Vekst – men ingen dramatikk

Report 2019/31

Mari Holden og Inger Lande Bjerkmann

Vekst – men ingen dramatikk

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisStatistics and Empirical AnalysisVelferdTaxes and public economics
Year	2019
Report Number	31
Author(s)	Mari Holden Inger Lande Bjerkmann
Download	file_download (3.0 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2019	-31	 | For	 Arbeids	- og sosialdepartementet

Vekst 	– men ingen dramatikk
Anslag for e	ksport av trygdeytelser	 om 50 år
Mari Brekke Holden	 og Inger Lande Bjerkman	n

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Vekst 	– men ingen dramatikk
Rapportnummer	 	2019/31
ISBN	 	978	-82	-8126	-427	-4
Forfattere	 	Mari	 Brekke	 Holden	 og Inger Lande Bjerkman	n
Prosjektleder	 	Mari Brekke Holden
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsleder	 	Ingeborg 	Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og sosialdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	25.juni 2019
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Trygdeeksport, trygd, sosiale ytelser, pensjon, kontantstøtte, pleiepenger,
sykepenger	, uføretrygd, dagpenger, foreldrepenger, barnetrygd

Om Vista Analyse
Vista Analyse A	S er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning,
evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsut	vikling, byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på oppdrag fra Arbeids	- og sosialdepartementet kartlagt det forventede omfanget av eksport
av trygdeytelser fra Norge til personer som velger å bosette seg i andre land innenfor og u	tenfor EØS	-området
framover i tid.
Mari Brekke Holden er hovedforfatter av rapporten og har også hatt ansvaret for prosjektets analyser. Steinar
Strøm og Espen	 R. Moen har vært faglige rådgivere og også bidratt med innspill til tekst. Inger Lande Bjerkman	n
har vært en del av prosjektgruppen og særlig arbeidet med tolkning av regelverk. Tyra Ekhaugen var
prosjektleder i oppstartsfasen, før Mari Brekke Holden overtok	 ansvaret for gjennomføringen av prosjektet.

25.juni 2019
Ingeborg Rasmussen
Partner og oppdragsleder
Vista Analyse AS

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	4

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	............................	 9
1 	Bakgrunn for oppdraget	 ................................	................................	................................	...........................	 15
1.1	 	Eksport av trygdeytelser kan utfordre velferdsstatens bærekraft	 	15
1.2	 	Mandatet fra oppdragsgiver	 	16
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	17
2 	Drivkrefter	 ................................	................................	................................	................................	.................	 18
2.1	 	Innledning	 	18
2.2	 	Våre framskrivinger av trygdeeksport hviler stor grad på SSBs befolkningsframskrivinger	 	19
2.3	 	SSBs befolkningsframskrivinger og drivkrefter som ligger til grunn for inn	- og utvandring	 	20
3 	Regelverk for de ulike ytelsene, herunder eksport	 ................................	................................	..................	 22
3.1	 	Innledning	 	22
3.2	 	Dagpenger	 	24
3.3	 	Foreldrepenger	 	24
3.4	 	Arbeidsavk	laringspenger	 	25
3.5	 	Sykepenger	 	25
3.6	 	Pleiepenger	 	26
3.7	 	Alderspensjon	 	27
3.8	 	Uføretrygd	 	27
3.9	 	Pensjon til gj	enlevende ektefelle (etterlattepensjon)	 	29
3.10	 Barnepensjon	 	30
3.11	 Grunn	- og hjelpestønad	 	30
3.12	 Kontantstøtte	 	31
3.13	 Barnetrygd	 	31
4 	Metode og datagrunnlag	 ................................	................................	................................	..........................	 32
4.1	 	Antall mottakere i utlandet i 2067	 	32
4.2	 	Utbetalt beløp til utlandet i 2067	 	37
4.3	 	Kjennetegn ved mottakerne av ytelser i utlandet i 2067	 	39
4.4	 	Sensitivitetsanalyser	 	40
4.5	 	Datagrunnlag for analysene	 	40
5 	Resultater	 ................................	................................	................................	................................	..................	 44
5.1	 	Anslag for 2067 	– hovedtrekk	 	44
5.2	 	Dagpenger	 	49
5.3	 	Foreldrepenger	 	53
5.4	 	Arbeidsavk	laringspenger (AAP)	 	57
5.5	 	Sykepenger	 	61
5.6	 	Pleiepenger	 	65
5.7	 	Barnetrygd	 	68
5.8	 	Kontantstøtte	 	72
5.9	 	Barnepensjon	 	76
5.10	 Grunn	- og h	jelpestønad	 	80
5.11	 Alderspensjon	 	84

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	5

5.12	 Uføretrygd	 	94
5.13	 Pensjon til gjenlevende ektefelle (etterlattepensjon)	 	99
6 	Sensitivitetsanalyser	 ................................	................................	................................	...............................	 105
6.1 	Inn	- og utvandringen har stor betydning for anslagene	 	105
6.2	 	Betydningen av ulike forutsetninger for anslaget for pensjon	 	106
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	......................	 109
Figurer
Figur 2.1	 	Nettoinnvandring per år, registrert og framskrevet i tre alternativer for innvandring	 ... 21
Figur 5.1	 	Utvandring fra Norge, historiske tall og framskriving	 ................................	.....................	 45
Figur 5.2	 	Framskrevet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper fra 2016 til 2067	 ...........................	 46
Figur 5.3	 	Framskrevet befolkningsvekst fra 2016 til 2067, inndelt etter landgruppe og botid	 ......	 47
Figur 5.4	 	Anslått oppholdsland dagpengemottakere i utlandet i 2067	 ................................	.........	 51
Figur 5.5	 	Anslått statsborgerskap dagpengemottakere i 	utlandet i 2067	 ................................	......	 52
Figur 5.6	 	Anslått oppholdsland foreldrepengemottakere i utlandet i 2067	 ................................	.. 55
Figur 5.7	 	Anslått statsborgerskap foreldrepengemottakere i utlandet i 2067	...............................	 56
Figur 5.8	 	Anslått oppholdsland AAP	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	.................	 59
Figur 5.9	 	Anslått statsborgerskap AAP	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	..............	 60
Figur 5.10	 	Anslått oppholdsland sykepenger	-mottakere i utl	andet i 2067	 ................................	......	 63
Figur 5.11	 	Anslått statsborgerskap sykepenge	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	... 64
Figur 5.12	 	Anslått statsborgerskap pleiepenge	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	.. 67
Figur 5.13	 	Anslått oppholdsland barnetrygd	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	......	 70
Figur 5.14	 	Anslått statsborgerskap barnetrygd	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	.. 71
Figur 5.15	 	Anslått	 oppholdsland kontantstøtte	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	.. 74
Figur 5.16	 	Anslått statsborgerskap kontantstøtte	-mottakere i utlandet i 20	67	 ..............................	 75
Figur 5.17	 	Anslått oppholdsland barnepensjonsmottakere i utlandet i 2067	................................	.. 78
Figur 5.18	 	Anslått statsborgerskap barnepensjon	-mottakere i utlandet i 2067	 ..............................	 79
Figur 5.19	 	Anslått oppholdsland grunn	- og hjelpestønadsmottakere i utlandet i 2067	 ..................	 82
Figu	r 5.20	 	Anslått statsborgerskap grunn	- og hjelpestønadsmottakere i utlandet i 2067	...............	 82
Figur 5.21	 	Anslått oppholdsland alderspensjonsmo	ttakere i utlandet i 2067	 ................................	. 92
Figur 5.22	 	Anslått statsborgerskap alderspensjonsmottakere i utlandet i 2067	 .............................	 93
Figur 5.23	 	Anslått oppholdsland uføretrygd	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	.......	 98
Figur 5.24	 	Anslått statsborgerskap uføretrygd	-mottakere i utlandet i 2067	 ................................	... 98
Figur 5.25	 	Anslått oppholdsland etterlattepensjonsmottakere i utlandet i 2067	 ..........................	 102
Figur 5.26	 	Anslått statsborgerskap e	tterlattepensjonsmottakere i utlandet i 2067	 ......................	 103
Figur 6.1	 	Anslag for totale trygdeutgifter i utlandet i 2067 basert på ulike SSB	-sce	narier	 ..........	 105
Tabeller
Tabell 3.1	 	Kortfattet oversikt over hvilke ytelser som kan eksporteres til 	utlandet	 ........................	 23
Tabell 5.1	 	Anslått antall mottakere i utlandet i 2067	 ................................	................................	......	 48
Tabell 5.2	 	Anslått utbetalt beløp til utlandet i 2067 (mill. 2016	-kroner)	 ................................	.........	 48
Tabell 5.3	 	Antall mottakere av dagpenger i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	......	 50
Tabell 5.4	 	Utbetalt beløp til mottakere av dagpenger i utlandet (2016	-kroner)	 .............................	 50
Tabell 5.5	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av dagpenger i utlandet	 ......................	 51
Tabell	 5.6	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av dagpenger i utlandet	 .......................	 52
Tabell 5.7	 	Eksport av dagpenger etter mottakernes boti	d ................................	..............................	 53
Tabell 5.8	 	Antall mottakere av foreldrepenger i utlandet etter landbakgrunn	 ...............................	 54

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	6

Tabell 5.9	 	Utbetalt beløp til mottakere av foreldrepenger i utlandet (2016	-kroner)	 ......................	 54
Tabell 5.10	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av foreldrepenger i utlandet	 ...............	 55
Tabell 5.11	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av foreldrepenger i utlandet	 ................	 56
Tabell 5.12	 	Eksport av foreldrepenger etter mottakernes botid	................................	.......................	 57
Tabell 5.13	 	Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 	utlandet etter landbakgrunn	 ................	 58
Tabell 5.14	 	Utbetalt beløp til mottakere av arbeidsavklaringspenger i utlandet 	(2016	-kroner)	 .......	 58
Tabell 5.15	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av AAP i utlandet	 ................................	. 59
Tabell 5.16	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av AAP i utlandet	 ................................	.. 60
Tabell 5.17	 	Eksport av arbeidsavklaringspenger etter mottakernes botid	 ................................	........	 61
Tabell 5.18	 	Antall mottakere av sykepenger i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	.....	 62
Tabell 5.19	 	Utbeta	lt beløp til mottakere av sykepenger i utlandet (2016	-kroner)	 ............................	 62
Tabell 5.20	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av sykepenger i utlandet	 .....................	 63
Tabell 5.21	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av sykepenger i utlandet	 ......................	 64
Tabell 5.22	 	Eksport av sykepenger etter mottakernes botid	 ................................	............................	 65
Tabell 5.23	 	Antall mottakere av pleiepenger i utlandet etter landbakgr	unn	 ................................	....	 66
Tabell 5.24	 	Utbetalt beløp til mottakere av pleiepenger i utlandet (2016	-kroner)	 ...........................	 66
Tabell 5.25	 	Oppholdslandene blant mottakere av pleiepenger i utlandet	 ................................	........	 67
Tabell 5.26	 	Eksport av pleiepenger etter mottakernes botid	 ................................	............................	 68
Tabell 5.27	 	Landbakgrunn blant mottakere av barnetrygd i utlandet	 ................................	...............	 69
Tabell 5.28	 	Utbetalt beløp til mottake	re av barnetrygd i utlandet (2016	-kroner)	 ............................	 69
Tabell 5.29	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av barnetrygd i utlandet	 .....................	 70
Tabell 5.30	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av barnetrygd i utlandet	 .......................	 71
Tabell 5.31	 	Eksport av barnetrygd etter mottakernes botid	 ................................	.............................	 72
Tabell 5.32	 	Antall mottakere av kontantstøtte i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	. 73
Tabell 5.33	 	Utbetalt beløp til	 mottakere av kontantstøtte i utlandet (2016	-kroner)	 ........................	 73
Tabell 5.34	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av kontantstøtte i 	utlandet	 .................	 74
Tabell 5.35	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av kontantstøtte i utlandet	...................	 75
Tabell 5.36	 	Eksport av kontantstøtte etter mottakernes botid	 ................................	.........................	 76
Tabell 5.37	 	Antall mottakere av barnepensjon i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	. 77
Tabell 5.38	 	Utbetalt beløp til mottakere av barnepensjon i utlandet (2016	-kroner)	 ........................	 77
Tabell 5.39	 	De vanligste oppholdslandene bla	nt mottakere av barnepensjon i utlandet	 .................	 78
Tabell 5.40	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av barnepensjon i utlandet	 ..................	 79
Tabell 5.41	 	Eksport av barnepensjon etter mottakernes botid	 ................................	.........................	 79
Tabell 5.42	 	Antall mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet etter landbakgrunn	 ..................	 80
Tabell 5.43	 	Utbetalt beløp til mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet (2016	-kroner)	 .........	 81
Tabell 5.44	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet	 .. 81
Tabell	 5.45	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet	 ... 83
Tabell 5.46	 	Eksport av grunn	- og 	hjelpestønad etter mottakernes botid	................................	..........	 83
Tabell 5.47	 	Antall mottakere av alderspensjon i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	. 85
Tabell 5.48	 	Utbetalt beløp til mottakere av alderspensjon i utlandet (mill. 2016	-kroner)	 ................	 89
Tabell 5.49	 	Anslag for utbetalt alderspensjon til utlandet i 2067 (mill. 2016	-kroner)	 .......................	 89
Tabell 5.50	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av alderspensjon i utlandet	 .................	 92
Tabell 5.51	 	De van	ligste statsborgerskapene til mottakere av alderspensjon i utlandet	 ..................	 93
Tabell 5.52	 	Eksport av alderspensjon etter mottakernes botid	 ................................	........................	 94
Tabell 5.53	 	Antall mottakere av uføretrygd i utlandet etter landbakgrunn	 ................................	......	 95
Tabell 5.54	 	Utbetalt beløp t	il mottakere av uføretrygd i utlandet (2016	-kroner)	 .............................	 97
Tabell 5.55	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av uføretrygd i utlan	det	 ......................	 97
Tabell 5.56	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av uføretrygd i utlandet	 .......................	 99

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	7

Tabell 5.57	 	Eksport av uføretrygd etter mottakernes botid	 ................................	..............................	 99
Tabell 5.58	 	Antall mottakere av pensjon til gjenlevende ektefelle i utlandet	 ................................	. 101
Tabell 5.59	 	Utbetalt beløp til mottakere av etterlattepensjon i utlandet (2016	-kroner)	 ................	 101
Tabell 5.60	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av etterlattepensjon i utlandet	 .........	 102
Tabell 5.61	 	De vanligste statsborgersk	apene til mottakere av etterlattepensjon i utlandet	 ..........	 103
Tabell 5.62	 	Eksport av etterlattepensjon etter mottakernes botid	 ................................	.................	 104
Tabell 6.1	 	Anslag for eksport av alderspensjon i 2067 basert på ulike forutsetninger	 ..................	 107
Bokser
Tekstramme 5.1	 Beregning av antall utvandrede	 ................................	................................	.....................	 86
Tekstramme 5.2	 Beregning av antall pendlere	 ................................	................................	.........................	 87
Tekstramme 5.3	 Beregning av pensjonsopptjeningen til de utvandrede	 ................................	.................	 90
Tekstramme 5.4	 Beregning av utbetalt inntektspensjon og garantipensjon	 ................................	............	 91
Tekstramme 5.5	 Beregning	 av antall utvandrede og utvandringstilbøyeligheten til uføre	 ......................	 96
Tekstramme 5.6	 Beregning bak anslaget	 ................................	................................	................................	 100

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	9

Sammendrag	 og konklusjoner
I denne rapporten presenteres anslag for trygdeeksporten om 50 år. Vi framskriver trygdeksporten
om 50 år ved å legge til grunn at tilbøyeligheten til å eksportere 	ytelser	 for ulike grupper i befolkningen
er den samme i 2067 som i 2016. De fleste ytelsene eksporteres nær i tid til det tidspunktet personene
bor eller arbeider i Norge, slik at eksporten i 2067 vil henge sammen med den bosatte befolkningen
på samme tid.	 For disse ytelsene er det endringer i sammensetningen og størrelsen på befolkningen
i 2067 sammenliknet med i 2016 som vil drive endringene i den anslåtte eksporten. Utgiftene til
alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle påløper deri	mot i mange år etter at
mottakerne forlot Norge. Eksporten vil derfor avhenge av antallet utvandrede også flere tiår forut for
2067. For disse tre ytelsene er derfor en egen metode benyttet.
Basert på våre model	lberegninger anslås	 trygde	eksporten	 i 2067 	å ha	 passert 20 mrd. kroner	 målt i
2016	-kroner	, fra dagens nivå på 7 mrd. kroner. 	Trygdeeksporten	 utgjorde 1,7 prosent i 2016	. M	ed
vår	t beste anslag	 vil trygdeeksporten	 utgjøre 	ca. 	5 prosent av trygdeutbetalingene i 2067. 	Altså en
betydelig vekst, men ingen 	dramatikk.
An	slag for 2067 	– hovedtrekk
Trygde	eksporten (	dvs. 	utbetalinge	r til personer	 bosatt i 	utlandet	) utgjorde 7 mrd. kroner i 2016, som
var 1,7 prosent av de totale trygdeytelsene. Over halvparten av 	disse 	utbetalingene til utlandet var
utgifter til alderspensjon. Basert på	 SSBs befolkningsframskriving	 fra 2016 og	 modellberegningene
presentert i metodekapittelet, anslår vi at utbetalingen til utlandet i 2067 	kan	 øke til mellom 2	2 og
31 mrd. kroner målt i 2016	-kroner	. Etter	 SSB nedjusterte	 innvandrings	prognosen i 	sin	e nyeste
befolkningsframskrivinger fra 2018, 	er 	den nedre delen av intervallet blitt mest sannsynlig	, altså en
trygdeksport på	 om lag	 22 mrd. kroner	. Det er usikkerhet i anslagene, anslagsvis +/	- 5 mrd. kroner.
Sammenliknes 	trygdeeksport	-anslaget for 2067 med NAVs anslag for 	trygde	utgiftene i 2060	1 finner
vi at utgiftene til utlandet anslagvis vil utgjøre 	om lag 5	 prosent av de totale trygdeutgiftene.	 I 2016
utgjorde trygdeeksporten under 2 prosent.	 Våre anslag for utgiftene ti	l utlandet innebærer altså en
kraftig økning i andel av utgiftene som 	utbetales til utlandet. Økningen skyldes høyere inn	- og
utvandringsstrømmer fremover enn vi har hatt historisk, 	noe 	som innebærer at flere vil ha
opparbeidet seg rettigheter i Norge og u	tvandret igjen.
I rapporten presenteres anslag for 2067 basert på høy	-, lav	- og mellomalternativet fra SSBs 2016	-
framskrivinger. 	Det er stor usikkerhet i anslagene, noe spennet mellom anslagene basert på lav	- eller
høyinnvandringsscenarioet illustrerer. Likevel er anslagene presentert uten særlig avrundinger, uten
at det må tolkes som indikasjon på anslagenes presisjon.
SSBs hovedalternativ (MMMM)	2 er benyttet som referansealternativ og presenteres for hver av
ytelse	ne. Trolig er lav	-alternativet (LLML) blitt mer aktuelt og høy	-alternativet mindre aktuelt i løpet
av arbeidet med denne rapporten. 	I 2018 publiserte SSB oppdaterte befolkningsframskrivinger, hvor
de nedjusterte framskrivingene betydelig. Basert på de sist	e årenes utvikling ser mellom	alternativet

1 (NAV	-rapport 2018:01)
2 I SSBs hovedalternativ (MMMM) 	legge	s det	 til grunn middels utvikling i fruktbarhet, 	levealder	, innenlandske flyttinger og
inn	- og utvandring	. I lav	-alternativet (LLML) legges det til grunn lav fruktbarhet, levealder og inn	- og utvandring.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	10

fra 2016	-framskrivingen ut til å være for høyt, ikke minst fordi innvandringen har sunket kraftig i
tillegg til at fruktbarheten har gått ned.
Den betydelige endringen i SSBs anslag fra 2016 til 2018, illustrerer 	at det er stor usikkerhet i denne
typen anslag, og at anslagene er sensitive for situasjonen de siste årene som brukes som basisår i
framskrivingene. Det vil også i høy grad være tilfellet for anslagene i denne rapporten.
Figur S.1 viser anslåtte trygdeut	betalinger til utlandet i 2067 sammenliknet med utbetalingene i
2016. Fargene i figuren illustrerer hvordan anslaget avhenger av SSBs befolkningsframskrivinger, ved
å presentere anslagene basert på hhv. lav	-, mellom	- og høy	-alternativet.	 De ulike scenarioe	ne har
forskjellige forutsetninger for fertiliteten, levealder og inn	- og utvandring. Det er nivået på inn	- og
utvandringen som har størst betydning for anslagene.
Figur 	S.1	 	Anslag for trygdeutgifter i utlandet i 2067 basert på ulike SSB	-scenarier	. Mrd. kr	oner

Under har vi oppsummert de tre viktigste driverne for anslagene. I rapporten presenteres separate
anslag for hver ytelse.
Høyere utvandring fører til flere alderspensjonister i utlandet 	– med et stort tidsetterslep
Siden alderspensjon utgjør de 	største utgiftene, er det store forsinkelser i trygdeutgiftene i forhold
til inn	- og utvandringsstrømmene. Arbeidsinnvandringen økte kraftig etter EU	-utvidelsen i 2004, men
det er først når disse innvandrerne når pensjonsalder at vi vil se en kraftig øknin	g i utbetalingene til
utlandet. En person i 20	-årene som innvandret i 2004 vil først være en potensiell eksportør av
alderspensjon i 2040	-2050.
Figur S.2 viser utviklingen i utvandringsstrømmen fra Norge fra 1990 til 2017, samt framskrevet
utvandringsstrøm fremover, basert på SSBs hovedalternativ fra 2016. Vi ser at det er svært lav
utvandring av innvandrere fra Øst	-EU før 2004. Deretter øker utvandringen fra denne gruppen
betydelig frem til 2016. Fremover forventes det en gradvis nedgang i 	utvandringen av innvandrere
fra Øst	-EU, parallelt med at det forventes en nedgang i innvandringen fra Øst	-EU.
Utvandringsstrømmen av innvandrere fra landgruppe 3 (	Asia, Afrika mv	.) forventes fremover å bli
mer enn dobbelt så høy som den var mellom 1990	-200	9. Utvandringen av norskfødte og innvandrere
fra landgruppe 1 (Vesten) forventes å holde seg relativt stabil gjennom perioden, men med en
forsiktig økning. Brorparten av norskfødte som utvandrer antas å gjeninnvandre i løpet av livet, noe
som innebærer at 	antall norskfødte i utlandet vil være mindre enn utvandringsstrømmen tilsier,

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	11

sammenliknet med de andre gruppene. Det forklarer hvorfor andelen norskfødte mottakere av
alderspensjon i utlandet anslås å gå ned, mens andelen mottakere fra landgruppe 3 anslås	 å stige
betydelig.
Figur 	S.2	 	Utvandring fra Norge. Historiske tall og framskriving

Høyere inn	- og utvandringsstrømmer fremover enn vi	 har hatt historisk innebærer at antallet
personer som har bodd eller 	arbeidet i Norge og deretter utvandret til utlan	det	, vil øke betydelig de
neste 50 årene. Det nye pensjonssystemet, med alleårsopptjening og rett til å eksportere
inntektspensjon til alle land, innebærer at tilnærmet alle de utvandrede vil ha rett til å motta
alderspensjon fra Norge når de når pensjonsa	lder. Flere utvandrede innebærer også potensielt flere
utvandrede	 med rett til uføretrygd fra Norge frem til pensjonsalder. Siden mottakerne av uføretrygd
er yngre enn alderspensjonistene, blir tidsetterslepet kortere, men effekten er den samme; økt
utvand	ringsstrøm fører til vekst i antall mottakere i utlandet i mange tiår fremover.
Aldrende befolkning og generell befolkningsvekst innebærer vekst i antall mottakere
Befolkningsvekst 	vil alt annet likt føre til at antall mottakere går opp 	– også antall mottakere i
utlandet. Utgiftene til 	foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger til utlandet	 anslås å øke som følge
av den generelle befolkningsveksten	. På grunn av eldrebølgen gir modellb	eregningene særlig høy
vekst i anslått antall mottakere av ytelser der en stor andel av mottakerne er eldre. Antallet g	runn	-
og hjelpestønad	smottakere	 anslås å øke kraftig som følge av den høye befolkningsveksten blant
eldre. 	Siden grunn	- og hjelpestønad r	eguleres med prisveksten 	– ikke lønnsveksten slik vi legger til
grunn for inntektssikringsordningene 	– vil utgiftene til denne ytelsen utgjøre en mindre andel av
utgiftene i 2067 enn i 2016, tross veksten i antall mottakere	.
Som redegjort for over, er det først og fremst den økte utvandringsstrømmen som driver veksten i
antallet mottakere av alderspensjon og uføretrygd i utlandet. Men også en generell aldring i
befolkningen fører til at disse utgiftene øker i både den utvandre	de og den bosatte befolkningen.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	12

Figur S.3 viser befolkningsveksten fra 2016 til 2067 for ulike aldersgrupper, basert på SSBs
mellomalternativ. Stolpene viser antall bosatte i hver aldersgruppe i 2016 og 2067, angitt langs
venstre akse. Linjen viser vekste	n i befolkningen fra 2016 til 2067, angitt langs høyre akse.
Befolkningen over 80 år anslås å øke med 190 prosent 	– altså nesten en tredobling på 50 år 	– fra
250	 000 til 700	 000 personer.
Figur 	S.3	 	Framskrevet befolkningsvekst i ulke aldersgrupper fra 201	6 til 2067

Færre østeuropeere med kort botid i Norge fører til nedgang i eksporten av noen ytelser
En betydelig andel av mottakerne i utlandet av kontantstøtte, barnetrygd, dagpenger og sykepenger,
er østeuropeere med kort botid i Norge (dette gjelder i	 noe mindre grad sykepenger enn de andre
ytelsene). Som figuren under illustrerer framskriver SSB at det blir færre bosatte fra Øst	-EU med kort
botid i Norge i 2067 enn det er i dag. Basert på modellberegningene presentert i metodekapittelet
anslår vi at d	et vil bidra til at eksporten av disse ytelsene går ned. Befolkningsveksten i andre grupper,
særlig veksten i antall østeuropeere med over 15 års botid i Norge, vil ifølge beregningene ikke fullt
ut å motvirke nedgangen i eksporten som reduksjonen antall ø	steuropeere med kort botid anslås å
gi. Det skyldes at eksporttilbøyeligheten for disse ytelsene i 2016, definert som antallet eksportører
av en ytelse delt på antall bosatte i hver undergruppe, var mye høyere blant personer fra Øst	-EU
med kort botid enn a	ndre grupper.
Personer fra landgruppe 1 (Vesten) med kort botid har også en høy eksporttilbøyelighet av flere av
ytelsene, blant annet sykepenger. Men siden antall bosatte i denne gruppen øker svært lite i SSBs
framskrivinger, bidrar denne gruppen kun til	 en forsiktig økning i anslaget for antall mottakere i
utlandet, som fullstendig overskygges av den forventede reduksjonen som følge av færre bosatte
østeuropeere med kort botid.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	13

Figur 	S.4 	Framskrevet befolkningsvekst 	fra 	2016 til 2067	, inndelt etter 	landgruppe og botid	3

3 Vekst i antall «pendlere» i figuren er endringen i inn	vandringsstrømmen fra årene 2014	-2016 til årene 2065	-2067, jf.
metodebeskrivelsen i kap. 4.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	15

1	 	Bakgrunn for oppdraget
1.1	 	Eksport av trygdeytelser kan utfordre velferdsstatens bærekraft
Utvidelsen av EU i 2004 har ført til at Norge har tatt imot et stort antall arbeidsinnvandrere fra EU som
gjennom lovlig bosetting og arbeid i Norge blir medlemmer av folketrygden og opptjener rett til norske
velferdsgoder som senere kan eksporteres. Samti	dig har vi sett at innvandringen fra Asia 	og 	Afrika har
holdt seg på et høyt nivå. Det er videre stadig flere norske statsborgere som ønsker å tilbringe tiden som
alderspensjonist eller uføretrygdet i utlandet, og som der mottar norske trygdeytelser.
Som 	følge av nasjonal lovgivning, EØS	-avtalen og bilaterale avtaler utbetales det hvert år norske
trygdeytelser til personer bosatt i andre land. Det er dette som omtales som eksport av trygdeytelser.
Tall fra Arbeids	- og velferdsetaten (NAV) viser at eksporte	n av trygdeytelser har økt forholdsvis sterkt i
de senere årene. Utbetalingene har økt fra 2,2 mrd. kroner i 1998, til 4,3 mrd. kroner i 2008 og til 7,1
mrd. kroner i 2016. Bare siden 2010 har vi sett en vekst i utbetalingene på nær 50 prosent. I Meld. St.
40 (2016	-2017) Eksport av norske velferdsytelser ble det på usikkert grunnlag anslått at de totale
utbetalingene av trygdeytelser til personer bosatt i utlandet vil ligge på drøyt 8,6 mrd. kroner i 2021.
Det er grunn til å tro at veksten vil vedvare.
Omfanget av trygdeeksport har foreløpig ikke nådd et nivå som gir bekymring for statsfinansene. I 2016
utgjorde eksporten av trygdeytelser om lag 1,7 prosent av folketrygdens totale utgifter på 418 mrd.
kroner. Likevel kan det være grunn til å vurdere hvor	dan dette vil utvikle seg framover.
Eksport av trygdeytelser kan påvirke velferdsordningenes sosiale bærekraft. Det norske
velferdssystemet er i stor grad bygget på tillit til at mottakerne etterlever forpliktelsene og gir
forvaltningen korrekte opplysning	er. Velferds	- og migrasjonsutvalget (NOU 2011: 7) peker på at dersom
store grupper sitter med en følelse at fellesskapets goder misbrukes av «de andre»	, vil man kunne ende
opp med en befolkning der mange stadig er på jakt etter å lure systemet for å sikre 	seg sin del av godene.
Videre innebærer eksport at trygdeytelser til utlandet kontrollutfordringer som ikke er til stede i
utbetalinger nasjonalt, og kontrollnivået vil derfor i realiteten kunne være lavere for utbetalinger til	, og
oppfølging av	, stønadsmo	ttakere i utlandet enn det som er tilfelle i Norge. Det kan også være
vanskeligere å følge opp mottakere som er bosatt i utlandet. I tillegg kan mottakere av trygdeytelser
som er bosatt i utlandet ha mindre insentiver til å komme tilbake i arbeid. Det skyl	des at ytelsene er
tilpasset et norsk kostnadsnivå, men utbetales til land hvor de gir betydelig bedre kjøpekraft enn her.
Beregninger fra NAV viser 	for eksempel at i 2015 utgjorde summen av norsk kontantstøtte og
barnetrygd om lag 15,8 	prosent	 av en gjenn	omsnittlig norsk årslønn, mens tilsvarende beløp utgjorde
95,8 	prosent	 av en gjennomsnittlig årslønn i Polen og 122,3 	prosent	 av en gjennomsnittlig årslønn i
Litauen	 (NAV, 2015). 	Vår rapport 	«Velferdsturisme fra EØS	-landene	» fra 2016 viser at det som i dag	 kan
anses som trygdemotivert innvandring, nettopp gjelder barnetrygd og kontantstøtte	 (Vista Analyse,
2016).	 Våre konklusjoner støtter Velferds	- og migrasjonsutvalgets: 	Innvandringen truer ikke
velferdssystemets bærekraft i dag, men kan gjøre det over tid	.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	16

Formålet med denne utredningen har vært å anslå eksport av trygdeytelser frem mot 2067, gitt dagens
regler. Formålet med utredningen har ikke vært å 	analysere de samfunnsøkonomiske effektene av slik
eksport eller	 drøfte om det er et samfunnsøkonomisk p	roblem at personer som har opparbeidet seg
rettigheter gjennom innbetalinger til folketrygden, velger å konsumere ytelsene i et annet land. Vi vil
likevel si at dette generelt ikke er et problem for det norske samfunnet.
Innledningsvis vil vi likevel gjøre oss noen refleksjoner om effektene av trygdeeksport. Spesielt relevant
i denne sammenheng er trygdeeksportens betydning for offentlige finanser. Vi kan sortere effektene av
trygdeeksport på offentlige finanser i to kateg	orier. Den første er den 	direkte effekten	 knyttet til effekten
på skatteinnbetaliger og offentlige utgifter. Hvis en trygdet flytter til utlandet, vil personen i mange
tilfeller betale inntektsskatt av trygden til landet vedkommende er bosatt i. En slik e	ndring i
skatteposisjon vil ha en negativ effekt på offentlige 	norske 	finanser. Hvis kostnader til helseutgifter osv.
som hadde blitt dekket av det offentlige i Norge etter flytting finansieres av en annen stat, vil dette
bedre norske finanser	. Den samlede	 effekten, eller nettokostnaden, blir differansen mellom skattetapet
og besparelsen knyttet til at utgifter overføres fra den norske stat til en annen part. Den direkte effekten
av trygdeeksport kan potensielt være betydelig for enkelte former for trygdeyt	elser, og er kanskje særlig
viktig for alderspensjon.
I tillegg kan muligheten til trygdeeksport utløse atferdsendring, noe vi kan tenke på som en 	indirekte
effekt	. Hvis trygdeytelsen gir større kjøpekraft i utlandet enn i Norge, vil dette kunne øke insen	tivene til
å kvalifisere for trygd, og redusere insentivene til å komme ut av en tilstand som utløser trygd og tilbake
til inntektsgivende arbeid. Dette kan særlig gjelde arbeidsledighetstrygd og uføretrygd. Endelig kan
muligheten for trygdeeksport i ytter	ste konsekvens påvirke insentivene til å innvandre til Norge i første
omgang, såkalt 	velferdsmigrering	. Slike indirekte effekter vil ofte ha negativ innvirkning på offentlige
finanser.
1.2	 	Mandatet fra oppdragsgiver
Regjeringen ser behov for å vurdere de lan	gsiktige utfordringene med eksport av trygdeytelser	, jf. Meld.
St. 4	0 (2016	-2017)	. På denne bakgrunn har Arbeids	- og sosialdepartementet (ASD) lyst ut et oppdrag
der det bes om å kartlegge det forventende omfanget av eksport av trygdeytelser i et langsikti	g
perspektiv. 	Oppdraget er med på å belyse	 hvilken innvirkning eksport av trygdeytelser kan ha for
velferdsordningens sosiale og økonomiske bærekraft.	 Følgende er oppgitt under kunnskapsbehov i
utlysningen:
«Prosjektet skal redegjøre for det forventede omf	anget av trygdeeksporten til land innenfor og utenfor
EØS	-området fra i dag og 50 år framover i tid. Prosjektet skal redegjøre for hvilke faktorer som forventes
å påvirke omfanget av trygdeeksport framover i tid (forventet innvandring, utvandring, utviklin	g i
arbeidsmarkedet osv.) og hvilke forutsetninger som legges til grunn for prognoser for disse faktorene.
Endringer i det norske trygdesystemet skal ikke inngå som en faktor som kan påvirke omfanget, dvs. at
prognosene for eksport skal baseres på gjeldend	e regler.
Det skal i prosjektet gis et anslag over framskrivinger for eksport av ytelser etter følgende kriterier:
1. utbetalte beløp til utlandet
2. antall mottakere i utlandet
3. oversikt over i hvilke land mottakerne av ytelsene oppholder seg
4. hvilket statsborge	rskap mottakerne av ytelsene i utlandet har

Vekst 	– men ingen 	dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	17

5. hvor lang botid mottakerne har hatt i Norge forut for eksporten av ytelsen
Framskrivninger skal gis samlet og enkeltvis for følgende ytelser fra folketrygden med eventuelle
forsørgingstillegg:
1. dagpenger
2. foreldrep	enger
3. sykepenger
4. arbeidsavklaringspenger
5. alderspensjon
6. uføretrygd
7. pensjon til gjenlevende ektefelle
8. barnepensjon
9. grunn	- og hjelpestønad
10.	 pleiepenger
I tillegg gis framskrivning på samme måte for følgende ytelser:
11.	 kontantstøtte
12.	 barnetrygd.»
Det kommer 	også fram av mandatet at rapporten må inneholde «en drøfting av og anslag over hvilket
omfang eksport av trygdeytelser fra Norge til bosatte i andre land vil være fra i dag og 50 år framover i
tid» og «en drøfting av hvilke faktorer som forventes å påvirke	 omfanget av trygdeeksporten og hvilke
forutsetninger som legges til grunn for prognoser for disse faktorene». Videre skal «sensitivitetsanalyser
for framskrivingen være en del av prosjektet, dvs. at det skal vurderes hvordan eksporten påvirkes av
alternat	ive utfall for faktorer som forventes å påvirke trygdeeksporten framover (for eksempel høy vs.
lav innvandring osv.)».
Vi har laget anslag for 2067 og antyder utviklingen utgiftene vil ta de neste 50 årene: en kraftig økning
frem til om lag 2040 og forsikt	ig økning videre fra 2040	-2067.
1.3	 	Rapportens oppbygning
Rapporten starter med å vurdere drivkrefter med betydning for eksport av trygde	ytelser	 (kapittel 2), før
vi går kort gjennom regelverket for de ulike ytelsene som går inn i beregningene av trygdeeksport	. I
kapittel 4 redegjør vi for metoder og datagrunnlag, mens resultatene fra beregningene presenteres i
kapittel 5. Vi har også gjort noen sensitivitesberegninger for de 	faktoren og ytelsene som har størst
betydning for eksport av trygdeytelser ut fra Nor	ge (kapittel 6).

