Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Report 2012/14

Simen Pedersen og Christian Grorud

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2012
Report Number	14
Author(s)	Simen Pedersen Christian Grorud
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2012/14	 	
Simen Pedersen	 og 	Christian Grorud	 
 	
Statlige overføringer til 
kommunene i Vestfold

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokume	ntd	etaljer	 	
Vista Analyse 	AS	 	Rapportnummer 2012/14	 	 	
Rapporttittel 	 	Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-063	-4 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen	 og 	Christian 	Grorud	 	 	
Prosjektmedarbeidere	 	Oscar Haavardsholm	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 	8. mai 2012	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Nicolai Heldal	 	 	
Oppdragsgiver	 	Vestfold fylkeskommune	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publiser	t 	14. mai 2012	 	 	
Nøkkelord	 	Statlige overføringer, 	kommuneøkonomi	, 	
Vestfold

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra 	Verdiskaping Vestfold	 vurdert 	statlige overføringer til 	
kommunene i Vestfold	. Som en del av	 utredningsarbeidet har vi innhentet informas	jon 	
fra 	en rekke kilder; direktorater, d	epartementer, KS, Statistisk sentralbyrå	, Fylkes	-	
mannen i Vestfold	 og rådmenn og økonomisjefer i kommunene i Vestfold. 	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer, og	 	
so	m på andre måter har bidratt med kunnskap og nyttig informasjon underveis i	 	
prosessen.	 	
Oppdragsgivers kontaktperson har vært 	Elin Anne Gun	leiksrud i Vestfold fylkes	-	
kommune	. 	
Audun Langørgen	, Forsker I i Gruppe for mikroøkonomi i	 Forskningsavdelingen ved 	
SSB	, har 	kommet med nyttige innspill i prosessen	 med å komme frem til den endelige 	
rapporten	. 	
Simen Pedersen, 	Oscar Haavardsholm	 og 	Christian Grorud	 har gjennom	ført utredning	en	. 	
Nicolai Heldal har stått for den interne kvalitetssikringen.	 Forfatter	ne	 står 	ansvarlig for 	
innholdet i rapporten.	 	
 
8 mai 2012	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.................	 9 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.........	 9 	
1.2	 	Problemstilling	 ................................	................................	................................	..............................	 9 	
1.3	 	Metodisk tilnærming	 ................................	................................	................................	...................	 9 	
1.4	 	Avgrensninger	 ................................	................................	................................	............................	 10	 	
1.5 	Leserveiledning	 ................................	................................	................................	..........................	 10	 	
2 	Statlige overføringer til norske kommuner	 ................................	................................	..............	 11	 	
2.1	 	Rammetilskuddet	 ................................	................................	................................	......................	 11	 	
2.2	 	Øremerkede tilskudd	 ................................	................................	................................	...............	 15	 	
2.3	 	Fordeling av statlige tilskudd på ulike tilskuddsordninger	 ................................	......	 15	 	
3 	Kommunene i	 Vestfold 	– kjennetegn og sammenliknbare kommuner	 ..........................	 17	 	
3.1	 	Kriterier for valg av sammenliknbare kommuner	 ................................	.......................	 17	 	
3.2	 	Kommunene i Vestfold	 ................................	................................	................................	............	 18	 	
3.3	 	Sammenlikningskommunene, og deres kjennetegn	 ................................	....................	 20	 	
4 	Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 ................................	................................	......	 22	 	
4.1	 	Størrelsen på de statlige overføringene	 ................................	................................	...........	 22	 	
4.2	 	Statlige overføringer til Vestfold i forhold til landsgjennomsnittet	.......................	 23	 	
4.3	 	Statlige overføringer til Vestfold i forhold til sammenliknbare kommuner	 .......	 24	 	
4.4	 	Oppsummering av årsaker til at kommunene i Vestfold kommer uheldig ut	 ....	 26	 	
5 	Aktuelle endringer innenfor gjeldende overføringssystem	 ................................	...............	 27	 	
5.1	 	Småkommunetilskuddet bidrar til overkompensasjon for smådriftsulemp	er	 . 27	 	
5.2	 	Basisrammen i skjønnstilskuddet er fordelt som distriktstilskuddene	 ...............	 28	 	
5.3	 	Urbanitetskriteriet i utgiftsutjevningen er l	ite treffsikkert	 ................................	......	 29

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
5.4	 	Inntektsutjevningens ufullstendigheter svekker muligheten til å tilby 	
likeverdige tjenester	 ................................	................................	................................	...............................	 30	 	
5.5	 	Oppsumm	ering av aktuelle endringer innenfor gjeldende overføringssystem	 30	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 32	 	
Vedlegg 1 	– Prosjektets mandat	 ................................	................................	................................	..............	 33	 	
Vedlegg 2 	– Konsulterte	 ................................	................................	................................	.............................	 34	 	
Vedlegg 3 	– Oppsummering fra workshop den 15. mars 2012	 ................................	..................	 35	 	
Vedlegg 4 	– Datagrunnlag over statlige overføringer til kommunene	 ................................	....	 38	 	
Vedlegg 5 	– Oversikt over øremerkede midler i 2010	 ................................	................................	... 40	 	
Ve	dlegg 6 	– Fordelingskriterier for øremerkede midler i 2010	 ................................	.................	 42

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
Sammendrag og konklusjon	er	 	
Gjennomgangen av ulike typer statlige overføringer bekrefter at overføringene 	per 	
innbygger 	til kommunene i Vestfold ligger klart unde	r landsgjennomsnittet. 	Kommune	-	
økonomien og handlingsrommet for kommunal tjenesteyting 	begrenses også 	av at 	
kommunene i Vestfold har lavere skatteinntekter enn landsgjennom	snittet, uten at dette 	
kompenseres fullt ut av inntektsutjevningen i rammetilskudd	et. 	 	
Avviket fra landsgjennomsnittet skyldes primært sammensetningen av kommunene i 
Vestfold. Vestfold	-kommunene defineres verken som distrikts	kommuner eller	 storby	er, og 	
med et par unntak, er de heller ikke småkommuner.	 Dermed mottar ingen av kommunene i	 	
Vestfold distrikts	kommunetilskudd eller storbytilskudd, og bare et par av dem små	-	
kommune	tilskudd. Ulikhetene forsterkes av at skjønnstilskuddet i praksis har en klar 	
distriktsprofil, og av at urbanitets	kriteriet i inn	tekts	systemet	 ikke fanger opp 	utgifter 	
knyttet til rus og psykiatri i mellom	store bykommuner. 	 	
Ettersom sammensetningen av kommunene er hovedforklaringen, er de lave statlige 
overføringene ikke et spesifikt «Vestfold	-problem». Problemet deles med andre kommuner 	
med samme størrelse og 	type beliggenhet, og reflekterer primært nasjonale politiske 	
prioriteringer. 	Dersom Vestfold	-kommunene ønsker å 	oppnå økte statlige overføringer 	bør 	
de 	derfor 	arbeide for å påvirke d	isse	 prioriteringene. Dette 	vil gi størst gjennom	slagskraft i 	
samarbeid 	med andre 	kommune	r i samme situasjon. 	 	
Bakgrunn og problemstilling	 	
Det er en felles forståelse blant kommunene i Vestfold om at de kommer uheldig ut i 
fordelingen av statlige midler. Enigheten har resultert i at partnerskapet Verdiskaping 
Vestfold ønsker å	 etablere et kunnskaps	grunnlag som kan bidra til økt oppmerk	somhet 	
og forståelse for Vestfold	samfunnets begrensede mulighet til å innfri nasjonale, 	
regionale og lokale forventninger. Prosjektet består av tre del	utredninger: 	 	
 	Delutredning A	 tar for seg 	Vestfold fylkeskommunes forutsetninger som 	
regional utviklingsaktør	 	
 	Delutredning B 	tar for seg 	statlige overføringers betydning for næringsutvikling 	
og innovasjon i Vestfold 	 	
 	Delutredning C	 innebærer en kartlegging av statlige overføringer til kommunen	 	
DAM	VAD har ansvar for deloppgave A og B, mens Vista Analyse er bedt om å se 	
nærmere på de statlige overføringene til kommunene i Vestfold (del	utredning	 C). I 	
deloppgave C har vi søkt å svare på den overordnede problem	stillingen:	 	
Ved å kartlegge andelen av st	atlige overføringer til kommunene i Vestfold, 	
identifisere fordelingskriteriene og deres begrunnelse skal utredningen skape et 
kunnskaps	grunnlag som gir økt forståelse av situasjonen for kommunene i Vestfold 	
og årsaker til	 at 	- og eventuelt hvorfor	 - Vest	fold	-kommunene	 mottar en lavere 	
andel enn sammenliknbare kommuner.	 	
Delutredningens problemstillinger, slik de er beskrevet av oppdragsgiver, er 
dokumentert i vedlegg 1. 	Oppdragsgiver har vært 	Verdiskaping Vestfold som består av

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Vestfold fylkeskommune, KS, 	Fylkesmannen, LO, NHO, Høgskolen i Vestfold, Innovasjon 	
Norge og Forskningsrådet	. 	
Kommunene i Vestfold mottar klart mindre enn landsgjennomsnittet	 	
Analyse	n indikerer at kommunene i Vestfold kommer uheldig ut på en rekke områder	: 	
 	Fordelingen av skjønns	til	skuddet	. Kommunene i Vestfold mottar relativt lite av 	
basisrammen i skjønnstilskuddet.	 	
 	Inntekts	utjevningen	. Siden inntektsutjevningen ikke er fullstendig og kommunene 	
i Vestfold ha	r 	lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet	, 	kommer 	
kommunene dårlig u	t av inntektsutjevningen.	 	
 	Utgiftsutjevningen	. Til tross for relativt høye sosialhjelpsutgifter får kommunene 	
lav uttelling i utgiftsutjevningen. Hovedårsaken er urbanitetskriterie	t, som ikke i 	
tilstrekkelig grad fanger opp utgiftsulemper for kommunene i V	estfold. 	 	
Dette kommer i tillegg til de forskjellene som 	skyldes	 at k	ommunene i Vestfold 	ikke 	
kvalifiserer for å motta distrikts	- eller storby	tilskudd, og i liten grad 	mottar 	små	-	
kommunetilskudd	. Kombinasjonen av disse elementene 	bidrar til at kommunene i	 	
Vestfold 	mottar klart lavere sta	tlige overføringer p	er innbygger enn lands	gjennom	-	
snittet	. 	
Det er ikke bare et «Vestfoldproblem»	 	
Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er ment å korrigere for ulikheter i utgiftsbehov. 
Driften av små kommuner adskiller seg	 fra driften i store kommuner og det er 	
geografiske kriterier for hvilke kommuner som kvalifiserer for distriktstilskudd. Ved å 
identifisere kommuner som har tilnærmet identisk like mange innbyggere og like stort 
utgiftsbehov som hver av kommunene i Vestfo	ld (se kapittel 3)	, og samtidig kontrollere 	
for at kommunene ikke er lokalisert i områder som kvalifiserer for distriktstilskudd, har 
vi et sett at sammenliknbare kommuner.	 	
Figur	 A viser statlige overføringer per innbygger til kommunene i Vestfold (I), sta	tlige 	
overføringer til settet av sammenligningskommuner (II) og differansen i statlige over	-	
føringer mellom dem (III). 	 	
Resultatene er ikke entydige. Noen Vestfoldkommuner kommer bedre ut enn sammen	-	
likningskommunen 	– andre ikke. Nøtterøy er kommunen som k	ommer dårligst ut	 	
relativt til sammenlikningskommunen	; kommunen mottar 5	 400 kroner per innbygger 	
mindre enn sin sammenliknings	kommune Stjørdal i Nord	-Trøndelag. Holmestrand	, 	
derimot, mottar 2 250 kroner mer per innbygger enn sin sammenlikningskommune 
Lil	lesand i Aust	-Agder.	 Utslagene for enkeltkommuner kan skyldes spesielle egenskaper 	
ved de aktuelle kommunene, og må ikke tillegges stor vekt.	 	
Totalt sett mottar 	Vestfold	-kommunene	 800 kroner 	per innbygger 	mindre enn 	
sammenliknbare kommuner.	1 Siden resultat	ene ikke er entydige har vi imidlertid ikke 	
faglig belegg 	for 	å påstå at avviket er statistisk signifikant forskjellig fra null. 	De små 	
 	 	 	
1 Avviket er gjennomsnittlig avvik for hver Vestfoldkommune	 og deres sammenlikningskommune, vektet etter 	
folkemengde i Vestfoldkommunen.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
utslagene i forhold til sammenlignbare kommuner indikerer	 at utslagene i forhold til 	
landsgjennomsnittet ikke 	bare 	påvir	ker 	kommunene i Vestfold, men også kommuner 	
med til	svar	ende kjennetegn.	 	
Figur	 A 	Differanse mellom statlige overføringer til kommunene i Vestfold og 
sammen	liknbare kommuner, 2010	-kroner per innbygger*	 	
I – Kommunene i Vestfold	 	II – Sammenliknbare kommuner	 	III 	– Differanse i statlige tilskudd	 
 	
21	 800 kroner per innbygger	 	22	 600 kroner per innbygger	 	800 kroner per innbygger	** 	
* Sammenlikningskommunene er valgt ut ved å identifisere et sett av kommuner som har tilnærmet like store 
utgiftsbehov	, folkemengde	 og ikke kva	lifiserer for å kunne motta distriktstilskudd.	 **Gjennomsnittlig differanse i 	
statlige overføringer til hver kommune i Vestfold og sammenlikningskommunen, vektet etter folkemengde i 
Vestfoldkommunen.	 Kilde: KOSTRA	 og Statistisk sentralbyrå	, ber	egnet av Vista Analyse	 	
Konklusjoner	 	
Årsakene til at kommunene i Vestfold kommer uheldig ut 	er i all hovedsak	 nasjonale 	
politiske prioriteringer. Skal fordelingen av statlige overføringer påvirkes i retning av en 
forbedring for kommunene i Vestfold	, må man 	arbeide for å påvirke disse	 prioriter	-	
ingene	. 	
På kort sikt er mulighetene for gjennomslag størst på områder der det også er 	faglige 	
argumenter for å endre tildelingskriteriene. Vi har identifisert fire områder som det kan 
være verdt å arbeide videre med	, og	 illustrert (ved hjelp av regneeksempler) 	mulige 	
endringer i statlige overføringer til kommunene i Vestfold. I flere av regneeksemplene 
har vi undersøkt effekten av å legge til grunn en jevn fordeling per innbygger	, uten å ta 	
stilling til hva som vil vær	e riktig fordelingsnøkkel	. De fire identifiserte områdene er:	 	
Basisrammen i skjønnstilskuddet	. Basisrammen i 	skjønnstilskuddet	, på om lag én 	
milliard kroner i 2011,	 gis i likhet med de andre skjønnsmidlene fra KRD til fylkes	-	
mennene. Fylkesmennenes mandat 	er å bruke midlene til	 å kompensere for lokale 	
forhold 	som ikke fanges opp i den faste delen av 	inntektssystemet, slik at kommuner har 	
de samme muligheter til å løse pålagte oppgaver	. Vi finner imidlertid at fordelingen av Larvik
22 300	
Sandefjord	
21 500	
Andebu
24 000	
Stokke
23 800	
Tjøme
20 550
Nøtterøy
19 550
Tønsberg
19 400
Svelvik
20 550	
Sande
23 550	Hof
31 900	
Holmestrand	
22 550	
Lardal
27 050	
Horten
22 650	
Re	
24 900	
Arendal
20 850	
Skien
21 450	
Trøgstad
27 050	
Gran
26 200	
Hobøl
23 200
Stjørdal
24 950	
Porsgrunn
19 850	
Råde
19 450	
Lyngdal
27 350	Lund
32 850	
Lillesand
20 300	
Krødsherad	
25 100	
Askøy
24 700	
Volda
28 600	
1 450	50	
-3 050	
-2 400	
-2 650
-5 400
-450
1 	100	-3 800	
-950	
2 	250	
1 	950	-1350	-3 700

