Velferdsturisme fra EØS-landene

Report 2016/40

Tyra Ekhaugen, Øystein Hernæs, Steinar Strøm og Espen Rasmus Moen

Velferdsturisme fra EØS-landene

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Evaluation Velferd Taxes and public economics
Year	2016
Report Number	40
Author(s)	Tyra Ekhaugen Øystein Hernæs Steinar Strøm Espen Rasmus Moen
Download	file_download (3.6 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2016/40

Ve l f e r d s t u r i s m e f r a E Ø S	-landene

Tyra Ekhaugen, Øystein Hernæs, Espen R. Moen og Steinar Strøm
VISTA ANALYSE A
S

Velferdsturisme fra EØS	-landene

Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/40

Ra	pporttittel 	 	Velferdsturisme fra EØS	-landene
ISBN	 	978	-82	-8126	-297	-3
Forfatter	 	Tyra Ekhaugen, Øystein Hernæs, Espen R. Moen og Stei	nar Strøm
Dato for ferdigstilling 	 	09	.09.2016
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og sosialdepartementet
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkelord	 	Innvandring, a	rbeidsmarked, trygd, velferd

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	1
Forord
Vista Analyse har på oppdrag fra 	Arbeids	- og sosialdepartementet analysert EØS	-innvandringen
fra 1994 og	 frem	 til i dag. Formålet med oppdraget har vært å vurdere om noe av 	denne 	innvand	-
ringen er å forstå so	m «velferdsturisme», 	å beregne konsekvensene av innvandringen 	for de
offentlige budsjettene,	 og å kartlegge omfanget og sammen	setningen av innvandringen, samt
innvand	rernes arbeidsmarkedstilpasning og mottak av velferdsytelser.
Analysene er basert på reg	isterdata 	fra Statistisk sentralbyrå. 	Registerdataene	 omfatter alle EØS	-
innvandrere som kom til Norge som voksne i perioden 1994	-2014	, og som er registrert som bosatt
i folkeregisteret	. Deler av analysene utføres på et tilleggsutvalg med hele den voksne be	folk	-
ningen i 2013. 	I tillegg har vi benyttet offentlig tilgjengelig statistikk.
Arbeidet er utført av Tyra Ekhaugen, Øystein Hernæs, Espen R. Moen, Steinar Strøm, Ingeborg
Rasmussen og Karin Ibenholt. Alle er ansatt 	ved	 Vista Analyse, med unntak av Espen	 R. Moen
som er professor ved BI. Tyra Ekhaugen har ledet prosjektet, mens Karin Ibenholt har vært
kvalitets	sikrer.
Vi takker Arbeids	- og sosialdepartementet for et interessant oppdrag og godt samarbeid under	-
veis. En særlig takk til vår kontaktperson Ol	a Pleym Johansen.

Tyra Ekhaugen
Vista Analyse AS

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	 5
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........................	 11
1.1	 	Høy innvandring med usikre konsekvenser	 ................................	..............................	 11
1.2	 	Mandatet for oppdraget	 ................................	................................	............................	 12
1.3	 	Hva er velferdsturisme?	 ................................	................................	............................	 13
1.4	 	Oppbygningen av rapporten	 ................................	................................	.....................	 14
2. 	Teoretisk bakteppe	 ................................	................................	................................	............	 15
2.1	 	Internasjonal forskning om valg a	v innvandringsland	 ................................	...............	 15
2.2	 	Den norske velferdsmodellen og innvandringen	 ................................	......................	 16
2.3	 	Hvorfor velferdsturisme er viktig	 ................................	................................	...............	 19
2.4	 	Kunnskap om omfanget av velferdsturisme fra EØS	................................	................	 20
2.5	 	Anvendte metoder for å avdekke velferdsturisme	 ................................	....................	 20
2.6	 	Virkningene på offentlige finanser 	– skandinavisk litteratur	 ................................	.....	 21
3. 	Innvandringens omfang og sammensetning	 ................................	................................	.. 23
3.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 23
3.2	 	EØS: Utvidelser og oppholdsrett	 ................................	................................	..............	 23
3.3	 	Konjunkturutviklingen	 ................................	................................	................................	 26
3.4	 	Hvilke innvandrere som er med i SSBs befolkningsdata	 ................................	..........	 28
3.5	 	EØS	-innvandringen 1994	-2014: Omfang og sammensetning	 ................................	.. 31
3.6	 	Innvandrerbefolkningen fra EØS ved inngangen 2016	 ................................	............	 40
3.7	 	Nærmere om de som ikke er med i SSB befolkningsdata	 ................................	........	 42
4. 	Arbeidsmarkedssituasjon og velferdsytelser	 ................................	................................	. 46
4.1	 	EØS	-borgeres tilgang til norske velferdsytelser	 ................................	.......................	 46
4.2	 	Regelverket for enkeltytelsene	 ................................	................................	.................	 48
4.3	 	EØS	-innvandrerne i arbeid	smarkedet	 ................................	................................	......	 54
4.4	 	Mottak av velferdsytelser blant EØS	-innvandrerne	 ................................	..................	 66
5. 	Er noe av innvandringen velferdsturisme?	 ................................	................................	.....	 74
5.1	 	Tre metoder for å avdekke velferdsturisme	 ................................	..............................	 74
5.2	 	Empirisk analyse	 ................................	................................	................................	.......	 75

Velferdsturisme fra EØS	-landene
4 	 	Vista Analyse
5.3	 	Konklusjon	 ................................	................................	................................	.................	 80
6. 	Hva er virkningene på offentlige budsjetter?	 ................................	................................	.. 83
6.1	 	En statisk analyse av livsløpseffekten av innvandring	 ................................	..............	 83
6.2	 	Empirisk analyse	 ................................	................................	................................	.......	 84
6.3	 	Konklusjon	 ................................	................................	................................	.................	 88
Referanser	................................	................................	................................	............................	 89

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	5
Sammendrag
Er EØS	-innvandringen til 	Norge	 mer	 motivert av muligheten 	til å motta trygd enn	 å bidra i
arbeidslivet? Hva er konsekvensene av EØS	-innvandringen for de offentlige 	finansene	? Dette er
hovedspørs	målene i denne rapporten. Analysene er basert på et omfattende sett med register	-
data 	fra SSB som dekker alle 	EØS	-innvandrere som kom til Norge i perioden 1994	-2014	, og som
var registrert som bosatt i folkeregisteret	. Funnene herfra 	ses i sammenheng med økonomisk
teori	, trekk ved den norske velferdsmodellen	 og eksisterende empirisk forsknin	g.
For å avdekke såkalt velferdsturisme	, dvs.	 innvandring som har som formål å oppnå økt velferd
gjen	nom trygd, snarere enn gjennom a	rbeid,	 utvikler vi flere mikrobaserte indika	torer som 	alle
representerer noe nytt i forsknings	litte	raturen på området.	 Til sammen viser indikatorene at EØS	-
innvandringen	 til nå i svært liten grad har tatt form av velferds	turisme. I den grad den har det,
dreier det seg om de familierelaterte ytelsene barnetrygd og kontantstøtte.	 Dette er ytelser som
kan utbetales umiddelb	art etter ankomst, som kan eksporteres til hjemlandet	 og som 	for
arbeidsinnvandrere fra Øst	-Europa utgjør store beløp i forhold til kostnadsnivået i hjemlandet	.
Også mer generelt mener vi d	et norske velferdssystemet 	kan 	sies å oppmuntre til velferdsturisme	.
Innvandrerne viser derimot alle tegn på å komme hit for å arbeide.	 Eventuelle tiltak mot velferds	-
turisme 	bør 	dermed rettes mot	 å gjøre	 velferds	systemet	 mer bærekraftig	, og ikke mot innvand	-
ringen.
Det kan være grunn til bekymring for 	EØS	-innvandringe	ns konsekvenser for de norske offentlige
budsjettene. Mens innvandrerne fra Norden og de øvrige vesteuropeiske landene bidrar om lag
som innfødte, er det gjennomsnittlige nettobidraget fra østeuro	peerne lavere. Dette skyldes at de
betaler mindre i skatt, 	og ikke at de mottar mer i ytelser.	 Dette kan imidlertid endre seg på sikt,
siden en stor andel av innvandrene fra Øst	-Europa foreløpig er unge og har vært her kort tid.	 De
langsiktige konsekvensene vil avhenge av hvorvidt innvandrerne velger å bli i Norg	e også dersom
de mister arbeidet, deres muligheter til å få bedre betalte jobber over tid, 	og arbeidsmarkeds	-
tilpasningen til eventuelle ektefeller og barn. 	Eventuelle tiltak vil	 være de samme som mot vel	-
ferds	turisme: Å sørge for et bærekraftig velferdss	ystem som tar høyde for stor innvandring også
på lang sikt.
Stor økning i EØS	-innvandringen 	– grunn til bekymring?
Med EØS	-utvidelsene fra 2004 fikk flere tiltalls millioner mennesker mulighet til å fly	tte fritt mellom
EØS	-landene. 	De nye EØS	-land	ene	 i Ø	st-Europa 	ble oppfattet å være	 anner	ledes enn	 de land	-
ene som var med fra før: Lavere lønnsnivåer og høyere arbeidsledighet ga grunn til å vente at
mange vi	lle 	søke lykken i 	Vest	-Europa	, samtidig som det syntes klart at ikke alle hadde de nød	-
ven	dige 	for	utset	ningene	 for 	faktisk 	å lykkes. 	Denne annerledesheten ga opphav til bekymring i
flere	 vesteuropeiske land. 	Norge var 	blant dem som 	iverksatte overgangsordninger for å
begrense	 innvandringen	 noe	, i tillegg til 	tiltak mot «	sosial dumping»	 for å motvirke 	de uheldige
virkningene av	 innvandringen	.
For Norges del førte EU	-utvidelsene 	til en kraftig økning i innvandringen	, særlig fra Polen, Litauen
og Romania	. I perioden 200	5–201	4 utgjorde 	den samlede	 registrerte	 netto	inn	vand	ringen	 fra EØS
i gjennom	snitt 	20	 100 personer per år, mot 4	 000 personer per år i tiåret før. I	nnvandrere på
kort	tids	opphold	 og enkelte andre grupper kommer i tillegg til disse tallene	.
Konsekvensene av EU	-utvidelsene mot øst var usikre den gang, og er det fortsatt. For hvem er
diss	e innvandrerne? Er de som svenskene, med blandede kvalifikasjoner, ofte lave, men som
reise	r tilbake til Sverige når de mister jobben i Norge? Er de som andre vesteuropeere, høyt
kvali	fiserte og bidrar på alle vis? Eller er de som pakistanerne og tyrkerne	 som kom på 1970	-
tallet, og som var i jobb de første årene etter ankomst, men så 	med en stor andel	 på uføretrygd?
Dette er naturligvis grove forenklinger, med mange unntak i alle grupper. Men vi oppfatter at det

Velferdsturisme fra EØS	-landene
6 	 	Vista Analyse
er slike forenklinger som ligger til grunn f	or den uroen som er uttrykt for innvandringen fra Øst	-
Europa: Man vet simpelthen ikke hva man skal vente av dem.
Denne rapporten tar for seg to problemstillinger knyttet til den nye EØS	-innvandringen:
- 	Er innvandringen drevet av 	”velferdsturisme”?
- 	Hva er EØ	S-innvandringens konsekvenser for de offentlige finansene?
I tillegg 	kartelegger vi	:
- 	Omfanget av innvandringen fra 1994 og frem til i dag, 	og	 sammen	setningen av innvan	-
dringen med hensyn på 	statsborgerskap, alder	, kjønn	 og utdanning
- 	Arbeidsmarkedssituasjo	nen for innvandrerne, 	herunder	 hvor mange som finner arbeid i
Norge, i hvilke bransjer og med hvilke stil	lings	prosenter	 og lønnsnivåer
- 	Innvandrerne	s mottak av 	norske velferdsytelser under oppholdet i Nor	ge
Velferdsturisme til Norge fra EØS	-landene
Vi forstår v	elferdsturisme 	som	 innvandring som har som formål å oppnå økt velferd gjen	nom
trygd, snarere enn gjennom arbeid. 	Med denne definisjonen som utgangspunkt, har vi forsøkt å
avdekke om, og eventuelt i hvor stor utstrekning, det skjer velferdsturisme 	fra EØS	-landene til
Norge.
Økonomisk teori sier at innvandrere velger land ut fra et ønske om nytte	maksi	me	ring, der inntekt
spiller en viktig rolle. Dermed skulle vi vente at personer med lave kvali	fikasjoner og/eller som
foretrekker	 ikke	 å arbeide, v	elger å flytte til land der de kan få sjenerøse velferdsytelser. I henhold
til denne teorien skal det norske velferdssystemet tiltrekke seg velferdsturister: Velferds	ytelsene
og 	-tjenestene er i all hovedsak skatte	finan	siert og tilgjengelige for EØS	-inn	van	drere raskt etter
ankomst. Systemet omfatter sjenerøse overføringer ved arbeidsledighet og sykdom for den enk	-
elte arbeider, men også familieytelser som er innrettet slik at de kan betales ut for barn som bor
i innvandrernes 	hjem	land, og	 som	 der kan t	ilsvare en full arbeidsinntekt. Kort sagt: Det norske
velferdssystemet oppmuntrer til velferdsturisme.
Innvandrere kan likevel godt være overrepresentert blant trygdemottakerne uten å være velferds	-
turister. For det første, 	er det	 en sammen	presset lønnss	truktur 	i Norge 	som gjør at det er lønnsomt
å velge 	å komme hit	 også for lavkvalifiserte som 	ønsker 	å arbeide. Lavkvalifiserte har imidlertid
høyere risiko enn andre for å miste jobben, og vanskeligere for å få nytt arbeid. Lavkvalifiserte
innvandrere kan 	dermed mis	te jobben raskt, og gå len	ge uten jobb, uten at dette er å anse som
velferdsturisme. Det norske velferds	sys	temet gir dessuten	 relativt sett	 høyere 	ytelser (kom	pen	-
sa	sjonsgrad) for de med lave inntekter	, og der disse ytelsene 	i mange tilfeller kan tas med t	il
hjem	landet i flere år. En del personer vil dermed stå overfor et valg mellom å bli i arbeidslivet i
Norge eller reise hjem	 til lavkostland	 med norske ytelser, uten at det var noe suspekt ved deres
motivasjon for å komme til Norge i utgangspunktet.
For det andre, er d	et flere av de norske velferdsytelsene som 	kan mottas også av 	inn	vandrere
som er	 i full jobb, og som dermed er med på å finansiere ytelsene på lik linje med innfødte.
Bar	ne	trygd 	er de	t klareste eksemple	t, men også kontantstøtte lar seg forene med arbeid	. Det at
innvandre	re søker om slike ytelser raskt etter ankomst, 	kan derme	d ikke nødvendigvis tolkes som
velferdsturisme	. Heller ikke	 er det velferdsturisme dersom	 en	 innvandrer	 eksporterer	 disse	 ytels	-
ene 	til en ektefelle i hjemlandet	, med mindre 	han	 kom hit 	for å 	eksportere dem	.
Ut fra dette ser vi følgende:
�x 	Økonomisk teori og innretningen av det norske velferdssystemet tilsier at det
forekommer velferdsturisme til Norge, men sier ingenting om omfanget
�x 	Kompleksiteten i det virkelige liv gjør det vanskelig å avdekke velferdstu	risme med
sikkerhet

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	7
Dernest går vi empirisk til verks. Vi operasjonaliserer velferdsturisme som 	å motta mer i velferds	-
ytelser enn i arbeidsinntekt, år 2 etter	 registrert	 ankomst	. Blant samtlige voksne EØS	-innva	ndrere
som ankom i perioden 2002	-12 er det da 	5,2	 pst. velferdsturister. Når vi ser nærmere på hvem
disse er, viser det seg at det er én gruppe som skiller 	seg ut: Hjemmeværende	, unge	 kvinner fra
Øst	-Europa som mottar familie	relaterte ytelser. Våre data gir ikke grunnlag for	 å vurdere om dette
i sin helhet kan tilskrives variasjoner i antall barn (barnetrygd) og mer tradisjonelle familie	møn	-
stere (kontantstøtte), eller om noe 	også bør regnes som velferdsturisme.	 Det er i alle tilfelle snakk
om en liten gruppe og små bel	øp per person.
For øvrig er det ingen klare mønstere verken hva gjelder statsborger	skap, kjønn eller alder. Det
er for eksempel ikke slik at menn fra Litauen skiller seg nega	tivt ut sammen	liknet med svenske
menn i samme alder. Dette kan bety at det kom	mer like mange velferdsturister fra Sverige som
fra Litauen. Vi velger i stedet å legge til grunn at det 	ikke 	forekommer velferdsturisme fra Sverige
til Norge annet enn rent unntaksvis: Velferds	sys	temene og kostnadsnivåene er så like at storstilet
trygde	motivert innvandring virker lite trolig. Vår tolkning er dermed at likheten mellom Polen,
Litauen og Romania på den ene siden, og Sverige og Tyskland på den andre, tyder på at det
observerte trygdemot	taket ikke reelt er velferdsturisme.
Vi supplerer de	nne analysen ved å undersøke både 	hvor stor andel den offentlige støtten utgjør
av innvandrernes samlede inntekt	 inklusive velferdsytelser	, og 	hvordan mottaket av enkelte
velferds	ytelser utvikler seg etter ankomst	. Ingen av disse analysene gir grunnlag for	 å hevde at
det skjer velferdsturisme til Norge: Verken nivåene eller utviklingstrekkene er i seg selv suspekte,
og innvandrere fra de største avsenderlandene i Øst	-Europa tilpasser seg nøyaktig på samme
måte som innvandrerne fra Sverige.
Hva er politikki	mplikasjonene? I den grad vi har avdekket velferdsturisme, er det blant kvinner i
fødedyktig alder fra lavkostnadsland som mottar barnetrygd og/eller kontant	støt	te, og	 som	 ikke
selv er i jobb. Det er flere grunner til at dette funnet i seg selv ikke bør 	utløse omfattende tiltak:
Ikke bare er det usikkert om det i det hele tatt er velferdsturisme, men antallet personer er så få
og beløpene så små at dette ikke utgjør noen betydelig utfordring for de offentlige finansene i
Norge. Barnetrygden er også utform	et slik at den ikke forhindrer mottakeren fra å være i arbeid.
Kontantstøtten er mer problematisk.
Hvis det skulle anses nødvendig å iverksette tiltak, mener vi de bør rettes mot ytelsene snarere
enn mot innvandrerne: 	Enkelte trekk ved d	en norske velferds	modellen oppmun	trer til velferds	-
turisme, men vi har ikke grunnlag for å si at Norge tiltrekker seg personer som ikke er motivert for
å arbeide. Det ligger utenfor vårt mandat å foreslå konkrete tiltak, og vi viser i stedet til at dette er
en del av manda	tene til de to Brochmann	-utvalgene.
Konsekvensene av EØS	-innvandringen for de offentlige finansene
Vi 	mål	er konsekvensene av innvandringen for de offentlige finansiene ved å beregne netto	bidra-
get i 2013, målt ved differansen mellom et utvalg offentlige in	ntekter (direkte skatt, inkludert
trygde	avgift) og offentlige utgifter (skatte	pliktige og skattefrie overføringer til den enkelte). Bereg	-
ningene er enkle, statiske og ufullstendige og må betraktes som det. De utgjør ikke et «innvand	-
rings	regnskap».
Beregni	ngene viser at innvandrerne fra EU	-landene i Øst	-Europa bidrar mindre positivt til de
offentlige finansene enn innvandrerne fra Norden og EU for øvrig, og de innfødte. Dette gjelder
både når alle innvandrerne ses under ett, og når de deles inn etter alder.	 Forskjellene skyldes
først og fremst at innvandrerne fra Øst	-Europa betaler mindre i skatt, og ikke at de mottar mer i
over	føringer. Tvert i mot mottar de 	mindre 	i overføringer per person enn alle de andre inn	van	drer	-
gruppene, og de gjør det så å si i a	lle alders	grupper. I utgangspunktet er dette et godt tegn, men
bildet må modifiseres: En stor andel av disse innvandrerne har foreløpig vært her så kort	 tid	 at de
i realiteten ikke vil ha full til	gang til 	en beløpsmessig viktig	 ytelse	 som 	uførepensjon	, eller for den

Velferdsturisme fra EØS	-landene
8 	 	Vista Analyse
saks skyld	 arbeidsavklaringspenger. D	ette er ytelser som 	krever flere års botid og/eller «trygde	-
erfa	ring» før de er aktuelle.	 Alderspensjon kommer i samme kategori.	 EØS	-innvandrerne 	kan
dermed	 vise	 en høyere til	bøyelighet til å motta 	livsoppholdsytelser	 om noen år.	 Dersom vi skal
dømme ut fra erfarin	gene med innvandrerne fra Pakistan, Tyrkia mv. som kom på 1970	-tallet,
kan dette gi seg store utslag. 	I den andre retningen trekker at de 	kan ventes å få noe økt yrkes	-
inntekt etter hvert som de har bodd her lenger. Det er også en rekke andre vir	kninger vi ikke tar
hensyn til, som at barna deres medfører utgifter nå, men inntekter sene	re, og at vi ikke tar hensyn
til alle utgifts	- og inntektskomponenter. Vi velger likevel å konkludere slik: Innvandrerne fra EØS	-
landene i Øst	-Europa bidrar 	no	e mindre positivt til de offentlige budsjettene i Norge enn de
innfødte, og forskjellene vil anta	kelig være større om noen år.
Innvandrerne fra EØS utenom Norden og Øst	-Europa bidrar noe mer positiv	t enn innfødte når vi
ikke justerer for at flere av innvandrerne er i yrkesaktiv alder enn de innfødte, mens bidraget ser
ut til å være rimelig likt når vi	 går inn i de ulike aldersgruppene: Innvandrerne 	mottar mindre i
ytelser, og dette motvirks bare delvis av at de også 	betaler mindre i skatt	. Innvandrerne fra Norden
bidrar mest positivt av alle grup	pene, også mer enn 	de innfødte	. Dette gjelder også 	dersom vi
avgrenser analysen til personer 	i yrkesa	ktiv alder	.
Innvandringens omfang og sammensetning 	– arbeid og trygd
Innvandringens konsekvenser for de offentli	ge finansene bestemmes 	grovt sagt av hvor mange
de er, hvordan de tilpasser seg i arbeidsmarkedet, og hvorvidt de mottar 	trygde	ytelser fra det
offent	lige. Vi gjennomfører en omfattende kartlegging av innvand	ringens omfang og sammen	set	-
ning, og innvandrerne	s arbeidsmarkedstilpasning og trygdemottak, basert på koblede individdata
fra SSB for perioden 1994	-2014, med vekt på 2002	-2014. Kartleggingen viser variasjoner med
landbakgrunn, 	der vi tar for oss	 de største avsenderlandene Polen, Sverige, Litauen, Tyskland
og R	omania. Innenfor hver landbakgrunn vises variasjoner med kjønn og alder. 	Arbeids	markeds	-
utfall og trygdemottak vises i år to etter ankomst, for å	 få frem innvandrernes tilpasninger raskt
etter at de kommer hit, og for å åpne for at innvandrerne kan tilpasse	 seg ulikt avhengig av når i
perioden de kom. I tillegg viser vi hvordan utfallene varierer med botid de første fem årene etter
ankomst, siden bildet i år to ikke nødvendigvis fanger opp hva som skjer når innvandrerne mister
den første jobben, alternativt 	klatrer høyere i arbeidslivet.
Figuren under oppsummerer 	hovedtrekkene.	 Om lag 80 pst. av innvandrerne er sysselsatt, defi	-
nert som å ha en yrkesinntekt per år på minst 1 G. Sysselsettingsandelen ligger rundt dette nivået
for alle de viktigste avsenderlan	dene. Den er gjennomgående høyere b	lant menn enn blant
kvinner, men	 kjønnsforskjellene	 er større blant for eksempel polakker enn blant litauerne.
Andelen som mottar en trygdeytelse øker fra om lag 20 pst. til om lag 40 pst. i løpet av de	 fem
første årene etter ankomst. Så å si alt dette er ytelser som ikke stiller særskilte krav til botid, dvs.
i praksis barnetrygd, kontantstøtte, dagpenger og sykepenger. Barnetrygd er den ytelsen det i
sær	klasse er vanligst å motta. Dette er også den yte	lsen som normalt er lavest. 	For de andre
ytelsene varierer bildet 	noe med avsenderland	. Et gjennomgående funn er 	likevel	 at det er vanli	-
gere å motta både kontantstøtte, dagpenger og sykepenger blant innvandrerne fra Polen, Litauen
og Romania enn blant de fra Sve	rige og Tyskland.
Selv om mange mottar trygd, er det ikke mange som mottar mer i trygd enn i yrkesinntekt, se den
neder	ste linjen	 i figuren	. Dette har sammenheng med at så mange av trygdemottakerne mottar
barnetrygd, som ikke står i veien for fulltids arbeid.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	9
Figur	: Arbeidsmarkedstilpasning og trygdmottak, EØS	-innvandrerne som kom 2002	-09

Komplekst regelverk og manglende registrering vanskeliggjør tolkningene
I arbeidet med å tolke funnene i denne rapporten har vi på flere punkter måttet konstatere at 	«vi
kommer hi	t, men ikke lenger	». Dette har å gjøre med flere forhold som til dels griper inn i hver	-
andre	, og gjør en analyse av 	EØS	-innvandringen svært komplisert. 	Det er ikke en del av mandatet
for dette oppdraget å gi en fullstendig oversikt over regelverket, men en viss oversikt er nødven	dig
for å kunne tolke resultatene.
Registerdataene fra SSB omfatter bare deler av EØS	-innvand	ringen. Grunnlaget for re	gistrering
i SSBs befolkningsdata er registrering i folkeregisteret. For EØS	-innvandrerne krever registrering
i folkeregisteret 	bl.a. 	at 	en har til hensikt å bo i Norge i minst seks måneder. Innvandrere på
kort	tids	opphold er dermed 	ikke med i registrene. Disse personene utgjør et betydelig antall: I
pe	rioden 2004	-14 utgjorde voksne EØS	-innvand	rere på kottidsopphold (personer med D	-numre)
185	 000 personer ifølge SSB.
Langt de fleste av innvandrerne på korttidsopphold	 har etter det vi	 forstår rett til norske velferds	-
ytelser. Dette følger dels av muligheten til å bli medlem i den norske folketrygden gjennom arbeid,
og ikke bare botid, og dels av trygdeforordningen i EØS	-avtalen. Trygdeforordningen innebærer
dessuten at EØS	-innvandrer	e – både de som	 er registrert i SSBs data og ikke 	– kan motta flere
ytelser um	iddelbart etter ankomst, evt. e	tter	 én dags arbeid. 	Samtidig har vi ikke grunnlag for å si
hvor	 mange innvandrere dette dreier seg om, eller hvordan de	 skiller seg fra de vi har med	 i våre
data	. Vi vet dermed ikke hvor representative våre funn er. Det kan være at innvandrerne på
korttidsopphold	 nærmest uten unntak er sysselsatt og så reiser hjem uten å ha mottatt en krone
av den norske stat	. I så fall bidrar innvandrerne mer enn det vi 	fanger opp.
Resultatene våre er dermed usikre. Likevel mener vi å ha grunnlag for å konkludere slik vi gjør:
Innvandringen fra EØS	-landene er ikke velferdsturisme, men kan likevel vise seg å utgjøre en
belastning for de offentlige budsjettene.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	11
1.	 Innledning
1.1	 Høy innvandring med usikre konsekvenser
Utvidelsen	e av E	ØS	-området fra	 2004 førte til en kraftig økning i innvandringen til Norge	, særlig
fra Polen, Litauen og Romania	. I perioden 200	5–201	4 utgjorde 	den samlede 	netto	inn	vand	ringen
fra EU	-landene	 201	 00	0 personer. Dette gir et gjennomsnitt på 20	 100 personer per år, mot 4	 000
personer per år i perioden 1994	–2004. 	Ved inngangen til 2016 	bodde det 	327	 000 	EØS	-innvand	-
rere i Norge. Sammen med 33	 000 etter	kommere av EØS	-inn	vand	rere, utgjorde dette 6,9 pst.	 av
totalbefol	kningen.	1 Innvandrere på korttidsopphold	 og enkelte andre grupper kommer i tillegg til
disse tallene	. Det meste av EØS	-innvandringen er arbeidsinnvandring, men en del kommer 	for
studier og familie	gjenforening.
Norge har også i tidligere pe	rioder mottatt 	sv	ært mange 	arbeidsinnvandrere. Tilstrøm	min	gen fra
Sverige var 	for eksempel 	betydelig også fra 1800	-tallet og frem til ca. 1920	, og igjen tidlig på
1990	-tallet	.2 Pakistan og Tyr	kia var viktige avsenderland fra 1960	-tallet til innvandring	sstoppen i
1975. 	Innvandringen fra de nye EØS	-landene etter 2004 minner om disse tidligere 	bølgene ved
at mange av innvandrerne er 	ufaglærte, eller lite spesialiserte.	 Det kan dermed være noe å lære
av de tidligere erfaringene. Samtidig har 	EØS	-innvandrerne større rettigheter til velferdsytelser
enn innvandrerne fra Pakistan og Tyrkia, 	gjennom EØS	-avtalen. Innvandrerne fra de nye EØS	-
landene skiller seg også fra svenskene, bl.a. ved større språklige utfordringer	. Det er dermed 	ikke
opplagt	 hva som vil være konsekvensene av EØS	-innvandringen, verken på kort eller lang sikt.
På kort sikt kan vi vente at de positive konsekvensene dominerer	. Den aller første tiden etter
ankomst vil nær 	samtlige være i arbeid	 per definisjon	. Dette gir 	økt verdi	skaping	 for landet som
helhet. Med mindre arbeidsinnvandrerne fortrenger andre arbe	ids	takere	 i stort monn	, gir det også
økt verdiskaping 	per innbygger	: Selv om økt innvan	dring gir flere å dele på, øker verdiskapingen
med mer enn antall innbyggere. 	Innv	andrere som kom	mer som voksne, vil dessuten normalt ha
fått sin utdanning i hjemlandet: Norge kan dermed høste fruktene av et annet lands innsats.
Samtidig gir økt innvandring 	flere å dele oljeformuen på. Oljefondet gjør det mulig for Nor	ge å
holde et hø	yere nivå på de offentlige utgiftene og/eller et lavere nivå på skatte	- og avgifts	inn	-
tektene, slik at den gjennomsnittlige nordmannen 	uten oljeinntektene kan sies å 	utgjør	e en 	netto
kostnad	 over statsbudsjettet.	 Dette er viktig å ha med seg i vurderingen	 av hva som utgjør en
«rimelig» netto kostnad for innvandrerne	.
Inn	van	dring har også 	andre	 konsekvenser som kan tre inn på kort sikt,	 av ulik art. 	Holden III	-
utvalget påpeker 	at 	EU	-utvidelsen i 2004 er den hendelsen som i størst grad påvirk	et for	holdene
i det norske 	arbeids	mar	kedet i tiåret etterpå.	3 Arbeids	innvan	dringen har for eksempel på	virket
lønnsfastset	telsen og opp	byggingen av humankapital	4, og gitt lavere lønnsvekst i de næringene
som sysselsetter flest innvandrere.	5 I tille	gg kommer konsekvenser for lokalmiljøer, boligpriser

