltak for ett	-
og to	åringer. 	Resultatene fra 	evalueringen 	indikerer større effekt	, men det	 er også gjort andre tiltak 	som
sammen med bruk av Bravo	-	leken er med på å forklare observerte effekter.
Det må 	uansett observerte effekter	 tas høyde for at noen barn 	vil ha vedvarende behov for spesialtiltak	.
Ekstra t	idlig innsats og 	ferdighetsstimulerend	e 	førskoletiltak 	vil 	kunne være tilstrekkelig for å få noen
barn ut av risikogruppen	 	uten behov 	for 	ytterligere tiltak, mens andre fortsatt vil ha behov for tiltak.
Med dette utgangspunkt vurderer vi	 	10 pst. 	kostnadseffekt	 	(reduksjon)	 	på spesialundervisnin	g som et
absolutt nedre anslag	, med 20 	–	 	30 pst. effekt som 	minst like sannsynlig effekt, og 50 pst. som et øvre
anslag. 	Vi har kun inkludert kostnadseffekter på 10, 20 og 30 pst.
I tillegg til 	elevene som får spesialundervisningen 	har som 	nevnt 	over 20 pst. av femteklassene svake
leseferdigheter	, og 15	-	20 pst. går ut av grunnskolen med så svake leseferdigheter at de 	vil ha problemer
med å klare seg videre i utdanningen. 	Ferdighetsstimulerende førskoletiltak som virker på språkutvik-
lingen slik Bravo	-	leken synes å gjøre	, kan bidra til å 	løfte en større del av gruppen med språkforsinkelse
i førskolen slik at en større andel av førsteklassingene 	som i dag scorer lavt på språk	ferdigheter	, men
likevel ikke vurderes for spesialundervisning, 	kan starte skoleløpet med et bedre utgangspunkt. 	Dette
vil også kunne gi en form for besparelser og gevinster for skolen ved 	at 	lærerne 	kan starte undervis-
ningen på et høyere nivå og samtidig 	få med alle. 	Dette er en gevinst vi ikke klarer å verdsette, men som
er et viktig funn fra evalueringen. 	En bedre språkkompetanse ved oppstart av skoleløpet, kan eksempel-
vis 	ha betydning for tilbøyeligheten til å fullføre videregående utdanning, dvs 	reduse	re sannsynligheten
for å droppe ut. 	Det kan også bidra til at færre forlater grunnskolen med svake leseferdigheter. 	Det	 	er
behov for mer forskning på dette området.
Med utgangspunkt i 	dagens kostnader til spesialundervisning og samme forutsetninger om eff	ekt som
er brukt i 	Bremnes, Falch, & Strøm	 	(2006)	,	 	vil bruk av Bravo	-	leken som stimuleringstiltak i barnehagene
kunne spare 	kroner	 	13	 	500 per elev per år	 	i gj	ennomsnitt 	for den gruppen som i dag får spesialunder-
visning	.	 Dette er en gevinst per elev per år som er knyttet til 10 år i grunnskolen	. Sett fra barnet begynte
i barnehagen som ettåring 	og fram til 10 års fullført grunnskole	, og med Finansdepartementets krav til
kalkulasjonsrente 	på 4 pst., gir dette en 	skole	gevinst per elev 	som 	i dag mottar spesialundervisning 	på
kroner 	90	 	000	 	i gjennomsnitt	. 	Besparelsene kan både være i form av at færre trenger spesialundervis-
ning, og	/eller	 	i form av at de som mottar spesialundervisning har mind	re behov enn de 	som 	ellers ville
hatt	. 	Funn fra denne evalueringen tyder på 	en gevinst som er tre ganger så høy, dvs 	at 	kroner 	90	 	000
*3 er like sannsynlig	 	som det nedre anslaget	.
Vi legger til grunn at 8 pst. av barnegruppen forventningsmessig ville hatt	 behov for spesialundervisning	,
skolegevinsten målt som sparte kostnader til spesialundervisning er derfor kun beregnet på 8 pst. av
barnegruppen som har brukt Bravo	-	leken. 	Den gjennomsnittlige årlige besparelsen per barn som har
brukt Bravo	-	leken systemat	isk i småbarnsavdelingen	,	 	blir med dette utgangspunkt fra kroner 	7	 	000 til
21	 	000 kroner 	i nåverdi over 10 år der vi fremdeles bruker en kalkulasjonsrente på 4 pst	. 	Disse bespa-
relsene kan synes små. 	Det er da viktig å legge merke til at vi kun har beregnet	 gevinster i form av sparte
kostnader i skolen på 8 pst. av barnegruppen	, og at det er lagt til grunn at det fremdeles vil være behov
for spesialundervisningen. Resultatene fra evalueringen indikerer at denne gevinsten kan være langt
høyere, både som følge	 av at behovet for spesialundervisning kan falle bort 	for en del barn	, og som følge
av at det frigjøres annen lær	er	tid som gjør at lærerne i større grad kan undervise 	fagene uten å måtte

