Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt

Rapport 2016/42

Sofie Skjeflo og Kristin Magnussen

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringKlima og det grønne skiftet
År	2016
Rapportnummer	42
Forfatter(e)	Sofie Skjeflo Kristin Magnussen
Last ned	file_download (779.5 kB)
Les i nettleser	find_in_page

R�A�P�P�O�R�T	 	
2016/42	 	
 	
�E�u�r�o�p�e�i�s�k�e� �t�i�l�t�a�k�s�a�n�a�l�y�s�e�r� �f�o�r� 	
�r�e�d�u�s�e�r�t�e� �k�l�i�m�a�g�a�s�s�u�t�s�l�i�p�p�,� 	
�e�n� �f�ø�r�s�t�e� �o�v�e�r�s�i�k�t	 
 	Sofie 	Waage Skjeflo og Kristin Magnussen	 	
�V�I�S�T�A� �A�N�A�L�Y�S�E� �A�S
 	
Utarbeidet for 	Miljødirektoratet

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/42	 	
Rapporttittel 	 	Europeiske tiltaksanalyser for reduserte 
klimagassutslipp, en første oversikt	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-299	-7 	
Forfatter	 	Sofie Waage Skjeflo og 	Kristin Magnussen	 	
Dato for ferdigstilling 	 	21.10.2016	 	
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt	 	
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Klimagassutslipp	 	
Tiltaksanalyser	 	
Tiltakskostnader	 	
Landbrukssektor	 	
Transportsektor

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
De	nne forprosjektrapporten 	er utarbeidet av Vista 	Analyse på oppdrag fra Miljø	-	
direktoratet. Kristin Magnussen 	har 	vært prosjektleder og Sofie W. Skjeflo prosjekt	-	
medarbeider. Oppdragsgivers kontaktperson 	for prosjektet har vært 	Are Lindegaard.	 	
Fra Miljødirektoratet har vi også fått viktige bidrag fra Liv	-Elisif Kalland og Julien Jabot, 	
og flere andre har bidratt i arbeidet underveis. Vi vil også takke 	Robert Koelemeijer	 og 	
Pieter Hammingh	 ved PBL i Nederland for deres bidrag.	 	
Vi takker vår oppdragsgiver for et interessant prosjekt og godt samarbeid!	 	
 
Oslo, 21	.10	.2016	 	
 
Kristin Magnussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 7 	
1.1	 	Formål og problemstillinger	 ................................	................................	..........	 7 	
2. 	Prioriterte land o	g tiltaksanalyser	 ................................	................................	......	 8 	
2.1	 	Prioriterte land	 ................................	................................	.............................	 8 	
2.2	 	Utvalgte rapporter og 	informasjon som er innhentet	 ................................	.....	 9 	
3. 	Oppsummering av funn	................................	................................	......................	11	 	
3.1	 	Noen ho	vedkategorier av tiltak	 ................................	................................	....	11	 	
3.2	 	Beregnede tiltakskostnader og potensiale for utslippsreduksjoner	 ..............	12	 	
4. 	Metodebeskrivelser	 ................................	................................	............................	21	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	23	 	
Vedlegg 1. Tiltaksanalyser for Gruppe 1	-land	 ................................	.........................	24	 	
Vedlegg 2. Tiltaksanalyser for Gruppe 2	-land	 ................................	.........................	31	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 2.1	 Oversikt over prioritering av land for gjennomgang av tiltaksanalyser	 ........	 9 	
Tabell 3.1	 	Transporttiltak rangert etter beregnet utslippskostnad per tonn CO	2 �–	
ekvivalenter	 14	 	
Tabell 3.2	 Landbrukstiltak rangert etter beregnet tiltakskostnad per tonn CO	2-	
ekvivalenter	 ................................	................................	................................	.................	17	 	
Tab	ell 4.1 Metodebeskrivelse for den danske studien, Tværministriell arbejdsgruppe 	
(2013)	 ................................	................................	................................	.........................	21	 	
Tabell 4.2	 	 Metodebeskrivelse for analysen for Storbritannia, Committee o	n Climate 	
Change (2015)	 ................................	................................	................................	............	22

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
4 	 	Vista Analyse

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Sammendrag og konklusjoner	 	
Europeiske utredninger om tiltak og tiltakskostnader for å redusere 
klimagassutslipp innen transport	- og landbrukssektoren	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Miljødirektoratet startet arbeidet med å identifisere 
tiltaksanalyser for reduksjon av klimagassutslipp som er tilgjengelige fra europeiske 
land. Dette er et forprosjek	t med begrenset tid og ressurser til rådighet, og vi har derfor 	
ikke kunnet dypdykke verken for å finne fram til alle lands eventuelle tiltaksanalyser, 
eller for å komme til bunns i de tiltaksanalysene vi har funnet fram til. I samråd med 
oppdragsgiver har	 vi prioritert tiltak og tiltaksanalyser for ikke	-kvotepliktig sektor i en 	
del land vi mener er relevante for Norge. Disse landene er Sverige, Danmark, 
Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike. Vi har gått mest i dybden for tiltak 
innenfor transport	 og landbruk. Hovedleveransen fra dette prosjektet er en skjematisk 	
oversikt over tiltak og tiltakskostnader i ulike land. 	 	
Beregnet tiltakskostnader for ulike tiltak i ulike land	 	
Vi har laget en oversikt over konkrete tiltak identifisert i de europeiske 	tiltaksanalysene 	
innenfor henholdsvis transport	- og landbrukssektoren, med beregnet tiltakskostnad per 	
tonn CO	2-ekvivalenter og beregnet potensiale for utslippsreduksjoner der det er 	
tilgjengelig. Vi har også inkludert tiltakene innenfor transport og landb	ruk fra 	
Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag 
for lavutslippsutvikling» for å kunne sammenligne tiltakene som er beskrevet i hver av 
sektorene på tvers av land. 	 	
Det er beregnet en gjennomsnittlig tiltakskostn	ad per tonn CO	2-ekvivalenter i norske 	
kroner (omregnet fra ulike valutaer i de ulike land), som så er brukt for å rangere 
tiltakene etter tiltakskostnad, fra laveste til høyeste beregnede kostnad. 	 	
Resultatene må brukes med forsiktighet	 	
Tiltakene 	som er ne	vnt i denne rapporten 	er hentet fra ulike tiltaksanalyser. 	
Beregningene av tiltakskostnader er dermed gjort med ulik metodikk, og de er ikke 
direkte sammenlignbare. For eksempel inkluderer noen analyser verdien av eksterne 
virkninger av tiltak, men ikke al	le analysene gjør det. Man må derfor være forsiktig med 	
å sammenligne tiltak	skostnader og 	-effektivitet	 fra ulike lands tiltaksanalyser ut	en mer 	
detaljert beskrivelse av hva tiltakene innebærer. I tillegg kan effektene av tiltak variere 
mellom land. 	 	
Overs	ikten gir allikevel en interessant innsikt i spennet av beregnede tiltakskostnader	. 	
Det er betydelig	 variasjon i beregnede kostnade	r mellom ulike st	udie	r. Dette kan ha 	
sammenheng både med metodiske valg og definisjon av tiltak. Begge forhold er 
tilpasset d	e enkelte lands forhold.	 Dette viser at det er nødvendig med gode 	
grunnlagsanalyser for å forstå effektene og kostnadene som er forbundet med 
konkrete tiltak	 og at man må være varsomme med å overføre resultater fra et land til et 	
annet	. Sammenligning av ti	ltak og tiltakskostnader på tvers av studiene krever en mer 	
detaljert gjennomgang av både utformingen av tiltak og metodikk for å beregne 
kostnader enn det som har vært mulig i dette prosjektet. Vi anbefaler derfor at denne 
oversikten kun brukes som et utg	angspunkt for grundigere undersøkelser av likheter

