Betydningen av karbonlekkasje for norsk næringsliv

Rapport 2012/6

Annegrete Bruvoll, Michael Hoel og Haakon Vennemo

Betydningen av karbonlekkasje for norsk næringsliv

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2012
Rapportnummer	6
Forfatter(e)	Annegrete Bruvoll Michael Hoel Haakon Vennemo
Last ned	file_download (2.2 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT 	
[2012/06]
Michael Hoel, Annegrete Bruvoll og Haakon Vennemo
Utarbeidet for
Nærings- og handelsdepartementet
Betydningen av
karbonlekkasjer
for norsk næringsliv

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS Rapport nummer 2012/06
Rapporttittel Betydningen av karbonlekkasjer for no rsk
næringsliv
ISBN 978-82-8126-055-9
Forfatter Michael Hoel, Annegrete Bruvoll og Haakon
Vennemo
Dato for ferdigstilling 16 mars 2012
Prosjektleder Michael Hoel
Kvalitetssikrer Steinar Strøm
Oppdragsgiver Nærings- og handelsdepartementet
Tilgjengelighet Offentlig
Publisert 9 mai 2012
Nøkkelord Karbonlekkasje, kompensasjonsordninger

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Forord

9 februar 2012
På oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet har Vista Analyse utarbeidet en rapport
som belyser karbonlekkasje, både generelt og spesie lt for norsk næringsliv. Rapporten belyser
drivkrefter og omfang av karbonlekkasjeproblemet og hvilke former for karbonlekkasje som
er mest relevante. Analysen er basert på egne ansla g og gjennomgang av den internasjonale
litteraturen. Videre gir rapporten en samfunnsøkono misk drøfting av ulike virkemidler for å
kompensere industrien slik at karbonlekkasjen blir begrenset.
Rapporten er utarbeidet av Michael Hoel, Annegrete Bruvoll og Haakon Vennemo. Steinar
Strøm har vært kvalitetsikrer. Vi vil takke Nærings - og handelsdepartementet ved Randi Næs,
Wenche Stenberg og Ragnvald Lier.
Utredningen er gjennomført uten noen form for bindi nger. Alle feil og mangler står for Vista
Analyses ansvar.
Michael Hoel
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Innhold
Forord ............................................
.............................................................................. 2

Sammendrag ........................................ ...................................................................... 5
English summary ................................... ................................................................... 9
Norsk kort-sammendrag ............................. ........................................................ 10
1 Bakgrunn .......................................... .................................................................... 12
2 Hva sier litteraturen? ............................ ........................................................... 13
3 Teoretisk drøfting ................................ ............................................................. 15
3.1 Lekkasje via verdsettingen av utslipp ................................................................................... 15
3.2 Lekkasje via interaksjonen mellom virkemidler brukt på ulike nivåer .............................. 18
3.3 Lekkasje via priseffekter i markedene for fossile br ensler ................................................. 19
3.4 Redusert oljeutvinning som tiltak for å redusere kli magassutslipp ................................... 20
3.5 Lekkasje via markedene for utslippsintensive konkur ranseutsatte produkter ................ 21
3.6 Lekkasjevirkninger sammenholdt ......................................................................................... 23
3.7 Betraktninger om generelle likevektvirkninger ................................................................... 23
4 Empirisk analyse .................................. ............................................................. 28
4.1 Parameteranslag .................................................. ................................................... ................ 29
4.2 Anslag på lekkasjer .................................................. ................................................... ............ 31
4.3 Oppsummert om lekkasjeanslagene ...................................................................................... 34
5 Kompensasjon for økte klimakostnader .............. ..................................... 35
5.1 Virkninger .................................................. ................................................... ........................... 35
5.2 Kompensasjonstiltak .................................................. ................................................... ......... 36
5.3 Oppsummert om kompensasjonstiltak ................................................................................. 39
6 Referanser ........................................ .................................................................... 41
7 Vedlegg ........................................... ....................................................................... 43
7.1 Vedlegg 1: Utledning av karbonlekkasjerater ....................................................................... 43
7.2 Vedlegg 2: Nærmere om tilbudselastisteten og paramete ren µ .......................................... 48
7.3 Vedlegg 3: Lekkasjestudier ................................................... .................................................. 53

Tabeller:
Tabell 3.1Oppsummering lekkasjevirkninger ......... .......................................................................... 23
Tabell 4.1 Anslag på utslippsintensitets-elastisite ten .................................................................... 30
Tabell 4.2 Anslag på etterspørselselastisiteten (må lt positivt) .................................................. 31
Tabell 4.3 Anslag på tilbudselastisiteten ......... .................................................................................... 31
Tabell 4.4 Anslag, utslippslekkasjer .............. ......................................................................................... 32
Tabell 4.5 Sensitivitetsanalyse ................... .............................................................................................. 33
Tabell 4.6 Anslag, variasjon i utslippsintensitets- elastisiteten μ ............................................... 33

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Figurer:
Figur 3.1 Optimal klimapolitikk for verden ........ ................................................................................ 16
Figur 3.2 Optimal klimapolitikk for land B......... ................................................................................. 17
Figur 4.1 Marginalkostnad ved klimagassutslipp i 20 11 ............................................................... 28

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Sammendrag
Karbonlekkasje er definert som økte utslipp i reste n av verden når et land eller en gruppe av
land gjennomfører tiltak som reduserer egne CO
2-utslipp. Lekkasjeraten er mer presist
definert som forholdstallet mellom de økte utslippene i resten av verden og de reduserte
utslippene i landet eller landene som strammer til sin klimapolitikk. Lekkasjeraten er typisk
et tall fra og med og til og med 1, men fra et te oretisk utgangspunkt kan en ikke utelukke
lekkasjerater over 1 eller lavere enn (i sistnevn te tilfelle går utslippene i resten av verden
ned når ett land eller gruppe av land reduserer sine u tslipp). Lekkasjeraten blir som oftest
angitt i prosent, slik at en lekkasjerate på f eks 30 prosent betyr at de økte utslippene i resten
av verden er lik 30 prosent av utslippsreduksjonen i landet eller landene som gjennomfører
tiltak for å redusere sine utslipp. Sagt på en anne n måte: Med en lekkasjerate lik 30 prosent
blir den globale utslippsreduksjonen lik 70 prosent av utslippsreduksjonen i landet eller
landene som gjennomfører tiltak for å redusere sine utslipp.
Karbonlekkasje knytter seg i utgangspunktet til uts lippsreduserende tiltak i et land (eller
gruppe av land, men vi omtaler dette heretter som o m det bare er ett land). Tiltaket kan være
av generell art, f eks en økning av en CO
2-avgift for alle utslippskilder i landet. I det mes te av
litteraturen er det denne typen tiltak som er utgan gspunktet for å beregne karbonlekkasjen.
Det kan imidlertid også være aktuelt å studere tilt ak bare rettet mot en enkelt sektor. F eks
kan det være en sektor som har fått unntak fra en g enerell CO
2-avgift til nå, og en vurderer en
tilstramning av klimapolitikken ved at dette unntak et fjernes. Dette vil gi reduserte utslipp i
landet vi ser på, men med positiv karbonlekkasje og så økte utslipp i andre land. Uansett om vi
ser på et generelt eller sektorspesifikt tiltak er raten for karbonlekkasje definert som
økningen i utslipp i resten av verden som prosent a v utslippsreduksjonen i landet som
strammer til sin klimapolitikk. Størrelsen på karbonlekkasjeraten kan imidlertid avhenge av
hva slags tiltak det er snakk om. Lekkasjeraten kny ttet til sektorspesifikke tiltak kan i noen
tilfeller være betydelig høyere enn lekkasjeraten f or generelle tiltak. Dette kan særlig være
tilfelle dersom den aktuelle sektoren har forholdsv is høye utslipp og sektoren er sterkt
konkurranseutsatt.
I rapporten drøfter vi to hovedtyper av mekanismer bak karbonlekkasje, nemlig
karbonlekkasje via politikk-interaksjon og karbonle kkasje via markedsvirkninger.
Karbonlekkasje via politikkvirkninger
For Norge er den viktigste formen for karbonlekkasje via politikkvirkninger knyttet til EUs
kvotesystem. En betydelig del av CO
2-utslippene i EU er fram til år 2020 regulert gjenn om EUs
kvotesystem EU-ETS (hvor også Norge deltar). Summen av utslippsrettigheter fastsettes
politisk i EU. Dette innebærer at summen av utslipp fra sektorer som er en del av dette
kvotesystemet blir politisk fastlagt. Klimapolitikk innen ett eller flere EU-land som påvirker
utslippene fra noen av sektorene innenfor kvotesyst emet vil derfor bare flytte utslipp fra
disse sektorene til andre sektorer innenfor kvotesy stemet. Vi får dermed 100 prosent
karbonlekkasje for de aktuelle tiltakene. Det finne s mange eksempler på slike tiltak; her skal
vi nevne ett eksempel fra Norge: Petroleumssektoren i Norge er omfattet av EU-ETS, og
betaler i tillegg en CO
2-avgift. I den grad avgiften bidrar til å redusere utslippene fra sektoren,
vil sektoren trenge færre utslippsrettigheter. Diss e utslippsrettighetene blir dermed
tilgjengelig for andre bedrifter som er innenfor EU -ETS, og utslippene vil derfor øke der.
Utslippene blir altså flyttet fra den norske petrol eumssektoren til andre utslippskilder
innenfor kvotesystemet. Utslippene i Norge vil gå n ed (med mindre all utslippsøkning skjer i

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

andre bedrifter i Norge som er innenfor kvotesystem et), men vil bli motsvart 100 prosent av
utslippsøkninger innenfor EU.
Eksistensen av EUs kvotesystem kan i andre tilfelle r redusere lekkasjen fra norske tiltak ned
til null. For eksempel vil man i vanlige tilfeller være redd for at en ny elektrisk bil på veien i
Norge vil føre til større elproduksjon i Europa og større utslipp langs den kanalen. Men EUs
kvotesystem nøytraliserer en slik mulighet og den e neste virkningen av den elektriske bilen
blir dens effekt på vanlig bilkjøring i Norge og vi dere på markedet for fossil energi (se under).
I resonnementene over om EUs kvotesystem har vi ant att at totalkvoten er gitt, uavhengig av
tiltak som treffes i Norge eller andre land som er med i kvotesystemet. Dette er ikke opplagt.
Det kan tenkes at EU som en politisk reaksjon på ut slippsreduserende tiltak som fører til
lavere pris på utslippsrettigheter, vil redusere to talkvoten slik at prisen ikke faller så mye som
den ville gjort dersom totalkvoten ble holdt fast. Et yttertilfelle av dette er at totalkvoten
reduseres så mye at prisen på utslippsrettigheter b lir upåvirket av utslippsreduserende tiltak
gjennomført i Norge.
I vår analyse av tiltak i Norge rettet mot metallin dustrien og treforedling, som begge er
omfattet av kvotesystemet, ser vi på begge yttertil fellene: I avsnitt 3.5-3.6 ser vi på tilfellet
hvor totalkvoten er gitt, mens vi i avsnitt 4.2 ber egner lekkasjerater under forutsetning av at
utslippsprisen i alle land er upåvirket av norske t iltak. Dette siste tilfellet svarer til at
totalkvoten alltid justeres slik at likevektsprisen i kvotemarkedet er upåvirket av hvilke
utslippsreduserende tiltak som gjennomføres. Vi min ner om at disse to tilfellene er
yttertilfeller; virkeligheten er trolig et sted i m ellom.
Karbonlekkasje via markedsvirkninger
Når det gjelder karbonlekkasje via markedsvirkninge r har vi drøftet to typer: Karbonlekkasje
via priseffekter energimarkedene og karbonlekkasje via produktmarkedene . Karbonlekkasje via
prisene på fossile brensler oppstår fordi utslippsr eduserende tiltak i et land, f eks en
karbonavgift, vil redusere etterspørselen etter fos sile brensler (kull, olje og gass) i dette
landet. Dette vil føre til lavere verdensmarkedspri ser på fossile brensler. Den lavere prisen
bidrar til økt bruk av fossile brensler i landene u ten klimapolitikk. Styrken på denne effekten
vil avhenge av hvor prisfølsom etterspørselen etter -, og tilbudet av det fossile brenselet er: Jo
mer prisfølsom etterspørselen er og jo mindre prisf ølsomt tilbudet er, jo høyere blir
karbonlekkasjen. Siden både etterspørsels- og tilbu dsforhold varierer for de ulike
brenselstypene, kan karbonlekkasjeraten avhenge av hvordan det utslippsreduserende
tiltaket påvirker etterspørselen etter de tre brens lene kull, olje og gass.
Lekkasje via markedene for utslippsintensive konkur ranseutsatte produkter er trolig den
politikere er mest opptatt av. Mekanismen her er at utslippsreduserende tiltak i et land vil øke
kostnaden for utslippsintensive produksjonssektorer . Dette bidrar til økte internasjonale
priser for produktene fra disse sektorene, slik at det blir mer lønnsomt å produsere slike
produkter i land uten klimapolitikk. Av denne beskr ivelsen ser vi at det kan være
sammenheng mellom «lekkasje via markedet for utslip psintensive konkurranseutsatte
produkter» og «lekkasje gjennom energimarkedene», s om også kunne tolkes som endret
industrietterspørsel. Imidlertid holder «lekkasje g jennom energimarkedene» prisene på
industrivarer fast. «Lekkasje via markedet for utsl ippsintensive konkurranseutsatte
produkter» lar prisene på industrivarer variere, me ns verdensmarkedsprisen for energi
holdes fast.
I kapittel 4 har vi drøftet størrelsen på karbonlek kasjeraten for norsk metallindustri og
treforedlingsindustri under den forutsetning at EUs kvotetak ikke er bindende. Parameterne
som bestemmer lekkasjeraten er svært usikre. Vi har lagt til grunn et sett basisanslag; gitt

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

disse finner vi lekkasjeeffekter på rundt 10-30 pro sent på kort sikt og 20-30 prosent på lang
sikt. Lekkasjen er noe større for treforedling enn for metallproduksjon. Våre beregninger
støttes av internasjonale kvantitative studier. Int ernasjonale studier som er referert i kapittel
2, viser lekkasjeeffekter på 10-30 prosent. I følge studiene ligger lekkasjeraten med andre ord
langt nærmere null enn 100 prosent.
Det er særlig tre parameter som er viktig for størr elsen på karbonlekkasjen og som er
vanskelig å anslå: Karbonlekkasjen er større
• 	jo større tilbudselastisiteten er (dvs jo mer prisf ølsomt tilbudet er)
• 	jo lavere utslipp per produsert enhet i Norge (på m arginen) er i forhold til andre land
• 	jo mindre utslipp per produsert enhet går ned i Nor ge i forhold til total norsk
utslippsreduksjon som følge av tiltaket
Den siste sammenhengen illustrerer at lekkasjeeffek ten er sterkere om utslippsreduksjonen
skyldes nedskalering av produksjonen, heller enn su bstitusjon til mindre utslippsintensive
teknologier. Det første er mest relevant når politi kken virker via økt kraftpris, som i første
rekke vil gi insentiver til energieffektivisering e ller produksjonsreduksjon, uten direkte
insentiver til redusert utslippsintensitet. En dire kte regulering av utslippene ved høyere CO
2-
avgifter for prosessindustrien vil derimot gi direk te insentiver til å redusere utslippene, og
mindre lekkasje regnet i prosent.
Tallene over rendyrker virkningene via markedene fo r utslippsintensive konkurranseutsatte
produkter. En tolkning er at det er dette som vil s kje hvis prisen på fossile brensler ikke
påvirkes av tiltaket, og vi ser bort fra EUs kvotes ystem eller antar at kvotetaket alltid justeres
slik at prisen på utslippsrettigheter er konstant. Vi skal avslutte dette kapitlet med en drøfting
av hvordan resultatene blir endret dersom en antar at kvotetaket er gitt uavhengig av norske
tiltak, og at prisen på fossile brensler kan påvirk es av norske tiltak.

Samlede lekkasjevirkninger
 Politikkvirkninger Energimarkeds- virkninger Produktmarkeds-
virkninger Samlet
EUs kvotetak
binder ikke i.r. + ~10-30% 10-30% +
EUs kvotetak
binder ~100% ~0 i.r. ~100%
‘i.r.’ = ikke relevant. ‘+’ = positiv lekkasje av uvi
ss størrelse. EUs kvotetak binder ikke når sektoren en s er på er utenfor
kvoteplikt, eller dersom en legger til grunn at kvoteta ket justerer seg slik at prisen er konstant, jf. teksten.

