Urbane økosystemtjenester i Norge: Status, utvikling, verdi og kunnskapshull

Report 2012/37

Henrik Lindhjem

Urbane økosystemtjenester i Norge: Status, utvikling, verdi og kunnskapshull

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2012
Report Number	37
Author(s)	Henrik Lindhjem
Download	file_download (3.8 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT 	
2012/37
Henrik Lindhjem og Maja Dinéh Sørheim

Urbane økosystemtjenester i
Norge: Status, utvikling, verdi
og kunnskapshull

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2012	/37
Rapporttittel 	 	Urbane økosystemtjenester i Norge: Status,
utvikling, verdi og kunnskapshull

ISBN	 	978	-82	-8126	-086	-3
For	fatter	e 	Henrik Lindhjem og Maja 	Dinéh	 Sørheim
Dato for ferdigstilling 	 	16. november 2012
Prosjektleder	 	Henrik Lindhjem
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen
Oppdragsgiver
Forsidefoto
Miljøverndepartementet
Området rundt 	Slott	sparken og Karl Johans
gate i Oslo fra Google Earth.

Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	16.november 2012
Nøkkelord	 	Urban, økosystemtjenester, verdi

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	2
Foro rd
Denne rapporten er et innspill til det regjeringsoppnevnte utvalget som utreder verdier
av økosystemtjenester i Norge, og ser spesielt på økosystemtjenester i urbane områder.
Flere og flere i Norge, i likhet med i verden for øvrig, bor og vil i framtiden bo i byer.
Denne trenden sammen med klimaendringene gjør det potensielt viktigere å vur dere og
ta hensyn til de funksjonene naturlige elementer som for eksempel grøntarealer,
gate trær og bekkedrag har for byboeres trivsel og velferd. Vi definerer og diskuterer i
denne rapporten de viktigste urbane økosystemtjenestene i en norsk sammenheng ,
forsøker så å si noe om status og utvikling for dem eller de naturlige elementer som er
viktige for tjenestene, og diskuterer til slutt samfunnsøkonomisk betydning og verdi.
Rapporten er basert på eksempler fra norsk (og noe internasjonal) litteratur og
sta tistikk.
Hovedforfattere har vært Henrik Lindhjem (Vista Analyse) og Maja Dinéh Sørheim
( NTNU) , men vi har dratt nytte av gode innspill fra kolleger. Vi ønsker å takke David
Barton, Erik Gomez -Baggethun, Leif Lillehammer, Ståle Navrud og Marte Sendstad .
Kr istin Magnussen har lest rapporten , vært kvalitetssikrer og gitt go de ko mmentarer.
Ingen av d e ovennevnte er selvfølgelig ansvarlige for sluttproduktet.
Kontaktpersoner for Miljøverndepartementet har vært Anne Brendemoen, Kirsten
Grønvik Bråten og Finn Kat erås, som alle takkes for gode og konstruktive innspill i løpet
av prosjektet.

16 november 2012
Henrik Lindhjem
Prosjektleder
Vista Analyse

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 3
Innhold
Dokumentdetaljer ........................................................................................................................................... 1
Forord .................................................................................................................................................................. 2
Innhold ................................................................................................................................................................ 3
Sammendrag o g ko nklusjon ........................................................................................................................ 5
1 	Innledning .............................................................................................................................................. 11
1.1	 	Bakgrunn og motivasjon ......................................................................................................... 11
1.2	 	Problemstillinger og avgrensinger ..................................................................................... 11
2 	Hva er urbane økosystemer og økosystemtjenester? ........................................................... 14
2.1	 	By- og tettstedsbegrepet i Norge – få, store byer .......................................................... 14
2.2	 	Urbane økosystemtjenester – definisjon og tolkning .................................................. 16
2.3	 	Klassifisering av urbane økosystemtjenester ................................................................. 18
2.4	 	Beskrivelse av de viktigste tjenestene .............................................................................. 21
2.5	 	Oppsummering og sammenhengen mellom tjenester ................................................ 27
3 	Status og utvikling for norske urbane økosystemtjenester ............................................... 29
3.1	 	Økosystemkomponenter, tjen ester og indikatorer ...................................................... 29
3.2	 	Hva vet vi om status og utvikling – innledning til videre omtale ............................ 32
3.3	 	Grøntarealer, tetthet og nærhet til rekreasjonsarealer .............................................. 34
3.4	 	Lokal luftforurensing og støy ................................................................................................ 46
3.5	 	Biologisk mangfold ................................................................................................................... 51
3.6	 	Kort om eksempler på prosjekter og initiativ som fremmer urbane
økosystemtjenester ................................................................................................................................. 55

3.7	 	Oppsummering ........................................................................................................................... 59
4 	Verdien av urbane økosystemtjenester i Norge ..................................................................... 61
4.1	 	Kort om verdi og verdsettingsmetoder ............................................................................ 61
4.2	 	Studier o g eksempler fra Norge ........................................................................................... 62
4.3	 	Studier o g eksempler fra andre land.................................................................................. 	66

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	4
4.4	 	Oppsummering ........................................................................................................................... 72
Referanser ....................................................................................................................................................... 73

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 5
Sammendrag og konklusjon
Bakgrunn og problemstillinger
I oktober 2011 oppnevnte regjeringen et offentlig ekspertutvalg som innen høsten 2013
skal utrede verdier av økosystemtjenester (ØT) – den nytten vi mennesker får fra
økosystemer – i Norge. Urbane ØT er i økende grad sett på som en viktig del av de totale
ØT, fordi flere av oss bor, og i framtiden vil velge å bo, i byer og tettsteder.
Urbaniseringen betyr flere mennesker på mindre arealer, noe som trolig vil gjøre ØT fra
for eksempel parker og andre grøntarealer i byer enda viktigere for eksempel for helse
og psykisk velvære . Klimaendringer gjør det også viktigere å se urbane ØT i
sammenheng med byers behov for motstandskraft mot mer ek stremvær, som flom.
Målsetningene med denne utredningen er å:
1. beskrive og avklare hva man skal forstå med begrepe ne urbane økosystemer og
urbane økosystemtjenester (ØT) i en norsk kontekst .
2. beskrive tilstand og utviklingstrek k for norske, urbane økosystem er og ØT.
3. gå gjennom litteratur som kan belyse verdien av urbane ØT.
Metodisk baser er vi oss på en gjennomgang av relevant, eksisterende norsk litteratur og
statistikk. Vi trekker også inn kunnskap og eksempler fra byområder i andre land. Vi
ønsker å vektlegge og rendyrke de tjenestene som en i den internasjonale litteraturen
normalt regner som forbundet med urbane miljøer. Det innebærer for eksempel at
hovedvekt en er lagt på de største byene i Norge og de mest sentrale delene av disse, som
dermed har mest typisk bypreg. Videre inkluderer vi i hovedsak ikke bymarker ,
nærliggende kystområder osv. som er lokalisert utenfor sentrale byområder. Bynære
skoger er dekket i Lindhjem og Magnussen ( 2012). Kystområder og nærliggende
skogso mråder vil selvfølgelig også være viktige for bybefolkningens rekreasjons -
muligheter og det vil være viktig å ta hensyn til samspill et mellom ØT fra disse
områdene og de mer «rene», urbane ØT for å oppnå en fornuftig, helhetlig areal -, natur -
og ressursforvaltning. Avgrensingen er g jort av praktiske hensyn.
Hovedresultater og diskusjon
Klassifisering av urbane økosystemtjenester
Urbane områder har i utgangspunktet svært modifiserte økosystemer, med meget
redusert biologisk kvalitet i forhold til uberørt natur. Dette til tross, urbane områder kan
likevel produsere en rekke ØT som både kan være svært viktige og verdifulle fordi de er
knappe og fordi det er mange mennesker som nyter godt av dem.
Det er flere måter å klassifisere urbane ØT på. Ingen er fullstendig uttømmende og det er
hel ler ikke veldig klare grenser mellom grupper av tjenester. Vi foreslår i Tabell A en
mulig, forenklet klassifisering av de viktigste urbane ØT, blant annet basert på Gomez -
Baggethun og Barton (kommer) og Bolund og Hunhammar (1999). Gomez -Baggethun og
Barton (kommer) er inspirert av både av Millennium Ecosystem Assessment (MEA) og
av The Economics of Ecosystems and Biodiversity ( TEEB). Vi har ikke forholdt oss
strengt til MEA - og TEEB -kategoriene, men plukket ut og i noen tilfeller delt opp og
fremhevet de viktigste tjenestene. I tillegg, kan det være enkelte «disservices», som

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	6
allergier skapt av pollen, skadedyr som bruker grøntarealer osv. Vi regner disse i det
store og det hele som av mindre, negativ betydning.

Tabell A Klassifisering av urbane ØT, funks joner og eksempler.
Økosystemtjeneste	 	Funksjon	 	Eksempler	 	Type
Vannhåndterin	g 	Ta unna overvann,
naturlig rensing
gjennom filtrering.
Trær, gress/jord og andre
permeable overflater absorberer
vann. Jordsmonnet renser.
Regulerende
Lokal
klimaregulering
Avs	kjerming/skygge;
evapotranspirasjon	;
isolasjon.
Trær gir skygge og holder på
fuktighet; grønne tak isolerer/
hindrer varmetap.
Regulerende
Støyreduksjon	 	Vegetasjon og vann
absorberer lydbølger.
Trær/parker/hager etc. virker
støydempende.
Regulerende

For	bedret luftkvalitet	 	Rense luften; fiksere
svevestøv
Sunnere/friskere luft; forhindre
eks. astma/allergier; etc.
Regulerende
Forhindre snø	- og
jordskred*
Binde underlaget slik at
store vannmengder ikke
løsner jordlaget.
Trær/skogs røtter binder jord.	 	Støtt	ende/
regulerende
CO	2-opptak (og
lagring)*
Omdanner CO	2 ved
fotosyntese.
Grønne veksters blader som trær,
gress etc.
Regulerende
Biologisk mangfold 	 	Rikt plante	- og d yre l iv,
sjeldne/truede arter
Eksistensverdi (ikke	-bruks verdi),
dyre	- og planteobservasj	oner.
Kulturell/
støttende
Pollinering/
frøspredning
Pollinere nytte	- og
prydvekster; spre frø; gi
grunnlag for produkter
(eks. honning).
Bier og humler pollinerer, f.eks.
fugler og ekorn sprer frø.
Regulerende/
støttende
Rekreasjon og mental
og fysisk helse
Parker og større
grøntområder og
korridorer gir mulighet
for rekreasjon
Opplevelser; stressredusering;;
trening etc.
Kulturell
Utdanning og
kognitiv utvikling
Naturelementer gir
grunnlag for utdanning
og kognitiv utvikling
Barns utvikling, læring 	og lek i
parker og ved elver osv.
Kulturell
Stedsidentitet og
kulturarv
Naturelementer viktig
for kultur og identitet
Byparker kan være særlig viktige
for byers identitet (Vigelands	-
parken, Central Park osv.)
Kulturell
Matproduksjon	* 	Omdanne energi og
næ	r ing til sp isel ige
vekster ved fotosyntese.
Dyrking av mat og nyttevekster;
hobby/fritidsaktivitet.
Forsynende/
kulturell
Kilde: De l vis basert på Bolund og Hunhammar (1999) , Gome z -Baggethun og Barton (kommer) og TEEB
manual for cities.
Noter: * Trolig a v mindre betydning for større norske byer. Snø - og jordskred inkluderes i den bredere
kategorien «moderering av ekstreme værhendelser», som for eksempel omtalt i TEEB.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 7
De fleste av disse tjenestene (med noen få unntak, merket med stjerne) er potensielt
relevante og viktige for norske byer. Kanskje særlig kan en trekke fram betydningen av
grøntarealer og vegetasjon for mental og psykisk helse som en viktig tjeneste. Det er
ikke vanntette skott mellom de ulike ØT -kategoriene vi har diskutert, og det er klar e
sammenhenger mellom dem og mellom de økosystemkomponentene som er viktige for
at tjenestene «produseres» (se Tabell B nedenfor).
Flere av ØT -kategoriene påvirker folks helse direkte eller indirekte. Det gjelder særlig
støyreduksjon, bedret luftkvalitet og områder der en kan bedrive rekreasjon av ulike
typer. I tillegg har biologisk mangfold, bedret vannhåndtering og – rensing også mer
indirekte effekter for folks mentale og fysiske helse. Et viktig tema som ofte er debattert
er å skape byområder som fung erer godt for barns trygge og naturlige utfoldelse og
mentale og fysiske utvikling. Grøntarealer og innslag av natur er åpenbart viktig for
dette, kanskje særlig i sentrale områder av byene, der det ofte bor mange yngre barn.
Flere av ØT -kategoriene bør o gså sees i sammenheng med klimaendringer og
tilpasninger til disse. Særlig vannhåndtering vil bli viktigere når klimaet i Norge trolig
blir våtere i årene framover. Lokal klimaregulering vil også kunne hjelpe med å redusere
ekstremvariasjon ved å avdempe d e høyeste og laveste temperaturene. Til slutt, vil trolig
vegetasjonens rolle for å forhindre og begrense skadene av snø - og jordras være av
økende betydning for norske byer og tettsteder med bebyggelse i og nær områder med
stor helning.
Videre er et forv altningsmessig viktig spørsmål i diskusjonen av ØT, om det finnes
avveininger eller synergier mellom tjenester. For sentrale byområder, er
hovedavveiningen mellom arealbruk med naturinnslag som kan gi ulike ØT, og utnytting
av arealene til ofte kronemessig høyt verdsatte formål som transportinfrastruktur,
boliger og butikk- og kontorbygg. Det er i mindre grad behov for avveininger mellom de
ØT- kategoriene vi har diskutert. Det er ofte slik at jo mer en får av en ØT, dess mer får en
også av andre (med unntak av trolig mindre betydningsfulle «disservices» i en norsk
kontekst). Grøntarealer har for eksempel flere funksjoner, som vi har vært inne på. I
utkanten av byer, så som i Oslo, er det derimot ofte i større grad behov for avveininger
mellom produserende tj enester som for eksempel kommersielt skogbruk og rekreasjon
(det siste berøres i Lindhjem og Magnussen 2012).
Komponenter i urbane økosystem og forholdet til ØT
Én enkelt urban økosystemko mponent er som oftest viktig for flere ØT. Tabell B gir en
mer detal jert oversikt over hvilke komponenter som er viktige for hver av tjenestene.
Samspillet mellom økosystemkomponenter og – tjenester gjør at økning av forekomsten
av én økosystemkomponent, vil ha positiv innvirkning på flere tjenester. Et større
parkareal, fo r eksempel, medfører forbedret vannhåndtering, bedre
rekreasjonsmuligheter, økt mulighet til å se dyr og planter, redusert støy, osv. Vi har
brukt parenteser i tabellen der komponentene kanskje er av mindre betydning for
tjenesten. De fleste komponentene er viktige for flere tjenester. Kun urban skog kan sies
å ha betydning for alle tjenestene, mens hager har betydning for alle bortsett fra
forebygging av skred. Parker og plener gir grunnlag for alle tjenester bortsett fra
skredforebygging og matproduksjon.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	8
Tabell B Komponenter i urbane økosystem og de tjenester de produserer.
 	Elver,
bekker
Parker,
plener
Grønne
tak/
fasad er
Gate-
trær 	Hager
Dam	-
mer/
vann
Kyst 	Urban
skog
Vannhåndtering	 	X 	X 	X 	 	X 	 	 	X
Lokal klima	-
regulering 	 	X 	X 	X 	X 	X 	X 	X
Støyreduksjon	 	(X)	 	X 	X 	X 	(X)	 	(X)	 	 	X
Bedret
luftkvalitet 	 	X 	X 	X 	X 	 	 	X
Forhindre skred	 	 	 	 	 	 	 	 	X
CO	2-opptak (og
lagring) 	 	X 	X 	X 	X 	 	 	X
Biologisk 	mangfold	 	X 	X 	(X)	 	(X) 	X 	X 	X 	X
Pollinering/
frøspredning 	 	X 	(X)	 	 	X 	 	 	X
Rekreasjon	, mental
og fysisk helse 	X 	X 	 	(X)	 	X 	X 	X 	X
Utdan	ning og
kognitiv utvikling 	X 	X 	 	X 	X 	X 	X 	X
Stedsidentitet og
kulturarv 	X 	X 	 	X 	X 	X 	X 	X
Matproduksjon	 	 	 	(X) 	 	X 	 	X 	(X)
Kilde: Utvidet fra Bolund og Hunhammar (1999).
Note: Bolund og Hunhammar (1999) har med behandling av kloakk som en tjeneste, som så er kn yttet
spesielt til våtmarker. Siden vi hovedsakelig ser på de tjenestene som produseres innenfor sentrale
byområder, utelater vi denne tjenesten og komponenten her.

Status og utviklin g for u rbane økosystemer og økosystemtjenester
For å kunne si noe om st atus og utvikling for de urbane ØT, og den samfunnsøkono miske
verdien av dem , må man ha én eller flere indikatorer som kan måle omfang av
tjenestestrømmene over tid. Dette er et komplisert spørsmål, og vi har ikke funne t
studier eller statistikk for norske byer som kan si noe om urbane ØT direkte.

For noen tjenester (som karbonopptak) er det forholdsvis klart hva som ville være
ideelle indikatorer: opptak av CO
2 i tonn for ulike vegetasjonstyper per areal enhet per
år. I praksis, er dette inform asjon som no k ikke finnes for Norge, og en må benytte langt
grovere mål for å komme fram til karbonopptak. For andre tjenester, særlig i den
kulturelle kategorien, er det ikke heller alltid klart hva som burde være den ideelle

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 9
indikatoren for måling. Det e r også et komplisert forhold mellom tilstand for de(n)
underliggende økosystemkomponenten(e) og omfanget av en ØT.
Med disse forbeholdene, forsøker vi likevel å si noe om status og utvikling basert på det
materialet som er tilgjengelig for miljøindikatore r for norske byer, supplert med andre
kilder. Vi har først sett på status og utvikling for arealbruk, med utgangspunkt i
utviklingen i Framtidens byer, et samarbeidsprosjekt de 13 største byene/byområdene i
Norge deltar i. Det er villet politikk å ta unna befolkningsvekst ved å fortette innenfor
bygrensene, siden byutvidelse også har sine ulemper som for eksempel økt
transportbehov . Dette har hatt som effekt at areal per innbygger er blitt redusert. Det
ser også ut til å være en nedgang i leke- og rekreasjo nsareal per innbygger innen
tettstedene og i andelen som har tilgang til nærturterreng. Det er noe variasjon i
datamaterialet, og dessuten trolig noe mangler/hull for år og byer.
Status for luftforurensing (PM
10 og NO	2) er at det fortsatt er flere overskridelser av
grenseverdier for mange av byene. Det er en positiv trend for PM
10 for flere byer, mens
utviklingen for NO
2 er mer blandet. Det er ikke data for alle byene for alle år/måle-
stasjoner som sammenlignes. Støy er det svært mangelfulle data for. De ta llene vi har
funnet tyder på en økning i støy i Oslo , målt ved støyplageindeksen , særlig for veitrafikk.
Både for støy og luftforurensing har vegetasjon og grøntarealer bidrag som kan være
viktige. Dette bidraget har vi ikke funnet studier eller statistikk som anslår.

Vi diskuterer også artsmangfold i byene. Det finnes ikke sammenstilt statistikk, på
samme måte som for Framtidens byer, for dette området. Det er registrert stort
artsmangfold innenfor bygrensene i mange norske byer. Det er imidlertid problematisk
å si noe konkret om den delen av mangfoldet som har sentrale byområder som levested
(men andel kan anslås som liten). Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold er
blitt foretatt for de største bykommunene, men det er, så vidt vi vet, ikke data for
utvikling i disse.

Til slutt nevner vi flere nasjonale og internasjonale initiativ som fremmer bærekraftig
byutvikling, og urbane ØT. Framtidens byer er bare ett eksempel i Norge. Det er flere
initiativ som spesielt vurderer byers pågående o g fremtidige utfordring med å tilpasse
seg til stadig større klimaendringer og mer ekstremvær, for eksempel i håndtering av
flomvann.

