Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier

Rapport 2020/16

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier - Status i første fase

Sidsel Sverdrup, Jens Furuholmen og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier - Status i første fase

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Samferdsel
År	2020
Rapportnummer	16
Forfatter(e)	Sidsel Sverdrup Jens Furuholmen Ingeborg Rasmussen
Last ned	file_download (746.7 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2020/16	 | For Nye 	Veier	 	
 	
 	
 	
Evaluering av prøveprosjektet 	Arkeologi på nye veier	 	
Status i f	ørste fase	 	
Sidsel Sverdrup	, Ingeborg Rasmussen	 og Jens Furuholmen

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	2 	
 
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Evaluering av prøveprosjektet 	Arkeologi på nye veier	 	
Rapportnummer	 	2020/16	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-472	-4 	
Forfattere	 	Sidsel Sverdrup	, Ingeborg Rasmussen,	 Jens Furuholmen	 	
Prosjektleder	 	Sidsel	 Sverdrup	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Nye Veier	 	
Dato for ferdigstilling	 	15. mai	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, forvaltningspraksis, arkeologi	 	
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig 	analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utred-	
ning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 
Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og	 velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av meda	rbeiderne.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	3 	
 
 
Innhold	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	....	 5 	
1 	Innledning og bakgrunn	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2 	Evalueringen	 ................................	................................	................................	...........................	 11	 	
3 	Dagens praksis	 ................................	................................	................................	........................	 15	 	
3.1	 	Planlegging 	av en ny vei	 	15	 	
3.2	 	Forvaltning av arkeologiske kulturminner	 	16	 	
4 	Prøveprosjektet	 ................................	................................	................................	......................	 18	 	
5 	Observasjoner i møter	 ................................	................................	................................	............	 20	 	
6 	Sammenstilling av svar fra intervjuene	 ................................	................................	..................	 21	 	
6.1	 	Vurdering før oppstart	 	21	 	
6.2	 	Planlegging og samarbeid	 	22	 	
6.3	 	Rolle	- og ansvarsfordeling	 	23	 	
6.4	 	Hensyn til vern	 	25	 	
6.5	 	Problemer og utfordringer	 	27	 	
6.6	 	Vurdering av status	 	29	 	
6.7	 	Inngre	psfrie metoder	 	30	 	
7 	Konklusjoner	 ................................	................................	................................	...........................	 32	 	
8 	Referanser	 ................................	................................	................................	..............................	 38	 	
A 	Intervjuguide Fase 1 	– september 2019.	 	39

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	4 	
 
 
Forord	 	
Vista Analyse har fått i oppdrag av Nye Veier å evaluere prøveprosjektet Arkeo	log	i på nye veier. 	Evalue-	
ringen var en foru	tsetning fra Riksantikvaren	 da de aksepterte prøveprosjektet 	(Riksantikvaren, 2018)	. 	
Prøveprosjektet startet opp i februar 2019	. Arbeidet med evalueringen ble	 påbegynt i august 2019	 og	 	
skal vare til oktober 202	2. 	
Datainnsamling, analyse og rapportskriving som danner grunnlag for foreliggende rapport har funnet 
sted i perioden fra august til desember 2019.	 En viktig del av datagrunnlaget i denne rapporten består	 	
av intervjuer med de sentrale aktørene i prøveprosjektet. Vi ønsker å takke samtlige for deltakelsen!	 	
Vista Analyse ønsker også å takke kontaktperson hos Nye Veier, Jon Terje Ekeland, for godt og konstruk-
tivt samarbeid.	 	
 
17. april	 2020	 	
Sidsel Sverdrup	 	 	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Partner, professor dr.polit.	 	 	Partner	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	Vista Analyse AS

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	5 	
 
 
Sammendrag	 	
Denne rapporten gir et første systematisert innblikk i erfaringer fra prøveprosjektet Arkeolog	i på nye 	
veier. Rapporten er basert på	: (1) 	dokumenter om forvaltningssystemet for arkeologi, prosjektbeskri-	
velsen og avtaler mellom partene i prosjektet	; (2) 	observasjoner fra møter	 og møtereferater	; (3) 	delta-	
ke	rnes 	erfaringer og vurderinger fra oppstart a	v prøveprosjektet og dets første fase. 	Det tredje 	punktet 	
bygger	 på semi	-strukturerte intervjuer med samtlige aktører 	fra de	 deltakende institusjonene.	 	
Prøveprosjektet startet opp i februar 2019, 	og	 arbeidet med evalueringen ble påbegynt i august 2019. 	
Dat	ainnsamling, analyse og rapportskriving har funnet sted i perioden fra august til desember 2019. 	
Foreliggende delrapport omhandler første fase i prøveprosjektet 	– fra oppstarten i februar 2019, frem 	
til november 2019. Da krysset prosjektet grensen fra Roga	land til Agder.	 	
Formålet med forsøksprosjektet er å vurdere mulighetsrommet for en ny forvaltningspraksis og nye 
samarbeidsformer. Hovedspørsmålet evalueringen skal gi svar på er om en ny forvaltningspraksis vil 
være hensiktsmessig og gjennomførbar. For å 	svar på dette spørsmålet har vi formulert følgende del-	
problemstillinger: 	 	
• Hvilke erfaringer har framkommet i prøveprosjektet?	 	
• Hvilke gevinster har man oppnådd knyttet til tids	- og ressursbruk for alle involverte parter i prøve-	
prosjektet? 	 	
• Hvordan vurderer	 deltakerne i prøveprosjektet arbeidsprosessene i løpet av perioden?	 	
• Hvordan har samarbeidet mellom involverte aktører vært?	 	
• I hvilken grad er målene innfridd?	 	
• Hvilken innflytelse kan ny teknologi ha på arkeologiske utgravinger?	 	
• Hvilke styrker, svakheter, 	utfordringer og muligheter ligger i prøveprosjektet?	 	
Samtlige problemstillinger skal behandles gjennom hele evalueringsperioden. De er også tatt opp i fo-
religgende rapport, men ikke alle er mulig å besvare på dette tidl	ige stadiet i prosessen. R	apporten gi	r 	
imidlertid et viktig utgangspunkt for å beskrive startfasen i prosjektet, samtidig som 	resultatene fra 	
denne første fasen	 vil være med i det videre arbeidet med evalueringen som skal pågå til 2022. E	n slik 	
evaluering kalles 	for følgeforskning, eller form	ativ dialogbasert prosessevaluering.	 	
I resten av sammendraget 	oppsummerer vi våre hovedfunn. De står nærmere beskrevet i kapittel 	7. 	
Hurtig oppstart gir problemer	 	
Det er en rådende oppfatning	 blant intervjuobjektene	 at prosjektet har blitt startet uten at 	de arkeolo-	
giske institusjonene	 har blitt tilstrekkelig hørt, og at d	e har fått for lite tid til å planlegge for prosjektet.	 	
Samtidig ble et notat fra Riksantikvaren om prøveprosjektet sendt for innspill til fylkeskommunene og 
museene	 før oppstart	. Innspill og forslag til endringer ble gjennomgått på 	et møte i mars.	 Riksant	ikvaren 	
gikk gjennom notatet med møtedeltagerne og la frem tekst/formuleringer som de ønsket endret, flyttet 
eller strøket.	 	
Det er tydelig fra intervjuene at prøveprosjektet kom brått på deltagerne	. Vi 	vurderer at 	prosjektet har 	
politisk prioritet, og at d	et derfor var viktig	 å igangsette prosjektet	 hurtig	. Så langt har	 aktørene 	håndtert 	
oppstarten og 	usikkerheten på en god måte.	 I fremtidige prosjekter mener vi likevel 	at 	det 	vil være

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	6 	
 
 
fordelaktig for fylkeskommunen og museene å få bedre tid til å planlegge	 sin aktivitet og rekruttere 	
ansatte	. 	
Uenighet 	om 	dagens lover og retningslinjer	 	
Mange av aktørene tror bakgrunnen for prøveprosjektet er 	en oppfattelse av 	at arkeologi forsinker ut-	
bygging av veier. 	Dette 	på tross av at det aldri omtales slik i prosjektplanen eller andre saksdokumenter. 	
Arkeologi oppleves imidlertid ikke som forsinkende blant flertallet av aktørene. Det pekes i stedet på 
grunnerverv og planprosesser som årsaker til at utbyggingssaker tar la	ng tid. Samtidig er det andre som 	
mener arkeologi tar unødvendig lang tid på grunn av 	lover og retningslinjer	 for kulturminneforvalt-	
ningen	. De mener prøveprosjektet organiserer forvaltningen på en måte som vil gi effektivitetsgevinster.	 	
Vi bemerker at det 	i denne sammenheng er vesentlig å skille mellom kulturminneforvaltningen og gjel-	
dende rutiner og prosesser i forbindelse med arkeologiske granskninger	. Prøveprosjektet er rettet mot 	
prosessene, der raskere gjennomføring kan være et utfall av endret forvalt	ningspraksis.	 	
Bekymring over at 	kulturminner som ikke blir berørt av veiutbyggingen undersøkes/utgraves	 	
Basert på informasjon fra intervjuer, er den største 	mulige	 faren ved prosjektet at 	kulturminner som 	
senere viser seg å ikke bli berørt av veiutbygginge	n blir undersøkt/utgravd	. Det ble også vektlagt 	da 	
Riksantikvaren 	(2018)	 innvilget prosjektet.	 	
For å unngå at det undersøkes/utgraves kulturminner som uansett ikke blir berør av veien, blir alle lo-
kalitetene diskutert i 	arbeidsgruppa. Alle parter har anledning til å komme med innspill, og man vekt-	
legger at det ikke skal undersøkes mer enn nødvendig. 	 	
Prosjektet har store potensielle samfunnsøkonomiske gevinster	 	
Vi vurderer d	e forventede gevinstene av prosjektet 	som	 todelt	. Raskere planprosesser og utbygginger 	
gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av mer effektive utbyggingsprosesser og økt trafikantnytte. I 
tillegg skal bedre samhandling og samarbeidsprosesser mellom ulike aktører bidra til bedre ivaretagelse 
av kulturmin	ner og mer en effektiv forvaltningspraksis på dette område.	 	
Forsinkede kommunedelplaner 	gir utsettelser	 	
Den viktigste uforutsette hendelsen så langt i prosjektet er at kommunedelplanen for Bjerkreim og Ei-
gersund er forsinket som følge av 	usikkerhet knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, R1 eller R2. Det 	
har skapt usikkerhet for prøveprosjektet. Man har vært nødt til å utsette arbeidet i de to kommunene 
til korridor	 er valgt, og flere aktører er bekymret for at det vil føre til mye arbe	id mot slutten av prosjek-	
tet. Samtidig er det kun positive tilbakemeldinger på hvordan problemet har blitt håndtert i arbeids-
gruppen.	 Vi 	mener også 	at problemet har blitt håndtert på en god måte.	 	
Møtearena anses som nødvendig	 	
Hvis 	forvaltningssystemet i prøveprosjektet skal iverksettes	, anser aktørene det som nødvendig med 	
hyppige møter med de involverte aktørene, i hvert fall for store samferdselsprosjekter. Møtene kan

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	7 	
 
 
gjerne avholdes to ganger i måneden, slik som i arbeidsgruppen.	 Det er imidlertid kostbart.	 Dette er et 	
punkt som vil følges opp i den videre 	evalueringen	 med tanke på 	læring	, der det også er naturlig å vur-	
dere mulige effektiviseringer for å få ned ressursbruken uten at kva	liteten rammes. 	 	
Arbeidsgruppen blir beskreve	t som svært nyttig, og møtene er avgjørende for å få flyt i det øvrige arbei-	
det. Tilbakemeldingene om styringsgruppa er mer blandet. Noen mener den oppfyller sin rolle ved å 
trekke de store linjene i prosjektet, og informere ledere. Andre mener gruppa i pr	aksis styrer lite, og 	
derfor er overflødig.	 Rolle	- og oppgavedelingen mellom de to gruppene framstår dermed som uklar. De 	
som mener dette, ønsker tydeligere retning og rolledeling mellom arbeids	- og styringsgruppen. 	Vi an-	
befaler 	at styringsgruppens rolle o	g mandat ty	deliggjøres	. Det er behov for 	tydeligere avgrensninger 	
både mot prosjektgruppen og mot prosjekteierne. 	 	
Positivt med samarbeid i kulturminneforvaltningen	 	
Selv om flere aktører er skeptiske til prosjektet, finnes det et gjennomgående ønske om å g	jennomføre 	
prosjektet på best mulig måte. Nesten alle utrykker uoppfordret at de er positive til å prøve ut nye måter 
å jobbe på.	 	
Den rådende oppfatningen blant aktørene er at det er positivt med mer samarbeid mellom landsdels-
museene	, fylkeskommunene	 og de	 maritime museene	. Begrunnelsen er at det kan virke effektiviser-	
ende, føre til kunnskapsdeling mellom institusjonene, og styrke det arkeologiske fagmiljøet. 	Det vil igjen 	
øke kvaliteten på arbeidet som blir gjennomført. 	De fleste mener	 den største 	effektiviseringsgevinsten	 	
kommer som følge av at man forkorter tiden mellom registrering og utgraving av kulturminner.	 	
I prosjektet jobber institusjoner med ansvar for kulturminner på land og i vann sammen om å planlegge 
og gjennomføre registre	ring og utgraving. Det er nytt at et prosjekt som dette integrerer de maritime 	
arkeologiske museene på denne måten. Det muliggjør et sammenhengende arbeid mellom kulturmin-
ner på land og i vann og vassdrag.	 	
Vi har ikke observert annet enn godt samarbeid mel	lom institusjonene, og ser ingen fare for at interes-	
sekonflikter eller gamle vaner skal stå i veien for prosjektet. Vår oppfatning er at deltagerne er svært 
samarbeidsvillige og tilpasningsdyktige.	 	
Delt i synet om konsolidering av oppgaver i kulturminnefor	valtningen	 	
Flere av aktørene er bekymret for at prøveprosjektet utfordrer fordelingen av interesser i kulturminne-
forvaltningen. Grunnen er at fylkeskommunene og landsdelsmuseene gjennomfører registreringer og 
utgravinger i prosjektet sammen. Når 	dispensasj	onsmyndigheten	 i tillegg blir overført til fylkeskommu-	
nene med regionreformen i 2020, 	kan det gi	 insentiv til å gjennomføre flere utgravinger enn nødvendig. 	
Man kaller det gjerne å sette bukken til å passe havresekken. Flere aktører minner om at dagens an-
svarsfordeling ble opprettet av en grunn, og er negative til at 	fylkeskommunen har ansvar for utgraving 	
og dispensasjon, samtidig som den medvirker i utgraving. Flytting av dispensasjonsmyndighet er for øv-
rig uavhengig av prosjektet. 	 	
Andre er uenige i dett	e synet. 	De mener prøveprosjektet ikke innebærer at ansvar for registrering, dis-	
pensasjon og utgravning samles. 	Videre mener de	 at institusjonene har den samme myndigheten in-

