Bidrag til en strategi for alternativer til nett

Rapport 2018/3

Haakon Vennemo, Christian Grorud og John Magne Skjelvik

Bidrag til en strategi for alternativer til nett

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Strategi og prosessrådgivning Kraft og energi
År	2018
Rapportnummer	3
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Christian Grorud John Magne Skjelvik
Last ned	file_download (1.0 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/03	 | For Statnett og Enova	 	
 	
 	
 	
Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
Haakon Vennemo, Christian Grorud og John Magne Skjelvik

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/03	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
Rapportnummer	 	2018/03	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-356	-7 	
Forfattere	 	Haakon Vennemo, Christian Gror	ud og	 John Magne Skjelvik	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Statnett og Enova	 	
Dato for ferdigstilling	 	29. januar 2018	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Kraft, energi, samfunnsøkonomisk analyse, virkemidde	levaluering, strategi	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, eva-
luering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentral	e 	
temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurs	personer nasjonalt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/03	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse, med assistanse fra Asplan Viak har i 2016	-2018 gjennomført FoU	-prosjektet 	Alternativer til nett	 	
for Statnett og Enova. En tidligere rapport drøfte	t tiltaksmuligheter og virkemidler for å fremme alternativer 	
til nettinvestering i Oslo og Akershus. Den foreliggende rapporten har et generelt perspektiv og gir et bidrag 
til en strategi for å inkludere alternativer til nett på like fot med nettutbygging 	i nettselskapenes og energi-	
myndighetenes planlegging.	 	
Ola Hagen Øyan i Statnett og Thomas Berg i Enova har vært oppdragsgivernes hovedkontakter i prosjektet. 
Arbeidet følges av en styringsgruppe ledet av Ola Hagen Øyan og med 	Thomas Berg, Jan Bråten, Gunne	l Fott-	
land, 	Carl	-Petter Haugland, Rolf Korneliussen	 og Øyvind Leistad	 som medlemmer.	 I Vista Analyse har Anne 	
Maren Erlandsen og Oscar Haavardsholm bidratt i tillegg til rapportforfatterne, og Ingeborg Rasmussen har 
vært prosjektets kvalitetssikrer. 	En ref	eransegruppe bestående av professorene Kjetil Uhlen, Tor Anders Ny-	
gaard og Steinar Strøm har gitt verdifulle innspill	 underveis	. I Asplan Viak har særlig Lars Bugge og Fritjof Sal-	
vesen gitt viktige bidrag. Tentative konklusjoner fra prosjektet har vært lag	t fram på to arbeidsseminarer med 	
aktører i kraftbransjen. Vi takker alle som har bidratt!	 	
29. januar 2018	 	
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
Vista Analyse	 | 2018/03	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 13	 	
1.1	 	Omfang og avgrensning	 	13	 	
1.2	 	Aktiviteter i FoU	-prosjektet Alternativer til nett	 	13	 	
2 	Alternativer til nett fortjener en god analyse	 ................................	................................	...................	 15	 	
2.1	 	Alternativer til nett bør analyseres på likefot med nettinvestering	 	15	 	
2.2	 	Vi anbefaler å formulere standardkonsepter for alternativer til nett	 	16	 	
2.3	 	Levedyktige konsepter krever samarbeid i energisektoren	 	17	 	
2.4	 	Standardkonseptene kan følges av standardinformasjon	 	18	 	
2.5	 	Samfunnsøkonomisk analyse av konseptene	 	23	 	
2.6	 	Neste steg og videre arbeid	 	25	 	
3 	Gode virkemidler støtter opp om gode tiltak	 ................................	................................	...................	 27	 	
3.1	 	Mulige barrierer for alternativer til nett	 	28	 	
3.2	 	Effektabonnement vil sanns	ynligvis bli innført	 	29	 	
3.3	 	Forbrukerne kan bli mer prissensitive over tid	 	30	 	
3.4	 	Aggregatortjenester kommer kanskje av seg selv, 	og vil bli viktige i knapphetssituasjoner	 	31	 	
3.5	 	Størrelsen på minimumsbudet bør reduseres	 	33	 	
3.6	 	IKT åpner nye muligheter for å s	tyre forbruket	 	33	 	
3.7	 	Kortere avregningsperiode bør innføres	 	34	 	
3.8	 	Enovas virkemidler kan benyttes i større grad	 	34	 	
3.9	 	Anleggsbidrag i masket nett bør vurderes innført	 	35	 	
3.10	 Nettselskapenes insentiver til å vurdere alternativer til nettutbygging bør vurder	es 	35	 	
3.11	 Må ha avtaler i bunn for å sikre tilpasning ved anstrengt nettkapasitet	 	36	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 38	 	 
Figurer	 	
Figur S.1	 	En nettoforbrukskurve	 ................................	................................	...............................	 5 	 Fant ing en f igurl ist eoppførin ger .	 	
Bokser	 	
Tekstramme 2.1:	 Hvor stort er effektforbruket den kaldeste dagen?	 ................................	.................	 19	 	
Tekstramme 2.2:	 Indirekte nytte og kostnader av konsepter for alternativer til nett	 .........................	 20	 	
Tekstramme 2.3:	 Priselastisiteter for effekt	 ................................	................................	........................	 22

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	5 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Beregninger tyder på at det i mange sammenhenger kan være billigere for samfunnet å utvikle a	lter-	
nativer til nett enn å bygge ut strømnettet. For å gi alternativer til nett en reell sjanse i planprosessen, 
må en analysere dem på like fot med videre nettutbygging. Vi beskriver en metode for å gjøre dette 
og peker på behov for å videreutvikle metode	 og data. Når alternativer til nett vel er identifisert, er 	
neste steg å formulere virkemidler som realiserer dem. Vi vurderer at det i øyeblikket mangler et vir-
kemiddel rettet mot de aller kaldeste dagene med størst effektknapphet, og beskriver egenskaper	 ved 	
et egnet virkemiddel. Gjennom å skissere en metode for å analysere alternativer til nett og et virke-
middel for perioder med størst knapphet, ønsker vi å gi bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
Bidrag til en strategi for alternativer til ne	tt 	
Forbrukskurven i et område angir etterspørselen som funksjon av tid, ordnet fra høyest til lavest 
etterspørsel, se 	Figur S.	1. Nettoforbrukskurven angir på samme måte etterspørsel minus lokal pro-	
duksjon som funksjon av årets tim	er. Alternativer til nett handler om å bearbeide den dimensjone-	
rende 	netto	 maksimaletterspørselen etter kraft 	– toppen av nettoforbrukskurven 	– slik at behovet 	
for nettinvestering utsettes eller fjernes. 	Ettersom elektrisitet i stor grad benyttes for oppva	rmings-	
formål i Norge, er effektbehovet 	de fleste steder i landet 	høyest ved lave utetemperaturer. I milde 	
vintre vil det mange steder ikke være bruk for mer enn 90 prosent av den sikre nettkapasiteten, 
resten er forbeholdt vintre med virkelig harde kuldepe	rioder og det kan gå mange år mellom hver 	
gang den er i bruk. 	I enkelte områder kan imidlertid problemet være å nyttiggjøre seg innestengt 	
kraft. Eksisterende virkemidler i markedet, sammen med ny teknologi, kan løse problemene et stykke 
på vei, men det er	 også behov for nye tiltak og virkemidler. Ved avslutningen av forskningsprosjektet 	
Alternativer til nett synes det klart at det er behov for en strategi for alternativer til nettinvestering.	 	
Figur S.	1 	En nettoforbrukskurve 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Statnett. Note: forbrukskurve kalles også varighetskurve.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	6 	
 
 
En strategi for alternativer til nettinvestering har mange elementer. Et av elementene vil være å 
analysere alternativene på likefot med tradisjonell nettinvestering, for gje	nnom dette å få et bedre 	
bilde av hvilke tiltak som lønner seg for samfunnet. Et annet element er å utvikle virkemidler som 
kan utløse alternativer til nett i markedet. I rapporten gir vi et bidrag til disse elementene.	 	
Tiltalene er omlegging, effektiviser	ing, flytting av topplastforbruket, kutt i topplastforbru-	
ket	 	
Det er altså toppen av nettoforbrukskurven som dimensjonerer behovet for nett (med mindre pro-
blemet er innestengt produksjon), og det er denne toppen man må angripe hvis man vil redusere 
behovet 	for nett. Det kan være nyttig å skille mellom tiltak som retter seg mot mer eller mindre hele 	
forbrukskurven, tiltak som retter seg mot den øverste delen av kurven, og tiltak som retter seg kun 
mot toppen av kurven (som også kalles topplastforbruket). 	 	
Ma	ksimal effekt i nettet er i de fleste forsyningsområder dominert av varmebehovet i bygningsmas-	
sen. Energieffektivisering som reduserer varmebehovet i bygningsmassen, reduserer også det mak-
simale effektbehovet til varmeformål i de kaldeste periodene. Foruts	att at elektrisitet benyttes til 	
topplastdekning i varmeinstallasjoner, vil energieffektivisering rettet mot varmebehovet i bygnings-
massen derfor redusere maksimal effekt i nettet. Samtidig flyttes (nesten) hele nettoforbrukskurven 
nedover. 	 	
Andre tiltak i	nnenfor energieffektivisering, energiomlegging/varmeforsyning og økt lokal produksjon 	
av 	elektrisitet kan på ulike måter bidra til å flytte nettoforbrukskurven nedover, men her finner vi 	
også tiltak som ikke (eller bare delvis) avlaster nettet. Effektivise	ring av belysningsanlegg i bygninger 	
vil for eksempel redusere effektbehovet til belysningsformål, men vil 	samtidig	 øke effektbehovet i 	
varmeinstallasjonene i topplastsituasjoner 	- fordi det blir mindre varmetilførsel (”spillvarme”) fra be-	
lysningsanleggene	. Nettovirkningen på nettets maksimallast kan bli vesentlig mindre enn innspart 	
effekt til belysningsformål. Samspillet mellom elektrisitet og andre energibærere til dekning av topp-
lastbehov, særlig for oppvarmingsformål, er avgjørende for virkningen på ne	ttet i topplastsituasjoner, 	
ikke tiltakenes karakter alene. 	 	
I tillegg til å angripe hele forbrukskurven kan man bruke tiltak som flytter eller kutter forbrukstoppen, 
eller bidrar med produksjon i den kaldeste tiden. Tiltak som flytter eller kutter nett	oforbrukstoppen 	
omfatter regulære tiltak som flytter forbruket for eksempel fra dag til natt, og lokal produksjon fra 
natt til dag. Disse tiltakene retter seg mot den øverste delen av forbrukskurven. I tillegg finnes det 
ekstraordinære tiltak man kan rette	 mot den kaldeste tiden. De retter seg kun mot toppen av kurven. 	
Ekstraordinære tiltak kan være et eget tiltak for ekstremsituasjoner, eller en ekstra omdreining av et 
regulært tiltak. Elbil	-lading er et eksempel hvor en ekstra omdreining av et regulært ti	ltak er aktuelt. 	
I utgangspunktet, uten tiltak, lades kanskje 50 prosent av elbilene om natten. Et regulært tiltak kan 
være at 70 prosent av elbilene lades om natten. Det vil senke forbrukstoppen hvert døgn, inkludert 
den kaldeste tiden. Den kaldeste tiden	 ønsker man imidlertid at en enda større andel lader om natten, 	
for eksempel 95 prosent. Forskjellen mellom 70 og 95 prosent er et ekstraordinært tiltak som tas i 
bruk den kaldeste tiden. 	 	
I enkelte områder er det ikke etterspørselen som er problemet, men 	tilbudet fra uregulert kraftpro-	
duksjon. Tilbudsoverskudd oppstår om våren og sommeren når det blåser, solen skinner og vannet 
går høyt gjennom elvekraftverkene 	– samtidig som forbruket er lavt. Aktuelle tiltak i en slik situasjon

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	7 	
 
 
er å produsere for lager (	for eksempel hydrogenlager, eller i samspill med vannkraft med regule-	
ringsevne) eller utvikle fleksibelt forbruk som kan bytte mellom egenprodusert og innkjøpt kraft. 	 	
Alternativer til nett krever gode utredninger	 	
Statnetts oppgave er å bidra til å maksime	re samfunnsøkonomisk overskudd, og investeringsbeslut-	
ninger skal følge av samfunnsøkonomiske snarere enn bedriftsøkonomiske hensyn. For å finne fram 
til de beste nettinvesteringene, analyserer man gjerne i flere trinn. Et av de første trinnene er såkalt 
ko	nseptvalgutredning, der overordnede konsepter for fremtidig nettutbygging blir analysert. Det er 	
naturlig å tenke alternativer til nett inn i konseptvalgutredninger og tilsvarende utredninger på plan-
nivå, for eksempel kraftsystemutredninger. 	 	
Enovas oppga	ve er å fremme styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt	- og 	
energibruk. Enova skal videre arbeide for innovasjon for lavutslippssamfunnet og direkte for redu-
serte klimagassutslipp. Når Enova gjør støttevedtak og utformer støtteordni	nger bør alternativer til 	
nett vurderes på samme vilkår som øvrige tiltak. 	 	
Slik konseptvalgutredninger til nå er blitt gjennomført i Statnett, tar de utgangspunkt i en forbruks-
prognose for det området man er interessert i. Fratrukket forutsetninger om l	okal produksjon gir 	
prognosen en fremskrivning av netto forbruk. Tradisjonelt beskriver forbruksprognosen utviklingen 
for elektrisk energi og effekt, assosiert med henholdsvis gjennomsnittet og toppen av forbrukskurven 
over tid. 	 	
Utredninger av nettinvest	eringer tar ofte forbruksprognosen for gitt og vurderer hvilke nettinveste-	
ringer som møter etterspørselen best. Man kunne ideelt sett ønske seg mer kunnskap om etterspør-
selsutviklingen før man setter i gang, men nettinvesteringer har lang ledetid og det er	 begrensede 	
muligheter for å vente på mer informasjon selv om man skulle ønske det. Det legges ofte inn en 
sikkerhetsmargin i form av N	-1 krav som skal ta høyde for bortfall av kapasitet, men som i praksis 	
også kan brukes som buffer dersom etterspørselen s	tiger mer enn prognosen tilsier.	 	
Når en skal vurdere alternativer til nett på samme abstraksjonsnivå, vil det være naturlig å pakke 
enkelttiltak inn i konseptalternativer. For eksempel kan en tenke seg et 	effektiviserings	- og omleg-	
gingskonsept	, et 	konsept 	for krafttilgang	, et 	lagringskonsept i etterspørselen	, et 	konsept for ekstra-	
ordinære tiltak på ekstra kalde dager	, osv. Det kan være overlapp mellom konseptalternativene, som 	
bør løses fra sak til sak. Fellestrekket ved konseptene knyttet til alternativer 	til nett er at de angriper 	
det maksimale krafteffektforbruket. Noen vil i tillegg angripe hele forbrukskurven, andre vil angripe 
den øverste delen av kurven.	 	
Det vil være aktuelt å kombinere konsepter, for eksempel konsepter med lang ledetid (typisk effek-
tivisering og omlegging) og konsepter med kortere ledetid (typisk konsept for ekstra kalde dager). 
Konseptene med kortere ledetid gir en mulighet til å «vente å se» med å beslutte de langsiktige 
løsningene, som kan gi verdi i enkelte tilfeller.	 	
Etter vår vu	rdering er det en risiko for at konsepter for alternativer til nett skrives ut av analysen 	
fordi det er vanlig, og fordi vanens makt retter oppmerksomheten mot nettkonsepter. For å bryte 
dette mønsteret kan myndighetene i en periode kreve at minst ett kons	ept for alternativer til nett 	
skal inngå i alternativanalysen, slik at minst ett slikt konsept blir grundig analysert på linje med nett-
løsningene.