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	18

2	 	Drivkrefter
2.1	 	Innledning
Omfanget av trygdeeksport framover i tid henger i stor grad sammen med omfanget av inn	- og
utvandringen. Migrasjonen til og fra Norge vil påvirke befolkningssammensetningen og dermed
sammensetningen av personer som gjennom arbeid i Norge opparbeider seg re	tt til norske ytelser som
senere kan eksporteres. 	I Meld. St. 40 (2016	-2017)	, Eksport av norske velferdsytelser	, kommer det
tydelig 	fram at 	trygde	eksporten	 forventes å øke i årene framover. Bakgrunnen for denne antakelsen er
blant annet den økte arbeidsinn	vandringen vi har sett de senere årene, aldringen av befolkningen og
det faktum at 	mange	 nordmenn velger å flytte ut av Norge når de blir eldre.
Det forventes en jevn høy innvandring til Norge framover, men sammensetningen forventes å endre
seg over tid. I	 befolkningsframskrivingene til SSB forventes det en nedgang i innvandringen fra Øst	-
Europa og en økning fra land utenfor Europa. Usikkerheten er imidlertid svært stor, illustrert ved den
brå økningen i asylankomster i 2015 og den enda større, men mer vari	ge, økningen i
arbeidsinnvandringen fra 2004. I tillegg vet vi fortsatt lite om hvor mange av EØS	-innvandrerne som vil
ønske å utvandre igjen. Inn	- og utvandringen fremover i tid må betraktes som svært usikker.
Dette skyldes blant annet at drivkreftene for	 internasjonal migrasjon er i endring. Globalisering og et
mer internasjonalt arbeidsmarked fører til at flere arbeidstakere, både høyt og lavt kvalifiserte, kan finne
arbeid i andre land. Den omfattende arbeidsmigrasjonen fra nye EU	-land til Vest	- og Nord	-Europa er
eksempler på dette. Også et mer internasjonalt utdanningsmarked kan bidra til mer migrasjon.
Et viktig usikkerhetsmoment er at veksten i nye EØS	-land kan ta seg opp i tiden framover og føre til at
det blir attraktivt for arbeidskraft fra disse 	landene å dra tilbake til sine hjemland. God vekst i økonomien
og befolkningen kan bety at det blir økt etterspørsel etter arbeidskraft til bygging av boliger og
infrastruktur i disse hjemlandene.
Samtidig er det grunn til å tro at betydelig migrasjon frem	over kan gi større press på å stramme inn
innvandrings	- og velferdspolitikken i en del av de landene som i dag tar imot mange. Dette ser vi allerede
i mange europeiske land og USA, og innstrammingene her kan ha direkte konsekvenser for
innvandringen til No	rge. Både hvor mange og hvem som velger Norge som destinasjon, må antas å bli
påvirket av hva Norge kan by på av velferdsytelser og avlønning sammenliknet med andre land.
En grunnleggende historisk drivkraft for internasjonal migrasjon har vært etterspørs	el etter arbeidskraft
og store regionale og globale forskjeller mellom land når det gjelder inntekt og velferd, jf. NOU 2017: 2
Integrasjon og tillit 	— Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Migrasjonspresset som skyldes
økonomiske forskjeller, forst	erkes av at flere land i Afrika og Asia er preget av undertrykking, konflikter
og krig. Videre kan migrasjonspresset forsterkes av at media gir økt tilgang til informasjon om hvordan
livet kan være i et høyinntektsland. Nettverk av familie, venner og bekje	nte har også stor betydning for
migrasjon; en økning i tallet på innvandrere fra en gruppe stimulerer til ytterligere innvandring fra denne
gruppen. Også når det gjelder familietilknytning blir tidligere migrasjon en drivkraft for ytterligere
migrasjon. Bå	de når det gjelder arbeidsmigrasjon og flukt er det ofte bare én person eller en del av en
familie som flytter. Dette innebærer at innvandrernes rett til trygdeytelser kan endre seg markant fra
den gruppen som først ankom, til den som følger etter; mens de	 første arbeidsinnvandrerne fra de nye

Ve	kst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	19

EØS	-landene typisk var unge menn som reiste alene, er det nå mange som har tatt med seg familiene
sine eller stiftet ny familie i Norge.
Tradisjonelt har det vært vanlig å skille mellom tvungen og frivillig migrasjon,	 altså mellom flyktninger
og andre migranter. Noen migranter blir drevet på flukt som følge av krig og forfølgelse. Andre foretar
en mer eller mindre rasjonell beslutning og velger migrasjon som en strategi for å skaffe seg arbeid eller
utdanning, og derme	d oppnå bedre levekår for seg og sine. Imidlertid er det ofte flere drivkrefter som
påvirker beslutningen om å flytte. Begrepet «mixed migration» brukes gjerne for å vise at det er
sammensatte motiver og drivkrefter blant migrantene	 (NOU 2017: 2).
Det finn	es en del forskning om drivkreftene bak utvandring. Allerede i 2005 ble det påvist en klar
sammenheng mellom arbeidslivstilknytning og utvandring blant innvandrere i Norge (Ekhaugen, 2005).
De innvandrerne som hadde høyest sannsynlighet for å motta trygd, 	var også de som hadde høyest
sannsynlighet for å bli i Norge. Og omvendt: De innvandrerne som utvandrer igjen, er de som i størst
grad ville bidratt positivt til velferdsstatens bærekraft. Disse tendensene er også vist i en rekke andre
forskningsarbeider b	åde av teoretisk og empirisk art. Strøm m.fl. (2017) fant en tilsvarende konklusjon.
Botid er et annet viktig forhold i denne sammenhengen, selv om det vanskelig kan kalles en drivkraft.
Med økt botid følger rett til flere ytelser, fordi enkelte av ytelsen	e stiller minstekrav til botid eller tid
som medlem av folketrygden. Økt botid gir også rett til høyere ytelser: I noen ytelser inngår botiden
direkte i beregningen av ytelsesnivået. I tillegg er økt botid typisk forbundet med økt arbeidsinntekt,
som igjen	 slår ut i høyere ytelser.
2.2	 	Våre framskrivinger av trygdeeksport hviler stor grad på SSBs
befolkningsframskrivinger
Våre framskrivinger	 av trygdeeksport hviler som nevnt	 i stor grad på Statistisk sentralbyrås (SSB)
befolkningsframskrivinger	 som anslår befol	kningens størrelse og sammensetning i fremtiden. Vårt
arbeid er basert på Befolkningsframskrivinger 2016	-2100, selv om det har kommet en oppdatert
framskriving i 2018.
Som beskrevet i kapittel 2 legger vi i 	bosatt	modellen	 til grunn at 	forholdet mellom anta	ll bosatte og
antall som eksporterer ytelser er konstant fra 2016 og til 2067 (samt mellomår) for ulike grupper basert
på kjønn, alder, landbakgrunn og botid.	 Utviklingen i eksport av trygdeytelser vil dermed i stor grad
drives av hvordan antall bosatte ut	vikler seg i de ulike gruppene. 	Når antall bosatte er hentet fra SSBs
framskrivinger vil dermed 	drivkrefter SSB har lagt til grunn være førende for våre resultater.
I tillegg til bosatte	, kan også personer som arbeider i Norge, uten å være registert bosatt	, opparbeide
seg rett til ytelser. Det kan både være 	sysselsatte på korttidsopphold og grensearbeidere	. I stedet for å
anta et stabilt forholdstall mellom den bosatte befolkningen og disse eksportørene, legger vi til grunn
at antallet av slike eksportører 	kan anslås basert på innvandringsstrømmen til Norge. Konkret legger vi
til grunn at av alle arbeidsinnvandrere i Norge vil en viss andel bosette seg, og at det er stabilitet over
tid mellom innstrømmingen til Norge og mengden arbeidsinnvandrere og antallet	 ikke bosatte som
eksporterer ytelser. Igjen vil det bli slik at når innvandringsstrømmen er basert på SSBs framskrivinger,
vil drivkrefter SSB har lagt til grunn være førende for våre resultater.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	20

2.3	 	SSBs befolkningsframskrivinger og drivkrefter som 	ligger til grunn for
inn	- og utvandring
Sammensetningen av dagens befolkning etter kjønn og alder er avgjørende for SSBs resultater av
befolkningsframskrivingene. Dagens befolkning er grunnstammen som det tas utgangspunkt i, og en
god del av befolkningsutv	iklingen framover skyldes at store eller små kull når aldre der det er vanlig å
føde barn, flytte eller dø. Befolkningsframskrivingene viser hvordan befolkningsutviklingen blir framover
når det i tillegg legges inn ulike forutsetninger om fremtidig fruktba	rhet, dødelighet, innenlands flytting
og inn	- og utvandring. Hovedalternativet, MMMM, viser 	hvordan utviklingen blir når det legges til grunn
middels utvikling i fruktbarhet, 	dødelighet	, innenlandske flyttinger og inn	- og utvandring.	 I
framskrivingene er landene i verden, med unntak av Norge, delt i inn i tre landgrupper: 1 «Vesten», 2
«Øst	-EU» og 3 «resten av verden», heretter omtalt som «Asia, Afrika mv.». Norge kalles landgruppe 4.
I framskrivingene 2016	-2100 er det i hovedalternat	ivet lagt til grunn at fruktbarheten til kvinner som
ikke er innvandrere forblir på dagens nivå med rundt 1,7 barn per kvinne. Innvandrere fra landgruppe 1
og 2 anslås å ha om lag samme fruktbarhet som den øvrige befolkningen, mens fruktbarheten for
kvinne	r fra landgruppe 3 stabiliserer seg på 2 fra 2040. SSB legger videre til grunn at fortsatt lavere
dødelighet for hele befolkningen fører til en økning i forventet levealder, særlig for menn der
levealderen øker med rundt syv år fram mot 2060 og ytterligere	 med 4 år fram mot 2100 (for kvinner
anslås en tilsvarende økning på hhv. fem og tre år).
I hovedsak er det nettoinnvandringen som har forklart den store veksten i befolkningen det siste tiåret.
I framskrivingene av den fremtidige innvandringen til Norge 	(innvandringsstrømmen) bruker SSB en
økonometrisk modell for hver av de tre landgruppene. I denne modellen bestemmes innvandringen
hovedsakelig av disse faktorene (SSB 2016):
• 	Inntekt per innbygger i Norge relati	vt til inntekt per innbygger i hver av de tre	 landgruppene (BNP
per innbygger i kjøpekraftsjusterte priser).
• 	Arbeidsledighet målt ved ledighetsraten i landgruppe 1 og 2. For landgruppe 3 samlet finnes det
ikke tall for ledigheten som gir et godt bilde av arbeidsmarkedssituasjonen.
• 	Nettverkseffekten, 	målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge
(norskfødte barn av innvandrere er ikke med i variabelen som fanger opp nettverkseffekten).
• 	Befolkningsutviklingen i hver av de tre landene.
• 	Innvandring forrige år fra samme landgrup	pe.
SSB tar blant annet hensyn til at inntektsforskjellene mellom Norge og de tre landgruppene utenom
Norge kan avta over tid, med en noe forskjellig utvikling for hver av de tre landgruppene, at ledigheten
kan falle både i Norge og i de tre andre landgru	ppene og at befolkningsveksten kan falle i landgruppe 2,
men øke i landgruppene 1 og 3.
I framskrivingene fra 2016 er det også lagt inn ekstra innvandring på kort sikt fra landgruppe 3 	på 	grunn
av asyl	-situasjonen som 	har	 preget Norge og Europa.	 De tre alt	ernative innvandringsframskrivingene
(middels	-, høy	- og lavalternativet) baserer seg på tre alternativer for den økonomiske situasjonen i
Norge og de tre landgruppene samt tre ulike alternativer for befolkningsutvikling i hver av
landgruppene.
Resultatene	 fra disse forutsetningene gir på kort sikt lavere innvandring fra landgruppe 1 og 2, mens på
lengre sikt er innvandringen fra landgruppene ganske stabil i hovedalternativet. For landgruppe 2 øker

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	21

den relative inntekten i mellomalternativet. Kombinert med 	en lavere forventet befolkningsvekst i
østeuropeiske EU	-land, gir dette en tydelig lavere innvandring til Norge. For landgruppe 3 får
innvandringen en topp på kort sikt (den ekstra økningen som er lagt inn på grunn av asyl	-situasjonen i
Norge og Europa), f	ør den stiger fra 2020 og deretter blir liggende noe høyere enn i dag.
Utvandringen fra Norge framskrives ved hjelp av faste utvandringssannsynligheter basert på tall fra den
siste tiårsperioden før framskrivingene. Disse varierer etter alder, kjønn, land	bakgrunn og botid i Norge.
Innvandrere utvandrer i langt større grad enn andre og tallene varierer derfor etter hvor mange
innvandrere som bor i Norge.
Basert på disse forutsetningene anslås den samlede nettoinnvandringen i hovedalternativet (MMMM)
til å 	ligge på i overkant av 25	 000 i året gjennom mesteparten av dette århundret, altså litt lavere enn i
2016, se 	Figur 	2.1. Høyalternativet har en betydelig vekst i nettoinnv	andringen, til over 90	 000 på slutten
av århundret. Lavalternativet viser en klar nedgang, men likevel positiv nettoinnvandring gjennom hele
perioden.
Figur 	2.1 	Nettoinnvandring per år, registrert og framskre	vet i tre alternativer for innvandring

Kilde: SSB
Når nettoinnvandringen øker, så øker tallet på innvandrere i Norge, fra 700	 000 i 2016 til 1,7 mill. i 2060
i hovedalternativet. Framskrivingene viser også en kraftig vekst i antall personer som er 	født i Norge
med to innvandrerforeldre, fra 150	 000 i dag til 600	 000 i 2060, i hovedalternativet.
Innvandrernes andel av befolkningen øker i hovedalternativet (MMMM) fra 13 prosent i dag til 24
prosent i 2060 og andelen som er født i Norge med to innvandr	erforeldre øker fra 3 prosent til 9 prosent
i samme periode.
Stadig flere av innvandrerne i Norge vil i fremtiden ha bodd her lenge. I hovedalternativet har over
halvparten av innvandrerne om 20 år mer enn 15 års botid i Norge. Dette er sentralt for våre 	analyser
ettersom utvandringssannsynligheten faller med botiden. Botid er dessuten nært knyttet til både
rettighet til og nivå på enkelte trygdeytelser. 	I tillegg er økt botid typisk forbundet med økt
arbeidsinntekt, som igjen slår ut i høyere ytelser.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	22

3	 	Reg	elverk for de ulike ytelsene,
herunder eksport
3.1	 	Innledning
Folketrygden er et obligatorisk	 og	 sosialt forsikringssystem. Folketrygdens formål er å gi økonomisk
trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap o	g
fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. 	Etter hovedregelen har
alle som er bosatt eller har arbeidssted i Norge pliktig medlemskap i folketrygden. Andre med
tilstrekkelig sterk 	tilknytning til Norge kan søke om frivi	llig medlemskap.
Folketrygdloven er et sett av regler for hvordan folketrygden forvaltes. Reglene angir hva som er
formålet, hvem som er medlemmer, hvem som har rett til hvilke ytelser (når og hvor mye) og hvordan
folketrygden skal administreres og finans	ieres.
En del velferdsytelser stiller krav til opptjening, botid og/eller faktisk opphold i Norge. Folketrygdens
bestemmelser om utbetaling av ytelser under opphold i utlandet er ikke felles for de forskjellige
ytelsene, men er gitt i hvert stønadskapitte	l for hver enkelt ytelse. Bakgrunnen for dette er at ulike
behov og ulike hensyn gjør seg gjeldende med hensyn til adgangen til å eksportere ytelser, avhengig av
om det gjelder korttidsytelser eller langtidsytelser som pensjoner og uføretrygd.
Folketrygdens ytelser gis i utgangspunktet til	 medlemmer av folketrygden	 som er bosatt i Norge. Enkelte
ytelser kan også gis til 	familiemedlemmer av 	et medlem	 av folketrygden, det være seg 	forsørgede
ektefelle og barn. I en del tilfeller kan ytelsene utbet	ales selv om medlemmet oppholder seg i utlandet
i korte perioder. Det enkleste tilfellet er at man for de fleste ytelsene tillater utbetaling selv om personen
er på ferie i utlandet. For folketrygdens korttidsytelser åpnes det i særlige tilfeller også for 	å utbetale til
medlemmer som oppholder seg i utlandet av andre årsaker enn ferie. Langtidsytelser som pensjoner og
uføretrygd utbetales til medlemmer som oppholder seg kortvarig og langvarig i andre land enn Norge.
Etter nærmere vilkår kan pensjoner også u	tbetales til personer som ikke lenger er medlemmer av
folketrygden.
Bestemmelsene i EØS	-avtalens trygdeforordning og de bilaterale trygdeavtalene Norge har inngått, går
ved eventuell motstrid foran bestemmelsene i folketrygdloven, for de personkategorien	e som kan
påberope seg disse avtalene.
I det følgende går vi kort gjennom de ulike ytelsene som omfattes av dette oppdraget, samt regelverket
for eksport av ytelsene. 	Tabell 	3.1 oppsummerer regelverket for eksport av ytelsene. Teksten og tabellen
er i hovedsak basert på NOU 2017: 2, Meld. St. 40 (2016	-2017) og NAVs nettsider.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	23

Tabell 	3.1 	Kortfattet oversikt over hvilke yt	elser som kan eksporteres til utlandet
Ytelse	 	Kan utbetales i andre EØS	-land?	4 	Kan utbetales utenfor EØS?	5
Dagpenger	 	Ja, i inntil 3 mnd. Gitt at mottakeren
har meldt seg til NAV som reell
arbeidssøker og melder seg til
arbeidssøker i 	ankomstlandet
Nei
Foreldrepenger	 	Ja 	Ja, hvis mottakeren er medlem i
folketrygden	.
Sykepenger	 	Ja, men i prinsippet samme krav til
oppfølging og aktivitet som når
mottakeren oppholder seg i Norge
Som hovedregel nei, men flere unntak
(folketrygdloven § 8	-9)
Arbeidsavklarings	-
penger
Ja, men i prinsippet samme krav til
oppfølging og aktivitet som når
mottakeren oppholder seg i Norge
I utgangspunktet nei, men mulig hvis
utlandsoppholdet er forenlig med
krav til aktivitet og 	oppfølging	.
Alderspensjon	 	Ja 	Ja, hvis mottakeren er medlem i
folketrygden og/ eller har minst 20 års
samlet botid (gamle regler).	 Etter nye
regler kan 	inntekts	pensjon utbetales
uavhengig av 	fortsatt 	medlemskap i
folketrygden	.
Uføretrygd	 	Ja 	Ja, hvis 	mottakeren er medlem i
folketrygden og/eller har minst 20 års
samlet botid. Ved kortere botid gis
uføretrygd basert på tidligere inntekt.
Pensjon til
gjenlevende ektefelle
Ja 	 	Tilsvarende som alderspensjon
(gamle regler)	.
Barnepensjon	 	Ja 	Ja, 	dersom en av foreldrene har minst
20 års botid i Norge mellom fylte
16	-67 år. 	Ved kortere botid gis
barnepensjon	 basert på tidligere
inntekt.	 Hvis begge foreldrene er
døde	, gis utvidet rett.
Grunn	- og hjelpe	-
stønad
Ja, hvis yrkesaktiv i Norge og 	medlem
i folketrygden, men bosatt i annet
EØS	-land.	 Også pensjonister kan ha
rett til grunn	- og hjelpestønad.
Nei
Pleiepenger	 	Ja. Arbeidstakere som jobber for norsk
arbeidsgiver kan ha rett til
pleiepenger fra Norge selv om pleien
og tilsynet av 	barnet foregår i et annet
EØS	-land.
Som hovedregel nei, men kan gis i
begrensede perioder	.
Kontantstøtte	 	Ja, hvis forelderen(e) barnet bor med
har vært medlem av folketrygden
og/eller tilsvarende trygdeordninger i
andre EØS	-land i minst fem år	.
Som 	hovedregel nei
Barnetrygd	 	Ja, 	hvis yrkesaktiv i Norge og medlem
i folketrygden, men bosatt i annet
EØS	-land	.
Som hovedregel nei, men visse unn	-
tak, jf. barnetrygdloven §§ 4 og 5	.
Kilde: NOU 2017: 2 Vedlegg 1	 og NAVs nettsider

4 I tillegg omtattes Sveits 	av 	EØS	-reglene for koordinering av trygd.
5 Trygdeavtaler kan gi utvidet rett.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	24

3.2	 	Dagpenger
Dagpenger 	skal gi delvis kompensasjon for tap av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet. For å få
dagpenger må 	personen	 ha fått redusert arbeidstiden 	sin	 med minst 50 	prosent. Videre må personen
ha hatt arbeidsinntekt på 1,5 ganger folketrygdens grunnbe	løp (G) i løpet av siste avsluttede kalenderår
eller minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av siste tre kalenderår.	 Fra 1. juli 2019 skal inntekten de siste
12 eller 36 månedene forut for søknadstidspunktet legges til grunn.	 Disse vilkårene kan oppfylles ved	 å
legge sammen	 tid i Norge og andre EØS	-land, men personen må ha blitt ledig fra arbeid i Norge.
Det er ikke krav om botid	, men personen må være reell arbeidssøker og har aktivitetsplikt, som
innebærer at d	agpengemottakere kan pålegges aktiviteter som un	derbygger kravet om å være reell
arbeidssøker	. Dagpenger utgjør 6	2,4	 prosent	 av dagpengegrunnlaget (inntekten) for inntekter opp til 	6
G. Retten til dagpenger er tidsbegrenset; 104 uker ved arbeidsinntekt over 2 G og 52 uker ved
arbeidsinntekt under 2 G. D	agpenger avkortes mot 	inntekt og 	andre ytelser til livsopphold.
Etter folketrygdloven gis dagpenger som hovedregel til medlemmer i folketrygden som oppholder seg i
Norge. Det kan gjøres unntak for oppholdskravet i visse situasjoner, blant annet under opph	old på
Svalbard og ved jobbintervju i utlandet. Unntakene gjelder ikke personer som flytter fra Norge, men
kommer kun til anvendelse ved kortvarige opphold utenfor Norge.
Etter EØS	-reglene gjelder særskilte regler for eksport innenfor EØS. For det første k	an helt arbeidsløse
som oppfyller vilkårene for å få arbeidsløshetsytelser etter lovgivningen i siste arbeidsland, og som reiser
til et annet EØS	-land for å søke arbeid der, få eksportert ytelsen sin i inntil tre måneder. Arbeidsløse
som mottar norske dagp	enger, kan altså få beholde disse ved arbeidssøking i andre EØS	-land. Som
hovedregel må den arbeidsløse ha stått tilmeldt arbeidsformidlingen i det siste arbeidslandet i fire uker
før avreise.
De andre tilfellene er der den arbeidsløse under den siste arbe	idsperioden har arbeidet i ett EØS	-land
og har bodd i et annet. Delvise eller periodevise arbeidsløse skal melde seg for arbeidsformidlingen i det
siste arbeidslandet. Selv om de bor i et annet EØS	-land, skal de få oppfølging og ytelser fra arbeidslandet.
Helt arbeidsløse som under sitt siste arbeidsforhold har hatt bosted i et annet EØS	-land enn
arbeidslandet, og som ikke regnes som grensearbeidere, kan velge å vende tilbake til bostedslandet eller
å bli i siste arbeidsland og melde seg for arbeidsformidli	ngen der. I sistnevnte tilfelle får de ytelser fra
siste arbeidsland, selv om de har bosted i et annet land, men vilkåret er at de følger opp de tiltak og
vilkår for ytelsen som gjelder i det siste arbeidslandet. For Norges del innebærer dette at bare de s	om
velger å bli værende i Norge, kan få rett til norske dagpenger. De bilaterale trygdeavtalene påvirker ikke
retten til eksport av dagpenger.
3.3	 	Foreldrepenger
Foreldrepenger	 skal sikre inntekt under foreldrepermisjonen.	 Retten til foreldrepenger opptjenes
gjennom yrkesaktivitet	 i minst seks av siste ti måneder 	før uttaket av foreldrepenger tar til. 	Kravet om
yrkesaktivitet kan oppfylles ved å legge sammen tid i Norge og andre EØS	-land, men det er krav om
minst én dags arbeid i Norge. Foreldrepenger utgjør 1	00 prosent av inntektsgrunnlaget for inntekter
inntil 6 G i 49 uker, eller 80 prosent av inntektsgrunnlaget, inntil 6 G, i 59 uker. Foreldrepenge	r avkortes
ikke 	mot andre ytelser til livsopphold.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	25

Etter folketrygdloven gis som hovedregel foreldrepenger til medlemmer av folketrygden som oppholder
seg i Norge. Det kan imidlertid i visse situasjoner gjøres unntak fra kravet til opphold i Norge.
Foreldrepenger kan utbetales også under midlertidig opphol	d i utlandet, det vil si i inntil 12 måneder.
Personer som er ansatt i Norge blir medlemmer av folketrygden fra første arbeidsdag, selv om de er
bosatt i et annet land mens de arbeider i Norge.
Etter EØS	-reglene gis foreldrepenger fra arbeidslandet i over	ensstemmelse med lovgivningen i det
aktuelle landet. Det landet som er ansvarlig for å utbetale ytelsen, utbetaler denne, beregnet etter de
nasjonale reglene i dette landet, uavhengig av hvilket EØS	-land	-mottakeren er bosatt i. De bilaterale
trygdeavtalene	 påvirker ikke retten til eksport av foreldrepenger.
3.4	 	Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger 	(AAP) skal sikre inntekt for personer med nedsatt arbeidsevne. For å ha rett til
AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom,	 skade eller lyte.
Personen	 må	 som hovedregel	 ha vært medlem i folketrygden i minst tre år forut for krav (gjelder ikke
flyktninger). Kravet om forutgående medlemskap i folketrygden kan oppfylles ved å legge sammen tid i
Norge og tid i andre EØS	-land. Akti	vitetskravene er knyttet til krav om å være i behandling, delta i
arbeidsrettede tiltak eller annen form for oppfølging fra NAV. Mottaker skal bidra aktivt i prosessen med
å komme tilbake til arbeid og må melde seg til NAV hver 14. dag for å sende inn meld	ekort og gi
opplysninger som har betydning for retten til ytelsen. Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av
inntektsgrunnlaget, men inntekt over 6 G inngår ikke i grunnlaget. Personer som forsørger barn kan få
barnetillegg.	 Som hovedregel utbetales AAP	 i maksimalt tre år, men stønadsperioden kan i særlige
tilfeller forlenges. Arbeidsavklaringspenger avkortes mot antall timer mottakeren har vært eller kunne
ha vært i inntektsgivende arbeid. Ved rett til fulle arbeidsavklaringspenger og annen inntektssikr	ing fra
folketrygden, må mottakeren velge ytelser. Gis annen redusert ytelse reduseres
arbeidsavklaringspengene, men arbeidsavklaringspenger reduseres ikke mot alderspensjon.
Etter folketrygdloven gis som hovedregel arbeidsavklaringspenger til medlemmer av	 folketrygden som
oppholder seg i Norge. Det kan imidlertid i visse situasjoner gjøres unntak fra kravet til opphold i Norge.
Et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet i henhold til
aktivitetsplanen kan få ar	beidsavklaringspenger. Medlemmet kan også beholde ytelsen i en begrenset
periode under utenlandsopphold dersom oppholdet er forenlig med fastsatt aktivitet, og ikke til hinder
for NAVs oppfølgning. Dette gjelder kun innen EØS	-området og Sveits. Dersom man 	skal flytte til et land
utenfor EØS, kan man ikke søke om å få beholde AAP.
Etter EØS	-reglene gis ytelsene fra arbeidslandet i overensstemmelse med lovgivningen i det aktuelle
landet. Det landet som er ansvarlig for å utbetale ytelsen, utbetaler denne, be	regnet etter de nasjonale
reglene i dette landet, uavhengig av hvilket EØS	-land	-mottakeren er bosatt i. De bilaterale
trygdeavtalene påvirker ikke retten til eksport av arbeidsavklaringspenger.
3.5	 	Sykepenger
Sykepenger er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsuførhet pga. sykdom eller skade.
For å få rett til sykepenger må vedkommende være minst 20 prosent arbeidsufør og ha hatt årlig inntekt
på minst 0,5 G. Aktivitetsplikten er knyttet til kr	av om at vedkommende så tidlig som mulig, og senest

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	26

innen åtte uker, må prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, og at arbeidsgiver og vedkommende innen fire
uker skal lage en oppfølgingsplan. Sykepenger utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra første da	g
for arbeidstakere, men inntekt over 6 G inngår ikke i inntektsgrunnlaget (særskilte regler for selvstendig
næringsdrivende	 og frilansere	). Maksimal varighet på sykepenger er ett år. Det er ikke krav om botid,
men mottaker må ha vært i arbeid i minst fire	 uker. Kravet om fire ukers arbeid kan opptjenes i annet
EØS	-land, men minst én dags arbeid må opptjenes i Norge.
Etter folketrygdloven gis som hovedregel sykepenger til medlemmer av folketrygden som oppholder
seg i Norge. Det kan imidlertid i visse situas	joner gjøres unntak fra kravet til opphold i Norge. Blant annet
kan et medlem etter søknad på visse vilkår få sykepenger i en begrenset periode under opphold i
utlandet.
Etter EØS	-reglene gis ytelsene fra arbeidslandet i overensstemmelse med lovgivningen 	i det aktuelle
landet. Det landet som er ansvarlig for å utbetale ytelsen, utbetaler denne, beregnet etter de nasjonale
reglene i dette landet, uavhengig av hvilket EØS	-land	-mottakeren er bosatt i. De bilaterale
trygdeavtalene påvirker ikke retten til eksp	ort av sykepenger.
3.6	 	Pleiepenger
Det kan gis pleiepenger for pleie av syke barn og for pleie av nærstående i livets sluttfase. 	Pleiepenger
for pleie av syke barn	 skal erstatte tapt arbeidsinntekt 	ved	 omsorg for et barn som trenger kontinuerlig
tilsyn og plei	e på grunn av sykdom eller skade	. Pleiepenger kan også gis ved pleie av person over 18 år
som har utviklingshemming og som er livstruende eller svært alvorlig syk.
Pleiepenger for nærstående i livets sluttfase	 skal erstatte tapt arbeidsinntekt ved pleie a	v nærstående i
livets sluttfase	 (inntil 60 dager)	. Det er en forutsetning av den pleietrengende bor hjemme eller hos den
som søker om pleiepenger. Det er den sykes eget ønske om hvem som skal pleie som er avgjørende for
hvem som har rett til pleiepenger. D	en pleietrengende må derfor samtykke i pleien. Hvis den
pleietrengende er for syk til å gi samtykke, skal det gå fram av legeerklæringen i søknadsskjemaet.
For å få rett til pleiepenger må vedkommende ha jobbet i minst fire uker umiddelbart før vedkommende
var borte fra arbeidet (for pleiepenger til syke barn teller også mottak av andre stønader fra NAV som
dagpenger, sykepenger, foreldrepenger mv.). Vedkommende må også ha hatt inntekt tilsvarende minst
0,5 G og tape arbeidsinntekten fordi barnet eller den 	nærstående må pleies. Pleiepenger beregnes på
samme måte som sykepenger. Pleiepenger gis fra første dag og beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra
den inntekten som kan dokumenteres når det søkes om pleiepenger, inntil 6 G. Pleiepenger 	skal
graderes ut fra 	annet tilsyn barnet har (skole, fritidsordning, barnehage mv.). Flere personer kan dele
på pleiepengene.
Etter folketrygdloven gis som hovedregel pleiepenger til medlemmer av folketrygden som oppholder
seg i Norge. Det kan imidlertid i visse situasjoner gj	øres unntak fra kravet til opphold i Norge. Blant annet
kan et medlem etter søknad på visse vilkår få pleiepenger i en begrenset periode (opptil åtte uker) under
opphold i utlandet.
EØS	-reglene åpner for at utenlandske arbeidstakere som jobber for norsk ar	beidsgiver kan ha rett til
pleiepenger fra Norge, selv om pleien og tilsynet av barnet foregår i ett annet EØS	-land.	 De bilaterale
trygdeavtalene påvirker ikke retten til eksport av pleiepenger.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	27