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
6 	 	Vista Analyse	 	
og forskjeller i utforming av tiltak, potensielle utslippsreduksjoner og tiltakskostnader 
mellom Norge og andre europeiske land. 	 	
Grunn til å se nærmere på årsaker til ulike tiltakskostnader for viktige ti	ltak innen 	
transportsektoren	 	
Tiltak	 for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren	 kan 	grovt sett 	klassifiseres 	
som 	enten aktivitetstiltak, tiltak knyttet til null	- og lavutslippsteknologi eller tiltak knyttet 	
til drivstoff. Varianter av de samme ti	ltakene gjentas i de ulike lands studier, for 	
eksempel overgang til el	-kjøretøy, innblanding av biodrivstoff og energieffektivisering 	
av konvensjonelle kjøretøy. 	 	
Både den nederlandske, den britiske og den svenske studien finner at tiltak knyttet til 
energ	ieffektivisering av fossildrevne lastebiler (gjelder generelt for konvensjonelle 	
kjøre	tøy for den svenske studien), har negativ tiltakskostnad, fra 	-1200 til 	-100 kroner 	
per tonn CO	2-ekvivalenter. Det vil si at samfunnet vil spare på disse tiltakene. Her	 kan 	
det være interessant å vurdere om dette er tiltak som er relevante for Norge, og som 
ikke allerede ligger i referansebanen, og hva som eventuelt er potensialet for utslipps	-	
reduksjoner i Norge for denne typen tiltak. 	De fleste	 tiltak knyttet til innbl	anding av 	
biodrivstoff	 til veitransport	 har en kostnad på	 500	-1500	 kroner per tonn CO	2 i den 	
norske analysen mens 	tiltakene med høyest innblandingsprosent ligger over 1500 	
kroner per tonn. D	enne typen tiltak har en beregnet kostnad fra 	i underkant av	 1600 	
kroner og opp til nesten 4700 kroner per tonn i de europeiske tiltaksanalysene	 som er 	
med i vår oversikt	. At effektivisering av bilparken ikke kommer ut som så viktig i 	
Miljødirektoratets analyser kan skyldes at Norge går langt i 	å 	analysere forsert 	
innfas	ing av nullutslippskjøretøy (elektriske biler og hydrogenbiler) som alternativ til 	
effektivisering av fossildrevne kjøretøy. 	 I Miljødirektoratets analyse understrekes det at 	
kostnadsestimate	ne er forbundet med usikkerhet	, og det kan derfor	 være interessan	t å 	
gå nærmere inn på hva som er årsaken til forskjellene.	 	
Europeiske tiltaksanalyser inneholder flere og mer detaljerte tiltak innen 
landbrukssektoren 	enn den norske	 	
Oversikten viser at det er utredet mange flere og mer detaljerte tiltak i landbruks	-	
sektoren i de europeiske tiltaksanalysene enn i den norske. Innen landbrukssektoren 
har de europeiske tiltaksanalysene utredet en rekke tiltak med beregnet negativ 
kostnad per tonn CO	2-ekvivalenter. Mange av disse er også beregnet å kunne føre til 	
store ut	slippsreduksjoner. Dette gjelder for eksempel tiltak knyttet til bruk av fang	-	
vekster, redusert nitrogennorm for gjødsling og helsetiltak for kyr. Det kan være 
spesielt interessant å gå nærmere inn på disse tiltakene for å vurdere hvor overførbare 
resultat	ene er til norsk landbruk.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
1.	 Innledning	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Miljødirektoratet startet arbeidet med å identifisere 
tiltaks	analyser for	 reduksjon av klimagassutslipp som er tilgjengelige fra europeiske 	
land. Dette er et forprosjekt med begrenset tid og ressurser til rådighet, og vi har derfor 
ikke kunnet dypdykke verken for å finne fram til alle 	europeiske 	lands eventuelle 	
tiltaksanalyser	, eller for å komme til bunns i de tiltaksanalysene vi har funnet fram til. I 	
samråd med oppdragsgiver har vi prioritert tiltak og tiltaksanalyser for ikke	-kvotepliktig 	
sektor i en del land vi mener er relevante for Norge, og vi har gått mest i dybden for 
tiltak innenfor transport og landbruk, blant annet for å kunne sammenligne beregnede 
tiltakskostnader. Hovedleveransen fra dette prosjektet er oversikten over tiltak og 
tiltakskostnader i ulike land som er vist i vedlegg 1 og 2. I det følgende gir vi en ko	rt 	
beskrivelse av bakgrunn for prosjektet og oppsummering av resultater, mens vi viser til 
de omfattende vedleggene for flere detaljer om aktuelle tiltak og tiltakskostnader som 
er utredet i ulike land. 	 	
1.1	 Formål og problemstillinger	 	
Formålet med denne undes	økelsen er 	å gi en skjematisk oversikt over tiltaksanalyser 	
for reduksjon av klimagassutslipp i andre europeiske land som tilsvare	r de tiltaks	-	
analyser Miljødirektoratet har gjennomført i Norge. Arbeidet er basert på litteratursøk 
og kontakt med enkeltland	. Både sektorvise og sektor	overgripende analyser er ansett 	
som relevante. Hovedvekten har vært lagt på utslipps	kilder som ikke er omfattet av 	
EUs kvotesystem, ettersom det er for disse kildene det vil settes nasjonale mål om 
utslippsreduksjoner. I utgang	spunktet var ønsket en bred sektorvis oversikt framfor 	
dybdestudier av enkeltland. Samtidig var det viktig at utredninger i våre naboland med 
mest like forhold 	ble inkludert	. 	
Oversikten 	har til hensikt å 	gi Miljødirektoratet grunnlag for å vurdere:	 	
�x 	Om det	 finnes tiltak som er utredet i andre land som kan være relevante å 	
utrede også i Norge.	 	
�x 	Om tiltakenes utslippsreduserende effekt og kostnader skiller seg vesentlig fra 
norske forhold og om dette i så fall lar seg forklare.	 	
�x 	Om tiltakene som andre land vurd	erer som relevante å gjennomføre for å 	
oppfylle EUs mål om 40 prosent kutt sammenliknet med 1990	-nivå i 2030, 	
skiller seg vesentlig fra norske tiltaksutredninger.	 	
Underveis i arbeidet har 	vi i samråd med oppdragsgiver spisset oppdraget mot en 	mer 	
detaljert	 gjennom	gang av konkrete tiltak for land hvor det ble funnet særlig interessante 	
analyser i innlednings	fasen av prosjektet. Det er for disse utarbeidet en oversikt over 	
tiltak innenfor transport og landbruk, rangert etter tiltakskostnad der det er beregn	et. 	
Dette har medført at vi har 	lagt mindre vekt på 	å fremskaffe oversikt over 	
tiltaksanalyser i alle europeiske land.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
2.	 �P�r�i�o�r�i�t�e�r�t�e� �l�a�n�d� �o�g� �t�i�l�t�a�k�s�a�n�a�l�y�s�e�r	 	
I dette kapitlet 	beskriver vi 	hvilke land som er prioritert for innhenting av tiltaksanalyser 	
og gj	ennomgang av tiltakskostnader (avsnitt 2.1). Dernest går vi gjennom hvilke 	
rapporter som er vurdert og hvilken informasjon som er trukket ut av disse (avsnitt 
2.2.).	 	
2.1	 Prioriterte land	 	
I samråd med oppdragsgiver har vi hatt hovedfokus på fem land	 som vi regn	er som 	
spesielt relevante for sammenligning med Miljødirektoratets egne tiltaksanalyser. Det 
er Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Nederland	 (dvs. land med prioritet 1 i 	
tabell 2.1)	. Det	te er 	land det er naturlig å sammenligne seg med, og som kan ha både 	
tiltak og tiltakskostnadsberegninger som er relevante for Norge. 	 	
Det er gjort tilsvarende analyser for Frankrike (prioritet 2 i tabellen) mens det ikke ble 
gjort omfattende søk etter analyser 	i øvrige land som del av dette prosjektet.	 	
Landene ble i utgangspunktet gruppert i henholdsvis gruppe 1, 2 og 3 	basert på	 hvor 	vi 	
antok at det var 	størst sannsynlighet	 å finne gjennomførte tiltaksanalyser som kunne 	
inneholde tiltak og tiltakskostnader av r	elevans for Norge. Det er derfor grunn til å tro at 	
vi har fått med informasjon om de tiltakene og tiltakskostnadene som er mest relevante 
for oss, men det kan naturligvis være andre land som også har relevante 
tiltaksanalyser og tiltak de har beregnet kos	tnader for.	 	
De fleste land utarbeider tiltaksanalyser på sitt eget språk, og dette gjør arbeidet med å 
søke etter tiltaksanalyser og identifisere tiltak mer (tid)krevende. Vi har gjort en del søk 
for å identifisere tiltaksanalyser 	for 	klimagassutslipp 	generelt, men språkbarrieren gjør 	
at slike søk gir begrenset utbytte. Det vil derfor kreves større innsats både for å 
identifisere eventuelle tiltaksanalyser og forstå innholdet for mange (antagelig de 
fleste) av de landene som ikke er inkludert i denne an	alysen.	 	
I vedlegg 	1 og 2	 finnes oversikt over tiltak for henholdsvis land med prioritet 1 og 2.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
Tabell 	2.1 	Oversikt over prioritering av land for gjennomgang av tiltaksanalyser	 	
Land	 	Prioritering	 	Beskrevet	 	
Danmark	 	1 	X 	
Sverige	 	1 	X 	
Storbritannia	 	1 	X 	
Tyskland	 	1 	X 	
Nederland	 	1 	X 	
Finland	 	2 	
 	Frankrike	 	2 	X 	
Italia	 	2 	
 	Spania	 	2 	
 	Belgia	 	2 	
 	Irland	 	3 	
 	Luxembourg	 	3 	
 	Hellas	 	3 	
 	Portugal	 	3 	
 	Østerrike	 	3 	
 	Kypros	 	3 	
 	Tsjekkia	 	3 	
 	Estland	 	3 	
 	Ungarn	 	3 	
 	Latvia	 	3 	
 	Litauen	 	3 	
 	Malta	 	3 	
 	Polen	 	3 	
 	Slovakia	 	3 	
 	Slovenia	 	3 	
 	Bulgaria	 	3 	
 	Romania	 	3 	
 	Kroatia	 	3 	
 	 
2.2	 Utvalgte rapporter og informasjon som er innhentet	 	
Vi har forsøkt å identifisere rapporter som inneholder tiltaksbeskrivelser der både 
potensialet for 	utslippsreduksjoner målt i tonn CO	2-ekvivalenter og tiltakskostnader 	
målt i kroner per tonn CO	2-ekvivalenter, oppgis for hvert tiltak. Analysene vi har funnet 	
�k�a�n� �h�o�v�e�d�s�a�k�e�l�i�g� �d�e�l�e�s� �i� �t�r�e� �k�a�t�e�g�o�r�i�e�r�:� �i�)� �”�K�a�t�a�l�o�g�e�r�”� �m�e�d� �t�i�l�t�a�k�,� �b�e�s�k�r�i�v�e�l�s�e�r� �a�v� 
scenarier for	 å nå gitte mål om utslippsreduksjoner, ii) tekniske underlagsrapporter, 	
ofte på sektornivå, og iii) kombinasjoner av disse formene. Denne inndelingen fremgår 
av vedlegg 1 og 2 der de ulike rapportene er gjennomgått, og tiltakene er listet opp.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
Gjennomgang	en viser at man ofte må til underlagsrapportene for å forstå metodikken 	
for beregning av potensielle utslippsreduksjoner og tiltakskostnader.	 	
For å få oversikt over viktig informasjon om de ulike tiltaksanalysene har vi for hver 
analyse 	- så langt de gir g	runnlag for det 	- forsøkt å svare på hvert av spørsmålene i 	
boks 2.1 nedenfor. Denne informasjonen er samlet i hver sin kolonne i vedlegg 1 og 2 
for henholdsvis gruppe 1	- og gruppe 2	-land. 	 	
Boks 	2.1 	Informasjo	n som er innhentet fra hver rapport (så langt mulig)	 	
 
Type:	 Inneholder dokumentet en "katalog" med tiltak, slik som den norske 	
tiltaksanalysen? Er analysen basert på konkrete mål om utslippsreduksjoner?	 	
Eksempler på konkrete tiltak:	 Gå mer i detalj på eksempler fra jordbruk og 	
transport. Utslippsreduserende effekt og kostnader	 	
Sammenligning med norsk tiltakskatalog:	 Hovedforskjeller i tilnærming, metode, 	
sammenlignbarhet, type tiltak, etc. Hva kan vi lære?	 Inneholder dokumentet 	
virke	midler i tillegg til tiltak (skilles det mellom virkemidler og tiltak?)	 	
Kilde: 	Hvilken type institusjon stammer rapporten fra? (forskningsinstitutt, direktorat, 	
departement, miljøorganisasjon) og er tiltakene presentert som katalog, forslag, eller 
vedtatt	e tiltak?	 	
Metode*:	 Forutsetninger, analyseperiode, resultatformat	 	
1) Hva er beregnede utslippsreduksjoner basert på? (eksterne/interne beregninger)	 	
2) Hvilken tidsperiode er utslippsreduksjonene beregnet over?	 	
3) Hvilke kostnader er beregnet (privatøkonomiske, sam	funnsøkonomiske), og hvordan 	
er de beregnet?	 	
4) Håndtering av usikkerhet i beregningene	 	 	
5) Har man tatt hensyn til overlapp mellom virkemidlene i beregningen av 
utslippsreduksjoner?	 	
*Utdypes for utvalgte tiltaksanalyser i et eget dokument

