Selvstendig og trygg - evaluering av de individuelle forsikringsordningene for selvstendige og frilansere i Folketrygden

Report 2023/12

Haakon Riekeles, Ingeborg Rasmussen, Andreas Skulstad og Mina Skille Mariussen

Selvstendig og trygg - evaluering av de individuelle forsikringsordningene for selvstendige og frilansere i Folketrygden

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical AnalysisEvaluationVelferdTaxes and public economics
Year	2023
Report Number	12
Author(s)	Haakon Riekeles Ingeborg Rasmussen Andreas Skulstad Mina Skille Mariussen
Download	file_download (1.9 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2023/	12	 | For Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Selvstendig	 og trygg	 	
Evaluering av de individuelle forsikringsordningene for selvstendige og frilan-
sere i Folketrygden	 	
Haakon Riekeles, 	Ingeborg Rasmussen, Andreas Skulstad og Mina 	Skille Mariussen

Selvstendig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Selvstendig og trygg	 	
Rapportnummer 	 	2023/12	 	
Forfattere	 	Haakon Riekeles, Ingeborg Rasmussen, Andreas Skulstad og Mina Skille Mariussen	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-624	-7 	
Prosjektnummer	 	22	-INR	-80	 	
Prosjektleder	 	Haakon Riekeles	 	
Kvalitetssikrer	/oppdragsleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Oppdragsgiver	 	Arbeids	- og inkluderings	departementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	09	.05.2023	 	
Nøkkelord	 	Sykefravær, sykepenger, forsikring, velferd, 	selvstendig næringsdrivende	, evaluering, regis-	
terdata,	 intervjuundersøkelse	, spørreundersøkelse	 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk 	utredning, evaluering, rådgivning 	
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evaluerings	prisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av m	edarbeiderne.

Selvstendig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	3 	
 
Forord 	 	
Denne evalueringen er gjennomført	 på 	oppdrag fra	 Arbeids	- og inkluderingsdepartementet	 (AID)	. Formålet med eva-	
lueringen er 	å bidra med kunnskap 	om hvordan de individuelle 	forsikringsordningene for tilleggssykepenger for selv-	
stendig næ	ringsdrivende og frilansere fungerer. 	 	
Evalueringen inngår som en del av	 kunnskapsgrunnlaget for 	departementets	 arbeid med å følge opp 	Hurdalsplatt-	
formen der det står at regjeringen skal	 «Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere 	skal opparbeide 	seg 	
sterkere rettigheter til inntektssikring». 	 	
Evalueringen er basert på registerdata fra Nav, en 	intervjuundersøkelse blant et utvalg frilansere og selvstendig næ-	
ringsdrivende og faglitteratur med relevans for evalueringsspørsmålene som er stilt. 	 	
Evalueringen har vært fulgt av en referansegruppe 	sammensatt av representanter fra 	Akademikerne	, NHO, 	Unio, 	
Virke	 og YS	. Det har vært gjennomfør 	tre	 møter med referansegruppen. Vi takker for gode innspill 	og diskusjoner 	
underveis i prosjektet 	 	
Fra AID har 	Christina Rømo og Bent	-Ole Groos	s ful	gt oppdraget.	 Vi takker for	 godt samarbeid 	underveis	 og for et 	
spennende oppdrag	. Vi vil også takke 	Ola Thune 	i statistikkseksjonen i Nav for god bistand med 	uthenting og 	tolkning 	
av registerdata.	 	
 
9.ma	i 2023	 	
Ingeborg Rasmussen	 	 	 	 	 	 	 	 	Haakon 	Riekeles	 	
Oppdragsleder/ 	Partner	 	 	 	 	 	 	 	Prosjektleder/seniorøkonom	 	
Vista Analyse AS

Selvstend	ig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	4 	
 
Ordliste 	 	
Grunnbeløpet i folketrygden (G)	 	Grunnbeløpet blir bruk til å beregne mange av N	avs utbetalinger. Satsen blir oppdatert 	
1. mai hvert år og blir bestemt etter trygdeoppgjøre	t. 	
Grunnbeløpet (G) per 1.mai 2022 er kroner 	111	 477.

Selvstendig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 8 	
Executive summary	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 13	 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 18	 	
1.1	 	Evalueringens innhold og problemstillinger	 	19	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	19	 	
2 	Om målgruppene for forsikringsordningene	 ................................	................................	................................	......	 21	 	
2.1	 	Selvstendig næringsdrivende	 	21	 	
2.2	 	Frilansere	 	25	 	
3 	Datagrunnlag og metoder	 ................................	................................	................................	................................	... 29	 	
3.1	 	Registerdata	 	29	 	
3.2	 	Intervjuundersøkelse	 	30	 	
3.3	 	Spørreundersøkelse	 	31	 	
4 	Forsikringsordningene for selvstendig 	næringsdrivende	 ................................	................................	...................	 33	 	
4.1	 	Om de frivillige forsikringsordningene	 	33	 	
4.2	 	Bruken av forsikringsordningene for selvstendig næringsdrivende	 	36	 	
4.3	 	Kjennetegn ved forsikringsdeltakerne	 	38	 	
4.4	 	Andel av selvstendig næringsdrivende som bruker forsikringsordningene	 	42	 	
4.5	 	Har endringene i kompensasjonsgrad ført til endret forsikringsadferd?	 	44	 	
4.6	 	Har selvstendig næringsdrivende med forsikring høyere sykefravær?	 	48	 	
4.7	 	Går sykefraværet opp når man kommer på forsikring?	 	50	 	
5 	Forsikringsordningen for frilansere	 ................................	................................	................................	....................	 52	 	
5.1	 	Om ordningen	 	52	 	
5.2	 	Bruk av forsikringsordningen	 	53	 	
6 	Erf	aringer fra målgruppen og fra Nav	 ................................	................................	................................	.................	 59	 	
6.1	 	Kjennskap til	- og bruk av ordningene	 	59	 	
6.2	 	Årsaker til valg om å delta/ikke delta i forsikringsordningene	 	60	 	
6.3	 	Forvaltning av ordningene	 	63	 	
6.4	 	Intervju med Nav	 	64	 	
6.5	 	Svar om forsikring i en spørreundersøkelse blant enkeltpersonsforetak	 	65	 	
7 	Analyser og anbefalinger	 ................................	................................	................................	................................	....	 67	 	
7.1	 	Vurderinger basert på intervjuene	 	67	 	
7.2	 	Utforming av forsikringsordningene for selvstendige	 	68	 	
7.3	 	Forsikringsordningen for frilansere	 	74	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 76	 	
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 78	 	
A 	Empirisk analyse av effekten av kompensasjonsgrad på forsikringsadferd	 	79	 	
B 	Intervjuguide	 	86	 	
Om personen	 	86

Selvstendig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	6 	
 	
Om rettigheter og bruk av Nav	 	86	 	
Om de frivillige forsikringsordningene	 	86	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Antall personer med et enkeltpersonsforetak med minst 50	 000 i omsetning	 ..............................	 23	 	
Figur 2.2	 	Antall personer med hovedinntekt fra enkeltpersonsforetak, utenom primærnæringer	 ..............	 23	 	
Figur 2.3	 	Selvstendig næringsdrivende med hovedinntekt fra næring, etter sektor, i 2021	 .........................	 24	 	
Figur 2.4	 	Prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende fra 2015 til 2021, fordelt etter 
næring	 ................................	................................	................................	................................	............	 25	 	
Figur 2.5	 	Antall frilansere, uten andre arbeidsforhold, fordelt etter inntekt	 ................................	.................	 26	 	
Figur 2.6	 	Antall frilansere, uten andre arbeidsforhold, med mer enn 100	 000 i inntekt fordelt etter 	
kjønn	 ................................	................................	................................	................................	...............	 27	 	
Figur 2.7	 	Antall frilansere uten andre arbeidsforhold, med mer enn 100	 000 i inntekt fordelt 	etter 	
utdanningsnivå	 ................................	................................	................................	...............................	 27	 	
Figur 2.8	 	Antall frilansere, med mer enn 100	 000 i inntekt som oppdragsta	ker, fordelt etter nivå på 	
kontantlønn som ansatt	 ................................	................................	................................	..................	 28	 	
Figur 4.1	 	Utforming av de 	frivillige forsikringsordningene over tid. Prosentsats og dekningsgrad	 ................	 35	 	
Figur 4.2	 	Antall selvst	endig næringsdrivende som betaler premie per år, fordelt på 	
forsikringsordning	 ................................	................................	................................	...........................	 36	 	
Figur 4.3	 	Premi	einnbetalinger totalt sett per år	 ................................	................................	............................	 37	 	
Figur 4.4	 	Antall personer med forsikring per år fordelt på 	premiegrunnlagsintervall, uttrykt i G.	 ................	 39	 	
Figur 4.5	 	Forsikringsdeltakerne fordelt på kjønn	 ................................	................................	...........................	 39	 	
Figur 4.6	 	Forsikringsdeltakerne fordelt på alder	 ................................	................................	............................	 40	 	
Figur 4.7	 	Stillingsandel i vanlige arbeidsforhold i tillegg til egen virksomhet i 2019 Samme år som 
man betaler premie	 ................................	................................	................................	........................	 40	 	
Figur 4.8	 	Næringsfordeling til vanlige arbeidsforhold blant forsikringsmedlemmene For alle vanlige 
arbeidsforhold gjennom hele perioden	 ................................	................................	..........................	 41	 	
Figur 4.9	 	Antall tapte dagsverk i en legemelding i et vanlig arbeidsforhold Samme år som man 	betaler 	
premie	 ................................	................................	................................	................................	............	 42	 	
Figur 4.10	 	Utviklingen til antall som er på ordningene Normalisert til relativt	 til første observasjon	 .............	 44	 	
Figur 4.11	 	Hvordan selvstendig næringsdrivende med 	sykepengeutbetalinger beveger seg mellom 	
ordninger	 ................................	................................	................................	................................	........	 46	 	
Figur 4.12	 	Fordeling av brukere av forsikri	ng nr. 1 etter totalt antall sykepengedager i 2021	 ........................	 49	 	
Figur 4.13	 	Fordeling av brukere av forsikri	ng nr. 2 etter totalt antall sykepengedager i 2021	 ........................	 49	 	
Figur 4.14	 	Fordeling av brukere av 	forsikring nr. 3 etter totalt antall sykepengedager i 2021	 ........................	 50	 	
Figur 5.1	 	Frivillig forsikring for 	oppdragstakere, premiesats over tid	 ................................	............................	 52	 	
Figur 5.2	 	Antall frilansere som betaler premie per år	 ................................	................................	....................	 53	 	
Figur 5.3	 	Premieinnbetalinger totalt sett per år	 ................................	................................	............................	 53	 	
Figur 5.4	 	Antall personer per år fordelt på premiegrunnlagsintervall	 ................................	...........................	 54	 	
Figur 5.5	 	Forsikringsdeltakerne fordelt på kjønn per år	 ................................	................................	................	 55	 	
Figur 5.6	 	Forsikringsdeltakerne fordelt på alder per år	 ................................	................................	.................	 55	 	
Figur 5.7	 	Stillingsandel i vanlige arbeidsforhold, samme år som man betaler premie	 ................................	.. 56	 	
Figur 5.8	 	Næringsfordeling til vanlige arbeidsforhold blant forsikringsmedlemmene For alle va	nlige 	
arbeidsforhold gjennom hele perioden	 ................................	................................	..........................	 56	 	
Figur 5.9	 	Antall tapte dagsverk i en 	legemelding i et vanlig arbeidsforhold Samme år som man betaler 	
premie	 ................................	................................	................................	................................	............	 57	 	
Figur 7.1	 	Netto utbetal	ing i prosent av premiegrunnlag, ett sammenhengende fravær, etter lengde 	
på fraværet	 ................................	................................	................................	................................	.....	 71

Selvstendig og trygg	 	
 
Vista Analyse	 | 2023/12	 	7 	
 
Tabeller	 	
Tabell 3.1	 	De vanligste næringene blant respondenter i spørreundersøkelsen og andeler blant alle 
enkeltpersonforetak	 ................................	................................	................................	.......................	 32	 	
Tabell 3.2	 	Oppgitt sykefravær blant respondenter	 ................................	................................	.........................	 32	 	
Tabell 4.1 	 	Frivillige forsikringsordninger for selvstendig næringsdrivende	 ................................	.....................	 34	 	
Tabell 4.2	 	Fordelingen av lengden på forsikringsforløpene mellom 2011 og 2021.	 ................................	........	 37	 	
Tabell 4.3	 	Premiegrunnlag i kroner (nominelle priser) i andre kvartal 2011 og 2021	 ................................	.....	 38	 	
Tabell 4.4	 	De ti vanligste disaggregerte næringene (nivå 5) til vanlige arbeidsforhold Alle vanlige 
arbeidsforhold i hele perioden for forsikringsmedlemmene	 ................................	..........................	 41	 	
Tabell 4.5	 	Fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller i ordinære arbeidsforhold på diagnose i 
2019 og alle år (2015	-2021).	 ................................	................................	................................	...........	 42	 	
Tabell 4.6	 	Andel som bruker ordningene i 2018 (antall med forsikring i 2018: 16	 375).	 ................................	 43	 	
Tabell 4.7	 	Fordelingen av totalt antall sykepengeutbetalinger hvert år mellom de som er forsikret og 
de som ikke er forsikret.	 ................................	................................	................................	.................	 43	 	
Tabell 4.8	 	Deskriptiv statistikk: Andel av utvalget som er 	forsikret et gitt år	 ................................	..................	 46	 	
Tabell 4.9	 	Marginale effekter fra Logit	-regresjonen av økt kompensasjonsg	rad	 ................................	............	 47	 	
Tabell 4.10	 	Statistikk over sykefravær for selvstendige med og uten forsikring, basert på	 sykepenger 	
utbetalt i 2021	 ................................	................................	................................	................................	 48	 	
Tabell 4.11	 	Gjennomsnittlig sykefravær året før og det 	første året man blir forsikret (alle ordningene), 	
N = 10	 825.	................................	................................	................................	................................	......	 50	 	
Tabell 4.12	 	Gjennomsnittlig syk	efravær året før og det første året man blir forsikret, fordelt på 	
forsikringsordning	 ................................	................................	................................	...........................	 51	 	
Tabell 	5.1	 	Deskriptiv statistikk om premiegrunnlag i andre kvartal 2011 og 2021	 ................................	..........	 54	 	
Tabell 5.2	 	Fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller på diagnose over alle år (2015	-2021).	 .................	 57	 	
Tabell 5.3	 	Andel som bruker forsikringsordningen per år	 ................................	................................	...............	 58	 	
Tabell 	7.1 	 	Analyse av antall sykedager per år som gir en utbetaling lik premieinnbetalingen	 ........................	 70

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	8 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Denne rapporten 	evalue	rer	 de	 frivillige forsikringsordninge	ne i folketrygden for	 selvstendig næ-	
ringsdrivende og frilansere.	 Forsikringsordningen	e for selvstendig næringsdrivende brukes av 	
13	 000 personer	, men 	bruken 	har falt i perioden fra 	2011 til 2021	. Det er	 derimot	 kun 	rundt 100 	
personer som	 bruker forsikringsordningen for frilansere	. 	
Selvstendig næringsdrivende har rett 	til sykepenger først fr	a dag 17 av en syk	melding. 	Sykepeng-	
ene selvstendig næringsdrivende har 	rett på 	har blitt økt i to omganger fra 	65 prosent kompen-	
sasjon til 80 prosent. Det har bidratt til noe redusert bruk av forsikringsordningene. 	Nedgangen 	
har i sin helhet vært i den mest 	brukte ordningen, den som gir 100 	kompensasjon fra dag 17. De 	
to andre ordningene, som gir 	80 prosent og 100 prosent kompensasjon fra dag én har 	svak øk-	
ning	 i bruken	 som følge av 	endringene i selvstendiges rettigheter.	 	
Forsikringsordningene for selvstendig næringsdrivende viser alle kjennetegn til et marked med 
uheldig utvalg, altså at de med lavest sannsynlighet for 	sykefravær	 velger bort forsikring.	 Det 	
gjelder i minst grad for ordningen som gir 80 prosent kompensasjon	 fra dag én og i størst grad 	
for ordningen som gir 100 prosent kompensasjon fra dag én.	 Sistnevnte har en 	svært 	høy premie 	
grunnet det relativt høye sykefraværet blant brukerne	, og brukes også av få personer	. 	
Hovedårsaken våre informanter	 oppgir for at de	 har valgt å ikke forsikre seg er kostnaden ved 	
ordningene	. I tillegg 	oppgir flere informanter 	at behovet for å få de	kket 	faste kostnader er vikti-	
gere	 enn inntektssikring	 i en sykdomsperiode. 	De fleste informantene kjenner til at ordningene 	
finnes, men 	de har lite kunnskap om	 detaljene ved ordningen	e. De fleste oppgir at det i hovedsak 	
er 	forsikring mot 	kostnadene ved langsiktig sykefravær som er relevant å vurdere.	 Enkelte infor-	
manter uttrykker også en skepsis til 	om 	Nav 	har tilstrekkelig kompetanse 	om 	deres	 situasjon	 som 	
grunn til å ikke bruke ordningene.	 	
Vi har også analysert 	svar fra enkeltmannsforetak 	i en større undersøkelse som blant annet om-	
handlet forsikrings	ordningene i folketrygden. 	På spørsmål om hva som blir vektlagt ved valg av 	
forsikringsordning, 	svarte 	72	 prosent at de la stor eller svært stor vekt på 100 prosent dekning, 	
mens 	69	 prosent la tilsvarende stor vekt på lav premie	. 	
En viktig forklaring på at forsikringsordningen for frilansere er lite brukt	, er at det er få	 frilansere	 	
totalt	. Samtidig er det enda færre som kun jobber som frilanser. De fleste har også inntekt som 	
selvstendig næringsdrivende	. Dersom man er både frilanser 	og	 selvstendig næringsdrivende har 	
kan man ikke bruke forsikringsordningen som gjelder for frilansere. Man kan da kun bruke for-	
sikringsordningen for selvstendig næringsdrivende. 	
Andelen	 selvstendig næringsdrivend	e som bruker 	forsikringe	ne	 er 	ganske 	høy, men fal-	
lende 	 	
I 2021 var det nesten 13	 000 som var forsikret gjennom en av forsikringsordningene for selvsten-	
dig næringsdrivende. 	Om lag 9 prosent av de selvstendig næringsdrivende som forsikringene an-	
ses aktuelle 	for, bruker ordningene	. Sammenliknet med antallet	 som var forsikret	 i 2011 er antal-	
let som er forsikret blant selvstendig næringsdrivende	 i 2021	 nesten halvert	. 	
Vår vurdering er	 at andelen som benytter de frivillige forsikringsordningene for selvstendig næ-	
ringsdrivende er relativt høy	 for en frivillig ordning. Vi ser imidlertid 	at bruken generelt er fallende, 	
og at dette fallet er større enn det som kan forklares ut ifra nedgange	n i antallet selvstendig

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	9 	
 
næringsdrivende. Vi har ikke funnet noen tydelig forklaring på hvorfor ordningene brukes mindre. 
Én mulighet er at sammensetningen av selvstendig næringsdrivende er i endring, og at det derfor 
blir færre som ser behov for å forsikr	e seg. 	Dataene vi har hatt tilgjengelig gir ikke grunnlag til å 	
si noe om variasjon i kjennskap eller bruk av 	forsikringsordningene på tvers av næringer.	 	
Klart flest 	selvstendig næringsdrivende 	benytter seg av forsikringsordningen som gir økt dekning 	
etter	 16. dag.	 Flest 	av de 	kort	varige	 forsikringsperiod	ene	 finner vi for forsikrings	ordningen som 	
gir 100 prosent dekning fra 	første dag	. Dette er den dyreste av de alternative forsikringsordning-	
ene, og de kortvarige periodene tyder på at 	personer benytter denn	e dersom de 	forventer 	at de 	
i en periode vil være mer syk. 	 	
Blant forsikringsdeltakere er det noe flere menn enn kvinner, og klart overtall av personer over 
60 år. 	I ov	erkant av 	20 prosent av 	selvstendig næringsdrivende 	forsikringsdeltakere 	har i tillegg 	
en 	fast	 ans	ettelse	. 	
Få benytter forsikringsordningen for frilansere 	 	
I 2021 var det i overkant av 100 personer som 	deltok i den frivillige forsikringsordningen for fri-	
lansere. 	Det viktigste funnet om forsikringsordningen for frilansere, er at denne er svært lite 	
brukt, både i absolutte tall (i overkant av 100 per år) og i andel av frilansere (0,5 til 1 prosent av 
de so	m er mest aktuelle). Det er også relevant å merke seg at status som frilanser i seg selv er lite 	
vanlig	. Det er	 kun 11	 000 som utelukkende er frilansere og har en inntekt på minst 100	 000 kro-	
ner	. Dersom man også inkluderer de som har inntekt som ansatte øk	er antallet til	 34	 000	. 	
Hovedvekten av d	e som benyttet forsikringsordningen for frilansere i 2021	 hadde et premie-	
grunnlag, eller innrapportert inntekt, på over 450	 000 kroner. 	I tillegg var majoriteten av forsik-	
ringsdeltakere blant frilanserne kvinner. I 	motsetning til	 selvstendig næringsdrivende 	forsikrings-	
deltakere er det blant frilansere flest 	deltakere i ordningen i alderen 	40 til 49 år i 2021. Videre er 	
det 	hele 42 prosent av deltakende frilansere som har over 75 prosent stillingsandel i en fast jobb.	 	
Forsikringsordningen for frilansere er forholdsvis rimelig	. Vi anser de mest sannsynlige årsakene 	
til at den er lite brukt å være at 	det generelt er lite behov for forsikring som kun gir økt beskyttelse 	
de første 16 dagene	, og at personer som både er frilansere og selvstendig næringsdrivende 	ikke 	
kan bruke ordningen for frilansere	. Det bør vurderes å åpne for å kombinere de ulike forsikrings-	
ordningene.	 Det bør også vurderes om det i det hele tatt er behov for en forsikrings	ordning for 	
frilansere når bruken er så lav.	 	
Når kompensasjonsgraden 	man får uten forsikring 	øker	 endres behovet for forsikring 	
og 	de friskeste velger de	t bort	 	
Når 	grunnrettigheten til sykepenger blant selvstendige	 næringsdrivende	 øker	, faller størrelsen p	å 	
inntektstap som følge av sykdom, og som en konsekvens skulle isolert sett etterspørselen etter 
forsikring falle.	 Vi har sett nærmere på	 om 	grupper med ulik sykdomsrisiko responderer ulikt på 	
endringen.	 I én av 	analysene som utføres	 kontrollerer vi for sy	kefraværet, og der igjennom end-	
ringer i premiesatsen. 	Fra denne analysen finner vi 	indik	asjoner på at 	en økning i 	kompensasjons-	
graden 	gir forsikringsdeltakere som i gjennomsnitt 	ha	r høyere risiko for	 syke	fravær	. Det vil si at	 	
når vi ser på den samlede sannsynligheten for å være forsikret	, er det 	de med lavest sannsynlighet 	
for 	sykefravær	 som i størst grad dropper forsikring når kompensasjonsgraden går opp	.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	10	 	
 
Når vi 	ser på 	sannsynligheten	 for å benytte	 de tre ulike forsikringsor	dningene	 hver for seg	, finner 	
vi at hele 	dette	 fallet i samlet 	forsikringsadferd	 kommer fra nedgang i bruken av	 ordning	en som 	
gir 100 prosent dekning fra dag 	17	. For de to andre ordningene 	for selvstendig næringsdrivende	 	
fører økt kompensasjonsgrad til 	økt	 sannsynlighet for å forsikre seg, men disse effektene er ikke 	
store nok til å veie opp for den reduserte sannsynligheten for å bruke ordni	ngen som gir 100 	
prosent fra dag 	17	. 	
Det er som forventet at det er bruken av ordningen som utelukkende dekker 	perioden som får 	
økt kompensasjonsgrad	 som synker. 	Det er ikke like åpenbart hvorfor sannsynligheten for å bruke 	
de to andre ordningene	, som helt og delvis dekker de første 16 dagene blir påvirket positivt.	 Dette 	
kan være 	fordi 	forsikringsdeltakere 	har et	 forsikrings	budsjett 	som de da velger å bruke 	på 	å sikre 	
seg rettigheter til sykepenger før dag 16 	når behovet for forsikring etter dag 16 er 	mindre	 enn 	
tidligere. 	 	
Antallet sykepengedager øker 	ved 	deltakelse i forsikringsordning 	 	
Et 	mulig	 problem med fors	ikringsordninger er at de som tegner forsikring endrer adferd slik at 	
det forsikringen beskytter 	dem 	mot inntreffer oftere.	 Resultatene fra våre analyser indikerer at 	
antallet	 sykepengedager går opp og sykefravær i vanlige arbeidsforhold går ned når man fo	rsikrer 	
seg. Vi vet ikke om dette skyldes selvseleksjon, altså at man kanskje får informasjon om at man 
kan bli syk fremover og at man derfor velger å forsikre seg, eller om det skyldes adferdsendringer, 
altså at man 	sykmeld	er seg oftere fordi det nå er 	mindre kostbart.	 At man ser det samme møns-	
teret på tvers av alle de tre forsikringsordningene	, er en indikasjon på at 	seleksjonseffekten er 	
viktigste forklaring. Dersom det 	kun var adferdsendringer som forklarte 	det økte sykefraværet	 	
etter at 	man har tegne	t forsikring	, ville vi forvente at effekten var klart størst for ordningen som 	
gir 100 prosent dekning fra dag én.	 	
Manglende detaljkunnskap blant informanter om 	forsikringsordningene	 	
Vi har gjennomført intervjuer med 18 selvstendig næringsdrivende eller fr	ilanse	re, i tillegg til et 	
intervju med N	av. De fleste respondentene har en kjennskap til at ordningene eksisterer. Likevel 	
ser vi at e	t flertall 	av informantene 	har 	manglende	 detaljkunnskap om ordningenes utforming og 	
kostnad, og ikke aktivt 	har 	tatt stil	ling til deltakelse	 i disse	. Fem av intervjuobjektene har tidligere 	
benyttet, vurderer å benytte eller benytter i dag en av de frivillige forsikringsordningene.	 	
Variabel inntekt, manglende forutsigbarhet og kostnaden ved ordningen er forklaringer 
på manglende bruk av ordningene 	 	
Det er stor grad av enighet blant informantene om at forsikringsordningene er for dyre til at de 
ønsker å benytte disse. Det er en vurder	ing både av egen økonomisk situasjon, som ofte er gitt 	
variabel inntekt, og av at de har lav sykdomsbyrde. 	Mange oppgir at å sette av penger til å hånd-	
tere inntektsbortfall uansett er nødvendig som selvstendig næringsdrivende. Om inntektsbortfal-
let er forå	rsaket av oppdragstørke eller sykdom er da mindre viktig, sparingen dekker begge deler. 	
Behovet for forsikring blir da mindre.	 	
Gitt de variable inntektene mange selvstendig næringsdrivende og frilansere opplever	, synes det 	
viktig å sikre nok forutsigbarhet	 i ordningenes kostnad for at disse skal se på ordningene som 	
attraktive.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	11	 	
 
En annen sentral utfordring ved dagens frivillige forsikringsordninger er at de samme ordningene 
er tenkt benyttet av en gruppe som er svært heterogen. Det 	er stor grad 	av variasjon	 mellom 	
yrkesgruppene	 i hva slags 	økonomisk risiko man anser som viktig å beskytte seg mot. Variasjonen 	
mellom yrkesgrupper 	har større betydning for oppfattelse av risiko	en man står overfor	 enn varia-	
sjonen internt i yrkesgruppene.	 	
For å etablere, og lev	e av et enkeltpersonsforetak eller frilansoppdrag må man være villig til å 	
påta seg en del personlig ansvar. Dette kan være med på å forklare hvorfor relativt få benytter 
seg av de frivillige forsikringsordningene.	 	
Manglende markedsføring av ordningene og 	manglende	 kompetanse hos N	av	 oppleves 	
som	 en utfordring 	 	
Vi ser også at det er flere informanter som ikke har nok detaljkunnskap om ordningene til å ta en 
informert beslutning om deltakelse. Det synes derfor viktig å legge til rette for at 	informasjon om 	
ordningenes utforming kommer flere i hende.	 	
Videre 	fremhever informantene behovet for å	 sikre kortere behandlingstid og kompetanseheving 	
hos N	av. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må oppleve at deres grunnleggende rettighe-	
ter til syk	epenger blir tilstrekkelig ivaretatt	. Enkelte informanter uttrykker skepsis til om	 Nav	 har 	
god 	kunnskap om deres rettigheter og arbeidssituasjon	, noe som gjør dem mindre tilbøyelig til 	å 	
vurdere å delta i de frivillige forsikringsordningene.	 	
Nav oppgir	 at 	det er potensial for økt automatisering av 	forvaltningen av ordningen. De totale 	
administrasjonskostnadene er imidlertid beskjedne, med 5,5 årsverk 	for å forvalte forsikringsord-	
ningene for frilansere, selvstendig næringsdrivende og små bedrifter.	 En tidkre	vende del av for-	
valtningen er den skjønnsmessige vurderingen av inntektsgrunnlaget til selvstendig næringsdri-
vende med mindre enn 3 års inntektshistorikk eller variabel inntekt.	 Nav opplyser om at eventu-	
elle forsinkelser selvstendig 	næringsdrivende	 opplever i betaling av sykepenger 	som regel 	skyldes 	
generell kø og restanser i sykepengeutbetalinger som til tider gjelder for alle sysselsatte.	 	
Tegn til uheldig utvalg	 	
Forsikringsmarkeder kan være preget av såkalt uheldig utvalg, der man kan ende opp med 	en 	
situasjon der de som tegner forsikring har høyere risiko enn 	gjennom	snittet, som øker premiene 	
slik at forsikringene blir lite attraktiv for personer med lav eller middels risiko. Forsikringsordning-
ene for selvstendig næringsdrivende viser alle kjennete	gn 	til å være preget av 	uheldig utvalg. 	 	
Vi finner at forsikringsordningene med høyere dekning er preget av uheldig utvalg, men vi ser 
også at individer som forsikrer seg får høyere sykefravær når de blir med i forsikringsordningene 
enn de hadde året før. 	Denne effekten ser vi på 	tvers av alle de tre ordningene, og dette tyder på 	
at det i stor grad er en seleksjonseffekt i hvem som velger å delta i forsikringsordningene. Altså 
at personer velger å delta i forsikringsordningen når de vet at de vil være mer s	yke i fremtiden. 	 	
Dette bekreftes også av intervjuundersøkelsen, der flere av de som tidligere har deltatt oppga 
kunnskap om fremtidig sykdom som årsak til deltakelse. Dette er problematisk dersom det gjør 
at forsikringspremien øker, 	og	 at de med 	lav og middels risiko 	derme	d mister tilgang på en forsik-	
ring som gir god risikoavlastning til en kostnad som er akseptabel for dem. Selv 	om det er uheldig	e

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	12	 	
 
utvalg i disse forsikringene, er det ikke tegn på en negativ spiral der 	premiesatsen	 blir stadig dy-	
rere og 	bidrar til å gjøre o	rdningene 	mindre tilgjengelige.	 	
Anbefalinger	 	
Det er mulig at problemet med uheldig utvalg kan løses med differensierte premier, der det fo-
retas en individuell vurdering av risikoen for sykdom hos den enkelte. 	 	
Det bør åpnes for muligheten for å kombinere f	lere av 	forsikrings	ordningene	, særlig forsikrings-	
ordningen for frilansere og de for selvstendig næringsdrivende	. Dersom antallet som bruker for-	
sikringsordningen for frilansere ikke øker fra dagens svært lave tall, bør ordningen avvikles.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	13	 	
 