Samfunnsøkonomisk verdi av urbane økosystemtjenester
Vi har ikke funnet noen norske studier som har verdsatt den samfunnsøkono miske
betydningen av urbane ØT direkte. Det er en upublisert, forskningsrapport fra 1990 -
tallet som anslår folks betalingsvillighet for å beholde grøntarealer i Oslo. I tillegg til
denne studien, har betydningen av bedret luftkvalitet og redusert støy blitt verdsatt i
norske byer (men ikke økosystemenes bidrag til denne forbedrete miljøkvaliteten ).
Det er forholds vis lite informasjon, så vidt vi har funnet, om rekreasjonsbruk og andre
aktiviteter forbundet med nærturterreng eller rekreasjonsarealer i byer. Dette er sentral
informasjon for å kunne si noe om total rekreasjonsverdi av slike arealer (eller
endringer i slike), for eksempel. Det er heller ingen nyere studier som anslår
rekreasjonsverdi (konsumentoverskudd) eller tidsbruk for slike aktiviteter. Rekreasjon i

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	10
bynær skog og folks preferanser for skog struktur for rekreasjon, er diskutert nærmere i
Lindhjem og Magnussen (2012).
Internasjonalt, er det flere studier som beregner både fysisk omfang og
samfunnsøkonomisk verdi av urbane ØT, for e ksempel verdien av vegetasjon for
luftrensing , CO
2 og for bomiljø (som for eksempel reflektert i huspriser). Vi gjennomgår
også et eksempel fra Canada som har beregnet total tjenestestrøm for en rekke urbane
ØT for et større, regionalt byområde. Det er flere andre gode studier internasjonalt som
har beregnet økosystemenes bidrag til ulike ØT og verdien av disse i
samfunnsøkonomisk forstand. Men det er klart at forskningsfeltet er forholdsvis nytt, og
det er ikke like mange verdsettingsstudier på dette områd et som for andre områder,
som for eksempel vern av skog og biologisk mangfold.
S tudier av urbane økosystemers bidrag til urbane ØT og den samfunnsøkono miske
verdien av disse, er potensielt viktige for byplanleggere som grunnlag for prioriteringer
av tilta k og av konkret arealbruk. I lys av klimaendringer, blir det bare viktigere å ta
hensyn til økosystemenes bidrag til resiliens og til konkrete tjenester.
Kunnskapshull og videre arbeid
Det er store kunnskapshull når det gjelder vår forståelse av urbane øk osystemers bidrag
til ØT i norske byer, og den samfunnsøkonomiske betydningen av disse. Selv for
«tradisjonelle» miljøindikatorer for luftforurensing og støy, som ikke er direkte relatert
til urbane ØT, ser det ut til å være mangler.
Vi har fått forståels e av at det jobbes videre i Norge med indikatorer og måling av
nærturterreng, rekreasjons - og lekearealer og trygg tilgang til slike, for norske byer.
Dette er viktig arbeid, men det er også sentralt å samle mer informasjon om folks bruk
(for eksempel detaljerte t idsundersøkelser) av slike arealer og deres preferanser for
hvordan de kan tilrettelegges. Dette er helt nødvendig informasjon som basis for å
fullføre det samfunnsøkonomiske regnestykket, der slik informasjon kan kobles med
studier av rekreasjonsverdier ( konsumentoverskudd) ved ulike aktiviteter . Vi har svært
liten kunnskap om rekreasjonsverdier i Norge, med unntak av noen studier for
ferskvannsfiske. Lindhjem og Magnussen (2012) gjør grove anslag på
rekreasjonsverdier knyttet til urbane skogsområder som viser potensielt store
samfunnsøkonomiske verdier. Utelatelse av disse verdiene i byplanlegging av arealbruk
kan p otensielt føre til feil beslutninger.
Siden flere norske byer har utfordringer knytte t til klimaendringer (for eksempel
vannhåndtering), til å forbedre luftkvalitet og redusere støy, er dette også sentrale
områder for videre kunnskapsinnhenting og forsknin g. Hva er for eksempel den
samlede økonomiske betydningen av grøntarealer og vegetasjon for å ta unna vann,
rense luft og redusere støy og hvordan kan denne informasjonen brukes til å
optimalisere investeringer i mer klassiske, tekniske løsninger for å håndtere denne
typen byutfordringer ? Selv om det er mange spennende initiativ i mange norske byer
som direkte eller indirekte fremmer urb ane økosystemtjenester, kan nok utviklingen
være tjent med en bed re forståelse av både fysisk om fang og verdi av urbane ØT.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 11
1 Innledning
1.1 Bakgrunn og motivasjon
I oktober 2011 oppnevnte regjeringen et offentlig ekspertutvalg som innen høsten 2013
skal utrede verdier av økosystemtjenester (ØT) – den nytten vi mennesker får fra
økosystemer – i Norge. Utvalget er en del av Norges oppfølging av det FN -ledede
prosjektet «The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB)» om hvordan verdier
av ØT kan bli synliggjort og inkludert i politiske beslutninger. Denne rapporten er en del
av kunnskapsinnhentingen som vil ligge til grunn for utvalgets arb eid.
Tradisjonelt er det ikke så vanlig å tenke på byer som deler av større økosystemer eller
som mottakere og produsenter av ØT . Men såkalte urbane ØT er i økende grad sett på
som viktig e fordi flere av oss bor , og i framtiden vil velge å bo , i byer og t ettsteder.
Urbanisering er en global trend, der Norge ikke er noe unntak. Mens befolkningen i flere
byer i Europa krymper, er for eksempel Oslo i sterk vekst. Det er derfor av stor
betydning for mange mennesker hvordan byene våre utvikles og hvordan
miljøk valiteter ivaretas. Urbaniseringen betyr flere mennesker på mindre arealer, noe
som trolig vil gjøre ØT fra for eksempel parker og andre grøntarealer i byer enda
viktigere for eksempel for helse og psykisk velvære .
Klimaendringer gjør det også viktigere å se urbane ØT i sammenheng med byers behov
for motstandskraft mot mer ekstremvær, som flom. Økosystemenes mer indirekte
funksjoner i den forbindelse , for eksempel grøntarealers evne til å ta opp og filtrere
overvann, vil bli viktigere som følge av klimaend ringene. Økosystemene kan i noen grad
erstatte (eller i hvert fall supplere) funksjoner på en rimeligere måte enn ved bruk av
tekniske løsninger. Det er derfor avgjørende å se på byenes «blå og grønne
infrastruktur» som en integrert del av den samlede «bykapitalen», som til sammen
produserer en rekke tjenester som gjør det attraktivt for folk å b o i byer og tettsteder.
Hva ligger så i begrepet «urbane ØT» i en norsk sammenheng? H va vet vi om
betydningen av økosystemer og ØT i byområder i Norge? Hva sier l itteratur og
statistikk? Denne utredningen er et første bidrag til å synliggjøre verdien av urbane ØT i
Norge .
1.2 Problemstillinger og avgrensinger
Målsetningene med utredningen er å:
1. beskrive og avklare hva man skal forstå med begrepe ne urbane økosystemer og
urbane økosystemtjenester (ØT) i en norsk kontekst
2. beskrive tilstand og utviklingstrek k for norske, urbane økosystemer og ØT
3. gå gjennom litteratur som kan belyse verdien av urbane ØT
Metodisk er utredningen basert på en gjennomgang av relevant, eksisteren de norsk
litteratur og statistikk. Vi trekker også inn kunnskap og eksempler fra byområder i
utlandet som er sammenliknbare med norske, der det mangler norske studier.
Utenlandske studier er spesielt trukket inn i vurderingen av verdien (økonomisk og
ikke -monetært) av urbane ØT. Selv om enkle overføringer av slike verdsettingsanslag fra
andre land ofte ikke er meto disk tilrådelig, kan utenlandske studier likevel si noe om

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	12
den relative betydningen av ulike urbane ØT i Norge og gi innblikk i hvordan en kunne
gjennomføre gode, lignende studier her hjemme, der slike mangler .
Vi har ikke tatt mål av oss til å dekke all litteratur som kan være av relevans for
hovedmålsettingene . I stedet trekker vi mer selektivt inn litteratur, statistikk og
eksempler som kan bel yse status, utvikling og betydning/verdi av urbane ØT i Norge.
Naturindeksen for Norge (DN 2010) har delt inn norske naturtyper i ulike kategorier,
der de urbane økosystemene ikke er inkludert. Avgrensingen av de urbane
økosystemtjenestene mot de andre ka tegoriene (for eksempel skog og kyst) er ikke
åpenbar. Vi knytter noen korte kommentarer til problemet med avgrensing her. De
urbane ØT er vanskelig å avgrense, og særlig i en norsk sammenheng. Det er bl ant annet
fordi Norge, i likhet med særlig Finland og Sverige av våre nordiske naboer , har relativt
lav befolkningstetthet og mange natur lige elementer selv innenfor bygrensene. Oslo
består for eksempel av mer enn 70 prosent skog.
1 For storbyer ellers i verden er større
utstrekning av naturlige økosystemer, utover mer klassiske parkarealer, langt mindre
vanlig .
I denne utredningen ø nsker vi å vektlegge og rendyrke de tjene stene som en i den
internasjonale litteraturen nor malt regner som forbundet med urbane miljøer . Det
innebærer for eksempel at vi legger ho vedvekt på de største byene i Norge og de mest
sentrale delene av disse, som dermed har mest ty pisk by preg. Videre inkluderer vi i
vurderingen bymarker som forvaltes av byadministrasjonen e, men ikke sko gområder
innenfor bygrensene der det drives kommersiel l skogsdrift (so m for eksempel utgjør
store deler av Oslo) . Det siste er dekket i Lindhjem og Magnussen (2012). I tillegg til
bynær skog, er det også glidende overganger mot ferskvanns - og våtmarksforekomster
og kyst i bynære områder. Jonsvannet i Trondhei m og Maridalsvann i Oslo er for
eksempel begge viktige for byenes vannforsyning. Kystområder og nærliggende
skogsområder vil også være viktige for bybefolkningens rekreasjonsmuligheter. D et vil
derfor være et viktig samspill hvor de urbane ØT må sees i sam menheng med de bynære
ØT for å oppnå en fornuftig, helhetlig areal -, natur - og ressursforvaltning.
Vi starter i neste kapittel med målsetning 1 ovenfor , å definere urbane ØT og hva en skal
forstå med større by og tettsted i norsk sammenheng. Andre del av kapittel 2 gir en
klassifisering og bekrivelse av hovedgruppene av urbane ØT og gir eksempler på hver av
dem. Det er lagt vekt på å trekke fram de tjenestene som ses som spesielt viktige i norsk
sammenheng. For eksempel, kan det i dag regnes som mindre viktig i norsk
sammenheng at grøntarealer og trær kan gi en kjølende effekt og at kolonihager og
andre hagearealer kan brukes til matproduksjon. Disse to tjenestene er ofte diskutert i
varme strøk og fattige land.
Mens kapittel 2 hovedsakelig forklarer begr eper, klassifiserer og gjennomgår de ulike
ØT på overordnet nivå, belyser k apittel 3 hovedproblemstilling 2: tilstand og
utviklingstrekk for ØT i Norge . Vi gir først en oversikt over hvilke
økosystem komponenter som er viktige for gruppene av urbane ØT . Vi diskuterer i den
sammenheng hvilke indikatorer en ideelt sett skulle ønske å ha (direkte indikatorer) for

1 Se for eksempel http://www.osloby.no/article679829_2.ece

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 13
å måle strømmen av tjenesten e og de mer indirekte eller grove indikatorene	2 en mer
realistisk kan regne med å finne statistikk for . For eksempel , finnes det noe statistikk for
omfang av grøntarealer, men ingen studier, statistikk eller indikator som angir hva dette
betyr for årlig opptak av CO
2 fra de vegetasjonstypene som utgjør grøntarealene, hvis en
ønsket å si noe o m denne regulerende tjenesten.
Vi vurderer så studier og statistikk som kan si noe om status og utviklingstrekk for
utvalgte tjeneste r (og/eller økosystemkomponente r). Vi har ikke hatt ressurser i dette
prosjektet til å forsøke å gjøre egne , mer detaljerte beregninger av tjenesteomfang el ler
– verdi . Siden det er vanskelig å måle status og utvikling av urbane ØT ved dagens
tilgjengelige indikatorer og statistikk , diskuterer kapittel 3 også en del prosjekter,
initiativ og reguleringsmessige utviklingstrekk (for eksempel prosjektet «Fr amtide ns
Byer»
3) som illustrerer hvordan e n allerede flere steder forsøker å bedre bymiljø et (og
ofte mer indirekte) urbane ØT.
Kapittel 4 diskuterer litteratur som belyser betydningen av urbane ØT, med vekt på
studier som bruker økonomiske verdsettingsmetoder for å si noe om verdien av urbane
ØT (eller økosystemkomponenter som er viktige for ØT) . Vi har funnet svært få norske
studier, og supplerer derfor med studier og eksempler fra andre land. Kapittel 5
konkluderer og trekker fram viktige områder der vi mener kunnskapen bør styrkes for å
kunne si noe mer om status, utviklingstrekk og verdien av urbane ØT i Norge .

2 Noen ganger omtalt som «proxy indicator» i litteraturen.
3 http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidens byer/forside.html?id=551422

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	14
2 Hva er urbane økosystemer og økosystemtjenester?
2.1 By- og tettstedsbegrepet i Norge – få, store byer
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer ( UN 2011). FNs estimater viser at
selv om det fremdeles er visse forskjeller mellom verdensdeler , vil alle verdensregioner
domineres av urbane levesett . Mer enn to tredeler av verdens befolkning for ventes å bo i
byer innen 2050. Norge er intet unntak i s å måte.
Bebygde områder er i stadig utvikling og utviding. Å definere hva som regnes som by,
tettsted og urbane områder blir dermed en utfordring. Generelt sett er en by å regne
som «en samling av en viss størrelse med menneskers bosettinger» ( UN 2004). Det
finnes, så vidt vi er kjent med, ingen allmenn internasjonal vedtatt definisjon av by -
begrepet eller av hva som regnes som urbane områder. En kan hovedsakelig dele de
ulike definisjonene inn i to hovedkategorier: geografiske og juridiske. I Norge er by -
benevnelsen regulert av kommuneloven, slik at kommuner med over 5000 innbyggere
kan – for hele eller deler av kommunen – «ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen
har bymessig tettsted med handels - og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse»
( Kommunel oven 1992 ). Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter derimot ikke by-begrepet,
men opererer med en dynamisk forståelse av begrepet «tettsted». Et tettsted blir
definert som «en samling hus der det bor minst 200 mennesker og avstanden mellom
byggene skal nor m alt ikke overstige 50 meter» (Haagensen 2012).
I følge SSB bodde fire av fem millioner innbyggere i Norge i tettsteder i januar 2012. Kun
21 av landets 942 tettsteder ha dde 20 000 eller flere bosatte, mens 6 steder hadde flere
enn 100 000 innby ggere. Forut en Oslo har tettstedene Bergen, Stavanger/Sandnes,
Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen alle mer enn 100 000 bosatte. I denne
gruppen er gjennomsnittlig befolkningstetthet 2677 per kvadratkilometer, mens den til
sammenligning for Oslo er 3200.
4 I fø lge SSB kom 90 prosent av landets
befolkningsvekst i 2011 i tettstedene. Oslo og Akershus er det området som vokser og
urbaniseres desidert mest og raskest. Allerede bor 600 00 mennesker i Oslo, et tall som
er beregnet til å stige til minst 800 000 i 2030 .
Figur 2.1 viser et kart over fordelingen av de største tettstedene i Norge.

4 I følge Wikipedia har New York, (Stor -) London, Paris og Beijing til sammenligning befolkningstettheter
på henholdsvis 10 518, 5206, 21 196 og 1200. Paris er i følge Wikipedia en av verdens tettest befolkede
byer. Stockholm , Helsinki og København har tettheter på henholdsvis 3597, 3050 og 6300. Det er
vanskelig å sammenligne slike tall blant annet fordi det ikke er klar definisjon av by, som vi har vært inne
på. Arealene varierer derfor mye. Slike tall skjuler dessuten store geografiske variasjoner i tetthet
innenfor bygrensen.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 15

Figur 2.1 Tettsteder etter antall innbyggere i Norge .
Kilde: SSB

Tabell 2.1 gir en oversikt over de 10 største by ko mmunene i Norge. Befolkningsstørrelse
(og tetthet) avviker noe fra tallene ovenfor trolig fordi bykommunene ikke har
sammenfallende areal med tettstedsdefinisjonen (som for eksempel gir et stort areal for
Tromsø) .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	16
Tabell 2.1 Nøkkeltall for de 10 største bykommunene i Norge
By Befolkning	5 	Kommunea	real
(k m	2)6
Tetthet (	km	2 per
innbygger)
Oslo	 	613 285	 	454,08	 	1351
Bergen	 	263 762	 	465,46	 	567
Trondheim	 	176 348	 	342,30	 	515
Stavanger	 	127 506	 	71,45	 	1785
Kristiansand	 	83 243	 	276,45	 	301
Fredrikstad	 	75 583	 	288,16	 	262
Tromsø	 	69 116	 	2520,11	 	27
Sandnes	 	67 814	 	304,61	 	223
Drammen	 	64 597	 	137,56	 	470
Sa rp sbo rg	 	53 333	 	405,73	 	131

Som vi har nevnt innledningsvis ønsker vi i denn e utredningen å se spesielt på de større
tettstedene, der urbane ØT, slik de er definert og analysert i litteraturen (se neste
avsnitt) er mest relevant og har størst betydning for en stor og økende befolking. Det
betyr særlig de tettstedene som er nevnt o venfor med over 50 000 innbyggere, og
spesielt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
7 I følge Haagensen (2011) er også
Skien/Porsgrunn og Sarpsborg/Fredrikstad å regne for to storbyregioner.

2.2 Urbane økosystemtjenester – definisjon og tolkning
Et økosystem kan beskrives som et dynamisk ko mpleks som inkluderer både de levende
organismene og deres ikke -levende miljø, som samhandler som en funksjonell enhet
( Kumar 2010 ). Overgangen mellom ulike økosystemer er imidlertid ofte diffus, slik at
det er vanskelig å t rekke definitive grenser. Dette gjelder til en viss grad også byer og
urbane områder, og dermed også urbane ØT. Bolun d og Hunhammar (1999) , en
pionerartikkel i denne litteraturen, foreslår to måter å betrakte urbane økosystemer på.
E n kan enten se på byen i sin helhet som ett økosystem, eller en kan dele opp i
økosystemkomponenter , som for eksempel parker og dammer/vann, og betrakte disse
hver for seg. Siden byer er så løsrev ne fra funksjonelle, naturlige økosystemer og ikke er

5 Tall fra Statistisk sentralbyrå, Folkemengde 1. januar 2012.
6 Statens Kartverk, Arealstatistikk for Norge 2010
7 SSB oppgir at ca. 2 prosent av Norge er ”bebygd areal”, men mye av dette er veger og annen infrastruktur
http://www.ssb.no/emner/01/01/arealstat/ ). Det har derfor trolig liten hensikt å tallfeste ulike arealer
rundt ”byer og tettsteder” utover det vi allerede gjør her.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 17
i stand til å utgjøre et funk sjonelt system i seg selv, er det – slik vi ser det – misvisende å
betegne en by som et eget økosystem. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på
viktige økosystemkomponenter og de økosystemene som kan knyttes til disse enkeltvis
og vurdere deres betydnin g for ulike tjenester.
Urbane innslag av natur gir lokale goder og tjenester både for den befolkningen som bor
i byen og for folk utenfor. A bsorpsjon av overvann via beplantede og permeable
overflater , støyreduksjon ved hjelp av trær og hekker og parkarealer som kilder til
rekreasjon og psykisk velvære , er eksempler på det første. Samtidig er naturen i byene
også en del av et større, regional t og globalt system , den det bidrar til nytte også utenfor
bygrensene ( for eksempel CO
2-fangst fra grønne tak og fa sader	8). Det er også slik at
økosystemer i nærhet til byene, så som skog og vassdrag, kan produsere viktige
tjenester for folk som bor i byene (som Oslomarka for vannforsyning i Oslo, og Catskill
Mountains for rensing av vann til New York by).
Hvilke typer økosystemtjenester en ser på og hvem som drar nytte av dem er i så måte
avhengig av skala og geo grafisk avgrensing for produksjo n og konsum av tjenestene. For
vårt formål her, ser vi spesielt på de tjenestene som kan produseres innenfor klassiske
bymiljø med relativ høy befolkningstetthet og som i hovedsak gir nytte for befolkningen
innenfor bygrensene (og særlig de mest sentrale delene av byområdet). Det er disse vi
kaller urbane ØT, noe som også er i tråd med litteraturen. Det betyr som nevnt i
hovedsak de større byene, men det er også klart at mindre byer og tettsteder vil ha ulik
grad av produksjon og forbruk av urbane ØT. Vår gjennomgang av urbane ØT vil derfor
også være av relevans for disse flere hundre, mindre tettsteder og byer i Norge. Videre
vil en stor del av de mindre byene og tettstedene trolig vokse de neste tiårene, i likhet
med de største byene, slik at vurderingen av bymiljø vil bli enda viktigere framover.
Det er verdt å huske på at en by ikke er en kulturelt skapt biotop
9, men en sterkt
menneskepåvirket del av omkringliggende økosystemer . Mennesker har endret
økosystemer raskere og i større grad de siste 50 årene enn i noen annen sammenlignbar
periode (MEA 2005). Urbane områder har derfor i utgangspunktet svært modifiserte
økosystem er, me d meget redusert biologisk kvalitet i forhold til uberørt natur. D ette til
tross, urbane områder kan likevel produsere en rekke ØT som både kan være svært
viktige og verdifulle fordi de er knappe og fordi det er mange mennesker som nyter godt
av dem. Det e r ingen enkel sammenheng mellom urbane økosystem og de tjenestene
som kan produseres, noe vi kommer nærmere tilbake til.
Selv om en del ØT til en viss grad kan erstattes eller substitueres av andre goder og
tjenester , er det urealistisk å tro at en noen si nne kan gjøre dette helt uten betydelig tap
av velferd eller til store kostnader.
10 Dette vil avhenge av i hvor stor grad enkelttjenester
for eksempel kan substitueres med menneskeskapte goder og tjenester, og om
tjenestene er avhengig av god ø kologisk stat us eller ikke (et nærmest monokulturelt
grøntområde, for eksempel, vil fortsatt kunne gi viktige tjenester selv om det kan regnes
som en «biologisk ørken»).

8 Et grønt tak kan kort beskrives som et tak med en vanntett membran helt eller delvis dekket av et
vekstmedium og vegetasjon. En kan i prinsippet også dekke fasader med vegetasjon.
 	9 Biotop: «levested»; et sted hvor levende organismer holder til. Brukes oftest i en snevr ere betydning om
bestemte lokalitetstyper, f.eks. granskog.
10 Dette er diskusjonen om sterk og svak bærekraftighet.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	18
Urbane ØT er et forholdsvis nytt begrep som favner vidt. Som del av urbane ØT kan en
også regne b egreper som har vært i bruk i mange år, som grønnstruktur og grønn
infrastruktur .
11 Uttrykk som «grønn», «blå» og «grå» infrastruktur henspiller på ulike
delkomponenter i et urbant økosystem: henholdsvis grøntanlegg (eksempelvis parker
eller grønne tak), v annforekomster som bekker og dammer, samt grå arealer, som veier
og parkeringsplasser. I følge Direktoratet for Naturforvaltning (DN) kan en forstå
«grøn nstruktur» som veven av mer eller mindre sammenhengende store og små
naturpregede områder i byer og tet tsteder (DN 2003) .
«Blågrønn infrastruktur», som også er et begrep som brukes i litteraturen, inkluderer
vassdrag og vassdragenes omgivelser. Disse begreper brukes fortsatt mye blant
byplanleggere og ingeniører , og det er økende interesse for disse begrep ene, særlig
grunnet klimaendringer . Begrepet urbane ØT er videre og fanger opp alle tjenestene en
drar nytte av fra økosystemer og økosystemkomponenter i en by.
12 Et slikt videre
begrep kan være nyttig blant annet som bidrag til en mer samlet vurdering og f orståelse
av rollen til naturlige elementer i byområder.

