Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

Rapport 2014/23

Simen Pedersen og Annegrete Bruvoll

Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	23
Forfatter(e)	Simen Pedersen Annegrete Bruvoll
Last ned	file_download (2.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2014/23	 	
Simen Pedersen og Annegrete Bruvoll	 
 
 	
 	
Erfaringer og utfordringer med 	
klima	- og energiplanlegging i 	
kommuner og fyl	keskommuner

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Utførende institusjon	 	
Vista Analyse AS	 	
Oppdragstakers prosjektansvarlig	 	 	Kontaktperson i miljødirektoratet	 	
Simen Pedersen	 	 	Henrik Gade	 	
M-nummer	 	 	År 	 	Sidetall	 	 	Miljødirektoratets kontraktnummer	/ISBN	 	
212/2014	 	 	2014	 	 	88 	 	4013063	/978	-82-8126	-164	-8 	
Utgiver	 	 	Prosjektet er finansiert av	 	
Vista Analyse AS	 (rapportnummer 2014/23)	 	 	Miljødirektoratet	 	
Forfatter(e)	 	
Simen Pedersen	 og Anne	-Grethe Bruvoll	 	
Titt	el 	– norsk og engelsk	 	
Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner	 	
Climate and energy planning in municipalities and counties 	- mapping of experiences and challenges	 	
Sammendrag 	– summary	 	
Kommu	ner og fylkeskommuner skal utarbeide en klima	- og energiplan i tråd med Statens planretningslinje (SPR). 	
Nesten alle norske kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet klima	- og energiplaner. Vår kartlegging taler for 	
at SPR i stor grad blir fulgt, men at de	n tekniske delen av planleggingen er spesielt utfordrende. Utfordringene er 	
størst i kommuner med få innbyggere som har begrensede ressurser til å bygge opp robuste fagmiljøer. 
Kommunene uttrykker også veiledningsbehov på dette området. Dersom kommunesekto	ren skal ha en aktiv rolle i 	
klima	- og energiarbeidet bør myndig	-hetene tydeliggjøre hvilke resultater som forventes. Det er også behov for å 	
utvikle verktøy som muliggjør kvantifisering av virkemidlenes effekt på mål og oppnådde resultater, samt 
koordiner	e og forenkle veiledningsmateriellet på området.	 	
 
Local authorities should develop a climate and energy plan in line with the Government planning guidelines (SPR). 
Almost all Norwegian municipalities and counties have developed climate and energy plans. Ou	r review finds that 	
SPR largely followed, but that the technical part of the planning is especially challenging. The municipalities also 
expressed a need for guidance in this area. If the local government sector should take actively part in climate and 
ene	rgy policy, the authorities need to clarify the expected outcome. There is also a need to develop tools for 	
quantification of the effects, as well as to coordinate and facilitate the guidance material.	 	
4 emneord	 	 	4 subject words	 	
Klima og energi, planle	gging, kommuner, fylker	 	 	Climate and Energy, planning, municipalities, county	 	
Forsidefoto	 	
Bildet er kjøpt på yaymicro.com, Utarbeidet av: scusi, Lisens: Illustrasjonsbilder, ID: 2781721.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Miljødirektoratet k	artlagt erfaringer og utfordringer 	
med klima	- og energiplanlegging 	etter statlig planretningslinje (SPR) 	i kommuner og 	
fylkes	kommuner.	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer, 
deltatt i spørreundersøkelsen	, og på andre måter bidratt med kunnskap og nyttig 	
informasjon inn i prosjektet. 	 	
Vår kontaktperson i 	Miljødirektoratet 	har vært 	Henrik Gade	. Spørreundersøkelsen mot 	
kommunene er utarbeidet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning. Lawrence 
E. Rose	, Professor ved Institutt for statsvitenskap og forsker i CICERO, var en nyttig 	
sparringspartner i 	arbeidet med å designe og gjennomføre spørreundersøkelsen	. 	
Simen Pedersen	, Oscar Haavardsholm 	og 	Annegrete Bruvoll	 har gjennomført prosjekt	-	
arbeidet. Henrik 	Lindhjem har kommet med innspill til spørre	undersøkelsen	. Ingeborg 	
Rasmussen har kommet med nyttige innspill til arbeidet og Christian Grorud 	har stått for 	
kvalitets	sikringen. 	Vista Analyse	 står ansvarlig for innholdet i rapporten.	 	
Takk til alle som har 	bidratt!	 	
 
8 oktober 2014	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	sfortegnelse	 	
Innhold	sfortegnelse	................................	................................	................................	................................	........	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 10	 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 10	 	
1.2	 	Problemstilling	 ................................	................................	................................	...........................	 10	 	
1.3	 	Leseveiledning	 ................................	................................	................................	............................	 11	 	
2 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	.........................	 13	 	
2.1	 	Del 1 	– Plangjennomgang	 ................................	................................	................................	.......	 13	 	
2.2	 	Del 2A 	– Spørreundersøkelse	 ................................	................................	...............................	 13	 	
2.3	 	Del 2B 	– Statistisk analyse	 ................................	................................	................................	.....	 16	 	
2.4	 	Del 2C 	– Kvalitative dybdeintervjuer	 ................................	................................	.................	 17	 	
2.5	 	Del 3 	– Drøfting 	av resultatene	 ................................	................................	............................	 17	 	
3 	Klima	- og energiplanenes form og innhold	 ................................	................................	..............	 19	 	
3.1	 	Planretningslinjen	 ................................	................................	................................	.....................	 19	 	
3.2	 	Status på klima og energiarbeidet	 ................................	................................	......................	 20	 	
3.3	 	Formen på klima	- og energiplanene	 ................................	................................	..................	 20	 	
3.4	 	Fordeling av klimagassutslipp på kilder/sektorer	 ................................	.......................	 21	 	
3.5	 	Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi	 .................	 22	 	
3.6 	Framskrivninger av klimagassutslipp og energibruk	 ................................	.................	 23	 	
3.7	 	Ambisiøse mål	 ................................	................................	................................	.............................	 24	 	
3.8	 	Tiltak og virkemidler	 ................................	................................	................................	...............	 27	 	
3.9	 	Utredning av tiltak og virkemidler	 ................................	................................	.....................	 30	 	
3.10	 	Handlingsprogram	 ................................	................................	................................	....................	 32	 	
3.11	 	Følger klima	- og energi planene planretningslinjen?	 ................................	..................	 33	 	
3.12	 	Systematiske forskjeller mellom kommuner	................................	................................	.. 34	 	
4 	Erfaringer og utfo	rdringer i klima	- og energiplanleggingen	................................	..............	 39

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
4.1	 	Generelt om kommunenes erfaringer	 ................................	................................	...............	 39	 	
4.2	 	Suksessfaktorer	 ................................	................................	................................	..........................	 40	 	
4.3	 	Barrierer og utfordringer	 ................................	................................	................................	.......	 41	 	
4.4	 	Involvering, ansvar og oppfølging	 ................................	................................	......................	 44	 	
4.5	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 48	 	
4.6	 	Råd fra kommuner til kommuner	 ................................	................................	.......................	 49	 	
4.7	 	Råd fra kommuner til stat	 ................................	................................	................................	......	 50	 	
5 	Kommunenes selvinnmeldte behov for veiledning	 ................................	...............................	 51	 	
5.1	 	Oversikt over veiledningsmateriell på området	 ................................	............................	 51	 	
5.2	 	Veiledning under utarbeidelsen av gjeldende planer	 ................................	.................	 51	 	
5.3	 	Behov for bedre veiledning	 ................................	................................	................................	... 53	 	
5.4	 	Behov for bedre veiledning 	- Innhold	 ................................	................................	................	 53	 	
5.5	 	Behov for bedre veiledning 	- Form	 ................................	................................	.....................	 54	 	
5.6	 	Oppsummering av veiledningsbehovet	 ................................	................................	............	 55	 	
6 	Oppsummering og anbefaling	 ................................	................................	................................	........	 57	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 61	 	
Vedlegg 1 	– Dokumentasjon av plangjennomgangen	 ................................	................................	.....	 62	 	
V1.1	 	 Beskrivelse av utvalget	 ................................	................................	................................	..........	 62	 	
V1.2	 	 Dokumentasjon av spørsmålene	 ................................	................................	........................	 63	 	
Vedlegg 2 	– Dokumentasjon av spørreundersøkelsene	 ................................	................................	 65	 	
V2.1	 	 E-poster til KOSTRA	-ansvarlige og rådmenn i kommunene	 ................................	... 65	 	
V2.2	 	 E-post til fylkesrådmenn i fylkeskommunene	 ................................	..............................	 65	 	
V2.3	 	 Dokumentasjon av spørreskjemaet	 ................................	................................	..................	 66	 	
V2.4	 	 Uttrykket til spørreundersøkelsen	 ................................	................................	....................	 81	 	
Vedlegg 3 	– Dokumentasjon av	 kvalitative dybdeintervjuer	 ................................	......................	 83	 	
V3.1	 	 Beskrivelse av utvalget	 ................................	................................	................................	..........	 83	 	
V3.2	 	 Intervjuguiden	 ................................	................................	................................	...........................	 83

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
Sammendrag	 	
Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide en klima	- og energiplan	 i tråd med Statens 	
planretningslinje (SPR). 	Nesten alle norske kommuner og fylkeskommuner 	har utarbeidet	 	
klima	- og energiplaner. V	år kartlegging taler for at SPR i stor grad blir fulgt, men at den 	
tekniske delen av 	planleggingen	 er spesielt utfordrende. 	Utfordringene er størst i kommuner 	
med få innbyggere 	som 	har begrensede ressurser	 til å bygge opp robuste fagmiljøer. 	
Kommunene uttrykker også veiledningsbehov på dette området.	 	
Dersom kommunesektoren skal ha en 	aktiv rolle i klima	- og energiarbeidet	 bør m	yndig	-	
hetene tydeliggjøre hvilke resultater som forventes	. Det er også behov for å	 utvikle verktøy 	
som muliggjø	r kvantifisering av virkemidlenes effekt på mål 	og 	oppnådde 	resultater	, samt 	
koordinere og forenkle veiledning	smateriellet 	på området.	 	
Bakgrunn, 	problemstilling	 og metode	 	
Ved utgangen av 2012 hadde nesten alle norske kommuner og fylkeskommuner laget 
klima	- og energiplaner. 	Miljødirektoratet ønsket på 	denne bakgrunn en kartlegging av 	
kommuner og fylkeskommuners erfaring og utfordringer knyttet til kl	ima	- og energi	-	
planlegging etter den statlige planretningslinjen. Formålet med kartleggingen er å legge 
grunnlaget for bedre klima	- og energiplanlegging i fremtiden.	 Kartleggingen i prosjektet 	
består av to 	overordnede 	deler	: 	
 	En 	kartlegging av form og innh	old i dagens planer	. 	
 	En 	kartlegging av kommunenes erfaringer med klima	- og energi	planlegging	. 	
Med utgangspunkt i kar	tleggingen sto de	t sentralt å 	disku	tere	 hva som synes å fungere 	
godt og mindre godt i kommunenes 	og fylkeskommunenes 	klima	- og energi	planl	egging, 	
her	under	: 	
 	I hvilken grad 	er klima	- og energi	tiltak i planene integrert 	i kommunenes arbeid	? 	
 	Hva kan forbedres i klima	- og energiplanleggingen?	 	
 	På hvilke områder 	vil 	bedre veiledning bidra positivt til kommunenes gjennom	-	
føring av klima	- og energit	iltak?	 	
 	Hvordan bør veiledningen forbedres for å bidra til at kommunene kommer fra plan 
til handling?	 	
Vår metodiske tilnærming innebærer en prosess med fem delaktiviteter. Prosessen er 
illustrert i figur A. 	 	
Figur A	 	Prosjektets delaktiviteter	 	
 	
Kilde: Vista	 Analyse	 Del 1 	
Kartlegging av 
form og innhold 
i dagens planer	
Del 2A 
Spørre	-	
undersøkelse til 
alle kommuner 	
og fylkes	-	
kommuner	
Del 2B
Statistisk 
analyse av 
systematiske 
forskjeller, 
frafallsanalyse 	
og valg av 
utvalg for 
dybde	-	
intervjuer	
Del 2C
Dybde	-	
intervjuer til 	
utvalg 	
identifisert i del 	
2B	
Del 3	
Utforming av 
rapport som 
tydelig svarer 	
på alle 	
spørsmål som 
ønskes besvart i 
konkurranse	-	
grunnlaget

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
I korte trekk er prosjektet basert på data fra følgende tre kilder: gjennomgang av 180 
klima	- og energiplaner, web	-basert spørreundersøkelse mot alle kommuner og 	
fylkeskommuner (med svarandel på 55,6 prosent) og 15 dybdeintervjuer.	 	
Hovedresultater	 	
Statens planretningslinjer 	(SPR) 	blir i stor grad fulgt	 	
Med utgangspunkt i plangjennomgangen, spørreundersøkelsen og intervjuene er vår 
vurdering 	at kommunene	s og fylkeskommunenes klima	- og energiplaner i stor grad opp	-	
fyller SPR. Det er imidlertid 	viktig	 å merke seg at det svikter på noen områder	 i forhold til 	
hva SPR sier at planene 	bør	 inneholde	. Plan	gjennom	gangen 	viser 	at 	47 prosent	 av 	
kommunenes klima	- og energi	planer 	mangler	 framskrivinger	 av klima	gassutslipp	, mens 	
over 60 prosent av planene mang	ler framskrivninger av	 energibruk	. 	
Ifølge SPR skal klima	- og energiplanen inneholde en 	utredning	 av virkemidler 	som tenkes 	
benyttet for å nå målsettingene	. For å undersøke om planene inkluderer utred	ninger 	
kartla vi hvor stor andel av klima	- og energiplan	ene som inneholder vurder	ing av 	
tiltakenes effekt på målene, samt om kom	munene har benyttet økonomiske betraktninger 	
til å prioritere mellom tiltak. Økonomiske betraktninger er definert som at kommunen 
enten har prioritert tiltakene etter tiltakskostnade	r eller prioritert ved å se tiltaks	-	
kostnadene opp mot effektene av tiltakene på målet. Vår vurdering er at planen har 
høyere troverdighet og i større grad er etterprøvbar hvis den ikke bare dokumenterer 
planlagte tiltak, men også vurderingene som ligger t	il grunn for valgene. Vi finner at under 	
halvparten av planene i gjennomgangen dokumenterer vurderinger av tiltakenes effekt 
på målene, mens nesten 	1 av 4 planer dokumenterer økonomiske betrakt	ninger ved 	
prioritering mellom tiltak.	 	
Klima	- og energiplanene	 skal ifølge SPR også inneholde et 	ha	ndlingsprogram med en 	
tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av 	planen	. Vi finner at 1 av 3 planer i gjennom	-	
gangen 	mangler	 en tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres. Vår vurdering er 	
at 	et handlingsprogram	 må ha en	 tidsplan	. Uten en tydelig tidsplan vil den ha	 begrenset 	
verdi for det opp	følgende arbeidet.	 	
En fellesnevner mellom elementene som ikke inkluderes i planen, er at disse er relativt 
tekniske i forhold til øvrige elementer. Det krever eksempelvis ø	konomisk og regne	-	
teknisk kompetanse for å gjennomføre fram	skrivninger. Videre trengs klima	- og energi	-	
faglig kompetanse for å vurdere tiltakenes effekt på målene. Økonomiske betraktninger 
av tiltak krever både at man kartlegger tiltakenes effekt på mål o	g identifiserer kostnaden 	
ved å gjennomføre tiltakene.	 	
Kommunene 	mener de har oppnådd egne mål	 	
Hovedinntrykket fra dybdeintervjuene er at de 	tiltakene 	som kommunene og fylkes	-	
kommunene har 	beskrevet	 i handlings	planen	e er	 gjennomført	, og at de har 	oppnådd	 egne 	
klima	- og energi	mål	. Dybdeintervjuene gir inntrykk av at kommunene har hatt realistiske 	
forventninger til hva de har kunnet oppnå. I den web	-baserte undersøkelsen oppgir også 	
kommunene at de har hatt ambisiøse mål og at tiltakene har vært realistiske 	å innfri.	 	
Disse funnene sier imidlertid ikke noe om hvor 	omfattende	 tiltakene har vært, og om de 	
har vært langt fra eller nær 	det øvre	 potensialet for energisparing og tiltak med antatte 	
klimaeffekter. Det er fullt mulig at kommunene har realisert få av ma	nge mulige tiltak,

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
samtidig som de mener at de har vært ambisiøse gitt egne økonomiske	 og praktiske 	
ramme	betingelser.	 	
Den tekniske delen av planleggingen fremstår som spesielt utfordrende	 	
I utarbeidelsen av framtidige planer ønsker over 70 prosent av kom	munene bedre 	
veiledning. 	Det samlede inntrykket	 fra den web	-baserte spørre	under	søkelsen og dybde	-	
intervjuene	 er at det uttrykte veiledningsbehovet utløses av utfordringene knyttet til de 	
teknisk	e delene av planleggingen. 	Dette gjelder utfordringer ved	: 	
 	framskrivninger av utslipp, 	 	
 	identifisering av tiltak, 	 	
 	beregninger av tiltakenes effekter, 	 	
 	økonomiske betrakt	ninger ved prioritering mellom tiltak	, og 	 	
 	evalueringer av mål	oppnåelsen. 	 	
Funnet bekreftes av gjennomgangen av kommunenes planer, som viser at 	47 prosent 	av 	
kommun	enes og fylkenes klima	- og energi	planer ikke inne	holder framskrivinger	 av 	
klimagassutslipp 	og	 46 prosent av planene mangler 	vurderinger av tiltakenes effekt på 	
målene	. Det er heller ikke uttrykt	 økonomiske betraktninger i prioriterin	g mellom tiltak. 	 	
Det faktum at SSB har lagt ned den kommunale klima	- og energistatistikken bekrefter de 	
tekniske utfordringene kommunene står overfor i planleggingen. Det er ikke tvil om at det 
er meget krevende å gjøre beregninger av klimautslipp og ener	gibruk på kommunalt nivå. 	
Situasjonen er derfor at m	ange kommuner 	arbeider paralle	lt med utvikling av 	
beregnings	metodikk.	 	
Barrierene 	er størst for de små kommunene	 	
Plangjennomgangen og dybdeintervjuene 	viser	 at 	kommuner med få innbyggere (små 	
kommuner)	 har	 spesielt store utfordringer. 	For det første	 har kommuner med få inn	-	
byggere begrensede muligheter til å bruke areal	- og transportplanleggingen til å påvirke 	
klimagassutslipp. 	For det andre har	 små kommuner kompetansemessige utfordringer. 	
Det er vanskelige	re for små kommuner å bygge opp gode fagmiljøer. Klima	- og energi	-	
ansvarlig	e har færre personer å spille ball med og har i større grad andre arbeidsoppgaver 	
enn 	de som er 	ansvarlige i større kommuner. Mange av de små kommunene har store 	
avstander til andre	, noe som vanskeliggjør oppbygging og vedlikehold av nettverk. De små 	
kommunene er samtidig mer sårbare for at oppbygd kompetanse forsvinner når sentrale 
personer slutter å jobbe i kommunen. 	 	
Det er også verdt å nevne at representanter fra større byer, som	 var for små til å komme 	
inn under 	Framtidens byer	, ga uttrykk for frustrasjon over å stå utenfor, samtidig som de 	
står	 overfor samme krav	 til planlegging som de 	store bykommunene	. Samtidig ga de 	
største	 by	kommunene	 uttrykk for at de hadde større nytte av 	nettverksfordeler og flere 	
av disse nevnte nettverk og kompetansestøtte fra 	Framtidens byer	 som svært nyttig.	 	
Forankring, nettverk og samarbeid fremstår som de største suksessfaktorene	 	
Vår undersøkelse tyder på at det er tre suksessfaktorer for å komme fra	 plan til handling. 	
I dybdeintervjuene kom det f	or det første 	fram 	en 	tydelig	 sammenheng mellom 	
kommunene som rapporterte positive tiltak og bevissthet rundt oppfølging, og grad av 
forankring hos de folkevalgte helt fra man startet planprosessen. Enkeltper	soners

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
engasjement, blant politikere og/eller i administrasjon, oppgis også som en nødvendighet 
for suksess.	 	
Faglige nettverk 	internt i kommunen eller eksternt i regi av stat/fylkesmann 	fremstår 	
også som e	n nødvendighet. Slike nettverk gir administrasjonen	 tilgang til faglig støtte, 	
motiverer utarbeiding av planer og kreative forslag. 	Kommuner i 	Fra	mtidens byer 	og 	
andre s	tore kommuner 	med gode interne 	fag	miljøer 	har derfor et kompetansefortrinn i 	
forhold til kommuner uten tilgang på liknende faglige møtepl	asser.	 	
Den tredje suksessfaktoren er knyttet til samarbeid med kommunens energiverk. Sam	-	
arbeidet med energiverket ga både tilgang til kompetanse 	som kommunen selv ikke 	
hadde, samtidig som de i samarbeid kunne utforme konkrete tiltak i forhold til for 
ekse	mpel energieffektivisering.	 	
Identifiserte forbedringspunkter	 	
For å bedre kunne legge til rette for at kommunene skal ha en aktiv rolle i klima	- og energi	-	
plan	leggingen, kan statlige myndigheter vurdere å bistå med:	 	
 Bedre måleverktøy 	og 	å 	tydeliggjøre forv	entninger	. Det er behov for 	at myndig	-	
hetene tydelig	gjør	 forventninger til 	reduksjoner i klima	gass	utslipp og energibruk	. 	
Forventningene bør ta høyde for at kommunene har ulike muligheter til å 	påvirke 	
klimagassutslipp. 	Statlige myndigheter bør også tilb	y verktøy som mulig	gjør 	
kvantifiser	ing av resultater, både for å sikre god kvalitet og sammen	lignbarhet, og for 	
å unngå at mange kommuner arbeider med metode	utvikling parallelt. 	Det	te vil 	
innebære	 å utarbeide felles beregnings	normer (i form av beregni	ngs	modeller og 	
skriftlig veiledning) for energibruk og klima	gassutslipp, med og uten tiltak. Dette 	
støttes av Østlandsforskning (2013) som finner at det er behov for nytt metode	- og 	
datagrunnlag for å sikre bedre styringseffektivitet i klima	- og energi	arbeidet.	 	
Forventninger til rapport	ering av resultater vil også kunne virke motiverende for 	
gjennomføring av planene.	 	
 	
 Nettverksbygging og bistand til samordning av regionale klimatiltak	. Kommuner 	
med svake nettverk vil kunne dra nytte av konkrete eksemple	r og praktiske råd basert 	
på andres erfaringer. For å dra nytte av samkjørte tiltak på tvers av kommune	grenser 	
bør det legges til rett	e for regional koordinering. Nettverk av denne typen gir også 	
potensiale for kunnskaps	spredning og økt motivasjon for ar	beid med planene. Viktig	-	
heten av et godt kunnskapsgrunnlag understrekes av Leiren og Kasa (2010), som 
finner at effekten av klima	- og energiarbeidet avhenger av administrasjon	ens kompe	-	
tanse og motivasjon.	 	
 	
