Virkemidler for klimavennlig teknologiutvikling. Samfunnsøkonomisk forskning i Forskningsrådets RENERGI-program

Report 2012/21

Haakon Vennemo

Virkemidler for klimavennlig teknologiutvikling. Samfunnsøkonomisk forskning i Forskningsrådets RENERGI-program

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2012
Report Number	21
Author(s)	Haakon Vennemo
Download	file_download (840.5 kB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2012/21	 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
Haakon Vennemo	 
 	
Virkemidler for klimavennlig 
teknologiutvikling 	 	
Samfunnsøkonomisk forskning i Forsk	-	
ningsrådets RENERGI	-program

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse 	AS	 	Rapport	nummer 	2012	/21	 	 	
Rapporttittel 	 	Virkemidler for klimavennlig 
teknologiutvikling	 	– 	Samfunns	økonomisk 	
forskning i Forskningsrådets RENERGI	-	
program	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-070	-2 	 	
Forfatter	 	Haakon 	Vennemo	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 25. mai 2012	 	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Annegrete Bruvoll	 	 	
Oppdragsgiver	 	Norges forskningsråd	 	 	
Tilgjengelighet	 	pdf	 	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	 	
Nøkkelord	 	Endogen 	teknologi, RENERGI

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord	 	
Dette er en såkalt synteserapport skrevet på oppdrag av Forskningsrådets 
Renergiprogram. Formålet med synteserapportene er å sammenstille forskning initiert 
av Renergi for slik å gi et samlet bilde av denne forskningens bidrag t	il 	
kunnskapsutviklingen på et område. En stor takk 	rettes 	til Brita Bye, Rolf Golombek	, 	
Knut Einar Rosendahl	 og Grete Håkonsen Coldevin 	som har lest gjennom rapporten og 	
kommet med gode råd. Annegrete Bruvoll har kvalitetssikret rapporten på vegne av 
Vista	 Analyse. 	 	
 
25 mai 2012	 	
Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	sfortegnelse	 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 4 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 7 	
2. 	Bakom lærekurven	 ................................	................................	................................	................................	 9 	
3. 	Klimavi	rkemidler og Produktivitet	 ................................	................................	..............................	 10	 	
4. 	FoU	-virkemidler og klima	 ................................	................................	................................	................	 12	 	
5. 	Klimaavtaler	 ................................	................................	................................	................................	..........	 15	 	
6. 	Konklusjon	 ................................	................................	................................	................................	.............	 17	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 18	 	
Vedlegg 1 	- Samfunnsøkonomiske prosjekter i Renergi om økonomiske virkemidler og 	
teknologi	 ................................	................................	................................	................................	..........................	 19	 	
Vedl	egg 2 	- Artikler om økonomiske virkemidler og teknologi støttet av Renergi	 ............	 20	 	
Vedlegg 3 	- Fullstendig liste over siteringer	 ................................	................................	......................	 23	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 1.1	 	De mest siterte artiklene på feltet i Renergi	 ................................	.............................	 8 	
 
Figurer: 	 	
Figur 1	 	Tidslinje for forskning om endogen teknologiutvikling	 ................................	................	 4 	
 
Bokser: 	 	
Boks 1	 	Virkemidler for FOU i leverandørindustri og eksportrettet industri	 .......................	 6 	
Boks 2	 	En NOU preget av Renergi	 ................................	................................	................................	........	 7

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
Sammendrag	 	
Ved inngangen t	il dette årtusenet var forskning om økonomiske virkemidlers styrker og 	
svakheter for ressursallokeringen kommet langt. 	Kvoter, avgifter, grønne sertifikater, 	
avtaler og andre virkemidler sine virkninger innenfor rammen av det vi forenklet kan 
kalle den nyk	lassiske modellen var godt studert. Selvsagt stod det igjen hvite flekker her 	
og der, men i hovedsak var kartet som beskriver 	virkemidler i d	en nyklassiske modellen, 	
ferdig fargelagt.	 	
Men det ligger i forskningens natur at når kartet er ferdig, er det på 	sett og vis	 dødt. Man 	
legger det til side for å begynne på et som er nytt og bedre. I den nyklassiske modellen 
har konsumentene konstante preferanser over goder, og produsentene har konstante 
produksjonsmuligheter over innsatsfaktorer. Det siste tiåret har 	forskerne har satt kryss 	
over disse forutsetningene. Preferansene er ikke lenger konstante over goder, og 
produksjonsmulighetene er ikke lenger konstante over innsatsfaktorer. Dermed har det 
åpnet seg nye landskap og ny	e kart med store hvite flater som ka	n fargelegges. Den 	
samfunnsøkonomiske forskningen i Renergi bidrar til å 	fylle disse kartene	. 	
Den historien vi ønsker å fortelle her, gjelder forskning i Renergi om økonomiske 
virkemidlers betydning for produksjonsmulighetene 	i forhold til 	innsatsfaktore	ne	, eller 	
det 	vi vanligvis kaller 	endogen teknologi. 	Forskningen i Renergi om 	endogen 	teknologi 	
har forløpere tilbake til tre artikler på 1980	-tallet (figur 1). Disse artiklene, hvorav to var 	
skrevet av en forsker 	med fersk	 PhD	 (Romer, 1986, 1990) og én var skrevet av en 	
Nobelprisvinner (Lucas, 1988), presenterte enkle og elegante modeller for 	endogen 	
teknologi og endogen økonomisk vekst drevet av forskning og utvikling. 	Like viktig, 	
artiklene slo fast at forskning og utvikling 	gir opphav til positive eksterne virkninger 	– 	
virkninger som kommer samfunnet til gode, men som den som betaler for forskningen 
ikke får glede av. Det betyr at offentlige virkemidler må 	brukes for å sikre at 	forskning 	
og utvikling får det omfanget som tren	gs for å 	skape tilstrekkelig (økonomer sier 	
’optimal’) 	økonomisk utvikling og vekst. 	 	
Figur 	1 	Tidslinje for forskning om endogen teknologiutvikling	 	
 	
Artiklene til Romer og Lucas slo inn i økonomifaget med et brak. Med ett hadde man	 	
modeller til å sette ord på noe alle egentlig visste, nemlig at teknologisk utvikling 
påvirkes av offentlige virkemidler	. Mange følte det frigjørende og inspirerende. 	Utover 	
1990	-tallet kom en flom av arbeider som bygget ut de første modellene i ulike ret	ninger. 	
Blant annet ble det forsket på samspillet mellom generelle teknologier med mange 
anvendelser på den ene side, og anvendte teknologier for spesifikke forhold på den 	
80	-tallet	 	
•Grunnleggende 
teori for endogen 
vekst og eksterne 
virkninger av 
teknologiutvikling	 	
90	-tallet	 	
•Utdyping og 
presisert teori	 	
•Virkemidlenes 
rolle	 	
•Empiriske arbeider	 	
00	-tallet	 	
•Virkemidler på 
anvendte felt, 
f.eks. energi og 
miljøøkonomi

