Skjerming av uføre mot levealdersjusteringen av alderspensjonen

Report 2016/56

Tyra Ekhaugen, Fredrik Haugen, Steinar Strøm, Nina Bruvik Westberg og Øystein Hernæs

Skjerming av uføre mot levealdersjusteringen av alderspensjonen

Category	Reports
Sub-Categories	Economic Analysis Velferd Taxes and public economics
Year	2016
Report Number	56
Author(s)	Tyra Ekhaugen Fredrik Haugen Steinar Strøm Nina Bruvik Westberg Øystein Hernæs
Download	file_download (1.4 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2016/56	 
 	
 	Skjerming av uføres alderspensjon 	
mot levealdersjustering	 
 	
VISTA ANALYSE AS
 	
 	
Tyra Ekhaugen	, Fredrik Haugen, Steinar Strøm, 	
Nina Bruvik W estberg og Øystein Hernæs

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealder	sjustering	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2016/56	 	
 	
Rapporttittel 	 	Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-313	-0 	
Forfatter	 	Tyra Ekhaugen, Fredrik Haugen, Steinar Strøm, Nina Bruvik 
Westber	g og Øystein Hernæs	 	
Dato for ferdigstilling 	 	11.12.2016	 	
Prosjektleder	 	Tyra Ekhaugen	 	
Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og sosialdepartementet	 	
Tilgjengelighet	 	Utkast, unntatt offentlighet	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.	no	 	
Nøkkelord	 	Pensjon, pensjonsreformen, uføre.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	1 	
Forord	 	
Vista Analyse har i samarbeid med Actecan utredet ulike indikatorer for hvordan arbeidsføre til	-	
pas	ser seg levealdersjustering	en	 av folketrygdens alderspen	sjon. Indikatorene skal utgjør e	n del 	
av grunnlaget for å vurdere om de uføre bør skjermes mot levealdersjusteringen. Vi har også 
vurdert ulike skjermingsordninger, og hvilke økonomiske konsekvenser disse vil ha bl.a. for den 
enkelte og for staten. 	 	
Analysene baserer seg på individbasert	e registerdata fra Statistisk sentralbyrå og Arbeids	- og 	
velferds	direk	toratet (NAV), samt aggregerte data	 fra NAV	 for utviklingen i uføres og arbeidsføres 	
alders	pensjon	. Vi har også fått benytte NAVs 	modell for beregning av pensjonsopptjening.	 	
Arbeidet 	er utført av Tyra Ekhaugen	, Fredrik Haugen, Steinar Strøm, Nina Bruvik Westberg, 	
Øystein Hernæs og Ingeborg Rasmussen, med innspill fra Sissel Rødevand og Haakon Vennemo 
underveis i arbeidet. Fredrik Haugen og Sissel Rødevand er ansatt i Actecan	, og de øvr	ige i Vista 	
Analyse. 	 	
Vi takker Arbeids	- og sosialdepartementet for et interessant oppdrag og godt samarbeid under	-	
veis. En særlig takk til vår kontaktperson Dag Holen.	 	
 
Tyra Ekhaugen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	 7 	
 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........................	 12	 	
1.1	 	Levealdersjustering 	– et sentralt element i pensjonsreformen	 ................................	. 12	 	
1.2	 	Mandatet for oppdraget	 ................................	................................	............................	 12	 	
1.3	 	Rapportens oppbygning	 ................................	................................	............................	 13	 	
 	Pensjonsregelverket	 ................................	................................	................................	..........	 14	 	
2.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 14	 	
2.2	 	Alderspensjon fra folketrygden	 ................................	................................	.................	 14	 	
2.3	 	Tjenestepensjon og AFP	 ................................	................................	..........................	 16	 	
2.4	 	Uføreytelsene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene	 ................................	.. 18	 	
2.5	 	Behov for en 	skjermingsordning	? ................................	................................	.............	 20	 	
 	Eksisterende littera	tur	 ................................	................................	................................	.......	 23	 	
 	Utviklingen i alderspensjon for arbeidsføre	 og uføre	 ................................	....................	 25	 	
4.1	 	Observert utvikling 2011	-2015	 ................................	................................	..................	 25	 	
4.2	 	Hvilke pensjonselementer som bør inkluderes	 ................................	.........................	 27	 	
 	Indikatorer	 for arbeidsføres tilpasning	 ................................	................................	............	 31	 	
5.1	 	Utgangspunkt for fastsettelse av indikatorer	 ................................	............................	 31	 	
5.2	 	Forslag til indikatorer	................................	................................	................................	. 31	 	
 	Indikatorenes 	eg	net	het	 ................................	................................	................................	......	 35	 	
6.1	 	Hva er en god indikator	? ................................	................................	...........................	 35	 	
6.2	 	Registerdata fra SSB og NAV	 ................................	................................	...................	 35	 	
6.3	 	Empirisk spesifikasjon	 ................................	................................	..............................	 39	 	
6.4	 	Resultate	r ................................	................................	................................	..................	 41	 	
6.5	 	Andre f	orhold som påvirker indikatorenes egnethet	 ................................	.................	 49	 	
 	Alternative s	kjermingsordning	er ................................	................................	.....................	 51	 	
7.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 51	 	
7.2	 	Alternativer for en permanent 	skjermingsordning	 ................................	.....................	 52	 	
7.3	 	Skjermingsordningenes treffsikkerhet	................................	................................	.......	 57

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealder	sjustering	 	
4 	 	Vista Analyse	 	
 	Økonomiske konsekvenser	 ................................	................................	..............................	 61	 	
8.1	 	Økonomiske konsekvenser for ulike aktører	 ................................	.............................	 61	 	
8.2	 	De økonomiske konsekvensene for den enkelte	 ................................	......................	 61	 	
8.3	 	Skjermingsordningene og uføretilbøyeligheten	 ................................	........................	 65	 	
8.4	 	Konsekvensene for folketrygdens utgifter	 ................................	................................	. 68	 	
8.5	 	Kon	sekvensene for statsfinansene	 ................................	................................	...........	 69	 	
8.6	 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser	 ................................	................................	.......	 70	 	
 	Referanser	................................	................................	................................	...........................	 72	 	
Vedlegg 1. Modell	 ................................	................................	................................	......................	 73	 	
Vedlegg 2. Skatt av lønnsi	nntekt og pensjon	 ................................	................................	.........	 76	 	
Vedlegg 3. Tabeller	 ................................	................................	................................	....................	 79	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 2.1 Faktorer som påvirker pensjonsnivået	 ................................	................................	.......	 17	 	
Tabell 2.2 Skjermingstillegg i pst. av 	alderspensjon, etter årskull	 ................................	...............	 21	 	
Tabell 6.1 Deskriptiv statistikk for menn, 2011	-2014	 ................................	................................	.. 38	 	
Tabell 6.2 Deskriptiv statistikk for kvinner, 2011	-2014	 ................................	................................	 38	 	
Tabell 6.3 Menn i p	rivat sektor uten AFP. Log	-odds ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 ........	 43	 	
Tabell 6.4 Marginal effekt av et økt pensjonsnivå på sannsynligheten for å være i arbeid enten 
kun med lønn eller med lønn og pensjon	 ................................	................................	...................	 45	 	
Tabell 6.5 Menn i privat sektor med AFP. Gjennomsnittlige marginaleffekter	 ............................	 46	 	
Tabell 0.1 Menn i privat sektor uten AFP. Log	-odds ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 ........	 79	 	
Tabell 0.2 Kv	inner i privat sektor med AFP. Log	-odds ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 .....	 80	 	
Tabell 0.3 Kvinner i privat sektor uten AFP. Log	-odds ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 .....	 81	 	
Tabell 0.4 Menn i priv	at sektor uten AFP. Gjennomsnittlig marginal effekter	 .............................	 82	 	
Tabell 0.5 Kvinner i privat sektor med AFP. Gjennomsnittlig marginal effekter	 ..........................	 82	 	
Tabell 0.6 Kvinner i privat sektor uten AFP. Gjennomsnittl	ig marginal effekter	 ..........................	 83	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 4.1 Utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon for 1944	-48	-kullene etter yrkesstatus, før 	
skatt	 ................................	................................	................................	................................	.............	 25

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	5 	
Figur 4.2 Andelen som mottok aldersp	ensjon av befolkningen i samme alder etter fødselskohort	
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 26	 	
Figur 4.3 Utviklingen i alderspensjon før skatt, omregnet til uttak 67 år	 ................................	.....	 27	 	
Figur 5.1 Mottakere av alderspensjon 62	–66 år som andel av 	de med mulighet til å ta ut 	
alderspensjon	 ................................	................................	................................	..............................	 32	 	
Figur 6.1 Gjennomsnittlige predikerte sannsynligheter for å forlate arbeidslivet (kun pensjon). 
Månedlig pensjon med og uten levealdersjustering, fratrukket neddiskontert gevinst ve	d å vente.	
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 48	 	
Figur 6.2 Gjennomsnittlige predikerte sannsynligheter for å forlate arbeidslivet (kun pensjon). 
Månedlig pensjon med og uten levealdersjustering, ikke fratrukket neddiskontert gevinst ved å 
vente	 ................................	................................	................................	................................	............	 48	 	
Figur 7.1 Utviklingen i alderspensjon for uføre etter fødselskohort for ulike årskull	 ...................	 52	 	
Figur 7.2 Utviklingen i alderspensjon for uføre ved ulike grader av skjerming for ulike årskull	 .. 54	 	
Figur 7.3 Økning i overgangstidspunkt til alderspensjon for full kompensasjon for ulike årskull	 55	 	
Figur 7.4 Delingstall ved overgang til alderspensjon med og uten skjerming for levealdersjustering
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 56	 	
Figur 7.5 Utvikling i uføres pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene	 ..........	 58	 	
Figur 7.6 Utvikling i uføres pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene. Kvinner	
 ................................	................................	................................	................................	.....................	 59	 	
Figur 7.7 Utvikling i uføres pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene. Menn	 59	 	
Figur 7.8 Utvikling i pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, nullvekst i opptjening	 ..............	 60	 	
Figur 8.1 Uføres pensjon ved hhv. 1 og 2 mnd. økt opptjening per årskull, andel av inntekt på 5,5 
G ................................	................................	................................	................................	..................	 63	 	
Figur 8.2 Uføres pensjon ved hhv. 1 og 2 mnd. økt opptjening per årskull, andel av inntekt på 10 
G ................................	................................	................................	................................	..................	 63	 	
Figur 8.3 Utsatt overgang til alderspensjon med hhv. 1 og 2 mnd. per årskull, andel av inntekt 5,5 
G ................................	................................	................................	................................	..................	 64	 	
Figur 8.4 Utsatt overgang til alderspensjon med hhv. 1 og 2 mnd. per årskull, andel av inntekt 10 
G ................................	................................	................................	................................	..................	 64	 	
Figur 8.5 Økt pensjonsopptjening for uføre med 10 pst., andel av inntekt på 5,5 G	 ..................	 65	 	
Figur 8.6 Alderspensjon fra 67 år for arbeidsfør og ufør 	– uføretidspunkt 62 år	.........................	 67	 	
Figur 	8.7 Alderspensjon fra 67 år for arbeidsfør og ufør 	– uføretidspunkt 66 år	.........................	 67	 	
Figur 8.8 Økning i folketrygdens utgifter ved ulike skjermingsordninger, 2018. Mill. kroner	 .......	 69

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	7 	
Sammendrag 	 	
Med pensj	onsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering av 	folketrygdens alderspensjon. 	
Dette betyr at	 årlig pensjon	 fra en gitt alder reduseres dersom levealderen i befolkningen øker. 	
Dermed blir pensjonen 	lavere for yngre 	fødsels	kull 	enn for eldre	. Arbeid	sføre kan motvirke 	
levealders	justeringen ved å stå lenger i arbeid, men uføre har ikke tilsvarende mulighet. Dersom 	
arbeidsføre 	velger å 	stå lenger i arbeid, 	vil de uføres alderspensjon bli stadig 	lavere sammenlignet 	
med arbeidsføres alderspensjon	. Storti	nget har uttalt at det i så 	fall	 kan 	være behov for 	å skjerme 	
de uføre mot deler av effekten av levealdersjusteringen av alderspensjonen. 	 	
Foreløpig har levealderen økt så lite at levealdersjusteringen i liten grad har påvirket pensjons	-	
nivåene. 	Våre økono	metriske analyser viser at de arbeids	føre i svært liten grad responderer på 	
levealdersjusteringen ved å vente med å ta ut pensjon, eller tre ut av arbeidslivet.	 Riktignok har 	
både alderen for uttak av pensjon og uttreden av arbeidslivet endret seg, men de	tte skyldes andre 	
forhold enn levealdersjusteringen. 	 	
Over tid kan det vise seg at 	de arbeidsføre 	vil velge å utsette uttaket av pensjon betydelig for å 	
kompensere for levealdersjusteringen. 	Våre analyser tyder på den beste indikatoren for dette vil 	
være u	tviklingen i gjennomsnittlig alder for uttak av alderspensjon. I dag er denne lite treffsikker, 	
men bedre enn for eksempel utviklingen i gjennomsnittlig alder for uttreden av arbeidslivet.	 	
Vi vurderer fire ulike skjermingsordninger. Av disse er det økt øv	re aldersgrense	 for overgang til 	
alderspensjon	 som korre	sponderer klarest med den ovennevnte indikatoren, men alle ordningene 	
har fordeler og ulemper. 	I en vurdering av om det bør innføres en varig skjermingsordning for 	
uføre bør det tas hensyn til at ove	r 30 pst. av pensjonistene dermed vil bli skjermet mot deler av 	
levealdersjustering	en. Dermed reverseres deler av den innsparingen som i utgangspunktet følger 	
av pensjonsreformen. 	 	
Pensjonsreformen danner bakteppet	 	
Pensjonsreformen av 2011 hadde som formå	l å gi et pensjonssystem som var mer bærekraftig i 	
møte med en stadig økende levealder i befolkningen, og som også ga sterkere insentiver til 
arbeid. Levealdersjustering utgjorde et sentralt element i denne reformen: Ved å nedjustere 
alderspensjonen i takt	 med den økende levealderen, skulle pensjonssystemet bli mer økonomisk 	
bærekraftig. 	Fleksibelt, nøytralt uttak skulle gjøre det mulig for den enkelte å kompensere for 	
denne nedjusteringen ved å stå lenger i arbeid. 	 	
I forbindelse med innføringen av reforme	n uttrykte både Arbeids	- og sosialdepartementet og 	
Stortinget bekymring for at levealdersjusteringen ville slå mer uheldig ut for de uføre enn de 
arbeidsføre. Grunnen var at det bare er de arbeidsføre som faktisk har mulighet til å stå lenger i 
arbeid, og 	som dermed reelt sett har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. Uføre 	
får uansett regnet om sin uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Det ble dermed stilt spørsmål 
ved om det kunne være behov for en ordning som skjermet de uføre for deler 	av levealders	-	
justeringen. En midlertidig skjermingsordning ble innført, som skjermer de uføre for halvparten av 
levealdersjusteringen. Samtidig ble det sagt at behovet for en permanent skjermings	ordning 	
skulle vurderes på nytt i 2018.	 	
Denne rapporten ska	l utgjøre en del av grunnlaget for denne vurderingen. 	Rapporten har 	to 	
hovedformål:	 	
- 	Foreslå og vurdere ulike indikatorer for hvordan de arbeidsføre velger å kompensere for 
effekten av levealdersjusteringen	: Hvor mye av utviklingen i de arbeidsføres alders	pen	-	
sjon kan forklares ved den økte levealdersjusteringen 	– og hvilken indikator fanger opp 	
denne effekten best?

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
- 	Foreslå og vurdere ulike skjermingsordninger for uføre, mot effe	kten av levealders	juste	-	
ringen:	 Hvordan vil skjermingen utvikle seg over tid, 	og hvilke konsekvenser har de ulike 	
ordningene for den enkelte, de offentlige utgiftene og samfunnet for øvrig?	 	
Vurderingene skal gjøres på bakgrunn av en sammenlikning av utviklingen i alderspensjonen for 
arbeidsføre og uføre. 	 	
Mer gunstig utvikling	 i ald	erspensjonen 	for arbeidsføre 	enn for	 uføre 	 	
Utviklingen i 	gjennomsnittlig 	alderspensjon har vært mer gunstig for 	arbeidsføre	 enn	 for uføre. 	
For de 	arbeidsføre	 ha	r gjennomsnittlig pensjon økt med 5 pst. i faste 2015	-kroner fra 1944	-kullet 	
til 1948	-kullet. F	or de uføre er gjennomsnittlig pensjon redusert med 2 pst. 	Forskjellen skyldes 	
antakelig for en stor del at 	de yrkesaktive har økt sin pensjonsopptjening fra kull til kull, i større 	
grad enn de uføre. Det 	er også	 beregningstekniske forhold som gjør at de a	rbeidsføres alders	-	
pensjon overvurderes noe. 	 	
I sammenlikningen av gjennomsnittlig alderspensjon for arbeidsføre og uføre er det tatt hensyn 
til at de arbeidsføre har hatt mulighet til fleksibe	lt uttak før 67 år, mens uføre g	år over til alders	-	
pensjon ved 	67 år. 	Vi sammenligner	 derfor 	utvik	lingen i alderspensjon 	slik den ville vært	 dersom 	
de arbeidsføre tok ut pensjon ved 67 år.	 	
Levealdersjusteringen forklarer	 (foreløpig)	 svært lite av pensjoneringsatferden	 	
Behovet for å skjerme de uføre mot deler av effek	ten av levealdersjusteringen av alderspensjonen 	
avhenger av hvor mye de arbeidsføre velger å kompensere ved å stå lenger i arbeid. Vi utvikler 
og estimerer en økonometrisk modell som isolerer effekten av levealdersjusteringen på pensjone	-	
ringsatferden fra 	andre 	mulige årsake	r til endret adferd. Andre	 mulige	 årsaker 	omfatter økt 	
pensjonsopptjening og	 mulighet for fleksibelt uttak, og endringer i syke	fra	været 	og	 arbeids	ledig	-	
heten. 	 	
Modellen estimeres på et utvalg bestående av samtlige personer i fødsels	kullene 1944	-52 som 	
var bosatt i Norge i 2004, og som var registrert som lønnstakere i privat sektor da de var 61 år. 
Observasjonsperioden er 2011	-14. Analysen omfatter ikke ansatte i offentlig sektor	, siden	 deres 	
pensjonsbetingelser avviker 	betydelig	 fra d	e som gjelder i privat sektor, og 	diss	e betingelsene	 	
mest sannsynlig vil bli endret ved en fremtidig endring i offentlig tjenestepensjon. Utvalget av 
ansatte i privat sektor deles inn etter kjønn og rett til AFP, for å ta høyde for at effektene kan være 
ulike for disse gruppene. 	Det store utvalget gjør 	at parameterne	 likevel	 blir presist estimert. 	 	
Resultatene viser at levealdersjusteringen 	til nå har betydd	 svært lite for når personene velger å 	
ta ut pen	sjon. Dette gjelder både for valget om å ta ut pens	jon og slutte i arbeid, og for 	valget om 	
å ta ut pensjon i kombinasjon med arbeid. 	 	
Det 	er viktig å merke seg 	at leve	alders	justeringen 	vil bli langt sterkere om noen tiår, etter hvert 	
som den gjennomsnittlige leve	alderen fortsetter å øke. 	Uten særlig le	vealdersjustering å reagere 	
på, er det heller ikke over	raskende at reaksjonen er liten. En naturlig slutning er at det er for tidlig 	
å gjennomføre denne typen analyser. 	 	
Tre mulige indikatorer 	for de arbeidsføres tilpasning	 	
I den grad de arbeidsføre tilp	asser seg	 effekten av levealdersjusteringen ved å stå len	ger i arbeid	, 	
er ikke dette en størrelse som kan	 observeres direkte	. Pensjone	rings	atferden påvirke	s av mange 	
forhold som trekker i ulike retninger, og levealders	justeringen er bare ett av disse	. Vi trenger 	
dermed en 	indikator 	for de arbeidsføres tilpasning: En observerbar størrelse som angir hvordan 	
de arbeidsføre tilpasser seg effekten av levealders	justeringen, men uten å måle dette direkte.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	9 	
Vi vurderer tre mulige indikatorer:	 	
1. Utviklingen i al	deren for uttak av alderspensjon	 	
2. Utviklingen i alderen for uttreden av arbeidslivet	 	
3. Utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid for eldre arbeidstakere	 	
Alle disse indikatorene 	oppfyller kravet om at en god indikator bør være	 enk	el å forstå, og 	de er 	
også 	ette	rprøvbare ved bruk av offentlig tilgjengelige data. 	For indikator 3 er imidlertid data	grunn	-	
laget i dag så svakt at vi vurderer den som lite aktuell. 	De økonometriske analysene av indikato	-	
renes treffsikkerhet	, dvs. hvor godt de måler det de er ment å mål	e, gjøres derfor bare for indikator 	
1 og 2. 	 	
Utviklingen i alderen for uttak av alderspensjon er den beste indikatoren 	– tross alt	 	
Det å «kompensere for effekten av levealdersjusteringen av alderspensjonen» er ikke presist 
definert. Vi forstår det som å e	ndre 	atferd 	som følge av levealdersjusteringen	, slik at pensjons	-	
beløpet blir høyere enn det ellers ville vært. I prinsippet kan dette være å øke opptjeningen 
allerede tidlig i yrkeskarrieren utover det man ellers ville valgt. Vi konsentrerer oss 	likevel 	om det 	
som skjer rett før pensjoneringen: Det er rimelig å anta at det først er da en person begynner å 
tenke på sin pensjon for alvor, og det er dessuten da forskjellen mellom de uføre og arbeidsføre 
er størst	: personer som blir uføre sent, har tross alt l	enge hatt muligheten til å øke sin opptjening, 	
men de har ikke muligheten til å endre pensjoneringsatferd	en	. 	
Hvilke endringer i pensjoneringsatferden er mest interessant? Hvis målet er å kompensere for 
levealdersjusteringen, er det å 	utsette uttaket av ald	erspensjonen	. Ved å arbeide fullt i noen år 	
eller måneder til, vil den årlige pensjonen øke både som følge av økt opptjening og utsatt uttak. 
Dersom personen i stedet tar ut pensjon, men fortsetter å jobbe, vil den årlige pensjonen øke 
bare som følge av øk	t opptjening. Strengt tatt er 	pensjonsbeholdningen	 den samme uansett når 	
pensjonen tas ut. Personen kan dermed spare den pensjonen han tar ut tidlig, og legge den til 
den årlige pensjonen han får etter å ha trådt ut av arbeidslivet. Dette forutsetter imidl	ertid svært 	
rasjonelle og fremadskuende personer. I praksis antar vi at mennesker i stor grad vurderer de 
årlige beløpene for seg, og dermed er interessert i den årlige utbetalte pensjonen som sådan. 
Denne øker altså mest dersom uttaket av alderspensjon ut	settes.	 	
De økonometriske analysene understøtter at utviklingen i alderen for uttak av alderspensjon er 
en mer treffsikker indikator enn utviklingen i alderen for uttreden av arbeidslivet. Den isolerte 
effek	ten av levealdersjusteringen er større for sanns	ynligheten for å «ta ut pensjon», enn for 	
sannsynligheten for å «ta ut pensjon og slutte å jobbe».	 	
Likevel er heller ikke indikator 1 særlig treffsikker. Levealdersjusteringen forklarer svært lite av 
utvik	lingen i gjennomsnittlig alder for å ta ut pensjon	. Med andre ord: Dersom den gjennom	snit	-	
tlige alderen for å ta ut pensjon viser seg å øke med tre måneder, 	er det	 bare en	 svært liten del 	
av dette 	som 	skyldes økningen i levealders	justeringen. 	Dette tilsier at skjermingen av de uføre 	
også bør være svak. 	Vi har ikke grunnlag for å si nøyaktig hvor stor andel	 av	 de arbeidsføres 	
tilpasning som skyldes levealdersjusteringen, og dermed heller ikke hvor mye av	 levealders	-	
justeringen de uføre maksimalt bør skjermes mot	. 	
På sikt kan det vise seg at de arbeidsfør	e tilpasser seg levealdersjusteringen i større grad enn i 	
dag, og dermed at det vil være større grunn til å skjerme de uføre. Da vil de skisserte indikatorene 
også kunne være mer treffsikre enn i dag: I den grad noen av de forklaringsvariablene som er 
vikt	ige i dag, slutter å være det fremover, vil levealdersjusteringen spille en større rolle som 	
forklaringsfaktor for endringen i uttaksalderen. Et eksempel på dette er at de kullene vi her ser 
på, dvs. 1944	-52	-kullene, i stadig større grad har hatt mulighet 	til å ta ut pensjonen fleksibelt, noe 	
som forstyrrer våre resultater. Denne forstyrrelsen vil ikke være viktig for senere kull.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
Fire skjermingsordninger 	 	
Dersom det skulle vise seg å være grunnlag for å skjerme de uføre mot deler av effekten av 
leve	alders	justeringen av alderspensjonen, er det ulike måter 	å gjøre dette på	. Vi vurderer fire 	
alternativer: 	 	
1. økt øvre aldersgrense 	for opptjening til alderspensjon	 	
2. et særskilt tillegg til alderspensjonen som reduserer levealdersjusteringen	 	
3. utsatt overgang til alde	rspensjon som igjen øker uttaksalderen	 	
4. økt løpende pensjonsopptjening for uføre	 	
Skjermingsordningene 1	-3 har det til felles at de gir lik skjerming til alle uføre som er født i samme 	
kalenderår. De er likevel grunnleggende forskjellige. For den enkelte fas	tsettes utbetalt årlig 	
alders	pensjon som en funksjon av pensjonsopptjening, levealdersjustering og uttaksalder. 	
Arbeidsføre kan påvirke pensjonsopptjeningen og uttaksalderen selv, men må ta levealders	-	
justeringen som gitt. Uføre kan ikke påvirke noen av d	em. 	 	
Skjermingsordning 1 er rettet inn mot å gi økt 	pensjonsopptjening	 for de uføre	. Denne kan dermed 	
sies å korrespondere med indikator 	2, som er	 utviklingen i	 alderen for utt	reden av arbeidslivet	. 	
Den korresponderer også med indikator 3, dvs. utviklingen	 i gjennomsnittlig arbeidstid for eldre 	
arbeidstakere.	 Dersom denne ordningen skal innføres, bør det tas hensyn til at den vil gi bedre 	
skjerming 	til uføre med opptjening av alderspensjon etter ny modell (alleårsopptjening), enn uføre 	
med opptjening etter 	gammel.	 	
Skjermingsordning 2 kompensere	r for levealdersjusteringen ved at det beregnes et 	tillegg 	som 	
skal tilsvare en bestemt del av effekten av levealdersjusteringen. Det er slik den gjeldende 
midlertidige skjermingsordningen er innrettet. Denne ordningen	 er ikke direkte knyttet til noen av 	
indikatorene. 	Dersom ordningen skal innføres på varig basis, 	må tillegget	 kunne justeres over tid 	
dersom det er et 	mål at uføres alderspensjoner til enhver tid skal være på et rimelig nivå 	
sammenliknet med arbeidsføres 	alderspensjoner. En fordel ved dette alternativet fremfor de 	
øvrige, er at utgiftene knyttet til skjermingen synliggjøres	 bedre	. 	
Skjermingsordning 3 tilsvarer å utsette tidspunktet for 	uttak av alderspensjon	, ved at delings	-	
tallene justeres ned slik at de 	blir lavere enn dersom overgangen til alderspensjon hadde skjedd 	
ved 67 år. Ordningen er direkte knyttet til 	indikator 	1 og kan 	justeres slik at skjermingen utgjør en	 	
rimelig fast	 andel av den observerte utviklingen i alder for uttak av pensjon	. 	
Skjermings	ordning 4 	er rettet inn mot å gi de uføre økt opptjening, men til forskjell fra ordning 1 	
ved å gi en økt 	løpende 	opptjening helt fra uføretidspunktet. Denne ordningen 	skiller seg fra de 	
tre øvrige ved at 	skjermingstilleggene ikke er like for alle i et git	t fødselskull, men større for 	de 	
personene 	som har vært uføre lengst	. 	
Selv om 	de fire 	alternativene skaleres slik at de det første året har samme skjermingsgrad, vil 	
skjermingsgraden bli ulik etter hvert som årene går.	 Dette skyldes for en stor del at de 	påvirker 	
pensjonsbeløpet gjennom ulike kanaler, dvs. hhv. opptjening, levealdersjustering (	tillegg	) og 	
uttaks	alder. 	 	
Skjermingsordningene har flere konsekvenser 	som bør 	tas hensyn til	 	
En skjermingsordning vil bidra til å motvirke at uføre får stadig laver	e inntekter enn de arbeidsføre 	
som alderspensjonister. Dette er selve formålet med ordningen. 	En skjermingsordning vil	 imidler	-	
tid også ha andre 	konsekvenser 	som bør hensyntas i vurderingen av om det bør innføres en slik 	
ordning, og hvordan den i så fall b	ør innrettes. Dette er konsekvenser for enkeltindividene, 	
folketrygdens utgifter, statsøkonomien og samfunnet som helhet. 	Det ligger utenfor mandatet å 	
gjør	e en full samfunnsøkonomisk ana	lyse av en 	varig 	ordning, 	men vi 	trekker frem en del sentrale 	
moment	er.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	11	 	
Skjerming av uføre kan gi flere uføre. Skjermingsordning 	1-3 innebærer	 at en person som nærmer 	
seg pensjo	ne	rings	alder, vil få høyere pensjon dersom han blir ufør før fylte 67 i stedet for å ta ut 	
alderspen	sjon. Dette gir uheldige økonomiske insent	iver. Insentivene er av en slik størrelse at de 	
bør tas på alvor. Det må imidlertid også ses hen til at det i realiteten normalt er vanskelig å «velge» 
uførhet.	 Skjermingsordning 4 har ikke denne egenskapen.	 	
De økonomiske konsekvensene av skjermingsordning	ene for den enkelte og for samfunnet for 	
øvrig avhenger nødvendigvis av hvordan ordningene operasjonaliseres. Ordningene er av så ulik 
art at de ikke kan kalibreres til å gi lik skjerming over en lengre periode uten at for eksempel 
antallet ekstra opptjeni	ngsmåneder blir absurd høyt. Våre beregninger viser at ordningene til dels 	
virker ulikt for den enkelte bl.a. etter uføretidspunkt og inntekt: Uførhet ved 66 år i stedet for 62 
år, gir relativt sett mer skjerming gjennom ordning 2 og 3. 	 	
Sist, men ikke mi	nst, vil en skjermingsordning for uføre reversere deler av den endringen pen	-	
sjons	reformen lyktes i å få til i retning av et mer økonomisk bærekraftig system. Mer enn 30 pst. 	
av arbeidstakerne over 60 år er i dag uføre. Dersom disse skal unntas deler av l	eve	-	
aldersjusteringen, vil dette gi en betydelig lavere innsparing enn dersom den hadde virket likt for 
alle. Effekten vil bli betydelig sterkere over tid, etter hvert som levealdersjusteringen blir større. 
Dersom det viser seg at skjermingsordningen i til	legg gir en økning i antallet uføre, vil dette være 	
et selvstendig argument for å gjøre skjermingen svakere eller avvikle den fullstendig.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
 Innledning	 	
1.1	 	Levealdersjustering 	– et sentralt element i pensjonsreformen	 	
Levealdersjustering 	innebærer at a	lders	pensj	onen 	i folketrygden 	skal justeres i takt med at 	
levealderen i befolkningen øker, 	slik at 	pensjon	en blir lavere ved et gitt uttakstidspunkt. 	Leve	-	
aldersjustering skal 	dermed 	bidra 	til å gjøre pensjonssystemet mer økono	misk bærekraftig	: I det 	
gamle pensjons	systemet slo økt levealder direkte ut i økte offentlige utgif	ter til pensjon, men	 	
denne sammenhengen er nå brutt. 	Økt levealder kan også tilsi at alders	gren	sene i pensjons	-	
systemet bør justeres over tid, noe vi drøftet i en egen rapport for Arbeids	- og 	sosialdepartementet 	
i 2015.	1 	
Den enkelte pensjonsmottaker kan kom	pen	sere for effekten av levealdersjusteringen ved å stå 	
lenger i arbeid. De nye fleksible uttaksreglene i folketrygdens alderspensjon innebærer at den 
en	kelte kan øke sin årlige pensjonsi	nntekt betydelig ved å utsette uttaket av pensjon. I tillegg 	
kommer alleårsregelen som er innført i den nye alderspensjonen i folketrygden, som innebærer 
at all pensjonsopptjening gir høyere pensjon, også opptjening ut over den tidligere øvre grensen 
på 40	 år. Slik kompensering for effekten av levealdersjustering krever imidlertid at den enkelte 	
faktisk er arbeidsfør. Uføre har ikke denne muligheten til å kompensere. På sikt kan det dermed 
oppstå en stadig større forskjell mellom arbeidsføres og uføres pens	jonsinntekt: Arbeids	føre kan 	
kom	pensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, mens alders	pensjonen til uføre 	
vil bli lavere for hvert årskull, forutsatt at ikke yngre årskull uføre har stadig høyere pensjons	-	
opptjening.	 	
Arbeids	- og sosial	departementet og Stortinget har vurdert det slik at det kan være behov for å 	
skjerme uføre for deler av effekten av levealdersjusteringen, jf. Prop. 130 L (2010	-2011) 	End	-	
ringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)	 og Innst. 80 L (2	011	-2012). 	
Behovet for en skjermingsordning avhenger av hvorvidt de arbeidsføre faktisk benytter seg av 
muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Dette er ikke et forhold som er 
direkte observerbart: Arbeidsføre kan velge å stå len	ger i arbeid av mange årsaker, uten at dette 	
er knyttet til levealdersjusteringen. Det er dermed behov for en 	indikator	, dvs. en størrelse som 	
angir dette forholdet rimelig presist. Dersom indikatoren viser at de arbeidsføre faktisk velger å 
kompensere for	 levealdersjusteringen	, kan det være behov for en 	skjermingsordning	. En slik 	
ordning kan utformes på ulike måter, og vil ha ulike konsekvenser for den enkelte, for utgiftene 
over statsbudsjettet og for samfunnet for øvrig. 	 	
1.2	 	Mandatet for oppdraget	 	
For	 å utrede forholdene skissert over, lyste Arbeids	- og sosialdepartementet ut et oppdrag som 	
ble tildelt 	Vista Analyse og Actecan. Formålet med oppdraget er å få utredet ulike typer indikatorer 	
for å identifisere hvordan arbeidsføre tilpasser seg effekten a	v levealdersjustering av folke	tryg	-	
dens alderspensjon. Indikatorene skal være egnet for å vurdere behovet for, og utfor	min	gen av 	
en eventuell skjermingsordning for uføres alderspensjon. 	 	
Departementet ønsker videre en vurdering av ulike typer skjermings	ordninger. Vurderingen skal 	
omfatte 	de økonomiske konsekvensene for den enkelte, for folketrygden, for statsøkonomien og 	
for samfunnet. 	Utviklingen i alderspensjonen til uføre og 	arbeidsføre skal danne en del av 	
grunnlaget for vurderingene. 	 	
 	 	 	