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	59

bruke mye tid på barn med dårlig språkforståelse og påfølgende svake 	leseferdigheter.	 	Anslagene må
dermed betraktes som 	svært 	konservative	.
Høyere arbeidsdeltakelse og høyere lønn
Vi antar at den bedre skolegangen gjør at den aktuelle personen 	kan ha en høyere yrkesdeltakelse og
arbeider flere timer til en noe høyere lønn enn hva som ellers ville ha vært tilfelle. I 	Bremnes, Falch, &
Strøm	 (2006)	 forutsettes det at ferdighet	s	stimulerende førskoletiltak kan gi 	en gevinst per år per person
tilsvarende 4 p	st.	 	av en industriarbeiderlønn fra fylte 20 til fylte 65 år. 	Dette gjelder for tiltak 	rettet mot
barn i førskole	alder 	som er 	kartlagt og identifisert med behov for tiltak i førskolen. 	 	Økningen på 4 p	st.
fanger 	t	il dels 	opp den høyere yrkesdeltakelsen, flere timer arbeidet og høyere timelønn. I 2019 var
denne lønnen omlag 500 000 	kroner	 	per år	. Økningen på 4 	pst	.	 	gir da en gevinst av ferdighets	s	timule-
rende førskoletiltak på 20 000 	kroner	 per år per person fra fylt	e 20 til fylte 65 år.	 Gevinsten vil være 	om
lag den for andre lønnskategorier og må betraktes som et gjennomsnittsanslag.
Sett fra da barnet 	begynte	 	i barnehagen og med et krav til 	real	avkastning på 	4 pst.	, gir dette en gevinst
på 	kroner	 	200	 	000	 	per elev	 	med effekt av tiltaket	)	. 	Nåverdien er med andre ord lik dette beløpet	.
Bravo	-	leken er som nevnt et generelt tiltak for hele barnegruppen. 	Det er kun en andel av barnegruppen
som ellers ville hatt en svak språkutvikling 	med konsekvenser for det v	idere læringsløpet 	som vil kunne
få en tilsvarende effekt. 	Med 	utgangspunkt i at 10 	–	 	15 prosent av førskolebarna har språkfor	sinkelser,
kan vi anta at 	3	 –	 15 p	s	t	.	 i 	en barnegruppe potensielt vil kunne langsiktige læringseffekter av ferdighets-
stimulerende 	tiltak 	utover ordinære barnehageaktiviteter i småbarnsavdelingen. 	I det lave estimatet
med 3 pst. med langsiktig effekt av tiltaket er det lagt til grunn at andre tiltak gjennom skoleløpet vil
kompensere for svake språkferdigheter ved skolestart	 	på samme n	ivå som det gjøres i dag	. I det høye
anslaget er det tatt hensyn til at 	det i dag er 	20 pst. 	som forlater grunnskolen med så svake leseferdig-
heter at de vil har problemer med å klare seg gjennom videregående opplæring	. 	En videreføring av
observerte effekte	r for de barna fått en systematisk språkstimulering i form av Bravo	-	leken som ett og
toåringer i barnehagen	,	 	må forventes å kunne gi 	effekter på denne gruppen og dermed bidra til at flere
får fullt utbytte av det videre læringsløpet. 	Anslagene viser at det	 er usikkerhet om de langsiktige effek-
tene, men evalueringen gir grunnlag for 	å 	anta at 	positive effekter slik også andre stud	i	er har funnet	, se
bl.a 	(Bremnes, Falch, & Strøm, 2006)	.
Kostnadssiden
Bravo	-	lekens kostnadsside består av følgende poster:
–	 	Innkjøp av materiell. En pakke beregnet for en avdeling koster 	i underkant av 10	 	000 kroner.
Evalueringen viser at materiellet har lang varighet	, og kan brukes over flere år. Det er også 	mu-
lig for barne	hagene selv å utvide pakkene ved å fylle ut blanke kort. 	En pakke kan brukes av
flere avdelinger, men dette vil redusere fleksibiliteten mht når hver avdeling kan gjennomføre
Bravo	-	leken. 	Vi har beregnet 850 kroner per barn i materialkostnader. 	Dette er et	 	øvre estimat
for den første barnegruppen som tar leken i bruk. Senere generasjoner som bruker pakken,
eller andre avdelinger som bruker pakken parallelt	,	 	vil med denne forutsetningen ikke ha kost-
nader ved å bruke pakken. Dvs at bruk over tid vil ha avtage	nde kostnader 	per bruker 	som ikke
er hensyntatt i beregningene.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	60