Så lenge vi ser på en norsk sektor som befinner seg innenfor EU ETS, og kvotetaket er gitt, vil
den direkte virkningen på utslipp av CO
2 av utslippsreduserende tiltak rettet mot denne
sektoren være lik null: Alle endringer i sektorens CO
2-utslipp vil kompenseres av økte utslipp
annetsteds i EU ETS. Alle endringer i sektorens ind irekte utslipp gjennom kraftmarkedet vil
også være null, siden kraftsektoren er omfattet av EU-ETS. Dermed får vi i dette tilfellet 100
prosent lekkasje.
Selv om samlede utslipp innenfor EUs kvotesystem bl ir uendret, kan det bli endringer i de
samlede utslippenes fordeling på sektorer innenfor kvotesystemet. Enhver endring i
produksjon (opp eller ned) innen EU ETS kan gi lekk asjevirkninger til resten av verden som
forklart over (via markedsvirkninger for konkurrans eutsatte produkter). Disse virkningene

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

kan dels være økte utslipp utenfor EU og dels være lavere utslipp. Nettovirkningen på utslipp
utenfor EU ETS er uklar og beror på parametere av t ypen beskrevet over.
Så lenge vi holder oss til energirelaterte CO
2-utslipp, vil den samlede virkningen av alle
virkningene i produktmarkedet avleire seg i ettersp ørselen etter fossil energi. Hvis lekkasjen
er lavere enn 100 prosent, vil etterspørselen etter fossil energi alt i alt gå ned. Hvis
etterspørselen etter fossil energi alt i alt går ne d, inntreffer imidlertid lekkasje via priseffekter i
markedet for fossile brensler. Prisen på fossile brensler vil gå ned, og etterspør selen etter
fossile brensler vil gå noe opp igjen. Denne lekkas jen via priseffekter i markedet for fossile
brensler vil komme i tillegg til lekkasjen i produk tmarkedet slik at den samlede lekkasjen blir
noe større.
Det er når lekkasjen i produktmarkedet er liten at etterspørselen etter energi går mest ned.
Men det gir en relativt stor nedgang i energiprisen , og større lekkasje i energimarkedet enn
ellers. På denne måten bidrar dermed energimarkede t til å redusere forskjellene mellom
produktmarkeder: Liten produktmarkedslekkasje går s ammen med stor
energimarkedslekkasje, og omvendt. Hvis startpunkte t er en produktmarkedslekkasje over
100 prosent, vil etterspørselen eller fossil energi ut fra samme resonnement gå opp, og
lekkasjen i energimarkedet blir negativ.
I den grad annenordensvirkningene i produktmarkedet gir en samlet lekkasje som er
forskjellig fra 100 prosent når utslippstaket i EU- EØS binder, vil i følge resonnementet over
lekkasje via markedene for fossile brensler bidra t il å trekke samlet lekkasje nærmere 100
prosent. Dersom utslippstaket i EU-EØS binder, tend erer lekkasjen derfor mot 100 prosent.
Kompensasjonsordninger
De aktuelle kompensasjonsordningene vil redusere ef fektiviteten i klimapolitikken og bidra til
høyere utslipp. Indirekte tiltak med justeringer i skatte- og avgiftssystemet vil redusere
effektiviteten i disse virkemidlene. Ordninger ret tet mot energiforbruket svekker insentivene
til energieffektivisering og gir feilaktige kostnad ssignaler til markedet mht sammensetningen
av faktorinnsatsen. Generelt er det vanskelig å fin ne treffsikre virkemidler som ikke også er
kostnadskrevende å administrere. Videre vil ordning en med grønne sertifikater som allerede
er iverksatt fungere som en slik kompensasjonsordni ng som etterspørres for økte kraftpriser,
da kraftprisen ventes å gå mer ned enn karbonprispå slaget i kraftprisen.
Intensjonen bak avgifter/utslippsrettigheter er net topp at det skal skje en vridning fra fossil
energi over til ikke-fossil energi. Den høyere kraf tprisen er en informasjonsbærer for
samfunnets kostnader ved bruk av elektrisitet baser t på fossile energikilder og formidler
insentiver til energieffektivisering og ev. nedskal ering av produksjon som ikke lenger er
samfunnsøkonomisk lønnsom når de fulle kostnadene t as hensyn til. Forsøk på å motvirke
høyere energipriser gjennom kompenserende tiltak på etterspørselssiden i kraftmarkedet
bidrar til å øke samfunnets kostnader ved å oppnå g itte utslippsreduksjoner. Andre sektorer
måtte ta utslippskutt til høyere kostnader.
Argumenter for å kompensere kraftkrevende industri er hensyn til sysselsetting og
distriktsprofil. På lang sikt tilsier erfaringene a t sysselsettingen knyttet til nedlagt industri
absorberes av andre næringer, jfr omstillingene vi allerede har hatt i norsk industri. En rekke
håndtak innenfor EØS-regelverket gjør det mulig å s tøtte for eksempel bosetting og
infrastruktur. Direkte virkemidler vil være mer tre ffsikre enn indirekte subsidier til
energiintensive bedrifter.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

English summary
Carbon leakage is defined as the increase in emissi ons in the rest of the world as a result of
climate policy in one country. The leakage rate is defined as the ratio between increased
emissions in the rest of the world and reduced dome stic emissions as a result of the policy.
In this report, we study leakages in Norway caused by policy interactions and carbon leakages
via market mechanisms, with a particular emphasis o n the metal and pulp and paper
industries. Our results are supported by the intern ational literature, as most of the
international, quantitative studies estimate leakag es of 10-30 per cent.

Total leakage
 Policy interactions Energy markets Product markets Total
Non-binding
EU ETS cap n.r. + ~10-30% 10-30% +
Binding
EU ETS cap ~100% ~0 n.r. ~100%
‘n.r.’ = not relevant. ‘+’ = positive leakage of unce
rtain amount. EU ETS cap does not bind when the sect or is not included in
the ETS, or if the cap is adjusted keeping the price on emission permits unchanged.
Typically, leakage caused by policy interactions in Norway are related to the EU emission
trading system EU ETS. A significant part of the ca rbon emissions in EU and Norway are
regulated by this system, which determines a fixed cap on total emission permits for the
included emission sources. If the cap is binding, e mission reductions in one part of the system
will be counteracted by increases in other parts of the system, causing a 100 per cent leakage.
For example, the Norwegian petroleum sector is part of the EU ETS and is subject to
additional carbon taxes. Emission reductions result ing from the carbon taxes will release
emission permits that will be absorbed in the marke t and total emissions will balance.
However, reduced permit prices due to national poli cy may make political room for lowering
the cap. In the case of a non-binding EU ETS cap th e leakage will be lower than 100 per cent.
We discuss the two main types of leakage caused by market interactions . First, international
energy markets may be affected by climate policy. L ower demand for fossil fuels contributes
to decreased energy prices, which stimulate increas ed use of fossil fuels in countries with
laxer climate policy, thus giving leakage via energy markets. Second, as a result of climate
policy, the cost of carbon intensive production inc reases. Due to higher product prices for the
regulated sectors, the profitability of such produc tion increases in countries without similar
regulations, thus giving leakage via the product markets . The general findings given non-
binding emission caps are leakage effects of 10-30 per cent in the short run, and 20-30 per
cent in the long run. We estimate somewhat higher l eakage for pulp and paper compared to
metal production.
Finally, we discuss possible mechanisms to compensa te the industry in order to reduce
carbon leakages. All of these compensation mechanis ms reduce the effectiveness of the
climate policy instruments and contribute to increa sed emissions. Compensation via
adjustments of the tax system will undermine the ef ficiency of these taxes. Mechanisms
directed towards energy input reduce the energy eff iciency incentives and give wrong signals
to the market regarding the relative prices on inpu ts.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Norsk kort-sammendrag
Karbonlekkasje er definert som økningen i utslipp i resten av verden som følge av et lands
klimapolitikk. Lekkasjeraten tilsvarer forholdet me llom utslippsøkningen i resten av verden
og reduksjonen i innenlandske utslipp.
I denne rapporten studerer vi karbonlekkasjer i Nor ge som følge av politikkinteraksjoner og
via markedsmekanismer med spesiell vekt på metall o g treforedlingsindustrien. Resultatene
er støttet av den internasjonale litteraturen, som hovedsakelig viser anslag på
karbonlekkasjer på rundt 10-30 prosent.
Samlede lekkasjevirkninger
 Politikkvirkninger Energimarkeds- virkninger Produktmarkeds-
virkninger Samlet
EUs kvotetak
binder ikke i.r. + ~10-30% 10-30% +
EUs kvotetak
binder ~100% ~0 i.r. ~100%
‘i.r.’ = ikke relevant. ‘+’ = positiv lekkasje av uvi
ss størrelse. EUs kvotetak binder ikke når sektoren en s er på er utenfor
kvoteplikt, eller dersom en legger til grunn at kvoteta ket justerer seg slik at prisen er konstant, jf. teksten.

Lekkasjer som følge av politikkinteraksjoner i Norge er typisk relatert til EUs
kvotehandelssystem EU ETS, som omfatter en vesentli g del av utslippene av klimagasser i EU
og Norge. Systemet setter et øvre tak på samlede ut slippsrettigheter for de inkluderte
utslippskildene. Om kvotetaket binder, vil utslipps reduksjoner i en del av systemet bli
motsvart at økninger fra andre kilder i systemet, n oe som innebærer 100 prosent lekkasje.
For eksempel er den norske petroleumssektoren del a v EU ETS, og samtidig underlagt
karbonavgifter. Utslippsreduksjoner som følge av k arbonavgifter vil frigi utslippsrettigheter.
Disse vil absorberes i markedet, og utslippene forb lir uendret. Samtidig kan lavere priser på
utslippsrettigheter innenfor EU ETS som følge av an dre nasjonale tiltak øke det politiske
rommet for å redusere totalkvoten. I tilfellet take t ikke binder, vil lekkasjene bli lavere enn
100 prosent.
Vi diskuterer to hovedtyper av lekkasjer som følge av markedsintegrasjon . For det første kan
klimapolitikken påvirke internasjonale energimarked er, og føre til lekkasjer gjennom
energimarkedene . Lavere etterspørsel etter fossil energi bidrar ti l å redusere energiprisene,
noe som stimulerer økt bruk av fossile brensel i an dre land som ikke fører samme politikken.
For de andre kan klimapolitikken medføre økte kostn ader i karbonintensiv produksjon. Som
følge av høyere produktpriser og svekket konkurrans eevne innenfor de regulerte sektorene,
kan profitten økes i land uten de samme reguleringe ne, noe som kan innebære lekkasjer via
produktmarkedene . De generelle funnene gitt at EUs kvotetak ikke bi nder, anslår
lekkasjeeffekter på 10-20 prosent på kort sikt og 2 0-30 prosent på lang sikt. Vi anslår noe
høyere lekkasjer for treforedling enn for metallpro duksjon.
Til slutt diskuterer vi mulige mekanismer for å kom pensere industrien med den hensikt å
redusere karbonlekkasjer. Alle de aktuelle mekanism ene reduserer effektiviteten i
klimapolitikken og bidrar til økte utslipp. Kompens asjon via justeringer av skattesystemet vil
undergrave effektiviteten i de aktuelle skatteordni ngene. Ordninger som reduserer
energikostnadene vil redusere insentivene til energ ieffektivisering og gi feilaktige signaler til
markedet om sammensetningen av innsatsfaktorer.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

1
 Bakgrunn
Dersom ett land innfører ensidige virkemidler for å redusere sine utslipp, er det flere
mekanismer som bidrar til at utslippene kan øke i a ndre land – karbonlekkasje . Mens den
optimale politikken for det globale klimaproblemet tilsier en global internasjonal klimaavtale
med avgifter eller kvotemarked, synes ulike regiona le/nasjonale initiativ mest realistisk på
kort sikt. Aktuelle politiske alternativer er rene nasjonale tiltak eller regionale kvoteavtaler
som EU ETS. Slike regionale/nasjonale initiativ kan føre til karbonlekkasjer.
Bekymringen for karbonlekkasje er et viktig politis k hinder for en effektiv gjennomføring av
klimapolitikken, og medfører ineffektivitet ved at CO
2 gis ulike priser av myndighetene.
Typisk møter industrien en lav pris, mens husholdni nger og andre sektorer møter andre,
høyere priser. Unntakene for store deler av industr ien er gjerne begrunnet i at avgifter vil
kunne føre til svekket sysselsetting i regioner som prioriteres i distriktspolitikken, uten at en
oppnår lavere utslipp samlet sett.
Fordi andre sektorer må ta en større del av byrden med å oppfylle utslippsmålene om noen
unntas, og til høyere enhetskostnader, innebærer pr isdifferensieringer samfunnsøkonomiske
tap. Det er derfor viktig å vite mest mulig om omfa nget av lekkasjeproblemet når en vurderer
fordeler og ulemper med nasjonale tiltak som for ek sempel innebærer likere prising av
utslipp på tvers av sektorer.
Rapporten belyser karbonlekkasje, både generelt og spesielt for norsk næringsliv. Analysen er
basert på egne anslag og gjennomgang av den interna sjonale litteraturen. Videre diskuterer vi
samfunnsøkonomiske aspekter ved virkemidler som for å kompensere industrien der
hensikten er å begrense karbonlekkasje.
Karbonlekkasje er som nevnt over definert som økte utslipp i resten av verden når et land
eller en gruppe av land gjennomfører tiltak som red userer egne CO
2-utslipp. Lekkasjeraten er
mer presist definert som forholdstallet mellom de økte utslippene i resten av verden og de
reduserte utslippene i landet eller landene vi ser på. Lekkasjeraten er typisk et tall fra og med
0 og til og med 1, men fra et teoretisk utgangspunk t kan en ikke utelukke lekkasjerater over 1
eller lavere enn (i sistnevnte tilfelle går utsli ppene i resten av verden ned når ett land eller
gruppe av land reduserer sine utslipp). Lekkasjerat en blir som oftest angitt i prosent, slik at
en lekkasjerate på f eks 30 prosent betyr at de økt e utslippene i resten av verden er lik 30
prosent av utslippsreduksjonen i landet eller lande ne som gjennomfører tiltak for å redusere
sine utslipp. Sagt på en annen måte: Med en lekkasj erate lik 30 prosent blir den globale
utslippsreduksjonen lik 70 prosent av utslippsreduk sjonen i landet eller landene som
gjennomfører tiltak for å redusere sine utslipp.
Vi starter rapporten med en drøfting av den empiris ke litteraturen om karbonlekkasje
(kapittel 2). Deretter gir vi i kapittel 3 en teore tisk gjennomgang av ulike former for
karbonlekkasje. Våre anslag for karbonlekkasje for to aktuelle norske tiltak blir gjennomgått i
kapittel 4, mens vi diskuterer aktuelle kompenasjon stiltak i kapittel 5.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

2 Hva sier litteraturen?
Det er gjort en rekke kvantitative studier av klima tiltaks effekter på karbonlekkasje. Noen er
utført som partielle sektoranalyser og analyser av energimarkedene. De fleste er imidlertid
gjort ved hjelp av generelle likevektsmodeller inne nfor ett eller flere land. Globale
likevektsmodeller er i prinsippet nødvendige for å beregne totaleffektene av klimatiltak.
Anslagene i den internasjonale litteraturen er gene relt følsomme for forutsetninger om
parameterisering av tilbud av fossile brensler (Bur niaux and Martins 2000) og spesifisering
av internasjonal handel (Böhringer m. fl. 1998).
Generelt viser disse analysene lekkasjeeffekter på 10-30 prosent. Når man snakker om
lekkasjeeffekter, betyr det altså at utslippene sam let sett reduseres med 70-90 prosent av den
direkte utslippseffekten i sektoren som reguleres. En annen måte å betrakte dette på, er at
tiltakskostnaden er 10-40 prosent høyere enn for ek sempel avgiften eller prisen på
utslippsrettigheter som utløser utslippsreduksjonen i den regulerte bedriften.
Mattoo m. fl. (2009) står for en av de mest generel le studiene. Forfatterne studerer effekter av
CO
2-reduksjoner i høyinntektslandene som gruppe, på ut slippene i utviklingsland. Studien gir
en karbonlekkasje på 3,5 prosent (Karp 2010). Av an dre studier med relativt lave anslag kan
nevnes Paltsev (2001) og Kuik og Gerlagh (2003), so m anslår at gjennomføring av Kyoto-
protokollen vil medføre rundt 10 prosent karbonlekk asje, med usikkerhetsintervall
tilsvarende 5-17 prosent avhengig av forutsetninger om aggregering,
energitilbudselastisiteter, handelselastisiteter og kapitalmobilitet. Kjemisk industri, jern og
stål står for de største lekkasjene. Kuik and Gerla gh (2003) konkluderer med at
hovedgrunnen til lekkasjer er reduksjoner i energip risene. I en likevektstudie anslår Bruvoll
og Fæhn (2006) en gjennomsnittlig lekkasje for nors k økonomi på rundt 10 prosent som følge
av uniform CO
2-avgift. Elliot m. fl. (2010) anslår at en CO	2-avgift på 29 USD/tonn i Annex B-
landene vil gi en lekkasjeeffekt på 20 prosent i ut viklingsland.
Noen studier viser til negative effekter, dvs at ut slippene ute vil reduseres i tillegg til
utslippsreduksjonene i tiltakslandet (Gerlagh og Ku ik 2007). Årsaken er at høyere priser på
karbonintensiv energi vil føre til mer teknologiske endringer i retning av
energieffektivisering. Gjennom teknologispredning f ører dette til reduksjoner i utslippene
internasjonalt. CCS er for eksempel en teknologi so m kan gi denne effekten, siden CCS fører til
økt etterspørsel etter primærenergi.
Babiker (2005) representerer en av få studier som a ntyder lekkasjeeffekter høyere enn 100
prosent . I en studie med ulike forutsetninger om produksjo n og konkurranse i kraftkrevende
industri varierer lekkasjeeffekten mellom 25 og 130 prosent. IPCC (2007) anser effekter på
over 100 prosent som lite realistiske, siden dette forutsetter at de mest utslippseffektive
bedriftene legges ned. Basert på en litteraturstudi e og en vurdering av ETS konkluderer Sijm
m. fl. (2004) med at det er usannsynlig at karbonle kkasje vil være av større betydning, på
grunn av at transportkostnader, lokale markedsforho ld og ufullstendig informasjon
favoriserer lokal produksjon. Reinaud (2005) gir en oversikt over lekkasjeeffekter for
kraftkrevende industri innenfor EU ETS og kommer ti l samme konklusjon.
De fleste av studiene over analyserer lekkasje som følge av EU ETS eller andre tiltak på EU-
nivå. Litteraturen viser at lekkasjene blir mindre desto mindre handelen er med utlandet
(eller med land utenfor den regionen som innfører v irkemidlet, som for eksempel EU ETS
versus resten av verden), og desto flere som innfør er politikken. Lekkasjeeffekter ved samme
politikk er anslått større i EU enn i USA, noe som forklares med at USA har mindre handel med
andre land enn EU som region (Böhringer m. fl. 2010 ). Böhringer m. fl.( 2010) viser at

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

karbonlekkasjen synker etter hvert som flere land s amarbeider om felles karbonpolitikk.
Senere skal vi komme til samme resultat i vår analy se.
For kraftkrevende industri indikerer studier at en CO
2-pris på 20 Euro/tonn i EU ETS kan føre
til lekkasjer på mellom 0,5 og 25 prosent i jern- o g stålindustrien, og mellom 40 – 70 prosent i
sementindustrien, blant annet avhengig av hvordan u tslippsrettighetene blir allokert
(Demailly and Quirion 2007, Ponssard and Walker 200 8, omtalt i Reinaud 2009). Szabo m. fl.
(2006) anslår at ETS vil gi produksjonslekkasjer på 29 prosent for sementindustrien. I følge
Reinaud (2009) har ikke innføringen av EU ETS ført til endringer i handel eller produksjon for
sement- og metallindustrien. Erfaringene viser at i mporten fra lavkostnadsland uten
klimarestriksjoner ikke har økt, og eksporten har i kke minsket. Årsaken er i følge Reinaud at
kostnadsendringene var små for utslippsintensive se ktorer grunnet kompensasjonsordninger
gjennom gratis tildeling av utslippsrettigheter. Vi rkningene kan imidlertid bli større på sikt
dersom ambisjonen innenfor EU ETS strammes til.
I Vedlegg 3 gjengis funn fra hovedstudier på feltet oppsummert i Dröge (2009) og Karp
(2010).