1 Vista Analyse (2015): «Pensjonsrelaterte aldersgrenser. Fordeler og ulemper ved å heve dem», Vista 
Analyse	-rapport 2015/1, av Steinar Strøm, Steinar Holden, Ingeborg Rasmussen og Vibeke Wøien Hansen.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	13	 	
Mandatet omfat	ter derimot ikke å vurdere om det 	bør	 innføres en permanent skjermingsordning 	
for uføre. 	 	
1.3	 	Rapportens oppbygning	 	
Rapporten er bygd opp som følger. I kap. 2 gir vi en overordnet beskrivelse av pensjonsregel	-	
verket, med vekt på de reglene som er relevante for	 problemstillingene vi behandler. Disse 	
problemstillingene er ikke behandlet direkte i den eksisterende litteraturen, men det finnes en del 
relevante tilgrensende arbeider som vi omtaler i kap. 3. 	Utviklingen i alderspensjonen for arbeids	-	
føre og uføre utg	jør en viktig bakgrunn for de videre drøftingene. Vi bruker aggregerte tall fra NAV 	
for å vise utviklingen i perioden 2011	-15 i kap. 4. 	I kap. 	5 presenterer vi tre mulige indika	torer for 	
arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen. For å kunne vurde	re hvorvidt de faktisk måler 	
tilpasning til levealdersjustering og ikke bare andre forhold, har vi utviklet en økonometrisk modell 
som vi estimerer på et utvalg av hele den norske befolkningen i de relevante alders	gruppene. 	
Resultatene av de økonometriske	 analysene presenteres i kap. 	6. Uføre kan skjermes mot 	
effektene av levealdersjusteringen på ulike måter. Vi viser fire mulige skjermingsordninger i kap. 
7. Konsekvensene av disse ordningene drøfter vi i kap. 8.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
 Pensjonsregelverket 	 	
2.1	 	Innledning 	 	
Pensjon	sreformen trådte i kraft fra 1. januar 2011 og har ført til omfattende endringer i reglene 	
for alderspensjon fra folketrygden. Formålet med reformen var å få et pensjons	system som var 	
mer økonomisk bærekraftig i møte med en stadig økende levealder i befol	kningen, og som 	
dessuten ga sterkere insentiver til å stå i arbeid. 	 	
De viktigste endringene i folketrygdens alderspensjon i forbindelse med pensjonsreformen er: 	 	
• 	En ny modell for opptjening og beregning av alderspensjon	 	
• 	Innføring av fleksibelt og nøytral	t uttak av alderspensjon	 	
• 	Innføring av levealdersjustering av alderspensjon	 	
• 	Nye regler for regulering av pensjon under utbetaling	 	
Det er pensjonsreformen som utgjør bakteppet for denne utredningen. Vårt mandat er å vurdere	 	
om det er behov for å korrigere fo	r en av endringene i denne reformen	 (levealdersjusteringen)	 for 	
en av de gruppene endringen gjelder	 (uføre)	, og å vurdere hvilke konsekvenser en slik korrigering 	
vil ha. Det er dermed 	nødvendig med en viss 	forståelse av 	de ulike delene av 	regelverket. Sam	-	
tidig er det ikke behov for å kjenne regelverket i detalj, 	slik at 	gjennomgangen holdes på et 	
forholdsvis overordnet nivå. 	 	
Kapitlet innledes med 	en oversikt over regel	verket for alderspensjon i folketrygden	 før og etter 	
reformen, 	regelverket 	for 	AFP og t	jene	ste	pensjon	, og regelverket for uføreytelsene både i folke	-	
trygden og tjenestepensjonsordningene. 	Til slutt beskrives 	den gjeldende midlertidige	 ord	nin	gen 	
som 	skjerme	r uføre mot deler av levealders	justeringen. 	 	
2.2	 	Alderspensjon fra folketrygden 	 	
2.2.1	 	Alde	rspensjon før pensjonsreformen	 	
Frem til 2011 var alle omfattet av den samme alderspensjonsordningen i folketrygden	, heretter 	
omtalt som 	«gammel alderspensjon»	. I denne ordningen avhenger 	størrelsen på den enkeltes 	
pensjon av opptjeningen gjennom 	yrkes	karri	eren	, slik at det er d	e 20 beste inntektsårene 	som 	
bestemmer størrelsen på alderspensjonen, og 	der 	det 	ikke 	gis pensjon for mer enn maksimalt 40 	
inntektsår. Personer som har hatt liten eller ingen arbeidsinntekt, er sikret et minstenivå på alders	-	
pensjonen	. Uttaksalderen var 67 år. Det var ikke mulig å kombinere arbeid og pensjon	 uten at 	
pensjonen ble avkortet	, slik at de som ønsket å jobbe ut over 67 år, måtte vente med å ta ut 	
pensjon. Forsk	jøvet uttaksalder ga ingen endringer i pensjonsnivået. 	 	
Til samme	n gjør dette at d	en enkeltes pensjonsnivå ble bestemt av opptjeningen 	gjennom yrkes	-	
karrieren	, eventuelt av minstesikringen	 (minstepensjon)	 for personer med lav opptjening	: 	
����������������	å=	�(����������	;�������������	) 	
2.2.2	 	Alders	pensjon etter pensjonsreformen	 	
Et sentralt element i	 pensjonsreformen	 var at det	 ble innført en ny modell for opptjening og 	
beregning av alderspensjon. Den nye modellen innføres gradvis fra og med 1954	-kullet og vil 	
gjelde fullt ut fra og med 1963	-kullet. 	Årskullen	e til og med 1953	-kullet beholder	 den gamle 	
modellen	 for opptjening	, mens årskullene fra 1954 til og med 1963	-kullet vil få en stadig økende 	
andel av alderspensjonen fra den nye modellen. 	De nye reglene for levealdersjustering og fleksi	-	
belt uttak	 gjelder også 1944	-1953	-kullene.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	15	 	
Etter pensjonsreformen avhenger den enkeltes pensjonsnivå av flere faktorer enn tidligere:	 	
����������������	å=	�(����������	;������������������������	;���������������������	;����������	���	) 	
Fortsatt er det opptjeningen gjennom yrkesaktivitet som danner grunnlaget for hvor mye den 
enkelte får utbetalt i årlig pensjon. En ny faktor er levealdersjusteringen, som innebærer at denne 
opptjeningen korrigeres 	for økende levealder i befolkninge	n generelt. Samtidig kan den e	nkelte 	
påvirke nivået på den årlige pensjonen	 gjennom å fremskynde eller utsette uttaket av alders	-	
pensjon over en periode fra 62 til 75 år. Personer med lav opptjening har fortsatt rett på en minste	-	
sikring. 	 	
Likningen over h	entes frem igjen i diskusjonen av skjermingsordningene i kap. 	6: Dersom det skal 	
innføres en permanent skjermingsordning mot levealdersjustering for uføre	, vil det være naturlig 	
at denne utformes ved å justere en eller flere av faktorene her, nærmere beste	mt opptjeningen, 	
selve levealdersjusteringen eller uttaksalderen. 	 	
I det videre går vi nærmere igjennom de fire viktigste endringene i pensjonsreformen.	 	
Ny opptjeningsmodell	 	
I den nye alderspensjonsordningen skal all inntekt 	opp til 7,1 G	 i alle inntektsår	 gi pen	sjons	opp	-	
tjening til en såkalt pensjonsbeholdning. Beholdningen til	føres	 18,1 p	st. av året	s inn	tekt, og tid	-	
ligere opptjening reguleres i takt med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). 	 	
Fleksibelt nøytralt uttak	 	
Med pensjonsreformen ble det	 innført nye uttaksregler som innebærer at den enkelte selv kan 	
velge når vedkommende ønsker å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år til 75 år.	 For å kunne ta ut 	
pensjon før fylte 67 år kreves det riktignok at pensjonsopptjeningen er av en viss størrelse. 	De	 	
nye uttaksreglene gjelder for alle, også de som får gammel alderspensjon, men med overgangs	-	
regler slik at 1945	-kullet kan ta ut pensjon fra	 og med det året de fyller	 66 år, 1946	-kullet fra 65 	
år, osv.	 	
Uttaksreglene er såkalt nøytrale, det vil si at forve	ntet 	samlet 	neddiskontert 	pensjonsutbetaling 	
fra folketrygden skal være den samme uavhengig av fra hvilken alder pensjonen tas ut. Jo 
tidligere pensjonen tas ut, jo flere år må det forventes at den skal utbetales. For en gitt 
pensjonsopptjening blir dermed	 den årlige alderspensjonen lavere jo tidligere den tas ut. 	 	
Det er også blitt 	mulig å kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt uten at pen	sjonen skal 	
avkortes, og det er åpnet for delvis uttak av pensjon (	20, 40, 50, 60, 80 	eller	 100 	pst.). 	
Levealders	justering	 	
Levealdersjustering vil si at pensjonene skal justeres i takt med utviklingen i befolkningens leve	-	
alder. Dersom levealderen øker, skal en gitt pensjonsopptjening gi en lavere alderspensjon fra et 
gitt uttakstidspunkt enn tidligere. 	Levealdersjus	teringen gjennomføres i praksis ved at opptjent 	
pensjon, enten den er opptjent i gammel eller ny alderspensjonsmodell, skal deles på en årskulls	-	
pesifikk levealders	justeringsfaktor på uttakstids	punktet. 	For de som har 	opptjening etter 	gammel 	
modell	, skal	 opptjent årlig pensjon deles på 	forholdstall	. For de som har opptjening etter ny 	
modell, skal den 	deles på 	delingstall. 	Juste	ringsfaktorene fastsettes ulikt i gammel og ny alders	-	
pensjon som følge av at opptje	nings	model	lene er ulike. Levealdersjusteri	ngen kommer til uttrykk 	
ved at forholdstall og delingstall 	ved en gitt uttaksalder	 øker når levealderen øker. Hvert årskull 	
får et sett 	med juste	rings	faktorer for hver uttaksmåned fra 62 år til 75 år	, slik at hver enkelt selv 	
kan se hvordan uttakstidspun	ktet påvirker utbetalt pensjon. Kompensering for levealders	-	
justeringen gjennom utsatt uttak er gjort mulig gjennom ordningen med fleksibelt nøytralt uttak, jf. 
over. Det er her et viktig skille mellom 	arbeidsføre	 og ikke	-arbeidsføre	 som uføre, siden det b	are 	
er de 	arbeidsføre	 som i praksis har mulighet til å motvirke levealdersjusteringen på denne måten.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
Nye regler for regulering av pensjon	 under utbetaling	 	
Før pensjonsreformen ble alderspensjon under utbetaling regulert i takt med den årlige endringen 
i G. Fra 2011 skal pensjonen reguleres i takt med G, og deretter fratrekkes 0,75 	pst.	 De nye 	
reguleringsreglene gjelder alle alderspensjonister, også de som hadde startet pensjonsuttaket før 
reformen. 	Reglene bidrar til å redusere utgiftene til alderspensjon	 over folketrygden. 	 	
2.2.3	 	Nærmere om alderspensjon til uføre	 	
Før pensjonsreformen i 2011 ble a	lderspensjonen til uføre beregnet som om de ikke hadde blitt 	
uføre. Det vil si at de fikk opptjening av alderspensjon fra uføretilfellet 	til 67 år	 som om de hadde 	
beho	ldt den samme inntekten som de hadde på uføretidspunktet. 	Uføre gikk over til 	
alderspensjon ved 67 år, p	å samme måte som arbeids	føre.	 	
Etter pensjonsreformen er det fremdeles slik at u	føre som omfattes av gammel alderspensjons	-	
modell	, tjener opp rett til a	lderspensjon fra uføretidspunktet frem til 67 år med utgangspunkt i 	
inntekten de hadde før de ble uføre. 	Også uf	øre som omfattes av ny alderspensjon fortsetter	 å 	
tjene opp alderspensjon 	etter at de har blitt uføre	, men bare til 62 år	. For disse tilføres de	rmed 	
ikke	 pensjonsbeholdning	en	 ny opptjening etter 62 år, slik at den kun øker på grunn av den årlige 	
reguleringen. 	Uføre går 	fremdeles 	over til alderspensjon når de fyller 67 år	, også de som omfattes 	
av ny ordning	. 	
Uføres alderspensjon skal i utgangspunk	tet levealdersjusteres på samme måte som alders	-	
pensjonen til arbeidsføre. Det er imidlertid laget en midlertidig skjermingsordning som gjelder til 
og med 1951	-kullet. Denne ordningen innebærer at uføre 	i disse årskullene 	kun skal få 	
alderspensjonen reduse	rt med 	halvparten	 av effekten av levealdersjusteringen i forholdstallene. 	
Se nærmere omtale av den midlertidige skjermingsordningen i 	avsnitt 	2.5	. 	
2.3	 	Tjenestepensjon og AFP	 	
2.3.1	 	Tjenestepensjon	 i privat og offentlig sektor	 	
Etter at d	et i 2006 ble obligatorisk for alle arbeidsgivere i privat sektor å opprette tjeneste	pensjons	-	
ordning for de ansatte, 	har	 alle i utgangspunktet	 rett på	 alderspensjon fra en eller flere tjeneste	-	
pensjons	ordninger i tillegg til alderspensjonen fra folketry	gden. Unntaket er personer som har 	
vært selvstendig næringsdrivende uten å ha hatt en tjenestepensjonsordning. 	 	
Det er store kvalitetsforskjeller i pensjonsordningene i privat sektor	, i den forstand at personer får 	
til dels svært ulik pensjon avhengig av h	vilken ordning tidligere arbeidsgiver hadde. 	Det er tre 	
ho	ved	typer av tjeneste	pensjoner	: ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon. Kun 	
hybridpensjoner skal levealdersjusteres, riktignok ikke på samme måte som i folketrygden.	 Privat 	
tjenestepens	jon 	kan 	tas ut fleksibelt fra 62 år. Den kan også kombineres med arbeidsinntekt uten 	
at tjenestepensjonen avkortes. Dette ble innført i 2011 i forbindelse med pensjonsreformen. 	 	
I offentlig sektor er tjenestepensjonsordningene i all hovedsak like. 	Offentli	g tjenestepensjon skal 	
levealdersjusteres fra 2011 med de samme faktorene som i folketrygden (forholdstall). Denne 
ordningen er imidlertid ikke omfattet av den midlertidige skjermingsordningen for uføre. 	Ansatte 	i 	
offentlig sektor har ikke mulighet til å t	a ut tjenestepensjon før fra 67 år, men de kan utsette uttaket 	
ut over 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. Offentlig tjenestepensjon kan ikke 
kombineres med arbeidsinntekt fra offentlig sektor uten at pensjonen avkortes.	 	
Både i private og off	entlige tjenestepensjonsordninger fortsetter uføre opptjeningen av alders	-	
pensjon fra 	de 	har blitt uføre og frem til de går over på alderspensjon fra 67 år. Unntaket er ansatte 	
med særaldersgrense som er lavere enn 67 år. Disse får opptjening og går over t	il alderspensjon 	
fra tjenestepensjonsordningen 	ved	 sær	aldersgrensen.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	17	 	
2.3.2	 	Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor	 	
Også for AFP	-ordningene er det store ulikheter mellom privat og offentlig sektor. I privat sektor 	
ble	 AFP	-ordningen lagt om	 i 2011	 i forbindelse med pensjonsreformen, og samtidig med tjeneste	-	
pensjonene. Etter omleggingen 	gir	 privat AFP	 et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon.	 	
Den enkelte som har rett på pensjonen, velger selv når pensjonen skal tas ut mellom 62 og 70 
år.	 Den nye AFP	-ordningen har en del likhetstrekk med den nye alderspensjons	modellen i folke	-	
trygden, blant annet ved at 	pensjonene skal levealdersjusteres med folketrygdens forholdstall.	 	
For å ha rett på privat AFP kan den enkelte ikke ha mottatt uførepensj	on etter fylte 62 år. Det vil 	
si at uføre må si fra seg uførepensjonen før de fyller 62 år for å få rett på AFP. 100 	pst.	 uføre vil 	
uansett ikke ha rett på privat AFP fordi de ikke 	har den 	tilknytning	en til pensjonsordningen som 	
kreves ved	 62 år.	 	
Offentlig	 AFP	 er en ren tidligpensjonsordning som gir rett til pensjon for de som slutter å jobbe i 	
alderen 62 til 67 år. Denne pensjonen kan kombineres med uførepensjon, men samlet pensjons	-	
grad kan ikke være høyere enn 100 	pst.	 Det vi si at 100 	pst.	 uføre i offen	tlig sektor ikke kan få 	
AFP.	 	
2.3.3	 	Faktorer som påvirker pensjonsnivået	 i tjenestepensjons	- og AFP	-ordningene	 	
Tabell 	2.1 oppsummerer hvordan den enkeltes pensjonsnivå i	 de	 ulike tj	enestepensjons	- og AFP	-	
ordningene	 påvirkes av 	de 	ulike f	aktore	ne	 i likningen	: 	
����������������	å=	�(����������	;������������������������	;���������������������	;�������������	) 	
Tabell 	2.1 Faktorer som påvirker pensjonsnivået	 	
 	Opptjening	 	Levealdersjustering	 	Uttaksalder	 	Minstesikring	 	
Privat 
tjenestepensjon 	– 	
ytelsesordning	 	
Ja 	Nei	 	Ja, fra 62 år	 	Nei, ikke aktuelt	 	
Privat 
tjenestepensjon 	– 	
innskudd	 	
Ja 	Nei, men lengre levetid 
gir flere år uten pensjon	 	
Ja, fra 62 år	 	Nei, ikke aktue	lt 	
Privat 
tjenestepensjon 	– 	
hybrid	 	
Ja 	Ja, men ikke på samme 
måte som i folketrygden	 	
Ja, fra 62 år	 	Nei, ikke aktuelt	 	
Offentlig 
tjenestepensjon	 	
Ja 	Ja, som i folketrygden	 	Ja, men kun 
etter 67 år	 	
Nei, ikke aktuelt	 	
Privat AFP	 	Ja, all 
opptjening 
gjennom 
karri	eren	 	
Ja, som i folketrygden	 	Ja, fra 62 år	 	Nei, ikke aktuelt	 	
Offentlig AFP	 	Ja, all 
opptjening 
gjennom 
karrieren	 	
Nei	 	Nei	 	Nei, ikke aktuelt

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Opptjening er viktig i alle ordningene, men levealdersjustering og uttaksalder er det ikke. Dette er 
et sentralt poe	ng i vår senere drøfting av ulike skjermingsordninger: Dersom en eventuell per	-	
manent skjermingsordning mot levealdersjustering for uføre også skal omfatte tjeneste	pen	-	
sjonsordning og/eller AFP, så vil ikke nødvendigvis alle skjermingsordningene som kan v	ære 	
aktuelle i folketrygden ha samme effekter på tjeneste	pensjon/AFP som de vil ha for alderspensjon 	
fra folketrygden. 	 	
2.4	 	Uføreytelsene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene	 	
2.4.1	 	Uføretrygd fra folketrygden	 	
Uføretrygd er ment for personer som har varig ne	dsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller 	
skade. 	Det kreves 	at vedkommende har «gjennomgått 	hensiktsmessig behandling for å bedre 	
arbeidsevnen	», 	ofte i form av 	arbeidsrettede tiltak. I tiden før retten til uføreytelsen inntrer vil de 	
som har blitt syke 	eller skadet 	kunne ha rett til andre ytelser fra folketrygden, herunder sykepenger 	
og arbeidsavklaringspenger. Fra uførheten inntreffer 	og 	til uføretrygd blir utbetalt	, kan det dermed 	
gå flere år.	 	
Folketrygdens u	føre	ytelse ble	 endret i 2015. Hensikten 	va	r å 	tilpasse uføre	ytelsen	 til 	endringene 	
i folketrygdens alderspensjon i forbindelse med pensjonsreformen. I tillegg var det et mål at 
uføreytelsen i større grad enn tidligere skulle gjenspeile inntekten like før uføretidspunktet, 	å få 	
flere i arbeid, 	og	 å gjø	re det lettere for den enkelte å kombinere arbeid og 	uføreytelse	. I forbindelse 	
med omleggingen ble ytelsen også omdøpt fra uførepensjon til uføretrygd. 	 	
Før uførereformen ble uføreytelsen fra folketrygden beregnet etter reglene for gammel 
alderspensjon fr	a folketrygden. Uførepensjonen tilsvarte da det den uføre ville fått i alderspensjon 	
fra 67 år gitt at den uføre hadde fortsatt pensjonsopptjeningen med samme inntekt som på 
uføretidspunktet. Uføreytelsen ble utbetalt frem til 67 år, og da konvertert til a	lderspensjon. 	 	
Ny uføretrygd beregnes som 66 	pst.	 av inntekten i de tre beste av fem siste årene før uføre	-	
tidspunktet	, begrenset	 oppad til 6 G	. Det kreves 40 års botid i Norge (frem til 67 år) for å få full 	
pensjon. 	I utgangspunktet utbetales u	føretrygden	 til fylte	 67 år, og erstattes da av alderspensjon 	
fra folketrygden.	 Uføretrygd kan i henhold til dagens regelverk ikke innvilges til personer som er 	
eldre enn 67 år.	 	
Etter pensjonsreformen er det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Ufø	re har 	
også rett til dette, og alders	- og uførepensjon kan utbetales samtidig. Den samlede utbetalings	-	
graden for uføretrygd og alderspensjon kan imidlertid ikke utgjøre mer enn 100 	pst.	 	
Det er i utgangspunktet et krav om at uføregraden må være minst 50 	pst.	 for å få uføretrygd fra 	
folketrygden. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet kan få 
uføretrygd for uføregrad ned til 40 	pst.	 Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller 	
yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er	 varig nedsatt med minst 30 	pst.	 	
Samtidig med endringene i beregningsreglene for uføreytelsen ble det gjort endringer i 
skattereglene for uføreytelser. Tidligere ble uførepensjon beskattet	 som pensjon	sinntekt. N	y 	
uføretrygd skattlegges som lønn	sinntekt	. Endringen bety	r at skattenivået	 for uføretrygden er 	
høyere enn i	 den gamle uførepensjonen	. For 	at de uføre ikke skal få lavere ytelse på grunn av 	
økt skatt, 	er 	uføretrygden 	høyere enn den gamle uførepensjonen før skatt	. De som allerede 	
mottok uførepensjon v	ed inngangen til 2015	, har i hovedsak beholdt den samme utbetalingen 	
etter	 skatt som før.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	19	 	
2.4.2	 	Uførepensjon fra 	privat og 	offentlig	 tjenestepensjon	 	
Uførepensjon fra privat eller offentlig tjenestepensjon kommer i tillegg til uføreytelsen fra folke	-	
trygden. Mens	 det i privat sektor er frivillig for bedriftene å etablere en uførepensjonsordning for 	
de ansatte, er alle ansatte i offentlig sektor omfattet av en uførepensjonsordning gjennom 
tjeneste	pensjons	ordningen. Omleggingen av folketrygdens uføreytelse har før	t til at det også er 	
gjort endringer i regelverket for uførepensjon fra privat og offentlig tjenestepensjon.	 	
Privat	 tjenestepensjon	 	
For uføreytelsene i de private tjenestepensjonsordningene trådte n	ye regler i kraft 1. januar 2016	. 	
Bedrifter som har en sli	k ordning, skal	 tilpasse dem til det nye regelverket 	i løpet av 2016. 	Uføre	-	
pensjon i privat	e tjenestepensjonsordninger	 kan heretter være maksimalt lik uførepen	sjonen fra 	
offentlig sektor	, jf. beskrivelse 	under	. Det er 	frivillig hvordan uførepensjonen utf	ormes innenfor 	
maksimalgrensene, me	n det er ikke helt fritt frem. For eksempel er det ikke tillatt å etablere en 	
ordning som gir en uførepensjon på	 null	 pst.	 av lønn opp til 6 G og 69 	pst.	 av lønn mellom 6 og 	
12 G. Det skal med andre ord være et visst forh	old, om enn udefinert, mellom uførepensjon for 	
lønn over	 og under 6 G.	 Det er inntekten på uføretids	punktet som	 legges til grunn for 	beregning	 	
av uførepensjon	en	. 	
Tidligere rettigheter til uførepensjon fra annen arbeidsgiver, enten i form av oppsatt rett 	i en 	
offentlig pensjonsordning eller en fripolise fra en privat tjenestepensjonsordning,	 skal	 trekkes fra 	
den beregnede pensjonen. 	Dette er e	n viktig forskjell fra uførepensjon i offentlig sektor	. Videre vil 	
uførepensjonen i private tjenestepensjonsordning	er heretter som hovedregel ikke ha opptjening 	
av pensjonsrett for de som fratrer sin stilling, mens ansatte i offentlig sektor fremdeles får med 
seg en oppsatt pensjonsrett når de slutter. 	 	
Kravet til uføregrad	 for rett til pensjon er 	20 	pst.	 Det er 	tillat	t å gi uførepensjon som sikrer pensjon 	
for uføregrad lavere enn 50 	pst.	, siden folketrygden da sjelden kommer til utbetaling.	 Dette er 	
imidlertid ikke vanlig	. 	
Hovedregelen for reguleringen av uførepensjon i privat sektor er at den skal reguleres med 
avkast	ningen, men maksimalt lik G	-reguleringen. Bedriften kan imidlertid avtale at reguleringen 	
uansett skal følge utviklingen i G.	 	
Offentlig tjenestepensjon	 	
Som i den nye uføretrygden i folketrygden	, skal uførepensjon fra offentlig tjeneste	pensjon nå 	
utgjøre e	n viss 	pst.	 av den uføres inntekt på uføretidspunktet. 	Uførepensjon	en 	kommer i tillegg til 	
uføretrygden fra folketrygden, og utgjør fra 2015	 følgende, 	for medlemmer med rett på full 	
pensjon	: 	
• 	3 pst.	 av lønn opp til 6 G	 	
• 	69 	pst.	 av lønn mellom 6 og 12 G	 	
• 	Et kr	onetillegg på 0,25 G, maksimalt 6 	pst.	 av lønn (opp til 12 G)	 	
• 	Barne	tillegg for inntil tre	 barn dersom	 den uføre har barn under 20 år	 	
Uføregraden må være høyere enn 20 	pst.	 for å gi rett til uførepensjon	 fra offentlig tjeneste	pensjon	. 	
Dette er	 et lavere	 krav	 enn i folketrygden, men det er likevel høyere enn det var før, da alle 	
uføregrader ga rett til å få en andel av uførepensjonen. For uføre med uføregrad under 50 	pst.	 	
skal	 tjenestepensjonsordningen også 	dekke opp for at folketrygden ikke gir utbetaling.	 De som 	
allerede var uføre 	1. januar 	2015	, fikk	 omregnet sin uførepensjon 	slik at den ble tilpasset 	den nye 	
ordningen. 	 	
Uførepensjonen	 fra offentlig tjenestepensjon	 utbetales	 til 67 år	, eventuelt til aldersgrensen for 	
stillingen dersom denne er lavere. 	Ufør	epensjonen reguleres i takt med veksten i G	, tilsvarende 	
som	 uføretrygden	 i folketrygden	.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
2.5	 	Behov for en 	skjermingsordning	? 	
2.5.1	 	Departementets og Stortingets vurderinger	 	
Levealdersjustering innebærer som nevnt at senere fødselskull får en lavere utbetalt pensjon	 ved 	
et gitt uttakstidspunkt, enn tidligere. 	Arbeidsføre har mulighet til å kompensere for effektene av 	
leve	aldersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, men det har ikke uføre. Dette kan 	gi en stadig 	
større forskjell mellom arbeidsføres og uføres alderspe	nsjon. 	Arbeids	- og sosialdepartementet 	
drøftet disse forholdene i sitt lovforslag om ny uførepensjons	ordning, Prop. 130 L (2010	-2011), 	
og stilte spørsmål ved om uføre burde skjermes for virkningen av levealdersjustering av alders	-	
pensjon: 	 	
«Dersom uføre	 ikke skjermes for virkningene av levealdersjustering, vil den årlige alders	-	
pensjonen til uføre som går over på alderspensjon bli lavere enn den pensjonen de ville 
fått uten levealdersjustering. Dersom arbeidsføre samtidig velger å kompensere for 
virkning	ene av levealdersjustering gjennom å arbeide lenger, vil uføres alderspensjon 	
over tid bli svekket sammenliknet med den alderspensjonen arbeidsføre får. Hvis uføre 
skjermes fullt ut for virkningene av levealdersjustering og arbeidsføre velger ikke å 
kompen	sere, blir resultatet motsatt. Uføres alderspensjon vil da gradvis øke sammen	-	
liknet med den alderspensjonen arbeidsføre får.	» 	
Departementet peker her på et dilemma: Dersom uføre skal skjermes mot effektene av leve	-	
alders	justeringen, bør de ikke skjermes 	for mye 	– og graden av skjerming bør avhenge av hvor 	
mye de 	arbeidsføre 	velger å 	kompensere	 for levealdersjusteringen. I den videre drøftingen slår 	
departe	mentet fast at det bør etableres en skjermingsordning; at utformingen av ordningen må 	
avvente de arb	eidsføres tilpasning; og at det må tas hensyn til at de uføre utgjør en stor andel av 	
befolkningen: 	 	
«Departementet mener at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres 
alderspensjon. Forholdet mellom uføres og arbeidsføres alders	pensjon påvirkes av end	-	
ringer i arbeidsføres tilpasning. Departementet legger derfor til grunn at det må etableres 
en mekanisme der en tar hensyn til endringen i de arbeidsføres tilpasning ved bereg	-	
ningen av uføres alderspensjon. Uten en slik mekanisme v	il legitimiteten til alders	-	
pensjons	systemet kunne svekkes over tid.	 	
Utformingen av en skjermingsordning bør skje ut fra en helhetlig vurdering der 
observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges. I dag 
blir i underkant a	v 40 	pst.	 uføre før fylte 67 år, og andelen heltidsarbeidende ved 67 år er 	
lav. En skjerming av uføre fra virkningene av levealdersjustering, vil unnta en stor andel 
av befolkningen fra det viktigste elementet for å gjøre folketrygden bærekraftig på lengre	 	
sikt.	» 	
En utfordring i utformingen av en skjermingsordning er at arbeidsføre kan velge når de vil ta ut 
pensjon også av andre grunner enn at de vil kompensere for levealdersjusteringen. Slike effekter 
bør holdes utenom: 	 	
«Det er ikke bare effekten av leve	aldersjustering som vil påvirke arbeidsføres tilpasning 	
på kort sikt. De første årene vil spesielt muligheten for fleksibelt uttak fra 62 år kunne 
påvirke hvor lenge arbeidsføre arbeider og når de tar ut pensjon. Departementet legger 
til grunn at endringer	 i arbeidsføres tilpasning som skyldes andre forhold enn 	
levealdersjustering ikke skal påvirke uføres alderspensjon.	» 	
Departementet konkluderer med at spørsmålet om en skjermingsordning bør avklares i 2018, og 
at det bør etableres en midlertidig ordning f	rem til da, som unntok 1944	-51	-kullene for 0,25 pst. 	
av levealdersjusteringen:

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	21	 	
«Departementet foreslår at en skjermingsordning som sikrer at effektene av levealders	-	
justeringen på arbeidsføres tilpasning tas hensyn til ved beregningen av uføres 
alderspens	jon, skal avklares i 2018. Skjermingsordningen skal utformes ut fra en helhetlig 	
vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning, og utviklingen i antall uføre 
vektlegges. Fram til utgangen av 2017 er det bare to årskull, 1949	- og 1950	-kullet, som 	
har kunnet utnytte fleksibiliteten i aldersspennet 62 	– 67 år. I 2018 vil det dermed bare 	
foreligge informasjon om hvordan disse to årskullene har tilpasset seg fram til fylte 67 år. 
Samtidig er perioden fram til 2018 relativt lang, og departementet foreslå	r derfor en 	
midlertidig skjermingsordning	. […] 	Departementet vil arbeide videre med indikatorer for 	
arbeidsføres tilpasning slik at det blir et robust statistisk grunnlag for vurderingen i 2018. 
Målet er å etablere et godt beslutningsgrunnlag.	» 	
I Stortinge	ts behandling av forslaget, se 	Innst. 80 L (2011	–2012)	, var de mindre bastante enn 	
de	par	tementet med hensyn til 	behovet for 	en skjermingsordning. Riktignok uttaler de at det «	er 	
svært viktig at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arb	eidsføres gjennomsnittlige 	
alders	pensjon	», men også at: 	 	
«En vurdering av om, og eventuelt hvordan, uføres alderspensjon skal skjermes mot virk	-	
nin	ger av levealdersjusteringen må baseres på observasjoner av arbeidsføres tilpas	-	
ning.»	 	
Flertallet i komite	en støttet departementet i at det burde etableres en midlertidig ordning, og at 	
det i 2018 skal vurderes nærmere hvordan uføres alderspensjon skal skjermes for virkningen av 
levealdersjusteringen.	 	
2.5.2	 	Den gjeldende midlertidige skjermingsordningen	 	
Den gjeldend	e midlertidig	e ordning	en	 for skjerming av 	uføres alders	pensjon for virkningen av 	
leve	aldersjusteringen	 innebærer at alderspen	sjonen til uføre i årskullene 1944	-51 ikke skal 	
levealdersjusteres fullt ut	, men få et 	såkalt «skjer	mings	tillegg» til alderspe	nsjonen. Tillegget skal 	
tilsvare halvparten av effekten av levealders	jus	teringen, 	og dermed 	erstatte halvparten av	 den	 	
reduksjonen i alderspensjon som skyldes leve	alders	justering. 	 	
Siden levealdersjusteringen varierer fra årskull til årskull, er skjer	mingstillegget utformet ved at 	
uføre får et årskulls	pesifik	t prosentt	illegg i alderspensjonen. Tillegget beregnes i 	pst.	 av	 full 	
alderspensjon etter levealdersjustering ved uttak fra 67 år. 	 	
De årskullspesifikke 	prosent	satsene er gitt i 	Tabell 	2.2. 	
Tabell 	2.2 Skjermingstillegg i 	pst.	 av alderspensjon	, etter årskull	 	
Årskull	 	1944	 	1945	 	1946	 	1947	 	1948	 	1949	 	1950	 	 1951	 	
Skjermingstillegg 
i pst.	 av full 	
alderspensjon	 	
0,25	 	0,50	 	0,75	 	1,00	 	1,2	5 	1,51	 	1,76	 	 2,01	 	
 