–	 	Kursing av 	barnehageansatte. 	Det følger med gratis nettkurs som ligger åpent og offentlig til-
gjengelig. I tillegg tilbyr Intempo kurs for 	barnehager og kommuner. 	Leken er ikke avhengig av
at 	de ansatte deltar på kurs, men flere barnehager velger å 	prioritere dette kurstilbudet til sine
ansatte. 	Basert 	på 	erfaringene fra barnehagene vi har vært i kontakt med i denne evalue-
ringen, har vi beregnet 	400 kroner per barn i kompetansetiltak og oppfølg	ing 	i forbindelse med
hver barnegruppe som tar leken i bruk.
–	 	Driftskostnadene er knyttet til gjennomføringen av Bravo	-	leken. Vi har tatt utgangspunkt i en
timelønn på 250 kroner, 	at en Bravo	-	økt tar 15 minutter og gjennomføres fem ganger i uka i 44
uker	. 	Det gir en årlig driftskostnad per 	gruppe på kroner 13	 	500	.	 	Det er de 	yngste barna som
har størst utbytte av leken, dvs ett og to	-	åringene. Det er også disse aldersgruppene, og i noen
grad treåringene som har 	Bravo som en daglig aktivitet. 	Flere barnehager	 	tilbyr Bravo	-	leken
også for de eldre barna, men med en lavere hyppighet	. 	I kostnadsberegningene har vi 	bereg-
net 5	 	500 kroner i årlige driftskostnader for de større barna. Vi har vurdert alternativer med en
daglig Bravo	-	økt i 2 år og deretter 2 økter per uke, og 3 år med daglig aktivitet med to økter de
siste to årene. 	Vurdert som stimuleringstiltak er det d	e to første årene (ett og toåringene) som
er 	viktige 	–	 	de øvrige årene er mer å betrakte som voksenstyrt 	lek	 	enn språkstimulering. I og
med barnehagene synes å bruke leken også for de store barna, har vi valgt å	 	inkludere kostna-
d	er til videre bruk selv om 	denne bruken er mer sporadisk.
–	 	Totale tiltakskostnader for en avdeling fra barnet begynner i barnehagen som ett	-	åring, med
daglig bruk av Bravo	-	leken i to år, og deretter en avtagende bruk, 	koster med disse forutset-
ningene	 	mellom 	3	0	 	000 kroner og 	48	 	000 k	roner	, og avhenger av hvor mye leken brukes etter
de to første årene på småbarnsavdelingen. 	Hvis vi forutsetter at det er 12 barn per avdeling
blir tiltakskostnaden 	på 300	0 	–	 	4000 kroner fra barnet begynner i barnehagen som ettåring og
til det begynner på 	skolen.
Netto nåverdi 	per barn
Vi har beregnet besparelsene i skolen 	uttrykt i 	nåverdi 	per barn til å legge mellom 	90	 	000 kroner 	2	70	 	000
kroner	 	per barn som forventningsmessig ville mottatt spesialundervisning på dagens nivå	. 	Det er da
benyttet en kalkul	asjonsrente på 4 prosent. 	Det	 er forutsatt at dette gjelder for 8 pst. av barnegruppen.
Dersom vi i tillegg legger til gevinstene 	som følge av høyere arbeidsdeltagelse og lønn	 for en liten gruppe
av de 	barna med det	 	svakeste utgangspunktet, kan vi legge til en gevinst på 	2	00	 	000 kroner per barn
som har fått styrket sitt læringsløp som følge av stimuleringstiltaket i småbarnsavdelingen. 	Gevinsten er
sett fra barnet er ett år og til fylte 65 år. 	Hvilke barn, og hvor st	or andel av barna som vil ha denne type
langsiktige effekter	,	 	er vanskelig å anslå. 	Barn som starter på skolen med et svakt utgangspunkt, vil få
tiltak gjennom skoleløpet som kan kompensere 	for manglende ferdigheter ved skolestart, men da ofte
til en høyer	e kostnad enn 	det Bravo	-	leken krever. Samtidig vet vi at 	om lag 20	 	pst	.	 	av femteklassingene
har svak	e leseferdigheter 	på tross av skolens innsats	.	 	Det er også en stor andel som dropper ut av vide-
regående skole	, der svake skoleresultater er en medvirkende å	rsak til dette.
De anslåtte gevinstene må deles på hele barnegruppen for å finne 	gjennomsnittsgevinsten per barn som
stimuleres gjennom bruk av Bravo	-	leken 	på en småbarnsavdeling. 	Dette gjelder både for kostnads	-	 	og
nyttesiden. 	Resultatene av beregningene	 	viser en gjennomsnittskostnad per barn 	på mellom 3000 og
4000 kroner	, mens den beregnede gjennomsnittsgevinsten er beregnet 	å ligge mellom 17	 	000 og 50	 	000
kroner per barn. 	Verdiene representerer nåverdier beregnet med en rente på 4 pst.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2	019/15	 	61