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

3 Teoretisk drøfting
Karbonlekkasje knytter seg i utgangspunktet til uts lippsreduserende tiltak i et land (eller
gruppe av land, men vi omtaler dette heretter som o m det bare er ett land). Tiltaket kan være
av generell art, f eks en økning av en CO
2-avgift for alle utslippskilder i landet. I det mes te av
litteraturen drøftet i forrige kapittel var det den ne typen tiltak som var utgangspunktet for å
beregne karbonlekkasjen. Det kan imidlertid også væ re aktuelt å studere tiltak bare rettet mot
en enkelt sektor. F eks kan det være en sektor som har fått unntak fra en generell CO
2-avgift til
nå, og en vurderer en tilstramning av klimapolitikk en ved at dette unntaket fjernes. Dette vil
gi reduserte utslipp i landet vi ser på, men med po sitiv karbonlekkasje også økte utslipp i
andre land. Uansett om vi ser på et generelt eller sektorspesifikt tiltak er raten for
karbonlekkasje definert som forholdstallet mellom d e økte utslippene i resten av verden og de
reduserte utslippene i landet eller landene som strammer til sin klimapolitikk. Størrelsen på
karbonlekkasjeraten kan imidlertid avhenge av hva s lags tiltak det er snakk om.
Lekkasjeraten knyttet til sektorspesifikke tiltak k an i noen tilfeller være betydelig høyere enn
lekkasjeraten for generelle tiltak. Dette kan særli g være tilfelle dersom den aktuelle sektoren
har forholdsvis høye utslipp og sektoren er sterkt konkurranseutsatt.
I resten av dette kapittelet vil vi se nærmere på f ølgende mekanismer for karbonlekkasje:
-
 	Lekkasje via verdsettingen av utslipp
-
 	Lekkasje via interaksjonen mellom virkemidler brukt på ulike nivåer (f eks Norge og
EU)
-
 	Lekkasje via priseffekter i markedene for fossile b rensler
-
 	Lekkasje via markedene for utslippsintensive konkur ranseutsatte produkter
Alle disse typene karbonlekkasje er aktuelle både f or generelle utslippsreduserende tiltak og
for sektorspesifikke tiltak. Imidlertid kan den rel ative kvantitative betydningen av de ulike
mekanismene avhenge av om en ser på generelle eller sektorspesifikke tiltak.
3.1 Lekkasje via verdsettingen av utslipp
Karbonlekkasje via verdsetting av utslipp er analys ert av bl a Hoel (1992). For å forstå
mekanismen er det hensiktsmessig å starte med en en kel fremstilling av prinsippene bak
globalt optimal klimapolitikk. I denne enkle fremst illingen ser vi bort fra den forholdsvis
kompliserte sammenhengen mellom klimagassutslipp og temperaturendringer, og antar
ganske enkelt at det er en miljøulempe knyttet til løpende utslipp. Det er nyttig først å
diskutere optimal klimapolitikk i en perfekt verden hvor alle samarbeider. Her skal vi bare gi
noen hovedtrekk, da dette er forklart utførlig en r ekke steder i litteraturen (Hoel m. fl., 2009;
s.38-48). En optimal klimapolitikk kjennetegnes for det første av kostnadseffektivitet. Det
betyr at klimamålet blir oppnådd til så lave kostna der som mulig. Dette oppnås ved at
marginalkostnadene ved å begrense utslipp er like p å tvers av land, kilder og klimagasser.
Sagt på en annen måte: Det er en felles terskel for kostnader per tonn redusert utslipp for alle
potensielt utslippsreduserende tiltak: Alle tiltak med kostnader lavere enn denne terskelen
bør gjennomføres, mens ingen av tiltakene med kostn ader over terskelen bør gjennomføres.
I tillegg til kostnadseffektivitet må innsatsen for å begrense utslippene stå i et rimelig forhold
til gevinsten av tiltakene. Vi illustrerer denne av veiningen som følger. La kostnadene ved å
redusere utslipp fra x
0 til x være C(x	0-x), som antas å være en stigende funksjon (dvs høy ere
kostnader jo større utslippsreduksjon). Videre anta s marginalkostnadene C’(x
0-x) av å
redusere utslipp å være stigende: Jo mer utslippene allerede er redusert, jo mer koster
ytterligere reduksjoner. Denne marginalkostnadsfunk sjonen er tegnet som den rette linjen C’ i
figur 3.1, hvor x
0 er utslippene uten noen utslippsreduserende tiltak (ofte kalt ”Business as

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Usual” – BaU – utslippet). Etter hvert som utslippe ne x reduseres, blir det mer og mer kostbart
med ytterligere reduksjoner. Kurven C’ stiger derfo r når vi beveger oss fra høyre mot venstre.
Anta videre at miljøulempene ved utslippene kan ber egnes i samme verdier som andre
kostnader, og er gitt ved en stigende funksjon M(x) . Den marginale miljøkostnaden M’(x)
uttrykker hvor mye miljøkostnaden øker med for en e nhets økt utslipp når utslippet allerede
er x. Det er vanlig å anta både for klimaproblemet og mange andre miljøproblemer er denne
marginalkostnaden større jo større utslipp en aller ede har. Dette betyr at kurven for M’(x) er
stigende som i Figur 3.1.
Standard økonomisk analyse tilsier at optimale utsl ipp er gitt ved det utslippsnivået som
minimerer summen av kostnadene knyttet til å reduse re utslippene og miljøkostnadene av
utslippene. M.a.o. er de optimale utslippene gitt v ed den x-verdien som minimerer C(x
0-
x)+M(x). Rett frem regning gir at denne x-verdien e r gitt der
 (3.1)

dvs der marginalkostnaden av å redusere utslipp er lik den marginale miljøkostnaden.
Optimumsløsningen er illustrert i Figur 3.1. Her er v*=M’(x*) marginalkostnaden av
utslippsreduksjoner (ved det optimale utslippsnivåe t x*). Variablene x* og v* vil avhenge av
funksjonene C og M som representerer teknologi og p referanser.
Figur 3.1 Optimal klimapolitikk for verden

Anta nå at ett land, heretter kalt land A, har utsl ipp lik y. Utslippene i resten av verden (kalt
land B) er z. Figur 3.1 illustrerer tilpasningen ti l land B, hvor det antas at land B setter sin
marginalkostnad (C’(z) i figuren) lik αv. Standard økonomisk teori legger som regel til grunn
at dersom ingen internasjonal klimaavtale finnes, v il hvert land opptre i snever egeninteresse.
Hvert land tar andre lands utslipp som gitt, og vel ger egne utslipp basert på skader på eget
C’, M’
C’(x)
M’(x) = v(x)
X* 	X0 	X

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

land av disse utslippene. Mens v i Figur 3.1 var summen av skadene for alle land, tar altså et
enkelt land bare hensyn til den delen av v som angå r landet selv. Dette vil nødvendigvis bare
være en beskjeden del av v. Derfor vil αv i Figur 3 .2 typisk være lavere – kanskje betydelig
lavere – enn v, dvs α er et tall mellom og 1. S om før er v marginal miljøkostnad for verden,
og vi antar at denne er større jo større samlede ut slipp er, slik at v er en stigende funksjon av
y+z, dvs v=v(y+z).
Figur 3.2 Optimal klimapolitikk for land B

Opprinnelig antas land A å ha utslipp lik y
1, og land B velger utslipp z	1, som gir likhet mellom
marginalkostnad av utslippsreduksjoner og verdsetti ngen av utslippsreduksjoner, lik αv(y
1 +
z). Hvis land A reduserer sine utslipp fra y
1 til y	2, vil kurven for verdsetting bli lavere, siden v
er stigende i argumentet y+z. I Figur 3.2 endres ku rven fra αv(y
1 + z) til αv(y	2 + z). Da endres
utslippene i land B til z
2, slik at marginalkostnad av utslippsreduksjoner fo rtsatt er lik
verdsettingen av utslippsreduksjoner, nå gitt ved α v(y
2 + z). Når land A reduserer sine utslipp,
vil altså land B øke sine utslipp. Likevel vil summ en av utslipp gå ned, dvs y
2 + z	2< y	1 + z	1.
Dette følger umiddelbart av Figur 3.2, siden αv(y
1 + z) >αv(y	2 + z) og v er en voksende i y+z.
En kunne kanskje tro at karbonlekkasje via mekanism en beskrevet her er ubetydelig for et lite
land, siden et lite land vil ha veldig svak innvirk ning på andre lands verdsetting av
utslippsreduksjoner. Selv om andre lands utslipp bl ir endret svært lite relativt til landenes
egne utslipp, kan imidlertid endringene være signif ikante relative til det lille landets utslipp. I
Vedlegg 1 har vi sett nærmere på dette. Her er karb onlekkasjen definert som forholdstallet
mellom økte utslipp i land B og reduserte utslipp ( målt positivt) i land A. Vi kaller dette
forholdstallet L
1 og finner i Vedlegg 1 at
(3.2)
1
(1 )
(1 )	dz m	L	dy m c
α β
α β
−	= =	− − +
C’, αv
C’(z) αv (y
1 + z)
z
1 	z2
 	z

α v (y	2 + z)

z0
0

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

hvor m og c måler brattheten på kurvene v og C’ i Figur 3.1 (dvs kurvene som gjelder for hele
verden). Parameteren β gir land As andel av utslipp ene i verden når det ikke er noen
utslippsreduserende tiltak noen steder i verden. Fo r et lite land som Norge vil β være
tilnærmet lik null, slik at (3.2) kan omskrives til
(3.3)
1
dz m	L	dy c m
α
α	= = − +
Hvis vi f eks antar at c = m og α = 0,25 blir L
1=1/5=0,2. Med dette eksempelet vil en reduksjon
i land As utslipp med 1 mill tonn CO
2 føre til økte utslipp andre steder i verden lik 0, 2 mill
tonn CO
2.
Avslutningsvis gjentar vi for ordens skyld hvilken type lekkasje vi her har beskrevet. Vi tenker
på den situasjonen at CO
2-reguleringer for eksempel mot norske bedrifter før er til lavere
samlede utslipp fra Norge. Disse lavere utslippene fra Norge gjør at andre land regulerer sine
bedrifter noe mindre enn de ellers ville gjort. For eksempel kan en tenke på muligheten for at
Kina og USA gjør dette. Siste del av resonnementet sier nemlig at selv om Norge er et lite land,
er det rasjonelt for land som Kina og USA å justere sin politikk noe. Dersom det likevel høres
urimelig ut, kan det være man har i tankene at Kina , USA og andre land kan ha faste kostnader
knyttet til å justere politikk. I fravær av faste k ostnader og gitt modellens forutsetninger for
øvrig, gjelder modellens resultater.
3.2 Lekkasje via interaksjonen mellom virkemidler brukt på ulike nivåer
En betydelig del av CO	2-utslippene i EU er regulert gjennom EUs kvotesystem (hvor også
Norge deltar). Summen av utslippsrettigheter fastse ttes politisk i EU. Dette innebærer at
summen av utslipp fra sektorer som er en del av det te kvotesystemet blir politisk fastlagt.
Klimapolitikk innen ett eller flere EU-land som påv irker utslippene fra noen av sektorene
innenfor kvotesystemet vil derfor bare flytte utsli pp fra disse sektorene til andre sektorer
innenfor kvotesystemet. Vi får dermed 100 prosent k arbonlekkasje for de aktuelle tiltakene.
Det finnes mange eksempler på slike tiltak; her ska l vi nevne tre eksempler fra Norge: Et
eksempel er petroleumssektoren i Norge. Denne er om fattet av EU-ETS, og betaler i tillegg en
CO
2-avgift. I den grad avgiften bidrar til å redusere utslippene fra sektoren, vil sektoren trenge
færre utslippsrettigheter. Disse utslippsrettighete ne blir dermed tilgjengelig for andre
bedrifter som er innenfor EU-ETS, og utslippene vil derfor øke der. Utslippene blir altså flyttet
fra den norske petroleumssektoren til andre utslipp skilder innenfor kvotesystemet.
Utslippene i Norge vil gå ned (med mindre all utsli ppsøkningen skjer i andre bedrifter i Norge
som er innenfor kvotesystemet), men vil bli motsvar t 100 prosent av utslippsøkninger
innenfor EU. Et annet eksempel er de norske planene om å fjerne CO
2-utslippene fra norske
gasskraftverk, som er omfattet av EUs kvotesystem. Den reduserte bruken av
utslippsrettigheter for disse kraftverkene blir der med tilgjengelig for andre innenfor
kvotesystemet. Det siste eksempelet er spørsmålet o m Norge bør erstatte offshore gasskraft
på produksjonsplattformer med elektrisitet fra fast landet. Siden petroleumssektoren er
omfattet av EUs kvotesystem vil en slik elektrifise ring gi mindre bruk av utslippsrettigheter i
petroleumssektoren. Disse utslippsrettighetene blir dermed tilgjengelig for andre sektorer
innenfor kvotesystemet. Slike tiltak vil altså ikke redusere samlede CO
2-utslipp; reduksjonen
ett sted blir 100 prosent oppveiet av økte utslipp andre steder. Selv om alle disse tre
eksemplene innebærer at det blir 100 prosent karbon lekkasje, er det ikke dermed sagt at slike
tiltak er bortkastet: Dersom de er økonomisk lønnso mme til eksisterende pris på
utslippsrettigheter, er tiltakene en fornuftig og k ostnadseffektiv måte å oppfylle totalkvoten
på.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Eksistensen av EUs kvotesystem kan i andre tilfelle r redusere lekkasjen fra norske tiltak ned
til null. For eksempel vil man i vanlige tilfeller være redd for at en ny elektrisk bil på veien i
Norge vil føre til større elproduksjon i Europa og større utslipp langs den kanalen. Men EUs
kvotesystem nøytraliserer en slik mulighet og den e neste virkningen av den elektriske bilen
blir dens effekt på vanlig bilkjøring i Norge og vi dere på markedet for fossil energi.
I resonnementene over om EUs kvotesystem har vi ant att at totalkvoten er gitt, uavhengig av
tiltak som treffes i Norge eller andre land som er med i kvotesystemet. Dette er ikke opplagt.
Det kan tenkes at EU som en politisk reaksjon på ut slippsreduserende tiltak, som fører til
lavere pris på utslippsrettigheter, vil redusere to talkvoten slik at prisen ikke faller så mye som
den ville gjort dersom kvoten ble holdt fast. Et yt tertilfelle av dette er at kvoten reduseres så
mye at prisen på utslippsrettigheter blir upåvirket av utslippsreduserende tiltak gjennomført
i Norge.
I vår analyse av to konkrete tiltak i Norge rettet mot sektorer som er omfattet av
kvotesystemet ser vi på begge yttertilfellene: tilf ellet hvor totalkvoten er gitt og tilfellet der
utslippsprisen i alle land er upåvirket av norske t iltak. Dette siste tilfellet svarer til at kvoten
alltid justeres slik at likevektsprisen i kvotemark edet er upåvirket av hvilke
utslippsreduserende tiltak som gjennomføres. Vi min ner om at disse to tilfellene er
yttertilfeller; virkeligheten er trolig et sted i m ellom.
Interaksjonen mellom EUs kvotesystem og andre klima politiske tiltak er et viktig eksempel på
karbonlekkasje via interaksjonen mellom virkemidler brukt på ulike nivåer, men det er ikke
det eneste. Andre eksempler er gitt av Goulder og S tavins (2011), som drøfter interaksjon
mellom statlig og føderal klimapolitikk i USA. Der blir det blant annet drøftet
-
 	Fuel-economy standards
-
 	Renewable fuel and portfolio standards
-
 	Interaction between conventional regulation at the federal level and state-level cap-
and-trade programs
I analysen til Goulder og Stavins (2011) er det ant att at den føderale klimapolitikken i USA er
upåvirket av tiltak som treffes i enkeltstater. Akk urat som for EUs kvotesystem kan de
imidlertid tenkes at den føderale politikken tilpas ses som følge av tiltak gjennomført i
enkelstater.
I de følgene tre avsnitt (3.3-3.5) ser vi på marked svirkninger av tiltak gjennomført i ett land.
Her er det antatt at utslippsprisen i resten av ver den er upåvirket av disse tiltakene. Spesielt
må dette tolkes som at en i EU alltid justerer sin totalkvote slik at prisen på utslippsrettigheter
blir upåvirket av tiltakene som gjennomføres i et b estemt land.
3.3 Lekkasje via priseffekter i markedene for fossile b rensler
Karbonlekkasje via prisene på fossil energi er trolig først analysert av Peter Bohm (1993).
Poenget her er at utslippsreduserende tiltak i ett land, f eks en karbonavgift, vil redusere
etterspørselen etter fossile brensler (kull, olje o g gass) i dette landet. Dette vil føre til lavere
verdensmarkedspriser på fossile brensler. Den laver e prisen bidrar til økt bruk av fossile
brensler i landene uten klimapolitikk. Vi kan illus trere dette med følgende svært enkle,
aggregerte, partielle modell for markeder for fossi le brensler. La samlet tilbud i verden være
en stigende funksjon S av produsentprisen p, dvs S( p). Uten avgifter eller andre begrensninger
på bruk av fossile brensler antas etterspørselen å være en avtagende funksjon D av prisen p,
dvs D(p). Imidlertid antas en andel βav etterspørse len å være utsatt for en avgift t, slik at
samlet etterspørsel er (1 - β)D(p) + βD(p + t). Pri sen p bestemmes i markedet av likevekt
mellom tilbud og etterspørsel, dvs S(p) = (1 - β)D( p) + βD(p + t). For enhver gitt verdi av t
følger det en verdi av p, og dermed av bruken av fo ssile brensler. Omfanget av karbonlekkasje

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

er som før definert ved forholdstallet mellom økte utslipp i land B og reduserte utslipp (målt
positivt) i land A. Vi kaller dette forholdstallet L
2 , som med notasjonen over kan skrives som
(3.4)
[ ]
[ ]
2
(1 ) ( )
( )
d	D p	dt
L
d
D p t	dt
β
β−
=
− +