Et eksempel kan illustrere hvordan skjermingstillegget virker. Anta at en ufør født i 1948 har rett 
til en alderspensjon før levealdersjustering på 250	 000 kroner. Ved overgang fra uføre	- til 	
alderspensjon ved 67 år skal denne alderspen	sjonen levealdersjusteres ved at den deles på 	
forholdstallet for 1948	-kullet ved 67 år,	 dvs.	 1,025. 	Dette gir en a	lderspensjon etter levealders	-	
justering 	på	: 	
250	 000 / 1,025 = 243	 902 kroner

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
Skjermingstillegget for 1948	-kullet skal være 1,25 	pst.	 av alder	spensjonen etter levealders	-	
justering, det vil si: 	 	
243	 902 * 1,25 % = 3	 049 kroner	 	
Alderspensjonen som kommer til utbetaling blir dermed: 	 	
243	 902 + 3	 049 = 246	 951 kroner.	 	
Skjermingstilleggene i 	Tabell 	2.2 gjelder ved 100 	pst.	 uførhet. Ved mindre enn full uførhet skal 	
tillegget justeres med uføregraden ved 67 år. En person som er for eksempel 75 	pst.	 ufør, vil 	
dermed få 75 	pst.	 av et fullt skjermingstillegg.	 	
Den gjeldende midlertidige skjermingsordningen er utformet med utgangspu	nkt i at den skal korri	-	
gere hvordan levealdersjusteringsfaktoren i pensjonsformelen under påvirker pensjonsnivået. 
Som vi sk	al komme tilbake til i kap. 	7, er dette kun en av flere muligheter dersom det skal etableres 	
en perman	ent skjerming	sordning.	 	
����������������	å=	�(����������	;������������������������	;���������������������	;�������������	)

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	23	 	
 Eksisterende litteratur	 	
Det ser ikke ut til å finnes noen arbeider i den eksisterende litterat	uren som eksplisitt behandler 	
problemstillingene i vårt mandat, men flere som tar for seg tilgrensende problemstillinger. Vi har 
ikke ambisjoner om å gi en fullstendig litteraturoversikt her, men trekker frem en del av de mest 
relevante arbeidene, sortert 	etter tema. 	 	
3.1.1	 	Uttak av pensjon og uttreden av arbeidslivet etter pensjonsreformen	 	
Det finnes flere arbeider om pensjonsreformens innvirkning på alderen for uttak av pensjon og 
avgang fra arbeidslivet. Claus mfl. 	(2015)	 se	r på eldres yrkesaktivitet før og etter pensjons	-	
reformen. Yrkesaktiviteten rett etter reformen økte betydelig blant eldre arbeidstakere som ble 
påvirket av reformen (62	-65	-åringer) sammenlignet med eldre som ikke ble påvirket (60	-61	-	
åringer). Mye av dette	 skyldtes nok at det fra 2011 ble mulig å ta ut pensjon og fortsette å arbeide 	
uten trekk i inntekten. Tallene viser også at det har vært en kraftig vekst i andelen eldre 
arbeidstakere som kombinerer arbeid og uttak av pensjon. 	 	
Brinch mfl. 	(2015)	 tar for seg individene som ble 62 år i 2011 (født 1949) og som dermed først da 	
fikk mulighet til tidlig pensjonering. De finner at personer med kortere forventet levealder tenderer 
til å ta ut pensjon tidligere enn andre, men at	 det offentliges kostnader ved dette er relativt små. 	
Brinch mfl. 	(2015)	 analyserer for øvrig også to tidligere endringer i folketrygden: fjerning av av	-	
korting av folketrygd mot inntekt for eldre arbeidstakere mellom 2	008 og 2010, og at det fra 2007 	
ble mulig å ha full opptjening i folketrygden uten å måtte jobbe helt fram til fylte 70 år. De finner 
økt arbeidstilbud hos eldre som følge av at avkortingen ble fjernet, men ingen reduksjon som 
føl	ge av bortfall av videre	 opptjening. Dette på tross av at de to endringene var av samme stør	-	
relsesorden. En mulig tolkning er at nåverdien av noe som gir avkastning over lang tid kan være 
vanskelig å forstå.	 	
Amundsen mfl.	 (2016)	 beskriver utvi	klingen i andelen eldre som kombinerer alderspensjon med 	
arbeid. I perioden 2011	-2015 har en økende andel av aldersgruppen 62	-66 år tatt ut alders	-	
pensjon samtidig som de arbeider, fra rundt 10 pst. til over 45 pst. 	 	
Hernæs mfl. 	(2016)	 ser på betydningen av fjerningen av avkorting mot inntekt og muligheten for 	
tidligere pensjonering på sysselsettings	- og inntektsnivå. De sammenligner årskullene 1946	-47 	
med årskullene 1949	-50. Forfatterne finner at 63	- og 64	-åringer som bl	e påvirket av pensjons	-	
reformen økte kraftig sitt sysselsettings	- og inntektsnivå. Det er en stor sannsynlighet for at disse 	
individene vil fortsette å jobbe omtrent like mye som tidligere. De finner også at for (den lille 
gruppen av) ansatte i privat sekt	or med AFP som mistet retten til å ta ut full alderspensjon fra 62 	
år, som fikk både sterkere arbeidsinsentiver og en høyere alder for fullt uttak av pensjon, førte 
reformen til en økning i sannsynligheten for å motta AFP eller uføretrygd. 	 	
3.1.2	 	Pensjonsreforme	ns innvirkning på uttaket av andre ytelser	 	
Jacobsen 	(2014)	 ser på hvorvidt pensjonsreformen har hatt en innvirkning på helserelaterte 	
ytelser, mer bestemt uførepensjon, arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Det forvente	s i 	
utgangspunktet størst endring blant de ansatte i privat sektor, ettersom insentivene til de i offentlig 
sektor er i liten grad endret. Ifølge svært aggregert statistikk har utviklingen vært ganske lik for 
ansatte i privat og offentlig sektor, og totalt	 sett har det vært en nedgang i andelen som mottar 	
helserelaterte ytelser.	 	
Gleinsvik mfl. 	(2015)	 tar for seg utviklingen i uførepensjon for ansatte i privat sektor uten AFP. 	
Pensjonsreformen ga disse mulighet til 	å ta ut alderspensjon fra 62 år, noe som igjen kan ha ført 	
til redusert uførepensjon hos denne gruppen sammenliknet med eldre i offentlig sektor med AFP.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Forfatterne finner ikke støtte for en slik hypotese, men understreker at usikkerheten er stor og at 
de	t trengs flere år med data for å kunne si noe med større sikkerhet. 	 	
Claus mfl. 	(2015)	 finner at andelen 62	-66	-åringer som mottar uførepensjon er fallende.	 	
3.1.3	 	Betydningen av levealdersjustering for arbeidsføre og uføre	 	
På d	ette punktet er litteraturen mindre, noe som må ses i sammenheng med at levealders	juste	-	
ringen foreløpig har hatt begrenset effekt. Galaasen 	(2014)	 er en av få som spesifikt behandler 	
skjerming av uførepensjon fra levea	ldersjustering. Han setter opp en økonomisk modell som 	
representasjon av den norske økonomien, og finner at skjerming gjør uførepensjon relativt mer 
attraktivt og har potensiale til mer enn å kompensere for økningen i eldres arbeidstilbud som 
følger av for	bedrete arbeidsinsentiver i alderspensjonen. 	 	
For øvrig kan nevnes Fredriksen 	(2015)	, som gir en oversikt over utfordringene på lang sikt knyttet 	
til at levealdersjustering også skal omfatte offentlig tjenestepensjon.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	25	 	
 Ut	viklingen i alderspensjon for 	arbeidsføre	 og uføre	 	
4.1	 	Observert utvikling 2011	-2015	 	
Behovet for å skjerme uføre mot levealdersjustering hviler på en antakelse om at uføre ellers vil 
stå overfor en mindre gunstig inntektsutvikling som alderspensjonister enn de	t arbeidsføre	 gjør. I 	
dette kapitlet analyserer vi 	arbeidsføres og uføres	 inntektsutvi	kling så langt. Analysen er basert 	
på aggregerte data fra NAV for perioden 2011	-15 for fødselskohortene 1944	-52. Før 2011 var 	
det knapt noen i disse kullene som mot	tok a	lderspensjon fra folketrygden. Den korte 	
observasjonsperioden gjen	speiler dermed simpelthen at det er få år siden pensjonsreformen 	
trådte i kraft.	 Dataene omfatter AFP i privat sektor, men ikke AFP i offentlig sektor, og heller ikke 	
tjenestepensjon. Vi ha	r heller ikke informasjon om personenes sektortilhørighet ut over antallet 	
mottakere av AFP i privat sektor.	 	
Det faktum at det er relativt lite tilgjengelige data om pensjoneringsadferd for arbeidsføre etter 
pensjons	reformen gjør at det er utfordrende å t	rekke klare konklusjoner knyttet utviklingen i 	
arbeidsføres og uføres alderspensjon etter reformen. Dette gjelder særlig siden det ble åpnet for 
at arbeidsføre kan ta ut alderspensjon fleksibelt fra 62 år etter nøytrale uttaksregler, noe som 
isolert sett h	ar bidratt til å redusere de gjennomsnittlige utbetalte pensjonene for arbeidsføre.	 	
Figur 	4.1 viser utviklingen i 	gjennomsnittlig årlig 	alderspensjon	 fra folketrygden ved 67 år	 for 1944	-	
48	-kullene etter yrkesstatus på pensjone	rin	gstidspunktet, der vi skiller mellom 	arbeidsføre	, helt 	
uføre og delvis uføre. Alderspensjonen for de 	arbeidsføre	 er også beregnet med AFP i privat 	
sektor, for de personene som mottok dette. For å få frem den reelle utviklingen er pen	sjonen 	
regnet om til 2	015	-nivå ved å justere for endringer i grunnbeløpet. 	Gjennomsnittlig pensjon synker 	
for alle grupper, og mest for de 	arbeidsføre	. Dette reflekterer to forhold: Det ene er leve	alders	-	
juste	rin	gen, som i utgangspunktet omfatter alle, men der de uføre er sk	jermet mot halv	par	ten 	av 	
effekten 	gjennom dag	ens midlertidige skjermingsordning. 	Det andre er at de yrkesaktive har 	
mulighet til å ta ut pensjon før 67 år, og at de yngste kullene har kunnet ta ut pensjon tidligere 
enn de eldste: 1944	-kullet kunne først	 ta ut alderspensjon det kalenderåret de fylte 67 år, mens 	
1948	-kullet kunne ta ut pensjon i året de fylte 63 år.	 	
Figur 	4.1 Utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon for 1944	-48	-kullene etter yrkesstatus	, fø	r skatt	 	
 	
Kilde: 	Tall fra NAV, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
Note: AFP viser til AFP i privat sektor. De øvrige beløpene omfatter kun alderspensjon fra folketrygden.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
Uttaksmønsteret er vist i 	Figur 	4.2, ved andelen som mottok alder	spensjon fra folketrygden i ulike 	
aldere, etter fødselskohort. 	Figuren viser at d	et er langt vanligere å ta ut pensjon tidlig i de senere 	
kohortene	. Mønsteret gjelder alle kohortene i utvalget. For eksempel var det om lag 10 	pst.	poeng	 	
flere 	som tok ut pen	sjon ved 62 år	 i 1952	-kullet	 enn i 1949	-kullet	, og mer enn 20 	pst.	poeng	 flere 	
som tok ut alderspensjon ved 64 år i 1951	-kullet enn i 1947	-kullet	. Liknende mønstre er også vist 	
tidligere, for eksempel i rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe av 12. mai 	2015.	 	
Figur 	4.2 Andelen som mottok alderspensjon av befolkningen i samme alder etter fødselskohort	 	
 	
Kilde: NAV for antallet mottakere av alderspensjon og SSB for befolkningsdata. Bearbeidet av Vista Analyse. 	 	
Note: Befolkningen (nevneren i brøken) omfatter bare de som var bosatt ved inngangen til året. Andelen 
som har tatt ut pensjon blir dermed noe høyere enn reelt, siden alderspensjon betales også til personer som 
bor i utlandet. 	Dette må imidlertid antas å 	gjelde	 relativt	 likt for alle kohortene, slik at figuren likevel gir et 	
godt 	bilde av 	endringene over tid og forskjellene mellom kohorter.	 	
For vårt formål er det viktig å justere for forskjellene i uttaksmønster: Vi ønsker å 	vurdere om 	
utvik	lingen i alde	rspensjonen for de 	arbeidsføre	 er bedre enn for de uføre, i den forstand at 	yngre	 	
årskull står overfor en høyere gjennomsnittlig alderspensjon enn 	eld	re. En direkte sammen	likning 	
av pensjonsbeløpene blir misvisende, fordi de 	arbeidsføre	 alt annet likt vil	 ha en svakere utvikling 	
i utbetalt pensjon som følge av at de kan velge å ta ut sin pensjon før de fyller 67 år, og 	at 	
muligheten til å ta ut pensjon tidlig	, systematisk	 er større i de senere årskullene i denne gruppen. 	 	
Hadde alle arbeidsføre sluttet å a	rbeide samtidig som de tok ut pensjon hadde ikke dette vært et 	
problem. Statistikk fra NAV viser imidlertid at de som tar ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 
67 år i stor grad kombinerer alderpensjon med fortsatt arbeid. Pensjonsnivåene som fremkom	mer 	
for arbeidsføre i figur 	4.1 gir dermed ikke et fullstendig bilde.	 	
I et forsøk på å komme rundt denne problemstillingen har vi 	derfor justert utbetalt alderspensjon 	
for arbeidsføre som har tatt ut pensjon før 67 år til det pensjonen ville vært om den ha	dde vært

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	27	 	
tatt ut fra 67 år.	1 Vi sammenlikner da strengt tatt opptjent pensjon for uføre og arbeidsføre gitt at 	
begge grupper hadde tatt ut pensjonen fra 67 år.	 	
Etter denne justeringen fremgår det at utviklingen i alderspensjonen faktisk har vært mer gunsti	g 	
for yrkesaktive enn for uføre, se 	Figur 	4.3. For de yrkesaktive er gjennomsnittlig pensjon økt med 	
5 pst. i faste 2015	-kroner fra 1944	-kullet til 1948	-kullet, gitt at den ble tatt ut ved 67 år for de som 	
har tatt ut pensjon før 	67 år og i løpet av kalenderåret de fylte 67 år for resten (den siste gruppen 	
kan da ha valgt å ta ut pensjon etter fylte 67 år, men før de fylte 68 år). For de uføre er 
gjennomsnittlig pensjon redusert med 2 pst. 	Forklaringen på disse forskjellene kan vær	e at de 	
yrkesaktive har økt sin pensjonsopptjening fra kull til kull, i større grad enn de uføre. Noe av 
forskjellen	 kan også skyldes at vi i justeringen av alderspensjonen for arbeidsføre har antatt at all 	
pensjon som er tatt ut som 62	-åring, 63	-åring, os	v. tas ut på fødselsdato. For alle som har tatt ut 	
pensjonen senere i fødselsåret overvurderer vi nivået på alderspensjonen noe.	 	
Vi understreker 	for øvrig 	at disse tallene må tolkes med varsomhet som følge av det lave antallet 	
kohorter det er mulig å følge	 per i dag.	 	
Figur 	4.3 Utviklingen i alderspensjon	 før skatt	, omregnet til uttak 67 år	 	
 	
Kilde: Tall fra NAV, bearbeidet av Vista Analyse.	 	
4.2	 	Hvilke pensjonselementer som bør inkluderes	 	
Uføre og arbeidsføre	 får	 ikke bare alderspensjon fra folketrygden	, men også 	pensjon fra en eller 	
flere tjenestepensjons	ordninger	. Mange arbeidsføre kan også	 få AFP. Stortinget har lagt vekt på 	
at 	uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon	, o	g at utviklingen 	
 	 	 	
1 Justeringen skjer ved at vi regner	 om de delene av pensjonsutgiftene som gjelder uttak før 67 år, til utgifter 	
ved 67 år og dividerer sluttsummen med antallet mottakere ved 67	 år. I omregningen bruker vi forholds	-	
tallene for de enkelte uttaksaldrene og kohortene. For 1945	-kullet blir dette	 som følger: 1945	-kullet kan ta ut 	
pensjon ved 66 år. Pensjonsutgiftene til de personene i 1945	-kullet som her regnes som yrkesaktive ved 	
pensjo	nering (dvs. som ikke var registrert som uføre) var på 1,362 mrd. 2015	-kroner i 2011 (dvs. ved 66 år, 	
omregnet	 med grunnbeløpet i folketrygden til 2015	-kroner)	. Dette multipliseres med forholdstallet for 1945	-	
kohorten ved 66 år og måneder (1,068) og divideres med forholdstallet ved 67 år og måneder (1,01). 
Ved å legge dette beløpet til utgiftene ved 67 år og t	rekke fra de ujusterte utgiftene ved 66 år (de 1,362 mrd. 	
kroner nevnt over), får vi utgiftene slik de ville vært dersom alle tok ut pensjonen ved 67 år. Summen 
divideres med antallet personer som mottok alderspensjon fra folketrygden ved 67 år, for å få g	jennomsnittet.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
i forholdet mellom uføres og arbeidsføres pensjoner bør være utgangspunktet for å vurdere om 
det er behov for en permanent skjermingsordning. Det er da et spørsmål om også utviklingen i 
uføres og arbeidsføres tjenestepensjoner og AFP bør i	nngå i vurderingen av en eventuell 	
skjermingsordning.	 	
Dersom det skal være et poeng i å ta med andre pensjonselementer i sammen	likningen av uføres 	
og arbeidsføres alderspensjoner, må det være fordi utviklingen i disse elementene kan påvirke 
forholdet mell	om alderspensjonene på en annen måte enn utviklingen i folketrygdens alders	-	
pensjon. 	 	
I folketrygden fortsetter uføre opptjeningen av alderspensjon som om de hadde beholdt den 
samme inntekten som før uførheten inntraff. Dette «opptjeningsgrunnlaget» regule	res hvert år i 	
takt med veksten i G. Dermed holder opptjeningsgrunnlaget følge med lønnsutviklingen i 
samfunnet. Hadde grunnlaget ligget nominelt fast, ville uføre fått stadig lavere opptjening av 
alderspensjon sammenliknet med arbeidsføre. 	 	
Reguleringen a	v opptjeningsgrunnlaget i folketrygdens uførepensjon sikrer at uføres alders	pen	-	
sjons	opptjening bør holde tritt med opptjeningen til arbeidsføre. 	Mange eldre kan trolig forvente 	
dårligere lønnsutvikling enn veksten i G. Dette skyldes at den individuelle 	lønnsveksten oftest er 	
sterkest i starten av karrieren. Eldre arbeidstakere som har svakere lønnsvekst enn G	-veksten 	
ville dermed fått opptjening av alderspensjon fra et høyere grunnlag dersom de hadde blitt uføre. 
Selv om reguleringen hadde vært lik, kan 	imidlertid innføringen av levealdersjustering og fleksibelt 	
pensjonsuttak føre til at alderspensjonene utvikler seg ulikt for arbeidsføre og uføre. 	 	
I offentlige tjenestepensjonsordninger reguleres opptjeningsgrunnlaget for uføre på samme måte 
som i folket	rygden, det vil si at det reguleres i takt med utviklingen i G. Samtidig skal offentlig 	
tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som folketrygdens alderspensjon. Begge 
disse forholdene gjør at det er grunn til å tro at for de som mottar alderspensj	on fra offentlig 	
tjenestepensjon vil utviklingen for uføre og arbeidsføre være om lag den samme som i 
folketrygden. 	 	
Dette kan endres ved en eventuell fremtidig omlegging av offentlige tjenestepensjon. Da vil 
overgangsreglene kunne påvirke forholdet mellom	 uføres og arbeidsføres alderspensjon. Dersom 	
en ny offentlig tjenestepensjonsordning for eksempel kun gjøres gjelde	nde for aktive medlemmer 	
av ordningen (dvs. arbeidsføre), og uføre fortsetter opptjeningen av alderspensjon innenfor 
dagens ordning, vil arb	eidsføres og uføres pensjoner kunne utvikle seg ulikt. Omfattes også de 	
som var uføre ved omleggingen av den nye ordningen, vil det trolig bli mindre forskjeller. 	 	
For de som mottar privat tjenestepensjon er bildet mer sammensatt, og her vil det trolig k	unne 	
variere om uføres alderspensjoner vil utvikle seg likt eller ulikt arbeidsføres alderspensjoner. 	 	
I ytelsespensjonsordninger får uføre opptjening av alderspensjon fra uføretidspunktet til 67 år ut 
fra inntekten de hadde på uføretidspunktet. Det vil si	 at opptjeningsgrunnlaget 	ikke 	reguleres. 	
Sammenliknet med arbeidsføre som får pensjonen beregnet ut fra inntekten på sluttidspunktet, 
vil dermed uføre få stadig lavere alderspensjon (det må forventes at arbeidsføre vil ha jevnlige 
lønnsøkninger). 	 	
Ulik re	gulering for uføre og arbeidsføre før pensjonsalder i private ytelsesordninger innebærer at 	
utviklingen 	i uføres alderspensjon sammenliknet med arbeidsføres alderspensjon vil avhenge av 	
hvor kraftig regulering arbeidsføre får. Jo sterkere lønnsveksten er, 	jo større vil forskjellene 	
mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon bli. 	 	
Privat ytelsespensjon levealdersjusteres ikke. Arbeidsføre har dermed ikke noen levealders	jus	-	
tering det er mulig å kompensere for i tjenestepensjonsordningen. De kan imidlertid 	velge å stå i 	
jobb ut over 67 år, og vil da få høyere pensjonsopptjening (og dermed høyere pensjon). Dermed

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	29	 	
vil de, alt annet likt, få høyere alderspensjon enn uføre	, som automatisk får alderspensjon fra 67 	
år. 	 	
Også uføre som har hatt en privat innskuddso	rdning vil få opptjening ut fra lønnen de hadde på 	
uføretidspunktet. Dermed er det rimelig å legge til grunn at også disse vil få en lavere 
alderspensjon enn de ville fått dersom de ikke hadde blitt uføre og hadde fått opptjening ut fra 
gjeldende lønn til 	enhver tid (som må antas å stige gjennom karrieren). På samme måte som i 	
ytelsesordninger vil utviklingen i uføres og arbeidsføres alderspensjoner være mer ulik jo 
kraftigere lønnsveksten er for de som ikke er uføre.	 	
Arbeidsføre med en privat innskuddspens	jonsordning får opptjening så lenge de står i jobb. 	
Dermed vil disse få høyere innskuddspensjon dersom de står lenger i jobb, for eksempel for å 
kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden. 	 	
Utviklingen i forholdet mellom 	arbeidsføre	s og uføres ald	erspensjoner fra tjenestepensjon kan 	
også bli påvirket av endringer i hvilken type tjenestepensjon arbeidsgiverne har. I privat sektor 
har det i de senere årene vært store endringer, dels ved at svært mange av bedriftene som har 
hatt ytelsespensjon har end	ret disse ordningene til innskuddspensjon, samtidig som mange av 	
bedriftene med innskuddspensjon har endret innskuddssatsene som følge av at de maksimalt 
tillatte satsene ble økt i 2014. Slike endringer kan påvirke de arbeidsføres alderspensjon fra 
tjenest	epensjon vesentlig. 	 	
Uføre påvirkes ikke av eventuelle endringer i tidligere arbeidsgivers pensjonsordning, men vil 
fortsette opptjeningen i den gamle ordningen bedriften hadde. At kun 	arbeidsføre	 påvirkes av 	
endringer i det private tjenestepensjonsmarkede	t kan føre til at utviklingen i uføres 	
alderspensjoner blir annerledes enn utviklingen i arbeidsføres alderspensjoner. 	 	
Når det gjelder AFP, så er det trolig kun utviklingen i privat AFP det er aktuelt å ta hensyn til i 
sammenlikningen av utviklingen i ufø	re og arbeidsføres alderspensjoner. Offentlig AFP er en ren 	
tidligpensjonsordning som kun utbetales i perioden før uføre mottar alderspensjon fra 
folketrygden. 	 	
Privat AFP gir et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon, og utbetales kun til perso	ner 	
som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene som er fastsatt i ordningen. Et av disse kravene er at det 
ikke er tillatt å motta uførepensjon etter 62 år. Dermed er det kun arbeidsføre som kan motta 
denne alderspensjonen. 	 	
Privat AFP skal videre levealders	justeres på samme måte som folketrygdens alderspensjon. 	
Pensjonen beregnes imidlertid kun ut fra opptjening frem til 62 år. Dermed gir det ingen effekt på 
pensjonen å jobbe ut over 62 år, og det er kun mulig å kompensere for levealdersjusteringen ved 
å uts	ette pensjonsuttaket. Følgelig vil effekten av at arbeidsføre velger å kompensere for 	
levealdersjustering ved å jobbe lenger (og utsette pensjonsuttaket) gi en relativt sett lavere økning 
i privat AFP enn i folketrygdens alderspensjon. 	 	
Like fullt vil det 	at en stor andel av ansatte i privat sektor får privat AFP	, kunne bidra	 til å	 øke 	
forskjellen mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon dersom det viser seg at de arbeidsføre 
velger å utsette pensjonsuttaket for å kompensere for levealders	justeringen. D	ette kan tale for at 	
privat AFP bør inngå i sammenlikningen av utviklingen i uføres og arbeidsføres alderspensjoner.	 	
På den annen side kan det tenkes at siden privat AFP nå er en ytelse som kommer som et 
livsvarig tillegg til folketrygden, kan ordningen bi	dra til at de som mottar den får et samlet livsvarig 	
pensjonsnivå som er så høyt at de ikke mener de har behov for å kompensere for levealders	-	
justeringen. Å få rett på privat AFP kan for eksempel fort gi samme samlede livsvarige 
pensjonsnivå fra 62 år fra	 AFP og folketrygd som folketrygden tidligere ga fra 67 år (før 	
levealdersjustering).

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Hvis det er riktig at arbeidsføre som mottar AFP ikke kompenserer for levealdersjusteringen siden 
AFP sikrer dem et «godt nok» pensjonsnivå, vil dette påvirke utviklinge	n i arbeidsføres 	
alderspensjon 	fra folketrygden	 negativt. Dersom behovet for en eventuell skjermingsordning for 	
uføre skal ta utgangspunkt i en sammenlikning av utviklingen i kun alderspensjon fra folketrygden, 
det vil si at privat AFP ikke skal inngå, vil	 en slik utvikling føre til at det fremstår som at det er 	
mindre behov for en skjermingsordning.	 	
Et annet forhold enn utformingen og egenskapene ved de ulike tjenestepensjons	- og AFP	-	
ordningene som kan påvirke om disse bør inngå i sammenlikningen, er at de	t kan vise seg å være 	
vanskelig å analysere utviklingen i tjenestepensjon og AFP for arbeidsføre og uføre ut fra 
opplysninger som foreligger i dag. Det finnes ikke et register for pensjonsopptjening eller 
pensjonsutbetalinger på samme måte som det gjør for	 ytelser fra folketrygden. Dette betyr at det 	
i dag ikke er mulig å lage en fullstendig oversikt over hvilke tjenestepensjoner eller AFP	-ytelser 	
uføre og arbeidsføre mottar. Etter pensjonsreformen har det dessuten blitt mulig for arbeidsføre 
å velge uttaks	tidspunkt for tjenestepensjon (i offentlig sektor kun fra 67 år). Uttakstidspunktet 	
påvirker nivået på tjenestepensjonen og privat AFP. Det finnes heller ikke registeropplysninger 
for når enkeltpersoner har startet uttaket av alderspensjon.	 	
En mulighet kun	ne vært å ta utgangspunkt i opplysninger i selvangivelsen. Post 2.2.2 i selv	angi	-	
velsen viser «	Egen pensjon fra andre enn folketrygden	». Denne posten inneholder imidlertid langt 	
mer enn kun tjenestepensjon og AFP. I henhold til Skatteetaten inngår følgend	e ytelser i posten: 	 	
- 	Tjenestepensjon	 	
- 	AFP (avtalefestet pensjon)	 	
- 	Pensjoner i arbeidsforhold	 	
- 	Introduksjonsstønad	 	
- 	Ytelser fra kollektiv pensjonsordning	 	
- 	Utbetaling fra individuell pensjonsavtale (IPA og IPS)	 	
- 	Støtte etter lov om supplerende stønad til personer 	med kort botid i Norge	 	
- 	Føderådsytelser (kårytelser) i jord	- og skogbruk	 	
- 	Utbetalinger fra livrenter i arbeidsforhold (kollektive livrenter) opprettet før 1. januar 2007	 	
- 	Pensjoner som ikke er alderspensjon eller AFP fra andre EØS	-stater enn Norge	 	
- 	Engangsbeta	linger som kommer i stedet for utbetalinger nevnt ovenfor	 	
Å ta utgangspunkt i disse skatteopplysningene kan følgelig gi et feil bilde av den reelle utviklingen 
i uføre og arbeidsføres faktiske samlede alderspensjonsinntekt.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	31	 	
 Indikatorer	 for arbeidsføres 	tilpasning	 	
5.1	 	Utgangspunkt for fastsettelse av indikatorer	 	
Dagens midlertidige skjermingsordning ble lagt frem for Stortinget i	 Prop. 130 L (2010	-2011)	. Her 	
diskuterte Arbeids	- og sosialdepartementet hvilke faktorer som b	ør ligge til grunn for en vurdering 	
av	 om uføres alderspensjoner bør skjermes fra full levealdersjustering. Departementet skriver i 	
proposisjonen at det «	legger […] til grunn at det må etableres en mekanisme der en tar hensyn 	
til endringen i de arbeidsføres tilpasning ved beregningen av uføres	 alderspensjon	», og videre at 	
«regler for skjerming mot effekten av levealdersjustering må 	[…]	 baseres på observasjoner av 	
arbeidsføres tilpasning.	» Se nærmere omtale i kap. 1.	 	
«Tilpasningen» det er snakk om i disse sitatene knytter seg til hvordan arbeids	føre velger å til	-	
passe seg nye regler for alderspensjon fra folketrygden, mer presist innføringen av levealders	-	
justering. 	Levealdersjusteringen gjør at alderspensjon for gitt opptjening blir gradvis lavere jo 	
yngre årskull man ser på, for gitt uttaksalde	r. Arbeidsføre kan kompensere for effekten av 	
levealdersjusteringen ved å 	øke pensjonsopptjeningen	. 	
Dersom arbeidsføre faktisk 	velger	 å kompensere for levealdersjusteringen, vil denne gruppen 	
gradvis få høyere og høyere pensjon sammenliknet med uføre ders	om det ikke innføres en 	
skjermingsordning. Departementet tar i Prop. 130 L (2010	-2011) til orde for at dette ikke vil være 	
en ønsket utvikling, og at det 	kan 	være behov for en skjermingsordning	 dersom utviklingen går i 	
en slik retning	. 	
Det er altså behov 	for å måle om	 arbeidsføre	 faktisk	 har valgt å kompensere for levealders	juste	-	
ring	en, og i så fall hvor mye de velger å kompensere	. Dette er imidl	ertid ikke direkte observerbart: 	
Den observerte utviklingen er bestemt av en rekke forhold, der kompensasjon f	or levealders	-	
justering bare er ett.	 Noen av disse andre forholdene er endringer som ble innført ved pensjons	-	
reformen, samtidig som levealdersjusteringen. Blant annet ble det åpnet for fleksibelt, nøytralt 
uttak av pensjon fra 62 til 75 år, det ble tillat	t å kombinere 	alders	pensjon med arbeidsinntekt, og 	
det ble åpnet for gradert uttak av pensjon. I tillegg ble det innført en ny opptjeningsmodell (helt 
eller delvis) for alle født etter 1953, og AFP	-ordningen i privat sektor ble lagt om. Det må antas at 	
alle disse regelverksendringene vil ha påvirket de arbeidsføres beslutning om å ta ut pensjon, og 
deres beslutning om å pensjonere seg, dvs. tre ut av arbeidslivet.	 	
For å kunne vurdere hvor mye kompensasjon som finner sted, er det dermed nødvendig å finne 
en 	indikator. 	En indikator er et observerbart forhold	 som sier noe om et annet forhold som ikke 	
nødvendigvis er observerbart. En indikator for arbeids	føres tilpasning vil 	således	 gi et rimelig	 	
presist bilde av hvorvidt arbeidsføre har valgt å kompensere for 	levealdersjusteringen	 i pensjons	-	
reformen	, uten at den viser denne 	tilpasningen	 direkte. 	I kap. 6 drøfter vi nærmere hva som 	
kjennetegner en 	god 	indikator. 	 	
5.2	 	Forslag til indikatorer	 	
Med utgangspunktet for fastsettelse av indikatorer som er beskrevet 	over, 	foreslås det her tre 	
ulike indikatorer for å beskrive hvordan arbeidsføre har tilpasset seg innføringen av levealders	-	
justering i folketrygdens alderspensjon. 	I kap. 	6 vurderes de tre indikatorenes treffsikkerhet med 	
utgangspunk	t i den observerte adferden for arbeidsføre etter pensjonsreformen. 	 	
5.2.1	 	Alder for uttak av alderspensjon	 	
Denne indikatoren viser utviklingen i gjennomsnittlig alder for 	første 	uttak av alderspensjon for 	
arbeids	føre mellom ulike årskull.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Vi velger å bruke gj	ennomsnittet framfor eksempelvis medianen. Medianen er et mer egnet mål 	
dersom man har en skjev fordeling, eksempelvis	 dersom	 flesteparten av individene begyn	ner	 å 	
ta ut alderspensjon tidlig, mens bare et fåtalls vent	er lengre. Dette ser derimot ikke ut ti	l å være 	
tilfelle så langt. 	En grafisk fremstilling av når individer fra våre kull 	(1944	-52) 	gjør sitt første uttak 	
av alderspensjon etter 2010	, vise	r en bimodal fordeling, med en stor andel som tar ut ved 	
henholdsvis 62 og 67 år	.1 Dersom det viser seg at 	uttaksmønsteret gir en bimodal fordeling kan 	
det være bedre å dele fordelingen i to for deretter å finne et gjennomsnittet for hver av disse. Av 
praktiske hensyn er det bedre med én enn to indikatorer, og vi velger derfor å fokusere på 
gjennomsnittet. 	 	
Fre	m til 2011 var det ikke tillatt å ta ut alderspensjon fra folketrygden før fra 67 år. Det var riktignok 	
mulig å utsette uttaket til etter fylte 67 år, men de aller fleste valgte å ta ut pensjon fra denne 
alderen. 	 	
Med pensjonsreformen ble det åpnet for at 	alle som hadde opptjent tils	trekkelig pensjon til at de 	
kunn	e få en pensjon fra 67 år som minst var like høy som minste pensjonsnivå, kunne ta ut 	
pensjon når de ønsket mellom 62 og 75 år. Samtidig med at det ble åpnet for at den enkelte selv 
kan velge utta	kstidspunkt, ble det innført såkalt «nøytrale» uttaksregler. Disse reglene innebærer 	
at for en gitt opptjening, vil nivået på årlig pensjon variere med uttakstidspunktet. Jo tidligere 
opptjent pensjon tas ut, jo lavere blir pensjonsnivået	 per år resten av 	livet	. Dersom yngre 	
arbeidsføre har valgt å utsette uttaket av pensjon lengre enn eldre arbeidsføre gjorde, vil disse i 
gjennomsnitt få høyere årlig pensjon enn tidligere årskull fikk, gitt at pensjonsopptjeningen er lik. 	 	
Figur 	5.1, som er hentet fra 	Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 	av 	31. mai 2016	, viser 	
hvor store andeler av de som har hatt mulighet til å ta ut pensjon før 67 år, det vil si arbeidsføre 
som har hatt tilstrekkelig pensjonsopptjening, som faktisk har beny	ttet seg av denne muligheten. 	
Figuren viser at andelen som tar ut pensjon før 67 år er økende, og at den i 2015 nærmet seg 60 
pst.	 	
Figur 	5.1 Mottakere av alderspensjon 62	–66 år som andel av de 	med	 mulighet ti	l å ta ut	 alderspensjon	 	
 	