Det er skjedd flere endringer i regelverket for pleiepenger 	de siste årene. Over er gjeldende regelverk
beskrevet. Siden metoden for å anslå antall mottakere i utlandet i 2067 baserer seg på antall mottakere
i 2015	-2016, er det verdt å påpeke følgende endringer etter 2016 som forventes å medføre en økning i
antall 	mottakere: Fra 1. oktober 2017 ble blant annet kravet til sykdommens alvorlighetsgrad mindre
strengt og aldersgrensen for barnet ble utvidet til 18 år uavhengig av sykdomstilstand. 	Fra 1. januar
2019 skal NAV legge vekt på omsorgssituasjonen på søknadstids	punktet, som er en praksisendring fra
tidligere da det ble	 stilt krav om at den som skulle få pleiepenger måtte ha omsorg for barnet før det
særlige behovet for tilsyn og pleie oppsto.
3.7	 	Alderspensjon
Alderspensjon	 fra folketrygden skal sikre en inntekt for personer i alderdommen og legge til rette for en
fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Alderspensjon kan under gitte forhold tas ut fra 62
år. Fra 67 år kan alle ta ut alderspensjon. Utbetalt alde	rspensjon fra folketrygden henger sammen med
opptjening gjennom livet og botid i Norge, og er i gjennomsnitt 50	-60 prosent av tidligere inntekt etter
skatt (NOU 2017: 2) . I dag er det forskjellige regelverk for ulike årskull. Det er også et minste
pensjon	snivå (tidligere kalt minstepensjon) for personer som ikke har vært yrkesaktive. Alderspensjon
fra folketrygden betales livet ut, og det er ingen avkortning mot andre stønader eller inntekter. Det er
heller ingen aktivitetskrav knyttet til alderspensjon. M	ed unntak av inntektspensjon (ny alderspensjon)
stilles det krav om at man har vært medlem i folketrygden i minst tre år. Full minstepensjon gis bare til
personer med minst 40 års trygdetid.
Etter folketrygdloven utbetales pensjon til personer som er medle	m i folketrygden. Det kan imidlertid
gjøres unntak fra medlemskravet, slik at personer som ikke lenger er medlemmer i folketrygden kan få
med seg hele pensjonen dersom de har minst 20 års botid i Norge. Dette gjelder uansett hvilket land
man flytter til.
Videre har personer som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, rett til en ytelse fastsatt
etter særskilte regler. For alderspensjon etter gamle regler (kapittel 19) får personer som har
tilleggspensjon fra folketrygden med seg denne og grunnpe	nsjon etter like mange år som man får
tilleggspensjon etter, uansett hvilket land man flytter til (man får rett til tilleggspensjon dersom man har
opptjent pensjonspoeng i minst tre år). Det vil si at vedkommende får beholde hele tilleggspensjonen,
men at 	grunnpensjonen kan bli redusert dersom tilleggspensjonen er beregnet etter færre enn 40
poengår. For alderspensjon etter nye regler (kapittel 20) er det ikke stilt krav til at man må være medlem
i folketrygden for å få rett til inntektspensjon, og denne ka	n derfor alltid utbetales til personer som er
bosatt i utlandet (rett til garantipensjon i utlandet krever minst 20 års trygdetid i Norge).
Innenfor EØS og til landene Norge har bilaterale trygdeavtaler med, eksporteres pensjoner gjensidig
mellom landene,	 uavhengig av eksportreglene i nasjonal lovgivning. Avtalene innebærer således at man
ser bort fra folketrygdlovens krav til 20 års botid i Norge for å få rett til 	eksport av 	pensjonen.
3.8	 	Uføretrygd
Uføretrygd 	skal sikre inntekt for personer som har fått sin	 inntektsevne varig nedsatt på grunn av
sykdom eller skade. For å ha rett til uføretrygd må man som hovedregel ha vært medlem av folketrygden
de siste tre årene før sykdom	 (unntak for flyktninger)	. Minstekravet til trygdetid kan oppfylles ved

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	28

sammenlegging	 av tid i Norge og andre EØS	-land, men yrkesaktive må ha minst ett års medlemskap i
Norge og ikke	-yrkesaktive minst tre års medlemskap. Sykdom og/eller skade må være hovedårsak til
den reduserte inntektsevnen og hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede 	tiltak må være
gjennomført. Videre må inntektsevnen være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom
og/eller skade (tilstrekkelig med 40 prosent hvis 	personen	 har mottatt arbeidsavklaringspenger). Det er
ingen aktivitetskrav knyttet til uføretry	gd. Beregningsgrunnlaget for uføretrygden er	 gjennomsnittet av
pensjonsgivende inntekt	 de tre beste av 	de siste	 fem	 årene før sykdom og/eller skade
(uføretidspunktet)	. Det utbetales maksimalt 66 prosent av inntektsgrunnlaget opp til 6 G. Ved lav eller
inge	n inntekt, gis rett til en minsteytelse. Uføretrygden avkortes forholdsmessig dersom trygdetiden
(inkludert antatt framtidig tid) er mindre enn 40 år. Uføretrygd er varig, men begrenset opp til 67 år,
hvorpå personen går over til å motta alderspensjon.
Ett	er folketrygdloven kan uføretrygd utbetales til personer som er medlem i folketrygden. Det kan
imidlertid gjøres unntak fra dette, slik at personer som ikke lenger er medlemmer i folketrygden kan få
med seg hele pensjonen/uføretrygden dersom de har minst 2	0 års botid i Norge. Dette gjelder uansett
hvilket land man flytter til.
Uføre som ikke er medlem av folketrygden og som har mindre enn 20 års trygdetid, gis uføretrygd på
grunnlag av beregningsgrunnlaget (pensjonsgivende inntekt i en gitt periode), men s	lik at år før
uføretidspunktet da personen ikke har hatt pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet ikke regnes som
trygdetid ved beregningen av ytelsen.
For enkelte grupper er det begrensninger i retten til å få utbetalt 	den innvilgede 	ytelsen i utlandet.	 Dette
gjelder blant annet for personer som har fått uføretrygd etter de særskilte bestemmelsene for
flyktninger og for personer som har blitt uføre før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom,
skade eller lyte som er klart dokumentert («unge u	føre»). Flyktninger og «unge uføre» kan imidlertid få
eksportert 	den uføretrygden	 som de har opptjent rett til etter det ordinære regelverket.
Innenfor EØS og til landene Norge har bilaterale trygdeavtaler med, eksporteres uføretrygd og gjensidig
mellom l	andene, uavhengig av eksportreglene i nasjonal lovgivning. Avtalene innebærer således at man
ser bort fra folketrygdlovens krav til 20 års botid i Norge for å få rett til hele uføretrygden.
Begrensningene nevnt ovenfor for blant annet flyktninger og «unge	 uføre» gjelder imidlertid også
innenfor avtaleområdene.
Dersom 	personen	 har over 20 års botid i Norge (ikke medregnet 	trygdetid i medhold av trygdetavtale
med andre land	), har 	hun/han	 rett til å eksportere hele uføretrygden etter folketrygdlovens regler, 	selv
uten å ha hatt pensjonsgivende inntekt i Norge. Det vil si at uføretrygden kan eksporteres uavhengig av
hvilket land 	personen	 flytter til.
Dersom botiden i Norge er mindre enn 20 år 	beregnes	 eksportert uføretrygd ut ifra kun årene med
pensjonsgivende 	inntekt over 1G. Det er også et vilkår at samlet faktisk og framtidig trygdetid utgjør
minst 3 år. Dersom inntekten ikke har vært høy nok eller samlet faktisk og framtidig trygdetid er under
3 år	, eksporteres ingenting etter folketrygdlovens regler. Hvis 	personen	 bor i/ flytter til et EØS	-land kan
hun/han	 imidlertid få eksportert uføretrygden etter EØS	-avtalens bestemmelser om trygd uten at
ytelsen blir omregnet etter eksportbestemmelsene i folketrygdloven. Det samme gjelder som
hovedregel andre trygdeavtal	er Norge har inngått.
En person som tilfredsstiller kravet om 3 års medlemskap i folketrygden rett før uføretidspunktet, kan
ha rett 	til uføretrygd i Norge basert på trygdetid i Norge, og samtidig ikke ha rett til å eksportere

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	29

uføretrygden etter folketrygd	loven dersom personen ikke har noen år med inntekt over 1 G i Norge,
fordi uføretrygden ved eksport beregnes basert på antall år med pensjonsgivende inntekt over 1 G i
stedet for trygdetid og botiden i Norge er under 20 år. Også i dette tilfellet kan imidl	ertid uføretrygden
eksporteres etter bestemmelsene i EØS	-avtalen og som hovedregel etter bestemmelsene i andre
trygdeavtaler Norge har inngått.
En person som ikke tilfredsstiller kravet om 3 års medlemskap i folketrygden rett før hendelsen kan ha
rett 	til uføretrygd i Norge basert på unntakene i folketrygdloven § 12	-2 tredje og fjerde ledd og § 12	-13
tredje ledd og fjerde ledd annet punktum. Uføretrygd etter disse unntaksbestemmelse (jf. at personen
ikke tilfredsstiller kravet om	 3 år medlemskap rett før he	ndelsen), gir ikke rett til å eksportere
uføretrygden etter folketrygdlovens regler. Hvis det er gitt uføretrygd etter unntakene i § 12	-2 tredje
og fjerde ledd kan den imidlertid også denne eksporteres etter EØS	-avtalen eller annen trygdeavtale.
Uføretrygd	 etter særlige regler for ung ufør eller flyktninger kan imidlertid ikke eksporteres.
Både medlemskap i norsk trygd og andre lands trygd med avtale kan medregnes for å tilfredsstille kravet
om 3 års medlemskap i folketrygden rett før hendelsen. Ytelsen kan	 i slike tilfeller som hovedregel
eksporteres til	 land omfattet av	 EØS	-avtalen/trygdeavtale.
3.9	 	Pensjon til gjenlevende ektefelle (etterlattepensjon)
Pensjon til gjenlevende	 ektefelle skal bidra til å sikre ektefelle/samboer inntekt til livsopphold ved
dødsfa	ll. Det er varigheten på ekteskapet og om det er barn involvert som avgjør retten til
gjenlevendepensjon til ektefelle/partner/registrert samboer. Avdøde må som hovedregel ha vært
medlem i folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet. Etterlattepens	jon består av grunnpensjon,
tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjonen reduseres ved ny samboer. Tilleggspensjon
beregnes ut fra avdøde ektefelles/samboers tidligere arbeidsinntekt og hvor mange år han/hun har hatt
arbeidsinntekt. Tilleggspensjone	n utgjør 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde ville fått hvis
han/hun hadde hatt rett til uførepensjon eller alderspensjon på tidspunktet for dødsfallet. Hvis avdøde
har hatt opptjening i et land Norge 	har trygdeavtale med	, kan etterlatt ha rett 	til pensjon også fra dette
landet. Gjenlevendepensjon og overgangsstønad til gjenlevende blir redusert for personer som har, eller
kan forventes å ha, egen arbeidsinntekt. Er arbeidsinntekten høyere enn halvparten av grunnbeløpet i
folketrygden, skal 40 pr	osent av det overskytende gå til fradrag i ytelsen. Hva en person eventuelt får
utbetalt, vil dermed avhenge av både sin egen og avdødes inntekt. Som hovedregel forventes det at
personen opprettholder tidligere inntektsnivå, og det er forventet at han/hun 	tjener minimum 2 G. Det
kan gis unntak fra kravet om arbeidsinntekt hvis personen har vært uten arbeid i lengre tid før dødsfallet
og hadde fylt 55 år da dødsfallet skjedde. Hvis den etterlatte bodde sammen med avdøde på tidspunktet
for dødsfallet, blir de	t første året regnet som en omstillingstid og det blir ikke stilt krav om
arbeidsinntekt.
Etterlattepensjon bortfaller dersom personen gifter seg på nytt, får barn med ny samboer, blir samboer
med en person vedkommende tidligere har vært gift med 	eller har/har hatt felles barn med.
Etterlatte	pensjonen bortfaller 	ved fylte	 67 år eller hvis 	vedkommende	 tar ut alderspensjon før fylte 67
år.	 Etterlatte	pensjonen bortfaller også 	dersom personen	 har rett 	til og får innvilget uføretrygd.
For ev. eksport av	 pensjon til gjenlevende ektefelle gjelder samme regler som alderspensjon etter gamle
regler, se avsnitt 	3.7	.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	30

3.10	 	Barnepensjon
Barnepensjon	 gis til barn som har mistet 	en eller begge foreldrene. Pensjonen skal sikre barnet inntekt
til livsopphold.	 Barn har rett til barnepensjon hvis de er under 18 år og har mistet én eller begge
foreldrene, hvis de er under 20 år, foreldreløse og under utdanning eller hvis de er under 21	 år og har
mistet én eller begge foreldrene, er under utdanning og forsørgerens død skyldes yrkesskade. Det
avdøde forelderen må ha vært medlem i folketrygden i de siste tre årene fram til dødsfallet. Barnet må
være medlem i folketrygden. Hvis en av foreld	rene er døde får det eldste barnet 40 prosent av
grunnbeløpet i folketrygden og de andre barna får 25 prosent hver, men den samlede pensjonen deles
likt mellom barna. Hvis begge foreldrene er døde får det eldste barnet like stor pensjon som den av
foreldre	ne med størst gjenlevendepensjon ville fått. Det neste barnet får 40 prosent av grunnbeløpet
og de andre barna 25 prosent hver. Også her deles den samlede pensjonen likt mellom barna. Pensjonen
blir redusert hvis avdødes trygdetid var kortere enn 40 år. De	rsom den avdøde har opptjening i et land
Norge har trygdeavtale med, kan barn også ha rett til pensjon fra dette landet.
For ev. eksport av 	barne	pensjon gjelder	 i hovedsak	 samme regler som alderspensjon etter gamle regler,
se avsnitt 	3.7	.
3.11	 	Grunn	- og hjelpestønad
Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemning
eller medfødte misdannelser.	 Med ekstrautgifter menes løpe	nde utgifter som er kommet etter inntrådt
sykdom eller skade, og som vedkommende ikke hadde tidligere (f.eks. utgifter til drift av tekniske
hjelpemidler, transport, førerhund, proteser mv., fordyret kosthold pga. spesialdiett) . Ekstrautgiftene
må som hov	edregel vare i 2	-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Utgifter til medisiner
dekkes ikke. Grunnstønad har seks satser, og størrelsen på ekstrautgiftene avgjør hvilken sats som gis.
Grunnstønad har ingen aldersgrense, men utgifter til trans	port dekkes ikke hvis funksjonsevnen blir
nedsatt etter fylte 70 år.
Hjelpestønad kan gis til personer som trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av en sykdom,
skade eller medfødt funksjonshemning. For å ha rett til hjelpestønad må 	personen	 ha behov for tilsyn
og pleie på grunn av sin medisinske tilstand, dvs. at det er behov for hjelp til personlige gjøremål som
friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening, men
ikke praktisk bistand som matlag	ing, rydding, vasking eller innkjøp. Pleien eller tilsynet må bli utført av
privatpersoner, f.eks. ektefelle, barn, foreldre mv. Hjelpebehovet må som hovedregel vare i minst to til
tre år. Utgiftene til pleie og tilsyn må minst tilsvare kostnaden ved 2	-2,5	 timer privat hjelp per uke
(sats	 1). Hjelpestønaden er skattefri. Ved mottak av både omsorgsstønad og hjelpestønad kan
omsorgsstønaden reduseres med opptil like stort beløp som hjelpestønaden. Det er ingen grense for
tidsrom for mottak av hjelpestønad, me	n behovet for pleie og tilsyn kan endre seg, og innvilget stønad
kan revurderes.
Etter folketrygdloven kan grunn	- og hjelpestønad gis til personer som er medlemmer i folketrygden. Det
er ingen eksportadgang etter folketrygdloven.
Etter EØS	-reglene kan per	soner som er yrkesaktive i Norge og medlem av folketrygden, men er bosatt i
et annet EØS	-land, ha rett til disse stønadene fra Norge. Det gjelder også den yrkesaktives
familiemedlemmer som er bosatt i et annet EØS	-land. Ytelsen blir imidlertid redusert ett	er

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	31

"motregningsregler" angitt i forordningen, dersom arbeidstakeren eller dennes familiemedlemmer har
mottatt en naturalytelse som skal dekke et tilsvarende behov som grunn	- eller hjelpestønaden.	 Også
personer som bor i utlandet, men mottar pensjon fra Nor	ge, kan ha rett til grunn	- og hjelpestønad fra
Norge etter EØS	-reglene.
3.12	 	Kontantstøtte
Kontantstøtte er en stønad til foreldre som har barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage
finansiert av offentlig tilskudd. Hvis barnet er adoptert kan kontantst	øtte mottas opp til skolealder. Hvis
barnet har deltidsplass kan det gis rett til delvis kontantstøtte. Satsene for kontantstøtte per 1. august
20	18 er 7500 i måneden per barn som ikke bruker barnehageplass. For egne barn kan støtten gis i
maksimalt 11 mån	eder slik at maksimal støtte utgjør 82	 500 kroner.
Kontantstøtte utbetales etter kontantstøtteloven for barn som er bosatt i riket	, dersom også
stønadsmottakeren er bosatt i riket.	 Midlertidige fravær fra Norge, som ikke varer mer enn tre måneder
sammenhe	ngende, innvirker ikke på statusen som bosatt. 	Fra 1. juli 2017 må videre foreldre som barnet
bor sammen med ha minst fem års medlemskap i folketrygden	 og/eller tilsvarende trygdeperioder i
andre EØS	-land, dvs. at sammenlegging av trygdetid er tillatt.
So	m hovedregel må både foreldre og barnet være bosatt i Norge i minst tolv måneder. 	EØS	-borgere
som arbeider i Norge kan ha rett til kontantstøtte selv om de skal være bosatt i Norge i mindre enn 12
måneder.
Etter EØS	-reglene har en person rett til familieyt	elser (kontantstøtte og barnetrygd) i samsvar med
lovgivningen i det landet som er ansvarlig for å utbetale ytelsen. Dette gjelder også for
familiemedlemmer som er bosatt i et annet EØS	-land. Forordningen inneholder prioriteringsregler for
tilfeller der de	t foreligger rett til ytelser for samme periode og for samme familiemedlem etter
lovgivningen i to eller flere EØS	-land. 	De bilaterale trygdeavtalene påvirker ikke retten til eksport av
kontantstøtte.
EØS	-borgere som arbeider i Norge, mens familien bor i e	t annet EØS	-land, kan få utbetalt kontantstøtte,
men denne avkortes mot 	familieytelser i det andre EØS	-landet,	 dersom personen har rett til slike ytelser	.
Hvis foreldrene i det andre EØS	-landet ikke er i arbeid, og derfor heller ikke mottar ytelser, har
foreldrene som jobber i Norge rett 	til full kontantstøtte fra Norge.
3.13	 	Barnetrygd
Barnetrygden skal dekke utgifter som følger med det å ha barn. Personer som har	 omsorg for barn under
18 år som bor 	hjemme i Norge	, kan ha rett 	til 	barnetrygd. Enslig mor eller f	ar kan i tillegg få utvidet
barnetrygd og småbarnstillegg.	 Fosterforeldre, andre omsorgspersoner eller barnevernsinstitusjoner
kan også få barnetrygd hvis barnet bor der fast. Ordinær barnetrygd er et fast beløp per barn, 	1 054
kroner per måned 	f.o.m. 1. m	ars 2019	. Barnetrygd gis som hovedregel fra måneden etter at barnet er
født. Ved delt bosted kan foreldrene inngå avtale om delt barnetrygd.
Barnetrygd utbetales etter barnetrygdloven for barn som er bosatt i riket. Midlertidige fravær fra Norge,
som 	ikke varer mer enn tre måneder sammenhengende, innvirker ikke på statusen som bosatt.
EØS	-reglene for barnetrygd er tilsvarende kontantstøtte, se avsnitt 	3.12	.

Vekst 	– men ingen dramatik	k

Vista Analyse	 | 2019/31	 	32

4	 	Meto	de og datagrunnlag
For å fremskrive eksporten kombinerer vi informasjon om dagens eksportører og dagens bosatte med
informasjon fra SSBs framskrivinger om befolkningen i 2067 og utvandringen fram til 2067. Metoden
vår framskriver trygdeksporten om 50 år ve	d å legge til grunn at tilbøyeligheten til å eksportere ytelser
for ulike grupper i befolkningen er den samme i 2067 som i 2016. De fleste ytelsene eksporteres nær i
tid til det tidspunktet personene bor eller arbeider i Norge, slik at eksporten i 2067 vil	 henge sammen
med den bosatte befolkningen på samme tid. For disse ytelsene er det endringer i sammensetningen
og størrelsen av befolkningen i 2067 sammenliknet med i 2016 som vil drive endringene i den anslåtte
eksporten. Utgiftene til alderspensjon, ufør	etrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle påløper derimot
i mange år etter at mottakerne forlot Norge. Eksporten vil derfor avhenge av antallet utvandrede også
flere tiår forut for 2067. For disse tre ytelsene er derfor en egen metode benyttet.
4.1	 	Antall mo	ttakere i utlandet i 2067
Tre ulike metoder er benyttet for å anslå antall mottakere i utlandet, som vi omtaler som hhv.
bosattmetoden, pendlermetoden og	 utvandringsmetoden. For alderspensjon, uføretrygd og
etterlattepensjon benyttes utvandringsmetoden, fo	rdi mottakerne kan motta ytelsen mange år etter
personen har utvandret fra Norge	. For de andre ytelsene brukes bosattmetoden	 til å anslå	 antall
mottakere som tidligere har vært bosatt	 og	 pendlermetoden 	til å	 anslå antall mottakere som ikke har
vært bosatt 	i løpet av de siste fem årene før eksporten (herunder personer som aldri har vært bosatt i
Norge). 	Fordi det uansett er mange usikkerhetsfaktorer vi ikke kan komme unna av relativt stor
betydning for anslagene for eksporten om 50 år, har vi fokusert på tra	nsparens og enkle
beregningsregler, i stedet for å forsøke å modellere alle detaljer i regelverket.
4.1.1	 	Bosattmetoden
For å ha rett 	til 	trygdeytelser	 fra Norge må man som hovedregel være medlem av folketrygden og enten
bo eller arbeide i Norge. De fleste ytelsene kan kun eksporteres en kort periode. Ved å legge til grunn
at tilbøyeligheten til å motta og eksportere ytelser er stabil over tid i undergru	pper av befolkningen, kan
eksporten fremover beregnes basert på framskrivinger av den bosatte befolkningen.
Befolkningen inndeles etter kjønn, alder, landbakgrunn og botid i Norge, fordi dette antas å ha
betydning for tilbøyeligheten både til å motta ytel	sen og til å utvandre og eksportere ytelsen.
Eksempelvis har unge mennesker og innvandrere med kort botid i Norge relativt høy sannsynlighet for
å utvandre; innvandrere som blir arbeidsledige er mer tilbøyelige enn nordmenn til å utvandre for å
søke jobb i	 et annet land; sannsynligheten for å få barn, og antallet barn, vil variere blant annet med
alder osv.
For å beregne	 tilbøyeligheten til å eksportere ytelser i befolkningen i dag, har vi innhentet individdata
fra SSB og NAV med informasjon om hele den bos	atte befolkningen per januar 2016, samt mottakerne
av trygdeytelsene i utlandet i 2015 og 2016. Merk at 	NAV ikke har data på eksport som sådan, men kun
data på mottakerens oppholdsland. Ofte vil det stemme overens med definisjonen av eksport, men det
kan v	ære eksempler på at antall mottakere med oppholdsland i utlandet er lavere enn antall
eksportører. For eksempel vil det ikke registreres som utbetaling til utlandet dersom en person mottar

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	33

barnetrygd for et barn som bor med den andre forelderen i hjemlande	t, så lenge personen selv har
oppgitt Norge som oppholdsland. NAV publiserer gjennomgående statistikk over antall mottakere i
utlandet, ikke eksport. Vi har brukt samme definisjon.
Tilbøyeligheten til å eksportere en ytelse 	(�(�)) beregnes ved å dele antall mottakere av ytelsen i
utlandet i 2016 på antall bosatte i 2016. Dette forholdstallet beregnes for hver undergruppe i
befolkningen, inndelt etter landgruppe (l), aldersgruppe (a), kjønn (k) og botidsgruppe (b)	6 og antas altså
å v	ære konstant over tid. 	Antall mottakere i utlandet i 2067 beregnes ved å multiplisere tilbøyeligheten
til å eksportere ytelsen	 (�����	(�)) med antall bosatte i 2067 i hver undergruppe. Likningene under
beskriver antakelsen metoden bygger på.
���������	�������	ø�����	ℎ����	����	(�)=	 �����	(�)=	 �����������	 �������	ø���	����	(������,2016	)
�����������	 ������������	����	(2016	)
�����������	 �������	ø���	����	(�,2067	)=	 �����������	 �������	����	(�,2067	) ×	�����	(�)
Det er gjort noen modifikasjoner av metoden for å ta hensyn til at det blir svært få eller ingen i noen av
undergruppene, for å unngå urealistiske framskrivinger. For det første er gjennomsnittet av antall
mottakere i 2015 og 2016 benyttet, i s	tedet for kun 2016, for at det ikke skal være så få personer i hver
gruppe og for at metoden skal være mindre sensitiv til svingninger i eksporten av ytelsen fra år til 	år.
Når det er få bosatte i 2016 i en undergrupppe, blir forholdstallet mellom eksport	ører og bosatte mer
usikkert. Særlig er det problematisk for anslaget dersom grupper det er få av i befolkningen i dag, men
som det vil bli relativt mange av, får forholdstall lik null i våre beregninger. I utgangspunktet blir anslått
antall eksportører i 	2067 i denne gruppen også null. Det gjelder eksempelvis norskfødte med
landbakgrunn fra Øst	-EU, jf. omtale under. For å ta høyde for dette problemet har vi justert
forholdstallet på følgende måte: Dersom det er få bosatte personer i en undergruppe (under 2	 000
personer), settes eksporttilbøyeligheten minst lik den for norske med samme kjønn og alder. Er
eksporttilbøyeligheten høyere enn den norske, beholdes den opprinnelige beregnede
eksporttilbøyeligheten for undergruppen.
Begrunnelsen for å benytte forho	ldstallet for norskfødte med norske foreldre som et minimumstall er
at vi antar at innvandrerbefolkningen over tid vil bli likere den norske, herunder at tilbøyeligheten til å
motta ytelser vil gå opp mot nordmenns nivå over tid. Begrunnelsen for å beholde	 forholdstallene
dersom de er høyere enn for norske, er at utvandringssannsynligheten er høyere for innvandrere og
andre 	generasjons	 innvandrere, enn norske med norskfødte foreldre. Derfor antar vi at tilbøyeligheten
til å eksportere ytelser, gitt at man f	ørst har rett 	til ytelsen, er høyere blant personer med utenlandsk
bakgrunn. Dette ser vi også i dataene; det er en generell trend at forholdstallet er høyere for personer
med annen landbakgrunn enn norsk. Vi mener derfor det er 	rimelig	 å legge til grunn a	t dersom
eksporttilbøyeligheten (	�����	(�)), beregnet basert på data for 2016, 	er høy,	 indikerer dette at den
faktiske underliggende eksporttilbøyeligheten er høy, selv om undergruppen består av under 2	 000
bosatte. Dersom forholdstallet ble satt lik tilbøyeligheten for norske uansett om mange eller få
eksporterer ytelse i 2016, ville det a	ntakelig undervurdere det totale anslaget. Selv om usikkerheten for
hvert enkelt forholdstall vil være stor når det er få bosatte i gruppen, vil usikkerheten dette skaper for

6 Landgruppe inndeles som i SSBs framskrivinger i fire gr	upper etter fødeland, ev. foreldrenes fødeland dersom personen selv
er født i Norge, mens foreldrene er født i utlandet. Det er fire botidsgrupper, hhv. norskfødte, 0	-4 års botid, 5	-14 års botid
og over 15 års botid. Befolkningen deles i åtte aldersgrupper	, hovedsakelig 10 årbolker, men en gruppe for 0	-19 år og en
for 80 år og eldre.

Vekst 	– me	n ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	34

det aggregerte anslaget for det totale antallet eksportører ikke bli like stor. U	sikkerheten er relativt sett
mindre når det gjelder summen av anslagene enn anslaget til hver undergruppe.
Undersøkelser av 	dataene viser at 	det	 eksempelvis ikke er noen eksportører av arbeidsavklaringspenger
(AAP) som er norskfødte og har landbakgrunn fra	 Øst	-EU (altså foreldre fra Øst	-EU). Forholdstallet blir
derfor null og uten justeringer vil også anslaget for antall eksportører i denne gruppen bli null. Siden det
er få bosatte personer i denne gruppen i 2016 og de fleste av disse er under 20 år, er det	 ikke
overraskende at ingen eksporterer AAP. I og med at den omfattende innvandringen fra Øst	-Europa
begynte etter EU	-utvidelsen i 2004, er det få norskfødte med bakgrunn fra Øst	-Europa gamle nok til å
være AAP	-mottakere. SSBs befolkningsframskrivinger til	sier at denne gruppen vil øke til 65	 000 i AAP	-
alder (86	 000 totalt), som er en betydelig økning fra 1 400 personer i AAP	-alder i dag (20	 000 totalt).
Ovennevnte justering av forholdstallet, slik at eksporttilbøyeligheten minimum blir lik tilbøyeligheten v	i
ser blant norske, er gjort for å ta høyde for at norskfødte fra Øst	-EU kan komme til å eksportere AAP
selv om det ikke per i dag er noen i denne gruppen som gjør det.
4.1.2	 	Pendlermetoden
En betydelig andel av mottakerne av trygdeytelser i utlandet, har aldri	 vært registrert bosatt i Norge.
For de fleste ytelsene er dette i hovedsak personer som har arbeidet i Norge	 som grensearbeidere eller
på korttidsopphold	. Heretter omtalt	es disse for enkelhets skyld som	 pendlere. Pendlermetoden
benyttes i kombinasjon med 	bosattmetoden for alle ytelsene med unntak av alderspensjon, uføretrygd
og etterlattepensjon.
SSB lager ikke fremskrivinger for 	pendlere (	grensearbeidere og personer på korttidsopphold	), og oss
bekjent finnes det ingen dokumenterte sammenhenger mellom omf	anget av pendlere og andre variable
som det lages prognoser for 50 år fremover i tid. 	For å lage anslag for denne gruppen må vi følgelig gjøre
noen flere	, og mer usikre,	 antakelser enn for de bosatte	, der metoden i stor grad baserer seg på SSBs
framskrivin	ger. 	Det virker rimlig	 at omfanget av 	pendlere 	vil henge sammen med innvandringsstrømmen
til Norge	, som SSB lager prognoser for	. Selv om forholdstallet mellom innvandringsstrømmen og de som
arbeider i Norge, men ikke bosetter seg, vil variere over tid, har	 vi ingen grunn til å anslå at forholdstallet
vil øke over tid, eller minke over tid.	 Vi legger derfor	 til grunn	 for anslagene	 at det	 er stabilitet over tid
mellom innvandringstrømmen til Norge, antall pendlere og antallet pendlere som eksporterer ytelser.
Fra SSB har vi framskrivinger for innvandringsstrøm delt på landgruppe. Ved kun å skille på landgruppe
antar vi implisitt at alder og kjønnsfordeling på de som kommer er den samme over tid. Videre antar vi,
som i bosattmodellen, at personene har lik tilb	øyelighet til å arbeide og følgelig opparbeide seg rett til
ytelse, og lik tilbøyelighet til å eksportere ytelsen, i dag og om 50 år. Antakelsen kan oppsummeres i
likningene under.
��������������	�(�)=	��(�)= �����������	 ���������	�������	� (�,2016	)
�����������	 �����������	� (�,2014	−	16	)
�����������	 ����������������	�(�,2067	)= �����������	 �����������	�(�,2065	−	67	) ×	��(�)
�����	 � ������	 ����������������	�(�)=	[����������������	�(�,2067	)
����������������	�(�,2016	)]=	[����������������	�(2065	−67	)
����������������	�(2014	−16	)]

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	35

Fra 2014	-2016 innvandret nesten 40	 000 personer fra landgrupp	e 1 (Vesten), nesten 50	 000 fra
landgruppe 2 (Øst	-EU), nesten 90	 000 fra landgruppe 3 (Asia, Afrika mv.), i tillegg til at over 20	 000
norskfødte gjeninnvandret. I middelscenariet i SSBs befolkningsframskrivingene for 2065	-2067 i
framskrivingene til SSB fr	a 2016	7, øker innvandringsstrømmen fra landgruppe 1 og 3 med hhv. 14 og 40
prosent, mens innvandringsstrømmen fra landgruppe 2 går kraftig ned, til 26 prosent av nivået i 2014	-
2016. For å anslå antall pendlere som mottar en ytelse i utlandet i 2067, multip	liseres antallet pendlere
som mottar ytelsen i gjennomsnitt i 2015	-2016 med disse forholdstallet for hver landgruppe mellom
innvandringsstrømmen fra 2014	-2016 og innvandringsstrømmen i 2065	-2067. Det betyr i praksis at
anslaget for antallet pendler	-mottak	ere fra landgruppe 2 i 2067 blir 26 prosent av antall pendler	-
mottakere i gjennomsnittet i 2015	-2016, mens antallet pendler	-mottakere fra de andre landgruppene
anslås å øke med hhv. 14 og 40 prosent.
For enkelte ytelser kan den som er oppgitt som mottaker 	ha rett 	til ytelsen i kraft av å være et
familiemedlem av en person som bor eller arbeider i Norge eller har bodd eller arbeidet i Norge. Det
kan være tilfellet for pensjon til gjenlevende ektefelle (etterlattepensjon), barnepensjon og grunn	- og
hjelpestøn	ad, der r	ettighetshaver	 er den som behøver/får 	ytelsen. For grunn	- og hjelpestønad
representerte	 de aldri	-bosatte en liten andel av mottakerne	 i 2015	-2016, mens andelen aldri	-bosatte
mottakere av barnepensjon og etterlattepensjon var nesten 50 prosent. Hån	dteringen av
etterlattepensjon er nærmere beskrevet under «Utvandringsmetoden». Siden de aldre	-bosatte
mottakerne av grunn	- og hjelpestønad og barnepensjon utgjør små beløp, og det ikke er åpenbart hvilke
data som ville gitt gode holdepunkter for å anslå u	tviklingen fremover, er pendlermetoden beskrevet
over også benyttet for disse to ytelsen.
4.1.3	 	Utvandringsmetoden
Vårt anslag for eksport av alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle
(etterlattepensjon) anslås gjennom utvandringsmetoden; a	nslaget avhenger av utvandringsstrømmen
de siste tiårene, som bestemmer hvor mange som har utvandret og er i den aktuelle aldersgruppen til
å motta ytelsen. 	For å anslå eksporten av alderspensjon og uføretrygd beregner vi derfor antall
utvandrede personer 	som er i hhv. pensjonsalder eller uføretrygd	-alder i 2067, basert på SSBs
befolkningsframskrivinger.	 Fra framskrivingene har vi informasjon om personenes kjønn, alder, botid i
Norge, landgruppe, innvandringskategori og hvor gamle personene var da de utvand	ret.
Tilsvarende som for ytelsene over, lages anslagene for antall mottakere i 2067 med to modeller, hhv.
en modell for å anslå antall mottakere som tidligere har vært bosatt (utvandringsmetoden) og en annen
modell for å anslå antall mottakere som ikke ha	r vært bosatt (pendler	-tillegget).
Når det gjelder 	alderspensjon	 legges det til grunn at samtlige utvandrede har opparbeidet seg
pensjonsrettigheter i Norge. Hvor mye avhenger av antall år personen har bodd i Norge, kjønn og
innvandringsstatus. Ut ifra en 	forutsetning om levealder på 87 år for 1980	-kullet og uttaksalder på 67 år
for 2000	-kullet, vil fødselskullene 1980	-2000 være pensjonister i 2067. Antall mottakere av
alderspensjon i utlandet i 2067 beregnes dermed ved å summere antall utvandrede i SSBs fr	amskrivinger

7 Basert på befolkningsframskrivingene fra 2018 vil nivået på innvandringsstrømmen i 2065	-2067 i forhold til 2014	-2016 bli
hhv. 81 pst. for landgruppe 1, 15 pst. for landgruppe	 2 og 91 pst. for landgruppe 3. I sensitivitetsanalysene benyttes disse
andelene i lav	-alternativene (scenario «LLML»), mens andelen laget fra 2016	-framskrivingene benyttes i høy	-alternativet
(scenario «HHMH»).