Her sier nevneren hvor mye bruken av fossile brensl er, og dermed utslippen av CO
2, går ned i
landet/landene som innfører skatten t (målt positiv t) Telleren sier hvor mye bruken av fossile
brensler, og dermed utslippene av CO
2, går opp i resten av verden som følge av skatten t . Hvis
f eks L
2=0,2 betyr dette at hvis land A øker sin CO	2-avgift slik at dette landets utslipp går ned
med 1 mill tonn CO
2, vil dette samtidig gi lavere verdensmarkedspriser på fossile brensler,
noe som gjør at utslippene i resten av verden øker med 0,2 mill tonn CO
2.
I Vedlegg 1 er det vist at
(3.5)
2
(1 )
(1 )	L	β δ
σ β δ
−	= + −

hvor δ er etterspørselselastisiteten etter fossile brensler (målt positivt) og σ er
tilbudselastisiteten for fossile brensler. Merk at L
2 er større jo mindre landet vi ser på er (dvs
jo mindre β er). For grensetilfellet hvor βnærmer s eg er
(3.6)
2L	δ
σ δ=	+
Hvis f eks etterspørselselastisiteten er 0,5 mens t ilbudselastisiteten er 2, vil L
2 nærme seg 0,2
(dvs 20 prosent) når βnærmer seg 0. For høyere verd ier på β blir karbonlekkasjen mindre. I
praksis regnes olje- og gassmarkedet å være strateg isk preget slik at tilbudselastisiteten kan
tenkes å være ustabil, men ofte lav. Kullmarkedet e r regnet å være mer frikonkurransepreget
og kan være mer elastisk i tilbudet (tilbudselastis iteten større).
For ordens skyld gjentar vi hvilken type lekkasje v i her har beskrevet. Vi har beskrevet en
situasjon der strammere regulering av CO
2 i for eksempel Norge gir lavere etterspørsel etter
fossil energi og dermed lavere utslipp av CO
2 i Norge. Vi sier ikke noe om hvordan den lavere
etterspørselen oppstår. Både redusert etterspørsel fra industri og redusert
husholdningsetterspørsel er mulig innenfor modellen s ramme. Uansett årsak vil den
internasjonale prisen på fossil energi falle og utl øse økt etterspørsel i andre land. Både økt
industrietterspørsel og økt husholdningsetterspørse l er mulig. Forutsetningen for dette er at
andre land holder sin karbonregulering uendret på p risnivå. Hvis ikke denne forutsetningen
holder, er vi over på tilfellet med lekkasje gjenno m optimal politikk (tilfelle 1, mindre stram
regulering i andre land) eller lekkasje gjennom int eraksjon (tilfelle 2, lavere pris på
utslippsrettigheter i andre land). En annen forutse tning bak modellen er at politikken i land A
opprettholder den innbyrdes fordelingen mellom foss ile energibærere, slik at vi ikke for
eksempel får en overgang fra gass til kull.
3.4 Redusert oljeutvinning som tiltak for å redusere kl imagassutslipp
Enkelte har tatt til orde for at Norge bør begrense sin olje- og gassutvinning for å bidra til
reduserte CO
2-utslipp. De fleste tenker da på norske CO	2-utslipp knyttet direkte til utvinning
av norsk olje og gass. Trolig er en langt viktigere effekt av redusert norsk olje- og
gassutvinning at det dermed blir forbrent mindre ol je og gass i verden. Dette forutsetter at
ikke den reduserte utvinningen i Norge blir oppveie t av økt utvinning andre steder i verden.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

For å belyse dette kan vi bruke modellen fra forrig e avsnitt, men hvor tiltaket nå er på
tilbudssiden.
Anta nå at land A (Norge) vurderer å la være å utvi nne en andel α av oljen som er lønnsom å
utvinne. Da er likevekten mellom tilbud og etterspø rsel etter olje gitt ved

(1 ) ( ) (1 ) ( ) ( )	S p S p D p	α β β− + − =
Vi ser nå på ”utvinningslekkasje”, som defineres so m forholdstallet mellom økt utvinning i
land B (resten av verden) og redusert utvinning (må lt positivt) i land A (Norge). Vi kaller
denne L
3; i Vedlegg 1 er det vist at
(3.7)
3
(1 )
(1 )
L	β σ
β σ δ
−	=	− +

hvor δ er som før er etterspørselselastisiteten ett er fossile brensler (målt positivt) og σ er
tilbudselastisiteten for fossile brensler. Som før er L
3 er større jo mindre landet vi ser på er
(dvs jo mindre β er). For grensetilfellet βnærmer s eg er
(3.8)
3L	σ
σ δ=	+
Hvis vi som over antar at etterspørselselastisitete n er 0,5 mens tilbudselastisiteten er 2, vil L
3
= 0,8 (dvs 80 prosent) når βnærmer seg 0. Som nevnt over, kan tilbudselastisiteten for olje
være ustabil pga markedsforholdene.
I modellen over er det ikke eksplisitt tatt hensyn til at det forekommer CO
2-utslipp knyttet til
selve utvinningen av olje. Å inkludere dette ville ikke endre på utrykkene over hvis CO
2 per
enhet utvunnet olje var likt i hel verden. Dersom d et imidlertid er ulikheter i dette
forholdstallet mellom land, er det ikke lenger oppl agt at L
3 vil være mindre enn 1. Interaksjon
med kullmarkedet vil normalt også påvirke L
3.
3.5 Lekkasje via markedene for utslippsintensive konkur ranseutsatte
produkter
Lekkasje via markedene for utslippsintensive konkur ranseutsatte produkter er trolig den
politikere er mest opptatt av. Mekanismen her er at utslippsreduserende tiltak i et land eller
samling av land vil øke kostnaden for utslippsinten sive produksjonssektorer. Dette bidrar til
økte internasjonale priser for produktene fra disse sektorene, slik at det blir mer lønnsomt å
produsere slike produkter i land uten klimapolitikk . Av denne beskrivelsen ser vi at det kan
være sammenheng mellom «lekkasje via markedet for u tslippsintensive konkurranseutsatte
produkter» og «lekkasje gjennom energimarkedene», s om også kunne tolkes som endret
industrietterspørsel. Imidlertid holder «lekkasje g jennom energimarkedene» prisene på
industrivarer fast. «Lekkasje via markedet for utsl ippsintensive konkurranseutsatte
produkter» lar prisene på industrivarer variere, me ns verdensmarkedsprisen for energi
holdes fast.
Det er nyttig først å se på ”aluminiumlekkasje” (me d aluminium som et eksempel på
produkter som er relevante for denne typen karbonle kkasje). Vi har tilsvarende
likevektbetingelse som over, dvs
0	( , ) (1 ) ( , ) ( )S p c S p c D pβ β	+ − =
men hvor S, D og p nå refererer seg til tilbud, ett erspørsel og pris for aluminium. Videre er c
”energiprisen”, dvs prisen på fossil energi. Initia lt er den lik c
0 i begge land, men vi studerer

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

konsekvensen av at land A ensidig øker c. (Det at c ikke endrer seg i land B, innebærer at
verdensmarkedsprisen for energi holdes fast.) En sl ik økning i c vil gi redusert
aluminiumsproduksjonen i land A, men økt aluminiums produksjon i resten av verden, dvs
land B. Aluminiumlekkasjen er definert som forholds tallet mellom økt aluminiumsproduksjon
i land B og redusert aluminiumsproduksjon (målt pos itivt) i land A. Vi kaller dette
forholdstallet L
4, og det er rett frem å se at vi får samme formelle utrykk som for L	3, dvs for
utvinningslekkasje:
(3.9)
4
(1 )
(1 )
L	β σ
β σ δ
−	=	− +

Nå er δ etterspørselselastisiteten etter aluminium (målt positivt) og σer tilbudselastisiteten
for aluminium.
Dersom CO
2-utslipp stod i et fast forhold til produsert mengd e aluminium, og dette forholdet
var likt i alle land, ville uttrykket over også vær t målet for denne typen karbonlekkasje.
Imidlertid kan CO
2 per enhet produsert aluminium variere mellom land, og vil dessuten typisk
avhenge av CO
2-avgiften eller andre tiltak rettet mot CO	2-utslipp. Når disse momentene
trekkes inn, er det vist i Vedlegg 1 at vi i stedet for L
4 får følgende uttrykk for karbonlekkasje
(definert som tidligere):
(3.10)
[ ]	5
(1 )
(1 ) (1 )	L h	β σ
μ β σ μ δ
−	= − + − + +
Her δ er etterspørselselastisiteten etter det konku rranseutsatte produktet (målt positivt) og
σer tilbudselastisiteten for det samme produktet. V idere utrykker h hvor store utslippene per
produsert enhet er i land A i forhold til resten av verden (land B) før innstramningen av
klimapolitikken i land A. h sier altså noe om teknologiene i de to landene. En delig uttrykker
koeffisienten µ med hvor mange prosent utslipp per produsert enhet går ned for et klimatiltak
som reduserer produksjonen av godet med 1 prosent. µ sier altså noe om
substitusjonsmulighetene i produksjonen.
1
Merk at L
5 er større jo mindre landet vi ser på er (dvs jo mi ndre β er). For grensetilfellet β
nærmer seg er
(3.11)
5
1
(1 ) ( )	L h	σ
μ σ δ	=	+ +
Anta først at h = 1 og µ = 0. Dette betyr at utslip p per produsert enhet er likt i alle land, og at
denne utslippsintensiteten ikke påvirkes av klimapo litikken. Hvis f eks
etterspørselselastisiteten er 0,5 mens tilbudselast isiteten er 2, er i så fall L
5 = 0,8 (dvs 80
prosent) når β = 0. Hvis vi fortsatt lar h = 1 men lar µ = 1 reduseres karbonlekkasjen til 0,4
(dvs 40 prosent). Verdien µ = 1 betyr at de reduser te innenlandske utslippene som følge av
strengere klimapolitikk fordeles like mellom reduse rt produksjon og redusert utslipp per
produsert enhet.
For høyere verdier på β blir karbonlekkasjen mindre enn i eksemplene over. Merk også at L
5
er høyere jo lavere h er. Dersom h er tilstrekkelig lav (dvs at landet som strammer til sin
klimapolitikk allerede i utgangspunktet har lavere utslipp per produsert enhet enn andre
land) kan vi ikke utelukke karbonlekkasje på over 1 00 prosent.
For ordens skyld gjentar vi hvilken type lekkasje v i her har beskrevet. Vi har beskrevet
lekkasje via markedet for et industriprodukt. Marke dsprisen på energi i de delene av verden
 1 Parameteren µ og tilbudselastisiteten σ er drøftet nærmere i Vedlegg 2.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

som mottar lekkasjen, er forutsatt uendret. En natu rlig tolkning er at verdensmarkedsprisen
på energi er konstant og en eventuell pris på CO
2 er uendret i de delene av verden som mottar
lekkasjen. Dersom en legger til grunn at totalkvote n i EU ETS er bindende, vil prisen på
utslippsrettigheter endre seg slik at lekkasjen er 100 prosent – en enhet lavere utslipp i Norge
motsvares av en enhets høyere utslipp i utlandet. D et innebærer at modellen først og fremst
beskriver en situasjon der kvoten ikke er bindende, jf. vår diskusjon over og også under.
3.6 Lekkasjevirkninger sammenholdt
De lekkasjemekanismene vi har studert i dette kapit let, er alle kjennetegnet ved at enkelte
variable av relevans for land B holdes fast, mens a ndre varierer. Det er snakk om tre variable,
se Tabell 3.1. I lekkasje via verdsettingen av utslipp lar vi prisen på CO
2 i land B endre seg (den
blir lavere). Verdensmarkedsprisen på fossil energi og verdensmarkedsprisen på CO
2-
intensive produkter er ikke nevnt i modelloppsettet , men det ligger under at de er uendret.
Tabell 3.1Oppsummering lekkasjevirkninger
 CO	2-pris land B Energipris land B Produktpris mv land
B
Lekkasje via verdsetting av
utslipp, L
1
Endres
Lekkasje via interaksjon
mellom virkemidler på ulike
nivåer Endres
Lekkasje via priseffekter i
markedet for fossile brensler, L
2

0 Endres
Lekkasje via markedene for
utslippsintensive,
konkurranseutsatte
produkter, L
5 Endres

I
lekkasje via interaksjon mellom virkemidler på ulik e nivåer lar vi også prisen på CO	2 i land B,
dvs EU, variere. Den blir igjen lavere, med den int eressante følge at lekkasjen for en
virksomhet som fullt ut befinner seg innenfor kvote systemet blir 100 prosent.
Verdensmarkedsprisen på fossil energi og verdensmar kedsprisen på CO
2-intensive produkter
er ikke nevnt, men det ligger under at de er uendre t. Disse to representerer politikkdrevne
lekkasjer med noe ulike forutsetninger om motivene bak, og utformingen av politikk.
I lekkasje via priseffekter i markedet for fossile brensler lar vi verdensmarkedsprisen på fossil
energi endre seg, mens prisen på CO
2 i land B er konstant. Verdensmarkedsprisen på CO	2-
utsatte produkter er av underordnet betydning, men endrer seg formelt sett ikke.
I lekkasje via markedene for utslippsintensive, konku rranseutsatte produkter åpner vi for at
verdensmarkedsprisene på CO
2-utsatte produkter kan endre seg. Lekkasjen drives av endring
i tilbud og etterspørsel i samspill med kostnader o g teknologi. Disse to representerer
markedsdrevne lekkasjer med noe ulike forutsetninge r om hvilke markedsvirkninger som
forfølges.
3.7 Betraktninger om generelle likevektvirkninger

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

I kjølvannet av vår gjennomgang av ulike lekkasjeme kanismer melder spørsmålet seg om
hvordan en skal forholde seg til dem. Hvilke skal e n legge vekt på og hvordan henger de ulike
mekanismene sammen?
Dette er et spørsmål om hvordan verdensøkonomien fu ngerer som en helhet, dvs i det en
vanligvis kaller generell likevekt. Faktisk er det også nødvendig å inkludere politiske
reaksjoner, som dels er institusjonalisert som i EU ETS, men som også kan være
diskresjonære som i lekkasje via verdsetting av utslipp. Det er med andre ord et omfattende
spørsmål som her søkes besvart, og et fullstendig s var er ingen gitt å gi.
Vi prøver likevel noen betraktninger som kanskje ka n være til nytte som ansatser til et svar.
Vi betrakter i første rekke lekkasje i produktmarke det, og vi ser på en situasjon der Norge
pålegger en nasjonal regulering av karbonintensiv i ndustri som er en del av EU ETS-systemet.
Dette kan være en avgift på CO
2-utslipp, som tilfellet er for CO	2-utslipp fra
petroleumssektoren; eller det kan være høyere pris på elektrisitet enn samme sektor har i EU.
Andre reguleringer kan også være aktuelle.
Hva en tror om EUs utslippstak viser seg å være avg jørende for drøftingen. Som redegjort for i
avsnitt 3.2, er har EU-EØS et politisk bestemt utsl ippstak frem til år 2020, men dette taket er
som mange politiske vedtak gjenstand for revurderin g fra tid til annen. Virkemidlene for
perioden etter 2020 står foreløpig åpne, men vil tr olig også omfatte et utslippstak eller -mål.
Det er mye som tyder på at utslippstaket/målet påvi rkes av de realiserte prisene på CO
2 i
markedet. Bare slik gir EUs innfasing av fornybar e nergi (karakterisert ved begrepet 20-20-
20) mening i klimasammenheng og slik må en også se EUs forskningsinnsats. Dersom prisene
på utslippsrettigheter motsatt skulle vise seg høye re enn bedrifter og forbrukere er villige til å
betale, er det grunn til å vente flere utslippsrett igheter i markedet. ETS-systemet har for øvrig
også en CDM-ventil som virker til å stabilisere pri sen på bekostning av å gjøre utslippstaket
mindre absolutt. I det følgende, og i tråd med avsn itt 3.2 vil vi derfor legge til grunn to
ytterpunkter når det gjelder EUs utslippstak:
• EUs utslippstak er fast og absolutt. Nedenfor kalle r vi dette utslippstaket binder.
• Utslippstaket justeres slik at en over tid har en n oenlunde fast pris på CO	2. Nedenfor
kaller vi det prisen binder.
En mulighet kan være at utslippstaket binder på kor t sikt, men er fleksibelt på lengre sikt. En
annen mulighet kan være et semi-absolutt tak, som t øyer seg noe i møte med høyere priser på
CO
2, men ikke så mye at prisen holdes konstant. Vi tar ikke stilling til disse mulighetene, men
de dekkes av passende kombinasjoner av de to ytterp unktene vi ser på.
Det kan også være hensiktsmessig å skille mellom nedbyggingsbeslutningen og
oppbyggingsbeslutningen . Nedbyggingsbeslutningen refererer til den nedbygg ing av CO
2-
utslipp i Norge som følger av den nasjonale reguler ingen. Oppbyggingsbeslutningen refererer
til den oppbygging av CO
2-utslipp som skjer andre steder. Det er enklest å t enke seg at
nedbygging og oppbygging av CO
2 følges av en viss nedbygging og oppbygging av prod uksjon.
Uten nedbygging av produksjon i Norge, blir lekkasj en i produktmarkedet null.
Nedbygging av en utslippskilde i EU ETS gir bare vi rkning på utslipp hvis prisen binder
Så lenge vi ser på en bedrift som befinner seg inne nfor EU ETS og utslippstaket binder vil
førsteordensvirkningen på utslipp av CO
2 av nedbyggingsbeslutningen være null: Alle
endringer i bedriftens egne CO
2-utslipp vil kompenseres av økte utslipp annetsteds i EU ETS.
Alle endringer i bedriftens indirekte utslipp gjenn om kraftmarkedet vil også være null. Som
førsteordenseffekt gir det ingen endring i totaluts lipp å redusere utslippet fra en spesifikk
bedrift innenfor EUs kvotesystem. Det følger at det heller ikke gir effekt på utslipp å legge ned
en utslippsintensiv bedrift. Dermed får vi i dette tilfellet 100 prosent lekkasje.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Dersom det er prisen som binder vil førsteordenseffekten av nedbyggingsbeslutningen på
utslipp være positiv, dvs utslippene går ned. For d et første vil bedriftens direkte utslipp gå
ned. For det andre vil utslippene fra kraftsektoren gå ned. Det spiller i denne sammenhengen
så å si ingen rolle at vi har mye vannkraft i Norge . Vannkraften bruker vi uansett, den
marginale kraftkilden for Norge er i følge modellst udier stort sett kullkraft. Se for eksempel
Thema Consulting og Vista Analyse (2011).
2
Nedbygging i Norge kan i neste runde føre til oppby gging andre steder i verden. Hvor stor
oppbygging andre steder, kommer an på helningen på tilbuds- og etterspørselskurvene.
Lekkasjevirkningen avhenger også av om den nye virk somheten er mer eller mindre CO
2-
intensiv enn den gamle. Alle disse mekanismene er b eskrevet i modellen for lekkasje via
markedene for utslippsintensive, konkurranseutsatte produkter som er gjengitt over.
Annenordensvirkninger i produktmarkedene er mange, kompliserte og motstridende
Enten det er utslippstaket eller prisen som binder, fører virkningene beskrevet over til nye,
såkalte annenordensvirkninger i produktmarkedene. V i nevner noen.
• 	Opp- og nedbygging i kvotesektoren i Europa fører t il motsatt opp- og nedbygging i
kvotesektoren utenfor Europa. (Hvis prisen binder, er ”kvotesektoren” lik med den
delen av økonomien som står overfor CO
2-pris.) Dersom en norsk bedrift legges ned,
for eksempel, og det er bedrifter i andre kvoteplik tige bransjer som fyller opp
utslippstaket i Europa, er én mulighet at det utenf or Europa bygges opp en bedrift av
samme type som den norske. Samtidig kan den oppbygg ing som skjer i Europa for å
fylle opp utslippstaket, tenkes å bevirke nedbyggin g i konkurrerende virksomhet
utenfor Europa.
Også i den situasjonen at prisen binder vil det skj e nedbygging og oppbygging i Europa.
Ned- og oppbygging vil sette i gang de samme typene virkning utenfor Europa som når
utslippstaket binder. I hvert marked der produksjon en endres vil den isolerte
virkningen på utslipp kunne beskrives som i lekkasje via markedene for
utslippsintensive, konkurranseutsatte produkter . Nettovirkningen på utslipp er uklar
fordi noen produksjoner går ned og andre går opp.
• 	Opp- og nedbygging i kvotesektoren i Europa fører t il motsatt opp- og nedbygging
utenfor kvotesektoren, i Europa. Dersom en norsk be drift legges ned, for eksempel, vil
den norske arbeidskraften, lokaler og andre ressurs er som regel tas i bruk av annen
virksomhet. Dette kan gi oppbygging av virksomhet u tenfor kvotesektoren i Norge.
Samtidig vil bevegelsen inn i kvotesektoren i Europ a føre til motsatt effekt der.
Nettovirkningen på utslipp er uklar og beror igjen på parameter av samme type som
beskrevet i lekkasje via markedene for utslippsintensive, konku rranseutsatte produkter.
Vi ser at det er to typer annenordensvirkninger i p roduktmarkedet. For det ene har vi
virkninger inn og ut av kvotesystemet i Europa og o ver mot tilsvarende virksomhet utenfor
Europa. For det andre har vi virkninger inn og ut a v kvotesystemet i Europa og over mot ikke-
kvotepliktig sektor. For å beskrive slike virkninge r kan en enten gå veien om
etterspørselssiden, eller tilbudssiden. I kulepunkt ene over gjorde vi begge deler. Vi beskrev i
første kulepunkt oppbyggingsbeslutninger og nedbygg ingsbeslutninger utenfor EU som følger
av etterspørselsimpulser, og vi beskrev i andre kul epunkt oppbygging og nedbygging av ikke-
 2 Thema og Vista (2011) peker på at «den norske kraf tprisen er tett koblet til prisene som settes i våre naboland. Det norske
kraftmarkedet er integrert i det nordiske og europe iske kraftmarkedet gjennom gode overføringsforbinde lser og påvirkes i så måte
av markedssituasjonen i Norden og Nordvest-Europa.» Det er spesielt om natten at det norske kraftmarkedet importerer kraft, men
hovedpoenget er at all norsk vannkraft blir utnytte t i utgangspunktet. I den grad vannkraften utnyttes av utenlandske konsumenter
(eksport) vil økt innenlandsk forbruk i Norge gå på bekostning av utlendingers forbruk. I denne situasjonen må utlendingene gå
over til andre energikilder, som i hovedsak er base rt på fossile brensler.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