Kilde: Arbeids	- og velferdsdirektoratet	 	
 	 	 	
1 Flere av kullene våre har 	imidlertid	 ikke hatt full fleksibilitet ved uttak, kull 1944 hadde for eksempel ikke 	
anledning til å ta ut pensjon før fylte 66 år. Videre observerer vi kullene over en begrenset periode på fire 
år. En grafisk fre	mstilling basert på våre kull kan derfor bli misvisende, og vi velger å ikke rapportere dette.	 0
10
20
30
40
50
60
70	
2011	2012	2013	2014	2015	
Prosent

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	33	 	
Det kan diskuteres om det å utsette uttaket av alderspensjon kan anses som en form for 
kompensering for levealdersjustering i og med at de nye nøytrale uttaksreglene er utformet slik 
at saml	et utbetaling over perioden som pensjonist	, neddiskontert med folketrygdens internrente,	 	
skal være uavhengig av uttakstidspunkt. For en gitt opptjening skal altså samlet forventet 	ned	-	
diskontert 	pensjonsutbetaling være den samme uavhengig av om pensjonen t	as ut fra 62 år eller 	
75 år. 	 	
Følgelig kan det hevdes at dersom gjennomsnittlig uttaksalder øker for yngre årskull slik at disse 
får stadig høyere årlig pensjon enn eldre årskull, er ikke dette nødvendigvis et uttrykk for at yngre 
årskull har valgt å kompe	nsere for levealders	justeringen. Like fullt vil forskjellen mellom arbeids	-	
føres og uføres alderspensjon kunne øke dersom de arbeidsføre venter stadig lengre med å ta 
ut alderspensjon. 	 	
Tidligere var det videre et klart skille mellom arbeidsinntekt og pe	nsjons	inntekt, i den forstand at 	
pensjon var ment å skulle erstatte bortfalt arbeidsinntekt. De som mottok alderspensjon og 
samtidig hadde arbeidsinntekt, fikk avkortet pensjonen. Pensjonsreformen har opphevet dette 
skillet. Nå er det tillatt å motta alde	rspensjon samtidig med arbeidsinntekt uten at det skjer noen 	
form for avkortning av pensjonen. Det har vist seg at det er en stor andel av de som har tatt ut 
alderspensjon etter 2011 har valgt å gjøre dette samtidig som de fortsetter å jobbe. 	 	
Det kan være	 flere grunner til at mange har ønsket å ta ut pensjon samtidig som de fortsetter i 	
jobb. 	En grunn kan være at de mener at de kan investere pensjonen til en høyere avkastning enn 	
folketrygdens internrente	, dvs. den alminnelig lønnsveksten	. En 	annen kan vær	e at de ønsker	 å 	
sikre pengene for sine etterkommere i tilfelle 	tidlig død	. En tredje kan	 være 	at de 	ønsker å sikre 	
seg et størst mulig samlet skattefradrag på pensjonsinntekten	: Skattefradraget for pensjons	-	
inntekt er avtagende med stør	relsen på pensjons	inntekten, og siden tidlig uttak av pensjon gir 	
lavere årlig pensjon blir derfor samlet skattefradrag større jo tidligere pensjonen tas ut. 	 	
At skillet mellom pensjonsinntekt og arbeidsinntekt er opphevet innebærer at det kan være helt 
andre motiver enn ti	lpasning til levealdersjusteringen som er avgjørende for den enkeltes valg av 	
uttakstidspunkt for alderspensjon. 	 	
5.2.2	 	Alder for uttreden av arbeidslivet	 	
Denne indikatoren viser utviklingen i gjennomsnittlig alder for når arbeidsføre i ulike årskull velger 
å slutte å arbeide. 	 	
Vi velger også her å fokusere på gjennomsnittet fremfor eksempelvis medianen. 	En grafisk 	
fremstilling 	av når	 personer f	orlater arbeidslivet gir en nokså jevn fordeling mellom alderne 62	-67 	
for våre kull (1944	-52). Dette kan tyde på at gj	ennomsnittet er mer egnet, enn eksempelvis 	
medianen. 	En viktig målsetning med pensjonsreformen var at folk skulle stå lenger i arbeid. Dette 	
er ikke noe alle har kapasitet og/eller ønske om. Det er derfor nærliggende å tro at vi i fremtiden 
vil få en mer 	unimodal fordeling, og hvor gjennomsnittet derfor egner seg som et godt mål.	 	
I ny alderspensjonsmodell tjener arbeidsføre opp pensjonsrettigheter i alle år de har pensjons	-	
givende inntekt mellom 13 og 75 år. Det vil si at arbeidsføre vil få høyere pensjons	opptjening, og 	
dermed høyere pensjon fra et gitt uttakstidspunkt, jo lengre de står i arbeid. De nye uttaksreglene 
som ble innført med pensjonsreformen innebærer som nevnt over at det er mulig å ta ut pensjon 
og fortsette å arbeide. Pensjonsgivende arbeid 	etter uttak av pensjon bidrar imidlertid også til økt 	
pensjonsopptjening. Slik opptjening blir etter nærmere regler utbetalt senere, og bidrar da til en 
større samlet pensjonsutbetaling. 	 	
Dersom arbeidsføre velger å jobbe stadig lenger, vil de med andre or	d, uavhengig av om de har 	
tatt ut alderspensjon eller ikke, få en stadig større pensjonsopptjening. De vil dermed, avhengig 
av størrelsen på den ekstra pensjonsopptjeningen, i større eller mindre grad kompensere for

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
levealdersjusteringen. Følgelig kan det 	hevdes at dersom yngre arbeidsføre velger 	å stå lenger i 	
arbeid enn eldre arbeidsføre, så vil de kompensere for levealdersjusteringen. 	Senere uttreden av 	
arbeidslivet kan også føre til senere uttak av alderspensjon, som vil bidra ytterligere til å øke 
pens	jonsnivået for de arbei	dsføre.	 	
Sammenhengen mellom antall opptjeningsår og størrelsen på pensjonsopptjeningen er imidlertid 
ikke like klar for de som har beholdt den gamle alderspensjonsmodellen. Dette gjelder fullt ut for 
personer som er født før 1954 og	 delvis for personer født i 1954 til og med 1962. I gammel 	
alderspensjonsmodell er det et tak på antall opptjeningsår, 40 år, som gir rett til økt pensjon. År 
med pensjonsgivende inntekt ut over 40 år gir ikke økt pensjon med mindre inntekten er så høy 
at 	den bidrar til å øke sluttpoengtallet. 	 	
Alle som har tatt ut pensjon etter innføringen av levealdersjustering	, har hatt gammel 	pensjons	-	
modell. At denne ordningen har en svakere sammenheng mellom opptjeningstid og opptjening 
av pensjonsrettigheter, kan ten	kes å ha påvirket i hvilken grad de arbeidsføre har tilpasset 	
opptjeningstiden sin til innføringen av levealdersjustering. Sagt på en annen måte, så kan det 
tenkes at arbeidsføre i årskullene som får pensjon fra ny alderspensjon i større grad kommer til 
å tilpasse hvor lenge de velger å stå i arbeid til innføringen av levealdersjustering. 	 	
En mulig utfordring med en slik indikator er å definere alderen en person har sluttet å arbeide. 
Det er relativt mange som velger en gradvis uttreden av arbeidslivet og i	kke arbeider i 100 	pst.	 	
stilling helt til de velger å slutte å arbeide. Spørsmålet er da når en person skal sies å ha sluttet 
å arbeide. Er det når vedkommende har trappet ned til en viss 	pst.	 av tidligere pensjonsgivende 	
inntekt (eksempelvis 50 	pst.	 eller	 20 	pst.	), eller er kravet at vedkommende ikke lenger har 	
pensjonsgivende inntekt i det hele tatt. 	 	
Det er i og for seg ikke noe nytt at det er mulig å trappe arbeidsinnsatsen ned gradvis. Dette var 
mulig også i den gamle AFP	-ordningen i privat sektor (og 	i tilsvarende ordning som er beholdt i 	
offentlig sektor). De nye fleksible uttaksreglene som ble innført med pensjonsreformen har 
imidlertid gjort det enklere å velge en individuelt tilpasset avslutning på arbeidslivet. 	 	
5.2.3	 	Arbeidstid for arbeidsføre i ulike	 aldre	 	
Denne indikatoren ser på utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid for arbeidsføre i ulike aldere. 	Vi 	
velger	 altså	 igjen å fokusere på gjennomsnittet fremfor andre fordelingsmål.	 	
Arbeidsføre kan kompensere for levealdersjusteringen ved å få en høyere	 pensjons	opptjening 	
enn eldre årskull. Pensjonsopptjeningen avhenger grovt sett av antall opptjeningsår og pensjons	-	
givende inntekt i det enkelte opptjeningsår. Den enkelte arbeidsføre kan få pensjonsgivende 
inntekt enten ved å få en ny stilling med høyer	e lønn, eller ved å øke arbeidstilbudet. For de fleste 	
eldre arbeidstakere er det grunn til å tro at det sistnevnte alternativet er det mest aktuelle 
alternativet. 	 	
Selv om yngre arbeidsføre ikke venter lenger med å slutte å arbeide enn eldre arbeidsføre	, kan 	
de altså få større pensjonsopptjening dersom de jobber flere timer per uke. Denne indikatoren vil 
ta hensyn til en eventuell utvikling i bruken av gradert pensjonsuttak. 	Samtidig har den en 	
vesentlig ulempe i mangelfull tilgang på data. Det er dermed b	åde vanskeligere å vurdere hvor 	
treffsikker den er, og å operasjonalisere den på en god måte. Dette kommer vi tilbake til i kap. 5.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	35	 	
 Indikatorenes 	egnet	het	 	
6.1	 	Hva er en god indikator	? 	
Vi har skissert tre mulige indikatorer for 	arbeidsføres tilpasning til effek	tene av leve	alders	justering: 	 	
1. Utviklingen i alderen for uttak av alderspensjon	 	
2. Utviklingen i alderen for uttreden av arbeidslivet	 	
3. Utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid for eldre arbeidstakere.	 	
I dette kapitlet vil vi vurdere 	hvor gode 	disse indikatore	ne	 er, og lande på en anbefaling	. 	
Indikatorer brukes for å angi forhold som er for kompliserte til å måle direkte. En indikator skal 
kvantifisere forhold, og skal dermed angis i målbare størrelser. En indikator kan brukes til å gi 
signaler om en tilstand, 	eller 	– som i vårt tilfelle 	– en endring i tilstand.	 	
En god indikator må gi et 	tydelig 	signal om endringen i tilstand.	 Det er dette vi 	mener	 med treff	-	
sikkerhet.	 I vårt tilfelle skal det være en nær sammenheng mellom graden av levealders	juste	ring 	
og endr	ingene i for eksempel alderen for uttak av alderspensjon. Denne sammenhengen kan ikke 	
observeres direkte: Alderen for uttak av alderspensjon vil antakelig endre seg over tid som følge 
av en rekke andre forhold enn levealdersjusteringen. Det er dermed nødve	ndig å isolere den rene 	
effekten av levealders	justering på alderen for uttak av alderspensjon, fra de andre forholdene. 	
Dette kan gjøres ved økonometrisk analyse.	 	
En god indikator må også gi et 	pålitelig 	signal om endringen i tilstand	 for å sikre tilstre	kkelig 	
legitimitet omkring den	. Pålitelighet har flere sider. 	Datagrunnlaget 	må være så godt at indikatoren 	
måler det den skal måle. Ved for store målefeil vil det være usikkert hva indikatoren strengt tatt 
viser: Viser indikatoren faktisk at gjennomsnittl	ig arbeidstid øker, eller følger endringene bare av 	
tilfeldige variasjoner i målefeilen? Indikatoren må også være 	objektiv	, dvs. entydig og person	-	
uavhengig. Dette betyr at den bør være 	enkel	 å forst	å for 	alle de som har behov for å forstå den, 	
i dette til	fellet særlig departementet, direktoratet og partene i arbeidslivet, men ideelt sett også 	
den enkelte pensjonist. Den bør også være mulig å 	etterprøve 	av de samme aktørene, hvilket vil 	
si at den bør være basert på offentlig tilgjengelige data, og at eventu	elle underliggende bereg	-	
ninger bør være transparente.	 	
I det videre vurderer vi i	ndikatorenes treffsikkerhet ut fra en økonometrisk analyse av registerdata 	
for hele Norges befolkning i relevante aldersgrupper. Vi spesifiserer en modell som har til hensikt 
å skille ut den rene sammenhengen mellom levealdersjusteringen og den aktuelle indikatoren. 
Dernest drøfter vi indikatorene	s legitimitet	. 	
Indikator 3, dvs. utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid, skiller seg fra de andre indikatorene ved 
at datagrunnlage	t er betydelig dårligere. For denne indikatoren gjennomfører vi dermed ikke en 	
økonometrisk analyse. Dette innebærer samtidig at den økonometriske modellen kan rendyrkes 
til å passe de to andre indikatorene, siden disse har et viktig fellestrekk i diskrete	 utfall. 	 	
6.2	 	Registerdata fra SSB og NAV	 	
Vi 	tar utgangspunkt	 i individer fra 	fødselskohortene 1944	-52, som var bosatt i Norge i 2004.	 For 	
disse har vi 	data for årene 2	005	 til 2014	, med unntak av inntektsdata som kun går frem til 2013	. 	
Vi er interessert i 	indi	vider som har fylt 61 eller mer	. Dette medfører et høyresensurert sample, 	
da årskullet 1952 	maks har fylt	 62 år i 2014.	 	
Vi tar utgangspunkt i registrerte lønnstakere i privat sektor med en årlig yrkesinntekt som 
overstiger grunnbeløpet (1G) i det året de 	fyller 61 år.	 Dette samsvarer med tidligere definisjoner 	
av arbeidende 	(Brinch, Fredriksen, & Vestad, 2015)	. Videre ekskluderer vi de som mottar 	
uførepensjon i minst én måned eller som er registrert som bosatt i utlandet det	 året. Analysen

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
gjelde	r kun ansatte i privat sektor, siden det er 	disse som er mest interessante	 i denne sammen	-	
hengen: Pensjonssystemet i offentlig sektor skal uansett endres. 	 	
6.2.1	 	Data	ene	 fra SSB	 	
Vi 	bruker 	SSBs registerdata, nærmere bestemt 	Befolkning, 	FD	-Trygd, 	inntektsstatistikken og 	
sysselsettingsstatistikken	. Fra 	Befolkning innhenter vi opplysninger om fødsels	år- og 	måned, 	
kjønn, fødeland og 	årlig 	innvandring/utvandring	, mens vi f	ra FD	-Trygd 	har	 opplysninger om 	
hvorvidt individene mottar	 alderspensjon	, AF	P og uførepensjon	, og 	hvilke måneder dette gjelder	. 	
Vi har ikke opplysninger om personen mottar etterlatte	- eller tjeneste	pensjon.	 Fra 	
inntekts	statistikken	 har 	vi informasjon om årlig yrkesinntekt, hvor 	det skilles mellom lønnsinntekt, 	
netto nærings	inntek	ter, og kapitalinntekter	 for årene 2004 til 2013	. 	
Fra sysselsettingsstatistikken har vi informasjon 	om 	årlig 	yrkesdeltakelse (lønnstakere, 	
selvstendig næringsdrivende, helt ledig, arbeidsmarkedstilta	k og utenfor arbeidsstyrken) i 	
referanseuka (	i november	). Videre har vi informasjon om avtalt ukentlig arbeidstid	 og yrkeskode, 	
og 	sysselsetting i alle jobbforhold (avgang, tilgang)	. Dette for årene 2004 til 2014.	 	
Vi bruker	 SSBs	 kvartalstall på 	legemeldt 	sykefravær for arbeidstakere fordelt på kjønn og alder 	
for hele landet.	 Vi antar samme sykefravær for 70	-åringer som for 69	-åringer, da det ikke finnes 	
egne tall for førstnevnte.	 	
6.2.2	 	Data	ene	 fra NAV	 	
Vi har 	innhentet	 en rekke	 opplysninger	 fra NAV	. For det første har vi informasjon 	om hvilke 	
offentlige og private fore	tak som inngår i 	de ulike 	AFP	-ordningen	e. Foretakene er kategorisert 	
som medlem av AFP dersom minst én person har tatt ut AFP over en fem års periode. I noen 
foretak har ansatte tatt ut AFP i både den private og den offentlige ordningen. Disse foretakene 
er fordelt mellom offentlig og privat sektor basert på den høyeste andelen av personer med uttak 
i den sektoren. Antall	 foretak som er medlem av AFP	-ordningene er trolig underestimert i 2004, 	
da NAV har hatt en kortere tidsperiode (mindre enn fem år) til å 	identifisere pensjonerte ansatte.	 	
Videre har vi	 mottatt 	beregninge	r av pensjonsopptjening ved a	lder 61	-69 år for personer født	 	
1944	-1952. 	Det skilles	 mellom basistilleggspensjon (her inngå	r all type	 opptjening, eksempelvis 	
fra pensjonsgivende inntekt, omso	rgsopptjening og opptje	ning ved mottak av uførepensjon	), 	
sluttpoengtall, antall opptjeningsår (maksimum 40), gjennomsnittlig 	pensjonsprosent	. og trygdetid 	
(for personer som mottok alderspensjon i 2014)	. Pensjonsopptjeningen gjelder kun den enkelte, 	
og tar 	ikke hensyn til eventuelt avdøde	 ektefelles pensjonsopptjening. I tillegg har vi	 innhentet 	
ledighetstall fordelt på 	måned, kjønn og 	alder	sgruppe	ne 60	-66 og 67	-74 	år. 	
6.2.3	 	Beregningen av potensiell disponibel inntekt og pensjon	 	
Potensiell disponibel inntekt	 	
Vi b	eregner m	ånedlig yrkesinntekt 	etter skatt.	 Her inngår både lønnsinntekt og netto 	
næringsinntekter. 	I beregningene av skatt 	så 	tar vi med følgende fradrag	: minstefradrag, 	
personfradraget (tidligere klassefradraget)	1, og 	de	t særskilte fradrage	t i arbeidsinnt	ekt	. Vi ser med 	
 	 	 	
1 Alle personer antas å skatte etter klasse 1, da vi ikke har informasjon om hvor personene bor. Dette 
medfører at både disponibel inntekt og pensjon er underest	imert for personer som bor i Finnmark og Nord	-	
Troms. Ettersom vi ser på utviklingen over tid for enkeltpersoner, så er det liten grunn til å tro dette vil ha 
noen betydning for resultatene.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	37	 	
andre ord bort fra 	andre særfradrag, som for eksempel 	fradrag for reiseutgifter og fagforenings	-	
kontingent. 	Se Vedlegg 2 for skattefunksjonene for lønnstakere.	 	
I tillegg har vi informasjon om kapitalinntekter, som skattlegges som alminneli	g inntekt	. 	
Månedlig inntekt etter ska	tt (disponibel inntekt) 	er da definert som årlig yrkesinntekt fratrukket 	
beregnet skatt, delt på antall måneder registrert i jobb	, pluss kapitalinntekter etter skatt	 delt på 	
12	. Vi 	bruker 	inntekten fra	 året de fyller 61	 år, og antar lik 	real	inntekt for årene deretter dersom 	
de blir stående i arbeid	. 	
Potensiell disponibel pensjon	 	
For hvert individ beregner vi den 	potensielle 	månedlige 	utbetalingen	 av	 alderspensjon og 	AFP	. 	
Dette gjøres ved å først beregne potensiell årlig 	alderspensjon og AFP basert på individenes 	
pensjonsopptjening opp til alderen 61	-75	 år1, for deretter å trekke fra den årlige skatten med 	
utgangspunkt i skattefunksjonene til pensjonister. 	Vi tar høyde for følgende skatteregler: minste	-	
fradraget, personfra	draget, særfradraget for alder (f.o.m. 2011) og 	skattebegrensningsregelen for 	
pensjonister (t.o.m. 2010). Skattebegrensingsregelen er ulik for enslige og ektepar, og om man 
er gift med en pensjonist eller lønnstaker. Siden vi ikke har informasjon om sivils	tatus eller 	
ektefelles pensjoniststatus, så beregner vi skatten med utgangspunkt i en pensjonist gift med en 
lønnstaker. Det skattefrie AFP	-tillegget for årene før 2011, og det skattefrie kompensasjons	-	
tillegget for årene etter, er lagt til den disponible 	pensjonen.	 Se Vedlegg 2 for skattefunksjonene 	
for pensjonister.	 Årlig pensjon regnes om til månedlig pensjon.	 	
Vi trekker 	deretter fra den neddiskonterte gevinsten ved å vente med å ta ut pensjonen en måned 	
ekstra	, frem til de fyller 75 år og måneder	. Det	te er	 alternativkostnaden ved å ta ut pensjon 	
tidlig. Gevinsten ved å vente i form av mer utbetalt pensjon per år faller bort etter denne datoen.	 	
Vi ser her på pensjon etter skatt og antar de samme skattereglene fra og med første antatte 
pensjonsuttak.	 	
Ve	d å kontrollere for potensiell disponibel inntekt og pensjon (fratrukket den neddiskonterte 	
gevinsten) f.o.m. uttak fra en gitt måned og fremover, antar vi implisitt at skattereglene forblir 
uendret.	 	
6.2.4	 	Deskriptiv statistikk	 	
Tabell 6	.1 	og 	6.2 	viser deskriptiv	 statistikk for utvalge	ne	 bestående av	 henholdsvis menn og 	
kvinner	 i privat sektor med og uten AFP.	 Mennene i utvalget vårt har i hovedsak et manuelt eller 	
akademisk yrke, mens en større andel kvinner har et salgs	-, service	-, kontor	- eller omsorgsyrke. 	
Kor	t og lang deltidsstilling er adskillig mer vanlig blant kvinner enn menn. I overkant av 60 prosent 	
av kvinner hadde en heltidsstilling (mer enn 80 prosent avtalt ukentlig arbeidstid) i året de fylte 61 
år, mens 	rundt 92	 prosent av mennene hadde e	n heltidss	tilling. Menn 	har en gjennomsnittlig 	
månedsinntekt etter skatt på	 35 362	 kr,	 mens kvinner 	tjener 	22 	541	 kr etter skatt	. Gjennomsnittlig 	
månedlig pensjon etter skatt er på 13 375 kr og 9 596 kr for henholdsvis menn og kvinner.	 Litt 	
over halvparten av menn a	rbeidet i en bedrift med tilknytning til AFP i året de fylte 61 år,	 mens 	
tilsvarende andel er på 45	 prosent for kvinner. 	 	
Analysen foretas på månedsdata. Vi rapporterer derfor også	 månedlige observasjoner for årene 	
2011	-14	 for de variablene som endres over	 tid	. Over denne perioden, faller i underkant av 30 	
prosent av menn i kategorien ”i jobb, mottar ikke pensjon”, mens i overkant av 30 prosent 
kombinerer jobb med pensjon. Nærmere 40 prosent tar kun ut pensjon. Blant kvinner, så er det 
 	 	 	
1 For alderen 61	-69 bruker vi basistilleggspensjonen som beregnet 	av NAV. For alderne 70	-75 år har vi 	
beregnet basistilleggspensjonen under antakelsen om at ett år mer i arbeid gir ett år mer i sluttpoengtall 
(maksimum er 40).

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
større andeler	 som er	 i jobb uten å motta pensjon eller mottar kun pensjon (rundt 40 prosent	 	
hver	), mens kun 20 prosent kombinerer jobb med pensjon i en gitt måned. 	 	
Tabell 	6.1 Deskriptiv statistikk for menn, 2011	-2014	 	
Variabel	 	Gjennomsnitt/ 
Andeler	 	
Standardavvik	 	
Variabler målt ved 61 år (N=108 191)	 	 	 	
Født i Norge	 	0,951	 	0,215	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanning	 	0,404	 	0,491	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrker	 	0,141	 	0,348	 	
Yrker med høyere utdanning, adm, ledere og 
pol	itikere	 	
0,455	 	0,498	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere)	 	0,047	 	0,213	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)	 	0,022	 	0,146	 	
Heltidsstilling (mer enn 80%)	 	0,921	 	0,27	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 1 000 kr)ˆ	 	35,362	 	40,229	 	
Ansatt i bedrift m/AFP	 	0,531	 	0,499	 	
 	 	 	
Månedsdata (N=3 946 459)	 	 	 	
I jobb, mottar ikke pensjon	 	0,281	 	0,449	 	
I jobb og mottar pensjon	 	0,324	 	0,468	 	
Mottar pensjon, ikke i jobb	 	0,395	 	0,489	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert 
gevinst ved å utsette uttak (i 1 000 kr)	 	
13,375	 	4,70	2 	
ˆMaks og min for månedlig inntekt etter skatt i 1000 kr: 4,7 og 5372,9.	 	
 
Tabell 	6.2 Deskriptiv statistikk for kvinner, 2011	-2014	 	
Variabel	 	Gjennomsnitt/ 
Andeler	 	
Standardavvik	 	
Variabler målt ved 61 år (N=	54 246)	 	 	 	
Født i Norge	 	 0,957 	 	 0,203 	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanning	 	 0,205 	 	 0,404 	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrker	 	 0,480 	 	 0,500 	 	
Yrker med høyere utdanning, adm, ledere og 
politikere	 	
 0,315 	 	 0,464 	 	
Kort deltidsstilling (50% ell	er lavere)	 	 0,149 	 	 0,356 	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)	 	 0,164 	 	 0,370 	 	
Heltidsstilling (mer enn 80%)	 	 0,616 	 	 0,486 	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 1 000 kr)	 	 22,541 	 	 14,851 	 	
Ansatt i bedrift m/AFP	 	0,448	 	0,497	 	 	 	 	
Månedsdata (N=1 910 197)	 	 	 	
I job	b, mottar ikke pensjon	 	0,411	 	0,492	 	
I jobb og mottar pensjon	 	0,197	 	0,398	 	
Mottar pensjon, ikke i jobb	 	0,392	 	0,488	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert 
gevinst ved å utsette uttak (i 1 000 kr)	ˆ 	
9,596	 	5,956	 	
ˆMaks og min for månedlig innte	kt etter skatt i 1000 kr: 4,7 og 1240,3.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	39	 	
6.3	 	Empirisk spesifikasjon	 	
6.3.1	 	Multinomisk logistisk regresjon for månedlige valg	 	
Vi bruker en multinomisk logistisk regresjon til å se på overgangssannsynligheter fra lønnet 
arbeid,	 og	 til 	pensjon eller en kombinasjon av	 lønnet arbeid og pensjon, separat for kvin	ner og 	
menn. Vi ser kun på perso	ner som arbeider i privat sektor	, og gjør separate analyse for privat 	
sektor 	med og uten AFP. Vi bruker informasjon om årlig yrkesinntekt, månedlig status på 	
arbeidsmarkedet og mott	ak av alderspensjon og AFP til å definere hvilken kategori den enkelte 	
faller innunder i den avhengige variabelen. Individer som går fra lønnet arbeid og over til 
uførepensjon (gradert eller 100 pst.) eller arbeidsledighet	, faller ut av analysen (høyre	-	
sen	surering).	 	
I den empiriske modellen 	lar vi sannsynlighetene avhenge av 	en rekke forklaringsvariabler	. Dette 	
er 	alder, 	føds	els	kull, innvand	rer	bakgrunn (her skiller vi mellom 	om hvorvidt de er født i Norge eller 	
ikke	), individets yrkeskategori	1, antall av	talte arbeidstimer	2, disponibel månedsinntekt og hvorvidt 	
individet jobber i et privat foretak med AFP	 i året de fyller 61 år, potensiell disponibel månedlig 	
pensjon for 	en gitt måned	 fratrukket den neddiskonterte gevinsten av å utsette uttaket fre	m til 	
alderen 75 år og måneder	, kvartalsvis sykefravær og månedlig arbeids	ledighet fordelt på 	
alderskategorier. 	 	
Vi forventer 	å se følgende sammenhenger	: 	
- 	Sannsynlighetene for de to pensjonsalternativene øker med alderen.	 	
- 	Kohortspesifikke konstanter kan fange op	p atferd som er felles for hver kohort men 	
varierer mellom kohortene. 	 	
- 	Personer født i Norge kan ha muligheter til å oppnå høyere pensjoner (lengre 
opptjeningstid og høyere lønnsinntekter før de kom i 60	-årene). Vi forventer derfor at 	
personer født i Norge	 har høyere sannsynligheter for pensjonsalternativene enn personer 	
som ikke er født i Norge. 	 	
- 	Personer i mer slitsomme yrker og med lavere utdanning har høyere sannsynligheter for 
pensjonsalternativene.	 	
- 	Arbeids per måned har en negativ virkning på pensjons	alternativene.	 	
- 	Jo høyere månedslønnen er etter skatt, desto lavere venter vi at sannsynligheten for 
pensjonsalternativene er.	 	
- 	Jo høyere pensjonen er etter skatt, fratrukket den neddiskonterte gevinsten av å vente 
med å ta ut pensjon, desto høyere venter vi	 at sannsynligheten for pensjonsalternativene 	
er. Vi vil vente at effektene er sterkere i privat sektor med AFP enn i privat sektor uten 
AFP.	 	
- 	Vi har også inkludert to variable	r som inneholder aggregert informasjon om en alders	-	
gruppe per måned: Sykefravær 	og arbeidsledighet. Disse to variablene kan si noe om 	
det som kan være felles for aldersgruppene utover de konstante kohorteffektene. Vi 
forventer at økt sykefravær indikerer at personer i denne aldersgruppen har tilknytning til 
arbeidslivet og dermed har 	en negativ effekt på pensjonsalternativene. En høyere 	
arbeidsledighet i en aldersgruppe venter vi vil øke sannsynlighetene for 
pensjonsalternativene.	 	
 	 	 	
