Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning

Rapport 2013/34

Simen Pedersen

Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2013
Rapportnummer	34
Forfatter(e)	Simen Pedersen
Last ned	file_download (2.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2013/	34	 	
Simen Pedersen	 
 	
 	
Analys	e	 av 	 	
u	tgiftsbehovet 	i kommunal 	
landbruksforvaltning

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	1 	 	 	 	 	 	92	 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013	/34	 	 	
Rapporttittel 	 	Analyse	 av utgiftsbehovet 	i kommunal 	
landbruksforvaltning	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-130	-3 	 	
Forfatter	 	Simen Pedersen	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 20. september 2013	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	Landbruks	- og matdepartementet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publiseringsdato	 	25. 	september 2013	 	 	
Nøkkelord	 	Kommuneøkonomi, inntekts	systemet,	 kommunale utgifts	-	
drivere,	 kommunale utgifter, 	utgiftsbehov, 	kommunal 	
organisering	 og	 landbruk.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	2 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Landbruks	- og matdepartementet 	(LMD) 	etablert et 	
datasett over kommunenes utgifter til landbruksforvaltning	 og 	kartlagt utgifts	behovet til 	
kommunal landbruksforvaltning.	 Vi håper 	dette arbeidet 	er et nyttig innspill til den 	
planlagte revideringen	 av 	det kommunale inntektssystem	 i 2016.	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon 	for intervjuer, 	
delta	tt i spørreundersøkelsen, og	 på andre måter bidratt med k	unnskap og nyttig 	
informasjon inn i prosjektet.	 	
Vår 	kontaktperson 	i LMD 	har vært Aud	-Sissel Meringdal.	 Åse Marie Rusaanes i LMD	, 	
Karen Byrhagen	 i Kommunal	- og regionaldepartemen	tet	 (KRD)	, Anne	-Brit Thorud og 	
Audun Langørgen i Statistisk sentralbyrå (SSB), 	samt Jon Løyland	 og Jostein Ohm 	i 	
Statens landbruksforvaltning 	(SLF) 	har også vært behjelpelige med å skaffe til veie nød	-	
vendig datagrunnlag og kommet med innspill til arbeidet	. En fullstendig liste med 	
bidragsytere er g	itt	 i vedlegg A.	 	
Simen Pedersen	, Vivian A. Dyb	 og Maria Dahl Nielsen	 har gjennomført 	prosjektarbeidet	. 	
Henrik Lindhjem og Kristin Magnussen har kommet med innspill til spørre	-	
undersøkelsen og tolkning av resulta	tene fra den økonometriske analysen. 	Jostein 	
Ryssevik og Turid	 Vaage	 i Ideas2evidence 	(I2E) sto for programmering, utsendelse og 	
purring i forbindelse med 	gjennomføringen av spørreundersøkelsen. 	John Magne 	
Skjelvik	, partner og seniorøkonom i Vista Analyse,	 har stått for kvalitets	sikringen.	1 	
Forfatter	en	 står ansvarlig for innholdet i rapporten.	 	
Takk til alle som har bidratt!	 	
 
20 september 2013	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS	 	
 	 	
 	 	 	
1 Forsiden er 	godkjent 	av Johannes Schmitz, 	nevøen til forfatteren	 på 	1,5 år som er veldig fasinert av 	
traktorer.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	3 	 	 	 	 	 	92	 	
Innhol	dsfortegnelse	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 8 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 12	 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 12	 	
1.2	 	Problemstilling	 ................................	................................	................................	...........................	 13	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	................	 13	 	
1.4	 	Partielle versus simultane analyser	 ................................	................................	...................	 14	 	
1.5	 	Andre avgrensninger og forbehold	 ................................	................................	....................	 15	 	
1.6	 	Leseveiledning	 ................................	................................	................................	............................	 15	 	
2 	Kommunal landbruksforvaltn	ing	 ................................	................................	................................	. 17	 	
2.1	 	Kommunenes landbruksoppgaver	 ................................	................................	.....................	 17	 	
2.2	 	Kostnadsfaktorer i kommunal landbruksforvaltning	 ................................	.................	 18	 	
3 	Spørreundersøkelsen	 ................................	................................	................................	........................	 19	 	
3.1	 	Prosessen med å designe og gjennomføre spørreundersøkelsen	 ..........................	 19	 	
3.2	 	Utv	alget vi endte opp med	 ................................	................................	................................	.....	 19	 	
3.3	 	Frafallsanalyse	 ................................	................................	................................	............................	 22	 	
4 	Organisering av og ressursbruk i kommunal landbruksforvaltning	 ..............................	 24	 	
4.1	 	Gjennomsnittlig stillingsandel	 ................................	................................	..............................	 24	 	
4.2	 	Andel av sysselsatte som arbeider med andre administrative oppgaver	 ...........	 25	 	
4.3	 	Omfang av driftssamarbeid med andre kommuner	 ................................	.....................	 27	 	
4.4	 	Fordeling av årsverkene på arbeidsoppgaver	................................	................................	 29	 	
4.5	 	Organisering og utgiftsbehov	 ................................	................................	...............................	 30	 	
5 	Føring av utgifter til landbruksforvaltning i KOSTRA	 ................................	..........................	 32	 	
5.1	 	Bruk av funksjonskonto 329	 ................................	................................	................................	. 32	 	
5.2	 	Føring av utgifter til landbruksforvaltning på andre funksjonskontoer	 .............	 34	 	
5.3	 	Føring av utgifter når de sysselsatte også har	 andre oppgaver	 ..............................	 35	 	
5.4	 	Oppsummering	 ................................	................................	................................	...........................	 35

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	4 	4 	
6 	Utgifter til kommunal landbruksforvaltning	 ................................	................................	............	 37	 	
6.1	 	Valg av utgiftsbegrep	 ................................	................................	................................	...............	 37	 	
6.2	 	Prosessen med å komme fram til datasettet	................................	................................	... 38	 	
6.3	 	Utgiftsvariasjoner mellom ko	mmunene	 ................................	................................	...........	 39	 	
6.4	 	Geografisk fordeling av netto driftsutgifter	 ................................	................................	....	 40	 	
6.5	 	Utgifter og organisering	 ................................	................................	................................	..........	 42	 	
7 	Tidligere vurderinger av utgiftsbehov til kommunal landbruksforvaltning	 ...............	 44	 	
7.1	 	Bakgrunnen for dagens kostnadsnøkkel for landbruk	 ................................	...............	 44	 	
7.2	 	Borgeutvalgets vurderinger	 ................................	................................	................................	.. 45	 	
7.3	 	Langørgen mfl. (2010)	 ................................	................................	................................	.............	 45	 	
8 	Foretrukken modell og mulige fork	laringsvariabler	 ................................	............................	 47	 	
8.1	 	Utgiftsfaktorer	 ................................	................................	................................	............................	 47	 	
8.2	 	Betydningen av økonomisk handlingsrom	 ................................	................................	......	 50	 	
8.3	 	Betydningen av prioriteringer	 ................................	................................	.............................	 52	 	
9 	Estimeringsresultater	 ................................	................................	................................	.......................	 55	 	
9.1	 	Introduksjon	 ................................	................................	................................	................................	 55	 	
9.2	 	Estimeringsresultater for 2012	 ................................	................................	...........................	 56	 	
9.3	 	Estimeringsresultater for 2011	 ................................	................................	...........................	 60	 	
9.4	 	Kriterier so	m fanger opp utgiftsbehovet	 ................................	................................	.........	 61	 	
10	 	Konsekvenser av anbefalte kriterier	 ................................	................................	...........................	 63	 	
10.1	 	Forholdet mellom faktiske utgifter og beregnet utgif	tsbehov	 ................................	. 63	 	
10.2	 	Samlede utgiftsbehov til kommunal landbruksforvaltning	 ................................	......	 65	 	
11	 	Oppsummering og anbefalinger	 ................................	................................	................................	....	 67	 	
11.1	 	Det er store variasjoner i utgiftene mellom kommunene	 ................................	.........	 67	 	
11.2	 	Tre modeller som kan forklare utgiftsbehovet	 ................................	..............................	 67	 	
11.3	 	Antall jordbruksbedrifter og produktive skogarealer fanger opp utgiftsbehovet 	
på best måte	 ................................	................................	................................	................................	...............	 68

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	5 	 	 	 	 	 	92	 	
11.4	 	Utgiftsbehovet utgjør 73,1 prosent av faktiske utgifter	 ................................	.............	 69	 	
11.5	 	Anbefalinger	 ................................	................................	................................	................................	 69	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 71	 	
Vedlegg 	A – Informanter	 ................................	................................	................................	............................	 72	 	
Vedlegg 	B – Presisering av kommunenes oppgaver på landbruks	- og matområdet	 ..........	 73	 	
Vedlegg C 	– E-post som ble sendt til kommunene	 ................................	................................	...........	 77	 	
Vedlegg D 	– Spørreundersøkelsen	 ................................	................................	................................	.........	 78	 	
Vedlegg E 	– Variabeldefinisjoner	 ................................	................................	................................	...........	 87	 	
E.1	 	De	finisjon av faktorer som forklarer kommunenes bundne kostnader	 ..............	 87	 	
E.2	 	Definisjon av faktorer som forklarer kommunenes prioriteringer	 .......................	 88	 	
Vedlegg F 	– Summarisk statistikk	 ................................	................................	................................	..........	 90	 	
Vedlegg G 	– Variabler som etter testing er utelatt	 ................................	................................	..........	 91	 	
Vedlegg H 	– Korrelasjonsmatrise*	 ................................	................................	................................	.........	 93	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 3.1	 	Tosidig T	-test over variabler som påvirker kommunenes utgifter til 	
landbruksforvaltning	 ................................	................................	................................	.........................	 23	 	
Tabell 6.1	 	De 10 kommunene med høyest netto driftsutgifter per innbygger til 	
kommunal lan	dbruksforvaltning, i 2011 og 2012	 ................................	................................	. 40	 	
Tabell 7.1	 	Dagens kostnadsnøkkel for administrasjon, landbruk og miljøvern	 ...........	 45	 	
Tabell 9.1	 	Effekter av variabler som påvirker kommunenes utgifter til 	
landbruksfo	rvaltning, estimeringsår 2012*	 ................................	................................	.............	 57	 	
Tabell 9.2	 	Effekter av variabler som påvirker kommunenes utgifter til 	
landbruksforvaltning, estimeringsår 2011*	 ................................	................................	.............	 60	 	
Tabell 9.3	 	Meny av anbefalte kriterier	 ................................	................................	.........................	 61	 	
Tabell 11.1	 	Meny av anbefalte kriterier	 ................................	................................	.........................	 67	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Landbrukskriteriets fire delkriterier fordelt, 2012	 ................................	................	 18

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	6 	6 	
Figur 3.1	 	Oversikt over utvalget 	som svarte på spørreundersøkelsen	 ...............................	 20	 	
Figur 3.2	 	Oversikt svar på spørsmål om føring av utgifter til landbruksforvaltning i 	
KOSTRA	 ................................	................................	................................	................................	...................	 20	 	
Figur 3.3	 	Kommuner som oppga at de fører feil i KOSTRA	 ................................	.....................	 21	 	
Figur 3.4	 	Antall kommuner vi har utgiftstall for*	 ................................	................................	.......	 21	 	
Figur 3.5	 	Fordeling av kommunene som ikke er med i utvalget etter landsdel, BA	-	
sentralitet og fylke, i 2012	 ................................	................................	................................	...............	 22	 	
Figur 4.	1 	Sysselsatte og årsverk i kommunal landbruksforvaltning	 ................................	... 24	 	
Figur 4.2	 	Årsverk versus sysselsatte i kommunal landbruksforvaltning	 ..........................	 25	 	
Figur 4.3 	 	Antall sysselsatte i landbruksforvaltningen som arbei	der med andre 	
administrative oppgaver	 ................................	................................	................................	..................	 26	 	
Figur 4.4	 	Hvilke andre administrative oppgaver arbeider de sysselsatte i 	
landbruksforvaltningen med?	 ................................	................................	................................	........	 27	 	
Figur 4.5	 	Svar på spørsmålet om kommunens landbruks	forvaltning driftes i 	
samarbeid med andre kommuner	 ................................	................................	................................	 28	 	
Figur 4.6	 	Fylkesfordeling av kommuner som oppgir at de samarbeider om 	
landbruksoppgaver med andre kommuner, i prosent av antall kommuner i fylke 
som har svar på spørsmålet	 ................................	................................	................................	............	 28	 	
Figur 4.7	 	Gjennomsnittlig fordeling av årsverkene til landbruksforvaltning på 	
arbeidsoppgaver, i prosent av totalt antall årsverk	 ................................	..............................	 29	 	
Figur 4.8	 	Andelen av årsverk som går til de fire største opp	gavene innenfor 	
landbruksforvaltningen	 ................................	................................	................................	....................	 30	 	
Figur 5.1	 	Antall kommuner som har benyttet funksjonskonto 329 i 	
regnskapsføringen*	 ................................	................................	................................	............................	 32	 	
Figur 5.2	 	Føring av driftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning	 i KOSTRA	 ..........	 33	 	
Figur 5.3	 	Føring av utgifter til landbruksforvaltning på andre funksjonskontoer*	 .......	 34	 	
Figur 5.4	 	Fastsettelse av lønnsutgifter når den/de sysselsatte også arbeider med 	
andre administrati	ve oppgaver*	 ................................	................................	................................	... 35	 	
Figur 6.1	 	Plottdiagram 	- Netto driftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning per 	
innbygger fra undersøkelsen mot de samme tallene fra KOSTRA, i kroner per 
innbygger	 ................................	................................	................................	................................	...............	 38	 	
Figur 6.2	 	Kommunenes netto driftsutgifter til landbruksforvaltning	 ................................	. 39

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	7 	 	 	 	 	 	92	 	
Figur 6.3	 	Gjennomsnittlig netto driftsutgifter per innbygger geografisk fordelt*, 2012	.. 	
 	 ................................	................................	................................	................................	......................	 41	 	
Figur 6.4	 	Gjennomsnittlige netto driftsutgi	fter per innbygger fordelt etter ulike 	
organisasjonsformer, 2012	 ................................	................................	................................	.............	 42	 	
Figur 6.5	 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger mot andelen sysselsatte i 	
landbruk (av totalt antall sysselsatte) for kommuner som samarbeider og 	ikke 	
samarbeider, 2012	 ................................	................................	................................	.............................	 43	 	
Figur 8.1	 	Antall erstatningssaker i jordbruket	 ................................	................................	.............	 50	 	
Figur 8.2	 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger til forvaltning av landbruk 	
mot korrigerte frie inntekter pe	r innbygger, 2012	 ................................	...............................	 51	 	
Figur 8.3	 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger til landbruksforvaltning 	
mot andelen senterpartipolitikere i kommunestyre (A) og andel bosatt spredtbygd 
(B)	 	 ................................	................................	................................	................................	......................	 53	 	
Figur 8.4	 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger til landbruksforvaltning i 	
2012 mot andelen sysselsatte i landbrukssektoren i 2010*	 ................................	..............	 54	 	
Figur 10.1	 	Plottdiagram 	- netto driftsutgifter mot beregnet utgiftsbehov for de f	em 	
foretrukne kriteriekombinasjonene, målt i kroner per innbygger	 ................................	.. 63	 	
Figur 10.2	 	Prosentandel av kommunene som har høyere beregnet utgiftsbehov 	enn 	
faktiske	 utgifter, og gjennomsnittlig avvik i kroner per innbygger	 ................................	. 64	 	
Figur 10.3	 	Netto driftsutgifter og summert utgiftsbehov (for de tre 	
modellversjonene) for alle kommuner, målt i tusen kroner	 ................................	..............	 65	 	
Figur 11.1	 	Kommunenes netto driftsutgifter til landbruksforvaltning i 2012, p	er 	
innbygger	 ................................	................................	................................	................................	...............	 67	 	
Figur 11.2	 	Sammenheng mellom utgifter til landbruksområdet og beregnet 	
utgiftsbehov, kroner per innbygger	 ................................	................................	.............................	 69	 	
 
Bokser: 	 	
Boks 	2.1	 	Oppgaver innenfor kommunal landbruksforvaltning	 ................................	............	 17

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	8 	8 	
Sammendrag	 	
I delkostnadsnøkkelen for administrasjon, miljø og landbruk i inntektssystemet for 
kommunene fordeles rammetilskuddet til de enkelte kommunene basert på land	bruks	-	
kriteriet	. Landbrukskriteriet består av de fire delkriteriene antall 	jordbruksbedrifter	, 	
jordbruksareal	, kommunens totalareal og antall landbrukseiendommer	. Vi har samlet inn 	
utgiftstall for 340 av 428 kommuner og analysert 	ufrivilli	ge kostnadsulempe	r 	med 	
henblikk på en eventuell revisjon av delkostnadsnøkkelen. Vi anbefaler at landbruks	-	
kriteriet byttes ut med 	antall 	jordbruksbedrifter	 og 	produktive skogarealer	2. Dette vil 	
bidra til at utgiftsvariasjoner mellom kommuner fanges opp på en bedre måte i 	utgifts	-	
utjevningen i inntektssystemet.	 	
Bakgrunn	 	
Kommunenes oppgaver på landbruks	- og matområdet finansieres av frie inntekter	3, og 	
fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. 	Landbrukskriteriet skal fange opp 	
kommunenes ufrivillige kostnadsulemper in	nen	for landbruksforvaltning. 	Det 	er 	en 	
utfordring å få en god oversikt over kommunenes utgifter til kommunal landbruks	-	
forvaltning. For å forbedre datagrunnlaget ble det i 2008 opprettet en egen funksjons	-	
konto	 (329)	 for kommunal land	bruks	forvaltning i	 KOSTRA	4. Selv om flere og flere 	
kommuner har tatt i bruk funksjonskontoen, er kvaliteten på innmeldte tall fortsatt 
usikker. 	 	
Problemstilling	 	
Formålet med dette prosjektet er å frambringe et bedre kunnskaps	grunnlag om 	
utgiftene til kommunal landbruksforv	altning. 	Den overordnede problemstillingen kan 	
uttrykkes på følgende måte:	 	
Ved å kartlegge hvordan kommunene fører utgifter til landbruksforvaltning i KOSTRA og 
identifisere 	disse 	utgiftene skal analysen skape et kunnskapsgrunnlag som gir økt for	-	
ståelse a	v 	hvordan utgiftsvariasjonene på en best mulig måte kan fanges opp i utgifts	-	
utjevningen i inntekt	ssystemet.	 	
Problemstillingene	 slik de er formulert av oppdragsgiver er dokumentert i avsnitt 1.2. 	 	
30 prosent av kommunene 	fører	 feil	 i KOSTRA	 	
En 	spørre	unders	økelse	 rettet mot alle kommuner 	viser	 at om lag 30 prosent av 	
kommunene 	fører feil	 utgifter til landbruks	forvaltning. Feilføringene innebærer i all 	
hovedsak at land	bruks	utgiftene, som egentlig skal føres på funksjonskonto 329, 	blir	 ført 	
på de fire funk	sjon	skontoene	 120 (Administrasjon), 320 (Kommunal nærings	-	
virksomhet), 325 (Tilrette	legging og bistand for næringslivet) og 360 (Naturforvaltning 	
og friluftsliv).	 	
 	 	 	
2 Produktivt skogareal	 er 	skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan 	
produsere minst 0,1 m	3 trevirke med bark.	 	
3 Frie inntekter er statlig rammetilskudd og skatteinntekter på inntekt og formue.	 	
4 KOSTRA (KOmmune	-STat	-RApportering) er et nasjonalt infor	masjonssystem som gir styrings	-	
informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	9 	 	 	 	 	 	92	 	
Halvparten av kommunene samarbeider med andre kommuner 	 	
53,1 prosent av utvalget på 324 kom	muner oppgir at de løser landbruksoppgaver i 	
samarbeid med andre kommuner. Samarbeid er minst utbredt 	i Sogn og Fjordane, der 	
kun 32 prosent av kommunene samarbeider med andre kommuner. Ser vi bort fra Oslo 
kommune tyder undersøkelsen på at kommunene i Ake	rshus har høyest grad av 	
samarbeid. I Akershus fylke samarbeider over 65 prosent av kommunene i utvalget.	 	
Figur 	A 	Andel kommuner som samarbeider	 i fylket	, i prosent	 	
 	
N = 172 av 340. 	Kilde: 	Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Forvaltning og ko	ntroll av de økonomiske virkemidlene er den største oppgaven 	 	
31,8 prosent av årsverkene 	som benyttes til kommunal landbruksforvaltning brukes 	på 	
forvaltning og kontroll av de økonomiske v	irkemidlene	 (se figur B)	. 24,2 prosent av 	
årsverkene blir benyttet t	il saksbehandling og veiledning etter jordlov, konsesjonslov 	
etc.	, mens 9,4 prosent av årsverkene blir benyttet til førstelinje for næringsutvikling 	
knyttet til investeringer i tradisj	onelt landbruk og bygdenæringer. 	I gjennomsnitt bruker 	
kommunene 7,8 pro	sent av årsverkene på adminis	trasjon	 av landbruksforvaltningen.	 	
Figur B	 	Gjennomsnittlig f	ordeling av årsverkene 	til landbruksforvaltning 	på 	
arbeidsoppgaver	, i prosent av totalt antall årsverk	 	
 	
*En betydelig andel (1,2 prosentpoeng av 2,8 prosent) oppfatte	r viltforvaltning som en landbruksoppgave. 	
N = 324. Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Sogn og Fjordane	
Hedmark	
Nord-Trøndelag	
Vest-Agder	
Oppland	
Troms	
Hordaland	Buskerud	Nordland	
Østfold	Vestfold	Finnmark	Rogaland	
Aust-Agder	Telemark	
Sør-Trøndelag	
Møre og Romsdal	
Akershus	
Oslo	Prosentandel av kommunene i utvalget som 	
samarbeider med andre kommuner om 	
landbruksoppgaver	
Vertskommune med felles
folkevalgt nemnd
Samkommune
Andre organisasjonsformer
Administrativt
vertskommunesamarbeid 2,8
3,7	
5,4	
7,2
7,7
7,8	
9,4	
24,2	
31,8	
0	10	20	30	40	
Annet*	
Godtgjøring veterinærvakt	
Landbruksrelatert miljø- og klimaarbeid	
Oppfølging av plan og bygningsloven	
Øvrig næringsutviklingsarbeid	
Administrasjon	
Næringsutvikling tilknyttet investeringer
Saksbehandling og veiledning etter lover	
Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene	
Gjennomsnittlig fordeling av årsverk på oppgaver

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	10	 	10	 	
Det er store variasjoner i utgiftene mellom kommunene	 på landbruksområdet	 	
Det er store forskjeller 	mellom kommunene 	i netto driftsutgifter per inn	bygger til 	
landbruksforvaltningen, jf. 	Figur C. 	I 2012 hadde	 Sirdal netto driftsutgifter på 2.113 	
kroner per innbygger	, mens Utsira har netto driftsutgift	er	 på minus 46 kroner per 	
innbygger.	 Utsira 	kommune 	hadde en 	negativ 	netto driftsutgift per innbygger 	fordi de 	
mottok mer i refusjon fra staten 	enn 	de kjøpte tjenester for.	 	
Figur C	 	Kommunenes netto driftsutgifter til landbruksforvaltning	 i 2012, per 	
innbygger	 	
 	
N = 340. Kilde: KOSTRA, SSBs befolkningstall og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
De store forskjellene skyldes 	at noen kommuner har relativt mye jordbruk og skogbruk 	
samtidig som de benytter sin økonomiske handlefrihet til å prioritere tjenesteområdet. 
Det finnes også eksempler på kommuner som verken har jordbruksarealer i drift eller	 	
produktive skogarealer. For disse kommunene gir det lite mening å sette av ressurser til 
landbruksforvaltning.	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 og produktive skog	arealer 	fanger opp utgifts	behovet på 	
best måte 	 	
Vår anbefaling er at 	følgende variable	r brukes til 	å fange opp 	utgifts	behovet til 	
kommunal landbruks	forvaltning:	 	
 	Antall 	jordbruksbedrifter	. Kriteriet fange	r opp landbruksforvaltningens arbeid 	
innen tradisjonelt landbruk	 og 	forvaltnings	arbeid gjennom brukernes behov for 	
veiledning og oppfølging	. 	
 	Produkti	vt skogareal	. Kriteriet fange	r opp kommunenes utgifter knyttet til 	
veiledning og pådriver overfor skogeiere, samt forvaltning og kontroll av de 
økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruk.	 	
Vår vurdering er at de to kriteriene som her foreslås fanger opp fo	rhold som påvirker 	
utgifter til kommunal landbruksforvaltning. Begrunnelsen for vår anbefaling er at begge 
kriteri	ene er	 treffsikre, objektive, tilgjengelige i offentlig statistikk og stabile over tid.	 Gjennomsnitt	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
Utsira	Meland	Loppa	
Herøy (Nordl.)	
Nesodden	
Nittedal	
Os (Hord.)	
Skien	
Holmestrand	
Ullensaker	Randaberg	
Hole	Vikna	Førde	
Austevoll	Balsfjord	Ringsaker	Songdalen	
Hof	
Nome	Verran	Finnøy	Bjugn	
Sel	Gol	
Salangen	
Rødøy	Eidfjord	Gaular	Åmli	
Naustdal	
Tolga	Luster	Rollag	
Netto driftsutgifter til kommunal 	landbruksforvaltning per innbygger

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	 	 	 	 	 	92	 	
Utgiftsbehovet utgjør 73,1 prosent av faktiske utgifte	r 	
Ved å legge til grunn antall 	jordbruksbedrifter	 og produktive skogarealer for å forklare 	
kommunenes utgiftsbehov til kommunal landbruksforvaltning, finner vi at utgifts	-	
behovet i gjennomsnitt utgjør 73,1 prosent av faktiske utgifter. Sammenhengen mellom 
de to størrelsene er gjengitt i Figur 	D.	 	
Figur D	 	Sammenheng mellom utgifter til landbruksområdet og beregnet 
utgiftsbehov, kroner per innbygger	 	
 	
N = 340. Kilde: KOSTRA og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Anbefaling	er	 	
Dette arbeidet leder f	rem til to overordnede anbefalinger: 	 	
 	Gjør det lettere for kommunene å føre riktig i KOSTRA.	 Vi anbefal	er	 at 	KOSTRA	-	
veilederen 	forbedres ved at man i større grad tydeliggjør hva som er kommunale 	
landbruksoppgaver. KOSTRA	-veilederen bør fokusere på å inform	ere 	KOSTRA	- 	
og landbruksansvarlige 	om typiske feilføringer som er identifisert i dette 	
prosjektet.	 I avsnitt 5.4 oppsummeres typiske feilføringer.	 	
 	Bytt ut landbrukskriteriet. 	Vi anbefaler 	at landbrukskriteriet byttes ut med antall 	
jordbruksbedrifter	 og pro	duktive skogarealer	 fo	r å fange opp 	ufrivillige 	
kostnads	ulemper 	i inntektssystemet for kommunene.	 Dette vil bidra til at utgifts	-	
variasjoner mellom kommuner fanges opp på en bedre måte i utgifts	utjevningen i 	
inntektssystemet.	 	
 	 y = 0,7313x
R² = 0,4956	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
-500	 -	 500	 1 000	 1 500	 2 000	 2 500	Beregnet utgiftsbehov, per 	
innbygger	
Netto driftsutgifter per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	12	 	12	 	
1 	Innledning	 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Komm	unene er nærmeste forvaltningsorgan for landbruks	- og matsektoren	, og har 	
ansvaret for gjennomføringen av landbruks	- og matpolitikken på lokalt nivå. Ansvaret 	
for landbrukskontorene ble overført fra Staten til kommunene i 1994, og i 2004 fikk 
kommunene ved	taksmyndighet for store deler av de økonomiske og juridiske 	
virkemidlene 	på	 landbruks	- og mat	området	. I tillegg er kommunene førstelinjekontakt 	
for virkemiddelbruken overfor land	bruket innenfor næringsutvikling. 	 	
Kommunenes oppgaver 	på 	landbruks	- og mat	om	rådet	 finansieres av frie inntekter, og 	
fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene. 	I utgiftsutjevningen i inntekts	-	
systemet skal kommune kompenseres for ufrivillige etterspørsels	- og kostnads	ulemper i 	
tjenesteproduksjonen	 (senere omtalt som utgiftsb	ehov)	. Med ufrivillige kostnads	- og 	
etterspørsels	ulemper menes forhold som er utenfor den enkelte kommunes kontroll. 	
Kommunene skal ikke kompenseres for at de har høye kostnader dersom disse er et 
resultat av deres økonomiske handlingsrom og egne priorite	ringer.	 	
Utgiftsbehovet for de enkelte tjenestene beregnes med utgangspunkt i en kostnads	-	
nøkkel bestående av kriterier som hver har sin vekt. Vektene til de ulike kriteriene er 
fastlagt på bakgrunn av analyser av faktorer som påvirker etterspørselen og enh	ets	-	
kostnadene ved å produsere tjenestene. I prinsippet skal det kun tas hensyn til objektive 
faktorer som er eksterne for aktørene	, og som de altså ikke kan påvirke.	 	
I utgiftsutjevningen i inntektssystemet er det en egen delkostnadsnøkkel for 
administrasj	on, landbruk og miljø. I delkostnadsnøkkelen inngår det et eget landbruks	-	
kriterium. Landbrukskriteriet er en sammenveiing av følgende fire variabler:	 	
 	Jordbruksareal	 (vekt 30 prosent)	 	
 	Antall landbrukseiendommer (vekt 40 prosent)	 	
 	Antall 	jordbruksbedrifter	 (vekt 20 prosent)	 	
 	Kommunen	es areal (vekt 10 prosent)	 	
Landbrukskriteriet er ment å fange opp 	kommunenes 	ufrivillige kostnadsulemper	 	
innen	for landbruksforvaltning. 	 	
Det har vært en utfordring å få en god oversikt over kommunenes utgifter til kommunal 
landbr	uks	forvaltning. Det er dermed knyttet usikkerhet til kommunenes utgifter til 	
landbruk	sforvaltning	, og om dagens delkostnadsnøkkel i inntektssystemet fanger opp 	
variasjonene i kommunenes utgiftsbehov på en god nok måte.	 	
År	saken til at det er usikkerhet	 om 	utgiftstalle	ne er at landbruksforvaltningen	 ikke har 	
vært synliggjort på en god nok måte i 	KOSTRA	. For å forbedre datagrunnlaget ble det i 	
2008 opprettet en egen funksjonskonto for kommunal land	bruks	forvaltning i KOSTRA. 	
Funksjonskontoen, med nummer 329,	 har navnet 	Land	bruks	forvaltning og landbruks	-	
basert næringsutvikling.	 Intensjonen er at denne funksjonskontoen på sikt skal utgjøre et 	
grunnlag for å få en bedre oversikt over kommunenes utgifter på lan	dbruks	området.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	 	 	 	 	 	92	 	
Selv om flere og flere kommuner har	 tatt i bruk funksjonskontoen, er kvaliteten på 	
innmeldte tall fortsatt usikker. 	 	
1.2	 Problemstilling	 	
Det overordnede formålet med dette prosjektet er å frambringe et 	bedre 	kunnskaps	-	
grunnlag	 om utgiftene til kommunal landbruksforvaltning	. Kunnskapsgrunnlaget 	skal 	
gjøre	 det mulig å ta stilling til hvordan 	variasjonene i kommunenes utgifter til 	
landbruksforvaltning på en best mulig måte kan fanges opp i inntektssystemet. 	Følgende 	
delpro	blemstillinger ønskes kartlagt:	 	
Del 1 	– Utgiftene på landbruksområdet	 	
 	Hva er 	kommunenes utgifter til landbruksområdet?	 	
 	Hvordan varierer utgiftsbehovet på landbruksområdet mellom ulike kommuner 
med ulik organisering av landbruksforvaltningen?	 	
 	Hvordan kan disse variasjonene fanges opp på best mulig måte i utgifts	-	
utjevningen i inntek	tssystemet?	 	
Del 2 	– Bruk av ny funksjonskonto i KOSTRA	 	
 	Hvordan fører ulike kommuner utgifter til landbruksområdet på de ulike 
funksjons	kontoene i KOSTRA?	 	
 	I hvilken grad bruker kommunene funksjonskonto 329?	 	
 	I hvilken grad er det sammenheng mellom utgifter 	til landbruksområdet og 	
beregna utgiftsbehov til landbruksforvaltningen i kommunene gjennom det 
kommunale inntektssystem?	 	
1.3	 Metodisk tilnærming	 	
Vår metodiske tilnærming 	til problemstillingene er basert 	på en kombinasjon av 	
gjennomføring av en spørreundersøke	lse til alle norske kommuner, 	innsamling av 	
statistikk fra offentlige kilder (som KOSTRA, SSBs Statistikkbank, SLF mv.) og 	samtaler 	
med personer som har kunnskap om innretningen av kommunal landbruksforvaltning. 	 	
Mens spørreundersøkelsen først og fremst e	r egnet til å belyse KOSTRA	-føring og 	
organisering av landbruksforvaltningen, belyser statistiske analyser av 	de 	innsamlede 	
dataene hvordan utgiftsvariasjonene innenfor kommunal landbruksforvaltning kan for	-	
klares. 	For å forsikre oss om at spørreundersøkel	sen er innrettet på en riktig måte og at 	
hypotesene om hva som påvirker utgiftene til kommunal landbruksforvaltning er 
uttømmende og korrekte har vi vært i samtaler med LMD,	 KOSTRA	-arbeidsgruppen og 	
SLF. Det ble også gjennomført tre	 pilotintervjuer for å r	ette opp i eventuelle feil og uklar	-	
heter	 i spørreundersøkelsen	.5 	
 	 	 	
