Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene

Report 2012/11

Simen Pedersen, Henrik Lindhjem og Ingeborg Rasmussen

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2012
Report Number	11
Author(s)	Simen Pedersen Henrik Lindhjem Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (1.8 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2012/11	 	
Simen Pedersen, Henrik Lindhjem og Ingeborg Rasmussen	 
 	
Samfunnsøkonomisk 	 	
nytte og lønnsomhet av 	
høyhastighetsbredbånd i 	
distrikt	ene

Dokume	ntd	etaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport nummer 	2012/11	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av 
høyhastighetsbredbån	d i distriktene	 	
 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-060	-3 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen, Henrik Lindhjem og Ingeborg 
Rasmussen	 	
 	
Dato for ferdigstilling 	 25. april 2012	 	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Jon Vislie	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- og regionaldepartementet	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	25. april 2012	 	 	
Nøkkelord	 	Høyhastighetsb	redbånd, 	Distriktsområder, 	
Nytte	-kostnadsanalyse

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	1 	
�F�o�r�o�r�d�	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kommunal	- og regionaldepartementet vurdert nytte og 	
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene. Som en del av 
utredningsarbeidet har vi innhentet informasjon fra flere områder med erfaring fra å 
byg	ge ut bredbånd, og høyhastighetsbredbånd i distriktene. Vi har også hentet inn 	
informasjon fra et utviklingsprosjekt innen omsorgsteknologi fra Lister. 	 	
Vi benytter anledningen til å takke alle som har stilt seg til disposisjon for intervjuer, og 
som på an	dre måter har bidratt med kunnskap og nyttig informasjon underveis i 	
prosessen. 	 	
Oppdragsgivers kontaktperson har vært Jo Egil Aalerud og Bjørn Kristen Barvik. 	I tillegg 	
har Lillian Hatling ved Distriktssenteret kommet med innspill i prosessen.	 	
Professor J	on Vislie ved Universitet i Oslo har vært prosjektets kvalitetssikrer. 	 	
Simen Pedersen, Henrik Lindhjem og Ingeborg Rasmussen har gjennomført utredning 
og utarbeidet sluttrapporten. 	 	
 
Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	2 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 1 	
Sammendrag og hovedresultater	 ................................	................................	................................	..............	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..............	 11	 	
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 11	 	
1.2	 	Hovedspørsmål	 ................................	................................	................................	..........................	 11	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming, avgrensinger og forbehold	 ................................	........................	 12	 	
1.4	 	Disposisjon av rapporten	 ................................	................................	................................	.......	 13	 	
2 	Høyhastighetsbredbånd i Norge	 ................................	................................	................................	... 15	 	
2.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 15	 	
2.2	 	Mål og virkemidler for bredbånd og distriktspolitikken	 ................................	...........	 15	 	
2.3	 	Bredbånd og høyhastighetsbred	bånd	 ................................	................................	...............	 15	 	
2.4	 	Høyhastighetsteknologier	 ................................	................................	................................	......	 17	 	
2.5	 	Dagens bredbåndsdekning, 	tilkoblingsandel og bruk	 ................................	.................	 19	 	
2.6	 	Drøfting og oppsummering	 ................................	................................	................................	... 22	 	
3 	Prinsipielt om samfunnsøkonomi og utbygging av høyhastighetsbredbånd	 ..............	 23	 	
3.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 23	 	
3.2	 	Samfunnsøkonomisk nytte av bredbånd	 ................................	................................	.........	 23	 	
3.3	 	Samfunnsøkonomiske kostnade	r av bredbånd	 ................................	.............................	 30	 	
3.4	 	Investering og levetid	 ................................	................................	................................	..............	 32	 	
3.5	 	Gevinstrealisering	 ................................	................................	................................	.....................	 33	 	
4 	Internasjonale og norske studier	 ................................	................................	................................	.. 35	 	
4.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 35	 	
4.2	 	Internasjonale erfaringer	 ................................	................................	................................	.......	 35	 	
4.3	 	Mangelfull kunnskap om effekter fra norske studier	 ................................	..................	 37	 	
4.4	 	Nyere norske studier av bredbånd	 ................................	................................	.....................	 38	 	
5 	Konkrete eksempler og erfaringer fra distrikts	-Norge	 ................................	........................	 43