1 Vi opererer med tre kategorier: 1= manuelle yrker og yrker uten utdanning, 2= salgs	-, service	- og 	
omsorgsyrker, kontor	- og kundeserviceyrker, og 3= yrker med høyere utdanning, adm. ledere og politikere.	 	2 Vi skiller mellom individer som har avtalt ukentlige arbeidstimer som tilsvarer en 50 prosent stilling eller 
mindre, ukentlige arbeidstimer tils	varende en 50	-80 prosent stilling, og ukentlig arbeidstimer tilsvarende en 	
stilling på over 80 prosent.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
Den empiriske modellen angir sannsynligheter for de valg personene kan gjøre hver måned. Det 
er tre hovedt	yper av valg	. Valgene er gjensidig utelukkende, og sannsynlighetene for de tre 	
utfallene summerer seg til 1	: 	
- 	Fortsette å arbeide et nærmere angitt timetall og utelukkende med lønn.	 	
- 	Fortsette å arbeide et nærmere angitt timetall med lønn og uttak av pensjon	. 	
- 	Pensjonering og utelukkende med pensjon.	 	
Hver av de tre sannsynlighetene består av en teller og nevner. Telleren angir verdien for personen 
av det aktuelle valget, dvs	. et av de tre valgene angitt ovenfor. I nevneren inngår verdiene av alle 	
de tre mulige	 valgene. Når modell	paramet	ern	e estimeres, vil variable	r som inngår i telleren 	
beregnes ut fra data for de valg vi faktisk observerer. I nevneren inngår verdien som står i telleren, 
men også verdiene til de to valgene personen ikke har valgt. Disse verdien	e må da beregnes. 	
Arbeidsinntekt er basert på den inntekt vi faktisk observerer forut for tidspunktet for når personen 
hadde anledning til å ta ut pensjon. Pensjonsdata er basert på de regler som gjelder og den 
pensjons	opptjening som vi observerer persone	n har. Forøvrig inngår variabler som nevnt ovenfor 	
og som karakteriserer personen (alder, kohort, innvandrerbakgrunn mm).	 	
Hver av de tre sannsynlighetene for en person angir da verdien av ett utfall (telleren) i forhold til 
verdiene av alle de tre utfallen	e (nevneren). For en bestemt person observerer vi kun et utfall og 	
dette utfallet er da per definisjon det utfallet som personen har funnet ut er det gunstigste for han 
eller henne, i forhold til de tre mulige utfallene. 	 	
Vår teori for personers valg er al	tså at de velger de utfall som er gunstigst for dem, gitt de 	
informasjoner de har om konsekvenser av valg. Fordi det er mange forhold som kan bestemme 
personers valg, og flere enn de vi kan observere, blir vi tvunget til å ta hensyn til vår mang	lende 	
infor	masjon om personers valg. Dette betyr at vi ikke ka	n ha en deterministisk tilnærmin	g i 	
analysen av personers atferd. Vi kan ikke si med sikkerhet hva personen vil foreta seg	, som 	på 	
hvilket tidspunkt	 vedkommendevelger å ta ut pensjon eller 	slutter å arbeid	e. Det vi kan angi	, er 	
sannsynlighetene	 for de mulige valg.	 	
Som nevnt observerer vi kun de valg personer har gjort. Det betyr at datamaterialet vårt faller i 
tre observerte kategorier: Personer som arbeider uten uttak av pensjon, arbeider med uttak av 
pens	jon, og pensjonering. For hvert av disse tre utfallene og for hver aktuell person kan vi tilordne 	
en sannsynlighet. I gruppen av personer som har valgt arbeid uten uttak av pensjon, er det 
sannsynligheten for dette utfallet som inngår i estimeringen av mod	ellen vår, tilsvarende for de to 	
andre utfallene.	 Multipliserer vi alle sannsynlighetene for valg som personer har gjort på et 	
tidspunkt, så er dette produktet den simultane sannsynligheten for alle de utfall vi observerer.	 	
De variable	ne	 som inngår i model	len vår, har en virkning på sannsynlighetene for de ulike 	
utfallene. Vi bruker datamaterialet til å bestemme disse virkningene som 	for eksempel 	virkningen 	
av pensjonsregler på sannsynligheten for uttak av pensjon, for å fortsette å arbeide	, osv. Vi anslår 	
disse virkningene slik at den sim	ultane sannsynligheten for alle de utfall vi observerer har hatt 	
størst sjanse for å bli observert 	(sannsynlighetsmaksimeringsmetoden).	 	
Vi bør merke oss at gjennomsnittet av 	personers 	sannsynlighet for et valg i en populasj	on har en 	
empirisk paralle	ll i andelen i populasjonen som foretar dette valget. 	 	
6.3.2	 	Hvordan levealdersjusteringen inngår i modellen	 	
Et viktig element i spesifikasjonen er pensjon per måned etter skatt og kostnaden ved dette 
uttaket som følge av at pensjonen 	per måned i fremtiden ville ha vært 	høyere ved senere uttak 	
av pensjon. Dette kan trenge en forklaring. La 	Rt-ti være pensjon etter skatt i 	måned 	t for person 	
født på tidspunkt 	ti. I modellen vår inngår følgende uttrykk:

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	41	 	
(1)	 	 	
Pensjone	n etter skatt, 	Rt-ti, bli altså fratrukket den neddiskonterte verdien av å vente med å ta ut 	
pensjon. Frem til en person fyller 75 år kan personen øke sin fremtidige pensjon per måned, 
økningen er 	������������−������������−1, ved å utsette pensjonsuttaket.	 	
I den økonometriske modellen benytter vi forholdstall i beregning av uttrykket i (1): 	 	
(2)	 	 	
=	������������67	
������������−������������
−	������������67	∑	(1
������������
−	1
������������−1
)	
75,0	
������=������+1−������������	
(1+	�)−[������−(������+1−������1)] 	
Her er 	pensjonen til person 	i ved fylte 67 år. Dagens regler innebærer at denne pensjonen 	
har et forholdstall omtrent lik 1. Dersom pensjonen tas ut før fylte 67 år, er 	forholdstallet	, 	, 	
større enn 1 (	t-ti er personens alder på tidspunkt 	t). 	
I likning (2) er 	den direkte pengeverdien for personen av å ta ut pensjon på et tidspunkt 	t. 	
Personens alder er da 	t-ti. 	
I likning (2) er	den 	neddiskonterte gevinsten ved å vente med å 	
ta pensjon på et senere tidspunkt enn 	t. Vi summerer over månedene for gevinsten ved utsatt 	
uttak én ekstra måned frem til fylte 75 år og måneder	 (derav «75,0»)	. Denne verdien er dermed 	
en alternativkostnad knyt	tet til å ut pensjon tidlig	, og representerer personens 	intertemporale	 valg. 	
Vi ser umiddelbart at jo mindre vekt personen legger på å få penger i fremtiden (høyere 	r), desto 	
lavere er denne alternativkostnaden. Jo mer «nærsynt» en person	 er, desto lavere 	er 	
alternativkostnaden og jo mer fordelaktig vil det være med tidlig uttak av pensjon. En slik 
nærsynthet kan skyldes flere forhold:	 	
- 	Personen antar at forventet gjenstående levetid er kortere enn hva offisielle 
gjennomsnittsanslag skulle tilsi og som ligge	r til grunn	 for pensjonsreglene	. 	
- 	En ubrukt pensjon kan ikke arves av personens barn og andre slektninger	, slik at tidlig 	
uttak kan sikre arv.	 	
- 	Personen planlegger å spare pensjonen og gi den en avkastning over myndighetenes 
krav til risikofri avkastning. Et	 eksempel er å bruke pensjonen til å betale renter og avdrag 	
på lån knyttet til kjøp av en leilighet nr	. 2 for så selge den på et fremtidig tidspunkt.	 	
- 	Likviditetsproblemer kombinert med at personer kvir seg for å ta opp bank	- og forbrukslån	 	
- 	Nytten av ekstr	a penger er høyere i ung pensjonsalder enn mot slutten av livet.	 	
I estimeringen av modellen antar vi at kalkulasjonsrenten, 	r, er 	på 2 prosent. 	 	
6.4	 	Resultate	r 	
6.4.1	 	Gangen i presentasjonen	 	
Det vi ønsker å svare på gjennom den økonometriske analysen, er:	 	
1. I hvor stor	 grad bestemmes pensjoneringsatferden av levealdersjusteringen?	 	
2. Hvor godt fanger indikatorene opp denne sammenhengen, dvs. hvor treffsikre er de?	 		75,0	( 1 )	1	1	
( )(1 )	i	i	i	
tt	tt	tt	
R R R r				
   		  	
  	 		75,0	( 1 )	1	1	
( )(1 )	i	i	i	
tt	tt	tt	
R R R r				
   		  	
  	 67iR ittA ittR 		75,0	( 1 )	1	1	
( )(1 )	i	
i	
tt	
tt	
R R r				
   		  	
	

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
3. Hvilken indikator treffer best?	 	
Før vi kommer dit, må vi imidlertid gå en omvei for at det skal være mulig å f	orstå hva resultatene 	
av modellen 	faktisk sier. Vi begynner med å vurdere estimeringsresultatene for de øvrige variab	-	
lene i modellen: Virker de rimelige, slik at vi kan tro på at også de mest interessante resultatene 
er riktige? Deretter viser vi hvordan 	de resultatene som kommer ut av modellen, kan regnes om 	
til mer 	intuitive	 størrelser. Dels regner vi om estimatene fra 	log	-odds	 ratioer til marginale effekter, 	
men vi gjør også en øvelse for å isolere effekten av levealdersjusteringen fra de øvrige delene 	av 	
den pensjonsvariabelen der den inngår. Ut fra dette kan vi svare på spørsmålene 1	-3 over. 	 	
6.4.2	 	Modellen gir intuitive og presise r	esultate	r 	
Modellen estimeres på et utvalg bestående av 	personer	 som 	arbeider i privat sektor	, og der det 	
skilles mellom menn o	g kvinner, og hvorvidt de har rett til AFP eller ikke	. I det følgende har vi kun 	
sett på perioden januar 2011 til desember 2014	, slik at det skal være mulig å kombinere jobb med 	
pensjon gjennom hele observasjons	perioden. 	Eksempelvis er a	ntall observasjone	r for menn i 	
privat sektor 	om lag 2 millioner. 	 	
De tre 	estimerte 	logit	-sannsynlighetene er sannsynligheten for	 hhv. kun	 jobb	, jobb og pensjon	, og 	
kun 	pensjon	. Hver av disse sannsynlighetene avhenger av en rekke forklaringsvariabler	, og der 	
vi lar effekten	 av de ulike variablene variere etter hvilken tilstand de gjelder (	tilstandsspesifikke 	
koeffisienter	). I estimeringen benytter vi sannsyn	ligheten for 	kun 	jobb som referansekategori. Det 	
betyr at sannsynlighetene for jobb og pensjon, og for kun pensjon, e	r dividert med sannsyn	-	
ligheten for 	kun 	jobb. Disse brøkene kalles log	-odds ratioer. 	 	
Vi rapporterer resultater for menn i privat sektor med AFP 	i tabell 	6.3, og henviser til vedlegg 3 	
for 	tabellene for 	menn i privat sektor uten AFP	 (tabell 0.1)	, kvinner i	 privat sektor med 	(tabell 0.2) 	
og uten 	AFP (tabell 0.3)	. Resultatene	 viser	 at våre forventninger	 om sammenhengene mellom de 	
ulike variablene og de tre sannsynlighetene	 har slått til. 	I Tabell 	6.3 viser vi 	for eksempel 	at 	
månedslønn er negativt assosiert m	ed jobb og pensjon og med kun pensjon. Det betyr at en 	
høy	ere månedslønn vil redusere sannsynlighetene	 for disse to tilstandene, men øke sann	syn	-	
ligheten for 	kun jobb	. Et viktig unntak gjelder kvinner	 i privat sektor med AFP	. Vi finner ikke at 	
kvinner me	d slitsomme og manuelle yrker i forhold til mer akademiske yrker er mer tilbøyelig til å 	
pensjonere seg	 helt	. En interessante utvidelse av analysen 	vil være	 å bringe inn ektefellens/	 	
samboernes alder og yrke. Aldersforskjellen mellom ektefeller/samboere og	 likheter/forskjeller i 	
yrkesstatus kan påvirke pensjonsvalg.	 	
Det store antallet 	observasjoner bidrar til at estimatene er skarpt bestemt. I tabell 5.3	 betyr (***) 	
at estimatet er signifikant på 1% nivå, dvs	. at det er 1% eller mindre sannsynlighet for at	 vi tar feil 	
når vi sier at estimatet er forskjellig fra 0. (**) og (*) betyr henholdsvis 5% og 10% nivå. 	 	
Modellens forklaringskraft måles ved 	Pseudo 	R2. Denne er 	rundt 0	,25 for menn og 0	,27 for kvinner 	
med AFP	, og hele 0	,39 for kvinner uten AFP. 	Dette be	tyr for eksempel 	at vår modell 	for kvinner 	
uten AFP 	forklarer variasjonene i data	ene	 39 prosent bedre enn om kvinnene hadde valgt helt 	
tilfeldig (dvs	. 33	,33 prosent sjanse for hvert av de tre valgalternativene). Pseudo	 R2 på disse 	
nivåene er svært bra for 	store tversnittsanalyser. Men det at det er mye ufo	rklart variasjon viser 	
at det er mange ikke	-observerte forhold, derunder rene tilfeldigheter, som påvirker per	sone	rs 	
valg.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	43	 	
Tabell 	6.3 Men	n i privat sekt	or uten AFP. Log	-odds	 ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 	
Variabel	 	Jobb og pensjon	 	Kun p	ensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	0.059*	 	0.292***	 	 	(0.023)	 	(0.033)	 	
Født 1945	 	-0.115	 	-0.171	 	 	(0.175)	 	(0.095)	 	
Født 1946	 	0.063	 	-0.149	 	 	(0.172)	 	(0.121)	 	
Født 1947	 	0.241	 	-0.103	 	 	(0.159)	 	(0.103)	 	
Født 1948	 	0.278	 	-0.451***	 	 	(0.186)	 	(0.116)	 	
Født 1949	 	0.518**	 	-0.907***	 	 	(0.181)	 	(0.122)	 	
Født 1950	 	0.456*	 	-1.198***	 	 	(0.179)	 	(0.137)	 	
Født 1951	 	0.774***	 	-1.011***	 	 	(0.192)	 	(0.164)	 	
Født 1952	 	0.571**	 	-1.552***	 	 	(0.201)	 	(0.206)	 	
Født i Norge (1=ja, 0=nei)	 	0.593***	 	0.542***	 	 	(0.051)	 	(0.060)	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	0.427***	 	0.669***	 	 	(0.045)	 	(0.040)	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	0.283***	 	0.387***	 	 	(0.050)	 	(0.052)	 	
Kort deltidsstilling (50% eller l	avere) ˆ	 	-1.075***	 	-0.809***	 	 	(0.085)	 	(0.093)	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	-0.573***	 	-0.781***	 	 	(0.084)	 	(0.121)	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	) ˆ 	-0.007***	 	-0.014***	 	 	(0.002)	 	(0.003)	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket 
neddiskontert 	gevinst ved å utsette uttak (i 	1 000 kr	) 	
0.341***	 	0.293***	 	
 	(0.021)	 	(0.023)	 	
Sykefravær (%)	 	-0.348***	 	-0.394***	 	 	(0.043)	 	(0.035)	 	
Arbeidsledighet (%)	 	0.061	 	0.133*	 	 	(0.077)	 	(0.058)	 	
Kontant	 	-6.540***	 	-19.527***	 	
 	(1.586)	 	(2.252)	 	
Antall observasjoner	 	 	 2 122	 431 	 	
Pseudo Rˆ2	 	 	 0,2654 	 	
Multinomisk logit. Utvalg: individer med inntekt over 1G i året de fylte 61 år. 	Månedlige data for perioden 	
januar 2011 	- desember 2014. 	Referansekategori i parentes: fødselsår (1944), yrker (akademiske 	
yrker), og stil	lingsprosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ indikerer at variabelen er målt i året individet 	
fylte 61 år.	 Standardfeil er klustret på kombinasjonen fødselsår og yrkeskategori.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
6.4.3	 	Beregning av marginale effekter 	 	
I tolkningen 	av estimatene er det viktig å 	skjelne mellom selve estimatene og de marginale effek	-	
tene av variablene på valgsannsynlighetene	, dvs. hvordan en liten endring i hver av variablene 	
påvirker sannsynligheten for eksempel for å ta ut pensjon	. Dette er viktig fordi 	sannsynlighetene 	
ikke	 er lineære funksjoner av variablene. I lineære funksjoner vil estimerte koeffisienter være lik 	
marginale effekter. Det er ikke tilfelle her.	 	
Som et eksempel kan vi se på marginale effekten av pensjonsvariabelen på sannsynligheten for 
å være i arbeid. Denne san	nsynligheten er summen av sannsynligheten for jobb med pensjon og 	
lønn, og sannsynligheten for 	kun jobb	. Summen av to disse jobbsannsynlighetene er lik 1 minus 	
sannsynligheten for pensjon kun med pensjon.	 	
La 	Fp være sannsynligheten for	 kun	 pensjon, 	Fwp er 	sannsynligheten for jobb 	og pensjon	, og 	Fw 	
er sannsynligheten for 	kun jobb	. Da er sannsynligheten for å være i arbeid lik 	Fwp+ Fw. Vi kaller 	
denne summen for sannsynligheten for å være i arbeid	, FA. Da har vi at 	FA=1	- Fp. Koeffisienten 	
er koeffisienten knyttet til pensjonsvariabelen i sannsynligheten for 	kun pensjon	, mens k	oef	-	
fisienten	er koeffisienten knyttet til pensjon i sannsynlighet	en	 for job	b og pensjon	. 	
Den marginale effekten av et høyere pensjonsni	vå, økt 	p, på sannsynligheten for å være i arbeid 	
er da gitt ved	 	
. 	
I Tabell 	6.4 viser vi et eksempel på en slik marginal effekt. Vi ser at et høyere pensjonsnivå vil 	
føre til at sannsynligheten for å være i arbeid går ned.	 Dette g	jelder både arbeid med pensjon og 	
kun arbeid.	 Formelen over er i samsvar med at økt pensjon kan gi økt sannsynlighet for 	kun 	
pensjon	, men også for å være i arbeid med pensjon og lønn. Den første effekten dominerer. Økt 	
pensjon gir økt pensjonering uten arb	eid.	 	
Tolkningen av resultatet er at hvis pensjonen etter skatt per måned går opp	 med 	1 000	 kr, så vil 	
sannsynligheten for å være i arbeid enten kun med lønn eller med lønn og pensjon, gå ned	 	
- 	Fra 0.6 til (0.6	-0.029)=0.571 for menn med AFP	 	
- 	Fra 0.7 til (0.7	-0.022)=0.678 for menn uten AFP	 	
- 	Fra 0.5 til (0.5	-0.015)=0.485 for kvinner med AFP	 	
- 	Fra 0.6 til (0.6	-0.020)=0.580 for kvinner uten AFP	 	
En økt pensjon etter skatt per måned på 1	 000 kr er sterk økning og vi ser at denne økningen har 	
en ikke neglisjerbar negativ	 effekt på sannsynligheten for å være i arbeid, enten kun med lønn 	
eller med lønn og pensjon. Det at en kan arbeide og ta ut pensjon samtidig, demper virkningen 
av økt pensjonsnivå på sannsynligheten for økt uttreden av arbeidslivet. Dette var en tilsiktet	 	
effekt av pensjonsreformen	, og vi ser at den virker.	 	
 
 
 
 p wp 1	A	p p p wp wp p	
F	( F )F F F	p			   	

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	45	 	
Tabell 	6.4 Marginal effekt av et økt pensjonsnivå på sannsynligheten for å være i arbeid enten kun 	
med lønn eller med lønn og pensjon 	 	
 	Menn	 	Kvinner	 	
 	Med AFP	 	Uten AFP	 	Med AFP	 	Uten AFP	 	
Fp 	0.4	 	0.3	 	0.5	 	0.4	 	
Fwp 	0.3	 	0.2	 	0.2	 	0.2	 	
 	0.293	 	0.168	 	0.125	 	0.156	 	
 	0.341	 	0.227	 	0.164	 	0.213	 	
 	-0.029	 	-0.022	 	-0.015	 	-0.020	 	
Note: 	Estimatene p	å koeffisientene er fra tabell 5.3 og 	vedleggs	tabell	ene	 0.1	-0.3	. 	
Liknende beregninger kan en gjøre for hvert individ i utvalget, måned for måned. I 	Tabell 	6.5 viser 	
vi de partielle marginale effektene	, for menn i p	rivat sektor med AFP (se vedlegg 3 for tabeller for 	
menn i privat sektor uten AFP, og for kvinner i privat sektor med og uten AFP)	. Det er ikke tatt 	
hensyn til at pensjon kan gå direkte inn i to sannsynligheter som i formelen over (dvs	. i tellerne i 	
sannsy	nlighetene).	 Derimot 	er det	 tatt hensyn til at pensjon inngår to steder i nevnerne for 	
sannsynlighetene. De marginale effektene i tabellene nedenfor er basert på at det er regnet ut 
marginale effekter for hvert individ og så er det det tatt gjennomsnitt ov	er disse individuelle 	
effektene. 	 	
Disse marginale effektene er sammenlignbare over forklaringsvariablene og viser derfor den 
innbyrdes styrken i dem. Merk at summen av marginaleffektene i hver linje er lik null og skyldes 
selvsagt at 	de tre 	sannsynligheten	e summerer seg til 1.	 	
Følgende effekter er verdt å merke seg:	 	
- 	Et økt pensjonsnivå med 1	 000 kr per måned etter skatt har sterkere virkninger på 	
valgsannsynligheten enn økt månedslønn med 1	 000 kr etter skatt	. 	
- 	Et økt pensjonsnivå med 	1 000	 kr per måned ette	r skatt reduserer sannsynligheten for 	
jobb med kun lønn med 3,33 prosentpoeng 	for 	menn med AFP, 3,	13 prosentpoeng 	for 	
menn uten AFP	, 1,78 prosentpoeng 	for 	kvinner med AFP)	og 2,06 prosentpoeng for 	
kvinner uten AFP.	 	
- 	På den annen side øker sannsynligheten fo	r jobb med pensjon og lønn (2,47 prosent	-	
poeng for menn med AFP, 3,02 prosentpoeng for menn uten AFP	,1,29 prosentpoeng for 	
kvinner med AFP	 og 1,8 prosentpoeng for kvinner uten AFP	). 	
- 	Økt alder har sterk negativ effekt på sannsynligheten for 	kun jobb	 og ster	k positiv effekt 	
på pensjonering kun med pensjon	. 	
- 	Personer 	i ikke	-akademiske yrker («sliterne») er	 mer tilbøyelig	e til å pensjonere seg enn 	
personer 	i akademiske yrker	 (med unntak av kvinner i privat sektor uten AFP, hvor denne 	
variabelen ikke er statistis	k signifikant)	. 	
- 	Personer født i Norge har en klar	t høyere sannsynlighet for å forlate arbeidslivet med 	
pensjon enn personer som ikke er født i Norge	. 	
- 	Reduserte 	arbeidstider har en klar positiv virkning på sannsynlighetene for jobb	, 	
sammenlignet med fullti	dsstilling.	 	
- 	Arbeidsledighet	snivået	 i de ulike aldersgruppe	ne 	har en positiv virkning på pensjonering 	
kun med pensjon	 for personer i privat sektor med AFP	. 	
 	 p wp AF
p



Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6.5 Menn i privat sektor med AFP. Gjennom	snittlig	e marginaleffekter	 	
Variabel	 	Kun jobb	 	Jobb og 
pensjon	 	
Kun 	 	
pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	-0,0175	 	-0,0253	 	0,0428	 	
Født 1945	 	0,0147	 	0,0005	 	-0,0152	 	
Født 1946	 	0,0038	 	0,0295	 	-0,0333	 	
Født 1947	 	-0,0083	 	0,0556	 	-0,0472	 	
Født 1948	 	0,0067	 	0,1048	 	-0,1114	 	
Fø	dt 1949	 	0,0157	 	0,2035	 	-0,2192	 	
Født 1950	 	0,0334	 	0,2280	 	-0,2614	 	
Født 1951	 	0,0066	 	0,2618	 	-0,2684	 	
Født 1952	 	0,0443	 	0,2920	 	-0,3363	 	
Født i Norge (1=ja, 0=nei)	 	-0,0594	 	0,0391	 	0,0203	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	-0,0564	 	-0,0060	 	0,0624	 	
Salgs	-, serv	ice	-, kontor	- og 	
omsorgsyrkerˆ	 	
-0,0346	 	0,0028	 	0,0318	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere)ˆ	 	0,0991	 	-0,0922	 	-0,0070	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	0,0700	 	-0,0062	 	-0,0637	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000	 kr)ˆ	 	0,0011	 	0,0005	 	-0,0015	 	
Månedlig pensjon	 etter skatt, fratrukket 	
neddiskontert gevinst ved å utsette uttak 
(i 1 000	 kr)	 	
-0,0333	 	0,0247	 	0,0086	 	
Sykefravær (%)	 	0,0386	 	-0,0136	 	-0,0249	 	
Arbeidsledighet (%)	 	-0,0099	 	-0,0054	 	0,0153	 	
Antall observasjoner	 	 	 	 2 122	 431 	 	
Note: 	Gjennomsnittlige marginalef	fekter fra en multinomisk logit	-modell	. Månedlig	e data for 	
perioden januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår (1944), yrker 	
(akademiske yrker), og stillings	prosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ indikerer at variabelen er 	
målt i året individet fylte 61 år.	 	
6.4.4	 	Isolering av effektene av levealdersjusteringen	 	
Levealdersjusteringen inngår i variabelen for månedlig pensjon etter skatt, fratrukket den neddis	-	
konterte gevinsten ved å utsette uttaket, se avsnitt 	6.2.3	 og 	6.3.2	 for en nærmere redegjørelse. 	
De marginale effektene viser effekten av levealdersjusteringen gjennom pensjonsbeløpet: Gitt at 
pensjonsbeløpet reduseres med 1	 000 kroner 	som følge av 	økt levealdersjustering,	 men der alt 	
annet holdes uendret, reduseres sannsynligheten for å pensjonere seg med 0,9 prosentpoeng i 
gjennomsnitt. Marginaleffektene er også 	instruktive ved at de lar oss 	sammenlikne	 effektene av 	
levealders	justeringen på de ulike utfallene: Størst tal	lverdi gir størst effekt, se oppsummeringen	 i 	
neste avsnitt. 	 	
Marginaleffektene er likevel ikke tilstrekkelige for å vurdere hvor viktig akkurat levealders	-	
justeringen er sammenliknet med de andre faktorene som bestemmer pensjons	beløpet. For å 	
kunne vurde	re dette, gjør vi en egen øvelse der vi isolerer effekten av levealdersjusteringen. Vi 	
tar utgangspunkt i 	sannsynligheten for å forlate arbeidslivet	, dvs. 	sann	synligheten for pensjo	ne	-	
ring kun med pensjon	. Denne sannsynligheten er interessant i seg selv 	fordi den korresponderer 	
direkte med indikator 2, dvs. alderen for uttreden av arbeidslivet, men den inngår også i indikator 
1, dvs. alderen for uttak av pensjon, der dette omfatter kombinasjon	en	 av jobb og pensjon. 	 	
Vi predikerer først sannsynligheten for	 å ta ut pensjon der vi lar levealdersjusteringen være slik 	
den faktisk var, akkurat som de andre forklaringsvariablene, og der vi bruker de estimerte koef	-	
fisientene. Deretter predikerer vi den samme sannsynligheten med levealders	jus	teringen satt lik 	
nu	ll, men der alt annet er som tidligere. I praksis 	erstatte	r vi	 forholdstallene for 	alle kohortene i

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	47	 	
vårt utvalg, dvs. 1944	-52,	 med forholds	tallene for 1943	-kohorten. For 	1943	-kohorten var forholds	-	
tallene ikke levealdersjustert. Som eksempel ser vi på men	n født i 1947	, som arbeider i privat 	
sektor med AFP. 	 	
I Figur 	6.1 og 	Figur 	6.2 viser vi	 hvordan	 den predikerte sannsynligheten for å forlate arbeidslivet	 	
utvikler seg måned for måned i 2011 hhv. med og ut	en levealdersjustering. 	Figurene viser tydelig 	
at levealders	justeringen er svært lite viktig for pensjoneringsbeslutningen: Kurvene ligger så å si 	
oppå hver	andre. For vårt formål er dette det viktigste resultatet fra denne 	øvelse. Sensitivitets	-	
analyser 	der vi bl.a. vurderer sannsynlighetene 	for senere år	, viser at funnet er robust.	 	
Figurene viser også andre interessante forhold. Intuitivt skulle en vente at sannsynligheten for å 
pensjonere seg var 	lavere 	med levealdersjustering enn uten: Personer som ve	lger å kompensere 	
for levealdersjusteringen, står lenger, og ikke kortere, i arbeid. 	Figur 	6.1 viser imidlertid et motsatt 	
mønster. Følgende kan belyse dette: 	Ved	 å bruke forholdstall uten levealdersjustering for 1947	-	
kohorten bet	yr 	det 	at pen	sjon	en	 på 	uttakstidspunktet	 blir delt på et mindre tall enn ved 	
levealdersjustering. Pensjonen på uttakstidspunktet øker. Det trekker i retning av at pensjons	-	
alternativer blir mer attraktive, både	 kombinert med jobb og 	uttreden fra arbeidsli	vet	. Vi skal derfor 	
ikke forvente sterke effekter på grunn av at sannsynligheten for 	jobb og pensjon	 også blir påvirket. 	
I tillegg vil den neddiskonterte gevinsten ved å vente	 med	 å pensjonere seg bli påvirket. Grunnen 	
er at 	når en 	erstatter levealdersjust	erte pensjoner med ikke	-levealdersjusterte pensjoner	, blir alle 	
fremtidige pensjoner også endret og dermed den neddiskonterte gevinsten ved å vente. I 	Figur 	
6.2 viser vi den predikerte sannsynligheten for å forlate arbeidslivet 	uten	 å ha 	tatt med den neddis	-	
konterte gevinsten ved å vente med uttak av pensjon. 	Dette gir en lavere pensjonerings	sann	-	
synlighet med enn uten levealdersjustering, selv om forskjellene altså er svært små. 	 	
Den neglisjerbare effekten av levealdersjusteringe	n skyldes antakelig for en stor del at 	
levealdersjusteringen foreløpig har vært så svak. 1947	-kullet var det siste kullet som i vår obser	-	
va	sjons	periode hadde rukket å bli 67 år, dvs. i løpet av 2014. Senere kull vil oppleve sterkere 	
levealdersjustering,	 og ha mer å kompensere for. 	En tilsvarende analyse om noen år kan derfor 	
vise seg å gi sterkere effekter enn det vi finner her.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	6.1 Gjennomsnittlige predikerte sannsynligheter for å forlate arbeidsliv	et (kun pensjon). 	
Månedlig pensjon med og uten levealdersjustering, fratrukket neddiskontert gevinst ved å vente.	 	
 	
Utvalg: Kull 1947. Menn i privat sektor med AFP. Måneder: Januar	-juni 2011.	 	
 
Figur 	6.2 Gjenno	msnittlige predikerte sannsynligheter for å forlate arbeidslivet (kun pensjon). 	
Månedlig pensjon med og uten levealdersjustering, ikke fratrukket neddiskontert gevinst ved å vente	 
 	
Utvalg: Kull 1947. Menn i privat sektor med AFP. Måneder: Januar	-juni 2011	. 	
0,35
0,37
0,39
0,41
0,43
0,45
0,47
0,49	
jan.11	feb.11	mar.11	apr.11	mai.11	jun.11	
Pensjon m/levealdersjustering	Pensjon u/levealdersjustering	
0,45
0,47
0,49
0,51
0,53
0,55	
jan.11	feb.11	mar.11	apr.11	mai.11	jun.11	
Pensjon m/levealdersjustering	Pensjon u/levealdersjustering

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	49	 	
6.4.5	 	Oppsummert: Lite treffsikre indikatorer, men indikator 1 er bedre enn indikator 2	 	
Resultatene fra estimeringen viser at begge de indikatorene vi vurderer økonometrisk, er lite treff	-	
sikre. Indikator 1, dvs. utviklingen i gjennomsnittlig alder for uttak a	v pensjon, samsvarer helt med 	
summen av sannsynlighetene for kun pensjon og jobb og pensjon: Når disse sannsynlighetene 
øker, synker den gjennomsnittlige alderen for uttak av pensjon. 	 	
Tilsvarende samsvarer indikator 2, dvs. utviklingen i gjennomsnittlig a	lder for uttreden av arbeids	-	
livet, med sannsynligheten for kun pensjon: Når sannsynligheten for å ta ut pensjon uten samtidig 
å jobbe øker, synker den gjennomsnittlige alderen for uttreden av arbeidslivet. 	 	
Når levealdersjusteringen har en neglisjerbar ef	fekt på disse sannsynlighetene, betyr dermed 	
dette også at sammenhengen mellom økt levealdersjustering og indikatorene er svak. Med andre 
ord: Det er så mye annet som bestemmer folks pensjoneringsatferd at alderen for uttak av 
pensjon eller uttreden av arb	eidslivet, vil være en svak indikator for hvordan folk reagerer på 	
levealdersjusteringen. 	 	
Indikatorene kan vise seg å være mer treffsikre om noen år. Dels kan vi vente at en sterkere 
levealdersjustering vil bestemme mer av pensjoneringsatferden, som påpek	t over. I tillegg kan vi 	
vente at noen av de andre faktorene som nå gjør at pensjoneringsatferden endrer seg fra en 
kohort til den neste, vil bli mindre viktige etter hvert. Et eksempel er at de kullene vi her ser på, 
dvs. 1944	-52	-kullene, i stadig større 	grad har hatt mulighet til å ta ut pensjonen fleksibelt, noe 	
som forstyrrer våre resultater. Denne forstyrrelsen vil ikke være viktig for senere kull.	 	
Indikator 1 er likevel mer treffsikker enn indikator 2. Dette ser vi av estimatene i 	Tabell 	6.5, se 	
estimatet for månedlig pensjon etter skatt i de to kolonnene lengst til høyre. Summen av estima	-	
tene for disse to sannsynlighetene, som altså korresponderer med indikator 1, er større enn 
estimatet for sannsynligheten for kun pensjon, 	dvs. for indikator 2. Økt levealdersjustering gir 	
dermed større utslag på tidspunktet for uttak av pensjon enn på tidspunktet for uttreden av arbe	-	
ids	livet. 	 	
Dette stemmer godt med intuisjonen: Hvis en person har som mål å kompensere for levealders	-	
juster	ingen, er det rimelig at han velger å utsette uttaket av alderspensjonen fremfor å stå lenger 	
i arbeid med pensjon: Ved å arbeide fullt i noen år eller måneder til, vil den årlige pensjonen øke 
både som følge av økt opptjening og utsatt uttak. Dersom han i	 stedet tar ut pensjon, men 	
fortsetter å jobbe, vil den årlige pensjonen øke bare som følge av økt opptjening. Riktignok er 
pensjonsbeholdningen 	den samme uansett når pensjonen tas ut, slik at vi i prinsippet ikke skulle 	
sett noen forskjell: Personen kan s	pare den pensjonen han tar ut tidlig, og legge den til den årlige 	
pensjonen han får etter å ha trådt ut av arbeidslivet. Dette forutsetter imidlertid svært rasjonelle 
og fremadskuende personer. I praksis antar vi at mennesker i stor grad vurderer de årlige	 belø	-	
pene for seg, og dermed er interessert i den årlige utbetalte pensjonen som sådan. Denne øker 
altså mest dersom uttaket av alderspensjon utsettes.	 	
Sett at indikator 1 skulle bli tatt i bruk, og at gjennomsnittlig alder for uttak av alderspensjon økte	 	
med tre måneder i løpet av en gitt periode. Det ville da være interessant å si hvor mye av disse 
tre månedene som skyldtes levealdersjustering, for å kunne vurdere hvor stor del av 
levealdersjusteringen de uføre bør skjermes for	. En	 slik analyse krever en	 utvidelse av vårt 	
metodiske opplegg, og vil være relevant dersom effektene av levealdersjuste	rin	gen etter hvert 	
skulle vise seg å bli sterkere.	 	
6.5	 	Andre f	orhold som påvirker indikatorenes egnethet	 	
Vi vurderer tre indikatorer: 	 	
1. Utviklingen i alderen for utt	ak av alderspensjon	 	
2. Utviklingen i alderen for uttreden av arbeidslivet