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	36

frem til 2067 som er født mellom 1980	-2000. Utvandringsstrømmen i framskrivingene justeres for å ta
hensyn til at en del av de som utvandrer vil gjeninnvandre før pensjonsalder.
I tillegg vil pendlere som har arbeidet, men aldri vært bosatt i	 Norge, opparbeide seg
pensjonsrettigheter. Pendlerne med pensjonsrettigheter beregnes basert på en antakelse om at det er
en stabil sammenheng mellom innvandringsstrømmen til Norge og antall pendlere, med begrunnelsen
at en viss andel av arbeidsinnvandrer	ne bosatte seg. Dermed kan antall pendler	-årsverk per år utledes
fra SSBs framskrivinger av innvandringsstrømmen, for deretter å summeres på samme måte som antall
utvandrede. Antall pendlere er mer usikkert enn antall pendlerårsverk, da vi ikke fra statist	ikken kan
avlede om samme person er observert flere år. Imidlertid er det først og fremst antall årsverk som har
betydning for pensjonsutgiftene. Vi vil omtale denne metoden for å anslå antall 	alderspensjonister	 i
utlandet som har vært pendlere som «pendle	r-tillegget».
I beregningene legges det til grunn at halvparten av lønnsmottakerne på korttidsopphold 	har arbeidet
så lite at deres pensjonsutbetaling blir tilnærmet null	, og beregningsteknisk derfor satt lik null.	 jf. at 44
prosent av lønnsmottakerne på k	orttidsopphold i 2011 ikke var 	registrert	 som lønnstaker året etter, og
antakelig hadde utvandret.	8 Videre legges det til grunn for beregningene at den andre halvparten av
pendlerne arbeider i Norge i fem år, jf. at halvparten av lønnsmottakerne på korttid	sopphold som
registreres i både 2011 og 2012, fremdeles var lønnsmottakere på korttidsopphold fem år senere, i 2016.
Noen er altså pendlere lenger og andre kortere, så på usikkert grunnlag legger vi til grunn at hver av
pendlerne arbeider i Norge i fem år.
Når det gjelder 	uføretrygd	 vil kun en andel av de utvandrede være uføre og ha rett 	til uføretrygd fra
Norge. Først beregnes likevel antall utvandrede som vil være i aldersgruppen 20	-66 år i 2067,	 nemlig
fødselskullene 2000	-2047, basert på SSBs framskrivinger. Deretter beregner vi hvor stor andel av disse
som ville vært uføre dersom utvandri	ngssannsynligheten for uføre var lik den i befolkningen for øvrig.
Basert på data over den bosatte befolkningen i 2016 og de uføre i 2016 beregnes andelen uføre i hver
undergruppe i befolkningen (	����������	). Dersom uføre utvandret i lik grad som befolknin	gen for øvrig, ville
antallet uføre blant de utvandrede kunne beregnes ved å multiplisere antallet utvandrede med andelen
uføre i hver undergruppe 	(����������	).
Det er imidlertid grunn til å tro at utvandringstilbøyeligheten for uføre kan avvike fra 	befolk	ningen	 for
øvrig. Det er mulig å argumentere i begge retninger; tilbøyeligheten til å utvandre kan være høyere for
uføre fordi uføre kan ha insentiv til å flytte til et land med lavere kostnader og ikke lenger har insentiv
til å være i et land med relativt	 gode inntekter og høye levekostnader; tilbøyeligheten til å utvandre kan
også være lavere for uføre blant annet fordi en del har begrenset rett til å eksportere uføretrygd	.
Registerd	ataene for 2015 og 2016 benyttes for å finne andelen utvandret i løpet a	v 2015 blant uføre
bosatt per januar 2015 og tilsvarende for befolkningen totalt. Fra dette beregnes den relative
utvandringstilbøyeligheten til uføre for hver undergruppe, inndelt etter aldersgruppe, kjønn og
botidsgruppe (	�������	���	). Det deles ikke ette	r landgruppe denne gangen, fordi gruppene da ville blitt for
små.
Basert på dataene beregnes altså forholdstallet mellom utvandringstilbøyeligheten til uføre i forholdt til
befolkningen for øvrig i undergrupper av befolkningen. Dette forholdstallet (	�������	���	) benyttes til å
justere utvandringssannsynlighetene i SSBs framskrivinger for å få utvandringssannsynligheten for uføre.

8 SSB ANALYSE 2018/03: ARBEIDSINNVANDRINGEN F	RA 2003 TIL 2016	 https://www.ssb.no/arbeid	-og-lonn/artikler	-og-
publikasjoner/lonnstakerne	-pa-korttidsopphold	-mer	-konjunkturutsatt

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	37

Justeringen innebærer at a	ndelen uføre blant de utvandrede i noen grupper	 nedjusteres	, der
utvandringstilbøyeligheten til uføre er	 lavere enn befolkningens 	– særlig yngre personer 	– mens 	andelen
uføre blant de som utvandrer i andre grupper 	oppjusteres 	– særlig norskfødte i 40	-60	-årene.
Likningen under beskriver hvordan antall utvandrede uføre beregnes. De to siste leddene i likningen	,
hhv. andelen uføre i befolkningen 	(����������	) og forholdstallet mellom utvandringstilbøyeligheten til uføre
og utvandringstilbøyeligheten til befolkningen (	�������	���	), er beregnet basert på data for 2016, som
beskrevet over.
�����������	 �������	���	 ��	ø��	����	(�)= �����������	 ����������	����	(�) ×	(����������	)×	(�������	���	)
������������	 ���������������	ø�����	ℎ�� ���	 ��	ø��	=	(�������	���	)=
�����������	 ����������	 ��	ø��	���	�����������	 ��	ø��	���
�����������	 ����������	 ������	���	�����������	 �������	 ������	���

For å ta hensyn til at også pendlere kan ha opparbeidet seg rett til uføretrygd fra Norge, er anslaget
skalert opp tilsvarende an	delen mottakere av uføretrygd i utlandet i 2015	-2016 som var pendlere fra
hver landgruppe; hhv. 6,5 prosent av eksportørene var pendlere fra landgruppe 1 (Vesten), 0,2 prosent
var pendlere fra landgruppe 2 (Øst	-EU) og 0,1 prosent var pendlere fra landgrupp	e 3 (Asia, Afrika mv.).
Totalt øker anslaget med 7,4 prosent når pendlerne legges til; i all hovedsak er det antallet fra
landgruppe 1 som oppjusteres. Pendlermetoden for uføretrygd er forskjellig fra pendlermetoden
benyttet i anslaget for alderspensjon. D	et skyldes at det er større usikkerhet om hvor stor andel som vil
bli uføre blant pendlerne enn hvor mange som vil motta pensjon. Siden vi ikke har data for
lønnsmottakerne som ikke er bosatte, vet vi mindre om dem enn om de bosatte, og har følgelig færre
holdepunkter for å beregne andelen uføre. Beregningen av antallet mottakere av uføretrygd blant
pendlerne er derfor gjort noe enklere enn i beregningen for alderspensjon.
Pensjon til gjenlevende ektefelle (etterlattepensjon)	 kan også utbetales i mange år 	etter personen
utvandret fra Norge. Ytelsen utbetales frem til den gjenlevende fyller 67 år eller tar ut egen pensjon før
fylte 67 år. Siden mottakerne av etterlattepensjon aldersmessig samsvarer med hvem som kan motta
uføretrygd, vil vi anslå antallet mot	takere av etterlattepensjon basert på antallet mottakere av
uføretrygd i utlandet i hver landgruppe. Anslåtte endringer drives altså også for denne ytelsen av
endringer i utvandringsstrømmen flere tiår tidligere. Ved å skille på landgruppe får vi tatt hens	yn til at
tilbøyeligheten til å motta etterlattepensjon varierer mellom landgrupper, blant annet på grunn av
variasjon i arbeidsmarkedstilknytningen til gifte kvinner. Vi får også tatt hensyn til at
utvandringssannsynligheten mellom landgruppene varierer, 	som innebærer ulik forventet vekst i
antallet utvandrede fra de ulike landgruppene fremover. Metoden for å anslå etterlattepensjon er
grovere enn anslaget for uføretrygd og alderspensjon, men fanger etter vår vurdering opp viktige trekk
i utviklingen fremo	ver, nemlig veksten i antall utvandrede og endret sammensetning av de utvandrede.
4.2	 	Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp i utlandet i 2067 beregnes for hver ytelse ved å 	multiplisere	 anslaget for antall mottakere
i utlandet i 2067 med anslått gj	ennomsnittlig utbetalt beløp per person.
For alle ytelsene, med unntak av alderspensjon, benyttes faktisk utbetalt beløp til utlandet i 2016 til å
beregne gjennomsnittlig utbetalt beløp for undergrupper av eksportørene, inndelt etter kjønn,

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	38

landgruppe, bot	ids	- og aldersgruppe	9. Gjennomsnittsbeløpet varierer betydelig mellom gruppene av
mottakere. Avhengig av hvilken ytelse det er snakk om kan forskjellene skyldes variasjon i
gjennomsnittsinntekten, antall barn, botid, antall måneder med utbetaling av ytelse	n til utlandet mv. En
del av disse forklaringene er forhold vi antar kan vedvare. Vi benytter derfor gjennomsnittlig ytelse i
2016 for undergruppene direkte i beregningene for å anslå utbetalt beløp totalt i 2067.
Alderspensjonsanslaget baserer seg ikke p	å dagens pensjonsutbetalinger, da dagens pensjonister
mottar pensjon etter det gamle pensjonssystemet, mens i 2067 vil samtlige pensjonister motta
alderspensjon fra folketrygden basert på nytt regelverk. For å anslå samlet utbetalt beløp av
alderspensjon t	il utlandet i 2067 baserer vi oss på data for anslått gjennomsnittlig pensjonsbeholdning
fra NAV, der befolkningen er inndelt etter fødselsår, kjønn, innvandringsstatus og uførestatus. Fra disse
dataene lager vi et anslag for o	pptjeningen per år personen h	ar vært bosatt i Norge. Vi beregner
gjennomsnittet for årskullene 1977	-2000, men beholder skillet på kjønn, innvandrings	- og uførestatus.
Andelen uføre blant de utvand	rede baseres også på andelen uføre i NAVs framskrivinger for de bosattes
pensjonsopptjeni	ng. P	ensjonsbeholdningen per person beregnes ved å 	multiplisere	 botiden etter fylte
20 år med anslaget for den årlige opptjening	en	.
4.2.1	 	Regulering av ytelsene fremover og presentasjon av beløpet i 2016	-kroner
Ved å benytte gjennomsnittlig utbetalt ytelse til 	mottakerne i utlandet i 2016 direkte i beregningene av
utgiftene i 2067, legger vi implisitt til grunn inntektsnivået i 2016 for inntektssikringsordningene og
satsene per 2016 for kontantytelsene.	10
Vi legger til grunn en reallønnsvekst på 2 prosent årlig 	fremover, og at inntektssikringsordningene
reguleres i takt med lønnsveksten, med unntak av alderspensjon under utbetaling som underreguleres
med 0,75 prosent. Videre legger vi til grunn at kontantoverføringer, som er ment å kompensere for
merutgifter, pri	sreguleres. Beløp i 2067 presenteres i 2016	-kroner ved å neddiskontere med 2 prosent
i året; 1 000 kroner i 2016 i foreldrepenger, som lønnsreguleres, blir følgelig 1	 000 kroner i 2016	-kroner
i 2067, mens 1	 000 kroner i 2016 i barnetrygd, som prisreguleres	, blir 364 kroner i 2016	-kroner i 2067.
Dette innebærer isolert sett at ytelsene som følger prisveksten, ikke lønnsveksten, alt annet likt, vil
utgjøre en mindre andel av de totale trygdeutgiftene om 50 år enn i dag.
Anslaget for utgiftene til trygdeytelse	r i utlandet i 2067 vil sammenliknes med et anslag NAV har
publisert for totale trygdeutgifter og fastlands	-BNP i 2060, som også er basert på SSBs
befolkningsframskrivinger fra 2016.

9 Aldersgruppen er delt inn i fire kategorier, ikke åtte, som ved beregning av anslått antall personer, fordi det er ønskelig å	 ha
flere personer i hver gruppe. Anslaget for pendlere skilles ikke på alder, da det ikke anslås endringer i
alderssammensetninge	n blant pendlerne i modellen. Der det er for få personer til å beregne gjennomsnittlig ytelse i 2016
inndelt etter 	kjønn, landgruppe, botids	- og aldersgruppe	, benyttes gjennomsnittlig ytelse inndelt etter kjønn og
botidsgruppe. For pleiepenger benyttes ogs	å gjennomsnittlig ytelse inndelt etter kun kjønn for deler av anslaget.
10 Satsen for kontantstøtte har økt i etterkant. Siden utgiftene til denne ytelsen utgjør en liten andel av de totale utbetaling	ene
til utlandet, har dette liten betydning for det total	e anslaget for utgiftene i 2067 og er vel innenfor usikkerhetsmarginen i
anslaget. Vi har derfor ikke prioritert å gjøre justeringer i anslaget for å ta høyde for denne satsøkningen. 	Eventuelle
etterspørselseffekter av økt sats forventes også å være små i 	den store sammenheng.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	39

4.3	 	Kjennetegn ved mottakerne av ytelser i utlandet i 2067
4.3.1	 	Oppholdsland
Opph	oldsland har for en del henseende betydning for retten til å eksportere ytelser. Flere ytelser kan i
utgangspunktet ikke eksporteres etter folketrygdloven, men trygdeavtaler mellom Norge og
oppholdslandet kan likevel gjøre at det er tillatt.
Vi anslår opp	holdsland for de fremtidige eksportørene ved å ta utgangspunkt i fordelingen av
oppholdsland blant dagens eksportører innenfor hver landgruppe. Hvis vi basert på modellene
beskrevet tidligere, anslår at andelen mottakere i utlandet fra landgruppe 1 går opp	, og de i dag typisk
oppholder seg i Sverige, vil vi anslå at en større andel av mottakerne vil oppholde seg i Sverige i 2067.
Metoden innebærer en implisitt antakelse om at norskfødte med foreldre fra landgruppe 3 vil utvandre
til samme land som innvandre	re fra landgruppe 3.
NAV har ikke informasjon om oppholdsland til om lag 2 prosent av mottakerne i utlandet i 2016. Vi gjør
ikke noen antakelser om oppholdsland for denne gruppen.	 Dersom det er registrert oppholdsland for
personen et annet år i løpet av 20	12	-2016, eller ifm. mottak av en annen ytelse, har vi imidlertid
benyttet siste kjente oppholdslandet for personen.
4.3.2	 	Statsborgerskap
Vi anslår statsborgerskapet til mottakerne i utlandet på omtrent samme måten som oppholdsland, ved
å ta utgangspunkt i ford	elingen av statsborgerskap blant dagens eksportører innenfor hver landgruppe.
Siden norskfødte med innvandrerforeldre vil ha norsk statsborgerskap, deles imidlertid denne gangen
mottakerne i landgruppe etter eget fødeland, slik at alle norskfødte (også and	re generasjons
innvandrere) plasseres i landgruppe 4. Hvis vi anslår at andelen mottakere i utlandet fra landgruppe 1
går opp, og de i dag typisk har svenske statsborgerskap, vil vi anslå at en større andel av mottakerne har
svensk statsborgerskap i 2067.
4.3.3	 	Botid i Norge forut for eksport
Botiden inngår i metoden vår for å anslå antall mottakere i utlandet i 2067. Som en del av modellen vil
vi anslår hvor stor andel av mottakerne i 2067 som faller inn under ulike botidsgrupper. Basert på
endringer i befolkni	ngen fra 2016 til 2067 når det gjelder antall personer med ulik botid, kjønn,
landgruppe og alder, anslår vi en økning eller reduksjon i antallet eksportører med de samme
karakteristikkene. For eksempel vil sterk vekst i antall bosatte personer fra Øst	-EU 	med lang botid i
Norge drive opp vårt anslag for antall mottakere i utlandet i denne undergruppen med lang botid, mens
den kraftige reduksjonen i antall bosatte fra Øst	-EU med kort botid vil drive ned anslaget for antall
mottakere i utlandet i denne underg	ruppen med kort botid. Dersom det er en stor andel av de som
mottar ytelsen i utlandet i 2016 med visse karakteristikker, vil befolkningsendringen i denne gruppen ha
stor betydning for anslått antall mottakere i utlandet i 2067.
Botiden til 	mottakerne i utlandet og den bosatte befolkningen i 2016 er beregnet basert på data med
informasjon om inn	- og utvandring mellom 2010	-2016,	 samt siste sammenhengende oppholdsperiode
som begynte før 2010. En betydelig andel av mottakerne i utlandet i 	2016 er ikke regist	rert med en

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	40

innvandringskategori eller en første oppholdsdato, som innebærer at de aldri har vært regist	rert bosatt.
Utenlandsfødte som ikke er regist	rert bosatt i løpet av 2010	-2016 defineres som pendlere, siden de som
hovedregel må ha 	arbeidet i Norge for å ha rett 	til ytelser (eller eventuelt være familiemedlem av en
som har arbeidet i Norge).
4.4	 	Sensitivitetsanalyser
Anslagene for eksporten om 50 år avhenger i stor grad av befolkningsframskrivingene til SSB.
Resultatene som presenteres i	 rapporten er gjennomgående basert på hovedalternativet fra 2016	-
framskrivingene, dersom ikke annet er spesifisert. Dette er referansealternativet vårt. SSB 	framskriver
imidlertid ulike scenarier (herunder høy og lav innvandring). Som en sensitivitetsanaly	se presenteres
anslag for eksporten i 2067 basert på tre alternative befolkningsframskrivinger, SSBs hovedalternativ
MMMM, samt høy	- og lav	-scenariene (HHMH og LLML), der fruktbarheten, levealderen og
innvandringen fremskrives hhv. høy eller lav.
Undervei	s i prosjektet publiserte SSB i 2018 nye framskrivinger. Hovedalternativet (MMMM)	 fra 2016	-
framskrivingen, som denne rapporten bygger på, har vist seg å være høyt, ikke minst fordi innvandringen
har sunket kraftig. I tillegg har fruktbarheten gått ned. En 	sammenlikning av framskrivingene fra 2016
og de nye framskrivingene fra 2018 viser at de ulike alternativene gir ulike resultater for situasjonen 50
år frem i tid.	 Siden SSB har nedjustert framskrivingene, kan anslag basert på LLML	-scenariet fra 2016
være 	mer i tråd med de oppdaterte framskrivingene. Det er derfor anslag basert på dette scenariet vi
tror mest på.
Siden alderspensjon utgjør over halvparten av trygdeeksporten i både antall mottakere og beløp, har vi
prioritert å presentere 	sensitivitets	analys	er for denne ytelsen, utover anslag basert på høy	- og lav	-
alternativene i SSBs framskrivinger, som presenteres for alle ytelser.
4.5	 	Datagrunnlag for analysene
Videre i dette avsnittet gir vi en overordet presentasjon av datagrunnlaget for analysene. Dataene 	er
levert fra følgende tre kilder:
• 	SSBs befolkningsframskrivninger
• 	Data levert fra NAV	 (framskrivinger av gjennomsnittlig pensjonsbeholdning)
• 	Registerdata levert fra SSB 	(utbetaling av ytelser NAV Utland	 og 	informasjon om	 mottakerne	)
Siden metoden vår i 	så stor grad baserer seg på SSBs framskrivinger, vil u	sikkerheten i
befolkningsframskrivingen	 nødvendigvis også 	gi 	usikkerhet i våre framskrivninger. 	Vi beskriver derfor
disse dataene	 grundigere	, mens 	de øvrige 	registerdataene, som gjelder 	nåsituasjonen,	 omtales på et
mer overordnet nivå.
4.5.1	 	SSBs befolkningsframskrivinger
Vi baserer oss på SSBs befolkningsframskrivinger for utviklingen i befolkningen fremover.
Framskrivningene er basert på fire komponenter, hhv. fruktbarhet, dødelighet, innenl	andske flytninger
og inn	- og utvandring. SSB viser lave, middels og høye befolkningsframskrivninger. Med midddels

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	41

framskrivning, basert på middels anslag på de fire komponentene, kalles dette middelsalternativet for
MMMM. Dette er SSBs hovedalternativ.
I framskrivingene skilles det mellom:
• 	Kjønn og alder (ettårig)
• 	Botid (ettårig) for 1. generasjons innvandrere (norskfødte antas å ha bodd i Norge hele tiden)
• 	Innvandringskategori	 1-3, der 1 selv innvandret (1. gen.), 2 er norskfødte med
innvandrerforeldre (2	. gen.) og 3 er øvrige befolkning.
• 	Landgruppe	 1-4, der landgruppen avhenger av personens fødeland eller foreldrenes fødeland.
Innvandringskategori 1 og 2 har følgelig annen landbakgrunn enn norsk, mens samtlige i
innvandringskategori 3 har landgruppe 4 (No	rge). De tre andre landgruppene i
befolkningsframskrivingene omfatter følgende land:
o 	Landgruppe 1 («Vesten»)
▪ 	Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Grønland, Storbritannia, Irland,
Isle of Man, Kanaløyene, Nederland, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Frankrike,
Monaco, Andorra, Spania, Portugal, Gibraltar, Malta, Italia, Vatikanstaten, San
Marino, Sveits, Liech	tenstein, Østerrike, Hellas, Kypros, Canada, USA,
Bermuda, Australia og New Zealand.
o 	Landgruppe 2 («Øst	-EU»)
▪ 	Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria,
Slovenia og Kroatia.
o 	Landgruppe 3 («Resten», omtalt i denne rappo	rten som «Asia, Afrika mv.»)
▪ 	Alle land i Afrika, Latin	-Amerika og Karibia, Asia (unntatt Kypros, men
inkludert Tyrkia), Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og alle
østeuropeiske land som ikke er EU	-medlemmer (inkludert Russland).
SSB publiserer ikke	 tall for gjeninnvandring. Vi har derfor måttet gjøre en sjablongmessig justering,
basert på beskrivelse av historiske trender i SSB	-rapport: 	SSB Rapport 2013/30: Utvandring fra Norge
1971	-2011.
4.5.2	 	NAVs framskrivinger av gjennomsnittlig pensjonsbeholdning
Fra	mskrivinger av gjennomsnittlig pensjonsbeholdning	 er basert på NAVs mikrosimuleringsmodell for
pensjon	. NAV har	 utarbeidet framskrivinger for gjennomsnittlig pensjonsbeholdning for befolkningen
inndelt etter kjønn, fødselsår, uførestatus og om personen er 	født i Norge eller utlandet.
Populasjonen det er laget anslag for er et 10	 prosent	 utvalg av personer bosatt i Norge 31.12.2017
(framtidige innvandrere er med andre ord ikke inkludert, og tallene her er beregnet som om alle
overlever minst til 75 år).	 Tall	ene er fordelt etter om uførestatus (om personer er/vil bli uføretrygdet
eller ikke), innvandringsstatus (innvandrer eller ikke), kjønn og fødselsår.	 NAV oppgir at m	odellen for
tiden ikke 	har 	data lenger enn til 1990	-kohorten.
Modellen er basert på faktis	k opptjeningshistorikk til og med 2016, deretter simuleringer basert på en
matching	-metodikk. Det er videre lagt til grunn at sysselsatte i privat sektor kompenserer for
levealdersjusteringen ved å forlenge sine yrkeskarrierer så lenge som det er nødvendig	 for å motvirke
levealdersjusteringen. Dette gjelder ikke personer som blir uføre, eller personer som uansett trekker
seg ut av arbeidslivet før 62 år.	 Dette gjelder heller ikke offentlige ansatte, ettersom modellen bygger
på gjeldende regelverk for offent	lig tjenestepensjon (ny offentlig tjenestepensjon er ikke vedtatt).

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	42

4.5.3	 	Registerdata	 fra SSB	: NAVs data om mottakere i utlandet
NAV publiserer årlig statistikk over mottakere av trygdeytelser i utlandet. Via SSB har vi fått tilgang på
registerdata over 	trygdemottakerne i utlandet	, slik at vi har informasjon om omfanget av eksporten i
dag, samt informasjon om kjennetegn ved eksportørene. I tillegg har vi trengt tilsvarende opplysninger
om hele den bosatte befolkningen, jf. metodekapittelet.
I prosjektet h	ar vi vært avhengig av å kjøpe en omfattende mengde registerdata fra SSB, herunder
opplysninger 	om 	alder, kjønn	, landgruppe	 og innvandringsdato for samtlige som i 2015 eller 2016
mottok en av de tolv ytelsene som vi skulle lage anslag for ekporten av. Vide	re trengte vi 	opplysninger
statsborgerskap, oppholdsland og botid i Norge til personene som eksporterte	 en ytelse i 2015 eller
2016.	 Botid måtte vi selv beregne fra SSBs data for demografiforløp,	 jf. avsnitt 	4.3.3	. SSBs
demografiforløpsregister inneholder alle som har vært bosatt en eller annen gang fra og med 1992. 	For
de fleste ytelser er kun informasjon om botid f.o.m. 2010 benyttet, da rett til ytelsen betinger på
nåværende medlemskap i folketrygden.
Der opplysningene er mangelfulle, har vi måttet gjøre antakelser. En del av eksportørene av y	telser	 har
ukjent statsborgerskap og	/eller landgruppe. 	Der mulig e	r statsborgerskap	 benyttet	 som proxy for
landgruppe	 og vise 	versa	. Videre er	 oppholdsland 	benyttet som	 proxy for landgruppe nå	r både
statsborgerskap og landgruppe var ukjent. 	En del av eksportørene er ikke registrert med
innvandringskategori og ikke registrert inn	- og utvandret i	 løpet av	 1992	-2016	. Totalt er det e	n firedel
av mottakerne i utlandet i løpet av 2015	-2016 som ikke er registrert med noen første oppholdsdato
eller innvandringskategori.
En sentral del av dataene i dette prosjektet kommer fra NAV sitt register over mottakere i utlandet i
2015 og 2016. Det 	er noen avvik mellom dataene vi har fått og statistikken NAV publiserer for antall
mottakere i utlandet, eksempelvis er det største avviket at det i data	ene mottatt fra SSB	 er ca. 41	 400
mottakere av alderspensjon i 2016, mens NAV oppgir i overkant av 44	 000 personer.	 Slike differanser
har imidlertid liten betydning for anslaget for trygdeeksporten om 50 år sett opp mot usikkerheten i
befolkningsframskrivingene som anslagene i stor grad baserer seg på.
NAV oppgir at 	«mottaker	en» i dataene er	 definert som rettighetshaveren til ytelsen.	 Det vil være
personen som bor eller arbeider i Norge som er rettighetshaver til kontantstøtte og barnetrygd, ikke
barnet eller den andre forelderen. Når det gjelder pensjon til gjenlevende ektefelle, barnepensjo	n og
grunn	- og hjelpestønad er r	ettighetshaver den som behøver/får 	ytelsen.
Det er kun dersom rettighetshaveren er regist	rert med oppholdsadresse utenfor Norge at personen
medregnes i vårt datasett fra NAV over mottakere i utlandet. En far som bor i Norge,	 men sender
kontantstøtten til kona og barnet i utlandet, vil ikke medregnes. Det er dessverre dårlig registrert i norsk
folkeregister hvor ikke	-norske barn oppholder seg.	11
For de fleste ytelsene antar vi at 	mottakerne i utlandet har	 opptjent seg rett til	 å motta ytelse ved selv
å arbeide i Norge uten å være bosatt (såkalt pendler), men for noen av ytelsen kan det også være snakk
om familiemedlem til en som bor eller arbeider i Norge.

11 NAV publiserer informasjon om «mottakere i utlandet», som kan avvike fra det mange tenker på som «eksportører». For en
av ytelsene (kontantstøtte) har NAV også en separat eksportstatistikk som er basert på andre datakilder
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Familie+	-+statistikk/Kontantstotte

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	43

4.5.4	 	Kort om datakvalitet
EU	-direktiv 2004/38/EF, trådte i kraft 1. oktober 	2009, med permanent virkning fra 1. januar 2010.
Direktivet skal sikre EØS	-borgere og deres familiemedlemmer rett til fri bevegelse og opphold innad i
EU/EØS	-området. Det nye EU	-direktivet innebærer at man som EØS	-borger ikke lenger trenger tillatelse
for 	å oppholde seg eller arbeide i Norge (Utlendingsdirektoratet 2009, 2012). EØS	-borgere som ønsker
å oppholde seg i Norge mer enn tre måneder må kun registrere seg hos politiet, men uten særlige
konsekvenser hvis de unnlater å gjøre det. De som oppfyller vil	kårene for registrering,	 i hovedsak de
samme som etter gammel ordning med oppholdstillatelser, vil motta et registreringsbevis i stedet for
en oppholdstillatelse. Registreringsbeviset gjelder for en ubegrenset periode og trenger derfor ikke å
fornyes. Tidl	igere var hovedregelen at EØS/EFTA	-borgere som utførte arbeid i Norge i mer enn tre
måneder måtte ha oppholdstillatelse med rett til å ta arbeid.
Ifølge	 SSB 	er m	uligheten til å vedlikeholde folkeregisteret vesentlig redusert med den nye ordningen
ettersom	 registreringsbeviset ikke har noen utløpsdato	 (SSB, 2013)	. Mangelfull registrering av
utvandrede personer fører til en overestimering av antallet registrerte bosatte i Norge, og i langt større
grad enn før det nye EU	-direktivet. Det får konsekvenser for a	lle statistikker basert på befolkningstall.
4.5.5	 	Definisjoner og justeringer av data
I analysen har vi brukt følgende definisjoner og avgrensninger av data:
1. SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn er benyttet. Imidlertid er
omtales a	lle som ikke har innvandringskategori B	 som «norskfødte».	 Altså omtales også 	kategori 	E
og G som norskfødte,	 siden de har hhv. én eller to norske foreldre,	 selv om d	isse gruppene er
utenlandsfødte. Begrunnelsen er at 	de	nne grupperingen	 antas å pa	sse bedre for prediksjons	-
modellen.
2. Pendler er definert som utenlandskfødte (altså 	innvandrings	kat	egori 	B eller personer uten
innvandringskategori) som ikke er 	registrert	 bosatt ila 2010	-2016. De kan ha vært bosatt tidligere.
Kun for ytelsene alderspensjon, uføretrygd og etterlattepensjon skiller vi på om personen aldri har
vært 	registrert	 som innvandrer, i stedet for om personen har vært 	registrert	 de siste 6 årene.
3. Landg	ruppe i SSBs framskrivinger og i modellen angir eget fødeland for innvandrere, men
foreldrenes fødeland dersom norskfødt. Altså har første og andre generasjons innvandrer ikke
landgruppe 4 (Norge), men tredjegenerasjon vil tilhøre landgruppe 4.
a. Merk at når	 resultatene 	presenteres	 så brukes begrepene «innvandrere fra landgruppe 1» og
«pendlere fra landgruppe 1» og «norskfødte». Da er det kun eget fødeland som gjelder for
inndelingen i landgruppe, ikke foreldrenes fødeland.
4. Dersom landgruppe var ukjent i regi	sterdataene fra SSB	, er i første omgang statsborgerskap
benyttet som proxy for landgruppe. Der statsborgerskap også var ukjent har oppholdsland blitt
benyttet.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	44

5	 	Resultater
5.1	 	Anslag for 2067 	– hovedtrekk
Trygdeutbetalingene	 til utlandet utgjorde 7 mrd. krone	r i 2016, som var 1,7 prosent av de totale
trygdeytelsene. Over halvparten av utbetalingene til utlandet var utgifter til alderspensjon. Basert på
SSBs befolkningsframskrivinger fra 2016 og 	modellberegningene presentert i metodekapittelet anslår vi
at utbe	talingen til utlandet i 2067 vil øke til mellom 2	2 og 31 mrd. kroner målt i 2016	-kroner. 	Etter SSB
nedjusterte innvandringsprognosen i sine nyeste befolkningsframskrivinger fra 2018, er den nedre
delen av intervallet blitt mest sannsynlig, altså en trygdek	sport på om lag 2	2 mrd. kroner	. Det er
usikkerhet i anslagene	, anslagsvis	 +/- 5 mrd. kroner.
Sammenliknes anslaget for 2067 med NAVs anslag for utgiftene i 2060	12 finner vi at utgiftene til utlandet
anslagvis vil utgjøre 5	-6 prosent av de totale trygdeutg	iftene. Våre anslag for utgiftene til utlandet
innebærer altså en kraftig økning i andel av utgiftene som 	utbetales til utlandet. Økningen skyldes
høyere inn	- og utvandringsstrømmer fremover enn vi har hatt historisk, som innebærer at flere vil ha
opparbei	det seg rettigheter i Norge og utvandret igjen.
Under har vi oppsummert de tre viktigste driverne for anslagene. Deretter presenteres hver ytelse etter
tur. Anslagene for alderspensjon, uføretrygd og etterlattepensjon baserer seg på utvandringsmodellen,
mens anslagene for de andre ytelsene baserer seg på bosatt	- og pendlermodellen, og avhenger av
eksporttilbøyeligheten beregnet for hver ytelse, for undergrupper i befolkningen basert på registerdata
for 2015	-2016 og SSBs befolkningsframskrivinger fra 2016.
Høyere utvandring fører til flere alderspensjonister i utlandet 	– med et stort
tidsetterslep
Siden alderspensjon utgjør de største utgiftene, er det store forsinkelser i trygdeutgiftene i forhold til
inn	- og utvandringsstrømmene. Arbeidsinnvandringen økte 	kraftig etter EU	-utvidelsen i 2004, men det
er først når disse innvandrerne når 	pensjonsalder	 at vil vi se en kraftig økning i utbetalingene til utlandet.
En person i 20	-årene som innvandret i 2004 vil først være en potensiell eksportør av alderspensjon i
2040	-2050.
Figur 	5.1 viser utviklingen i utvandringsstrømmen fra Norge fra 1990 til 2017, samt framskrevet
utvandringsstrøm fremover, basert på SSBs hovedalternativ fra 2016. Vi ser at det er svært lav
utvandring 	av innvandrere fra Øst	-EU før 2004. Deretter øker utvandringen fra denne gruppen betydelig
frem til 2016. Fremover forventes det en gradvis nedgang i utvandringen av innvandrere fra Øst	-EU,
parallelt med at det forventes en nedgang i innvandringen fra Øst	-EU. Utvandringsstrømmen av
innvandrere fra landgruppe 3 (	Asia, Afrika mv	.) forventes fremover å bli mer enn dobbelt så høy som
den var mellom 1990	-2009. Utvandringen av norskfødte og innvandrere fra landgruppe 1 (Vesten)
forventes å holde seg relativt stab	il gjennom perioden, kun en forsiktig økning. Brorparten av norskfødte
som utvandrer antas å gjeninnvandre i løpet av livet, som innebærer at antall norskfødte i utlandet vil
være mindre enn utvandringsstrømmen tilsier, sammenliknet med de andre gruppene. 	Det forklarer

12 (NAV	-rapport 2018:01)

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	45

hvorfor vi senere i kapittelet vil se at andelen norskfødte mottakere av alderspensjon i utlandet anslås
å gå ned, mens andelen mottakere fra landgruppe 3 anslås å stige betydelig.
Figur 	5.1 	Utv	andring fra Norge, historiske tall og framskriving

