AKS inkluderer og gir læringsutbytte

Rapport 2019/34

Ingeborg Rasmussen og m.flere

AKS inkluderer og gir læringsutbytte

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringVelferd
År	2019
Rapportnummer	34
Forfatter(e)	Ingeborg Rasmussen m.flere
Last ned	file_download (710.7 kB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport	 	201	9	/	34	 	|	 	For Drammen kommune	 	 	
 	
 	
 	
AKS inkluderer og gir	 	læringsutbytte	 	
Tredje	 	helårsevaluering av Aktivitetsskolen i Drammen	 	
Ingeborg Rasmussen m.fl

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	AKS 	inkluderer og gir læringsutbytte	 	
Rapportnummer	 	201	9	/	34	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	430	-	4	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen 	m.	 	fl	ere	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm	 	
Oppdragsgiver	 	Drammen kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	20.desember 2019	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Følgeevaluering, aktivitetsskole, 	SFO	, læring. Integrering, sosial utjevning	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, 	
evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling,	 	byutvikling og velferd.	 	Vista Analyse var 	
vinner av evalueringsprisen i 2018. 	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressursperson	er nasjonalt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	Vista Analyse vant evalueringsprisen i 2018.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	3	 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse og ideas2evidence	, 	leverer med denne rapporten den 	tredje	 	helårsevalueringen av 	
prøveprosjektet	;	 	Akt	ivitets	skolen i Drammen Kommune	.	 	I denne delevalueringen rapporteres hovedfunnene 	
fra 	den 	tredje og siste brukerundersøkelsen som er gjennomført blant foresatte til barn i 	fra 1. til 4.klassetrinn	 	
Drammen	. 	Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Drammen kommun	e. Resultatene 	ble	 	presentert for 	
bystyrekomite for oppvekst og utdanning	 	4.juni 2019	. Foreliggende rapport er 	en revidert versjon av 	en 	
tidligere 	rapport	, datert 21.august 2019. 	 	
Vi retter en stor takk til foresatte som har deltatt i 	spørreundersøkelsen	. Deres svar er helt sentrale i 	
evalueringen. I tillegg ønsker vi å takke skolene for 	deres oppfølging	 	av 	spørre	undersøkelsen	. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver for et spennende oppdrag o	g godt samarbeid, og ser fram til 	sluttevalueringen.	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder/partner	 	
Vista Analyse AS

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	5	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag	 	og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 	7	 	
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..........	 	9	 	
2	 	Måloppnåelse	 	................................	................................	................................	................................	..	 	10	 	
2.1	 	Seks nye skoler i tillegg til Fjell og	 	Brandengen	 	10	 	
2.2	 	Informasjon om AKS/SFO	 	10	 	
2.3	 	Økt faglig læringsutbytte	 	17	 	
2.4	 	Motvirke sosiale forskjeller	 	29	 	
2.5	 	Bedre integrering	 	30	 	
2.6	 	«Myke» indikatorer på integrering	 	31	 	
2.7	 	Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak	 	32	 	
2.8	 	Oppsummering	 	33	 	
Referan	ser	 ................................	................................	................................	................................	...............	 	34	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	....................	 	35	 	
A	 	Vedlegg Brukerundersøkelse til foresatte	 	35	 	
B	 	Responsrate og	 	frafall	 	42	 	
C	 	Vedlegg: Tiltaksskoler og kontrollskoler	 	43	 	
 
 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Hvordan fikk foresatte til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet	 	............	 11	 	
Figur 2.2	 	Hvordan fikk foresatte til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet, fordelt på 
skoler	 ................................	................................	................................	................................	 12	 	
Figur 2.3	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Trinn 1	-	4, våren 2019	 ................................	..................	 13	 	
Figur 2.4	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS?	 	................................	................................	.............	 15	 	
Figur 2.5	 	Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS?	 ................................	.....................	 16	 	
Figur 2.6 	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snak	ke/utrykke seg 	
(på norsk) og lærer å skrive (på norsk)	 ................................	................................	............	 19	 	
Figur 2.7 	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lære	r å snakke/utrykke seg 	
(på norsk) og lærer å skrive (på norsk), 2. og 3.trinn	 ................................	......................	 20	 	
Figur 2.8	 	Andel foresatte med barn på AKS/SFO som ha	r krysset av «høre på lydbok» og «lese» 	
på spørsmål om barnet fått nye interesser, eller blitt mer interessert i et utvalg 
aktiviteter av å gå på SFO/AKS.	 	................................	................................	.......................	 20	 	
Figur 2.9	 	Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk?	 ................................	.....	 21	 	
Figur 2.10	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer) interessert 
i idrett og fysisk aktivitet (trinn 1	-	4)	 ................................	................................	................	 22	 	
F	igur 2.11	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer) 
interessert i og/eller lært seg mer innen musikk, dans, teater og kunst og håndtverk	 .	 23	 	
Figur 2.12	 	Hvor enig er du i at det er nok variasjon i aktivitetene?	 ................................	.................	 25	 	
Figur 2.13	 	Har du in	ntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse av flere alternativer. 	
Andeler av antall respondenter som har krysset av på alternativene.	 	..........................	 26

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	6	 	
 
Figur 2.14	 	Hvor enig er du i at det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og 
aktivitetene på SFO/AKS?	 ................................	................................	................................	 27	 	
Figur 2.15	 	Hvor enig er du i at de voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov?	 ..................	 29	 	
Figur 2.16 	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS. 1.	-	4. 	
klasse	 ................................	................................	................................	................................	 32	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 1.1	 	Inntektsgrenser for gratisplass, AKS og SFO	 	................................	...............................	 	9	 	
Tabell 2.1	 	Innfasing av skolene (farget felt markerer AKS	-	skoler)	 ................................	............	 10

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	7	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Den 	tredje	 helårsevalueringen av innføring av aktivitetsskole (AKS) i Drammen	,	 bekrefter funnene fra 	
de to foregående	 	helårsevalueringen. Tiltaket bidrar til økt deltagelse fr	a lavinntekts	-	 	og 	
innvandrergrupper. Foresatte gir uttrykk for at AKS gir 	et 	større læringsutbytte enn SFO, og er 	
gjennomgående mer tilfreds med AKS	-	tilbudet enn 	m	e	d	 	SFO	-	tilbudet. 	Sammenliknet med de to 	
foregående evalueringene tenderer årets evaluering mot en	 	litt svakere måloppnåelse enn de to 	
første delevalueringene. Dette indikerer at implementeringen av flere skoler 	til en viss grad kan ha 	
gått på bekostning av oppfølgingen av hver enkelt 	skole	.	 	Å	r	e	t	 	nye AKS	-	skoler viser likevel en 	
signifikant framgang fra fjorårets undersøkelse	. 	 	
Økt læringsutbytte, men nedgang fra 	de to foregående	 	årene med	 	AKS	 	
Det er en større andel foresatte ved AKS enn ved SFO som mener at deltagelse gir et positivt 
læringsutbytte, og da spesielt på målområdene 	språkferdigheter, digital kompetanse og matematikk. 	
Vi finner at foresatte med innvandrerbakgrunn og lavinntektsgrupper i større grad en	n	 	øvrige 	
foresatte, mener at barnet har læringsutbytte av deltagelse. Vi konkluderer med at tiltakene som er 
iverksatt s	å langt	,	 	gjennomgående synes å gi effekt på målområdene. 	Årets	 	evaluering 	bekrefter 	
fjorårets funn der det ble gitt et	 varsku om at ambisjonsnivået for AKS kan kreve en større, og kanskje 	
mer dedikert ressursinnsats	 	enn det som har vært tilfelle 	i det tred	je året 	i innfasingen av AKS	. 	
Effekten for læringsutbytte rapportert fra de foresatte, var størst det første året da det kun var første	 	
klasse på to skoler som hadde tilbud om AKS. 	Dette gjorde det mulig med en 	svært 	tett oppfølging 	
fra kommunen	s side, 	samt	idig som 	de to første skolene 	fikk muligheter til å fase inn AKS over to år. 	
I det tredje året har seks nye skoler gått fra SFO til AKS	, der AKS er innført samtidig for første til fjerde 	
trinn. 	Det er derfor rimelig at 	skolene trenger noe mer tid på omstil	lingen	. 	 	
Foresatte etterlyser leksehjelp 	o	g	 	m	e	r	 	f	y	s	i	s	k	 	a	k	t	i	v	i	t	e	t	 	
Foresatte etterlyser leksehjelp. Etterspørselen etter leksehjelp, og misnøye med mangel på sådan, 
bekrefter funnene fra fjorårets undersøkelse om at dette er viktig for 	en stor gruppe foresatte	. 	D	e	t	 	
e	r	 	s	æ	r	l	i	g	 	f	o	r	e	s	a	t	t	e	 	m	e	d	 	i	n	n	v	a	n	d	r	e	r	b	a	k	g	r	u	n	n	 	o	g	 	l	a	v	i	n	n	t	e	k	t	s	g	r	u	p	p	e	r	 	s	o	m	 	e	t	t	e	r	s	p	ø	r	 	l	e	k	s	e	h	j	e	l	p	.	 	M	e	r	 	
f	y	s	i	s	k	 a	k	t	i	v	i	t	e	t	 e	t	t	e	r	s	p	ø	r	r	e	s	 a	v	 e	n	 s	t	o	r	 g	r	u	p	p	e	 f	o	r	e	s	a	t	t	e	.	 Å	r	e	t	s	 u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	 s	k	å	r	e	r	 d	å	r	l	i	g	e	r	e	 p	å	 i	d	r	e	t	t	 	
o	g	 	f	y	s	i	s	k	 	a	k	t	i	v	i	t	e	t	 	e	n	n	 	d	e	 	t	o	 	t	i	d	l	i	g	e	r	e	 	b	r	u	k	e	r	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	n	e	.	 	D	e	t	t	e	 	k	a	n	 	f	o	r	k	l	a	r	e	 	h	v	o	r	f	o	r	 	e	n	 	s	t	ø	r	r	e	 	
a	n	d	e	l	 f	o	r	e	s	a	t	t	e	 h	a	r	 e	t	t	e	r	l	y	s	t	 m	e	r	 f	y	s	i	s	k	 a	k	t	i	v	i	t	e	t	 i	 å	r	e	t	s	 u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	 e	n	n	 v	e	d	 t	i	d	l	i	g	e	r	e	 u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	r	.	 	 	
Tiltakene 	virker i riktig retning, men det bør vurderes om ressursinnsatsen er tilstrekkelig	 	
Årets evaluering bekrefter endringsteorien bak AKS. Tiltakene som er innført virker i riktig retning og 
bidrar til endring. Med ambisiøse mål kan det likevel kreves en st	ørre ressursinnsats, ytterligere 	
kompetanseheving blant de ansatte, 	og en videreutvikling av innholdet i tilbudet	 	f	o	r	 	å	 	r	e	a	l	i	s	e	r	e	 	
s	a	m	t	l	i	g	e	 	m	å	l	 	s	o	m	 	e	r	 	s	a	t	t	 	f	o	r	 	A	K	S	. 	Årets del	evaluering	 	bekrefter at målrettet innsats og dedikerte 	
ressurser er nødvendig for å realisere de ambisiøse målene som er satt	 	f	o	r	 	k	v	a	l	i	t	e	t	s	p	l	a	n	e	n	 	
«	Læringsløp Drammen 	-	 	Å 	lykkes i hele læringsløpet	»	.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	9	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Drammen kommunen har utarbeidet en 	overordnet plan for kvalitetsutvikling i barnehage, skole og 	
oppvekst: «	Læringsløp Drammen 	-	 	Å 	lykkes i hele læringsløpet	». Kvalitetsplanen er retningsgivende 	
for alt arbeid innenfor barnehage, skole og oppvekst i perioden 2016	-	2020. 	 	
Visjonen for læringsløpet er: 	 	
 	Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial, og bl	ir et trygt, aktivt og 	
selvstendig menneske	 	
Kvalitetsplanen er ambisiøs, kunnskapsbasert og godt forankret. Ansatte i barnehager og skoler har 
vært aktive i arbeidet med å identifisere utfordringer, hva som fungerer bra	,	 	og 	har 	kommet med 	
forslag til innho	ld og tiltak for en positiv videreutvikling frem mot 2020.	 	
Aktivitetsskolen (AKS) er ett av fire forsterkningstiltak for å nå kvalitetsplanens overordnede mål. 	 	
Vista Analyse	,	 	i samarbeid med ideas2evidence	,	 	har fått i oppdrag å evaluere 	innføringen av AKS	. 	
Evalueringen er lagt opp som en følgeevaluering der de ulike trinnene i implementeringsfasen følges 
og evalueres år for år. Mandatet for evalueringen er å besvare om prøveprosjektet når de fastsatte 
målene	. 	 	
I denne rapporten rapporteres resultatene fra 	det tredje året i forsøket. 	D	elevalueringen er 	
avgrenset til en brukerundersøkelse blant foresatte ved AKS/SFO. 	Bruker	u	ndersøkelsen er 	
gjennomført for tredje år på rad, og resultatene er således sammenliknba	re med funnene fra de to 	
foregående 	del	evalueringene.	 	Resultatene fra 	de to foregående 	del	evalueringen	e	 	foreligger i egne 	
rapporter fra Vista Analyse. 	V	i viser til Vista Analyse 2018/29; 	Forsiktig på vei mot bedre integrering 	
og sosial utjevning	 	der det re	degjøres for forsøkets programteori, bakgrunn og mål. 	 	
Siste delrapport fra innføringen av AKS vil også inkludere en samlet evaluering av hele 
forsøksperioden.	 	 	
En viktig parameter for deltagelse i AKS/SFO 	handler om pris. Drammen kommune tilbyr gratispla	ss 	
for lavinntektsgrupper. Inntektsgrensene for de tre første årene er vist i følgende tabell: 	 	
Tabell 	1	.	1	 	Inntektsgrenser for gratisplass, AKS og SFO	 	
Inntektsgrenser for gratisplass	 	Fra og med	 	
Kr. 	428.000,	-	 	1.	 	august 2017 (for både AKS og SFO)	 	
Kr. 450.000,	-	 	1.	 	januar 2018 (for både AKS og SFO)	 	
Kr. 462.000,	-	 	1.	 	august 2018 (for både AKS og SFO)	 	
Øvrige kostnader og 	r	e	s	s	u	r	s	b	r	u	k	 s	o	m	 f	ø	l	g	e	 a	v	 innføring av AKS vil bli gjennomgått i sluttevalueringen.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	10	 	
 
