Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Report 2018/29

Ingeborg Rasmussen og m.flere

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Category	Reports
Sub-Categories	EvaluationVelferd
Year	2018
Report Number	29
Author(s)	Ingeborg Rasmussen m.flere
Download	file_download (1.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport	 	2018/29	 	|	 	For Drammen kommune

Forsiktig på	 	vei	 	mot bedre integrering og sosial utjevning
Andre helårsevaluering av Aktivitetsskolen i Drammen
Ingeborg Rasmussen m.fl

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Forsiktig på	 	vei mot bedre integrering og sosial utjevning
Rapportnummer	 	2018/	29
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	382	-	6
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen 	m.fl	ere
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen
Kvalitetssikrer	 	Steinar Strøm
Oppdragsgiver	 	Drammen kommune
Dato for ferdigstilling	 	2	.oktober 2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Forsidebilde	 	Bilde er hentet fra Drammen kommune og viser barn i aktivitet
Nøkkelord	 	Følgeevaluering, aktivitetsskole, 	SFO	, læring. Integrering, sosial utjevning

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning,
evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy 	faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved beh	ov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	Vista Analyse vant evalueringsprisen i 2018.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	3

Foror	d
Vista Analyse og ideas2evidence	, 	på oppdrag fra Dra	mmen kommune	, 	leverer med denne rapporten den
andre	 	helårsevalueringen av prøveprosjektet	;	 	Akt	ivitetsskolen i Drammen Kommune	.
Vi retter en stor takk til foresatte som har deltatt i 	spørreundersøkelsen	. Deres svar er helt sentrale i
evalueringen. I tillegg	 	ønsker vi å takke skolene for 	deres oppfølging.
Vår kontaktperson har vært Frode Myhre Ellingsen, prosjektleder i Aktivitetsskolen. Vi er veldig takknemlig for
hans uvurderlige innsats for å imøtekomme vårt databehov og til å svare på 	spørsmålene våre.
Ingeborg Rasmussen har vært prosjektleder. 	Olav Laug Bjørnebekk	, ideas2evidensce, har hatt ansvaret for den
tekniske gjennomføring av spørreundersøkelsen og Anna Margrete Sletsjøe har deltatt i databehandlingen.
Nina Bruvik Westberg delto	k i det innledende arbeidet og var også sentral i den første delevalueringen i
prosjektet. Forøvrig har	 	Linn Synnøve Skutlaberg og Inger Nordhagen 	fra ideas2evidence og Tyra Ekhaugen,
Vista Analyse, deltatt i evalueringsgruppen	. 	Steinar Strøm	 	har stått for	 	kvalitetssikringen.
Vi takker vår oppdragsgiver for et spennende oppdrag og godt samarbeid, og ser fram til en ny helårsevaluering
neste vår.

Ingeborg Rasmussen
Prosjektleder/partner
Vista Analyse AS

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........	 9
1.1	 	Mål og innfasing	 	9
1.2	 	Organisering av 	rapporten	 	12
2	 	Endringsteori og tilbudsutvikling	 ................................	................................	................................	......	 13
2.1	 	Fra innsats til ønsket resultat	 	13
3	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	................................	...	 21
3.1	 	Deltagelse	 	21
3.2	 	Økt faglig læringsutbytte	 	34
3.3	 	Motvirke sosiale forskjeller	 	48
3.4	 	Bedre integrering	 	51
3.5	 	Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak	 	55
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 58
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 59
A	 	Vedlegg Brukerundersøkelse til foresatte	 	59
B	 	Vedlegg: Tiltaksskoler og kontrollskoler	 	66
C	 	Svarprosent og frafallsanalyse	 	68

Figurer
Figur 1.1	 	Hovedmål: innsatsmål og 	effektmål	 ................................	................................	...............	 11
Figur 2.1 	 	Endringsteori 	-	 	fra innsats til resultat og måloppnåelse	 ................................	................	 14
Figur 3.1	 	Deltagelse gjennom skoleåret ved Fjell og Brandengen, 1.klasse 2016	-	2017, og 2.klasse
2017	-	2018. Fjell og Brandengen	 ................................	................................	.....................	 22
Figur 3.2 	 	Deltagelse 2.klasse skoleåret 2017	-	18. AKS og kontrollskoler	 ................................	.......	 23
Figur 3.3	 	Endr	ing i deltagelse gjennom skoleåret, førstetrinnet. Brandengen og Fjell, skoleårene
2015	-	2016, 2016	-	2017 og 2017	-	2018	 ................................	................................	............	 24
Figur 3.4	 	Deltagelse fra tredje	-	 	og fjerdetrinnet ved AKS	-	skolene, utvikling gjennom året	 .........	 25
Figur 3.5	 	Klassefordeling per 30.04.18. Alle skoler	 	................................	................................	.......	 26
Figur 3.6	 	Hvordan fikk foresatte til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet	 ............	 27
Figur 3.7	 	Hvorfo	r går barnet på SFO/AKS. Trinn 1	-	4, våren 2018	 ................................	.................	 28
Figur 3.8	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Første	-	 	og andreklasse (trinn 1 og 2) v	åren 2018	 ......	 29
Figur 3.9	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS?	 ................................	................................	.............	 31
Figur 3.10	 	Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS?	 	................................	....................	 32
Figur 3.11 	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snakke/utrykke seg
(på norsk) og lærer å skrive (på norsk)	 ................................	................................	...........	 35
Figur 3.12 	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO som svarer at barnet lærer å snakke/utrykke seg
(på norsk) og lærer å skrive (på norsk)	 ................................	................................	...........	 36
Figur 3.13	 	Andel foresatte med barn på AKS/SFO som har krysset av «høre på lydbok» og «lese»
på spørsmål om barnet fått nye interesser, eller blitt mer interessert i et utvalg
aktiviteter av å gå 	på SFO/AKS.	 ................................	................................	.......................	 37
Figur 3.14	 	Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk?	 ................................	....	 38

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	6

Figur 3.15	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer) interessert
i idrett og fysisk aktivitet	 	(trinn 1	-	4)	 ................................	................................	...............	 39
Figur 3.16	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer)
interessert i og/eller lært	 	seg mer innen musikk, dans, teater og kunst og håndtverk	 	41
Figur 3.17	 	Hvor enig er du i at det er nok variasjon i aktivitetene?	 ................................	................	 43
Figur 3.18	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse av flere alternativer.
Andeler av antall responden	ter som har krysset av på alternativene.	 ..........................	 43
Figur 3.19	 	Hvor enig er du i at det er sammenheng mellom det barna lærer på 	skolen og
aktivitetene på SFO/AKS?	 ................................	................................	................................	 45
Figur 3.20	 	Hvor enig er du i at de voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov?	 ..................	 46
Figur 3.20	 	Hvor enig er du i at det er mange nok voksne i forhold til antall barn?	 ........................	 47
Figur 3.21 	 	Har barnet ditt fått nye venner på SFO/AKS?	 ................................	................................	.	 47
Figur 3.22	 	Har SFO/AKS ført til at du har kommet i kontakt med foreldre du ellers ikke hadde vært
i kontakt med?	 	................................	................................	................................	................	 48
Figur 3.24	 	Oppgitt inntekt blant foresatte som har barn på SFO/AKS	 ................................	............	 49
Figur 3.25	 	Oppfattelse av læringsutbytte etter inntekt (spør	reundersøkelse)	 	..............................	 50
Figur 3.26	 	Andel «innvandret» som deltar. SFO 	-	skoler blå, AKS	-	skoler oransje	 ............................	 52
Figur 3.27	 	Andel «ikke innvandret» som deltar. SFO	-	skoler blå, AKS	-	skoler oransje	 .....................	 52
Figur 3.28	 	Oppfattelse av læringsutbytte etter innvandrerbakgrunn (spørreundersøkelse)	 .........	 53
Figur 3.30	 	Oppfattelse av læring i gruppen innvandret	 ................................	................................	..	 54
Figur 3.31 	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. 1.	-	4. klasse	 ...	 55
Figur 3.32 	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS. 1.	-	4.
klasse	 ................................	................................	................................	...............................	 56
Figur 3.34 	 	Er du fornøyd med mattilbudet ved AKS? AKS trinn 1	-	4 2018, trinn 1 2018 og trinn 1
2017	 ................................	................................	................................	................................	.	 57

Tabeller
Tabell 2.1	 	Inntektsgrenser for gratisplass, AKS og SFO	 ................................	................................	...	 15
Tabell	 	2.2	 	Kompetansetiltak 2017 og t.o.m januar 2018	 ................................	................................	 17
Tabell 2.3	 	Oversikt over ansattes kompetanse; AKS	-	skolene Fjell og Brandengen	 ........................	 18

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	7

Sammendrag	 	og konklusjoner
Den andre helårsevalueringen av innføring av aktivitetsskole (AKS) i Drammen	,	 bekrefter funnene fra
den første 	helårsevalueringen. Tiltaket bidrar til økt deltagelse, og da sæ	rlig fra lavinntekts	-	 	og
innvandrergrupper. Foresatte gir uttrykk for at AKS gir 	et 	større læringsutbytte enn SFO, og er
gjennomgående mer tilfreds med AKS	-	tilbudet enn SFO	-	tilbudet. 	Årets evaluering gir likevel et varsku
om	 	at	 	målene for tiltaket kan være	 	i overkant ambisiøse sett i forhold til ressursinnsatsen.
Forsøksprosjekt med gradvis innfasing
Drammen kommunene har satt i gang et forsøksprosjekt med en gradvis innfasing av akt	ivitetsskole
(AKS) til erstatning for skolefritidsordningen (SFO)	. 	Målet 	med tiltaket er å bidra til bedre integrering,
utjevne sosiale forskjeller og økt læringsutbytte. Innfasingen skal gå over fire år. AKS	-	tilbudet er gratis
for familier med samlet inntekt under en årlig fastsatt grense, det pedagogiske innholdet er hevet
sa	mmenliknet med SFO, 	og det arbeides med kompetanseutvikling blant de ansatte. 	Etter det andre
året i innfasing	en,	 	er AKS innført for klassetrinn 1	-	 	4 ved Fjell og Brandengen skole.
AKS	, kombinert med friplasser til lavinntektsfamilier, 	stimulerer til høye	re deltagelse
Evalueringen viser at AKS har bidratt til høyere deltagelse, og da særlig for de to første trinnene.
Deltagelsen fra lavinntektsfamilier har økt. Lav inntekt er sterkt korrelert med 	innvandrerbakgrunn.
Innvandrere ved AKS nærmere seg samme d	eltagelse som ikke innvandrere. Friplass for
lavinntektsgrupper er en viktig forklaringsfaktor bak dette, men det er også en større andel foresatte
som velger AKS fordi tilbudet vurderes som godt	,	 	enn det vi finner for SFO.
Økt læringsutbytte, men nedgang	 	fra det første året med AKS
Det er en større andel foresatte ved AKS enn ved SFO som mener at deltagelse gir et positivt
læringsutbytte, og da spesielt på målområdene språkferdigheter, digital kompetanse og matematikk.
Vi finner at foresatte med innvandre	rbakgrunn og lavinntektsgrupper i større grad en	n	 	øvrige
foresatte, mener at barnet har læringsutbytte av deltagelse. Vi konkluderer med at tiltakene som er
iverksatt så langt gjennomgående synes å gi effekt på målområdene. 	Men årets evaluering gir også
et	 varsku om at ambisjonsnivået for AKS kan kreve en større, og kanskje mer dedikert ressursinnsats
enn det som har vært tilfelle til nå	. 	Sammenliknet med resultatene fra den første delevaluering der
det 	kun	 var 	første kla	sse ved Fjell og Brandengen som hadd	e tilbud om AKS, finner vi noen svakheter.
Førsteklasse ved AKS, vurdert fra de foresatte, rapporterer om lavere læringsutbytte på
målområdene enn fjorårets førsteklassinger. Årets førsteklassinger ved AKS skiller seg således lite fra
SFO på læringsutbytte	. Andreklassetrinnet følger opp fjorårets evaluering med et høyt
læringsutbytte.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	8

Foresatte etterlyser leksehjelp
Foresatte etterlyser leksehjelp. Etterspørselen etter leksehjelp, og misnøye med mangel på sådan,
framstår som en tydelig endring fra fjoråre	ts undersøkelse. Med unntak av Fjell skole, 	ønsker også
de foresatte gjennomgående mer fysisk aktivitet.
Utfordrende å øke deltagelsen på tredje	-	 	og fjerdetrinnet
Tredje og fjerdetrinnet har lavere deltagelse enn første	-	 og andretrinnet. Dette gjelder båd	e for SFO
og AKS. Tilbudet til disse trinnene må utvikles for å gjøres mer attraktivt for barna, mens de foresatte
etterlyser tydeligere og mer strukturert leksehjelp. 	Ambisjonsnivået som er satt for AKS krever økt
deltagelse fra tredje	-	 	og fjerdetrinnet, 	og det er trolig også nødvendig at læringsutbytte for og
foreldrenes tilfredshet med dette, bringes opp på det samme nivået som ble oppnådd for
førsteklasse i det første året av innfasingen. Dette er særlig viktig for innvandrer	-	 	og
lavinntektsgrupper ders	om målet om bidrag til bedre integrering og utjevning skal realiseres.
Tiltakene virker i riktig retning, men det bør vurderes om ressursinnsatsen er tilstrekkelig
Årets evaluering bekrefter endringsteorien bak AKS. Tiltakene som er innført virker i rikti	g retning og
de bidrar til endring. Med ambisiøse mål kan det likevel kreves en større ressursinnsats, ytterligere
kompetanseheving blant de ansatte, 	og en videreutvikling av innholdet i tilbudet.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	9

1	 	Innledning
Drammen kommunen har utarbeidet en 	overordnet plan for kvalitetsutvikling 	i barnehage, skole og
oppvekst: «	Læringsløp Drammen 	-	 	Å lykkes i hele læringsløpet	». Kvalitetsplanen er retningsgivende
for alt arbeid innenfor barnehage, skole og oppvekst i perioden 2016	-	2020.
Visjonen for læringsløpet er:
 	Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt 	fulle faglige potensial, og blir et trygt, aktivt og
selvstendig menneske
Kvalitetsplanen er	 	ambisiøs, kunnskapsbasert og godt forankret	. Ansatte i barnehager og skoler har
vært aktive i arbeidet med å identifisere 	utfordringer, hva som fungerer bra og 	kommet med forslag
til inn	hold og tiltak for en positiv videreutvikling frem mot 2020.
Aktivitetsskolen (AKS) er ett av fire forsterkningst	iltak for å nå kvalitetsplanens overordnede mål.
Læringsløpet må sees i sammenheng med kommunens vedtatte Levekårsplan 2016	-	2019. Fra denne
planen framkommer det at det er et pågående arbeid for kommunen å utjevne forskjellene i levekår
blant befolkningen 	i Drammen. Handlingsplanen retter seg særlig mot tiltak som hjelper de svakeste
i samfunnet til 	å	 bevege seg i retning av kvalifisering og egenmestring, både i og utenfor arbeidslivet.
Blant hovedmålene er å f	å	 	flere i arbeid og færre barn som vokser opp	 	i fattige familier.
Med utgangspunkt i levekårsutfordringene i Drammen, er det identifisert fire områder som hver på
sin måte skal bidra til å utjevne levekårsforskjellene bant befolkningen. Denne evalueringen
omhandler ett av tiltakene; 	aktivitetsskolen 	(AKS	). Utvikling	en av dette tiltaket bygger på 	«beste
praksis»	 	og det er lagt opp til en planmessig implementering over fire år.
Vista Analyse i samarbeid med ideas2evidence har fått i oppdrag å evaluere dette prøveprosjektet.
Evalueringen er lagt opp som	 	en følgeevaluering der de ulike trinnene i implementeringsfasen skal
følges og evalueres år for år. Mandatet for evalueringen er å besvare om prøveprosjektet når de
fastsatte målene.
I denne rapporten rapporteres resultatene fra evaluering av andre del a	v delprosjekt 1: Pilotering.
Evalueringen er den andre av fire 	del	evalueringer i følgeevalueringen. Resultatene fra den første
evalueringen (første del av delprosjekt 1) er rapport i Vista Analyse 	(2017)	.
1.1	 	Mål	 	og innfasi	ng
Aktivitetsskolen 	(AKS) 	skal 	gradvis 	er	statte skolefritidsordningene ved alle de kommunale skolene i
Drammen Kommune	. AKS er en videreutvikling av skolefritidsordningen i Drammen kommune, der
det legges mer vekt på det pedagogiske innholdet. Videre skal	 	alle aktivitetsskolene i Drammen
kommune følge samme overordnet rammeplan og dermed ha samme grunnstruktur.
I sin endelige form skal aktivitetsskolen være et tilbud til barn i 1.	-	4. klasse som gis fra kl.7 fram til
skolestart, og fra skoleslutt til kl.17	, mandag til fredag. Kjernetid ved AKS er fra skoleslutt og frem til
kl.16, og det er i denne tidsperioden de pedagogisk forankrede aktivitetene skal finne sted. Foresatte

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	10

kan velge hvor mange dager i uken de ønsker at barnet sitt skal delta, samt til hvil	ket tidspunkt. En
fulltidsplass innebærer at barnet har mulighet til å delta både før og etter skoletid, hver dag.
Et viktig aspekt med AKS	-	tilbudet er at det skal være gr	atis for 	familier	 	med samlet inntekt under 	en
årlig fastsatt grense (se 	Tabell 	2	.	1	, side 	15	) 	for en oversikt over fastsatte inntektsgrenser). Fra
innfasingens andre år gjelder innte	ktsgre	nsene for friplass uavhengig av AKS/SFO	. Friplasser til
lavinntektsfamilier er ett av flere utjevningstiltak i kommunens levekårsplan. 	Levekårsplanen
presiserer at 	aktivitetsskolen er et	t	 	av 	“	fire hovedgrep som på hver sin måte skal bidra til å utjev	ne
levekårene’’	 	(Drammen kommune, 2015 a)	. I 	plandokumentet f	remheves det at AKS først skal
etableres i de to områdene med de største levekårsutfordringene og lav	est	 	deltakelse i SFO, og at
målgruppen for prosjektet er 	“	elever i	 	familier med lav sosioøkonomisk	 	status og
minoritetsbakgrunn”.
P	røveprosjektet 	med	 	aktivitetsskolen 	inngår også som	 	en del av 	områdesatsingen for drabantbyen
Fjell i bydelen Austad/Fjell	 	(Rådmannen, 2016)	.
1
 	Deler av prosjektm	idlene finansieres gjennom
områdesatsingen.
En viktig del av piloteringsfasen har vært å utvikle form og innhold i tilbudet, og å sørge for nødvendig
opplæring. 	I første del av piloteringsfasing ble AKS faset inn for første klasse ved Fjell og Brandengen
skole. Resultatene er rapportert i den første evalueringsrapporten fra følgeevalueringen 	(Vista
Analyse, 2017)	. I andre del av pilot	eringsfasing er AKS i tillegg faset inn for andre til fjerde trinn ved
Fjell og Brandengen skole. Det er denne delen av innfasingen som er hovedtemaet for 	denne
evalueringen.
Et viktig formål med en piloteringsfase er læring og systematisering av erfaring	er som kan bidra 	i
gjennomføringen av de	 	neste trinnene i implementeringen. Evalueringen er lagt opp med det for
øye, 	samtidig gis det en vurdering av måloppnåelse så langt i innfasingen på de fire resultatområdene
som er definert for AKS.
To hovedmål; s	tyrke barns læringsløp og forbedre levekår
Aktivitetsskolen har to hovedmål: å styrke barns læringsløp og forbedre levekår, særlig for barn fra
lavinntektsfamilier, samt å forbedre skolefritidstilbudet mer generelt. 	Det siste er å anse som en
forutsetning 	for det første. Det å forbedre skolefritidsordningen er dermed å betrakte som et
innsatsmål sammen med innføring av friplasser for lavinntektsgrupper. Med innsatsmål menes mål
for kommunes aktiviteter og samlede ressursinnsats. Et styrket læringsløp og for	bedrede levekår vil
være effekten dersom kommunen lykkes med innsatsen. Sammenhengen er illustrert i 	Figur 	1	.	1	.