E	xecutive 	summary	 	
This report evaluates 	the 	voluntary insurance schemes for the self	-employed and freelancers	 that 	
exi	st in the Norwegian social insurance system	. The insurance for the self	-employed are used by 	
13 000 people, but their use is declining. 	Only about 1	00 people use the insurance for freelancers.	 	
Sickness benefits for the self	-employed have been increased in two instalments from 65 per cent 	
compensation to 80 per cent compensation from day 17. This has contributed to a somewhat 
reduced use of insurance s	chemes. The decline has been entirely in the most popular scheme, the 	
one that provides 100 compensation from day 17. The other two schemes, which provide 80 per 
cent and 100 per cent compensation from day one, have seen a slight increase in their use as a	 	
result of the changes in the rights of self	-employed persons.	 	
The insurance schemes for the self	-employed show all the characteristics of a market with 	ad-	
verse selection	, i.e. that those with the lowest probability of sick leave opt out of insurance. This	 	
applies least to the scheme	 that	 give	s 80 per cent compensation from day one, and to the great-	
est extent to the scheme	 that	 gives	s 100 per cent compensation from day one. The latter has a 	
very high premium due to the relatively high sickness 	absence among users and is also used by 	
few people.	 	
The main reason our informants state for choosing not to insure is the cost of the schemes. In 
addition, several informants state that the need to cover fixed costs is more important than in-
come security 	during a period of illness. Most informants are aware that the schemes exist, but 	
little is known about the details of the schemes. Most respondents state that it is mainly insur-
ance against the costs of long	-term sick leave that is relevant to assess.	 Some informants also 	
express scepticism as to whether NAV has sufficient expertise about their situation as a reason 
for not using the schemes. 	 	
We have also analysed responses from 	self	-employed 	in a major survey that dealt with, among 	
other things, insu	rance schemes under the National Insurance Scheme. When asked what is em-	
phasised when choosing an insurance scheme, 72 per cent answered that they placed great or 
very great emphasis on 100 per cent coverage, while 69 per cent placed the same emphasis on 
low premiums.	 	
One important explanation for the fact that the insurance scheme for freelancers is little used is 
that there are few freelancers in total, and even fewer who do not also have income as self	-	
employed. If you are both a freelancer and self	-empl	oyed, you are not entitled to use the insur-	
ance scheme for freelancers.	 	
The proportion of self	-employed th	at use the	 insurance 	schemes	 is relatively high, but 	
declining	 	
In 2021, there were almost 13,000 who were insured through one of the self	-employed ins	urance 	
schemes. About 9 per cent of the self	-employed persons for whom the insurance policies are 	
considered relevant use the schemes. Compared to the number insured in 2011, the number	 of 	
insured among the self	-employed in 2021 has almost halved. 	 	
Our ass	essment is that the proportion using the voluntary insurance schemes for the self	-em-	
ployed is relatively high for a voluntary scheme. However, we see that the use is generally falling,

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	14	 	
 
and that this fall is greater than can be explained by the decline in t	he number of self	-employed 	
persons. We have found no clear explanation as to why the schemes are used less. One possibility 
is that the composition of the self	-employed is changing, and that there are therefore fewer who 	
see a need to insure themselves. Th	e data we have had available do not provide a basis for draw-	
ing conclusions about variations in knowledge or use of insurance schemes across industries.	 	
By far most self	-employed people use the insurance scheme that provides increased coverage 	
after 16	th day	 of illness	. Most of the short	 payment	 periods are found for the insurance scheme	 	
that gives	 100 per cent coverage from day one. This is the most expensive of the alternative in-	
surance schemes, and the	 many	 short	-term 	illnesses in this group 	indicate th	at people 	sign up for 	
the insurance when they expect to be ill more frequently.	 	
There are somewhat more men than women	 who are insured	, and a clear majority of persons 	
over 60 years. In addition, just over 20 per cent of self	-employed insurance participant	s are a	lso 	
employed	. 	
Few use the insurance for freelancers	 	
In 2021, just over 100 people participated in the voluntary insurance for freelancers. The most 
important finding about the insurance for freelancers is that it is very little used, both in absolut	e 	
numbers (just over 100 per year) and 	as a	 proportion of	 all freelancers (0.5 to 1 per cent). It is 	
also relevant to note that freelancer status itself is uncommon. There are only 11,000 who are 
exclusively freelancers and have an income of at least NOK 100,000. If you also include those who 
have income as employee	s, the number increases to 34,000. 	 	
The majority of those who used the insurance for freelancers in 2021 had a reported income, of 
more than NOK 450,000. 	The majority of insurance participants among freelancers were women. 	
Unlike self	-employed insurance pa	rticipants, among freelancers, most participants in the scheme 	
are aged 40 to 49 in 2021. Furthermore, 42 per cent of participating freelancers have more than 
75 per cent full	-time equivalent in a permanent job.	 	
The insurance scheme for freelancers is rela	tively affordable. We consider the most likely reasons 	
why it is little used to be that there is generally little need for insurance that only provides in-
creased protection in the first 16 days, and that people who are both freelancers and self	-em-	
ployed 	are barred from using the insurance for freelancers.	 Consideration should be given 	to al-	
lowing the	 combin	ed use of	 the various insurance schemes. Consideration should also be given 	
to whether there is a need at all for an insurance scheme for freelancers whe	n the use is so low.	 	
When the 	sickness payment	 you get without insurance increases, the need for insurance 	
changes and the healthiest 	drop out	 	
When the basic right to sick pay among the self	-employed i	mproves	, the size of income loss due 	
to illness falls, 	and as a consequence, the demand for insurance should fall. We have looked more 	
closely at whether groups with different disease risks respond differently to the change. In one 
of the analyses, we control for sickness absence, and thereby through changes i	n the premium 	
rate. From this analysis, we find indications	 that an increase in the compensation ratio results in 	
insurance participants who, on average, are at higher risk of sick leave. This means that when we 
look at the overall probability of being ins	ured, it is those with the lowest probability of sick leave 	
who are most likely to drop insurance when the compensation ratio increases.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	15	 	
 
When we look at the probability of using the three different insurance schemes separately, we 
find that this entire fa	ll in overall insurance 	use	 is in the probability of insuring through the scheme 	
that provides 100 per cent coverage from day 17. For the other two schemes for the self	-em-	
ployed, an increased compensation ratio leads to an increased likelihood of 	insuring, but these 	
effects are not large enough to compensate for the reduced likelihood of using the 100 per cent 
scheme from day 17.	 	
As expected, it is the use of the scheme that exclusively covers the period that receives an in-
creased compensation rati	o that decreases. It is not as obvious why the likelihood of using the 	
other two schemes, which fully and partially cover the first 16 days, is positively affected. This 
may be because insurance participants have an insurance budget that they then choose t	o spend 	
on securing rights to sick pay before day 16 when the need for insurance after day 16 is less than 
before.	 	
The number of sick	-pay days increases when participating in an insurance scheme	 	
A possible problem with insurance schemes is that those 	who take out insurance change their 	
behaviour so that what the insurance protects them from occurs more often. The results of our 
analyses indicate that the number of sick	-pay days goes up and sick leave in ordinary working 	
conditions goes down when insuri	ng. We do not know whether this is due to self	-selection, i.e. 	
that you may receive information that you may become ill in the future and that you therefore 
choose to insure yourself, or whether it is due to behavioural changes, i.e. that you take sick lea	ve 	
more often because it is now less expensive. The fact that the same pattern is seen across all 
three insurance schemes is an indication that the selection effect is the most important explana-
tion. If only behavioural changes explained the increase in si	ckness absence after taking out in-	
surance, we would expect the effect to be clearly greatest for the scheme that provides 100 per 
cent coverage from day one.	 	
The self	-employed generally do not have detailed knowledge of the available ins	urance 	
schemes	 	
We c	onducted interviews with 18 self	-employed or freelancers, in addition to an interview with 	
Nav. Most respondents are aware that the schemes exist. Nevertheless, we see that	 a majority 	
of the informants lack detailed knowledge about the design and cost of	 the schemes, and have 	
not actively 	considered joining them	. Five of the interviewees have previously used, are consid-	
ering using or currently using one of the voluntary insurance schemes.	 	
Variable income, lack of predictability and the cost of the 	insurance	 are explanations for 	
not using the insurance	 	
There is a high degree of agreement among the informants that the insurance schemes are too 
expensive for them to want to use them. It is an 	assessment both of their own financial situation, 	
which is often given variable income, and of the fact that they 	perceive themselves 	as having low 	
risk of illness	. Many state that setting aside money to deal with loss of income is 	a necessity 	a 	
self	-emplo	yed person. Whether the loss of income is caused by 	a lack of work	 or illness is then 	
less important, the savings cover both. The need for insurance is then reduced.	 	
Given the variable incomes experienced by many self	-employed and freelancers, it seems im-	
portant to ensure enough predictability in the cost of the schemes for them to view the schemes 
as attractive.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	16	 	
 
Another key challenge with today's voluntary insurance schemes is that the same schemes are 
intended to be used by a group that is very heterogen	eous. There is a large degree of variation 	
between occupational groups in terms of what kind of financial risk one considers important to 
protect against. The variation between occupational groups is more important for the perception 
of the risk one faces 	 than the variation within the occupational groups.	 	
In order to 	be self	-employed	 or 	a freelancer	, one must be willing to take on some personal re-	
sponsibility. This may help to explain why relatively few people make use of the voluntary insur-
ance schemes.	 	
Little	 marketing of the 	insurance	 and lack	 of 	trust in	 Nav is perceived as a challenge 	 	
We also see that there are several informants who do not have enough detailed knowledge of 
the schemes to make an informed decision about participation. It 	therefore seems important to 	
ensure that information about the design of the schemes reaches more people.	 	
Furthermore, the informants emphasise the need to ensure shorter processing times and com-
petence enhancement at N	av.	 Self	-employed people and freelanc	ers must feel that their basic 	
rights to sick pay are adequately safeguarded. Some informants express scepticism as to whether 
NAV has good knowledge of their rights and work situation, which makes them less likely to con-
sider participating in the voluntar	y insurance schemes.	 	
The Norwegian Labour and Welfare Administration (N	av) states that there is potential for in-	
creased automation of the management of the scheme. However, the total administrative costs 
are modest, with 5.5 full	-time equivalents managing 	the insurance schemes for freelancers, the 	
self	-employed and small businesses. A time	-consuming part of management is the discretionary 	
assessment of the income base of self	-employed persons with less than 3 years of income history 	
or variable income. N	av reports that any delays experienced by the self	-employed in the payment 	
of sick pay are usually due to general queues and arrears in sick	-pay payments that at times apply 	
to all employees.	 	
Signs of adverse selection	 	
Insurance markets can be characterised b	y so	-called 	adverse selection	, where one may end up 	
with a situation where those who take out insurance have a higher risk than average, which in-
creases premiums so that insurance becomes unattractive to people with low or medium risk. 
The insurance schemes for the self	-employed show 	all the characteristics 	of adverse selection	. 	
We find that the insurance schemes with higher coverage are characterised by an unfortunate 
sample, but we also see that individuals who insure themselves receive higher sickness absence 
when they join the ins	urance schemes than they had the year before. We see this effect across 	
all three schemes, and this indicates that there a selection effect in who chooses to participate in 
the insurance schemes. In other words, people choose to participate in the insuranc	e scheme 	
when they know that they will be more ill in the future. 	 	
This is also confirmed by the interview survey, in which several of those who have previously 
participated cited knowledge of future illness as the reason for participation. This is problem	atic 	
if it causes the insurance premium to increase and those with low and medium risk to lose access 
to insurance that provides good risk relief at a cost that is acceptable to them. Although there are

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	17	 	
 
adverse selection	, there is no sign of a negative spi	ral where the premium rate becomes increas-	
ingly expensive.	 	
Recommendations	 	
It is possible that the problem of unfortunate selection can be solved with differentiated premi-
ums, where an individual assessment of the risk of disease in the individual is made.	 	
Combining several of the insurance schemes should be permitted	, especially the insurance for 	
freelancers and for the self	-employed	. If the use of the insurance for freelancers does not in-	
crease from today’s very low levels, it should be discontinued.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	18	 	
 	
1	 	Inn	ledning	 	
Det er flere hundre tusen sysselsatte i Norge som enten er selvstendig næringsdrivende eller fri-
lansere. Til tross for det relativt høye antallet personer i disse gruppene, er deres sykefravær og 
hvordan de påvirkes av sykepengeordningene et tema s	om er lite undersøkt. 	 	
Formålet med denne 	evaluering	en er å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om de individu-	
elle forsikringsordningene for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Herunder bruken av de 
frivillige forsikringsordningene, effekter av endret kompensasjonsgrad og eventuelle utfordringer 
tilknyttet ordningene. 	Evalueringen inngår 	som en del av	 kunnskapsgrunnlaget i vurderingen a	v 	
hvorvidt det er behov for endringer i ordningene for disse gruppene. 	 	
Frilansere og selvstendig næringsdrivende får sykepenger utfra 	andre regler	 enn ordinære ar-	
beidstakere. Ordinære arbeidstakere får sykepenger fra første dag, men de første 16 dagene av 
sykmeld	ingsperioden dekkes av arbeidsgiver, før folketrygden dekker sykepenge	ne fra dag 17. 	
Selvstendig næringsdrivende er sine egne arbeidsgivere, og har derfor rett på sykepenger først 
fra dag 17 av en 	sykmeld	ing. Folketrygden dekker da sykepenger tilsvarende 80 prosent av be-	
regningsgrunnlaget. At dekningsgraden er lavere enn det	 ordinære arbeidstakere får, kan begrun-	
nes med at sykepenger kun dekker arbeidstakers tapte inntekt, ikke den tapte inntjeningen til 
arbeidsgiveren. Frilansere har likeledes kun rett på sykepenger fra folketrygden fra dag 17, men 
da tilsvarende 100 prosent	 av beregningsgrunnlaget. Frilansere har ingen fast arbeidsgiver som 	
plikter	 å dekke sykepenger de første 16 dagene.	 	
Uten rett på sykepenger de første 16 dagene, har frilansere og selvstendig	 næringsdrivende	 dår-	
ligere inntektssikring ved sykdom enn arbeids	takere. For å bøte på dette finnes det kollektive 	
forsikringsordninger for jordbrukere, reindriftsutøvere og fiskere, og frivillige forsikringsordninger 
for selvstendige næringsdrivende og frilansere. De kollektive ordningene er finansiert gjennom 
henholds	vis jordbruksavtalen, reindriftsavtalen og produktavgiften på fisk.	 Denne 	evaluering	en	 	
omfatter ikke disse 	gruppene, men 	omhandler k	un	 selvstendig næringsdrivende og frilansere	 	
som kan bruke de individuelle forsikringsordningene	. 	
Selvstendig næringsdrive	nde 	kan velge mellom tre ulike 	frivillige forsikringsordninger	 for tilleggs-	
sykepenger	. Disse gir ulik dekningsgrad i ulike perioder	, og har ulik kostnad	. Detaljer om disse 	
gjengis i kapittel 	4. Frilansere har én frivillig forsikringsordning	 de kan bruke	. Denne gir 100 pro-	
sent dekning fra dag 	én	 av sykdomsperioden. 	De 	individuelle	 forsikringsordningene 	for 	selvsten-	
dig næringsdrivend	e og frilansere	 er selvfinansierende ved at de årlige 	premieinnbetalingene	 skal 	
dekke utgiftene ved ordningene.	 	
Rettighetene i folketrygden ved sykefravær for selvstendig næringsdrivende 	er bedret i flere om-	
ganger. Selvstendig næringsdrivendes rett til syk	epenger etter 16 dager har blitt økt 	med virkning 	
fra 1. oktober 2017 fra 65 til 75 prosent, og fra 1. oktober 2019 til 80 prosent.	 Reglene for fast-	
settelse av sykepengegrunnlaget for frilansere har også blitt mer fordelaktig	, ved at 	sykepenge-	
grunnlaget 	fastsettes etter reglene for arbeidstakere heller enn etter reglene for selvstendig næ-	
ringsdrivende, samt at 	kompensasjonsgraden for de som er kombinert selvstendig/frilansere eller 	
kombinert arbeidstaker/frilanser ble bedre	. Disse endringene 	kom på plass me	d virkning fra 1. 	
januar 2019.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	19	 	
 	
1.1	 	Evalueringens innhold og 	problemstillinger	 	
Fra oppdragsbeskrivelsen framgår det at d	epartementet ønske	t å få evaluert forsikringsordning-	
ene for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere (§§ 8	-36 og 8	-39	), som 	
grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i disse. 	Evalueringen skal besvare 	
følgende problemstillinger: 	 	
• 	Er gjeldende forsikringsordninger for tilleggssykepenger kjent blant ulike grupper av selv-
stendige og frilansere og på 	tvers av næringer/bransjer?	 	
• 	Hvor stor andel av de selvstendig næringsdrivende og frilansere bruker de ulike forsikrings-
ordningene?	 	
• 	Hvordan varierer bruken av forsikringsordninger blant ulike grupper av selvstendig nærings-
drivende og frilansere og på tvers 	av næringer/bransjer?	 	
• 	Har økt kompensasjonsgrad fra 65 pst. til 80 pst. for selvstendig næringsdrivende ført til 
endret forsikringsadferd? 	 	
• 	Hva er årsakene til at noen velger å forsikre seg/ikke forsikre seg for å få tilleggssykepenger?	 	
• 	Er forvaltningen av	 ordningene hensiktsmessig for forsikringstaker og for Arbeids og vel-	
ferdsetaten?	 	
For å besvare problemstillingene har vi etablert et evalueringsgrunnlag der vi har basert oss på	 	
litteratur, registerdata	, intervjuundersøkelse	 og svar	 fra enkeltpersonforeta	k på en spørreunder-	
søkelse	 sendt til nærmere 100	 000 virksomheter	. Vi har også hatt stor nytte av evalueringens 	
referansegruppe som har bidratt med kunnskap og innsikt, og 	som 	dermed også 	gitt viktige bidrag 	
i etableringen av et best mulig evalueringsgrunn	lag. 	Det 	har vært nødvendig å bruke både kvali-	
tative og kvantitative analyser for å besvare evalueringens problemstillinger. Vi har så langt som 
mulig forsøkt å bruke metodetriangulering 	der vi har kombinert ulike tilnærminger for å gi en 	
bredest mulig 	vur	dering av spørsmålene som er reist. 	 	
1.2	 	Organisering av rapporten	 	
Vi starter med 	å gi en oversikt 	med statistikk 	over 	målgruppene for de frivillige forsikringsordning-	
ene, fordelt på selvstendig næringsdrivende og frilansere	 (kapittel 	2). Oversikten	 inkluderer både 	
definisjoner av gruppene	, antall og sammensetning innad i gruppene. 	 	
I kapittel 	3 redegjøres det for valg av metoder og tilgjengelig datagrunnlag for analysene. 	 	
Kapittel 	4 handler om forsikringsordningene for selvstendig næringsdri	vende. Her 	beskrives ord-	
ningene	 for denne gruppen mer i detalj	, bruken av dem	 og	 kjennetegn 	ved	 forsikringsdeltakere	. 	
I tillegg benyttes regresjonsanalyse for å vurdere 	hvorvidt endringene i grunnleggende kompen-	
sasjonsgrad har endret forsikringsadferd	en. 	 	
Kapittel 	5 omhandler 	bruken av frivillig 	forsikring for frilansere	. 	
I kapittel 	6 redegjør vi 	erfaringer fra målgruppen	 og 	fra Nav	. Her beskrives 	blant annet 	kjennska-	
pen til ordningene blant ulike grupper, 	årsaker til 	valg om deltakelse i ordningene og 	utfordringer 	
ved forvaltningen av ordningene. 	Her presenterer vi både funn	 fra intervjuer og resultater fra en 	
spørreundersøkelse.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	20	 	
 
I kapittel	 7 løfter vi blikket og 	ser 	de ulike funnene i sammenheng	. Kapitlet 	inneholder analyser 	
og anbefalinger til videre forvaltning av de frivillige forsikringsordningene	. 	
I vedlegg finnes 	detaljert	 informasjon om regresjonsanalysene, 	intervjuguiden og valg av datakil-	
der.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	21	 	
 	
2	 	Om målgruppene for forsikrings-
ordningene	 	
I dette kapittelet 	beskriver vi 	kriteriene for å være definert som selvstendig næringsdrivende eller 	
frilanser og drøfter hvor mange det er	 som er innenfor disse to kategoriene. I motsetning til 	ordi-	
nære arbeidstakere finnes det ikke presis statistikk over antallet	, og 	vi 	må derfor 	bruke tall med 	
flere ulike avgrensninger.	 Vi 	viser 	tall for 	sammensetningen og utviklingen i de to målgruppene 	
basert på avgrensningene og definisjonene 	som er lagt til grunn for analysene i de påfølgende 	
kapitlene. 	 	
2.1	 	Selvstendig næringsdrivende	 	
2.1.1	 	Definisjon	 	
Selvstendig næringsdrivende	 er definert i folketrygdloven § 1	-10	. Definisjonen	 er ikke entyding, 	
men er	 basert på en liste	 med	 momenter som må vurderes i det enkelte tilfelle	. Under gjengis 	
denne paragrafen	. 	
 Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen reg-	
ning og risiko driver en vedvarende virksomhet som	 er egnet til å gi nettoinntekt.	 	
Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges 
det blant annet vekt på	: 	
• 	om virksomheten har et visst omfang,	 	
• 	om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten,	 	
• 	om vedkommende	 har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere,	 	
• 	om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verk-
sted e.l.),	 	
• 	om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten,	 	
• 	om vedkommende bruker egne driftsmidler.	 	
§ 1	-10 – Folketrygdloven	. 	
Selvstendig næringsdrivende avgrenses opp mot ulike andre 	grupper	, herunder arbeidstaker, fri-	
lanser, hobbyutøver eller bedrift.	 Avgrensingen opp mot status som 	arbeidsgiver 	går blant annet 	
på 	at en selvstendig næringsdrivende 	har den økonomiske risikoen og bruker egne driftsmidler	. 	
Avgrensingen mot status som frilanser er mer uklar etter loven, da 	mange av de samme punktene 	
går igjen i 	veiledningen av hvordan man skal tolke Folketrygdloven 	§ 1	-9 som definerer frilansere	. 	
Et klart	 skille er om man har organisert virksomheten i et enkeltpersonforetak (ENK).	 Avgren-	
singen mot hobbyutøvere 	er at virksomheten må ha et visst omfang. 	 	
Avgrensingen mot 	en bedrift 	består i	 at dersom man har organisert sin	 virksomhet som et 	aksje-	
selskap 	eller en annen selskapsform	, som man både er eier av og ansatt i, så er man ikke

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	22	 	
 
selvstendig næringsdrivende.	 Det 	fremkommer også av rundskrivet til folketrygdloven § 1	-8, om 	
definisjon av 	arbeidstaker, der det står: 	«Ansatt	 i aksjeselskap anses som arbeidstaker. Det gjelder 	
selv om vedkommende er hoved	- eller eneaksjonær.	» 	
I rundskrivet til kapittel 1 i 	Folketrygdloven, står det at 	man i «tvilstilfeller normalt [har] lagt vekt 	
på skattemyndighetenes standpunkt til 	hvorvidt en person er selvstendig næringsdrivende eller 	
ikke.»	 I praksis betyr det at levert næringsoppgave 	fungerer som kriterium for å bli vurdert som 	
selvstendig nær	ingsdrivende.	 	
2.1.2	 	Antall og sammensetning	 	
Antallet	 som er sysselsatt som	 selvstendig nærings	drivende til enhver tid er krevende å fastsette 	
presist	. Det er ikke bare fordi definisjonen er 	uklar, men også fordi datakildene er mindre nøyak-	
tige	 enn for andre grupper sysselsatte	. Mens antall arbeidstakere er noe det er forholdsvis presise 	
data om, bl	ant annet fra A	-meldingen, er datagrunnlaget dårligere for selvstendig næringsdri-	
vende. 	 	
En måte å definere om man er selvstendig næringsdrivende, er 	som nevnt, 	ut ifra organisasjons-	
form. Organisasjonsformen til en selvstendig næringsdrivende er som regel 	et enkelperson-	
foretak (ENK). Hvis man er organisert i form av et aksjeselskap, så er aksjeselskapet en ordinær 
bedrift som man er ansatt i, selv om man er den eneste ansatte. Da er det andre ordninger i 
folketrygden som gjelder. Hvis man derimot jobber sel	vstendig, men uten en virksomhet, så vil 	
man typisk være en oppdragstaker eller frilanser. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å ha et en-
keltpersonforetak for å være selvstendig næringsdrivende. Det er også nødvendig at virksomhe-
ten har et visst omfang, j	f. Folketrygdloven § 1	-10, i tillegg til flere andre kriterier som vektlegges.	 	
Det finnes mange enkeltpersonforetak 	uten noen særlig aktivitet	, og eierne av disse 	kan ikke an-	
ses å være sysselsatt som selvstendig næringsdrivende.	 	
Statistisk sentralbyrå har 	flere statistikker for selvstendig næringsdrivende, med ulike definisjoner 	
og avgrensinger. Fra 	Figur 	2.1 ser vi at det i 2021 var rundt 320	 000 personer registrert me	d et 	
enkeltpersonforetak med en omsetning på mer enn 50	 000 kroner. 	Det er en høyere sum enn det 	
som 	regnes som	 nedre grense	 «et visst omfang» når 	det vurderes om 	man	 er 	næringsdrivende 	
fra et skatteperspektiv og om 	man er regnet som selvstendig næringsdrivende i Folketrygden. Det 	
er likevel en relevant grense, 	da en omsetning på under 50	 000 kroner tilsier en svært lav inntekt	, 	
og liten grunn til å bruke de individuelle forsikringsordningene.	 	
Som vist i 	Figur 	2.1 har det vært en 	svak nedgang	 fra 	2015 i 	antall personer med enkeltmannsfo-	
retak med 	minst 50	 000 i omsetning	. Blant disse er det personer som har andre arbeidsforhold 	
som	 hovedinntektskilde, og som derfor ikke er i målgruppen til de frivillige forsikringsordningene 	
for selvstendig næringsdrivende.

Selvste	ndig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	23	 	
 
Figur 	2.1 	Antall personer med et enkeltpersonsforetak	 med minst 50	 000 i omset-	
ning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	(SSB, 2022)	 tabell 	10280: Inntekter og fradrag for personlig næringsdrivende, 	
etter hovedinntektens art, statistikkvariabel og år	 	
I 2018 utga SSB en 	analyse hvor de tallfestet antallet selvstendig næringsdrivende til 174	 000 	
personer. SSB fant også at majoriteten av disse har flere inntektskilder	 (Sundt & Lien, 2018)	. 	
I et forsøk på å identifisere personer med enkeltperso	nforetak som har dette som hovedinntekts-	
kilde, har vi benyttet statistikk fra SSB på de som har levert gyldig næringsoppgave, samt har mer 
næringsinntekt fra enkeltpersonsforetaket enn inntekt fra lønn, pensjon og trygd. 	Figur 	2.2 viser 	
utviklingen i dette antallet personer. Her har vi trukket ut personer innen primærnæringene, et-
tersom disse har egne ordninger for sykepenger	.1 	
Figur 	2.2 	Antall personer med hovedinntekt fra enkeltpersonsforetak	, utenom primær-	
næringer	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på	 (SSB, 2022)	 tabell 	10265: Resultatregnskap for personlig 	næringsdrivende i en-	
keltpersonforetak, etter næring, statistikkvariabel og år	 	
Antall personer med hovedinntekt fra enkeltpersonsforetak er i underkant av en tredjedel av det 
totale antallet personer som er registrert med enkeltpersonforetak. I likhet med 	antallet personer 	
 	
1 Personer med enkeltpersonsforetak innen primærnæringene utgjorde i 2021 rundt 18	 500 personer.	 	
300 000
305 000
310 000
315 000
320 000
325 000
330 000
335 000	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall
70 000
71 000
72 000
73 000
74 000
75 000
76 000
77 000
78 000
79 000
80 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	24	 	
 
registrert med enkeltpersonsforetak er også antall personer med hovedinntekt fra enkeltpersons-
foretak synkende i perioden vi ser på her. 	 	
Figur 	2.3 viser antall personlig næringsdrivende med hovedinntekt fra enkeltpersonsforetak, for-	
delt på næring	. Primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst er den største gruppen her 	
og er igjen utelatt fra figuren. Deretter er det helse	- og sosialtjenester, b	ygge	- og anleggsvirksom-	
het og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting som er de største gruppene. 	 	
Figur 	2.3 	Selvstendig næringsdrivende med hovedinntekt fra næring, etter sektor, i 
2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	10265: Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltperson-	
foretak, etter næring, statistikkvariabel og år	 	
*Annet inkluderer her industri, overnattings	- og serveringsvirksomhet og omsetning	- og drift av fast eie	ndom 	 	
Det har siden 2011 vært noen endringer i antallet personer med hovedinntekt fra enkeltpersons-
foretak fordelt på næringskategorier. 	Figur 	2.4 viser utviklingen i antall personer med enkeltper-	
sonforetak, som prosentvis endring fra 2015 til 202	1, fordelt etter 	de 	næring	ene med høyest 	
antall selvstendige	. 	
14	827	
11	391	
8095
7316
6892
5818
3753
3401
2820
2423
4756	
0	5 000	10 000	15 000	20 000	
Helse og sosial
Bygg og anlegg	
Faglig tjenesteyting	
Transport	
Kultur	
Personlig tjenesteyting	
Varehandel	
Forretningsmessig tjenesteyting	
Undervisning	
Informasjon og kommunikasjon	
Annet*	
Antall

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	25	 	
 
Figur 	2.4 	Prosentvis e	ndring i antall selvstendig næringsdrivende fra 2015 til 2021, for-	
delt etter	 næring	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	10265: Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i 	enkeltperson-	
foretak, etter næring	 (SN2007)	, statistikkvariabel og år	 	
Næringene med størst prosentvis økning i antall enkeltpersonsforetak er undervisning og kultur, 
med henholdsvis 	17 og 13 prosent. På den andre siden av skalaen finner vi næringer der ant	allet 	
personlig næringsdrivende har sunket fra 2015 til 202	1. Innenfor varehandel og har 	antallet per-	
sonlig næringsdrivende sunket med 	30 posent i perioden.	 	
2.2	 	Frilansere	 	
2.2.1	 	Definisjon	 	
I likhet med definisjonen av selvstendig næringsdrivende, er	 også definisjonen av frilanser 	basert 	
på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle ut ifra et sett med kriterier	. Folketrygdloven §1	-9 	
sier: 	«Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tje-	
neste for lønn eller annen	 godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende	.» 	
Det er dermed en gruppe som 	har en status som er mellom det å være arbeidstaker, og å være 	
selvstendig næringsdrivende.	 En frilanser mottar 	«lønn eller annen godtgjørelse», i likhet med 	
arbeidsta	kere. 	Rundskrivet til folketrygdloven 	sier at: «	Likhetspunktene med arbeidstakergrup-	
pen kommer til uttrykk ved at de begge regnes som lønnsmottakere av skattemyndighetene.	» Å 	
motta inntekter som ikke regnes som lønn av skattemyndighetene, slik som næringsi	nntekter i et 	
enkeltpersonsforetak, vil da bety at man er selvstendig næringsdrivende heller enn frilanser.	 	
Det er også likhetspunkter mellom frilansere og selvstendig næringsdrivende, som skiller disse to 
kategoriene fra arbeidstakere. 	I rundskrivet står 	det: 	«Likhetspunktene mellom frilansere og selv-	
stendig næringsdrivende er at begge grupper utfører oppdrag utenfor tjeneste, dvs. de er sin 
egen sjef. De utfører arbeidet for egen regning og risiko. De er ikke underlagt en arbeidsgivers 
instruksjonsmyndigh	et eller løpende kontroll med arbeidet.	» 	
-40%	-30%	-20%	-10%	0%	10%	20%	
Varehandel	
Bygg og anlegg	
Transport	
Alle næringer	
Faglig tjenesteyting	
Forretningsmessig tjenesteyting	
Helse og sosial	
Personlig tjenesteyting	
Informasjon og kommunikasjon	
Kultur	
Undervisning