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
skjønns	midlene fra KRD til fylke	smennene fordeles som distriktstilskudd. Fordelingen 	
av basisrammen, som bestemmes politisk, synes derfor ikke å henge sammen med til	-	
skuddets hensikt.	 	
	 En 	jevn fordeling 	per innbygger 	av basisrammen i skjønnstilskuddet vil si 16 	
millioner mer per år til ko	mmunene i Vestfold, 	tilsvarende	 70 kroner mer per 	
innbygger	 i fylket.	 	 	
Småkommunetilskuddet	. Kommuner med 	færre enn 	3 200 innbyggere	, og som sam	-	
tidig har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av 
lands	gjennomsnittlig	 skatteinntekt i samme periode, kvalifiserer for småkommune	-	
tilskudd.	2 Smådriftsulempene er allerede kompensert for i utgiftsutjevningen. Det kan 	
derfor argumenteres for at småkommunetilskuddet innebærer en overkompensasjon. 
En overkompensasjon gir isolert	 sett økonomiske incentiver til å unngå frivillige 	
endringer i kommunestrukturen. Dette er ikke forankret i nasjonale politiske 
prioriteringer. 	 	
	 En 	jevn fordeling av 	de midlene som i dag ligger i 	småkommunetilskuddet vil totalt 	
sett si 	31	 millioner mer per	 år til kommunene i Vestfold, 	tilsvarende	 cirka 1	35	 	
kroner mer per innbygger	 i fylket	. De største Vestfold	-kommunene vil tjene mer enn 	
dette, mens 	Lardal og Ho	f vil tape på en slik omlegging.	 	
Urbanitetskriteriet. 	Dagens	 kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen	 inkluderer urbanitets	-	
kriteriet. Dette kriteriet er knyttet til folkemengden i kommunen. Det er påvist, blant 
annet av 	Borge	-utvalget og 	Langørgen (2011), at kriteriet 	er e	n dårlig 	indikator	 på 	
sosialhjelpsutgifter	, ved at det	 ikke fanger opp underliggend	e sosiale problemer som 	
utløser behov for sosialhjelp. 	 	
	 Dersom urbanitetskriteriet erstattes med faktisk sammensetning av	 grupper 	som 	
bidrar til behovet for sosialhjelpsutbetalinger	, som arbeidsledige og fattige	, skilte 	
og separerte, i tråd med Langørgen (	2011)	, øker overføringene til kommunene i 	
Vestfold med	 om lag 16 millioner 	kroner 	tilsvare	nde	 cirka 70 kroner mer per 	
innbygger	 i fylket.	 	
Inntektsutjevningen. 	Inntektsutjevningen er ikke fullstendig, både fordi eiendomsskatt 	
og konsesjonskraftskatt er sett	 bort i fra i utjevningen, og fordi kompensasjonsgraden er 	
mindre enn 100 prosent. Ut fra hensynet til kommunenes muligheter til å tilby 
likeverdige tjenester, kan det argumenteres for at kompensasjonsgraden bør være 100 
prosent.	 	
Konsentrasjon og samarbeid	 	
Påvirkning av overføringssystemet krever systematisk arbeid over tid, og krever 
engasjement fra nøkkelpersoner på administrativt og politisk nivåer. Dette taler for å 
konsentrere arbeids	innsatsen om områder der man vurderer at det er størst sann	-	
synlighe	t for å få gjennomslag. For å utnytte stordriftsfordeler i arbeidet, minimere 	
ressursbruk og ha størst mulig gjennomslagskraft, bør Vestfold	-samfunnet samarbeide 	
med fylkeskommuner og kommuner i samme situasjon.	 	
 	 	 	
2 Satsene var i 2011 lik 10,5 millioner for små kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord	-Troms) og 4,8 	
millioner kroner for øvrige kommuner.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1 	Innledning	 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Det er en 	felles forstå	else	 blant kommunene i Vestfold om at de kommer uheldig ut i 	
fordelingen av statlige midler. Denne enigheten har resultert i at partnerskapet 
Verdiskaping Vestfold ønsker å bygge opp et kunnskaps	grunnlag 	om de statlige 	
overføringene 	som kan bidra til økt 	oppmerksomhet og forståelse for Vestfold	-	
samfunnets begrensede mulighet til å innfri nasjonale, regionale og lokale forventninger. 
Prosjektet består av tre del	utredninger: 	 	
 	Delutredning A	 tar for seg Vestfold fylkeskommunes forutsetninger som 	
regional utv	iklingsaktør	 	
 	Delutredning B 	tar for seg s	tatlige overføringers betydning for næringsutvikling 	
og innovasjon i Vestfold 	 	
 	Delutredning C	 innebærer en kartlegging av statlige overføringer til kommunen	 	
DAMVAD har ansvar for deloppgave A og B, mens Vista Analys	e er bedt om å se 	
nærmere på de statlige overføringene til kommunene i Vestfold (deloppgave C).	 	
Oppdragsgiver har vært 	Verdiskaping Vestfold, som består av Vestfold fylkeskommune, 	
kommunene i Vestfold, 	KS, Fylkesmannen, LO, NHO, Høgskolen i Vestfold, Innov	asjon 	
Norge og Forskningsrådet.	 	
1.2	 Problemstilling	 	
I del	oppgave C har vi søkt å svare på den overordnede problem	stillingen:	 	
 	I hvilken grad statlige overføringer til kommunene i Vestfold avviker fra 
landsgjennomsnittet og fra sammenlignbare kommuner	 	
 	Årsaker 	til eventuelle avvik	 	
Delutredningens problemstillinger	, slik de er beskrevet av oppdragsgiver,	 	er 	
dokumentert i vedlegg 1. 	Hovedmotivasjonen for oppdraget er 	altså 	å bidra til en bedre 	
forståelse og mer kunnskap om, og eventue	lt 	årsaker til	, at kommunene i	 Vestfold 	
mottar en lavere andel av statlige overføringer enn sammen	liknbare kommuner.	 Videre 	
har det vært sentralt å gi en	 faglig 	vurder	ing	 av 	om 	fordelingskri	teriene 	er gode 	
indikatorer	 på det de er ment å fange opp	, og 	om overføringene fordeles på en m	åte som 	
står i samsvar med hva de er ment å brukes til.	 	
1.3	 Metodisk tilnærming	 	
Vår tilnærming til problemstillingene baseres på en kombinasjon av kvantitative 
analyser av statlige overføringer til norske kommuner og 	kunnskap om	 dagens 	
overføringssystem.	 Mens	 de kvantitative analysene først og fremst er egnet til å belyse 	
den faktiske	 overførings	situasjonen, belyser de	n kvalitative analysen	 begrunnelsen for 	
de ulike tilskuddsordningene og tildelings	kriteriene. 	 	
I tilfeller hvor dokumentasjon av tildelingskrit	eriene ikke har vært offentlig til	gjengelig, 	
har vi vært i kontakt med departe	menter og 	direktorater som forvalter tilskudds	-	
ordningene. Kontakten har foregått via telefon og e	-post. En fullstendig oversikt over 	
hvem vi har vært i	 kontakt med er gitt i 	vedlegg 2	.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
I tillegg har vi gjennomført en workshop med representanter for kommunene i Vestfold. 
Workshopen hadde til hensikt å samle erfaringer og kunnskap om statlige overføringer 
til k	ommunene i Vestfold. I vedlegg 3	 gis et referat over hvilke momenter	 som ble tatt 	
opp under workshopen. 	 	
1.4	 Avgrensninger	 	
Mandatet i prosjektet begrenser vårt arbeid til å undersøke om og eventuelt hvorfor 
kommunene i Vestfold kommer uheldig ut i dagens overføringssystem. Vi undersøker 
altså ikke hvordan Vestfold fylkeskommun	e kommer ut i forhold til andre fylkes	-	
kommuner.	 	
Våre analyser er basert på data fra KOSTRA for regnskapsåret 2010. Det var de ferskeste 
regnskapsdataene som var tilgjengelige på det tidspunkt analysen ble gjennomført. For 
enkeltoverføringer, der data har 	vært tilgjengelige, har vi benyttet data for året 2011.	 	
De statlige overføringene kommunene får til spesifikke formål kalles øremerkede 
midler. Hensikten med overføringene er at kommunene skal produsere mer av de 
tjenester som omfattes av slike tilskudd en	n de ville gjort dersom midlene ble gitt som 	
en rammeoverføring.	 Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige 	
nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få 
kommuner har ansvaret for. Siden de ør	emerkede tilskuddene er midlertidige tilskudds	-	
ordninger eller kun gis til kommuner med spesielle behov har vi ikke fokusert på å 
identifisere urimeligheter i denne delen av overføringssystemet.	 	
Det gis en rekke statlige tilskudd til kommunene. Siden omfan	get av ordninger er stort 	
og dette prosjektet har til hensikt å identifisere om, og eventuelt hvorfor, kommunene i 
Vestfold kommer uheldig ut	, har vi begrenset arbeidet til å omhandle tilskuddordninger 	
av en betydningsfull størrelse.	 	
1.5	 Lese	rveiledning	 	
Rappor	ten er delt opp i 	fem	 kapitler	 utover dette innledningskapittelet	. I kapittel 2 	
gjennomgås statlige overføringer til norske kommuner, deres omfang, hensikt og 
fordelingskriterier. Som nevnt i avsnitt 1.4 begrenser vi gjennomgangen til å omhandle 
overføring	er av en betydningsfull størrelse.	 	
Siden flere av de statlige overføringene til norske kommuner er betinget på kom	-	
munenes kjennetegn (innbyggertall, geografi mv.) gir vi i k	apittel 3 	en beskrivelse av 	
kommunene i Vestfold. Vi identifiserer også et sett av	 kommuner som kan sies å være 	
sammenliknbare med hver av kommunene i Vestfold. 	 	
I kapittel 4 følger en 	gjennomgang av statlige overføringer til kommunene i Vestfold. 	
Hensikten med dette kapittelet er å identifisere om kommunene i Vestfold kommer 
dårligere 	ut enn sammenliknbare kommuner.	 	
Til slutt. I k	apittel 5	, oppsummeres identifiserte 	diskutable sider	 ved dagens 	
overførings	system. 	I tråd med 	utredningens mandat	 er 	analyse	n begrenset til 	faglige 	
vurderinger	, og ikke tatt stilling til de politiske priorite	ringene bak overføringssystemet	.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
2 	Statlige overføringer til norske kommuner	 	
Norske kommuner produserer velferdstjenester innenfor områder som grunnskole	-	
utdanning, barnehager, sosialhjelp, barnevern og pleie og omsorg. Det kommunale 
tjenestetilbudet finans	ieres ved hjelp av flere inntektskilder; skatteinntekter, over	-	
føringer fra staten, gebyrer og andre innenlandske løpende overføringer. Overføringene 
fra staten omfatter i all hovedsak rammeoverføringer og øremerkede tilskudd innenfor 
og utenfor kommune	op	plegget.	3 	
I det følgende gis en gjennomgang av dagens overføringssystem fra staten til 
kommunene. Beskrivelsen bygger på 	NOU (2005:18), St.prp. 124 S (2009	-2010), 	St.prp. 	
1 S (2010	-2011) og 	St.prp. 115 S (2010	-2011). 	Se vedlegg 4	 for definisjoner av ramme	-	
tilskudd og øremerkede tilskudd.	 	
2.1	 Rammetilskuddet	 	
Rammetilskuddet omfatter overføringer gjennom 	Inntektssystemet (	IS), og er midler 	
kom	munene kan disponere fritt innenfor gjeldende lov	- og regelverk. 	Utover å ivareta 	
det lokale selvstyre og stabile og for	utsigbare inntekts	rammer skal kommunesektorens 	
IS forsøke å ivareta to motstridende hensyn:	 	
 	Rettferdig inntektsfordeling	 - Utjevning av de økonomiske forutsetningene f	or et 	
likeverdig tjenestetilbud. Dette hensynet skal ivaretas ved inntektsutjevningen og	 	
utgiftsutjevningen i IS. 	 	
 	Regionalpolitiske hensyn	 – Større overføringer til små kommuner 	og k	ommuner i 	
Nord	-Norge, for å ivareta regional	- og distriktspolitiske hensyn. 	Dette ivaretas 	
ved hjelp av særtilskudd som Nord	-Norge	-tilskudd, distriktstilskudd Sø	r-Norge 	
og småkommunetilskudd. 	 	
I dag består IS av 	følgende syv	 tilskudd:	 	
 	Innbyggertilskudd	 (kapittel 571, post 60)	 	
 	Distriktstilskudd Sør	-Norge	 (kapittel 571, post 61)	 	
 	Nord	-Norge	- og Namdalstilskudd	 (kapittel 571, post 62)	 	
 	Småkommunetilskudd	 (kapittel 571,	 post 63)	 	
 	Skjønnstilskudd	 (kapittel 571, post 64)	 	
 	Veksttilskudd	 (kapittel 571, post 66)	 	
 	Storbytilskudd	4 (kapittel 571, post 67)	 	
I det følgende gjennomgår vi hver av dem; deres hensikt, fordelingskriterier og størrelse.	 	
Innbyggertilskudd	 	
Når det samlede ram	metilskuddet for kommunene er bestemt	, fastsettes innbygger	-	
tilskuddets størrelse ved at summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet (postene 61	–	
 	 	 	
3 Øremerkede tilskudd innenfor komm	uneopplegget omfatter øremerkede tilskudd som føres opp på 	
statsbudsjettet, mens øremerkede tilskudd utenfor kommuneopplegget er ikke oppført på statsbudsjettet.	 	4 Tilskuddet ble kalt Hovedstadstilskudd til og med 2009.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
67) trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er altså differansen mellom 
samlet rammetilskudd og 	summen av øvrige tilskudd i inntektssystemet.	 I 2011 omfattet 	
innbyggertilskuddet 94,8 milliarder 2011	-kroner. I	nnbygger	tilskuddet blir fordelt som 	
et likt beløp per innbygger til alle kommuner.	5 	
Etter at innbyggertilskuddet er fordelt, blir tilskuddet j	ustert for en rekke faktorer. Al	le 	
disse justeringene inngår i et null	-sum	-spill og påvirker derfor ikke kommunenes 	
samlede innbyggertilskudd, kun fordelingen av tilskuddet mellom kommunene.	 De 	
viktigste er omfordelingene gjennom utgifts	- og inntektsutjevn	ingen.	 	
Utgiftsutjevningen skjer gjennom kostnadsnøklene for kommunene. 	Kostnadsnøkkelen 	
er et sett med objektive kriterier	6, med tilhørende vekting, som sier noe om 	
variasjonene i utgiftsbehov mellom kommunene. Kostnadsnøkkelen fordeler	 tilskudd til 	
kommun	ene etter deres varierende behov. For at kommunene skal kunne levere de 	
tjenestene de er pålagt, og kunne tilby innbyggerne gode og likeverdige tjenester 
uavhengig av bosted, må kostnadsnøkkelen på en best mulig måte fange opp de ulike 
ufrivillige kostnads	forskjeller ved å tilby tjenester i landets kommuner.	7 Fra og med 	
2011 har følgende kriterier inngått i kostnadsnøkkelen (	se 	Tabell 	2.1). 	
Tabell 	2.1 	Kostnadsnøkkel for kommunene i 	2011	 	
Kriterium	 	Vekt	 	Vekt i 	
prosent	 	
Innbyggere 0	–2 år	 	0,0084	 	0,84	 	
Innbyggere 3	–5 år	 	0,0934	 	9,34	 	
Innbyggere 6	–15 år	 	0,2944	 	29,44	 	
Innbyggere 16	–22år	 	0,0212	 	2,12	 	
Innbyggere 23	–66 år	 	0,0952	 	9,52	 	
Innbyggere 67	–79 år	 	0,0455	 	4,55	 	
Innbyggere 80	–89 år	 	0,0692	 	6,92	 	
Innbyggere 90 år og over	 	0,0463	 	4,63	 	
Basiskriteriet	 	0,0233	 	2,33	 	
Sonekriteriet	 	0,0133	 	1,33	 	
Nabokriteriet	 	0,0133	 	1,33	 	
Landbrukskriteriet	 	0,0031	 	0,31	 	
Innvandrere 6	–15 år, ekskl. Skandinavia	 	0,0085	 	0,85	 	
Norskfødte med innvandrerforeldre 6	–15 år, ek	skl. 	Skan.	 	0,0009	 	0,09	 	
Flyktninger uten integreringstilskudd	 	0,0040	 	0,40	 	
Dødelighetskriteriet	 	0,0458	 	4,58	 	
Barn 0	–15 år med enslig forsørger	 	0,0115	 	1,15	 	
Fattige	 	0,0062	 	0,62	 	
 	 	 	