 Koordinering mellom ansvarlige sektormyndighete	r om veiledningen	. Klima	- og 	
energi	plan	leggingen 	er 	underlagt to overordnede sektormyndigheter, Klima	- og miljø	-	
departementet og Olje	- og energidepartementet. Følgelig har både Miljø	direktoratet, 	
Enova og NVE en rolle i klima	- og energiplanleggingen. I 	korte trekk kan man si at:	 	
- 	Miljødirektoratet skal bidra til å redusere klimagassutslipp	 	
- 	NVE skal bidra til 	kostnadseffektive energisystem og hjelpe til 	med å realisere 	
en	 effektiv energibruk	 	
- 	Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og 
energiproduksjon

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
Fylkesmannen har tilsyns	- og veiledningsansvar og KS har en aktiv rolle som 	
kommune	sektorens organisasjon. I dag finnes seks hjelpemidler for kommunal klima	- 	
og energi	planlegging, utarbeidet av hhv. Miljø	direktoratet, NVE, Enova og KS. 	Vår 	
vurdering er at 	det er behov for koor	dinering av denne veiledningen.	 	
Et koordinert og samlet veilednings	materi	ale,	 i form av en skriftlig veileder eller en 	
nettside, bør komplementeres med beregnings	normer, gode eksempler og praktiske 	
råd.	 Et slikt 	veiledningsverktøy bør rettes mot de behovene kommunene har uttrykt 	
gjennom denne kartleggingen	, se kapittel 5.6.	 Vår anbefaling bygger på funnet om at 	
nesten 90 prosent av kommunene som ønsker bedre veiledning også ønsket en skriftlig 
håndbok rettet inn m	ot administrasjon. Nesten like mange kommuner ønsket faglige 	
seminarer i regi av stat eller fylkesmann.	 	
Forventningene 	samsvarer 	ikke med 	påvirkningsmulighetene	 	
De foregående konklusjoner bygger på forutsetningen om at kommuner skal ha en aktiv 
rolle i kli	ma	- og energiarbeidet. Dette prosjektet gir delvis støtte til 	Harvold og Risans 	
(2010) funn om at kommunalt nivå ikke 	besitter 	de nødvendige midlene for å kunne 	
gjennomføre effektive løsninger. 	Vi finner at det er betydelig variasjon mellom 	
kommunenes påvi	rkningsmuligheter. Store kommuner kan ha en signifikant påvirkning 	
på klimagassutslipp og bidra til at nasjonale utslippsmål nås, mens mellomstore og små 
kommuner 	generelt 	har liten innvirkning.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
1 	Innledning	 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Statlig planretningslinje	 (SPR)	 for kli	ma	- og energiplanlegging i kommunen ble vedtatt i 	
2009. I henhold til 	SPR 	skal kommunen i sin kommuneplan eller i egen kommune	delplan 	
innarbeide tiltak og virkemidler i tråd med denne. Kommunen kan selv avgjøre om den 
ønsker å utarbeide en egen klima	- og 	energiplan som en tematisk kommune	delplan, eller 	
integrere klima	- og energiplanlegging i kommuneplanens areal	- og samfunnsdel. Fylkes	-	
kommunen skal legge retningslinjen til grunn for regional plan	legging innenfor sitt 	
ansvars	- og påvirkningsfelt. 	 	
Ved ut	løpet av 2012 hadde nesten alle norske kommuner og fylkeskommuner laget klima	- 	
og energiplaner.	 På denne bakgrunn vurderer miljømyndighetene at det er behov for en 	
kartlegging av kommuner og fylkeskommuners erfaringer og utfordringer knyttet til 
klima	- og 	energi	planlegging etter retningslinjen. Formålet med kartleggingen er å i 	
etterkant bedre kunne videreutvikle veiledning til klima	- og energiplanlegging.	 	
1.2	 Problemstilling	 	
Kartleggingen i prosjektet består av to deler	: en kartlegging av form og innhold i da	gens 	
planer	 (del 1)	, og en kartlegging av kommunenes erfaringer med klima og energi	-	
planlegging	 (del 2)	. Hovedvekten av oppdraget skal ligge på kartleggingen av 	
kommunenes erfaringer.	 	
Del 1 av oppdraget som skal baseres på en kartlegging av form og innhold	 i dagens 	
planer	, skal bestå av: 	 	
 	Utarbeidelse av en oversikt over planenes form, herunder om klima	- og energi	-	
planen er en tematisk kommunedelplan eller om den er integrert i kommune	-	
planens areal	- og samfunnsdel 	 	
 	Utarbeidelse av en oversikt over hvorvidt	 planene inneholder følgende hoved	-	
elementer som er listet opp i planretningslinjen, og om de er presentert på en 
hensiktsmessig måte som gir godt grunnlag for prioritering av tiltak og gjennom	-	
føring av disse tiltakene: 	 	
- 	Informasjon om klimagassutslipp i 	kommunen fordelt på kilder/sektorer. 	
Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor 
kommunens grenser, bør inkluderes. 	 	
- 	Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen 
kommunens grenser, herunder tilgang på miljøv	ennlige energiressurser. 	 	
- 	Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye 
tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. 
Framskrivingsperioden bør være minst ti år. 	 	
- 	Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. 	 	
- 	Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energi	-	
omlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. 	 	
- 	Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv 
energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virke	midlene bør i 	
størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av 
kommunen.	 	
- 	Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
- 	Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av 
klima	- og energiplanene	. 	
 	Er det systematiske forskjeller i hvordan ulike kommuner har utarbeidet sine 
planer, f.eks. mellomstore vs. små kommuner, bykommuner vs. kommuner uten 
større tettsteder, fylkeskommuner vs. kommuner, kommuner hhv. med og uten 
store utslippskilder etc. 	 	
Del 2 av oppdraget som i tillegg skal baser	es på intervjuer med et representativt utvalg 	
kommuner og fylkeskommuner skal gi oversikt over: 	 	
 	Erfaringer; hva har fungert hhv bra og dårlig og hvorfor? 	 	
 	Hva har de største barrierene og utfordringene vært 	 	
- 	i sel	ve planarbeidet 	 	
- 	for å komme fra plan til handling? 	 	
 	Hva har suksessfaktorene vært i de tilfellene kommunen har overkommet disse 
utfordringene? Ev. hva tror de at skal til for å overkomme disse? 	 	
 	Kan kommunene vise til konkrete eksempler på planbestemmelse	r eller lignende 	
som har overføringsverdi til andre kommuner? 	 	
 	Hvordan ble arbeidet med energi	- og klimaplanen forankret i kommunen under 	
utarbeidelsen? Hvem utførte arbeidet og hvem var prosjektleder og 	– eier? 	 	
 	Hvordan er oppfølgingen av handlingsplan og	 tiltak integrert og forankret i 	
kommunenes arbeid? Hvem har ansvar for gjennomføring? 	 	
 	Hvem har ansvar for å ha oversikt over resultater, måloppnåelse og å evaluere 
gjennomføringen av planen? 	 	
 	I hvilken grad har tiltakene i handlingsplanen blitt gjennomfø	rt og målene i klima	- 	
og energiplanen blitt innfridd i planperioden? 	 	
 	I hvilken grad har kommunen fått veiledning i arbeidet og fra hvem (konsulent, 
Enova, fylkesmannen etc.)? 	 	
 	Ser kommunen behov for bedre veiledning i arbeidet med klima	- og energi	-	
planleg	ging eller for øvrig knyttet til statlig planretningslinje for klima	- og energi	-	
planlegging? Hvis ja, på hvilke områder (her bør både klima	- og energifaglige 	
spørsmål og planfaglige spørsmål som forholdet til andre planretningslinjer og 
bruken av innsigels	e vurderes)? 	 	
 	Har kommunen synspunkt på hvilket format slik veiledning ev. bør ha (skriftlig 
veileder, veiledning på nettsiden miljøkommune.no, nettverk for klima	- og 	
energiplanlegging i fylket/nasjonalt, tettere dialog med fylkesmannen, faglige 
seminarer 	etc.)? 	 	
Rapporten fra prosjektet skal også inkludere en diskusjon av hva som synes å fungere 
godt og mindre godt i kommunenes klima	- og energiplanlegging, herunder særlig i hvilken 	
grad tiltak og virkemidler i planene inngår som en integrert del av kommune	nes arbeid, 	
hvor det er forbedringspotensialer og på hvilke områder bedre veiledning kan bidra 
positivt til kommunenes gjennomføring av klima	- og energitiltak. Rapporten skal gi 	
anbefalinger for utforming av veiledning til kommunene og fylkeskommunene som 	kan 	
bidra til at kommunene kommer fra plan til handling.	 	
1.3	 Leseveiledning	 	
Rapporten er delt opp i 	fem	 kapitler utover dette innledningskapittelet. I kapittel 	2 	
redegjør vi for 	vår metodiske tilnærming	.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
Resultatene fra plangjennomgangen gjennomgås i kapittel	 3, mens i kapittel 	4 gjennomgås 	
erfaringer og utfordringer i klima	- og energiarbeidet. I kapittel 5 	gir vi en beskrivelse av 	
veiledningen som ble gitt i utarbeidelsen av eksisterende planer, samt 	gjengir 	svarene på 	
hvilken veiledning kommunene selv mener 	de har behov for.	 	
Til slutt, i kapittel 	6, gir vi en avsluttende diskusjon av hva som har fungert godt og mindre 	
godt i klima	- og energiplanleggingen. 	 I tillegg 	gir vi vår anbefaling om på hvilke områder 	
veiledning kan bidra positivt til kommunens gjennom	føring av klima	- og energitiltak	, 	
samt hvilken form veiledningen bør ha	.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
2 	Metodisk tilnærming	 	
Vår metodiske tilnærming innebærer en prosess med fem	 delaktiviteter	. Prosessen er 	
illustrert i figur 2.1.	 I det følgende gir vi en beskrivelse av de ulike delakt	ivitetene.	 	
Figur 	2.1 	Prosjektets delaktiviteter	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
2.1	 Del 1 	– Plangjennomgang	 	
Prosjektet startet med at vi kartla form og innhold i 	175	 kommunale og 	5 fylkes	-	
kommunale 	klima	- og energiplaner. 	Vårt mål med kartleggingen var å gjennomføre en 	
systematisk dokument	gjennomgang	 av klima	- og energiplanene	. Gjennomgangen skulle i 	
all hovedsak kartlegge i hvilken grad planene følger 	kravene i SPR	. Utvalgskriterier og 	
spørsmål	ene	 vi for	søkte å besvare er	 gjengitt	 i vedlegg 1.	 	
2.2	 Del 2A 	– Spørreundersøkelse	 	
Parallelt med plangjennomgangen 	designet vi	 en web	-basert spørre	undersøkelse 	som ble 	
sendt ut til alle	 kommuner og fylkeskommuner. 	Spørreskjemaet, som er dokumentert i 	
avsnitt v2.2, ble utarbeidet i samar	beid med CICERO og består av 25 spørsmål.	 	
Spørr	eundersøkelsen mot kommunene ble 	først 	lansert	 mot kommunens KOSTRA	-	
kontakt	, som ble bedt om å videreføre henvendelsen til den personen i kommunen som 	
var operativt ansvarlig for utarbeidelsen av klima	- og ene	rgiplanen. 	Etter å ha hatt 	
spørreundersøkelsen åpen i tre uker hadde 17	2 av 428 kommuner fullført skjemaet, 	dvs.	 	
40,	1 prosent av kommunene. 	Vi valgte da relansere undersøkelsen mot de kommunene 	
som ikke hadde fullført skjemaet, denne gangen til rådmenn. 	 	
Som vist i figur 2.2A relanserte vi undersøkelsen til 255 kommuner. Blant disse fullførte 
66 kommuner. Samlet sett, v	ed begge lanseringer, svarte 238	 kommuner på u	nder	-	
søkelsen 	– tilsvarende 55,6	 prosent av kommunene.	 	
Vi sendte også ut undersøkelsen til fyl	kesrådmenn, slik at undersøkelsen også omfattet 	
fylkeskommuner. Blant landets 18 fylkeskommuner fullførte 12 fylkeskommuner under	-	
søkelsen 	– noe som gir en svarandel på 66,7 prosent.	 	
E-postene som ble sendt til KOSTRA	-kontakter, rådmenn og fylkesrådmen	n er	 	
dokumentert i vedlegg v2.1, spørsmålene er dokumentert i vedlegg v2.2.	 Del 1 	
Kartlegging av 
form og innhold 
i dagens planer	
Del 2A 
Spørre	-	
undersøkelse til 
alle kommuner 	
og fylkes	-	
kommuner	
Del 2B
Statistisk 
analyse av 
systematiske 
forskjeller, 
frafallsanalyse 	
og valg av 
utvalg for 
dybde	-	
intervjuer	
Del 2C
Dybde	-	
intervjuer til 	
utvalg 	
identifisert i del 	
2B	
Del 3	
Utforming av 
rapport som 
tydelig svarer 	
på alle 	
spørsmål som 
ønskes besvart i 
konkurranse	-	
grunnlaget

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
Figur 	2.2 	Oversikt over antall kommuner og fylkeskommuner som fullførte den 
web	-baserte spørreundersøkelsen	 	
A – mot kommuner	 	B – mot fylk	eskommuner	 	
 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
For å forsikre oss om at utvalget vårt 	på 23	8 kommuner 	er representativt 	gjennomførte 	
vi en frafalls	analyse. Det innebar at vi undersøkte om de 1	90	 kommunene (44,	4 prosent 	
av kommunene) som ikke fullførte skjemaet er 	signifikant forskjellig fra vårt analyse	-	
grunnlag.	 	
Før vi viser resultatene fra frafallsanalysen av om det er signifikant forskjell på gruppen 
med kommuner som er med i utvalget vårt (23	8 kommuner) 	og de som ikke er med (1	90	 	
kommuner), er det interessant å	 studere hvordan kommunene fordeler seg på fylker. 	 	
Figur 	2.3 	Fordeling av kommunene som er med i utvalget på fylker	 	
 	
N=238. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 2.3 viser at det er betydelige variasjoner mellom fylken	e når det gjelder hvor mange 	
kommuner som har fullført undersøkelsen. Blant kommunene i Vest	-Agder har 80 207	169	
49	
20	
172	
66	
238	
kommuner 	-	
tilsvarer 55,6 
prosent av 
kommunene	
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450	
Lansering 1 - mot
KOSTRA-kontakter	
Lansering 2 - mot	
rådmenn	
Totalt antall
kommuner som	
fullførte	
Antall kommuner	
Fullført
Delvis fullført
Ikke fullført 6fylker	
12 fylker	-	
tilsvarende 
66,7 prosent 	
av alle 
fylkes	-	
kommunene	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20	
Lansering mot fylkesrådmenn	
Antall fylkeskommuner	
Fullført
Ikke fullført 36,8	40,9	42,3	44,0	44,4	44,4	
52,4	
57,6	57,7	60,9	61,1	61,1	63,6	64,3	68,2	69,2	72,0	
80,0	
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
Antall kommuner	
Prosentandel av kommuner i fylket	
Prosentandel av totalt antall kommuner i fylket (venstre akse)
Antall kommuner som har fullført undersøkelsen (høyre akse)

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
prosent av kommunene fullført, mens i Finnmark har 36,8 prosent av kommunene fullført. 
Vi ser generelt at kommuner i de tre nordligste fylkene, Finnma	rk, Troms og Nordland, 	er 	
dårlig representert. 	 	
Spørsmålet videre er om det er et problem for den påfølgende statistiske analysen (del 
2B) av variasjoner i oppfyllelsen av statlig planretningslinje og erfaringer med klima	- og 	
energiplanlegging at kommunene	 som ikke er med i utvalget har en høyere representa	-	
sjon i bestemte geografiske områder? Svaret er nei, såfremt kommunene i analysen 	på en 	
systematisk måte 	skiller seg fra kommunene som ikke er med.	 	
Vi har undersøkt ved hjelp av	 t-test	er om 	det er signifi	kant forskjell mellom kommuner 	
som har fullført undersøkelsen og de som ikke har gjort det. Denne metodikken er blant 
annet benyttet 	av	 Vista Analyse 	(2013). For å kunne teste om utvalget vårt er 	
representativt må vi ha en formening om hvilke forhold som p	å best mulig måte kan fange 	
opp variasjon i klima	- og energiplanleggingen. 	Vår	e hypoteser om	 hvilke faktorer som 	
fanger opp variasjoner i klima	- og energiplanlegging er oppsummert i tabell 2.1.	 	
Tabell 	2.1 	Res	ultater fra en tosidig T	-test over variabler som forventes å 	forklare 	
svarandelen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Med 95 prosent sikkerhet 	finner 	vi 	at kommunene som er ikke er med i utvalget har:	 	
 	Mindre utslipp til industri	 	
 	Lavere andel bosatt tettbygd	 	
 	Høyere korr	igerte frie inntekter	 	
 	Færre jordbruksbedrifter	 	
 	Flere jordbruksbedrifter per innbygger	 	
Disse funnene	 er viktig å ta med seg 	inn i vurderingen av svarene. En observasjon er at de 	
overnevnte kjennetegnene i stor grad sammenfaller med kommuner lokalisert i Nor	d-	
Norge. Kommuner i Nord	-Norge har 	generelt færre innbyggere, er mindre tettbygd og har 	
et større økonomisk handlingsrom ved at de i større grad kvalifiserer for å motta 
distriktspolitiske tilskudd. En forklaring på dette kan være at kommuner i Nord	-Norge	 	
har større kompetanseutfordringer enn i resten av landet. 	 	
Videre kan det tenkes at kommuner i Nord	-Norge i mindre grad kan bruke arealplaner 	
som virkemidler	, som følge av et 	spredt	 befolkningsgrunnlag	. Ved siden av energi	-	
effektivisering av kommunal bygni	ngsmasse, er arealplanlegging det virkemidlet som er 	
hyppigst nevnt i dybdeintervjuene	. I spredtbygde strøk er innbyggerne også i større grad 	
avhengig av 	privat	biler som transportmiddel	, samtidig som kollektiv	transport ligger 	
utenfor kommune	nes 	virkemidd	elapparat. 	 Fullført	Ikke-fullført	Fullført	Ikke-fullført	
Antall innbyggere	238	190	13.472,3	9.365,6	1,19	Nei	
Totalt utslipp til luft (1000 tonn CO2-ekv.)	237	189	77,4	49	1,56	Nei	
Totalt utslipp til luft fra industri (1000 tonn CO2-ekv.)	230	182	15,4	4,3	1,86	Ja	
Andel bosatt tettbygd ( i prosent)	238	190	54,9	48,9	2,26	Ja	
Korrigerte frie inntekter per innbygger	238	190	47.352	48.542	2,49	Ja	
Herfindahlindeks	238	189	27,5	27,8	0,34	Nei	
Antall jordbruksbedrifter	238	190	114,7	95,7	2,11	Ja	
Antall jordbruksbedrifter per innbygger	238	190	0,212	0,251	2,08	Ja	
Variabel	Antall kommuner	Gjennomsnittlig verdi	T-verdi	Signifikant 	
forskjell

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
I tolkningen av svarene fra spørreundersøkelsen er det nyttig å vite hvilken rolle 
respondentene hadde i utarbeidelsen av eksisterende klima	- og energiplan. Som vi ser fra 	
figur 2.4 hadde 38,4 prosent av respondentene hovedansvaret for å utarbe	ide planen, 	
mens 26,9 prosent av kommunene hadde 	ingen	 eller en 	liten	 rolle.	 	
Figur 	2.4 	Den konkrete rollen respondentene hadde i utarbeidelsen av 
eksisterende klima	- og energiplan	 	
 	
N=276. Kilde: Vista Analyse	 	
2.3	 Del 2B 	– Statistisk analyse	 	
Den statistiske a	nalysen starter med å identifisere om det er systematiske forskjeller i 	
planenes form og innhold mellom kommuner med ulike kjennetegn (for kommuner med 
ulikt innbygger	tall, ulikt økonomisk handlingsrom, ulik g	rad av sentralitet, parti	-	
fragmentering i kommune	styre, omfang av utslippskilder etc.). 	 	
For å sikre at funnene 	var	 til å stole på gjennomfør	te 	vi 	statistiske tester. Utover å 	
identifisere systematiske for	skjeller gir dette oss muligheter til å vurdere s	tyrken (om 	
funnene er statistisk signifikante) og usikker	heten (hvor stor sjanse er det for at vi tar 	
feil).	 Tilsvarende metodisk tilnærming ble benyttet for analysen av result	atene fra spørre	-	
undersøkelsen.	 	
Utvalgene i den statistiske analysen er gjengit	t i figur 2.5. Figuren viser et venn	diagram 	
over antall planer/kommuner som ble inkludert i plangjennomgangen (A) og kommuner 
som fullførte spørreundersøkelsen (B). Som figuren viser er 112 kommuner med i begge 
utvalgene. Det gir muligheten til å undersøk	e om det er sammenheng mellom svarene i 	
spørreundersøkelsen og i hvor stor grad kravene i statlig planretningslinje er oppfylt.	 6,2
7,2	
11,2	
16,3	
20,7	
38,4	
0	10	20	30	40	50	
Jeg hadde en liten rolle	
Jeg hadde ansvaret for å utarbeide noen deler av planen	
Annet	
Jeg bidro på noen områder	
Jeg hadde ingen rolle	
Jeg hadde hovedansvar for å utarbeide planen (prosjektleder)	
Prosentandel av respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Figur 	2.5 	Venndiagram over kommuner som er med i plangjennomgangen (A) 
og fullfør	te spørreundersøkelsen (B)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
2.4	 Del 2C 	– Kvalitative dybdeintervjuer	 	
Vi 	har også 	gjennomfør	t 15 telefoniske dybdeintervjuer, 	2 mot fylkeskommuner og 13 	
mot kommuner. 	Dette mener vi	 er	 tilstrekkelig for å utdype funnene i den 	web	-baserte 	
undersøkelsen. 	Intervjuene 	er r	ette	t mot 	den personen i kommunen som har mest 	
kunnskap om kommunens/fylkets klima	- og energiplanlegging	. 	
Intervjuene ble benytte	t til 	å identifisere utfordringer i selve planarbeidet og utfordringer 	
med å få til handling	. Dy	bdeintervjuene ble også brukt til å identifisere gode eksempler 	
som har overførings	verdi til andre kommuner. 	 	
Utvalget og 	intervjuguide er 	dokumentert 	i vedlegg 3.	 	
2.5	 Del 3	 – Drøfting av resultatene	 	
Vår metodiske tilnærming har gitt oss muligheten til å tria	ngulere når vi skal svare på 	
spørsmålene. Det innebærer at vi kan bruke kunnskap, innsikt og nyanser vi har 
opparbeidet oss gjennom funn fra plangjennomgangen, analysen av resultatene fra 
spørreunder	søkelsen, og kvalitativ informasjon fra dybdeintervjuene	 til å svare på 	
spørsmålene.	 	
De tre tilnærming	ene	 gjør det mulig å sammenveie en stor mengde informasjon. I tilfeller 	
de	r svarene ikke peker i en entydig retning har vi muligheten til å nyansere og drøfte oss 	
frem til mulige forklaringer. Trianguleringen g	ir oss et solid grunnlag for å diskutere hva 	
som synes å fungere godt og mindre godt i kommunenes klima	- og energiplanlegging.	 	
Figur 2.	6A og B gir en oversikt over utvalgene som sammen har gitt oss grunnlag for å 	
svare på de ulike spørsmålene for henholdsv	is kommuner og fylkeskommuner.	 	
 A 	-	Plangjennomgangen	
175 kommuner
43,7 %	
B 	-	Spørreundersøkelsen	
238 kommuner	
55,8 %	
112 kommuner	
26,2 %

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Figur 	2.6 	Oversikt over utvalgene som danner grunnlaget for analysen	 	
A - Kommuneutvalg	 	B - Fylkes	utvalg	 	
 	 	
Kilde: Vista Analyse	 Svar på 	
spørsmålene 	
ut fra 	
kommunenes	
perspektiv	
Informasjon 	
fra 175 klima	-	
og 	
energiplaner	
Svar fra 238 	
kommuner på 	
spørre	-	
undersøkelsen	
Innsikt fra 13 	
dybde	-	
intervjuer Svar på 	
spørsmålene 	
ut fra 	
fylkenes 	
perspektiv	
Informasjon 	
fra 5 klima	-	og 	
energiplaner	
Svar fra 12 	
fylker på 
spørre	-	
undersøkelsen	
Innsikt fra 2 	
dybde	-	
intervjuer

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
3 	Klima	- og energiplanenes form og innhold	 	
Som n	evnt innledningsvis er det et selvstendig poeng å undersøke 	i hvilken grad 	
kommunene 	og fylkeskommunene følger kravene i SPR	. Oppdraget innebærer å utarbeide 	
oversikt over 	hvorvidt planene inneholder hovedelementene som er l	istet opp i 	
planretningslinjen o	g vurdere 	om de presentert på en hensiktsmessig måte som gir et 	
godt grunnlag til å for prioritering av tiltak	 og gjennomføring av tiltakene.	 Til slutt 	
vurderer vi om det er systematiske forskjeller i hvordan ulike kommuner har utarbeidet 
sine planer.	 	
3.1	 Plan	retningslinjen	 	
SPR	 for klima	- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt i september 2009. Plan	-	
retningslinjen sier at kommunene skal utarbeide en klima	- og energiplan som enten er 	
integrert i egen kommuneplan eller er en egen kommunedelplan. Planen sk	al innarbeide 	
tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energi	-	
bruk og miljøvennlig energiomlegging. Revisjon av planer som behand	ler klima	- og 	
energispørsmål	 skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år jf. be	stemmelsen om 	
revisjon av kommunal planstrategi (plan	- og bygningsloven §10	-1).	 	
Planen bør inneholde	 følgende hovedelementer	: 	
I. 	Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle 
kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser in	nenfor kommunens 	
grenser, bør inkluderes. 	 	
II.	 	Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen 
kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. 	 	
III.	 	Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye ti	ltak, 	
forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. 
Framskrivingsperioden bør være minst ti år. 	 	
IV.	 	Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. 	 	
V. 	Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i 
kommunal bygningsma	sse og i kommunen for øvrig. 	 	
VI.	 	Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk 
og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad 
være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. 	 	
VII.	 	Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. 	 	
VIII.	 	Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima	- og 	
energiplanene. 	 	
Av plan	- og bygningsloven §9	-1 fremgår det at to eller flere kommuner bør samarbeide 	
om planl	eggingen når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommune	-	
grenser. På lik linje er det aktuelt at kommuner samarb	eider om sin	 klima	- og energi	-	
planlegging. 	 	
Når kommuner skal drive klima	- og energiplanlegging, er det viktig å sørge for at 	
rele	vante myndigheter, organisasjoner, næringsliv, brukergrupper og enkeltpersoner får 	
anledning til å involveres i planprosessen slik at kunnskap og erfaringer kommer frem. 
Involvering er viktig også med tanke på å identifisere utilsiktede konsekvenser.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
3.2	 Stat	us på klima og energiarbeidet	 	
På det tids	punktet denne rapporten ble ført i pennen hadde 409 av landets 428 	
kommuner, tilsvarende 95,6 prosent, utarbeidet 	en 	klima	- og energiplan.	1 16 kommuner 	
har gjort et vedtak om å utarbeide klima	- og energiplan, mens 	tre kommuner ikke har 	
vedtatt å utarbeide planen.	 Blant fylkeskommunene hadde 16 av 19 utarbeidet en klima	- 	
og energiplan.	 	
Det er 	også 	interessant å 	vite	 når gjeldende planer ble utarbeidet. 	 Figur 3.1 viser en 	
oversikt over når klima	- og energiplanene ble	 utarbeidet. Som vi ser er ble flest av 	
planene, både for kommunene og fylkeskommunene, utarbeidet i 2009 og 2010. 	 	
Figur 	3.1 	Fordeling av gjeldendene klima	- og energiplanene etter hvilket år de 	
ble utarbeidet	 	
A - Kommunene	 	B -Fylkeskommunene	 	
 	 	
N=175	 	N=1	6 	
Kilde: Vista Analyse	 	
3.3	 Formen på klima	- og energiplanene	 	
Som en del av kartleggingen sto det sentralt å undersøke om klima	- og energiplanen er 	
utarbeidet	: 	
 	som en selvstendig tematisk kommunedelplan eller o	m de	n er integrert i 	
kommune	planen	 	
 	i samarbeid med andre kommuner	 	
Vi starter med å undersøke om klima	- og energiplanen er utarbeidet som en selvstendig 	
tematisk kommunedelplan eller om den er integrert i kommuneplanen. 	Bakgrunnen for 	
at dette er interessa	nt bygger på argumentet om at kommuner som har 	integrer	t klima	- 	
og energiplanen i kommuneplanen 	i større grad sikrer at vedtatte klima	- energitiltak 	
gjennomføres. 	 	
Resul	tatene er oppsummert i figur 3.2	A. Som vi ser fra figuren var det kun 1,1 prosent av 	
de	 187 kommunene som har integrert klima	- og energiplanen i kommuneplanen, dvs. 2 	
 	 	 	