I et fordelings	-	 	og samfunnsperspektiv er det poeng at det er barna det dårligste utgangspunktet som
får den langsiktige gevinsten av tiltaket. 	De barna som ikke har behov for ekstra språkstimulering har
neppe langsiktige effekter, men evalueringen viser at også de har utb	ytte av å delta. Det er ikke funnet
utilsiktede negative virkninger av systematisk bruk av Bravo	-	leken. Derimot antydes det positive virk-
ninger på andre aktiviteter i barnehagen. Disse virkningene er ikke verdsatt.
I likhet med 	Bremnes, Falch, & Strøm	 	(2006)	 	finner vi grunn til å anta at ferdighetsstimulerende førsko-
letiltak som virker i den forstand at barna får større utbytte av læringsløpet gjennom grunnskolen, 	også
kan ha effekter på en rekke andre faktorer. 	Et 	større utbytte av læringsløpet vil kunne ha betydning for
tilbøyeligheten	 	til kriminalitet, bruk av rusmiddel, helse, familierelasjoner og spillove	r	effekter mellom
generasjoner	,	 	behov for stønader mv	.	 	Dette er gevinster som kommer i tillegg til de vi har v	urdert.
En investering med svært høy avkastning
Med forsiktige anslag på effekt der vi kun ser på innsatskostnadene i barnehagen og be	s	parelser i form
av redusert behov for spesialundervisning i skolen som følge av bedre	 	språkferdigheter ved skolestart,
finner vi at hver krone investert i barnehagen gir fra 	2,4 til 5,5 kroner per investerte kroner. Tar vi med
effekter for arbeidsinntekter gir hver krone invester 	6	 til 	1	3	 kroner tilbake. 	Dette tilsvarer en avkastning
på mellom 500 og 	1200 prosent. 	Det kan 	diskuteres hvorvidt inntektsgevinsten eller virkningene av å
lykkes med å stimulere språkferdighetene i førskolealder er satt for høyt. 	Basert på funnene i denne
evalueringen er det brukt konservative og nøkterne anslag, og det er også en rekke gevinster s	om ikke
er verdsatt. 	L	ongitudinell	e studier med tilgang til registerdata og registeringer av ferdighetsutvikling til
barn som stimuleres med Bravo	-	leken	,	 	vil kunne gi mer presise svar på verdien av tiltaket.
Et tiltak, eller en språklek med lave innsatsko	stnader målt i tidsbruk, kompetansekrav og pris for kon-
septet, samt at barnehagene kan gjennomføre aktiviteten uten å fortrenge andre viktige aktiviteter,
støtter opp under en forventning om høy avkastning i forhold til innsatsen. Det at det ikke er observ	ert
negative effekter, og at alle inkluderes, øker forventningen om at det, eller de barna i barnegruppe som
er i en risikosone, stimuleres.
Hvis bruken av Bravo	-	leken bidrar til økt fokus på systematisk språkstimulering i barnehagen, uten å ta
tid og res	surser fra andre aktiviteter, er det en positiv effekt i seg selv.	 	Bravo	-	leken framstår som et
svært kostnadseffektivt virkemiddel for å stimulere språkutviklingen til de minste barnehagebarna.
6.5	 	Konklusjon
Vi konkluderer med at 	en 	systematisk bruk av Bravo	-	leken i en småbarnsavdeling 	i barnehager 	bidrar til
å stimulere barn	as	 	språkutvikling	. 	Leken tar kun 15 minutter å gjennomføre, og fortrenger 	dermed 	ikke
de tradisjonelle 	aktivitetene	 i en småbarnsavdeling. 	Våre undersøkelser trekker i retning av 	at 	det særlig
er de barna som 	stiller med det svakeste utgangspunktet som har størst utbytte av språkleken. 	Dette
funnet støttes også 	i 	gjennomgått litteratur	 der er et gjennomgående funn at b	arn som i utgangspunktet
står i en risikosone	,	 	også 	er de som har størst utbytte av ekstra stimuleringstiltak.
Barnehagelærere 	med	 	erfaring fra å bruke Bravo	-	leken er samstemte i at leken er godt verktøy for
språkarbeidet på små	barnsavdelinger, og at leke	n også er relevant og nyttig å bruke på 	avdelinge	r	 	med
større	 barn. I det siste tilfellet viser erfaringene at leken 	ofte 	brukes i sammenheng med en rekke andre
v	erktøy. Barnehagelærere 	som har brukt, og/eller bruker Bravo	-	leken	,	 er også enige i at 	leken e	r et godt