1	 Prosjektet har som mål å øke sysselsettingen og redusere antall/andel på lavinntekt over perioden 2010	-	2020, og hvor
en sentral strategi er tjenesteutvikling som skal bidra til å blant annet forbedre “norskkunnskaper som kvalifiserer til
utdanning, arbeid	 	og samfunnsdeltakelse”, ”norsk	-	 	og samfunnskunnskaper til innvandrere slik at de kan følge opp egne
barn på skolen” og ”	u	tnytte sysselsettingspotensialet til innvandrerkvinnene som er utenfor arbeidslivet”.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	11

Figur 	1	.	1	 	Hovedmål: innsatsmål og effektmål

Drammen kommune har satt seg 	ambisiøse	 	mål 	om 	å forebygge utenforskap, sikre sosial utjevning
og ressursmobilisering, og å styrke barn og unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig
yrkesdeltakelse. Dette er også de	 	langsiktige målene for AKS, men 	da som en del av en større og
langsiktig tiltakspakke. I evalueringen retter vi oss mot effekter på de fire målområdene som er satt
for prøveprosjektet AKS.
Frivillig deltagelse krever at m	ålgruppen velger å delta
En utfordring med en skolefritidsordning er at den er frivillig, og for de fleste også koster penger.
Tilbudet må derfor oppleves som godt i forhold til kostnadene for å rekruttere og beholde elever i
tilbudet. Uten deltagelse fra 	målgruppen 	-	 ingen effekt, uansett hvor godt det pedagogiske og øvrige
innholdet i tilbudet måtte være. Dette i motsetningen til skolen der det er skoleplikt, og som derfor
i mindre grad enn SFO må 	oppleves	 	som attraktivt sammenliknet med alternative aktiv	itetstilbud.
Drammen kommune har et klart mål om å utjevne forskjeller. For at AKS skal kunne bidra til dette,
må innføringen av AKS lykkes med å øke deltagelsen fra lavinntektsfamilier og 	innvandrergrupper
som i utgangspunktet hadde lav deltagelse i skol	efritidsordningen. Kvaliteten i tilbudet må sikre at
denne målgruppen også har utbytte av å delta. Et forbedret tilbud med mer vekt på et pedagogisk
innhold	,	 	er rettet mot alle barn i aldergruppen første til fjerde klasse. 	Dette tilsier at tiltakene må
vær	e generelle	, og også oppleves som meningsfulle for øvrige grupper.
I tillegg til kommunens tilbud er det også andre aktører som har tilbud til barn før og etter skoletid.
Drammen kommunen har eksempelvis flere idrettslag som har etablert idrettsfritidsord	ninger (IFO).
Disse tilbudene har mange likhetstrekk med SFO/AKS, det tilbys leksehjelp og ulike aktiviteter. IFO	-
ene har vanligvis et større fokus på idrett og fysisk aktivitet enn det som tradisjonelt sett 	har vært
tilbudt i SFO. Eksistensen av andre til	bud bidrar til økt mangfold, men dekker på langt nær alle
områder og barn. 	Friplasser finansiert av kommunen krever deltagelse i et kommunalt tilbud.

Styrke læringsløpet og forbedre levekår for lavinntekts-grupperForbedre tilbudet, mer vekt på pedagogisk innhold Friplasser til lavinntektsfamilier

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	12

1.1.1	 	Fra SFO til AKS; implementering over fire år
Det er lagt opp til en gradvis innføring av AKS. Fjell og 	Brandengen ble valgt ut som de første skolene
for innføring av AKS på bakgrunn av at disse skolene dekker områder med store levekårsutfordringer
og en stor andel fremmedspråklige. Skolene hadde også lav deltagelse på SFO, noe som særlig gjaldt
for Fjell. I	 	det første året i piloteringsfasen ble AKS innført for førsteklasse ved Fjell og Brandengen. I
det andre året som denne evalueringen omhandler	,	 ble AKS i tillegg innført for andre til fjerde klasse
ved disse to skolene.
Piloteringsfasen har også bestått 	av utvikling av form og innhold i tilbudet og opplæring av personell.
Hovedlinjene i form og innhold var klart ved oppstart, men detaljeringen og videreutvikling av
tilbudet har foregått gjennom hele piloteringsfasen parallelt med erfaringsoppbyggingen der	 det har
vært rom for prøving og feiling innenfor de rammene som følger av rammeplanen som er utarbeidet
for AKS	.
Delprosjekt 2 «Oppfølging» foregår i skoleåret 2018	-	2019 og 2019	-	2020. 	I 2018	-	2019 skal AKS
innføres for trinn en til fire for skolene i sek	tor 1	-	3, dvs skolene Aronsløkka, Bragernes, Gulskogen,
Rødskog, Øren og Åssiden. I skoleåret 2019 til 2020 skal AKS innføres i de resterende skolene for
trinn en ti	l	 	fire, dvs Hallermoen, Konnerud	, Danvik, Åskollen, Skoger, Frydenberg	 	og Vestbygda. 	Se
Vista Analyse (201	7	) avsnitt 3.3 der det vises et kart over skolenes plassering og
implementeringsplan.
1.2	 	Organisering av rapporten
Vi starter med en gjennomgang av tiltakets endringsteori. Endringsteorien viser bakgrunnen for
tiltakene og	 	hvilke endringer som ønskes oppnådd gjennom tiltakene som er gjennomført. I kapittel
3 rapporterer vi funnene fra årets delevaluering.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	13

2	 	E	ndringsteori 	og 	tilbudsutvikling
En endringsteori viser sammenhengen mellom identifiserte utfordringer og målområder	 	hvor det
ønskes endringer, og 	hvilke aktiviteter og tiltak	 	som er satt i gang for å skape endring. En
endringsteori beskriver hvorfor “akkurat de” aktivitetene antas å være egnet til å møte identifiserte
utfordringer og dermed påvirke 	et målområde.
 	E	n endringsteori beskriver hvorfor ressursinnsatsen og aktivitetene som gjennomføres skal føre
til 	de resultatene som ønskes oppnådd
En god endringsteori gir også et godt grunnlag for å kunne evaluere og vurdere hvorvidt en gitt
innsats fører til ønskede re	sultater, og et grunnlag for å kunne besvare hvorfor ønskede resultater
eventuelt ikke oppnås. Manglende resultater kan være en følge av at endringsteorien var feil, at
gjennomføringen av tiltakene ikke har vært god nok, eller at ressursinnsatsen og de iga	ngsatte
tiltakene ikke står i forhold til ambisjonene 	på målområdet.
I dette kapitlet går vi kort gjennom endringsteorien bak utviklingen av AKS	.	 	Vi 	ser også på noen av
tiltakene som er satt i gang, med størst oppmerksomhet på skoleåret 2017/2018. 	Evalueringen fra
det første året i innfasingen bekreftet endringsteorien bak prioriterte tiltak. Resultatene viser at
friplasser til lavinntektsgrupper stimu	lerer deltagelse fra disse gruppene, 	og at kvalitetsutviklingen
bidro til bedre 	læring. Vi fant også økt deltagelse fra innvandrergrupper. Endringsteorien ble med
andre ord bekreftet i stort, men ved tiltak som går over tid og består av en pakke med tiltak	 	som
også henger sammen med andre tiltak, vil det alltid være behov for å vurdere dosering,
gjennomføring og vektingen av de ulike tiltakene mot effektene som observeres, og som ønskes
oppnådd.
I kapittel 	3	 	går vi gjennom målområdene og resultatene som kan observeres etter det andre året av
innfasingen av AKS.
2.1	 	Fra innsats til ønsket resultat
Aktivitetsskolen har som nevnt en tung politisk forankring. Utviklingen a	v de fire
forsterkningstiltakene som sammen skal bidra til å nå de målene kommunene har satt på
levekårsområdet, har også en faglig forankring. Den faglige forankringen bygger på kunnskap og
erfaringer om sammenhenger mellom innsats og effekt, og kunnskap 	om utfordringer i ulike områder
og befolkningsgrupper i Drammen kommune.
I 	Figur 	2	.	1	 	har vi skissert en overordnet endringsteori for AKS. Prosjektdokumentene og
pland	okumentene dokumenterer og begrunner hvorfor de ulike aktivitetene er 	satt i gang, og
hvorfor de anse	s som egnet til å løse de utfordringene de er rettet mot. Tiltakene er gjennomgående
godt begrunnet i kunnskap	 	og det som finnes av forskning på feltet, og	 	understøtter innholdet i
tiltaket.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	14

Figur 	2	.	1	 	Endringsteori 	-	 fra innsats til resultat og måloppnåelse

Aktivitetsskolen skal oppnå endringer	 	for målgruppene og samfunnet	, og endringene skal komme
som følge av ressursinnsatsen og de aktivitetene som iverksettes utover 	SFO	-	tilbudet slik det var før
AKS startet utrullingen.
Vi ser på noen sentrale forutsetninger og tiltak som skal bidra til de ønskede endringene.
2.1.1	 	Økt delta	kelse en nødvendig forutsetning for deler av måloppnåelsen
Deltakelse i skolefritidsordningen	 er 	en funksjon av en rekke faktorer, 	deriblant foresattes kjennskap
til tilbudet, foresattes behov for 	tilsyn/avlastning	 	(arbeidsdeltakelse, osv.), barnets behov,	 	økonomi
(betalingsevne), kulturelle f	orskjeller og opplevd kvalitet. Økt deltakelse fra lavinntektsgrupper	-	 	og
enkelte innvandrergrupper er en nødvendig forutsetning for å realisere målene om utjevning og
integrering.
Sentrale tiltak for å øke deltakelse	n er:
Informasjon
I	nformasjonen om AKS 	gis 	ut til potensielle brukere ved hjelp av flere 	kanaler og 	virkemidler (f.eks.
ukeplan, 	rekrutteringsfilm	)	, og over leng	r	e	 	tid (ikke	-	deltakere 	skal motta	 	informasjon gjennom hele
året og ikke kun på starten av halv	året) sammenlignet med det som har vært tilfellet 	tidligere	. Mer
og bedre informasjon om tilbudet vil potensielt kunne påvirke deltakelsen. 	I den første
helårsevalueringen var det en økning i deltagelse fra skolestart og fram til februar	 	ved AKS	. Dette er
tegn på 	at informasjonsarbeidet gjennom skoleåret hadde effekt	,	 og bidro til at flere førsteklassinger
deltok i AKS utover året.
Gratis plasser for barn fra lavinntektsfamilier
Den største forskjellen mellom AKS og SFO når det gjelder hva som kan påvirke 	deltakelse	,	 	er pris.
SFO har 	fram til og med det første året i 	utrullingen	 	av AKS hatt inntektsgraderte satser	, mens AKS
var	 	gratis for barn fra lavinntektsfamilier. 	Fra og med skoleåret 2017/2018 har lavinntektsfamilier
hatt tilbud om friplass	,	 	uavhengig av om barnet deltar på SFO eller AKS.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/2	9	 	15

I den første delevalueringen svarte 	hhv 83 og 72 prosent av foresatte til barn med tilbud om hhv AKS
og SFO, men som ikke deltok, at de ville vurdere deltagelse dersom det ble gratis. Om lag halvparten
av d	isse oppgav at de ikke benyttet AKS/SFO fordi det var for dyrt som hovedgrunn for manglende
deltagelse. En flytting av inntektsgrensen forventes derfor å øke deltagelsen.
Tabell 	2	.	1	 	Inntektsgrenser for grati	splass	, AKS og SFO
Inntektsgrenser for gratis	plass	 	Fra og med
Kr. 428.000,	-	 	1.	 	august 2017	 	(for 	både 	AKS	 	og SFO	)

Kr. 450.000,	-	 	1.	 	januar 2018	 	(for	 	både AKS og SFO)

Kr. 462.000,	-	 	1.	 	august 2018	 	(for både AKS og SFO)

Dersom betalings	evnen	 	er avgjørende for deltakelsen forventer vi økt deltakelse blant barn fra
lavinntektsfamilier, men ikke blant barn fra øvrige familier.	 	I den første helårsevalueringen fant vi at
lavinntektsfamilier hadde større sannsynlighet for deltagelse dersom de hadde	 	tilbud om AKS og
friplass	,	 	enn lavinntektsfamilier som hadde tilbud om SFO og graderte betalingssatser. 	Resultatene
fra den første helårsevalueringen bekrefter dermed endringsteorien på dette punktet.
Inntektsgrensen for friplass ble hevet fra 1.august 20	17, og ytterligere hevet fra 1.januar 2018.
Hvorvidt det er flere som ligger under inntektsgrensen for friplass i skoleåret 2017/2018 enn det var
det første året, har vi ikke informasjon om. I og med at tilbudet om friplass gjelder uavhengig av
deltagelse 	i AKS eller SFO	 	fra og med skoleåret 2017/2018	,	 	er målgruppen uansett utvidet. 	En
inntektsgrense på 450	 	000 kroner gir også flere med rett til friplass enn om fjorårets inntektsgrense
på 417	 	000 kroner hadde vært videreført.
Kvalitetsutvikling og barnas behov
Hvorvidt et tilbud ivaretar barnets behov	 	kan avhenge	 	av de ansattes kompetanse og forholdstallet
mellom ansatte og barn. 	I den første helårsevalueringen viste vi at	 ansatte ved AKS 	hadde 	mer spisset
kompetanse,	 	i hvertfall ved Fjell skole,	 	sammenlignet med SFO	-	skolene	. 	Dette kan 	ha påvirket
deltakelsen	 	i AKS dersom denne 	informasjonen 	nådde fram til	 	de foresatte.
Resultatene fra den første helårsevalueringen tyder på at foresatte ved AKS ikke var ful	lt ut informert
om kompetansetiltakene som var gjennomført ved innføringen av	 	AKS	. Videre viser resultatene at
de foresatte etterspør kompetanse, men at kun fire prosent av de som har tilbud om AKS og som
ikke benytte	t	 	tilbudet, sier at de vil	le	 	vurdere de	ltagelse dersom de voksne f	ikk	 	mer kompetanse.
For SFO var det 17 prosent av de som ikke benytte	t	 	tilbudet som svarte at de ville vurdere tilbudet
dersom de voksne fikk mer kompetanse. 	Kompetanse ser dermed ikke ut 	å være den avgjørende
faktoren for	 	delta	gelse i AKS, men 	kan ha hatt noe større betydning	 	for deltagelse i SFO. Vi kommer
tilbake til de foresattes vurdering av og etterspørsel etter kompetanse i kapittel 3.
AKS skal ha 	et forbedret tilbud med større vekt på pedagogisk innhold enn SFO tradisjon	elt har hatt.
For at ambisjonen om mer pedagogisk innhold skal kunne utøves i praksis, kreves det tilstrekkelig
med pedagogisk kompetanse blant de som arbeider i AKS. Hva som er tilstrekkelig, vil være en

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	20	18/29	 	16

vurderingssak og kan også avhenge av hvordan person	alet er organisert. Med ambisjonsnivået som
er satt for AKS vil en hensiktsmessig tilnærming 	å fastsette nivået på «tilstrekkelig kompetanse» 	være
å vurdere om resultatene på de fire målområdene er tilfredsstillende. Dersom resultatene ikke er
tilfredsstil	lende	,	 	bør det vurderes om det er kompetansenivået på ansattegruppen, antall ansatte
per barn, eller innholdet 	i, 	og oppfølgingen av planene som kan forklare manglende
resultatoppnåelse. 	Of	te vil det være en kombinasjon, men betydningen av kompetanse vil l	ikevel
kunne skilles ut.
Barnas motivasjon, trivsel og ønske om å delta, er en forutsetning for læringseffekt. Dersom barna
ikke deltar i AKS, hjelper det lite at det pedagogiske innholdet i AKS holder et høyt nivå. Med
målsettinger om utjevning og integr	ering, er høy deltagelse fra innvandrer	-	 	og lavinntektsgrupper
særlig viktig. Innholdet i tilbudet må derfor både være attraktivt og gi læringseffekter for disse
gruppene for at ambisjonsnivået 	for	 	AKS skal kunne innfris.
Tabell 	2	.	2	 	gir en oversikt over kompetansetiltakene som er iverksatt 	fra kommunens side	. I tillegg
kommer den enkelte skoles opplærings/kompetansetiltak. 	Som det framgår av tabellen er det
gjennomført	 	brede kompetansetilt	ak med vekt på språkopplæring, 	bruk av ipad og fysisk aktivitet.
Prioriteringene er i tråd med rammeplanen for AKS og kvalitetsplanen; 	«	Læringsløp Drammen 	-	 	Å
lykkes i hele læringsløpet	».
Kvalitetsutvikling med et tydeligere pedagogisk innhold vil kunne øke attraktiviteten ved tilbudet, og
gjennom dette bidra til at foresatte som i utgangspunktet ikke har behov for tilsyn, ønsker at barnet
skal delta mest mulig. Dette krever at de foresatte	 	har informasjon om innholdet i tilbudet når de
velger om barnet skal delta, og at de også opplever tilbudet som godt for barnet etter barnet har
begynt. For foresatte som har behov for tilsyn, vil opplevelsen av tilbudet være viktig selv om det
kanskje ik	ke vil være et alternativ å ikke la barnet delta.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	17

Tabell 	2	.	2	 	Kompetansetiltak 2017 og t.o.m januar 2018
Tiltak	 	Når 	 	For hvem	 	Kommentar
Kurs i bruk av
iPad 1+1
Høsten 2016 og
våren 2017
Alle lærere og
pedagogiske
medarbeidere i
Aktivitetsskolen på
Brandengen og Fjell på
1. trinn
2 dagers kurs for alle,
deretter individuelle avtaler
ute på skole/aktivitetsskole
sammen med
Utviklingsrådgiver fra
Kompetansesenteret
Språkskole 	 	6 samlinger av 3
timer over 	1.5 år
med mellomarbeid
mellom hver
samling. Første kull
startet februar 2017.
Alle pedagogiske
medarbeider	e	 	i
barnehage, skole og
aktivitetsskole og SFO i
Drammen Kommune
300 deltakere så langt, flere
sendes når skolene får
kapasitet til å sende
Komprim	ert
kurs for
aktivitetsledere
barneidrett
Oktober 2016	 	Pedagogiske
medarbeidere Fjell AKS
Ansvarlig: Buskerud
Idrettskrets og
Idrettskonsulent fra
Drammen Idrettsråd
«Alle ansatte
på tur til
Danmark»
Februar 2017 (to
dager)
Alle ansatte på
Aktivitetsskolen på
Brandengen og Fjell
Skape felles forståelse for
rammeplanen for
Aktivitetsskolen,
involvering og språklig
kompetanse.
Nettverk for
AKS og SFO
4 ganger årlig for ledere av AKS/SFO
4 ganger årlig for medarbeidere
Innhold variere fra gang	 	til
gang, men er innenfor
områdene i Rammeplanene
for Aktivitetsskolen
Pedagogisk
idrett

Planlagt i mars 2018

De ansattes kompetanse ved hhv Fjell og Brandengen er vist i 	Tabell 	2	.	3

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	18

Tabell 	2	.	3	 	Oversikt over ansattes 	kompetanse	; AKS	-	skolene Fjell og Brandengen
Antall
medarbeidere,
Fjell
Antall
medarbeider
Brandengen
Kompetanse/bakgrunn
7	 	4 	 	Barne	-	 	og ungdomsarbeider
1	 	 	Barne	-	 	og ungdomsarbeider med tilleggsutdanning
 	4	 	Pedagogisk medarbeider med fullført videregående skole
 	3	 	Pedagogisk medarbeider med fullført grunnskole
10	 	 	Pedagogisk 	medarbeider
 	1	 	To år med lærerutdanning, ikke fullført
1	 	1	 	Barnehagelærer / Førskolelærer
 	2	 	Lærerutdanning fra hjemland. Tidligere jobbet som
morsmålslærere i Drammen kommunen
1	 	 	Bachelor i pedagogikk
2	 	 	Adjunkt med tilleggsutdanning

For at 	kvalitetsutviklingen skal kunne påvirke deltakelse vil det være den opplevde kvaliteten og/eller
kunnskapen om kvalitet og innhold blant barn og foresatte som gjelder. Opplevd kvalitet henger tett
sammen med hvorvidt man opplever at barnets behov blir ivar	etatt, samt det faglige læringsutbytte.
Vi ser nærmere på sistnevnte i neste avsnitt.
2.1.2	 	Øke det faglige læringsutbyttet
En sentral kritikk 	mot	 SFO, inkludert i Drammen, er at det fungerer som en oppbevaringsplass snarere
enn et sted for videre læring. AKS ha	r til hensikt å endre dette, med fokus på fire områder: Språklige,
Aktive, Utforskende og Sosiale AKS. Særlig Språklige og Utforskende AKS henger tett sammen med
videreføringen av læringen som foregår i skolen. Tiltakene som inngår i Aktive og Sosiale AKS 	gir i
større grad et fundament for å oppnå den øvrige læringen. Faglig læringsutbytte er blant annet en
funksjon av de ansattes kompetanse og aktivitetene som tilbys. Med økt kompetanse blant de
ansatte og kvalitetsutvikling med større vekt på læringsutbyt	te på tilbudte aktiviteter, er det grunnlag
for å forvente økt læringsutbytte for de som deltar.
Økt læringsutbytte kommer også som følge av økt deltakelse, og da særlig for grupper der
alternativet hadde vært å være hjemme uten alternative norskspråklige	 	aktiviteter, leksehjelp mv.
Resultatmålet for AKS er økt deltagelse og økt læringsutbytte for de som deltar sammenliknet med
SFO, og «ikke deltagelse». For fremmedspråklige grupper antas det at deltagelse særlig vi kunne ha
effekt for hvordan bar	nets nors	kspråklige utvikling. Den første delevalueringen vista at en større
andel AKS	-	foresatte enn SFO	-	foresatte mente at barnet hadde et positivt læringsutbytte av
deltagelse.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevn	ing