1 Ifølge En	ovas nettsider om klimakommuner, se: 	
http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1416	. 0,6	0,6	1,1	1,7	
5,7	
27,4	
39,4	
18,9	
4,0	
0,6	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Priosentandel av planene 18,8	
6,3	
37,5	37,5	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Priosentandel av planene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
kommuner. Blan	t de fire fylkeskommunene	, som inngikk i plangjennomgangen, 	var det 	
ingen som hadde 	integrert 	klima	- og energiplanen i kommuneplanen.	 	
Figur 	3.2 	Oversikt over hvor stor andel av	 kommunenes	 klima	- energiplane	r 	
som er integrert i kommuneplanen 	(A) og hvor mange kommuner som 	
har samarbeidet med andre kommuner i planutarbeidelsen (B)	 	
A – Andel av kommunene som har integrert	 	
klima	- og energiplanen i kommuneplanen	 	
B – Andel av kommunene har 	
samarbeidet med andre kommuner	 	
 	 	
N=175. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Det er også interessant å undersøke hvor stor andel av kommunene som har utarbeidet 
en felles 	klima	- og 	energiplan med én el	ler flere andre kommuner	. Dette er interessant av 	
to årsaker. For det første er 	det	 en indikator på om kommunene utnytter stordrifts	-	
fordeler i selve planarbeidet,	 i form av lavere samlet ressursbruk. For det andre	 gir graden 	
av 	felles planlegging 	en pekep	inn på om kommunene fokuserer 	utover egen kommune. 	
Som vi ser fra figur 3.2B har om lag 20 prosent av kommunene utarbeidet klima	- og 	
energiplan i samarbeid med an	dre	 kommune	r. 	
3.4	 Fordeling av klimagassutslipp på kilder/sektorer	 	 
Tekstboks 	3.1 Utdrag fra SPR om klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Informasjon om 	
klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som 	innebærer 	
direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes.	 	
Kilde: SPR	 	
Ifølge SPR, se tekstboks 3.1, 	bør 	klima	- og energiplanen 	inkludere informasjon om 	
hvordan klimagassutslippene 	fordel	er seg 	på kilder/sektorer	. A	lle kilder/sekt	orer som 	
innebærer direkte utslipp av klima	gasser innenfor ko	mmunens grenser bør 	også 	
inkluderes.	 	
Vår plangjennomgang, se figur 3.	3A og B	, viser at 	over 	97 og 94	 prosent av kommunene 	
har klima	- og energiplanene som 	inneholder hhv. en oversikt over klimaga	ssutslipp i 	
kommunen og 	fordeler klima	gassutslipp på kilder/sektorer	. Det 	taler for at SPR i stor 	
grad blir fulgt på dette 	punktet.	 Tre av fem	 fylkeskommunale 	klima	- og energiplaner 	viser 	
en oversikt over klimagassutslipp 	fordelt på kilder/sektorer.	 1,1	
98,9	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Integrert i	
kommuneplanen	
Tematisk	
kommunedelplan	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 80,6	
19,4	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Figur	 3.3 	Oversikt over 	hvor mange 	kommunale klima	- og energiplaner 	som 	
inkluderer klimagassutslipp, fordeling av utslipp på sektorer og antall 
kilder/sektorer	 	
A– Andel av planene som inneholder en oversikt over kl	imagassutslipp 	 	
 	
B– Andel av planene som fordeler 	
klimagassutslipp på kilder/sektorer	 	
C – Antall kilder/sektorer 	
klimagassutslippene er fordelt på	 	
 	
 	
NA og N	B er lik 175, mens N	C=165. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Det er utfordrende å kartlegge alle kilder/se	ktorer som bidrar til direkte utslipp av 	
klimagasser i hver kommune. En slik kartlegging krever at man må supplere plan	-	
gjennomgangen med kommune	spesifikk informasjon. Vi undersøkte h	vor mange 	
sektorer/kilder klimagass	utslippene 	er 	fordelt på	. Resultatet	 av plangjennomgangen på 	
dette punktet er opp	summert i figur 3.3C. Blant de 165 planene som fordeler klimagass	-	
utslipp på kilder/sektorer 	har 50 kommuner fordelt klimagassutslippene på 11 kilder/ 	
sektorer, mens 23 kommuner har fordelt klimagassutslippene 	på tre kilder/ sektorer. I 	
gjennomsnitt fordeler kommunene klimagassutslippene på 8,7 sektorer/kilder.	 	
3.5	 Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av 
energi	 	 
Tekstboks 	3.2 Utdrag fra SPR om ene	rgisystem, 	-system og forbruk av energi	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Informasjon om 	
energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder 
tilgang på miljøvennlige energiressurser. 	 	
Kilde: SPR	 2,9	
97,1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 5,7	
94,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 23	
4	
13	10	
4	
15	11	11	
50	
2	
18	
2	1	1	
0
10
20
30
40
50
60	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	Antall klima
-og energiplaner	
Antall sektorer/kilder som klimagassutslippene er 	
fordelt på

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Ifølge SPR, se tekstboks 3.2, bør klima	- og energiplanen inkludere informasjon om 	
energisystem, energiforsyning og forbruk av energi, herunder tilgang på miljøvennlige 
energiressurser. Resultatene fra plangjennomgangen er gjengitt i figur 3.	4A-D. 	
Som vi ser fra figurene inkluderer 96 prosent av klima	- og energiplanene i gjennom	-	
gangen en oversikt over energiforbruk i kommunen. 89,1 prosent av planene inkluderer 
en oversikt over energibærere, mens 82,3 prosent av planene inkluderer en oversikt ove	r 	
energisystem/	-forsyning og tilgang til miljøvennlige energiressurser. En forklaring på at 	
det er relativt få klima	- og energiplaner som inkluderer informasjon om energisystem og 	
energiforsyning kan være at det er mer krevende å beskrive 	disse størrelsene	. 	
Figur 	3.4 	Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi i 
klima	- og energiplanene	 	
A – Andel av planene som gir en oversikt 	
over energibærere	 	
B – Andel av planene som gir en oversikt 
over 	energisystem og 	-forsyning	 	
 	 	
C – Andel av planene som gir en oversikt 	
over 	tilgang til miljøvennlige 
energiressurser	 	
D – Andel av planene som gir en oversikt 	
over energi	forbruk	 	
 	 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
Tre av de fem fylkeskommunale klima	- og e	nergiplanene som inngikk i plan	gjennom	-	
gangen viser en oversikt over energibruk fordelt på energibærere, mens to av fem gir en 
oversikt over energisystemet og tilgang til miljøvennlige energiressurser.	 	
3.6	 Framskrivninger av klimagassutslipp	 og energibruk	 	
Ifø	lge SPR, se tekstboks 3.3, bør klima	- og energiplanen inkludere framskrivninger av 	
klimagassutslipp og energibruk. Resultatene fra plangjennomgangen er gjengitt i figur 
3.5A	-B. 10,9	
89,1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 17,7	
82,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 17,7	
82,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 4,0	
96,0	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
 
Tekstboks 	3.3 Ut	drag fra SP	R om framskrivninger	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Framskrivning 	
av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel et	-	
ter energi og forventet ny energiproduksjon	. 	
Kilde: SPR	 	
Som	 vi ser fra figuren er det en betydelig andel av planene som ikke inkluderer fram	-	
skrivninger. 47,1 prosent av klima	- og energiplanene inkluderer ikke framskrivninger av 	
klimagassutslipp, mens 61,1 prosent av kommunene inkluderer ikke framskrivninger av 
en	ergibruk. 	Blant de fem fylkeskommunale klima	- og energiplanene, som inngikk i 	
plangjennomgangen, er det kun en av dem som inkluderer framskrivninger av klima	gass	-	
utslipp og energibruk.	 	
Figur 	3.5 	Framskrivning	er av klimagassutslipp og energibruk	 i kommunenes 	
klima	- og energiplaner	 	
A – Andel av planene som 	inkl. 	
framskrivninger av klimagassutslipp	 	
B – Andel av planene som 	inkluderer 	
framskrivninger av energibruk	 	
 	 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
3.7	 Ambisiøse mål	 	 
Tekstboks 	3.4 Utdrag fra SPR om framskrivninger av klimagassutslipp	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Ambisiøse mål 	
for utslippsreduksjoner. Ambisiøse mål for mer effek	tiv energibruk og miljøvennlig 	
energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig.	 	
Kilde: SPR	 	
Ifølge SPR, se tekstboks 3.4, bør klima	- og energiplanen 	inneholde ambisiøse mål for 	
utslippsreduksjoner, effektiv energibruk og energiomlegging	. 	
I en strukturert plan	gjennomgang er det utfordrende å kartlegge om mål er 	ambisiøse. E	n 	
slik kartlegging krever at man må supplere plangjennomgangen med kommune	spesifikk 	
informasjon	, som ikke har vært mandatet for dette prosjektet. 	For å nærme oss probl	em	-	
stillingen startet vi med å undersøke om planene inkluderer konkrete mål for reduksjoner 
i klimagassutslipp og energibruk, samt om planene inkluderte andre typer mål enn dette	 47,4	52,6	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 61,1	
38,9	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
(A)	. Deretter supplerte vi bildet med å inkludere spørsmål om målene oppfatte	s som 	
ambisiøse i den web	-baserte spørreundersøkelsen (B). 	Svarene fra A og B forteller oss at 	
planene inkluderer mål og om de anses som ambisiøse av respondentene. De er altså ikke 
vurdert objektivt. 	En potensiell fallgruve er at målene er 	for	 ambisiøse, 	i den forstand at 	
de ikke er realiser	bare i planperioden. 	For å undersøke dette inkluderte vi spørsmål om 	
dette i den web	-baserte spørreundersøkelsen (C).	 	
Resultatet av plangjennomgangen	 (A)	 på dette punktet er opp	summert i 	figurene 3.7A	-C. 	
Som vi ser fr	a figurene har 76,6, 79,4 og 86,3 prosent av de 175 kommunene utarbeidet 	
klima	- og energiplaner med hhv. konkrete mål for klimagassreduksjoner, konkrete mål 	
for reduksjoner i energibruk og andre typer mål. Situasjonen er altså at minst 1 av 5 
kommuner ikke	 har konkrete mål for reduksjon er i klimagassutslipp og energibruk. Vi 	
har ikke funnet noen konkrete kjennetegn ved kommunene som ikke har konkrete mål.	 	
Blant fylkeskommunenes klima	- og energiplaner fant vi at alle 	de 	fem	 planene som 	
inngikk 	i gjennomgang	en 	innehold	t konkrete mål for klimagassutslipp	. T	re	 av de fem 	
planene	 inneholdt konkrete mål for energibruk.	 	
Figur 	3.6 	Mål i 	kommunenes klima	- og energiplaner	 	
A – Andel av planene som inkl. konkrete 
mål for re	duksjoner i direkte utslipp	 	
B – Andel av planene som inkluderer 	
konkrete mål for redusert energibruk	 	
 	 	
C – Andel av planene som inkluderer andre typer mål (utover mål om reduksjoner i 	
klimagassutslipp og energibruk) 	 	
 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
For	 å supplere bildet 	inkluder	te vi	 spørsmål om 	ambisiøse mål 	i den web	-baserte 	
spørreundersøkelsen	 (B)	, se figur 3.	7A-C. Figurene, som viser i hvilken grad respond	-	
entene mener at målene for utslipps	reduksjoner, energibruk og 	energi	omlegging 	av 	
kommunens/fy	lkeskommunens bygnings	masse 	er ambisiøs, 	indikerer at respondentene 23,4	
76,6	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 20,6	
79,4	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 13,7	
86,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
selv mener at 	målene 	er	 ambisiøse. 	Mellom 75 og 81 prosent av 	respondentene 	mener at 	
målene 	i stor grad 	eller 	i noen grad	 er ambisiøse.	 Det synes å ikke være konsistent med 	
resultatene fr	a plangjennomgangen, der vi fant at mellom 	77 og 79 prosent av 	
kommunene har	 planer som	 dokumenterer 	konkrete 	klima	- og energimål.	 	
Blant 	fylkeskommunene 	mener over 90 prosent at målene i utslipps	reduksjoner er 	
ambisiøse, mens alle 12 fylkes	kommunene som 	svarte på under	søkelsen mener at målene 	
for effektiv energibruk 	og energiomlegging av fylkes	kommunenes bygnings	masse 	er 	
ambisiøse.	 	
Figur 	3.7 	Om 	mål	ene	 i klima	- og energiplaner	 anses som ambisiøse	 	
A – Er mål	ene for utslippsreduksjoner 	
ambisiøse?	 	
B – Er målene for effektiv energibruk 	
ambisiøse?	 	
 	 	
C – Er målene for miljøvennlig energiomlegging 	i kommunens/fylkeskommunens 	
bygningsmasse 	ambisiøse?	 	
 	
N=238. Kilde: Vista Analyse	 	
En potensiell fallgruve er at 	målene er 	for ambisiøse	 i den forstand at de ikke er realiser	-	
bare i planperioden. 	For å undersøke dette inkluderte vi spørsmål om dette i den web	-	
baserte spørreundersøkelsen (C).	 	
For ambisiøse	 mål 	kan enten skyldes at de folkevalgte pga. dårlig for	ankrin	g ikke klarer å 	
realisere tiltakene i planen, at man har overvurdert effekten av tiltakene 	ved ut	-	
arbeidelsen av planen 	eller har vært for ambisiøs i planleggingen. Som det fremgår av 	
figur 3.	8A 	og B 	mener respondentene at	 både tiltak og mål er 	vanskelige 	å innfri	 i noen 	
kommuner	 og fylkes	kommuner	. 	
Resultatene fra plangjennomgangen og den web	-baserte spørreundersøkelsen forteller 	
oss at de fleste kommuner og fylkeskom	muner har konkrete klima	- og energimål. Om 34,9	
46,2	
9,7	
1,7	
7,6	
58,3	
33,3	
8,3	
0
10
20
30
40
50
60
70	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=238)
Fylkeskommune (N=12) 26,4	
55,2	
10,9	
1,7	5,9	
75,0	
25,0	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=239)
Fylkeskommune (N=12) 24,8	
50,0	
17,2	
1,7	
6,3	
41,7	
58,3	
0,0	0,0	0,0	
0
10
20
30
40
50
60
70	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=238)
Fylkeskommune (N=12)

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
målene er ambisiøse eller ikke er utfordrende å	 gi et fullgodt svar på. En betydelig andel 	
av respondentene i den web	-baserte spørreundersøkelsen mener imidlertid at målene i 	
stor eller noen grad er ambisiøse. Det kan stilles spørsmåltegn ved om målene er 	vel 	
ambisiøse	, siden en betydelig andel av resp	ondentene mener at målene i liten grad eller 	
ikke er realistiske å innfri.	 	
Figur 	3.8 	Realismen i tiltak og mål 	i kommunenes klima	- og energiplaner	 	
A – Er tiltakene i klima	- og energiplanen 	
realistiske å 	innfri	? 	
B – Er klima	- og energimålene realistiske å 	
innfri	? 	
 	 	
N=238. Kilde: Vista Analyse	 	
3.8	 Tiltak og virkemidler	 	 
Tekstboks 	3.5 Utdrag fra SPR om 	tiltak og virkemidler	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Tiltak og 	
virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig 
energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til 
oppnåelse av de målene som er satt av kommunen.	 	
Kilde: SPR	 	
Ifølge SPR, se tekstboks 3.5, bør klima	- og energiplanen inneholde 	tiltak og virkemidler 	
for klimagassreduksjoner, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging.	 	
Figur 3.9A	-B viser andelen av gjennomgåtte planer som inneholder hhv. k	onkrete tiltak 	
for reduksjon av klimagassutslipp og energibruk. Som vi ser fra figurene inneholder de 
fleste klima	- og energiplanene, mellom 86,9 og 91,4 prosent, konkrete tiltak innenfor de 	
to områdene. Det taler isolert sett for at bør	-kravet i SPR om at	 klima	- og energiplanene 	
skal inneholde tiltak og virkemidler for å redusere 	klimagassutslipp, mer effektiv energi	-	
bruk og miljø	vennlig energiomlegging	er i stor grad er oppfylt.	 	
Alle de fem fylkeskommunale klima	- og energiplanene som inngikk i plangjennom	gangen 	
inkluderte en gjennomgang av konkrete tiltak for reduksjon i klimagassutslipp og energi	-	
bruk.	 	
Klimaplanlegging kan omfatte planlegging for å redusere klimagassutslipp og planlegging 
for å tilpasse kommunen til klimaendringer. Sett i sammenheng med 	at 	SPR ikke sier noe 	
om at klima	- og energiplanene skal omfatte klimatilpasningstiltak, er det interessant å få 	
innsikt i hvor mange av kommunene som 	likevel inkluderer slike tiltak i planarbeidet	. 18,0	
59,0	
18,0	
1,3	3,8	
25,0	
58,3	
8,3	8,3	
0
10
20
30
40
50
60
70	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=239)
Fylkeskommune (N=12) 12,6	
52,1	
27,3	
2,1	5,9	
83,3	
8,3	8,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=238)
Fylkeskommune (N=12)

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Figur 	3.9 	Tiltak og virkemidler i 	kommunenes 	klima	- og energiplane	r 	
A – Andel av planene som inneholder en 	
gjennomgang av 	mulige konkrete tiltak for 	
reduksjon av klimagassutslipp	 	
B – Andel av planene som inneholder en 	
gjennomgang av mulige konkrete tiltak for 	
reduks	jon av energibruk	 	
 	 	
C – Andel av planene som inneholder en 
vurdering av klimatilpasningstiltak	 	
D 	– Andel av planene som inneholder en 
vurdering av behovet for regionalt 
samarbeid innen transport	- og 	
arealplanlegging	 	
 	 	
E – Antall konkrete tiltak ute	nfor kommunens virksomhet	 
 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
Plangjennomgangen forteller oss at 26,5 prosent av kommunenes planer inneholder 
vurderinger av klimatilpasningstiltak, se figur 3.9C. Blant fylkes	kommunene kan det se ut 13,1	
86,9	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 8,6	
91,4	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 73,5	
26,5	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 60,0	
40,0	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 11,0	
1,3	
13,5	
29,7	
17,4	15,5	
3,9	2,6	3,9	
0,0	1,3	
0
5
10
15
20
25
30
35	
0	1	2	3	4	5	6	7	8	9	>10	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene	
Antall konkrete tiltak utenfor kommunens virksomhet

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
som situasjonen er en annen	, siden tre av fem klima	- og energi	planer inkluderte klima	-	
tilpasningstiltak.	 	
Fra et myndighetsperspektiv er det også interessant å få oversikt over hvor stor andel av 
klima	- og energiplanene som inneholder en vurdering av behovet for regionalt samarbeid 	
innen transport	- og arealplanlegging. 	Plangjennomgangen forteller oss at 40 prosent av 	
kommunene inneholder slike vurderinger, se figur 3.	9D	. Tre av de fem fylkeskommunale 	
planene, tilsvarende 60 prosent, inkluderte tilsvarende vurderinger.	 	
Med utgangspunk	t i at kommunene har direkte innvirkning på egen organisering og drift 	
av egen virksomhet er det naturlig å tro at de i større grad	 vurdere klima	- og	 energitiltak 	
i egen virksomhet, som energieffektivisering av kommunale bygg, 	framfor andre 	typer 	
tiltak	. D	et generelle inntrykket fra plan	gjennom	gangen er at hypotesen stemmer. I tillegg 	
til at planene generelt vurderer flere tiltak i egen kommune enn andre tiltak 	var	 tiltakene 	
i egen virksomhet mer konkrete	 i form av at de i større grad kan etterprøves	. I d	enne 	
sammenheng er det interessant å få en oversikt over antall etterprøvbare (konkrete) 
tiltak utenfor kommunens egen virksomhet. Resultatene fra plangjennomgangen på dette 
punktet er oppsummert i figur 3.	9E	. Figuren viser at nesten 30 prosent av de 175 k	lima	- 	
og energiplanene inkluderer 	tre konkrete tiltak utenfor kommunens egen virksomhet. 	
Gjennomsnittlig antall konkrete tiltak utenfor kommunens egen virksomhet er 3,5 tiltak. 	 	
Det er også interessant å	 se nærmere på hvilke sektorer det er foreslått tilta	k i klima	- og 	
energiplanene (fra 	den web	-baserte 	spørreunder	søkelsen), se figur 3.1	0. 	
Figur 	3.10	 	Sektorer det er foreslått tiltak	 i gjeldende 	klima	- og energiplane	r 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figuren viser at 92	,5 prosent av kommunenes klima	- og energiplaner inkluderer tiltak 	
knyttet til stasjonær energibruk i kommunens egne bygninger, mens 78,2 prosent av 1,7
3,3	
36,8	
48,1	
52,7
54,0
54,8	
59,4	
72,0	
78,2
79,1	
92,5	
0,0	
8,3	
33,3	
66,7
66,7	
75,0	
41,7
41,7	
83,3	
91,7	
100,0
100,0	
0	20	40	60	80	100	
Vet ikke	
Annet	
Tiltak for tilpasning til et endret klima	
Tiltak knyttet til stasjonær energibruk på andre
områder enn i kommunenes egne bygninger	
Landbrukstiltak	
Tiltak knyttet til energiproduksjon	
Tiltak i avfallssektoren	
Arealtiltak	
Transporttiltak	
Klimatiltak innen kommunens egen drift (f.eks.	
innen innkjøp, miljøsertifisering etc.)	
Holdningskapende arbeid	
Tiltak knyttet til stasjonær energibruk i	
kommunenes egne bygninger	
Prosentandel av respondentene	
Blant fylkeskommunene (N=12)
Blant kommunene (N=239)

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
planene inkluderer klimatiltak innen kommunens egen drift (for eksempel innen innkjøp, 
miljø	sertifisering e	tc.). Dette bekrefter hypotesen om at kommunene prioriterer tiltak i 	
egen virksomhet. Det samme kan sies å gjelde for fylkeskommunene.	 	
Vi er også opptatt av 	å undersøke i hvilken grad i klima	- og energiplanene er ut	tømmende 	
i forhold til tiltak som kan g	jennomføres i planperioden	, samt i hvilken grad klima	- og 	
energitiltakene er realiserbare i planperioden. Vi inkluderte derfor disse spørsmålene i 
spørreundersøkelsen. 	 	
Resultatet er oppsummert i figur 3.	11A 	og B. Som vi ser fra figur 3.	11A 	mener over 	34,3	 	
prosent av respondentene at klima	- og energiplanen 	i stor 	inkluderer en 	fullstendig liste 	
over alle tiltak som kan tenkes å gjennom	føres i plan	perioden. Dette står i kontrast til at 	
14,2 prosent mener at tiltakene i stor grad er realiserbare i planperio	den, se figur 3.	11B	. 	
Figur 	3.11	 	Tiltak 	i kommunenes klima	- og energiplaner	 	
A – I hvilken grad inkl. planen en 	
fullstendig liste over alle tiltak som kan 
tenkes å gjennomføres i planperioden	 	
B – I hvilken grad 	er tiltakene realiserbare 	
i planperioden	 	
 	 	
N=239. Kilde: Vista Analyse	 	
3.9	 Utredning av 	tiltak og 	virkemidler	 	
Ifølge SPR 	bør	 klima	- og energiplanene inneholde utredning av virke	midler som tenkes 	
benyttet for å nå målsetningene, se tekstboks 3.6	. For å und	ersøke om planene inkluderer 	
utredninger av virkemidler brukte vi plangjennomgangen til å undersøke hvor stor andel 
av planene som inkluderer en vurdering tiltakenes effekt på målene, samt om kom	-	
munene har benyttet økonomiske betraktninger til å prioriter	e mellom tiltak.	 	
Tekstboks 	3.6 Utdrag fra SPR om 	utredning av virkemidler	 	
Statlig planretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 Utredning av 	
virkemidler som tenkes benyttet for å nå målse	ttingene. 	 	
Kilde: SPR	 	
Som vi ser fra figur 3.	12A 	og B inkluderer 53,7 prosent av klima	- og energiplanene en 	
vurdering av tiltakenes effekt på målene, mens 	økonomiske betraktninger ligger til grunn 	
for prioritering mellom tiltak i 	25,7 prosent av planene	. Vi har her definert økonomiske 	
betraktninger som at kommunen 	enten har prioritert tiltakene etter hva tiltakene koster 	
eller prioritert ved å 	se kostnadene opp mot effektene av tiltakene.	 34,3	
46,4	
15,5	
0,8	2,9	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene 14,2	
60,3	
19,7	
2,5	3,3	
0
10
20
30
40
50
60
70	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
Blant de fem fylkeskommunene, som inngikk i plangjennomgangen, hadd	e én vurdert 	
effekten av tiltakene på målene 	– mens ingen hadde brukt økonomiske betraktninger i 	
prioritering mellom tiltakene.	 	
Figur 	3.12	 	Tiltak og virkemidler 	i kommunenes klima	- og energiplaner	 	
A – Har komm	unen vurdert effekten av 	
tiltakene på målene?	 	
B – Har kommunen brukt økonomiske 	
betraktninger i prioriteringen mellom 	
tiltak?	 	
 	 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
Det er også interessant å få et inntrykk av hva kommunene selv mener	. Vi inkluderte 	
derfor følge	nde to spørsmål i 	den web	-baserte 	spørreundersøkelsen:	 	
 	I hvilken grad dokumenterer planen forventet effekt/virkning hvert av tiltakene 
vil ha på kommunens overordnede klimamål?	 	
 	I hvilken grad dokumenterer planen forventet effekt/virkning hvert av tiltakene	 	
vil ha på kommunens overordnede energimål?	 	
Svarene 	til respondentene 	er gjengitt i figur 3.	13A 	og B. 	 	
Figur 	3.13	 	Dokumentasjon av forventet effekt/virkning	 i kommunenes klima	- og 	
energiplaner	 	
A – I hvilken gr	ad	 dokumenterer 	planen 	
forventet effekt/virkning hvert av tiltakene 	
vil ha på kommunens overordnede 	
klimamål	? 	
B – I hvilken grad	 dokumenterer 	planen 	
forventet effekt/virkning hvert av tiltakene 	
vil ha på kommunens overordnede 	
energi	mål	? 	
 	 	