Bidrag t	il en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	8 	
 
 
Enkelte analytiske problemer er særegne for alternativer til nett	 	
Det er enkelte analytiske problemer ved til	tak for alternativer til nett som en i mindre grad finner for 	
nett	-tiltak. 	 	
1. Noen av tiltakene har usikkert potensial, typisk de som dreier seg om å flytte elforbruk og pro-
duksjon, og de som dreier seg om å redusere forbruket på kritiske tidspunkter. Mange 	av disse 	
blir gjennomført desentralt i husholdningene eller kontorbygg og man vet ikke i forkant hvilke 
muligheter hver enkelt har. Andre tiltak har relativ sikkert potensial, for eksempel energieffekti-
visering og omlegging til fjernvarme. Likevel kan de u	kjente og usikre sidene ved en del av tilta-	
kene dominere i bevisstheten. 	 	
2. Enkelte av tiltakene er nært knyttet til virkemidler og teknologi som ikke er ferdig utviklet per i 
dag. Dessuten må de implementeres desentralt gjennom virkemidlene. Det fører til e	t ekstra 	
lag med usikkerhet sammenliknet med tiltak som kan dikteres sentralt. 	 	
3. Tiltak for alternativer til nett involverer et stort antall aktører 	– fra enkelthusholdninger til byg-	
ningsforvaltere til fjernvarmeselskaper 	– og noen av tiltakene ligger uten	for Statnetts myn-	
dighetsområde. I noen grad kan Statnett utvikle virkemidler for å insentivstyre andre aktører 
og påvirke tiltak utenfor sitt myndighetsområde. Men Statnett vil også måtte samarbeide med 
for eksempel Enova og NVE for å utnytte virkemidler 	og realisere tiltak på deres område. 	 	
Vi fortsetter med eksemplet elbil	-lading for å illustrere hvordan disse problemene kan møtes og løses. 	
For å vurdere effekt av tiltaket må man først kjenne eller ha en begrunnet forventning om elbilbe-
holdningen	 i perioden man ser på, bilenes ladekapasitet og lademønster i referanse	- eller nullalter-	
nativet. Nullalternativet er for praktiske formål identisk med forbruksprognosen. Dette krever data-
arbeid og kanskje spesialstudier. Dernest må man kjenne hvordan lade	mønsteret kan endres (punkt 	
1). 	 	
Elbil	-lading er et tiltak som henger nært sammen med virkemidlene som utløser tiltaket (punkt 2), 	
og prisforskjell over døgnet vil være det viktigste underliggende virkemidlet. Prisforskjellen kan ten-
kes å ha et normalmønst	er, samtidig som den kan være ekstra sterk den kaldeste tiden når det er 	
om å gjøre å motvirke lading. For å kjenne det fremtidige prismønsteret er man avhengig av spesial-
studier og samarbeid med myndighetene o	m tariffer og regler. 	Responsen 	på prismønster	et må også 	
anslås. Det finnes en liten akademisk litteratur på priselastisiteten for effektprising, men fremover 
vil teknologien gjøre det enklere å lade når det er billig. Teknologien vil hjelpe elbileiere som normalt 
ikke tar bryet med å se på prisen når	 de lader,	 og prisresponsen vil øke. Dersom det likevel er mange 	
bilister som ikke reagerer på pris, forventer vi at det åpner seg et marked for spesialiserte mellom-
menn som vi kaller aggregatorer. Dersom det er marked for det, vil aggregatorer tilby å sty	re elfor-	
bruket til lite prisbevisste kunder på nærmere vilkår mot at kundene får en lavere strømregning. 
Både teknologisk endring og konsekvensen av at det vokser frem et marked for aggregatortjenester 
bør vurderes for å få en god forståelse av responsen. 	Likevel kan det ofte for praktiske formål være 	
interessant å forholde seg til priselastisiteten for effektpriser, siden priselastisiteten er en størrelse 
vi har erfaring med fra mange markeder. Det er for eksempel dristig å anta så sterk respons at pris-
ela	stisiteten vokser over alle grenser sammenliknet med det vi er vant til å se (punkt 2).	 	
Enova besitter en rekke virkemidler og beregner jevnlig energipotensialet til virkemidlene og tilta-
kene de utløser. Dette er nyttig informasjon for en konseptvalgutredn	ing som inkluderer alternativer 	
til nett på likefot. Fremover blir det viktig også å beregne effektpotensialet, i samarbeid med Statnett.

Bidrag til en strategi for alternativer 	til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	9 	
 
 
Tiltaket forskyvning av elbil	-lading involverer en lang rekke små aktører og en lang rekke selvstendige 	
beslutninger	, og dette er litt av grunnen til at omfanget bestemmes av virkemidlene (punkt 3). Viktige 	
virkemidler for å forskyve elbil	-lading, for eksempel effektprising, utformes av andre enn Statnett og 	
krever samarbeid. For å stole på at tiltaket er gjennomførbart	 bør Statnett samarbeide med de rele-	
vante myndighetene (punkt 3). Dette poenget er kanskje enda tydeligere for andre tiltak: Tiltak for å 
mobilisere reserveaggregater som forsyningsreserve krever tillatelse fra relevante myndigheter og 
aktører, tiltak for 	å redusere frisklufttilførsel når det er som kaldest kan kreve tillatelse fra for eksem-	
pel Arbeidstilsynet og enighet med fagforeninger. 	 	
En god analyse som gir bakgrunn for å satse på alternative tiltak til nettutbygging, må behandle og 
kvittere ut flest 	mulig av disse forholdene. En kan ikke utelukke at en fremtidig konseptvalgutredning 	
fra Statnett anbefaler et konsept som andre har myndighet over. Statnett vil da i realiteten anbefale 
at andre gjør noe for å løse problemet. En kan spørre om dette er i t	råd med energilovforskriften, 	
som definerer systemansvarlig (Statnett) sine plikter. Etter vår vurdering er det i tråd med energilov-
forskriften, men det blir en ny måte å tenke på. Stilt overfor en slik anbefaling blir OEDs rolle som 
overordnet energimyndi	ghet viktigere enn før. OED som overordnet energimyndighet bør vurdere å 	
utvikle nye arenaer for samarbeid om å utvikle alternativer til nett. 	 	
Virkemidler må utvikles videre i takt med teknologiske muligheter og politiske priorite-
ringer	 	
I Norge i dag har 	vi et bredt sett med virkemidler rettet mot energietterspørselen. Vi har Enovas 	
virkemidler, vi har standarder for alt fra bygninger til støvsugere, og vi har prisområder for kraft som 
gir sluttbrukerne informasjon om regionalt differensiert knapphet. Mynd	ighetene har så langt valgt 	
å ikke tillate anleggsbidrag i masket nett, noe som også er en form for virkemiddeldosering. Effekt-
prising er på vei inn. Den organisatoriske og institusjonelle løsningen for kraft	- og energibransjen er 	
en form for virkemiddel i	 utvidet forstand. Arbeidsdelingen mellom nettselskap og produksjonssel-	
skap, reglene for inntektsregulering, og organiseringen av spot	- og regulèrkraftmarkedet er andre 	
virkemidler.	 	
Etter vår vurdering er dagens virkemidler sammen med kommende effektprisin	g i stand til å imple-	
mentere mange av tiltakene i kategorien alternativer til nett. Noen forbedringer kan gjerne gjøres. 
For eksempel kan en vurdere å opprette flere prisområder der det er praktisk og fornuftig, slik at en 
får utnyttet spotmarkedet bedre. 	En bør alvorlig overveie å åpne for anleggsbidrag i masket nett, 	
siden nye punktkilder i etterspørsel og tilbud kan bidra sterkt til at nettet må forsterkes. Et alternativ 
til anleggsbidrag er å løsne på tilknytningsplikten på etterspørselssiden, dvs. innf	øre en unntaksbe-	
stemmelse av samme type som vi har på tilbudssiden. Ved å løsne på tilknytningsplikten vil en oppnå 
noe av det samme som ved anleggsbidrag, men ved hjelp av administrativt dekret istedenfor marke-
det. Et markedssignal som lar aktørene trekke	 slutningene selv, er etter vår vurdering å foretrekke.	 	
Selv om samlingen av virkemidler er stor og god, og med mindre modifikasjoner kan bli enda bedre, 
så mangler det etter vår vurdering et virkemiddel som retter seg mot effektforbruket den aller kal-
dest	e tiden. Det er uheldig, siden det er forbruket den aller kaldeste tiden, den som inntreffer hvert 	
tiende år eller liknende, som bestemmer behovet for nettkapasitet. Et virkemiddel rettet mot den 
aller kaldeste tiden vil kunne angripe den absolutte toppen 	av forbrukskurven og gi virkning i situa-	
sjoner der normale virkemidler ikke strekker til. Det vil kunne gi 	en sikkerhet i forhold til den generelle 	
utviklingen av effektetterspørselen. Ved å ha en styrbar buffer kan nettselskapet utsette bygging og

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	10	 	
 
 
likevel	 takle en eventuell større vekst i effektetterspørselen enn man så for seg	. Tilsvarende gir det 	
en trygghet hvis markeds	responsen på knapphetspriser eller effekttariffer blir svakere/utvikler seg 	
langsommere enn man trodde. 	 	
Et virkemiddel rettet mot effe	ktforbruket den kaldeste tiden må bestå av en avtale mellom Statnett 	
og en eller flere motparter som påtar seg å levere effektreduksjon. I regionale nett kan liknende 
avtaler opprettes med regionalt nettselskap. Vi nevner noen problemstillinger som reiser 	seg i den 	
anledning:	 	
• 	Valg av hvem det inngås avtale med. Valget av hvem det inngås avtale med kan skje i et auk-
sjonsmarked, eller bilaterale avtaler med eller uten anbudskonkurranse. Hva en velger, vil 
komme an på hvor mange som melder seg på tilbudssiden.	 Med mange tilbydere kan et auk-	
sjonsmarked å foretrekke. Med få tilbydere kan bilaterale avtaler være å foretrekke.	 	
• 	Attributter ved produktet. Avtalene må inneholde bestemmelser om varighet på effektreduk-
sjon, hyppighet av effektreduksjon, omfang av effekt	reduksjon (antall MW), geografisk område 	
for effektreduksjon og eventuelle andre forhold av betydning.	 	
• 	Fast betaling eller betaling når virkemidlet brukes. Én ytterlighet er å betale aktørene en fast 
årlig sum for å stille effektreduksjon tilgjengelig når 	det er behov. En annen ytterlighet er å av-	
tale å betale aktørene hver gang det er behov for effektreduksjon. Forskjellen mellom de to 
handler om hvem som tar risikoen. Mellomløsninger som deler risikoen, er også mulig. 	 	
• 	Effektreduksjon versus effekt	-tak. 	Enten kan man tenke seg at avtale inngås om effektreduk-	
sjon i forhold til et normalnivå, eller man kan tenke seg at avtale inngås om å tak på etterspurt 
effekt. Hvis avtalen gjelder tak på etterspurt effekt, slipper man «baselineproblematikk», dvs. 
problem	et med å bestemme hva en reduksjon regnes i forhold til. På den annen side vil det 	
være enklere å sammenlikne tilbud på reduksjon i effekt, og en vil kunne sette en pris på MW 
effektreduksjon i et marked. 	 	
• 	Tiltak for å sikre troverdig baseline. Dersom mark	edet formuleres i effektreduksjon og det er et 	
problem å sette baseline kan en for eksempel bruke regresjonskurver for sammenheng mellom 
effektforbruk og temperatur i normalsituasjonen som grunnlag for å konstruere en syntetisk, 
men troverdig baseline. 	 	
• 	Sa	mmenheng med eksisterende markedsplasser. I regulèrkraftmarkedet handles det med så-	
kalt fleksibelt forbruk over korte tidsrom, som i praksis er det samme som effektreduksjon. Det 
er institusjonelle barrierer for handel. I dag skal markedet korrigere ubalan	ser i spotmarkedet 	
og sikre strømforsyning. Det skisserte virkemidlet vil bidra til å sikre strømforsyningen, og det 
vil korrigere en ubalanse i spotmarkedet som skyldes at det er ekstra kaldt. 	 	
Vi peker altså	 på at det mangler et virkemiddel for den all	er kaldeste tiden	, og vi 	anbefale	r at det 	
utredes	 et slikt virkemiddel.	 	
Neste steg og videre arbeid	 	
Vi oppsummerer våre anbefalinger i følgende kulepunkter:	 	
• 	Utarbeide standardkonsepter for alternativer til nettutbygging	 	
• 	Vurdére å kreve at enhver konseptval	gutredning skal fullanalysere minst ett alternativ til nett-	
utbygging

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	11	 	
 
 
• 	Utarbeide standardinformasjon om standardkonseptene, nærmere bestemt deres avgrensning, 
potensial, kostnader og berørte aktører. Statnett bør samarbeide med Enova og andre aktører 
om dett	e. 	 	
• 	Ta i analysen behørig hensyn til at konsepter med kort ledetid har en informasjonsfordel som 
gir dem en tilleggsverdi, sammenliknet med konsepter med lang ledetid	 	
• 	Avklare om konseptvalgutredninger i Statnett skal ha et helhetlig perspektiv der konsepte	r som 	
Statnett ikke har myndighet over, skal analyseres og eventuelt anbefales på linje med andre 
konsepter. Hvis avklaringen resulterer i at utredningene skal ha et helhetlig perspektiv, avtal så 
hvordan og av hvem konklusjoner skal følges opp og Statnett	s behov for å holdes orientert i 	
oppfølgingsprosessen.	 	
• 	Utvikle et virkemiddel for effektforbruket den kaldeste tiden.	 	
• 	Modifisere og videreutvikle eksisterende virkemidler som er nyttige for alternativer nett. Stat-
nett kan ikke gjøre det alene og er avhengi	g av et samarbeid med Enova og andre aktører. 	 	
 