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
3.	 Oppsummering av funn 	 	
I tråd med mandatet for prosjektet har vi lagt hovedvekt på å identifisere tiltak og 
tiltaks	kostnader innen sektorene transport og landbruk. Nedenfor oppsummeres kort 	
hoved	funn fra disse sektorene. Vi nevner først hvilke hovedkategorier tiltak som er 	
va	nlige i de europeiske tiltaksanalysene (3.1), deretter gjengir vi noen resultater for 	
beregnede tiltakskostnader (3.2.). Mer utfyllende informasjon om hver analyse og hvert 
tiltak finnes i vedlegg 1 og 2. Disse vedleggene er hovedleveransen i dette prosjek	tet, 	
og skal, som formålet sier (jf. kapittel 1.1) danne grunnlag for Miljødirektoratets videre 
vurderinger.	 	
3.1	 Noen hovedkategorier av tiltak	 	
Transport	 	
I Miljødirektoratets tiltaksanalyse (Miljødirektoratet, 2015) er tiltakene innenfor transport 
delt i tre 	hovedkategorier:	 	
1) Aktivitetstiltak	 	
2) Null	- og lavutslippsteknologi	 	
3) Drivstoff	 	
Transporttiltakene som er beskrevet i de europeiske tiltaksanalysene vi har undersøkt, 
kan også stort sett deles inn i disse kategoriene. Eksempler på tiltak som gjentas i 
analysene 	er aktivitetstiltak som innebærer redusert biltrafikk ved overføring av 	
personbiltrafikk til gange, sykkel og/eller kollektivtrafikk, og overføring av godstransport 
fra vei til sjø og bane. Innenfor lav	- og nullutslippsteknologi nevnes el	- og hybridbiler, 	
samt bruk av biodrivstoff. I flere av analysene er imidlertid bruk av biodrivstoff nevnt 
som et tiltak med begrenset omfang av	 hensyn til bærekraft	. Effektivisering av kon	ven	-	
sjonelle motorer, ut over effektiviseringen som allerede ligger i referansebanen	, ser ut 	
til å være viktigere i flere av de europeiske tiltaksanalysene enn i den norske. I tillegg 
nevnes reduksjon av hastighet på motorveier og mer miljøvennlig kjøreteknikk som 
tiltak i flere analyser. En siste viktig forskjell mellom Miljødirektoratet	s tiltaksanalyse og 	
de europeiske analysene vi har sett på er, at det ofte er kombinasjoner av tiltak og 
virkemidlene som er utredet i de europeiske analysene, ikke rene tiltak. 	 	
Landbruk	 	
De europeiske tiltaksanalysene vi har undersøkt, inneholder stort s	ett mer detaljerte 	
beskrivelser av tiltak for å redusere klimagassutslipp fra landbruk enn den norske 
analysen. Tiltakene inkluderer	 	
�x 	Ulike varianter av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel	 	
�x 	Ulike tiltak knyttet til håndtering av husdyrgjødsel (tildekking, av	kjøling etc.)	 	
�x 	Tiltak knyttet til husdyrhelse og husdyrdiett	 	
�x 	Diverse tiltak for å hindre nitrogentap, blant annet nitrogenfikserende planter og 
bruk av nitrifikasjonshemmere i gjødsel	 	
�x 	Ulike tiltak knyttet til arealbruk, for eksempel omgjøring av fulldyrket 	jord til eng 	
og restaurering av våtmarksområder	 	
�x 	Tiltak for å redusere energibruk i bygg, arbeidsmaskiner og innsatsfaktorer.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
På den andre siden ser det ikke ut til at tiltak som inkluderer redusert forbruk, for 
eksempel gjennom redusert konsum av rødt kjøt	t og redusert matsvinn, er sentrale i de 	
europeiske tiltaksanalysene, mens slike tiltak er inkludert i den norske tiltaksanalysen. 
Og tiltak som medfører reduserte jordbruksarealer er stort sett basert på en antakelse 
om økt produktivitet for å kompensere 	for dette. 	 	
3.2	 Beregnede tiltakskostnader og potensiale for 
utslippsreduksjoner	 	
3.2.1	 Om beregninger og mulighet for sammenligning på tvers av studier	 	
I Tabell 3.1. og 3.2. viser vi en oversikt over konkrete tiltak identifisert i de europeiske 
tiltaks	analysene inn	enfor henholdsvis transport	- og landbrukssektoren, med beregnet 	
tiltaks	kostnad per tonn CO	2-ekvivalenter og beregnet potensiale for utslippsreduksjoner 	
der det er tilgjengelig. Vi har også inkludert tiltakene innenfor transport og landbruk fra 
Miljø	direk	toratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag 	
for lavutslippsutvikling» for å kunne sammenligne tiltakene som er beskrevet i hver av 
sektorene på tvers av land. 	 	
Det er beregnet en gjennomsnittlig tiltakskostnad per tonn CO	2-ek	vivalenter i norske 	
kroner (omregnet fra ulike valutaer i de ulike land	1), som så er brukt for å rangere 	
tiltakene etter tiltakskostnad, fra laveste til høyeste beregnede kostnad. 	 	
Tiltakene er hentet fra ulike tiltaksanalyser. Beregningene av tiltakskostn	ader er 	
dermed gjort med ulik metodikk, og de er ikke direkte sammenlignbare. For eksempel 
inkluderer noen analyser verdien av eksterne virkninger av tiltak, men ikke alle 
analysene gjør det. Fargekodene i figurene er forklart under hver tabell, og viser 
hvilken studie de enkelte tiltakene er hentet fra. Det er vanskelig å sammenligne 
tiltakene uten en mer detaljert beskrivelse av hva tiltakene innebærer. I tillegg kan 
effektene av tiltak variere mellom land. 	 	
Oversikten gir allikevel en interessant innsikt	 i spennet av beregnede tiltakskostnader, 	
og viser at det er stor variasjon i de beregnede kostnadene selv for tilsynelatende 
svært like tiltak beregnet med samme metodikk i samme studie. Et eksempel er de to 
tiltakene som omhandler endret fôr til melkekyr	 i den danske tiltakskatalogen 	
(Tværministriel arbejdsgruppe, 2013), 	der	 beregnet kostnad er	 mye lavere for	 vanlige 	
kyr	 	enn for	 	økologiske kyr. Dette viser at det er nødvendig med gode 	
grunnlagsanalyser for å forstå effektene og kostnadene som er forbundet med 
konkrete tiltak. Sammenligning av tiltak og tiltaks	kostnader på tvers av studiene krever 	
en mer detaljert gjennomgang av 	både utformingen av tiltak og metodikk for å beregne 	
kostnader enn det som har vært mulig i dette prosjektet. Vi anbefaler derfor at denne 
oversikten kun brukes som et utgangs	punkt for grundigere undersøkelser av likheter 	
 	 	 	
1 Konvertert til norske kroner basert på gjennomsnittlig valutakurs fra året studien er publisert. 
Valutakursene er hentet fra Norges Bank. Beløpene er ikke pris	- eller kjøpekraftjustert. Det vil 	
være naturlig å gjøre slike justeringer dersom man skal gå nærmere inn på tiltak i oversikten.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
og forskjeller i utforming av til	tak, poten	sielle utslippsreduksjoner og tiltakskostnader 	
mellom Norge og andre europeiske land. 	 	
3.2.2	 Tiltak innen transportsektoren	 	
I Tabell 3.1	 ser vi, som tidligere nevnt, at tiltakene	 for å redusere klimagassutslipp fra 	
transportsektoren	 grovt sett kan kla	ssifiseres som 	enten aktivitetstiltak, tiltak knyttet til 	
null	- og lavutslippsteknologi, eller tiltak knyttet til drivstoff. Vi ser også at varianter av de 	
samme tiltakene gjentas i de ulike studiene, for eksempel overgang til el	-kjøretøy, 	
innblanding av b	iodrivstoff og energieffektivisering av konvensjonelle kjøretøy. 	 	
Både den nederlandske (	Daniëls og Koelemeijer, 2016)	, den britiske (Committee on 	
Climate Change, 2015) og den svenske studien (Trafikverket, 2016) finner at tiltak 
knyttet til energieffektiv	isering av fossildrevne lastebiler (gjelder generelt for kon	ven	-	
sjonelle kjøretøy for den svenske studien), har negativ tiltakskostnad, fra 	-1200 til 	-100 	
kroner per tonn CO	2-ekvivalenter. Det vil si at samfunnet vil spare på disse tiltakene. 	
Her kan det 	være interessant å vurdere om dette er tiltak som er relevante for Norge, 	
og	, om de 	ikke allerede ligger i referansebanen	, hva som eventuelt er potensialet for 	
utslippsreduksjoner i Norge for denne typen tiltak. 	De fleste	 tiltak knyttet til innblanding 	
av 	biodrivstoff 	til veitransport 	er prissatt fra 500 	til 1500 	kroner per tonn CO	2 i den 	
norske analysen	, mens tiltakene med høyest innblandingsprosent ligger over 1500 	
kroner per tonn	 (Miljødirektoratet, 2015)	. Denne 	typen tiltak har en beregnet kostnad 	
fra 	i underkant av	 1600 kroner og opp til nesten 4700 kroner per tonn i de europeiske 	
tiltaksanalysene.	 I Miljødirektoratets analyse understrekes det at dette er usikre 	
kostnadsestimater. Det vil derfor v	ære interessant å gå nærmere inn på hva som er 	
årsaken ti	l forskjellene.	 	
3.2.3	 Tiltak innen landbrukssektoren	 	
Oversikten i Tabell 3.2. viser først og fremst et at det er utredet mange flere tiltak i 
land	bruks	sektoren i de europeiske tiltaksanalysene enn i den norske. Innen land	bruks	-	
sektoren har de europeiske 	tiltaksanalysene utredet en rekke tiltak med beregnet 	
negativ kostnad per tonn CO	2-ekvivalenter. Mange av disse er også beregnet å kunne 	
føre til store utslippsreduksjoner. Dette gjelder for eksempel tiltak knyttet til bruk av 
fangvekster, redusert nitroge	nnorm for gjødsling og helsetiltak for kyr. Det kan være 	
spesielt interessant å gå nærmere inn på disse tiltakene for å vurdere hvor overførbare 
resultatene er til norsk landbruk.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	3.1 	Transporttiltak rangert etter beregnet utslippskostnad per tonn CO	2 �–ekvivalenter	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-	
ekv.2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv.2030	 	Valuta	 
Gjennomsnittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner (for 
rangering av tiltak)**	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon	 	
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2020	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon 
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2030	 	
Investering i samfunnsøkonomisk lønnsomme 
infrastrukturtiltak	 	na 	
fra 	-239 000 	
til -15 000	 	SEK	 	-120667	 	na 	na 	
Krav om drivstofføkonomiske dekk	 	-187	 	-277	 	Euro	 	-2608	 	1200*	 	1300*	 	
Innføre CO2	-standard for biler på 95g/km	 	-49 	-136	 	Euro	 	-1280	 	700*	 	3100*	 	
Mer effektive lastebiler	 	 	-128	 	Euro	 	-1205	 	0* 	500*	 	
Plug	-in hybridvarebil	 	na 	-74 	GBP	 	-913	 	na 	na 	
Batteri elvarebil	 	na 	-51 	GBP	 	-629	 	na 	na 	
Tilskudd til og sertifisering av samarbeid mellom kommuner 
og bedrifter om grønn yrkestransport 	 	-585	 	 	DKK	 	-612	 	30 	na 	
Mer effektive konvensjonelle kjøretøy 	- lastebiler	 	na 	-27 	GBP	 	-333	 	na 	na 	
Batteri ellastebil	 	na 	-12 	GBP	 	-148	 	na 	na 	
Energieffektivisering av fossildrevne kjøretøy	 	na 	
fra 	-1400 til 	
1200	 	SEK	 	-101	 	na 	na 	
Plug	-in hybridbil	 	na 	10 	GBP	 	123	 	na 	na 	
Mer effektive konvensjonelle kjøretøy 	- personbiler	 	na 	13 	GBP	 	160	 	na 	na 	
Krav til offentlige anskaffelser av transporttjenester	 	235	 	 	DKK	 	246	 	42 	na 	
Plug	-in hybridlastebil	 	na 	20 	GBP	 	247	 	na 	na 	
Nullvekst byer	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
186	 	
Personbiler: 60 % av nybilsalget er lavutslippsbiler i 2030	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
1440	 	
Varebiler: 60 % av nybilsalget er lavutslipp i 2030	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
498	 	
Bybusser: 100 % av nybilsalget er lavutslippsbiler i 2025	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
207	 	
Lastebiler: 25 % av nysalg er lavutslipp i 2030	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
125	 	
100 % av nybilsalg hybridbiler i 2025	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
1327	 	
Hybridelektrisk drift på lastebiler	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
138	 	
20 % biodiesel til lasteskip	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
36 	
20 % biodiesel til fiskeflåten	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
139

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-	
ekv.2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv.2030	 	Valuta	 
Gjennomsnittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner (for 
rangering av tiltak)**	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon	 	
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2020	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon 
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2030	 	
100 % vegetabilsk olje på lasteskip	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
182	 	
100 % vegetabilsk olje i fiskeflåten	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
693	 	
LNG på supplyskip	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
35 	
Elektrifisering av ferger og passasjerskip	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
525	 	
Energieffektivisering på skip	 	
 	
<500	 	NOK	 	250	 	
 	
na 	
Batteri elbil	 	na 	34 	GBP	 	420	 	na 	na 	
Skatteinsentiver for nullutslippskjøretøy	 	916	 	90 	Euro	 	847	 	40*	 	110*	 	
Fremme gass til transportsektoren 	gjennom	 tilskudd til tunge 	
gass	kjøretøy	 	941	 	 	DKK	 	985	 	0,2	 	na 	
Nullvekst hele landet	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
620	 	
10 % reduksjon personbiltrafikk hele landet + nullvekst byer	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
753	 	
5 % gods fra vei til bane og sjø	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
96 	
Personbiler: 100 % av nybilsalget er lavutslippsbiler i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
2270	 	
Personbiler: 100 % av nybilsalget er lavutslippsbiler i 2025	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
2700	 	
Varebiler: 100 % av nybilsalget er lavutslippsbiler i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
827	 	
Busser: 100 % av nysalg av bybusser	 i 2025 og 75 % av 	
nysalg av langdistansebusser er lavutslipp i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
281	 	
Lastebiler: 50 % av nysalg er lavutslipp i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
250	 	
Biodrivstoff til veitransport: +10 prosentpoeng i 	2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
1092	 	
Biodrivstoff til veitransport: +20 prosentpoeng i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
2183	 	
10 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
204	 	
20 % biodrivstoff til innenriks luftfart 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
52 	
40 % biodrivstoff til innenriks luftfart 2030	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
104	 	
Elektrifisering av jernbane	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
41 	
Landstrøm til skip i havn	 	
 	