Kilde: Vista 	Analyse	 46,3	
53,7	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 74,3	
25,7	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 7,1	
39,7	39,7	
7,5	5,9	8,3	
50,0	
33,3	
8,3	
0
10
20
30
40
50
60	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=239)
Fylkeskommune (N=12) 7,5	
41,4	38,5	
7,9	
4,6	
8,3	
41,7	
25,0	25,0	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommune (N=239)
Fylkeskommune (N=12)

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Som vi ser fra figurene er det henholdsvis 7,1 og 7,5 prosent av kommunene som svarte 	i 	
stor grad	, mens 39,7 og 38,5 prosent svarte 	i liten grad	. Svarandelene er tilnærmet 	
sammenfallende med svarene fra fylkeskommunene. Dette gir støtte til funnene	 i 	
plangjennomgangen, som sier at om lag 50 prosent av kommunene har dokumentert 
vurdering av effekten tiltakene har på mål	ene.	 	
3.10	 Handlingsprogram	 	 
Tekstboks 	3.7 Utdrag fra SPR om 	handlingsprogram	 	
Statlig p	lanretningslinje sier at klima	- og energiplanen bør inneholde:	 	
Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima	- og 	
energiplanene.	 	
Kilde: SPR	 	
Ifølge SPR, se tekstboks 3.7, bør klima	- og energiplanen inneholde et handlingsprogram 	
som viser en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima	- og energiplanene. Vår 	
plangjenno	mgang, se figur 3.	14A	, tyder på at 76 prosent av de kommunale klima	- og 	
energiplanene inneholder en slik handlingsplan. 	Blant de fem fylkeskommunale klima	- og 	
ene	rgiplanene 	innehold	t fire av dem en handlingsplan. 	 	
Figur 	3.14	 	Handlingsplan	 i kommunenes klima	- og energiplaner	 	
A – Inneholder planen en handlingsplan 	
over tiltakene?	 	
B – Inneholder planen en tidsplan som si	er 	
når tiltakene skal gjennomføres?	 	
 	 	
C - Inneholder	 planen 	en 	tydelig ansvarsfordeling for oppfølging?	 	
 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 24,0	
76,0	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 32,9	
67,1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene 26,9	
73,1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Nei	Ja	
Prosentandel av klima
-og 	
energiplanene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Som vi ser fra figur 3.14B og C inkluderer de fleste kommunale klima	- og energiplanene 	
med handlingsplan også en tid	splan som viser når tiltakene skal gjennomføres og en 	
tydelig ansvarsfordeling. Det er litt færre planer som inneholder en tidsplan som viser når 
tiltakene skal gjennomføres enn en tydelig ansvarsfordeling. 	 	
Blant de fire fylkeskommunale klima	- og energipl	anene som inneholder en handlingsplan 	
har alle en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging, mens kun to inkluderer en tidsplan for 
når tiltakene skal gjennomføres.	 	
Det er interessant å undersøke om resultatene fra spørreundersøkelsen er sammen	-	
fallende. Fig	ur 3.	15 	oppsummerer resultatene på spørsmålet om klima	- og energiplanen 	
inneholder et handlingsprogram med tidsfrister og ansvarlige. 	 	
Som vi ser fra figuren svarer om lag 70 prosent av kommunene i 	stor 	eller 	noen 	grad, 	mens 	
75 prosent av fylkeskommunene s	ier det samme. Det taler for at resultatene fra 	
plangjennomgangen og spørre	undersøkelsen er relativt sammenfallende, og at både 	
kommunene og fylkes	kommunene i like stor grad inkluderer et handlingsprogram med 	
tidsfrister og ansvarlige i klima	- og energip	lanen.	 	
Figur 	3.15	 	I hvilken grad inneholder planen et handlingsprogram med tidsfrister 
og ansvarlige?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
3.11	 Følger 	klima	- og energi 	planene 	plan	retningslinjen	? 	
Med utgangspunkt i plangjennomga	ngen, spørreundersøkelsen og intervjuene er vår 	
vurdering at kommunenes og fylkeskommunenes klima	- og energiplaner i stor grad opp	-	
fyller SPR. Det er imidlertid viktig å merke seg at det svikter på noen områder i forhold til 
hva SPR sier at planene 	bør	 inn	eholde. 	Plan	gjennom	gangen viser at 47 prosent av 	
kommunenes klima	- og energi	planer mangler 	framskrivinger	 av klimagassutslipp, mens 	
over 60 prosent av planene mangler framskrivninger av energibruk.	 	
Ifølge SPR bør klima	- og energiplanen skal inneholde 	ut	redning	 av virkemidler 	som tenkes 	
benyttet for å nå målsettingene	. For å undersøke om planene inkluderer utred	ninger 	
kartla vi hvor stor andel av klima	- og energiplanene som inneholder vurder	ing av 	
tiltakenes effekt på målene, samt om kom	munene har beny	ttet økonomiske betraktninger 	
til å prioritere mellom tiltak. Økonomiske betraktninger er definert som at kommunen 
enten har prioritert tiltakene etter tiltakskostnader eller prioritert ved å se tiltaks	-	
kostnadene opp mot effektene av tiltakene på målet. V	år vurdering er at planen har 	
høyere troverdighet og i større grad er etterprøvbar hvis den ikke bare dokumenterer 33,9	36,8	
19,2	
7,1	
2,9	
41,7	
33,3	
8,3	
16,7	
0,0	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommunene (N=439)
Fylkeskommune (N=12)

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
planlagte tiltak, men også vurderingene som ligger til grunn for valgene. Vi finner at under 
halvparten av planene i gjennomgangen dokumenter	er vurderinger av tiltakenes effekt 	
på målene, mens nesten 3 av 4 planer dokumenterer økonomiske betrakt	ninger ved 	
prioritering mellom tiltak.	 	
Klima	- og energiplanene skal ifølge SPR også inneholde et 	ha	ndlingsprogram med en 	
tydelig ansvarsfordeling for o	ppfølging av 	planen	. Vi finner at 1 av 3 planer i gjennom	-	
gangen ikke 	inkluderer en tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres. Vår 	
vurdering er at et handlingsprogram må ha en tidsplan. Uten en tydelig tidsplan vil den 
ha begrenset verdi for det o	pp	følgende arbeidet.	 	
En fellesnevner mellom elementene som ikke inkluderes i planen, er at disse er relativt 
tekniske i forhold til øvrige elementer. Det krever eksempelvis økonomisk og regne	-	
teknisk kompetanse for å gjennomføre fram	skrivninger. Videre t	rengs klima	- og energi	-	
faglig kompetanse for å vurdere tiltakenes effekt på målene. Økonomiske betraktninger 
av tiltak krever både at man kartlegger tiltakenes effekt på mål og identifiserer kostnaden 
ved å gjennomføre tiltakene.	 	
3.12	 Systematiske forskjeller	 m	ellom kommuner 	 	
Oppdraget innebærer å identifisere systematiske forskjeller i hvordan ulike kommuner 
har utarbeidet sine planer. 	Vi er opptatt av å identifisere om det er en sammenheng for	-	
skjeller i planenes innhold mellom kommuner med ulike kjennetegn	. 	
Metoden for å vurdere om det er systematiske forskjeller innebærer først å utarbeide 
hypoteser på hva som kan forklare forskjellene. 	Med bakgrunn i at planene svikter på 	
elementer som krever teknisk og økonomisk kompetanse 	har	 vi satt opp 	følgende 	fire 	
hypo	teser:	 	
 	Hypotese 1	 – Innbyggertallet i kommunen er avgjørende for kvaliteten på 	
kommunens klima	- og energi	planlegging fordi de som jobber med å utarbeide 	
planene i mindre kommuner ofte har andre administrative oppgaver og dermed 
ikke har tilstrekkelig kapa	sitet til å spesialisere seg. 	Indikator: Antall innbyggere.	 	
 	Hypotese 2	 – Kommuner med et større økonomisk handlingsrom har mer 	
ressurser til å ta klima	- og energiplanleggingen på alvor enten i form av at	 de setter 	
av flere egne ressurser til planleggingen 	eller har råd til å leie inn eksterne 	
konsulenter til å bistå arbeidet. 	Indikator: Korrigerte frie inntekter.	 	
 	Hypotese 3	 – Kommuner med store absolutte klimagassutslipp 	har større 	
muligheter til å utgjøre en forskjell og 	er 	derfor 	mer opptatt av klima	- og 	energi	-	
planlegging enn kommuner med lite klimagassutslipp. 	Indikator: Totale utslipp i 	
kommunen (målt i tonn CO	2-ekvivalenter).	 	
 	Hypotese 4	 – Kommuner med høyere utdannede innbyggere	 og ansatte	 er mer 	
opptatt 	av 	og har 	større forutsetninger for å gjennomfør	e beregninger og gjøre 	
veloverveide vurderinger.	 	Indikator: 	Prosentandel sysselsatte med høyere 	
utdanning enn grunnskole som andel sysselsatte i yrkesaktiv alder.	 	
Med utgangspunkt i disse hypotesene/indikatorene er vi ute etter å kartlegge om det er 
system	atiske forskjeller mellom kommunen. Metoden for å undersøke dette er å dele 	
kommunene i to grupper, etter om planen inkluderer hvert av de fem elementene (omtalt 
over) 	- eller ikke. Deretter undersøker vi ved hjelp av en tosidig t	-test om det er signifikan	t 	
forskjell mellom indikatorverdien for hver av de to gruppene. Hvis vi for eksempel finner

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
at innbyggertallet i kommuner med planer som inkluderer fram	skrivninger er signifikant 	
høyere 	enn de som ikke inkluderer framskrivninger har vi funnet støtte for h	ypotese 1. I 	
denne sammenheng er det viktig å påpeke at slike tester ikke er egnet til å identifisere 
den sanne kausaliteten, vi skal derfor være varsom med å påstå at sammenhengen vi har 
funnet er en sann årsakssammenheng. Uavhengig av dette vil vi de sta	tistiske analysene 	
identifisere kjennetegn ved kommunene som ikke oppfyller hvert av elementene i SPR, 
som både kan være nyttig for å få innsikt i hvilke kommuner som har spesielle ut	-	
fordringer og som i større grad har behov for veiledning.	 	
Før vi starter	 med å teste hypotesene er det 	nyttig	 å ha et forhold til korrelasjonen mellom 	
de ulike indikatorene	, se tabell 3.	1. Relativt høy eller lav korrelasjon, dvs. over 0,7 eller 	
under 	-0,7, forteller oss at indikatorene samvarierer og fanger opp den samme 	
varia	sjonen. Som vi ser fra korrelasjonsmatrisen eller det liten sammenheng mellom de 	
fire indikatorene.	 	
 Tabell 	3.1 	Korrelasjonsmatrise mellom de fire indikatorene	 	
 	Indikator 1	 Indikator 2	 Indikator 3	 Indikator	 4 	
Indikator 1	 	1,00	 	 	 	
Indikator 2	 	-0,23	 	1,00	 	 	
Indikator 3	 	0,40	 	-0,23	 	1,00	 	 	
Indikator 4	 	0,07	 	-0,40	 	0,03	 	1,00	 	 	
Indikator 1	 = Folkemengde	 	
Indikator 2 	= Korr.	 frie inntekter	 	
Indikator 3	 = CO2	-utslipp	 	
Indikator 4	 = Andel sysselsatte 	med 	
utdanningsnivå	 høyere enn	 	
grunnskole	nivå	 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vi starter med å 	teste hypotese 1	. Som vi ser fra tabell 3.	2 finner vi delvis støtte for at 	
desto større kommunen er (målt i antall innbyggere) desto bedre er planene. Større 
kommuner er signifikant bedre 	til å bruke økonomiske betraktninger i prioriteringen 	
mellom tiltak.	 	
Tabell 	3.2 	Resultater fra å teste hypotese 1 	– Store kommuner utarbeider bedre 	
klima	- og energiplane	r? 	
Inneholder planen:	 	Antall kommuner	 	Gj.snittlig folkemengde	 T-verdi	 	Signifikant forskjell	* 	Ja 	Nei 	Ja 	Nei 	
Framskrivinger av klimagassutslipp uten nye tiltak	? 	92 	83 	13810	 	16480	 	0,58	 	Nei	 	
Framskrivinger av energibruk uten nye tiltak	? 	68 	107	 	13575	 	17441	 	0,83	 	Nei	 	
Vurdering av tiltakenes ef	fekt på målene	? 	94 	81 	18481	 	11127	 	1,62	 	Nei	 	
Bruk av økonomiske betraktninger i prioritering mellom tiltak	? 	44 	127	 	25859	 	10327	 	3,05	 	Ja 	
Tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres	? 	116	 	57 	14012	 	15511	 	0,31 	Nei	 	
*Vi har funnet et signifikant forskjell 	i folkemengden mellom de to gruppene hvis t	-verdien er høyere enn 	
1,8 	– som innebærer at vi kan forkaste nullhypotesen med 95 prosent sikkerhet. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Man kan tenke seg at kommuner med et større økonomisk handlingsrom har mer 
ressurser til å	 ta klima	- og energiplanleggingen på alvor enten i form av at de setter av 	
flere egne ressurser til planleggingen eller har råd til å leie inn eksterne konsulenter til å 
bistå arbeidet. I følge tabell 3.	3 stemmer ikke hypotesen. Vi finner 	derimot at kommun	er 	
med høyt økonomisk handlingsrom både er dårligere til å gjennomføre framskrivninger 
og bruke økonomiske betraktninger i prioriteringen mellom tiltak. Dette er stikk motsatt 
enn hva vi forventet.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Tabell 	3.3 	Resultater fra å teste hypotese 2 	– Kommune	r med høyt økonomisk	 	
handlings	rom 	utarbeider bedre	 klima	- og energiplane	r? 	
Inneholder planen:	 	Antall kommuner	 	Gj.snittlig 	 korrigerte 	frie inntekter	 	T-verdi	 	Signifikant forskjell	 	
Ja 	Nei 	Ja 	Nei 	
Framskrivi	nger av klimagassutslipp uten nye tiltak	? 	92 	83 	47900	 	50000	 	2,29	 	Ja 	
Framskrivinger av energibruk uten nye tiltak	? 	68 	107	 	47900	 	49550	 	1,78	 	Ja 	
Vurdering av tiltakenes effekt på målene	? 	94 	81 	49400	 	48400	 	1,08 	Nei	 	
Bruk av økonomiske betraktninger i priorite	ring mellom tiltak	? 	44 	127	 	46250	 	50000	 	3,66	 	Ja 	
Tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres	? 	116	 	57 	49050	 	48800	 	0,03 	Nei	 	
*Vi har funnet et signifikant forskjell i 	korr. frie inntekter	 mellom de to gruppene hvis t	-verdien er høyere 	
enn 1,8 	– som inn	ebærer at vi kan forkaste nullhypotesen med 95 prosent sikkerhet. Kilde: Vista Analyse	 	
Korrigerte frie inntekter, som ofte er benyttet til å fange opp kommunenes økonomiske 
handlingsrom, består av rammetilskudd og skatteinntekter fra lønn og formue. Siden 
kommunenes skatte	inntekter utjevnes og de største variasjonene i rammetilskuddet kan 	
forklares ved at enkelte kommuner distriktspolitiske rammeoverføringer som Nord	-	
Norgetilskudd, Namdalstilskudd og distriktstilskudd Sør	-Norge er vår hypotese at 	
kommuner 	som kvalifiserer for å motta distrikts	politiske rammetilskudd i større grad har 	
utfordringer med å følge SPR.	 	
Figur 3.	16 gir støtte til hypotesen. 	Figuren viser at 54,1 prosent av kommunene som 	
mottar distriktspolitiske ramme	tilskudd i plangjennomgangen	 verken har inkludert 	
fram	skrivninger av klimagassutslipp og energibruk i planen. Det står i kontrast til at 	
andelen er lik 30,7 prosent blant kommunene som ikke kvalifiserer for å motta tilskuddet. 
Funnet blir forsterket av å se på andel av kommunene i d	e to gruppene (med og uten 	
distrikts	politisk rammetilskudd) som inkluderer begge framskrivninger i klima	- og 	
energiplanen. Blant kommunene som mottar tilskuddene er det kun 19,7 prosent som 
inkluderer begge framskrivningene i planene sine, i motsetning ti	l 36 prosent av 	
kommunene som ikke kvalifiserer for å motta tilskuddene. Dette forteller oss at 
kommuner i distriktene, uavhengig av størrelse, har større utfordringer med å følge 
planretningslinjen på dette punktet.	 	
Figur 	3.16	 	Prosentandel av klima	- og energiplaner med framskrivninger i 	
kommuner som mottar distriktspolitiske rammetilskudd og ikke* 	 	
 30,7	
54,1	
33,3	
26,2	
36,0	
19,7	
0
10
20
30
40
50
60	
uten distriktspolitiske
rammetilskudd (N=114)	
med distriktspolitiske
rammetilskudd (N=61)	
Prosentandel av kommuner i hver 	
kommunegruppe
Ingen framskrivninger	En av to framskrivninger	Begge framskrivninger

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
*Distriktspolitiske rammetilskudd er i denne sammenhengen definert som distriktstilskudd Sør	-Norge, 	
Nord	-Norge	-tilskudd og Namdalstilskudd. Kilde: Vista Analyse	 	
Som vist i tabell 3.	4 finner vi delvis støtte for hypotese 3. Kommuner med høye CO	2-	
utslipp er bedre til å bruke økonomiske betraktninger til å prioritere mellom tiltak enn 
lavere CO	2-utslipp.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Tabell 	3.4 	Resultater fra å teste hypotese 3 	– Kommuner med store	 CO	2-utlipp 	
utarbeider bedre	 klima	- og energiplane	r? 	
Inneholder planen:	 	Antall kommuner	 	Gj.snittlig 	 	klimagassutslipp (i tonn CO	2-ekvivalenter)	 
T-verdi	 	Signifikant forskjell	 	
Ja 	Nei 	Ja 	Nei 	
Framskrivinger av klimagassutslipp uten nye tiltak	? 	91 	83 	95,2	 	88,2	 	0,22	 	Nei	 	
Framskrivinger av energibruk uten nye tiltak	? 	68 	106 	94,0	 	90,5	 	0,10	 	Nei	 	
Vurdering av tiltakenes effekt på målene	? 	94 	80 	95,3	 	87,8	 	0,23	 	Nei	 	
Bruk av økonomiske betraktninger i prioritering mellom tiltak	? 	43 	127	 	147,1	 	68,7	 	2,11	 	Ja 	
Tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres	? 	115 	57 	79,3	 	108,2	 	0,84	 	Nei	 	
*Vi har funnet et signifikant forskjell i 	absolutt CO	2-utslipp	 mellom de to gruppene 	hvis t	-verdien er høyere 	
enn 1,8 	– som innebærer at vi kan forkaste nullhypotesen med 95 prosent sikkerhet. Kilde: Vista Analyse	 	
Som vist i tabell 3.	5 finner vi også delvis støtte for hypotese 4. Kommuner med relativt 	
stor andel sysselsatte med høyere utda	nning grunnskolenivå er flinkere til å inkludere 	
framskrivninger i klima	- og energiplanen.	 	
Tabell 	3.5 	Resultater fra å teste hypotese 4 	– Kommuner som sysselsetter 	
arbeidere med høyere utdanningsnivå utarbei	der bedre	 klima	- og 	
energiplane	r? 	
Inneholder planen:	 	Antall kommuner	 	Prosent sysselsatte med høyere utd. enn 	grunnskole	 	
T-verdi	 	Signifikant forskjell	 	
Ja 	Nei 	Ja 	Nei 	
Framskrivinger av klimagassutslipp uten nye tiltak	? 	92 	83 	84,5	 	83,2	 	1,88	 	Ja 	
Framskrivi	nger av energibruk uten nye tiltak	? 	68 	107	 	85,1	 	83,1	 	2,67	 	Ja 	
Vurdering av tiltakenes effekt på målene	? 	94 	81 	83,4	 	84,4	 	1,36	 	Nei	 	
Bruk av økonomiske betraktninger i prioritering mellom tiltak	? 	44 	127	 	84,6	 	83,6	 	1,11	 	Nei	 	
Tidsplan som viser når tiltakene ska	l gjennomføres	? 	116	 	57 	83,8	 	83,9	 	0,22	 	Nei	 	
*Vi har fun	net et signifikant forskjell i utdanningsnivå	 mellom de to gruppene hvis t	-verdien er høyere enn 	
1,8 	– som innebærer at vi kan forkaste nullhypotesen med 95 prosent sikkerhet. Kilde: Vista Analyse	 	
Oppsu	mmert har vi fått delvis støtte for våre fire hypoteser, funnene kan oppsummeres 	
slik:	 
 	Små kommuner 	er generelt dårligere enn større kommuner til	 å 	dokumentere	 	
økonomiske betraktninger i prioriteringen mellom tiltak	 	
 	Distriktskommuner er dårligere på 	å doku	mentere 	de tekniske delene av plan	-	
leggingen	 	
 	Kommuner med høye CO	2-utslipp er bedre til å	 dokumentere	 økonomiske 	
betraktninger til å prioritere mellom tiltak enn 	kommuner med 	lavere CO	2-utslipp	 	
 	Kommuner med relativt stor andel	 sysselsatte	 med grunnskole so	m høyeste 	
utdanning 	er dårligere på å inkludere framskrivninger i klima	- og energiplanen

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
4 	Erfaringer og utfordringer i klima	- og energiplanleggingen	 	
Som grunnlag for vurderinger av kommunenes erfaringer har vi i tillegg til den 	web	-	
baserte	 undersøkelsen gje	nnomført dybdeintervjuer med 13 kommuner og 2 fylkes	-	
kommuner. Vi har intervjuet ordførere, rådmenn og/eller miljøfaglig ansatte i 
administrasjonen. Utvalget dekker kommuner av ulik størrelse, politisk sammensetning 
og deler av landet, se vedlegg 3. Mens d	en 	web	-baserte	 undersøkelsen gir oss kvantitativ 	
informasjon om omfang og innhold i kommunenes klima	- og energiplaner, gir de 	
personlige intervjuene utdypet innsikt i kommunenes positive og negative erfaringer, og 
et bredere vurderingsgrunnlag forbedringer	 av de statlige planretningslinjene.	 	
4.1	 Generelt om kommunenes e	rfaringer 	 	
Et formål med den kvalitative undersøkelsen var å avdekke generelle trekk om hva som 
fungerte godt og dårlig både i utformingen og gjennomføringen av planene, og hvilke 
lærdommer som k	an trekkes av dette.	 	
Intervjuene avdekket generelt 	stor politisk tilslutning	 til å utarbeide planene. 	Respondent	-	
ene uttrykte også stor vilje til 	å følge opp planene, 	motivert i 	å bidra til 	et felles nasjonalt 	
arbeid for reduserte utslipp av 	klimagasser. 	De uttrykte imidlertid at økonomiske rammer 	
begrenset den 	praktiske gjennomføringen.	 	
De fleste kommunene meldte tilbake at planene var 	godt forankret	 i kommu	nestyret og i 	
administrasjonen. I de kommunene der 	planene 	var 	dårlig forankret	, var det også 	frag	-	
mentert ansvar og 	det ble uttrykt 	frustrasjoner 	ved	 å prøve å samle trådene 	når planene 	
skulle settes ut i livet	. Erfaringen er at dårlig forankring gir svakt politisk eierskap og 	
dermed manglende tilslutning i kommunestyrene når planene kom til faktiske v	edtak.	 	
Intervjupersonene ga 	positive tilbakemeldinger til 	SPR	 som planleggingsverktøy	. Det vil si 	
at dokumentet var et godt verktøy i oppstartfasen, og 	det framkom ingen klare forslag til 	
endringer i selve retningslinjene	. 	
Det framkom imidlertid en del inn	vendinger mot statens rolle i 	oppfølgingen av planene	. 	
Kommune	ne uttrykte at de hadde vært lojale mot SPR	. Men de 	opplevde 	passivitet og 	at 	
myndighetene viste ikke interesse for å følge opp	 resultatene	. Noen ga også uttrykk for 	
fallende motivasjon ettersom	 de opplevde at 	tiltakene hadde liten effekt	 når de sammen	-	
lignet med de utslippene kommunene ikke kan påvirke 	(som 	transport og petroleums	-	
sektor). 	De opplever 	manglende kopling mellom kommunal og sentral klimapolitikk og at 	
den nasjonale politikken 	går 	sin egen vei	 uavhengig av hva som skjer i kommunene	. Det 	
ble uttrykt at mer interesse fra myndigheter, i form av positive tilbakemeldinger, ville 
vært motiverende og en belønning i seg selv. 	 	
Kommunene ga også 	ut	trykk 	for 	at det var 	vanskelig å måle effekte	n av tiltakene	. Mange 	
kommuner 	forsøker å 	utarbeide metoder for anslag	 parallelt, samtidig som det er meget 	
krevende å gjøre beregninger av kommunale klimautslipp (jamfør SSBs ned	leggelse av 	
statistikken)	. Mange 	små kommuner bruker store ressurser per inn	bygger	, siden de stort 	
sett må gjennomføre de samme prosessene som større kommuner, i tillegg til at de har 
lavere grad av spesialkompetanse innenfor klima	- og energi	planlegging.	 	
Kommunene etterspør 	nettverk og utveksling av informasjon	. Dette gjelder spe	sielt	 de 	
mindre kommunene. 	Små kommuner opplever at de sitter alene faglig sett og etterspør