Høyere inn	- og utvandringsstrømmer fremover enn vi	 har hatt historisk innebærer at antallet personer
som har bodd eller 	arbeidet i Norge og deretter utvandret til utlandet vil øke betydelig de neste 50
årene. Det nye pensjonssystemet, med alleårsopptjening og rett til å eksportere inntektspensjon til alle
land, innebærer at potensielt tilnærmet alle de utvandrede vil ha ret	t til å motta alderspensjon fra Norge
når de når pensjonsalder. 	Flere utvandrede innebærer også potensielt flere utvandrede	 med rett til
uføretrygd fra Norge frem til pensjonsalder	. Siden mottakerne av uføretrygd er yngre enn
alderspensjonistene, blir tids	etterslepet kortere, men effekten er den samme; økt utvandringsstrøm
fører til vekst i antall mottakere i utlandet i mange tiår fremover.
Aldrende befolkning og generell befolkningsvekst innebærer vekst i antall
mottakere
Befolkningsvekst 	vil alt annet lik	t føre til at antall mottakere går opp 	– også antall mottakere i utlandet.
Utgiftene til 	foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger til utlandet	 anslås å øke som følge av den
generelle befolkningsveksten	. På grunn av eldrebølgen gir modellberegningene særli	g høy vekst i anslått
antall mottakere av ytelser der en stor andel av mottakerne er eldre. Antallet g	runn	- og
hjelpestønad	smottakere	 anslås å øke kraftig som følge av den høye befolkningsveksten blant eldre.
Siden grunn	- og hjelpestønad reguleres med pris	veksten 	– ikke lønnsveksten slik vi legger til grunn for
inntektssikringsordningene 	– vil utgiftene til denne ytelsen utgjøre en mindre andel av utgiftene i 2067
enn i 2016, tross veksten i antall mottakere	.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	46

Som redegjort for over, er det først og fremst	 den økte utvandringsstrømmen som driver veksten i
antallet mottakere av alderspensjon og uføretrygd i utlandet. Men også generell aldring i befolkningen
fører til at disse utgiftene øker i både den utvandrede og den bosatte befolkningen.
Figur 	5.2 viser befolkningsveksten fra 2016 til 2067 for ulike aldersgrupper, basert på SSBs
mellomalternativ. Stolpene viser antall bosatte i hver aldersgruppe i 2016 og 	2067, angitt langs venstre
akse. Linjen viser veksten i befolkningen fra 2016 til 2067, angitt langs høyre akse. Befolkningen over 80
år anslås å øke med 190 prosent 	– altså nesten en tredobling på 50 år 	– fra 250	 000 til 700	 000 personer.
Figur 	5.2 	Framskrevet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper fra 2016 til 2067

Færre østeuropeere med kort botid i Norge fører til nedgang i eksporten av
noen ytelser
En betydelig andel av mottakerne i utlandet av kontan	tstøtte, barnetrygd, dagpenger og sykepenger er
østeuropeere med kort botid i Norge (dette gjelder i noe mindre grad sykepenger enn de andre
ytelsene). Som figuren under illustrerer framskriver SSB at det blir færre bosatte fra Øst	-EU med kort
botid i Norg	e i 2067 enn det er i dag. Basert på modellberegningene presentert i metodekapittelet anslår
vi at det vil bidra til at eksporten av disse ytelsene går ned. Befolkningsveksten i andre grupper, særlig
veksten i antall østeuropeere med over 15 års botid i No	rge, vil ifølge beregningene ikke fullt ut å
motvirke nedgangen i eksporten som reduksjonen antall østeuropeere med kort botid anslås å gi. Det
skyldes at eksporttilbøyeligheten for disse ytelsene i 2016, definert som antallet eksportører av en ytelse
delt	 på antall bosatte i hver undergruppe, var mye høyere blant personer fra Øst	-EU med kort botid enn
andre grupper.
Personer fra landgruppe 1 (Vesten) med kort botid har også en høy eksporttilbøyelighet av flere av
ytelsene, blant annet sykepenger. Men side	n antall bosatte i denne gruppen øker svært lite i SSBs
framskrivinger, bidrar denne gruppen kun til en forsiktig økning i anslaget for antall mottakere i utlandet,

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	47

som fullstendig overskygges av den forventede reduksjonen som følge av færre bosatte østeur	opeere
med kort botid.
Figur 	5.3 	Framskrevet befolkningsvekst fra 2016 til 2067, inndelt etter landgruppe og botid	13

Under presenteres anslag for 2067 basert på høy	-, lav	- og mellomalternativet fra SSBs 2016	-
framskrivinger. 	Det er stor usikkerhet i anslagene, noe spennet mellom anslagene basert på lav	- eller
høyinnvandringsscenarioet illustrerer. Likevel er anslagene pre	sentert uten særlig avrundinger, uten at
det må tolkes som indikasjon på anslagenes presisjon.
I det videre er det mellomalternativet (MMMM) som er benyttet som referansealternativ og som
presenteres for hver av ytelsene. Men trolig er lav	-alternativet (LL	ML) blitt mer aktuelt og høy	-
alternativet mindre aktuelt i løpet av arbeidet med denne rapporten. 	I 2018 publiserte SSB oppdaterte
befolkningsframskrivinger, hvor de nedjusterte framskrivingene betydelig. Basert på de siste årenes
utvikling ser mellom	alter	nativet fra 2016	-framskrivingen ut til å være altfor høyt, ikke minst fordi
innvandringen har sunket kraftig, og i tillegg har fruktbarheten gått ned.
Den betydelige endringen i SSBs anslag fra 2016 til 2018, illustrerer at det er stor usikkerhet i denne
typen anslag og at anslagene ofte er sensitive for situasjonen de siste årene, som brukes som basisår i
framskrivingene. Det vil også i høy grad være tilfellet for anslagene i denne rapporten.

13 Veksten i antall «pendlere» i figuren er endringen i innvandringsstrømmen fra årene 2014	-2016 til årene 2065	-2067, jf.
metodebeskrivelsen i kap. 4.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	48

Tabell 	5.1 	An	slått antall mottakere i utlandet i 2067
Ytelse	 	Antall 2016	14 	Anslag 2067
LLML
Anslag 2067
MMMM
Anslag 2067
HHMH
Alderspensjon	 	 41 386 	 	 478 256 	 	 564 866 	 	 716 695
Arbeidsavklaringspenger	 	 1 354 	 	 1 134 	 	 1 494 	 	 1 873
Barnepensjon	 	 849 	 	 689 	 	 990 	 	 1 319
Barnetrygd	 	 13 953 	 	 7 303 	 	 10 227 	 	 15 158
Dagpenger	 	 3 004 	 	 1 551 	 	 2 277 	 	 3 389
Etterlattepensjon	 	 1 214 	 	2504	 	3725	 	4615
Foreldrepenger	 	 1 841 	 	 1 417 	 	 1 989 	 	 2 700
Grunn	- og hjelpestønad	 	 1 252 	 	 1 707 	 	 2 086 	 	 2 606
Kontantstøtte	 	 1 341 	 	 641 	 	 929 	 	 1 338
Pleiepenger	 	 18 	 	 12 	 	 16 	 	 19
Sykepenger	 	 8 985 	 	 6 170 	 	 8 596 	 	 10 877
Uføretrygd	 	 9 400 	 	 15 671 	 	 18 354 	 	 23 711
SUM	15 	 84 597 	 	 517 055 	 	 615 550 	 	 784 299

Tabell 	5.2 	Anslått utbetalt beløp til utlandet i 2067 (mill. 2016	-kroner)
Ytelse	 	Beløp 2016	 	Anslag 2067
LLML
Anslag 2067
MMMM
Anslag 2067
HHMH
Alderspensjon	 	 3 959 	 	 17 861 	 	 20 458 	 	 24 622
Arbeidsavklaringspenger	 	 220 	 	 179 	 	 237 	 	 284
Barnepensjon	 	 19 	 	 15 	 	 22 	 	 30
Barnetrygd	 	 180 	 	 33 	 	 47 	 	 65
Dagpenger	 	 160 	 	 77 	 	 114 	 	 172
Etterlattepensjon	 	 142 	 	337	 	483	 	610
Foreldrepenger	 	 169 	 	 130 	 	 180 	 	 235
Grunn	- og 	hjelpestønad	 	 16 	 	 7 	 8 	 10
Kontantstøtte	 	 39 	 	 6 	 9 	 13
Pleiepenger	 	 1 	 1 	 1 	 1
Sykepenger	 	 507 	 	 329 	 	 457 	 	 558
Uføretrygd	 	 1 625 	 	 2 800 	 	 3 261 	 	 4 199
SUM	 	 7 037 	 	 21 774 	 	 25 277 	 	 30 799

14 Det er enkelte avvik mellom antall mottakere i utlandet i 2016 og utgiftene i 2016 i tabellene, som er b	asert på
registerdataene vi har mottatt fra SSB, og statistikken NAV publiserer.
15 Summen av mottakerne av alle ytelsene i tabellen overvurderer faktisk antall mottakere, fordi personer som mottar flere
ytelser telles flere ganger, én gang per ytelse.

Vekst 	– men ingen 	dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	49

Som 	Tabell 	5.2 viser anslår vi at utbetalingen til utlandet i 2067 vil øke til mellom 21 og 31 mrd. kroner
målt i 2016	-kroner. Sammenliknes anslaget for 2067 med anslag NAV har publisert for 2060 	(NAV	, 2018)
finner vi at utgiftene til utlandet anslagvis vil utgjøre 5	-6 prosent av de totale trygdeutgiftene eller ca. 1
prosent av fastlands	-BNP i 2060.
NAV anslår at utgiftene til trygdeytelser vil øke med mellom 22 og 92 mrd. kroner målt i 2016	-priser fra
2016 t	il 2060, fra ca. 420 mrd. kroner til mellom 440 og 510 mrd. kroner. I 2016 utgjorde trygdeytelsene
16 prosent av fastlands	-BNP. I perioden 2040 til 2060 anslår NAV at utgiftene vil utgjøre litt over 18
prosent av fastlands	-BNP (basert på SSBs mellomalterna	tiv i befolkningsframskrivingene fra 2016).
Basert på modellberegningene anslår vi at også utgiftene til utlandet vil vokse sterkere fra 2016 til 2040
enn fra 2040 til 2060, drevet av utviklingen i utgiftene til alderspensjon. 	Utflatingen	 skyldes 	at både
veksten i 	antall eldre	 og i antall utvandrede	 anslås 	å flate ut	.
Under presenteres anslag for 2067 separat for hver ytelse, basert på referansealternativet (MMMM).
Vi presenterer anslag for antall mottakere i utlandet, utbetalt beløp til utlandet målt i 201	6-kroner, samt
hvilke oppholdsland og statsborgerskap som anslås å være mest vanlig blant mottakerne i 2067 og
botiden til mottakerne forut for eksporten. Anslagene er beregnet basert på modellene presentert i
metodekapittelet.
5.2	 	Dagpenger
Antall dagpengemot	takere i utlandet anslås å gå ned fremover	, drevet av en reduksjon i antall
innvandre	de fra landgruppe 2 (Øst	-EU).	 Befolkningsveksten drar isolert sett anslaget opp, men den
endrede sammensetningen av befolkningen gjør at det totalt anslås en nedgang i ant	all mottakere
sammenliknet med 2016.
Over halvparten av mottakerne av dagpenger i utlandet i 2015 og 2016 var fra landgruppe 2 (Øst	-EU),
hvorav de fleste med polsk statsborgerskap. I tillegg var en stor andel fra landgruppe 1 (Vesten), hvorav
de fleste med	 svensk statsborgerskap.
I overkant av 40 prosent av mottakerne av dagpenger i utlandet i 2015 og 2016 antas å være pendlere,
da de ikke har vært regist	rert som bosatte i løpet av perioden 2010	-2016. To tredeler av personene fra
landgruppe 1 og over en tr	edel av personene fra landgruppe 2 antas å være pendlere.
Mottakere av dagpenger i utlandet i 2015 og 2016 var hovedsakelig menn. En stor andel av mottakerne
var mellom 30	-50 år.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens referansealternativ anslagvis være 2	 277 mottakere av dagpenger i
utlandet, en nedgang på 24 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016. Nedgangen
skyldes lavere innvandringsstrøm fra landgruppe 2 fremover, som driver ned både anslått antall med
kort botid i Norge og anslått antall pendlere.
Tabell 	5.3 viser anslått antall dagpengemottakere i utlandet i 2067 inndelt etter om mottakerne har
vært bosatt i Norge forut for eksporten (bosattmodellen) eller pendlere 	(pendlermodellen).
Innvandrere og pendlere inndeles videre etter landbakgrunn. Mottakere i utlandet som har vært

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	50

pendlere anslås redusert med 29 prosent (pendlermodellen), mens de som har vært bosatte anslås
redusert med 20 prosent (bosattmodellen).
Tabell 	5.3 	Antall mottakere av dagpenger i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått
antall 2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 367 	 	16 %	 	9 %	 	37 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 349 	 	15 %	 	10 %	 	14 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 329 	 	14 %	 	33 %	 	-67 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 334 	 	15 %	 	5 %	 	111 %
Sum bosattmodell	 	 1 379 	 	61 %	 	58 %	 	-20 %
Pendler (1. Vesten)	 	 725 	 	32 %	 	21 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 160 	 	7 %	 	21 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 13 	 	1 %	 	0 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 898 	 	39 %	 	42 %	 	-29 %
Sum mottakere i utlandet	 	 2 277 	 	100 %	 	100 %	 	-24 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås i 	referansealternativet å bli 114 mill. kroner i 2016	-kroner, som er en
nedgang på 29 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016. I tillegg til at antall mottakere i utlandet går
ned, er det i modellen også en svak reduksjon i gjennomsnittlig utbetalt beløp p	ga. endret
sammensetning av mottakerne.
Tabell 	5.4 	Utbetalt beløp til mottakere av dagpenger i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 17 092 000 	 	15 %	 	10 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 17 607 000 	 	15 %	 	9 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 17 868 000 	 	16 %	 	36 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 14 913 000 	 	13 %	 	4 %
Sum bosattmodell	 	 67 480 000 	 	59 %	 	60 %
Pendler (1. Vesten)	 	 38 363 000 	 	34 %	 	21 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 7 305 000 	 	6 %	 	18 %
Pendler (3. Resten)	 	 662 000 	 	1 %	 	0 %
Sum pendlermodell	 	 46 330 000 	 	41 %	 	40 %
Sum beløp til utlandet	 	 113 810 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Blant mottakerne av dagpenger i utlandet i 2015	-2016 var Polen det vanligste oppholdslandet; 43
prosent av mottakerne var registrert med Polen som oppholdsland. Denne andelen anslås å falle til

Ve	kst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	51

knappe 20 prosent fordi innvandringsstrømmen fra landgruppe 2 	forventes å gå ned. Andelen
mottakere i Sverige anslås å øke fra 25 prosent i gjennomsnitt for 2015	-2016 til 40 prosent. 	Tabell 	5.5
viser hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for
mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067. NAV har ikke
inform	asjon om oppholdsland til 5 prosent av mottakerne i utlandet i 2015	-2016. Vi gjør ikke noen
antakelser om oppholdsland for denne gruppen.
Tabell 	5.5 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av dagpenger 	i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	40 %	 	25 %
Polen	 	19 %	 	43 %
Danmark	 	8 %	 	5 %
Ukjent	 	7 %	 	5 %
Storbritannia	 	4 %	 	3 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
Litauen	 	2 %	 	5 %
….

Figur 	5.4 viser hvor dagpengemottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; fargene i figuren og den innerste
sirkelen viser oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU
(landgruppe 2) og resten av verden (landgruppe 3); den ytterste s	irkelen spesifiserer nærmere hvilke
land flest oppholder seg i innenfor hvert område dersom enkeltland peker seg ut.	 Vi ser at om lag	 to
tredeler av mottakerne anslås å oppholde seg 	i Vesten, hvorav Sverige, Danmark og Storbritannia peker
seg ut som de van	liste landene	, mens	 pai	-stykket	 med prikk 	viser andelen som oppholder seg i et annet
land i Vesten enn de navngitte i figuren.
Figur 	5.4 	Anslått oppholdsland dagpengemottakere i utlandet i 2067

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	52

Statsborgers	kap
Andelen av dagpengemottakerne med polsk statsborgerskap anslås å gå kraftig ned, mens andelen
mottakere fra Norge og Sverige og andre vestlige land anslås å øke betydelig. Over halvparten av
dagpengemottakerne i utlandet i 2067 anslås å ha statsborgers	kap fra landgruppe 1 (Vesten); om lag en
tredel av mottakerne anslås å være svenske. 	Figur 	5.5 viser hvilke land og landområde
dagpengemottakerne i 2067 anslås å ha stats	borgerskap fra. Fargene i figuren, samt den innerste
sirkelen, angir 	innenfo	r hvilken landgruppe mottakerne har statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.6 viser de
vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel av mottakerne i utlandet som hadde
statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.5 	Anslått statsborgerskap dagpengemottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.6 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av dagpenger i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 	2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	33 %	 	21 %
Norge	 	22 %	 	11 %
Polen	 	17 %	 	44 %
Danmark	 	7 %	 	4 %
Storbritannia	 	3 %	 	2 %
Tyskland	 	2 %	 	1 %
Litauen	 	2 %	 	5 %
….
Botid i Norge forut for eksport
I dag er en stor andel av dagpendemottakerne i utlandet 	pendlere. Denne andelen anslås å gå noe ned
frem mot 2067. Det anslås også en nedgang i andelen mottakere i utlandet med kort botid. En større
andel av mottakerne av dagpenger i utlandet anslås å være norskfødte eller innvandrere med over 15
års botid i No	rge i 2067 sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	53

Tabell 	5.7 	Eksport av dagpenger etter mottakernes botid
Botid	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av 	mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	15 %	 	16 %	 	9 %
Innvandrer, minst 15 år botid	 	5 %	 	7 %	 	1 %
Innvandrer, 5	-14 år botid	 	20 %	 	19 %	 	22 %
Innvandrer, 0	-4 år botid	 	19 %	 	19 %	 	26 %
«Pendlere»	16 	41 %	 	39 %	 	42 %
5.3	 	Foreldrepenger
Befolkningsvekst gjør at vi 	forventer en økning i a	ntall 	mottakere av foreldrepenger	 i utlandet	. Veksten
anslås imidlertid å bli svakere enn befolkningsveksten for aldersgruppen pga. endret sammensetning av
befolkningen. Færre med kort botid fra Øst	-EU drar ned anslaget. Svakere veks	t i befolkningen fra
landgruppe 1 (Vesten) enn befolkningen totalt er også med på å dempe den anslåtte veksten i antall
mottakere, sammenliknet med befolkningsveksten.
Mottakerne av foreldrepenger i utlandet i dag er hovedsakelig i 30	-årene. Det er en over	vekt av kvinner.
Ifølge SSBs framskrivinger vil antall 30	-åringer å øke med 30 prosent, jf. 	Figur 	5.2.
Om lag halvparten av mottakerne har enten svensk eller norsk statsbo	rgerskap. 25 prosent av
mottakerne i utlandet i 2015	-2016 antas å være pendlere. Disse kommer i all hovedsak fra landgruppe
1 (Vesten).
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det være anslagvis 1 731 mottakere av foreldrepenger i utlandet, en vekst	 på 15 prosent
sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016; mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å
bli 18 prosent flere (bosattmodellen), mens de som har vært pendlere anslås å øke med 5 prosent
(pendlermodellen).
Befolkningsveksten driver opp anslaget for mottakere i utlandet som har vært bosatte. Endret
befolkningssammensetning ved at det blir flere bosatte fra landgruppe 3 og færre fra landgruppe 1 og
fra landgruppe 2 med kort botid i Norge, demper anslaget noe. 	Dette gjør at sammensetningen av
gruppen mottakere i utlandet anslås å endres, særlig en økning i andelen fra landgruppe 3 og en
reduksjon av andelen fra landgruppe 2.
Anslagvis 23 prosent av mottakerne i utlandet antas å være pendlere i 2067. Over 90 pros	ent av
pendlerne anslås å være fra landgruppe 1 (Vesten) og resten er hovedsakelig fra landgruppe 2 (Øst	-EU).
Innvandringsstrømmen fra Vesten vil ifølge SSBs framskrivinger øke noe, som driver opp vårt anslag for
antall mottakere i utlandet som har vært pe	ndlere i Norge.

16 Definert som utenlandsfødte som ikke har vært registrert bosatt i løpet av perioden 2010	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	54

Tabell 	5.8 	Antall mottakere av foreldrepenger i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 655 	 	33 %	 	26 %	 	43 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 479 	 	24 %	 	26 %	 	7 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 67 	 	3 %	 	13 %	 	-70 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 327 	 	16 %	 	10 %	 	98 %
Sum bosattmodell	 	 1 529 	 	77 %	 	75 %	 	18 %
Pendler (1. Vesten)	 	 446 	 	22 %	 	23 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 12 	 	1 %	 	3 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 4 	0 %	 	0 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 461 	 	23 %	 	25 %	 	5 %
Sum mottakere i utlandet	 	 1 989 	 	100 %	 	100 %	 	15 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås i 	modellens referansealternativ å bli 180 mill. kroner i 2016	-kroner,
som er en økning på 7 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016. Utbetalt beløp øker anslagsvis noe
mindre enn veksten i antall mottakere skulle tilsi, fordi det i modellen er en svak redu	ksjon i
gjennomsnittlig utbetalt beløp, pga. endret sammensetning av mottakerne.
Tabell 	5.9 	Utbetalt beløp til mottakere av foreldrepenger i utlandet	 (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 65 777 000 	 	37 %	 	30 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 40 078 000 	 	22 %	 	25 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 5 832 000 	 	3 %	 	13 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 18 794 000 	 	10 %	 	5 %
Sum bosattmodell	 	 130 481 000 	 	73 %	 	72 %
Pendler (1. Vesten)	 	 47 557 000 	 	26 %	 	23 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 1 437 000 	 	1 %	 	4 %
Pendler (3. Resten)	 	 445 000 	 	0 %	 	0 %
Sum pendlermodell	 	 49 439 000 	 	27 %	 	28 %
Sum beløp til utlandet	 	 179 920 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Det anslås ingen store forandringer i hvilket land mottakerne av foreldrepenger i utlandet vil oppholde
seg. I 2015	-2016 var Sverige det vanligste oppholdslandet, og det antas å være tilfellet også i 2067;
anslagsvis 48 prosent av mottakerne anslås å oppho	lde seg i Sverige i 2067. 	Tabell 	5.10	 viser hvor stor
andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet
i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	55

Tabell 	5.10	 	De vanligste opphold	slandene blant mottakere av foreldrepenger i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	48 %	 	45 %
Danmark	 	8 %	 	7 %
Storbritannia	 	4 %	 	4 %
Ukjent	 	4 %	 	3 %
USA	 	4 %	 	4 %
Polen	 	3 %	 	9 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
….
Figur 	5.6 viser hvor foreldrepengemottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifis	erer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.6 	Anslått oppholdsland foreldrepengemottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Andelen mottakere av foreldrepenger med norsk statsborgerskap anslås å øke fra 30 prosent til knappe
40 prosent. Om lag halvparten av foreldrepengemottakerne i utlandet i 2067 anslås å ha
statsborgerskap fra landgruppe 1 (Vesten). Hele 34 prosent av mottak	erne anslås å ha svensk
statsborgerskap. Andelen polakker forventes å falle fra 9 prosent av mottakerne i 2015	-2016 til anslagvis
2 prosent av mottakerne i 2067. 	Figur 	5.7 viser hvilke land og landområde foreldrepengemottakerne i
2067 anslås å ha statsborgerskap fra.
Tabell 	5.11	 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor and	el av mottakerne i utlandet
som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	56

Figur 	5.7 	Anslått statsborgerskap foreldrepengemottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.11	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av foreldrepenger i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	39 %	 	30 %
Sverige	 	34 %	 	34 %
Danmark	 	5 %	 	5 %
Island	 	2 %	 	3 %
Polen	 	2 %	 	9 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
Finland	 	2 %	 	2 %
….
Botid i Norge forut for eksport
Det anslås en økning i andelen norskfødte mottakere av foreldrepenger i utlandet, fra 26 prosent i 2015	-
2016 til anslagsvis 33 prosent i 2067. Videre forventes det at 	en større andel av mottakerne vil være
innvandrere med lang botid i Norge, mens andelen med kort botid forventes å gå ned.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	57

Tabell 	5.12	 	Eksport av foreldrepenger etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	37 %	 	33 %	 	26 %
Innvandrer, minst 15 år botid	 	3 %	 	4 %	 	1 %
Innvandrer, 5	-14 år botid	 	12 %	 	17 %	 	19 %
Innvandrer, 0	-4 år botid	 	20 %	 	23 %	 	28 %
«Pendlere»	 	27 %	 	23 %	 	25 %
5.4	 	Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Befol	kningsvekst gjør at vi forventer en økning i a	ntall 	mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)	 i
utlandet	. Veksten anslås imidlertid å bli svakere enn befolkningsveksten pga. endret sammensetning av
befolkningen; færre fra landgruppe 2 med kort botid og kun svak vekst fra landgruppe 1 bidrar til å
dempe den anslåtte veksten i antall mottakere av AAP i utlande	t sammenliknet med den samlede
befolkningsveksten.
De fleste mottakerne av AAP i utlandet i dag har enten svensk eller norsk statsborgerskap. Polakker er
den tredje største gruppen. Knappe 40 prosent av mottakerne i utlandet i 2015	-2016 antas å være
pendl	ere. Pendlerne er hovedsakelig svensker.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens referansealternativ anslagvis være 1 494 mottakere av AAP i utlandet, en
vekst på 20 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016. Mottaker	e i utlandet som har
vært bosatte anslås å øke med 29 prosent (bosattmodellen), mens de som har vært pendlere anslås å
øke med 6 prosent (pendlermodellen).
Befolkningsveksten driver opp anslaget for mottakere i utlandet som har vært bosatte. Endret
befolkn	ingssammensetning, ved at det blir flere bosatte fra landgruppe 3 og færre fra landgruppe 2 med
kort botid i Norge, demper anslaget noe, fordi eksporttilbøyeligheten i modellen er høyere blant
personene fra Øst	-EU med kort botid enn personer fra landgruppe	 3.
Anslagvis 35 prosent av mottakerne i utlandet anslås å være pendlere i 2067. Disse anslås i all hovedsak
å være fra landgruppe 1 (Vesten). Innvandringsstrømmen fra Vesten vil ifølge SSBs framskrivinger øke
noe, som driver opp vårt anslag for 	antall mottakere i utlandet som har vært pendlere i Norge.
Reduksjonen i innvandringsstrømmen fra Øst	-EU har en dempende effekt på anslått antall mottakere
av AAP i utlandet som har vært pendlere.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	58

Tabell 	5.13	 	Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 529 	 	35 %	 	34 %	 	24 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 168 	 	11 %	 	11 %	 	21 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 74 	 	5 %	 	9 %	 	-32 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 200 	 	13 %	 	7 %	 	145 %
Sum bosattmodell	 	 971 	 	65 %	 	61 %	 	29 %
Pendler (1. Vesten)	 	 507 	 	34 %	 	36 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 11 	 	1 %	 	4 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 4 	0 %	 	0 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 523 	 	35 %	 	39 %	 	6 %
Sum mottakere i utlandet	 	 1 494 	 	100 %	 	100 %	 	20 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås å bli 237 mill. kroner i 2016	-kroner, som er en økning på 7 prosent
sammenliknet med utgiftene i 2016. Utbetalt beløp øker anslagsvis noe mindre enn veksten i antall
mottakere skulle tilsi, fordi det i modellen er en svak	 reduksjon i gjennomsnittlig utbetalt beløp, pga.
endret sammensetning av mottakerne, herunder økt andel fra landgruppe 3.
Tabell 	5.14	 	Utbetalt beløp til mottakere av arbeidsavklaringspenger i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 76 075 000 	 	32 %	 	30 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 26 598 000 	 	11 %	 	11 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 9 053 000 	 	4 %	 	8 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 19 699 000 	 	8 %	 	4 %
Sum 	bosattmodell	 	 131 426 000 	 	56 %	 	53 %
Pendler (1. Vesten)	 	 102 397 000 	 	43 %	 	42 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 2 043 000 	 	1 %	 	4 %
Pendler (3. Resten)	 	 869 000 	 	0 %	 	0 %
Sum pendlermodell	 	 105 310 000 	 	44 %	 	47 %
Sum beløp til utlandet	 	 236 736 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Det anslås ingen store forandringer i hvilket land mottakerne av AAP i utlandet vil oppholde seg. I 2015	-
2016 var Sverige det vanligste oppholdslandet, og det antas å være tilfellet også i 2067; anslagsvis 60
prosent av mottakerne anslås å op	pholde seg i Sverige i 2067. Det antas imidlertid å bli en del færre
som oppholder seg i Polen og andre land i Øst	-EU. 	Tabell 	5.15	 viser hvor stor andel av mottakerne som

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	59

oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte
mottakerne i utlandet i 2067.
Tabell 	5.15	 	De vanligste opphold	slandene blant mottakere av AAP i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	60 %	 	60 %
Danmark	 	6 %	 	7 %
Ukjent	 	6 %	 	4 %
Polen	 	6 %	 	10 %
Storbritannia	 	2 %	 	2 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
Finland	 	2 %	 	2 %
….
Figur 	5.8 viser hvor AAP	-mottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifiserer nærm	ere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.8 	Anslått oppholdsland AAP	-mottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Over 40 prosent av AAP	-mottakerne i utlandet i 2067 anslås å ha norsk statsborgerskap og 36 prosent
svensk statsborgerskap anslagsvis. Andelen polakker anslås å falle fra 10 prosent av mottakerne i 2015	-
2016 til anslagvis 5 prosent av mottakerne i 2067. 	Figur 	5.9 viser hvilke land og landområde
foreldrepengemottakerne i 2067 anslås å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.16	 viser de vanligste
statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel av mottakerne i utlandet som hadde statsborgerskap fra
disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	60

Figur 	5.9 	Anslått	 statsborgerskap AAP	-mottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.16	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av AAP i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	42 %	 	37 %
Sverige	 	36 %	 	37 %
Polen	 	5 %	 	10 %
Danmark	 	3 %	 	3 %
Finland	 	2 %	 	2 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
Storbritannia	 	2 %	 	1 %
….
Botid i Norge forut for eksport
I dag er en stor andel av AAP	-mottakerne i utlandet pendlere, hovedsakelig fra vesten (landgruppe 1).
Det 	anslås også å være tilfellet i 2067. En større andel av mottakerne av AAP i utlandet anslås å være
innvandrere med over 15 års botid i Norge i 2067 sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	61

Tabell 	5.17	 	Eksport av arbeidsavklaringspenger etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakene
2015	-2016
Norskfødt	 	32 %	 	35 %	 	34 %
Innvandrer	, minst 15 år botid	 	9 %	 	11 %	 	3 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	10 %	 	13 %	 	16 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	5 %	 	6 %	 	8 %
«Pendlere»	 	44 %	 	35 %	 	39 %
5.5	 	Sykepenger
Antall mottakere av	 sykepenger i utlandet anslås å gå litt ned. Det er først og fremst reduksjon i
innvandringsstrømmen fra landgruppe 2 som driver ned anslaget for antall pendlere, og gjør at vi anslår
en reduksjon i antall pendlere som mottar sykepenger i utlandet. Blant b	osatte som har utvandret anslås
det en forsiktig økning, men svakere enn den demografiske veksten. Færre bosatte med kort botid fra
landgruppe 2 (Øst	-EU) i 2067 enn i 2016 demper anslaget, mens vekst i antall bosatte fra landgruppe 3,
samt norskfødte fra l	andgruppe 2 og personer med lang botid fra landgruppe 2, drar opp anslaget.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det anslagvis være 8 596 mottakere av sykepenger i utlandet, en nedgang på 2 prosent
sammenliknet med gjennomsnittet for 	2015	-2016. Anslagvis 47 prosent av mottakerne i utlandet anslås
å være pendlere i 2067. Reduksjonen i innvandringsstrømmen fra Øst	-EU fører til nedgang i anslaget for
antall mottakere av sykepenger i utlandet som har vært pendlere.	 Antallet mottakere i utl	andet som har
vært pendlere anslås å reduseres 5 prosent (pendlermodellen).
Tilbøyelighet til å motta ytelser 	er 	høyest blant	 personer med	 kort botid (0	-4 og 5	-14	 år) fra 	Øst-EU og
Vesten. 	Endret befolkningssammensetning, med færre med kort botid fra Øst	-EU, drar 	ned anslaget	 for
antall mottakere av sykepenger i utlandet i 2067	. Befolkningsvekst blant andre 	grupper med lavere
eksporttilbøyelighet 	fører imidlertid til at antallet mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å
øke med 1 prosent (bosattmod	ellen).