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	19

2.1.3	 	Motvirke sosiale forskjeller
Hvorvidt AKS kan motvirke sosiale forskjeller avhenger a	v hvorvidt tiltaket er tilpasset slik at det i
større grad når barna som er dårligere stilt. Med 	«å nå»	 	sikter vi både til tilgang på AKS	-	tilbudet, og
utbytte ved å delta.
Tidligere forskning fremhever at for at andre sammenlignbare tiltak, som leksehjelp 	og heldagsskole,
skal være sosialt utjevnende	,	 er det nødvendig at tilbudet er målrettet mot de som trenger det mest
(	Nordahl og Gjerustad 	(2005)	, 	(Haugsbakken, Buland, Valento, & Molden, 2009)	). 	Det er med andre
ord nødvendig å se på hvem som deltar, og hvorvidt deres behov blir sett i løpet av den tiden de
tilbringer ved aktivitetsskolen.
Gratisprinsippet for barn fra lavinntektsfamilier i AKS er en viktig forskjell fra SFO	 	før skoleåret
2017/20	18	. 	Den første helårsevalueringen viste at dette bidro til 	økt deltakelse blant barn fra
lavinntektsfamilier. Dette vil igjen motvirke sosiale forskjeller i deltakelse, gitt at barn fra ikke	-
lavinntektsfamilier ikke reduserer sin deltakelse.	 	I den første h	elårsevalueringen fant vi ingen
indikasjoner på at ikke	-	lavinntektsfamilier reduserte deltagelsen som følge av utjevnings	-	 	og
integreringstiltakene som fulgte med innføringen av AKS for førstetrinnet.
IFO er et konkurrerende alternativ som kan tenkes å i 	større grad enn SFO/AKS,	 	å 	 	være rettet mot
middel	-	 	og høyinntektsgrupper. Det antas at innholdet i tilbudet er en viktigere forklaringsfaktor på
valg av IFO enn hvem som deltar. På den andre siden vet vi at venners valg kan være viktig for barna,
noe som	 	kan trekke i retning av en 	mulig 	sementering i forskjeller og interesser	 	mellom barn som
deltar i IFO og 	barn som deltar i 	det kommunale tilbudet	. I og med IFO stort sett retter seg mot
andreklasse og oppover, blir det viktig å følge utviklingen i deltage	lse på de høyere trinnene etter
hvert som AKS innføres i områder der IFO står sterkt.
Barn fra lavinntektsfamilier har potensielt dårligere tilgang på tiltak som øker det faglige
læringsutbytte, utover det som skjer i skolen. Ved å delta på AKS får de til	gang på en rekke aktiviteter
som familien neppe hadde prioritert i samme grad dersom de hadde måtte betale for det.	 	AKS kan
derfor virke utjevnende selv om ikke	-	lavinntektsgrupper 	er	 	mer tilbøyelig til å velge IFO enn AKS	 	når
begge grupper får samme tilbud	 	om friplass	. Den første helårsevalueringen viser at foresatte i
lavinntektsgrupper i større grad enn andre grupper, mente at barnet hadde et læringsutbytte av å
delta i AKS.
2.1.4	 	Bedre integrering
Hvorvidt man greier å bedre integreringen er til dels avhengig	 	av hvorvidt barna får et faglig
læringsutbytte fra AKS, utover det de får i skoletiden. Dessuten kan deltakelse i seg selv for barn med
minoritetsbakgrunn gi utbytte uavhengig av forskjellen i innhold mellom AKS og SFO. Hypotesen er
at 	barn med innvandrer	bakgrunn 	som 	deltar i AKS og dermed snakker	 	mer	 	norsk, vil 	få bedre
for	t	setninger for læring	, og 	dermed også styrke sannsynligheten for å komme gjennom
utdanningsløpet. En underliggende antakelse er følgelig at alternativet til AKS ikke innebærer aktiv
bru	k av norskspråket, at barna oppholder seg hjemme eller i omgivelser der andre språk benyttes.
Her står 	også 	lekser sentralt, og i hvilken grad barn mottar hjelp og oppfølging hjemme med
skolearbeidet.	 	Med andre ord kan deltakelse i seg selv bidra til å bed	re integreringen ved at man
snakker mer norsk og samles om flere felles aktiviteter.	 	Den første delevalueringen viste at
innføringen av AKS både gav økt deltagelse blant innvandrere, og at AKS virket positivt på

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial ut	jevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	20

norskkunnskapen. For at dette skal bidra til	 	bedre integrering kreves det at innsats og effekter
vedvarer over tid.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosia	l utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	21

3	 	Måloppnåelse
Fjell og Brandengen ble valgt ut som de første skolene for implementering av AKS. Skolene ble valgt
ut fordi de ligger i områder med store levekårsutfordringer, og fordi SFO	-	deltagelsen var lav, med
særlig lav deltagelse ved Fjell skole. Fjell skole dekker	 	drabantbyen Fjell. Utdanningsnivået blant
befolkningen er generelt lavt 	(Høydahl, 2014)	. Brandengen er en sentrumsskole og dekker fire
levekårsområder. Det at skolen ligger i sentrum gir potensielt større utskiftninger av elevm	assen som
følge av at barnefamilier gjerne forlater sentrum. Levekårsundersøkelsen viser at det er store
sosioøkonomiske forskjeller ved Brandengen. Skolene hadde dermed forskjellige utgangspunkt og
utfordringer før AKS ble innført.
AKS ble innført for fø	rste klasse ved Fjell og Brandengen for skoleåret 2016/2017, og for samtlige
småskoletrinn (1.	-	4.) for skoleåret 2017/2018. De øvrige skolene i Drammen har hatt et SFO	-	tilbud i
piloteringsfasen. SFO	-	tilbudet er i utgangspunktet ikke endret i piloteringsfas	en som følge av
innføringen av AKS. Det kan likevel ikke utelukkes at det er noen læringseffekter fra AKS til SFO, der
SFO	-	tilbudet tar etter AKS på områder der AKS kommer bedre ut enn SFO i brukerundersøkelsene
som gjennomføres gjennom implementeringsperi	oden. I dette kapitlet refererer vi hovedfunnene
fra den andre brukerundersøkelsen, dvs skoleåret 2017/2018. Der det er relevant sammenlikner vi
med resultatene fra den første undersøkelsen. Evalueringen av måloppnåelse er rettet mot
deltagelse og de fire 	områdene	 	for læring som barna møter: Språklige AKS, Aktive AKS, Utforskende
AKS og Sosiale AKS	.
3.1	 	Deltagelse
Økt deltagelse, med hovedvekt på deltagelse fra grupper som var svakt representert i SFO	-	tilbudet,
er et	 	delmål	 	for AKS. 	Målsettingen om sosial utj	evning krever at AKS lykkes med å øke deltagelsen
fra lavinntektsgrupper, og fra grupper med lavt utdannelsesnivå. Målsettingen om bedre integrering
krever at andelen innvandrere som velger å la barna delta i AKS/SFO øker, og kommer på samme
nivå som for i	kke innvandrere. Deltagelse er riktignok ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for
at innføringen av AKS skal kunne ha virkninger på målgruppen og de langsiktige målene bak
innføringen av AKS.
3.1.1	 	AKS	-	elevene fortsetter på AKS i andreklasse 	–	 	økt deltag	else for andretrinnet
Resultatene fra den første delevalueringen viste at innføring av AKS gav økt deltagelse, og da særlig
ved Fjell skole. Det er derfor interessant å se hvorvidt de som gikk på AKS i første klasse også velger
å delta når de kommer til an	dre klasse.
Figur 	3	.	1	 viser deltagelse gjennom 	året	 de to første årene 	ved Fjell og Brandengen for kullet som fikk
tilbud om AKS da de begynte i første klasse.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og s	osial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	22

Figur 	3	.	1	 	Deltagelse gjennom skoleåret ved Fjell og Brandengen, 1.klasse 2016	-	2017, og
2.klasse 2017	-	2018. Fjell og Brandengen

Vi ser at både Fjell og Brandengen startet skoleåret på om lag samme nivå for deltagelse som 	de
avsluttet med for 	første	klassingene	 	skoleåret før. 	Deltagelsen på andre	trinnet viser en klar og
signifikant økning 	sammenliknet med andretrinnet fra	 	før AKS ble	 	innført. Økningen er størst ved
Fjell skole.
Deltagelsen gjennom skoleåret for 	andreklasse	 	ved de to AKS	-	skolene har vært stabil	, men med en
svak økning gjennom året	.	 	Flyttinger til og fra området, og elever som slutter og begynner i løpet av
skoleåret	,	 	g	jør at det ikke er nøyaktig de samme elevene som deltar gjennom disse to skoleårene.
Vi har 	også 	sammenliknet deltagelsen på andretrinnet ved AKS	-	skolene med kontrollskolene som ble
brukt for å vurdere effekten av AKS på deltagelse i den første delevaluer	ing. Resultatene er vist i 	Figur
3	.	2	. Formålet med denne sammenlikningen er å vurdere hvorvidt 	«	AKS	-	effekten	»	 	holder seg etter
det første året for de elevene som begynte på AKS	,	 	sammenliknet med eleve	r	 	som deltok på SFO i
første klasse.
Vi ser at Brandengen er blant skolene med høyest deltagelse	 	på andretrinnet	, mens Fjell ved slutten
av skoleåret	,	 har en deltag	else 	fra	 andretrinnet på nivå med gjennomsnittet for kontrollskolene. Tatt
i betraktning den lave deltagelsen 	på 	SFO 	ved	 	Fjell 	skole 	før AKS ble innført, må dette betraktes som
en tilfredsstillende måloppnåelse etter 	det 	andre år	et	 	i utrullingen av AKS. 	Hø	y deltagelse på
førstetrinnet ser også ut til å stimulere deltagelse på andretrinnet.
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%31.august28.februar30.aprilBrandengen 1.klasse 2016-2017Brandengen 2. klasse 2017-2018Fjell 1.klasse 2016-2017Fjell 2.klasse 2017-2018

Forsiktig på vei mot bedre integrering 	og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	23

Figur 	3	.	2	 	Deltagelse 2.klasse skoleåret 2017	-	18. AKS og kontrollskoler

3.1.2	 	Stabil rekruttering på førstetrinnet
Vi har sa	mmenliknet rekrutteringen og utvikling i deltagelse for førstetrinnet for skoleåret 2017	-	2018
med de to foregående skoleårene. Resultatene er vist i 	Figur 	3	.	3	. 	Som det framgår av figuren er
andelen førsteklassinger som deltar ved AKS på om lag samme nivå som i det første året	 	med AKS	.
Økningen fra SFO til AKS er signifikant.
Fjell har en noe størr	e andel som deltar ved skolestart, men	s	 rekrutteringen i løpet av året er svakere
enn året før. 	Det er rimelig at økningen gjennom året er lavere når andelen ved oppstart er høyere.
Antall	 førsteklassinger som deltar på AKS ved Fjell skole er det samme i f	ebruar og april, men 	andelen
faller svakt i denne perioden som følge av en økning i antall elever på dette trinnet	.	 	For Brandengen
ser 	vi 	et motsatt bilde, antall førsteklassinger som deltar i AKS er det samme i februar og april, men
elevtallet faller svak	t 	i perioden	. 	Ut	-	 	og innflyttinger til de enkelte skolekretsene tilsier at det er
viktigere å se på trender i utviklingen i deltagelse enn å vurd	ere 	andeler 	ved hvert enkelt målepunkt.
0%10%20%30%40%50%60%70%80%31.august28.februar30.aprilDanvik 2.klasse 2017-2018Gulskogen 2.klasse 2017-2018Rødskog 2.klasse 2017-2018Skoger 2.klasse 2017-2018Åassiden 2.kasse 2017-2018Fjell 2.klasse 2017-2018Brandengen 2. klasse 2017-2018

Forsiktig på vei mot bedre integrer	ing og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	24

Figur 	3	.	3	 	Endring i del	tagelse gjennom skoleåret, førstetrinnet. Brandengen og Fjell,
skoleårene 2015	-	201	6, 2016	-	2017 og 2017	-	2018

Innføring av AKS gav en økning i deltagelse ved Fjell	 	skole	. 	Ved oppstart av det andre året med AKS
ser vi at det var en noe større	 	andel av førsteklassingene som deltok i AKS enn det var ved oppstart
det første året. Økningen i deltagelse blant førsteklassingene er mindre det andre året enn det som
ble observert det første året. Deltagelsen utover året for førsteklassingene er omtren	t på samme
nivå de to første årene med AKS.
Økt deltagelse p	å førstetrinnet vil 	trolig også	 	bidra til økt deltagelse på de øvrige trinnene. 	I avsnitt
3.1.4	 	til 	3.1.8	 	går vi grundigere innpå årsaker til deltagelse og hvorfor barn ikke deltar på AKS, samt
hva som skal til for at flere foresatte vil vurdere deltagelse.
3.1.3	 	Generelt	 	lavere deltagelse ved 3. og 4. trinnet.
Deltagelsen på AKS og SFO 	fra	 	tredje	-	 	og 	fjerdetrinnet er generelt sett lav. Det er også store
variasjoner på tvers av skolene. 	Tredjetrinnet har noe høyere deltagelse enn fjerdetrinnet, men har
med få unntak laver	e deltagelse enn andretrinnet. 	AKS	-	skolene skiller seg verken 	fra 	kontrollskolene
eller de øvrige skolene på dette området. 	Deltagelsen 	fra tredjetrinnet varie	rer stort sett mellom 40
og 55 prosent, med noen unntak på hver side. Vel så interessant som å sammenlikne deltagelse med
SFO	-	skolene er det å studere utviklingen i deltagelse 	fra tredje	-	 	og fjerdetrinnet 	gjennom året ved
AKS	-	skolene. Dette vises i 	Figur 	3	.	4	.
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%31.august28.februar30.aprilFjell 1.klasse 2017-2018Fjell 1.klasse 2016-2017Fjell 1.klasse 2015-2016Brandengen 1.klasse 2017-2018Brandengen 1.klasse 2016-2017Brandengen 1.klasse 2015-2016

Forsiktig på vei mot bedre inte	grering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	25

Figur 	3	.	4	 	Deltagelse fra tredje	-	 og fjerde	trinnet ved AKS	-	skolene, utvikling gjennom året

Figuren kan gi inntrykk av at det har vært en kra	ftig økning i deltagelse på tredjetrinnet ved Fjell
skole. Økning i 	andelen	 	som deltar skyldes først og fremst at 	antallet	 	tredjeklassinger ved Fjell skole
er redusert gjennom året. 	Antall deltagere har	 	vært noenlunde stabilt på begge skolene i andre
halvå	r. 	Innføringen av	 	AKS 	ser 	ut til å ha gitt økt deltagelse for 	tredje	-	 	og fjerde	trinnet	.	 	Dette gjelder
særlig for Fjell skole som historisk sett har hatt lav SFO	-	deltagelse.
Få deltagere og endringer i antall elever totalt gjennom året, gjør andeler til 	en mindre egnet
indikator for årlige sammenlikninger	 	på dette trinnet	, og til å studere utviklingen gjennom året.
Dataene tyder på at tredje	-	 og fjerdeklassinger kun unntaksvis rekrutteres til AKS/SFO i løpet av året.
Det er 	også 	en 	svak 	tendens til frafal	l i løpet av året. Frafallet ved SFO tendere til å være høyere enn
ved AKS, men små tall gjør at disse observasjonene må tolkes med varsomhet.	 	I områder med IFO	-
tilbud vil en større eller mindre andel velge IFO. Deltagelse i et organisert fritidstilbud ett	er skoletid
er derfor noe høyere enn det som framgår av SFO	-	tallene.
AKS ved Fjell skole har en svak økning i deltagelse sammenliknet med tidligere år, men har likevel en
lavere deltagelse enn SFO	-	skolene.
Variasjoner i alderssammensetningen i AKS/SFO
Om lag 70 prosent av deltagerne ved AKS er første	-	 	og andreklassinger, mens fjerdeklassingene
representerer om lag 10 prosent. Skoler som ligger i nedslagsområdet for IFO	-	er	 har gjennomgående
en høyere andel førsteklassinger enn de øvrige skolene. 	Dette er	 	en naturlig utvikling i og med IFO i
hovedsak har tilbud for andretrinnet og høyere. 	AKS	-	skolene har en høy andel andreklassinger	. Dette
kan ha sammenheng med at årets andreklassinger var de første som fikk tilbud om AKS ved
skolestart.
Klassesammensetni	ngen for de som deltok på SFO/AKS ved utgangen av april er vist i 	Figur 	3	.	5	.
0%10%20%30%40%50%60%31.august28.februar30.aprilBrandengen 3.klasseBrandengen 4.klasseFjell 3.klasseFjell 4.klasse

Forsiktig på vei mot bedre 	integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	26

Figur 	3	.	5	 	Klassefordeling	 per 30.04.18. Alle skoler

Kilde: Vista Analyse basert på data fra Drammen kommune
I de neste evalueringene vil vi følge utviklingen i deltagelse for årets første	-	 	og andreklassekull ved
AKS. 	En høyere deltagelse fra tredje	-	 og fjerdetrinnet er et rimel	ig mål for de neste to årene, samtidig
som deltagelsen fra første	-	 	og andre trinnet også bør kunne økes.
3.1.4	 	Informasjon om AKS/SFO
En forutsetning for deltagelse på et tilbud er at målgruppen er kjent med tilbudet. Vi har spurt
foresatt til barn som deltar p	å SFO/AKS om hvordan de fikk informasjon om SFO/AKS, og vi har spurt
foresatte til barn som ikke deltar om de er informert om tilbudet, og hvordan de i tilfelle er informert.
Figur 	3	.	6	 	viser hvordan foresatte til barn som deltar på SFO/AK	S	,	 	og som har besvart
spørreundersøkelsen	,	 	har fått informasjon om tilbudet. Det var mulig å krysse av flere
svaralternativer. Figuren viser hvordan svaralternativene fordeler seg på d	e ulike skolene. Det var
mulig å spesifisere andre måter enn de oppgitte svaralternativene. 	Kommunens nettside oppgis som
en viktig kilde fra et stort antall respondenter, dernest kommer eldre søsken som den mest brukt
informasjonskilden i kategorien 	«	på a	ndre måter	»	. Vi ser av figuren at barnet er en sentral
informasjonskilde. Av foresatte som har barn på SFO	-	AKS oppgir mellom 93 og 100 prosent at barnet
har fortalt om tilbudet. Tiltaksskolene ligger på 96 prosent. Barna er med andre ord godt informert
om tilbudet, o	g de formidler informasjonen videre til 	sine foresatte	. 	Foresatte søker også
informasjon på kommunens nettside i tillegg til informasjonen som blir gitt 	gjennom	 	andre kanaler.
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %FjellBrandengenDanvikGulskogenRødskogSkogerÅssidenAronsløkkaBragenesHallemoenKonnerudVestbygdaØrenÅskollen1. trinn2. trinn3. trinn4. trinn

Forsiktig på vei mot be	dre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	27

Figur 	3	.	6	 	Hvordan fikk foresatte	 til de som deltar på SFO/AKS informasjon om tilbudet

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Av de som ikke har barn på SFO/AKS er det mellom 3 og 30 prosent som oppgir at de ikke har fått
informasjon om SFO/AKS. Tiltaksskolene ligger mellom 6 og 9 pros	ent. Blant de som ikke har barn
ved SFO/AKS er det også færre som oppgir at de har fått informasjon om tilbudet fra barna. 	Av de
som oppgir at de ikke benytter tilbudet er det 68 prosent både 	ved 	tiltaksskolene og kontrollskolene
som 	svarer at barna har sn	akket om tilbudet. 	På tiltaksskolene oppgir 7 prosent 	(6 foresatte) 	av de
som 	ikke benytter seg av AKS at de ikke har fått informasjon om tilbudet, mens 13 prosent ved
kontrollskolene svarer at de ikke har fått informasjon om tilbudet. Andre kilder, herund	er
kommunens nettside, ser ut til å være en noe mer brukt informasjonskilde for de som ikke bruker
tilbudet enn det er for de som benytter tilbudet.
Årets undersøkelse bekrefter fjorårets resultater, og vi kan konkludere med at informasjon om
tilbudet 	når	 	ut til de fleste i målgruppen, og at barna framstår som en viktig informasjonskanal for å
nå de foresatte. Samtidig viser resultatene at informasjon er viktig, og at tiltaksskolene lykkes noe
bedre 	med 	informasjonsarbeidet 	enn gjennomsnittet av kontrollsk	olene.
3.1.5	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS?
Vi har spurt foresatte om hvorfor barnet deres går på SFO/AKS. De har krysset av på det alternativet
som beskriver grunnen best. Ved tiltaks	skolene	 	har 138 foresatte respondert, mens ved
kontrollskolene har 632 foresatte 	besvart dette spørsmålet i	 	2018	-	undersøkelsen	.	 	Det er en klar
overvekt av respondenter med barn i første eller andre klasse	 	(75 prosent)	. 	Dette samsvarer med
deltagelsen fra de ulike	 	klassetrinnene (jf 	Figur 	3	.	5	).
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %BrandengenFjellHallermoenGulskogenKonnerudBragernesVestbygdaRødskogDanvikÅssidenØrenAronsløkkaÅskollenSkogerSkriftlig informasjon fra skolenMuntlig informasjon på foreldremøteMuntlig informasjon fra kontaktlærerenFra barnehagenAndre foreldre fortalte om detBarnet fortalte om detPå andre måter

