Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen

Rapport 2017/37

Inger Lande Bjerkmann, Dag Aarnes og John Magne Skjelvik

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Evaluering Fiskeri og havbruk
År	2017
Rapportnummer	37
Forfatter(e)	Inger Lande Bjerkmann Dag Aarnes John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (1.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2017/37	 	
 	
Evaluering av føringstilskuddet i 	
fiskerinæringen 	 
 	
Inger Lande Bjerkmann, Dag Aarnes og John Magne Skjelvik	 	
VISTA ANALYSE AS
 	
Nærings	- og fiskeridepartementet

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2017/37	 	
Rapporttittel 	 	Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-352	-9 	
Forfatter	 	Inger Land	e Bjerkmann, Dag Aarnes og John Magne 	
Skjelvik	 	
Dato for fer	digstilling 	 	22.12.2017	 	
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Nærings	- og fiskeridepartementet	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Tilskudd, evaluering fiskeripol	itikk

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Vista Analyse har på oppdrag for Nærings	- og fiskeridepartementet gjennomført en 	
evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen. Evalueringen av føringstilskuddet er 
gjennomført i perioden 13. november 	– 22. desember 2017. 	 	
Eva	lueringen er gjennomført av Inger Lande Bjerkmann, John Magne Skjelvik og Dag 	
Aarnes. Kvalitetssikrer har vært Ingeborg Rasmussen. Kontaktperson hos 
oppdragsgiver har vært Ole	-Jacob Lillestøl. 	 	
Vi har i arbeidet med evalueringen gjennomført intervjuer med 	en rekke personer i 	
fiskerinæringen. Vi takker alle som har stilt velvillig opp på kort varsel. En spesiell takk 
rettes til Willy Godtliebsen og Tove Isaksen i Norges Råfisklag, som har lagt ned et 
betydelig arbeid i å framskaffe bakgrunnsdata for deler av	 tilskuddsordningen og svar	t 	
på våre mange spørsmål.	 	
 
John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 9 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.....	 9 	
1.2	 	Mandatet for evalueringen	 ................................	................................	...........	 9 	
1.3	 	Gjennomføringen av evalueringen	 ................................	..............................	10	 	
1.4	 	Leserveiledning	 ................................	................................	...........................	10	 	
2. 	Om føringstilskuddet	 ................................	................................	..........................	11	 	
2.1	 	Hovedtrekkene i ordningen	 ................................	................................	.........	11	 	
2.2	 	Nærmere om de ulike ordningene	 ................................	...............................	14	 	
2.3	 	Føringstilskudd og andre virkemidler i fiskerinæringen	 ................................	19	 	
3. 	Effekter av føringstilskuddet	 ................................	................................	.............	23	 	
3.1	 	Ulike delmål for de enkelte delene av ordningen	 ................................	.........	23	 	
3.2	 	Effekter av tilskuddet for føring fra mottak til produksjon	- og pakkeanlegg	 ..24	 	
3.3	 	Effekter av tilskudd til føring av torskehoder og 	kongsnegl	 ..........................	31	 	
3.4	 	Effekter av andre del	er av ordningen	 ................................	..........................	32	 	
3.5	 	Miljøeffekter av ordningen	 ................................	................................	...........	34	 	
4. 	Samlet vurdering og anbefalinger	 ................................	................................	.....	37	 	
4.1	 	Føringstilskuddet har en rekke mangler vurdert mot kriterier for et godt tilskudd	
 	37	 	
4.2	 	Føringstilskuddet er primært et distriktspolitisk virk	emiddel	, men flere av 	
ordningene bidrar lite til måloppnåelsen	 ................................	................................	37	 	
4.3	 	Føringstilskuddet har betydning for relativt få bedrifter, hovedsakelig i nord	38	 	
4.4	 	Føringstilskuddet har en del uheldige virkninger	 ................................	.........	38	 	
4.5	 	Utformingen av føringstilskuddet kan virke tilfeldig 	og framstår som lite 	
transparent	 ................................	................................	................................	...........	39	 	
4.6	 	Føringstilskuddet kan eventuelt omgjøres til et rent tilskudd til føring av råstoff 	
fra mottak til foredlingsanlegg	 ................................	................................	...............	40	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	41

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fisk og skalldyr mellom ulike områder for å 
oppfylle	 distriktspolitiske mål	. Ordningen bidra	r til å sikre leveranser av fersk fisk fra 	
mindre fiskefartøy	 til foredlingsanlegg, spesielt i Nordland, selv om relativt få av 	
foredlingsbedriftene mottar tilskudd. Andre deler av ordningen er utformet mer tilfeldig ut 
fra bl.a. bransjers og enkeltbedrifters påkommende behov, og bidrar i mindre grad til de 
distrikts	politiske målene. 	De	ler av 	støtten 	gjennom føri	ngstilskuddet 	er et alternativ til å 	
benytte ordinære nærings	- og distriktspolitiske virkemidler. 	Det er sannsynlig at støtten 	
bidrar til mer transport og til transportformer som gir høyere miljøbelastni	ng	, og	 støtten	 	
bidrar i noen tilfeller også til konkurransevridninger. 	Ordningen er lite transparent, og det 	
framstår som vanskelig å vurdere på forhånd 	hvilke mottakere som	 vil få tilskudd til en 	
konkret 	transport. 	 	 	
En tilskuddsordning for	 å ivareta distriktspolitiske behov	 	
Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fisk og skalldyr mellom ulike områder for	 bl.a.	 	
å opprettholde en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø	 og 	ressurs	utnytte	lse i områder 	
uten mottakskap	asitet i umiddelbar nærhet.	 Ordningen	 skal også 	bidra	 til en effektiv 	
gjennomføring av fisket, ved å føre fisk ut av overskuddsområder.	 	Ordningen 	
administreres av fiskesalgslagene, og 	i 2017	 er det satt av	 om lag 	38 	mill. 	kroner	. 	
Føringstilsku	ddet	 består av ulike delordninger; tilskudd til	 føring av fersk fisk fra 	
mottaksstasjon til produksjons	- eller pakkeanlegg	 utgjør vel 50 prosent av rammen,	 	
tilskudd til føring av sild, makrell og 	hest	makrell 	utgjør ca. 13 prosent, f	øring a	v 	
taskekrabbe og kystreker samt kryss	- og overskuddsføring 	mottok i 2017 i 	
størrelsesorden 28 prosent av rammen	, mens 	resten av midlene er fordelt på de tre 	
ordningene b	rønnbåtføring av sei fra lås til produksjonsanlegg, føring av torskehoder og 	
føring av 	kongsnegl	. Norges Råfisklag, som dekker området fra Nordmøre til og med 	
Finnmark, administrerer i størrelsesorden 70 prosent av rammen. 	 	
Vi har evaluert hvor effektivt føringstilskuddet bidrar til oppnåelse av de definerte 
målsettingene for tilskuddet, kon	sekvensene av et eventuelt bortfall av føringstilskuddet 	
og miljøeffektene av de ulike føringsordningene. 	Videre er vi spesielt bedt om å vurdere 	
ordningene knyttet til torskehoder og kongsnegl.	 	
Tilskudd 	til føring av fersk fisk til foredlingsanlegg bidrar	 til distriktsmålene selv 	
om få bedrifter mottar tilskudd	 	
Tilskuddet til føring av fersk fisk fra mottaksanlegg til foredlingsanlegg framstår som den 
delen av tilskuddet som har størst betydning for å oppfylle de distriktspolitiske 
målsettingene. Det meste av dette tilskuddet gis i Råfisklagets område, spesielt i	 	
Nordland. I Råfisklagets distrikt er det om lag 	150 	- 160	 foredlingsbedrifter, men bare 	
rundt 20 av disse mottar føringstilskudd. Foredlingsbedriftene som får tilskudd kjøper 
rundt 35 prosent av den totale fangsten i 	området	, men de får ikke føringstil	skudd for 	
hele kvantumet. 	 	
I gjennomsnitt mott	ok	 foredlings	bedriftene i Råfisklagets område føringstilskudd for drøyt 	
11 	- 12 prosent av fangsten i årene	 2015 	– 2017 (til og med november)	. I alt 10 	- 11 	
bedrifter mottok tilskudd for mer enn 10 prosent av 	råstoffkvantumet	, og det er i stor grad 	
de samme bedriftene som har høy støtteandel hvert år. Enkelte bedrifter får 	tilskudd til 	
opp mot 90 prosent av sitt råstoffkvantum, og maksimalt føringstilskudd en bedrift 	har 	
mottatt 	er om lag 4 mill. kr	oner pe	r år. Vi kjenner ikke lønnsomheten til disse bedriftene, 	
men lønnsomheten i foredlingsindustrien er 	generelt svak. Det er 	vanskelig å vurdere i

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
hvilken grad de enkelte bedriftene kan skaffe seg billigere, alternativt råstoff 	dersom 	
tilsku	ddet	 faller bort	. For noen av 	disse 	bedriftene kan det være snakk om til dels 	
betydelige mengder råstoff	, og d	et kan ikke utelukkes at enkelte av bedriftene 	som får 	
høyest tilskudd 	vil få problemer og må legge ned. I alt 10 	– 13 bedrifter mott	ok	 tilskudd 	
for om lag 2 	- 10 prosent av fangsten i 	2015	-2017	. Vi anser det som sannsynlig at de 	
fleste av disse vil være relativt uberørte dersom føringstilskuddet skulle falle bort.	 	
Føringstilskuddet kan ha større betydning for fiskemottakene. De	 11 	foredlingsbedriftene 	
som i 2016 fikk støtte for mer enn 10 prosent av råstoffet 	i Råfisklagets område 	hentet 	
dette	 fra til sammen 	37 mottak	, hvorav de fikk tilskudd til henting	 fra 27 mottak. 	Det er 	
antakelig blant disse 27 mottakene en kan forvente å finn	e de mottakene som vil være 	
utsatt for nedleggelse ved et bortfall av føringstilskuddet.	 Mottak som ligger langt unna 	
foredlingsbedriften og mottak som leverer små mengder har større sannsynlighet for å 
falle fra.	 I Råfisklagets distrikt er det totalt i st	ørrelsesorden 240 mottak. 	 	
Et bortfall av føringstilskuddet	 vil 	antakelig 	føre til en viss strukturendring i fiskeflåten, 	
ved at en større andel av fangsten tas av større fartøy som kan gå lengre for å levere 
fangsten. 	 	
Tilskudd til føring av 	torske	hoder m	å sees på som en midlertidig ordning	 	
Ordningen med tilskudd til føring av torskehoder ble innført i 2016 for å avhjelpe en 
situasjon der eksport	en	 til Nigeria falt markant. Bedriftene måtte dermed vurdere 	
alternative anvendelser av hodene. 	Vi anser dette t	ilskuddet som et midlertidig tiltak for 	
å avhjelpe en akutt situasjon	. Tilskuddet	 har	 slik sett 	trolig 	hatt	 effekt	, men bør kunne 	
falle bort når situasjonen i markedet er forbedret. 	 	
Tilskudd til føring av kongsnegl er et alternativ til annen næringsstø	tte	 	
Tilskuddet til føring av kongsnegl ble innført i mars 2017, trolig for å bidra til å øke fiske	t 	
av kongsnegl. Arctic Harvest er eneste mottaker av tilskuddet	, og henter sneglene fra 	
fiskere 	i et stort område	. Bearbeiding og eksport av kongsnegler er en relativt ny næring 	
i Norge	 og som kan ha et stort potensiale. Bedriften har slitt med manglende lønnsomhet 	
i flere år, og tilskuddet vil således ha betydning for lønnsomheten og mulighetene for å 
drive sneglefiske rundt om i landet. Støtte til å 	bygge opp ny næringsvirksomhet 	bør 	
imidlertid	 	kanaliseres	 	gjennom det ordinære nærings	- 	og distriktspolitiske 	
støtteapparatet	. 	 	
Tilskudd til kryss	- og overskuddsføring mellom produksjonsanlegg er vanskelig å 	
begrunne	 	
Mesteparten 	av midlene administreres 	av	 Råfisklag	et. Støtten går i all hovedsak til Lerøy 	
Seafoods AS. Tilskuddet kan ha betydning for lønnsomheten til bedriften, men det er 
vanskelig å se hvorfor det skal være nødvendig med 	tilskudd	 til fordeling av råstoff, bl.a. 	
fordi	 det er 	generell 	knapp	het på 	dette	. 	 	
Tilskudd til føring av sild, makrell og hestmakrell framstår også som vanskelig å 
begrunne	 	
Ordningen administreres av Sildelaget og brukes til å hente sild som er fisket av små 
fartøy og deretter satt i en not (lås	-satt) i påvente av tra	nsport. Om lag 100 båter har 	fra 	
tid til annen 	behov for låssetting og frakt av silda de har 	fisket	. Kvantumet sild som fiskes 	
og transporteres på denne måte utgjør om lag 10 prosent av samlet oppfisket kvantum. 
Dette er en liten andel av fangsten, og det 	er usikkert hvilken effekt et bortfall av 	
føringstilskuddet vil kunne få for lønnsomheten til fiskerne og foredlingsanleggene. Det 
kan argumenteres for at disse transportkostnadene er noe næringsaktørene selv bør

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
dekke, alternativt kunne det ha vært finans	iert av avgifter som kreves inn på all 	
omsetning av sild.	 	
Tilskudd til føring av taskekrabbe er et alternativ til annen næringsstøtte	 	
Føringstilskuddet for taskekrabbe brukes i de tre nordligste salgslagene. All støtten har 
så vidt vi kan se gått til frakt	 av levende krabbe fra mottak til bedriften Hitramat AS. 	
Bedriften	 	omsetter mer enn 50 prosent av ilandført taskekrabbe i Norge. 	
Føringstilskuddet kan sees på som et forsøk fra salgslagene på å utvide bruk og 
omsetning av krabben, og å engasjere flere fisk	ere langs kysten i noe som kan bli et 	
stabilt og lønnsomt fiskeri. Det synes rimelig å anta at 	fisket i stor grad ville fortsette som 	
før uten føringstilskudd 	med dagens priser på ferdigvarene og med den posisjon som 	
Hitramat har i markedet. 	 	
Føringstilskudd for reker kan ha betydning for foredlingsindustriens 
konkurranseposisjon	 	
Føringstilskudd for reker brukes av alle salgslagene utenom Surofi og Sildelaget. 
Skagerakfisk er største bruker. 	Tilskuddet	 går til	 rå reker til produksjon eller 	eksport. 	En 	
fjerning av 	tilskuddet vil 	trolig	 forverr	e bedriftenes	 konkurransesituasjon i forhold til blant 	
annet danske 	konkurrenter	. 	
Tilskudd til brønnbåtføring av sei fra lås til produksjonsanlegg synes 	vanskelig å 	
begrunne	 	
I denne evalueringen har vi	 ikke gått nærmere inn i ordningen med brønnbåtføring	. 	
Kostnadene til brønnbåtføring er imidlertid noe aktørene i markedet selv bør kunne 
dekke, og det er vanskelig å se noen gode distriktspolitiske begrunnelser for 	dette 	
tilskuddet. 	 	
Sannsynlig at 	føringstilskuddet bidrar til mer transport og transport med større 	
miljøulemper	 	 	
Føringstilskuddet er en transportstøtte som fører til at aktørene i markedet ikke fullt ut vil 
stå overfor de eksterne kostnadene som transporten medfører. Disse kostnadene	 er i 	
dag avgiftsbelagt gjennom avgifter på drivstoffet. Når man får støtte til (deler av) 
transportkostnadene svekkes prissignalene som avgiftene gir, noe som kan gi både mer 
transport og en vridning mot transportformer som er mindre ønsket ut fra 
samfunn	søkonomiske hensyn. Vår gjennomgang har vist at bortfall av føringstilskuddet 	
sannsynligvis vil føre til færre transporter og/eller transporter med mindre negative 
miljøvirkninger. 	 	
Tilskuddet har også noen andre uheldige virkninger	 	
Føringstilsk	uddet benyttes også i en rekke tilfeller til å støtte føring av fangster til 	
ferskfiskmarkeder i byer og tettsteder. Betalingsviljen for fersk fisk til konsum bør kunne 
være stor nok til å dekke transportkostnadene fram til utsalgsstedet, hvis ikke må fisk	en 	
kunne anvendes på annen måte. Føringsstøtten kan også føre til at varene hentes lengre 
unna enn de ville gjort uten tilskudd. 	Det finnes også eksempler på at noen bedrifter 	
benytter føringstilskuddet til å utkonkurrere lokale kjøpere. 	 	
Utformingen a	v føringstilskuddet kan virke tilfeldig og framstår som lite 	
transparent 	 	
Salgslagene praktiserer tilskuddene noe forskjellig bl.a. for å tilpasse tilskuddet til lokale 
forhold og behov. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om man ivaretar