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
annen side (Bresnahan og Trajtenberg, 1995). De anvendte teknologiene bygger ofte på	 	
de generelle, slik at man har en verdikjede innad i teknologiutviklingen	 og 	
innovasjonsprosessen. D	ette er det nyttig å ha 	med seg	 når virkemidler utformes. Det 	
kom dessuten empiriske arbeider som prøvde å tallfeste hvor stor avkastning forskning 
og utvik	ling gir for den enkelte og for samfunnet. De viste til dels kjempemessige 	
eksterne virkninger og kjempemessig samfunnsøkonomisk avkastning (Griliches, 1992). 
Slike resultater gjorde forskning på samspillet mellom virkemidler og teknologiutvikling 
til e	t e	nda viktigere felt. Etter år	tusenskiftet har forskningen bredt seg ut fra sin 	
aggregerte og makroorienterte kjerne til ulike spesialfelter, blant annet til energi	- og 	
miljøøkonomien. Og dermed er vi kommet fram til Renergi.	 	
Kjerneinnsikten i forskningen innen Renergi og det internasjonale miljøet den er en del 
av, er at 	vi 	på miljø	- og energifeltet har 	å gjøre med to eksterne virkninger: For det første 	
er det slik at frembringelsen av et produkt 	forringer miljøet	. Det	te gir o	pphav til den 	
tradisjonelle	, negative	 eksterne virkningen på feltet.	 Den som frembringer produktet, 	
legger jo bare vekt på inntekten, ikke minusposten 	for miljøet	. I Renergi er man særlig 	
opptatt av miljø i form av klima. 	For det andre er det slik at derso	m man forsker 	og 	
utvikler 	en ny miljøteknologi, er det flere enn den som frembringer 	eller kjøper 	
teknologien som har nytte av det	. Metodikken og grunnlagsarbeidet kan være viktig for 	
andre forskere og utviklere. 	Det gir opphav til den nye, eller i hvert f	all nymodellerte 	
eksterne virkningen på feltet knyttet til miljø	- og energiforskning.	 	
Med to eksterne virkninger er det ønskelig med to virkemidler: En avgift, kvote eller 
annen regulering for å redusere de 	klima	forurensende bedriftenes 	marginal	nytte 	ned	 til 	
samfunnets nivå; og et tilskudd for å øke de forskningsproduserende 	institusjonenes	 	
marginal	nytte 	opp	 til samfunnets nivå. Men hva hvis man bare har ett av disse 	
virkemidlene fritt tilgjengelig? Veldig mye av forskningen i Renergi på området drøfter 
hvo	rdan ett virkemiddel kan brukes til å oppnå målsettinger om klima på den ene side, 	
og målsettinger om forskning og utvikling på den annen side. 	 	
For eksempel er det i offentlig debatt ikke uvanlig å høre det synspunkt at Norge og 
andre rike land bør regule	re 	CO	2 strengere enn ellers, fordi streng regulering av 	CO	2 	
utløser innovasjoner og teknologiutvikling alle land etterhvert kan nyte godt av. 
Premisset i dette argumentet er at klimapolitikken kan settes fritt, mens FoU	-støtten er 	
det den er. (Hvis ikke burde det 	vært FoU	-støtten man brukte til å utløse flere 	
innovasjoner.) Forskningen bekrefter at d	ersom bare klimavirkemidlet er tilgjengelig, 	
bør CO	2-reguleringen	 være 	strengere	 enn 	et 	klimamål	 alene 	tilsier	. En streng regulering 	
av 	CO2 tilsier høy pris på 	CO	2, og dette vil stimulere 	FoU i klimavennlige teknologier	. Slik 	
FoU er gunstig med tanke på de positive eksterne virkningene	 (Rosendahl, 2004; 	
Gerlagh, Kverndokk og Rosendahl, 2009	; Greaker og Pade, 2009; Golombek, Greaker og 	
Hoel	, 2010	). En høy pris på CO	2 	vil også stimulere konkurransen blant 	
underleverandører, 	som kan gi lavere priser på deler og innsatsvarer	 (Boks 	1). 	
For å stimulere tekn	ologiutvikling bør en også se på FoU	-virkemidlene. Forskningen 	
spisser situasjonen ved å studere et tilfelle der det 	bare	 er 	FoU	-virkemidle	ne	 som er fritt 	
tilgjengelig	. Situasjonen er nå med andre ord den motsatte av i forrige avsnitt. En 	
konklusjon fra ar	beidene er	 at FoU i klimavennlige teknologier bør stimuleres mer desto 	
viktigere det er å redusere klimagassutslipp (Heggedal og Jacobsen, 2011; Bye og 
Jacobsen, 2011)	 og den bør stimuleres mer desto dårligere klimapolitikken makter å 	
gjenspeile dette (Gol	ombek og Hoel, 2011)	. Dessuten	 finner man at det er viktig å trappe

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
ned støtten til klimavennlige teknologier i takt med at teknologiene blir modne og de 
eksterne virkningene slipper taket (Kverndokk og Rosendahl, 2007; Kverndokk, 
Rosendahl og Rutherford, 	2004). Hvis man ikke gjør det, kan man få innelåsingseffekter i 	
halvgod teknologi. 	Videre	 finnes det argumenter for 	at FoU i klimavennlige teknologier 	
under ellers like forhold 	ikke 	bør støttes mer enn generell FoU (Bye og Jacobsen, 2011). 	
Argumentet	 er at FoU i klimavennlige teknologier kan gi smalere positive eksterne 	
virkninger siden den 	i første rekke er relevant for innovatører i 	energimarkedene. 	 	
Boks 	1 	Virkemidler for FOU i 	leverandørindustri	 og eksportrettet industri 	 	
Gr	eaker og Sagen (2008) argumenterer for at dynamikken i leverandørindustrien ofte er 	
den viktigste forklaringsfaktoren bak en teknologis lærekurve. En hel del forskning i 
Renergi har rettet seg mot leverandørindustrien. 	Greaker (2006) og 	Greaker og 	
Rosendah	l (2008) er opptatt av 	hvorvidt	 en streng klimapolitikk er gunstig for 	
leverandørindustrien	 til ny energiteknologi og spesielt om 	stram 	klimapolitikk fremmer 	
eksport	 fra slik industri	. De finner at 	stram	 klimapolitikk gir en mer produktiv 	
leverandørindustr	i, men at virkningene av klimapolitikk ikke kan skjermes til norske 	
leverandører. I og med at leverandørindustrien lever i internasjonal konkurranse, er det 
grunn til å vente 	økt produktivitet 	både 	blant 	hjemmebasert og utenlandsbaserte 	
leverandører	. Golom	bek og Hoel (2004) peker på at hvis man tar økt produktivitet blant 	
leverandørene med i bildet, kan såkalt karbonlekkasje være et mindre problem enn man 
ellers ville trodd. 	 	
Flere forskningsarbeider i Renergi har sett nærmere på koblingen mellom FOU og 
eks	portindustri mer generelt. Koblingen er kjent fra vekstøkonomiene i Asia, der 	
erfaring tilsier at en stor eksportindustri skjerper den innenlandske produktiviteten. 
Veien er da ikke lang til å støtte eksportindustrien som et tillegg	- eller alternativ til å	 	
støtte FOU. I Europa er ikke dette aktuelt pga EØS, men i andre land og situasjoner kan 
det være aktuelt. Det finnes dessuten mange eksempler på skjult eksportstøtte. Bye, 
Fæhn og Grünfeld (2011) viser at dersom handel øker effekten av egen FOU, kan 
ekspo	rtstøtte være et vel så gunstig virkemiddel som FoU	-støtte. Bye, Fæhn og Heggedal 	
(2009) slår fast at når markedet for høyteknologiske produkter i et lite land er 
begrenset, vil effekten av støtte til FoU i private bedrifter være vesentlig større dersom 
pr	odusentene har tilgang til et verdensmarked. Dette arbeidet gir med andre ord et 	
argument for å støtte eksportindustriens FoU. 	Samlet sett	 og når en tar hensyn til EØS	 	
blir konklusjonen på arbeidene nevnt i denne boksen at verken streng klimapolitikk 
eller	 støtte 	til eksportindustri er aktuelle	 virkemidler for å fremme en levedyktig, 	
eksportrettet leverandørindustri. Det er FOU	-virkemidlet som bør brukes.	 	
Kommende internasjonale klimaavtaler bør også ta hensyn til samspillet mellom 
tradisjonell utslippsbegr	ensning og FoU. Kyotoavtalen med de fleksible mekanismene 	
legger vekt på kostnadseffektiv utslippsbegrensning og så langt som mulig én pris på 
CO	2. Det viser seg at en slik avtale gir for lav stimulans til FoU og 	er 	dermed ikke optimal 	
uten en teknologiavt	ale i tillegg (Golombek og Hoel, 2005). Med forskjeller i eksterne 	
virkninger av FoU mellom land er det ikke klart at én pris på CO	2 er det beste (Golombek 	
og Hoel, 2008). På den annen side, en teknologiavtale uten tradisjonell 
utslippsbegrensningsavtale v	ed siden av, fører enten til mer FoU enn det som er 	
optimalt, eller til for høye utslipp (Golombek og Hoel, 2011). 	Litteraturen	 om 	
internasjonale avtaler er også opptatt av om slike avtaler er selvregulerende. 
Teknologiavtaler kan være selvregulerende ders	om 	resultatet	 av landenes innsats er

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
større enn summen av hva de kunne 	oppnådd	 alene (Hoel og de Zeeuw, 2010). 	I tillegg 	
må de deltagende landene klare å holde resultatene for seg selv gjennom patenter og 
liknende.	 	
Boks 	2 	En NOU preg	et av Renergi	 	
I 2009 forelå utredningen 	Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk	 med undertittelen 	
Hvordan bærekraft og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser. 
Utvalget ble ledet av den nåværende sentralbanksjefen. Et av punktene i u	tvalgets 	
mandat var «	Hvilke hindringer eksisterer for en effektiv innføring av ny og mer 	
bærekraftig og miljøvennlig teknologi? Hvordan kan myndighetene ta h	ensyn til 	
eventuelle slike hind	ringer i sine beslutninger?	» 	Virkemidler for teknologi	innføring	 er 	
ikke det samme som virkemidler for teknologi	utvikling	, men Renergis forskning om 	
endogen teknologiutvikling er likevel et sentral premiss for utvalget. Rapportens 
kapittel 10 er viet Virkemidler knyttet til teknologiutvikling, og er sterkt preget av 
sa	mfunnsøkonomisk forskning utført for 	Renergi. Vedlegg 2 til utredningen er skrevet 	
med støtte fra Renergi, og «	redegjør for optimal virkemiddelbruk for å stimulere til 	
teknologiutvikling på klima	- og energiområdet, i hvilken grad vurderingen av 	
virkemiddel	bruken vil være en annen for dette feltet enn for teknologiutvikling generelt, 	
og hvilken betydning samspill med andre klimapol	itiske virkemidler vil ha.» 	Utvalget 	
tilrår blant annet at klimarelatert FOU bør støttes via forskningsbudsjettene og ikke 	via 	
en	 særlig høy nasjonal skyggepris på 	CO	2, men lave globale priser på 	CO	2 er et argument 	
for høyere satsing på FOU. Utvalget anbefaler å prioritere teknologiløsninger som kan gi 
store globale utslippsreduksjoner, ikke bare nasjonale. 	 	
 Gjennom sine bidrag	 til å forstå hvordan teknologiutvikling formes av virkemidler som 	
CO	2-avgift, FoU	-virkemidler og internasjonale avtaler har forskningen i Renergi 	
medvirket til 	å fargelegge det kartet som handler om konsekvensene 	av 	å innføre 	
endogen teknologi i økonomisk	e modeller. Dette er et kart som etter hvert skal overlates 	
politikere og beslutningstakere slik at de 	har bedre grunnlag for å vurdere samspill og 	
avveining mellom klimavirkemidler og FoU	-virkemidler	 	(Boks 	2). Kommende 	
forskningsprogrammer på energi	- og miljøområdet, Renergi sine arvtagere, vil være 	
blant dem som nyter godt av dette. 	 	
1.	 Innledning	 	
 