5 Pilotintervjuene ble gjennomført med Vennesla kommune, Gjerstad og Risør interkommunale samarbeid 
og Midtre Namdal samkommune.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	14	 	14	 	
Forutsetningen for å kunne svare på problemstillingene i dette prosjektet er at vi greier 
å samle inn data for utgifter til kommunal landbruksforvaltning for et representativt 
utvalg kommune	r. Vår metodiske tilnærming for å skaffe tilveie dette datagrunnlaget 	
har vært at vi i spørreundersøkelsen stilte spørsmålet: 	Fører din kommune 	alle 	drifts	-	
utgifter til land	bruksforvaltning under funksjonskonto 329 (Landbruk og landbruksbasert 	
nærings	utv	ikling) i KOSTRA	? Kommunene som oppga at de ikke fører alle sine utgifter til 	
kommunal landbruksforvaltning på funksjon 329 ble bedt om å angi korrekte utgiftstall. 
Ved å kombinere utgiftstall fra KOSTRA for de kommunene som fører 	alle utgiftene på 	
funksjo	n 329	, med utgiftstall fra spør	reundersøkelsen for de som ikke fører alle 	
utgiftene på funksjon 329	 i KOSTRA 	– har vi etablert et datasett med 	komplette 	
utgiftstall	 for kommunene	. Som vi kommer tilbake til i kapittel tre inneholder dette 	
datasettet utgifts	tall for 340 av totalt 428 kommuner, tilsvarende 79,4 prosent. For å 	
forsikre oss om at utvalget er representativt har vi gjennomført en frafallsanalyse, 
resultatene fra denne analysen er dokumentert i kapittel 3.	 	
1.4	 Partielle versus simultane analyser	 	
Dagens	 kostnadsnøkler bygger i hovedsak på innstillingen til Borgeutvalget (NOU 	
2005:18) og divers	e stortings	proposisjoner. Borge	utvalgets innstilling var basert på 	
partielle analyser innen de enkelte delsektorene som inngikk i utgiftsutjevingen. 
Partielle anal	yser betyr at de enkelte sektorene blir behandlet enkeltvis. Et alternativ til 	
å bestemme kommunenes utgifts	behov med utgangspunkt i partielle analyser av enkelte 	
sektorer, er å estimere kommunenes utgiftsbehov innenfor et simultant ligningssystem. 
I et s	imultant lignings	system blir flere sektorer behandlet under ett, og det tas hensyn til 	
sammenhenger som 	må gjelde på tvers av sektorer.	 	
I følge Borgeutvalget er fordelen ved partielle metoder at man kan gå i dybden på hver 
sektor, og at man har muligheten	 til foreta separate analyser av kostnads	- og etter	-	
spørsels	forhold. Rattsøutvalgets innstiling reiste en faglig debatt om partielle versus 	
simultane metoder. Det var særlig utvalgets bruk av kun partielle analyser som ble 
kritisert, og at den ensidige br	uken undervurderer betydningen av kostnadsforhold som 	
er felles for flere tjenester. Borgeutvalget påpekte at simultane analyser kan være bedre 
egnet til å avdekke betydningen av kostnadsforhold	 som er felles for flere tjenester, 	
eksempelvis bosettingsmøns	tre og kommunestørrelse.	 Som et svar på kritikken til de 	
partielle analysene har Statistisk sentralbyrå (SSB) over flere år utviklet en simultan 
modell for å forklare variasjoner i kommunenes utgifts	behov, KOMMODE	-modellen.	6 	
Analyse	n av 	kommunenes utgift	er til	 landbruksforvaltning	, som	 er beskrevet i denne 	
rapporten	 er gjennomført som en partiell analyse.	 Selv om det finnes gode faglige 	
argumenter for at analysen burde blitt gjennomført innenfor et simultant modell	-	
rammeverk	 er det flere forhold som taler	 for at en partiell tilnærming er den beste for 	
vårt formål. For det første bygger analysen på egeninnsamlede utgiftsdata, og vi har ikke 
detaljert 	kunnskap om	 hvordan disse 	utgiftene 	er ført på andre	 KOSTRA	-funksjoner. 	Vi 	
har derfor ikke mulighet til å ko	rrigere ned utgiftene innenfor andre tjenesteområder, 	
som administrasjon og infra	struktur. For det andre er utgiftsbehovene til landbruks	-	
 	 	 	
6 KOMMODE er en modell for kommunenes bud	sjettatferd som forklarer variasjoner i kommunenes 	
utgifter per innbygger innenfor 12 ulike tjenesteytende sektorer. Modellen blir estimert på tverrsnittsdata 
for ulike årganger, men det er også utarbeidet versjoner av modellen estimert på paneldata. Model	len er 	
dokumentert i Langørgen mfl. (2001, 2005 og 2010), Pedersen (2008) og Aaberge og Langørgen (2003).

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	 	 	 	 	 	92	 	
forvaltning i liten grad knyttet til kostnadsforhold som er felles for andre tjenester, som 
kommunestørrelse og bose	ttingsmønstre. For det tredje er kommunal landbruks	-	
forvaltning et relativt 	lite tjeneste	område i forhold til andre	 tjenesteområder, det 	taler 	
for	 at 	innlemming av tjenesteområde i et simultant rammeverk har liten 	påvirkning 	på 	
analyseresultatene i andre 	sektorer.	 	
1.5	 Andre avgrensninger	 og forbehold	 	
Analysene 	er basert på 	kombinerte 	data fra 	spørreundersøkelsen 	med	 KOSTRA	-data	 for 	
regnskapsårene 2011 og 2012	. Siden usikkerheten knyttet til KOSTRA	-dataene øker jo 	
lengre vi går tilbake i tid, og det ville krevd	 mer av respondentene å finne fram eldre 	
regnskapstall, har vi begrenset analysen til å omfatte disse to årene.	 	
Denne rapporten, og kunnskapsgrunnlaget den bygger på, er i stor grad basert på svar 
fra spørreundersøkelsen. Før vi satte i gang med analysen a	v resultatene brukte vi tid på 	
å kvalitetssikre om de oppgitte svarene var konsistente. I de tilfeller hvor vi oppdaget 
åpenbare feilføringer og vi hadde grunnlag for å korrigere svarene gjennomførte vi 
korreksjoner. Vi må imidlertid ta forbehold om at vi 	ikke har oppdaget alle feilføringer.	 	
1.6	 Lese	veiledning	 	
Rapporten er delt opp i 	ti kapitler utover dette innledningskapittelet. 	I kapittel 2 	gis det 	
en beskrivelse av kommunal landbruksforvaltning, oppgaver, organisering, samt hvilke 
kost	nads	faktorer som kan	 påvirke utgiftsbehovet.	 	
I kapittel 3 redegjør vi for 	spørreundersøkelsen, herav prosessen med å komme fram til 	
spørreskjemaet, beskrivelse av utvalget vi endte opp med og en frafallsanalyse.	 Hen	-	
sikten med frafallsanalysen er å undersøke om utvalget er re	presentativt. 	 	
En del av prosjektet innebærer å kartlegge hvordan utgifter til landbruksforvaltning 
varierer med kommunenes organisering. Som et bakteppe for denne analysen, i avsnitt 
6.3, gir vi i kapittel 4 en deskriptiv gjennomgang av hvordan kommunene 	(som har svart 	
på spørreundersøkelsen) organiserer forvaltningen.	 	
Siden kunnskap om dagens bruk av funksjon 329 i KOSTRA står se	ntralt 	for å kunne 	
utarbeide et datasett over kommunenes utgifter 	til landbruk gir vi i kapittel 5	 en 	
gjennomgang av 	hvordan kom	munene fører sine utgifter i KOSTRA.	 	
I kapittel 6	 presenterer vi utgiftstall for de kommunene som har svart på undersøkelsen. 	
Siden utgiftene er betinget 	av	 kommunenes kjennetegn (geografi, grad av økonomisk 	
handlefrihet, organisering og omfang av landbru	k) presenterer vi en deskriptiv analyse 	
av hvordan utgiftene varierer mellom kommuner med ulike kjennetegn.	 	
For å forsikre oss om at den statistiske analysen er basert på et fullstendig kunn	skaps	-	
grunnlag gir vi kapittel 7	 en gjennomgang av vurderingene so	m ligger bak landbruks	-	
kriteriet. Vi gir også en gjennomgang av arbeider som har påpekt svakheter ved dagens 
innretning, og 	mulige løsninger.	 	
I kapittel 8	 gjennomgår vi metodi	ske og datamessige utfordringer.	 Hensikten med dette 	
kapittelet er å redegjøre fo	r våre vurderinger om metodiske valg som ligger til grunn for 	
den statistiske analysen. Resultatene fra den statistiske analysen er dokumentert i

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	16	 	16	 	
kapittel 	9, mens i kapittel 	10	 viser vi forholdet mellom totale utgifter på landbruks	-	
området og beregnet utgi	ftsbehov (våre prediksjoner). 	 	
Til slutt, i kapittel 	11	, oppsummeres 	resultatene. I tillegg til å svare på hver av del	-	
problem	stillingene presenterer vi vår anbefaling om hvordan	 utgiftsvariasjonene på 	
best mulig måte kan fanges opp i utgiftsutjevningen i	 inntekt	ssystemet.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	 	 	 	 	 	92	 	
2 	Kommunal landbruksforvaltning	 	
Kommunene har ansvaret for å tilby innbyggerne tjenester som barnehage, grunnskole, 
barnevern, sosialhjelp, helsetjenester, pleie og omsorg, kultur, kommunale veier og VAR 
(vann, avløp og renovasjon). I till	egg har kommunene et 	administrativt ansvar 	knyttet til	 	
å f	ølge opp politiske styring	s og kontrollorgan, administrasjon, administrasjonslokaler 	
og andre fellesutgifter	, miljø og landbruk	. 	
2.1	 Kommunenes landbruksoppgaver	 	
Kommunene er nærmeste forvaltningsorgan 	for landbruks	- og matsektoren og har 	
ansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken på lokalt nivå. I de fleste kommuner 
utføres disse oppgavene i dag av et kommunalt eller interkommunalt landbrukskontor. 
Oppgavene som følger av dette er svært mangfoldi	ge og spenner fra faglig rådgivning og 	
veiledning til den enkelte bruker, via forvaltningsansvar i forhold til juridiske og 
økonomiske virkemidler, til mobilisering og tilrettelegging for næringsutvikling både 
innen tradisjonelt landbruk og nye næringer. 	Kommunene skal også ivareta landbruket 	
som et ledd i en helhetlig samfunnsplanlegging i kommunene. 	 	
Som en del av dette prosjektet har LMD, med innspill fra fylkesmennene og arbeids	-	
gruppa for KOSTRA landbruk, arbeidet fram en mer presis definisjon av oppg	aver som 	
hører innunder kommunal lan	dbruksforvaltning enn hva som er gitt i KOSTRA	-	
veil	ederen (KRD, 2012). D	efinisjonen er gjengitt i 	Boks 2.1	, mens i vedlegg B gis en	 mer	 	
uttømmende liste over kommunen	es landbruksoppgaver	. 	
Boks 	2.1 	Oppgaver innenfor 	kommunal landbruksforvaltning	 	
Kommunal landbruksforvaltning innebærer kommunenes arbeid med 	å gjennomføre 	
landbruks	- og matpolitikken på lokalt nivå, gjennom:	 	
 	Saksbehandling og veiledning etter jordlov, konsesjonslo	v, skogbrukslov, odelslov, 	
forpaktingslov og andre landbruksrelaterte lover. 	 	
 	Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket, herunder 
produksjonstilskudd, miljøvirkemidler, skogfond, nærings	- og miljøtiltakstilskudd i 	
skogbruket, velf	erds	- og erstatningsordninger mv. 	 	
 	Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i saker etter plan	- og bygningsloven. 	 	
 	Saksbehandling og veiledning knyttet til landbruksrelatert miljø	- og klimaarbeid. 	 	
 	Førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer 	i tradisjonelt landbruk og 	
bygdenæringer	 (for eksempel småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, Inn på 	
tunet og annen landbruksbasert tjenesteproduksjon). 	 	
 	Plan	-, utviklings	- og tilretteleggingsarbeid	 for landbruk og landbruksbasert 	
næringsvirkso	mhet, herunder 	jord	- og 	skogbruk og økologisk landbruk, samt 	
bygdenæringer. 	 	
 	Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra 
dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt.	 	
 	Administrasjon av lan	dbruksforvaltning (personalansvar, rapportering, post/arkiv mv.) 	 	
Kilde: LMD med innspill fra fylkesmennene og arbeidsgruppa KOSTRA landbruk

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	18	 	18	 	
2.2	 Kostnads	faktorer	 i kommunal landbruksforvaltning	 	
Utgiftene til kommunal landbruksforvaltning er i stor grad lønnsu	tgifter til ansatte som 	
arbeider i forvaltningen. Siden lønnsnivået hos kommunalt ansatte i stor grad blir 
fastsatt i nasjonale lønnsforhandlinger (se Pedersen, 2008) må vi ha en formening om 
hva som påvirker antall årsverk til kommunal landbruksforvaltnin	g. 	 	
Som nevnt i kapittel 1 er l	andbrukskriteriet en sammenveiing av følgende fire variabler: 	
Jordbruksareal	, a	nt	all landbrukseiendommer, a	ntall 	jordbruksbedrifter	 og kom	munen	es 	
areal. Disse variablene 	er ment å	 forklare ressursbruken i 	den kommunale landb	ruks	-	
forvaltningen	. Figur 2.1	A-D viser rangering av de fire delkriteriene i landbrukskriteriet 	
på kommunenivå. 	Som vi ser fra figuren varierer 	kriterieverdiene betydelig mellom 	
kommuner	. I noen få kommuner er det relativt mye landbruksaktivitet, mens i and	re er 	
aktiviteten 	tilnærmet negl	isjerbart.	 	
Figur 	2.1 	Landbrukskriteriets fire delkriterier 	fordelt	, 2012	 	
A – Jordbruksareal	 i drift	 	B – Antall 	jordbruksbedrifter	 	
 	 	
C – Total	t areal	 	D – Antall l	andbrukseien	dommer	 	
 	 	
N = 428. Kilde: Grønt hefte 2013	, bearbeidet av Vista Analyse	 0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200	
1	51	101	151	201	251	301	351	401	
Jordbruksareal i drift, km2	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0	
100
200
300
400
500
600
700	
1	51	101	151	201	251	301	351	401	
Antall jordbruksbedrifter	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0	
2000
4000
6000
8000
10000
12000	
1	51	101	151	201	251	301	351	401	
Totalt areal, km2	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0	
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800	
1	51	101	151	201	251	301	351	401	
Antall landbrukseiendommer	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	 	 	 	 	 	92	 	
3 	Spørreundersøkelsen	 	
Som et sentralt ledd i d	atainnsamlingen 	ble det 	gjennomfør	t en spørreundersøkelse 	
rettet 	til alle norske kommuner, 428 kommuner i alt. S	pørreundersøkelsen, se ve	dlegg C 	
og D	, inneholdt 17	 spørsmål, fem av dem var obligatoriske. Undersøkelsen ble sendt ut 	
til kommunenes landbruksansvarlige, med kopi til KOSTRA	-ansvarlig. Undersøkelsen 	
inneholdt spørsmål innenfor følgende fire kategorier:	 	
 	Ressursbruk og oppgaver 	– Hvor mange er ansatt og hva bruker de tiden 	sin 	på? 	 	
 	Brutto og netto driftsutgifter 	– Hva er kommunens utgifter til landbruk?	 	
 	Føring i KOSTRA	 – Hvordan fører kommunen utgifter til landbruk i KOSTRA?	 	
 	Organisering 	– Hvordan er landbruksforvaltningen i kommune	n organisert?	 	
I det følgende gir vi en gjennomgang av prosessen med å designe og gjennomføre 
sp	ørre	undersøkelsen, beskrivelse av utvalget vi endte opp med, og til slutt en gjennom	-	
gang av resultatene fra frafallsanalysen.	 	
3.1	 Prosessen 	med å designe og gjennom	føre spørreundersøkelsen	 	
Prosessen med å gjennomføre spørreundersøkelsen ble gjennomført i følgende 12 steg:	 	
 	Steg 1 	– Utarbeidelse av første	utkast (12. april 2013)	 	
 	Steg 2 	– Innspill fra LMD (	18	. april 2013)	 	
 	Steg 3 	– Utarbeidelse av andre	utkast	 (20	. april 2	013)	 	
 	Steg 4 	– Innspill fra KOSTRA	-arbeidsgruppa (	22	. april 2013)	 	
 	Steg 5 	– Utarbeidelse av tredje	utkast (	26	. april 2013)	 	
 	Steg 6 	– Programmering av spørreskjemaet	 (6. mai	 2013)	 	
 	Steg 7 	– Gjennomføring av 	tre	 pilotintervjuer	 (7. mai	 2013)	 	
 	Steg 8 	– Finjustering	 og godkjennelse av LMD	 (12. 	mai	 2013)	 	
 	Steg 9 	– Utsendelse av undersøkelsen	 (13	. mai 	2013)	 	
 	Steg 10 	– 1. purring	 (21	. mai	 2013)	 	
 	Steg 11 	– 2. purring	 (27	. mai	 2013)	 	
 	Steg 12 	– Lukking av undersøkelsen	 (4. juni	 2013)	 	
3.2	 Utvalget	 vi endte opp med	 	
Spørreundersøkels	en ble sendt ut 	elektronisk 	til alle norske kommuner. Av 	totalt 	428 	
kommune	r åpnet 370 kommuner undersøkelsen, 	som 	tilsvare	r 86,4 prosent. 58 	
kommuner (13,6 prosent) åpnet ikke undersøkelsen. Blant de 370 kommunene som 
svarte på under	søkelsen fullførte 32	4 kommuner. 46 av de 370 kommunene som åpnet 	
spørre	undersøkelsen fullførte ikke.	 Figur 3.1 gir en oversikt over utvalget vi endte opp 	
med. 	 	
Samlet sett gir denne responsen en svarrespons på 75,7 prosent av det totale utvalget. 
Som følge av at 46 kommuner 	har åpnet spørreundersøkelsen og minst svart på et 	
spørsmål er responsen på flere av spørsmålene	 noe	 høyere.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	20	 	20	 	
Figur 	3.1 	Oversikt over utvalget som svarte på spørreundersøkelsen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Hovedfor	målet med denne studien er å 	identifisere og 	analysere utgiftene til kommunal 	
landbruks	forvaltning. Det står derfor sentralt å gi en oversikt over hvor mange 	
kommuner vi har utgiftstall for. Som forklart i avsnitt 1.3 var vår metodiske tilnærming 
for å sk	affe tilveie dette datagrunnlaget at vi i spørreundersøkelsen stilte spørsmålet: 	
Fører din kommune driftsutgifter til landbruksforvaltning under funksjonskonto 329 
(Landbruk og landbruks	basert nærings	utvikling) i KOSTRA	? Kommunene som oppga at 	
de ikke fø	rer alle sine utgifter til kommunal landbruksforvaltning på funksjon 329 ble 	
bedt om å angi korrekte utgiftstall. 	Ved å kombinere utgiftstall fra KOSTRA for de 	
kommunene som fører alle utgiftene på funksjon 329, med utgiftstall fra spørre	-	
undersøkelsen for	 de som ikke fører alle utgiftene på funksjon 329 i KOSTRA 	– har vi 	
etablert et datasett med komplette utgiftstall for kommunene	. Det sentrale spørsmålet 	
er hvor mange kommuner vi har utgiftstall for.	 	
Figur 3.	2 gir en oversikt over respondentenes svar i un	dersøkelsen. Som vi ser fra 	
figuren 	svarte 251 av de 370 kommunene som deltok i undersøkelsen at de fører alle 	
utgifter til kommunal landbruksforvaltning på funksjon	skonto	 329.	 	
Figur 	3.2 	Oversikt svar på spørs	mål om føring av utgifter til landbruks	-	
forvaltning i KOSTRA	 	
 	
N = 370. 	Kilde: Vista Analyse	 75,7 prosent av 	
kommunene fullførte 	
undersøkelsen
86,4 prosent av 	
kommunene 	deltok i 	
undersøkelsen 	
Antall 	
kommuner 
(428 	stk	)	
Deltok i 	
undersøkelsen 
(370 kommuner)	
Fullførte 	
undersøkelsen
(324 kommuner)	
Fullførte 	ikke	
undersøkelsen
(46 kommuner)	
Deltok 	ikke	i 	
undersøkelsen 
(58 kommuner) Forklaring på hvorfor de ikke fører 	
på funksjon 329	
Føring av utgifter til kommunal 	
landbruksforvaltning	
Deltok i 	
undersøkelsen 	
(370)	
Alt på 	
funksjon 329	
(251)	
På 329 og 
andre 	
funksjoner	
(72)	
Fører ikke på 
funksjon 329	
(38)	
Har ikke 
utgifter	
(1)	
Utgiftene 	
utgjør mindre 	
enn 0,2 
årsverk (4)	
Utgiftene 	
føres på andre 
funksjoner	
(21)	
Andre årsaker	
(12)	
Ikke svart 	
(9)

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	 	 	 	 	 	92	 	
Blant de kommunene som ikke svarte at de fører alle landbruksutgifter under funksjon 
329 var det ni kommuner som ikke svarte på spørsmålet, 72 kommuner som svarte 	at de 	
førte utgiften	e på funksjon 329 og andre funk	sjonskontoer, og 38 kommuner som ikke 	
førte landbruksutgifter på funksjon 329. Blant de 38 kommunene som svarte at de ikke 
fører utgifter til landbruksforvaltning under funksjon 329, var det fem kommuner s	om 	
oppga	 at de ikke har utgifter eller at utgiftene utgjør mindre enn 0,2 årsverk. I følge 	
KOSTRA	-veil	ederen (KRD	, 2012) fører disse riktig, da de har utgifter som er neglisjer	-	
bare. Konklusjonen ut fra dette er at 256 kommuner (merket med oransje i figur 	3.2) 	
fører riktig i KOSTRA, og at disse kan benyttes i analysen.	 	
105 kommuner svarte at de fører, utgiftene til kommunal landbruksforvaltning, feil i	 	
KOSTRA. Som vist i figur 3.3	 oppga 89 av disse kommunene riktige utgiftstall i 	
undersøkelsen, mens 16 komm	uner lot være å svare på spørsmålet.	 	
Figur 	3.3 	Kommuner som oppga at de fører feil i KOSTRA 	 
 	
N = 105. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Gjennomgang av spørreundersøkelsen forteller oss at vi har 	utgifts	tall for 345	 	
kommu	ner.	 En nærmere undersøkelse av KOSTRA	-tall for 2012 sier oss at fem 	
kommuner som i undersøkelsen påstår å oppgi riktige utgiftstall ikke har meldt inn tall 
for 2012. Oppsummert har vi korrekte utgiftstall for 340 av 428 	kommuner	, det tilsvarer 	
79,4 prosen	t. 	
Figur 	3.4 	Antall kommuner vi har utgiftstall for*	 	
 	
*Vi har korrekte utgiftstall for 340 kommuner, merket med oransje. 	Kilde: Vista Analyse	 Har 	
oppgitt 	
utgiftstall i 	
under	-	
søkelsen	
89	
Svarte ikke 
på spørs	-	
målet
16 428	
58	
25	
89	
251	
5	0
50
100
150
200
250
300
350
400
450	
Antall	
kommuner	
Ikke svart på	
under-
søkelsen	
Falt fra i	
undersøkelsen	
Nye tall er
meldt inn i	
undersøkelsen	
KOSTRA-tall
er riktige og
kan hentes ut i	
KOSTRA	
KOSTRA-tall
er riktige, men	
de er ikke
meldt inn

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	22	 	22	 	
3.3	 Frafallsanalyse	 	
For å forsikre oss om at utvalget vårt på 340 komm	uner er representativt må 	det	 	
gjennomføre	s en frafallsanalyse. Helt konkret innebærer det at vi undersøker om de 88 	
kommunene (20,6 prosent av kommunene) som vi ikke har utgiftstall for er signifikant 
forskj	ellig fra vårt analysegrunnlag.	 	
Før vi viser resu	ltatene fra analysen av om det er en signifikant forskjell på gruppen med 	
kommuner som er med i utvalget vårt (340 kommuner) og de kommunene 	som ikke er 	
med 	(88 kommuner)	, er det interessant å studere hvordan de 88 kommunene fordeler 	
seg på 	fylke, landsdel	 og	 sentralitet. 	 	
Figur 3.5	A viser at 	om lag 50 prosent av kommunene som ikke er med i utvalget fordeler 	
seg på de fem fylkene Troms, Hordaland, Rogaland, Nordland og Sør	-Trøndelag. I fylkene 	
Troms, Rogaland og Buskerud utgjør kom	munene som faller fra over 30 prosent av 	
totalt antall kommuner i fylket. 	41 av 	de 88 kommunene	 ligger på Vestlandet 	og i Nord	-	
Norge	 (se 	Figur 3.5	B). Disse	 41 kommunene utgjør hhv. 37,5 og 26,2 prosent av 	
kommunene i hver av de to	 landsdelene.	 	
Figur 	3.5 	Fordeling av 	kommunene som ikke er med i utvalget	 etter l	andsdel, 	
BA	-sentralitet	 og fylke	, i 2012	 	
A – Fordeling etter fylke	 	
 	
B – Fordeling etter landsdel	* 	C – Fordeling etter BA	-sen	tralitet*	* 	
 	 	
*Vi har benyttet SSBs landsdelsinndeling, i denne inndelingen er ikke Rogaland definert som et Vestlands	-	
fylke. *	*BA	-sentralitet er en sentralitetsinndeling	 utviklet av NIBR	 som kategoriserer kommunene etter 	
grad av sentralitet. 	N = 88. 	Kilde: Vista Analyse	 0	0	1	1	1	3	3	4	4	5	5	5	6	7	7	8	9	9	10	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
0
2
4
6
8
10
12	
Antall kommuner som ikke er med i utvalget (venstre akse)
Prosentandelen av kommunene i fylke (høyre akse) 1	9	11	13	13	18	23	
0
10
20
30
40	
0
5
10
15
20
25	
Antall kommuner som ikke er med i utvalget (venstre akse)
Prosentandel av kommunene i landsdelen (høyre akse) 18	15	15	
21	19	
0
5
10
15
20
25
30
35	
0
5
10
15
20
25	
Storby-
regioner	
Mellom-
store	
byregioner	
Småby-
regioner	
Tettsteds-
regioner	
Spredt-
bygde
områder	
Antall kommuner som ikke er med i utvalget (venstre akse)
Prosentandel av kommunene i samme kategori (høyre akse)

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	 	 	 	 	 	92	 	
Mer	 interessant er det å studere hvordan 	kommunene som ikke er med i ut	valget vårt 	
fordeler seg på sentralitetsinndelingen BA	-sentralitet, se 	Figur 3.5	C. Som vi ser fra 	
figuren er de 88 kommunene relativt jevnt	 fordelt på de fem kategoriene. Nivåmessig 	
ligger 21 kommuner, om lag 1/4, i tettstedsregioner 	- mens kommunene utgjør 29,2 	
prosent av totalt antall kommuner i spredtbygde områder.	 	
Spørsmålet videre er om det er et problem for den statistiske analysen av k	ommunenes 	
ressursbruk til landbruksforvaltning at kommunene som ikke er med i utvalget har en 
høyere representasjon i bestemte geografiske områder? Svaret er nei, såfremt 
kommunene i analysen ikke skiller seg fra kommunene som ikke er med. Hvis det viser 
seg at det er mer landbruk i frafallskommunene i analysen risikerer vi å undervurdere 
effekten av forklaringsvariablene, og motsatt hvis det er mindre landbruk i sammen	-	
liknings	kommunene. Vi er altså ute etter å undersøke om vårt utvalg er representativt 	
når det gjelder omfang av landbruk.	 	
Vår metodikk for å undersøke om hvert utvalg er representativt er å gjennomføre en t	-	
test, der vi analyserer om det er en signifikant forskjell i omfang av landbruk mellom 
utvalget vårt (3	37	 kommuner) og de som ikke er me	d i analysen (	91	 kommuner). Denne 	
metodikken er blant annet benyttet at Nybakk mfl. (2009). For å kunne teste om utvalget 
vårt er representativt må vi ha en formening om hvilke forhold som på best mulig måte 
fanger opp utgiftene innenfor kommunal landbruks	forvaltning. Vår beste gjetning på 	
hvilke faktorer som fanger utgifter til kommunal landbruksforvaltning er oppsummert i 
avsnitt 8.3 og estimeringsresultatene er oppsummert i kapittel 9.	 	
Tabell 	3.1 	Tosidig T	-test over variabler 	som påvirker kommunenes utgifter til 	
land	bruks	forvaltning	 	
Variabel	 	Gjennomsnitt over 
kommunene som 
er med (N=	337	)* 	
Gjennomsnitt over 
kommunene som 
ikke er med (N=	91	) 	
T-	
verdi	 	
Frie	 korrigerte 	inntekter 	per innb.	 	47.	539	 kroner	 	48.	641	 kr	oner	 	-2,07	 	
Andel bosatt 	spredt	bygd	 	46,5	 prosent	 	52,5	 prosent	 	-1,81	 	
Andel sysselsatt i landbruk	 	6,6 prosent	 	6,4 prosent	 	0,31	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 per innb.	 	0,023 enheter	 	0,023 enheter	 	-0,17	 	
Kommunens totalareal per innb.	 	0,249 km	2 	0,347 km	2 	-1,90	 	
Jordbruksareal i drift per innb	. 	0,005 km	2 	0,005 km	2 	-0,06	 	
Antall landbrukseiendommer per innb.	 	0,10 eiendommer	 	0,11 eiendommer	 	-1,23	 	
Produktive skogarealer	 per innb.	 	41,8	 dekar	 	51,2	 dekar	 	-1,13	 	
*Antall observasjoner er lik 337 ikke 340, årsaken til det	 er at vi har fjernet de tre uteliggerne Oslo, Utsira 	
og Sirdal 	– se nærmere diskusjon i avsnitt 9.2. 	Kilde: Vista Analyse	 	
Vi finner at kommune	ne	 som ikke er med i analysen er signifikant rikere, har en større 	
andel bosatt spredtbygd og er større i areal. 	Dette er et problem såfremt vi finner at	 	
andel bosatt spredtbygd, kommunens areal og frie korrigerte inntekter benyttes til å 
beregne kommunenes utgiftsbehov i kapittel 9. Som vi kommer tilbake til inngår antall 
jordbruksbedrifter	 og produktive skog	areale	r som forklaringsvariabler i vår foretrukne 	
modell for å forklare kommunenes utgiftsbehov. Som vi ser fra tabell 3.1 er ikke 
frafallskommunene signifikant forskjellig i de to dimensjonene. Det taler for at feilen vi 
gjør ved å analysere kommunene vi har ut	giftstall for ikke er for stor. Vi kan imidlertid 	
ikke bekrefte dette før vi gjennomfører den samme analysen for alle kommuner.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	24	 	24	 	
4 	Organisering 	av og ressursbruk i	 kommunal landbruks	-	
forvaltning	 	
Landbruksforvaltningen er organisert på ulike måter i kommunene.	 Noen kommuner 	
har etablert 	et eget landbrukskontor gjennom et 	drift	ssamarbeid med andre kommuner, 	
mens i andre kommuner er 	forvaltningen	 in	nlemmet i driften av andre	 administrative 	
opp	gaver	 i kommunen	. 	
En problemstilling i dette 	er å kartlegge hvordan u	tgiftene til kommunal landbruks	-	
forvaltning varierer med kommunen	es organisering. For å kunne svare på dette 	
spørsmålet inkluderte vi 	flere 	spørsmål om organisering i spørre	under	søkelsen. I dette 	
kapittelet gis en deskriptiv analyse av svar	ene	 på spørsmå	l om organisering av 	
kommunal landbruks	forvaltning.	 	
Det er også interessant å ha innsikt i hvilke oppgaver kommunene bruker mest tid på, 
siden det kan hjelpe oss å utvikle hypoteser om hvilke forhold som kan forklare 
kommunenes ressursbruk til landbruksfo	rvaltning. Vi sørget derfor for at spørre	-	
undersøkelsen inkluderte et spørsmål om hvordan 	kommunenes årsverk 	fordeler seg på 	
arbeidsoppgavene (se boks 2.1). Svarene på dette spørsmålet er gjengitt i avsnitt 4.4.	 	
4.1	 Gjennomsnittlig stillingsandel	 	
Spørreundersø	kelsen inneholder spørsmål om	 antall	 sysselsatte personer	 og avtalte 	
årsverk	. En sammenstilling av s	varene på de to spørsmålene	, som	 324 kommuner svarte 	
på, 	er dokumentert i 	Figur 4.1	. Som vi ser fra 	Figur 4.1	A har 90 kommuner to sysselsatte, 	
mens 10 kommuner har syv sysselsatte eller mer. Når det gjelder årsverk, se 	Figur 4.1	B, 	
er det ingen kommuner som oppgir å ha flere enn 7,5 årsverk. Det er samtidig 	fem 	
kommuner som oppgir å 	bruke mindre enn 0,2 årsverk på forvaltningen. Gjennomgang 	
av svarene tyder på at disse kommunenes oppgaver til landbruks	forvaltning kun 	
omfatter lovforvaltning og/eller oppfølging av miljøvirkemidler.	 	
Figur 	4.1 	Sysselsatte	 og årsverk	 i kommunal landbruksforvaltning	 	
A – Antall sysselsatte	 	B – Årsverk	 fordelt	 	
 	