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
Nær	ings	- og 	fiskeridepartementets	 krav om mest mulig like vilkår på tvers av salgslagene 	
for ikke å være konkurransevridende.	 	
Føringstilskuddet	 og praktiseringen av 	det	 framstår som lite transparent, og det synes 	
vanskelig å anslå på forhånd hvor mye 	mottakerne 	vil få i støtte for en konkret transport. 	
En kan i noen tilfeller få inntrykk av at utformingen av tilskuddene 	er 	tilpasse	t 	
enkeltbedrifter ved påkommende beh	ov, og ikke etter en mer planmessig vurdering 	gitt	 	
målene	 med tilskuddet	. De fleste tilskuddsmottakere ser imidlertid ut til å ha avfunnet 	
seg med at systemet gir forutsigbarhet nok, bl.a. fordi bedriftene har fått tilskudd i mange 
år. For at 	en tilskuddsordning skal kunne ha størst mulig effekt bør det på forhånd framgå 	
klart hvor stor støtten vil være, slik at aktørene kan tilpasse seg dette i tråd med 
målsettingene for ordningen. Ved en videreføring av ordningen bør den derfor forenkles 
slik	 at det framgår klarere etter hvilke kriterier støtten fordeles. 	 	 	
Føringstilskuddet kan eventuelt omgjøres til et rent tilskudd til føring av råstoff fra 
mottak til foredlingsanlegg	 	
Tilskudd til føring av fersk fisk fra mottak til foredlingsanlegg e	r den delen av 	
føringstilskuddet som best oppfyller de distriktspolitiske målsettingene. De øvrige 
tilskuddene bør enten være unødvendige, midlertidige eller kunne erstattes av andre, 
generelle næringspolitiske tilskudd om nødvendig. Dette vil gi mer målre	ttede, effektive 	
tilskudd 	med	 svakere incentiver til økt transport. Tilskudd som går til enkeltbedrifter kan 	
være spesielt problematiske, ettersom de kan skape konkurransevridninger og gjøre det 
vanskelig for nye bedrifter å komme inn på markede	t (selv om alle i utgangspunktet har 	
mulighet	 til å søke om	 tilskudd). 	 	
Det bør videre vurderes om føringstilskuddet for fersk fisk bør avgrenses til kun å rettes 
mot spesielt lange transportavstander. Dette vil treffe de som har en spesiell ul	empe i 	
form av lange transporter, men støtten vil fremdeles ha den ulempen at den gir incentiver 
til mer transport, og spesielt lange transporter. Avgrensningen kunne også kombineres 
med en geografisk avgrensning, slik at for eksempel støtten bare omfatter	 (lengre) 	
transporter i Råfisklagets område, eller eventuelt bare innenfor deler av dette området. 
Dette vil kunne gi en mer målrettet ordning, men vil 	samtidig 	kunne ramme noen bedrifter 	
innenfor Vest	-Norge sitt område som kan være avhengig av tilskuddet.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
1.	 Innledning	 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Føringstilskuddet er et årlig tilskudd som bevilges over Nærings	- og fiskeri	-	
departeme	ntets (NDF) budsjett til frakt av fisk og skalldyr mellom ulike områder	. 	
Tilskuddet 	består av en rekke ulike ordninger. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det 	
varslet at føringstilskuddet 	skal evalueres 	i løpet av 2017. Vista Analyse fikk 10. 	
novemb	er 2017 i oppdrag å evaluere ordningen innen utgangen av 2017, med frist	 for 	
levering av sluttrapport	 til 22. desember. 	 	
Føringstilskuddet har blitt evaluert også tidligere. Nofima gjennomførte en evaluering i 
2008, som også gjennomgikk historikken for til	skuddet og redegjorde mer generelt for 	
økonomisk teori knyttet til bruk av transportstøtte	 (Hermansen m.fl.,	 2008	). Vurderingene 	
fra 2008 ble deretter oppdatert i en rapport fra 2013	 (Hermansen m.fl.,	 2013	). 	
Hovedkonklusjonen fra de tidligere evalueringene	 var at ordningene som finansieres 	
med tilskuddet	, samlet sett gir god effekt og er i samsvar med målene for ordningene og 	
de fiskeripolitiske målsettingene. 	 	
Selv om de tidligere evalueringene har funnet at de fleste av ordningene har god effekt, 
er det i	 begge rapportene understreket at føringstilskuddet fungerer i et komplekst 	
samspill med andre rammevilkår for fiskerinæringen, og at det er vanskelig å isolere 
effektene av tilskuddet. Det er sterke krefter som trekker i retning av sentralisering, og 
det 	er uklart i hvilken grad føringstilskuddet kan bremse denne utviklingen. 	
Departementet 	har	 derfor 	sett 	behov for å få vurdert effekten av tilskuddet	 nærmere	, og 	
hva som eventuelt vil være konsekvensene ved bortfall av tilskuddet.	 I tillegg har 	
departemente	t ønske	t å få nærmere vurdert miljøeffekten av tilskuddet.	 	
1.2	 Mandatet for evalueringen	 	
Vista Analyse har fått følgende mandat for evalueringen:	 	
«Utrederne skal vurdere hvor effektivt føringstilskuddet bidrar til oppnåelse av de 
definerte målsettingene for ti	lskuddet. Evalueringen av effekten kan bygge på tidligere 	
evalueringer, men skal i større grad forsøke å kvantifisere effektene. I hvilken grad bidrar 
føringstilskuddet til å bremse utviklingen mot sentralisering? Bevilgningene til 
føringstilskuddet har va	riert fra år til år, mellom 26 mill. kroner til 35 mill. kroner (nominelt, 	
ikke inkl. overførte restmidler fra ett år til det neste). Hvilke konsekvenser har dette hatt?	 	
Utrederne skal vurdere konsekvensene av et eventuelt bortfall av føringstilskuddet. De	tte 	
har i noen grad også vært belyst i tidligere evalueringer, men på samme måte som for 
evalueringen av effektene, er det ønskelig om konsekvensene i større grad kan 
kvantifiseres. Hvor mange mottaksstasjoner vil f.eks. kunne bli drevet videre også uten 
støtte gjennom føringstilskuddet? Hvor mange mottaksstasjoner er marginale, og helt 
avhengig av støtte for videre drift? Hvor mange mottaksstasjoner vil kunne bli lagt ned 
uten tilskuddet, og hvilke konsekvenser vil det ha for lokale fiskere og lokalsamfunn	ene 	
i området?	 	
Utrederne skal vurdere miljøeffektene av de ulike føringsordningene. Miljøeffekter som 
kan vurderes er for eksempel de som er omtalt i SWECOs rapport til 
Finansdepartementet fra 2008. Utrederne skal både vurdere miljøeffektene i dagens 
situa	sjon og hvordan miljøeffektene vil kunne utvikle seg over tid med endringer i 	
strukturen både i flåteleddet og i industrien på land.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
Utrederne skal langs samme linjer som i tidligere evalueringer vurdere ordningene 
knyttet til torskehoder og kongsnegl. Hvo	r effektivt bidrar ordningene til oppnåelse av 	
målsettingene? Er innretningen på ordningene hensiktsmessig? Hvem drar nytte av 
ordningene? Hvilken betydning har ordningene?	» 	
1.3	 Gjennomføringen av evalueringen 	 	
Evalueringen er gjennomført i løpet av snaue seks	 uker. Vi har derfor i samråd med 	
oppdragsgiver valgt å begrense gjennomgangen av tilskuddet til i hovedsak å omfatte 
tilskuddene til føring av fisk fra mottaksanleggene til videreforedlingsanlegg, som står for 
i overkant av 50	 prosent av utbetalingene. De	tte har i praksis betydd at vi har konsentrert 	
gjennomgangen 	til Norges Råfisklags område (fra Nordmøre til og med Finnmark). I 	
tillegg har vi i tråd med mandatet sett spesielt på ordningene for tilskudd til føring av 
torskehoder og kongsnegl. 	 	
Vår hovedti	lnærming for datainnsamlingen har vært intervjuer med sentrale aktører som 	
berøres av føringsordningen. Dessuten har statistikk fra Norges Råfisklag for fordelingen 
av utbetalingene fra ordningen vært svært viktig, likedan Fiskeridirektoratets statistikk f	or 	
lønnsomhet mv. i fiskerinæringen	 og	 andre skriftlige kilder. 	 	
Vi har gjennomført intervjuer med følgende aktører:	 	
• 	Alle salgslagene 	 	
• 	Fire	 mottaksanlegg 	 	
• 	Fire	 	foredlingsbedrifter	, både bedrifter som benytter og ikke benytter 	
føringstilskuddet	 	
• 	Tilskudds	ansvarlig i N	ærings	- og fiskeridepartementet	 	
• 	Fiskeridirektoratet	 	
• 	Norges Fiskarlag	 	
Det er laget en oppsummering av hvert intervju for internt bruk i evalueringen. 	 	
1.4	 Leserveiledning	 	
Kapittel 2 i rapporten gjennomgår føringstilskuddet, beskriver hvordan 	tilsku	ddet	 	
fungerer i praksis og viser utbetalinge	r under	 de ulike delordningene de senere årene. I 	
kapittel 	3 presentere	s vår vurdering av effektene av føringstilskuddet 	sett opp mot	 de 	
ulike målene for ordningen, mens vi i kapittel 	4 gir en samlet vurdering og	 anbefaling for 	
videre innretning av føringstilskuddet.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
2.	 Om førings	tilskuddet	 	
2.1	 Hovedtrekkene i ordningen	 	
Føringstilskuddet er et årlig tilskudd til frakt av 	fisk og skal	ldyr som bevilges over 	
Nærings	- og fiskeridepartementets 	(NFD) budsjett. Formålet m	ed 	tilskuddet	 er å:	 	
1. bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø,	 	
2. bidra til at ressursene utnyttes i flere områder, også i områder uten 
mottakskapasitet i umiddelbar nærhet,	 	
3. bidra til en effektiv gjennomføring av fisket, ved å f	øre fisk ut av 	
overskuddsområder.	 	
Figur 2	.1 viser rammen for føringstilskudd i perioden 2008	-2017. Rammen 	inkluderer	 	
årlig tildeling av midler fra Stortinget	 samt overførte eller inndratte midler	.1 	
Føringstilskuddet inngår i tildelingen 	under	 post 75 Tilsk	udd til næringstiltak i fiskeriene 	
på NFDs budsjett. Post 75 omfatter også garantilott, tilskudd til selfangst og fiske etter 
kongekrabbe, men føringstilskudd utgjør mesteparten av posten.	 	
Figuren viser at føringstilskuddet	 i perioden	 har variert mellom 27	 mill. kroner (2015) og 	
42 mill. kroner (2009). I 2009 ble det bevilget 10 mill. kroner ekstra som følge av 
finanskrisen	 og i 2013 kom en ekstrabevilgning på 3 mill. kroner	. Ellers har bevilge	de	 	
midler	 ligget stabilt på 33 mill. kroner 	per år 	fra 2010	-2013	, og inkludert overførte midler 	
har 	den årlige 	rammen ligget på om lag 37	 - 38 mill. kroner	. I 2014 ble bevilgningene 	
kuttet med 10 mill. kroner	, og dette nivået ble	 videreført i budsjettet for 2015	 (i 2015 var	 	
overførte midler	 noe lavere)	. I 	2016 ble tils	kuddet igjen økt til 33 mill. kroner	, og i 2017 	
ble det økt 	til 35 mill. kroner	. Tabell 	2.1 	viser bevilgede, overførte og in	ndratte midler	 per 	
år. 	
Figur 	1.1 Rammen for f	øringstilskudd. Mill. kroner, løpende	 prisnivå	. 2008	-2017	 	
 	
Kil	de: 	NFD	. 	
 	 	 	
1 Fisket ett enkelt år kan utvikle seg forskjellig fra det som ble fo	rutsatt. Salgslagene som 	
administrerer føringstilskuddet, kan søke departementet om å overføre ubenyttede midler til 
påfølgende år. Departementet kan godkjenne dette eller trekke inn restmidlene.	 	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	2.1 	Føringstilskudd. Bevilgede, overførte og inndratte midler. Mill. kroner, løpende	 	
prisnivå	. 2008	-2017	 	
 	2008	 	2009	 	2010	 	2011	 	2012	 	2013	 	2014	 	2015	 	2016	 	2017	 	
Bevilget	 	29,0	 	31,6	 	33,0	 	33,0	 	33,0	 	33,0	 	26,0	 	26,0	 	33,0	 	35,0	 	
Ekstra	-	
bevilgning	 	
 	
10,	0 	
 	 	 	
3,0	 	
 	 	 	 	
Overført	 	1,4	 	0,4	 	5,8	 	4,4	 	4,1	 	1,5	 	7,2	 	1,1	 	0,2	 	2,8	 	
Inndratt	 	
 	 	 	 	 	 	
-4,0	 	
 	 	 	
Ramme	 	30,4	 	42,0	 	38,8	 	37,4	 	37,1	 	37,5	 	29,2	 	27,1	 	33,2	 	37,8	 	
Kilde: 	NFD	. 	
Det er de seks fiskesalgslagene som administrere	r ordningen med føringstilskuddet, se 	
boks 	2.1 	om s	algslagene. 	NFD fastsetter fordeling av føringstilskuddet på salgslag og 	
de 	ulike ordninge	ne	 (se nedenfor) 	etter forslag fra Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd	 	
som består av representanter fra de seks salgslagene	. Salgslagene må også søke NFD 	
om godkjenning a	v satser og andre vilkår i ordningene. 	Fiskeridirektoratet har ansvaret 	
for å utbetale midlene til salgslagene og påse at ordningen praktiseres i tråd med 
retningslinjene fra NFD. 	 	
Salgslagene har utviklet noe ulike regelverk	 for føringstilskuddet	 i sine r	espektive 	
distrikter.	 Det skyldes at mange forhold er ulike i de ulike områdene. Det gjelder 	
geografiske avstander, mottaksstruktur, sesongfiskerier, flåtestruktur mv. Salgslagene 
mener selv at disse ulikhetene i føringsordninger er nødvendig for å skape l	ike 	
konkurransevilkår. 	Departementet har bedt salgslagene tilstrebe å sette satser som i 	
størst mulig grad kan ligge fast over tid, for slik å bidra til forutsigbarhet for 
næringsaktørene. Ordninger som finnes i flere salgslag, bør også ha mest mulig like 
vilkår for ikke å være konkurransevridende	, jf. 	Prop. 1 S Nærings	- 	og 	
fiskeridepartementet 2017	-2018.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 
 	
I Norge omsettes villfanget fisk på en slik måte at det er mulig å øremerke tilskudd til 
både 	sluttkjøper, leveringssted (fiskemottak) og fartøytype. Gr	unnlaget for det	te er den 	
såkalte 	sluttseddelen	 for omsatt villfisk. 	Sluttseddelen	 er en omfattende kvittering som 	
inneholder detaljert informasjon om fisker, fiskebåten, fangstfelt, fiskekjøper, fiskeslag, 
størrelser, kvalitetstilstand og priser fordelt p	å hver av disse	. Sluttseddelen	 sendes til 	
fiskesalgslag	et. Sluttseddelen er 	videre 	grunnlaget for den offisielle norske 	
fiskeristatistikken, som igjen går inn i vurdering	ene	 av bestanden og fastsetting av neste 	
års fiskekvoter.	 	
Tabell 	2.2 viser	 fordelingen	 av 	føringstilskuddet	 mellom salgslag og 	mellom ulike 	
ordninger i 2017	.1 Denne f	ordelingen har vært 	rimelig 	stabil de siste tre årene (2015	-	
2017). Norges Råfisklag mottar mesteparten av midlene, om lag 70 p	rosent	, siden dette 	
salg	slaget har ansvar for et stort distrikt med relativt mange små fartøy og mange 	
mottaksstasjoner.	 Norges Sildesalgslag mottar i underkant av 13 	prosent	 av midlene. 	
Surofi, Vest	-Norges Fisk	esa	lslag, Ska	gerakfisk og Rogaland 	Fiskesalgslag mottar alle 	
mellom 2	 og 7 p	rosent	 av midlene, dvs. mellom 0,6 og 2,5 mill. kroner.	 	
Føringstilskuddet består av flere ordninger. 	Den største ordningen er ordningen for føring 	
av fersk fisk fra mottaksstasjon til produksjons	- eller pakkeanlegg. Deretter kommer 	
ordningen med til	skudd til føring av sild, makrell og 	hest	makrell administrert av 	
Silde	salgs	laget. Føring av taskekrabbe og kystreker samt kryss	- og overskuddsføring 	
mottar 	tilskud	d på mellom 3 og 4 mill	. kroner årlig	. De øvrige ordningene 	mottar 	tilskudd 	
på mellom 0,5 og 	1,3 mill. kroner.	 	
 	 	 	