5 En mindre del av innbyggertilskudd	et, i 2011 lik 1,7 milliarder eller 1,8 prosent, blir gitt en særskilt fordeling. 	
Denne delen av innbyggertilskuddet blir fordelt etter spesielle oppgaver kommunene har, forsøksmidler mm. I 
2011 ble det blant annet gitt tilskudd til frukt og grønt i grunns	kolen, sammenslåtte kommuner mv.	 	6 Med objektive kriterier menes kriterier som ikke kan påvirkes av kommunene selv.	 	7 For en nærmere omtale av kostnadsnøklene, se 	St.prp. nr.124 S (2009	-2010)	.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
Uføre 18	–49 �r	 	0,0039	 	0,39	 	
Opphopningsindeks	 	0,0119	 	1,19	 	
Urbanitetskriteriet	 	0,0153	 	1,53	 	
Psykisk utviklingshemmede 16 �r og over	 	0,0460	 	4,60	 	
Ikke	-gifte 67 �r og over	 	0,0435	 	4,35	 	
Barn 1	–2 �r uten kontantst�tte	 	0,0575	 	5,75	 	
Innbyggere med h�yere utdanning	 	0,0184	 	1,84	 	
Sum	 	1,0000	 	100,00	 	
Kilde: St.prp. 1 S (2010	-2011).	 	
Inntektsutje	vningen i IS omfordeler inntekter ved at kommuner med høyere skatte	-	
inntekter enn landsgjennomsnittet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner med 
lave skatteinntekter 	får et tillegg i rammetilskuddet. Kommuner med skatteinntekter 	
over landsgjennomsnitte	t får et trekk på 60 prosent av differansen mellom skatteinntekt 	
og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får 
kompensert 60 prosent av avvik fra landsgjennomsnittet såfremt de ikke har en 
skatteinngang på under 90 pros	ent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene får en 	
tilleggskompensasjon lik 35 prosent av avvik mellom skatteinntektene og 90 prosent av 
landsgjennomsnittet.	 	
Distriktstilskudd Sør	-Norge	 	
Distriktstilskudd Sør	-Norge tildeles kommuner i Sør	-Norge som har en g	jennomsnittlig 	
skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 	prosent	 av landsgjennomsnittet, som 	
ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar 
Nord	-Norge	- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle k	ommuner i sone IV 	
kan få tilskudd, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunns	-	
messige utviklingen er svak. 	 	
Distriktstilskudd Sør	-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. 	
Tilskuddet beregnes ut fra folketallet per 1	. januar året før budsjettåret.	 I 2011 omfattet 	
distriktstilskudd Sør	-Norge cirka 335 millioner 	2011	-kroner.	 	
Nord	-Norge	- og Namdals	tilskudd	 	
Nord	-Norge	- og Namdalstilskudd innebærer at kommuner i Namdalen, Nordland, Troms 	
og Finnmark mottar tilskudd etter a	ntall innbyggere. Kommuner i:	 	
 	Nordland og Namdalen mottar 1	 453 kroner per innbygger	 i 2011	 	
 	Troms (utenfor tiltakssonen) mottar 2	 787 kroner per innbygger	 i 2011	 	
 	Tiltakssonen i Troms mottar 3	 284 kroner per innbygger	 i 2011	 	
 	Finnmark mottar 6	 806 kroner per	 innbygger	 i 2011	 	
I 2011 omfattet Nord	-Norge	- og Namdalstilskudd 1,34 milliarder kroner.	 	
Småkommunetilskudd	 	
Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere, og som sam	tidig har gjennomsnittlig 	
skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av lands	gjennomsnittlig 	
skatteinntekt i samme periode kvalifiserer for småkommune	tilskudd. 	Satsene 	per 	
kommune 	var i 2011 lik 10,5 millioner for små kommuner i tiltakssonen (Finnmark og

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
Nord	-Troms) og 4,8 millioner kroner for øvrige kommuner.	 I 2011 omfattet små	-	
kommunetilskuddet 877 millioner 2011	-kroner.	 	
Skjønnstilskudd	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet, via fylkesmennene, fordeler årlig en del av 	
rammetilskuddet til kommuner via skjønn. 	Ansvaret for fastsettelsen av størrelsen på de 	
fylkesvise rammer ligger hos	 departementet. 	I følge informanter i 	KRD 	skjer	 fordelingen 	
ikke via fastsatte fordelingskriterier, men 	etter	 politisk skjønn.	 	
Fylkesmennene har ansvaret for at en kommer frem til en god og rettferdig fordeling av 
skjønnsmidlene på de enkelte kommuner.	 I f	ølge retningslinjene	 bør skjønnstilskuddet 	
kunne brukes til å løse problemer og utfordringer av både midlertidig og mer 
permanent karakter. Dersom skjønnstilskuddet ytes til kommuner som har problemer 
av midlertidig karakter, innebærer det at også tildelin	gen av skjønnstilskudd bør være 	
tilsvarende kortvarig. Dette innebærer at kommuner må være forberedt på å bli fratatt 
skjønnstilskuddet når den opprinnelige årsaken til at kommunen fikk skjønnsmidler 
ikke lenger er tilstede. I den utstrekning skjønnstilsku	ddet ytes til kommuner som har	 	
problemer av mer permanent karakter, vil det være rimelig at det er en	 kontinuitet i 	
skjønnstildelingen.	 	
I følge St.prp. 115 S (2010	-2011) utgjør basisrammen hoveddelen av skjønnstilskuddet. 	
Basisrammen fordeles av fylkesmann	en, uten andre føringer enn retningslinjene for 	
skjønnstildeling, se KRD (2011). I 2010 utgjorde basisrammen 1	 026 millioner kroner. 	 	
Utover basisrammen utgjør skjønnstilskuddet:	 	
 	Overføringer til inntektssvake kommuner 	– 100 millioner kroner i 2010	 	
 	Kompens	asjon for merutgifter som følge av omlegging av differensiert 	arbeids	-	
giver	avgift (DDA) i 2007 	– 356 millioner kroner i 2010	 	
 	Midler til uforutsette hendelser og kommunesammenslåinger 	– 104 millioner 	
kroner i 2010	 	
 	Tilskudd til lokalt fornyingsarbeid 	– 143 	millioner kroner i 2010	 	
I 2010	 omfattet skjønnstilskuddet om lag 	1,7 	milliarder 2011	-kroner.	 	
Veksttilskudd	 	
Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort og mellomlang sikt finne det 
vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det k	an være 	
problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning 
av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste 
treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 75 
ps	t. over gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene 	
ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet tildeles som en 
fast sats 	på 42	 395 kroner 	per nye innbygger ut over vekstgrensen. 	I 2011 omfattet 	
vek	sttilskuddet cirka 117 millioner 2011	-kroner.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Storbytilskudd	 	
De største byene har særlige utfordringer knyttet til urbanitet. Regjeringen foreslo 
derfor i kommuneproposisjonen 2011 å innføre et eget storbytilskudd som omfatter de 
fire største byene; Oslo, 	Bergen, Trondheim og Stavanger. Ved behandlingen av 	
kommune	proposisjonen 2011 sluttet Stortinget seg til forslaget. 	 	
Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger. Satsen per innbygger for tilskuddet 
i 2011 er 319	 kroner	. I 2011 omfattet storbytilsk	uddet om lag 363 millioner 2011	-	
kroner.	 	
2.2	 Øremerkede tilskudd	 	
De statlige overføringene kommunene får til spesifikke formål kalles øremerkede 
midler. Hensikten med overføringene er at kommunene skal produsere mer av de 
tjenester som omfattes av slike tilskud	d enn de ville gjort dersom midlene ble gitt som 	
en rammeoverføring.	 Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige 	
nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få 
kommuner har ansvaret for. 	Se vedl	egg 5 og 6	 for en oversikt over alle øremerkede 	
tilskudd i 2010, samt hver av tilskuddenes bevilgningsdepartement, omfang og til	-	
delings	kriterier.	 	
2.3	 Fordeling 	av statlige tilskudd 	på ulike tilskuddsordninger	 	
I 2011 ble 	138,3 milliarder overført fra staten t	il kommunene via rammetilskudd og 	
øremerkede overføringer. Fordelingen av totale statlige overføringer på de ulike 
tilskuddsordningene er vist i 	Figur 	2.1. 	
Figur 	2.1 	Totale s	tatlige overføringer til kommunene fordelt på ulike over	-	
føringer, i prosent av totale overføringer i 2011*	 	
 	
* Totale overføringer fra staten til kommunene var i 2011 lik 138,3 milliarder kroner.	 Kilde:	 Vedlegg 3 til Rundskriv 	
H-3/11, URL: 	http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rundskriv/2011/kommuneproposisjonen	-2012	-og-	
revidert	-na.html?id=650251	 , beregnet av Vista Ana	lyse	 27,6 %	68,7 %	Rammetilskudd	
72,4 %	
Øremerkede tilskudd
Innbyggertilskudd (68,7 %)
Skjønnstilskudd (1,5 %)
Nord-Norge og Namdalstilskudd (1 %)
Småkommunetilskudd (0,6 %)
Storbytilskudd (0,3 %)
Distriktstilskudd Sør-Norge (0,2 %)
Veksttilskudd (0,1 %)

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Som vi ser fra figuren utgjorde rammetilskuddet 72,4 prosent av statlige overføringer til 
kommunene i 2011, mens øremerkede midler utgjorde 27,6 prosent. Innbygger	til	-	
skuddet i rammeoverføringen utgjør 68,7 prosent av totale statlige overføringer, me	ns 	
Skjønnstilskuddet utgjør 1,5 prosent.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
3 	Kommunene i Vestfold 	– kjennetegn og 	sammenliknbare 	
kommuner	 	
Vårt mandat innebærer å identifisere kommuner som er sammenliknbare med 
kommunen	e i Vestfold, for deretter å kartlegge hvordan 	Vestfold	-kommunene	 kommer 	
ut i forhold til sammenlikningskommunene. 	I det følgende gjennomgår vi begrunnelsen 	
for valg av sammenlikningskommuner, gir en beskrivelse av kommunene i Vestfold og til 
slutt en beskrivelse av sammenlikningskommunene. 	Sammenlikningen skjer i kapittel 4.	 	
3.1	 Kriterier for v	alg av	 sammenliknbare	 kommuner	 	
Ingen 	norske 	kommuner er like. 	For å sikre en konsistent utvelgelse	 av sammenliknings	-	
kommuner 	bør utvelgelsen 	begrunnes med et sett av	 fastsatte	 utvelgelseskriterier. 	
Utvelgelseskriteriene bør være begrunnet i 	kommune	kjennetegn som ut fra eksister	-	
ende overføringssystem kvalifiserer 	for de mest betydningsfulle	 overføringene som hver 	
av kommunene i Vestfold mottar, eventuelt ikke mottar.	 Ved å utarbeide slike kriterier 	
blir for	målet med sammenlikningen å kartleg	ge om kommunene i Vestfold også kommer 	
uheldig ut når man ser bort fra 	de 	systemgitte	 forklaringene på avvik i statlige over	-	
føringer.	 	
Statlige overføringer til en kommune avhenger	 av	 forhold som kommunestørrelse, 	
beregnet utgiftsbehov	, skatteinntekter og 	beliggenhet	. Det	 synes de	rfor	 relevant å 	
identifisere 	et sett av sammenliknings	kommuner	 som	 oppfyller følgende fire kriterier	: 	
 	Har tilnærmet 	samme folkemengde	. Som 	poengtert av 	Langørgen og Aaberge 	
(2011) 	skiller driften av en liten kommune seg fra driften	 av en stor kommune, i 	
tillegg vet vi at kommuner med 	mer	 enn 3	 200 innbyggere ikke kvalifiserer for 	
småkommunetilskudd. Ved å velge ut sammenlikningskommuner 	med tilnærmet 	
samme innbyggertall 	sikrer vi at sammenlikningskommunene står 	overfor mange 	
av de s	amme drifts	ut	for	dringene og får den samme uttellingen på småkommune	-	
tilskuddet som 	Vestfold	-kommunene	. 	
 	Har 	et utgiftsbehov i samme størrelsesorden	. Utgiftsutjevningen i IS 	utjevner 	
utgifts	ulemper	 ved å omfordele midl	er fra kommuner med lave utgiftsbeho	v til 	
kommuner med høye utgiftsbehov. Med bakgrunn 	i 	SSBs kommunemodell 	
KOMMODE 	har Langørgen og Aaberge (2011) utarbeidet en indeks 	over 	
beregnede utgiftsbehov. Ved å velge ut et sett av sammenlikningskommuner som 
har tilnærmet identisk verdi på denne ind	eksen som hver av kommunene i 	
Vestfold sikrer vi at sammenlikningskommunene kommer cirka like godt ut av 
utgiftsutjevningen	 og dermed er sammenliknbare	. 	
 	Har 	omtrent 	de samme skatteinntektene etter inntektsutjevning.	 Sammen med 	
utgiftsutjevningen skal innte	ktsutjevningen	 av skatt på inntekt og formue	 bidra 	
til at norske kommuner har de samme forutsetningene til å tilby et likeverdig 
tjenestetilbud. Siden skatte	inntektene (etter utjevningen) står for en betydelig 	
andel av kommunenes in	ntekter synes det relev	ant å finne sammenliknings	-	
kommuner som har tilsvarende samme skatteinntekter (etter inntekts	ut	-	
jevningen).	 	
 	Ikke kvalifiserer for å motta noen form for distriktstilskudd.	 Vi vet at flere 	
tilskuddsordninger er begrunnet ut fra distriktspolitikk. Altså vil 	en kommune i 	
Vestfold med sikkerhet motta mindre i statlige overføringer enn en liknende

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
kommune som kvalifiserer for distriktstilskudd. Vi utelukker dermed kommuner 
som er lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark, samt kommuner som kvali	-	
fiserer for å mot	ta 	distriktstilskudd 	for 	Sør	-Norge, i utvelgelsen av sammen	-	
liknings	kommuner.	 	
I det følgende gis en beskrivelse av V	estfoldskommunenes kjennetegn. 	 	
3.2	 Kommunene i Vestfold	 	
Vestfold	 består totalt av 	14 kommuner	; Svelvik, Sande, Hof, Holmestrand, Lardal, Re, 	
Horten, Andebu, Larvik, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. I 	Figur 	3.1 	
vises hver av Vestfoldskommunenes geografiske plassering i fylket	 og deres folke	-	
mengde	. Folkemengden varierer betydelig mellom k	ommunene i Vestfold. Lardal er den 	
minste med 2	 409 innbyggere 	per 	1. januar 2010, mens Sandefjord er den største med 	
43	 126 innbyggere på det samme tidspunktet.	 	
Figur 	3.1 	Kommunene i Vestfold	 og folkemengde, 	1. januar 2010* 	 	
 	
 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk, utarbeidet av Vista Analyse	 	
I forhold til andre fylker har Vestfold en relativt stor andel av mellomstore bykommuner	 	
(Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Holmestrand).	 	
Som en 	indikator for kommunenes utgiftsbehov har vi benyttet en indeks utarbeidet av 	
Langørgen og Aaberge (2011). Indeksen viser norske kommuners bundne kostnader	 per 	
innbygger	8, og er utarbeidet med utgangs	punkt i Statistisk sentralbyrås kommune	-	
modell KOM	MODE	. Indeksen er beregnet ved å dividere beregnede bundne kostnader 	
for hver kommune på gjennom	snittlige bundne kostnader blant alle norske kommuner. 	
Altså vil en indeksverdi lavere enn 1 innebære a	t kommunen har lavere budne 	
 	 	 	
8 I følge Pedersen (2009) og Langørgen mfl. (2010) kan bundne k	ostnader defineres som en kommunes 	
kostnader ved å dekke lovpålagte oppgaver og minstestandarder. Dette skyldes ulike demografiske, sosiale og 
geografiske forhold. Variasjoner i disse gir opphav til kostnadsforskjeller som kommunene selv ikke kan velge 
seg	 bort fra. Vi kaller disse kostnadene bundne kostnader. Begrepet bundne kostnader og utgiftsbehov er altså 	
nært beslektede begreper.	 Larvik	Sandefjord	
Andebu	
Stokke	
Tjøme
Nøtterøy
Tønsberg
Svelvik	Sande	
Hof	
Holmestrand	
Lardal	Horten	Re 2 409	3 064	4 685	5 294	6 466	8 303	8 710	10 065	10 994	
20 713	
25 678	
39 367	42 412	43 126	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
45 000
50 000

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
kostnader enn landsgjennomsnitte	t, 	mens 	en kommune 	som har 	høyere bu	ndne 	
kostnader enn landsgjennom	snittet 	ha	r en	 indeksverdi 	over	 1. 	 	
Figur 	3.2 dokumenterer indeksverdien for alle kommunene i Vestfold i 2008.	9 Som vi ser 	
fra figuren har alle kommunene i Vestf	old lavere bundne kostnader enn landsgjennom	-	
snittet. Andebu kommune har de laveste bundne kostnadene blant kommunene i 
Vestfold på 81 prosent av landsgjennomsnittet, mens Holmestrand, Tønsberg, og Sande	-	
fjord har de høyeste på 88 prosent av landsgjennomsn	ittet. 	 	
Figur 	3.2 	Indeks for budne kostnader i hver av 	Vestfold	-kommunene	 i 2008	 	
 	
Kilde: Langørgen og Aaberge (2011), utarbeidet av Vista Analyse	 	
Vi ønsker også at våre utvalgte sa	mmenlikningskommuner skal h	a tilnærmet de samme 	
skatteinntektene 	per innbygger 	fra inntekt og formue. Etter inntektsutjevningen ser vi	 	
fra 	Figur 	3.3 at 	alle 	kommunene i Vestfold har 	lavere skatteinntekter enn lands	-	
gjennomsnittet i 2011. 	 	
Andebu med 77 pros	ent av skatteinntektene før utjevningen, fikk utjevnet 74 prosent av 	
avviket fra landsgjennomsnittet og sitter igjen med 94 prosent etter utjevningen. Tjøme, 
kommunen i Vestfold med de høyeste skatteinntektene, satt igjen med 99 prosent etter 
inntektsutjev	ningen.	 	
 