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	26	 	
 	
2.2.2	 	Antall og sammensetning	 	
I arbeidet med denne 	evaluering	en har vi innhentet diverse statistikker på frilansere uten fast 	
arbeidsforhold, 	og uten	 et enkeltpersonsforetak. Dette vil typisk være personer med flere 	opp-	
drag	sbaserte jobber	, hvor ingen arbeidsgiver 	har ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden	. 	
I tilgjengelig statistikk fra SSB finnes antallet frilansere etter denne definisjonen	. Statistikken som 	
benyttes er hentet fra A	-ordningen. 	Næsheim & Johansen	 (2018)	 peker på 	at det ikke finnes en 	
enkel definisjon av frila	nsere, eller oppdragstakere, som er SSBs betegnelse på denne gruppen	. 	
Veiledningen i A	-ordningen angir en rekke eksempler på oppdragsforhold og kriterier som skal til 	
for at den enkelte bør angi seg selv som oppdragstaker. Statistikken på oppdragstakere fr	a SSB 	
og A	-ordningen avhenger av hva den enkelte vurderer seg selv som. I tillegg til dette er kravene 	
til rapportering i A	-ordningen svakere for oppdragstakere enn for arbeidstakere 	(Berge & 	
Christoffer, 2021)	. Dette gjør at s	tatistikkgrunnlaget på antallet frilansere er noe usikkert. 	 	
Figur 	2.5 viser antallet oppdragstakere, eller frilansere, uten andre oppgitte arbeidsforhold, for-	
delt et	ter inntektsnivå. Overordnet ser vi at dette antallet har sunket noe siden 2016, men at det 	
ser ut til å holde seg relativt stabilt over tid.	 	
Figur 	2.5 	Antall frilansere, uten andre 	arbeidsforhold, fordelt etter inntekt	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	(SSB, 2022)	 tabell 	13253: Oppdragstakere (personer), etter utdanningsnivå, årlig 	
utbetalt kontantlønn, år, type jobb og 	statistikkvariabel	 	
Figur 	2.5 viser 	også 	at over halvparten av frilanserne i denne statistikken har under 20	 000 kroner 	
i inntekt	, og en stor andel har mellom 	20	 000 o	g 100	 000 kroner i inntekt	. Dette gir oss grunn til 	
å anta at mange av de registrerte personene i denne statistikken er pensjonister eller andre med 
andre inntektskilder, utover 	frilansarbeidet. 	I de videre analysene 	har vi 	avgrenset 	omtalen 	til 	å 	
omfatte 	frilansere med over 100	 000 i inntekt	. Dette gjøres	 ettersom 	personer med over 100	 000 	
i frilansinntekt	 har større sannsynlighet for å	 leve av sine frilansoppdrag	. En høyere inntekt fra 	
frilansoppdrag gjør at disse 	vil ha 	mer	 behov for 	å benytte 	av den frivillige forsikringsordningen 	
for frilansere. 	 	
Det er som vi så i 	Figur 	2.5 relativt få personer med over 100	 000 korner i inntekt fra frilansopp-	
drag. Ifølge	 SSBs tall var det i 2021 i overkant av 11	 000 personer med over 100	 000 kroner i 	
inntekt, som ikke hadde oppført andre arbeidsforhold, og som så på seg selv som oppdragstaker. 
Figur 	2.6 viser hvordan disse fordeler seg etter kjønn. 	 	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
100 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall 	
500 000 kr eller mer
300 000 - 499 999 kr
100 000 - 299 999 kr
20 000 - 99 999 kr
Under 20 000 kr

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	27	 	
 
Figur 	2.6 	Antall frilansere, uten andre arbeidsforhold, med mer enn 100	 000 i inn-	
tekt fordelt etter kjønn	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	13253: Oppdragstakere (personer), etter utdanningsnivå, årlig utbe-	
talt kontantlønn, år, type jobb og statistikkvariabel	 	
Vi ser at det fra 2016 til 2021 har vært flere menn enn kvinner som har vært oppdragstakere med 
mer	 enn 100	 000 i inntekt. Videre viser 	Figur 	2.7 disse fordelt etter utdanningsnivå.	 	
Figur 	2.7 	Antall frilansere uten and	re arbeidsforhold, med mer enn 100	 000 i inntekt 	
fordelt etter utdanningsnivå	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	13253: Oppdragstakere (personer), etter utdanningsnivå, årlig utbetalt 	
kontantlønn, år, type jobb og 	statistikkvariabel	 	
Vi ser at det 	fra 	2016 	til 2019	 har vært en svak økning i antall	 oppdragstakere med universitets	- 	
og høyskoleutdanning, og 	en svak nedgang i 	antallet	 med grunn	- og videregående 	skole 	som høy-	
este oppnådde utdanning.	 	
4 600
4 800
5 000
5 200
5 400
5 600
5 800
6 000
6 200
6 400	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall 	
Menn
Kvinner	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall	
Grunn- og videregående skole og uoppgitt	Universitet- og høgskoleutdanning

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	28	 	
 
Figur 	2.8 	Antall frilansere, med mer enn 100	 000 i inntekt	 som opp	dragstaker,	 fordelt 	
etter 	nivå på 	kontantlønn som ansatt	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på SSB tabell 	1325	4 	
Figur 	2.8 ser på en bredere definisjon av frilansere	, fortsatt avgrenset til de som har	 minst 100	 000 	
kroner i inntekt som oppdragstaker, men 	der det også tas med de som har 	inntekt 	som ansatt i 	
tillegg. 	Totalt sett ser man da at antall oppdragstakere har økt noe	, fra 	rett under 30	 000 i 2016 	
til 34	 047 i 2022. 	Den største gruppen er de som 	både har inntekt på over 	100	 000 kroner som 	
ansatt 	og som oppdragstaker. 	Om forsikringsordninge	n er relevant for disse	, vil avhenge av 	den 	
spesifikke situasjonen man er i. 	Inntekt som ansatt gir 	uansett 	rett på sykepenger opp til 6 G. 	Total 	
utbetaling av syke	penger, inkludert forsikringsutbetalinger, kan ikke overstige 	6 G	. Det vil si at for 	
persone	r som nærmer seg 6 G i 	ansattinntekt	, er det lite 	hensiktsmessig å tegne forsikring. 	 	
I arbeidet med denne 	evaluering	en har det vist seg noe utfordrende å identifisere personer som 	
er frilansere etter 	Navs 	definisjon. Vi har indikasjoner fra 	intervjuer og andre kilder at disse finnes 	
i yrker som preges av mange midlertidige stillinger, med kortvarige utbetalinger. Eksempler på 
slike yrker kan være kunstnere, musikere, budbilsjåfører og vikarer av ulike typer.	 	
Avslutningsvis er det verdt å merke seg 	at 	antallet frilansere 	uten andre arbeidsforhold 	er 	lavt, 	
både som andel av arbeidsstyrken, og 	sammenlignet	 med antall selvstendig næringsdrivende.	 	
Dette gjelder uavhengig av hvilken definisjon vi bruker. 	 	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	
Antall 	
Over 100 000 kr i
ansatteinntekt
50 000-100 000 kr i
ansatteinntekt
Under 50 000 kr i ansattinntekt
Ingen inntekt som ansatt

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	29	 	
 	
3	 	Datagrunnl	ag og metoder	 	
Datagrunnlaget for evalueringen er basert på to hovedkilder, registerdata og 	intervjuer	. Vi rede-	
gjør kort for 	kildene 	og metodene 	som er brukt 	for å etablere et evalueringsgrunnlag for å kunne 	
besvare evalueringens problemstillinger	. 	
3.1	 	Registe	rdata	 	
En 	stor	 del av analysene i denne rapporten er basert på registerdata fra N	av om selvstendig næ-	
ringsdrivende og frilansere. 	Vi har fått utlevert registerdata fra N	av mellom 201	1 og	 2021	 for	: 	
• 	alle personer som h	ar fått utbetaling gjennom	, eller har betalt forsikringspremie til,	 en av	 	
forsikringsordningene	 for 	selvstendig næringsdrivende 	eller	 frilansere	. 	
• 	alle 	øvrige 	frilansere og selvstendig næringsdrivende som har mottatt sykepenger fra N	av 	
For disse personene har	 vi fått følgende opplysninger	: 	
• 	Perioden man er medlem i	 forsikringsordningene	 og	 sykepengeutbetalinger	 	
• 	Personkarakteristika som k	jønn	 og	 fødselsår	 	
• 	Data fra A	-meldingen, herunder arbeidsmarkedsstatus, avtalte dagsverk og	 om	 man jobber 	
heltid eller deltid.	 	
• 	Utbetaling av	 alderspensjon,	 uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.	 	
• 	For de av individene som har vanlige arbeidsforhold har vi fått d	ata	 over næring og antall 	
ansatte i virksomheten	 de har et ordinært arbeidsforhold i	, og d	ata	 fra sykefraværsregiste-	
ret over tapte dagsverk, antall påbegynte sykefravær, gjennomsnittlig varighet, andelen gra-
derte sykefravær	 og	 diagnose.	 	
Totalt har vi fått data for 	knappe	 81	 000 personer	, hvorav litt under	 43	 000 	er 	forsikringsdeltakere	 	
i minst ett av årene	. Totalt har vi data for drøyt 163	 000 	sykepengeutbetalinger	. 	
3.1.1	 	Hva kan registerdataene svare på	 	
Registerdataene	 lar oss 	undersøke hvor mange som er medlem i ordningene og hvem medlem-	
mene er. De lar	 oss	 også gjennomf	øre analyser og teste hypoteser om 	virkninger 	av ordningene	. 	
Det er samtidig noen begrensninger i dataene.	 Det er flere relevante kjennetegn ved brukerne av 	
forsikringsordningene vi ikke har tilgang til informasjon	 om	. Det gjelder blant annet	 hvilken	 næ-	
ring 	de jobber innenfor, 	og	 hvilken	 diagnose	 som	 ha	r ligget til grunn for en eventuell sykdom og 	
sykepengeutbet	aling	. Vi 	kan 	undersøke 	dette indirekte gjennom å se på næringen til de virksom-	
hetene 	de eventuelt 	har et ordinært arbeidsforhold i	, me	n vi kan ikke observere	 dette	 direkte. 	 	
I kapittel 	4.5.2	 gjennomfører vi regresjoner	 der vi 	ser 	på om 	endringer i 	kompensasjonsgrad i den 	
universelle ordningen påvi	rker i hvilken grad den enkelte	 velger å forsikre seg eller ikke	. Ideelt 	
sett skulle vi hatt et datasett der vi observerte alle individer som er relevante for ordningene hvert 
år, men dette lar seg ikke gjøre. Det finnes ikke noe tilsvarende 	A-meldingen for selvstendig næ-	
ringsdrivende	. Selvstendig 	næringsdrivende observeres i N	av	-registrene først når de for eksempel 	
får en sykepengeutbetaling eller begynner å betale forsikringspremie. Disse kan vi så følge når de

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	30	 	
 
dukker opp i andre registre, s	lik som når de rapporteres inn gjennom A	-meldingen i en annen 	
bedrift i et vanlig arbeidsforhold de har ved siden, får trygdeytelser, begynner på AAP eller blir 
pensjonist.	 	
Vi har 	derfor basert 	regresjons	analysene på et utvalg 	bestående av	 alle som har fåt	t en syke-	
pengeutbetaling som selvstendig næringsdrivende. Altså at de enten har fått utbetaling fra en av 
forsikringsordningene dersom de er medlem der, eller fra den grunnleggende rettigheten som 
selvstendig næringsdrivende har. For de uten forsikring må 	de altså ha vært syk	e i minst 16 dager 	
i løpet av et forløp for at vi skal observere dem og inkludere dem i utvalget. Dette er en innsnev-
ring i 	brutto	utvalget	 for selvstendig næringsdrivende	, men vi sitter igjen med et utvalg 	med 	selv-	
stendig næringsdrivend	e som har hatt 	sykdomsforløp på 16 dager eller lengre	. Altså de som ord-	
ningene 	kan tenkes å være	 mest relevant for.	 	
3.2	 	Intervjuundersøkelse	 	
Sentralt i denne 	evaluering	en er 	en	 intervjuundersøkelse blant 	selvstendig næringsdrivende og 	
frilansere. 	Undersøkelsen	 ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer	 med et utvalg på	 18	 	
personer	. Det vil si at vi i intervjuene gjennomgikk temaer med relevans for 	evaluering	en, og opp-	
følgingsspørsmål var en naturlig del av intervjuet. Intervjuguiden kan finnes i vedlegg 	B. 	
Ved fastsettelse av utvalget 	har vi lagt vekt på å dekke et b	redt næringsspekter 	for frilan	sere og 	
selvstendige	. Utvalget dekker	 journalister, fotografer, forfattere, kunstnere, musikere, grafisk de-	
signere, arkitekter, tannleger, fastleger, transportarbeidere	 og ansatte innen bygg og anlegg. 	
Bredden i næringer har 	gitt innsikt i 	variasjoner i rammebetingelser på tvers av næringer	 der vur-	
deringene av forsikringsordningen 	både	 sees i lys av den enkeltes og næringens 	øvrige ramme-	
betingelser	. Informantene er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, og relativt godt fordelt 	i al-	
der, med et spenn fra 31 til 66 år. Den årlige inntekten blant informantene varierer fra 200	 000 	
til 1,7 millioner kroner. 	I intervjuundersøkelsen rekrutterte vi nye informanter frem til undersø-	
kelse var mettet, i betydning at vi ikke fikk ny informasjon	 fra ytterligere informanter.	 	
Utvalget er 	fastsatt	 både 	ved hjelp av	 direkte søk på nettet, gjennom en database for formidling 	
av frilansere og gjennom kontakt med bransjeorganisasjoner. Dette gjør at noen av informantene 
selv har verv i organisasjoner for sin bransje. Disse har god kjennskap til generelle utfordringer i 
sin bransje, og hvorvidt de frivillige forsikringsordningene er kjent og benyttes. Dette gjør imid-
lertid at disse informantene	 kan forventes å	 stille med kunnskap om de frivillige forsikringsord-	
ningene som ikke er representativ for resten av 	den	 selvstendig	 næringsdrivende og frilansende 	
populasjonen. 	Dette er hensyntatt i analysene	. 	
Hensikten med semistrukturerte intervjuer er at vi i noen grad lar intervjuene utvikle seg naturlig 
basert på hva informanten kan bidra mest med. Samtidig bidrar intervjuguiden	 til at både spørs-	
målsstillingen samfaller på tvers av intervjuene, og kartlegger mer spesifikt hvordan svar og opp-
fatninger variere	r på tvers av intervjuobjektene. Samtalens format gjør det mulig for responden-	
ten å uttale seg fritt om de ulike temaene, sa	mtidig som man er åpen for forandringer i både 	
rekkefølge og spørsmålsform. Denne typen intervjuer er særlig godt egnet for å drøfte problem-
stillinger som kan være komplekse eller hvor det er ønskelig å skaffe kunnskap om drivere og 
andre bakenforliggende 	årsaker til et bestemt fenomen.	 Formålet med denne delen av 	evalue-	
ringen har nettopp vært å få kunnskap o	g innsikt i bakenforliggende årsaker til 	at frilansere og 	
næringsdrivende velger, eller ikke velger å bruke forsikringsordningen	, og 	hvilke drivere 	og

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	31	 	
 
kontekstuelle rammebetingelser som 	begrunner de valgene som gj	øres. 	Vi vurderte derfor semi-	
struktur	erte intervjuer som den beste tilnær	meringen for å få en 	dypere forståelse av og finne 	
forklaringer bak bruk/ikke bruk av for	sikringsordningene. 	 	
Intervjuene 	er 	analysert i et eget tematisk inndelt analyseskjema. I rapporteringen bruker vi både 	
den tematiske inndelingen for å få oversikt over bredden i svarene og notatene fra enkeltinterv-
juer for 	å få konteksten til utsagn 	og vurderinger der	 det er nyttig. Bransjetilhørighet, alder, kjønn 	
og inntekt er kontekstuelle faktorer som kan ha relevans for både utsagn og vurderinger.	 	
Intervjuene ble gjennomført digitalt	 ved hjelp av Teams	. Informantene har gitt informert sam-	
tykke til å delta i unders	økelsen om forsikringsordningen, og blitt informert om anonymitet, mu-	
ligheten til å trekke seg og behandlingen av deres persondata.	 	
3.3	 	Spørreundersøkelse	 	
Som del av evalueringen av skjermingsordningen for kronisk syke 	og forsikringsordningen for små 	
virksomhe	ter, gjennomførte Vista Analyse en spørre	undersøkelse blant norske virksomheter 	
(Vista Analyse, 2022)	. Undersøkelsen ble sendt til 98	 933 virksom	heter, og vi mottok svar fra om 	
lag 7000	. Det vises til Vista	-rapport 2022/32 	for	 mer detaljer omkring denne undersøkelsen.	 I den 	
evalueringen var det	 kun svar fra virksomheter med flere ansatte som var relevant, og svar fra 	
virksomheter med null eller én ansatt 	ble derfor 	tatt ut av analysen. I denne rapporten analyserer 	
vi svarene fr	a respondenter 	som ut ifra sine svar kvalifiserer til å være selvstendig næringsdri-	
vende, og dermed kan være aktuelle 	brukere av forsikringsordningene.	 	
Vi har tilgang på organisasjonsformen til 	alle respondentene 	fra Brønnøysundregistrene. 	Vi har 	
analysert svarene til alle respondenter som har 	organisasjonsformen enkeltpersonforetak (ENK), 	
oppgir å ha én ansatt i virksomheten, og oppgir å være daglig leder	. Det siste kriteriet er for å 	
utelukke respondenter som sva	rer på vegne av et enkeltpersonforetak de ikke selv jobber i	. Det 	
gir totalt 1604 respondenter	. Deretter har vi utelukket alle 	som oppgir å jobbe i næringen «Jord-	
bruk, skogbruk og fiske» ettersom 	jordbruket og fisk har egne kollektive forsikringsordninger 	som 	
ikke er del av denne evalueringen.	 Det gir et utvalg på total 	1379 respondenter. Av disse er det 	
ikke alle som har svart på de spørsmålene som er mest relevante for denne evalueringen.	 	
Informasjon om respondentene er begrenset til de spørsmålene som bl	e stilt om virksomhetens 	
ansatte i den opprinnelige undersøkelsen	. 51 prosent av respondentene er kvinner, og 49 prosent 	
er menn. 	60 prosent oppgir å ha høyere utdannelse	, 28 prosent er 55 år eller eldre, og 28 prosent 	
oppgir å tjene mer enn 6 G.	 	
Tabell 	3.1 oppgir 	hvilken næring respondentene har svart at de er innenfor	, og viser den prosent-	
vise fordelingen av 	selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene. 	Som man 	ser så er 	
«Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter	», «	Annen tjenesteyting	» og «	Informa-	
sjon og kommunikasjon	» næringer som er særlig overrepresentert blant respondentene	. 	
Næringene «	Helse	- og sosialtjenester	», «	Bygge	- og 	anleggsvirksomhet	» og «	Transport og lagring	» 	
er derimot underrepresentert.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/1	2 	32	 	
 
Tabell 	3.1 	De vanligste næringene blant respondenter i 	spørreundersøkelsen	 og andel	er 	
blant alle enkeltpersonforetak	 	
Næring	 	Andel av 	re-	
spondenter	 	
An	del blant alle ENK	 	
utenom primærnæringer	 	
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktivite-
ter	 	
18,0	 % 	7,6 %	 	
Annen tjenesteyting	 	17,5	 % 	9,0 %	 	
Helse	- og sosialtjenester	 	16,1	 % 	19,4 %	 	
Bygge	- og anleggsvirksomhet	 	12,1	 % 	14,9 %	 	
Informasjon og kommunikasjon	 	9,1	 % 	3,2 %	 	
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	 	6,1	 % 	4,5 %	 	
Undervisning	 	5,9	 % 	3,7 %	 	
Forretningsmessig tjenesteyting	 	4,6	 % 	4,5 %	 	
Transport og lagring	 	3,5 %	 	9,6 %	 	
Industri	 	1,9 % 	3,0 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse 	og SSB tabell 10265	 	
Respondentene ble også spurt om 	nivået på sykefraværet i deres virksomhet. 	Fordelingen er gjen-	
gitt i 	Tabell 	3.2. Nærmere 80 prosent o	ppgir et sykefravær på til 2 prosent de siste året.	 	
Tabell 	3.2 	Oppgitt sykefravær blant respondenter	 	
Nivå på sykefravær det siste året	 	Andel av respondenter	 	
0-2 prosent	 	79,8 %	 	
2 til 4 prosent	 	3,9 %	 	
6 til 8 prosent	 	0,3 %	 	
8 til 10 prosent	 	1,2 %	 	
Mer enn 10 prosent	 	5,6 %	 	
Vet ikke/vil ikke svare	 	9,2 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse og SSB tabell 10265

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	33	 	
 	
4	 	Forsikringsordningene for selv-
stendig næringsdrivende	 	
I dette kapitlet ser 	vi på nærmere på hvor stor andel av 	de selvstendig næringsdrivende som bru-	
ker de ulike forsikringsordningen	e, og hvordan bruken av forsik	ringsordningene 	har utviklet seg 	
over tid	. Vi ser spesielt på 	sammenhengen mellom	 økt kompensasjonsgrad for selvstendig 	næ-	
ringsdrivende	 og 	deres 	forsikringsadferd, der vi også har gjort særskilte analyser for å vurdere om 	
endringen har påvirket adferden. 	Kapitlet belyser også spørsmål om 	næringsdrivende med forsik-	
ring har høyere sykefra	vær enn andre, 	og om sykefraværet endres når man kommer på 	en 	forsik-	
ring	sordning	. Resultatene fra 	kapitlet 	danner en viktig del av grunnlaget for 	de samlede 	analysene 	
og anbefalingene 	som presenteres i kapittel 	7. 	
Vi 	starter med en gjennomgang av de frivillige 	individuelle	 forsikringsordningene for selvstendig 	
næringsdrivende og andre lignende ordningene som er relevante for deler av målgruppen. 	Gjen-	
nomgangen danner	 et viktig bakteppe for 	de videre 	analysene	. Deretter 	går vi grundig gjennom 	
bruken av de tre 	individuelle	 forsikringsordningene for 	selvstendig næringsdrivende der vi 	blant 	
annet ser på kjennetegn ved 	forsikringsdeltagerne	, før vi ser nærmere på 	kompensasjonsgrad	 og 	
bruk i sammenheng. 	Kapitlet avslutter med 	å belyse problemstillinger knyttet til 	sammenhengen 	
mellom sykefravær og bruk av de ulike ordningene. 	 	
4.1	 	Om 	de frivillige forsikrings	ordningene	 	
I dag har selvstendig næring	sdrivende, uten tilleggsforsikringer, rett til sykepenger fra N	av fra dag 	
17. Utbetalingen er da beregnet til 80 prosent av sykepengegrunnlaget. De første 16 dagene får 
ikke denne gruppen utbetalt noe sykepenger, og må ta kostnaden ved bortfall av inntekt 	ved 	
sykdom selv. Sykdomsperioden regnes fra den dagen vedkommende oppsøker lege eller når N	av 	
får beskjed om at vedkommende ikke kan arbeide. Kompensasjonsgraden fra dag 17 har blitt satt 
opp i to omganger, fra 65 prosent til 75 prosent i 2017, og fra 75 p	rosent til 80 prosent i 2019.	 	
For selvstendig næringsdrivende beregnes sykepengegrunnlaget som 	utgangspunkt til 	gjennom-	
snittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene	 (Nav, 2023)	. Sykepengegrunnlaget 	
kan ikke oversti	ge seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Inntekt i det enkelte år som er 	
mellom 6 G og 12 G, deles på tre i beregningen av snittet	 over de siste tre årene, og inntekt over 	
12 G tas ikke med. Dersom man nylig har startet opp som selvstendig, regnes 	sykepengegrunn-	
laget ut ifra det som lar seg dokumentere. I tillegg er det mulig å legge ved dokumentasjon på 
forventet inntekt. Dersom det har skjedd en varig endring i inntekt	, slik at 	inntekten avviker med 	
mer enn 25 prosent fra 	det ordinære sykepengegru	nnlaget, 	fastsettes sykepengegrunnlaget 	
skjønnsmessig basert på dokumentasjon (f	olketrygdloven § 8	-35	, tredje	 ledd).	 	
Dersom en person har inntekt som selvstendig næringsdrivende, og i tillegg inntekt som frilanser 
og/eller ordinær 	arbeidstaker, så er det rettighetene som arbeidstaker som kommer først, deret-	
ter som frilanser og til slutt rettighetene som selvstendig næringsdrivende. Det er for eksempel 
relevant når den samlede inntekten overstiger 6 G.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	34	 	
 
For å forsikre seg mot bortfall	 av inntekt ved sykdomsperioder, både før og etter den 17. dagen 	
med sykdom, kan selvstendig næringsdrivende velge mellom tre typer frivillige forsikrings	ord-	
ninger. Disse tre alternativene har ulik dekningsgrad og forsikringspremie. Ordningenes deknings-
grad og kostnad/forsikringspremie vises i 	Tabell 	4.1. Vi har valgt å 	kalle ordningene	 nummer 1, 2 	
og 3 som beskrevet i tabellen, 	og vil bruke disse navnene i den etterf	ølgende omtalen.	 	
Tabell 	4.1 	Frivillige forsikringsordninger for selvstendig næringsdrivende 	 	
Våre navn på ordningene	 	Dekning	 	Forsikringspremie i 2023	 	
Forsikring 	nr. 1	 	80 prosent fra 1	-16. dag	 	2,5 prosent	 	
Forsikring nr. 2	 	100 prosent fra 17. dag	 	1,3 prosent	 	
Forsikring nr. 3	 	100 prosent fra 1. dag	 	9 prosent	 	
Dekningsgraden i forsikringsordning 	nr. 1	 er endret 	i analyseperioden	. Frem til 	2017 dekket denne 	
ordningen 65 prosent 	frem til dag 16. 	Fra 2017 til 2019 dekket den 75 prosent, og fra 2019 	har 	
denne ordningen dekket 80 prosent.	 Forsikringsordning	 nr. 2 og 3 ble også påvirket av e	ndringene 	
i kompensasjonsgrad 	for selvstendig næringsdrivende uten forsikring	 (fra 65 prosent fra 17. dag 	
til 	75 prosent i 2017 og 80 prosent fra 2019)	. Disse endringene reduserte hvor 	stor den ekstra 	
utbetalingen for de med forsikring blir.	 	
Den billigste 	av de tre forsikringsordningene er ordningen som gir en økning av dekningsgraden 	
fra 80 til 100 prosent etter dag 17. For å delta i denne forsikringsordningen betaler selvstendig	 	
næringsdrivende 	1,3 prosent av sin inntekt (premiegrunnlaget). Dyrest er ordn	ingen som gir 100 	
prosent dekning fra 1. dag. Denne koster 9 prosent av inntekten 	for 	selvstendig	 næringsdrivende	. 	
De tre ordningene kan ikke kombineres for å oppnå høyere forsikringsgrad, og dersom en person 
har både frilansinntekt og selvstendig næringsi	nntekt kan personen ikke kombinere forsikring for 	
frilansere med forsikringene vist i 	Tabell 	4.1. 	
De frivillige forsikringsordningene skal være selvfinansierende. Det	 vil si at kostnaden ved ord-	
ningene skal reflektere bruken av ordningene. Derfor justeres premiesatsene for ordningene 
hvert år. Premiesatsen for 2023 er basert på utgiftsnivået fra 2021 til 2022. Det er dermed noe 
etterslep i premiesatsen, sammenliknet me	d utgiftsnivået. I tillegg er det noe usikkerhet rundt 	
hvordan pandemien påvirket utgiftsnivået sammenliknet med et normalår. Videre har deknings-
graden i én av ordningene variert over tid	, mens de to andre har blitt påvirket av økningen i kom-	
pensasjonsgrad	. Dette er vist 	i den blå linjen i figuren under der 	ulik grad av stipling viser endring-	
ene.	 Figur 	4.1 viser utviklingen i premiesatsen og utforming for de tre ordningene fra 2010 til i 	
dag	 (Nav, 2023)	.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	35	 	
 
Figur 	4.1 	Utforming av de frivillige forsikringsordningene over tid. Prosentsat	s og 	
dekningsgrad 	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på tall fra Lovdata 	 	
Utbetalingene den enkelte får er beregnet ut ifra sykepengegrunnlaget	. Ved en utbetaling fra 	
forsikringsordningen sjekkes også inntekten opp mot det innbetale premiegrunnlaget, og forsik-
ringstaker kan da få tilbakebetalt 	eller pålegg om å betale noe mer dersom det innbetalte pre-	
miegrunnlaget ikke samsvarer med daværende innte	kt. 	Forsikringsutbetalingene vil inngå som 	
skattbar inntekt. 	 	
4.1.1	 	Andre lignende ordninger	 	
Det finnes flere profesjoner som har egne forsikringsordninger mot sykefravær i regi av sine bran-
sjeorganisasjoner. 	Dette er ordninger som supplerer ordningene i 	folketr	ygden. De er likevel re-	
levante fordi de	 påvirker disse gruppenes bruk av de frivillige forsikringsordningene i folketryg-	
den.	 	
Tannleger og fastleger har begge egne ordninger som skal dekke bortfall av inntekt ved sykdom 
over 16 dager. Tannleger har Sykehjel	psordningen, som gir alle selvstendige tannleger rett til eks-	
tra utbetaling ved sykdom, fødselspermisjon eller adopsjon, dersom Nav ikke dekker hele deres 
inntektsbortfall	 (Den norske tannlegeforening , 2023)	. Dette inntreffer altså dersom den selvsten-	
dige tannlegen tjener mer enn 6 G, som dekkes av Nav. Ved 100 prosent sykefravær dekkes 1/42 
G gjennom Sykehjelpsordningen for selvstendige tannleger. Samlet stønad fra Nav og Sykehjelps-
ordningen skal ikke overst	ige 90 prosent av fjorårets inntekt, eller gjennomsnittlig inntekt de siste 	
tre årene. Til tross for dette har vi informasjon som tilsier at de frivillige forsikringsordningene for 
sykepenger også 	kan være 	relevante for tannleger. 	 	
Tannleger har i tillegg 	tilgang til en ekstra, frivillig forsikringsordning som skal kunne dekke deres 	
driftsutgifter ved sykdom, fødsel eller uføre	 (Den norske tannlegeforening, 2023)	. Dette admini-	
streres gjennom Tannlegenes Gjensidige Sykeavbruddska	sse. Denne forsikringen gir dekning av 	
utgifter til drift ved 	sykmeld	ing på 50 prosent eller mer. 	 	
0
2
4
6
8
10
12
Premienivå (%)	
100 prosent fra dag 1
100 prosent fra dag 17
80 prosent fra dag 1-16
75 prosent fra dag 1-16
65 prosent fra dag 1-16