Teknologiutvikling har stått og står sentralt for Renergi. Det passet de	rfor godt med 	
programmets tema da sentrale samfunnsøkonomiske miljøer alt fra første utlysning 
foreslo prosjekter om samspillet mellom ”økonomi” og ”teknologi”. Her kan nevnes 
Bruvolls prosjekt om vekst, miljø og teknologisk framgang 	og 	Kverndokk	s prosjekt	 om 	
klimaavtaler og teknologisk utvikling	. Fra de senere årene har vi for eksempel Greakers 	
prosjekt om 	subsidiering av FoU og karbonreduksjon i åpne økonomier	; Golombeks 	
prosjekt om 	internasjonale klimaavtaler 	post Kyoto 	og teknologisk innovasjon; 	og Byes 	
prosjekt om 	spredning av klimateknologier. Se liste i Vedlegg 1 over de 	åtte	 aktuelle 	
prosjektene. 	Til sammen vil vi tro det ligger forskning for 	30	-40	 millioner kroner i 	
prosjektene	 – ikke så mye i forhold til Renergi sitt totale budsjett, men meg	et viktig for 	
de beslutningstakere som skal styre etter kartene forskerne lager. Sentrale resultater fra

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
denne forskningen 	er allerede brukt 	for eksempel i offentlige utredninger, Bye m.fl. 	
(2009). De viktigste institusjonene på feltet har vært Frischsente	ret og SSB.	1 	
Gjennomgangen som følger her, 	omfatter altså samfunnsøkonomisk forskning om 	
forholdet mellom økonomi og teknologi. Gjennomgangen 	begrenser seg til utgivelser i 	
engelskspråklige fagfellevurderte tidsskrifter. Noen arbeider av høy kvalitet kan d	ermed 	
ha falt utenom	 (og noen dårlige sluppet gjennom)	, men vi legger til grunn at publisering 	
i et engelskspråklig tidsskrift med fagfellebedømming 	er en relativt god indikator på 	
kvalitet. 	Verken institusjonene eller Renergi har en presis oversikt over h	vilke artikler 	
som er skrevet med støtte fra Renergi og hvilke som har fått støtte fra annet hold. 
Institusjonene rapporterer riktignok inn til Renergi, men rapporteringen skjer mens 
mange artikler fortsatt er på Working paper stadiet. De kan ikke alltid s	pores videre, for 	
eksempel fordi de skifter navn eller fordi de aldri kommer så langt som til publisering. 
De artiklene som ligger til grunn for denne rapporten er kjennetegnet ved at de tematisk 
og tidsmessig passer med forskningsprosjekter 	om endogen tek	nologi 	fra 	
vedkommende institusjon. I praksis har jeg inkludert artikler fra SSB, Frischsenteret og 
Universitetet i Oslo (Økonomisk institutt). 	Publikasjoner fra Cicero (	Hovi, 	Kalbekken	, 	
Westskog	), IFE (Finden)	 og NTNU (Ryghaug, Holtan Sørensen) er gjennom	gått på 	
overskriftsnivå, uten at jeg fant noen som var relevant for rapportens tema.	 	
Jeg har funnet 2	5 relevante artikler. For å få et inntrykk av hvilken betydning artiklene 	
har hatt, kan en se på hvor mange som har sitert hver artikkel (	Tabell 	1.1 og Vedlegg 3). 	
Hele 16 av artiklene er sitert mer enn 10 ganger. To artikler er sitert mer enn 50 ganger. 
Som vanlig er det tendens til at eldre artikler er 	mest sitert.	 	
Tabell 	1.1 	De mest siterte artiklene på feltet i Renergi	 	
Forfatter, årstall	 	Tittel	 	Antall siteringer	 	
Rosendahl (2004)	 	Cost	-effective environmental policy: Implications 	
of induced technological 	change	 	
63	 	
Golombek og Hoel (2004)	 	Unilateral emission reductions and cross	-country 	
technology spillovers	 	
52	 	
Kverndokk, Rosendal og 
Rutherford (2004)	 	
Climate policies and induced technological 
change: Which to choose, the carrot or the stick?	 	
48	 	
Kverndokk og Rosendahl 
(2007)	 	
Climate policies and learning by doing: Impacts 
and timing of technology subsidies	 	
36	 	
Gerlagh, Kverndokk og 
Rosendahl (2009)	 	
Optimal timing of climate change policy: 
Interaction between carbon taxes and innovation 
externalities	 	
34	 	
 	 	 	
 
 
1 Dette er de eneste institusjonene med prosjektlederansvar i følge listen i vedlegg, men det kan være 
andre institusjoner inne som underleverandører.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
Greaker	 (2006)	 	Spillovers in the development of new pollution 
abatement technology: A new look at the Porter 
hypothesis	 	
34	 	
Kilde: Google Scholar per 7. 	April 2012	 	
Innholdsmessig kan artiklene deles i tre	 grupper	. Gruppe nummer 	èn undersø	ker 	
betydningen av FoU	-eksternaliteter for klimapolitikken. Forutsetningen i disse artiklene 	
er at FoU	-støtten ikke kan settes fritt, og klimapolitikken brukes for å utløse 	
innovasjoner og teknologiforbedring i klimagunstig retning. Gruppe nummer to 
unders	øker betydningen av klimaeksternaliteter for FoU	-politikken. Forutsetningen i 	
flere av disse artiklene er at 	CO	2-prisen ikke kan settes fritt. Spørsmålet er hvilke følger 	
det får for FoU	-politikken. Artiklene i gruppe en og gruppe to fokuserer i hovedsak p	å 	
nasjonale virkemidler. I gruppe nummer tre løftes problemstillingene opp på 
internasjonalt nivå og en ser på avtaler mellom land. Kyotoavtalen er som kjent en 
avtale om utslippsreduksjoner og tilsvarer situasjonen der man bare har 
klimavirkemidlet tilgje	ngelig. Spørsmålet i artiklene i gruppe tre er hvilke følger det får 	
for en avtale om utslippsreduksjoner at man tar FoU	-eksternalitetene innover seg. I 	
andre artikler i gruppe tre utforskes egenskapene ved en teknologiavtale, som tilsvarer 
den motsatte yt	terligheten. Litteraturen viser også at den beste løsningen er å 	
kombinere utslippsbegrensning og FoU	-stimulans. Det gjelder enten man ser på 	
nasjonal	e eller internasjonal	e virkemidler og avtaler. 	 	
Jeg gir et resymé av viktige artikler som er utgitt i Rene	rgi, og vil også prøve å trekke 	
forbindelseslinjer mellom dem. Det er hensiktsmessig å dele inn notatet på samme måte 
som litteraturen kan deles inn. Først vil jeg imidlertid gi et innblikk i hvordan 
samfunnsøkonomien tenker om innovasjonsprosessen, og rel	atere det til den for mange 	
velkjente lærekurven. Det gir en bakgrunn for å forstå diskusjonen om virkemidler som 
følger etterpå. 	 	
2.	 Bakom lærekurven 	 	
 
Jeg starter altså med et begrep som mange ingeniører kjenner og som er sentralt for 
Renergi, nemlig 	lærekurve	n. Lærekurven til en teknologi er en empirisk sammenheng 	
mellom enhetskostnad og installert kapasitet (eller en annen indikator for omfang). 
Lærekurven postulerer at en dobling av installert kapasitet gir en bestemt reduksjon i 
enhetskostnad. 	Reduksjonen kan variere mellom teknologier, men for en og samme 	
teknologi er den konstant over en rimelig tidshorisont. For en og samme teknologi 
gjelder altså samme prosentvise reduksjon i kostnad dersom kapasiteten dobles, og 
dobles igjen osv.	 	
Lærekurven	 kan kritiseres for å være mekanistisk og mangle adferdsbegrunnelse. I det 	
minste er det behov for å forstå den bedre. Et viktig bidrag i så måte er Greaker og Sagen 
(2008). 	Greaker og Sagen peker 	på fem mulige årsaker til at kostnader faller med 	
installer	t kapasitet: F	or det første kan teknologibrukeren (for eksempel e	t kraftselskap 	
som bruker en vindmølle til å produsere vindkraft)	 over tid organisere arbeidsprosesser 	
og rutiner på en mer effektiv måte. 	Han kan også hente inspirasjon fra andre. 	Dette 	
kall	es ”learning	-by	-doing”	 eller på norsk prøving og feiling	. For det andre kan