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
kompetanseutveksling med andre. 	Større kommuner 	har mer 	interne ressurser	, i tillegg 	
til at de deltar i flere nettverk, for eksempel 	Framtidens byer	. Det var tydel	ig sammenheng 	
mellom hvorvidt kommunen var involvert i nettverk og kompetanse	utveksling med 	
andre, og følelsen av at de lyktes med klima	- og energitiltak. 	 	
Videre framkom ønsker om 	konkrete	 forslag til tiltak	 og	 indikatorer på måloppnåelse	. 	
Mange ga uttry	kk for at de hadde bare vage oppfatninger av effekter av tiltakene, og at det 	
var vanskelig å måle utslipp og hvordan tiltakene påvirket utslippene.	 	
Hovedgrunnen til begrensninger i gjennomføringen av planene var 	stram kommune	-	
økonomi	. Selv om motivasjonen	 og forankringen var god i de fleste kommuner, strandet 	
mange pl	aner på økonomiske muligheter for å gjennomføre tiltakene	, det vil si at 	
kommunale tjenester 	ble prioritert framfor de 	klima	tiltak	ene	 som ikke gir positive 	
nyttevirkninger for kommunene	. Mang	e uttrykte ønske om 	økonomisk støtte	 til å 	
gjennomføre tiltak	. 	
Responsene fra fylkeskommunene skiller seg fra kommunenes erfaringer. Fylkes	-	
kommunene hadde utarbeidet klima	- og energiplaner allerede før 2000. SPR var dermed 	
mindre relevant og lite brukt s	iden parallelle prosesser allerede var igangsatt. For øvrig 	
var erfaringene mye sammenfallende med kommunene når det gjaldt økonomiske 
barrierer og muligheter for å måle konsekvensene av tiltak.	 	
4.2	 Suksessfaktorer 	 	
Dybdeintervjuene har identifisert tre sukse	ssfaktorer i gjennomføringen av planene:	 	
1. Forankring i administrasjon og politisk ledelse	 	
2. Nettverk internt og eksternt	 	
3. Samarbeid 	med andre aktører	 	
I det følgende gir vi en forklaring av 1	-3. 	
Suksessfaktor 1 	– Forankring	 politisk og 	organisatorisk 	 	
I dybdein	tervjuene ble først og fremst 	organisatorisk og politisk forankring framhevet 	
som viktig, både for både utarbeidelsen og gjennomføringen av planene. Det var e	n klar 	
sammenheng mellom de kommunene som rapporterte positive tiltak og stor bevissthet 
rundt opp	følgingen og videre planer, og grad av politisk forankring helt fra startpunktet 	
for utarbeidelsen av planene. 	 	
Videre var graden av suksess avhengig av enkeltpersoners engasjement. Tydelig eierskap 
til hvem som skal gjennomføre planene og klare linjer i a	dministrasjonen har gitt gode 	
grunnlag for å bringe planene videre til politisk forankring. Generelt 	synes	 det som om de 	
folkevalgte er opptatt av at kommunene skal bidra i til reduserte utslipp og energibruk, 
og om grunnlaget i administrasjonen har vært g	odt, har det også vært enkelt å få til	-	
slutning i kommunestyret. 	 	
I kommuner der den politiske forankringen var dårlig fra starten av, det vil si ved 
utformingen av planene, var det vanskelig å få fulgt opp planene, selv med gode inten	-	
sjoner og innsats fr	a administrasjonens side. 	Når politikerne ikke hadde eierskap til 	
planene fra starten av, var det lettere å nedprioritere klima	- og energitiltak når disse kom 	
til politiske beslutninger. Svak organisatorisk forankring var mest vanlig i de mindre

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
kommunene.	 I små kommuner brukes også ofte eksterne konsulenter i ut	formingen av 	
planene	. At disse oppgavene settes bort	, svekker 	mulighetene for å utvikle 	
egenkompetanse	, og eierskapet 	til planene blir svakere 	både hos administra	sjon og 	
politikere.	 	
Suksessfaktor 	2 - Nettverk	 	
Større kommuner har også mer 	bredde	- og dybde	kompetanse	 enn kommuner med 	
mindre administrasjon	. Både interne nettverk innenfor kommunen og eksterne nettverk 	
var gjennomgående positivt for at administrasjonen skulle få den nødvendige faglige 
støtte og motivasjon til å utforme planer med innhold og framdrift. De store kommunene 
har både sterkere internkompetanse og tilgang til eksterne nettverk. 	Framtidens byer	, 	
som dekker landets 13 største byer, ga viktig utveksling av kompetanse og motivasjon	, og 	
var 	et naturlig grunnlag for videreutvikling og gjennomføring av klima	- og energiplanene. 	 	
Som vi kommer tilbake til nedenfor, var tilsvarende mangel på nettverk og kompetanse 
en viktig barriere hos kommuner som manglet dette.	 	
Suksessfaktor 3 	- Samspil	l med andre 	aktører	 	
Flere kommuner samarbeid	et med kommunens energiverk. Dette gjaldt spesielt mindre 	
kommuner. Samarbeid med energiverket ga både tilgang til viktig kompetanse som 
kommunen selv ikke hadde, samtidig som de i samarbeid kunne utforme konkret	e tiltak 	i 	
forhold til	 for eksempel energieffektivisering. I praksis innebar samarbeidet en overføring 	
av	 store deler av	 ansvaret for 	klima	- og energi	planen til energiverket.	 	
En av kommunene vi intervjuet kjøpte CDM	-kvoter. Denne kommunen hadde som mål å 	
overoppfylle kravet fra planretningslinjene. Kommunen rapporterte at det var svært 
motiverende både for politikere og innbyggere at de hadde funnet en kreativ løsning 	og 	
at de 	gikk foran både andre kommuner og staten. Kvotekjøpet 	motsvarte 	definerte 	
utslipp	, samtidig som kostnadene var forutsigbare og innbakt i økonomiplanen. 	 	
4.3	 Barrierer og utfordringer 	 	
Barrierer og utfordringer ble undersøkt i den kvantitative	 undersøkelsen og supplert med 	
spørsmål i dybdeintervjuene. I spørreskjemaet inkluderte vi et spørs	mål om i hvilken 	
grad forhold som økonomisk situasjon, lokal	politisk vilje etc. vanskeliggjorde arbeidet 	
med kommunens klima	- og energiplanlegging. Resultatene er gjengitt i figur 4.1.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Figur 	4.1 	I hvilken gra	d har følgende forhold vanskeliggjort arbeidet med 	
kommunens klima	- og energiplanlegging	 	
 
 	
N=236	-238. Kilde: Vista Analyse	 	
Respondentene hadde svært lite å utsette på selve de statlige planretningslinjene som 
verktøy for 	utformingen	 av planene. Disse v	ar enkle å følge og fungerte som godt grunnlag 	
for selve planleggingen. 	I d	ybdeintervjuene 	framkom 	imidlertid 	flere 	barrierer knyttet til 	
gjennomføringen av planene. Diskusjonen under omfatter derfor først og fremst barrierer 
knyttet til 	gjennomføringen	 av	 planene.	 	
Oppsummering av 	barrierer/utfordringer:	 	
1. Kommunens økonomiske situasjon	 	
2. Manglende oppfølging fra myndighetene	 	
3. Begrenset handlingsrom	 	
4. Manglende kompetanse	 	
I det følgende gir vi en forklaring av 	de fire barrie	rene/utfordringene:	 5,9	
3,8	
5,5	
8,9	
11,9	
2,5
1,7	
3,8	
30,9	
13,1	
17,7	
30,8	
27,1	
30,4	
25,7	
44,3	
16,5	
32,1	
33,8	
10,1	
7,6	
18,1	
15,6	
2,1	
0,0	5,0	10,0	15,0	20,0	25,0	30,0	35,0	40,0	45,0	50,0	
Bosettingen i kommunen	
Kommunens økonomiske situasjon	
Lokale transportforhold	
Mangel på innbyggernes bevissthet og forståelse	
Prosentandel av respondentene	
I svært stor grad
I stor grad
I noen grad
I liten grad
Ikke i det hele tatt
Vet ikke 7,6	
3,8	
18,1	
15,5	
6,3	
4,6	
9,2	
5,0	
25,3	
30,3	
37,8	
23,1	
40,5	
42,9	
23,5	
32,8	
15,2
16,4	
9,7	
15,1	
5,1	
2,1
1,7	
8,4	
0,0	5,0	10,0	15,0	20,0	25,0	30,0	35,0	40,0	45,0	
Mangel på lokalpolitisk vilje	
Mangel på relevant faglig ekspertise	
Statlige reguleringer	
Vage og mangelfulle nasjonale føringer og krav	
Prosentandel av respondentene	
I svært stor grad
I stor grad
I noen grad
I liten grad
Ikke i det hele tatt
Vet ikke

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Barriere 1 	- Kommune	nes økonomiske situasjon	 	
I dybdeintervjuene framkom kommunenes økonomiske situasjon som den viktigste 
begrensningen på gjennomføringer av tiltak. Dette stemmer også overens med figur 4.1, 
der 18 prosent av kommunene svarer at 	kommunens økonomiske situasjon	 har vanskelig	-	
gjort klima	- og energiplanleggingen i 	svært stor grad	. 	
Kommunene rapporterte 	stor vilje	 til gjennomføring	, og at både politikere og administra	-	
sjonen var entusiastiske ved utarbeidelsen av planene. Dybdeintervjuene ga heller ikke 
signaler o	m at innbyggernes miljøengasjement var begrensende. Når en kom til konkret 	
gjennomføring viste det seg imidlertid at tiltakene kostet. Med stramme kommunale 
budsjetter og allerede harde prioriteringer mellom kommunale tjenester, ble klima	- og 	
energitiltak 	prioritert ned	. Respondentene 	ga uttrykk for at valget var rimelig opplagt når 	
det kom til prioriteringer mellom tjenester til innbyggerne og globale virkninger som ikke 
ville gi gevinster til kommunen.	 	
I dybdeintervjuene framkom at de tiltakene som ble gj	ennomført stort sett var sammen	-	
fallende med økonomisk lønnsomme tiltak, det vil si energisparetiltak i eldre kommunale 
bygg og 	lavenergiteknologier i nye bygg	 (jamfør også figur 3.10 der kommunene i den 	
web	-baserte undersøkelsen oppgir i hvilke sektorer d	et er foreslått tiltak som del av 	
klima	- og energiplanen)	. Få tiltak syntes å bli gjennomført uten at de var økonomisk 	
fordelaktige	. 	
Arealtiltak er d	en andre 	typen	 tiltak som ble nevnt under dybdeintervjuene	. Her nevnte 	
de 	fortetting og tilrettelegging 	av 	bo	- og arbeidsmiljø 	som muliggjør gode 	kollektiv	e 	
løsninger	, gjerne i samarbeid med fylkeskommunen	. Disse 	tiltakene 	med	fører stort sett 	
ikke kommunene ekstrakostnader, og miljøvennlig planlegging er gjerne sammenfallende 
med hensyn til helhetlige bo	- og a	rbeidsmarkedsmiljø. 	 	
Barriere 2 	- Manglede oppfølging	 fra myndighetene	 	
En annen generell kommentar fra dybdeintervjuene var at staten viste lite interesse for 
oppfølgingen av planene, og at dette påvirket motivasjonen for arbeidet negativt. 	 	
Planretningsli	njene var et godt grunnlag for utformingen av planene. Men kommunene 	
opplever det som at staten i liten grad er opptatt av om og hvordan kommunene har fulgt 
opp planretningslinjene. Mange savnet målbare krav og tilbakemeldinger. Flere mente at 
klima var hø	yt på agendaen rundt 2009	-2010, men at interessen både fra myndigheter og 	
i offentligheten dabbet av etter dette. 	Enkelte ga uttrykk for at 	staten ikke klarte å 	
redusere 	de 	nasjonale utslipp	ene	, og at det da var urimelig og de	motiverende 	at 	
kommunene ble 	påfør	t krav.	 	
Konkret var det 	mange 	som savnet en mottaker for rapportering fra resultater fra 	
planene. Kommunenes innsats burde 	også 	gå inn i en nasjonal sammenheng, der det fram	-	
går hvor store bidragene er i forhold til de statlige tiltakene. 	 	
Videre var 	det uklart hvordan resultatene fra plangjennomføringen skulle kvantifiseres	, 	
dvs	. hvordan effekter på utslipp og energiforbruk skal måles, og hvordan en skal 	
sammenligne resultatene med andre kommuner og i forhold til samlet norsk innsats. 
Mange kommuner u	tførte metodearbeid for å konstruere indikatorer, og 	savnet 	felles 	
retningslinjer og indikatorer fra myndighetene.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Barriere 3 	- Begrenset handlingsrom	 	
Flere kommuner pekte på 	begrenset handlingsrom overfor 	de utslippene som skjer 	
innenfor kommunegrensen. 	Det gjaldt spesielt 	transportsektoren, som for de fleste 	
kommune	r utgjør den største utslippskilden, og som er underlagt statlige reguleringer 	
(CO	2-avgiften). Dette reflekteres også i figur 	4.1. Fra den 	web	-baserte undersøkeselen 	
rapporterte 15 prosent at 	lokale transportforhold	 vanskeliggjorde klima	- og energi	-	
planleggingen i 	svært stor grad	. Selv om utslipp fra flyplasser og europaveier som krysser 	
kommunen ikke er kommunens ansvar, opplever likevel slike infrastruktur	kommuner 	
mer enn andre at de har beg	renset handlingsrom i klimapolitikken. Dette gjaldt også noen 	
mindre kommuner, som både ha	r lite industri og lite transport, det vil si at de 	generelt 	ha	r 	
små	 utslipp innenfor kommunegrensen. For slike kommuner føles det vanskelig å bli stilt 	
overfor krav 	om ambisiøse klimaplaner. 	 	
Eksisterende 	bosetting i kommunene	 vil	 også være en begrensende premiss for utslipp fra 	
transport, og geografiske forhold er i stor grad bestemmende for disponeringen av arealer 
og planleggingen av framtidig boligmasse.	 	
Barriere 	4 - Manglede kompetanse	 	
En gjennomgangsmelding var behov	 for 	kompetanseheving gjennom 	nettverk og 	
erfaringsutveksling. Spesielt små kommuner savnet noen å spille ball med, helst andre 
kommuner i samme situasjon. Representanter fra større byer, som var for 	små til å 	
komme inn under 	Framtidens byer	, ga uttrykk for frustrasjon over å stå utenfor, samtidig 	
som de sto overfor samme kravene til planlegging som de som var innenfor ordningen. 
Samtidig ga de største byene uttrykk for 	at de hadde større nytte av nett	verks	fordeler og 	
flere av disse 	nevnte	 nettverk og kompetansestøtte fra 	Framtidens byer	 som svært nyttig.	 	
Kommunene løste kompetanseutfordringene ved bruk av egne ressurser, konsulenter, 
kommunens energiselskap, andre kommuner, eller tilpasset seg på et mi	ndre ambisiøst 	
nivå dersom de vurderte kostnaden ved kompetanseinnhenting utenfor kommunen som 
for høy. 	Bruk av konsulenter 	vil være positivt ved at det styrker det faglige grunnlaget for 	
planene. Samtidig fikk vi inntrykk av at bruk av konsulenter, spesie	lt for små kommuner, 	
svekker eierskapet og mulighetene for kompetanseheving i administra	sjonen. 	Når 	
administrasjonen er svekket som faginstitusjon, er det heller ikke lett å spre kunnskaper 
videre til politikerne, og det blir vanskeligere å få politisk ti	lslutning til konkret realisering 	
av planene. 	 	
Kommunene, og da igjen mindre kommuner, ga også uttrykk for at oppfølgingen var 	svært 	
avhengig av personressurser	. Ildsjeler kunne gjøre stor forskjell i utarbeidelsen av 	
planene. Mens fokus på planene var stø	rst rett etter 2009, dabbet trykket av i årene etter 	
utarbeidelsen av planene, og om sentrale personer 	ble borte 	kunne det ha stor 	
innvirkning på oppfølgingen av planene, se figur 	4.6D.	 	
4.4	 Involvering, ansvar og oppfølging	 	
Oppdraget innebar også å gi svar på 	hvordan arbeidet med klima	- og energiplanen ble 	
forankret i kommunen under utarbeidelsen, hvem hadde ansvaret for 	gjennom	føringen	 	
og hvordan ble klima	- og energiplanen innarbeidet i kommunens arbeid.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Forholdet mellom politikere og administrasjon	 	
Som nevnt	 ovenfor, anser vi med bakgrunn i dybdeintervjuene at god politisk og 	
administrativ forankring er det mest avgjørende suksesskriteriet for gode klima	- og 	
energiplaner. Vi la vekt på å intervjue personer fra ulike nivå som hadde vært tilknyttet 
arbeidsprose	ssene, det vil si både ordførere, rådmenn og 	klima	planleggere. 	 	
I figur 	4.2 	ser vi at politikere (kommunestyre/formannskap) og rådmenn var de viktigste 	
premissleverandørene for innholdet i planene. 	Slik 	forankring 	gir 	sterke bindeledd 	
mellom administrasjon	 og politikk. Av dybdeintervjuene framkom ingen spesielle for	-	
skjeller mellom store og små kommuner mht	. vektleggingen mellom politikere og 	
administrasjon	, men for store kommuner var ordfører og rådmann mindre involvert	, og 	
ansvaret 	var 	lagt på spesialenhe	ter, sammenlignet med mindre kommuner. 	 	
SPR påpeker	 viktig	heten av	 at relevante myndigheter, organisasjoner, nærings	liv, 	
brukergrupper og enkelt	personer involveres i plan	prosessen	, slik at kunnskap og erfaring 	
utveksles	. Områdekonsesjonæren og 	even	tuel	le fjernvarmekonsesjonærer etter energi	-	
loven er viktige parter. Det framgikk av dybdeintervjuene at flere kommuner samarbeidet 
med det lokale energiverket. Involvering er viktig også med tanke på å få frem eventuelle 
utilsiktede konsekvenser. Som vi ser a	v figur 	4.2, var interesseorganisasjoner, næringsliv 	
og/eller innbyggerne involvert i stor eller noen grad for 40	-47 prosent av kommunene.	 	
Figur 	4.2 	I hvilken grad ulike aktører/aktørgrupper har hatt innvirkni	ng på 	
innholdet i	 gjeldende klima	- og energi	plan	 	
 	 	 	
 	 	 	
 	 
 	
N=235	-242. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Bruk av eksterne 	 	
En del kommuner som rapporterte at de manglet egen kompetanse brukte eksterne 
konsulenter i utformingen av planene. 	En utløsende faktor 	for konsulentbruken var at 	
Enova ga økonomisk støtte til energi	- og energiplanleggingen. 	Støtteordningen, som var 15,7	
36,9	
30,9	
7,6	8,9	
0
5
10
15
20
25
30
35
40	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Ordfører 33,2	
39,8	
19,1	
2,5	5,4	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Kommunestyre/formannskap 27,1	
41,3	
20,4	
5,0	6,3	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Rådmann/Ass. rådmann 33,5	
48,3	
11,2	
1,7	5,4	
0
10
20
30
40
50
60	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Øvrig administrasjon 5,0	
41,5	
31,1	
10,8	11,6	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Interesseorganisasjoner 3,4	
37,0	
41,3	
9,8	8,5	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Innbyggerne i kommunen 5,0	
40,1	37,6	
8,3	9,1	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Næringsliv 8,5	
25,1	
31,9	
23,0	
11,5	
0
5
10
15
20
25
30
35	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene	
Andre kommuner

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
gjeldende fra 2009, innebar at kommunene kunne få dekket opp til 50 prosent av 
prosjekt	kostnadene 	– begrenset oppad til 100.000 kroner. Størr	e kommuner med inn	-	
byggere over 50.000 innbyggere kunne få dekket opp mot 300.000 kroner etter behov. 
Støtteordningen er avviklet i dag.	 Harvold og Risan (2010) gir en utdypende beskrivelse 	
av støtteordningen.	 	
Erfaringene fra 	bruken av konsulentbruken	 er	 svært varierte. Noen mente at 	
konsulentene nærmest bare skiftet kommunenavn på rapporten, uten å gå inn i de 
spesielle forholdene kommunen sto ovenfor mht	. næringssammensetning, utslipp og 	
tilgjengelige virkemidler, eller at konsulentene var lite tilgjengel	ige for oppfølging slik at 	
kommunen vanskelig kunne ta over arbeidet etterpå. 	Som nevnt ovenfor virket 	
administrasjonens kompetanse svakere der konsulenter hadde vært inne	, noe som både 	
kan komme av at det nettopp var grunnen til at konsulenter ble brukt, 	samtidig som bruk 	
av konsulenter kan gi 	færre ressurser til egenopplæring. Eierskapet til planene kan også 	
bli svekket av at utredningen settes ut til eksterne.	 	
En del kommuner hadde lagt vekt på at de ville gjøre planleggingen selv, for å sikre 
eierskap t	il planene. Andre igjen hadde gode erfaringer ved at de fikk en definisjon og 	
bred kartlegging av status i kommunen, som ga et godt grunnlag for videre arbeid.	 	
Intervjuene ga inntrykk av at kommunen fikk mest nytte av eksterne der det var tett 
samarbeid me	d 	konsulenten. Da kunne kommunen lettere lære underveis og ta over 	
arbeidet i etterkant. 	 	
Som vi ser av figur 	4.3	 var det kun et	 fåtall av kommunene	 som lot 	eksterne aktører 	
utarbeide planen uten noen form for egeninnsats 	(10 prosent), de fleste samarbeide	t med 	
eksterne konsulenter eller andre eller utførte arbeidet selv (samlet 8	5 prosent). 	De fleste 	
som utarbeidet gjeldende klima	- og energiplan i samarbeid med ekstern aktør 	(64 	
prosent) rapporterer at samarbeidet var tett.	 	
Figur 	4.3 	Aktører som har bidratt i utarbeidelsen av planen	 	
A – Hvem har utarbeidet gjeldendene 	
klima	- og energiplan?	 	
B – Gitt samarbeid med ekstern aktør, 	
hvordan var samarbeidet?	 	
 	 	
N=249	 	N=125	 	
Kilde: Vista Analyse	 5,2	
10,4	
33,7	
50,6	
0
10
20
30
40
50
60	
Vet ikke	Ekstern aktør
(konsulenter,
næringsliv	
etc.)	
Kommunen	
selv	
Kommunen
og ekstern	
aktør i	
samarbeid	
Prosentandel av 	respondentene 64,0	
18,4	
8,8	8,8	
0
10
20
30
40
50
60
70	
Samarbeidet	
var tett	
Samarbeidet
var sporadisk	
Vet ikke	Annet	
Prosentandel av 	respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
Ansvarlig for oppføl	ging	 	
En indikator på at det oppfølgende arbeidet tas på alvor er om kommunene har lagt opp 
til å evaluere fastsatte mål og delmål i klima	- og energiplanleggingen. 	De fleste 	
rapporterer at de bare har sporadiske 	evalueringer	 (30 prosent), se figur 	4.4. 	Bare	 18 	
prosent meldte at de har regelmessige rapporteringer. Inntrykket fra dybde	intervjuene 	
var også at det var lite vekt på evalueringer, gjerne begrunnet i manglende behov meldt 
fra sentralt hold. 	Inntrykket fra dybdeintervjuene var at kommunene kunne ha 	god 	
oversikt over selve status uten å gjøre formelle evalueringer. 	Mens selve planarbeidet var 	
tungt forankret hos politikere og toppledelse, er oppfølging og evaluering lagt på 
fagansvarlige i administrasjonen. Fag	ansvarlige innenfor klima, energi og mil	jø sto for 	
ansvaret i 57 prosent av kommunene. Rådmann	/Assisterende rådmann var ansvarlig for 	
å ha oversikt over resultater og måloppnåelse i 	29 prosent av evalueringene, noe som 	
trolig gjelder for mindre kommuner	. 	
Figur 	4.4 	Evaluering av fastsatte mål	 	
A – Legges det opp til evalueringer i forhold til fastsatte mål i klima	- og energiplanen	 
 	
N=246	 	
B – Hvis ja på forrige spørsmål, hvilken person eller personer er ansvarlig for å ha 	
oversikt over resultater og 	måloppnåelse i planperioden?	 	
 	