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	62

Tabell 	5.18	 	Antall mottakere av sykepenger i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 1 851 	 	22 %	 	17 %	 	22 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 1 465 	 	17 %	 	15 %	 	15 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 474 	 	6 %	 	16 %	 	-65 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 784 	 	9 %	 	4 %	 	122 %
Sum bosattmodell	 	 4 575 	 	53 %	 	52 %	 	1 %
Pendler (1. Vesten)	 	 3 748 	 	44 %	 	38 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 235 	 	3 %	 	10 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 38 	 	0 %	 	0 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 4 021 	 	47 %	 	48 %	 	-5 %
Sum mottakere i utlandet	 	 8 596 	 	100 %	 	100 %	 	-2 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås	 å bli 457 mill. kroner i 2016	-kroner, en reduksjon på knappe 10 prosent
sammenliknet med utgiftene i 2016. Gjennomsnittlig utbetalt beløp anslås til om lag 53	 000 kroner, som
er en reduksjon på nesten 6 prosent og skyldes endret sammensetning av gruppen m	ottakere i utlandet.
Tabell 	5.19	 	Utbetalt beløp til mottakere av sykepenger i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 90 600 000 	 	20 %	 	16 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 49 900 000 	 	11 %	 	9 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 26 300 000 	 	6 %	 	18 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 20 100 000 	 	4 %	 	2 %
Sum bosattmodell	 	 186 800 000 	 	41 %	 	45 %
Pendler (1. Vesten)	 	 254 500 000 	 	56 %	 	43 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 14 000 000 	 	3 %	 	12 %
Pendler (3. Resten)	 	 2 000 000 	 	0 %	 	0 %
Sum pendlermodell	 	 270 500 000 	 	59 %	 	55 %
Sum beløp til utlandet	 	 457 400 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Det anslås ikke store endringer med tanke på hvilket land 	mottakerne av 	sykepenger	 i utlandet	 vil
oppholde seg. Sverige var det vanligste oppholdslandet i 	2015	-2016	, og det anslås i enda større grad å
være tilfellet i 2067. Andelen av mottakerne som opphol	der seg i Øst	-EU anslås imidlertid å gå betydelig
ned; først og fremst ved at andelen av mottakerne som oppholder seg i Polen reduseres fra 20 prosent
i 2015	-2016 til anslagsvis 8 prosent i 2067. Igjen skyldes dette at	 innvandringsstrømmen fra landgruppe
2 forventes å gå ned. 	Tabell 	5.20	 viser hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	63

oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de 	anslåtte mottakerne i utlandet i
2067.
Tabell 	5.20	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av sykepenger i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	58 %	 	49 %
Polen	 	8 %	 	20 %
Danmark	 	7 %	 	6 %
Tyskland	 	3 %	 	3 %
Storbritannia	 	3 %	 	3 %
Ukjent	 	2 %	 	2 %
Finland	 	2 %	 	2 %
….
Figur 	5.10	 viser hvor sykepenge	-mottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifiserer	 nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.10	 	Anslått oppholdsland sykepenger	-mottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Andelen av sykepengemottakerne med polsk statsborgerskap anslås å gå kraftig ned, mens andelen
mottakere fra Norge og Sverige og andre vestlige land anslås å øke. To tredeler av sykepengemottakerne
i utlandet i 2067 anslås å ha statsborgerskap fra landgrup	pe 1 (Vesten); 44 prosent av mottakerne anslås
å være svenske. 	Figur 	5.11	 viser hvilke land og landområde sykepengemottakerne i 2067 anslås å ha

Vekst 	– men ingen dramatik	k

Vista Analyse	 | 2019/31	 	64

statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.21	 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel av
mottakerne i utlandet som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.11	 	Anslått statsborgerskap sykepenge	-mottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.21	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av sykepenger i 	utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	44 %	 	37 %
Norge	 	24 %	 	19 %
Danmark	 	7 %	 	6 %
Polen	 	7 %	 	21 %
Tyskland	 	3 %	 	3 %
Finland	 	3 %	 	2 %
Storbritannia	 	3 %	 	2 %
….
Botid i Norge forut for eksport
Nesten halvparten av mottakerne av sykepenger i utlandet i 2015	-2016 hadde ikke vært 	registret	 bosatt
i løpet av perioden 2010	-2016 og antas å være pendlere. Det anslås fremdeles å være tilfellet i 2067,
hovedsakelig svensker som arbeider i Norge. En størr	e andel av mottakerne av sykepenger i utlandet
anslås å være norskfødte eller innvandrere med over 15 års botid i Norge i 2067 sammenliknet med
gjennomsnittet for 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	65

Tabell 	5.22	 	Eksport av 	sykepenger etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	20 %	 	22 %	 	17 %
Innvandrer	, minst 15 år botid	 	2 %	 	6 %	 	2 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	9 %	 	11 %	 	14 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	10 %	 	15 %	 	18 %
«Pendlere»	 	59 %	 	47 %	 	48 %
5.6	 	Pleiepenger
Svært få personer mottar pleiepenger mens de bor i utlandet, i snitt 15 personer årlig basert på 2015
og 2016. Det var riktignok før pleiepengeordningen ble utvidet til å 	inkludere flere barn. Det nye
regelverket forventes å medføre langt flere brukere enn tidligere, særlig knyttet til barn i alderen 12	-18
år med psykiske lidelser.	17 Før man har sett virkningen av regelverksendringene i dag, er det vanskelig å
spå om situasj	onen om 50 år. Siden utbetalingen av ytelsen krever at mottakeren har arbeidet i Norge
rett før pleiebehovet oppstod, tror vi imidlertid ikke regelendringen vil ha en eksplosiv effekt på antallet
mottakere i utlandet, og anslår derfor at det vil være svært	 få mottakere av pleiepenger i utlandet også
i 2067. Basert på modellberegningene anslår vi at antall mottakere i utlandet vil øke noe mindre enn
befolkningsveksten, fordi færre bosatte fra Øst	-EU med kort botid demper anslaget. Anslaget for 2067
er beregn	et ut ifra antall mottakere i 2015	-2016. Dersom antall mottakere i 2019, etter de siste
regelverksendringene har 	tredd	 i kraft, er signifikant høyere enn i 2016, bør anslaget for 2067
oppjusteres tilsvarende.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 anslås det å være om lag like mange mottakere av pleiepenger i utlandet som i dag. Basert på
referansemodellen anslås det 1	6 mottakere, en økning på 11 prosent sammenliknet med
gjennomsnittet for 2015	-2016. Antallet mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å øke med 7
prosent (bosattmodellen), mens antallet mottakere i utlandet som har vært pendlere anslås å øke med
14	 prosent (pendlermodellen). Det anslås en økning i antall mottakere som er pendlere, anslagvis 50
prosent av mottakerne i utlandet i 2067 mot 14 prosent i 2015	-2016.

17 Arbeid og velferd 2018:2, Ingunn Helde

Vekst 	– me	n ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	66

Tabell 	5.23	 	Antall mottakere av pleiepen	ger i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått
antall 2067
Anslått
andel 2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 5 	30 %	 	30 %	 	7 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 2 	14 %	 	13 %	 	10 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 	1 %	 	3 %	 	-55 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 1 	5 %	 	3 %	 	60 %
Sum bosattmodell	 	 8 	50 %	 	50 %	 	7 %
Pendler (1. Vesten)	 	 8 	50 %	 	47 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 - 	 - 	 - 	 -
Pendler (3. Resten)	 	 - 	 - 	 - 	 -
Sum pendlermodell	 	 8 	50 %	 	47 %	 	14 %
Sum 	mottakere i utlandet	 	16	 	100 %	 	100 %	 	100 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås om lag uendret i 2067 sammenliknet med i 2016. I referansemodellen
anslås utgiftene å bli 1 mill. kroner i 2016	-kroner, anslagsvis en ne	dgang på 8 prosent i forholdt til
utgiftene i 2016.
Tabell 	5.24	 	Utbetalt beløp til mottakere av pleiepenger i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 294 000 	 	29 %	 	37 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 233 000 	 	23 %	 	13 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 8 000 	 	1 %	 	1 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 21 000 	 	2 %	 	2 %
Sum bosattmodell	 	 557 000 	 	54 %	 	53 %
Pendler (1. Vesten)	 	 474 000 	 	46 %	 	47 %
Pendler (2. 	Øst	-EU)	 	 - 	 - 	 -
Pendler (3. Resten)	 	 - 	 - 	 -
Sum pendlermodell	 	 474 000 	 	46 %	 	47 %
Sum beløp til utlandet	 	 1 031 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Over 80 prosent av mottakerne av pleiepenger i 2015	-2016 oppholdt seg i Sverige. Det anslås også å
være tilfellet i 2067. 	Tabell 	5.29	 viser hvor stor andel av mottakerne s	om oppholder seg i de vanligste
oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i
2067.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	67

Tabell 	5.25	 	Oppholdslandene blant mottakere av pleiepenger i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	85 %	 	83 %
Danmark	 	4 %	 	3 %
Tyskland	 	4 %	 	3 %
Storbritannia	 	3 %	 	3 %
Ukjent	 	3 %	 	3 %
Polen	 	2 %	 	3 %
Statsborgerskap
I 2067 anslås 30 prosent av mottakerne av pleiepenger i utlandet å ha norsk statsborgerskap. Det anslås
en reduksjon i antall mottakere fra Øst	-EU. De fleste mottakerne anslås å ha statsborgerskap fra et
vestlig land (landgruppe 1), hovedsakelig Sverige; 6	0 prosent av mottakerne anslås å ha svensk
statsborgerskap.
Figur 	5.12	 	Anslått statsborgerskap pleiepenge	-mottakere i utlandet i 2067

Botid i Norge forut for eksport
Om lag halvparten av mottakerne av pleiepenger var pendlere i 2015	-2016. Videre var 30 prosent
norskfødte. Det anslås også å være tilfellet i 2067.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	68

Tabell 	5.26	 	Eksport av pleiepenger etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	29 %	 	30 %	 	31 %
Innvandrer	, minst 15 år botid	 	1 %	 	1 %	 	0 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	6 %	 	6 %	 	7 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	18 %	 	13 %	 	14 %
«Pendlere»	 	46 %	 	50 %	 	48 %

5.7	 	Barnetrygd
Det anslås en betydelig reduksjon i antall mottakere av barnetrygd i utlandet, drevet av nedgangen i
innvandringsstrømmen fra Øst	-EU, som medfører en kraftig reduksjon anslått antall mottakere som er
pendlere og 	anslått antall mottakere fra Øst	-EU med kort botid i Norge.
Mottakerne av barnetrygd i utlandet er hovedsakelig i 30	- og 40	-årene. Blant mottakerne i utlandet i
2015	-2016 som har vært bosatt, var over 60 prosent fra landgruppe 2. I underkant av 40 prosent av
mottakerne antas å være pendlere; disse er hovedsakelig f	ra landgruppe 2 (Øst	-EU).
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens referansealternativ anslagvis være 10 227 mottakere av barnetrygd i
utlandet, en nedgang på 22 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016. Antallet
mot	takere i utlandet som har vært bosatte anslås å gå ned 1 prosent (bosattmodellen), mens antallet
mottakere i utlandet som har vært pendlere anslås å falle 58 prosent (pendlermodellen).
Tilbøyelighet til å motta ytelse	n, beregnet basert på registerdata for 	2016,	 er 	høyest blant	 personer med
kort botid (0	-4 og 5	-14	 år) fra 	Øst-EU og 	Vesten. 	Endret befolkningssammensetning, med færre med
kort botid fra Øst	-EU,	 driver ned anslaget	 for antall mottakere av barnetrygd i utlandet	. Befolkningsvekst
blant andre 	grupp	er med lavere eksporttilbøyelighet 	gir kun en forsiktig demping av nedgangen	.
Anslagvis 20 prosent av mottakerne i utlandet antas å være pendlere i 2067. Reduksjonen i
innvandringsstrømmen fra Øst	-EU fører til nedgang i anslaget for antall mottakere av bar	netrygd i
utlandet som har vært pendlere.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	69

Tabell 	5.27	 	Landbakgrunn blant mottakere av barnetrygd i utlandet
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 3 634 	 	36 %	 	21 %	 	34 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 1 354 	 	13 %	 	9 %	 	14 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 1 044 	 	10 %	 	26 %	 	-69 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 2 186 	 	21 %	 	7 %	 	124 %
Sum bosattmodell	 	 8 219 	 	81 %	 	63 %	 	-1 %
Pendler (1. Vesten)	 	 826 	 	8 %	 	6 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 1 027 	 	10 %	 	30 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 155 	 	2 %	 	1 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 2 009 	 	20 %	 	37 %	 	-58 %
Sum mottakere i utlandet	 	 10 227 	 	100 %	 	100 %	 	-22 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp 	til utlandet anslås i modellens referansealternativ å bli 47 mill. kroner i 2016	-kroner	, som
er en nedgang i realverdi på 74 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016. Nedgangen i realverdi
skyldes hovedsakelig at satsen ikke stiger i takt med 	lønnsveksten. I beregningene er det lagt til grunn
at barnetrygdsatsen prisjusteres, selv om ytelsen med få unntak er blitt nominelt videreført de siste 20
årene. Siden de fleste trygdeytelsene følger lønnsveksten, ikke prisveksten, gjør det i seg selv at
barnetrygd vil utgjøre en mindre andel av de totale trygdeutgiftene om 50 år enn i dag. Den anslåtte
nedgangen i antall mottakere, reduserer imidlertid de anslått utgiftene ytterligere.
Tabell 	5.28	 	Utbetalt b	eløp til mottakere av barnetrygd i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 16 111 000 	 	35 %	 	22 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 5 084 000 	 	11 %	 	7 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 3 769 000 	 	8 %	 	21 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 7 833 000 	 	17 %	 	6 %
Sum bosattmodell	 	 32 797 000 	 	70 %	 	56 %
Pendler (1. Vesten)	 	 6 320 000 	 	14 %	 	7 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 6 490 000 	 	14 %	 	36 %
Pendler (3. Resten)	 	 997 000 	 	2 %	 	1 %
Sum pendlermodell	 	 13 807 000 	 	30 %	 	44 %
Sum beløp til utlandet	 	 46 604 000 	 	100 %	 	100 %

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	70

Oppholdsland
Blant mottakerne av 	barnetrygd	 i utlandet i 2015	-2016 var Polen det vanligste oppholdslandet; 4	0
prosent	 av mottakerne er registrert med Polen som oppholdsland. Denne andelen anslås å falle til 	17
prosent,	 fordi innvandringsstrømmen fra landgruppe 2 forventes å gå ned. Andelen mottakere i Sverige
anslås å øke fra 	10	 prosent	 i gjennomsnitt for 2015	-2016 til 	17 prosent	 i 2067. 	Tabell 	5.29	 viser hvor
stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for mottakerne i
utlandet i 2015	-2016 og de anslåt	te mottakerne i utlandet i 2067.
Tabell 	5.29	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av barnetrygd i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	17 %	 	10 %
Polen	 	17 %	 	40 %
Storbritannia	 	7 %	 	4 %
USA	 	5 %	 	3 %
Danmark	 	5 %	 	3 %
Spania	 	4 %	 	3 %
Litauen	 	4 %	 	9 %
….
Figur 	5.13	 viser hvor barnetrygd	-mottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifiserer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.13	 	Anslått oppholdsland 	barnetrygd	-mottakere i utlandet i 2067

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	71

Statsborgerskap
Det anslås en økning i andelen barnetrygd	-mottakere i utlandet med norsk statsborgerskap, fra 25
prosent i 2015	-2016 til anslagsvis 46 prosent i 2067. I tråd med nedgangen i andelen mottakere i Polen,
anslås det også at færre vil ha polsk statsborgerskap. 	Figur 	5.14	 viser hvilke land og landområde
mottakerne i 2067 anslås å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.30	 viser de vanligste statsborgerskapene i
2067 og hvor stor andel av mottakerne i utlandet som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv.
2067 og 2015	-2016.

Figur 	5.14	 	Anslått stats	borgerskap barnetrygd	-mottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.30	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av barnetrygd i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	46 %	 	25 %
Polen	 	15 %	 	40 %
Sverige	 	9 %	 	6 %
Danmark	 	4 %	 	2 %
Litauen	 	4 %	 	9 %
Island	 	3 %	 	2 %
Storbritannia	 	2 %	 	1 %
….

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	72

Botid i Norge forut for eksport
Anslagsvis vil en større andel av mottakerne av barnetrygd i utlandet i 2067 være norskfødte og
innvandrere med land botid i Norge. Det er særlig andelen og antallet mottakere av barnetrygd som har
vært pendlerne som anslås å reduseres kraftig, pga. den fo	rventede nedgangen i arbeidsinnvandringen
fra Øst	-EU.
Tabell 	5.31	 	Eksport av barnetrygd etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne i 2067
Andel av 	mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	35 %	 	36 %	 	21 %
Innvandrer minst 15 år botid	 	9 %	 	10 %	 	2 %
Innvandrer 5	-14 år botid	 	14 %	 	17 %	 	18 %
Innvandrer 0	-4 år botid	 	13 %	 	18 %	 	23 %
«Pendlere»	 	30 %	 	20 %	 	37 %

5.8	 	Kontantstøtte
Tilsvarende som for barnetrygd 	anslås det en betydelig reduksjon i antall mottakere av kontantstøtte i
utlandet, drevet av nedgangen i innvandringsstrømmen fra Øst	-EU, som medfører en kraftig reduksjon
anslått antall mottakere som er pendlere og anslått antall mottakere fra Øst	-EU med k	ort botid i Norge.
Halvparten av mottakerne av kontantstøtte i utlandet i 2015	-2016 var polakker som oppholdt seg i
Polen. Over halvparten av kontantstøttemottakerne antas å være pendlere, over 70 prosent var fra Øst	-
EU og resten i all hovedsak fra Vesten 	(landgruppe 1).
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens hovedalternativ anslagvis være 929 mottakere av kontantstøtte i
utlandet, en nedgang på 31 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016. Antallet
mottakere i utland	et som har vært bosatte anslås å gå ned 12 prosent (bosattmodellen), mens antallet
mottakere i utlandet som er pendlere anslås å falle 48 prosent (pendlermodellen).
Tilbøyelighet til å motta ytelser 	er 	høyest blant	 personer med	 kort botid (0	-4 og 5	-14	 år) fra 	Øst-EU.
Endret befolkningssammensetning, med færre med kort botid fra Øst	-EU,	 driver ned anslaget	 for antall
mottakere av kontantstøtte i utlandet	. 	Befolkningsvekst blant andre 	grupper med lavere
eksporttilbøyelighet 	gir kun en forsiktig demping av ned	gangen	.
Anslagvis 39 prosent av mottakerne i utlandet antas å være pendlere i 2067, mot 53 prosent i 2015	-
2016. Reduksjonen i innvandringsstrømmen fra Øst	-EU i SSBs framskrivinger, fører til nedgang i anslaget
for antall mottakere av kontantstøtte i utlan	det som er pendlere.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	73

Tabell 	5.32	 	Antall mottakere av kontantstøtte i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 	2067
Norskfødt	 	 252 	 	27 %	 	12 %	 	57 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 65 	 	7 %	 	4 %	 	15 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 98 	 	11 %	 	26 %	 	-72 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 148 	 	16 %	 	5 %	 	104 %
Sum bosattmodell	 	 563 	 	61 %	 	47 %	 	-12 %
Pendler (1. Vesten)	 	 230 	 	25 %	 	15 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 130 	 	14 %	 	37 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 6 	1 %	 	0 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 366 	 	39 %	 	53 %	 	-48 %
Sum mottakere i utlandet	 	 929 	 	100 %	 	100 %	 	-31 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet i 2067 anslås i 	modellens referansealternativ å bli 9 mill. kroner i 2016	-kroner,
som er en nedgang i realverdi på 76 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016. Tilsvarende som for
barnetrygd skyldes nedgangen i realverdi hovedsakelig at satsen prisjusteres, i stedet for 	å stige i takt
med lønnsveksten. Siden de fleste trygdeytelsene følger lønnsveksten, ikke prisveksten, gjør det i seg
selv at kontantstøtte vil utgjøre en mindre andel av de totale trygdeutgiftene om 50 år enn i dag. Den
anslåtte nedgangen i antall mottake	re, reduserer imidlertid de anslått utgiftene ytterligere.
Tabell 	5.33	 	Utbetalt beløp til mottakere av kontantstøtte i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 2 453 100 	 	26 %	 	10 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 447 900 	 	5 %	 	3 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 943 100 	 	10 %	 	25 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 903 100 	 	10 %	 	3 %
Sum bosattmodell	 	 4 747 100 	 	51 %	 	41 %
Pendler (1. Vesten)	 	 2 909 800 	 	31 %	 	16 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 1 634 500 	 	17 %	 	42 %
Pendler (3. Resten)	 	 101 900 	 	1 %	 	1 %
Sum pendlermodell	 	 4 646 200 	 	49 %	 	59 %
Sum beløp til utlandet	 	 9 393 400 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Blant mottakerne av 	kontantstøtte	 i utlandet i 2015	-2016 var Polen det vanligste oppholdslandet;
51	 prosent	 av mottakerne er registrert med Polen som oppholdsland. Denne andelen anslås å falle til
21	 prosent,	 fordi innvandringsstrømmen fra landgruppe 2 forventes å gå ned. Andelen mottaker	e i

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	74

Sverige anslås å øke fra 	20	 prosent	 i gjennomsnitt for 2015	-2016 til 	38	 prosent	 i 2067. 	Tabell 	5.34	 viser
hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligst	e oppholdslandene, hhv. for mottakerne
i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067.
Tabell 	5.34	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av kontantstøtte i utlandet
Oppholdsland	 	An	slått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	38 %	 	20 %
Polen	 	21 %	 	51 %
Storbritannia	 	6 %	 	3 %
Finland	 	4 %	 	2 %
Ukjent	 	3 %	 	1 %
Litauen	 	3 %	 	7 %
Danmark	 	3 %	 	1 %
….
Figur 	5.15	 viser hvor kontantstøtte	-mottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifiserer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.

Figur 	5.15	 	Anslått 	oppholdsland kontantstøtte	-mottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Den forventede reduksjonen i arbeidsinnvandringen fra Øst	-EU, som driver ned anslaget for antall
kontantstøttemottakere i utlandet, innebærer også at andelen og antallet mottakere me	d
statsborgerskap fra Øst	-EU anslås å fall kraftig. Andelen med polsk statsborgerskap forventes å gå ned

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	75

fra 51 til 20 prosent fra 2015	-2016 til 2067, i samsvar med reduksjonen i antall mottakere i Polen. 	Figur
5.16	 viser hvilke land og landområde mottakerne i 2067 anslås å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.35	 viser
de vanligste statsbo	rgerskapene i 2067 og hvor stor andel av mottakerne i utlandet som hadde
statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.16	 	Anslått statsborgerskap 	kontantstøtte	-mottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.35	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av kontantstøtte i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	33 %	 	14 %
Sverige	 	23 %	 	14 %
Polen	 	20 %	 	51 %
Storbritannia	 	3 %	 	2 %
Litauen	 	3 %	 	7 %
Finland	 	3 %	 	1 %
Tyskland	 	1 %	 	1 %
….
Botid i Norge forut for eksport
Færre av mottakerne av kontantstøtte i utlandet anslås å være pendlere i 2067 enn i dag. Det anslås
også en nedgang i andelen mottakere i utlandet med kort botid. En større andel av mottakerne av
kontantstøtte i utlandet anslås å være norskfødte eller innvandrere med over 15 års botid i Norge i 2067
sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	76

Tabell 	5.36	 	Eksport av kontantstøtte etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel
av beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	26 %	 	27 %	 	12 %
Innvandrer	, minst 15 	år botid	 	4 %	 	5 %	 	1 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	9 %	 	12 %	 	13 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	11 %	 	16 %	 	21 %
«Pendlere»	 	49 %	 	39 %	 	53 %
5.9	 	Barnepensjon
Utgiftene til barnepensjon anslås å øke som følge av befolkningsveksten. Flere norskfødte barn med
utenlandske foreldre drar opp anslaget fordi de ifølge beregningene har høyere tilbøyelighet til å motta
barnepensjon i utlandet enn norskfødte barn med norskfødte foreldre.	18 I motsatt retning bidrar færre
pendlere og innvandrere fra Øst	-EU med kort botid til å dempe den anslåtte veksten i antall mottakere
av barnepensjon i utlandet.
Nesten halvparten av mottakerne av barnepensjon i utlandet i 2015	-2016 har aldri vært 	registr	ert	 bosatt
i Norge.	19 Videre var kun 7 prosent av mottakerne født i Norge med to norskfødte foreldre, mens 26
prosent var født i Norge med én eller to utenlandske foreldre.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens referansealterna	tiv anslagvis være 990 mottakere av barnepensjon i
utlandet, en økning på 18 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2015	-2016. Antallet
mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å øke 48 prosent (bosattmodellen), mens antallet
mottakere i utlan	det som har vært pendlere anslås å gå ned 7 prosent (pendlermodellen).

18 Tilbøyeligheten er definert som antall eksportører delt på antall bosatte, og er beregnet basert på registerdata for 201	6, jf.
metodebeskrivelsen i kap. 4.
19 Registerdataene fra SSB inneholder ingen innvandringskategori eller første oppholdsdato for disse. Merk at dette er en annen
definisjon enn «pendlere», som kan ha vært bosatt tidligere, men som ikke har vært registrert	 inn	- og utvandret mellom
2010	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	77

Tabell 	5.37	 	Antall mottakere av barnepensjon i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 536 	 	54 %	 	43 %	 	50 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 18 	 	2 %	 	2 %	 	17 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 5 	0 %	 	2 %	 	-73 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 29 	 	3 %	 	2 %	 	94 %
Sum bosattmodell	 	 588 	 	59 %	 	48 %	 	45 %
Pendler (1. Vesten)	 	 274 	 	28 %	 	29 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 32 	 	3 %	 	15 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 97 	 	10 %	 	8 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 402 	 	41 %	 	52 %	 	-7 %
Sum mottakere i utlandet	 	 990 	 	100 %	 	100 %	 	18 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås i modellens referansealternativ å bli 22 mill. kroner i 2016	-kroner, som
er en økning på 13 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016.
Tabell 	5.38	 	Utbetalt beløp til 	mottakere av barnepensjon i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 13 935 000 	 	65 %	 	54 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 156 000 	 	1 %	 	1 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 115 000 	 	1 %	 	3 %
Innvandrer (3. 	Resten)	 	 566 000 	 	3 %	 	2 %
Sum bosattmodell	 	 14 772 000 	 	69 %	 	60 %
Pendler (1. Vesten)	 	 3 522 000 	 	16 %	 	15 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 798 000 	 	4 %	 	17 %
Pendler (3. Resten)	 	 2 426 000 	 	11 %	 	8 %
Sum pendlermodell	 	 6 746 000 	 	31 %	 	40 %
Sum beløp til 	utlandet	 	 21 518 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Over 60 prosent av mottakerne av barnepensjon i utlandet anslås å oppholde seg innenfor landgruppe
1 (Vesten), hele 34 prosent av mottakerne anslås å oppholde seg i Sverige. Andelen mottakere som
oppholder seg i landgruppe 3 (	Asia, Afrika mv	.) anslås å øke fra 20 prosent i 2015	-2016 til anslagsvis 27
prosent i 2067, mens andelen fra Øst	-EU forventes å falle kraftig. 	Tabell 	5.39	 viser hvor stor andel av
mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet i 2015	-
2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	78

Tabell 	5.39	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av barnepensjon i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	34 %	 	32 %
Storbritannia	 	7 %	 	6 %
Finland	 	7 %	 	6 %
Filippinene	 	6 %	 	5 %
Thailand	 	5 %	 	4 %
Polen	 	4 %	 	13 %
Tyskland	 	3 %	 	3 %
….
Figur 	5.17	 viser hvor barnepensjonsmottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifise	rer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.

Figur 	5.17	 	Anslått oppholdsland barnepensjonsmottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Det anslås en økning i andelen med norsk statsborgerskap blant mottakerne av barnepensjon i utlandet,
som følge av at det vil være flere norskfødte med utenlandske foreldre. 	Figur 	5.18	 viser hvilke land og
landområde mottakerne i 2067 anslås å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.40	 viser de vanligste
statsborgerskapene i 2067 og hvor stor and	el av mottakerne i utlandet som hadde statsborgerskap fra
disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	79

Figur 	5.18	 	Anslått statsborgerskap barnepensjon	-mottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.40	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av barnepensjon i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel andel 2015	-2016
Norge	 	51 %	 	41 %
Sverige	 	24 %	 	24 %
Finland	 	5 %	 	5 %
Polen	 	3 %	 	12 %
Tyskland	 	2 %	 	2 %
….
Botid i Norge forut for eksport
Over halvparten av mottakere av barnepensjon i utlandet anslås å være født i Norge, en økning fra 43
prosent i gjennomsnitt for 2015	-2016. Ca. 40 prosent anslås å ikke ha vært i bosatt i Norge.
Tabell 	5.41	 	Eksport av barnepensjon etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	65 %	 	54 %	 	43 %
Innvandrer minst 15 år botid	 	0 %	 	0 %	 	0 %
Innvandrer 5	-14 år botid	 	2 %	 	3 %	 	3 %
Innvandrer 0	-4 år botid	 	1 %	 	2 %	 	3 %
«Pendlere»	20 	31 %	 	41 %	 	52 %

20 Utenlandsfødt og ikke registrert bosatt ila 2010	-2016. De alle fleste har aldri vært regist	rert bosatt i Norge; av mottakerne i
2015	-2016 hadde 49 prosent aldri vært bosatt, mens 3 prosent hadde ikke vært bosatt ila 2	010	-2016, men har vært regist	rert
bosatt før det.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	80

5.10	 	Grunn	- og hjelpestønad
Befolkningsvekst og aldrende befolkning gjør at det anslås en økning i antall mottakere av grunn	- og
hjelpestønad i utlandet fremover. Halvparten av mottakerne av grunn	- og hjelpestønad i utlandet i 2016
var over 60 år, hovedsakelig mellom 60	-80 år. Ifølge	 SSBs 	framskrivinger	 vil antall 60	-åringer øke med
kappe 40 prosent og antall 70	-åringer med knappe 90 prosent fra 2016 til 2067.
Basert på modellberegningene anslås de fleste mottakerne å være norskfødte	 også i 2067, men det er
særlig antallet mottakere 	i utlandet fra landgruppe 2 og 3 som anslås å vokse kraftig.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det ifølge modellens referansealternativ anslagvis være over 2	 000 mottakere av grunn	- og
hjelpestønad i utlandet, en økning på 75 prosent sammenlikn	et med gjennomsnittet for 2015	-2016.
Antallet mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å øke 81 prosent (bosattmodellen), mens
antallet mottakere i utlandet som har vært pendlere anslås å øke 5 prosent (pendlermodellen).

Tabell 	5.42	 	Antall mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel
2067
Andel
2015	-2016
Endring fra
2015	-2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 1 343 	 	64 %	 	81 %	 	39 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 119 	 	6 %	 	6 %	 	59 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 247 	 	12 %	 	1 %	 	1728 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 279 	 	13 %	 	4 %	 	549 %
Sum bosattmodell	 	 1 988 	 	95 %	 	92 %	 	81 %
Pendler (1. Vesten)	 	 75 	 	4 %	 	6 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 4 	0 %	 	1 %	 	-74 %
Pendler (3. Resten)	 	 20 	 	1 %	 	1 %	 	40 %
Sum pendlermodell	 	 98 	 	5 %	 	8 %	 	5 %
Sum mottakere i utlandet	 	 2 086 	 	100 %	 	100 %	 	75 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet anslås i modellens referansealternativ å bli 8 mill. kroner i 	2016	-kroner	, som
er en nedgang i realverdi på nesten 50 prosent sammenliknet med utgiftene i 2016. Tilsvarende som for
barnetrygd og kontantstøtte faller realverdi som følge av at satsene prisjusteres, i stedet for å stige i
takt med lønnsveksten. Siden de	 fleste trygdeytelsene følger lønnsveksten, ikke prisveksten, gjør det i
seg selv at ytelsen vil utgjøre en mindre andel av de totale trygdeutgiftene om 50 år enn i dag. Den
anslåtte økningen i antall mottakere i utlandet gjør at de anslåtte utgiftene redu	seres mindre.

Vekst 	– men ingen 	dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	81

Tabell 	5.43	 	Utbetalt beløp til mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 5 835 000 	 	72 %	 	81 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 441 000 	 	5 %	 	5 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 601 000 	 	7 %	 	1 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 698 000 	 	9 %	 	3 %
Sum bosattmodell	 	 7 575 000 	 	93 %	 	91 %
Pendler (1. Vesten)	 	 446 000 	 	5 %	 	7 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 21 000 	 	0 %	 	2 %
Pendler (3. Resten)	 	 94 000 	 	1 %	 	1 %
Sum pendlermodell	 	 561 000 	 	7 %	 	9 %
Sum beløp i utlandet	 	 8 135 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Over halvparten av mottakerne av grunn	- og hjelpestønad i utlandet i dag oppholder seg i Vesten
(landgruppe 1). Særlig er Sverige et vanlig oppholdsland. Det anslås også å være tilfellet i 2067.
Imidlertid anslås det en økning i andelen som oppholder seg i	nnenfor landgruppe 2 (Øst	-EU). 	Tabell 	5.44
viser hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv. for
mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067.
Tabell 	5.44	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	31 %	 	37 %
Spania	 	15 %	 	20 %
Danmark	 	8 %	 	10 %
Polen	 	6 %	 	1 %
Storbritannia	 	6 %	 	4 %
Ukjent	 	4 %	 	3 %
USA	 	3 %	 	4 %
….