Forsiktig på vei mo	t bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	28

Den første delevalueringen viste 	at rundt 66 prosent av foresatte med barn ved kontrollklassene og
–	skolene svarte at de valgte SFO fo	rdi de ønske	t	 	at barnet 	skulle	 	ha tilsyn før eller etter skoleslutt.
Andelen foresatte med barn i AKS som oppgav behov for tilsyn som hovedgrunn var på	 	46 prosent.
Svaret 	indikerte	 	at en større andel 	valgte	 	å ha barna på AKS, selv om de ikke 	hadde	 	behov fo	r tilsyn
enn det som 	var	 	tilfelle for SFO. 	En mulig forklaringsfaktor bak dette funnet kan være at 	AKS 	ble
oppfattet	 	som et bedre tilbud enn SFO. 	 	Denne forklaringen støttes av	 	at 	32 prosent 	i 2017	-
undersøkelsen	 	svarte	 	at de synes AKS 	hadde	 	et godt aktivitetstilbud, mot 11 prosent ved SFO.
Undersøkelsen fra den andre delevaluering, g	jennomført våren 2018, viser 	at 	35 prosent av foresatte
med barn i AKS mener at AKS har et godt tilbud, mens tilsvarende 	andel for 	SFO er p	å 11 prosent	 	(jf
Figur 	3	.	7	)	.	 	Årets undersøkelse bekrefter dermed at innholdet i tilbudet er en viktig årsak til at
foresatte ønsker at barna skal gå på AKS, 	mens innholdet i tilbudet i ads	killig mindre grad begrunner
deltagelse i SFO	. 	Behov for tilsyn er den klart viktigste årsaken til 	at	 	foresatte ved SFO ønsker at
barnet går på SFO (60 prosent). Det er også en viktig årsak til deltagelse på AKS, med 36 prosent som
oppgir dette som viktigs	te årsak, bekrefter årets undersøkelse funnene fra 2017 	om at	 AKS har lykkes
med å skape et tilbud som foresatte oppfatter som attraktivt for barna	,	 selv om de ikke nødvendigvis
har 	behov for tilsyn.
Figur 	3	.	7	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Trinn 1	-	4, våren 2018

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
I 	Figur 	3	.	8	 	viser vi hvordan svarene fra foresatte med barn i første 	og andre klasse 	fordeler seg. F	or
første klasse er det 	noe	n	 	flere som oppgir at de ønsker tilsyn	 	som viktigste begrunnelse for å velge
AKS	, men det er også flere (42 prosent) som o	ppgir at AKS har et godt tilbud.	 Færre	 SFO foresatte (9
prosent) oppgir et godt tilbud til førsteklassingene som hovedgrunn for å velge SFO. 	Vi ser også at
det å lære norsk framstår som viktigere for foresatte 	med barn på andre trinn enn på første trinn.
Utvalgene blir små når vi deler opp i klassetrinn. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Det
er likevel verdt å merke seg at både det å lære norsk og venners deltagelse på AKS synes å ha større
betydning f	or andre klasse AKS enn for førsteklasse AKS. Også for SFO ser vi at venners deltagelse
har større betydning for 	andretrinnet enn for første	trinnet.
36%35%7%8%4%3%60%11%3%2%6%11%0%10%20%30%40%50%60%70%Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn medbarnet etter skoleslutt Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbudJeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norskJeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med lekseneBarnet ønsker å gå på SFO/AKS De fleste vennene til barnet går på SFO/AKSSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på ve	i mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	29

Figur 	3	.	8	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS. Første	-	 og 	andre	klasse (trinn 1	 og 2	) våren 2018

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Det er færre foresatte på fjerdetrinn som har besvart undersøkelsen. 	Av de som har svart oppgir	 	27
prosent av foresatte ved AKS leksehjelp som hovedgrunn	 	for deltagelse	, mot ku	n 3 prosent av
foresatte ved SFO. Hvorvidt denne forskjellen skyldes at AKS har et bedre opplegg for leksehjelp enn
SFO, 	eller om en større andel AKS	-	foresatte har behov for at barna får leksehjelp	, 	kan ikke leses av
dette spørsmålet	. 	Tiltaksskolene	 	har en	 	relativt større andel fremmedspråklig elever enn de øvrige
skolene. 	Det er også denne gruppen som er klart mest tilbøyelige til å oppgi leksehjelp som
begrunnelse for deltagelse. 	Dette trekker i retning av at behovet for leksehjelp kan variere mellom
skol	ene, og at etterspørselen etter leksehjelp er størst blant fremmedspråklige grupper.
Etterspørselen etter leksehjelp øker også med klassetrinnene.
Leksehjelp framstår som viktig, men kan har 	varierende vektlegging
Spørsmålet åpnet for å skrive inn andre 	grunner til å velge SFO/AKS enn de oppgitte grunnene. Fra
frisvarene framkommer det	 	at	 	flere foresatte oppgir leksehjelp som den viktigste grunnen til at
barnet går på SFO, men hevder samtidig at det ikke gis leksehjelp	,	 og at de derfor ønsker å ta barnet
ut av SFO. Flere respondenter henvendte seg også per telefon og/eller epost for å avklare hva de
skulle svare når de ønsket leksehjelp	 	og egentlig hadde dette som hovedgrunn til å sende barnet på
SFO	, men samtidig oppfattet at 	det ikke var et tilbud om 	leksehjelp ved SFO,	 	selv om de de hadde
etterlyst dette både på skolen og på SFO. 	Antallet respondenten som har reist denne
problemstillingen er ikke stort, men 	ved å v	urdere samtlige frisvar i sammen	heng ser vi at	 	det også
blant SFO	-	foresatte ønskes lekse	hjelp, og at tilbudet ikke tilfredsstiller behovet eller forventningene
på dette punktet i dagens SFO	-	ordning. Det er grunn til å anta at leksehjelptilbudet varierer mellom
de ulike SFO	-	ordningene	. Også ved tiltaksskolene er det flere som etterlyser l	ekseh	jelp 	i frisvarene	.
0%10%20%30%40%50%60%70%Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn medbarnet etter skoleslutt Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbudJeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norskJeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med lekseneBarnet ønsker å gå på SFO/AKS De fleste vennene til barnet går på SFO/AKSAndre grunner, vennligst spesifiserSFO trinn 1SFO trinn 2AKS trinn 1AKS trinn 2

Forsiktig p	å vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	30

Drammen Kommune 	har	 	vedtak om leksehjelp på høyere trinn enn 1. 4 trinn. Det betyr at 	det 	per i
dag tilbys ikke leksehjelp for 1.	-	 	4. trinn.	 	Det kan likevel settes av tid til lekser på AKS/SFO, der det
også kan gis noe voksenstøtte uten	 	at tilbudet er organisert som en den direkte leksehjelp. Svarene
fra spørreundersøkelsen tyder på at flere foresatte oppfatter at det gjøres noe lekser på SFO/AKS,
men at det ønskes mer tid og oppfølging på dette punktet.
Behov for tilsyn oppgis hyppigst	 	i frisvarene fra SFO	-	foresatte
Av de som har 	svart 	på spørsmålet om hvorfor barnet går på SFO/AKS	 	er det 	kun 	7 prosent som har
oppgitt andre grunner til at barnet går på SFO/AKS	,	 	hvorav 	flere 	har utdypet 	svaret	 	(andre svar er
ikke inkludert i figuren). Av	 	disse oppgir 25 foresatte ved SFO jobbrelaterte årsaker	 	til at barnet går
på SFO	, eksempelvis at begge foreldrene jobber 100 prosent, 	at de er 	aleneforsørger i jobb, barnet
er for lite til å være hjemme alene	, barnet må vente på SFO til eldre søsken er fe	rdig med skoledagen
etc. Svarene kan tyde på at alternativet «	ønsker at noen har tilsyn med barnet etter skoleslutt	» tolkes
noe mer bokstavelig enn det var ment. Foresatte ønsker 	kanskje 	helst å være med barnet	 eller andre
tilsynsordninger	, men fordi de 	se	lv 	er 	på	 	jobb, så må barnet være på SFO	 	i mangel av andre
alternativer	.
Andre årsaker som oppgis er sosialisering, lære norsk av andre barn, at barnet skal bevege seg i
stedet for å gå hjem å sitte stille, og at tilbudet er en god arena for å bygge relasjoner og vennskap
utenfor skoletiden.
3.1.6	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS?
Så langt har vi sammenlignet deltakelse i AKS versus SFO. Når man skal videreutvikle aktivitetsskolen
er det vel så viktig å forstå hvorfor foresatte velger å 	ikke	 	benytte seg av AKS eller SFO. 	Den første
delevalueringen viste at det 	var 	nærmere 	60 prose	nt 	som 	begrunnet manglende 	deltakelse med at
barnet 	fikk	 	tilsyn hjemme.	 	A	ndelen var 	tilnærmet lik ved SFO og AKS. Rundt 36 og 42 prosent 	svarte
at de synes at henholdsvis SFO og AKS 	var	 	for dyrt, mens en større andel foresatte med tilbud om
AKS (33 prosent	) 	svarte	 	at barnet ikke 	deltok	 	fordi barnet selv ikke ønske	t	 	det. Nærmere 20 prosent
av foresatte med tilbud om SFO	,	 	svarte	 	at de ikke benytte	t	 	seg av SFO fordi barnet 	deltok	 	på annen
organisert aktivitet.	 Det var kun 12 foresatte som hadde svart på dette 	spørsmålet ved tiltaksklassene
(dvs 1.klasse ved Brandengen og Fjell). 	Disse s	varene må derfor vurderes som en form for kvalitative
vurderinger framfor statistiske funn.
I årets undersøkelse har 127 foresatte ved tiltaksskolene og 719 foresatte ved kontro	llskolene
besvart dette spørsmålet. For AKS er 72 prosent av svarene fra foresatte på 3. og 4. trinn, mens disse
trinnene representerer 76 prosent av de som har besvart spørsmålet ved kontrollskolene. 	På
spørsmålet om hvorfor barnet deltar var fordelingen 	på klassetrinn blant de som besvarte motsatt.
Svarfordelingen har sammenheng med at det 	er færre 	tredje	-	 	og fjerdetrinnet	 	som 	deltar i AKS/SFO
(se 	Figur 	3	.	5	)	.
Figur 	3	.	9	 	viser at det særlig er på 	to	 	variable hvor det er forskjell mellom 	kontrollskolene	 	og
tiltaksskolene.	 	Blant foresatte ved kontrollskolene er det 19 prosent a	v de om ikke går på SFO som
oppgir at barnet går på en annen aktivitet, mot 3 prosent 	ved tiltaksskolene. Fra fritekstsvarene
framgår det at mange går på IFO	,	 	og er godt fornøyd med tilbudet som gis der.

Forsikt	ig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	31

Den andre faktoren som skiller	 	SFO og AKS, 	er andel	en som oppgir at SFO/AKS er for dyrt. Ved
tiltaksskolene er det 22 prosent av de som ikke deltar som mener tilbudet er for dyrt, mot 12 prosent
ved 	kontrollskolene. 	Flere av respondentene har benyttet muligheten til å gi utfyllende svar på dette
spørsmålet	. Noen viser til at tilbudet ikke forsvarer prisen (gjelder kontrollskolene), mens det ved
tiltaksskolene er flere som oppgir at det er for dyrt so	m følge av at de har flere barn som kunne
deltatt på AKS, at de har en foresatt i permisjon og at det derfor 	blir dyrt med en unødvendig utgift,
eller at de ikke har økonomi til å prioritere AKS. Sammenliknet med den første delevalueringen er
det likevel en mindre andel blant de som ikke benytter seg av tilbudet 	som 	mener at tilbudet er for
dyrt. Dette har trolig	 	sammenheng med at inntektsgrensen for friplass er økt.
For barn på 	tredje	-	 	og fjerde	trinnet er det flere som oppgir at barnet tidligere har gått på SFO/AKS,
men at tilbudet oppfattes som kjedelig og lite tilpasset elevene på disse trinnene. Flere viser o	gså til
at vennene slutter, og at det derfor blir ensomt å være den eneste 	fra klassen/vennegruppen som
deltar. En av respondentene viser til kursene på sommerskolen som eksempel 	på et tiltak 	som kunne
gjort AKS 	mer 	interessant for 	tredje	-	 	og fjerde	trinnet	, 	og	 	at eget barn valgte å slutte etter jul i
tredje	klasse fordi tilbudet ikke 	«	gav	»	 	nok. Enkelte ved kontrollskolene viser til manglen	de
engasjement blant de voksne, 	at barnet ikke ble sett, og det 	det ikke var	 	noe aktivitetstilbud som
fenget. Flere etter	lyser leksehjelp, og viser til at de tok barnet ut fordi det ikke ble gitt tilbud om
leksehjelp.
Figur 	3	.	9	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS?

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.1.7	 	Hva skal til for at 	dere vil vurdere å benytte SFO/AKS?
Vi har spurt foresatte 	om 	hva som skal til for at de 	vil 	vurdere å benytte SFO/AKS. De har hatt
mulighet til å krysse av på flere svaralternativer. I den første delevaluering svarte hhv 72 og 83
prosent ved kontrollsklolene og tiltaksklassene at de ville vurdere SFO/AKS 	dersom det ble gratis,
mens 28 prosent av 	foresatte med tilbud om SFO svar	te	 	at de ikke vil benytte seg av tilbudet. Kun 8
prosent av foresatte med tilbud ved AKS svarte at de ikke ville vurdere tilbudet.
3%3%22%15%22%4%20%1%19%15%24%12%5%18%0%5%10%15%20%25%Jeg/vi vet for lite om SFO/AKSBarnet deltar på annen organisert aktivitet…Barnet får tilsyn hjemmeBarnet har ikke behov for tilsyn etter skolesluttSFO/AKS er for dyrt Barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKSJeg/vi liker ikke innholdet i SFO/AKSSFO trinn 1-4AKS trinn 1-4

For	siktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	32

Resultatene fra årets undersøkelse er vist i 	Figur 	3	.	10	. 	Utvalget som har besvart dette spørsmålet er
det samme som besvarte spørmålet over om hvorfor barnet ikke deltar på SFO/AKS. Vi ser at 56
prosent av de som har tilbud om AKS svarer at de vil vurdere AKS	 	dersom det blir gratis, mot 25
prosent av foresatte som har tilbud om SFO. 	Blant de som har krysset av at de ønsker 	å vurdere
SFO/AKS dersom det blir gratis, er det en stor andel som har oppgitt en samlet inntekt for hu	s	standen
som er under grensen for 	friplass. To mulige forklaringer bak dette funnet er; i) det er krysset av feil
i skjemaet for oppgitt inntekt (f.eks personlig inntekt i stedet for hus	s	tandens samlede inntekt), ii)
informasjon om friplass er ikke nådd fram til hele målgruppen. Resultatet	 bør følges opp i det videre
arbeidet for å sikre at informasjon om inntektsgrensen for friplass når fram til målgruppene.
Figur 	3	.	10	 	Hva skal til for at dere vurderer å benytte SFO/AKS?

Kilde: Vista Analys	e og Ideas2evindence
Vi ser at det er en større andel med SFO	-	tilbud som ønsker et annet tilbud enn det er blant de med
AKS	-	tilbud. Dette alternativet gav muligheter til å spesifisere forslag til andre aktiviteter. Dette har
resultert i 70 forslag fra SFO	-	gruppen	,	 	og kun fem svar fra de som har tilbud om AKS.
Fra de som 	har 	tilbud om SFO er det tre momenter som går igjen, og gjerne i ulike kombinasjoner;
leksehjelp, fysisk aktivitet, og flere uteaktiviteter. Noen få respondenter ønsker større variasjon i
ak	tivitetene, mindre perling og mer engasjerte voksne. 	Respondentene som har spesifisert hva de
ønsker fra AKS	-	gruppen er som nevnt adskillig færre	 	(5 mot 70 fra SFO)	, men er likevel mindre
entydige enn respondentene med SFO	-	tilbud. AKS	-	foresatte viser til a	t tilbudet	 	på	 	første og
andre	trinnet har mer innhold, enn 	tredje og fjerdetrinnet	.	 L	eksehjelp, 	kurs	 og	 mer idrett/musikk	, 	går
igjen i	 AKS	-	foresatte	s ønsker	. 	Innspillene bekrefter at AKS treffer bedre med et tilbud som samsvarer
med det innholdet 	foresatte forventer	 	enn SFO	, mens SFO	-	ordningen sett under ett framstår med
flere mangler på områder de foresatte oppfatter som viktige.
Det er ikke noen forskjell mellom AKS og SFO mht foresattes ønske om mer kompetanse blant de
ansatte. Både 	blant 	fores	atte med SFO	-	 	og AKS	-	tilbud oppgir 13	-	14 prosent at de vil vurdere
deltagelse for deres barn dersom de ansatte f	å	r mer kompetanse. Det var få som besvarte dette
spørsmålet fra tiltakssklassene	 	i fjorårets undersøkelsen der bedre kompetanse blant de
vok	s	ne/	ansatte fikk en andel på 17 prosent. Med små utvalg kan vi ikke konkludere med nedgang på
dette punktet. Derimot kan det være større grunn til å legge vekt på at fjorårets undersøkelse viste
7%13%7%56%16%9%14%17%25%34%0%10%20%30%40%50%60%Flere voksne/ansatteBedre kompetanse blant de voksne/ansatteEt annet aktivitetstilbud i SFO/AKSGratis SFO/AKSVi kommer ikke til å vurdere å benytte SFO/AKS.SFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	33

at 4 prosent av de foresatte ved kontrollskolene	-	 	klassene ville 	vurdere tilbudet dersom de voksne
økte kompetansen, mot 14 prosent i årets undersøkelse. Dette kan tyde på at foresatte enten er blitt
mer tilbøyelige til å vektlegge kompetanse blant de ansatte	,	 	eller at kompetansen blant de voksne i
SFO	-	tilbudet oppfatte	s som svakere i år enn det som var tilfelle i fjorårets delevaluering. 	Andelen
som ønsker	 	flere voksne blant de som ikke har barn som deltar på SFO/AKS	,	 	er på samme nivå som
ved fjorårets delevaluering.
3.1.8	 	Økt kvalitet og tilpasset tilbud stimulerer til økt 	deltagelse ved AKS
Vi finner at 	informasjon om tilbudet stort sett kommer fram til målgruppen, og at tiltaksskolene
tenderer til å nå målgruppen noe bedre enn kontrollskolene. Tatt i betraktning at tiltaksskolene har
en større andel fremmedspråkelige enn g	jennomsnittet blant kontrollskolene, er dette et postitiv
resultat. Undersøkelsen bekrefter at informasjon er viktig	,	 og at det fortsatt er behov for et målrettet
informasjonsarbeid	 	om innholdet i tilbudet	. Kommunenes nettside framstår som en god kanal mot
de fores	a	tte	. Det er også verdt å merke seg at barna er en viktig informasjonskkanal	. 	Dette kommer
i tillegg til skolens informasjonsarbeid	 	rettet mot foresatte	.
AKS framstår med et bedre tilbud som i større grad svarer til de foresattes forventninger og
etterspørsel enn SFO. Økt kvalitet bidrar til økt deltagelse, og kan også påvirke foresattes
betalingsvillighet for å la barna delta på AKS. 	Foresattes behov på tilsyn er en viktig forklaring på
deltagelse på SFO	. AKS kan ikke påvirke behovet for tilsyn, 	men det er likevel verdt å merke seg at en
større andel blant de som oppgir at de bruker AKS, ikke har behov for tilsyn enn det som er tilfelle
med SFO. Dette tyder på at det kan være større interesse blant foresatte for at barnet skal delta 	på
AKS enn det	 som har vært tilfelle for SFO. 	Dette gjelder også for inntektsgrupper som ikke har friplass.
Spørsmålet er da hvordan en enda større andel blant de som ikke trenger tilsyn kan rekrutteres.
Pris 	ble	 identifisert som en barriere for deler av målgruppen	 i den første delevalulering	. 	Familier som
har 	en 	samlet brutto	inntekt på under 450 000 kroner	 	(1.januar 2018) får friplass på SFO og AKS	.	 	En
stor andel av respondentene som ikke deltar, svarer at de vil	le benyttet seg av SFO/AKS dersom det
var gratis. Mange av disse har imidlertid rapportert 	en	 samlet husholdningsinntekt 	under 4	50	 000 kr,
og er såleds berettiget friplass. Vi har ikke informasjon som gjør det mulig å kontrollere om disse
res	p	o	n	dentene har	 	krysset av for feil inntekt, eller om de ikke er kjent med at de har rett til friplass.
De som er berettiget friplass, og som sier de ville vurdert SFO/AKS om det var gratis, oppgir at de har
fått informasjon om AKS/SFO. Det kan likevel ikke utelukkes at 	de ikke er kjent med muligheten for
friplass.
Blant de som oppgir pris som en barriere er det også grupper med inntekter over inntektsgrensen
for friplass. 	Dersom pris er en avgjørende barriere for denne gruppen, tilsier dette at inntekts	-
grensen f	o	r gra	tis eller sterkt subsidiert plass bør flyttes. På den andre siden kan betalingsvjiljen
påvirkes ved at innholdet og attraktiviteten i tilbudet øker. Spørsmålet er 	om det er 	betalings	viljen
eller betalings	evnen	 	som er den avgjørende barrieren. Mens manglend	e betalingsevne må møtes
med 	ytterligere subsidier, 	kan betalingsviljen påvirkes gjennom kvalitets	utvikling i tilbudet. 	Årets
undersøkelse bekrefter den første delevalueringen som viste at kvalitetshevingen ved	 	AKS virker	, og
også har betydning for de for	esattes betalingsvilje. I motsetningen til respondentene med barn på
SFO, er det ingen foresatte ved AKS som har kommentert manglende sammenheng mellom pris og
innhold. 	Det er også SFO	-	foresatte som er klart mest tilbøyelig til å påpeke mangler ved tilbude	t. I
den grad AKS	-	foresatte har kommentert 	på 	behov	 	for	 	forbedringer, gjelder dette stort sett tilbudet