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	62

verktøy som bidrar til å stimulere	 	språkutviklingen	,	 	særlig 	for de minste barna	. 	Skolelærere 	har obser-
vert at barn fra barnehager som har brukt Bravo	-	leken 	da barna gikk på småbarnsavdeling	,	 	scorer høyt
på begrepstester	, og 	at barna	 	også 	viser stor språkforståelse. 	Dette bekrefter 	tidligere undersøkelser
gjennomført av 	I	n	t	empo (jf	.	 	kapittel 	3.1	).
Blant de som 	er intervjuet er det flere som framhever bet	ydningen av 	tydelig uttale, og økt ordforråd	, i
tillegg til begrepsforståelse som resultat av systematisk bruk av Bravo	-	leken	. 	Fra litteraturgjennom-
gangen vet vi at læring er selvforsterkende effekter	, og at 	forskjeller 	i språkferdigheter i barnehagealder
øker senere. 	Dette støtter viktigheten av 	å starte tidlig, og å rette tiltakene mot hele barnegruppen.
Bravo	-	leken svarer 	således 	på St. meld nr. 16 (2006	-	2007)	 	med et enkelt	 	og praksissnært 	tiltak so	m er
rettet mot de minste barnehagebarna og barn som tre	nger ekstra stimuli	. 	Erfaringene fra praksis viser
at 	tiltaket gir effekter for målgruppen.
Barna liker leken, den gir glede og begeistring	,	 	og er også motiverende for ansatte å arbeide med. 	Den
delen av barnegruppen som ikke har behov for ekstra 	språkstimuling, opplever også mestring og felles
glede med resten av barnegruppen	 	gjennom aktivitet	. 	Leken er voksenstyrt	, og hele barnegruppen blir
sett i leken. 	Dette trekkes fram som positive verdier i en barnehagehverdag, 	og forsvarer også at barn
som 	i utgangspunktet ikke trenger ekstra 	språkstimulering	, deltar i leken	.	 	Begeistring og motivasjon for
læring er 	i seg selv positivt selv om de som stiller sterke	st mht	.	 språklig og kognitiv utvikling kanskje ikke
har merkbar læringseffekt av leken	.
Vi fin	ner også støtte i litteraturen for 	lekens utgangspunkt. 	Barns hjerner er plastiske og 	viktigheten av
å stimulere barn gjennom aktiviteter som stimulerer utviklingen av synapser 	bekreftes i studier fra flere
fagfelt. 	Hvorvidt Bravo	-	leken stimulerer utviklin	gen av synapser	 og barns kognitive evner på kort og lang
sikt, krever 	ytterligere studier for å 	kunne 	bekreftes	 	eller eventuelt avkreftes	. 	Utvikling av synapser kan
være en 	av flere 	mulig	e	 	forklaring	er	 	på effektene som observeres	.
Vår studie viser at	 barn som av ulike årsaker 	kan være i en risikosone mht	.	 språkutvikling, har utbytte av
leken. 	Våre funn tyder også på at utbytte er størst dersom leken brukes systematisk i arbeidet med de
minste barnehage	barna.
Barnehagelærere oppfatter leken som et godt verktøy. Leken er enkelt å bruke og trenger ikke beslag-
legge pedagogiske ressurser for å kunne gjennomføres. Den er fleksibel mht	.	 hvor, og hvordan den gjen-
nomføres så lenge 	gjennomføringen gjøres i henho	ld til de seks grunnprinsippene som beskrives i kapit-
tel 2. 	Den tar kun 15 minutter å gjennomføre, og inkluderer alle barna i en gruppe. Leken er holdbar, og
ikke spesielt kostnadskrevende å anskaffe.
Barnehager som bruker leken, og har brukt den systemat	isk over tid, har alle det til felles at 	bruken av
leken er forankret i barnehagens ledelse. Flere har erfart at interessen 	for å bruke leken kan gå litt i
bølger. Bruk, erfaringsoverføring og opplæringen bør derfor institusjonaliseres eller settes i syste	m	.
Flere visere til gode erfaringer med å oppnevne en Bravo	-	ansvarlig i barnehagen. 	I en av barnehagene
vi besøkte var 	oppfølging av Bravo	-	leken 	falt ned på en enkeltperson uten at bruken var satt i system	.
Bravo	-	leken ble ett av	 	flere 	aktivitetstilbud som	 	kunne gjennomføres i løpet av dagen	, men som i stor
grad ble gjort avhengig av en person 	uten at det forelå en overordnet plan	. Kombinert med en forståelse
at 	av 	leken skulle gjennomføres flere ganger i løpet av dagen, opplevdes oppgaven	 	for den en	e	 	som for
st	o	r.	 	Dermed ble leken heller ikke brukt systematisk. 	Flere viser til at det ved innføring av leken 	var	 	en
forståelse om at 	det 	skulle gjennomføres flere økter på en og samme dag. 	Dette framstår som uaktuelt,
og det tas også til orde for at for mye	 kan 	redusere effekten. Barna vil kunne miste motivasjonen og 	det
blir vanskelig for barnehagene å gjennomføre. 	Erfaringen 	med flere økter til dagen 	bekrefter lekens