500	-1500	 	NOK	 	1000	 	
 	
196	 	
Redusert vegtrafikk gjennom økt skattlegging	 	na 	600 	�– 1400	 	SEK	 	1010	 	na 	na 	
Øke 	andelen fornybar energi for kjøretøy	 	233	 	131	 	Euro	 	1233	 	600*	 	1400*

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-	
ekv.2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv.2030	 	Valuta	 
Gjennomsnittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner (for 
rangering av tiltak)**	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon	 	
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2020	 	
Potensial	 for 	
utslippsreduksjon 
(tusen tonn CO2 
ekv.) 2030	 	
Obligatorisk kjøreskoleundervisning i energieffektiv 
kjøreteknikk	 	1189	 	 	DKK	 	1245	 	17 	na 	
Bytte til elkjøretøy	 	na 	700 	�– 2000	 	SEK	 	1363	 	na 	na 	
10 % gods fra vei til bane og sjø	 	
 	
>1500	 	NOK	 	1500	 	
 	
193	 	
20 % gods fra vei til bane og sjø	 	
 	
>1500	 	NOK	 	1500	 	
 	
386	 	
Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030	 	
 	
>1500	 	NOK	 	1500	 	
 	
4366	 	
20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030	 	
 	
>1500	 	NOK	 	1500	 	
 	
409	 	
Redusere fartsgrenser til 2011	-nivå	 	59 	164	 	Euro	 	1544	 	100*	 	100*	 	
Økt krav om innblanding av biodrivstoff	 	1499	 	 	DKK	 	1569	 	163	 	na 	
Tilskudd til innblanding av større andeler biodrivstoff for tunge 
kjøretøy	 	1581	 	 	DKK	 	1655	 	39 	na 	
Avgiftsfritak for gass til tungtransport	 	1789	 	 	DKK	 	1873	 	2 	na 	
Økt 	innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel	 	na 	1900 	�– 2900	 	SEK	 	2423	 	na 	na 	
Grønn utviklingsavgift på fossile drivstoff	 	2409	 	 	DKK	 	2522	 	186	 	na 	
Øke drivstoffavgiften med 40 øre per liter	 	2663	 	 	DKK	 	2788	 	743	 	na 	
Veiprising for lastebiler	 	294	 	306	 	Euro	 	2881	 	400*	 	500*	 	
Veiprising for personbiler	 	490	 	441	 	Euro	 	4152	 	1700*	 	2000*	 	
Bytte til biodrivstoffdrevne kjøretøy	 	na 	2100 	�– 6300	 	SEK	 	4241	 	na 	na 	
Avskaffe pendlerfradrag	 	4167	 	 	DKK	 	4363	 	130	 	na 	
Kilometerbasert veiavgift for person	- og varebiler og 	
motorsykler	 	4181	 	 	DKK	 	4378	 	1315	 	na 	
Krav om 1 prosent 2.generasjons bioethanol innblandet i 
bensin fra 2020	 	4455	 	 	DKK	 	4664	 	85 	na 	
Forlenget avgiftsfritak for elbiler etter 2015	 	4462	 	 	DKK	 	4672	 	16 	na 	
Avgiftsfritak for plug	-in hybrider 2013	-15 	5012	 	 	DKK	 	5248	 	7 	na 	
Reduksjon av topphastighet på motorveier fra 130 til 110 km/t	 	13460	 	 	DKK	 	14093	 	63 	Na

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
Nederland: "Cost	-effectiveness of policies to reduce greenhouse gas emissions Annex to the IBO cost	-effective CO2 reduction measures" (2016)	 	
*Beregnede 	utslippsreduksjoner er gjennomsnittlige reduksjoner per år i 2020 og 2030. Totale utslippsreduksjoner er ikke beregnet.	 	
Sverige: 	�”Åtgärder för att minska transportsektorns utsläpp av växthusgaser	- ett regjeringsuppdrag	�” (2016)	 	
Danmark: 	�”Virkemiddelkatalo	g. Potentialer og omkostninger for klimatiltag	�” (2013)	 	
�U�K�:� �”�S�e�c�t�o�r�a�l� �s�c�e�n�a�r�i�o�s� �f�o�r� �t�h�e� �F�i�f�t�h� �C�a�r�b�o�n� �B�u�d�g�e�t�”� �(�2�0�1�5�)	 	
Norge: 	�” Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling	�” (2015)	 	
** Bruker tiltakskostnad i 2030 for 	Nederland. For tiltak som kun har nedre grense for tiltakskostnad brukes nedre grense. Konvertert til norske kroner basert på	 	
gjennomsnittlig valutakurs fra året studien er publisert (Kilde: Norges Bank).	 	
Valutakurser (fra Norges Bank): Nok/Eur: 9,42; Nok/	Sek: 1,01; Nok/Dkk: 1,05; Nok/Gbp: 12,34;	 	
 
Tabell 	3.2 	Landbrukstiltak rangert etter beregnet tiltakskostnad per tonn CO	2-ekvivalenter	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-ekv. 	
2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv. 	2030	 	Valuta	 
Gjennom	-	
snittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner 
(for rangering 
av tiltak)**	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjo	n 	
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2020	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2030	 	
Potensial 
for utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 	ekv.) 	
2050	 	
Tildekking av gyllebeholdere for kveg	 	-19529	 	na 	DKK	 	-20447	 	25 	na 	na 	
Krav om kjøling av svinegylle	 	-16083	 	na 	DKK	 	-16839	 	6 	na 	na 	
Tildekking av gyllebeholdere for svin	 	-11288	 	na 	DKK	 	-11819	 	53 	na 	na 	
Probiotika for husdyr	 	na 	-230	 	GBP	 	-2839	 	na 	100	 	na 	
Krav om ytterligere efteravgrøder (fangvekster)	 	-2235	 	na 	DKK	 	-2340	 	156	 	na 	na 	
Rughvete	 	na 	-160	 	GBP	 	-1975	 	na 	700	 	na 	
Spre husdyrgjødsel vår i stedet for høst	 	na 	-155	 	GBP	 	-1913	 	na 	100	 	na 	
Redusert nitrogennorm med 10%	 	-1810	 	na 	DKK	 	-1895	 	175	 	na 	na 	
Skjerpede krav til nitrogenutnyttelse av avgasset husdyrgjødsel	 	-1663	 	na 	DKK	 	-1741	 	48 	na 	na 	
Skjerpede krav til nitrogenutnyttelse for utvalgte typer husdyrgjødsel	 	-1608	 	na 	DKK	 	-1684	 	17 	na 	na 	
Mer energieffektive bygninger og stillestående arbeidsmaskiner	 	na 	-260 til 35	 	GBP	 	-1388	 	na 	1100	 	na 	
Mer nitrogeneffektive vekster	 	na 	-110	 	GBP	 	-1358	 	na 	1100	 	na

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-ekv. 	
2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv. 	2030	 	Valuta	 
Gjennom	-	
snittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner 
(for rangering 
av tiltak)**	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjo	n 	
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2020	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2030	 	
Potensial 
for utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 	ekv.) 	
2050	 	
Presisjonsjordbruk	 	na 	-95 til 	-105	 	GBP	 	-1234	 	na 	400	 	na 	
Bedre planlegging av husdyrgjødselbruk	 	na 	-25 til 	-100	 	GBP	 	-771	 	na 	fra til 100	 	na 	
Mål om balansert 	oppdrett for kjøttproduksjon	 	na 	-50 	GBP	 	-617	 	na 	100	 	na 	
Krav om ytterligere mellomavgrøder (fangvekster)	 	-532	 	na 	DKK	 	-557	 	167	 	na 	na 	
Forsuring av gylle fra svin	 	-483	 	na 	DKK	 	-506	 	65 	na 	na 	
Helsetiltak for kyr	 	na 	-40 	GBP	 	-494	 	na 	800	 	na 	
Anaerob nedbrytning 	av kun maissubstrat	 	na 	-40 	GBP	 	-494	 	na 	100	 	na 	
Belgvekster på enger	 	na 	-20 til 	-45 	GBP	 	-401	 	na 	200	-400	 	na 	
Forsuring av gylle fra kveg	 	-350	 	na 	DKK	 	-366	 	32 	na 	na 	
Forbedret ernæring for husdyr	 	na 	-25 til 	-30 	GBP	 	-339	 	na 	100	 	na 	
Anaerob nedbrytning av 	husdyrgjødsel fra svin med maissubstrat	 	na 	-20 	GBP	 	-247	 	na 	200	 	na 	
Optimering av melkeproduksjon gjennom forlenget melkeperiode	 	-25 	na 	DKK	 	-26 	17 	na 	na 	
Løse opp kompakt jord	 	na 	0 	GBP	 	0 	na 	400	 	na 	
Tilskudd til etablering av energipil som brensel	 	26 	na 	DKK	 	27 	181	 	na 	na 	
Omgjøring av organogen jord til eng uten drenering	 	150	 	na 	DKK	 	157	 	481	 	na 	na 	
Stans i nydyrking av myr	 	na 	<500	 	NOK	 	250	 	na 	31 	
 	Mindre matsvinn	 	na 	<500	 	NOK	 	250	 	na 	56 	
 	Overgang fra storfekjøtt til svinekjøtt	 	na 	<500	 	NOK	 	250	 	na 	179	 	
 	Overgang 	fra kjøtt til vegetabilsk og fisk	 	na 	<500	 	NOK	 	250	 	na 	152	 	
 	Helsetiltak for sau	 	na 	30 	GBP	 	370	 	na 	400	 	na 	
Endret for til melkekyr gjennom avgift, konvensjonelle kyr	 	414	 	na 	DKK	 	433	 	128	 	na 	na 	
Tilskudd til etablering av skog	 	682	 	na 	DKK	 	714	 	474	 	na 	na 	
Flere 	typer tiltak og virkemidler for biogass fra husdyrgjødsel	 	400	-1200	 	na 	DKK	 	838	 	717	 	na 	na 	
Nitrattilskudd til husdyr	 	na 	60	-80 	GBP	 	864	 	na 	700	-900	 	na 	
Forsuring av gylle	 	na 	45	-95 	GBP	 	864	 	na 	300	-500	 	na

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-ekv. 	
2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv. 	2030	 	Valuta	 
Gjennom	-	
snittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner 
(for rangering 
av tiltak)**	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjo	n 	
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2020	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2030	 	
Potensial 
for utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 	ekv.) 	
2050	 	
Gjødsel med kontrollerte utslipp	 	na 	35	-135	 	GBP	 	1049	 	na 	200	-1100	 	na 	
Mer energieffektive mobile arbeidsmaskiner	 	na 	90 	GBP	 	1111	 	na 	<100	 	na 	
Endret for til melkekyr gjennom tilskudd	 	1074	 	na 	DKK	 	1124	 	141	 	na 	na 	
Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel med "mono	-nedbrytning" 	
(énsubstratprosess)	 	133	 	129	 	Eur	 	1215	 	1300*	 	1500*	 	na 	
Bedre bruk av kunstgjødsel	 	na 	35	-175	 	GBP	 	1296	 	na 	fra 100	-200	 	na 	
Omgjøring av jordbruksland til eng	 	1292	 	na 	DKK	 	1353	 	295	 	na 	na 	
Bedre teknikker for å spre husdyrgjødsel	 	na 	110	-125	 	GBP	 	1450	 	na 	200	 	na 	
Biogass fra husdyrgjødsel	 	na 	>1500	 	NOK	 	1500	 	na 	101	 	
 	Avgift på kunstgjødsel uten nitrifikasjonshemmere	 	1844	 	na 	DKK	 	1931	 	335	 	na 	na 	
Omgjøring av organogen jord til eng med fortsatt drenering	 	1973	 	na 	DKK	 	2066	 	102	 	na 	na 	
Anaerob nedbrytning av husdyrgjødsel fra kyr med maissubstrat	 	na 	215	-170	 	GBP	 	2376	 	na 	200	-300	 	na 	
Mer fett i husdyrdiett	 	na 	170	-220	 	GBP	 	2407	 	na 	400	-500	 	na 	
Redusert avgiftslempelse for drivstoff til landbruksmaskiner.	 	3073	 	na 	DKK	 	3217	 	36 	na 	na 	
Endret for til andre typer kveg enn melkekyr, avgift.	 	3646	 	na 	DKK	 	3817	 	11 	na 	na 	
Belgvekster på åkere	 	na 	280	-360	 	GBP	 	3949	 	na 	600	-700	 	na 	
Endret for til andre typer kveg enn melkekyr, tilskudd	 	3849	 	na 	DKK	 	4030	 	11 	na 	na 	
Nitrogenhemmere	 	na 	95	-710	 	GBP	 	4967	 	na 	100	-1500	 	na 	
Endret for til melkekyr gjennom avgift, økologiske kyr	 	5413	 	na 	DKK	 	5667	 	12 	na 	na 	
Fangvekster	 	na 	1230	-6270	 	GBP	 	46281	 	na 	<100	 	na 	
Øke anaerob nedbrytning av husdyrgjødsel	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	100	 	
Tildekking av husdyrgjødselbeholdere	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	10 	
Forsuring av husdyrgjødsel	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	10 	
Redusert gjødselmengde 	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	50 	
Bruk av spillvarme i drivhus	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	50