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	34

på 	tredje	-	 	og 	f	jerdetrinnet	 	der enkelte har gitt uttrykk for et ønske om mer faglig innhold og 	flere
utfordringer i aktivitetene som tilbys. 	Dette trekker i retning av at det kan være mer målrettet å
prioritere ressurser på å utvikle innholdet enn å heve grensen for friplass ytterli	gere.
Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, henger dette sammen med de ansattes kompetanse og
aktivitetstilbudet. Dette er noe AKS kan påvirke. Rundt 	13	-	14	 prosent av alle foresatte, uavhengig av
om de har tilbud om AKS eller SFO, svarer at de vil vurde	re å benytte seg av tilbudet dersom det blir
bedre kompetanse blant de voksne og/eller flere ansatte. Svarene er basert på et lite og selektivt
utvalg, og gir dermed kun indikasjoner snarere enn klare svar på hva foresatte savner. Svarene
trekker likevel i	 	retning av det kan være et forbedringspotensial mht å informere bedre om
kompetansetiltakene som er iverksatt som en del av AKS	, og å fortsette arbeidet med kompetanse	–
bygging	 	i ansattegruppen.
Vi konkluderer med at AKS stimulerer til økt deltagelse og a	t 	tilbudet treffer en større del av
målgruppe	n	s preferanser	 enn	 SFO	 gjør. 	I overkant av 35 prosent av foresatte med barn i AKS forklarer
deltakelse med at de synes at det er et godt aktivitetstilbud, mot 11 prosent i kontrollgruppen	.
Dersom vi isolerer før	steklassetrinnet 	forklarer	 	hele 42 prosent av foresatte med barn 	i	 	AKS
deltagelse med 	«	godt aktivitetstilbud	»	, mot 	9	 	prosent i 	førsteklassetrinnet i 	kontrollgruppen	.
Resultatene viser at kompetanseutvikling og informasjon til foresatte fortsatt er viktig 	i det videre
utviklingsarbeidet. Leksehjelp framstår som viktigere i årets undersøkelse enn funnene fra den første
delevalueringen viste. Dette kan ha sammenheng med at AKS nå tilbys for hele småskoletrinnet, og
at foresatte ved tiltaksskolene opplever et 	større behov for leksehjelp enn gjennomsnittet ved
kontrollskolene. 	Årets undersøkelser ka	n tyde på at tilbudet for tredje	-	 	og fjerdetrinnet ikke i
tilstrekkelig grad oppfattes som attraktivt nok til å sikre 	en 	bred deltagelse.
3.2	 	Økt faglig l	æringsutbytte
Aktivitetsskolen har som mål om å øke det faglige læringsutbyttet. 	I den	 	første helårsevalueringen
undersøkte	 	v	i hvorvidt foresatte opplevde at barna lærte	 	noe på SFO/AKS, og hvorvidt de 	opplevde
at innholdet i aktivitetsskolen 	sammenfalt med	 	det barna lærte	 	på skolen.
I rammeplanen	 	til AKS skilles det som nevnt mellom fire områder: Språklige, Aktive, Utforskende og
Sosiale AKS. Det er disse fire områdene vi fokuserer på når vi vurderer 	målet om økt læringsutbytte.
I den andre helårsevaluerin	gen 	har vi fulgt opp med de samme spørsmålene som ble stilt på dette
området i den første helårsevalueringen. 	Vi har spurt foresatte om de har inntrykk av at barnet lærer
noe på SFO/AKS. De har hatt anledning til å krysse av på flere alternativer. I tilleg	g har de hatt
anledning til å spesifisere hva barnet har lært, dersom de ikke har funnet en dekkende kategori.
I den første delevalueringen 	var	 	det kun første klasse ved tiltaksskolene som hadde tilbud om AKS.
AKS ble faset inn for alle klassetrinnene 	1. 	til 4. 	fra oppstart av skoleåret 2017/2018. Det innebærer
at ett kull, årets andreklassinger, går sitt andre år på AKS, mens 	1., 	3. og 4.klasse	 	er på sitt første år
med AKS.
Basert på undersøkelsene i den første helårsevalueringen konkluderte vi med at AK	S bidrar til økt
læring på sentrale kompetanseområder. For å teste robustheten i denne konklusjonen, og for å få et
bilde av i hvor stor grad grunnlaget som ble lagt i første klasse stimulerer til økt læring i andre klasse,

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	35

ser vi spesielt på 1. og 2. trin	net, der vi er særlig interessert i utviklingen for 	de som er inne i sitt
andre år med AKS.
3.2.1	 	Språklige AKS
I følge rammeplanen skal barna stimuleres til å forstå og bruke det norske språket, både skriftlig og
muntlig. Vi har spurt de foresatte om de har inntrykk av at de lærer å snakke/utrykke seg på norsk
og/eller om de lærer å skrive på norsk. 	I den første he	lårsevalueringen svarte 	26 prosent av foresatte
med barn i AKS at de hadde	 	inntrykk 	av at barnet lærte	 	å utrykke seg (på norsk). Kun 16 prosent	 	av
foresatte med barn i SFO hadde	 krysset av på dette alternativet. 	Videre fant vi 	at omtrent 17 prosent
av	 	foresatte med barn i AKS svarte at de hadde inntrykk av at barnet lærte 	å skrive (på norsk), mens
tilsvarende andel kun er på fire prosent av de med barn i SFO ved kontrollklassene og 	–	skolene. I og
med at AKS 	kun var	 	innført for første klasse, 	ble	 	17 pro	sent som 	svarte	 	ja på å 	skrive	 	norsk	,	 	vurdert
som høyt.
Årets undersøkelse bekrefter at AKS i betydelig større grad enn SFO stimulerer barnets
norskkompetanse. For alle trinnene sett under ett	,	 	oppgir 11 prosent av de foresatte ved AKS at
barnet lærer å s	krive norsk, mens 22 prosent svarer ja på at barnet lærer å snakke/uttrykke seg på
norsk. Tilsvarende svar fra SFO	-	foresatte er 3 og 11 prosent (	se	 	Figu	r 	3	.	11	).
Figu	r 	3	.	11	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO so	m svarer at barnet lærer å snak	ke/utrykke
seg (på norsk) og lærer å skrive (på norsk)

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Sammenliknet med 	fjorårets resultater er det en sv	ak nedgang, og da særlig blant AKS	-	foresatte,
men det er også en nedgang blant SFO	-	foresatte som svarer ja på spørsmålene om norsk. 	Nedgangen
er ikke 	statistisk 	signifikant. Dette skyldes at utvalget som har svart er lite, 	og at sammensetningen
av utvalgene som har besvart undersøkelsen i første delevaluering og andre delevaluering varierer
mht klassefordeling og andelen fremmedspråklige elever. 	At	 	AKS	,	 	etter foresattes vurdering,	 	gir
bedre norskferdigheter enn SFO	, 	bekrefte	s 	likevel 	som et robust resultat.
I 	Figur 	3	.	12	 	har vi isolert svarene fra hhv første og andre klasse. 	Vi ser da at det i første rekke er på
andretrinnet, dvs de som e	r på sitt andre år med AKS, at AKS skiller seg fra SFO. 	Det er omtrent
samme andel foresatte som oppgir at barnet har lært å skrive norsk som det var for dette kullet i den
første delevalueringen, det samme gjelder spørsmålet om å utrykke seg på norsk. Den	 	observerte
endringen viser en svak nedgang på det første spørsmålet og en tilsvarende svak økning	 på	 det andre.
Begge endringene er imidlertid innenfor undersøkelsens feilmarginer.
22%11%11%3%0%5%10%15%20%25%Lært å snakke/uttrykke seg på norskLært å skrive på norskSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	36

Et mer interessant, og vel så viktig funn, er at årets førsteklasseforesa	tte 	ikke i samme grad som
fjorårets foresatte ved AKS har svar	t ja på spørsmålene om AKS bidrar til læring målt som 	å
snakke/uttrykke seg på norsk og å skrive på norsk. På disse områdene skiller ikke første klasse AKS
seg fra første klasse ved 	kontrollskolene	 	i årets undersøkelse	. 	Hvorvidt de foresattes vurderinger av
forskjellen mellom norsklæring fra fjorårets førsteklassinger og årets førsteklassinger stemmer, bør
undersøkes og kontrolleres med skolens kartleggingsprøver. 	Vi understreker at o	pplæringen i norsk
i første rekke foregår, og skal foregå, i skoletiden. Dersom skolen har prioritert norskundervisningen	,
og de foresatte oppfatter at skolens innsats gir resultater, vil 	de i mindre grad kunne skille ut
eventuelle ferdigheter som stimuler	es gjennom deltagelse ved AKS. Resultatene kan også være en
følge av prioriteringer og innholdet i tilbudet som gis ved AKS, og/eller en endret arbeidsdeling
mellom skolen og AKS. Forskjellene mellom hvordan foresatte vurderer virkningene på
norskkunnskape	ne mellom årets og fjorårets førsteklassinger bør uansett følges opp i det videre
utviklingsarbeidet.
Figur 	3	.	12	 	Andel foresatte med barn i AKS og SFO so	m svarer at barnet lærer å snak	ke/utrykke
seg (på nors	k) og lærer å skrive (på norsk)

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Resultatene 	for andreklassingene viser at 	AKS scorer betydelig høyere enn kontrollskolene	.	 	Det er
også dette kullet som drar gjennomsnittet for hele utvalget, trinn 1	-	4 opp (jf 	Figu	r 	3	.	11	). 	For årets
andreklassinger er det et robust funn at deltagelse ved AKS gir bedre norskferdigheter enn deltagelse
ved SFO. 	For de øvrige trinnene er usikkerheten i sammenlikningsgrunnlaget for stor til at vi kan
konkludere med at forskjellen mellom AKS og ko	ntrollskolene er signifikant.	 	Med unntak av de som
gikk andretrinnet i AKS i skoleåret 2017/2018 (hvorav en stor andel også deltok i førsteklasse), er det
få foresatte som oppfatter at deltagelse i AKS/SFO gir bedre norskferdigheter.
Vi har også spurt de 	foresatte om 	barnet 	har 	fått nye interesser, eller blitt mer interessert i 	et utvalg
aktiviteter. Det er mulig å krysse av på flere aktiviteter. Høre på lydbok og lese er blant alternativene
det kan krysses av på.
29%15%13%4%12%4%11%4%0%5%10%15%20%25%30%35%Lært å snakke/uttrykke seg på norskLært å skrive på norskSFO trinn 1SFO trinn 2AKS trinn 1AKS trinn 2

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	37

Figur 	3	.	13	 	Andel foresatte med barn på AKS/SFO som har krysset av «høre på lydbok» og
«lese» 	på spørsmål om	 barnet fått nye interesser, eller blitt mer interessert i 	et
utvalg aktiviteter av å gå på SFO/AKS.

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindenc	e
Vi ser at verken SFO eller AKS har noen vesentlig betydning for interessen for å høre på lydbok. AKS
ser derimot ut til 	å stimulere interessen for å lese. Dette gjelder for første	-	 	og andre 	klasse som
representerer den største delen av utvalget, og i sær	deleshet for tredje	-	 	og fjerde	 	klasse	 	ved AKS.
Det er få respondenter fra tredje og fjerdetrinnet som har svart på dette spørsmålet. Svarene som
er avgitt trekker likevel i retning av at AKS	,	 	i motsetning til SFO	,	 	i stor grad stimulerer leselysten på
tredj	e og fjerdetrinnet.
Hvorvidt foresatte har inntrykk av at barna ikke lærer å snakke/utrykke seg på norsk kan ha
sammenheng med det språklige nivået på de ansatte. Vi har spurt de foresatte hvor enig de er i
påstanden om at	:	 	«	De voksne snakker godt 	norsk	»	. 	Resultatene er vist i 	Figur 	3	.	14	. Andelen som
svarer helt enig er på samme nivå som ved første delevaluering, mens noen færre AKS	-	foresatte
svarer litt enig i	 	årets undersøkelse. 	Foresatte til andre klasse ved AKS er den gruppen med høyest
andel (75 prosent) som er enige i 	at de voksne snakker godt norsk. Som vi viste foran, er det også
foresatte til dette kullet som har den største andelen som svarer at barnet	 har lært å uttrykke seg og
å skrive norsk.
Personer snakker gjerne enten godt norsk eller så gjør de ikke det. Det å være delvis enig i påstanden
kan med andre ord tyde på at noen personer snakker godt nok, mens andre ikke.	 	Forskjellen fra
fjorårets eval	uering er ikke statistisk signifikant. Det bør likevel vurderes om det er forskjell i 	andelen
voksne som snakker godt norsk ved AKS sammenliknet med det før	ste året, og om andreklassetrinnet
ved AKS i større grad enn de øvrige trinnene	,	 	har møtt voksne som	 	snakker godt norsk.
18%5%5%3%0%5%10%15%20%LeseHøre på lydbokSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	38

Figur 	3	.	14	 	Hvor enig eller uenig er du i at de voksne snakker godt norsk?

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Årets undersøkelse bekrefter funnene fra fjorårets undersøkelse om at AKS i større grad enn SFO
stimulerer språkutviklingen. 	Deltagelse ved AKS gir et språklig utbytte. 	I tolkningen av resultatene er
det viktig å nyansere funnene. Det er i første rekke and	reklassetrinnet som har gått sitt andre år ved
AKS hvor foreldrene vurderer at AKS har gitt et språklig utbytte sammenliknet med SFO. På den andre
siden har AKS	,	 	i større grad enn SFO stimulert leseinteressen, noe som særlig gjelder for tredje og
fjerdekla	ssetrinnet. Økt leseinteresse vil isolert sett stimulere språkutviklingen. Det er også verdt å
merke seg at foresatte 	ved	 AKS på andre trinnet har den desidert høyeste andelen foresatte som sier
seg helt enige i at de voksne snakker godt norsk.
Det blir v	iktig å følge utviklingen, og da spesielt for å se om AKS kan bidra til å styrke
norskkunnskapene til årets førsteklassinger gjennom deltagelse på AKS på andre trinnet. Det vil også
være nyttig å koble funnene til undersøkelsen med eventuelle endringer i t	ilbudet til
førsteklassingene fra første til andre kull med førsteklassinger	 	ved AKS	. 	En stor andel
fremmedspråklige i barnegruppen kan også dempe utviklingen. Dette bør kunne motvirkes gjennom
voksne som snakker godt norsk, og en bevissthet rundt språkutv	iklingen i valg	-	 	og gjennomføring av
aktiviteter.
3.2.2	 	Aktive AKS
Aktive AKS har to undermålsettinger relatert til henholdsvis fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter.
Fysisk aktivitet
Vi begynner med å se på den delen av måloppnåelsen som er relatert til 	fysisk aktivitet	. Barna skal
få muligheten til å delta i tilre	ttelagt fysisk aktivitet, som gir dem en opplevelse av mestring, selvtillit,
samt bedre motoriske ferdigheter og konsentrasjon.
67%21%4%4%2%2%65%22%5%5%1%2%0%10%20%30%40%50%60%70%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO 1-4AKS 1-4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	39

Økt interesse for fysisk aktivitet kan være en indikasjon på økt mestring og selvtillit. Videre kan mer
fysisk aktivitet gi bed	re motoriske ferdigheter og konsentrasjon.
Vi har spurt de foresatte om de har inntrykk av at barnet har fått nye interesser eller blitt mer
interessert i visse aktiviteter, deriblant idrett og fysisk aktivitet. Idrett og fysisk aktivitet er definert
som 	organisert lek ute, ballspill, friidrett, gå tur etc. 	I den første delevaluering hadde 50 prosent av
de foresatte med førsteklassinger på Fjell krysset av 	på 	«idrett og fysisk aktivitet»	, mens ved
Brandengen 	hadde	 	36 prosent krysset av på samme kategori. 	Forskjellen kan i stor grad forklares
med	 	at det var ansatt	 	en egen idrettskonsulent ved AKS på Fjell.	 	Samlet for AKS var det	 	en andel på
41 prosent 	som oppgav at barnet hadde 	fått	 	mer interesse for idrett og fysis	k aktivitet mot	 	25 	ved
SFO.
Resultatet fra årets undersøkelse for AKS og SFO, trinn 1	-	4, er vist i 	Figur 	3	.	15	. 	Som vi ser er andelen
SFO	-	foresatte som svarer at barn	et er blitt mer interessert i idrett og fysisk aktivitet på samme nivå
som i fjorårets undersøkelse, mens andelen AKS	-	foresatte som har svart at barnet er blitt mer
interessert i idrett og fysisk aktivitet har falt sammenliknet med fjorårets undersøkelse.
Figur 	3	.	15	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet er blitt (mer)
interessert i idrett og fysisk aktivitet	 (trinn 1	-	4)

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Ser vi på forskjellen mello	m de to tiltakssolene, Brandengen og Fjell, ser vi at 42 prosent av de
foresatte ved Fjell har krysset av for økt interesse for idrett, mens 22 prosent ved Brandengen har
krysset av for dette alternativet. 	Forskjellen mellom de to tiltaksskolene er dermed 	større enn
forskjellen mellom tiltaksskolene sett under ett og kontrollskolene. Det er også stor variasjon mellom
de ulike skolene i kontrollgruppen. En videre dekomponering ned på klassetrinn øker variasjonen
mellom klassetrinn og skoler	 	ytterligere.
Idrett, fysisk aktivitet og uteaktiviteter	,	 	er blant svarene som går hyppigst igjen i undersøkelsens
frisvar der det på ulike måter er spurt om forbedringspotensial eller svakheter ved SFO/AKS.
Frisvarene viser at foresatt	e	 	er opptatt av at barna er i akti	vitet	,	 	og 	at 	de også lærer å bevege seg.
Det er en sammenheng mellom antall frisvar 	der 	foresatte ved en skole og klassetrinn etterlyser mer
fysisk aktivitet	,	 	og 	skolene der	 	en lav andel foresatte 	har svart	 	at AKS/SFO stimulerer interessen for
fysisk aktiv	itet og idrett.
Figur 	3	.	15	 	gir inntrykk av at 	AKS stimulere interessen for idrett og fysisk aktivitet i større grad enn
det som er tilfelle ved SFO.	 Datagrunnlaget st	øtter ikke denne vurderingen. AKS ved Fjell skole skiller
seg klart ut med en stor andel foresatte som mener at deltagelse på AKS stimulerer interessen for
idrett og fysisk aktivitet, mens den andre tiltaksskolen, Brandengen, ligger litt under gjennomsnitt	et
for kontrollskolene på dette spørsmålet.
0%5%10%15%20%25%30%35%40%Blitt mer interessert i idrett og fysisk aktivitetSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	40