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	63

styrke, nemlig at 15 minutter per dag er tilstrekkelig og godt nok.	 	Et større opplegg 	enn 	15 minutter til
dagen	,	 	er	 	vanskelig å gjennomføre	, det ville måtte fortrenge andre aktiviteter,	 	samtidig som forutset-
ningene for effekt av tiltaket risikerer å svekkes.
Inge	n av våre intervjuobjekter rapportere om negative utilsiktede effekter ved bruk av	 	leken. 	Det un-
derstrekes at de som ikke trenger leken	,	 	har glede av å delta og at leken gir felles opplevelser. 	Kritikere
av leken har blant annet 	vist til at den er «skolsk»	,	 	og at andre aktiviteter kan være mer egnet. 	Våre
undersøkelser viser at 	Bravo	-	le	ken tar sikte på «tidlig innsats», samtidig som den oppleves som en lek
og ikke undervisningsopplegg eller en «skolsk» aktivitet. Gjennom lekende aktiviteter blir barnas nys-
gjerrighet for språk (lyder, bokstaver, tall, begreper) stimulert. Dette bidrar til	 større ordforråd hos barna.
Dermed blir også de stimulert som kanskje ellers hadde trukket seg unna, og 	leken bidrar til å 	løfte dem
som det kanskje ikke går så bra med.
6.5.1	 	Et praksisbasert 	forsøk 	med gode resultater
I den grad det stilles spørsmål ved om 	B	ravo	-	leken er forskningsmessig dokumentert	, og om den faglige
argumentasjonen som leken er inspirert av og 	utviklet på grunnlag av, 	h	ar et tilstrekkelig vitenskapelig
hold, 	gir ikke evalueringen et endelig svar	. Våre funn viser at leken fungerer	,	 	den 	vurderes som et godt
verktøy	, og framstår som et kostnadseffektivt virkemiddel i arbeidet med barns språkutvikling. Funnene
har støtte i en bred faglitteratur.	 	Vi finner også støtte i forskningslitteraturen for at prinsippene leken
bygger 	har støtte i 	fag	l	itteraturen 	som utviklingen av 	leken er inspirert av	 	og forankret i	.
Konseptet Bravo	-	leken og barnehagenes bruk av leken	,	 er mer å betrakte som et praksisnært forsøk enn
som et forskningsprosjekt. 	Dette gjør også at det ikke er etablert data og systemer f	or å følge barneha-
gene som bruker 	Bravo	-	leken der det sammenliknes med kontrollbarnehager. 	Vi hadde i utgangspunk-
tet lagt opp til en 	kvantitativ	 	undersøkelse	,	 	der vi 	ved hjelp av 	longitudinell	e	 	registerdata 	ønsket å stu-
dere eventuelle	 	effekte	r	.	 	Dette viste	 	seg ikke 	å 	være gjennomførbart som følge av 	mangel på tilgang til
et tilstrekkelig godt datasett. 	Resultatene fra vår praksisnære evaluering som ble valgt i stedet, viser at
erfaringene absolutt fortjener å underlegges et forskningsprosjekt med det formål å utarbeide forsk-
ningsbasert kunnskap om 	stimuli av språkutviklingen til de minste barna i barnehagene	, samt virk-
ningene av ulike 	språkstimulerings	tiltak, herunder Bravo	-	leke	n.
Kunnskap	sutvikling og erfaringer som gjøres av barnehagelærere som til daglig arbeid	er med barn in-
nenfor de rammene som 	gjelder innenfor en barnehagehverdag	,	 er 	verdi	full	. 	Det er vanskelig å se hvor-
dan 	det kan arbeides med reell kvalitetsutvikling uten	 å legge vekt på praksisnær kunnskap og erfaringer.
Utvalget 	som 	vurderte	 barnehageloven med forskrifter for 	å	 se om styringsverktøyet er godt nok tilpas-
set dagens og fremtidens barnehagesektor	,	 	understreker at det er svært viktig at forskning i fremtiden
omfatter hele barnehagemiljøet og involverer alle aktør	er i sektoren. 	Utvalget	 	sier også at 	p	raksisnær
forskning som innebærer et samarbeid mellom ulike parter i barnehagefeltet	,	 	kan bidra til 	kvalitetsut-
vikling og nettverksbygging i sektoren	 	(NOU, 2012:1)	. Erfaringene fra 	barnehager som har brukt Bravo	-
leken over tid, kombinert med erfaringer og observasjoner gjort fra skolelærere som tar imot barna og
som følger de videre i skoleløpet, g	ir en verdifull kunnskap. D	eling av erfaring og kunnskap 	om hva som
fungerer, og hvordan leken fungerer, framstår som viktig i et utviklingsperspektiv.
Med 10	-	15 pst. av alle barn i førskolealder med språkforsinkelse og over 20 pst. av femteklassene med
svake leseferdigheter	, er 	de	t all grunn til å lytte til 	erfaringer og praksisbasert kunnskap om tiltak som
kan bidra til å 	styrke språkutviklingen til de minste barna som 	av ulike årsaker er i en risikosone for å
falle etter i språkutviklingen. Når tiltaket også er sv	ært kostnadseffe	ktivt og gjennomførbart i en travel