 	
N = 324	 	N = 324	 	
Kilde: 	Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 61	
90	
78	
43	
25	
17	
6	2	1	1	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	
Antall kommuner	
Antall sysselsatte 0
1
2
3
4
5
6
7
8	
1	
Antall årsverk	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	 	 	 	 	 	92	 	
Det er interessant å se årsverk og sysselsatte i sammenheng	, siden det 	gir	 en indikasjon 	
på omfanget av deltidsstillinger i forvaltningen	. Figur 4.	2 viser et plott	diagram av 	antall 	
årsverk 	og 	sysselsatte personer (	delfigur 	A) og gjennomsnittlig stillings	andel	7 for 	
kommuner med flere enn én sysselsatt	 (delfigur B)	. 	
Plottdiagrammet viser sammenheng mellom antall årsverk og antall sysselsatte i 
kommunal landbruksforvaltning. Et plott angir én kommune. Eksempelvis er det to 
kommuner som har åtte sysselsatte. Den ene av disse bruker fem årsverk på 
landbruk	sforvaltning, mens den andre bruker over 7 årsverk.	 	
Figurene viser at	 bruken av deltidsstillinger varierer betydelig mellom kommunene. En 	
nærmere kikk på dataene forteller oss at 51 av de 324 kommunene har like mange 
årsverk som sysselsatte. 	Blant de kommu	nene som har mer enn én sysselsatt er den 	
gjennomsnittlige stillingsandelen lik 0,64, tilsvarende en 64 prosent stilling. En 
forklaring på dette er, som vi kommer tilbake til i avsnitt 4.2, at en betydelig andel av de 
sysselsatte i landbruksforvaltningen h	ar andre administrative oppgaver.	 	
Figur 	4.2 	Årsverk 	versus	 sysselsatte i kommunal landbruksforvaltning	 	
A - Årsverk versus sysselsatte	 	B – Fordeling av g	j.snittlig stillingsandel	* 	
 	 	
N = 324	 	N = 263	 	
*Gjenno	msnittlig stillingsandel for kommuner med 	flere	 enn 	én	 sysselsatt. 	Kilde: 	Spørreundersøkelsen, 	
bearbeidet av Vista Analyse	 	
4.2	 Andel av sysselsatte som arbeider med andre administrative 
oppgaver	 	
Noen kommuner har etablert egne landbrukskontorer, mens andre kom	muner har 	
integrert	 landbruksforvaltningen	 i driften av 	andre administrative oppgaver. 	For å få et 	
inntrykk av hvor mange av de sysselsatte i kommunen som både arbeider med 
landbruks	- og andre administrative oppgaver stilte vi følgende spørsmål i spørre	-	
un	dersøkelsen:	 	
Hvor mange av personene som jobber med landbruksforvaltning i kommunen arbeider 
også med andre administrative oppgaver (miljøvernoppgaver, vilt	- og fiske	forvaltnings	-	
oppgaver, kommunaltekniske oppgaver, annet planarbeid mv.)?	 	
 	 	 	
7 Gjennomsnittlig stillingsandel er her definert som antall årsverk delt på sysselsatte.	 0
1
2
3
4
5
6
7
8	
0	2	4	6	8	10	12	
Antall årsverk	
Antall sysselsatte 0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1	
1	
Gjennomsnittlig stillingsandel	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	26	 	26	 	
324 kommuner sva	rte på spørsmålet, og resulta	tene 	er oppsummert i 	Figur 4.3	A. Som vi 	
ser fra histogrammet har 127 kommuner, 39,2 prosent av utvalget, én person i 
landbruksforvaltningen som er sysselsatt med 	andre 	administrative op	pgaver. 101 	
kommuner har to personer som både arbeider med landbruksforvaltning og andre 
administrative oppgaver osv. Kun 53 kommuner har organisert driften i en isolert enhet 
i kommunen 	eller landbruks	kontor som er sammenfallende med hva som er definert	 	
som landbruks	oppgaver. En gjennomgang av svarene på de øvrige spørsmålene i 	
undersøkelsen tyder imidlertid på at en betydelig andel av kommunene 	har integrert 	
vilt	- og fiske	forvaltningsoppgaver	 i landbruksforvaltningen. 	 	
Figur 	4.3 Antall sysselsatte 	i landbruksforvaltningen som 	arbeider med andre 	
administrative oppgaver	 	
A – Antall av sysselsatte i landbruks	-	
forvaltningen som arbeider med andre 	
administrative oppgaver 	 	
B – Antall sysselsatte i landbruks	-	
forv	altningen med andre administrative 	
oppgaver	 plottet mot sysselsatte i forv.*	 	
 	 	
C – Sysselsatte 	i landbruksforvaltningen 	med andre administrative oppgaver	 som andel av 	
totalt antall sysselsatte i landbruksforvaltningen	 
 	
*Antall kommuner i hver katego	ri er angitt over plottet i kursiv. N = 324. 	Kilde: 	Spørreundersøkelsen, be	-	
arbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 4.3	B 	viser et plottdi	agram 	over	 sysselsatte i landbruksforvaltningen og sysselsatte 	
i landbruksforvaltning	en med andre administrative oppgaver.	 Eksempelvis er det 61 	
kommuner med én ansatt i landbruksforvaltningen. I 16 av disse kommunene jobber 
ikke den sysselsatte med andre administrative oppgaver, mens i øvrige 45 kommuner 
har den landbruksansvarlige andre 	oppgaver. 	Det er to kommuner som har åtte ansatte, 	
i begge disse kommunene jobber 2 av de sysselsatte med andre administrative opp	-53	
127	
101	
27	
12	4	
0
20
40
60
80
100
120
140	
0	1	2	3	4	5	
Antall kommuner	
Antall sysselsatte med andre adm. oppgaver 16
45	
12
37
41	
9
26
33
10	
4
10
14
11
4	
5
5
4
3
4
4	
7
2
5
1
2	
1
1
2
2	
2	
1	
1	
0
1
2
3
4
5
6	
0	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	
Antall sysselsatte med andre 	
adm. arbeidsoppgaver	
Antall sysselsatte 0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0	
1	
Andel av sysselsatte med 	andre adm. arbeidsoppgaver	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt	
16,4 prosent	68,2 prosent

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	 	 	 	 	 	92	 	
gaver. 	Man skulle tro at graden av spesialisering øker med antall sysselsatte, det er 	
imi	dlertid ingenting som tyder	 på det	. 	
Det er også interessant å studere 	andelen	 av de sysselsatte i forvaltningen med 	andre 	
administrative oppgaver. Som vi ser fra 	Figur 4.3	C har 	16,4	 prosent 	av utvalget 	(53 	
kommuner) 	organisert driften som er sammen	fallende med hva som ansees som 	
oppgaver innenfor landbruksforvaltningen. 31,8 prosent av kommunene i utvalget (103 
kommuner) har organisert driften slik at alle sysselsatte i landbruksforvaltningen har	 	
andre administrative oppgaver.	 Figur 4.	4 gir en oversikt over hvilke andre administra	-	
tive oppgaver de sysselsatte i landbruksforvaltningen arbeider med. 	 	
Figur 	4.4 	Hvilke andre administrative oppgaver arbeider de sysselsatte i 
landbruk	sforvaltningen med?	 	
 	
N = 271. 	Kilde: 	Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
4.3	 Omfang av driftssamarbeid med andre kommuner	 	
Utover sysselsatte, gjennomsnittlig stillingsandel og 	andel som arbeider med andre 	
administrative oppgaver er det også rele	vant å få innsikt i hvor stor grad landbruks	-	
forvaltningen driftes i samarbeid med andre kommuner. For å få svar på det inkluderte 
vi et spørsmål om driftssamarbeid i spørreundersøkelsen, svarene er oppsummert i 
Figur 4.5	. 	
152 kommuner, tilsvarende 46,9 p	rosent av utvalget, samarbeider ikke med andre 	
kommuner, det forteller oss at det er 172 samarbeidskommuner. Det tilsvarer 53,1 
prosent av utvalget på 324 kommuner. Blant disse samarbeider 105 med én eller flere 
kommuner gjennom et administrativt vertskomm	unesamarbeid (kommuneloven §28	-	
1b), tre kommuner samarbeider etter en vertskommunemodell med en felles folkevalgt 
nemd (kommuneloven §28	-1c), mens fem kommuner samarbeider med én eller flere 	
kommuner gjennom en etablert samkommune (kommuneloven §28	-2). Gan	ske opp	-	
siktsvekkende oppgir 59 kommuner, 18,2 prosent av utvalget, at de samarbeider 
gjennom andre organisasjonsformer enn nevnt over. 	Siden kommuneloven ikke åpner 	
opp for samarbeid av andre typer enn hva som er oppgitt i figuren (dvs. samarbeid etter 
Ko	mmuneloven 	§ 28	-1 b,	c og § 28	-2) er v	år hypotese er at d	isse kommunene ikke vet 	
hvilken type samarbeid de har inngått med andre kommuner. En annen forklaring kan Natur, miljø, 
klima og energi	
15 %	
Motorferdsel i 	
utmark
9 %
Generell 	
næringsutvikling	
3 %	
Friluft, reiseliv	
3 %	
Skog
1 %	Vilt
30 %	
Fisk
13 %	
Vann
4 %	
Areal, bygg, 
plan, kart, vei 	
12 %	
Økonomi, teknisk, 
admin, og annet	
10 %

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	28	 	28	 	
være at samarbeidet mellom disse kommunene ikke er formalisert, men kun omhandler 
samarbeid kn	yttet til kjøp og salg av tjenester.	 	
Figur 	4.5 	Svar på spørsmålet om kommunens landbruksforvaltning driftes i 
samarbeid med andre kommuner	 	
 	
N = 324. Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det	 er også interessant å se hvordan de 172 kommunene som svarer at de samarbeider 	
med andre kommuner fordeler seg på fylker, se 	Figur 4.6.	 Samarbeid er minst utbredt 	
Sogn og Fjordane, der kun 32 prosent av kommunene samarbeider med andre 
kommuner. Ser vi bor	t fra Oslo	 kommune tyder undersøkelsen på at kommunene i 	
Akershus har en høyest grad av samarbeid. I Akershus fylke samarbeider over 65 
prosent av kommunene i utvalget.	 	
Figur 	4.6 	Fylkesfordeling av kommuner so	m oppgir at de samarbeider om 	
landbruksoppgaver med andre kommuner, i prosent av antall 
kommuner i fylke	 som har svar på spørsmålet	 	
 	
N = 172	 av 340	. Kilde: 	Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 59	
5
3	
105	
152	
0	50	100	150	200	
Ja, vi samarbeider med én eller flere kommuner
gjennom andre organisasjonsformer enn de nevnt	
over	
Ja, vi samarbeider med én eller flere kommuner
gjennom at det er etablert en samkommune	
(kommuneloven §28-2)	
Ja, vi samarbeider med en eller flere kommuner	
etter en vertskommunemodell med felles folkevalgt	
nemnd (kommuneloven § 28-1c)	
Ja, vi samarbeider med én eller flere kommuner	
gjennom et administrativt vertskommunesamarbeid	
(kommuneloven §28-1b)	
Nei, vi samarbeider ikke med andre kommuner om	
driften av landbruksforvaltningen	
Antall kommuner 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Sogn og Fjordane	
Hedmark	
Nord-Trøndelag	
Vest-Agder	
Oppland	
Troms	
Hordaland	Buskerud	Nordland	
Østfold	Vestfold	Finnmark	Rogaland	
Aust-Agder	Telemark	
Sør-Trøndelag	
Møre og Romsdal	
Akershus	
Oslo	Prosentandel av kommunene i utvalget som 	
samarbeider med andre kommuner om 	
landbruksoppgaver	
Vertskommune med felles
folkevalgt nemnd
Samkommune
Andre organisasjonsformer
Administrativt
vertskommunesamarbeid

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	 	 	 	 	 	92	 	
Det er også betydelige variasjoner mellom fylkene 	når det gjelder samarbeidsformer. Ser 	
man bort fra Oslo kommuner 	tyder vår undersøkelse på at organisasjonsformen 	
adminis	trativt vertsk	ommune	samarbeid 	er 	mest utbredt 	Finnmark og Telemark. I Sør	-	
Trøndelag er det et størst innslag av samarbeid med en vert	skommune med felles 	
folkevalgt nemnd, mens samkommunedrift er mest utbredt i Nord	-Trøndelag. I 	
Nordland er mangfoldet størst. I dette fylke finnes det eksempler på samarbeid etter alle 
tre organisasjonsformer (dvs. samarbeid etter Kommuneloven § 28	-1 b,c o	g § 28	-2). 	 	
4.4	 Fordeling av årsverkene på 	arbeidsoppgaver	 	
I spørreundersøkelsen til kommunene	 stilte vi 	også 	et spørsmål om hvordan årsverkene 	
fordeler seg på landbruksoppgavene som står listet opp i Boks 2.1 i kapittel 2. Svarene 
er oppsummert i 	Figur 4.7	. S	om vi ser fra figuren bruker kommunene i gjennomsnitt 	
31,8 prosent av årsverkene på forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene 
(kulepunkt 2 i boks 2.1). 24,2 prosent av årsverkene blir benyttet til saksbehandling og 
veiledning etter jordlov, kon	sesjonslov etc. (kulepunkt 1 i boks 2.1), mens 9,4 prosent av 	
årsverkene blir benyttet til førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i 
tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (kulepunkt 5 i boks 2.1). I gjennomsnitt bruker 
kommunene 7,8 pro	sent av årsverkene på administrasjon av landbruksforvaltningen. 	 	
Figur 	4.7 	Gjennomsnittlig f	ordeling av årsverkene 	til landbruksforvaltning 	på 	
arbeidsoppgaver	, i prosent av totalt antall årsverk	 	
 	
*En betydeli	g andel (1,2 prosentpoeng av 2,8 prosent) oppfatter viltforvaltning som en landbruksoppgave. 	
N = 324. Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Dersom respondentene oppga at prosentandelen av årsverkene som ble ført under hver 
av oppgavene 	i boks 2.1 ikke summerte seg til 100 prosent ble de bedt om å spesifisere 	
hva den resterende tiden går med til. 	2,8 prosent av årsverkene går til andre oppgaver. 	
En betydelig andel av disse, 1,2 prosentpoeng, oppfatter viltforvaltning som en 
landbruksoppga	ve. 	 	
Figur 4.8	 viser 	fordelingen av 	andelen av årsverkene til landbruksforvaltning	 på de fire 	
største oppgavene. Som vi ser fra fordelingene varierer størrelsene av oppgavene 
relativt mye mellom kommunene. Selv om eksempelvis over 90 prosent av kommunene 2,8
3,7	
5,4	
7,2
7,7
7,8	
9,4	
24,2	
31,8	
0	10	20	30	40	
Annet*	
Godtgjøring veterinærvakt	
Landbruksrelatert miljø- og klimaarbeid	
Oppfølging av plan og bygningsloven	
Øvrig næringsutviklingsarbeid	
Administrasjon	
Næringsutvikling tilknyttet investeringer
Saksbehandling og veiledning etter lover	
Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene	
Gjennomsnittlig fordeling av årsverk på oppgaver

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	30	 	30	 	
bruker mellom 20 og 50 prosent av årsverkene til forvalting og kontroll av de 
økonomiske virkemidlene (se 	Figur 4.8	A), er det noen få kommuner som oppgir at de 	
bruker all tiden (og ingen tid) på den samme oppgaven. Det samme gjelde	r for saks	-	
behandling og veiledning etter lover (se 	Figur 4.	8B). 	 	
Figur 	4.8 	Andelen av årsverk som går til de fire største oppgavene innenfor 
landbruksforvaltningen	 	
A – Forvaltning og	 kontroll av 	økonomiske 	
virkemidler	 	
B – Saksbehandling og veiledning etter lover	 	
 	 	
C – Næringsutvikling knyttet til 	
investeringer	 	
D – Administrasjon	 	
 	 	
N = 324. Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det er tre kommuner som oppgir a	t de bruker 100 prosent av tiden på én oppgave. 	
Båtsfjord kommune i Finnmark bruker all tiden på forvaltning og kontroll av de 
økonomiske virkemidlene, mens Moskenes (i Nordland) og Nordkapp (i Finnmark) 
bruker all tiden på saksbehandling og veiledning ett	er lover. 	Forklaringen på dette er at 	
kommunene har en næringssammensetning med et lite, nesten neglisjerbart innslag av 
landbruk. 	 	
4.5	 Organisering og utgiftsbehov	 	
Sam	arbeid med andre kommuner kan bidra til en mer effektiv drift ved at arbeids	-	
kraften kan ut	nyttes mer effektivt og at oppgaveomfanget blir så stort at de ansatte får 	
mulighet til å spesialisere seg. Stordriftsfordeler av denne typen kan gi gevinster både i 
form av at oppgavene løses bedre (økt kvalitet) som følge av et forbedret faglig miljø 
og/	eller en lavere ressursbruk.	 Samarbeid med andre kommuner	 kan	 altså 	bidra til at 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
1	19	37	55	73	91	109	127	145	163	181	199	217	235	253	271	289	307	
Andel av årsverkene til 	landbruksforvaltning, i 	
prosent	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
1	19	37	55	73	91	109	127	145	163	181	199	217	235	253	271	289	307	
Andel av årsverkene til 	landbruksforvaltning, i 	
prosent	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
1	19	37	55	73	91	109	127	145	163	181	199	217	235	253	271	289	307	
Andel av årsverkene til 	landbruksforvaltning, i 	
prosent	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt 0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
1	19	37	55	73	91	109	127	145	163	181	199	217	235	253	271	289	307	
Andel av årsverkene til 	landbruksforvaltning, i 	
prosent	
Kommuner rangert	
Gjennomsnitt

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	 	 	 	 	 	92	 	
kommunens utgifter 	til å drifte hele eller deler av landbruksforvaltningen er lavere enn 	
hva den ellers ville vært. 	 	
Til tross for at graden av samarbeid med andre kommuner ka	n forklare variasjoner i 	
utgifter mellom kommuner finnes det flere grunner til at graden av samarbeid ikke kan 
brukes til å forklare 	ufrivillige kostnads	ulemper i tjeneste	produksjonen (	utgiftsbeh	ov)	, 	
og 	følgelig 	brukes som kriterium i utgiftsutjevning i 	inntekt	ssystemet	. For det første skal 	
kriteriene i utgiftsutjevingen være objektive kriterier (kriterier som kommunenes selv 
ikke kan påvirke)	. For det andre bør kriteriene være basert på offentlig statistikk som 	
publiseres jevnlig (helst årlig). Graden av	 samarbeid med andre kommuner kan påvirkes 	
av kommunenes selv og det finnes ikke offentlig statistikk over graden av samarbeid, 
innenfor landbruksområdet, med andre kommuner.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	32	 	32	 	
5 	Føring av utgifter til 	landbruksforvaltning i KOSTRA	 	
I 2008 	ble det 	opprettet en	 egen funksjonskonto for kommunal land	bruks	forvaltning i 	
KOSTRA. 	Funksjonskontoen, med nummer 329, har navnet: Landbruksforvaltning og 	
landbruks	basert næringsutvikling. Selv om flere og flere kommuner har tatt i bruk 	
funksjons	kontoen, er det knyttet us	ikkerhet til kvaliteten på 	de 	innmeldte tallene. 	Del 2	 	
av problemstillingen 	i dette prosjektet 	innebærer at vi skal gi svar på:	 	
 	Hvordan fører ulike kommuner utgifter til landbruksområdet på de ulike 
funksjons	kontoene i KOSTRA?	 	
 	I hvilken grad bruker kommun	ene funksjonskonto 329?	 	
For å svare på disse to spørsmålene har vi benyttet en todelt 	tilnærming	. Vi startet med 	
å hente ut driftsutgifter fra KOSTRA og kartl	a omfanget av kommuner som ikke har 	
meldt inn 	drifts	utgifter 	på funksjonskonto 329. 	I tillegg sørg	et vi for at spørre	under	-	
søkelsen 	inne	holdt	 spørsmål om hvordan utgiftene til landbruksforvaltning	 blir ført	 i 	
KOSTRA.	 	
5.1	 Bruk av funksjonskonto 329	 	
Første steg for å kartlegge 	i hvilken grad kommunene bruker funksjonskonto 329 er å 	
studere KOSTRA	-tall. 	Figur 5.	1 viser antall kommuner som 	har 	benyttet funksjonskonto 	
329	 (Land	bruks	forvaltning og landbruksbasert nærings	utvikling) 	i regnskapsføringen 	
for årene 2008	-2012. Som vi ser fra figuren er tendensen at flere og flere kommuner	 	
melder inn utgiftstall, men at det fortsatt er en stund til statistikken kan sies å være 
komplett. 	I 2012 var det 	76 	kommuner som ikke førte driftsutgifter	 under funksjons	-	
kontoen	, noe 	som tilsvarer 17,8 prosent av kommunene.	 	
Figur 	5.1 	Antall kommuner som 	har benyttet funksjonskonto 329 i regnskaps	-	
føringen*	 	
 	
*Antall kommuner med	 beløp > på korrigerte brutto driftsutgifter for funksjonskonto 329. 	Kilde: 	
KOSTRA, bearbeidet av Vista Analyse	 69,0	
73,9	76,2	77,2	
82,2	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
2008	2009	2010	2011	2012	
Andel kommuner som har benyttet funksjon 	
329, i prosent av totalt antall kommuner

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	 	 	 	 	 	92	 	
Fo	r å kunne svare 	på problemstillingene inkluderte vi spørsmål om føring av utgifter til 	
landbruksforvaltning i KOSTRA i spørreundersøkelsen. Svarene på spørsmålet om 
kommunene fører driftsutgifter til landbruksforvaltning under funksjonskonto 329 er 
oppsummert i 	Figur 5.2	A. Som vi ser fra figuren har 362 kommuner svart på spørsmålet. 	
251 kommuner oppgir at de fører alle utgifter til landbruksforvaltning under funksjon 
329 (69,3 prosent), 72 kommuner (19,9 prosent) oppgir at de fører utgifter på funksjon 
329 og andre funksjo	nskontoer, mens 39 kommuner 	(10,8 prosent) 	oppgir at de 	ikke 	
fører driftsutgifter til landbruksforvaltning under funksjon 329.	 	
Figur 	5.2 	Føring av driftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning i KOSTRA	 	
A – Fører	 din kommune driftsutgifter	 til landbruksforvaltning	 under funksjonskonto 329?	 	
 	
N = 362	 	
B – Hvis nei, hva er årsaken	 til 	at 	kommunene ikke 	fører utgifter til landbruksforvaltning 	
på funksjonskonto 329?	 	
 	
N= 39	 	
Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbe	idet av Vista Analyse	 	
Figur 5.2	B viser fordelingen av kommunene	, som oppgir at de ikke fører utgifter til 	
landbruks	forvaltning på funksjon 329, på årsaker. A	v de 38	 kommunene	 som har svart 251	
72	
39	
0
50
100
150
200
250
300	
Ja, vi fører alle
driftsutgifter til	
landbruksforvaltning
under funksjon 329	
Ja, vi fører	
driftsutgifter til	
landbruksforvaltning
både under funksjon	
329 og andre	
funksjonskontoer	
Nei, vi fører ikke
driftsutgifter til	
landbruksforvaltning
under funksjon 329	
Antall kommuner Vi fører 
drifts	-	
utgiftene 
under andre 
funksjons	-	
kontoer	
21	
Kommunens 
driftsutgifter 
er så små at 
det ikke er 	
noen 	
driftsutgifter 	
å føre	
4	
Ikke svart	
1	
Andre 
årsaker	
12

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	34	 	34	 	
på spørsmålet	 oppgir fem kommuner at de ikke har utgifter	 til land	bruksforvaltning	, 	
eller at utgiftene er små at det er noe å føre. 	21	 kommuner oppg	a at de fører utgiftene til 	
landbruksforvaltning	 på andre funksjonskontoer, mens 12 kommuner svarte andre 	
årsaker	. 	
5.2	 Føring av utgifter til landbruksforvaltning på andre funksj	ons	-	
kontoer	 	
For å svare på 	problemstillingen	 sørget vi for at de 	93 	kommunene	8 som svarte 	at de 	
førte utgifter til landbruksforvaltning på andre funksjonskontoer måtte oppgi hvilke 
funksjonskontoer de feilførte på.	 Svarene på spørsmålet er oppsummert i 	Figur 5.3	. 	
Figuren viser at 31 kommuner fører landbruksutgifter på funksjon 325 (Tilrettelegging 
og bistand for næringsutvikling) og funksjon 360 (Naturforvaltning og friluftsliv). Dette 
har trolig sammenheng med at oppgavene innenf	or landbruksforvaltningen ligger nært 	
oppgavene som er definert innenfor disse tjenesteområdene, følgelig vil grenseflatene 
mellom funksjonskontoene kunne bli oppfattet som uklare. 	Det samme argumentet kan 	
tilføres feilføring på funksjonskonto 320, siden 1	7 kommuner førte landbruksutgifter på 	
denne funksjonskontoen.	 	
Figur 	5.3 	Føring 	av utgifter til landbruksforvaltning 	på andre funksjons	-	
kontoer*	 	
 	
*Årsaken til at figuren viser 128 feilføringer er at kommunene 	ble stilt ovenfor et flervalgsalternativ, da 	
kommunene kan feilføre utgifter til landbruksforvaltning på flere funksjonskontoer	. N= 128. 	Kilde: 	
Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 	 	 	
8 De 93 kommunene 	fram	kommer ved å legge sammen de 	72 	kommune	ne 	som svarte «Ja, vi fører 	
driftsutgifter til landbruksforvaltning på funksjon 329 og andre funksjonskontoer» i figur 5.3A og de 21 
kommunene som svarte «Vi fører utgifter på andre funksjonskontoer» i figur 5.3B.	 6	
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
2	
4
4	
17	
21	
31
31	
0	10	20	30	40	
Oppga ukjent funksjonskonto	
110 - Kontroll og revisjon	
130 - Administrasjonslokaler	
231 - Aktivitetstilbud barn og unge	
233 - Annet forebyggende helsearbeid	
335 - Rekreasjon i tettsted	
366 - Naturforvaltning og friluftsliv	
385 - Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg	
386 - Kommunale kulturbygg	
305 - Eierseksjonering
365 - Kulturminnevern	
301 - Plansaksbehandling	
290 - Interkommunale samarbeid	
100 - Polistisk styring	
320 - Kommunal næringsvirksomhet	
120 - Administrasjon	
360 - Naturforvaltning og friluftsliv	
325 - Tilrettelegging og bistand for næringslivet	
Antall kommuner

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	 	 	 	 	 	92	 	
Bortsett fra de seks kommunene som oppga at de førte utgiftene 	til landbruksforvaltning 	
på en funksjons	konto som ikke står oppført i KOSTRA	-vei	lederen (KRD, 2012	) var det 	
22 feilføringer fordelt på 13 funksjonskontoer	. 	
5.3	 Føring av utgifter når 	de sysselsatte 	også har andre	 oppgaver	 	
Det er også 	interessant	 å få 	innsikt	 i hvordan lønnsutgiftene fastsettes når den eller de 	
sysselsatte i landbruksforvaltningen arbeider med andre administrative oppgaver. Som 
vist i 	Figur 4.3	A var det 271 kommuner som minst har én person både arbeide	r med 	
landbruksoppgaver og andre administrative oppgaver. Resultatene, som er oppsummert 
i Figur 5.	4, tyder på at det også er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder 	
fastsettelse av lønnsutgifter til lan	dbruksforvaltning. 134 av disse kommunene fordeler 	
lønnsutgiftene etter skjønn, 60 kommuner fordeler lønnsutgiftene etter stillings	-	
beskrivelser, mens 17 kommuner fordeler lønnsutgiftene etter faktisk tidsbruk. Det kan 
virke forvirrende at 30 kommuner svar	er at andelen ikke fastsettes. Forklaringen kan 	
være at de fører utgiftene på andre funksjonskontoer, og dermed ikke trenger å fordele 
lønnsutgiftene til landbruksforvaltning. 	 	
Figur 	5.4 	Fastsettelse av	 lønn	sutgifter når den/de sysselsatte også arbeider 	
med andre administrative oppgaver*	 	
 	
N = 271. Kilde: Spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
5.4	 Oppsummer	ing	 	
Den gjennomførte undersøkelsen 	forteller oss	 at om lag 30 prosent av kommunene feil	-	
fører utgi	fter til landbruks	forvaltning. 	Feilføringene innebærer i all hovedsak at land	-	
bruks	utgiftene, som egentlig skal føres på funksjonskonto 329, er blitt ført på de fire 	
funk	sjonene: 120 (Administrasjon), 320 (Kommunal næringsvirksomhet), 325 (Tilrette	-	
leg	ging og bistand for næringslivet) og 360 (Naturforvaltning og friluftsliv). 	I kule	-	
punktene under lister vi opp de mest åpenbare forklaringene på feilføringen:	 	
 	Funksjon 	329 er en «fersk» funksjonskonto.	 I 2009 ble det innført en egen 	
funksjonskonto for la	ndbruk i KOSTRA. Landbruksoppgavene ble tidligere ført på 	
funksjonskonto 325 (Tilrettelegging og bistand til næringslivet). Vår under	-16
14
17	
30	
60	
134	
0	20	40	60	80	100	120	140	
Svarte ikke på spørsmålet	
Er fastsatt etter avtale med samarbeidskommuner	
Andelen beregnes med utgangspunkt i faktisk tidsbruk	
Andelen fastsettes ikke	
Andelen er fastsatt av stillingsbeskrivelsen(-ene)	
Andelene fastsettes skjønnsmessig	
Antall kommuner