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Tiltak	 	
Kostnad 
per tonn 
CO2	-ekv. 	
2020	 	
Kostnad per 
tonn CO2	-	
ekv. 	2030	 	Valuta	 
Gjennom	-	
snittlig 
tiltakskostnad i 
norske kroner 
(for rangering 
av tiltak)**	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjo	n 	
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2020	 	
Potensial for 
utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 ekv.) 
2030	 	
Potensial 
for utslipps	-	
reduksjoner 
(tusen tonn 
CO2 	ekv.) 	
2050	 	
Energieffektivisering av drivhus	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	fra 3	-20 	
Redusere energiforbruk i korntørking	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	3 	
Erstatte diesel med fornybart drivstoff 	i arbeidsmaskiner	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	290	 	
Økt karbonlagring i åkermark	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	100	 	
Flere trær og busker på jordbruksmark	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	410	 	
Gjenoprette våtmarksområder fra organogen jord	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	520	 	
Økt bruk av restprodukter for 	energiproduksjon	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	
Økt produksjon av biodrivstoff	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	
Økt produksjon av energivekster	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	
Bruk	 av mineralgjødsel produsert v	 beste mulige teknikk	, BAT	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	100	 	
Økt bruk av nedbrutt 	husdyrgjødsel (restprodukt fra 	
biogassproduksjon)	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	10 	
Bruk av for som produseres med lavere klimagassutslipp	 	na 	na 	na 	na 	na 	na 	80 	
 
Nederland: "Cost	-effectiveness of policies to reduce greenhouse gas emissions Annex to the IBO 	cost	-effective CO2 reduction measures" (2016)	 	
*Beregnede utslippsreduksjoner er gjennomsnittlige reduksjoner per år i 2020 og 2030. Totale utslippsreduksjoner er ikke bere	gnet.	 	
Sverige: 	"Ett klimatvänligt jordbruk 2050" (2012)	 	
Danmark: 	�”Virkemiddelkatalog. Potentialer og omkostninger for klimatiltag	�” (2013)	 	
�U�K�:� �”�S�e�c�t�o�r�a�l� �s�c�e�n�a�r�i�o�s� �f�o�r� �t�h�e� �F�i�f�t�h� �C�a�r�b�o�n� �B�u�d�g�e�t�”� �(�2�0�1�5�)	 	
Norge: 	�” Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling	�” (2015)	 	
** Bruker 	tiltakskostnad i 2030 for Nederland. For tiltak som kun har nedre grense for tiltakskostnad brukes nedre grense. Konvertert t	il norske kroner basert på 	
gjennomsnittlig valutakurs fra året studien er publisert (Kilde: Norges Bank).	 	
Valutakurser (fra Norges 	Bank): Nok/Eur: 9,42; Nok/Sek: 1,01; Nok/Dkk: 1,05; Nok/Gbp: 12,34;

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
4.	 Metodebeskrivelser	 	
Vi har laget en mer detaljert beskrivelse av metodikken for to av de mest interessante 
tiltaksanalysene som er inkludert i oversikten. Beskr	ivelsen er gjengitt under for 	
henholdsvis den danske studien i tabell 4.1. og den britiske i tabell 4.2. Dersom man 
skal sammenligne tiltakskostnader på tvers av land og studier, anbefaler vi at det 
gjøres detaljerte metodebeskrivelser for alle analysene s	om skal sammenlignes.	 	
Tabell 	4.1 Metodebeskrivelse for den danske studien, Tværministriell arbejdsgruppe 	
(2013)	 	
1) Hva er beregnede utslippsreduksjoner basert på? (eksterne/interne beregninger)	 	
Metode for beregnede utslippsreduksjoner er spesifikk for hvert tiltak, og er ikke beskrevet i detalj i 
hoveddokumentet. Det er for eksempel nevnt for tiltak som innebærer produksjon av fornybar energi, at 
man bruker forventet elpris i Nordpool	-markedet og	 utslippsfaktorer fra marginal elproduksjon fram til 	
2025, men at det er stor usikkerhet forbundet med størrelsen på utslippsreduksjoner fra disse tiltakene 
på grunn av usikkerhet i utviklingen av kraftmarkedet i Danmark fremover. 	 	
2) Hvilken tidsperiode er 	utslippsreduksjonene beregnet over?	 	
Hovedfokus på tiltak med utslippsreduksjoner mot 2020, men noen tiltak med effekt etter 2020 er også 
inkludert.	 	
3) Hvilke kostnader er beregnet (privatøkonomiske, samfunnsøkonomiske), og hvordan er de 
beregnet?	 	
Det er ut	ført samfunnsøkonomiske analyser av de fleste tiltakene i tråd med det danske 	
Finansministeriets retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser. Det er gjort tilleggs	vurderinger av 	
kostnader for husholdninger og bedrifter for å belyse fordelingen av kostn	adene, men ikke fullstendig 	
vurdering av fordelingsvirkninger. Det er gjort kvalitative vurderinger der informasjon og datagrunnlag er 
for dårlig til å gjøre en full samfunns	økonomisk analyse. Tiltakskostnaden er uttrykt som en CO	2-	skyggepris, i kroner pe	r tonn CO	2-ekvivalenter for tiltakene som er analysert kvantitativt. Tiltakene med 	
kvalitativ vurdering er beskrevet for seg selv.	 	
Antakelser:	 	
�x 	Skyggeprisen er beregnet som nåverdien av de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene 
delt på nåverdien av den 	reduserte CO	2 mengden målt i CO	2-ekvivalenter	 	
�x 	4% kalkulasjonsrente, 2012	-priser	 	
�x 	Det er knyttet et virkemiddel til hvert tiltak (avgift, krav eller tilskudd). Eventuelle 
vridningseffekter av virkemiddelet et medregnet i den samfunnsøkonomiske analysen	 	
�x 	Indir	ekte effekter på luftforurensing, støy, ulykker, trengsel, tidskostnader og utslipp av nitrogen 	
og ammoniakk er regnet med så langt som mulig, men beregningene er også vist uten 
indirekte kostnader for å sikre sammenlignbarhet	 	
�x 	En rekke virkninger er ikke p	rissatt i analysen, som rekreasjonsverdier og biodiversitet, og 	
heller ikke virkninger på konkurranseevne, regional utvikling, etc.	 	
4) Håndtering av usikkerhet i beregningene	 	
Diskusjon av usikkerhet knyttet til den samfunnsøkonomiske analysen, blant annet k	nyttet til valg av 	
virkemiddel for å utløse tiltaket, indirekte effekter og verdsetting av disse, og virkemidlenes effekter på 
atferd. 	 	
5) Har man tatt hensyn til overlapp mellom virkemidlene i beregningen av utslippsreduksjoner?	 	
Ikke nevnt, men dette er en	 �”�t�i�l�t�a�k�s�k�a�t�a�l�o�g�”�,� �o�g� �t�i�l�t�a�k�e�n�e� �e�r� �i�k�k�e� �s�a�t�t� �s�a�m�m�e�n� �t�i�l� �p�a�k�k�e�r� �s�o�m� �t�i�l� �s�a�m�m�e�n� 	
skal nå et bestemt mål om utslippsreduksjoner.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.2 	 Metodebeskrivelse for 	analysen for Storbritannia, 	Committee on 	Climate 	
Change (2015)	 	
1) Hva er beregnede utslippsreduksjoner basert på? (eksterne/interne beregninger)	 	
Hva er beregnede utslippsreduksjoner basert på? (eksterne/interne beregninger)	 	
Varierer mellom sektorer og tiltak. Noen detaljerte modellberegninger for baseline og tiltak 
(kraftsektoren, transport, boliger), noen framskrivinger av baseline og egne vurderinger av potensialer 
for utslippsreduksjoner for hvert tiltak (industri, bygning	er unntatt boliger, landbruk). Tar med i 	
beregningen at reduserte kostnader som følge av for eksempel mer effektive kjøretøy vil føre til økt 
etterspørsel. 	 	
2) Hvilken tidsperiode er utslippsreduksjonene beregnet over?	 	
Fram til 2050	 	
3) Hvilke kostnader er ber	egnet (privatøkonomiske, samfunnsøkonomiske), og hvordan er de 	
beregnet?	 	
Henviser i noen tilfeller til både samfunnsøkonomiske kostnader og privatøkonomiske kostnader, men 
metode for beregning varierer mellom tiltak. Noen er kun anslag (for eksempel er de	t konservativt 	
anslått kostnad på pund/tonn CO	2-ekvivalenter for å redusere personbiltrafikk).	 	
4) Håndtering av usikkerhet i beregningene	 	
Usikkerhetsberegninger med to alternative scenarier: 	Barrierer	: Teknologiske barrierer, ikke samme 	
kostnadsreduksjone	r over tid som i middelscenariet. 	Max:	 Mer omfattende/optimistiske tiltak (større 	
atferdsendringer enn i middelscenariet). Også alternative scenarier med andre tiltakskombinasjoner i 
hver sektor (for eksempel mer hydrogenteknologi for kjøretøy i stedet for	 batteridrevne kjøretøy). 	
Følsomhetsanalyser for viktige antakelser for hver sektor. 	 	
5) Har man tatt hensyn til overlapp mellom virkemidlene i beregningen av utslippsreduksjoner?	 	
Ja, dette er reflektert i intervaller i tiltakskostnader og potensiale for 	utslippsreduksjoner

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
Referanser	 	
Committee on Climate Change (2015). Sectoral Scenarios for the Fifth Carbon Budget. 
Technical Report. United Kingdom.	 	
 
Daniëls, B. og Koelemeijer (2016). 	Kostenefficiëntie van beleidsmaatregelen ter 	
vermindering van broeikasgasemissies. 	Bijlage bij het IBO kostenefficiëntie CO2	-	
reductiemaatregelen. 	 	
 
Miljødirektoratet (2015). Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for 
lavutslippsutvikling.	 Rapport M	-386.	 	
 
Jordbruksverket (2012). Et klimatvänligt jordbruk 2050. Rapport 2012:35.	 	
 
Statens Offentlig Utredningar (2016). 	En klimat	- og luftvårdsstrategi för Sverige. 	
Delbetänkande av Miljömålsberedningen	. Stockholm 2016.	 	
 
Trafikverket (2016). 	Åtgär	der för att minska transportsektorns utsläpp av växthusgaser 	
- ett regeringsuppdrag	. Rapport Trafikverket 2016:111.	 	
 
Tverministriel Arbejdsgruppe (2013). 	Virkemiddelkatalog. Potentialer og omkostninger 	
for klimatiltag. 	 	
 
Umwelt Bundesamt (2013). Germany 2050. A greenhouse gas	-neutral country. 	
Background paper.