 	 	 	
9 Ideelt sett burde vi ha hatt tilgang til mer oppdaterte indeksverdier, slike verdier er imidlertid ikke utarbeidet. 
Vi må	 derfor greie oss med indeksverdier beregnet med utgangspunkt i regnskapsdata for 2008. Langørgen og 	
Aaberge (2011) viste for øvrig at indeksene er relativt stabile over tid.	 0,81	0,83	0,84	0,84	0,84	0,85	0,85	0,85	0,86	0,86	0,87	0,88	0,88	0,88	
0,00
0,10
0,20
0,30
0,40
0,50
0,60
0,70
0,80
0,90
1,00

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
Figur 	3.3 	Skatteinntekter for hver av 	kommunene i 	Vestfold, i løpet av 2011	 	
 	
Kilde: KRD, utarbeidet av Vista Analyse	 	
3.3	 Sammenlikningskommunene	, og deres kjennetegn	 	
Ved å identifisere kommuner som har i	dentisk like mange innbyggere	 i 2010	, like store 	
bundne 	kostnader	 per innbygger som hver av kommunene i Vestfold	, om lag samme 	
skatteinntekter etter inntektsutjevning	, og samtidig ikke er lokalisert i områder som 	
kvalifiserer for distriktstilskudd, har vi 	et sett at 	sammenliknbare 	kommuner.	 	
Settet av s	ammenlikningskommune	r for hver av kommunene i Vestfold er dokumentert 	
i Tabell 	3.1. Sammenlikningspar 1 er eksempelvis kommunene Lardal og Krødsherad. 	
Lardal kommune hadde 2	 409 inn	byggere i 2010, samt bundne kostnader og skatte	-	
inntekter på 	henholdsvis	 85 og 94 prosent av landsgjennomsnittet. Sammen	liknings	-	
kommunen Krødsherad hadde et innbyggertall lik 2	 117 i 2010, bundne kostnader lik 86 	
prosent av landsgjennomsnittet og skattei	nntekter fra inntekt og formue etter utjevning 	
lik landsgjennomsnittet.	 	
Tabell 	3.1 	Vestfold	-kommunene	 med tilhørende sammenlikningskommuner, og 	
deres kjennetegn*	 	
Par	 Kommune	 	Folkemengde i 	
2010	 	
Bundne kostnade	r i 	
forhold til landsgj.snitt	 	
Skatt etter utjevning i 	
forhold til landsgj.snitt	** 	
1 	Lardal	 	2 409	 	0,85	 	0,94	 	
Krødsherad	 	2 117	 	0,86	 	1,00	 	
2 	Hof	 	3 064	 	0,86	 	0,94	 	
Lund	 	3 139	 	0,86	 	0,95	 	
3 	Tjøme	 	4 685	 	0,83	 	1,00	 	
Hobøl	 	4 742	 	0,86	 	0,96	 	
4 	Holmestrand	 	10	 065	 	0,88	 	0,95	 	
Lillesand	 	9 465	 	0,86	 	0,98	 	
5 	Svelvik	 	6 466	 	0,84	 	0,95	 	
Råde	 	6 882	 	0,83	 	0,95	 	
6 	Andebu	 	5 294	 	0,81	 	0,95	 	
Trøgstad	 	5 092	 	0,83	 	0,95	 	
7 	Sande	 	8 303	 	0,84	 	0,97	 	
Lyngdal	 	7 739	 	0,84	 	0,94	 0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,94	0,97	0,97	0,99	
0,00
0,20
0,40
0,60
0,80
1,00
1,20	
Før utjevning	Etter utjevning

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
8 	Re	 	8 710	 	0,85	 	0,95	 	
Volda	 	8 573	 	0,84	 	0,98	 	
9 	Stokke	 	10	 994	 	0,8	4 	0,95	 	
Gran	 	13	 363	 	0,84	 	0,94	 	
10	 Nøtterøy	 	20	 713	 	0,86	 	0,98	 	
Stjørdal	 	21	 375	 	0,85	 	0,95	 	
11	 Horten	 	25	 678	 	0,85	 	0,95	 	
Askøy	 	24	 993	 	0,91	 	0,96	 	
12	 Tønsberg	 	39	 367	 	0,88	 	0,98	 	
Porsgrunn	 	34	 623	 	0,91	 	0,95	 	
13	 Larvik	 	42	 412	 	0,87	 	0,95	 	
Arendal	 	41	 655	 	0,9	0 	0,95	 	
14	 Sandefjord	 	43	 126	 	0,88	 	0,96	 	
Skien	 	51	 668	 	0,88	 	0,95	 	
*Sammenlikningskommunene i kursiv. 	** Skatteinntekter på inntekt og formue etter inntektsutjevning. 	Kilde: SSBs 	
befolkningsstatistikk, Langørgen og Aaberge (2011) og KRD, utarbeidet av Vista Analyse	 	
Som vi ser fra tabellen har ingen av sammenlikningsparene identiske verdier på alle 
utvelgelseskriteriene, og avvikene er for noen av parene relativt store når det gjelder 
skatteinntekter fra inntekt og formue etter utjevning. I utvelgelsen har førsteprio	ritet 	
vært å identifisere kommuner med tilnærmet identisk folkemengde som hver av 
Vestfold	-kommunene	. Blant disse har vi valgt ut sammenlikningskommuner med 	
tilnærmet like store bundne kostnader. I de tilfeller hvor skatteinntekter etter utjevning 
har avve	ket mye, har vi funnet andre sammenlikningsalternativer. Etter vårt syn har vi 	
kommet frem til et sett av kommuner som er sammenliknbare med kommunene i 
Vestfold 	når det gjelder kjennetegn som kvalifiserer for statlige overføringer	.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
4 	Statlige overføringer 	til kommunene i Vestfold	 	
Vårt mandat innebærer å kartlegge statlige ove	rføringer til norske kommuner	. Som 	
underlag for å tallfeste hvordan kommunene i Vestfold kommer ut av fordelingen, gir vi i 
dette kapittelet først en gjennomgang av statlige overføringe	r til norske kommuner. 	
Etter dette beregner vi hvor mye kommunene i Vestfold mottar i statlige over	føringer i 	
forhold til landsgjennomsnittet, og	 til slutt	 i forhold til sammen	liknbare kommuner.	 	
4.1	 Størrelsen på de s	tatlige overføring	ene	 	
Statlige overføring	er til norske kommuner deles inn i to hovedkategorier; ramme	-	
tilskudd og øremerkede tilskudd.	10 Som en innledning til å analysere hvordan 	
kommunene i Vestfold kommer ut i forhold til sammenliknbare kommuner, kan det 
være nyttig å ha et forhold til hvor mye 	kommunene i Vestfold samlet mottar i forhold til 	
kommuner i andre fylker.	 	
Figur 	4.1 dokumenterer statlige overføringer til norske kommuner fordelt etter fylke. 	
Tallene har måleenheten 2010	-kroner per innbygger. Som vi ser av figur	en, kommer 	
Oslo kommune dårligst ut av fordelingen. Kommunene i Vestfold mottok i gjennomsnitt 
cirka 21	 800 kroner pr innbygger i 2010, som er 6	 800 kroner mer enn Oslo kommune 	
og 	17	 400 	kr mindre enn kommunene i Finnmark.	 	
Figur 	4.1 	Statlige overføringer	 	(uten	om inntektsutjevning)	 	til norske 	
komm	uner	 fordelt på fylker	, 2010	-kroner per innbygger	* 	
 	
*Statlige overføringer er definert som KOSTRA	-artene 700 (Refusjon fra staten), 800 (Rammetilskudd) og 810 (andre 	
statlige overføringer). 	Kilde: 	KOSTRA, utarbeidet av 	Vista Analyse 	 	
Isolert sett taler ikke 	Figur 	4.3 for at kommunene i Vestfold er i en særstilling. I tillegg til 	
Oslo kommune, 	kommer	 kommune	ne	 i Akershus, Rogaland, Buskerud og H	ordaland 	
 	 	 	
10 Se vedlegg 3 for en regnskapsmessig definisjon av statlige overføringer til nor	ske kommuner.	 15 012	
21 803	
39 222	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
45 000

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
dårligere ut enn kommunene i Vestfold. Overføringene er imidlertid ikke korrigert for 
utfallet etter inntektsutjevningen av skatt på inntekt og formue. 	 	
Som forklart i kapittel 2 er ikke inntektsutjevningen (i IS) 	på	 kommunenes 	skatt	e-	
inntekter fr	a 	inntekt og formue fullstendig. Det bidrar til at kommuner med lavere 	
skatte	inntekter 	enn landsgjennom	snittet 	får en kompensasjon, mens kommuner med 	
skatteinntekter over landsgjennom	snittet får et trekk. Siden kompensasjonen og trekket 	
ikke dekker hele	 differansen fra kommunens og landsgjennomsnittet vil kommuner med 	
lavere/høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet sitte igjen med mindre/mer 	enn 	
landsgjennomsnittet 	etter utjevningen.	 	
I 2011 hadde k	ommunene i Vestfold 	skatteinntekter på 	2 900 	kroner	 per innbygger 	
under 	lands	gjennom	snittet før inntekts	utjevningen (se 	Figur 	4.2). Etter utjevningen var 	
forskjellen i forhold til lands	gjennom	snittet redusert til om lag 1	 200 kroner p	er 	
innbygger. 	 	
Oslo kommune og kommunene f	ra Akershus, Rogaland, Hordaland og Buskerud 	hadde 	
høyere skatteinntekter enn landsgjennom	snittet i 2011. De sitter følgelig også igjen med 	
høyere skatteinntekter etter inntekts	utjevningen. 	 	
Figur 	4.2 	Norske	 	kommuners skatteinntekter fra inntekt og f	ormue, 	
fylkesgjennomsnitt i 2011	-kroner per innbygger	 	
 	
*Kilde: Grønt hefte, beregnet av Vista Analyse	 	
Inkludert skatteinntekter etter utjevning	 mottar kommunene i Vestfold 	om lag like mye 	
som	 Oslo kommune og komm	unene i Akershus, Buskerud, Hordaland, Rogaland, Østfold 	
og Sør	-Trøndelag. Et felles kjennetegn for kommunene i disse fylkene er at de i liten grad 	
mottar distrikts	tilskudd. 	 	
4.2	 Statlige overføringer til Vestfold i forhold til landsgjennomsnittet	 	
Kommunene i	 Vestfold mottok 8	 880 kroner mindre per innbygger i statlige over	-	
føringer i forhold til gjennomsnitts	kommunen	 i 2010	. Denne sammenlikningen 	
inkluderer ikke inntekts	utjevningen i IS. Ved å inkludere denne effekten ville bild	et blitt -
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000
 30 000
 35 000	
 -	
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000
 30 000
 35 000	
Nord-Trøndelag	
Hedmark	Oppland	Nordland	
Troms	Østfold	
Finnmark	Telemark	Vestfold	
Aust-Agder	
Sogn og Fjordane	Møre og Romsdal	
Sør-Trøndelag	
Vest-Agder	Buskerud	Hordaland	Rogaland	Akershus	
Oslo	
Før inntektsutjevnning	Etter inntektsutjevning	Landsgjennomsnitt

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
forsterket med cirka	 1 	200 kr til 10	 000 kr. Fordelingen av de 8	 880 kronene på ulike 	
tilskudd er vist i 	Figur 	4.3. 	
Figur 	4.3 	Statlige overføringer 	(utenom inntektsutjevning) 	til kommunene i 	
Vestfold i 	forhold til øvrige norske kommuner, 2010	-kroner per 	
innbygger*	 	
 	
*Beregnet ved å estimere den lineære sammenhengen 	Tij = a + bD	j, der 	Ti angir tilskudd 	i målt i kroner per innbygger 	
for kommune 	j, Dj har verdien én hvis kommune 	j er en Vestfold	kommune, og 	null ellers. Tolkningen av den estimerte 	
koeffisienten 	b er avvik mellom tilskudd per innbygger til Vestfold	-kommuner og øvrige kommuner. b	-verdiene, som 	
er dokumentert i figuren, er alle statistisk signifikante forskjellig fra null.	 Kilde: 	KOSTRA, beregne	t av 	Vista Analyse 	 	
Som vi ser fra figuren mottar de 1 100 kroner per innbygger mindre i øremerkede 
tilskudd	, og 7 780 per innbygger mindre i ramme	tilskudd. Utgiftutjevningen i IS 	
forklarer 53 prosent av de 8 880 kronene, tilsvarende 4 750 kroner. 	Småkomm	une	-	
tilskuddet forklarer om lag 1	 250 kroner av differansen, mens Nord	-Norge	- og skjønns	-	
tilskudd forklarer 760 og 490 kroner per innbygger. 	Disse resultatene skyldes at 	
kommunene i Vestfold skiller seg fra landsgjennomsnittet på en rekke områder, ved at 
de: 
 	har l	avere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet	, 	
 	ikke 	kvalifiserer for å motta Nord	-Norge	-tilskudd	, 	
 	mottar 	mindre	 i skjønnstilskudd	, og	 	
 	ikke, med unntak av Hof og Lardal, 	motta	r småkommune	tilskudd	 	
4.3	 Statlige overføringer til Vestfold i forhold t	il sammenliknbare 	
kommuner	 	
I avsnitt 3.1 fastsatte vi fire utvelgelseskriterier for sammenlignbare kommuner: 	 	
1. Har tilnærmet samme 	innbyggertall	 	
2. Har 	utgiftsbehov i samme størrelsesorden 	 	
3. Har cirka de sammen skatteinntektene etter inntektsutjevning	 	
4. Ikke kval	ifiserer for å motta noen form for distriktstilskudd	 	
Med utgangspunkt i disse kriteriene identifiserte vi et sett av sammenliknings	-	
kommuner, som dokumentert i avsnitt 3.3.	 -1100	
-4750
-1230
-760
-490
-550	
Rammetilskudd	
Øremerkede tilskudd
Utgiftsutjevning i IS
Småkommunetilskudd
Nord-Norge-tilskudd
Skjønnstilskudd
Ikke forklart

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
Figur 	4.4 viser statlige overføringer per innbygger til k	ommunene i Vestfold (I), statlige 	
overføringer til de identifiserte sammenligningskommunene (II) og differansen i statlige 
over	føringer mellom dem (III). 	 	
Figur 	4.4 	Differanse mellom statlige overføringer til	 kommunene i Vestfold og 	
sammen	liknbare kommuner, 2010	-kroner per innbygger*	 	
I – Kommunene i Vestfold	 	II – Sammenliknbare kommuner	 	III 	– Differanse i statlige tilskudd	 
 	
21	 800 kroner per innbygger	 	22	 600 kroner per innbygger	 	800 kroner per innbygger**	 	
* Sammenlikningskommunene er valgt ut ved å identifisere et sett av kommuner som har tilnærmet like store 
utgiftsbehov, folkemengde og ikke kvalifiserer for å kunne motta distriktstilskudd. 	**Gjennomsnittlig differanse i 	
statlige overføringer til hver komm	une i Vestfold og sammenlikningskommunen, vektet etter folkemengde i 	
Vestfoldkommunen. 	Kilde: KOSTRA og Statistisk sentralbyrå, beregnet av Vista Analyse	 	
Resultatene er ikke entydige. Noen Vestfoldkommuner kommer bedre ut enn sammen	-	
liknings	kommunen 	– and	re ikke. Nøtterøy er 	kommunen s	om kommer dårligst ut, med	 	
5 400 kroner per innbygger mindre enn sin sammenliknings	kommune Stjørdal i Nord	-	
Trøndelag. Holmestrand 	kommune, 	derimot, mottar 2 250 kroner 	mer 	per innbygger 	
enn sin sammenlikningskommune Lillesan	d i Aust	-Agder.	 Sammenligningen mellom 	
enkeltkommuner må tolkes forsiktig i lys av at metodikken bare korrigerer for de 
faktorene som er nevnt ovenfor, og ikke andre forskjeller som kan påvirke behovet for 
statlige overføringer. For kommunene samlet gir im	idlertid metodikken etter vår 	
vurdering en indikasjon på hvordan Vestfold	-kommunene kommer ut i forhold til 	
sammenlignbare kommuner.	 	
Samlet mottar kommunene i Vestfold om lag 800 kroner per innbygger mindre enn 
sammenlikningskommunene.	11 Det tilsvarer 190 m	illioner 2010	-kroner. 	 	
Med utgangspunkt i dette resultatet har vi undersøkt om det finnes tilskudd eller 
overføringsordninger som kommunene i Vestfold på en sys	tematisk måte mottar mindre 	
 	 	 	