 	
2	 	Måloppnåelse 	 	
Evalueringen av måloppnåelse er rettet mot deltagelse og de fire områdene for læring som barna 
møter: Språklige AKS, Aktive AKS, Utforskende AKS og Sos	iale AKS. 	Vi finner ikke noen vesentlige 	
endringer i deltagelse fra forrige delevaluering, med unntak av et par skoler der datamaterialet viser 
100 prosent deltagelse for enkelte klassetrinn. Vi har fått bekreftet at dette ikke er riktig, men har 
ikke fått	 korrigerte data. En gjennomgang av utviklingen i deltagelse gjennom piloteringsperioden vil 	
bli gitt i sluttevalueringen. 	 	
Videre i denne delevalueringen retter vi oss mot	 hovedfunnene fra den tredje brukerundersøkelsen, 	
skoleåret 2018/2019. Der det er re	levant, sammenlikner vi med resultatene fra de to første 	
undersøkelsene.	 	
2.1	 	Seks nye skoler i tillegg til Fjell og Brandengen 	 	
Fjell og Brandengen ble valgt ut som de første skolene for implementering av AKS. Skolene ble valgt 
ut fordi de ligger i områder med	 	store levekårsutfordringer, og fordi SFO	-	deltagelsen var lav, med 	
særlig lav deltagelse ved Fjell skole. Fjell skole dekker drabantbyen Fjell. Utdanningsnivået blant 
befolkningen er generelt lavt 	(Høydahl, 2014)	. Brandengen er en sentrumsskole og dekker fire 	
levekårsområder. Levekårsundersøkelsen viser at det er store sosioøkonomiske forskjeller ved 
Brandengen. Skolene hadde dermed forskjellige utgangspunkt og utfordringer før AKS ble innført. 	 	
AKS ble innført fo	r første klasse ved Fjell og Brandengen for skoleåret 2016/2017, og for samtlige 	
småskoletrinn (1.	-	4.) for skoleåret 2017/2018. 	Fra skoleåret 2018	-	2019 	har	 	Åssiden, Aronsløkka, 	
Øren, Bragenes Gulskogen og Rødskog	 	innført AKS for samtlige småskoletrinn	 	(jf.	 	Tabell 	2	.	1	).	 	
De øvrige skolene i Drammen har 	fortsatt med et	 	SFO	-	tilbud. SFO	-	tilbudet er i utgangspunktet ikke 	
endret som følge av innføringen av AKS. Det kan likevel 	ikke utelukkes at det er noen læringseffekter 	
fra AKS til SFO, der SFO	-	tilbudet tar etter AKS på områder der AKS kommer bedre ut enn SFO i 	
brukerundersøkelsene som gjennomføres gjennom implementeringsperioden. 	SFO	-	skolene funger 	
som kontrollskoler for AKS	.	 I tillegg gir datamaterialet muligheter til å vurdere skolenes utvikling over 	
tid 	–	 	fra SFO til AKS. 	 	
Tabell 	2	.	1	 	Innfasing av skolene (farget felt markerer AKS	-	skoler)	 	
 	
D	e	n	 	r	ø	d	e	 	f	i	r	k	a	n	t	e	n	 	i	 	f	i	g	u	r	e	n	 	i	l	l	u	s	t	r	e	r	e	r	 	h	v	i	l	k	e	n	 	p	e	r	i	o	d	e	 	d	e	n	n	e	 	d	e	l	e	v	a	l	u	e	r	i	n	g	e	n	 	r	e	t	t	e	r	 	s	e	g	 	m	o	t	.	 	 	
2.2	 	Informasjon om AKS/SFO	 	
En 	forutsetning for deltagelse på et tilbud er at målgruppen er kjent med tilbudet. Vi har spurt 	
foresatt	e	 til barn som deltar på SFO/AKS om hvordan de fikk informasjon om SFO/AKS, og vi har spurt 	
foresatte til barn som ikke deltar om de er informert om tilbu	det, og hvordan de i tilfelle er 	informert. 	 	
Skoler2016-172017-182018-192019-201.klasse Fjell og Brandengen 2.-4. klasse Fjell og Brandengen 1.-4.klasse Åssiden, Aronsløkka, Øren, Bragenes, Gulskogen, Rødskog!.-4.klasse Konnerud, Vestbygda, Hallermo, Danvik, Åskollen, Skoger, Frydenhaug

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	11	 	
 
 
Figur 	2	.	1	 	viser hvordan foresatte til barn som deltar på SFO/AK	S	,	 	og som har besvart spørre	-	
undersøkelsen	,	 	har fått informasjon om tilbudet. Det var mulig å krysse av flere svaralternativer. 	 	
Figur 	2	.	1	 	Hvordan fikk foresatte til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og 	Ideas2evindence	 	
Av de som ikke har barn på SFO/AKS er det mellom 	4 og 27 prosent 	som oppgir at de ikke har fått 	
informasjon om SFO/AKS. 	Dette er på om lag samme nivå som ved fjorårets undersøkelse. Totalt er 	
det 11 prosent av de som ikke har barn på AKS/SF	O som oppgir at de ikke har fått informasjon om 	
tilbudet. Det er store variasjoner på tvers av skolene	,	 	det er også få 	respondente	r	 	i	 	denne gruppen, 	
men svarene indikerer likevel at 	enkelte skoler har et forbedringspotensial med hensyn til å få 	
informert d	e foresatte. 	 	
Figur 	2	.	2	 viser hvordan svaralternativene 	for de som benytter seg av SFO/AKS 	fordeler seg på de ulike 	
skolene	 på spørsmål om hvordan de foresatte fikk informasjon om tilbudet	. Det var 	som nevnt 	mulig 	
å spesifisere	 	andre måter enn de oppgitte svaralternativene. 	I fri	tekst	svarene oppgis k	ommunens 	
nettside som en viktig kilde, dernest kommer eldre søsken som den mes	t brukt informasjonskilden i 	
kategorien «på andre måter». 	Barnet 	selv 	har i de to foregående undersøkelsene vært oppgitt som 	
en viktig kilde til informasjon, men i årets undersøkelser er det andre informasjonskilder som 
dominerer. 	 	 	
45 %25 %6 %7 %9 %3 %5 %42 %28 %4 %7 %12 %2 %6 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %50 %Skriftlig informasjon fra skolenMun tl ig in fo rmasj on p å fo rel dremø teMun tl ig in fo rmasj on fra kon taktl ære rFra barnehagenAndre forel dre f ortalt e om detBarnet fortalte om detPå andr e måte rSFO trinn 1-4AKS t ri nn 1- 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	12	 	
 
 
Figur 	2	.	2	 	Hvordan fikk foresatte til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet	, fordelt 	
på skoler	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Årets undersøkelse bekrefter 	at informasjon om tilbudet i store trekk når 	målgruppen. Blant 	
foresatte som ikke benytter seg av tilbudet	, er det fremdeles noen som oppgir at de ikke har fått 	
informasjon om tilbudet. 	Vi finner ingen sammenheng mellom 	hva	 	de foresatte svarer 	om 	
informasjonskilde, og hvor stor andel av de foresatte 	som oppgir at de ikke har fått informasjon om 	
tilbudet. Dette trekker i retning av at det ikke er 	én	 	måte å informere på som er best, men at det er 	
hensiktsmessig å bruke flere kanaler for å nå flest mulig foresatte. 	 	
2.2.1	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS?	 	
Vi har 	spurt foresatte om hvorfor barnet deres går på SFO/AKS. De har krysset av på det alternativet 	
som beskriver grunnen best. Ved tiltaks	skolene	 	har 	458	 	foresatte 	svart	, mens ved kontrollskolene 	
har 	279	 	foresatte 	besvart dette spørsmålet i	 	201	9	-	undersøkelsen	.	 	Det er en klar overvekt av 	
respondenter med barn i første eller andre klasse	 	(7	9	 	prosent)	. 	 	
Den første delevalueringen viste 	at rundt 66 prosent av foresatte med barn ved kontrollklassene og 	
–	skolene svarte at de valgte SFO fordi de ønske	t	 	at barnet 	skulle	 	ha tilsyn før eller etter skoleslutt. 	
Andelen foresatte med barn i AKS som oppgav behov for tilsyn som hovedgrunn	,	 	var på	 	46 prosent. 	
Svaret 	indikerte	 	at en større andel 	valgte	 	å ha barna på AKS, selv om de ikke 	hadde	 	behov for tilsyn	 	
enn	 	det som 	var	 	tilfelle for SFO. 	En mulig forklaringsfaktor bak dette funnet kan være at 	AKS 	ble 	
oppfattet	 	som et bedre tilbud enn SFO. 	 	Denne forklaringen støttes av	 	at 32 prosent 	i 2017	-	
undersøkelsen	 	svarte at de synes AKS hadde et godt aktivitetstilbud, m	ot 11 prosent ved SFO.	 	
Undersøkelsen fra den andre delevaluering, g	jennomført våren 2018, vis	te	 at 	35 prosent av foresatte 	
med barn i AKS men	te	 at AKS ha	dde	 et godt tilbud, mens tilsvarende 	andel for 	SFO 	var	 p	å 11	 prosent	. 	
I årets undersøkelse er 	det 22 prosent 	med barn i	 	AKS og 19 prosent 	med barn i 	SF	O som oppgir 	et 	
godt tilbud som 	den viktigste årsaken til 	at barnet 	deltar i AKS/SFO. 	AKS	-	 	og SFO	-	skolene er dermed 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %Br and engenFjellÅssidenAronsløkkaØrenBr ag ernesGulskogenRø ds kogKon nerudVestbygdaHa l lerm oenDa nvi kÅskollenSk og erSkriftlig informas jon fra skolenMu n tl ig in fo rma sjo n p å fo reld rem ø teMu n tl ig in fo rma sjo n f ra ko nt akt læ re renFra barnehage nAndre f ore ldre f ort alt e om detBarnet fortalte om detPå andre måter

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	13	 	
 
 
blitt likere. Dette 	kan ha	 	to forklaringer; 	i) 	flere av de tidligere 	SFO	-	skolene har innført AKS i 201	8	-	
19, ii) SFO	-	skolene har utviklet tilbudet slik at det i større grad enn tidligere samsvarer med de 	
foresattes forventninger. Det siste er et funn fra denne evalueringen. Det er likevel verdt å merke 
seg at a	ndelen som 	oppgir at de ønsker at noen voksne har tilsyn med barnet etter skolestart 	som 	
hovedgrunn til deltagelse	,	 	har økt. 	Det er stor 	variasjon	 	mellom skolene mht hva som oppgis som 	
hovedgrunn	. For AKS	-	skolene 	varierer 	andelen som svarer behov f	or tilsyn mellom 38 og 	68 prosent, 	
mot 	45 og 70 prosent for SFO	-	skolene. 	 	
Variasjonen mellom skolene er større enn mellom 	gruppene AKS og SFO. 	Det er en tendens i 	
datamaterialet i retning av at foresatte som har en hjemmeværende 	voksen 	eller ikke har 	behov for 	
tilsyn	,	 er mer tilbøyelige til å oppgi 	godt tilbud	 som 	viktigste årsak til deltagelse. 	Dette gjelder 	spesielt 	
for foresatt	e	 	med en	 	inntekt som utløser friplass	.	 	 	
Figur 	2	.	3	 	Hvorfor går barnet på SFO/A	KS. Trinn 1	-	4, våren 201	9	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Spørsmålet 	gav muligheter til å utdype svaret eller 	komme med andre begrunnelser for deltagelse i 	
SFO	/AKS	. De aller fleste fri	tekst	svarene utdyper 	begrunnelsen for tilsyn med at det ikke er voksne 	
hjemme som følge av at de(n) foresatte studerer eller er i arbeid. 	Flere oppgir 	sosialisering, 	
mulighete	r	 	til å leke med andre barn og bygge nettverk	,	 	som	 	viktig	e	 	grunn	er	,	 	i tillegg til behov for 	
tilsyn. 	Hj	elp til lekser og idrettsaktiviteter er andre hensyn som oppgis i frisvarene. Det er ikke noen 	
systematiske forskjeller mellom 	AKS	-	 	og SFO	-	foresattes svar i 	fritek	sts	varene	. 	 	 	
Leksehjelp 	oppgis som viktig i fritekstsvar	 	
F	ri	tekst	svarene 	i 201	8	-	undersøkelsen	 	vis	te	 	at	 	en stor andel	 	foresatte 	oppgav 	l	eksehjelp som den 	
viktigste grunnen til at barnet 	gikk	 	på SFO, men hevde	t	 	samtidig at det ikke 	ble gitt	 	leksehjelp	,	 	og at 	
de derfor ønske	t	 	å ta barnet ut av SFO. 	Leksehjelp 	var	 	også det temaet som flest henvendt	e	 	seg per 	
telefon og/eller epost om mens undersøkelsen 	pågikk	. Dette gjelder både 2018	-	 	og 2019	-	
undersøkelsen. Leksehjelp framstår dermed som svært viktig for enkelte grupper	 	foresatte	. Det er 	
først og fremst foresatte me	d fremmedspråklig bakgrunn	 	som ønsker leksehjelp. Det gis uttrykk for 	
at de selv ikke er i stand til å gi den støtten de mener barna trenger, og at de derfor ønsker 	at 	leksene 	
følges opp av AKS/SFO. Andre argumenterer med barns fritid og at det blir lange 	«arbeidsdager» for 	
51 %22 %5 %4 %4 %7 %7 %58 %19 %2 %0 %6 %9 %6 %0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %Jeg/v i øn sker at noen vok sne har tilsyn med bar net et terskol eslutt Jeg / vi sy nes S FO /A KS ha r et g odt ak tiv itetsti lbudJeg/v i øn sker at barnet skal bl i bedr e i norskJeg/v i øn sker at barnet skal få hj elp med lekseneBa r net øn sk er å g å på S FO / AKS De fleste ven nene ti l ba rn et g år på S FO / AKSAndre grunner, vennligst spesifiserSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	14	 	
 