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	64

barnehage	hverdag, og barna liker og motiveres i felles lek	 	gjennom tiltaket	, er det vanskelig å se be-
grunnelsen for 	å vente på forskningsresultater for	 	å a	nerkjenne Bravo	-	leken som en kul 	språk	-	lek som
treffer målgruppen	,	 	og som kan bidra til 	å øke sannsynligheten for at 	barn i risiko	sonen henger med i
språkutviklingen. 	Om senere forskning bekrefter eller avkrefter utviklingen av synapser som forklarings-
modell	, 	kvantifiserer kausale effekter eller ikke, 	eller finner andre tiltak som	 	er mer kostnadseffektive
eller gi større effekt, 	er 	verken kritisk eller 	avgjørende	. Barna har uansett en god opplevelse	, motiveres	,
og 	de som jobber med	 	Bravo	-	l	eken motiveres 	og insp	ireres 	av å følge barnas utvikling. 	Det kan være
verdt 15 minutter til dagen, selv om 	signifikante effekter	 	så langt	 	ikke er forskningsmessig bevist.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	65

Referanser
Aabrekk, H. (2011). Spr	å	kleken bravo 	–	 	et kommunikasjons	 	hjelpemiddel. 	Samordnin	gsrådet, oktober
2011	.
Arnesen, A. (2012). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I A. L. Arnesen (red.),
Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet.	 	Oslo: Universitetsforlaget.
Aukrust, V. G. (2006). 	Tidlig språkstimuler	ing og livslang læring 	-	 	en kunnskapsoversikt.	 	Rapport
utarbeidet for Utdannings	-	 	og forskningsdepartementet.
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2013). Intensjoner for tidlig innsats 	–	 uttrykt eller utelatt i utdanningspolitiske
dokumenter? En analyse av utdanni	ngsreformer fra 1970	-	årene og fram til i dag.
Spesialpedagogikk nr. 3, s. 40	–	51.
Bremnes, R., Falch, T., & Strøm, B. (2006). 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser av
ferdighetsstimulerende førskoletiltak.	 	SØF	-	RAPPORT NR. 04/06.
Brodal, P., & Lunde, C. (2018). B	arn som ikke får lekt, kan stå i fare for å utvikle psykiske lidelser.
Aftenposten 2.04.2018	.
Dahler	-	Larsen, P. (2013). 	Evaluering af projekter 	–	 	og andre ting, som ikke er ting.	 	Syddansk
Universitetsforlag.
Dyrkorn Fodstad, C., & Østbø Munch, C. (2017). God språkutvikling kan være helt gratis. 	Første steg nr.
1/2017	.
Dyrkorn Fodstad, C., & Østbø Munch, C. (2017, nr. 1/2017). God språkutvikling kan være helt gratis.
Første steg	.
Ebdrup, N. (2014, Januar 26). 	-	 	Pedagoger bør holde seg unna hjerneforskning	. Hentet fra forskning.no:
https://forskning.no/pedagogiske	-	fag	-	psykologi/2014/01/pedagoger	-	bor	-	holde	-	seg	-	unna	-
hjerneforskning
Egmondt Fonden. (2016). 	Egmont Rapporten 2016: En bed	re start. Livsduelighed hos de allermindste.
Falch, T., & Strøm, B. (2013). 	Schools, Ability and the Socio	-	Economic Gradient in Education Choices. 	The
Journal of Socio	-	Economics, 43	.
Flobakk, F. (2016). Educational Neuroscience and Reconsideration of Educ	ational Research. 	Pedagogika,
2016, 66(6), 654	–	671	.
Flobakk	-	Sitter, F. (2018). 	Pedagogikk og hjerne.	 	Fagbokforlaget.
Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. (2009). 	Cognitive Neuroscience. The biology of the mind
(3rd edition).	 	London: W. W. Norton 	& Company, Inc.
Høigård, A. (2014). Hva er godt språkarbeid for de yngste? 	Tidskriftet Barnehagefolk 1/2014	.
Høigård, A. (2014, 1/2014). Hva er godt språkarbeid for de yngste? . 	Tidskriftet Barnehagefolk	.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	66