11 800 kroner per innbygger angir gjennomsnitt av avvikene i figur B.III, vektet etter folkemengde i hver 
kommune.	 Larvik
22 300	
Sandefjord	
21 500	
Andebu
24 000	
Stokke
23 800	
Tjøme
20 550
Nøtterøy
19 550
Tønsberg
19 400
Svelvik
20 550	
Sande
23 550	Hof
31 900	
Holmestrand	
22 550	
Lardal
27 050	
Horten
22 650	
Re	
24 900	
Arendal
20 850	
Skien
21 450	
Trøgstad
27 050	
Gran
26 200	
Hobøl
23 200
Stjørdal
24 950	
Porsgrunn
19 850	
Råde
19 450	
Lyngdal
27 350	Lund
32 850	
Lillesand
20 300	
Krødsherad	
25 100	
Askøy
24 700	
Volda
28 600	
1 450	50	
-3 050	
-2 400	
-2 650
-5 400
-450
1 	100	-3 800	
-950	
2 	250	
1 	950	-1350	-3 700

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
enn 	sammenlikningskommunene. Vår undersøkelse har ikke ledet frem ti	l funn av 	
nevneverdig betydning.	 	
4.4	 Oppsummering av årsaker til at kommunene i Vestfold kommer 
uheldig ut	 	
Oppsummert er det grunnlag for slå fast at kommunene i Vestfold mottok mindre enn 
landsgjennomsnittet i 2010. Årsaken er sammensatt	: 	
 	De får mindre i ram	metilskudd som 	gjennom 	inntekts	- og utgiftsutjevningen i IS	, 	
 	De 	kvalifiserer ikke for å motta Nord	-Norge	-tilskudd	, 	
 	Bare	 to av de 14 kommunene i Vestfold	 kvalifiserer for å motta småkommune	-	
tilskudd	, og	 	
 	De 	mottar ikke like mye i skjønnstilskudd	 som gjennom	snittskommunen	. 	
Kommunene i Vestfold mottar også mindre enn sammenlignbare kommuner, slik de er 
definert gjennom et sett av kriterier. Forskjellen er imidlertid liten, og statistisk ikke 
signifikant forskjellig fra null. 	 	
 Tre	 konklusjoner tegner seg:	 	
 	Komm	unene i Vestfold mottar mindre på flere områder.	 Forklaringen på at 	
kommunene i Vestfold 	mottar mindre enn landsgjennomsnittet i	 statlige 	
overføringer	, er at de kommer «uheldig» ut på flere områder. 	 	
 	Det er	 ikke bare et «Vestfold	-problem»	. Ved å kontrol	ler	e for de mest sentrale 	
tilskuddsordningene, finner vi at forskjellene mellom kommunene i Vestfold og 
sammenliknings	kommunene er små. Dette viser at	 den lave uttellingen til 	
Vestfold	 ikke 	er et isolert «Vestfold	-problem», men en del av systembaserte 	
forskj	eller mellom kommuner med ulik sentralitet og befolkningsstørrelse. 	 	
 	Nasjonale politiske prioriteringer er 	hoved	forklaringen.	 Disse systembaserte 	
forskjellene skyldes nasjonale politiske prioriteringer. 	Størsteparten av 	
forskjellene i overføringer kan derm	ed bare reduseres gjennom påvirkning av	 	
nasjonale prioriteringer.	 	
Siden 	nasjonale politiske prioriteringer forklarer storparten av forskjellene mellom 	
Vestfold og landsgjennomsnittet, er potensialet for å nærme seg gjennomsnittet 
gjennom	 økt 	tilgang 	til 	søknadsbaserte midler sannsynligvis begrenset	. Det	te 	
innebærer naturligvis ikke at	 kommunene i Vestfold bør 	unnlate å	 søke 	på midler, 	
men 	at en kritisk bør vurdere om ressursbruken i søknadsfasen kan forsvares av 	
forventet uttelling i hver enkelt sak.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
5 	Aktu	elle endringer innenfor gjeldende overføringssystem	 	
I kapittel 4 	identifiser	te vi hvilke tilskuddsordninger som gir kommunene i Vestfold 	
ingen 	støtte 	eller gjennomgående lavere støtte enn landsgjennomsnittet. Denne for	-	
delingen skyldes i all hovedsak polit	iske prioriteringer, og er dermed et resultat av 	
demokratiske prosesser på nasjonalt nivå. Påvirkning av disse beslutningene er 
krevende. 	 	
På kort sikt er sannsynligvis mulighetene for endring størst knyttet til den politiske og 
administrative praksis inne	nfor de prinsippene som har bred politisk forankring. 	 	
Etter vår vurdering er det grunn til å fokusere på følgende sider ved utformingen og 
praktiseringen av tilskuddsordningene:	 	
 	Elementer av	 over	kompensasjon. 	En tilskuddsordning kan kompensere for 	
ulemp	er som allerede er kompensert for. 	 	
 	Utilsiktede virkninger.	 En tilskuddsordning kan bidra til endret kommunal adferd 	
som går på tvers av nasjonale politiske prioriteringer.	 	
 	Tildelingskriterier	 som ikke fanger opp det de er ment å fange opp.	 Et tildelings	-	
kriterium kan 	være e	n lite treffsikker	 indikator 	ved at 	det 	ikke fanger opp 	
underliggende forhold 	som ge	ne	rerer utgiftsbehovet	. 	
 	Fordeling i utakt med 	hensikten	 med tilskuddsordningen	. Midlene tilhørende en 	
tilskuddsordning kan fordeles på en annen måte en	n hva hensikten skulle tilsi. 	 	
Med utgangspunkt i dette analyserammeverket har vi identifisert fire 	overførings	- og 	
tilskuddsordninger som har en eller flere av de overordnede svakhetene. 	 	
5.1	 Småkommunetilskuddet 	bidrar til 	over	kompensasjon 	for 	
smådriftsulem	per	 	
Kommuner med 	færre enn 	3 200 innbyggere	, og som sam	tidig har gjennomsnittlig 	
skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 prosent av lands	gjennomsnitt	et i 	
samme periode kvalifiserer for 	å motta 	småkommune	tilskudd.	12 12 av 14 kommuner i 	
Vestfol	d mottar ikke småkommunetilskudd, som følge av at de har et innbyggertall 	
høyere enn 3	 200. Kommunene som mottar småkommunetilskuddet i Vestfold er Lardal 	
og Hof.	 	
Smådriftsulempene er allerede kompensert for i utgiftsutjevningen. Det kan derfor 
argumentere	s for at småkommunetilskuddet innebærer en overkompensasjon. En over	-	
kompensasjon gir isolert sett økonomiske incentiver til å unngå 	frivillige 	endringer i 	
kommunestrukturen.	 Man kan også argumentere for at d	ette ikke 	er 	forankret i 	
nasjonale politiske pri	oriteringer. 	 	
Disse argumentene taler for å fjerne småkommunetilskuddet, og fordele de frigjorte 
midlene	 jevnt per innbygger.	 En 	jevn fordeling 	per innbygger 	av 	dagens 	små	kommune	-	
tilskudd vil totalt sett si	 en netto økt overføring med	 31	 millioner 	per år 	til kommunene i 	
Vestfold, 	tilsvarende	 cirka 	135 kroner mer per innbygger i f	ylket. 	Vestfold	-kommunene	 	
 	 	 	
12 Satsene var i 2011 lik 10,5 millioner for små kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord	-Troms) og 4,8 	
millioner kroner for øvr	ige kommuner.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Lardal og Hof	 vil imidlertid tape 	henholdsvis 4,5	 og 4,4 	millioner kroner per år på en slik 	
omlegging.	 	
5.2	 Basisrammen i s	kjønnstilskuddet	 er 	fordelt som dist	rikts	-	
tilskuddene	 	
Basisrammen i 	skjønnstilskuddet	 (på om lag én milliard kroner i 2011)	 gis, i likhet med 	
de andre skjønnsmidlene, fra KRD til fylkesmennene. 	Basisrammen 	innen det enkelte 	
fylke fordeles av fylkesmannen, etter 	retnings	linjene for skjønnsti	ldeling gitt av 	KRD	. 	
Fylkesmennenes mandat er å bruke midlene til	 å kompensere for lokale forhold 	som 	
ikke fanges opp i den faste delen av IS	, slik at kommuner har de samme muligheter til å 	
løse pålagte oppgaver	. 	
KRD har ingen formelle fordelingskriterier 	for basisrammen. For	delingen bestemmes ut 	
fra et politisk skjønn. En nærmere gjennomgang av fordelingen av basis	rammen viser at 	
den har tilnærmet den sammen fordeling som distrikts	tilskuddene 	(se 	Figur 	5.1). Det	te 	
kan indikere 	at den politiske fordelingen av basis	tilskuddet i stor grad er basert på 	
regional	- og distriktspolitiske hensyn. I følge retningslinjene for skjønnstildelingen 2012 	
kan skjønnstildelingen brukes til 	og	 løse både midlertidige og permanente problemer. 	
Det s	tår imidlertid ingenting om at bruken av basistilskuddet skal prioriteres til 	
distrikts	kommuner. 	Fordelingen av basisrammen, som bestemmes politisk, synes derfor 	
ikke å henge sammen med til	skuddets hensikt	. 	
Figur 	5.1 	Basisoverføring i skjønnstilskuddet versus distriktstilskudd i 
Inntektssystemet, fylkesgjennomsnitt i 2012	-kroner per innbygger	 	
 	
*Distriktstilskudd er her definert som kompensasjonsordningen Nord	-Norge	-, Namdals	- og distriktstilskudd Sør	-	
Norge	. Kilde: KOSTRA, beregnet av Vista Analyse	 	
I den grad kommuner i Nord	-Norge og andre distriktsområder ikke har flere 	midler	-	
tidige og permanente problemer som ikke allerede kompenseres for i IS, taler hensikten 
med skjønnstilskuddet for en fordeling uten e	n klar distriktsprofil	. 	
En 	jevn fordeling 	per innbygger 	av basisrammen vil si 16 millioner mer per år til 	
kommunene i Vestfold, 	tilsvarende	 70 kroner mer per inn	bygger i f	ylket.	 0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000	
Oslo	
Akershus	Rogaland	Buskerud	Vestfold	
Vest-Agder	Telemark	Aust-Agder	
Østfold	
Hordaland	
Oppland	
Møre og Romsdal	
Hedmark	
Sør-Trøndelag	Nord-Trøndelag	Sogn og fjordane	
Nordland	
Troms	
Finnmark	
Distriktstilskudd* (venstre akse)
Basisrammen i skjønnstilskuddet (høyre akse)

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Kommuner	 med 	lavt økonomisk handlingsrom har	, alt annet likt,	 større vanske	ligheter 	
med å løse midlertidige og permanente utfordringer	. Ut fra formålet med skjønns	-	
tilskuddet kan det dermed argumenteres for at slike kommuner bør tildeles en større 
andel av skjønnstilskuddene enn kom	muner med en mer robust økonomi, for eksempel 	
ve	d at fordelingen baseres på frie korrigerte inntekter p	er innbygger. En slik fordeling 	
vil gi mer til Vestfoldkommunene enn en jevn fordeling.	 	
5.3	 Urbanitet	skriteriet i utgiftsutjevningen	 er lite treffsikkert	 	
Kommunene i Vestfold opplever at de ikke får komp	ensert for alle kostnadsulemper 	
innenfor sosialhjelpsektoren. Flere av 	Vestfold	-kommunene	 begrunner dette med at de 	
har betydelige merkostnader knyttet til rusproblematikk	 og an	dre	 levekårs	problemer	, 	
som de mener ikke blir fanget godt opp i utgiftsutjevni	ngen i IS. 	 	
Denne typen kostnadsulemper er ment å kompenseres gjennom urbanitetskriteriet. 
Kommunene i Vestfold har en formening om at urbanitetskriteriet (kriterium i utgifts	-	
utjevningen), som	 bygger på folkemengden i kommunen, ikke fanger opp variasjone	r i 	
kommunenes utgiftsbehov til rus og psykiatri innenfor sosialhjelp.	 	
Urbanitetskriteriet ble innført i kostnadsnøkkelen i 2004. Det ble antatt at rusproblemer 
og psykiske problemer har sammenheng med urbaniser	ing, og at kommunestørrelse kan 	
brukes som e	n indikator på graden av urbanisering. Borge	-utvalget 	(NOU, 2005:18)	 	
påpekte at det kan være problemer med urbanitets	kriteriet, ettersom kriteriet ikke er 	
direkte knyttet til de underliggende sosiale problemene som utløser behov for sosial	-	
hjelp. 	 	
Urbanit	etskriteriets manglende presisjon i forhold til utgiftsbehovet illustreres også ved 	
at en kommunesammenslåing, med tilhørende vekst i folkemengden, gir høyere uttelling 
på urbanitetskriteriet uten at sosialhjelpsutfordringene endres. 	 	
Som en konsekvens av 	urbanitetskriteriets 	manglende 	treffsikkerhet	 og at andre 	
variabler (som skilte og separerte, arbeidsledige og fattige) forklarer variasjoner i 
utgiftsbehov på en bedre måte, valgte Langørgen (2011) å ekskludere urbanitet	-	
skriteriet i sitt alternative fors	lag til kostnadsnøkkel for sosialhjelpsektoren. 	 	
Et av 	Langørgens (2011) 	beregningsalternativ	er	 for	 kostnadsnøkkel for sosialhjelp	-	
sektoren, som er beregn	et ved hjelp av kommune	modellen KOMMODE for 2008	-data, er 	
dokumentert i 	Tabell 	5.1. Alternativet	 «kombinert standard» er den av de tre kostnads	-	
nøkkelalternativene som likner mest på kostnadsnøkkelen i IS for 2011. 	Som vi ser fra 	
tabellen 	skiller	 Langørgens	 alternative kostnadsnøkkel fra kostnadsnøkkelen på flere 	
måter. Langørgen	s alternativ inkluderer ikke urbanitetskriteriet og opphopnings	-	
indeksen, men inkluderer tre andre kriterier: skilte og separerte 16	-59 år, arbeidsledige 	
16	-59 år og fattige.	 I tillegg er vektene for de andre kriteriene ulike mellom de to 	
kostnads	nøklene.	 	
Tabell 	5.1 	Kostnadsnøkkel for sosialhjelp basert på ulike beregningsmetoder	 	
Kriterium	 	Kombinert standard	* fra KOMMODE (2008)	 Inntektssystemet 2011	 	
Innbyggere 16	-66 år	 	0,2548	 	0,1759	 	
Flyktninger med integre	ringstilskudd	 	0,0664	 	0,0948	 	
Uførepensjonister 18	-49 år	 	0,1096	 	0,0924	 	
Urbanitet	 	- 	0,3575	 	
Opphopningsindeks	 	- 	0,2793	 	
Skilte og separerte 16	-59 år	 	0,2743	 	-

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Arbeidsledige 16	-59 år	 	0,1251	 	- 	
Fattige	 	0,1698	 	- 	
Sum	 	1,0000	 	1,0000	 	
*Kombinert standard er den a	v de tre alternative beregningsmetodene for beregning av kostnadsnøkler, foreslått av 	
Langørgen (2011), som ligner mest på beregningen av kostnadsnøklene i Inntektssystemet 2011. Kilde: Langørgen 
(2011)	 	
Den alternative kostnadsnøkkelen ved beregning av utg	iftsutjevningen innenfor sosial	-	
hjelp	sektoren slår bedre ut for kommunene i Vestfold enn dagens urbanitetskriterium. 	
Mer presist ville kommunene i Vestfold motta om l	ag 16	 millioner mer per år ved å legge 	
til grunn den alternative beregningen, tilsvarend	e cirka 70 kroner mer per innbygger i 	
fylket.	13 	
5.4	 Inntektsutjevningens 	ufullstendigheter	 svekker muligheten til å 	
tilby likeverdige tjenester	 	
Inntektsutjevning innebærer en omfordeling fra kommuner med høye skatteinntekter til 
kommuner med lave skatteinntekte	r. Sammen med utgiftsutjevningen skal inntekts	ut	-	
jevningen bidra til	 at kommuner har forutsetninger til å levere likeverdige tjenester. 	 	
Utformingen av inntektsutjevningen er basert på avveiningen mellom hensynet til 
utjevning av de økonomiske forutsetn	ingene for et likeverdig tjenestetilbud og 	hensynet 	
til å gi kommunene muligheter for å påvirke egne inntekter	. Kompensasjonsgraden for 	
lavere skattegrunnlag er derfor satt lavere enn 100 prosent. Altså vil kommuner med 
skatteinntekter lavere enn landsgjen	nomsnittet kun få kompensert for deler av inntekts	-	
avviket.	 Dette innebærer at kommunenes 	muligheter til å tilby likeverdige tjenester blir 	
påvirket av naturgitte forhold og den lokale skattegrunnlaget.	 	
En full inntektsutjevning av skatt på inntekt og form	ue ville gitt kommunene i Vestfold 	
280 millioner kroner, tilsvarende 1 200 kroner per innbygger, mer enn dagens situasjon 
med lavere kompensasjonsgrad. 	 	
5.5	 Oppsummering	 av aktuelle endringer innenfor gjeldende 	
overføringssystem	 	
Våre vurderinger tilsier at dag	ens overføringssystem 	har elementer som er diskutable, 	
også innenfor nasjonale politiske prioriteringer	 inkluderer fire kontroverser	. Kort opp	-	
summert finner vi at:	 	
 	 	 	