 
barnet når de først skal være på AKS/SFO fram til 16	-	17	-	tiden for deretter å måtte gjøre skolearbeid 	
når de	 	kommet hjem	. Det vises til hektiske ettermiddager når både lekser, middag og andre 	
aktiviteter skal gjennomføres innenfor et lite	 	tidsvindu. Alternativet er ifølge enkelte foresatte	,	 	at 	
barnet går tidligere hjem	, eller slutter på AKS/SFO	,	 	sånn 	at 	leksene kan være ferdig til klokka 16	,	 	og 	
barnet deretter kan ha fri. 	Det pekes på at dette i mange tilfeller krever selvstendige barn som	 evner 	
å sette seg ned med lekser selv om det ikke er voksne hjemme	. Enkelte viser også til at kostnadene 	
ved å delta på SFO/AKS blir høy, dersom barnet uansett må gå tidlig hjem for 	å 	gjøre lekser. 	 	
Antallet respondenten som har reist denne problemstillin	gen er ikke stort, men 	ved å v	urdere 	
samtlige 	fritekstsvar	 og henvendelser som har vært gjennom de tre årene med brukerundersøkelser	 	
i sammenheng	, er det grunn til å stille spørsmål ved om 	tilbudet tilfredsstiller behovet eller 	
forventningene på dette 	punktet. Det er grunn til å anta at leksehjelptilbudet varierer mellom de 	
ulike SFO	/AKS	-	ordningene	. 	Drammen Kommune har vedtak om leksehjelp på høyere trinn enn 1. 4 	
trinn. Det betyr at 	det 	per i dag 	ikke 	tilbys 	formell 	leksehjelp for 1.	-	 	4. trinn. 	Med en 	aktivitetsskole	 	
som varer til klokken 17	, kan det være relevant å vurdere om det bør gis plass og tid til lekser, med 	
noe voksenstøtte	,	 	uten at 	tilbudet 	organiseres	 	som leksehjelp	 	med pedagogiske 	ressurser	. 	 	
2.2.2	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? 	 	
Så langt ha	r vi sammenlignet deltakelse i AKS versus SFO. Når man skal videreutvikle aktivitetsskolen 	
er det vel så viktig å forstå hvorfor foresatte velger å 	ikke	 	benytte seg av AKS eller SFO. 	Den første 	
delevalueringen viste at det 	var 	nærmere 60 prosent 	som 	begrun	net manglende 	deltakelse med at 	
barnet 	fikk	 	tilsyn hjemme.	 	A	ndelen var tilnærmet lik ved SFO og AKS. Rundt 36 og 42 prosent 	av de 	
som ikke deltar, 	svarte at de synes at henholdsvis SFO og AKS var for dyrt, mens en større andel 	
foresatte med tilbud om 	AKS (33 prosent) svarte at barnet ikke deltok fordi barnet selv ikke ønske	t	 	
det. Nærmere 20 prosent av foresatte 	i den først	e undersøkelsen 	med tilbud om SFO	,	 	svarte at de 	
ikke benyttet seg av SFO fordi barnet deltok på annen organisert aktivitet. 	 	
I 	fjor	å	rets undersøkelse 	svarte	 127 foresatte ved tiltaksskolene og 719 foresatte ved kontrollskolene 	
på 	dette spørsmålet. 	I	 	å	r	e	t	s	 	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	 	h	a	r	 	3	5	5	 	f	o	r	e	s	a	t	t	e	 	v	e	d	 	t	i	l	t	a	k	s	s	k	o	l	e	n	e	 	o	g	 	2	4	7	 	f	o	r	e	s	a	t	t	 	v	e	d	 	
k	o	n	t	r	o	l	l	s	k	o	l	e	n	e	 b	e	s	v	a	r	t	 d	e	t	t	e	 s	p	ø	r	s	m	å	l	e	t	.	 E	n	d	r	i	n	g	e	n	 i	 f	o	r	d	e	l	i	n	g	e	n	 f	ø	l	g	e	r	 a	v	 a	t	 d	e	t	 f	l	e	r	e	 s	k	o	l	e	r	 e	r	 g	å	t	t	 	
f	r	a	 å	 v	æ	r	e	 k	o	n	t	r	o	l	l	s	k	o	l	e	r	 t	i	l	 å	 b	l	i	 t	i	l	t	a	k	s	s	k	o	l	e	r	.	 Det var 	særlig på 	to	 variable hvor 	fjorårets undersøkelse 	
viste	 	forskjell mellom 	kontrollskolene	 	og 	tiltaksskolene.	 	Blant foresatte ved kont	rollskolene 	var	 	det 	
19 prosent av de 	s	om ikke 	gikk 	på SFO som 	oppgav	 at barnet 	gikk	 på en annen aktivitet, mot 3 prosent 	
ved tiltaksskolene. 	Fritekst	svarene viste at	 	mange 	gikk	 	på IFO	,	 	og 	va	r godt fornøyd med t	dette 	
tilbudet	. 	 	
Den andre faktoren 	som 	skilte	 	SFO og AKS	 	i fjorårets undersøkelse	, 	var	 	andelen som 	oppga	 	at 	
SFO/AKS 	var 	for dyrt. Ved tiltaksskolene 	var	 	det 22 prosent av de som ikke 	deltok 	som 	mente at	 	
tilbudet 	var	 	for dyrt, mot 12 prosent 	ved 	kontrollskolene. 	Fra fri	tek	st	svarene gikk det fram at flere 	
vurderte at 	tilbudet ikke forsvar	te 	prisen (gjelder kontrollskolene), mens det ved tiltaksskolene 	var 	
flere som 	oppgav	 	at det 	ble	 	for dyrt so	m følge av at de 	hadde	 	flere barn som kunne deltatt på AKS, 	
at de 	hadde	 	en foresat	t i permisjon og at det derfor 	ble	 	dyrt med en unødvendig utgift, eller at de 	
ikke 	hadde	 økonomi til å prioritere AKS. Sammenliknet med den første delevalueringen 	var	 det likevel 	
en mindre andel blant de som ikke benytte	t	 	seg av tilbudet 	som 	mente	 	at tilbu	det 	var	 	for dyrt. 	 	
For barn på 	tredje	-	 	og fjerde	trinnet 	var	 	det 	ved 	fjorårets	 	undersøkelse 	flere som 	oppga	 	at barnet 	
tidligere 	hadde	 	gått på SFO/AKS, men at tilbudet 	ble oppfattet	 	som kjedelig og lite tilpasset elevene

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	15	 	
 
 
på disse trinnene. Flere 	vist	e	 	også til at vennene slutte	t	, og at det derfor 	ble 	ensomt å være den 	
eneste 	fra klassen/vennegruppen som 	deltok	. 	 	
Bildet fra de to foregående årene er ikke vesentlig endret	 	i årets under	søkelse. 	Vi finner en svak 	
nedgang i andelen respondenter som oppgir at SFO/AKS er for dyrt, noe som kan ha sammenheng 
med at inntektsgrensen for friplass er økt. 	Vi finner også en økning i andelen foresatte som oppgir at 	
de ikke liker innholdet i AKS (fra	 	20 til 25 prosent). 	Endringen er ikke signifikant og vi kan derfor ikke 	
konkludere med at utviklingen sånn sett går i feil retning. 	 	
Figur 	2	.	4	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? 	 	
 	
Kilde: Vista 	Analyse og Ideas2evindence	 	
2.2.3	 	Hva skal til for at 	dere vil vurdere å benytte SFO/AKS?	 	
Vi har spurt foresatte 	om 	hva som skal til for at de 	vil 	vurdere å benytte SFO/AKS. De har hatt 	
mulighet til å krysse av på flere svaralternativer. I den første delevaluerin	g svarte hhv 72 og 83 	
prosent ved kontrollsklolene og tiltaksklassene at de ville vurdere SFO/AKS 	dersom det ble gratis, 	
mens 28 prosent av foresatte med tilbud om SFO svar	te	 	at de ikke vil benytte seg av tilbudet. Kun 8 	
prosent av foresatte med tilbud ved	 	AKS svarte at de ikke vil vurdere tilbudet. 	 	
I fjorårets undersøkelse svarte	 	56 prosent av de 	med	 	tilbud om AKS at de vil	le	 	vurdere AKS dersom 	
det 	ble	 gratis, mot 25 prosent av foresatte som 	hadde	 tilbud om SFO. 	Blant de som 	hadde	 krysset av 	
at de ønske	t	 	å vurdere SFO/AKS dersom det 	ble	 	gratis, 	var 	det en stor andel som 	hadde	 	oppgitt en 	
samlet inntekt for hu	s	standen som 	lå	 	under grensen for friplass. 	 	
I årets undersøkelse er det 32 prosent av de som har tilbud om AKS som oppgir at de vil vurdere 
tilbudet dersom det blir gratis mot 18 prosent for 	SFO. Sammenliknet med fjoråret er det med andre 	
ord en nedgang i andelen som 	vil vurdere SFO/AKS dersom det b	lir gratis. Når vi kontrollerer for 	
oppgitt inntekt ser vi at flere av de som svarte at de ville vurdere 	AKS/SFO i fjorårets undersøkelse	,	 	
hadde oppgitt en samlet inntekt 	som lå under inntektsgrensen for friplass. I årets undersøkelse er 	
dette tilfelle for	 	kun	 	to av respondentene. Dette indikerer at informasjonen om friplass i større grad 	
har 	nådd målgruppen i årets undersøkelse enn for de tidligere årene. 	Av de som oppgir at de vil 	
1 %14 %18 %20 %13 %4 %25 %1 %21 %11 %26 %8 %8 %19 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %Jeg/v i vet fo r lit e o m SFO/AKSBarnet deltar på annen organisert aktivitet (f.eks . IFO) påsamm e t id som SFO/AKS (før kl. 17)Barnet får tilsyn hjemmeBarnet har ikke behov for tils yn etter skolesluttSFO/AKS er for dyrt B ar net ø nsk er ik ke å gå på SFO/AK SJeg/v i lik er ik k e in nh ol det i SFO/AKSSFO trinn 1-4AKS t ri nn 1- 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	16	 	
 
 
benyttes seg av AKS/SFO dersom det blir gratis, er det en stor andel som li	gger nær inntektsgrensen 	
for friplass og/eller som i frisvarene har oppgitt at de har flere barn i SFO/AKS	-	 	og/eller 	
barnehagealder. 	De oppgir at de må prioritere innenfor stramme rammer, og at de ikke har 	
muligheter til å delta på alt, selv om de ønsker o	g ser at 	deltagelse i AKS	 	kunne vært bra for barna. 	 	
Figur 	2	.	5	 	Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og ideas2evidence	 	
Vi ser at det er en større andel med SFO	-	tilbud som ønsker et annet tilbud enn det er blant de med 	
AKS	-	tilbud. 	Svarene er på om lag samme nivå som fjorårets undersøkelse, men med en svak økning. 	
I spørsmålet ble det gitt muligheter til å 	spesifisere forsla	g til andre aktiviteter. 	 	
I likhet med de tidligere undersøkelsene er det 	tre momenter som går igjen	 	i fri	tekst	svarene	; 	
leksehjelp, fysisk aktivitet, og flere uteaktiviteter. Noen få respondenter ønsker større variasjon i 
aktivitetene, mindre perling og me	r engasjerte voksne. 	Det er også flere som oppgir leksehjelp og 	
større variasjon i aktivitetene	 	i stedet for 	papirklipping og papirkunst. 	 	
Flere	 	viser til at tilbudet	 	på	 	første og andre	trinnet har mer innhold enn 	tredje og fjerdetrinnet	.	 	I de 	
tidligere und	ersøkelsene har det vært en klar forskjell på ønskene fra AKS og SFO	-	foresatte på hva 	
de ønsker mer av. I årets undersøkelser finner vi ikke noen systematisk forskjell i fri	tekst	s	v	arene	 	på 	
dette punktet	. 	Dette indikerer at de gjenværende SFO	-	skolene i større grad treffer med et 	
aktivitetstilbud som svarer til de foresattes og barnas behov og ønsker enn 	SFO har gjort tidligere. 	 	
Foresattes ønske om mer kompetanse blant ansatte er på samme nivå som tidligere	. 	Andelen som 	
ønsker	 	flere voksne blant de som ikke har barn som deltar på SFO/AKS	,	 	har vært	 	på samme nivå 	i 	
samtlige tre brukerundersøkelser	. 	 	
2.2.4	 	Oppsummering: Informasjon 	og	 	begrunnelse for deltagelse	/ikke deltagelse	 	 	
Vi finner at 	informasjon om tilbudet st	ort sett kommer fram til målgruppen	. I de tidligere 	
undersøkelsene har det vært en tendens at 	tiltaksskolene 	når	 	målgruppen noe bedre enn 	
kontrollskolene. Tatt i betraktning at 	de første 	tiltaksskolene har en større andel fremmedspråkelige 	
enn gjennomsnitt	et blant kontrollskolene, 	er	 dette et postitiv resultat. 	Årets u	ndersøkelsen bekrefter 	
7 %13 %13 %32 %34 %10 %14 %20 %18 %38 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %Fle re voksne/a ns atteBedre kompetanse blant de voksne/a ns atteEt a nn e t akti vit et st ilb u d i SFO/AK SGratis SFO/AKSVi kommer ikke ti l å vurde re å benytte SFO/A KS.SFO trinn 1-4AKS t ri nn 1- 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	17	 	
 
 
at informasjon er viktig	,	 og at det fortsatt er behov for et målrettet informasjonsarbeid	 om innholdet 	
i tilbudet	. Kommunenes nettside framstår som en god kanal mot de 	fores	a	tte	. 	 	
AKS framstår 	fremdeles 	med et bedre tilbud som i større grad svarer til de foresattes forventninger 	
og etterspørsel enn SFO. Økt kvalitet bidrar til økt deltagelse, og kan også påvirke foresattes 
betalingsvillighet for å la barna delta på AKS. 	Foresattes behov 	for	 	tilsyn er en viktig forklaring på 	
deltagelse på SFO	/AKS	. AKS kan ikke påvirke behovet for tilsyn, men det er likevel verdt å merke seg 	
at en 	noe 	større andel blant de som oppgir at de bruker AKS, ikke har behov for tilsyn enn det som 	
e	r tilfelle med SFO. 	Forskjellen mellom AKS og SFO er imidlertid mindre 	i årets undersøkelse 	enn ved 	
de to foregående undersøkelsene. 	Dette ser i første rekke ut til å skyldes at SFO	-	skolen har utviklet 	
tilbud som oppfattes som mer attraktive blant de fores	atte	, men det er også en svak tendens til at 	
AKS	-	skolene kommer noe dårligere ut enn ved de to foregående undersøkelsene. 	 	
Pris 	ble	 	identifisert som en barriere for deler av målgruppen	 	i den første delevalulering	. 	I 	
friteks	t	svarene framgår det at pris 	særlig kan være en	 	barriere for familier med flere barn i 	
barnehagealder og/eller SFO/AKS alder. 	 	
Mangel på leksehjelp, at det ikke er tilstrekkelig ro til at barnet for spis	t matpakken sin, eller at to 	
skiver brød 	ikke er nok, og at barnet 	vil hjem for å spise seg mett, er blant årsakene som oppgis til at 	
barn har sluttet på SFO/AKS. Andre oppgir at barnet oppfatter det som kjedelig og innholdsløst, det 
blir for mye klipping 	i papir og for lite utetid og fysisk aktivitet. Det er i første rekke foresatte til 3. og 	
4.klassinger som oppgir at tilbudet er for kjedelig	 	eller har for lite innhold.	 	 	
Vi konkluderer med at 	innholdet og aktivitetsutviklingen som er tilført gjennom 	AKS	,	 	stimulerer til 	
deltagelse	,	 	og at 	tilbudet treffer en større del av 	målgruppe	n	s preferanser	 	enn	 	det 	SFO	 	t	r	a	d	i	s	j	o	n	e	l	t	 	
h	a	r	 g	j	o	r	t	. 	De tre brukerundersøkelsene som er gjennomført gir også grunnlag for å ku	nne konkludere 	
med at SFO	-	tilbudet ved kontrollskolene er utviklet i evalueringsperioden. Dette bekrefter at innhold 	
og kvalitet, i tillegg til pris, er viktig for foresatte. Deltagelsen ved AKS/SFO for tredje og fjerdetrinnet 
er lav. Foresatte har i mindr	e grad behov for tilsyn for barn i denne aldersgruppen, og spriket mellom 	
innhold som treffer barnet og foresatte står ikke i forhold til kostnadene ved deltagelse. Flere viser 
også til at skoledagen er lengre for de eldste trinnene, noe som betyr at timep	risen per oppholdstime 	
blir høy for de eldste barna. Når det heller ikke legges til rette for lekser	, eller støtte til å gjennomføre 	
leksene, kan oppholdstiden bli enda kortere fordi barnet må gå tidligere hjem for å rekke leksene. 
Dermed blir timeprisen e	nda høyere, og vanskelig å forsvare. 	 	
2.3	 	 	Økt faglig l	æringsutbytte	 	
Aktivitetsskolen har mål om å øke det faglige læringsutbyttet. 	I den	 	første helårsevalueringen 	
undersøkte	 	v	i hvorvidt foresatte opplevde at barna lærte	 	noe på SFO/AKS, og hvorvidt de 	opplevde	 	
at innholdet i aktivitetsskolen 	sammenfalt med det barna lærte	 	på skolen.	 	 	
I rammeplanen	 	til AKS skilles det som nevnt mellom fire områder: Språklige, Aktive, Utforskende og 	
Sosiale AKS. Det er disse fire områdene vi fokuserer på når vi vurderer 	målet om 	økt læringsutbytte.	 	
De to første tiltaksskolene, Fjell og Brandengen, har 	i denne 	evalueringen	 hatt tre år med AKS	-	tilbud 	
for førstetrinnet, og to år med AKS for andre til fjerde trinn. De øvri	ge AKS	-	skolene i denne 	
evalueringen har gjennomført sitt første år med AKS	 	(jf.	Tabell 	2	.	1	). 	I	 	a	n	a	l	y	s	e	n	e	 	h	a	r	 	v	i	 	s	å	 	l	a	n	g	t	 	s	o	m	 	
m	u	l	i	g	 	f	o	r	s	ø	k	t	 	å	 	t	a	 	h	e	n	s	y	n	 	t	i	l	 	d	e	n	n	e	 	t	y	p	e	 	bakgrunnsvariabler	.	 	Vi har	 	også gjort egne analyser for å