1 Tallene for 1994	-2014 er hentet fra vår egen kartlegging, se kap. 3. Tallene for 2016 er hentet fr	a SSBs
hjemmeside: 	https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef	, sett 10. august 2016.	 	2 Store norske leksikon, under “Norsk innvandringshistorie”. 	 	3 NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og u	tfordringer for norsk økonomi, kap. 6.	 	4 Se for eksempel 	Marianne Røed	 og Pål Schøne (2013): «Immigration and Native Investments in Human
Capital», Nordic Economic Policy Review 1/2013:105	-130.
5 Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum, Marianne Røed og Pål Schøne	 (2014): «Immigration Wage Effects by
Origin», Scandinavian Journal of Economics 116 (2):356	-393. 	Bernt	 Bratsberg og Oddbjørn Raaum (	2013	)
«Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns	- og arbeidsvilkår» Samfunnsøkonomen 127(3): 18	-29.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
12	 	 	Vista Analyse
mv. Det finnes også en internasjonal litteratur	1 som analyserer 	positive virkninger av innvan	dring,
som økt produktivitet	2 og innovasjon.	3
På lengre sikt er konsekvensene	 av innvandring mer	 usikre	. Hvis vi begrenser oss til å se på
konsekvensene 	for de offentlige budsjettene	, kan vi riktignok grovt sett 	si at:
�x 	Innvandrere som arbeider og flytter ut av landet når arbeidet er ferdig, gir en klar netto
gevinst.
�x 	Innvandrere som raskt mister arbeidet og b	lir i Norge som trygdemottaker, gir en klar
netto kostnad.
�x 	Innvand	rere som henter inn familien og blir i landet resten av livet, 	og som tilpas	ser seg
i arbeidsmarkedet og mottar velferdsytelsen som	 en gjennomsnitt	lig innfødt	, vil gi	 omtrent
samme bidrag	 som 	innfødt	e, men med 	tillegg	 for at et annet land allerede har tatt kost	-
nadene ved deres utdanning mv	.
Det er rimelig å anta at alle disse typene 	– og mellomvariantene 	– er representert i EØS	-innvand	-
ringen etter 2004. Vi vet allerede en del om 	hvordan EØS	-innvandrerne 	faktisk har tilpasset seg
i arbeidsmarkedet og velferdssystemet, og hvor lenge de velger å bli. Vi kan også utlede noe fra
tilpas	ningen til innvandrere som kom hit før dem. Viktige spørsmål står likevel ubesvart, og
for	målet med denne rapporten er å besvare noen av dem.
1.2	 Mandatet for oppdraget
Oppdraget ble utlyst av Arbeids	- og sosialdepartementet i mai 2015	, men følgende 	bakgrunn	:
Det har fra flere hold og over lengre tid blitt uttrykt bekymr	ing for at kombi	na	sjonen av
adgangen til å flytte mellom medlemsland og de betydelige forskjellene i velferds	-
ordninger og gjennomsnittlig levestandard mellom medlemslandene i et stadig voksende
EU/EØS, vil føre til såkalt ”velferds	turisme”.	 På denne bak	grunn er det ønskelig å se
nærmere på innvandringen til Norge fra de andre EØS	-lan	dene.
Oppdraget omfatter å	:
1. Kartlegge omfanget av innvandringen fra 1994 og frem til i dag, samt sammen	setningen
av innvandringen med hensyn på 	statsborgerskap, ald	er, kjønn	 og utdanning	.
2. Kartlegge 	arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrerne, 	herunder	 hvor mange som finner
arbeid i Norge, i hvilke bransjer og med hvilke stil	lings	pst.	er og lønnsnivåer.
3. Kartlegge 	innvandrerne	s mottak av 	norske velferdsytelser under o	ppholdet i Nor	ge.
4. Vurdere 	om, og eventuelt i hvilken utstrekning, innvandringen fra andre EØS	-land har ført
til, 	eller må antas å ville føre til,	 ”velferdsturisme”.
5. Vurdere	 innvandringens virkning på de	 offentlige budsjettene	.
Oppdraget er avgrenset til k	un å omfatte innvandring fra EØS	-området.

1 Se David Card og 	Giova	nni Peri 	(2016	): «Immigration Economics: A Review» for referanser.	 	2 Giovanni Peri 2012: “The Effect of Immigration on Pro	ductivity: Evidence from US States.” Review of
Economics and Statistics 94(1): 348	–358.	 	3 Jennifer	 Hunt og	 Marjolaine Gauthier	-Loisell	e (2010): “How Much Does Immigration Boost Innovation?”
American Economic Journal: Macroeconomics 2(2): 31	–56.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	13
1.3	 Hva er velferdsturisme?
Termen velferdsturisme (engelsk «benefit tourism») ble opprinnelig brukt i debatten om hva som
ville være konsekvensene av å utvide EU med ti nye land i 2004. Bekymrin	gen var at mange fra
disse landene ville utnytte retten til fri mobilitet ved å flytte til de gamle EU	-landene for å nyte godt
av deres velferdsordninger. Denne debatten utgjør en sentral del av bakgrunnen for dette pros	-
jektet, jf. mandatet	 som referert over	.
Vi def	inerer velferdsturisme slik:
Velferdsturisme er innvan	dring som har som formål å oppnå økt velferd gjennom trygd,
snarere enn gjennom arbeid.	1
Velferdsturisme kan ikke identifiseres med sikkerhet. Det er umulig å avdekke hva som er
innvandrernes sanne 	mot	ivasjon 	for å velge å utvandre, og der	nest for å velge akkurat Norge
som mottakerland. Normalt er motivasjonen sammensatt: Mange innvandrere kan nok inkludere
muligheten for å få trygd som en motiverende 	faktor	, men dette betyr ikke at de er fast bestemt
på å søke seg mot trygd. Kan hende er tanken å forsøke seg i arbeidslivet, men at muligheten for
å få trygd gjør det mindre viktig å lykkes. Andre trekk ved Norge kan dessuten være minst like
innvandrings	motiverende som de gene	røse velferdsytelsene: En sa	mmenpresset lønnsstruktur
gir relativt sett gode inn	tekts	mulig	heter for lavkvalifiserte. Trygge oppvekstvilkår, ren luft og et
godt barnehage	- og skole	tilbud gjør det til et attrak	tivt land for familier.
I tillegg er det selvfølgelig mange andre mu	lige årsaker til at innvand	rere mottar trygd enn arbeids	-
uvilje. For arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia	 som kom	 på 1970	-tallet, er for eksempel
bransje	tilknytning og kvalifikasjoner trukket frem, se 	avsnitt 	2.2	. En annen mulig årsak er m	ang	-
lende tilgang til norskopplæring	.2
Vi mener at b	egrepet velferdsturisme er problematisk: Det gir inntrykk av en målrettethet og letthet
som neppe stemmer overens med virkeligheten	. I realiteten må det antas at motivasjonen for å
flytte til et bestemt land typisk er sammensatt (dvs. ikke bare handler om «velferd»), og at
beslutningen om å flytte fra hjemlandet sjelden er enkel (dvs. minner lite om «turisme»). I tillegg
er de	t et poeng at migrasjon for å ta del i et annet lands velferd faktisk er fullt forståelig ut fra
individets synspunkt: Mennesket vil det som er best for seg selv og sin familie.	 Velferds	turisme
kan dermed ses som en naturlig konsekvens at det er store for	skjeller mellom land, mens
mennesker vil det samme overalt.
I vårt forsøk på å avdekke 	omfanget av velferdsturisme til Norge	 brker vi flere 	empiriske strategier,
og der funnene 	ses i sammenheng	 med økonomi	sk teori og kjennetegn ved det norske velferds	-
systemet. Vi operasjonaliserer først definisjonen av velferds	turisme som følger:
En velferdsturist er en person som i løpet av det andre året etter ankomst har mottatt mer
i velferdsytelser enn i arbeidsinntek	t.
Dernest ser vi på hvor stor andel den offentlige støtten utgjør av innvandrernes samlede inntekt,
dvs. summen av yrkesinntekt og velferdsytelser. Til sist undersøker vi hvor raskt innvandrerne
begynner å motta en gitt ytelse etter at de har fått tilgang	 til den	.
Velferdsturisme gir negative konsekvenser for de offentlige finansene. Konsekvensene kommer
per de	finisjon raskt	. De kan også være 	vedvarende	, siden det må antas å være ekstra krevende
å få umotiverte personer tilbake i arbeid. Samtidig kan innvandring 	ha store negative konsek	-
venser for de offentlige finansene uten at noe	 av den skjer som velferdsturisme. Dette vil for

1 Ordet «velferd» er her altså brukt i sammenheng med velferdsordninger, og det faller utenom prosjektet å
analysere migrantenes betydelige øknin	g i velferd i vid forstand, i betydningen velvære.	 	2 Marko Valenta (2009): «De perfekte gjestearbeidere? 	Arbeidsinnvandrere i økonomiske nedgangstider»,
Søkelys på arbeidsmarkedet 3/2009.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
14	 	 	Vista Analyse
eksempel være tilfelle der innvandrernes sysselsetting 	de første årene 	er høy	, men deretter faller
markert	 samtidig som at andelen med trygdeytelser vokser.
Innvandringens konsekvenser for de offentlige 	finansene	 er sammensatte. Ideelt sett bør et slikt
regnestykke ta hensyn til alle 	direkte	 virkninger på offentlige utgifter og inn	tekter, og 	indirekte,
ofte dynamiske	 virkninger	, både på kort og lang sikt	. I praksis er det nødvendig å gå mer
skjematisk frem. 	Vi ber	egner 	nettobidraget	 for 	de	 EØS	-inn	van	drerne som er i Norge i 	et gitt år
(2013)	 og får dermed frem livsløpskonsekvensene for disse innvandrerne.
1.4	 Oppbygningen av rapporten
Rapporten er	 bygget opp som følger. Kapittel 2 gir det teoretiske bakteppet	, med en gjennomgang
av forskning om velferdsturisme og konsekvensene av innvan	dring for de offentlige finansene,
samt en beskrivelse av den norske velferdsmodellen. Kapittel 3 tar for seg omfanget og sammen	-
setningen av EØS	-innvandringen etter 1994 	og ser denne i lys av de endringene som har vært i
form av EØS	-utvidelser og konjunk	turer i denne perioden. Kapitlet gjør også rede for hvilke
innvandrere som er med i SSBs befolkningsdata og ikke, siden det er disse som utgjør grunnlaget
for de videre an	aly	sene. Kapittel 4 går igjennom regelverket for EØS	-innvandrernes adgang til
arbeids	mar	ke	det og vel	ferds	ytel	sene i Norge og gir en detaljert beskrivelse av innvan	drernes
arbeidsmarkedstilpasning og mottak av velferdsytelser. Kapittel 5 analyserer h	vorvidt noe av
EØS	-innvandringen kan betegnes som velferdsturisme. Kapittel 6 beregner EØS	-innvand	ringens
konsekvenser for de offentlige finansene.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	15
2.	 Teoretisk bakteppe
2.1	 Internasjonal forskning om valg av innvandringsland
Den finnes en forholdsvis omfattend	e internasjonal forskningslitteratur om hvordan inn	vandrere
tilpasser seg i arbeidsmarkedet og velferdssystemet der de kommer. Derimot finnes det få
arbeider som eksplisitt tar for seg der	es 	motivasjon for valg av 	innvand	rings	land.	 Den empiriske
litterat	uren som finnes, dreier seg dessuten i liten grad om EØS	-innvan	dring, se særskilt omtale
av denne i avsnitt 	2.4	.
Velferdsturisme har	 vært debattert og fors	ket på uavhen	gig av EU både før og etter 2004. 	I
forskningen omtales 	det gjerne som «welfare migration» eller «welfare magnet hypothesis»	.
Essensen er 	likevel 	den sam	me: Migrasjon kan være motivert av mulig	heten til å utnytte andre
lands velferds	sys	temer.
Hypotesen om at noen land tiltrekker seg trygdemottakere («the w	elfare magnet hypo	thesis»),
ble først frem	met	 i forskningslitteraturen	 i Borjas (1999).	1 Hypotesen tar utgangs	punkt i at inn	-
vandrere, som andre, gjør sine valg ut fra et ønske om 	nytte	maksimering	, der inntekten spiller en
stor rolle	. Når de skal velge 	et land å bosette seg i, vil de legge vekt på hva som gir dem selv
høyest inntekt. Personer som vet at de vil ha høy sannsynlighet for å motta trygd, vil velge et land
med generøse velferdsytelser. 	Dermed vil i	nnvandrere på trygd være sterkere representert	 i land
med generøse velferdsytelser enn 	i andre	 land	. Borjas finner empirisk støtte for denne hypo	tesen
gjennom en undersøkelse av de amerikanske statene.
Senere forskning har gått nærmere inn i hvilke innvandrere som responderer sterkest på ulikheter
i mottakerlandenes velferdsytelser, og har særlig lagt vekt på innvandrernes kvalifikasjoner. For
eksempel Boeri (2009)	2 og Razin og W ahba (2011)	3 peker på at lavt kvalifiserte vil ha mer å vinne
på å velge et land med generøse ytelser enn høyt kva	lifiserte	, siden de kan forvente å få mer
igjen for hver skattekrone de betaler. Boeri peker også på at lavt kvalifiserte vil være mindre
negative til høye skatter, siden skatte	systemene typisk er progressive og 	lavkvalifiserte	 dermed
betaler forholdsvis lite. 	For	 en nærmere oversikt over den internasjonale litteraturen om
trygdemotivert innvandring, viser vi til Giulietti og Wahba (2012).	4
Muligheten til å få trygd 	påvirker	 ikke bare	 hvilke innvand	rere som kom	mer, men også hv	em	 som
velger å bli	. En norsk unders	økelse av innvandrerne som kom på 1990	-tallet, viser at 	de	m som
mottar trygd, har en 	betydelig høyere sannsynlighet for å 	velge å bli i Norge, enn de som klarer å
forsørge seg selv	.5 Dette gjelder både flyktninger, innvandrere på familiegjenforening og
arb	eidsinnvandrere. Nyere analyser tyder på at det samme kan bli tilfellet for innvandringen fra
de nye EØS	-landene, se neste avsnitt.

1 George J. Borjas (1999): «Immigration and Welfare Magnets», Journa	l of Labor Economics 17(4).	 	2 Tito Boeri (2009): “Immigration to the Land of Redistribution”, IZA DP No. 4273.	 	3 Assaf Razin og Jackline Wahba (2011): «Welfare Magnet Hypothesis, Fiscal Burden and Immigration Skill
selectivity", NBER WP 17515. 	 	4 Corrado G	iulietti og Jackline Wahba (2012): «Welfare Migration», IZA Discussion Paper 6450.	 	5 Se bl.a. Tyra Ekhaugen (2005): «Immigrants on Welfare: Assimilation and Benefit Substitution»,
Memorandum 18/2005 fra Økonomisk Institutt, UiO. Også SSB har sett på årsake	r til at norske innvandrere
utvandrer	, se	: Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Ma	rianne Tønnessen (2015): «Utvandring blant
innvandrere i Norge. Del 1: Litteraturstudie, makro	analyse og regionale	 mønstre», SSB	-rapport 17/2015.
Det ser ut til at 	sam	menhengen mellom 	utvandring og 	stønads	mottak/	syssel	setting 	vil komme i oppfølgeren
til denne	 rapporten.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
16	 	 	Vista Analyse
2.2	 Den norske velferdsmodellen og innvandringen
Det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan innvandrerne fra de nye EØS	-landen	e etter 2004 vil
tilpasse seg i det norske arbeidsmarkedet og velferdssystemet på sikt. Deres 	kortsiktige
tilpasninger blir løpende bely	st gjennom offentlig statistikk	 og er også ana	lysert bl.a. av Holden
III-utvalget, som nevnt over. På 	lang sikt	 vil inn	vandringens konse	kvenser for norsk økonomi
avhenge særlig av:
�x 	om de lykkes å få varig fotfeste i arbeidsmarkedet
�x 	hvordan yrkesinntekten deres utvikler seg
�x 	i hvor stor grad de belaster det norske velferdssystemet
�x 	om de velger å hente inn/stifte familie
�x 	hv	ilke innvandrere som gjenutvandrer
Alle disse forholdene vil avhenge av velferdssystemet og/eller arbeidsmarkedet i mot	taker	landet.
Dette innebærer at e	rfaringene	 fra andre land har begrenset relevans når det gjelder å forutsi de
langsiktige konsekvensen	e av innvandring for Norge. Vi kon	sentrerer oss derfor om den norske
kunnskapen i dette avsnittet.
2.2.1	 Den norske velferdsmodellen
Den norske velferdsmodellen oppsummerer de strukturelle sidene ved arbeidsmarkedet,
velferdssystemet og skattesystemet i Norge.	 Samspillet mellom den norske velferds	modellen og
migrasjonen til Norge er drøftet i Brochmannutvalgets utred	ning NOU 2011: 7 	Velferd og
migrasjon. Den nor	ske modellens fremtid	. Brochmannutvalget fremhever følgende trekk ved den
norske velferdsmodellen	1:
- 	Et mål for staten om å bidra til høy yrkesdeltakelse, bl.a. gjennom vektlegging av gratis
offentlig utdanning og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
- 	Et velregulert arbeidsliv og trepartssamarbeid med sterke arbeidsgiver	- og arbe	-
idstakerorganisasjoner.
- 	Et i	 hovedsak skattefinansiert offentlig velferdstilbud av høy kvalitet, herunder helse	- og
omsorgstjenester og utdanningstilbud, med høy grad av rettighets	fes	ting og som
benyttes av de fleste.
- 	Et godt utbygd og universelt velferdssystem med relativt sjenerø	se overføringer ved
arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom.
- 	En omfattende familiepolitikk som fremmer likestilling mellom kjønnene.
Utvalget understreker at velferdsmodellens bærekraft krever høy yrkes	deltakelse: Godt ut	bygde,
sjenerøse og skatte	finansierte tjenester og ytelser forut	setter stabile offentlige finanser. Lav
yrkesaktivitet påfører den norske økonomien et dobbelt tap: Tap av skatte	inntekter og økte ut	-
gifter. Innvandring av lavt kvalifiserte personer som er vans	kelige å syssel	sette	, kan utgjøre en
betydelig utfordring. Samtidig peker utvalget på muligheten for at det nettopp er slike innvandrere
som kan bli tiltrukket av den norske modellens kombinasjon av høye minstelønninger og
sjenerøse velferds	ytelser.
For innvandrere fra de n	ye EU	-landene vil de 	norske velferdsytelse	ne	 oppleves som 	sjene	røse
både fordi nivået er vesentlig høyere enn i 	hjemlandet	 og fordi ytelsene i stor grad er eksportable	,
dvs. mulige å ta med og/eller sende ut av landet. Som vist i 	Tabell 	2.2, er norske dagpenger typisk
7–15 ganger så høye som dagpengene i de viktigste nye EU	-landene. Innvan	drernes dagpenger
i Norge er da beregnet ut fra hva de faktisk mottar, jf. at inntektsgrunnlaget varierer med
landbakgrunn. De norske dag	pen	gene er også 4	–5 ganger så høye som 	lønningene	 i hjemlandet.

1 NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon 	– den norske modellens framtid, s. 24.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	17
Dette er et eksempel på at det kan være svært lønnsomt for nye EØS	-borgere å eks	por	tere
norske velferdsytelser. Dagpenger er etter regelverket eksportable bare i tre mån	eder, men
fraværet av k	ontroll gjør at det i praksis er mulig å gjøre det over lengre pe	rioder. Problemstillingen
er enda mer aktuell for barnetrygd og kontantstøtte, da disse også kan ut	betales for barn som bor
i hjemlandet. Både dagpenger, sykepenger, barne	trygd og kontants	tøtte kan for øvrig utbetales
til innvandrere nærmest umiddelbart etter ankomst. Regelverket for enkeltytelsene omtales
nærmere i avsnitt 	4.2	.
Tabell 	2.1 Dagpenger og lønnsinntekt	 per m	åned i Norge og avsenderland, euro, 2010.
 	I hjemlandet	 	I Norge
 	Dagpenger	 	Lønns	inntekt	 	Dagpenger	 	Lønn	sinntekt
Polen	 	223	 	754	 	1 689	 	3 353
Litauen	 	188	 	561	 	1 579	 	3 224
Latvia	 	411	 	684	 	1 686	 	3 282
Sverige	 	1 545	 	3 217	 	2 067	 	4 432
Danmark	 	2 188	 	 4 208	 	1 891	 	3 344
Kilde	: Bratsberg og R	øed	 (2015).
Note: Beløpene angir dagpenger og lønnsinntekt (dvs. ikke næringsinntekt) per måned, omregnet til euro
ved bruk av gjennomsnittlig valutakurs for 2010. Opplysningene for avsender	landene er hentet fra OECD
iLibrary og OECD Social and Welfare Statistics. Opplysningene for Norge er beregnet av
artikkelforfatterne.
2.2.2	 Innvandrernes langsiktige tilpasninger i arbeidsmarked og velferdssystem
Frischsenteret har i flere artikler gjennomført analyser av innvandreres tilpa	sning på arbeids	-
markedet og i velferdssystemet. I Bratsberg og Røed (2015)	1 analyseres tilpas	nin	gene for to
innvandrergrupper: de som kom fra Pakistan, Tyrkia mv. før innvandrings	stoppen i 1975, og de
som kom fra de nye EU	-landene etter 2004. Begge gru	ppene sammen	liknes med vestlige
innvandrere og norskfødte.
Innvandrerne fra Pakistan og Tyrkia blir fulgt gjennom hele sin yrkesaktive alder. Syssel	-
settingsandelen deres var høy de første 10	–15 årene etter ankomst, men sank deretter raskt til
rundt 60 p	st. etter 20 års botid, og 	til 	35 pst. etter 30 år. 	Vestlige innvan	drere hadde derimot en
sysselsettingsandel på linje med norskfødte. Uføreandelen speiler dette: I 2014 mottok 60 pst. av
innvandrerne fra Pakistan og Tyrkia uføre	pensjon, mot bare 20 pst.	 av de vestlige innvandrerne.
Forskjellene i yrkesaktivitet fremgår tydelig av 	Tabell 	2.2, som viser andelen år som syssel	satt
gjennom yrkesaktiv alder (her 25	-66 år) og gjennomsnittlig yrkes	inntekt for innvandrere fra
Pakistan	 og Tyrkia, samt innfødte. Sysselsetting er definert som å ha en inntekt over 1 G, mens
gjen	nomsnittlig yrkesinntekt omfatter også de som ikke var sysselsatt. Vi ser at mennene fra
Pakistan/Tyrkia i gjennomsnitt var yrkesaktive 62 pst. av årene i yrkesakt	iv alder, mot 86 pst. for
nordmenn. Forskjellene er enda større for kvinner, med 22 pst. og 68 pst. Det samme mønsteret
ser vi for inntekt, der yrkesinn	tek	ten for kvinnelige innvandrere fra Pakistan og Tyrkia bare var 25
pst. av yrkes	inntekten for de no	rske kvinnene.
Innvandrerne fra Pakistan og Tyrkia skiller seg også ut ved at de i stor grad blir værende i Norge:
Blant de innvandrerne som kom på 1970	-tall	et, var tre av fire fortsatt i Norge i 2013, mot én av

1 Bernt Bratsberg og Knut Røed (2015): “The Nordic welfare model in an open	 European labor market”,
Nordic Economic Policy Review, Vol. 2/2015.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
18	 	 	Vista Analyse
fire av innvandrerne fra Norden og 	Vest	-Europa for øvrig. Dette altså selv o	m innvandrerne fra
Pakistan og T	yrkia presterte langt dårligere i arbeidsmarkedet.
Tabell 	2.2 Yrkesaktivitet og 	-inntekt for innvandrere og innfødte
 	Menn	 	Kvinner
 	Pakistan/
Tyrkia
Innfødte	 	Pakistan/
Tyrkia
Innfødte
Andelen år sysselsatt	,
25	-66 år
61,9 pst.	 	85,5 	pst.	 	21,9	 pst.	 	68,0 	pst.
Yrkesinntekt per år,
2012	-kroner
177 791	 	328 464	 	43 737	 	176 772
Kilde: Bratsberg og Røed (2015)
Bratsberg og Røed peker på flere mulige år	saker til hvorfor det gikk som det gikk med innvand	-
rerne som kom fra Paki	stan og Tyrkia på 1970	-tallet:
- 	Konjunktureffekter: Mange av innvandrerne ble opprinnelig ansatt i bransjer som var for
nedadgående og konjunktursensitive, og ble dermed rammet harder	e enn innfødte av
nedgangskonjunkturen på 1980	-tallet.
- 	Svake språkkunnskaper og andre kvalifikasjoner gjør det vanskeligere å få nytt arbeid.
- 	Utformingen av trygdeytelsene svekker insentivene til å finne nytt arbeid: Høye
kompensasjonsgrader for personer 	med lav inntekt og tilleggsytelser for barn og
ektefeller, gir særskilt høye ytelser for en del av disse innvandrerne.
- 	Høyere levestandard i Norge med trygd enn i hjemlandet med yrkesinntekt, svekker
insentivene til å reise hjem.
Vi oppsummerer som følger:	 De jobbene innvandrerne 	fikk	, innvandrernes egne kvalifi	kasjoner
og utformingen av det norske velferdssystemet bidr	o til at	 en større andel av	 innvandrerne	 fra
Pakistan og Tyrkia enn av innfødte på lang sikt	 svekke	t de offentlige finansene gjennom lavere
yrkesaktivitet og inntekt, og høyere mottak av velferdsytelser.	 Imidlertid gjør ikke Bratsberg og
Røed noe forsøk på å regne ut hvorvidt innvandrernes bidrag over livsløpet var positivt eller
negativt. Velferdssystemet bidrar også til at de velger å bli i	 Norge selv etter at de har mistet
arbeidet.
Vil det samme gjelde EØS	-innvandrerne som kom etter 2004? Bratsberg og Røed (2015) under	-
søker utviklingen i sysselsetting, inntekt, mottak av dagpen	ger og gjenutvandring frem til 2014 for
de innvandrerne fra so	m ankom i 2005	–08, og skiller mellom Norden, EU	-8 (landene som ble
med i EU i 2004) og EØS for øvrig. Sysselsettingen er høy for alle grupper, selv om EU 8	-innvand	-
rerne har en tydeligere dipp under finanskrisen. For kvinner ligger EU 8	-innvandrernes sysse	l-
setting under de nordiske rett etter ankomst, men beveger seg så opp mot nær samme nivå etter
ti år. Inntektene til EU 8	-innvan	drerne er betydelig lavere enn for de andre grup	pene, og langt
flere mottar dagpenger.
EU 8	-innvandrerne velger dessuten i langt	 mindre grad å gjenutvandre enn de andre gruppene:
70	-80 pst. av EU 8	-innvandrerne bodde fortsatt i Norge ti år etter ankomst, mot 40 pst. av de
nordiske innvandrerne og 50	-60 pst. av innvandrerne fra EØS for øvrig. Andelene avhenger av
kjønn: Blant EU 8	-innvandrerne er det flere kvinner enn menn som blir, mens det er omvendt for
EØS for øvrig. Forskjellene er små for de nordiske.
Fra dette oppsummerer vi at:
1. Strukturelle trekk ved det norske velferdssystemet og forskjeller i levestandard mellom
land gir la	vkvalifiserte innvandrere fra fattigere land svakere insentiver til å arbeide og
sterkere insentiver til ikke å utvandre dersom de mister jobben.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	19
2. Innvandringen fra Pakistan og Tyrkia medførte på lang sikt store kostnader som ble
belastet de offentlige fina	nsene i Norge.
3. Innvandringen fra de nye EØS	-landene minner foreløpig så mye om innvand	ringen fra
Tyrkia og Pakistan at det er fare for at også den vil kunne medføre store kostnader for de
offentlige finansene på lang sikt	.
I vår rapport bygger vi ut bild	et av EØS	-innvandrernes tilpasning på flere måter: Vi under	søker
også senere ankomstkohorter enn 2005	–08, og får dermed med oss 	flere	 innvandrer	grupper enn
de polakkene som dominerer Frischsenterets analyse	. Vi under	søker også flere trekk ved
arbeids	markeds	tilpasningen og går igjennom et 	mer omfattende sett av offentlige ytelser.
2.3	 Hvorfor velferdsturisme er viktig
Velferdsturisme	, dvs. 	innvan	dring som har som formål å oppnå økt velferd gjennom trygd, snarere
enn	 gjennom arbeid	, kan ha store konsekvenser for mottakerlandet. Vi tar her for oss de tre vi
antar er viktigst: Velferdsturisme kan i) svekke 	de offentlige 	finansene. Dette kan i sin tur gi ii) økt
innvandringsskepsis og iii) svekket bærekraft for sam	funns	modellen. Også innvandring som ikke
er trygdemotivert, kan ha slike konse	kvenser, men trygdemotivasjon 	forsterker 	dem.
Innvandrere på trygd 	svekker 	de offentlige budsjettene i mottakerlandet: Utgif	tene til velferds	-
ytelser øker, uten at inntektene fra s	katter og avgifter øker tilsva	rende. Dersom innvandringen
skjer som velferdsturisme, forsterkes problemet: Personer som 	ikke ønsker 	å arbeide er
vanskeligere å få i arbeid gjennom kurs, tiltak, sanksjoner mv. enn 	de	 som ønsker det.
Dersom innbyggerne i e	t land oppfatter at innvandrere kommer dit for å motta trygd snarere enn
å arbeide, kan dette	 føre til mer negative holdninger til innvan	dring: Det er grunn til å tro at m	ajo	-
ritets	befol	kningen	s syn på innvandring i utgangspunktet er	 bestemt	 ut fra 	gjenno	msnitts	-
betraktninger 	om innvandrerne: Lave kvalifikasjoner tilsier høyere sann	syn	lighet for å motta trygd.
Dersom 	de	 får en tilleggsopplysning om at innvandrerne ikke 	ønsker 	å arbeide, vil dette antakelig
øke skepsisen betydelig.	 Mer negative hold	ninge	r til innvandring kan i sin tur både gjøre
integreringen vanskeligere og gi redusert innvandring 	– men da også av produktive personer
landet har behov for.
Holdningene til innvandring i Europa ser ut til å ha endret seg i negativ retning etter EU	-utvidelse	n
i 2004. 	Boeri (2009)	 tar for seg 	holdningene til innvandring 	i Tyskland, Spania, Frankrike, Storbri	-
tan	nia og Italia	 i 2002 og 2009	. Han finner at m	ajoritetsbefolk	ningen uttrykker seg mer negativt
om	 hvordan innvandring påvirker lan	dets økonomi og hvo	rdan landet er å bo i mer generelt, og
hvorvidt arbeidsledige innvandrere bør sendes ut av landet. Bekymringene er først og fremst
knyttet til innvandringens konsekvenser for den offentlige øko	no	mien. Dernest kommer bekym	-
ringer omkring fattigdomsproblem	er og kriminalitet.
Innvandring kan svekke den norske velferdsmodellens bærekraft, jf. drøfting i avsnitt 	2.2	. Det er
rimelig å anta at trygdemotivert innvandring utgjør en særlig utfordring. Det norske skattesystemet
kan tjen	e som eksempel. Satsene i inntektsskatten er relativt høye, særlig for de med de høyeste
inntektene, bl.a. for å kunne finansiere sjenerøse velferds	ytelser. Oppslutningen om et slikt
system krever at høyinntektsgruppene føler en solidaritet overfor de som	 mottar vel	ferdsytelsene.
Det vil da være belastende dersom det kommer for en dag at mange av mottakerne ikke har til
hensikt å arbeide, men spekulerer i å motta ytelsen så raskt som mulig etter ankomst, og typisk
før de har bidratt nok inn i statskas	sen	 til å dekke opp for eget uttak. Dette kan også være et
eksempel på at det ikke nødvendigvis er 	antallet	 velferdsturister i seg selv, men den 	oppmerk	-
som	heten	 de får i den offentlige debatten, som er det viktige.
Konsekvensene av velferdsturisme omfatter	 strengt tatt også virkningene av de tiltakene som blir
satt inn for å 	motvirke	 velferdsturisme. Slike tiltak kan omfatte innstramminger i velferdsord	nin	-