For å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet rundt oppgavene som venter, kan en vurdere å opprette en 
egen organisatorisk enhet eller «task force» i Statnett som kun arbeider med alternativer til nett. 	 	
For å he	nte inn informasjon om konseptenes avgrensning, potensial og kostnader på en effektiv og 	
formålsbestemt måte vil vi anbefale å utvikle en eller to optimeringsmodeller for alternativer til nett. 
Det kan for eksempel være én for situasjonen med etterspørsels	overskudd og én for situasjonen 	
med tilbudsoverskudd. En modell fungerer generelt godt til å samle og dele informasjon, den er en 
informasjonsbank. Med en optimeringsrutine på toppen som tar mål av seg til å finne kostnadsef-
fektive kombinasjoner av konsept	er i og utenfor nett, får informasjonsinnhenting et klart formål. Det 	
blir også klarere hvilken informasjon som er kritisk for konklusjoner og hva det haster mest å finne 
ut av. På sikt kan optimeringsmodellen(e) integreres med modellen bak forbruksprognos	en.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	13	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Omfang og avgrensning	 	
Prosjektet Alternativer til nett ble igangsatt i desember 2016 og avsluttes ved utgangen av januar 
2018. I prosjektet er det definert to gjennomgående arbeidspakker:	 	
• 	Behov og mulige tiltak	 	
– 	Utvikle metoder for kartleg	ging og analyse av fremtidige behov og mulige tiltak for å unngå 	
nettinvesteringer. Generell kartlegging og basert på case. Mulige tiltak inkluderer for ek-
sempel smart styring, lokal kraftproduksjon, energieffektivisering, batterier, markedsløs-
ninger. Eks	isterende og nye teknologier / løsninger kartlegges	 	
• 	Virkemidler og Regulering	 	
– 	Beskrivelse / drøfting: Mangler / utfordringer ved dagens regulering / tilgjengelige virkemid-
ler	 	
– 	Syntese og anbefalinger: Hvilke virkemidler og regulering er best egnet / nødvend	ig for å 	
sikre at alternative løsninger til nettutbygging kan tas i bruk?	 	
Under utarbeidelsen av styringsdokument for prosjektet i slutten av 2016 ble det i samråd med sty-
ringsgruppen bestemt å svare ut punktet om 	kartlegging av tiltak basert på case	 ved å	 gjennomføre 	
en detaljert empirisk studie av muligheter for alternativer til nett i Oslo og Akershus. Studien er do-
kumentert i Vista Analyse (2017a). I Oslo og Akershus er problemstillingen etterspørselsoverskudd i 
topplast. I andre områder kan problemstil	lingen være tilbudsoverskudd under maksimal produksjon. 	 	
Den foreliggende oppsummerende rapporten bygger derfor på en detaljert studie av en situasjon 
med etterspørselsoverskudd i topplast, og tiltak og virkemidler for alternativer til nett rettet mot de	t. 	
Vi har imidlertid trukket inn annen erfaring og litteratur og søkt å generalisere resonnementene så 
langt som råd. I kapittel 	2 svarer rapporten svarer ut punktet i arbeidsbeskrivelsen om å 	utvikle me-	
toder for kartlegging og	 analyse av fremtidige behov og mulige tiltak for å unngå nettinvesteringer	. I 	
kapittel 	3 svarer vi ut punktet i arbeidsbeskrivelsen om 	mangler og utfordringer ved dagens tilgjeng-	
elige virkemidler, og spørsmålet om hvilke virke	midler som er nødvendig for å sikre at alternative 	
løsninger til nettutbygging tas i bruk	. 	
1.2	 	Aktiviteter i FoU	-prosjektet Alternativer til nett	 	
I prosjektet er det som nevnt skrevet en rapport om alternativer til nett i Oslo og Akershus, Vista 
Analyse (201	7a). Rapporten går nærmere inn på syv tiltak som kan være aktuelle alternativer til nett-	
investering, og beregner potensial og kostnader for tiltakene. Dataene for å evaluere flere av tilta-
kene er i mange tilfeller dårlige, og vi utvikler en hel del egne da	ta og beregninger i studien. I tillegg 	
identifiserer vi behov for videre arbeid med tiltakene. Studien diskuterer også virkemidler for å rea-
lisere tiltak, og mulige roller og oppgaver for de involverte institusjonene. 	 	
I tilknytning til studien utviklet St	atnett en første generasjons optimeringsmodell for tiltak i og uten-	
for nett. Modellen legger opp til å se tiltak i sammenheng både når det gjelder omfang og innfasing.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	14	 	
 
 
I fremtiden kan modellen utvides med bedre data og bedre modellering av samspillet mello	m tiltak 	
med kort og tiltak med lang ledetid.	 	
Opplegget for prosjektet ble diskutert på et seminar med styringsgruppe og referansegruppe i de-
sember 2016. I mai 2017 ble det holdt et internt midtveisseminar over to dager for referansegruppa, 
styringsgruppa 	og andre inviterte fra oppdragsgiverne, der prosjektgruppa la fram foreløpige resul-	
tater fra Vista Analyse (2017a). Optimeringsmodellen ble også presentert, og referansegruppas med-
lemmer foredro om sine spesialtema. 	 	
I november 2017 ble det holdt et ekster	nt formidlingsseminar over en dag der prosjektgruppa la 	
fram funn fra Vista Analyse (2017a). Foruten prosjektgruppa og oppdragsgiverne samlet seminaret 
representanter fra energimyndighetene, nettselskaper og selskaper som arbeider for å redusere 
energikost	nadene for sine kunder.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	15	 	
 
 	
2	 	Alternativer til nett fortjener en 
god analyse	 	
I dette kapitlet gjennomgås hovedtrekk i en metode som kan bidra til at alternativer til nett behand-
les på linje med konsepter for videre nettutbygging. Vi peker også på videre met	odeutviklingsbehov. 	
I henhold til oppdragsbeskrivelsen skal vi: 	 	
«Utvikle metoder for kartlegging og analyse av fremtidige behov og mulige tiltak for å unngå nettin-
vesteringer.	» 	
2.1	 	Alternativer til nett bør analyseres på likefot med nettinvestering	 	
Statnett 	følger forholdet mellom etterspørsel og nettkapasitet i kraftmarkedet løpende. I områder 	
der det noen år frem i tid kan oppstå knapphet på kapasitet, kan det settes i gang såkalte konsept-
valgutredninger og liknende utredninger. Det grunnleggende i konseptv	algutredninger er å utrede 	
behov, og dersom behovet er stort nok følger man opp med å vurdere ulike tiltak eller konsepter 
som kan møte behovet. De mest lovende konseptene utredes grundig i form av en samfunnsøkono-
misk analyse (også kalt alternativanalyse)	. Behov kan være etterspørselsdrevet, altså at etterspørse-	
len stiger, eller av mer normativ eller politisk karakter, for eksempel ved krav om større forsynings-
sikkerhet. Behov kan også være tilbudssidedrevet, dvs at tilbudet av kraft stiger. 	 	
I områder med	 etterspørselsoverskudd handler alternativer til nett i praksis om tiltak som kan dempe 	
eller fjerne etterspørselsveksten. Nærmere bestemt er poenget å dempe eller fjerne veksten i den 
maksimale etterspørselen etter effekt, ettersom det er denne effekten s	om er dimensjonerende for 	
kapasitetsbehovet 	– og dermed også for nettinvesteringene. Ettersom elektrisitet i stor grad benyt-	
tes for oppvarmingsformål i Norge, er effektbehovet høyest ved lave utetemperaturer de fleste ste-
der i landet. I Oslo og Ake	rshus, for eksempel, er etterspørselen den ene prosenten av tida da 	
det er som kaldest, ti prosent høyere enn alle andre tider (Vista Analyse, 2017a). Det betyr at ti pro-
sent av nettkapasiteten er i beredskap for én prosent av tida. I milde vintre vil det 	aldri være bruk for 	
hele nettkapasiteten, den er forbeholdt vintre med virkelig harde kuldeperioder og det kan gå mange 
år mellom hver gang den er i bruk	1. 	
Konseptvalgutredningene har et framoverskuende perspektiv slik at Statnett kan løse problemene 
før 	de blir akutte. I dette perspektivet er det nødvendig å fremskrive etterspørselen gjennom år og 	
tiår. For å fremskrive den maksimale etterspørselen i et år kan man for eksempel fremskrive gjen-
nomsnittlig etterspørsel, og gjøre forutsetninger om hvordan den	 maksimale etterspørselen eventu-	
elt endrer seg i forhold til gjennomsnittet. Tiltak for alternativer til nett vil adressere både veksten i 
gjennomsnittsetterspørselen og forholdet mellom gjennomsnittsetterspørsel og maksimaletterspør-
sel.	 	
I områder med tilb	udsoverskudd er problemet å få ut kraften i de periodene produksjonen er som 	
høyest. Tiltak for alternativer til nett handler i dette tilfellet om å finne fram til verdiskapende 
 	 	 	
1 Ti års returtid benyttes ofte, dvs at maksimaletterspørselen er definert som etterspørselen den kaldeste perioden i løpet 
av 	ti år.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	16	 	
 
 
forbruks	- og lagringsmuligheter med kapasitet til å møte høy produksjon med ti	lsvarende høy etter-	
spørsel. 	 	
Tiltak for alternativer til nett er etter vår erfaring inkludert blant de mulighetene Statnett normalt 
ser på i konseptvalgutredninger, men de skrives som regel ut av analysen og tas ikke med blant tilta-
kene som vurderes inngåe	nde. I én enkelt utredning kan det være et riktig og naturlig valg. Men når 	
en legger mange utredninger ved siden av hverandre og ser at det skjer til stadighet, etterlates et 
inntrykk av at alternativer til nett ikke behandles på likefot med nettinvesteri	ng.	 	
Det kan være flere grunner til at alternativer til nett ikke behandles på likefot med nettinvestering. 
En mulighet er at analytikere mangler en god metode å følge. Andre muligheter kan være at data-
grunnlaget er svakere for alternativer til nett, og at 	Statnett ikke har virkemidler eller kontroll med 	
tiltakene selv. Vanetenkning, kompetanse og erfaring kan også spille inn.	 	
2.2	 	Vi anbefaler å formulere standardkonsepter for alternativer til nett	 	
I konseptvalgutredninger er gjerne nettinvesteringstiltak forhol	dsvis stilisert beskrevet i form av kon-	
septer. Vi vil anbefale å samle enkelttiltak (evt. tiltakskategorier) for alternativer til nett i konsepter 
på om lag samme abstraksjonsnivå. 	 	
Konseptene kan samle tiltak som er noenlunde likeverdige med hensyn til te	knologi, kostnad, ledetid 	
(tiden det tar fra investeringsbeslutning til drift) og relasjon til virkemidler og institusjoner. Når pro-
blemet ligger på etterspørselssiden er en aktuell mulighet å starte med å sortere tiltak som retter 
seg mot veksten i gjenno	msnittsetterspørselen kontra tiltak som retter seg mot maksimaletterspør-	
selen gitt gjennomsnittsetterspørsel.	 	
Tiltak som retter seg mot veksten i gjennomsnittsetterspørselen er blant annet effektiviseringstiltak 
og tiltak for energiomlegging fra elektrisit	et til andre energibærere, f eks fjernvarme. Effektiviserings-	
tiltak og tiltak for energiomlegging omtales oftest for sin virkning på årlig energibehov, men mange 
tiltak som adresserer bygningsoppvarming gir også redusert effektbehov i de kaldeste periodene	, da 	
nettbelastningen er størst. Det gjelder riktignok ikke alle tiltak: Energieffektivisering i kjøleanlegg for 
bygningsklimatisering påvirker vanligvis ikke effektbehovet i de kaldeste periodene. Et annet eksem-
pel er effektivisering av innendørs belysnin	g. På tross av disse unntakene kan et 	effektiviserings	- og 	
omleggingskonsept	 være en del av den generelle verktøykassen av tiltak for alternativer til nett. I en 	
konkret situasjon må man selvsagt vurdere om effektiviserings	- og omleggingskonseptet har rele	vans 	
der og da. 	 	
Et annet tiltak som begrenser veksten i netto overføringsbehov, er lokal produksjon. Et 	konsept for 	
krafttilgang	 kan bestå av lokale produksjonsmuligheter med og uten reguleringsevne, for eksempel 	
uregulert vannkraft, og vindkraft. I de ka	ldeste periodene vil effektbidraget fra uregulert kraftpro-	
duksjon ofte være svært beskjedent. Dette kan i prinsippet kompensereres med energilagring. 	 	
I internasjonal litteratur er det mye oppmerksomhet knyttet til fleksibilitet i form av lastflytting i 
hu	sholdningene og annet alminnelig forbruk, jf. f.eks. Vista Analyse (2017b). Her kan en tenke seg et 	
samlekonsept, eller ulike enkeltkonsepter knyttet til de mest lovende teknologiene, som ser ut til å 
være lastflytting (fra dag til natt) knyttet til 	romopp	varming	, tappevann	-oppvarming	 og 	elbil	-lading	, 	
jf. f.eks. Vista Analyse (2017a,b). Konseptene kan standardiseres ytterligere. For eksempel er det i 
tilfellet elbil	-lading et spørsmål om nyttetransport skal inkluderes og i hvilken form (foreløpig er det

Bidrag til	 en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	17	 	
 
 
ytt	erst få el	-kjøretøyer i nyttetransport, men de tekniske og politiske ambisjonene er høye), og hvor-	
vidt toveis kraftutveksling med kjøretøyenes batterier skal inkluderes. Etter vår vurdering er det mest 
fornuftig å ikke standardisere slike forhold, men la d	em bli gjenstand for en konkret vurdering i hver 	
enkelt utredning. 	 	
Vi vil også anbefale ett eller flere 	ekstraordinære konsept for spesielt kalde tider	. Dette eller disse 	
konseptene kan samle tiltak som kun utløses i ekstraordinære situasjoner, og tiltak 	som innebærer 	
en ekstra omdreining av ordinære tiltak. Eksempel på et tiltak som kun utløses i ekstraordinære si-
tuasjoner kan være å mobilisere reserveaggregater, som det finnes mange av i byer og tettsteder. 
Eksempel på et tiltak som innebærer en ekstra o	mdreining på et ordinært tiltak kan være at for ek-	
sempel 95 prosent av elbilene utenom perioden med høyest belastning, mot 70 prosent i et elbil	-	
ladingskonsept (og for eksempel 50 prosent uten tiltak overhode).	 	
Der problemet er tilbudsoverskudd, må angreps	måten og konseptene bli annerledes. Kraftproduk-	
sjon uten reguleringsevne vil ikke levere til alle tider, og det blir om å gjøre å finne fleksibel etter-
spørsel som kan følge tilbudets bevegelser. 	Fleksibelt	 forbruk	 kan være ett konsept. En annen mu-	
lighet e	r å benytte lokal energilagring, f eks i form av vannmagasiner, varmelager eller batterier. 	
Lager	 kan med andre ord være et annet konsept. Av og til kan fleksibelt forbruk og lager gå over i 	
hverandre, for eksempel hvis det er snakk om å produsere for ekse	mpel hydrogen i perioder med 	
kraftoverskudd, som så lagres i en periode. Det kan være en smakssak om hydrogen betraktes som 
fleksibel etterspørsel, eller som lagringsmedium.	 	
Som nevnt kan det skje at konsepter for alternativer til nett skrives ut av analys	en fordi det er vanlig, 	
og fordi vanens makt retter oppmerksomheten mot nettkonsepter. For å bryte dette mønsteret kan 
det være at myndighetene i en periode skal kreve at minst ett konsept for alternativer til nett skal 
inngå i alternativanalysen slik at d	e blir grundig analysert, på linje med nettløsningene. 	 	
2.3	 	Levedyktige konsepter krever samarbeid i energisektoren	 	
En innvending mot å inkludere flere av standardkonseptene for alternativer til nett, er at Statnett 
ikke har myndighet over dem. Ta standardkons	eptet vi kaller effektivisering og omstilling som ek-	
sempel. Det kan innebærer at eksisterende og/eller nye bygg isoleres bedre enn forutsatt i referan-
sebanen/nullalternativet, og at andre energibærere dekker en større andel av (det maksimale) ef-
fektbehovet	. Dette er en utvikling Statnett har liten direkte innflytelse på. Statnett kan gjerne ønske 	
seg konseptet, men andre må ta beslutningene. 	 	
Ettersom flere av konseptene ligger utenfor Statnetts myndighetsområde, reises et prinsipielt pro-
blem i konseptvalgu	tredning som inkluderer alternativer til nett: Skal Statnetts utredning skrives med 	
et helhetsperspektiv for øyet? I Energilovsforskriften §6	-1 sjette ledd sies det: 	«Systemansvarlig skal 	
bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjon	ell måte»	.2 Dette pålegget er så 	
vidt vi kan se ikke til hinder for at Statnett skal anvende et helhetsperspektiv. Hvis Statnett anvender 
et helhetsperspektiv kan alternativer til nett få en likeverdig sjanse, men konklusjonen kan også fort 
bli at Statnett	 overlater problemet til andre. Dermed blir departementets rolle som overordnet myn-	
dighet desto viktigere. Statnett vil nok ønske å være informert og involvert videre, selv om problemet 
 	 	 	