2.3 Klassifisering av urbane økosystemtjenester
Det er flere måter å klassifisere urbane ØT på. Ingen er fullstendig uttømmende og det er
heller ikke veldig klare grenser mellom grupper av tjenester. V i foreslår i Tabell 2.2 en
mulig , forenklet klassifisering av de viktigste urbane ØT, blant annet basert på Gomez -
Baggethun og Barton (kommer) og Bolund og Hunhammar (1999). Gomez-Baggethun
(kommer) er inspirert av både Millennium Ecosystem Assessment og av TEEB.
Forholdet mellom de ulike tjenestene og bestemte naturelementer eller
økosystemkomponenter diskuteres nærmere i neste kapittel.

Det er vanlig å dele ØT inn i de fire hovedkategorie ne: forsynende, regulerende,
støttende o g kulturelle. Vi har her kategorisert hver av de urbane ØT inn i disse fire
hovedgruppene, forklarer kort hvordan hver tjeneste «produseres» og gir eksempler
innenfor hver kategori. Vi har indikert med stjerne de tjenestene som trolig er av mindre
betydning for større, norske byer. Vi gir i neste underkapittel en mer grundig
beskrivelse av hver av hovedkategoriene av tjenester , med vekt på funksjoner og
tjenester som er spesielt relevante for norske forhold .

Vi har ikke forholdt oss strengt til MEA - og TE EB-kategoriene, men plukket ut og i noen
tilfeller delt opp og fremhevet de viktigste tjenestene. Det er derfor noen tjeneste r vi
i kke nevn er eksplisitt i tabellen eller omtaler i detalj videre, men som for eksempel
inkluderes i den brede oversikten over m ulige ØT som kan være av relevans for byer,
som gis for eksempel av TEEB .
13 D isse inkluderer for eksempel produksjon av
råmaterialer og medisinske ressurser , vedlikehold av jordkvalitet og erosjon skontroll,

11 Dette begrepet er noen ganger også brukt i sammenheng med å anlegge for eksempel korridorer
mellom reservater og lignende, det vil si for områder utenfor byer.
12 For eksempel også folks, private hager, som normalt ligger utenfor rekkevidde for offentlig
byplanlegging/regulering.
13 TEEB’s manual for byer: http://www.teebtest.org/teeb -study -and -reports/additional- reports/manual-
for -cities/

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 19
vedlikehold av genetisk diversitet, turisme (til f orskjell fra byborgernes rekreasjon)	14,
og estetisk og spirituell inspirasjon.

Det er også verdt å merke seg at urbane økosystemer ikke bare gir tjenester av positiv
verdi, men også negative tjenester (såkalte «disservices»). Trær og vegetasjon slipper
fo r eksempel ut VOC
15 som kan bidra til dårligere luftkvalitet i tillegg til at de gjennom
sin pollen kan bidr a til allergiproblemer. Trær bidrar til mer skygge (en typisk
irritasjonsfaktor mellom naboer i Norge), kan gi skader ved avbrukne greiner og
stormfa ll, brekke opp asfalt med røtter osv.

Videre kan grøntarealer føre med seg potensielle skadedyr (som rotter, maur osv .) i
tillegg til å utgjøre mørke områder , som ofte forbindes med utrygghet nattestid. Vi går i
fortsettelsen ikke videre med å diskutere disse negative tjenestene, som i norsk
sammenheng må kunne sies å være forholdsvis små og i stor grad overskygget av de
positive. I en del land i tropiske strøk, for eksempel, kan slike «disservices» være av
langt større betydning. Ett eksempel er sprednin g av malaria gjennom mygg so m
klekkes i urbane våtmarksområder (hvis funksjon som vannrensende miljø og habitat
for mange arter da må veies mot faren for spredning av sykdom). Mulige indikatorer for
å måle disservices fra urbane skogøkosystemer som for ek sempel allergier, skader for
infrastruktur, helserisiko og redusert luftkvalitet, er diskutert i Dobbs m.fl. (2011).

14 Vi omtaler denne kort i sammenheng med rekreasjon nedenfor.
15 Såkalte flyktige organiske forbindelser.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	20
Tabell 2.2 Klassifisering av urbane ØT, funksjone r og eksempler .
Økosystemtjeneste	 	Fu	nksjon	 	Eksempler	 	Type
Vannhåndterin	g§ 	Ta unna overvann,
naturlig rensing
gjennom filtrering.
Trær, gress/jord og andre
permeable overflater absorberer
vann. Jordsmonnet renser.
Regulerende
Lokal
klimaregulering
Avskjerming/skygge;
evapotranspirasjon	;
iso	lasjon.
Trær gir skygge og holder på
fuktighet; grønne tak isolerer/
hindrer varmetap.
Regulerende
Støyreduksjon	 	Vegetasjon og vann
absorberer lydbølger.
Trær/parker/hager etc. virker
støydempende.
Regulerende

Forbedret l	uftkvalitet	 	Rense luften; fikser	e
svevestøv
Sunnere/friskere luft; forhindre
eks. astma/allergier; etc.
Regulerende
Forhindre snø	- og
jordskred*
Binde underlaget slik at
store vannmengder ikke
løsner jordlaget.
Trær/skogs røtter	 binder jord	. 	Støttende/
regulerende
CO	2-opptak 	(og
lagring)*
Omdanner CO	2 ved
fotosyntese.
Grønne veksters blader som trær,
gress etc.
Regulerende
Biologisk mangfold 	 	Rikt plante	- og dyreliv	,
sjeldne/truede arter
Eksistensverdi	 (ikke	-br uk s ve rd i)	,
dyre	- og planteobservasjoner	.
Kulturell	/
støttende
Pollinering	/
frøspredning
Pollinere nytte	- og
prydvekster; spre frø; gi
grunnlag for produkter
(eks. honning).
Bier og humler pollinerer	, f.eks.
fugler og ekorn sprer frø.
Regulerende	/
støttende
Rekreasjon og 	mental
og fysisk helse
Parker og større
grøntområder og
korridorer gir mulighet
for rekreasjon
Opplevelser; stressredusering;;
trening 	etc.
Kulturell
Utdanning og
kognitiv utvikling
Naturelementer 	gir
grunnlag for utdanning
og kognitiv utvikling
Barns utvikling	, læring	 og lek i
parker og ved elver osv.
Kultur	ell
Stedsidentitet og
kulturarv
Naturelementer viktig
for kultur og identitet
Byparker kan være særlig viktige
for byers identitet (	Vigelands	-
parken	, Central Park osv.)
Kulturell
Matproduksjon	* 	Omdanne energi og
nær ing til sp isel ige
vekster ved fotosynte	se.
Dyrking av mat og nyttevekster;
hobby/fritidsaktivitet	.
Forsynende/
kulturell
Kilde: De l vis basert på Bolund og Hunhammar (1999) , Gome z -Baggethun og Barton (kommer) og TEEB
manual for cities (se fotnote 1 3).
Note r:
§ Vannrensing og produksjon av fer sk va nn er funksjon er som også kunne inkluderes her, men som
kanskje i større grad utføres av bynære økosystem , til nytte for byens innbyggere.
* Trolig av mindre betydning for større norske byer. Snø - og jordskred inkluderes i den bredere
kategorien «moderering av ekstreme værhendelser», som for eksempel omtalt i TEEB.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 21
2.4 Beskrivelse av de viktigste tjenestene
I dette underkapitlet gir vi en nærmere beskrivelse av hver av tjenestekategoriene fra
Tabell 2.2 , med vekt på de funksjone ne og tjenestene som kan sies å være av størst
betydning for større, norske byer. Vi baserer deler av oversikten på Gomez -Baggethun
og Barton (kommer) og Bolund og Hunhammar (1999), som også tilbyr sine egne
klassifiseringer .
Vannhåndtering
Med klimaendr ingene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere.
Dette gjelder s pesielt for byer, hvor store deler av arealet gjerne er be bygd med
boligblokker, veier, gangveier, parkeringsplasser osv. Dette er som oftest tette –
impermeable – ove rflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men
sender det videre langs overflaten. Dette øker faren for flomdannelse, samt at slikt
overflatevann tar opp forurensing på sin ferd gatelangs (Haughton og Hunter 1994 i
Bolun d og H unhammar 19 99).
Å øke arealet av permeable overflater – ove rflater som lar vann sive igjennom og ned til
jorden – øker samtidig en bys evne til å behandle nedbørsmengder som ellers ville
resultert i flom og materielle skader (Villareal og Bengtsson 2005) . Trær, med sine store
blader og trekroner, forsinker vannet ved å fungere som en hindring/omvei og på den
måten begrense hastigheten og dermed flomeffekten . Plener og andre grønne, åpne
områder gir vann adgang til det underliggende jordsmonnet, hvor det absorberes og
avlaster avløpssystemer (Bolun d og Hunhammar 1999; G omez-B aggethun og Barton,
kommer ). Grønne tak vil o gså til en viss grad binde nedbør, helt til vekstmediets
metningspunkt er nådd. Dette (sammen med grønne fasader) blir et stadig mer aktuelt
tiltak i ur bane områder, og Nordens for tiden største grønne tak befinner seg i
Groruddalen (les mer i Boks 2.1 ).
Vegetasjon vil også ta til seg vann, som igjen vil fordampe ved evaporasjon .
16 Studier har
vist at m anglende vegetasjon sdekke o g andre permeable overflater i byer, gjør at opptil
60 prosent av nedbør en ender som overflatevann. Dette står i motsetning til 5-15
prosent i naturlig e landskap, hvor resten av nedbøren enten absorberes av bakken eller
fordampes via vegetasjonen (Bernatzk y 1983). I Oslo, for eksempel, har store
nedbørsmengder i mange tilfeller hatt den effekt at vannrenseanleggene er blitt
oversvømt og utslipp av kloakk til Oslofjorden er blitt resultatet. Det er uvisst i hvilken
grad en med større vegetasjonsdekke, for ek sempel, kunne unngått noe av dette. Det kan
selvfølgelig også være at dimensjonering av teknisk rensekapasitet i utgangspunktet har
vært for liten til å ta unna nedbørstopper.

16 Fordamping/fordunsting

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	22
Boks 2.1 Grønne tak – Nordens stø rste i Oslo!

Bilde: Flyfoto av Veolias anlegg med og uten det grønne taket. Kilde: Teknisk ukeblad
Flomfaren i byer og tettbygde strøk er ekstra stor fordi mye av grunnen er dekket av bygninger
eller asfalt. Resultatet er at kapasiteten til å håndtere overvann etter kraftig regnvær blir
redusert. I takt med befolkningsvekst og fortetting øker flomfaren ved at det blir stadig mindre
permeable områder tilgjengelig til å fungere som naturlig drenering.
Ett av svarene på dette er en type grønn infrastruktur: 	grønne tak. Grønne tak er en
fellesbetegnelse på beplantede takflater, og det finnes to hovedtyper: lette tak (opp mot 130
kg/m	2 i vannmettet tilstand) og tunge tak (opp mot i 900 kg/m	2). Det finnes også ulike typer
grønne tak basert på hva de er beplantet med. Det vanligste er sedum -tak der det brukes
planter i Bergknappfamilien; disse tåler både lange tørkeperioder og store nedbørsmengder (se
f.eks. Villareal og Bengtsson 2005).
Det grønne taket på Veolias miljøanlegg i Groruddalen måler 28 000 m	2, og er med det Nordens
største grønne tak. Også i Bjørvika i Oslo er grønne tak på fremmarsj; der er det bestemt at
halvparten av takene skal være grønne. I København har de en målsetting om 325.000 m	2 med
grønne tak innen 2015.
Taket i Groruddalen er levert av svenske Veg Tech, som anslår at avrenningen reduseres med
50 prosent, samt at taket vil ha betydelig temperaturregulerende effekt; grønne tak virker
kjølende på varme årstider og isolerende når det er kaldt. I tillegg hjelper vegetasjonen på
grønne tak med å binde både CO	2 og – kanskje spesielt viktig på lokal skala – 	svevestøv. I
motsetning til tradisjonelle taks harde overflater, absorberes lydbølger av de grønne takenes
myke overflater og bidrar dermed til å redusere urban støy. Å anlegge grønne tak fører derfor
med seg mange fordeler (se f.eks.
Tabell 3.1 i neste kapittel ).
G rønne tak tas i økende grad opp av arkitekter og byplanleggere, som for eksempel illustrert
ved o ppslaget om ” du grønne glimrende tak” i Dagsavisen 1. oktob
er med intervju av leder i
Ecobox, en avdeling av Norske arkitekters landsforbund (NAL) som arbeider for blant annet
mer miljøkompetanse blant arkitekter, planleggere og andre aktører i byggsektoren
Kilde: Teknisk ukeblad (http://www.tu.no/bygg/2010/09/10/gronn -flomsikring	) og
Dagsavisen (	http://www.dagsavisen.no/tema/gronn	-hverdag/du	-gronne	-glimrende	-tak	-god	-
dag/	)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 23
Lokal klimaregulering
Urbane naturinnslag som elver, vann og grøntområder er med på å regulere blant annet
temperatur og luftfuktighet. Vann absorberer varme sommerstid og avgir varme
vinterstid (Bolun d og Hunhammar 1999) . Vegetasjon ge nerelt absorberer varme fra
luften ved hjelp av evapotranspirasjon .
17 T rær gir skygge og luftfuktigh et (Hardin og
Jensen 2007 ). I tillegg er byer typisk varmere enn omkringliggende, rurale områder på
grunn av sin energibruk og bygningsmasse .
18 For mange bye r i verden so m ligger i
varme strøk, er grøntområder derfor viktige for å motvirke denne varmeeffekten.
Under norske forhold er det svært få dager i året der det er så varmt at trær og
grøntområder er viktige for å gi en kjølende effekt. I Norge er det trolig viktigere den
rollen naturlige elementer kan spille for å øke temperaturen . Trær har også den effekten
at de beskytter mot vind og skaper dermed et lunere byklima. Som vi kommer tilbake til
i kapittel 4, har en regnet på denne varmeeffekten i byer som Chicago, som kan være
bitende kald (og vindfull) på vinterstid.
Støyreduksjon
Menneskelig aktivitet av mange samtidig har en tendens til å være støyende. Spesielt i
konsentrerte områder som byer, gjør støyen seg gjeldende som et problem i form av
støyfo rurensing. Innslag av urban natur, som plener , trær og hekker virker
støydempende ved å absorbere og reflektere lydbølger. På den måten dempes lyden
direkte (absorbsjon) og indirekte (refleksjon – lyden spres over et større område og
oppleves mindre intens ) (Fang og Ling 2003).
Bolun d og Hunhamm ar (1999) viser til studier med eksempler på betydningen av urban
natur for støynivået, hvor blant annet det å ha gressplen fremfor betongunderlag kan
senke støynivået fra omgivelsene med 3 dB(A).
19 Denne støydempend e effekten er
potensielt viktig fordi støy over visse nivåer har dokumenterte, negative helseeffekter
på søvn, konsentrasjonsevne osv. Støy kan gi opphav til både fysiske og psykiske plager.
I bymiljøer er det ofte vanskelig å bygge fysiske støyskjermer i stor utstrekning, som
man ofte kan gjøre langs større ringveier og veier utenfor byer. Dermed kan
grøntarealer, trær og hekker fungere som «mykere» løsning er for støyproblemet i
bysentra. I en norsk sammenheng er i høyeste grad støydemping en relevant og
potensielt viktig tjeneste. Som vi kommer tilbake til i kapittel 4, har effekten av støy vært
forsøkt verdsatt i en norsk studie fra Oslo (riktignok ikke relatert direkte til
grøn nstrukturens rolle).
Forbedre t l uftkvalitet
Luftkvaliteten i byer er ikke al ltid god, og dette kommer gjerne av trafikk,
industriaktivitet, transport, oppvarming av boliger og arbeidsplasser, etc. Urban
vegetasjon bidrar til å bedre luftkvaliteten ved å filtrere partikler og forurensende
gasser som karbonmonoksid (CO), nitrogendio ksid (NO
2) og svoveldioksid (SO	2)
(Nowak 1994 og Escobedo m.fl . 2008 i Go mez-Baggethun og Barton ; Bolund og

17 Uttørking av vann i jorda ved fordamping fra overflaten og transpirasjon fra plantene som vokser der .
18 Den såkalte «heat island effect».
19 Desibel, et mål på støy/lyd .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	24
Hunhammar 1999). Evnen til å filtrere øker med bladarealet, hvilket betyr at trær har
større rensende effekt enn busker, som igjen har større effekt enn g ress (Givoni 1991) .
Nåletrær som gran og furu , relativt viktigere i norsk sammenheng, har totalt sett større
bladoverflate enn løvtrær. Sett i sammenheng med at de heller ikke mister bladene
vinterstid, og dermed er operative også når luftkvaliteten gjerne er som verst, vil
nåletrær i så måte være den mest effektive tretypen. Løvtrær er på den annen side mer
effektiv til å absorbere gasser. Nåletrær er imidlertid mer sensitive for forurensing enn
løvtrær, og alt tatt i betraktning argumenterer derfor Bolun d og Hunhammar (1999) ,
som tar utgangspunkt i et case -eksempel fra Stockholm , for at en blanding av arter fra
begge tretypene vil være å foretrekke.
God luftkvalitet er viktig for å redusere sykdommer knyttet til luftveiene og andre
helseplager. Dår lig luftkvalitet fører til flere sykedager, behandlingsutgifter og lavere
produksjon og velferd. I Norge er det spesielt luftkvaliteten om vinteren som er et
problem. Byer som Bergen og Oslo har deler av vinterhalvåret dårlig luftkvalitet. Dette
skyldes bl ant annet at det på vind stille, kalde dager legger seg et «lokk» over byen e slik
at luftforurensingen ikke føres vekk.
Forhindre snø - og jordskred
Økosystemer som mangroveskoger skaper naturlige barrierer og demper effekten av
dårlig og ekstremt vær (j amf ør effekten av manglende slike barrierer under
oversvømmelsen av New Orleans) . I Norge er det kanskje hovedsakelig rasrisiko so m
kan være av betydning når en vurderer effekter av ekstremvær. Vegetasjon i bratte
områder stabiliserer grunnen og reduserer sa nnsynligheten for jordras. Om vinteren
skaper vegetasjonen fysiske barrierer for snøen. Norge er generelt kupert og flere,
større norske byer har bebygde områder nær eller i skråninger som kan være utsatt for
ulike typer ras. Den tjenesten vegetasjon kan b idra med i så måte kan derfor også være
av betydning for norske byer.
CO
2- opptak og lagring
F otosyntese n er nødvendig for at planter og trær skal holde seg i live og vokse.
Fotosyntesen er en kjemisk prosess som omdanner blant annet drivhusgassen CO
2 til
biomasse og oksygen (O
2). Urban vegetasjo n – alt som er grønt og i live – vil derfor bidra
til å binde CO
2. I Norge, er nok den CO	2 som bindes innenfor sentrale deler av de store
byene relativt begrenset sammenlignet med de store arealene med bl.a. skog en har
ellers i landet (se for eksempel Lindhjem og Magnussen 2012) . Så, bidraget til det norske
klimaregnskapet er nok i så måte lite. Men det er flere studier internasjonalt som har
regnet på ulike byers klimaeffekt per år (for eksempel flere byer i USA , se kapittel 4 ). I
lys av økende urbanisering og behovet for bærekraftig byutvikling, er klimadimensjonen
i økende grad med i vurderingen i mange byer.
Biologisk mangfold
Bymiljøer har mange økosystemkomponenter som fungerer som habitater for ulike
arter. Variasjonen i naturtyper/økosystemkomponenter er også en viktig del av
mangfoldet.
20 Til tross for de begrensninger som følger av urbanisering, finnes det et

20 Den genetiske variasjonen, som den tredje komponenten i biologisk mangfold er kanskje mindre sentral
i bysammenhe ng.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 25
visst dyre - og planteliv også i byer. Relativt sett er det biologiske mangfoldet svært lavt,
men urbane områder har ofte et overraskende høyt antall arter av enkelte taksonomiske
grupper .
21
Isolert sett er artsmangfoldet gjerne høyest i middels urbaniserte områder, og synkende
med økende grad av by -struktur (G omez-B aggethun og Barton , ko mmer). Biologis k
mangfold vil derfor sjelden være hovedmotivasjon for bevarings - og forvaltningstiltak i
byområder . Men det kan finnes enkelttilfeller hvor naturområder i eller nær byer kan
være viktige, kanskje spesie lt våtmark, j amfør for eksempel Ilene/Prestrudkilen i
Tønsberg, Åkersvika på Hamar og Øra ved Fredrikstad. Vi kommer mer tilbake til norske
forhold i kapittel 3.
Denne tilstedeværelsen av kjente og kjære, samt enkelte mindre kjente, arter av både
planter og dyr, er noe mange mennesker setter pris på. Å få se ekorn, piggsvin,
sommerfugler, frosker og salamandre, fugler og vakre planter er en berikelse. Også viten
om at det et eller annet sted i nærheten bor en grevling , vil for mange være nok til å
regnes so m en ØT av verdi , selv om en muligens aldri vil få se selve dyret. Både
eksistensverdien (ikke-bruksverdien) og den konkrete verdien (bruksverdien) av fysisk
å observere et dyr eller en plante, er altså en viktig kulturell tjeneste knyttet til
grøntområder , trær, åpne bekker, elver og vann. De urbane naturelementenes
sammensetn ing og utforming er imidlertid viktig. Selv om noe er grønt av farge betyr
ikke det at det erstatter/opprettholder artsmangfold på noen måte. E n kortklippet,
striglet gressplen kan godt være grøn n, men er biologisk sett en « livløs ørken». Det kan
bety at eksistensverdien er liten, men slike arealer kan likevel være av betydning for
rekreasjon (se senere avsnitt).
Det er dog viktig å understreke at ØT som følger med tilstedeværelsen av et begrenset
utvalg planter og dyr i denne sammenheng hovedsakelig er å se på som kulturelle
tjenester , og i mindre grad støttende .
22 Beg repsbruken «høy t bio logisk mangfold » er
avhe ngig av hva man måler opp mot, og en bør ikke forledes til å tro at parker,
parsellhager og grønne tak vil bidra til å stanse tap et av biologisk mangfold i Norge eller
andre land i noen større grad. Det er kun en brøkdel av arter som er i stand til å overleve
i urbaniserte områder, dersom det legges til rette for det. Likevel skal vi se i kapittel 3, at
andelen rødlistearter er rela tivt høy nær og innenfor bygrenser i Norge. Trolig er dette i
større grad tilfelle her i landet enn i land som har mer typiske storbyer, med langt
mindre innslag av natur.
Pollinering/ frøspredning
U rbane områder huser som nevnt ofte et relativt stort antall arter av enkelte
taksonomiske grupper. To gode eksempler på slike er fugler og bier. Begge disse
dyregruppenes roller i et økosystem innebefatter oppgaver som henholdsvis å spre frø

21 En gruppe i den biologiske systematikken består av én eller flere biologiske arter, som va nl igvis er
antatt å være beslektet. Et eksempel i denne sammenheng kan være den taksonomiske gruppen «fugler»
(se avsnittet «Pollinering/frøspredning»).
22 Vi er klar over diskusjonen i litteraturen om hvor en skal plassere biologisk mangfold i
økosystemtjenesterammeverket, men går ikke nærmere inn i denne her. Vi mener i likhet med deler av
litteraturen, at det er viktig å trekke ut vedlikehold av biologisk mangf old som en egen tjeneste (se for
eksempel diskusjon i Lindhjem og Magnussen 2012).