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	8 	
 
 
nenfor prosjektets rammer som ellers	. Det vil si	 at det er fylkeskommunene som er 	ansvarlig for regist-	
reringene og dispensasjonssøknader, 	Riksantikvaren	 som godkjenner budsjettene for utgravninger og 	
museene som står for selve utgravningene.	 	
I den videre evalueringen vil vi 	forsøke å 	følge	 opp dette spørsmålet der vi særlig vil vurdere 	om	, og 	
eventuelt hvordan,	 flytting av 	dispensasjonsmyndighet	 påvirker 	de endringene som testes i 	forsøkspro-	
sjektet	. 	
Hvilken innflytelse kan bruk av ny teknologi ha?	 	
I prosjektbeskrivelsen heter det at det skal benyttes georadar og andre 	inngrepsfrie registreringsmeto-	
der der det er mulig. Det er for tidlig å si hva georadar har bidratt med i prosjektet, men vi har i stedet 
spurt aktørene om hvilken rolle teknologien kan spille fremover.	 Vi har i denne delrapporten diskutert 	
georadar. Andre	 inngrepsfrie metoder blir diskutert i fremtidige rapporter	 i denne evalueringen.	 	
Det er variasjon i hvor positive aktørene stiller seg til georadar. Den rådende oppfatningen er uansett at 
georadar kan være et nyttig supplement til tradisjonelle metoder, m	en 	det er ulike synspunkter på om, 	
og eventuelt under hvilke betingelser	, georadar	 eller andre inngr	epsfrie metoder kan være 	et fullverdig 	
substitutt	 til tradisjonelle arkeologiske undersøkelser	. I den videre evalueringen vil vi 	rette en større 	
oppmerksomh	et på 	bruk av ny teknologi 	med tanke på å forbedre 	planleggingen av registrering/utgra-	
ving og bidra til redusert omfang av graving	.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	9 	
 
 	
1	 	Innledning og b	akgrunn	 	
Nye Veier ønsker å	 forenkle, fornye og forbedre planlegging og utbygging av viktige veistrekninger 	i 	
Norge. De har derfor fått tillatelse fra Riksantikvaren 	til å gjennomføre et prøveprosjekt der det gis	 dis-	
pensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning på overordnet plannivå, slik at 
arkeologiske registreringer og undersøkelser (ut	gravninger) kan foregå før kommunalt reguleringsplan-	
vedtak	. Nye Veier har mottatt et avklaringsbrev fra Riksantikvaren hvor det slås fast at det skal engasje-	
res ekstern bistand for evaluering av prøveprosjektet. 	 	
Måle	ne	 med prøveprosjektet er	 å: 	
1. Teste en alternativ forvaltningspraksis som innebærer nye samarbeidsformer mellom fylkeskom-
mune, forvaltningsmuseum og tiltakshaver ved planlegging og gjennomføring av et stort samferd-
selstiltak. 	 	
2. Gjennomfør	e arkeologiske registr	eringer (oppfyllelse av undersøkelsesplikten kulturminneloven § 	
9) på kommune(del	-)plannivå	. 	
3. Behand	le 	dispensasjoner etter kulturminneloven § 8 første ledd, og eventuelt kulturminneloven § 	
14 andre ledd før kommunalt reguleringsplanvedtak.	 	
4. Gjennomfør	e arke	ologiske utgravinger før reguleringsplanvedtak, samt byggestart på hele strek-	
ningen umiddelbart etter reguleringsplanvedtak.	 	
5. Teste	 inngrepsfrie geofysiske metoder i stor skal	a, for å vurdere om det kan bidra til å redusere 	
behovet for maskinell sjakting ve	d registrering.	 Det karakteriseres som et delmål.	 	
Riksantikvaren har avklart prosjektet med Klima	- og miljødepartementet, og de har anbefalt at det 	
igang	settes et slikt prøveprosjekt under forutsetning 	av 	at det skjer innen forsvarlige faglige og rettslig	e 	
rammer, og at det ikke medfører økte kostnader for kulturminneforvaltningen. 	 	
Departementet mener at dispensasjon fra kulturminneloven i prøveprosjektet skal gis etter kultur	mi	n-	
neloven § 8 første led	d, Søknad/melding om dispensasjon. Her stadfestes følg	ende: 	 	
Alle som ønsker å gjennomføre et tiltak som kan virke inn på/medføre inngrep i et automatisk 
fredet kulturminne, må søke Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven.	 	
Dersom Riksantikvaren gir tillatelse til å gjennomføre tiltaket, kan Riksan	tikvaren stille vilkår for 	
tillatelsen, typisk arkeologisk gransking eller overvåking.	 	
Det er tiltak som ikke krever arealplan som behandles etter kulturminneloven § 8 første ledd.	 	
Kulturminneloven § 9 omhandler Undersøkelsesplikt, og stadfester følgende:	 	
Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det an-
svarlige forvaltningsorgan	 å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturmin-	
ner på en måte som nevnt i § 3 første ledd, jf.	 § 8 første ledd.	 	
Kulturminneloven § 10	 omhandler	 Utgifter til særskilt gransking, og 	stadfester følgende: 	 	
Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å 
verne dem på grunn av tiltak	 som nevnt i §§ 8, 9 og 14 bæres av tilta	kshaveren.

Evaluering av pr	øveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	10	 	
 
 
Riksantikvaren bekreftet i møte med Nye Veier i oktober 2018 at det aktuelle prøveprosjektet ble ak-
septert. Samtidig ble det avklart at prøveprosjektet skulle gjelde en bestemt veistrekning, også dette i 
tråd med anbefalinger fra Riksantikvaren 	og Klima	- og miljødepartementet.	 	
Veianlegget som inngår i prøveprosjektet gjelder planlegging og utbygging av E39 på strekningen mel-
lom Lyngdal	-vest og Ålgård. Dette inkluderer også alle nødvendige kryssløsninger, tilkomstveier, an-	
leggs	- og riggområder, ma	ssetak, overvannshåndtering, utslipp 	og lignende,	 som følger av prosjektet.	 	
Med bakgrunn i Nye Veiers todeling av utbyggingsprosjektet, er det også naturlig å dele prøveprosjektet 
i to delprosjekter. Den ene er strekningen Ålgård	–Ualand (Gjesdal, 	Bjerkreim, Eigersund og Lund kom-	
muner i Rogaland) med planlagt byggestart 3. kvartal 2021. Den andre strekningen gjelder Ualand	-Lyng-	
dal 	vest (Lund kommune i Rogaland og Flekkefjord og Lyngdal kommuner i Vest	-Agder), og her er plan-	
lagt byggestart ikke fasts	att ved oppstart av prøveprosjektet.	 	
Riksantikvaren har i brev fra 25	. oktober 2018 også gitt uttrykk for at både Kultur	- og miljødepartemen-	
tet og Riksantikvaren ser det som svært uheldig dersom prøveprosjektet fører til at det gjennomføres 
inngrep i og fj	erning av automatisk fredede kulturminner som ikke vil bli berørt av en kommende utbyg-	
ging, og det påpekes at det er nødvendig at det tas sikte på å minimere muligheten for et slikt resultat.	 	
Riksantikvaren peker på at automatisk fredede kulturminner er un	ike kilder til kunnskap om vår forhis-	
torie, og representerer en begrenset ressurs med hensyn til både forskning, formidling og opplevelse. 
Derfor representerer de noe annet enn bare økonomiske utgifter knyttet til totalkostnader for et utbyg-
gingsprosjekt. 	Riksantikvaren framholder dessuten at deres erfaring er at arkeologiske 	undersøkelser 	
ikke forsinker vei	bygging i dag. 	Med de angitte forbeholdene aksepteres likevel oppstart og gjennomfø-	
ring av prøveprosjektet.	 	
I prøveprosjektet skal fylkeskommunene og mu	seene i fellesskap planlegge og gjennomføre hele regi-	
strerings	- og utgravingsprosjektet som ett prosjekt. 	 	
Når museene er med i registreringsarbeidet og dermed er medvirkende i innhentingen av grunndata for 
senere prosjektering og planlegging av utgravinge	ne, er målsetningen at det skal bidra til en vellykket 	
faseovergang fra registrering til utgraving. 	 	
Prøveprosjektet ble startet opp i februar 2019, og gjelder inntil videre (fra oppstart) 	til 	E39	-strekningen 	
Ålgård	-Lyngdal vest	 er ferdigstilt, og evalueri	ngen av prosjektet er sluttført.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeol	ogi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	11	 	
 
 	
2	 	Evalueringen	 	
Vista 	Analyse 	skal 	gjennomføre en evaluering ove	r perioden prøveprosjektet 	pågå	r. Prøveprosjektet 	
startet opp i februar 2019, mens arbeidet med evalueringen ble påbegynt i august 2019. 	 	
Evalueringsopplegget	 	
I ar	beidet med evalueringen benyttes	 elementer fra OEC	Ds modell for evaluering, som blir kombinert	 	
med retningslinjer fra offentlige veiledere og egne faglige bidrag	 (OECD, 2019; Finansdepartementet, 	
2005; DFØ, 2007; Sverdrup	, 2002	 & 2014	). Modellen deler områdene for evaluering i fire, som vist i	 	
Figur 	2-1. Det er: (1) Planlegging og utforming; (2) prosesser og aktiviteter; (3) 	resultater for deltagere	; 	
og (4) måling av samfunnseffekter.	 	
Figur 	2-1 Opplegg for evalueringe	n 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Foreliggende evaluering kan karakteriseres som følgeforskning. Den har imidlertid flere målsettinger, 
og dette peker på behov for en kombinasjon av flere evaluerings	tilnærminger. Dels skal det som skjer i 	
prøveprosjektet beskrives og analyseres. Dels skal det vurderes 	om og i hvilken grad	 man får til det man 	
ønsker med hensyn til en ny forvaltningspraksis. Dels skal det i tillegg foretas en vurdering av behov for 
kval	itetsforbedring av 	den nye måten å arbeide på.	 	
Evalueringen har et langsiktig perspektiv, og pågår over 	tre år	. Dette inne	bærer at alle målsettingene 	
ikke bare skal analyseres på 	ett	 tidspunkt, men snarere som en løpende prosess. Evalueringsspørsmå-	
lene so	m reises er resultatorienterte, samtidig som de er prose	ssorienterte og i tillegg	 forbedrings	orien-	
terte. Det ønskes med andre ord en resultat	presentasjon knyttet til både virkemidler og mål	oppnåelse. 	
Sam	tidig ønskes det en prosess	tilnærming av de sam	me forholdene, samt råd om hvordan kvaliteten 	
eventuelt kan eller bør forbedres, også dette i relasjon til de samme virkemidlene og målsettingene med 
dem. Helheten dette knippet av spørsmål representerer kan best karakteriseres som en kompleks eva-
luering, 	eller som en evaluering av komplekse sammenhenger. Det er således ikke kun én enkelt evalu-	
eringstilnærming som er aktuell å benytte, men snarere en kombinasjon av målevaluering og prosesse-
valuering, men hvor det overordnede grepet kan karakteriseres som fø	lgeforskning eller følgeevaluering.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	12	 	
 
 
Siktemålet med de ulike 	evaluerings	tilnærmingene er ulikt. 	Målevalueringen	 har søkelyset på om og i 	
hvilken grad målene med 	selve prøveprosjektet 	er nådd, i den perioden evalueringen skal pågå. 	Hensik-	
ten med en målevalue	ring er å vurdere om målene man satte opp i utgangspunktet ble oppnådd, eller 	
ikke. En målevaluering blir utført når prosjektet som skal evalueres er ferdig. For å kunne vurdere end-
ringer og måloppnåelse er det nødvendig å etablere	 en baseline ved prosjekt	start av 	både prøvepro-	
sjektet og 	av evalueringen. 	På denne måten blir en utgangsposisjon beskrevet, og det 	tidfestes et ut-	
gangspunkt dels for sammenlikning av måloppnå	else	, og dels for vurdering av hvordan prosessen med 	
hensyn til	 endring, utvikling og 	forbedring skjer over den samme perioden. 	Alle disse 	forholdene stude-	
res 	imidlertid også som en prosess 	på tre ulike tidspunkt	 i løpet av prosjektet	, med sammenlikning av 	
måloppnåelse på t1, og intervallene t2 og t3 i en tidslinje. Det deskriptive elementet 	vil være framtre-	
dende i studien.	 Dette studiet av prosessen, eller 	prosessevalueringen	, har søkelyset på utvikling og 	
endring av ulike forhold knyttet til erfaringer, i lys av organisatoriske og strukturelle forhold, og sams-
pillet mellom disse. 	Også i pros	esstilnærmingen vil et deskriptivt element	 være framtredende. Evalue-	
ringen går imidlertid 	noe 	lenger enn det, fordi 	prøveprosjektet er 	under utvikling og utprøving, og sam-	
handling med og feedback fra forskerne 	kan være 	ett av virkemidlene 	som tenkes brukt	 for å 	forbedre 	
prosjektet	. Det overordnede grepet som karakteriserer hele evalueringen kan derfor betegnes som 	føl-	
geforskning eller følgeevaluering	, eller formativ dialogbasert prosessevaluering. 	Fokus er på sammen-	
hengen mellom de virkemidlene som er 	iverksatt og de mål man ønsker at tiltaket som helhet skal for-	
holde seg til.	 	
Sammenlikning og baseline	 	
Sammenlikning er sentralt i evalueringsstudier	 (Sverdrup, 2002)	, og kan utføres på forskjellige måter og 	
med forskjellig	 forskningsmessig fokus, avhengig av hva som studeres og hvordan det er mulig å etablere 	
en baseline for det som skal måles, og som man søker å utvikle. For å kunne studere endring må man 
sammenlikne 	etablert pra	ksis	 slik 	denne er beskrevet i kapittel 	3. For prøveprosjektets del innebærer 	
dette at dagens praksis gir et viktig utgangspunkt, sammenliknet med praksis som forsøkes utviklet gjen-
nom prøveprosjektet.	 	
I denne sammenheng etablerer vi flere former for baseline. De kan studeres uavhengig av hverandre,	 	
men de henger likevel nøye sammen. For det første blir det etablert et utgangspunkt for sammenlik-
ningen, gjennom en 	baseline	 (t1)	 (referansepunkt)	 som er sammenfallende i tid med oppstart av 	prøve-	
prosjektet. M	ålsettingene, slik de er formulert i 	foreligge	nde dokumenter, 	danner et viktig 	utgangspunkt	 	
for baseline i denne studien. I disse målsettingene er det	 tydeliggjort hva målene	 er, og hvordan man 	
søker å nå dem. Langt på vei fore	ligger det også en konkretisering av målene. Dette gir følgelig et viktig 	
utgangspunkt for sammen	likning. 	 	
Den andre innfallsvinkelen for sammenlikning finner vi gjennom måten vi innhenter data på, 	ved hjelp 	
av semi	-strukturerte intervjuer som sikter mot å fange opp erfaringer på organisasjonsnivå og/eller 	in-	
dividnivå	 på tre fo	rskjellige tidspunkter; t1, t2 og t3, med om lag 1 års mellomrom. Gjennom sammen	-	
likning av svarene på disse tre tids	punktene får vi inntak til informasjon om så vel måloppnåelse som 	
eventuelle endringer	 og erfaringer med forløp av prøveprosjektet	. 	
Konkr	et innebærer dette at 	vi vil 	følge prosesser og aktiviteter i 	prøve	prosjektet. Det innebærer å gjøre 	
dokumentanalyse, intervjue 	involverte 	aktører	, samt 	delta som observatør i sentrale møter. For å utrede 	
muligheten for en ny 	forvaltningspraksis for arkeologiske utgravinger vil vi også kartlegge prosesser og 	
aktiviteter i dagens syst	em. Vi	 gjennomføre	r semi	-strukturerte intervjuer med alle de åtte involverte