2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1990	-12-07-959#KAPITTEL_6

Bidrag til en strategi for alternative	r til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	18	 	
 
 
skal løses av andre. I offentlighetens øyne er det fort Statnett som s	itter med Svarteper hvis samfun-	
net en dag må rasjonere på strømmen.	 	
Spørsmålet om Statnett skal anvende et helhetsperspektiv eller prioritere nettløsninger, må avklares. 
I den videre diskusjonen i dette kapitlet legger vi til grunn at konseptvalgutredninge	n har et helhets-	
perspektiv og ikke skiller mellom konsepter som Statnett selv har myndighet over, og de som Statnett 
ikke har myndighet over. 	 	
2.4	 	Standardkonseptene kan følges av standardinformasjon	 	
I arbeidet med en konseptvalgutredning kan det være krev	ende å finne relevant informasjon om 	
alternativer til nett. Konseptene for alternativer til nett innebærer kanskje en uvant måte å jobbe på 
med liten erfaringsbase i organisasjonen. Nettutbyggingskonsepter er til sammenlikning kjente og 
sitter i veggene på	 en helt annen måte.	 	
For å avhjelpe situasjonen kan et første skritt være å frembringe standardinformasjon om konsep-
tene. Dette kan gjøres på ulike nivåer. 	 	
Sjekkliste om tiltakenes omfang og innretning	 	
Laveste nivå kan være å presentere på en oversiktlig 	måte hvilke varianter av konseptene som finnes, 	
som en sjekkliste når et konsept skal spesifiseres. Vi nevnte eksempelet elbil	-lading over, der det må 	
tas stilling til om tiltaket analytisk sett skal omfatte nyttekjøretøy, om det skal omfatte overføring av	 	
elektrisitet fra bilbatterier til nett, og andre forhold av interesse. For konseptet romoppvarming (først 
og fremst lastflytting fra dag til natt vha. varmelagring i bygninger) er det viktig å avklare hvilke byg-
ningskategorier som egner seg for tiltaket, 	mht. størrelse, tekniske anlegg etc. 	 	
Standardinformasjon om tiltakenes potensiale og kostnader	 	
Svaret på spørsmålet om hvilke varianter av et konsept som egner seg i en konkret sammenheng, 
åpner nye spørsmål å ta stilling til. For eksempel vil svaret på 	spørsmålet om nyttekjøretøy skal in-	
kluderes, avhenge av forventninger til den teknologiske utviklingen og til hvilke virkemidler som blir 
tatt i bruk. 	 	
Slike spørsmål må en ta stilling til for å kunne uttale seg om tiltakenes potensial. Ideelt sett vil en 
kunne få hjelp fra forbruksprognosen til å svare på spørsmålene, fordi forbruksprognosen bør gjøre 
anslag på størrelser av betydning for potensialet. For eksempel vil en god forbruksprognose inne-
holde en forutsetning om antallet elektriske kjøretøy fremove	r i tid, deres kapasitet og lademønster. 	
Vår erfaring er at forbruksprognosen i praksis ikke alltid gir den hjelpen en skulle ønske. Kanskje bør 
det bli en felles oppgave for miljøet som utarbeider forbruksprognosen og miljøet med ansvar for 
alternativer t	il nett å utarbeide potensial for de standardiserte konseptene. I tillegg til et nasjonalt 	
potensial bør det finnes informasjon som gjør det mulig å utarbeide potensialer for spesifikke forsy-
ningsområder som utredes.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	19	 	
 
 
Tekstramme 	2.1: Hvor stort er effektforbruket den kaldeste dagen?	 	
For å anslå potensialet til konsepter for alternativer til nett er det nyttig å ha et godt grep om hvor høyt 
effektforbruket er den kaldeste tiden, og hvilke forbrukskomponente	r effektforbruket stammer fra. Vår 	
erfaring er at Statnett per i dag ikke har et godt grep om størrelsen på det samlede effektbehovet til 
stasjonære formål i de kaldeste periodene. Det samme gjelder effektbidraget fra andre energibærere 	- 	
og atferdsendring	er i disse periodene. 	 	
Som dimensjoneringskriterium er det bestemt at nett skal ha kapasitet til å dekke elektrisitetsbehovet 
ved laveste tre døgns middeltemperatur med ti års returtid. Ettersom disse periodene inntreffer sjelden, 
kan det tilsvarende effek	tbehovet som oftest ikke observeres. Det er derfor vanlig å ta utgangspunkt i 	
maksimalt effektuttak siste år, og legge til en tilleggseffekt som er tilnærmet proporsjonal med differen-
sen mellom temperaturen i denne perioden og dimensjonerende utetemperatur	. Proporsjonalitetsfak-	
toren er empirisk basert, men dårlig dokumentert. Den varierer fra sted til sted i landet. Proporsjonali-
tetsfaktoren kan være forventningsmessig riktig for et avgrenset temperaturintervall og i en avgrenset 
tidsperiode, men den vil åp	enbart ikke fange opp alle viktige forhold, f eks endret samspill mellom ulike 	
energibærere og 	– teknologier. En betydelig usikkerhet består her i at det underliggende, temperatur-	
avhengige effektbehovet til oppvarming av bygningsmassen er lite kjent, på tr	oss av at det dominerer 	
den marginale etterspørselen ved fallende utetemperatur de fleste steder i landet. Effektbidragene fra 
andre energibærere 	– som vedfyring og oljefyring 	– ved fallende utetemperatur er også lite kjent, noe 	
som tilfører ytterligere us	ikkerhet ved beregning av dimensjonerende behov for elektrisk effekt.	 	
Usikkerheten har betydning på flere måter, både for alternativer til nett og for ordinære kapasitetsutvi-
delser i nettet.	 	
I erkjennelsen av at kraftforbruket i kuldeperioder domineres av 	varmetapene i bygninger, satte vi i Vista 	
Analyse (2017a) opp vår egen varmebalanse for den samlede bygningsmassen i Oslo og Akershus ved 
dimensjonerende utetemperatur, og kunne på det grunnlaget danne oss et bedre bilde av de ulike var-
metapene i bygningsm	assen, og av andre effektbidrag (enn elektrisitet) ved dimensjonerende utetem-	
peratur. Begge deler var viktige forutsetninger for en realistisk drøfting av potensialet for alternativene 
til nett. 	 	
Det er også ønskelig å utarbeide standardisert informasj	on om tiltakenes samfunnsøkonomiske nytte 	
og kostnader. Her er det for det første nødvendig å gjøre klart hvilke kostnadskategorier man snakker 
om. Ofte vil det være kostnader ved tiltaket i seg selv, supplert med indirekte nytte og kostnader i 
andre samfu	nnssektorer, og en kostnad hos brukerne. 	 	
Kostnaden hos brukerne reflekterer det faktum at ikke alle brukere reagerer på små prisinsentiver. 
Samfunnsøkonomisk teori tolker manglende respons som uttrykk for at brukerne som ikke reagerer, 
føler en ulempe ved	 tiltaket. Manglende respons på priser kan ha mange årsaker. Komfort kan være 	
en årsak, 	som når innetemperaturen senkes eller økes	 sammenliknet med optimalt komfortnivå. En 	
annen årsak kan være ulemper	 knyttet til 	fysisk 	å utføre tilpasning	er dersom man m	å installere tek-	
nisk utstyr, fysisk skru på brytere eller liknende. Vaner, normer, risikoaversjon og manglende infor-
masjon kan være andre grunner. 	Samfunnsøkonomisk teori tar ikke stilling til hva som ligger bak 	
opplevd kostnad, men legger til grunn at 	kos	tnaden er speilbildet av at ikke alle reagerer på pris. 	
Effektiviseringstiltak og enkelte andre tiltak vil i større eller mindre grad gi innsparinger i energiutgif-
ter i tillegg til kostnader, og de kan redusere kostnader i distribusjonsnettet. Flere av til	takene kan 	
bidra til økt forsyningssikkerhet. Det er nettokostnaden vi snakker om i setningene over.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	20	 	
 
 
Nettokostnaden summert over direkte, indirekte og transaksjon/komfort skal tilordnes tiltakets kost-
nad i et konsept for alternativer til nett.	 	
 
Tekstramme 	2.2: Indirekte nytte og kostnader av konsepter for alternativer til nett	 	
Konsepter for alternativer til nett vil i større eller mindre grad bidra til kostnad og nytte i andre sam-
funnssektorer enn den som	 blir direkte berørt. Når et konsept for alternativer til nett fører til at sentral-	
nettet ikke bygges ut, vil det ofte heller ikke være nødvendig å bygge ut 	underliggende nett	. Dette gir en 	
nyttevirkning av alternativer til nett i underliggende nett. Konse	pter for alternativer til nett kan inne-	
bære 	økt	 energiforbruk	 (romoppvarmingskonsepter med varmelagring/lastflytting har denne egenska-	
pen) eller lavere energiforbruk (redusert lufttilførsel i topplastperioder har denne egenskapen). Som del 
av et ekstraordi	nært konsept for særlig kalde tider kan det være aktuelt å øke bruken av (oljefyrte) 	
reserveaggregater og brenselfyrte kjelanlegg. Disse vil bidra til forurensing, avhengig av brenselstyper, 
forbrenningsteknologi og rensemetoder, og har en 	miljøkostnad	. Al	ternativer til nett, spesielt konseptet 	
for ekstraordinære tiltak i spesielt kalde tider, bidrar til 	forsyningssikkerhet	 ved strømbrudd. 	 	
For å få fram informasjon om potensial, kostnader og nytte av konseptene bør Statnett søke støtte 
hos aktører som ka	n sitte med relevant informasjon. For eksempel disponerer Enova en rekke virke-	
midler for energieffektivisering, og i den senere tid også virkemidler for effektreduksjon. Institusjo-
nen gjør i den anledning analyser og vurderinger av potensialet til, og bedr	iftsøkonomisk kostnad av 	
tiltakene som virkemidlene skal utløse. Disse analysene og vurderingene er en god informasjonskilde 
for Statnett i analyse av konsepter for alternativer til nett. 	 	
Andre aktører og interessenter vil også ha nyttig informasjon om ko	nseptenes potensial og kostnad, 	
og vi er kjent med at Statnett har løpende kontakt med viktige aktører og interessenter. Det vil også 
være interessant å gjennomføre noen forsøksprosjekter og pilotprosjekter, sammen med et datainn-
samlingsprogram. Det er vik	tig å måle situasjonen før slike prosjekter settes i gang, ikke bare etterpå. 	
Endelig finnes det en faglig tidsskriftlitteratur om emnet. En oversikt over tidsskriftlitteraturen er gitt 
i Vista Analyse (2017b). 	 	
Sammenhengen med virkemidler	 	
Flere av tilta	kene som inngår i konsepter for alternativer til nett er symbiotisk knyttet til virkemidlene 	
som utløser dem. Ta igjen elbil	-lading som eksempel. La et regulært tiltak være å øke andelen lading 	
utenom topplast (for eksempel om natten) fra 50 prosent til 70	 prosent. For det første er effektre-	
duksjonen som følger av dette, altså potensialet, kritisk avhengig av hvor mange elektriske kjøretøy 
det finnes, og dette avhenger av generelle virkemidler på området. For det andre vil målet om å øke 
fra 50 til 70 avhen	ge av kraftprisen (energiledd og nett	-tariff) i samspill med teknologiske og mar-	
kedsmessige fremskritt. For å implementere tiltaket, må man se for seg at differansen i kraftprisen 
mellom topplast og lavlast øker. Så må elbil	-eierne reagere på dette, gitt d	e teknologiske og mar-	
kedsmessige mulighetene som finnes. Over tid vil kanskje teknologi vokse fram og spesialiserte tje-
nesteleverandøre kan tilby seg å styre ladingen på eierens vegne. Slike fremskritt vil forbedre imple-
menteringen av tiltaket. 	 	
Når en ska	l regne på kostnaden av et slikt tiltak, vil differansen i kraftpris mellom topplast og lavlast 	
være viktig. Videre er den eneste måten vi kjenner til for å beregne kostnader hos brukerne, å

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	21	 	
 
 
kalkulere tapt konsumentoverskudd i form av arealet under etterpø	rselskurven. I elbileksemplet 	
kjenner vi per forutsetning kvantumsvirkningen (70 minus 50 prosent, multiplisert med behold-
ningen), men vi trenger også prisvirkningen, altså størrelsen på prisinsentivet, for å kunne gjennom-
føre beregningen. 	 	
I forbindelse m	ed nye virkemidler og tiltak er det ikke usannsynlig at etterspørselskurven blir mer 	
elastisk over tid fordi vaner og normer endres, eller fordi det kommer til teknologi og spesialiserte 
leverandører som smører markedet. Det reduserer den målte kostnaden h	os brukerne. Prisinsenti-	
vet for å oppnå en bestemt kvantumsendring, blir mindre. Når kostnaden ved tiltak beregnes bør 
man ideelt sett ta hensyn til at etterspørselskurven kan bli mer elastisk over tid, men det er vanskelig 
å finne data for dette. 	 	
Behovet	 for å kjenne sammenhengen mellom tiltak og virkemiddel når en skal beregne kostnader er 	
også til stede i et tiltak som forsert romoppvarming: Det maksimale effektbehovet for bygninger som 
har nattsenking er høyere enn for de som holder jevn temperatur gje	nnom døgnet. Ved å unngå 	
nattsenking i de kaldeste periodene, vil maksimalt effektbehov derfor reduseres. Hvis tiltaket ”rever-
seres” helt, og bygningene varmes opp til (en noe) 	høyere	 temperatur om natten enn om dagen, vil 	
det maksimale effektbehovet på da	gtid reduseres ytterligere. På tilsvarende måte som for elbiler kan 	
man sette mål om at x prosent av byggene skal varme opp (sent på) natten istedenfor om morgen. 
Noen byggherrer vil reagere raskt på et prisinsentiv, men andre vil av ulike årsaker ikke rea	gerer før 	
prisinsentivet blir høyt 	– kanskje har de en god grunn, kanskje er de fanget i vanetenkning eller 	
mangel på kompetanse. For å beregne kostnaden for brukerne trenger vi også i dette eksemplet å 
vite størrelsen på prisinsentivet. I enkelte sammenhe	nger kan den såkalte etterspørselselastisiteten 	
være til hjelp for å finne størrelsen på prisinsentivet, se 	Tekstramme 	2.3.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	22	 	
 
 
 
Tekstramme 	2.3: Priselastisiteter for effekt	 	
Økonomi	profesjonen har i lang tid estimert priselastisiteten for elektrisk strøm i form av energi. Littera-	
turen viser at den kortsiktige elastisiteten ligger i området 	-0,25 og den langsiktige minst dobbelt så stor. 	
Enkelte langsiktige estimater ligger over 1,0 i	 tallverdi, men de fleste ligger under (Vista Analyse, 2017b). 	
En elastisitet på 	-0,25 innebærer at én prosent økt pris reduserer etterspørselen med en kvart prosent. 	
En elastisitet på 	-1,0 innebærer at én prosent økt pris reduserer etterspørselen med én p	rosent. 	 	
De senere årene er de kommet studier som ser spesielt på betydningen av variable priser og effekten 
av smarte målere (AMS). I et upublisert arbeid har Ericson (2006) studert betydningen av variable priser, 
kontinuerlig måling og direkte styring av	 forbruket av varmtvann (i respons til priser) blant 312 hushold-	
ninger over en seksmånedersperiode. Han deler gruppa i tre, hvorav en gruppe tilbys hele pakken, en 
annen tilbys måling og variable spotpriser, og en tredje tilbys måling sammen med standard p	riskon-	
trakt. Gruppa med måling og variable spotpriser har en høyere priselastisitet i tallverdi, 0,26 enn de 
andre gruppene. Den lave responsen blant husholdninger som ble tilbudt hele pakken inkludert direkte 
styring av forbruket, kan skyldes svakheter i 	algoritmen for direkte styring, og andre tekniske forhold 	
ved eksperimentet. 	 	
Carol	l m.fl. (2014) 	rapporterer fra et eksperiment i Irland. En del av utvalget hadde tilgang til smarte 	
målere, den andre ikke. Husholdninger med smarte målere reduserte sin ett	erspørsel i topplast. Ingen 	
priselastisitet ble rapportert siden den uavhengige variabelen er en teknisk endring.	 	
Samme type eksperiment er rapportert i USA av Borenstein m.fl. (2002). Også de finner at husholdninger 
med smarte målere flytter forbruk fra t	opplast til lavlast.	 	
En tredje utgave av samme eksperiment er Kipping og Trømborg (2016) på norske data. De finner også 
at smarte målere har betydning for etterspørselen. 	 	
Basert på disse utfallene våger Vista Analyse (2017b) seg på den konklusjon at smart	e målere og fleksible 	
priser gjør etterspørselen mer elastisk og flytter den kortsiktige elastisiteten nærmere 1,0 i tallverdi.	 	
En del tiltak utløses av standarder og krav, ikke av insentiver. I slike tilfeller er det (enda) mer utford-
rende å beregne 	samfunnsøkonomiske kostnader. Dersom det er mulig bør man prøve å regne om 	
standarden til et ekvivalent prisinsentiv, men det er klart at dette ofte blir et usikkert estimat. Dersom 
man ikke regner inn komfortkostnad av standarder og krav, kan man imidlert	id få et villedende kost-	
nadsestimat. Et eksempel utenfor alternativer til nett som illustrerer dette, er parkeringsrestriksjo-
ner. Parkeringsrestriksjoner i form av å fjerne parkeringsplasser koster tilsynelatende ingenting, og 
de gir utslag på biltrafikk o	g utslipp. Men dette tar ikke hensyn til komfortkostnaden. I tilfellet par-	
kering er det grunn til å tro at markedsprisen for de gjenværende plassene går opp, og man kan få 
et anslag på restriksjonenes ekvivalente pris ved å se på økningen i prisnivå for de	 gjenstående par-	
keringsplassene. I tiltak for alternativer til nett kan en tilsvarende fremgangsmåte forsøkes der det 
er mulig.	 	
Når risikoen for å konstruere villedende kostnadsestimater er stor, og det er vanskelig å forbedre 
estimatet, er det desto størr	e grunn til å utarbeide standardiserte kostnadsanslag.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	23	 	
 