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
leverandøren av tekn	ologi (for eksempel en 	leverandør	 av vindmøller	) komme opp med 	
bedre løsninger. 	Det kalles gjerne prosessinnovasjon. I likhet med prøving og feiling kan 	
prosess	innovasjoner bygge på egne og andres erfaringer. 	For det tredje 	kan	 både 	
teknologileverandør og teknologibruker 	dra nytte av utenforliggende	 innovasjoner i 	
generelle teknologier med mange anvendelser, 	for eksempel IKT. 	Her er vi inne på skillet 	
mellom anve	ndte og generelle teknologier som ble nevnt i innledningen (	Bresnahan og 	
Trajtenberg, 1995	). 	For det fjerde s	ynker som regel 	enhetskostnade	ne når 	
produksjonsskalaen øker. Dette kalles stordriftsfordel. 	De store vindkraftleverandørene 	
er for eksempel i gang	 	med å øke turbinkapasiteten til 3 og 5 MW	, og 	
kostnadsreduksjoner forventes. 	For det femte fører økninger i installert kapasitet til at 	
markedet for underleverandører øker, for eksempel 	leverandører av 	deler til 	
vindkraftanlegg. 	En større etterspørsel ett	er 	underleverandøre	nes produkter ka	n, fordi 	
produksjonskapasiteten er begrenset,	 på kort sikt	 øke marginene deres. Det betyr i så 	
fall økte, og ikke reduserte enhetskostnader. M	en på lengre sikt vil 	normalt 	
konkurransen øke og marginene 	for underleverandør	ene 	vil som regel presses ned	. 	
Siden markedet nå er større, blir konkurransen hardere enn opprinnelig, og 
enhetskostnadene 	for teknologien vi er interessert i	, synker lavere enn før	. Denne 	
dynamikken kjennetegner for eksempel leverandørmarkedet for både vi	nd og 	
solteknologi. Konkurransen mellom underleverandører kan også bidra til flere 
prosessinnovasjoner.	 	
Hva er så viktigst av disse fem faktorene? Greaker og Sagen gjennomfører en 
økonometrisk undersøkelse av kostnadene for flytende naturgas	s, LNG. De blir	 noe 	
overrasket, sier de selv, over å finne at den klart viktigste faktoren 	ligger i	 markedet for 	
underleverandører. Denne faktoren forklarer brorparten av den observerte 
kostnadsutviklingen, og den fremstår i følge forfatteren som kjernen i lærekurven, i 
hvert fall så lenge vi snakker om LNG.	 	
Artikkelen til Greaker og Sagen oppsummerer et økonomisk begrepsapparat som er 
nyttig for å diskutere annen forskning, og den gir en spirende hypotese om hva som er 
de viktige drivkreftene å sette fokus på. 	 	
3.	 Klimavir	kemidler og Produktivitet	 	
 
Greaker (2006) og Greaker og Rosendahl (2008) utforsker betydningen av markedet for 
underleverandører nærmere. Vi fokuserer på Greaker og Rosendahl (2008), som er 
ferskest og har brakt teoriutviklingen lengst. Greaker og Rosenda	hl stiller spørsmålet 	
om en strengere klimapolitikk kan stimulere konkurransen og marginene blant 
underleverandører av miljøteknologi. Videre spør de om en streng klimapolitikk også 
kan være gunstig for å utvikle en leverandørindustri som kan konkurrere på	 	
verdensmarkedet. Kan man bruke klimapolitikken strategisk for å skape en levedyktig 
eksportindustri? 	 	
For å besvare spørsmålene, setter Greaker og Rosendahl opp en spillteoretisk modell 
med myndigheter og industrien	 som deltagere	. Myndighetene trekker før	st, og 	
annonserer en klimapolitikk med industriutvikling i leverandørmarkedet for øyet. I 
neste trekk initierer bedriftene i leverandørindustrien forskning og utvikling, idet de ser 
et større marked komme og skjønner at det gjelder å posisjonere seg i dett	e markedet. I

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
tredje og siste trekk konkurrerer bedriftene oligopolistisk om 	å 	levere sine 	
produktvarianter til teknologiprodusentene.	 	
Konklusjonen på analysen er at en streng klimapolitikk stimulerer konkurranse og 
innovasjoner blant underleverandører, no	e som i neste omgang bidrar til 	
produktivitetsutvikling og fremgang langs lærekurven. 	Men 	forfatterne finner ikke 	
støtte for at en streng klimapolitikk fremmer eksport. Det skyldes det enkle faktum at 
innenfor EU	-EØS kan ikke klimapolitikken diskriminere m	ellom innenlandske og 	
utenlandske leverandører. Dermed stimulerer vår politikk den utenlandske 
leverandørindustrien i like høy grad som den innenlandske. Konklusjonen til Greaker og 
Rosendahl fremstår som et viktig apropos til offentlig debatt og til påsta	nden om at 	
Norge bør bruke klimapolitikken til å utvikle en fremtidsrettet leverandørindustri. Det 
er ikke sikkert det er så lett som det ser ut. 	 	
Et liknende perspektiv på denne problemstillingen er presentert av Golombek og Hoel 
(2004). De argumenterer 	for at med endogen teknologiutvikling kan såkalt 	
karbonlekkasje bli et mindre problem. Det er fordi en stram klimapolitikk i land A gir 
opphav til innovasjoner i land A 	og B 	som man også ta	s i bruk i land B. Med andre ord 	
kan utslippene gå ned også i land 	B selv om enkelte bedrifter skulle finne på å flytte fra 	
land A til B for å unngå den strengere politikken i land A. 	 	
Så langt om leverandørindustrien. I et annet arbeid ser Rosendahl (2004) på den delen 
av innovasjonsprosessen som er knyttet til at en tar	 lærdom av andres erfaringer med 	
teknologibruk og prosessutvikling. Inspirert av de tidlige artiklene fra 80	- og 90	-tallet 	
antar Rosendahl at når en gjør seg erfaringer, vil deler av kunnskapen tilflyte andre 
sektorer og næringer uten at det betales for de	t. For eksempel vil en kraftprodusent som 	
setter opp en vindmølle i dag, gjøre bruk av hva man tidligere har lært om den beste 
lokaliseringen, om optimal tilkobling til kraftnettet, om hvordan man håndterer fugler i 
rotorbladene, og om prosaiske forhold ru	ndt drift og vedlikehold, for å nevne noen 	
eksempler av ulike typer. Alt dette er frukter av erfaringer andre har gjort. I økonomisk 
forstand har vi å gjøre med en positiv ekstern virkning, siden den som setter opp en 
vindmølle i dag, ikke betaler for alle	 deler av kunnskapen som er ervervet.	 	
Den positive eksterne virkningen fører til at klimapolitikken bør være strengere enn en 
tradisjonell ”kostnadseffektiv” politikkregel ville tilsi. Dette høres kanskje opplagt ut, 
men det var ikke like opplagt før artik	kelen ble skrevet, og den er den mest siterte av 	
alle som er blitt støttet av Renergi på feltet. Rosendahl peker også på at dersom den 
positive eksterne virkningen varierer mellom bedrifter, sektorer eller land på en 
systematisk måte, bør det være systemat	iske forskjeller i hvilken klimapolitikk landene 	
fører. Spesielt antar han at de eksterne virkningene i tradisjonelt rike land ofte vil være 
større enn i andre land. Dette kan være et argument for særlig streng klimapolitikk i rike 
land og for å gjennomfør	e tiltak hjemme. Innsikten fra artikkelen peker fram mot det 	
norske klimaforliket og forberedelsen av klimameldingen. Innsikten har altså særlig 
gyldighet i en situasjon der FoU	-virkemidlet ikke settes fritt.	 	
I arbeidene referert til nå, legges det ikke sp	esiell vekt på dosering av virkemidler over 	
tid. I praksis har de fleste land klimamålsettinger fremover tid, og virkemidlene må 
nødvendigvis derfor også ha en tidsdimensjon. Flere av artiklene støttet av Renergi har 
utforsket tidsdimensjonen. Gerlagh, Kve	rndokk og Rosendahl (2009) ser for seg at de 	
klimavennlige teknologiene 	blir mer og mer modne	, og antar at de positive eksterne