kvotepliktig sektor som følge av økonomiens tendens til full ressursutnyttelse. I en virkelig
økonomi virker etterspørselssiden og tilbudssiden s ammen og former den samlede endringen
hva gjelder begge kulepunkter.
Når det er såpass mange, motstridende og uoversiktl ige annenordensvirkninger som tilfellet
er her, hvorav flertallet ganske sikkert er små, er det vanskelig å legge avgjørende vekt på
dem.
Dersom man først og fremst er interessert i lekkasj evirkninger innenfor en sektor, spiller det
ikke så stor rolle at kvoten binder. En aluminiumbe drift som legges ned i Norge, for eksempel,
fører til endringer i aluminiumsmarkedet som beskre vet i modellen for lekkasje via
markedene for utslippsintensive, konkurranseutsatte produkter. Vi kan ikke vite om den
industriaktiviteten som bygges opp, vil gjøre det i nnenfor eller utenfor EU, og det er kanskje
ikke så interessant heller i et sektorperspektiv.
Dersom prisen binder, tenderer annenordensvirkninge r i energimarkedet til å øke
lekkasjene fra produktmarkedet
Så lenge vi holder oss til energirelaterte CO
2-utslipp, vil den samlede virkningen av alle første -
og annenordensvirkninger i produktmarkedet avleire seg i etterspørselen etter fossil energi.
Hvis lekkasjen er lavere enn 100 prosent, vil etter spørselen etter fossil energi alt i alt gå ned.
Hvis etterspørselen etter fossil energi alt i alt g år ned, inntreffer imidlertid lekkasje via
priseffekter i markedet for fossile brensler. Prisen på fossile brensler vil gå ned, og
etterspørselen etter fossile brensler vil gå noe op p igjen. Denne lekkasjen via priseffekter i
markedet for fossile brensler vil komme i tillegg t il lekkasjen i produktmarkedet slik at den
samlede lekkasjen blir noe større. Fordi markedet f or olje og gass etter manges mening er
preget av strategisk adferd, er det imidlertid vans kelig å tallfeste lekkasjen gjennom markedet
for fossile brensler, og det er lite litteratur om dette.
Det er når lekkasjen i produktmarkedet er liten at etterspørselen etter energi går mest ned.
Men det gir en relativt stor nedgang i energiprisen , og større lekkasje i energimarkedet enn
ellers. På denne måten bidrar dermed energimarkede t til å redusere forskjellene mellom
produktmarkeder: Liten produktmarkedslekkasje går s ammen med stor
energimarkedslekkasje, og omvendt. I dette perspekt ivet er det mulig at en av og til legger for
stor vekt på hvorvidt lekkasjen i produktmarkedet e r liten eller stor.
Det er ikke alle CO
2-utslipp som er energirelatert, og det er ikke alle klimagassutslipp som er
CO
2. For eksempel er det store prosessutslipp (dvs uts lipp utenom energi) i sement- og
metallindustrien. I enkelte næringer vil det først og fremst være ikke-energirelaterte utslipp
som går ned i etterkant av klimagassregulering. I e n slik situasjon vil ikke lekkasje via
priseffekter i markedet for fossile brensler inntre ffe.
Oppsummert om generelle likevektvirkninger
Det å trekke inn generelle likevektvirkninger i res onnementene bidrar til større fullstendighet
i resonnementene, men ikke nødvendigvis til økt kla rhet. En tentativ konklusjon er likevel
følgende:
• 	Dersom utslippstaket i EU-ETS binder, tenderer lekk asjen mot 100 prosent. Dette
skyldes at annenordensvirkningene i produktmarkedet er motstridende, og at med
henimot 100 prosent lekkasje er det grunn til å tro at markedet for fossile brensler er
upåvirket.
• 	Dersom prisen i EU-ETS binder, tenderer lekkasjen m ot et tall under 100 prosent, og
kanskje betydelig under. Så lenge vi snakker om ene rgirelaterte utslipp, er den
samlede lekkasjen i produkt- og energimarkedet stør re enn lekkasjen i energimarkedet

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

alene. Det ser ut til at store lekkasjer i produktm arkedet får et lite tillegg gjennom
energimarkedet, og omvendt. Slik modererer energima rkedet lekkasjeforskjeller i
produktmarkedet, så lenge vi snakker om energirelat erte utslipp. Lite er kjent om den
tallmessige størrelsen på lekkasjer gjennom energim arkedet.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

4 Empirisk analyse
I det følgende vil vi bruke modellen for lekkasje via markedet for utslippsintensive
konkurranseutsatte produkter til å drøfte størrelsen på lekkasjen ut av EU ETS d ersom en I)
pålegger nasjonal norsk CO
2-regulering av treforedlings- og metallindustrien, eller II)
pålegger nasjonale kraftpriser i de samme industrie ne. Vi vil altså se spesielt på treforedlings-
og metallindustrien.
I) Figur 4.1 illustrerer industriens generelt lave avgifter på klimagassutslipp i dagens
klimapolitiske regime. Det generelle bildet er at kraftkrevende industri har vesentlig lavere
marginalkostnader enn hva den generelle CO	2-avgiften tilsier, og sammenlignet med prisen på
utslippsrettigheter innenfor ETS. Videre innebærer gratis tildeling av utslippsrettigheter at
industrien ikke betaler for utslippene. En full CO	2-avgift for norsk industri, ev. pris på
utslippsrettigheter uten fri tildeling, vil medføre omstruktureringer i industrien som åpner for
lekkasjeeffekter.
Figur 4.1 Marginalkostnad ved klimagassutslipp i 20 11

Kroner per tonn CO	2-ekvivalenter i 2011 og pris 115 kroner per tonn. U tslippstall fra 2008
Kilde: Finansdepartementet (2011)
II) Det andre politikkalternativet er særnorske kra ftpriser. I praksis dreier dette seg om
konsekvensene av at vi er tilknyttet EUs ETS (emission trading system). Økte kostnader for
utslipp i Europa øker prisen på elektrisitet gjennom økte produksjonskostnader ved kullfyrt
kraftproduksjon. Thema og Pöyry (2011) anslår en ov erføringsfaktor (økning i
gjennomsnittlig kraftpris per krone/tonn CO	2) på 0,061 kr. Dvs at én kWh brukt i Norge på
marginen inneholder 610 g CO	2 og en pris på utslippsrettigheter på 100 kroner vil gi en
økning i kraftprisen på 6,1 øre.	3 Økte kraftpriser kan igjen føre til lekkasjer til land utenfor EU
ETS systemet. For å avbøte på dette legger EUs kvot ehandelsdirektiv opp til kompensasjon til
virksomheter som får et indirekte kostnadspåslag gj ennom økte kraftpriser. Dersom norske
bedrifter ikke får tilsvarende kompensasjon som konkurranselandene, vil det være ekvivalent
med at industrien pålegges særnorske avgifter på kraft.
 3Til sammenlikning produseres kullkraft med om lag 8 00 g CO	2/kWh og gass med 400 g CO	2/kWh. På marginene er altså norsk
forbruk i følge denne analysen relativt avhengig av kullkraft. Andre analyser peker i samme retning.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

4.1 Parameteranslag
For å tallfeste modellen for lekkasje gjennom marke det for utslippsintensive,
konkurranseutsatte produkter må en tallfeste parame terne som gjennomgås her.
β – markedsandel
Norsk produksjon av aluminium utgjorde i overkant a v 5 prosent av
verdensmarkedsproduksjonen i 2005 (Grimstad og Kvin ge 2006). I 2007 utgjorde
bruttoproduktet i metallproduksjon om lag 1,4 prose nt av BNP (NHD nettside).
Vi anslår norsk treforedlingsindustris verdensmarke dsandel til rundt 3 prosent. Dette er
basert på et anslag på Norske Skogs verdensmarkedsa ndel på 5 prosent (Kaski m. fl. 2011), og
en andel av totale driftsutgifter fra norsk produks jon på 30 prosent. Innlandsandelen av
driftsinntektene antas å være tilsvarende for Borre gaard.
Hvordan man tolker norske markedsandeler i lekkasje sammenheng er et spørsmål om hva
man definerer som det aktuelle konkurransemarkedet. Ved kun å se på norsk produksjon i
forhold til det totale verdensmarkedet, ser man bor t fra komparative fortrinn i form av
geografisk nærhet til markedene.
Desto større markedsandel, desto mindre blir lekkas jen. Sensitivitetsanalysen i
Tabell 4.5	 viser
at om vi antar en markedsandel lavere enn 3 og 5 pr osent (at den går mot null) vil lekkasjen
forbli omtrent uendret. Markedsandelen brukt her gi r altså et øvre anslag på lekkasjen.
h – relativ utslippsintensitet
Hva som er den relevante relative utslippskoeffisie nten er et spørsmål om energieffektiviteten
og marginal energikilde ved produksjonen som nedska leres versus i kapasitetsutvidelsen.
Dette avhenger videre av hvilke teknologier som bli r slått ut her hjemme. Det er en rimelig
antagelse at de minst energieffektive bedriftene og så har relativt lav lønnsomhet og er mest
utsatt for nedleggelse. Videre er det avgjørende om produksjonsutvidelsen vil skje innenfor
eksisterende teknologier eller ved nyetableringer. Det virker som en rimelig antakelse at
frontteknologier benyttes ved nyetableringer, både utfra at det er mer lønnsomt mht bruk av
innsatsfaktorer og siden det forventes fokus på uts lippseffektivitet også i land uten
reguleringer i dag. Hvilke kombinasjoner av frontte knologier som velges for ulike
innsatsfaktorer kan også påvirkes av innsatsfaktore nes relative priser.
Kina fremholdes ofte som et meget aktuelt konkurran semarked for norsk kraftkrevende
industri. Kull utgjorde 71 prosent av Kinas totale energikonsum i 2008 (EIA 2011) og drøye
80 prosent av kraftproduksjonen. Dette er andeler s om har holdt seg stabile i mange år. I
2009 var 16 prosent av kraftproduksjonen basert på vannkraft og det var også i bruk noe
kjernekraft og vind. Dette gir en miks der utslipps intensiteten i kraftproduksjon er om lag lik
de 600 gram/kWh som Thema og Vista (2011) fant for Norge.
Den gjennomsnittlige energiintensiteten er mer enn dobbelt så høy i Kina som i EU. Likevel er
det ikke opplagt at h<1. Innenfor industrien i Kina har energiintensitet en blitt redusert med
5,5 prosent årlig fra 1990, og trenden ventes å for tsette de nærmeste årene (ABB 2011). Om
lekkasjen innebærer etablering med ny teknologi i K ina og nedleggelse av de minst effektive
produksjonsenhetene i Norge, kan det være rimelig å anta h>1. Omlokalisering til land som er
mindre energiintensive enn Kina trekker i retning a v flytting til renere produksjon og høyere
h .
I vår analyse har vi valgt en relativ utslippskoeff isient (h) =1 som utgangspunkt. Vi kan ikke se
gode grunner til å vente høyere utslippsintensitete r i nyetablerte virksomheter enn i nedlagt

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

produksjon i Norge, selv om disse blir lokalisert i land med svake miljøreguleringer. Dette
gjelder for begge politikkalternativene.
μ – reduksjon i utslippsintensitet per redusert pr oduksjonsenhet
Elastisiteten μ uttrykker hvor mange prosent utslippsintensiteten e ndres når produksjonen
går ned som følge av klimatiltak. Det er rimelig å vente at μ≥0, altså at særnorske
klimareguleringer som fører til produksjonsnedgang, ikke fører til høyere utslippsintensitet.
En høy μ indikerer en større reduksjon i gjennomsnittlig ut slippsintensitet, dvs
faktorsubstitusjon i bedriftene eller at den mest u tslippsintensive delen av industrien
forsvinner først. For anslag på koeffisienten μ har vi tatt utgangspunkt i Fæhn og Bruvoll
(2009), som analyserer langsiktige virkninger av un iform klimaavgift innenfor MSG-modellen,
samt nye beregninger basert på utregningene i 7.2.
Tabell 4.1 Anslag på utslippsintensitets-elastisite ten
Produksjon av metaller	 	2,97
Kilde: egne beregninger
Produksjon av metaller 0,22
Trelast-, trevare- og papirvareindustri 0,02
 Kilde: Fæhn og Bruvoll (2009)
Anslagene varierer sterkt, noe som antyder at de er svært usikre. Det er også rimelig å anta at
effekten vil være ulik for de ulike politikkalterna tivene. En særnorsk CO
2-regulering
(alternativ I) vil gi sterkere insentiver til å sub stituere produksjonen bort fra prosessutslipp
og karbonintensive innsatsfaktorer. Økt kraftpris ( alternativ II) vil gi sterkere insentiver til
effektivisering av elektrisitetsforbruke ifht alter nativ I, og relativt svakere insentiver til
direkte karboneffektivisering. Det er derfor rimeli g å anta en høyere verdi på μ i alternativ I
enn i alternativ II.
I analysen har vi tatt utgangspunkt i μ=1 for både metallproduksjon og treforedling, og i
tillegg utført sensitivitetsanalyser gitt verdiene i tabellen ovenfor. μ=1 tilsvarer at
reduksjonen i utslipp fordeler seg med like stor en dring i produksjon og i utslippsintensiteten.
δ - Etterspørselselastisitet
Det finnes en rekke anslag på etterspørselselastisi teter i litteraturen, både for ulike
treforedlingsprodukter og for metaller.
Treforedlingsindustrien: Tang m. fl. (2008) dekker elastisiteter for kanadisk/USA treforedling
og anslår elastisiteter mellom -0,04 og -1,44. I Hepburn m. fl. (2006) refereres til anslag basert
på paneldata i EU som viser korttidselastisiteter p å -0,3 og langtidselastisiteter på -0,48.
Det er en standard antakelse at responsen i ettersp ørselen er større på lang sikt enn på kort
sikt. I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i δ=0,3 på kort sikt og δ=0,5 på lang sikt.
Metallindustrien: Litteraturen viser en rekke ansla g på etterspørselselastisiteter for
aluminiumsproduksjon og stål. En oppsummerende stud ie viser en variasjon i
absoluttverdien for i intervallene på 0,8 – 1,1 for aluminiumsproduksjon og 0,3-1,0 for
stålproduksjon (Graichen 2008).
Med utgangspunkt i at aluminiumsindustrien er mest relevant å fokusere på i norsk
sammenheng har vi tatt utgangspunkt i δ=0,8 på kort sikt og δ=1,1 på lang sikt.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Tabell 4.2 Anslag på etterspørselselastisiteten (må lt positivt)
Wood pulp, soda or sulfate, nonconiferous 0,24- 1,44
Newsprint 0,04- 0,11
Light-weight coated paper 0,24- 1,15
 Kilde: Tang m. fl. (2008)
Newsprint - short term
 - long term 0,30
0,48
Newsprint
0,15- 0,30
 Kilde. Hepburn m. fl. (2006), Chas-Amil and Buongiorno (2000),
 Christensen and Caves (1997) og Pesendorfer ( 2000)