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	36	 	36	 	
søkelse tyder på at 8,6 prosent av kommunene fortsatt fører landbruksutgifter på 
funksjon 325.	 	
 	Forvaltning og tilrettelegg	ing 	av 	næringsvirksomhet skal føres på tre funksjoner.	 	
Drift av kommunale landbrukseiendommer og skoger skal føres på funksjon 320, 
tilrettelegging for næringsvirksomhet skal føres på funksjon 325, mens arbeid 
knyttet til landbruksbasert næringsutvikling o	g nye næringer i landbruket skal 	
føres på funksjon 329. Vår undersøkelse tyder på at 8,6 prosent av kommunene 
fører landbruksutgifter på funksjonskonto 325, og at 4,7 prosent av kommunene 
fører landbruksutgifter på funksjon 320.	 	
 	Landbruksoppgavene løses sa	mmen med andre administrative oppgaver. 	Mange 	
kommuner har organisert landbruksforvaltningen på en måte som innebærer at 
de ansatte i forvaltningen også løser andre administrative oppgaver. For å føre 
utgiftene i KOSTRA korrekt må man fordele de ansattes l	ønnsutgifter etter 	
arbeids	oppgavene. 	Resultate	ne	 tyder på at 5,8 prosent av kommunene fører 	
landbruksutgifter på funksjon 120 (Administrasjon).	 	
 	Grensen mellom landbruksforvaltning og forvaltning av 	natur	 og friluftsliv kan 	
opp	leves som uklar. 	Tilbakemeld	inger fra respondenter	 på spørreundersøkelsen 	
og 	samtaler med KOSTRA	-arbeidsgruppen ty	der på at en betydelig andel av 	
kommunene har organisert tjenesteproduksjonen slik 	at 	landbruks	ansvarlige/	-	
kontoret også løser natur	- og friluftslivoppgaver. Flere landb	rukskontor har 	
eksempelvis ansvar for fisk	- og vilt	forvaltning. Under	søkelsen tyder på at 8,6 	
prosent av kommunene fører landbruk	sutgifter på funksjon 360.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	 	 	 	 	 	92	 	
6 	Utgifter til kommunal landbruksforvaltning	 	
Kommunenes kostnader til landbruksforvaltning er i all	 hovedsak lønnsutgifter til 	
personene som er sysselsatt i forvaltningen eller kjøp av tjenester fra andre kommuner. 
Som nevnt innledningsvis er det usikkerhet knyttet til kvaliteten på innmeldte tall via 
KOSTRA. 	Som forklart i avsnitt 3.2	 har vi etablert 	et datasett med driftsutgifter for 340 	
av 428 kommuner. I dette kapittelet gjennom	går vi hvordan driftsutgiftene 	for disse 340 	
kommunene 	varierer med ulike kjenne	tegn som 	organisering, økonomisk handlefrihet 	
og omfanget av landbruk.	 	
6.1	 Valg av utgiftsbegre	p 	
I K	OSTRA benyttes begrepene brutto driftsutgifter, korrigerte brutto driftsutgifter og 	
netto driftsutgifter.	9 Som mål på kommunenes ressursbruk bruker man vanligvis brutto 	
driftsutgifter, eksklusive avskrivninger. 	Det var dette utgiftsbegrepet som ble be	nyttet i 	
analysene som lå til grunn for Borgeutvalgets anbefalinger. Borgeutvalgets begrunnelse	 	
for ikke å benytte korrigerte brutto driftsutgifter er at dette utgiftsbegrepet ikke 
inklude	rer kjøp av tjenester fra andre	 kommuner. 	 	
Argumentet for å ikke ben	ytte 	netto driftsutgifter	 som utgiftsbegrep	 er 	at utgiftene kan 	
bli påvirket av	 finansieringsmodellen. 	Forklaringen på dette er at det er	 en klar tendens 	
at kommuner med høye inntekter mottar mer 	i øremerkede tilskudd enn kommuner 	
med mindre inntekter, 	på 	grunn av	 at de rike kommunene har større økonomisk evne til 	
å finansiere egenandelen. Dette argumentet holder imidlertid ikke når det gjelder 
kommunal landbruksforvaltning (funksjon 329). Begrunnelsen er at det kun er et	t 	
øremerket tilskudd som kan tilskri	ves denne funksjonen	 - Tilskudd til veterinær	tjenester	, 	
og 	dette	 innebærer 	ingen	 form for egenandel	 fra kommunen	. 	
Vi kan derfor velge mellom b	rutto og netto driftsutgifter	. I valget mellom å bruke de to 	
utgiftsbegrepene som mål på kommunenes ressursbruk t	il landbruksforvaltning 	er det 	
viktig å være klar over at flere kommuner har opprettet driftssamarbeid med andre 
kommuner	 (se avsnitt 4.3)	. Dette innebærer at noen kommuner kjøper tjenester, mens 	
andre selger tjenester (verts	kommunene). Ved å benytte brut	to driftsutgifter som 	
utgiftsbegrep risikerer vi at vertskommuner, som selger tjenester til andre kommuner, 
blir registrert med utgiftene til hele vertskommunesamarbeidet. 	Det	te er et argument 	
for at 	utgifts	begrep	et i denne analysen	 bør være netto driftsu	tgifter.	 	
I tråd med Borge	utvalget kan det argumenteres for at 	avskrivninger 	holdes 	ut	en	for 	
utg	ifts	begrepet. Begrunnelsen er	 todelt. For det første er avskrivninger underrapportert 	
i KOSTRA. For det andre	 korrigerer ikke KOSTRA for at inflasjonen påvirker 	verdien av 	
kapital som er anskaffet på forskjellig tidspunkt. 	 	
Det kan også diskuteres hvorvidt gebyrer og egenbetalinger bør inkluderes i utgifts	-	
begrepet. Behandling av konsesjons	søknader og søknader om delingssamtykke inne	-	
bærer at det kan kreves 	gebyr	er på inntil henholdsvis 5.000 og 2.	000 kroner.	 Siden 	
 	 	 	
9 Begrepene er definert i NOU (2005:18). F	orskjellen mellom netto og brutto driftsutgifter er kort sagt at 	
netto driftsutgifter omfatter kommunens utgifter fratrukket kommunens inntekter på samme tjeneste	-	
område, i motsetning til brutto driftsutgifter hvor inntektene ikke trekkes fra.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	38	 	38	 	
kommunen	e selv	 fastsetter gebyrsatsen, innenfor de fastsatte grensene, er det trolig	 	
varierende praksis	 mellom kommunene	. Vi er opptatt av å fange opp variasjoner i 	
ressursbruken 	- ikke variasjoner i ge	byrsetting. Ved å 	ekskludere	 gebyrer og egen	-	
andeler i utgiftsbegrepet får vi fjernet variasjoner som skyldes ulik praksis. Vår 
vurdering er derfor at gebyrer og egenandeler 	ikke 	bør inkluderes i utgifts	begrepet.	 	
Det beste	 mål	et på ressursbruk til kommun	al landbruksforvaltning 	er netto drifts	-	
utgifter fratrukket avskrivninger og inkludert geb	yrer og 	egenbetalinger	. Vår metode 	
med å kombinere 	utgiftstall fra KOSTRA med utgiftstall fra spørreundersøkelsen mulig	-	
gjør ikke at vi korrigerer bort avskrivninger 	og legger til gebyrer og egen	betalinger. 	
Årsaken til dette er at vi for de 89 kommunene som oppgir at de fører feil tall i KOSTRA 
kun har data for netto driftsutgifter, ikke avskrivninger og gebyrer/egen	betalinger. For å 	
være konsistente 	må	 vi benytte ne	tto driftsutgifter som mål på kommunenes ressurs	-	
bruk til landbruksforvaltning.	10 	
6.2	 Prosessen med å komme fram til datasettet	 	
Forutsetningen for å kunne svare på problemstillingene i dette prosjektet er at vi greier 
å etablere et datasett med	 netto drifts	utgi	fter til kommunal landbruks	forvaltning	. Etter 	
at spørreundersøkelsen var gjennomført bestod 	prosessen med å komme frem til	 det 	
endelige datasettet av k	valitetssikring av innmeldte utgiftsdata fra spørre	undersøkelsen	 	
og s	ammenkobling av	 disse dataene med	 KOSTRA	-data 	for kommunene som oppga at de 	
fører riktig i KOSTRA.	 	
Kvalitetssikringen av 	netto driftsutgifter 	fra spørreundersøkelsen innebar å undersøke 	
avvik mot allerede innmeldte 	data 	i KOSTRA for de 89 kommunene som oppga 	nye 	
utgiftstall i undersøkelsen	. Avvikene er dokumentert i 	Figur 6.1	. De fleste kommunene 	
har opp	justert utgiftene, noe som er i tr	åd med hva man skulle forvente.	 	
Figur 	6.1 	Plott	diagram 	- 	Netto driftsutgifter til 	kommunal landbruks	-	
forvaltning per innbygger fra undersøkelsen 	mot de samme tallene 	
fra 	KOSTRA	, i 	kroner per innbygger	 	
A – Netto driftsutgifter	 for 2012	 	B – Netto driftsutgifter	 for 2011	 	
 	 	
Kilde: Spørreundersøkelsen og KOSTRA, bearbeidet av Vista Analy	se 	
 	 	 	
10 En nærme	re gjennomgang av KOSTRA	-data viser at det kun er 30 kommuner som er registrert med 	
avskrivninger på funksjonskonto 329 i 2012.	 0	
200
400
600
800
1000
1200
1400	
-200	0	200	400	600	800	1000	1200	1400	
Fra spørreundersøkelsen	
Fra KOSTRA 0	
200
400
600
800
1000
1200
1400	
-200	0	200	400	600	800	1000	1200	1400	
Fra spørreundersøkelsen	
Fra KOSTRA

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	 	 	 	 	 	92	 	
Kvalitetssikringen viste imidler	tid at to kommuner, Ringerike og Tokke kommune, 	
justerte ned utgiftene 	til	 hhv. og 20.000 kroner i 2011 og 2012	 – merket som to røde 	
plott i 	Figur 6.1	A og B. Nærmere under	søkelse viser at det	te må være feil. Disse to 	
kommunene kan karakteriseres som landbrukskommuner og må derfor ha 	høyere 	
utgifter til kommunal landbruksforvaltning. Samtaler med de to kommunenes land	-	
bruks	ansvarlige bekrefter mistanken, netto driftsutgifter for Ringerike o	g Tokke 	
kommune var 	høyere enn det som ble oppgitt i undersøkelsen. 	I følge Ringerikes og 	
Tokkes KOSTRA	-ansvarlige var netto driftsutgifter hhv. 3.030.000 og 865.000 kroner i 	
2012 og hhv. 2.533.000 og 1.148.000 kroner i 2011. Dette er korrigert for.	 	
6.3	 Utgift	svariasjon	er	 mellom kommunene	 	
Det er store forskjeller i netto driftsutgifter per innbygger til landbruksforvaltningen 
mellom kommunene både for 2011 og 2012, jf. 	Figur 6.2	A og B.	 	
Figur 	6.2 	Kommunenes netto dr	iftsutgifter til landbruksforvaltning	 	
A – Nett	o driftsutgifter per innbygger i 2012	 	
 	
B – Netto driftsutgifter per innbygger i 201	1 	
 	
N = 340. Kilde: KOSTRA, SSBs befolkningstall og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 Gjennomsnitt	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
Utsira	Meland	Loppa	
Herøy (Nordl.)	
Nesodden	
Nittedal	
Os (Hord.)	
Skien	
Holmestrand	
Ullensaker	Randaberg	
Hole	Vikna	Førde	
Austevoll	Balsfjord	Ringsaker	Songdalen	
Hof	
Nome	Verran	Finnøy	Bjugn	
Sel	Gol	
Salangen	
Rødøy	Eidfjord	Gaular	Åmli	
Naustdal	
Tolga	Luster	Rollag	
Netto driftsutgifter til kommunal 	landbruksforvaltning per innbygger Gjennomsnitt	
 -	
 200
 400
 600
 800
 1 000
 1 200
 1 400
 1 600
 1 800
 2 000	
Rælingen	
Kristiansund	
Vardø	
Hammerfest	
Nesodden	Fredrikstad	
Skjervøy	
Sola	
Kongsberg	
Halden	Eidsvoll	Karmøy	
Randaberg	Nannestad	Austevoll	Sogndal	
Sykkylven	
Sveio	Vefsn	Oppdal	
Kvinesdal	Hyllestad	
Våler (Østf.)	
Ørland	
Gol	Grue	Nesna	
Øystre Slidre	
Marker	Alvdal	
Namdalseid	
Bindal	Ulvik	
Snillfjord	
Netto driftsutgifter til kommunal 	landbruksforvaltning per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	40	 	40	 	
I 2012 hadde	 Sirdal n	etto driftsutgifter på 2.113 kro	ner per innbygger	 (se 	Ta	be	ll 6.1), 	
mens Utsira har	 netto drifts	utgift	er	 på minus 46 kroner per innbygger.	11 Ty	dal 	
kommune hadde størst nettoutgift til landbruksforvaltning i 2011 (på 1.862 kroner i 
netto driftsutgift per innbygger), mens Røst kommune hadde en netto driftsutgifter på 
minus 45 kroner per innbygger.	12 	
Det er 	også interessant å se nærmere 	på hvor stor andel av kommunene i utvalget vårt 	
som hadde høyere netto driftsutgifter (per innbygger) 	enn gjennomsnittet for utvalget i 	
2012 og 2011, på hhv. 294 og 276 kroner per innbygger. I 2012 var det 130 kommuner 
som hadde høyere netto drifts	utgifter (per innbygger) enn landsgjennomsnittet, det 	
tilsvarer 38,2 prosent av utvalget. I 2011 var det 37,	4 prosent av kommunene i utvalget 	
som hadde høyere netto driftsutgifter per innbygger.	 	
Før vi studerer 	hvordan 	utgiftene	 varierer mellom fylker og landsdeler mv.	 (avsnitt 6.4	) 	
er det nyttig å ha innsikt i 	hvilke kommuner som hadde brukt	 mest ressurser på 	
kommunal landbruksforvaltning i de to årene. En oversikt over ressursbruken for de 10 
kommunene som brukte mest 	i 2011 og 2012 	er vist i 	Ta	be	ll 6.1. Som vi ser fra tabellen 	
er det betydelige variasjoner også mellom diss	e. I 2011 ha	r eksempelvis Tydal 	
kommune om lag dobbelt så store netto driftsutgifter per innbygger 	som	 Suldal 	
kommune. Dette bildet gjentar seg i 2012, da var det Sirdal kommune som skilte seg ut 
med dobbelt så store utgifter som Suldal kommune.	 	
Tabell 	6.1 	De 10 kommunene med høyest netto driftsutgifter per innbygger til 
kommunal landbruksforvaltning, i 2011 og 2012	 	
 	2012	 	2011	 	
 	Kommunenavn	 	Netto drifts	- 	
utgifter per 
innbygger	 	
Kommunenavn	 	Netto drifts	- 	
utgifter per 
innb	ygger	 	
1 	Sirdal	 	2.113	 	Tydal	 	1.862	 	
2 	Åseral	 	1.620	 	Åseral	 	1.555	 	
3 	Hattfjelldal	 	1.495	 	Sirdal	 	1.530	 	
4 	Tydal	 	1.466	 	Hattfjelldal	 	1.447	 	
5 	Vevelstad	 	1.213	 	Valle	 	1.238	 	
6 	Forsand	 	1.208	 	Modalen	 	1.157	 	
7 	Røyrvik	 	1.107	 	Snillfjord	 	1.111	 	
8 	Suldal	 	1.088	 	Vevelstad	 	1.062	 	
9 	Vang	 	1.080	 	Leka	 	981	 	
10	 	Rollag	 	1.025	 	Suldal	 	974	 	
Kilde: KOSTRA, SSBs befolkningstall og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
6.4	 Geografisk fordeling av netto driftsutgifter	 	
Det er også interessant å studere hvordan netto driftsutgifter per 	innbygger varierer 	
mellom geografiske kjennetegn som fylke, landsdel og sentralitet. 	Som vi ser fra 	Figur 	
 	 	 	
11 I følge KOSTRA er å	rsaken til at Utsira 	kommune 	hadde 	negative 	netto driftsutgifter per innbygger i 	
2012 at de mottok mer i re	fusjon fra staten (20.000 kroner på art 700 	– Refusjon fra Staten) enn de kjøpte 	
tjenester for (10.000 kroner på art 350 	– Kjøp fra kommuner).	 	
12 I følge KOSTRA er å	rsaken til at Røst kommune hadde en negativt netto driftsutgift 	per innbygger i 2011 	
at de m	ottok 803.000 kroner i andre statlige overføringer (art 810 i KOSTRA).

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	 	 	 	 	 	92	 	
6.3A 	er gjennomsnittlige netto driftsutgifter størst i Sør	-Trøndelag, 	Nord	-Trøndelag	 og 	
Oppland, på hhv. 4	96	, 479	 og 	460	 kroner per innbygger. Gjennom	snittlige netto 	
driftsutgifter er minst i fylkene Oslo, Akershus og 	Finnmark	. 	
Ved å beregne gjennomsnittlige netto driftsutgifter på landsdelsnivå finner vi at 
kommun	ene i Trøndelag er 	de	 med høyest netto driftsutgifter per innbygger i 2012, på 	
487 kroner.	 Resultatene fra beregningen er vist i 	Figur 6.3	B. Kommunene i Hedmark og 	
Oppland har en gjennomsnittlig netto driftsutgift lik 392 kroner per innbygger. 
Kommuner i Oslo og Akershus er kommunene med lavest utgiftsnivå, på 66 kroner per 
innbygger.	 	
Figur 	6.3 	Gjennomsnittlig	 	netto driftsutgifter per innbygger	 	geografisk 	
fordelt	*, 2012	 	
A – Fordel	t etter fylke	 	
 	
B – Fordel	t etter landsdel	 	C – Fordel	t etter BA	-sentralitet*	* 	
 	 	
*Gjennomsnittet i hver av 	figurene 	er beregnet på kommunenivå	, som innebærer at alle kommuner 	
uavhengig av størrelse er vektet likt.	 **BA	-sentralitet er en sentralitetsinndeling utviklet av NIBR som 	
kategoriserer kommunene etter grad av sentralitet. N = 	340	. Kilde: Vista Analyse	 	
Vi har også	 beregnet gjennomsnittlig netto driftsutgift per innbygger innenfor hver av 	
kategoriene i sentralitetsinndelingen BA	-sentralitet, se 	Figur 6.3	C. Som vi ser fra figuren 	
har spredtbygde kommuner signifikant høyere driftsutgifter enn kommuner i tettsteds	-	
regi	oner osv.	 0	
69	95	99	
161	192	
256	257	298	305	315	324	343	345	376	411	460	479	496	
0	
100
200
300
400
500
600	
Oslo	
Akershus	Finnmark	Vestfold	Østfold	
Møre og Romsdal	
Rogaland	Hordaland	
Troms	
Hedmark	
Aust-Agder	Telemark	Buskerud	Nordland	
Sogn og Fjordane	
Vest-Agder	
Oppland	
Sør-Trøndelag	Nord-Trøndelag	
Kroner per innbygger 66	
239	262	280	323	
392	
487	
0	
100
200
300
400
500
600
Kroner per innbygger 138	162	
284	
386	
559	
0	
100
200
300
400
500
600	
Storby-
regioner	
Mellom-
store	
byregioner	
Småby-
regioner	
Tettsteds-
regioner	
Spredt-
bygde
områder	
Kroner per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	42	 	42	 	
6.5	 Utgifter og organisering	 	
I prosjektet står det sentralt å kartlegge h	vordan utgiftene på landbruksområdet 	
varierer mellom kommuner med ulik organisering av forvaltningen. Ved hjelp av 
svarene	 fra spørreundersøkelsen	 og sammenkoblede data over net	to driftsutgifter per 	
innbygger	 kan vi studere forholdet mellom organisering og utgiftene. 	 	
Figur 6.4 	viser gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger for kommuner med 	
ulik organisering. Variasjonene er betydelige. Samkommuner har eksempelvis en n	etto 	
driftsutgift på 527 kroner per innbygger, kommuner 	som 	oppga at de ikke samarbeider 	
har en gjennomsnittlig utgift på 377 kroner per innbygger osv. Sammenstillingen 
forteller oss imidlertid lite da variasjonene like gjerne kan fange opp systematiske 
forskjeller i omfang av landbruk. Det er også verdt å merke seg at omfanget av 
kommuner som oppga at de samarbeider gjennom at det er etablert en samkommune 
eller samarbeider etter en vertskommunemodell med felles folkevalgt nemd kun utgjør 
hhv. 4 og 3 kommu	ner. 	 	
Figur 	6.4 	Gjennomsnittlige netto driftsutgifter per innbygger fordelt etter 
ulike organisasjonsformer, 2012	 	
 	
N = 	340	. Kilde: Vista Analyse	 	
Det er også interessant å studere om sammenhengen mellom netto	 driftsutgifter per 	
innbygger og andelen sysselsatte i landbruket, samt hvordan denne sammenhengen 
varierer mellom kommuner som samarbeider og ikke samarbeider. Figur 6.5	 viser n	etto 	
driftsutgifter til kommunal landbruks	forvaltning per innbygger fra under	søkelsen 	
plottet 	mot 	andelen sysselsatt i landbruk for hver kommune vi har utgiftstall for. 	 	
Figuren viser oss at det er en positiv sammenheng mellom ressursbruken til kommunal 
land	bruks	forvaltning og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i landbru	k. Ressurs	-	
bruken er imidlertid lavere for kommuner som samarbeider. En forklaring på dette 	kan 	
være, som nevnt i avsnitt 4.5,	 at kommuner som samarbeider driftes mer effektiv	 ved at 	
de ansatte i landbruksforvaltningen i større grad kan spesialisere seg på	 enkelt	-	
oppgaver	. Stordriftsfordeler av denne typen kan 	bidra til at de samme oppgavene løses 	
med 	en lavere ressursbruk. 	 209
210	
241
242	
377	
527	
0	100	200	300	400	500	600	
Ikke svart (N=13)	
Administrativt vertskommunesamarbeid (N=108)	
Andre organisasjonsformer (N=59)	
Vertskommune med felles folkevalgt nemnd (N=3)
Samarbeider ikke med andre kommuner (N=153)	
Samkommune (N=4)	
Kroner per innbygger

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	 	 	 	 	 	92	 	
Det er imidlertid ingenting som tyder på at kommuner som har valgt å samarbeide har 
en høyere eller lavere andel sysselsatte i landbru	kssektoren.	 	
Figur 	6.5 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger mot andelen syssel	-	
satte i landbruk (av totalt antall sysselsatte) for kommuner som 
samarbeider og ikke samarbeider	, 2012	 	
 	
N = 	340	. Kil	de: Vista Analyse	 y = 3937,9x + 72,565	
-500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
0	0,1	0,2	0,3	0,4	0,5	
Kroner per innbygger	
Kommuner som ikke samarbeider	
Andel sysselsatte i landbruk

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	44	 	44	 	
7 	Tidligere 	vurderinger av utgiftsbehov til kommunal 	
landbruksforvaltning	 	
7.1	 Bakgrunnen for dagens kostnadsnøkkel for landbruk	 	
I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 millioner 
kroner (1996	-kroner) innlemmet i 	ram	metilskuddet til kommunene, og fordelt gjennom 	
inntektssystemet. I påvente av utredning av fremtidige kriterier ble tilskuddet lagt 	inn 	
med særskilt fordeling	 i perioden 1997	-2001, med tilnærmet samme kommunevise 	
fordeling som det øremerkede tilskuddet had	de i 1996.	 I 2002 ble midlene til den 	
kommunale landbruksforvaltningen 	fordelt etter kostnadsnøkkelen	 i inntektssystemet	, 	
men	 uten at kostnadsnøkkelen ble endret. Dette medførte at flere landbrukskommuner 	
(isolert sett) fikk en reduksjon i ramme	tilskuddet	, mens befolkningsrike kommuner fikk 	
en økning i rammetilskuddet.	 	
I 2004 ble det, på bakgrunn av forslag som regjeringen la fram i kommuneproposisjonen 
for 2004 (St.prp. nr 66 (2002	-2003)), innført en egen delkostnadsnøkkel for landbruk og 	
miljøvern i innt	ektssystemet. Innføringen av den nye nøkkelen ble begrunnet med at en 	
ville sikre "god sammenheng mellom ressurstildelingen til kommunene og kommunenes 
utfordringer og oppgaver på landbruksområdet og miljøområdet". Variasjoner i 
kommunenes utgiftsbehov til	 landbruk og miljøvern har siden innføringen av nøkkelen 	
blitt ivaretatt gjennom kriteriene andel innbyggere, basis	kriteriet	13 og et eget 	
landbruks	kriterium. Basiskriteriet og kriteriet andel innbyggere skal fange opp 	
variasjoner i kommunenes utgiftsbehov	 til miljøvern, mens landbrukskriteriet skal fange 	
opp variasjoner i kommunenes utgiftsbehov til landbruksforvaltningen. Dagens 
kostnads	nøkkel for 	administrasjon, 	landbruk og miljøvern er vist i tabell	 6.2	. Kostnads	-	
nøkkelen har kun en vekt på 0,7 prose	nt i den totale kostnadsnøkkelen. Vekten 	
gjenspeiler hvor stor andel de tidligere øremerkede tilskuddene til miljøvernledere og 
landbruksforvaltningen utgjør av kommunenes beregnede utgiftsbehov.	 	
Ti	l grunn for utformingen av land	brukskriteriet ligger en an	alyse som en arbeids	gruppe 	
bestående av 	KRD	, Miljøvern	departementet, Landbruksdepartementet og 	KS	 foretok av 	
fordelingen av det tidligere øremerkede tilskuddet til landbruksforvaltningen. Årsaken 
til at analysene ble basert på fordelingen av det tidliger	e øremerkede til	skuddet, og ikke 	
på kommunenes utgifter til landbruk, er at det 	på daværende tidspunkt ikke var mulig å 	
skille ut disse utgiftene i KOSTRA	. Landbrukskriteriet i kostnads	nøkkelen er en 	
sammen	veiing	 av fire kriterier: 	 	
 	Kriteriet 	jordbruk	sareal	 skal fange opp landbruksforvaltningens arbeid innen 	
tradisjonelt landbruk.	 	
 	Kriteriet antall 	jordbruksbedrifter	 skal fange opp at 	jordbruksbedrifter	 i drift 	
generer forvaltningsarbeid gjennom brukernes behov for veiledning og 
oppfølging.	 	
 	 	 	
13 Basiskriteriet angir invers folkemengde, 	og er ment å fange opp kommunenes smådriftsulemper.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	 	 	 	 	 	92	 	
 	Kriteriet an	tall landbrukseiendommer skal fange opp at den kommunale 	
landbruksforvaltningen også har arbeid relatert til landbrukseiendommer som 
ikke er i drift, både i forbindelse med lovsaker og samarbeidstiltak.	 	
 	Kriteriet areal skal fange opp kommunenes utgifter kn	yttet til skogbruk og 	
utmark	. Videre skal kriteriet fange opp avstandsulemper.	 	
Dagens kostnadsnøkkel for administrasjon, landbruk og miljø består av tre kriterier: 
basiskriteriet, innbyggere i alt og landbrukskriteriet.	 Kriteriev	ektene er dokumentert i 	
tab	ell 7	.1 under. Landbrukskriteriet har en vekt på 0,0310, tilsvarende 3,1 prosent av 	
delkostnadsnøkkelen. Siden administrasjon, landbruk og miljøvern har en 	vekt på 0,1 i 	
den samlede kostnadsnøkkelen har landbrukskriteriet en 	samlet 	vekt på 0,0031, til	-	
svar	ende 0,31 prosent.	 Selv om 0,31 prosent framstås som lite, betyr det mye for enkelte 	
kommuner.	 	
Tabell 	7.1 	Dagens kostnadsnøkkel for administrasjon, landbruk og miljøvern	 	
Kriterium	 	Vekt	 	
Basiskriteriet	 	0,1172	 	
Innbyggere i alt	 	0,8518	 	
Landbrukskriteriet	 	0,0310	 	
Sum	 	1,0000	 	
Kilde: Prop. 124 S (2009	-2010)	 	
7.2	 Borgeutvalgets 	vurderinger	 	
Borgeutvalget 	(NOU, 2005:18) 	foreslo å ta ut landbrukskriteriet av nøkkelen og kun 	
bruke kriteriene antall innbyggere og basiskriter	iet. Utvalget utførte analyser av de fire 	
komponentene i landbrukskriteriet hver for seg på ulike utgiftsbegreper. Dette ble 
begrunnet i at det er vanskelig å identifisere kommunenes utgifter til landbruk når en 
kun bruker «rene» administrasjonsutgifter («	det smale utgiftsbegrepet»)	 som	 vil si 	
KOSTRA	-funksjon 100, 120 og 130. Det ble derfor også a	nalysert på et «bredere» utgifts	-	
begrep (funksjoner som kan inneholde utgifter til landbruk og miljø, men som også 
inkluderer utgifter til næringsvirksomhet, bygge	saksbehandling, tiltaksarbeid og turist	-	
informasjon m.m.). I denne analysen fant de en sammenheng mellom areal, antall 
jordbruksbedrifter	 og utgifter. Deres forslag til kostnadsnøkkel ble likevel basert på det 	
«smale utgiftsbegrepet», fordi «det brede utgi	ftsbegrepet» blant annet inneholder 	
utgifter til næringsutvikling m.m. som ikke bør kompenseres i utgiftsutjevningen. I 
analysen av «det smale utgifts	begrepet» fant de kun sammenheng med areal, og på 	
denne bakgrunn ble landbruks	kriteriet foreslått fjerne	t. Også 	dagens 	kostnadsnøkkel er 	
basert på det «smale» utgiftsbegrepet. Siden 2003 har det vært endringer i KOSTRA, 
blant annet har noen av funksjonene blitt splittet opp. Det «smale utgiftsbegrepet» 
omfatter i dag funksjon 100, 110, 120, 121, 130 og 180.	 	
7.3	 Langørgen mfl. (2010) 	 	
SSB har gjennom KOMMODE	-modellen utført analyser innenfor en simultan modell for 	
perioden 2001	-2008	, se Langørgen mfl. (2010)	. Dette betyr at utgiftene innen de ulike 	
sektorene analyseres i sammenheng. I disse analysene av administra	sjonssektoren fant 	
de statistisk signifikant utslag av landbrukskriteriet i alle årene etter 2004 og i 2001.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	46	 	46	 	
Siden la	ndbrukskriteriet er en sammenvei	ing av fire 	ulike variabler	 fant de det interes	-	
sant å analysere i hvilken grad hver av 	variablene i krite	riet påvirker utgiftene til 	
administrasjon, landbruk og miljø. De fire variablene ble derfor inkludert hver for seg. 
Resultatet fra analysen viser at antall 	jordbruksbedrifter	 og 	jordbruksareal	 per 	
innbygger er høyt korrelert med hverandre, og har en negat	iv effekt på utgiftene. Disse 	
ble derfor utelatt fra modellen. De ble stående igjen med antall landbrukseiendommer 
og kommunen	es areal per innbygger som forklaringsvariable. Estimeringsresultatene 	
viser at areal har en signifikant effekt i 2001, 2004, 2005	, 2006 og 2008, mens antall 	
land	brukseiendommer har en signifikant effekt i 2006 og 2007. Det er dermed kun i 	
2002 og 2003 at ingen av de to variablene har en signifikant effekt. Dette er de samme to 
årene hvor effekten av landbrukskriteriet har lav signi	fikans.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	 	 	 	 	 	92	 	
8 	Foretrukken modell og 	mulige 	forklaringsvariable	r 	
For å kunne identifisere utgiftsbehovet legger vi opp til å gjennomføre 	regresjons	-	
analyse	r av kommunenes ressursbruk	 til landbruks	forvaltning	.14 Utgangspunktet er at 	
vi ønsker å forklare kommunene	s driftsutgifter per innbygger. Dette skal vi gjøre ved å 	
beregne	 kommunenes utgiftsbehov. Relasjonen under illustrerer hvordan vi vil 	beregne 	
utgiftsbehovet	: 	
������������=	�0+	�1�1+..+����	⏟ 	
èçÚÜÙçæÕØ	Ûâé	
+	�1�1+..+����	⏟ 	
ãåÜâåÜçØåÜáÚØå	
+	������������15 	
Kommunenes ressursbruk målt ved 	netto 	driftsutgifter per innbygger 	(������������ ) avhenger 	
teoretisk sett av kommu	nenes reelle utgiftsbehov og kommunenes prioriteringer. Vi er 	
derfor ute etter å identifisere to typer forklarings	faktorer	: 	
 	Forklaringsvariabler som forklarer kommunenes utgiftsbehov 	(�1,�2,…	,��) 	
 	Forklaringsvariabler som forklarer kommunenes p	rioriteringer 	(�1,�2,…	,��) 	
Som poengtert i 	NOU (2005:18)	16 stilles det to viktige krav til kriteriene i utgifts	-	
utjevningen i inntektssystemet; de bør i størst mulig grad være objektive (kriterier som 
kommunene selv ikke kan påvirke) og 	de	 bør	 være basert på offentlig statistikk som 	
publiseres jevnlig (helst årlig). 	 	
På bakgrunn av disse kravene legger vi opp til å definere utgiftsbehovet ut fra de 
forklarings	variablene som er objektive (ikke kan påvirkes), og som teoretisk sett kan 	
sies å fan	ge opp ufrivillige etterspørsels	- og utgiftsforhold. Disse forklaringsvariablene	 	
(�1,�2,…	,��) vil 	sammen med de estimerte parameterne 	(�0,�1,…	,��) definerer 	
utgifts	behovet.	 	
Vi gjennomfører som en hovedregel regresjonsanalyser basert på innsamlede data over 
netto driftsutgifter for 2012 og i en del tilfeller for	 2011, som en robusthetssjekk	. Alle 	
variabler måles per innbygger. 	 	
8.1	 Utgifts	faktorer	 	
I dagens landbrukskriterium inngår som nevnt variablene jordbruksareal, antall 	jord	-	
bruks	bedrifter	, antall landbruks	eiendommer og kommunen	es areal. Disse vil være 	
 	 	 	