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	36	 	
 
Alle fastleger som har vært medlem av folketrygden i minst tre år er automatisk, og gratis, med-
lem av Sykehjelps	- og pensjonsordningen for leger (SOP)	 (Sykehjelps	- og pensjonsordningen for 	
leger, 2023)	. Leger som opplever bortfall av inntekt som følge av sykdom, kan søke om støtte fra 	
SOP etter 16 dager	 med sykefravær	. Hvor mye legene kan få i stønad avhenger av en rekke fak-	
torer. 	 	
Dermed er både tannleger og fastleger dekket av egne forsikringsordninger etter 16 dagers syk-
dom. Det vil likevel kunne være relevant for enkelte å delta i den frivillige forsikringsordningen 
for selvstendige, som gir dekning for sykefravær fra dag 1 til 	16.	 	
I tillegg til profesjonsbaserte forsikringsordninger, finnes det private forsikringsordninger 	som 	
selvstendig næringsdrivende kan tegne for å beskytte seg 	mot de økonomiske konsekvensene av 	
å bli syk. 	Disse ordningene dekker hovedsakelig driftsutgifter	 og andre økonomiske forpliktelser 	
ved sykdom 	heller enn å gi inntektssikring.	 	
4.2	 	Bruke	n av	 forsikringsordningene for selvstendig næringsdrivende	 	
I 2021 var det nesten 13	 000 som var forsikret gjennom en av forsikringsordningene. Som vi ser 	
av 	Figur 	4.2 er dette nærmest en halvering sammenlignet med 2011, hvor det var drøyt 27	 000 	
personer. Dette kan henge sammen med at antall selvstendig næringsdrivende totalt sett faller, 
se 	Figur 	2.2, men dette forklarer ikke hele fallet. Antall med forsi	kring faller raskere enn antall 	
selvstendig næringsdrivende.	 Figuren viser at 	det i	 2021 var 	2 381 personer som hadde forsikret 	
seg gjennom forsikringsordning 1	 (80 pst. fra første dag), 	10	 302	 personer gjennom	 forsikrings-	
ordning	 2 (	100 pst. fra 17. dag), 	og	 315	 gjennom 	forsikrings	ordning 3 (	100 pst. fra første dag).	 Vi 	
ser	 med andre ord 	at 	forsikring	 nr.	 2 er den	 klart mest brukte ordningen	, og 	svært få	 bruker	 ord-	
ning 3.	 	
Figur 	4.2 	Antall selvstendig 	næringsdrivende som betaler premie per år, fordelt på for-	
sikringsordning	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Figur 	4.3 viser den totale premiein	nbetalingen per år. Den totale premieinnbetalingen er summen 	
av produktet av premiegrunnlaget til hver enkelt deltaker og premiesatsen det enkelte år. End-
ringer over tid kan dermed skyldes disse tre faktorene: endringer i antall 	selvstendig næringsdri-	
vende	 som deltar i forsikringsordningene	, endringer i premiegrunnlaget og endringer i satsene. 	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
Første dag, 80%
Første dag, 100%
17. dag, 100%

Selvstendig og tryg	g 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	37	 	
 
Som vi ser faller også den totale premieinnbetalingen, men utviklingen er ikke like glatt som for 
antall deltakere som vi ser i 	Figur 	4.2. 	
Figur 	4.3 	Premieinnbetalinger totalt sett 	per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
4.2.1	 	Hvor lenge bruker man typisk 	forsikringsordningene	 	
Tabell 	4.2 viser hvor lenge det er vanlig å være forsikret gjennom perioden 2011 til 2021. Som vi 	
ser,	 er det vanligst 	å være	 på ordningen i ett	 år. I underkant av 2/3 av de som er på forsikring 1 i 	
denne perioden, er på den i 3 år eller kortere. Andelen for tilsvarende lengde for forsikring 2 er 
underkant av 50 	prosent	. Vi ser at det er et gradvis fall fram til år 11, hvor vi ser et hopp. Dette e	r 	
personer som er på ordningene før 2011 og som fortsetter å være det etter 2021. Det er altså en 
relativt stor andel av de som bruker 	forsikringene som 	bruker dem over lang tid. 	Det	te gjelder 	
særlig for	 forsikring	 nr.	 2. 	
Tabell 	4.2 	Fordelingen av lengden på forsikringsforløpene mellom 2011 og 2021.	 	
Lengde på forsikringsforløp	 	Forsikring nr. 1: 
Første dag 80%	 	
Forsikring nr. 2: 	 	
17. dag 100%	 	
Forsikring nr. 3: 	 	
Første dag 100%	 	
1 år 	25,7 %	 	17,5 %	 	48,6 %	 	
2 år	 	24,1 %	 	17,8 %	 	23,7 %	 	
3 år	 	13,1 %	 	12	,2 % 	8,9 %	 	
4 år	 	9,1 %	 	9,1 %	 	4,9 %	 	
5 år	 	6,1 %	 	7,4 %	 	2,9 %	 	
6 år	 	4,1 %	 	5,7 %	 	2,4 %	 	
7 år	 	3,5 %	 	5,2 %	 	1,6 %	 	
8 år	 	2,8 %	 	4,2 %	 	1,2 %	 	
9 år	 	2,3 %	 	3,7 %	 	0,8 %	 	
10 år	 	2,0 %	 	3,3 %	 	0,9 %	 	
11 år	 	7,4 %	 	14,1 %	 	4,1 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
Forsikring nummer 3 skiller seg ut ved å ha en klart større andel korte forsikringsperioder. Litt 
under halvparten er kun forsikret i ett år, og over 80 prosent er forsikret i tre år 	eller mindre. Det 	
0	
50 000 000
100 000 000
150 000 000
200 000 000
250 000 000
300 000 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Premiebeløp	
Første dag, 80%
Første dag, 100%
17. dag, 100%

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	38	 	
 
er flere mulige forklaringer på det. Denne ordningen har klart høyere premie enn de to andre, og 
lønner seg derfor kun for personer som forventer å ha et høyt sykefravær	. En forklaring kan være 	
at enkelte velger å bruke forsikringsordning	 nr. 3 når de vet at de vil ha forhøyet risiko for syke-	
fravær i en periode, for eksempel knyttet til en konkret diagnose. Denne hypotesen 	finner vi 	
støtte for	 i intervjuundersøkelsen (se kapittel 	6.2	). Når den situasjonen opphører, eller man even-	
tuelt slutter i arbeidslivet, slutter man også på forsikringsordningen. En annen forklaring kan være 
at brukere av ordning nr. 3 etter hvert konkluderer med at det ikke lønn	er seg for dem å betale 	
den høye premien.	 	
De aller fleste som bruker ordningene har bare ett forsikringsforløp mellom 2011 og 2021 (over 
95 	prosent	 for alle ordningene). Under 5 	prosent	 har 2 forløp, altså at de først observeres å ha 	
betalt forsikringsprem	ie noen år, så observeres de å ikke betale premie, for så å observeres å 	
betale premie senere igjen.	 	
4.3	 	Kjennetegn ved forsikringsdeltakerne	 	
I dette kap	ittelet beskriver vi sammensetningen av forsikringsdeltakerne etter de kjennetegnene 	
vi har data på.	 	
Vi starter med å se på inntekten til de som er på ordningene. 	Vi kan ikke observere inntekt direkte, 	
men 	vi har data om	 premiegrunnlaget	 til den enkelte	 (som tilsvarer sykepengegrunnlaget), som 	
er et gjennomsnitt av inntekten til enkeltpersonforetaket de t	re siste årene.	 Sykepengegrunnla-	
get 	kan ikke overstige 6 G.	2 En annen faktor vi må ta med oss er at dette bare er inntekt fra en-	
keltpersonforetaket. Annen inntekt, som for eksempel lønnsinntekt, kommer i tillegg.	 Fra 	Tabell 	
4.3 ser vi at medianen for premiegrunnlaget for forsikringsdeltakerne er omtrent som median-	
inntekten for 	faste ansatte i 	landet for øvrig, som var 460	 000 kroner i 2011 og 609	 000 kroner i 	
2021 (SS	B tabell 11536). Totalt sett har premiegrunnlaget økt gjennom perioden, sånn som for 	
andre grupper. I 2011 var medianen knapt 430 000, i 2021 var den over 609	 000.	 	
Tabell 	4.3 	Premiegrunnlag i	 kroner 	(nominelle priser)	 i andre kvartal 2011 og 2021	 	
År 	Antall personer	 	Gjennomsnitt	 	Median	 	Median	inntekt for ansatte i landet for øvrig	 	
2011	 	24 642	 	369 587	 	428 800	 	460 000	 	
2021	 	12 473	 	520 833	 	609 600	 	609 000	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på 	registerdata fra N	av 	
At inntekten 	målt i løpende 	kroner,	 er økende over tid	 er ikke overraskende.	 Økningen vil delvis 	
være drevet av prisvekst og inntektsvekst. 	For å 	se utviklingen i inntektssammensetningen til for-	
sikringsdeltakerne, er det 	derfor n	ødvendig	 å justere for inntektsvekst	. Vi justerer på 	bakgrunn 	
av grunnbeløpet i folketrygden (G), siden det er denne størrelsen som 	fastsetter grensen for pre-	
miegrunnlaget	. Grunnbeløpet var i 2021 på 	109	 784	 kroner i snitt gjennom året. 	I 2011 var G på 	
78 	024 	kroner	. 	
Figur 	4.4 viser at 	de med et premiegrunnlag på 6 G utgjør en stor andel av de som er på 	forsik-	
ringsordningene	 (6G tilsvarer 	omtrent 660	 000 i 2021)	. Det	 er et noe større fall	 i bruken av 	
 	
2 Sykepengegrunnlaget beregnes som et snitt av inntekt over de siste tre årene. 	Inntekt over 6 G i det enkelte år inngår 	
delvis i beregningen av dettet snittet, jf. 	folketrygdloven § 8	-35, andre ledd.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	39	 	
 
ordningene blant personer med lavere premiegrunnlag, mens 	antallet som har et	 premiegrunnlag 	
på 6 G	 er mer stabilt. 	Det største fallet er blant gruppen med mellom 4 G og 6 G.	 	
Figur 	4.4 	Antall personer med forsikring per år fordelt på premiegrunnlagsintervall	, ut-	
trykt i G.	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Et annet kjennetegn som er relevant å 	undersøke	 er kjønnsfordelingen. 	Som vi ser av 	Figur 	4.5 er 	
det flere menn enn kvinner som bruker ordningene. Dette henger blant annet sammen med at 
det generelt er flere menn 	enn kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Som vi kan se er 	
skjevheten større tidligere i perioden. 	I 2011 var det 65 	prosent	 menn og 35 	prosent	 kvinner, 	
mens det i 2021 var 57 	prosent	 menn og 43 	prosent	 kvinner.	 	
Figur 	4.5 	Forsikringsdeltakerne f	ordelt på kjønn	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Videre kan vi se fra 	Figur 	4.6 at de fleste som bruker ordningene er eldre. Gruppen 60+ utgjør 	
mellom 53 	prosent	 og 64 	prosent	 hvert eneste år. Andelen over 40 år er over 80 	prosent	 alle 	
årene, og vi kan se at gruppen unde	r 30 år utgjør mellom 2 og 3 	prosent	. 	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
= 6G
4G - 6G
2G - 4G
< 2G	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
Menn
Kvinner

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	40	 	
 
Figur 	4.6 	Forsikringsdeltakerne f	ordelt på alder	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
4.3.1.1	 	Arbeidsforhold 	blant brukere av 	forsikringsordningene	 	
For selvstendig næringsdrivende som har vanlige arbeidsforhold i tillegg, har vi opplysninger om 
hvilken næring bedriften de jobber i tilhører, hvor mange ansatte bedriften har og hvor stor stil-
lingsprosent vedkommende har i bedriften	. I tillegg rapporterer arbeidsgiveren inn eventuelt sy-	
kefravær gjennom A	-meldingen. Vi kan da få vite hvor mange tapte dagsverk vedkommende har 	
som følger av sykdom i bedriften, og hvilken diagnose som ligger til grunn for 	sykmeld	ingen.	 	
Figur 	4.7 viser hvordan fordelingen i stillingsandel var i 	2019	 blant de som betalte premie	 til 	en 	
av forsikringsordningen	e. Kun 22 prosent har et arbeidsforhold i tillegg til å være se	lvstendig næ-	
ringsdrivende	. Av de 	som har 	et 	arbeidsforhold 	er det 	omkring 	en av fire	 som har en 100 	prosent	 	
stilling i et ordinært arbeidsforhold samtidig. Gjennomsnittlig stillingsandel 	blant de som har et 	
arbeidsforhold	 er omtrent 55 	prosent.	 Fordelingen ser lik ut for alle de øvrige årene.	 	
Figur 	4.7 	Stillingsandel i vanlige arbeidsforhold	 i tillegg til egen virksomhet 	i 2019	 	
Samme år som man betaler premie	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på 	registerdata fra N	av 	
Når det gjelder næringsfordeling ser vi fra 	Figur 	4.8 at blant de som har forsikring gjennom en av 	
ordningene og har et vanlig arbeidsforhold ved	 siden av, så er 	det 	vanligst	 å ha et arbeidsforhold 	
i helse og sosial. Over alle årene utgjør næringen 23 	prosent	. Videre kan vi se at bygg og anlegg 	
er den nest 	vanligste	 næringen	 forsikringsdeltakere har arbeidsforhold i	 med 12 	prosent	 og at 	
varehandel er den tredje	 vanligste	 med 10 	prosent	. 	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
60+ år
50-59 år
40-49 år
30-39 år
18-29 år	
78%	7%	4%	3%	8%	
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%	
Ikke ansatt	< 25%	25% - 50%	50% - 75%	> 75%

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	41	 	
 
Figur 	4.8 	Næringsfordeling	 til vanlige arbeidsforhold	 blant forsikringsmedlemme	ne	 	
For alle van	lige arbeidsforhold gjennom hele perioden	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Tabell 	4.4 viser de ti 	vanligste	 disaggregerte næringene (nivå 5) blant de vanlige arbeidsforhol-	
dene til forsikringsdeltakerne. Det er som sagt 65 	prosent	 av forsikringsdeltakerne som på ett 	
eller annet	 tidspunkt gjennom perioden 2011 til 2021 som har et vanlig arbeidsforhold. Som vi 	
ser, har for eksempel 4 	prosent	 av disse 65 	prosent	 jobbet med oppfølging av bygninger.	 	
Tabell 	4.4 	De ti 	vanligste	 disaggregerte næringene (nivå 5) til vanlige arbeidsforhold	 	
Alle vanlige arbeidsforhold i hele perioden for forsikringsmedlemmene	 	
NACE	-kode	 	Næring disaggregert	 	Næring aggregert	 	Andel	 	
41200	 	Oppfølging av 	bygninger	 	F: Oppfølging av 	bygninger	 	4,0 %	 	
49320	 	Drosjebiltransport	 	H: Transport	 	3,4 %	 	
78200	 	Utleie av arbeidskraft	 	N: Forretningsmessig 	tjenesteyting	 	2,7 %	 	
96020	 	Frisering og annen skjønnhetspleie	 	S: Varehandel	 	2,2 %	 	
49410	 	Godstransport på vei	 	H: Transport	 	1,9 %	 	
87102	 	Somatiske sykehjem	 	Q: 	Helse og sosialtjenester	 	1,8 %	 	
56101	 	Drift av restauranter og kafeer	 	I: Serveringsvirksomhet	 	1,6 %	 	
85201	 	Grunnskoleundervisning	 	P: Undervisning	 	1,5 %	 	
43120	 	Grunnarbeid	 	F: Bygg og anlegg	 	1,5 %	 	
86101	 	Somatiske sykehus	 	Q: Helse og 	sosialtjenester	 	1,5 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
18%	
4%
4%
5%
7%
7%
9%
10%
12%	
23%	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	
Andre
Industri	
Annen tjenesteyting
Faglig tjenesteyting	
Forretningsmessig tjenesteyting	
Undervisning	
Transport
Varehandel	
Bygg og anlegg
Helse og sosial	
Aksetittel

Selvs	tendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	42	 	
 
Av de 29 000 personene som har betalt premie mellom 2015 og 2021, har 3	 700 hatt en 	sykmel-	
ding i et vanlig arbeidsforhold samme år. Vi ser fra 	Tabell 	4.5 at muskel	- og skjelettlidelser er den 	
desidert 	mest brukte 	diagnosegruppen som ligger til grunn for sykefraværene i de vanlige ar-	
beidsforholdene med en andel på 40 	prosent	. Dette ser vi at både	 gjelder for 2019 og for alle 	
årene sett under ett. Videre ser vi at psykiske lidelser er den nest 	mest brukte diagnose	gruppen 	
med 17 	prosent	, og at luftveislidelser er den tredje 	største 	med 10 	prosent	. 	
 Tabell 	4.5 	Fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller	 i ordinære arbeidsforhold	 på 	
diagnose i 2019 og alle år (2015	-2021).	 	
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	2019	 	Alle år	 	
L 	Muskel	- og skjelettlidelser	 	40 %	 	40 %	 	
P 	Psykiske lidelser	 	17 %	 	16 %	 	
R 	Luftveislidelser	 	10 %	 	12 %	 	
A 	Allmenne/uspesifikke lidelser	 	7 %	 	7 %	 	
D 	Sykdom i fordøyelsesorganer	 	6 %	 	6 %	 	
N 	Sykdom i nervesystemet	 	4 %	 	4 %	 	
K 	Hjerte	- og karsykdommer	 	3 %	 	3 %	 	
W 	Svangerskapslidelser	 	3 %	 	3 %	 	
- 	Andre lidelser	 	9 %	 	9 %	 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse basert på registerdata fra N	av, og 	(SSB, 2022b)	 	
Videre ser vi fra 	Figur 	4.9 at de fleste tapte dagsverkene knyttet til sykefravær i de vanlige ar-	
beidsforholdene er korte. De fleste er under 16 dager, og det lengste forløpet er 28 dager. Totalt 
er gjennomsnittet 6 dag	er per forløp.	 	
Figur 	4.9 	Antall tapte dagsverk i en legemelding i et vanlig arbeidsforhold	 	
Samme år som man betaler premie	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
4.4	 	Andel av selvstendig næringsdrivende som bruker 	forsikringsord-	
ningene	 	
Hvor stor andel	en	 av selvstendig næringsdrivende	 som bruker forsikringsordningene	 er,	 avhenger 	
av	 hvordan man definerer gruppen som kunne brukt ordningen (bruttoutvalget). Som beskrevet 
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
16 - 28
10 - 16
3 - 10
< 3

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	43	 	
 
i avsnitt	 2.1.2	, gir ulike avgrensninger ulike antall selvstendig næringsdrivende. I prinsippet har 	
alle med enkeltpersonforetak rett til å kunne tegne forsikring, men hvis man får mesteparten av 
inntekten sin fra andre kilder enn gjennom enkeltpersonforetaket, er det an	takeligvis mindre be-	
hov for inntektssikring ved sykdom. 	 	
Tabell 	4.6 viser andelen som betaler premie til minst én av forsikringsordningene i 2018 for ulike 	
definisjone	r av bruttoutvalget. Hvis vi bruker alle personer som er registrert med enkeltperson-	
foretak i 2018	, får vi at andelen som bruker ordningen er 5 	prosent	. Hvis vi tar utgangspunkt i alle 	
som er registrert med et enkeltpersonforetak og som får hoveddelen av i	nntekten sin fra næ-	
ringsinntekt, får vi at andelen er 14 	prosent	. Den reelle andelen ligger mellom disse ytterpunk-	
tene. Det er flere enn de som har hovedinntekten sin fra næring som kan ønske å forsikre seg 
mot inntektstap fra næring ved sykdom	, derfor er 	de	nne definisjonen	 antakeligvis en for 	stor inn-	
snevring av utvalget	. Basert på en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen	 (AKU)	 har	 	
Sundt og Lien	 (2018)	 funnet at det reelt sett var 174	 000 selvstendig næring	sdrivende i 2018	 (se 	
avsn	itt 	2.1.2	). Hvis vi tar utgangspunkt i dette får vi at andelen 	som bruker ordningen 	er 9 	prosent	. 	
Alle tre anslag på andelen som bruker ordningene fra tabellen har styrker og svakheter, og kan 
enten ov	er- eller undervurdere andelen. Vi mener andelen målt i forhold til antallet selvstendig 	
næringsdrivende i AKU er det beste anslaget.	 	
Tabell 	4.6 	Andel som bruker ordningene i 2018 (antall med forsikring i 201	8: 16	 375).	 	
 	Antall personer	 	Andel som har forsikring 	 	
Alle med enkeltpersonforetak* 	 	321 509	 	5 %	 	
Hovedinntekt fra næring*	 	119 047	 	14 %	 	
Selvstendig næringsdrivende i AKU**	 	174 000	 	9 %	 	
* SSB	 (2022)	 	
** 	(Sundt & Lien, 2018)	 	
En annen inngangsvinkel er å se på hvordan andelen av sykepengeutbetalingene fordeler seg 
mellom de ulike forsikringsordningene og de som ikke har forsikring. Som vi ser i 	Tabell 	4.7 er 	
mellom 53 	prosent	 og 64 	prosent	 av alle 	selvstendig næringsdrivende 	som mottar sykepenger 	
hvert år 	personer som 	ikke	 er forsikret. Blant de forsikrede er det de som 	er 	på forsikring	 nr.	 2 	
som utgjør den klart største andelen.	 	
Tabell 	4.7 	Fordelingen av	 totalt antall sykepengeutbetalinger hvert år mellom de som er 	
forsikret og de som ikke er forsikret.	 	
År 	
Universell rettighet	 	
80% fra dag 17 	 	
Forsikring 1 
80% fra dag 1	 	
Forsikring 2 	 	
100% fra dag 17	 	
Forsikring 3 	
100% fra dag 1	 	
Alle forsikrings-	
ordningene	 	
2014	 	53 %	 	4 %	 	41 %	 	3 %	 	47 %	 	
2015	 	53 %	 	7 %	 	37 %	 	3 %	 	47 %	 	
2016	 	55 %	 	7 %	 	35 %	 	3 %	 	45 %	 	
2017	 	57 %	 	7 %	 	34 %	 	3 %	 	43 %	 	
2018	 	59 %	 	8 %	 	31 %	 	2 %	 	41 %	 	
2019	 	61 %	 	8 %	 	29 %	 	2 %	 	39 %	 	
2020	 	64 %	 	8 %	 	26 %	 	2 %	 	36 %	 	
2021	 	63 %	 	11 %	 	24 %	 	2 %	 	37 %

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	44	 	
 
Når vi ser 	Tabell 	4.6 og 	Tabell 	4.7 i sammenheng 	får vi inntrykk av at 	forsikringsdeltakerne 	står for 	
en uforholdsmessig st	or andel av sykepengeutbetalingene.	 Fra	 Tabell 	4.6 har vi lært at gruppen 	
utgjør omtrent 9 pst. 	av selvstendig næringsdrivende. Fra 	Tabell 	4.7 ser vi at	 de 	tar omkring 40 	
pst. a	v antall	 sykepengeutbet	alinge	r. En mulig forklaring er at en betydelig andel av de selvstendig 	
næringsdrivende som inngår i bruttoutvalget i 	Tabell 	4.6, ikke har	 sykefravær, mens den andelen 	
uten fravær blant de som betaler premie er vesentlig lavere.	 Forsikringsdeltakerne virker med 	
andre ord å være sykere	 enn andre	. Dette er et spørsmål som drøftes i mer detalj i 	kapittel 	4.6	. 	
4.5	 	Har endringene i kompensasjonsgrad før	t til endret forsikrings-	
adferd	? 	
Et sentralt spørsmål i denne evalueringen er hvilken effekt endret sykepengerettigheter for selv-
stendig næringsdrivende har hatt på bruken av forsikringsordningene. De viktigste endringene i 
sykepengerettighetene som har funnet sted, er at kompensasjonsgra	den (hvor stor andel av pre-	
miegrunnlaget man får i sykepenger fra dag 17) har 	økt	. I 2017 ble kompensasjonsgraden for alle 	
selvstendig næringsdrivende økt fra 65 	prosent	 til 75 	prosent	, og i 2019 ble den videre økt til 80 	
prosent	. Vi ser nå på i hvilken	 grad	 endringene kan ha 	påvirket	 forsikringsadferden.	 	
Figur 	4.10	 viser utviklingen i antall personer som deltar i ordningene	 og antall selvstendig næ-	
ringsdrivende totalt 	sett,	 som andel av antallet i 2015. I figuren illustreres endringene i kompen-	
sasjonsgraden som brudd. 	Som vi ser	, har det vært et fall for alle gruppene mellom 2015 til 2020. 	
Etter 2020 ser vi at det har vært en vekst i ordning nr	. 1 og 	en initiell vekst i	 ordning 3	, før den 	
deretter faller	. 	
Figur 	4.10	 	Utviklingen til antall som er på ordningene	 	
Normalisert til relativt til første observasjon	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Figuren gir inntrykk av at forsikring 2 er upåvirket av kompensasjonsgraden, mens det for forsik-
ring 1 er et brudd i utviklingskurven som sammenfaller i tid med endringene i kompensasjonsgra-
den. 	Utviklingskurven til for	sikring 3 er vanskeligere å tolke	. Ov	erordnet ser den	 ut til å være

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	45	 	
 
mindre påvirket,	 men 	det ser ut til at 	endringen i kompensasjonsgraden i	 2019 sammenfaller	 i tid 	
med 	lavere fall	 enn tidligere.	 Samtidig ser vi at nedgangen i antall som bruker forsikringsordning-	
ene 	2 og 3	 er raskere enn nedg	angen i antallet som er selvstendig næringsdrivende, og at det ikke 	
er endringer i antallet selvstendig næringsdrivende som forårsaker 	trendbrudd	 i kurvene. I det 	
videre skal vi teste dette empirisk gjennom 	analyser av forsikringsadferden 	til utvalget som 	er 	
definert 	i avsnitt	 3.1	. 	
4.5.1	 	Endringer i forsikringsadferd i utvalget	 	
Som beskrevet i avsnitt 	3.1.1	 har vi ikke tilgang på data	 om alle selvstendig næringsdrivende. For 	
å analysere endring	er i forsikringsadferd må vi derfor først definere et relevant utvalg som vi har 	
data for.	 	
Utvalget vi bruker i regresjonsanalysene består av personer som 	enten er forsikret gjennom en 	
av ordning	ene, eller 	som 	er kvalifisert til å kunne forsikre seg. 	For å	 identifisere 	personer som ikke 	
er med	 i ordningene, men som kvalifiserer	, har 	vi tatt utgangspunkt i 	sykepengeutbetalinger. 	
Denne gruppen 	vet vi at både kvalifiserer	, og 	er blant de som 	ordningen er mest relevant for.	 Vi 	
har dermed satt sammen et 	utvalg 	der vi følger hvert individ	 over flere år, og hvert av årene ser 	
på om de velger å forsikre seg eller ikke	. Utvalget består av alle som 	har 	fått en sykepengeutbe-	
taling som selvstendig næri	ngsdrivende i løpet av perioden	, og/	eller som har betalt 	premie til 	
forsikringsordningene i minst ett år. 	Dette er illustrert i 	Figur 	4.11	. Blant disse vil det være n	oen 	
som har byttet arbeidsmarkedsstatus fra 	selvstendig næringsdrivende 	til arbeidstaker	. Personer 	
blir først med i utvalget 	det 	første året de mottar en sykepengeutbetaling eller betaler premie. 	
Derfor øker utvalget fra år til år. 	At utvalget øker kan påvirke resultatet i regresjonene	 ved at fallet 	
i sannsynligheten for å bruke forsikringsordningene overvurderes noe. Samtidig ser v	i ut ifra sta-	
tistikken at antallet som bruker forsikringsordningene er synkende	, og synker raskere enn antall 	
selvstendig næringsdrivende.	 	
Den største gruppen er 	gruppen	 som ikke er forsikret	, deretter kommer de som er medlemmer i 	
forsikring nr. 2, dere	tte	r forsikring nr. 1, og til slutt forsikring nr. 3. 	De som går over til pensjon, 	
AAP eller trygd	, er ikke lenger relevant for ordningene, de tas derfor ut av utvalget.	 Vi ser at det 	
ikke er så vanlig å 	bytte	 mellom 	de ulike forsikringsordningene	. Det er hel	ler mer vanlig å gå fra å 	
være forsikret til ikke	-forsikret og motsatt, eller å gå over på pensjon, AAP eller trygd. 	Nedgangen 	
i bruk av forsikringsordningene 	kommer i hovedsak av at det hvert år er noen flere som forlater 	
ordningene, enn det er nye som ko	mmer til.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	46	 	
 
Figur 	4.11	 	Hvordan selvstendig næringsdrivende med sykepengeutbetalinger beveger 
seg mellom ordninger	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på rådata fra N	av 	
Tabell 	4.8 viser andelen blant utvalget som er forsikret gjennom de enkelte ordningene et gitt år 	
og gjennom hele perioden. Utvalget består av mellom 20 800 og 12 700 hvert enkelt år. Totalt 
har vi 104	 000 observasjoner gjennom hele perioden mellom 2016 og 2021. 	Andelen av utvalget 	
med forsikring varierer fra 25 prosent	 på det laveste	 til 63 prosent	. Grunnen til at andelen med 	
forsikring går ned, er at utvalget som studeres blir større år for år	. Blant d	e som er forsikret er 	
som vi vet de fleste medlemmer i forsikring 2, altså 100	 prosent 	kompensasjon	 fra 17. dag. Totalt 	
består utvalget av snaut 28	 000 unike individer.	 	
Tabell 	4.8 	Deskriptiv statistikk: Andel	 av utvalget som er forsikret et gitt år	 	
 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	Alle 
årene	 	
Ikke forsikret	 	37 %	 	49 %	 	58 %	 	64 %	 	70 %	 	75 %	 	61 %	 	
Forsikring 1: første dag 65	-80	% 	9 %	 	7 %	 	7 %	 	7 %	 	7 %	 	6 %	 	7 %	 	
Forsikring 2: 17. dag 100%	 	52 %	 	42 %	 	34 %	 	29 %	 	22 %	 	18 %	 	31 %	 	
Forsikring 3: første dag 100%	 	2 %	 	2 %	 	1 %	 	1 %	 	1 %	 	1 %	 	1 %	 	
Alle forsikringene	 	63 %	 	51 %	 	43 %	 	36 %	 	30 %	 	25 %	 	39 %	 	
Antall o	bservasjoner	 	12	 	
676	 	
15	 	
011	 	
16	 	
820	 	
18	 	
325	 	
20	 	
537	 	
20	 	
788	 	
104	 	
157	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
4.5.2	 	Regresjonsanalyser	 	
Vi har gjennomført to regresjoner. 	I den første regresjonen ser vi på sannsynligheten for å forsikre 	
seg gjennom en av ordningene, uavhengig av hvilken	 av de tre	 ordningene	 som brukes	. I den 	
andre	 regresjon	en	 er vi ikke bare opptatt av o	m de velger å forsikre seg eller ikke, men hvilken