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	13	 	
 
 	
• 	Arkeologiske 
registreringer	 	
• 	Grunnerverv	 	
• 	Arkeologiske 	ut-	
gravinger	 	
• 	Utslippstillatelse	 	
aktørene, både medlemmer av arbeidsgruppa 	og styringsgruppa. Vi spør	 om blant annet: (1) Deltager-	
nes syn på arbeidspros	essene i prosjektet; (2) hvordan samarbeidet fungerer; (3) om målene for pro-	
sjektet er innfrid	d; (4) hvor hensik	tsmessig den eksisterende rolle	- og ansvarsfo	rdelingen er; og (5) hvor-	
vidt hensyn til vern blir	 ivaretatt. Data fra intervjuene analyseres ved å gjennomføre deskriptive analyser 	
av tendenser, sa	mmenfall og skillelinjer i svarene til 	aktørene	. 	
Prosjektresultat	 (brukereffekter)	 omhandler gevinster og kostnader for de åtte i	nvolverte aktørene. I 	
inter	vjuene spørres det derfor også 	om tids	- og res	sursbruk ved prøveprosjektet. Det	 spørres også	 om 	
tidligere tids	- og ressursbruk for prosjekter med dagens forvaltningspraksis	. På den måten får man et 	
grunnlag som kan bruke	s til å sammenligne gevinster og kos	tnader ved den nye og den gamle forvalt-	
ningspraksisen. 	 	
Når vi måler samfunnseffekter spiller brukereffekter en rolle, men da gjelder også effekter som er av 
betydning for enkeltpersoner, og dermed samfunnet som helhet. Viktige samfunnseffekter er for ek-
sempel hvor mye tid trafikanter sparer hvis veiprosjekter blir fullført tidligere, eller hva vi sitter igjen 
med av kulturminner som følge av prøveprosjektet. Samfunnseffektene vil sammenlignes med dagens 
forvaltning av arkeologiske utgravinger som referanse	punkt. 	 	
I sammenligningen mellom de to forvaltningspraksisene vil vi vektlegge effektivitet og faglige hensyn til 
vern, men også hvorvidt ny forvaltning kan ha en demokratiserende effekt på hva som blir vernet. Det 
vil være et innspill i vurderingen om å e	table	re en ny standar	disert forvaltningspraksi	s for utgravinger. 	
Basert på 	våre analyser og konklusjoner vil vi skrive et kapittel med erfaringer som kan være nyttig i 	
andre prosjekter. Vi vil også vurdere hvilken rolle nye teknologi vil ha på arkeologiske	 utgravinger. Da vil 	
vi gjennomføre en SWOT	-analyse av styrker, svakheter, muligheter og utfordri	nger.	 	
Konkret vil s	ammenlikningen måtte ta utgangspunkt i 	hvordan praksis og prosesser gjennomføres i dag, 	
og vurdere dette i forhold til den	 praksis man ønske	r å etablere gjennom 	prosessene 	prøveprosjektet. 	
Nedenstående figurer, hentet fra Nye Veier, gir en enkel framstilling av forholdet.	 	
 
 
Figur 	2-2 Dagens prosess	 	
 	
 
 
Kilde: Nye veier	 	
Figur 	2-3 Endret prosess gjennom prøveprosjektet	 	
 	
Kommunedelplan	Reguleringsplan	Prosjektere	Bygge

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	14	 	
 
 	
• 	Grunnerverv	 	
• 	Arkeologiske 
registreringer	 	
• 	Grunnerverv	 	
• 	Arkeologiske registre-
ringer	 	
• 	Prosjektere	 	
• 	Utslippstillatelse	 	
• 	Prosjektere	 	
 	
 
 
 
 
Kilde: Nye veier	 	
Det redegjøres nærmere for disse forholdene i de to påfølgende kapitlene.	 	
I foreliggende delrapport beskrives kort dagens praksis, samt hva 	prøveprosjektet sikter mot. Deretter 	
redegjøres det kort for observasjoner Vista	 Analyse	 har gjort, samt for erfaringer 	de 	deltakende aktø-	
rene har så langt med prøveprosjektet. Disse er innhentet gjennom semi	-strukturerte, kvalitative interv-	
juer. Samlet da	nner dette utgangspunkt for t1. I påfølgende faser i prosjektet blir disse resultatene truk-	
ket med når videre erfaringer skal trekkes opp på t2 og t3. Dette innebærer at de samlede problemstil-
lingene, slik de er presentert foran, ikke blir helhetlig drøfte	t før den siste rapporten foreligger, når selve 	
prøveprosjektet er avsluttet.	 	
Kommunedelplan	Reguleringsplan	Bygge

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	15	 	
 
 	
3	 	D	agens praksis	 	
3.1	 	Planlegging av en ny vei	 	
Et stort utbyggingsprosjekt må gjennom flere runder med planlegging	, som vist i 	Figur 	3-1. Utbyggings-	
prosjekter består av de tre hovedfasene planprogram, 	kommunedelplan	 og reguleringsplan. I tillegg er 	
det to mindre faser i form av konsekvensutredning og grunnerverv	 (Statens Vegvesen, 2019a)	. 	
Figur 	3-1 Planfasene i et veiprosjekt	 	
 	
Kilde: Statens ve	gvesen	 	
Planprogrammet 	er første steg i planleggingen av en stor vei. Statens vegvesen eller Nye Veier utarbei-	
der forslag til planprogram, men det er politikerne i de berørte kommunene som til slutt fastsetter pro-
grammet 	(Statens Vegves	en, 2019a)	 	
I planprogrammet blir det stilt krav til hva som skal utredes på senere planstadier. Utredningene sam-
menfattes i en 	konsekvensutredning	. Konsekvensutredningen blir utarbeidet en gang i løpet av planpro-	
sessen, som regel i forbindelse med enten kommunedelplanen eller reguleringsplanen 	(Statens 	
vegvesen, 2019b)	. 	
Alle kommuner har en kommuneplan som grunnlag for vi	rksomheten i kommunen. Det kan utarbeides 	
kommunedelplan 	for bestemte områder eller temaer 	(Statens vegvesen, 2019c)	. Planlegging av større 	
veiprosjekter er et tema som normalt behandles gjennom en kommunedelplan, som da blir a	ndre steg 	
i planleggingen av en stor veiutbygging. Etter avtale med berørt kommune, utarbeider Statens vegvesen 
eller Nye Veier 	forslag til kommunedelplan	. Men	 det er politikerne i den berørte kommunen som til slutt 	
vedtar planen. Kommunedelplanen innehold	er overordnede prinsipper for den framtidige veiutbyg-	
gingen	. Valg av endelig trasé, plasseringer av kryss, veistandard, bruk og vern av arealer nær veien og 	
byggegrenser er sentrale avklaringer som tas i en kommunedelplan.	 	
Reguleringsplanen 	er tredje og si	ste steg i planleggingen av en stor veiutbygging 	(Statens vegvesen, 	
2019d)	. Det er en detaljering av det som er vedtatt i kommunedelplanen.	 Under utarbeidelsen	 av regu-	
leringsplanen må fylkeskommunen 	utføre arkeologiske registrer	ingen i området som blir berørt av regi-	
streringen.	 Statens vegvesen	 eller Nye Veier	 utarbeider forslag til reguleringsplan	, men	 det er politi-	
kerne i den berørte kommunen som til slutt vedtar planen. Reguleringsplanen sier hvilket areal Statens 
vegvesen	 eller Nye Veier	 trenger til den framtidige veien og hvordan arealene inntil veien er tenkt brukt.	 	
Statens vegvesen	 eller Nye Veier	 må skaffe seg rettigheter til de arealene som blir beslaglagt i forbin-	
delse med bygging eller utvidelse av en vei, 	denne prosessen kalles 	grunnerverv 	(Statens vegvesen, 	
2019e)	. Grunnervervet blir gjort på bakgrunn av vedtatt reguleringsplan.	 	
Plan	-	
program	
Kommun	-	
edelplan	
Konsekven	-	
sutredning	
Reguleri	-	
ngsplan	Grunnerverv

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	16	 	
 
 	
3.2	 	Forvaltning av arkeologiske kulturminner	 	
Flere offentlige aktører har ansvar for forvaltning av kult	urminner som er fra før 1537, og dermed er 	
automatisk fredet 	(Riksantikvaren, 2019b)	. I dette avsnittet er en oversikt over hvem som har ansvar for 	
hva. En detaljert besk	rivelse av ansvar og myndighet 	finnes i 	Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. 	
etter kulturminneloven	. 	
Figur 	3-2 Forvaltningsnivåer innen arkeologi	 	
 	
 	
Kilde: 	Riksantikvaren	 	
 
Kommunene 	har i oppgave å sikre arkeologiske kulturminner gjennom arealplanlegging, men har ingen 	
myndighet etter kulturminneloven 	(Riksantikvaren, 2019b)	. 	
Hovedansvaret for forvaltningen av arkeologiske kulturminner ligger hos	 fylkeskommunene	 	
(Riksantikvaren, 2019b)	. Sametinget 	har ansvar for samiske arkeologiske kulturminner.	 I forbindelse 	
med plan og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det skal foretas arkeologiske registreringer 
innenfor et planområde 	(Aust	-Agder fylkeskommune, 2019)	. Tiltakshaver har plikt til å undersøke om 	
tiltaket vil 	påvirke automatisk fredete kulturminner. Arkeologene hos fylkeskommunen kan også gjen-	
nomføre nødvendige arkeologiske registreringer 	(Riksantikvaren, 2019b)	. For veiprosjekter skjer det i 	
forbindelse med utarbeidingen av reguler	ingsplanen, jf. avsnitt 	3.1	 (Riksantikvaren, 2020)	. Merk at re-	
gistrering er et tidligere stadium i den 	arkeologiske prosessen enn utgraving.	 	
Dersom et tiltak vil påvirke et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet	, kan 	Riksantikvaren 	gi 	
dispensasjon for inngrep 	(Riksantikvaren, 2019b)	. I tillegg til 	dispensasjonsmyndighe	t har Riksantikvaren vista-analyse.no	
Klim	a-og m	iljø-	
departem	entet	
Riksantikvaren	
Kom	m	unene	
Sam	etinget	Fylkeskom	m	unene	
Arkeologiske utgravinger	
-	Universitetsm	useene	
-	Sjøfartsm	useene	
-	NIKU

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	17	 	
 
 
et særlig ansvar for flere av de arkeologiske kulturminnene fra middelalderen. I forbindelse med region-
reformen vil retten til dispensasjonsvedtak overføres fylkeskommunen fra og med 2020 	(Klima	- og 	
miljødepartem	entet, 2018)	. Det skal rendyrke Riksantikvaren som direktorat	. 	
Klima	- og miljødepartementet 	gir overordnede politiske føringer og behandler klager på vedtak som er 	
fattet av Riksantikvaren 	(Riksantikvaren, 2019b)	. 	
Lovpålag	te arkeologiske utgravninger utføres av flere forvaltningsinstitusjoner etter deres geografiske 	
og faglige ansvarsområder 	(Riksantikvaren, 2019b)	. Automatisk fredete kulturminner undersøkes ho-	
vedsakelig av de fem arkeologiske 	universitetsmuseene 	i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og 	
Tromsø. 	Norsk institutt for kulturminneforskning	 (NIKU) undersøker de arkeologiske kulturminnene fra 	
middelalderen som Riksantikvaren har et særskilt ansvar for. Skipsfunn og kulturminner under van	n un-	
dersøkes av 	sjøfartsmuseene	. De gjennomfører også arkeologiske registreringer under vann 	
(Riksantikvaren, 2020)	. Arkeologiske undersøkelser gjennomføres når reguleringsplanene er vedtatt	, jf. 	
avsnitt 	3.1	 (Riksantikvaren, 2020)	. 	
Myrvold og Holm 	(2012)	 beskriver 	kulturminneforvaltningen	 som en tredelt beslutningsmodell. Fylkes-	
kommunen 	har ansvaret som varslingsmyndighet	 og	 foretar den første kartleggingen på stedet. 	Unnta-	
ket	 er 	undersøkelser under vann, som gjennomfø	res av sjøfartsmuseene. 	Universitetsmuseene og NIKU 	
foreslår den faglige utredningen og kommer med anbefalinger	, og Riksantikvaren er beslutningsmyn-	
dighet.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	18	 	
 