13 Effekten av å benytte den alternative kostnadsnøkkelen er beregnet ved å følge Langørgen (2011). Først 
utarbeidet vi en kritereindeks for hvert av kriteriene presentert i Tabell 5.1. Indeksene ble beregnet ved å dele 
kriterieverdiene for h	ver Vestfold	-kommune på folkemengden i den samme kommunen. Videre delte vi hver av 	
kriterieindeksene på en tilsvarende indeks for landet som helhet (summert kriterieverdi delt på summert 
folkemengde). Disse normaliserte indeksene ble så multiplisert med ti	lhørende kriterievekt (se tabell 5.1). 	
Produktene ble så summerte i henhold til kriteriesammensetningen i hvert av de to kostnadsnøkkelalternativ. Ved 
å fordele midlene avsatt til sosialhjelpsområdet, produktet av sosialhjelpssektorens vekt i delkostnadsnø	kkelen 	
og fastsatt ramme på innbyggertilskuddet i 2011, med utgangspunkt den sammensatte kostnadsindeksen for hvert 
alternativ, fant vi hvordan kommunene i Vestfold kom ut av den alternative fordelingen. Ved å summere avvik 
mellom opprinnelig og alternativ	 kostnadsnøkkel fant vi at kommunene i Vestfold mottar 16 millioner kroner 	
mindre per år ved dagens system.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
 	Småkommunetilskuddet bidrar til overkompensasjon for smådriftsulemper og 
kan ha en bremsende	 virkning på frivillige kommunesammenslåinger. Dette 	
argumenterer for at småkommunetilskuddet avvikles, og at frigjorte midler bør 
fordeles innenfor det ordinære rammetilskuddet.	 	
 	Basisrammen i skjønnstilskuddet er fordelt som øvrige distriktstilskudd, og s	ynes 	
ikke primært å fordeles ut fra lokale ulemper som ikke kompenseres for i øvrige 
deler av IS. Etter vår vurdering bør fordelingen endres, slik at fordelingen blir i 
tråd med hensikten med basisrammen. Dersom det er et politisk ønske om å 
bevare distrik	tsprofilen, bør hensikten omdefineres og navnet endres. 	 	
 	Urbanitetskriteriet i dagens kostnadsnøkkel 	er lite treffsikkert som indikator for 	
utgifter på sosialsektoren	. Dette taler for å bytte ut urbanitetskriteriet med 	
kriterier	 som er direkte knyttet til 	de under	liggende sosiale problemene som 	
utløser behov for sosial	hjelp, som skilte og separerte, arbeids	ledige og fattige.	 	
 	Hensikten med inntektsutjevningen i IS er å utjevne inntektsforskjeller ved å gi 
norske kommuner de samme mulighetene til å tilby l	ikeverdige tjenester. 	
Vektlegging av dette hensynet tilsier at inntektsutjevningen i større grad 
kompenserer for ulikheter i det lokale skattegrunnlaget. 	 	
De identifiserte svakhetene er oppsummert i 	Tabell 	5.2. 	
Tabell 	5.2 	Over	sikt over identifiserte 	diskutable elementer	 ved fire av dagens 	
tilskudds	ordninger	 	
 	
Inneholder 
elementer av 	
over	-	
kompensasjon	 	
Gir 	
utilsiktede 
uheldige 
virkninger	 	
Lite 	
treffsikkert 	
som 
indikator	 	
Fordele	s i 	
utakt med 
tilskuddets 
hensikt	 	
Småkommune	tilskuddet	 	X 	X 	
 	 	Basisrammen i skjønnstilskuddet	 	
 	 	 	
X 	
Urbanitetskriteriet i k	ostnadsnøkkelen for sosialhjelp 	 	
 	 	
X 	
 	Inntekts	utjevningen i Inntektssystemet	 	 	 	 	X 	
Kilde: Vista Analyse

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Referanser	 	
KRD (2010)	: Regnskapsrapportering i KOSTRA 	– Veiledning for regnskapsåret 2011, 	
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/KOMM/kostra/Hovedveileder	2011_	
Endelig_versjon041110.pdf	 	
KRD (2011): Retningslinjer for skjønnstildelingen 2011, 
www.fylkesmannen.no/Retningslinjer_2011_q3gly.pdf.file	 	
Langørgen, A., Pedersen S. og R. A	aberge (2010): Stabilitet i kommunenes økonomiske 	
atferd 2001	-2008, 	SSB	-rapport 25	/201	0. 	
Langørgen	, A. og 	R. Aaberge	 (2011	): 	Gruppering av kommuner etter folkemengde og 	
økonomiske rammebetingelser 2008,	 SSB	-rapport 8/2011	. 	
Langørgen, A. (2011): 	Alternativ	e metoder for beregning av kostnadsnøkler for 	
utgiftsutjevning mellom kommuner, 	SSB	-rapport 23/2011.	 	
NOU (2005:18): Fordeling, forenkling, forbedring 	– Inntektssystemet for kommuner og 	
fylkeskommuner	. Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
Pedersen, S. (2008)	: Kommunenes økonomiske atferd 2001	-2007, 	SSB	-notat 60/2008	. 	
St.prp. nr.	124 S	 (2009	-2010)	: Kommuneproposisjonen 2011	, Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
St.prp. nr.115 S (2010	-2011): Kommuneproposisjonen 2012, Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
St.prp. 1	 S (2010	-2011): Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), For 	
budsjettåret 2011, Kommunal	- og regionaldepartementet.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
Vedlegg 1 	– Prosjektets mandat	 	
Oppdragsgiver ønsker utført en kartlegging av Vestfoldkommunenes andel av statlige 
overføri	nger til kommunene, som kommer utenom rammeoverføringen gjennom 	
inntektssystemet. I en slik kartlegging kan det være nyttig med sortering av kommuner i 
kategorier, slik at Vestfoldkommunene sammenlignes med kommuner med lignende 
struktur. 	 	
Det er også ønsk	elig å analysere fordelingskriterier som er lagt til grunn ved utvalgte 	
ordninger. I hvilken grad er fordelingen basert på objektive kriterier, faglige analyser eller 
skjønnsmessige vurderinger? Og hva er begrunnelsen for bruk av kriteriene eller skjønnet?	 	
Et interessant spørsmål som kartleggingen i tillegg bør besvare er i hvilken grad 
kommunene i Vestfold systematisk tildeles ingen, eller gjennomgående lavere andel av 
statlige overføringer innenfor flere sektorer/programmer. 	 	
Det er opp til tilbyder å for	eslå kommuner det vil være naturlig å sammenligne Vestfold	-	
kommunene med, på bakgrunn av strukturelle likheter knyttet til geografi, demografi, 
levekår, næringsstruktur mv. Tilbyder forventes å kunne fremvise en skisse i søknad til et 
analyseopplegg som iv	aretar våre ønsker for en slik utredning.	 	
I løpet av prosjektperioden	 ble vi enige med oppdragsgiver om 	å inkludere over	-	
føringene gjennom rammetilskuddet i inntektssystemet i vår analyse. 	Ved å se over	-	
føringene innenfor og utenfor inntektssystemet i samm	enheng vil vi kunne undersøke 	
om kommuner i Vestfold mottar mindre samlede statlige overføringer enn sammen	-	
liknbare kommuner.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
Vedlegg 	2 – Konsulterte	 	
For å kartlegge kriteriene og vurderingene bak de statlige overføringene til kommunene 
har vi 	fått inform	asjon fra en	 rekke personer. Vedlagt er en liste over hvem vi har vært i 	
kontakt med, samt hvor de arbeider.	 	
Kontaktperson	 	Arbeidsplass	 	
Bodil Spitsberg	 	Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	
Christiane Sørby Hansen	 	Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	
Marte Kari Huse	 	Barne	-, likestillingsdepartementet	 	
Maria T. Storeng	 	Finansdepartementet	 	
Raymond Jenssen	 	Fiskeri	- og kyst departementet	 	
Gunn Diane Rydning	 	Fornying	- og administrasjonsdepartementet	 	
Magnus Malmgren	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
Olav J. 	Gjestvang	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
Bjørn Vidar Heimdal	 	Helse og velferdsetaten	 	
Øyvind Omholt Alver	 	Helsedirektoratet	 	
Camilla Landsverk	 	Husbanken	 	
Tuan Anh Ngu	 	Husbanken	 	
Jan Løvdal	 	IMDi	 	
Lena H. Lindseth	 	Justisdepartementet	 	
Even Vaboen	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	
Evy Tynes Johnsen	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	
Sigurd Steinsund Pedersen 	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	
Vidar Jensen	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	
Sidsel Setterblom	 	Kulturdepartementet	 	
Steinar Larsen	 	Kulturdepa	rtementet	 	
Bjørn Erik Rasmussen	 	Kunnskapsdepartementet	 	
Marius Seljedal	 	Kunnskapsdepartementet	 	
Øyvind Kaspersen	 	Kunnskapsdepartementet	 	
Åse Marie Rusaanes 	 	Landbruks	- og matdepartementet	 	
Bjørn Vesten	 	Miljøverndepartementet	 	
Kristin Skåre	 	NAV	 	
Sjur Eigil 	Dahl	 	Nærings	- og handelsdepartementet	 	
Elin Marie Furu	 	Samferdselsdepartementet	 	
Anne Brit Thorud 	 	Statistisk sentralbyrå	 	
Kristina Kvarv Andreassen	 	Statistisk sentralbyrå

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
Vedlegg 3	 – Oppsummering fra workshop den 	15	. mars 	2012	 	
Onsdag den 15. mars ble de	t gjennomført en tre timers workshop i Tønsberg. Deltakerne 	
på workshopen var:	 	
Navn	 	Stilling	 	Arbeidsplass	 	
Ole Sverre Lund	 	Rådmann	 	Andebu kommune	 	
Lars Jørgen Maaren	 	Rådgiver	 	Andebu kommune	 	
Erik Berg	 	Økonomisjef	 	Hof kommune	 	
Janne Visnes Melgaard	 	Økonomis	jef	 	Holmestrand kommune	 	
Jon Fonkalsrud	 	Økonomisjef	 	Larvik kommune	 	
Olav Grande	 	Rådmann	 	Sande kommune	 	
Jan Holmen	 	Økonomisjef	 	Sande kommune	 	
Gisle Dahn	 	Rådmann	 	Sandefjord kommune	 	
Thor Fjellanger	 	Kemner/økonomisjef	 	Sandefjord kommune	 	
Svein	-Vidar Thorgerse	n 	Rådmann	 	Svelvik kommune	 	
Leif	-Arne Steingrimsen	 	Kommunalsjef	 	Svelvik kommune	 	
Siv Ekenes	 	Økonomisjef	 	Tjøme kommune	 	
Paul Hellenes	 	Kommuneøkonomirådgiver	 	Fylkesmannen i Vestfold	 	
Eva Lian	 	Regiondirektør	 	KS BTV	 	
Simen Pedersen	 	Samfunnsøkonom	 	Vista Analyse	 	
Christian Grorud	 	Ingeniør 	 	Vista Analyse	 	
 
Workshopen hadde til hensikt å samle erfaringer og kunnskap om statlige overføringer 
til kommunene i Vestfold. Erfaringene har inngått i vårt arbeid med å kartlegge hvilke 
overføringer kommunene får relativt lite	 av og årsaken til det. I det følgende opp	-	
summerer vi i kort tekst 	hvilke momenter som ble tatt opp under	 workshopen.	 	
Vestfold	-kommunene	 har arbeidet mye med å kartlegge hva de sitter igjen med etter at 	
bundne kostnader er dekket 	– Økonomisk handlefrihet.	 	
Hovedmomenter som skal undersøkes er:	 	
 	Hvilke muligheter har kommunene i Vestfold til å tilby likeverdige tjenester som 
sammenliknbare kommuner andre steder i landet?	 	
 	Hvordan er skjønnstilskuddet fordelt?	 	
 	Er inntektsfordelingen i IS rettferdig?	 	
 	Er det ufu	llstendigheter i 	utgiftsutjevning	en som slår spesielt hardt ut for 	
kommunene i Vestfold?	 	
Skjønnstilskudd	. Skal korrigere for forhold som ikke er hensyntatt i 	utgiftsutjevning	en 	
i Inntektssystemet. 	Sentralt spørsmål er hvordan disse midlene 	(spesielt 	
basist	ilskuddet) 	fordeles mellom fylkes	mennene. 	Forhold skjønnstilskuddet bør kunne 	
korrigere for i Vestfold:	 	
 	Hytteområder i Tjøme og Larvik. Larvik anslår at hytteområder koster dem 	én 	
million 2012	-kroner per år

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
 	Middelalderkirker	 (13 kirkesogn i noen kommuner 	mens 5 i andre)	 	
 	Friluftsliv?	 	
 	Levekårsutfordringer. Hvordan fange opp?	 	
Inntektsutjevning i IS. 	Kommunene i Vestfold har mindre skatteinntekter enn 	lands	-	
gjennomsnittet. Det hadde vært interessant å undersøke om hva en fullstendig inntekts	-	
utjevning har å si	 for 	Vestfold	-kommunene	s økonomiske handlefrihet	. Tjø	me 	kommune 	
har spesielt lave skatteinntekter.	 	
Utgiftsutjevning	 i IS. 	Flere momenter. 	 	
 	Urbanitetskriteriet fanger ikke opp utgifter knyttet til levekårsproblemer. Er 
kriteriet kun en statistisk størrelse 	eller fanger det opp utgiftsbehovet det er 	
ment å ivareta?	 Se rapport til Sirus. Finnes det alternativer?	 	
 	Uføre. Ordningen for ressurskrevende brukere viser signifikante resultater 
(KOMMODE) men er ikke med i IS, alle er ikke psykisk utviklingshemmede.	 	
 	Ald	erskriteriene gir sterke fordelingseffekter?	 	
 	Fordelingsvektene mellom kriteriene er politisk bestemt men utgir seg for å være 
faglig fundert. Skyldes det historikk?	 	
 	Innbyggertilskuddet bør dekke utgiftsbehovet?	 	
 	Sektorene kultur og friluftsliv er ikke dekke	t i IS.	 	
Ressurskrevende brukere. 	En hypotese er at kommunene i Vestfold har større utgifter 	
til ressurskrevende brukere enn sammenliknbare kommuner. Både fordi de 	mener de 	
har et større innslag av unge uføre (under 67 år) og eldre uføre (over 67 år), og fo	rdi de 	
har flere brukere som koster mindre enn innslagspunktet på 935	 000 2012	-kroner. 	 	
 	Interessante analyse er å vurdere økonomiske effekter av økt kompensasjons	grad 	
og økt innslagspunkt, og motsatt.	 	
 	Man må komme over grensen for å få kompensasjon 	– er n	oen kommuner for 	
fattige til det?	 	
Søknadsbaserte ordninger. 	Er kommunene i Vestfold underrepresentert blant 	
søkerne? 	 	
Kraftinntekter. 	Kommunene i Vestfold har i dag ikke kraftinntekter. 	 	
 Andre momenter	 som vi må kartlegge:	 	
 	Arbeidsgiveravgiftens betydning	 bør hensyntas i IS	 	
 	Overføringer til museumsdrift	 	
 	Kulturdepartementets budsjett 	– hvor mye går til 	Vestfold	-kommunene	? 	
 	Innvandrere 	– de er ikke like. Noe koster mer enn andre.	 	
 	Tilskudd til private og statlige skoler?	 	
 	Administrative tjenester og byråkratiind	eks	 	
Spesielle forhold 	i enkeltkommuner:

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
 	Tønsberg kommune har spesielt store rus	-utfordring som slår inn i utgifter i 	
sosialhjelp	- og barnevernsektoren	 	
 	Andebu kommune har generelt et lavt utdanningsnivå 	– resulterer i at barn og 	
unge faller utenfor	 	
 	Holmestr	and kommune har ikke ressurser å avsette til å søke på tilgjengelige 	
søknadsbaserte tilskudd. Egenandeler, kompetanse og tilgjengelige ressurser 
begrenser.	 	
Argumenter for at	 situasjonen kommunene i Vestfold 	har kommet i 	er 	selvforskyldt	: 	
 	De har i 	liten gra	d innført eiendomsskatt