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
virkningene er størst til å begynne med. De finner dermed at klimapolitikken bør være 
strengest til å begynne med. Dette er et a	rgument for å dosere klimapolitikken kraftig i 	
den tiden vi lever i nå, og ikke vente. Det kan være ulike årsaker til at de positive 
eksterne virkningene er sterkest til å begynne med. Greaker og Pade (2009) peker på 
såkalte intertemporale kunnskapsekstern	aliteter som en viktig årsak. En intertemporal 	
kunnskapseksternalitet betyr enkelt sagt at det er fremtidens bedrifter som får glede av 
det som utvikles nå. (Sløyfer man adjektivet intertemporal, sier man ikke om det er 
fremtidens eller dagens bedrifter so	m får denne gleden). Greaker og Pade peker også på 	
at 	den 	ekstern	e andelen av en samlet nytteeffekt i 	praksis er større desto svakere 	
patentrettighetene er. For eksempel kan en tenke seg at ett års lengre patent gir den 
som utvikler teknologien mulighet ti	l å høste inntekter knyttet til intertemporale 	
kunnskapseffekter i ett år til. 	 	
En stram klimapolitikk kan altså føre til økt produktivitet for teknologibrukere gjennom 
prøving og feiling; og den kan føre til innovasjoner, økt konkurranse og lavere margine	r 	
blant teknologiprodusenter og underleverandører. Alt bidrar til produktivitetsutvikling 
og synkende enhetskostnader langs lærekurven. Med dette som bakgrunn kan en tillate 
seg å spørre om en strammere klimapolitikk kan tenkes å utløse produktivitetsgevin	ster 	
i et slikt omfang at de 	overstiger	 de tradisjonelle økonomiske kostnadene	. Er 	
klimapolitikken en fri lunsj? På 1990	-tallet kom et par artikler som lett kan tolkes i 	
retning av at klimapolitikken er en fri lunsj (Porter 1991; Porter og van der Linde, 
1995). Derfor er artiklene til Telle og Larsson (2007)	 Larsson og Telle (2008)	 og Bye, 	
Bruvoll og Larsson (2009)	 spennende. Men dessverre, kan man kanskje si, finner ikke 	
Telle og Larsson (2007) utvetydig støtte for at miljøpolitikken (som i artikkelen består 
av klima og luftforurensing) er en fri lunsj. De finner på den annen side he	ller ikke støtte 	
for det motsatte, at miljøpolitikken koster. Effekten er ikke signifikant. Larsson og Telle 
(2008) ser på EUs IPPC	-direktiv og argumenterer for at et krav om Best Available 	
Technology for mange bedrifters vedkommende vil være kostnadsfritt	 å etterkomme, 	
men enkelte bedrifter vil påføres betydelige kostnader. De anbefaler at direktivet bør 
fravikes der kostnadene er store. Denne analysen tar i mindre grad hensyn til de 
eksterne virkningene som ellers har vært temaet for dette kapitlet. Det e	r kostnadene 	
for bedriftene selv man ser på. 	Bye, Bruvoll og Larsson (2009) studerer 	
treforedlingsindustrien, og finner at selv om produktiviteten øker over tid i tradisjonell 
forstand, blir ikke bedriftene mer produktive i forhold til klimagassutslipp. 
Kl	imaproduktivitet er med andre ord i følge denne analysen ikke noe som kommer av 	
seg selv, uten miljøreguleringer. Denne artikkelen er ellers et viktig metodisk arbeid som 
utvikler en ny måte å måle produktivitet på. 	 	
4.	 FoU	-virkemidler og klima	 	
 
Jeg går nå o	ver til den Renergi	-støttede litteraturen som drøfter FoU	-tilskudd til 	
klimavennlig teknologi. Et grunnleggende spørsmål som har opptatt denne litteraturen, 
er om det offentlige FoU	-tilskuddet bør være størst i en situasjon der klimapolitikken er 	
streng, e	ller om den bør være størst i en situasjon der klimapolitikken er svak. 	 	
I utgangspunktet er ikke svaret opplagt. Vi har nettopp sett at dersom FoU	-politikken 	
mangler eller er svak, bør klimapolitikken være ekstra streng. Man kunne tenke seg at

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
det samme g	jelder motsatt vei: Dersom klimapolitikken mangler, bør man satse ekstra 	
på FoU	-støtte. Men det går også an å argumentere for at en streng klimapolitikk øker 	
behovet for FoU	-støtte: Med en streng klimapolitikk er det stor betalingsvilje for FoU	-	
resultatene	, men dersom innovasjonsmiljøene bare får tak i en andel av den samlede 	
effekten, er den eksterne virkningen større og behovet for FoU	-støtte også større desto 	
strengere klimapolitikken er.	 	
Heggedal og Jacobsen (2011) og Bye og Jacobsen (2011) legger vekt 	på det andre av 	
disse argumentene, altså det poenget at den eksterne virkningen stiger desto strengere 
klimapolitikken er. Disse artiklene gjør bruk av en modell for norsk økonomi som 
tallfester innovasjonsprosessen ved hjelp av de fem komponentene nevnt i	 kapittel 2. 	
Modellen for innovasjonsprosessen knyttes så sammen med en modell av resten av den 
norske økonomien, som dermed blir en anvendt generell likevektsmodell med endogen 
teknologiutvikling. Dette er et stort og viktig arbeid i SSBs forskningsavdeli	ng som 	
Renergi har støttet, og som gir mulighet for å tallfeste de effektene som omtales 
fortegnsmessig i mange av de andre artiklene. Tallfesting er nødvendig for å gi 
operasjonelle råd. Det er for eksempel én sak å anbefale at klimapolitikken bør være 
strengere enn ellers, og en ganske annen sak å anbefale hvor mye strengere den bør 
være. 	 	
I modellen til Heggedal og Jacobsen er prisen på 	CO	2 i 2050 enten 	400 kroner (	70 dollar	) 	
eller 	800 kroner 	per tonn. 	Anta at prisen er 400 kroner. I dette tilfellet vil 	100	0 kroner 	
til forskning	 gi 	370	0 kroner	 igjen i form av økt 	neddiskontert 	inntekt og forbruk. 	
Dersom prisen er 	800 kroner 	gir 100	0 kroner	 til forskning 410	0 kroner	 igjen. 	
Avkastningen er størst når prisen på 	CO	2 er høy, og det er konklusjonen forfatterne 	
fester seg ved. Vi andre kan peke på at den samfunnsmessige avkastningen av FoU	-støtte 	
uansett er ganske formidabel. Bye og Jacobsen (2011) finner også at støtte til FoU i 
klimavennlige teknologier kaster mest av seg når prisen på 	CO	2 er høy.	 	
En viktig gru	nn til at Heggedal og Jacobsen finner disse resultatene, er at i deres modell 	
er en streng klimapolitikk et uttrykk for at klima	problemet	 er alvorlig. Prisen på 	CO	2 	
reflekterer klimaeksternaliteten på en perfekt måte, og forfatterne varierer 
eksternalitete	n parametrisk. Situasjonen er ikke helt sammenliknbar med modellene vi 	
så på over, der miljøpolitikken skulle kompensere for at tilskuddet til FoU ikke dekket 
FoU	-eksternaliteten. 	 	
Derfor er det interessant at Greaker og Rosendahl (2007) finner det samme 	resultatet 	
som Heggedal og Jacobsen i en modell der klimapolitikken ikke reflekterer 
klimaeksternaliteten på en perfekt måte. I modellen til Greaker og Rosendahl brukes 
klimapolitikken som vi husker delvis til å utløse konkurranse blant underleverandører 
til en ny teknologi, og er derfor strengere enn klimaeksternaliteten tilsier. Like fullt 
finner disse forfatterne at 	dersom	 klimapolitikken er streng, bør FoU	-tilskuddet være 	
høyere enn om klimapolitikken er mindre streng. Poenget til Greaker og Rosendahl e	r at 	
klimapolitikken og FoU	-politikken kan være såkalte strategiske komplementer. 	
Mekanismen er for øvrig liknende den hos Heggedal og Jacobsen (2011): En streng 
klimapolitikk øker markedet for nye teknologier, slik at støtte til FoU får et større 
nedslags	felt. 	 	
Bye og Jacobsen (2011) studerer i første rekke spørsmålet om knappe ressurser skal 
brukes til å stimulere generell FoU eller FoU i klimavennlige teknologier. De forutsetter