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	26
og å pollinere. Dette er i utgangspunktet svært viktige og i noen grad uerstattelige
prosesser, og en av hovedårsakene til at naturen er i stand til å produsere mat. I
bysammenheng er det imidlertid mindre viktig, men for blomster og trær i parker og
hager, samt innbyggeres kjøkkenhager er det en essensiell økosystemtjeneste. I Norge er
det fortsatt et stort innslag av hus med hager innenfor bygrensene, i tillegg til ganske
store innslag av annen natur, noe som tilsier at pollineringstjenesten kan ha et relativt
stort omfang. Dette antydes blant annet i en studie fra Sverige ( Pedersen m.fl. 2009) og
en fra Danmark (Hansen m.fl. 2006). Det finnes ingen studier o m samfunnsøkono miske
effekter av pollineringstjenester fra Norge, så vidt oss bekjent.
Rekreasjon og mental og fysisk helse
En viktig kulturell tjeneste i bysammenheng e r den rekreasjon en kan få basert på
naturinnslag som parker og mindre grøntområder til større byskoger, som for eksempel
Oslomarka . R ekreasjon, å kunne koble av fra hverdagen, og for eksempel ha mulighet til
å drive fysisk aktivitet utendørs er svært vikt ig for helse og trivsel for de fleste
mennesker (se for eksempel Bischoff m.fl . 2007 , Kurtze m.fl. 2009 , Waaseth 2006,
Folkehelseinstituttet 2009 ). Urban natur og såkalte grønne lunger i byområder gir unike
muligheter til å drive fysisk sosial aktivitet, s amt psykiske fordeler som rekreasjon og
bedret mental helse (Bolun d og Hunhammar 1999; Borgström 2011) . I norsk
sammenheng er dette potensielt viktig. Det er imidlertid, som nevnt i kapittel 1, ikke lett
(og kanskje heller ikke hensiktsmessig) å avgrense k lart den rekreasjon folk bedriver
innenfor bygrensen eller i de bysentrale områdene, fra mer perifere eller bynære
områder som skog og kyst.
D e naturelementene som er viktig for bybeboernes daglige rekreasjon og helse, er også
viktig for turisme. E n estetisk attraktiv by vil tiltrekke seg flere reisende . Mennesker
foretrekker å omgi seg med landskap som gir assosiasjoner til estetisk vakker natur ( for
eksempel Kaplan o g Kaplan 1989 i Gomez -Baggethun og Barton , kommer). Gomez -
Baggethun og Barton omtaler ikk e turisme som en egen kategori innenfor de urbane ØT
blant annet fordi de regner naturelementene som en mindre viktig faktor , blant mange
andre faktorer som bes temmer om folk vil besøke byer. For norske byer er trolig
naturelementene mindre viktige for nor ske turister som reiser innenlands. Det kan
imidlertid være relativt sett viktigere for utenlandske turister som kommer til Norge,
siden de fleste byene i Norge har relativt lav befolkningstetthet og store innslag av
naturlige elementer.
23
Utdanning og kog nitiv utvikling
Nærhet til natur kan være viktig for barns o ppvekst o g utvikling, og kan også tjene so m
arena for opplæring i naturfag. Områder avsatt til urban dyrk ing er kilde til så vel
matproduksjon som rekreasjon og opplæring for bar n og unge , og kan virke som sosiale
møteplasser og være gjenstand for kulturutveksling (Andersson m.fl. 2007, Barthel m.fl.
2010, Groening 1995).

23 Stavanger har for eksempel en egen bok på norsk og engelsk «Out and about Stavanger’s Green belts» av
Erik Thorting, som i følge DN (2003) er attraktiv blant turister.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 27
Stedsidentitet og kulturarv
Det er også andre, mer diffuse, tjenester som inngår i den kulturelle tjenestekategorien
Et viktig eksempel som ofte nevnes er det bidraget naturinnslag i byene har for estetikk,
som inspirasjon for kultur, kunstnerisk utfoldelse og design. Videre har åpenbart kjente
naturinnslag betydning for folks følelse av identitet (for eksempel Central Park,
Vige landsparken) , tilhørighet og for åndelig utvikling. Grøntarealene spiller også en
viktig funksjon som møteplasser som fremmer sosiale relasjoner (sosial kapital).
Bynaturen verdsettes åpenbart av mange og brukes ofte for eksempel i profilering av
byer og bydeler.
Matproduksjon
Produksjon av mat i urbane områder kan foregå på de steder man har tilgjengelig, for
eksempel i private hage r, koloni -/parsellhager på et grønt tak, på balkongen eller i
bakgården. Å dyrke sin egen mat har både kulturelle og kunnsk apsmessige fordeler ved
seg, men mengden en greier å produsere i urbane områder er imidlertid ikke særlig stor
sett i sammenheng med etterspørsel og behov. Det norske klimaet legger også strenge
begrensninger på mengden mat det er mulig å produsere. Denne økosystemtjenesten
kan derfor sies å handle mer om det kulturelle, helsemessige og estetiske enn om bidrag
til byens selvberging. For enkelte byer internasjonalt (og særlig i fattigere land) trekkes
muligheten til å benytte slike arealer til dyrking av mat i krisetider (for eksempel ved
krig eller sult) som viktig. En skal ikke utelukke at vedlikehold av mulige
dyrkingsarealer i norske byer også kan han en viss opsjonsverdi i tilfelle framtidige
kriser. Men det er vanskelig å se en stor betydning av dette i norsk sammenheng, siden
en ofte har tilgjengelig bedre egnede arealer i nærhet til byene.

2.5 Oppsummering og sammenhengen mellom tjenester
Det er ikke vanntette skott mellom de ulike ØT-kategoriene vi har diskutert (og heller
ikke mellom områder innenfor og i tilknytning til byer, som vi har nevnt
24) , og det er
klare sammenhenger mellom dem og mellom de økosystemkomponentene so m er
viktige for at tjenestene «produseres». Vi diskuterer dette mer i neste kapittel og
forsøker å nærme oss det vanskelige spørsmåle t om hvordan tjenester (eller
økosystemkomponenter som er viktige for dem) kan måles, slik at en kan si noe om
status og utvikling.
Flere av ØT -kategoriene vi har diskutert ovenfor påvirker folks helse direkte eller
indirekte. Det gjelder særlig støyreduk sjon, bedret luftkvalitet og områder der en kan
bedrive rekreasjon av ulike typer. I tillegg har biologisk mangfold, bedret
vannhåndtering og – rensing også mer indirekte effekter for folks mentale og fysiske
helse. Et viktig tema som ofte er debattert er å skape byområder som fungerer godt for
barns trygge og naturlige utfoldelse og mentale og fysiske utvikling. Grøntarealer og
innslag av natur er åpenbart viktig for dette, kanskje særlig i sentrale områder av byene,
der det ofte bor mange yngre barn.

24 S e Lindhjem og Magnussen (2012) for en vurdering bl.a. av betydningen av bynær skog for rekreasjon.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	28
Flere av ØT -kategoriene bør også sees i sammenheng med klimaendringer og
tilpasninger til disse. Særlig vannhåndtering vil bli viktigere når klimaet i Norge trolig
blir våtere i årene framover. Lokal klimaregulering vil også kunne hjelpe med å redusere
ekstre mvariasjon ved å avdempe de høyeste og laveste temperaturene. Til slutt, vil trolig
vegetasjonens rolle for å forhindre og begrense skadene av snø - og jordras være av
økende betydning for norske byer og tettsteder med bebyggelse i og nær områder med
stor h elning.
Videre er et forvaltningsmessig viktig spørsmål i diskusjonen av ØT, om det finnes
avveininger eller synergier mellom tjenester. For sentrale by områder, er
hovedavveiningen mellom arealbruk med naturinnslag so m kan gi ulike ØT , og utnytting
av arealene til ofte kronemessig høyt verdsatte formål som transportinfrastruktur,
boliger og butikk- og kontorbygg . Det er i mindre grad behov for avveininger mellom de
ØT- kategoriene vi har diskutert. Det er ofte slik at jo mer en får av en ØT , dess mer får en
også av andre (med unntak av trolig mindre betydningsfulle «disservices» i en norsk
kontekst). Grøntarealer har for eksempel flere funksjoner, som vi har vært inne på. I
utkanten av byer, så som i Oslo, er det derimot ofte i større grad behov for avveinin ger
mellom produserende tjenester som for eksempel kommersielt skogbruk og rekreasjon
(det siste berøres i Lindhjem og Magnussen 2012).

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 29
3 Status og utvikling for norske urbane økosystemtjenester
Dette kapitlet gir først en oversikt over sammenhenge n mello m sentrale komponenter i
økosystemene som genererer de ØT vi gjennomgikk i forrige kapittel og forslag til
indikatorer fra litteraturen (kapittel 3.1). Vi diskuterer så status og utvikling for
grøntarealer, tetthet og nærhet til rekreasjonsarealer ( kapittel 3.3), lokal luftforurensing
og støy (kapittel 3. 4) og artsmangfold (kapittel 3. 5). Det vil framgå av den innledende
diskusjon en i kapittel 3.1 og 3.2 at det er svært vanskelig å si noe om strømmen av ØT
direkte. En må heller ty til avledete eller grovere indikatorer det finnes informasjon om,
hvis status og utvikling ofte skyldes mange andre faktorer enn økosystemenes bidrag.
25
Men diskusjonen i dette kapitlet kan likevel spore til videre arbeid med indikatorer,
utvikling av statistikk og forhåpentl igvis en klarere forståelse av hvilken rolle naturlige
elementer i byene har for viktige ØT.
Siden det er vanskelig å finne studier, tall eller statistikk som kan belyse urbane ØT i
Norge direkte, nevner vi i kapittel 3. 6 kort noen p rosjekter, initiativ o g
reguleringsmessige utviklingstrekk som også kan belyse status og utvikling fra en annen
vinkel. Vi tar også med en del eksempler i tekstbokser som illustrerer konkrete
prosjekter eller initiativ der urbane ØT fremmes.
3.1 Økosystemkomponenter, tjenester og indikatorer
Én enkelt urban økosystemkomponent	26 er som oftest viktig for flere ØT, som vi var
inne på i forrige kapittel . Tabell 3.1 nedenfor gir en mer detaljert oversikt over hvilke
komponenter som er viktige for hver av tjenestene. Samspillet mellom
ø kosystemkomponenter og – tjenester gjør at økning av forekomsten av én
økosystemkomponent, vil ha positiv innvirkning på flere tjenester. Et større parkareal,
for eksempel, medfører forbedret vannhåndtering, bedre rekreasjonsmuligheter, økt
mulighet til å s e dyr og planter, redusert støy, osv.

Vi har brukt noen parenteser i tabellen der komponentene kanskje er av mindre
betydning for tjenesten. De fleste komponentene er viktige for flere tjenester. Kun urban
skog kan sies å ha betydning for alle tjenestene , mens hager har betydning for alle
bortsett fra forebygging av skred. Parker og plener gir grunnlag for alle tjenester
bortsett fra skredforebygging og matproduksjon.
27
Nøkkelen til å lykkes i å optimalisere løsninger til de enkelte byers behov og mulighet er,
ligger i kunnskapen om hvilke komponenter som vil bidra til den enkelte ØT samt
positive samspill mellom disse.

25 Dette er typisk et større problem for urbane ØT enn for økosystemer med mindre menneskelig
påvirkning (se for eksempel Lindhjem og Magnussen 2012).
26 Bolun d og Hunhammar (1999) som opprinnelig introduserte slike elementer i sin tabell 1, omtaler dem
ikke med et bestemt begrep. Vi har valgt å bruke «økosystemkomponenter». Andre begrep kunne være
«landskapskomponenter», «naturlige elementer» eller lignende.
27 I hvert fall under normale omstendigheter. I krisetid vil parkarealer kunne dyrkes opp.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	30
Tabell 3.1 Komponenter i urbane økosystem og de tjenester de produserer .
 	Elver,
bekker
Parker,
plener
Grønne
tak/
fasad er
Gate-
trær 	Hager
Dam	-
mer/
vann
Kyst 	Urban
skog
Vannhåndtering	 	X 	X 	X 	 	X 	 	 	X
Lokal klima	-
regulering 	 	X 	X 	X 	X 	X 	X 	X
Støyreduksjon	 	(X)	 	X 	X 	X 	(X)	 	(X)	 	 	X
Bedret
luftkvalitet 	 	X 	X 	X 	X 	 	 	X
Forhindre skred	 	 	 	 	 	 	 	 	X
CO	2-opptak 	(og
lagring) 	 	X 	X 	X 	X 	 	 	X
Biologisk 	mangfold	 	X 	X 	(X)	 	(X) 	X 	X 	X 	X
Pollinering/
frøspredning 	 	X 	(X)	 	 	X 	 	 	X
Rekreasjon	, mental
og fysisk helse 	X 	X 	 	(X)	 	X 	X 	X 	X
Utdanning og
kognitiv utvikling 	X 	X 	 	X 	X 	X 	X 	X
Stedsidentitet og
kulturarv 	X 	X 	 	X 	X 	X 	X 	X
Mat	produksjon	 	 	 	(X) 	 	X 	 	X 	(X)
Kilde: Utvidet fra Bolund og Hunhammar (1999).
Note: Bolund og Hunhammar (1999) har med behandling av kloakk som en tjeneste, som så er knyttet
spesielt til våtmarker. Siden vi hovedsakelig ser på de tjenestene som produseres in nenfor sentrale
byområder, utelater vi denne tjenesten og komponenten her.
For å kunne si noe om status og utvikling for de urbane ØT, og den samfunnsøkono miske
verdien av dem må man ha én eller flere indikatorer som kan måle o mfang av
tjenestestrømmene over tid. Det er langt ifra trivielt. Det er diskusjon i litteraturen om
hva som er ideelle indikatorer og hva man i praksis kan ha håp om å måle, gitt dagens
studier og statistikk. Vi går ikke inn i denne diskusjonen, men nøyer oss med å
presentere en tabel l der vi har de identifiserte tjenestene i første kolonne, og mulige
eksempler på indikatorer i de to andre kolonnene (se Tabell 3.2 ).
For noen tjenester (som karbonopptak) er det forholdsvis klart hva som ville være
ideelle indi katorer: opptak av CO
2 i tonn for ulike vegetasjonstyper per areal per år. I
praksis, er dette informasjon som nok ikke finnes for Norge, og en må benytte langt
grovere mål for å komme fram til karbonopptak.
For andre tjenester, særlig i den kulturelle ka tegorien, er det ikke heller alltid klart hva
som burde være den ideelle indikatoren for måling (se for eksempel Daniel m.fl. 2012) .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 31
Det er også verdt å merke seg at indikatorene på en eller annen måte bør ta hensyn til
folks bevegelser og bosteder i forho ld til de ulike økosystemkomponentene. Barn og
eldre, for eksempel, vil kreve mer nærhet til grøntarealer for å kunne ha nytte av dem,
mens andre kanskje enkelt kan bruke kollektiv transport eller bil for å komme til
utgangspunkt for en rekreasjonsaktivite t. Vi kommer noe tilbake til det i underkapittel
3.2 .
Tabell 3.2 Urbane ØT og noen eksempler på mulige indikatorer .
Økosystemtjeneste	 	Ideell indikator	 	Indirekte 	indikator
Vannhåndtering	 	Ulike u	nderlag	s evne	 til å absorbere
vann 	(mengde/tidsenhet/arealenhet)
Pr osent 	tette overflater i forhold til
permeable
Lokal klimaregulering	 	Bidrag til t	emperaturreduksjon
(sommer) og 	–økning (vinter)	 for ulike
naturelementer	.
Antall trær; ant. km elv; ant. km	2
vann; ant.	 m2 grønne tak.
Støyreduksjon	 	Ulike 	natur	komponenters bidrag til
redusert s	tø y i d b( A)
Støymålinger, 	støyplageindeksen	*.
Bedret luftkvalitet	 	Mengden forurensende gasser og
partikler som fikseres 	og renses 	av
grøntområder.
Luftkvalitet	smålinger	 mot
grens	everdier
CO	2-opptak 	(og
lagring)
Ulike veksters	 opptak 	(og lagring) 	av
karbon	 (tonn/år)
Totalt grøntareal/antall trær
kombinert med gjennomsnittlig
opptak for grøntarealer
Biologisk mangfold	 	Bio	mangfold	indeks	, mangfold og
utstrekning av naturtyper innenf	or
bygrensen
Registrerte artsobservasjoner	,
utstrekning av ulike naturtyper i
arealenhet
Pollinering/
frøspredning
Bidrag fra 	bier, humler og fugler	 til
ulike typer 	pollinering	.
Registrerte artsobservasjoner	 og
bestander	 av bier, humler og fugler
Rekre	asjon, mental og
fysisk helse
Rekreasjonsfrekvens for ulike
aktiviteter og arealer
Indikatorer for grøntarealers bidrag til
fysisk og psykisk helse
Generell bystatistikk for rekreasjon
Generell bystatistikk for helse
Utdanning og kognitiv
utvikling
Bruk a	v grøntarealer undervisning i
skolen
Allment tilgjengelig grøntareal
(dekar) per 1000 innbyggere	, evt.
antall barn .
Antall naturnære barnehager
Stedsidentitet og
kulturarv
Antall og typer naturelementer av stor
betydning for en bys identitet
Antall parker	 med antatt godt
kjente navn
Matproduksjon	 	Tonn produser	t av grønnsaker 	og
andre nyttevekster per år.
Dekar med dyrkbare kolonihager,
andre arealer, gjennomsnittlig
produksjon for typer areal
Kilder: Bolund og Hunhammar (1999), Dobbs m.fl. (2011), Gomez -Baggethun og Barton ( k o mme r).
Note: * http://www.ssb.no/magasinet/miljo/nyspi.html

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	32
Siden det er vanskelig å måle tjenestestrømmene direkte, er et alternativ som nevnt å
forsøke å si noe om økos ystemkomponentene, for eksempel omfang av grøntarealer (i
kvm, per person, som andel av et tettsteds areal). Noen av de indirekte indikatorene i
Tabell 3.2 bærer preg av å være slike. En kunne tenkt seg indikatorer for hver
økosys temkomponent også , som ville være enklere å utarbeide.
Det er dog viktig å merke seg at det er en komplisert sammenheng mellom status for de
enkelte økosystemkomponentene og disses bidrag til strømmen av ØT. For eksempel,
kan endring i luftkvalitet like m ye komme av endret bilbruk, som endring i forekomsten
av trær og annet grøntareal. Det er imidlertid nyttig for å si noe om den generelle
tilstanden i byen, og om luftkvaliteten går ned betyr det nødvendigvis at de allerede
eksisterende grøntarealene blir enda viktigere. Dette vil i hvert fall gjelde så lenge
vegetasjonen ikke er kommet til et stresspunkt hvor deres rensekapasitet er alvorlig
svekket.
Videre kan e t parkareal som biologisk sett er forholdsvis ensartet i form av
art smangfold , likevel ha omt rent like stor verdi som rekreasjonsareal og møteplass, som
et areal med høyere biologisk mangfold. Et annet eksempel er Akerselva i Oslo som var
uten liv i lengre tid på grunn av klorutslipp. Det førte nok til nedgang i
rekreasjonsaktivitet langs elven, m en samtidig var det nok mange som ikke tenkte på
dette og gikk sine turer so m vanlig.
Forvaltningsmessig (og før en legger til det ytterligere kompliserende elementet ved å
vurdere samfunnsøkonomisk verdi av tjenestestrømmene) gir dette noen utfordringer.
Indikatorer for ØT vil kunne si noe om for eksempel økosystemenes bidrag til
vannhåndtering og luftkvalitet er stort eller lite, men ønsker man å få til en forbedring
eller forhindre en negativ trend, må en sette inn tiltak som forbedrer hver enkelt
økosy stemkomponent (som målt med indikatorer for disse). For å vite hvor tiltak kaster
mest av seg, må en videre ha en god forståelse av hvilke økosystemkomponenter som er
viktigst for ulike tjenester og hvilke ekstra bidrag til tjenestene disse gir, hvis
indik atorene forbedres fra dagens nivå. Det vil føre for langt å gå inn i denne
diskusjonen i sin fulle bredde her , men det er klart at det er fruktbart å analysere disse
sammenhengene videre hvis en ønsker bedre grunnlag for å prioritere tiltak.

3.2 Hva vet vi o m status og utvikling – innledning til videre omtale
Som diskutert ovenfor er det kompliserte sammenhenger mellom økosystem -
kompo nenter og - tjenestene. Vi har ikke funnet egnet statistikk eller studier som samler
inn egne data eller gjør beregninger som ka n belyse status og utvikling for ØT eller
kompo nentene direkte.
28
Det finnes for eksempel ingen samlet statistikk som vi er kjent med som gir oversikt
over status og utvikling for omfang av parker og plener, antall og typer gatetrær,
vannveier og dammer os v., i norske byer.