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	47	 	
 
forsikring de velger blant de tre	 forsikringsordningene	. Her bruker vi en diskret valgmodell (	mul-	
tinoma	 logit) som simultant estimerer sannsynligheten for å velge de tre forsikringsordningene, 	
eller å ikke forsikre seg.	 I regresjonene korrigerer vi for en rekke forhold. 	Regresjonsmodellene 	
og resultatene er	 nærmere beskrevet i appendiks A.	 	
I den første	 reg	resjonen der vi bare ser på sannsynligheten for å forsikre seg, 	finner vi at 	kompen-	
sasjonsgrad og sannsynlighet for å være forsikret er negativt korrelert. Vi finner at dersom 	kom-	
pensasjonsgraden økes med en prosent, faller sannsynligheten for å forsikre s	eg med	 mellom 1,1 	
og 1,7 prosent	. Disse r	esultatene er 	statistisk 	signifikante.	 	
Når kompensasjonsgraden går opp faller 	størrelsen på 	inntektstap	et som følge av sykdom, og 	
som en konsekvens skulle isolert sett etterspørselen	 etter forsikring	 falle.	 En annen	 mulig effekt 	
kan være at	 den økte kompensasjonsgraden medfører endringer i forsikringsgruppene og at pre-	
miene 	endret seg	 som følger av en mindre	 eller 	mer syk pool. En lavere premie vil motvirke den 	
direkte effekten, mens høyere premie vil forsterke den.	 Når vi	 kontrollerer for sykefraværet, og 	
derigjennom premie	satsen	, finner vi en lavere virkning av økt kompensasjonsgrad	. Dette indike-	
rer	 at noe av effekten kommer gjennom 	at det er de	 med lavest sannsynlighet for 	sykefravær	 som 	
i størst grad dropper forsikring når kompensasjonsgraden går opp	. 	
Hittil har vi sett på den samlede sannsynligheten for å være forsikret. 	De tre ordningene er ulike, 	
og 	det er ikke gitt at kompensasjonsgrad vil påvirke forsikringsadferden for de tre o	rdningene likt. 	
Blant annet gjelder forsikring 1 kun de første 16 dagene av et sykefravær	 som ikke er påvirket av 	
endringen i kompensasjonsgrad	, mens 	den økte 	kompensasjonsgraden 	gjelder fra dag 17. Forsik-	
ring 3 gjelder både før og etter 16 dager, mens for	sikring 2 kun gjelder fra dag 17.	 Vi har derfor 	
også gjennomført regresjoner med 	en diskret valgmodell, der sannsynligheten for å velge en av 	
de tre forsikringsordningene	 relativt til å ikke forsikre seg, estimeres simultant.	 	
I denne regresjonsmodellen fin	ner vi at hele 	den negative effekten for å forsikre seg vi fant i den 	
binære regresjonen for alle ordningene, skyldes at sannsynligheten for å forsikre seg gjennom 
ordning 2 faller.	 For de to andre ordningene fører økt kompensasjonsgrad til 	økt	 sannsynligh	et 	
for å forsikre seg	, men disse effektene er ikke store nok til å veie opp for den reduserte sannsyn-	
ligheten for å bruke ordning nummer 2.	 Endringen i de marginale sannsynlighetene for å forsikre 	
seg er oppsummert i	 Tabell 	4.9. Mer detaljerte regresjonsresultater er gjengitt i Appendiks	 A. 	
Tabell 	4.9 	Marginale effekter fra Logit	-regresjonen 	av økt kompensasjonsgrad	 	
 	Forsikring 1	 	Forsikring 2	 	Forsikring 3	 	
Kompensasjonsgrad	 	0,00318***	 	-0,01538***	 	0,00042***	 	
(0,00038)	 	(0,00112)	 	(0,00015)	 	
Merknad: 	 *p<0,1; **p<0,05; ***p<0,01, 	 	
Standardfeil gruppert på individ i parentes	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
Det er 	naturlig	 at 	det er 	bruken av 	ordning nummer 2, som er den som 	utelukkende	 dekker pe-	
rioden som får økt kompensasjonsgrad, 	som 	er mest påvirket	. 	
Det er ikke 	like åpenbart hvorfor sannsynligheten for å bruke ordning	 nr. 1 og 3, som helt og delvis 	
dekker de første 16 dagene blir påvirket positivt. 	En mulig forklaring kan være	 at de 	som velger å 	
forsikre seg har et gitt budsjett 	eller en øvre grense for hva de kan bruke på å forsikre seg	. Når 	
kompensasjonsgraden for sykdom etter 17. dag øker	, er det mindre behov for å forsikre seg mot 	
inntektstap fra sykdom etter 17. dag, og de velger	 i stedet 	å bruke budsjettet på å forsikre seg

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	48	 	
 
mot inntektstap fra sykdom fra dag 1 gjennom forsikring 1 og 3. Merk at det ikke nødvendigvis er 
enkeltindivider som skifter, vi ser fra	 Figur 	4.11	 at det er forholdsvis få som skifter direkte. Effek-	
ten kan oppstå gjennom at individer som står overfor forsikringsbeslutningen på et gitt tidspunkt 
velger annerledes enn de alternativt ville ha gjort.	 	
4.6	 	Har selvstendig næringsdr	ivende med forsikring høyere sykefra-	
vær?	 	
Et relevant spørsmål er om 	de som er forsikret har høyere sykefravær enn andre	, og om sykefra-	
været varierer mellom 	de ulike ordningene. 	Tabell 	4.10	 oppsummerer 	en del statistikk om dette. 	
De tallene vi anser som sammenlignbare i hver kolonne er markert med fet skrift.	 Vi har ikke 	
tilgang på data om alle selvstendig næringsdrivende, kun d	e som har hatt fravær i minst ett av 	
årene mellom 2011 og 2021. Derfor har vi ikke mulighet til å analyser det samlede sykefraværet 
i 2021 for selvstendig næringsdrivende uten forsikring. Vi i kan derimot se på antall dager selv-
stendig næringsdrivende uten	 forsikring er syke, gitt minst ett sykefravær i løpet av året, og sam-	
menligne det med tilsvarende tall for de ulike ordningene. Det er først og fremst sammenlig-
ningen med ordning nr. 2 som er relevant. De uten forsikring og de på forsikring nr. 2 får kun 
sykepengeutbetalinger fra 17. dag av et sykefravær. Alle tilfellene er dermed lange fravær. For-
sikring nr. 1 og nr. 3 gir derimot også utbetalinger de første 16 dagene. Derfor inngår det blant 
fraværene til de som er på disse ordningene og har fått utbetal	inger (høyre kolonne) også de som 	
kun har hatt korte fravær.	 	
Tabell 	4.10	 	Statistikk over sykefravær for selvstendige 	med og uten forsikring, basert på 	
sykepenger 	utbetalt 	i 20	21	 	
 	N 	Andel med minst 	
ett 	sykefravær	 	
over 16 dager	 	
Gjennomsnittlig	 	
antall	 dager syke-	
fravær	 	
Gjennomsnittlig	 antall	 da-	
ger sykefravær gitt syke-	
pengeutbetaling	 	
Ingen forsikring	 	15 552	 	NA	 	NA	 	92	 	
Forsikring 	nr. 1 	1 314	 	16	 % 	23 	34	 	
Forsikring 	nr. 	2 	3 760	 	32	 % 	37	 	101	 	
Forsikring 	nr. 	3 	141	 	31	 % 	46	 	63 	
Alle forsikringene	 	5 215	 	27	 % 	34	 	74	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
Vi kan dermed si at de som er på forsikring nr. 2 har noe lenger sykefravær i snitt når de først får 
sykepengeut	betaling, enn de 	uten forsikring.	 	
Det er 	også 	relevant	 å sammenligne de på forsikring nr. 1 (som gir 80 prosent dekning	 for 	dag 1	-	
16	), og de på forsikring nr. 3 (som gir 100 prosent dekning	 fra 	dag 1)	. Vi ser at a	ntall dager 	syke-	
fravær i snitt 	per år 	er klart høyere for 	de på forsikringsordning nr. 3 enn de på forsikringsordning 	
nr. 1.	 	
Til sist kan vi sammenligne andelen av personene 	på hver av de tre 	forsikrings	ordningene 	som i 	
løpet av året har minst ett fravær på mer enn 16 dager. 	Vi ser da at forskjellen mellom de på	 	
forsikringsordning 1 og 3 er stor også etter denne målestokken. De som er på forsikringsordning 
nr. 	2 har derimot omtrent 	samme	 sannsynlighet for å ha et langt sykefravær som de på forsik-	
ringsordning nr. 3.	 Ut ifra det kan vi si at brukerne av forsikrings	ordning nr. 3 fremstår som en

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	49	 	
 
selektert gruppe med høyere 	sykefravær enn de på ordning nr. 1. Det kan også se ut som om de 	
som bruker ordning nr. 2 er en noe selektert gruppe med høyt fravær, men det er vanskeligere å 
konkludere sikkert i fravær av gode da	ta på det samlede sykefraværet for alle selvstendig næ-	
ringsdrivende.	 	
Det er ikke bare gjennomsnittet innad i hver gruppe som er relevant. Også hvordan sykefraværet 
fordeler seg internt 	i hver av de ulike forsikringspopulasjonene er interessant. Det er vist	 i Figur 	
4.12	, Figur 	4.13	 og 	Figur 	4.14	. For alle tre ordningene er det 	en stor andel av de som er forsikret 	
som har null dager det utbetales sykepenger i løpet av året. 	Det gjelder særlig ordning nr. 2, der 	
63 prosent ikke har noe	n registrerte sykefravær	 (ikke vist i figuren for at den skal være lesbar)	, 	
men også for ordning 1 og 3, med hhv. 33 prosent og 27 prosent uten sykefravær.	 	
Figur 	4.12	 	Fordeling 	av 	brukere av forsikring nr. 1 e	tter total	t antall 	sykepengedager i 	
2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på rådata fra N	av 	
For forsikring 1 ser man at det er klart vanligst å kun ha 16 dager eller mindre med 	sykefravær i 	
løpet av et år, og andelen med 	et høyt antall sykefraværsdager er beskjeden. 	 	
Figur 	4.13	 	Fordeling 	av brukere av forsikring nr. 	2 etter total	t antall 	sykepengedager	 i 	
20	21	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på rådata fra N	av 	
33%	36%	
18%	
6%	
4%	2%	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%	
0 dager	1 - 16 dager	17 - 50 dager	51 - 100 dager	101 - 200
dager	
Over 200
dager	
Andel	
5%	
9%	
8%	
7%	
8%	
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
8%
9%
10%	
1 - 16 dager	17 - 50 dager	51 - 100 dager	101 - 200 dager	Over 200 dager	
Andel

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	50	 	
 
Figur 	4.14	 	Fordeling 	av brukere av forsikring nr. 	3 etter total	t antall 	sykepengedager i 	
2021	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på rådata fra N	av 	
For forsikring nr. 2 og nr. 3 derimot ser man at det er en relativt høy andel med et høyt antall 
sykefraværsdager i løpet av året	, med 15 prosent som har mer enn 100 dagers 	fravær.	 	
4.7	 	Går sykefraværet opp når man kommer på forsikring?	 	
Et 	mulig	 problem med forsikringsordninger er a	t de so	m tegner forsikring endrer adferd slik at 	
det forsikringen beskytter mot inntreffer oftere. 	Om d	et er tilfelle her	 undersøker vi gjennom å 	
sammenligne	 hvordan sykefraværet til det enkelte individet endrer seg fra året før man fikk for-	
sikring til året man f	ikk forsikring første gang.	 	
Vi har laget utvalget ved å ta alle personer som observeres å gå fra å ikke være forsikret til å være 
forsikret	. Det er ikke åpenbart at en endring i sykefravær etter at man blir med i forsikringsord-	
ningen er for	årsaket av endr	et adferd. Det kan også være at 	en eventuell 	økning i 	sykefraværet 	
kommer fordi noen av de som velger å forsikre seg gjør det 	fordi de forventer økt sykdomsrisiko 	
i tiden fremover. Det er uansett også et interessant resultat.	 	
Vi har to indikatorer for syke	fravær. Det ene er utbetalte sykepenger, enten gjennom den univer-	
selle rettigheten eller gjennom forsikringene. Den andre indikatoren for sykefravær er legemeldte 
sykefravær man har i eventuelle 	ordinære	 arbeidsforhold. Her rapporteres antall tapte arbeids-	
dager inn til N	av	 gjennom A	-meldingen. 	 	
Tabell 	4.11	 	Gjennomsnittlig sykefravær året før og det første året man blir forsikret (alle 
ordningene)	, N = 10	 825.	 	
 	Gjennomsnittlig antall sy-	
kepengedager 	 	
Gjennomsnittlig tapte dagsverk i 	
arbeidsforhold	 	
Året før man får forsikring 	 	4,8	 	4,6	 	
Første året man er forsikret	 	11,8	 	1,9	 	
P-verdi differanse	 	0,00	 	0,00	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
27%	26%	
18%	
14%	
9%	
6%	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%	
0 dager	1 - 16 dager	17 - 50 dager	51 - 100 dager	101 - 200
dager	
Over 200
dager	
Andel

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023	/12	 	51	 	
 
Tabell 	4.11	 viser gjennomsnittlig antall dager man har fått sykepenger og gjennomsnittlig antall 	
tapte dagsverk fra legemeldt sykefravær i vanlige arbeidsforhold de to	 årene. Som vi ser øker 	
sykefraværet for 	antall dager man har fått sykepenger for, mens det faller for antall tapte dags-	
verk i sitt vanlige arbeidsforhold	. For dager man har fått sykepenger for øker gjennomsnittet fra 	
4,8	 til 	11,8	 dager	. For tapte dagsverk i vanlige arbeidsforhold 	faller	 gjennomsnittet fra 	4,6	 til 1,	9. 	
Vi har testet om resultatene er signifikante gjennom en parret t	-test (nederste rad). Her har vi 	
testet om sykefraværet i det første året er lavere enn eller lik det forri	ge året	 for sykepenger, og 	
større eller lik for tapte dagsverk	. Som vi 	ser,	 er resultatene signifikante på 1 prosents nivå	. 	
Resultatene indikerer at 	sykepenge	dager	 går opp. Vi vet ikke om dette skyldes selvseleksjon, altså 	
at man kanskje får informasjon om	 at man kan bli syk fremover og at man derfor velger å forsikre 	
seg, eller om det skyldes adferdsendringer, altså at man 	sykmeld	er seg oftere fordi det nå er 	
mindre kostbart. Sannsynligvis påvirker begge effektene.	 	
Sykefravær i vanlige arbeidsforhold går 	ned når man forsikrer seg. 	Det kan være fordi	 en del per-	
soner	 velger å forsikre 	når 	de	 vet at de fremover vil ha en større andel av den samlede inntekten 	
som selvstendig næringsdrivende, og mindre som arbeidstaker. 	Det er naturlig at en slik endring 	
i arbe	idsmarkedsstatus kan 	være en årsak til at man forsikrer seg.	 	
Tabell 	4.12	 viser sykefraværet året før og året 	man forsikrer seg	 fordelt på de ulike ordningene. 	
Som vi 	ser øker sykepengedagene i alle ordningene	, og tapte	 dagsverk 	synker	 i alle	 ordningen. 	 	
Tabell 	4.12	 	Gjennomsnittlig sykefravær året før og det første året man blir forsikret, for-
delt på 	forsikringsordning	 	
Forsikringsordning	 	N 	Året før v/ året 
etter	 	
Gjennomsnittlig an-
tall sykepengedager 	 	
Gjennomsnittlig tapte 	
dagsverk i arbeidsforhold	 	
80% dag 1	-16	 	2045	 	Året før	 	3,4	 	3,3	 	
Første året	 	10,1	 	1,7 	
100% fra dag 17	 	10 296	 	Året før	 	6,3	 	5,1	 	
Første året	 	17,0	 	1,9	 	
100% fra dag 1	 	842	 	Året før	 	5,5	 	4,3	 	
Første året	 	18,8	 	2,4	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	52	 	
 	
5	 	Forsikringsordningen for frilan-
sere	 	
I dette kapitlet retter vi oss mot 	frilanseres bruk 	forsikringsordningene. 	I likhet med foregående 	
kapittel danner resultatene fra gjennomgangen grunnlaget for den samlede analysen og anbefa-
lingene som presenteres i kapittel 	7. 	
Vi 	starter med en gjennomgang av forsikringsordningen for 	frilansere	. Deretter svarer vi på opp-	
dragets problemstillinger knyttet til 	frilanseres	 bruk av ordningen, variasjoner i bruk og 	person-	
karakteristika til dem som bruker den.	 	
5.1	 	Om ordninge	n 	
I dag har frilansere rett til sykepenger fra Nav fra 17. dag med 100 prosent av sykepengegrunnla-
get, mot 80 prosent for selvstendig næringsdrivende. I likhet med sykepengeordningen for de 
selvstendig næringsdrivende utbetales det ingenting de første 16 d	agene av en sykdomsperiode, 	
med mindre vedkommende har tegnet ekstra forsikring. For 	frilansere	 beregnes sykepengegrunn-	
laget fra og med 2019 som gjennomsnittet av de tre siste måneders inntekt, i likhet med arbeids-
takere. Før 2019 ble sykepengegrunnlaget t	il frilansere	 beregnet på samme måte som for de selv-	
stendig næringsdrivende, men dette ble 	endret i 2019 til å beregnes likt som for arbeidstakere	. 	
For å sikre seg mot inntektstap de første 16 dagene av en sykdomsperiode har oppdragstakere 
mulighet til å 	tegne en ekstra forsikring, som gir dem 100 prosent av sykepengegrunnlaget hele 	
perioden. I 2023 koster denne forsikringen 2,8 prosent av 	sykepengegrunnlaget	. Også denne ord-	
ningen er selvfinansierende, og kostnaden ved ordningen har derfor variert noe over	 tid. 	Figur 	
5.1 viser utviklingen	 i premiesatsen	. 	
Figur 	5.1 	Frivillig forsikring for oppdragstakere, premiesats over tid	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på Lov	data	 	
For å få utbetaling fra den frivillige forsikringsordningen må sykdommen inntil de første 16. da-
gene dokumenteres med 	sykmeld	ing. De som kombinerer inntekt fra oppdragstakerarbeid og 	
samtidig har inntekt 	som selvstendig næringsdrivende	, får dekket 100 prosent av inntekten fra 	
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5	
2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
Forsikringspremie (%)

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	53	 	
 
frilansoppdragene, og 80 prosent av inntekten fra enkeltpersonsf	oretaket. Før 2019 var disse 	
dekningsgra	dene henholdsvis 80 og 75 prosent. 	 	
De som kombinerer 	frilans	arbeid med	 inntekt 	som arbeidstaker	, får dekket hele inntektstapet 	
ved sykdom	 opp til 6 G	. Før 2019 ble frilansinntekten kun regnet med i sykepengegrunnlaget 	
dersom inntekten som 	arbeidstaker avvek mer enn 25 prosent fra samlet inntekt.	 	
5.2	 	Bruk av forsikringsordningen	 	
Som vi ser av 	Figur 	5.2 er det 	svært	 få som bruker forsikringsordningen hvert å	r. Færrest 	va	r det 	
i 2013 med 83 personer, og flest er det i 2020 med 149 personer. 	Antall 	brukere er ganske stabilt 	
gjennom perioden, foruten det hoppet som vi ser i 2019 og 2020, før det faller igjen i 2021.	 	
Figur 	5.2 	Antall frilansere som betaler premie per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Som vi ser av 	Figur 	5.3 har det blitt betalt inn mellom 520 000 og 1,25 mill. 	kroner	 i premieinnbe-	
talinger 	årlig 	totalt sett.	 	
Figur 	5.3 	Premieinnbetalinger totalt sett 	per år	 	
 	Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
91	87	83	
98	91	101	102	90	
138	149	
105	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
0	
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Premiebeløp

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	54	 	
 	
5.2.1	 	Kjennetegn ved forsikringsdeltakerne	 	
I dette 	delkapittelet	 undersøker vi	 hvordan ulike kjennetegn varierer blant de som 	bruke	r forsik-	
ringsordninge	n for fri	lansere	. Det er viktig å merke seg at med 	et så lavt antall 	forsikringsdeltakere 	
som vi observerer	, vil den prosentvise fordelingen etter ulike kjennetegn 	kunn	e variere mye fra 	
år til år	 selv om 	variasjonene målt i antall personer er små	. Den	 årlige variasjonen som observeres 	
kan 	også 	være 	tilfeldige endringer, 	uten 	en 	klar forklaring.	 	
Først ser vi i	 Figur 	5.4 på sammensetning av 	forsikringstakere 	etter 	premiegrunnlag	 målt i G	, og 	
hvordan det variere	r år for år	. Vi 	ser 	at 	antall 	brukere	 som har	 et premiegrunnlag under 	4 G, er 	
forholdsvis stabilt	. Blant de som har 	et 	premiegrunnlag over 	4 G ser vi at 	bruken varierer noe	 mer. 	
Toppene vi ser 2019 og 2020 kommer 	nesten	 utelukkende fra de med premiegrunnlag på 6 G.	 	
Figur 	5.4 	Antall personer per år fordelt på premiegrunnlagsintervall	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
I Tabell 	5.1 ser vi på premiegrunnlaget målt i løpende kroner. 	Mens deltakerne på forsikringsord-	
ningen i gjennomsnitt hadde i underkant av 300	 000 	kroner 	i premiegrunnlag i 2011, hadde de i 	
gjennomsnitt 4	60	 000 	kroner 	i 2021. Vi ser at medianen ligger ganske tett på gjennomsnittet, noe 	
som forteller oss at vi har en ganske normalfordelt kurve, særlig i 2011. I 2021 har kurven blitt 
mer høyreskjev, noe som 	bekrefter at	 økningen i premiegrunnlaget delvis sky	ldes at det er noen 	
med høyere inntekt enn snittet som driver effekten, noe også vi ser fra 	Figur 	5.4. 	
Tabell 	5.1 	Deskr	iptiv statistikk om premiegrunnlag i andre kvartal 2011 og 2021	 	
År 	Antall personer	 	Gjennomsnitt	 	Median	 	Min	 	Max	 	
2011	 	85	 	297 143	 	301 000	 	73 500	 	453 800	 	
2021	 	92	 	461 067	 	502 600	 	43 500	 	638 300	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av 	
Figur 	5.5, som viser kjønnsfordelingen, 	viser at	 de aller fleste av forsikringsdeltakerne hvert år 	er 	
kvinner	. Andelen varier	 mellom 60 	prosent	 i 2013 og 80 	prosent	 i 2020.	 	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
= G6
4G - 6G
2G - 4G
< 2G

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	55	 	
 
Figur 	5.5 	Forsikringsdeltakerne f	ordelt på kjønn	 per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	 
Figur 	5.6 viser aldersfordeling	en til 	de som er medlemmer av forsikringsordningen	. Den viser at 	
deltakerne ofte er eldre. 	Andelen over	 50 år 	varierer mellom over 50 pst. i 2011 og 2012, til 	33 	
pst i	 20	21. Andelen under 40 år ligger på omtrent 30 prosent.	 De i alderen	 40 til 49 er den 	gruppen 	
det er flest av de fleste årene. 	 	
Figur 	5.6 	Forsikringsdeltakerne f	ordelt på alder	 per år	 	
 	
Kilde:	 	Vista 	Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
I likhet med 	forsikringsordningene for	 selvstendig næringsdrivende, har vi ikke opplysninger om 	
næring og sykdom direkte	 for frilansere som bruker forsikringsordningen	. Det beste vi får til	, er å 	
undersøke dette ind	irekte gjennom å se på de som har vanlige arbeidsforhold	 i tillegg til 	frilan	s-	
virksomhet	. For de som har 	et 	vanlig	 arbeidsforhold 	i tillegg	, har vi	 opplysninger om hvilken næ-	
ring bedriften de jobber 	i tilhører, hvor mange ansatte bedriften har og hvor stor	 stillingsprosent 	
vedkommende har i bedriften. I tillegg rapporterer arbeidsgiveren inn eventuell sykdom gjennom 
A-meldingen. Vi 	får	 da 	informasjon om	 hvor mange tapte dagsverk vedkommende har som følger 	
av sykdom i 	sitt vanlige arbeidsforhold	, og hvilken 	diagnose som ligger til grunn for 	sykmeld	ingen.	 	
Vi ser på alle arbeidsforhold 	forsikringstakere med et vanlig arbeidsforhold i tillegg 	til 	frilansvirk-	
somhet	 har hatt 	mellom 201	1 og 2021.	 Det er 84 	pst.	 av forsikringsdeltakerne som 	er i denne 	
gruppen	. De resterende 	(16 	pst.	) har ikke hatt noen 	andre 	arbeidsforhold 	utover 	frilansvirksom-	
het	 i perioden. Hvis vi heller ser på andelen som har arbeidsforhold samtidig som de betaler pre-	
mie, faller andelen til o	mkring 60 	pst. Det er bare 25 	pst. som har en 100 	pst. stilling samtidig som 	
de betaler premie. Gjennomsnittlig stillingsandel 	for de som	 er 	i jobb 	er 60 	pst. Figur 	5.7 viser 	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
Menn
Kvinner	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Antall personer	
60+ år
50-59 år
40-49 år
30-39 år
18-29 år

Selvstendig og tr	ygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	56	 	
 
hvordan fordelingen 	har vært mellom 2015 og 2021. Som vi ser er det en viss variasjon fra år til 	
år, mens andelen ikke ans	att virker å holde seg mer stabil	. 	
Figur 	5.7 	Stillingsandel i vanlige arbeidsforhold, samme år som man betaler premie	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Når det gjelder næringsfordeling	 for vanlige arbeidsforhold for forsikringsdeltakerne, ser vi fra 	
Figur 	5.8 at de 	fleste arbeider innenfor	 næringene er helse og sosial (27 	pst.), undervisning (15 	
pst.) og informasjon og kommunikasjon (9 	pst.). 	
Figur 	5.8 	Næringsfordeling	 til vanlige arbeidsforhold	 blant forsikringsmedlemme	ne	 	
For alle vanlige arbeidsforhold gjennom hele perioden	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
Vi kan videre se på hvilke diagnoser som er vanlig ved sykefravær i de vanlige arbeidsforholdene. 
Som vi ser av 	Tabell 	5.2 er psykiske lidelser den største diagnosegruppen med 29 	pst Videre er 	
muskel	- og skjelettlidelser den nest største gruppen (22 	pst.), allmenne eller uspesifikke lidelser 	
nummer tre (12 	pst.) og luftveislidelser nummer fire (7 	pst.). Dette gir en indikasjon på hvilke 	
lidelser sykeutbetalingene gjennom forsikringsordningen skyldes.	 	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
> 75%
50% - 75%
25% - 50%
< 25%
Ikke ansatt	
13%	
5%
5%
6%
6%
7%
8%
9%	
15%	
27%	
0%	5%	10%	15%	20%	25%	30%	
Andre	
Annen tjenesteyting	
Offentlig administrasjon	
Forretningsmessig tjenesteyting	
Faglig tjenesteyting	
Kultur og underholdning	
Varehandel	
Informasjon og kommunikasjon	
Undervisning
Helse og sosial

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	57	 	
 
 Tabell 	5.2 	Fordelingen av legemeldte sykefraværstilfeller på dia	gnose 	over alle år (2015	-	
2021)	. 	
ICPC	-2 	Diagnosegruppe	 	Andel alle årene	 	
P 	Psykiske lidelser	 	28,7	 % 	
L 	Muskel	- og skjelettlidelser	 	22,1	 % 	
A 	Allmenne/uspesifikke lidelser	 	11,5	 % 	
R 	Luftveislidelser	 	7,4 % 	
D 	Sykdom i fordøyelsesorganer	 	6,6 %	 	
N 	Sykdom i 	nervesystemet	 	6,6	 % 	
 	Alle andre diagnoser	 	17,2 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra N	av, og 	(SSB, 2022b)	 	
Figur 	5.9 viser fordelingen til antall tapte dagsverk per sykeforløp i vanlige arbeidsforhold per år. 	
Som vi ser, er det relativt store variasjoner fra år til år. Det som er stabilt er at de aller fles	te 	
forløpene er under 16 dager, men 	med noe variasjon i	 fordelingen under 16 dager. Det lengste 	
forløpet gjennom alle årene er på 23 dager. Gjennomsnittet for alle årene er 6 dager.	 	
Figur 	5.9 	Antall tapte dags	verk i en legemelding i et vanlig arbeidsforhold	 	
Samme år som man betaler premie	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på registerdata fra N	av 	
5.2.2	 	Andel som bruker forsikringsordningen	 	
Som for selvstendig næringsdrivende finnes det ikke noen eksakt oversikt over a	ntall frilansere. 	
Hvor stor andelen som bruker forsikringsordningen	 er, kommer an på hvor stort man definerer 	
bruttoutvalget som	. Det er grunn til å anta at det i hovedsak er 	de som får en	 relativt	 stor andel 	
av inntekten sin fra frilansoppdrag som har behov for forsikring. I 	Tabell 	5.3 har vi tatt utgangs-	
punkt i alle frilansere registrert i SSB (2022) med en i	nntekt fra frilansoppdrag over 100	 000 	kro-	
ner	 i løpet av året	, som 	kun har arbeidsforhold som frilanser	. Hvis vi bruker denne definisjonen 	
får vi omtrent 11	 000 personer per år som forsikringen er relevant for. Til sammenligning var 	
antall med forsikring d	isse årene mellom 90 og 150 personer. Dette utgjør en andel på omtrent 	
1 prosent	. Ut fra dette kan 	vi konkludere med at	 ordningen er svært lite brukt.	 	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	
Aksetittel	
16 - 23
10 - 16
3 - 10
< 3

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	58	 	
 
Tabell 	5.3 	Andel som bruker forsikringsordningen per år	 	
 	Frilansere med over 100	 000 i inntekt	 	Antall med forsikring	 	Andel som har forsikring 	 	
2016	 	11	 419	 	101	 	0,9	 % 	
2017	 	11	 349	 	102	 	0,9	 % 	
2018	 	10	 963	 	90	 	0,8	 % 	
2019	 	11	 350	 	138	 	1,2 %	 	
2020	 	10	 948	 	149	 	1,4 %	 	
2021	 	11	 307	 	105	 	0,9 %	 	
Vista Analyse, basert på SSB tabell 	13253: Oppdragstakere (personer), etter utdanningsnivå, årlig utbetalt kontant-	
lønn, år, type jobb og statistikkvariabel	 	
Dersom man utvider anslaget 	for 	hvem ordningen kan være aktuell for	, for eksempel til å inklu-	
dere fr	ilansere som også har inntekt som ansatte, så blir 	andelen som bruker ordningen enda 	
lavere. 	Basert på at det i 2021 var 	om lag 32	 000 frilansere med en frilansinntekt på minst 100	 000 	
kroner	 som ordningen kan ha vært aktuell for	, er det kun 0,	5 prosent av	 disse som 	benyttet seg 	
av forsikringen.	 	
En annen inngangsvinkel kunne 	vært 	å se på hvordan andelen av sykepengeutbetalingene forde-	
ler seg mellom de som har og de som ikke har forsikring, slik vi gjorde for selvstendig næringsdri-
vende. Dette lar seg 	imidlertid ikke gjøre ettersom vi ikke har fått data over sykepenger under 	
den universelle rettigheten for frilansere.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	59	 	
 	
6	 	Erfaringer	 fra 	målgruppen	 og 	fra 	
N	av	 	
Dette kapittelet	 presenterer	 resultatene fra 	intervjuundersøkelsen med	 18 utvalgte selvstendig 	
næri	ngsdrivende og frilansere	. I tillegg 	rapporterer vi 	erfaringer og vurderinger fra	 Nav	 som for-	
valter ordningene	 som er formidlet muntlig gjennom et 	samtaleintervju	. Se kapittel 	3 for en nær-	
mere gjennomgang av intervjumetodikken som 	er 	benyttet.	 Til slutt presenteres noen funn fra 	
en undersøkelse der selvstendig næringsdrivende ble spurt om forsikring mot sykepengekostna-
der.	 	
Intervjuundersøkelsen	 er 	benyttet for 	å avdekke kjennskap til	- og bruk av 	ordningene blant ulike 	
grupper, 	årsaker til valget om å benytte eller ikke benytte seg av 	forsikrings	ordningene	, samt 	me-	
ninger 	om 	utformingen og 	forvaltningen av ordningene	. 	
6.1	 	Kjennskap til	- og bruk av ordnin	gene	 	
En viktig del av denne evalueringen er å avdekke ulike gruppers kjennskap til	- og bruk av de frivil-	
lige forsikringsordningene. 	Dette delkapittelet gjengir 	funn 	knyttet til dette.	 	
Et fåtall av informanter har benyttet eller benytter ordningen i dag	 	
Bla	nt informantene er det én som i dag benytter seg av de frivillige ordningene for tilleggssyke-	
penger. Denne informanten har benyttet ordningen som gir 100 prosent dekning etter dag 16 i 
nesten 20 år, og har ikke tatt stilling til ordningens kostnad	 på lang 	tid	. Det er i tillegg tre infor-	
manter som tidligere har benyttet disse ordningene. Disse tre informantene mener i dag at ord-
ningen	e er for dyr	e i forhold til hvor mye syke de pleier å være. Den ene av disse benyttet ord-	
ningen helt i starten av sin karriere	 som selvstendig næringsdrivende for om lag 20 år siden. De 	
to andre tegnet forsikring i forkant av en periode der de 	forventet 	at de kom til å være 	ha et 	
høyere sykefravær	 enn vanlig. Den ene tegnet forsikring i forkant av en varslet operasjon som 	
satte v	edkommende ut av stand til å arbeide i en periode, og den andre tegnet forsikring det 	
første året h	en	s barn gikk i barnehage.	 	
Én annen informant har planer om å melde seg inn i en av de frivillige ordningene innen kort tid. 
Denne informanten hadde vært sel	vstendig 	nærings	drivende 	i underkant av ett år og ønsket å få 	
litt bedre oversikt over sin økonomiske situasjon før hen meldte seg inn. Vedkommende opplevde 
det som utrygt å stå uten de samme rettighetene til sykepenger som da hen var fast ansatt. 	 	
Totalt gir dette	 fem informanter som enten benytter, har benyttet eller planlegger å benytte N	av 	
sine frivillige forsikringsordninger. 	 	
De fleste kjenner til at ordningene finnes 	 	
Selv om det er et mindretall som benytter, har benyttet eller som 	vurderer innmelding i de frivil-	
lige forsikringsordningene	, kjenner de aller fleste til at ordningene finnes. 	Informantene har 	stort