Velferdsturisme fra EØS	-landene
20	 	 	Vista Analyse
gene, innvandringsreglene eller kravene til aktivisering for ikke	-syssel	satte, men også integre	-
rings	tiltak som offentlig finansiert norskopplæring og subsidiering av barnehage. Vi viser til
Brochmann	-utvalget og Bratsberg og Røed (2015) for en disku	sjon av slike tiltak, og går ikke
nærmere inn på dem her.
Et tilgrensende spørsmål er hvorvidt den norske v	elferdsmodellen 	allerede	 er endret som følge
av innvandringen. Institutt for samfunnsforskning har 	gjennomført en studie av hvor	dan de skandi	-
naviske velferdsstatene har tilpasset seg den stadig voksende inn	vand	ringen fra etterkrigstiden
og frem til 2010	.1 Studien viser at den økende innvan	drin	gen først og fremst har gitt seg utslag i
en 	streng innvandringspolitikk	 og en 	aktiv integre	ringspolitikk	. Det har altså vært et ønske om å
begrense antallet som får tilgang til de norske velferdsordningene, og å	 sørge for at de
innvandrerne som kommer, i størst mulig grad skal være netto ytere. Velferdsordningene er
derimot	 i liten grad strammet inn.
2.4	 K	unnskap om omfanget av velferdsturisme	 fra EØS
Omfanget av velferdsturisme 	blant EØS	-innvandrere 	er ikke kjent i	 dag, verken til Norge eller
andre EU	-land.	 Det finnes ingen norske studier som eksplisitt analyserer forekom	sten av
velferdsturisme til Norge. 	Internasjonalt 	er det	 ikke enighet om det finnes vel	ferds	turisme	 blant
EØS	-innvandrere	 over hodet, eller hvo	r omfattende den eventuelt måtte være.
Den mest omfattende studien til nå, ser ut til å være den EU	-kommisjonen bestilte i 2013.	2
Konklusjonen her er at velferdsturisme ikke er 	et 	problem. 	Dette er basert på bl.a. følgende funn:
�x 	Ikke	-aktive EU	-migranter 	utgjør en «svært liten» andel av den totale befolk	nin	gen i EU	-
landene, stort sett mellom 0,7 og 1 pst. avhengig av land, men høyere i enkelte land.
�x 	Sysselsettingsandelen	 er like høy blant EU	-migrantene som blant innbyggerne for øvrig	.
Dette er imidlertid	 ikke justert for at innvandrerne i langt større grad enn
majoritetsbefolkningen er i yrkesaktiv alder. Samtidig fremgår det 	at arbeidsl	edig	heten er
høyere blant mig	ran	tene.
�x 	De fleste ikke	-aktive EU	-migranter har 	arbeidet før de begynte å motta trygd.
Vi mener 	funnene i denne rapporten ikke gir grunnlag for å konkludere med at velferds	turisme
ikke er et problem. F	or eksempel 	er det ikke «lite» når ikke	-aktive migranter utgjør 1 pst. av
befolkningen. Hvis innvandrerandelen er 5 pst., vil det si at 20 	pst. av innvandrerne er inaktive. 	1
pst.	 er dessuten her	 målt som andel av hele befolkningen og ikke	 av	 den delen av befolkningen
som er i yrkesaktiv alder, slik at den reelt interessante andelen er	 enda	 høyere. 	Selv om bare en
liten andel av disse inaktiv	e skulle være velferdsturister, blir det fort svært mange mennesker.
Også andre har reagert på slutningene i denne rapporten. Da resultatene ble lekket i 2011, slo
for eksempel d	en britiske avisen The Sunday Telegraph 	opp 	at hele 600	 000 inaktive EU	-borge	re
bodde i Storbritannia, og at kostnaden ved de inaktive EU	-borgerne var anslått til 1,5 milliarder
pund for helsesystemet (NHS) alene.
2.5	 Anvendte metoder	 for å avdekke velferdsturisme
Velferdsturisme er vanskelig å måle	, og det finnes få eksempler på publ	iserte arbeider som forsø	-
ker å måle det	. Over har vi gått igjennom den strate	gien som ble brukt i arbeidet for EU	-

1 Grete Brochmann og Anniken Hagelund (2010): «Velferdens grenser», Univer	sitets	forlaget.	 	2 DG Employment, Social Affairs and Inclusion via DG Justice Framework Contrac	t (2013): “	A fact finding
analysis on the impact on the Member States’ social security systems of the entitle	ments of non	-active intra	-
EU migrants to special non	-contributory cash benefits and healthcare granted on the basis of residence.	”
Final report su	bmitted by ICF GHK in association with Milieu Ltd.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	21
kommi	sjonen. En 	slik metode,	 som tar utgangs	punkt i 	aggregerte	 størrel	ser for å belyse
individenes 	atferd, er imidlertid i beste fall ineff	ektiv.
En mellomvariant er den som brukes i Boeri (2009). Her tas det utgangspunkt i at noen ytelser vil
være enklere å motta raskt for arbeidsinnvandrere enn andre, ved at de ikke krever at man har
bidratt inn til økonomien i forkant (såkalte «non	-contri	butory» vs. «contributory» ytelser). Deretter
sammenliknes andelen som mottar de ulike typene ytel	ser blant innvandrere og i
majoritetsbefolkningen, for å se om det er en systematikk i at innvandrerne i større grad er
overrepresenterte som mottakere av de	 ytelsene de har enkel tilgang til, enn andre	 ytelser	. Boeri
finner en slik sammenheng i noen av lan	dene	. I andre land er imidlertid sammenhengen ikke	-
signifikant, eller til og med motsatt	. Re	sultatene gir dermed i	kke	 entydig 	støtte til hypotesen.
Dessut	en kunne ikke resultatene uten videre blitt tolket som velferdsturisme selv 	om hypotesen
hadde blitt bekreftet	: Det er mange mulige grunner til at o	gså innvandrere med alle intensjoner
om å arbeide, kan motta ytelser som er enkle å få tilgang til. 	Omvendt 	kan også 	mottak av ytelser
som krever noe opptjening, være velf	erdsturisme. I Norge krever for eksempel både dagpenger
og	 sykepenger	 noe arbeid, men noen få dagers arbeid (evt. en fiktiv arbeidskontrakt) forhindrer
ikke at innvandringen primært er trygdemo	tivert	.
Som et siste eksempel nevner vi m	edieoppslagene om «EUs nei til velferds	turisme» i forbindelse
med en rettsavgjørelse i november 2014. Saken gjelder en rumensk kvinne som bodde i Tysk	-
land, som aldri hadde arbeidet verken i Romania eller Tyskland, 	og som ble nektet sosialstønad
i Tyskland. Europaminister Vidar Helgesen uttalte da at dette var et «nei til velferdsturisme»	.1
Dette blir imidlertid for enkelt	: Rettsavgjørelsen gjelder bare én av mange ytelser, 	og 	under 	gitt	e
omstendig	heter. 	Dette er godt 	illustrert 	ved at den samme kvinnen allerede mottok tyske barne	-
bidrag	, slik at hun godt kan være en velferdsturist selv om retten til sosialstønad ble nektet henne	.
2.6	 Virkningene på offentlige finanser 	– skandinavisk litteratur
I Norge har E	rling Holmøy og Birger Strøm ved SSB gjennomført analyser av virkningene av
inn	vand	ring på de offentlige finansene og andre sider ved norsk økonomi. Hoved	arbeidet er en
rapport som ble utarbeidet i 2012, men deler av resultatene er også presentert bl.a. i	 NOU 2011:
7 Velferd og migrasjon	.2 Innvandrerne fra Øst	-Europa	 kom	mer	 i denne analysen 	noe dårligere ut
enn majoritetsbefolkningen. Dette ser ut til 	å skyldes l	avere skatteinntekter og høyere forbruk av
offentlige tjenester	, men ikke av ytelser. Mer gene	relt er et	 hovedresultat at innvandrernes yrkes	-
aktivitet er avgjørende for konsekven	sene for de offentlige budsjettene.	 Denne konklusjonen
finner vi igjen i 	perspektiv	meldingene,	 se for eksempel Meld. St. 12 (2012	-2013) 	Perspektiv	mel	-
din	gen 2013	, men også	 i Frischsenterets analyser, se omtale i kap. 2.
Holmøy og Strøms analyser er modellbaserte og analyserer ikke tilpasningene til den faktiske
innvandrerpopulasjonen. Analysene viser hvordan et sett av 	offentlige utgifter og inntekter 	utvikler
seg til og m	ed år 2100 under visse forutsetninger om 	befolkningens alderssammensetning,
yrkesdeltakelse	, forbruk av tjenester og ytelser	 mv. 	Konsekven	sene ved økt innvandring vises
ved for eksempel å øke antallet innvandrere i utvalget med 5	 000 personer i 2015, der 	disse
utstyres med kjennetegn basert på den faktiske innvandrerpopulasjonen, og så følge utviklingen

1 Dagens Næringsliv, 21. november 2014.	 	2 Rapporten fra 2012 er Erling Holmøy og Birger Strøm (2012): «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike
scenarioer for innvandring», SSB Rapport 15/2012. 	Beregnin	gene er nærmere omtalt på SSBs hjemmeside,
sammen med en fullstendig liste over publikasjoner knyttet til 2012	-rapporten: 	http://www.ssb.no/	-
innvandring	-og-innvandrere/beregninger	-fra	-ssb	-av-virkninger	-av-okt	-innvandring	-pa-offentlige	-finanser	.
SSB arbeider pt. med oppdaterte beregninger.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
22	 	 	Vista Analyse
i offentlige utgifter og inntekter frem mot år 2100 og sammenlikne denne med en referansebane
for befolkningen som helhet. Denne analysen sier noe om den s	amlede v	irkningen på offentlige
nettoutgifter som over tid genereres av en gitt gruppe innvandrere som ankommer i et gitt år.
ECON gjennomførte en analyse av innvandringens konsekvenser for de offentlige finan	sene i
1996 for Kommunal	- og arbeidsdepartem	entet.	1 Formålet var primært å beregne merinntekter og
merutgifter på de offentlige budsjetter knyttet til den innvandrer	befolkningen som bodde her i
1993. Rapporten inngikk i grunnlaget for 	Stortings	mel	ding nr	. 17 (1996	-19	97) 	Om innvandring og
det fler	kulturelle Norge	. Hovedresultatene var at:
�x 	Nettovirkningen av innvandringen utenom flyktninger på de offentlige budsjettene var
svakt positiv, om lag 1 500 kroner per person (alt er i 2013	-kroner).
�x 	Innvandringen av flyktninger svekket den offentlige budsje	ttbalansen med mel	lom 3,5 og
4 mrd. kroner, dvs. 62	 000 kroner per person.
�x 	Befolkningen utenom innvandrerbefolkningen svekket budsjettbalansen med 9,9 mrd.
kroner, dvs. 2 400 kroner per person.
Disse resultatene er riktignok ikke justert for ulikheter i a	lderssammensetningen mellom grup	-
pene. For eksempel trekker høyere utgifter til alderspensjon opp utgiftene for ikke	-innvandrerne.
Resultatene er heller ikke justert for ulikheter i botid, jf. at flyktningene gjennomgående hadde
bodde her kortere enn andre	 innvandrere.
Beregningene er basert på aggregerte tall for inntekts	- og utgiftsposter for offentlig sektor i 1993,
nærmere bestemt de postene i SSBs finansstatistikk som kan antas å bli påvirket av innvandrer	-
befolkningen, samt ulike kilder som kan si noe	 om de tre befolk	nings	grup	penes bruk av de ulike
inntekts	- og utgiftspostene.
I Sverige har det finanspolitiske rådet gjennomført en analyse av konsekvensene av flyktninge	-
innvandringen for den svenske økonomien.	2 Her undersøkes nettovirkningene på de of	fentlige
finansene gjennom de første syv årene etter ankomst for tre ankomst	kohorter: 2005, 2006 og
2007. Analysen tar ikke for seg EØS	-innvandrere. Analysen om	fat	ter både individ	spesifikke ytel	-
ser og andre offentlige utgifter, også til rettsvesen, inf	rastruktur og forsvar, i tillegg til barnehage,
skole og integrerings	tiltak mv. Et hoved	funn er at nettokostnaden for flyktninger synker med botid,
og at den synker mer for flykt	ninger med høyere utdanning enn for flyktninger med bare
grunnskole eller m	indre.

1 ECON (1996): «Innvandring og offentlig økonomi», ECON	-rapport 46/	96.	 	2 Lina Aldén og Mats Hammarstedt (2016): «Flyktinginvandring. Sysselsättning, förvärvs	inkoms	ter och
offentliga finanser». Rapport till Finanspolitiska rådet 2016/1.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	23
3.	 Innvandringens omfang og sammensetning
3.1	 Innledning
Vi redegjør her for omfanget av innvandringen til Norge fra de øvrige EØS	-landene fra EØS	-
avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og frem til i dag. Vi konsentrerer oss om inn	van	dringen som
strøm	, dvs. hvor mange som kom (innvandringen) i hvert av årene, og hvor mange som kom
minus de som dro (nettoinnvandringen). Vi går mest i detalj om den innvandringen som fanges
opp av SSBs befolkningsdata, siden det er disse inn	vand	rerne vi kan koble på info	rmasjon om
arbeidsmarkedssituasjon og mottak av velferdsytelser. Vi oppsummerer imidlertid også hva man
vet om den innvand	ringen som ikke er med her, 	med vekt på innvandrere på korttidsopphold	.
Observa	sjons	perioden i våre data slutter i 2014, men avslut	ningsvis gjør vi også kort rede for den
innvandringen som har vært etter dette.
Innvandringen fra EØS til Norge har endret seg betydelig fra 1994 og frem til i dag. En viktig
for	kla	ringsfaktor bak disse endringene er at flere land er kommet med i EØS, o	g at det er blitt
enda enklere å få oppholdsrett. En annen viktig forklaringsfaktor er endrin	gene i konjunkturene,
som påvirker både etterspørselen	 etter arbeidskraft	 i Norge og tilbudet	 av arbeidskraft utenfra	.
Utviklingen i 	EØS	-innvandringen må også ses	 i lys av hvilke deler av innvandringen som fanges
opp i SSBs befolkningsdata, og hvilke som ikke gjør det. Disse tre temaene utgjør dermed en
naturlig bakgrunn for en beskrivelse av innvan	dringens omfang og sammensetning.
3.2	 EØS: Utvidelser og oppholdsret	t
3.2.1	 EØS fra 1994 frem til i dag
EØS	-avtalen mellom EU og Norge, Sveits og Liechtenstein trådte i kraft 1. januar 1994. EU besto
da av tolv land, og er siden utvidet til dagens 28, se 	Tabell 	3.1.
Tabell 	3.1 Medlemsstater i EU	 etter medlemskaps	år
År 	Land
1957	 	Belgia, Frankrike, Italia, Luxemburg, Nederland, Vest	-Tyskland
1973	 	Danmark, Irland, Storbritannia
1981	 	Hellas
1986	 	Portugal, Spania
1995	 	Østerrike, Finland, Sverige
2004	 	Es	tland, Latvia, Litauen, Kypros, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn
2007	 	Bulgaria, Romania
2013	 	Kroatia

EØS	-avtalens siktemål er å etablere ett felles marked uten indre grenser. Prinsippene om fri be	-
ve	gelighet av varer, tjenester, perso	ner og kapital («de fire frihetene») er et viktig virkemiddel for
å nå dette målet. Reglene om fri bevegelighet gjelder både økono	misk aktive personer, dvs.
arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og tjenesteytere	, og personer som ikke er økonomisk
akt	ive, men som kan forsørge seg selv. Familie	medlemmer er også omfattet uavhengig av stats	-
borgerskap.
Reglene for oppholdsrett og tilgang til ytelser er mindre strenge for u	tlendinger som er omfattet
av EØS	-avtalen, enn for borgere av land utenfor EØS	-områd	et: Alle EØS	-borgere som skal

Velferdsturisme fra EØS	-landene
24	 	 	Vista Analyse
oppholde seg her i minst tre måneder, plikter å registrere seg, men de behøver ikke søke om
oppholdstillatelse. Ved opphold over seks måneder gjelder en egen registreringsordning, se
under. Når nye land bl	ir medlemmer av EØS, 	får dermed borgerne av disse landene lettere opp	-
holdsrett og tilgang til ytelser i Norge. Det er egne reg	ler for oppholdsrett for borgere fra nordiske
land, da disse ikke har noen regist	reringsplikt verken ved opphold over tre eller seks måneder.
Tilgan	gen til ytelser er imidler	tid den samme som for EØS for øvrig. Reglene for oppholdsrett er
i stor grad bestem	men	de for hvilke innvandrere som fanges opp av SSBs befolkningsdata, og
omtales derfor nærmere i avsnitt	 3.4	.
Overg	angsordninger ved utvidelsene i 2004 og 2007
Ved EØS	-utvidelsen i 1995 ble de nye landene Østerrike, Sverige og Finland omfattet av EØS	-
regelverket med det samme. Ved utvidelsene i 2004 og 2007 ble derimot alle land unntatt Kypros
og Malta underlagt overga	ngs	ord	ninger med strengere krav til oppholdsrett enn for borgere av
andre EØS	-land. Reglene for tilgang til ytelser var imidlertid de samme. Overgangsordningen for
Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn varte til 1. mai 2	009, og
for Bulgaria og Romania til 15. juni 2012. Overgangsordningene inneb	ar at arbeidstakere fra disse
landene må	tte	 ha levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse før de kan begynne å
arbeide.	1 Det 	va	r et vilkår for oppholdstillatelse at det som	 hovedregel dreier seg om
heltidsarbeid.	2 Lønns	- og arbeidsvilkår kunne	 ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale,
regulativ eller det som ellers va	r normalt for vedkommende sted og yrke.	3 Vilkårene gj	aldt	 ikke
arbeidstakere som har hatt lovlig 	opphold i landet som arbeidstakere i minst ett år.
3.2.2	 Oppholdsrett 	– det generelle regelverket for EØS	-borgere
Alle E	ØS	-borger	e som har	 gyldig identitetskort eller pass, har 	oppholdsrett i tre	 måneder i Norge.	4
For å kunne oppholde seg her ut over tre måneder	, må de registrere seg. Registreringen skjer
først på internett og deretter ved oppmøte på et politikontor eller service	senter for utenlandske
arbeidstakere. Denne registreringsordningen kommer i stedet for søknader om oppholds	- og
arbeidstillatelse.
EØS	-borgere har oppholdsrett i Norge på ubestemt tid	 så lenge de er 	i arbeid	 eller på andre vis
råder over tilstrekkelige midler	, eller de har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende
en gitt periode, se under	. Oppholdsrett 	gir	 vel å merke	 verken	 status som bosatt	 i folkeregisteret
eller rett til medlemskap i folketrygden, se egne redegjørelser for disse kravene. Oppholdsrett gis
til personer som er i en av følgende kategorier: Arbeids	takere, selvstendig næringsdrivende,
tjenesteytere, studenter,	 personer med egne midler og familiemedlem	mer av (alle) disse. Under
går vi igjennom kravene knyttet til hver av dem.
Oppholdsgrunnlaget faller i utgangspunktet bort ved opphold utenfor Norge i mer enn seks,
eventuelt tolv måneder, avhengig av hva fravære	t skyldes. 	EØS	-borger	e har et 	utvidet vern mot
utvisning	, slik at dette først og fremst er aktuelt der 	myndighetene vurderer 	dem	 som en aktuell
og alvorlig trussel mot offentlig orden og sikkerhet. 	EØS	-borgere kan søke om varig oppholds	rett
etter fem år, 	eller mindre for enkelte grupper, se eget punkt.

1 Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utl	endingsloven 1988) §
58 a annet ledd bokstav a og forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 (utlendingsforskriften 1990) § 172.
2 Utlendingsloven 1988 § 58 a første ledd.
3 Utlendingsforskriften 1990 § 175 annet ledd	.
4 Informasjonen i dette avsnittet er hentet	 fra UDIs nettsider, se 	https://www.udi.no/skal	-soke/	-
registreringsordningen	-for	-eueos	-borgere/	.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	25
3.2.3	 Nærmere om kategoriene som gir oppholdsrett
Arbeidstakere
Arbeidstakere har oppholdsrett på ubestemt tid så lenge de har jobb i Norge. Hvis de mis	ter
jobben, gjelder følgende:
�x 	Hvis de har arbeidet i Norge i	 minst ett år, kan de fortsette å bo i Norge og søke etter ny
jobb så lenge de vil. De kan ikke ha sagt opp jobben selv, og må ha meldt seg hos NAV
som arbeidssøkende.
�x 	Hvis de har arbeidet i Norge i mindre enn ett år, kan de fortsette å bo i Norge og søke
etter ny jobb i seks måneder. For øvrig som i forrige punkt.
�x 	Hvis de ikke kan arbeide fordi de er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller
ulykke, kan de fortsette å bo i Norge så lenge de vil.
Selvstendig næringsdrivende
For å regnes som selvstend	ig næringsdrivende 	må personen	 ha planer om å drive nærings	-
virksomhet i Norge, og 	det er 	en hovedregel om at virksomheten må være personens eget
enkeltpersonforetak. Reglene for oppholdsrett er tilsvarende som for arbeidstakere, dvs.
oppholdsrett på ubes	temt tid så lenge de er selvstendig nærings	drivende, og der	etter avhengig
av hvor lenge de har vært her og om de er blitt arbeids	ledige eller syke	meldt	.
Tjenesteytere
Tjenesteytere er 	definert som personer som er ansatt i et firma i	 et EØS	-land som har kontrakt
med et norsk firma om å gjøre et oppdrag i Norge, eller som er selvstendignæringsdrivende i et
EØS	-land og har kontrakt med et norsk firma om å gjøre en jobb i Norge. Så lenge de oppfyller
ett av disse to kravene, har de oppho	ldsrett i Norge på ubestemt tid.
Studenter
For å få oppholdsrett som student er det krav om:
�x 	plass ved godkjent utdanningsinstitusjon eller en videregående skole
�x 	nok penger til å kunne forsørge seg selv og eventuelle familiemedlemmer
�x 	europeisk helsetrygdk	ort eller privat sykeforsikring
Personer med egne midler
Kravet for denne kategorien er å ha nok penger til å kunne forsørge seg selv og eventuelle
familiemedlemmer. For enslige er dette fastsatt til kr. 175	 739 i året før skatt. I tillegg er det krav
om e	uropeisk helsetrygdkort eller privat helseforsikring.
Familiemedlemmer av registrerte EØS	-innvandrere
Alle som er registrert som EØS	-borgere i Norge i henhold til en av kategoriene over, kan ta med
familiemedlemmer til Norge. Det er et krav om at familiem	edlemmene forsørges av den som er
registrert, og at de bor sammen i Norge. Familiemedlemmene må også registrere seg.
Familiemedlem er snevrere definert for studenter enn de andre kate	goriene, men også studenter
kan ta med seg ektefelle, registrert partner	, samboer og barn under 21 år.
3.2.4	 Varig oppholdsrett
Varig oppholdsrett 	krever som hovedregel at personen har vært her 	sammenhengen	de i fem år
som registrert i 	registreringsordningen for EU/EØS	-borgere	 eller andre former for oppholds	-
tillatelse	. De er imidlert	id en rekke unntak som gjør at perioden kan være kortere enn fem år, og
der personen ikke nødvendigvis behøver ha arbeidet lenge for å få varig oppholdsrett.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
26	 	 	Vista Analyse
For eksempel kan 	arbeidstaker	e og	 selvstendig nærings	drivende	, samt ev. familiemed	lemmer av
diss	e, 	få varig oppholdsrett etter kortere oppholdstid	 enn fem år	 hvis d	e
�x 	blir førtids	- eller alderspensjonert, og frem til det har oppholdt deg i Norge i mer enn tre
år sammenhengende og arbeidet her i minst de tolv siste månedene
�x 	blir varig arbeidsufør etter	 å ha oppholdt 	seg i Norge sammenhengende i mer enn to år
�x 	blir varig arbeidsufør som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom som gir de	m helt
eller delvis rett til offentlige ytelser (da er det ingen krav til hvor lenge d	e har oppholdt 	seg
i Norge)
�x 	ha	r jobbet og oppholdt s	eg i Norge sammenhengende i tre år tidligere, og nå arbeider i
et annet EØS	-land og pendler til bostedet i Norge minst en gang i uken
Oppholdstiden regnes fra første registrering. Det er flere typer fravær som ikke skal trek	kes fra 	i
beregningen av oppholdstid	en:
�x 	«Sam	menhengende opphold» betyr at de	 ikke kan ha vært i utlandet i mer enn seks
måneder i løpet av et år.
�x 	Lengre opphold enn seks måneder godtas dersom de er kortere enn tolv 	sam	men	hen	-
gende måneder og skyldes graviditet el	ler barnefødsel	, alvorlig sykdom	, forsknings	opp	-
hold, studier eller yrkesrettet opplæring	, utstasjonering eller	 militær eller sivil verne	plikt
(her godta	s lengre opphold enn tolv	 måneder)
�x 	Perioder som 	ufrivillig arbeidsledig eller 	ute av arbeid som følge av	 alvorlig syk	dom eller
ulykke, skal regne	s som oppholdstid.
3.3	 Konjunkturutviklingen
De første årene etter EU	-utvidelsen i 2004 var Norge i en høykonjunktur.	1 Fra 2004 til 2007 økte
sysselsettingen med 175 000 personer, og antall helt ledige arbeidssøkende 	ble nær halvert.
Etterspørselen etter arbeidskraft var høy, og langt høyere enn i de viktigste avsenderlandene for
arbeidsinn	vandringen til Norge i denne perioden. Dette har i stor grad fortsatt frem til i dag. Det
gode norske arbeidsmarkedet er en viktig	 årsak til at så mange valgte å reise til Norge da
muligheten bød seg. Økningen i innvandringen fra Norden og Vest	-Europa som kom i tillegg, kan
ses som en ren konjunktureffekt. I dette avsnittet viser vi utviklingen i BNP og arbeidsledighet,
som begge gir	 et bilde av etter	spørselen etter arbeidskraft.
Norge har i perioden fra 1994 til 2015 hatt betydelig høyere BNP per innbygger enn gjen	nom	-
snittet i EU, selv når en justerer for forskjeller i prisnivå, se 	Figur 	3.1. I 2014 var 	BNP per innbygger
i Norge hele 78 pst. høyere enn gjennomsnittet i de 28 EU	-landene. Siden da har den reduserte
eksportprisen for olje trukket forskjellen noe ned, slik at BNP per innbygger i 2015 var 63 pst.
høyere enn EU	-gjennomsnittet. Høyt BNP med med	følgende høyt lønnsnivå er nok en viktig
forklaringsfaktor på hvorfor arbeids	innvand	ringen har vært svært høy de siste årene.
Også i Sverige og Tyskland har BNP per innbygger vært høyere enn gjennomsnittet gjennom
hele perioden, hhv. 24 og 25 pst. i 201	4. Samtidig har konjunktursituasjonen i begge land vært
rimelig stabile, igjen sammenliknet med EU	-gjennomsnittet.