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
Vedlegg 	4 – Datagrunnlag 	over 	statlige overføringer til 	
kommunene	 	
Vi har tatt utgangspunkt i de funksjonene brukt i kontoplanen/regnskapet til KOSTRA. 
KOSTRA står for Kommune	-Stat	-Rapportering og omfatter rapporteringen fra 	
kommunen	e til Staten. I kontoplanen/regnskapet er statlige overføringer til 	
kommunene delt opp i følgende arter: 	 	
 	Art 700 	- Refusjoner fra staten	 	
 	Art 800 	- Rammetilskudd	 	
 	Art 810 	- Andre statlige overføringer	 	
Refusjoner fra staten (art 700)	 	
Tilskudd som er knyttet 	til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med 	
produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner. I 2010 bestod art 700 av: 	 	
 	Toppfinansieringstilskudd ressurskrevende tjenester (tilskuddet fordeles på 
aktuelle funksjoner) 	 	
 	Refusjon fra	 NAV	-stat (eksempelvis kvalifiseringsprogram)	 	
 	Statstilskudd til barnehager(kun for kommunale plasser)	14 	
 	Refusjon for skyssutgifter til hjemmesykepleie 	 	
 	Fastlønnstilskudd for leger/fysioterapeuter 	 	
 	Avregningsoppgjør fastlegeordningen (utbetaling fra staten) 	 	
 	Tilskudd til ekstra språkopplæring av fremmedspråklige elever 	 	
 	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 	 	
 	Tilretteleggingstilskudd NAV 	 	
Andre tilskuddsordninger som er knyttet til produksjon av et bestemt antall tjenester 
defineres som refusjoner.	 	
Rammetilskudd	 (art 800)	 	
Rammetilskuddet er en del av kommunens frie inntekter. Størrelsen på ramme	-	
tilskuddet bestemmes av inntektssystemet. Det overordnede for	målet med inntekts	-	
systemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for 	å gi et likeverdig tjenestetilbud til 	
sine innbyggere. 	I tillegg vektlegges andre politiske målsettinger i form av distrikts	-	
tilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd og veksttilskudd.	 	
Andre statlige overføringer	 (art 810)	 	
Art 81	0 	er en samlepost ove	r overføringer fra stat til kommune som ikke inngår i 	
rammetilskudd	et og 	refusjon fra staten	. I 2010 bestod art 800 av:	 	
 	 	 	
14 2010 var det siste året kommunene fikk dette tilskuddet, etter 2010 er støtte til barnehage innlemmet i 	
rammetilskuddet.

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
 	Vertskommunetilskudd (HVPU) 	 	
 	Lønnstilskudd til omsorgssektoren 	 	
 	Utbedringstilskudd til boliger 	 	
 	Integreringstilskudd 	 	
 	Tilskudd til boset	ting av mindreårige flyktninger 	 	
 	Engangstilskudd flyktninger over 60 år	 	
 	Hjemfallsinntekter 	 	
 	Prosjektskjønnsmidler	 	
 	Statlige (ordinære) tilskudd til ikke	-kommunale barn	ehager som skal 	
videreformidles	15 	
 	Statlig skjønnstilskudd til kommunale og ikke	-kommunale b	arnehager	16 	
 	Statlige tilskudd som gjelder ren videreformidling, herunder innbetaling av 
spillemidler til fylkeskommunen	 (også den delen som fylkesk	ommunen har fått 	
tildelt selv)	 	
 	Tilskudd fra Sametinget til drift og utvikling av tospråk	-	
kommune/fylkeskommune	 	
 	Rente	- og avdragskompensasjon 	 	
 	
Øremerkede tilskudd (art 700 og 810)	 	
De statlige overføringene kommunene får til spesifikke formål kalles øremerkede 
midler. Hensikten med overføringene er at kommunene skal produsere mer av de 
tjenester som omfattes av sl	ike tilskudd enn de ville gjort dersom midlene ble gitt som 	
en rammeoverføring.	17 Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt 	
viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver 
som få kommuner har ansvaret 	for. 	 	
 
 	 	 	
15 2010 var det siste åre	t kommunene fikk dette tilskuddet, etter 2010 er støtte til barnehage innlemmet i 	
rammetilskuddet.	 	16 2010 var det siste året kommunene fikk dette tilskuddet, etter 2010 er støtte til barnehage innlemmet i 
rammetilskuddet.	 	17 For mer informasjon om øremerked	e tilskudd	; se NOU 1997: 8	:

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Vedlegg 	5 – Oversikt over øremerkede midler i 	2010	 	
Bevilgningsdepartement	 	Kap	 	Post	 	Tilskuddsn	avn	 	Prosent av totale øre	-	merkede midler*	 	Kunnskapsdepartementet	 	231 	60 	Driftstilskudd til barnehager	 	41 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	231 	65 	Skjønnsmidler til	 barnehager	 	12 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	575 	60 	Toppfinansieringsordning (tidl. kap.761.64)	 	9 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	821 	60 	Integreringstilskudd (tidl. kap. 651.60)	 	8 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	822 	60 	Tilskudd til 	opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 	voksne innvandrere (tidl. kap. 653.60)	 	3 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	551 	60 	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	 	3 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	586 	63 	Tilskudd til kompensasjon for 	utgifter til renter og avdrag	 	2 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	761 	61 	Tilskudd til vertskommuner	 	2 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	231 	62 	Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage	 	2 %	 	
Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	621 	62 	Kval	ifiseringsprogrammet	 	2 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	586 	64 	Investeringstilskudd	 	2 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	551 	61 	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	 	1 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartem	entet	 	582 	60 	Rentekompensasjon 	- skole	- og svømmeanlegg	 	1 %	 	
Samferdselsdepartementet	 	1330	 60 	Særskilt tilskudd til kollektivtransport	 	1 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	854 	65 	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige m	indreårige asylsøkere og flyktninger	 	1 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	763 	61 	Kommunalt rusarbeid	 	1 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	840 	60 	Tilskudd til krisesentre	 	1 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	69 	Kompensasjon for investeringskostnader ved grun	nskolereformen	 	1 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	854 	64 	Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger	 	1 %	 	
Folketrygden	 	2755	 62 	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	68 	Tilskudd til 	opplæring i kriminalomsorgen	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	286 	60 	Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning	 	0 %	 	
Justisdepartementet	 	490 	60 	Vertskommunetilskudd (tidl. kap. 690.60)	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	764 	60 	Psykisk helsearbeid	 	0 %	 	
Helse- og omsorgsdepartementet	 	761 	60 	Kompetansetiltak i kommunene	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	231 	61 	Investeringstilskudd	 	0 %	 	
Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	621 	63 	Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte	 	0 %	 	
Barne	- og likestillingsdeparteme	ntet	 	855 	60 	Tilskudd til kommunene 	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	60 	Tilskudd til landslinjer	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	64 	Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere	 	0 %	 	
Landbruks	- og matdepartementet	 	1143	 60 	Tilskudd til veterinærdekning	 	0 % 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	783 	61 	Turnustjenste	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	762 	61 	Fengselshelsetjenesten	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	231 	63 	Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	761 	67 	Tilskudd til særskilte utviklingstiltak	 	0 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	821 	62 	Kommunale innvandrertiltak (tidl. kap. 651.62)	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	761 	66 	Tilskudd til brukerstyrt personlig as	sistanse	 	0 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	840 	61 	Tilskudd til incestsentre	 	0 %	 	
Justisdepartementet	 	430 	60 	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	63 	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen	 	0 %

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
Kunnskapsdepart	ementet	 	225 	66 	Tilskudd til leirskoleopplæring	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	231 	64 	Tilskudd til midlertidige lokaler	 	0 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	582 	61 	Rentekompensasjon 	- kirkebygg	 	0 %	 	
Fiskeri	- og kystdepartementet	 	1062	 60 	Tilskudd til fiskeri	havneanlegg	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	718 	63 	Tilskudd	 	0 %	 	
Samferdselsdepartementet	 	1320	 61 	Rentekompensasjon for transporttiltak	 	0 %	 	
Olje	- og energidepartementet	 	1820	 60 	Tilskudd til skredforebygging	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	719 	60 	Kommunetilskudd	 	0 %	 	
Barne	- og likestillingsdepartementet	 	840 	62 	Tilskudd til kommuner	 	0 %	 	
Miljøverndepartementet	 	1427	 60 	Tilskudd til lokalt utviklingsfond	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	225 	67 	Tilskudd til opplæring i finsk	 	0 %	 	
Samferdselsdepartementet	 	135	1 60 	Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp av persontransport med tog	 	0 %	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet	 	762 	60 	Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten	 	0 %	 	
Fornying	- og 	administrasjonsdepartementet	 	
1540	 60 	Tiltak for rom	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartement	et 	227 	62 	Tilskudd til Fjellheimen leirskole	 	0 %	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 	581 	61 	Husleietilskudd	 	0 %	 	
Forsvarsdepartementet	 	1795	 60 	Tilskudd til kommuner	 	0 %	 	
Kunnskapsdepartementet	 	227 	60 	Tilskudd til Moskvaskolen	 	0 %	 	
* I 201	0 var totale øreme	rkede midler lik	 47,6 milliarder kroner.

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Vedlegg 	6 – Fordelingskriterier for øremerkede midler i 2010	 	
Kap	 	Post	 Tilskuddsnavn med tilhørende f	ordelingskriterier	 	Søknads
-basert 
med 
egen	-	
andel	 	
Søknads
-basert 
uten 
egen	-	
andel	 	
Ikke 
søknads
-basert	 	
231	 	60 Driftst	ilskudd til barnehager	 	
Barnehagene må være godkjent etter barnehageloven. Kommunen søker 
fylkesmannen om statstilskudd til drift av barnehager på vegne av alle 
barnehageeiere i kommunen.	 	
 	x 	 	
231	 	65 Skjønnsmidler til barnehager	 	
Målet med skjønnsmidlene er 	å kompensere for kommunenes 	
merutgifter knyttet til innføring av maksimalpris, kommunal plikt til 
økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager og 
drift av nye barnehageplasser. Skjønnsmidlene beregnes og tildeles 
kommunene uten forut	gående søknad. Se Rundskriv F	-11/2010, URL: 	
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2010/Rundskriv_F_
11_10_skjoennsmidler_dri	ft_barnehager_2010.pdf	 	
 	 	x 	
575	 	60 Toppfinansieringsordning	 	
For brukere under en viss alder (67 år) får kommunene kompensert 80 
prosent av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på 865 000 
kroner. Kommunenes egenandel er 20 prosent for utgifter 	over 	
innslagspunktet. Se: 	http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet	-	
2011/Statsbudsjettet	-fra	-A-til-A/Ress	urskrevende	-tjenester	--	
toppfinansieringsordning/	 , og 	
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00007/Evalu
ering_ressurskre_7260a.pdf	 	
x 	 	 	
821	 	60 Integreringstilskudd	 	
Tildeles kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold 
på humanitært grunnlag samt familieinnvandring med disse. Posten 
justeres etter antall personer i målgruppen. Alle kommuner får tilskudd 
etter samme sats og	 struktur. I 2010; 150 000 per person. 	
Tildelingskriterier for tilskuddet fremgår av rundskriv. Se IMDis 
nettsider for tilskudd i 2011: 
http://www.imdi.no/no/Tilskudd/Tilskudd	-2011/ , og 	
http://www.imdi.no/Documents/Rundskriv/2011/10	-01693	-	
1%20Integreringstilskudd%202011.pdf	 	
 	 	x 	
822	 	60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne 
innvandrere	 	
Kommunene søker elektronisk gjennom NIR til 	fylkesmennene for hver 	
enkelt tilskuddsordning unntatt grunntilskuddet som blir utbetalt etter 
antall i personkretsen 15. januar. Reglene har endret seg siden 2010, se 
IMDi sitt Rundskriv 9/11, Se: 
http://www.imdi.no/no/Tilskudd/Tilskudd	-2011/Tilskudd	-til-norsk	-	
og-samfunnskunnskap	-2011	-/ 	
 	x 	 	
551	 	60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	 	
Fordelingskriteriene er dokumentert her: 
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Oppdragsbrev/Fylkesfordelin
g_post60.pdf	 	
 	 	x 	
586	 	63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	 	
Tilskuddsordningen omfa	tter alle sykehjemsplasser og omsorgsboliger 	
der det er gitt tilsagn om oppstartingstilskudd etter 1. januar 1997 og 
frem	 til og med 2004 under handlingsplan for eldreomsorgen og 	
opptrappingsplan for psykisk helse. Maksimalt grunnlag for utregning av 
kompe	nsasjonstilskudd er kr 455 000 per sykehjemsplass og kr 565 000 	
per omsorgsbolig. Se: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2	009	-	
2010/prop	-1-s-20092010/10.html?id=580501	 	
 	x 	 	
761	 	61 Tilskudd til vertskommuner	 	
Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, 
som ble gjennomført tidlig på 1990	-tallet, overtok 33 kommuner 	
ansvaret for en rekke beboere hjemmehøre	nde i andre kommuner. 	
Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 
33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i 
institusjonskommunen. Se: 	
 	 	x

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/4/6/1.html?id=658279	 , og 	
http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1
&ved=0CCoQFjAA&url=h	ttp%3A%2F%2Fwww.lvsh.no%2Fnyheter%2F	
item%2Fdownload%2F35_7f98b14e963b9afd315b9050c8a85a48.html
&ei=h51sT4PMKcmn4gSesbW_Ag&usg=AFQjCNG2J2ZMdwdZXoINDaJju
v2L4UxI8g&sig2=Xo9MPCFkPB9ktaehjWqYzQ	 . 	
231	 	62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevn	e i barnehage	 	
Det statlige tilskuddet til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage 
blir tildelt etter antall barn i kommunen i alderen 1	-5 år. Kommunen 	
behøver ikke å søke særskilt om dette tilskuddet. Tilskuddet utmåles én 
gang i året, men kan bli utbet	alt i terminer. Endringer i antall barn 1	-5 år 	
(i den enkelte kommune) i løpet av året, vil ikke utløse endringer i det 
utmålte tilskuddet. Se: 
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2010/Rundskriv_F_
02	-10_Statstilskudd_til_drift_av_barnehager_2010.pdf	 	
 	 	x 	
621	 	62 Kvalifiseringsprogrammet	 	
Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet for å 
komme i arbeid	 gjennom tettere og mer forpliktende bistand og 	
oppfølging. Se: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-2010	2011/10/1.html?id=618125	 , 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2009	-	
2010/Prop	-124	-S-2009	-2010/4.html?id=607848	 , 	
http://www.nav.no/Sosiale%20tjenester/Kvalifiseringsprogrammet	 , og 	
http://www.nav.no/83388.cms	 	
 	x 	 	
586	 	64 Investeringsti	lskudd	 	
Tilskuddet er søknadsbasert. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, 
ombygging, utbedring, leie eller annen	 	
fremskaffelse av omsorgsboliger, se: 
http://www.husbanken.as/regelvrk/hb	-	
nr.nsf/ECF787232383C06BC1257751002F002E/$FILE/8a12.pdf	 	
 	x 	 	
551	 	61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt 
arbeidsgiveravgift	 	
Se: 
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Oppdragsbrev/Fylkesfordelin
g_post60.pdf	 , og 	
http://www.regjeringen.n	o/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/6/1.html?id=658338	 	
 	 	x 	
582	 	60 Rentekompensasjon 	- skole	- og svømmeanlegg	 	
Tilskuddet er søknadsbasert. Kommunen må h	a investert i skole	- og 	
svømmea	nlegg 	http://www.husbanken.as/regelvrk/hb	-	
nr.nsf/36D07AE715901C33C1256BFB002E2D25/$FILE/7a9.pdf	 , og 	
http://www.husbanken.as/regelvrk/hb	-	
nr.nsf/EAC1E60DDEF9AA3FC125783E0043F6A2/$FILE/7b8.pdf	 	
x 	 	 	
1330	 	60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport	 	
Tilskuddet krever en egenandel. Se: 
http://www.regjeringen.no/nn/dep/sd/dokument/proposisjonar	-og-	
meldingar/prop/2011	-2012/prop	-1-s-	
20112012/4/4/1.html?id=657662	 , og 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20062007
/stprp	-nr-69-2006	-2007	-/3/12.html?id=469975	 	
x 	 	 	
854	 	65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet t	il 	
enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger	 	
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er en fellesbetegnelse på 
barn og unge under 18 år som er kommet til landet uten foreldre eller 
andre voksne med foreldreansvar. Se: 
http://www.imdi.no/no/Nyheter/2011/Tilbakekalling	-av-rundskriv	-Q-	
052011	-av-250111/	 , og 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2004/om	-	
statsrefusjon	-for	-kommunale	-barnevern.html?id=109341	 	
 	x 	 	
763	 	61 Kommunalt rusarbeid	 	
Tildeling av tilskudd avgjøres eller beregnes ved hjelp av skjønnsmessig 
vurderi	ng. Store byer og randkommuner og nye kommuner som ikke 	
tidligere har mottatt tilskudd, er prioritert, i tillegg til at det søkes å 
oppnå god geografisk dekning av midlene. Tilskuddet er søknadsbasert. 	
x