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	18	 	
 
 
kontrolle	re	 	for variasjoner i effekter over tid, og om det har noen betydning for hhv andre og 	
tredjetrinnet om barnet har gått på AKS eller SFO i førsteklasse. 	 	
Basert på undersøkelsene i den 	første helårsevalueringen konkluderte vi med at AKS bidr	o	 	til økt 	
læring på sentrale kompetanseområder. For å teste robustheten i denne konklusjonen, og for å få et 
bilde av i hvor stor grad grunnlaget som ble lagt i første klasse 	stimulerte	 til økt læring	 i andre klasse, 	
så	 	vi spesielt på 1. og 2. trinnet	 	i den andre delevalueringen	, der vi 	rettet oppmerksomheten mot	 	
utviklingen for 	de som 	var	 	inne i sitt andre år med AKS. 	I denne tredje evaluering har vi også rettet 	
oppmer	ksomheten mot andre og tredjetrinnet for skolene som har vært AKS i hele perioden, og 	
samtidig forsøkt å vurdere endringer for de nye AKS	-	skolene. 	 	
Som i de tidligere undersøkelsene har vi	 	spurt foresatte om de har inntrykk av at barnet lærer noe 	
på SFO/AK	S. De har hatt anledning til å krysse av på flere alternativer. I tillegg har de hatt anledning 	
til å spesifisere hva barnet har lært, dersom de ikke har funnet en dekkende kategori. 	 	
2.3.1	 	Språklige AKS	 	
Ifølge rammeplanen skal barna stimuleres til å forstå og b	ruke det norske språket, både skriftlig og 	
muntlig. Vi har spurt de foresatte om de har inntrykk av at 	barna	 lærer å snakke/utrykke seg på norsk 	
og/eller om de lærer å skrive 	norsk. 	I den første helårsevalueringen svarte 	26 prosent av foresatte 	
med barn	 	i AKS at de hadde	 	inntrykk 	av at barnet lærte	 	å utrykke seg på norsk. Kun 16 prosent	 	av 	
foresatte med barn i SFO hadde	 krysset av på dette alternativet. 	Videre fant vi at omtrent 17 prosent 	
av foresatte med barn i AKS svarte at de hadde inntrykk av at bar	net lærte å skrive norsk, mens 	
tilsvarende andel kun 	var	 	på fire prosent av de med barn i SFO ved kontrollskolene. I og med at AKS 	
kun var innført for første klasse, ble 17 prosent som svarte ja på å 	skrive	 	norsk	,	 	vurdert 	som høyt. 	 	
Den andre delevaluering	en	 	bekrefte	t	 	at AKS i betydelig større grad enn SFO stimulerer barnets 	
norskkompetanse. For alle trinnene sett under ett	,	 	oppga	 	11 prosent av de foresatte ved AKS at 	
barnet lærer å skrive norsk, mens 22 prosent 	svarte	 	ja på at barnet lærer å snakke/uttrykke seg på 	
norsk. Tilsvarende svar fra SFO	-	foresatte 	var	 	3 og 11 prosent 	i den andre delevalueringen. 	 	 	
I årets evaluering er det	 	fremdeles en betydelig større andel foresatte ved AKS enn ved SFO som 	
oppgir at barnet har lært å skrive norsk, og snakke/utrykke seg på norsk. Som vi ser av 	Figur 	2	.	6	 	er 	
det 20 prosent av de foresatte ved AKS som mener at barnet har lært å snakke/uttrykke seg på norsk	 	
mot 5 prosent på SFO. Selv når vi kontrollerer for fremmedspråklig bakgrunn er det en større andel 
blant AKS	-	foresatte enn blant SFO	-	fores	a	tte som svar	er at barnet har 	lært	 	å snakke/uttrykke seg på 	
norsk og lærer å skrive norsk.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	19	 	
 
 
Figur 	2	.	6	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO so	m svarer at barnet lærer å snak	ke/utrykke 	
seg (på norsk) og lærer å skrive (på 	norsk)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Sammenliknet med 	de tidligere årene er det	 en sv	ak nedgang, og da særlig blant AKS	-	foresatte, men 	
det er også en nedgang blant SFO	-	foresatte som svarer ja på spørsmålene om norsk	. 	Nedgangen er 	
særlig stor for 	de første 	AKS	-	skolene	; 	Fjell og Brandengen. 	For flere av de nye AKS	-	skolene ser vi en 	
utvikling i positiv retning sammenliknet med tidligere år. 	 	
Dersom vi ser på de ulike 	klassetrinnene	 	ser vi at første og andre trinnet 	er på samme nivå so	m 	
gjennomsnittet for alle trinnene. Tredjetrinnet skiller seg imidlertid kraftig ut for AKS	-	skolene der 	
hhv 26 og 8 prosent oppgir at barnet har lært å snakke/uttrykke seg på norsk, og å skrive norsk. 
Tilsvarende for SFO er på hhv 8 og under 1 prosent. Ant	all respondenter fra tredjetrinnet er få, og 	
resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Det er likevel interessant å se at kullet ved AKS og 
Brandengen som skår	t	e	 	høyt på språk i første klasse ved den første delevalueringen	,	 	fremdeles	 	
skårer høyt sammenli	knet med andre kull og skoler når de kommer i tredje klasse. Dette gir grunn til 	
å 	se 	tilbake til innføringen av AKS 	det første året for å se hva som eventuelt ble gjort annerledes enn 	
det som gjøres i dag. 	 	
Vi understreker at opplæringen i norsk i første 	rekke foregår, og skal foregå, i skoletiden. Dersom 	
skolen har prioritert norskundervisningen	,	 og de foresatte oppfatter at skolens innsats gir resultater, 	
vil 	de i mindre grad kunne skille ut eventuelle ferdigheter som stimuleres gjennom deltagelse ved 	
AK	S. Resultatene kan være en følge av prioriteringer og innholdet i tilbudet som gis ved AKS, og/eller 	
en endret arbeidsdeling mellom skolen og AKS. 	 	
20 %8 %5 %1 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %Ja , å s na kke/ut tryk ke seg på no rs kJa , å s krive på no rs kSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	20	 	
 
 
Figur 	2	.	7	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snakke/utrykke 
seg (på norsk) og lærer å skrive (på norsk)	, 2. og 3.trinn	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Resultatene for 	tredjeklassingen	e	 	viser at AKS 	skårer	 	betydelig høyere enn kontrollskolene	.	 	Det er 	
også dette kullet som drar 	opp	 	gjennomsnittet for hele utvalget	 	(	jf.	 	Figur 	2	.	6	). 	For årets andre	-	 	og 	
tredje	klassinger er det et robust funn at deltagelse ved AKS gir bedre norskferdigheter enn deltagelse 	
ved SFO. 	Konklusjonen støttes av at 	AKS	-	foresatte i betydelig stør	re grad enn SFO	-	foresatte oppgir 	
at barnet har fått 	interesse for å lese. 	 	
Figur 	2	.	8	 	Andel foresatte med barn på AKS/SFO som har krysset av «høre på lydbok» og 
«lese» 	på spørsmål om barnet fått nye interesser,	 eller blitt mer interessert i et 	
utvalg aktiviteter av å gå på SFO/AKS. 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Vi ser at verken SFO eller AKS har noen vesentlig betydning for interessen for å høre på lydbok	, men 	
at AKS i noen større grad enn SFO stimulerer denne 	interessen	. AKS ser derimot 	ser 	ut til 	å stimulere 	
interessen for å lese. Dette gjelder for første	-	 	og andre 	klasse som representerer den største delen 	
av utvalget, og i særdeleshet for tredje	-	 	og fj	erde	 	klasse	 	ved AKS. Det er få respondenter fra tredje 	
og fjerdetrinnet som har svart på dette spørsmålet. Svarene som er avgitt trekker likevel i retning av 	
17,0 %7,2 %18,2 %8,1 %6,1 %0,8 %2,1 %1,1 %0, %2, %4, %6, %8, %10, %12, %14, %16, %18, %20, %Ja, å sn ak ke/ uttr yk ke seg på no rskJa, å sk riv e på no rskSFO trinn 3SFO trinn 2AKS trinn 3AKS trinn 2
11 %4 %16 %3 %1 %5 %0 %2 %4 %6 %8 %10 %12 %14 %16 %18 %LeseHør e på ly dbokPC/i-p adSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	21	 	
 
 
at AKS	,	 	i motsetning til SFO	,	 	i stor grad stimulerer leselysten på tredje og fjerdetrinnet. 	Funnen	e 	
samsvarer med funnene fra forrige delevaluering på dette 	spørsmålet	. 	 	
Hvorvidt foresatte har inntrykk av at barna ikke lærer å snakke/utrykke seg på norsk kan ha 
sammenheng med det språklige nivået på de ansatte. Vi har spurt de foresatte hvor enig de er	 	i 	
påstanden om at	:	 «	De voksne snakker godt norsk	»	. 	Resultatene er vist i 	Figur 	2	.	9	. Andelen som svarer 	
helt enig	,	 	er på samme nivå som ved 	de tidligere delevalueringene	. 	 	
Figur 	2	.	9	 	Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og 	Ideas2evindence	 	
Oppsummering: AKS stimulerer leselyst og norsk	opplæringen 	 	
Årets undersøkelse bekrefter 	tidligere funn	 	om at AKS i større grad enn SFO stimulerer 	
språkutviklingen. 	Deltagelse ved AKS gir et språklig utbytte	. 	Det er 	likevel viktig å være oppmerksom 	
på at det er 	store variasjoner på tvers av både skoler og klassetrinn	. På den andre siden har AKS	,	 	i 	
større grad enn SFO	,	 	stimulert leseinteressen,	 	noe som særlig gjelder for tredje og 	
fjerdeklassetrinnet. Økt leseinteresse 	vil isolert sett stimulere språkutviklingen. 	Vi finner også 	
samvariasjon mellom de som har svart at barna har lært norsk og de som svarer at barnet 	har fått 	
større interesse for lesing. 	 	
2.3.2	 	Aktive AKS	 	
Aktive AKS har to undermålsettinger relatert til henholdsv	is fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter. 	 	
Fysisk aktivitet	 	
Vi begynner med å se på den delen av måloppnåelsen som er relatert til 	fysisk aktivitet	. Barna skal 	
få muligheten til å delta i tilrettelagt fysisk aktivitet som gir dem en opplevelse av mest	ring, selvtillit, 	
samt bedre motoriske ferdigheter og konsentrasjon. 	 	
Økt interesse for fysisk aktivitet kan være en indikasjon på økt mestring og selvtillit. Videre kan mer 
fysisk aktivitet gi bedre motoriske ferdigheter og konsentrasjon. 	 	
66 %19 %5 %5 %1 %3 %70 %20 %2 %5 %1 %2 %0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %Helt enigLit t eni gVerken enig eller uenigLit t eni gHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	22	 	
 
 
Vi har spurt de	 	foresatte om de har inntrykk av at barnet har fått nye interesser eller blitt mer 	
interessert i visse aktiviteter, deriblant idrett og fysisk aktivitet. Idrett og fysisk aktivitet er definert 
som organisert lek ute, ballspill, friidrett, gå tur etc. 	I den	 	første delevaluering hadde 50 prosent av 	
de foresatte med førsteklassinger på Fjell krysset av 	på 	«idrett og fysisk aktivitet»	, mens ved 	
Brandengen hadde 36 prosent krysset av på samme kategori. Forskjellen kan i stor grad forklares 
med	 	at det var ansatt en egen idrettskonsulent ved AKS på Fjell.	 	Samlet for AKS var det	 	en andel på 	
41 prosent 	som oppgav at barnet hadde 	fått	 	mer in	teresse for idrett og fysisk aktivitet mot	 	25 	ved 	
SFO. 	 	
Resultatet fra 	den andre	 undersøkelse	n	 for AKS og SFO, trinn 1	-	4, 	var	 på samme nivå som i 	den første 	
undersøkelse	 	for SFO	, mens andelen AKS	-	foresatte som 	svarte	 	at barnet 	var	 	blitt mer interessert i 	
i	drett og fysisk aktivitet	,	 	viste en nedgang	 	sammenliknet 	med 	den første undersøkelsen. 	 	
I årets undersøkelse er det en markant nedgang i foresatte som svarer at barnet er blitt mer 
interessert i fysisk idrett og fysisk aktivitet. 	Som det framgår av 	Figur 	2	.	10	 	er det kun 12 prosent av 	
foresatte ved SFO og 18 prosent av foresatte ved AKS som har 	krysset av på dette alternativet. 	 	
Figur 	2	.	10	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer) 
interessert i idrett og fysisk aktivitet (trinn 1	-	4)	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Ser vi på forskjelle	r	 	mellom 	skolene ser vi at Rødskog	, 	Aronsløkka og Fjell 	har flest foresatte som 	
mener at 	barnet er blitt mer interessert i idrett og fysisk aktivite	t selv om disse skolene også 	skårer	 	
ves	entlig lavere enn tidligere år. 	AKS	-	skolen med lavest 	skår	 	på spørsmålet om fysisk aktivitet ligger 	
på	 	nivå	 	SFO	-	skolene som skårer lavt på dette spørsmålet.	 	 	
Fri	teksts	varene viser at foresatt	e	 	er opptatt av at barna er i aktivitet	,	 	og 	at 	de også lærer å bevege 	
seg. 	Det er en sammenheng mellom antall 	fritekstsvar	 	der 	foresatte ved en skole og klassetrinn 	
etterlyser mer fysisk aktivitet	,	 	og 	skolene der	 	en lav andel foresatte 	har svart	 	at AKS/SFO stimulerer 	
interessen for fysisk aktivitet og idrett.	 	 	
I det videre utviklingsarbeidet er det verdt å merke seg at en stor and	el av de foresatte ønsker mer 	
fysisk aktivitet og mer utetid. Dette gjelder for samtlige skoler, med unntak av Fjell	,	 	der ingen har 	
etterlyst mer fysisk aktivitet	 	i fri	tekst	svarene	. 	 	
Kulturelle aktiviteter	 	
Vi ser så nærmere på 	kulturelle aktiviteter	. Barna	 	skal «	møte varierte kunst	-	 	og kulturelle utrykk, 	
erfare og skape, være kreative og motiveres til å vise frem sine kunst	-	 	og kulturelle uttrykk	». 	 	Vi har 	
spurt foresatte om de opplever at barna deres har blitt (mer) interessert i musikk, dans og teater og 	
18 %12 %0 %2 %4 %6 %8 %10 %12 %14 %16 %18 %20 %Id rett og fys is k a kti vit etSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	23	 	
 