 
Sjekkliste over virkemidler og berørte aktører	 	
Statnett har god kontroll over nett	-tiltak. Institusjonen må riktignok søke energimyndighetene om 	
tillatelse til å gjennomføre tiltak, og ofte vil tilt	ak i sentralnettet også involvere regionale nettselska-	
per og større punktkilder for etterspørselen. Men vårt inntrykk er at aktørbildet som regel er over-
siktlig. Aktørene har samarbeidet i lang tid og kjenner hverandre godt. Når tiltaket nærmer seg im-
pleme	ntering er det høringsprosesser som Statnett er pålagt å ta hensyn til, men Statnett har likevel 	
god kontroll over implementeringen. 	 	
Slik vil det ikke alltid være når det skal fremmes konsepter og tiltak for alternativer til nett. Ett forhold 
er at andre	 myndigheter kan ha beslutningsmyndighet, som vi diskuterte i avsnitt 	2.3	. Mange av 	
tiltakene i konsepter for alternativer til nett er dessuten virkemiddelstyrt istedenfor fysisk styrt. Al-
ternativer til nett handler for disse t	iltakenes del om å opprette og dosere et eller flere insentivvir-	
kemidler, og håpe at noe skjer i markedet. Det en håper skjer er dels en direkte respons på insentivet, 
og dels en indirekte respons i form av teknologisk utvikling og en modning av markedet d	er mellom-	
menn kommer inn og reduserer transaksjonskostnader for vanetenkende konsumenter. Selv om fy-
sisk styrte konsepter også kan ha en usikker virkning (tenk TEK	-krav) så har virkemiddelstyrte kon-	
septer enda et lag med usikkerhet. Det ytterligere laget u	sikkerhet introduserer en utrygghet om 	
tiltak for alternativer til nett, som forsterkes av at disse tiltakene til dels er uprøvde.	 	
Et enkelt skritt for å redusere utsikkerhet og øke trygghet er å sette opp en sjekkliste for hvert kon-
sept over veien mellom 	konsept og virkemidler. For tiltak av relevans for Oslo og Akershus har vi gitt 	
bidrag til en slik liste i Vista Analyse (2017a). Dernest bør listen kobles til en oversikt over hvilke 
aktører som har myndighet over de ulike virkemidlene. For eksempel er En	ovas virkemidler av stor 	
betydning for mange av konseptene. 	 	
Videre bør listen inneholde en oversikt over aktører som kontrollerer den fysiske siden av tiltak og 
konsepter. For eksempel vil et akutt	-tiltak som reduserte luftmengder i yrkesbygg antagelig væ	re 	
avhengig av positiv forståelse fra arbeidstilsynsmyndighetene og kanskje fra fagforeninger. Før dette 
er tiltaket avhengig av interesse fra eiendomsdriftere. 	 	
Det kan også være nyttig med en sjekkliste over øvrige markedsaktører som kan bidra til å legg	e til 	
rette for tiltakene. Det vil si aktører utenom virkemiddelsfæren og den fysiske kontrollen, for eksem-
pel aktører innen teknologi og markedsutvikling. Avhengig av omstendighetene kan dette være lo-
kale og regionale nettselskaper og kraftprodusenter, le	verandører av teknologiske løsninger, inno-	
vative byggherrer og eiendomsforvaltere, selskaper av typen «energy service providers» som kan 
bidra til å bygge et marked for aggregatortjenester, mv.	 	
2.5	 	Samfunnsøkonomisk analyse av konseptene	 	
Anta at det skal utarb	eides en KVU, at standardkonsepter for alternativer til nett er utviklet (som i 	
avsnitt 	2.2	) og at referanseinformasjon om tiltakenes omfang, potensial, kostnader og aktørbilde 	
foreligger (som i avsnitt 	2.4	). Med disse betingelsene på plass, hvordan kan konsepter for alternativer 	
til nett analyseres på en hensiktsmessig måte? 	 	
Med «analysere» mener vi i denne sammenhengen å vurdere nytte og kostnader av konseptene, 
rangere dem og se dem i sammenheng.	 En analyse av usikkerhet og eventuelle opsjoner er inkludert 	
i dette. Virkemidler for å implementere tiltak er prinsipielt sett ikke en del av analysen, men som

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	24	 	
 
 
understreket over er det ofte nyttig å inkludere den virkemiddelkonstellasjonen man vil bruke,	 i ana-	
lysen av tiltakets komfortkostnader. 	 	
Vi antar at det er foretatt en innledende siling av mulighetene gjennom en mulighetsstudie. Enkelte 
konsepter for alternativer til nett kan være silt bort, og enkelte nettkonsepter likeså. Det viktige er 
ikke å b	eholde alle konsepter for alternativer til nett, men å vurdere dem på likefot med nettkonsep-	
ter. 	 	
Vi mener at med de nevnte betingelsene på plass, kan (gjenværende) konsepter for alternativer til 
nett analyseres på prinsipielt samme måte som nettkonsepter	. Det må imidlertid tas hensyn til at 	
enkelte konsepter for alternativer til nett har kortere ledetid enn nett	-tiltak, og at noen kan ha større 	
usikkerhet. 	 	
Tenk først på konsepter med lang ledetid. Når det utløsende behovet for tiltak er effektetterspørse	l 	
vil dette i praksis si effektiviserings	- og omleggingskonsept, og konsept for krafttilgang. Disse kon-	
septene er «rett	-frem» alternativer til nettutbygging. Det viktigste som skiller dem, etter vår oppfat-	
ning, er større usikkerhet om potensial og kostnade	r, og krav til samarbeid med aktører man ikke har 	
samarbeidet så mye med før. 	 	
Analytisk sett vil effektpotensialet i disse konseptene ligge i å redusere netto etterspørselsvekst den 
kaldeste tiden. Konseptene kan om ønskelig analyseres i form av virkninge	n på gjennomsnittlig kraf-	
tetterspørsel og virkningen på forholdet mellom etterspørselen den kaldeste tiden og gjennomsnitts-
etterspørselen. 	 	
Konsepter med lang ledetid er nødt til å forholde seg til forventet etterspørsel langt frem i tid. Dette 
er selvsagt	 en usikker størrelse. Uansett hvilket konsept som velges, må Statnett legge inn en sikker-	
hetsmargin i sine beslutninger. Det er naturlig at sikkerhetsmarginen er større, desto større usikker-
heten om potensialet i konseptene er.	 	
Siden konsepter med lang le	detid må bestemmes en god stund før de settes i drift, er det en risiko 	
for at konseptene når det kommer til stykket er unødvendige eller i hvert fall settes i gang for tidlig. 	 	
Konsepter for alternativer til nett utenom effektivisering, omlegging og lokal	 produksjon har relativt 	
kort ledetid, som gjør at beslutninger om dem kan treffes nærmere tidspunktet for drift. Det gir disse 
konseptene en fordel sammenliknet med konsepter med lang ledetid. Dette gjelder selv om beslut-
ningen om å binde seg til konsepte	r med kort ledetid, som er det samme som å oppgi alternativ med 	
lang ledetid, må tas tidligere. For å begrunne dette, kan vi se på et enkelt eksempel:	 	
Anta at forventet netto nytte av et konsept med lang ledetid er A regnet fra i dag, og forventet nytte 
av et konsept med kort ledetid er E regnet fra i dag, og A > E. Ved beslutning i dag er altså konseptet 
med lang ledetid bedre. Anta at det er to mulige utfall for etterspørselen, høy og lav. Se nå på kon-
septet med forventet nytte A. I praksis kan vi havne 	i tilstanden høy etterspørsel. Da realiseres nytten 	
Ā med sannsynlighet (1	-p). Eller så havner vi i tilstanden lav etterspørsel. Da realiseres tapet ā med 	
sannsynlighet p fordi vi har investert forgjeves. Med andre ord 	 	
A = (1	-p) Ā – pā. 	 	
Når det gjelder konsept E har vi tilsvarende 	 	
E = (1	-p) 	Ē - pē

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	25	 	
 
 
A er 	altså større enn E og hvis vi skal velge begge konseptene i dag, bør vi velge konseptet med lang 	
ledetid. Vi behøver imidlertid ikke velge konseptet med kort ledetid i dag. Anta at dette konseptet 
kan besluttes så tett opp til driftstidspunktet at vi på be	slutningstidspunktet vet om etterspørselen 	
blir høy eller lav. Blir den lav, lar vi være å igangsette konseptet.	 	
Siden vi kan la være å igangsette konseptet, unngår vi risikoen for tap. Det kutter den negative delen 
av sannsynlighetsfordelingen. Sett fra i	 dag, når vi ikke vet om etterspørselen blir høy eller lav, har 	
dermed prosjektet med kort ledetid som vi ikke binder oss til før oppunder driftstidspunktet forven-
tet nytte	 	
(1-p) 	Ē = E + p	ē 	
Selv om A > E kan det hende at A < E + p	ē. Det kommer an på om A	-E > p	ē. Typisk hvis A ≈ E så vil 	A 	
< E + p	ē. Dersom de to konseptene er like gode beslutninger i dag, vil konseptet med kort ledetid 	
være bedre når vi tar hensyn til at det gir mulighet til å vente å se.	 	
Den situasjonen vi her har beskrevet dekker også m	uligheten for at man lar være å gjennomføre et 	
konsept med lang ledetid pga. lav forventet etterspørsel, hvorpå det så viser seg at etterspørselen 
blir høyere enn forventet. Da kan man korrigere ved hjelp av et konsept med kort ledetid. Dersom 
det korte ko	nseptet ikke var tilgjengelig, ville man kanskje satt i gang konseptet med lang ledetid for 	
å være på den sikre siden.	 	
Over kommenterte vi at konseptalternativer til nett med lang ledetid, som energiomlegging og ef-
fektivisering, kan ha høyere usikkerhet fo	r gitt forventning enn nettkonsepter. Det er klart at dersom 	
man introduserer et tredje konsept bestående av halvparten energiomlegging/effektivisering og 
halvparten lastflytting med kort ledetid som man venter med å bestemme, så vil det tredje konseptet 
ha lavere varians for gitt forventning enn energiomlegging/effektivisering alene. På den annen side 
vil et fjerde konsept bestående av halvparten nettutbygging og halvparten lastflytting gi enda lavere 
varians for gitt forventning, og et konsept bestående a	v bare lastflytting med kort ledetid vil gi aller 	
lavest varians for gitt forventning. Dersom konseptet med kort ledetid er virkemiddelstyrt, vil det ha 
usikkerhet ved seg selv på kort sikt. Dette kan modifisere resonnementet, men partielt sett består 
det.	 	
Den konkrete situasjonen vil avgjøre hvilke tekniske og fysiske muligheter som finnes for å lage sam-
mensatte konsepter. Innenfor rammen av de tekniske og fysiske mulighetene kan konsepter med 
ulik forventning og varians settes sammen på den måten som alt 	i alt er best. Dersom man forsøker 	
seg på en slik øvelse, er vår hypotese at man ledes i retning av en portefølje satt sammen på samme 
måte som en markedsportefølje uten sikre objekter i Capital Asset Pricing Model (CAPM). En slik 
portefølje maksimerer for	ventet avkastning for hver verdi av porteføljens varians, men uten en en-	
tydig beste sammensetning av porteføljen (entydig beste forventning og varians). 	 	
2.6	 	Neste steg og videre arbeid	 	
Vi oppsummerer våre anbefalinger i dette kapitlet i følgende kulepunkter:	 	
• 	Utarbeide standardkonsepter for alternativer til nettutbygging	 	
• 	Vurdér å kreve at enhver konseptvalgutredning skal fullanalysere minst ett alternativ til nettut-
bygging

Bidrag	 til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	26	 	
 
 
• 	Utarbeide standardinformasjon om standardkonseptene, nærmere bestemt deres avgrensning, 
potensial, kostnader og berørte aktører	 	
• 	Ta i analysen behørig hensyn til at konsepter med kort ledetid har en informasjonsfordel som 
gir dem en tilleggsverdi, sammenliknet med konsepter med lang ledetid	 	
• 	Avklare om konseptvalgutredninger i Statnett skal ha 	et helhetlig perspektiv der konsepter som 	
Statnett ikke har myndighet over, ikke minst konsepter for alternativer til nett, skal analyseres 
og eventuelt anbefales på linje med andre konsepter. Hvis avklaringen resulterer i at utredning-
ene skal ha et helhet	lig perspektiv, avtal så hvordan og av hvem konklusjoner skal følges opp og 	
Statnetts behov for å holdes orientert i oppfølgingsprosessen.	 	
• 	Flere av konseptene er intimt knyttet til virkemidler. OED må ta ledelsen i en strategi for å ut-
vikle virkemidler for	 alternativer til nett, inkludert et virkemiddel for effektforbruk den kaldeste 	
tiden. Mer om dette i neste kapittel.	 	
 
For å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet rundt oppgavene som ligger i kulepunktene, kan en vurdere 
å opprette en egen organisatorisk enhet	 eller «task force» i Statnett som kun arbeider med alterna-	
tiver til nett. Dens oppgave vil blant annet være å utarbeide den informasjonen som foreslås i det 
tredje kulepunktet. En egen organisatorisk enhet eller task force kan gi en større oppmerksomhet 
om, og dedikasjon til konsepter og tiltak for alternativer til nett. Dersom Statnett synes det er en idé 
verdt å vurdere videre, må den selvsagt utredes og ses i sammenheng med øvrige organisatoriske 
mål. 	 	
For å hente inn informasjon på en effektiv og formå	lsbestemt måte vil vi anbefale å utvikle en eller 	
to optimeringsmodeller for alternativer til nett. Det kan for eksempel være en for situasjonen med 
etterspørselsoverskudd og en for situasjonen med tilbudsoverskudd. En modell fungerer generelt 
godt til å s	amle og dele informasjon, den er en informasjonsbank. Med en optimeringsrutine på top-	
pen som tar mål av seg til å finne kostnadseffektive kombinasjoner av konsepter i og utenfor nett, 
får informasjonsinnhenting et klart formål. Det blir også klarer hvilken	 informasjon som er kritisk for 	
konklusjoner, hva det haster mest å finne ut av, osv. På sikt kan optimeringsmodellen for etterspørsel 
kobles til modellen bak forbruksprognosen. Modellen for tilbud kan hektes på for å beregne netto 
forbrukskurver over tid.	 	
For å samle informasjon om effekt av kostnader ved konsepter for alternativer til nett, kan flere grep 
benyttes. Noe informasjon finnes hos aktører i energisektoren, men er ikke samlet. Noe finnes i tids-
skriftlitteraturen. Det vil også være interessant å	 gjennomføre noen forsøksprosjekter og pilotpro-	
sjekter, sammen med et datainnsamlingsprogram. Det er viktig å måle situasjonen før slike prosjek-
ter settes i gang, ikke bare etterpå.