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
3. Utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid for eldre arbeidstakere	 	
Den økonometriske analysen over gir oss svar på indikatorenes 	treffsikkerhet	, dvs. hvor tydelige 	
signaler de gir om den 	endringen vi er interessert i. En god indikator må imidlertid også være 	
pålitelig	. Vi tar her for oss de ulike sidene ved pålitelighet.	 	
Datagrunnlaget	 må være så godt at indikatoren måler det den faktisk skal måle. Store målefeil 	
skaper usikkerhet, og svek	ker indikatorens legitimitet. Indikator 1 og 2 tilfredsstiller dette kravet: 	
uttak av pensjon og uttreden av arbeidslivet fanges tilstrekkelig presist opp av offentlige registre. 
Kravet er derimot etter vår vurdering ikke oppfylt for indikator 3. NAV samle	r inn opplysninger om 	
individenes arbeidstid Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) med tilleggsundersøkelser. AKU er en 
utvalgsundersøkelse, slik at det bare hentes inn opplysninger for en del av befolkningen. I 
analyser som gjelder små grupper, kan dette være p	roblematisk: Små utvalg gir, alt annet likt, en 	
større fare for at utvalget er lite representativt. For eldre arbeidstakere kan det også være et 
problem at ikke alle endringer i faktisk arbeidstid nedfelles i avtalene. Eldre arbeidstakere går 
typisk ned i 	arbeidstid de siste årene før pensjonering. Dette kan gi en systematisk skjevhet i den 	
offentlige statistikken i retning av mindre reduksjon i arbeidstiden enn reelt. Vår vurdering er at 
datagrunnlaget for indikator 3 er beheftet med så store svakheter at 	det vil vanskelig å sikre 	
tilstrekkelig legitimitet omkring den blant de involverte aktørene: I de tilfellene den viser noe en 
aktør er uenig i, kan da denne aktøren hevde at det den viser skyldes målefeil, og ikke en reell 
tilpasning. 	 	
En pålitelig indika	tor må også være objektiv, entydig, enkel å forstå og mulig å etterberegne, Vår 	
vurdering er at alle de tre indikatorene skårer godt på disse kriteriene. 	 	
Oppsummert vurderer vi indikator 1 og 2 som like pålitelige. Dermed fremstår fortsatt indikator 1 
so	m den beste, siden den vurderes som den mest treffsikre.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	51	 	
 Alternative s	kjermingsordning	er	 	
7.1	 	Innledning	 	
En permanent ordning for skjerming av uføre mot levealdersjustering kan utformes på ulike måter. 
Vi skisserer her de 	fire alternativene vi anser som mest a	ktuelle. Siden gammel pensjonsmodell 	
er i ferd med å bli faset ut, har vi fokusert på skjermingsordninger som skal virke innenfor ny 
alderspensjon. Som vi har sett, fastsettes pensjonen for den enkelte som en funksjon av følgende 
forhold: 	 
�������������	���	å=	�(����������	;������������������������	;���������������������	;�������������	) 	
Økt levealdersjustering reduserer det årlige pensjonsnivået ved et gitt uttakstidspunkt. Nivået på 
levealdersjusteringen be	stemmes gj	ennom delingstallene, som fastsettes av NAV med utgangs	-	
punkt i den observerte utviklingen i levealder i befolkningen. Levealdersjusteringen som sådan 
kan ikke påvirkes av den enkelte pensjonsmottaker. Det kan derimot opptjeningen og uttaks	-	
alderen, som b	egge virker positivt på pensjonsnivået. Opptjeningen er den pensjons	behold	-	
ningen som tjenes opp gjen	nom hele yrkeslivet. Uttaks	alder er den alderen personen velger å ta 	
ut pensjon, i perioden 62	-75 år. Minstesikringen, dvs. den pensjonen som utbetales 	dersom 	
opptjeningen er under en viss grense, er mindre relevant i denne sammenhengen. I utgangs	-	
punktet kan dermed hver enkelt motvirke effekten av levealdersjustering ved å øke opp	tjeningen 	
eller utsette uttaksalderen. 	 	
Utsatt uttaksalder er imidlertid i	kke en mulighet for alle. Såkalte «slitere» avslutter arbeids	kar	-	
rieren tidligere enn andre. Innlagte, innsatte og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid, vil 
heller ikke ha mulig	het til å utsette uttaksalderen. Uføre er en tredje gruppe. Uføre har 	både en 	
regelstyrt opptjening av pensjons	rettigheter fra uføretids	punktet frem til overgang til alders	-	
pensjon, og en bestemt alder for over	gang fra uføretrygd til alderspensjon. De kan dermed verken 	
påvirke pensjonsopptjeningen etter at de har blitt uf	øre, eller velge å utsette uttaket av 	
alderspensjon. Grupper som ikke kan kompensere for effekten av levealdersjustering, kan risikere 
å stå overfor en svakere utvikling i sin pensjons	inntekt enn de gruppene som har en slik mulighet.	 	
Konsekvensene av leve	aldersjusteringen er illustrert i 	Figur 	7.1, som viser hvordan en alders	-	
pensjon på kr 200	 000 før levealdersjustering vil bli påvirket for uføre i årskullene 1943 til og med 	
2000 dersom levealdersjusteringen blir som anslått i de	 seneste prognosene fra NAV. Dersom 	
de arbeidsføre velger å kompensere for levealdersjusteringen fullt ut, viser denne figuren også 
forskjellen mellom arbeidsføres og uføres alderspensjon. Stortinget har lagt til grunn at utgangs	-	
punktet for en eventuell p	ermanent skjermingsordning skal være å sikre at uføres alderspensjon 	
ikke utvikler seg vesentlig annerledes enn arbeidsføres alderspensjon. Formålet med en 
skjermingsordning er dermed å gjøre gapet i figuren mindre.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	7.1 Utviklingen i alderspensjon for uføre etter fødselskohort for ulike årskull	 	
 	
I dette kapitlet presenterer vi 	fire alternativer for hvordan uføre kan skjermes for den fulle effekten	 	
av levealdersjusteringen. A	lternativene virker gjennom ul	ike størrelser i likningen som ble presen	-	
tert innledningsvis i kapitlet. 	 	
1. Økt øvre aldersgrense for 	opptjening	 til alderspensjon. 	 	
2. Særskilt tillegg til alderspensjonen. Dette korrigerer 	levealdersjusteringen 	direkte.	 	
3. Utsatt overgang til alderspensjon. De	tte tilsvarer å øke 	uttaksalderen.	 	
4. Økt løpende 	opptjening	 fra uføretidspunktet. 	 	
Alternativene kan kombineres. Ordningen kan for eksempel utformes slik at opptjeningen av 
alders	pensjon utsettes 	i tillegg til 	at alderen for overgang til alderspensjon uts	ettes. Vi har valgt å 	
rendyrke de ulike alternativene og ser derfor ikke på slike kombinasjoner her. Noen av analysene 
gjennomføres kun for 	alternativ	 1-3. 	Alternativ 4 innebærer i motsetning til de andre at graden av 	
skjerming kan variere innad i en kohor	t, ved at den fastsettes ut fra når personen ble ufør. Denne 	
ordningen stiller dermed også andre krav til datagrunnlaget.	 	
Vi analyserer de ulike	 ordningenes	 treffsikkerhet, i den forstand at vi for gitte spesi	fikasjoner 	
beregner hvordan de alternative skj	ermingsordningene påvirker utviklingen i den gjennomsnittlige 	
pensjonsinntekten for uføre. Treffsikkerheten beregnes både på kort og lang sikt. Konsekvensene 
for enkeltpersoner	 og samfunnet for øvrig	 drøftes	 i neste kapittel. Der viser vi også at alle 	
alte	rnativene, unntatt alter	na	tivet med økt løpende pen	sjons	opptjening for uføre, vil ha en viktig 	
sideeffekt i at de gjør det til dels svært lønnsomt for arbeidsføre å bli uføre de siste årene før 
overgang til alderspensjon. 	 	
7.2	 	Alternativer for en permanen	t skjermingsordning	 	
7.2.1	 	Alternativ 1: Økt øvre aldersgrense for opptjening til alderspensjon som ufør 	 	
Personer som blir uføre, fortsetter å tjene opp rett til alderspensjon fra folke	trygden også etter at 	
de har blitt uføre, men bare opp til en gitt alder. Et	 alternativ for å skjerme uføre mot effektene av 	
levealdersjusteringen er dermed å øke denne alderen. 	 	
Dersom det skal etableres en permanent skjermingsordning for uføre der skjermingen skjer ved 
å gi uføre høyere pensjonsopptjening, må det tas hensyn til 	at det i dag er ulike regler for når 	
opptjeningen stopper i ny og gammel alderspensjon. Reglene varierer dels med fødselsår, som 0	
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000	
1943	1946	1949	1952	1955	1958	1961	1964	1967	1970	1973	1976	1979	1982	1985	1988	1991	1994	1997	2000	
Ingen levealdersjustering	Full levealdersjustering

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	53	 	
følge av pensjonsreformen, og dels etter om det er snakk om alderspensjon fra folketrygden eller 
tjenestepensjons	ordningene. F	or alderspensjon fra folketrygden, er det slik at uføre som er født i 	
1953 eller tid	ligere, tjener opp rett til alderspensjon til 67 år, mens uføre født i 1963 eller senere, 	
tjener opp rett til alderspensjon til 62 år. De som er født i 1954 til og med 196	2 får en kombinasjon 	
av gammel og ny alderspensjon, og får dermed dels opptjening til 67 år og dels opptjening til 62 
år. I tjenestepensjonsordningene tjenes det opp rett til alderspensjon til overgang til 	alders	-	
pensjon, normalt ved 67 år. 	 	
Denne ordninge	n vil skjerme uføre med opptjening av alderspensjon etter ny modell, bedre enn 	
uføre med opptjening etter gammel. Det er bare i den nye modellen at flere års opptjening faktisk 
med sikkerhet gir økt pensjon, som følge av regelen om alleårsopptjening. I gam	mel aldersp	-	
ensjon beregnes pensjonen i stedet ut fra de 20 beste opptjeningsårene, samtidig som det ikke 
gis opptjening for mer enn 40 år. Uføre som ved 67 år allerede har 40 års opptjening og som har 
hatt de 20 beste årene, vil ikke dra nytte av flere op	ptjeningsår. En skjermingsordning som gir 	
uføre økt aldersgrense for opptjening til alders	pensjon, vil dermed være best egnet for uføre som 	
får ny alderspensjon fra folketrygden. Dersom ordningen innføres også for uføre med opptjening 
etter gammel modell,	 må det tas hensyn til de fordelingseffektene dette vil ha mellom årskullene. 	 	
En mulig utfordring med denne skjermingsordningen er at etter en del år vil uføre kunne få 
opptjening ut over 67 år. Hvis det kun gis én ekstra måned opptjening per årskull fra 	og med 	
1944	-kullet, vil dette ikke skje før fra og med 2004	-kullet. Dersom man mener det er nødvendig å 	
gi flere måneder per nye årskull, vil det gå fortere. Eksempelvis vil 4 måneder ekstra opptjening 
per kull fra og med 1944	-kullet innebære at 1959	-kulle	t blir det første kullet som får opptjening ut 	
over 67 år. 	 	
Dersom uføre skal gis opptjening ut over 67 år, må det vurderes om alderen for overgang til 
alderspensjon skal følge etter, eller om overgangen fortsatt skal skje ved 67 år. Det er mulig å 
tenke s	eg en løsning som innebærer at overgangen til alderspensjon skjer ved 67 år, men at det 	
ved beregningen av alderspensjonen medregnes opptjening også ut over 67 år. Alternativt kan 
overgangen til alderspensjon for uføre skje ved den alderen der opptjeningen	 stopper dersom 	
denne er høyere enn 67 år. I det siste tilfellet vil skjermingen bli sterkere, i og med at utsatt uttak 
av alderspensjon vil innebære at delingstallet som skal benyttes blir lavere enn ved overgang ved 
67 år. Dette må i så fall tas hensyn t	il når det skal fastsettes hvor mye ekstra opptjening de uføre 	
skal få. 	 	
7.2.2	 	Alternativ 2: Særskilt tillegg til alderspensjonen for uføre	 	
I dette alternativet får uføre et særskilt tillegg til alderspensjonen for å sikre at den står i et rimelig 
forhold til a	rbeidsføres alderspensjon. En slik ordning kan innrettes på flere måter. Én mulighet 	
er å vedta en fast regel for hvordan skjermingstilleggene skal beregnes, for eksempel at tillegget 
skal utgjøre en gitt prosentandel av reduksjonen i alderspensjon som føl	ger av levealders	juste	-	
ringen. Det er slik dagens midlertidige ordning er inn	rettet, se avsnitt 	2.5	, ved at de uføre får et 	
tillegg som tilsvarer halvparten av reduksjonen i alderspensjon som følger av leveal	ders	jus	te-	
ringen. 	 	
En fast regel kan imidlertid være problematisk hvis målet er at uføres alderspensjoner til enhver 
tid skal være på et rimelig nivå sammenliknet med arbeidsføres alderspensjoner. Dette er fordi 
det kan vise seg at arbeidsføres tilpasnin	g til levealdersjusteringen varierer over tid. Fastsettes 	
regelen eksempelvis med utgangspunkt i adferden til arbeidsføre i årene frem til 2018, og det 
viser seg at yngre arbeidsføre har en helt annen tilpasning til levealdersjusteringen, vil skjer	-	
mings	tilleggene etter hvert være for høye eller for lave til at målsetningen nås. 	 	
Det kan dermed være ønskelig å justere tilleggene i takt med utviklingen i arbeidsføres tilpasning 
til levealdersjusteringen. En mulighet er at skjermingstilleggene justeres i tak	t med en definert

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
indikator for utviklingen i arbeidsføres tilpasning til levealdersjustering. En annen er at skjermings	-	
tilleggene fastsettes hvert år i forbindelse med vedtak av statsbudsjettet. I våre beregninger har 
vi valgt en variant der skjermingen 	hvert år utgjør halvparten av virkningen av levealders	juste	-	
ringen, tilsvarende som i dagens system.	 	
En fordel ved dette alternativet fremfor Alternativ 1 og 3, er at utgiftene knyttet til skjermingen i 
langt større grad synliggjøres. Det må i en slik ord	ning beregnes et eget tillegg, som vil bli synlig. 	
I de øvrige alternativene vil skjermingen skje ved at pensjonsberegningen endres, enten ved økt 
pensjonsopptjening eller ved senere overgang til alderspensjon. Den økte pensjonen de uføre vil 
få vil imidle	rtid ikke være identifiserbar uten nærmere (til dels kompliserte) beregninger. 	 	
I prinsippet kan skjermingstillegget utformes med en hvilken som helst fast skjermingsgrad, even	-	
tuelt altså med en form for justering etter hvert som arbeidsføre tilpasser seg	 levealders	jus	-	
teringen i større eller mindre grad. Dette er illustrert ved 	Figur 	7.2, som viser utviklingen i alders	-	
pensjonen ved hhv. 25, 50, 75 og 100 pst. skjerming, for en person med en alderspensjon før 
lev	ealdersjustering på 200	 000 kroner, i årskullene 1943	-2000.	 	
Figur 	7.2 Utviklingen i alderspensjon for uføre ved ulike grader av skjerming for ulike årskull	 	
 	
7.2.3	 	Alternativ 3: Utsatt overgang til alderspensjon	 	
Ufø	re får i dag sin ytelse omgjort fra uføretrygd til alderspensjon når de fyller 67 år. Overgangs	-	
tids	punktet ligger fast, og forskyves ikke med økt levealdersjustering. Etter hvert som effekten av 	
levealders	justeringen blir sterkere og sterkere, vil dette	 føre til at uføres alders	pensjoner vil bli 	
stadig lavere. 	 	
Ved å øke alderen uføre skal gå over fra uførepensjon til alderspensjon, kan denne utviklingen 
motvirkes. Dersom overgangstidspunktet økes 	i takt med 	levealders	justeringen, opprettholdes 	
alders	pen	sjonen på samme nivå som før levealdersjustering. Alternativt kan overgangstids	punk	-	
tet øke 	med mindre enn 	levealdersjusteringen. Da vil alderspensjonen bli lavere for yngre årskull, 	
men ikke like mye lavere som ved full levealdersjustering. På denne 	måten kan en slik 	
skjermingsordning skaleres slik at uføres alderspensjon står i et rimelig forhold til arbeidsføres 
alderspensjon. 	 	
Dersom uføre skal få beholde uføretrygden ut over 67 år, må det vurderes om det også skal være 
mulig å få innvilget uføretr	ygd etter fylte 67 år. I henhold til dagens regelverk er dette ikke mulig.	 0	
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000	
1943	1946	1949	1952	1955	1958	1961	1964	1967	1970	1973	1976	1979	1982	1985	1988	1991	1994	1997	2000	
Ingen levealdersjustering	Full levealdersjustering	
25 % levealdersjustering	50% levealdersjustering	
75 % levealdersjustering

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	55	 	
Figur 	7.3 viser hvor mye overgangstidspunktet må utsettes for ulike årskull for at en gitt 	
pensjonsopptjening ved 67 år ikke skal gi lavere	 pensjon for yngre uføre enn for eldre uføre på 	
grunn av levealdersjustering. Gjennomsnittlig økning i uttaksalder er i overkant av 1,5 måneder 
per årskull for alle kullene som inngår i figuren. 	 	
Sagt på en annen måte betyr dette at dersom det viser seg at	 arbeidsføre kompenserer fullt ut 	
for levealdersjusteringen må alderen for overgang fra uførepensjon til alderspensjon øke med i 
overkant av 1,5 måneder per årskull dersom uføres alderspensjoner skal holde følge med 
arbeidsføres alderspensjoner. 	 	
Figur 	7.3 Økning i overgangstidspunkt til alderspensjon for full kompen	sasjon for ulike årskull 	 	
 	
Kilde: Fastsatte og prognostiserte forholdstall og delingstall fra NAV per 30. juni 2016.	 	
Utsatt overgangstidspunkt er	 operasjonalisert ved at delingstallene som benyttes til å beregne 	
alders	pen	sjonen, blir lavere enn de ville vært dersom overgangstidspunktet holdes fast på 67 år. 	
Delings	tallet for 1943	-kullet, som var det siste kullet som ikke fikk levealdersjustert a	lders	-	
pensjonen, var 13,42. For å unngå at pensjonsnivået blir redusert som følge av levealders	juste	-	
ringen (for en gitt pensjonsopptjening), må følgelig delingstallene som benyttes for nye årskull 
med uføre som går over til alderspensjon, ikke bli høyere	 enn 13,42. 	 	
Figur 	7.4 viser ulike mulige delingstall for uføre ved overgang til alderspensjon gitt at dagens 	
overgangstidspunkt på 67 år beholdes, at overgangstidspunktet øker med 1 måned per fødselsår 
fra og med 	1943	-kullet, og at overgangstidspunktet øker med 2 måned per fødselsår. For 	
sammenlikningens skyld vises også delingstallet for 1943	-kullet ved 67 år, altså det tallet som 	
sikrer at en gitt pensjonsopptjening gir akkurat samme alderspensjon som før pensjon	sreformen.	 	
Vi ser at dersom pensjonsuttaket utsettes med 2 måneder for hvert årskull, vil delingstallene bli 
lavere enn delingstallet for 1943	-kullet for alle kull etter 1961	-kullet. Dermed vil disse også få 	
høyere årlig pensjon enn uten levealdersjusteri	ng. 	 62
64
66
68
70
72
74
76	
1943	1946	1949	1952	1955	1958	1961	1964	1967	1970	1973	1976	1979	1982	1985	1988	1991	1994	1997	2000

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
56	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	7.4 Delingstall ved overgang til alderspensjon med og uten skjerming for levealdersjustering	 	
 	
7.2.4	 	Alternativ 4: Økt løpende pensjonsopptjening for uføre	 	
Opptjeningen til de uføre kan også økes ved å øk	e den løpende opptjeningen av alderspensjon 	
for de som er uføre, samtidig som den øvre aldersgrensen for opptjening holdes fast. Den 
enkleste måten å gjøre dette på, er trolig å øke opptjeningsgrunnlaget for opptjening av 
alderspensjon etter uføretidspunkt	et. Dersom det forventes at arbeidsføre i stadig større grad vil 	
kompensere for levealdersjusteringen, kan opptjeningsgrunnlaget eventuelt øke stadig mer jo 
tidligere de uføre er født. 	 	
Alderen på uføretidspunktet varierer fra person til person. Dette bety	r at dersom det skal fast	set	-	
tes et likt tillegg til opptjeningsgrunnlaget for alle uføre, eventuelt for alle uføre i en bestemt kohort, 
vil det variere hvor stort skjermingstillegg hver enkelt ufør faktisk får. 	 	
Siden skjermings	tillegget i denne ordning	en gis i form av opptjening som kan ha funnet sted lenge 	
før overgangen til alderspensjon, kan det være vanskelig 	– på uføretidspunktet 	– å fastsette 	
hvilket nivå den ekstra opptjeningen må ligge på for å sikre Stortingets målsetning. Dette skyldes 
at fast	settingen av hvor mye ekstra opptjening de uføre skal få må nødvendigvis baseres på 	
forventninger om arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen fremover i tid. Dersom det viser 
seg at utviklingen ikke blir som forventet, vil de uføre ikke bli skjerm	et i like stor grad som det var 	
forutsatt da størrelsen på tilleggene ble fastsatt. 	 	
I og med at det er grenser for hvor høy inntekt som gir opptjening av alderspensjons	rettigheter, 	
vil en slik skjermingsordning ikke ha effekt for uføre med inntekt før uf	ørhet ut over disse inntekts	-	
grensene. Dermed vil ordningen ha visse fordelingsvirkninger.	 	
Den viktigste forskjellen mellom denne skjermingsordningen og de øvrige alternativene som dis	-	
kuteres her, er at den 	ikke	 vil gi lik skjerming til alle uføre som er 	født i samme kalenderår. Ut	-	
gangs	punktet er at det er de som har vært uføre lengst som vil få de største skjermingstilleggene. 	
Denne skjermingsordningen vil dermed ikke gjøre det like «lønnsomt» å bli uføre like før normal 
pensjoneringsalder som de øvrige	 alternativene som er beskrevet her. 	 12
13
14
15
16
17
18	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Delingstall 	
Ingen levealdersjustering	Uten skjerming	
Med skjerming - 1 måned	Med skjerming - 2 måneder

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	57	 	
7.3	 	Skjermingsordningenes treffsikkerhet	 	
7.3.1	 	Hvordan skjermingsordningene påvirker pensjonsutviklingen på sikt	 	
Alle alternativene omtalt over vil per definisjon motvirke effektene av levealdersjusteringen på 
uføres alderspens	joner. Dette innebærer at alderspensjonen for de uføre vil øke mer (synke 	
mindre) enn den ellers ville gjort, og ha en utvikling som likner mer på utviklingen for de 
arbeidsføre. De ulike alternativene må imidlertid ventes å 	påvirke utviklingen i uføres al	ders	-	
pensjon ulikt	: Slik alternativene er innrettet, påvirker de pensjonsbeløpet gjennom ulike 	kanaler	, 	
dvs. hhv. opptjening, levealdersjustering (påslag) og uttaksalder. Selv om alternativene skaleres 
slik at de det første året har samme skjermingsgrad, v	il skjermingsgraden bli ulik etter hvert som 	
årene går. Alternativene vil dermed ha ulik 	treffsikkerhet	 over tid	. Treffsikkerheten kan riktignok 	
justeres ved å endre innretningen av ordningen underveis, men dette vil være administrativt og 
kanskje politisk	 krevende.	 	
Hvordan skjermingsordningene påvirker den langsiktige utviklingen i uføres alderspensjoner, er 
også relevant for analysen av de øvrige konsekvensene av skjermingsordningene. Særlig gjelder 
dette kostnadene: Økt uførepensjon fra folketrygden har 	sin rene motpost i økte utgifter over 	
statsbudsjettet. Beregningene i dette avsnittet er dermed også en viktig innsatsfaktor for analysen 
i kap. 	7. 	
Vi viser følgende beregninger i dette avsnittet: Først viser vi pensjonsutvikli	ngen ved de ulike 	
skjermings	ordningene for årskullene 1944	-52. Der	etter fremskriver vi utviklingen 50 år frem i tid 	
ved ulike forutsetninger om veksten i pensjons	beholdningen.	 	
Alle beregningene er basert på de samme registerdataene fra SSB og NAV som vi	 brukte i kap. 	
5. En viktig forskjell fra kap. 5 er imidlertid at vi nå regner om den opptjente pensjonen for hver 
enkelt til det de ville fått under 	ny pensjonsmodell	. Dette er fordi vi er ute etter effektene av en 	
varig 	skjermingsordning. 	For 	kohortene 1	944	-46 observerer vi 	faktisk	 pen	sjons	opptjening ved 	
alder 67, mens vi for kohortene 1947	-52 tidligere har beregnet 	forventet	 pensjons	opp	tjening. For 	
alle disse fødselskullene, 1944	-52, beregner vi nå hva de uføre personene i utvalget vårt ville ha 	
oppa	rbeidet i alderspensjon etter det nye regelverket. 	 	
7.3.2	 	Tre alternativer 	– ulik utvikling	 	
Vi har gjennomført beregninger for Alternativ 1, 2 og 3 som beskrevet over. Hvordan alternativene 
operasjonaliseres, kan ha store konsekvenser for hvilken utvikling de gi	r og dermed også for de 	
økonomiske konsekvensene. Vi har valgt å operasjonalisere alternativene som følger:	 	
1. Økt øvre aldersgrense for opptjening til alderspensjon.	 I henhold til de nye reglene gir 	
uførepensjon kun opptjening til alderspensjon fram til 62 å	r. I dette skjermingsalternativet 	
legger vi til grunn at denne alderen øker med 	én måned	 per kohort. Dvs. at uføre i 1944	-	
kullet fortsetter å tjene opp alderspensjon til de er 62 år 	og 1	 måned, 1945	-kullet til 62 år 	
og 	2 måneder, osv.	 De uføre får da en st	ørre pensjonsbeholdning. Vi har også sett på tre 	
og fire måneders økning i opptjening per årskull. Dette gir imidlertid urimelig stor 
opptjening på sikt. 1992	-kullet vi eksempelvis få 16 år ekstra opptjening med en 4 	
måneders økning per kull. Med 1 måned f	år de i stedet 4 år ekstra opptjening.	 	
2. Særskilt	 tillegg til alderspensjonen	. Dette alternativet viderefører dagens midlertidige 	
ordning med et særskilt tillegg til alderspensjon for uføre, som hvert år utgjør halvparten 
av virkningen av levealdersjustering	en.	 	
3. Utsatt overgang til alderspensjon.	 For hver kohort antar vi at overgang til, og dermed 	
uttak av, alderspensjon utsettes én måned. 	En gitt opptjent pensjonsbeholdning skal da 	
fordeles på en kortere periode. Følgelig blir delingstallet pensjonsbeholdning	en deles på 	
lavere, og den gjennomsnittlige pensjonsutbetalingen til uføre øker sammenliknet med 
full levealdersjustering.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
Alle alternativene gir en 	delvis skjerming 	av de uføre, slik at noe av effekten av levealdersjustering 	
er igjen. Alternativ 1 og 3 in	nebærer en like stor justering av de relevante størrelsene, dvs. med 	
én måned. Alternativ 2 tilsvarer i grove trekk dagens midlertidige ordning. Alternativene er ikke 
kalibrert slik at de for eksempel gir like mye skjerming i kroner i år 1 etter overgang t	il alders	-	
pensjon. Dette ville gi mer komplekse ordninger, samtidig som utviklingen uansett er så ulik at 
gevinstene ikke ville vært særlig store. 	 	
Alternativene sammenliknes med utviklingen ved hhv. full og ingen skjerming. 	Full skjerming er 	
definert som 	at de uføre får beholde det samme pensjonsnivået som de ville hatt uten innføring 	
av levealdersjustering. Ingen skjerming innebærer at det opptjent pensjon blir levealdersjustert 
på lik linje 	med arbeidsføres alderspensjon.	 	
Figur 	7.5 viser utviklingen i årlig alderspensjon i de ulike skjermingsalternativene for fødsels	-	
kullene 1994	-52, der opptjeningen er regnet om til ny opptjeningsmodell. 	 	
Figur 	7.5 Utvikling i uføres pensjonsnivå ve	d 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene	
 	
Kilde: Tall fra NAV, bearbeidet av Vista Analyse.	 Beregnet brutto alderspensjon.	 	
Beregnet alderspensjon ved 67 år øker betraktelig ved full skjerming for kullene 1944	-1952	. D	ette 	
skjer som følge av 	økende pensj	onsopptjening. Når vi inkluderer levealdersjusteringen (	«Ingen 	
skjerming	»), er trenden i stedet fallende	. A	ltså har levealdersjusteringen en sterkere virkning enn 	
veksten i pensjonsopptjeningen for disse kohortene. Dagens ordning, som gir et særskilt tille	gg 	
tilsvarende halvparten av virkningen av levealdersjusteringen, gir definisjonsmessig opphav til et 
nivå midt mellom de to foregående ytterpunktene	. Skjermingsordningene basert på økt alders	-	
grense for opptjening til alderspensjon eller utsatt over	gang	 til alderspensjon, gir en noe lavere 	
beregnet, gjennomsnittlig alderspensjon for uføre i disse årskullene enn dagens midlertidige 
ordning	. Det er viktig å være klar over at dette resultatet	 følger av hvordan alternativene er ope	-	
rasjonalisert, med én måne	ds utsettelse i begge tilfeller.	 I typeeksemplene i 	kap. 8 	viser vi 	
resultatene ved to måneders utsettelse. 	 	
I Figur 	7.6 og 	Figur 	7.7 har vi brutt beregningene ned på kjønn. Dette gir store forskjeller. 	
Kvinnelige uføre har betydelig lavere opptjening: for 1944	-kullet er forskjellen i beregnet alders	-	
pensjon ved 67 år rundt 80	 000 kroner. Kvinner og menn har imidlertid også hatt svært ulik 	
utvikling over tid. Kvinners økende deltakelse i arbeidslivet har g	jort at deres beregnede 	
pensjonsopptjening er jevnt økende, i en slik grad at virkningen av levealdersjusteringen utliknes 
210 000
220 000
230 000
240 000
250 000
260 000	
1944	1945	1946	1947	1948	1949	1950	1951	1952	
Full skjerming	Ingen skjerming	
1) Økt alder for opptjening til alderspensjon	2) Tillegg (dagens ordning)	
3) Utsatt overgang til alderspensjon

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	59	 	
for disse kullene. For menn er bildet et helt annet: her har uføres beregnede alderspen	sjons	opp	-	
tjening stått om lag på stedet hvil	, ifølge beregningene er det faktisk en liten nedgang fra første 	
til siste alderskull i utvalget. 	 	
Figur 	7.6 Utvikling i uføres pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene. Kvinner	 	
 	
Kilde: Tall	 fra NAV, bearbeidet av Vista Analyse.	 Beregnet brutto alderspensjon.	 	
 
Figur 	7.7 Utvikling i uføres pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, 1944	-52	-kullene. Menn	 	
 	
Kilde: Tall fra NAV, bearbeidet av Vista A	nalyse.	 Beregnet brutto alderspensjon.	 	
Levealdersjusteringen blir sterkere over tid som følge av at levealderen fortsetter å øke. For 1944	-	
52	-kullene er den langt svakere enn den vil være om noen tiår. For å illu	strere dette har vi gjort 	
noen enkle framsk	rivninger 50 år framover i tid. Som tidligere nevnt, er pensjonsopptjeningen 	
be	regnet ved 67 år 	for fødselskullene til og med 1952. 	Vi 	observerer	 imidlertid	 inntekt	en (opp	-	
tjeningen) bare 	til o	g med 2013, dvs. da 1952	-kullet fyll	er 61	, og forutsetter der	med at opp	tje	-	
ningen holdes konstant fra 61 til 67. Ytterligere usikkerhet følger av at vi må gjøre antakelser om 
opptjeningen for senere 	årskull	. Til nå har gjennomsnittlig opptjening økt med kullene, som følge 	
190 000
200 000
210 000
220 000
230 000
240 000	
1944	1945	1946	1947	1948	1949	1950	1951	1952	
Full skjerming	Ingen skjerming	
1) økt alder for opptjening alderspensjon	2) tillegg (dagens ordning)	
3) utsatt overgang til alderspensjon	
250 000
260 000
270 000
280 000
290 000
300 000	
1944	1945	1946	1947	1948	1949	1950	1951	1952	
Full skjerming	Ingen skjerming	
1) økt alder for opptjening alderspensjon	2) tillegg (dagens ordning)	
3) utsatt overgang til alderspensjon

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
60	 	 	Vista Analyse	 	
av økt sysselsetting og realinntekt. I bere	gningene antar vi først at opptjeningen er lik i alle kullene 	
etter 1952	-kullene, satt lik deres opptjening. Videre bruker vi 	regelverket og NAVs prognoser for 	
delings	tall for framtidige kull til å framskrive 	pensjonsopptjening med framtidig 	levealders	-	
justering.	 Full skjerming vil da simpelthen innebære et konstant nivå over tid, med andre ord 	
nullvekst.	 Resultatene er vist i 	Figur 	7.8. 	
To forhold er verdt å merke seg: 	Med 	null	vekst i pensjonsbeholdningen framstår virkningen av 	
leve	aldersjusteringen mer drama	tisk, med en sterk nedgang på lang sikt forårsaket av at en 	
konstant pensjonsbeholdning skal fordeles på en stadig lenger forventet gjenstående levetid.	 	
Videre ser vi at Alternativ 2 og 3 på sikt gir en annen utvikling enn 	det vi så for 1944	-52	-kullene 	
alene: På kort sikt gir én månedsutsettelse av overgangen til alderspensjon (Alternativ 3) 	lavere	 	
pen	sjonsbeløp enn det særskilte tillegget (Alternativ 2), mens det gir 	høyere 	årlig pensjon fra 	
1976	-kullet. Økt alder for oppt	jening til alderspensjon (Alternativ 1) gir en gjennomgående lavere 	
gjennomsnittlig alderspensjon enn de øvrige alternativene. Forskjellene minker derimot for de 
yngre årskullene. En videreføring av alternativ 1 til enda yngre årskull, etter 1992, vil kunn	e 	
medføre en økning i alderspensjonen dersom effekten av antall opptjeningsår overstiger effekten 
av levealdersjusteringen.	 	
Figur 	7.8 Utvikling i pensjonsnivå ved 67 år ved ulik skjerming, nullvekst i opptjeni	ng	 	
 	
Note: 	Beregnet brutto alderspensjon	 for 1944	-52	-kullene	 ved alder 67 for uføre ved forskjellige skjermings	-	
alternativer, etter fødselskohort. Beregnet 1944	-1953, framskrevet med konstant opptjening 1954	-1992	. 	
Kilde: Tall fra NAV, bearbeidet av Vista A	nalyse	. Beregnet brutto alderspensjon.	 	
På lang sikt er spørsmålet om hvilken vekst man kan forvente i pensjonsbeholdningen funda	men	-	
talt. Vi har tidligere sett at økning i pensjonsopptjeningsgrunnlaget historisk delvis har kompensert 
for levealdersjusteri	ngen. På tross av dette har vi valgt å presentere de enkle framskrivningene 	
uten vekst i opptjeningsgrunnlaget da vi anser dette som mest transparent.	 	
170 000
190 000
210 000
230 000
250 000
270 000	
Full skjerming	Ingen skjerming	
1) Økt alder for opptjening til alderspensjon	2) Tillegg (dagens ordning)	
3) Utsatt overgang til alderspensjon