N=118	 	
Kilde: Vista Analyse	 17,9	
24,0	
28,0	
30,1	
0	10	20	30	40	
Ja, vi har gjennomført og vil gjennomføre ev. regelmessig	
Nei, men evalueringer er under planlegging	
Nei, ikke i det hele tatt	
Ja, vi har sporadiske evalueringer	
Prosentandel av respondentene 2,5	
19,5	
22,9	
26,3	
28,8	
37,3	
0	10	20	30	40	
Vet ikke	
Miljøvernsjefen	
Teknisk sjef	
Annet	
Rådmann/Assisterende rådmann	
Klima- og energiansvarlig i administrasjonen	
Prosentandel av respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	48	 	
Integrering i kommunens arbeid	 	
Inntrykket f	ra 	dybde	intervjuene 	var 	at planene 	først og fremst 	var samkjørt med areal	- 	
og samfunnsdelen og 	bud	sjett/	økonomiplanen. Tiltakene var først og fremst knyt	tet til 	
energi	tiltak i bygg, noe som innebar kortsiktige utgifter på investeringssiden og lang	-	
siktige utgiftsreduksjoner gjennom energisparing. Det andre hovedområdet for virke	-	
midler var knyttet til arealplanlegging. Der er budsjettkonsekvensene mindre	, og klima	- 	
og energi	vennlige arealtiltak vil samordnes med areal	- og samfunnsdelen av kommune	-	
planene. 	 	
Som vi ser av figur 	4.4	, oppga om lag halvparten av kommunene at klima	- og energiplanen 	
er direkte integrert i budsjett	- og økonomiplanen. Det 	synes å	 samsvare med 	at klima og 	
energi ikke blir prioritert når det kommer til økonomiske avveininger	, jamfør diskusjonen 	
ovenfor	. I den grad kommunale beslutninger gjennomføres, er det når de er økonomisk 	
lønnsomme og allerede en del av kommuneplane	n. Tiltakene	 inngår i større grad (72 	
prosent) i kommuneplanens areal	- og samfunnsdel, som generelt ikke utløser større 	
økonomiske kostnader fra kommunens side.	 	
Figur 	4.5 	I hvilken grad er klima	- og energiplanen integrer	t i overordnede 	
planer	 	
A – Kommuneplanens areal	- og 	
samfunnsdel	 	
B – Budsjett	- og økonomiplan	 	
 	 	
N=244. Kilde: Vista Analyse	 	
4.5	 Måloppnåelse	 	
Kommunene nevnte økonomiske begrensninger som viktigste barriere mot 
gjennomføring av tiltak. Likevel er 	hovedinntry	kket fra dybdeintervjuene at 	
respondentene mente 	tiltakene i handlings	planen 	var 	blitt gjennomført	, og at de 	målene 	
de hadde satt var innfridd. 	De fleste mente de hadde hatt realistiske forventninger og at 	
de var omtrent i rute. Det tyder på at de setter 	seg mål som var i tråd med økonomisk 	
barrierer, men at de ser muligheter for å oppnå mer om de fikk tilskuddsmidler som ikke 
konkurrerte med andre kommunale oppgaver. Kommunene ga også inntrykk av at 
planene var fleksibelt utformet i form av «bør»	-målsetti	nger, snarere enn «skal»	-	
målsettinger. 	Planene spenner ofte langt fram i tid 	– gjerne til 2020 	– og vurderingen gikk 	
da på om de var omtrent på linje med forventet utvikling. 	 	
Av den 	web	-baserte undersøkelsen ser vi at de fleste (69 prosent) mener de har s	ikret at 	
planen følges etter intensjonen, se figur	 4.6	A. Dette skjer uten at de fleste har etablert 	
arbeidsrutiner for jevnlig oppdater	ing av 	måloppnåelsen. 	 20,9	
51,2	
20,5	
5,3	2,0	
0
10
20
30
40
50
60	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene 8,6	
43,0	
35,2	
9,4	
3,7	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	
Vi spurte også om hva de trodde var nettoeffekten av de statlige planretningslinjene. De 
fleste me	nte at planretningslinjene hadde hatt en positiv bevisstgjørende effekt, og at det 	
var lettere å få gjennomslag hos politikere og å forankre tiltak når staten på denne måten 
ga signaler om viktigheten av klima	- og energitiltak. 	 	
Det var imidlertid litt var	ierte tilbakemeldinger på om kommunen ville endre politikken 	
ders	om staten trakk bort retningslinjene. Noen mente det ville redusere fokus på 	
området, mens andre mente at bevisstheten var såpass høy at kommunen ville gjøre sine 
prioriteringer uavhengig av 	dette signalet fra sentralt hold, og at de vil fortsette som før 	
selv om kravene blir borte. For eksempel vil energieffektivisering fortsette siden dette er 
økonomisk lønnsomt.	 	
I figur 	4.6	C ser vi at 	37	 prosent mener planen i 	stor 	grad 	og	 i noen 	grad 	er utarbei	det fordi 	
man måtte	, den har ingen reell innvirkning på kommunens aktiviteter. 	Derimot er opp	-	
følgingen av planen svært avhengig av enkelt	personer. 	 	
Figur 	4.6 	Måloppnåelse	 	
A – Kommunen har arbeidet med å sikre at 	
planen følges etter intensjonen	 	
B – Det er etablert arbeidsrutiner som 	
jevnlig oppdaterer måloppnåelsen i planen	 	
 	 	
C – Planen er bare utarbeidet fordi vi 	
måtte, den har ingen reell innvirkning på 	
kommunens aktiviteter	 	
D – Oppfølgingen av planen blir dårligere 	
hvis bestemte personer slut	ter å jobbe i 	
kommunen	 	
 	 	
N=244. Kilde: Vista Analyse	 	
4.6	 Råd fra kommuner til kommuner	 	
I dybdeintervjuene spurte vi om kommunene hadde erfaringer de ønsket å dele med 
andre kommuner. Viktige råd faller sammen med suksessfaktorene nevnt ovenfor, det vil 
si: 14,0	
54,7	
25,5	
3,7	2,1	
0
10
20
30
40
50
60	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene 9,9	
15,6	
48,1	
22,2	
4,1	
0
10
20
30
40
50
60	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene 5,3	
31,7	
35,4	
22,6	
4,9	
0
5
10
15
20
25
30
35
40	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene 17,3	
38,7	
24,7	
9,5	9,9	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
I stor grad	I noen
grad	
I liten grad	Ikke i det
hele tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av 	respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	50	 	
 	Sikre g	od forankring	. God forankring i administrasjonen og i forhold til politikere 	
fra starten av er et grunnleggende fundament for 	gjennomføring og oppfølging av 	
klima	- og energiplanene	. Forankring av 	utarbeiding og oppfølging av 	plan	er 	i 	
politiske ved	tak er en vesentlig styrke for 	senere gjennomføring av 	konkrete tiltak.	 	
 	Etablere g	ode nettverk	. Gode nettverk 	gir 	tilgang til informasjon og støtte når det 	
oppst	år	 	utfordringer knyttet til kompetanse og politiske prosesser. De 	
kommunene som lærte av og st	øttet seg til andre ga tydelig uttrykk for at dette var 	
viktig for fram	driften i klima	- og energiplanleggingen. 	 	
4.7	 Råd fra kommuner til stat	 	
Kommunene ga generelt uttrykk for at 	positivt engasjement 	for 	klima	- og energiplaner 	i 	
kommunestyrer og administrasj	on, og at planene ble utformet i tråd med det kommunene 	
oppfattet var retningslinjene. 	Det generelle inntrykket var også at planene var godt 	
forankret. Begrensningene i forhold til å gjennomføre tiltak var 	økonomiske 	rammer 	og 	
avveininger mellom kommunale 	tjenester versus klima	tiltak som ikke gir positive 	
nyttevirkninger for kommunene	. Videre ble 	manglende interesse for resultater fra statlig 	
hold	 framholdt som en demotiverende faktor	. Mange 	ga også uttrykk for at de hadde bare 	
vage oppfatninger av effekte	r av tiltakene. Dette henger sammen med problemene med å 	
identifisere utslipp, virkemidler, målsettinger, framskrivninger og forholdene mellom 
disse.	 	
Vi oppsummerer følgende ønsker i forhold til statlige myndigheter 	som framkom i 	
intervjuene:	 	
 	Konkretiseri	ng av hvordan planene kan utformes	. D	et uttrykkes behov for faglig 	
begrunnede konkretiseringer av hvilke tiltak som kan virke, og som tar høyde for 
at 	kommunene 	er forskjellige med hensyn til utslippskilder og påvirknings	-	
muligheter	. 	
 	Klare indikatorer for	 måling av resultater	. Felles beregningsnormer for 	
indikatorer for 	oppnådd energisparing og utslippsreduksjoner.	 	
 	Mottaker for resultatene	. Forventninger til rapportering av resultater vil virke 	
motiverende for gjennomføring av planene.	 	
 	Finansiering /delfin	ansiering av tiltak	. Støtte til gjennomføring av tiltak vil 	
virke både motiverende og bidra til å redusere den økonomisk	e barriere	r. 	
 	Behov for 	bistand til samordning av 	regional	e klimatiltak	. Regional 	
koordinering kan 	gi stordriftsfordeler ved samordning 	av tiltak i nærliggende 	
kommuner	. 	
 	Hjelp til nettverksbygging	. Nettverk oppgis som et stort potensiale for 	
kunnskapsspredning og motivasjon for 	arbeid med planene	.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	
5 	Kommunenes selvinnmeldte behov for v	eiledning	 	
Vårt mandat innebærer også å	 gi anbefalinger 	for utforming av veiledning til kommunene 	
og fylkeskommunene som kan bidra til at kommunene kommer fra plan til handling.	 Før 	
vi kommer med vår anbefaling i kapittel 6, er det nyttig å få en oversikt over hvilke	n 	
veiledning som ble benyttet ved utarbeidels	en av eksisterende klima	- og energiplaner 	og	 	
hva kommunesektoren selv mener de har behov for.	 	
I a	vsnitt 5.1 	starter vi med å 	gi en oversikt over 	det viktigste 	veiledningsmateriellet som 	
er tilgjengelig på området. 	Avsnitt 5.2 gir 	en oversikt over 	hvordan 	eksisterende 	
veilednings	materiell er benyttet i utarbeidelsen av gjeldende klima	- og energi	planer. I 	
avsnitt 5.	3 gir vi en beskrivelse av 	hvilke områder 	kommunene selv mener det	 er behov 	
for 	bedre 	veiledning	, mens 	vi 	i avsnitt 5.	4 gjengir selvinnmeldt beh	ov for hvilken form 	
veiledningen bør ha. Til slutt, i avsnitt 5.5, oppsummerer vi hva kommunene selv mener 
de har behov for.	 	
5.1	 Oversikt over veiledningsmateriell på området	 	
Ved hjelp av Miljødirektoratet har vi identifisert seks hjelpemidler som kan være ti	l hjelp 	
i utarbeidelsen av klima	- og energiarbeidet og det påfølgende arbeidet:	 	
 	Veiledning i klima	- og energiplanlegging på 	www.miljøkommune.no	 	
 	Enovas veileder fra 2008	: Energi	- og klimaplanlegging i kommunene 	– en 	
veiledning i prosessen	 	
 	Enovas veileder fra 200	7: Alle kommunene bør ha en klima	- og energiplan	 	
 	Veiledning på Miljødirektoratets 	nettsider	 	
 	NVEs veileder fra 2009:	 Veileder i lokale energiutredninger	 	
 	KOMPLETT 	– KS’	 planverktøy for energi	- og klimatiltak	 i kommunene	 	
5.2	 Veiledning under utarbeidelsen av gjeldende planer	 	
Vi starter med å undersøke i	 hvilken grad 	prosjektlederne som svarte på spørre	under	-	
søkelsen, om lag 100 personer, var kjent med og benyttet tilgjengelig veilednings	materiell 	
i planarbeide	t. Resultatene er oppsummert i figur 5.1.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	52	 	
Figur 	5.1 	I hvilken grad prosjektlederne var kjent med og benyttet tilgjengelig 
veilednings	materiell i planarbeidet	 	
 	
N=99	-10	0. Kilde: Vista Analyse	 	
Som vi ser fra figure	n, brukte 72 og 67 prosent av prosjektlederne 	Enovas to veiledere 	fra 	
hhv. 2008 og 2007, mens 42 prosent av kommunene benyttet NVEs veileder fra 2009. En 
årsak til at NVEs veileder ble mindre benyttet 	kan være 	at denne ble tilgjengeliggjort på 	
et senere ti	dspunkt	. 30 prosjektledere kjente til veilederen	, men benyttet den ikke. 	KS’ 	
veileder KOMPLETT var minst kjent, og var også minst brukt. 	 	
Figur 	5.2 	I hvilken grad kommunene fikk veiledning under utarbeidelsen 	av 	
gjeldende klima	- og energiplan	 	
 	
N=236. Kilde: Vista Analyse	 42,0	
18,0	
12,0	
18,0	
10,0	
72,0	
14,0	
5,0	
1,0	
8,0	
67,0	
15,0	
7,0	
0,0	
11,0	
34,0	
26,0	
19,0	
1,0	
20,0	
25,0	
30,0	
18,0	
8,0	
19,0	
4,0	
14,1	
41,4	
18,2	
22,2	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	
Jeg er kjent med	
veiledningsmateriellet og	
det ble benyttet til å	
utarbeide gjeldende plan	
Jeg er kjent med	
veiledningsmateriellet,
men det ble ikke benyttet
til å utarbeide gjeldende	
plan	
Jeg var ikke kjent med	
veiledningsmateriellet når	
planen ble utarbeidet	
Veiledningsmateriellet var
ikke tilgjengelig når planen	
ble utarbeidet	
Jeg kan ikke svare på dette	
spørsmålet	
Prosentandel av respondentene	
miljøkommune.no	Enovas veileder fra 2008	Enovas veileder fra 2007	
Miljødirektoratets nettsider	NVEs veileder fra 2009	KOMPLETT 46,2	
19,1	
8,5	
17,8	
8,5	6,4	
38,9	
23,9	
13,2	
17,5	
1,3	
17,8	
39,0	
21,6	20,3	
4,2	
17,4	
34,7	
22,9	20,8	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
I stor grad	I noen grad	I liten grad	Ikke i det hele	
tatt	
Vet ikke	
Prosentandel av respondentene	
Innleid konsulent	Enova	Fylkesmann	Fylkeskommune

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	
En overvekt av kommunene brukte innleide konsulenter under utarbeidelsen av planene. 
65 prosent brukte konsulenter i stor eller noen grad. Videre fikk 45 prosent veiledning fra 
Enova. Fylkesk	ommunen ble noe mer brukt enn fylkesmannen. 	 	
Bildet 	ble bekreftet i dybdeintervjuene	, der hovedvekten ble lagt på konsulentbruk når vi 	
spurte i hvilken grad kommunen hadde fått veiledning i arbeidet. 	 	
5.3	 Behov	 for 	bedre 	veiledning	 	
Vi spurte om kommunene hadd	e behov for bedre veiledning i både den 	web	-baserte 	
undersøkelsen og i dybdeintervjuene. I den 	web	-baserte undersøkelsen svarte 72	 prosent	 	
av respondentene	 at de har 	behov for bedre veiledning i 	framtidig utarbeidelse av 	klima	- 	
og energiplan	er	. 	
Det er int	eressant å undersøke om 	behovet er større for 	små kommuner. 	I figur 5.3	A viser 	
vi hvor stor andel av småkommunene (under 3200 innbyggere) som mener de har behov 
for bedre veiledning, mens figur 5.3B viser hvor stor andel av øvrige kommuner som 
mener det sa	mme. 	Andelen som mener de har behov for 	bedre 	veiledning 	er 	lavere	 for 	
småkommuner 	(66 prosent) 	enn for øvrige kommuner (75 prosent). 	 	
Med dette resultatet som eneste vurderingskilde er det derfor ikke grunnlag for å si at 
små	 kommuner har et mer omfattend	e veiledningsbehov enn større kommuner	, heller 	
det motsatte	. I utgangspunktet skulle en vente det omvendte resultatet, siden kompetanse 	
og nettverk er svakere for små kommuner. En mulig 	forklaring	 er at små kommuner 	
generelt bruker mindre tid på klima	- og 	energiplaner og 	allerede 	har mye tilgjengelig 	
veiledningsmateriell som 	klima	- og energiansvarlig 	ikke har hatt ressurser til å sette seg 	
inn i, mens større 	kommu	ner kan engasjere seg 	mer 	i spørsmålet og derfor ønsker utvidet 	
innsikt. 	 	
Figur 	5.3 	Har din kommune behov for 	bedre 	veiledning i utarbeidelsen av 	
framtidige klima	- og energiplaner?	 	
A – Blant småkommuner (under 3200 	
innbyggere)	 	
B – Øvrige kommuner (3200 innbyggere 	
eller mer)	 	
 	 	
N=	80	 	N=	162	 	
Kilde: Vist	a Analyse	 	
5.4	 Behov for bedre veiledning	 - Innhold 	 	
De som oppga behov for	 bedre	 veiledning b	le spurt om dette gjaldt innenfor noen 	
predefinerte alternativer	, se figur 5.4. 	Blant annet ønsker kommunene veiledning til 66,3	
33,8	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	
Ja	Nei	
Prosentandel av 	respondentene 75,3	
24,7	
0
10
20
30
40
50
60
70
80	
Ja	Nei	
Prosentandel av 	respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	54	 	
analyser av tiltak og generell veiledning i	nnenfor klima	- og energifaglige spørsmål. De 	
ønsker gode eksempler på tiltak gjennomført i andre kommuner. Dette sammenfaller med 
tydelig uttrykte ønsker om nettverk og 	om 	å lære av andre kommuner. Videre uttrykkes 	
ønsker om veiledning i hvordan utslipp, f	ramskrivninger og effekter av virke	midler skal 	
måles. 	 	
Figur 	5.4 	Blant kommuner som uttrykker behov for veiledning, på hvilke 
områder er det behov for veiledning?	 	
 	
N=175. Kilde: Vista Analyse	 	
Dette ble utdyp	et i dybdeintervjuene, der det framkom ønsker om klare råd, eksempler 	
og konkretisering av hvordan planene kan utformes, og indikatorer for måling av 
resultater. 	 	
Respondentene 	ga 	uttrykk for at de visste hvor de skulle finne informasjon, 	og at 	denne 	
var s	predt på mange kilder. Det var tydelig at kommunene brukte 	for	skjellige 	kilde	r. De 	
ønsket ikke 	mer 	generell	 veiledning, men de var opptatt av 	metoder for konkrete 	
beregninger. 	 	
Det identifiserte veiledningsbehovet fra dybdeintervjuene kan oppsummeres i fø	lgende 	
underpunkter:	 	
 	konkretisering av hvilke typer tiltak som gir hvilke typer effekter på klima og 
energibruk	 	
 	metode for framskrivninger	 	
 	konkretisering av hvordan effektene skal måles i	 form av utslipp/	energibruk, 	
eller indikatorer for dette	 	
 	enkel tilgje	ngelig, 	kortfattet informasjon om de mest relevante kilder og linker	 	
5.5	 Behov for bedre veiledning	 - Form	 	
Veiledning i klima	- og energiarbeidet kan innrettes på ulike måter. For å få et grep om 	
hvilken veiledningsform k	ommunene 	selv ønsker inkluderte vi spør	smål om dette i den 4,6	
6,9	
14,3	
33,7	
45,1	
60,6
62,3	
68,6	
71,4
71,4	
0	20	40	60	80	
Annet	
Vet ikke	
Innenfor bruk av innsigelser	
Innenfor planfaglige spørsmål rettet mot andre planfaglige spørsmål	
(eksempelvis forholdet til andre planretningslinjer)	
Innenfor planfaglige spørsmål rettet mot statlig retningslinje for klima-	
og energiplanlegging i kommunene	
Generell veiledning om hvordan kommunens virkemidler kan benyttes	
innen arbeid med å redusere klimagassutslipp og energibruk	
Utarbeidelse av data over utslipp totalt og fordelt på sektorer/områder,	
herunder fremskrivninger	
Gode eksempler på tiltak gjennomført i andre kommuner	
Innenfor klima- og energifaglige spørsmål	
Utarbeidelse av tiltaksanalyser, herunder samfunnsøkonomisk	
vurdering av tiltak	
Prosentandel av respondentene

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	
web	-baserte spørreundersøkelsen. Vi stilte spørsmålet: 	I hvilken grad mener du at din 	
kommune vil dra nytte av følgende veiledningsmateriell eller 	–tiltak?	 Vi ba dem gi sin 	
vurdering for følgende materiell og tiltak:	 	
 	Skriftlig veileder 	rettet mot kommunestyret/folkevalgte	 	
 	Skriftlig håndbok rettet mot de i administrasjonen som utarbeider planen	 	
 	Veiledning på miljøkommune.no	 	
 	Nettverk for klima	- og energiplanlegging i fylket	 	
 	Nasjonalt nettverk for klima	- og energiplanlegging	 	
 	Tettere dialog 	med fylkesmannen	 	
 	Faglige seminarer	 i regi av stat eller fylkesmann	 	
Svarene på spørsmålet fra respondentene som hadde hovedansvar for å utarbeide 
gjeldende klima	- og energiplan er oppsummert i 	figur 5.5	. 	
Figur 	5.5 	I hvilken grad har kommunene nytte av følgende veilednings	materiell 	
eller 	– tiltak?	 	
 	
N=165	-169. Kilde: Vista Analyse	 	
Som vi ser fra figuren ønsker de fleste en skriftlig håndbok rettet mot administrasjonen	 	
og faglige seminarer i regi av stat eller f	ylkesmann	. Nesten 	90 prosent av de som ønsket 	
bedre veiledning ønsket dette i stor eller noen grad.	 	
5.6	 Oppsummering	 av veiledningsbehovet	 	
Mens figur 5.5 svarer på formen på ønsket veiledningsmateriell, gir 	figur 5.4 og 	dybde	-	
intervjuene innsikt på hvilke tema	områder	 de ønsker mer veiledning	. 	
Den web	-baserte undersøkelsen viser at over 70 prosent av kommunene ønsker bedre 	
veiledning i utarbeidelsen av framtidige planer	. Blant de kommunene som sier at de har 	
behov for bedre veiledning sier over 60 prosent at de 	har behov for veiledning innenfor 	
temaområdene:	 59,2	
37,5	36,5	
32,3	30,2	
18,8	
15,2	
29,6	
53,0	51,5	49,1	50,3	47,9	
38,8	
5,9	6,0	4,8	
13,2	12,4	
22,4	
35,2	
0,6	0,0	0,6	0,6	1,2	1,8	3,0	4,7	3,6	
6,6	4,8	5,9	
9,1	7,9	
0
10
20
30
40
50
60
70	
Skriftlig håndbok
rettet mot de i
administrasjonen
som utarbeider	
planen	
Faglige seminarer i
regi av stat eller	
fylkesmann	
Veiledning på	
miljø-kommune.no	
Nettverk for klima-	
og	
energiplanlegging i	
fylket	
Skriftlig veileder	
rettet mot	
kommune-styre/	
folkevalgte	
Tettere dialog med	
fylkesmannen	
Nasjonalt nettverk	
for klima- og	
energiplanlegging	
Prosentandel av respondentene	
I stor grad	I noen grad	I liten grad	Ikke i det hele tatt	Vet ikke