 	
4	 	P	røveprosjektet	 	
Med 	dag	ens praksis	, kan arkeologiske undersøkelser først gjennomføres når reguleringsplanene er ved-	
tatt 	(Riksantikvaren, 2019a)	. For 	Prøveprosjekt arkeologi 	på nye veier 	har Riksantikvaren åpnet for at 	
arkeologiske undersøkelser kan skje basert på	 vedtatt kommunedelplan for strekningen. Dagens praksis 	
kan bety at start	en	 på anleggsarbeidet på dette prosjektet kommer både ett og to år etter at kommu-	
nene har vedtatt reguleringsplanene. Prøveprosjektet kan føre til at veien åpnes tidligere.	 	
Forslaget 	til kommunedelplan for E39 mellom Lyngdal og Ålgård gir en flere hundre meter bred korridor 	
(Riksantikvaren, 2019a)	. Innenfor denne korridoren skal Nye Veier finne den veilinjen som gir best sam-	
funnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan	 bety at det blir gjort registreringer og utgravinger på andre steder 	
enn der veien blir liggende. Prosjektet legger til grunn registrering av en bredere korridor enn ved vanlig 
forvaltningspraksis fordi 	den 	mulige	 korridor	en	 blir smalere utover planproses	sen	. 	
I tillegg til å prøve en alternativ forvaltningspraksis,	 skal	 man	 i prosjektet 	teste 	bruk av 	inngrepsfrie geo-	
fysiske metoder. 	I etterkant skal man vurdere om det kan redusere behovet for maskinell sjakting i re-	
gistreringsfasen.	 	
I prøveprosjektet legges det opp til tett samarbeid mellom tiltakshaver og kulturminneforvaltningen. 
Det 	er opprettet både en styringsgruppe og 	to arbeidsgrupper	 med deltagere fra de fleste involverte 	
institusjoner	 (Nye Veier, 2019)	. Styringsgruppen skal ta overordnede beslutninger 	for	 prøveprosjektet 	
knyttet til økonomi, prosjektinnhold og fremdrift. 	Arbeidsgruppen	e skal sikre den daglige driften av pro-	
sjektet. 	Det er 	separate arbeidsgrupper for Rogaland og Agder. 	Denne rapporte	n omhandler	 tidsperio-	
den	 mars til november 2019	. Da 	opererte prøveprosjektet bare i Rogaland, og arbeidsgruppa 	i Agder 	
var inaktiv. 	Representanter	 fra alle de involverte institusjonene sitter i 	en av	 gruppene, og enkelte med-	
lemmer har representasjon i 	fler	e grupper	 (se 	Figur 	4-1). Det er lagt opp til tett dialog mellom de tre 	
gruppene. 	Hver av a	rbeidsgruppen	e møtes hver fjortende dag, 	og styringsgruppen møtes 	en gang i kvar-	
talet	, e	ventuelt oftere ved behov.	 	
Figur 	4-1 Styrings	- og arbeidsgrupper	 	
 	
I prøveprosjektet skal fylkeskommunene	, landsdelsmuseene og de maritime museene 	i fellesskap plan-	
legge og gjennomføre hele registrerings	- og utgravingsprosjektet som 	ett	 prosjekt. Da er museene med

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	19	 	
 
 
i registreringsarbeidet og medvirker i innhentingen av grunndata for senere prosjektering og planlegging 
av utgravingene. Målet er at det skal 	bidra til 	å bedre 	fase	overgangen fra registrering til utgraving. Or-	
ganiseringen skal	 så langt det er mulig også bidra til at museene kommer med faglige innspill både før 	
og under registreringsundersøkelsene, slik at disse kan gjennomføres mest mulig effektivt	, og med et så 	
godt som mulig resultat.	 Hensikten med dette er at når prosjektet 	nærmer seg utgravingsfasen så vil 	
museene i større grad enn med dagens praksis raskt være i stand til å foreta faglig godt begrunnede 
prioriteringer	, slik at ny vitenskapelig kunnskap blir sikret gjennom utgraving.	 	
I prosjektet jobber institusjoner med ans	var for kulturminner på land og i vann sammen	 om å planlegge 	
og gjennomføre registrering og utg	raving. 	Det er nytt at et prosjekt som dette integrerer 	de maritime 	
arkeologiske museene på denne måten. Det muliggjør 	et sammenhengende arbeid 	mellom kulturmin-	
ner 	på land og i vann og vassdrag.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	20	 	
 
 	
5	 	O	bservasjoner	 i møter	 	
I oppstartfasen har Vista vært til stede på	 to møter i arbeidsgruppen og 	ett	 styringsgruppen, samt i 	
oppstartmøte	 med Nye Veier. Møtene har pågått 	mellom juni og november 2019.	 Vista har	 også vært 	
på befaring 	i felten sammen med arbeidsgruppa. Da møtte vi 	arkeologer fra Rogaland fylkeskommune 	
som drev maskinell sjakting ved Bue, sør for Ålgard.	 	
Hensikten med 	Vistas møtedeltagelse	 i startfasen har dels vært å bli kjent med prosjektet og de	ltakerne 	
i de forskjellige gruppene og posisjonene, og dels å observere og registrere forhold som kan ha betyd-
ning for evalueringen. Observasjon kan være et viktig supplement til de kvalitative intervjuene	. Vi har 	
vurdert at det kun er nødvendig å gjengi e	tt av møtene vi har deltatt på, fordi de øvrige ikke har hatt 	
direkte relevans for evalueringen.	 	
Erfaringsoverføring til Agder	 	
Arbeidsgruppemøte	ne	 22. november 	2019 	markerte 	at arbeidet med prosjektet krysset grensen fra Ro-	
galand til 	Agder	. Dermed fortsetter prosjektet 	som	 to parallelle prosesser	 i hvert fylke. 	22. november 	
ble det holdt arbeidsgruppemøter for både Rogaland og Agder, og det ble 	delt erfaringer fra prosjektet 	
så langt.	 	
En av erfaringene er at grunnerverv	 har fungert godt. Det har vært lite konflikter og gode tilbakemel-	
dinger fra grunneiere. 	Proble	mer ved grunnerverv er en hyppig nevnt årsak til at store byggeprosjekter 	
blir utsatt.	 Det er Vistas forståelse at grunnerverv har lykkes av andre årsaker enn prosjektets utforming.	 	
I prosjektet har	 Stavanger maritime museum,	 Arkeologisk museum Stavanger	 og Rogaland fylkeskom-	
mune 	vært nødt til å jobbe som én institusjon. 	De 	tre er fornøyde med samarbeidet dem imellom	, men 	
det har vært utfordrende. 	Det er blant annet fordi 	de 	er hver sin arbeidsgiver med hvert sitt sett av 	
regler. 	Derfor er det 	arbeidskrevende å samkjøre seg.	 	
Sammen skal de også skrive én sluttrapport. 	Ut ifra hva som ble sagt på møtet,	 er det	 i motsetning til 	
vanlig praksis	, hvor museene og 	fylkeskommunene gjerne skriver hver sin rapport. Ofte handler 	rappor-	
tene	 om de samme ting	ene, og det kan føre til dobbeltarbeid.	 	
Institusjonene hadde	 bare prosjektbeskrivelsen å forholde seg til i forkant av prosjektet. Den var lite 	
spesifikk	, og mye arbeid har gått med til å 	finne ut hva man skal gjøre i praksis.	 De har	 lagt mye arbeid i 	
en p	otensial	vurdering for området som skal 	undersøkes.	 Det har blitt gjort grundig fordi man ikke kjente 	
området godt	, og det har vært verdifullt i ettertid. Potensialvurderingen viser Nye Veier hva arkeologene 	
planlegger å gjøre, og det fungerer som en veiled	er for de som jobber i felten.	 	
Museene og fylkeskommunen opplever også at 	fristen i 2021 er kort med tanke på området som skal 	
undersøkes. 	Så langt har de vektlagt registreringer, og 	de mener de fleste utgravingene vil foregå de 	
neste to årene.	 I noen tilfeller 	gjør de seg ferdig med en undersøkelse i registreringsfasen, uten at det 	
går til utgraving. Det er klarert med Riksantikvaren	. 	
Fylket og arkeologisk museum mener samarbeidet har 	blitt forenklet av at	 de har kontorer 	like ved hver-	
andre	, og	 fordi de har jobbet sammen før. Det samme vil ikke nødvendigvis være tilfelle i andre fylker.	 	
Møtene med arbeidsgruppa blir beskrevet som verdifull	e og nødvendig	e for å 	få god flyt i arbeidet.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	21	 	
 
 	
6	 	Sammenstilling av svar	 fra inter-	
vjue	ne	 	
I dette kapitlet presen	teres resultater og erfaringer som er framkommet gjennom intervjuer av delta-	
kerne i arbeidsgruppen og styringsgruppen.	 	
Det er gjennomført i alt 15 intervjuer, dels som personlige intervjuer, dels på telefon, og dels på Skype. 
De ulike 	samtaleformene ble valgt av praktiske hensyn.	 	
Det ble benyttet en semi	-strukturert intervjuguide i samtlige intervjuer. Temaene fra denne organiserer 	
avsnittene i dette kapitlet. Intervjuene tok om lag en time, og det ble ikke gjort lydopptak, men samta-
len	e ble notert fortløpende. To forskere var til stede i samtlige intervjuer, slik at den ene i hovedsak 	
intervjuet og den andre i hovedsak noterte. 	 	
I den videre presentasjonen er det lagt vekt på å få fram erfaringer, tendenser, skillelinjer, sammenfall 
og 	motsetninger i svarene.	 Svarene fra intervjuer reflekterer 	ikke bare ulike synspunkter, men også ulike 	
forståelser av 	prøvepros	jektet og kulturminneforvaltningen. 	Vi 	mener det 	er hensiktsmessig å formidle 	
svarene fra intervjuene, også der det e	r motstriden	de virkelighetsbeskrivelser. 	I kap	ittel 	7 forsøker vi å 	
nyansere svarene fra intervjuene ved å inkludere saks	opplysninger	, og 	riktigheten i 	svarene	 drøftes	. 	
6.1	 	Vurdering f	ør oppstart	 	
Aktørenes 	syn på prosjektet før oppstart var delt	. De som er positive til prosjektet trekker frem 	effektive 	
planprosesser og bedre samarbeid 	i kulturminneforvaltningen. De som er negative til prosjektet	 er ho-	
vedsakelig bekymret for a	t det skal føre til 	mer utgraving av kulturminner enn det som er nødvendig.	 	
Kulturminneforvaltningen	 forårsaker ikke forsinkelser	 	
Selv om det 	ikke	 er eksplisitt uttalt, synes mange 	at 	prosjektet impliserer at kulturminneforvaltningen 	
er ansvarlig for forsi	nkelser ved byggesaker. 	Det er 	i tilfelle 	et premiss som mange er uenige i. De trekker 	
frem 	adkomst	 til eiendommer og planprosesser som viktigere årsaker til at 	byggesaker	 trekker ut i tid	. 	
Oppfatningen om at arkeologi 	ikke	 forsinker veiutbygging ble	 også	 uttrykt i Riksantikvarens godkjenning 	
av prøveprosjektet 	(Riksantikvaren, 2018)	. 	
Vi bemerker at det i	 denne sammenheng er vesentlig å skille mellom kulturminneforvaltningen og	 gjel-	
dende rutiner 	og prosess	er i forbindelse med arkeologiske granskninger	 Prøveprosjektet er rettet mot 	
prosessene, der raskere gjennomføring kan være et utfall av endret forvaltningspraksis. 	 	
Hurtig oppstart gir kapasitetsproblemer	 	
Ved oppstart følte	 flere at prosjektet 	ble begynt 	for hastig	, slik at de fikk for lite tid til å planlegge for sin 	
egen deltakelse. 	Man viste ikke hva prosjektet skulle inneholde og hva man skulle forvente. 	Etter vår 	
forståelse	 ansettes arkeologer i engasjement, 	og det krever tid å rekruttere til et stort prosjekt so	m

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	22	 	
 
 
dette.	 Fylkeskommunen og museene har ikke ledig kapasitet 	som de kan stille til rådighet, men må ska-	
lere staben etter fremtidige prosjekter.	 Dette krever med andre 	tid å få på plass	 en organisasjon 	med 	
kapasitet til å gjennomføre denne type prosjekt. 	Erfaringene så langt tyder imidlertid på at 	de ulike ak-	
tørene har klart å få på plass 	en fungerende prosjektorganisasjon på tross av at flere gir uttrykk for at 	
planlegg	ingstiden 	ble knapp. 	 	
Kulturminner 	som i ettertid 	viser seg å ikke bli berørt av veiutbyggingen kan bl	i under-	
søkt/utgravd	 	
Det er også en bekymring 	blant aktørene for	 at prosjektet skal gjennomføres på 	for	 kort tid, og at det 	vil 	
føre til at kulturminner går tapt. Noen påpeker at det er et stort område som skal undersøkes, og at 
man har lite erfaring fra stedene korridoren ligger.	 	
Den største potensielle nedsiden ved prosjektet er at det blir gravd ut flere kulturminner enn det so	m 	
er nødvendig. Det var aktørenes 	klare oppfatning før oppstart.	 Unødvendige utgravinger	 kan skje som 	
følge av at 	korridoren som undersøkes er bredere 	tidlig i 	planprosessen	 enn det som realiseres til slutt	. 	
Både Klima	- og miljødepartementet og Riksantikva	ren 	anså det som 	«svært uheldig dersom prosjektet 	
fører til at det gjennomføres inngrep i og fjerning av automatisk fredete kulturminner som ikke vil bli 
berørt av en kommende utbygging». Det fremgikk 	i Riksantikvarens 	godkjenning av prøveprosjektet 	
(Riksantikvaren, 2018)	. Det 	er i tillegg en forutsetning 	for 	prosjektet	 at det ikke fører til inngrep i vesent-	
lig flere kulturminner enn det som er vanlig 	(Nye Veier, 2019)	. 	
Positivt med 	regionalt samarbeid	 	
Selv om flere aktører er 	skeptiske til prosjektet, 	finnes det et gjennomgående ønske om å gjennomføre 	
prosjektet på best mulig måte. 	Nesten alle 	uttrykker uoppfordret at de er positive til å 	prøve ut nye 	
måter å jobbe på.	 	
Blant de potensielle positive effektene av prosjektet	 blir bedre samarbeid mellom fyl	keskommunene og 	
museene oftest trukket frem. Selv 	blant 	de som utrykker skepsis 	til den nye forvaltningsmetoden 	er de 	
fleste	 positive til at 	museer og fylkeskommuner jobber tettere sammen.	 Begrunnelsen er at det kan 	
virke 	effektiviserende	, føre til 	kunnskapsdeling mellom institusjonene	, og styrke det arkeologiske fag-	
miljøet. Effektiviseringseffekten k	ommer som følge av at man forkorter tiden mellom 	registrering og 	
utgraving av kulturminner.	 	
Prosjektet kan	 gjøre at	 man komme	r tidligere i gang	 med veiutbygging. 	I prosjektbeskrivelsen står det 	
også at 	noe av målet med prosjektet er å gjennomføre utgravinger før reguleringsplanvedtak, og byg-	
gestart umiddelbart etter reguleringsplanvedtak	 (Nye Veier, 2019)	. Likevel blir	 gevinstene av tidlig ut-	
bygging sjeldent trukket frem i intervjue	ne. 	En mulig forklaring er at et fåtall mener kulturminneforvalt-	
ningen 	er årsaken til forsinket utbygging. En annen mulighet er at aktørene vektlegger andre hensyn 	
enn tidlig 	utbygging	. 	
6.2	 	Planlegging og samarbeid	 	
Det overordnede synet er at prosessen 	går etter planen i den grad man kan forvente.	 Prosjekter i denne 	
skalaen 	vil endre seg over tid	, og det må man håndtere.	 Den viktigste uforutsette hendelsen så langt i 	
prosjektet er 	at kommunedelplanen for Bjerkreim og Eigersund er forsinket som følge av usikkerhet