Figur 	5.19	 viser hvor mottakerne av grunn	- og hjelpestønad i utlandet i 2067 anslås å oppholde seg; den
innerste sirkelen viser oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-
EU (landgruppe 2) og resten av verden (landgruppe 3); den ytt	erste sirkelen spesifiserer nærmere hvilke
land flest oppholder seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	82

Figur 	5.19	 	Anslått oppholdsland grunn	- og hjelpestønadsmottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Det anslås ingen store endringer i hvilke statsborgerskap mottakerne av grunn	- og hjelpestønad i
utlandet vil ha i 2067 sammenliknet med i dag; over 80 prosent av mottakerne anslås å ha norsk
statsborgerskap. Andelen med statsborgerskap	 fra landgruppe 2 (Øst	-EU) anslås å øke noe. Det skyldes
blant annet at innvandrerne fra Øst	-EU vil ha blitt eldre, og derfor i større grad motta grunn	- og
hjelpestønad. 	Figur 	5.20	 viser hvilke land og landområde mottakerne i 2067 anslås å ha statsborgerskap
fra. 	Tabell 	5.45	 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel av mottakerne i utlandet
som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.20	 	Anslått statsborgerskap grunn	- og hje	lpestønadsmottakere i utlandet i 2067

Ve	kst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	83

Tabell 	5.45	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av grunn	- og hjelpestønad i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	82 %	 	86 %
Polen	 	3 %	 	1 %
Sverige	 	3 %	 	4 %
Danmark	 	2 %	 	2 %
Slovakia	 	1 %	 	0 %
Finland	 	1 %	 	1 %
Storbritannia	 	1 %	 	1 %
….
Botid i Norge forut for eksport
Det anslås en økning i andelen innvandrere med lang botid blant mottakere av grunn	- og hjelpestønad
i utlandet. I 2015	-2016 var over 80 prosent av mottakerne født i Norge. Denne andelen anslås redusert
til anslagsvis 64 prosent.
Mottakere av grunn	- og hje	lpestønad kan ha rett 	til ytelsen i kraft av å være et familiemedlem av en
person som bor eller arbeider i Norge, eller har bodd eller arbeidet i Norge. 	Imidlertid	 ser det ut til at
nesten alle mottakerne i 2015	-2016 selv hadde vært bosatt i Norge på et ti	dspunkt; k	un 1 prosent av
mottakerne i utlandet i 2015	-2016 hadde aldri vært registrert bosatt	, mens 7 prosent har vært bosatt
tidligere	, men ikke vært 	registrert	 bosatt de siste 5	-6 årene.	 Blant de norskfødte mottakerne av grunn	-
og hjelpestønad i 2015	-2016 hadde nesten halvparten heller ikke vært regist	rert bosatt i løpet av 2010	-
2016. Siden «pendlermetoden» er benyttet for denne ytelsen, er begrepet benyttet i tabellen under,
selv om fler	tallet av disse mottakerne altså antakelig ikke har vært arbeidsinnvandrere på
korttidsopphold, men i stedet utvandret for over fem år siden.
Tabell 	5.46	 	Eksport av grunn	- og hjelpestønad etter mottakernes b	otid
Botidsgruppe	 	Anslått andel
av beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	72 %	 	64 %	 	81 %
Innvandrer minst 15 år botid	 	17 %	 	26 %	 	4 %
Innvandrer 5	-14 år botid	 	3 %	 	3 %	 	4 %
Innvandrer 0	-4 år botid	 	1 %	 	2 %	 	3 %
«Pendlere»	21 	7 %	 	5 %	 	8 %

21 Utenlandsfødt og ikke registrert som bosatt ila 2010	-2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	84

5.11	 	Alderspensjon
Utgiftene til alderspensjon i utlandet anslås å stige betydelig fremover, fordi det kommer til å bli flere
som bor i utlandet som tidligere har bodd eller arbeidet i Norge og har opparbeidet seg rettigheter i
Norge. Det skyldes at inn	- og utvandringsstrømm	ene historisk har vært lavere enn de forventes å bli
fremover, som medfører at antall personer som har bodd og/eller arbeidet en tid i Norge for deretter å
utvandre akkumulerer seg til en større beholdning av personer enn den tilsvarende beholdningen
utvan	drede i 2016.
Pensjonssystemet åpner for eksport av inntektspensjon, som er opptjent basert på personens
pensjonsgivende inntekt, uavhengig av forutgående trygdetid i Norge. I tillegg vil en del personer ha rett
til å eksportere garantipensjon fordi de en	ten har bodd over 20 år i Norge eller utvandret til land med
trygdeavtale med Norge. Garantipensjonens størrelse avhenger av antall år personen har vært bosatt i
Norge og avkortes mot inntektspensjonen.
Basert på SSBs framskrivinger fra 2016 anslår vi at 	antall mottakere av alderspensjon i utlandet vil
tidobles fra 2016 til 2040, for deretter å øke med ca. 15 prosent fra 2040 til 2067. 	Vi anslår 	at antall
mottakere øker fra 44	 000 i 2016 til 540	 000 alderspensjonister i 2067. Utgiftene til utlandet anslås 	å
øke noe mindre enn antall mottakere skulle tilsi; utgiftene anslås å øke fra 4 mrd. kroner i 2016 til 20
mrd. kroner i 2067 målt i 2016	-kroner.
Eldrebølgen gjør at de totale pensjonsutgiftene til både bosatte og ikke	-bosatte forventes å øke kraftig
frem	over. Ifølge anslag for antall 	bosatte	 mottakere av alderspensjon i 2060 laget av SSB, vil antall
pensjonister doble seg på litt under 50 år; antall bosatte pensjonister øker fra om lag 850	 000 i 2016 til
nesten 1	 700	 000 personer i 2060.	22 Utgiftene til pensjon til bosatte mottakere anslås å øke fra om lag
190 mrd. kroner til om lag 325 mrd. kroner målt i 2016	-kroner, altså en økning på 70 prosent. Utgiftene
anslås altså å vokse mindre enn antall pensjonister. Denne eldrebølgen er også med 	på å øke utgiftene
til alderspensjon til utlandet.
Sammenliknes anslaget for utgiftene til pensjon til personer i utlandet i 2067 med de anslåtte utgiftene
til alderspensjon til bosatte i 2060, er utgiftene til utlandet i 2067 ca. 6 prosent av pensjonsutgi	ftene til
bosatte i 2060. I 2016 utgjorde alderspensjon til utlandet 2 prosent av de totale utgiftene til
alderspensjon.
Antall mottakere i utlandet i 2067
I beregningene har vi lagt til grunn at fødselskullene 1980	-2000 vil være pensjonister i 2067, baser	t på
at alle lever til de er 87 år og at 2000	-kullet tar ut pensjon fra 67 år. En levealder på 87 år er konsistent
med SSBs framskrivinger.	23 Uttaksalder omtales nærmere i delkapittelet om utbetalt beløp til utlandet,
da uttaksalder har betydning for hvor s	tor den årlige alderspensjonen blir.
I bosattmodellen for å anslå antall alderspensjonister i utlandet i 2067 har vi beregnet antall utvandrede
som vil være i pensjonsalder i 2067, basert på SSBs befolkningsframskrivinger. I tillegg anslås antall
pendlere	 	som har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Norge basert på framskrevet

22 SSB Økonomiske analyser 5/2016 Beregninger av pensjonsutgifter fram mot 2060.
23 SSBs framskrivinger fra 2018 legger til grunn forventet leveald	er i 2040 på hhv. 87 år for menn og 89 år for kvinner, som vil
si 60	-åringer født i 1980 forventes å leve til de blir hhv. 87 og 89 år.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	85

innvandringsstrøm. Se Tekstramme 5	.1 for beskrivelse av beregningene for antall utvandrede og
Tekstramme 5	.2 for beskrivelsen av antall pendlere.
Tabell 	5.47	 viser anslått antall mottakere av alderspensjon i utlandet i 2067 og antall mottakere i
utlandet i 2016. Det anslås en økning på 35 prosent for antallet norskfødte pensjonister 	i utlandet, fra
hhv. 20 600 i 2016 til 27 800 personer i 2067. Særlig antallet pendlere, men også antall innvandrere som
mottar alderspensjon i utlandet, anslås å øke kraftig. I 2016 var 50 prosent av pensjonistene i utlandet
norskfødte, mens i 2067 anslås	 kun 5	 prosent av pensjonistene å være det. Som vi vil se anslås imidlertid
norskfødte å ha opparbeidet seg høyere pensjoner, slik at en større andel av pensjonsutgiftene
utbetales til norskfødte enn antallet skulle tilsi.
Tabell 	5.47	 	Antall mottakere av alderspensjon i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel av
antall 2067
Andel av
antall 2016
Endring fra
2016 til anslag
2067
Norskfødt	 	27 800	 	5 %	 	50 %	 	35 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	110 200	 	20 %	 	27 %	 	880 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	81 800	 	15 %	 	2 %	 	11671 %
Innvandrer (3. Resten)	 	180 300	 	33 %	 	5 %	 	8056 %
Sum utvandringsmodell	 	400 100	 	74 %	 	84 %	 	1053 %
Pendler (1. Vesten)	 	74 800	 	14 %	 	15 %	 	1068 %
Pendler (2. 	Øst	-EU)	 	56 600	 	10 %	 	0 %	 	32408 %
Pendler (3. Resten)	 	7 500	 	1 %	 	0 %	 	7265 %
Sum pendler	-tillegget	 	138 900	 	26 %	 	16 %	 	1979 %
Sum mottakere i utlandet	 	539 000	 	100 %	 	100 %	 	1202 %
Anslagsvis 26 prosent av alderspensjonistene i utlandet i 2067 anslås å ha 	opptjent pensjonsrettigheter
ved å arbeide i Norge uten å bosette seg, såkalte pendlere. Det er en betydelig økning fra 2016, da 16
prosent antas å ha vært pendlere. Det er verdt å påpeke at dette anslaget for antall pendlere som mottar
pensjon er mer usik	kert enn resten av anslaget, men at anslått utbetaling til hver pendler er relativt
beskjeden, så denne usikkerheten har mindre betydning for anslått utbetalt beløp enn for anslått antall
mottakere i utlandet.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	86

Tekstramme 	5.1 Beregning av antall utvandrede
Basert på dataene vi har fra SSBs framskrivinger beregner vi antall utvandrede ett år ved å gange antall
bosatte det året med utvandringssannsynligheten fra SSB, som i hovedsak er 	konstant over hele
framskrivingsperioden.	24 Dataene skiller på kjønn, botid i Norge, landgruppe, innvandringskategori og
hvor gamle personene var da de utvandret. Dersom ingen gjeninnvandret eller døde før fylte 87 år, ville
antall utvandrede være summen av	 utvandrede hvert år frem til og med 2067.
For å ta hensyn til gjeninnvandring reduserer vi antall utvandrede innvandrere fra landgruppe 1, 2 og 3
som utvandret før 2060 med 10 prosent og reduserer antall norskfødte som utvandret før 2060 med 80
prosent. 	SSB tar høyde for gjeninnvandring i sine befolkningsframskrivinger, men publiserer ikke
framskrivinger for antall gjeninnvandrere, med unntak av de norskfødte. Historisk har man imidlertid
sett at gjeninnvandringen av utenlandsfødte er lav. Blant alle som 	en gang har utvandret, er det kun 11
prosent som har utvandret to ganger eller mer i løpet av hele perioden 1971	-2011.	25 Vi legger derfor til
grunn en gjeninnvandring på 10 prosent for innvandrere som utvandrer før 2060. I SSBs framskrivinger
er innvandring	en av norskfødte personer (‘befolkningen ellers’) nesten like høy som utvandringen; for
perioden 2016	-2067 anslås netto utvandring å bli under 20 prosent av den total utvandring. Vi legger
derfor til grunn en gjeninnvandring av norskfødte på 80 prosent.
An	tall utvandrede er beregnet ut ifra SSBs befolkningsframskrivinger fra 2016. I etterkant har SSB
publisert nye framskrivinger fra 2018, men disse var ikke tilgjengelig da dette prosjektet begynte. Det
er skjedd en betydelig endring i framskrivingene fra SS	B fra 2016 til 2018, både i antall og i
sammensetning, dvs. hvilken landgruppe innvandrerne som utvandrer fra Norge kommer fra.
Utvandringsframskrivingene til SSB er om lag 15 prosent høyere i framskrivingene vi tar utgangspunkt i
(2016) enn i de nyeste fr	amskrivingene (2018). Avviket øker over tid; fra 10 prosent for utvandringen i
2020, til hhv. 16 prosent for utvandringen i 2040 og 24 prosent for utvandringen i 2067. Ca 6 000 færre
anslås å utvandre i 2040, hhv. 2 400 færre fra landgruppe 3, 1 800 færre 	utvandrer blant innvandrere
fra landgruppe	 1 og 1	 400 færre fra landgruppe 2.
Endringene i SSBs framskrivinger fra 2016 til 2018 illustrerer at fremtiden er usikker. Vi har derfor valgt
å gjøre litt grove beregninger av utvandringsstrømmen, da usikkerheten	 uansett vil være stor. Basert på
framskrivinger for årene 2020, 2040, 2060	-67 har vi benyttet utvandringen i 2020 som anslag for
utvandringen fra 1997	26-2020 (grovt justert for historiske tall	27), utvandringen i 2040 som anslag for
utvandringen fra 2021	-205	0 og utvandringen i 2060 for årene 2051	-60. For 2060	-67 er SSBs
framskrivinger av utvandringen hvert enkelt år er benyttet.
Sammenliknes våre beregnede tall med de nye framskrivingene fra 2018, er totalt antall utvandrede i
gjennomsnitt 17 prosent høyere 	i våre beregninger i perioden 2021	-2050 og 22 prosent høyere i
perioden f.o.m. 2051. I sensitivitetsanalysen presenterer vi hvilket utslag det gjør for pensjonsutgiftene
til utlandet om antallet utvandrere nedjusteres ned mot nivået på de nye framskrivinge	ne.

24 SSBs utvandringssannsynlighet er konstant over hele perioden med unntak av perioden 2016	-2020 der den er økt med 5
pro	sent for alle unntatt innvandrere fra landgruppe 3.
25 SSB Rapport 2013/30: Utvandring fra Norge 1971	-2011
26 1997 er det første året med utvandring som tas med fordi det eldste kullet i 2067, nemlig 	77-kullet, som er 90 år i 2067, var
20 år i 199	7. Vi har i modellen lagt til grunn at personer som utvandret før fylte 20 år ikke har pensjonsrettigheter i Norge.
Antall utvandrede som er 	opp til 	90 år i 2067 beregnes	 derfor	 f.o.m. utvandrerne i 199	7.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	87

Tekstramme 	5.2 Beregning av antall pendlere
Blant mottakerne av alderspensjon i utlandet i 2016 var 16 prosent aldri registrert bosatte. Antakelig
har disse opparbeidet seg pensjonsrettigheter som 	grensearbeidere eller 	arbeidsinnvandrere på
korttidsopphold, såkalte pendlere. Antall pendlerne med pensjonsrettigheter fremover anslås basert på
en antakelse om at det er en stabil sammenheng mellom innvandringsstrømmen til Norge og antall
pendlere, med b	egrunnelsen at en viss andel av arbeidsinnvandrerne bosatte seg. Ved å legge til grunn
at denne sammenhengen er stabil over tid, kan vi bruke SSBs framskrivinger for innvandringsstrømmen
til å anslå antall pendlere.
Forholdstallet mellom gjennomsnittlig a	ntall pendlerårsverk 2014	-2016 og innvandringsstrømmen i
2016	28 multipliseres med den årlige innvandringsstrømmen i SSBs framskrivinger for å beregne antall
pendlerårsverk hvert år fremover. Vi skiller på landgruppe, kjønn og alder. Innvandringsstrømmen ett
år defineres som innvandrerne med null års botid i befolkningsframskrivingene. Vi benytter
innvandringen i 2020 for å anslå pendlerne fra 1993	-2020 (grovt justert for historiske tall på samme
måte som tidligere), innvandringen i 2040 for å anslå antall pe	ndlere fra 2021	-2060 og innvandringen i
2067 for å anslå antall pendlere mellom 2061	-2067. For å finne antall pendlere i eksempelvis 2040
mulitipliserer vi antall personer som innvandrer i 2040 med forholdstallet, og får anslagsvis 68 600
pendlere i 2040.
Forholdstallet er beregnet basert på SSBs statistikk over antall lønnsmottakere per 4. kvartal som ikke
er registert bosatt. Fra dette finner vi gjennomsnittlig antall pendlerårsverk per år basert på statistikk
for årene 2014	-2016, inndelt etter landgrup	pe, kjønn og aldersgruppe. Det er få pendlere fra
landgruppe 3. Det er særlig menn fra landgruppe 1 og 2 i alderen 40	-54 og 55	-69 år, og kvinner fra
landgruppe 1 i alderen 55	-69 år, som peker seg ut ved at det er mange pendlere i forholdt til
innvandringss	trømmen; eksempelvis var det ca. 10 500 mannlige pendlere fra landgruppe 1 i alderen
40	-54 år, som er over 10 ganger så mange som anslått antall innvandrende i denne gruppen i 2020.
Dersom alle pendlere kun arbeidet i Norge ett år, ville antall pendlere s	om har arbeidet i Norge være
summen av antall pendlere hvert år frem til 2067. Vi finner at anslagsvis 1	,6 mill. pendlerårsverk utføres
i Norge innen 2067 av kullene 1980	-2000, som er fødeselskullene vi antar er i pensjonsalder i 2067. Jf.
metodekapittelet	 legges det beregningsteknisk til grunn at halvparten av pendlerne	 ikke har
opparbeidet seg tilstrekkelige pensjonsrettigheter	, mens resten av pendlerne arbeider i Norge i 5 år.
Anslått antall pendlere blir derfor en tidel av anslått antall pendlerårsverk 	utført innen 2067 av kullene
1980	-2000.

27 Sammenliknet med SSBs publiserte statistikk for an	tall utvandrede per år delt på landgruppe, er den totale utvandringen i
snitt for perioden 1993	-2009 om lag halvparten av den modellerte basert på 2020	-tall. Vi halverer antall utvandrede før
2009 i modellen vår for å skalere antallet ut ifra historiske ta	ll.
28 Beregningsteknisk er framskrivingene for 2020 benyttet, i stedet for registerdata for 2016, fordi definisjonen av utvandring
er noe ulik i framskrivingene og registerdata. Siden utvandringen i 2020 i framskrivingene er på samme nivå som
utvandringen	 i 2016, er det akseptabelt å benytte 2020 som proxy for 2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	88

Utbetalt beløp til utlandet i 2067
I 2067 vil samtlige pensjonister motta pensjon basert på de nye pensjonsreglene, som er gjeldende for
alle f.o.m. 1963	-kullet. I det nye pensjonssystemet avhenger pensjonsopptjeningen av antall år med
pensjonsgivende inntekt i Norge i den perioden personen	 er 13	-75 år og inntekten disse årene (opp til
6 G årlig). Årlig pensjonsutbetaling avhenger av pensjonsopptjeningen og uttaksalder, samt fødselsår,
siden levealdersjusteringen av pensjoner innebærer at utbetalt beløp blir lavere for yngre kull når
uttaksa	lder og pensjonsopptjening holdes uendret. For å anslå utbetalt beløp til utlandet i 2067
beregner vi derfor først pensjonsopptjeningen per person, deretter beregnes den årlige utbetalingen
basert på forutsetninger om uttaksalder.
Pensjonsbeholdningen pe	r person beregnes ved å 	multiplisere	 botiden etter fylte 20 år med et beløp
for årlig opptjening. Opptjeningen per år personen har vært bosatt i Norge er beregnet basert på data
for framskrivinger av gjennomsnittlig pensjonsbeholdning fra NAV, inndelt ette	r fødselsår, kjønn,
innvandrings	- og uførestatus. Vi beregner gjennomsnittet for årskullene 1977	-2000, men beholder skille
på kjønn, innvandrings	- og uførestatus.	 Vi benytter også NAVs framskrivinger for å anslå hvor stor andel
som vil være uføre. Det legg	es altså til grunn i beregningen at samtlige utvandrede vil ha hatt en årlig
opptjening de årene de bodde i Norge tilsvarende den gjennomsnittlige opptjeningen for sin gruppe.
Følgelig vil alle med minst ett års botid i Norge ha opptjent pensjonsrettighete	r, men de med kort botid
vil motta svært lite i årlig ytelse. Se Tekstramme 5	-3 for mer informasjon om beregning av
pensjonsopptjeningen til de utvandrede og Tekstramme 5	-4 beregningen av utbetalt inntektspensjon
og garantipensjon.
I utvandringsmodellen le	gger vi for arbeidsføre til grunn en uttaksalder på 64 år for 1977	-1979	-kullet,
65	 år for 1980	-1989	-kullet, 66 år for 1990	-1998	-kullet og 67 år for 2000	-kullet.	29 Levealdersjusteringen
av pensjon gjør at fremtidige kull må stå lengre i arbeid for å opparbei	de seg samme pensjon som eldre
kull. Derfor antar vi at uttaksalderen øker over tid og er høyere for de yngste kullene. Imidlertid antar vi
at fremtidige kull tar ut pensjonen før de fullt ut har kompensert for levealdersjusteringen.
Pensjonssystemet åpner	 opp for å ta ut pensjon og samtidig fortsette å arbeide og tjene opp pensjon.
Det 	ha	r imidlertid 	ingen betydning for de 	persone	ne	 som utvandret fra Norge	 før uttaksalder og dermed
ikke tjener opp pensjonsrettigheter i Norge etter utvandring. Som en forenk	ling legger vi til grunn at a	ll
pensjonsopptjening er avsluttet før eller ved uttaksalder.	 For personer som har vært uføre antas det at
de går over til å bli 	alderspensjonister	 med uttak av alderspensjon fra fylte 67 år.
Utbetalt pensjon er summen av innte	ktspensjon og garantipensjon. 	Før pensjonen tas ut reguleres
pensjonsbeholdningen årlig med 	lønnsveksten i samfunnet	 frem til uttakstidspunktet. Fra og med
uttakstidspunktet reguleres pensjonen med 	lønnsveksten	 fratrukket 0	,75. 	Når vi presenterer utgiftene
i 2016	-kroner legger vi til grunn en årlig reallønnsvekst på 2 prosent. Samtidig diskonterer vi det
fremtidige beløpet i 2067 med samme sats, 2 prosent. 	Minsteytelsen reguleres med lønnsveksten
fratrukket effekten av levealdersjusteringen.	 I modellen har vi 	benyttet 1	,85	 G som minste
pensjonsytelse	 i 2016 og beregnet fremtidig minsteytelse ved årlig å regulere med 2 prosent ganget
med 0,993, som er gjennomsnittlig effekt av levealdersjusteringen.

29 Disse uttaksalderne er relativt konsistent med NAVs framskrivinger for gjennomsnittlig uttaksalder.	 Beregningsteknisk er det
lagt til grunn at uttaksalderen er ca. 6 år 	før forholdstallet i 	pensjonsregelverket er lik 1 for hvert av kullene	. Som en
forenkling har vi rundet ned, slik at kull med forholdstall lik 1 ved uttaksalderen 68 år og X måneder, i modelleringen vår
tar ut pensjon ved 68 år og måneder. Delingstallet er tilpasset dette.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	89

Tabell 	5.48	 viser anslått utbetalt beløp til mottakere av alderspensjon i utlandet i 2067 målt i 2016	-
kroner. Anslagsvis 2,8 mrd. kroner anslås utbetalt til norskfødte pensjonister i utlandet, som er	 en
økning på 9 prosent fra utbetalt beløp i 2016. Det er pensjonsutbetalingene til utenlandsfødte som står
for den kraftigste veksten. Nesten 30 prosent av utbetalingen anslås å gå til personer fra landgruppe 1
(Vesten); hvorav en tredel av beløpet til pe	rsoner som har vært pendlere. Videre anslås 24 prosent av
utgiftene å utbetales til personer fra landgruppe 2 (Øst	-EU). En firedel av pensjonsutbetalingen til
personer fra landgruppe 2 anslås å være opptjent av pendlere.
Det anslås en kraftig økning i pen	sjonsutbetalingene til landgruppe 3; anslagsvis 35 prosent av
utbetalingen anslås å være til innvandrere fra landgruppe	 3 (Asia, Afrika mv.) i 2067, mot 6 prosent i
2016. Det anslås å være relativt få pendlere fra landgruppe 3, så utbetaling til disse vil 	utgjøre en liten
andel av utgiftene.
Tabell 	5.48	 	Utbetalt beløp til mottakere av alderspensjon i utlandet (mill. 2016	-kroner)
Landbakgrunn
Anslått beløp
2067
Anslått andel
beløp 2067
Andel beløp
2016
Endring	 fra 2016
til anslag 2067
Norskfødt	 	 2 802 	 	14 %	 	65 %	 	9 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 3 623 	 	18 %	 	20 %	 	346 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 3 777 	 	18 %	 	2 %	 	5921 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 7 042 	 	34 %	 	6 %	 	3039 %
Sum utvandringsmodell 	 	 17 245 	 	84 %	 	93 %	 	371 %
Pendler (1. Vesten)	 	 1 765 	 	9 %	 	7 %	 	541 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 1 283 	 	6 %	 	0 %	 	17862 %
Pendler (3. Resten)	 	 165 	 	1 %	 	0 %	 	1257 %
Sum pendler	-tillegget 	 	 3 213 	 	16 %	 	7 %	 	990 %
Sum utbetalt til utlandet	 	 20 458 	 	100 %	 	100 %	 	417 %

Tabell 	5.49	 	Anslag for utbetalt alderspensjon til utlandet i 2067 (mill. 2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Inntektspensjon 	 	Garantipensjon	 	Utbetalt pensjon
Norskfødt	 	 2 282 	 	520	 	 2 802
Innvandrer (1. Vesten)	 	 2 788 	 	 835 	 	 3 623
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 2 913 	 	 864 	 	 3 777
Innvandrer (3. Resten)	 	 5 919 	 	 1 123 	 	 7 042
Sum utvandringsmodell 	 	 13 902 	 	 3 343 	 	 17 245
Pendler (1. Vesten)	 	 1 347 	 	 418 	 	 1 765
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 979 	 	 304 	 	 1 283
Pendler (3. Resten)	 	 126 	 	 39 	 	 165
Sum pendler	-tillegget	 	 2 452 	 	 761 	 	 3 213
Sum utbetalt til utlandet	 	 16 355 	 	 4 104 	 	 20 458
Tabell 	5.49	 viser hvor stor andel av utbetalt alderspensjon i 2067 som anslagsvis vil være
inntektspensjon og garantipensjon, samt hvordan dette fordeler seg etter landbakgrunn.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	90

Tekstramme 	5.3 Beregning av pensjons	opptjeningen til de utvandrede
Pensjonsopptjeningen er beregnet basert på framskrivinger av gjennomsnittlig pensjonsbeholdning fra
NAVs mikrosimulering. Vi legger til grunn at norskfødte arbeidsføre, som utvandrer ved 69 år 	– som er
eldste utvandringsalde	r i SSBs framskrivinger 	– har en pensjonsopptjening tilsvarende gjennomsnittlig
pensjonsbeholdning ved 75 år for hhv. arbeidsføre menn og kvinner.	30 Disse norskfødte som utvandrer
ved 69 år, vil ha en botid på 50 år f.o.m. fylte 20 år. Vi antar at pensjonso	pptjeningen er konstant
gjennom livsløpet, slik at den årlige pensjonsopptjeningen er lik pensjonsbeholdningen delt på 50 (år).
Det legges dermed til grunn at norskfødte arbeidsføre som utvandrer tidligere har en tilsvarende
pensjonsopptjening hvert år de 	har vært bosatt fra fylte 20 år.
��������	 ����������	ℎ�������	 =	 å����	 ����������	 ×	�����	 �����	 �����	 20	 å�
Vi skiller på kjønn, men tar gjennomsnittet for fødselskullene, siden differansen mellom kullene er så
liten at dette er en akseptabel forenkling. Vi benytter hhv. 0,83 G for kvinner og 0,93 G for menn som
årlig opptjening i modellen, som tilsvarer en årli	g inntekt på hhv. 424	 500 og 475	 700 kroner, målt i
2016	-kroner.
For uføre norskfødte bruker vi tilvarende metode som for arbeidsføre, og benytter hhv. 0,65 G for
kvinner og 0,69	 G for menn som årlig opptjening i modellen, som tilsvarer en årlig opptjening på hhv.
ca. 332	 500 og 353	 000 kroner i 2016	-kroner. Vi legger t	il grunn at uføreandelen blant de utvandrede
om lag tilsvarer andelen uføre i NAVs framskrivinger for bosatte, og beregner at andelen uføre blant
norskfødte er hhv. 28 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene, basert på kullene 1977	-2000. For
innvandre	re er gjennomsnittlig andel uføre anslagsivs hhv. 31 prosent for menn og 32 prosent for
kvinner.
Siden vi ikke har informasjon om gjennomsnittlig pensjonsbeholdning som skiller på landgruppe og
botid, benyttes NAVs anslag for gjennomsnittlig pensjonbehold	ning for innvandrere for alle
innvandrerne. Siden antall år med pensjonsopptjening anslås å være over 50 år for innvandrermenn
født f.o.m. 90	-tallet, beregnes også for innvandrerne den årlige opptjeningen ved å dele «opptjent
pensjonsbeholdning ved fylte 7	5 år» på 50 (år), på samme måte som beregningen for norskfødte. For
innvandrere benytter vi 0,78 G for kvinner og 0,86 G for menn i årlig opptjening, som er gjennomsnittet
for kullene 1977	-2000. Antakelig innebærer dette en overvurdering av opptjeningen ti	l personer fra
landgruppe 3 (særlig kvinner, som per nå har lavere arbeidsmarkedsdeltakelse), mens det kanskje er en
undervurdering av opptjeningen fra landgruppe 1. For uføre innvandrere settes årlig opptjening til
0,59	 G for kvinner og 0,64 G for menn.

30 NAV anslår at menn født i 2000 i snitt har siste år med pensjonsopptjening på minst 1G det året de fyller 70 år, og at kvinne	r
og eldre kull har siste år når de er yngre enn 70 år. Følgelig kan vi legge til grunn at pensjonsbeholdningen vil være om lag
den samme ved 69 år som ved 75 år.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	91

Tekstramme 	5.4 Beregning av utbetalt inntektspensjon og garantipensjon
Pensjonsutbetalingen består av inntektspensjon og garantipensjon (dersom lite pensjonsopptjening).
Inntektspensjonen avhenger av in	dividets pensjonsopptjening, uttaksalder og fødselsår.
Garantipensjonen avhenger av botiden i Norge, inntektspensjonen, uttaksalder og fødselsår.
Inntektspensjonsutbetalingen ved uttaksalder beregnes ved å dele opptjent pensjonsbeholdning på
delingstallet	, hvor delingstallet avhenger av uttaksalder og fødselsår. Uttaksalder og fødselsår har
betydning fordi pensjonsrettighetene knytter seg til en pensjonsbeholdning, som i forventning vil
fordeles på mange år for personer som tar ut pensjonen tidlig, for en 	gitt forventet levealder. Jo høyere
forventet gjenstående levealder på uttakstidspunktet, dess høyere delingstall, og følgelig lavere årlig
utbetalt beløp.
 Utbetalt	 inntektspensjon	 ved	 uttaksalder	=	opptjent	 pensjonsbeholdning
delingstall
Minst 40 års botid i Norge mens personen er mellom 16	-66 år gir rett 	til full garantipensjon. Full
garantipensjonen, når man tar hensyn til avkorting mot inntektspensjon, kan beregnes slik:
Full	 garantip	ensjon	 ved	 67	 år	=	1,85	 G -0,8 × opptjent	 pensjonsbeholdning
delingstall	 ved	 67 år
Ved kortere botid enn 40 år reduseres garantipensjonen proporsjonalt med botiden, slik at 20 års botid
gir halv garantipensjon og 1 års botid gir 1/40	-dels garantipensjon.	 Personer som utvandrer til et land
Norge har trygdeavtale med, herunder andre EU/EØS	-land, har rett til å eksportere garantipensjonen.
Personer som reiser til et ikke	-avtale	-land, må ha minst 20 års botid i Norge for å ha rett til å eksportere
garantipens	jonen. Det er sannsynlig at noen av mottakerne av inntektspensjon med botid under 20 år
vil bo i et land uten trygdeavtale og følgelig ikke vil kunne eksportere garantipensjon. På usikkert
grunnlag legger vi derfor beregningsteknisk til grunn at personer f	ra landgruppe 3 (Asia, Afrika mv.) med
under 20 års botid ikke mottar garantipensjon.
I beregningen av inntektspensjonen har vi benyttet NAVs prognoser for delingstallet for hvert fødselskull
ved den gitte uttaksalderen. Siden eksporten av garantipensjon e	r mer usikker, fordi den avhenger
oppholdslandet, har vi gjort noen forenklinger i beregningene av garantipensjonen i modellen ved å
benytte et gjennomsnitt for alle kullene og legge til grunn en uttaksalder på 67 år. Vi beregner utbetalt
garantipensjon ve	d 67 år for både arbeidsføre og uføre, for norskfødte og innvandrere, for hvert
fødselskull, gitt 40 år med den årlig opptjeningen vi har beregnet for hver gruppe. Utbetalt
garantipensjon gitt 1 års botid beregnes ved å dele utbetalt garantipensjon på 40 (	år).
For pendlere er pensjonen beregnet som om alle har hatt årsinntekt på 300	 000 kroner, 5 års opptjening
er født i 1988 og tar ut pensjonen ved 67 år, som innebærer et delingstall på 19,34 og 12 år fra uttak til
år 2067 der pensjonen 	reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75. Minsteytelsen er regulert med
lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjuteringen frem til uttaket. Ut ifra disse antakelsene vil
hver pendler motta inntektspensjon på 14	 887 kroner og garantipensjon på 4	 62	0 kroner målt i 2016	-
kroner. Pendlerne fra landgruppe 3 antas imidlertid å oppholde seg i et land uten trygdeavtal og har
følgelig kun rett til å eksportere inntektspensjonen.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	92

Oppholdsland
En økende andel av alderspensjonistene i utlandet anslås i modellberegningene å oppholde seg i
landgruppe 2 og 3, ettersom den store bølgen som innvandret fra disse landgruppene fra og med 2010
begynner å komme i pensjonsalder, og en del av disse innvandre	rne har dratt tilbake til hjemlandet.
Tabell 	5.50	 viser hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste oppholdslandene, hhv.
for mottakerne i utlandet i	 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i 2067.

Tabell 	5.50	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av alderspensjon i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	21 %	 	35 %
Polen	 	8 %	 	1 %
Danmark	 	7 %	 	12 %
USA	 	6 %	 	12 %
Storbritannia	 	5 %	 	6 %
Tyrkia	 	4 %	 	1 %
Spania	 	4 %	 	7 %
….

Figur 	5.21	 viser hvor alderspensjonsmottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifis	erer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.21	 	Anslått oppholdsland alderspensjonsmottakere i utlandet i 2067

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	93

Statsborgerskap
Tilsvarende s	om for oppholdsland anslår vi en økning i andelen mottakere i utlandet med
statsborgerskap fra landgruppe 2 og 3. Det anslås å bli flere alderspensjonister i utlandet med norsk
statsborgerskap og statsborgerskap fra landgruppe 1 (Vesten), men disse anslås 	å utgjøre en mindre
andel av mottakerne i 2067 enn i 2016. 	Figur 	5.22	 	Anslått statsborgerskap
alderspensjonsmottakere i utlandet i 2067	Figur 	5.22	 viser hvilke	 land og landområde mottakerne i 2067
anslås å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.51	 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor
andel av mottakerne i utland	et som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.22	 	Anslått statsborgerskap alderspensjonsmottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.51	 	De vanligste statsborgerskapene til mottakere av alderspensjon i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	31 %	 	43 %
Sverige	 	13 %	 	14 %
Ukjent	 	9 %	 	17 %
Polen	 	6 %	 	0 %
Danmark	 	5 %	 	6 %
Storbritannia	 	3 %	 	3 %
USA	 	3 %	 	4 %
Finland	 	3 %	 	3 %
Tyrkia	 	3 %	 	0 %
Bosnia	-Hercegovina	 	3 %	 	0 %
….

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	94

Botid i Norge forut for eksport
Over 60 prosent av alderspensjonistene i utlandet i 2016 hadde minst 40 års botid i Norge. Basert på
modellberegningene anslår vi at denne andelen faller kraftig, til anslagsvis 4 prosent. Det skyldes at det
anslås en kraftig økning i antallet og andelen mottakere som har vært pendlere og mottakere med kort
botid. Over halvparten av pensjonsutgiftene ansl	ås imidlertid å utbetales til personer med over 20 års
botid, siden personene med lang botid vil ha høyere pensjonsopptjening og derfor høyere pensjon.
Tabell 	5.52	 	Eksport av alderspensjon etter mottakernes b	otid	31
Botidsgruppe
Anslag 2067:
Andel av beløp
Anslag 2067:
Andel av
mottakerne
Eksport 2016:
Andel av beløp
Eksport 2016:
Andel av
mottakerne
40 år eller mer	 	19 %	 	4 %	 	48 %	 	64 %
20	-39 år	 	38 %	 	15 %	 	14 %	 	14 %
7-19 år	 	18 %	 	17 %	 	14 %	 	10 %
4-6 år	 	5 %	 	11 %	 	4 %	 	2 %
0-3 år	 	4 %	 	27 %	 	4 %	 	2 %
«Pendlere»	32 	16 %	 	26 %	 	16 %	 	7 %
5.12	 	Uføretrygd
Antall mottakere av uføretrygd i utlandet anslås nesten å doble seg fra 2016 til 2067, fra 9	 400 i 2016 til
over 18	 000 i 2067. Utgiftsøkningen skyldes at inn	- og utvandringsstrømmene er, og forventes å forbli,
høyere enn de har vært historisk.
Den årlige	 utvandringen av innvandrere har i snitt vært over dobbelt så høy etter finanskrisen, som de
siste tyve årene før. Litt forenklet kan effekten dette vil ha beskrives som følger: En dobling av
utvandringsstrømmen vil over tid føre til en dobling av antallet	 utvandrede som bor i utlandet, men det
vil ta tid før antallet utvandrede kommer opp på dette nye nivået. Doblingen av utvandringsstrømmen
av innvandrere vil derfor medføre at antallet utvandrede stiger i en del tiår etter 2010, frem til antallet
stabilis	erer seg på et nytt nivået. Dersom andelen uføre blant de utvandrede var konstant, ville høyere
utvandringsstrøm fra og med 2010 ført til en økning i uføretrygdutgiftene til utlandet som først flater ut
når de uføre som utvandret i 2010 går over til alders	pensjon 	– det kan være så sent som i 2050, dersom
den uføre var 25 år i 2010.
Utgiftene til uføretrygd i utlandet anslås å stige frem til om lag 2040, for deretter flate ut, fordi det
kommer til å bli flere som bor i utlandet som tidligere har bodd eller 	arbeidet i Norge og opparbeidet
seg rettigheter i Norge enn det er i dag. Også for uføretrygd kommer utgiftene med en forsinkelse i
forhold til inn	- og utvandringsstrømmene, fordi personer som blir uføre når de er unge kan motta
ytelsen i mange år; en ung 	person som ble uføre i 2030 kan fremdeles motta uføretrygd i 2067.