14 Regresjonsanalysene av utgifter til kommunal landbruksforvaltning er gjennomført ved hje	lp av minste 	
kvadraters metode. Det er tilsvarende metodikk som er benyttet i analysene som la til grunn for 
Borgeutvalgets innstilling. Det hadde imidlertid vært interessant å testet andre metodiske tilnærminger 
som å forklart utgiftene på endringsform (d	ifference in difference) og eller omstrukturert utgiftsdata for 	
2011 og 2012 som et paneldatasett med en årssdummy. Disse tilnærmingene krever imidlertid at vi har 
gode utgiftsdata for både 2011 og 2012. Vår vurdering er at kvaliteten på 2011	-dataene er då	rligere enn 	
kvaliteten på 2012	-dataene, vi vil derfor uansett ende opp med å bruke estimeringsresultatene fra den 	
foreslåtte metodikken.	 	
15 Restleddet 	������������ forutsettes å ha en forventning lik null og konstant varians.	 	
16 NOU (2005:18): Fordeling, forenkling, forbedring 	– Inntektssystemet for kommuner og 	
fylkeskommuner.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	48	 	48	 	
viktig	e som utgangs	punkt for å forklare kommunale variasjoner i utgiftene til landbruks	-	
forvaltning.	 	
I løpet av prosjektet har vi vært ute etter å identifisere hypoteser om hvilke andre 
forhold som kan forklare utgiftsvariasjonene i kommunal landbruksforvaltnin	g. Vi har 	
vært spesielt opptatt av å få klarhet	 i om det er forhold som er spesielt tidkrevende og 	
som forklarer	 antall årsverk og lønnsutgifter 	i forvaltningen.	 	
Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene er den oppgaven forvaltningen 
bruker m	est tid på, se Figur 4.7. Variabelen antall 	jordbruksbedrifter	, i landbruks	-	
kriteriet, fanger 	opp summen av søkere om produksjonstilskudd og de som ikke søker.	 	
Den ivaretar imidlertid ikke at det er to søknadsomganger for husdyr, til forskjell fra 
areal	- og beite	tilskudd som kun har én søknadsomgang (august).	17 Siden forvaltning og 	
kontroll av søknader i to omganger sannsynligvis er mer ressurskrevende enn i én 
omgang er det naturlig å teste om totalt søknadsomfang, definert som antall 
januarsøknader pluss 	augustsøknader, kan forklare utgiftsvariasjonene.	 	
En svakhet med å bruke antall søknader	 om produksjonstilskudd	 som fordelings	-	
kriterium er at kriteriet kan gi uheldige insentiver. For det første har kommunen et 
insentiv til å være mer liberal i søknadsbe	handlingen. Lavere krav til søknadene vil over 	
tid kunne til bidra til at flere søker om produksjonstilskudd	 og høyere overføringer til 	
kommunene. For det andre gir ikke kriteriet insentiver til å bruke ressurser på å 
kontrollere søknadene. Man kunne korri	gert for dette ved å 	gi kommunene insentiver til 	
å kontrollere produksjonssøknadene. En mulighet kunne vært å	 inkludert to søknads	-	
kriterier	 antall innvilgede og avviste søknader. I følge SLF 	er det vanskelig å finne en god 	
indikator på variasjonene i komm	unenes kontrollinnsats	, herav avviste søknader	. Det 	
kan også argument	eres for at antall avviste søknader som kriterium vil gi kommunene 	
insentiver til å gjøre det vanskeligere for søkerne å 	søke riktig ved å feilinformere, 	
redusere veiledningsinnsatsen mv	. Sett i sammenheng med at korrela	sjonen mellom 	
antall 	jordbruksbedrifter	 og antall søknader er veldig høy, lik 0,99, er vår vurdering at 	
antall 	jordbruksbedrifter	 er et bedre kriterium.	 	
Det er store variasjoner i omfanget av økologisk produksjon mellom 	kommuner 	
(Pedersen mfl., 2012). Forvaltningen av tilskuddene til økologisk produksjon er i all 
hovedsak organisert på samme måte som forvaltningen av de øvrige produksjons	-	
tilskuddene i landbruket. Gjennom evalueringen av tilskudd som skal bidra til økt 
pr	oduksjon og forbruk av økologisk mat fant (ibid.) at de fleste landbruks	kontorene har 	
uformell kontakt med Debio i prosessen med å kontrollere om opp	lysningene i 	
søknadene er i samsvar med Debio sine data. Det påpekes også at det til tider har vært 
kreve	nde for landbrukskontorene å holde styr på hvilke arealer på det enkelte bruk	 som 	
til en	hver tid er i karens, har vært i økologisk produksjon etc. Med det som utgangs	-	
 	 	 	
17 Tilskudd til husdyr utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31. 	juli og 1. januar med 	
50 prosent av sats for hver søknadsomgang for melkeku, ammeku, øvrige storfe, melkegeit, melkesau, 
avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess. For bikuber utbetales hele tilskuddet for 
antall bikuber i produksjon 31	. juli. For sau, utegangersau, ammegeit, lammeslakt, kjeslakt, slakta gris, gris 	
med levende vekt minst 50 kg solgt som livdyr og unghester utbetales hele tilskuddet på grunnlag av 
dyretall 1. januar	.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	49	 	 	 	 	 	 	92	 	
punkt har vi lyst til å teste om antall søknader om økologisk tilskudd forklarer noe av 
utgifts	variasjonene.	 Vi må imidlertid være klar over at det å bruke antall søknader om 	
tilskudd som skal øke økologisk produksjon innehar de samme svakheter som antall 
søknader om produksjonstilskudd, da de økologiske søknadene er en delmengde av 
disse.	 	
I 	landbrukskriteriet skal totalt areal i kommunen 	fange opp kommunenes utgifter 	
knyttet til 	forvaltning av 	skogbruk og ut	mark. 	På den ene siden dreier arbeidet i 	
kommunene seg om forvaltnings	-/kontrolloppgaver, på den andre side handler det om å 	
arbeide for 	økt aktivitet i skogbruket. Sistnevnte kan gjøre seg sterkt gjeldende i 	
kommuner med et stort, men lite utnyttet hogstpotensiale. Disse vurderingene taler for 
at det er nyttig å teste om produktive skogarealer (herav delmengden hogstmoden skog) 
eller årlig	 hogstvolum 	(avvirking) 	er bedre alternativer enn kommuneareal. Nærmere 	
undersøkelse forteller oss at det ikke finnes data over hogstmoden skog, riktignok har 
Skog og Landskap et prøveprosjekt gående for å se på muligheten for å kartlegge dette 
omfanget 	– med det finnes kun data for et fåtall av landets kommuner per i dag.	 	
I tillegg har 	kommunene oppgaver knyttet til veiledning og pådriver overfor skog	eiere, 	
samt forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruk	 	
(skogfond og NMSK	-tilskuddene)	. I denne sammenheng kan det være interessant å 	
undersøke om antall aktive skogeiere 	påvirker 	utgiftene til kommunal landbruks	-	
forvaltning.	 	
Kommunal landbruksforvaltning har et kontrollansvar knyttet til erstatnings	ordningene 	
i land	bruket gjen	nom å kontrollere at opplysningene fra søker faller innenfor formålet 	
for ordningene og videreformidle til Fylkesmannen (som er vedtaks	myndighet). 	
Kommunen skal også informere om ordningene og legge inn søknads	opplysninger i en 	
database kalt ELF. Som vis	t i Figur 8.1 er det store variasjoner i antall erstatningssaker i 	
jordbruket. Det er nærliggende å tro at flom	- og nedbørsutsatte landbruks	kommuner må 	
etablere en beredskap slik at de har nok ressurser til å løse oppgaven. Vår vurdering er 
derfor at det	 er interessant å teste om	 gjennomsnittlig antall erstatningssaker kan 	
forklare utgiftsvariasjoner.	 	
Som for søknader kan man ved å inkludere antall erstatningssaker som kriterium i 
inntektssystemet gi kommunene uheldige insentiver. Ved å bruke antall ersta	tnings	-	
saker som fordelingskriterium 	kan det argumenteres for at kommunene får uheldige	 	
insentiv	er. Kommunene får insentiver	 til å redusere veiledningen	, for å motta få flere 	
søknader	, samt oppfordre brukere so	m 	ikke kvalifiserer for å motta erstatning	 til	 å søke	. 	
Et annet argument for å ikke benytte antall erstatningssaker som kriterium er at antall 
saker varierer mye fra år til år. Slike variasjoner vil gjøre rammetilskuddet mer 
uforutsigbart og gjøre det vanskeligere for kommunene å budsjettere i hele øk	onomi	-	
plan	perioden.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	50	 	50	 	
Figur 	8.1 	Antall erstatningssaker i jordbruket	 	
 	
Kilde: SLF	 	
Begrunnelsen for at 	antall landbrukseiendommer 	inngår i landbrukskriteriet er at 	
variabelen 	skal fange opp at den kommunale land	bruks	forvaltningen også har arbeid 	
relatert til landbrukseiendommer som ikke er i drift, både i forbindelse med lovsaker og 
samarbeidstiltak.	 I denne sammenheng er det interessant å teste effekten av å inkludere 	
følgende tre delmengder (som sammen summere	r seg til å bli antall landbruks	-	
eiendommer):	 	
 	Landbrukseiendommer med både jordbruks	- og skogareal	 	
 	Landbrukseiendommer med bare jordbruksareal	 	
 	Landbrukseiendommer med bare skogareal	 	
Landbrukskommuner lokalisert i vekstområder har oppgaver knyttet til jordv	ern og 	
avklaring av landbruksinteresser i kommunen	es arealplanlegging. Dette kan forklare 	
utgifts	variasjoner mellom kommuner. Med utgangspunkt i samtaler med SLF og LMD 	
har vi kommet fram til følgende variabler som vi mener kan forklare de ekstraordinære 
landbruks	utgiftene i vekstkommuner:	 	
 	Folkevekst siste 3, 5 og 10 år	 	
 	Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven, i dekar	 	
 	Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven	 	
I denne sammenheng er det viktig å være klar	 over at vekstkommuner allerede mottar 	
et vekst	tilskudd som skal kompensere for ekstraordinære vekstsmerter. Ved å benytte 	
kriterier som kompenserer for ekstraordinære utgifter til landbruksforvaltning i vekst	-	
kommuner kan man risikere å gi en dobbeltkom	pensasjon for vekstulempene. Det er 	
også usikkert i hvilken grad kommunene selv kan påvirke antall omdisponerings	-	
søknader. Det som er sikkert er at kommunene har et insentiv til å tolke jordloven mer 
liberalt hvis godkjent omdisponert areal inngår som et 	kriterium i inntekt	ssystemet.	 	
8.2	 Betydningen av økonomisk handlingsrom	 	
Rike kommuner med relativt stort økonomisk handlingsrom har generelt høyere utgifter 
enn fattige kommuner, og gjennom dette større muligheter til å prioritere kommunal 
landbruksforvaltning	. I statistiske 	analyser av kommunale utgiftsdata har det 	derfor 0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500	
2007	2008	2009	2010	2011	2012	
Antall erstatningssaker

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	51	 	 	 	 	 	 	92	 	
vært vanlig å ha frie	 inntekter per innbygger som kontrollvariabel for å isolere 	
betydningen av de objektive	 kriterie	variablene. 	 	
Det er i hovedsak tre grunner til at de frie inntektene var	ierer mellom kommuner, det er 	
variasjoner i: skatteinntekter, omfang av regionalpolitiske tilskudd kommunen mottar 
og beregnet utgiftsbehov. 	Høye frie inntekter som kan tilskrives at 	en kommune	 får 	
tildelt ekstra rammetilskudd fordi	 den	 har store utgiftsbe	hov innenfor 	grunnskole	 eller 	
pleie og omsorg	, t	ilsier imidlertid ikke at 	kommunen har romslige økonomiske 	
rammevilkår	 når det gjelder ressurser til 	landbruksforvaltning	. Dette bør inntekts	-	
variabelen ta høyde for. Vi	 trenger således en inntektsindikator s	om ikke får en høy 	
verdi i 	kommuner som	 følge av store utgiftsbehov til andre tjenester enn 	landbruks	-	
forvaltning	. 	
Kommunal	- og	 regionaldepartementet har beregnet korrigerte frie inntekter for 	
kommunene for	 årene 	2011 og 2012	, der det er korrigert for for	skjeller i utgifts	behov 	
for 	alle 	tjeneste	områdene som er innlemmet i inntekt	ssystemet.	18 I likhet med ECON 	
(2010) 	anser 	vi 	at dette	 er en bedre indikator for økonomisk handlingsrom 	enn frie 	
(ukorrigerte) inntekter.	 	
Ideelt sett burde vi operert med frie kor	rigerte inntekter, korrigert for beregnet utgifts	-	
behov 	utenom landbruksforvaltning. Siden landbrukskriteriet har en kriterievekt på 	
0,0031	 i den samlede kostnadsnøkkelen, tilsvarende 0,31 prosent, har det liten be	-	
tydning om den inkluderes eller ikke. Vi 	har derfor valgt å ikke korrigere for dette.	 	
Den foretrukne inntektsindikatoren	, frie korrigerte inntekter per innbygger,	 er 	plottet 	
mot netto driftsutgifter per innbygger i Figur 8.2A. 	 	
Figur 	8.2 	Plottdiagram	 – Netto driftsutgifter per innbygger til 	forvaltning av 	
land	bruk mot korrigerte frie inntekter per innbygger, 2012	 	
A – Alle kommuner	 	B – Kommuner med høye frie inntekter og 	
høye netto driftsutgifter til 	
landbruksforvaltning	 	
 	 	
N = 340	 	N = 11	 	
Kilde: K	OSTRA, KRD, SSBs befolkningsstatistikk og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 	 	 	
18 Tjenesteområdene som er innlemmet i inntektssystemet e	r g	runnskole, 	pleie og omsorg, helsetjenesten, 	
barnevern, sosialhjelp og administrasjon (herav miljø og landbruk).	 -500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
 40 000	 50 000	 60 000	 70 000	 80 000	
Netto driftsutgifter per 	
innbygger	
Korrigerte frie inntekter per innbygger	
Figur B Rollag	
Åseral	
Sirdal	
Forsand
Ulvik	Modalen	
Tydal	
Røyrvik
Leka	
Vevelstad	
Beiarn	
 900
 1 100
 1 300
 1 500
 1 700
 1 900
 2 100
 2 300	
 50 000	 52 000	 54 000	 56 000	 58 000	 60 000	
Netto driftsutgifter per 	
innbygger	
Korrigerte frie inntekter per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	52	 	52	 	
Figuren viser at det er en positiv sammenheng mellom økonomisk handlingsrom og 
ressurs	bruk til landbruksforvaltning for enkelte kommuner. Det faktum at sammen	-	
heng	en ikke er entydig kan forklares ved at en betydelig andel av kommuner i Nord	-	
Norge, som mottar relativt store distrikts	politiske tilskudd, har lite jordbruks	- og skog	-	
arealer 	– og gjennom dette har lite interesse av å prioritere landbruk. 	 	
Sammen	hengen 	mellom økonomisk handlingsrom og netto driftsutgifter per innbygger 	
er spesielt framtredende for et knippe kommuner, se Figur 8.2B. Disse kommunene har 
betydelige kraftinntekter og/eller kvalifiserer for å motta distriktspolitiske tilskudd 
sam	tidig som a	t landbruk er en viktig næring i kommunen.	 	
8.3	 Betydningen 	av prioriteringer	 	
En kommune kan også ha høye utgifter fordi kommunestyret velger å prioritere land	-	
bruks	forvaltningen. Slik prioritering kan skje dels ved at 	kommunens landbruks	-	
forvaltning har en be	dre kvalitet (mer tilgjengelig og bedre oppfølging), omfatter flere 	
tjenester enn de som er lovpålagt eller bare bruker mer ressurser (ineffektivitet). 	 	
Frie korrigerte inntekter i regresjonsmodellen ivaretar effekten av det økonomiske 
handlingsrommet,	 men	 ikke effekten av eventuell	 opp	- og nedprioritering av landbruks	-	
forvaltning i forhold til andre tjenester kommunen har ansvaret for. Det er nærliggende 
å tro at kommuner	 med en betydelig andel landbruksvennlige politikere	 prioriterer 	
kommunal landbruks	fo	rvaltning.	 Kausaliteten kan 	imidlertid 	også virke i motsatt 	
retning ved at omfanget av landbruk i kommunen har en påvirkning på hvor mange i 
kommunen som stemmer på landbruksvennlige partier. 	I denne sammenhengen kan det 	
som en illustrasjon være interessa	nt å studere om det er en sammenheng mellom 	
andelen senterparti	politikere i kommune	styret og kommunenes ressursbruk til land	-	
bruks	området. 	 	
Figur 8.3A	 viser 	netto drifts	utgifter 	per innbygger 	til kommunal landbruks	forvaltning	 	
plottet mot andelen sent	erpartipolitikere i kommune	styret	. Plottet viser at det 	er en 	
antydning til en positiv sammenheng mellom de to 	størrelsene	, til	 tross for 	enkelte 	
avvik.	 	
En nærmere sjekk av korrelasjonen mot variable	r som forventes å fange opp omfanget 	
av landbruk viser a	t korrelasjonen mellom andelen senter	partipolitikere i kommune	-	
styret og antall 	jordbruksbedrifter	 per innbygger er lik 	0,67 i 2012	.19 Det er derfor 	
utfordrende å få klarhet i om kausaliteten går den ene eller andre retningen. Som vi 
kommer tilbake til und	er avsnitt 9.1 tester vi ulike kombinasjoner 	av forklarings	-	
variab	ene	 før vi lander på vår anbefalte modell. Hvis det viser seg at vår foretrukne 	
modell inneholder forklarings	variabler som i liten grad samvarierer med andelen 	
senter	partipolitikere i komm	une	styre har vi ikke et kausalitetsproblem.	 	
I SSBs modell KOMMODE benytter man andel bosatt tettbygd til å forklare lokale 
prioriteringer av inntektene utover bundne kostnader	, se blant annet Langørgen mfl. 	
(2010). 	Begrunnelsen for å la andelen bosatt tet	tbygd påvirke de marginale budsjett	-	
andelene er at denne variabelen har en positiv effekt på utgiftene for flere velferds	-	
tjenester. 	Det påstås videre at 	effekter på utgiftene ikke 	gir 	støtte til en hypotese om at 	
 	 	 	
19 Se vedlegg H	 for korrelasjonsmatrise.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	53	 	 	 	 	 	 	92	 	
kostnadene per produsert enhet er høyere i	 spredtbygde strøk, som en følge av et behov 	
for et mer desentralisert tjenestetilbud. Effektene av andel bosatt tettbygd blir derfor 
tolket som et uttrykk for lokale prioriteringer av inntektene utover bundne kostnader.	 	
Figur 	8.3 	Plottdiagram 	– Netto driftsutgifter per innbygger til landbruks	-	
forvaltning mot andelen senterpartipolitikere i kommunestyre (A) 
og andel bosatt spredtbygd (B)	 	
A – Forholdet mellom 	ressursbruk i 	
landbruksforvaltningen og 	andelen 	
sente	rpartipolitikere	 i kommunestyre	 	
B – Forholdet 	mellom ressursbruk i 	
landbruksforvaltningen og	 andelen bosatt 	
spredtbygd	 	
 	 	
N =	340	. Kilde: SSB og Vista Analyse	 	
Ut fra 	Figur 6.3C	, i avsnitt 6.4, kan det se ut som ressursbruken i landbruks	forvaltningen 	
er 	høyere i distriktsområder. 	Sammenhengen bekreftes 	i Figur 8.3	B, som viser et	 plott	 	
av	 netto driftsutgifter per innbygger mot 	befolknings	andel bosatt 	i spredtbygd	 strøk	. 	
Forklaringen på dette kan, som nevnt, være at kommuner i spredtbygde områder 
prioritere	r kommunal landbruksforvaltning mer enn kommuner i tettbygde områder.	 	
En annen 	og kanskje viktigere 	forklaring på sammenhengen kan være at det er et større 	
innslag av landbruk i spredtbygde områder, og at andelen bosatt spredtbygd fanger opp 
ufrivillige ko	stnad	sulemper 	– ikke prioriteringer. Mye tyder på at det er slik for 	
kommunal landbruks	forvaltning. 	Vi finner at	 korrelasjon	en	 mellom 	antall landbruks	-	
eiendommer og andelen bosatt spredt	bygd er lik	 0,87	, den er også høy for en rekke 	
andre variabler som 	man skulle forvente forklarer utgiftsbehovet til sektoren. Vårt 	
utgangspunkt, før vi har satt i gang den statistiske analysen, er 	at andel bosatt 	
spredtbygd fanger opp variasjoner i utgiftsbehov. Hvis det imidlertid viser seg at vi 
ender opp med en foretru	kken modell uten forklaringsvariabler som korrelerer med 	
andelen bosatt spredtbygd, 	må vi revurdere om 	variabelen skal inkluderes for å fange 	
opp kommunenes prioriteringer.	 	
Det kan også være slik at kommuner der en betydelig andel av de sysselsatte 	jobber 	i 	
landbruket prioriterer landbruksforvaltningen høyere. Figur 8.4 viser et plott mellom 
netto driftsutgifter per innbygger i 2012 og andelen sysselsatte i landbrukssektoren i 
2010.	20 Som vi ser fra figuren er det	 en positiv sammenheng mellom ressursbruken o	g 	
 	 	 	
20 Vi hadde ikke tilgang til data over sysselsatte i landbrukssektoren etter 2010 på det tidspunkt ana	lysen 	
ble gjennomført.	 Feilen man gjør ved å bruke 2010	-tall istedenfor 2012	-tall antas å være liten.	 -500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
0	0,1	0,2	0,3	0,4	0,5	0,6	0,7	0,8	0,9	1	
Netto driftsutgifter per 	
innbygger	
Andel senterpartipolitikere i kommunestyre -500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
0	0,1	0,2	0,3	0,4	0,5	0,6	0,7	0,8	0,9	1	
Netto driftsutgifter per 	
innbygger	
Andel bosatt spredtbygd

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	54	 	54	 	
sysselsatte i landbruket. 	Korrelasjonen er lik 	0,67	.21 Om denne samvariasjonen 	faktisk 	
fanger opp at kommuner med en høy andel sysselsatte i landbruksektoren prioriterer 
land	bruks	forvaltning høyere 	er usikkert. Forklaringen kan like gjerne være at ande	l 	
syssel	satte henger sammen med forhold som påvirker kommunen	es utgiftsbehov. 	Det er 	
derfor utfordrende å få klarhet i om kausaliteten går den ene eller andre retningen.	 	
Figur 	8.4 	Plottdiagram 	– Netto driftsu	tgifter per innbygger til landbruks	-	
forvaltning 	i 2012 	mot 	andelen sysselsatte i landbrukssektoren	 i 	
2010*	 	
 	
*Andelen sysselsatte i landbrukssektoren er definert i vedlegg E (variabeldefinisjoner). 	N =340. Kilde: SSB 	
og Vista Analyse	 	
Etter å ha studert kor	relasjonsmatrisen i vedlegg H	 finner vi at:	 	
 	Korrelasjonen mellom andel senterpartipolitikere i kommunestyret og andel 
bosatt 	spredt	bygd er lik 0,49	 	
 	Korrelasjonen mellom andel senterpartipolitikere i kommunestyret og andel 
sysselsatt i landbruk er lik 0,60	 	
 	Korrelasjonen mellom andel bosatt 	spredtbygd	 og andel sysselsatt i landbruk er 	
lik 0,62	 	
Siden det er en relativt høy samvariasjon mellom de tre 	variablene	 bør vi kun 	
kontrollere 	for et av 	dem.	 	
 	 	 	
21 Se 	vedlegg H	 for korrelasjonsmatrise.	 -500	
0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500	
0	0,1	0,2	0,3	0,4	0,5	
Netto driftsutgifter per 	
innbygger	
Andel sysselsatte i landbruk

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	55	 	 	 	 	 	 	92	 	
9 	Estimeringsresultater	 	
I dette kapittelet redegjør vi for estime	ringsresultater 	for ulike modeller som fanger opp 	
variasjoner i	 kommunenes utgifter til landbruksforvaltning. Vi presenterer først utvalgte 	
modellversjoner estimert for 2012. Dernest tar vi opp spørsmålet om modellens 
stabilitet over tid ved å estimere 	på 	data for 2011	 for	 de modellene som fungerer best på 	
2012	-data.	 Til slutt opp	summerer vi resultatene og begrunner vår anbefaling om 	
hvilke	n modellversjon vi mener bør benyttes til å fange opp utgiftsvariasjoner i 	
inntekt	ssystemet.	 	
9.1	 Introduksjon	 	
Som nevnt ti	dligere har vi tall for utgifter til 340 av 428 kommuner. Det er imidlertid 	tre 	
kommuner som skiller seg ut fra de øvrige kommunene	: 	
 	Oslo kommune.	 Oslo kommune skiller seg fra øvrige kommuner ved at den er 	
landets største kommune (målt i antall innbyggere)	, og samtidig har lite 	
landbruk. Erfaring tilsier at kommunen har innvirkning på estimeringsresultater 
av denne typen.	 	
 	Utsira kommune.	 Norges minste kommune med negative netto driftsutgifter til 	
kommunal landbruksforvaltning	 som følge av at kommunen fikk m	er i statlige 	
overføringer enn de greide å bruke opp.	 	
 	Sirdal kommune.	 Kommunen	 har uforholdsmessig høye utgifter til kommunal 	
lan	dbruks	forvaltning, noe som skyldes at kommunen har høye 	vann	kraft	-	
inntekter og prioriterer sektoren	 relativt høyt	. 	
Analyse	n viser at fjerning av disse uteliggerne har en positiv innvirkning på estimerings	-	
resultatene	, ved at m	odellene får en høyere forklaringskraft	. Vi har derfor valgt å 	
ekskludere de tre ute	liggerne fra analysen, og sitter igjen med 337 kommuner som kan 	
inngå 	i analyse	grunnlaget	. 	
Som poengtert i kapittel 8 har vi 	en rekke	 hypoteser om hvilke forhold som 	kan forklare	 	
variasjoner i utgifter til	 kommunal landbruksforvaltning. Vi er ute etter å komme fram 	
til den beste kriterie	sammensetningen. 	 	
Korrigerte frie inn	tekter inngår i alle modellversjonene som er testet. Ved å inkludere 	
denne variabelen i analysen kontrollerer vi for at kommuner med stor økonomisk 
handle	frihet har mulighet til å ha et generelt høyere utgiftsnivå enn fattige kommuner.	 	
Siden det er et st	ort antall mulige	 kombinasjoner	 som kan testes	 har vår strategi vært å 	
begynne 	med å 	finne den 	variabelen som forklarer utgiftsbehovet best	, for deretter å 	
finne de to beste osv	. Det er et mål i seg selv å få modellen så enkel som mulig.	 	
Før vi presenterer	 estimeringsr	esultatene er det viktig å minne om at kriteriene i inn	-	
tekts	systemet bør være:	 	
 	Treffsik	re. Kriteriene bør være treffsikre (valide) i forhold til det de er ment å 	
fange opp.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	56	 	56	 	
 	Objektive.	 Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kompensere fo	r ufrivillige 	
kostnads	- og etterspørselsforhold. Det innebærer at kriteriene ikke skal kunne 	
påvirkes av kommunenes egne prioriteringer.	 	
 	Tilgjengelige.	 Kriteriene bør være tilgjengelige ved at de er basert på offentlig 	
statistikk som publiseres jevnlig.	 	
I tillegg kan man argumentere for at kriterieverdiene ikke skal variere for mye fra år til 
år. Store endringer i kriteriene fra et budsjettår til et annet vil påføre kommunene en 
uforutsigbarhet som gjør det vanskeligere å oppnå balanse mellom inntekter og u	tgifter.	 	
9.2	 Estimeringsresultater	 for 2012	 	
En oversikt over effekter av variabler som påvirker kommunenes utgifter til landbruks	-	
forvaltning i 2012 er presentert i tabell 9.1. De estimerte ko	effisientene i tabellene kan 	
tolkes som effekten på kommunenes utgi	fter til landbruks	forvaltning av en økning i en 	
bestemt forklaringsfaktor med en enhet. 	 	
Tallet i parentes under koeffisientene angir t	-verdien til de estimerte koeffisientene. T	-	
verdien beregnes ved å dele den estimerte koeffisientverdien på koeffisiente	ns 	
standard	feil. Standardfeilen angir estimatets feilmargin. Har t	-verdien en verdi over 1,96 	
kan vi forkaste hypotesen om at den estimerte koeffisienter er lik null med 95 prosent 
sikkerhet. Hvis t	-verdien er større enn null vil vi i tolkningen av resul	tatene legge til 	
grunn at den estimerte koeffisienten (punktestimatet) er statistisk signifikant forskjellig 
fra null.	 	
R2 uttrykker andelen av variasjonen som forklares av modellen. Ved å ta hensyn til antall 	
observasjoner og antall koeffisienter som estim	eres får vi R	2-justert. Til forskjell fra R	2 	
er R	2-justert forventningsrett. Det vil si at når antall observasjoner økes går R	2-justert 	
mot den sanne verdien. I denne sammenheng er det viktig å være bevisst på at R	2-justert 	
øker med antall koeffisienter so	m estimeres, også selv om den nye forklaringsvariabelen 	
har en lav t	-verdi. En god modell er derfor en modell der R	2-justert er høy samtidig som 	
alle de estimerte koeffisientene har en t	-verdi over 1,96.	 	
Tabell	 9.1	 presenterer seks modellversjoner	, mens øv	rige variabler som er testet og 	
utelatt er dokumentert i vedlegg G	. Den første kolonnen viser dagens innretning	 (modell 	
1)	, siden det kun er landbruks	kriteriet som skal fange opp 	kommunale 	landbruks	utgifter 	
i inntektssystemet	. L	and	bruks	kriteriet er sa	tt sammen av fire variabler	, som har en 	
vekting som summerer seg til én	. Den estimerte k	oeffisienten	 kan	 tolkes som effekten på 	
kommunenes utgifter til landbruks	forvaltning av en økning i hver av de fire variablene 	
med en enhet.	 	
Som fo	rventet er koeffisi	entverdien til landbrukskriteriet signifika	nt positiv	. Den 	
estimerte k	oeffisienten for korrigerte frie inntekter	 er negativ	, noe 	som 	taler for at	 	
rikere kommuner prioriterer land	bruks	forvaltningen mindre enn fattige kommuner	. 	
Siden sammenhengen mellom ut	gifter til landbruksforvaltning og korrigerte frie 	
inntekter er positiv, se Figur 8.2, virker dette urimelig. Forklaringen 	kan være at	 	
korrelasjonen mellom landbrukskriteriet og korrigerte frie inntekter er lik 0,53. 	Den 	
estimerte	 koeffisienten til landbru	kskriteriet 	stjeler 	oppmerksomhet fra korrigerte frie 	
inntekter	, og vi har et multikorrelasjonsproblem	. Det taler for at den estimerte 	
koeffisienten tilhørende 	Landbrukskriteriet 	får en	 høyere verdi enn hva som er riktig	, og 	
vi kan risikere å overvurdere k	ommunens utgiftsbehov	.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	57	 	 	 	 	 	 	92	 	
Antall j	ordbruksbedrifter	 ser ut til	 å forklare utgift	svariasjonene	 til kommunal land	-	
bruks	forvaltning	 (modell 2 i figur 9.1)	 best	. Koeffisienten er estimert til å ha en verdi lik 	
11.000 kroner	 og ha	 en 	t-verdi på 21,98	. Denne t	-verdien 	er høyere enn for alle andre 	
va	riable	r vi har testet	. Dette gir støtte til hypotesen om at antall jordbruksbedrifter 	
fanger	 opp land	bruks	forvaltningens arbeid innen tradisjonelt landbruk. En forklaring på 	
at antall jor	dbruksbedrifter viser en slik for	klarings	styrke 	kan være at jordbruks	-	
bedrifter fanger opp kommunenes ressurs	bruk forbundet med f	orvaltning og kontroll av 	
de økonomiske virkemidlene	, d	en landbruks	oppgaven kommunene bruker mest tid på.	 	
Variabelen har og	så en	 lav korrelasjon med frie korrigerte inntekter.	 Dette forteller oss 	
at koeffisient	verdien er treffsikker når det gjelder å fange opp kommunenes utgifts	-	
behov, og det er grunn til 	å tro at den estimerte koeffisienten er	 stabil over tid.	 	
En svakhet ved å	 bruke antall 	jordbruksbedrifter	 til å forklare utgiftsvariasjonene er, 	
som nevnt i kapittel 8.1, at variabelen	 ikke 	ivaretar at det er to søknadsomganger for 	
husdyr, til forskjell fra areal	- og beite	tilskudd som kun har én søknadsomgang	. 	
Alternativet er 	å benytte totalt antall søknader om produksjonstilskudd i løpet av året. 	
Som drøf	tet	 i avsnitt 8.1 	kan man ved å bruke denne	 variabelen 	som fordelingskriterium 	
i inntektssystemet 	gi 	kommunene 	insentiver	 til å være mer liberale i søknads	-	
behandlingen	. Siden	 korrelasjonen mellom de to forklaringsvariablene er meget høy, lik 	
0,99, er 	vår vurdering 	at antall 	jordbruksbedrifter	 bør 	benyttes som 	til å forklare utgifts	-	
variasjonene	. 	
Tabell 	9.1 	Effekter av variabler 	som påvirker kommunenes utgifter til land	-	
bruks	forvaltning, estimeringsår 2012*	 	
Forklaringsvariabel	 	Modell 1	 	Modell 2	 	Modell 3	 	Modell 4	 	Modell 5	 	
Konstant	 	720,0	 	-555,6	 	21,6	 	-495,3	 	-350,2	 	
 	(5,28)	 	(4,77)	 	(0,17)	 	(4,51)	 	(3,05	) 	
Landbrukskriteriet	 	4.049,4	 	- 	- 	- 	- 	
 	(20,48)	 	 	 	 	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 	- 	11.019,7	 	9.336,6	 	9.674,7	 	8.227,7	 	
 	 	(21,98)	 	(18,35)	 	(18,93)	 	(12,92	) 	
Kommunenes totalareal	 	- 	- 	250,7	 	- 	- 	
 	 	 	(7,84)	 	 	 	
Produktive skogarealer	 	- 	- 	- 	1,11	 	0,90	 	
 	 	 	 	(6,76)	 	(5,25	) 	
Antall landbrukseiendommer	 	- 	- 	- 	- 	738,4	 	
 	 	 	 	 	(3,69	) 	
Korrigerte frie inntekter	 	-0,01	 	0,01	 	0,00	 	0,01	 	0,01	 	
 	(5,00)	 	(5,09)	 	(0,05)	 	(4,70)	 	(2,89	) 	
R2-justert	 	0,581	 	0,614	 	0,673	 	0,659	 	0,672	 	
Antall observasjoner	 	337	 	337	 	337	 	337	 	337	 	
*T	-verdier i parentes. De estimerte koeffisientene er mål	t i 2012	-kroner. Kommunen	es utgifter er lik netto 	
driftsutgifter. Kilde: Vista Analyse	 	
Ved å teste en rekke ulike variabelsammensetninger kommer vi frem til at modell 3 er 
modellen	 som forklarer mest variasjon når vi inkluderer	 tre forklaringsvariabler	. De	n 	
sier oss at antall 	jordbruksbedrifter	 og kommunenes totalareal	 sammen med korrigerte 	
frie inntekter forklarer 67,4 prosent av variasjonene i ressurs	bruk til kommunal