1 Oversikten viser for	delingen på starten av året. Mot slutt	en av året mottar NFD av og til søknad	er 	
om å omfordele midler mellom ordningene. Det er som regel s	nak	k om 	mindre beløp som 	
omfordeles mellom ordninger, og det er 	i hovedsak omfordelinger internt 	i salgslagene. 	 	
Boks 2.1 	De seks fiskesalgslagene	 i Norge	 	
Fiskesalgsloven ska	l sørge for at fiskerne har stabile og gode inntekter og påbyr at 	
førstehåndsomsetningen	 av fisk skjer gjennom godkjente salgslag	. Salgslagene 	
eies av fiskerne, men er gjennom fiskesalgsloven og havressursloven tillagt flere 
offentlige 	oppgaver knyttet til	 landings	- og sluttseddel, ressurskontroll og 	
administrativ inndragning av fiske over kvote, ulovlig bifangst med mer.	 Salgslagene 	
er underlagt forvaltningsloven i denne delen av virksomheten. Salgslagene 
administrerer også ordningen med føringstilskuddet.	 Gjennom minsteprissystemet 	
gir fiskesalgsloven salgslagene monopol på 	førstehånds	omsetningen av fisk. Det er 	
unikt for Norge at organisasjoner som er eid av fiskerne har slike roller.	 	
Vi har seks salgslag for marin fisk i Norge. 	Norges Sildesalgslag	 omset	ter pelagisk 	
fisk, dvs. fisk som svømmer høyt i vannet, som sild og makrell. Sildelaget dekker 
hele Norge. De fem andre fiskesalgslagene omsetter bunnfisk som sei, torsk, hyse 
etter en geografisk fordeling av landet. 	Norges Råfisklag	 er det største og dekk	er 	
området fra Nordmøre til	 og med	 Finnmark. Hovedkontoret ligger i Tromsø. 	
Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (S	urofi	) har hovedkontor i Ålesund, mens 	
Vest	-Norges Fiskesalslag	 dekker Sogn og Fjordane og Hordaland fylker og har 	
hovedkontor i Måløy. 	Rogaland	 Fiskesalgslag	 har hovedkontor i Egersund. 	
Skagerakfisk	 ligger i Kristiansand og dekker Sørlandet, Oslo	-området og 	området 	
helt til svenskegrensen.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	2.2 Fordeling av 	rammen for 	føringstilskudd i 2017 på salgslagene og ulike 	
ordninger. 1000 kroner	 	
Ordning	 	Råfisk	-	
laget	 	
Surofi	 	Vest	-	
Norge	 	
Skage	-	
rak	 	
Roga	-	
land	 	
Silde	-	
laget	 	
Totalt	 	Andel	 	
Føring av fersk fisk fra 
mottaksstasjon til prod	uksjon	-	
/pakkeanlegg	 	
 17 500 	 	100 	 	 1 400 	 	474 	 	425 	 	 19 899 	 	53 %	 	
Føring av taskekrabbe fra 
mottaksstasjon til produksjon	-	
/pakkeanlegg	 	
 3 187 	 	509 	 	 	450 	 	 	 	 4 146 	 	11 %	 	
Føring av kystreker fra 
mottaksstasjon til produks	jon	-	
/pakkeanlegg	 	
 	500 	 	 	50 	 	 2 050 	 	535 	 	 3 135 	 	8 %	 	
Føring av sild, makrell og 
hestmakrell	 	
 	 	 	 	 	 5 048 	 5 048 	 	13 %	 	
Kryss	- 	og overskuddsføring 	
mellom produksjonsanlegg	 	
 3 000 	 	 	245 	 	 	 	 3 245 	 	9 %	 	
Brønnbåtføring av	 sei fra lås til 	
produksjonsanlegg	 	
 	500 	 	 	 	 	 	 	500 	 	1 %	 	
Føring av torskehoder	 	 1 300 	 	 	 	 	 	 1 300 	 	3 %	 	
Føring av kong	snegl (fra 6. mars)	 	 	500 	 	 	 	 	 	 	500 	 	1 %	 	
Totalt	 	 26 487 	 	609 	 	 2 145 	 2 524 	 	960 	 5 048 	 37 	773 	 	100 %	 	
Salgslagenes andel	 	70 %	 	2 %	 	6 %	 	7 %	 	3 %	 	13 %	 	100 %	 	 	
Kilde: 	NFD	 	
2.2	 Nærmere om de ulike ordningene	 	
2.2.1	 Føring av fersk fisk fra mottaksstasjoner til produksjon	s- og pakkeanlegg	 	
Tabell 2	.2 viser at drøyt 50 p	rosent	 av 	rammen for føringstilskudd	et går t	il føring av 	fersk 	
fisk.	 Alle salgslagene 	utenom 	Silde	sal	gslaget 	gir støtte 	under 	denne ordningen.	 	
Salgslagene praktiserer 	støtten	 noe ulikt, 	og enkelte av salgslagene har 	flere	 ulike 	
støtte	ordninger. 	Hovedsakelig 	gis det	 støtte til fersk fisk som sendes u	bearbeidet fra 	
mottak til produsent for produksjon der. Ordningen 	blir da en 	transportstøtte for fisk som 	
føres fra 	fiskemottak	 til 	produksjonsanlegg	 (foredlingsbedrifter)	 i de ulike	 salgslagenes 	
distrikt	er. Den andre bruken av ordningen er å støtte frakt 	av fersk fisk 	(inkludert mottak, 	
pakking osv	.) fra mindre mottak til markedet i større befolkningssentra.	 	
For å få støtte fra 	Nor	ges	 Råfisklag	 må kjøper (foredlingsbedriften) søke om 	
føringstilskudd. Det gis kun tilskudd til fisk landet av fartøy under 15	 meter	 (med 	unnta	k 	
av	 fartøy mellom 15 og 21 meter som driver med faststående redskaper eller snøre	). 	
Hensikten med størrelsesbegrensningen er å sikre avtak for kystflåten 	som har	 	
begrenset aksjonsradius	. Når støtten er tildelt utbetales støtten til motta	ker basert på 	
sluttseddel	. Fisk kan derfor i prinsippet bli fraktet med og uten føringstilskudd på samme 	
lastebil	 eller fartøy fra mottak til foredlingsanlegg	.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
Nor	ges	 Råfisklag 	har 	to ordninger innenfor denne gruppen	, nemlig 	føring av fisk fra hhv. 	
mottak	sstasjoner og mottaksanlegg.	1 Omtalen nedenfor er basert på tallmaterialet for 	
disse ordningene. 	For begge ordningene gjelder 	en 	detaljert	 	satsstruktu	r. 	
Gjennomsnittlig sats i 2017 (januar	-november) var om lag 1,7 kroner per kg.	2 	
Det er vanskelig å anslå	 hvor stor andel av fraktkostnaden som dekkes gjennom 	
føringstilskuddet, men støtten utgjør i 2017 (januar	-november) i gjennomsnitt om lag 10 	
pst. av verdien på fangsten	 som får tilskudd	. Norges Råfisklag henter inn data med jevne 	
mellomrom for reelle føring	s- og pakkekostnader for å ha kontroll med at tilskuddet bare 	
dekker en andel av kostnadene. 	Totalt omsatt kvantum fersk fisk i Råfisklagets distrikt 	
varierer fra år til år, men de tre siste årene har det ligget i overkant av 300	 000 tonn, se 	
tabell 	2.3	. T	abellen viser at bedriftene som mottar føringstilskudd tar imot 35	-38 prosent	 	
av fangsten. De får imidlertid ikke føringstilskudd på alt, i gjennomsnitt 11	-12 prosent.	 	
Tabell 	2.3	 Omsetning	 av fersk fisk	 i Norges Råfisklags distrikt, herunder omsetning i 	
be	drifter som mottar føringstilskudd	 og deres andel av total omsetning. Kvantum med 	
føringstilskudd og føringstilskudd som andel av råstoffet bedriften mottar. 2015	-2017	1 	
År	 	Omsetning	 	
fersk fis	k, 	
tonn	 	
Mottatt kvantum 	til 	
bedrifter med 
føringstilskudd	 	
Andel	 kvantum 	
til bedrifter 
med førings	-	
tilskudd	 	
Kvantum 
med 
førings	-	
tilskudd	 	
Andel 
kvant	um 	
med 
førings	-	
tilskudd	 	
2017 	 309	 000	 	10	9 000	 	35 prosent	 	12	 600	 	12 prosent	 	
2016	 	319	 000	 	112	 000	 	35 prosent	 	12 	300	 	11 prosent	 	
2015	 	314 000	 	119 000	 	38 prosent	 	14 200	 	12 pros	ent	 	
1 Tallene for 2017 er kun for januar	-november	. I tabellen er også tilskudd til kryss	- og overskuddsføring 	
samt brønnbåtføring inkludert.	 	
Kilde: Norges Råfisklag.	 	
I Råfisklagets distrikt er det om lag 1	50 - 160	 foredlingsbedrifter	 og 	i størrelsesorden 	240	 	
mottak	. Støtten 	i form av føringstilskudd 	som administreres av R	åfisklaget	 går til 	om lag 	
20 foredlings	bedrifter som mottar fisk fra om lag 35 	mottaks	stasjoner/	-anlegg. 	I 2017 	
(januar 	– november) mottar f	oredlingsa	nleggene i Nor	dland klart mest støtte	, om lag 	
halvparten av tilskuddet. 	Anleggene 	i Finnmark mottar om lag 	20 pst. av støtten, men 	
anleggene i Nord	-Trøndelag mottar drøyt 15 pst. av støtten.	 I Finnmark går støtten til f	ire	 	
foredlingsanlegg som mottar fisk fra 	fem	 mottaks	anlegg, mens i Nord	-Tr	øndelag går hele 	
støttebeløpet til et	t foredlings	anlegg, Rørvik Fisk, som mottar fisk fra fem mottak. 	 	
 	 	 	
1 Mottaksstasjoner er i denne sammenheng en	kle anlegg som kun mottar sløyd/usløyd fersk fisk 	
og videresender til produksjonsanlegg, mens mottaksanlegg også har tillatelse til ferskfiskpakking 
for salg. 	 	
2 Begge ordninger har mottakssats på 0,50 eller 0,80 kroner/kg og en kvantumssats i tre trinn 
so	m trappes ned jo mer som fraktes	. Det gis 	videre 	støtte 	etter en transportsats	 med 	hhv. 	båt 	
eller bil som trappes opp jo lengre 	frakt	avstanden er. Videre gis det støtte etter en fergesats og 	
en sats for ekstra kostnadskrevende frakt. 	For hver støttemottake	r beregnes en gjennomsnittlig 	
sats.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
Surofi	 bruker sin andel av 	tilskuddet 	på føring av fersk sei fra mottaksstasjon til 	
produksjonsanlegg. I 	2017 	er sats	en	 0,30 	kroner	/kg og 	Surofi	 anslår	 at føringssatsen gir 	
dekning for om lag 50 p	rosent	 av transportkostnaden.	 I tidligere år har 	Surofi	 hatt en 	
ordning med føring 	av fersk fisk fra de ytre delene av distriktet til klippfiskproduksjon i 	
Ålesunds	-området. 	Ordningen	 er bruk	t i perioder med vansk	elige marked for å sikre at 	
ferskfiskmottak kan ta imot hele fangster, selv om deler av dette må videreselges for 
produksjon ved andre anlegg innenfor distriktet (ekstra transport). Denne ordningen er 
svært begrenset i omfang, og brukes som nevnt bare i en	kelte år hvor salgslaget har 	
vurdert dette nødvendig ut fra markedssituasjonen.	 	
Vest	-Norges Fiskesa	lslag	 (Vest	-Norge) 	andel av rammen går til frakttilskudd og 	
pakkegodtgjørelse for fisk. Ifølge salgslaget er det mange små mottaksanlegg med 
forholdsvis høye	 fraktkostnader i deres distrikt og støtten kan dekke inntil 70 pst. av 	
fraktkostnaden for de minste anleggene. 	I 2017 	gjelder satser på inntil 1	,25 	kroner	/kg	 for 	
pakkegodtgjør	else	. For frakt av fersk fisk og frakt fra fiskested uten mottak og til 	
mottaksa	nlegg ytes støtte 	på	 inntil 3	,0 kroner	/kg	, men med en sats på 1,0 kroner/kg for 	
de fleste mottak.	 I februar eller mars hvert år sender Vest	-Norge ut brev til 	
mottaksstasjonene om at det gis frakttilskudd samt hvilke satser som er fastsatt. 	I Vest	-	
Norges di	strikt er det m	ottaksstasjonene 	som 	søker om og får utbetalt støtte basert på 	
ilandbrakte fangster fra fartøy	 som er under	 15 meter	. Ordningen administreres altså på 	
en annen måte enn i Råfisklagets distrikt der det er foredlingsbedriftene som søker om 
og 	får utbetalt støtte. 	Enkelte transportører 	i Vest	-Norges distrikt 	operer	er med en 	
oppmøtekostn	ad på inntil kr 5.000, dette kommer i tillegg til ordinære fraktsatser	 og 	
dekkes av føringstilskuddet	. 	
Skagerakfisk	 yter støtte på inntil 3,0 kroner/kg på gitte v	ilkår	, i 2017 hovedsakelig til 	
føring av 	kystreker	. Det er en desentralisert mottaksstruktur i salgslagets distrikt med 20 	
steder for mottak og det fiskes på mange ulike fiskeslag. Ordningen fungerer slik at 
mottak som har for mye fisk av et slag pakker og	 melder inn overskuddsråstoffet til 	
salgslaget, som omsetter fisken. Salgslaget betaler for pakking og frakt. Fiskerne 
utbetales en pris fratrukket kostnadene til pakking og frakt. Dersom prisen etter trekk for 
pakking og frakt er lavere enn minstepris, yt	es det føringstilskudd opp til minstepris eller 	
maksimal tilskuddssats. Det ble i årene 2015 og 2016 gitt føringstilskudd til denne 
ordningen 	med satser på 	i gjennomsnitt 	hhv. 	1,26 kr/kg og 1,31 kr/kg. Det ble pakket og 	
fraktet hhv. 229 tonn og 227 tonn fi	sk	/reker	. 	
Rogaland Fiskesalgslag 	yter i 2017 støtte på inntil 3,31 kroner/kg. 	Ordningen 	fungerer 	
slik at det gis støtte som frakttilskudd for frakt av fisk og reker fra mindre mottaksanlegg 
til større produksjonsanlegg	. Både 	i Rogaland og Skagerak fiskesal	gslag brukes 	
føringstilskuddet til å opprettholde distribusjon av fersk fisk lokalt. 	 	
2.2.2	 Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjon	s-/ pakkeanlegg	 	
Tabell 2	.2 viser at 1	1 prosent	 av bevilgningene går til føring av taskekrabbe	, altså 	om 	
lag 4,1 mil	l. kroner i 2017	. Norsk Råfisklag	 disponerer	 ¾ av rammen	, mens 	Surofi	 og 	
Vest	-Norge	 deler resten. 	Ordningen gjelder føring av krabbe fra lokale mottaksstasjoner 	
til produksjonsanlegg	. Hitramat AS	 mottar 	mesteparten av 	støtte	n. Bedriften kjøper opp 	
krabbefa	ngster i et stort geografisk område 	fra Aust	-Agder i syd til Lofoten i 	nord, 	og 	
frakter 	fangstene 	til sitt foredlingsanlegg i Sør	-Trøndelag.	 	
De tre salgslagene operer	er med ulike satser 	i 2017 	på 1,60 kroner/kg	 (Råfisklaget)	, 	
1,50 kroner/kg 	(Surofi	) og 	1,5	 kroner/kg	 (Vest	-Norge)	. Surofi	 anslår at ordningen dekke	r 	
50 pst. av transportkostnaden basert på gjennomsnittlig volum per last. Både Nor	ges	 	
Råfisklag og 	Surofi	 har tidligere praktisert egenandeler 	på 0,30 kroner/kg betalt av

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
fiskerne	, men d	isse er 	fjern	et fra 2017.	 Hele støttebeløpet fra Nor	ges	 Råfisklag 	og 	Surofi	 	
går til Hitramat AS som henter krabbe fra 	rundt	 20 mottak.	 Vest	-Norge 	gir også noe støtte 	
til Åkra Sjømat	 på Karmøy	. Åkra sjømat eies 	i hovedsak 	av selskapet Conchilia AS som 	
er Hitramats 	holdi	ngsselskap	. 	
2.2.3	 Føring av kystreker fra mottaksstasjon til produksjon	-/ pakkeanlegg	 	
Skagerakfisk	 gir mesteparten av støtten under denne ordningen. De fleste fartøy i 	
Skagerakfisks område fisker fra hjemhavn og leverer til mottak langs kysten. Rekefisket 
utgjør	 60	-70 prosent av fiskets verdi i dette området. Reker kan leveres enten kokt eller 	
rå. Kokte reker gis ikke føringstilskudd. Føringstilskudd gis for pakking og frakt av råreker 
fra mottaksanlegg til produksjonsanlegg med satser på inntil 3,0 kroner/kg i 2	017. 	
Fiskerne utbetales en pris fratrukket kostnadene til pakking og frakt. Dersom prisen etter 
trekk for pakking og frakt er lavere enn minstepris, ytes det føringstilskudd opp til 
minstepris eller maksimal tilskuddssats. Rårekene leveres til produksjonsa	nlegg i 	
Egersund og Åna Sira. Det er om lag 150 fartøy som leverer reker, og mer enn 80 	prosent	 	
er 	mindre enn	 15 m	eter	. Det ble i årene 2015 og 2016 gitt føringstilskudd til denne 	
ordningen 	med satser på 	i gjennomsnitt 1,12 kr/kg og 0,68 kr/kg. Det ble pak	ket og fraktet 	
hhv. 1	 431 tonn og 2	 135 tonn råreker.	 	
Også 	Nor	ges	 Råfisklag	, Rogaland fiskesalgslag	 samt 	Vest	-Norges 	Fiskesalslag	 gir 	
støtte 	under 	denne ordningen	. Nor	ges	 Råfisklag gir tilskudd til føring av ferske reker som 	
fiskes på kysten og sendes til 	kjøper til pilling. Tilskuddet kan ytes for reker som fisker	ne 	
sender fra landingssted til produksjonssted eller som produsenten selv henter. I 2017 
utbetales tilskuddet med satser på mellom 1,20 og 1,70 kroner/kg avhengig av sone og 
lengden 	på 	føring	en	. Råfisklagets tilskudd går til tre foredlingsbedrifter i 2017 (noen flere 	
i 2015 og 2016) med en gjennomsnittlig sats på 1,20 kroner/kg. De siste tre årene har 
Råfisklagets andel av rammen på 500	 000 kroner ikke blitt utnyttet fult ut, mellom 	
250	 000 og 300	 000 er benyttet. 	 	
Rogaland fiskesalgslag gir støtte etter en sats på 3,31 kroner/kg.	 Støtten går til frakting 	
av rå reker til en av de to foredlingsbedriftene i fylket, i Egersund og Åna Sira.	 I Vest	-	
Norges 	distrikt var det satt av noe midler til ordningen	 i 2016 og 2017, men midlene ser 	
ikke ut til å ha blitt brukt	. 	
2.2.4	 Kryss	- og overskuddsføring mellom produksjonsanlegg	 	
Tabell 2	.2 viser at i underkant av 10 p	rosent	 av bevilgningene går til kryss	- og 	
overskuddsføring mellom produksjonsanlegg	, dvs. mellom 2,5 t	il om lag 3 mill. kroner de 	
siste tre årene	. I 20	15 og 2016	 er det bare	 Norges 	Råfisklag 	som har fått	 midler til 	
ordningen	, mens i 2017 har også Vest	-Norges 	Fiskesalslag 	fått	 et mindre beløp	. 	
Norges Råfisklag har to 	ordninger	, en for kryssføring og en for 	overskuddsføring	. 	
Ordningen for overskuddsføring er 	lite	 brukt	. I 2017 	ble 	den 	ikke brukt 	i det hele tatt og i 	
2016 gikk et mindre beløp til Lofoten Viking AS. I 2015 fikk fem foredlingsanlegg støtte 
til overskuddsføring 	på til sammen 770	 000 kroner. Torsk	en Havprodukter AS, Jangaard 	
Export AS og Sommarøy produksjonsanlegg AS fikk de største beløpene, men	s Lerøy 	
Norway Seafoods AS og Veidholmen Fisk AS fikk mindre beløp.	 	
Under 	ordningen for kryssføring støttes føring av torsk, hyse og sei mellom 	
konvensjone	lle anlegg (anlegg for produksjon av saltfisk og/ eller tørrfisk) og filetanlegg. 	
Stort sett brukes tilskuddet til føring av 	fangst	 som må til spesielle foredlingsbedrifter. 	De 	
siste årene har en økende andel av Råfisklagets midler gått til Lerøy Norway Se	afoods 	
AS	, i all hovedsak til anleggene i Båtsfjord i Finnmark og Stamsund i Nor	dland	. I 2017 	
(januar	-november) gikk hele 98 pst. til Lerøy. Rammen ble ikke fult utnyttet i 2016, men