Aluminium 0,8-1,1
Steel 0,3-1,0
 Kilde: 	Graichen	 (2008), Smale et al. (2006), Hepburn et al.
 (2006)

σ – tilbudselastisitet
Trevareindustrien: Bolkesjø m. fl. (2010) finner el astisiteter for tømmer og tremasse på
mellom 0,47 og 0,98 basert på norske data. Anslag i Johnstone (1996) dekker ulike typer
papirvarer. Anslagene varierer sterkt men ligger på 0,91 for papir og kartong samlet. Dette er
imidlertid en eldre analyse. Som det er vel kjent f ra dagspresse og andre kilder er dette en
industri som har opplevd store endringer både på ti lbuds- og etterspørselssiden de senere år.
Tilbudet vil være mer fleksibelt på lang enn på kor t sikt. I vår analyse har vi tatt utgangspunkt
i et spenn i elastisiteten på 0,5 og 1,0 på hhv kor t og lang sikt.
Metallindustrien: For metallindustrien er det vansk eligere å finne anslag. Hepburn m. fl.
(2008) anvender et intervall på mellom 0,3 – 1,0, basert på et anslag på 0,62 for europeisk
stålindustri (Lord and Farr 2003). Vi har benyttet samme spennet for kort hhv lang sikt.
Tabell 4.3 Anslag på tilbudselastisiteten
Sawlog 0,91+0,07
Pulpwood 0,53+0,06
 Kilde: Bolkesjø m. fl. (2010)
Total paper and paperboard 0,91
 Kilde: Johnstone (1996)
Steel 0,62
 Kilde: Hepburh m. fl. (2006), Lord and Farr (2003)

4.2	 	Anslag på lekkasjer
Gitt disse parameteranslagene finner vi lekkasjeeff ekter på rundt 10-30 prosent på kort sikt
og 20-30 prosent på lang sikt, se
Tabell 4.4. Anslagene er rimelig i samsvar med inte rnasjonal litteratur omtalt i kapittel 2.
Estimatene er som vi har forklart ovenfor svært usikre grunnet mangel på gode anslag på de
ulike parameterne, og stor spredning i de anslagene som eksisterer. Gode anslag for

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

enkeltbransjer vil kreve egne utredninger basert på økonometriske undersøkelser av
elastisiteter og markedsforhold i bransjene. Følgelekkasjer i energimarkedet vil også måtte
være emne for egne utredninger og forskning.
Tabell 4.4 Anslag, utslippslekkasjer
 Treforedling Metallproduksjon
 Kort sikt Lang sikt Kort sikt Lang sikt
β 	Markedsandel 0,03 0,03 0,05 0,05
h 	relativ utslippsint. 1,0 1,0 1,0 1,0
μ utsl.intens.elast 1,0 1,0 1,0 1,0
δ etterspørselselast. 0,3 0,5 0,8 1,1
σ 	tilbudselast. 0,5 1,0 0,3 1,0
L 	LEKKASJE 31 % 33 % 13 % 23 %

For å få et inntrykk av usikkerheten har vi gjort s ensitivitetsanalyser for de enkelte
parameterne, se 	Tabell 4.5	. Vi har tatt utgangspunkt i korttidselastisitetene og generelt doblet
/ halvert parameterne.
Beregningene er mest sensitive mht den relative uts lippsintensiteten; forholdet mellom
utslippsintensiteter i nedlagt versus nyetablert pr oduksjon. En halvering av faktoren gir en
dobling av lekkasjene. Reduksjon av tilbudselastisi teten gir også relativt stort utslag. Disse
justeringene av elastisiteten gir sensitivitetsinte rvall mellom 16-44 prosent rundt
utgangspunktet på 31 prosent for treforedling, og 1 1-43 prosent rundt 13 prosent for
metaller. Intervallene er bare noe mindre for samme øvelsen for langsikts-elastisiteter (hhv
22-24 prosent og 15-43 prosent).

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Tabell 4.5 Sensitivitetsanalyse
 Treforedling Utgangs-
verdier Intervall, koeffisienter Intervall, lekkasje
β 	Markedsandel 0,03 1,0
-
0,0 % -

31 %
h 	relativ utslippsint. 1,0 2,0 - 0,5
15 % -	 	61 %
μ 	utsl.intens.elast 1,0 2,0 - 0,5 20 % -	 	41 %
δ etterspørselselast. 0,3 0,6 - 0,15 22 % -	 	38 %
σ 	tilbudselast. 0,5 0,25 - 1,0 22 % -	 	38 %
 Lekkasje, gitt
utgangsverdier
31 %

Metallprod/
aluminium Utgangs-
verdier Intervall, koeffisienter Intervall, lekkasje
β 	Markedsandel 0,05 1,0 - 0,0
0 % -	 	14 %
h 	relativ utslippsint. 1,0 2,0 - 0,5 7 % -	 	26 %
μ 	utsl.intens.elast 1,0 2,0 - 0,5 9 % -	 	17 %
δ etterspørselselast. 0,8 1,6 - 0,4 8 % -	 	21 %
σ 	tilbudselast. 0,3 0,15 - 0,6 8 % -	 	21 %
 Lekkasje, gitt
utgangsverdier
13 %

For de to politikkalternativene er det som argument ert rimelig å anta høyere μ i tilfellet med
karbonpris (alternativ I) enn ved kraftprisøkning ( alternativ II). I Tabell
4.6 har vi satt inn
uendret utslippsintensitet for alternativet med økt kraftpris gjennom EU ETS, og den høyeste
anslåtte reduksjonen i utslippsintensitet for tilfe llet med CO
2-pris, i Tabell 4.1.
Tabell 4.6 Anslag, variasjon i utslippsintensitets- elastisiteten μ
 Treforedling Metallproduksjon
 Kort sikt Lang sikt Kort sikt Lang sikt
Utgangsverdi
μ=1,0 31 % 33 % 13 % 23 %
«Alt I – CO	2-pris»
μ=3,0 15 % 16 % 7 % 11 %
«Alt II – El-pris»
μ=0,0 62 % 66 % 26 % 46 %

Denne analysen illustrerer at lekkasjeeffekten er s terkere om utslippsreduksjonen skyldes
nedskalering av produksjonen, heller enn substitusj on til mindre utslippsintensive
teknologier. Det første er mest relevant når politi kken virker via økt kraftpris, som i første
rekke vil gi insentiver til energieffektivisering e ller produksjonsreduksjon, uten direkte
insentiver til redusert utslippsintensitet. En dire kte regulering av utslippene ved høyere CO
2-

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

avgifter for prosessindustrien vil derimot gi direk te insentiver til å redusere utslippene, og
mindre lekkasje regnet i prosent. Merk at denne ana lysen ikke drøfter lekkasje målt i antall
tonn, men det er jo grunn til tro at manipuleringer av kraftprisen (av politisk relevant
omfang) gir mindre utslag på CO
2 målt i tonn enn manipuleringer av CO	2-prisen.
4.3 Oppsummert om lekkasjeanslagene
Anslagene i 	Tabell 4.4	 er basert på de anslagene vi mener er mest rimelig e, gitt tilgangen på
estimater i litteraturen. Lekkasjeeffektene ligger grovt sett i intervallet mellom 10-30 prosent,
noe som stemmer godt overens med funn i litterature n (kapittel 2).
Gitt disse anslagene, vil den direkte nettoeffekten av 100 tonn redusert CO
2 i Norge være 70-
90 tonn reduksjon i globale utslipp (sett bort fra likevektsvirkninger med andre markeder og
politikkregimer) En annen måte å betrakte dette på, er at tiltakskostnaden er 10-40 prosent
høyere enn for eksempel avgiften eller prisen på ut slippsrettigheter som utløser
utslippsreduksjonen.
Lekkasjene er noe høyere på lenger sikt, noe som fø rst og fremst skyldes antatt høyere
respons på tilbudssiden (tilbudselastisitetene). An slag gir også høyere lekkasjer i treforedling
enn i metallproduksjon, da litteraturen antyder at etterspørselen etter treforedlingsprodukter
responderer svakere på prisendringer enn hva som er tilfellet innenfor metallproduksjon.
Antakelsen om den relative utslippskoeffisienten ( h) er av stor betydning for anslagene. Det
er viktig å merke seg at denne måler marginale endringer i utslippene, ikke gjennomsnittlige
utslippsintensiteter i de enkelte bransjene. Vi har antatt at denne er lik 1; dvs at
utslippsintensiteten er lik i nyetablerte virksomhe ter / eksisterende virksomheter i utlandet
som overtar norsk produksjon, og i nedlagt produksj on i Norge. Vi mener dette er et
konservativt anslag. Det er rimelig å vente at de m inst energieffektive /mest utslippsintensive
bedriftene også har relativt lav lønnsomhet og er m est utsatt for nedleggelse. Samtidig virker
det som en rimelig antakelse at frontteknologier be nyttes ved nyetableringer, både utfra at
det er mer lønnsomt mht bruk av innsatsfaktorer og siden det forventes fokus på
utslippseffektivitet også i land uten reguleringer i dag. Empiriske undersøkelser av
utenlandsinvesteringer tyder også på at frontteknol ogier stort sett er det som benyttes, se f
eks Eskeland og Harrison (2003).
Vi har ikke funnet det mulig å gå ned på mer detalj ert industrinivå enn en generell omtale av
sektorene «treforedling» og «metallproduksjon». Beg rensningen ligger parameterestimatene
som omtalt i avsnitt 4.1. En casestudie av enkeltbe drifter eller –bransjer krever studier av
utslippsintensiteter hjemme og ute, samt tilbuds- o g etterspørselsresponser i de aktuelle
casene.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

5 Kompensasjon f or økte klimakostnader
Nedenfor vil vi diskutere noen mulige kompensasjons ordninger for økte karbonkostnader.
Dette er et aktuelt politisk tema som følge av overveltinger i kraftprisen gjennom EU ETS ((jfr
alternativ II foran). I følge EUs kvotehandel-direk tiv kan virksomheter som får et indirekte
kostnadspåslag gjennom økte kraftpriser være berett iget til en form for økonomisk
kompensasjon, og det arbeides med ordninger innenfor EU og de tilknyttede landene.
Gjennom det integrerte europeiske kraftmarkedet vil kraftprisen i Norge også påvirkes selv
om mesteparten av vår produksjon utgjøres av vannkr aft. Thema og Pöyry (2011) anslår en
overføringsfaktor (økning i gjennomsnittlig kraftpris per krone/tonn CO
2) på 0,061. Dvs at 1
kWh på marginen produserer 610 g CO
2 og en pris på utslippsrettigheter på 100 kroner øk er
kraftprisen med 6,1 øre/kWh.
Før vi går inn på diskusjonen rundt mulige ordninge r for kompensasjon, vil vi peke på at
ordningen med grønne sertifikater som allerede er i verksatt vil virke tilsvarende en slik
subsidieordning. Når ordningen iverksettes vil kraf tproduksjonen i Norge og Sverige øke med
26 TWh. Dette er langt mer enn den forventede etter spørselsveksten. Konsekvensen vil bli et
betydelig overskudd i kraftmarkedet, som ikke kan o verveltes i europeiske markeder på
grunn av begrensinger i overføringskapasitet. Igang satte og planlagte sparetiltak på
etterspørselssiden reduserer prisen ytterligere. De tte forventes å bidra til en reduksjon i den
nordiske kraftprisen som overstiger CO
2-tillegget i kraftprisen i Europa. Dermed er indust rien
allerede rustet til å håndtere oppgangen i kraftpri sensom følge av karbonprising i EU ETS og
vilkårene i kraftmarkedet for norsk industris inves teringer vil være minst like gode som
internasjonalt. Spesielt gjelder dette markeder ute nfor EU, som norsk industri framholder
som hovedproblemet i lekkasjesammenheng.
De nevnte kompensasjonsordningene vil generelt være relevante også for kostnadsøkninger
som følge av nasjonal klimapolitikk, dvs karbonpris ing (jfr alternativ I foran).
I avsnitt 5.2 skal vi diskutere virkninger av kompe nsasjonsalternativer. Noen av virkningene
er generelle, og vi diskuterer derfor disse først i avsnitt 5.1.
5.1 Virkninger
Samfunnsøkonomisk effektivitet
Standard anbefaling fra økonomisk teori er at alle utslippskilder stilles overfor en pris på
utslippene som er lik for alle utslippskilder og al le klimagasser, noe som sikrer
kostnadseffektiv gjennomføring av utslippsmål. Inte nsjonen bak avgifter/priser på
utslippsrettigheter er nettopp at det skal skje en vridning fra fossil energi over til ikke-fossil
energi. Høyere karbon- og energipriser gir ønskede signaler til markedet om at karbonfri
energiproduksjon er ønskelig. Videre signaliserer h øyere elektrisitetspriser samfunnets
kostnader ved bruk av elektrisitet basert på fossil e energikilder og formidler insentiver til
energieffektivisering og evt nedskalering av produk sjon som ikke lenger er
samfunnsøkonomisk lønnsom når de fulle kostnadene t as hensyn til. Endelig signaliserer økte
energipriser at verdien av fornybare teknologier er høyere enn uten karbonprising.
Forsøk på å motvirke høyere energipriser gjennom ko mpenserende tiltak på
etterspørselssiden i kraftmarkedet bidrar til å øke samfunnets kostnader ved å oppnå gitte
utslippsreduksjoner. Andre sektorer vil måtte ta ut slippskutt til høyere kostnader.
Lønnsomheten av fornybare energiteknologier og kull effektive prosesser går ned. I prinsippet
virker slik kompensasjon som subsidier til produksj on i energiintensive bedrifter, da
bedriftene ikke bærer de fulle kostnadene ved produ ksjonen.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Ethvert kompensasjonstiltak vil også ha fordelingsv irkninger, enten ved økte offentlige
utgifter rettet mot industrien, eller reduserte ska tter til industrien. Videre vil justeringer i
skatte- og avgiftsordninger redusere effektiviteten i virkemidlene. I utgangspunktet må en
anta at skattepolitikken er optimalt utformet; det vil si at ineffektivitet i skattepolitikken skal
rettes opp uavhengig av ønske om kompensasjonstilta k i energimarkedet. Ytterligere
justeringer av skatter og tollsatser for å oppnå an dre mål vil dermed forstyrre
virkemiddelbruken.
Sysselsetting og distriktsutvikling
Generelt gjelder at alle formene for kompensasjonso rdninger stimulerer sysselsetting i de
kompenserte bedriftene. På lang sikt tilsier erfari ngene at sysselsettingen knyttet til nedlagt
industri absorberes av andre næringer, jf. omstilli ngene vi allerede har hatt i norsk industri.
I hvilken retning den langsiktige distriktsprofilen endres avhenger av hvor de enkelte
bedriftene er lokalisert og hvilke næringer som abs orberer sysselsettingen.
Utslipp
Enhver politikk som kompenserer kostnadseffektive u tslippsreduksjoner vil i prinsippet føre
til økte utslipp. Med forpliktende avtaler for nasj onale utslipp vil økte utslipp i kraftkrevende
industri/prosessindustrien føre til nye tiltak for igjen å kompensere for dette. Dette vil da
være tiltak med høyere kostnader som gir samfunnsøk onomiske tap. Karbonprising vil i
utgangspunktet være kostnadseffektivt både på nasjo nalt og internasjonalt nivå.
Virkningene for utslipp innenfor EU ETS vil per def inisjon være lik null for alle ordningene,
forutsatt at det samlede taket på utslipp innenfor EU ETS er gitt, jamfør avsnitt 3.7. Dersom
utslippstaket binder, vil enhver utslippsreduksjon (/økning) frigi utslippsrettigheter for salg,
og reduksjonen vil bli absorbert av en utslippsøkni ng (/reduksjon) hos en annen
produksjonsenhet innenfor kvotesystemet. Virkningen på samlede globale utslipp vil avhenge
av en rekke likevektvirkninger i markedene, som er diskutert foran, se avnsnitt 3.7.
Kraftpriser og priser på utslippsrettigheter
Kompensasjonstiltak vil øke energiforbruket og gene relt føre til høyere kraftpriser for andre
forbrukere i forhold til hva som ellers ville vært tilfelle. Prisen på utslippsrettigheter vil også
bli høyere, både ved høyere etterspørsel etter utsl ippsrettigheter fra industrien, og indirekte
gjennom etterspørselen etter kraft.
5.2
 	Kompensasjonstiltak
Toll på import og avgiftsreduksjon ved eksport av u tslippsintensive varer
Border tax adjustment er et mye diskutert virkemidd el for å kompensere industrien for
konkurranseulemper som følge av ulik klimapolitikk internasjonalt. Ordninger er diskutert
innad i EU og er foreslått av USA, men ikke gjennom ført. Hensikten er at innenlandske
produsenter som er utsatt for klimapolitikkrelatert e kostnadsøkninger, opprettholder sin
konkurranseevne i forhold til importprodukter fra l and uten restriksjoner ved å øke prisene
på konkurrerende importprodukter eller redusere kos tnadene på eksportprodukter.
Forslaget går ut på følgende:
1)
 Å legge en toll på importerte produkt fra ikke-regu lerte land avhengig av produktenes
karboninnhold, og/eller pålegge importører å kjøpe utslippsrettigheter
2)
 Å refundere karbonkostnadene for eksport til ikke-r egulerte land
Studier viser at karbontoll kan redusere lekkasje m er enn produksjonsbasert tildeling av
utslippsrettigheter, og at lekkasjene kan nesten ha lveres om både toll pålegges importerte

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

produkter og klimaelementet i eksport refunderes (B öhringer m. fl. 2010, 2011, Mattoo m. fl.
2009). De samme studiene peker også på at karbontol l/eksportrefusjon kan innebære lavere
kostnader for å oppnå et gitt utslippsmål.
Det er imidlertid store praktiske innvendinger mot ordningene som vil medføre omfattende
administrative kostnader og kontrollkostnader, se f or eksempel Reinaurd (2009):
-
 	Ordningen må i prinsippet dekke alle produkter som er utsatt for karbonlekkasje og
korrigere for samme marginale klimakostnader for bå de direkte og indirekte
virkninger, inkludert kostnader gjennom kraftprisen .
-
 	Utslipp tilknyttet importerte produkter må måles, k ontrolleres og verifiseres.
-
 	Ulike forbrukere betaler i praksis ulike kraftprise r, systemet krever detaljert beregning
for ulike sektorer. Prisene vil også variere etter den varierende prisen i
kvotemarkedet.
-
 	Refusjonen må i prinsippet gjelde for alle eksportv arer, med ulikt karboninnhold.
Strategiske tilpassinger kan oppstå for å komme inn under produktkategorier som er
inkludert i kompensasjonsordningene. Det er svært k revende å beregne hvor mye av
karbonkostnaden som er overveltet i de enkelte prod uktene (Reinaurd 2008).
-
 	Det vil være nødvendig med løpende oversikt over ut slippsnivåene i importvarene.
-
 	En annen utfordring er knyttet til hvordan man forh older seg til klimatiltak i
utviklingsland og i hvilken grad importen skal påle gges toll.
-
 	Dersom flere land implementerer slike ordninger, og de er ulikt utformet, risikerer
man at noen produkter blir skattlagt flere ganger m ens andre slipper unna.
Omfattende internasjonal samordning vil være nødven dig.