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	56	 	
 	Utarbeidelse av tiltaksanalyser, herunder samfunnsøkonomisk vurdering av 
tiltak	 	
 	Innenfor klima	- og energifaglige spørsmål	 	
 	Gode eksempler på tiltak gjennomført i andre kommuner	 	
 	Utarbeidelse av data over utslip	p totalt og fordelt på sektorer/områder, herunder 	
framskrivninger	 	
 	Generell veiledning om hvordan kommunenes virkemidler kan benyttes innen 
arbeid med å redusere klimagassutslipp og energibruk	 	
Dette ble utdypet i dybdeintervjuene, der det framkom ønsker om 	klare råd, eksempler 	
og konkretisering av hvordan planene kan utformes, og indikatorer for måling av 
resultater. Respondentene ga uttrykk for at de 	vet	 hvor de 	kan 	finne informasjon	. 	
Informasjonen er 	spredt	, og 	kommunene 	bruker 	for	skjellige kilder. 	Kommun	ene ønsker 	
ikke generell veiledning, men de 	er	 opptatt av metoder for konkrete beregninger. Det 	
identifiserte veiledningsbehovet fra dybdeintervjuene kan oppsummeres i følgende 
underpunkter:	 	
 	Konkretisering av hvilke typer tiltak som gir hvilke typer effekt	er på klima og 	
energibruk	 	
 	Metode for framskrivninger	 	
 	Konkretisering av hvordan effektene skal måles i	 form av utslipp/	energibruk, 	
eller indikatorer for dette	 	
 	Enkel tilgjengelig, 	kortfattet informasjon om de mest relevante kilder og linker	 	
Nesten 90 prosent	 av de som ønsket bedre veiledning ønsket en skriftlig håndbok rettet 	
mot administrasjonen i stor eller noen grad. Nesten like stor andel ønsker faglige 
seminarer i regi av stat eller fylkesmann.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	
6 	Oppsummering og 	anbefaling	 	
Statens planretningslinjer 	(SPR)	 blir i stor grad fulgt	 	
Med utgangspunkt i plangjennomgangen, spørreundersøkelsen og intervjuene er vår 
vurdering at kommunenes og fylkeskommunenes klima	- og energiplaner i stor grad opp	-	
fyller SPR. Det er imidlertid viktig å merke seg at det svikter på no	en områder i forhold til 	
hva SPR sier at planene 	bør	 inneholde. Plan	gjennom	gangen viser at 47 prosent av 	
kommunenes klima	- og energi	planer mangler 	framskrivinger	 av klima	gassutslipp, mens 	
over 60 prosent av planene mangler framskrivninger av energibruk	. 	
Ifølge SPR skal klima	- og energiplanen inneholde en 	utredning	 av virkemidler 	som tenkes 	
benyttet for å nå målsettingene	. For å undersøke om planene inkluderer utred	ninger 	
kartla vi hvor stor andel av klima	- og energiplanene som inneholder vurder	ing av 	
tiltakenes effekt på målene, samt om kom	munene har benyttet økonomiske betraktninger 	
til å prioritere mellom tiltak. Økonomiske betraktninger er definert som at kommunen 
enten har prioritert tiltakene etter tiltakskostnader eller prioritert ved å se tilta	ks	-	
kostnadene opp mot effektene av tiltakene på målet. Vår vurdering er at planen har 
høyere troverdighet og i større grad er etterprøvbar hvis den ikke bare dokumenterer 
planlagte tiltak, men også vurderingene som ligger til grunn for valgene. Vi finner a	t under 	
halvparten av planene i gjennomgangen dokumenterer vurderinger av tiltakenes effekt 
på målene, mens nesten 3 av 4 planer dokumenterer økonomiske betrakt	ninger ved 	
prioritering mellom tiltak.	 	
Klima	- og energiplanene skal ifølge SPR også inneholde e	t ha	ndlingsprogram med en 	
tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av 	planen	. Vi finner at 1 av 3 planer i gjennom	-	
gangen 	mangler en tidsplan som viser når tiltakene skal gjennomføres. Vår vurdering er 	
at et handlingsprogram må ha en tidsplan. Uten en tydel	ig tidsplan vil den ha begrenset 	
verdi for det opp	følgende arbeidet.	 	
En fellesnevner mellom elementene som ikke inkluderes i planen, er at disse er relativt 
tekniske i forhold til øvrige elementer. Det krever eksempelvis økonomisk og regne	-	
teknisk kompeta	nse for å gjennomføre fram	skrivninger. Videre trengs klima	- og energi	-	
faglig kompetanse for å vurdere tiltakenes effekt på målene. Økonomiske betraktninger 
av tiltak krever både at man kartlegger tiltakenes effekt på mål og identifiserer kostnaden 
ved å g	jennomføre tiltakene.	 	
Kommunene mener de har oppnådd egne mål	 	
Hovedinntrykket fra dybdeintervjuene er at de 	tiltakene 	som kommunene og fylkes	-	
kommunene har beskrevet 	i handlings	planen	e er	 gjennomført	, og at de har oppnådd egne 	
klima	- og energi	mål	. Dybdein	tervjuene gir inntrykk av at kommunene har hatt realistiske 	
forventninger til hva de har kunnet oppnå. I den web	-baserte undersøkelsen oppgir også 	
kommunene at de har hatt ambisiøse mål og at tiltakene har vært realistiske å innfri.	 	
Disse funnene sier imid	lertid ikke noe om hvor 	omfattende	 tiltakene har vært, og om de 	
har vært langt fra eller nær det øvre potensialet for energisparing og tiltak med antatte 
klimaeffekter. Det er fullt mulig at kommunene har realisert få av mange mulige tiltak, 
samtidig som d	e mener at de har vært ambisiøse gitt egne økonomiske og praktiske 	
ramme	betingelser.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	58	 	
Den tekniske delen av planleggingen fremstår som spesielt utfordrende	 	
I utarbeidelsen av framtidige planer ønsker over 70 prosent av kommunene bedre 
veiledning. Det saml	ede inntrykket fra den web	-baserte spørre	under	søkelsen og dybde	-	
intervjuene er at det uttrykte veiledningsbehovet utløses av utfordringene knyttet til de 
tekniske delene av planleggingen. Dette gjelder utfordringer ved:	 	
 	framskrivninger av utslipp, 	 	
 	ident	ifisering av tiltak, 	 	
 	beregninger av tiltakenes effekter, 	 	
 	økonomiske betrakt	ninger ved prioritering mellom tiltak, og 	 	
 	evalueringer av mål	oppnåelsen. 	 	
Funnet bekreftes av gjennomgangen av kommunenes planer, som viser at 47 prosent av 
kommun	enes og fylk	enes klima	- og energi	planer ikke inne	holder framskrivinger av 	
klimagassutslipp og 46 prosent av planene mangler vurderinger av tiltakenes effekt på 
målene. Det er heller ikke uttrykt økonomiske betraktninger i prioritering mellom tiltak. 	 	
Det faktum at S	SB har lagt ned den kommunale klima	- og energistatistikken bekrefter de 	
tekniske utfordringene kommunene står overfor i planleggingen. Det er ikke tvil om at det 
er meget krevende å gjøre beregninger av klimautslipp og energibruk på kommunalt nivå. 
Situasj	onen er derfor at m	ange kommuner 	arbeider parallelt med utvikling av 	
beregningsmetodikk.	 	
Barrierene er størst for de små kommunene	 	
Plangjennomgangen og dybdeintervjuene viser at kommuner med få innbyggere (små 
kommuner) har spesielt store utfordringer. For	 det første har kommuner med få inn	-	
byggere begrensede muligheter til å bruke areal	- og transportplanleggingen til å påvirke 	
klimagassutslipp. For det andre har små kommuner kompetansemessige utfordringer. 
Det er vanskeligere for små kommuner å bygge opp g	ode fagmiljøer. Klima	- og energi	-	
ansvarlige har færre personer å spille ball med og har i større grad andre arbeidsoppgaver 
enn de som er ansvarlige i større kommuner. Mange av de små kommunene har store 
avstander til andre, noe som vanskeliggjør oppbyggin	g og vedlikehold av nettverk. De små 	
kommunene er samtidig mer sårbare for at oppbygd kompetanse forsvinner når sentrale 
personer slutter å jobbe i kommunen. 	 	
Det er også verdt å nevne at representanter fra større byer, som var for små til å komme 
inn unde	r Framtidens byer	, ga uttrykk for frustrasjon over å stå utenfor, samtidig som de 	
står overfor samme krav til planlegging som de store bykommunene. Samtidig ga de 
største	 bykommunene uttrykk for at de hadde større nytte av nettverksfordeler og flere 	
av dis	se nevnte nettverk og kompetansestøtte fra 	Framtidens byer	 som svært nyttig.	 	
Forankring, nettverk og samarbeid fremstår som de største suksessfaktorene	 	
Vår undersøkelse tyder på at det er tre suksessfaktorer for å komme fra plan til handling. 
I dybdeinterv	juene kom det for det første fram en tydelig sammenheng mellom 	
kommunene som rapporterte positive tiltak og bevissthet rundt oppfølging, og grad av 
forankring hos de folkevalgte helt fra man startet planprosessen. Enkeltpersoners 
engasjement, blant politik	ere og/eller i administrasjon, oppgis også som en nødvendighet 	
for suksess.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	
Faglige nettverk internt i kommunen eller eksternt i regi av stat/fylkesmann fremstår 
også som en nødvendighet. Slike nettverk gir administrasjonen tilgang til faglig støtte, 
motiv	erer utarbeiding av planer og kreative forslag. Kommuner i 	Fra	mtidens byer 	og 	
andre store kommuner med gode interne fag	miljøer har derfor et kompetansefortrinn i 	
forhold til kommuner uten tilgang på liknende faglige møteplasser.	 	
Den tredje suksessfaktoren	 er knyttet til samarbeid med kommunens energiverk. Sam	-	
arbeidet med energiverket ga både tilgang til kompetanse som kommunen selv ikke 
hadde, samtidig som de i samarbeid kunne utforme konkrete tiltak i forhold til for 
eksempel energieffektivisering.	 	
Ident	ifiserte forbedringspunkter	 	
For å bedre kunne legge til rette for at kommunene skal ha en aktiv rolle i klima	- og energi	-	
plan	leggingen, kan statlige myndigheter vurdere å bistå med:	 	
 Bedre måleverktøy og å tydeliggjøre forventninger. 	Det er behov for at my	ndig	-	
hetene tydelig	gjør forventninger til reduksjoner i klima	gass	utslipp og energibruk. 	
Forventningene bør ta høyde for at kommunene har ulike muligheter til å påvirke 
klimagassutslipp. Statlige myndigheter bør også tilby verktøy som mulig	gjør 	
kvantifi	ser	ing av resultater, både for å sikre god kvalitet og sammen	lignbarhet, og for 	
å unngå at mange kommuner arbeider med metode	utvikling parallelt. Dette vil 	
innebære å utarbeide felles beregnings	normer (i form av beregnings	modeller og 	
skriftlig veiledn	ing) for energibruk og klima	gassutslipp, med og uten tiltak. Dette 	
støttes av Østlandsforskning (2013) som finner at det er behov for nytt metode	- og 	
datagrunnlag for å sikre bedre styringseffektivitet i klima	- og energi	arbeidet. 	
Forventninger til rappor	tering av resultater vil også kunne virke motiverende for 	
gjennomføring av planene.	 	
 	
 Nettverksbygging og bistand til samordning av regionale klimatiltak. 	Kommuner 	
med svake nettverk vil kunne dra nytte av konkrete eksempler og praktiske råd basert 
på andr	es erfaringer. For å dra nytte av samkjørte tiltak på tvers av kommune	grenser 	
bør det legges til rette for regional koordinering. Nettverk av denne typen gir også 
potensiale for kunnskaps	spredning og økt motivasjon for arbeid med planene. Viktig	-	
heten av	 et godt kunnskapsgrunnlag understrekes av Leiren og Kasa (2010), som 	
finner at effekten av klima	- og energiarbeidet avhenger av administrasjon	ens kompe	-	
tanse og motivasjon.	 	
 	
 Koordinering mellom ansvarlige sektormyndigheter om veiledningen.	 Klima	- og 	
ener	giplan	leggingen er underlagt to overordnede sektormyndigheter, Klima	- og miljø	-	
departementet og Olje	- og energidepartementet. Følgelig har både Miljø	direktoratet, 	
Enova og NVE en rolle i klima	- og energiplanleggingen. I korte trekk kan man si at:	 	
- 	Miljød	irektoratet skal bidra til å redusere klimagassutslipp	 	
- 	NVE skal bidra til 	kostnadseffektive energisystem og hjelpe til 	med å realisere 	
en	 effektiv energibruk	 	
- 	Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og 
energiproduksjon	 	
Fylkesmannen har	 tilsyns	- og veiledningsansvar og KS har en aktiv rolle som 	
kommune	sektorens organisasjon. I dag finnes seks hjelpemidler for kommunal klima	-

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	60	 	
og energi	planlegging, utarbeidet av hhv. Miljø	direktoratet, NVE, Enova og KS. Vår 	
vurdering er at det er behov 	for koordinering av denne veiledningen.	 	
Et koordinert og samlet veilednings	materiale, i form av en skriftlig veileder eller en 	
nettside, bør komplementeres med beregnings	normer, gode eksempler og praktiske 	
råd.	 Et slikt veiledningsverktøy bør rettes mot	 de behovene kommunene har uttrykt 	
gjennom denne kartleggingen, se kapittel 5.6. Vår anbefaling bygger på funnet om at 
nesten 90 prosent av kommunene som ønsker bedre veiledning også ønsket en skriftlig 
håndbok rettet inn mot administrasjon. Nesten like ma	nge kommuner ønsket faglige 	
seminarer i regi av stat eller fylkesmann.	 	
Forventningene 	samsvarer 	ikke med 	påvirkningsmulighetene	 	
De foregående konklusjoner bygger på forutsetningen om at kommuner skal ha en aktiv 
rolle i klima	- og energiarbeidet. Dette pros	jektet gir delvis støtte til 	Harvold og Risans 	
(2010) funn om at kommunalt nivå ikke besitter de nødvendige midlene for å kunne 
gjennomføre effektive løsninger. Vi finner at det er betydelig variasjon mellom 
kommunenes påvirkningsmuligheter. Store kommuner	 kan ha en signifikant påvirkning 	
på klimagassutslipp og bidra til at nasjonale utslippsmål nås, mens mellomstore og små 
kommuner generelt har liten innvirkning.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	
Referanser	 	
Enova (2007): 	Energi	- og klimaplanlegging i kommunene 	– en veiledning i prosessen	, 	
Enova.	 	
Enova (2008): 	Alle kommunene bør ha en klima	- og energiplan,	 Enova.	 	
Forskrift 2009	-09	-04 nr. 1167: Statlige planretningslinje for klima	- og energiplanlegging 	
i kommunene.	 	
Harvold K. og L. C. Risan (2010): 	Kommunal klima	- og energiplanlegging, 	Notat 	
2010:107, NIBR.	 	
Leiren M. D. og S. 	Kasa 	(2010): 	Kommuner og klima 	– en sammenligning mellom Norge og 	
Sverige,	 CICERO Policy Note 2010:02, CICERO.	 	
NVE (2009): 	Veileder for lokale energiutredninger	, korrigert 25. august 2009, NVE.	 	
Vestlandsforskning (2012): 	Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak 	– 	
Sammendragsrapport	, rapport nr. 8/2012, Vestlandsforskning.	 	
Vista Analyse (2012): 	Klimabarrierer på kommunalt nivå	, Vista	-rapport 2012/25, 	
forfattere: Annegrete Bruvoll, Christian Grorud og Simen Pedersen	, Vista Analyse.	 	
Vista Analyse	 (2013): 	Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning	, Vista	-	
rapport 2013/34, 	forfatter: Simen Pedersen, 	Vista Analyse.	 	
Østlandsforskning (2013): 	Metode	- og datagrunnlag for kommunale og regionale energi	- 	
og klima	planer 	– rapport fra kvalifiseringsprosjektet for Oslofjordfondet	, OR.33.12, 	
Østlandsforskning.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	62	 	
Vedlegg 1 	– Dokumentasjon av plangjennomgangen	 	
V1.1	 Beskrivelse av utvalget	 	
Plangjennomgangen innebar en systematisk gjennomgang av 175 planer. De 175 planene 
ble valgt ut for å være representative i de dimensjoner vi mener kan ha innvirkning på 
kvaliteten på klima	- og energiplanene. 	 	
Et overordnet kriterium var at alle fylker skulle være representert med minst fire 
kommuner. Ellers ble de 	175 klima	- og energipl	anene ble trukket etter følgene utvalgs	-	
kriterier:	 	
 	Små og store kommuner sk	ulle	 være representert	 – for å sikre at vi kan 	
identifisere om kommunestørrelse kan forklare forskjeller (minimum 30 små	 	
kommuner og 30 store kommuner) 	– indikator: folkemengde	 	
 	Komm	uner med ulik grad av sentralisert 	sk	ulle	 være representert	 – for å 	
identifisere om distriktskommuner har andre utfordringer enn kommuner 
lokalisert i mer sentrale områder (minimum 30 kommuner med over 80 prosent 
bosatt spredtbygd og minimum 30 med over 80	 prosent bosatt tettbygd)	 – 	
indikator: 	Andel bosatt tettbygd og spredtbygd	 	
 	Kommuner 	med høyt og lavt økonomisk handlingsrom 	sk	ulle	 være 	
representert	 – slik at vi kan undersøke om kommuner 	med lavt økonomisk 	
handlingsrom 	har andre utfordringer enn kommuner 	med høyt handlingsrom 	
(minimum 20 kommuner med lavt økonomisk handlingsrom og minimum 20 
kommuner med høyt økonomisk handlingsrom)	 – indikator: 	Frie inntekter 	
korrigert for kommunens beregnede utgiftsbehov (tall fra Kommunal	- og 	
moderniserings	departemente	t) 	
 	Vekst	- og fraflyttingskommuner 	sk	ulle	 være representert	 – slik at vi kan 	
undersøke om endring i folketallet gjør det lettere/vanskeligere å nå klima	- og 	
energimålene (minimum 20 fraflyttingskommuner og 20 vekstkommuner skal 
være identifisert) 	– indikato	r: 	Endring i folkemengde	 	
 	Kommuner med ulik grad av politisk fragmentering	 	sk	ulle	 	være 	
representert	 – slik at vi kan identifisere om kommuner med fragmentert 	
kommunestyre har spesielle barrierer knyttet til å utarbeide realistiske planer og 
få til handling 	(minimum 20 kommuner med relativt lav partifragmentering og 	
minimum 20 kommuner med relativt høy partifragmentering) 	– indikator: 	
Herfindahlindeks over partifragmenteringen i kommunestyre	2 	
 	Landbrukskommuner 	sk	ulle 	være representert	 - slik at vi får testet 	om 	
kommuner med mye landbruk har andre utfordringer og bruker andre virkemidler 
enn kommuner med lite landbruk (minimum 20 kommuner med mye landbruk 
skal være representert i utvalget) 	- indikator: 	antall jordbruksbedrifter per 	
innbygger	 	
 	Industrikommuner me	d høye utslipp 	sk	ulle 	være representert	– slik at vi for 	
testet om kommuner med relativt mye industri (og relativt høye utslipp) har andre 	
 	 	 	
2 Hvis tre partier hver seg har 30 prosent av plassene	 i kommunestyret	 og et parti har 10 prosent av 	
plassene i	 kommunestyret beregnes herfindahlindeksen på følgende måte: 0,3	2+0,3	2+0,3	2+0,1	2 = 0,28.	 Det 	
er også mulig å undersøke om politisk sammensetning (som sosialistandelen) kan være en forklarings	-	
faktor.

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	
utfordringer enn gjennomsnitts	kommunen (minimum 20 kommuner med mye 	
industri skal være representert i utvalget) 	– kom	munene ble fastsatt i samråd med 	
oppdragsgiver	 	
Det er viktig å være klar over at noen kommuner ivaretar to eller flere utvalgskriterier	, 	
det gjør det mulig å gjennomgå i underkant av 	185	 planer og samtidig 	sikre at 	
utvalgskriteriene er ivaretatt. Figur V1.	1 illustrerer poenget. Som vi ser fra figuren 	
tilfredsstiller 65,2 prosent av kommunene et kriterium, 23,5 kommuner tilfredsstiller 2 
kriterier osv.	 	
Figur V1.1	 	Prosentandel av kommunene i utvalget som tilfredsstiller et eller flere 
kriterier	 	
 	
N=175. Kilde	: Vista Analyse	 	
Fylkeskommunene ble trukket ut for å ha en viss geografisk variasjon. Vi endte opp med 
å kartlegge innholdet i klima	- og energiplanene for Akershus, Hedmark, Hordaland, Nord	-	
Trøndelag og Finnmark.	 	
V1.2	 Dokumentasjon av spørsmålene	 	
Tabell V	1.1 dokumenterer hvilke spørsmål vi svarte på i plangjennomgangen.	 	
Tabell 	V1.1	 Spørsmål som ble besvart i plangjennomgangen, med svaralternativer	 	
Spørsmål	 	
Svar	-	
alternativer	 	
1 	Når ble planen vedtatt?	 	Årstall	 	
2 	Er planen en egen tematisk kommunedelplan 	(A	) eller e	r den integrert i 	
kommuneplanen (B)?	 	
A eller B	 	
3 	Har kommunen samarbeidet med andre kommuner ved utarbeidelsen av 
planen?	 	
Ja eller nei	 	
4 	Er klimagassutslipp fordelt på sektorer/kilder?	 	Ja eller nei	 	
5 	Hvor mange sektorer	/kilder	 er klimagassutsli	ppene fordelt på	? 	Antall 
sektorer	 	
6 	Inneholder planen en framskriving av klimagassutslipp (uten nye tiltak)?	 	Ja eller nei	 65,2 	
23,5 	
8,0 	
2,7 	0,5 	
0
10
20
30
40
50
60
70	
1 kriterium	2 kriterier	3 kriterier	4 kriterier	5 kriterier	
Prosentandel av kommuner i 	
utvalget

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	64	 	
7 	Inneholder planen konkrete mål for reduksjoner i direkte klimagassutslipp?	 	Ja eller nei	 	
8 	Inneholder planen en oversikt over ener	gibruk i kommunen?	 	Ja eller nei	 	
9 	Er	 energibruk fordelt på energibærere? (Bensin/Parafin, Elektrisitet, Gass, 	
Kull etc.)	 	
Ja eller nei	 	
10	 Inneholder planen informasjon om energisystemet og energiforsyning?	 	Ja eller nei	 	
11	 Inneholder planen informasjon om	 tilgang til miljøvennlige energiressurser?	 	Ja eller nei	 	
12	 Inneholder planen en framskriving av energibruk (uten nye tiltak)?	 	Ja eller nei	 	
13	 Inneholder planen konkrete mål for redusert energiforbruk?	 	Ja eller nei	 	
14	 Inneholder planen andre typer mål (	Aktivitetsmål, prosessmål, strategiske 	
mål)?	 	
Ja eller nei	 	
15	 Inneholder planen en gjennomgang og vurdering av mulige konkrete tiltak 
for reduksjon i klimagassutslipp?	 	
Ja eller nei	 	
16	 Inneholder planen en gjennomgang og vurdering av konkrete tiltak for 
reduksjon i energibruk?	 	
Ja eller nei	 	
17	 Hvor mange 	konkrete tiltak utenfor kommunens virksomhet	 er inkludert i 	
planen?	 	
Antall tiltak	 	
18	 Er det vurdert klimatilpa	sningstiltak?	 	Ja eller nei	 	
19	 Inneholder planen en vurdering av behovet for regional samarbeid	 innen 	
transport	- og arealplanlegging?	 	
Ja eller nei	 	
20	 Inneholder planen en handlingsplan over tiltak som skal gjennomføres for å 
nå målene?	 	
Ja eller nei	 	
21 Er det en tidsplan for gjennomføring?	 	Ja eller nei	 	
22 Har kommunene brukt økonomiske betraktinge	r (kr/tonn CO2 eller 	
lignende) når de har prioritert hvilke tiltak som bør gjennomføres	 	
Ja eller nei	 	
23 Har de vurdert/drøftet effekten av tiltakene?	 	Ja eller nei	 	
24 Har handlingsplanen tydelig ansvarsfordeling for oppfølging? 	 	Ja eller nei	 	
Kilde: Vista	 Analyse

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	
Vedlegg 2 	– Dokumentasjon av spørreundersøkelsen	e 	
V2.1	 E-poste	r til KOSTRA	-ansvarlige	 og 	rådmenn 	i kommunene	 	
Undersøkelsen 	til kommunene 	ble foretatt som ved to lanseringer. Første lansering til 	
KOSTRA	-ansvarlig og andre lansering til rådmenn. E	- postene som ble sendt til KOSTRA	-	
ansvarlige (1. lansering) og rådmenn (2. lansering) var helt identiske bortsett fra at 	X var 	
lik hhv. KOSTRA	-ansvarlig og rådmann.	 Fristen 	(Y) for å svare på undersøkelsen ble satt 	
til hhv	. 21. mars (1. lansering) og 11. 	april (2. lansering).	 	
Emnefelt: Spørreundersøkelse om klima	- og energiplanlegging i kommunene	 	
Miljødirektoratet ønsker å få mer kunnskap om kommuners erfaringer og utfordringer 
knyttet til klima	- og energiplanlegging. Vista Analyse har fått i oppdrag å for	eta kart	-	
leggingen. Kartleggingen skjer i samarbeid med CICERO 	– Senter for klimaforskning. 	
Denne spørreundersøkelsen gjennomføres som en del av utredningsarbeidet, og svar fra 
din kommune er viktige!	 	
Spørreundersøkelsen er sendt til deg som	 X men skjemaet	 bør fylles ut av den eller de 	
som har vært operativt ansvarlig med å utvikle fylkets klima	- og energiplan. Vi håper 	
derfor at denne henvendelse kan videresendes til riktig(e) person(er).	 	
Vi setter pris på det dersom du fyller ut spørreskjemaet så snart so	m mulig og senest 	
innen fredag 	Y. Det vil ta mellom 10 og 15 minutter å fylle ut spørreundersøkelsen.	 	
Du deltar i undersøkelsen ved å klikke på denne linken:	 	
[Web	-link til spørreundersøkelsen]	 	
Har du spørsmål vedrørende undersøkelsen kan du kontakte Simen 	Pedersen i Vista 	
Analyse på e	-post: simen.pedersen@vista	-analyse.no eller på telefon 959 93 888.	 	
Mange takk for at du deltar i undersøkelsen.	 	
 
Med vennlig hilsen	 	
Henrik Gade	 	 	 	 	 	Simen Pedersen	 	
Senioringeniør, Miljødirektoratet	 	 	Prosjektleder, Vista Analy	se	 	
 
V2.2	 E-post til fylkesrådmenn i fylkeskommunene	 	
Eposten som ble sendt til landets 18 fylkesrådmenn er gjengitt under.	 	
Emnefelt: Spørreundersøkelse om klima	- og energiplanlegging i 	fylkes	kommunene	 	
Miljødirektoratet ønsker å få mer kunnskap om kommuners	 erfaringer og utfordringer 	
knyttet til klima	- og energiplanlegging. Vista Analyse har fått i oppdrag å foreta kart	-	
leggingen. Kartleggingen skjer i samarbeid med CICERO 	– Senter for klimaforskning.

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	66	 	
Denne spørreundersøkelsen gjennomføres som en del av utre	dningsarbeidet, og svar fra 	
din fylkeskommune er viktige!	 	
Spørreundersøkelsen er sendt til deg som	 fylkesrådmann 	men skjemaet bør fylles ut av 	
den eller de som har vært operativt ansvarlig med å utvikle fylkets klima	- og energiplan. 	
Vi håper derfor at denn	e henvendelse kan videresendes til riktig(e) person(er).	 	
Vi setter pris på det dersom du fyller ut spørreskjemaet så snart som mulig og senest 
innen fredag 11. april	. Det vil ta mellom 10 og 15 minutter å fylle ut spørre	undersøkelsen.	 	
Du deltar i undersøk	elsen ved å klikke på denne linken:	 	
[Web	-link til spørreundersøkelsen]	 	
Har du spørsmål vedrørende undersøkelsen kan du kontakte Simen Pedersen i Vista 
Analyse på e	-post: simen.pedersen@vista	-analyse.no eller på telefon 959 93 888.	 	
Mange takk for at du delt	ar i undersøkelsen.	 	
 
Med vennlig hilsen	 	
Henrik Gade	 	 	 	 	 	Simen Pedersen	 	
Senioringeniør, Miljødirektoratet	 	 	Prosjektleder, Vista Analyse	 	
 
V2.3	 Dokumentasjon av spørreskjemaet	 	
I det følgende gis en gjennomgang av spørsmålene og svaralternativer i spørreund	er	-	
søkelsen:	 	
Spørreundersøkelse om klima	- og energiplanlegging i kommunene	 	
 
Takk for at du tar deg tid til på svare på denne spørreundersøkelsen. Ved utfyllingen vil du kunne 
oppleve at enkelte spørsmål og svaralternativer ikke passer helt med din kommune	s situasjon. Vi ber 	
deg da svare så godt du kan ved å velge svaralternativer som ligger nærmest din egen oppfatning. 
Du kan også gi kommentarer og ekstra informasjon helt til slutt i skjemaet.	 	
Anslått tid for å gjennomføre spørreundersøkelsen er 10	-15 minu	tter. Lykke til!	 	
Skrift i kursiv ble ikke vist for respondenten.	 	
 
1. Hvilken konkret rolle hadde du med å utarbeide eksisterende klima	- og energiplan? (velg 	
ett av følgende svaralternativer)

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	
Spørsmålet måtte besvares for at respondenten skulle kunne gå 	videre med å besvare 	
undersøkelsen	 	
		Jeg hadde hovedansvar for å utarbeide planen (prosjektleder)	 	
		Jeg hadde ansvaret for å utarbeide noen deler av planen 	- Gå til 2B	 	
		Jeg bidro på noen områder 	- Gå til 2B	 	
		Jeg hadde en liten rolle 	- Gå til 2B	 	
		Je	g hadde ingen rolle 	- Gå til 2B	 	
 	Annet 	– spesifiser her: 	- Gå til 2B	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 	
2A. Hva er din stillingstittel (i den perioden planen ble utarbeidet) og utdanning/fagbakgrunn?	 	
 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
3A. Hva er navnet på avdelingen du jobber i (i den perioden planen ble utarbeidet)? 	- Gå til 4	 	
 
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ 	_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
2B	. Du har oppgitt at du selv ikke hadde hovedan	svaret for å utarbeide kommunens 	
eksisterende klima	- og energiplan. Hva er/var den hovedansvarliges stillingstittel (i den 	
perioden planen ble utarbeidet) og hva er hans/hennes utdanning/fagbakgrunn?	 	
 