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	61	 	
 Økonomiske konsekvenser	 	
8.1	 	Økonomiske konsekvenser for ulike aktører	 	
Vi har vurdert f	lere	 alternative skjerm	ingsordninger, og sett at hver av dem kan ha ulike konse	-	
kvenser for hvordan de uføres alderspensjon vil utvikle seg for årskullene fremover. Det er 
dermed også å vente at de økonomiske konsekvensene vil være forskjellige for de ulike 
ordningene.	 I tillegg	 kommer at en skjermingsordning kan gi flere uføre, gjennom å gjøre det 	
økonomisk mer gunstig å bli ufør fremfor å stå i arbeid til alderspensjonering.	 En del av mandatet 	
for denne utredningen er å utrede de økonomiske konse	kvensene av ulike skjermingsord	ninger	. 	
Et naturlig sammenlikningsgrunnlag for en slik analyse er 	å ikke ha noen skjermings	ordning i det 	
hele tatt. 	De økonomiske konsekvensene skal vurderes for følgende aktører:	 	
- 	Den enkelte 	 	
- 	Folketrygdens utgifter	 	
- 	Statsøkonomien	 	
- 	Samfunnet	 	
Analysen er av	grenset i den forstand at det ikke skal gjennomføres en full samfunnsøkonomisk 	
ana	lyse av å innføre en skjermingsordning, jf. at det ikke er en del av mandatet å vurdere om det 	
bør innføres en skjermingsordning eller ikke. Analysen er likevel krevende, bl	.a. fordi det må 	
gjøres antakelser om utformingen av ordningene og atferdsvirkninger som kan ha stor betydning 
for resultatene. Den usikkerheten dette gir, gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.	 	
En av virkningene det må tas hensyn til, er at en s	kjermingsordning kan gi 	flere uføre	. En ordning 	
som skjermer uføre mot effektene av levealdersjustering kan gjøre det mer lønnsomt å bli ufør 
enn å stå i arbeid de siste årene frem mot alderspensjonering. Dette kan ha økonomiske konse	-	
kvenser for alle de i	nvolverte partene.	 	
Grunnlaget for analysen er beregningene i kap. 	7. Vi legger dermed også til grunn den samme 	
utformingen av alternativene som der	, i tillegg til at vi her også vurderer Alternativ 4	: 	
1. Økt øvre a	ldersgrense for opptjening til alderspensjon.	 Alderen for uføres opptjening til 	
alderspensjon økes med én måned per kohort, slik at uføre i 1944	-kullet fortsetter å tjene 	
opp alderspensjon til de er 62 år og 1 måned, 1945	-kulle	t til 62 år og 2 måneder, osv	. 	
Dette gir en større pensjonsbeholdning.	 	
2. Særskilt	 tillegg til alderspensjonen	. Tillegget er tilsvarende som i dagens midlertidige ord	-	
ning, og utgjør hvert år halvparten av virkningen av levealdersjusteringen.	 	
3. Utsatt overgang til alderspensjon.	 Alderen fo	r overgang til 	alderspensjon utsettes	 med	 én 	
måned	 per kohort	. En gitt opptjent pensjonsbeholdning skal da fordeles på en kortere 	
utbetalings	periode. 	 	
4. Økt løpende opptjening fra uføretidspunktet.	 Den løpende opptje	ningen økes med 10 	
pst., dvs. slik at ufø	re får en opptjeningssats på 19,9 pst. i stedet for 18,1 pst. som andre.	 	
8.2	 	De økonomiske konsekvensene for den enkelte	 	
Beregningene i kap. 7	 viser hvordan skjermingsordningene påvirker gjennomsnittlig alders	pen	-	
sjon for 	hele befolkningen	. En skjermingsordn	ing vil imidlertid kunne virke ulikt på ulike personer, 	
avhengig for eksempel av deres lønnskarriere og fødselskull. 	I dette avsnittet viser vi såkalte 	
typeeksempelberegninger for hvilke utslag de ulike ordningene kan ha. Disse eksemplene utfyller 
i tilleg	g beregningene over ved at vi også 	viser konsekvensene for Alternativ 	4. 	
8.2.1	 	Beregningsforutsetninger	 	
Den gamle alderspensjonsordningen er i ferd med å bli faset ut. Dermed vil en eventuell perma	-	
nent skjermingsordning først og fremst få effekt for uføre som f	år ny alderspensjon. Sagt på en

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
62	 	 	Vista Analyse	 	
annen måte: Det er viktigst å utforme ordningen slik at den fungerer etter hensikten innenfor ny 
alderspensjon. Vi har på denne bakgrunn gjort typeeksempelberegningene kun for opptjening og 
utbetaling fra ny alderspensjon. F	or å kunne vise utviklingen i uføres pensjons	nivå kontinuerlig 	
helt fra en situasjon uten levealdersjustering, er eksempelberegningene av ny alderspensjon gjort 
for årskull tilbake til 1943	-kullet, selv om de første kullene faktisk ikke får ny alderspensj	on. Det 	
er lagt til grunn at levealdersjusteringen vil bli som i de siste prognosene for delingstall fra NAV. 	 	
I alle eksempelberegningene er det lagt til grunn at pensjonsopptjeningen starter ved 27 år. 
Inntekten er antatt å ligge fast målt i G gjennom 	karrieren. Videre er det antatt at arbeidsføre 	
kompenserer fullt ut for levealdersjusteringen, slik at deres pensjonsnivå ligger fast for alle årskull. 
Dersom uføre skal sikres en inntektsutvikling som er 	like god	 som arbeidsføre, må skjermings	-	
ordningen d	ermed uformes slik at den kompenserer uføre 	fullt ut 	for levealdersjusteringen. 	 	
8.2.2	 	Alternativ 1: Økt øvre aldersgrense for opptjening for uføre	 	
For uføre som får ny alderspensjon, stopper pensjonsopptjeningen ved 62 år. I denne skjer	-	
mingsordningen utsettes 	dette tidspunktet, slik at uføre får kompensert for levealders	juste	ringen 	
som skjer ved overgangen til alderspensjon ved 67 år. 	 	
For at en slik løsning skal skjerme både uføre som går over til alderspensjon nå og uføre som går 
over til alderspensjon om m	ange år, det vil si både uføre med litt levealdersjustering og uføre med 	
kraftig levealdersjustering, må sluttalderen for pensjonsopptjening øke jevnlig. 	 	
Vi har her sett på to alternativer, enten at pensjonsopptjeningen stopper 1 måned senere per 
årskull,	 eller at den stopper 2 måneder senere per årskull. Med 1 måneds økning per kull vil for 	
eksempel 1944	-kullet få opptjening til 62 år og 1 måned, 1945	-kullet få opptjening til 62 år og 2 	
måneder, osv. Tilsvarende vil 2 måneders økning per kull gi 1944	-kull	et opptjening til 62 år og 2 	
måneder, 1945	-kullet opptjening til 62 år og 4 måneder, osv. 	 	
Skjermingsordningene virker ulikt avhengig av hvor høy inntekt personen har før uførheten. 	Figur 	
8.1 og 	Figur 	8.2 viser hvilket pensjonsnivå uføre med inntekter før uførhet på henholdsvis 5,5 og 	
10 G (5	09	 168	 kr og 	925	 760	 kr med G pr. 1. mai 2016) vil få dersom de får økt pensjons	-	
opptjeningen med 1 eller 2 måneder per fødselsår. Figurene viser også hva de uføre vil	le fått med 	
full kompensasjon for levealdersjusteringen og uten en skjermingsordning. 	 	
De lilla kurvene som viser pensjonsnivåene 	med	 2 måneder ekstra pensjonsopptjening per 	
fødselsår	, vokser for de yngste kullene	. Årsaken til dette er	 at disse kullene får	 opptjening ut over 	
67 år. Det er da antatt at pensjonsuttaket sammenfaller med når opptjeningen stopper. Utsatt 
uttak av pensjon gir en ytterligere økning i pensjonsnivået ut over effekten av økt opptjening.	 	
Figurene viser for øvrig at hverken 1 eller 2 m	åneder ekstra opptjening per fødselsår er tilstrek	-	
kelig til å gi uføre full kompensasjon for levealdersjusteringen.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	63	 	
Figur 	8.1 Uføres pensjon ved hhv. 1 og 2 mnd. økt opptjening 	per årskull	, andel av inntekt 	på 5,5 G	 
 	
Kilde: 	 	
Figur 	8.2 Uføres pensjon ved hhv. 1 og 2 mnd. økt opptjening per årskull, andel av inntekt på 10 G	 	
 	
8.2.3	 	Alternativ 2: Særskilt tillegg til alderspensjon for uføre	 	
Et alternativ til å gå veien o	m å justere uføres pensjonsopptjening kan være å korrigere effekten 	
av levealdersjusteringen direkte ved å gi uføre et særskilt kompensasjonstillegg til alders	-	
pensjonen. Dette er løsningen som er valgt i den midlertidige skjermingsordningen vi har i dag. 	 	
Det er ikke gjort særskilte typeeksempelberegninger for en slik skjermingsordning her ettersom 
denne, i alle fall om den skal utformes på samme måte som dagens midlertidige ordning, vil øke 
pensjonene for uføre 	prosentvis	 like mye for alle uføre, uavhengi	g av lønnsnivå og fødselsår. 	 	
I avsnitt 	7.2.2	 er det vist et eksempel på hvordan en slik skjermingsordning kan utformes med 	
ulike grader av skjerming mot levealdersjusteringen. 	 20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
50 %	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Full kompensasjon	Ingen kompensasjon	
+ 1 måned pr. fødselsår	+ 2 måneder pr. fødselsår 20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
50 %	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Full kompensasjon	Ingen kompensasjon	
+ 1 måned pr. fødselsår	+ 2 måneder pr. fødselsår

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
64	 	 	Vista Analyse	 	
8.2.4	 	Alternativ 3: Øke aldersgrensen for overgang til 	alderspensjon	 	
En tredje måte å skjerme uføre på er å justere alderen de går over fra uførepensjon til alders	-	
pensjon. I dag skjer dette ved 67 år. Utsatt overgang til alderspensjon gjør at delingstallene som 
benyttes til å levealdersjustere pensjonene blir	 lavere, slik at en gitt pensjonsopptjening vil gi en 	
høyere årlig pensjon. 	 	
Figur 	8.3 og 	Figur 	8.4 viser hvordan alderspensjonen til uføre med henholdsvis 5,5 og 10 G i 	
inntekt før uføretidspunktet vil p	åvirkes av at overgangen til alderspensjon utsettes. En utsettelse 	
på 1 måned per fødselsår vil redusere levealdersjusteringen med om lag halvparten for begge 
inntektsnivåer. Utsettes overgangen med 2 måneder per fødselsår vil pensjonsnivået ligge om 
lag p	å samme nivå som uten levealdersjustering for de eldste kullene og noe høyere enn dette 	
for de yngste. 	 	
Figur 	8.3 Utsatt overgang til alderspensjon med hhv. 1 og 2 mnd. per årskull, andel av i	nntekt 5,5 G 	 	
 	
Figur 	8.4 Utsatt overgang til alderspensjon med hhv. 1 og 2 mnd. per årskull, andel av inntekt 10 G	 	
 20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
50 %
55 %
60 %
65 %
70 %	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Full kompensasjon	Ingen kompensasjon	
+ 1 måned pr. fødselsår	+ 2 måneder pr. fødselsår 20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
50 %
55 %
60 %
65 %
70 %	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Full kompensasjon	Ingen kompensasjon	
+ 1 måned pr. fødselsår	+ 2 måneder pr. fødselsår

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	65	 	
8.2.5	 	Alternativ 4: Økt løpende pensjonsopptjening for uføre	 	
Et alternativ til å øke sluttidspunktet for opptjeni	ng av alderspensjon kan være å gi uføre høyere 	
årlig pensjonsopptjening enn arbeidsføre for en gitt pensjonsgivende inntekt. Det vil si at opp	-	
tjeningsprosenten er høyere enn 18,1 pst. 	 	
En slik skjermingsordning kan utformes på ulike måter. Her er det bere	gnet hvordan en ordning 	
der uføre får 10 pst. høyere pensjonsopptjening enn arbeidsføre, altså at uføre får en opp	tjenings	-	
sats på 19,9 pst. Med en slik ordning vil de som er uføre lenge, få sterkere skjerming enn de som 
blir uføre i høy alder. Denne skje	rmingsordningen skiller seg dermed fra de andre skjermings	ord	-	
ningene som diskuteres i denne rapporten, der uføretidspunktet ikke har noen betydning for hvor 
kraftig skjermingen blir. 	 	
Figur 	8.5 viser hvordan pensjonsnivået vil u	tvikle seg for personer som blir uføre i ulike aldere og 	
i ulike årskull gitt at uføre får 10 pst. høyere pensjonsopptjening. Figuren viser at de som blir uføre 
ved 30 år vil få en alderspensjon som vil ligge om lag på samme nivå som før levealders	justeri	ng. 	
De som blir uføre senere vil få lavere alderspensjon, og jo høyere alderen er på uføretidspunktet 
er, jo mindre vil skjermingen bli. 	 	
Beregningene viser at med en slik skjermingsordning vil det lønne seg lite å bli ufør like før det er 
mulig å ta ut al	derspensjon. 	 	
Figur 	8.5 Økt pensjonsopptjening for uføre med 10 pst., andel av inntekt på 5,5 G 	 	
 	
8.3	 	Skjermingsordningene og uføretilbøyeligheten	 	
En skjermingsordning for levealdersjustering for uføre kan gi høy	ere alderspensjon fra 67 år enn 	
de samme personene ville fått dersom de ikke hadde blitt uføre. I disse tilfellene gir skjermings	-	
ordningen 	økte økonomiske insentiver 	til å bli ufør fremfor å stå i arbeid frem til fylte 67 år. 	
Uføretrygd skal være medisins	k begrunnet, men i realiteten 	kan det være	 en gråsone av 	
arbeidsførhet der enkeltpersoner selv kan påvirke hvorvidt de skal fortsette i arbeid eller søke seg 
mot uførhet. Dette er noe som 	det må tas	 hensyn	 til i en diskusjon av konsekvensene av en 	
skjermin	gs	ordning: Dersom en skjermings	ordning 	viser seg å gi flere uføre, vil dette kunne 	
medføre betydelige kostnader over de offentlige budsjettene mv. og være et argument for å svek	-	
ke eller avvikle skjermingen	. 	
Selv uten en skjermingsordning kan dagens re	gler for uføres alderspensjon gjøre det attraktivt å 	
bli ufør fremfor å ta ut alderspensjon	 tidlig. Dette skyldes at uføre får utsatt 	uttakstidspunktet	 for 30 %
35 %
40 %
45 %
50 %	
1943	1945	1947	1949	1951	1953	1955	1957	1959	1961	1963	1965	1967	1969	1971	1973	1975	1977	1979	
Ikke økt opptjening	ufør ved 30 år	ufør ved 40 år	
ufør ved 50 år	ufør ved 60 år	Full kompensasjon

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
66	 	 	Vista Analyse	 	
opptjent pensjon til 67 år, og på den måten får høyere livsvarig alderspensjon enn om de hadde 
måtte	t ta ut den opptjente alderspensjonen før 67 år. Med en ordning som også skjermer de uføre 	
for effekten av 	levealdersjustering, 	forsterkes denne effekten. 	 	
Eksempelberegningene viser hvordan de ulike skjermingsordningene vil kunne påvirke alders	-	
pensjonen 	ved 67 år for en person født i 1970 som startet opptjeningen i folketrygden ved 27 år, 	
og som har hatt en inntekt på 5,5 G i hele karrieren.	 	
De alternative skjermingsordningene er utformet tilsvarende som i forrige avsnitt. Med eksem	-	
pelet her gir dette fø	lgende skjerming: 	 	
1. Økt øvre aldersgrense for opptjening til alderspensjon.	 Opptjeningen øker med 1 måned 	
ut over 62 år per fødselsår. Eksempelpersonen får dermed opptjening til 64 år og 3 
måneder. 	 	
2. Særskilt tillegg til alderspensjonen. 	Det gis et skjerming	stillegg som kompenserer for 	
halvparten av effekten av levealdersjusteringen (tilsvarende dagens midlertidige 
ordning)	. 	
3. Utsatt overgang til alderspensjon. 	Uttaksalderen øker med 1 måned ut over 67 	år 	per 	
fødselsår. Eksempelpersonen starter dermed uttaket a	v alderspensjon ved 69 år og 3 	
måneder.	 	
4. Økt løpende pensjonsopptjening	, dvs. utover 18,1 pst. per år, for uføre opp til 62 år. 	 	
 	
Figur 	8.6 viser konsekvensene ved å hhv. bli ufør og å ta ut alderspensjon fra 62 år. Det første 	
som 	er verdt å merke seg, er at eksempelpersonen kommer klart dårligere ut ved å ta ut 	
alderspensjon fremfor uførepensjon også 	uten 	en skjermingsordning. Ved å ta ut alderspensjon 	
ved 62 år vil den årlige pensjonen ligge på rett i overkant av 150	 000 kroner. U	ten skjerming for 	
leve	aldersjustering, altså den generelle regelen i dagens lovverk, vil personen få en alders	-	
pensjon på nær 200	 000 kroner. Differansen på litt under 50	 000 kroner skyldes utsatt uttak av 	
alderspensjon for den uføre, samt at alderspensjo	nen får dårligere regulering enn G	-vekst under 	
utbetaling. 	 	
De ordningene som gir skjermingstillegg gjør det klart mer gunstig	 økonomisk sett å bli ufør 	
fremfor å ta ut alderspensjon fra 62 år. Et unntak er skjermingsordning 	4, økt opptjening av 	
alderspen	sjon for uføre frem til 62 år, som ikke vil øke pensjonen siden opptjeningsperioden 	
allerede er over. Skjermingen i denne ordningen gjelder altså bare uførhet som skjer før 62 år. 
Det er relativt liten forskjell på hvor mye de øvrige skjermingsordningene v	il øke pensjonsnivået.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	67	 	
Figur 	8.6 Alderspensjon fra 67 år for arbeidsfør og ufør 	– uføretidspunkt 62 år	 	
 	
Figur 	8.7 viser hva alderpensjonen vil bli fra 67 år dersom «valget» mellom a	lderspensjon og 	
uføre	pensjon skjer ved 66 år i stedet for ved 62 år. Figuren viser at differansen i alderspensjon 	
mellom den uføre uten skjerming og den arbeidsføre nå er langt lavere. Videre ser vi at de to 
skjermingsalternativene 	1 og 4	 ikke vil gi høye	re alderspensjon enn de gjeldende gene	relle 	
reglene for beregning av uføres alderspensjon. Dette skyldes at uføretidspunktet er etter at 
effekten av skjermingsordningen har sluttet å virke. De to 	andre 	skjermingsordningene (2 og 3	) 	
gir imidlertid klart hø	yere alderspensjon til den uføre. 	 	
Figur 	8.7 Alderspensjon fra 67 år for arbeidsfør og ufør 	– uføretidspunkt 66 år	 	
 	
 	
0	50000	100000	150000	200000	250000	300000	
UP - 4. Økt opptjening mens ufør	
UP - 3. Økt alder for overgang	
UP - 2. Særskilt tillegg	
UP - 1. Økt alder for opptjening	
UP - full skjerming	
UP - ingen skjerming	
Arbeidsføre	
Alderspensjon fra 67 år	
0	50000	100000	150000	200000	250000	300000	
UP - 4. Økt opptjening mens ufør	
UP - 3. Økt alder for overgang	
UP - 2. Særskilt tillegg	
UP - 1. Økt alder for opptjening	
UP - full skjerming	
UP - ingen skjerming	
Arbeidsføre	
Alderspensjon fra 67 år

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
68	 	 	Vista Analyse	 	
Samlet viser dette at uføre, selv uten en skjermingsordning, alltid vil få høyere alderspen	sjon fra 	
67 år dersom de kan «velge» uførepensjon fremfor alderspensjon før 67 år. Videre vil de ulike 
skjermingsordningene i ulik grad gjøre det mer økonomisk gunstig å bli ufør. Alternativene med 
et særskilt tillegg til alderspensjon som i dagens midlert	idige løsning og økt alder for overgang til 	
alderspensjon vil, med den spesifikasjonen som er valgt her, øke alderspensjonen mest for de 
som blir uføre like før normal alder for uttak av alderspensjon.	 	
8.4	 	Konsekvensene for folketrygdens utgifter	 	
Skjermingsord	ningenes konsekvenser for folketrygdens utgifter avhenger kritisk av hvor mange 	
uføre det er. Ved utgangen av september 2016 var andelen uføre 27 pst. av 60	-64	-åringene, og 	
33 pst. blant 65	-66	-åringene.	1 Andelen uføre har de siste årene sunket for disse el	dste alders	-	
gruppene: I 2007 var 42 pst, av 65	-66	-åringene uføre. Samtidig har den økt blant de yngste, og 	
særlig i aldersgruppen 40	-44 år. Forskjellene er likevel fortsatt store: I 2016 var det fortsatt «kun» 	
6 pst. av 40	-44	-åringene som var uføre. 	 	
Omreg	ningen til alderspensjon skjer ved 67 år, slik at det er uføreandelen på det tidspunktet som 	
er relevant for kostnadene knyttet til en eventuell skjermingsordning. Vi legger til grunn en 
uføreandel ved 67 år uten skjermingsordning på 33 pst., dvs. om lag d	et samme som i 2016. Alle 	
skjer	mingsordningene i Alternativ 1	-3 vil gjøre det betydelig mer lønnsomt å bli ufør nært opptil 	
pensjonering enn å fortsette å stå i arbeid eller å gå av med tidlig alderspensjon. Det finnes ingen 
sikre kilder til hvor mye ufør	eandelen vil øke. For å belyse mulige kostnader antar vi at den for 	
denne gruppen øker med 2 	prosent	poeng, til 35 pst. Ved full skjerming antar vi at uføreandelen 	
ved 67 år er enda høyere, 37 pst. Også Alternativ 1b gjør det noe mer lønnsomt å være ufør en	n 	
uten en skjermingsordning, men effekten blir først stor dersom personen begynner å motta 
uføretrygd flere år før fylte 62 år. Atferdskonsekvensene må dermed antas å være langt mindre i 
dette alter	nativet. 	 	
Utgif	tene vi beregner er i sin helhet utgifter	 til alderspensjon: Det at en skjermingsordning vil gi 	
flere uføre og dermed økte utgifter til uføretrygd, anses som så usikkert at disse utgiftene ikke er 
tatt med. Beregningsåret er 2018, og det er antatt at ordnin	gene da er fullt innført for kullene 	
19	44	-51, som på det tidspunktet er 67	-74 år. Gjennomsnittlig alderspensjon per person er hentet 	
fra beregningene i kap. 6. Dette betyr at pensjonene er beregnet innenfor regelverket for ny 
alderspensjon, selv om årskullene 1944	-51 faktisk får gammel alderspe	nsjon. Alderspensjonen 	
er beregnet ved 67 år, og det er antatt at det årlige beløpet holdes uendret gjennom perioden, 
dvs. i praksis opp til 74 år. Det er med andre ord sett bort fra effekter av pensjonsregulering.	 	
Det er videre antatt at alle uføre får fu	ll skjerming, uavhengig av uføregrad. 	 	
Innføringen av en permanent skjermingsordning vil øke folketrygdens utgifter ved at de uføre får 
høyere alderspensjon enn de ellers ville fått. Uten skjerming gir disse forutsetningene utgifter til 
alderspensjon for 	uføre på 34,2 mrd. kroner i 2018. 	Feil! Fant ikke referansekilden.	 viser hvor 	
mye 	høyere 	utgiftene over folketrygden vil være dersom de uføre skjermes mot 	
levealdersjustering. Alternativ 1 vil øke utgiftene i 2018 med 239 mill. kr	oner, dvs. 0,7 pst. Herav 	
skyldes 13,7 mill. kroner økte utgifter til alderspensjon til nye uføre pga innføringen av 
skjermingsordningen. Alternativ 2 vil øke utgiftene med 924 mill. kroner, dvs. nær 2,7 pst, herav 
53 mill. kroner pga nye uføre. Alternativ	 3 vil øke utgiftene med 764.mill kroner, dvs. 2,2 pst, herav 	
43 mill. kroner pga nye uføre. I alle disse ordningene er det lagt til grunn en delvis skjerming, dvs. 
at noe av levealdersjusteringen skal få effekt også for uføre. Ved full skjerming blir utgi	ftene nær 	
2 mrd. kroner høyere enn uten skjerming, dvs. 5,7 pst., herav 211 mill. kroner pga nye uføre	 	
 	 	 	
1 NAV, statistikknotat: Utviklingen i uføretrygd per. 30. september 2016	. Figur 5.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	69	 	
 Figur 	8.8 Økning i folketrygdens utgifter ved ulike skjermingsordninger, 2018. Mill. kroner	 	
 	
Utgiftene o	ver folketrygden vil øke etter hvert som levealdersjusteringen får større effekt	, og det 	
dermed er større beløp som skal kompenseres for. Utgiftene vil også øke som følge av at flere 
kull omfattes av skjermingen. 	 	
8.5	 	Konsekvensene for stats	finansene 	 	
I dette 	avsnittet utvider vi perspektivet til å omfatte konsekvensene for statsfinansene, forstått 	
som utgiftene og inn	tektene over statsbudsjettet. 	Utgiftene over folketrygden 	utgjør ett av flere 	
elementer i en slik vurdering. For å kartlegge de relevante størrel	sene, tar vi utgangspunkt i valg	-	
mulighetene til en person på 62 år	, og evaluerer igjen konsekvensene ved 67 år	. Vi konsentrerer 	
oss om de tre valgmulighetene som er mest relevante i denne sammenhengen:	 	
i) 	Ta ut 	alderspensjon fra folketrygden i kombinasjon me	d tjenestepensjon	 og eventuelt 	
AFP	 	
ii) 	Motta uføretrygd	 	
iii) 	Fortsette i arbeid 	uten alderspensjon	 	
For ansatte i offentlig sektor finansieres alle pensjonselementene over statsbudsjettet. For an	-	
satte i private sektor gjelder dette alderspensjonen fra folketrygden 	og 30 pst. av utgiftene til AFP, 	
mens tjenestepensjonen finansieres fullt ut av de private arbeidsgiverne. Vi legger til grunn at 
skjermingsordningen bare skal omfatte alderspensjonen i folketrygden. Spørsmålet er da i hvor 
stor grad en skjermingsordning v	il påvirke utgiftene til AFP og tjenestepensjon over 	
statsbudsjettet.	 	
Sett at personen ved 62 år ønsker å slutte å arbeide. Skjermingsordningene i Alternativ 1	-3 (ikke 	
Alternativ 4)	 gjør at det blir enda mer lønnsomt å bli ufør fremfor å ta ut alderspensj	on ved 62 år 	
enn i dag. Regnestykket for staten blir som følger:	 	
a) Ansatte i offentlig sektor, perioden 62	-67 år: 	 	
- 	Reduserte utgifter til AFP og offentlig tjenestepensjon. AFP i offentlig sektor utbetales 
bare i perioden 62	-67 år. Tjenestepensjonen utbetales	 bare samtidig med alderspensjon 	
fra folketrygden og er ikke nøytral. 	 	
- 	Økte utgifter til uføreytelser, både over folketrygden og i tjeneste	pen	sjons	ordningen.	 	
- 	Endringer i skatteinntektene: Økt alderspensjon som følge av skjermingsordningene gir 
også økt 	skattegrunnlag	.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
70	 	 	Vista Analyse	 	
b) Ansatte i privat sektor, perioden 62	-67 år:	 	
- 	Reduserte utgifter til AFP, med 30 pst. av utgiftene	. 	
- 	Økte utgifter til uføretrygd, men bare over folketrygden	. 	
- 	Endringer i skatteinntektene	. 	
 	
c) Alle:	 	
- 	Økte utgifter til alderspensjon etter fylte 6	7 år som følge av at de uføre skjermes mot deler 	
av levealders	justeringen, og der det må tas hensyn til at skjermingsordningen har gitt 	
flere uføre enn ellers	. 	
Dersom alternativet for personen er å fortsette i arbeid, blir konsekvensene for staten større,	 	
gjennom en betydelig reduksjon i skatteinntektene. Dette kan være tilfelle for personer som står 
overfor en så lav alderspensjon ved 62 år at det er uaktuelt å gå av med denne, men som har 
uføretrygd som et alternativ. Hvis etableringen av en skjermingsor	dning gjør uføretrygd så 	
lønnsomt at noen av disse vippes over dit, vil regnestykket for staten bli som følger: 	 	
- 	Økte utgifter til uføretrygd i perioden 62	-67 år	. 	
- 	Økte utgifter til alderspensjon etter fylte 67 år som følge av skjermingen mot levealders	-	
justering, herunder at det er blitt flere uføre	. 	
- 	Reduserte utgifter til AFP fra 67 år	. 	
- 	Lavere skatteinntekter som følge av at personen ikke arbeider i perioden 62	-67 år.	 	
Skjermingsordningene vil ha ulike konsekvenser for statsfinansene. Dette så vi allerede 	i forrige 	
avsnitt, ved utgiftene til alderspensjon over folketrygden. Hvordan de ulike skjermingsordningene 
vil påvirke utgiftene til offentlig tjenestepensjon, vil blant annet avhenge av hvordan samordnings	-	
reglene utformes. I utgangspunktet skal økt alde	rspensjon fra folketrygden, for eksempel på 	
grunn av et skjermingstillegg, føre til tilsvarende lavere offentlig tjenestepensjon. Skjermings	-	
tillegg fra dagens midlertidige ordning unntas imidlertid fra samordning. Dersom en slik løsning 
velges også for en	 permanent ordning, vil ikke noen av skjermingsordningene påvirke utgiftene	 	
til de uføres alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon.	 	
8.6	 	Samfunnsøkonomiske konsekvenser	 	
De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et tiltak omfatter i utgangspunktet alle de virkni	n-	
gene tiltaket har, både på kort og lang sikt	, og en økonomisk verdsetting av disse virkningene så 	
langt det lar seg gjøre	. En samfunnsøkonomisk analyse benyttes ofte til å vurdere om et tiltak i 	
det hele tatt bør gjennomføres, og også hvordan det eventue	lt bør utformes. I dette avsnittet 	
peker vi på noen momenter som bør være med i en slik vurdering. 	 	
Levealdersjusteringen er et av de tiltakene i pensjonsreformen som i aller størst grad skulle sikre 
den økonomiske bærekraften i systemet over tid. Når 	om l	ag 30 pst.	 av pensjonistene skal unntas 	
fra deler av levealdersjusteringen, uthules reformen. På sikt vil dette gi svært høye utgifter over 
statsbudsjettet jf. over. Dette kan true pensjonssystemets bærekraft slik at det blir nødvendig å 
gjennomføre en ny 	reform. Pensjonsreformer er kostnadskrevende både administrativt og ved at 	
de ofte involverer kostbare overgangsordninger. 	 	
Økte utgifter til alderspensjon over statsbudsjettet motsvares direkte av økte inntekter for alders	-	
pensjonistene. For de uføre utg	jør en skjermingsordning en fordel ved at de får økte inntekter og 	
konsummuligheter. Likevel er det en nettokostnad ved slike overføringer: I en samfunns	-	
økonomisk analyse skal alle tilleggsutgifter over statsbudsjettet forutsettes finansiert gjennom 
økte 	skatter og avgifter. Skatte	- og avgiftsøkninger 	skaper vrid	ninger i konsum	- og produksjons	-	
beslutningene	, og disse ekstrakostnadene skal i	 henhold til Finansdepartementets retnings	linjer 	
for samfunnsøkonomiske analyser settes til 20 pst. av budsjett	kost	nadene.	 	
Skjermingsordningene forsterker de økonomiske insentivene til å bli uføre, og særlig rett før fylte 
67 år. Dette gir redusert arbeidstilbud og dermed reduserte skatteinntekter, jf. over. Redusert

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	71	 	
arbeidstilbud kan også ha ikke	-økonomiske konsekven	ser for den enkelte som følge av mindre 	
sosialt fellesskap og følelse av mening.	 	
Ikke alle virkninger hører hjemme i en samfunnsøkonomisk analyse, men de kan likevel være 
relevante for vurderingene. I dette tilfellet bør det særlig tas hensyn til fordeling	svirkningene av 	
en skjermingsordning. En skjermingsordning som bare gjelder uføre, forfordeler andre som av 
ulike grunner ikke er i stand til å kompensere for levealdersjusteringen, men likevel ikke blir 
skjermet. Dette kan være personer som mottar sosials	tønad, sitter i fengsel, eller er innlagt på 	
institusjon, eller andre som av ulike grunner ikke er i stand til å jobbe til 67 år, men ikke får 
uføretrygd.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
72	 	 	Vista Analyse	 	
 Referanser	 	
Amundsen, I., Bjørnstad, A. F., & Haga, O. (2016). 	Utviklinge	n i alderspensjon pr. 31. desember 	
2015.	 Notat, Statistikkseksjonen, Arbeids	- og velferdsdirektoratet.	 	
Brinch, C. N., Fredriksen, D., & Vestad, O. L. (2015). 	Life Expectancy and Claiming Behavior in 	
a Flexible Pension System.	 	
Brinch, C. N., Hernæs, E., & 	Jia, Z. (2015). 	Salience and Social Security Benefits.	 Memorandum 	
No 13/2015, Dep. of Economics, University of Oslo.	 	
Claus, G., Nordby, P., & Næsheim, H. (2015). 	Yrkesaktivitet blant eldre før og etter 	
pensjonsreformen.	 Rapporter 2015/12, Statistisk sentra	lbyrå.	 	
Fredriksen, D. (2015). 	Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon.	 Rapporter 2015/22, 	
Statistisk sentralbyrå.	 	
Galaasen, S. M. (2014). 	Pension reform disabled.	 	
Gleinsvik, A., Klingenberg, S., & Haugen, F. (2015). 	Pensjonsreformens virkning	 på uføreratene.	 	
Rapport 2015 	- 02, Actecan og Proba Samfunnsanalyse.	 	
Gleinsvik, A., Klingenberg, S., & Haugen, F. (u.d.). 	Pensjonsreformens virkning p	å uføreratene.	 	
Rapport 2015 	- 02, Acetan og Proba Samfunnsanalyse.	 	
Hernæs, E., Markussen, S., Piggott, 	J., & Røed, K. (2016). 	Pension reform and labor supply. 	
Journal of Public Economics	, ss. 39	-55.	 	
Jacobsen, O. (2014). 	Pensjonsreformen: Hvilken innvirkning har den hatt på bruken av 	
helserelaterte ytelser?	 Arbeid og Velferd 3.	 	
Vista Analyse (2015). 	«Pensjo	nsrelaterte aldersgrenser. Fordeler og ulemper ved å heve dem.	 	
Vista Analyse	-rapport 2015/1, av Steinar Strøm, Steinar Holden, Ingeborg Rasmussen 	
og Vibeke Wøien Hansen.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	73	 	
Vedlegg 1. 	Modell	 	
I dette vedlegget gir vi en nærmere beskrivelse av den modellen 	vi bruker for å vurdere de ulike 	
indikatorene i kap. 	6. 	
Vi følger individene måned for måned. I modellen angir 	t måneden for observert tilstand. 	ti er 	
indivi	dets fødselstidspunkt, slik at	 t-ti er individets alder på tidspunkt	 t. Dermed er også kohorten 	
angitt ved 	ti. Vi observerer individenes atferd fra og med 2011, dvs. fra innføringen av fleksibelt 	
uttak, og til og med 2014. Modellen estimeres på personer som var ansatt i privat sektor ved 61 
år. Vi utelukker dermed ansatte 	i offentlig sektor, fordi ordningene for tjenestepensjon og AFP i 	
offen	tlig sektor skiller seg markert fra ordningene i privat sektor, og ventelig vil bli endret for å 	
tilpasses alderspensjonen i folketrygden ytterligere. Vi utelukker også personer som ik	ke var i 	
arbeid ved 61 år, fordi vi ønsker å modellere pensjoneringsatferden ut av arbeid. Modellen 
estimeres separat på personer med rett til AFP og uten rett til AFP, og for kvinner og menn, dvs. 
til sammen fire utvalg. 	 	
Hver måned kan individene	 velge f	ølgende tilstander: 	 	
1. Jobb med lønn 	W 	
2. Jobb med lønn 	W og alderspensjon 	R 	
3. Kun pensjon 	R 	
Vi vil ta hensyn til skatt i og med at skatt	en beregnes	 forskjellig for lønn og pensjon. Vi bruker de 	
offisielle skattetabellene til å regne ut skatten p	er år. Kall skatt	en for 	Tijt. Lønnsinntekt etter skatt 	
per m	åned	 er da: 	 	
Yijt=(W	ijt-Tijt/12)	 	
La 	 være den pensjonen som person 	i tar ut i måned 	t, ved alderen 	t-ti. Pensjonen består av 	
alderspensjon fra folketrygden og AFP for personer med rett ti	l AFP, og kun alderspensjon fra 	
folketrygden for personer uten rett til AFP. Tjenestepensjon inngår ikke. 	 	
La 	rit være månedlig pensjon etter skatt, 	Sit. Da er pensjon etter skatt per måned: 	
 	