Generelt vil ordningen kunne redusere lekkasjene fr a de enkelte sektorene. Tiltaket vil kunne
redusere insentivene til energieffektivisering ved at konkurranseforholdene bedres.
Direkte kraftpriskompensasjon
Direkte kraftpriskompensasjon vil være ulike former for direkte støtte tilsvarende påslaget i
kraftprisen. Støtten må koples opp mot overføringsf aktoren og variere etter
sammensetningen av energiproduksjonen og prisen på utslippsrettigheter. Direkte
priskompensasjon søker å nulle ut effekten av kraft prisvirkningen i kvotesystemet.
Tiltaket vil motvirke energieffektivisering, siden prisen blir lavere enn uten kompensasjon. En
utfordring vil være å beregne den korrekte overføri ngsfaktoren som skal benyttes.
Tiltaket er mest relevant som støtte for kraftprisø kninger (alternativ II), men slik støtte til
energibruk vil også kunne kompensere kostnadsøkning er som følge av karbonprising
(alternativ I). Som kompenasjonstiltak i prosessind ustrien vil det være lite treffsikkert, da det
ikke er en direkte sammenheng mellom energibruk og utslipp. Tiltaket antas som lite aktuelt
for å kompensere CO
2- avgiften på fossilt energiforbruk, da det vil mot virke CO	2-avgiften
direkte.
Støtte til energibruk
Kompensasjon for kraftprisøkning kan også gis som s tøtte til generelt energibruk basert på
grunnlag av et priselement for CO
2 multiplisert med et volummål. Priselementet bør væ re
knyttet opp til overføringsfaktoren. Volummålet kan være historisk kraftforbruk,
gjennomsnittlig kraftforbruk per produsert enhet, m inimumsforbruk per produsert enhet etc.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Begge elementene må oppjusteres jevnlig. Dersom vol ummålet knyttes til historisk
kraftforbruk, hemmes insentivene til energieffektiv isering. En slik ordning kan være
kostnadskrevende å administrere og kan gi uheldige insentivvirkninger i retning av mindre
energieffektivisering. Det internasjonale konkurran seregelverket setter også sterke
begrensninger for mulighetene for direkte næringsst øtte.
Støtte til andre innsatsfaktorer
Støtte kan også gis til andre innsatsfaktorer enn e nergi; til annen materialinnsats,
kapitalstøtte eller støtte til arbeidskraft. Vi ant ar at arbeidskraftstøtte anses som mest
politiske relevant, på grunn av bekymringer knyttet til sysselsetting. En slik støtte kan gi en
vridning over til arbeidskraft relativt til energi og andre innsatsfaktorer, og opprettholde
insentivene til energieffektivisering (substitusjon seffekt), men siden lønnsomheten øker
(skalaeffekt) vil virkningen for energibruk være us ikker. Samtidig er industrien kapital- og
energiintensiv og substitusjonsmulighetene begrense t, slik at støtteformen først og fremst
kan ende opp med å gi gale insentiver ved sammenset ningen av innsatsfaktorer. Tiltaket vil ha
uheldige effektivitetsvirkninger i arbeidsmarkedet, da arbeidskraften vil bli trukket bort fra
alternativ anvendelse.
Produktstøtte
Dette ligner på forslagene ovenfor, der støtten gis per produsert enhet. Sammenhengen
mellom CO
2-elementet i kraftprisen eller den direkte CO	2-avgiften, formålet med støtten og
støttegrunnlaget blir enda mer uklart. Insentivene til energieffektivisering opprettholdes
sammenlignet med støtte til energibruk.
Støtte til kraftproduksjon / overføringskapasitet
Offentlig støtte til økt kraftproduksjon eller til nettinvesteringer bidrar til reduserte
kraftpriser og dermed entydig mindre energieffektiv isering. Dette vil fungere som subsidier
til kraftforbruk og motvirke en økning i kraftprise n på samme måten som direkte
kraftpriskompensasjon. Dersom støtten er til fornyb ar energi, noe vi antar så lenge vi
diskuterer det norske kraftmarkedet, vil lønnsomhet en for fossil energi i det europeiske
markedet reduseres. Tilsvarende vil nettutbygging i de deler av det norske markedet med
flaskehalser bidra til utjevning og reduserte prise r i høyprisområder. Kostnadene ved slike
investeringer, som er begrunnet i å kompensere indu striens karbonkostnader, må antas å
være høye.
Lavere nett-tariffer
Lavere nett-tariffer for kraftkrevende industri vil fungere på samme måte som direkte støtte
til energiforbruk, jamfør ordningene ovenfor. Ordni ngen vil motvirke hensikten i nett-tariffen,
og vil medføre at andre forbrukere må betale mer fo r utbygging og vedlikehold av nettet. Som
for direkte kraftpriskompensasjon vil det være en u tfordring å beregne overføringsfaktoren.
Gratis tildeling av utslippsrettigheter
Som kompensasjon for kraftprisøkninger (alternativ II) vil en ordning med gratis
utslippsrettigheter kreve en definert kobling mello m overføringsfaktoren og tildelingen. Dette
virkemiddelet vil være lite treffsikkert som kompen serende tiltak overfor kraftprisøkninger,
da det ikke nødvendigvis er de samme bedriftene som har både stort kraftforbruk og høye
direkte CO
2-utslipp. Virkemidlet er først og fremst benyttet f or å dempe effektene av prising
av karbonutslipp i kvotesystemer (alternativ I). I praksis har det vist seg svært vanskelig å
utforme regler for fri tildeling som ikke skaper uø nskede insentiver, eller som er uheldige ut
fra fordelingsmessige hensyn. Insentivene bidrar ti l å opprettholde virksomhet som ellers
ville bli nedlagt og kan føre til strategisk tilpas sing og med utslipp for å påvirke tildelingen i

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

neste periode. Rosendahl og Storrøsten (2008) anbe faler at bedriftene betaler for sine
utslippsrettigheter, men om fri tildeling skal beny ttes, bør den knyttes opp til
produksjonsnivået (ekvivalent med en produksjonssub sidie). Böhringer m. fl. (2010) viser at
produksjonsbasert tildeling av gratis utslippsretti gheter kan bidra til å redusere lekkasjen
noe. Analyser av EUs klimapolitikk og klimapolitikk en i USA anslår at lekkasjeeffekten kan
reduseres med 14 prosent. Dette tyder på at virkemi dlet er lite treffsikkert.
Gratis tildeling gir svakere insentiver til energie ffektivisering enn om bedriftene må betale for
utslippene. Virkemidlet sørger også for å opprettho lde energiintensive bedrifter.
Differensierte CO
2-avgifter
Differensiering av CO
2-avgifter innebærer at eventuelle avgifter varierer mellom
energiintensiv industri og andre sektorer.
Som virkemiddel for å kompensere kraftprisen er det bare relevant for de bedriftene som
betaler CO
2-avgifter. På samme måten som gratis utslippsrettig heter vil dette være et lite
treffsikkert og administrativt kostbart virkemiddel , da det ikke er sammenfall mellom
kraftforbruk og CO
2-utslipp i de ulike industribedriftene. Insentiver til energieffektivisering
svekkes i forhold til om bedriftene må betale for u tslippene.
Skattefradrag
Et skattefradrag tilsvarende påslaget i kraftprisen eller prisen på fossile innsatsfaktorer vil
redusere skattebyrden. Andre alternativ kan være gu nstige avskrivningsregler for kapital før
skatt eller generelt lavere selskapsskatt, mer guns tige avskrivningsregler for kapital eller
lavere selskapsskatt. Alle slike ordninger vil bidr a til å uthule den opprinnelige intensjonen i
skattene og ha negative provenyeffekter. Ordningen kan være kostnadskrevende å
administrere på grunn av den manglende koplingen me llom energipriser og skattebaser.
5.3 Oppsummert om kompensasjonstiltak
Gjennomgangen viser at de aktuelle kompensasjonsord ningene vil virke negativt på
effektiviteten i klimapolitikken og bidra til høyer e utslipp. Også de andre ordningene med
justeringer i skatte- og avgiftssystemet vil reduse re effektiviteten i virkemidlene. Ordninger
rettet mot energiforbruket svekker insentivene til energieffektivisering og gir gale signaler til
sammensetningen av faktorinnsats. Generelt gjelder at det er vanskelig å finne treffsikre
virkemidler som ikke også er kostnadskrevende å adm inistrere.
Nå er det også et spørsmål om slik kompensasjon er nødvendig. Intensjonen bak avgifter/
utslippsrettigheter nettopp at det skal skje en vri dning fra fossil energi over til ikke-fossil
energi. Den høyere kraftprisen er en informasjonsbæ rer for samfunnets kostnader ved bruk
av elektrisitet basert på fossile energikilder og f ormidler insentiver til energieffektivisering og
ev. nedskalering av produksjon som ikke lenger er s amfunnsøkonomisk lønnsom når de fulle
kostnadene tas hensyn til. Forsøk på å motvirke høy ere energipriser gjennom kompenserende
tiltak på etterspørselssiden i kraftmarkedet bidrar til å øke samfunnets kostnader ved å
oppnå gitte utslippsreduksjoner. Tilsvarende vil hø yere priser på kull i prosessindustrien
gjenspeile kostnadene ved bruken av innsatsfaktorer og gi insentiver til vridninger mot mer
effektiv produksjon og utvikling av nye teknologier . Kompenasjonstiltak fører til at andre
sektorer må ta utslippskutt til høyere kostnader.
Videre vil ordningen med grønne sertifikater som al lerede er iverksatt fungere som en slik
kompensasjonsordning som etterspørres for økte kraf tpriser, da kraftprisen ventes å gå mer
ned enn karbonprispåslaget i kraftprisen.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Argumenter for å kompensere industrien er hensyn ti l sysselsetting og distriktsprofil. På lang
sikt tilsier erfaringene at sysselsettingen knyttet til nedlagt industri absorberes av andre
næringer, jfr omstillingene vi allerede har hatt i norsk industri. I hvilken retning den
langsiktige distriktsprofilen endres avhenger av hv or de enkelte bedriftene er lokalisert og
hvilke næringer som absorberer sysselsettingen.
På samme måten som utslippsreduksjoner oppnås mest effektivt gjennom riktig prising,
ivaretas andre politiske hensyn best med direkte re ttede virkemidler. En rekke håndtak
innenfor EØS-regelverket gjør det mulig å støtte fo r eksempel bosetting og infrastruktur. Slike
direkte overføringer vil i utgangspunktet være mer treffsikre enn indirekte subsidier til
energiintensive bedrifter.

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

6 Referanser
ABB (2011): China Energy efficiency report,
http://www05.abb.com/global/scot/scot316.nsf/verity display/63246e62080610aec12578640050f2
17/$file/china.pdf
Babiker, M.H. (2005): Climate change policy, market structure and carbon leakage. Journal of
International Economics, 65(2), pp. 421-445.
Bohm, P. (1993), “Incomplete international cooperat ion to reduce CO
2 emissions: alternative policies”,
Journal of Environmental Economics and Management 24, p.258-71.
Bolkesjø, T., J. Buongiorno and B. Solberg (2010): J oint production and substitution in timber supply: a
panel data analysis, Applied Economics 42, 671-680
Bruvoll, A. og T. Fæhn (2006): Tranboundary effects of environmental policy: Markets and emission
leakages, Ecological economics 59, 499-510
Burniaux, J., and J.O. Martins (2000): Carbon Emissi on Leakages: A General Equilibrium View. OECD
Economics Department Working Paper 242. OECD Publis hing. doi:10.1787/410535403555.
Böhringer, C., Fischer, C. and K. E. Rosendahl (2010) : The Global Effects of Subglobal Climate Policies.
The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy, 10 (2) (Symposium), Article 13.
Böhringer, C., Fischer, C. and K. E. Rosendahl (2011) : Cost-Effective Unilateral Climate Policy Design:
Size Matters, kommer som RFF Discussion Papers, Was hington.
http://rff.org/Publications/Pages/PublicationsList. aspx?PublicationType=Discussion
%20Papers
Böhringer, C., T.F. Rutherford and A. Voss (1998): G lobal CO
2 Emissions and Unilateral Action: Policy
Implications of Induced Trade Effects. International Journal of Global Energy Issues 11(1-4): 18-22
Chas-Amil, M. L. and J. Buongiorn (2000): The demand for paper and paperboard: econometric models
for the European Union, Applied Economics, 32, 987–9 9
Christensen, L. R. and R. E. Caves (1997): Cheap ta lk and investment rivalry in the pulp and paper
industry, Journal of Industrial Economics, 45, 47–73
Demailly D. and P. Quirion (2007): Changing t he Allocation Rules for EU Greenhouse Gas
Allowances: Impact on Competitiveness and Econom ic Efficiency, Congrès de l'Association
française de science économique, September.
Dröge, S. (2009): Tackling leakage in a world of une qual carbon prices, Climate Strategies, SWP –
German Institute of International and Security Affai rs, Berlin
EIA (2011): China energy data, statistics and analysi s, http://www.eia.gov/cabs/China/Full.html
Elliot, J., I. Foster, S. Kortum, T. Munson, F. P. Cervantes and D. Weisbach (2010): Trade and carbon
taxes, Argonne national Laboratory, Preprint ANL/MC S-P1709-1209
Finansdepartementet (2011): Skatter, avgifter og tol l 2012, Prop. 1 LS
Fæhn, T. and A. Bruvoll (2009): Richer and cleaner – at others’ expense?, Resource and Energy
Economics 31(2), 103-122.
Gerlagh, R. and O. Kuik (2007): Carbon leakage with international technology spillovers, Fondazione
Eni Enrico Mattei, Working papers 48
Goulder, L. H. and R. N. Stavins (2011): Interaction between state and federal climate change policies,
Prepared for The design and implementation of U.S. Cli mate Policy, Regulation2point0.org
Graichen, V., K. Schumacher, F. C. Matthes, L. Mohr , V. Duscha, J. Schleich and J. Diekmann (2008):
Impacts of the EU Emissions Trading Scheme on the i ndustrial competitiveness in Germany,
Environmental Research of the Federal Minsistry of t he Environment, Nature Conservation and
Nuclear Safety, Research Report 3707 41 501, UBA-FB 001177

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Grimstad, B. og T. Kvinge (2006): Har aluminiumsindu
strien en framtid i Norge? Fafo-rapport 539
Hoel, M. (1992), "International environmental conve ntions: the case of uniform reductions of
emissions", Environmental & Resource Economics , 2 (2), p. 141-159
Hepburn, C., J. K.-H. Quah and R. A. Ritz (2006): Em issions trading and profit-neutral grandfathering,
University of Oxford Discussion Paper Series
Hoel, M., M. Greaker, C. Grorud, I. Rasmussen (2009) , "Climate Policy: Costs and Design" Rapport
utarbeidet for Nordisk Ministerråd
IPCC (2007): Climate Change 2007: Working Group II I: Mitigation of Climate Change
Johnstone. N. (1996): The structural characteristic s of the pulp and paper sector: Economic and
environmental implications, Iied world business counc il for sustainable development
Karp, L. (2010): Reflections on carbon leakage, Dep artment of Agricultural and Resource Economics,
University of California, and the Ragnar Friach Cent er for Economic Research, Paper in progress
Kaski, K. E., T. S. Halsør, F. H. Bø Nesje og M. Gj erset (2011): En grøn industri er Norges femtid,
virkemidler for klimatiltak i industrien, ZERO – Zero Emission Resource Organisation
Kuik, O. and R. Gerlagh (2003): Trade liberalization and carbon leakage. The Energy Journal, 24(3), pp.
97-120
Lord, R. A. and R. K. Farr (2003): Collusion and fina ncial leverage: an analysis of the integrated mill
steel industry, Financial Management, Spring, 127-48
Mattoo, A., A. Subramanian, D. van der Mensbrugghe a nd J. He (2009): Reconciling Climate Change and
Trade Policy, The World Bank Policy Research Working Paper, 5123
Paltsev, S. (2001): The Kyoto Protocol: Regional an d Sectoral Contributions to the Carbon Leakage,
Energy Journal, 22(4), 53-79
Pesendorfer, W. (2000): Horizontal mergers in the pa per industry, RAND Journal of Economics, 34,
495–515
Ponssard, J.-P. and N. Walker (2008): EU Emission Tr ading and the Cement Sector: A Spatial
Competition Analysis, University College Dublin and Ecole Polytechnique, Paris, March
Reinaud, J. (2005): Industrial competitiveness under the European Union Emissions Trading Scheme.
International Energy Agency, 92
Reinaud, J., (2008): ‘Climate Policy and Carbo n Leakage – Impacts of the European Emissions
Trading Scheme on Aluminium’, IEA Information Paper , IEA/OECD Paris.
Reinaud, J. (2009): Trade, competitiveness and carbo n leakage: challenges and opportunities, Energy,
Environmental and Development Programme Paper: 09/01
Rosendahl og Storrøsten (2008): Tildeling av gratis klimakvoter, Samfunnsøkonomen 9, 20-27
Sijm, J.P.M., O.J. Kuik, M. Patel, V. Oikonomou, E. Worrell, P. Lako, E. Annevelink, G.J. Nabuurs, and H.W.
Elbersen (2004): Spillovers of climate policy: An a ssessment of the incidence of carbon leakage and
induced technological change due to CO
2 abatement measures. ECN, Netherlands
Smale, R., M. Hartley, C. Hepburn, J. Ward and M. Gru bb (2006): The impact of CO
2 emissions trading
on firms profits and market prices, Climate Policy 6 , 31-48
Szabo, L., I. Hidalgo, J.C. Ciscar, and A. Soria (200 6): CO
2 emission trading within the European Union
and Annex B countries: the cement industry case. Ener gy Policy, 34(1), pp. 72-87
Tang, X., S. Kant, S. Laaksonen-Craig and E. R. Asin as (2008): Measuring the competitiveness of
Canadian pulp and paper in the US market reveals needs for more research, Can. J. For. Res. 38, 2951-
2964
Thema Consulting og Vista Analyse (2011): Karbonpri skompensasjon, Thema Rapport 18