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Råfisklaget videreførte 	beløpet på 	om lag 3 mill. kroner 	i 2017	. Gjennoms	nittlig støttesats 	
er økt fra 0,5 til 0,7 kroner/kg	, og 	det ser ut til at hele rammen vil brukes i 2017.	 	
2.2.5	 Brønnbåtføring av sei fra lås til produksjonsanlegg	 	
Brønnbåtføring av sei er en liten ordning 	med	 450	 000 til 500	 000 	kroner 	i avsatte midler 	
de siste 	tre årene. I 2017 er det bare Norges Råfisklag som har satt av midler, men i 	
2015 og 2016 har også Vest	-Norges 	Fiskesalslag satt av et mindre beløp.	 Behovet for 	
ordningen er knyttet opp mot låssetting av notfanget sei, som de siste årene kun er utført 
av m	indre kystbåter. 	Låssettingen varierer mye fra år til år, avhengig av kvote og 	
omsetningssituasjon.	 	
Råfisklaget administrer to ordninger, en der seien føres levende og en der den føres i 
bulk. Støttesatsene varierer fra 0,6 kroner/kg til 1,20 kroner/kg og 	øker med antall 	
nautiske mil. Årvikbruket AS på Skjervøy kommune i Troms er eneste bedrift som mottar 
støtte i 2017, og den får støtte under begge ordningen	e. I 2016 var det også 	én bedrift 	
som mottok s	tøtte	. Sjøfisk AS på Bjarkøy i Harstad fikk støtte for	 føring av levende sei. 	
Ingen av ordningene som Råfisklaget administrer	er ble brukt i 2015. Avsatte midler er 	
derfor ikke brukt opp noen av årene, og det ser heller ikke ut til at alt vil brukes i 2017.	 	
Vest	-Norges 	Fiskesalslag 	har 	fikk tildelt 200 000	 kroner til ordningen i 201	5 og 2016	. I 	
2015 mottok en bedrift, Brødr. Larsen i Kalvåg, 	et mindre støttebeløp. Ingen bedrifter 	
mottok støtte under ordningen i 2016.	 	
2.2.6	 Føring av torskehoder	 	
Nigeria 	var før 	finanskrisen i 2008 	en stor kjøper av tørkede fiskehoder,	 samt bein og 	
avskjær fra Norge. Etter krisen 	avtok 	eksporten til Nigeria 	markant	, og for næringen i 	
Norge ble logistikken knyttet til håndteringen av hodene utfordrende. Nor	ges	 Råfisklag 	
fikk anledning til å overføre deler av rammene for føringstilskuddet	 til en ordning med 	
føring av torskehoder. 	I første omgang ble støtte gitt som starthjelp for bedrift	er som 	
mottok torskehoder og rygger til industriell tørking. Denne ordningen ble avviklet i 2012. 
I 2016 og 2017 er ordningen endret til å gjelde torskehod	er til alternativ anvendelse (ikke 	
tørking), dvs. oppmaling/ensilering, som følge av problemer med eksporten til Nigeria. 
Ordningen 	med	 føring av torskehoder til anlegg for produksjon av mel/olje og ensilasje 	
har 	en sats på 0,30 kroner/kg. 	I 2016 gikk 	tils	kuddet	 på 1 mill. kroner til åtte 	
foredlingsbedrifter	. Saga Fisk AS mottok om lag 60 p	rosent	 av tilskuddet (600	 000 	
kroner)	 og	 Lerøy Norway Seafood om lag 	10 p	rosent	 (100	 000 kroner	). Per november 	
2017 går tilskuddet til fire foredlingsbedrifter, med Saga 	Fisk som den største mottakeren 	
(over 90 pst.)	. Saga Fisk produserer og selger ferskpakket	 fisk, saltfisk og tørrfisk	. 	
Eksport av tørkede fiskehoder og annet avskjær 	har vært 	en viktig aktivitet for selskapet.	 	
2.2.7	 Føring av kongsnegl	 	
I 2017 fikk Norges Råfiskl	ag NFDs godkjenning for bruk av føringstilskudd for frakting av 	
kongsnegl fra mottakssted til produksjonsanlegg. Tilskuddet utbetales med en sats på 
1,0 krone/kg. 	Tilskuddet går til Ar	ctic Harvest	, som 	henter kongsneglene på kaia der 	
fiskeren legger til. A	rctic Harvest henter snegler over et stort område og transportere	r 	
disse til sitt produksjonsanlegg i Lofoten. P	er november 2017 har 	Arctic Harvest 	mottatt 	
om lag 175	 000 kroner	 i støtte, mens r	ammen er satt til 500	 000 kroner.	 	
2.2.8	 Føring av sild, makrell og	 hestmakrell	 	
Dette er en ordning som kun Norges Sildesalgslag 	(Sildelaget	) er involvert i.	 Mindre 	
fartøy fisker sild og makrell	, og stenger 	så 	fangsten inne i en egen not	 i sjøen (	låssetting)	.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
Så fraktes fangsten videre i en større båt som har lasterom og 	kjølesystemer som passer 	
til frakt av fersk sild.	 	
Tilskuddet utbetales til kjøper av fangsten. I prinsippet auksjoneres fangsten som er 
meldt inn	, og kjøperne må skaffe transport med egnet båt til sine anlegg. Båtene som 	
frakter 	fangsten 	er ofte fiskebåter	 som er noe større og som gjør disse fraktoppdragene 	
i tillegg til sin egen virksomhet.	 	
Satsene for støtte 	for føring av sild 	er vist i tabellen under. Av de 	25	 øre	 per 	kilo for 	
distanser under 100 	nautiske 	mil 	(nm) 	tas 	10	 øre fra fiskeren og 	15 øre fra mi	dlene i 	
føringstilskuddet.	 	
Tabell 2.	4. Tilskudd til føring av sild	 	
 	Totalt tilskudd / kr. 0,	10	 er egenfinansiert 	
på alle	 	
Føringsdistanser under 100 nm	. 	Kr. 0,	25	 /kg	 	
Føringsdistanser 1	00 nm. 	- 300 nm.	 	Kr. 0,	35	 /kg	 	
Føringsdistanser over 300 nm	. 	Kr. 0,	45	 /kg	 	
Kilde: 	Sildelaget	. 	
For makrell og hestmakrell gjelder følgende satser	: Det blir utbetalt 	kr 0,35 p	er kg	 i 	
føringstilskudd til kjøper som avhenter makrell og hestmakrell til konsumanvendelse med 
føringsbåt ved lås/merd. 	Føringstilskuddet utbetales kun f	or låssatt makrell/hestmakrell 	
til frysing. 	 	
Fisker tr	ekkes	 kr 0,10 pr kg som egenfinansiering ved levering til føringsfartøy på feltet, 	
slik at total tilskuddssats til kjøper blir kr 0,45 p	er kg.	 	
Sildelaget 	anslår at om lag 100 båter deltar fra tid til an	nen i sildefiske og har behov for 	
låssetting og føringstilskudd. Kvantumet sild som fiskes og transporteres på	 denne 	
måte	n utgjør om lag 10 prosent av samlet oppfisket kvantum i hele landet.	 	
2.3	 Føringstilskudd og andre virkemidler i fiskerinæringen	 	
2.3.1	 Regulering	er av fangst og fartøy	 	
Ordningen med f	øringstilskudd er en liten del 	av	 et større sett 	med 	virkemidler i 	
fiskeripolitikken. Føringstilskudd	et virker sammen med andre ordninger og skal ideelt 	
sett trekke i samme retning og forsterke 	de 	andre ordninge	ne	. Før	ingstilskuddet 	kan	 ses 	
som et 	tilleggsvirkemiddel	 for å oppnå målsettingene for distriktspolitikken og 	
fartøystrukturen. 	 	
En hovedutfordring for fiskerinæringen er avveiingen mellom distriktspolitiske hensyn og 
hensynet til en effektiv organisering av fisk	et.	 I norsk fiskeripolitikk har det vært lagt vekt 	
på å opprettholde en differensiert fiskeflåte med mange små fartøy og en stabil 
geografisk fordeling av aktiviteten. Produktivitetskommisjonen (NOU 2015: 1) pekte på 
at avviket mellom den faktiske og den p	otensielle ressursrenten innebærer et 	
samfunnsøkonomisk effektivitetstap og at arbeidskraft og kapital kunne vært utnyttet 
bedre for samfunnet som helhet. Analysen peker på at det er en motsetning mellom 
hensynet til å maksimere ressursrenten og andre poli	tiske hensyn, spesielt 	
distriktshensyn.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Føringst	ilskudde	t praktiseres ulikt i ulike deler av landet	, se 	avsnitt 2.2	. Dette skyldes 	
ulikheter i 	struktur, tradisjoner og naturgitte forhold. Virkningen i verdikjeden kan variere 	
mye avhengig av detaljutformin	g og 	samspillet med andre ordninger	. 	
Reguleringene 	i næringen 	omfatter fangstmetode, fartøystørrelse og geografisk 	
fordeling av fiskeressursene (kvotene) for de ulike fiskeslagene. Distriktshensynet har 
spesielt påvirket reguleringen av torskesektoren (b	unnfisk). I pelagisk sektor har det vært 	
større tradisjon for mer kapitalintensive og fangsteffektive metoder. Industri og eksport 
opererer under ordinære kommersielle betingelser, men reguleringen av råvare	-	
leveransene påvirker lønnsomheten	 til industrien	 i betydelig grad.	 	
For å sikre et bærekraftig uttak av ressursene og et vedvarende utbytte, er norske 
fiskerier regulert med kvoter	 basert på fartøy og adgangsreguleringer	. Det totale uttaket 	
av 	hvert enkelt fiskeslag er fastsatt på bakgrunn av råd fra for	skere om hva som er et 	
bærekraftig nivå på bestanden. Norge deler ressurser og havområder med flere andre 
land. Hvor mye den norske fiskeflåten får lov til å ta opp av de ulike artene, avhenger av 
resultater 	av	 bestandsovervåking	en	 så vel som av forhandlin	ger med enkeltland og 	
grupper av land.	 	
Kvotene for hver enkelt art fordeles på de ulike redskaps	- og lengdegruppene i kyst	- og 	
havfiskeflåten. Forvaltningen har de siste årene ført til en økning av gytebestanden for 
både viktige pelagiske arter og bunnfis	karter.	 Kvotereguleringer 	er hjemlet i	 	
havressursloven. Den har som hovedformål å hindre over	- eller feilbeskatning av 	
fiskeriressursene, men har også som målsetning å bidra til sysselsetting og bosetting i 
kystsamfunn. Loven regulerer fangstkvoter av ulik	e slag.	 	
Det er 	gjennom deltakerloven 	lovfestet at fiskeflåten skal eies og drives av aktive fiskere. 	
Den skal sørge for at en desentralisert kystflåte forblir under kontroll av selveiende 
fiskere bosatt i kyst	-Norge. Det kan gis dispensasjon fra noen av kr	avene i deltakerloven, 	
dersom det anses som nødvendig for å ivareta en geografisk fordeling av tillatelser og 
for å opprettholde en spredt bosetting. De industrieide torsketrålerne drives med 
utgangspunkt i slike dispensasjoner, ved at filetindustrien i si	n tid fikk anledning til å 	
anskaffe trålere. Foruten eierskaps	- og deltakelsesbegrensninger, er det innført 	
redskapsbegrensninger og nasjonalitetskrav.	 	
Fiskesa	lgsloven påbyr at 	førstehånds	omsetningen skjer gjennom godkjente salgslag. 	
Fiskernes salgslag har	 med andre or	d monopol på omsetningen av fisk. 	Gjennom 	
minsteprissystemet gir loven salgslagene rett til å fastsette minstepriser på råstoffet. 
Virkningen av dette vil variere i de ulike markedene og for de ulike fartøytypene. For den 
minste flåten som omf	attes av føringstilskudd	, og som er minst mobil og dermed i liten 	
grad har mulighet til å «konkurranseutsette» fangsten sin, skal minsteprisen sikre at den 
ikke utsettes for en urimelig prisdiskriminering fra kjøpernes side. Det aller meste som 
omsettes bl	ir imidlertid 	solgt til priser som overstiger minsteprisen.	 	
I 2016 ble det landet fisk til en samlet verdi av 18,7 milliarder kroner. De to viktigste 
fiskeartgruppene er torsk og torskeartet fisk (hvitfisk) og pelagisk fisk. Disse to står for 
85 prosent av	 kvantumet og 85 prosent av verdien på den norske fangsten i 2016. 	 	
Fartøyene som sorterer under betegnelsen kystflåte og som grovt sett består av fartøy 
opp til 28 meter, står for ca. 43 prosent av landet kvantum og de havgående fartøyene 
for ca. 56 prose	nt. Tabell 2.5 viser fordelingen av fiskefartøyer innenfor ulike 	
størrelsesgrupper. Tabell 2.5 viser fordeling av fartøy i de ulike størrelsesgruppene 
fordelt på distriktene til fem av salgslagene.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
Tabell 2.5 Antall fartøy i ulike størrelsesgrupper. 2016	 	
Lengdegruppe	 	Antall fartøy	 	Andel av 	
flåten	 	
Andel av 
fangst, 
kvantum	 	
Andel av 
fangst, 
verdi	 	
< 11 meter	 	4 784	 	80 %	 	6 %	 	11 %	 	
11 	– 14,99 meter	 	662	 	11 %	 	6 %	 	8 %	 	
15 	– 20,99 meter	 	140	 	2 %	 	2 %	 	3 %	 	
21 	– 27,99 meter	 	119	 	2 %	 	6 %	 	8 %	 	
28 meter og over	 	242	 	4 %	 	80 %	 	69 %	 	
Totalt	 	6 110	 	100 %	 	100 %	 	100 %	 	
Kilde: Fiskeridirektoratet	. 	
 
 
 
Tabell 2.6 Antall fartøy i ulike størrelsesgrupper. Fordelt på de fem salgslagene 
som omsetter bunnfisk sine distrikter. 2016	 	
 	
< 11 meter	 	11	-14,99 
meter	 	
15	-20,99 
meter	 	
21	-27,99 
meter	 	
28 	meter 
og over	 	
Nor	ges	 	
Råfisklag	 	
3 007	 	464	 	102	 	69	 	85	 	
Surofi	 	450	 	73	 	13	 	12	 	65	 	
Vest	-Norge	 	616	 	51	 	15	 	14	 	74	 	
Rogaland	 	252	 	24	 	1 	11	 	12	 	
Skagerak	 	459	 	50	 	9 	13	 	6 	
Totalt	 	4 784	 	662	 	140	 	119	 	242	 	
1 I tabellen inngår hele Møre og Romsdal i Surofis distrikt selv om Råfi	sklagets distrikt inkluderer Nordmøre.	 	
Kilde: Fiskeridirektoratet.	 	
Føringstilskuddet er i all hovedsak ment å omfatte fartøy opp til 15 meter. Dette er fartøy 
som ikke egner seg til å transportere fangsten langt og som ofte er basert på dagsturer 
fram og t	ilbake til feltet. En del båter i denne gruppen kan imidlertid ha forholdsvis vid 	
aksjonsradius ved at den enkelte fisker baserer seg på å følge fisket i en annen del av 
landet under en bestemt fangstsesong. Felles for denne gruppen er at de ikke kan kryss	e 	
åpent hav i alle typer vær.	 	
2.3.2	 Vurderinger	 	
Virkningene av dette systemet er 	slik vi oppfatter det 	omdiskuterte. Noen mener det 	
flytter 	en del	 av prisrisikoen over på fiskekjøperne	 og fører til tidvis overskudd av råstoff 	
for industrien fordi fiskerne ikke «	bryr seg om» markedssignaler	. Videre kan s	ystemet	, 	
etter manges mening	, gjøre det	 vanskelig å bruke prisdifferensiering som incentiv for å 	
levere råstoff av god kvalitet.	 Om dette sier salgslagene at minsteprisen svært sjelden 	
er til hinder for å diskrimin	ere på kvalitet fordi det normalt vil 	være 	en god margin mellom