 
kunst og håndverk. Sistnevnte er eksemplifisert med tegning, maling, leire, strikking, sying, osv. 	Den 	
første delevalueringen viste at 32 prosent av foresatte med barn i AKS hadde krysset av på dette 
alternativet, mens tilsvarende andel var på 17 prosent f	or foresatte med barn i SFO	. 	 	
Vi har også spurt om foresatte opplever at barna lærer noe. 	I den første undersøkelsen svarte	 	både 	
foresatte med barn i AKS og SFO at de hadde inntrykk av at barnet 	hadde	 	lært noe innen musikk, 	
dans og teater. Rundt 20 prosent	 	av foresatte med barn i AKS svarte ja, mens tilsvarende andel var 	
på 14 prosent i SFO. 	 	
Resultatene	 	fra	 	den andre	 	undersøkelse	n	 	vist	e	 	at en	 	større andel foresatte ved SFO 	mente	 	at barna 	
ha	dde	 	lært kunst og håndtverk	 	enn foresatte ved AKS, mens en større andel AKS	-	foresatte enn SFO	-	
foresatte 	oppga 	at barnet 	var	 blitt mer interessert i kunst og håndtverk. 	Den samme forskjellen 	gjaldt	 	
for musikk	,	 	dans og teater. 	Også på disse spørsmålene 	var det	 	større forskjell mellom 	de to 	
tiltaksskolene enn det 	var	 	mellom AKS og SFO. Det 	var	 	også store variasjoner på tvers av skoler og 	
klassetrinn. 	 	
I årets undersøkelser er det først og fremst innenfor 	musikk, dans og teater vi finner en forskjell 	
mellom AKS og SFO. 	Det viser seg at d	et er særlig en skole, Aronsløkka, som trekker opp 	
gjennomsnittet. SFO	-	skolene ligger stort sett noe lavere enn AKS	-	skolene, men det er også SFO	-	
skoler som skårer høyt. 	 	
Undersøkelsen gir dermed 	kun en svak indikasjon	 	på at	 	AKS i 	noe 	større 	grad	 	enn SFO motiverer	 	for 	
kunst og kulturelle utrykk	. Variasjonen mellom skolene er for stor til at hele forskjellen kan tilskrives 	
AKS. 	Derimot gir undersøkelsen grunnlag for å si at deltagelse i enten SFO eller AKS	,	 	stimulere 	
interessen for, og kunnskap om, musi	kk, dans, teater, kunst og hånd	verk. 	Variasjonene mellom 	
skolene og klassetrinnene er trolig et resultat av ulike prioriteringer på tvers av både skoler og 
klassetrinn. 	 	
Figur 	2	.	11	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer) 
interessert i og/eller lært seg mer innen musikk, dans, teater og kunst og håndtverk	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %50 %Læ rt mu sik k og t eat erLæ rt k uns t o g h åndt v erkBlitt mer interessert i mus ikk, dans og teaterBlitt mer interessert i kunst og håndtverkSFOAKS

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	24	 	
 
 	
2.3.3	 	Utforskende AKS	 	
Utforskende AKS om	fatter tre kategorier: matematisk kompetanse, digital læring, og innovasjon, 	
entreprenørskap og kreativitet. 	 	
Matematisk kompetanse	 	
I vurderingen av 	matematisk kompetanse	 	har vi valgt å fokusere på hvorvidt foresatte har inntrykk 	
av at barna lærer å forstå	 og bruke tall. I underkant av en fjerdedel av respondentene med barn i AKS 	
svarte	 at de	 hadde 	inntrykk av at barnet deres 	lærte	 å forstå og bruke tall	 i den første delevalueringen	. 	
Til sammenligning 	svarte	 	5 prosent 	av de foresatte med barn i SFO 	ja på 	det 	samme spørsmål. Det 	
var 	med andre ord nærmere fem ganger så mange som 	hadde 	i	nntrykk av at barna 	lærte	 	å forstå og 	
bruke tall i AKS som i SFO. 	 	
Den andre delevalueringen	 	viste	 	at samme andel SFO	-	foresatte (5 prosent	) 	hadde	 	inntrykk av at 	
barnet deres lær	te	 	å forstå og bruke tall som 	i den første undersøkelsen. 	 	Andelen AKS foreldre som	 	
hadde krysset av på dette, viser en nedgang	 	fra nær 25 prosent 	fra den første	 	undersøkelse	n	 	til 15 	
prosent i 	den andre undersøkelsen	.	 	Det vil si at det er tre ganger så mange foresatte ved AKS som 	
hadde	 	inntrykk av at barna lær	te	 	å forstå og bruk tall i AKS som i SFO. 	I årets undersøkelser finner vi 	
en ytterligere nedgang ved at kun 10 prosent av de foresatte ved AKS har inntrykk av at 	barna lærer 	
å forstå og bruke tall, mens 4 prosent av SFO foresatte svarer dette. 	Vi ser at Fjell har høyest skår på 	
dette spørsmålet med 19 prosent, mens flere av de nye AKS	-	skolene trekker gjennomsnittet ned. 	
Skolene som har sitt første år med AKS skårer	 	som gruppe høyere enn de gjorde ved fjorårets 	
undersøkelser. Dette tyder på at innholdet som følger med AKS bidrar til å heve den matematiske 
kompetansen, men at de første AKS	-	skolene ikke har klart å 	opprettholde	 det samme nivået på dette 	
punktet som de 	oppnådde de to første årene. 	Å	r	e	t	s	 	e	v	a	l	u	e	r	i	n	g	 	t	i	l	s	i	e	r	 	a	t	 	d	e	t	 	e	r	 	e	t	 	p	o	t	e	n	s	i	a	l	 	f	o	r	 	
f	o	r	b	e	d	r	i	n	g	.	 	F	o	r	 	å	 	r	e	a	l	i	s	e	r	e	 	r	e	s	u	l	t	a	t	e	n	e	 	s	o	m	 	b	l	e	 	o	p	p	n	å	d	d	 	p	å	 	d	e	t	t	e	 	p	u	n	k	t	e	t	 	d	e	t	 	f	ø	r	s	t	e	 	å	r	e	t	,	 	m	å	 	
m	å	l	o	m	r	å	d	e	t	 	t	r	o	l	i	g	 	g	i	s	 	e	n	 	h	ø	y	e	r	e	 	p	r	i	o	r	i	t	e	t	 	i	 	d	e	t	 	d	a	g	l	i	g	e	 	a	r	b	e	i	d	e	t	.	 	 	
Digital læring	 	
Videre ser vi på 	digital læring	. Ifølge rammeplanen skal barna bruke digitale verktøy i sin læring og 	
lek i aktivitetsskolen. På spørsmål om de 	foresatte 	ha	dde	 	inntrykk av at barnet 	hadde	 	lært å bruke 	
digitale v	erktøy (f.eks. PC eller iPad) 	svarte	 	61 prosent av foresatte med barn i AKS ja	 	i den første	 	
undersøkelse	n	. Tilsvarende andel blant foresatte med barn i SFO 	var	 	på 	11 	prosent. 	 	
I den andre 	undersøkelsen	 svarte	 40 prosent av 	foresatte med barn i AKS 	j	a på 	spørsmålet om 	barnet 	
har lært å bruke digitale verktøy mens 	tilsvarende for SFO var på 	10 prosent	. 	 	 	
I den første undersøkelsen	 var det flere foresatte til barn i AKS som gav uttrykk for at det var for mye 	
spill og bruk av 	iP	ad	, og at de heller ønsket mer frilek og uteaktiviteter. I 	den andre	 	undersøkelse	n	 	
var 	det ingen AKS	-	foresatte som 	gav	 	uttrykk for at det 	var 	for mye bruk av digitale verktøy. Det 	var	 	
derimot flere som 	oppga	 	at barnet 	hadde 	lært koding. 	I årets undersøkels	er er det 23 prosent av 	
AKS	-	for	e	satte som svarer at barnet har lært å bruke digitale verktøy, mot 9 prosent av SFO	-	foresatte. 	
De to første AKS	-	skolene; Brandengen og Fjell, skiller seg klart ut på dette spørsmålet med hhv 31 og 	
33 prosent. I tillegg skårer	 	Aronsløkka høyt med 29 prosent. Det er 	med andre ord flere AKS	-	skoler 	
som skårer høyt og på nivå med tidligere undersøkelser, men det er også noen skoler som trekker

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	25	 	
 
 
ned. Skolene som trekker ned, viser likevel høyere skår etter de ble AKS enn 	de gjorde i	 	tidligere 	
undersøkelsene da de var SFO. Også blant SFO	-	skolene er det variasjoner	,	 og noen som bidrar sterkt 	
til å trekke ned gjennomsnittet. 	 	
Vi har spurt foresatte hva de mener at SFO/AKS kan bli bedre på. 	Vi finner kun ett svar som 	har 	
synspunkter om	 	iPa	d og PC	, og som mener at 	iPad	 	brukes for mye	. 	Flere	 	ønsker mer fysisk aktivitet 	
og idrett. Selv om 	iPad	 og bruk av digitale verktøy kan fortrenge fysisk aktivitet, finner vi ikke grunnlag 	
for en antagelse om at bruk av 	iPad	 	i vesentlig grad fortrenger fysisk aktivitet. 	 	
Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet	 	
Vi har ingen konkrete spørsmål rettet mot innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Vi har 
imidlertid spurt de foresatte om de opplever at det er stor nok variasjo	n i aktivitetene, noe som til 	
dels vil gjenspeile hvorvidt det er nok rom for kreativ utfoldelse. 	Den første undersøkelsen	 	viste at 	
rundt 34 prosent av respondentene med barn i AKS svarte at de var helt enig i at det var nok variasjon 
i aktiviteter, mens 3	1 prosent var litt enig. For foresatte i SFO var tilsvarende andeler på hhv 17 og 	
21 prosent. 	Svarene lå på om lag samme nivå i den andre 	undersøkelsen	. Svarene fra årets 	
undersøkelse er 	vist 	i 	Figur 	2	.	12	. 	 	
Figur 	2	.	12	 	Hvor enig er du i at det er nok variasjon i aktivitetene?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Vi ser av figuren at 	det ikke er noen vesentlig forskjell mellom AKS og SFO. Igjen finner vi at det er 	
større variasjon på tvers av skolene enn det er mellom AKS og SFO. 	Skolen med en størst andel 	
foresatte som er helt eller litt enig i at det er nok variasjon	,	 	er en SFO	-	skole	, Hallermoen, med 84 	
prosent. Denne skolen bidrar sterkt til å trekke 	gjennomsnittet for 	SFO	-	skolene opp. 	 	
28 %34 %13 %12 %5 %8 %28 %30 %13 %14 %7 %8 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %Helt enigLi tt en igVerken enig elle r uenigLi tt en igHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS t ri nn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	26	 	
 
 	
2.3.4	 	Nærmere om læring 	for første og andre trinn	 	
AKS er på 	det tredje	 året i innfasingen. Som nevnt tidligere er det kun andre klasse ved tiltaksskolene, 	
Fjell og Brandengen, som har hatt tilbud om AKS i begge de to første årene av innfasingen	, og tredje 	
klasse ved de samme skolene som har hatt tilbud om AKS fra skolestart	.	 	Vi har derfor funnet det 	
interessant å se 	om det er variasjoner i de foresattes vurdering av hva barnet lærer på tvers av 	
klassetrinnene. 	Figur 	2	.	13	 	viser andelen som har svart ja på spørsmålet om hva barnet har lært på 	
SFO/AKS	 for første og andre klassetrinn	. 	I og med første og andre klasse har 	desidert	 størst deltagelse 	
på samtlige skoler	,	 	har vi 	konsentrert	 	oss om disse trinnene. 	 	
Figur 	2	.	13	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse av flere 
alternativer	. Andeler av antall respondenter som har krysset av på alternativene.	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Som vi ser av figuren 	skiller andre	trinnet ved AKS seg ut ved at en større andel foresatte svarer ja på 	
læring i 	musikk, dans 	og 	teater	,	 	og digitale verktøy	,	 	og 	å 	skrive og uttrykke seg på norsk	. Vi ser også 	
at første	trinnet 	ved	 	AKS 	skårer høyere enn 	S	FO	 	p	å digitale verktøy og at AKS kommer bedre ut enn 	
SFO på å forstå og bruke tall	. 	 	
2.3.5	 	Større sammenheng mellom AKS og det barna lærer på skolen, enn ved 
SFO	 	
Så langt har vi sett på de ulike AKS	-	områdene hver for seg. Både Språklige og Utforskende AKS har 	
mål om	 	å videreføre læringen som foregår i skolen. Vi har spurt foresatte om hvorvidt de opplever 	
at det er en sammenheng mellom aktivitetene på AKS og det barna lærer på skolen. I den første 
delevalueringen var 42 og 15 prosent av respondentene med barn i henho	ldsvis AKS og SFO helt enig 	
i påstanden om at det er en sammenheng. Denne differansen er statistisk signifikant, også etter at 
man kontrollerer for skole og klassetrinn (resultater er ikke rapportert). 	I 	fjorårets	 undersøkelse 	tydet 	
resultatene	 på at SFO	-	ordningen 	hadde	 klart å etablere en noe bedre sammenheng mellom skole og 	
SFO, og at noe færre foresatte oppfatte	t	 	at det 	var	 	en sammenheng mellom det barna lærer på 	
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %Ja, bruk e digit ale verk tøy (f.ek s PC eller ipad)Ja, mu sikk , dans, teaterJa, kunst og håndtv erkJa, å sn ak ke/ uttr yk ke seg på no rskJa, å sk riv e på no rskJa, å fo rstå og b ruk e tallJa, han hun har l ær t: spesifiserSFO trinn 2SFO trinn 1AKS trinn 2AKS trinn 1