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	58	 	58	 	
landbruksforvaltning.	 En korrelasjon mellom antall 	jordbruks	bedrifter	 og kommunenes 	
to	talareal på 0,40 forteller oss at de i liten grad stjeler oppmerksomhet fra hverandre. 	
Dette kommer til uttrykk ved at den estimerte koeffisienten for antall 	jordbruksbedrifter 	
reduseres fra 11.000 til 9.300 kroner.	 	
Det faktum at den estimerte koeffisiente	n for kommunenes totalareal er signifikant 	
positiv gir støtte til hypotesen om at variabelen fanger opp kommunenes utgifter til 
generell forvaltning av skog og utmark, samt 	avstandsulemper.	 	
Et problem med modell	 3 er at kommunen	es totalareal har en relativ	t høy korrelasjon	 	
med korrigerte frie inntekter	. Dette kan trolig forklares ved at 	distrikts	kommuner som 	
mottar regionalpolitiske tilskudd	, og dermed har høyere økonomisk handlefrihet,	 jevnt 	
over er større i areal. K	onsekvensen er 	at vi har 	samvariasjon m	ellom to av 	
forklaringsvariablene	, og at koeffisienten til kommunen	es totalareal stjeler opp	merk	-	
somhet fra korrigerte frie inntekter.	 Som vi ser fra modellresultatene er ikke 	
koeffisienten til korrigerte frie inntekter lenger signifikant positiv i denne	 modell	-	
versjonen. Virkningen av dette kan være	 den estimerte koeffisienten for kommunenes 	
totalareal overvurderes	. Ved å gå for denne modell	versjonen risikerer vi dermed å 	
overvurdere kommunenes utgiftsbehov til landbruks	forvaltning.	 	
Kommunen	es totalare	al skal, som nevnt, fange 	opp kommunenes utgifter knyttet til 	
skogbruk og 	utmark	, samt avstandsulemper	. I denne sammenheng er det interessant å 	
undersøke om det finnes 	alternative variabler som fa	nger opp det samme	: 	
 	Avstandsulemper. 	I inntekts	systemet for	 kommunene bruker man sone	- og 	
nabokriteriet	22 til å fange opp avstands	ulemper	 knyttet til bosetningsmønster	. 	
Korrelasjonen mellom kommunen	es totalareal og sone	- og nabokriteriet 	er lik 	
hhv. 0,26 og 0,54. Dette taler for at vi	 også burde teste nabokriterie	t. Ved å bytte 	
ut kommunens totalareal med nabokriteriet i modellen	 finner vi at 	nabokriteriet 	
er signifikant positiv og reduserer forklaringskraften til 	korrigerte frie inntekter, 	
men ikke i så stor grad	 som kommunenes total	areal.	 	
 	Utgifter knyttet til ut	mark	. For å si noe om kommunenes totalareal fanger opp 	
kommunenes utgifter knyttet til utmark har vi hentet ut antall 	jordbruksbedrifter	 	
som hadde husdyr på utmarksbeite i 2010. Korrelasjonen mellom disse to 
variablene er lik 0,42. Problemet er at 	antall 	jordbruksbedrifter	 som hadde 	
husdyr på utmarksbeite har en høy korrelasjon med antall 	jordbruksbedrifter	, 	
som allerede ligger inne i modellen. 	Vi vil derfor	 i liten grad forklare en større del 	
av utgiftsvariajonene 	ved å inkludere antall jordbruksbedrifter 	som hadde 	
husdyr på utmarksbeite i modellen.	 	
 	 	 	
22 Sonekriteriet er innbyggernes summerte avstander fra senter i egen grunnkrets til senteret i sonen. 
Hver sone er	 om lag 2	 000 innbyggere, for å fange opp en gjennomsnittlig skolekrets. Hver sone er igjen 	
delt opp i grunnkretser. Kriteriet nabo er innbyggernes reiseavstand fra senter i egen grunnkrets til senter 
i nærmeste nabokrets summert for alle innbyggerne.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	59	 	 	 	 	 	 	92	 	
 	Utgifter knyttet til skogbruk	. Vi står igjen med at kommunen	es total	areal fanger 	
opp kommunenes utgifter knyttet til skogbruk. Som drøftet i avsnitt 8.2 har vi 
data for produktive skogarealer, årlig av	virkning	 og antall aktive skogeiere. 	
Produktive skogarealer slår best ut i modellen av disse tre alternativene. 	Ved å 	
studere korrelasjonsmatrisen i vedlegg H finner vi at produktive skog	arealer er 	
variabelen som samvarierer mest med kom	munenes total	areal. Ford	elen med 	
produktive skogareal er at den i liten grad stjeler opp	merksomhet fra korrigerte 	
frie inntekter, siden korrelasjonen er lik 0,13	, samt fungerer godt sammen med	. 	
ant	all 	jordbruksbedrifter	 (korrelasjon lik 0,40)	. 	
Vår analyse 	har identifisert to	 va	riabler 	som kan erstatte 	kommunens totalareal. Nabo	-	
kriteriet fanger opp avstandsulemper knyttet til spredt bosetning, mens produktivt 
skogareal 	fanger opp 	kommunenes utgifter knyttet til veiledning og pådriver overfor 	
skogeiere, samt forvaltning og kontro	ll av de økonomiske virkemidlene rettet mot skog	-	
bruk.	 Siden de to kriteriene teoretisk sett fanger opp ulike forhold er det naturlig å teste 	
dem begge.	 Inkluderes begge to ser vi fra vedlegg G at nabokriteriet ikke er signifikant 	
positivt, med en t	-verdi 	lik 1,55. I valget mellom én av de to forklaringsvariablene finner 	
vi at produktive skogarealer forklarer mest variasjon	, med en t	-verdi på 6,76 istedenfor 	
3,11	. Det tyder på at kommunenes utgifter knyttet til skogbruk 	er mer framtredende enn 	
utgifter knyt	tet til reiseavstander.	 	
Modell 4 viser effekten av å bytte ut kommunenes areal med produktive skogarealer. Fra 
tabellen ser vi at	 den estimerte koeffisienten t	il et dekar skogareal 	er lik	 1 krone og 11 	
øre	, som har en t	-verdi lik 6,76	. Det faktum at 	produktive skogareal i liten grad 	
samvari	erer med korrigerte frie inntekter og antall jordbruksbedrifter 	taler for at 	
koeffisientverdien i liten grad blir påvirket av verdien på de andre kontrollvariablene. Vi 
kan derfor forvente at denne kriteriesammensetningen vil resultere i at koeffisient	-	
verd	iene er mer stabile over tid enn alternativene. 	 	
Vår vurdering 	er 	at 	produktive skogarealer teoretisk sett også	 er en bedre indikator på 	
den generelle skogaktiviteten i kommunene enn kommunens totalareal.	 Selv om 	
kommuner med mye areal i gjennomsnitt har m	er skog enn mindre kommuner finnes 	
det eksempler på kommuner i Nord	-Norge som er store i areal men som ikke har skog. 	
Vi tror også at produktive skogarealer er mer treffsikker 	indikator 	enn alternativene når 	
det gjelder 	fange opp kommunenes ressursbruk ret	tet mot skog. Variabelen sier ikke 	
bare noe om faktisk aktivitet i skogbruket i kommunen, men fanger også opp potensialet 
for å få til 	skog	aktivitet	. Både faktisk og potensiell aktivitet kan påvirke kommunens 	
veiledning og pådriverinnsats mot skogeiere og 	ressursbruk knyttet forvaltning av de 	
økonomiske virke	midlene rettet mot skogbruk.	 	
For å undersøke om modellen kan bli enda bedre har vi 	tatt utgangspunkt i modell 4 og 	
testet alle hypotesene som	 er nevnt i avsnitt 8.1. 	Resultatene av å inkludere én og én	 av 	
disse variablene er dokumentert i vedlegg G. Nærmere undersøkelse viser imidlertid at 
alle variablene som er testet har en høy korrelasjon med antall 	jordbruksbedrifter	, 	
produktive skogarealer og/eller korrigerte frie inntekter. 	Ved å inkludere en ekst	ra 	
forklaringsvariabel 	risikerer vi å 	forklare variasjon som allerede er forklart ved antall 	
jordbruks	bedrifter, produktive skogarealer eller korrigerte frie inntekter. D	et taler for at 	
modell 4 er vårt beste alternativ	, og at det ikke finnes noen god	 kri	teriesammen	setning	 	
(modell) 	med fire forklaringsvariabler	.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	60	 	60	 	
Hvis vi allikevel velger å se bort fra 	at 	samvariasjon mellom forklaringsvariablene er et 	
problem finner vi 	at 	modell 5, med antall landbruks	eiendommer, er det beste 	
alternativet. 	Koeffisienten til	 antall	 land	brukseiendom	 er estimert til å være lik	 738,4 	
kroner og	 ha en t	-verdi på 	3,69	. Koeffisienten	, som 	fange	r opp at den kommunale land	-	
bruks	forvaltningen også har arbeid relatert til landbrukseiendommer som	 ikke er i drift	, 	
stjeler imidlertid oppmerk	somhet fra både antall jordbruksbedrifter og produktive 	
skogarealer. 	Det 	er derfor	 ikke formålstjenlig å vise effekten av å inkludere flere for	-	
klarings	variabler.	 	
9.3	 Estimeringsresultater for 2011	 	
Vi har samlet i	nn utgiftsdata for 2011 og 2012. Selv om gjennomgangen av spørre	under	-	
søkelsen og føringspraksisen i KOSTRA, se kapittel 5, taler for at kvaliteten på utgifts	-	
dataene øker over tid er d	et interessant å se hvordan våre	 foretrukne modell	varianter	 	
blir påvir	ket av å endre estimeringsår til 2011. 	 	
Resultatet av å estimere 	våre	 foretrukne modell	varianter	 med data 	for 2011 er gjengitt i 	
Tabell 9.2. 	Som vi ser fra tabellen er alle	 koeffisientene signifikante, 	samt har samme 	
fortegn og størrelsesorden som 2012	-koe	ffisientene. Det eneste avviket 	med en 	
signifikant betydning 	er at koeffisienten til landbrukskriteriet i 2011 nesten er lik ¼ av 	
koeffisienten som er estimert	 for 2012	-data. Årsaken kan skyldes 	at variabelen sam	-	
varierer med korrigerte frie inntekter.	 	
Koef	fisientene er også relativt stabile i form av at koeffisientverdiene varierer lite fra 	
Tabell 9.1 til 9.2	. I den sammenheng er det verdt å nevne at vi skal forvente en generell 	
økning i de estimerte koeffisientene fra 2011 til 2012 som følge av lønn	- og pr	isvekst	. 	
Tabell 	9.2 	Effekter av variabler som påvirker kommunenes utgifter til land	-	
bruks	forvaltning, estimeringsår 2011	* 	
Forklaringsvariabel	 	Modell 1	 	Modell 2	 	Modell 3	 	Modell 4	 	Modell 5	 	
Konstant	 	605,1	 	-43	2,0	 	50,1	 	-377,1	 	-283,7	 	
 	(3,84	) 	(3,88	) 	(0,	40	) 	(3,57	) 	(2,54	) 	
Landbrukskriteriet	 	1.197,8	 	- 	- 	- 	- 	
 	(12,68	) 	 	 	 	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 	- 	9.974,3	 	8.481,6	 	8.690,0	 	7,738,4	 	
 	 	(20,29	) 	(16,82	) 	(17,12	) 	(12,13	) 	
Kommunenes totalareal	 	- 	- 	234,0	 	- 	- 	
 	 	 	(7,12	) 	 	 	
Produktive skogarealer	 	- 	- 	- 	1,1	2 	0,97	 	
 	 	 	 	(6,33	) 	(5,25	) 	
Antall landbrukseiendommer	 	- 	- 	- 	- 	507,2	 	
 	 	 	 	 	(2,43)	 	
Korrigerte frie inntekter	 	-0,01	 	0,01	 	0,00	 	0,01	 	0,01	 	
 	(2,89	) 	(4,19	) 	(0,31	) 	(3,75	) 	(2,	44	) 	
R2-justert	 	0,352	 	0,570	 	0,6	26	 	0,6	15	 	0,6	21	 	
Antall ob	servasjoner	 	337	 	337	 	337	 	337	 	337	 	
*T	-verdier i parentes. De estimer	te koeffisientene er målt i 2011	-kroner. Kommunenes utgifter er lik netto 	
driftsutgifter. Kilde: Vista Analyse

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	61	 	 	 	 	 	 	92	 	
9.4	 Kriterier som fanger opp utgiftsbehovet	 	
Basert på statistisk analyse av netto d	riftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning 	
presenterer vi nedenfor våre anbefalinger 	om hvilke 	kriterier 	vi mener fanger op 	
utgiftsvariasjonene på best måte.	 Siden valg av kriterier må veies opp mot inntekts	-	
systemets kompleksitet (uttrykt med antall 	kriterier) presenterer vi en meny av 	
valgmuligheter. Menyen er presentert i Tabell 9.3.	 	
Vår analyse taler for at kvaliteten på KOSTRA	-data som føres på funksjon 329 har økt 	
over tid. Det taler for at departementet bør legge til grunn 	estimerte koeffisiente	r for 	
2012	, dokumentert i Tabell 9.1,	 ved beregning av kriterievekter.	 	
Tabell 	9.3 	Meny av anbefalte kriterier	 	
 	
Et kriter	ium	 	
(modell 2)	 	
To kriterier	 	
(modell 4)	 	
Tre kriterier	 	
(modell 5)	 	
Antall jordbruksbedrif	ter	 	X 	X 	X 	
Produktive skogarealer	 	 	X 	X 	
Antall landbrukseiendommer	 	 	 	X 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Vår anbefaling er at 	følgende variabler (senere omtalt som kriterier) for	klarer utgifts	-	
behovet til kommunal landbruks	forvaltning:	 	
 	Antall 	jordbruksbedrifter	. Kriteriet skal fange opp landbruksforvaltningens arbeid 	
innen tradisjonelt landbruk	 og 	forvaltnings	arbeid gjennom brukernes behov for 	
veiledning og oppfølging	. 	
 	Produktivt skogareal	. Kriteriet skal fange opp kommunenes utgifter knyttet til 	
veiledning og påd	river overfor skogeiere, samt forvaltning og kontroll av de 	
økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruk.	 	
 	Antall landbrukseiendommer.	 Kriteriet antall landbrukseiendommer skal fange 	
opp at den kommunale landbruksforvaltningen også har arbeid relatert til 
landbrukseiendommer som ikke er i drift, både i forbindelse med lovsaker og 
samarbeidstiltak.	 	
Ut fra analysen av utgiftsbehov, drøfting i avsnitt 8.1 og estimeringsresultater i avsnitt 
9.2 og 9.3, mener vi modell 4 er modellen som best fanger opp kommunenes 	utgifts	-	
behov til landbruksforvaltning. De reelle alternativene er modell 2 og modell 5. 
Svakheten med modell 2 er at denne modellen ikke fanger opp kommunenes utgifter 
knyttet til skogbruk. 	Ved å ikke inkludere variabelen i fordeling av utgifter kan man 	
risikere et ´utelatt variabel´	-problem ved at typiske skogbruks	kommuner ikke får kom	-	
pensert for utgiftsbehovet. Svakheten med modell 5 er at det er en relativt høy 
korrelasjon mellom antall jordbruksbedrifter og antall landbrukseiendommer. Ved å gå 
for de	nne modellversjonen 	risikere	r man å overvurdere utgiftsbehovet	. 	
Vår vurdering er at de to kriteriene antall jordbruksbedrifter og produktive skogarealer 
fanger opp forhold som påvirker utgifter til kommunal landbruks	forvaltning. Begrunn	-	
elsen for	 vår anbefaling er at begge kriteriene:

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	62	 	62	 	
 	Er treffsikre.	 Kriteriene 	er 	treffsikre (valide) i forhold til det de er ment å fange 	
opp. De fanger opp kommunenes utgifter til tradisjonelt landbruk og skogbruk.	 	
 	Er objektive. 	De to kriteriene kan i liten grad påvirke	s av kommunenes egne 	
prioriteringer.	 	
 	Et tilgjengelige. 	Departementet 	samler inn statistikk over a	ntall 	jordbruks	-	
bedrifter	 (siden variabelen 	ligger i	nne i dagens landbrukskriterium)	 og 	
variabelen produktive skogarealer publiseres årlig i Statistisk sentralbyrås 
statistikkbank.	 	
 	Er stabile over 	tid. 	Selv om variablene har store variasjoner mellom kommuner er 	
de relativt stabile over tid, varierer lite fra år til år. Dette bidrar til at kriteriene 
skaper 	forutsigbarhet i kommunenes budsjettering og økonomiplanlegging.	 	
I tillegg viser de estimerte 	koeffisientene for antall jordbruksbedrifter og produktive 	
skog	arealer at de er stabile over tid.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	63	 	 	 	 	 	 	92	 	
10	 Konsekvenser av anbefalte kriterier	 	
Vi er også bedt om å gi svar på i	 hvilken grad det 	er 	sammenheng mellom utgifter til 	
landbruksområdet og beregna utgifts	behov til landbruksforvaltningen i kommunene 	
gjennom det kommunale inntekts	system	. I dette kapittelet svarer vi på dette spørsmålet.	 	
10.1	 Forholdet 	mellom	 faktiske utgifter og beregnet utgiftsbehov	 	
Som nevnt i 	kapittel 9	 kan 	utgiftsbehovet til kommunal landbru	ksforvaltning forklares 	
ved hjelp av	 tre modeller (sammensetning av kriterier):	 	
1. Modell 2	 – Antall 	jordbruksbedrifter	 	
2. Modell 4	 – Antall 	jordbruksbedrifter	 og produktive skogarealer	 (vår anbefaling)	 	
3. Modell 5	 – Antall 	jordbruksbedrifter	, produktive skogareal	er og antall landbruks	-	
eiendommer	 	
I Figur 10.1	 viser vi forholdet mellom netto driftsutgifter per innbygger 	til kommunal 	
landbruksforvaltning 	og 	predikert	 utgifts	behov per innbygger for de 340 kommunene vi 	
har utgiftstall for	. Selv om vår anbefaling er at 	departementet benytter modell 4 har vi 	
også valgt å vise 	resultatene av å bruke 	de to andre alternativene (modell 2 og 5). 	 	
Figur 	10	.1 	Plottdiagram 	- netto driftsutgifter mot beregnet utgiftsbehov for de 	
fe	m foretrukne kriteriekombinasjonene, målt i kroner per innbygger	 	
A – Modell 2	 	
 	
B – Modell 4	 (vår anbefaling)	 	C – Modell 5	 	
 	 	
N = 340. Kilde: KOSTRA og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 y = 0,6821x
R² = 0,4465	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
-500	 -	 500	 1 000	 1 500	 2 000	 2 500	Beregnet utgiftsbehov, per 	
innbygger	
Netto driftsutgifter per innbygger y = 0,7313x
R² = 0,4956	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
-500	 -	 500	 1 000	 1 500	 2 000	 2 500	Beregnet utgiftsbehov, per 	
innbygger	
Netto driftsutgifter per innbygger y = 0,7952x
R² = 0,4747	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
-500	 -	 500	 1 000	 1 500	 2 000	 2 500	Beregnet utgiftsbehov, per 	
innbygger	
Netto driftsutgifter per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	64	 	64	 	
Utgiftsbehovet 	for de tre modellene 	predikeres ved	 å sette inn de estimerte 	
koeffisientene i tabell 9.1	 samt verdiene for forklaringsvariablene	 (unik	e verdi	er	 for 	
hver kommune) 	i likningen som er dokumentert innledningsvis i	 kapittel 8. 	Et viktig 	
poeng er at vi har ekskludert den delen av likningen som er	 knyttet til korrigerte frie 	
inntekter når vi beregner utgiftsbehovet. Årsaken til dette er at utgiftsbehovet ikke 
avhenger av om kommunen er rik eller fattig.	 	
Delfigur A viser forholdet mellom netto driftsutgifter og 	predikert 	utgiftsbehov 	for de tre 	
mode	llene (modell 2, 4 og 5)	. Som vi ser fra delfigurene A	-C er det generelle inntrykket 	
at det 	predikerte	 utgifts	behovet er lavere enn faktiske utgifter	. Siden utgiftsbehovet 	skal 	
fange opp kommunenes utgifter 	knyttet til	 lovpålagte landbruks	oppgaver, ikke kom	-	
munenes pr	ioritering av området, forventer vi at 	utgiftsbehovet er lavere enn faktiske 	
utgifter.	 	
Det er imidlertid slik at utgifts	behovets andel av faktiske utgifter	 øker med ant	all 	
variabler som inkluderes	. Ved å inkludere et kriterium (modell 2), 	Antall jordbruks	-	
bedrifter, 	utgjør utgiftsbehovet i gjennomsnitt 	68,2	 prosent av faktiske utgifter	. Bruker 	
man derimot tre kriterier utgjør det beregnede utgiftsbehovet i gjennomsnitt 7	9,5 	
prosent av faktiske utgifter. En forklaring på dette kan være at	 korrigerte frie inntekter 	
får	 en lavere koeffisientverdi, og dermed en mindre å si, når vi inkluderer flere variabler 	
som for	klarer utgiftsbehovet.	 	
Det er verdt å påpeke at 	flere	 kommune	r har høyere beregnede utgifts	behov enn 	
faktiske utgifter. 	Under forutsetning om at våre utgiftstall er riktige 	impliserer 	dette 	at 	
noen 	kommunene bruker mindre ressurser på land	bruks	forvaltningen enn hva man 	
skulle forvente	. Det kan skyldes at kommunen	e løser de samme landbruksoppgavene 	
med mindre ressurser (er effektive)	, ikke løser alle landbruks	oppgavene de skal løse 	
(ikke 	tar 	landbruksoppgavene på alvor)	 og/eller på en eller annen måte er atypiske	. Vi 	
har ingen mulighet til å kontrollere hvilken av	 årsakene som er 	mest 	framtredende.	 	
For å få mer kunnskap om omfanget gir vi i 	Figur 10.	2 en oversikt over andelen av 	
kommunene som har et høyere beregnet utgiftsbehov	 enn faktiske utgifter	. 	
Figur 	10	.2 	Prosentandel av kommunene som har høyere beregnet utgiftsbehov 
enn faktiske	 utgifter	, og gjennomsnittlig avvik i	 kroner per innbygger	 	
 	
N= 340. Kilde: Vista Analyse	 43,8	46,2	
58,2	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Modell 2	Modell 4	Modell 5	Gjennomsnittlig avvik, kroner per 	
innbygger	
Andel av kommunene med 	
utgiftsbehov høyere enn faktiske 	
utgifter. i prosent	
Andel av kommunene med høyere utgiftsbehov
Gjennomsnittlig avvik i kroner per innbygger (venstre akse)

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	65	 	 	 	 	 	 	92	 	
Figuren viser at	 fra 	en betydelig andel av kommunene har høyere beregnet utgiftsbehov 	
enn faktiske utgifter.	 Eksempelvis har 	58,2 prosent av kommune	ne et høyere utgifts	-	
behov når vi legger til grunn modell 5 	med 	tre fordelings	kriterier.	 	
Det faktum at 	beregnet utgiftsbehov er større enn faktiske utgifter i noen kommuner 	
innebærer at disse kommunene sannsynligvis får/vil få mer i overføringer fra staten enn 
de faktisk bruker på landbruksforvaltning. Siden ingen kommune er lik og kommuner 
velger å løse la	ndbruksoppgaver på ulike måter er det naturlig å forvente dette.	 Det er 	
imidlertid betryggende at gjennomsnittlig avvik mellom faktiske utgifter og predikert 
utgiftsbehov for kommuner som har høyere utgiftsbehov er relativt liten, mellom 40 og 
60 kroner pe	r innbygger.	 	
10.2	 Samle	de	 utgiftsbehov til kommunal landbruks	forvaltning	 	
Det er også	 interessant å summere beregnet utgiftsbehov for alle 428 kommuner for å 	se 	
hvordan det forholder seg til ram	men som omfordeles med landbrukskriteriet i dag. 	Det 	
er imidlertid viktig å presisere 	at det ikke er slik rammen til landbruksforvaltning 	
fastsettes i inntektssystemet. R	ammen	 som fordeles til landbruk	sforvaltning	 avgjøres av 	
hvor mye som avsettes til komm	unesektoren på statsbudsjettet og 	størrelsen på	 	
kommunenes landbruksforvaltning	 i forhold til	 kommunenes	 totale utgifts	behov.	 Hen	-	
sikten med å summere utgiftsbehov for alle kommunene handler derfor kun om få mer 
innsikt i hvor godt de tre modellene forkla	rer utgiftsvariasjonene i sektoren. 	 	
Figur 10.	3 viser 	summert 	utgiftsbehov 	til landbruksforvaltning 	for alle norske 	
kommuner for de ulike kriter	iesammensetningene	 (modell 2, 4 og 5)	. Som vi ser fra 	
figuren er beregnet utgiftsbe	hov ved en til fire kriterier mindre enn dagens 	ramme på 	
650 millioner kroner	. 	
Figur 	10	.3 	Netto driftsutgifter og 	summert	 utgiftsbehov 	(for de 	tre	 modell	-	
versjonene	) for alle kommuner	, målt i tusen kroner	 	
 	
N = 428. 	Kilde: KOSTRA og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Som vi ser fra figuren 	er summert utgiftsbehov betydelig høyere for modell 5 enn for 	
modell 2 og 4. Årsaken til dette er at den ekstra forklaringsvariabelen i modell 5, antall 
landb	rukseiendommer, stjeler oppmerksomhet fra korrigerte frie inntekter. Følgelig vil 	
det beregnede utgiftsbehovet for kommuner med landbrukseiendommer	, alt annet likt, 	
bli høyere og det summerte utgiftsbehovet øker. Forskjellen mellom summert utgifts	-501 
518 	
573 	
650 	
 -	 200	 400	 600	 800	
Modell 2
Modell 4
Modell 5	
Omfordelt med	
Landbrukskriteriet i 2013	
Millioner kroner

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	66	 	66	 	
behov i 	modell 2	 og 	4 er kun lik 17 millioner, det er 	små 	tall når vi snakker om	 	
summe	rte utgiftsbehov	 for 428 kommuner.	 Dette forteller oss at ved å gå fra modell 2 til 	
4 vil rammen som fordeles til landbruksforvaltning bli fordelt på en annen og etter vår 
vurdering 	på en bedre	 måte.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	67	 	 	 	 	 	 	92	 	
11	 Op	psummering og a	nbefalinger	 	
11.1	 Det er store variasjoner i utgiftene mellom kommunene	 	
Det er store forskjeller i netto driftsutgifter per innbygger til landbruksforvaltningen 
mellom kommunene, jf. 	Figur 	11.1	. I 2012 hadde	 Sirdal netto driftsutgifter på 2.113 	
kr	oner per innbygger	, mens Utsira har netto driftsutgift	er	 på minus 46 kroner per 	
innbygger.	 23 	
Figur 	11	.1 	Kommunenes netto driftsutgifter til landbruksforvaltning	 i 2012, per 	
innbygger	 	
 	
N = 340. Kilde: KOSTRA,	 SSBs befolkningstall og spørreundersøkelsen, bearbeidet av Vista Analyse	 	
De store forskjellene skyldes 	at noen kommuner har relativt mye jordbruk og skogbruk 	
samtidig som de benytter sin økonomiske handlefrihet til å prioritere tjenesteområdet. 
Det finnes	 også eksempler på kommuner som verken har jordbruksarealer i drift eller 	
produktive skogarealer. For disse kommunene gir det lite mening å sette av ressurser til 
landbruksforvaltning.	 	
11.2	 Tre modeller som kan forklare utgiftsbehovet	 	
Basert på statistisk analy	se av netto driftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning 	
presenterer vi nedenfor våre anbefalinger til	 kriterier 	som departementet kan bruke 	til 	
å fange opp utgifter til sektoren i inntekt	ssystemet. Siden valg av kriterier må veies opp 	
mot inntektssyst	emets kompleksitet (uttrykt med antall kriterier) presenterer vi en 	
meny av valgmuligheter. Menyen er presentert i	 Tabell 11.1	. 	
Vår analyse taler for at kvaliteten på KOSTRA	-data som føres på funksjon 329 har økt 	
over tid. Det taler for at departementet bø	r legge til grunn estimerte koeffisienter for 	
2012, dokumentert i Tabell 9.1, ved beregning av kriterievekter.	 	
 	 	 	