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
at det er læringseffekter av generell FoU og klimavennlig FoU hver for seg, 	men for å 	
sette distinksjonen mellom de to typene FoU på spissen, antar de at den ene typen FoU 
ikke kan lære av den andre typen. Under disse forutsetningene finner de at det er best 
for myndighetene å prioritere knappe ressurser på alminnelig FoU. Grunnen	 til ikke å 	
prioritere klimavennlig FoU, er at klimavennlig FoU har et smalere virkeområde, den 
påvirker bare energimarkedene. Dersom klima er veldig viktig for samfunnet blir 
riktignok forskjellen liten. Innsikten til Bye og Jacobsen (2011) kan blant anne	t brukes 	
som en liten advarsel mot å satse store penger på for eksempel CCS. I denne 
sammenhengen er det også interessant når Golombek m.fl. (2011) finner at nye 
kullkraftverk med CCS installert ser ut til å kunne overleve i et fremtidig europeisk 
elektris	itetsmarked ved en 	CO	2-kvotepris på 35 dollar per tonn. Etterinstallasjon 	
(”retrofit”) av CCS på eksisterende kraftverk er derimot ikke lønnsomt uten ytterligere 
støtte til akkurat denne teknologien. I lys av resultatene til Bye og Jacobsen er det 
tvilsomt	 om etterinstallasjon er å anbefale.	 For øvrig skal en ikke se bort fra muligheten 	
for at andre forskere vil utfordre Bye og Jacobsens kanskje noe uventede resultater. Det 
illustrerer i tilfelle at Bye og Jacobsen (2011) fyller et kjennetegn for god forskn	ing: 	
Forskning som stiller opp dristige hypoteser og verifiserer (ikke falsifiserer) dem. 	 	
Flere artikler som skriver om FoU som virkemiddel har vært opptatt av tidsforløpet for 
tilskudd til FoU. Heggedal og Jacobsen (2011) sammenlikner tre profiler: I pro	fil 	
nummer en økes FoU	-tilskuddet over tid. I profil nummer to holdes det konstant over 	
tid. I profil nummer tre reduseres FoU	-tilskuddet over tid. Analysen tyder på at FoU	-	
tilskuddet bør reduseres over tid. Profil nummer tre er den mest fordelaktige. 
Tils	varende finner Kverndokk og Rosendahl (2007) og Gerlagh m.fl. (2009) at tilskuddet 	
til FoU bør være størst til å begynne med. Dette er resultater som rimer med ett jeg 
refererte tidligere, nemlig at dersom FoU	-virkemidlet ikke er fritt tilgjengelig, bør 	
klimapolitikken være streng til å begynne med. Intuisjonen er langt på vei den samme 
også: forfatterne legger til grunn at de eksterne virkningene av FoU er størst når 
teknologiene er unge og umodne. 	 	
Selv om disse resultatene tar til orde for å gjøre forskn	ingen fortung i tid, tror jeg ikke 	
det er forfatternes oppfatning at forskningen på renere energikilder nødvendigvis bør 
trappes ned fremover. Konklusjonen er snarere en funksjon av at 	i hvert fall noen av 	
arbeidene f	ølger én 	CO	2-fri teknologi som introdus	eres innledningsvis i modellforløpet. I 	
virkeligheten vil det jo hele tiden lanseres nye 	CO	2-frie teknologier, slik at det hele tiden 	
vil være noen som befinner seg ved innledningen av modellforløpet. Spørsmålet blir da 
hvor store de eksterne virkningene e	r for disse teknologiene	. Mange vil mene at det vil 	
variere og at det ikke er tendens til at de blir mindre med tiden.	 Dette 	poenget 	
understrekes indirekte av Kverndokk m.fl. (2004) og Kverndokk og Rosendahl (2007), 
som advarer mot å opprettholde støtten t	il en teknologi for lenge av den grunn at det 	
kan føre til lock	-in i en halvgod teknologi. Lock	-in betegner en situasjon der den enkelte 	
henger seg på den gjeldende teknologien, selv om det ville være bedre om alle brukte en 
ny teknologi. Et eksempel som a	v og til brukes er bensinbiler, som er attraktive å kjøpe 	
blant annet fordi det finnes bensinstasjoner overalt (Greaker og Heggedal, 2010). I hvert 
fall er det sånn at markedet for elbiler eller hydrogenbiler ikke fungerer uten lade	- og 	
fyllestasjoner. Der	som man støtter en halvgod teknologi, er frykten at man kan ende opp 	
i den halvgode løsningen på området ren energi. Men dette er jo i hovedsak et problem 
dersom man lar være å støtte neste umodne teknologi som kommer.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
5.	 Klimaavtaler	 	
 
Den 	samfunnsøkonomiske	 litteraturen om utforming av avtaler under hensyn til 	
endogen teknologi er i Norge knyttet til to navn, Rolf Golombek ved Frischsenteret og 
Michael Hoel ved Universitetet i Oslo. Jeg har funnet 	syv	 artikler som disse to har skrevet 	
sammen på feltet. I til	legg har Michael Hoel en artikkel med Aart de Zeeuw. Til sammen 	
gir artiklene et fengslende inntrykk av hvordan et forskningsfelt drives fremover i løpet 
av en snau tiårsperiode.	 	
Det hele innledes med Golombek og Hoel (2005). Dette er et typisk eksempel p	å et 	
arbeid som river ned tidligere sannheter, og bereder grunnen for å bygge opp noe nytt. 
Forskningshistorien er full av slike artikler, og de er en normal og viktig del av 
forskningens progresjon. Den tidligere sannheten var at en kostnadseffektiv avtal	e 	
gjennomføres ved hjelp av omsettelige kvoter, slik Kyotoavtalen legger opp til. Poenget 
med omsettelige kvoter er at kvoteprisen blir lik i alle land og utslippene kuttes der de 
er billigst. Eventuelt kan man få til det samme ved hjelp av en internasjona	l felles avgift, 	
et system økonomer har diskutert jevnlig og som ligger klar i den faglige verktøykassen 
om det skulle trengs. 	 	
Golombek og Hoel (2005) studerer egenskapene til disse systemene, altså omsettelige 
kvoter og en internasjonal avgift, under hen	syn til at teknologi er endogen og FoU gir 	
opphav til positive eksterne effekter. De kan da slå fast at verken omsettelige kvoter 
eller en internasjonal avgift fyller betingelsene for en optimal avtale. De poengterer at 
selv om kvoteprisen gir perfekt uttr	ykk for klimaeksternaliteten og aktørene dermed vil 	
tjene (gode) penger på å utvikle klimavennlig teknologi, så oppstår det for lite FoU i en 
slik situasjon. Grunnen er selvfølgelig at en kvoteavtale ikke ivaretar hensynet til FoU	-	
eksternaliteten. En avgif	tsavtale kommer enda dårligere ut.	 	
Vi ser at temaet her er akkurat den samme som i artiklene om nasjonal klimapolitikk. Vi 
har ett virkemiddel som skal løse to oppgaver, dvs. det skal både ivareta 
klimaeksternaliteten og FoU	-eksternaliteten. Da er det ikke	 optimalt å legge all vekt på 	
klimaeksternaliteten slik en avtale av Kyoto	-typen ser ut til å gjøre. Den forskjellen som 	
bringes inn når man ser på en internasjonal avtale er at FoU	-eksternaliteten er 	
internasjonal. FoU	-eksternaliteten går altså nå mellom 	bedrifter, forskningsmiljøer og 	
andre aktører i ulike land. Den FoU	-eksternaliteten som oppstår mellom aktører innad i 	
et land, er tema for artiklene om nasjonal politikk. 	 	
Empirisk sett er det viktig å skille mellom nasjonale og internasjonale FoU	-	
ekstern	aliteter. I den empiriske modellen utviklet i SSB er brorparten av eksternaliteten 	
internasjonal. Læringseffektene av norsk forskning går altså i stor grad ut av landet, og 
vi lærer selv av forskning og innovasjon utført i andre land. Det forhold at mye av	 	
eksternaliteten er internasjonal, svekker argumentene for stor nasjonal 
forskningsinnsats for renere energi med mindre det er som del av en internasjonal 
avtale. 	 	
Golombek og Hoel (2006) utvikler argumentene rundt avtaleverk og FoU videre. De 
viser at der	som FoU ikke reguleres av avtalen, blir den nasjonale FoU	-innsatsen i hvert 	
deltagerland lavere enn optimalt fordi den nasjonale innsatsen normalt ikke 
dimensjoneres for å ta hensyn til den internasjonale eksternaliteten. Organisatorene av

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
en kvoteavtale b	ør da svare med å avtale ytterligere utslippsbegrensninger enn det som 	
ellers ville vært optimalt. Dette er for å skape et større marked for FoU, helt parallelt 
med resonnementet jeg tidligere refererte på nasjonalt nivå.	 	
Som nevnt er den internasjonale de	len av FoU	-eksternaliteten ventelig større for små 	
land enn for store land. Forutsatt rasjonelle forskningsbevilgninger trekker det i retning 
av at store land bruker mer penger på forskning enn små land. Dette innebærer videre at 
avviket	 i forhold til det 	internasjonalt felles beste, ofte er størst i små land. Golombek og 	
Hoel (2008) utvider modellen fra 2006 til å gripe fatt i akkurat dette. Argumentet til 
Golombek og Hoel (2008) er at organisatorene av en kvoteavtale bør gi små land spesielt 
små kvoter sl	ik at forskning og innovasjon i disse landene kan bli stimulert. Men for at 	
små kvoter skal utløse den forskningen man internasjonalt sett ønsker, kan ikke kvotene 
være omsettelige. Golombek og Hoel (2008) inneholder altså en advarsel mot 
omsettelige kvote	r. 	 	
Det må understrekes at 	advarselen mot omsettelighet	 bare gjelder dersom de nasjonale 	
kvotene er satt optimalt for å oppnå både utslippsreduksjon og FoU. Dersom kvotene 
ikke er satt med dette for øyet, kan det hende omsettelighet likevel er bedre enn ik	ke	-	
omsettelighet.	 Her kan det være grunn til å minne om Rosendahl (2004), som også 	
argumenterte med at forskning og innovasjon var særlig underfinansiert i små og rike 
land. Rosendahl argumenterte for å 	differensiere	 klimapolitikk	en mellom 	land til å 	
korri	gere dette, men artikkelen legger ikke opp til at dette nødvendigvis skal skje 	
innenfor rammen av en avtale. 	Dersom landene selv korrigerer for skjevheten, bør ikke 	
avtaleverket pålegge at det gjøres en gang til. 	 	
Den foreløpig siste artikkelen på feltet, 	Golombek og Hoel (2011) skifter fokus og 	
studerer en teknologiutviklingsavtale. 	En teknologiutviklingsavtale er en avtale mellom 	
land om å utvikle teknologi sammen. Implementeringen kan landene overlate til 
bransjeorganisasjoner og liknende. 	Det kan være v	erdt å merke seg at motivasjonen nå 	
har snudd fra å kritisere en eksisterende avtale til å peke på muligheter og 
begrensninger ved en ny avtaleform. Etter å ha revet ned er altså forskningen om 
internasjonale avtaler nå i gang med å bygge opp igjen. Andre 	artikler har pekt på 	
enkelte fordeler ved en teknologiutviklingsavtale. For eksempel peker Hoel og de Zeeuw 
(2010) på at en teknologiavtale lettere kan håndheve seg selv dersom man tenker seg at 
det bare er deltagende land (og aktørene i disse landene) som	 får glede av teknologien 	
som forskes frem.	2 Golombek, Greaker og Hoel (2010) peker på at en klimaavtale kan 	
være uegnet til å frembringe innovasjon, fordi innovasjon tar tid og derfor lever av en 
fremtidig utslippsbegrensning. Men en fremtidig utslippsbeg	rensning kan politikerne 	
løpe fra, og innovasjonsmiljøene bør ikke nødvendigvis stole på løftene om fremtidig 
begrensning. En teknologiavtale kan utformes slik at den gir tilskudd her og nå, og har 
ikke tilsvarende problem.	 	
 	 	 	