28 Vi må ta forbehold om at vi i et prosjekt som dette med begrensede rammer kan ha oversett studier,
men det overordnede bildet bekreftes av flere av dem vi har snakket med.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 33
Grøntarealer av ulike slag er som vi så ovenfor av potensielt stor betydning for en rekke
av de urbane ØT. Statistikk for ideelle indikatorer, som for eksempel grøn nstrukturens
andel av et tettsteds areal, finnes så vidt oss bekjent enn å ikke for norske byer.
29 SS B
(2001) angir disse som indikatorer som ennå ikke kan tallfestes. Denne eller lignende
indikator er er heller ikke rapportert for SSBs statistikk for naturressurser og miljø for
2012. Derimot har SSB relativt nylig utviklet mål p å arealtetthet og nærhet til
rekreasjonsarealer. Vi går igjennom disse i neste underkapittel.
Videre er det vanskelig å si noe om hva ulike verdier for indikatorene skulle bety, hvis en
ikke har «grenseverdier» eller politiske målsetninger å sammenligne d em med. Så vidt
oss bekjent er det mange generelle mål knyttet til bærekraftig byutvikling, for eksempel
som diskutert i St.meld. nr. 23 (2001 -2002) om Bedre miljø i byer og tettsteder .
Enkeltbyer eller –tettsteder kan også ha sine egne målsettinger, men t ypisk ikke så
konkrete at de kan etterprøves ved måling av indikatorer. For lokal luftforurensing har
vi grenseverdier som det går an å sammenligne med. Vi belyser status og utvikling for
lokal luftkvalitet og støy i kapittel 3.4
Det er heller ikke trivielt å sammenligne indikatorer mello m land, siden det er svært
mange grunner til at status og utvikling er som den er , og det er vanskelig å si hva som
er bra og dårlig. Vi omtaler likevel kort et par slike sammenligninger i kapittel 3.6 .
De kildene som best kan hjelpe oss å si noe om status og utvikling for noen relaterte
indikatorer er i hovedsak Haagensen (2007;2011; 2012) og Engelien (2012) og Engelien
m.fl . (2005), med utgangspunkt i SSBs arbeid med miljøindikatorer. Dette er igjen i stor
grad basert på arbeidet til Martens (2005). Det er lite å hente fra SSBs arbeid med de
mer overordnede miljøindikatorene for bærekraftig utvikling (Brunvoll m.fl. 2012).
Der vi har mest oppdatert kunnskap som kan relateres til urbane ØT er indikatorene for
miljøutviklin gen i de såkalte « Framtidens byer». Disse byene inkluderer de ti mest
folkerike kommunene, tillagt Porsgrunn, S kien og Sarpsborg, o g utgjør nær en tredel av
Norges befolkning ( 1,7 millio ner) og nær 50 prosent av den samlede tilveksten
(Haagensen 2011). Pro sjektet er et samarbeid mellom staten og disse byene for å
redusere klimagassutslipp (primært) og bedre bymiljøet for innbyggerne (sekundært)
(se Boks 3.1 ).
Vi vil referere til miljøindikatorer fra disse byene i det følgende der det er relevant for å
belyse urbane ØT eller viktige økosystemkomponenter , særlig for arealutnytting og
lokal forurensing . Vi refererer ikke resultater for indikatorer som har mer med en
overordnet bærekraftig strategi for byutvikling å gjøre, enn urbane Ø T per se. Det
gjelder for eksempel bruk av kollektivtransport, energibruk og utslipp av klimagasser og
miljøvennlig produksjon og praksis. I tillegg til omtalen av Fram tidens byer, gir vi også
en kort oversikt over noen mindre tettsteder for arealbruk.
Vi supplerer kilder fra SSB med andre studier og statistikk, der det kan være nyttig for
illustrasjon.

29 http://www.klif.no/publikasjoner/utvikling/1726/kapittel -1/indikator01 -04.html .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	34
Boks 3.1 Nasjonalt prosjekt: Framtidens byer
Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største b yene i Norge. Formålet er
reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø for innbyggerne. Programmet startet opp i 2008, og
frem til 2014 skal bykommunene hjelpe hverandre med å dele sine gode ideer til klimavennlig
byutvikling. Alle byene har utarbeidet handlingsprogram med tiltak innenfor satsingsområdene
areal og transport, forbruk og avfall, energi i bygg, og klimatilpasning.
Miljøverndepartementet, som fungerer som sekretariat for samarbeidet, har blant annet avsatt
1.8 mill. kroner til finansiering av tiltak innen lokal overvannshåndtering i 2012. Deltagerbyene
har dermed anledning til å prøve ut konkrete tiltak som grønne tak, regnbed, etablering av
flomveier, og erstatte harde flater med permeable.
Deltakerbyene/-områdene inkluderer Bergen, Bærum, Dramm en, Fredrikstad, Kristiansand,
Oslo, Porsgrunn, Sandnes, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Regnbed på Risvollan (se bilde)
Et regnbed er et «spesialblomsterbed» beplantet med arter som trives med mye vann. Regnvann
strømmer inn fra takrenner, asfalterte flater og grøfter og fyller opp regnbedet. Her står vannet
en kort stund før vannet trekker ned i jorda. På Risvollan i Trondheim er det de siste årene blitt
etablert flere slike bed.

Kilde: Miljøverndepartementet (les mer på: http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer	)
Foto: Arvid Ekle, Anlegg & Utemiljø AS

3.3 Grøntarealer, tetthet og nærhet til rekreasjonsarealer
Kort om grønta realer, fortetting og den grønne plakaten
Den n asjonale by - og tettstedspolitikken legger opp til å utvikle tette og funksjonelle
byder og tettsteder (for eksempel St.meld. nr. 23 2001 -2002). Tettere byer gir mindre
behov for transport og dermed mindre energibruk og utslipp og mer effektiv
arealutnyttelse. Det gjør det også mulig å holde områdene rundt byene frie som
rekreasjonsareal og som habitater for biologisk mangfold osv.
Samtidig er det viktig at de som bor i byene har et godt bymiljø rundt seg, som
inkluderer grøn nstrukturer og tilrettelagte ar ealer for rekreasjon, trening, sosiale
møteplasser og lek også i de sentrale byområdene. Selv om en overordnet, bærekraftig

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 35
byutvikling i Norge har som utgangspunkt ønsket om tettere byer, skal ikke dette gå på
bekostning av kvaliteter i grønnstrukturen og i bokvalitet (St.meld nr. 31 (1992 -1993)
som referert i Haagensen (2011)).
Det b etyr at en ikke uten videre kan bedømme om økning eller nedgang av grøntarealer
og –strukturer er gunstig eller ugunstig fra et overordnet synspunkt for en bestemt by.
Det av henger blant annet av befolkningsø kning, og at en ved å bygge ned enkelte
grøntarealer i sentrale byområder, kanskje har gjort dette med en overordnet tanke om
å spare natur i utkantområder. De fleste norske byer har fortsatt ganske lav
befolkningstetthet i et internasjonalt perspektiv, som vi nevnte i kapittel 2. Det er derfor
komplisert å vurdere utviklingen i grøntarealer overordnet og isolert fra andre valg en
by må og har måttet gjøre. Vi vil likevel gjengi noen indikatorer nedenfor for utvalgte
byer o g byområder. Men først gjør vi kort rede for et planleggingsverktøy for å ta hensyn
til grønnstrukturer og andre arealer og illustrerer med kart hvordan Oslo ser ut, me d
slike arealer markert.
Som verktøy i byplanleggingen i Norge har Direktoratet for Nat urforvaltning (DN)
utarbeidet en veileder i arealplanlegging og utforming av grønnstruktur (DN 2003).
Denne består blant annet av utarbeidelse av såkalte grønne plakater. Grønn plakat er en
metode for å systematisere kunnskapen om grønnstrukturen slik at r egistrerings- og
analysearbeidet kan brukes mest mulig effektivt. En grønn plakat basert på en komplett
kartlegging og analyse av verdier og interesser i en by kan brukes til mye, bl. a. som
grunnlag for by - og tettstedsutvikling, detaljplanlegging osv. (D N 2003 nev ner en rekke
anvendelser). Oppbyggingen av plakaten er gitt i Figur 3.1 , og har på noen punkter
likhetstrekk med viktige økosystemkomponenter vi diskuterte i kapittel 3.1 .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	36
Figur 3.1 Oppbygging av grønnplakat – hovedtema og datasett
Kilde: DN ( 2003)
Metoden bruker landskapsøkologisk planlegging for å integrere ulike verdier og
funksjoner ved urbane grønne områder i byplanlegging. Hovedfunksjonene so m
vanligvis vurderes er verdier og f unksjoner for rekreasjon, estetiske- og
landskapsverdier og biologisk mangfold (Thorén m.fl. 2000). Metoden med å konstruere
de grønne plakatene har hatt suksess særlig fordi metoden bidrar til en strukturert
datainnsamling og – utnyttelse.
30
Dat agrunnlaget en har tilgjengelig for mange byer kan utnyttes for å illustrere
grønnstruktur visuelt. Oslo kommune har for eksempel en karttjeneste der en kan velge
ganske detaljerte kartlag med informasjon av relevans for å vurdere naturlige
elementers bidr ag til urbane ØT. En illustrasjon for Oslo er gitt i Figur 3.2 , der ulike
typer grøntareal og byskog (av ulike aldersklasser) er angitt. «Stilleområder» er også
markert i kartet.

Figur 3.2 Oversiktskart over parker, stille områder og bynær skog i Oslo
kommune.

30 Se et av de norske casene i EU -prosjektet beskrevet her:
http://www.cardiff.ac.uk/archi/programmes/cost8/index.html

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 37
Status og utvikling for «Framtidens byer»
Vi gir her en kort oversikt over status og utvikling for indikatorer for arealbruk for
Framtidens byer. Figur 3.3 gir først en oversikt over areal innenfor tettstedet delt på
befolkningsantall, i treårsintervall fra 2000 til 2009 .

Figur 3.3 Tettstedsareal per innbygger innenfor tettstedet.
Kilde: Haagensen (2012)
Oslo har klart høyest arealutnyttelse med 237 m	2 per innbygger. Tettsstedsarealet er
blitt redusert for de fleste byene siden 2000, med unntak av Skien og Porsgrunn. Dette
betyr at deler av befolkningsveksten har skjedd innenfor tettstedsarealet og medført
høy ere arealutnyttelse. For Skien og Porsgrunn har befolkningsøkningen ført til
utvidelse av tettstedsarealet (i større grad enn fortetting). Landet som helhet hadde
gjennomsnittlig 1 145 m
2 tettstedareal per innbygger i 2009 (vertikal linje ytters t til
høyre i figuren), og her har det vært en svak økning.
En annen indikator Haagensen (2011) refererer er fortetting innenfor tettstedsgrensen ,
som vi ikke viser med figur her . Oslo er den kommunen med høyest andel fortetting, selv
om Oslo også har høyest befolkni ngstetthet. I 2009 ble 96 prosent av all nybygging i Oslo
oppført innenfor eksisterende tettstedsgrense.
Selv om det så vidt vi vet ikke er laget overordnede definisjoner av «grøntareal»
31 eller
«grønnstruktur» som måles og overvåkes for norske byer, har S SB relativt nylig gjort
arbeid med å definere og måle indikatorer for rekreasjonsareal og nærturterreng (som

31 Engelien (2012) nevner at Urban Audit ( www.urbanaudit.org) i regi av Eurostat har indikatorer fo r
grøntarealer også for noen norske byer. Vår sjekk av denne nettsiden kan tyde på at dataene både er
ufullstendige, gamle og hullete for den lille håndfull av norske byer som ser ut til å rapportere til denne
basen. Vi gir derfor ingen oversikt over disse her.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	38
for eksempel dokumentert i Engelien 2012). SSB definerer disse to begrepene på
følgende måte:
32
Nærturterreng: Store naturområder (større enn 200 de kar
33) i tettsteder eller som
grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.
Rekreasjonsareal: Naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller
som grenser til tettsteder.
Omfanget av rekreasjons - eller le keareal innenfor tettstedsgrensen er gitt i Figur 3.4
Figuren viser at dette omfanget varierer sterkt. Tallgrunnlaget er også varierende. For
eksempel finnes det ikke tall for flere av byene for flere år. Oslo, Trondheim og Tromsø
har rapportert 0. Haagensen (2011) spekulerer i om feilrapportering kan være en av
årsakene til stor variasjon. Gjennomsnittet for framtidens byer er omtrent som
landsgjennomsnittet i 2009.
Haagensen (2011) rapporterer også statistikk for trygg tilgang
34 på leke- og
rekreasjonsarealer. Trygghet er blant annet relatert til sammenkobling av grøntarealer
(for eksempel at man kan nå et areal via en sti -korridor). Andelen av befolkningen med
trygg tilgang er høyest for Kristiansand og Tromsø (om lag 80 prosent b or kortere enn
200 meter og har trygg tilgang). I Stavanger og Bærum er andelen lavest med rundt 50
prosent. Andelen for Framtidens byer har gått noe tilbake fra 2003 til 2009 (Haagensen
2011). Det er ingen klar sammenheng mellom tetthet og trygg tilgang. Tromsø og Bergen
har for eksempel forholdsvis høy andel.

32 http://www.ssb.no/emner/01/01/arealrek/
33 1 dekar er 1000 m	2.
34 I henhold til SSB ( http://www.ssb.no/vis/emner/01/01/arealrek/m ain.html): «For å nå et
nærturterreng eller rekreasjonsareal trygt må en kunne ferdes langs stier, gang - og sykkelveger eller
bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha
tilgang, kravet e r 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng.»

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 39

Figur 3.4 Leke - og rekreasjonsareal innen tettsteder. Framtidens byer. 2003,
2006 og 2009. Dekar per 1000 innbyggere.
Kilde: Haagensen (2011).

Neste figur viser tilgang til nærturterreng. Som Haagensen (2011) skriver kan disse
nærturterrengområdene ligge i tettstedet, men som oftest utenfor. Andelen som har
tilgang til slike arealer varierer også sterkt. I Tromsø hadde 86 prosent av befolkningen
tilgan g i 2009, mens den samme andelen er 30 prosent i Stavanger. Oslo lå mellom 40 og
50 prosent i 2009. Tilgangen er nedadgående i perioden, med noen få unntak.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	40

Figur 3.5 Andel bosatte med tilgang til nærturterr eng. Framtidens byer. 1999,
2004 og 2009. Prosent .
Kilde: Haagensen ( 2011).

Oppsummert rangerer Haagensen (2011) de tre byene med mest positiv status og
utvikling for fem indikatorer for arealutnyttelse (se Tabell 3.3 ). For de to første
indikatorene (tettstedsareal per innbygger og fortetting innenfor bygrensen), regnes det
som positivt med økt fortetting i henhold til Haagensen (2011).
35

35 Det er uklart for oss (og ikke forklart i kilden) hvordan Oslo er blitt vurdert for utvikling, gitt manglende
data i tabellen om leke- og rekreasjonsareal.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 41
Tabell 3.3 Oversikt over status og utviklin g i arealindikatorene for Fra mtide ns
byer

Kilde: Haagensen (2011)

Haagensen (2012) gir en lignende oversikt over de mellomstore byene i Norge.
Tettstedsarealet per innbygger er også redusert i mellomstore byer i årene 2000 -2011.
Videre har f ortettingsgraden økt i perioden 2005- 2010 blant mellomstore byer, noe som
betyr at nye bygg i større grad er blitt oppført innenfor den allerede etablerte
tettstedsgrensen, og er i tråd med målet om ”tettere byer”. Indikatorene viser at
tilgangen til både leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng er betydelig større i
mello mstore byer (på tross av økt fortetting), enn i ”Framtidens byer”. Arealer til leke -
og rekreasjonsarealer er også større i mellomstore byer enn i ”Framtidens byer”.

Figur 3.6 fra Engelien m.fl. (200 5) viser sammenhengen mellom andelen av bosatte
innenfor norske tettsteder som har tilgang til rekreasjonsareal og størrelsen på
tettstedet i antall beboere. Figuren viser at de fleste tettsteder har relativ t stor tilgang,
også for relativt store tettsteder. Disse tallene er fra 2004.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	42

Figur 3.6 Andel av bosatte i tettsted med tilgang til rekreasjonsareal etter
tettstedsstørrelse. Prosent. 2004. Tettstedsstørre lse etter
logaritmisk skala.
Kilde: Engelien m.fl. (2005 )

Reduksjon i grøntarealer – kartfestede illustrasjoner fra Oslo og Bergen
Til slutt i dette underkapitlet, gir vi tre illustrasjoner på reduksjon i grøntareal for Oslo
og Bergen. I henhold til Haage nsen (2011) har Oslo fått redusert sitt tettstedsareal med
nærmere 27 m
2 per innbygger siden 2000 .
Hvis en ser spesielt på grøntarealene, viser Figur 3.7 og 3.9 disse arealene og bortfall av
dem ved bruk av kart og satelittdata. Figur 3.8. viser reduksjon av grøntarealer for et
utsnitt av Bergen. Figur 3.7 og 3.8 viser også nærturterreng.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 43

Figur 3.7 Rekreasjonsarealer og nærturterreng nedbygd i perioden 1999 -
2004. Oslo .
Kilde: Engelien m.fl. (2005)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	44

Figur 3.8 Rekreasjonsarealer og nærturterreng nedbygd i perioden 1999 -
2004. Utsnitt av Bergen sør for sentrum .
Kilde: Engelien m.fl. (2005)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 45

Figur
3.9
Endringer i grønn
-strukturen i Stor
-Oslo fra
1994 til 2006
Kilde: Thoren og Aradi (2010)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	46
Oppsummering
De største byene blir tettere i Norge (som er øn sket politikk). Samtidig er det også lagt
vekt på å opprettholde miljøkvaliteter i byene som er viktige for folks trivsel. Den
grønne plakaten har vært relevant for å bedre planleggingen i så måte. For eksempel, er
andelen som har tilgang til rekreasjonsar eal og nærturterreng fortsatt relativt stor, selv i
de største byene. Men det er en nedadgående trend for alle arealmål per innbygger. Det
er foreløpig ganske stor variasjon i noen av indikatorene, og noen hull i rapporteringen
for flere byer og år.

3.4 Loka l luftforurensing og støy
Et annet indikator område som er mer indirekte relatert til de tjenestene urbane
økosystemer og økosystemkomponenter kan g i, er luftkvalitet og støy. Dårlig status (og
evt. negativ utvikling) for disse indikatorene, tyder på en rel ativt sett viktig rolle for
vegetasjon og grøntarealer for demping og skjerming av støy og rensing av luft.
Lokal luftforurensing
Vi gir en kort gjennomgang av status og utvikling for lokal luftforurensing for
F ramtidens byer, fortsatt basert på Haagensen (2011). De viktigste stoffene som
påvirker luftkvaliteten i dag er svevestøv og nitrogendioksid (NO
2). Den dominerende
kilden til svevestøv og NO
2 er veitrafikk som består av eksosutslipp og asfaltslitasje fra
piggdekkbruk og oppvirvlet støv langs veiene. Fyring med ved kan spesielt på kalde
dager også bidra til luftforurensing i byene. Det er resultatmål og grenseverdier i Norge
for både svevestøv (PM
10) og NO	2.
Figur 3.10 viser antall døgn der grenseverdiene for PM
10 er overskre det for 2005, 2007
og 2009 for Fr amtidens byer. Det var Bergen som kom best ut i 2009 med kun én
overskridelse. Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sarpsborg og Fredrikstad, Porsgrunn og
Skien samt Sandnes og Stavanger lå også under antall tillatte overskridels er av
grenseverdien for samme periode. Trondheim og Oslo hadde derimot flest
overskridelser i 2009 . Hvis en ser på resultatmålet som var gjeldende fra 2010, hvor kun
7 døgn var tillatt, var det bare Bergen og Kristiansand som oppfylte kravet.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 47

Figur 3.10 Antall døgn der grenseverdien satt i nasjonal forskrift om lokal
luftkvalitet for PM
10 (på den verste målestasjonen) er overskredet.
Framtidens byer. 2005, 2007 og 2009.
Kilde: Haagensen ( 2011)

En tilsvare nde oppstil ling er vist for overskridelser av grenseverdiene for NO
2 i Figur
3 .11 . Kristiansand, Porsgrunn og Skien og Tromsø ligger under antall tillatte
overskridelser for hele perioden (2005 til 2009). Drammen, Sandnes og Stavanger lå
under antall tillatte overskridelser i 2005, men har etter den tid hatt en økning i antall
overskridelser og tilfredsstilte dermed ikke kravene i de to siste årene (2007 og 2009).
Oslo har store overskridelser.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	48

Figur 3.11 Antall timer der grenseverdien satt i nasjonal forskrift om lokal
luftkvalitet for NO
2 (på den verste målestasjonen) er overskredet.
Framtidens byer. 2005, 2007 og 2009.
Kilde: Haagensen ( 2011)

Haagensen (2011) opps ummerer status og utvikling for de tre beste byene som gjengitt i
Tabell 3.4 . Drammen, Oslo, Porsgrunn og Skien har for eksempel en positiv utvikling for
PM
10. OECD (2011) påpeker at Norge har utfordringer sammenlignet med mange a ndre
land på området luftkvalitet (se også omtale av dette i kapittel 3.6).
Det er en rekke tiltak som er effektive for å redusere forurensing i byene, særlig knyttet
til redusert veitrafikk og piggdekkbruk. Vi har ikke grunnlag for å si noe om hva for
eks empel luftkvaliteten ville vært hvis byene for eksempel hadde hatt like lite
vegetasjon som mange større byer internasjonalt, eller hvilken rolle evt. økning i
grøntarealer, grønne tak og fasader og vegetasjon kan ha for å bedre luftkvaliteten
framover. Det er imidlertid interessante spørsmål som bør vurderes nærmere.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 49
Tabell 3.4 Oversikt over status og utvikling indikatorene for luftforurensing i
Framtidens byer