Evaluering av prøvep	rosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	23	 	
 
 
knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, R1 eller R2	. Dermed ble ikke kommunedelplanene vedtatt	. Det 	
har skapt usikkerhet for 	prøve	prosjektet	. Man har vært nødt til å uts	ette arbeidet i de to kommunene, 	
og flere 	aktører er bekymret for at de	t vil føre til mye arbeid mot slutten av prosjektet.	 	
Lite planlegging	 gir	 usikkerhet for forvaltningen	 	
Flere synes Nye Veier skulle brukt kulturminne	-institusjonene	 mer	 i planleggingen av prosjektet. De me-	
ner 	institusjonene	 har blitt tildelt prosjektet uten å ha påvirkning i forkant. Dermed har man ikke benyt-	
tet seg av kompetansen 	institusjonene	 innehar.	 	
Nye veier har 	brukt egen kulturminnekompetanse	 i forkant av prosjek	tet, og prosjektet 	har blitt utfor-	
met i samarbeid med Riksantikvaren. 	Et notat fra Riksantikvaren om prøveprosjektet 	ble 	sendt for inn-	
spill til fylkeskommunene og museene. Innspill og forslag til endringer ble gjennomgått på samarbeids-
møtet 27. mars 2019, 	med Riksantikvaren, Nye Veier og institusjonene. Riksantikvaren gikk gjennom 	
notatet med møtedeltagerne og la frem tekst/formuleringer som de ønsket endret, flyttet eller strøket.	 	
En av aktørene påpeker 	at møteagendaer kommer dagen før møter, og at det er 	for sent.	 	
Utover 	det 	mener aktørene at det er blitt planlagt godt for strekningen	 underveis, med tanke på ram-	
mene man arbeider under.	 	
Samarbeidet er stort sett godt	 	
Det 	dominerende synet er at samarbeidet går bra. 	Alle er fornøyde med 	samarbeidet de har med Nye 	
Veier	. Nye Veier	 får 	imidlertid 	delte 	tilbakemeldinger	. På den ene siden mener noen at 	Nye Veier	 er 	
tydelig og 	utviser god styring.	 De mener d	et er tydelig arbeidsdeling. Man vet hvem som skal gjøre ar-	
beidsoppgavene og de blir lø	st.	 Samtidig har det 	blitt fremmet ønsker om en mer imøtekommende og 	
diplomatisk tilnærming til innspill i arbeidsgruppa.	 	
Aktørene er delt i synet på samarbeidet mellom	 Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum i 	
Stavanger. 	De to aktørene har	 sammen med	 Stavanger maritime museum	 det praktiske ansvaret for å 	
gjennomføre de arkeologiske utgravingene, og	 må jobbe på en annen måte enn de er vant med. 	Noen 	
ser på det som en utfordring for prosjektet	 at de arkeologiske institusjonene 	er tilpasset 	atskilte 	an-	
svarsområder og klart definerte roller	. Samtidig mener andre at institusjonene har et nært samarbeid i 	
dag, og at det er en fordel for prosjektet.	 	
6.3	 	Rolle	- og ansvarsfordeling	 	
Det er 	i hovedsak 	to syn	 på	 hvordan	 kulturminneforvaltningen	 bør	 organiseres	. De	t ene 	favoriserer da-	
gens forvaltning	. De	 som innehar dette synet	 mener organiseringen av forvaltningen 	i prosjektet kan 	
føre til utgraving av flere kulturminner enn nødvendig.	 De	t andre 	synet 	er at forvaltningen av kulturmin-	
ner 	bør	 være mer 	som i prøveprosjektet. De som forfekter dette synet 	mener arkeologiske undersøkel-	
ser kan gjøres mer effektivt enn i dag	, og 	vektlegger samfunnsgevinstene det gir.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi 	på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	24	 	
 
 
Ny forvaltning	 er effektiv, men	 utfordrer	 balanse	n mellom	 interesser	 	
I dagens forvaltning 	gjør	 fylkeskommunen registreringer og 	de arkeologiske 	landsdelsmuseene	 utgra-	
vinger	 (Riksantikvaren, 2019b)	. Tidligere hadde museene 	myndighet til å tillate inngrep i automatisk 	
fredete kulturminner, men opp	gaven ble besluttet overført til Riksantikvaren i 	2000 	(NOU, 2002: 01)	 (se 	
avsnitt 	3.2	). På den måten sørger man for at	 institusjonen som gir dispensasjon til inngrep ikke har 	
egeninteresse 	av utgravinger.	 	
Flere av 	aktørene	 er bekymret for at 	prøveprosjektet utfordrer 	fordelingen av interesser i kulturminne-	
forvaltningen. 	Grunnen er at fylkeskommunene og landsdelsmuseene gj	ennomfører registreringer og 	
utgravinger 	i prosjektet 	sammen. 	Når 	dispensasjonsmyndigheten	 i tillegg blir	 overført til fylkeskommu-	
nene med regionreformen i 202	0, 	kan det gi	 insentiv til å gjennomføre flere utgravinger enn nødvendig. 	
Flere aktører minner om	 at dagens ansvarsfordeling ble opprettet av en grunn, og	 er negative til	 at 	
ansvaret 	for registrering, utgraving og dispensasjon samles hos fylkeskommunen.	 	
Én av aktørene mener i tillegg at prosjektet fører til at tiltakshaver får innflytelse over 	kulturminnevernet, 	
og at det er et problem. Maktoverføringen skjer på grunn av organiseringen av prosjektet og som følge 
av tidspresset i prosjektet.	 	
Samtidig er det mange som mener at 	det er mer effektivt at fylkeskommunen og museene jobber sam-	
men slik so	m i prøveprosjektet. 	Én aktør påpeker at det er en fordel 	med prosjektet 	at man slipper	 å 	
sette seg inn i et registrert kulturminne på nytt når man skal grave ut.	 Andre trekker frem 	den faglige 	
styrken ved at ulike miljøer jobber sammen.	 Ulike institusjone	r er opptatt av ulike perioder og har ulike 	
metoder.	 	
Noen av aktørene mener dagens 	kulturminneforvaltning er ineffektiv fordi det er for mange aktører 	
med ulike roller og ansvar	. Det fører til at arkeologi i planprosessen tar for lang tid. Samtidig er det 	et 	
mer utbredt syn blant 	aktørene	 at 	tidsbruk skyldes andre faktorer enn arkeologi, slik som grunnerverv 	
og planprosesser.	 	
Flere påpeker at de ikke ville vært et problem at 	registrering og 	utgraving var samlet på ett sted så lenge 	
Riksantikvaren hadde 	disp	ensasjonsmyndighet	. Men 	det blir et problem når 	myndigheten blir overført 	
til fylkeskommunen med regionreformen i 2020.	 Dispensasjonsmyndighet	 er et tema som er utenfor 	
prøveprosjektet, men som likevel har påvirkning	 på arbeidsmetodene i prosjektet.	 	
Den rådende oppfatningen	 er at 	dagens roller er mer 	tydelig	 definert	e enn i prøveprosjektet, og a	t det 	
har fordeler og ulemper. På den ene siden 	finner vi	 de	m som 	vil se på muligheten til å samle arbeidet 	
hos én aktør, slik man gjorde før 1990	. På den andre siden	 er de som mener det 	vil være som å sette 	
bukken til å passe havresekken.	 Det er en avvein	ing mellom vern av kulturminner og effektivitet i plan-	
prosesser. 	Senere i prosjektet vil det forhåpentligvis bli tydelig hvordan både vern og effektivitet blir 	
påvirket. På dette tidspunktet er det for tidlig å si.	 	
Oversikt over kulturminner før utgraving	 	
Med dagens praksis gjør man 	først registreringer, og deretter utgravinger. 	Noen	 aktør	er mener at 	man	 	
ikke får gjort en fullverdig arkeologisk undersøkelse når 	man	 utfører 	registrering og utgraving	 parallelt	. 	
Ved å gjøre registreringer først får man nemlig oversikt over 	kulturminnene i et område. Dermed kan	 	
man	 prioritere ut fra de	n informasjon	en	. Den muligheten har 	man	 ikke i prøveprosjektet.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	25	 	
 
 
Samtidig blir det som regel sett på som en fordel at museene er inv	olvert i registreringsfasen	, spesielt 	
på store prosjekter.	 	
Én aktør beskriver at det	 trengs en avklaring om grenseoppgangen mellom registrering og utgraving. 	
Problemet er å vite hvor 	langt man har tillatelse til å gå i registreringsfasen	 for å få til en sm	idig overgang 	
til utgraving.	 	
6.4	 	Hensyn til vern	 	
Aktørene	 ble stilt spørsmål om hvordan de vurderte hensyn til vern, og hvordan dette hensynet er iva-	
retatt i prøveprosjektet så langt. Analysen viser at svarene faller i to hovedgrupper	. Den ene gruppen av 	
svar peker på at det er for tidlig å si noe om dette ennå. Den andre gruppen av svar dreier seg om 
vurdering av forutsetningene for hensynet til vern. Dette presenteres i avsnittene under.	 	
For tidlig å si	 	
Enkelte 	aktør	er sa 	de ikke kunne	 uttale seg om dett	e ennå. Grunnen var at prøveprosjektet fortsatt 	har	 	
kommet for kort til at det kunne være mulig å si noe om det. Prøveprosjektet er i en tidlig fase, derfor 
er det både for tidlig og vanskelig å svare på. Noen ga også uttrykk for at dette temaet i liten gr	ad har 	
vært problematisert ennå, og at andre hensyn har gått foran vern. Likevel 	ble det poengtert	 at hensyn 	
til vern er en forutsetning for hele prosjektet. 	 	
Det framholdes også at Nye Veier har godt samarbeid 	med	 arbeidsgruppa, men 	siden	 kommunedelpla-	
nen	e i Bjerkreim og Eigersund	 ennå	 ikke	 er godkjent	, blir det 	vanskelig å vurdere 	vern	 så langt. Det er 	
også en forutsetning i prøveprosjektet at man skal få litt mer detaljerte kart å forholde seg til.	 	
Likevel finnes det en risiko	, ifølge noen,	 for at man di	spenserer for	 inngrep i	 flere kulturminner	 enn i 	
dag	, men man vet kanskje ikke hva som er best: at ting blir ligger i dyrket mark eller at de blir gravd opp. 	
Man regulerer større areal og finner flere ting. Det er ingen stor forskjell nå og fra tidligere, 	op	plyses 	
det av en av aktørene	. 	
Det handler om vern	 	
Noen	 aktør	er påpekte at prøveprosjektet nettopp handler om vern. I den sammenheng blir det under-	
streket at nåværende system ivaretar vern, og at den største skepsisen mot prøveprosjektet er at vern 
i mind	re grad blir varetatt enn hva tilfellet er i dag. Det påpekes også at man har et økonomisk ansvar 	
som bidrar til 	å korte ned tiden.	 	
Det blir også påpekt at man savner muligheten for å stanse prosjektet hvis forutsetningene blir brutt.	 	
Enkelte reflekterte o	mkring vern	, og framholdt at de har stor tro på prøveprosjektet. De opplyser at de 	
hele tiden prøver å vurdere om et 	kultur	minne må graves 	ut. Fordelen med de forskjellige gruppene blir 	
også trukket fram i den sammenheng, for hvis man selv ikke vet ordentl	ig, så er det andre i gruppene 	
som vet. Dette gir rimelig trygghet på at vern blir hensyntatt på en god måte.	 	
Det sies også at når man har byggherre og tiltakshaver som sitter så tett på myndighetene	, så gir det er 	
bedre vern enn ellers. En ny vei betyr at kulturminner 	må 	vike. Den vanlig	e forvaltningsmåten gir ofte 	
som resultat at ting blir dispensert og gravd ut. En av 	aktørene	 understreker at den nye måten å jobbe