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
markedspris og minstepris. Det er i tillegg ulike mekanismer i salgslagene hvor fisk som 
klassifiseres ned på grunn av kvalitet enten ikke omfattes av minstepris overhode eller 
hvor det kan gj	øres fradrag i denne	. Dette skjer imidlertid svært sjelden fordi det 	generelt 	
er knapphet på råstoff.	 	
Over de siste tiårene har det vært en styrt 	strukturendring 	av fiskeflåten ved hjelp av 	
ulike ordninger og tiltak. Antall registrerte fiskefartøy er redus	ert fra vel 14 000 i 1995 til 	
i underkant av 	6 000	 i 2016. Det har også foregått en vesentlig fornying av flåten ved at 	
gamle fartøy er kondemnert og nye med større fangstkapasitet er bygget. Designet på 
fartøyene er gradvis endret og de nye båtene har stø	rre muligheter til å håndtere ulike 	
typer redskap og økt plass til utstyr som tar vare på fisken. Samtidig øker mobilitet og 
rekkevidde. 	Denne utviklingen må antas å gradvis redusere behovet for tilskudd til føring 	
av fisk.	 	
Parallelt med utviklingen av nye	 fartøytyper har nye redskapstyper og elektroniske 	
hjelpemidler for navigasjon og fiskeleting bidratt til at fangst per enhet 	har 	økt. Den 	
teknologiske utviklingen har kommet alle fartøygrupper til gode, og også de mindre 
fartøyene i kystflåten har gjennom	gått en automatisering av driften.	 	
Ressursrente er et sentralt begrep for å forstå økonomien i fiskeriene, på samme måte 
som 	i andre næringer basert på utnyttelse av naturressurser. Ressursrenten i norske 	
fiskerier brukes til å ha høyere kapasitet og sysse	lsetting i næringen enn det som er 	
strengt nødvendig	 for derigjennom 	å sikre en spredt fiskeriaktivitet, ringvirkninger av 	
denne og bosetting langs hele kysten. 	Også det norske reguleringssystemet har gradvis 	
blitt endret, og innføringen av adgangsbegrensn	inger og ulike strukturtiltak har bidratt til 	
at det i enkelte fartøygrupper i norske fiskerier i dag realiseres betydelig ressursrente. 
Enkelte fartøygrupper har gjennomført omfattende strukturtilpasning, og gruppekvoten 
fordeles på relativt få fartøy. Lø	nnsomheten i disse gruppene 	har	 derfor gjennomgående 	
vært høy. I grupper	 med mindre fartøy	 er det lavere lønnsomhet som følge av at 	
gruppekvoten fordeles på et relativt stort antall fartøy. Ressursrenten brukes da til å 
opprettholde flåtestørrelsen. Fordel	ingen av kvotene og ulik grad av kapasitetstilpasning 	
i de enkelte gruppene kan føre til store inntektsforskjeller innen én og samme næring. 	 	
2.3.3	 Fiskeindustrien	 	
Fiskeindustrien er mangfoldig med tanke på både størrelse og utforming	. D	en 	
landbaserte industrien	 består 	av et vidt spekter av 	bedrifter	 og produksjonsformer	 med 	
ulik grad og ulik form av prosessering, noen er kun å regne som mottaksanlegg. En del 
foredlingsbedrifter	 er spesialisert for mottak av kun en fiske	art	. Andre kjøper flere typer 	
fisk og tilpa	sser seg de ulike sesongene.	 	
Det er ulike 	lokaliserings	mønstre for henholdsvis pelagisk 	fisk (makrell, sild mv.) 	og	 	
bunnfisk	 (torsk	, sei, hyse mv.)	. Industrien som tar imot pelagisk fisk er i større grad 	
lokalisert i Vest og Midt	-Norge	, mens 	den 	bunn	fiskba	serte industrien har tyngdepunkt i 	
de tre nordligste fylkene. Videre landes en større andel av pelagisk fisk i utlandet enn 
hva som er tilfelle for hvitfisk.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
3.	 Effekter av 	føringstilskuddet	 	
I dette kapitlet vurderes mulige effekter av 	føringstilskuddet 	for de ulike aktørene innenfor 	
fiskerinæringen.	 	
3.1	 Ulike delmål for de enkelte delene av ordningen	 	
Det er stor spredning i bruken av midlene til føringstilskudd. Det skyldes selvsagt at det 
per i dag er 8 ulike 	hoved	ordninger med ulike mål	, men det skyldes og	så at hver av 	
ordningene har ulike virkemiddelsett eller delmål som en antar fører fram til oppnåelse 
av 	de tre 	hovedmålene	 gjengitt i kap. 2.1	. Disse ulike måtene å implementere ordningene 	
på tar utgangspunkt i betydelige geografiske forskjeller og ulikhe	ter i marked, 	
råstofftilgang og struktur på foredlingsindustrien.	 	
Hovedmålsettingen slik fiskesalgslagene fremholder	, er å opprettholde en flåte av små 	
fiskebåter som er hjemmehørende og utøver fiske spredt utover den lange norske 
kysten. Tilskuddet skal g	jøre det mulig for kystflåten under 15 meter å få levert fangst i 	
rimelig nærhet av hjemmehavn. På den måten kan en få til en type fiske som baserer 
seg på en	-dagsturer, dvs	. at det ikke er nødvendig 	å basere seg på 	at mannskapet 	
overnatt	er om bord. Den an	dre og tilhørende målsettingen er å opprettholde aktivitet og 	
arbeidsplasser lokalt knyttet til mottak av fisk.	 	
Fiskebåter under 15 meter finnes i alle kystfylkene, varierende fra 10 stykker i Akershus 
til over 1400 i Nordland, 900 i Finnmark og 700 i Trom	s. Antallet båter reflekteres i grove 	
trekk i bruken av tilskuddene. På mange måter har Nordlandskysten de mest naturlige 
forholdene for bruken av en slik ordning. I dette fylket er fiske med små båter en 
forholdsvis stor næringsvei. Det er langt mellom fi	skekjøperne og mye hav med 	
potensielt urolig vær å krysse for å få levert fangst. De fiskekjøperne som bruker 
ordningen mest regnet som kvantum kjøpt med tilskudd i forhold til kvantum kjøpt totalt 
ligger da også i Nordland og helt nord i Nord	-Trøndelag.	 Også i Vest	-Norges distrikt er 	
det store avstander mellom 	fiskekjøperne og foredlingsanlegg som ligger langt unna 	
markedet. 	 	
Langs hele kysten er det et betydelig innslag av deltidsfiske eller 	«hobbyfiske	». Noen av 	
mottakene der det brukes føringstilskudd m	ottar fangster fra fartøy som er helt åpne og, 	
er det fortalt oss, helt ned i 17	-18 fot i størrelse	 (rundt fem meter)	. Fisket blir da en 	
attåtnæring som drives ved siden av annet arbeid eller trygdeytelser. Som ellers i denne 
ordningen er det imidlertid ik	ke mulig å si at	 dette er hovedbildet eller det mest vanlige	. 	
For å oppnå hovedmålene er ordningene utformet med flere til dels ulike delmål som tar 
utgangspunkt i 	den 	lokal	e situasjon	en	. Nedenfor følger en oversikt over disse slik vi har 	
tolket dem. 	 	
• 	Del	mål 1: Kort 	gang	tid for 	de 	små	 båtene	. Det viktigste delmålet er å 	
begrense avstand	en	 de minste fartøyene må 	gå	 for å levere fangst. Det skal 	
gjøre det mulig for fiskere å bo spredt og overnatte i hjemmet. I noen deler av 
landet (og for de aller minste båt	ene) er dette eneste alternativ for driften mens 	
det i andre landsdeler forekommer at små fartøy reiser for å delta i sesongfiske. 
Virkemiddelet er å støtte frakt fra små mottaksstasjoner til større 
foredlingsanlegg. Foredlingsbedriften får da støtte for å	 hente råstoff 	langt	 	
unna. Selve mottaksstasjonene er i seg selv små og gir ikke direkte 
sysselsettingseffekter i særlig grad.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
• 	Delmål 2: Sysselsetting og aktivitet spredt til små steder	. Det andre 	
delmålet er å opprettholde aktivitet og sysselsetting på sm	å steder med mindre 	
foredlingsbedrifter. I Vest	-Norge	s område	 er det foredlingsanlegg som ligger 	
langt fra markedet som mottar fisken fra båt	, og som også får føringstilskudd for 	
å bringe fisk i land og frakte den videre.	 	
• 	Delmål 3: Lokal fisk av god kvalit	et til lokalt marked	. Lenger sør i landet er 	
det tydeligvis et mål å opprettholde jevn forsyning av fersk fisk av god kvalitet til 
forbruker i det lokale markedet. I Skagerak sitt område er det ca	. 500 fartøy	, og 	
føringstilskuddet brukes til å flytte overs	kudd 	av fisk 	til andre byer med 	
fiskemottak der det er direktesalg til forbruker. Dette målet 	ser	 også 	ut til å 	ha 	
vært gjort gjeldende andre steder i landet, for eksempel ved føring av fersk fisk 
fra Nord	-Troms til Tromsø.	 	
• 	Delmål 4: Forsvarlig fiske på sm	å lokale fiskestammer	. Det fjerde delmålet 	
er utnyttelse av lokale fiskeressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet. Dette 
er et forvaltnings	- og ressursargument som nok har en god del støtte. Dette 	
målet virker sammen med fjordlinje	-reguleringene so	m forbyr store fartøyer å 	
fiske innenfor en viss grense mot land.	 	
• 	Delmål 5	: Utvikling av nye råstoffkilder og innovasjon	. Noen markeder er 	
under utvikling og bedømmes å ha vekstpotensial og bidra til sysselsetting. Det 
viktigste eksempelet er taskekrabbe	, der det brukes et ikke ubetydelig beløp på 	
å frakt	e levende krabber til anlegget på Hitra. Tilskuddet til frakt av kongsnegl er 	
i samme kategori 	og skal	 bygge opp fangst på en ny art	. 	
• 	Delmål 6	: Styrke konkurranseevnen til utsatte foredlingsanlegg	. Deler av	 	
føringsordningene brukes til å sikre drift av foredlingsvirksomhet som er sterkt 
konkurranseutsatt. Dette gjøres enten for å bygge opp en ny type virksomhet 
med en ny type råstoff eller sikre avta	k av	 råstoff jevnt gjennom året.	 	
• 	Delmål 7	: Frakt av fisk ut	 av områder med sesongpreget eller kortvarig 	
overskudd	. Føringsordningene for pelagisk fisk og føring av sei med brønnbåt 	
faller i den	ne	 kategorien	. 	
3.2	 Effekter av tilskuddet for føring fra mottak til 	produksjon	- og 	
pakkeanlegg 	 	
Små fartøy dominerer leveranse	ne til mottaksstasjonene	/anleggene som	 ligger spredt 	
langs kysten. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å slå fast at føringstilskuddet virker, 
eller bidrar til å nå de distriktspolitiske målsetningene	 (delmål 1 og 2, jfr. kap. 2.1)	. Disse 	
målset	ting	ene oppnås hvis føringstilskuddet er innrettet på en slik måte at det utløser 	
ønsket atferd, dvs. at føringstilskuddet bidrar til en 	fangst	flyt som ikke vill	e ha funnet sted 	
dersom føringstilskuddet skulle falle bort. 	 	
Generelt er det er svært vanskelig å 	måle om et tilskudd utløser ønsket atferd. For å 	
kartlegge dette fullstendig må en vurdere situasjonen uten tilskudd. En slik situasjon 
kjenner vi sjelden, 	heller	 ikke i dette tilfellet.	 	
På	 bakgrunn av tallmaterialet fra salgslagene (	i all hovedsak fra	 Råf	isklaget)	 har vi	 gjort 	
skjønnsmessige vurderinger om hva et bortfall av tilskuddet kan medføre. Vi har 	i denne 	
prosessen 	sett hen til lønnsomhetstall for fiskeflåten og tidligere vurderinger av 	
lønnsomheten i foredlingsindustrien. I denne vurderingen er de	t særlig to spørsmål som 	
melder seg: 	Hvor viktig er tilskuddet for 	lønnsomheten til 	foredlingsbedriftene, og hvor 	
viktig 	er 	det	 for 	lønnsomheten til 	mottakene langs kysten? Svarene på disse 	
spørsmålene får igjen følger for hvordan et eventuelt bortfall at 	tilskuddet vil påvirke

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
fiskerne. 	Vi har imidlertid ikke kunnet skaffe regnskapstall som sier noe om 	
lønnsomheten til de enkelte bedriftene, og har derfor vært nødt til å gjøre mer 
skjønnsmessige vurderinger. 	 	
Føringstilskuddet 	er 	en støtte til frakt av fis	k fra mottak til foredlingsanlegg. Generelt har 	
vi ikke informasjon om transportkostnader for frakt av fisk på de ulike strekningene der 
det føres fisk med tilskudd. Salgslagene sitter ikke på denne informasjonen, med unntak 
av Skagerakfisk som selv organi	serer pakking og frakt. Hvis tilskuddet faller bort vil 	
transportkostnaden 	som tilskuddet dekker 	sannsynligvis 	fordele seg mellom 	
foredlingsbedriften (kjøper) og fisker (selger). Lønnsomheten i foredlingsindustrien har 
vært svak i en årrekke, særlig innen 	filetproduksjon av hvitfisk (Meld. St. 10 (2015	-2016) 	
og 	Bendiksen og Nyrud	, 2017	). Svak lønnsomhet medfører trolig at 	mange av 	
foredlingsbedriftene 	vil ha begrensede muligheter for å	 dekke økte fraktkostnader. 	
Kostnadsøkningen	 vil dermed 	forsøkes 	velte	t over på fisker	ne	, som 	da 	får lavere pris for 	
fangsten. 	Dette kan fiskeren enten akseptere,	 velge å 	levere til et annet sted som gir 	
høyere pris/lavere transportkostnad, 	gå ut av næringen eller fiske i et annet område	. Det 	
vil antakelig variere betydelig i h	vilken grad	 disse alternativene er mulige	. Fisker	ne	s 	
lønnsomhet varierer, men lønnsomhetssta	tistikken til Fiskeridirektoratet viser	 at 	
lønnsomheten i fiskeflåten har vært relativt god de siste ti årene. Figur 	3.1 	viser at 	
driftsmarginen	 har vært god for al	le lengdegrupper de siste ti årene. 	Driftsmarginen er 	
høyest	 for større fartøy, men også de minste fartøyene kan sies å ha en god driftsmargin, 	
i alle fall de siste fem årene. Gjennomsnittlig driftsmargin over de siste fem årene for den 
minste fartøygruppe	n er 7 prosent.	 	
Figur 	3.1 	Driftsmargin for ulike fartøygrupper. 2007	-201	6 	
 	
Kilde: Fiskeridirektoratet	. 	
Det er mindre forskjell i totalkapitalrentabilitet mellom små og store fartøy, se figur 3.2. 
For større fartøy er totalkapitalrentabiliteten betydelig	 lavere enn driftsmarginen. I 	
gjennomsnitt over de siste ti årene er totalkapitalrentabiliteten 5, 5,6 og 7 prosent for 
hhv. den minste, mellomste og lengste fartøygruppen.	 	
 
 
 
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0	
2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	
Driftsmargin <11m	Driftsmargin 11-27,9m	
Driftsmargin 28 m og over

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
 
 
Figur 3.2 Totalkapitalrentabilitet for ulike lengdegrupper. 2007	-201	6 
 	
Kild	e: Fiskeridirektoratet.	 	
Årsaken til den gode lønnsomhetsutvikling er 	i hovedsak 	god utvikling i fangstverdien de 	
siste årene, se figur 3.3.	 	
Figur 3.3 Fangstverdi, mill. kroner løpende. 2007	-2016	 	
 	
Kilde: Fiskeridirektoratet	. 	
3.2.1	 Få foredlingsbedrifter mottar f	øringstilskudd 	 	
I Råfisklagets distrikt er det om lag 	150 	- 160	 foredlingsbedrifter, men bare rundt 20 av 	
disse mottar føringstilskud	d, dvs. knapt 1	3 prosent av bedriftene	. Foredlingsbedriftene 	
som får tilskudd kjøper 	rundt 35	 prosent av den totale fangst	en i distriktet, men de får 	
ikke føringstilskudd 	for 	hele kvantumet. Hvor stor andel av råstoffet 	de 	mottar støtte 	for 	
-2,0
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0	
2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	
Totalkapitalrentabilitet <11m
Totalkapitalrentabilitet 11-27,9m
Totalkapitalrentabilitet 28m og over	
 -	
 2 000
 4 000
 6 000
 8 000
 10 000
 12 000
 14 000
 16 000
 18 000
 20 000	
2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
varierer i stor grad mellom de ulike bedriftene.	 Tabell	ene 3.1 	– 3.3	 viser de 	
foredlingsbedriftene som 	har fått	 føringstilskudd i 2015	-20	17.	1 Den andre kolonnen viser 	
hvor mye	 råstoff	 disse bedriftene har 	kjøpt	 totalt	. Tredje og fjerde kolonne viser mottatt 	
føringstilskudd i hvv. kvantum og kroner. Nest siste kolonne viser andel av mottatt råstoff 
med	 føringstilskudd og siste kolonne viser	 hvor mye 	av føringstilskuddet som er gitt 	
under andre ordninger enn hovedordningen (føring av fersk fisk).	 	
Tabellene viser at f	lere bedr	ifter mottar støtte 	alle	 årene	. Enkelte bedrifter mottar støtte 	
for 	en svært stor andel av råstoffet i 2015	, 2016	 og 2	017.	 I alt 10 	- 11 bedrifter mottok 	
tilskudd	 for mer enn 10 prosent av råstoffkvantumet i disse årene, 	og 	det er i stor grad 	
de samme bedriftene som 	har	 høy støtte	andel	 hvert år. I alt 10 	– 13 bedrifter	 mottar 	
tilskudd for om lag 2	 - 10 prosent av fangsten	 i de samme årene	. I gjennomsnitt mottar 	
bedriftene føringstilskudd	 for drøyt 1	1 - 12	 prosent av fangsten	 i de tre årene	. 	
Tabell 	3.1	 Bedrifter som mottar føringstilskudd i 2017.	1 Mottatt kvantum totalt og kvantum 	
med føringstilskudd samt føringstilskudd i 	kroner. Andel av kvantum med føringstilskudd	, 	
og herav andel 	under andre ordninger enn hovedordningen	 	
Foredlingsbedrift	 	Mottatt 
kvantum	, 	
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd	, 	
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd	, 	
kroner	 	
Andel av 
kvantum 
med 
førings	-	
tilskudd	 	
Herav 
kryss	-/ 	
overskudds
-før	ing eller 	
brønn	-	
båtføring	 	
NORDLAKS OPPDRETT A/S	 	58 564	 	47 549	 	80 833	 	81 %	 	0 %	 	
STEIGEN SJØMAT AS	 	528 768	 	366 483	 	702 959	 	69 %	 	0 %	 	
KARL'S FISK & SKALLDYR AS	 	201 125	 	133 626	 	296 493	 	66 %	 	0 %	 	
VÅGEN AQUA AS	 	50 520	 	31 172	 	62 344	 	62 %	 	0 %	 	
STEINFJORDEN SJØMAT	 AS	 	1 643 239	 	919 093	 	1 406 730	 	56 %	 	0 %	 	
SEASHELL AS	 	213 022	 	114 919	 	236 854	 	54 %	 	0 %	 	
MODOLV SJØSET FISK AS	 	2 524 772	 	1 273 780	 	3 221 487	 	50 %	 	0 %	 	
RØRVIK FISK AS	 	2 974 444	 	1 158 325	 	2 233 340	 	39 %	 	0 %	 	
J.M.NILSEN FISK AS	 	3 181 966	 	1 210 950	 	762 190	 	38 %	 	0 %	 	
VEIDHOLMEN FISK AS	 	830 526	 	228 778	 	418 923	 	28 %	 	0 %	 	
KRIFO FISK A/S	 	1 248 570	 	233 370	 	482 636	 	19 %	 	0 %	 	
LERØY NORWAY SEAFOODS 
AS	 	
36 122 375	 	4 433 721	 	3 714 011	 	12 %	 	11 %	 	
VARDØBRUKET AS	 	3 340 061	 	247 683	 	426 293	 	7 %	 	0 %	 	
BERG SEAFOOD AS	 	957 044	 	51 95	7 	88 327	 	5 %	 	0 %	 	
NERGÅRD SØRØYA AS	 	12 976 614	 	671 603	 	1 060 244	 	5 %	 	0 %	 	
ÅRVIKBRUKET AS	 	4 878 807	 	242 477	 	201 840	 	5 %	 	5 %	 	
JANGAARD EXPORT A/S	 	9 760 980	 	403 462	 	725 192	 	4 %	 	0 %	 	
NERGÅRD SENJA AS	 	8 032 032	 	310 707	 	554 990	 	4 %	 	0 %	 	
BOFISK AS	 	342 902	 	10 111	 	22 243	 	3 %	 	0 %	 	
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS	 	4 209 917	 	115 684	 	253 844	 	3 %	 	0 %	 	
BÅTSFJORDBRUKET A/S	 	9 673 230	 	256 044	 	490 879	 	3 %	 	0 %	 	
 	 	 	