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	60	 	
 
sett	 hørt om ordningene gjennom bekjente eller bransjeorganisasjonene de tilhører	. K	un et fåtall 	
kjenner til detaljer rundt 	ordningenes utforming. Det vil si at informantene i stor grad vet at ord-	
ningene finnes, men at det er få som aktivt har tatt stilling til ordningenes 	fordeler og kostnader 	
ved å selv oppsøke informasjon om ordningenes utforming og premienivåer. 	 	
Graden av	 kjennskap til ordningene og deres utforming variere	r noe mellom 	intervjuobjekter fra 	
ulike bransjer	. Kjennskap til både grunnleggende rettighete	r, og kjennskap til tilleggsforsikringene	, 	
er gjennomgående 	noe dårligere blant informanter innen kreative yrke	r enn for de øvr	ige kate-	
goriene	. 	
Informanter med arbeid innen musikk, kunst og foto	, er blant de som 	synes å ha dårligere kjenn-	
skap 	til forsikringsordningen 	enn resten av informantene. Felles for disse informantene er at en 	
relativt stor del av deres innt	ekt er variabel over året, og at de kan gå lengre perioder uten inntekt. 	
Flere gir uttrykk for 	at 	den variable inntekten gjør at 	de oppfatter sykdom som mindre alvorlig for 	
deres inntektssituasjon, ettersom de allerede er tvunget til å ta høyde for variere	nde inntekt	, og 	
derfor i mindre grad har oppsøkt informasjon om ordningene.	 	
Én av informantene med relativt høy inntekt kjenner heller ikke til de frivillige forsikringsordning-
ene, og har heller ikke undersøkt detaljer rundt sine 	eksisterende rett	igheter	 til sykepenger. 	
Denne informanten er lite syk og har tidligere i livet opparbeidet seg en solid økonomisk buffer, 
som gjør at vedkommende ikke ser behovet for å forsikre seg. 	 	
Videre ser vi at kjennskapen til både ordningenes eksistens og utforming er best	 hos personer 	
med verv	 eller engasjement	 i bransjeorganisasjoner.	 	
6.2	 	Årsaker til valg om å delta/ikke delta i forsikringsordningene	 	
Informantene 	oppgir	 en rekke årsaker til hvorfor de ikke benytter seg av dagens frivillige forsik-	
ringsordninger. De viktigste årsakene er gjengitt i dette delkapittelet. 	 	
Få har aktivt tatt stilling til deltakelse i ordningene	 	
Det er 	kun 	unntaksvis	 at informantene	 aktivt har	 tatt stiling til deltakelse i ordningene. De fleste 	
har valgt å ikke delta eller oppsøke mer informasjon om ordningene fordi de har hørt 	fra bekjente 	
at ordningene er dyre eller lite fordelaktige for sin yrkesgruppe. Få har 	derfor 	detaljkunnskap om 	
ordni	ngene, og hva ordningene ville kostet dem. 	 	
Ordningene oppleves som for kostbare og de fleste 	oppgir at de 	er lite syke	 	
Samtlige informanter peker på ordningenes kostnad som 	en 	viktig 	årsak til at de ikke deltar i de 	
frivillige forsikringsordningene. De tr	ekker frem at kostnaden, ofte sett sammen med at de er lite 	
syke, gjør ordningen lite fordelaktig for dem. 	Samtidig vet vi, som tidligere påpekt, at få av infor-	
mantene har kjennskap til 	detaljene rundt 	premienivåene og de faktiske kostnadene ved ordning-	
ene	. 	
De aller fleste	 informanter trekker frem at de som selvstendig næringsdrivende eller frilanser har 	
svært varierende inntekt. De	 påpeker at de	 kan ha høy inntekt kun et par av årets måneder, som 	
må dekke kostnader resten av året. 	Flere	 trekker også frem 	at de 	har høye faste kostnader i form

Sel	vstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	61	 	
 
av å selv måtte anskaffe og vedlikeholde utstyr som er nødvendig for drift. 	Disse informantene gir 	
på bakgrunn av dette uttrykk for at d	eltakelse i en frivillig forsikringsordning 	vil være	 enda en fast 	
utgift som gjør 	det vanskeligere økonomisk.	 	
Varierende inntekter gjør at man tar høyde for perioder uten inntekt	 	
Mange	 informanter	 oppgir at v	arierende inntekter gjør at 	de	 uansett må kunne ta høyde for pe-	
rioder uten inntekt. Flere oppgir at de gjerne kan ha perioder på 	flere	 uker uten oppdrag og 	inn-	
tekter. D	e ser det derfor som nødvendig å	 ha en personlig buffer mot slike perioder. 	 	
En	 slik buffer 	opparbeides 	på ulike måter. Noen avser et gitt beløp hver måned, som er mindre 	
enn premiesatsene i de frivillige forsikringsordningene. Dette beløpet gjør at de etablerer en slags 
personlig 	forsikringsordning	, der premien avpasses etter hvor mye den enkelte ser for se	g å være 	
syk i kommende periode.	 	
Andre har en oppspart konto som skal dekke midlertidige sykdomstilfeller. 	Det er også	 noen som 	
oppgir at 	ikke 	gjør 	noe 	for å 	sikre seg mot sykeperioder	, og som 	derfor opplever at det	 går 	hardt 	
utover 	hverdagen 	hver gang de 	er syke eller uten arbeid. 	Det er dermed 	en 	stor grad av 	sammen-	
fall 	blant informanter med variable inntekter 	der 	variasjon i	 inntekt gjør at de ikke ser behov for 	
å forsikre seg mot sykdom innenfor 16 dager, ettersom de uansett må ta høyde for tilsvarende 
perioder med bortfall av inntekt. 	 	
Informante	ne	 ser ordningen som øker dekningsgraden etter dag 16 som den mest relevante og 	
fordelaktige for dem, ettersom det 	er 	langtidssykdom som oppleves som mest problematisk	 blant 	
denne gruppen.	 	
Behovet for utgiftsd	ekning er størst 	 	
Blant 	gruppen som oppgir	 at de har	 høye faste driftskostnader 	er det	 drifts	kostnadene som er 	
mest bekymringsverdige ved en sykdomsperiode. Dette gjelder	 særlig	 informanter innenfor 	
transport	sektoren	 og 	som t	ilbyr 	helsetjenester	, herunder fastleger og tannleger	. Innenfor trans-	
port har mange høye kostnader til drift og vedlikehold av bilen de benytter, og innenfor helse	sek-	
toren	 er det mange som drifter en egen praksis og dermed har høye kostnader tilknyttet dette. 	
De	tte inkluderer utgifter til leie av lokaler, strømutgifter og lønnskostnader til eventuelle ansatte 	
ved praksisen. 	 	
Transportarbeidere har ingen egen forsikringsavtale og 	informantene fra denne gruppen oppgir 	
at de dermed 	strever med disse utgiftene ved s	ykdomsperioder. Både tannleger og fastleger har 	
egne forsikringsavtaler gjennom sine bransjeorganisasjoner som er ment å dekke løpende drifts-
utgifter ved sykdomsperioder. Det er likevel noe enighet blant informantene i denne gruppen om 
at disse ordningene 	ikke fungerer optimalt. For fastleger er det krav om en viss inntekt og en viss 	
sykmeld	ingsgrad for å oppnå utgiftsdekning. For tannleger er det også krav om en viss 	sykmel-	
dingsgrad for å få de	nne støtten	. Disse kravene gjør at flere opplever 	informanter o	ppgir	 å ikke 	
få tilstrekkelig dekning av sine løpende kostnader ved sykdom. 	 	
Informanter fra denne gruppen gir med bakgrunn i dette uttrykk for at 	Folketrygdens	 frivillige 	
forsikringsordninger også burde dekke utgifter 	til 	drift. Dette ville for dem gjort 	ordningene mer

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	62	 	
 
attraktive. Slik ordningene er utformet nå er det stor grad av enighet blant disse gruppene om at 
ordningene	 er lite tilpasset deres utfordringer, og dermed synes lite attraktive å delta i. 	 	
Behovet for forsikring varierer med livssituasjon	 	
Flere informanter gir uttrykk for at behovet for ekstra forsikring for sykepenger avhenger av deres 
livssituasjon. Én informant trekker frem sin ektefelle som et sikkerhetsnett, som gjør at vedkom-
mende vet at en viss inntekt alltid er sikret til husholdnin	gen. En annen informant mener at hen 	
ikke i dag trenger forsikring, men at det nok hadde opplevdes annerledes om hen hadde hatt 
familie og barn å forsørge. 	 	
Det bekreftes også av en annen informant som valgte å forsikre seg det året 	hens 	barn begynte i 	
bar	nehagen, ettersom 	hen 	da forutså at sykdomsbyrden ville bli større.	 	
Det opplevde behovet for forsikring varierer med hvor lenge informantene har vært uten fast 
ansettelse.	 Et tydelig trekk er at	 informantene 	som har vært kortere tid uten fast ansettelse 	er 	
mer tilbøyelige til å forsikre seg sammenliknet med de som har vært 	selvstendig	 næringsdrivende 	
lenge. 	 	
Å være syk er ikke et alternativ	 	
Det er stor grad av enighet blant informantene at de ikke ser det som et alternativ å være syk. 
Dette gjelder både for kreative yrker, som musikere, og for mindre kreative yrker, som leger og 
tannleger. Én musiker oppga at hen hadde ved flere anledninger m	åttet kaste opp på bøtte bak 	
scenen. En annen musiker oppga at man i bransjen skal være ordentlig syk for å ikke stille til et 
oppdrag. En sykdomsdag vil gå utover hele bandet, samt alle de som har kjøpt billett for å se 
showet. 	 	
Flere av fastlegene oppgir	 at de selv ofte har vært sykere på jobb enn det deres pasienter er. 	
Dette fordi de har en gitt liste med pasienter som har time, og at de derfor vet at en sykdomsdag 
kun gir en økt arbeidsmengde andre dager. Dette gjør at 	disse informantene ser	 det 	som	 en	 svært 	
høy terskel for å være syk. 	 	
Andre informanter oppgir at det å være konstant tilgjengelig er en svært viktig del av deres virke. 
Dersom en oppdragsgiver tar kontakt må man svare svært raskt, så oppdraget ikke går til en an-
nen aktør. Å være så syk at	 man ikke er tilgjengelig er det derfor svært høy terskel for å tillate seg 	
selv å være. 	 	
Manglende tillitt til N	av	 og treghet i systemene	 	
Flere informanter oppgir at de gjerne skulle benyttet seg av de frivillige forsikringsordningene, 
men at tidligere op	plevelser med Nav gjør at de stiller seg skeptisk til hvorvidt de faktisk ville fått 	
utbetaling i tide ved en eventuell sykdomsperiode.	 	
Flere	 informanter	 har historier med treghet i systemet til Nav som gjorde at de ved tidligere syk-	
domsperioder har fått u	tbetalt sykepenger lang tid etter faktisk sykdomsforløp. I tillegg er det 	
flere 	som 	gjengir opplevelser der kunnskapen hos Nav om både utformingen, krav til de selvsten-	
dige eller frilanserne og deres arbeidsforhold har vært mangelfull. Dette gjør at flere 	av

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	63	 	
 
informantene stiller seg	 tvilende til hvorvidt de frivillige forsikringsordningene ville gitt dem ut-	
betaling dersom de faktisk ble syke. 	 	
Én informant som tidligere har benyttet seg av forsikringsordningen 	for 100 prosent fra dag én 	
oppgir at h	en synte	s det var vanskelig å få utbetaling da h	en ble syk én dag. For denne dagen 	
måtte h	en ha 	sykmeld	ing og fylle ut flere skjemaer, som resulterte i at h	en senere	 vurderte det 	
dithen at det ikke var verdt bryet ved fremtidige sykdomstilfeller. Dette, sammen med	 en vurde-	
ring av at h	en var lite syk gjorde at vedkommende valgte å avslutte sin forsikring etter ett år. 	 	
Skepsisen til Nav har gjort at minst to informant har oppsøkt, og benytter seg av en privat forsik-
ringsordning, som gir rettigheter på lik linje som 	det de frivillige ordningene til Nav ville g	itt dem. 	 	
6.3	 	Forvaltning av ordningene	 	
I intervjuundersøkelsen er det inkludert en rekke spørsmål om forvaltningen og utformingen av 
ordningene, og hvorvidt dette er hensiktsmessig for forsikringstaker. Svarene fra	 informantene 	
er gjengitt i dette delkapittelet. 	 	
Utforming av ordningene	 	
Det er stor grad av enighet blant informantene om at forutsigbarhet rundt betalingsintervaller og 
beløp er viktig for dem. Gitt variable og til tider uforutsigbare inntekter	, gis det	 et klart	 uttrykk for 	
at forutsigbarhet i faste utgifter 	er 	viktig. 	Flere 	argumenterer	 for at en subsidie 	av de frivillige 	
forsikringsordningen	e burde 	innføres 	slik at premienivået 	holder 	seg på et gitt nivå, i hvert fall 	for 	
noen år av gangen. 	 	
Informantene ble også spurt om foretrukket betalingshyppighet ved ordningen. Her er det relativt 
sprikende svar, men svarene samvarierer 	i stor grad	 med informantenes inntektsgrunnlag og va-	
riabilitet i inntekt. Blant informantene med re	lativt høy og stabil inntekt	, er det stor grad av enig-	
het om at betalingshyppighet ikke har så mye å si for dem, men at en årlig innbetaling kunne 
fungert godt. Blant informantene med lavere og mer volatil inntekt	, er det noe sprik i svarene, 	
der alt fra m	ånedlige innbetalinger til innbetalinger 3 til 4 ganger i året er gjentakende svar. 	 	
Markedsføring 	av ordningene 	og kompetanseheving 	 	
Som nevnt tidligere synes det å være noe manglende kunnskap om ordningenes utforming. Flere 
informanter blir overrasket ov	er premienivåene, og at minst én av ordningene er billigere enn 	
hva 	de 	hadde sett for seg. Blant disse 	informantene	 er det stor grad av enighet om at detaljkunn-	
skap om ordningene burde vært bedre markedsført der disse mottar informasjon, blant annet 
hos br	ansjeorganisasjonene. Av informantene som aktivt har forsøkt å finne informasjon om ord-	
ningene	, har vi fått tilbakemelding om at informasjon om ordningene er relativt lett tilgjengelig 	
ved nettsøk. 	 	
Kortere saksbehandlingstid og kompetanseheving hos Nav gå	r igjen 	blant informantene 	som svar 	
på hva som bør endres for å øke attraktiviteten til ordningene. Som nevnt tidligere er flere infor-
manter skeptiske til den lange saksbehandlingstiden og manglende kunnskap hos Nav.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	64	 	
 
Alternativer til de frivillige forsikr	ingsordningene	 	
Flere informanter har foreslått alternativer til forsikringsordningene. En «oppdragsskatt» som be-
tales av oppdragsgiver ved inngått avtale med en selvstendig næringsdrivende eller en frilanser, 
myntet på å dekke blant annet rettigheter til s	ykepenger trekkes frem av flere 	informanter	 som 	
et 	ettertraktet	 alternativ. 	 	
Flere 	fremhever	 at frilansere og selvstendig næringsdrivende 	i deres bransje ofte 	betales mindre 	
for samme arbeid sammenliknet med en fast ansatt	, og at den forskjellen blir størr	e når det tas 	
hensyn til lavere sosiale utgifter knyttet til for eksempel sykepenger	. Dette 	er bakgrunnen for at 	
flere	 trekker frem oppdragsgivers mulighet til å innbetale en «oppdragsskatt» som skulle kunne 	
fungere som en slags arbeidsgiveravgift. 	 	
Omtrent samtlige 	informanter 	tar også til ordet for en bedring av deres grunnrettigheter	 til syke-	
penger	. De fleste er godt fo	rnøyd med at de nå har bedre rettigheter til sykepenger enn tidligere, 	
men de kunne ønske 	at 	prosenten økte videre utover 80 prosent. Samtidig ønsker flere seg en 	
ordning som tillater dem å være syk i kortere perioder uten at det umiddelbart påvirker deres	 	
inntekt. Spesielt trekker småbarnsforeldre, med problemer tilknyttet syke barn, frem dette po-
enget. 	 	
6.4	 	Intervju med N	av	 	
For å få mer informasjon om detaljene ved drift av de frivillige forsikringsordningene 	gjennom-	
førte vi også et 	samtale	intervju med én av 	de som har ansvar for 	disse ordningene hos N	av. Ved-	
kommende 	har overordnet ansvar for 	behandl	ing	 søknader om forsikring og 	refusjonskrav.	 	
Forvaltningen av forsikringsordningene i folketrygden er sentralisert til 	en spesialisert avdeling. 	
Det ble opplyst at	 det totalt brukes 5,5 årsverk på å forvalte forsikringsordningene for 	selvstendig 	
næringsdrivende, frilansere og små bedrifter.	 Informanten opplyste om at det 	er potensiale for 	
økt automatisering	 av saksbehandlingen	. Det gjelder blant annet 	innhenting av informasjon som 	
Nav i dag må få fra Skatteetaten.	 Problemene	 med forsinkede utbetalinger som 	enkelte	 selvsten-	
dig næringsdrivende rapporterte om i sine intervjuer, ble tilskrevet 	de generelle køene og rest-	
ansene ved utbetaling av sykepenger so	m gjelder for alle. 	Det ble fremhevet at behandlingen av 	
søknader og refusjonskrav for 	brukere som ikke har tre års inntektshistorikk eller der det er mer 	
enn 25 prosent avvik fra år til år	, og der sykepengegrunnlaget må fastsettes 	ved skjønn (jf. folke-	
try	gdloven § 8	-35, tredje ledd)	, kan være særlig tidkrevende og kreve mye dokumentasjon.	 	
Vedrørende 	kjennskap til ordningene	 blant selvstendig næringsdrivende og frilansere	 er det fra 	
Nav sin side et	 inntrykk av at kjennskapen 	til forsikringsordningene 	kan bl	i bedre, men at kjenn-	
skapen 	til ordningene 	økte betydelig under pandemien. 	Under pandemien fikk selvstendige og 	
frilansere endrede rettigheter, og faren for langvarig sykdom gjorde at flere undersøkte de frivil-
lige forsikringsordningene. 	Flere som henvende	r seg til 	Nav 	med ønske om mer informasjon om 	
forsikring blir overrasket over at kostnaden 	er 	lavere enn de så for seg. Dette støtte	s av funn fra 	
intervjuundersøkelsen	 om at detaljkunnskapen om ordningene synes lav. 	 	
Angående 	bruken av de ulike 	ordningene	 er det fra Nav sin side	 ikke 	noe 	inntrykk av 	om	 det er 	
noen spesielle yrkesgrupper som forsikrer seg mer enn andre, 	men at de fleste som har forsikring 	
ønsker og har behov for forsikringsordningen som gir 100 prosent dekning fra 17. dag, da denne 
gir en forsikring mot 	langvarig sykdom. 	Det 	bekreftes at det	 er relativt få som benytter seg av

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	65	 	
 
ordningene som gir utbetaling fra 1. dag, 	og 	at de som bruker den	ne ordningen	 synes å være 	
personer med kronisk sykdom eller personer som på grunn av sin alder kan forvente en høyere 
sykdomsbyrde. At de to 	sistnevnte	 ordningene finnes gjør det mulig for også de som er 	relativt 	
mye syke å drive som selvstendig	 næringsdri	vende	. Dette 	påpekes	 som viktig for mangfoldet blant 	
selvstendig næringsdrivende. 	 	
Vedkommende kunne fortelle at de ved henvendelse fra 	personer som ønsker forsikring 	ofte	 vei-	
leder 	forsikringstakeren i valg av forsikring	. Her stilles det spørsmål ved 	opple	vd risiko	 og forven-	
tede inntekter, samt hvordan disse fordeler seg på ulike inntektskilder, som frilans, ansattforhold 
og selvstendig næringsinntekt. Basert på svarene på disse spørsmålene 	gir 	Nav 	en anbefaling om 	
hvilken av ordningene som er mest fordelaktig for 	personen som ønsker forsikring. 	 	
I dag er det ikke 	mulig	 å kombinere de ulike forsikringsordningene for frilansere og selvstendig 	
næringsdrivende	. Dersom man har mulighet til å forsikre seg	 som selvstendig næringsdrivende	, 	
har man ikke anledning til å bruke forsikringen for frilansere for å forsikre den delen av inntekten 
(jf. folketr	ygdloven § 8	-39, første ledd)	. Hos 	Nav	 ser de at det stadig er flere som kunne hatt et 	
behov for 	dette 	og 	som	 også	 har et ønske om å kombinere forsikringsordningene	, ettersom det 	
blir vanligere å ha inntekt fra flere ulike kilder	. 	
Det 	vises til	 at det	 også for 	personer med samlede inntekter 	på 	over 6 G 	som 	kommer fra flere 	
ulike kilder, ofte ikke lønner seg å te	gne forsikring. 	Det er	 fordi 	beregning a	v premiegrunnlaget 	
tar utgangspunkt i den 	enkelte 	inntektskilde	, uten å ta hensyn til at den maksimale 	utbetalingen 	
av sykepenger 	og forsikringsutbetalinger er på 6 G. 	Følgende	 regneeksempel 	illustrerer effekten: 	
dersom en 	person har inntekt på 	4 G som selvstendig næringsdrivende, og 	4 G som 	arbeidstaker	, 	
så 	vil utbetalingen 	av sykepenger 	fra 17. dag være begrenset til 	6 G	, mens premie	grunnlaget vil 	
være beregnet ut ifra hele 	inntekten	 man har som selvstendig næringsdrivende, opp til 6 G	. Det 	
er dermed ikke hensiktsmessig for den personen å kjøpe forsikring.	 	
Når	 Nav 	får inn næringsoppgavene til selvstendig næringsdrivende	 hender det 	Nav 	bistår med ny 	
vurdering av hvilken ordn	ing som passe	r best	. Hvis de da for eksempel ser at en forsikringstaker 	
har endret inntekten sin mye	, kan de anbefale at vedkommende benytter en annen ordning frem-	
over. 	 	
6.5	 	Svar 	om forsikring i en spørreundersøkelse blant enkelt	person	s-	
foretak	 	
Vista Analyse gjen	nomførte i forbindelse med en evaluering av skjermingsordningen for kronisk 	
syke og forsikringsordningen for små virksomheter 	(Vista Analyse, 2022)	 en spørreundersøkelse 	
med svar fra i	 overkant av 7000 virksomheter.	 I det arbeidet ble svar fra en	keltpersonforetak uten 	
andre ansatte utelukket, da 	disse ikke kan benytte seg av forsikringsordningen for små virksom-	
heter. 	Disse respondentene kan imidlertid benytte seg av forsikringsordningene for selvstendig 	
næringsdriven	de. Deres 	svar på relevante spørsmål er derfor analysert her.	 Undersøkelsen og 	
utvalget er beskrevet i mer detalj i avsnitt 	3.3	. 	
De mest relevante spørsmålene 	fra 	undersøkelsen er om respondenten kjenner til 	forsikringsord-	
ningene	, om de 	benytter 	forsikringsordningene	, og 	hva de vurderer som viktigst ved	 en forsik-	
ringsordning for at den skal være attraktiv.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	66	 	
 
Av respondentene i utvalget, svarer 85 prosent at de ikke kj	enner til forsikringsordningene	, mens 	
12 prosent kjenner til og har valgt å ikke benytte seg av 	ordningene	 og 3 prosent oppgir å bruke 	
ordningene.	 Det er ingen vesentlige forskjeller i kjennskap til ordningen mellom ulike næringer, 	
etter kjønn eller and	re karakteristika 	undersøkelsen spør om.	 Andelen som bruker 	ordningene	 	
blant respondentene	, er klart lavere enn det vi ser 	fra statistikken. Det kan tyde på at responden-	
tene er lite 	representative	 og	 potensielt	 inkluderer en del passive 	enkeltpersonforetak	. Det kan 	
også hende at utformingen av undersøkelsen har skapt forvirring. 	Spørsmålet ber respondentene 	
svare på	 kjennskap og bruk av en forsikringsordning 	i folketrygden 	som dekker arbeidsgiverperio-	
den	 på de f	ørste 16 dagene. Det er fordi undersøkelsen ble utformet for å 	undersøke kjennskapet 	
til forsikringsordningen for små virksomheter. Selv om spørsmålet kan tolkes 	til å også omhandle 	
forsikringsordning nr. 1 og 3 som dekker sykepenger de første 16 dagene	, k	an vi ikke være sikre 	
på om respondentene har tolket spørsmålet på den måten. Derfor må svarene anvendes med 
forsiktighet. Intervjuundersøkelsen indikerer at 	mange selvstendig næringsdrivende kjenner	 til at 	
ordningene finnes, men har lite kunnskap om detal	jene ved forsikringene.	 	
På spørsmål om hva som vektlegges ved en hypotetisk forsikringsordning som dekker sykepenger, 
oppgir 	69 prosent	 av de som oppgir et svar	 at de legger stor eller svært stor vekt på lavest mulig 	
premie, mens 72 prosent legger tilsvare	nde vekt på 	100 prosent dekning. 	Det er kun forsikrings-	
ordning nr. 3 som gir 100 prosent dekning fra dag én, og denne har 	en høy premie. Også dette 	
spørsmålet må tolkes med forsiktighet. 	Mange respondenter oppgir 	også 	at de legger stor eller 	
svært stor vek	t på 	enkel søknadsprosess (67 prosent) og enkel utbetaling (	68 prosent).

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	67	 	
 	
7	 	An	alyser og an	befalinger	 	
7.1	 	Vurderinger 	basert på	 intervjuene	 	
Basert på de gjennomførte intervjuene med ulike grupper selvstendig næringsdrivende og frilan-
sere har vi gjort vurderinger rundt de frivillige forsikringsordningenes utforming og tilgjenge-
lighet. En utfordring ved dagens frivillige forsikringsordninger er 	at de samme ordningene er tenkt 	
benyttet av en gruppe som er svært heterogen. 	Variasjon	en i svarene 	finnes 	i hovedsak 	mellom 	
yrkesgruppene, og ikke personene innenfor disse gruppene.	 Det vil si at vi finner at det er for-	
skjell	ige kjennetegn ved ulike yrker	 som i stor grad forklarer ulik holdning til 	spørsmålene vi eva-	
luerer heller enn individuell variasjon.	 	
Tannleger og billedkunstnere er ett eksempel på 	to ulike 	yrkesgrupper	 med forskjellige ramme-	
beting	elser og behov	. Tannleger har gjerne høye inntekter o	g høye faste utgifter. Billedkunstnere 	
er selvfølgelig forskjellige, men mange har variable inntekter og relativt lave 	faste 	driftsutgifter. 	
At gruppene er ulike	, synes allerede å være ivaretatt i noe grad av tannlegers egne	 private	 forsik-	
ringsordninger fo	r sykepenger	 organisert via deres forbund	. Det samme gjelder for fastleger. 	
Dette gjør at Nav sine frivillige ordninger er mindre relevante for 	leger og tannleger	, i hvert fall 	
etter dag 16 da deres egne forsikringsordninger inntreffer.	 Det finnes imidlert	id også andre grup-	
per, som 	budbilsjåfører, som har høye faste kostnader.	 Et tydelig funn fra intervjuene er at for 	
yrkesgrupper med høye faste utgifter	, vurderes	 det å 	ha en forsikring som dekker 	kostnadene 	
hvis man blir syk som klart viktigst.	 Å dekke 	driftskostnader ved sykdom vil være 	en type forsikring 	
som går 	langt 	utenfor 	det folketrygden dekker	. Det er også en type forsikring som private forsik-	
ringsordninger til en viss grad dekker. 	Om tilbudet av private forsikringsordninger for å dekke 	
driftsutg	ifter ved sykdom er tilstrekkelig, og om det eventuelt er behov for offentlige tiltak der-	
som det ikke er det, er 	ikke noe vi vurdert i denne rapporten.	 	
For å etablere, og leve av et enkeltpersonsforetak eller frilansoppdrag	, må man være villig til å 	
påta 	seg en del personlig ansvar. 	Intervjuundersøkelsen bekrefter at de fleste har en høy bevisst-	
het om risikoen 	som følger med 	å være selvstendig næringsdrivende eller frilanser	. Dette kan 	
være med på å forklare hvorfor relativt få benytter seg av de frivillig	e forsikringsordningene. 	Det 	
er rimelig å anta at selvstendig næringsdrivende og frilansere i utgangspunktet er en selektert 
gruppe, som i gjennomsnitt er villige til å ta mer risiko enn faste ansatte. 	Samtidig oppgir e	nkelte 	
respondenter at de først og fr	emst er selvstendige fordi det er den eneste muligheten i 	det yrke 	
de ønsker å utøve. Disse har ikke nødvendigvis en høyere risikovilje.	 	
Videre ser vi at personer som nylig har hatt en fast ansettelse er mer tilbøyelige til å ønske en 
forsikringsordning e	nn personer som har vært selvstendig næringsdrivende lenge. Det kan tyde 	
på at personer som nylig har hatt en fast ansettelse er mer vant til å ha rett til sykepenger, og 
bortfallet av dette da oppleves som mer dramatisk. Det kan også være at personer som 	har vært 	
selvstendige lenge har over tid 	har erfart 	at det går greit uten en forsikring, at de har spart opp 	
tilstrekkelig midler til å gi økt trygghet ved sykdom, eller at de som opplever at dette er et problem 
i større grad har valgt å ikke være selvsten	dige.	 	
Mange oppgir at å s	ette av penger til å håndtere inntektsbortfall uansett er nødvendig som selv-	
stendig næringsdrivende	. Om inntektsbortfallet er forårsaket av oppdragstørke eller sykdom er

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	68	 	
 
da mindre viktig	, sparingen dekker begge deler	. Behovet for forsikring blir da mindre. 	Flere oppgir 	
også at det ikke er et alternativ å være syk	, man må ta de jobbene man får uansett. 	Det kan tolkes 	
som at sykdom er en risiko som er enklere å håndtere fordi 	det i de fleste tilfeller er mulig å 	
arbeide	 noe.	 	
Vi ser også at det er flere informanter som ikke har nok detaljkunnskap om 	forsikrings	ordningene 	
til å ta en informert beslutning om deltakelse. Det synes derfor viktig å legge til rette for at infor-
masjon om ordningenes utforming kommer flere i hend	e. Dette kan gjøres for eksempel ved å 	
informere gjennom bransjeorganisasjoner, lage informasjonsmateriell eller liknende. Det er sann-
synlig at dette vil øke kunnskapen om ordningenes utforming og premienivå, og muligens dermed 
gjøre at flere velger å delt	a i ordningene. 	De som har oppsøkt informasjon om ordningene	, synes 	
imidlertid å være godt informert og fornøyde med informasjonen som tilbys, selv om det etterly-
ses 	en «kalkulator» på N	avs nettsider som kan forklare hvor mye man vil få utbetalt dersom man	 	
forsikrer seg. 	Hovedutfordringen når det kommer til informasjon om forsikringsordningene synes 	
derfor å være å få 	den informasjonen som allerede er tilgjengelig ut til flere 	mulige	 brukere. 	Sam-	
tidig kan den manglende kunnskapen også være en form for 	«rasj	onell uvitenhet». Personer som 	
vet at de 	ikke er interess	erte i å tegne forsikring, har liten grunn til å sette seg inn	 i detaljer rundt 	
ordningene.	 	
Det fremstår som	 viktig å sikre nok forutsigbarhet i ordningenes kostnad	. Det er særlig viktig for 	
personer	 som i utgangspunktet har en uforutsigbar inntekt som selvstendig. 	 Dersom det er mulig 	
å holde premienivået på et gitt nivå over et par år	, ville dette muligens gjøre ordningen mer for-	
delaktig for noen av de med varierende inntekter	, da de gir uttrykk for at selv små endringer 	i 	
premien	ivå	 kan være nok til at de velger ordningen bort	. 	
I tillegg 	fre	mhever informanter	 viktig	heten av	 å sikre ko	rtere behandlingstid og kompetansehe-	
ving hos Nav. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må oppleve at deres grunnleggende ret-
tigheter til sykepenger blir tilstrekkelig ivaretatt og at Nav har kunnskap om deres rettigheter og 
arbeidssituasjon.	 At en de	l selvstendige næringsdrivende	 ikke har tillit til Navs saksbehandling i 	
dag 	må håndteres	, enten gjennom å rette opp svakheter som eksisterer i dag, eller gjennom å 	
bedre inntrykket brukere har der det er dårligere enn det er grunnlag for. 	Dette vil trolig	 øke 	
villigheten til å 	tegne 	de frivillige forsikringene. 	 	
Samtidig ønsker vi å påpeke at det at ordningene finnes synes å tilføre en verdi, ved at personer 
som vet at de kommer til å være mye syke har mulighet for å oppsøke disse. To av våre informan-
ter b	enyttet seg av ordningene i en periode i livet der de visste at de ville være mye syk	e. Dette 	
tyder på at det kan finnes uheldig utvalg i hvem som velger å delta i ordningen. Likevel synes det 
positivt for den enkelte at det er mulig å tilpasse seg slik i 	forkant av perioder i livet der man vet 	
at man vil ha høyt sykefravær.	 	
7.2	 	Utforming av forsikringsordningene for selvstendige	 	
7.2.1	 	Endringer i bruken av forsikringsordningene	 	
Som 	beskrevet	 i kapittel 	4.4	, så 	er andelen selvstendig næringsdrivende som benytter seg av de 	
individuelle forsikringsordningene på mellom 	5 og 14 prosent, avhengig av hvordan man define-	
rer gruppen selvstendige ordningen er relevant for. 	Det beste anslaget på andelen som bruker