Kilde: Haagensen (2011)

Støy
Jo mer s tøy en by har, dess større kan behovet være for grønne arealer og vegetasjon for
å dempe og skjerme for støy. Fire viktige støykilder er vei, fly, jernbane og
industri/næringsvirksomhet, men også kilder som sporvogner, T-baner, bygg - og
anleggsaktivitet, s kytebaner osv. , bidrar. SSBs beregninger viser at trafikkstøy står for
nesten 90 prosent av samlet støyplage fra de fire første angitte kildene, og veitrafikk
alene for nesten 80 prosent (Haagensen 2007).
Haagensen (2011;2012) har ikke med indikatorer for støy for vurderingen av
F ramtidens byer eller de mellomstore byene i Norge. Begrunnelsen er at det mangler
gode data på kommunenivå. Haagensen (2012) påpeker at det te sannsynligvis vil kunne
publiseres i 2016, siden det pågår utviklingsarbeid for å få fram statistikk på dette
området blant annet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Klif
(Klima - og forurensningsdirektoratet) og SSB.
Haagensen (2007) gjør imidlertid et forsøk på å inkludere støy i sin gjennomgang av
miljøindikatorer for de t i største kommunene. Det er ikke tall som muliggjør rangering
av kommuner etter status og utvikling (som hun gjør for mange av de andre
indikatorene) . Hun har bare med noen resultater fra Oslo, som vi gjengir her.
K lif har fastsatt anbefalte utendørs støyg renser for boliger, fritidsboliger,
sykehus/pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Støyplageindeksen (SPI) er en
indikator SSB bruker. Den gjengir gjennomsnittlig plagegrad ved gitt støynivå
multiplisert med antall personer som er utsatt for dette støyn ivået.
Figur 3.12 viser antall personer som var utsatt for plagsom støy i Oslo i årene 1999,
2003 og 2006, uttrykt ved støyplageindeksen. Veitrafikken sto for over 80 prosent av
den totale støyplagen i Oslo for alle tre årene. An delen steg fra 87 til 90 prosent i 1999 til
2006. Jernbane og industri va kilde til omtrent like store andeler støy, mens annen
næringsvirksomhet ga minst støyplage for befolkningen. Det var kun jernbane som
hadde reduksjon i perioden.
Vi har ikke grunnlag for å si noe mer om status og utvikling for støy i andre, større byer i
Norge eller betydningen av vegetasjon og grøntarealer for å dempe slik støy.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	50

Figur 3.12 Antall personer utsatt for plagsom støy, uttry kt gjennom
støyplageindeksen SPI. Oslo kommune. 1999, 2003 og 2006.
Kilde: Haagensen (2007)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 51
3.5 Biologisk mangfold
Det er ikke laget indikatorer eller andre beskrivelser av status og utvikling for biologisk
mangfold som del av arbeidet rapportert i Haagense n (2011) for Framtidens byer.
Biologisk mangfold er i vårt oppsett definert som en tjeneste, snarere enn en
økosystemkomponent. Siden det er lite informasjon om de to nivåene genetisk mangfold
og økosystemmangfold, gir vi her en kort gjennomgang av kunnska p om artsmangfold i
byer i Norge basert på andre kilder.
Arealbruk og fysiske inngrep er hovedårsaken til tap av biologisk mangfold. Imidlertid
viser den norske rødlista at et stort antall arter finnes nær eller innenfor norske
bygrenser. 1462 arter, 40 pr osent av alle truede eller nær truede arter, har for eksempel
tilhold i Oslo og Akershus (Kålås m.fl. 2010) (se Figur 3.13).

Figur 3.13 Fylkesvis fordeling av forekomster av truede og nær truede arter .
Kil de: Kålås m.fl. (2010)
Mens mange dyr og fugler som forekommer i Norge, også finnes innenfor
kommunegrensene til byer og tettsteder, er det bare noen få arter som har evnen til å
tilpasse seg livet i bykjernen (omtales her som henholdsvis «bynære arter» og «urbane
arter»).
For eksempel, av de 29 bynære pattedyreartene som kan observer es regelmessig, er det
kun seks som antas å forekomme hyppig i bykjernen (se Tabell 3.5 ). For de mer bynære

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	52
artene, som sommerfugler og andre insekter , kan villahager være et yndet levested.
Undersøkelser fra England har avdekket at villahagene i London har høyere artsrikdom
enn noe naturlig britisk miljø. Dette skyldes hagenes overflod av planter og blomster .
36
De urbane artene er som oftest generaliste r
37, og dermed også vanlige arter som har stor
geografisk utbredelse.
Tabell 3.5 Eksempler på pattedyr som forekommer i norske byer og
tettsteder.
38

Kilde: basert på Bevanger (1992), http://miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/dyreliv_i_by.php
Note: * = sporadisk forekomst, ** = relativt vanlig, *** = hyppig forekomst.

Indre Oslofjord er et av de mest artsrike områdene i Norge (se Figur 3.13). Nesten 2/3
av alle arter som er funnet i Norge er registrert i Oslo kommune , noe som gjør Oslo til en

36 http://www.forskning.no/artikler/2008/februar/1204120334.71 Her er det verdt å påpeke
viktigheten av å ha rett art på rett plass, og faren for hagerømlinger og andre mulige negative
konsekvenser av å holde fremmede hageplanter.
37 Arter som kan utnytte mange typer mat og leveområder, og tilpasse seg et bredt spekter av
livsbetingelser, det vil si dyr og planter som ikke er avhengige av en bestemt type økosystem for å klare
seg.
38 Se også Bevanger (2006) og Bevanger m.fl. (2006).

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 53
av kommunene med høyest arts mangfold.	39 Kommunen huser også en av de høyest e
andelene av rødlistede arter i følge Artsdatabanken 2010 . Svært få av disse, og av de
registrerte artene, er imidlertid å finne i selve byen eller i bykjernen. Artsforekomster
presenteres gjerne på kommune- eller fylkesnivå, og disse tallene blir derfor misvisende
hvis en ønsker å si no e om sentrale byområder.
Så godt som alle norske storbyer har til felles at de ligger ved kysten, og mye av
artsmangfoldet i og rundt byene må tilskrives dette. Kyst/fjord blir av Bevanger (1992)
framhevet som den viktigste landskapskomponenten når det gjelder biologisk mangfold,
mens elver/bekker, skog, innsjøer og kulturmark regnes som mindre viktige.
Det var en politisk målsetting at alle landets kommuner innen 2004 skulle kartlegge og
verdisette områder som er viktige for biologisk mangfold (DN 2007) . Alle de ti byene i
Tabell 2.1 har i følge SSB gjennomført dette, og kartlagt biologisk mangfold etter DNs
håndbøker, samt vedtatt egne handlingsplaner med spesielt fokus på biomangfold. Dette
tyder på at det er en viss bevissthet når det gjelder verdien av å ta vare på mangfoldet .
Det er imidlertid ikke mulig å si noe om status eller tilstand uten noe
sammenligningsgrunnlag; det er ikke blitt utført slike kartlegginger tidligere, og det er
ikke lenge nok siden siste kartlegging til å ha noen nyere data. Det er dessuten også, som
ne vnt, en utfordring å si noe om artsmangfold i sentrale byområder sammenlignet med
omkringliggende, bynær sko g, for eksempel. Bynær skog er nærmer omtalt i Lindhjem
og Magnussen (2012).

Viktige naturtyper for b iologisk mangfold – kartfestede illustrasjoner fra Oslo og
Trondheim
Vi avslutter dette underkapitlet med to illustrasjoner av kartoversikter over viktige
områder for biologisk mangfold i Trondheim og Oslo (se Figur 3.14 og 3.15) . Kartene
illustrerer, på samme måte som kartillustrasjone ne for grøntarealer ovenfor, at denne
typen informasjon er tilgjengelig og kan utnyttes ved byplanlegging.

39 http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr%5C2002%5CBR1%5C2002010600 -3.htm

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	54

Figur 3.14 Viktige områder for dyre - og fugleliv i Oslo kommune .

Figur 3.15 Oversikt over viktige naturtyper i Trondheim by og omegn.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 55
3.6 Kort om eksempler på prosjekter og initiativ som fremmer urbane
økosystemtjenester
For å supplere det kompliserte bildet av status og utvikling for urbane ØT som ble
diskutert ovenfor m ed utgangspunkt i indikatorer, tar vi her kort med noen eksempler
på prosjekter og initiativ som nylig har vært satt i gang for å fremme bærekraftig
byutvikling.	40 Disse eksemplene er spesielt ment å illustrere status og utvikling for
urbane ØT fra en annen vinkel. Vi nevner først noen norske initiativ og så noen
internasjonale.
Noen nasjonale og lokale initiativ
Bypolitikk, og bærekraftig byutvikling, har en historie på flere tiår. På 1990 -tallet hadde
man rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal - o g transportplanlegging og
miljøbyprogrammet. Tidlig på 2000- tallet ble stortingsmeldingen om bedre miljø i byer
og tettsteder, som vi har omtalt tidligere, utarbeidet (St.meld. nr. 23 2001 -2002). Det var
også flere tiltak i den perioden for å fremme et go dt bymiljø. Etter 2005 ble blant annet
nye stortingsmeldinger utarbeidet om klimapolitikk og om regjeringens politikk og
rikets miljøtilstand og vi fikk en ny plan- og bygningslov. Et større initiativ om
Framtidens byer, som vi omtalte status og utvikling for ovenfor, er en del av den siste
satsingen fra 2008 -2014. Videre har, for eksempel, Miljøverndepartementet og
Statsbygg satt fokus på hvordan statlig lokalisering av nye bygg kan bidra til god by - og
stedsutvikling (MD og Statsbygg 2009).
Mange enkeltprosjekter er satt i gang som del av disse større initiativene. For eksempel,
er det økende oppmerksomheten rundt temaet vannhåndtering, spesielt i lys av
sannsynlige klimaendringer. For eksempel er kommunesektorens organisasjon, KS,
opptatt av hva aktiv kli matilpasning bør bety for kommunal og fylkeskommunal
infrastruktur. Selv om en i slike tilfeller tradisjonelt har hatt en ingeniørmessig/teknisk
tilnærming til tilpasning, vil grå infrastruktur i økende grad måtte vurderes i
sammenheng med urbane ØT for å møte klimautfordringene på en god måte.	41
I Oslo kommune er bedre vannhåndtering et høyt prioritert område framover, der grønn
infrastruktur er en del av løsningen (se Boks 3.2 ).
Boks 3.3 Klimaendringer og vannhåndtering i Oslo
Med klimaendringene følger mer ekstremvær og, for Norges del, mer nedbør. Vi ser stadig flere
eksempler på at avløpssystemet i Oslo har ikke kapasitet til å ta unna vann under kraftige
regnskyll. Konsekvensene ved slike episoder kan begrenses ved å bedre rørkapasiteten, samt
øke den lokale evnen til å håndtere overvann. I Oslo i dag håndteres mye av overvannet ved å
lede det via rør til elver, bekker eller renseanlegg. Det er imidlertid sterkt	 økende fokus på å

40 Bærekraftig byutvikling er ikke helt overlappende med å fremme urbane ØT. For e ksempel er det
mange tiltak, for eksempel reduksjo n i energibruk utsli pp fra biltrafikk osv. som ligger innenfor
bærekraftig byutvikling, men som ikke nødvendigvis fremmer urbane ØT.
41 Se f. eks. http://www.ks.no/tema/samfunn -og -demokrati/Klima -og -mil jo/Nye -rad -om -hvordan -
komme -i- gang -med -klimatilpasning/ .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	56
tilrettelegge for grønne løsninger, for å begrense belastningen på rørsystemet samt begrense de
materielle skadene ved flomtopper (se f.eks. Vann	- og Avløpsetatens animasjoner	42).
Fordi det allerede er stor belastning på avløpsnettet, er 	det viktig at fremtidig byutvikling og
arealplanlegging tar hensyn til behovet for overvannshåndtering, slik at utbygging og fortetting
ikke skaper ytterligere press på rørkapasiteten. Bjølsen studentby i Oslo (se bilde) er et
eksempel på slik planlegging	, hvor en har tatt hensyn til at et fremtidig klima med mer nedbør. I
området var det allerede stor belastning på avløpsnettet. Det ble derfor stilt krav til at overvann
fra de nye, tildekkede arealene skulle håndteres lokalt for at studentbyen skulle kunn e bygges
ut.
Bjølsen studentby er tilrettelagt for dette gjennom en åpen vannhåndteringsløsning med kanaler
og fordrøyningsbasseng. Regnvann fra tak og plasser samles og ledes i åpne renner til et 55
meter langt og 3,5 meter bredt basseng. Bassenget kan fo rdrøye rundt 110 kubikkmeter vann,
en anselig vannmengde som ellers hadde måttet bli håndtert av avløpsnettet. Knust tegl, som
skaper et porøst og permeabelt dekke, er benyttet for å ytterligere bidra til lokal nedsiving.

Ved bruk av åpne løsninger for å håndtere overvann er en fordrøyningsløsning
 nødvendig, slik
at vannet kan lagres ved store nedbørsmengder og tømmes ved absorpsjon og fordamping når
nedbøren opphører. I tillegg til å være funksjonelt, fører det også til at vannet kan utnyttes som
en triv selsressurs.
Fordrøyningsbassenget på Bjølsen er utformet som en kanal som strekker seg gjennom
studentbyen. Kantvegetasjonen gjør området rundt grønt og trivelig. I tillegg til sporadiske
besøk fra ender, har det etablert seg vanninsekter i kanalen. Karpe r er 	satt ut både som
attraksjon og som nyttedyr (spise mygglarver).
Kilder: Oslo kommune ( Vann - og a vl øp se taten), og Framtidens b yer Oslo
( http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/byer/oslo/studentby -rustet- for-
fremtiden.html?id=574175
)
Foto: LARK:Snøhetta

42http://www.vann-og -
a vlopsetaten.oslo.kommune.no/vannet_vart/overvann/planlegging_og_lokale_losninger/article222347 -
53098.html

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 57
Det er også mange initiativ relatert til å bedre rekreasjonsmuligheter for barn og unge,
som ikke «slår ut» i de overordned e indeksene vi diskuterte i kapittel 3.3 (i hvert fall
ikke på kort sikt eller overordnet nivå) . For eksempel har Trondheim utmerket seg som
en Grønn Barneby, der man har satset på grøntarealer rundt barnehager og skoler
kombinert med støtte til slike institusjoner for videre bærekraftarbeid (se Boks 3.4) .
Boks 3.4 Grønne barnebyer
Prosjektet 	ble i sin tid satt i gang av Blekkulfs Miljødetektiver (nå Miljøagentene). Formålet er å
«inspirere, motivere og støtte 	barnehager og skoler til videre bærekraftarbeid med kreative
måter for å møte miljøutfordringene	». Blant de åtte kravene Miljøagentene stilte til byene som
skulle kunne kalle seg en Grønn Barneby, var at barna skulle: ha grøntområder rundt seg, ha
mulighet til å klatre i trær, og kunne oppleve naturgleder slik mor og far gjorde.

Trondheim utmerker seg imidlertid som en aktiv Grønn Barneby. De har vært godkjent siden
2003, og prosjektet pågår fremdeles. Les mer på:
http://www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby .
Også Ålesund ble i 2006 en Grønn Barneby. Miljøagentene jobber imidlertid ikke lenger aktivt
med prosjektet , og det finnes derfor ikke lenger noen godkjenningsordning. Kommunene
oppfordres li kevel til å videreføre konseptet og sette i gang egne prosjekter.
Kilde: Energiråd Innlandet, og Trondheim kommune.

Nærmiljøsatsing er et annet initiativ som sikter mot å legge til rette for
friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene i byer (se Boks 3.5). Sel v om mange byer blir
fortettet, som våre overordnede indikatorer har vist, kan tilrettelegging i sentrale
byområder hjelpe til å opprettholde sentrale kvaliteter ved bymiljøet.
Boks 3.5 Pilotprosjekter for nærm iljøsatsing
Nærmiljøsatsingen er et samarbeid mellom 	Miljøverndepartementet og Direktoratet for
naturforvaltning	 (DN). Det startet opp i 2011 og er planlagt for ti år frem i tid, hvor en skal
bruke økte ressurser på å legge til rette for friluftslivsaktivi teter i nærmiljøene i byer og
tettsteder.
DN ønsker mer kunnskap om og dokumentasjon om både utfordringer og gode grep i arbeidet
med å skape mer friluftsliv i nærmiljøet. Satsingen har derfor ført til igangsettelse av syv
pilotprosjekter geografisk sp redt rundt i Norge. Blant disse er «Verdensparken» på Furuset, og
«Prosjekt Tromsømarka». Målet for Verdensparken er å anlegge en p ark som « skal gi r om for
idrett, lek, ungdomsaktiviteter, og samtidig være en familiepark med vann, blomster og
trær ». P arken er planlagt å stå ferdig i 2013. Tromsø kommune vil med sitt prosjekt satse på
fysisk tilrettelegging i marka, v ed å gjøre grøntområdene på Tromsøya mer tilgjengelige og
attraktive for flere.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	58

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.
Foto: Henrik Romsaa	s, Direktoratet for naturforvaltning.
Noen internasjonale initiativ og sa mmenligninger
Internasjonalt, er det flere initiativ for bærekraftig byutvikling. I oktober i år ble
rapporten «Cities and Biodiversity Outlook» (CBO) lagt frem i forbindelse med
Bio diversitetskonvensjonens (CBD) ellevte partsmøte (COP 11).
43 CBO er et
samarbeidsprosjekt mellom sekretariatet for CBD og Stockholm Resilience Centre ved
Stockholm Universitet. Prosjektet har som mål å analysere hvordan urbanisering og
vekst i byer innvirke r på artsmangfold og økosystemer, herunder også de urbane ØT.
Formålet er å legge grunnlag for ny kunnskap som kan tjene som rettesnor og verktøy
for fremtidens byutvikling og arealplanlegging.

I Europa er det også flere initiativ. For eksempel har Europ ean Environment Agency
nylig publisert en rapport om tilpasning til klimaendringer i e uropeiske byer (EEA
2012). Et sentralt poeng i denne rapporten er at nyinvesteringer for å håndtere
klimaendringene går langt utover tradisjonell «grå infrastruktur» og til økning av
kvalitet og omfang av gr øntarealer. Europakommisjonen har også nylig publisert en
annen rapport om grønn infrastruktur s multifunksjonalitet o g betydningen av denne for
resiliens (EC 2012).

Som nevnt tidligere, er det noe statistikksamarbeid på byområdet i Europa, men ikke
noe vi har funnet som gir godt sammenligningsgrunnlag for status og utvikling for
urbane økosystemkomponenter eller – tjenester. Vi har heller ikke funnet felles
miljøindikatorer i de nordiske land som kan sammenlignes direk te, for eksempel på
tvers av de nordiske hovedstedene.
44 Det gjør det vanskelig å si hvordan norske byer
ligger an i sammenligning av status og utvikling.

Det er forskjellige internasjonale kåringer av «grønne byer» som kan si noe om status.
En slik kåring er European Green C apital i regi av Europakommisjonen (gitt til
Stockholm i 2010, Oslo var kandidat 2010 -2011).
45 Kun noen kriterier bak slike kåringer

43 Les mer om denne her: https://www.cbd.int/authorities/cbo1.shtml

44
http://www.miljo.oslo.kommune.no/miljopolitikk_og_miljostyrin g/miljostatus_i_oslo/indikatorer/nordis
ke_indikatorer/
45 http://ec.europa.eu/environment/europeangreencapital/winning -cities/index.html

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 59
er direkte relatert til urbane ØT (andre handler for eksempel om energibruk, utbygging
av kollektivtrans port osv.).

En annen kåring er European Green City Index i regi av Economist Intelligence Unit
(2009) , sponset av Siemens . 30 byer sammenlignes langs 8 miljøindikatorer. Oslo skårer
bra på flere av dem, men er relativt sett ganske lavt plassert på luftkvalitet og på vann .
OECD i sin «Environmental Performance Review» av Norge i 2011 påpeker også at
norske byer har utfordringer med hensyn til dårlig luftkvalitet (OECD 2011). Det er
selvfølgelig mange faktorer som påvirker miljøindikatorene, og
økosystemkomp onentene er trolig mindre viktige for luftkvaliteten i norsk
sammenheng . Kulde og manglende vind i perioder om vinteren, for eksempel i Oslo, er
en hovedårsak til dårlig luftkvalitet i perioder, ikke manglende grøntarealer og
vegetasjon.

3.7 Oppsummering
Én enkelt urban økosystemkomponent er som oftest viktig for flere ØT . Et større
parkareal, for eksempel, medfører forbedret vannhåndtering, bedre
rekreasjonsmuligheter, økt mulighet til å se dyr og planter, redusert støy, osv.

For å kunne si noe om status o g utvikling for de urbane ØT, og den samfunnsøkono miske
verdien av dem må man ha én eller flere indikatorer som kan måle omfang av
tjenestestrømmene over tid. Dette er et komplisert spørsmål, og det finnes ikke studier
eller statistikk for norske byer som kan si noe om urbane ØT direkte. Det er også et
komplisert forhold mello m tilstand for de( n) underliggende økosystemkompo nenten(e)
og omfanget av en ØT. Med disse forbeholdene, forsøker vi likevel å si noe om status og
utvikling basert på det materialet so m er tilgjengelig for miljøindikatorer for norske
byer, supplert med andre kilder.

Vi har først sett på status og utvikling for arealbruk, med utgangspunkt i utviklingen i
Framtidens byer, et samarbeidsprosjekt de 13 største byene/byområdene i Norge delta r
i. Det er villet politikk å ta unna befolkningsvekst ved å fortette innenfor bygrensene.
Dette har hatt som effekt at areal per innbygger er blitt redusert. Det ser også ut til å
være en nedgang i leke- og rekreasjonsareal per person innen tettstedene og i andel som
har tilgang til nærturterreng. Det er noe variasjon i datamaterialet, og dessuten trolig
noe n mangler/hull for år og byer.