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 	_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	68	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 	_ _ _ _	 	
 	
3B	. Hva er navnet på avdelingen den hovedansvarlige jobbet i (i den perioden planen ble 	
utarbeidet)?	 	
 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
4. Hvem har utarbeidet den eksisterende planen? (velg ett av følgende svaralter	nativer)	 	
		Kommunen selv 	– G� til 6	 	
		Ekstern akt�r (konsulenter, n�ringsliv etc.) 	– G� til 6	 	
		Kommunen og ekstern akt�r i samarbeid 	 	
		Vet ikke 	– G� til 6	 	
 
5. Klima	- og energiplanen ble utarbeidet i samarbeid med ekstern aktør (konsulenter, 	
næringsliv etc.). 	Hvordan vil du beskrive samarbeidet? (velg ett av følgende svaralternativer)	 	
		Samarbeidet var tett	 	
		Samarbeidet var sporadisk	 	
		Vet ikke	 	
 	Annet, spesifiser her:	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 	_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
6. Har kommunen la	gt opp til en fast rullering (oppdatering med bestemte tidsintervaller) av 	
klima	- og energiplanen? (svar ja eller nei)

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	
Spørsmålet måtte besvares for at respondenten skulle kunne gå videre med å besvare 
undersøkelsen	 	
		Ja	 	
		Nei 	- Gå til 8	 	
		Vet ikke 	- Gå til 8	 	
 
7. Du har oppgitt at kommunen har en fast rullering av planen. Hvor mange år er det mellom 
hver gang planen revideres? (oppgi svar i tallformat i antall hele år)	 	
		 _ _ _ _ _ _	 	
 
8. Er arbeid med revisjon av	 eksisterende klima	- og energiplan planlagt eller startet opp? 	
(Velg ett av følgende svaralternativer)	 	
		Arbeidet er startet opp	 	
		Arbeidet er planlagt, men ikke startet opp enda	 	
		Nei, arbeidet er ikke planlagt eller startet opp enda	 	
		Vet ikke	 	
 
9. I hvilken grad hadde følgende personer/grupper/eksterne aktører direkte innvirkning på 	
innholdet i gjeldende klima	- og energiplan? (oppgi et svar per linje)	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det hele 	
tatt	 	Vet ikke	 	
(1)	 Ordfører	 											
(2	) 	
Ko	mmune	-	
styre/	-	
formannskap	 	
										
(3	) 	
Rådmann/	 	
Ass. 
rådmann	 	
									

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	70	 	
(4) Øvrig 	
administrasjo
n 	
										
(5) 	
Innbyggerne 
i kommunen	 	
										
(6) 	
Næringsliv	 											
(7) 	
Interesse	-	
organisasjon
er	 	
										
(8) Andre 	
kommuner	 											
 
10	. I hvilke	n grad er du enig i følgende påstander? (oppgi ett svar per påstand)	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det hele 	
tatt	 	Vet ikke	 	
(1) Klima	- og 	
energiplanen 
er intergrert i 
kommunepla
nens areal og 
samfunnsdel	 	
										
(2) Klima	- og 	
energiplanen 
er intergrert i 
kommunens 
budsjett/	-	
økonomiplan	 	
										
(3) 	
Kommunen 
har arbeidet 
med for å 
sikre at 
planen følges 
etter 
intensjonen	 	
										
(4) Det er 	
etablert 
arbeidsrutine
r som 	
									

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	
jevning 
oppdaterer 
mål	-	
oppnåelsen i 
planen	 	
(5) 	
Kommunen 
man	gler 	
gode 
virkemidler 
til å påvirke 
klimautslipp	 	
										
(6) 	
Kommunen 
mangler 
gode 
virkemidler 
til å påvirke 
energibruk	 	
										
(7) Opp	-	
følgingen av 
planen vil bli 
dårligere hvis 
bestemte 
personer 
slutter å 
jobbe i 
kommunen	 	
										
(8) Planen er 	
bare ut	-	
arbeidet fordi 
vi måtte. 
Den har 
ingen reell 
innvirkning 
på 
kommunens 
aktiviteter	 	
										
 
11	. Er det lagt opp til evaluering av resultater i forhold til fastsatte mål i klima	- og 	
energiplanen? (kryss av ett svaralternativ)	 	
Spørsmålet måtte besva	res for at respondenten skulle kunne gå videre med å besvare 	
undersøkelsen	 	
		Ja, vi har gjennomf�rt og vil gjennomf�re evalueringer regelmessig

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	72	 	
		Ja, vi har sporadiske evalueringer	 	
		Nei, men evaluering er under planlegging 	- Gå til 13	 	
		Nei, ikke i de	t hele tatt 	- Gå til 13	 	
 
12	. Hvilken person eller personer i kommunen er ansvarlig for å ha oversikt over resultater og 	
måloppnåelse i planperioden? (kryss av ett eller flere svaralternativer)	 	
 
(Oppgi gjerne flere svar)	 	
		Klima	- og energiansvarlig i admi	nistrasjonen 	(1)	 	
		R�dmann/Ass. r�dmann 	(2) 	
		Milj�vernsjefen (hvis kommunen har det) 	(3) 	
		Teknisk sjef 	(4) 	
		Vet ikke 	(5) 	
 
 	Annet, spesifiser her: 	(6) 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
13	. I hvilke sektorer er de	t foreslått tiltak i gjeldende klima	- og energiplan? (kryss av ett eller 	
flere svaralternativer)	 	
		Arealtiltak 	(1)	 	
		Transporttiltak 	(2) 	
		Tiltak knyttet til stasjon�r energibruk i kommunens egne bygninger 	(3) 	
		Tiltak knyttet til stasjon�r energibruk p� andre omr�der enn kommunens egne bygninger 
(4) 	
		Landbrukstiltak 	(5) 	
		Tiltak i avfallssektor	en 	(6)

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	73	 	
		Tiltak knyttet til energiproduksjon 	(7) 	
		Klimatiltak innen kommunens egen drift (f.eks. innen innkjøp, miljøsertifisering etc.) 	(8) 	
		Holdningsskapende arbeid 	(9) 	
		Tiltak for tilpasning til et endret klima 	(10) 	
		Vet ikke 	(11) 	
 	Annet	, spesifiser her: 	(12) 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 	_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
14	. I hvilken grad er du enig i følgende påstander om den sist vedtatte klima	- og 	
energiplanen? (oppgi ett svar per påstand)	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke	 i det hele 
tatt	 	Vet ikke	 	
(1) Planen 	
inkluderer en 
fullstendig 
liste over alle 
tiltak som 
kan tenkes å 
gjennom	-	
føres i 
planperioden	 	
										
(2) Tiltakene 	
som er nevnt 
i planen er 
realiserbare i 
planperioden	 	
										
(3) Planen 	
dokumentere
r forventet 
effekt/virknin
g hvert av 
tiltakene vil 
ha på 
kommunens 
overordnede 
klimamål	 	
									

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	74	 	
(4) Planen 	
dokumentere
r forventet 
effekt/virknin
g hvert av 
tiltakene vil 
ha på 
kommunens 
overordnede 
energimål	 	
										
(5) Planen 	
inneholder et 
handlingspro
gram med 
tidsfrister og 
ansvarlige 	 	
										
 
15	. I hvilken grad er du enig i følgende påstander om den sist vedtatte klima	- og 	
energiplanen? (oppgi ett svar per påstand)	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det hele 	
tatt	 	Vet ikke	 	
(1) Målene 	
for utslipps	-	
reduksjoner i 
planen er 
ambisiøse	 	
										
(2) Målene 	
for mer 
effektiv 
energibruk er 
ambisiøse	 	
										
(3) Målene 	
for 
miljøvennlig 
energi	-	
omlegging i 
kommunal 
bygnings	-	
masse er 
ambisiøse	 	
										
(4) Mål	-	
oppnåelsen i 
planen kan 
etterprøves	 	
									

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	75	 	
(5) Tiltakene 	
i planen er 
realistiske å 
få 
gjennomført	 	
										
(6) 	
Handlings	-	
planen har 
blitt 
gjennom	-ført 	
så langt	 	
										
(7) Klima	- og 	
energimålene 
er realistiske 
å innfri	 	
										
(8) 	
Delmålene i 
klima	- og 	
energiplanen 
har blitt 
innfridd	 	
										
 
16	. Kjenner du til innholdet i statlig planretningslinje (SPR) som er gitt med hjemmel i plan	- 	
og bygningsloven? (kryss av ett svaralternativ)	 	
Spørsmålet måtte besvares for at respondenten skulle kunne gå videre med å besvare 
undersøkelsen	 	
		Ja, 	sv�rt godt	 	
		Ja, rimelig godt	 	
		Ja, ikke s�rlig godt	 	
		Nei, kjenner ikke til innholdet 	- G� til 18	 	
 
17	. Hvor hensiktsmessig mener du at den statlige planretningslinjen (SPR) om kommunal 	
klima	- og energiplanlegging er for å sikre.. (oppgi et svar per li	nje)	 	
Spørsmålet måtte besvares for at respondenten skulle kunne gå videre med å besvare 
undersøkelsen	 	
 	
Svært 
hensikts	-	
messig	 	
Noe hensikts	-	
messig	 	
Lite hensikts	-	
messig	 	
Ikke hensikts	-	
messig	 	Vet ikke

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	76	 	
(1) ..at din 	
kommune 
går foran i 
arbeidet med 
å redusere 
klimagass	-	
utslipp	 	
										
(2) ..mer 	
effektiv 
energibruk 
og 
miljøvennlig 
energi	-	
omlegging i 
kommunen 
din	 	
										
(3) ..at 	
kommunen 
du 
representerer 
bruker et 
bredt spekter 
av roller og 
virkemidler i 
arbeidet med 
å redusere 
klimagass	-	
utslipp	 	
										
 
18	. I hvilken gr	ad har følgende forhold vanskeliggjort arbeidet med kommunens klima	- og 	
energiplanlegging? (oppgi et svar per linje)	 	
 	I svært stor 	
grad	 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det 
hele tatt	 	Vet ikke	 	
(1) 	
Bosettinge
n i 
kommunen	 	
												
(2) 	
Kommune	n	
s 
økonomisk
e situasjon	 	
												
(3) Lokale 	
transport	-	
forhold	 	
											

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	77	 	
(4) Mangel 	
på inn	-	
byggernes 
bevissthet 
og 
forståelse	 	
												
(5) Mangel 	
på lokal	-	
politisk 
vilje	 	
												
(6) Mangel 	
på relevant 
faglig 
ekspertise	 	
												
(7) Statl	ige 	
reguleringe
r 	
												
(8) Vage 	
og 
mangelfull
e nasjonale 
føringer og 
krav	 	
												
 
19	. Under lister vi opp tilgjengelig veiledningsmateriell på klima	- og energiområdet. Er du 	
kjent med og har benyttet følgende veiledningsmateriell i planarbeide	t? (oppgi et svar per 	
linje)	 	
 	
Jeg er kjent 	
med 	
veilednings	-	
materiellet og 
det ble benyttet 
til å utarbeide 
gjeldende plan	 	
Jeg er kjent 	
med 	
veilednings	-	
materiellet, 
men det ble 
ikke benyttet til 
å utarbeide 
gjeldende plan	 	
Jeg var ikke 
kjent med 
veilednings	-	
materiellet når 
planen ble 
utarbeidet	 	
Veilednings	-	
materiellet var 
ikke tilgjengelig 
når planen ble 
utarbeidet	 	
Jeg kan ikke 
svare på dette 
spørsmålet	 	
(1) 	
Veiledning til 
klima	- og 	
energi	-	
planlegging 
på miljø	-	
kommune.no 	 	
										
(2) Enovas 	
veileder fra 
2008 	– 	
Energi	- og 	
									

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	78	 	
klima	-	
planlegging i 
kommunen 	– 	
en veiledning 
i prosessen	 	
(3) Enovas 	
veileder fra 
2007 	– Alle 	
kommuner 
bør ha en 
energi	- og 	
klimaplan	 	
										
(4) 	
Veiledning på 
SFT/Klif/Mi	ljø	
-direktoratet 
sine nettsider	 	
										
(5) NVEs 	
veileder fra 
2009 	- 	
Veileder i 
lokale 
energi	-	
utredninger	 	
										
(6) 	
KOMPLETT 
(kommunene
s planverktøy 
for energi	- 	
og 
klimatiltak)	 	
										
 
20	. Under arbeidet med å utarbeide gjeldende klima	- og energiplan. I hvilken g	rad har din 	
kommune fått veiledning fra følgende aktører? Sett ett kryss på hver rad.	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det hele 	
tatt	 	Vet ikke	 	
(1) Innleid 	
konsulent 	 											
(2) Enova	 											
(3) Fylkes	-	
mann	 										

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	79	 	
(4) Fylkes	-	
kommune	n 											
 
21	. Har din kommune behov for bedre veiledning i utarbeidelsen av framtidige klima	- og 	
energiplaner? (svar ja eller nei)	 	
Spørsmålet måtte besvares for at respondenten skulle kunne gå videre med å besvare 
undersøkelsen	 	
		Ja	 	
		Nei 	– G� til 23	 	
 
22	. På hvilke områder har din kommune behov for veiledning ved utarbeidelse av den neste 	
klima	- og energiplanen? (velg ett eller flere svaralternativer)	 	
		Innenfor klima	- og energifaglige sp�rsm�l 	(1) 	
		Innenfor planfaglige sp�rsm�l rettet mot statlig	 retningslinje for klima	- og 	
energiplanlegging i kommunene 	(2) 	
		Innenfor planfaglige sp�rsm�l rettet mot andre planfaglige sp�rsm�l (eksempelvis 
forholdet til andre planretningslinjer) 	(3) 	
		Innenfor bruk av innsigelser 	(4) 	
		Utarbeidelse av tiltaksana	lyser, herunder samfunns�konomisk vurdering av tiltak 	(5) 	
		Gode eksempler p� tiltak gjennomf�rt i andre kommuner 	(6) 	
		Generell veiledning om hvordan kommunens virkemidler kan benyttes innen arbeid med � 
redusere klimagassutslipp og energibruk 	(7) 	
		Utarbeidelse av data over utslipp totalt og fordelt p� sektorer/omr�der, herunder 
fremskrivninger 	(8) 	
		Vet ikke 	(9) 	
 
 	Andre veiledningsbehov 	– spesifiser her: 	(10	) 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 	_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	80	 	
23	. I hvilken grad m	ener du at din kommune vil dra nytte av følgende veiledningsmateriell 	
eller 	-tiltak? (kryss av ett eller flere svaralternativer)	 	
 	I stor grad	 	I noen grad	 	I liten grad	 	Ikke i det hele 	
tatt 	 	Vet ikke	 	
(1) Skriftlig 	
veileder 
rettet mot 
kommune	-	
styre/ 
folkeva	lgte	 	
										
(2) Skriftlig 	
håndbok 
rettet mot de 
i 
administrasjo
nen som 
utarbeider 
planen	 	
										
(3) 	
Veiledning på 
miljø	-	
kommune.no 	 	
										
(4) Nettverk 	
for klima	- og 	
energiplanleg
ging i fylket	 	
										
(5) Nasjonalt 	
nettverk for 
klima	- og 	
ene	rgi	-	
planlegging	 	
										
(6) Tettere 	
dialog med 
fylkes	-	
mannen	 	
										
(7) Faglige 	
seminarer i 
regi av stat 
eller fylkes	-	
mann	 	
										
 
24	. Har du innspill til veiledningmateriell og 	-tiltak (ikke nevnt ovenfor) som du mener din 	
kommune kan ha nytte 	av? I så fall er det fint om du noterer innspillene her:

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	81	 	
 
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 	
25	. Har du kommentarer til undersøkelsen, eller har ytterligere informasjon du mener er 	
relevant i denne sammenheng, er det fint om d	u noterer det her:	 	
 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _	 	
 
Trykk på "Avslutt" for å avslutte undersøkelsen!	 	
 
Det var det hele. Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!	 	
V2.4	 Uttrykket til 	spørreundersøkelsen	 	
Det er	 også nyttig å dokumentere uttrykket til spørreundersøkelsen, dvs. hvordan den ble 	
presentert for respondentene. Figur V2.1 dokumenterer eksempler fra skjermbilder 
respondentene møtte ved utfyllingen av undersøkelsen.	 	
Figur V2.1	 	Eksempler fra spørreundersø	kelsen	 	
A - Eksempel 1	 	B – Eksempel 2

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	82	 	
C – Eksempel 3	 	D 	- Eksempel 4	 	
 	
 	
Kilde: Vista Analyse

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	83	 	
Vedlegg 3 	– Dokumentasjon av kvalitative dybdeintervjuer	 	
V3	.1	 Beskrivelse av utvalget	 	
Tabell V3.1 dokumenterer navn, stillingstittel, kommune/fylkeskommun	e og intervju	-	
dato for personene som ble intervjuet i prosjektet.	 	
Tabell V3.1	 Oversikt over personer som ble intervjuet	 	
Stilling og n	avn	 	Kommune/ 
fylkeskommune	 	
Intervjudato	 	
(alle i 2014)	 	
Miljøvernsjef Charlotte Iversen	 	0105 Sarpsborg	 	3. jun	 	
Plansjef, tid	l.konst.rådmann, Elisabet Frøyland	 	0235 Ullensaker	 	26.mai	 	
Plan, samfunn og miljø, tidl	. rådmann, Per Dagsgard	 	0513 Skjåk	 	14.mai	 	
Ordfører Jonn Gunnar Lislelid	 	0711 Svelvik	 	16.mai	 	
Klima	- og miljørådgiver Ragnhild Hammer	 	0906 Arendal	 	16.mai	 	
Miljøvernsjef 	Hans Ivar Sømme	 	1102 Sandnes	 	15.mai	 	
Ordførar Arild Ingar Lægreid, 	 	
Rådmann Frank Westad, 	 	
Plansjef Stine Mari Måren Elverhøi	 	
1424 Årdal	 	23.mai	 	
Miljøvernleiar Odd Rønningen	 	1449 Stryn	 	3.jun	 	
Ordførar Petter Lyshol	 	1528 Sykkylven	 	26.mai	 	
Miljøsjef Marianne	 Langedal	 	1601 Trondheim	 	23.mai	 	
Landbruks	-, kultur	- og miljøsjef Ågot Eide	 	1839 Beiarn	 	15.mai	 	
Plansjef Magne Lindi	 	2003 Vadsø	 	3.jun	 	
Rådmann Harald Larssen	 	2022 Lebesby	 	22.mai	 	
Teamleder plan og miljø Kristin Loe Kjelstad, 	 	
Miljørådgiver Terezia Hole	 	
05 	Oppland	 	28.mai	 	
Samferdsels	- og miljøsjef Bjørn Kavli, 	 	
Spesialrådgiver Asbjørg Fyhn	 	
18 	Troms	 	28.mai	 	
V3	.2	 Intervjuguiden	 	
I det følgende dokumenteres intervjuguiden som ble benyttet av intervjuer ved gjennom	-	
føring av de kvalitative dybdeintervjuene. Spør	smålene ble oversendt til de som ble 	
intervjuet før intervjuer, slik at de fikk forberede seg.	 	
Innledende samtale	 	
I 2009 ble statlige planretningslinjer for klima	- og energiplanlegging i kommunen vedtatt. 	
Den innebærer at alle kommuner skal innarbeide tilt	ak og virkemidler ifht. klima	- og 	
energi	planlegging i kommuneplanene. Ved inngangen til 2013 hadde nesten alle 	
kommuner utarbeidet slike planer. Men det er store variasjoner i planene. For eksempel 
har kommunene i ulik grad konkretisert tiltak, og det var	ierer hvorvidt planene er 	
integrert med kommunenes øvrige planer. 	 	
Miljødirektoratet er opptatt av å undersøke hva som har virket og hva som kan forbedres 
i den statlige planretningslinjen. Vista Analyse arbeider nå med å kartlegge hvilke 
erfaringer dere h	ar gjort og hvilke utfordringer som er knyttet til retningslinjene.	 	
Vi har allerede gjort en gjennomgang av de planene som 180 kommuner har utarbeidet, 
og vi har gjort en spørreskjemaundersøkelse som dekker alle landets kommuner 	– med

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	84	 	
en svarandel på om la	g 55 prosent. Men 	web	-baserte spørreundersøkelser har 	
begrensede muligheter for å fange opp nyanser i de utfordringene 	kommunene står 	
overfor, i tillegg til at de har avdekket en rekke forhold som vi ønsker å utdype nærmere. 
Det er bakgrunnen for at vi ogs	å ønsker vi å snakke med dere og rundt 15 andre ordførere 	
eller rådmenn i vår siste del av prosjektet. 	 	
Prosjektet skal være ferdigstilt før sommeren, og resultatene vil bli publisert i en rapport 
som offentliggjøres.	 	
Dersom det er i orden for deg, vil jeg	 bruke lydopptaker under intervjuet. Opptaket vil bli 	
slettet etter at prosjektet er gjennomført. Dersom du på noe tidspunkt under samtalen 
ønsker at jeg skal skru av opptakeren, gjør jeg selvsagt det. (	Få bekreftelse på om ok med 	
opptaker	) 	
Ønsker du at de	ler av intervjuet, eller hele intervjuet skal anonymiseres, så må du melde 	
fra om det enten nå eller direkte etter intervjuet. Din kommune vil i utgangspunktet bli 
klassifisert etter anonymiserte karakteristika, dvs. etter størrelse, sentralitet etc. Likev	el 	
kan vi ikke se bort fra at kommunen kan identifiseres. Om informasjon framkommer som 
du ønsker skal knyttes til din person eller kommune, vil vi ta hensyn til det i behandlingen 
av materialet. (	Få bekreftelse på ønske/ikke ønske om anonymisering	). 	
Vi fo	rventer at	 intervjuet ta	r cirka	 1 time.	 	
Innledende spørsmål	 	
Det er viktig for oss å forstå:	 	
1)	 Hvilken rolle har du hatt med utarbeidelse av handlingsplanen?	 	
2)	 Hvilken rolle har du hatt i oppfølgingen av handlingsplanen?	 	
3)	 Er det andre forhold som er relevante å 	nevne som har hatt betydning for klima	- 	
og energiplanen, eller din kunnskap om denne?	 	
Spørsmål om planarbeidet	 	
Nå ønsker jeg å spørre deg om kommunens erfaringer i planarbeidet:	 	
4)	 Hva har fungert hhv. bra og dårlig i arbeidet med å utarbeide planen? Og hvorf	or?	 	
5)	 Hva har de største barrierene og utfordringene vært i planarbeidet? 	 	
6)	 Hvordan ble arbeidet med energi	- og klimaplanen forankret?	 	
7)	 Hva har suksessfaktorene vært i de tilfeller kommunen har overkommet 
utfordringene/barrierene? Evt. hva skal til for å overk	omme disse?	 	
8)	 Kan du vise til konkrete eksempler i planbestemmelsen som har overføringsverdi 
til andre kommuner?	 	
Spørsmål om å komme fra plan til handling	 	
Nå ønsker jeg å spørre deg om kommunens erfaringer med å komme fra plan til 
handling:	 	
9)	 Er målene i plane	n oppnådd? Eventuelt ser det ut til at den blir oppnådd når 	
planperioden er ferdig?	 	
10)	 I hvilken grad har tiltakene blitt gjennomført

Kartlegging av erfaringer og utfordringer med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	85	 	
11)	 Hvordan synes du handlingsplanen er fulgt opp av handlinger i kommunen?	 	
12)	 Hva har fungert hhv. bra og dårlig i oppfølgingsarbei	det? Og hvorfor?	 	
13)	 Hva har de største barrierene og utfordringene vært i å komme fra plan til 
handling? (For ambisiøs plan som ikke er realistisk, manglende virkemidler, 
dårlig forankring, manglende oppfølging av tiltak, måloppnåelse og evaluering, 
økonomisk	 situasjon, dårlig kompetanse/manglende veiledning etc.)	 	
14)	 Hva har suksessfaktorene vært i de tilfeller kommunen har overkommet 
utfordringene/barrierene? Evt. hva skal til for å overkomme disse?	 	
15)	 Kan du vise til konkrete eksempler på hvordan kommunen har komm	et fra plan 	
til handling 	- som har overføringsverdi til andre kommuner?	 	
Spørsmål om veiledning	 	
Myndighetene har lagt til rette for ulike typer veiledning. Vi ønsker å undersøke 
hvorvidt kommunen har benyttet denne, og om veiledningen kan forbedres.	 	
16)	 Har kom	munen fått veiledning i arbeidet og fra hvem (konsulent, Enova, 	
fylkesmannen, KS, etc.)? Eventuelt i hvilken grad?	 	
17)	 Ser kommunen behov for bedre veiledning i arbeidet med klima	- og 	
energiplanlegging?	 	
o 	Knyttet til selve utabeidelsen av planen? 	 	
o 	Knyttet til kl	ima	- og energifaglige spørsmål? 	 	
o 	Knyttet til prosessen med å få tilstrekkelig forankring?	 	
o 	Knyttet til å komme fra plan til handling?	 	
o 	Knyttet til å kvantifisering av måloppnåelse og evaluering? 	 	
18)	 Har du meninger om hvilket format slik veiledning ev. bør ha? 	(skriftlig veileder, 	
bedre veiledning på miljøkommune.no, nettverk i fylket osv.)	 	
19)	 Hvordan vil veiledningen (som beskrevet over) konkret kunne bidra til bedre 
planlegging og gjennomføring i din kommune?	 	
Spørsmål om virkemidler og kommunens mulighet til å gj	øre en forskjell	 	
20)	 Hvilke virkemidler har din kommune til å påvirke klimagassutslipp og 
energibruk? 	 	
21)	 Hva er fordelene/ulempene med å utarbeide en klima	- og energiplan?	 	
22)	 Hva er konsekvensen for din kommune/klimagassutslipp/energibruk av en 
endring som innebære	r at det ikke lenger må utarbeides en klima	- og energiplan 	
(reduserte statlige krav)?	 	
Spørsmål til slutt	 	
Til slutt, under forutsetning om at kommunene skal drive med klima	- og 	
energiplanlegging, vil jeg spørre om du har noen klare forslag til hvordan 
ramme	betingelsene kan forbedres:	 	
23)	 Kan retningslinjene kan forbedres? 	 	
24)	 Kan myndighetene bidra på andre måter?

Kartlegging av erfaringer og utfordringe	r med klima	- og energiplanlegging	 	
Vista Analyse AS	 	86	 	
25)	 Er det noe din kommune selv kan gjøre annerledes? 	 	
26)	 Er det noe du ønsker å tilføye som vi ikke har berørt, eller noe du har lyst å utdype 
av det vi har d	iskutert i intervjuet?

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2014-10-08T19:29:11+02:00
ModDate
2014-10-08T19:29:11+02:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
90