Bidrag til en strategi for alterna	tiver til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	27	 	
 
 	
3	 	Gode virkemidler støtter opp om 
gode tiltak 	 	
I dette kapitlet gjenno	mgås 	hvilke barrierer som finnes for å realisere alternative tiltak til nettinves-	
teringer og hvilke	 virkemidler 	som kan være nødvendige for å få redusert eller fjernet de barrierene 	
som det ikke allerede er igangsatt tiltak for å få fjernet	. Som vi skal se	 nedenfor ligger det noen tiltak 	
og virkemidler i referansebanen som gjør at barrierene for å få realisert flere av tiltakene vil være 
redusert. En viktig del av virkemiddelvurderingen blir derfor å analysere hva som eventuelt må gjøres, 
i tillegg til de e	ndringene som ligger i referansebanen, for at tiltakene skal kunne realiseres. 	I henhold 	
til oppdragsbeskrivelsen skal vi: 	 	
«Beskrive og drøfte mangler og utfordringer ved dagens regulering og tilgjengelige virkemidler. Be-
grunne og anbefale hvilke virkemid	ler og regulering som er best egnet for å sikre at alternative løs-	
ninger til nettutbygging kan tas i bruk». 	 	
De aktuelle virkemidlene kan deles inn i to hovedgrupper (jfr. Vista Analyse (2017a)):	 	
• 	Økonomiske virkemidler: 	Dette er virkemidler (ofte kalt indi	rekte virkemidler) som tar sikte på å 	
påvirke aktørenes tilpasning gjennom de prisene 	aktørene	 står overfor. Dette omfatter en lang 	
rekke virkemidler som avgifter, tilskudd, direkte prisregulering, prising av effekt osv. Prisområ-
der, kapasitetsprising (på 	ulike måter, det finnes mange varianter av dette), anleggsbidrag og 	
kompensasjon (f.eks. for utkoblingsfleksibilitet) er eksempler. Riktig prising vil gi aktørene in-
sentiver til å tilpasse seg optimalt. 	 	
• 	Administrative virkemidler	: Disse kalles ofte også d	irekte virkemidler ettersom de tar sikte på å 	
påvirke aktørenes adferd direkte gjennom ulike reguleringer. Kategorien inkluderer organisato-
riske tiltak og informasjonstiltak. Det kan dreie seg om å ha lovhjemmel for å pålegge ulike ak-
tører å gjennomføre ti	ltak, direkte styring av forbruket gjennom (avtalte) utkoblinger av ulike 	
typer forbruk, pålegg og informasjon om samarbeid, organisering, tekniske standarder, institu-
sjonelle virkemidler osv. 	 	
Også kombinasjoner av økonomiske og administrative virkemidl	er er aktuelle. 	For å realisere alter-	
nativer til nettutbygging er vi i første rekke interessert i	 virkemidler som kan styre effektetterspørse-	
len og i noen grad også virkemidler for å påvirke effekttilgangen. Dette kan på kort sikt kreve inves-
teringer i pro	duksjonskapasitet, forbruksreduserende tiltak, styringssystemer o.l., noe som 	kan 	kreve 	
egne virkemidler å få realisert. Når investeringene er på plass må det sikres en tilstrekkelig løpende 
styring av kraftforbruk, nett og kraftproduksjon slik at systemet	 til enhver tid tilpasser seg optimalt 	
og at en til enhver tid får balansert produksjon og forbruk i de aktuelle områdene. 	 	
Organiseringen må også sikre nødvendige investeringer på lang sikt for å ivareta behovet for oppgra-
deringer og fornyelser av de ulik	e delene av systemet. Dette kan kreve nye måter å organisere sys-	
temer og markeder på, og utfordre aktører og eierskap i ulike deler av systemet. 	 	
Dette kan tilsi at det er hensiktsmessig på den ene siden å 	skille mellom	 virkemidler som gir insentiver 	
til (	langsiktige) investeringer i alternativer til nett, og virkemidler som bidrar til å styre 	effektforbruk 	
og effekttilgang	 på kort sikt	 slik at en til enhver tid sikrer balanse mellom produksjon og forbruk	. 	
Virkemidlene for langsiktige investeringer kan i st	ørre grad være økonomiske, mens virkemidlene for

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	28	 	
 
 
kortsiktig styring av produksjons	- og overføringssystemet kan være en kombinasjon av økonomiske 	
og ulike typer systemreguleringer 	o.l. 	for å sikre momentane tilpasninger og løsninger.	 	
Håndteringen av de ekst	raordinære situasjonene er spesielt viktig for at tiltakene vi her vurderer kan 	
bli reelle alternativer til nettutbygging. Slv om det ligger ansatser 	i dagens sett av virkemidler og 	
kommende endringer i disse	, så mangler det i øyeblikket et virkemiddel for	 de ekstraordinære situ-	
asjonene. H	vordan en kan utvikle 	et godt virkemiddel for den ekstraordinære situasjonen 	med ut-	
gangspunkt	, har vært et hovedfokus for dette forskningsprosjektet.	 Nettselskapene må ha 100 pro-	
sent sikkerhet for at en på kort sikt kan b	alansere markedet ved at tilstrekkelige mengder forbruk 	
faktisk kan fases ut, og/eller at reserver på tilgangssida kan fases inn slik at en hele tida holder seg 
innenfor nettets kapasitet. Hvis en ikke kan oppnå tilstrekkelig styring på dette, vil nettutby	gging 	
fortsatt forbli det dominerende tiltaket. 	 	
Den «ideelle» løsningen en ønsker å komme fram til er:	 	
• 	Tariffer som priser «normale» svingninger i effektforbruket 	sammen med nye tekniske løs-	
ninger for styring av forbruket, supplert med andre virkemidler	 	
• 	Fleksibilitetstjenester (aggregatortjenester) som vokser fram i markedet og «smører» det 	 	
• 	Spesialavtaler (f.eks. med en aggregator) for de aller kaldeste periodene som opptrer sjelden	 	
I resten av kapitlet gjennomgås mulige barrierer for å komme fram til d	enne løsningen, hvilke end-	
ringer som sannsynligvis kommer i referansebanen som kan gjøre at en kommer nærmere løsningen, 
samt hvilke grep som etter vår vurdering må tas for å komme helt i mål med dette.	 	
Konklusjonen er at dagens og kommende virkemidler ut	gjør en bred palett av virkemidler. Med 	
mindre modifikasjoner vil disse kunne understøtte alternativer til nett i de fleste normale situasjoner. 
Det gjenstår imidlertid å håndtere ekstraordinære situasjoner, de som inntreffer med års mellomrom 
og som skape	r ekstraordinært høyt forbruk. I siste del av kapitlet skisserer vi et virkemiddel for de 	
ekstraordinære situasjonene og drøfter ulike innretninger av et slikt virkemiddel. 	 	
3.1	 	Mulige barrierer for alternativer til nett	 	
Det finnes i dag en del virkemidler og 	markeder som en kan ta utgangspunkt i når alternativer til 	
nettutbygging skal vurderes. Det kan ligge en rekke barrierer hos enkeltaktører og i systemet som 
sådan for å få gjennomført alternativer til nettutbygging (jfr. Vista Analyse (2017b): 	 	
• 	Mangel på 	(tilpasning til) 	prissignaler	: De fleste forbrukere står i dag ikke overfor priser som va-	
rierer over døgnet (sanntidspriser), og prissignalene kan derfor hverken reflektere underlig-
gende knapphet på kapasitet i nettet eller i elproduksjonen. Men om kundene 	hadde stått 	
overfor effektprising, ville de antakelig ikke respondert særlig på denne, bl.a. fordi prissignalene 
kanskje ikke ville nådd fram til dem (pga. manglende smarte strømmålere)	-og det ville vært kre-	
vende å tilpasse seg løpende prisendringer (pga. 	manglende styringssystemer o.l.), mer om 	
dette nedenfor. Som nevnt i Vista Analyse (2017b) har imidlertid store forbrukere hatt smarte 
målere i mange år uten at dette har økt prissensitiviteten på etterspørselssida. 	 	
• 	Bare de største forbrukerne har hitt	il hatt smarte målere (AMS)	: Dette er imidlertid i ferd med å 	
endres, og alle forbrukere skal i løpet av 2019 ha fått installert slike målere. Dette gjør det mu-
lig å måle forbruket løpende i sanntid og sende løpende prissignaler til forbrukerne.

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	29	 	
 
 
• 	Svakt utv	iklet marked for fleksibilitetstjenester	: Et slikt marked må utvikles med utgangspunkt i 	
dagens regulerkraftmarked, elspotmarkedet og de lokale nettselskapenes avtaler med store 
brukere om utkobling. Det er hindre for at uavhengige 	aktører skal kunne påta 	seg rollen som 	
markedskoordinator for kjøp og salg av effekt (aggregator), bl.a. ved at de enten må være ba-
lanseansvarlig eller operere via en aktør som har balanseansvar for å kunne delta i regulerkraft-
markedet. Videre må man i dag by inn minimum	 10 MW e	ffekt i markedet for å kunne delta. 	 	
• 	Tilgang på store data om forbruksmønstre	: Slik tilgang vil være viktig hvis man skal tilby nye 	
produkter skreddersydd for å utnytte forbruksfleksibiliteten. Den kommende databasen Elhub 
vil være viktig i så måte, gitt a	t det gis tilgang til data som ikke kommer i konflikt med person-	
vernet. 	 	
• 	Teknologiske barrierer	: Det finnes en rekke barrierer for å utnytte fleksibiliteten på forbrukssida 	
for å respondere på prisendringer, slik som å slå av/på varmtvannsberedere, endre	 romoppvar-	
mingen, endre ladetidspunkt for elbiler osv.). Disse barrierene er i stor grad knyttet til mang-
lende automatiske løsninger og IKT. 	 	
• 	Lang avregningsperiode for bud i regulerkraftmarkedet	: I dag er denne perioden 60 minutter, 	
noe som av mange anse	es som for lang for kortvarige effekttopper. 	 	
• 	Tilknytningsplikt og m	anglende bruk av anleggsbidrag	: Nettselskapene har i dag 	plikt til å koble 	
på nye kraftprodusenter til nettet, men kan gjøre unntak fra dette dersom kostnadene er store. 
Sel	skapene har ikk	e anledning til å benytte anleggsbidrag for påkobling av nye forbrukere og 	
produsenter i det maskede nettet (dvs. 	i nett	 hvor det ikke er mulig å entydig henføre nytten 	
av nettan	legget	 i sin helhet til en enkelt kunde eller en klart avgrenset og identifise	rbar kunde-	
gruppe	. Anleggsbidrag vil i en del tilfeller kunne bidra til å dempe veksten i produksjon og for-	
bruk i områder med anstrengt nettkapasitet. 	 	
• 	Barrierer i lovverk og reguleringsregime.	 Det er ikke åpenbart at det i lovverk og reguleringsre-	
gime l	igger barrierer for at nettselskapene skal kunne vurdere alternativer til nett på lik linje 	
med nettutbyggin	g, jf tidligere avsnitt 	2.3	. Så lenge 	selskapene	 ikke avkreves like 	(forholdsmes-	
sig) 	grundige analyser av disse mulighe	tene som av ordinære nettiltak	 - og kan leve g	odt med 	
inntektsrammene som gir en nesten sikker avkastning ved å investere i nett 	– er det 	det likevel 	
ikke 	opplagt	 at alternativene til nett blir behandlet som 	reelle	 alternativer.	 	
• 	Koordinering av nytte på ul	ike nettnivå.	 Får man fram full nytte av alternative tiltak?	 Gjennom-	
føring av alternative tiltak krever en koordinering av beslutningene til mange aktører, som i seg 
selv er krevende, og ettersom nytten fordeles på mange blir tiltakene krevende å analysere	 når 	
investeringsbeslutninger skal fattes. 	 	
Disse barrierene er i noen grad sammenkoblet. F.eks. er manglende marked for fleksibilitetstjenester 
nært knyttet til de teknologiske barrierene for å styre forbruket. 	 	
Nedenfor vurderes det hvordan en kan over	komme disse barrierene. 	 	
3.2	 	Effektabonnement vil sannsynligvis bli innført	 	
NVE har hatt ute til høring forslag 	til forskriftsendringer om hvordan nettselskapene i fremtiden kan 	
utforme tariffene for uttak i distribusjonsnettet, se NVE (2015). Høringen skisse	rer følgende modeller 	
for utformingen av et effektledd i tariffen basert på: 	 	
• 	Kundens målte effektuttak i fastsatte referansetimer

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	30	 	
 
 
• 	Kundens valg av sikringsstørrelse	 	
• 	Kundens abonnerte effekt, med mulighet for overforbruk eller bruk av bryterfunksjon i AMS	-	
måler. 	 	
Høsten 2017 signaliserte NVE at man vil foreslå at det fra 2021 innføres en fleksibel effekttariff basert 
på abonnert effekt. Nettselskapene skal foreslå det abonnementet som gir lavest kostnader for den 
enkelte kunden, basert på historiske data. De	t skal være mulig å betale for uttak av effekt som er 	
høyere enn abonnert effekt. Det gjenstår per januar 2018 ennå å utforme en rekke detaljer i det nye 
tariffsystemet. Det er bl.a. uklart om eksisterende avtaler om utkoblbart forbruk vil kunne bestå, 
men	 vi antar at det uansett vil være mulig å utforme tilsvarende avtaler gjennom markedsløsninger. 	 	
En utfordring med et nytt tariffsystem vil være å gjøre det forståelig for kundene, spesielt for hus-
holdningskundene. Disse må få prissignaler som de kan respo	ndere på til rett tid for at systemet skal 	
ha noen virkning på effektetterspørselen og kapasiteten i nettet. Et tariffsystem med abonnert effekt 
vil gi insentiver til å holde effektuttaket under grensen for abonnementet. Det er ikke det samme 
som at effekt	uttaket holdes under kapasiteten når nettkapasiteten er knapp. Dette er en svakhet 	
med NVEs forslag i forhold til virkningen på alternativer til nettutbygging. Men i den grad forbruket 
hos den enkelte kunde samvarierer, kan systemet bidra til å dempe forbr	uket i de (korte) periodene 	
hvor knappheten i nettet er størst. Som nevnt er detaljene i systemet ennå ikke utformet, og virk-
ningene på nettkapasiteten kan kanskje bli noe bedre hvis f.eks. nett	-tariffen er høyere på vinteren 	
og/eller kostnadene ved «overf	orbruk» er høye. Vi vil konkludere med at et nytt tariffsystem basert 	
på abonnert effekt har en usikker effekt dersom målet er å jevne ut toppene i det samlede effektfor-
bruket og å unngå situasjoner med anstrengt kapasitet i nettet. 	 	
En rekke høringsinstan	ser peker på døgn	- og sesongdifferensiert, timebasert effektprising som et 	
bedre alternativ enn et system basert på prising ut fra abonnert effekt (Vista Analyse, 2017a). For-
brukeren vil kunne oppleve dette som tidsdifferensiert energiprising, slik at de k	an forholde seg til 	
energi (kWh) i stedet for effekt (kW). Et system med abonnert effekt med høyere pris per kW brukt 
over effektgrensen vil for øvrig også kunne oppfattes som en energipris når man ligger over abonnert 
effekt. Dette kan være en fordel ette	rsom de fleste forbrukere ikke har noe klart forhold til effekt. 	 	
Det vil være ønskelig å endre differensieringen ut fra bl.a. knapphet i nettet, noe som det av og til 
hevdes kan være vanskelig å forholde seg til for forbrukerne. Det normalt at prisene var	er over tid; 	
bensinpris, renter, epler, lammekjøtt…Men den veldig høye prisen som måtte til for å tvinge forbru-
ket ned flere prosent på en veldig kald dag, ville ikke uten videre bli forstått av forbrukerne. Dermed 
vil et slikt tariffsystem antakelig også 	ha problemer med alene å håndtere knappheter i nettet. Dette 	
viser at det uansett tariffstruktur er begrenset hvor langt en kan komme med et tariffsystem alene i 
å håndtere knapphetssituasjoner i nettet. 	 	
3.3	 	Forbrukerne kan bli mer prissensitive over tid	 	
Innf	øringen av 	AMS og ulike typer automatisk styring ev elforbruket m.v. vil kunne påvirke forbru-	
kernes respons på prisendringer. Ulike studier viser at prisresponsen gjerne er minst på kort sikt, 
men høyere på lengre sikt bl.a. fordi forbrukerne da har større	 muligheter for å påvirke forbruket 	
gjennom endret adferd og ulike investeringer i nytt og mer energieffektivt utstyr. Det er få studier 
som viser hvordan AMS o.l. vil på virke forbrukernes prisrespons, men de som har analysert dette 
indikerer at den kort	siktige priselastisiteten vil øke i tallverdi fra rundt (	-0,2, 	-0,5) til opp mot 	-1,0 (se