1 I tabellen er ordningene for føring av fersk fisk, kryss	- og overskuddsføring samt brønnbåtføring 	
av sei medregnet. Tallene for 2017 inkluderer januar til november.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
KLO GUNNAR AS	 	4 967 560	 	97 229	 	68 064	 	2 %	 	2 %	 	
Total	 	108 717 	
037	 	
12 558 	
721	 	
17 510 	
716	 	
12 %	 	4 %	 	
1 Tabellen inkluderer janua	r til november.	 	
Kilde: Norges Råfisklag.	 	
Tabell 	3.2	 Bedrifter som mottar føringstilskudd i 201	6. Mottatt kvantum totalt og kvantum 	
med føringstilskudd samt føringstilskudd i kroner. Andel av kvantum med føringstilskudd	, 	
og herav andel 	under andre ordninger	 enn hovedordningen	 	
Foredlingsbedrift	 	Mottatt 
kvantum	, 	
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd, 
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd, 
kroner	 	
Andel av 
kvantum 
med 
førings	-	
tilskudd	 	
Herav kryss	-/ 	
overskudds	-	
føring eller 
brønn	-båtføring	 	
NORDLAKS OPPDRETT A/S	 	128 552	 	118 772	 	251 490	 	92 %	 	0 %	 	
KARL’S FISK & SKALLDYR AS	 	312 280	 	194 858	 	413 137	 	62 %	 	0 %	 	
STEIGEN SJØMAT AS	 	706 700	 	435 615	 	809 919	 	62 %	 	0 %	 	
STEINFJORDEN SJØMAT AS	 	1 544 742	 	888 964	 	1 196 757	 	58 %	 	0 %	 	
SEASHELL AS	 	245 485	 	126 329	 	244 759	 	51 %	 	0 %	 	
MODOLV SJØSET FISK AS	 	3 611 018	 	1 76	2 319	 	3 967 084	 	49 %	 	0 %	 	
RØRVIK FISK AS	 	3 316 758	 	1 617 529	 	2 716 477	 	49 %	 	0 %	 	
KRIFO FISK A/S	 	503 441	 	235 707	 	467 343	 	47 %	 	0 %	 	
VEIDHOLMEN FISK AS	 	700 487	 	287 579	 	472 611	 	41 %	 	0 %	 	
NERGÅRD BØ A/S	 	1 635 508	 	670 060	 	934 072	 	41 %	 	0 %	 	
VARDØBRUKET AS	 	3 267 7	96	 	567 844	 	754 628	 	17 %	 	0 %	 	
LERØY NORWAY SEAFOODS 
AS	 	
40 689 	
552	 	
3 303 222	 	2 310 355	 	8 %	 	7 %	 	
BERG SEAFOOD AS	 	2 375 585	 	130 057	 	199 074	 	5 %	 	0 %	 	
BOFISK AS	 	285 615	 	12 979	 	28 554	 	5 %	 	0 %	 	
NERGÅRD SØRØYA AS	 	18 245 	
230	 	
794 143	 	1 082 971	 	4 %	 	0 %	 	
BÅTSFJORDBRUKE	T A/S	 	8 626 760	 	364 262	 	546 857	 	4 %	 	1 %	 	
SJØFISK AS	 	2 060 066	 	83 431	 	50 059	 	4 %	 	4 %	 	
KLO GUNNAR AS	 	7 127 898	 	274 452	 	137 244	 	4 %	 	4 %	 	
OLDERVIK FISKEINDUSTRI AS	 	1 026 584	 	38 100	 	83 820	 	4 %	 	0 %	 	
STORBUKT FISKEINDUSTRI AS	 	3 522 680	 	94 751	 	193 885	 	3 %	 	0 %	 	
JAN	GAARD EXPORT A/S	 	7 552 286	 	196 296	 	363 704	 	3 %	 	0 %	 	
HOVDEN FISKEINDUSTRI AS	 	1 023 784	 	21 293	 	36 198	 	2 %	 	0 %	 	
LOFOTEN VIKING AS	 	3 943 935	 	61 045	 	36 627	 	2 %	 	2 %	 	
Total	 	112 452 	
740	 	
12 279 	
333	 	
17 297 	
625	 	
11 %	 	3 %	 	
Kilde: Norges Råfisklag.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
Tabell 	3.3	 Bed	rifter som mottar føringstilskudd i 201	5.1 Mottatt kvantum totalt og kvantum 	
med føringstilskudd samt føringstilskudd i kroner. Andel av kvantum med føringstilskudd	, 	
og herav andel 	under andre ordninger enn hovedordningen	 	
Kjøper, foredlingsbedrift	 	Mottatt 
kvantum	, 	
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd, 
tonn	 	
Førings	-	
tilskudd, 
kroner	 	
Andel av 
kvantum 
med 
førings	-	
tilskudd	 	
Herav 
kryss	-/ 	
overskudds	-	
føring eller 
brønn	-	
båtføring	 	
NORDLAKS OPPDRETT A/S	 	139 190	 	126 314	 	164 753	 	91 %	 	0 %	 	
SEASHELL AS	 	113 755	 	94 640	 	170 882	 	83 %	 	0 %	 	
STEIGEN SJØMAT AS	 	682 743	 	483 426	 	761 736	 	71 %	 	0 %	 	
NERGÅRD BØ A/S	 	1 641 253	 	1 034 776	 	1 166 299	 	63 %	 	0 %	 	
KARL'S FISK & SKALLDYR 
AS	 	
524 674	 	316 024	 	569 708	 	60 %	 	0 %	 	
STEINFJORDEN SJØMAT AS	 	1 214 799	 	728 624	 	790 762	 	60 %	 	0 %	 	
MODOLV SJØSET FISK AS	 	3 190 46	9 	1 808 472	 	3 196 063	 	57 %	 	0 %	 	
VEIDHOLMEN FISK AS	 	539 984	 	298 361	 	381 204	 	55 %	 	12 %	 	
RØRVIK FISK AS	 	3 769 513	 	1 662 340	 	2 301 028	 	44 %	 	0 %	 	
TORSKEN HAVPRODUKTER 
A/S	 	
1 898 601	 	469 384	 	281 631	 	25 %	 	25 %	 	
VARDØBRUKET AS	 	614 487	 	100 313	 	90 282	 	16 %	 	0 %	 	
BOFIS	K AS	 	201 189	 	23 069	 	43 423	 	11 %	 	0 %	 	
SOMMARØY 
PRODUKSJONSLAG A/S	 	
3 329 184	 	348 949	 	209 369	 	10 %	 	10 %	 	
BÅTSFJORDBRUKET A/S	 	10 817 587	 	1 133 705	 	1 324 299	 	10 %	 	0 %	 	
LERØY NORWAY 
SEAFOODS AS	 	
39 778 533	 	3 415 352	 	2 411 879	 	9 %	 	6 %	 	
KRIFO FISK A/S	 	3 144 204	 	210	 728	 	377 677	 	7 %	 	0 %	 	
NERGÅRD SØRØYA AS	 	14 272 304	 	914 441	 	977 034	 	6 %	 	0 %	 	
BERGS L. SØNNER A/S	 	1 847 477	 	111 252	 	152 377	 	6 %	 	0 %	 	
MYREMAR AS	 	1 605 465	 	89 943	 	44 973	 	6 %	 	6 %	 	
JANGAARD EXPORT AS, AV 
FRAMNES	 	
5 584 072	 	290 972	 	174 584	 	5 %	 	5 %	 	
NORDVÅGEN AS	 	4 044 804	 	129 439	 	77 663	 	3 %	 	3 %	 	
KLO GUNNAR AS	 	6 228 317	 	192 293	 	96 151	 	3 %	 	3 %	 	
OLDERVIK FISKEINDUSTRI 
AS	 	
742 522	 	22 079	 	46 365	 	3 %	 	0 %	 	
STORBUKT FISKEINDUSTRI 
AS	 	
3 496 123	 	20 103	 	38 196	 	1 %	 	0 %	 	
JANGAARD EXPORT A/S	 	9 046 046	 	37 476	 	71 204	 	0 %	 	0 %	 	
Total	 	118 572 457	 	14 206 905	 	15 991 
810	 	
12 %	 	4 %	 	
1 Reinøy sjømat AS har også mottatt føringstilskudd i 2015, men er ikke med i tabellen.	 	
Kilde: Norges Råfisklag.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Hvor stor	 andel av en foredlingsbedrifts råstofftilgang som har føringstilskudd varierer 	
altså 	mye. 	En kan egentlig skille mellom bedrifter som bruker tilskuddet aktivt og 	
strategisk for å skaffe seg tilgang på råstoff	, og de som bruker tilskuddet en gang imellom 	
ut fra situasjoner som oppstår. Inntrykket er at det er i den sydlige delen av Råfisklagets 
område at bruken av tilskuddet er mest omfattende, særlig langs kysten av Nordland. 
Tilskuddet går i det alt vesentlige til områder med dårlig kjøperdekning og tilhørende 
kystflåte. Det kan imidlertid også virke som Råfisklaget bruker frakttilskudd for å 
stimulere innovasjon og produktutvikling, og økt bruk av fersk lokalfanget fisk i lokale 
markeder. 	Sistnevnte	 likner litt mer på praktisering av ordningen i andre deler av landet 	
der ordningen 	brukes til å 	styrke levering av fersk fisk.	 	
Vi 	anser det som san	nsynlig	 at foredlingsbedrifter som mottar føringstilskudd for en liten 	
andel av råstoffet 	(fra rundt 10 prosent og nedover) 	vil 	være relativt uberørte	 dersom	 	
føringstilskuddet skulle falle bort. 	Disse bedriftene vil antakelig ha økonomi til å betale 	
noe me	r for råstoffet for å dekke bortfallet av føringstilskuddet	 (og noe kan nok overveltes 	
på fiskerne)	, alternativt vil de 	antakelig 	ha muligheter til å skaffe 	de relativt små 	
mengdene råstoff til erstatning for det råstoffet som ikke lenger får føringsstøtte	. Dette 	
gjelder rundt halvparten av bedriftene i 	Råfisklagets distrikt	 som får føringstilskudd	. 	
Det er rimelig å legge til grunn at føringstilskuddet betyr mer for foredlingsbedrifter som 
mottar føringstilskudd for en større andel av råstoffet. 	Beløpet de	n e	nkelte bedrift mottar	 	
varierer 	betydelig	, men maksimalt	 føringstilskudd 	til en bedrift er om lag	 4 mill. kroner. 	
De større foredlingsbedriftene omsetter for flere titalls millioner hvert år. 	Vi kjenner ikke 	
lønnsomhetene til disse bedriftene, og kan der	for ikke si så mye om mulighetene de har 	
for i praksis å kunne betale mer for det råstoffet som ikke lenger får føringstilskudd. 
Lønnsomheten i foredlingsindustrien er imidlertid generelt svak. Det er også vanskelig å 
vurdere i hvilken grad de enkelte bedr	iftene kan skaffe seg billigere, alternativt råstoff til 	
det råstoffet som ikke lenger får tilskudd. For noen av bedriftene kan det være snakk om 
til dels betydelige mengder råstoff	, og det er generelt sett knapphet på råstoff. Det kan 	
derfor ikke utelukke	s at enkelte av bedriftene vil få problemer og må legge ned. 	 	
3.2.2	 Føringstilskuddet	 har	 betydning for 	flere av 	mottakene	 	
Strukturen på land har betydning for 	(bortfall av) 	føringstilskuddet. Jo lenger det er 	
mellom foredlingsanlegg og mottak, jo større blir u	tfordringene for små fartøy med 	
begrenset mobilitet	, og 	jo større blir virkningen dersom føringstilskuddet faller bort	. 	
Dersom et mottak legges ned står fiskeren i de fleste tilfeller overfor flere alternativer	; 	
kvotene kan selges, fiskeren kan velge å fis	ke i et annet område nærmere 	
foredlingsanlegget eller han kan 	gå 	lenger med fartøy	et for å levere fisken.	 	
Totalt fikk 23 foredlingsbedrifter 	føringstilskudd for føring av fersk fisk	 i 2016.	1 11 av disse 	
fikk støtte for føring av 	mer enn 	10 pst. av råstoffe	t. Disse 11 henter fra til sammen 37 	
mottak (noen kan hente fra samme mottak, men trolig er det	te unike mottak).	 Av diss	e 	
ble 	det 	gitt tilskudd	 til henting fra 27 mottak. Det vanligste er at det gis støtte til transport 	
av alt råstoffet fra disse mottakene	, men i noen tilfeller gis det kun støtte til frakt for deler 	
av råstoffet. Selv om det gis støtte til alt råstoffet 	foredlings	bedriften henter fra et mottak, 	
kan altså samlet 	andel 	støtteberettiget råstoff 	foredlings	bedriften henter være lav (jf. at 	
den o	gså henter fra andre mottak)	. Det er antakelig blant disse 27 mottakene en kan 	
forvente å finne de mottakene som vil være utsatt for nedleggelse ved et bortfall av 
føringstilskuddet. 	I Råfisklagets distrikt er det totalt i størrelsesorden 240 mottak. 	 	
 	 	 	
1 Inkludert kryss	- og overskuddsføring samt brønnbåt	føring.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
Selv	 om foredlingsbedriften består er det ikke gitt 	at 	den vil finne det lønnsomt å kjøpe 	
fisk fra de samme mottakene dersom føringstilskuddet skulle bortfalle. Dette vil avhenge 
av eventuell annen tilgang til råstoff og avstand til mottaket. Råfisklagets tall	 viser at 	
foredlingsbedrifter som mottar støtte for en liten andel av råstoffet henter dette fra mottak 
i svært ulike avstand til bedriften, alt fra et par mil og opp til 50 mil	 som er den lengste 	
avstanden.	 Ettersom det er knapphet på råstoff er det rimel	ig å legge til grunn at 	
foredlingsbedriftene vil fortsette å hente råstoff fra bedrifter som ikke ligger alt for langt 
unna. Dette gjelder flere av mottakene. Mottak som ligger lengre unna og mottak som er 
små (leverer små mengder) har større sannsynlighet	 for å falle fra. 	 	
Det har 	som nevnt 	ikke lykkes oss å skaffe regnskapstall for fiskemottakene. 	Vi legger 	
imidlertid 	til grunn at noen mottak vil 	kunne 	falle fra dersom føringstilskuddet faller bort. 	
De minste og de med lengst avstand til foredlingsbedrift	 er mest utsatt. Den mest 	
verdifulle fisken ville nok bli fisket uansett, også med færre mottaksstasjoner. Fartøyene 
må da 	selv 	levere fangsten 	til foredlingsanlegget, eventuelt til 	andre 	anlegg	, eventuelt 	
må andre 	(større) 	fartøy fiske. 	Vi antar at en sli	k omlegging vil føre til en viss 	
strukturendring i fiskeflåten, ved at en større andel av fangsten tas av større fartøy som 
kan gå lengre for å levere fangsten.	 	
3.3	 Effekter av tilskudd til føring av torskehoder og kongsnegl	 	
3.3.1	 Tilskudd til føring av f	iskehoder	 må sees på som en midlertidig ordning	 	
Den nåværende ordningen med tilskudd til føring av torskehoder ble innført i 2016 for å 
avhjelpe en situasjon der muligheten for eksport til Nigeria	 falt markant. Bedriftene måtte 	
dermed vurdere alternative anvendelser	 av hodene. I stedet for å tørke hodene kan de 	
kvernes og deretter brukes til mel, olje og ensilasje. En av de intervjuede bedriftene 
opplyser 	tilskuddet har bidratt til at de i større grad har kjøpt hoder fra andre 	
leverandører, og at mer av råstoffet på 	den måten har blitt utnyttet. 	Andre intervjuobjekter 	
opplyser at når eksporten av hoder til Nigeria tar seg opp igjen vil det ikke være 
nødvendig med føringstilskudd.	 	
Vi anser dette tilskuddet som et midlertidig tiltak for å avhjelpe en akutt situasjon	. 	
Tilskuddet	 har slik sett hat	t den ønskede effekten	, men vi har ikke bragt på det rene om 	
tilskuddet har vært nødvendig for å få til den alternative anvendelsen (mel, olje, 
ensilasje)	. Tilskuddet bør 	uansett 	kunne falle bort når situasjonen i markedet er 	
for	bedret. 	 	
3.3.2	 Tilskudd til føring av k	ongsnegl	 er et alternativ til annen næringsstøtte	 	
Tilskuddet til føring av kongsnegl ble innført i mars 2017	, trolig	 for å bidra til å øke fiske 	
av kongsnegl. Arctic Harvest er eneste mottaker av tilskuddet, 	og så vidt vi k	jenner til er 	
det ingen andre tilsvarende anlegg i Norge	. Kongsneglen fiskes med te	iner, og mindre 	
båter opp til 15 meter er egnet. Arctic Harvest henter sneglene fra fiskeren og får støtte 
lik 1 krone per kg for alt de henter inntil rammen for ordningen n	ås. I 2017 ble ikke 	
rammen brukt opp. Ifølge daglig leder skyldes dette i all hovedsak problemer med en av 
båtene selskapet eier. Dersom denne var i orden ville fisket mengde oversteget 
grunnlaget for føringstilskudd, og rammen ville dermed blitt utnyttet 	ful	lt ut. Bedriften 	
informerer om at det er vanskelig å få fiskere til å drive sneglefiske. Bedriften har derfor 
et generelt problem med råstoffmangel.	 	
Bearbeiding og eksport av kongsnegler er en relativt ny næring i Norge. Arctic Harvest 
eksporterer hele 	produksjonen til Asia, hvor d	et er et stort marked for snegler, og med