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 1. Tiltaksanalyser for 	Gruppe 1	-land	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
Omstilling med 
omtanke. Status 
og utfor	dringer for 	
dansk 
klimapolitikk	 	
(2015)	 	
Rapport fra 
klimarådet, 
inneholder ikke 
konkrete 	tiltaks	-	
beskrivelser	 	
NA	 	NA	 	NA	 	Klimarådet	 	Nei	 	
Virkemiddelkatalo
g. Potentialer og 
omkost	ninger for 	
klimatiltag	 (2013)	 	
Tiltaks	-katalog med 	
reduksjons	-	
potensialer og 
kostnader for å nå 40 
% utslipps	-reduksjon i 	
2020 sammen	-lignet 	
med 1990. Sektorer: 
energi, 	transport, 	
landbruk og miljø. 
Inkluderer virkemidler 
for å utløse tiltakene 
(se metode	-	
beskrivelse)	 	
Tiltakene er delt inn i tiltak med 
reduksjonspotensiale over og under 
50 0000 tonn CO2 ekv. 	 	
Energi: Kombinasjon av 
energieffektiviseringstiltak og 	-	
virkemi	dler (for hus	hold	ninger og 	
bedrifter) og tiltak som øker produk	-	
sjonen av fornybar energi. 	 	
Transport: Aktivitetstiltak/virkemidler 
(redusere fartsgrense fra 130	-110 	
km/t, veiprising, obligatorisk 
opplæring i miljøvennlig 
kjøreteknikk) Null og lav	utslip	ps-	
teknologi og drivstoff (avgifts	fritak 	
for el	- og hybridbiler, tilskudd til 	
iblanding av større andel 
biodrivstoff) 	 	
Landbruk: Delt inn etter tema 	 	
1) biomasse som energi	-kilde 	 	
2) reduksjon av utslipp fra 
husdyrhold 	 	
3) håndtering av husdyr	-gjødsel og 	 	
4) arealbruk. 	 	
Fokus på virke	midler for å ut	-	
løse tiltak, og ikke alltid klart 
skille mellom tiltak og virke	-	
middel. Virkemidlene er også 
medregnet i den sam	funns	-	
økonomiske analysen kost	-	
nadsbereg	ningen er basert på. 	
Kost	nadene er derfor ikke 	
direkte sammenlign	-bare med 	
den nor	ske tiltaks	-analysen. 	
For trans	port: kostnader på 	
1499	-13 460 danske 2012	-	
kroner per tonn CO2 ekv. for 
tiltak	/virke	-midler med reduk	-	
sjon	s-potensial	 over 50	 000 	
tonn CO2 ekv. For land	bruk: 	
fra nesten 	-20	 000 danske 	
2012	-kroner per tonn CO2 	
ekv. til 5000 kr/tonn. 	 	
Fordi tiltakene inkluderer 
virkemidler er beskrivelsene 
og analysene mer detaljerte 
enn i den norske katalogen, 
særlig for landb	ruk.	 	
Generell beskrivelse 
av den samfunns	-	
økonomiske metoden 
som er benyttet for å 
beregne kostnadene. 
Eget metode	-notat 	
med generelle 
antakelser for virke	-	
middelberegninger. 
Se detaljer i Vedlegg 
1. 	
Tværministriel 
arbeidsgruppe
Klima	- Energi 	
og Bygnings	-	
ministeriet, 
Finans	�–	
ministeriet, 
Skatte	-	
ministeriet, 
Ministeriet for 
Fødevarer, 
Landbrug og 
Fiskeri, Miljø	-	
ministeriet, 
Transport	�–	
ministeriet, 
Erhvervs	- og 	
Vækst	-	
ministeriet	 	
Målet med 
arbeidet 	var å 	
avdekke 
mulige tiltak 
og kostn	ader, 	
inkludert 
implemen	-	
Ja, særlig 
på 
metode 
og tiltak i 
landbruk

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
Eksempler: 	 	
1) Biogass av husdyrgjødsel med 
ulike virkemidler, diverse virkemidler 
for å redusere metan	- og 	
lystgassutslipp fra gylle (blanding av 
bløtgjødsel og vann) 	 	
2) endret fôr til melkekyr 	 	
3) Avgift på gjødsel uten 
nitrifikasjonshe	mmere 	 	
4) krav om "fangvekster" (efter	- og 	
mellomafgrøder) omlegging av 
dyrket mark til eng og skog	 	
teringsinst	-	
rumenter	 	
Germany 2050, a	 	
greenhouse gas	-	
neutral Country	 	
(2013)	 	
Beskrivelse av scen	-	
ario for å oppnå kar	-	
bonnøytralitet i 2050. 
Mål om å redusere 
nasjonale utsli	pp med 	
95 prosent i 2050 
sammen	lignet med	 	
1990. 	 	
Sektorer: energi, 
transport, industri, 
avfall og avløp, 
landbruk, LULUCF. 	 	
Fokus på tiltak, ikke 
virkemidler. Bygger 
videre på rapport fra 
2010 som kun så på 
energikilder, samt 
sektorvise underlags	-	
rapporter for landbruk 
og transport (kun på 
tysk)	 	
Energi: I hovedsak sol og 
vindenergi. Kun biodrivstoff fra 
avfallsprodukter (av 
bærekraftshensyn), begrenser 
muligheten for å bruke biodrivstoff 
som ene	rgikilde, CCS og kjernekraft 	
er heller ikke aktuelle. Antar at 
nesten 100 % overgang til fornybar 
er mul	ig. 	 	
Transport: 	 	
1) Redusere trafikk, 	 	
2) Endre transportmiddel, 	 	
3) bedre effektivitet, 	 	
4) Null	- og lavutslipps	drivstoff. 	 	
Underlagsrapport	en ser ut til å 	
beskrive elektri	fisering, i hovedsak. 	
Ingen kostnadsberegninger. 	 	
Landbruk: 	 	
Mer effektiv bruk av nitrogen (både i 
mineralgjødsel og husdyr	-gjødsel, 	
og nitrogen	-bindende vekster), 	
Er kun en beskrivelse av et 
scenario for å oppnå karbon	-	
nøyt	ralitet i 2050, ikke en 	
tiltaks	analyse i den forstand at 	
den beskriver konkrete tiltak i 
detalj eller beregner tiltaks	-	
kostnader. Rapporten 
konkluderer med at det er 
tekni	sk mulig å nå målet om 	
utslipps	reduksjoner, men ikke 	
hvordan eller til 	hvilken 	
kostnad. Til	takene 	inkluderer 	
ingen større atferds	-endringer, 	
f.eks.	 redusert kjøttkonsum 	
eller store reduksjoner i 
person	-biltransport. Tiltak er	 	
heller ikke basert på import av 
biodrivstoff eller innenlandsk 
produk	-sjon av biomasse til 	
drivstoff. CCS er heller ikke 
vurdert som mulig på grunn av 
plassbegrensninger. Skiller 
ikke eksplisitt mellom 	
Antar videre	 	
teknologisk utvikling 
og utbredt bruk av 
teknologi som i dag er 
på pilotstadiet, men 
antar ingen ukjente 
teknologier. Legger 
ikk	e til grunn store 	
atferdsendrin	ger. 	
Ellers antakelser om 
samme industri	-	
struk	tur som nå, 	
befolkningsnedgang i 
tråd med gjeldend	e 	
prognoser for fød	-	
selstall og innvand	-	
ring.	 	
Federal 
Environment 
Agency	 	
Nei

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
biogass	-installasjoner for husdyr	-	
gjødsel, slutt på konvertering av eng 
til pløyd mark, gjenopprette 
våtmark/myr, kombinert med økt 
produktivitet dersom 	man ikke skal 	
legge til grunn redusert konsum av 
kjøtt.	 	
kvotepliktig og ikke	-kvotepliktig 	
sektor	 	
Szenarioanalysen 
zur Minderung 
von 
Treibhausgas	-	
emissionen der 
deutsc	hen 	
Landwirtschaft im 
Jahr 2050	 	
(Scenario 
analyses on the 
reduction of 
greenhouse gas 
emissions from 
German 
agriculture in 
2050) (2013) 	 	
Underlagsrapport for 
hovedrapporten over, 
kun for landbruk. 	 	
Forbedre nitrogeneffektivitet i 
gjødsling og redusere overflødig 
nitrogen, bruk av gjødse	l til biogass	-	
produksjon, økt melke	-produksjon 	
per ku og redusert erstatningsrate, 
økologisk landbruk (20% av 
landbruksarealet) som tiltak for å 
redusere utslipp	 	
Sektoranalyse for landbruk 
uten konkrete kostnads	-	
beregninger.	 	
Ulike kostnads	-	
komponenter og 
faktorer som påvirker 
kostnader forbundet 
med hvert tiltak er 
beskrevet kvalitativt. 	 	
Th	��nen 	
Report, Expert 
opinion 
commissioned 
by the German 
Federal 
Environment 
Agency, 
Braunschweig 	 	
Nei	 	
"Klimaschutzbeitr
ag des Verkehrs 
bis 2050" (Climate 
Change 	Mitigation 	
in Transport until 
2050 ) (2016)	 	
Beskrivelse av 
scenario	 for å oppnå 	
tilnærmet nullutslipp 
fra transportsektoren 
innen 2050. Fokus på 
godstransport	. 	
Redusert transport, 
transportforbedring og overføring fra 
veitransport til andre 
transportformer	, kombinert med 	
overgang til fornybare energikilder 
for transport. For godstransport er to 
�t�e�k�n�o�l�o�g�i�e�r� �v�u�r�d�e�r�t�:� �‘�r�e�n�e�w�a�b�l�e� 
energy	- based power	-to-�l�i�q�u�i�d�’� �o�g� 	
�‘�c�a�t�e�n�a�r�y� �h�y�b�r�i�d� �t�r�u�c�k�s�’	. 	
Ikke beregnet tiltakskostnader 
(basert på innholdet i det 
engelske samme	ndraget)	 	
 	
Metode er ikke 
beskrevet i det 
engelske 
sammendraget	 	
 	
Ifeu 	- Institut 	
f��r Energie	- 	
und 
Umweltforschu
ng Heidelberg 	 	
 	
Ja 	
Sectoral 
scenarios for the 
Fifth Carbon 	
Kombinasjon av 
tiltakskatalog og 
beskrivelse av 	
Energi: Energieffektivisering, 
fornybar energi, CCS og	 kjernekraft. 	
Elektrifisering av oppvarming og 	
Bottom	-up analyse på 	
sektornivå , hvor det er 
inkludert tiltak med lavere 	
Legger ikke til grunn 
ukjent teknologi, eller 
radikale 	
Technical 
rapport fra 
Committee on 	
Ja