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	31	 	
 
 
Tekstramme 	2.3 og (Vista Analyse, 2017b). På den annen side viser erfaringene med smarte målere 	
hos store forbrukere 	i de n	ordiske landene	 at disse ikke har blitt mer prissensitive. 	 	
3.4	 	Aggregatortjenester kommer kanskje av seg selv, og vil bli viktige i 
knapphetssituasjoner 	 	
Aggregatortjenester vil kunne bidra til å overvinne utfordringer med tilpasning til løpende sanntids-
priser som 	mindre 	forbrukere vil kunne ha problemer med å få til på egen hånd	 (Vista Analyse, 2017a)	. 	
Aggregatortjenesten skal bidra til å «smøre markedet» både i spot	- og regulerkraftmarkedet ut fra 	
prissignalene gjennom å styre forbruket hos de mindre aktørene som selv ik	ke har insentiver til eller 	
står overfor ulike barrierer for å kunne styre sitt kortsiktige forbruk	. Abonnenten kan 	gis en 	kompen-	
sasjon for	 å la aggregatoren styre elforbruket	 (og i en del tilfeller også annen energibruk, der det er 	
hensiktsmessig for å ut	nytte fleksibilitetspotensialet), og kompensasjonens størrelse vil ventelig til-	
passes omfanget av aggregatorens rett til inngrep. 	 	
En avtale med en aggregator kan være begrenset til å styre bestemte funksjoner som romoppvar-
ming, oppvarming av tappevann ell	er elbillading, mens det øvrige forbruket ikke er berørt av avtalen. 	
Ulempen med en slik avtale 	kan være	 at forbrukeren ikke har full kontroll på sitt totale elforbruk i 	
perioder med høye priser, ettersom deler av forbruket kontrolleres av aggregatoren. 	 Et annet opp-	
legg kan være å la aggregatoren få alt ansvar og risiko for fleksibiliteten på etterspørselssida på vegne 
av forbrukeren. 	Dette vil	 fjerne stress og barrierer ved å følge elforbruket løpende og tilpasse det til 	
prisendringene	, samtidig som kunde	n ikke merker noen endringer i komfortnivå o.l.	. Omfanget av 	
fleksibilitet vil sannsynligvis bli større siden tjenesten reduserer transaksjonskostnadene	. Og ikke 	
minst viktig: Ved å kontrollere lastene fysisk vil en eliminere usikkerheten i responsen på pr	isend-	
ringene. Dette er svært viktig 	dersom denne tjenesten skal benyttes til å håndtere ekstraordinære 	
knappheter i nettet bl.a. i kalde perioder, mer om dette nedenfor	. 	 	
Aggregatorfunksjonen kan organiseres på ulike måter. Prinsipielt sett kan aggreg	atorfunksjonen ut-	
øves av de lokale nettselskapene, av kraftleverandørene og/eller av en uavhengig tredjepart. En ana-
logi til aggregatorfunksjonen, slik den her beskrives, finner vi i balansemarkedet i dag, der de som 
har balansekontrakt kan opptre på vegne	 av andre.	 	
Det er argumenter for og mot å la nettselskapene, eller selskaper utgått fra nettselskapene stå for 
tjenesten. F	orbrukerne	 har i dag en relasjon til sitt nettselskap	, og er vant til at nettselskapet styrer 	
det som har med kapasitet å gjøre (dett	e faller imidlertid i praksis bort når kraftleverandørene be-	
gynner å fakturere kundene på vegne av nettselskapene). 	Sett fra nettselskapets side vil dette fjerne 	
usikkerhet knyttet til tilpasningen i perioder med knapphet på nettkapasitet, sammenliknet med	 en 	
situasjon der man må forholde seg til en 	uavhengig 	aggregator. Dette vil også gi nettselskapene noe 	
av den samme rollen de er i ferd med å få i forhold til såkalte «plusshus», som produserer strøm og 
leverer overskuddsproduksjon på nettet. 	De 	nye AMS	-målerne, som eies og opereres av nettselska-	
pene	, vil gi grunnlag for mer avanserte plusskundekontrakter enn før	. 	
Noen	 er bekymret for konsekvensene 	for konkurransen 	hvis nettselskapene beveger seg inn i rollen 	
som leverandør av aggregatortjenester. Det har	 siden Energiloven ble vedtatt tidlig på 1990	-tallet 	
vært et klart skille i markedet mellom naturlige monopoler (nettet) og det konkurranseutsatte mar-
kedet for produksjon av kraft, hvor førstnevnte pris (nettleien) er regulert av myndighetene mens 
sistnevn	te (kraftprisen) fastsettes i markedet. Aggregatortjenesten vil være konkurranseutsatt

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	32	 	
 
 
virksomhet hvor brukerne kan sammenlikne tjenester tilbudt av flere forskjellige selskaper. Hvis nett-
selskapene får anledning til å gå inn i dette markedet vil de ta på 	seg oppgaver utenfor sitt naturlige 	
monopol. Utfordringer knyttet til kryss	-subsidiering, justering av modellen for inntektsregulering av 	
nettselskaper osv. vil da oppstå. Alt i alt er det 	altså	 argumenter både for og imot å tillate nettselska-	
pene å tilby 	aggregatortjenester.	 Dette er for øvrig en utfordring som man lenge har stått overfor 	
når nettselskapene har gått ut og tilbyr bredbåndstjenester o.l., og som man har funnet løsninger på 
gjennom å etablere egne datterselskaper for slike tjenester. 	 	
Kraftle	verandørene kan være en annen kandidat for å tilby aggregatortjenester. Disse vil i framtiden 	
ha den direkte kontakten med forbrukerne, også på vegne av nettselskapene når det gjelder bl.a. 
betaling av nettleie, og det kan slik sett være naturlig at de har	 rollen. De må da «formidle beskjeder» 	
fra nettselskapene om knapphet i nettet osv., og sørge for at forbruk stenges ned i tråd med avtaler. 
Det er usikkert om dette vil komme i konflikt med rollen som kraftselger, men en slik konflikt burde 
etter vårt syn	 være løsbar. 	 	
Aggregatortjenesten kan også utføres av en uavhengig tredjepart, som kan være spesialiserte sels-
kaper med å tilby aggregatorfunksjoner som sin primære forrretningsidé eller store forbrukere (be-
drifter) som tilbyr dette som en tilleggstjenest	e (Vista Analyse, 2017b). Det begynner etter hvert å 	
dukke opp noen slike aktører, bl.a. i det norske markedet. I Thema (2017) presenteres resultatene 
av evalueringen av en prøveordning hvor det er gjort unntak fra noen av kravene for å delta i RK og 
RKOM 	i prisområde NO1 (Østlandet). Det ble gitt unntak fra kravet om at minstevolumet for delta-	
kelse må tilbys i ett sentralnettpunkt, og at deltakerne ikke samtidig kan ha avtale om utkoblbart 
forbruk. En av deltakerne var et selskap som aggregerte tre mindre 	industrilaster (elkjeler), og det 	
opplyses i Thema (2017) at prøveordningen har gitt selskapet verdifull læring om aggregatorrollen. 
Ordningen har bl.a. gitt bedre forståelse for bedriftenes fleksibilitet, og selskapet har høstet betyde-
lig kunnskap ved utp	røving av nye løsninger for bedrifter med automatisk utkobling av last. Selskapet 	
mente også at det ikke ville være aktuelt å delta i RK uten RKOM	-deltakelse. Det heter videre i Thema 	
(2017) at kravet om at aggregator skal ha balanseansvar for de lastene s	om meldes inn, oppgis som 	
en begrensning uten at det ble konkret foreslått på fjerne denne. Det pekes også på at det må avkla-
res hvilke krav til dokumentasjon som skal stilles til aggregator. Thema (2017) viser til at det som et 
minimum bør stilles krav om	 at aggregator dokumenterer baseline (prognose) og løpende last, inklu-	
dert respons ved aktivering. Dette viser etter vår oppfatning at det er noen spørsmål mht. aggrega-
torrollen som fortsatt må avklares. 	 	
Etterspørsel etter, og tilbud av aggregatort	jenester må forventes å vokse frem av seg selv ettersom 	
prisforskjeller øker mellom knappe	- og ikke	-knappe situasjoner, og automatiserte løsninger blir van-	
lig, men myndighetene har en oppgave i å fjerne barrierer for, og tilrettelegge for slike tjenester. 	Det 	
nye forslaget til EUs eldirektiv pålegger medlemsstatene å tilrettelegge for aggregatorer på linje med 
andre aktører	3. Energimyndighetene må sikre lik tilgang til AMS for alle som ønsker å påta seg aggre-	
gatorrollen, og det må avklares om og hvordan net	tselskapene kan organisere denne funksjonen 	
(f.eks. i form av et datterselskap) eller om det kan gjøres noe med inntektsreguleringen for å unngå 
konflikter i forhold til monopolrollen. 	 	
 	 	 	
3 http://eur	-lex.europa.eu/legal	-content/EN/TXT/?uri=CELEX:52016PC0864R%2801%29

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	33	 	
 
 	
3.5	 	Størrelsen på minimumsbudet bør reduseres	 	
Regulérkraftmarkedet vil ku	nne bli ett av flere markeder for kjøp og salg av fleksibilitet i effektbruken. 	
I dag er 	som nevnt 	minimumsbudet 10 MW i regulérkraftmarkede	t. Et så stort minstebud hindrer 	
fleksibiliteten i markedet. 10 MW 	tilsvarer	 ifølge Vista Analyse (2017a) ca.	 7000 h	usholdningers 	sam-	
tidige effektuttak	 knyttet til varmtvannsberedere. Grensen virker også som en barriere for små mar-	
kedsaktører, f.eks. aggregatorer som ikke har hånd om så mye effekt som dette. 	Thema (2017) peker 	
på at det for noen aktører var andre barrie	rer som var viktigere enn de det ble gitt unntak fra i den 	
ovennevnte prøveordningen i NO1. Bl.a. var kravet om 10 MW minste budstørrelse en viktig barriere. 	 	
Grensen kan ha noe å gjøre med at markedet fremdeles håndteres manuelt per telefon fra Statnett	s 	
side, og det er begrenset hvor mange ordrer man klarer å håndtere. Når elektronisk handelssystem 
kommer på plass er det ikke lenger noen grunn til å ha et så høyt minstebud. 	Andre nordiske land 	
har lavere størrelse på minimumsbudet, og de nordiske TSO	-en	e har vurdert å innføre minstebud på 	
1 MW (Vista Analyse, 2017b).	 	
3.6	 	IKT åpner nye muligheter for å styre forbruket	 	
Sanntidsprising vil informere forbrukerne og/eller aggregator om knapphet i systemet slik at de even-
tuelt kan tilpasse seg dette, noe som krev	er at informasjonen er lett og løpende tilgjengelig. Det 	
utvikles 	allerede 	apper 	o.l. 	som tillater forbrukerne å følge forbruket sitt i sanntid	, og som kan gi 	
varsler	 ved ulike hendelser 	– som f eks høyt effektuttak.	 Man kan også forestille seg sammenlikni	nger 	
av og konkurranser om redu	sert forbruk i lokalsamfunn o.l,	 tilrettelagt 	ved hjelp av	 apper.	 	
Vi tror imidlertid at det største potensialet ligger i å benytte IKT og automatiske tjenester for å gjøre 
tilpasningen av etterspørselen automatisk. Dette gjel	der både vis	-à-vis den enkelte forbruker og vis	-	
à-vis aggregatoren. Den enkelte forbrukeren kan installere utstyr som følger elprisen og nettleien, 
og kutter (deler av) forbruket når prisene blir høye (f.eks. overstiger 	grensen for effektabonnementet 	
eller	 en på forhånd definert pris	). Dersom prisene i markedene stimulerer til det, eller EU	-	
reguleringer krever det, kan man vente at mye nytt utstyr kommer med slikt utstyr ferdigmontert, 
noe som gjør tilpasningen for forbrukeren enklere. 	Ideelt sett bør forve	ntede tilpasninger eksiste-	
rende og forventede virkemidler 	– for eksempel pga. nytt utstyr 	– tas med i forbruksprognosen, men 	
om det ikke er med der, overføres det til tiltak. Utstyret kan også benyttes til å tilpasse virkemidlene 
mer lokalt, f.eks. i form	 av høyere effekttariffer i enkelte områder med knapphet, for å gi incentiver 	
til lavere effektintensitet lokalt. 	 	
Aggregatortjenester krever tilsvarende utstyr og mer. Aggregatoren trenger utstyr som skrur av eller 
reduserer forbruk som en respons på høye	 priser	 i spot og reservemarkedet	 og som en respons på 	
forbruksmønsteret til andre enheter. Aggregatoren vil forvalte en portefølje av enheter, og må ta 
dette i betraktning. For eksempel vil det kunne være nødvendig å fase inn forbruk sekvensielt etter 
en 	reduksjon for å unngå en rekyl i etterspørselen etter effekt. 	 	
En mulig negativ side i forhold til IKT og automatisering er hensynet til privatlivet. For å fungere godt 
krever mange tjenester store mengder data om individuell adferd. 	Lovarbeidet bla. i EU 	legger opp 	
til at sluttbrukeren eier data om seg selv og må samtykke til at dataene offentliggjøres. 	Det kan 	likevel 	
være en risiko for at informasjon som skal være privat, blir offentliggjort. F.eks. kan apper som