 
 
2 Professor Jon 	Hovi	 ved Institutt for Statsvitenskap og Cicero, og hans medarbeidere, har i flere viktige 	
artikler skrevet med støtte fra Renergi belyst håndhevingsproblemet fra ulike hold. I disse artiklene har 
imidlertid ikke endogen teknologi vært hovedfokus og jeg går ik	ke inn på dem her.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
Slik tilfellet har vært i mange 	artikler som er gjennomgått her, studerer Golombek og 	
Hoel (2011) den beste utformingen av ett virkemiddel gitt at et annet er låst. Konkret 
antar de en eksogen 	CO	2-avgift i hvert land. I denne situasjonen viser de at en ren 	
teknologiavtale innebærer størr	e tilskudd til FoU desto lavere 	CO	2-avgiften er (for et gitt 	
klimaproblem). Golombek og Hoel finner med andre ord at FoU	-tilskuddet kompenserer 	
for manglende klimapolitikk. Det er det resultatet vi ville vente, men som verken 
Heggedal og Jacobsen (2011) el	ler Greaker og Rosendahl (2007) fant. 	 	
Golombek og Hoel (2011) gjør også forsøk på å sammenlikne en ren 
utslippsbegrensningsavtale med en ren teknologiavtale. Hva er å foretrekke? Innenfor 
rammen av deres modell finnes det ingen entydig konklusjon på spørs	målet. Forfatterne 	
viser at dersom klimaproblemet er ubetydelig, er en ren teknologiavtale noe bedre enn 
utslippsbegrensning	savtale	. Dersom klimaproblemet er alvorlig, kan 	en 	
utslippsbegrensning	savtale	 være bedre enn en teknologiavtale, men det kommer an p	å 	
parameterne	 i modellen. Generelt kan man ikke si at det ene er bedre enn det annet. Det 	
beste vil imidlertid være en avtale som både omfatter utslippsbegrensning og 
teknologiutvikling. 	 	
6.	 Konklusjon 	 	
 
Ved slutten av forrige århundre og i inngangen til det	te åpnet samfunnsøkonomene et 	
stort nytt forskningsprogram i vitenskapsteoretisk forstand, kjennetegnet ved endogen 
teknologi. Samtidig, ved inngangen til dette århundret åpnet Norges forskningsråd et 
stort nytt forskningsprogram i praktisk forstand, kalt 	Renergi. Forskningsprogrammet 	
Renergi har gitt norske forskere mulighet til å bidra innen forskningsprogrammet 
endogen teknologi. Dette notatet har gitt smakebiter fra forskningen som har foregått. 	 	
Et kjennetegn ved den samfunnsøkonomiske forskningen på f	eltet er at den prøver å 	
trekke konsekvensene av valgte forutsetninger så langt som mulig. Et eksempel er 
arbeidene som studerer hvor streng en utslippsbegrensning bør være når hensikten 
både er å begrense utslipp og å utløse FoU. Dette er egentlig en puss	ig forutsetning: Man 	
tenker seg en samfunnsplanlegger som godt vet at det skjer for lite klimavennlig FoU i 
samfunnet, men som nekter seg selv muligheten til å bruke det virkemiddelet som virker 
best for å løse problemet, nemlig tilskudd til FoU. Det er på	 en måte en planlegger med 	
en arm bundet på ryggen som studeres, en planlegger som av uutgrunnelige årsaker 
velger å angripe FoU	-problemet ved hjelp av en ekstra omdreining med 	
utslippsbegrensning. Dette bryr ikke forskeren seg om, han jager på for å se h	vor langt 	
den valgte forutsetningen kan bringe ham.	 	
På denne måten fyller forskerne ut et stort kart. Til å begynne med jobber de bare i et 
hjørne og lager noe som er brukbart for den beslutningstaker som av en eller annen 
grunn befinner seg der. Men etter	 hvert trekkes forbindelseslinjene mellom de ulike 	
fargelagte feltene, og kartet fremstår mer og mer som et brukbart hele. På feltet endogen 
teknologi har Renergi bidratt til dette. Og det kan Renergi være stolt av.

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Referanser	3 	
Bresnahan, Timothy F. o	g Trajtenberg, M. (1995): 	General purpose technologies 	
‘Engines of growth	’? Journal of Econometrics	, 65, 1, 83	-108.	 	
Bye, Brita, Taran Fæhn, Tom	-Reiel Heggedal og Liv Mari Hatlen (2009): 	
Teknologiutvikling, klima og virkemiddelbruk. Rapport til Utvalget for bærekraftig 
utvikling og klima. 	Vedlegg 2 til NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk	. 	
Griliches, Z	vi (1992): 	 The Search for R&D Spillovers	. Scandinavian Journal of Economics	, 	
94, S29	-47, Supplement.	 	
Lucas, Robert E. (1988	): On the mechanics of economic development. 	Journal of 	
Monetary Economics	, 22, 3	-42.	 	
Porter, Michael E. (1991): America’s green strategy. 	Scientific American	, 264, 168.	 	
Porter, Michael E. og Claas van der Linde (1995): Toward a New Conception of the 
Envir	onment	-Competitiveness Relationship. 	The Journal of Economic Perspectives, 	9, 4, 	
97	-118.	 	
Romer, Paul M. (1986): Increasing returns and long	-run growth. 	Journal of Political 	
Economy	, 94, 5, 1002	-1037. 	 	
Romer, Paul M. (1990): Endogenous technological change	. Journal of Political	 Economy	, 	
98, 5 Part 2, S71	-S102	 	
 
 
 	 	 	
 
 
3 Bare referanser utenom de diskuterte artiklene fra Renergi	.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Vedlegg 1 	– Samfunnsøkonomiske prosjekter i Renergi om 	
økonomiske virkemidler og teknologi	 	
Hva	 	Hvem	 	Når	 	
Diffusion of climate 
technologies	 	
Brita Bye, SSB	 	2010	-2013	 	
Subsidizing R&D and 
installment of 	carbon 	
abatement in open 
economies	 	
Mats Greaker, SSB	 	2008	-2011	 	
Post Kyoto Climate 
Agreements and 
Technological Innovation	 	
Rolf Golombek, Frisch	 	2006	-2008	 	
Interactions between 
technological development, 
climate policy and energy 
markets 	– 	national and 	
international perspectives	 	
Knut Einar Rosendahl, SSB	 	2006	-2008	 	
International Climate 
policies and induced 
technological change	 	
Rolf Golombek, Frisch	 	2004	-2005	 	
Innovation policies versus 
abatement policies in a 
small, open economy with a 
climate restricti	on	 	
Brita Bye, SSB	 	2004	-2005	 	
Vekst, miljø og teknologisk 
framgang	 	
Annegrete Bruvoll, SSB	 	2001	-2004	 	
Klimaavtaler og 
teknologisk utvikling	 	
Snorre Kverndokk, Frisch	 	2001	-2004