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	26	 	
 
 
på gir mer vern	. Det er	 for	di man d	iskuterer hvorfor 	korridoren ligger der den gjør	 – når man 	for eksem-	
pel 	kan bevare 	fem	 gravhauger hvis 	korridoren	 flyttes 50 meter. Disse diskusjonene må man bruke mye 	
tid på i en arbeidsgruppe, understrekes det. Volumet er så lite at det foreløpig ikke ha	r gitt de store 	
utfordringene. Hvis mye dukker opp, så blir det viktig med tilsvarende store, grundige diskusjoner, 	sies 	
det. Vern skal jo bli hensyn	tatt. 	 	
Flere påpeker at det største spørsmålet er om det blir gravet mer enn nødvendig. Det er satt som for-
utsetning at man ikke 	dispenserer 	mer enn nødvendig.	 	
Det påpekes også at når 	fylkeskommunen	 gjør funn	, så 	vurderer man	 om veien kommer til å berøre 	
funnet	 eller ikke. På bakgrunn av dette søkes det om dispensasjon, og området blir	 eventuelt	 utgravd.	 	
Tidsbr	uk og ressursbruk er viktig i prøveprosjektet. Vi har derfor stilt spørsmål 	om hvordan aktørene	 	
vurderer tids	- og ressursbruk ved prøveprosjektet så langt. Det har også vært viktig 	å få svar på hvordan 	
de mener tids	- og ressursbruken er	, sammenliknet med	 andre	 store	 samferdselsprosjekter.	 	
Det er	 stor variasjon i svarene	. Mange erfarer at det hittil ikke har medgått mer tid enn det ellers ville 	
gjort	. Andre 	synes det har vært	 vesentlig mer tidsbruk. Samtidig synes dette å bli veiet opp av at beslut-	
ninger kan fattes raskere. Det påpekes også at prøveprosjektet er omfattende og nyskapende, og at 
dette har en verdi i seg selv.	 	
Ikke mer tid enn vanlig 	 	
Noen av 	aktør	ene mener det f	oreløpig ikke er noe større tids	- og ressursbruk i prøveprosjektet enn 	
ellers. Flere vurderer det også slik at de ikke tror det så langt er noen forskjell på prøveprosjektet og 
andre prosjekter. Det pekes også på at 	prosjektet ikke 	er 	tidsbesparende i forb	eredelsen, men i utførel-	
sen.	 	
Det sies at det er vanskelig å vurdere tids	- og ressursbruken. Det går med mye tid til møter, men samtidig 	
blir ting avklart raskt og fortløpende. Dermed blir det mindre tid totalt sett. Det blir ikke billigere enn 
før, sies de	t. Grunnen er at man sjekker litt mer enn det man gjør med dagens system.	 	
M	er tids	- og ressursbruk	 	
For alle spørsmålene vi stiller 	er svarene varierte, og det er sjeldent en unison tilbakemelding fra delta-	
gerne. Slik er det også 	ved spørsmål om tids	- og ressursbruk i prosjektet.	 	
Samtidig 	som noen sier 	de bruker like mye tid som ved andre byggesaker, 	er det 	andre	 som gir uttrykk 	
for at	 det er brukt mye 	krefter	 så langt, både 	i egne organ	isasjoner	 og på møter. Møtene som skjer i 	
arbeidsgruppe hver 14. dag er ganske tidkrevende.	 	
Det pekes 	på at man i	 vanlig	e veiprosjekt kun 	registrerer i små områder	. I prøveprosjektet registreres 	
imidlertid hele korridoren, og man bruker	 mye	 ressurser på det. Det registreres et større område nå enn 	
normalt. 	Det k	an hende man sparer litt	 ved å være mer effektive	, men det er vanskelig å vurdere, sies 	
de	t. 	
Enkelte mener a	t prøveprosjektet har til nå vært mer ressurskrevende enn forutsatt. 	Det gjøres 	regi-	
streringer	 over en svært lang strekning	 og det er kostbart	, men det koster å gjøre det på den gamle

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	27	 	
 
 
måten også. 	I prøveprosjektet må man gjøre	 de samme avklaringene som ved	 dagens praksis	, men de 	
gjøres på et tidligere tidspunkt enn før.	 	
Hos 	fylkeskommunen er det avsatt 	en fulltids	stilling	, finansiert av Nye Veier	. Akkurat nå 	gir det nok ka-	
pasitet	, det blir det sannsynligvis til neste år også, men det er bruk for en prosjekt	koordinator. Når alt 	
skal skje samtidig er det behov for 	to stillinger. Vanlig praksis ville vært 	én	 stilling, 	- men behovet for den 	
ville strukket seg over lengre tid. 	 	
Vurdering av tidsbruk er også ulik avhengig av hvilken institusjon som uttaler 	seg.	 Noen institusjoner 	
sier de har brukt mer tid	 og ressurser enn vanlig, andre sier ressursbruken har vært 	omtrent 	som den 	
pleier.	 	
Det framholdes også at evalueringen til slutt vil vise om det er vel anvendt tid. Det framholdes også som 
positivt at uanse	tt så lærer alle mye om hverandre, og om planprosesser. Men samtidig poengteres det 	
at hvis prøveprosjektet viser at man fjerner flere kulturminner enn man ellers ville gjort, så er det jo ikke 
positivt.	 	
Flere kommenterer på at det ikke er helt sammenliknb	art å sette kostnader og tidsbruk i prøveprosjektet 	
opp mot vanlig praksis fordi det er så mye som skal gjøres for første gang i prøveprosjektet. 	Det kan gi 	
avkastning senere.	 	
Stort omfang	 	
Det blir påpekt at omfanget av prøveprosjektet er så stort både ar	keologisk og samfunnsmessig at man 	
kanskje har feilberegnet omfanget og ressursbruken fordi det er så stort areal. Derfor hevdes det at det 
kanskje burde komme inn flere folk. 	Det sies at det har vært vanskelig å planlegge den nødvendige opp-	
bemanningen. Li	kevel er det bedre flyt i prosessene.	 	
Ettersom 	prosjektet	 så stort blir det fra flere hold påpekt at 	georadar	 burde vært i bruk tidligere. Arbei-	
det er i gang med å innhente leverandører på dette, men det er ikke så gode forhold å bruke dem på, 
understrekes	 det. Videre påpekes det at prøveprosjektet fordrer mer sjakting, men bruk av 	inngrepsfrie 	
metoder	 kan bidra til at man får mindre sjakting.	 	
Gjennomgående er 	aktør	ene positive til hele prosjektet, 	- det har en verdi. Det oppleves som vel an-	
vendt tid, 	- de	t gir en kvalitetsøking, og det gir muligheter til å påvirke og komme med innspill.	 	
6.5	 	Problemer og utfordringer	 	
I dette avsnittet rettes søkelyset mot eventuelle problemer og utfordringer de involverte aktørene kan 
ha erfart i løpet av den perioden som har g	ått fra oppstart av prøveprosjektet. Spørsmålene som ble 	
stilt var om det har oppstått spesielle problemer i prøveprosjektet hittil, og hva de i så fall har dreiet seg 
om.	 	
Gjennomgang viser at 	svarene 	også på dette punktet er delte, fra at mange mener det ikke har vært 	
noen problemer og utfordringer, mens andre påpeker flere slike.	 Disse dreier seg dels om selve organi-	
seringen av prøveprosjektet og av prosjektledelsen, og dels dreier det seg om uklar fo	rståelse av rolle-	
delingen mellom styringsgruppen og arbeidsgruppen. Det pekes også på utfordringer i forbindelse med 
at kommunedelplanen fortsatt ikke	var vedtatt	 på det tidspunkt intervjuene ble gjennomført.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	28	 	
 
 
Ingen problemer og utfordringer	 	
Det er e	n utbred	t oppfatning at det ikke har vært noen problemer og utfordringer hittil, og at man stort 	
sett har snakket seg fram til en omforent forståelse, og at alle deltakerne synes å være innstilt på dette.	 	
De fleste peker på at det ikke har vært noen problemer som 	bør løftes fram og at samarbeidet har gått 	
veldig bra. Innledningsvis gikk det litt tregt, og det var en del misnøye i starten, men etter hvert som folk 
ble kjent med hverandre gikk det bedre. Det poengteres også at det samtidig er viktig å huske at dette 
er et prøveprosjekt, og dette innebærer at man må ta opp ting etter	 hvert som de dukker opp. 	 	
Det er også en utbredt oppfatning at arbeidsgruppen fungerer veldig bra. Det pekes også på at Nye 
Veier har vært veldig positive	. 	
Organisering og uklarhet i oppga	vefordeling	 	
Selv om det er bred enighet om at det ikke har vært vesentlige problemer, er det likevel slik at flere 
peker på forhold som de ikke er helt fornøyd med, og som bidrar til å skape usikkerhet.	 	
Det framkommer nemlig en viss skepsis til selve organ	iseringen av prøveprosjektet og til prosjektledel-	
sen, og det pekes på at det burde være mer retning på framdriften. I denne sammenheng framheves 
det som en svakhet at prosjektet famler mye omkring. Det ble for eksempel bestemt i første møte at 
man skulle h	a en arbeidsgruppe og en styringsgruppe, men uten at det var framlagt tanker om hvordan 	
arbeidet skulle gjennomføres. 	 	
Det framholdes av flere at prosjektets organisering ikke fungerer optimalt, at styringsgruppen ikke er 
særlig styrende, og at mye av arbe	idet skjer i arbeidsgruppen. Rolle	- og oppgavedelingen mellom de to 	
gruppene framstår dermed som uklar. Det uttrykkes derfor ønsker om dels å stramme opp ledelsen og 
dels å stramme opp styringsgruppemøtene. Dette ønsket er konkretisert ved at det kunne vær	e ønskelig 	
med en tydeligere retning og en tydeligere rolledeling mellom arbeidsgruppen og styringsgruppen. 
Denne utydeligheten vurderer flere som uheldig, både på kort og lang sikt. 	 	
Videre framholdes det som problematisk at det er få premisser for innhol	det i arbeidet, og at det har 	
sammenheng med at det er liten grad av styring. Dette gir uklarheter som burde vært ryddet opp i, 
hevdes det.	 	
Det pekes også på at samarbeidet mellom aktørene kunne vært bedre, men at en treghet i oppstarten 
kanskje kan forstå	es som innkjøringsproblemer. 	 	
Strukturelle forhold	 	
Et forhold som løftes fram av mange er at det er problematisk at kommunedelplanen ikke 	var sendt	 på 	
høring 	da intervjuene ble gjennomført	. Dette 	har skapt	 problemer for framdrift. Bekymringen er at man 	
risikerer å sitte igjen med veldig mye som må gjøres på kort tid på grunn av forsinkelser med kommu-
nedelplanene. Det oppleves dessuten av flere også som utfordrende at ting skal gå så veldig fort.	 	
Det påpekes	 også at det kan ha vært problematisk med grunneiere som gjør at det stopper opp litt, men 	
på den annen siden er dette likevel omtrent som før, og ikke særskilt for prøveprosjektet. Det er også 
antydet at veien er blitt til underveis, og at dette ikke nødv	endigvis har vært ønskelig.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	29	 	
 
 
I tillegg til disse forholdene, nevnes det også at det er ulike meninger om vurdering av o	mfang og bruk 	
av georadar, og at dette kan virke litt komplisert. Samtidig framholdes det at dette må karakteriseres 
som	 praktiske utfordr	inger, og neppe kan kalles for problemer. 	 	
Det pekes på at det trolig også finnes forbedringspotensial med hensyn til kommunikasjon og formidling. 
Enkelte peker på at dette ikke fungerer optimalt, spesielt med hensyn til hvordan ting kommuniseres 
utad.	 	
6.6	 	Vur	dering av status	 	
Avslutningsvis i intervjuet ble 	aktørene stilt spørsmål 	om hva som er deres overordnete inntrykk av prø-	
veprosjektet så langt, og om de har noen tanker om for eksempel styrker, svakheter, muligheter og 
utfordringer ved den nye praksisen i prøveprosjektet. 	 	
Styrker	 	
Gjennomgående blir det framhevet som en styrke a	t samarbeidet mellom de involverte aktører og in-	
stitusjoner fungerer bra.	 Godt samarbeid er en viktig nøkkel til å lykkes, og dette er den faktoren som i 	
størst grad blir vektlagt. Det sies også at samarbeid mellom fylkeskommune og museer er en stor styrke	 	
for hele kulturminnevernet	. 	
Vurderingene er at 	prøveprosjektet har gått bedre enn forventet, 	også for dem som i 	utgangspunktet	 	
var skeptiske. Det som er positivt er først og fremst 	samarbeidet, og 	det 	at alle institusjonene er samlet 	
rundt samme bord. De	tte 	har så langt gitt en 	viktig erfaring. 	 	
Det er også en god erfaring knyttet til at det er nyttig, verdifullt og nødvendig å teste ut nye måter å 
jobbe på	, med samarbeid på tvers i alle ledd. Dette vurderes å kunne bidra til økt grad av profesjonali-	
seri	ng. Det erfares også som en styrke at det er interessant å jobbe annerledes, og at det er bra å snakke 	
mer sammen. Prosjektet har fått god driv når det først startet opp, og det er positive forventninger til 
det framover. 	 	
Tilsvarende blir det også underst	reket at det er en styrke at prosjektet har en styringsgruppe, og at 	
forhold som trenger avklaring kan løftes opp dit.	 	
Dessuten er det en styrke at også mindre institusjoner blir hørt og hensyntatt hos de andre, selv om de 
er store aktører.	 	
Prosjektet vurd	eres å ha god framdrift, og at ting går som det skal. Dette fører til entusiasme, som igjen 	
må ansees som en styrke, og mange utrykker at det er veldig interessant å lage noe helt nytt, og at det 
er spennende med nye ting.	 	
Svakheter	 	
Samtidig vurderes prosj	ektet også å ha noen svakheter. Disse er knyttet til organisering og tidsbruk, 	
samt til mulig tap av kulturminner.	 	
Flere uttrykker at de gjerne skulle hatt mer avklaringer i forhold til grenseoppgang, regulering og utgra-
ving.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	30	 	
 