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	34	 	
 
 
sammenlikner individuelle forbruksmønstre	 med forbruksmønstre i nabolaget risikere at informa-	
sjon som skal være privat, blir lagt åpent tilgjengelig.	 	
3.7	 	Kortere avregningsperiode bør innføres	 	
Avregningsperioden i engrosmarkedet er i dag 60 minutter	 (Vista Analyse, 2017a). 	 Denne relativt 	
lange avr	egningsperioden er en barriere i forhold til etterspørselsfleksibilitet, særlig for å håndtere 	
effekttopper som varer kortere enn dette. Når prisene designes for å være konstante i 60 minutter 
er det ikke mulig å få til tilpasninger i kortere perioder enn 	60 minutter. Dette påpekes som en svak-	
het av flere høringsinstanser	 til NVEs forslag til tariff	-forskriftsendring	. 	
60 minutters avregning kan være hensiktsmessig når energiprisene er relativt stabile, men når man 
beveger seg mot å prise effekt ser vi inge	n motforestillinger mot å redusere avregningsperioden, 	
f.eks. til 15 minutter. 	 	
3.8	 	Enovas virkemidler kan benyttes i større grad	 	
Noen av tiltakene vi har sett på i Oslo og Akershus kan være bedriftsøkonomisk lønnsomme, så hvor-
for gjennomføres de likevel ikke 	i større grad av bedriftene? Dette kan etter vår vurdering skyldes 	
ulike former for markedssvikt eller barrierer knyttet til usikkerhet om bl.a.:	 	
• 	(Virkningene av) ny teknologi	 	
• 	Kostnadene ved teknologien	 	
• 	Utviklingen i energiprisene	 	
• 	Manglende prising/markede	r for effekt	 	
• 	Manglende informasjon og kompetanse 	 	
• 	Manglende oppmerksomhet/prioritering av energi	- og effektkostnader	 	
Dette kan tilsi at det offentlige innfører virkemidler for å overkomme barrierene. Slike virkemidler 
kan bl.a. være å legge til rette for a	t det etableres prising av effekt slik vi har gjennomgått ovenfor, 	
informasjon og tilskudd til ulike typer investeringer som er nødvendig for at tiltakene blir operative, 
slik at nettselskapene kan inngå avtaler om fjernstyring av forbruk o.l. i perioder m	ed knapphet på 	
nettkapasitet. 	 	
De offentlige virkemidlene bør derfor sees i sammenheng med inngåelse av disse avtalene slik at 
prosjekteierne får tilstrekkelige insentiver til å gjennomføre de forberedende investeringene. F.eks. 
må det tilbys en kompensasj	on til aktører som inngår avtale om utkobling av forbruk i kritiske perio-	
der. Denne kompensasjonen kan helt eller delvis tenkes å dekke kostnadene ved å installere nød-
vendig utstyr til at forbruket kan styres. Et offentlig tilskudd kan imidlertid bidra til	 å framskynde 	
dannelsen av et marked for fleksibilitet ved at de nødvendige investeringene gjennomføres raskere 
enn de ellers ville gjort, og at prosessen vil gå smidigere (se nedenfor). 	 	
Som nevnt har Enova en rekke virkemidler hvor det gis tilskudd til å	 redusere energibruken og som 	
kan benyttes i denne sammenhengen. Tiltakene som det i dag gis tilskudd til bidrar til å senke nivået 
på lastkurven, slik at effektetterspørselen reduseres i alle perioder, inkludert i spesielle knapphets-
perioder. Det kan være	 aktuelt å målrette disse tilskuddene f.eks. geografisk og/eller mot spesielle

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	35	 	
 
 
tiltak (f.eks. noen av dem vi vurderer i denne rapporten) for i større grad å bidra til å redusere effek-
tetterspørselen. 	 	
For nye bygg og nytt utstyr kan myndighetene innføre ny	e standarder som krever at det nødvendige 	
utstyret er inkludert. Generelle standarder kan imidlertid være kostbare og i strid med EØS	-	
regelverket, slik det dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 	 	
3.9	 	Anleggsbidrag i masket nett bør vurderes innført	 	
Nettsel	skapene kan i dag kreve inn 	anleggsbidrag	 for å dekke 	investerings	kostnadene ved nye nett	-	
tilknytninger eller forsterkninger av nettet 	som én kunder har nytte av	 (det såkalte radi	elle nettet). 	
Investeringer i nettanlegg som er definert som maskede nett, de	t vil si i nett hvor det ikke er mulig å 	
entydig henføre nytten av nettanlegget i sin helhet til en enkelt kunde eller en klart avgrenset og 
identifiserbar kundegruppe, er det ikke anledning til å kreve anleggsbidrag (nve.no)	. Kostnader i nett-	
anlegg som st	ore deler av nettselskapets kunder har nytte av og behov for, skal fordeles på alle nett-	
selskapets kunder gjennom økt nettleie, og ikke dekkes av den eller de kundene som utløser for-
sterkningen.	 	
Et formål med anleggsbidraget er å synliggjøre kostnadene ved	 en ny tilknytning eller forsterkning	, 	
slik at aktørene kan foreta riktige vurderinger av om en bør koble seg til eller øke forbruket i det 
aktuelle området eller lokalisere seg i et annet område med bedre nettkapasitet og dermed lavere 
investeringsbehov	. Disse kostnadene bør synliggjøres for kundene i masket nett slik en gjør i det 	
radielle nettet. 	 	
3.10	 	Nettselskapenes insentiver til å vurdere alternativer til nettutbyg-
ging bør vurderes	 	
Nettselskapenes oppgave er å bygge og drive elnettet mest mulig effektivt	. Ettersom nettet er et 	
naturlig monopol reguleres nettselskapene slik at de ikke benytter sin monopolsituasjon til å sette 
urimelig høye overføringstariffer. Gjennom å regulere nettselskapenes inntekter sørger myndighet-
ene for at bransjen får dekket sine 	historiske kostnader, og selskapene har muligheter for å øke av-	
kastningen dersom man kan utføre sine oppgaver på en billigere og mer effektiv måte. Dersom sel-
skapene ikke kan levere strøm til kundene pga. manglende kapasitet i nettet (noe som hittil oftest	 	
skyldes utfall pga. uvær o.l.), må de kompensere kundene for ikke	-levert energi (KILE). 	 	
Det kan reises spørsmål ved om det ligger noe i dagens regulering som svekker nettselskapenes in-
sentiver til å gjennomføre alternative tiltak til nettinvesteringer. T	emaNord (2017) finner at dette 	
har moderat viktighet (moderate importance) i dagens reguleringsregimer i de nordiske landene. 
Bortsett fra eventuelle utfordringer med en garantert avkastning på nettinvesteringer er vi ikke kjent 
med at det skulle ligge ves	entlige vridninger i dagens regime, bl.a. i forhold til hvordan man behand-	
ler ulike kostnader, men dette bør vurderes nærmere.

Bidrag til en strategi for alt	ernativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	36	 	
 
 	
3.11	 	Må ha avtaler i bunn for å sikre tilpasning ved anstrengt nettkapasi-
tet	 	
Gjennomgangen ovenfor viser at en vil komme et stykke på	 vei ved hjelp av prismekanismer og au-	
tomatisering for desentralisert lastflytting/reduksjon og som kan utgjøre alternativer til nettinveste-
ringer der etterspørselen er problemet. For å ha 100 prosent sikkerhet for å få til nødvendig for-
bruksreduksjon og/e	ller produksjonsøkning i akutte situasjoner med anstrengt nettkapasitet, er det 	
ønskelig å kunne fjernstyre mange små og store laster (evt produksjonsenheter) med minimale trans-
aksjonskostnader. Avtaler som regulerer dette kan inngås mellom nettselskaper o	g forbrukere/pro-	
dusenter/prosumenter, evt med aggregatorer som mellomledd. 	 	
Hvordan slike avtaler skal inngås og utformes må vurderes nærmere. Utgangspunktet er at de skal 
gjelde for situasjoner som opptrer sjelden, dvs. i relativt korte perioder enkelte k	alde vintre som det 	
kan gå mange år mellom hver gang forekommer. Ut fra historiske erfaringer kan slike perioder vare 
i noen dager, men problemene med nettkapasiteten vil i noen grad kunne variere over døgnet i disse 
dagene. Det må antas at ikke alle typer	 forbruk kan være utkoblet like lenge, og det kan derfor være 	
en fordel å ha en «pool» av ulike typer tiltak å trekke på slik at man kan koble ut og inn ulike typer 
forbruk sekvensielt. 	 	
En måte å inngå slike avtaler på kan være at nettselskapene utlyser e	n anbudskonkurranse hvor man 	
ber om tilbud på effekter som kan kobles ut på gitte vilkår. Alternativt kan man be om tilbud på at 
samlet last holdes under et angitt nivå i definerte områder eller nett. Førstnevnte tilnærming kan 
synes enklest å håndtere i e	n tilbudsprosess, ved at det er enklest å sammenlikne prisen per MW de 	
enkelte tilbyderne skal ha for utkobling. Men sistnevnte tilnærming har fordelen ved at en ikke be-
høver å vurdere noen referansebane (dvs. hva reduksjonen skal måles i forhold til), og 	unngår even-	
tuell strategisk tilpasning ved at aktørene øker forbruket i forkant av forventede kuldeperioder for 
så å få betalt for å redusere det når kulda setter inn. Strategisk tilpasning kan også begrenses ved at 
aktørene får en fast, årlig kompensasjon	 for å stille en spesifisert mengde forbruk til rådighet for 	
utkobling (slik man i dag har i avtalene om utkoblbart forbruk hvor brukerne får en reduksjon i nett-
leien) i stedet for å gi noen kompensasjon når forbruket faktisk kobles ut. Vi antar at eventue	lle pro-	
blemer med strategisk tilpasning vil være lite, gitt bl.a. mulighetene for å utforme avtalene slik at 
dette kan unngås og de korte periodene med utkobling av forbruk det her vil være snakk om. Disse 
problemstillingene må imidlertid vurderes nærmere.	 	
Med flere kategorier av vilkår i operasjon vil det være tilbydere til de ulike vilkårene. I utgangspunktet 
velges så de tilbyderne som krever lavest kompensasjon. Det kan gjerne være opsjoner som kjøpes 
inn i første omgang. De kan så utøves over tid og 	etter behov 	– til kostnader som er forutsigbare. 	
Hvordan anbudsutlysingen skal spesifiseres og tildelingskriteriene utformes må vurderes nærmere	. 	
Vi antar imidlertid at det kan være noe å lære av dagens anbudsrutiner i regulerkraftmarkedet, se 
under.	 	
Til	byderne, enten de er aggregatorer, produsenter eller forbrukere, må altså kunne levere i henhold 	
til definerte vilkår. Hvorvidt kategoriene av vilkår faktisk bør diversifiseres, f eks etter risiko, varslings-
tid og andre relevante forhold, må vurderes nærme	re. 	 	
Forbrukerne vil kreve en kompensasjon for å inngå avtaler som griper inn i deres rett til fritt å bruke 
strøm til gjeldende pris. I tilfeller der forbrukerne ikke handler direkte med Statnett, er denne

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 201	8/03	 	37	 	
 
 
kompensasjonen i realiteten en andel av kompensas	jonen med tilbyderen i avtalen. Her kan tilskudd 	
fra Enova komme inn og «smøre» prosessen. 	 	
En alternativ framgangsmåte kunne være å gå ut med en maksimalpris for hva nettselskapene er 
villig å betale for en avtale, med utgangspunkt i kostnadene ved å bygg	e ut nettkapasiteten. Dette 	
vil gjøre det lettere for tilbyderne å vurdere bl.a. hvor stor kompensasjon man kan gi den enkelte 
forbruker for å overta styringen av deres forbruk. Alternativet representerer en potensiell ulempe 
for nettselskapene, ved at en 	ikke får avslørt tilbydernes kostnader for å levere den etterspurte flek-	
sibiliteten, slik at en risikerer å betale for mye. Framgangsmåten kan imidlertid gjøre det lettere å 
bygge opp et marked fra grunnen. 	 	
En anbudsutlysing som de ovennevnte kan synes å 	fungere best dersom markedet for fleksibilitet i 	
utgangspunktet er noe utviklet, dvs. at aggregatoren allerede har en viss portefølje av kunder som 
en styrer forbruket til og som en har erfaring med å operere i praksis. Men en kan også tenke seg at 
utlysin	gene fra nettselskapene skjer i form av en «utviklingskontrakt», hvor tilbyderne gis anledning 	
til å bygge opp volumet i en avtale over tid, eventuelt i kombinasjon med støtte fra Enova. 	 	
Energilovens	 Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) 	regul	erer en rekke tjenester for drift 	
og varslede og uventede avvik. Formålene er ikke helt identiske med det en ønsker å oppnå med 
Alternativer til nett	, men i tilknytning til de ulike systemtjenestene finner vi mange av de samme 	
ingrediensene som vi kan forv	ente å finne i et marked for alternativer til nett. Systemtjenestenes 	
formål gjenspeiles i lovverk og regulatorisk regime, og for at det skal bli mulig å utnytte eksisterende 
systemer også ved utvikling av et marked for alternativer til nett, vil det derfo	r være nødvendig med 	
endringer av juridisk og organisatorisk karakter. De største og mest konkrete forskjellene for øvrig 
består i at:	 	
• 	Alternativer til nett vil omfatte flere ressurs/tiltakstyper enn de som danner basis for dagens 
systemtjenester.	 	
• 	Mange sy	stemtjenester er tilgjengelige for hele det nordiske systemet, uavhengig av hvor de 	
fysiske ressursene befinner seg, mens ressursene/lastene i alternativer til nett må være lokali-
sert i områder/nett som gjør dem egnet til å avlaste nærmere spesifiserte fla	skehalser. For de 	
fleste praktiske formål vil altså konkrete tiltak innenfor alternativer til nett være avgrenset til 
lokale og regionale markeder (nettområder).	 	
Av Statnetts vilkår for regulerkraftmarkedet	4 fremgår det under	 Kriterier for deltakelse	 at d	eltakere 	i 	
dette markedet 	må ha inngått en egen balanseavtale med Statnett eller 	at de 	alternativt 	kan 	delta 	
indirekte i markedet via en annen balanseansvarlig med tilsvarende avtale.	 Her kan vi altså allerede 	
se kimen til en aggregatorfunksjon. Vår konklus	jon er at den enkleste måten å utvikle markeder for 	
alternativer til nett består i å utvikle dem innenfor eksisterende systemer i reservemarkedene og 
kraftmarkedet.	 	
 	 	 	
4 Statnett:	 Vilkår for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM), gjeldende fra 07.12.2016

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	38	 	
 
 
Referanser	 	
Borenstein, S., M. Jaske and Rosenfeld A. (2002): 	Dynamic pricing, advanced mete	ring and demand 	
response in electricity markets	, Center for the Study of Energy Markets; University of California En-	
ergy Institute.	 	
Caroll, J., S.Lyons and E. Denny (2014): Reducing household electricity demand through smart me-
tering: The role of improved 	information about energy saving, 	Energy Economics	 45	 	
Ericson, T. (2006): 	Time	-differentiated pricing and direct load control of residential electricity con-	
sumption	, Discussion Paper no 461. Statistics Norway	. 	
Kipping A. and E. Trømborg (2016): Modeling and	 disaggregating hourly electricity consumption in 	
Norwegian dwellings based on smart meter data, 	Energy and Buildings	, 118.	 	
NVE (2015): Høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. 	Høringsdokument, 2015.	 	
TemaNord (2017): Demand side flexibility in t	he Nordic electricity market. 	From a Distribution Sys-	
tem Operator Perspective. TemaNord report 2017:564. 	 	
Thema (2017): RKOM: Evaluering av prøveordning med unntak i NO1. Thema Rapport 2017	-18. 	
Thema Consulting Group, Oslo. 	 	
Vista Analyse (2017a): Altern	ativer til nettinvestering	: Eksempler fra	 Oslo og Akershus. 	Rapport 	
2017/30.	 	
Vista Analyse (2017b): Flexible demand for electricity and power: Barriers and opportunities. 	Report 	
2017/26.	 	
Merk inndelingsskiftet under er neste partallsside 	– dette sikrer at	 rapportsiden kommer riktig 	– fjer-	
nes inndelingsskiftet må du passe på at baksiden er på partallsside manuelt

Bidrag til en strategi for alternativer til nett	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2018/03	 	39	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no