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	69	 	
 
ordningen	 er basert på tall fra AKU	, og ut ifra det var det 9 prosent som brukte ordningen i 2018. 	
Det er en forholdsvis høy andel	, i hvert fall sammenlignet med lignende ordninger som forsik-	
ringsordningen for 	frilansere og forsikringsordningen for små virksomheter	 (Vista Analyse, 2022)	. 	
Forsikringsordningene kan derfor sies å dekke et reelt behov som en del selvstendig næringsdri-
vende har. 	Som vist i kapittel 	4.5	, har økt kompensasjonsgrad 	korrelert med	 at bruken av 	forsik-	
ringsordningen 	som dekker fra og med 17. dag	 gått noe ned	 mens 	forsikringene fra og med første 	
dag har gått noe opp	. Totalt sett	 for 	alle ordningene har bruken gått ned	, og 	nedgangen er s	tørre 	
enn det som kan forklares av nedgangen i antall selvstendig næringsdrivende	. Analysene gir også 	
gode indikasjoner på 	at kompensasjonsgrad på 	påvirker 	forsikringsadferden	. Det 	er i seg selv 	ikke 	
en grunn til å gjøre endringer	 når 	ordning	ene fortsatt har et betydelig antall brukere	. 	
Vi finner også at bruken generelt er fallende, og at 	fallet er større enn det som kan forklares ut 	
ifra nedgangen i antallet selvstendig næringsdrivende. 	Vi har ikke funnet noen 	tydelig	 forklaring 	
på hvorfor or	dningene brukes mindre. 	En mulighet er at sammensetningen av selvstendig næ-	
ringsdrivende er i endring, og at 	det blir færre som ser behov for å forsikre seg.	 	
Det er noen næringer som har hatt en stor nedgang i antallet selvstendig næringsdrivende. Fordi 
vi ikke har tilgang på 	næringskodene til virksomhetene som 	bruker forsikringsordningene, kan vi 	
ikke si sikkert at 	endringer i næringsfordeling 	er forklaringen. Men, vi vet hvilke næringer de som 	
har ordinært arbeid ved siden av å være 	selvstendige jobber i	. Som vist i 	Figur 	4.8 er 	bygg og 	
anlegg, varehandel og transp	ort tre av de fire vanligste næringene å jobbe i ved siden av å være 	
selvstendig. Disse tre næringene er også 	tre av de topp fire næringene som har hatt	 størst ned-	
gang i antall selvstendig næringsdrivende mellom 2015 og 2021. 	Dersom man antar at en vesent-	
lig andel er selvstendige innenfor samme næring som de har et arbeidsforhold i, så kan 	ned-	
gangen i bruken av forsikringsordningene 	delvis forklares med a	t det er færre selvstendig næ-	
ringsdrivende i disse næringene. 	Det er imidlertid ikke mulig å forklare 	hele	 nedgangen i antall 	
som er forsikret ved nedgangen i disse næringene, ettersom nedgangen i antallet på forsikring er 
større 	en	n nedgangen i disse næri	ngene.	 	
7.2.2	 	Sammensetningen av ulike forsikringsordninger	 	
Selv om forsikringsordningene samlet sett er forholdsvis mye brukt, så er ordning nr. 1 (80 pro-
sent dekning de første 16 dagene) og særlig ordning nr. 3 (100 	prosent dekning fra dag 1), svært 	
mye mindre 	brukt enn 	ordning nr. 2 (100 prosent dekning fra dag 17)	. Det er flere mulige forkla-	
ringer på dette. Ordning nr. 1, som kun gir ekstra 	beskyttelse ved k	orttidsfravær	 dekker sannsyn-	
ligvis et behov som de fleste selvstendig næringsdrivende anser som relativt	 lite. Intervjuene 	vi 	
hadde med selvstendig næringsdrivende bekreftet at det 	er den økonomiske risikoen forbundet 	
med å bli langvarig syk som de fleste anser det som relevant å forsikre seg mot.	 	
Ordning nr. 3 dekker både korttids	- og 	langtidsfravær	. Forklaringen på at denne er lite brukt	, er 	
med all sannsynlighet	 at den er svært dyr. Premien er på 	9 prosent. 	I valget om å delta i en for-	
sikringsordning	 vil man veie opp kostnadene i form av premieinnbetalinger, mot 	forventet syke-	
fravær	 og dermed den forventede utbetalingen. Fordi man kan være risikoavers	, kan den forven-	
tede utbetalingen være lavere enn premien, men det er grenser for hvor mye lavere den kan 
være før ordningen fremstår som uaktuell	. Tabell 	7.1 viser antall dager man må være syk 	før ut-	
betalingene er større enn den årlige premien for	 de ulike forsikringsordningene for selvstendig 	
næringsdrivende.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 20	23/12	 	70	 	
 
Tabell 	7.1 	Analyse av antall sykedager per år som gir en utbetaling lik premie	innbeta-	
lingen	 	
Ordning	 	Premiesats i 	
2023	 	
Antall dager sykdom før kost-	
nad er lik utbetaling	 	
Forsikring nr. 1: 80 % f	or dag 1	-16	 	2,5 %	 	11	 	
Forsikring nr. 2: 100 % fra 	dag 17	 	1,3 % 	39	 	
Forsikring nr. 3: 100 % fra dag 1	 	9 %	 	 	
 	Flere sykdomstilfeller på under 17 dager	 	 	33	 	
 	Ett sykdomstilfelle 	 	 	100	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, basert på	 premienivåer fra Lovdata	 (Lovdata, 2023)	 	
Tabellen viser at for de fleste ordningene er det relativt 	mye sykefravær	 som skal til før utbeta-	
lingen i et enkelt år overstiger premien, gitt premienivåene forsikringene har i dag.	3 	
For ordningen som gir 100 prosent dekning fra dag 1 ser vi 	i tab	ellen 	på to alternativer, ett alter-	
nativ der vedkommende er syk ved flere anledninger på under 17 dager, og ett alternativ der 
vedkommende er syk ved én anledning som strekker seg over lengre tid. 	Denne ordningen gir en 	
utbetaling på 100 prosent av sykepengegrunn	laget 	de første 16 dagene, men kun en økning	 i 	
utbetalingene	 på 20 prosent av sykepengegrunnlaget fra dag 17	, ettersom selvstendig nærings-	
drivende uansett får dekket 80 prosent fra den dagen	. Det gjør at antall dager sykdom som skal 	
til før utbetalingen er lik kostnaden ved ordningen er 	vesentlig kortere	 i en situasjon der alle sy-	
kefraværsdagene er 	som del av flere, korte sykdomstilfeller 	sammenlignet med ett sammenheng-	
ende sykdomstilfelle.	 	
De	rsom de selvstendig næringsdrivende gjør den samme utledningen når de bestemmer seg for 	
hvorvidt de ønsker å delta i forsikringsordningen	, vil kun de med svært høyt sykefravær ønske å 	
benytte seg av ordningene som gir 100 prosent dekning.	 	
Forsikringsordnin	g nr. 3 vurderes ikke bare isolert, men også opp mot de andre forsikringsord-	
ningene som er tilgjengelig. 	Forskning på bruk av forsikringsordninger 	viser at det finnes tilfeller 	
der 	en kunde har tilgang på ulike ordninger med ulik premie og egenandeler	, der	 ordningen med 	
lav egenandel er fullstendig dominert av en annen 	ordning med høyere egenandel og lavere pre-	
mie 	(Handel, 2013)	 (Bhargava, Loewenstein, & Sydnor, 2017)	 (Liu & 	Sydnor, 2018)	. Med dominert 	
menes at 	uavhengig	 av hvor mye man bruker av forsikringen, så får man en høyere netto utbeta-	
ling 	ved en annen ordning, typisk fordi maksimal egenandel 	er lavere enn differansen i premie. 	
Det	 er relevant å undersøke om forsi	kring nr. 3 er et slik dominert 	alternativ.	 	
Figur 	7.1 viser en beregning av hvilken ordning som gir høyest netto utbetaling etter premie	inn-	
betaling	 ved et sammenhengen	de fravær, etter lengden på fraværet. Beregningen er basert på 	
utbetaling per dag i prosent av premiegrunnlaget, minus premien. 	 	
 	
3 Ettersom kostnaden/premieinnbetalingen og utbetalingen ved sykdomstilfelle begge utledes som prosent av inntekt 
er det irrelevant hva den enkeltes inntekt er, ettersom forholdstallet alltid blir det samme.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	71	 	
 
Figur 	7.1 	Netto utbetaling i prosent av premiegrunnlag, ett 	sammenhengen	de fravær, 	
etter lengde på fraværet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I en sammenligning av ordningene som gir 80 prosent f	or dag 1	-16 (nr. 1) og 100 prosent fra dag 	
1 (nr. 3), ser 	vi at det er nødvendig med et sammenhengende fravær som er minst 118 dager 	
langt for at sistnevnte ordning skal være mer fordelaktig. Figuren illustrerer differansen 	i syke-	
pengeutbetalingene 	mellom de to ordningene for ett sammenhengende sykefravær. Forsikri	ng 	
nr. 3 gir en daglig 	sykepenge	utbetaling som er 20 prosent 	høyere enn det man får hvis man har 	
forsikring nr. 1. 	 Dermed er antall dager man trenger å være syk for at nr. 3 skal være bedre enn 	
nr. 1 den samme, uavhengig av hvordan fordelingen av disse da	gene er mellom langtids	- og kort-	
tidsfravær. I alle tilfeller kreves det minst 119 dager med fravær for at nr. 3 skal 	gi større netto 	
utbetaling	 enn nr.	 1. 	
Forsikringsmarkeder kan være preget av såkalt uheldig utvalg	. Det 	innebærer	 at de som tegner 	
forsikri	ng har høyere risiko enn snittet	, som	 igjen	 øker premiene slik at forsikringene blir lite at-	
traktiv	e for personer med lav eller middels risiko	 (Rothschild & Stiglitz, 1976)	. Der det er flere 	
forsikringer tilgjengelig i et marke	d med ulik dekning, 	spår teorien om uheldig utvalg at de med 	
høyest risiko vil samles i de ordningene med høy dekning.	 Fordi premiene justeres etter det sam-	
lede risikonivået i forsikringspoolen, 	vil det gi høyere premier for de ordningene med høy dekning	. 	
Den høyere premien er med andre ord ikke bare for å dekke 	kostnadene ved en bedre forsikring, 	
men for å ta hensyn til 	at 	risikoen til de som bruker forsikringen er høyere	. Ulempen med en 	
situasjon med uheldig utvalg	, er at 	personer med lav og middels risiko mister tilgang på en forsik-	
ring som gir god 	risikoavlastning til en kostnad som er akseptabel og ender opp med å måt	te ta 	
til takke med 	en dårligere forsikring. I 	noen tilfeller kan uheldig utvalg gi en negativ spiral der 	
risikopoolen får	 stadig høyere risiko, premiene blir stadig høyere, og færre og færre kan nyttig-	
gjøre seg av ordningen.	 	
Forsikringsordningene for selv	stendig næringsdrivende 	viser kjennetegn til et marked med 	uhel-	
dig utvalg. Forsikring nr. 1 kan anses som den som gir lavest dekning, med 80 prosent kompensa-
sjon uavhengig av lengde på sykefravær. Ordning nr. 2	, gir noe dårligere dekning ved kortere sy-	
kefr	avær, men klart bedre ved lange sykefravær. Ordning nr. 3 gir klart best forsikringsdekning. 	
Premienivåene, relativt til hvor mye man får i utbetaling, er 	i tråd med teorien om uheldig utvalg 	
-10%
-8%
-6%
-4%
-2%
0%
2%
4%
6%	
0	6	12	18	24	30	36	42	48	54	60	66	72	78	84	90	96	102	108	114	120	Forsikrning nr. 1: 80
prosent fra dag 1-16
Forsikring nr. 3: 100
prosent fra dag 1
Forsikring nr. 2: 100
prosent fra dag 17

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	72	 	
 
lavest for ordning nr. 1, nest lavest for ordning 2, og klart hø	yest for ordning nr. 3	, som beskrevet 	
i Tabell 	7.1.4 	
Som vist i kapittel 	4.6	, er det samlede sykefraværet til de som bruker ordning 2, og særlig ordning 	
3, høyt. Det gjelder derimot ikke for ordning 1.	 	
I tillegg til at forsikringsordningene med høyere dekning er preget av uheldig utvalg	, ser vi at	 in-	
divider som forsikrer seg 	får høyere sykefravær når de 	blir med i	 forsikringsordningen	e enn de 	
hadde året før (se avsnitt 	4.7	). Det gjelder for alle	 de	 tre ordni	ngene.	 Det er to mulige forklaringer 	
på det. Den ene er en adferdseffekt, hvor forsikring 	gjør at man får lavere terskel for å 	sykmeld	e 	
seg. Den andre er en seleksjonseffekt	, at man velger å tegne forsikring når 	man vet at man har en 	
høyere risiko for å 	bli syk. Begge forklaringene kan være riktige.	 Dersom det kun var en adferds-	
effekt, så skulle man forvente at den var sterkere for forsikringsordning nr. 3, som 	gir 100 prosent 	
dekning	 fra dag én	. At vi ser den samme effekten på tvers av alle tre ordninger, tyder på at 	det i 	
stor grad er en seleksjonseffekt.	 Den tolkningen støttes av funn fra intervjuene, der 	enkelte re-	
spondenter oppgir å ha tegnet forsikring 	når de har fått diagnoser som gir økt r	isiko for sykefra-	
vær.	 	
Det er ikke problematisk i seg selv at personer tegner forsikring i situasjoner 	der de har større 	
behov for den. Det 	kan sees på som at forsikringsordningene treffer målgruppen. 	Det som der-	
imot er problematisk er at dette kan føre til 	en økning i premie, som 	gjør forsikringen mindre 	
tilgjengelig for de med lav til gjennomsnittlig risiko.	 	
Selv om det er uheldig utvalg i disse forsikringene, er det ikke tegn på en negativ spiral der de blir 
stadig dyrere og mindre tilgjengelige. Som vist	 i Figur 	4.1, så har nivået på premiene til de ulike 	
forsikringene vært forholdsvis stabil de siste ti årene.	 Det er noe overraskende, særlig for forsik-	
ringsordning n	r. 3, som er svært dyr. 	 	
Forskning viser at en årsak til at forsikringsordninger kan være stabile tross om	fattende uheldig 	
utvalg, er at det til enhver tid er tilstrekkelig 	med «uinformerte» forsikringskunder som har valgt 	
en ordning som egentlig ikke er fordelaktig for dem 	(Ericson & Sydnor, 2017)	. Det 	er mye som 	
tyder på at det er tilfelle her. 	Figur 	4.14	 viser at 	27 prosent av de på forsikringsordning nr. 3 ikke 	
hadde noe sykefravær i 2021, og 26 prosent hadde under 16 dager samlet fravær. 	Forsikring skal 	
gi beskyttelse mot risikoen for høyt 	fravær	, og	 med	 risikoaversjon 	kan det være rasjonelt å tegne 	
en forsikring selv om den forventede utbetalingen er lavere enn premien. 	Forsikringsordning nr. 	
3 er likevel såpass dyr at det er sannsynlig at det ville vært mer fordelaktig for en stor andel av	 de 	
med lite sykefravær å 	bruke en av de andre ordningene	, selv med en høy grad av risikoaversjon. 	
At 	brukerne av forsikringene kan være relativt uinformerte 	understøttes av intervjuundersøkel-	
sen, der 	respondentene i liten grad hadde reflektert over kostna	der ved ordningene målt opp 	
mot 	nivået på utbetalingene.	 Forsikring nr. 3 har som nevnt svært få brukere. 	Ordningen er derfor 	
svært 	sårbar for at 	antallet brukere med høy risiko går opp, eller antallet med lav risiko går ned.	 	
Problemet med uheldig 	utvalg kan delvis løses gjennom differensierte premier	. Vi anbefaler at 	
det vurderes, men kan ikke 	på det nåværende tidspunkt konkludere	 med	 at det vil fungere etter 	
hensikten, uten 	uakseptable konsekvenser	. I prinsippet kan 	differensierte premier	 gi et be	dre ut-	
fall	 for de fleste	. De som har høy risiko vil få en premie omtrent på dagens nivå	 siden forsikrings	-	
poolen allerede er selektert	, mens personer som 	har lav risiko vil få tilgang på en 	
 	
4 Premienivået i prosent av premiegrunnlaget er 	høyere 	for ordning 1 enn 2, men 	når man tar hensyn til utbetalings-	
profilen ved ulike lengder på fraværet	 for de to ordningene, er ordning 2 dyrere.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	73	 	
 
forsikringsordning til akseptable 	priser	. Det er imidlertid ikke m	ulig å garantere at de med høy 	
risiko ikke vil få økte premier, det avhenger av den k	onkrete risikoprofilen til de ulike gruppene.	 	
Utfordringen ligger i å finne kriterier som 	identifiserer hvem som har 	høy og lav sykefraværsrisiko. 	
Som nevnt er en seleksjo	nseffekt at personer ser ut til å i større grad tegne forsikring når de vet 	
at de fremover 	vil ha økt risiko for sykefravær. Det er vanskelig å se for seg at 	det er mulig gjennom 	
objektive og tilstrekkelig enkle kriterier å identifisere hvem	 som er i den s	ituasjonen. Så lenge det 	
finnes privat informasjon om risiko som kun forsikringskunden har, vil man ikke bli kvitt problemet 
med uheldig utvalg.	 	
Vi ser i kapittel 	4.3	 at det er en overvekt av eldre arbeidstakere som bruker forsikringsordningen	, 	
og differensiering av premie etter alder kan være en mulighet	. Eldre arbei	dstakere har noe høyere 	
sykefravær enn 	yngre, men forskjellen er ikke veldig stor	 og nytten av en slik differensiering kan 	
derfor bli beskjeden	.5 Det 	er klart høyere sykefravær blant kvinner enn menn, men 	det er 	en 	
overvekt av menn som bruker ordningen i dag,	 så å differensiere etter kjønn vil	 ikke nødvendigvis 	
gi en stor endring i premiene.	 Det kan også være kontroversielt å differensiere premier etter alder 	
eller kjønn, selv i en situasjon der 	det ikke gir høyere 	premier enn i dag for de med høy risiko. Den 	
mest treffsikre formen for 	differen	siering vil mest sannsynlig være etter tidligere nivå på sykefra-	
været og 	diagnoser. Det kan imidlertid også være kontroversielt	 og administrativt krevende	. 	
Dersom det ikke 	anses hensiktsmessig med differensierte premier, mener vi at 	forsikringsordning 	
nr. 	3 bør avvikle	s. Den er svært lite brukt, og er i tillegg sårbar for å 	kollapse ved relativt små 	
endringer i forsikringspoolen. Det er også sannsynlig at 	ordningen	 kun fortsetter å fungere fordi 	
tilstrekkelig antall uinformerte 	brukere	 med lav fraværsrisiko	 bidrar til å redusere premien noe.	 	
Det b	ør også åpnes for at man skal kunne kombinere forsikringsordning nr. 1 og 2. 	Det vil gi 	til-	
nærmet like god 	inntektssikring som ordning nr. 3 (80 prosent 	de første 16 dagene, deretter 100 	
prosent), til en klart lavere 	samlet premie (3,8 prosent mot 9 prosent)	. Siden det er 	svært få bru-	
kere av ordning nr. 3 i dag, er det lite trolig at 	en overgang av disse brukerne til de to andre 	
ordningene vil få en vesent	lig innvirkning på premienivåene	 til disse.	 	
En siste anbefaling 	er at beregningen 	av premiegrunnlaget bør 	være basert på 	en beregning av 	
hva 	som er maksimal mulig utbetaling	 fra forsikringsordningene gitt alle inntektskilder, ikke kun 	
nivået på inntektene 	man har som selvstendig næringsdrivende. 	En person som for eksempel har 	
inntekt på 6 G som selvstendig, 1 G som arbeidstaker og 1 G som frilanser	, er nå beregnet å ha et 	
prem	iegrunnlag på 6 G. 	Utbetalingen fra ordningene 	tar imidlertid hensyn til at denne personen 	
har rett til sykepenger som arbeidstaker og frilanser	, noe som g	ir en maksimal 	utbetaling 	fra for-	
sikringsordningen 	på 4 G. 	Sykepenger som arbeidstaker kommer først, 	deretter 	som 	frilanser og 	
til sist som selvstendig næringsdrivende. I dette tilfelle vil da en person med 	inntekt som beskre-	
vet i dette eksempelet 	kunne oppnå sykepenger på 6 G. 	Det vil likevel være et 	misforhold mellom 	
hva man betaler i premie og hva man 	kan få ut i forsikringsbetalinger	, som	 gjør ordningene mindre 	
attraktive for personer med flere ulike inntektskilder og en samlet inntekt over 6 G. 	Det kan også 	
vurderes om det skal være mulig å f	orsikre seg slik at man kan få samlede utbetalinger over 6 G	. 	
Det vil da gi bedre inntektssikring i folketrygden	 for selvstendige 	gjennom disse forsikringsord-	
ningene 	enn arbeidstakere	, noe som kan være prinsipielt uheldig. På en annen side så er forsik-	
ringsordningene selvfinansierende	. I tillegg så er det svært vanlig at arbeidstakere 	som tjener over 	
 	
5 Navs	 sykefraværsstatistikk for 4. kvartal 2022 viser 	at gruppen 60	-64 år har et	 legemeldt	 sykefrav	ær på 	7,2	 prosent, 	
som er klart høyere enn snittet på 5,7, men 	gruppen 65	-69 år har et fravær å 5,8 prosent som ligger nær snittet. 	
Dette er tall for arbeidstakere,	 ment som illustrasjon,	 ikke for selvstendig næringsdrivende

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	74	 	
 
6 G har tariffestet eller kontraktfestet at arbeidsgiver betaler 100 prosent sykepenger utover 6 G.	 	
Selvstendig næringsdrivende har ikke tilgang på 	denne formen for inntektssikring gjennom	 ar-	
beidsgiver. Det kan være et argument for 	å innføre muligheten til å kjøpe en 	selvfinansiert forsik-	
ringsordning	 som dekker sykepenger utover 6 G	. 	
7.3	 	Forsikringsordningen for frilansere	 	
Det viktigste funnet om forsikringsordningen for frilansere, er at denne	 er svært lite brukt, både 	
i absolutte tall (i overkant av 100 per år) og i andel av 	frilansere (	0,5	 til 1 prosent av de som er 	
mest aktuelle).	 	
Det er også relevant å merke seg at status som frilanser i seg selv er lite vanlig	, med kun 	11	 000 	
som 	utelukke	nde 	er frilansere og har en inntekt på minst 100	 000 kroner	, og litt over 30	 000 der-	
som man tar med alle som også har et ansettelsesforhold	. Det 	er naturlig for de aller fleste som 	
lever av oppdragsinntekter å registrere et enkeltpersonforetak	, noe flere i	nformanter i intervju-	
ene påpekte	. Også respondenter som til tider fikk inntekter som frilansere hadde 	et enkeltper-	
sonforetak, og vekslet mellom å 	få betalt som selvstendig næringsdrivende og som frilanser. 	Selv 	
om respondenter påpekte at det kunne være fordeler	 knyttet blant annet til rettigheter i velferds-	
staten 	med å få utbetalt lønn som frilanser, 	er inntrykket at respondentene som både opererte 	
som frilansere og selvstendig næringsdrivende foretrakk 	å fakturere som selvstendige.	 Informan-	
ten fra 	Nav	 påpekte også at mange	 kombinerer frilansinntekter med inntekter som selvstendig 	
næringsdrivende.	 	
Premienivået i forsikringen 	er 	på 2,8 	prosent av prem	iegrunnlaget	. Det er 	en forholdsvis 	lav pre-	
mie. Når man justerer for	 dekningsgraden er premien lavere enn 	forsikringsordning nr. 1 for selv-	
stendig næringsd	rivende (den som dekker 80 prosent de første 16 dagene), som er den mest 	
direkte sammenlignbare ordni	ngen. 	Premien	 innebærer at 	man må ha et sykefravær på 	i overkant 	
av 10	 dager før 	forsikringsutbetalingene blir større enn 	den årlige premien. Det er ikke et veldig 	
høyt sykefravær	. Det innebærer at personer med en vanlig sykdomsrisiko 	og risikoaversjon kan	 	
tenkes å vurdere ordningen som aktuell. Det er med andre ord ikke grunn til å 	anta at forsikrings-	
ordningen er preget av uheldig utvalg	 og en forsikrings	 «dødsspiral», der 	de som er på ordningen 	
blir en gruppe som er stadig mer sykdomsutsatt, premiene øker som følge av dette, 	som igjen 	
fører til at de som er på forsikringen i snitt blir sykere igjen.	 Basert på det er det ikke noe åpenbart 	
behov for å 	gjøre noe med ordningen,	 og det er neppe premienivået som er hovedårsaken til at 	
den er lite brukt.	 	
Vi har 	fått opplyst	 fra N	av at 	det 	samlet sett brukes 	5,5 årsverk på 	å forvalte 	forsikringsordningene 	
for små bedrifter, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det brukes mest 	ressurser på forsik-	
ringen for selvstendig næringsdrivende, da denne har flest brukere. Vi har ikke fått 	oppgitt nøy-	
aktig hvor 	mye ressurser som brukes på ordningen for frilansere.	 Vi anser det imidlertid som 	
sannsynlig at 	forvaltningskostnadene er 	høye sam	menlignet med nytten av ordningen. De totale 	
premieinnbetalingene 	i ordningen ligger på i underkant av én million kroner de fleste år	. Ord-	
ningen er selvfinansierende i betydning at utbetalingene i sin helhet dekkes av premie	innbeta-	
lingene, men premieinnbe	talingene dekker ikke forvaltningskostnadene. 	Ifølge SSB er gjennom-	
snittskostnaden 	per årsverk i Norge i 2021 på rett i overkant av 850	 000 kroner 	(SSB, 2021)	. Det 	
vil si at dersom 	Nav 	samlet	 bruker ett 	halvt	 årsverk 	til å forvalte ordningen, så innebærer det at 	
forvaltningskostnadene 	er 	lik nesten halvparten av 	premieinnbetalingene.