Heckman, J. (2006). Skill Formation and the Economi	cs of Investing in Disadvantaged Children. 	Science
Vol. 312	, ss. 1900	–	1902.
Heckman, J. (2008). Schools, Skills, and Synapses. 	Economic Inquiry Vol. 46, No. 3	, ss. 289	–	324.
doi:10.1111/j.1465	-	7295.2008.00163.x
Herrnstein, R. J., & Murray, C. A. (1994). 	The	 	Bell Curve: Intel	-	 	ligence and Class Structure in American
Life. 	New York: Free Press, 1994.
Hjetland, H., Brinchmann, E., Scherer, R., & Melby	-	Lerv	å	g, M. (2017). 	Preschool predictors of later
reading comprehension ability: a systematic review.	 	A Campbe	ll Systematic Review, 2017:14.
Lervåg, A. (2012). Å forebygge lesevansker i barnehagen. 	Foredrag på konferansen "Forskning om
utdanning 2012 	-	 	Kvalitet under lupen".
Lervåg, A., & Aukrust, V. G. (2010, May). Vocabulary knowledge is a critical determinant 	of the difference
in reading comprehension growth between first and second language learners. 	The Journal og
Child Psychology and Psychiatry. Volume 51, Issue 5	, ss. 612	-	620. doi:10.1111/j.1469	-
7610.2009.02185.x
Lervåg, A., Hulme, C., & Melby	-	Lervåg, M. (2	017). 	Unpicking the Developmental Relationship Between
Oral Language Skills and Reading Comprehension: It’s Simple, But Complex. 	Child Development	.
doi:10.1111/cdev.12861
Lillejord, S., Johansson, L., Canrinus, E., & Ruud, E. (2017). 	Kunnskapsbasert språka	rbeid i barnehager
med fler	-	språklige barn 	–	 	en systematisk forskningskartlegging. KSU 3/2017,.	 	Oslo, Norway:
Kunnskapssenter for utdanning. Hentet fra www.kunnskapssenter.no
Melby	-	Lervåg, M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere l	eseforståelse: Hva kan
forskning fortelle oss? 	Spesialpedagogikk 2	-	2011	, ss. 43	–	53.
Melby	-	Lervåg, M. (2017). 	Ny undersøkelse: Språkstimulering i barnehage er effektivt også når assistenter
gir tiltaket (24.05.2017).	 	Hentet fra Læringsbloggen : https://laeringsbloggen.com/ny	-
undersokelse	-	sprakstimulering	-	i	-	barnehage	-	er	-	effektivt	-	ogsa	-	nar	-	assistenter	-	gir	-	tiltaket/
Mogstad, M., & Rege, M. (2009). Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i
utdanningsløpet og arbeidslivet. 	Samfunnsøkonomen nr. 5	-	2009	.
Nordahl, T., & mfl. (2018). 	Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge
med behov for særskilt tilrettelegging.	 	Fagbokforlaget.
NOU. (2012:1). 	Til barnas beste.
OE	CD. (2007). 	Understanding the brain: The birth of a learning science.	 	Paris: OECD.
Pawsey , R., & Tilley, N. (2014). 	Realist evaluation.	 	Paper funded by the British Cabinet Office.
Pawson, R., & Tilley, N. (1997). 	Realistic Evaluation.	 	London: Sage Publica	tions.
Rasch	-	Christensen, A. (2018). 	Tidlig innsats er ikke bare å lære barn om tall og bokstaver. 	Aftenposten
28.04.2018 	.
Rose, G. (1992). 	The strategy of preventive medicine.	 	Oxford: Oxford University Press.

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	67

Schjølberg, S., Lekhal, R., Vartun, M., & Helland, S. S. (2011). 	Barnepass fram til 18 måneder. Sammen	-
henger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved
5 år.	 	FHI rapport 2011:5.
St. meld. 41. (2008	-	2009). 	Kvalit	et i barnehagen.	 	Kunnskapsdepartmentet.
St.meld 16. (2006	-	2007). 	Og ingen sto igen. Tidlig innsats for livslang læring.	 Kunnskapsdepartementet.
Sverdrup, S. (2002). 	Evaluering. Faser, design og gjennomføring.	 	Fagbokforlaget.
Sverdrup, S. (2013). 	Evaluering	 	av tilbakefallskoordinatorne: en analyse av implementeringsprosessen.
Diakonhjemmets Høgskole Rapport 2013/8.
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering. Tilnærminger, modeller og eksempler.	 	Gyldendal.
Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring 	–	 teori 	og praksis. 	Utdanningsforskning, 24.05.2014	.
Vik, S. (2014, PEER REVIEWED ARTICLE, VOL.8, NR. 2, p. 1	-	13, PUBLISHED 26TH OF NOVEMBER 2014).
Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forst	å	else av tidlig innsats i norske
barnehager. 	TIDSSKRIFT FOR NORDISK BARNEHAGEFORSKNING	.
Vik, S., & Hausstätter, R. (2014). Fra «early intervention» til tidlig innsats. 	Utdanningsforksning,
8.11.2014	.
Vista Analyse. (2014). 	Ferd Sosiale entreprenører: Effekter og verdier.	 	Vista Analyse rapport 2014/19 av
Kristine von Simson og Ingeborg Rasmussen.
Volden, G. (2016). 	Babyer som bryner seg får hjerneboost.	 	Hentet fra Gemini.no:
https://gemini.no	/2016/11/la	-	babyer	-	bryne	-	gir	-	hjerneboost/ (16.11.2016)
Wagner, Å. K. (2017). 	Minoritetsspråklige barnehagebarn (24.01.2017).	 	Hentet fra Lesesenteret,
Universitetet i Stavanger:
https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=85573&categoryID=13884

Evaluering av språkleken B	ravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	68

Evaluering av språkleken Bravo

Vista Analyse	 	|	 	2019/15	 	69

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
www.	vista	-	analyse.no