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
Budget (2015)	 	scenarier for å nå 
målet om minst 80 % 
utslippsreduksjon i 
2050 i forhold til 
1990. Mål om å 
utvikle kostnad	s-	
effektive scenarier for 
kraft	sektoren, 	
bygninger, industri, 
transport, landbruk og 
LULUCF, avfall og f	-	
gasser 	 	
trans	-port. Bioenergi begrenset til 	
vurdert "bærekraftig" mengde 	 	
Transport: Mer effektive konven	-	
sjonelle kjøretøy, batteridrevne 
elektriske kjøretøy (biler og busser), 
hydrogenkjøretøy (tyngre kjøretøy), 
beg	renset bruk av biodrivstoff, 	
redusere etterspørselsøkningen i 
personbiltransport, mer drivstoff	-	
effektiv kjøreteknikk, gods fra vei til 
sjø og bane, elektrifisering av 
jernbanen. 	 	
Landbruk: mer effektiv bruk av 
kunstgjødsel og husdyr	-gjødsel for å 	
begrens	e N2O	-utslipp, løse opp 	
kompakt jord for å bedre metan	-	
lagringskapasiteten, karbonlagring i 
vekster, mer effektiv bruk av 
gjødsel, endret diett og helse for 
husdyr, endret behandling av 
husdyrgjødsel, bruk av fangvekster, 
belgfrukter, mer nitrogeneffektive	 	
vekster, nitrifikasjons	hem	mere i 	
gjødsel 	og "controlled release 	
fertiliz	ers, "presisjonslandbruk" 	
bruker detaljert data på 
næringsinnhold i jorda etc. for mer 
effektiv bruk av innsatsfaktorer (for 
større gårder), diverse tiltak for 
husdyrhold 	- endret di	ett, bedret 	
helse. Gylle	-forsuring, biogass fra 	
husdyrgjødsel, anaerob nedbrytning 
av husdyr	-gjødsel. 	 	
kostnad enn den offisielle 
karbon	-prisen i UK 	- en 	
karbonprisbane som er 
konsis	tent med internasjonale 	
tiltak for å nå togradersmålet. 
Tiltak med lavere pris enn 
dette er vurdert som 
kostnadseffektive.	 	
atferdsendringer. For 
å kunne nå 2050	-	
målet må det være 
tilgjengelig 
bærekraf	tig biomasse 	
til 10 % av 
primærenergibehovet 
OG CCS må være en 
tilgjengelig og 
fungerende løsning. 
Se detaljer i Vedlegg 
1. Kun beregning av 
tiltakskostnader for 
enkelte tiltak. 	 	
Climate 
Change. 
Regjeringsopp
nevnt utvalg.	 	
Underlagsrapp
ort for "The 
Fifth Carbon 
Budget 	- The 	
next step 
towards a low	-	
carbon 
economy"	 	
Kostenefficiëntie 
van beleidsmaat	-	
regelen ter 	
Underlagsrapport for 
IBO (tverrministriell 
arbeids	-gruppe) som 	
Tiltak: Se Tiltaksoversikt 	- landbruk 	
og Tiltaksoversikt 	- transport.	 	
Beregner ikke 
samfunnsøkonomisk kostnad, 
inklude	rer konkrete virkemidler 	
Beskrevet på neder	-	
landsk: "national 
costs according to the 	
ECN (Energy 
research 
center of the 	
Ja, men 
krever 
oversettel

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
vermindering van 
broeikasgas	-	
emissies 	- 	
Bijlage bij het IBO 
kosteneffici	�sntie 	
CO2	-	
reductiemaatregel
en" 	(Cost	-	
effectiveness of 
policies to reduce 
greenhouse gas 
emissions	 	
Annex to the IBO 
cost	-effective CO2 	
reduction 
measures) (2016)	 	
så på kostnader 
forbundet med 
Nederlands klima	-	
politikk. Denne 
tekniske underlags	-	
rapporten vurderer 
kostnads	-effektivitet 	
for 34 tiltak i forhold til 
mål om utslipps	-	
reduksjoner innen 
2020 og 2030. 	 	
for å utløse tiltak.	 	environmental cost 
methodology". 
Summen av direkte 
nytte og kostnader for 
samfunnet, inkluderer 
ikke in	-direkte effekter 	
eller eksterne 
kostnader. 
Pot	ensialet for ut	-	
slippsreduksjoner er 
vist som årlige 
utslippsreduksjoner i 
Mton CO	 	
Netherland) og 
PBL 
(Netherlands 
Environmental 
Assessment 
Angency)	 	
se av 
rapporten	 	
En klimat och 
luftvårds	strategi 	
för Sverige. 	 	
Del 1. 
Delbetänkande av 
Miljö	-	
målsberedningen. 
(2016)	 	
Svensk Offentlig 
Utredning (SOU) med 
formål å foreslå en 
luft	forureningspolitikk 	
og et klima	politisk 	
rammeverk med bl	ant 	
annet en strategi med 
virke	middel og tiltak 	
for en samlet 	og lang	-	
siktig	 klima	politikk. 	
Viser scenarier med 
fire forskjellige 
utslippsbaner for ulike 
mål om ut	slipps	-	
reduksjoner. Inne	-	
holder ikke tiltaks	-	
kostnader eller 
beregninger av 
utslippsreduksjoner. 
Anbefalinger fra Miljö	-	
Tre grupper tiltak for transport:	 	
 1) Transporteffektivt samfunn: gjøre 
gange, sykling og kollektivtransport 
normgivende i byplan	-legging, 25 	
prosent av alle reiser skal være med 
gange, sykkel og koll	ektiv i 2025. 	 	
2) Mer effektive kjøretøy: lettere 
kjøretøy og mer effektive 
tradisjonelle for	-brenningsmotorer 	
og økt andel elbiler og ladbare 
hybrider av nybilsalget 	 	
3) Fornybart drivstoff, hovedsakelig 
høyere andel biodrivstoff. 
Landbrukssektoren:	 	
Utvik	ling av bærekraftige 	
produksjonssystem med økte 
avlinger gjennom f.e. 
planteforedling, tiltak for å forbedre 
nitrogeneffekt	-ivitet for kunstgjødsel 	
Ikke vurdert kost	nader eller 	
potensial	 for 	
utslippsreduksjoner	 	
 	Regjerings	-	
oppnevnt 
utvalg	 	
Nei

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
målsberedningen om 
tiltak og virkem	idler 	
for å nå Sveriges mål 
om ut	slipps	-	
reduksjoner.	 	
 
 
 	
og husdyrgjødsel, tiltak for økt 
karbonlagring i jord, end	-rede 	
kostholdsvaner (red	-usert 	
kjøttforbruk). 	 	
Åtgärder för att 
minska transport	-	
sektorns utsläpp 
av växthusgaser	- 	
ett 
regjeringsuppdrag 
(2016)	 	
Underlags	-rapport for 	
SOUen omtalt over. 
Skal vise hvilke 	virke	-	
middel og tilta	k i infra	-	
strukturen som er 
nød	vendige for å 	
redusere utslippene 
fra transport	-sektoren 	
med 60 og 80 % i 
2030 sammen	-lignet 	
med 2010. 
Presenterer fire ulike 
scenarier for å vise	 	
usikkerhet som følger 
av antak	elsene om 	
den fremtidige 
utviklingen, samt 
illustrere utfall av 
ulike handlings	-	
alternativ.	 	
1) Infrastrukturtiltak som fører til 
overført personbiltrafikk fra vei 2) 
Færre bilreiser med fossilt drivstoff 
på grunn av økt avgift på fossilt 
drivstoff 3) Energieffektivisering av 
biler s	om går på fossilt drivstoff 4) 	
Kvotepikt for biodrivstoffandeler i 
bensin og diesel 5) Investering i 
kjøretøy med biodrivstoff 6) 
investering i el	-kjøretøy	 	
Gjelder kun tiltak i 
transportsektoren. Beregnede 
kostnader er oppsummert i 
tabell som viser kostnad	en 	
samlet, og separat for ulike 
elementer, blant annet 
eventuelle eksternaliteter og 
skattefinansierings	-kostnader.	 	
Detaljert beskrivelse 
av metode for 
beregning av 
samfunnsøkonomisk 
kostnad per tonn 
CO2	-ekv. er gitt i 	
bilag til rapporten. 
Den sam	funns	-	
øko	nomiske kost	-	
naden ved å redusere 
utslipp er bere	gnet 	
som den forventede 
kostnad	en for 	
reduserte utslipp ved 
å bruke et gitt virke	-	
middel, som med en 
viss sannsynlighet 
fører til et visst tiltak. 
De faktiske bereg	-	
ningene er gjort i to 
underlagsrapporter: 
WSP (2015) og ASEK 
(beregning av mar	-	
ginalkostnader for 
eksterne effekter). 
Det er ikke tatt 
hensyn til overlapp 	
Trafikverket	 	Ja

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, 
spesielt for 	transport og 	
jordbruk*	 	
Sammenligning med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
mellom tiltak. 
Potensiale for 
utslippsreduksjoner 
for hvert tiltak	-	
/virkemiddel er ikke 
oppgitt.	 	
 
 	
Ett klimatvänligt 
jordbruk 	2050 	
(2012)	 	
Underlags	-rapport for 	
f�lrdplan mot ett 
Sverige utan netto	-	
utsl	�lpp av v	�lxthus	-	
gaser 2050	 	
Seks hovedgrupper av tiltak og 
virkemidler: 1) Tiltak og virkemidler 
for å redusere utslipp av metan og 
lystgass fra landbruk, 2) Tiltak og 
virkemidler f	or å redusere 	
klimagassutslipp fra direkte 
energibruk, 3) Tiltak og virkemidler 
for å redusere CO2	-utslipp fra jord, 	
4) Tiltak og virkemidler for å øke 
bioenergiproduksjonen, 5) Tiltak og 
virkemidler for å redusere 
klimagassutslipp fra produksjon av 
innsat	s-varer til landbruket, 6) Tiltak 	
for å redusere klimagassutslipp fra 
mat	-konsum. For konkrete tiltak og 	
virkemidler, se Tiltaks	-oversikt 	- 	
landbruk.	 	
Gjelder kun tiltak i 
jordbrukssektoren. Ingen 
vurdering av tiltakskostnad, 
men en overordnet vur	-dering 	
av potensialet for 	
utslippsreduksjon	-er for hvert 	
tiltak, som til slutt 
oppsummeres for hver 
tiltaksgruppe	 	
Antar at landbruks	-	
produksjonen i 2050 
er på samme nivå 
som dagens. Ut	-	
slippsreduksjonene er 
antatt å stamme fra 
økt produktivitet. 	 	
Jordbruks	-	
verket	 	
Ja, stort 
utvalg av 
tiltak med	 	
beregnet 
poten	-sial	 	
for 
utslipps	-	
reduk	-	
sjoner, 
men ikke 
tiltaks	-	
kostnader

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
Vedlegg 2. Tiltaksanalyser for Gruppe 2	-land	 	
 
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
Quelle 
contribution de 
l'agriculture 
française à la 
réduction des 
émissions de 
GES 	 (2013)	 	
Det er e	n 	
tiltakskatalog med 10 
tiltak	 for	 	
jordbruk	ssektoren. 	
Det er ikke koblet 	til 	
noen mål	 og noen 	
tiltak er ikke 
intere	ssant for Norge	 	
INRA har lagd en stor rapport om tiltak for å redusere GHG utlispp i jordbruksektoren i Frankrike. 
10 tiltaker er beskrevet, analysert med beregning av utslipp og kostnad. Alle tiltakene kan ikke 
overføres	 i Norge siden jordbruksektoren ikke er så stor i N	orge som i Frankrike. Utslippene fra 	
jordbruk er ca 79 Mt i Frankrike mens 	de 	er 4,4	 Mt i Norge. Det er da vanskelig å sammenligne 	
kostnader. 	 	
I rapporten er en 	kostnads	analyse tilgjengelig. Resultatene er presentert med en Marginal 	
abatement curve. 	 	
En op	psummering er tilgjengelig på engelsk me	n den tekniske rapporten er på f	ransk	 	
Det er 
INRA som 
er et 
forsknings	-	
institutt i 
jordbruk 
som har 
lagd denne 
rapporten	 	
Nei	 	
 	 	Redusere metanproduksjon fra storfe	: 	
produsere mindre metan via små endringer i 
sammense	tningen av dyrenes diett: økning av 	
me	ngden av umettet fett (oljefrø) i dietten i 	
stedet for karbohydrater	 	
Utslippsreduksjonene er 	7,2	�–15,6% avhengig 	
av 	type 	ku (	- 401kg	 CO2e/år for melkekyr	). 	
Induserte 	utslippsreduksjoner 	kan	 være 1Mt 	
CO2e/år i 	Frankrike	 	
Kostnad	en �e�r� �5�0�0�€�/�t�C�O�2	 	
Totalt 	kan 	nesten 15Mt CO2e unngå	s i 	
perioden 	2010 og 2030 	for hele Frankrike	. 	
 	INRA beregnet utslipp ved å 
bruke IPCC metodene. 
Utslipp beregnes for 
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan 
tiltaket kan implementeres 
(hel	t imple	me	ntert i 2022).	 	
Kostnad beregnes og 
metoden som brukes er 
detaljert i rapporten. Kostnad 
beregnes for b	ønder.	 	
Usikkerhet er også beskrevet 	
i rap	porten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også i analysen	 	
 	 	
 	 	Redusere 	mengden av protein i dietten for 	
å begrense mengden nitrogen som skiller 
ut i gjødsel	. Gjelder melkekyr og purke.	 	
 	INRA beregnet utslipp ved å 
bruke	 IPCC metodene. 	
Utslipp beregnes for