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	27	 	
 
 
skolen og aktivitetene på AKS	 	enn det som	 	fr	e	mkom i den første undersøkelsen	. AK	S 	hadde likevel	 	
klart flere som 	var	 	enige, eller litt enige	,	 	i denne påstanden enn SFO. 	 	
Figur 	2	.	14	 	viser at de foresatte ved AKS også i årets undersøkelse i større gra	d enn AKS	-	foresatte 	
mener at det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og 	aktivistene	 	på 	S	FO/AKS. Hvis vi 	
ser på 	enkelts	koler ser vi at Brandengen ligger på samme nivå som ved fjorårets undersøkelse, mens 	
foresatte ved Fjell i noen mindre grad men	er det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen 	
og aktivitetene på SFO/AKS. I 	fritek	st	svarene	 er det flere som viser til omfattende byggearbeider ved 	
Fjell og at dette har begrenset aktivitetene og kanskje også kan ha gjort det vanskeligere å skape e	n 	
sammenheng. For de nye AKS	-	skolene er det en større andel som mener det er sammenheng mellom 	
skolen og aktivitetstilbudet enn det som var tilfelle før skolene innførte AKS. 	 	
Figur 	2	.	14	 	Hvor enig er du i at 	det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og 	
aktivitetene på SFO/AKS?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
2.3.6	 	AKS gir læringsutbytte, men det er rom for forbedringer	 	
På 	spørsmålet til foresatte ved AKS/SFO om de har	 	inntrykk av at barnet lærer n	oe på SFO/AKS	, er 	
ett av alternativene «nei». Blant foresatte ved SFO svarer hele 	25	 	prosent nei på dette spørsmålet 	
mot 	14	 	prosent av de foresatte ved AKS. Dette bekrefter funnene over som viser at AKS 	
gjennomgående har en større andel foresatte som mener	 	at barna har et læringsutbytte av å delta i 	
AKS enn SFO	-	foresatte. 	 	
På spørsmål om hva som kan forbedres fordeler svarene fra AKS	-	foresatte seg på tre hovedgrupper; 	
leksehjelp, mer informasjon/bedre kommunikasjon og 	mer kompetanse/	voksentetthet. Bedre 	
opp	følging av leksearbeidet og muligheter til å gjøre ferdig leksearbeidet på AKS	,	 	og bedre 	
informasjon/kommunikasjon	,	 	er de hyppigst nevnte forbedringstiltakene som foreslås fra AKS	-	
foresatte.	 	Dette samsvarer med fjorårets funn	, men med noe flere som peker p	å lekser som en 	
ønsket aktivitet. Det er også flere som ønsker mer fysisk aktivitet og frilek, og mindre fargelegging og 	
25 %26 %16 %6 %4 %22 %13 %20 %23 %12 %5 %28 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %Helt enigLit t eni gVerken enig eller uenigLit t eni gHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/	34	 	28	 	
 
 
papirklipping. 	De fleste	 AKS	-	foresatte gir uttrykk for at det er godt fornøyde med tilbudet og at barnet 	
trives. 	 	
SFO	-	foresatte 	har noe	n	 flere 	forslag 	til 	forbedringstiltak	, men de fleste svarer langs de samme linjene 	
som AKS	-	foresatte	. Leksehjelp og mer fysisk aktivitet, samt et bedre og mer variert aktivitetstilbud 	
er blant forslagene som går hyppigst igjen. Det er 	også en rekke forslag som handler om bedre 	
informasjon til de foresatte, og bedre kommunikasjon mellom de ansatte ved SFO og foresatte. Mer 
kompetanse, bedre norskkunnskaper og høyere voksentett	het	 	går også igjen. 	Funnene samsvarer 	
med fjorårets funn på de	tte området. 	Forbedringsforslagene	 	er av samme kategori som tidligere. 	 	
2.3.7	 	Sosiale AKS	 	
Den fjerde komponenten i rammeplanen, Sosiale AKS, er rettet inn mot sosiale ferdigheter.	 	
Vi har kartlagt det sosiale miljøet og hvorvidt det er rom for at barna får utvikl	et sine sosiale 	
ferdigheter.	 	
Et sentralt moment for å få videreutviklet sosiale ferdigheter er at voksne er til stede ved behov, gir 
barna omsorg og viser de respekt. Vi har fremsatt 	følgende	 påstander til foresatte og spu	rt hvor enig 	
eller uenig de e	r	 	i f	ølgende utsagn	:	 	
a.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de andre barna på SFO/AKS	 	
b.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de voksne på SFO/AKS	 	
c.	 	De voksne på SFO/AKS sørger for at alle trives på AKS/SFO	 	
d.	 	De voksne bidrar til å løse konflikter som oppstår mellom 	barna	 	
e.	 	De voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov	 	
f.	 	Det er like regler for oppførsel på skole og SFO/AKS	 	
Svarene for SFO/AKS 	var	 på om lag samme nivå på spørsmål a.	-	c	 i fjorårets undersøkelse	. På spørsmål 	
d. til f. er det en større andel foresatte m	ed barn på AKS som gir uttrykk for at de er enige i påstanden. 	
Figur 	2	.	15	 	viser andelen foresatte som er enige i at de voksne tar hensyn til at barna k	an ha ulike 	
behov. 	Svarene	 samsvarer i stor grad med fjorårets undersøkelse på tross av at flere skoler er flyttet 	
fra SFO til AKS	-	kategorien i årets undersøkelse.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	29	 	
 
 
Figur 	2	.	15	 	Hvor enig er du i at de 	voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov?	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
På spørsmål om det er nok voksne i AKS/SFO viser årets undersøkelse at det er flere AKS	-	foresatte 	
enn SFO	-	foresatte som sier seg enige i dette. Det er også på dett	e punktet store variasjoner på tvers 	
av AKS	-	skolene og SFO	-	skolene. Fri	tekst	svarene kan tyde på at skolene benytter ekstraressursene 	
som er tilført ved innføringen av AKS noe forskjellig, og at de 	foresatte	 kan oppleve 	voksentettheten 	
forskjellig. Dette ha	r også sammenheng med kompetanse. Der de foresatte er tilfreds med de 	
ansattes kompetanse, er det også en tendens til at de svarer at de er fornøyd med antall voksne. 	 	
I likhet med tidligere år rapportere foresatte at barna har fått nye venner 	på SFO/AKS. 	Vi finner en 	
forskjell mellom AKS og SFO, men når vi kontrollerer for fremmedspråklig	 	bakgrunn så forsvinner 	
forskjellen. Dette indikerer at det i første rekke er foresatte med fremmedspråklig bakgrunn som 
rapporterer om nye venner, og at de er blitt kjent	 	med barn og familier fra andre kulterer. 	Dette 	
funnet bekrefter at deltagelse i SFO/AKS fungerer som et integreringstiltak. 	 	
2.4	 	Motvirke sosiale forskjeller	 	
En tredje målsetting til aktivitetsskolen er å motvirke sosiale forskjeller. Vi skiller her mellom 
kv	antitative og kvalitative mål på sosiale forskjeller. 	Vi ser i	 hovedsak på forskjeller i deltakelse, samt 	
hva foresatte opplever at barna har lært. 	 	
I de to foregående delevalueringene har vi brukt litt ulike metoder for å vurdere 	sannsynligheten for 	
deltagel	s	e i AKS/SFO. 	I den første	 	delevaluering brukte vi en lineær sannsynlighetsmodell der vi så 	
på sannsynligheten for å delta på AKS eller SFO. Vi kontrollerte for hvorvidt det 	ble tilbudt 	AKS ved 	
barnets klassetrinn	 	eller ikke, hv	orvidt barnet bodde	 	i e	n husholdning med samlet brutto	inntekt 	
under 	inntektsgrensen for friplass	, og en interaksjon mellom hvorvidt AKS tilbys og 	
inntektsvariabelen. 	Vi fant at barn fra lavinntektsfamilier 	hadde	 	en større sannsynlighet for å delta i 	
skolef	ritidsordningen dersom de 	hadde	 	tilbud om AKS. Selv om det kan være forskjeller i kvalitet 	
mellom de ulike ordningene, så var pris, eller rettere sagt at tilbudet var gratis for lavinntektsfamilier, 	
40 %27 %10 %7 %1 %15 %34 %27 %9 %9 %1 %21 %0 %5 %10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %Helt enigLi tt en igVerken enig elle r uenigLi tt en igHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS t ri nn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	30	 	
 
 
trolig en avgjørende forklaringsfaktor	 	for høyere deltage	lse fra lavinntektsfamilier ved AKS enn ved 	
SFO	. 	 	
En svakhet med analysen 	var	 	at den kun ink	luderte	 	barn av foresatte som 	hadde	 	besvart 	
undersøkelsen, og som 	hadde oppgitt	 	husstandens samlede brutto	inntekt. Vi har ikke informasjon 	
om inntekt for de øvrige 	foresatte. Følgelig vet vi ikke hvorvidt utvalget 	for analysen var	 	
representativt for både lavinntektsfamilier og andre familier. 	Vi 	gjorde ikke	 tilsvarende analyse av 	for 	
fjorårets undersøkelse	. Dette fordi vi fremdeles	 	kun hadde	 	inntektsinformasjon om de	 	som ha	dde	 	
oppgitt husst	anden	s	 	samlede brutto	inntekt	, og fordi det fra skoleåret 2017/2018 ikke 	var	 	noen 	
forskjell 	mellom AKS og SFO med hensyn til inntektsgrense for friplass	. 	 	
I fjorårets undersøkelse gjorde vi en 	deskriptiv	 	analyse som vi også har reprodusert i år. Resultatene 	
er forbausende like. 	 	
Vi finner at det b	lant de som har friplass	,	 	svarer	 	om lag halvparten av SFO	-	foresatte at de ikke ville 	
benyttet plassen dersom de hadde måtte betale, mens det er om lag 	60	 	prosent	 	AKS foresatte som 	
svarer det samme. 	Dette ser noenlunde konstant ut gjennom de tre første årene	. 	Svarene har 	
sammenheng med vurderingen av kvaliteten på tilbudet. Som vist tidligere er det en større andel 
AKS	-	foresatte som oppgir at AKS er et godt tilbud 	som hovedgrunn til deltagelse enn SFO	-	foresatte. 	
Flere av disse har svart at de ikke ville benyttet plassen dersom de hadde måtte betale for tilbudet. 	 	
2.4.1	 	Forskjell i læringsutbytte etter inntekt	 	
I kapitte	l 	2.3	 så vi på forskjeller i læringsutbytte på tvers 	av 	SFO og AKS. Det kan 	også	 væ	re forskjeller 	
på tvers av barn	 	innad i AKS	/SFO	. Vi ser her på forskjell i læringsutbytte mellom barn fra 	
lavinntektsfamilier 	og barn fra de øvrige familiene.	 	 	
Vi finner at	 	det er 	foresatte 	fra	 	lavinntektsgruppen 	som 	er mest tilbøyelige til å svare positivt på at 	
barnet har hatt læringsutbytte av å del	ta på AKS/SFO. 	Videre 	bekrefter årets undersøkelse tidligere 	
funn om 	at foresatte fra lavinntektsgruppen ved AKS er de som i størst grad svarer at barnet har hatt 	
et læringsutbytte av deltagelse. AKS skiller seg særlig 	fra SFO med	 	en stor andel foresatte f	ra 	
lavinntektsgruppen som svarer positivt på at barnet har lært å snakke og uttrykke seg på norsk, og å 
forstå og bruke tall. Dette er viktige kompetanseområder med tanke på det videre skoleløpet, og kan 
også bidra til 	å 	reduse	re sannsynligheten for frafal	l	 	på høyere trinn	. Når det gjelder å lære 	seg 	å 	
bruke digitale verktøy 	er det en større andel foresatte i gruppen middel	-	 og høy inntekt ved AKS som 	
mener at barnet har hatt et læringsbytte en	n de	t er i lavinntektsgruppen, men 	begge gruppene 	
rapporterer om	 	læringseffekt på dette området. 	Også dette funnet bekreftes i	 	årets undersøkelse. 	 	
Vi finner også at lav inntekt korrelerer med innvandre	rbak	grunn. Det er derfor vanskelig å vurdere 	
om det er lav inntekt eller innvandrerbakgrunn som forklarer høyt lærings	utbytte. 	 	
2.5	 	Bedre integrering 	 	
Vi bruker både såkalte «myke» og «harde» indikatorer for integrering 	(IMDi; Rambøll Management 	
Consulting, 2010)	. Harde indikatorer er relativt enkle å kvantifisere, og vi bruker de foresattes 	
rapporterte deltakerrate. De «myke» indikatorene er vanskeligere å kvantifisere, og involverer gjerne 
kvalitative data som tar for seg subjektive synspunkter. Vi har fokusert 	på de «myke» indikatorene i 	
spørreundersøkelsen til de foresatte.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	019/34	 	31	 	
 
 	
2.5.1	 	Deltagelse etter innvandrerbakgrunn	 	
I 	spørreundersøkelsen	 	har respondentene oppgitt hvorvidt de er født i Norge eller ikke. Dette gjør 	
det mulig å sammenligne deltakelse blant barn med innv	andrerbakgrunn med barn som ikke har 	
innvandrerbakgrunn	.	 	
I den første delevalueringen fant vi at barn med innvandrerbakgrunn hadde en lavere sannsynlighet 
for å delta i SFO/AKS enn barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn. 	Forskjellen var 	på 22 	
prosentpoeng.	 	I 	f	j	o	r	årets undersøkelse finner vi 	at 	forskjellen i deltagelse mellom 	innvandrere og 	
«ikke innvandrere» 	er redusert til 	seks prosentpoeng. 	 	Det er store variasjoner mellom de ulike 	
skolene	,	 	både når det gjelder andel som har svart at de har innvandret og andelen 	
«innvandret»/«ikke innvandre» 	med barn som deltar i SFO/AKS. 	I	 	å	r	e	t	s	 	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	 	t	e	n	d	e	r	e	r	 	
r	e	s	u	l	t	a	t	e	n	e	 	t	i	l	 	n	e	d	g	a	n	g	 	s	a	m	m	e	n	l	i	k	n	e	t	 	m	e	d	 	f	j	o	r	å	r	e	t	,	 	m	e	n	 	e	n	d	r	i	n	g	e	n	 	e	r	 	i	k	k	e	 	s	i	g	n	i	f	i	k	a	n	t	.	 	 	
Skolene med lav deltagelse i SFO har en høy andel som deltar i IFO	.	 Dersom vi regner disse i gruppen 	
«deltar»	,	 	blir fors	kjellen mellom deltagelse fra «innvandret» og «ikke innvandret» noe større. 	Vi ser 	
også at landbakgrunn spiller en forskjell	, og at landbakgrunn varierer mellom skolene	. 	Skoler med 	
høy deltagelse fra gruppen «innvandret»	,	 har 	også en høy andel 	innvandrere 	fra de nordiske landene, 	
Polen og andre vest	-	europeiske land	. Det er ingen systematiske forskjeller i deltagelse i hhv AKS og	 	
SFO fra disse landgruppene. For gruppen «innvandret med ikke vestlig bakgrunn»	,	 	er det noe 	lavere 	
deltagelse i SFO enn AKS.	 	D	e	n	n	e	 	f	o	r	s	k	j	e	l	l	e	n	 	g	j	e	l	d	e	r	 	o	g	s	å	 	f	o	r	 	å	r	e	t	s	 	undersøkelse	.	 	 	
Årets	 	undersøkelse bekrefter de tidligere undersøkelsene, men det er 	tendenser	 	til noe økt 	
deltagelse i SFO i områder som også har et IFO	-	tilbudet.	 	
2.5.2	 	L	æringsutbytte etter innvandrerbakgrunn	 	
I avsnitt 	2.4.1	 	så vi på forskjeller i læringsutbytte etter inntekt. 	Lav inntekt kan være korrelert med 	
innvandrerbakgrunn. I dette avsnittet ser vi på 	læringsutbytte i gruppene «innvandret» og «ikke 	
innvand	ret». 	Resultatene er basert på spørreundersøkelsen der det er respondentens oppgitte 	
bakgrunn som definerer hvilken gruppe svaret plasseres i. Dersom den som besvarer undersøkelsen 
har innvandret til Norge, 	defineres barnet som innvandret 	selv om den andre	 	foresatte er i gruppen 	
ikke innvandret. Det er flere svakheter med denne måten å kategorisere på, men resultatene gir 
likevel en indikasjon på hvorvidt læringsutbytte varierer med innvandrerbakgrunn. 	 	
Årets undersøkelse bekrefter at	 gruppen innvandret i s	tørre grad enn gruppen ikke innvandret oppgir 	
at barnet har lært å snakk og uttrykke seg på norsk. AKS har en noe større andel i innvandrergruppen 
som svarer positivt på denne påstanden enn SFO	-	foresatte med innvandrerbakgrunn, men 	
forskjellen er liten (fi	re prosentpoeng). Dette viser at deltagelse i seg selv er viktig, men at innholdet 	
også har betydning for læringsutbytte på dette området.	 	 	
2.6	 	«Myke» indikatorer på integrering	 	 	
I de myke indikatorene har vi fokusert på hvorvidt foresatte opplever at AKS	-	tilbudet er integrerende. 	
Integreringen kan gjelde både de foresatte og barna, og vi har prøvd å fange opp begge deler i 
undersøkelsen.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	32	 	
 