Resultatene 	bekrefter at	 	det gir effekt å sette idrett og fysisk aktivitet tydelig på dagsorden med
systematiske tiltak, og at det det gir enda større effekt om dette suppleres med kompetanse på feltet.
Fra ukep	lanene ved Fjell og Brandengen framgår det at Fjell har en time organisert fysisk aktivitet
hver dag, mens Brandengen har noe mindre organisert fysisk aktivitet i ukeplanene. 	I det videre
utviklingsarbeidet er det verdt å merke seg at en stor andel av de f	oresatte ønsker mer fysisk aktivitet
og mer utetid. Dette gjelder for samtlige skoler, med unntak av Fjell der ingen har etterlyst mer fysisk
aktivitet	 	i frisvarene	.
Kulturelle aktiviteter
Vi ser så nærmere på 	kulturelle aktiviteter	. Barna skal «	møte vari	erte kunst	-	 	og kulturelle utrykk,
erfare og skape, være kreative og motiveres til å vise frem sine kunst	-	 	og kulturelle uttrykk	». 	 	Vi har
spurt foresatte om de opplever at barna deres har blitt (mer) interessert i musikk, dans og teater og
kunst og håndverk. Sistnevnte er eksemplifisert med tegning, maling, leire, strikking, sying, osv. 	Den
første delevalueringen viste at 	32 prosent 	av foresatte med barn i AKS 	hadde 	krysset av på dette
alternativet, mens tilsvarende andel 	var	 	på 17 prosent for foresatte med barn i SFO	.
Vi har også spurt om foresatte opplever at barna lærer noe. 	I den første undersøkelsen svarte	 	både
foresatte	 	med bar	n i AKS og SFO at de 	hadde	 	inntrykk av at barnet 	hadde	 	lært noe innen musikk,
dans og teater. Rundt 20 prosent av foresatte med barn i AKS 	svarte	 	ja, mens tilsvarende andel 	var
på 14 prosent i SFO.
Resultatene fra årets undersøkelse er vist i 	Figur 	3	.	16	. En større andel foresatte ved SFO oppgir at
barna har lært kunst og håndtverk	 	enn foresatte ved AKS, mens en større andel AKS	-	foresatte enn
SFO	-	foresatte oppgir at ba	rnet er blitt mer interessert i kunst og håndtverk. 	Den samme forskjellen
gjelder for musikk dans og teater. 	Også på disse spørsmålene ser vi at det er større forskjell mellom
de to tiltaksskolene enn det er mellom AKS og SFO. Det er også store variasjoner	 	på tvers av skoler
og klassetrinn.
Undersøkelsen gir dermed ikke grunnlag for å kunne konkludere med hensyn til om AKS i større ell	er
mindre grad enn SFO motiverer	 	for kunst og kulturelle utrykker, eller om det er AKS eller SFO som i
størst grad stimuler	er læring på dette feltet. Derimot gir undersøkelsen grunnlag for å si at deltagelse
i enten SFO eller AKS stimulere interessen for, og kunnskap om, musi	kk, dans, teater, kunst og
hånd	verk. 	Variasjonene mellom skolene og klassetrinnene er trolig et resulta	t av ulike prioriteringer
på tvers av både skoler og klassetrinn.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	41

Figur 	3	.	16	 	Andelen foresatte med barn i AKS og SFO som mener at barnet har blitt (mer)
interessert i og/eller lært seg mer innen 	musikk, dans, teater	 og kunst og håndtverk

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.2.3	 	Utforskende AKS
Utforskende AKS omfatter tre kategorier: matematisk kompetanse, digital læring, og innovasjon,
entreprenørskap og kreativitet.
Matematisk kompetanse
Med henhold til 	matematisk kompetanse	 	har vi valgt å fokusere på hvorvidt foresatte har inntrykk
av at bar	na lærer å forstå og bruke tall. I underkant av en fjerdedel av respondentene med barn i AKS
svarte	 at de 	hadde 	inntrykk av at barnet deres 	lærte	 å forstå og bruke tall	 i den første delevalueringen	.
Til sammenligning 	svarte	 	5 prosent 	av de foresatte med ba	rn i SFO 	ja på 	det 	samme spørsmål. Det
var 	med andre ord nærmere fem ganger så mange som 	hadde 	i	nntrykk av at barna 	lærte	 	å forstå og
bruke tall i AKS som i SFO.
Årets undersøkelse viser at samme andel SFO	-	foresatte (5 prosent) oppgir at de har inntrykk a	v at
barnet deres 	lærer	 å forstå og bruke tall	 som i fjorårets undersøkelse. Andelen AKS foreldre som har
krysset av for dette svaret har falt fra nær 25 prosent i fjorårets undersøkelse til 15 prosent i årets
undersøkelse. Det vil si at det er tre ganger 	så mange foresatte ved AKS som har inntrykk av at barna
lærer å forstå og bruk tall i AKS som i SFO.
Dersom vi bryter 	svarene ned på skoler ser vi at det også her er stor variasjon mellom tiltaksskolene
og klassetrinnene. Fjell har en andel på 22 prosent 	foresatte som svarer positivt på dette spørsmålet,
mens Brandengen har 11 prosent. Av skolene i kontrollgruppen ser vi at Åssiden og Aronsløkka har
hhv 16 og 12 prosent av de foresatte som svarer positivt på dette spørsmålet, mens resten av skolene
ligger 	mellom og 6 prosent.
31%41%9%36%15%33%18%41%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%Blitt mer interessert i musikk, dans og teaterBlitt mer interessert i kunst og HåndtverkLært musikk, dans, teaterLært kunst og håndtverkSFO trinn 1 - 4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	42

Digital læring
Videre ser vi på 	digital læring	. I følge rammeplanen skal barna bruke digitale verktøy i sin læring og
lek i aktivitetsskolen. På spørsmål om de 	foresatte 	ha	dde	 	inntrykk av at barnet 	hadde	 	lært å bruke
digitale verktøy (f.eks. PC eller iPad) 	svarte	 	61 prosent av foresatte med barn i AKS	 	ja	 	i fjorårets
undersøkelse	. Tilsvarende andel blant foresatte med barn i SFO 	var	 	på 	11 	prosent.
Årets undersøkelse viser at 40 prosent av 	foresatte med barn i AKS svarer ja på 	spørsmålet om 	barnet
har lært å bruke digitale verktøy mens 10 prosent av de 	foresatte ved SFO svarer ja på dette
spørsmålet.
I fjorårets undersøkelse var det flere foresatte til barn i AKS som gav uttrykk for at det var for mye
spill og bruk av ipad, og at de heller ønsket mer frilek og uteaktiviteter. I årets undersøkelse er det
ingen AKS	-	foresatte som gir uttrykk for at det er for mye bruk av digitale verktøy. Det er derimot
flere som oppgir at barnet har lært koding. En av responden	tene viser til at ipad er populært, men
at det er uheldig at det ofte avlyses. Vi har ikke vurder	t hvorvidt det er hold i utsagnet om at
aktiviteten ofte avlyses, men refererer utsagnet som en av flere bekreftelser på at foresatte ved AKS
gir uttrykk for at de er positive til ipad	-	aktivitetene.
Vi har spurt foresatte hva de mener at SFO/AKS kan bli b	edre på. 	I fjorårets undersøkelse var det
e	nkelte 	som 	påpekt	e	 	at 	de ønsket å	 	min	imere tidsbruken på iPad og PC. Vi finner ingen svar i denne
kategorien i årets undersøkelse, men det er fremdeles en del foresatte som ønsker mer fysisk
aktivitet og idrett. M	er bevegelse og mindre stillesitting ser særlig ut til å være et ønske fra foresatte
ved SFO, men det er også enkelte AKS	-	foresatte som ønsker mer fysisk aktivitet. Selv om ipad og bruk
av digitale verktøy kan fortrenge fysisk aktivitet, finner vi ikke gru	nnlag for en antagelse om at bruk
av ipad i vesentlig grad fortrenger fysisk aktivitet.
Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet
Vi har ingen konkrete spørsmål rettet mot innovasjon, entreprenørskap og kreativitet. Vi har
imidlertid spurt de foresatte o	m de opplever at det er stor nok variasjon i aktivitetene, noe som til
dels vil gjenspeile hvorvidt det er nok rom for kreativ utfoldelse. 	Fjorårets undersøkelse viste at rundt
34 prosent av respondentene med barn i AKS 	svarte	 	at de 	var	 	helt enig i at det 	var 	nok variasjon i
aktiviteter, mens 31 prosent 	var	 	litt uenig.	 	For foresatte i SFO var tilsvarende andeler på hhv 17 og
21 prosent.
Svarene fra årets undersøkelse viser om lag det samme bilde for AKS, mens SFO kommer noe bedre
ut enn ved fjorårets under	søkelse. Svarene er vist i 	Figur 	3	.	17	.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	43

Figur 	3	.	17	 	Hvor enig er du i at det er nok variasjon i 	aktivitetene?

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.2.4	 	Nærmere om læring 	for første og andre trinn
AKS 	er på andre året i innfasingen. Som nevnt tidligere er det kun andre klasse ved tiltaksskolene,
Fjell og Brandengen, som har hatt tilbud om AKS i begge 	de to første årene av innfasingen. Vi har
derfor funnet det interessant å se på om det er variasjoner i de foresattes vurdering av hva barnet
lærer på tvers av klassetrinnene. 	Figur 	3	.	18	 	viser andelen som har svart ja på spørsmålet om hva
barnet har lært på SFO/AKS	 	for første og andre klassetrinn	.
Figur 	3	.	18	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan krysse	 av flere
alternativer	. Andeler av antall respondenter som har krysset av på alternativene.

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
35%29%12%12%5%8%20%26%14%20%11%9%0%5%10%15%20%25%30%35%40%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 40%10%20%30%40%50%60%70%Lært å bruke digitale verktøy (f.eks PC eller…Lært musikk, dans, teaterLært kunst og håndtverkLært å snakke/uttrykke seg på norskLært å skrive på norskLært å forstå og bruke tallJa, han hun har lært: spesifiserSFO trinn 1SFO trinn 2AKS trinn 1AKS trinn 2

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	44

Som vi ser av figuren 	skiller andre	trinnet ved AKS seg ut ved at en betydelig større andel foresatte
svarer ja på 	læring i samtlige svaralte	rnativer. Vi ser også at første	trinnet 	ved	 AKS på flere av temae	ne
ligger nærmere SFO enn andre	trinnet i AKS.
Vi ser tre mulige forklaringer på disse variasjonene;
i.	 	at satsningen det første året var mer dedikert	,	 	og at stor lærin	gseffekt det første året
speiler oppfattelsen til foresatte i dette kullet 	også på andre	trinnet.
ii.	 	at	 	det	 	første året på AKS har gitt grunnlag for større lærings	effekt	 	på 	det 	andre trinnet
enn for de som hadde SFO tilbud det første året.
iii.	 	at i	nnfasingen av 	trinn 2	-	4 	ved tiltaksskolene 	har vært ressurskrevende i forhold til
ressurstilgangen, og 	at dette har gått på bekostning av kvaliteten på tilbudet for årets
førsteklassinger sammenliknet med fjorårets førsteklassinger.
Frisvarene	,	 	i kombinasjon med det fa	ktum at AKS er rullet ut på samtlige småskoletrinn i skoleåret
2017	-	2018	 ved Fjell og Brandengen	, gjør at vi heller mot den siste forklaringen. Selv med små utvalg
og derfor også store feilmarginer, tenderer årets undersøkelse til å gi 	et 	dårligere 	lærings	resultat for
trinn 1 i AKS enn fjorårets resultater viste for trinn 1 ved tiltakskolene som da var de eneste som
hadde tilbud om AKS. Årets resultater gir likevel grunnlag for en hypotese om at AKS gir bedre
læringseffekt	er	 på de fastsatte målene enn SFO	-	o	rdningen. 	Hypotesen støttes av det er relativt store
variasjoner på tvers av klassetrinnene og de to tiltaksskolene mht hvordan svarene fra foresatte
fordeler seg. Dette kan være en indikasjon på at utrullingen kan ha hatt litt ujevn kvalitet, men at
AKS a	lt i alt kommer bedre ut enn SFO	-	ordningen på læring innenfor 	de angitte 	målområdene.
3.2.5	 	Større sammenheng mellom AKS og det barna lærer på skolen, enn ved
SFO
Så langt har vi sett på de ulike AKS	-	områdene hver for seg. Både Språklige og Utforskende AKS har
som mål om å videreføre læringen som foregår i skolen. Vi har spurt foresatte om hvorvidt de
opplever at det er en sammenheng mellom aktivitetene på AKS og de	t barna lærer på skolen. 	I den
første delevalueringen var	 	42 og 15 prosent av respondentene med barn i henholdsvis AKS og SFO
helt enig i påstanden om at det er en sammenheng. Denne differansen er statistisk signifikant, også
etter at man kontrollerer for 	skole og klassetrinn (resultater er ikke rapportert).	 	Årets undersøkelse
tyder på at SFO	-	ordningen har klart å etablere en noe bedre sammenheng mellom skole og SFO, og
at noe færre foresatte oppfatter at det er en sammenheng mellom det barna lærer på skole	n og
aktivitetene på AKS. AKS har likevel klart flere som er enige, eller litt enige i denne påstanden enn
SFO. Vi har fortsatt en signifikant forskjell mellom tilbudene.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	45

Figur 	3	.	19	 	Hvor enig er du i at d	et e	r sammenheng mellom det barna lærer på skolen og
aktivitetene på SFO/AKS	?

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.2.6	 	AKS gir læringsutbytte, men 	det er rom for forbedringer
På 	spørsmålet til foresatte ved AKS/SFO om de har	 	inntrykk av at barnet lærer noe på	 	SFO/AKS	, er
ett av alternativene «nei». Blant foresatte ved SFO svarer hele 30 prosent nei på dette spørsmålet
mot 8 prosent av de foresatte ved AKS. Dette bekrefter funnene over som viser at AKS
gjennomgående har en større andel foresatte som mener at ba	rna har et læringsutbytte av å delta i
AKS enn SFO	-	foresatte.
På spørsmål om hva som kan forbedres fordeler svarene fra AKS	-	foresatte seg på tre hovedgrupper;
leksehjelp, mer informasjon/bedre kommunikasjon og 	mer kompetanse/	voksentetthet. Bedre
oppfølgin	g av leksearbeidet og muligheter til å gjøre ferdig leksearbeidet på AKS	,	 	og bedre
informasjon/kommunikasjon	,	 	er de hyppigst nevnte forbedringstiltakene som foreslås fra AKS	-
foresatte. 	Blant respondentene i denne gruppen pekes det også på at tilbudet var b	edre det første
året. 	Enkelte ønsker et større aktivitetstilbud, inkludert mer fysisk aktivitet. På den andre siden er
det også	 	foresatte som ønsker mer frilek 	og 	som 	gir uttrykk for at de ikke ønsker at	 	AKS 	skal bli for
lik skolen. Kurs som elevene kan melde seg 	på, 	og bedre mat er andre forslag som fremmes.
Gruppen SFO	-	foresatte er større, og har dermed også flere som har kommet med 	forslag til
forbedringstiltak. Samtidig er det en større andel SFO	-	foresatte	 	som har fo	rslag til forbedringer, 	og
da gjerne også på flere områder. Leksehjelp og mer fysisk aktivitet, samt et bedre og mer variert
aktivitetstilbud er blant forslagene som går hyppigst igjen. Det er også en rekke forslag som handler
om bedre informasjon til de f	oresatte, og bedre kommunikasjon mellom de ansatte ved SFO og
foresatte. Mer kompetanse, bedre norskkunnskaper og høyere voksentett	het	 	går også igjen.
33%34%14%5%4%10%13%20%22%11%9%24%0%5%10%15%20%25%30%35%40%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	46

3.2.7	 	Sosiale AKS
Den fjerde komponenten i rammeplanen, Sosiale AKS, er rettet inn mot sosiale ferdigheter.
Vi	 	har kartlagt det sosiale miljøet og hvorvidt det er rom for at barna får utviklet sine sosiale
ferdigheter.
Et sentralt moment for å få videreutviklet sosiale ferdigheter er at voksne er til stede ved behov, gir
barna omsorg og viser de respekt. Vi har fr	emsatt 	følgende	 påstander til foresatte og spu	rt hvor enig
eller uenig de e	r	 	i følgende utsagn	:
a.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de andre barna på SFO/AKS
b.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de voksne på SFO/AKS
c.	 	De voksne på SFO/AKS sørger for at 	alle trives på AKS/SFO
d.	 	De voksne bidrar til å løse konflikter som oppstår mellom barna
e.	 	De voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov
f.	 	Det er like regler for oppførsel på skole og SFO/AKS
Svarene for SFO/AKS er på om lag samme nivå på spørsmål a.	-	c. P	å spørsmål d. til f. er det en større
andel foresatte med barn på AKS som gir uttrykk for at de er enige i påstanden. 	Figur 	3	.	20	 	viser
andelen foresat	te som er enige i at de voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov.
Figur 	3	.	20	 	Hvor enig er du i at de voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov?

Kilde: Vista Analyse og 	Ideas2evindence
I den første delevalueringen fant vi at 	44 prosent av foresatte med barn i AKS 	svarte	 	at de er helt
enig i påstanden om at det er mange nok voksne i forhold til antall barn. Tilsvarende andel er på 20
prosent blant foresatte med barn i SFO.	 	Figur 	3	.	21	 	viser årets resultat. Som det framgår av figuren
er andelen foresatte som er helt enige i påstanden falt fra fjorårets evaluering, men AKS fremdeles
har 	fl	ere foresatte som er enige i at det er nok voksne i forhold til antall barn enn SFO har. 	Svaret er
konsistent med svarene gjennomgått foran og styrker en antagelse om at innfasingen 	av AKS for
trinn 2	-	4 ved tiltaksskolen har vært krevende og gått noe ut ov	er kvaliteten sammenliknet med det
første året, men at kvaliteten fremdeles holder et høyere nivå enn SFO.
41%20%14%7%5%14%31%30%14%6%3%16%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	47

Figur 	3	.	21	 	Hvor enig er du i at det er mange nok voksne i forhold til antall barn?

Kilde: Vista Ana	lyse og Ideas2evindence
Videre skal AKS gi anledning til å etablere og videreutvikle vennskap. 	Vi har spurt de foresatte om
barna deres har fått nye venner på SFO/AKS. 	I den første delevalueringen fant vi ingen tydelig forskjell
mellom AKS og SFO på dette punktet. Bilde fra årets undersøkelse bekrefter lang på vei resultatene
fra fjorårets undersøkelse.
Figur 	3	.	22	 	Har barn	et ditt fått nye venner på SFO/AKS?

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
I den grad AKS skal fungere som et bredere integreringstiltak er det også interessant å vurdere om
barns deltagelse i AKS bidrar til at de foresatte får seg nye venner. 	Svarene v	ises i 	Figur 	3	.	23	. 	Vi ser
at både AKS og SFO fører til at de foresatte kommer i kontakt med foreldre de ellers ikke hadde vært
i kontakt med. Økt deltagelse på AKS /SF	O gir dermed også økt interaksjon	 	mellom ulike foreldre.
29%33%9%8%12%10%22%25%11%18%11%13%0%5%10%15%20%25%30%35%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 477%9%14%69%12%18%0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%Janeivet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	48

Figur 	3	.	23	 	Har SFO/AKS ført til at du har kommet i kontakt med foreldre du ellers ikke hadde
vært i kontakt med?