 
Prosjektet burde vært definer	t og formulert mye tidligere. Rammene i prosjektet var satt før man visste 	
ordentlig hva man skulle og hvordan man skulle være operativ. Dette har ført med seg en viss usikkerhet. 	 	
Det er også usikkerhet og en viss skepsis knyttet til tidsbruken, og flere 	er bekymret for at det kommer 	
til å ta mye arbeidstid. Det sies at man er alltid presset på tid.	 	
Det uttrykkes også en usikkerhet til en mulig fare for at kulturminner går tapt uten at det er nødvendig. 	 	
Noen er imidlertid også tydelige på at de er skeptis	ke til at dette kan bli den nye forvaltningsmodellen, 	
men at de likevel er villig til å prøve det ut og ser hva det blir til. 	 	
Det kan diskuteres om en slik skepsis kan betegnes som en svakhet, men det er mulig. 	 	
Fravær av godkjent kommunedelplan bekymrer 	mange. Det forsinker 	framdrift, og skaper risiko for at 	
oppgaver hoper seg opp mot slutten av prosjektet.	 	
Muligheter	 	
Noen av de samme forholdene som ble betegnet som svakheter, er samtidig også forhold som åpner 
for muligheter. Selve ideen om at prøveprosj	ektet kan føre til nye måter å samarbeide på, og til ny 	
forvaltningspraksis er betegnet som en mulighet.	 	
Det kommer derfor også til uttrykk en entusiasme og stor tilfredshet over at man i det hele tatt fikk i 
gang prøveprosjektet, og for at prosjektlederne	 har engasjert seg så mye som de har gjort. Mulighetene 	
som prøveprosjektet åpner for	, blir vurdert som svært positive av de involverte aktørene.	 	
Utfordringer	 	
Utfordringer kan også finnes på ulike nivåer, både på systemnivå og på individnivå. Når det gjelder sy-
stemnivå kommer det til uttrykk at det er en utfordring å ha 	blikket	 på overordnede mål, og med spørs-	
mål om man gjennom prøveprosjektet faktisk greier å e	ffektivisere, og gjøre ting raskere.	 	
Det vurderes dessuten som en utfordring å få deltakerne til å gå inn i andre roller og samarbeidsrelasjo-
ner enn de har vært vant til. 	De fleste er	 vant til å ha tydelige definerte roller.	 	
6.7	 	Inngr	eps	frie metoder	 	
I prosjekt	beskrivelsen heter det at 	det skal benyttes georadar og andre inngrepsfrie 	registreringsmeto-	
der, der det er mulig.	 Georadar 	kan monteres på et terrengkjøretøy, som deretter	 kjøres over 	området 	
som skal undersøkes 	(Wikipedia, 2019)	. Det	 gir bilder 	i form av et 	ver	tikalt snitt av jordsmonnet.	 Geora-	
dar har blitt benyttet i prøveprosjektet, men det er for tidlig å si 	noe om resultatene det har ført til. 	I 	
denne første fasen av 	prosjektet har vi valgt å 	vektlegge	 bruke	n av georader, og det er også dette som 	
har vært tema for intervjuene 	i forbindelse med inngr	epsfrie metoder. 	Dette vil bli utvidet det senere 	
del	-evalueringene.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	31	 	
 
 
Kan ikke 	erstatte	 tradisjonell arkeologi	 	
Det er variasjon i hvor positive 	aktørene	 stiller seg	 til georadar	. Den rådende oppfatningen er uansett at 	
georadar 	kan være et nyttig supplement til tradisjonelle metoder, men 	ikke et	 fullverdig 	alternativ	. 	
Erfaringen fra tidligere bruk av georadar i Rogaland er at teknologien er lite egnet i fylket på 	grunn av 	
jordsmonnet. Det er fuktig i bakken	, med 	mye sprengt stein	 som ligner kullgroper. Georadar førte ved 	
et tilfelle til at man feilaktig åpnet opp et større område for sjakting enn man ellers ville gjort.	 	
Man rakk ikke å skaffe utstyr til georadar 	til begynnelsen av prosjektet	, men det er nå i bruk av Arkeo-	
logisk museum Stavanger. I Agder er det 	Norsk institutt for kulturminneforskning som skal gjennomføre 	
undersøkelser med georadar.	 	
Alle 	aktør	ene 	mener georadar kan spille en nyttig rolle, men samtidi	g varierer entusiasmen for teknolo-	
gien. Én sier 	det er problematisk hvis man 	overselger metoden, men tror likevel den kan brukes mer 	
enn den gjør i dag.	 En annen mener Nye V	eier har for stor	e forhåpninger om	 hva teknologien kan utføre.	 	
Flere mener georadar	 kommer i tillegg, ikke i stedet for tradisjonelle arkeologiske metoder. 	Det gir bedre 	
data, men man må likevel bruke vanlige metoder. Teknologien vil derfor ikke virke effektiviserende.	 	
Én aktør	 mener	 man 	bør forsøke å verifisere resultatene fra georadar 	tidlig når man 	går inn i et nytt 	
område. Det gjør man ved å sjakte et begrenset område som har blitt scannet. 	Deretter vil r	esultatene 	
fra sjaktingen vise om georadar 	fungerer i området.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	32	 	
 
 	
7	 	Konklusjoner	 	
I det følgende presenterer vi 	hovedresultatene fra fase én, i tråd med problemstillingene presentert	 i 	
sammendraget.	 Vi trekker først fram erfaringer	 så langt i prøveprosjektet, d	ernest rettes søkelyset mot 	
hvilke gevinster de deltakende aktørene mener man har oppnådd til nå. Deretter 	presenteres vurde-	
ringer av hvordan deltakerne vurderer arbeidsprosessene og hvordan samarbeidet har fungert.	 	
Vi har i denne første fasen lite informasjon om i hvilken grad målene i prøveprosjektet har blitt innfridd. 
Dette blir følgelig ikke tematisert her	. Vi har også lite innsikt i hvilken innflytelse ny teknologi har hatt 	
på arkeologiske utgravinger. Noen aktører har likevel synspunkter på dette, og de blir presentert. Mål-
oppnåelse og teknologi er forhold som blitt grundigere vurdert og drøftet senere i 	prosjektet.	 	
Hvilke erfaringer har framkommet i prøveprosjektet så langt?	 	
Fire hovedtemaer trekkes fram når det gjelder generelle erfaringer aktørene har fra prøveprosjektets 
første fase. Det dreier seg om prøveprosjektets hurtige oppstart, vurderinger av k	ulturminneforvalt-	
ningens effektivitet og vurderinger 	om undersøkelser/utgraving av	 kulturminner 	som i ettertid ikke blir 	
berørt av veiutbyggingen	. 	
Hurtig oppstart gir problemer	 	
Det er en rådende oppfatning	 blant intervjuobjektene	 at prosjektet har blitt st	artet uten at 	de arkeolo-	
giske institusjonene	 har blitt tilstrekkelig hørt, og at de har fått for lite tid til å planlegge for prosjektet. 	 	
Samtidig ble et notat fra Riksantikvaren om prøveprosjektet sendt for innspill til fylkeskommunene og 
museene. Innspi	ll og forslag til endringer ble gjennomgått på samarbeidsmøtet 27. mars 2019, med 	
Riksantikvaren, Nye Veier og institusjonene. Riksantikvaren gikk gjennom notatet med møtedeltagerne 
og la frem tekst/formuleringer som de ønsket endret, flyttet eller strøke	t. 	
Flere	 intervjuobjekter	 beskriver 	likevel at 	de 	fikk prosjektet i fanget.	 Det har vært vanskelig for 	institu-	
sjonene	 å tilpasse seg kravene som følger med prosjektet. Det er spesielt fordi det stiller krav til økt 	
kapasitet. Det er vanlig med økt kapasite	t ved arkeologiske undersøkelser, men som regel har man 	
bedre tid til å planlegge enn hva tilfelle er for dette prosjektet. Problemet vil trolig være mindre for 
Agder, som har hatt lengre forvarsel.	 	
Slik 	vi har forstått, har prosjektet politisk prioritet. 	Det er tydelig fra intervjuene at prøveprosjektet kom 	
brått på deltagerne. Helst skulle det vært planlagt bedre. 	Vi 	vurderer at det likevel var forsvarlig å igang-	
sette prosjektet	, og at aktørene s	å langt har håndtert usikkerheten på en god måte.	 Aktørene	 har også 	
full forståelse for sin rolle i styringskjeden, og beskriver et ønske om å gjennomføre prosjektet etter 
beste evne. 	 Til fremtidige 	prosjekter mener vi det er	 fordelaktig for fylkeskommunen og museene å få 	
bedre tid til å planlegge sin aktivitet og	 rekruttere ansatte	. 	
Delt syn på 	lover og retningslinjer for kulturminneforvaltningen	 	
Mange av aktørene tror bakgrunnen for prøveprosjektet er at arkeologi forsinker utbygging av veier. 
Det er på tross av at det aldri 	omtales slik i	 prosjektplanen eller an	dre saksdokumenter. 	Arkeologi opp-	
leves imidlertid ikke som forsinkende blant flertallet av aktørene. Det pekes i stedet på grunnerverv og 
planprosesser som årsaker til at utbyggingssaker tar lang tid. Samtidig er det andre som mener arkeologi

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	33	 	
 
 
tar unødvendi	g lang tid på grunn av organiseringen av kulturminneforvaltningen.	 Disse mener 	proble-	
met finnes i dagens lover og retningslinjer, ikke 	hos institusjonene.	 De mener prøveprosjektet organise-	
rer forvaltningen på en måte som vil gi effektivitetsgevinster.	 	
Vi 	bemerker at det i denne sammenheng er vesentlig å skille mellom kulturminneforvaltningen og gjel-	
dende rutiner og prosesser i forbindelse med arkeologiske granskninger	. Prøveprosjektet er rettet mot 	
prosessene, der raskere gjennomføring kan være et utfall a	v endret forvaltningspraksis. 	 	
Bekymring over at 	kulturminner 	som ikke blir berørt av veiutbyggingen undersøkes/utgraves	 	
Basert på informasjon fra intervjuer, er den største potensielle faren ved prosjektet at 	kulturminner	 som 	
senere viser seg å ikke bli b	erørt av veiutbyggingen	 blir undersøkt/utgravd	. Det skjer i så fall som følge 	
av at korridoren som undersøkes er bredere enn vanlig. Det er fordi prosjektet åpner for arkeologiske 
undersøkelser i et stadium hvor veiens endelige plassering fortsatt ikke 	er fastsatt.	 	
For å unngå at 	det 	undersøkes/utgraves kulturminner som uansett ikke blir berør av veien,	 blir alle 	lo-	
kalitetene 	diskutert i arbeidsgruppa. Alle parter har anledning til å komme med innspill	, og man vekt-	
legger at det ikke skal undersøkes mer e	nn nødvendig. 	Uavhengig om 	aktørene er	 bekymret for at det 	
undersøkes/utgraves kulturminner som i ettertid ik	ke blir berørt av veien	, mener alle det er for tidlig å 	
si om det har skjedd så langt i prosjektet.	 	
Nye Veier har brukt fargekoder i kart, for å ma	rkere sannsynligheten for 	at registrerte kulturminner blir 	
berørt av utbyggingen.	 Tre farger markerer sannsynligheten som lav, middels eller høy. Det er et vellyk-	
ket tiltak, som gjør det lettere for arkeologene å prioritere hvor de skal grave.	 	
Hvilke gevin	ster ligger i prøveprosjektet knyttet til tids	- og ressursbruk?	 	
Det er for tidlig å si om prøveprosjektet har ført til mer effektiv tids	- og ressursbruk. Aktørene har imid-	
lertid betraktninger om den 	mulige	 gevinsten. 	 	
Store potensielle effektivitetsgevinst	er 	
Et mindretall av aktørene fremhever gevinster av at veier blir fortere utbygd. Hurtigere utbygging gir 
reduserte byggekostnader og økt trafikantnytte. 	Vi vurderer det som den største 	samfunnsøkonomiske 	
gevinsten som kan komme av prosjektet. 	De fleste ak	tørene er imidlertid mer opptatt av vern av kultur-	
minner enn av effektiv utbygging.	 	
Delt syn på om det brukes mer ressurser	 	
Noen av aktørene sier det blir brukt omtrent like mye ressurser i prøveprosjektet som det pleier å gjøre 
i store prosjekter	. Andre s	ier det brukes mer ressurser enn vanlig. De som mener det siste, forklarer det 	
med at det er et større område som skal undersøkes enn vanlig.	 	
Samtidig er det flere som vektlegger at det er tidsbesparende å drive registrering og utgraving samtidig. 
Det er i	midlertid for tidlig å si om det faktisk er tilfelle.	 	
Flere kommenterer på at det ikke er helt sammenliknbart å sette kostnader og tidsbruk i prøveprosjektet 
opp mot vanlig praksis fordi det er så mye som skal gjøres for første gang i prøveprosjektet.	 Det 	er også 	
vår vurdering	. Vi anser prøveprosjektet som en investering som gir avkastning senere. 	De	rmed blir det 	
vanskelig å sammenligne ressursbruken i prøveprosjektet med 	dagens praksis. Samtidig mener vi det gir

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	34	 	
 
 
mening å vurdere hvordan ressursbruken 	vil endre seg hvis man velger å endre forvaltningspraksisen i 	
tråd med prosjektet.	 	
Forsinkede kommunedelplaner 	gir utsettelser	 	
Den viktigste uforutsette hendelsen så langt i prosjektet er at kommunedelplanen for Bjer	kreim og Ei-	
gersund er forsinket som følge av usikkerhet knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, R1 eller R2. Det 
har skapt usikkerhet for prøveprosjektet. Man har vært nødt til å utsette arbeidet i de to kommunene 
til korridor	 er valgt, og flere aktører	 er bekymret for at det vil føre til mye arbeid mot slutten av prosjek-	
tet. Samtidig er det kun positive tilbakemeldinger på hvordan problemet har blitt håndtert i arbeids-
gruppen.	 	
Møtearena anses som nødvendig	 	
Hvis forvaltningssystemet i prøveprosjektet sk	al 	iverksettes	, anser aktørene det som nødvendig med 	
hyppige møter med de involverte aktørene, i hvert fall for store samferdselsprosjekter. Møtene kan 
gjerne avholdes to ganger i måneden, slik som i arbeidsgruppen. Det er imidlertid kostbart.	 	
Ved eventuel	le endringer i forvaltningspraksisen for kulturminner, mener vi det er nødvendig å vurdere 	
hvorvidt 	det er nødvendig med samme møteaktivitet som i prøveprosjektet. Så langt er vår vurdering at 	
det er nødvendig	. 	
Arbeidsgruppen blir beskrevet som svært nytt	ig, og møtene er avgjørende for å få flyt i det øvrige arbei-	
det. Tilbakemeldingene om styringsgruppa er mer blandet. Noen mener den oppfyller sin rolle ved å 
trekke de store linjene i prosjektet, og informere ledere. Andre mener gruppa i praksis styrer lit	e, og 	
derfor er overflødig.	 	
Hvordan har arbeidsprosessene vært så langt?	 	
Det overordnede synet er at prosessen går etter planen i den grad man kan forvente. Prosjekter i denne 
skalaen vil endre seg over tid, og 	det må man håndtere. 	Den viktigste uforutsett	e hendelsen så langt i 	
prosjektet er at kommunedelplanen for Bjerkreim og Eigersund er forsinket som følge av usikkerhet 
knyttet til vedtak av korridor i Rogaland, R1 eller R2.	 	
Det løpende arbeidet gjøres i hovedsak gjennom arbeidsgruppen som har møter hve	r 14. dag. Det er 	
bred enighet om at de prosesser som initieres derfra er gode, og at prosessledelsen av denne gruppa 
fungerer godt.	 	
Styringsgruppen har hatt fire møter i løpet av den første fasen.	 	
Delt syn på rollefordelingen mellom arbeids	- og styringsgr	uppen	 	
De fleste mener rollefordelingen mellom arbeids	- og styringsgruppen er hensiktsmessig og velfunge-	
rende. 	Styringsgruppen skal ta overordnede beslutninger, og arbeidsgruppen skal sikre den daglige drif-	
ten av prosjektet.	 	
Samtidig er det noen som mener p	rosjektets organisering ikke fungerer optimalt, at styringsgruppen 	
ikke er særlig styrende, og at så godt som alt arbeidet skjer i arbeidsgruppen. Rolle	- og oppgavedelingen 	
mellom de to gruppene framstår dermed som uklar. De som mener 	dette,	 ønsker tydeligere retning og 	
rolledeling mellom arbeids	- og styringsgruppen.