1 Dette avsnittet er basert på følgende kilder:
NAV (2007): Konjunkturs	vingninger og arbeidsinnvandring til Norge, NAV, Oslo	. Tilgjen	ge	lig på:
https://www.nav.no/_attachment/188882?download=true
Eurostat (2015): Unemployment rate, annual data, se: 	http://ec.europa.eu/	eurostat/tgm/	-
refreshTableAction.do?tab=table&plugin=1&pcode=tipsun20&language=en
SSB (2016): 	Norge fremdeles i toppen av BN	P-sammenligning, SSB, Oslo. Tilgjengelig på:
https://www.ssb.no/priser	-og-prisindekser/statistikker/ppp/aar/2015	-12	-14#content
OECD (2002): Structural 	indicators for comparing Norway with the EU, Economic Survey 4/2002	.
Tilgjengelig på: 	http://www.oecd.org/site/worldforum/33646797.pdf

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	27
Polen, Litauen og Romania har derimot i hele perioden hatt et BNP per inn	bygger bety	de	lig under
EU	-gjennomsnittet. Romania har gjennomgåe	nde ligget lavest av alle EU	-landene, med et BNP
per innbygger på kun 25 pst. av EU	-gjennomsnittet i 2000. Selv om det har vært en innhenting i
alle disse tre landene ifra år 2000, ligger de fortsatt på mellom 55 og 75 pst. av EU	-gjennomsnittet.
Arbeidsle	digheten i Norge har vært 	lavere enn i samtlige viktige avsenderland i hele perioden, se
Figur 	3.2. I Polen økte	 ledigheten	 markant mot slutten av 1990	-tallet, før de	n nådde en topp på
20 pst. 	i år 2002. Årene etter var 	kjennetegnet av sterk global økonomisk vekst som har ført til
betydelig lavere ledighet i de fleste land. Ledigheten sank spesielt mye i Polen, fra 19 pst. i 2004
til 7 pst. i 2008. Dette bør imidlertid også ses i sammenheng med den høye arbeids	utvand	rin	gen
som fant sted i samme periode. Ledighetsnivået i Polen er dessuten fremdeles blant de høyeste
blant avsenderlandene.
I Litauen var ledigheten på omtrent samme nivå som i Polen i perioden 1999	–2001, før den sank
til 4 pst. i 2007. I likhet med Polen bø	r dette ses i sammenheng både med den økende globale
veksten og den betydelige arbeidsutvandringen i perioden. Imidlertid økte ledigheten betydelig
som følge av finanskrisen, og nådde en topp i 2010 på hele 18 pst., før den igjen sank til 11 pst.
i 2014.	 I Tyskland var ledigheten relativt høy på 1990	-tallet, og nådde en topp på 11 pst. i 2005.
Siden da er ledigheten betydelig redusert, og var på det laveste 5 pst. i 2014.
Figur 	3.1 BNP per innbygger, v	olumindek	ser for prisjustert utgift (EU28=100)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Velferdsturisme fra EØS	-landene
28	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.2 Arbeidsledighetsraten	, pst.	 Årsgjennomsnitt for 1998	–2014

Kilde: Eurostat
3.4	 Hvilke i	nnvandrere som	 er med i SSBs befolkningsdata
3.4.1	 SSBs befolkningsdata omfatter bare deler av innvandringen
SSBs befolkningsdata omfatter alle som er registrert som bosatt i folkeregisteret ved inngangen
til året.	1 For å kunne bli registrert som bosatt, må EØS	-borgere
�x 	ha til hensikt å bo i Norge minst se	ks måneder
�x 	kunne sannsynliggjøre økonomiske og boligmessige forutsetninger for å bo i landet de
aktuelle seks månedene
Kravet for å bli registrert som bosatt, er altså strengere enn den registreringen som kre	ves for
opp	holdsrett, jf. over. Det er et tredj	e sett med krav for medlemskap i folke	tryg	den, jf. avsnitt	 4.1	.
Det er den som vil innvandre, som må sannsynliggjøre at kravene er oppfylt	 ved å 	legge frem
dokumentasjon som arbeidskontrakt, dokumentasjon på for	sørgelse og l	eie	- eller kjøps	kontrakt
for bolig.	2
Analyser av innvandringen til Norge tar normalt utgangspunkt i SSBs befolkningsdata. Det gjør
også vi, siden det bare er disse innvandrerne som kan spores opp i andre registre. SSBs befolk	-
nings	data er imidlertid unøy	aktig på to måter, og unøyaktighetene gjelder særlig innvandringen
fra EØS	-landene:
�x 	En stor andel av de som innvandrer, blir ikke registrert
�x 	Mange av de registrerte innvandrerne, blir ikke utregistrert når de utvandrer
I dette avsnittet går vi igjennom hve	m som er omfattet av SSBs befolkningsdata med utgangs	-
punkt i disse punktene	. I avsnitt 	3.5	 og 	3.6	 går vi gjennom omfanget og sammen	set	nin	gen av den

1 Redegjørelsen i dette avsnittet er først og fremst ba	sert på Vassenden (2015), men også St.meld. nr. 18
(2007	-2008) Arbeidsinnvandring, NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon, informa	sjon fra SSBs nettside,
http://www.ssb.no/	befolkning/	statistikker/	flytting/aar/2016	-04	-21?fane	=om	 (sett 9. juni 2016) og bistand fra
SSB per telefon og e	-post.
2 Registreringsordningen er nærmere beskrevet i Vassenden (2015), se bl.a. avsnitt 16.3.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	29
registrerte innvan	dringen hhv. i periode	n 1994	-2014 og 2015	-2016. I avsnitt 	3.7	 oppsummerer vi
hva vi vet om de som 	ikke 	blir registrert.
3.4.2	 Registrering ved innvandring
Det er viktig å ha klart for seg hvilke innvandrere som blir registrert i SSBs befolk	ningsdata, og
hvil	ke som ikke blir det. De uregistrerte utgjør 	en betydelig andel	 av den samlede innvandringen.
Vi har ikke noe samlet anslag på hvor stor denne andelen er, men undergruppen lønnstakere på
korttidsopphold utgjorde for eksempel 41	 000 personer i 2014. 	Mange a	v de	 som ikke er registrert
som bosatt, h	ar 	rett til å arbeide	, men også til å 	motta 	velferds	ytelser	. Samtidig er det 	ikke tilfeldig
hvem som ikke regis	treres	. V	årt utvalg	 (dvs. innvandrerne i SSBs befolkningsdata)	 er dermed
ikke 	nødven	dig	vis	 representa	tivt for den samlede innvand	ringen	 når det gjelder arbeidsmarkeds	-
deltakelse og mottak av velferdsytelser	. Funnene våre må tolkes i lys av dette, 	men dette gjelder
altså 	også andre analyser av innvandrin	gen til Norge.
Det er grunn til å tro at fiktiv in	nvandring er et større problem enn underrapportering (nordiske
borgere utgjør unntak, se under). Status som bosatt gir tilgang til trygde	- og velferdsordninger,
samt helsehjelp. Et fødselsnummer kan dessuten gi muligheter for en ny identitet, nye beviser o	g
sertifikater mv. De gode insentivene til å registrere seg som bosatt, gjør at langt de fleste som
faktisk fyller kriteriene, også vil melde seg. Samtidig er det noe illegal innvandring også fra EØS	-
land, jf. under. For å kunne skille fiktiv fra reell inn	vandring, ser skatteetaten etter ulike
faresignaler som at noe av dokumenta	sjo	nen nevnt over mangler eller er manipulert.
En del personer vil ha en offisiell innvandringsdato som er flere måneder senere enn den faktiske.
Den offisielle innvandringsdatoe	n er den dagen innvandreren møter opp på folkeregisteret og har
alle papirene i orden. Meldeplikten i folkeregisterloven § 8 innebærer at alle som kommer fra
utlandet for å oppholde seg minst seks måneder i Norge, personlig skal melde seg for
skattekontore	t innen åtte dager etter innvandringen og legitimere seg. Ikke alle vil ha papirene i
orden til da. I tillegg vil det være en del som kommer til Norge med hensikt å være her kortere
enn seks måneder, men som så ombestemmer seg. Siden innvandrerne vil ha re	tt til å arbeide
og motta ytelser også uten å være bosatt, innebærer dette at det vil være et visst omfang av
arbeid og ytelser også 	før 	innvandringen blir registrert. Det ser ikke ut til å finnes noen oversikt
over omfanget av slike tilfeller, eller hvilk	e ytelser mv. det særlig gjelder.
Nordiske borgere kan bevege seg fritt inn og ut av Norge tilsvarende som norske bor	gere, uten
at det stilles krav om tillatelse eller registrering. Det er dermed ingen registre	rings	plikt selv for
opphold utover seks m	åneder, men en del vil likevel registrere seg for å oppnå fordelene nevnt
over. I tillegg betyr dette at det er svært vanskelig å holde oversikt over de nordiske borgerne
som har tenkt å være her 	mindre	 enn seks måneder, siden det ikke finnes noen tilsvare	nde
registreringsplikt etter tre måneder som for EØS	-borgerne. I avsnitt 	3.7	 går vi igjennom hva vi vet
om denne gruppen.
3.4.3	 Utregistrering ved utvandring
Når en person først er registrert som bosatt, skal han melde utvandring til	 skattekontoret senest
åtte dager etter at flyttingen fant sted, jf. folketrygdloven § 8. I praksis er det imidlertid betydelig
under	rapportering i utvandringstallene, slik at det til enhver tid er mange som står registrert som
bosatte i Norge uten å være	 det.
Dette må ses i sammenheng med at mange innvandrere vil ha insentiver til å bli stående som
registrert i det norske folkeregisteret selv etter utvandring: De kan da fortsette å motta velferds	-
ytelser, og det vil være enklere for dem å innvandre igjen 	dersom de skulle ønske det. Dette kan
pågå over flere år som følge av at Norge ikke har avtaler med andre EØS	-land enn de nordiske
om gjensidig utveksling av 	inn	vandringsinformasjon.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
30	 	 	Vista Analyse
Den manglende utregistreringen må også ses i sammenheng med at de norske	 vilkårene for
folkeregistrering, og tolknin	gen av dem, er utformet særlig med sikte på å forhindre skatteflukt,
slik at det er forholdsvis høye hindre for å ta ut personer av bosattes rekker. Et slikt mål er ikke
mulig å oppnå uten at det samtidig blir e	n del personer som 	skulle vært 	tatt ut, og som ikke er
det. Dette har konsekvenser for utbetalingen av velferdsy	telser: En del personer kan ha utvandret
uten at det fanges opp, og kan	 få feilutbetalt ytelser etter utvandringen.
Utfordringene med å få utr	egistrert utvandrerne ble større etter 1. oktober 2009. Før det	te måtte
inn	van	drere fra EØS	-land (med unntak av Norden) søke om oppholds	tillatelse ved opphold utover
tre måneder. Direktivet om fri bevegelighet som ble vedtatt i EU i 2004, satte en st	opper for slike
krav, men ble ikke implementert i Norge før i 2009. Oppholdstillatelsen ble da erstattet med en
registreringsordning, jf. omtale over. Det var imidlertid ikke adgang til å 	kreve 	registrering for å bli
bosatt i Norge. Dette ga antakelig noe 	større usikkerhet om hvem som innvandret, men enda
større om hvem som utvan	dret: Før kunne folkeregisteret utregistrere personer ut fra utløps	-
datoen for oppholds	tillatelsen, men med den nye registreringen fantes det ikke lenger noen slik
dato. Dette ble	 gradvis kompensert ved økte ressurser til alternativt kontrollarbeid i Skatteetaten.
De siste fem	-seks årene har Skatteetaten gjort et fort	løpende arbeid for å rydde regist	rene for
personer som har flyttet ut av landet uten å melde fra, og før dette s	om mindre regelmessige
rydderunder. Arbeidet består i at skatte	etaten forsøker å oppnå kontakt med de aktuelle
personene på registrert adresse og sjekker mot økono	misk aktivitet, utbetalinger fra NAV mv.
Dersom personen tre år på rad ser ut til å være ut	flyttet, fattes det et vedtak om utregistrering fra
folkeregisteret. I SSBs data er det datoen for vedtaket som da føres opp som utflyttingsdato.
Denne vil dermed typisk være to	-tre år etter at den reelle utflyttingen fant sted.
De senere årene har om lag	 30 pst. av det totale antallet registrerte utvandrede vært slike vedtak,
mens de resterende om lag 70 pst. altså er flyttinger som er meldt av flytte	ren selv. Dette omfatter
riktignok samtlige land, og noen av landene utenfor EØS trekker gjennomsnittet o	pp. 	Figur 	3.3
viser andelen utvandringer registrert etter vedtak i pe	rioden 2009	–13, etter statsborgerskap. Blant
EØS	-landene er andelen høyest blant perso	ner fra Romania (74 pst.), etterfulgt av Litauen (60
pst.), Latvia (58 p	st.), Spania og Polen (begge 53 pst.). For Polen innebærer dette at hele 7	 314
av de totalt 14	 972 utre	gistreringene i 2009	–13 er etter vedtak, og dermed vil være registrert opp
mot tre år etter at utvandringen faktisk skjedde.
Vi ser også at andelen v	edtaksbaserte utregistreringer er svært lav i de nordiske lan	de	ne. For
Sveriges del er for eksempel bare 394 av totalt 21	 719 utregistreringer vedtaks	baserte. Dette er
en følge av at statistikkmyndighetene i de ulike landene samarbeider slik at en regis	trert innflytting
i ett land rutinemessig blir kommunisert til utflyttingslandet. Utvandringer til de nordiske landene
vil dermed som hovedregel bli registrert rimelig nøyaktig på det tidspunktet de faktisk skjedde.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	31
Figur 	3.3 Utvandringer registrert etter vedtak, etter statsborger	skap. 	Prosentandel av alle
utvandringer. 	2009	–2013.

Kilde: 	Vassenden (2015)	, Figur 15	, bearbeidet av Vista Analyse	.
3.5	 EØS	-innvandringen 	1994	-2014: Omfang og sammensetning
3.5.1	 Omfanget 	av 	EØS	-innvandr	ingen 1994	–2014
Basert på koblede individspesifikke registerdata fra SSB gir vi her en oversikt over utvik	lingen i
innvandringen fra EØS	-landene til Norge i perioden 1994	–2014. Siden oversikten er basert på
SSBs befolkningsdata, er dette 	innvan	drere som har registrert seg i f	olke	registeret, i praksis
innvandrere som har til hensikt å bo i Norge i minst seks måneder, jf. forrige avsnitt. Vi konsen	-
trerer oss om innvandringen av voksne personer, dvs. de som var i aldersgruppen 18	–74 år 	i
inn	vandringsåret	. Oversikten omfatter samtlige land som var medlem i EU per 2014, også før
landene ble EU	-medlemmer. Dermed inkluderer vi innvandringen fra for eksem	pel Romania også
før de ble med i EU, men dette omfanget er lite. De voksne innvandrerne som 	ikke er med i SSBs
befolkningsdata, og dermed i vårt utvalg, omtales i avsnitt 3.7.
Til sammen innvandret det 401	 000 voksne personer til Norge fra EØS	-landene i perio	den 1994	–
2014, i gjennomsnitt 19	 100 personer per år. Innvandringen skjøt fart et	ter EU	-utvidelsen i 2004,
jf. 	Figur 	3.4: Fra 2004 til 2005 økte innvand	ringen med 26 pst., fra 2005 til 2006 med 58 pst., og
fra 2006 til 2007 med 103 pst. Top	pen ble nådd i 2011, med 	om lag 42	 000 	innvandrere.
Et betydelig antall av	 de som kom i perioden 1994	–2014, har også flyttet ut igjen. De første årene
gir figuren riktignok et lite informativt bilde siden vi ikke har med de som kom før 1994. Det figuren
likevel viser klart, er at en stor andel av de som kommer, velger å bli i la	ndet. Nettoinnvandringen
er ett mål på dette: Den samlede nettoinnvandringen i perioden 1994	–2014 var på 245	 700
personer, dvs. i gjennomsnitt 11	 700 personer per år. I perioden 2005	–2014 var gjennomsnittet
20	 100 per år. 	I 2011 var 	nettoinnvandrin	gen	 på 	28	 900 personer.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
32	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.4 Omfanget av 	inn	- og utvandringen fra EU28 til Norge 1994	–2014, 18	–74 år. 	Personer	.

Kilde	: Kilden for samtlige figurer i denne rapporten er 	individdata fra SSB, bearbeidet av Vist	a Analyse	, når
ikke annet er oppgitt.
I Figur 3.	5-3.7	 viser vi innvandring, utvandring og nettoinnvandring inndelt etter inn	van	drernes
stats	bor	gerskap. 	Til sammen har nettoinnvandringen i perioden 1994	–2014 vært størst fra Polen,
med nær 30 pst. av den samlede nett	oinnvandringen. Der	nest følger Litauen og Sverige, begge
med 12 pst. 	Omfanget av innvandringen varierer tydelig med når de res	pek	tive landene ble
fullverdige medlemmer av EU: Fra Polen kom den første bølgen etter 2004, og fra Litauen og
Romania ser vi e	n markert økning ved opp	hevelsen av overgangsordningene i hhv. 2009 og
2012. De sistnevnte EU	-utvidelsene ser også ut til å være den viktigste forklaringen på at
innvandringen var høyere i årene etter finans	kri	sen, enn før.
Innvandringen fra Sverige er	 interessant fordi endringene i denne antakelig i størst grad er rent
konjunkturdrevet, jf. at bl.a. velferdsordningene i stor grad likner de norske	 og at innvandrings	-
reglene har vært de samme gjennom hele perioden	. Vi konstaterer at konjunkturene er en vi	ktig
forklaringsfaktor for endringene i innvandringen: 	Sam	men	holdt med utviklin	gen i arbeidsledig	-
heten i de ulike lan	dene	, jf.	 Figur 	3.2, ser vi at årene med innvand	ringstopper	 (1998 og 2011)
sam	men	faller med årene da forsk	jellen i arbe	ids	ledig	heten mellom 	Sverige og Norge	 var størst.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	33
Figur 	3.5 Nettoinnvandring 	fra EU28 til Norge 1994	–2014, etter statsborgerskap. Personer

Figur 	3.6 Samlet nettoinnvandring fra EU28 til Norge 1994	–2014	. Personer

Velferdsturisme fra EØS	-landene
34	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.7 Nettoinnvandring 	fra EU28 til Norge 1994	–2014, etter statsbo	rgerskap	, største
landgrupper	. Personer

Konsekvensene av innvandri	ngen avhenger i stor grad av innvandrernes botid. Fra tidli	gere
studier vet vi at økt botid for mange gir økt inntekt, antakelig gjennom økt erfa	ring og bedre
språkkunnskaper. Økt botid gir også rett til flere velferdsytelser, og økt sann	synlighet for a	t de
velger å ta med seg familien til Norge og bosette seg her for godt. I figurene under viser vi andelen
som velger å bli her mer enn hhv. 1, 2, 3, 4 og 5 år etter innvandringsår og statsborgerskap. Fra
den første figuren ser vi at det er en generell ten	dens at innvandrere som kommer senere i
perioden, velger å bli her lenger: Mens bare 41 pst. av de som kom i 1994 ble boende her i minst
fem år, var andelen økt til 62 pst. blant de som kom i 2010. Det ser ut til å være til dels store
forskjeller mellom la	nd: Innvandrere som kom fra Polen og Litauen etter at landene ble med i EU,
blir boende lenger enn innvandrerne fra Sverige.
Figurene må 	tolkes med 	vars	omhet	. Manglende utregistreringer gjør at den reelle botiden kan
være kortere	, siden disse får vedtatt en utregis	tre	ringsdato som kan være opptil tre år etter den
faktiske utvandringen. Som vi så i avsnitt 	3.4.3	, er det noen land som skiller seg ut med en større
andel slike vedtak enn andre	, herunder Polen og Litauen, mens andelen for Sverige er svært lav.
Noe av forskjellen mellom landene kan dermed komme av dette. Botid er for øvrig definert som
tid fra førstegangs registrering til utregistrering, slik at botiden for personer som har innva	ndret
for andre og tredje gang mv. etter 1994, ikke er med.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	35
Figur 	3.8 Botid etter ankomstohort for innvandrere fra EU	-28, 1994	–2014

Figur 	3.9 Botid etter ankom	stohort og statsborgerskap, 1994	–2014

3.5.2	 Sammensetningen av innvandringen 1994	–2014
Innvandrernes alder, kjønn og utdanning er viktige for deres mulighet til å få varig inn	pass i det
norske arbeidsmarkedet. Alderen er også viktig for hvorvidt de vil ta med	 seg eller stifte familie i
Norge. Sammensetningen av innvandringen med hensyn på disse stør	relsene kan dermed være

Velferdsturisme fra EØS	-landene
36	 	 	Vista Analyse
gode	 indikatorer for hvordan innvandringen vil påvirke norsk økonomi og offentlige 	inntekter og
utgifter	.
Figur 	3.10	 viser at det er flest personer i aldersgruppen 20	–29 år som innvandrer gjen	nom hele
perioden, 	fulgt av aldersgruppen 30	–39 år. I toppåret 2011 utgjorde de hhv. 45 og 29 pst. av
inn	vandringen.	 Det aggregerte mønsteret skjuler stor variasjon mellom landene, se	 Figur 	3.11	.
Det er for en stor del svenskene som skaper 	mønsteret ved	 en svært høy innvandring i årene
rundt 2010, da arbeidsmarkedssituasjonen var langt bedre i Norge enn i Sverige. For de nye EU	-
landene er fordelingen mellom 20	–29 og 30	–39 år langt mer lik	, men med noe variasjon over tid.
Tyskland skiller seg med en rela	tivt høy andel i alders	gruppen 40	–49 år.
Figur 	3.10 Aldersfordeling i inn	-, ut	- og nettoinnvandringe	n fra EU	-28, 1994	–2014. P	ersoner

Det er flere menn enn kvinner som innvandrer til Norge, og mennenes inn	- og utvandring er mer
konjunkturfølsom, se 	Figur 	3.12	. Fordelingen etter statsborgerskap viser at kjønns	forskjel	lene er
størst blant innvandrere fra Polen og Litauen, og minst fra Sverige og Tyskland	, se Figur 3.13	.
Blant de polske innvandrerne 	var 	det	 mennene som startet den første innvandringsbølgen et	ter
at landet ble med i EU, men	 dette mønsteret 	gjentok seg 	ikke 	for Litauen.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	37
Figur 	3.11 Aldersfordeling i nettoinnvandringen fra Polen og Sverige, 1994	–2014. Antall personer

Figur 	3.12 Kjønnsfordeling i inn	-, ut	- og netto	innvandringe	n fra EU	-28, 1994	–2014. P	ersoner

Velferdsturisme fra EØS	-landene
38	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.13 Kjønnsfordeling i nettoinnvandringen etter statsborgerskap, 1994	–2014

Informasjonen om	 innvandrernes utdanning er begrenset. 	Figur 	3.14	 gir en oversikt over
innvandrernes utdanning slik den fremkommer av 	SSBs 	registre. Vi ser at den største ande	len
av innvandrerne med 	registrert	 utdanning har videregående opplæring som sin høye	ste fullførte
utdanning. Imidlertid er andel	en med uregistrert utdanning så stor at vi strengt tatt ikke kan si noe
definitivt om hvordan innvandrerne er fordelt på de ulike utdan	ningsnivåene.
Manglende registrering av innvandreres utdanning 	er en utfordring som har økt år for år og som
gjelder in	nvan	drere også utenfra EØS	-området: P	er 1. okto	ber 2014 	hadde 	25 pst. av alle bo	sat	te
innvan	drere uregistrert utdanning.	 Usikkerheten skyldes at SSB ikke har tilgang til registerbasert
utdannings	infor	masjon for per	soner som har tatt sin utdanning	 i utlandet. SSB innhenter derfor
denne informa	sjonen gjennom 	spør	reunder	søkelser	. Det er imidlertid ikke alle som svarer, og
undersøkelsene gjennomføres sjel	den. Vårt utvalg har informasjon fra undersøkelsene i 1999 og
2011. Dette kommer tydelig frem	 i figuren, ved at andelen med registrert utdan	ning blant de som
ankom etter 2011, er svært lav. Når det likevel er en del som har regi	strert utdanning også disse
siste årene, skyldes dette at SSB innhenter informasjon fra registre der dette er mulig. D	ette
gjelder 	i hovedsak to grupper: 	personer med autorisasjon for helse	personell	, og personer som
har tatt sin utdanning i Norge, noe som vil gjelde studentene i vårt utvalg.
For å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå, har SSB begynt å beregne utd	annings	nivået
for disse innvandrerne ved å ta utgangspunkt i andre kjennetegn som yrke, yrkes	inntekt,
landbakgrunn mv., og 	la disse få tilordnet 	utdanningen til andre med tilsvarende kjenne	tegn.
Tabell 	3.2 oppsummerer SSBs anta	kelser om utdan	nings	nivået til de EØS	-innvandrerne som var
bosatt ved utgangen av 2014	 for de 15 viktigste avsenderlandene	. Blant de landene vi analyserer
nærmere ellers i denne rapporten, ser vi at Polen skiller seg ut med en særlig høy andel med
videre	gående skole som høyeste utdanning. Litauen og Tyskland har en høyere andel med kun
grunnskole, men også med høyere utdanning: 43 og 51 pst. sammenlignet med Polens 32 pst.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	39
Figur 	3.14 Innvandringen fra EU	-28 i	 1994	–2014 etter utdanningsnivå. Personer

Tabell 	3.2 Antatt utdanning for innvandrerne fra EU	-28, bosatt ved utgangen av 2014
Land	 	Antall
inn	-
vandrere
Ingen ut	-
dan	ning
Grunn	-
skole
Videre	g.
skole
Univ. og
høgsk.,
kort
Univ. og
høgsk.,
lang
Polen	 	81	 307	 	0 %	 	15 %	 	54 %	 	16 %	 	16 %
Sverige	 	35	 614	 	1 %	 	13 %	 	40 %	 	32 %	 	14 %
Litauen	 	31	 306	 	1 %	 	24 %	 	32 %	 	31 %	 	12 %
Tyskland	 	22	 595	 	0 %	 	23 %	 	27 %	 	26 %	 	25 %
Danmark	 	19	 074	 	0 %	 	20 %	 	34 %	 	29 %	 	16 %
Storbritannia	 	13	 387	 	0 % 	14 %	 	24 %	 	41 %	 	21 %
Bosnia	-Herc.	 	13	 211	 	1 %	 	21 %	 	44 %	 	25 %	 	9 %
Romania	 	10	 424	 	0 %	 	16 %	 	41 %	 	23 %	 	20 %
Kosovo	 	9 627	 	1 %	 	41 %	 	38 %	 	17 %	 	3 %
Latvia	 	8 349	 	1 %	 	16 %	 	43 %	 	27 %	 	14 %
Nederland	 	6 597	 	0 %	 	11 %	 	30 %	 	34 %	 	25 %
Island	 	6 507	 	0 %	 	22 %	 	36 %	 	26 %	 	15 %
Finland	 	6 123	 	0 %	 	19 %	 	30 %	 	35 %	 	16 %
Bulgaria	 	4 962	 	1 %	 	15 %	 	41 %	 	22 %	 	21 %
Frankrike	 	4 742	 	1 %	 	8 %	 	17 %	 	26 %	 	48 %
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Velferdsturisme fra EØS	-landene
40	 	 	Vista Analyse
3.6	 Innvandrerbefolkningen	 fra EØS ved inngangen	 2016
3.6.1	 Omfang og sammensetning
Ved inngangen til 2016 var 	327	 000 innvandrere fra EU	-land registrert bosatt i Norge.	1 I tillegg
kommer 33	 000 etterkommere av innvandrere fra disse landene. 	Figur 	3.15	 viser hvordan disse
er fordelt etter land	 for de landene med mer enn 3	 000 innvandrere i	 2016	.
Figur 	3.15	 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn, per 1. januar 2016.
Personer.