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
flere fiskere kan produksjonen utvides. Arctic Harvest har slitt med manglende 
lønnsomhet i flere år, 	noe som	 ifølge bedriften 	skyldes råstoffmangel. 	 	
Ifølge Arctic Harvest 	gir føringst	ilskuddet 	en viktig signaleffekt som bidrar å anerkjenne 	
kongsnegl som fiske. 	Videre mener bedriften at tilskuddets økonomiske betydning også 	
er svært viktig fordi tilskuddet bidrar til å redusere store transportkostnader.	 	
Etter vår vurdering 	ser føringss	tøtten til kongsnegl ut til å ha betydning for Arctic Harvest 	
sin lønnsomhet og mulighetene for å drive sneglefiske rundt om i landet. Støtte til å 
bygge opp ny næringsvirksomhet 	bør 	imidlertid	 kanaliseres	 gjennom det ordinære 	
nærings	- og distriktspolitisk	e støtteapparatet til Innovasjon Norge eller liknende 	
tilskuddsordninger, og ikke indirekte gjennom transportstøtte.	 Støtte til transport har en 	
del uheldige effekter, mer om dette nedenfor. 	 	
3.4	 Effekter av andre del	er av ordningen	 	
3.4.1	 Tilskudd til k	ryss	- og ov	erskudd	sføring mellom produksjonsanlegg	 er 	
vanskelig å 	begrunne	 	
Som 	omtalt i	 avsnitt 	2.2.4 er 	det 	satt av mellom 2,5 og om lag 3 mill. kroner til kryss	- og 	
overskuddsføring de tre siste årene, mesteparten til Norges Råfisklag. Ordningen med 
kryssføring er 	klart mest brukt	 (fra 	98 og 100 prosent av Råfisklagets midler 	til denne 	
ordningen 	de siste to årene	). Støtten går i all hovedsak til Lerøy Seafoods AS	, og 	var i 	
2017	 i størrelsesorden 3 mill.	 kroner per 	år.	 	
Tilskuddet kan ha hatt betydning for lønnsomhete	n til bedriften som mottar det meste av 	
støtten	. Det er imidlertid vanskelig å se hvorfor det skal være nødvendig med offentlig 	
støtte til en fordeling av råstofftilgangen, bl.a. ettersom det er knapphet på råstoff. 	 	
3.4.2	 Tilskudd til f	øring av s	ild	, markre	ll og hestmakrell	 framstår også som 	
vanskelig å 	begrunne	 	
Ordningen administreres av Sildesalgslaget og brukes til å hente sild som er fisket av 
små fartøy og deretter satt i en not (lås	-satt) i påvente av transport. For kjøpere av sild 	
er det mer administr	ativt krevende å kjøpe små kvanta og løsningene med å la større 	
båter frakte den lås	-satte silda fra flere fiskere 	er derfor en naturlig løsning.	 	
Tilskuddet utbetales til kjøper av fangsten. I prinsippet auksjoneres fangsten som er 
meldt inn og kjøperne må	 skaffe transport 	til sine anlegg 	med egnet båt. Båtene som 	
frakter 	fangsten	, er ofte fiskebåter som er noe større og som gjør disse fraktoppdragene 	
i tillegg til 	annen	 virksomhet.	 	
Norges Sildesalgslag anslår at om lag 100 båter som deltar fra tid til anne	n i sildefiske 	
har behov for låssetting og frakt av silda de har fått opp. Kvantumet sild som fiskes og 
transporteres på denne måte utgjør om lag 10 prosent av samlet oppfisket kvantum i 
hele landet. 	Dette er en liten andel av fangsten, og d	et er usikkert 	hvilken effekt et bortfall 	
av føringstilskuddet vil kunne få for lønnsomheten til fiskerne og foredlingsanleggene	. 	
Det kan argumenteres for at disse transportkostnadene er noe næringsaktørene selv bør 
dekke, alternativt kunne 	transportkostnadene	 f.eks. ha 	vært finansiert av avgifter som 	
kreves inn på all omsetning av sild.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
3.4.3	 Tilskudd til f	øring av taskekrabbe	 er et alternativ til annen næringsstøtte	 	
Fisket etter taskekrabbe er i vekst i Norge. Fisket kvantum i 2016 var over 10	 000 tonn 	
og er doblet på de sis	te 5 årene. Verdien av fangsten 	har 	ifølge Fiskeridirektoratet	 økt 	
enda mer. I 2016 var førstehåndsverdi	en	 nesten 250 mill	. kroner	, fem ganger mer enn i 	
2012 og 2013. Veksten i verdi skyldes 	vekst 	både 	i kvantum og gjennomsnittlig pris som 	
er oppnådd. Føri	ngstilskuddet for taskekrabbe brukes i de tre nordligste salgslagene og 	
bevilget ramme i	 2017 	er om lag 	4,1 mill	. kroner. All 	utbetalt 	støtt	e så langt i 2017	 har	 så 	
vidt vi kan se gått til frakt av levende krabbe fra mottak til bedriften Hitramat AS på Hit	ra 	
i Sør	-Trøndelag. Hitramat omsetter mer enn 50 prosent og kanskje så mye som opp mot 	
70 prosent av ilandført taskekrabbe i Norge. 	 	
Taskekrabbe er en gammel matvare i Norge og mange andre land	, men kommersiell 	
utnytting som den Hitramat står for	, har ikke	 lykkes tidligere i samme skala i Norge. 	
Bruken av føringstilskudd må se	es på som et forsøk fra salgslagene på å utvide bruk og 	
omsetning 	av krabben, 	og 	å 	engasjere flere fiskere langs kysten i noe som kan bli et 	
stabilt og lønnsomt fiskeri for små båter h	elt opp til Lofoten. Frakt av krabbe med bil er 	
imidlertid kostbar	t. Det synes rimelig å anta at med dagens priser på ferdigvarene og 	
med den posisjon som Hitramat har i markedet så ville fisket etter taskekrabbe i stor grad 
fortsette som før uten føringst	ilskudd, men det er mulig at veksttakten ville avta noe og 	
at 	spredningen langs kysten av denne driftsformen 	vil 	gå noe mer langsomt	 uten 	
tilskuddet	. 	
Støtte til å bygge opp ny næringsvirksomhet 	bør 	imidlertid	 kanaliseres	 gjennom det 	
ordinære nærings	- og d	istriktspolitiske støtteapparatet til Innovasjon Norge eller liknende 	
tilskuddsordninger, og ikke indirekte gjennom transportstøtte.	 Støtte til transport har en 	
del uheldige effekter, mer om dette nedenfor. 	 	
3.4.4	 Føringstilskudd for reker	 kan ha betydning for	 foredlingsindustriens 	
konkurranseposisjon	 	
Føringstilskudd for reker brukes av alle salgslagene utenom Surofi og Sildesalgslaget. 
Skagerakfisk er størst	e bruker	 med 	avsatte midler på 	noe over 2 mill	. kroner i 2017. 	
Rekefisket varierer kraftig fra år til å	r, men ilandført kvantum er gjennomgående lavere 	
de siste årene enn på 	19	80 og 	19	90	-tallet da kvantum var 60 	– 70	 000 tonn p	er år. I 	
2016 ble det til sammenlikning fisket 18	 590 tonn reker. Prisen har imidlertid gått opp. 	
Kvantumet i 2015 og 2016 ble omsat	t for rundt 40 kroner kiloen i snitt	, og prisen er om 	
lag doblet de siste ti årene. 	 	
Føringstilskuddet for reker brukes til frakttilskudd for 	rå 	reker som går til produksjon eller 	
til eksport. Skagerakfisk og Rogaland	 bruker det alt vesentlige av tilskudd	et til å frakte 	
reker til to fabrikker i Rogaland, nær Vest	-Agders grense. Råfisklaget bruker tilskuddet 	
til å støtte henting av rekefangster i Troms og Finnmark. Rekefisket og omsetningen er 
kraftig regulert	, og salgslagene styrer vareflyt og priser. Føri	ngstilskuddet gir salgslagene 	
en mulighet til å utøve sin rolle med å oppnå alle målsettingene i et nokså komplisert 
system. Det er vanskelig å vurdere hva virkningen av å fjerne tilskuddet ville bli. Markedet 
for reker til konsum i Norge er svært godt 	og 	med høye priser, 	og kvantum fanget er lite 	
historisk sett. Trolig ville innenlandsk foredling (pilling og konservering) få forverret sin 
konkurransesituasjon i forhold til blant annet danske leverandører.	 	
3.4.5	 Tilskudd til b	rønnbåtføring av sei fra lås til pr	oduksjonsanlegg	 har uklar 	
virkning og synes unødvendig	 	
Det 	er 	satt av mellom 450	 000 og 500	 000 kroner til denne ordningen de siste tre årene. 	
Ordningen har over år	ene	 gradvis blitt mindre	. Ifølge 	Hermansen m.fl.	 (20	13	)

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
administrerte en rekke av salgslagen	e ordninger med tilskudd til frakt av 	notfanget sei i 	
2011 og 2012. I denne evalueringen har vi ikke gått nærmere inn i ordningen med 
brønnbåtføring	, men vi registrerer at 	Hermansen m.fl.	 (2013) peker på at støtten fra 	
Råfisklaget i hovedsak går til relati	vt store fartøy med betydelige alternativer til frakting, 	
og bare et fåtall fartøy som er avhengig av låssetting. I Vest	-Norges 	Fiskes	algslag går 	
støtten utelukkende til fartøy under 15 meter (	Hermansen m.fl.,	 2013). I dag er 	
mesteparten av midlene under o	rdningen satt av til Råfisklaget (alt i 2017 og mer enn 	
halvparten i 2015 og 2016). 	 	
Kostnadene til brønnbåtføring er noe aktørene i markedet selv bør kunne dekke, og det 
er vanskelig å se noen gode begrunnelser for å ha dette tilskuddet. 	 	
3.5	 Miljøeffekter a	v ordningen	 	
3.5.1	 Mulige miljøeffekter vil være på klimagassutslipp, luftforurensning, skader 
ved uhellsutslipp og støy	 	
Ettersom tilskuddet er rettet mot transport av fisk, vil miljøeffektene av ordningen i 
utgangspunktet være avhengig av i hvilken grad det påvi	rker transportomfanget og/eller 	
fordelingen av transporten på ulike transportformer. I Sweco (2008) gjennomgås ulike 
statlige tilskuddsordninger med mulige miljøskadelige konsekvenser, og hvor bl.a. 
føringstilskuddet vurderes. Rapporten peker på at mulige 	miljøskadelige konsekvenser 	
av tilskuddet er knyttet til økte utslipp av klimagasser, annen (lokal) luftforurensning 
og/eller støy. I vurderingen av 	føringstilskuddet 	sies det bl.a. følgende: 	 	
«Tilskuddet bidrar til at områder med mottaks	- og/eller avsetni	ngsproblemer allikevel vil 	
kunne transportere råvarene for videreforedling. Miljøkonsekvenser av føringstilskuddet 
er derfor i all hovedsak relatert til økt transport på sjø og land til produksjonsanlegg og 
til områder med ledig kapasitet, og dermed til kl	imautslipp og andre utslipp relatert til økt 	
transport. Andre miljøkonsekvenser er marginale.» 	 	
I oppsummeringen av vurderingene av ordningen karakteriseres virkningene på 
utslippene som «Liten negativ». 	 	
Rapporten spesifiserer ikke nærmere hva man definer	er som annen luftforurensning. Vi 	
legger til grunn at dette omfatter utslipp av nitrogenoksider (NOx) og partikler (PM). Disse 
stoffene har helseskadelige virkninger i større konsentrasjoner, og skadelige 
konsentrasjoner opptrer kun i de største byene på e	nkelte vinterdager (miljostatus.no). 	
Norge har imidlertid en nasjonal forpliktelse om å redusere de årlige utslippene av NOx 
med 23 prosent innen 2020 sammenlignet med nivået i 2005 (NOx	-fondet, 2017). Det 	
skal gjennomføres en rekke tiltak for å redusere u	tslippene i regi av NOx	-fondet, bl.a. på 	
fartøy med fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW, 
noe som vi antar er større fartøy enn de som berøres av føringstilskuddet. 	 	
Støy fra transport kan være plagsomt lokalt, særlig de	rsom det opptrer sammen med 	
andre støykilder. Vei	- og i noen grad sjøtransport bidrar til ulykker, veitransport bidrar til 	
veislitasje og kø, som bortsett fra sistnevnte vil være aktuelt også i spredtbygde strøk. 
Økt veitransport kan imidlertid tenkes å sk	ape kø på enkelte ferjestrekninger, men vi har 	
ikke informasjon om i hvilken grad dette evt. har vært tilfelle.	 	
3.5.2	 Veitransport gir høyere eksterne kostnader enn sjøtransport	 	
Alle de ovennevnte virkningene kalles på fagspråket «eksterne effekter», som ofte 
ve	rdsettes i kroner for å kunne sammenliknes på tvers av transportformer og kalles da

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
eksterne 	(marginale) 	kostnader. I Vista Analyse (2015) sammenliknes de eksterne 	
kostnadene ved godstransport på bl.a. vei og sjø. Fiskeflåten inngår ikke i 
sammenlikningen,	 og vi har ikke funnet data for utslippsfaktorer eller andre forhold som 	
beskriver miljøeffektene fra fiskeflåten på en god måte. 	 	
I Vista Analyse (2015) tas det utgangspunkt i eksterne, marginale kostnader for ulike 
skipskategorier og størrelser. Det vis	es til at det er liten forskjell i kostnadene per 	
tonnkilometer mellom ulike kategorier skip. Derimot er det betydelige forskjeller i 
kostnader per tonnkilometer mellom skip av ulik størrelse. Det ble derfor valgt å 
rapportere kostnade	r for skip for henhol	dsvis «mindre» og «større» skip, men ikke skille 	
på kategorier. For «mindre» skip benyttes kostnadene i kategorien (1000 	– 4999 	
bruttotonn (BT)) mens «større» er i kategori	en	 (10	 000	-24	 999 BT). 	BT er 	et 	mål 	for	 	
volumet	 av alle benyttede, innelukkede rom i	 et fartøy	, og	 har ingenting med skipets vekt	 	
eller	 lasteevne å gjøre.	 For kostnadene ved lastebil benyttes 3 vektkategorier, se tabell 	
3.4	. 	
De 	minste fiskefartøyene	 er betydelig mindre enn de i kategorien «små skip», et 	
fiskefartøy kan ifølge Sjøfartsdire	ktoratet ligge på i størrelsesorden 50	-100 BT avhengig 	
av lastevolum. Dette tilsier at kostnader per tonnkm for disse fartøyene er høyere enn 
for kategorien «små skip» i tabellen. Vi har imidlertid ikke hatt tilgjengelig datagrunnlag 
for å korrigere beregn	ingene for dette. 	 	
Tabell 	3.4	. Marginale, eksterne kostander for godstransport på sjø og vei. Kr/tonnkm	 	 	
"Små skip"	 	"Store skip"	 	Bil 7,5	-14 	
tonn	 	
Bil 14	-20	 	
tonn	 	
Bil >20 tonn	 	
Kostnader 
klimagasser	 	
0,011	 	0,005	 	0,307	 	0,170	 	0,127	 	
Øvrige 
eksterne 
kostnad	er 	
0,009	 	0,006	 	0,91	 	0,53	 	0,25	 	
Totalt	 	0,020	 	0,011	 	1,21	 	0,70	 	0,38	 	
Kilde: Vista Analyse	. 	
I tabell 	3.4	 er det skilt mellom kostnadene til klimagassutslipp, som er prissatt til 400 	
kr/tonn ut fra avgiftsnivået på utslipp av CO	2. Øvrige eksterne kostnader inne	holder 	
skadekostnader for utslipp av NOx og PM, støy (bare for bil), ulykker (liv og helse), 
miljøskader ved uhellsutslipp (bare for sjø) og veislitasje. Alle disse komponentene er 
verdsatt med utgangspunkt i de seneste etablerte anslagene for marginale, e	ksterne 	
enhetskostnader som bl.a. benyttes av transportetatene i deres nytte	-kostnadsanalyser. 	
Tallene er oppjustert til 2016	-prisnivå. 	 	
Anslagene er nok minst usikre for kostnadene ved veitransport, ettersom det i ulike 
sammenhenger har vært arbeidet mest	 med å kartlegge de marginale effektene og 	
verdsette disse. Dessuten er det som nevnt usikkert i hvilken grad kostnadene ved 
godstransport på sjø samsvarer med kostnadene knyttet til fiskeflåten. 	 	
Tabell 	3.4	 viser at 	de eksterne, marginale kostnadene per 	tonnkm er desidert lavest for 	
skipstransport sammenliknet med kostnadene for veitransport. Det er f.eks. ifølge disse 
langt mer miljøvennlig å sende 6 små fartøy med 600 kg fisk hver enn å sende en stor 
lastebil med 3 tonn samme strekning (selv om tallene 	i tabellen nok overdriver 	
forskjellene noe ettersom fiskefartøy nok har høyere kostander enn små godsbåter	). 	
Kostnadene ved klimagassutslipp per tonnkm er lavest for sjøtransport, og utgjør omtrent 
halvparten av de totale, marginale eksterne kostnadene ved	 denne transportformen,