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Vedlegg 2 	– Artikler om økonomiske virkemidler og teknologi 	
støttet av Renergi	4� 	
Bye, Brita; 	Taran 	Fæhn	 og Leo A 	Grünfeld (2011)	: Growth and Innovation Policy in a 	
Small, Open Economy: Should You Stimulate Domestic R&D or Exports?, 	The B.E. Journal 	
of Economic Analysis & Policy	, 11, 1, A	rticle 42.	 	
Bye, B	rita	, T	aran	 Fæhn	 og 	Tom	-Reiel	 He	ggedal (2009): Welfare and growth impacts of 	
innovation in a small, open economy: An applied general equilibrium analysis, 	Economic 	
Modelling 	26, 1075	-1088.	 	
Bye, Brita og Karl Jacobsen (2011): Restricted carbon emissions and directed R&D 
support: An applie	d general equilibrium analysis. 	Energy Economics	, 33, 543	-555.	 	
Bye, Torstein, Annegrete Bruvoll og Jan Larsson (2009): Capacity utilization in a 
generalized Malmquist index including environmental factors: A decomposition analysis. 
Land Economics	, 85, 3, 5	29	-538. 	 	
Gerlagh, Reyer, Snorre Kverndokk og Knut Einar Rosendahl (2009): Optimal timing of 
climate change policy: Interaction between carbon taxes and innovation externalities. 
Environmental & Resource Economics	, 43, 369	-390	. 	
Golombek, Rolf og Michael Hoe	l (2004): Unilateral emission reductions and cross	-	
country technology spillovers. 	Advances in Economic Analysis & Policy	, 4, 2, article 3 	
(online).	 	
Golombek, Rolf og Michael Hoel (2005): Climate policy under technology spillovers. 
Environmental & Resource 	Economics	, 31, 201	-227.	 	
Golombek, Rolf og Michael Hoel (2006): Second best climate agreements and technology 
policy. 	Advances in Economic Analysis & Policy	, 6, 1, (online).	 	
Golombek, Rolf og	 Michael Hoel (2006): Climate agreements and technology spillovers 	– 	
a modeling approach, 	Aquatic Ecosystem Health & Management	, 9, 319	-325. 	 	
Golombek, Rolf og Michael Hoel (2008): Endogenous technologies and tradable emission 
quotas. 	Resource and Energy E	conomics	, 30, 197	-208.	 	
Golombek, Rolf og Michael Hoel (2011): International cooperation on climate	-friendly 	
technologies. 	Environmental & Resource Economics	, 49, 473	-490.	 	
 	 	 	
 
 
4 Det er vanskelig å få oversikt over hvilke publiseringer Renergi faktisk har bidratt til. Dette er 
litteraturen i engelskspråklige fagfellebedømte tidsskrifter som denne r	apporten legger til grunn er hel	- 	
eller delfinansiert av Renergi	.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
Golombek, Rolf, Mads Greaker og Michael Hoel (2010): Carbon taxes and innovation 
with	out commitment. 	The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy	, 10, 1, article 32 	
(online).	 	
Golombek, Rolf, Mads Greaker, Sverre A.C. Kittelsen, Ole Røgeberg og Finn Roar Aune 
(2011)	: Carbon capture and storage technologies in the European power market, 	En	ergy 	
Journal	, 32, 3, 209	-238.	 	
Greaker, Mads (2006): Spillovers in the development of new pollution abatement 
technology: A new look at the Porter hypothesis	. Journal of Environmental Economics 	
and Management	, 52, 411	-420.	 	
Greaker, Mads og Tom	-Reiel Heggeda	l (2010): Lock	-in and the transition to hydrogen 	
cars: Should governments intervene? 	The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy	, 10, 	
1, (online). 	 	
Greaker, Mads og Knut Einar Rosendahl (2008): Environmental policy with upstream 
pollution abatement tech	nology firms. 	Journal of Environmental Economics and 	
Management	, 56, 246	-259.	 	
Greaker, Mads og Lise	-Lotte Pade (2009): Optimal carbon dioxide abatement and 	
technological change: Should emission taxes start high in order to spur R&D? 	Climatic 	
Change	, 96, 3,	 335	-355. 	 	
Greaker, Mads og Eirik Lund Sagen (2008): Explaining experience curves for new energy 
technologies: A case study of liquefied natural gas. 	Energy Economics	, 30, 2899	-2911.	 	
Heggedal, Tom	-Reiel og Karl Jacobsen (2011): Timing of innovation policie	s when 	
carbon emissions are restricted: An applied general equilibrium analysis. 	Resource and 	
Energy Economics	, 33, 913	-937.	 	
Hoel, Michael og Aart de Zeeuw (2010): Can a focus on breakthrough technologies 
improve the performance of international environmen	tal agreements? 	Environmental & 	
Resource Economics	, 47, 395	-406.	 	
Kverndokk, Snorre og Knut Einar Rosendahl (2007): Climate policies and learning by 
doing: Impacts and timing of technology subsidies. 	Resource and Energy Economics	, 29, 	
58	-82.	 	
Kverndokk, Snor	re, Knut Einar Rosendahl og Thomas F. Rutherford (2004): Climate 	
polices and induced technological change: Which to choose, the carrot or the stick? 
Environmental & Resource Economics	, 27, 21	-41. 	 	
Larsson, Jan og Kjetil Telle (2008): Consequences of the IP	PC’s BAT requirement for 	
emissions and abatement costs: A DEA analysis on Norwegian data. 	Environmental & 	
Resource Economics	, 41, 563	-578.	 	
Rosendahl, Knut Einar (2004): Cost	-effective environmental policy: Implications of 	
induced technological change. 	Jour	nal of Environmental Economics and Management	, 48, 	
1099	-1121.

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Telle, Kjetil og Jan Larsson (2007): Do environmental regulation hamper productivity 
growth? How accounting for improvements of plants’ environmental performance can 
change the conclusion. 	Ecological Economics	, 61, 438	-445.

Klimavennlig teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
Vedlegg 3 	– Fullstendig liste over s	iteringer	 	
Forfatter, årstall	 	Tittel	 	Antall 
siteringer	 	
Rosendahl (2004)	 	Cost	-effective environmental policy: 	
Implications of induced technological 
change	 	
63	 	
Golombek og Hoel 
(2004)	 	
Unilateral emission reductions and cross	-	
country technology spillovers	 	
52	 	
Kverndokk, Rosendal og 
Rutherford (2004)	 	
Climate policies and induced 
technological change: Which to choose, 
the carrot or the stick?	 	
48	 	
Kverndokk og Rosendahl 
(2007)	 	
Climate polic	ies and learning by doing: 	
Impacts and timing of technology 
subsidies	 	
36	 	
Gerlagh, Kverndokk og 
Rosendahl (2009)	 	
Optimal timing of climate change policy: 
Interaction between carbon taxes and 
innovation externalities	 	
34	 	
Greaker (2006)	 	Spillovers in the dev	elopment of new 	
pollution abatement technology: A new 
look at the Porter hypothesis	 	
34	 	
Golombek og Hoel 
(2005)	 	
Climate policy and technology spillovers	 	32	 	
Golombek, Greaker og 
Hoel (2010) 	 	
Carbon taxes and innovation without 
commitment	 	
30	 	
Hoel og de 	Zeeuw (2010)	 	Can a focus on breakthrough technologies 
improve the performance of international 
environmental agreements?	 	
27	 	
Golombek og Hoel 
(2011)	 	
International cooperation on climate	-	
friendly technologies	 	
26	 	
Golombek og Hoel 
(2006)	 	
Second best climate 	agreements and 	
technology policy	 	
18	 	
Greaker og Rosendahl 
(2008)	 	
Environmental policy with upstream 
pollution abatement technology firms	 	
15	 	
Greaker og Pade (2009)	 	Optimal carbon dioxide abatement and 
technological change: Should emission 
taxes start high	 in order to spur R&D?	 	
14

Økonomiske virkemidler for teknologiutvikling 	– samfunnsøkonomisk forskning i RENERGI	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
Greaker og Sagen (2008)	 	Explaining experience curves for new 
energy technologies: A case study of 
liquefied natural gas	 	
13	 	
Golombek m.fl. (2011)	 	Carbon capture and storage technologies 
in the European power market	 	
11	 	
Telle og 	Larsson (2007)	 	Do environmental regulation hamper 
productivity growth? How accounting for 
improvements of plants’ environmental 
performance can change the conclusion	 	
11	 	
Heggedal og Jacobsen 
(2011)	 	
Timing of innovation policies when 
carbon emissions are 	restricted: An 	
applied general equilibrium analysis	 	
7 	
Golombek og Hoel 
(2008)	 	
Endogenous technologies and tradable 
emission quotas	 	
7 	
Bye, F�hn og Heggedal 
(2009)	 	
Welfare and growth impacts of innovation 
in a small, open economy: An applied 
general equili	brium analysis	 	
7 	
Greaker og Heggedal 
(2010)	 	
Lock	-in and the transition to hydrogen 	
cars: Should governments intervene?	 	
6 	
Larsson og Telle (2008)	 	Consequences of the IPPC’s BAT 
requirement for emissions and abatement 
costs: A DEA analysis on Norwegian 	data	 	
4 	
Bye og Jacobsen (2011)	 	Restricted carbon emissions and directed 
R&D support: An applied general 
equilibrium analysis	 	
2 	
Bye T., Bruvoll og 
Larsson	 	
Capacity utilization in a generalized 
Malmquist index including environmental 
factors: A decompositio	n analysis	 	
1 	
Bye, F�hn og Gr�nfeld 
(2011)	 	
Growth and Innovation Policy in a Small, 
Open Economy: Should You Stimulate 
Domestic R&D or Exports?	 	
1 	
Golombek og Hoel 
(2006)	 	
Climate agreements and technology 
spillovers 	– a modeling approach	 	
- 	
Kilde	 Google Scholar per 7. april 2012

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Donald
CreationDate
2012-05-25T14:05:31+02:00
ModDate
2012-05-25T14:05:31+02:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
27