23 I følge KOSTRA er å	rsaken til at Utsira 	kommune 	hadde 	negative 	netto driftsutgifter per innbygger i 	
2012 at de mottok mer i refusjon fra staten (20.000 kroner på art 700 	– Refusjon fra Staten) enn de kjøpte 	
tjenester for (10.000 kroner på art 350 	– Kjøp fr	a kommuner).	 Gjennomsnitt	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
Utsira	Meland	Loppa	
Herøy (Nordl.)	
Nesodden	
Nittedal	
Os (Hord.)	
Skien	
Holmestrand	
Ullensaker	Randaberg	
Hole	Vikna	Førde	
Austevoll	Balsfjord	Ringsaker	Songdalen	
Hof	
Nome	Verran	Finnøy	Bjugn	
Sel	Gol	
Salangen	
Rødøy	Eidfjord	Gaular	Åmli	
Naustdal	
Tolga	Luster	Rollag	
Netto driftsutgifter til kommunal 	landbruksforvaltning per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	68	 	68	 	
Tabell 	11	.1 Meny av anbefalte kriterier	 	
 	
Et kriter	ium	 	
(modell 2)	 	
To kriterier	 	
(modell 4)	 – vår 	
anbefaling	 	
Tre kriterier	 	
(modell 5)	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 	X 	X 	X 	
Produktive skogarealer	 	 	X 	X 	
Antall landbrukseiendommer	 	 	 	X 	
Kilde: Vista Analyse	 	
11.3	 Antall 	jordbruksbedrifter	 og produktive skog	arealer	 fanger opp 	
utgiftsbehovet på best måte 	 	
Ut fra analys	en av utgiftsbehov, drøfting i avsnitt 8.1 og estimeringsresultater i avsnitt 	
9.2 og 9.3, mener vi modell 4 er modellen som best fanger opp kommunenes utgifts	-	
behov til landbruksforvaltning. De reelle alternativene er modell 2 og modell 5. 
Svakheten med mod	ell 2 er at denne modellen ikke fanger opp kommunenes utgifter 	
knyttet til skogbruk. 	Ved å ikke inkludere variabelen i fordeling av utgifter kan man 	
risikere et ´utelatt variabel´	-problem ved at typiske skogbruks	kommuner ikke får kom	-	
pensert for utgiftsbeh	ovet. Svakheten med modell 5 er at det er en relativt høy 	
korrelasjon mellom antall jordbruksbedrifter og antall landbrukseiendommer. Ved å gå 
for denne modellversjonen 	risikerer man å overvurdere utgiftsbehovet. 	 	
Vår vurdering er at de to kriterie	ne antall jordbruksbedrifter og produktive skogarealer 	
fanger opp forhold som påvirker utgifter til kommunal landbruks	forvaltning	: 	
 	Antall 	jordbruksbedrifter	. Kriteriet skal fange opp landbruksforval	tningens arbeid 	
innen tradisjonelt landbruk	 og 	forvaltnings	arbeid gjennom brukernes behov for 	
veiledning og oppfølging	. 	
 	Produktivt skogareal	. Kriteriet skal fange opp kommunenes utgifter knyttet til 	
veiledning og pådriver overfor skogeiere, samt forvaltni	ng og kontroll av de 	
økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruk.	 	
Begrunnelsen for vår anbefaling er at begge kriteriene:	 	
 	Er t	reffsikre.	 Kriteriene 	er 	treffsikre (valide) i forhold til det de er ment å fange 	
opp. De fanger opp kommunenes utgifter til tradisjonelt landbruk og skogbruk.	 	
 	Er objektive. 	De to kriteriene kan i liten grad påvirkes av kommunenes egne 	
prioriteringer.	 	
 	Et tilg	jengelige. 	Departementet 	samler inn statistikk over a	ntall 	jordbruks	-	
bedrifter	 (siden variabelen 	ligger i	nne i dagens landbrukskriterium)	 og 	
variabelen produktive skogarealer publiseres årlig i Statistisk sentralbyrås 
statistikkbank.	 	
 	Er stabile over tid. 	Selv om variablene har store variasjone	r mellom kommuner er 	
de relativt stabile over tid, varierer lite fra år til år. Dette bidrar til at kriteriene 
ikke skaper uforutsigbarhet i kommunenes budsjettering og økonomiplanlegging.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	69	 	 	 	 	 	 	92	 	
11.4	 Utgiftsbehovet utgjør 73,1 prosent av faktiske utgifter	 	
Ved å legge	 til grunn antall 	jordbruksbedrifter	 og produktive skogarealer for å forklare 	
kommunenes utgiftsbehov til kommunal landbruksforvaltning, 	i vår anbefaling, finner vi 	
at utgiftsbehovet i gjennomsnitt utgjør 73,1 prosent av faktiske utgifter. Sammenhengen 
mel	lom de to størrelsene er gjengitt i Figur 11.1.	 	
Figur 	11	.2 	Sammenheng mellom utgifter til landbruksområdet og beregnet 
utgiftsbehov, kroner per innbygger	 	
 	
N = 340. Kilde: KOSTRA og spørreundersøkelsen, bearbe	idet av Vista Analyse	 	
Det er 	fire kommuner som skiller seg ut ved at de har høye netto driftsutgifter per inn	-	
bygger, og et relativt lite beregnet utgiftsbehov. Disse er merket med rød sirkel i Figur 
11.1. De fire kommunene Sirdal, Hattfjelldal, Åseral og 	Tydal. Alle disse kommunene er 	
vannkraftkommuner og har et betydelig høyere økonomisk handlingsrom enn gjennom	-	
snittskommunen. Det er derfor nærliggende å tro at disse fire kommunene har valgt å 
bruke sitt relativt store handlingsrom til å prioritere landb	ruksforvaltning.	 	
11.5	 Anbefalinger	 	
Dette arbeidet leder frem til to overordnede anbefalinger: 	 	
 	Gjør det lettere for kommunene å føre riktig i KOSTRA.	 Vi finner at om lag 30 	
prosent av kommunene feil	fører utgifter til landbruks	forvaltning i KOSTRA. 	
Feilføringe	ne innebærer i all hovedsak at land	bruks	utgiftene, som egentlig skal 	
føres på funksjonskonto 329, er blitt ført på 	andre funksjonskontoene	 120 	
(Administrasjon), 320 (Kommunal næringsvirksomhet), 325 (Tilrette	legging og 	
bistand for næringslivet) og 360 	(Naturforvaltning og friluftsliv). 	Vi anbefal	er 	at 	
KOSTRA	-veilederen 	forbedres ved at man i større grad tydeliggjør hva som er 	
kommunale landbruksoppgaver. KOSTRA	-veilederen bør fokusere på å informere 	
KOSTRA	- og landbruksansvarlige om typiske feilføringer	 som er identifisert i 	
dette prosjektet.	 I avsnitt 5.4 oppsummeres typiske feilføringer.	 	
 	Bytt ut landbrukskriteriet. 	Analyse	n av utgiftsbehov	 forteller oss at antall 	
jordbruksbedrifter	 og produktive skogarealer fanger opp utgiftsbehovet på en y = 0,7313x
R² = 0,4956	
-500	
 -	
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500	
-500	 -	 500	 1 000	 1 500	 2 000	 2 500	Beregnet utgiftsbehov, per 	
innbygger	
Netto driftsutgifter per innbygger

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	70	 	70	 	
bedre måte. V	år anbefaling er derfor at landbrukskriteriet byttes ut med 	antall 	
jordbruksbedrifter	 og produktive skogarealer.	 Dette vil bidra til at utgifts	-	
variasjoner mellom kommuner fanges opp på en bedre måte i utgifts	utjevningen i 	
inntektssystemet.	 	
Avslutningsvis	 er det verdt å minne om at 	denne	 analyse	n og konklusjonene	 som 	
trekkes	 i stor grad er basert på utgiftsdata for 2012. Våre funn tilsier at 	kvaliteten på 	
dataene i KOSTRA blir bedre og bedre fra år til år. 	Selv om dette prosjektet bidrar til en 	
betydelig ø	kt kunnskapsgrunnlag før den 	planlagte revideringen av det kommunale 	
inntektssystem i 2016	, mener vi fortsatt at det er 	viss usikkerhet knyttet til hvilke 	
kriterier som fanger opp utgiftsbehovet til kommunal landbruksforvaltning på best 
måte. Vår anbefalin	g er at LMD initierer et tilsvarende prosjekt om to år, i 2015	, og 	
undersøker om kriteriesammensetningen vi anbefaler i dette prosjektet fortsatt holder 
stand.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	71	 	 	 	 	 	 	92	 	
Referanser	 	
Aaberge, R. og A	. Langørgen (2003): 	Fiscal and spending behavior of local g	overnment	s: 	
Identification of price effects when p	rices are not 	observed	, Public Choice 117, 125	-161.	 	
ECON (2010): 	Lokale ruter for kollektivtransport i inntektssystemet for fylkeskommunene	, 	
Econ	-rapport 2010	-004.	 	
KRD (2012): 	Regnskapsrapportering i KOSTRA 	– Veiled	ning for regnskapsåret 2013	, URL	: 	
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/Hovedveileder2013.pdf	. 	
Langørgen, A. og R. Aaberge (2001):	 KOMMODE II estimert på data for 1998	, Notater 	
2001/6, Statistisk sentralbyrå.	 	
Langørgen, A., T.A. Galloway, M. Mogstad og R. Aaberge (2005):	 Sammenlikning av 	
simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd	, Rapporter 2005/25, 	
Statistisk sentralbyrå.	 	
Langørgen, A., Pedersen S. og R. Aaberge (201	0): 	Stabilitet i kommunenes økonomiske 	
atferd 2001	-2008	, SSB	-rapport 25/2010	. 	
Langørgen, A. og R. Aaberge (2011): 	Gruppering av kommuner etter folkemengde og 	
økonomiske rammebetingelser 2008	, SSB	-rapport 8/2011	. 	
Langørgen, A. (2011): 	Alternative metoder 	for beregning av kostnadsnøkler for 	
utgiftsutjevning mellom kommuner	, SSB	-rapport 23/2011.	 	
NOU (1996:1): 	Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og 	
fylkeskommuner	, Kommunal	- og regionaldepartementet. 	 	
NOU (2005:18): 	Fordeling, forenkling,	 forbedring 	– Inntektssystemet 	for kommuner og 	
fylkeskommuner	, Kommunal	- og regionaldepartementet. 	 	
Nybakk E., P. Crespell, E. Hansen og A. Lunnan (2009): 	Antecedents to forest owner 	
innovativeness: An investigation of the non	-timber products and services 	sector	, Forest 	
Ecology and Manangement 257 (2009), 608	-618	. 	
Pedersen, S. (2008): 	Kommunenes økonomiske atferd 2001	-2007	, SSB	-notat 60/2008	. 	
Pedersen, S., 	M. Tofteng, R. Røtnes, M. D. Nielsen og J. M. Skjelvik	 (2012	): 	Evaluering av 	
tilskudd som skal bidra t	il økt produksjon og forbruk av økologisk mat	, VA	-rapport 	
2013/36. 	 	
St.prp. nr 66 (2002	-2003): 	Kommuneproposisjonen 2004	, Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
St.prp. nr.124 (2009	-2010): 	Kommuneproposisjonen 2011	, Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
St.prp.	 nr.1 (20	12	-201	3): 	Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013 	– 	
Grønt hefte	, Kommunal	- og regionaldepartementet.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	72	 	72	 	
Vedlegg 	A	 – Informanter	 	
For å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og kunne analysere utgiftsbruken til 
kommunal landbruksf	orvaltning har vi vært i kontakt med og fått informasjon fra en 	
rekke personer. 	Personene vi har vært i kontakt med 	er listet opp i t	abellen	 under.	 	
Navn	 	Etat	/kommune	 	Medlem av 
KOSTRA	-	
arbeidsgruppe	, 	
landbruk	 	
Anne Beate Hekland	 	Tønsberg kommune	 	X 	
Anne Brit	 Thorud	 	Statistisk sentralbyrå	 	 	
Anne	-Berit Ulstad	 	Landbruks	- og matdepartementet	 	X 	
Astrid	-Elin Hasle	 	Statens landbruksforvaltning	 	X 	
Audun Langørgen	 	Statistisk sentralbyrå	 	 	
Aud	-Sissel Meringdal	 	Landbruks	- og matdepartementet	 	 	
Berit Bjørlo	 	Statistisk se	ntralbyrå	 	X 	
Guldbrand Johannesen	 	Gran kommune	 	X 	
Håvard Gulliksen	 	Statens landbruksforvaltning	 	 	
Jan Arne Alstad	 	Midtre Namdal samkommune	 	 	
Jan Terje Strømsæter	 	Statens landbruksforvaltning	 	X 	
Jon Løyland	 	Statens landbruksforvaltning	 	 	
Jostein Ohm	 	Statens	 landbruksforvaltning	 	 	
Karen Byrhagen	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	 	
Liv Kirsten Eide	 	Gjerstad og Risør interkommunale samarbeid	 	 	
Mette Kartevoll	 	Vennesla kommune	 	 	
Ole Osvald Moss	 	Statistisk sentralbyrå	 	X 	
Sissel Ferstad	 	Kommunal	- og regionaldepar	tementet	 	X 	
Svein Holmstvedt	 	Statistisk sentralbyrå	 	X 	
Åse Marie Rusaanes	 	Landbruks	- og matdepartementet	 	X

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	73	 	 	 	 	 	 	92	 	
Vedlegg 	B	 – Presisering av k	ommunenes oppgaver på 	
landbruks	- og matområdet	 	
Under følger en oversikt over kommunenes oppgaver på landbruks	- og matom	rådet per 	
30. april 2013.	 	
 
Første	instans for produksjonstilskudd i jordbruket	 	
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger 	rettet mot	 	
foretak som driver vanlig j	ordbruksproduksjon	 	
Kommunen skal:	 	
 	gi veiledning om regelverk 	osv	. til jordbruksforetak/søkere	 	
 	behandle søknader/fatte vedtak	 	
 	foreta s	tedlig kontroll 	(hos foretaket) 	 	
 	foreta evt. etterfølgende kontroll (etter vedtak/utbetaling)	 	
 	motta og ta stilling til evt. klager på kommunens vedtak 	 	
 	lage manuelle utbetalingskrav ved et	tersendt dokumentasjon 	 	
 	kvalitetssikre arealtallene på gårdskartene og fra 1. gangs jordregister	, oppdatere 	
Landbruksregisteret.	 	
 	kontrollere og ajourføre meldte endringer («originalvertansvar» for AR5)	 	
 
Første	instans 	– jordbrukets miljøvirkemidler	 	
Miljøvir	kemidlene over jordbruksavtalen hvor kommunen er vedtaksmyndighet om	-	
fatter:	 	
 	Regionale miljøprogram (RMP)	 	
 	Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)	 	
 	Miljøplan i jordbruket	 	
Kommunenes oppgaver	: 	
 	For RMP gjelder samme 	som for produksjonstilskudd ovenfor	 	
 	For	 SM	IL	-ordningen skal kommunen	: 	
- 	utarbeide en flerårig tiltaksstrategi i samarbeid med næringsorganisasjonene	 	
- 	gi veiledning om ordningen og initiere 	prosjekter	 	
- 	behandle og prioritere søknader 	 	
- 	følge opp og kontrollere at innvilgede midler brukes som forutsatt	 	
- 	motta og behandle 	eventuelle	 klager i 	første	instans.	 	
 	Godkjenning av beitelag	 	
Andre miljøoppgaver innenfor landbruk knyttet til annet lovverk:	 	
 	Klima og energiplanlegging

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	74	 	74	 	
 	Kontaktpunkt og tilrettelegger i satsinger som Utvalgte kulturlandskap i 	jordbruket, 	
Verdensarv	områdene 	og utviklingstiltak innen økologisk l	andbruk	 	
 	Forurensingslov	en	 – forurensningssak	er	 som fal	ler naturlig inn under landbruk	 	
 	Naturmangfoldlov	en	 – alle typer arealtiltak	 	
 	Landbrukets 	erstatningsordninger	 (bl.a. klimabetingedes skader, offent	lige pålegg, 	
rognebærmøll, tap av sau på beite) 	– mottak av søknader, kontroll av opplysninger 	
og uttalelse til 	Fylkesmann	 	
 	Beitebruk: Samordne søknader fra kommunens beitelag på FKT	-midler	 og	 	
investeringer i organisert beitebruk	, samt av	gi uttalelser. Bist	å beitelagene i arbeidet 	
med større invetseringer/konflikter	 	
 	Rovvilt / FKT 	– mottak av søknader, kontroll av opplysninger og uttalelse til 	FM	. 	
Arbeid	 i forhold til rovvilt/beitedyr	 	
 	Bekreftelse og registrering av autorisasjonsbevis for plantevernmiddel	 	
 	Tils	ynsmyndigh	et etter forskrift om floghavre	 	
 	Tilsynsmyndighet et	ter forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav	 	
 
Første	instans 	- velferdspolitiske tiltak	 	
Velferdspolitiske virkemidler over jordbruksavtalen hvor kommunen er vedtaks	myndig	-	
het omfatter:	 	
 	Ti	lskudd ved avløsning ferie og fritid 	 	
 	Tilskudd til avløsning 	ved sykdom mv	 	
 	Tidlig pensjon for gardbrukere (	ikke vedtaksmyndighet, men klargjøring av 	
søknader for 	Fy	lkesmannen	) 	
Avløserordningen ferie og fritid er søknadsmessig samordnet med produksjonstilsk	udd.	 	
Søknad om tils	kudd til avløsning ved sykdom m	v. sendes kommunen på eget skjema, og 	
skal bl	ant annet 	omfatte dokumenterte utgifter. Kommunen må her gå gjennom grunn	-	
lags	opplysningene, ta faglig/skjønnsmessig stilling til hver enkelt søknad (noe til	-	
svarende SMIL	-ordningen) og foreta beregninger. Kommunens oppgaver for avløser	-	
ordningene er ellers som for produksjonstilskudd	, beskrevet	 ovenfor.	 	
 
Første	ins	tans 	- juridiske virkemidler 	- lovforvaltning	 	
Kommunen er vedtaksmyndighet for:	 	
 	Jordloven (omdispon	ering og deling, spørsmål om driveplikt, plan for nydyrking)	 	
 	Konsesjonsloven	 	
 	Odelsloven	 	
 	Skogloven	 	
Kommunen	s oppgave er blant annet:	 	
 	gi veiledning om regelverk 	mv	.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	75	 	 	 	 	 	 	92	 	
 	behandle søknader/fatte vedtak (	blant annet	 framskaffe og vurdere grunnlags	-	
opplysninger om 	formålsretting og samfunnsinteresser, 	eventuelle	 saksframlegg for 	
politisk nivå i kommunen)	 	
 	motta og ta stilling til 	eventuelle	 klager på kommunens vedtak	 	
 	rapportere gjennom KOSTRA 	 	
 	behandle dispensasjonssøknad 	– administrasjon av jordleieavtaler 	- drivepl	ikt	 	
 	taksering og priskontroll	 	
Andre lover der kommunen har oppgaver:	 	
 	Naturmangfoldloven 	- vurderinger etter §§ 8 	– 12., 	for eksempel	 arealsaker, 	
nydyrkingssaker, grøftesaker, 	tilskuddsaker	 som berører natur	 	
 	Plan	- og bygningsloven	 	
- 	Arbeid knyttet til landbru	k og jordvern i tilknytning til planoppgaver etter 	
plan	- og bygningsloven	 	
 	Fjell	oven	 	
 	Beiteloven	 	
 	Gjerdeloven	 	
 	Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell	 	
- 	Forvaltning og organisering av klinisk veterinærvakttjeneste	 	
 	Matloven	 	
 
Første	instans 	- skogoppgaver 	 	
Kommunens skogoppgaver 	er i stor grad knyttet opp mot Lov om Skogbruk og dens til	-	
hørende forskrifter. 	 	
Kommunen skal	 ivareta	: 	
 	generell veiledningsplikt ovenfor skogeiere med hensyn på de	 aktuelle lover og 	
forskrifter	 	
 	forvaltning og kontroll av de økonomis	ke virkemidlene	 - skogfond og 	NMSK	-	
tilskuddene	 	
 	resultatkontroll skogbruk og miljø	 	
 	foryngelse og miljø	 	
 	skogbruksplanlegging	 	
 	landbruksveger	 	
 	pådriver overfor skogeiere for	 skogkultur, skogsbilveier og skogbruksplanlegging	 	
 	registreringsoppgaver: kongler og frø	setting, barkbiller (overvåkning)	 	
 
Landbrukets samfunns	- og næringsutviklingsarbeid	 	
Kommunene 	har ansvaret for utvikling av landbruket lokalt innenfor rammene av den 	
nasjonale landbruks	- og matpolitikken. 	 	
Kommunens oppgaver	:

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	76	 	76	 	
 	Bidra til at landbruket blir e	n integrert del av nærings	- og samfunns	utviklings	-	
arbeidet lokalt	 	
 	Initiativtaker og tilrettelegger for landbruksbasert næringsutvikling, herunder 
jordbruk, skogbruk, økolo	gisk landbruk og bygdenæringer	 	
 	Førstelinje for næringsutvikling knyttet til invester	inger i tradisjonelt landbruk og 	
bygdenæringer (småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, Inn på tunet og 
annen land	bruksbasert tjenesteproduksjon)

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	77	 	 	 	 	 	 	92	 	
Vedlegg C 	– E-post 	som ble sendt 	til kommunene	 	
 	
Landbruks	- og matdepartementet (LMD) ønsker et f	orbedret statistikkgrunnlag og mer 	
kunnskap om hva som driver utgiftene i kommunal landbruksforvaltning. Hoved	for	-	
målet er å få et godt grunnlag for å vurdere hvordan variasjonene i kommunenes utgifter 
til landbruksforvaltning best mulig kan fanges opp i 	utgiftsutjevningen i inntekts	-	
systemet for kommunene. Vista Analyse har fått i oppdrag å foreta en kartlegging av 
utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning. Denne spørre	under	søkelsen gjennom	-	
føres som en del av utredningsarbeidet, og dine svar er vi	ktige!	 	
Spørreundersøkelsen er sendt til KOSTRA	-kontakten i alle landets kommuner, med kopi 	
til landbruksansvarlig. Skjemaet bør fylles ut av den eller de som har best oversikt over 
oppgaver og ressursbruk på landbruksområdet i kommunen.	 	
Enkelte spørsmål og	 svaralternativer passer kanskje ikke helt med din kommunes 	
situasjon. Vi ber deg da svare så godt du kan ved å velge svaralternativer som ligger 
nærmest din egen oppfatning. Du kan også gi kommentarer og ekstra informasjon helt 
til slutt i skjemaet. Vi se	tter pris på om du fyller ut spørreskjemaet så snart som mulig og 	
innen fredag 24. mai 2013. Det vil ta cirka 5 minutter å fylle ut spørreundersøkelsen.	 	
NB: Alle tall det spørres etter skal oppgis med basis i regnskapsåret 2012. Du kan gå inn 
og ut av spør	reundersøkelsen så mange ganger du vil, inntil du sender den inn. Hvis du 	
skulle ha behov for å innhente informasjon underveis i undersøkelsen, for å kunne 
besvare enkelte spørsmål, kan du forlate skjemaet for å komme tilbake på et senere 
tidspunkt.	 Vi opp	fordrer for øvrig de aktuelle personene i hver kommune til å bli enige 	
om hvem som skal registrere svarene, for å unngå problemer som følge av at flere 
forsøker å legge inn svar i det samme skjemaet samtidig.	 	
Har du spørsmål vedrørende undersøkelsen kan du	 kontakte Simen Pedersen i Vista 	
Analyse på e	-post: 	simen.pedersen@vista	-analyse.no	 eller på telefon 959 93 888.	 	
Mange takk for at du deltar i undersøkelsen.	 	
 
Med vennlig hilsen	 	
Aud	-Sissel Meringdal	 	Simen Pedersen	 	
Avdelingsdirektør, LMD	 	Prosjektleder, Vista Analyse	 	
 
Klikk her for å starte 	undersøkelsen

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	78	 	78	 	
Vedlegg 	D	 – Spørreundersøkelsen 	 	
 
Side 1	 	
Spørsmål 1 	- Hvilke konk	rete arbeidsoppgaver har du i ^	(’kommune’)^ 	
kommune?	 	
 
 
Side 2	 	
Spørsmål om utgifter til kommunal landbruksforvaltning	 	
Kommunal landbruksforvaltning vil si kommunens oppgaver k	nyttet til å gjennomføre 	
landbruks	- og matpolitikken på lokalt nivå	, gjennom: 	 	
 	Saksbehandling og veiledning etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov, 
odelslov, forpaktingslov og andre landbruksrelaterte lover. 	 	
 	Forvaltning og kontroll av de økonomiske 	virkemidlene i landbruket, herunder 	
produksjonstilskudd, miljøvirkemidler, skogfond, nærings	- og 	
miljøtiltakstilskudd i skogbruket, velferds	- og erstatningsordninger mv. 	 	
 	Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i saker etter plan	- og bygningsloven. 	 	
 	Saksbe	handling og veiledning knyttet til landbruksrelatert miljø	- og klimaarbeid. 	 	
 	Førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk 
og bygdenæringer	 (for eksempel småskala matproduksjon, grønt reiseliv, 	
bioenergi, Inn på tunet o	g annen landbruksbasert tjenesteproduksjon). 	 	
 	Plan	-, utviklings	- og tilretteleggingsarbeid	 for landbruk og landbruksbasert 	
næringsvirksomhet, herunder skogbruk og økologisk landbruk, samt 
bygdenæringer. 	 	
 	Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende	 tilgang på tjenester fra 	
dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt.	 	
 	Administrasjon av landbruksforvaltning (personalansvar, rapportering, 
post/arkiv mv.) 	 	
Hvis du er usikker på hvilke oppgaver som er definert innenfor l	andbruksforvaltningen, 	
kan du lese mer om disse her.	 	
 
Spørsmål om føring av utgifter til landbruksforvaltning i KOSTRA	 	
Spørsmål 2 (q17) 	- Fører din kommune driftsutgifter til landbruksforvaltning under 	
funksjonskonto 329 (Landbruk og landbruksbasert næring	sutvikling) i KOSTRA?	 	
Velg kun ett av følgende svaralternativ:	 	
	 Ja, vi fører alle driftsutgifter til landbruksforvaltning under funksjon 329

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	79	 	 	 	 	 	 	92	 	
	 Ja, vi fører driftsutgifter til landbruksforvaltning både under funksjon 329 og andre 	
funksjonskontoer	 	
	 Nei, vi fører	 ikke driftsutgifter til landbruksforvaltning under funksjon 329	 	
 
Side 3	 	
CONDITION
 	f(’q17’)==’3’	 	
True	 	False	 	
Question 	Page14	() 	 	
Spørsmål 3 (q18)	 - Du har oppgitt at du ikke fører utgifter til landbruksområdet under 	
funksjonskonto 329 (Landbruk og landb	ruksbasert næringsutvikling). Hva er årsaken til 	
at din kommune ikke fører utgifter til landbruksforvaltning under funksjonskonto 329?	 	
Velg kun ett av følgende svaralternativ:	 	
	 Kommunen har ikke driftsutgifter til landbruksforvaltning	 	
	 Kommunens driftsutgift	er til kommunal landbruksforvaltning er så små at det ikke er 	
noen driftsutgifter å føre	 	
	 Vi fører driftsutgiftene til kommunal landbruksforvaltning under andre 	
funksjonskontoer	 	
	 Andre årsaker 	– spesifiser her:	 ____________	 	
 
Side 4	 	
END
 	Condition 	f(’q17’)==’3	’ 	
 	
CONDITION
 	f(’q17’)==’2’||f(’q18’)==’3’||f(’q18’)==’4’	 	
True	 	False	 	
Question 	Page 3	() 	 	
 
Spørsmål om utgifter til kommunal landbruksforvaltning	 	
Kommunal landbruksforvaltning vil si kommunens oppgaver knyttet til å gjennomføre 
landbruks	- og matpolitikk	en på lokalt nivå	, gjennom: 	 	
 	
 	Saksbehandling og veiledning etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov, 
odelslov, forpaktingslov og andre landbruksrelaterte lover.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	80	 	80	 	
 	Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket, herunder 
produksjonsti	lskudd, miljøvirkemidler, skogfond, nærings	- og 	
miljøtiltakstilskudd i skogbruket, velferds	- og erstatningsordninger mv. 	 	
 	Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i saker etter plan	- og bygningsloven. 	 	
 	Saksbehandling og veiledning knyttet til landbruksrelat	ert miljø	- og klimaarbeid. 	 	
 	Førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk 
og bygdenæringer	 (for eksempel småskala matproduksjon, grønt reiseliv, 	
bioenergi, Inn på tunet og annen landbruksbasert tjenesteproduksjon). 	 	
 	Pla	n-, utviklings	- og tilretteleggingsarbeid	 for landbruk og landbruksbasert 	
næringsvirksomhet, herunder skogbruk og økologisk landbruk, samt 
bygdenæringer. 	 	
 	Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra 
dyrehelsepersonell, her	under klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt.	 	
 	Administrasjon av landbruksforvaltning (personalansvar, rapportering, 
post/arkiv mv.) 	 	
Hvis du er usikker på hvilke oppgaver som er definert innenfor landbruksforvaltningen, 
kan du lese mer om disse h	er.	 	
 
Spørsmål 4 (g5)	 - Basert på listen over 	- hva var din kommunes samlede brutto og 	
netto driftsutgifter til kommunal landbruksforvaltning i 2011 og 2012? Oppgi 
driftsutgifter i tusen kroner i tabellen under:	 	
 	
 	 2012	 	2011	 	
Brutto driftsutgifter *)	 	______	 	______	 	
Netto driftsutgifter **)	 	______	 	______	 	
 
* Alle driftsutgiftene = artene [(010.	 .480+590) minus (690,710,729,790)].	 (Lønn, sosiale 	
utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, kjøp av tjenester 
som erstatter kommu	nal egenproduksjon, overføringer) minus (fordelte utgifter/internsalg, 	
syke	lønns	refusjon, kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet, internsalg)	. Brutto drifts	-	
utgifter 	angir din kommunes samlede driftsutgifter til landbruksforvaltning, herav utgifter 	til 	
egen	produksjon og/eller kjøp av landbrukstjenester fra andre kommuner eller etablerte 	
samarbeid med andre kommuner.	 	
 
** Alle driftsutgiftene minus driftsinntektene = artene [(010.	 .480 + 590) minus ((600..895) 	– 	
728)].	 (Lønn, sosiale utgifter, kjøp av	 varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste	-	
produksjon, kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon, overføringer) minus 
(salgsinntekter, overføringer med krav til motytelse 	– fratrukket	 momskompensasjon pålagt i 	
investeringsregnskapet, 	overføringer uten krav til motytelse)	. 	
 
Side 5

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	81	 	 	 	 	 	 	92	 	
END
 	Condition 	f(’q17’)==’2’||f(’q18’)==’3’||f(’q18’)==’4’	 	
 
Spørsmål om ressursbruk til kommunal landbruksforvaltning	 	
Spørsmål 5 (q8) 	-Hvor mange personer (uavhengig av deres stillingsprosent) arbeider 	
med k	ommunal landbru	ksforvaltning i din kommune?	 	
 
 	
(Hvis kommunen du representerer har inngått en form for driftssamarbeid med andre 
kommuner er vi ute etter antall personer som kan tilskrives din kommune.)	 	
 