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

7
 Vedlegg
7.1 Vedlegg 1: Utledning av karbonlekkasjerater
Utledning av 3.2
Vi ser først på verden som helhet. Vi antar følgend e om miljøkostnadsfunksjonen:
(A.1)
2	( )	2	o
m	M x m x x	= +
som gir følgende lineære marginale miljøkostnader:
(A.2)
0	( ) '( )v x M x m mx	≡ = +
Kostnaden knyttet til reduserte utslipp er
(A.3)
0 2	( ) ( )	2
c	C x x x x	− = ⋅ −
som gir følgende lineære marginalkostnader for utsl ippsreduksjoner
(A.3)
0 0	'( ) ( )	C x x c x x− − = ⋅ −
Fra avsnitt 5.1 vet vi at optimum for verden er uts lipp lik x* hvor
(A.4)
0 * *	0	( )	c x x m mx⋅ − = +
Vi vil nå dele verden inn to grupper, et lite land A og resten av verden (B). Vi gjør dette på en
måte som gjør at
-
 	det globale optimum for samlede utslipp er upåvirke t av inndelingen
-
 	den globalt optimale utslippsreduksjonen i prosent av utslipp uten tiltak er lik for de to
landene
Miljøkostnadsfunksjonen er upåvirket av inndelingen av verden i to land. Men vi må
spesifisere kostnadsfunksjonen for hvert land. Vi g jør dette som følger:
(A.5)
0 2	( ) ( )	2	A
c	C x x x x	β β β	− = ⋅ −
for land A, og
(A.6)
0 2	((1 ) ) ((1 ) )	2(1 )	B
c	C x x x x	β β
β− − = ⋅ − −−
for resten av verden. Her er
0xβ	 BaU-utslippene i land A og 	0	(1 )	x	β−	 BaU-utslippene i resten
av verden.
De tilhørende marginalkostnadsfunksjonene er lineær e:
(A.7)
0 0	'( ) ( )	A	A A
x	C x x c x	β	− − = ⋅ −
(A.8)
0 0	'( ) ( )	1
B
B Bx	C x x c x	β	− − = ⋅ −	−

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

I et globalt optimum vil utslippene være bestemt sl ik at disse marginalkostnadene er like i de
to landene, og begge like med de marginale miljøkos tnadene gitt ved (A.2):
(A.9)
0 0
0 0	( ) ( )
( ) ( )	1
A A B
B
A B
x
c x m m x x
x
c x m m x x
β
β	⋅ − = + ⋅ +
⋅ − = + ⋅ + −

Multipliserer vi disse to ligningene med hhv
β og 	1	β−	 og summerer får vi
A10
(	)	0 0	( ) ( )	A B A B	c x x x m m x x	− + = + +
Sammenligner vi med A4 ser vi at vi får
*	S Rx x x	+ =	, uavhengig av 	β. Fra (A.9) ser vi også at

1
A Bx x
β β	=	−	 eller 	1
A
Bx x	β
β	=	−
Forholdet mellom utslippene i det globale optimum e r altså likt med forholdet under BaU.
Anta nå at det ikke er noen internasjonal avtale, o g at resten av verden velger utslipp slik at
deres marginalkostnader av utslippsreduksjoner er l ik
vα	. Dette gir
(A,11)
[ ]	0 0	( ) ( )	1
B A Bx	c x m m x x	α
β	⋅ − = + ⋅ + −
Denne ligningen forteller oss hvordan utslippene i resten av verden (x
B ) avhenger av
utslippene i land A (x
A). Løser vi ligningen mhp x	B og deriverer mhp x	A finner vi
(A.12)
1
(1 )
(1 )	B A	dx	m	L	dx m c
α β
α β
−	= − =	− +
Utledning av 3.5
Fra likevektbetingelsen
( ) (1 ) ( ) ( )S p D p D p t	β β	= − + +	følger det umiddelbart (når t=0 initialt)
at utslippsreduksjonen i land A (målt positivt) er
[ ]	[ ] [ ]	( ) ( ) (1 ) ( ) (1 ) ' '	d d dp	D p t S p D p D S	dt dt dt	β β β	− + = − − − = − −
Utslippsøkningen i land B er
[ ] [ ](1 ) ( ) (1 ) '	d dp	D p D	dt dt	β β− = −
Karbonlekkasjeraten L
2 er forholdet mellom det siste og det første tallet , dvs

2
(1 ) '
(1 ) ' '
D
L
D S
β
β
−	=	− −
Etterspørselselastisiteten målt positivet er define rt som
'p	D	D	δ	= −	 og tilbudselastisiteten er
definert som
'p	S	S	σ	= −	. Siden 	S D	=	 kan derfor uttrykket over omskrives til

2
(1 )
(1 )	L	β δ
σ β δ
−	= + −

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Utledning av 3.7
Fra likevektbetingelsen
(1 ) ( ) (1 ) ( ) ( )	S p S p D p	α β β− + − =	følger det umiddelbart (når α=0
initialt) at den reduserte utvinningen i i land A ( målt positivt) er
[ ]	[ ] [ ]	(1 ) ( ) ( ) (1 ) ( ) ' (1 ) '	d d dp	S p D p S p D S	d d d	α β β β	α α α	− − = − − − = − −
Den økte utvinningen i land B er
[ ] [ ](1 ) ( ) (1 ) '	d dp	S p S	d d	β β	α α	− = −
Utvinningslekkasjen L
3 er forholdet mellom det siste og det første tallet , dvs

3
(1 ) '
(1 ) ' '
S
L
S D
β
β
−	=
− −
Etterspørselselastisiteten målt positivet er define rt som
'p	D	D	δ	= −	 og tilbudselastisiteten er
definert som
'p	S	S	σ	= −	. Siden 	S D	=	 kan derfor uttrykket over omskrives til

3
(1 )
(1 )
L	β σ
β σ δ
−	=	− +
Utledning av 3.9
Fra likevektsbetingelsen
0	( , ) (1 ) ( , ) ( )S p c S p c D pβ β	+ − =	følger det umiddelbart (når α=0
initialt) at den reduserte utvinningen i i land A ( målt positivt) er
[ ]	0	( , ) ( ) (1 ) ( , ) ' (1 )	p
d d dp	S p c D p S p c D S	dc dc dc	β β β	 	 	− = − − − = − − −	 	 
Den økte utvinningen i land B er
0	(1 ) ( , ) (1 )	p
d dp	S p c S	dc dc	β β	 	 	− = −	 	 
Utvinningslekkasjen L
4 er forholdet mellom det siste og det første tallet , dvs

4
(1 )
(1 ) '
p
pS
L
S D
β
β
−	=
− −
Etterspørselselastisiteten målt positivet er define rt som
'p	D	D	δ	= −	 og tilbudselastisiteten er
definert som
p
p	S	S	σ	= −	. Siden 	S D	=	 kan derfor uttrykket over omskrives til

4
(1 )
(1 )
L	β σ
β σ δ
−	=	− +
Utledning av 3.10
I tillegg til tilbuds- og etterspørselselastisitete n er det nå nyttig å definere ytterligere to
elastisiteter (begge målt positivt):

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

(A.13)
' '
c
c
S
S
c
c
γ
λ ξ ξ	ξ
= −
= − = −

Hvor siste likhet gjelder for c=c
0. Elastisiteten γ sier med hvor mange prosent produ ksjonen
går ned når energikostnaden c øker med 1 prosent, m ens elastisiteten λ sier med hvor mange
prosent utslipp per enhet produksjon går ned når en ergikostnaden c øker med 1 prosent. Fra
definisjon av μ vet vi at
(A.14)
λ	μ	γ	=
Fra likevektbetingelsen
0	( , ) (1 ) ( , ) ( )S p c S p c D pβ β	+ − =
Er det rett frem å finne
'
c
pS
dp p
dc S D cβ	γ	β	σ δ
−	= =	− +
Hvor vi har brukt definisjonen av de tre elastisite tene
, ,σ δ γ	.

Se på et lite land A og resten av verden B. Utslipp ene knyttet til et bestemt konkurranseutsatt
produkt er hhv
0	(1 ) ( , )
( ) ( , )
B
Au H S p c
u hH c S p c
β
ξ β	= − =
Uten noen utslippsreduserende tiltak er totalt tilb ud lik
0	( , )S p c	. Land A antas å stå for en
andel
β av dette tilbudet, og land A innfører klimatiltak som gir dette landet en høyere pris c
på fossil energi. I resten av verden er utslippet l ik H per produsert enhet, mens utslippet per
produsert enhet i land A før tiltaket er hH. Her ka n h være lik, mindre enn eller større enn 1.
Funksjonen
( )c	ξ	 sier hvor mye utslipp per produsert enhet blir red usert i land A som følge av
tiltaket. Vi antar
0	( ) 1c	ξ	=	 og 	'( ) 0c	ξ	<	.
Raten for karbonlekkasje, L
5, er som før definert som utslippsøkningen i resten av verden
dividert med utslippsreduksjonen i land A:
5 B	A
du
dc	L	du
dc
=
−
Fra ligningene over følger det at (når c=0 initialt )

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

( )
(1 )
' (1 ) '
B
p
A p	du dpH S
dc dc
du dp hH D S S
dc dc	β
β β ξ
= −
 	− = − − − +	  

slik at
( )
5
1
(1 ) ' '
p
p
dp
S
dc
L
dp
h
S D S	dc	β β ξ
=
− − −
Vi setter inn for våre uttrykk for
dp
dc	 og 	'ξ	 og de relevante elastisitetene og finner etter lit t
regning at
( )	5
1 1
(1 ) ( ) (1 ) ( )	L h h	σγ σ
β σ δ γ λ σ δ β σ δ μ σ δ	= =	− + + + − + + +
som er identisk med (3.10).

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

7.2 Vedlegg 2: Nærmere om tilbudselastisteten og parame teren µ

Anta en produktfunksjon
= ( , , )	X F E v K
med de tre innsatsfatorene
E lik energi (egentlig bruk av fossile brensler), 	v lik andre
variable innsatsfaktorer og
K	 faste innsatsfaktorer. Inndelingen i 	v og 	K	 vil avhenge av
tidsperspektivet: Jo lengre tidsperspektiv jo flere faktorer vil inngå i
v og jo færre vil inngå i
K	. Når alle innsatsfaktorene er spesifisert er det rimelig å anta at skalaeleastisiteten er lik 1,
noe vi antar i det følgende.
 Maksimering av overskuddet
pX cE qv	− −	 gir
( , , ) =E	pF E v K c
(B.1)
( , , ) =c	pF E v K q
Disse tilpasningsbetingelsene bestemmer tilbudet og etterspørselen etter variiable
innsatsfaktorer:
= ( , , , )	X X p c q K
= ( , , , )	E E p c q K
= ( , , , )v v p c q K
 Tilbudselastisiteten
σ	 som ble brukt i vedlegg 1 er definert som
=	p
p	X	X	σ
og er positiv.
Elastisitetene
γ og 	λ	 definert ved (A.12) er
=	c
c	X	p	γ	−
= =	c c c
E c c	El E X	X E X	λ	 
− − +  
 
slik at
= = = 1
c c
c c
E E
E E	γ
λ
μ
γ γ γ	− − −
−
Når energikostnadene
c øker, vil energibuken gå ned prosentvis mer enn pr oduksjonen.
Dette innebærer at
>	c
c
E
E	γ	−	, slik at 	μ er positiv.
Selv om
σ	 og 	μ begge er egenskaper til produksjonsteknologien, er det ikke noen enkel
sammenhang mellom dem. Vi viser under at vi kan ha en "stor" verdi på
σ	 mens 	μ er lik eller
nær null, og også at vi kan ha
σ	 lik eller nær null mens 	μ er "stor".

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Anta at produktfunksjonenen har egenskaper som gjør at den kan skrives som
( , , ) = ( , ( , ))F E v K E v K	φ	Φ
Her kan vi ha gode substitusjonsmuligheter mellom d e to faktorene som inngår i
φ, mens det
er liten mulighet for å substituere mellom
E og 	φ. Et grensetilfelle er når 	E og 	φ må stå i et
fast forhold, da vil
E og 	φ også være proporsjonale med 	X	, slik at 	=	E X	ω	. Overskuddet er
da
( )p c X qv	ω− −	; maksimering av dette gir 	= ( , , )v v p c q K	ω−	 og 	= ( , , )	X X p c q K	ω−	. Her er
det ingenting i veien for at
X	 kan være svært følsom for endringer i 	p c	ω−	, slik at
tilbudselastisiteten
σ	 er stor. Imidlertid er 	=	E X	ω	 uansett hva prisene er, slik at 	= = 0	λ μ	.
Anta alternativt at produktfunksjonenen har egenska per som gjør at den kan skrives som
( , , ) = ( ( , ), )F E v K E v K	φ	Φ
Her kan vi ha gode substitusjonsmuligheter mellom d e to faktorene som inngå r i
φ, dvs
mellom
E og 	v, mens det er liten mulighet for å substituere mell om 	φ og 	K	. Et grensetilfelle
er når
φ og 	K	 må stå i et fast forhold, da vil 	φ og 	K	 også være proporsjonale med 	X	. Men
siden
K	 er gitt, er dermed produksjonen også gitt, og 	= = 0	σ γ	. For gitt produksjon
maksimeres overskuddet ved å minimere kostnadene
cE qv	+	 for den gitte verdien av
( , )E v	φ	. Dette gir verdier av 	E og 	v som vil avhenge av prisen 	c så sant det er
substitusjonsmuligherter mellom
E og 	v. Dette inebærer at 	> 0λ	, slik at 	μ blir "uendelig"
stor.

En symmetrisk CES produktfunksjon
I resten av dette vedlagget skal vi se næ rmere på tilfellet hvor det er like
substitusjonsmuliheter mellom alle de tre innsatsfa ktorne
E, v og 	K	. For a belyse dette ser
vi på fø lgende CES (constant eleasticity of subst itution) produktfunksjon:

(B.2)
1
=	z z z	z	X aE bv fK	 	+ +	 
hvor
< 1z	 og 	1	z≠	 (	= 1z	 svarer til Cobb Douglas tilfellet). Dette er en CE S funksjon med
substitusjonselastisitet lik
(B.3)
1	=1	s	z−
 (se under). Når tidsperspektivet forlenges, øker
b mens 	f går tilsvarende ned (se under).
Kall hakeparentsen i (B.2)
H	. Maksimering av overskuddet 	pX cE qv	− −	 gir
1 1 1
=	z
z	pH aE c	−
−

(B.4)
1
1 1
=	z
z	pH bv q	−
−

som innbærer

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

1
=
z	a v c
b E q
−	 
 
 
eller
=
s s	b	v c E	aq
−	 
 
 
hvor
s er definert ved (B.3). Dersom 	c gå r opp med 1% gå r altså 	/	E v	 ned med 	%s	.
Vi holder
q fast i hele analysen. Da har vi følgende sammenhen g mellom releative endringer:

(B.5)
ˆ	ˆ ˆ =v c E	σ	+

Vi velger måleenheter slik at i den opprinnelige li kevekten (opprinnelig
c og 	p) er
= = = = 1	X E v K	. Da er også 	= 1	H	 og 	= 1	a b f+ +	. Videre følger det fra (B.4) at

= =	c cE	a	p pX

= =	q qv	b	p pX

som har rett frem tolkninger.
Etterspørselselastisiteter
Elastisiteter er forholdet mellom relative endringe r. Vi ser derfor på den relative endrignen i
E når 	c eller 	p endres. Fra (B.4) har vi
1
ˆ ˆ	ˆ ˆ	1 ( 1) =	p H z E c	z
 
+ − + −  
 
Fra defininsjonen av
H	 samt (B.5) og våre valg av måleenheter følger det at
(	)	ˆ ˆ ˆ	ˆ
=	H azE bz sc E	+ +
Disse to ligningene gir etter litt regning at (når vi bruker (B.3))
(B.6)
[ ]	ˆ	ˆ ˆ	= (1 )	s	E p b c	f − −
Elastisitetene til etterspørselsfunksjonen
( , , , )E p c q K	 er altså
(B.7)
=	p
p s	E	E f

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

(B.8) 	= (1 )	c
c s	E b	E f	− −

Tilbudselastisiteter
Fra produktfunksjonen og uttrykket for
H	 følger det at
(	)	1	ˆ ˆ ˆ	ˆ
=	X azE bz sc E	γ
 	+ +	 
som sammen med (B.6) gir
[ ]	ˆ	ˆ ˆ	= ( ) s	X a b p ac	f + −

Elastisitetene til tilbudssfunksjonen
( , , , )X p c q K	 er altså
(B.9)
= ( )	p
p s	X a b	E f	+
(B.10)
=	c
c s	X a	E f	−

Parameterene i vår analyse av karbonlekkasje
I vår tidligere analyse inngår parameterene
σ	, γ og 	λ. Sammenhengen mellom elastisitetene
over er følgende:
= = ( )	p
p s	X a b	E f	σ	+
= =	c
c s	X a	E f	γ	−
= = =	c c c
E c c	El E X s	X E X	λ	 
− − +  
 
 Endelig er
= = =	s f
s	a	a
f
λ	μ
γ

Kort versus lang sikt
På lang sikt er som argumentert innledningsvis
f større og 	b mindre enn på kort sikt. Det er
trolig også rimelig å regne med at substitusjonse lastisiteten
s er større på lang sikt enn på
kort sikt. Alt dette trekker entydig i retning av a t tilbudselastisiteten
σ	 er større på lang sikt

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

enn på kort sikt. Siden 	f er mindre på lang sikt enn på kort sikt er 	μ med den symmetreiske
CES-funksjonen mindre på lang sikt enn på kort sikt . Raten for karbonlekkasje, L
5 gitt ved
(3.10), er stigende i
σ	 og avtagende i 	μ. Det følger av dette at forholdene på tilbudssiden
trekker i retning av at raten for karbonlekkajse bl ir høyere på lang sikt enn på kort sikt.
Ettersørselselastisiteten for produktet må imidlert id også regnes større på lang sikt enn på
kort sikt, noe som trekker i retning av lavere karb onlekkasje på lang sikt enn på kort sikt
(siden L
5 er avtagende i 	δ	 ).

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

7.3
 Vedlegg 3: Lekkasjestudier
Kilde: Karp (2010):

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS

Kilde: Dröge (2009)
Lekkasjer under Kyoto-protokollen, utvalgte makroøko
nomiske
studier

Karbonlekkasjer VISTA ANALYSE AS