Kilde: SSB, statistikkbanken

Polen er det desidert største innvandringslandet, med 95	 70	0 innvandrere og 10	 000 etter	kom	-
mere. Litauen passerte i 2015 Sverige som nest største innvandringsland: Begge har om lag
37	 000 innvandrere, men Litauen noe flere etterkommere. Disse landene er også de tre største
innvandringslandene totalt sett, fulgt av	 Somalia på fjerdeplass. Blant EU	-landene følger deretter
Tyskland, Danmark og Storbritannia. Roma	nia (13	 000 innvandrere), Latvia (10	 000), Bulgaria
(6 000), Slovakia (5	 000) og Estland (3	 000) er de neste blant EU	-landene i Øst	-Europa. Tilveks	-
ten av pol	akker var 4	 800 i løpet av 2015, noe som er den minste tilveksten siden 2005. Dette er

1 Dette avsnittet er basert på opplysninger	 fra SSBs hjemmeside og tall fra statistikkbanken der
ikke annet er opplyst.	 Tallene 	omfatter 	bare de innvan	drerne som er registrert i folkeregister	et og
dermed i SSBs befolknings	data, jf. drøfting over.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	41
en del av et større bilde: Innvandringen til Norge totalt sett, dvs. også uten	fra EØS, hadde i 2015
den svakeste prosentvise tilveksten siden 2006.
Kjønnsfordelingen bl	ant innvandrerne er vist i 	Figur 	3.16	. Her er etterkommerne utelatt. Mennene
dominerer fra alle de største innvandringslandene i Øst	-Europa: De utgjør 65 pst. av innvandrerne
fra Polen, og mellom 55 og 59 pst. av i	nnvandrerne fra de øvrige landene nevnt over.
Kjønnsfordelingen er jevnere blant innvandrerne fra Sverige, Tyskland og Danmark, men med
større mannsdominans fra for eksempel Storbritannia.
Figur 	3.16 Innvandre	re etter kjønn og landbakgrunn, per 1. januar 2016. Personer.

Kilde: SSB, statistikkbanken.
3.6.2	 Sysselsetting og arbeidsledighet
Arbeidsledigheten varierer betydelig innad i gruppen av EØS	-innvandrere, særlig med landbak	-
grunn og kjønn, men også 	me	d botid. Blant mennene er ledigheten høyest blant polak	kene, med
9,7 pst. Polakkene med kort botid (0	-6 år) trekker opp. Dernest følger innvandrerne fra Romania
(7,8 pst.) og Litauen (7,1 pst.). Ser vi på andre viktige avsenderland fra Øst	-Europa, ligger l	edig	-
heten på mellom 5,5 pst. (Estland) og 8,5 pst. (Latvia). Innvandrerne fra Sverige og Tyskland har
til sammenlikning en ledighet under 4 pst. Arbeidsledigheten er gjennom	gående høyest blant de
innvandrerne som har vært her 4	-6 år.	 Også blant kvinnene e	r ledigheten markert høyere blant
innvandrere fra Polen, Litauen og Romania enn Sverige og Tyskland. 	Forskjellene mellom land

Velferdsturisme fra EØS	-landene
42	 	 	Vista Analyse
er likevel	 mindre for kvinnene internt i	 gruppen av øst	-europeiske land enn for mennene.	 I
befolkningen utenom innvandrere er arb	eidsledigheten langt lavere enn i alle d	e nevnte
innvandrergruppene: 2,2 pst. blant menn og 1,2 pst. blant kvinner. Dette må riktignok ses i
sammenheng med bl.a. ulik alderssammensetning og bransjetilknytning.
Figur 	3.17 Arbeidsledighet etter landbakgrunn og botid, 1. kvartal 2016, alder 15	-74 år. Prosent
Menn

Kvinner

Kilde: SSB, statistikkbanken.
3.7	 Nærmere om de som ikke er	 med i SSB befolkningsdata
Det er et stort antall innvandrere fra EØS	-land som ikke 	er med i SSBs befolkningsdata. Disse
kan deles inn på flere måter. Personer med D	-numre omfatter bl.a. personer med oppholdsrett
på korttidsopphold, herunder sysselsatte, som igjen kan deles inn i lønns	takere og selvstendig
næringsdrivende/tjenesteytere. 	Av disse er det lønnstakere på korttidsopphold vi vet mest om,
men det finnes også noe informasjon om de selvstendig næringsdrivende. I tillegg kommer ille	-
gale innvand	rere. Det ser ikke ut til å foreligge noe anslag for den illegale innvandringen fra EU.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	43
SSB utarbeidet et anslag for den illegale innvandringen i 2008, men dette omfatter bare innvan	-
dringen utenfra EU.	1
Vi har ingen informasjon om mottaket av velferdsytelser for de innvandrerne som ikke er registrert
i SSBs befolkningsdata, og heller ikke me	r informasjon om arbeidsmarkeds	tilpasningen deres
enn den vi gjengir her. Dette bør være mulig å fremskaffe ved å bruke NAVs data direkte, uten
kobling med SSBs data, men vi kjenner ikke til at det er gjort.
3.7.1	 Personer med D	-nummer
D-numre tildeles persone	r som har oppholdsrett i Norge og som har behov for et identi	fika	sjons	-
nummer, men som ikke tilfredsstiller kravet til å være bosatt, jf. over, og dermed ikke kan få et
personnummer. Dette kan for eksempel være personer som oppholder seg mindre enn seks
må	ne	der, 	eller	 som	 mottar trygdeytelser fra utlandet.	 Vi vet lite om disse personene. SSB har
laget en oversikt over antallet innvandrere med 	D-numre fra EØS	-landene i Øst	-Europa som
innvandret i perioden	 2004	–14.	2 Her frem	går det at det var til sammen 244	 000 innvandrere med
D-numre i 	denne 	per	ioden	, hvorav 185	 000 voksne (18 år og eldre). Fordelingen mellom land
følger i hovedsak fordelingen for de registrert bosatte, jf. 	Figur 	3.18	.
Figur 	3.18 Personer med D	-nummer fra EØS	-landene i Øst	-Europa, registrert 2004	–14

Kilde	: Thorsdalen (2016)	, tabell 2.11, 	be	arbeidet av Vista Analyse.
3.7.2	 Nærmere om lønnstakere på korttidsopphold
Lønnstakere på korttidsopphold kan d	eles inn i de som arbeider i ordinære virksomheter i Norge,
og de som arbeider i utenlandske virksomheter som er i Norge en periode for å utføre et oppdrag.	3
Begge gruppene skal meldes inn til offentlige registre av sine arbeidsgivere: Den første til NAVs
Aa	-register på lik linje med bosatte arbeidstakere (fra 2015 til det nyopprettede a	-registeret), og

1 Li-Chun Zhang (2008): «Developing methods for dete	rmining the number of unauthorized foreigners in
Norway”, SSB Rapport 2008/11.
2 Bjørn Thorsdalen (2016): «En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres
familier», SSB Rapport 2016/03.
3 Avsnittene om lønnstakere, selvstendig nærings	drivende og illegale innvandrere er basert på opplysninger
fra SSB, både fra deres nettside og i e	-poster fra ansatte der.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
44	 	 	Vista Analyse
den andre til sentralskattekontoret for uten	landssaker (SFU). For den siste gruppen er kvaliteten
mer usikker, og det foreligger min	dre informasjon om arb	eidsforholdene som arbeidstid og yrke.
SSB utarbeider statistikk for lønnstakere på korttidsopphold årlig, i november. 	Figur 3.19	 viser
utviklingen i antallet lønnstakere på korttidsopphold fra Norden utenom Norge, Vest	-Europa
utenom Norden og EU	-land i Ø	st-Europa i 2008	–2015. Som et eksempel på hvordan denne
gruppen er sammensatt, kan vi ta de 34 900 lønnstakerne fra EØS	-land i Øst	-Europa som var
her i 2015. Av disse var 47 pst. menn i alderen 25	–39 år, og ytterligere 27 pst. var menn i alderen
40	–54 år. 	30 pst. av de 34 900 arbeidet i bygg og anlegg, 15 pst. i industrien og 8 pst. i
primærnæringene. I tillegg ble 22 pst. leid ut gjennom bemanningsbyråer, og fordelt på de øvrige
bransjene. Det bør ikke legges for mye vekt på den bratte nedgangen fra 2014 t	il 2015, da denne
primært skyldes at SSB har lagt om statistikken slik at den nå skal være mer presis enn tidligere.
Figur 	3.19 Lønnstakere 	på korttidsopphold	, etter landbakgrunn,	 2008	–2015

Kilde: SSB, stat	istikkbanken.
Note: 	Statistikken omfatter 	ikke	-bosatte lønnstakere i aldersgruppen 	15–74 år.
3.7.3	 Nærmere om s	elvstendig næringsdrivende på korttidsopphold
For perioden 2006	-2013 har SSB laget en egen statistikk for nye 	selvstendig nærings	dri	vende	 i
hvert av 	årene, se	 Figur 	3.20	. I 2013 var det 1	 100 nyregistrerte selvstendig næringsdrivende fra
EU	-landene i Øst	-Europa, 500 fra Norden utenom Norge og 400 fra Vest	-Europa utenom Norden.
Det er antallet nye selvstendig næringsdrivende fr	a EU	-landene i Øst	-Europa som har endret seg
mest gjennom perioden, og utviklingen følger i grove trekk innvandringen fra Polen som omtalt
tidligere i kapitlet. Vi har ikke annen informasjon om denne innvandringen enn det som fremgår
av figuren.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	45
Figur 	3.20 Nye selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold hvert av årene 2006	-2013, 	etter
landbakgrunn

Kilde: SSB, statistikkbanken	.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
46	 	 	Vista Analyse
4.	 A	rbeidsmarkedssituasjon og velferdsytelser
4.1	 EØS	-borgeres tilgang til norske velfe	rdsytelser
Reglene for EØS	-borgernes tilgang til norske velferdsytelser er l	angt mer omfattende og
komplekse	 enn for deres rett til å arbeide og å bo i Norge. Som vi så i avsnitt 	3.2	, har alle EØS	-
borgere rett til å ta arbeid i	 Norge. EØS	-borgere har dessuten rett til å bli bo	ende så lenge de kan
forsørge seg selv, og i mange tilfeller også når de har behov for bistand fra det offentlige. Varig
opphold kan gis etter fem års lovlig opphold, og iblant kortere.
Regelverket for EØ	S-innvandrernes tilgang til norske velferdsytelser er 	beskre	vet i 	NOU 2011: 7
Velferd og migrasjon	, se særlig kap. 6. Vi har valgt å spisse vår gjennomgang mot de 	praktiske
konsekvensene	 av regelverket	: Hva skal for eksempel til for å kunne motta dagpenge	r? Beskri	-
velsene er basert på nevnte NOU og et 	internt 	notat utarbeidet av Arbeids	- og sosialdepar	-
tementet. For at gjennomgangen 	skal være leservennlig, har vi 	valgt å benytte en lite juridisk
sjar	gong og å holde 	regelverks	hen	visningene på et mini	mum.
Gjennomgangen er delt	 i to. I dette avsnittet beskriver vi den generelle delen av regel	ver	ket: Hva
skal til for at EØS	-borgere får rett til norske velferdsytelser? Som vi skal se, regu	leres dette både
av den nasjonale lovgivningen (folketrygdloven mv.)	 og inter	nasjonale avtaler (primært EØS	-
avtales trygdeforordning). I det neste avsnittet tar vi for oss de ulike ytelsene enkeltvis.
4.1.1	 EØS	-avtalens trygdeforordning
For EØS	-borgere vil EØS	-avtalens trygde	for	ordning i mange tilfeller gi 	raskere tilgang	 til de ulike
ytelsene enn det som følger av den n	orske 	lovgivningen: For mange ytelser kan kravene til botid
oppfylles gjennom botid/trygdetid i et annet land.	 EØS	-borgere vil også ofte 	få ut	be	talt 	høyere
beløp	 enn det som følger av den op	ptjeningen de har	 i Norge alene: Opptjent inntekt i et annet
EØS	-land teller med.
De	 gunstige reglene for EØS	-borgerne 	følger primært av koordineringsreglene i trygde	for	ord	-
ningen	. Koordineringsreg	lene 	har til hensikt å sikre at personer som har flyttet til eller tatt 	arbeid
i et annet avtaleland, ikke kommer dårligere ut enn personer som alltid har bodd og arbeidet i ett
enkelt avtaleland. 	Dette gjør de ved å sørge for at personene kan beholde de trygderettighetene
de har opptjent, og at de får adgang til trygde	ordnin	ger i tilflyttings	staten. 	Koordineringsreglene
er basert på fire hovedprinsipper:
a) Likebehandling	: Personer fra andre avtaleland skal behandles på samme måte som
egne statsborgere når de oppholder seg i landet, med samme rettigheter og plikter,
fra første 	dag man lovlig oppholder seg på statens terri	torium.	 Bestemmelser i
nasjonal lovgivning om at medlemskap i en trygde	ordning er forbeholdt statens egne
borgere, gjelder derfor ikke for personer som er omfattet av en slik avtale.
b) Sammenlegging	: Minstekrav 	i den nasjonale lovgivningen om en viss periode med
medlemskap, avgiftsinnbetaling eller bosetting kan oppfylles gjennom sammen	-
legging av trygdetid, i den forstand at botid mv. i et annet EØS	-land kan brukes for å
få medlemskap i norsk folketrygd mv.
c) Pror	atisering	: Personer med opptjening i flere stater skal i utgangspunktet få utbetalt
delpensjoner fra de statene de har opparbeidet pensjonsrettigheter i, bereg	net ut fra
opptjeningstiden de har hatt i de ulike statene	 (proratisk)	. Per	soner som har rett t	il
norske ytelser uten sammenlegging av trygdetid fra andre avtale	land, skal få det
gunstigste alternativet av en pensjon beregnet proratisk og etter de ulike nasjonenes
lovgivning. Normalt vil dette gi som resultat at personen får utbetalt norsk ytelse.
d) Eksportabilitet	: Personer med opptjente trygderettigheter i ett land, kan behol	de disse
ved flytting til et annet i en viss periode.
Koordineringsreglene 	inneholder også 	en detaljert regulering av spørsmålet om i hvil	ket land en
person skal være trygde	dekket.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	47
4.1.2	 Medlemskap 	i folketrygden	 og andre omfangsbestemmelser
I utgangspunktet stiller samtlige av ytelsene i folketrygden som vilkår at ytelses	motta	keren, eller
dennes forsørger, er eller har vært medlem av folketrygden.	 For de aller fleste ytelsene ov	erstyres
riktignok de nasjonale reglene av EØS	-avtalens trygdefor	ordning, slik vi så over. Likevel er det
viktig å også kjenne til de nasjonale medlemskaps	bestemmelsene. Mest konkret er dette fordi
trygdeforordningen ikke gjelder alle ytelser: For disse 	er det dermed de nasjonale reglene som er
bestemmende også for EØS	-innvandrerne. Men det er verdt å merke seg at de nasjonale
bestemmelsene gir raskt medlemskap for arbeidsinnvandrere uavhengig av trygdeforordningen,
i kraft av at de er arbeidstakere.
Med	lemskap i folketrygden
Det skilles mellom pliktig og frivillig medlemskap i folketrygden. 	Alle som er 	bosatt i Norge	 er
pliktige medlemmer i folketrygden.	 «Bosatt» er imidlertid noe annet i folketrygd	sam	menheng enn
i folkeregisteret 	– og dermed	 noe annet	 enn i	 SSBs befolknings	data. Etter folketrygdloven regnes
personer som bosatte når oppholdet i Norge er ment å vare minst 	tolv	 måneder, og ikke seks,
som i folkeregisteret. 	Medlemskap i folkeregisteret krever 	lovlig opphold i Norge, 	men det har
EØS	-innvan	drere hvis de er registrert som bo	satt.
Også 	arbeidstakere i Norge	 er pliktige medlemmer i folketrygden	. Arbeidstakere er de som
«arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse», jf. f	olketrygdloven	 § 1	-9. 	Det
stilles ikke krav til varig	heten av arbeidet eller inntektsnivået. Det er en forut	setning at man har
lovlig adgang til å ta arbeid i Norge, men det har EØS	-innvandrere i kraft av EØS	-avtalen. 	Selv	-
stendig næringsdrivende og oppdragstakere 	faller derimot 	ikke inn under 	denne medlems	kaps	-
bestemmelsen, siden de ikke regnes som arbeidstakere.
Enkelte persongrupper som ikke er omfattet av pliktig medlemskap, kan etter søknad få såkalt
frivillig medlemskap i folketrygden, 	enten med full dekning, eller 	begrenset til enkelte ytelser.
Dette	 gjelder både personer i og utenfor Norge, men ser ut til å være lite relevant for EØS	-
innvandrere.	1 Vi omtaler det derfor ikke i det videre.
Oppsummert ser vi at	:
�x 	Det vil være noen som er medlemmer av folketrygden, men som ikke er med i SSBs
befolkningsd	ata: Arbeidstakere på korttidsopphold (mindre enn seks må	ne	der) vil være
medlemmer i kraft av å være arbeidstaker, men ikke oppfylle «bosatt»	-kravet i
folkeregisteret.	 Disse vil ha rett til barnetrygd og kontant	støtte	 i tillegg til ytelsene i
folketrygd	en	.
�x 	Det vil være noen som er med i SSBs befolkningsdata, men som ikke er med	lemmer av
folketrygden: Selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og andre ikke	-arbeidstakere
som har intensjon om å være her mer enn seks, men mindre enn tolv, måneder, vil
opp	fylle «bosatt»	-kravet i folkeregisteret, men ikke i folke	trygden	. Disse vil dermed
verken ha rett til ytelsene i folketrygden eller barnetrygd og kontantstøtte.
Trygdetid og botid
Noen av ytelsene i folketrygden stiller krav om trygde	- eller botid. I den	ne sammen	hen	gen er det
vesentlige at bestemmelsene om trygdetid og botid innebærer at personer som innvandret til
Norge i voksen alder, vil ha vanskelig for å opparbeide fulle rettigheter til 	enkelte ytelser. Dette
gjelder først og fremst uførepensjon og	 alderspensjon der kort trygdetid gir rett til svært lave
ytelser. For arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad er det stilt lavere krav, se tabell for
oversikt over regelverket.

1 Se 	NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, avsnitt 6.3. Som eksempler på personer i Norge brukes utenlandske
arbeidstakere som er arbeids	takere i Norge f	or en fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon. For
personer utenfor Norge kreves «nær tilknytning til det norske samfunnet» og tidligere medlemskap i tre av
de siste fem årene.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
48	 	 	Vista Analyse
4.1.3	 Særskilt om de ytelsene som ikke omfattes av folketrygdloven
Barnetrygd	 og	 kontantstøtte
Tilsvarende som for 	ytelsene i 	folketrygden er tilgangen til barnetrygd regulert i barne	trygd	loven,
men der denne overstyres av EØS	-avtalens trygdeforordning. Til sammen innebærer dette at
personer som etter EØS	-avtalen er trygdedekket i 	Norge, har rett til barnetrygd for sine
familiemedlemmer som om de var bosatt i Norge fra første dag i landet	. Dette gjelder uavhengig
av hvilket land barnet bor i.	 Dersom familien har rett til barnetrygd fra to land, skal den få utbetalt
den høy	este. Det	te er normalt den norske, men med Sverige som et viktig unntak.
Reglene for kontantstøtte er helt tilsvarende som for barnetrygd: Barn uten fulltidsplass i
barnehage gir rett til kontantstøtte (gradert etter deltid i barnehage) for alle som etter EØS	-avta	len
er trygdedekket i Norge, uavhengig av hvilket land barnet bor i.
Økonomisk sosialhjelp
EØS	-borgeres tilgang til økonomisk sosialhjelp er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids	- og
velferdsforvaltningen 	(sosialtjenesteloven) 	og tilhørende rundskr	iv nr. 35 fra NAV. 	Oppsummert
er EØS	-borgeres t	ilgang til økonomisk sosialhjelp svært begrenset den første perioden etter
ankomst	, nærmere bestemt frem til de har fått varig opphold (i regelverket betegnet som lovlig
opphold og fast bopel). I denne periode	n har personen som utgangspunkt ikke rett på tjenester
etter sosialtjenesteloven, med unntak av opplysning, råd og veiledning eller hvis personen
befinner seg i en nødssituasjon.
Etter å ha fått 	varig opphold, har EØS	-borgere imidlertid rett til økonomisk 	sosialhjelp på lik linje
med andre norske borgere. Retten til	 å bli vurdert for	 økonomisk sosialhjelp gjelder da i
ubegrenset tid. Varig opphold gis normalt først etter fem år, men kan også bli gitt raskere, jf.
avsnitt 	3.2.4	.
4.2	 Regelverket for enkeltytelsene
4.2.1	 Noen ytel	ser og	 regelverks	elementer 	er viktigere enn andre
En fullstendig gjennomgang av regelverket for samtlige norske velferdsytelser kan ta pusten fra
de fleste. Vi konsentrerer oss derfor her om de ytelsene og regleverk	selementene som er mest
relevante for våre formål: I analysen av velferdsturisme er dette de ytelsene 	som fremstår særlig
attrak	tive kort tid etter ankomst	: De ytelsene som kan motivere en vandring mellom land, og som
også er attraktive for de personene 	som typisk vurderer å vandre, nemlig unge voksne. I
beregningen av konsekvensene for de offentlige finan	sene er det de 	kostbare ytelsene	. Til
sammen tilsier dette at vi tar utgangspunkt i livsoppholdsytelsene og de supplerende
barnerelaterte ytelsene. Det	te gir følgende liste:
1. Dagpenger ved arbeidsledighet
2. Sykepenger
3. Arbeidsavklaringspenger
4. Foreldrepenger
5. Overgangsstønad
6. Barnetrygd
7. Kontantstøtte
8. Uførepensjon
9. Alderspensjon
10.	 Økonomisk sosialhjelp
11.	 Kvalifiseringsstønad

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	49
De	 regelverks	elementene det er viktigst	 å kjenne til for vår analyse, er de	 som bestem	mer	 hvor
att	raktive ytelsene fremstår raskt etter ankomst	, og hvor stor belastning de utgjør på de offentlige
budsjettene	.
Elementer som b	estemmer 	ordningenes attraktivitet	, er:
�x 	Hvor lett det er å få 	tilgan	g til ytelsene raskt etter ankomst	, dvs. k	rav til medlem	skap i
folketrygden, trygde	tid, botid og arbeidsvarighet, andre inngangsvilkår (opptjent
arbeidsinntekt, syk	dom mv.) og om disse vilkårene kan oppfylles gjennom
sammenlegging med opptjening mv. fra	 andre land.
�x 	Ytelsenes 	økonomiske 	attraktivitet, dvs. b	eløp eller kompensasjonsgrad i forhold til
tidligere inntekt, samt minstenivå på ytelsen.
�x 	Hvor 	lenge 	ytelsene kan mo	ttas når de først er innvilget.
�x 	Adgangen til 	eksport 	av ytelsene, dvs. muligheten ti	l å reise ut av landet og fort	satt motta
ytelsen	.
Belastningen på offentlige budsjetter bestemmes av total størrelse på ytelsene (beløp ganger
antall som mottar ytelsen) og hvor lenge ytelsen betales ut.
Tabell 	4.1 gir en overs	ikt over 	de mest sentrale reglene for 	velferds	ytelsene nevnt over. 	Tabellen
er hentet fra NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon, tabell 6.1, men med noen endringer som forklart
i fotnotene. Regelverket skal være det som gjelder per juli 2016.	1

1 For den empiriske analysen nevner vi at det har vært 	noen endringer i regelverket over vår ob	ser	-
vasjonsperiode (1994	-2014), men der disse først og fremst gjelder uførepensjon og alders	-pensjon, som er
mindre relevante for oss. Noen ytelser har også kommet til og falt fra. For eksem	pel ble arbeidsa	vkla	-
rin	gspenger opprettet i 2010 til erstatning for rehabiliterings	- og attførings	penger (1994	-2010) og tids	-
begrenset uførestønad (2004	-2010). Kontantstøtten ble opprettet i 1998, og kvalifiseringsstønaden i 2007.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
50	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.1 Skjematisk oversikt over hovedregler for utvalgte velferdsordninger
Ytelse	 	Inngangsvilkår	 	Brutto kompen	-
sasjonsgrad
Minstenivå	 	Varighet	 	Krav til
botid/trygdetid
Sammenlegging
av tid i Norge og
andre EØS	-
land	1
Kan	 utbetales i
andre EØS	-
land
Dagpenger	 	Arbeidsinntekt
1,5 G siste
kalenderår/ 3 G
tre siste kalen	-
derår, tapt
arbeids	tid minst
50 pst., reell
arbeidssøker
Ca. 62,4 pst. av tidl.
inntekt opp til 6 G (2,4
promille pr. dag, fem
dager pr. uke)

Ca. 62,4 pst.
av
1 G

104/52 uker	 	Nei, bare krav
til tidligere
inntekt
i foregående
kalenderår

Fulltidsarbeid i
16 uker siste
kalenderår,
eller 32 uker tre
siste kalenderår,
men krav om
minst én dags
arbeid i Norge.

I inntil 3 mnd.,
gitt at
mottakeren
har vært tilmeld	t
NAV som reell
arbeidssøker i
minst 4 uker og
melder seg som
arbeidssøker i
ankomstlandet
innen 7 dager
Sykepenger	 	Sykdom, skade.
Minst 20 pst.
arbeidsufør. Min.
inntektsgrunnlag
0,5 G.
100 pst. av
inntektsgrunnlaget
fra første
dag, inntil 6 G

20 pst. a	v 0,5
G
ved 20 pst.
uførhet

1 år	 	Nei, men må ha
vært i arbeid i
minst fire uker

Kravet om fire
ukers arbeid
kan opptjenes i
annet EØS	-land,
men krav om
minst én dags
arbeid i Norge

Ja, men i
prinsippet
samme
krav til
oppfølging
som når
mottakeren
opphol	der seg i
Norge
Arbeidsavklaringspenger	 	Sykdom, skade
og lyte. Minst 50
pst. ufør.
66 pst. av
inntektsgrunnlaget
inntil 6 G
2 G

4 år	 	Medlem i
trygden
minst tre år, eller
i ett år
umiddelbart før
og i denne
perioden i stand
til å utføre
ordinært arbeid
Kravet om
forutgående
medlemskap kan
oppfylles ved
sammenlegging
av perioder i
Norge og
perioder i andre
EØS	-land.
Ja, men i
prinsippet
samme
krav til
oppfølging
som når
mottakeren
oppholder seg i
Norge
Foreldrepenger	 	Yrkesaktivitet i
minst seks av ti
sist	e måneder.
Inntekten må på
årsbasis svare
til minst 0,5 G.
100 pst. av
inntektsgrunnlaget,
inntil 6 G, i 47 uker
eller 80 pst. av
inntektsgrunnlaget,
inntil 6 G, i 57 uker.
- 	47/57 uker

Må ha vært i
arbeid i minst
seks av de siste
ti måneder

Kravet om
yrkes	aktivitet
kan oppfylles
gjennom arbeid
i annet EØS	-
land,
Ja

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	51
 	men krav om
minst en dags
arbeid i Norge.
Overgangsstønad	 	Eneforsørger,
til yngste barn
fyller åtte år.
Krav om
yrkesrettet
aktivitet
når yngste barn
er over tre år.
Inntektsprøvd
ytelse. M	aksimalt
beløp 2 G

- 	3 år (+2 år)	 	Medlem av
trygden i minst
tre år.

Nei	 	I utgangspunktet
nei, men unntak
for opphold u.
seks mnd og
opphold som
skyldes arbeid
for norsk
arbeidsgiver.
Barnetrygd	2 	Ha barn under
18 år boende
fast hos seg, evt.
hos forelder	 i
utlandet, se siste
kolonne.
Kr 11 640 per år per
barn. Tillegg for
enslige forel	dre: Én
ekstra barnetrygd og
et småbarnstillegg for
barn 0	-3 år.
- 	- 	Ingen

- 	Ja, hvis forel	-
deren er
medlem av
folketrygden.
Utbetales også
for barn som bor
hos forelder	 i
utlandet.
Kontantstøtte	2

Ha ett	- eller
toåring som ikke
har fulltidsplass
i barnehage
boende fast hos
seg, evt. hos
forelder i
utlandet, se siste
kolonne.
Kr. 66	 000 i året når
barnet ikke er i
barnehage,
kr. 3	 000 ved lav
deltidsplass.

- 	- 	Ingen

- 	Ja, hvis forel	-
deren er
medlem av
folketrygden.
Utbetales også
for barn som bor
hos forelder i
utlandet.
Uføretrygd

Sykdom, skade
eller lyte. Min. 50
pst. varig
nedsatt
arbeidsevne,
gjennomgått
behandling
og periode med
arbeids	-
avklaringspenger
66 ps	t. av
gjennomsnittsinntekten
(opptil 6 G) de 3 beste
av de 5 siste årene.
Justeres med
trygdetid, full
opptjening etter 40 år.
2 G	 	Varig, dog
begrenset opp
til 67 år.