Spørsmål 6 (q9) 	- Hvor mange årsverk er knyttet opp	 til kommunal 	
landbru	ksforvaltning i din kommune?	 	
 
 	
(Hvis kommunen din har inngått en form for driftssamarbeid med én eller flere andre 
kommuner ber vi deg oppgi ditt anslag på hvor mange årsverk som kan tilskrives 
oppfølgingen i kommunen du representerer)	 	
 
Side 6	 	
Spørsmål om ressursbruk til kommunal landbruksforvaltning	 	
Spørsmål 7 (q10) 	- Du har oppgitt at ^f(’q9’)^	 årsverk er knyttet opp til kommunal 	
landbruksforvaltning i din kommune. Hvordan fordeler disse årsverkene seg på følgende 
arbeidsoppgaver?	 	
 
An	slå omtrentlig fordeling av total tidsbruk innenfor landbruksforvaltningen på 	
arbeidsoppgaver. Oppgi svar i prosent av total tidsbruk i løpet av året. Oppgi svar som 
prosentandeler av total tidsbruk i tabellen under.	 	
 
Saksbehandling og veiledning etter jor	dlov, 	
konsesjonslov, skogbrukslov, odelslov, forpaktingslov 
og andre landbruksrelaterte lover	 	
______________________________	 	%	 	
Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene 
i landbruket, herunder produksjonstilskudd, 
miljøvirkemidler, skogfond, næ	rings	- og miljø	-	
tiltakstilskudd i skogbruket, velferds	- og 	
erstatningsordninger mv.	 	
______________________________	 	%	 	
Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i tilknytning til 
saker etter plan	- og bygningsloven.	 	
______________________________	 	%

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	82	 	82	 	
Saksbehand	ling og veiledning knyttet til 	
landbruksrelatert miljø	- og klimaarbeid	 	
______________________________	 	%	 	
Førstelinje f	or næringsutviklingknyttet til 	investeringer 	
i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer	 (f.eks	. 	
småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioe	nergi, Inn 	
på tunet og annen landb	ruksbasert 	
tjenesteproduksjon).	 	
______________________________	 	%	 	
Plan	-, utviklings	- og tilretteleggingsarbeid for landbruk 	
og landbruksbasert næringsvirksomhet, herunder 
skogbruk og økologisk landbruk, samt bygdenæringer.	 	
______________________________	 	%	 	
Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang 
på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk 
veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt.	 	
______________________________	 	%	 	
Administrasjon av landbruksfor	valtning 	
(personalansvar, rapportering, post/arkiv mv.)	 	
______________________________	 	%	 	
 
Spørsmål 8 (q11)	 - Dersom andelene over ikke summerer til 100 %, spesifiser hva den 	
resterende tiden gikk med til?	 	
 
 
Side 7	 	
Spørsmål om ressursbruk til kommunal lan	dbruksforvaltning	 	
Spørsmål 9 (q12	) - Hvor mange av personene som jobber med landbruksforvaltning i 	
kommunen arbeider også med andre administrative oppgaver (miljøvernoppgaver, vilt	- 	
og fiskeforvaltningsoppgaver, kommunaltekniske oppgaver, annet planarbeid 	mv.)? 	
Oppgi antall personer her:	 	
 
 
Side 8	 	
CONDITION
 	f(’q12’).toNumber()>0	 	
True	 	False	 	
Question 	Page7	()

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	83	 	 	 	 	 	 	92	 	
Spørsmål 10 (q13)	 - Du har svart at en eller flere av personene som jobber med 	
landbruksforvaltning i kommunen også jobber med andre administrative	 oppgaver. 	
Skriv ned hvilke andre administrative oppgaver disse personene jobber med her:	 	
 
 
Side 9	 	
END
 	Condition 	f(’q12’).toNumber()>0	 	
Spørsmål om organiseringen av landbruksforvaltningen	 	
Spørsmål 11 (q14)	 - Driftes din kommunes landbruksforvaltning i sa	marbeid med 	
andre kommuner?	 	
Velg kun ett av følgende svaralternativ:	 	
	 Nei, vi samarbeider ikke med andre kommuner om driften av landbruksforvaltningen	 	
	 Ja, vi samarbeider med én eller flere kommuner gjennom et administrativt 	
vertskommunesamarbeid (kommunelov	en §28	-1b)	 	
	 Ja, vi samarbeider med en eller flere kommuner etter en vertskommunemodell med 	
felles folkevalgt nemnd (kommuneloven § 28	-1c)	 	
	 Ja, vi samarbeider med én eller flere kommuner gjennom at det er etablert en 	
samkommune (kommuneloven §28	-2)	 	
	 Ja, vi sam	arbeider med én eller flere kommuner gjennom andre organisasjonsformer 	
enn de nevnt over	 	
 
Side 10	 	
CONDITION
 	f(’q14’)==’2’||f(’q14’)==’3’	 	
True	 	False	 	
Question 	Page9	() 	 	
Spørsmål 12 (q15)	 - Du har oppgitt at din kommune samarbeider med én eller flere 	
komm	uner etter kommuneloven §28	-1b eller §28	-1c (Lov om vertskommuner). Er din 	
kommune vertskommune i samarbeidet? Velg kun ett av følgende svaralternativ:	 	
	 Ja 	
	 Nei	 	
 
Side 11

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	84	 	84	 	
END
 	Condition 	f(’q14’)==’2’||f(’q14’)==’3’	 	
 	
CONDITION
 	f(’q14’).toNumber()>=’2’	 	
True	 	False	 	
Question 	Page10	() 	 	
Spørsmål 13 (q16) 	- Hvor mange kommuner samarbeider din kommune med? Oppgi 	
antall kommuner her:	 	
 
 
Side 12	 	
END
 	Condition 	f(’q14’).toNumber()>=’2’	 	
 	
CONDITION
 	f(’q17’)==’2’	 	
True	 	False	 	
Question 	Page11	() 	 	
Spørsmål om føring av	 driftsutgifter til landbruksforvaltning i KOSTRA	 	
Spørsmål 14 (q19)	 - Du har tidligere i undersøkelsen oppgitt at du fører driftsutgifter 	
til landbruksområdet på andre funksjonskontoer i tillegg til funksjonskonto 329 
(Landbruk og landbruksbasert næringsut	vikling). 	Utover å føre driftsutgifter på 	
funksjon 329, hvilke funksjonskontoer fører din kommune driftsutgifter til 
landbruksforvaltning på?	 	
Velg alle relevante svaralternativer:	 	
	 Funksjon 100 	– Politisk styring og kontrollorganer	 	
	 Funksjon 120 	– Administra	sjon	 	
	 Funksjon 290 	– Interkommunalt samarbeid (§§27/28a 	– samarbeid)	 	
	 Funksjon 301 	- Plansaksarbeid	 	
	 Funksjon 320 	– Kommunal næringsvirksomhet	 	
	 Funksjon 325 	– Tilrettelegging og bistand for næringslivet	 	
	 Funksjon 360 	- Naturforvaltning og friluftsliv	 	
	 Funksjon 	365 	– Kulturminnevern	 	
	 Andre funksjoner 	– spesifiser her:____________

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	85	 	 	 	 	 	 	92	 	
Side 13	 	
END
 	Condition 	f(’q17’)==’2’	 	
 	
CONDITION
 	f(’q18’)==’3’	 	
True	 	false	 	
Question 	Page12	() 	 	
Spørsmå	l 15 (q20)	 - Du har tidligere i undersøkelsen oppgitt at du fører driftsutgifter 	
til landbruksområdet på andre funksjonskontoer enn funksjonskonto 329 (Landbruk og 
landbruksbasert næringsutvikling). 	Hvilke funksjonskontoer fører din kommune 	
driftsutgifter til landbruksforvaltning på?	 	
Velg alle relevante svaralternativer:	 	
	 Funksjon 100 	– Politisk styring og kontrollorganer	 	
	 Funksjon 120 	– Administrasjon	 	
	 Funksjon 290 	– Interkommunalt samarbeid (§§27/28a 	– samarbeid)	 	
	 Funksjon 301 	– Plansaksarbeid	 	
	 Funksjon 320 	– Kommunal næringsvirksomhet	 	
	 Funksjon 325 	– Tilrettelegging og bistand for næringsli	vet	 	
	 Funksjon 360 	– Naturforvaltning og friluftsliv	 	
	 Funksjon 365 	– Kulturminnevern	 	
	 Andre funksjoner 	– spesifiser her:____________	 	
 
Side 14	 	
END
 	Condition 	f(’q18’)==’3’	 	
 	
CONDITION
 	f(’q12’).toNumber()>0	 	
True	 	false	 	
Question 	Page13	() 	 	
Spørsmå	l 16 (q21)	 - Du har tidligere i undersøkelsen oppgitt at én eller flere av 	
personene som jobber med landbruksforvaltning i kommunen også arbeider med andre 
administrative oppgaver. Hvordan gjøres jobben med å identifisere andelen av deres 
lønnsutgifter som inngår i kom	munens utgifter til landbruksforvaltning?

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	86	 	86	 	
Velg kun ett av følgende svaralternativ:	 	
	 Andelen er fastsatt i stillingsbeskrivelsen(	-ene)	 	
	 Andelen beregnes med utgangspunkt i faktisk tidsbruk	 	
	 Andelen fastsettes skjønnsmessig	 	
	 Andelen fastsettes på annen måte 	– sp	esifiser her:____________	 	
 
Side 15	 	
END
 	Condition 	f(’q12’).toNumber()>0	 	
Til slutt	 	
Spørsmål 17 (q22)	 - Har du kommentarer til undersøkelsen, eller sitter på ytterligere 	
informasjon du mener er relevant i denne sammenheng, er det fint om du noterer det 
ned h	er:

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	87	 	 	 	 	 	 	92	 	
Vedlegg 	E – Variabeldefinisjoner	 	
Vi kan dele forklaringsvariablene inne i to typer: Faktorer som forklarer variasjoner i 
kommunenes bundne kostnader til landbruksforvaltning og faktorer som forklarer 
kommunenes prioriteringer av landbruksforvaltning	en.	 I dette vedlegget begrenser vi 	
oss til å gi definisjoner av variabler som forventes å påvirke kommunenes bundne 
kostnader.	 Faktorer som forklarer prioriteringer er definert i kapittel 8.	 	
E.1	 	Definisjon av faktorer som forklarer kommunenes bundne 
kostna	der	 	
Antall aktive skogeiere	. Data fra Statens landbruksforvaltning.	 Antall skogeiere er antall 	
skogfondskonti med en eller annen form for bevegelse på kontoen i løpet av året 	– det 	
vil si avvirkning eller investeringer.	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	. Antall jo	rdbruksbedrifter omfatter søkere av produksjons	-	
tilskudd i jordbruket per 31. august hvert år og med tillegg for enheter som ikke søker 
tilskudd.	 	
Antall erstatningssaker.	 Data fra Statens landbruksforvaltning.	 Antall landbruks	-	
erstatningssaker total og gje	nnomsnittlig antall erstatningssaker de siste fem år. 	
Eventuelle spørsmål til statistikken kan rettes Statens landbruks	forvaltning. 	 	
Antall landbrukseiendommer	. 	Landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per 	
desember inneværende år. 	Vi har testet 	fire	 vari	abler:	 	
 	Landbrukseiendommer totalt 	– alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar 	
jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal	 	
 	Landbrukseiendommer med både jordbruks	- og skogareal	 – alle 	
landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og m	inst 25 dekar 	
produktivt skogareal	 	
 	Landbrukseiendommer med bare jordbruksareal	 – alle landbrukseiendommer 	
med bare 5 dekar jordbruksareal eller mer	 	
 	Landbrukseiendommer med bare skogareal	 – alle landbrukseiendommer med 	
bare 5 dekar jordbruksareal eller mer	 	
Disse tre 	siste kulepunktene 	har vi mottatt av LMD og 	er antall eiendommer i	 2010.	 	
Antall søknader om omdisp	onering	 av 	dyrkbar 	jord etter jordl	oven	. Variabelen angir 	antall 	
omdisponeringssøknader etter jordloven	 og er hentet	 ut	 fra SSBs Statistikkbank unde	r 	
Jord, skog, jakt og fiskeri/	Jordbruk	/Kommunal forvaltning av landbruksarealer.	 	
Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordl	oven	. Variabelen angir 	dyrkbar jord som er 	
omdisponert etter jordloven	 i dekar og er hentet	 ut	 fra SSBs Statistikkbank under Jord,	 	
skog, jakt og fiskeri/	Jordbruk	/Kommunal forvaltning av landbruksarealer.	 	
Jordbruksareal	. Variabelen angir km	2 jordbruksareal i drift og omfatter fulldyrka areal, 	
overflate	dyrka 	areal	 og innmarksbeite. 	Statistikk fra Statistisk sentralbyrå.	 	
Gjennom	snittlig	 vekst i folkemengde	 siste 3, 5 og 10 år. 	Gjennomsnittlig vekst i folke	-	
mengde er beregnet med utgangspunkt i SSBs befolknings	statistikk	.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	88	 	88	 	
Kommunenes totalareal	. Summen av kommunens landareal og ferskvannsareal målt i 	
km	2. Statistikk fra Statens kartverk.	 	
Landbrukskriteriet. 	Landbrukskriteriet består av fire bakenforliggende kriterier. Disse er 	
jordbruksareal	, antall 	jordbruksbedrifter	, antall landbrukseiendommer, og kommunens 	
areal. Hver av disse fire kriteriene har en ulik vekt i beregningen av landbruksk	riteriet 	
(l): 	
 	 	 	 	�=	0,3�	+	0,2�+	0,4�+	0,1������ 	
der	 m er 	jordbruksareal	, 	d er antall 	jordbruksbedrifter	, e er antall landbruks	-	
eiendommer, 	a er kommunens areal. 	 	
Produktive skogarealer	. Variabelen angir produktive skogarealer i dekar og er hentet	 ut	 	
fra SSBs Statistikkbank und	er Jord, skog, jakt og fiskeri/Skogbruk/Kommunal for	-	
valtning av landbruksarealer.	 Produktivt skogareal er skogareal som ved gunstige 	
bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 m	3 trevirke med bark.	 	
Søknader om produksjons	tilskudd	. Data 	over antall søkere som har mottatt produksjons	-	
tilskudd ved søknadsomgangene i januar og august 	fra Statens landbruks	forvaltning. 	Vi 	
har testet tre variabler:	 	
 	Antall søkere om produksjonstilskudd, ila. året	 	
 	Antall søkere om produksjonstilskudd, i januar	-omgangen	 	
 	Antall søkere om produksjonstilskudd, i august	-omgangen	 	
Søknader om økologisk tilskudd	. Data 	over antall søkere som har mottatt tilskudd for 	
økologisk produksjon ved søknadsomgangene i januar og august 	fra Statens landbruks	-	
forvaltning. 	Vi har test	et fire variabler:	 	
 	Antall søkere som har mottatt økologisk husdyrtilskudd i januar	 	
 	Antall søkere som har mottatt økologisk husdyrtilskudd i august	 	
 	Antall søkere som har mottatt økologisk tilskudd, dvs. omleggingstilskudd 
og/eller økologisk arealtilskudd og	/eller økologisk husdyrtilskudd, i august	 	
 	Antall søkere som har mottatt økologisk arealtilskudd, dvs. omleggingstilskudd 
og/eller økologisk arealtilskudd, i august	 	
Årlig hogstvolum (avvirkning)	. Data fra Statens landbruksforvaltning.	 Avvirkningstallene 	
er 	fastkubikkmeter industrivirke alle treslag. Ved er ikke medregnet og ville eventuelt 	
medført en økning på grovt regnet 0,5 mill	ioner	 kubikkmeter per år. Grunnen til at 	vi 	
ikke har tatt med ved er at tallene for industrivirke harmonerer med avvirknings	-	
stat	istikken på SLFs hjemmesider.	 	
E.	2 	Definisjon av faktorer som forklarer kommunenes 
prioriteringer	 	
Andel bosatt spredtbygd	. Vi har beregnet	 andel bosatt spredtbygd i hver kommune ved å 	
dele antall personer som er 	bosatt i spredtbygde områder, som vi har last	et ned fra SSBs 	
statistikkbank under Befolkning/Folketall, på kommunens innbyggertall. Måletids	-	
punktet for variabelen er 1. januar inneværende år.

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	89	 	 	 	 	 	 	92	 	
Andel senterpartipolitikere	. For 	å finne andel senterpartipolitikere i kommunestyret har 	
vi delt antall sent	erpartirepresentanter i kommunestyret i hvert kommunestyre på 	
totalt antall kommunestyrepolitikere. Dataene er lastet ned fra SSBs statistikkbank, og 
måletidspunktet er 1. januar inneværende år.	 	
Andel sysselsatt i landbruk	. Data fra Landbruks	- og matdepart	ementet. 	Variabelen er 	
beregnet ved å dele totalt antall sysselsatte i landbruk for 2010 på totalt antall 
sysselsatte i kommunen det samme år.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	90	 	90	 	
Vedlegg 	F – Summarisk statistikk	 	
Tabell	 F.1	 under viser summarisk statistikk for forklaringsvariablene som er tes	tet i den 	
statistiske analysen.	 	
Tabell F.1	 	Summarisk statistikk over variabler som er testet 	 	
Variabel	 	Antall 
obs.	 
Gjennom	-	
snitt	 
Standard	-	
avvik	 
Minimums	-	
verdi	 
Maksimums	-	
verdi	 	
Netto driftsutgifter	 	340	 	294,5	 	308,6	 	-46 	2.113	 	
Korrigerte frie inntekter	 	428	 	47	.840	 	4.568	 	43.823	 	76.096	 	
Landbrukskriteriet	 	428	 	0,07	 	0,06	 	0,0002	 	0,41	 	
Antall 	jordbruksbedrifter	 	428	 	0,02	 	0,02	 	0 	0,10	 	
Produktive skogarealer	 	428	 	43,8	 	69,2	 	0 	544,3	 	
Jordbruksareal	 	428	 	0,005	 	0,004	 	0 	0,022	 	
Kommunenes totalareal	 	428	 	0,269	 	0,43	 	0,0006	 	3,32	 	
Antall landbrukseiendommer	 	428	 	0,10	 	0,07	 	0,0002	 	0,37	 	
Landbr.eiend. med både jordbruks	- og skogar	. 	426	 	0,06	 	0,05	 	0 	0,27	 	
Landbr.eiend. med bare jordbruksareal	 	426	 	0,03	 	0,04	 	0,0001	 	0,29	 	
Landbr.eiend. med bare skogareal	 	426	 	0,01	 	0,01	 	0 	0,09	 	
Søknader om pro	d.tilskudd, totalt	 	428	 	0,04	 	0,04	 	0 	0,17	 	
Søknader om prod.tilskudd, januar	 	428	 	0,02	 	0,02	 	0 	0,08	 	
Søknader om prod.tilskudd, august	 	428	 	0,02	 	0,02	 	0 	0,09	 	
Søknader om økologisk husdyrtilskudd, januar	 	420	 	0,0006	 	0,0009	 	0 	0,0065	 	
Søknader om økologisk husdyrti	lskudd, august	 	420	 	0,0003	 	0,0007	 	0 	0,0059	 	
Søknader om økologisk tilskudd, august	 	420	 	0,001	 	0,0023	 	0 	0,0190	 	
Søknader om økologisk arealtilskudd, august	 	420	 	0,001	 	0,0021	 	0 	0,0184	 	
Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 3 år 	 	428	 	0,63	 	0,98	 	-2,38	 	4,115	 	
Gj.	 snittlig vekst i folkemengde, siste 5 år	 	427	 	0,52	 	1,00	 	-2,16	 	4,447	 	
Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 10 år	 	425	 	0,20	 	0,95	 	-2,47	 	3,532	 	
Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter	 jordl.	 	427	 	0,0004	 	0,0025	 	0 	0,0459	 	
Antall søknader om omdisp. av jord ette	r jordl.	 	427	 	0,0008	 	0,0016	 	0 	0,0215	 	
Antall aktive skogeiere	 	428	 	0,012	 	0,018	 	0 	0,126	 	
Årlig hogstvolum (avvirkning)	 	428	 	4,00	 	7,71	 	0 	62,59	 	
Antall erstatningssaker	 	428	 	0,0003	 	0,0008	 	0 	0,0104	 	
Gj.snittlig erstatningssaker, siste 5 år	 	428	 	0,0007	 	0,0010	 	0 	0,00	7 	
Andel bosatt spredtbygd	 	428	 	0,477	 	0,276	 	0 	1,000	 	
Andel senterpartipolitikere	 	427	 	0,151	 	0,130	 	0 	0,619	 	
Andel sysselsatt i landbruk	 	427	 	0,066	 	0,06	1 	0 	0,382

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	91	 	 	 	 	 	 	92	 	
Vedlegg 	G	 – Variabler som etter	 test	ing er	 utelatt	 	
Tabellen under 	(tabell G.1) 	gir en oversikt o	ver koeffisienter som er testet og utelatt. 	
Kriteriene som ligger til grunn for at koeffisienten ikke skal være med i modellen er at 
koeffisienten har lav t	-verdi eller har en høy korrelasjon med 	en av de tre variablene 	
(antall 	jordbruksbedrifter	, produkti	ve skogarealer og korrigerte frie inntekter) i vår 	
foretrukne modellversjon	 modell 4 (se tabell 9.1 og 9.2).	 	
Tabell G.1	 	Estimerte koeffisienter som er testet og utelatt	 for variabler	 som 	
påvirker bundne kostnader	, 2011 og 2012	* 	
Variabel	 	2011	 	2012	 	
Koeff	.verdi	 T-verdi	 Koeff	.verdi	 T-verdi	 	
Jordbruksareal	 	163,6	 	0,03	 	116,35	 	2,40	 	
Kommunenes totalareal	 	168,9	 	4,32	 	185,26	 	4,86	 	
Antall l	andbrukseiendommer	 	507,2	 	2,43	 	738,4	 	3,69	 	
Landbr.eiend. med både jordbruks	- og skogareal	 	1.333,3	 	4,97	 	1.446,8	 	5,64	 	
Landbr.eiend.	 med b	are jordbruks	areal	 	-477,7	 	1,63	 	-200,3	 	0,71	 	
Landbr.eiend. med b	are skog	areal	 	-525,1	 	0,43	 	-670,3	 	0,55	 	
Søknader om prod.tilskudd, total	t 	4.272,0	 	2,43	 	6.440,8	 	3,23	 	
Søknader om prod.tilskudd, januar	 	4.020,1	 	2,07	 	5.450,4	 	2,65	 	
Søknader om prod.tilskudd,	 august	 	14,262,2	 	2,11	 	32.948,3	 	3,26	 	
Søknader om 	økologisk husdyrtilskudd	, januar	 	11.690,4	 	0,94	 	7.143,4	 	0,60	 	
Søknader om økologisk husdyrtilskudd, august	 	33.299,2	 	2,12	 	19.071,5	 	1,27	 	
Søknader om økologisk tilskudd, august	 	12,756,5	 	2,58	 	7.219,8	 	1,52	 	
Søkna	der om økologisk arealtilskudd, august	 	13.407,4	 	2,59	 	7.491,0	 	1,50	 	
Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 3 år 	 	0,9	 	0,08	 	1,7	 	0,15	 	
Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 5 år	 	-8,6	 	0,72	 	-2,9	 	0,25	 	
Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 10 år	 	-12,5	 	0,92	 	-2,5	 	0,19	 	
Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven	 	1,9	 	1,54	 	0,38	 	0,51	 	
Antall søknader om omdisp. av jord etter jordloven	 	3,3	 	1,55	 	0,94	 	0,63	 	
Antall aktive skogeiere	 	760,2	 	0,91	 	1.039,6	 	1,38	 	
Årlig hogstvolum (avvirkning)	 	-1,4	 	0,70	 	-4,6	 	2,24	 	
Antal	l erstatningssaker	 	-1.699,5	 	0,47	 	677,0	 	0,06	 	
Gj.snittlig erstatningssaker, siste 5 år	 	8.323,9	 	0,84	 	3.758,1	 	0,39	 	
Sonekriteriet	 	-0,14	 	0,11	 	-0,23	 	0,18	 	
Nabokriteriet	 	5,62	 	1,24	 	6,91	 	1,55	 	
* De estimerte koeffisientene er beregnet med utgangspunkt i modell 4 i	 tabell 9.1 i avsnitt 9.2, og er målt i 	
løpende kroner. Kommunenes utgifter er lik netto driftsutgifter. Kilde: Vista Analyse	 	
Som 	poengtert i avsnitt 8.3 kan andel bosatt spredtbygd, andel senterpartipolitikere i 	
kommunestyret og andel sysselsatt i landbru	k forklare kommunenes prioritering av 	
landbruksforvaltningen. Siden alle tre variabler har en høy korrelasjon med antall 
jordbruksbedrifter	, og derfor kan bidra til at vi får et multikorrelasjonsproblem, er de 	
ikke inkludert i vår foretrukne modellversjon,	 omtalt som modell 4.

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	92	 	92	 	
 
Tabell G.2	 	Estimerte koeffisienter som er testet og utelatt	 for variabler	 som 	
påvirker prioriteringer	, 2011 og 2012	* 	
Variabel	 	2011	 	2012	 	
Koeffisientverdi	 	T-verdi	 	Koeffisientverdi	 	T-verdi	 	
Andel bosatt spredtbygd	 	113,98	 	2,28	 	116,35	 	2,40	 	
Andel senterpartipolitikere	 	74,00	 	0,75	 	-37,60	 	0,39	 	
Andel sysselsatt i landbruk	 	420,09	 	1,36	 	545,25	 	1,86	 	
* De estimerte koeffisientene er beregnet med utgangspunkt i modell 4 i tabell 9	.1 i avsnitt 9.2, og er målt i 	
løpende kroner. Kommunenes utgifter	 er lik netto driftsutgifter. Kilde: Vista Analyse

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	1 	 	 	 	 	 	92	 	
Vedlegg 	H	 – Korrelasjonsmatrise	* 	
Tabellen under viser en korrelasjonsmatrise om alle variabler som er testet i den statistiske analysen av utgifter.	 	
Tabell H	.1 	Korrelasjonsmatrise over variabler som er 	testet	, 2012	* 	
 	
*Korrelasjonene er beregnet for de kommunene vi har utgiftstall for, dvs. for 340 av 428 kommuner.	 1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24	25	26	27	28	29	Landbrukskriteriet (1)	1,00	Antall driftsenheter (2)	0,65	1,00	Produktive skogarealer (3)	0,63	0,39	1,00	Dyrket areal (4)	0,59	0,90	0,39	1,00	Kommunenes totalareal (5)	0,90	0,41	0,60	0,37	1,00	Antall landbrukseiendommer (6)	0,85	0,67	0,50	0,61	0,53	1,00	Landbr.eiend. med både jordbruks- og skogar. (7)	0,70	0,66	0,57	0,59	0,43	0,82	1,00	Landbr.eiend. med bare jordbruksareal (8)	0,47	0,25	-0,01	0,24	0,30	0,57	0,02	1,00	Landbr.eiend. med bare skogareal (9)	0,50	0,33	0,59	0,28	0,31	0,60	0,55	0,11	1,00	Søknader om prod.tilskudd, totalt (10)	0,65	0,99	0,36	0,88	0,42	0,67	0,65	0,26	0,30	1,00	Søknader om prod.tilskudd, januar (11)	0,64	0,96	0,33	0,83	0,42	0,66	0,63	0,29	0,26	0,99	1,00	Søknader om prod.tilskudd, august (12)	0,65	1,00	0,39	0,90	0,41	0,67	0,66	0,24	0,32	0,99	0,96	1,00	Søknader om økologisk husdyrtilskudd, januar (13)	0,42	0,61	0,34	0,63	0,26	0,46	0,49	0,11	0,26	0,61	0,59	0,61	1,00	Søknader om økologisk husdyrtilskudd, august (14)	0,30	0,48	0,31	0,55	0,20	0,30	0,38	-0,01	0,17	0,47	0,45	0,48	0,57	1,00	Søknader om økologisk tilskudd, august (15)	0,44	0,57	0,36	0,60	0,34	0,40	0,41	0,11	0,21	0,55	0,52	0,57	0,61	0,78	1,00	Søknader om økologisk arealtilskudd, august (16)	0,44	0,58	0,36	0,61	0,33	0,40	0,42	0,11	0,21	0,56	0,53	0,58	0,63	0,79	1,00	1,00	Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 3 år (17)	-0,53	-0,34	-0,36	-0,30	-0,40	-0,56	-0,45	-0,32	-0,36	-0,35	-0,35	-0,34	-0,29	-0,15	-0,23	-0,23	1,00	Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 5 år (18)	-0,60	-0,40	-0,37	-0,34	-0,45	-0,62	-0,50	-0,37	-0,35	-0,40	-0,40	-0,39	-0,31	-0,19	-0,27	-0,27	0,92	1,00	Gj. snittlig vekst i folkemengde, siste 10 år (19)	-0,64	-0,44	-0,35	-0,37	-0,47	-0,67	-0,50	-0,46	-0,36	-0,45	-0,45	-0,43	-0,32	-0,21	-0,31	-0,31	0,85	0,94	1,00	Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordl. (20)	0,11	0,06	0,12	0,14	0,07	0,12	0,12	0,03	0,10	0,04	0,01	0,06	-0,03	0,02	0,10	0,09	-0,11	-0,12	-0,12	1,00	Antall søknader om omdisp. av jord etter jordl. (21)	0,36	0,33	0,07	0,38	0,25	0,38	0,27	0,28	0,18	0,34	0,34	0,34	0,26	0,19	0,36	0,36	-0,17	-0,21	-0,27	0,19	1,00	Antall aktive skogeiere (22)	0,43	0,43	0,68	0,42	0,30	0,45	0,60	-0,13	0,62	0,38	0,31	0,43	0,32	0,34	0,35	0,35	-0,24	-0,23	-0,22	0,19	0,05	1,00	Årlig hogstvolum (avvirkning) (23)	0,31	0,28	0,67	0,32	0,21	0,32	0,40	-0,08	0,56	0,21	0,13	0,28	0,21	0,21	0,21	0,22	-0,20	-0,18	-0,16	0,34	-0,01	0,79	1,00	Antall erstatningssaker (24)	0,01	0,05	0,00	0,09	-0,04	0,06	0,11	-0,04	0,04	0,02	-0,01	0,05	0,04	0,06	0,07	0,07	0,01	-0,03	-0,01	0,05	0,00	0,07	0,06	1,00	Gj.snittlig erstatningssaker, siste 5 år (25)	0,29	0,41	0,22	0,43	0,13	0,37	0,37	0,13	0,19	0,38	0,35	0,40	0,29	0,21	0,25	0,26	-0,20	-0,23	-0,27	0,03	0,34	0,19	0,14	0,51	1,00	Korrigerte frie inntekter (26)	0,56	0,14	0,16	0,12	0,58	0,40	0,17	0,48	0,13	0,16	0,18	0,13	0,10	0,10	0,16	0,15	-0,34	-0,39	-0,48	0,04	0,23	-0,01	-0,07	-0,04	0,12	1,00	Andel bosatt spredtbygd (27)	0,73	0,67	0,46	0,61	0,45	0,86	0,69	0,53	0,48	0,66	0,64	0,66	0,43	0,32	0,39	0,40	-0,40	-0,48	-0,53	0,10	0,35	0,42	0,29	0,07	0,36	0,33	1,00	Andel senterpartipolitikere (28)	0,44	0,67	0,34	0,63	0,25	0,50	0,56	0,09	0,34	0,66	0,62	0,67	0,42	0,38	0,37	0,38	-0,27	-0,30	-0,34	0,01	0,10	0,42	0,29	0,17	0,36	0,05	0,49	1,00	Andel sysselsatt i landbruk (29)	0,61	0,86	0,43	0,87	0,40	0,62	0,60	0,24	0,32	0,85	0,82	0,86	0,58	0,50	0,52	0,53	-0,30	-0,33	-0,37	0,09	0,36	0,46	0,31	0,03	0,36	0,16	0,62	0,60	1,00

Analyse 	av utgiftsbehov	et i	 kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	 	 	 	 	 	 	 	 	93	 	2 	2

Analyse	 av utgiftsbehov	et i kommunal landbruksforvaltning	 	
Vista Analyse AS	 	1 	 	 	 	 	 	92

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen Pedersen
CreationDate
2013-09-20T17:03:43+02:00
ModDate
2013-09-20T17:03:43+02:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
98