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
mens de utgjør en mindre andel for veitransport (i størrelsesorden 24 	– 34 prosent). 	
Dette viser at sjøtransport av gods generelt er mer klimavennlig enn godstransport på 
vei, og at 	sjøtransport	 også gir langt lavere kostnader for d	e øvrige eksterne effektene. 	
Dette bidrar til å forklare hvorfor det i mange år har vært et politisk mål om å få mer av 
godstransporten fra vei til sjø, jfr. bl.a. Meld. St. 33 (2016	-2017) Nasjonal transportplan 	
(2018	-2029). Når føringstilskuddet bidrar ti	l at fangsten transporteres på vei fram til 	
foredlingsanlegg i stedet for på fartøy fører dette til negative miljøkonsekvenser. 	 	
Tabell 	3.4	 viser også at det kan oppnås en miljøgevinst ved at transporten skjer 	med 	
større fartøy. Dersom føringstilskuddet f.	eks. bidrar til at fangsten lastes over på større 	
skip for videretransport til foredlingstransport bidrar dette til en miljøforbedring. Men 
dersom det motsatte skjer 	(som antakelig er relativt sjelden) 	vil tilskuddet bidra til en 	
miljøforverring. 	 	
3.5.3	 Bort	fall av føringstilskuddet vil antakelig gi lavere miljøkostnader	 	
Gjennomgangen viser at om føringstilskuddet bidrar til at fangsten transporteres med 
større eller mindre skip eller på vei i stedet for 	på en liten fiskebåt	 vil kunne ha stor 	
betydning for mi	ljøvirkningene av ordningen. 	 	
Når miljøvirkningene av føringstilskuddet skal vurderes må en ha en oppfatning om hva 
som ville vært situasjonen 	uten	 tilskuddet, eller hva som vil skje dersom tilskuddet faller 	
bort. Det er først og fremst virkningene på 	om	fanget av og formen på 	transporten som 	
må vurderes, men (bortfall av) tilskuddet kan også påvirke strukturen på fiskeflåten og 
foredlingsindustrien inkludert mottaksanleggene. Dette gjør det komplisert å vurdere de 
samlede miljøvirkningene av tilskuddet. N	oen sentrale faktorer i vurderingen vil imidlertid 	
være:	 
• 	Tilskuddet bidrar antakelig til at en større andel av fisket skjer med relativt små 
fartøy langt unna foredlingsanlegget, noe som gjør at transporten til 
foredlingsanlegget blir lengre enn den ellers	 ville ha vært. 	Dette gir isolert sett 	
større 	eksterne kostnader	 enn dersom fisket hadde foregått på (større) fartøy 	
samme sted	 (eller noe lengre unna)	, og/eller med små fartøy nærmere 	
foredlingsanleggene.	 	
• 	Tilskuddet fører til at fangst leveres på mottak n	ærmere fiskefeltene, og 	
transporteres i noen tilfeller derfra videre med bil til foredlingsanlegget. Dette 
gir økte eksterne kostnader. Dersom fangsten transporteres videre med større 
fartøy vil det imidlertid gi lavere eksterne kostnader. 	 	
• 	Dersom bortf	all av tilskuddet fører til restrukturering av fiskeflåten i retning av 	
større fartøy, færre mottaks	- og/eller foredlingsanlegg, vil dette kunne påvirke 	
transportomfanget og transportform. I den grad dette fører til fiske på større 
fartøy som får omtrent s	amme transportavstand som i dag vil dette kunne gi en 	
miljøgevinst, særlig dersom man erstatter veitransport. Dersom man får (mye) 
lengre vei for å levere fangsten enn i dag kan imidlertid gevinsten bli negativ. 
Dersom bortfallet fører til at fisket skjer 	med samme type fartøy som i dag 	
nærmere foredlingsanlegget	, vil miljøgevinsten bli positiv. 	 	
Det vanskelig å si med sikkerhet hvordan bortfall av føringstilskuddet vil påvirke 
anleggsstruktur og transport, og det er f.eks. i prinsippet mulig at en vil kunn	e få alle 	
typer endringer som er nevnt ovenfor. Med mindre transportavstandene for fangsten 
gjennomgående blir betydelig lengre enn i dag, noe som kan synes lite sannsynlig, bør 
et bortfall av føringstilskuddet gi lavere eksterne kostnader.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	37	 	
4.	 Saml	et vurdering og anbefalinger	 	
I dette kapitlet gir vi en samlet, overordnet vurdering av virkningene av føringstilskuddet, 
samt noen anbefalinger til hvordan tilskuddet 	eventuelt kan utformes framover	. 	
4.1	 Føringstilskuddet har en rekke mangler 	vurdert mot	 kriterier 	
for et godt tilskudd	 	
Det finnes noen generelle krav til et offentlig næringspolitisk tilskudd 	som i størst mulig 	
grad bør være oppfylt for at tilskuddet skal være innrettet på en god måte. Med 
utgangspunkt i Innovasjon Norges 8 krav til et nærings	politisk virkemiddel kan vi utlede 	
følgende krav til en tilskuddsordning:	 	
• 	Ordningen må være mest mulig direkte rettet inn mot målene som skal nås. 	 	
• 	Ordningen må være kostnadseffektiv, slik at målene nås med lavest mulig 
kostnader.	 	
• 	Ordningen må være mest mu	lig enkel og transparent, slik at aktørene kan vri 	
sin tilpasning i ønsket retning.	 	
• 	Ordningen må ikke bidra til uheldige konkurransevridninger	 eller andre uheldige 	
effekter	. 	
Føringstilskuddet har avgjørende mangler 	når det ses opp mot flere	 av disse kriter	iene. 	
Nedenfor gjennomgås noen problemstillinger knyttet til 	føringstilskuddet 	med 	
utgangspunkt i disse kriteriene. 	 	
4.2	 Føringstilskuddet er primært et distriktspolitisk virk	emiddel	, 	
men 	flere 	av ordningene bidrar lite til måloppnåelsen	 	
Formålet med tilskudde	t er 	bl.a. 	å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale 	
fiskerimiljø, og 	tilskuddet 	skal bidra til at ressursene utnyttes også i områder uten 	
mottakskapasitet i umiddelbar nærhet. Dette framstår	, sammen med de ulike 	
reguleringene av fangst og fartøy	, som rene distriktspolitiske mål, og må vurderes i lys 	
av dette. Tilskuddet trekker sammen med den øvrige virkemiddelbruken i fiskeripolitikken 
i retning av å bremse strukturendringene i næringen, ved å støtte opp om en 
desentralisert flåtestruktur med loka	le fiskerimiljø bestående av små fartøy. 	De ulike 	
tilskuddene bidrar imidlertid etter vår vurdering i ulik grad til å oppfylle de distriktspolitiske 
målene:	 	
• 	Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon til produksjon	-/pakkeanlegg	: Dette er 	
kanskje den delordnin	gen som mest direkte og i størst grad bidrar til 	
distriktsmålene. 	Ordningen 	er viktig i Nord	-Norge (særlig i Nordland) og for noe	n 	
bedrifter i Nord	-Trøndelag og 	i Vest	-Norge sitt område. 	 	
• 	Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til prod	uksjon	-/pakkeanlegg	: Gis til 	én 	
bedrift som henter inn krabber fra et stort område	, og kan slik sett bidra noe til 	
distriktsmålene. 	 	
• 	Føring av kystreker fra mottaksstasjon til produksjon	-/pakkeanlegg	: Gis til noen 	
få foredlingsanlegg i Rogaland og Nord	-Norge, som henter fra	 flere fiskere, og 	
bidrar i noen grad til distriktsmålene.	 	
• 	Føring av sild, makrell og hestmakrell	: Brukes til å hente sild som er fisket av små 	
fartøy og deretter satt i en not (lås	-satt) i påvente av henting. Brukes over hele 	
landet	, men bare 10 prosent a	v fangsten får tilskudd, og 	ordningen 	bidrar 	
antakelig i mindre grad til distrik	tsmålene.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
• 	Kryss	- og overskuddsføring mellom produksjonsanlegg	: Gis hovedsakelig til 	én 	
bedrift, og bidrar antakelig lite til distriktsmålene.	 	
• 	Brønnbåtføring av sei fra lås til	 produksjonsanlegg	: Går stort sett til større fartøy, 	
og antas å bidra lite til distriktsmålene	. 	
• 	Føring av torskehoder	: Går til 	flere	 produsenter	, men én produsent er 	
dominerende. Ordningen	 må betraktes som midlertidig, men kan ha hatt 	
betydning for distri	ktsmålene. 	 	
• 	Føring av kongsnegl	: Gis til 	én bedrift som henter snegl fra et stort område, og 	
kan således bidra til 	dis	trik	tsmålene. 	 	
Ifølge målene for ordningen skal 	føringstilskuddet 	også bidra til en effektiv gjennomføring 	
av fisket ved å føre fisk ut av	 overskuddsområder. Disse delene av 	tilskuddet	, som gir 	
støtte til transport av fangster mellom anlegg for bl.a. å utjevne tilgangen på råstoff 
mellom anlegg og 	til 	transport	 av	 råstoffet til foredlingsanlegg når det kommer store 	
fangster (f.eks. tilskudde	t til føring av sei fra lås til produksjonsanlegg), er slik vi ser det 	
vanskeligere å begrunne ut fra rene distriktspolitiske målsettinger. 	Ordningene 	framstår 	
også som vanskelige å begrunne ut fra rene effektivitetshensyn. En kan spørre seg 
hvorfor ikke m	arkedet selv kan klare å fordele råstoffene seg imellom uten 	
transportstøtte, når det i utgangspunktet er knapphet på og stor konkurranse om 
råstoffet. Tilskudd til fordeling av store fangster kan dessuten ha negative virkninger ved 
at fiskerne tilpasser s	eg uheldig ved raskt å fiske store kvanta når de i stedet kanskje 	
burde jevnet ut fisket noe	 (i den grad dette er mulig)	 for å sikre en jevnere avsetning.	 	
4.3	 Føringstilskuddet har betydning for relativt få bedrifter, 
hovedsakelig i nord	 	
Tilskuddet til føring 	av 	fersk fisk	 fra mottaksanlegg til foredlingsanlegg 	framstår 	som	 den 	
delen av tilskuddet som	 har 	størst 	betydning for å oppfylle de distriktspolitiske 	
målsettingene. Det meste av dette tilskuddet gis i Råfisklagets område, spesielt i 
Nordland. Ettersom de	t er her avstandene mellom områdene hvor det fiskes og 	
foredlingsanleggene er størst, framstår det som forventet at mye av tilskuddet tilfaller 
dette området. Dette reflekterer også at en i reguleringene av torskefiskeriene har lagt 
spesiell vekt på distri	ktshensyn, mens det i pelagisk sektor i større grad har vært lagt 	
vekt på kapitalintensive og fangsteffektive metoder (jfr. kap. 2.3) 	 	
Det framstår imidlertid som mer overraskende at det er relativt få foredlingsanlegg som 
mottar tilskudd, og at det er 	enda færre bedrifter som mottar tilskudd for en stor andel av 	
sin råstofftilgang. Ettersom alle foredlingsbedriftene har samme muligheter for å få 
tilskudd, må dette skyldes at det er få bedrifter som 	søker	, kanskje fordi	 betydningen av 	
tilskuddet er liten	 i forhold til bedriftens økonomi. Det framstår ikke som spesielt krevende 	
å søke om føringstilskudd, slik at søkekostnader neppe er noen viktig grunn til at bedrifter 
ikke søker. Intervjuene har ikke gitt noe klart svar på hvorfor mange bedrifter ikke søk	er 	
føringstilskudd.	 	
4.4	 Føringstilskuddet har en del uheldige virkninger	 	
Føringstilskuddet er en transportstøtte som fører til at aktørene i markedet ikke fullt ut vil 
stå overfor de eksterne kostnadene som transporten medfører. Disse kostnadene er i 
dag avgif	tsbelagt gjennom avgifter på drivstoffet. Diesel til veitransport har høyere avgift 	
ettersom veitransport gir høyere eksterne kostnader, mens drivstoff til fiskeflåten og 
godstransport til sjøs har lavere avgifter	. Transportbrukerne kan	 dermed	 ta hensyn ti	l 	
disse kostnadene i sin tilpasning, både mht. transportomfang og valg av transportmiddel. 
Når man får støtte til (deler av) transportkostnadene svekkes prissignalene som

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	39	 	
avgiftene gir, noe som kan gi både mer transport og en vridning mot transportformer s	om 	
er mindre ønsket ut fra samfunnsøkonomiske hensyn. Dette er en uheldig virkning av 
alle former for transportstøtte. Vår gjennomgang 	i avsnitt 3.5 	har vist at bortfall av 	
føringstilskuddet sannsynligvis vil føre til færre transporter og/eller transporter	 med 	
mindre negative miljøvirkninger. 	 	
Våre intervjuer med ulike aktører har vist at en del bedrifter ser ut til å benytte 
føringstilskuddet strategisk til å bygge opp en portefølje av leverandører av råstoff til dels 
langt unna foredlingsanlegg	et. Det er ikke noe galt i dette, men når det finnes eksempler 	
på at man med dette utkonkurrerer lokale kjøpere vil 	den samfunnsøkonomiske 	
virkningen 	være uheldig. Dette viser 	videre 	at føringstilskuddet i noen tilfeller ikke bare 	
er unødvendig, men at det	 også kan gi uheldige konkurransevridninger og økt transport. 	 	
I en rekke tilfeller benyttes f	øringstilskuddet også til å støtte føring av fangster til 	
ferskfiskmarkeder i byer og tettsteder. 	Selv om dette kan bidra til distriktsmålene, 	kan en 	
spørre seg o	m ikke markedet bør kunne sørge for ferskfiskleveranser uten tilskudd. 	
Betalingsvilje	n for fersk	 fisk 	til konsum bør kunne være stor nok til å	 dekke 	
transportkostnadene fram til utsalgsstedet	, hvis ikke må fiske	n kunne anvendes på 	
annen måte	. Transportstøt	te bidrar til at kjøperne ikke stilles overfor de samlede 	
kostnadene ved varen, og kan føre til at varene hentes lengre unna enn de ville gjort 
uten tilskudd. 	 	
4.5	 Utformingen av f	øringstilskuddet 	kan virke tilfeldig 	og 	
framstår som lite transparent 	 	
Interv	juene med salgslagene og gjennomgangen av det skriftlige materialet om 	
ordningen viser at salgslagene praktiserer tilskuddene noe forskjellig. De	t står de i 	
henhold til retningslinjene fra N	ærings	- og fiskeridepartementet	 fritt til å gjøre, noe som 	
bl.a. g	jør det mulig å tilpasse tilskuddet til lokale forhold og behov. Departementet har 	
imidlertid bedt salgslagene tilstrebe å sette satser som i størst mulig grad kan ligge fast 
over tid, for slik å bidra til forutsigbarhet for næringsaktørene	. Videre har dep	artementet 	
pekt på	 at ordninger som finnes i flere salgslag bør ha mest mulig like vilkår for ikke å 	
være konkurransevridende.	 Det er grunn til å stille spørsmål ved om sistnevnte er tilfelle.	 	
Føringstilskuddet er en offentlig tilskuddsordning som forvalte	s av salgslagene, som ikke 	
er offentlige aktører. I en slik situasjon er det særlig viktig at fordelingen av støtte og 
kriterier for å få støtte er transparent og forståelig. 	For en utenforstående framstår 	
(praktiseringen av) ordningene som lite transparen	t, og det synes vanskelig 	for 	
mottakerne 	å anslå på forhånd hvor mye 	de	 vil få i støtte for en konkret transport	 og om 	
de	 i det hele tatt vil få støtte	, jfr. gjennomgangen i kap. 2. Noen informanter synes dette 	
er problematisk, og mener at tilskuddet prakt	iseres for tilfeldig. 	En kan i noen tilfeller få 	
inntrykk av at 	utformingen av 	tilskuddene tilpasses enkeltbedrifter ved påkommende 	
behov, og ikke etter en 	mer planmessig vurdering i forhold til målene	. De fleste 	
tilskuddsmottakere ser imidlertid ut til å 	ha avfunnet seg med at systemet gir 	
forutsigbarhet nok, bl.a. fordi bedriftene har fått tilskudd i mange år. 	Dette kan imidlertid 	
gjøre det mer krevende for nye bedrifter å komme inn på markedet, dersom det da ikke 
innføres egne delordninger for å tilpasse	 tilskuddet til enkeltbedrifter. 	 	
For at tilskuddsordninger skal kunne ha 	størst mulig	 effekt bør det på forhånd framgå 	
mest mulig klart 	hvor stor støtten	 vil være, slik at aktørene kan tilpasse seg dette i tråd 	
med målsettingene for ordningen. Ved en vid	ereføring av ordningen bør den derfor 	
forenkles slik at det framgår klarere etter hvilke kriterier støtten fordeles.	 Det bør også 	
for noen av ordningene 	trekkes 	en grenseoppgang mot de generelle nærings	- og

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
distriktspolitiske virkemidlene, som synes å være	 bedre egnet til å bygge opp ny 	
produksjonsvirksomhet på land enn føringstilskuddet. 	 	
4.6	 Føringstilskuddet kan 	eventuelt 	omgjøres til et rent tilskudd 	
til føring av råstoff fra mottak til foredlingsanlegg	 	
Gjennomgangen ovenfor tyder på at tilskudd til fø	ring av 	fersk fisk	 fra mottak til 	
foredlingsanlegg er den delen av føringstilskuddet som best oppfyller de distriktspolitiske 
målsettingene for fiskeripolitikken. De øvrige tilskuddene bør enten være unødvendige 
(føring av store fangster til foredling bør 	markedet kunne løse selv), være midlertidige 	
(føring av torskehoder) eller kunne erstattes av andre, generelle næringspolitiske 
tilskudd (tilskudd til føring av kongsnegl)	 om nødvendig	. Dette vil gi mer målrettede, 	
effektive tilskudd hvor en gir 	svakere	 incentiver til økt transport. 	Tilskudd som går til 	
enkeltbedrifter kan være spesielt problematiske, ettersom de kan skape 
konkurransevridninger og gjøre det vanskelig for nye bedrifter å komme inn på markedet 
(selv om alle i utgangspunktet har samme mulighet	er for tilskudd). 	 	
Det bør videre vurderes om føringstilskuddet 	for fersk fisk 	bør avgrenses 	slik at det 	kun 	
rettes mot spesielt lange transportavstander. 	En slik utforming 	vil treffe de som har 	
spesiell	e ulempe	r i form av lange transporter	. Hvor lang 	tran	sportavstanden 	bør være 	
for å få tilskudd må vurderes nærmere. 	En slik utforming vil imidlertid	 fremdeles ha den 	
ulempen at den gir incentiver til mer transport, og spesielt lange transporter. 	 	
Avgrensningen kunne også kombineres med en geografisk avgrens	ning, slik at for 	
eksempel støtten bare 	skal 	omfatte 	(lengre	) transporter i Råfisklagets område, eller 	
eventuelt bare innenfor deler av dette området. 	En slik avgrensning 	vil kunne gi en mer 	
målrettet ordning, men vil kunne ramme noen bedrifter innenfor Ve	st-Norge sitt område 	
som kan være avhengig av tilskuddet. 	 	
En eventuell 	fjerning 	av	 (deler av) føringstilskuddet bør skje over noen år slik at aktørene 	
får rimelig tid til å tilpasse seg endringen.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
Vista Analyse 	 	 	41	 	
 Referanser	 	
Hermansen, Ø. og J. R. Isaksen 	(2013). 	Førin	gstilskudd i fiskerinæringen. Fokus på 	
perioden 2011	-12. Rapport 46/2013, Nofima	. 	
 
Hermansen, Ø. og J. R. Isaksen 	(2008): Føringstilskudd i fiskerinæringen. Kartlegging 	
og evaluering. Rapport 10/2008, Nofima	. 	
 
Meld. St. 10 (2015	-2016):	 En	 konkurransedyktig	 sjømatindustri	 	
 
Bendiksen, B. I. og Nyrud, T. (2017):	 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien. Driftsåret 	
2014. Rapport 1/2017, Nofima	. 	
 
NOx	-fondet (2017): 	MILJØAVTALE OM REDUKSJON AV NOX	-UTSLIPP FOR 	
PERIODEN 2018 	– 2025 ("NOX	-avtalen 2018	-2025"). 	 	
 
Swec	o (2008): Kartlegging av statlige tilskuddsordninger (postene 70	-89) med 	
miljøskadelige konsekvenser. Sweco Grøner Rapport 	142231	-101	 - A01	 til 	
Finansdepartementet. 	 	
 
Vista Analyse (2015): Marginale eksterne kostnader ved transport av gods på sjø og 
bane. 	VA	-rapport 2015	-54.

Evaluering av føringstilskuddet i fiskerinæringen 	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentral	e temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper	 og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no