Selvstendig og 	trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	75	 	
 
Et relevant spørsmål er om det er mulig å øke bruken av ordningen	, for at det s	kal fremstå mer 	
rasjonelt å fortsette å tilby forsikringen	. Det er da relevant å sammenligne ordningen med andre 	
lignende forsikringsordninger. De to mest relevante sammenligningene er 	forsikringsordningen 	
for selvstendig næringsdrivende som dekker 80 prosent de første 16 dagene	 (omtalt som forsik-	
ringsordning nr.	 1 i denne rapporten), og forsikringsordningen for små bedrifter, som nylig har 	
blitt evaluert 	(Vista Analyse, 2022)	. Vi anser disse to ordningene som mest relevante	 selv om 	
målgruppene er noe forskjellig	, fordi de begge dekke	r kostnader ved sykefravær 	de første 16 da-	
gene og kun det. Begge disse ordningene er lite brukt. 	Som beskrevet i kapittel 	4.4	 i denne rapp-	
orten er det 14 prosent a	v selvstendig næringsdrivende (etter den strengeste definisjonen) som 	
bruker én av forsikringsordningene, men disse bruker i all hovedsak ordningen som gir 100 pro-
sent dekning etter 16 dager. 	Andelen som bruker 	forsikringsordningen rettet mot de 	første 16 	
dagene er vesentlig lavere	, om lag 	2 prosent. Forsikringsordningen for små 	virksomheter	 ble det 	
konkludert at kun brukes av om lag 0,6 prosent av bedriftene som kunne deltatt. 	For alle disse tre 	
ordningene kan det være tiltak	, slik	 som mer aktiv 	markedsføring fra N	av, som kan øke bruken.	 	
Vi anser det imidlertid som 	sannsynlig at	 en viktig grunn til at alle disse tre ordningene er lite 	
brukt, er at målgruppene 	i hovedsak ikke anser kortsiktig sykefravær som en risiko det er nødven-	
dig å forsikre seg	 mot. 	Det støttes av 	funnene fra intervjuene, der respondentene sva	rte at det er 	
kostnade	ne ved 	langsiktig sykefravær som de vurderer å forsikre seg 	mot.	 At det i hovedsak ikke 	
er forvaltningen av ordningen som er problemet understøttes av at forsikringsor	dning nr. 2 for 	
selvstendig næringsdrivende	, som forvaltes på samme måte, er forholdsvis mye brukt.	 	
Det viktigste tiltaket som kan gi økt 	bruk	 av forsikringsordningen for frilansere	 vil være å 	åpne for 	
at man kan kombinere denne forsikringsordningen med 	ordningene for selvstendig næringsdri-	
vende. 	På den måten vil 	personer som 	er kombinert frilan	sere og 	selvstendig næringsdrivende 	ha 	
tilgang på forsikring som dekker hele 	inntekten. 	En slik endring vil gi 	noe økt kompleksitet	. Kost-	
nadene ved det må vurderes opp mot gevinsten ved et bedre forsikringstilbud for de som både 	
er frilansere og selvstendige. Vi 	viser	 til 	forslagene under 	7.2.2	 om å 	ta hensyn til 	effekten av de 	
ulike inntektskildene i beregningen av	 premiegrunnlaget	 for ordningene	. Dersom 	det å tillate å 	
kombinere flere 	forsikringer	 ikke øker bruken, mener vi ordningen bør avvikles	 ettersom 	den har 	
for få brukere til å rettferdiggjøre selv lave forvaltningskostnader.	 	
Et mer fundamentalt spørsmål 	det også bør tas stilling til er om frilansere bør være en egen ka-	
tegori inne	nfor folketrygden. 	Det	 er svært få personer som reelt sett 	livnærer seg hovedsakelig 	
av å være frilansere	. De aller fleste som	 livnærer seg 	av arbeid utenom ordinære arbeidsforhold	, 	
gjør det som selvstendig næringsdrivende. 	Ifølge SSB var det kun 11	 237 personer som i 2018 	
hadde oppdragsinntekter som 	hovedinntekts	kilde og tjente 1,5 G eller mer	 (SSB, 2020)	. En mu-	
lighet er å gi 	frilansere 	samme rettigheter som 	ordinære arbeidstakere. Frilansere har allerede 	
samme 	sykepenge	rettigheter som 	arbeidstakere for sykefravær fra dag 17	, med 100 	prosent 	
kompensasjon betalt av N	av	. De første 16 dagene er 	sykepengene til arbeidstakere dekket av 	
arbeidsgiver.	 Å være frilanser innebærer å ikke ha en fast arbeidsgiver, og det er derfor ikke åpen-	
bart hvem som eventuel	t bør dekke sykepenger i arbeidsgive	rperioden. 	En mulighet kan være at 	
virksomhetene som 	bruker 	frilansere 	må betale en noe høyere arbeidsgiveravgift, og at den eks-	
tra summen brukes til å	 finansiere 	at frilansere får 100 prosent sykepenger fra dag én.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	76	 	
 
Referanser	 	
Berge, & Christoffer. (2021, mai 28). 	Stor nedgang i antall oppdragstakere i 2020	. Hentet fra 	
Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/artikler	-og	-	
publikasjoner/stor	-nedgang	-i-antall	-oppdragstakere	-i-2020	 	
Bhargava, S., Loewenstein, G., & S	ydnor, J. (2017). 	Choose to Lose: Health Plan Choices from a 	
Menu with Dominated Options. 	The Quarterly Journal of Economics	, ss. 1319	–1372.	 	
Den norske tannlegeforening . (2023). 	Sykehjelpsordningen for tannleger	. Hentet fra Den norske 	
tannlegeforening : h	ttps://www.tannlegeforeningen.no/jus	-og	-arbeidsliv/ved	-sykdom	-	
og	-svangerskap	-/sykehjelpsordningen.html	 	
Den norske tannlegeforening. (2023). 	Sykeavbruddskassen	. Hentet fra Den norske 	
tannlegeforening: https://www.tannlegeforeningen.no/jus	-og	-arbeidsliv/ved	-sykdom	-	
og	-svangerskap	-/sykeavbruddskassen.html	 	
Ericson, K. M., & Sydnor, J. (2017). The Questionable Value of Having a Choice of Levels of Health 	
Insurance Coverage. 	Journal of Economic Perspectives	, ss. 51	–72.	 	
Handel, B. R. (2013). Adverse Selection and I	nertia in Health Insurance Markets: When Nudging 	
Hurts. 	American Economic Review	, ss. 2643	-2682.	 	
Liu, C., & Sydnor, J. R. (2018). Dominated options in Health	-Insurance Plans. 	NBER Working Paper 	
Series 	. 	
Lovdata. (2023, Januar 18). 	Folketrydloven (1997) kap 8	. Hentet fra Lovdata: 	
https://lovdata.no/nav/rundskriv/v4	-08	-00	 	
Nav. (2023, Februar 6). 	Sykepenger	. Hentet fra NAV: https://www.nav.no/sykepenger	 	
Nav. (2023, Januar 4). 	Vedlegg 4 til ftrl kap 8 	– Premi	esatser for tillegg til sykepenger for 	
selvstendig næringsdrivende og forsikring for tilleggssykepenger for frilansere	. Hentet fra 	
Rettskilder, Nav: https://lovdata.no/nav/rundskriv/v4	-08	-00#KAPITTEL_4	 	
Næsheim, H., & Johansen, I. (2018). 	Kartlegging av arb	eidsforhold som oppdragstaker i a	-	
ordningen.	 SSB.	 	
Rothschild, M., & Stiglitz, J. (1976). Equilibrium in Competitive Insurance Markets: An Essay on 	
the Economics of Imperfect Information. 	The Quarterly Journal of Economics	, ss. 629	-649.	 	
SSB. (2020). 	Hvor mange frilansere er det?	 Hentet fra https://www.ssb.	no/arbeid	-og	-	
lonn/artikler	-og	-publikasjoner/hvor	-mange	-frilansere	-er-det	 	
SSB. (2021). 	Arbeidskraftskostnader 	- statistikktabell 07685.	 	
SSB. (2022). 	10265: Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak med 	
hovedinntekt fra næringsvir	ksomhet, etter næring (SN2007) 2011 	- 2021	. Hentet fra 	
Inntekter, personlig næringsdrivende : https://www.ssb.no/statbank/table/10265

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	77	 	
 
SSB. (2022). 	13253: Oppdragstakere (personer), etter årlig utbetalt kontantlønn, statistikkvariabel, 	
år og type jobb	. Hent	et fra Statistikk, registerbasert : 	
https://www.ssb.no/statbank/table/13253/tableViewLayout1/	 	
SSB. (2022). 	13253: Oppdragstakere (personer), etter årlig utbetalt kontantlønn, type jobb, kjønn, 	
alder og utdanning. Årstall 2016 	- 2021	. Hentet fra Sysselsetti	ng, registerbasert: 	
https://www.ssb.no/statbank/table/13253/	 	
SSB. (2022b). 	Tabell 13470: Næringsfordeling (5	-siffernivå) blant sysselsatte. 4. kvartal (K) 2008 	- 	
2021	. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/13470	 	
Sundt, C., & Lien, H. (2018, Desember	 4). 	Få selvstendig næringsdrivende er avhengige av kun én 	
enkeltkunde	. Hentet fra Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/arbeid	-og	-	
lonn/artikler	-og	-publikasjoner/fa	-selvstendig	-naeringsdrivende	-er-avhengige	-av	-kun	-	
en	-enkeltkunde	 	
Sykehjelps	- og pensjon	sordningen for leger. (2023). 	SOP bidrar til økonomisk sikring	. Hentet fra 	
Sykehjelps	- og pensjonsordningen for leger: https://www.sop.no/artikler/om	-oss/	 	
Vista Analyse. (2022). 	Syk, men skjermet: Evaluering og utredning av skjermingsordningen for 	
kronisk 	syke og forsikringsordningen for små virksomheter.	 Hentet fra https://www.vista	-	
analyse.no/no/publikasjoner/syk	-men	-skjermet	-evaluering	-og	-utredning	-av	-	
skjermingsordningen	-for	-kronisk	-syke	-og	-forsikringsordningen	-for	-sma	-virksomheter/

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	78	 	
 
Vedlegg

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	79	 	
 	
A	 	Empirisk analyse av effekten 	av	 	
kompensasjonsgrad på 	forsik-	
ringsadferd	 	
Et sentralt spørsmål i denne evalueringen er hvilken effekt endret sykepengerettigheter for selv-
stendig 	næringsdrivende har hatt på bruken av forsikringsordningene. De viktigste endringene i 	
sykepengerettighetene som har funnet sted, er at kompensasjonsgraden (hvor stor andel av pre-
miegrunnlaget man får i sykepenger fra dag 17) har økt. I 2017 ble kompensasj	onsgraden for alle 	
selvstendig næringsdrivende økt fra 65 prosent til 75 prosent, og i 2019 ble den videre økt til 80 
prosent. Vi ser nå på i hvilken grad endringene kan ha påvirket forsikringsadferden.	 	
Figur 	4.10	 viser utviklingen i antall personer som deltar i ordningene og antall selvstendig næ-	
ringsdrivende totalt sett, som andel av antallet i 2015. 	Figuren gir inntrykk av at forsikring 2 og 3 	
er upåvirket av kompens	asjonsgraden, mens det for forsikring 1 er et brudd i utviklingskurven 	
som sammenfaller i tid med endringene i kompensasjonsgraden. Samtidig ser vi at nedgangen i 
antall som bruker forsikringsordningene er raskere enn nedgangen i antallet som er selvstendi	g 	
næringsdrivende, og at det ikke er endringer i antallet selvstendig næringsdrivende som forårsa-
ker trendbrudd i kurvene. I det videre skal vi teste dette empirisk gjennom	 to ulike regresjons-	
analyser	. 	
A.1	 	Utvalget i analysen	 	
Vi sitter på et paneldatasett der 	vi observerer hvert individ hvert år, og ser om de velger å forsikre 	
seg eller ikke, hvilke forsikringer de eventuelt velger, og om de går over til andre ordninger slik 
som pensjon, AAP og trygd. Ideelt sett skulle vi hatt et datasett der vi observerte all	e individer 	
som er relevante for ordningene hvert år, men dette lar seg ikke gjøre. Det finnes ikke noe tilsva-
rende A	-meldingen for selvstendig næringsdrivende, og selvstendig næringsdrivende observeres 	
i N	av	-registrene først når de for eksempel får en syk	epengeutbetaling eller begynner å betale 	
forsikringspremie. Disse kan vi så følge når de dukker opp i andre registre, slik som når de rappor-
teres inn gjennom A	-meldingen i en annen bedrift i et vanlig arbeidsforhold de har ved siden, får 	
trygdeytelser, beg	ynner på AAP eller blir pensjonist.	 	
I stedet for å basere utvalget for analysene i dette kapittelet på alle selvstendige næringsdrivende, 
har vi derfor basert det på alle som har fått en sykepengeutbetaling som selvstendig næringsdri-
vende. Altså at de ente	n har fått utbetaling fra en av forsikringsordningene dersom de er medlem 	
der, eller fra den grunnleggende rettigheten som selvstendig næringsdrivende har. For de uten 
forsikring må de altså ha vært syk i minst 16 dager i løpet av et forløp for at vi skal 	observere dem 	
og inkludere dem i utvalget. Dette er en sterk innsnevring i utvalget, men vi sitter igjen med et 
utvalg som er de som det er mest relevant for å forsikre seg, altså de som både er selvstendig 
næringsdrivende og som har hatt lange sykdomsforl	øp.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	80	 	
 	
A.2	 	Deskriptiv statistikk for k	ontrollvariabler i regresjonsmodellene	 	
I regresjonene kontrollerer vi for en rekke forhold. 	Tabell A.1 	viser gjennomsnitt og standardavvik 	
for fire dummyvariabler vi inkluderer i regresjonene. Som vi ser, har omtrent 18 	prose	nt av utval-	
get en 100 	prosent	 stilling i et arbeidsforhold i 2019. Vi inkluderer disse i utvalget fordi de fortsatt 	
har rett til å tegne forsikring, men de vil naturlig nok ha mindre behov for det, noe det er viktig å 
kontrollere for. Videre ser vi at omkr	ing 29 	prosent	 er innvandrer, 60 	prosent	 er menn og 30 	
prosent	 har hatt en sykepengeutbetaling året før i 2019. 	Tabell A.2	 viser deskriptiv statistikk for 	
alderen til utvalget. Den yngste personen er 19 mens den eldste er 71. Gjennomsnittet ligger på 
47,7 år og vi ser at det er en svakt venstreskjev fordeling.	 	
Tabell 	A.1 	Deskriptiv statistikk: Binære forklaringsvariabler	 	
Bare for 2019, antall observasjoner er 18 325	 	
Variabel	 	Gjennomsnitt	 	Standardavvik	 	
I vanlig arbeid (=1 hvis 100% stilling)	 	0,18	 	0,39	 	
Innvandrer (=1 hvis ja)	 	0,29	 	0,45	 	
Kjønn (=1 hvis mann)	 	0,60	 	0,49	 	
Sykepengeutbetaling året før (=1 hvis ja)	 	0,30	 	0,46	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Tabell 	A.2 	Deskriptiv statistikk: Alder til 	individene i utvalget	 	
Bare for 2019, antall observasjoner er 18	 325	 	
Variabel	 	Gjennomsnitt	 	Standardavvik	 	Median	 	Min	 	Max	 	Histogram	 	
Alder	 	47,7	 	10,5	 	49	 	19	 	71	 	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Tabell A.3 	viser sykefraværet per person 	innenfor de 3 ulike forsikringsordningene. Variabelen er 	
altså laget ved å summere opp alle tapte dagsverk det har blitt betalt ut sykepenger for innenfor 
de ulike forsikringsordningene, og delt på antall personer som er på ordningen det året. Variabe-
len f	orteller altså hvor syke personene som er på ordningen er. Ettersom forsikringsordningene 	
er selvfinansierende, vil sykere deltakere føre til høyere premie, og det vil være mindre fordelaktig 
å bli med i ordningene. I regresjonene bruker vi sykefravær per 	person i ordningene året før som 	
forklaringsvariabel. Vi kunne også brukt premiesatsen direkte, men siden denne er avhengig av 
adferden til deltakerne er vi redd for endogenitetsproblemer, bruker i stedet sykefraværet di-
rekte.	 	
Tabell 	A.3 	Sykefravær per person innenfor forsikringsordningene	 	
Forsikringsordning	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	2020	 	2021	 	
Forsikring 1: første dag 65%	 	5,6	 	6,0	 	8,2	 	8,2	 	8,5	 	10,3	 	
Forsikring 2: 17. dag 100%	 	53,3	 	53,9	 	52,9	 	50,1	 	52,8	 	58,2	 	
Forsikring 3: første dag 100%	 	82,4	 	88,0	 	96,2	 	76,8	 	96,0	 	74,0	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	81	 	
 	
A.3	 	Probit	-modell	 	
Vi starter med å se på om endringer i kompensasjonsgrad øker	 sannsynligheten for å forsikre seg 	
gjennom en av de tre ordningene uavhengig av hvilket. Den avhengige variabelen er dermed bi-
nær, den tar enten verdien 1 dersom en person velger å være forsikret det året, eller verdien 
dersom vedkommende velger å ikke v	ære forsikret det året. For å estimere effekten 	bruker vi en 	
probit	-modell	 med antakelse om at den latente variabelen er normalt fordelt mellom og 1.	 Den 	
kan defineres som følger:	 	
La 	 	
����=	���+	����+	�������� 	
Der 	�� er kompensasjonsgrad uten forsikring (endres 2 ganger: fra 65% til 75% i 2017 og 75% til 	
80% i 2019)	, og 	��� er 	en vektorer	 sosioøkonomiske karakteristika (kjønn, alder, sykefravær året 	
før, premiegrunnlag etc)	 for person 	� i år 	�. �������� er feilledd	et.	 	
La 	videre	 ��� være en variabel som tar verdien 1 dersom individ 	� velger å være forsikret 	i periode 	
�, og hvis ikke.	 	
���	=	1 med sannsynlighet 	� 	
���	=	0 med sannsynlighet 	1−	� 	
La den ikke	-observerbare variabelen være normalt fordelt med kumulativ fordeling 	gitt ved:	 	
���	=	�������	(���	=	1)=	������(����) 	
(1−	���)=	�������	(���	=	0)=	1−	������(����) 	
 
La likelihoodfunksjonen være 	������. Vi e	stimer	er så	 ukjente koeffisienter ved 	å maksimere	 ������ mhp på 	
ko	effisienten i vektoren 	�: 	
������=	∏	∏	������(����)	
�	�∈(��=1)	
 	
De marginale effekten	e er så gitt ved:	 
���������	
��������=	������(����)�� 	
A.4	 	Resultater 	fra Probit	-regresjon	 	
Tabell A.4 viser resultatene fra regresjonen. 	Vi har gjennomført to regresjoner. I den ene har vi	 	
med sykefravær per person i forsikringsordningene som forklaringsvariabler, og i den andre er 
disse ikke med. I Probit	-regresjoner estimeres en funksjon som ikke er lineær. Koeffisientene som 	
estimeres i kjøringen kan dermed ikke tolkes direkte. Man kan i	 stedet beregne den marginale 	
effekten for ulike punkter på kurven, altså finne helningen på kurven i det punktet, ved å derivere 
funksjonen med hensyn på den aktuelle forklaringsvariabelen. For å finne den gjennomsnittlige 
marginale effekten for hele utva	lget kan man regne ut den marginale effekten for hvert enkelt

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	82	 	
 
individ, og så ta gjennomsnittet av dette. Det er dette vi har gjort i kolonnen «Marginale effekter» 
i de to regresjonene. 	 	
Tabell 	A.4 	Regresjonstabell Probit	-regresjoner. Avhengig variabel er sannsynlighet for å 	
være forsikret (dummyvariabel 1/0)	 	
 	Modell 1	 	Modell 2	 	
 	Regresjonsko-
effisienter	 	
Marginale 
effekter	 	
Regresjonsko-
effisienter	 	
Marginale 
effekter	 	
Kompensasjonsgrad	 	-0.0475***	 	-0,017***	 	-0.0329***	 	-0,011***	 	
(0,0007	) 	(0,0002	) 	(0,0034	) 	(0,001)	 	
Alder	 	0.0180***	 	0,006***	 	0.0181***	 	0,006***	 	
(0,0004	) 	(0,0001	) 	(0,0004	) 	(0,0001	) 	
Sykepengeutbetaling året før	 	0.0639***	 	0,022***	 	0.0732***	 	0,025***	 	
(0,0091	) 	(0,003)	 	(0,0092	) 	(0,003)	 	
I vanlig arbeid (100% stilling)	 	-0.6896***	 	-0,24***	 	-0.6863***	 	-0,239***	 	
(0,0124	) 	(0,004)	 	(0,0124	) 	(0,004)	 	
Mann	 	-0.1387***	 	-0,048***	 	-0.1398***	 	-0,049***	 	
(0,0084	) 	(0,003)	 	(0,0084	) 	(0,003)	 	
Innvandrer	 	-0,0075	 	-0,003	 	-0,0068	 	-0,002	 	
(0,0092	) 	(0,003)	 	(0,0092	) 	(0,003)	 	
Sykefravær per person i forsikring 1 
året før	 	
 	 	-0.0589***	 	-0,02***	 	
 	 	(0,0144	) 	(0,005)	 	
Sykefravær per person i 	forsikring 2 	
året før	 	
 	 	-0.0052**	 	-0,002**	 	
 	 	(0,0024	) 	(0,001)	 	
Sykefravær per person i forsikring 3 
året før	 	
 	 	0.0024***	 	0,001***	 	
 	 	(0,0007	) 	(0,0002	) 	
Konstant	 	2.542***	 	 	2.000***	 	 	
(0,0536	) 	 	(0,2161	) 	 	
Observasjoner	 	104 157	 	104 157	 	
R2	 	0,10824	 	0,10969	 	
Pseudo R2	 	0,08709	 	0,08850	 	
BIC	 	127	 405,7	 	127	 244,8	 	
Merknad: 	 *p<0,1; **p<0,05; ***p<0,01, 	 	
Standardfeil gruppert på individ i parentes	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Vi 	kan starte	 med 	å se	 på forklaringsvariablene	. Vi ser at de oppfører seg slik vi ex ante ville for-	
ventet. Jo eldre mann er, dess høyere sannsynlighet har man for å forsikre seg, dersom man fikk 
sykepengeutbetaling året før (ergo var syk i fjor) har man høyere sannsynlighet fo	r å forsikre seg, 	
dersom man har en 100 	prosent	 stilling i et vanlig arbeidsforhold ved siden av har man lavere 	
sannsynlighet for å forsikre seg, og menn har lavere sannsynlighet for å forsikre seg enn kvinner. 
Videre ser vi at sykefraværet i ordningene år	et før har en negativ effekt når det gjelder forsikring 	
1 og 2, og positiv effekt når det gjelder forsikring 3.	 	
Som vi kan se er kompensasjonsgrad negativt korrelert med sannsynligheten for å være forsikret. 
Dersom kompensasjonsgraden økes med en prosent, faller sannsynligheten for å forsikre seg med

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	83	 	
 
1,7 prosent i modell 1 og 1,1 prosent i modell 2. Dette er signifi	kant på 1 	prosent	 nivå i begge 	
modellene. Når kompensasjonsgraden går opp faller risikoen for inntektstap som følge av syk-
dom, og som en konsekvens skulle isolert sett etterspørselen falle. Det kan samtidig være indi-
rekte effekter som har innvirkning samti	dig. Det kan hende at den økte kompensasjonsgraden 	
medfører endringer i forsikringsgruppene og at premiene falt/økte som følger av en mindre/mer 
syk pool. En lavere premie vil motvirke den direkte effekten, mens høyere premie vil forsterke 
den. Dette kan v	i undersøke ved å se på forskjellen mellom modell 1 og modell 2. I modell 2 har 	
vi kontrollert for sykefraværet i ordningene, og derigjennom premiesats. Som vi ser faller effekten 
av kompensasjonsgraden når vi kontrollerer for sykefraværet, noe som indiker	er at noe av effek-	
ten kommer gjennom en seleksjon mot en sykere forsikringspool og derigjennom høyere premie-
sats. 	 	
A.5	 	Diskrete valgmodeller (multinomial logit)	 	
Som vi vet er det heterogenitet i ordningene, og det er ikke gitt at kompensasjonsgrad vil påvirke 
forsikringsadferden for de tre ordningene likt. Vi ser derfor på hvordan kompensasjonsgrad på-
virker hvordan selvstendig næringsdrivende velger mellom å forsikre seg gjennom en av de tre 
ordningene, eller å ikke forsikre seg i det hele tatt. 	For å estimere 	sannsynligheten for å velge 	
blant de tre forsikringsordningene simultant, har vi brukt en multinomi	ell valgmodell. Den kan 	
defineres som:	 	
La ����	 være sannsynligheten for valg av forsikring	, der	 person	 � kan velge forsikring 	�=	0,1,2,3 i 	
periode 	�. 
�������0�∈�=	���	(��)	
���	(��)+	∑	���	(�1����	+	�2�������)	3�=1	
:�=	�����������	 1,2,3;�∈� 	
���������	∈�=	�������������	(�1���������������+�2����������������������)	
�������������	(�������)+∑	�������������	(�1��������������+�2����������������������)	3�=1	:�=	�����������	 1,2,3;�∈�,�=	1,2,3 	
Merk 	at marginaleffektene er gitt ved	 	
��������������������∈������	
��������������	=	(�1�+	�2����)���������	∈�(1−	���������	∈�);�=	�����������	 1,2,3;�∈�,�=	1,2,3 	
For hvert regime estimeres en logitmodell. La likelihood for regime r=1,2,3 være	 	
�������=	∏	∏	���������
���������	
�=0,1,2,3,�∈�	
,ℎ��������	 ����	=	1 ℎ��������	 � ��	 �������	�������	� �������	 ������������	 �	
�=1,2,,,������������∈������	
;�=	1,2,3, 	
A.6	 	Resultater fra de diskrete valg	modellene	 	
Tabell A.5 	viser resultatet fra en regresjon der vi bruker en diskret valgmodell (Multinomial Logit). 	
I denne modell	en estimeres sannsynligheten for å velge en av de tre forsikringsordningene rela-	
tivt til å ikke velge å forsikre seg simultant. Som med Probit	-regresjonen over kan ikke koeffisien-	
tene tolkes direkte, men vi må i stedet beregne den gjennomsnittlige marginal	e effekten for hele 	
utvalget. Dette er gjort i	 Tabell A.6	.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	84	 	
 
Tabell 	A.5 	Regresjonstabell Multinomial Logit. Avhengig variabel er ulike forsikringer	 	
 	Forsikring 1	 	Forsikring 2	 	Forsikring 3	 	
Kompensasjonsgrad	 	0,025***	 	-0,079***	 	0,014	 	
(0,006)	 	(0,006)	 	(0,013)	 	
Sykefravær per person i forsikring 1 året før	 	-0,308***	 	-0,015	 	-0,414***	 	
(0,025)	 	(0,025)	 	(0,058)	 	
Sykefravær per person i forsikring 2 året før	 	0,029***	 	-0,023***	 	0,01	 	
(0,003)	 	(0,004)	 	(0,008)	 	
Sykefravær per person i forsikring 3 året før	 	-0,007***	 	0,007***	 	-0,004	 	
(0,002)	 	(0,001)	 	(0,005)	 	
Alder	 	0,006***	 	0,036***	 	0,015***	 	
(0,001)	 	(0,001)	 	(0,003)	 	
Sykepengeutbetaling året før	 	0,504***	 	-0,028*	 	0,726***	 	
(0,027)	 	(0,017)	 	(0,062)	 	
Mann	 	0,313***	 	-0,359***	 	-0,189***	 	
(0,027)	 	(0,015)	 	(0,06)	 	
Innvandrer	 	0,844***	 	-0,339***	 	0,811***	 	
(0,026)	 	(0,017)	 	(0,06)	 	
I vanlig arbeid (100% stilling	 	-1,03***	 	-1,205***	 	-0,929***	 	
(0,043)	 	(0,025)	 	(0,101)	 	
Konstant	 	-3,336***	 	4,603***	 	-2,916***	 	
(0,054)	 	(0,377)	 	(0,007)	 	
Antall observasjoner	 	 	104 157	 	 	
AIC	 	 	170	 653,7	 	 	
merknad: 	 *p<0,1; **p<0,05; ***p<0,01, 	 	
Standardfeil gruppert på individ i parentes	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
Tabell A.	6 oppsummerer de gjennomsnittlige marginale effektene for koeffisientene fra regresjo-	
nen. Som vi ser, påvirker kompensasjonsgrad de ulike forsikringsordningene ulikt. Det er særlig 
forsikring nummer 2 som det er grunn til å forvente at etterspørselen etter f	aller når kompensa-	
sjonsgraden øker. Noe vi også ser at skjer. Hele den negative effekten for å forsikre seg vi fant i 
den binære regresjonen for alle ordningene, skyldes at sannsynligheten for å forsikre seg gjen-
nom ordning 2 faller. For de to andre ordnin	gene er effekten positiv, men ikke stor nok til å opp-	
veie for den negative effekten for ordning 2. 	 	
Vi ser altså at det skjer et skift fra forsikring 2 til forsikring 1 og 3.	 Det kan tenkes på som at de 	
som velger å forsikre seg har et gitt budsjett å bruk	e. Når kompensasjonsgraden for sykdom etter 	
17. dag øker er det mindre behov for å forsikre seg mot inntektstap fra sykdom etter 17. dag, og 
de velger å	 i stedet bruke budsjettet på å forsikre seg mot inntektstap fra sykdom fra dag 1 gjen-	
nom forsikring 1 o	g 3. Merk at det ikke nødvendigvis er enkeltindivider som skifter, vi ser fra 	Figur 	
4.11	 at det er forholdsvis få som skifter direkte. Effekten kan oppstå gjennom at individer som 	
står overfor forsikringsbeslutningen på et gitt tidspunkt velger annerledes enn de alternativt ville	 	
ha gjort.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	85	 	
 
Tabell 	A.6 	Marginale effekter fra Logit	-regresjonen (tabell A.6)	 	
 	Forsikring 1	 	Forsikring 2	 	Forsikring 3	 	
Kompensasjonsgrad	 	0,00318***	 	-0,01538***	 	0,00042***	 	
(0,00038)	 	(0,00112)	 	(0,00015)	 	
Sykefravær per person i forsikring 1 året før	 	-0,01856***	 	0,00501	 	-0,00428***	 	
(0,00164)	 	(0,00471)	 	(0,00068)	 	
Sykefravær per person i forsikring 2 året før	 	0,0023***	 	-0,00504***	 	0,00017*	 	
(0,00023)	 	(0,00081)	 	(0,00009)	 	
Sykefravær per 	person i forsikring 3 året før	 	-0,00059***	 	0,00153***	 	-0,00006	 	
(0,00012)	 	(0,00022)	 	(0,00005)	 	
Alder	 	-0,00038***	 	0,00664***	 	0,00003	 	
(0,00008)	 	(0,00013)	 	(0,00003)	 	
Sykepengeutbetaling året før	 	0,03146***	 	-0,01844***	 	0,00774***	 	
(0,00166)	 	(0,00308)	 	(0,00072)	 	
Mann	 	0,02725***	 	-0,07314***	 	-0,00112*	 	
(0,00169)	 	(0,00273)	 	(0,00067)	 	
Innvandrer	 	0,0591***	 	-0,08418***	 	0,00951***	 	
(0,00162)	 	(0,0031)	 	(0,0007)	 	
I vanlig arbeid (100% stilling	 	-0,03893***	 	-0,20179***	 	-0,00481***	 	
(0,00265)	 	(0,00457)	 	(0,00113)	 	
Merknad: 	 *p<0,1; **p<0,05; ***p<0,01, 	 	
Standardfeil gruppert på individ i parentes	 	
Kilde:	 	Vista Analyse basert på registerdata fra NAV	 	
A.7	 	Konklusjoner	 	
Konklusjonen av analysene er at høyere	 kompensasjonsgrad 	er negativt	 korreler	t med bruken av 	
ordningene	. Nedgangen kan skyldes både	 den direkte inntektseffekten	 som økt kompensasjons-	
grad gir,	 og gjennom en endring av 	forsikringspoolen	 som i neste ledd endrer forsikringspremiene.	 	
Resultatene indikerer	 at noe av effekten kommer gjenno	m denne 	indirekte	 mekanismen	. 	
Nedgangen	 skjer hovedsakelig gjennom forsikringsordning nr. 2	 (80 pst. fra 17. dag).	 Samtidig 	
øker bruken av 	ordningene som gjelder fra første dag (	forsikringsordning nr. 1 og 3).	 Vi ser altså 	
at det skjer et skift fra forsikr	ing 2 til forsikring 1 og 3. Når kompensasjonsgraden for sykdom etter 	
17. dag øker er det mindre behov for å forsikre seg mot inntektstap fra sykdom etter 17. dag, og 
de velger å i stedet bruke budsjettet på å forsikre seg mot inntektstap fra sykdom fra da	g 1 gjen-	
nom forsikring 1 og 3.	 	
Vi bemerker at vi ikke har brukt noen strategi for å identifisere 	de	 kausale virkninge	ne	. Det kan 	
være ikke	-observerbare	 kovariater	 som 	påvirker resultatene	. Vi mener analysene gir en god i	ndi-	
kasjon på hva effekten av 	kompensasjonsgrad på forsik	ringsadferd er, men vi kan ikke være like 	
sikre som vi ville ha vært dersom vi hadde gjennomført 	analysene med en god identifikasjonsstra-	
tegi.	 Samtidig mener vi resultatene våre står seg, 	særlig når vi ser dem opp 	imot	 Figur 	4.10	, der 	
vi ser 	tydelige trendbrudd som sammenfaller med endringene i kompensasjonsgraden.

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	86	 	
 	
B	 	Intervjuguide 	 	
Om personen	 	
1. Fortell litt om din arbeidssituasjon (for eksempel	 om type jobb, inntekt, antall oppdrag 	
siste året, andre inntektskilder)	 	
2. Hvilken utdanning har du?	 	
3. Hvor gammel er du?	 	
4. Hva er bakgrunnen for at du har valgt å være selvstendig eller frilanser?	 	
Om rettigheter og bruk av N	av	 	
5. Hva tenker du 	overordnet 	om 	dine rettigheter i velferdsstaten som frilanser/oppdrags-	
taker/selvstendig næringsdrivende?	 	
6. Hva gjør du hvis du blir syk, og benytter du deg da av noen ordninger for sykepenger? 	 	
7. Har du vært syk mer enn 16 dager i løpet av tiden som selvstendig/frilanser? 	(hvis ingen 	
tilfeller, be fortelle om siste sykdomstilfelle)	 	
8. Gikk du til N	av i dette tilfellet?	 Eventuelt, når ville du henvendt deg til 	Nav?	 	
9. Kjenner du til dine rettigheter til sykepenger som frilanser eller selvstendig næringsdri-
vende?	 	
10.	 Er du medlem av noe	n andre forsikringsordninger eller lignende, enten privat eller via 	
bransjeorganisasjoner/fagforeninger o.l.?	 	
Om de frivillige forsikringsordningene	 	
11.	 Hvilken/hvilke (hvis noen) av ordningene benytter/	deltar du i	? 	
12.	 Hvordan hørte du om denne ordningen?	 	
13.	 Hva er 	bakgrunnen for at du valgte å delta/ikke delta i den frivillige forsikringsord-	
ningen?	 	
14.	 Har du fått utbetaling fra denne? Evt. når og hvor hyppig?	 	
15.	 Hva mener du er bra med dagens utforming av ordningen(e)?	 	
16.	 Hva kunne vært annerledes?	 	
17.	 Hvordan opplever du 	ordningenes tilgjengelighet?	 	
18.	 Hvordan foretrekker du å betale for en (eventuell) forsikringsordning? Hver måned, 
hvert halvår eller årlig?	 	
 	
19.	 Er det noe du ønsker å tilføye?

Selvstendig og trygg	 	
 	
Vista Analyse	 | 2023/12	 	87	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no