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
Utslippsreduksjonene er opp til 124 kg	 	
CO2/melkekyr/år, opp til mellom 510 og 692 kg	 	
CO2e/purke/	år avhengig av type matforsyning	 	
Kostnad er 	-1�1�,�6�€�/�m�e�l�k�e�k�y�r�/�å�r� �o�g� 	 mellom 	-49 	
og 	-�8�1� �€�/�p�u�r�k�e�/�å�r� 	, hvilket tilsvarer 	mellom 	-150 	
og 	-�9�0� �€�/�t�C�O�2�e� �f�o�r� �m�e�l�k�e�k�y�r� �o�g� 	-180 og 	-�7�5�€�/�t� 	
CO2e for purke	 	
Totalt 	kan	 nesten 11Mt CO2e unngå	s i 	
perioden 	2010 og 2030 	for hele Frankrike	. 	
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan 
tiltaket kan implementeres 
(nesten 	helt imple	me	ntert i 	
20	30	). 	
Kostnad beregnes og 
metoden som brukes er 
detaljert i rapporten. Kostnad 
beregnes for b	ønder.	 	
Usikkerhet 	er også beskrevet 	
i rap	porten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også i analysen	 	
 	 	Øke andelen av belgvekster i åkervekster (i 
stedet for andre) og i midlertid gressletter. 
Gir 	reduksjon av nitrogengjødslings	 	
Øking av andel av belgvekster i åkervekster: 	 	
Utslippsreduksjone	r i 2030, 	på 	mellom 1,3 og 	
1,7 Mt CO2e avhengig av 	hypotese	 	
I 2030 er kostnad	en	 mellom 	-�7�2�€�/�h�a� �o�g� �2�0�€�/�h�a� 	
avhengig av scenario	 	
For Frankrike er det 	-�6�3�M�€� �o�g� �+�1�7�M�€� �i� �2�0�3�0� 	
avhengig av scenario =>	 �+�1�9�€�/�t�C�O�2�e� �(�+�1�7�M�€�)	 	
Øking av andel av belgvekster i midlertid 
gressletter: 	 	
Utslippsreduksjone	r i 2030, 	på mellom 0,9 og 	
1,2 Mt CO2e avhengig av 	hypotese	 	
I 2030 er kostnad	en	 -�3�1�€�/�h�a�,� � �n�e�s�t�e�n� 	-�8�9�M�€� �i� 	
alt for Frankrike 	 	
=> 	-�1�8�5�€�/�t�C�O�2�e	 	
Totalt 	kan	 mellom 34 og 45Mt CO2e un	ngås i 	
perioden 	2010	�–2030 	 	
 	INRA beregnet utslipp ved å 
bruke IPCC metodene. 
Utslipp beregnes for 
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan 
tiltaket kan implementeres 
(helt imple	me	ntert i 202	0 	
pga. en lov	). 	
Kostnad 	beregnes og 	
metoden som brukes er 
detaljert i rapporten. Kostnad 
beregnes for b	ønder.	 	
Usikkerhet er også beskrevet 	
i rap	porten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også i analysen

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
 	 	Utvikle systemer for å lagre karbon i jord	 	
1. bytte til kontinuerlig direktesåing: 
Utslippsreduksjo	ner på	 ca 600kg	 CO2e/ha	 	
Kostnad	 �i� �2�0�3�0� �1�2�€�/�t�C�O�2�e� �(�6�8�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
2. 1 + bytte til annen jordbearbeiding,	 1 år i 	
fem	 	
Utslippsreduksjone	r på	 ca 400kg	 CO2e/ha	 	
I 2030 	er 	kostnad	en	 anslått til 	�8�€�/�t�C�O�2�e� �(�3�0�M�€� 	
i alt)	 	
3. bytte til kontinuerlig overfladisk jordarbeiding	 	
Utslippsreduksjone	r på 	ca 90kg	 CO2e/ha	 	
I 2030 	er 	kostnad	en	 anslått til 	 	
-�3�€�/�t�C�O�2�e� �(	-�3�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
 
 	
 	"INRA beregnet utslipp ved å 
bruke IPCC metodene. 
Utslipp beregnes for 
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan 
tiltaket kan implementeres. 
De 3 scenarier som har vært 
analysert kan trenger 
endringer i det franske 
regnskapet for at 
reduksjoner 	ble tatt inn.	 	
Kostnad beregnes og 
metoden som brukes for det 
er detaljert i rapporten. 
Kostnad beregnes for 
bønder.	 	
Usi	kkerhet er også beskrevet 	
i rap	porten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også i analysen"	 	
 	Dette 
tiltaket er	 	
avhengig 
av 
jordbruks
praksis. I 
dag er det 
ikke 	mulig 	
iå imple	-	
mentere 
disse 
tiltakene 
for	di 	
karbon 
lagring i 
jord 
regnes 
som 
enkelt 
Tier 1 
metode 
og 
differen	-	
sierer 
ikke disse 
jordbruk	-	
praksisen
e som er 
marginal	e 	
nå i 
Frankrike.	 	
 	 	Reduser	t bruk av 	syntetisk	 mineralgjødsel	 	
A1	- med å justere forbruk ved en 	
nitrogenbalanse	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,19	�–0,22	 Mg	 	
 	INRA beregnet utslipp ved å 
bruke IPCC metodene. 
Utslipp beregnes for 
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
CO2e/h	a/an (inkl. utslipp fra 	
mineralgjødsel	produksjon og transport)	 	
I 2030 k	an kostnad	en være ca 	 	
-�9�€�/�h�a�/�å�r�,	tilsvarende	 ca 	-�4�0�€�/�t�C�O�2�e� �(	-�1�0�0�M�€� �i� 	
alt)	 	
 
A2	-redusere nitrogenforbruk	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,16	�–0,18	 Mg	 	
CO2e/ha/an (inkl. utslipp fra 
mineralgjødselproduksjon og transport)	 	
I 2030 k	an kostnad	en �v�æ�r�e� �c�a� �1�2�,�6�€�/�h�a�/�å�r�,� 	
�t�i�l�s�v�a�r�e�n�d�e� �1�2�5�€�/�t�C�O�2�e� �(	�1�5�0�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
 
B- mer effe	ktivt bruk organiske nitrogenprodukt 	
i stedet for syntetisk mineral nitrogen:	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,21	�–0,23	 Mg	 	
CO2e/ha/an (inkl. utslipp fra 
mineral	gjødsel	produksjon og transport)	 	
I 2030 k	ankostnad være ca 	 	
-�1�1�,�6�€�/�h�a�/�å�r�,� 	tilsvarende	 	
-�8�0�€�/�t�C�O�2�e� �(	-�1�4�0�M�€� 	i alt)	 	
 
C- Effektivisere mineral nitrogen i gjødsel ved 	
å endre praksis	 	
C1	-justere gjødsel forbruksdatoen til 	
åkervekster behov	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,23	�–0,32	 Mg	 	
CO2e/ha/an (inkl. utslipp fra gjødselproduksjon 
og transport)	 	
I 2030 	kan	 kostnad være 	ca 	
-�2�2�,�7�€�/�h�a�/�å�r�,� 	tilsvarende 	-150	�– -100	 �€�/�t�C�O�2�e� 	
(-�4�0�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
tiltakene kan implementeres. 
De forskjellige tiltakene som 
ble analysert trenger 
endringer i det franske 
regnskapet for at 
reduksjoner ble tatt inn.	 	
 
Kostnad beregnes og 
metoden som brukes for det 
er detaljert i rapporten. 
Kostnad beregnes for 
bønder.	 	
Us	ikkerhet er også beskrevet 	
i ra	pporten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også 	i analysen"

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
 
C2	-justere gjødsel type som brukes	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,15	�–0,31	 Mg	 	
CO2e/ha/an (inkl. utslipp fra 
mineralgjødselproduksjon og transport)	 	
I 2030 kan 	kostnad	en være c	a �1�5�,�8�€�/�h�a�/�å�r�,� 	
tilsvarende 	60�–156	 �€�/�t�C�O�2�e� �(�+�3�7�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
 
C3	- begrave mineralgjødsel på en lokalisert 	
måte	 	
Utslippsreduksjone	r på 	0,15	�–0,22	 Mg	 	
CO2e/ha/an (inkl. utslipp fra 
mineralgjødselproduksjon og transport)	 	
I 2030 k	an kostnad være 	ca 	
-�9�,�1�€�/�h�a�/�å�r�,� 	tilsvarende	 mellom 	-105 og 	-	
�6�0�€�/�t�C�O�2�e� �(	-�3�0�M�€� �i� �a�l�t�)	 	
 	 	Utvikle metan produksjon:	 	
I 2030 kan uts	lippsr	eduksjonene være mellom 	
4 og 7,5MT CO2e	 	
Kostnad	en kan 	�v�æ�r�e� �c�a� �1�7�€�/�t�C�O�2�e�.	 	
metan 
produksjon : 	 	
reduksjon :0,1 
Mt 
kostnad 
<1500kr/tCO2e"	 	
"INRA beregnet utslipp ved å 
bruke IPCC metodene. 
Utslipp 	beregnes for 	
perioden fra 2010 til 2030 
med hypoteser om hvordan 
tiltakene kan implementeres. 
De forskjellige tiltakene som 
ble analysert trenger 
endringer i det franske 
regnskapet for at 
reduksjoner ble tatt inn.	 	
Siden det andre tiltaket ble 
analysert b	are for de 	
anleggene som tiltaket 1 ikke 
gjelder, kan tiltakene 
kombineres.	 	
Kostnad beregnes og 	
 	 	
 	 	Dekke lagring av gjødsel og installere fakler	 	
I 2030 kan utslipp	sreduksjonene være mellom 	
2 og 4,7MT CO2e	 	
Kostnad	en kan	 være 	ca �6�0�€�/�t�C�O�2�e

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Dokument	tittel, år	 	Type (tiltaks	-	
katalog, annet)	 	
Eksempler på konkrete tiltak, spesielt for 
transport 	og jordbruk*	 	
Sammenligning 
med norsk 
tiltakskatalog	 	
Metode og viktige 
forutsetninger*	 	
Kilde 	 	Videre 
opp	-	
følging 	 	
metoden som brukes for det 
er detaljert i rapporten. 
Kostnad beregnes for 
bønder. Forskjellige 	
resultater er tilgjengelige.	 	
Usik	kerhet er også beskrevet 	
i ra	pporten. 	 	
Utslippene som kommer i 
tillegg på grunn av tiltaket 
beregnes også i analysen"	 	
ADEME Vision 
2030	-2050	 	
Det er ikke så mange tiltak 	i dette dokumentet. Det er mer 	om 	hypoteser som ble brukt. Kostnad og utslippsreduksjon 	
beregnes	, men alt er gjort gjennom en model	l, og det er veldig vanskelig å finne ut 	hvilke kostnader som er beregnet og 	
hvordan	. 	
Scenarioer reduserer utslipp med 40% mellom 1990 og 2030 og med 75% mellom 1990 og 2050	 	
Det er 
ADEME 
som har 
lagd denne 
rapppo	rten	
ADEME er 
energidirek
toratet i 
Frankrike	 	
 	
 	
Scenario 
Negawatt	 	
Det er ikke så mange tiltak	 i dette dokumentet. Det er mer 	om 	hypoteser som ble brukt. Kostnad og utslippsreduksjon 	
beregnes	, men alt er gjort gjennom en mode	ll og det er vanskelig å finne ut hvilk	e kostnad	er som er beregnet og hvordan	. 	
Dette er bare energi fokusert.	 	
 
Et av tiltakene:	 	
Transport	 	
Utvikling av biler og	 stor biler som bruker gass som drivstoff. 	 	
I de første årene bruker man gass og etterpå bruker man biogass	 	
 	
Det er 
NEGA	-	
WATT som 
lagde 
denne 
rapporten. 
NEGA	-	
WATT er 
en fransk	 	
NGO som 
jobber i 
energi	-	
sektoren

Europeiske tiltaksanalyser for reduserte klimagassutslipp, en første oversikt	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, 	samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 inn	enfor 	
konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasj	onalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no