Eval	uering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	35	 	
 
 
Hvordan har samarbeidet vært mellom involverte aktører?	 	
Samarbeid mellom aktørene er sentralt for gjennomføringen av prøveprosjektet. Dette er også noe ak-
tørene understreker. So	m det framgår av resultatene er den rådende oppfatningen at samarbeidet er 	
positivt og godt:	 	
Positivt med samarbeid i kulturminneforvaltningen	 	
Selv om flere aktører er skeptiske til prosjektet, finnes det et gjennomgående ønske om å gjennomføre 
prosjektet på best mulig måte. Nesten alle utrykker uoppfordret at de er positive til å prøve ut nye måter 
å jobbe på.	 	
Den rådende oppfatningen blant aktørene er at det er positivt med mer samarbeid mellom landsdels-
museene og fylkeskommunene. 	Begrunnelsen 	er at det kan virke effektiviserende, føre til kunnskaps-	
deling mellom institusjonene, og styrke det arkeologiske fagmiljøet. 	Det vil i	gjen øke kvaliteten på ar-	
beidet som blir gjennomført. 	De fleste mener	 den største 	effektiviseringsgevinsten	 kommer som føl	ge 	
av at man forkorter tiden mellom registrering og utgraving av kulturminner.	 	
I prosjektet jobber institusjoner med ansvar for kulturminner på land og i vann sammen om å planlegge 
og gjennomføre registrering og utgraving. Det er nytt at et prosjekt som de	tte 	innlemmer	 de maritime 	
arkeologiske museene på denne måten. Det muliggjør et sammenhengende arbeid mellom kulturmin-
ner på land og i vann og vassdrag.	 	
Satte roller 	kan være et problem	 	
Gjennomgående mener aktørene at samarbeidet mellom aktørene i prosjekt	et er godt. Det er tydelig 	
arbeidsdeling. Man vet hvem som skal gjøre arbeidsoppgavene, og de blir løst.	 	
Noen 	ser på det som utfordring for prosjektet at 	de arkeologiske 	institusjonene 	i dag 	er tilpasset klart 	
definerte oppgaver	, og at det derfor kan bli v	anskelig for dem å samarbeide. 	Samtidig mener andre at 	
institusjonene har et nært samarbeid i dag, og at det er en fordel for prosjektet.	 	
Vista 	har ikke observert annet enn godt samarbeid mellom institusjonene, og ser ingen fa	re for at inter-	
essekonflikter 	eller gamle vaner skal stå i veien for prosje	ktet.	 Vår oppfatning er at 	deltagerne er svært 	
samarbeidsvillige og tilpasningsdyktige.	 	
Delt i synet om konsolidering av oppgaver i kulturminneforvaltningen	 	
Flere av aktørene er bekymret for at prøveprosjektet utfordrer fordelingen av interesser i kulturminne-
forvaltningen. Grunnen er at fylkeskommunene og landsdelsmuseene gjennomfører registreringer og 
utgravinger i prosjektet sammen. Når 	dispensasjonsmyndighe	ten	 i tillegg blir overført til fylkeskommu-	
nene med regionreformen i 2020, gir det insentiv til å gjennomføre flere utgravinger enn nødvendig. 
Man kaller det gjerne å sette bukken til å passe havresekken. Flere aktører minner om at dagens an-
svarsfordeling 	ble opprettet av en grunn, og er negative til at 	fylkeskommunen	 har ansvar for utgraving 	
og dispensasjon, samtidig som den medvirker 	i utgraving.	 Flytting av dispensasjonsmyndighet er for øv-	
rig uavhengig av prosjektet. 	 	
Andre er uenige i dette synet. 	De me	ner prøveprosjektet ikke innebærer at ansvar for registrering, dis-	
pensasjon og utgravning samles. Videre mener de at institusjonene har den samme myndigheten in-

Evaluering av prøveprosj	ektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	36	 	
 
 
nenfor prosjektets rammer som ellers. Det vil si at det er fylkeskommunene som er ansvarlig for 	regist-	
reringene og dispensasjonssøknader, Riksantikvaren som godkjenner budsjettene for utgravninger og 
museene som står for selve utgravningene.	 	
Hvilken innflytelse kan bruk av ny teknologi ha?	 	
I prosjektbeskrivelsen heter det at det skal benyttes georada	r og andre inngrepsfrie registreringsmeto-	
der der det er mulig. Det er for tidlig å si hva 	georadar	 har bidratt med i prosjektet, men vi har i stedet 	
spurt aktørene om hvilken rolle teknologien kan spille fremover.	 Andre inngrepsfrie metoder enn geo-	
radar vi	l bli drøftet i senere delrapporter.	 	
Det er variasjon i hvor positive aktørene stiller seg til georadar. Den rådende oppfatningen er uansett at 
georadar kan være et nyttig supplement til tradisjonelle metoder, men ikke et fullverdig substitutt. Geo-
radar gi	r bedre data, men bør komme i tillegg, ikke i stedet for dagens arkeologiske metoder. 	 	
Anbefalinger	 	
Erfaringene oppsummert i sammendraget, leder frem til de følgende anbefalingene for det videre pro-
sjektarbeidet:	 	
1. Prosjektet kan i stor grad fortsette som de	t har gjort. 	 	
Vi har identifisert utfordringer for det videre arbeidet, men mener likevel at det meste har gått bra 	
så langt. Fremdriften i arbeidet er i hovedsak godt, og det samme er samarbeidet mellom aktø-
rene. Det er for tidlig å si om prosjektet har f	ørt til at det har blitt 	undersøkt/utgravd kulturminner 	
som i ettertid viser seg å ikke bli berørt av veiutbyggingen	. 	
2. Sørg for at det ikke hoper seg opp arbeidsoppgaver i sluttfasen av prosjektet. 	 	
Forsinkede kommunedelplaner har ført til at man har utsatt	 arbeidet i deler av planområdet. Det 	
er en risiko for at det blir mye arkeologisk arbeid som skal gjennomføres i siste del av prosjektet. 
Det kan igjen føre til at det blir vanskelig å ferdigstille arbeidet i planlagt tid.	 	
3. Fortsett å 	gi signaler om 	hvilke	 kulturminner som 	blir berørt	 	
Nye Veier har markert hvor i planområdet det er liten, middels og stor sannsynlighet for 	at regist-	
rerte kulturminner blir berørt	. Tiltaket har vært vellykket, fordi det 	indirekte 	viser arkeologene 	
hvilke områder de skal priori	tere. Det bedrer fremdriften til prosjektet, og reduserer risikoen for at 	
det blir 	undersøkt/utgravd kulturminner som i ettertid viser seg å ikke bli berørt av veiutbyggingen	. 	
Det siste er en de største farene ved prosjektet, og er derfor spesielt viktig å forhindre. 	Vi anbefa-	
ler at arbeidsgruppa fortsetter å prioritere tiltak som gir arkeologene informasjon om 	hvilke kultur-	
minner som blir berørt av utbyggingen	. 	
4. Klargjør rollene til arbeids	- og styringsgruppen.	 	
De fleste synes oppgavefordelingen mellom arbeids	- og styringsgruppen fungerer godt. Samtidig 	
er det andre som synes styringsgruppa i praksis gjør lite. Det gjør det uklart for noen hva som er 
den faktiske 	oppgaven til styringsgruppa. Vi anbefaler å klargjøre hva som er de respektive oppga-	
vene til arbeids	- og styringsgruppa. Det bør tydeliggjøres hvilke beslutninger som tas av Nye Veier 	
og Riksantikvaren som prosjekteiere og hvilken beslutningsmyndighet stry	ingesgruppen har. Der-	
som styringsgruppen i praksis ikke har beslutningsmyndighet, bør det vurderes om styringsgrup-
pen bør endre navn til noe som reflekterer gruppens rolle og oppgaver.	 Dersom styringsgruppa

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på n	ye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	37	 	
 
 	
opprettholdes, bør det klargjøres hvilke sty	rings	vedtak gruppen faktisk kan fatte, og hvilke beslut-	
ninger som må fattes på prosjekteiernivå.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/	16	 	38	 	
 
 	
8	 	Referanser	 	
Aust	-Agder fylkeskommune. (2019). 	Arkeologi og planarbeid	. Hentet fra https://tinyurl.com/ty9l7wj	 	
Finansdepartementet. (2005). 	Veileder til	 gjennomføring av evalueringer.	 	
Klima	- og miljødepartementet. (2018). 	Høring 	– regionreformen 	– ny forskrift om myndighet mv etter 	
kulturminneloven og overføring av andre oppgaver	. Hentet fra https://tinyurl.com/rv6l8xp	 	
NOU. (2002: 01). 	Fortid former fram	tid 	– Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk.	 	
MIljøverndepartementet.	 	
Nye Veier. (2018). 	Prosjektbeskrivelse.	 Prøveprosjekt: Dispensasjon for automatisk fredete 	
arkeologiske kulturminner ved utarbeidelse av kommune(del)plan: E	- 39 Lyngdal vest 	- Ålgård .	 	
Nye veier. (2019). 	Prosjektbeskrivelse 	– Prøveprosjekt: Dispensasjon for automatisk fredete 	
arkeologiske kulturminner ved utarbeidelse av kommune(del)plan. 	E39 Lyngdal vest 	- Ålgård.	 	
OECD. (2019). 	Development Assistance Committee: Criteria for Evaluating	 Development Assistance	. 	
Hentet fra https://tinyurl.com/y43qayef	 	
Riksantikvaren. (2018). 	Vedrørende søknad om prøveprosjekt med kulturminneforvaltningen knyttet ti l 	
planlegging og utbygging av samferdselsanlegg innenfor Nye veiers portefølje.	 	
Riksantikva	ren. (2019a). 	Prøveprosjekt om arkeologi gir raskere veiåpning	. Hentet fra 	
https://tinyurl.com/r89ltss	 	
Riksantikvaren. (2019b). 	Hvem har ansvar for hva?	 Hentet fra https://tinyurl.com/w2t7yfw	 	
Statens Vegvesen. (2019a). 	Planprogram	. Hentet fra https://tinyu	rl.com/wmjhjgp	 	
Statens vegvesen. (2019b). 	Kommunedelplan	. Hentet fra https://tinyurl.com/w2t7yfw	 	
Statens vegvesen. (2019c). 	Kommunedelplan	. Hentet fra 	
https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Planprosess/Kommunedelplan.	 	
Statens vegvesen. (201	9d). 	Reguleringsplan	. Hentet fra https://tinyurl.com/wn92kvy	 	
Statens vegvesen. (2019e). 	Grunnerverv	. Hentet fra 	
https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/Om+vegprosjekter/Planprosess/Grunnerverv	 	
Sverdrup, S. (2002). 	Evaluering 	– Faser, design og gjennomføring.	 Fagbokforlaget.	 	
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering 	– Tilnærinminger, modeller og eksempler.	 Gyldendal.	 	
Wikipedia. (2019). 	Ground	-penetrating radar.

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	39	 	
 
 	
A	 	Intervjuguide Fase 1 	–	 september 	
2019. 	 	
Intro	 	
Evalueringen skal sentere rundt effektivitet, måloppnåelse og virkninger. 	I dette første, innle-	
dende intervjuet tar vi utgangspunkt i erfaringer fra og synspunkter på prosessen så langt, hva 
som har vært bra og hva som har vært vanskelig.	 	
Som tidligere red	egjort for vil vi bestrebe oss på at analysene og sammenfattingen vi gjør av 	
intervjuene blir anonymisert, slik at uttalelser ikke skal kunne tilbakeføres til enkeltindivider. 	 	
1. Vurdering før oppstart	 	
Hvordan vurderte du prosjektet før oppstart? Hva anså du	 som fordeler og ulemper? 	 	
2. Planlegging og samarbeid	 	
Er de pågående prosessene i tråd med	 planene, og hvordan fungerer de?	 	
Hvilke arbeidsprosesser er planlagt?	 	
Hvordan vurderer du samarbeidet mellom de involverte så lang? 	 	
3. Rolle	- og ansvarsfordeling	 	
Hvordan	 vurderer du dagens rolle	- og ansvarsfordeling innenfor det arkeologiske kulturminnevernet? 	I 	
hvilken grad er den hensiktsmessig? Hva er eventuelt ikke hensiktsmessig?	 	
Hvordan vurderer du rolle	- og ansvarsfordeling i prøveprosjektet? I hvilken grad er den 	hensiktsmessig? 	
Hva er eventuelt ikke hensiktsmessig? 	 	
Har det oppstått spesielle utfordringer hittil?	 	
4. Hensyn til vern	 	
Hvordan vurderer du at/om hensyn til vern blir ivaretatt 	i prøveprosjektet så langt	? 	
5. Tids	- og ressursbruk	 	
Hvordan vurderer du så langt tids	- og ressursbruk ved prøveprosjektet? Hvordan mener du den er, sam-	
menliknet med tidligere tids	- og ressursbruk for 	registrerings og utgravingsfasen i andre større samferd-	
selsprosjekter du kjenner til?

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	40	 	
 
 
6. Problemer og utfordrin	ger	 	
 Har det oppstått spesielle problemer i prøveprosjektet hittil, og hva har i så fall de dreiet seg om? 	 	
7. Vurdering av status	 	
Hva er ditt overordnete inntrykk av prøveprosjektet så langt?	 Har du for eksempel noen tanker rundt 	
styrker, svakheter, mulighet	er og utfordringer ved den nye praksisen?

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	41

Evaluering av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/16	 	42	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 	Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no