Status for luftforurensing (PM
10 og NO	2) er at det fortsatt er flere overskridelser av
grenseverdier for mange av byene . Det er en positiv trend for PM
10 for flere byer, mens
utviklingen for NO
2 er mer blandet. Det er ikke data for alle byene for alle
år/målestasjoner som sammenlignes.

Støy er det svært mangelfulle data for. De tallene vi viser tyder på en økning i støy, målt
ved støyplageindeksen, i Oslo, særlig for veitrafikk. Både for støy og luftforurensing har
vegetasjon og grøntarealer bidrag som kan være viktige. Dette bidraget har vi ikke
funnet studier eller statistikk som anslår.

Vi diskuterer også biologisk ma ngfold i byene. Det finnes ikke sammenstilt statistikk for
dette området. Det er registrert stort artsmangfold innenfor bygrensene i mange norske

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	60
byer. Det er imidlertid problematisk å si noe konkret om den delen av mangfoldet som
har sentrale byområder so m levested (men andel kan anslås som liten). Kartlegging og
verdisetting av biologisk mangfold er blitt foretatt for de største bykommunene, men det
er, så vidt vi vet, ikke data for utvikling i disse.

Til slutt nevner vi flere nasjonale og internasjonale initiativ som fremmer bærekraftig
byutvikling, og urbane ØT. Framtidens byer er bare ett eksempel i Norge. Det er flere
initiativ som spesielt vurderer byers pågående og fremtidige utfordring med å tilpasse
seg til stadig større klimaendringer og mer ekstremvær, for eksempel i håndtering av
flomvann.

Det er store kunnskapshull knyttet til å si noe spesifikt om status og utvikling for urbane
ØT i Norge. Det er, som vi har sett, også til dels mangelfull rapportering og statistikk for
indikatorer som er mer indirekte relatert til urbane ØT, som vi diskuterer ovenfor. Det
er noe kunnskap om tilgang til nærturterreng og rekreasjonsareal, og dette arbeidet er,
så vidt vi forstår, under vider eutvikling, blant annet i regi av SSB. Likevel ville det være
ønskelig m ed mer skreddersydde indikatorer og studier som forsøker å kartlegge og
beregne økosystemenes bidrag til tjenestestrømmene. Dette er sentral kunnskap for
bærekraftig byutvikling og for å prioritere tiltak som kaster mest av seg.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 61
4 Verdien av urbane økosyst emtjenester i Norge
I dette kapitlet går vi igjennom studier som har forsøkt å si noe om den
samfunns økonomiske verdien (betydningen) av urbane ØT i norsk sammenheng. Siden
det finnes svært få slike studier, supplerer vi med eksempler og studier fra noen a ndre
land, for å illu strere hvordan slike studier kan gjøres og hva de kan brukes til. Samtidig
kan internasjonale eksempler også gi noe informasjon som kan være relevant for norske
forhold , for eksempel om sannsynlig , relativ viktighet av de ulike tjenest ene.
Vi gjør ingen kvalitativ vurdering av betydningen av urbane ØT her, utover våre
beskrivelser og diskusjon i kapittel 2 og 3. Hovedpoenget i dette kapitlet er å presentere
noe n studier som har forsøkt å si noe om samfunnsøkonomisk betydning.
4.1 Kort om v erdi og verdsettingsmetoder
Vår hensikt her er å illustrere betydningen av urbane ØT. En måte å tilnærme seg denne
problemstillingen på er å forsøke å si noe om hva den totale samfunnsøkono miske
verdien av en tjenestestrøm er, for eksempel per år . Som diskutert blant annet i
Lindhjem og Magnussen (2012) er d et generelt utfordringer knyttet til denne
framgangsmåten, blant annet fordi verdien av en enhet av tjenesten ikke er konstant.
For eksempel er det mer verdifullt å få en arealenhet til med grøntområder i en by hvis
en har lite fra før, enn hvis en har mye. Blant annet derfor er økonomer mest
komfortable med å si noe om hva som kan være verdien av en endring i en
tjenestestrøm, for eksempel som følge av et tiltak som etablerer mer grøn nstruktur eller
lig nende.
For å komme fram til denne type verdi (og som noen studier gjør: den totale verdien av
en tjenestestrøm per år) kan en benytte ulike typer verdsettingsmetoder. Disse er
omtalt annetsteds, i norsk sammenheng for eksempel i NOU (2012). Vi vil gi ekse mpler
på anvendelse av flere av metodene i neste underkapittel. Felles for metodene er at de
forsøker å si noe om den samfunnsøkonomiske betydningen i velferdsforstand av at
noen tjenester reduseres eller øker i omfang. Dette kan tolkes s om det vi minst ville
være villige til å oppgi av andre goder og tjenester i samfunnet for å få (mer av) den
tjenesten det er snakk om eller for å unngå at (deler av) den bortfaller. Hensikten er å
gjøre det en taper eller vinner ved mer eller bedre urbane ØT sammenlign bart med de
fordele ne det har å benytte arealene annerledes, for eksempel til boliger eller andre
formål, som ofte har en markedsverdi i kroner.
«Verdi» og «betydning» er vide begreper. Samfunnsøkonom iens fremgangsmåte er en av
flere for å dokumentere betydnin g av natur og urbane økosystemer for folks velferd. Det
finnes for eksempel en rekke «ikke- monetære» verdsettingsmetoder, som for eksempel
diskutert i Kumar (2010). Noen av dem forsøker å dokumentere sosiale og kulturelle
verdier, noe som ofte er vanskelig og i større grad må baseres på ulike typer kvalitative
vurderinger. I sammenheng med urbane ØT (som for ØT generelt) , er det flere av de
økonomiske verdsettingsstudiene enn anvendelser av ikke- monetære metoder (Gomez-
Baggethun og Barton, kommer). Vi gir i de neste underkapitlene eksempler på
økonomiske verdsettingsstudier av relevans for urbane ØT .

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	62
4.2 Studier og eksempler fra Norge
Det er ingen økonomiske verdsettingsstudier, som vi er kjent med, som har forsøkt å si
noe direkte om den samfunnsø konomiske ver dien av urbane ØT i Norge . Det er
imidlertid noen få studier som sier noe om verdien av renere luft og mindre støy i Oslo .
Det er også en studie som har beregnet samfunnsøkonomiske enhetspriser (gjeldende
for flere norske byer) til bruk av transportetatene ved nytte -kostnadsvurderinger av
ulike tiltak som blant annet har effekter på luftkvalitet og støy. Disse studiene forsøker
imidlertid ikke å beregne det bidraget økosystemene har , som strengt tatt er den delen
som kan kalles ØT. Det er også en eldre stud ie som anslår verdien av grøntarealer i Oslo
og noen få, eldre studier som anslår verdien av grøntarealer og rekreasjon og estetiske
sider ved byskogene i Oslo (de siste er omtalt i Lindhjem og Magnussen 2012) .
Vi går igjennom disse studiene i det følgend e.
Forbedret l uftkvalitet
I økonomisk litteratur er det forholdsvis mange studier internasjonalt som
dokumenterer verdien av bedre (eller dårligere) luftkvalitet for folks helse . Ved å
benytte informasjon om økosystemenes bidrag til luftrensing (som vi ikke har sett
beregnet for norske byer ) i kombinasjon med estimater for k ostnader ved redusert
luftkvalitet for menneskelig helse (eller riktigere: deres betalingsvillighet for å unngå
slike helseplager) , kan en i prinsippet anslå den økonomiske verdien av økosystemenes
evne til å ta vare på luftkvalitet. Det er kun verdier for den siste delen av regnestykket vi
har studier for, og som vi gjengir her.
En eldre studie fra Oslo viste at en økning i mengden av små partikler i luft førte til mer
sykefravær og d ermed lavere arbeidsproduktivitet (Hansen og Selte 2000 ). En økning i
konsentrasjonen av PM
10 med 1 g/m	3 ble funnet å øke sykefraværet med 0,6 prosent. De
finner også at ved å halvere partikkelkonsentrasjonen i Oslo, vil sykefraværet kunne bli
redusert med opptil 7 prosent. De regner ikke på den samfunnsøkonomiske betydningen
av dette i kroner.

En nyere studie, i regi av transportetatene, beregner samfunnsøkonomiske enhets priser
til bruk i nytte -kostnadsanalyser av transporttiltak (TØI og Sweco 2010) . Disse er blant
annet basert på modellering av effekten forurensing har på folks helse (økt dødsrisiko
og kostnader ved sykdom) gjenno m det såkalte LEVE -prosjektet og deres
betalingsvillighet for å redusere disse effektene , hovedsakelig ved bruk av betinget
verd settings metoden .

De anbefalte enhetsverdiene for luftforurensing for PM
10 og NOx er gjengitt i tabellen
nedenfor, i kr per kg utslipp. Det skilles mellom verdiene avhengig av størrelse på
tettstedet. For Oslo og Trondheim er samme verdi anbefalt for begg e byer (kr 3900 per
kg).
46 Ved å beregne hvor mye hver av økosystemkomponentene i kapittel 3 .1 bidrar til
bedret luftkvalitet, målt ved partikler og NOx, vil en i prinsippet kunne regne ut disses
samlede bidrag til tjenesten «bedret luftkvalitet».

46 Rapporten til TØI og S weco gir også verdier for andre effekter som kan være relevant for beregning av
verdien av urbane ØT, for eksempel utslipp av CO
2.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 63
Tabell 4 .1 Anbefalte enhetsverdier for skadekostnader for luftforurensing

Kilde: TØI og Sweco (2010)

Støyreduksjon
Den samme TØI /Sweco-rapporten angir også enhetsverdier for redusert støy fra ulike
transportmidl er (Tabell 4.2 ), også her hovedsakelig basert på betinget
verdsettings meto den. Her skilles det ikke mellom bystørrelse. Det er flere
underlagsrapporter tilknyttet samlerapporten fra TØI og Sweco som diskuterer
undersøkelsene som l igger til grunn for verdiene for støy og luftforurensing (for
eksempel Magnussen m.fl. 2010a, 2010b).
47 Vi går ikke nærmere inn på disse her.
Tabell 4.2 Anbefalte enhetsverdier for støy

Kilde: TØI og Sweco ( 2010)
En annen måte å beregne den samfunnsøkonomiske verdien av støyreduksjon er å se på
påvirkningen av støy for huspriser (såkalt hedonisk prismetode, også kalt
«eiendomsprismetoden»). Siden støy er en av flere attributter ved omgivelsene folk
vurderer n år de skal kjøpe hus eller leilighet, vil en ved tilstrekkelig stort utvalg hvor det
er variasjon over attributtene, kunne isolere effekten av støy for omset ningspris for hus
og leiligheter. Navrud og Strand (2011) gjør første steg av en slik analyse for O slo, men
har ikke som mål i den studien å komme fram til velferdsetimater, men snarere
utarbeide et rammeverk som grunnlag for å beregne kompensasjon for huseiere som
berøres av alle typer eksternaliteter fra nye veier (der støy er brukt som indikator). De

47 Ståle Navrud har også gjennomført en eldre betalingsvillighetsstudie (fra 1999) av redusert støy i Oslo
og i nærheten av Ga rdermoen (Ullensaker). Vi går ikke nærmere inn på denne her (se Navrud 2000).

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	64
analyserer prisdata for eneboliger og rekkehus (ikke leiligheter) og finner en klar
negativ sammenheng mellom støynivå (innenfor intervallet 55 -70 dbA) og huspriser.
Prisen ville i gjennomsnitt bli redusert med 7 prosent (0,46 prosent per dbA) for en
økni ng i trafikkstøyen fra 55 dbA til 70 dbA. De finner ingen effekt på husverdien for
lavere enn 55 dbA (for liten plage til å være merkbar) eller over 70 dbA (ytterligere
økning fra allerede høyt støynivå gir liten ekstra plage).
Navrud og Strand (2011 ) gir også en oversikt over internasjonale studier som bruker
den hedoniske prismetoden for å beregne verdien av støyreduksjon og finner flere
studier fra Sverige og Finland, men kun en studie fra Norge før deres egen (Grue m.fl.
1997). Denne finner en nedgang i prisene på leiligheter og hus i Oslo på 0,5 prosent for
en økning i trafikkstøy med 1 dbA, lignende effekt so m Navrud og Strand ( 2011). Grue
m.fl (1997) advarer at det er mange andre miljøeksternaliteter som nok kan ha blitt
reflektert i støyvariabelen (f or eksempel luftforurensing, visuelle effekter osv.).
Parker og andre g røntarealer
Den eneste studien vi kjenner til fra Norge som er relatert til grøntarealer i byer i Norge,
er stu dien til Strand og Wahl (1997 ) fra Oslo. Selv om denne ikke verdsetter en urban ØT
per se, forsøker den å anslå betalingsvillighet for opprettholdelse av parker og friarealer
i ulike deler av Oslo. Dette er en viktig komponent for flere av de urbane ØT vi diskuterte
i kapittel 2 og 3 , og er den norske studien som ko mmer nærmest å verdsette urbane ØT .
En nærmere beskrivelse av denne studien er gitt i boks Boks 4.1 .

Boks 4.1 Verdsetting av kommunale friområder i Oslo (1997)
Bakgrunn og formål med verdsettingsunde rsøkelsen
Park- og idrettsves enet (PIV) i Oslo Kommune forvalter store områder som er regulert for
allmennheten som parker og friarealer. Det er et press på disse grøntområdene i
utbyggingssammenheng. Det kan være snakk om permanente bruksendringer som med fører
nedbygging av arealene og varige tap eller midlertid bruk av grøntarealer til andre formål, for
eksempel i forbindelse med anleggsvirksomhet i umiddelbar nærhet. Grøntarealene har også en
verdi for allmennheten, men hva er denne og hvordan kan den beregnes? PIV ønsket å få utført
en samfunnsøkonomisk verdsettingsstudie av grøntområdene med utgangspunkt i at de
beholdes som grøntområder. Den definisjonen av grøntområder som ble brukt i undersøkelsen
«leke- og idrettsplasser, parker og naturpregede omr åder i Oslo, dvs. grønne lunger generelt,
som kan benyttes av allmennheten». Strand og Wahl (1997) gjennomførte en
spørreundersøkelse av typen betinget verdsetting, der husholdninger ble spurt direkte i
personlige intervjuer om deres maksimale betalingsvil lighet for å unngå utbygging og bevare
grøntarealene. Det ble foretatt en inndeling av grøntarealene i tre ulike soner for å se på
forskjeller i verdsettingen mellom ulike deler av byen.
Resultater
Det ble trukket et tilfeldig utvalg på 618 respondenter. Et konservativt anslag for verdien av et
mål grøntområde i Oslo ble i studieåret beregnet til mellom 1,6 millioner kroner (ved 7 prosent
rente og lavt estimat for betalingsvillighet per mål) og 6 millioner kroner (ved 3,5 prosent rente
og høyt estimat for betalingsvillighet per mål). Til sammenligning ble tomteprisene (som verdi
på alternativ anvendelse) per mål beregnet til kr 1 ,35 millioner kroner som et gjennomsnitt.
Resultatene tyder derfor på at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevare grøntområdene .
Det ble også funnet forskjeller i betalingsvillighet mellom de tre bysonene, der to av sonene (de

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 65
mest sentrumsnære) hadde høyere betalingsvillighet for å bevare grøntområdene enn å bygge
ut. Forfatterne bemerker at mer detaljerte undersøkelser er nødven dig for å si noe mer om
prioriteringen mellom bysonene.
Kilde: Strand og Wahl (1997)

Rekreasjon i byskog og langs kysten
Som vi har nevnt i tidligere kapitler, foregår mye rekreasjon i skogsområder som er
innenfor bygrensene, men som er privat eid og der det drives kommersielt skogbruk.
Studier som sier noe om omfang av slik rekreasjon, estetiske aspekter ved skog som folk
foretrekker o g potensiell verdi av rekreasjon i skog er gjengitt og diskutert i Lindhjem og
Magnussen (2012). En norsk studie som ser spesielt på preferanser for urban skog i
Trondheim er Bjerke m.fl. (2006). I Oslo, for eksempel, tilhører omtrent 10 prosent av
Oslomarka Oslo ko mmune , noe som betyr at kun en liten del av rekreasjonen finner sted
i de kommunalt eide skogene som omkranser Oslo.
48 Hovedbegrunnelsene for
skogkjøpene har vært å sikre Oslos befolkning tilgang til friluftsliv, samt vern av byens
drikkevannsforsyning.
Store deler av kommuneskogene ligger nær markagrensen og er viktig for folks
«nærrekreasjon». En undersøkelse av brukere av kommuneskogene i Oslo, for eksempel,
viser at 86 prosent av befolkningen hadde brukt marka i løpet av de siste 12
månedene.
49 Denne andelen var også økende siden forrige undersøkelse i 2004. SSB har
noe statistikk over rekreasjonshyppighet for u like aktiviteter, men så vidt oss bekjent er
det ikke tall for anvendelser av nærområder og rekreasjonsarealer. Gåsdal (1992) er en
eldre studie som ser på tidsbruk for friluftsliv i nærområdet, men som har liten relevans
nå 20 år etter.
Mange av de større, norske byene er lokalisert ved kysten. Bading, fisking, båtturer osv.
er derfor også viktig for svært mange av innbyggerne i disse byene. Som diskutert i
Lindhjem og Magnussen (2012) og Magnussen m.fl. (2012) er det noen, eldre studier av
rekreasjonsverd i av innenlands fiske, men ingen vi er kjent med som forsøker å
kvantifisere omfang og verdi av kystrelaterte rekreasjonsaktiviteter. En vet noe grovt
sett om rekreasjonsatferd på overordnet nivå, fra kilder som SSB, men lite eller
ingenting om rekreasjons atferd for lokale områder eller byer , eller verdien
(konsumentoverskuddet) av slik rekreasjonsatferd .
Flere norske studier har vurdert effekten av friluftsliv på mental og fysisk helse (se tre
studier referert i kapittel 2), men har ikke verdsatt denne i s amfunnsøkono misk
forstand.

48 www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/friluftsomrader/marka/
49
http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20%28FRI%29/Internett%20%
28FRI%29/dokumenter/markaundersokelse_2011.pdf

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	66
Andre tjenester
For de andre tjenestene vi diskuterer i kapittel 2 og 3, for eksempel vannhåndtering,
kjenner vi ikke til studier fra Norge som forsøker å beregne eller anslå den fysiske
strømmen av tjenester eller den økonomisk e verdien av disse (men se Boks 3.3 for et
eksempel på Oslo Kommunes tilnærming til problemet) .
En skulle tro det ville være relativt enkelt for eksempel å beregne verdien av mat som
produseres i byer, omtrentlig opptak av CO
2, og eventuelle kostnader for bundet med
jord - eller snøras (for eksempel via informasjon fra forsikringsselskaper eller ordningen
for naturskadeerstatning).
50
Ikke -b ruksverdier relatert til bevaring av artsmangfold har vært forsøkt anslått for
Norge so m helhet (for eksempel i sammenheng med sko gvern – se omtale i Lindhjem og
Magnussen 2012 ), men ingen studier vi kjenner til har vurdert verdien av slikt mangfold
innenfor byområder. Det er generelt store kunnskapshull i dokumentasjonen av urbane
ØT i Norge og deres betydning for byboeres velferd.

4.3 Studier og eksempler fra andre land
I dette underkapitlet nevner vi først noen eksempler på studier fra Sverige og Finland
som verdsetter økosystemkomponenter av betydning for urbane ØT. Videre gir vi to
eksempler fra Canada og UK National Ecos ystem Service Assessment og en tabell med
eksempler på verdsetting av ulike ØT fra byer hovedsakelig i U SA.
Finland
Finland har flere publiserte studier av verdien av byskog for rekreasjon, eksempl er er
T yrvainen og Vaananen (1998) , Tyrvainen (2001) og Tyrvainen m.fl. (2007). Norge har
ingen tilsvarende studier som er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (Strand og Wahl
1997 er en forskningsrapport basert på en hovedoppgave).
I stedet for å gjengi resultatene for de ovennevnte, finske studiene som b enytter
spørreundersøkelser for å anslå betalingsvillighet for byskog til rekreasjon, med
lignende metode som Strand og Wahl (1997), presenterer vi et annet eksempel basert
på folks avslørte preferanser.
Tyrvainen og Miettinen (2000) er en mye sitert stud ie som bruker den hedoniske
prismetoden nevnt ovenfor for å anslå betydningen av nærhet til skog for salgspriser for
rekkehus i Salo -distriktet i Finland. Studien finner at en økning på en kilometer til
nærmeste byskogområde fører til en gjennomsnittlig re duksjon på 5,9 prosent i prisen
på rekkehus. Videre finner hun at boliger med utsikt til skogkledt areal er 4,9 prosent
dyrere enn andre boliger uten slik utsikt og med ellers like attributter som størrelse,
antall rom osv.
En ganske ny internasjonal meta- analyse av verdsettingsstudier (hedonisk prising og
betinget verdsetting) for åpne byarealer («urban open space») er Brander og Koetse

50 Vi har ikke hatt anledning til å undersøke evt. slik informasjon fra forsik ringsselskaper eller gjøre egne
anslag.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 67
(2011) . De finner at det er en positiv og signifikant sammenheng mellom verdien av
åpne byarealer og befolkningstetthet, noe som indikerer at trengsel og knapphet er
viktig for verdien. De finner også byparker er verdsatt høyere enn andre typer urbane
grøntområder (skog, landbruksarealer, uunyttet areal).
Sverige
Bolund og Hunhammar (1999) i sin pionerstudie av urbane ØT , benytter flere
eksempler, der noen er fra Stockholm. Basert på andre studier anslår de at kostnaden
ved rensing av nitrogen og fosfor gjennom restaurering av våtmark ligger på rundt 20 -
60 svenske kroner, mens det i et kloakkrenseanlegg vil koste 33 -350 sve nske kroner
(SEK) (enhet ikke angitt). I tillegg vil det være andre positive effekter ved res taurering
av våtmarker, som biologisk mangfold , som ikke er tatt med i regnestykket.
Bolund og Hunhammar (1999) gjengir også resultatene fra en studie fra noen sve nske
byer (inkludert Stockholm) der folk var villige til å betale SEK 370 -540 per måned for å
bo nær større, urbane skogområder og 330 -570 SEK per måned for å bo nær vann. Disse
to resultatene er kun to eksempler på betydningen av urbane ØT i svenske byer.
I de senere år har Stockholm Resilience Center vært aktive innenfor forskning på urbane
ØT i Sverige, for eksempel innenfor helseeffekter av grønne byer. Vi gjen nomgår ikke
disse studiene her.
51
Andre land
Vi vil så kort nevne to eksempler fra Storbritan nia og Canada og til slutt en tabell som gir
oversikt over a nslag på samfunnsøkonomisk verdi av luftforurensing, urban
kjøling/oppvarming og klimaregulering (klimagassopptak) fra no en hovedsakelig
amerikanske byer.
Storbritannia har hatt en lengre prosess med sitt UK National Ecosystem Assessment
(UK NEA 2011). Denne rapporten har også gjennomgått urbane ØT. Davies m.fl. (2011)
gir en oversikt over status og viktige trender i Storbritannia. De konkluderer med at
omfanget av de ØT som har sitt opphav i urba ne grøntområder kan være svært store, og
at disse til nå ikke er blitt tilstrekkelig verdsatt i politikk og beslutninger. De
konkluderer videre med at urbane grøntområder er fundamentale for urbant liv og at de
derfor burde være en integrert del av urban p lanlegging. Britiske myndigheter har fulgt
opp med et White Paper: «The Natural Choice: securing the value of nature», der det
legges opp til planlegging som bedre tar hensyn til verdien, som UK NEA på flere
områder har anslått, av urbane og andre ØT.
Et annet eksempel vi nevner her er en studie fra Canada som hadde som mål å anslå
omfang og samfunnsøkonomisk verdi av strømmen av ØT for urbane områder i Ontario.
(se Boks 4.2 ). De fant blant annet at våtmarker og skogsområder var mes t verdifulle. De
totale verdiene per år for ulike tjenestestrømmer (se andre del av tekstboksen) er svært
store.