 
En aktuell indikator for integrering av ba	rn er i hvilken grad barna omgås med barn med annen 	
bakgrunn enn dem selv, både gjennom AKS og utenom aktiviteter organisert av skolen. 	 	
Vi vender tilbake til spørsmålet om hvorvidt barna har fått nye venner. 	Dersom svaret er ja	,	 	har de 	
fått et oppfølgingsspørsmål om noen av disse vennene, eller foreldrene deres, kommer fra et annet 
land enn respondentens familie.	 	I de to fregående evalueri	ngene fant 	vi	 	at 87 p	rosent av foresatte 	
med barn i AKS svarer at den nye vennene eller foreldrene kommer fra et annet land enn deres egen 
familie.	 	Årets undersøkelse bekrefter	 	at både AKS og SFO kan være integrerende, og bekrefter også 	
fjorårets resultat.	 	Gjennomsnittet for AKS har fallt som følge av at flere skoler nå er blitt AKS, men 	
for den enkelte skole er det små 	årlige 	variasjoner	. 	 	
2.7	 	Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak	 	
Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak som inngår i AKS	, deriblant medarbeidernes 	
kompetanse og mattilbudet, kan ha konsekvenser for måloppnåelse. Eksempelvis vil høy trivsel 
kunne føre til økt faglig utbytte. 	 	
I det følgende ser vi på barns trivsel, som rapportert av foresatte, hvorvidt foresatte er fornøyd m	ed 	
tilbudet, og hva de synes om de ansatte og mattilbudet.	 	
Årets undersøkelse bekrefter at barna trives på AKS, og for de fleste skolene er det en større andel 
som oppgir at barnet trives enn ved de tidligere undersøkelsene. Variasjonen mellom skolene er 
s	tørre enn mellom AKS og SFO. 	 	
Figur 	2	.	16	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS. 1.	-	
4. klasse	 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence	 	
Alt i alt er det en 	økning	 	i 	både 	tilfredsheten med AKS	 	og SFO 	sammenliknet med	 	fjorårets 	
undersøkelse, med størst økning i tilfredshet med 	AKS (hhv 10 og 7 prosentpoeng). 	 For 	skolene som 	
har innført AKS i skoleåret 2018	-	2019	 	er 	den gjennomsnittlige øknin	gen	 	i andelen som svarer 	helt 	
enig	 	eller 	litt enig	 	på 15 prosentpoeng mens 	tilsvarende økning for de gjenværende SFO	-	skolene er 	
11 prosentpoeng. 	Økningen i tilfredshet er signifikant, men forskjellen i økning mellom AKS og SFO 	
er ikke signifikant. 	 	
57 %29 %7 %5 %1 %0 %49 %35 %7 %6 %2 %0 %0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %Helt enigLitt enigVer ken enig elle r uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AK S trinn 1 - 4

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	33	 	
 
 
Til s	ammenlikn	ing	 	viste den første undersøkelsen fra skoleåret 2016	-	2017 	hhv 	41 	prosent	 	og 35	 	
prosent	 (76 	prosent	) 	på 	kategoriene 	helt enig og litt enig	 på påstanden 	om fornøy	dhet. 	Disse 	skolene	, 	
uavhengig	 	av om de har innført AKS eller ikke, har i årets unders	økelse et gjennomsnitt 	på hele 52 	
prosent	 	som er helt enige i påstanden om at de er fornøyde med tilbudet, og 	33 	prosent	 	som er litt 	
enige, noe som til sammen gir 85 	prosent	 	som er 	enige e	ller litt enige i at det er fornøyde med 	
tilbudet. 	Dette 	bekrefter a	t innføringen av AKS har gitt et kvalitetsløft som 	verdsettes av foresatte. 	 	
2.7.1	 	Mattilbudet ved AKS	 	
Vi har spurt de foresatte som har barn i AKS om de er fornøyd med mattilbudet. Totalt har 	132	 	
respondenter svart	 	på dette spørsmålet i årets undersøkelse	. 	Andelen på om lag 50 prosent holder 	
seg også i årets undersøkelse. Mat er et tema som tas opp av mange i frisvarene. 	 	
De som ikke er tilfreds med mattilbudet viser til uro, at barna ikke får tid til å spise, eller	 	at de ikke 	
blir mette på to skiver brød som sies å være tilbudet på enkelte skoler. 	 	
2.8	 	O	p	p	s	u	m	m	e	r	i	n	g	 	 	
B	r	u	k	e	r	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	n	 	f	r	a	 	d	e	t	 	t	r	e	d	j	e	 	å	r	e	t	 	i	 	i	n	n	f	a	s	i	n	g	 	a	v	 	A	K	S	 	b	e	k	r	e	f	t	e	r	 	a	t	 	A	K	S	 	i	 	s	t	ø	r	r	e	 	g	r	a	d	 	e	n	n	 	S	F	O	 	
b	i	d	r	a	r	 	t	i	l	 	i	n	t	e	g	r	e	r	i	n	g	.	 	B	a	r	n	 	f	r	a	 	l	a	v	i	n	n	t	e	k	t	s	f	a	m	i	l	i	e	r	 	o	g	 	i	n	n	v	a	n	d	r	e	r	g	r	u	p	p	e	r	 	o	p	p	g	i	r	 	s	t	ø	r	s	t	 	l	æ	r	i	n	g	s	e	f	f	e	k	t	 	
a	v	 	d	e	l	t	a	g	e	l	s	e	.	 	H	ø	y	i	n	n	t	e	k	t	s	g	r	u	p	p	e	r	 	u	t	e	n	 	i	n	n	v	a	n	d	r	e	r	b	a	k	g	r	u	n	n	 	o	p	p	g	i	r	 	i	 	l	i	t	e	n	 	g	r	a	d	 	n	o	e	n	 	v	e	s	e	n	t	l	i	g	e	 	
l	æ	r	i	n	g	s	e	f	f	e	k	t	e	r	 	a	v	 	A	K	S	,	 	m	e	n	 	o	p	p	g	i	r	 	i	 	l	i	k	h	e	t	 	m	e	d	 	ø	v	r	i	g	e	 	g	r	u	p	p	e	r	 	a	t	 	b	a	r	n	e	t	 	t	r	i	v	e	s	 	p	å	 	A	K	S	/	S	F	O	.	 	D	e	 	t	r	e	 	
g	j	e	n	n	o	m	f	ø	r	t	e	 	b	r	u	k	e	r	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	n	e	 	b	y	g	g	e	r	 	o	p	p	 	u	n	d	e	r	 	e	n	 	k	o	n	k	l	u	s	j	o	n	 	o	m	 	a	t	 	i	n	n	f	ø	r	i	n	g	e	n	 	a	v	 	A	K	S	 	
b	i	d	r	a	r	 	t	i	l	 	b	e	d	r	e	 	i	n	t	e	g	r	e	r	i	n	g	 	o	g	 	s	o	s	i	a	l	 	u	t	j	e	v	n	i	n	g	.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2019/34	 	34	 	
 
 
Referanser 	 	
Drammen kommune. (2015 a). 	Levekårsplan 2016	-	2019.	 	Bystyret.	 	
Drammen kommune. (2016, 3 3). Innstilling til Bystyrekomitè oppvekst og utdanning/Bys	tyret. 	
Saksframlegg 16/1159	-	1	.	 	
Haugsbakken, H., Buland, T., Valento, M., & Molden, T. H. (2009). 	Leksehjelp 	-	 	Ingen tryllestav? 	
Sluttrapport for evalueringen av Prosjekt leksehjelp.	 	SINTEF Teknologi og Samfunn.	 	
Høydahl, E. (2014). 	Innvandrere og norskfødte	 	med innvandrerforeldre i Drammen i Drammen.	 	
Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2014/23.	 	
IMDi; Rambøll Management Consulting. (2010). 	Myke indikatorer for integrering 	–	 	En komparativ 	
kartlegging av surveyundersøkelser om tillit, tilhørighet og 	opplevd diskriminering.	 	
Integrerings	-	 	og mangfoldsdirektoratet.	 	
Nordahl, & Gjerustad. (2005). 	Heldagsskolen. Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning.	 	NOVA	-	
rapport, 2005:35.	 	
Rådmannen. (2016). 	Områdesatsing i Drammen. Fjell 2020 	-	 	mot en bedre fremt	id.	 	Årsrapport 2016 	
-	 	Prosjektnummer 203011 Områdestøtte til Fjell i Drammen.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen.	 	Vista Analyse rapport 	
2017/15.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Forsiktig på vei mot bedre intergrering og sos	ial utjevning. Andre 	
heleårsevaluering av Aktivitetsskolen i Drammen.	 	Vista Analyse, rapport 2018/29.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
35	 	
 	Vista Analyse	 	
Vedlegg	 	
A	 	Vedlegg 	Brukerundersøkelse til 	
foresatte	 	
1.	 	Er barnet gutt eller jente?	 	
a.	 	Gutt	 	
b.	 	Jente	 	
 	
2.	 	Går barnet på SFO/AKS? 	 	
a.	 	Ja 	 	
b.	 	Nei 	 	
 	
3.	 	Har du fått informasjon om SFO/AKS? 	 	
a.	 	Ja	 	
b.	 	Nei	 	
c.	 	Vet ikke	 	
 	
4.	 	Hvordan fikk du informasjon om SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under.	 	
a.	 	Skriftlig informasjon fra skolen (påmeldingsskriv, ukeplan osv.)	 	
b.	 	Muntlig informasjon på 	foreldremøte	 	
c.	 	Muntlig informasjon fra kontaktlæreren	 	
d.	 	Fra barnehagen	 	
e.	 	Andre foreldre fortalte om det	 	
f.	 	Barnet fortalte om det	 	
g.	 	På andre måter, spesifiser: __________	 	
 	
5.	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under.	 	
a.	 	Jeg/vi vet for	 	lite om SFO/AKS	 	
b.	 	Barnet deltar på annen organisert aktivitet (f.eks. IFO, Kulturskolen) på samme tid 
som SFO/AKS (før kl.17)	 	
c.	 	Barnet får tilsyn hjemme	 	
d.	 	Barnet har ikke behov for tilsyn etter skoleslutt	 	
e.	 	SFO/AKS er for dyrt	 	
f.	 	Jeg/vi liker ikke innholdet i 	SFO/AKS	 	
g.	 	Barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKS	 	
h.	 	Andre grunner, 	spesifiser	: 	________________________	 	
 	
6.	 	Hva skal til for at dere vil vurdere å benytte SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene 
under.	 	
a.	 	Flere voksne/ansatte

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
36	 	
 	Vista Analyse	 	
b.	 	Bedre kompetanse blant de voksne/	ansatte	 	
c.	 	Et annet aktivitetstilbud i SFO/AKS, spesifiser gjerne __________________	 	
d.	 	Gratis SFO/AKS	 	
e.	 	Vi kommer ikke til å vurdere å benytte	 	SFO/AKS. Skriv gjerne hvorfor: ________	 	
 	
7.	 	Deltar barnet i noen organiserte fritidsaktiviteter? 	 	
a.	 	Ja	 	
b.	 	Nei	 	
 	
8.	 	Hvorfor går barne	t på SFO/AKS? Velg det alternativet som beskriver grunnen best. 	 	
a.	 	Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn med barnet etter skoleslutt	 	
b.	 	Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbud	 	
c.	 	Jeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norsk	 	
d.	 	Jeg/vi ønsker at 	barnet skal få hjelp med leksene	 	
e.	 	Barnet ønsker å gå på SFO/AKS	 	
f.	 	De fleste vennene til barnet går på SFO/AKS	 	
g.	 	Andre grunner, vennligst spesifiser 	___________________	 	
 	
9.	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. 	 	
a.	 	Helt enig 	 	
b.	 	Lit	t enig	 	
c.	 	Verken enig eller uenig	 	
d.	 	Litt uenig 	 	
e.	 	Helt uenig 	 	
f.	 	Vet ikke	 	
 	
10.	 	Hva kan forbedres for å øke trivselen blant barna på SFO/AKS?	 	
11.	 	Har barnet venner på SFO/AKS?	 	
12.	 	Har barnet blitt bedre kjent med skolekamerater gjennom SFO/AKS?	 	
13.	 	Har barnet fått 	nye	 	venner på SFO/	AKS? 	 	
14.	 	Har barnet besøkt, eller hatt besøk av, venner fra SFO/AKS hjemme? 	 	
15.	 	Har SFO/AKS ført til at du har kommet i kontakt med foreldre du ellers ikke hadde vært i 
kontakt med?	 	
a.	 	Ja	 	
b.	 	Nei	 	
c.	 	Vet ikke	 	
 	
16.	 	Du har svart at barnet har fått 	nye	 	venner på SFO/AKS. 	 	
a.	 	Kommer noen av disse vennene, eller foreldrene deres, fra et annet land enn din 
egen familie? 	 	
b.	 	Kommer noen av disse vennene fra en familie dere ellers ikke hadde vært i kontakt 
med? 	 	
i.	 	Helt enig 	 	
ii.	 	Litt 	enig

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
37	 	
 	Vista Analyse	 	
iii.	 	Verken enig eller uenig	 	
iv.	 	Litt uenig 	 	
v.	 	Helt uenig 	 	
vi.	 	Vet ikke	 	
 	