Medlem av tryg	-
den i minst tre
år. Unntak for
pers. u. 26 år,
og pers. som
har vært
medl	em
av trygden etter
fylte 16 med
unntak av maks.
5 år.
Minstekravet til
trygdetid kan
oppfylles i andre
EØS	-land, men
må ha minst ett
poengår i Norge.
EØS’ minste	-
garanti gjelder.
Ja

Velferdsturisme fra EØS	-landene
52	 	 	Vista Analyse
Alderspensjon	 	62 år

Gjennomsnittlig
50	–60 pst. av
tidligere inntekt
(etter skatt). Fullt
minste
pensjons	nivå
bare til personer
med minst 40 års
trygdetid.
2 G	 	Varig

Medlem av tryg	-
den i minst tre
år.

Minstekravet til
trygdetid kan
oppfylles i andre
EØS	-land, men
må ha minst ett
poengår i Norge.
EØS’ minstega	-
ranti gjeld	er.
Ja
Økonomisk sosialhjelp	3 	Behov.
Begrenset tilgang
frem til varig
opphold.
Skjønnsbasert.
Forsvarlig livsopphold
- 	Ingen
tidsbegrensning
(ved varig
opphold)
Ingen for
begrenset hjelp,
varig opphold for
langvarig hjelp.
- 	Nei
Kvalifiseringsstønad	 	Ves	entlig nedsatt
inntektsevne,
ingen andre
ytelser til
livsopphold
- 	2G (2/3 G for
personer
under 25 år)
2 år (+ 1 år)	 	Ingen	 	- 	Nei
1 Oppfylling av inngangsvilkår vha. sammenlegging av tid i Norge og andre EØS	-land
2 Beskrivelsene av regelverket for barnetry	gd og kontantstøtte avviker fra tabellen i 2011: 7: For begge ytelsene har vi presisert at de kan betales ut for barn som bor	 i
utlandet, og rettet opp feilen i tabellen som sa at det var krav om 12 måneders opphold i Norge før ytelsen kan mottas. For b	arn	etrygd har vi også presisert at beløpet på kr.
11 640 gjelder 	per barn	, og at det er tillegg for enslige foreldre.
3 Beskrivelsen for denne ytelsen avviker fra tabellen i NOU 2011: 7: Vi har presisert at arbeidsinnvandrernes rettigheter er ul	ike før og et	ter de har fått varig opphold, i tråd
med vår forståelse av dagens regelverk som beskrevet i rapporten.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	53
4.2.2	 Ytelsenes relevans for velferdsturisme og offentlige finanser
Av regelverksoversikten over og gjennomgangen av EØS	-borgernes rettigheter i avsnitt	 4.1 ser
vi at 	flere av 	de norske 	ytelsene kan mottas umiddelbart etter ankomst	. Dette gjelder dagpenger,
sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd og kontant	støtte. 	Dagpen	ger, sykepenger og foreldre	-
penger krever riktignok	 at innvandreren i forkant har	 arbe	idet over en viss tid i et annet EØS	-land.
Av disse fem	 ytelsene	 mener vi alle unntatt foreldre	penger er 	interessante for analysen av
velferds	turisme	: D	et er vanskelig å se for seg at en ytelse med en så avgrenset målgruppe	 som
foreldrepenger	 skal være vi	ktig for innvandringen.
Dagpenger og sykepenger er interessante	 først og fremst	 fordi de monner økonomisk, har
forholdsvis lang varighet og utgjør inngangen til varige trygdeløp. Sykepenger krever riktignok
etter regelverket	 at personen faktisk er	 syk ell	er skade	t, men det er påvist en rekke ganger at
disse grensene er uklare i praksis	.1 Dagpenger utbetales derimot også 	der den arbeidsledige selv
er skyld i ledigheten (dvs. for eksempel der den ledige selv har sagt opp)	, om enn først etter noe
tid.
Ekspor	tmulighetene for dagpenger og sykepenger er etter regelverket begrenset, men i praksis
ser det ut til å være mulig å ta med seg ytelsene ut av landet over lengre tid. Dagpenger skal kun
være mulig å ta med seg ut i tre måneder, men kommunikasjonen mellom N	AV og tilsvarende
enheter i de nye EØS	-landene er per i dag ikke god nok til at dette alltid håndheves. Sykepenger
er i utgangspunktet mulig å ta med ut gjennom hele perioden, 	selv om	 aktivitets	- og oppmøte	krav
som normalt må oppfylles i Norge	 gjør dette v	anskeligere	. Imidlertid blir 	aktivitetskravene ikke
alltid håndhevet,	 og det er langt mellom møtene,	 slik at det også for denne ytelsen vil være mulig
med langvarig eksport.
Barnetrygd og 	kontantstøtte er interessante av flere grunner. De kan utbetales fo	r mennes	ker
som ikke selv har noen tilhørighet til Norge, dvs. arbeidsinnvandrernes barn som bor i hjemlandet.
Videre kan de brukes ubegrenset i land med langt lavere kostnadsnivåer enn Norge, slik at de
fremstår som langt mer generøse enn her. I tillegg 	kan de utbetales umiddelbart etter ankomst,
og over svært man	ge år (barnetrygd).	 Det skjer en forholdsvis omfattende eksport av disse
ytelsene. I 2014 var det i gjennomsnitt 900 personer per måned som fikk eksportert kontantstøtte
til hjemlandet, dvs. 4 p	st. av alle kontantstøttemottakerne.	2 Dette utgjør 56 mill. kroner.	 70 pst. av
de 900 hadde polsk statsborger	skap. En full periode med kontantstøtte vil etter dagens satsergi
en skattefri utbetaling på 66	 000 kroner. Per 2015 utgjorde dette 	rundt 13 pst. 	av en
gjennomsnittlig årslønn i Norge, men nærmere 80 	pst. av en gjennomsnittlig årslø	nn i Polen.
Muligheten til å eksportere kontantstøtte kan dermed gjøre det mer attraktivt for EØS	-borgere fra
lavkostland med barn i kontantstøttealder, å flytte til Norg	e fremfor et annet land.	 3
Arbeidsavklaringspenger kan etter regelverket i tabellen 	utbetales umid	delbart etter ankomst,
men	 i praksis utbetales 	denne ytelsen	 til personer som først har mottatt dag	pen	ger eller
sykepenger.	4 For å få en konsistent sammen	likning av mottak av midler	tidige uføreytelser over
tid, slår vi i datamaterialet sammen ytelsene attførings	- og rehabiliteringspenger, tidsbegrenset
uførestønad og arbeidsavklarings	penger.

1 Se for eksempel Simen Markussen, Knut Røed, Ol	e J. Røgeberg, Simen Gaure: «The anatomy of
absenteeism», 	Journal of Health Economics	, Volume 30, Issue 2, March 2011, Pages 277	-292.	 	2 Espen Steinung Dahl og Jostein Ellingsen (2015): «Økt eksport av kontantstøtte», Arbeid og velferd
1/2015, Arbeids	- og v	elferdsdirektoratet	 	3 Samme.	 	4 Inger Cat	hrine Kann og Per Kristoffersen: «	Arbeidsavklaringspenger 	– helt forskjellig fra forlø	per	ne?	»
Arbeid og v	elferd, nr. 3, 2015

Velferdsturisme fra EØS	-landene
54	 	 	Vista Analyse
Økonomisk sosialhjelp gis rett etter ankomst, men skal gis i et	 svært begrenset omfang 	inntil
innvandreren har fått varig opphold.
To av ytelsene er i liten grad relevante for EØS	-innvandrere: Kvalifiseringsstønad er ret	tet mot
innvandrere som har vært i Norge over lang tid, og dermed ikke den gruppen vi ser på.
Ove	rgangsstønad krever medlemskap i folketrygden i minst tre år, og har dessu	ten en smal
målgruppe.
Uførepensjon krever så lang opptjening og trygdekarriere at den er lite relevant i ana	lysen av
velferdsturisme. Til gjengjeld kan den være svært relevant fo	r innvandringens konse	kvenser for
de offentlige finansene, slik utviklingen har 	vært 	for de arbeids	inn	vand	rerne som kom fra Pakistan
og Tyrkia på 1970	-tallet, jf. avsnitt 	2.2	. Alderspensjon krever lang botid før den monner 	beløps	-
messig, men kan ha en viss relevans for innvand	ringens virkninger på de offentlige finansene.
Den skiller seg likevel så mye fra de andre ytelsene at vi ikke går nærmere inn i den her.
4.3	 EØS	-innvandrerne i arbeidsmarkedet
4.3.1	 Kartlegger arbeidsmarkedstil	knytningen via flere innfallsvinkler
I dette avsnittet 	belyse	r vi	 arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrerne ved å kartlegge hvor man	-
ge som finner arbeid i Norge, 	yrkesinntekten deres, samt hvilke næringer de finner arbeid i	, og
med hvilke	n stillings	prose	nt. For et gitt år regner vi 	kun 	med personer som var registrert som
bosatt hele året.
Vi viser størrelsene på ulike måter	:
a. Sysselsettingsandel	 og	 yrkes	inntekt for	 alle	 de innvandrerne som var her ved inngangen
til hvert av årene 1994	–2014, 	inndelt etter 	statsborgerskap, alder og kjønn.
Sysselsetting er definert som å ha en yrkesinntekt på minst 1 G i løpet av ett kalen	der	år.
Yrkesinntekt er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekt. Ved å gjøre det slik fremfor
å bruke variabelen for sysselsatte	 i SSBs registre, fanger vi opp også selvstendig nærings	-
drivende og tjenesteytere. I tillegg unngår vi å få med de som ikke i realiteten lenger er
sysselsatte, men som bare ikke er utregistrert. Samtidig vil det nødvendigvis bli noe vilkårlig hvem
vi får 	med som følge av at inntektsdefinisjonen er knyttet til kalenderår: Enkelte vil kunne være
sysselsatt for eksempel fra september til mars og ha en yrkesinntekt på rett under 1 G i begge
årene, men ikke bli definert som sysselsatt i noen av dem. Ettersom sk	illet mellom arbeidsinntekt
og velferdsytelser er sentralt i prosjektet, trekker vi fra sykepenger og fødselspenger fra den
registrerte lønnsinntekten. Det betyr at vi har en strengere inntektsdefinisjon enn i SSBs offisielle
statistikk.
b. Utvikling	 i syssel	setting og yrkesinntekt	 med botid.	 Også de	tte	 viser vi etter stats	-
borgerskap, alder og kjønn.
Vi tar utgangspunkt i personene som inn	vandret 2002	�2009. Dette er for å gjøre data	grunnlaget
sammenliknbart på tvers av variable	r, siden en del informasjon	 ikke er tilgjen	gelig før dette	. Det
betyr at vi får med alle personene fra den store innvandrings	bølgen som startet rundt 2005.	 En
fordel med denne avgrensningen er at resultatene i liten grad vil være dre	vet av det som skjedde
før den store EU	-utvidelse	n i 2004.	 I tillegg vil vi ha mu	ligheten til å følge personene i fem år.
Siden 2014 er det siste året vi har data for, blir personene som kom i 2009 de siste vi kan bruke
i denne delen av analysen.
Utvikling med botid bør ikke overtolkes: Vi kan for eks	empel obser	ve	re at syssel	set	tingen for noen
grupper synker raskt, mens den for andre kan øke. Men sammen	hengen mel	lom botid og syssel	-
setting mv. viser ikke nødvendig	vis 	effekten av botid	. Botid kan på	virke innvandrernes
arbeidsmarkedstilpasning ka	usalt bl.a. ved at de over tid oppar	bei	der seg norskkunn	skap og
andre relevante kvalifikasjoner, men også ved at de får tilgang til flere velferds	ytelser. Men det

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	55
kan også være ikke	-kausale sammen	hen	ger: Innvan	drer	gruppen vil endre seg under	veis, 	slik at
det ikke er de samme vi obser	verer etter fem år, som etter ett. Dersom det ikke er tilfeldig hvem
som flytter ut igjen, for eks	em	pel ved at de som mister jobben flytter ut i større grad enn andre,
vil en slik enkel ana	lyse av utviklingen med bo	tid gi et skjevt estimat på den rent kausale effekten.
Vi tar heller ikke hensyn til at syssel	setting mv. må antas å bli sterkt påvirket av konjunkturene,
slik at «botid» neppe er den viktigste forklaringen på den observerte utviklingen.
c. 	Næring 	og stillin	gs	prosent	 etter to år. Dette viser vi	 etter statsborgerskap og kjønn	, men
ikke etter alder: Aldersvariasjonen er ikke særlig interessant, og frem	stil	lingen blir mer
oversiktlig ved å la det være.
4.3.2	 Sysselsetting
Sysselsettings	andelen	 øker 	over tid for 	alle landgruppe	ne	, se 	Figur 	4.1. På 1990	-tallet varierte
sysselsettingen stort mellom landgrupper, men fra 	2005	 har den holdt seg rundt 80 p	st.	 for alle.
Dette må ses i sammenheng med at innvandring med arbeid som formål, har blitt 	relativt viktigere
over tid: Som følge av	 at antallet personer med EØS	-rettigheter er økt betydelig og at de
økonomiske utfordringe	ne har vært mindre i Norge enn i Europa for øvrig, 	har 	sammensetningen
av innvandrere fra mange land endret seg mye i denne p	erioden	.
Figur 	4.1 Andel 	sysselsatte 	bosatte 	(inntekt over 1 G	) etter statsborgerskap og år

Tabell 	4.2 viser hvordan sysselsettingsandelene varierer med alder og kjønn, 	innenfor h	ver av
landgruppene. Arbeid 	er vanligere blant menn enn kvinner, og dette gjelder sær	lig de eldste
innvandrerne og innvandrere fra Romania og Polen. Møn	steret er imidlertid ikke entyd	ig, heller
ikke innenfor de øst	-europeiske landene: Kvinnene fra Litauen	 jobber for eksempel nesten i like
stor grad som mennene, i de aldersgruppene med flest inn	vand	rere (30	-49 år). Sysselsettings	-
andelen er høyest i aldersgruppen 30	-39 år for alle aldersgruppene og begge kjønn, med unntak
for kvinnene fra Litauen og Polen,	 der den er høyere i aldersgruppen 40	-49 år. Dette kan ha
sammenheng med at disse kvinnene i større grad enn de fra Sverige og Tyskland får barn i Norge,
eventuelt at de blir lenger hjemme med de barna de får.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
56	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.2 Sysselsetting 	to år etter ankomst, etter statsborgerskap, kjønn og alder. Prosent
 	Menn	 	Kvinner
Land	 	19	-29 	30	-39 	40	-49 	50	-59 	60	-66 	19	-29 	30	-39 	40	-49 	50	-59 	60	-66
Polen	 	82,0	 	84,9	 	83,2	 	77,7	 	67,6	 	66,2	 	63,9	 	67,2	 	59,4	 	29,9
Sverige	 	89,2	 	91,0	 	84,	0 	81,5	 	71,4	 	87,9	 	88,5	 	80,9	 	83,1	 	67,4
Litauen	 	79,6	 	82,2	 	76,8	 	72,3	 	66,7	 	72,1	 	70,8	 	75,9	 	71,3	 	56,7
Tyskland	 	73,0	 	89,2	 	87,7	 	78,1	 	56,1	 	64,9	 	82,8	 	80	,0 	67,6	 	40,8
Romania	 	82,9	 	88,7	 	85,7	 	73,2	 	47,1	 	66,7	 	69	,0 	65,6	 	57,1	 	30,8
Andre	 	72,5	 	83,9	 	79,6	 	74,3	 	58,6	 	57,7	 	67,8	 	66,7	 	62,8	 	37,6

Figur 	4.2 viser	 hvordan sysselsettingsandelen utvikler seg med botid, igjen definert ved en 	inntekt
over 1 G.	 Figuren omfatter bare de innvandrerne som kom i perioden 2002	-09, og som dermed
kan følges over fem år	. Over tid stabilisere	r andele	n seg rundt 80 	pst.	 for alle gruppene. 	Merk at
utviklingen for Litauen	 og Romania	 er basert på små tall og sammensetningen 	kan være
annerledes enn blant de mange som 	kom etter 2009.
Figur 	4.2 Andel 	sysselsatte	 bosatte 	(inntekt over 1 G	) etter statsborgerskap og botid

Note: 	Figuren omfatter 	personer som innvandret 2002	-2009.
4.3.3	 Yrkesinntekt
Figur 	4.3 viser gjennomsnittlig yrkesinntekt	 (2016	-kroner)	 for	 alle innvandrere som er bosatt 	hele
året	 for hvert av årene 	1995	–2014	, dvs. også for de som ikke er sysselsatt.	 Denne størrelsen gir
et bilde av innvandrernes gjennom	snittlige bidrag til norsk økonomi gjennom arbeid. 	Mot slutten
av perioden er gjennomsnittl	ig yrkes	inntekt betyde	lig høyere blant innvan	drere fra Sverige og
Tyskland enn blant de fra Po	len, Romania og Litauen	: Mens svenskene i gjennomsnitt bidro med
450	 000 kroner i 2014, bidro litauerne med 270	 000 kroner (2016	-kroner)	. Inntektsforskjellene

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	57
mellom landene er noe mindre blant de innvandrerne som jobber, men også d	isse forskjellene	 er
betydelige. Dette følger av at forskjellene mellom landene 	i sysselsettings	andelen	 stor sett går i
samme retning	, men gjennomgående er små, jf. 	Figur 	4.1.
Figur 	4.3 Yrkesinntekt	 per år	, etter st	atsborgerskap, 	1995	–2014	. Tykk linje =	 gjennomsnitt	 for EU	-28

Innvandrerne fra Sverige og Tyskland bidrar med 	en høyere inn	tekt	 enn de fra Polen, Litauen og
Roma	nia, uavhengig av kjønn	, se 	Figur 	4.4. I det siste observasjonsåret, 2014, er det litauerne
som tjener minst blant mennene, mens polakkene tjener marginalt mindre enn litauerne blant
kvinnene	. Inntekten varierer langt mer med landbakgrunn for menn enn for kvinner i kroner. 	De	n
prosentvise forskjellen mellom topp og bunn er likevel svært lik	 mellom kjønnene	: De svenske
kvinnene	 bidrar	 i gjennomsnitt med 	65 pst. mer enn de 	polske	 (390	 000 kroner	 vs. 	230 000	) og
de 	svenske	 men	nene bidrar med 	68 pst. mer enn de litauiske (	49	0 000 kroner 	vs.	 29	0 000 kroner	,
alt i 2016	-kroner	). Yrkesinn	tekten varierer også betydelig med alder, som vist i 	Tabell 	4.3.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
58	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.4 Yrkesi	nntekt	 per år	 etter statsborgerskap og kjønn	, 1995	-2014

Tabell 	4.3 Yrkesi	nntekt to år etter ankomst, etter statsborgerskap, kjønn og alder. 1	 000 kroner
 	Menn	 	Kvinn	er
Land	 	19	-29 	30	-39 	40	-49 	50	-59 	60	-66 	19	-29 	30	-39 	40	-49 	50	-59 	60	-66
Polen	 	305	 	327	 	311	 	273	 	232	 	193	 	194	 	206	 	172	 	74
Sverige	 	393	 	527	 	536	 	518	 	403	 	316	 	422	 	395	 	432	 	297
Litauen	 	283	 	300	 	261	 	233	 	214	 	206	 	217	 	243	 	214	 	156
Tyskland	 	334	 	503	 	484	 	407	 	289	 	246	 	355	 	316	 	241 	172
Romania	 	316	 	368	 	335	 	289	 	264	 	195	 	234	 	230	 	220	 	105
Andre	 	316	 	466	 	516	 	514	 	448	 	198	 	290	 	271	 	252	 	142

Utviklingen med botid viser at den inntektsforskjellen som er der raskt et	ter ankomst, holder seg
også de første fem årene, se 	Figur 	4.5: Det er ingen av de sto	re innvand	rings	landene som i særlig
grad nærmer seg eller avviker fra EU 28	-gjennomsnittet de første fem årene etter ankomst.
Romania og til dels Litauen utgjør unn	tak, men innvand	ringen fra disse landene	 var ennå 	liten
tom 2009, som utgjør utvalget her.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	59
Figur 	4.5 Yrkes	inntekt etter statsborgerskap og botid

Note: Figuren omfatter personer som innvandret 2002	-2009.
4.3.4	 Næring
EØS	-innvandrere jobber i 	mange 	ulike næring	er. Vi velger ut de syv næringene 	som er vanligst
blant EØS	-innvandrerne som helhet og ser på hvordan innvandrerne fordeler seg mellom disse.
Næring er observert kun for de som er registrert som sysselsatte i Arbeidsg	iver	- og arbeidstaker	-
registeret. Utvalg	et overlapper dermed ikke 	fullt ut med de sysselsatte vi tok for oss over, der vi
brukte en inntektsbasert definisjon. Næringen er observert to år etter ankomst.
Figur 	4.6 viser en tydelig kjønnsdeling: Mens mennene primært jobber	 i bygg og anlegg og
industrien, jobber kvinnene innenfor ulike former for tjenesteytende virksomhet. 	Figur 	4.7 viser at
det er innvandrerne fra Øst	-Europa som står for de høye andelene i bygg og anlegg. Mer spesifikt
er bygg og a	nlegg den vanligste næringen blant de polske og litauiske mennene, mens industri
er den vanligste blant de rumenske. Svenskene jobber primært innenfor varehandel og serve	-
rings	virksomhet, mens tyskerne er mer spredt over næringer.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
60	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.6 Næring blant sysselsatte innvandrere (Aa	-reg.) to år etter ankomst, etter kjønn
Antall personer

Andel av alle sysselsatte

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	61
Figur 	4.7 Næring blant sysselsatte innvandrere to år 	etter ankomst, etter statsborgerskap

Velferdsturisme fra EØS	-landene
62	 	 	Vista Analyse

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	63
4.3.5	 Stillings	prosent
Fra og med 2003 har vi informasjon om avtalt arbeidstid for 	personer 	som er 	i et ansettelses	-
forhold	, om enn bare for 	ca. 	40 	pst.	 av	 innvandrerne	. Som vi ser av 	Figur 	4.8, er gjennom	snittlig
avtalt arbeids	tid svært høy, godt over 30 timer per uke, for både menn og kvinner fra alle d	e
viktigste avsenderlandene	. 10	–15 pst. av sysselsatte jobber deltid, dvs. mindre enn 30 timer per
uke. Dette forholdet er stabilt på 	tvers av landbak	grunn og kjønn, men også	 over	 botid, som vist
i Figur 	4.9. Her er utvalget som tidligere avgrenset til de som ankom 	2002	-09.
Figur 	4.8 Avtalt arbeidstid etter	 statsb	orgerskap og kjønn, år 2	 etter ankomst	. Timer per uke

Figur 	4.9 Avtalt arbeidstid etter statsborgerskap og botid	. Prosent av heltid

Velferdsturisme fra EØS	-landene
64	 	 	Vista Analyse
4.3.6	 Arbeidsmarkedstilpasningen	 etter 2014
Registerdataene vi bruker i denn	e rapporten, gjelder bare ut 2014. I dette avsnittet supp	lere	s
disse	 med 	den nyeste tilgjengelige statistikken for 	sysselsetting og arbeids	ledighet	, dvs. fra 	hhv.
4. kvartal 	2015 og 1. kvartal 2016, 	hentet 	fra SSBs statistikkbank.	1 Syssel	set	tings	andel	en	 sam	-
men	likner vi med 	norskfødte	2, se 	Figur 	4.10	. V	i tar hen	syn til	 at alders	sammensetningen	 i de ulike
gruppene	 kan være 	forskjellig	: En stor andel av inn	vandrerne er i aldersgruppen 20	-39 år, der
arbeidsmarkedsdeltakelsen e	r høy, og en lav ande	l er 	over 60 år, der den er langt lavere. Dette
må det tas hensyn til for at resultatene skal være reelt sammenliknbare.	 I tillegg tar vi hensyn til
at syssel	settingen er ulik for menn og kvinner.
Blant mennene har a	lle innvandrergrup	per lavere sysselsettingsandel enn 	de innfødte	, i alle
aldersgruppe	r. Et unntak er aldersgruppen 20	-24 år, men her er nok andelen studen	ter høy både
blant 	de norskfødte	 og innvandrerne fra V	est	-Europa utenom Norden. 	Ser vi på aldersgru	ppene
25	-39 år, 40	-54 år og 55	-66 år, er syssel	settings	andelen lavest blant innvandrere fra EU	-land i
Øst	-Europa i alle	 disse	. Forskjellen er størst i alders	gruppen 40	-54 år, der den er 13 	prosent	poeng
lavere enn blant innfødte. 	Også blant kvinnene ligger i	nnvandrerne fra 	EU	-landene i Øst	-Europa
lavest i alle de nevnte alders	gruppene, men her er forskjellene mindre. I de to aldersgruppene
over 40 år er dessuten sysselsettingsandelen blant de innfødte lavere enn blant de nordiske
innvandrerne.
Figur 	4.11	 viser arbeidsledigheten blant EØS	-innvandrere 	i 1. kvartal 2016. Også her ski	ller vi
mellom menn og kvinner, men også etter botiden for de ulike innvandrer	grup	pene. Siden vi ikke
har tilgang til aldersinndelt statistikk for denne størrelsen, blir sam	men	likningen med innfødte
mindre relevant.
Arbeids	ledig	heten varierer betyd	elig innad i gruppen av EØS	-innvandrere, særlig med landbak	-
grunn og kjønn, men også i noen grad med botid. Blant mennene er ledigheten høyest blant
polakkene, med 9,7 pst. Polakkene med kort botid (0	-6 år) trekker opp. Dernest følger inn	-
vandrerne fra Roma	nia (7,8 pst.) og Litauen (7,1 pst.). Ser vi på andre viktige avsen	derland fra
Øst	-Europa, ligger ledigheten på mellom 5,5 pst. (Estland) og 8,5 pst. (Lat	via). Innvandrerne fra
Sverige og Tyskland har til sammenlikning en ledighet under 4 pst. Arbeidsled	igheten er gjennom	-
gående høyest blant de innvandrerne som har vært her 4	-6 år.
Forskjellene mellom land er mindre for kvinnene internt i gruppen av øst	-europeiske land, men
også blant kvinnene er ledigheten markert høyere blant innvandrere fra Polen, Lita	uen og
Romania enn Sverige og Tyskland.