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Se: 	http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/kommunalt	-	
rusarbeid	-2012.aspx	 	
840	 	60 Tilskudd til krisesentre	 	
Se Rundskriv Q	-1/2010 "Retningslinjer for statstilskudd til 	
krisesentertilbud i 2010"	 	
 	x 	 	
225	 	69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen	 	
Tilskuddsordningen er budsjettstyrt (budsjettrammen er avgjørende for 
tildeling av tilskudd). 	http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Kompensasjon	-for	-	
investeringskostnader	-ved	-grunnskolereforma/	 	
 	 	x 	
854	 	64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere 	og 	
flyktninger	 	
Tilskuddet går til kommuner med enslige mi	ndreårige asylsøkere og 	
flyktni	nger. 	http://www.imdi.no/no/Tilskudd/Tilskudd	-2012	/Sarskilt	-	
kommunalt	-tilskudd	-for	-enslige	-mindrearige	-2012/	 , og 	
http://www.imdi.no/no/Bosetting/Enslige	-mindrearige/	 	
 	x 	 	
2755	 	62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter	 	
Stortinget har v	edtatt at kommunenes finansieringsansvar for den 	
avtalebaserte fysioterapitjenesten skal styrkes. Kommunene får overført 
midler som dekker merutgifter på grunn av at driftstilskuddet økes. Se: 
http://www.ks.no/tema/Helse	-og-	
omsorg/Helse/Statsbudsjettet	/Statlige	-overforinger	-til-	
fysioterapitjenesten	 	
 	 	x 	
225	 	68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen	 	
Tilskuddet går til fylkeskommunane. Tilskottsordninga er budsj	ettstyrt 	
(budsjettramma er avgjøre	nde for tildeling av tilskott) 	
http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Opplaring	-i-kriminalomsorga/	 	
 	x 	 	
286	 	60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskn	ing	 	
Tilskuddet blir fordelt mellom syv forskningsregion	er. Om lag fem pst. 	
av midlene som årli	g står til rådvelde skal 	settes av til de tre nordli	gste 	
fylkene som en del av nordområdesatsingen	 til reg	jeringa. Om lag 15 pst. 	
av midlene blir fordelte til de 	fondene	 som har best kvalitet på FoU	-	
prosjekta sine og ti	l samarbeidsprosjekt mellom fle	re fond. Om lag 80 	
pst. av samla avkastning blir fordelt etter faste kriterium på denne 
måten: Halvparten 	blir fordelt mellom fondsregione	ne som ei lik 	
fordeling per fy	lke, og halvparten 	blir fordelt mellom fondsregione	ne 	
etter folketall.	 Se: 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/forskning/forskningsfon
d/-2.html?id=56549	6 	
 	 	x 	
490	 	60 Vertskommunetilskudd	 	
Til kommuner med asylmottak. Se 	http://www.stortinget.no/nn/Saker	-	
og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008	-	
2009/inns	-200809	-355/?lvl=0#a10.15.4	 	
 	 	 	
764	 	60 Psykisk helsearbeid	 	
Formålet med posten er å bidra til utvikling og kvalitetsforbedring av 
psykisk helsearbeid i kommunene. For 2010 foreslås det 	bevilget midler 	
til fire tiltaksområder: Bedre tilbud til mennesker med langvarige og 
sammensatte behov for tjenester, Rekruttering av psykologer i 
kommunene, Lønnstilskudd til kommuner, Storbysatsingen. Se 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2009	-	
2010/prop	-1-s-20092010/5/7/5.html?id=580367	 	
 	x 	 	
761	 	60 Kompetansetiltak i kommunene	 	
Bevilgningen går til følgende formål: Til	skudd til kommunene, 	
fylkeskommunene og fylkesmennene til oppfølging av Kompetanseløftet 
2015. Tilskudd til fylkesmannsembetenes utviklingsoppgaver og 
oppfølgingsansvar for de kommunale omsorgstjenestene. Dette skal ses i 
sammenheng med bevilgningen til fy	lkesmannsembetene over kap. 761, 	
post 21. Tilskudd til elektronisk samhandling i omsorgstjenestene. Se 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ho	d/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/4/6/1.html?id=658279	 	
 	x 	 	
231	 	61 Investeringstilskudd	 	
Barnehager søker til kommunen som søker til fylkesmannen. 
Investeringstilskudd gis til etablering av nye plasser i ordinære 	
 	x

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
barnehager. 
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2011/Rundskriv_F_
01_11_Statstilskudd_barnehageomraadet_2011.pdf	 	
621	 	63 Sosiale tjenester og ti	ltak for vanskeligstilte	 	
Bevilgningen går til prosjekter og utviklingstiltak i kommunene rettet 
mot vanskeligstilte. Se 
http://www.regjering	en.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-20102011/10/1.html?id=618125	 	
 	 	x 	
855	 	60 Tilskudd til kommunene	 	
Tilskudd i forbindelse med drift av barnevernet. 
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rundskriv/2007/Rundskriv_
Q_06_2007.pdf	 	
 	 	 	
225	 	60 Tilskudd til landslinjer	 	
Tilskuddet er til fylkeskommuner som driver 	landslinjer	. Tilskuddet 	
krever søknad til fylkesmannen 
http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Landsliner/	 	
 	x 	 	
225	 	64 Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere	 	
Kriteriet for tilskuddet er at barn og unge asy	lsøkere får 	
grunnskoleopplæring 	http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Grun	nskoleopplaring	-av-barn	-og-unge	-	
i-statlege	-asylmottak/	 	
 	x 	 	
1143	 	60 Tilskudd til veterinærdekning	 	
Se rammeavtalen mellom Den norske veterinærforening (DNV) og KS 
om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt 
mv. (Veterinærvakte	n). 	
http://www.ks.no/PageFiles/2390/ASA4510Veterin%C3%A6rvaktenO
ppdatert2012.pdf	 , og 	http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Lonns	-og-	
arbeidsvilkar/Veterinarvakt	-Oppdaterte	-regneark/	 	
 	x 	 	
783	 	61 Turnustjeneste	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvar for å 	
organisere turnustjeneste for leger, f	ysioterapeuter, kiropraktorer og 	
ortopediingeniører. Tilskuddet skal sikre god veiledning og kompensere 
for en del av kommunenes kostnader i forbindelse med turnustjenesten. 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-20102011/5/8/4.html?id=617639	 	
 	 	x 	
762	 	61 Fengselshelsetjenesten	 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-20102011/5/6/2.html?id=617629	 	
 	 	 	
231	 	63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant 
minoritetsspråklige barn i førskolealder	 	
Tilde	lingen vurderes av Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet tildeles 	
kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage. 
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2011/Rundskriv_F_
01_11_Statstilskudd_barnehageomraadet_2011.pdf	 	
 	 	x 	
761	 	67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak	 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/4/6/1.html?id=658279	 	
x 	 	 	
821	 	62 Kommunale innvandrertiltak	 	
IMDi forvalter tilskuddet. Se IMDis nettsider for tilskudd i 2011: 
http://www.imdi.no/no/Tilskudd/Tilskudd	-2011/	 . Fordeling på 	
kommuner er gitt i vedlegg 1.	 	
 	 	 	
761	 	66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse	 	
Tilskuddet går til dekning av utgifter til opplæring av arbeids	leder og 	
assistent, til utlysing og ansettelsesprosedyrer og oppfølging. Tilskuddet 
dekker ikke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet, men skal stimulere 
til at nye brukere får tjenestetilbudet. Se: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/2006200
7/stprp	-nr-1-2006	-2007	-/5/7/2.html?id=293767	 , og 	
http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&so	urce=web&cd=1	
&ved=0CDsQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.fylkesmannen.no%2Fvei
ledning_til_s%25C3%25B8knad_om_BPA_2009_BUP7d.pdf.file&ei=Zaxs
T7SRH	-qJ4gSs0qHAAg&usg=AFQjCNEmy9TijT7n1y	-	
_dYikLVnrfl8jyw&sig2=q93g9a5HMpy6tq4oG_Inow	 	
x

Statlige overføringer til kommunene i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
840	 	61 Tilskudd til incestsentr	e 	
Tilskudd fra kommuner, og eventuelt fra fylkeskommuner og 
helseforetak, skal til sammen dekke 20 prosent av driftsutgiftene og 
utløser et statlig tilskudd på 80 prosent. Søknad om statstilskudd skal 
fremmes av vertskommunen. 
http://www.regjeringen.no/UPLOAD/BLD/RUNDSKRIV/2011/RUNDSK
RIVINCEST.PDF	 , 	
http://www.regjeringen.no/upload/B	LD/Rundskriv/2011/rundskrivIn	
cest.pdf	 , og 	http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rundskriv%20Q	-	
22%202010.pdf	 	
x 	 	 	
430	 	60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.	 	
Bevilg	ningen på posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak 	
for prøveløsl	atte fra forvaring og varetekts	urrogat. 	
http://www.regjeringen.	no/nn/dep/jd/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/2/3/1.html?id=657423	 	
 	x 	 	
225	 	63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen	 	
Tilskuddet krever	 søknad til fylkesmannen. Tilskudds	mott	akere er 	
kommuner og private grunnskole	r godkjent etter privatskole	lova som 	
har godkjente læreplane	r i samisk. 	
http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Samisk	-i-grunnskolen/	 	
 	x 	 	
225 	66 Tilskudd til leirskoleopplæring	 	
Tilskuddet er søknadsbasert. Kriterium: Elevene får ett leirskoleopphold 
i løpet av grunnskolen. 	http://www.ud	ir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Skoleeiere/Leirskoleopplaring/	 	
 	x 	 	
231	 	64 Tilskudd til midlertidige lokaler	 	
Tilskuddet krever søknad til fylkesmann	, og gjelder nye barnehager. Gi	s 	
bare en gang per lokale. 
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Rundskriv/2011/Rundskriv_F_
01_11_Statstilskudd_barnehageomraadet_2011.pdf	 	
 	x 	 	
582	 	61 Rentekompensasjon 	- kirkebygg	 	
Tilskudd	et er søknadsbasert. 	http://www.husbanken.as/regelvrk/hb	-	
nr.nsf/708E1BC7C06B9034C125715D0039A94C/$FILE/8b16.pdf	 	
 	x 	 	
1062	 	60 Tilskudd til fiskerihav	neanlegg	 	
Tilskuddet er søknadsbasert. Staten dekker opp til 50 prosent av 
kostnaden ved 	oppstarted	e fiskerihavn	tiltak. 	
http://www.kystverket.no/Documents/Utbygging%20av%20fiskerihav
ner%20og%20farleder/Retningslinjer%202010%20for%20tilskudd%2
0til%20kommunale%20fiskerihavntiltak.pdf	 	
x 	 	 	
718	 	63 Tilskudd	 	
Tildeling av tilskudd avgjøre	s eller beregnes ved hjelp av skjønnsmessig 	
vurdering. Kommunen (ev. flere kommuner) i samarbeid med 
politiet/lensmannen kan søke tilskudd. Tilskuddet skal bidra til bedre 
samordning og utnyttelse av lokale ressurser og stimulere til 
samordning av kommunal	t rus	- og/eller kriminalitetsforebyggende 	
arbeid. Se:	 	
http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/tilskudd	-til-lokalt	-rus	-	
og-kriminalitetsforebyggende	-samarbeid.aspx	 , og	 	
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-20102011/5/2/11	.html?id=617599	 	
x 	 	 	
1320	 	61 Rentekompensasjon for transporttiltak	 	
Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene beregnes på samme 
måte som rentekompensasjonsordningen for skole	- og svømmeanlegg og 	
kirkebygg ved at renten skal tilsvare den årlige effek	tive renten på 	
flytende lån i Husbanken. 	http://www.stortinget.no/no/Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innst	illinger/Stortinget/2010	-2011/inns	-	
201011	-420/16/2/#a4	 	
 	x 	 	
1820	 	60 Tilskudd til skredforebygging	 	
Tilskuddet går til skredforebygging. Se: 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/3/3/1.html?id=658930	 	
x 	x 	 	
719	 	60 Kommunetilskudd	 	
Bevilgningen skal gå til å styrke det lokale folkehelsearbeidet, bl.a. 
gjennom kommunebasert utviklingsarbeid og lokal 	implementering av 	
nasjonale prioriterte satsinger på folkehelsefeltet. 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010	-	
 	 	x

Statlige overføringer til kommune	ne	 i Vestfold	 	
Vista Analyse AS	 	47	 	
2011/pr	op-1-s-20102011/5/2/13.html?id=617601	 	
840	 	62 Tilskudd til kommuner	 	
Midlene til etablering av botilbud til unge over 18 år som har blitt utsatt 
for tvangsekteskap ble tildelt kommuner i 2009. Ifølge Barne	-, ungdoms	- 	
og familiedirektoratet er det god 	grunn til å tro at kommuner også vil 	
være de viktigste mottake	rne i 2010.	 	
http://www.stortinget.no/no/Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2009	-2010/inns	-	
200910	-350/12/7/#a1	 	
 	 	 	
1427	 	60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond	 	
I forbindelse med forslaget om bevilgning til utvidet vern i Trillemarka	-	
Rollagsfjell ønsker Regjeringen å etablere et 	felles utviklingsfond for de 	
tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 mill. 
kroner. Det legges opp til at bevilgningen skal fordeles over fem år med 
et årlig beløp på 6 mill. kroner. Fondet skal forvaltes av et styre 
bestående av de tre 	kommunenes ordførere og to representanter 	
oppnevnt av Innovasjon Norge i Buskerud. 
http://www.stortinget.no/no/	Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2007	-2008/inns	-	
200708	-270/15/#a4.4	 	
 	 	x 	
225	 	67 Tilskudd til opplæring i finsk	 	
Tilskot	tsordninga er regelstyrt (endeli	g løyving/budsjett er avhengig av 	
det reelle aktivitetsnivået). 
http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-tilskuddsordninger/	 	
 	x 	 	
1351	 	60 Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp av persontransport med 
tog	 	
Forutsetningen for det øremerkede tilskuddet	 til fylkeskommunen over 	
Samferdselsdepartementets budsjett var at det skulle falle bort fra og 
med andre halvår 2009. Sluttet med overføringen etter 2010. 
http://www.stortinget.no/nn/Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2008	-2009/inns	-	
200809	-355/16/7/#a1	 	
 	 	x 	
762	 	60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten	 	
Tilskuddet skal gå til å s	tyrke skolehelsetjenesten i kommuner med store 	
sosiale helseforskjeller. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og 
tildeles etter søknader fra kommuner og bydeler. 
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010	-	
2011/prop	-1-s-20102011/5/6/2.html?id=617629	 	
 	x 	 	
1540	 	60 Tiltak for rom	 	
Norske myndigheter har et særlig ansvar for å påse at rom, som nasjonal 
minoritet i Norge, få	r en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet 	
på samme vilkår og med samme muligheter som andre. 
http://www.regjeringen.no/nb/dep	/fad/dok/regpubl/prop/2011	-	
2012/prop	-1-s-20112012/6/7/1.html?id=658007	 	
 	 	x 	
227	 	62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole	 	
Tilskottsordninga er budsjettstyrt (budsjettramma er avgjerande for 
tildeling av tilskott). 	http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Andre	-mottakere/Fjellheimen	-leirskole/	 	
 	 	x 	
581	 	61 Husleietilskudd	 	
Tilskuddet gis til leietakere i tidligere regulert	e boliger i Oslo og 	
Trondheim. 	http://www.husbanken.no/brosjyrer/tilskudd/	 , og 	
http://www.stortinget.no/no/Saker	-og-	
publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2010	-2011/inns	-	
201011	-420/9/6/#a1	 	
 	 	x 	
1795	 	60 Tilskudd til kommuner	 	
Tilskuddet forvaltes av Kommunal	- og regionaldepartementet, og skal	 	
bidra til omstillingsprosjekter i tidligere forsvarskommuner, men hvor 
Forsvaret har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet. 
http://www.re	gjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2009	-	
2010/prop	-1-s-20092010/37.html?id=580957	 	
 	 	x 	
227	 	60 Tilskudd til Moskvaskolen	 	
Tilskottsordninga er budsj	ettstyrt (budsjettramma er avgjøre	nde for 	
tildeling av tilskott). 	http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle	-	
tilskuddsordninger/Andre	-mottakere/Moskvaskolen/	 	
 	 	x