17.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om 	det sosiale miljøet	 	på SFO/AKS? 	 	
a.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de andre barna på SFO/AKS	 	
b.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de voksne 	på SFO/AKS	 	
c.	 	De voksne på SFO/AKS sørger for at alle trives på AKS/SFO	 	
d.	 	De voksne bidrar til å løse konflikter som oppstår mellom barna	 	
e.	 	De voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov	 	
f.	 	Det er like regler for oppførsel på skole og SFO/AKS	 	
i.	 	Helt enig 	 	
ii.	 	Litt enig	 	
iii.	 	Verken enig eller uenig	 	
iv.	 	Litt uenig 	 	
v.	 	Helt uenig 	 	
vi.	 	Vet ikke	 	
18.	 	Er du fornøyd med mattilbudet på AKS?	 	
a.	 	Ja	 	
b.	 	Nei	 	
c.	 	Vet ikke	 	
19.	 	Du har svart at du er fornøyd med mattilbudet. Hva er du mest fornøyd med mattilbudet 
på AKS? Velg ett eller flere 	av 	altern	ativene under.	 	
a.	 	Slipper å lage matpakke	 	
b.	 	Maten er varm	 	
c.	 	Variert kosthold	 	
d.	 	Høytlesning under måltidet	 	
e.	 	Annet, vennligst spesifiser: ____________	 	
20.	 	Hvordan kan mattilbudet på SFO/AKS forbedres? 	 	
21.	 	Gjør barnet lekser på SFO/AKS? 	 	
a.	 	Alltid	 	
b.	 	Ofte	 	
c.	 	Av og til	 	
d.	 	Sjelden	 	
e.	 	Aldri 	 	
 	
22.	 	Har barnet fått nye interesser, eller blitt mer interessert i noen av de følgende aktivitetene 
av å gå på SFO/AKS? Du kan velge flere alternativer.	 	
a.	 	Lese	 	
b.	 	Høre på lydbok	 	
c.	 	Musikk, dans, teater	 	
d.	 	Kunst og håndverk (tegning, maling, leire, 	strikking, sying, osv.)	 	
e.	 	Idrett og fysisk aktivitet (organisert lek ute, ballspill, friidrett, gå tur…)

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
38	 	
 	Vista Analyse	 	
f.	 	Brettspill (sjakk, osv.)	 	
g.	 	PC/i	-	pad	 	
h.	 	Annet, vennligst spesifiser____________________	 	
i.	 	Nei 	 	
j.	 	Vet ikke 	 	
 	
23.	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du k	an velge flere alternativer.	 	
a.	 	Ja, bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller ipad) 	 	
b.	 	Ja, musikk, dans, teater	 	
c.	 	Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre, sy, osv.)	 	
d.	 	Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk)	 	
e.	 	Ja, å skrive (på norsk)	 	
f.	 	Ja, å forstå og bruke tall (lære klo	kken, regne ut hva noe koster osv.)	 	
g.	 	Ja, hun/han har lært ________________________	 	
h.	 	Nei 	 	
i.	 	Vet ikke 	 	
 	
24.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om 	innholdet	 	på SFO/AKS? 	 	
a.	 	Det sosiale miljøet er godt	 	
b.	 	Barna får nok tid til fri lek	 	
c.	 	Barna får 	mulighet til å hente seg inn etter skoledagen	 	
d.	 	Det er stor nok variasjon i aktivitetene	 	
e.	 	Barnet mitt lærer noe av aktivitetene	 	
f.	 	De voksne snakker godt norsk	 	
g.	 	Det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og aktivitetene på SFO/AKS	 	
h.	 	Tilbudet passer for alle	 	barna ved skolen	 	
i.	 	Helt enig 	 	
ii.	 	Litt enig	 	
iii.	 	Verken enig eller uenig	 	
iv.	 	Litt uenig 	 	
v.	 	Helt uenig 	 	
vi.	 	Vet ikke	 	
 	
25.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om	 	måten barn og foreldre blir møtt på	 	
ved SFO/AKS? 	 	
a.	 	Det er mange nok voksne i forhold til antall barn	 	
b.	 	Barna får god omsorg	 	
c.	 	Barna blir møtt med respekt	 	
d.	 	Foreldre blir møtt med respekt	 	
e.	 	Foreldre får nok informasjon om det som skjer på SFO/AKS	 	
f.	 	Foreldre blir tatt på alvor dersom de ikke er fornøyde	 	
i.	 	Helt enig 	 	
ii.	 	Litt enig	 	
iii.	 	Verken enig eller uenig	 	
iv.	 	Litt uenig

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
39	 	
 	Vista Analyse	 	
v.	 	Helt uenig 	 	
vi.	 	Vet ikke	 	
 	
26.	 	Hva bør SFO/AKS bli bedre på? 	 	
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand om SFO/AKS? 	 	
Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS? 	 	
i.	 	Helt enig 	 	
ii.	 	Litt enig	 	
iii.	 	Verken enig eller uenig	 	
iv.	 	Litt uenig 	 	
v.	 	Helt uenig 	 	
vi.	 	Vet ikke	 	
 	
27.	 	Betaler du fullpris på SFO/AKS? 	 	
a.	 	Ja	 	
b.	 	Nei	 	
 	
28.	 	Ville du benyttet deg av AKS/SFO dersom du måtte betale fullpris?	 	
Til slutt vil vi be deg om å svare på noen spørsmål om deg og familien din.	 	
29.	 	Er du mor eller far til barnet? 	 	
a.	 	Mor	 	
b.	 	Far	 	
c.	 	Annen omsorgsperson	 	
 	
30.	 	Hva er din 	høyeste fullførte skolegang?	 	
a.	 	Ikke fullført grunnskole	 	
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)	 	
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)	 	
d.	 	Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning	 	
e.	 	Unive	rsitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet	 	
f.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet	 	
 	
31.	 	Hva er din hovedkilde til livsopphold?	 	
a.	 	Inntektsgivende arbeid, heltid	 	
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid	 	
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende	 	
d.	 	Alderspensjonist	 	
e.	 	For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd	 	
f.	 	Annen type trygd	 	
g.	 	Elev, student	 	
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet	 	
i.	 	Annet	 	
32.	 	Hva er mors høyeste fullførte skolegang?

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
40	 	
 	Vista Analyse	 	
a.	 	Ikke fullført grunnskole	 	
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)	 	
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)	 	
d.	 	Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning	 	
e.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet	 	
f.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet	 	
 	
33.	 	Hva er 	fars høyeste fullførte skolegang?	 	
a.	 	Ikke fullført grunnskole	 	
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)	 	
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)	 	
d.	 	Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning	 	
e.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet	 	
f.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet 	 	
 	
34.	 	Hva er mors hovedkilde til livsopphold?	 	
a.	 	Inntektsgivende arbeid, he	ltid	 	
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid	 	
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende	 	
d.	 	Alderspensjonist	 	
e.	 	For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd	 	
f.	 	Annen type trygd	 	
g.	 	Elev, student	 	
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet	 	
i.	 	Annet	 	
 	
35.	 	Hva er fars hovedkilde til livsopphold?	 	
a.	 	Inntektsgivende arbeid, heltid	 	
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid	 	
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende	 	
d.	 	Alderspensjonist	 	
e.	 	For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd	 	
f.	 	Annen type trygd	 	
g.	 	Elev, student	 	
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet	 	
i.	 	Annet	 	
 	
36.	 	Hva vil du anslå at husstandens samlede b	rutto inntekt var i 201	8	? Det vil si all samlet 	
inntekt i husstanden før skatten er trukket fra. 	 	
a.	 	Inntil 2	5	7	 	0	0	0 kr	 	
b.	 	2	5	7	 	0	0	1	 	–	 	4	6	2	.000 kr	 	
c.	 	4	6	2	.00	1	 	-	 	600.000 kr	 	
d.	 	600.001 	-	 	800.000 kr	 	
e.	 	800.001 	–	 	1.000.000 kr

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
41	 	
 	Vista Analyse	 	
f.	 	1.000.001 	–	 	1.200.000 kr	 	
g.	 	1.200.001 	–	 	1.400.000 kr	 	
h.	 	1.40	0.001 	–	 	1.600.000 kr	 	
i.	 	Mer enn 1.600.000 kr	 	
j.	 	Ønsker ikke å oppgi	 	
k.	 	Vet ikke	 	
 	
37.	 	Hvor mange bor det i husstanden din? Skriv inn et tall (ikke bokstaver).	 	
 	
38.	 	Hvor mange barn under 18 år bor i husstanden? Skriv inn et tall (ikke bokstaver).	 	
 	
39.	 	Er det vanligvis noen 	hjemme hos dere som kan passe på barnet/barna etter skoletid? Velg 	
ett eller flere av alternativene under.	 	
a.	 	Ja, mor er vanligvis hjemme	 	
b.	 	Ja, far er vanligvis hjemme	 	
c.	 	Ja, eldre søsken er vanligvis hjemme	 	
d.	 	Ja, andre familiemedlemmer er vanligvis hjemme	 	
e.	 	Ja, andre	, vennligst noter______	 	
f.	 	Nei	 	
 	
40.	 	Dersom du har innvandret til Norge, ber vi deg oppgi hvilket land du har innvandret fra. 
Velg fra listen her: 	 	
 	
41.	 	Hvor mange år har du bodd i Norge? Skriv inn et tall (ikke bokstaver).	 	
 	
42.	 	Hvilket språk snakker dere mest hjemme? 	 	
a.	 	Engelsk	 	
b.	 	Tyrkisk	 	
c.	 	Kurmanji	 	
d.	 	Sorani	 	
e.	 	Polsk	 	
f.	 	Arabisk	 	
g.	 	Urdu	 	
h.	 	Dari	 	
i.	 	Pashto	 	
j.	 	Somali	 	
k.	 	Albansk	 	
l.	 	Serbisk	 	
m.	 	Litauisk	 	
n.	 	Russisk	 	
o.	 	Amharisk	 	
p.	 	Annet, vennligst spesifiser: ________

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
42	 	
 	Vista Analyse	 	
B	 	R	e	s	p	o	n	s	r	a	t	e	 	o	g	 	f	r	a	f	a	l	l	 	
R	e	s	p	o	n	s	r	a	t	e	 	b	r	u	k	e	r	u	n	d	e	r	s	ø	k	e	l	s	e	 	b	l	a	n	t	 	f	o	r	e	s	a	t	t	e	 	
skole	 	Fullført	 	Antall.mulige	 	Responsrate	 	
Aronsløkka	 	104	 	228	 	45.6 %	 	
Bragernes	 	91	 	181	 	50.3 %	 	
Brandengen	 	138	 	296	 	46.6 %	 	
Danvik	 	93	 	195	 	47.7 %	 	
Fjell	 	97	 	269	 	36.1 %	 	
Gulskogen	 	93	 	178	 	52.2 %	 	
Hallermoen	 	125	 	229	 	54.6 %	 	
Konnerud	 	121	 	251	 	48.2 %	 	
Rødskog	 	49	 	118	 	41.5 %	 	
Skoger	 	40	 	90	 	44.4 %	 	
Vestbygda	 	62	 	136	 	45.6 %	 	
Øren	 	140	 	296	 	47.3 %	 	
Åskollen	 	112	 	255	 	43.9 %	 	
Åssiden	 	101	 	180	 	56.1 %	 	
TOTAL	 	1366	 	2902	 	47.1 %	 	
 	 	 	 	
F	r	a	f	a	l	l	s	a	n	a	l	y	s	e	 	
skole	 	Frafall	 	Mottatt undersøkelsen	 	frafallsrate	 	
Aronsløkka	 	8	 	228	 	3,5 %	 	
Bragernes	 	6	 	181	 	3,3 %	 	
Brandengen	 	12	 	296	 	4,1 %	 	
Danvik	 	4	 	195	 	2,1 %	 	
Fjell	 	10	 	269	 	3,7 %	 	
Gulskogen	 	4	 	178	 	2,2 %	 	
Hallermoen	 	0	 	229	 	0,0 %	 	
Konnerud	 	5	 	251	 	2,0 %	 	
Rødskog	 	2	 	118	 	1,7 %	 	
Skoger	 	2	 	90	 	2,2 %	 	
Vestbygda	 	1	 	136	 	0,7 %	 	
Øren	 	10	 	296	 	3,4 %	 	
Åskollen	 	5	 	255	 	2,0 %	 	
Åssiden	 	17	 	180	 	9,4 %	 	
Årsak til frafall	 	 	
•	 	Ugyldig mail: 86	 	 	 	
•	 	Avmeldt under feltperioden: 4 	 	
•	 	Frafall før ferdigstilling av respondentdatabasen (ikke med i statistikken over)	 	 	 	
•	 	Ingen epost: 57	 	 	 	
•	 	Avmeldt i en tidligere runde: 3

AKS inklud	erer og gir læringsutbytte	 	
 
 
43	 	
 	Vista Analyse	 	
C	 	Vedlegg: Tiltaksskoler og 
kontroll	skoler	 	
 	
Måling	 	Tiltaksskoler	 	Kontrollskoler	 	
 	Skole	 	Trinn	 	Skole	 	Trinn	 	
Nullpunktmåling første helårsevaluering 	 	
(april 2017)	 	Fjell	 	1.	 	Fjell	 	2.	-	4.	 	
 	Brandengen	 	1.	 	Brandengen	 	2.	-	4.	 	
 	 	 	Åssiden 	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Aronsløkka	 	1.	-	4.	 	
 	
 	 	
Øren	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Bragernes	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Gulskogen	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Rødskog	 	1.	-	4.	 	
 	
 	 	
Konnerud	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Vestbygda	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Hallermoen	 	1.	-	4.	 	
 	
 	 	
Danvik	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Åskollen	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Skoger	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.	 	
Andre helårsevaluering (april 2018)	 	Fjell	 	1.	-	4.	 	Åssiden 	 	1.	-	4.	 	
 	Brandengen	 	1.	-	4.	 	Aronsløkka	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Øren	 	1.	-	4.	 	
 	
 	 	
Bragernes	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Gulskogen	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Rødskog	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Konnerud	 	1.	-	4.	 	
 	
 	 	
Vestbygda	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Hallermoen	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Danvik	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Åskollen	 	1.	-	4.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
44	 	
 	Vista Analyse	 	
 	 	 	Skoger	 	1.	-	4.	 	
 	 	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.	 	
Tredje helårsevaluering (april 2019)	 	Fjell	 	1.	-	4.	 	Konnerud	 	1.	-	4.	 	
 	Brandengen	 	1.	-	4.	 	Vestbygda	 	1.	-	4.	 	
 	Åssiden 	 	1.	-	4.	 	Hallermoen	 	1.	-	4.	 	
 	Aronsløkka	 	1.	-	4.	 	Danvik	 	1.	-	4.	 	
 	Øren	 	1.	-	4.	 	Åskollen	 	1.	-	4.	 	
 	Bragernes	 	1.	-	4.	 	Skoger	 	1.	-	4.	 	
 	Gulskogen	 	1.	-	4.	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.	 	
 	Rødskog	 	1.	-	4.	 	 	 	
Sluttevaluering (april 2020)	 	Fjell	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Brandengen	 	1.	-	4.	 	
 	
 	
 	Åssiden 	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Aronsløkka	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Øren	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Bragernes	 	1.	-	4.	 	
 	
 	
 	Gulskogen	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Rødskog	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Konnerud	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Vestbygda	 	1.	-	4.	 	
 	
 	
 	Hallermoen	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Danvik	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Åskollen	 	1.	-	4.	 	
 	
 	
 	Skoger	 	1.	-	4.	 	 	 	
 	Frydenhaug	 	1.	-	4.

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
45	 	
 	Vista Analyse

AKS inkluderer og gir læringsutbytte	 	
 
 
46	 	
 	Vista Analyse	 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Producer
Mac OS X 10.13.6 Quartz PDFContext
CreationDate
2020-01-08T12:32:49+00:00
ModDate
2020-01-08T12:32:49+00:00
Pages
46