1 Arbeids	- og velferdsdirektoratet har publisert flere analyser av arbeidsinnvandrernes a	rbeids	mar	-
kedstilpasning. Det er imidlertid 2014 som er observasjonsåret for den siste analysen, slik at disse ikke er
relevante i denne sammenhengen.	 	2 Vi omtaler dem som «norskfødte» og ikke som «norske statsborgere» fordi strengt tatt også en del av
«innvandrerne» vil være norske statsborgere.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	65
Figur 	4.10 Sysselsetting etter landbakgrunn og alder, 	4. kvartal 2015	. Pst.
Menn

Kvinner

Kilde: SSB, Statistikkbanken.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
66	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.11 Arbeidsledighet etter landbakgrunn og botid, 1. kvartal 2016, alder 15	-74 år. 	Pst.
Menn

Kvinner

Kilde: SSB, statistikkbanken	.
4.4	 Mottak av v	elferdsytelser 	blant 	EØS	-innvandrerne
4.4.1	 Oversikten omfatter de viktigste ytelsene, men ikke alle mottakere
I dette avsnittet gjør vi rede for innvandrernes mottak av 	norske 	velferdsytelse	r. Vi tar for oss
følgende ytelser:	 barnetrygd, k	on	tant	støtte	, dagpenger, s	yke	pe	nger	, a	rbe	ids	avkla	rings	penger	,
fødselspenger 	og	 økono	misk sosialhjelp	. Dette er de ytelsene det viser seg at flest EØS	-
innvandrere mottok. 	Innledningsvis viser vi andelen som mottar de ulike ytelsene i løpet av det
andre hele året etter ankomst, og h	vordan denne andelen varierer med stats	bor	gerskap. For de
fem vanligste ytelsene viser vi også hvordan andelene varierer med kjønn, alder og botid.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	67
Fire av ytelsene vi beskrev regelverket for i avsnitt 4.2, viser seg å bli mottatt av så få av
innvandrer	ne i utvalget at vi ikke mtaler disse ytelsene i det videre. Over	gangs	stønad mottas av
0,2 pst., kvalifise	rings	stønad av 0,07 pst., uføretrygd av 0,06 pst. og alders	pensjon av 0,03 pst.
De lave andelene er en naturlig følge av reglene for de ulike yte	lsene og innvandrernes botid og
alderssam	mensetning: Overgangsstønad krever tre års medlemskap i folketrygden. Kvali	-
fiserings	stønad er ret	tet mot innvandrere som har vært i Norge over lang tid, og primært ikke	-
vestlige innvand	rere. Uføre	trygd og alde	rspensjon krever lang botid for å monne, og alders	-
pensjon også en viss alder.
Oversikten omfatter 	bare de innvandrerne	 som er registrert bosatt i folke	registeret	, siden det er
disse som er med i SSBs befolkningsdata, og som informasjon om ytelser kan k	obles opp mot	,
jf. avsnitt 	3.4	. Noe av innvandrernes trygdemottak vil vi dermed ikke ha med, siden 	EØS	-inn	-
vandrere kan motta flere av de norske velferds	ytelsene uten å være registrert bosatt, 	jf. 	avsnitt
4.1. Det er også grunn til å tro at disse innvandrerne vil vare annerledes sammensatt hva gjelder
statsborgerskap, kjønn mv. enn de vi faktisk observerer. For eksempel kan det være flere unge
menn fra Øst	-Europa, dersom det særlig er disse som er på	 korttidsopphold. Dette vet vi imidlertid
ikke. De ytelsene dette har størst praktisk konsekvens for, er 	barnetrygd, kontantstøtte, dagpen	-
ger	 og	 sykepen	ger	, siden d	et er disse ytelsene 	som kan mottas raskt etter ankomst	, og som har
det største registrerte	 omfanget	.
Som i deler av kapittelet om arbeidsmarkedet, avgrenser vi utvalget til per	soner som innvandret
fra og med 2002. Dette har flere grunner: dataene er mer omfat	ten	de og av bed	re kvalitet, regel	-
verket er mer enhetlig, resultatene blir sammen	liknbare med resultatene fra arbeids	markeds	-
delen, og vi får fokusert på de som utgjorde den store innvandringsbølgen 	fra 2005	. Vi ser 	bare
på 	hvor mange	 som mottok de ulike ytelsene, ikke på 	belø	pene	. Dette kommer vi tilbake til i 	kap.
5, i forbindelse med analysen av velferdsturisme.
4.4.2	 EØS	-innvandreres mottak av velferdsytelser 	– en overordnet oversikt
For oversiktens skyld deler vi i dette avsnittet ytelsene inn i tre grupper: barnerelaterte ytel	ser
(barnetryg	d, kontantstøtte	 og	 foreldrepenger), 	tidsavgrensede 	livsoppholds	ytelser (dagpenger,
sykepenger, arbeidsavklaringspenger	 og	 økonomisk so	sial	hjelp	) og 	varige livsoppholdsytelser
(ufø	retrygd	 og alders	pensjon).
Sett under ett er b	arnetrygd den 	i særklas	se vanligste 	ytelsen 	blant EØS	-innvandrer	e. Aller
vanligst er det blant innvandrerne fra tidligere Øst	-Europa, 	med	 bl.a. 13 pst. av 	de fra 	Litauen,
men andelen 	som mottar barnetrygd 	er høy generelt	, se 	Figur 	4.12	. Varia	sjo	nen me	llom 	land er
større for 	kontant	støtte	: Andelen er 	mellom 5 og nær 8 pst. av innvandrerne fra Polen, Lita	uen og
Romania, 	og	 3 pst. av innvandrerne fra Sverige og Tyskland.	 Fødselspenger mottas av rundt 2
pst. av innvandrerne uavhengig av land. Barnetrygd 	og kontantstøtte er	 for øvrig	 ytelser vi vet
mange mottar for barn som bor i hjemlandet, men 	vi har ikke i vårt materiale informasjon om hvor
mange dette gjelder	.
De	 tidsavgrensede	 livsoppholdsytelse	ne	 dagpenger, sykepenger, arbeids	av	klarings	penger	 og
økonomisk sosialhjelp	, er	 vist i 	Figur 	4.13	. Av d	isse 	er det dagpenger og sykepenger som er
vanligst å	 motta	: 4–5 pst. 	av innvandrerne fra 	alle land	 mottar disse ytelsene	. Dette er som ventet:
- 	EØS	-innvandrere har adgang til å motta dagpenger og sykepenger raskt etter ankomst,
i motsetning til arbeidsavklaringspenger	.
Det å motta dagpenger og sykepenger er	 for store grupper av innvandrere	 (personer som har
vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende over noe tid, se avsnitt 	3.2	) ikke 	til hinder
for å oppfylle kravene til oppholdsrett	. Ø	konomisk sosialhjelp	 kan derimot k	un mottas over kortere
tid	 de første årene frem til innvandreren har fått varig oppholdsrett	.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
68	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.12 Barnerelaterte ytelser, mottak 	år 	2, etter statsborgerskap. Prosent

Figur 	4.13 Ytelser til livsopphold, mottak 	år 2, etter statsborgerskap. Prosent

I det videre konsentrerer vi oss	 om barnetrygd, kontantstøtte, dagpenger, sykepenger og arbeids	-
avklaringspenger. Dette er de ytelsene det er 	vanligst	 og enklest	 å motta for arbeids	innvandrere.
Barnetrygd og kontantstøtte er dessuten interessante fordi de kan ekspor	teres, mens de andre
tre monner økonomisk som fulle ytelser til livs	opp	hold. Arbe	ids	avklaringspenger er i tillegg
interessant fordi den stiller strengere krav til botid enn de andre ytelsene. 	Mottaket av di	sse fem
ytelsene 	er dessuten spesielt høyt blant innvandrere fra Ø	st-Europa:
- 	Litauen og Romania skiller seg ut ved et 	noe høyere	 mottak både av barnetrygd,
dagpenger og arbeids	avklarings	penger
- 	Også Polen viser et	 relativt	 høyt mottak av barnetrygd og dagpenger, men i særlig grad
kontantstøtte
- 	Forskjellene er mindre for	 sykepenger, men igjen er mottaket høyest for Litauen og Polen
4.4.3	 Mottak av velferdsytelser etter kjennetegn ved innvandrerne
Tabell 	4.4 og 	Tabell 	4.5 viser hvordan mottaket a	v de ulike velferdsytelsene varierer med kjønn
og alder, etter landbakgrunn. 	Blant de barnerelaterte ytelsene er det ingen kjønnsforskjeller for

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	69
barnetrygd, men store forskjeller for kontantstøtte. For livsoppholds	ytelsene er det verdt å merke
seg at det 	er svært små kjønnsforskjeller for både dag	penger og sykepenger uavhengig av
landbakgrunn, mens vi vet at forskjellene er betydelige blant innfødte: Dagpenger er langt
vanligere blant menn, jf. også forskjellene i arbeidsledighet vist for 2016 over, mens 	sykepenger
er vanligere blant kvinner.
Mer overraskende er de høye andelene som mottar barnetrygd i aldersgruppen 60	-69 år. For
flere av landene er andelene her like høye som for eksempel i aldersgruppen 30	-39 år, mens den
for Romania er dobbelt så høy. D	et virker rimelig å anta at dette i stor grad skyldes feilregis	-
treringer og/eller feilutbetalinger. Uansett bør det følges opp.
Tabell 	4.4 Andel som mottar ulike velferdsytelser 	år 2	, etter stats	borger	ska	p og kjønn. Prosent
Land	 	Kjønn	 	Barne	trygd	 	Kontant	-
støtte
Dagpenger	 	Syke	penger	 	Arbeidsav	-
kl.penger
Polen	 	Menn	 	10,9 	 	6,3 	 	3,7 	 	5,4 	 	1,0
Kvinner	 	11,3 	 	10,2 	 	4,1 	 	5,6 	 	1,0
Sverige	 	Menn	 	10,0 	 	0,7 	 	3,3 	 	4,9 	 	1,0
Kvinner	 	10,2 	 	5,1 	 	3,8 	 	4,8 	 	0,7
Lita	uen	 	Menn	 	13,0 	 	2,6 	 	4,6 	 	5,7 	 	1,0
Kvinner	 	13,2 	 	10,4 	 	4,4 	 	6,3 	 	1,3
Tyskland	 	Menn	 	9,0 	 	1,0 	 	3,4 	 	4,7 	 	0,8
Kvinner	 	9,1 	 	5,9 	 	3,3 	 	4,7 	 	0,8
Romania	 	Menn	 	11,7 	 	2,7 	 	3,9 	 	5,9 	 	0,9
Kvinner	 	11,6 	 	8,2 	 	4,1 	 	5,3 	 	1,2
Andre	 	Menn	 	11,0 	 	1,4 	 	3,8 	 	5,3 	 	1,1
Kvinner	 	10,6 	 	7,6 	 	3,6 	 	5,1 	 	1,0

Velferdsturisme fra EØS	-landene
70	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.5 Andel som mottar ulike velferdsytelser 	år 2	, etter statsbor	ger	skap og alder. Prosent
Land	 	Alder	 	Barne	-trygd	 	Kontant	-
støtte
Dagpenger	 	Syke	-penger	 	Arbeid	sav	-
kl.penger
Polen
20	-29	 år 	11,4 	 	9,4 	 	4,0 	 	5,5 	 	1,1
30	-39	 år 	11,0 	 	10,1 	 	3,8 	 	5,5 	 	1,0
40	-49	 år 	10,4 	 	2,6 	 	3,6 	 	5,2 	 	1,0
50	-59	 år 	11,0 	 	0,2 	 	4,0 	 	5,8 	 	1,0
60	-69	 år 	10,0 	 	0,0 	 	4,1 	 	6,6 	 	1,1
Sverige
20	-29	 år 	10,6 	 	2,2 	 	3,6 	 	4,9 	 	0,8
30	-39	 år 	9,6 	 	4,3 	 	3,4 	 	4,7 	 	0,8
40	-49	 år 	9,4 	 	1,8 	 	3,2 	 	5,1 	 	1,2
50	-59	 år 	9,7 	 	0,2 	 	2,7 	 	4,5 	 	1,2
60	-69	 år 	9,2 	 	0,3 	 	4,9 	 	6,0 	 	2,2
Litauen
20	-29	 år 	12,8 	 	7,5 	 	4,3 	 	5,7 	 	1,0
30	-39	 år 	13,7 	 	6,4 	 	4,7 	 	6,0 	 	1,0
40	-49	 år 	12,6 	 	1,4 	 	4,9 	 	6,3 	 	1,3
50	-59	 år 	12,5 	 	0,1 	 	3,8 	 	5,9 	 	1,6
60	-69	 år 	12,4 	 	0,0 	 	5,7 	 	5,7 	 	1,0
Tyskland
20	-29	 år 	8,4 	 	3,2 	 	2,9 	 	4,7 	 	0,8
30	-39	 år 	8,4 	 	4,9 	 	3,4 	 	4,6 	 	0,9
40	-49	 år 	10,1 	 	1,3 	 	3,4 	 	4,6 	 	0,7
50	-59	 år 	9,6 	 	0,1 	 	4,1 	 	5,2 	 	1,1
60	-69	 år 	10,5 	 	0,0 	 	4,0 	 	6,1	 	0,8
Romania
20	-29	 år 	11,5 	 	6,2 	 	3,6 	 	5,5 	 	1,0
30	-39	 år 	11,3 	 	6,6 	 	4,0 	 	5,2 	 	0,9
40	-49	 år 	11,4 	 	0,9 	 	4,3 	 	5,8 	 	1,0
50	-59	 år 	16,4 	 	0,0 	 	5,2 	 	8,9 	 	1,4
60	-69	 år 	22,2 	 	0,0 	 	3,7 	 	5,6 	 	3,7
Andre
20	-29	 år 	10,7 	 	4,3 	 	3,7 	 	5,3 	 	1,0
30	-39	 år 	10,8	 	5,2 	 	3,6 	 	5,2 	 	1,1
40	-49	 år 	11,4 	 	2,0 	 	3,9 	 	5,2 	 	1,0
50	-59	 år 	10,6 	 	0,1 	 	4,0 	 	5,0 	 	1,1
60	-69	 år 	11,1 	 	0,1 	 	4,0 	 	6,6 	 	1,4
4.4.4	 Mottak av velferdsytelser etter botid
Det er en viss økning i mottaket av alle fem ytelser de første fem årene etter ankom	st for alle de
fire vanligste avsenderlandene	, men forskjellene er store, se	 Figur 	4.14	. Barne	trygd er den
ytelsen som øker mest. Størrelsen på økningen tyder på at dette ikke bare skyldes at
innvandrerne får flere barn etter hve	rt, men også at de i større grad søker om barnetrygd for de
barna de allerede har. Uten mer kjennskap til familiesituasjonen kan vi ikke si noe nærmere om
dette. Utviklingen for kontantstøtte må ses i sammenheng med at kontantstøtte for 2	-åringer ble
avvik	let i 2006. Dette kan likevel ikke alene forklare den toppen vi ser etter få år for kvinnene fra
Polen og Litauen særlig, men også i noen grad fra Sverige. Andelen som mottar dagpenger eller

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	71
sykepenger øker naturlig nok noe med botid for alle land, uten no	en klare mønstre. Andelen som
mottar arbeidsavklarings	penger (og som her omfatter de som mottar ufø	retrygd) øker svakt for
de fleste gruppene, med unntak av svenskene, som viser en sterkere økning.
Figur 	4.14 Livsoppholdsytelser etter statsborgerskap og botid, ankomst 2002	-2009

Velferdsturisme fra EØS	-landene
72	 	 	Vista Analyse

Figur 	4.15	 viser andelen passive mottakere av velferdsytelser, definert som personer som ikke
har noen arbeidsinntekt, men som mottar en ytelse. For alle	 landgruppene star	ter denne andelen
under 1 	pst.	, og faller stabilt med botid. 	Denne gruppen, som 	også	 omfatter hjemmeværende uten
inntekt, me	n med ytelser som barnetrygd, er altså svært liten.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	73
Figur 	4.15 An	delen p	assive	 mottakere	 av velferdsytelser, etter statsborgerskap. Prosent

Velferdsturisme fra EØS	-landene
74	 	 	Vista Analyse
5.	 Er noe av innvandringen velferdsturisme?
5.1	 Tre metoder	 for å avdekke velferdsturisme
I henhold til mandatet skal vi undersøke o	m, og eventuelt i hvilken utstrekning, innvand	rin	gen fra
EØS	-land har ført til, eller må antas å føre til, såkalt velferds	turisme	. Vi baserer 	den empiriske
analysen på flere 	metoder	 som supplere	r hverandre. Funnene herfra ses 	i sammenheng med
predik	sjoner utledet fra økonomisk teori og kjennetegn ved d	et nor	ske velferds	systemet.
Vi definerer velferdsturisme slik:
Velferdsturisme er innvan	dring som har som formål å oppnå økt velferd gjennom trygd,
snarere enn gjennom arbeid.
Definisjonen operasjonaliseres 	som følger:
En velferdsturist er en person s	om i løpet 	av 	år 2	 etter ankomst 	har mottatt mer i
velferdsytelser	 enn i arbeidsinntekt.
Ved å sammenholde den offentlige støtten med innvandrerens 	yrkes	inntekt	 og ikke 	inn	betalte
skatter og avgifter	, tar vi utgangspunkt i 	de pengene innvand	reren selv 	mottar	, og ikke de
pengene som går inn	 og ut av offentlige budsjetter. Dette er i tråd med at v	elferdsturisme handler
om innvandrernes 	moti	va	sjon	 for å innvandre. V	irkningene på de offentlige finan	sene kom	mer
som en konsekvens av 	velferdsturismen	.
Ved	 å se på kun de som mottar 	mer 	i ytelser enn i inntekt, går vi 	imidlertid	 glipp av	 de 	som mottar
en 	stor andel	 av sin inntekt i form av 	velferdsytelser	, men 	tross alt mindre enn i 	yrkesinntekt. Vi
undersøker derfor også størrelsen:
Hvor stor andel den offe	ntlige støtten utgjør av innvandrernes samlede inntekt, dvs.
summen av yrkesinntekt og 	velferdsytelser	.
Ved å bruke den samlede inntekten i stedet for bare yrkesinntekten i nevneren, unngår vi at
nevneren for mange vil være null. Dersom denne brøken viser	 seg å være nær 1 raskt etter
ankomst, er dette en indikasjon på velferdsturisme.
I begge disse 	indikatorene	 er det lagt vekt på å bruke et mål på offentlig støtte som omfatter
samtlige viktige velferdsytelser	, konkret de elleve ytelsene omtalt i kap. 4	.
Vår tredje innfallvinkel tar utgangspunkt i at velferdsturisme er en problemstilling på 	mikro	nivå	:
Den dreier seg om enkeltmenneskers motivasjon for å velge å flytte til Norge. 	 Dersom
innvandringen er motivert mer av utsiktene til å motta velferdsytelse	r enn å arbeide, kan være
spor av dette i hvordan mottaket utvikler seg 	den første tiden	 etter ankomst. Vi analyserer derfor	:
Hvordan 	mottak	et av enkelte velferdsytelser 	utvikler seg 	den første tiden 	etter ankomst	.
En åpenbar utfordring ved alle metodene 	er å vurdere hvilke nivåer som gir grunnlag for bekym	-
ring. Når kan vi si at andelen med mer i ytelser enn i arbeidsinntekt er «stor»? Hvor raskt mottak
av ytelser etter ankomst er «for raskt»? I disse vurderingene benytter vi oss av at Sverige har et
svært	 likt velferdssystem og kostnadsnivå som i Norge. Det er dermed liten grunn til å tro at det
skal forekomme mye velferdsturisme fra Sverige. I tillegg er aldersfordelingen blant de svenske
innvandrerne ganske lik som fra de andre viktige avsenderlandene. T	il sammen gjør dette at vi
kan bruke Sverige som referanse: Enkelt sagt er det 	avvikene fra Sverige	 som forteller hvor	vidt
vi bør være bekymret for den 	«velferdsturismen» 	som avdekkes gjennom 	definisjonene over	.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	75
5.2	 Empirisk analyse
5.2.1	 Andelen som får mer i 	velf	erdsytelser	 enn i yrkesinntekt
Vi begynner altså med å undersøke velferdsturisme ut fra definisjonen
En velferdsturist er en person som i løpet 	av 	år 2	 etter ankomst 	har mot	tatt mer i 	velferds	-
ytelser	 enn i arbeidsinntekt.
Andelen velferdsturister 	er da 5,	2 pst. i vårt utvalg, dvs. blant de voksne EØS	-innvand	rerne som
kom i perioden 2002	-12, oppholdt seg i Norge i minst to år og var registrert som bosatt i folke	-
registeret. 	Dette utgjør 	9 588 velferdsturister, av 182	 083	 innvandrere	.
Hvem er 	de	? Vi skal se 	at d	en gruppen som skiller seg ut, er h	jemmeværende mødre som mottar
en liten, barnerelatert ytelse. For øvrig er det ingen klare mønstre, verken hva gjelder stats	bor	-
ger	skap, kjønn, alder eller ytelser.
Landbakgrunn har lite eller ingenting å si, jf. 	Figur 	5.1. Det er ikke statistisk signifikante forskjeller
mellom de fire 	store avsender	landene Polen, Sverige, Litauen og Romani	a. 	Siden andelen er like
høy i Sverige, mener vi det	 er det grunn til å vurdere om dette kan kalles vel	ferdsturisme i det
hele tatt, eller om dette heller er det «naturlige» nivået på trygdemottaket. 	Den lavere andelen
blant tyskere skal vi se kan skyldes ulikheter i alders	sammensetningen.
Figur 	5.1 Andelen	 so	m mottar 	mer i ytelser enn yrkesinntekt 2 år etter ankomst	, etter stats	-
borgerskap	. Prosent

Andelen «velferdsturister» varierer langt mer med k	jønn og alder	, jf.	 Figur 	5.2: Blant mennene
var 	det 	3,5 pst., mot 8,4 pst. 	blant	 kvinn	ene. 	Kvinnene 	viser dessuten en 	tydelig variasjon med
alder som vi ikke ser for mennene: Kvinner i de aldersgruppene der man typisk har små barn,
dvs	. 30	-39 og til dels 20	-29 år, er	 det	 oftere enn eldre kvinner. Blant mennene er det ingen
variasjon med alde	r overhodet: 	Andelen er mellom 2 og 4 pst. uansett	. Svenskene utgjør et unn	-
tak, med en betydelig høyere andel blant de eldste mennene (13 pst. blant menn i aldersgruppen
60	-66 år, som ikke er vist her). 	Alder er for øvrig også en viktig forklaring på hvor	for Tyskland
generelt ligger lavere enn de andre landene	, jf. figuren over	: Innvandrerne fra Tyskland er i
gjennomsnitt eldre enn fra de andre landene, 	slik vi så i	 Figur 3.11.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
76	 	 	Vista Analyse
Selv om det ikke er noen forskjell mellom landene når innvandrerne ses under ett, skiller EU	-
landene fra Øst	-Europa seg klart ut når vi kun ser på 	kvinnene i alderen 20	-39 år	: Andelen 	som
mottar mer i velferdsytelser enn yrkesinntekt,	 er her 8	-12 pst. for alle de tre største landene. 	En
forklaring kan være 	er at det er vanligere å komme som «følge» blant kvinner fra disse landene
enn fra Sverige og Tyskland	. I tillegg 	kan det 	væ	re et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster der det
er vanligere for kvinner å være hjemme mens barna er små.
Figur 	5.2 Andelen	 som mottar 	mer i ytelser enn yrkesinntekt 2 år	 etter ankomst,	 etter stats	borger	-
ska	p, kjønn og alder. Prosent
Menn

Kvinner

5.2.2	 Velferdsytelser som andel av samlet inntekt
Som et første supplement til metoden over, ser vi på	:
Hvor stor andel velferdsytelsene utgjør av innvandrernes samlede inntekt, dvs. summen
av yrkesinntekt og velferds	ytelser.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	77
Slik kan vi fange opp de som ikke nødvendigvis mottar 	mer 	i velferdsytelser enn yrkes	inntekt,
men som likevel har en stor del av s	in inn	tekt fra det offentlige. Det er også av selv	stendig
interesse å se 	på hvordan inntektsbrøken varierer med 	botid	.
I år 2 etter ankomst utgjorde 	velferds	ytelsene i gjennomsnitt 8 pst. av samlet inntekt. Dette er
beregnet for det samme utvalget som i forrige avsnitt, dvs. de EØS	-innvandrerne som ankom i
2002	-12, oppholdt seg i Norge i minst to år og var registre	rt som bosatt i folkeregisteret.
Denne andelen øker noe med botid de første årene etter ankomst, men svakere år for år. I 	Figur
5.3 er dette vist for de innvandrerne som ankom i 2002	-09, der året 2009 er valgt for å åpne for
at a	lle kan ha vært i Norge 	fem år etter ankomst	. Etter fem år utgjør velferdsytelsene i
gjennomsnitt 11 pst. av samlet inntekt.
Figur 	5.3 Velferdsytelser som andel av samlet inntekt	, etter botid. Prosent.

Figur 	5.4 går nærmere inn i hva som ligger bak dette gjennomsnittet ved å 	vise andelen
innvandrere som mottar hhv. pst., 1	-50 pst., 51	-75 pst., 76	-99 pst. og 100 pst. av sin inn	tekt fra
velferdsytelser, etter 	statsborgerskap. Det 	er ingen signifikant variasjon mel	lom landene i noen
deler av skalaen.	 De aller fleste mottar ingen trygd overhodet: 71	-73 pst. for 	alle de største
avsenderlandene	. Dernest kommer 23	-26 pst. der 	velferdsytelser utgjør 1	-75 pst. av inntekten,
og 2	-4 pst. d	er 	de	 utgjør 76	-100 pst.
Dersom vi igjen legger til grunn at det ikke skjer omfattende velferdsturisme fra Sverige, 	tilsier
disse tallene at det heller ikke gjør det fra de andre landene	.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
78	 	 	Vista Analyse
Figur 	5.4 Velferds	ytelser som andel av samlet inntekt, etter 	statsborgerskap	. Prosent

5.2.3	 Mottak av ytelser raskt etter a	nkomst
Den siste metoden 	adresserer mer direkte den enkeltes atferd:
Hvor	dan mottaket av enkelte ytelser utvikler seg etter ankomst.
Her forsøker vi å av	dekke om innvandrernes atferd raskt etter ankomst er 	suspekt	: Er det noe
ved innvandrernes mottak av velferdsytelser som tyder på at de har kommet hit for å motta trygd,
snarere enn for å arbeide? Avgrensningen er åpenbart problematisk: Når er noe suspekt?	 Vi ser
to relevante innfallsvinkler.	 Begge tar utgangspunkt i at det kan kreve noe 	læring	 å motta en
velferdsytelse raskt etter ankomst	, og at denne 	læringen	 kan ventes å skje mellom innvandrere
fra samme land	:
1. Dersom innvandrere fra enkelte land i større	 grad enn andre mottar ytelsen 	raskt etter
ankomst	, kan det tyde på at innvandrerne	 på forhånd	 har fått seg forklart trygde	sys	temet
før de kommer og dermed vet hva de kan søke om. I så fall ven	ter vi å se at andelen
trygdemottakere raskere blir høy og d	eretter holder seg mer stabil enn for de andre
landene.
2. Dersom 	senere ankomstkohorter	 raskere begynner å motta trygd enn tidligere
ankomstkohorter	, kan det tyde på at det skjer en læring over tid som gjør nye innvandrere
mer informerte om regelverket for 	hvert år som går.
Vi konsentrerer oss her om 	barnetrygd og 	dagpenger. 	Disse, sammen med 	kontantstøtte og
sykepenger, skiller seg fra de andre ytelsene ved 	å gi full ytelse til 	EØS	-innvandrere raskt etter
ankomst, 	jf. avsnitt 	4.2	, og ved å være 	de 	ytelsene det er vanligst for inn	vandrerne å motta, jf.
avsnitt 	4.4	. Av disse ønsker vi å 	se på 	én barnerelatert ytelse og 	én livsoppholdsytelse.
Barnetrygd er vanligere å motta enn kontantstøtte. For øvrig	 er disse to ytelsene like relevante
ved at begge kan utbetales for barn som bor i utl	andet, slik at det er et element av valg før
innvandreren velger å søke om å motta dem. 	Dagpenger	 er 	mer	 arbeidsrelatert 	enn sykepenger
og	 utelukker rene sykdoms	- og ska	de	tilfeller.
Figur 	5.5 viser hvordan mottaket av barnetrygd og dagpenger utvikler seg de første 36 månedene
etter ankomst for hhv. polakker, svensker, litauere og tyskere	. Det er ingen	ting ved disse figurene
som tyder på velfer	ds	turisme. For barnetrygd ser vi at andelen mottakere øker med botid for alle
landene, fra et nivå på mellom 4 og 8 pst. Polen og Sverige har til og med helt like nivåer, mens
nivået er høyere blant litauere enn tyskere. Bildet er det samme for dagpenger:	 Økende mottak

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	79
for alle land, likt for Polen og Sverige, men høyere for Litauen enn for Tyskland. Det er heller ikke
slik at et av kjønnene skiller seg ut med mer velferdsturisme enn det andre.
Figur 	5.5 Andel	en med dagpenger og barnetrygd de første 36 månedene etter ankomst, etter
statsborgerskap	. Prosent.
Barnetrygd

Dagpenger

Figur 	5.6 viser hvordan mottaket av barnetrygd og dagpenger blant ankomstkohortene 2004,
2007 og 2010 utv	iklet seg de første årene etter ankomst: De lengste linjene i hver figur er for
2004	-kohorten, og de korteste for 2010	-kohorten. For barnetrygd ser vi klare tegn til at senere

Velferdsturisme fra EØS	-landene
80	 	 	Vista Analyse
kohorter har lært av de tidligere: Nivået er markert høyere for 2010 enn for 200	7, og for 2007 enn
for 2004. Samtidig er økningen over botid lik, noe som stemmer godt med en slik tolkning. Når vi
likevel vegrer oss for å tolke dette som velferdsturisme, er det fordi mønsteret er helt likt for
Sverige som for Polen. Barnetrygden i Sver	ige er	 om lag like sjenerøs som den norske, og
kostnadsnivået er også det samme. Det er dermed ingen grunn til at den norske barnetrygden
skulle påvirke svenskenes migra	sjonsbeslutninger. Vi antar dermed at det er en annen forklaring
på det svenske møn	steret, og at denne også kan være gyldig for det polske. 	Mønsteret	 kan for
eksempel 	skyldes endret sammensetning av innvandringen fra disse landene: En høyere andel
barnefamilier gir en høyere andel med barnetrygd. 	Vårt datamateriale gir ikke mulighet til å 	gå inn
i dette.
Utviklingen f	or dagpenger er annerledes, men 	heller ikke denne	 kan rimelig tolkes som 	velferds	-
turi	sme. I stedet gjør konjunkturene seg gjeldende: Arbeidsledigheten i Norge økte sterkt gjennom
2008 og lå på et høyt nivå i 2009	-11 som følg	e av finanskrisen. 	Dette gir seg i figuren utslag i
høyt dagpengemottak fra fem år etter ankomst for de som kom i 2004, to år etter ankomst for de
som kom i 2007 og umiddelbart etter ankomst for de som kom i 2010. Det er interessant at
andelen dagpengemott	akere 	snarere øker enn å gå ned igjen, 	men velferdsturisme er det ikke.
Figur 	5.6 Andelen med dagpenger og barnetrygd de første ti årene etter ankomst, etter
statsborgerskap og ankomstkohort	. Prosent.
Polen