31 I tabellen er botidsgruppene basert på antall år bosatt totalt, inkl. år før fylte 16 år. Det er imidlertid botid mellom 16	-66 år
som er benyttet i modellberegningene.
32 Pendlere er her definert som personer som aldri har	 vært registrert bosatt, til forskjell fra definisjonen benyttet generelt i
denne rapporten, nemlig utenlandsfødte som ikke har vært registrert bosatt i løpet av 2010	-2016 og som mottok en eller
flere ytelser i 2015 og/eller 2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	95

Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2016 mottok 9	 400 personer uføretrygd i utlandet. De fleste, om lag 5	 800, var født i Norge, mens ca.
en tredel var innvandrere. I tillegg hadde 6 pros	ent av mottakerne av uføretrygd i utlandet aldri vært
registrert som bosatt; disse antas å være pendlere som har arbeidet i Norge. Blant innvandrerne hadde
hhv. 1	 600 personer minst 15 års botid i Norge, 1	 000 personer hadde 5	-14 års botid og i underkant a	v
400 personer hadde 0	-4 års botid.
Som beskrevet i kap. 4 om metode, har vi beregnet antall utvandrede personer og deretter anslått hvor
stor andel av disse som vil være uføre basert på andelen uføre i befolkningen i 2016 og
utvandringstilbøyeligheten bla	nt uføre sammenliknet med befolkningen for øvrig. Se Tekstramme 5	-5
for mer informasjon om beregningene.
Tabell 	5.53	 viser anslått antall mottakere av uføretrygd i utlandet i 2067 og veksten fra 2016. Antall
mottakere av uføretrygd i utlandet anslås nesten å doble seg fra 2016 til 2067, fra 9	 400 i 2016 til o	ver
18	 000 i 2067. Det anslås særlig at det blir langt flere mottakere fra landgruppe 3; nesten halvparten av
mottakerne anslås å være innvandrere fra landgruppe 3 (46 prosent). Også antallet fra landgruppe 2
øker kraftig, men de utgjør anslagvis likevel e	n liten andel av mottakerne (8 prosent).
Tabell 	5.53	 	Antall mottakere av uføretrygd i utlandet etter landbakgrunn
Landbakgrunn
Anslått antall
2067
Anslått andel av
antall 2067
Andel antall
2016
Endring antall
fra 2016 til
anslag 2067
Norskfødt	 	 5 897 	 	32 %	 	62 %	 	2 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 1 321 	 	7 %	 	18 %	 	-20 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 1 411 	 	8 %	 	2 %	 	873 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 8 460 	 	46 %	 	13 %	 	593 %
Sum utvandringsmodell	 	 17 089 	 	93 %	 	94 %	 	94 %
Pendler (1. Vesten)	 	 1 196 	 	7 %	 	6 %	 	114 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 51 	 	0 %	 	0 %	 	133 %
Pendler (3. Resten)	 	 17 	 	0 %	 	0 %	 	144 %
Sum pendler	-tillegget	33 	 1 265 	 	7 %	 	6 %	 	115 %
Sum mottakere i utlandet	 	 18 354 	 	100 %	 	100 %	 	95 %

33 Anslått antall pendlere	 er beregnet ved å skalere opp anslaget for uføre med 7 pst., jf. metodebeskrivelsen.

Vekst 	– men ingen dramatik	k

Vista Analyse	 | 2019/31	 	96

Tekstramme 	5.5 Beregning av antall utvandrede og utvandringstilbøyeligheten til uføre
Først beregnes antall utvandrede som vil være mellom 20 og 66 år i 2067, og følgelig potensielt
eksportører av uføretrygd, altså fødselskullene 2001	-2047 som utvandrer mellom 2021	-2067. Vi legger
til grunn at ingen personer som utvandrer før fylte 20 år ha	r rett 	til uføretrygd fra Norge.
Antall utvandrede er beregnet ut ifra SSBs befolkningsframskrivinger fra 2016. Igjen er framskrivingene
for utvandringen i år 2040 benyttet som anslag for utvandringen fra 2021	-2050 og framskrivingene for
utvandringen i år	 2060 benyttet for årene 2051	-67. Som for pensjonsanslaget har vi tatt hensyn til
gjeninnvandring ved å redusere antall utvandrede innvandrere fra landgruppe 1, 2 og 3 som utvandret
før 2060 med 10 prosent og reduserer antall norskfødte som utvandret før 2	060 med 80 prosent.
For å anslå andelen uføre blant de utvandrede har vi gjort to steg. Først beregnet vi andelen uføre i
undergrupper av befolkningen i 2016, inndelt etter landgruppe, kjønn, alder	- og botidsgruppe.
Uføreandelen totalt er knappe 6 prosent	, men den varierer betydelig mellom undergrupper i
befolkningen; særlig øker andelen uføre med alder. Dersom utvandringstilbøyeligheten var lik for uføre
som resten av befolkningen i hver undergruppe, ville antall utvandrede uføre kunne beregnes ved å
gang	e antall utvandede med andelen uføre i hver undergruppe. Imidlertid er det både teoretisk god
grunn for, samt empirisk belegg i registerdataene våre for, at utvandringstilbøyeligheten til uføre avviker
fra tilbøyeligheten i den øvrige befolkningen. Dette h	ar vi derfor ta	tt høyde for gjennom steg to.
Steg to innbærer å beregne forholdstallet mellom utvandringstilbøyelighete	n til uføre sammenliknet
med resten av befolkningen ved å benytte data for utvandringen fra januar 2015 til januar 2016 for hele
befolkni	ngen og for uføre. Dette forholdstallet mulitipliserers med andelen uføre og antallet utvandrede
for å finne antallet utvandrede uføre, jf. metodebeskrivelsen i kap. 4.
Registerdataene for 2015 og 2016 er altså benyttet for å finne andelen utvandret i løp	et av 2015 blant
uføre bosatt per januar 2015 og tilsvarende for befolkningen totalt. Fra dette lager vi den relative
utvandringstilbøyeligheten til uføre for hver undergruppe, inndelt etter aldersgruppe, botidsgruppe og
kjønn, men ikke landgruppe denne ga	ngen, fordi gruppene da ville blitt for små. Av samme grunn, at
det er for få personer i noen kategorier, gjør vi noen unntak: Alle i alderen 20	-29 år får samme relative
utvandringstilbøyelighet på 0,03, som er tilbøyeligheten for aldersgruppen totalt, når	 man ikke skiller
på kjønn eller botid. For personer med botid på 0	-4 år (og som ikke er i aldersgruppen 20	-29 år) settes
tilbøyeligheten lik 0,6, som er tilbøyeligheten for botidsgruppen totalt, når man ikke skiller på kjønn eller
alder.
Basert på regist	erdata for utvandringen fra 2015	-2016 finner vi totalt sett at
utvandringssannsynligheten er lavere for uføre enn befolkningen for øvrig. Det skyldes at svært mange
utvandrer når de er under 35 år, og det er få uføre i denne aldersgruppen. Mange av de utva	ndrede har
også kort botid i Norge og få av dem er uføre. Utvandringssannsynlighetene er høyest blant unge og
personer med kort botid i Norge. Over halvparten av de som utvandrer er mellom 20	-40 år.	34 Dersom
befolkningen deles inn etter alder, kjønn og bot	id samtidig, finner vi at utvandringstilbøyeligheten er
høyere blant uføre enn befolkningen for øvrig i flere undergrupper; uføre norskfødte menn i 40	-60	-
årene utvandrer eksempelvis dobbelt så mye som de arbeidsføre. Det skyldes antakelig at det mindre
gru	nn til å bli i Norge når man ikke lenger kan arbeide.

34 Basert på SSBs befolkningsframskrivinger for 2020.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	97

Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt	 beløp til utlandet anslås	 å bli 3	,3 mrd. kroner i 2016	-kroner, som er en dobling av utgiftene i
2016. Gjennomsnittlig utbetalt beløp anslås til om lag 	178	 000 kroner, nær gjennomsnittlig ytelse i 2016
på 173	 000 kroner.
Tabell 	5.54	 	Utbetalt beløp til mottakere av uføretrygd i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn
Anslått beløp
2067
Anslått andel
beløp 2067
Andel beløp
2016
Endring fra 2016
til anslag 2067
Norskfødt	 	 1 134 	 	35 %	 	70 %	 	-1 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 237 	 	7 %	 	11 %	 	29 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 291 	 	9 %	 	1 %	 	1293 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 1 446 	 	44 %	 	14 %	 	523 %
Sum utvandringsmodell 	 	 3 108 	 	95 %	 	97 %	 	97 %
Pendler (1. Vesten)	 	 152 	 	5 %	 	3 %	 	238 %
Pendler (landgr. 2 og 3)	 	 - 	0 %	 	0 %	 	-100 %
Sum pendler	-tillegget 	 	 152 	 	5 %	 	3 %	 	213 %
Sum utbetalt til utlandet	 	 3 261 	 	100 %	 	100 %	 	101 %
Oppholdsland
Nesten 80 prosent av mottakerne av uføretrygd i utlandet oppholdt seg i Vesten (landgruppe 1) i 2015	-
2016. Denne andelen anslås å reduseres til 55 prosent av mottakerne i 2067. En større andel av
mottakerne anslås å oppholde seg innenfor landgruppe 3 (	Asia	, Afrika mv.	); anslagsvis 37 prosent av
mottakerne i 2067 mot 18 prosent i 2015	-2016.
Tabell 	5.55	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av uføretrygd i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Sverige	 	24 %	 	40 %
Tyrkia	 	9 %	 	2 %
Spania	 	9 %	 	12 %
Danmark	 	7 %	 	11 %
Marokko	 	4 %	 	1 %
Storbritannia	 	4 %	 	2 %
Thailand	 	4 %	 	7 %
….

Figur 	5.23	 viser hvor uføretrygd	-mottakerne i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser
oppholdsland inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og
resten av verden (landgruppe 3); den ytterste sirkelen spesifiserer nærmere hvilke land flest oppholder
seg i innenfor hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.

Vekst 	– me	n ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	98

Figur 	5.23	 	Anslått oppholdsland 	uføretrygd	-mottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Det anslås at om lag like stor andel av mottakerne av uføretrygd har norsk statsborgerskap som i dag;
over 70 prosent av mottakerne av uføretrygd i utlandet i 2015	-2016 hadde norsk statsborgerskap	.
Andelen mottakere med statsborgerskap fra landgruppe 1 anslås å gå ned, mens andelen fra landgruppe
2 og 3 anslås å øke fra 2016 til 2067. 	Figur 	5.24	 viser hvilke land o	g landområde mottakerne i 2067 anslås
å ha statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.55	 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel av
mottakerne i utlandet som ha	dde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 og 2015	-2016.
Figur 	5.24	 	Anslått statsborgerskap uføretrygd	-mottakere i utlandet i 2067

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	99

Tabell 	5.56	 	De van	ligste statsborgerskapene til mottakere av uføretrygd i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Norge	 	73 %	 	71 %
Sverige	 	8 %	 	11 %
Finland	 	3 %	 	5 %
Danmark	 	3 %	 	5 %
Polen	 	2 %	 	1 %
Ukjent	 	1 %	 	2 %
Tyrkia	 	1 %	 	0 %
….
Botid i 	Norge forut for eksport
Ca. 90 prosent av mottakerne i utlandet i 2067 anslås å være enten norskfødte eller innvandrere med
minst 15 års botid. Det var også tilfellet i 2015	-2016. Basert på modellberegningene anslås andelen
innvandrere med minst 15 års botid å øke fra 29 prosent 	til 56 prosent, mens andelen norskfødte anslås
å gå ned fra 61 prosent til 32 prosent.
Tabell 	5.57	 	Eksport av uføretrygd etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel
av beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av mottakerne
2015	-2016
Norskfødt	 	35 %	 	32 %	 	61 %
Innvandrer	, minst 15 år botid	 	56 %	 	56 %	 	29 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	4 %	 	4 %	 	2 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	0 %	 	0 %	 	0 %
«Pendlere»	 35 	5 %	 	7 %	 	7 %

5.13	 	Pensjon til 	gjenlevende ektefelle (etterlattepensjon)
Antall mottakere av etterlattepensjon i utlandet anslås å triple seg fra 2016 til 2067, fra ca. 1	 200 til
anslagsvis 3	 700 mottakere. Utgiftsøkningen skyldes at inn	- og utvandringsstrømmene er, og forventes
å forbl	i høyere enn de har vært historisk. Det er særlig antallet mottakere fra landgruppe	 3 (Asia, Afrika
mv.) som anslås å øke. I anslaget er det implisitt lagt til grunn uendret arbeidsmarkedstilknytning blant
innvandrere fra hver landgruppe og blant norskfødt	e. Dersom andelen par der den ene forsørges av den
andre reduseres fremover, vil det isolert sett trekke ned anslaget for antall mottakere av
etterlattepensjon i utlandet i 2067.

35 Pendlere er her definert som personer som aldri har vært registrert bosatt, til forskjell fra definisjonen benytte	t generelt i
denne rapporten, nemlig utenlandsfødte som ikke har vært registrert bosatt i løpet av 2010	-2016 og som mottok en eller
flere ytelser i 2015 og/eller 2016.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	100

Antall mottakere i utlandet i 2067
I 2067 vil det anslagvis være 3	 725 mottak	ere av etterlattepensjon i utlandet, en økning på 200 prosent
sammenliknet med 2016. Antallet mottakere i utlandet som har vært bosatte anslås å øke med 310
prosent (bosattmodellen), mens antallet mottakere i utlandet som aldri selv har vært bosatt anslås 	å
øke 95 prosent (ikke	-bosatt	-modellen). Som vi ser i 	Tabell 	5.58	 på neste side 	anslås det at nesten
halvparten av mottakerne av etterlattepensjon i utlandet i 2067 vil være innvandrere fra landgruppe 3
(Asia, Afrika osv.). Se Tekstramme 5	.6 nærmere informasj	on om beregningene.

Tekstramme 	5.6 Beregning bak anslaget
Antall mottakere av etterlattepensjon avhenger av antallet par der den ene forsørget den andre,
men døde før den gjenlevende fylte 67 år. For parene som bodde i Norge på tidspunktet, avhenger
antall mottakere i utlandet av utvandringstilbøyeligheten til de	 gjenlevende. I registerdataene finner
vi at om lag halvparten av de gjenlevende som mottok etterlattepensjon i utlandet i 2016 aldri hadde
vært bosatt i Norge. Antallet slike mottakere avhenger av antallet par i utlandet der den avdøde
forsørgeren var med	lem av folketrygden da personen døde.
For å anslå antallet mottakere av etterlattepensjon i utlandet som selv har vært bosatt, legger vi til
grunn at veksten i antall mottakere fra hver landgruppe drives av veksten i antall utvandrede i riktig
aldersgrupp	e fra landgruppen. Veksten i antall mottakere av uføretrygd i utlandet benyttes som en
proxy for denne veksten. Antall tidligere bosatte mottakere av etterlattepensjon i utlandet i 2067
anslås dermed ved å multipliseres antall tidligere bosatte mottakere a	v etterlattepensjon i utlandet
i 2016 med veksten i antall mottakere av uføretrygd i utlandet fra 2016 til 2067, inndelt etter
landbakgrunn (samtlige norskfødte håndteres likt uavhengig av foreldrenes fødeland). Botiden antas
å være proporsjonal med botide	n til de uføre, for innvandrerne som tidligere har vært bosatt i Norge.
For mottakerne av etterlattepensjon som selv ikke har vært bosatt, benyttes den totale veksten i
antall mottakere av uføretrygd i utlandet, basert på at den avdøde må ha utvandret før 	sin død.
Grunnen til ikke å skille på landgruppe for disse, er for å ta høyde for at mange av ekteskapene
antakelig vil være mellom personer fra ulik landgruppe.
Gjennomsnittlig ytelse i 2016, inndelt etter om personen er født i Norge, har 	innvandret eller aldri
har vært bosatt, samt utenlandsfødtes landgruppe, er benyttet i beregningen av utbetalt beløp i
2067. Utbetalt beløp til utlandet i 2067 er beregnet ved å multiplisere anslått antall mottakere i 2067
med gjennomsnittlig beløp i 2016 	for hver undergruppe.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	101

Tabell 	5.58	 	Antall mottakere av pensjon til gjenlevende ektefelle i utlandet
Landbakgrunn
Anslått
antall 2067
Anslått andel
2067	 	Andel 2016
Endring fra 2016
til anslag 2067
Norskfødt	 	 148 	 	4 %	 	12 %	 	2 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 92 	 	2 %	 	13 %	 	-41 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 523 	 	14 %	 	5 %	 	730 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 1 828 	 	49 %	 	22 %	 	580 %
Sum utvandringsmodell	 	2 590	 	70 %	 	52 %	 	310 %
Pendler (1. Vesten)	 	 449 	 	12 %	 	19 %	 	95 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 287 	 	8 %	 	12 %	 	95 %
Pendler (3. Resten)	 	 400 	 	11 %	 	17 %	 	95 %
Sum aldri	-bosatt	-modell	 	 1 135 	 	30 %	 	48 %	 	95 %
Sum mottakere i utlandet	 	 3 725 	 	100 %	 	100 %	 	207 %
Utbetalt beløp til utlandet i 2067
Utbetalt beløp til utlandet 	anslås å bli 482 mill. kroner i 2016	-kroner, som er en økning på 240 prosent
sammenliknet med utgiftene i 2016. Gjennomsnittlig ytelse anslås å øke fra ca. 117	 000 til ca. 130	 000
kroner i 2016	-kroner på grunn av endret sammensetning av mottakerne; gjennom	snittlig ytelse i 2016
var relativt høy blant mottakere fra landgruppe 3 og lav blant mottakere fra landgruppe	 1. En potensiell
årsak kan være at ytelsen avkortes mot eventuell egen inntekt.
Tabell 	5.59	 	Utbetalt beløp til mottakere av etterlattepensjon i utlandet (2016	-kroner)
Landbakgrunn	 	Anslått beløp 2067 	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2016
Norskfødt	 	 16 191 000 	 	3 %	 	11 %
Innvandrer (1. Vesten)	 	 8 968 000 	 	2 %	 	11 %
Innvandrer (2. Øst	-EU)	 	 58 797 000 	 	12 %	 	5 %
Innvandrer (3. Resten)	 	 276 446 000 	 	57 %	 	29 %
Sum utvandringsmodell	 	 360 401 000 	 	75 %	 	56 %
Pendler (1. Vesten)	 	 38 167 000 	 	8 %	 	14 %
Pendler (2. Øst	-EU)	 	 25 675 000 	 	5 %	 	9 %
Pendler (3. Resten)	 	 58 611 000 	 	12 %	 	21 %
Sum aldri	-bosatt	-modell	 	 122 453 000 	 	25 %	 	44 %
Sum beløp til utlandet	 	 482 854 000 	 	100 %	 	100 %
Oppholdsland
Den anslås en økning i andelen mottakere av etterlattepensjon i utlandet som oppholder seg innenfor
landgruppe 3 (Asia, Afrika mv.) og en nedgang i andelen som oppholder seg innenfor landgruppe 1
(Vesten). 	Tabell 	5.60	 viser hvor stor andel av mottakerne som oppholder seg i de vanligste
oppholdslandene, hhv. for mottakerne i utlandet i 2015	-2016 og de anslåtte mottakerne i utlandet i
2067.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	102

Tabell 	5.60	 	De vanligste oppholdslandene blant mottakere av etterlattepensjon i utlandet
Oppholdsland	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Thailand	 	19 %	 	12 %
Polen	 	16 %	 	12 %
Sverige	 	9 %	 	19 %
Filippinene	 	8 %	 	5 %
Storbritannia	 	4 %	 	5 %
Pakistan	 	4 %	 	2 %
Tyrkia	 	4 %	 	3 %
….
Halvparten av mottakerne av etterlattepensjon i utlandet anslås å oppholde seg innenfor landgruppe	 3
i 2067. Til sammenlikning var andelen 30 prosent i gjennomsnitt i 2015	-2016. 	Figur 	5.25	 viser hvor
mottakerne av etterlattepensjon i 2067 anslås å oppholde seg; den innerste sirkelen viser oppholdsland
inndelt i de tre geografiske områdene Vesten (landgruppe 1), Øst	-EU (landgruppe 2) og resten av verden
(landgruppe 3); den ytterste sirkelen 	spesifiserer nærmere hvilke land flest oppholder seg i innenfor
hvert område, dersom enkeltland peker seg ut.
Figur 	5.25	 	Anslått oppholdsland etterlattepensjonsmottakere i utlandet i 2067

Statsborgerskap
Den anslås en svak nedgang i andelen mottakere av etterlattepensjon med norsk statsborgerskap. Blant
mottakere med utenlandsk statsborgerskap forventes det å være relativt høyt samsvar mellom
oppholdsland og statsborgerskap i 2067, som i da	g; nesten halvparten av mottakerne av
etterlattepensjon i utlandet anslås å ha statsborgerskap fra land innenfor landgruppe 3 (Asia, Afrika mv.).
Mottakere med norsk statsborgerskap oppholder seg i ulike land, men med overvekt innenfor

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	103

landgruppe 1 (Vesten	). 	Figur 	5.26	 viser hvilke land og landområde mottakerne i 2067 anslås å ha
statsborgerskap fra. 	Tabell 	5.61	Tabell 	6.1 viser de vanligste statsborgerskapene i 2067 og hvor stor andel
av mottakerne i utlandet som hadde statsborgerskap fra disse landene i hhv. 2067 	og 2015	-2016.
Figur 	5.26	 	Anslått statsborgerskap etterlattepensjonsmottakere i utlandet i 2067

Tabell 	5.61	 	De vanligste statsborgerskapene til 	mottakere av etterlattepensjon i utlandet
Statsborgerskap	 	Anslått andel 2067	 	Andel 2015	-2016
Thailand	 	17 %	 	11 %
Norge	 	16 %	 	20 %
Polen	 	15 %	 	11 %
Filippinene	 	7 %	 	4 %
Sverige	 	5 %	 	10 %
Ukjent	 	4 %	 	4 %
Pakistan	 	3 %	 	2 %
….
Botid i Norge forut for 	eksport
Anslagsvis 60 prosent av mottakerne av etterlattepensjon i utlandet i 2067 forventes å være
innvandrere med lang botid i Norge; en kraftig økning fra 2016. I 2016 hadde nesten halvparten av
mottakerne aldri selv vært bosatt i Norge. I 	motsetning til de fleste andre ytelsene er dette ikke
pendlere, men personer med en avdød ektefelle som var medlem av folketrygden. I antall forventes
denne gruppen å vokse, men den går ned som andel av mottakerne. Også andelen norskfødte
mottakere anslås 	redusert.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	104

Tabell 	5.62	 	Eksport av etterlattepensjon etter mottakernes botid
Botidsgruppe	 	Anslått andel av
beløp 2067
Anslått andel av
mottakerne 2067
Andel av
mottakerne 2016
Norskfødt	 	3 %	 	4 %	 	12 %
Innvandrer	, minst 15 år botid	 	66 %	 	60 %	 	10 %
Innvandrer	, 5-14 år botid	 	5 %	 	5 %	 	21 %
Innvandrer	, 0-4 år botid	 	1 %	 	0 %	 	9 %
Aldri registrert bosatt	 	25 %	 	30 %	 	48 %

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	105

6	 	Sensitivitetsanalyser
6.1	 	Inn	- og utvandringen har stor betydning for anslagene
For å illustrere betydningen av inn	- og utvandringsstrømmene fremover for anslagene, har vi beregnet
anslag for samtlige ytelser basert på ulike scenarier av SSBs befolkningsframskrivinger. Anslagene ble
presentert i 	Tabell 	5.1 og 	Tabell 	5.2. Dersom beregningene baseres på scenario LLML (lav fruktbarhet,
lav levealder og lav innvandr	ing) 	– som er anslaget vi tror mest på etter SSBs oppdaterte
befolkningsframskrivinger 	– anslås trygdeutbetalingene til utlandet å øke til 21,8 mrd. kroner i 2067
målt i 2016	-kroner, en økning på 	over 	20	0 prosent fra 2016. Dersom beregningene i stedet base	res på
scenario HHMH (høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring), anslås trygdeutbetalingene til
utlandet å øke til 30,	8 mrd. kroner, som er en økning fra 2016 på 	knappe	 340	 prosent.	 Figur 	6.1 viser
anslåtte trygdeutbetalinger til utlandet i 2067 sammenliknet med utbetalingene i 2016. Fargene i
figuren illustrerer betydningen av de ulike scenarioene, hhv. lav, middels og høy fruktbarhet, levealder
og innvandring.
Figur 	6.1 	Anslag for totale trygdeutgifter i utlandet i 2067 basert på ulike SSB	-scenarier

Det er nivået på inn	- og utvandringen som har størst betydning for anslaget.	 Sammenlikninger av anslag
for alderspensjon basert på ulike scenarioer viser at scenariet der kun innvandringen er høy (MMHM)
og scenariet der både innvandringen fruktbarheten og levealderen er høy (HHMH), gir veldig like anslag.
Anslagene basert på scenar	ioene med hhv. lav innvandring (MMML) og lav fruktbarhet, lav levealder og
lav innvandring (LLML) er også veldig like. Det er altså innvandringen (og utvandringen) som har
betydning for anslaget for alderspensjon, ikke fødselsraten og levealderen til de bo	satte. Levealderen
for de utvandrede har derimot betydning for anslaget for alderspensjon, og det kommer vi tilbake til
under. I modellberegningene for alderspensjon er levealderen imidlertid satt til 87	 år uavhengig av
scenario.
Også for de andre ytelsen	e viser sammenlikninger av anslagene basert på de ulike scenarioene at
forutsetningene for fruktbarheten og levealderen har mindre betydning for anslaget enn inn	- og
utvandringen. Anslag for grunn	- og hjelpestønad og barnepensjon er anslagene som påvirkes 	mest av
forutsetningene for fruktbarhet og levealder. Merk imidlertid at modellberegningene har lagt til grunn
samme eksporttilbøyelighet uavhengig av scenario, beregnet basert på registerdata fra 2016, jf.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	106

metode	beskrivelsen i ka	p. 	4. Det innebærer at vi	 implisitt legger til grunn samme fertilitet for
befolkningen i 2067 i alle scenarioer, men antall personer i befolkningen i 2067 vil være ulikt i de ulike
scenarioene som følge av SSBs forutsetninger for fruktbarhet. Det er det sistnevnte 	– antall bosatte	 i
2067 som potensielt kan eksportere ytelser 	– som har størst betydning for anslagene, men forenklingen
vi gjør ved å legge til grunn samme eksporttilbøyelighet uavhengig av scenario innebærer at
modellberegningen kan ha underestimert anslagene for barnet	rygd, kontantstøtte og foreldrepenger
basert på HHMH	-scenariet, ved å legge til grunn dagens fertilitetsnivå på drøyt 1,7 barn per kvinne, i
stedet for 1,9 barn som i HHMH	-scenariet. Tilvarende kan modellberegningene ha overestimert
anslagene for disse yte	lsene i LLML	-scenariet, da fertilitetsnivået i SSBs framskrivinger for dette
scenariet er 1,5 barn. Betydningen av dette vurderer vi imidlertid som vel innenfor usikkerhetsmarginen
til anslagene.
6.2	 	Betydningen av ulike forutsetninger for anslaget for pensjon
Alderspensjon utgjorde nesten halvparten av trygdeutgiftene totalt i 2016 og over halvparten av
utgiftene til utlandet. Fremover vil utgiftene til alderspensjon øke som andel av de totale utgiftene; det
gjelder både utgiftene til ytelser til personer i No	rge og i utlandet. Anslaget for utgiftene til
alderspensjon er derfor avgjørende for hvordan utgiftene til utlandet utvikler seg. Som
sensitivitetsanalyse presenterer vi derfor betydningen av ulike forutsetninger for anslaget for
alderspensjon.
Tabell 	6.1 viser betydningen av en rekke forutsetninger for anslaget for eksport av alderspensjon i 2067.
Referansealternativet i tabellen, som anslagene sammenlikn	es med, er et alternativ der levealderen er
90 år og samtlige pendlere har opptjent alderspensjon. Dette er altså et litt annet alternativ enn anslaget
for alderspensjon presentert i kap. 5, og skyldes at vi underveis i arbeidet la til grunn noen litt andr	e
forutsetninger enn de som vi til slutt vurderer som de mest sannsynlige, som følgelig er lagt til grunn for
anslaget 	presentert	 i kap. 5.
Først i tabellen presenteres anslaget 	for eksport av alderspensjon 	basert på referansealternativet, samt
anslag med	 de samme forutsetningene, men basert på hhv. SSBs høy	- og lav	-scenarioer, der endringene
i anslaget sammenliknet med referansealternativet drives av de endrede forutsetningene for inn	- og
utvandring. Dersom beregningene baseres på scenario HHMH (høy frukt	barhet, høy levealder og høy
innvandring), øker anslaget for antall utvandrede som har rett 	til alderspensjon med 27 prosent, mens
utgiftene anslås å øke med 19 prosent. Baseres beregningene i stedet på scenario LLML (lav fruktbarhet,
lav levealder og lav 	innvandring), reduseres anslått antall utvandrede som har rett 	til alderspensjon med
15 prosent, mens utgiftene nedjusteres med anslagvis 14 prosent.
Fordi SSB har kommet med en ny befolkningsframskriving før denne rapporten ble ferdigstilt, har vi som
en 	sensitivitetsanalyse nedjustere utvandringsstrømmen til nivået på utvandringen i SSBs nyeste
framskriving fra 2018. Justeringen medfører at anslått antall mottakere i utlandet nedjusteres med 11
prosent (nesten 90	 000 personer), mens utgiftene nedjusteres 	med 17 prosent (4	,2 mrd. kroner i 2016	-
kroner), jf. alternativ (iii) i tabellen.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	107

Tabell 	6.1 	Anslag for eksport av alderspensjon i 2067 basert på ulike forutsetninger
Alternative forutsetninger	 	Anslått antall
i 2067
Anlått beløp i 2067
(mill. 2016	-kroner)
Endring utgifter fra
referansealternativ	36
Referansealternativet MMMM	 	775 207	 	25 353
Ref.alternativ HHMH	-scenario (i)	 	987 397	 	30 289	 	19 prosent
Ref.alternativ LLML	-scenario (ii)	 	658 170	 	21	 897	 	-14 prosent
Utvandringsstrøm nivå SSBs 2018	-
framskriv. (iii)
686 168	 	21 122	 	-17 prosent
Levealder ned fra 90 til 87 år (iv)	 	692 316	 	22 883	 	-10 prosent
Uttaksalder heves 3 år (v)	 	706	 216	 	24 085	 	-5 prosent
Halvparten av pendlerne arbeidet
for 	lite til å motta pensjon (vi)
610 707	 	22 179	 	-13 prosent
(vii): Kobinasjon av LLML (ii),
levealder 87 år (iv) og halvering
pendlere (iv)
478 256	 	17 861	 	-30 prosent
Dersom levealderen for de eldste fødselskullene reduseres fra 90 år til 87 år, 	innebærer det at 19	80	-
kullet vil være de eldste pensjonistene, i stedet for 19	77	-kullet. Antall utvandrede i pensjonsalder
reduseres anslagsvis med 83	 000 personer og utgiftene reduseres med 10 prosent (2,5 mrd. kroner i
2016	-kroner),	 jf. alternativ (iv) i	 tabellen.
Dersom uttaksalder heves 3 år for alle årskullene, vil ikke lenger 1999	- og 2000	-kullet være pensjonister
i 2067. Det innebærer at antall utvandrede i pensjonsalder reduseres anslagsvis med nesten 70	 000
personer. Utgiftene faller ikke like mye 	som reduksjonen i antallet skulle tilsi fordi den årlige
utbetalingen per person øker når uttaket utsettes. Tre år senere uttak, slik at uttaket blir mellom 67 år
for 1977	-kullet og 69 år for 1998	-kullet, reduserer utbetalt alderspensjon til utlandet med a	nslagsvis 5
prosent (1,3 mrd. kroner i 2016	-kroner), jf. alternativ (v) i tabellen.
Anslaget for eksporten av pensjon til pendlere er særlig usikkert, fordi SSB har mindre statistikk og
registerdata om ikke	-bosatte. I hovedanslaget for alderspensjon presen	tert i kap. 5, har vi lagt til grunn
at halvparten av personene i SSBs statistikk over lønnsmottakere som ikke er 	registrert	 bosatt, 	har
arbeidet svært lite i Norge og følgelig 	kun opparbeidet seg en neglisjerbar pensjon, som
beregningstekninsk er satt lik	 null	. I referansealternativet i tabellen 	er det lagt til grunn at 	samtlige
pendlerne 	– ikke bare halvparten 	– arbeider i fem år til en lønn på 300	 000 kroner. 	Dersom
forutsetningen endres til at kun halvparten av pendlerne motta	t pensjon, innebærer det at	 anslaget for
utgiftene til alderspensjonister i utlandet nedjusteres 13 prosent (3,1 mrd. kroner i 2016	-kroner)
sammenliknet med referansealternativet,	 jf. alternativ (vi) i tabellen.
Nederst i tabellen presenteres 	anslaget for eksport av alderspensjon so	m vi tror mest på (vii)	. Det er
basert på SSBs LLML	-scenario og forutsetningene lagt til grunn i kap. 5, hhv. levealder på 87 år og at
halvparten av pendlerne ikke har opparbeidet seg pensjonsrettigheter. Basert på disse forutsetningene
anslås antall motta	kere av alderspensjon i utlandet i 2067 å bli nesten 40 prosent lavere enn
referansealternativet og utgiftene anslås å bli 30 prosent eller 7,5 mrd. kroner lavere enn
referansealternativet.

36 Referansealternativet legger til grunn en levealder på 90 år og at samtlige pendlere h	ar opparbeidet seg pensjon. Anslaget
presentert i kap. 5 legger til grunn en levealder på 87 år og at halvparten av pendlerne har opparbeidet seg pensjon.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	108

Vi vurderer dette	 siste	 anslaget	, på 17,9 mrd. kroner	, som et mer	 sannsynlig anslag 	for eksporten av
alderspensjon 	enn 	referanse	alternativet	 i tabell	 6.1	. SSBs LLML	-alternativ ligger nærmere SSBs nyeste
hovedalternativ enn MMMM	-alternativet,	 som	 referansealternativet	 baserer seg på. Videre er
forventet levealder	 for 60	-åringer født i 1988 hhv. 87 år for menn og 89 år for kvinner, altså lavere enn
de 90 årene lagt til grunn i referansealternativet. Omfanget av pendlerårsverk er den mest usikre delen
av anslaget, blant 	annet grunnet mangelfull statistikk	, men 	etter vårt beste skjønn har vi
beregniskteknisk lagt til grunn at 	hver person registert i SSBs statistikk over	 lønnsmottakere som ikke er
registeret bosatt	, i snitt vil utgjøre 2,	5 årsverk med lønn på 300	 000 kroner	, ved at halvparten
opparbeider seg en neglisjerbar pensjon, mens den andre halvparten opparbeider seg
pensjonsrettigheter basert på 5 års arbeid i Norge.
Det er dette siste anslaget	 for eksport av alderspensjon 	(nederst i Tabell 6.1) 	som presenteres i Tab	ell
5.2 i kolonnen for scenario LLML innledningsvis i resultat	-kapittelet. Anslag LLML i Tabell 5.2 er vårt
beste anslag samlet og for hver ytelse.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	109

Referanser
Ekhaugen, Tyra (2005): 	Immigrants on welfare: Assimil	ation and benefit substitution	. Memo 18/20	05
Økonomisk institutt, UiO	.
Meld. 	St. 40 (2016	-2017)	. Eksport av norske velferdsytelser.	 Arbeids	- og sosialdepartementet.
NAV (2015). 	Økt eksport av kontantstøtte.	 Arbeid og velferd. Nr. 1	-2015.
NOU 2011: 7. 	Velferd og migrasjon. Den norske 	modelles framtid.
NOU 2017: 2. 	Integrasjon og tillit 	— Langsiktige konsekvenser av høy innvandring	.
SSB 	(2013	). Utvandring fra Norge 1970	-2011.	 SSB	-rapport 2013/30.
Vista Analyse (2016). 	Velferdsturisme fra EØS	-land.	 VA	-rapport 2016/40.

Vekst 	– men ingen dramatikk

Vista Analyse	 | 2019/31	 	110

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.vista	-analyse.no