51 Se http://www.stockholmresilience.org/21/research/research -themes/urban -social -ecological -
systems/publications.html

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	68
Vi gjengir nedenfor en oversikt over noen studier som har verdsatt tjenestene
luftrensing, urban kjøling/oppvarming og klimaregulering (opp tak av klimagasser) (se
Tabell 4.3 ). Tabellen inneholder biofysiske mål, økonomisk verdsettingsestimat,
beregningsmodell og referanse. For Chicago, for eksempel, er det beregnet at vegetasjon
renser 5575 tonn/per år so m gir en beregnet verdi på US$ 9,2 millioner. Denne verdien
er anslått basert på de kostnadene en sparer i helseutgifter. Tallene er røffe anslag for
verdien av hver tjeneste og kan ikke umiddelbart sammenlignes uten omgjøring til faste
verdier osv., som o gså bemerket i notene til tabellene.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 69
Boks 4.2 Kartlegging og verdsetting av urbane ØT i Toronto, Canada	52
Toronto ligger langs den nordvestlige bredden av Lake Ontario, og er 	med sine 2,5 millioner
innbygge	re (5,5 millioner om en regner med mer av de urbane områdene enn kun bykjernen)
Canadas største by. Som et belte rundt byen ligger Greater Golden Horseshoe Greenbelt – et
sammenhengende område med ulike naturtyper som blant annet skog, våtmark og
jordbruks	landskap. Torontos grønne belte ble opprettet med ett eneste formål: å sikre
naturområder som genererer verdifulle ØT for de tettbebygde områdene rundt	; Golden
Horseshoe -området huser til sammen omtrent en fjerdedel av Canadas befolkning . Ontario fylke
er i så måte et ledende eksempel på hvordan bevisst arealplanlegging er essensielt for å sikre
byer viktige tjenester som ren luft, flomsikring, lokal matproduksjon og økt livskvalitet for
innbyggerne.
En studie fra 2008 kartla de økonomiske verdiene av natur typene i det grønne beltet og de ØT
de tilbyr for omkringliggende byer og tettsteder. Det ble kartlagt hvor store verdier de ulike
naturtypene og deres ØT genererte (se geografisk fordeling av verdier på kart nedenfor ), og de
fant at våtmarker og skogsområ
der var mest verdifulle, med verdier på henholdsvis $1,3
milliarder og 	$989 millioner produsert per år (se fortsettelse på neste side, der verdiene gjengis
i mer detalj).

52 Denne casestudien gir mer en beregning av verdien av det omkringliggende grønne beltet for urbane
befolkningers velferd, enn sel ve o mfan get av ØT produsert innenfor byene.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	70
Boks 4.2 (fortsatt). Beregningsmetoder brukt i studien for de viktigste ØT
Karb	onfangst:	 Beregnet ved mengden karbon	opptak 	multiplisert med 	gjennomsnittlige
skade	kostna	d fra ett tonn karbon i atmosfæren.
Luftkvalitet: Effekten trær/skog har på luftkvaliteten ble beregnet ved å bruke årlig opptak av
CO, NO	2, SO	2 og partikler multipli sert med faktorer for hver av forurensingstypene beregnet ut
ifra indirekte kostnader, som f.eks. helseutgifter og redusert turisme.

Vannhåndtering: Verdien av skogens evne til å absorbere vann ved store nedbørsmengder ble
beregnet ved volumet av ekstra o	vervann som hadde måtte håndteres på annet vis dersom
trærne ikke hadde gjort det. Dette ble så multiplisert med de lokale kostnadene ved å bygge og
drifte kunstige konstruksjoner for tilsvarende mengder overvann.

Rekreasjon: Beregningen er basert på en u ndersøkelse som kartla betalingsvil ligheten for
naturbaserte rekreasjonsopplevelser blant befolkningen. Det ble så gjort et estimat over hvor
mye av aktiviteten denne totalverdien var basert på, som fant sted innenfor det grønne beltet.

Pollinering: Studi en beregnet verdien av pollinering for jordbruksland som ligger innenfor og i
umiddelba	r nærhet til det grønne beltet (som dermed er mindre relevant for urbane
pollineringstjenester fra for eksempel hager og parker).

Total årlig verdi av hver av tjenestene er gitt i tabellen nedenfor (Canadiske dollar, 2008).

Kilde: Wilson (2008)

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 71
Tabell 4.3 Eksempler på anslag på luftforuren sing, urban kjøling/oppvarming
og klimaregulering (klimagassopptak) fra internasjo nale studier.
Kilde: Gomez -Baggethun og Barton (kommer)
Noter: PM: particulate matter. UFORE: Urban Forest Effects model; C -BAT: Cost -Benefit Analysis of Trees.
When pollutants are not specified, calculations include NO2, SO2, PM10, O3 and CO). Figures were not
converted to net present values and should be taken as illustration only

Ecosystem
service
City	 	Biophysical accounts	 	Economic value
estimates
Valuation
mod el
Reference
Air purification
Barcelona,
Spain
305,6 t/y 	 	€1,115,908	 	Avoided costs
/ UF OR E
Chaparro and
Terradas 2009
Chicago,
US A
5575 t/y	 	US$ 9,2 millio	n 	Avoided costs
/ C-B AT
McPherson et
al. 1997
Modesto,
US A
154 t/y;
3.7 lb/tree
US$1.48 million
US$16/tree
Willingness
To P ay
McPherson et
al. 1999
Sacrament
o, USA
1457 t/y	 	US$28.7 million
US$1500/ha
Avoided costs	 	Scott et al.
1998
Philadelphi
a, USA
802 t/y	 	US$ 3,9 million/y	 	Avoided costs	 	Nowak et al.
2007
Urban cooling
/heating
Chicago,
US A
 0,5 GJ/tree (cooling)
2.1 GJ/tree (heating)
US$15/tree
US$10/tree
US $50 -90 per
dwelling unit
Avoided costs
/ C -B AT
McPherson et
al. 1997

Modesto,
US A
110,133 Mbtu / y;
122kWh/tree
US$870,000
US$10/tree
Avoided costs	 	McPherson et
al. 1999
Sacrament
o, USA
157 GWh (cooling)
 145 TJ (heating)
US$18,5 mill/y
US$ 1,3 mill/y
Avoided costs	 	Simpson 1998
Climate regulation ( t of C/y)
Barcelona,
Spain
S torage	: 113,437t
Sequestration: 6187
t/y; 5,422 t/y (net)
Not assessed	 	Avoided costs
/ UF OR E
Chaparro and
Terradas 2009
Modesto,
US A
13,900 t
 336 lb/tree
US$ 460,000 US$
5/tree
Avoided costs	 	McPherson et
al. 1999
Philadelphi
a, US A
S torage	 : 530,000t
Sequestration
16,100 t /y
US$ 9.8 million
US$ 297,000
Avoided costs
/ UF OR E
Nowak et al.
2007
Washingto
n, USA
572 t/y
1,0 t /ha/y
US$ 13156	 	Avoided costs
/ UF OR E
Nowak and
Crane 2000
Chicago,
US A
Storage: 5,6million t
(14-18 t/ha)
Not assessed	 	Avoided cos	ts
/ C-B AT
McPherson et
al. 1997

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	72
4.4 Oppsummering
Hensikten med dette kapitlet har vært å presentere noen studier som har forsøkt å
verdsette samfunnsøkonomisk betydning av urbane ØT . Det er ingen norske studier som
har verdsatt urbane ØT direkte. Det er en upublisert, forskningsrapport fra 1990 -tallet
som anslår folks betalingsvillighet for å beholde grøntarealer i Oslo. I tillegg til denne
studien, har betydningen av bedret luftkvalitet og re dusert støy blitt verdsatt i norske
byer (men ikke økosystemenes bidrag til bedret miljøkvalitet).
Det er forholds lite informasjon, så vidt vi har funnet, om rekreasjonsbruk og andre
aktiviteter forbundet med nærturterreng eller rekreasjonsarealer i byer . Dette er sentral
informasjon for å kunne si noe om total rekreasjonsverdi av slike arealer (eller
endringer i slike), for eksempel. Det er heller ingen nyere studier som anslår
rekreasjonsverdi (konsumentoverskudd) eller tidsbruk for slike aktiviteter . Rekreasjon i
bynær skog og folks preferanser for skogbildet, er diskutert nærmere i Lindhjem og
Magnussen (2012).
Internasjonalt, er det flere studier som beregner både fysisk omfang og
samfunnsøkonomisk verdi av urbane ØT , for eksempel verdien av vegetasjon for
luftrensing og for bomiljø (som reflektert i huspriser) . Vi gjenno mgår også et eksempel
fra Canada som har beregnet total tjenestestrøm for en rekke urbane ØT for et større,
regionalt byområde. Det er flere andre gode studier internasjonalt som har b eregnet
økosystemenes bidrag til ulike ØT og verdien av disse i samfunnsøkonomisk forstand.
Slike studier er potensielt viktige for byplanleggere som grunnlag for prioriteringer av
tiltak og av konkret arealbruk. I lys av klimaendringer, blir det bare vikt igere å ta hensyn
til økosystemenes bidrag til resiliens og til konkrete tjenester.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 73
Refe ra n se r
Andersson, E. (2006): Urban landscapes and sustainable cities, Ecology and Society
11(1), 34.
Barthel, S., C. Fol ke, og J. Colding (2010): Social -ecological me mory in urban gardens –
Retaining the capacity for management of ecosystem services, Global Environ mental
Change 20, 255–265.
Bernatzky, A., (1983 ): The effects of trees on the urban climate. In: Trees in the 21st
Century. Academic Publishers, Berkhamster, pp. 59 –76 Based on the first International
Arbocultural Conference.
Berthelsen, B.O. og T. Berg (2011): Luftkvalitet i Trondheim 2010, Rapport 2011/02,
Trondheim kommune.
Bevanger , K (1992) : Vilt i bymiljø. NINA Utredning 030, Norsk institutt for
naturfor skning.
Bevanger , K. (2006): Dyreliv i byen; enkel og sikker artsbestemmelse. Cappelen.
Bevanger, K. m.fl. (2005): Artsmangfoldet i bylandskapet. NINA Temahefte 32.
Bischoff, A. m.fl. (2007): Friluftsliv og helse. En kunnskapsoversikt. Høgskolen i
Telemark , Institutt for idrett og friluftsfag.
Bjerke, T. m.fl. (2006) : Vegetation density of urban parks and perceived appropriateness
for recreation . Urban Fo restry & Urban Greening 35 –44 .
Bolund, P. og S. Hunhammar (1999): Ecosystem services in urban areas, Ecol ogical
Economics 29, 293 –301.
Borgström, S. (2011): Urban shades of green – Current patterns and future prospects of
nature conservation in urban landscapes, Doktorgradsavhandling, Universitetet i
Stockholm.
Brander, L. og M. J. Koetse (2011): The value o f urban open space: Meta-analyses of
contingent valuation and hedonic pricing results . Journal of Environmental Management
92: 2763 -2773.
Brunvoll, F. m.fl. (2012) : Indikatorer for bærekraftig utvikling 2012. Statistiske analyser,
SSB.
Chaparro, L. og Terra das, J. (2009): Ecological services of urban forest in Barcelona. Àrea
de Medi Ambient, Institut Municipal de Parcs i Jardins Ajuntament de Barcelona.
Daniel. T. C. m.fl. (2012) : Contributions of cultural services to the ecosystem services
agenda. PNAS 109(23): 8812 -8819.
Davies m.fl. (2011) : Chapter 10: Urban. I: UK National Ecosystem Assessment (2011).
Understanding nature’s value to society.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	74
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) (2003): Grønn by: arealplanlegging og
grønnstruktur. Håndbok 23.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) (2007): Kartlegging av naturtyper - Verdisetting
av biologisk mangfold. DN -håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) .
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) (2010): Naturindeks for Norge.
Dobbs, C. m.fl. (2011): A framework for d eveloping urban forest ecosystem services and
goods indicators. Landscape an d Urban Planning 99: 196 -206.
Dyring, A.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 75
Grue, B. m.fl. (1997): Housing prices – impacts of exposure to road traffic and location.
TØI report 351/1997.
Gåsdal, O. (1992) : bruk av tid på friluftsliv i og utenfor nærmiljøet. Op pdragsmelding
170. Norsk Institutt for Naturforskning.
Haagensen, T. (2007): Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i de ti største
kommunene. Rapporter 2007/26, Statistisk sentralbyrå.
Haagensen, T. (2011) : Byer og miljø. Indikatorer for miljøutv iklingen i "Framtidens
byer". SSB Rapporter 12/2011 .
Haagensen, T. (2012): Indikatorer for miljøutviklingen i de mellomstore byene i Norge,
Rapporter 20, Statistisk sentralbyrå.
Hansen, L.M; Kryger, P; Boelt, B; Holst, N; Enkegard, A; Spliid, N.H; Nielsen, S.L; Graglia,
E; Jespersen, J.B. & Larsen, K.B. ( 2006): Vidensyntese om honningbier. DJF rapport.
Markbrug nr. 120. Februar 2006. Danmarks Jordbrugsforskning.
Hansen, A. C. og H. K. Selte (2000) : Air Pollution and Sick -leaves : A Case Study Using Air
Pollutio n Data from Oslo . Environmental and Resource Economics 16: 31– 50.
Hardin, P. J. og Jensen, R. R. (2007): The effect of urban leaf area on summertime urban
surface kinetic temperatures: A Terre Haute case study. Urban Forestry & Urban
Greening , 6(2), 63 -72.
Haughton, G., Hunter, C., (1994 ): Sustainable Cities, Regional Policy and Development.
Jessica Kingsley, London 357 pp.
Kaplan, S., Kaplan, R., ( 1989): The Experience of Nature. A Psychological Perspective.
Cambridge University Press, Cambridge, pp. 340.
Kålås, J.A., Å. Viken, S. Henriksen og S. Skjelseth (red.) (2010): Norsk rødliste for arter
2010. Artsdatabanken, Norge
Kommuneloven 1992 (Lov om kommuner og fylkeskommuner) . Oslo: Stortinget.
Kumar, P. ed. (2010) : The economics of ecosystems and biodivers ity: Ecological and
Economic Foundations. Earthscan.
Kurtze, N. m.fl. (2009): Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og
livskvalitet, SINTEF -rapport A 11851.
Lindhjem, H. og K. Magnussen (2012): Verdier av økosystemtjenester i sko g i Norge.
NINA -rapport 894.
McPherson, E.G., Nowak, D., Heisler, G., Grimmond, S., Souch, C., Grant, R., Rowntree, R.,
( 1997 ): Quantifying urban forest structure, function and value: the Chicago Urban Forest
Climate Project. Urban Ecosystems 1, 49 –61.
McP herson, E.G., Simpson, J.R., ( 1999): Carbon dioxide reduction through urban forestry:
guidelines for professional and volunteer tree planters. Gen. Tech. 80 Rep. PSW -171, U.S.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 	76
Department of Agriculture, Forest Service, Pacific Southwest Research Station, A lbany
CA, pp. 237.
Magnussen, K., S. Navrud og O. San Martin (2010a): Den norske verdsettingsstudien,
Støy. SWECO -rapport 1053D/2010.
Magnussen, K., S. Navrud og O. San Martin (2010b): Den norske verdsettingsstudien,
Luftforurensing. SWECO-rapport 1053E/20 10.
Magnussen, K., H. Lindhjem og S. Navrud (2012) : Hvordan kan effekter på marine
økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? Vista rapport 2012/09.
Martens, J.D. (2005): Indikatorer for miljøvennlig byutvikling. NAL/NABU Senter for
bærekr aftig arkitektur og stedsutvikling, Oslo.
MEA (2005 ): Millenium ecosystem assessment: Ecosystems and human well-being:
biodiversity synthesis . Washington, DC : World Resources Institute .
Miljøverndepartementet og Statsbygg (2009) : Statlig lokalisering og god by - og
stedsutvikling. Gode eksempler.
Navrud, S. ( 2000): Economic Benefits of a program to reduce transportation and
community noise - A Contingent Valuation Survey. Paper presented and in Proceeedings
from "inter.noise 2000", 29th International Congres s and Exhibition on Noise Control
Engineering), 27 -30 August 2000, Nice, France.
Navrud, S. og J. Strand (2010): Using hedonic pricing for estimating compensation
payments for noise and other externalities from new roads. In: Bennet, J. (2010): The
inter na tional handbook on non -market environmental valuation. Edward Elgar.
NOU (2012): Samfunnsø konomiske analyser, 2012:16
Nowa k, D.J., (1994): Air pollution removal by Chicago's urban forest, in: McPherson, E.G.,
Nowak, D.J., Rowntree, R.A. (Eds.), Chicago's u rban forest ecosystem: results of the
Chicago Urban Forest Climate Project. Gen. Tech. Rep. NE -186, U.S. Department of
Agriculture, Forest Service, Northeastern Forest Experiment Station, R adnor PA, pp 63 –
81.
Nowak, D.J., Crane, D.E., ( 2002): Carbon storage and sequestration by urban trees in the
USA. Environmen tal pollution 116, 381 –389.
Nowak, D. J., Hoehn, R.E.III., Crane, D.E., Stevens, J.C., Walton, J.T., ( 2007): Assessing
urban forest effects and values: Philadelphia’s urban forest. USDA Forest Service
Resource Bulletin NRS -7, U.S. Department of Agriculture, New -town Square PA.
OECD (2012) : Environmental Performance Reviews: Norway 2011.
Pedersen, T. R. m.fl. (2009): Massdöd av bin – samhällsekonomiska konsekvenser och
möjliga åtgärder . Jordbruksverket, R apport 2009:24.
Scott, K.I., McPherson, E.G., Simpson, J.R., ( 1998): Air pollutant uptake by Sacramentos’s
urban forests. Journal of Arboricultu re 24, 224 –232.

Urbane økosystemtjenester i Norge
Vista Analyse AS 77
Simpson, J.R., ( 1988): Urban forest impacts on regional cooling and heating energy use:
Sacramento County case study. Journal of Arbo ricultu re 24, 201 –2014
St.meld. nr. 31(2002 -2003) : Storbymeldingen - Om utvikling av storbypolitikk. Oslo:
Kommunal - og regionaldepartementet.
Strand, J. og T. S. Wahl (1997 ): Verdsetting av kommunale friomr åder i Oslo: en betinget
verdsettingsstudi. SNF R ap port 82/97.

St.meld. nr. 31 (1992 -1993) : Den regionale planleggingen og arealpolitikken.
Miljøverndepartementet .
Thoren , K. H. m.fl. (2000): “The green poster” A method to evaluate the sustainability of
the urban green s tructure. Environ mental Impact Assessment Review , Volume 20, Issue 3,
June 2000, Pages 359 –371.
Thoren, K. H. og R. Aradi (2010): Kartlegging av urban grønnstruktur med satellittdata :
klassifiseringskategorier og eksempler på bruk . Institutt for landskapsp lanlegging, UMB.
Transportøkonomisk institutt (TØI) og SWECO (2011): Den norske verdsettingsstudien.
Sammendragsrapport. 1053/2010
Tyrva inen, L. ( 2001 ): Economic valuation of urban forest benefits in Finland. Journal of
Environmen tal Man agemen t 62 (1), 75 –92.
Tyrvainen, L., Vaananen, H. (1998): The economic value of urban forest amenities: an
application of the contingent valuation method. Landscape and Urban Planning 43 (1 –3),
105 –118 .
Tyrvainen, L. and A. Miettinen (2000): Property prices and urban forest amenities.
Journal of Environmental Economics and Man agemen t 39(2), 205 -223.
UK National Ecosystem Assessment (2011) : Understanding nature’s value to society.
UN (2004): World Urbanization Prospects, the 2003 Revision. United Nations
UN (2011): World Popu lation Prospects 2010. United Nations
Villareal, E.L. og L. Bengtsson (2005): Response of a Sedum green -roof to individual rain
events, Ecological Engineering 25 (1), 1 -7.
Waaseth, G. (2006): Virkning av grøntområder på menneskers helse og trivsel - En
litteraturgjennomgang . Bioforsk , Fokus, Vol 1, Nr 6.
Wilson, S.J. (2008): Ontario's Wealth, Canada's Future: Appreciating the Value of the
Greenbelt's Eco -Services. Vancouver, Canada: David Suzuki Foundation.