Kilde: Vista Analyse og 	Ideas2evindence
3.3	 	Motvirke sosiale forskjeller
En tredje målsetting til aktivitetsskolen er å motvirke sosiale forskjeller. Vi skiller her mellom
kvantitative og kvalitative mål på sosiale forskjeller. 	Vi ser i	 hovedsak på forskjeller i deltakelse, samt
hva foresatte opplever at barna har lært. 	Til slu	ttevalueringen vil det også være interessant å se på
om det er noen forskjell i mer objektive mål på læringsutbytte, dersom det lar seg gjøre.
3.3.1	 	Deltakelse blant barn med ulik husholdningsinntekt
I fjorårets delevaluering brukte vi en lineær sannsynlighetsmo	dell der vi så på sannsynligheten for å
delta på AKS eller SFO. Vi kontrollerte for hvorvidt det 	ble tilbudt 	AKS ved barnets klassetrinn	 	eller
ikke, hvorvidt barnet bodde	 	i e	n husholdning med samlet brutto	inntekt under 417 000 kr, og en
interaksjon mellom 	hvorvidt AKS tilbys og inntektsvariabelen. 	Vi fant at barn fra lavinntektsfamilier
hadde	 	en større sannsynlighet for å delta i skolefritidsordningen dersom de 	hadde	 	tilbud om AKS.
Selv om det kan være forskjeller i kvalitet mellom de ulike ordningene, så v	ar pris, eller rettere sagt
at tilbudet var gratis for lavinntektsfamilier, trolig en avgjørende forklaringsfaktor	 	for høyere
deltagelse fra lavinntektsfamilier ved AKS enn ved SFO	.
En svakhet med analysen 	var	 	at den kun ink	luderte	 	barn av foresatte som 	hadde	 	besvart
undersøkelsen, og som 	hadde oppgitt	 	husstandens samlede brutto	inntekt. Vi har ikke informasjon
om inntekt for de øvrige foresatte. Følgelig vet vi ikke hvorvidt utvalget 	for analysen var
representativt for både lavinnte	ktsfamilier og andre familier. 	Vi har ikke gjort tilsvarende analyse av
årets data. Dette fordi vi fremdeles kun har inntektsinformasjon om de som har oppgitt husst	anden
samlede brutto	inntekt	, og fordi det fra skoleåret 2017/2018 ikke er noen forskjell 	mel	lom AKS og
SFO med hensyn til inntektsgrense for friplass	.
Inntektsgrensen for 	fri	plass var 428.000 kroner fra skolestart i august 2017. Grensen ble økt til
450.000 kroner fra 1.januar 2018. 	Det innebærer at en større del av målgruppen 	er	 berettiget fripl	ass
fra nyttår enn det som var tilfelle ved skolestart	, forutsatt at det ikke har vært en positiv
inntektsutvikling i gruppen	.
33%58%9%26%64%11%0%10%20%30%40%50%60%70%Janeivet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	49

Vi har bedt de foresatte om å oppgi inntektsgruppe for husholdningens samlede inntekt. Av de som
har be	s	vart dette spørsmålet (1	249) er det 18 prosent som ikke ønsker å oppgi inntekt eller som har
svart vet ikke. Av de som har besvart spørsmålet (inkludert svart ikke oppgitt/vet ikke)	,	 er det om lag
60 prosent som oppgir at de har barn i SFO/AKS. Av disse er det hhv 21 og 12 prosen	t ved AKS og
SFO som oppgir en inntektsgrense som gir rett til friplass. 	Fordelingen er vist i 	Figur 	3	.	24	. Merk at
figuren viser fordelingen blant de med barn i SFO/AK	S som har besvart spørreundersøkelsen. De som
har svart ønsker 	«	ikke å oppgi	»	 	eller 	«	vet ikke	»	, er inkludert i figuren.
Figur 	3	.	24	 	Oppgitt inntekt blant foresatte som har barn på SFO/AKS

Kilde: Vista 	Analyse og Ideas2evindence
I spørreundersøkelsen spør vi de foresatt	e	 om de betaler fullpris på SFO/AKS og om de ville benyttet
plassen d	ersom de måtte betalt fullpris. Blant de som har friplass	,	 	er det om lag halvparten av SFO	-
foresatte som svarer at de i	kke ville benyttet plassen dersom de hadde måtte betale, mens det er
om lag 75 prosent AKS foresatte som svarer det samme. 	Svarene har sammenheng med vurderingen
av kvaliteten på tilbudet. Som vist tidligere er det en større andel AKS	-	foresatte som oppgir 	at AKS
er et godt tilbud som hovedgrunn til deltagelse enn SFO	-	foresatte. 	Flere av disse har svart at de ikke
ville benyttet plassen dersom de hadde måtte betale for tilbudet.
I tolkningen av svarene må det tas hensyn til at det kan være noe innslag av st	rategiske svar, og 	at
det er en mulighet for at foresatte som opplever at det ville vært vanskelig å prioritere AKS/SFO
dersom de måtte , likevel hadde funnet rom for å prioritere deltagelse. For å få en ytterligere
vurdering av inntektsgrensen har vi også	 	spurt foresatte 	som ikke har barn ved AKS/SFO 	om de ville
vurdert å benytte AKS/SFO dersom det var gratis. Blant foresatte som ikke har barn på SFO/AKS er
det kun noen få som svarer ja på dette spørsmålet, men 7 prosent av foresatte med SFO	-	tilbud svarer
at de ville vurdert deltagelse dersom det var gratis. Blant de som har svart på det spørsmålet er det
noen som har oppgitt en inntekt som ville gitt friplass. 	De øvrige svarene	 	fordeler seg over flere
inntektsgrupper. Det er få som har svart på dette spørs	målet, men utfra de som har svart	,	 	kan det
0%5%10%15%20%25%30%Inntil 250.000 kr250.000 –450.000 kr 451.000 –600.000 kr 600.001 - 800.000 kr800.001 –1.000.000 kr 1.000.001 –1.200.000 kr 1.200.001 –1.400.000 kr 1.400.001 –1.600.000 kr Mer enn 1.600.000 krØnsker ikke å oppgiVet ikkeAKSSFOInntektesgrense for friplass

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	50

synes som at pris er en mindre hindring for deltagelse i årets undersøkelse enn det var i fjorårets
undersøkelse. I og med 	at 	inntektsgrensen for friplass er hevet, er dette et rimelig resultat.
3.3.2	 	Forskjell i lærin	gsutbytte etter inntekt
I kapitte	l 	3.2	 så vi på forskjeller i læringsutbytte på tvers 	av 	SFO og AKS. Det kan 	også	 væ	re forskjeller
på tvers av barn	 	innad i AKS	/SFO	. Vi ser her på forskjell i læringsutbytte mellom barn fra
lavinnte	ktsfamilier 	og barn fra de øvrige familiene.
Figur 	3	.	25	 	Oppfattelse av læringsutbytte etter inntekt	 (spørreundersøkelse)

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Som det framgår av figuren over er det foresa	tte fra lavinntektsgruppen som er mest tilbøyelige til å
svare positivt på at barnet har hatt læringsutbytte av å delta på AKS/SFO. 	Videre viser undersøkelsen
at foresatte fra lavinntektsgruppen ved AKS er de som i størst grad svarer at barnet har hatt et
læringsutbytte av deltagelse. AKS skiller seg særlig 	fra SFO med	 	en stor andel foresatte fra
lavinntektsgruppen som svarer positivt på at barnet har lært å snakke og uttrykke seg på norsk, og å
forstå og bruke tall. Dette er viktige kompetanseområder med tanke på det videre skoleløpet, og kan
også bidra til 	å 	reduse	re 	sannsynligheten for frafall	 	på høyere trinn	. Når det gjelder å lære å bruke
digitale verktøy 	er det en større andel foresatte i gruppen middel	-	 og høy inntekt ved AKS som mener
at barnet har hatt et læringsbytte en	n de	t er i lavinntektsgruppen, men 	begge g	ruppene rapporterer
om læringseffekt på dette området.
Lav inntekt er trolig korrelert med innvandrerbakgrunn, noe 	vi ser nærmere på i delkapittel	 	3.4.2	.
0%10%20%30%40%50%60%Vet ikkeNeiJa, å skrive (på norsk)Ja, musikk, dans, teaterJa, bruke digitale verktøy (f.eks. PC elleriPad)Ja, å forstå og bruke tall (lære klokken,regne ut hva noe koster osv.)Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk)Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre,sy, osv.)SFO Lav inntektAKS LavinntektSFO Middel og høy inntektAKS Middel og høy inntekt

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	51

3.4	 	Bedre in	tegrering
Vi bruker både såkalte «myke» og «harde» indikatorer for integrering 	(IMDi; Rambøll Management
Consulting, 2010)	. Harde indikatorer er relativt enkle å kvantifisere, og vi bruker de foresattes
rapporterte deltakerrate. De «myke» indikatorene er vanskeligere å kvantifisere, og involverer gjerne
kvalitative data som tar for seg subjektive synspunkter. Vi har fokusert 	på de «myke» indikatorene i
spørreundersøkelsen til de foresatte.
3.4.1	 	Deltagelse etter innvandrerbakgrunn
I 	spørreundersøkelsen	 	har respondentene oppgitt hvorvidt de er født i Norge eller ikke. Dette gjør
det mulig å sammenligne deltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn med barn som ikke har
innvandrerbakgrunn. 	I 	Figur 	3	.	26	 	har vi plottet	 	foresatte 	som	 	har 	innvandret (vi har ku	n informasjon
om respondenten og barnets deltagelse i SFO/AKS	. Barn med innvandrerbakgrunn defineres som de
med en foresatt, mer spesifikt respondenten, som har innvan	dret ti	l Norge).
I den første delevalueringen fant vi at barn med innvandrerbakgrunn hadde en lavere sannsynlighet
for å delta i SFO/AKS enn barn som ikke hadde innvandrerbakgrunn. 	Forskjellen var 	på 22
prosentpoeng. 	I årets undersøkelse finner vi 	at 	fors	kjellen i deltagelse mellom 	innvandrere og «ikke
innvandrere» 	er redusert til 	seks prosentpoeng. 	 	Det er store variasjoner mellom de ulike skolene	,
både når det gjelder andel som har svart at de har innvandret og andelen 	«innvandret»/«ikke
innvandre» 	med b	arn som deltar i SFO/AKS.
Skolene med lav deltagelse i SFO har en høy andel som deltar i IFO, dvs at de deltar i et 	annet
organisert fritidstilbud etter skoletid. Dersom vi regner disse i gruppen «deltar»	,	 	blir forskjellen
mellom deltagelse fra «innvandret» og «ikke innvandret» noe større. 	Vi ser også at landbakgrunn
spiller en forskjell	, og at landbakgrunn varierer mellom skolene	. 	Skoler med høy deltagelse fra
gruppen «innvandret»	,	 	har 	også en høy andel 	in	nvandrere 	fra de nordiske landene, Polen og andre
vest	-	europeiske land	. Det er ingen systematiske forskjeller i deltagelse i hhv AKS og SFO fra disse
landgruppene. For gruppen «innvandret med ikke vestlig bakgrunn»	,	 	er det noe 	lavere deltagelse i
SFO enn A	KS.	 	Det	 	er store variasjoner mellom AKS og SFO mht hvor stor andel av innvandrerne som
har ikke	-	vestlig bakgrunn.
I 	Figur 	3	.	26	 viser 	vi 	andelen som har svart at de ha	r innvandret	,	 og hvor stor andel av disse som deltar
i SFO/AKS fordelt på skolene. Av de som oppgir at de har innvandret er det 56 prosent som har barn
som deltar i SFO/AKS mot	,	 	61	 	prosent i gruppen «ikke innvandret».	 	Vi minner om at analysen kun
inkludere	r foresatte som har besvart undersøkelsen.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	52

Figur 	3	.	26	 	Andel «	innvandret	»	 som deltar. SFO 	-	skoler 	blå, AKS	-	skoler	 oransje

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
I 	Figur 	3	.	27	 	vises deltagelse fra gruppen «ikke innvandret» fordelt på skoler. Som nevnt har skoler
med l	av deltagelse fra denne gruppen	 	en stor andel med barn i IFO.
Figur 	3	.	27	 	Andel «ikke innvandret» som deltar. SFO	-	skoler	 blå, AKS	-	skoler	 oransje

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.4.2	 	L	æringsutbytte etter 	innvandrerbakgrunn
I avsnitt 	3.3.2	 	så vi på forskjeller i læringsutbytte etter inntekt. 	Lav inntekt kan være korrelert med
innvandrerbakgrunn. I dette avsnittet ser vi på 	læringsutbytte i gruppene «innvandret» og «ikke
innvandret». 	Resultatene er basert på spørreundersøkelsen der det er respondentens oppgitte
bakgrunn som definerer hvilken gr	uppe svaret plasseres i. Dersom den som besvarer undersøkelsen
har innvandret til Norge, 	defineres barnet som innvandret 	selv om den andre foresatte er i gruppen
ikke innvandret. Det er flere svakheter med denne måten å kategorisere på, men resultatene gir
likevel en indikasjon på hvorvidt læringsutbytte varierer med innvandrerbakgrunn.
0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%0%10%20%30%40%50%60%70%Andel som deltar av innvandretAndel som har svart at de har innvandret 0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%0%10%20%30%40%50%60%70%80%90%100%Andel som deltar av "ikke innvandret"Andel "ikke innvandret" i spørreundersøkelsen

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	53

I 	Figur 	3	.	28	 	viser 	de foresattes oppfattelse av læringsutbytte ved hhv AKS 	og SFO 	etter
innvandrerbakgrunn.
Figur 	3	.	28	 	Oppfattelse av læringsutbytte etter innvandrerbakgrunn (spørreundersøkelse)

Vi ser at gruppen innvandret i større grad enn gruppen ikke innvandret oppgir at barnet har lært å
snakk og uttrykke seg på norsk. AKS har en noe større andel i innvandrergruppen som svarer positivt
på denne påstanden enn SFO	-	foresatte med innvandrerbakgru	nn, men forskjellen er liten (fire
prosentpoeng). Dette viser at deltagelse i seg selv er viktig, men at innholdet også har betydning for
læringsutbytte på dette området. De to AKS	-	skolene har en større andel
fremmedspråklige/innvandrere enn SFO	-	skolene. 	D	ette stiller større krav til norskopplæringen ved
AKS	,	 	i og med at andelen barn med norsk som morsmål er mindre. 	Bedre norskferdigheter blant
fremmedspråklige er en sentral målsetting bak AKS, og også en viktig faktor i integreringsarbeidet. I
tillegg er norskferdigheter en viktig faktor for å lykkes i utdanningsløpet, noe som igjen kan være
avgjørende for å jevne ut	 	sosiale forskjeller.
I avsnitt 	3.3.2	 	så vi på forskjeller i de foresattes oppfattelse av læring mellom ulike inntektsgrupper.
Vi finner en høy korrelasjon mellom 	lav inntekt og innvandret, med en korrelasjonsfaktor på 0,92 for
AKS og 0,95 for SFO. 	Det er ikke opplagt hvorvidt det er landbakgrunn eller inntekt, eller en
kombinasjon av inntekt og landbakgrunn som forklarer de observerte forskjellene i læringsutbytte.
Det vesentlige i denne sammenheng er at en stor gruppe barn har fått styrket sine ferdigheter på
viktige områder, og at innholdet i AKS, friplasser for lavinntektsgrupper, både har bidratt til økt
deltagelse og læringseffekter for målgruppen barn fra innv	andrer/lavinntektsgrupper.
0%10%20%30%40%50%Vet ikkeNeiJa, å skrive (på norsk)Ja, musikk, dans, teaterJa, bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller iPad)Ja, å forstå og bruke tall (lære klokken, regne uthva noe koster osv.)Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk)Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre, sy,osv.)SFO InnvandretAKS innvandretSFO ikke innvandretAKS ikke innvandret

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	54

Figur 	3	.	29	 	Oppfattelse av læring i gruppen innvandret

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
3.4.3	 	«Myke» indikatorer på integrering
I de myke indikatorene har vi fokusert på hvorvidt foresatte opplever at AKS	-	tilbudet er integrerende.
Integreringen kan gjelde både de foresatte og barna, og vi har prøvd å fange opp begge deler i
undersøkelsen.
En aktuell indikator for integrering av ba	rn er i hvilken grad barna omgås med barn med annen
bakgrunn enn dem selv, både gjennom AKS og utenom aktiviteter organisert av skolen.
Vi vender tilbake til spørsmålet om hvorvidt barna har fått nye venner. 	Dersom svaret er ja	,	 	har de
fått et oppfølgings	spørsmål om noen av disse vennene, eller foreldrene deres, kommer fra et annet
land enn respondentens familie. 	Vi finner at 87 p	rosent av foresatte med barn i AKS 	svarer at den
nye vennene eller foreldrene kommer fra et annet land enn deres egen familie.	 	D	ette er samme
andel ved AKS som i fjorårets evaluering. For de resterende skolene finner vi at 65 prosent av de som
har fått nye venner har fått en venn fra et annet land	. Begge funnene 	tyder på at både AK	S og SFO
kan være integrerende, og bekrefter også f	jorårets resultat. 	Det er naturlig at gjennomsnittet av SFO	-
skolene har en lavere andel enn AKS	-	skolene som har 	fått en ny venn fra et annet land i og 	med 	SFO	-
skolene inkluderer skoler med lav innvandrerandel.

0%10%20%30%40%50%Vet ikkeNeiJa, å skrive (på norsk)Ja, musikk, dans, teaterJa, bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller iPad)Ja, å forstå og bruke tall (lære klokken, regneut hva noe koster osv.)Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk)Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre,sy, osv.)SFO InnvandretAKS innvandretSFO ikke innvandretAKS ikke innvandret

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	55

3.5	 	Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike 	tiltak
Trivsel og foresattes tilfredshet med ulike tiltak som inngår i AKS, deriblant medarbeidernes
kompetanse og mattilbudet, kan ha konsekvenser for måloppnåelse. Eksempelvis vil høy trivsel
kunne føre til økt faglig utbytte.
I det følgende ser vi på b	arns trivsel, som rapportert av foresatte, hvorvidt foresatte er fornøyd med
tilbudet, og hva de synes om de ansatte og mattilbudet.
3.5.1	 	Trivsel
I 	spørre	undersøkelsen har vi spurt foresatte om barnas trivsel. I 	Figur 	3	.	30	 	skiller vi mellom svarene
til de som har barnet sitt i AKS versus de som har SFO. Vi finner at 6	2	 	prosent av foresatte med barn
i AKS er he	lt enig i at barnet deres trives, mens tilsvarende andel er på 5	5	 	prosent blant foresatte
med barn i SFO. Gjennomgående er svarandelene relativt like, og de foresatte er generelt enig i at
barnet deres trives. 	Svarene er på samme nivå som i fjorårets under	søkelse.
Figur 	3	.	30	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS. 1.	-	4. klasse

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Spørsmålet om trivsel kommer i starten av 	spørre	undersøkelsen. Etter en rekke spørsmål om
innholdet i SFO/AKS, inkludert om det sosiale miljøet og det faglige tilbudet, har vi spurt foresatte
om de er fornøyd med SFO/AKS. Disse spørsmålene i mellom kan ha bidratt til å bevisstgjøre
respondentene om hva 	SFO/AKS tilbyr. I 	Figur 	3	.	31	 	ser vi svarene for 1.	-	4. klasse ved tiltaks	-	 	og
kontrollskolene	. Rundt 	47	 	og 4	2	 	prosent av foresatte med barn i 1.	-	4. kla	sse er fornøyd med
henholdsvis AKS og SFO. 	I fjorårets undersøkelse var 63 prosent av de foresatte fornøyd med AKS.
Dersom vi isolerer førsteklasse så oppgir 57	 	prosent ved AKS at de er fornøyd med tilbudet. 	Når vi
summerer andelen som er helt enig eller l	itt enig i at barnet er fornøyd, er det en signifikant nedgang
i andelen som er fornøyd med tilbudet på førstetrinnet AKS.
62%27%4%4%2%1%55%29%8%5%1%1%0%10%20%30%40%50%60%70%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	56

Figur 	3	.	31	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Alt i alt er jeg/vi fornøyde med	 SFO/AKS. 1.	-
4. klasse

Kilde: Vista Analyse og Ideas2evindence
Alt i alt 	er det en nedgang i tilfredsheten med AKS, mens tilfredsheten med SFO er på samme nivå
som i fjorårets undersøkelse. Dersom vi isolerer førsteklassetrinnet og sammenlikner tilfredsheten
med AKS med fjoråret, er nedgangen noe mindre, fra 63 prosent til 57 p	rosent. En noe lavere
tilfredshet 	med AKS enn det vi observerte det første året, 	reflekterer langt på vei 	resultatene fra
spørreundersøkelsen sett under ett. Selv om det ikke nødvendigvis er en signifikant forskjell i svarene,
går de aller fleste endringen	e i negativ retning. AKS gir fremdeles gjennomgående bedre resultater
enn gjennomsnittet for SFO, men årets resultater gir likevel grunnlag for å rette oppmerksomheten
mot kvalitetsutvikling i det tredje året i innfasingen.
3.5.2	 	Mattilbudet ved AKS
Vi har spur	t de foresatte som har barn i AKS om de er fornøyd med mattilbudet. Totalt har 	132
respondenter svart	 på dette spørsmålet i årets undersøkelse	. Som det fremkommer av figuren under
svarer i underkant av 	52	 	prosent at de er fornøyd mens 	33	 	prosent svarer nei	. De resterende svarer
at de ikke vet.	 	Dette er en klar nedgang fra fjorårets undersøkelse der hele 78 prosent svarte at de
var fornøyd med mattilbudet. Fjorårets AKS var kun for førsteklassinger. Vi har derfor også sett hva
årets førsteklasseforesatte men	er om mattilbudet. Som det framgår av 	Figur 	3	.	32	 	er det kun 39
prosent av årets førsteklasseforesatte som er fornøyd med mattilbudet i årets undersøkelse.
Svarene er	 	som forventet i og med mattilbudet i skoleåret 2017/2018 er enklere enn det 	som ble
tilbudt det første året.
På spørsmål om hva som kan forbedres er det flere som har svart at de ønsker det samme tilbudet
som i det første året. Ønske om varm	 mat, og at d	et må være nok mat til at barna kan spise seg mette
uten begrensninger på antall brødskiver, og mer frukt og grønnsaker, er svarene som hyppigst går
igjen. Det er også mange som viser til at en matpakke som har ligget i sekken hele dagen ikke smaker
godt o	g at barna derfor ikke spiser nok 	hvis det ikke serveres mat. En felles buffet og spisetid med ro
til å spise og slappe av før 	aktivitetene	 	setter i gang	,	 	etterlyses også av flere.
47%33%10%8%3%1%42%37%11%7%2%1%0%5%10%15%20%25%30%35%40%45%50%Helt enigLitt enigVerken enig eller uenigLitt enigHelt ueingVet ikkeSFO trinn 1-4AKS trinn 1 - 4

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	57

Et enklere mattilbud var et bevist valg i årets AKS	-	tilbud. Dette 	handler om ressurser og prioriteringer.
Responsen er langt på vei som forventet. Det bør vurderes om det er rom for å heve mattilbudet, og
da kanskje spesielt for de aller yngste, dvs første og andre trinnet. Det er få fra tredje og fjerdetrinnet
ved AKS s	om har besvart dette spørsmålet. Det er likevel interessant å se å de som har besvart
spørsmålet tenderer til å være fornøyd med tilbudet. Frisvarene fra SFO	-	foresatte trekker også i
retning av at matservering til de yngste kan være viktigere å prioritere 	enn servering av mat til de litt
eldre barna. Nok mat	, med frukt og grønt tilgjengelig	,	 ser ut til å være viktigere for de litt større barna
enn «servert» mat	.
Figur 	3	.	32	 	Er du fornøyd med mattilbudet ved AK	S?	 AKS trinn 1	-	4 2018, trinn 1 2018 og trinn 1
2017