La 	 være fo	rholdstallet når individet er 	t-ti gammel. La 	Ri67 	være den alderspensjonen som 	
person 	i får når han er 67 år). Da er alderspensjonen som personen får ved alder	 t-ti gitt ved	: 	
 	
Modellen har til hensikt å forklare individenes pens	joneringsatferd. En av de faktorene som antas 	
å påvirke denne, er nivået på den pensjonen individet vil få utbetalt dersom vedkommende velger 
å pensjonere seg nå. I modellen er pensjonen representert ved følgende variabel:	 	
 	
Det fø	rste leddet er den årlig pensjonen før skatt som personen tar ut på tid	spunkt 	t, når han er 	
t-ti år gammel. Det andre leddet er den neddiskonterte gevinsten ved å vente med å ta ut 	
pensjonen, og fremstår dermed som en alternativkostnad ved å ta ut pensjon 	tidlig. 75,0 er januar 	
det året personen fyller 75 år, dvs. 75 år pluss måneder. Etter dette blir det ikke tjent opp mer 
pensjon innenfor dagens pensjonssystem, slik at det ikke lenger vil være noen gevinst ved å 
vente i form av mer utbetalt pensjon per 	år.	 Renten 	r er satt lik 	2 pst	. per år	 ittR 		12	iit t t t itr R S / .	 ittA 67	i	i
i	tt	tt
R	R	A			
 		75,0	( 1 )	1	1	
( )(1 )	i	ii	i	
tt	t t t t	tt	
p R R R r				
   	  	  	
   	

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
74	 	 	Vista Analyse	 	
Bruker vi forholdstallene og antar at forholdstallet er omtrent lik 1 ved fylte 67 år	, ser vi at: 	 	
 	
Vi vil anta at skatten ikke endrer seg over tid, slik at uttrykket vi vil bruke i valgsanns	ynligeten vil 	
være, 	 	 	
I estimeringen av valgsannsynlighetene bruker vi følgende forklaringsvariabler:	 	
Z1ti = Kohort, dvs. fødselsår	 	
Z2,t-ti= Alder	 	
Z3,t-ti = Yrke, der vi skiller mellom 1) manuelle yrker 	og yrker uten utdanning, 2) salgs	-, service	-, 	
kontor	- og omsorgsyrker og 3) 	yrker med høyere utdanning, administrative ledere og politikere	 	
(referanse)	 	
Z4,t-ti = Arbeidstid, der vi skiller mellom 1) kort deltid (50% eller lavere), 2) lang deltid (51	-80%) o	g 	
3) fulltid (over 80 pst.) (referanse)	 	
Yit-ti = Månedlig lønnsinntekt etter skatt (i 1 000kr)	 	
pt-ti = Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert gevinst ved å utsette uttak (i 1 000kr)	 	
Z5,t-ti= Sykefravær (%) for aldersgruppen født i 	ti 	
Z6,t-ti =Arbeidsledighet (%) for aldersgruppene 60	-66 og 67	-74 år	 	
Virkningene av variablene på valgsannsynlighetene avhenger av funksjonsformen på den 
deterministiske delen som inngår i sannsynlighetene. Vi antar en lineær form. Koeffisientene 
knyttet til Z	-vari	ablene kaller vi 	. Det er	 til sammen 	18 koeffisienter, 	
hvorav to hver til yrke og arbeidstid (dummier), åtte til fødselskohort, og én til hver av de andre 
variablene	. Koeffisientene 	estimeres for hver av de 	k=1,2,3 	tilstandene. Ko	effisienten knyttet til 	
månedlig lønnsinntekt kaller vi 	og til pensjonsinntekt 	. 	
Vi har estimerte følgende tre multinomiske logitsannsynligheter på paneldata, måned for måned:	 				75,0 75,0	( 1 ) ( 1 )	67	1 67	11	
11	( )(1 r) ( )(1 )	ii	i i i	ii	i i i	
t t t t	i	t t t t i	t t t t	t t t t
R	R R R R r	A A A	
				
       	   	     	  	
      	 ittp	 		75,0	( 1 )	67 67	
1	1	
11( )(0.0867)	12 12 12	
i	
i	i	
tt	i it i	
tt	tt	
R S R
A A A	
	
		
   	
  		
	
  		
 1 2 8 1 2 3	kj; j , ,,, ; k , ,		 yk pk

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	75	 	
 	
 La 	 
- 	N1t være de personene i utvalget vårt som arbeider på tidspunkt 	t, uten samtidig å ta ut 	
pensjon	 	
- 	N2t være de personer som både arbeider og tar ut pensjon på tidspunkt 	t 	
- 	N3t være de personer som tar ut pensjon på tidspunkt 	t, uten samtidig å arbeide	 	
 	
Likelihooden for vårt utvalg er da:	 	
 	
Ukjente paramet	ere estimeres ved å maksimere likelihooden med hensyn på disse parameterne. 	
Rent teknisk har vi gjort dette i STATA ved å estimere log	-oddsratios, med alternativet kun lønn 	
som	 referansealternativ.	 	
 1	
23	
1	
8	
1 1 1	1	
8 8 8	
1 1 1 2 2 1 3 1	1 1 1	
i	
ii	
i	
it t it t	
tt	
yy	
it t t	
i	i	
ii	i i i	
tt	p j ,t t	j	
t t t t	p j ,t t p j ,t t j ,t t	j j j	
YY	
exp p	
F ( p )	
exp p exp p exp	
Pr( pensjon ) F
Pr(	
( p ) :	
ar be id	
Z	
Z Z Z	
og pe	
	
   	
	
  	
	
	
	
			
	  	  	
	
	
    	
	

	
     		               	
	
  	
		
2	
2
23	
8	
2 2 1	1	
8 8 8	
1 1 1 2 2 1 3 1	1 1 1	
i	
i	
ii	
y
yy
it t	
tt	
it t it t	
i	i	
ii	i i i	
i	
it	
tt	p j ,t t	j	
t t t t	p j ,t t p j ,t t j ,t t	j j j	
it	
tt	
exp p	
exp p exp p ex	
Y	
F (a p	
YY	p	
):	
)	
Pr( arbeid )	
Z	
Z	
nsjo	
ZZ	
n	
,	
	
   	
	
  	
	
	
	
			
	  	  	
	
	
   	
	
	

	
     		               	
	
  	
3	
23	
3	
8	
31	1	
8 8 8	
1 1 1 2 2 1 3 1	1 1 1	
i	
ii	
it t	
it	
y	
tt	y	i	y	t	
i	
ii	i i i	
i	
j ,t t	j	
t t t t	p j ,t t p j ,t t j ,t t	jj	
tt	
j	
exp	
exp p exp p exp	
Y	
a	
YY	
F	
:	
()	
Z	
Z Z Z	
	
   	
	
  	
	
	
		
	  		
	
	
	
    	

	
     		               	
	
	
   1 2 3	
2014 2014 6 2014 6	
13	2011 2011 1 2011 1	2	ii	i	t	i	tt	
Des Des Des	
tt	t Jan i N t Jan j i N t J	t t t t t t	an j i N	
F (a ,	F ( p ) F ( )	p ) a		      	  		       

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
76	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 2. Skatt av lønnsinntekt og pensjon	 	
Fordi beskatningen av lønnsinntekt, alderspensjoner og uførepensjoner er noe ulike kan skattene 
påvirke atferden til individene. Noter at inntekter er inntekter etter skatt. 	 	
I beregningen 	av skattene har vi tatt med disse fradragene: 	 	
1. Minstefradraget	  	
2. Personfradraget (tidligere klassefradraget)	  	
3. Særskilt fradrag i arbeidsinntekt	 	
4. Særfradraget for alder (t.o.m. 2010)	 	
5. Skattebegrensningsregelen for pensjonister (t.o.m. 2010)	 	
6. Særskilt fradrag i pensjonsinntekt (f.o.m. 2011)	 	
Alle skattefunksjonene vil ta 	hensyn til de aktuelle fradragene, slik at den inntekten som skal 	
legges til grunn er brutto skattbar inntekt. Formue tas imidlertid ikke hensyn til her, slik at en 
eventuell formuesskatt vil komme i tillegg. Fradrag for folk bosatt i Finnmark og Nord	-Trom	s er 	
ikke med i denne framstillingen. Alle beløp er i løpende kroner 	– de ulike avrundingsreglene er 	
ikke tatt hensyn til. 	 	
Skatten gjelder for inntektsåre	ne	 2004	-201	3. Skattefunksjonene viser at for samme inntekt så 	
har lønnstakere høyere marginal skatt enn alderspensjonister. 	 	
Skattefunksjoner	 for 	arbeidsføre	 	
Enslig og gift yrkesaktiv 2004	 	Enslig og gift yrkesaktiv 2005	 	
Inntekt = Y	 	Skatt	 	Inntekt = Y	 	Skatt	 	
0 – 23	 396	 	0 	0 – 29	 996	 	0 	
23	 396 	– 33	 430	 	0,25Y 	– 5 750	 	29	 996 	– 43	 023	 	0,25Y 	-7 400	 	
33	 430 	– 64	 700	 	0,078Y	 	43	 023 	– 66	 000	 	0,078Y	 	
64	 700 	– 13	 2500	 	0,358Y 	– 18	 116	 	6 6000 	– 117	 778	 	0,358Y 	– 18	 480	 	
132	 500 	– 197	 917	 	0,2902Y 	– 9 212	 	117	 778 	- 207407	 	0,282Y 	– 9 576	 	
197	 917 	– 354	 300	 	0,358Y 	– 22	 512	 	207407 	- 38	1 000	 	0,358Y 	– 25	 256	 	
354	 300 	– 906	 900	 	0,493Y 	– 70	 343	 	38	1 000	 – 943	 200	 	0,468Y 	– 67	 166	 	
906	 900 	- 	0,553Y 	– 124	 757	 	943200 	- 	0,513Y 	– 109	 610	 	
 
 
Enslig og gift yrkesaktiv 2006	 	Enslig og gift yrkesaktiv 200	7 	
Inntekt = Y	 	Skatt	 	Inntekt = Y	 	Skatt	 	
0 – 29	 996	 	0 	0 – 29	 996	 	0 	
29	 996 	– 43	 023	 	0,25Y 	-7 400	 	29	 996 	– 57	 558	 	0,25Y 	– 9 900	 	
43	 023 	– 67	 200	 	0,078Y	 	57	 558 	– 68	 800	 	0,078Y	 	
67	 200 	– 93	 529	 	0,358Y 	– 18	 816	 	68	 880 	– 88	 333	 	0,358Y 	– 19	 264	 	
93	 529 	– 179	 706	 	0,2628Y 	– 9 912	 	88	 333 	– 177	 222	 	0,2572Y 	– 10	 360	 	
179	 706 	– 394	 000	 	0,358Y 	– 27	 020	 	177	 222 	– 400	 000	 	0,358Y 	– 28	 224	 	
394	 000 	– 750	 000	 	0,448Y 	– 62	 480	 	400	 000 	– 650	 000	 	0,448Y 	– 64	 224	 	
750000 	- 	0,478Y 	- 84980	 	650000 	- 	0,478Y 	- 83724

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	77	 	
 
Enslig og gift 	yrkesaktiv 2008	 	Enslig og gift yrkesaktiv 2009	 	
Inntekt = Y	 	Skatt	 	Inntekt = Y	 	Skatt	 	
0 - 39996	 	0 	0 - 39996	 	0 	
39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	
57558 	- 70650	 	0,078Y	 	57558 	- 72600	 	0,078Y	 	
70650 	- 88333	 	0,358Y 	- 19782	 	72600 	- 88333	 	0,358Y 	- 20328	 	
88333 	- 186111	 	0,2572Y 	- 10878	 	88333 	- 195417	 	0,2572Y 	- 11424	 	
186111 	- 420000	 	0,358Y 	- 29638	 	195417 	- 44	1 000	 	0,358Y 	- 31122	 	
420000 	- 682500	 	0,448Y 	- 67438	 	44	1 000	 - 716600	 	0,448Y 	- 70812	 	
682500 	- 	0,478Y 	- 87913	 	716600 	- 	0,478Y 	- 92310	 	
 
Ensli	g og gift yrkesaktiv 2010	 	Enslig og gift yrkesaktiv 2011	 	
Inntekt = Y	 	Skatt	 	Inntekt = Y	 	Skatt	 	
0 - 39996	 	0 	0 - 39996	 	0 	
39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	
57558 	- 74010	 	0,078Y	 	57558 	- 75400	 	0,078Y	 	
74010 	- 88333	 	0,358Y 	- 20723	 	75400 	- 883	33	 	0,358Y 	- 21112	 	
88333 	- 202222	 	0,2572Y 	- 11819	 	88333 	- 208750	 	0,2572Y 	- 12208	 	
202222 	- 456400	 	0,358Y 	- 32203	 	208750 	- 471200	 	0,358Y 	- 33250	 	
456400 	- 741700	 	0,448Y 	- 73279	 	471200 	- 765800	 	0,448Y 	- 75658	 	
741700 	- 	0,478Y 	- 95530	 	765800 	- 	0,478Y 	- 9863	2 	
 
Enslig og gift yrkesaktiv 2012	 	Enslig og gift yrkesaktiv 2013	 	
Inntekt = Y	 	Skatt	 	Inntekt = Y	 	Skatt	 	
0 - 39996	 	0 	0 - 39996	 	0 	
39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	39996 	- 57558	 	0,25Y 	-9900	 	
57558 	- 77150	 	0,078Y	 	57558 	- 78950	 	0,078Y	 	
77150 	- 83684	 	0,358Y 	- 21602	 	78	950 	- 79500	 	0,358Y 	- 22106	 	
83684 	- 205658	 	0,2516Y 	- 12698	 	79500 	- 203250	 	0,246Y 	- 13202	 	
205658 	- 490000	 	0,358Y 	- 34580	 	203250 	- 509600	 	0,358Y 	- 35966	 	
490000 	- 796400	 	0,448Y 	- 78680	 	509600 	- 828300	 	0,448Y 	- 81830	 	
796400 	- 	0,478Y 	- 102572	 	828300 	- 	0,478	Y - 106679	 	
 
Skattefunksjoner for pensjonister	 	
Gift pensjonist med yrkesaktiv 2004	 	Gift pensjonist med yrkesaktiv 2005	 	
Pensjon = P	 	Skatt	 	Pensjon = P	 	Skatt	 	
0 - 94600	 	0 	0 - 99300	 	0 	
94600 	- 143792	 	0,418P 	- 39545	 	99300 	- 153015	 	0,418P 	- 41525

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
78	 	 	Vista Analyse	 	
143792 	- 1979	17	 	0,2428P 	- 14351	 	153015 	- 205833	 	0,2428P 	- 14699	 	
197917 	- 354300	 	0,31P 	- 27651	 	205833 	- 38	1 000	 	0,31P 	- 28531	 	
354300 	- 906900	 	0,445P 	- 75481	 	38	1 000	 - 943200	 	0,42P 	- 70441	 	
906900 	- 	0,504P 	- 129895	 	943200 	- 	0,465P 	- 112885	 	
Gift pensjonist med yrkesa	ktiv 2006	 	Gift pensjonist med yrkesaktiv 2007	 	
Pensjon = P	 	Skatt	 	Pensjon = P	 	Skatt	 	
0 - 102800	 	0 	0 - 110300	 	0 	
102800 	- 157805	 	0,418P 	- 42983	 	110300 	- 171522	 	0,407P 	- 44908	 	
157805 	- 212917	 	0,2428P 	- 15323	 	171522 	- 205385	 	0,2372P 	- 15768	 	
212917 	- 394000	 	0,31P 	- 29631	 	205385 	- 400000	 	0,31P 	- 30720	 	
394000 	- 750000	 	0,40P 	- 65091	 	400000 	- 650000	 	0,40P 	- 66720	 	
750000 	- 	0,43P 	- 87591	 	650000 	- 	0,43P 	- 86220	 	
 
Gift pensjonist med yrkesaktiv 2008	 	Gift pensjonist med yrkesaktiv 2009	 	
Pensjon = P	 	Skatt	 	Pensjon = P	 	Skatt	 	
0 - 122800	 	0 	0 - 133800	 	0 	
122800 	- 198433	 	0,407P 	- 49995	 	133800 	- 221697	 	0,407P 	- 54491	 	
198433 	- 215769	 	0,2372P 	- 16286	 	221697 	- 226539	 	0,2372P 	- 16812	 	
215769 	- 420000	 	0,31P 	- 31994	 	226539 	- 44	1 000	 	0,31P 	- 33304	 	
420000 	- 682500	 	0,40P 	- 69794	 	441 000	 - 716600	 	0,40P 	- 72994	 	
682500 	- 	0,43P 	- 90269	 	716600 	- 	0,43P 	- 94492	 	
 
Gift pensjonist med yrkesaktiv 2010	 	
 
Pensjonist 2011	 	 	
Pensjon = P	 	Skatt	 	Pensjon = P	 	Skatt	 	
0 - 139600	 	0 	0 - 158765	 	0 	
139600 	- 233219	 	0,407P 	- 56843	 	158765 	- 242115	 	0,4072P 	- 64649	 	
233219 	- 234423	 	0,2372P 	- 17217	 	242115 	- 242000	 	0,48P 	- 82275	 	
234423 	- 456400	 	0,31P 	- 34283	 	242000 	- 471200	 	0,387P 	- 59769	 	
456400 	- 741700	 	0,40P 	- 75359	 	471200 	- 765800	 	0,417P 	- 73905	 	
741700 	- 	0,43P 	- 97610	 	765800 	- 	0,447P 	- 96879	 	
Pensjonist 	2012	 	 	Pensjonist 2013	 	 	
Pensjon = P	 	Skatt	 	Pensjon = P	 	Skatt	 	
0 - 165216	 	0 	0 - 171133	 	0 	
165216 	- 251731	 	0,4072P 	- 67276	 	171133 	- 261731	 	0,4072P 	- 69685	 	
251731 	- 251700	 	0,48P 	- 85602	 	261731 	- 259800	 	0,48P 	- 88739	 	
251700 	- 490000	 	0,387P 	- 62194	 	259800 	- 50	9600	 	0,387P 	- 64578	 	
490000 	- 796400	 	0,417P 	- 76894	 	509600 	- 828300	 	0,417P 	- 79866	 	
796400 	- 	0,447P 	- 100786	 	828300 	- 	0,447P 	- 104715

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	79	 	
Vedlegg 3. 	Tabeller	 	
Tabell 	0.1 Menn i privat sektor uten AFP. Log	-odds	 ratioer. Referansekategori: Kun jobb	 	
Variabel	 	Jobb og pensjon	 	Kun Pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	0.205***	 	0.495***	 	
 	(0.024)	 	(0.021)	 	
Født 1945	 	0.100	 	0.070	 	
 	(0.090)	 	(0.080)	 	
Født 1946	 	0.390***	 	0.307**	 	
 	(0.092)	 	(0.098)	 	
Født 1947	 	0.589***	 	0.479***	 	
 	(0.107	) 	(0.112)	 	
Født 1948	 	0.867***	 	0.726***	 	
 	(0.119)	 	(0.125)	 	
Født 1949	 	1.153***	 	0.720***	 	
 	(0.124)	 	(0.133)	 	
Født 1950	 	0.994***	 	0.524**	 	
 	(0.130)	 	(0.161)	 	
Født 1951	 	1.138***	 	0.360**	 	
 	(0.124)	 	(0.139)	 	
Født 1952	 	0.966***	 	-0.130	 	
 	(0.135)	 	(0.154)	 	
Født i Norge (	1=ja, 0=nei)	 	0.553***	 	0.522***	 	
 	(0.046)	 	(0.066)	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	0.536***	 	0.823***	 	
 	(0.036)	 	(0.043)	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	0.482***	 	0.609***	 	
 	(0.032)	 	(0.031)	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere) ˆ	 	-0.287*	** 	-0.288**	 	
 	(0.085)	 	(0.096)	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	-0.038	 	-0.078	 	
 	(0.074)	 	(0.080)	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	) ˆ 	-0.002**	 	-0.004**	 	
 	(0.001)	 	(0.001)	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert 
gevinst ved å utsette utt	ak (i 	1 000 kr	) 	0.227***	 	0.168***	 	
 	(0.015)	 	(0.014)	 	
Sykefravær (%)	 	-0.457***	 	-0.574***	 	
 	(0.056)	 	(0.051)	 	
Arbeidsledighet (%)	 	-0.035	 	-0.055	 	
 	(0.062)	 	(0.053)	 	
Kontant	 	-14.638***	 	-32.390***	 	
 	(1.659)	 	(1.389)	 	
Antall observasjoner	 	 	 1 824	 028 	 	
Pseudo Rˆ2	 	 	 0,2397 	 	
Multinomisk logit. Utvalg: individer med inntekt over 1G i året de fylte 61 år. 	Månedlig	e data for perioden 	
januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår (1944), yrker (akademiske 	
yrker), og stillingsprosent (heltidsst	illing, mer enn 80%). ˆ indikerer at variabelen er målt i året individet 	
fylte 61 år.	 Standardfeil er klustret på kombinasjonen fødselsår og yrkeskategori.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
80	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	0.2 Kvinner i privat sektor med AFP. 	Log	-odd	s ratioer. 	Referansekategori: Kun jobb	 	
Variabel	 	Jobb og pensjon	 	Kun Pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	0.314***	 	0.527***	 	
 	(0.042)	 	(0.046)	 	
Født 1945	 	-0.231	 	-0.225*	 	
 	(0.195)	 	(0.102)	 	
Født 1946	 	-0.036	 	-0.149	 	
 	(0.222)	 	(0.126)	 	
Født 1947	 	0.177	 	-0.085	 	
 	(0.205)	 	(0.121)	 	
Født 1948	 	0.255	 	-0.249	 	
 	(0.226)	 	(0.148)	 	
Født 1949	 	0.161	 	-1.097***	 	
 	(0.230)	 	(0.149)	 	
Født 1950	 	0.427	 	-1.052***	 	
 	(0.235)	 	(0.183)	 	
Født 1951	 	0.519*	 	-1.076***	 	
 	(0.249)	 	(0.196)	 	
Født 1952	 	0.378	 	-1.524***	 	
 	(0.266)	 	(0.253)	 	
Født i Norge (1=ja, 0=ne	i) 	0.651***	 	0.644***	 	
 	(0.107)	 	(0.102)	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	-0.067	 	-0.088	 	
 	(0.059)	 	(0.094)	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	-0.068	 	-0.304***	 	
 	(0.046)	 	(0.053)	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere) ˆ	 	-0.792***	 	-0.469***	 	
 	(0.103)	 	(0.115)	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	-0.269***	 	0.129	 	
 	(0.064)	 	(0.090)	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	) ˆ 	-0.009***	 	-0.024***	 	
 	(0.002)	 	(0.004)	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert 
gevinst ved å utsette uttak (i 	1 00	0 kr	) 	0.164***	 	0.125***	 	
 	(0.013)	 	(0.015)	 	
Sykefravær (%)	 	-0.284***	 	-0.317***	 	
 	(0.025)	 	(0.021)	 	
Arbeidsledighet (%)	 	0.226*	 	0.233**	 	
 	(0.098)	 	(0.080)	 	
Kontant	 	-20.324***	 	-31.736***	 	
 	(2.946)	 	(3.365)	 	
Antall observasjoner	 	 	881971	 	
Pseudo Rˆ2	 	 	 0,2798 	 	
Multinomisk logit. Utvalg: individer med inntekt over 1G i året de fylte 61 år. 	Månedlig	e data for perioden 	
januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår (1944), yrker (akademiske 	
yrker), og stillingsprosent (heltidsstilling, mer en	n 80%). ˆ indikerer at variabelen er målt i året individet 	
fylte 61 år.	 Standardfeil er klustret på kombinasjonen fødselsår og yrkeskategori.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	81	 	
 
Tabell 	0.3 Kvinner i privat sektor uten AFP	. Log	-odds	 ratioer. 	Referansekategori: Kun jobb	 	
Variabel	 	Jobb og pensjon	 	Kun Pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	0.273***	 	0.541***	 	
 	(0.018)	 	(0.038)	 	
Født 1945	 	0.050	 	-0.006	 	
 	(0.084)	 	(0.088)	 	
Født 1946	 	0.282**	 	0.153	 	
 	(0.092)	 	(0.096)	 	
Født 1947	 	0.339***	 	0.045	 	
 	(0.090)	 	(0.095)	 	
Fød	t 1948	 	0.623***	 	0.403**	 	
 	(0.111)	 	(0.125)	 	
Født 1949	 	0.809***	 	0.070	 	
 	(0.098)	 	(0.122)	 	
Født 1950	 	0.763***	 	-0.170	 	
 	(0.096)	 	(0.138)	 	
Født 1951	 	0.868***	 	-0.342*	 	
 	(0.104)	 	(0.167)	 	
Født 1952	 	0.812***	 	-0.736***	 	
 	(0.112)	 	(0.219)	 	
Født i Norge (1=ja, 0=nei)	 	0.3	41***	 	0.462***	 	
 	(0.068)	 	(0.093)	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	0.206*	 	0.364**	 	
 	(0.084)	 	(0.124)	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	0.367***	 	0.199**	 	
 	(0.040)	 	(0.061)	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere) ˆ	 	-0.137*	 	-0.085	 	
 	(0.062)	 	(0.078)	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	0.031	 	0.132	 	
 	(0.070)	 	(0.079)	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	) ˆ 	-0.004**	 	-0.008**	 	
 	(0.001)	 	(0.003)	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket neddiskontert 
gevinst ved å utsette uttak (i 	1 000 kr	) 	0.213***	 	0.156***	 	
 	(0.008)	 	(0.013)	 	
Sykefravær (%)	 	-0.425***	 	-0.509***	 	
 	(0.036)	 	(0.028)	 	
Arbeidsledighet (%)	 	0.010	 	0.013	 	
 	(0.065)	 	(0.069)	 	
Kontant	 	-17.902***	 	-33.944***	 	
 	(1.282)	 	(2.502)	 	
Antall observasjoner	 	 	1028226	 	
Pseudo Rˆ2	 	 	 0,3894 	 	
Multinomisk logit. 	Utvalg: individer med inntekt over 1G i året de fylte 61 år. 	Månedlig	e data for perioden 	
januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår (1944), yrker (akademiske 	
yrker), og stillingsprosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ indikere	r at variabelen er målt i året individet 	
fylte 61 år.	 Standardfeil er klustret på kombinasjonen fødselsår og yrkeskategori.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
82	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	0.4 Menn i privat sektor uten AFP. Gjennomsnittlig	e marginal	e effekter	 	
Vari	abel	 	Kun jobb	 Jobb og 
pensjon	 	
Kun 
pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	-0,0431	 	-0,0085	 	0,0517	 	
Født 1945	 	-0,0136	 	0,0137	 	-0,0001	 	
Født 1946	 	-0,0546	 	0,0501	 	0,0046	 	
Født 1947	 	-0,0832	 	0,0739	 	0,0093	 	
Født 1948	 	-0,1234	 	0,1068	 	0,0166	 	
Født 1949	 	-0,1534	 	0,1676	 	-0,0142	 	
Født 1950	 	-0,1281	 	0,1546	 	-0,0265	 	
Født 1951	 	-0,1363	 	0,2022	 	-0,0658	 	
Født 1952	 	-0,0969	 	0,2172	 	-0,1203	 	
Født i Norge (1=ja, 0=nei)	 	-0,0812	 	0,0619	 	0,0193	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	-0,0924	 	0,0267	 	0,0657	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrker	ˆ 	-0,0775	 	0,0378	 	0,0396	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere)ˆ	 	0,0429	 	-0,0303	 	-0,0126	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	0,0075	 	0,0001	 	-0,0075	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	)ˆ 	0,0004	 	-0,0001	 	-0,0003	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket 
nedd	iskontert gevinst ved å utsette uttak (i 	1 	
000 kr	) 	-0,0313	 	0,0302	 	0,0011	 	
Sykefravær (%)	 	0,0733	 	-0,0362	 	-0,0371	 	
Arbeidsledighet (%)	 	0,0061	 	-0,0016	 	-0,0045	 	
Antall observasjoner	 	 	 	 1 824	 028 	 	
Gjennomsnittlige marginal effekter fra en multinomisk logit. 	Månedlig	e data for 	
perioden januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår 	
(1944), yrker (akademiske yrker), og stillingsprosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ 
indikerer at variabelen er målt i året individet fylte 61 år.	 	
 
Tabell	 0.5 Kvinner i privat sektor med AFP. Gjennomsnittlig	e marginal	e effekter	 	
Variabel	 	Kun jobb	 Jobb og 
pensjon	 	
Kun 
pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	-0,0537	 	-0,0017	 	0,0554	 	
Født 1945	 	0,0284	 	-0,0136	 	-0,0149	 	
Født 19	46 	0,0122	 	0,0084	 	-0,0206	 	
Født 1947	 	-0,0043	 	0,0341	 	-0,0298	 	
Født 1948	 	0,0025	 	0,0606	 	-0,0631	 	
Født 1949	 	0,0656	 	0,1241	 	-0,1898	 	
Født 1950	 	0,0475	 	0,1593	 	-0,2068	 	
Født 1951	 	0,0438	 	0,1753	 	-0,2191	 	
Født 1952	 	0,0824	 	0,1953	 	-0,2777	 	
Født i Norge (1=ja, 0=nei)	 	-0,0	808	 	0,0375	 	0,0433	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	0,0098	 	-0,0018	 	-0,0080	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	0,0246	 	0,0177	 	-0,0422	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere)ˆ	 	0,0769	 	-0,0744	 	-0,0025	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	0,0065	 	-0,0	515	 	0,0451	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 	1 000 kr	)ˆ 	0,0021	 	0,0009	 	-0,0030	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket 
neddiskontert gevinst ved å utsette uttak (i 	1 	
000 kr	) 	-0,0178	 	0,0129	 	0,0049

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	83	 	
Sykefravær (%)	 	0,0377	 	-0,0130	 	-0,0247	 	
Arbeidsledighet (%)	 	-0,0287	 	0,0121	 	0,0166	 	
Antall observasjoner	 	 	 	 881	 971 	 	
Gjennomsnittlige marginal ef	fekter fra en multinomisk logit.	 Månedlig	e data for 	
perioden januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår 	
(1944), yrker (akademiske yrker), og 	stillingsprosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ 	
indikerer at variabelen er målt i året individet fylte 61 år.	 	
 
Tabell 	0.6 Kvinner i privat sektor uten AFP. Gjennomsnittlig	e marginal	e effekter	 	
Variabel	 	Kun	 jobb	 Jobb og 
pensjon	 	
Kun 
pensjon	 	
Alder i en gitt måned	 	-0,0409	 	-0,0014	 	0,0423	 	
Født 1945	 	-0,0030	 	0,0073	 	-0,0043	 	
Født 1946	 	-0,0250	 	0,0277	 	-0,0027	 	
Født 1947	 	-0,0241	 	0,0432	 	-0,0191	 	
Født 1948	 	-0,0579	 	0,0564	 	0,0015	 	
Født 1949	 	-0,0558	 	0,1057	 	-0,0498	 	
Født 1	950	 	-0,0426	 	0,1166	 	-0,0740	 	
Født 1951	 	-0,0421	 	0,1433	 	-0,1012	 	
Født 1952	 	-0,0216	 	0,1638	 	-0,1422	 	
Født i Norge	 	-0,0420	 	0,0136	 	0,0284	 	
Manuelle yrker og yrker uten utdanningˆ	 	-0,0291	 	0,0022	 	0,0269	 	
Salgs	-, service	-, kontor	- og omsorgsyrkerˆ	 	-0,0324	 	0,0359	 	-0,0035	 	
Kort deltidsstilling (50% eller lavere)ˆ	 	0,0126	 	-0,0126	 	0,0000	 	
Lang deltidsstilling (51	-80%)ˆ	 	-0,0077	 	-0,0052	 	0,0129	 	
Månedlig inntekt etter skatt (i 1000kr)ˆ	 	0,0006	 	0,0001	 	-0,0007	 	
Månedlig pensjon etter skatt, fratrukket 
neddiskontert gevinst ved 	å utsette uttak (i 	
1000kr)	 	-0,0206	 	0,0180	 	0,0026	 	
Sykefravær (%)	 	0,0495	 	-0,0217	 	-0,0278	 	
Arbeidsledighet (%)	 	-0,0012	 	0,0004	 	0,0008	 	
Antall observasjoner	 	 	 	 1 028	 226 	 	
Gjennomsnittlige marginal ef	fekter fra en multinomisk logit.	 Månedlig	e data for 	
period	en januar 2011 	- desember 2014.	 Referansekategori i parentes: fødselsår 	
(1944), yrker (akademiske yrker), og stillingsprosent (heltidsstilling, mer enn 80%). ˆ 
indikerer at variabelen er målt i året individet fylte 61 år.

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
84	 	 	Vista Analyse

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
Vista Analyse 	 	 	85

Skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjustering	 	
86	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samfer	dsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 inn	enfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no