Sverige

5.3	 Konklusjon
Velferdsturisme er innvandring som har som formål å oppnå økt velferd gjennom trygd, snarere
enn gjennom arbeid. Med denne definisjonen som utgangspunkt, har vi forsøkt å avdekke om, og
eventuelt i hvor stor utstrekning, det skjer 	velferdsturisme fra EØS	-landene til Norge.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	81
Økonomisk teori sier at innvandrere velger land ut fra et ønske om 	nytte	maksi	me	ring	, der inntekt
spiller en viktig rolle	. Dermed skulle vi vente at personer med lave kvali	fikasjoner og/eller som
foretrekker 	å ikke arbeide, velger å flytte til land der de kan få sjenerøse velferdsytelser. I henhold
til denne teorien sk	al det norske velferdssystemet 	tiltrekke seg velferdsturister: Velferds	ytelsene
og 	-tjenestene er i all hovedsak skatte	finan	siert og tilgjenge	lige for EØS	-innvan	drere raskt etter
ankomst. Systemet omfatter sjenerøse overføringer ved arbeidsledighet og sykdom for den
enkelte arbeider, men også familieytelser som er innrettet slik at de kan betales ut for barn som
bor i hjem	landet, og der kan ti	lsvare en 	full 	arbeidsinntekt. 	Kort sagt: 	Det norske velferdssystemet
oppmuntrer til velferdsturisme.
Innvandrere kan likevel godt være overrepresentert blant trygdemottakerne uten å være
velferdsturister. 	For det første, omfatter det norske velferdssyste	met en sammen	presset
lønnsstruktur som gjør at det er lønnsomt å 	velge 	Norge også for lavkvalifiserte som 	ønsker 	å
arbeide. 	Lavkvalifiserte har imidlertid høyere risiko enn andre for å miste jobben, og vanskeligere
for å få nytt arbeid.	 Lavkvalifiserte in	nvandrere kan dermed mis	te jobben raskt, og gå lenge uten
jobb, uten at dette er	 å anse som	 velferdsturisme. D	et norske velferdssystemet 	gir dessuten
høyere reelle ytelser (kom	pen	sa	sjonsgrad) for de med lave inntekter	 – ytelser som i mange
tilfeller ka	n tas med 	til hjem	landet 	i flere 	år. 	En del personer vil dermed stå overfor et valg mellom
å bli i arbeidslivet i Norge eller reise hjem med norske ytelser	, uten at det var noe suspekt ved
deres motivasjon for å komme til Norge	 i utgangspunktet	.
For det 	andre	, er det flere av de norske velferdsytelsene som kan mottas også av 	innvandrere
som er i full jobb	, og som dermed er med på å finansiere ytelsene på lik linje med innfødte	.
Barnetrygd og kontantstøtte er 	de klareste eksemplene på slike. Det at innvand	rere søker om
slike ytelser raskt etter ankomst, er dermed ikke nødvendigvis velferdsturisme. Heller ikke er det
velferdsturisme dersom de sender ytelsene hjem slik at ektefellen kan la være å arbeid	e – med
mindre 	innvandrern	e kom hit 	for å 	motta disse yte	lsene.
Ut fra dette ser vi følgende:
�x 	Økonomisk teori og innre	tningen av det norske velferdssystemet tilsier at 	det
forekommer velferdsturisme 	til Norge, men sier ingenting om omfanget
�x 	Kompleksiteten i det virkelige liv gjør det vanskelig å avdekke velferds	turisme med
sikkerhet
Dernest går vi empirisk til verks. Vi operasjonaliserer velferdsturisme som 	å motta mer i
velferdsytelser enn i arbeidsinntekt, år 2 etter ankomst	. Blant samtlige voksne EØS	-innvandrere
som ankom i perioden 2004	-12 er det da 5,8 pst. 	velferdsturister. Når vi ser nærmere på hvem
disse 	er, viser det seg at det er 	én gruppe som skiller seg ut: Hjemmeværende k	vinner i 	fødedyktig
alder fra EU	-landene i Øst	-Europa som mottar familie	relaterte ytelser. 	Våre data gir ikke grunnlag
for å vurder	e om dette i sin helhet kan tilskrives variasjoner i antall barn (barnetrygd) og mer
tradisjonelle familiemønstere (kontantstøtte), eller om noe av det også bør regnes som
velferdsturisme.
For øvrig er det ingen	 klare mønstere verken hva gjelder statsborg	erskap, kjønn eller alder. Det
er for eksempel ikke slik at menn fra Litauen skiller seg nega	tivt ut sammen	liknet med svenske
menn i samme alder. Dette kan bety at det kommer like mange velferdsturister fra Sverige som
fra Litauen. Vi velger i stedet å 	legge til grunn at det 	ikke 	forekommer velferdsturisme fra Sverige
til Norge annet enn rent unntaksvis: Velferds	sys	temene og kostnadsnivåene er så like at storstilet
trygde	motivert innvandring virker lite trolig.	 Vår tolkning er dermed at likheten mello	m Polen,
Litauen og Romania på den ene siden, og Sverige og Tyskland på den andre, tyder på at det
observerte trygdemot	taket ikke reelt er velferdsturisme.
Vi supplerer denne analysen ved å undersøke både 	hvor stor andel den offentlige støtten utgjør
av	 innvandrernes samlede inntekt,	 og 	hvordan mottaket av enkelte velferdsytelser utvikler seg

Velferdsturisme fra EØS	-landene
82	 	 	Vista Analyse
etter ankomst	. Ingen av disse analysene gir grunnlag for å hevde at det skjer velferdsturisme til
Norge: Verken nivåene eller utviklingstrekkene er i seg selv suspe	kte, og innvandrere fra de
største avsenderlandene i Øst	-Europa tilpasser seg nøyaktig på samme måte som innvandrerne
fra Sverige.
Hva er politikkimplikasjonene? I den grad vi har avdekket velferdsturisme, er det blant kvinner i
fødedyktig alder fra lavko	stnadsland som mottar barnetrygd og/eller kontant	støt	te, og ikke selv
er i jobb. Det er flere grunner til at dette funnet i seg selv ikk	e bør utløse omfattende tiltak: Ikke
bare er det usikkert om det i det hele tatt er velferdsturisme, men antallet pers	oner er så få og
beløpene så små at dette ikke utgjør noen betydelig utfordring for de offentlige finansene i Norge.
Barnetrygden er også utformet slik at den ikke forhindrer mottakeren fra å være i arbeid	.
Kontant	støtten er mer problematisk	.
Hvis det sku	lle anses nødvendig å iverksette tiltak, mener vi de bør rettes mot ytelsene snarere
enn mot inn	vandrerne: Den norske velferdsmodellen oppmuntrer til velferds	turisme, men vi har
ikke grunnlag for å si at Norge tiltrekker seg personer som ikke er motivert 	for å arbeide. Det
ligger utenfor vårt mandat å foreslå konkrete tiltak	, og vi viser i stedet til at dette er en del av
mandatene til de to 	Brochmann	-utvalgene.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	83
6.	 Hva er virkningene på offentlige budsjetter?
6.1	 En 	statisk 	analyse 	av livsløpseffekten av innvan	dring
Konsekvensene av innvandring for 	norsk økonomi	 er sammensatte og komplekse, slik vi var inne
på i innledningen til denne rapporten. Konsekvensene for de 	offentlige finan	sene	 utgjør bare en
liten del av dette bildet. Innvandring vil også påvirke økon	omiske forhold i privat sektor og
forutsetningene f	or økonomisk vekst, bl.a. ved at innvandrerne kan ha en annen produktivitet og
alderssammensetning 	enn befolkningen som allerede er der. Innvandringen kan også påvirke
arbeidsmarkedenes funksjonsmåte og næ	rings	sammensetningen. Disse forholdene er viktige i
seg selv. De kan imidlertid også ha 	kon	sekvenser for	 offentlige inntekter og utgifter	. Slik er de
eksempler på at en analyse av inn	vandringens konsekvenser for de offentlige finansene ideelt
bør være 	dynamisk	. I tråd med mandatet avgrenser vi vårt oppdrag 	til å gjennomføre en 	statisk
analyse av 	den 	EØS	-innvandringen	 som har kommet	 etter 2004.
Vi analyserer virkningene for de offentlige finansene for 	hele den innvandrerbefolkningen som er
i Norge i et e	nkeltår. Dermed gir den 	et bilde av 	livsløpseffekten 	av innvandring, ved at vi også
tar med de innvandrerne som har vært her over lang tid. 	Nettobidraget	 i et enkeltår er ikke
nødvendigvis representative for andre år. Ved å velge et år som ikke er ekstremt	 verken
konjunkturelt eller på andre måter, øker vi representativiteten. 2013 er et slikt år, og dessuten det
siste året det foreligger relevante tall for fra SSB.
Metoden 	minner om ECONs analyse fra 1996 	(ECON, 1996)	. Et skil	le er likevel	 at 	de	 tok utgangs	-
punkt i utgifts	- og inntektskomponenter som var aggregert over hele befolk	nin	gen, og forsøkte å
anslå hvor stor andel av disse som var forbundet med innvandrere. Vi benytter i stedet
registerdata på individnivå og lager agg	regerte utgifter og inntekter ut fra disse.
Metoden skiller seg fra den SSB bruker 	ved at 	SSB	 gjennomfører 	modellbaserte	 under	søkelser,
dvs. av et konstruert utvalg og ikke den faktiske innvand	rer	befolkningen.	1 SSB 	fremskriver
dessuten 	resultatene fre	m til år 2100	, og får dermed vist konsekvensene over hele livsløpet for
en gitt innvandringskohort	.
I utgangspunktet er det nat	urlig å sammenlikne innvandrerne med 	innfødte	, men det er særlig to
faktorer som gjør dette komplisert. Den ene er den norske ol	jeformuen, og den andre er 	det
faktum at de fleste innvandrerne kommer hit som voksne.
Oljeformuen gjør at 	gjennomsnittsnordmannen kan sies å gå med underskudd. 	Ved inngangen til
2016 utgjorde oljefondet 1,4 mill. kroner per innbygger.	2 Oljefondet gjør de	t mulig for Norge å
holde et høyere nivå på de offentlige utgiftene og/	eller et lavere nivå på skatte	- og avgifts	inn	-
tektene	. Altså kan en si at 	den gjennom	snittlige nordmannen utgj	ør en 	netto kostnad	 over
statsbudsjettet. Dersom vi finner at innvandrer	e belaster de offentlige budsjettene på lik linje med
innfødte, er dette dermed ikke nødvendigvis å regne som en suksess: Også innvandrerne utgjør
da en belastning på de offentlige budsjettene. D	et foreligger imidlertid ikke 	tall for 	hvor mye
gjennomsnitts	nordmannen går med under	skudd. 	Vi kan dermed ikke si hvor mye mer
innvandrerne må bidra enn de innfødte, for at nettovirkningen skal være positiv.	3

1 Erling Holmøy og Birger Strøm (2012): «	Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for
innvandring	», SSB	-rapport 15/2012.	 	2 Egne beregninger med opplysninger fra NBIMs og SSBs nettsider.	 	3 SSB har gje	nnomført beregninger for nettovirkningene for offentlige budsjetter for norskfødte, og fant at
disse var positive	, se 	SSBs nettside: “14 spørsmål og svar om kostnader ved innvand	ring”,

Velferdsturisme fra EØS	-landene
84	 	 	Vista Analyse
Samtidig kommer en svært stor andel av EØS	-innvandrerne hit som voksne, og dette tilsier isolert
sett at d	e bør være 	mer lønnsomme	 enn innfødte: Et annet land har tatt kostnadene ved deres
utdanning mv., mens Norge kan høste fruktene i form av produk	tivt arbeid.
Disse forholdene gjør at det kan være mer informativt å sammenlikne ulike landgrupper enn
innvand	rere og innfødte. Vi gjør begge deler.
6.2	 Empirisk analyse
6.2.1	 Analysen er basert på et utvalg inntekter og utgifter
Det er ikke opplagt hvilke inntekts	- og utgiftsstørrelser som skal være med i beregnin	gene. Vi har
valgt å inkludere de komponentene som er knyt	tet til det enkelte individ og som kan anslås med
rimelig sikkerhet i vårt tallmateriale.	 Tabell 	6.1 gir en oversikt.
Vårt utvalg 	utelater i praksis flere utgifter enn inntekter	. Resultaten	e gir 	dermed 	et mer positivt
bilde av be	lastningen på de offentlige budsjettene enn det som er realiteten. Spørsmål blir da om
det er en systema	tikk i hvordan denne 	«forskjønnelsen» varierer mellom innvandrergruppene: Er
det slik at de utgiftene vi utelater er høyere blant for eksempel EØS	-innv	andrerne fra Øst	-Europa
enn for innfødte? Dette har vi ikke grunnlag for å vurdere presist ut fra de opplysningene vi har
tilgang til. Forskjellene vil avhenge av de ulike gruppenes helsetilstand (utgifter til helse), antall
barn (utgifter til barnehage og	 skole) og kriminalitet (utgifter til rettsvesen og kriminalomsorg),
samt forbruk (inntek	ter fra indirekte avgifter).
Den av disse komponentene det ville vært enklest å ta med i praksis, er utgiftene til barnehage
og skole: Det foreligger tall for antall 	barn og de offentlige utgiftene per barn. Når vi likevel velger
å ikke ta med disse utgiftene, er det fordi vi mener det ville gitt et skjevt bilde av realitetene: EØS	-
innvandringen har vært betydelig høyere de senere åre	ne enn tidligere, slik vi så i kap	. 3. En stor
andel av denne senere innvandringen består av unge voksne med små barn. Disse barna vil etter
alt å dømme bidra positivt til den norske økonomien etter hvert, forutsatt at mange av dem blir
her og kommer i arbeid. Ved å ta med de store utgifte	ne til denne gruppen uten å ta med de store
framtidige inntektene, gir vi et for negativt bilde av realitetene 	– og mer negativt for de store
kullene fra EØS	-landene i Øst	-Europa enn for innfødte og andre innvandrergrupper der veksten
i antallet barn har v	ært mindre.
6.2.2	 Nettobidraget fra ulike grupper i 2013
Vi 	operasjonaliserer analysen av innvandringens konsekvenser for offent	lige finan	sene ved:
Netto	bidraget fra	 de EØS	-innvandrerne 	og innfødte 	som er i Norge i et gitt år (2013)	.
Nett	bidraget	 sammenliknes både mellom ulike landgrupper og mel	lom innvandrere og
inn	fødte
Nettobidraget beregnes 	for samtlige voksne EØS	-innvandre	re (18	-70 år) som er i Norge i 2013	,
der vi deler innvandrerne inn etter statsborgerskap: Norden, EU10 og EU for øvrig	. Resultatene
er vist i 	Tabell 	6.2.

http://www.ssb.no/	innvand	ring	-og	-innvandrere/artikler	-og	-publika	sjo	ner	/14	-spors	mal	-og-svar	-om	-
kostnader	-ved	-innvand	ring	. Beregningene er laget	 på bakgrunn av	 Holmøy og Strøm (2012)	. I ettertid er det
kommet frem mangler ved beregningene som gjør at fortegnet likevel er ukjent	 (formidlet oss per telefon av
Holmøy)	: Beregningene tar ikke hensyn til at økt bruk av offentlige tjenester gir økt sysselsetting i offentlig
sektor, og dermed 	mindre sysselsetting i privat sektor og lavere skatteinngang fra bedriftsbeskatning mv.
Videre regnes kun utgifter til offentlig konsum, og ikke investeringer. Til sist er forutsetningene om
gjennomsnittlig levealder for lave, slik at utgiftene mot slutten	 av livet undervurderes.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	85
Tabell 	6.1 Inntekts	- og utgiftsstørrelser i beregningen av de offentlige utgiftene
 	Definisjon	 	Tallgrunnlag
Inntekter
Direkte skatt	 	Inntektsskatt og formuesskatt til
kommune, fylkeskommune 	og
stat
Har individdata fra SSB («utlignet
skatt») som omfatter aller disse
samt trygdeavgift, avrundet til
nærmeste 1	 000 kroner
Trygdeavgift	 	Medlemsavgifter til folketrygden	 	Se over
Indirekte skatt	 	Merverdiavgift 	 	Anslås ikke: Den avhenger av
hvor mye 	av inntekten som
konsumeres, og vi vet ikke hvor
mye innvandrerne i stedet
sparer/sender til hjemlandet.
Utgifter
Skattepliktige overføringer	1 	Alderspensjon, uførepensjon,
arbeidsavklaringspenger,
tjenestepensjon, avtalefestet
pensjon, dagpenger, syke	penger
og andre skattepliktige
overføringer
Har individdata fra SSB
Skattefrie overføringer	 	Barnetrygd, bostøtte,
studiestipend, sosialhjelp, grunn	-
og hjelpestønad, kontantstøtte og
andre skattefrie overføringer
Har individdata fra SSB
Barnehage	 og 	grunnskole	 	Kommunale og statlige utgifter	 	Anslås	 ikke: Stor usikkerhet om
antall barn i vårt materiale gjør
resultatene svært usikre. Høye
beløp gjør at denne usikkerheten
kan gi store utslag.
Andre individuelle offentlige utgifter	 	Helse, høyere utdannin	g,
kriminalomsorg mv.
Anslås ikke: Har ikke grunnlag for
å avgjøre hvor stor andel av
innvandrerne som bruker de ulike
tjenestene, eller kostnadene per
person.
Kollektive offentlige utgifter	 	Forsvar, offentlig forvaltning mv.	 	Anslås ikke: Det gir ikke men	ing å
fordele utgifter til kollektivt offentlig
konsum på individnivå.
1 Definisjonen av skattepliktige og skattefrie overføringer er hentet fra 	http://www.ssb.no/inntekt	-og-
forbruk/statistikker/ifhus/aar/2014	-12	-17?fane=tabell&sort=nummer&tabell=210656	, sett 23. juni 2016.
Innvandrerne fra EU 10 	skiller seg fra de øvrige gruppene ved å betale mind	re i skatt, men også
ved å motta mindre i ytelser. Nettobidraget per person er 	betydelig 	lavere enn for innvandrerne
fra Norden og fra de øvrige EU	-landene, med hhv. 44	 000, 62	 000 og 75	 000 kroner i 2013. De
nordiske innvandrerne skiller seg u	t ved å betale mest i skatt, samtidig som de ikke mottar særlig
mye mer i overføringer enn innvandrerne fra EU for øvrig.
Tallene for innvandrerne kan ikke sammenliknes med tallene for de innfødte uten å ta hensyn til at
alderssammensetningen er svært ulik	. De innfødte skiller seg ut ved en langt større andel eldre (her
til og med 70 år) og en høyere andel kvinner. 	I
Tabell 	6.3 tar vi hensyn til 	dette	 ved å 	sammenlikne EØS	-innvandrerne med et utvalg innfødte
som er valgt ut slik at	 de har samme aldersfordeling som innvandrerne. 	Vi gjør også det samme
for kjønn, siden det kan være interessant å rydde bort de forskjellene som skyldes at
kjønnssammensetningen kan være ulik. 	I disse analysene slår vi for enkelt	hets skyld sammen

Velferdsturisme fra EØS	-landene
86	 	 	Vista Analyse
alle EØ	S-innvandrerne til én gruppe og konstruerer et utvalg av innfødte ut fra alders	- og
kjønnssammensetningen i dette. 	Variasjonen 	mellom de ulike innvandrergruppene	 er 	så liten at
vi ikke tar hensyn til den her	.
De innfødte bi	drar	 klart	 mer til de offentlige budsjettene enn innvand	rerne når det tas hensyn til
at aldersfordelingen er ulik. 	Det som særlig slår ut, er at 	de innfødte mottar 	mer i alders	pensjon
og uførepensjon 	enn innvand	rerne:	 Alders	juste	ringen gir en bety	de	lig reduksjon i innfødtes
mottak av overføringer, mens sk	atteinn	betalingene ligger fast. Når tallene også justeres for kjønn,
er det skatte	innbetalingene som oppjusteres: Kvinner har i gjennomsnitt lavere inntekt enn menn.
Tabell 	6.2 Nettobidrag per person og totalt 	for EØS	-innvandrere etter statsborgerskap og for
innfødte,	 2013	, bosatte personer 19	-70 år
 	Norden	 	EU 10	 	EU for øvrig	 	Innfødte
Skatt (A) 	 	131	 000	 	70	 000	 	115	 000	 	131	 000
Overføringer (B) 	 	56	 000	 	26	 000	 	53	 000	 	81	 000
Nettobidrag (A	-B) 	 	75	 000	 	44	 000	 	62	 000	 	50	 000
Antall personer	 	72 948	 	120 911	 	107 672	 	2 842 533
SUM nettobidrag 	 	5,5 mrd. kroner	 	5,3 mrd. kroner	 	6,7 mrd. kroner	 	14	3,1 mrd. kroner

Tabell 	6.3 Nettobidrag per person og totalt av EU	-borgere og norske statsborgere, 2013
 	Ujustert	 	Aldersjustert	 	Alders	- og kjønnsjustert
 	Norge	 	Europa	 	Norge	 	Europa	 	Norge	 	Europa
Skatt (A)	 	 	131	 000	 	101	 000	 	133	 000	 	101	 000	 	138	 000	 	101	 000
Overføringer
(B)	 	81	 000	 	43	 000	 	59	 000	 	43	 000	 	58	 000	 	43	 000
Nettobidrag
(A-B) 	50	 000	 	58	 000	 	74	 000	 	58	 000	 	80	 000	 	58	 000
Antall
personer	 	2 842 533	 	301 531	 	2 842 533	 	301 531	 	2 842 533	 	301 531
SUM
nettobidrag
143,1 mrd
kroner
17	,5 mrd.
kroner
210	,0 mrd.
kroner
17	,5 mrd.
kroner
228	,3 mrd.
kroner
17	,5 mrd.
kroner
6.2.3	 Nærmere om hvordan nettobidraget varierer med alder
Figur 	6.1 og 	Figur 	6.2 gir en nærmere forståelse av hvordan 	de ulike gruppenes 	bidrag til
statskassen varierer med alder. 	Figur 	6.1 viser at innvandrerne fra EU 10 ligger under de andre
innvandrergruppene for alle aldrene 25	-62 år. Unntakene tidlig og sent i livsløpet kan antakelig
forklares ved hhv. at det er vanligere 	blant de andre gruppene å ta høyere utdanning, og at de
EU 10	-innvandrerne som er her som gamle, enten er her for å arbeide eller ikke har tilstrekkelig
opptjening til full norsk pensjon.	 For øvrig ser vi at de nordiske innvandrerne ligger på nivå med
elle	r over de innfødte gjennom hele livsløpet, mens de fra EU for øvrig ligger noe under.
Figur 	6.2 viser at EU 10	-innvandrerne først og fremst betaler mindre i skatt enn de øvrige grup	-
pene: de mottar ikke mer i overføringer, snarere mindre. Blant innvandrerne fra EU utenom EU
10 og Norden er det omvendt: De betaler mindre i skatt enn de nordiske inn	vandrerne og de
innfødte, men mottar mer i overføringer. Vi har ikke grunnlag for å gå i detalj om 	hvor mye av de

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	87
lavere skatteinnbetalingene som skyldes lavere yrkesinntekt, og hvor mye som skyldes svart
arbeid. 	Vi har heller ihhe grunnlag for å si noe om 	hvilke overføringer det	 gjelder.
Figur 	6.1 Nettobidrag 2013 (skatt 	- overføringer) etter fødeland, bosatte 19	-70 år. 2013

Figur 	6.2 Skatt og overføringer etter fødeland, bosatte 19	-70 år, 2013

Velferdsturisme fra EØS	-landene
88	 	 	Vista Analyse
6.3	 K	onklusjon
I denne analysen har vi målt konsekvensene av innvandringen for de offentlige finansiene ved å
beregne nettobidraget i 2013, målt ved differansen mellom et utvalg offentlige inntekter (direkte
skatt, inkludert trygdeavgift) og offentlige utgift	er (skatte	pliktige og skattefrie overføringer til den
enkelte). 	Beregningene er enkle, statiske og ufullstendige og må betraktes som det. De utgjør
ikke et «innvandringsregnskap».
Beregningene viser at innvandrerne fra EU	-landene i Øst	-Europa bidrar mindr	e positivt til de
offentlige finansene enn innvandrerne fra Norden og EU for øvrig, og de innfødte. 	Dette gjelder
både når alle innvandrerne ses under ett, og når de deles inn etter alder.	 Forskjellene 	skyldes
først og fremst at 	innvandrerne fra Øst	-Europa	 betaler mindre i skatt, og ikke at de mottar mer i
over	føringer. Tvert i mot mottar de 	mindre 	i overføringer per person enn alle de andre inn	van	-
drergruppene	, og de gjør det så å si i alle alders	grupper	. I utgangspunktet er dette et godt tegn,
men b	ildet må modifiseres: En stor andel av disse innvandrerne har foreløpig vært her så kort at
de i realiteten ikke vil ha full til	gang til en beløpsmessig viktig ytelse som uførepensjon, og til en
viss grad også arbeidsavklaringspenger. Disse ytelsene krever f	lere års botid og/eller
«trygdeerfaring» 	før de er aktuelle. Innvandrere som har vært her i kort tid, slik mange av
innvandrerne fra Øst	-Europa har, vil dermed kunne vise en høyere tilbøyelighet til å motta disse
om noen år. Dersom vi skal dømme ut fra erf	arin	gene med innvandrerne fra Pakistan, Tyrkia mv.
som kom på 1970	-tallet, kan dette gi seg store utslag. 	I tillegg er alderspensjon fore	løpig uaktuell
for de aller fleste i denne innvandrergruppen. I den andre retningen trekker at de også kan ventes
å f	å noe økt yrkesinntekt etter hvert som de har bodd her lenger. Det er også en rekke andre
vikrninger vi ikke tar hensyn til, som at barna deres medfører utgifter nå, men inntekter senere,
og at vi ikke tar hensyn til alle utgifts	- og inntektskomponenter. V	i velger likevel å konkludere slik:
Innvandrerne fra EØS	-landene i Øst	-Europa bidrar allerede mindre positivt til de offentlige
budsjettene i Norge enn de innfødte, og forskjellene vil antakelig være større om noen år.
Innvandrerne fra EØS utenom Norden o	g Øst	-Europa bidrar noe mer positiv enn innfødte når vi
ikke justerer for at flere av innvandrerne er i yrkesaktiv alder enn de innfødte, mens bidraget ser
ut til å være rimelig likt når vi går inn i de ulike aldersgruppene: Innvandrerne betaler mindre i
skatt, men mottar også mindre i overføringer.
Innvandrerne fra Norden bidrar mest positivt av alle gruppene, også mer enn nord	mennene. Dette
gjelder også innad i de gruppene som er i yrkesaktiv alder, slik at det ikke er slik at hele forskjellen
skyldes a	t flere av de innfødte mottar aldersrelaterte ytelser som alderspensjon og uførepensjon.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
Vista Analyse 	 	 	89
Referanser
Aldén, Lina og Mats Hammarstedt (2016): «Flyktinginvandring. Sysselsättning, förvärvs	inkomster
och offentliga finanser». 	Rapport till Finanspolitiska r	ådet 2016/1	.
Borjas, George J. (1999): «Immigration and Welfare Magnets», Journal of Labor Econo	mics 17
(4).
Bratsberg, Bernt og Knut Røed (2015): “The Nordic welfare model in an open European labor
market”, Nordic Economic Policy Review, Vol. 2/2015.
Bra	tsberg, Bernt og Oddbjørn Raaum (2013): «Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns	- og
arbeidsvilkår» Samfunnsøkonomen 127(3): 18	-29.
Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, Marianne Røed og Pål Schøne (2014): «Immigration Wage
Effects by Origin», Scandinavian Jo	urnal of Economics 116 (2):	 356	-393.
Brochmann, Grete og Anniken Hagelund (2010): «Velferdens grenser», Universitets	for	laget.
Card, David og Giovanni Peri (2016): «Immigration Economics: A Review»
DG Employment, Social Affairs and Inclusion via DG Just	ice Framework Contract (2013): “A fact
finding analysis on the impact on the Member States’ social security systems of the entitlements
of non	-active intra	-EU migrants to special non	-contributory cash benefits and healthcare granted
on the basis of reside	nce.” Final report submitted by ICF GHK in association with Milieu Ltd.
ECON (1996): «Innvandring og offentlig økonomi», ECON	-rapport 46/96.
Ekhaugen, Tyra (2005): «Immigrants on Welfare: Assimilation and Benefit Substitution»,
Memorandum 18/2005 fra Økono	misk Institutt, UiO
Giulietti, Corrado og Jackline W ahba (2012): «Welfare Migration», IZA Discussion Paper 6450.
Holmøy, Erling og Birger Strøm (2012): «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer
for innvandring», SSB Rapport 15/2012.
Hunt, Je	nnifer og Marjolaine Gauthier	-Loiselle (2010): “How Much Does Immigration Boost Inno	-
vation?” 	American Economic Journal: Macroeconomics 2(2): 31	–56.
Kann, Inger Cathrine og Per Kristoffersen: «Arbeidsavklaringspenger 	– helt forskjellig fra forlø	-
perne?» 	Arbe	id og velferd, nr. 3, 2015
Markussen, Simen, Knut Røed, Ole J. Røgeberg, Simen Gaure: «The anatomy of absen	teeism»,
Journal of Health Economics, Volume 30, Issue 2, March 2011, Pages 277	-292.
NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon 	– den norske modellens framti	d.
NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.
Razin, Assaf og Jackline Wahba (2011): «W elfare Magnet Hypothesis, Fiscal Burden and
Immigration Skill selectivity", NBER W P 17515.
Røed, Marianne og Pål Schøne (2013): «Immigration and Nati	ve Investments in Human Capital»,
Nordic Economic Policy Review 1/2013:105	-130.
Skjerpen, Terje, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen (2015): «Utvandring blant
innvandrere i Norge. Del 1: Litteraturstudie, makroanalyse og regionale mønstre», SSB	-rapport
17/2015.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
90	 	 	Vista Analyse
St.meld. nr. 18 (2007	-2008) Arbeidsinnvandring
Steinung Dahl, Espen og Jostein Ellingsen (2015): «Økt eksport av kontantstøtte», Arbeid og
velferd 1/2015, Arbeids	- og velferdsdirektoratet
Thorsdalen, Bjørn (2016): «En demografisk beskrivels	e av arbeidsinnvandrere fra EU/ EØS og
deres familier», SSB Rapport 2016/03.
Valenta, Marko (2009): «De perfekte gjestearbeidere? Arbeidsinnvandrere i økonomiske
nedgangstider», Søkelys på arbeidsmarkedet 3/2009.
Vassende, Kåre (2015): "Om kvaliteten på de	n norske innvandrings	- og utvandrings	statistikken",
SSB Notat 2015/17
Zhang, Li	-Chun (2008): «Developing methods for determining the number of unautho	rized
foreigners in Norway”, SSB Rapport 2008/11.

Velferdsturisme fra EØS	-landene
92	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse AS
Vista Analyse AS er et samfunnsfa	glig analyseselskap med hovedvekt på
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvik	ling og velferd.

Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring
 inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin
helhet 	eiet av medarbeiderne.
Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analy	se.no