52%39%78%33%37%17%14%24%5%0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %AKS trinn 1-4 2018AKS trinn 1 2018AKS trinn 1 2017JaNeiVet ikke

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

Vista Analyse	 	|	 	2018/29	 	58

Referanser
Drammen kommune. (2015 a). 	Levekårsplan 2016	-	2019.	 	Bystyret.
Drammen kommune. (2016, 3 3). Innstilling til Bystyrekomitè oppvekst og utdanning/Bystyret.
Saksframlegg 	16/1159	-	1	.
Haugsbakken, H., Buland, T., Valento, M., & Molden, T. H. (2009). 	Leksehjelp 	-	 	Ingen tryllestav?
Sluttrapport for evalueringen av Prosjekt leksehjelp.	 	SINTEF Teknologi og Samfunn.
Høydahl, E. (2014). 	Innvandrere og norskfødte med innvandrerforel	dre i Drammen i Drammen.
Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2014/23.
IMDi; Rambøll Management Consulting. (2010). 	Myke indikatorer for integrering 	–	 	En komparativ
kartlegging av surveyundersøkelser om tillit, tilhørighet og opplevd diskriminering.
Integreri	ngs	-	 	og mangfoldsdirektoratet.
Nordahl, & Gjerustad. (2005). 	Heldagsskolen. Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning.	 	NOVA	-
rapport, 2005:35.
Rådmannen. (2016). 	Områdesatsing i Drammen. Fjell 2020 	-	 	mot en bedre fremtid.	 	Årsrapport 2016
-	 	Prosjektnummer 203011 Områdestøtte til Fjell i Drammen.
Vista Analyse. (2017). 	Første helårsevaluering av aktivitetsskolen i Drammen.	 	Vista Analyse rapport
2017/15.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

59
 	Vista Analyse
Vedlegg
A	 	Vedlegg 	Brukerundersøkelse til
foresatte
1.	 	Er barnet gutt eller jente?
a.	 	Gutt
b.	 	Jente

2.	 	Går barnet 	på SFO/AKS?
a.	 	Ja
b.	 	Nei

3.	 	Har du fått informasjon om SFO/AKS?
a.	 	Ja
b.	 	Nei
c.	 	Vet ikke

4.	 	Hvordan fikk du informasjon om SFO/AKS?	 	Velg ett eller flere av alternativene under.
a.	 	Skriftlig informasjon fra skolen (påmeldingsskriv, ukeplan osv.)
b.	 	Muntlig informasjon på foreldremøte
c.	 	Muntlig informasjon fra kontaktlæreren
d.	 	Fra barnehagen
e.	 	Andre foreldre fortalte om det
f.	 	Barnet fortalte om det
g.	 	P	å andre måter, spesifiser: __________

5.	 	Hvorfor går ikke barnet på SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene under.
a.	 	Jeg/vi vet for lite om SFO/AKS
b.	 	Barnet deltar på annen organisert aktivitet (f.eks. IFO, Kulturskolen) på samme tid
som SFO/AKS (før 	kl.17)
c.	 	Barnet får tilsyn hjemme
d.	 	Barnet har ikke behov for tilsyn etter skoleslutt
e.	 	SFO/AKS er for dyrt
f.	 	Jeg/vi liker ikke innholdet i SFO/AKS
g.	 	Barnet ønsker ikke å gå på SFO/AKS
h.	 	Andre grunner, 	spesifiser	: 	________________________

6.	 	Hva skal til for at 	dere vil vurdere å benytte SFO/AKS? Velg ett eller flere av alternativene
under.
a.	 	Flere voksne/ansatte

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

60
 	Vista Analyse
b.	 	Bedre kompetanse blant de voksne/ansatte
c.	 	Et annet aktivitetstilbud i SFO/AKS, spesifiser gjerne __________________
d.	 	Gratis SFO/AKS
e.	 	Vi kommer ikke til å vur	dere å benytte	 	SFO/AKS. Skriv gjerne hvorfor: ________

7.	 	Deltar barnet i noen organiserte fritidsaktiviteter?
a.	 	Ja
b.	 	Nei

8.	 	Hvorfor går barnet på SFO/AKS? Velg det alternativet som beskriver grunnen best.
a.	 	Jeg/vi ønsker at noen voksne har tilsyn med barnet etter	 	skoleslutt
b.	 	Jeg/vi synes SFO/AKS har et godt aktivitetstilbud
c.	 	Jeg/vi ønsker at barnet skal bli bedre i norsk
d.	 	Jeg/vi ønsker at barnet skal få hjelp med leksene
e.	 	Barnet ønsker å gå på SFO/AKS
f.	 	De fleste vennene til barnet går på SFO/AKS
g.	 	Andre grunner, vennligst spesifiser 	___________________

9.	 	Hvor enig eller uenig er du i påstanden: Barnet mitt trives på SFO/AKS.
a.	 	Helt enig
b.	 	Litt enig
c.	 	Verken enig eller uenig
d.	 	Litt uenig
e.	 	Helt uenig
f.	 	Vet ikke

10.	 	Hva kan forbedres for å øke trivselen blan	t barna på SFO/AKS?
11.	 	Har barnet venner på SFO/AKS?
12.	 	Har barnet blitt bedre kjent med skolekamerater gjennom SFO/AKS?
13.	 	Har barnet fått 	nye	 	venner på SFO/AKS?
14.	 	Har barnet besøkt, eller hatt besøk av, venner fra SFO/AKS hjemme?
15.	 	Har SFO/AKS ført til at du har ko	mmet i kontakt med foreldre du ellers ikke hadde vært i
kontakt med?
a.	 	Ja
b.	 	Nei
c.	 	Vet ikke

16.	 	Du har svart at barnet har fått 	nye	 	venner på SFO/AKS.
a.	 	Kommer noen av disse vennene, eller foreldrene deres, fra et annet land enn din
egen familie?
b.	 	Kommer noen av disse vennene fra en familie dere ellers ikke hadde vært i kontakt
med?
i.	 	Helt enig
ii.	 	Litt enig

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

61
 	Vista Analyse
iii.	 	Verken enig eller uenig
iv.	 	Litt uenig
v.	 	Helt uenig
vi.	 	Vet	 	ikke

17.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om 	det sosiale miljøet	 	på SFO/AKS?
a.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de andre barna på SFO/AKS
b.	 	Barnet mitt har et godt forhold til de voksne på SFO/AKS
c.	 	De voksne på SFO/AKS sørger for at alle trive	s på AKS/SFO
d.	 	De voksne bidrar til å løse konflikter som oppstår mellom barna
e.	 	De voksne tar hensyn til at barna kan ha ulike behov
f.	 	Det er like regler for oppførsel på skole og SFO/AKS
i.	 	Helt enig
ii.	 	Litt enig
iii.	 	Verken enig eller uenig
iv.	 	Litt uenig
v.	 	Helt uenig
vi.	 	Vet ikke
18.	 	Er du fornøyd med mattilbudet på AKS?
a.	 	Ja
b.	 	Nei
c.	 	Vet ikke
19.	 	Du har svart at du er fornøyd med mattilbudet. Hva er du mest fornøyd med mattilbudet
på AKS? 	Velg ett eller flere 	av 	alternativene under.
a.	 	Slipper å lage matpakk	e
b.	 	Maten er varm
c.	 	Variert kosthold
d.	 	Høytlesning under måltidet
e.	 	Annet, vennligst spesifiser: ____________
20.	 	Hvordan kan mattilbudet på SFO/AKS forbedres?
21.	 	Gjør barnet lekser på SFO/AKS?
a.	 	Alltid
b.	 	Ofte
c.	 	Av og til
d.	 	Sjelden
e.	 	Aldri

22.	 	Har barnet fått nye interesser, eller blitt mer inter	essert i noen av de følgende aktivitetene
av å gå på SFO/AKS? Du kan velge flere alternativer.
a.	 	Lese
b.	 	Høre på lydbok
c.	 	Musikk, dans, teater
d.	 	Kunst og håndverk (tegning, maling, leire, strikking, sying, osv.)
e.	 	Idrett og fysisk aktivitet (organisert lek ute, 	ballspill, friidrett, gå tur…)

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

62
 	Vista Analyse
f.	 	Brettspill (sjakk, osv.)
g.	 	PC/i	-	pad
h.	 	Annet, vennligst spesifiser____________________
i.	 	Nei
j.	 	Vet ikke

23.	 	Har du inntrykk av at barnet lærer noe på SFO/AKS? Du kan velge flere alternativer.
a.	 	Ja, bruke digitale verktøy (f.eks. PC eller	 	ipad)
b.	 	Ja, musikk, dans, teater
c.	 	Ja, kunst og håndverk (tegne, male, snekre, sy, osv.)
d.	 	Ja, å snakke/uttrykke seg (på norsk)
e.	 	Ja, å skrive (på norsk)
f.	 	Ja, å forstå og bruke tall (lære klokken, regne ut hva noe koster osv.)
g.	 	Ja, hun/han har lært _______________	_________
h.	 	Nei
i.	 	Vet ikke

24.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om 	innholdet	 	på SFO/AKS?
a.	 	Det sosiale miljøet er godt
b.	 	Barna får nok tid til fri lek
c.	 	Barna får mulighet til å hente seg inn etter skoledagen
d.	 	Det er stor nok variasjon i 	aktivitetene
e.	 	Barnet mitt lærer noe av aktivitetene
f.	 	De voksne snakker godt norsk
g.	 	Det er sammenheng mellom det barna lærer på skolen og aktivitetene på SFO/AKS
h.	 	Tilbudet passer for alle barna ved skolen
i.	 	Helt enig
ii.	 	Litt enig
iii.	 	Verken enig eller uenig
iv.	 	Litt uenig
v.	 	Helt uenig
vi.	 	Vet ikke

25.	 	Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om	 	måten barn og foreldre blir møtt på
ved SFO/AKS?
a.	 	Det er mange nok voksne i forhold til antall barn
b.	 	Barna får god omsorg
c.	 	Barna blir møtt med respekt
d.	 	Foreldre blir møtt med 	respekt
e.	 	Foreldre får nok informasjon om det som skjer på SFO/AKS
f.	 	Foreldre blir tatt på alvor dersom de ikke er fornøyde
i.	 	Helt enig
ii.	 	Litt enig
iii.	 	Verken enig eller uenig
iv.	 	Litt uenig

Forsi	ktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

63
 	Vista Analyse
v.	 	Helt uenig
vi.	 	Vet ikke

26.	 	Hva bør SFO/AKS bli bedre på?
Hvor enig eller uenig er d	u i følgende påstand om SFO/AKS?
Alt i alt er jeg/vi fornøyde med SFO/AKS?
i.	 	Helt enig
ii.	 	Litt enig
iii.	 	Verken enig eller uenig
iv.	 	Litt uenig
v.	 	Helt uenig
vi.	 	Vet ikke

27.	 	Betaler du fullpris på SFO/AKS?
a.	 	Ja
b.	 	Nei

28.	 	Ville du benyttet deg av AKS/SFO dersom du måtte 	betale fullpris?
Til slutt vil vi be deg om å svare på noen spørsmål om deg og familien din.
29.	 	Er du mor eller far til barnet?
a.	 	Mor
b.	 	Far
c.	 	Annen omsorgsperson

30.	 	Hva er din høyeste fullførte skolegang?
a.	 	Ikke fullført grunnskole
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig 	grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)
d.	 	Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning
e.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet
f.	 	Universitets	-	/h	ø	gskol	eutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet

31.	 	Hva er din hovedkilde til livsopphold?
a.	 	Inntektsgivende arbeid, heltid
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende
d.	 	Alderspensjonist
e.	 	For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd
f.	 	Annen type trygd
g.	 	Elev, 	student
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet
i.	 	Annet
32.	 	Hva er mors høyeste fullførte skolegang?

Forsiktig på vei mot bedre in	tegrering og sosial utjevning

64
 	Vista Analyse
a.	 	Ikke fullført grunnskole
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)
d.	 	Fagutdanning/yrk	esutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning
e.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet
f.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet

33.	 	Hva er fars høyeste fullførte skolegang?
a.	 	Ikke fullført grunnskole
b.	 	Grunnskole (10	-	å	rig grunnskole, 7	-	å	rig folkeskole eller lignende)
c.	 	Videreg	å	ende utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet)
d.	 	Fagutdanning/yrkesutdanning/fagbrev/videreg	å	ende yrkesfaglig utdanning
e.	 	Universitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med inntil 4 	å	rs varighet
f.	 	U	niversitets	-	/h	ø	gskoleutdanning med mer enn 4 	å	rs varighet

34.	 	Hva er mors hovedkilde til livsopphold?
a.	 	Inntektsgivende arbeid, heltid
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende
d.	 	Alderspensjonist
e.	 	For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd
f.	 	Annen type tr	ygd
g.	 	Elev, student
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet
i.	 	Annet

35.	 	Hva er fars hovedkilde til livsopphold?
a.	 	Inntektsgivende arbeid, heltid
b.	 	Inntektsgivende arbeid, deltid
c.	 	Selvstendig n	æ	ringsdrivende
d.	 	Alderspensjonist
e.	 	For tiden 	arbeidsledig/arbeidstrygd
f.	 	Annen type trygd
g.	 	Elev, student
h.	 	Hjemmev	æ	rende/husarbeid i hjemmet
i.	 	Annet

36.	 	Hva vil du anslå at husstandens samlede brutto inntekt var i 2016? Det vil si all samlet
inntekt i husstanden før skatten er trukket fra.
a.	 	Inntil 231 440 kr
b.	 	2	31 441 	–	 	417.000 kr
c.	 	417.001 	-	 	600.000 kr
d.	 	600.001 	-	 	800.000 kr
e.	 	800.001 	–	 	1.000.000 kr

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utje	vning

65
 	Vista Analyse
f.	 	1.000.001 	–	 	1.200.000 kr
g.	 	1.200.001 	–	 	1.400.000 kr
h.	 	1.400.001 	–	 	1.600.000 kr
i.	 	Mer enn 1.600.000 kr
j.	 	Ønsker ikke å oppgi
k.	 	Vet ikke

37.	 	Hvor mange bor det i husstanden din? 	Skriv inn et tall (ikke bokstaver).

38.	 	Hvor mange barn under 18 år bor i husstanden? Skriv inn et tall (ikke bokstaver).

39.	 	Er det vanligvis noen hjemme hos dere som kan passe på barnet/barna etter skoletid? Velg
ett eller flere av alternativene under.
a.	 	Ja, mor	 	er vanligvis hjemme
b.	 	Ja, far er vanligvis hjemme
c.	 	Ja, eldre søsken er vanligvis hjemme
d.	 	Ja, andre familiemedlemmer er vanligvis hjemme
e.	 	Ja, andre, vennligst noter______
f.	 	Nei

40.	 	Dersom du har innvandret til Norge, ber vi deg oppgi hvilket land du har innvandret f	ra.
Velg fra listen her:

41.	 	Hvor mange år har du bodd i Norge? Skriv inn et tall (ikke bokstaver).

42.	 	Hvilket språk snakker dere mest hjemme?
a.	 	Engelsk
b.	 	Tyrkisk
c.	 	Kurmanji
d.	 	Sorani
e.	 	Polsk
f.	 	Arabisk
g.	 	Urdu
h.	 	Dari
i.	 	Pashto
j.	 	Somali
k.	 	Albansk
l.	 	Serbisk
m.	 	Litauisk
n.	 	Russisk
o.	 	Amharisk
p.	 	Annet, vennligst spesifiser: ________

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

66
 	Vista Analyse
B	 	Vedlegg: Tiltaksskoler og
kontroll	skoler

Måling	 	Tiltaksskoler	 	Kontrollskoler
 	Skole	 	Trinn	 	Skole	 	Trinn
Nullpunktmåling første helårsevaluering
(april 2017)	 	Fjell	 	1.	 	Fjell	 	2.	-	4.
 	Brandengen	 	1.	 	Brandengen	 	2.	-	4.
 	 	 	Åssiden 	 	1.	-	4.
 	 	 	Aronsløkka	 	1.	-	4.

Øren	 	1.	-	4.
 	 	 	Bragernes	 	1.	-	4.
 	 	 	Gulskogen	 	1.	-	4.
 	 	 	Rødskog	 	1.	-	4.

Konnerud	 	1.	-	4.
 	 	 	Vestbygda	 	1.	-	4.
 	 	 	Hallermoen	 	1.	-	4.

Danvik	 	1.	-	4.
 	 	 	Åskollen	 	1.	-	4.
 	 	 	Skoger	 	1.	-	4.
 	 	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.
Andre helårsevaluering (april 2018)	 	Fjell	 	1.	-	4.	 	Åssiden 	 	1.	-	4.
 	Brandengen	 	1.	-	4.	 	Aronsløkka	 	1.	-	4.
 	 	 	Øren	 	1.	-	4.

Bragernes	 	1.	-	4.
 	 	 	Gulskogen	 	1.	-	4.
 	 	 	Rødskog	 	1.	-	4.
 	 	 	Konnerud	 	1.	-	4.

Vestbygda	 	1.	-	4.
 	 	 	Hallermoen	 	1.	-	4.
 	 	 	Danvik	 	1.	-	4.
 	 	 	Åskollen	 	1.	-	4.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

67
 	Vista Analyse
 	 	 	Skoger	 	1.	-	4.
 	 	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.
Tredje helårsevaluering (april 2019)	 	Fjell	 	1.	-	4.	 	Konnerud	 	1.	-	4.
 	Brandengen	 	1.	-	4.	 	Vestbygda	 	1.	-	4.
 	Åssiden 	 	1.	-	4.	 	Hallermoen	 	1.	-	4.
 	Aronsløkka	 	1.	-	4.	 	Danvik	 	1.	-	4.
 	Øren	 	1.	-	4.	 	Åskollen	 	1.	-	4.
 	Bragernes	 	1.	-	4.	 	Skoger	 	1.	-	4.
 	Gulskogen	 	1.	-	4.	 	Frydenhaug	 	1.	-	4.
 	Rødskog	 	1.	-	4.
Sluttevaluering (april 2020)	 	Fjell	 	1.	-	4.
 	Brandengen	 	1.	-	4.

Åssiden 	 	1.	-	4.
 	Aronsløkka	 	1.	-	4.
 	Øren	 	1.	-	4.
 	Bragernes	 	1.	-	4.

Gulskogen	 	1.	-	4.
 	Rødskog	 	1.	-	4.
 	Konnerud	 	1.	-	4.
 	Vestbygda	 	1.	-	4.

Hallermoen	 	1.	-	4.
 	Danvik	 	1.	-	4.
 	Åskollen	 	1.	-	4.

Skoger	 	1.	-	4.
 	Frydenhaug	 	1.	-	4.

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

68
 	Vista Analyse
C	 	Svarprosent 	og 	frafallsanalyse
Svarprosent. Antall som har fullført undersøkelsen av antall mulige:
skole	 	Fullført	 	Antall mulige	 	Svarprosent
Aronsløkka	 	98	 	222	 	44.1 %
Bragernes	 	99	 	182	 	54.4 %
Brandengen	 	144	 	314	 	45.9 %
Danvik	 	94	 	206	 	45.6 %
Fjell	 	83	 	229	 	36.2 %
Gulskogen	 	96	 	194	 	49.5 %
Hallermoen	 	103	 	238	 	43.3 %
Konnerud	 	114	 	252	 	45.2 %
Rødskog	 	50	 	116	 	43.1 %
Skoger	 	47	 	91	 	51.6 %
Vestbygda	 	56	 	135	 	41.5 %
Øren	 	145	 	307	 	47.2 %
Åskollen	 	135	 	274	 	49.3 %
Åssiden	 	107	 	192	 	55.7 %
TOTAL	 	1371	 	2952	 	46.4 %

Frafallsanalyse	:
skole	 	Frafall	 	Ikke frafalt	 	Frafallsrate
Aronsløkka	 	13	 	222	 	5.9 %
Bragernes	 	8	 	182	 	4.4 %
Brandengen	 	8	 	314	 	2.5 %
Danvik	 	3	 	206	 	1.5 %
Fjell	 	6	 	229	 	2.6 %
Gulskogen	 	10	 	194	 	5.2 %
Hallermoen	 	8	 	238	 	3.4 %
Konnerud	 	9	 	252	 	3.6 %
Rødskog	 	6	 	116	 	5.2 %
Skoger	 	4	 	91	 	4.4 %
Vestbygda	 	2	 	135	 	1.5 %
Øren	 	8	 	307	 	2.6 %
Åskollen	 	6	 	274	 	2.2 %
Åssiden	 	18	 	192	 	9.4 %

Årsak til frafall:

Ugyldig mail: 102

Avmeldt: 7

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

69
 	Vista Analyse

Forsiktig på vei mot bedre integrering og sosial utjevning

70
 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
www.	vista	-	analyse.no