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	3 	
5.1	 	Inn	ledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 43	 	
5.2	 	Austevoll kommune	 ................................	................................	................................	..................	 43	 	
5.3	 	Teknologibedriften WingTech i	 Snillfjord kommune	 ................................	..................	 56	 	
5.4	 	Det digitale Agder 	 fiber til alle rådhus er realisert	 ................................	...................	 60	 	
5.5	 	Oppsummering og lærdom fra Agder	 ................................	................................	................	 66	 	
5.6	 	Listerkommunene 	 samarbeid og velferdsteknologi	 ................................	................	 67	 	
5.7	 	Kongsvold Fjeldstue i Oppdal kommune	 ................................	................................	.........	 70	 	
5.8	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 71	 	
6 	Drøfting og konklusjon	 ................................	................................	................................	.....................	 73	 	
6.1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	....	 73	 	
6.2	 	Samfunnsøkonomisk nytte av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 ...................	 73	 	
6.3	 	Samfunnsøkonomisk kostn	ad av høyhastighetsbredbånd i distriktene	..............	 76	 	
6.4	 	Gevinster som ikke er tatt ut?	 ................................	................................	...............................	 76	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 77	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 79	 	
Vedlegg 2 	- Bredbåndsteknologier	 ................................	................................	................................	........	 80	 	
Vedlegg 3 	 Spørreundersøkelse til Austevoll kraftlags hushol	dningskunder	 ....................	 82	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Anslag på utbyggingskostnader i restmarkedet, i 2012	-kroner*	 ..................	 40	 	
Tabell 5.2	 	Produkter som tilbys til næringslivet med tilhørende kunder og 	
månedspriser	 ................................	................................	................................	................................	........	 46	 	
Tabell 5.3	 	Oversikt over prissatte nytteeffekter av fibernettet i Austevoll, i millioner 	
2011	-kroner per år	 ................................	................................	................................	............................	 50	 	
Tabell 5.4	 	Nåverdi av prissatte effekter av radioinvesteringen i Snillfjord, 2011	-	
kroner*	 ����������������������������������������	59	 	
Tabell 5.5 Kommun	er og befolkning i Lister	 ................................	................................	.....................	 67	 	
Tabell 5.6	 	Anslag på økonomisk levetid på høyhastighetsbredbånd*	 .............................	 72

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	4 	
 
Figurer: 	 	
Figur 0.1	 	Forhold mellom bruksmuligheter (tjenester) og hastigheter	 ................................	 6 	
Figur 2.1	 	Forhold mellom bruksmuligheter (tjenester) og hastigheter	 .............................	 17	 	
Figur 2.2	 	Andel av totalt antall husholdninger med bredbåndsdekning for ulike 	
hastighetsklasser, prosent i 2011	 ................................	................................	................................	. 20	 	
Figur 2.3	 	Nasjonal bredbåndsdekning og tilkoblingsandel ved ulike hastighetsklasser, 	
i prosent av antall husholdninger og bed	rifter i 2011*	 ................................	.......................	 20	 	
Figur 2.4	 	Prisstatistikk for ulike bredbåndshastigheter, 2012	-priser*	 ..............................	 21	 	
Figur 2.5	 	Tilkoblingsandel ved ulike overføringshastigheter innenfor SSBs 	
sentralitetsinndeling, i prosent av antall husholdninger og bedrifter i 2011*	 ...........	 22	 	
Figur 3.1 	 	Privat nytte for en aktør av ulik hastighet	 ................................	................................	.. 27	 	
Figur 3.2 	 	Direkte og indirekte nytte av ulik h	astighet	 ................................	...............................	 28	 	
Figur 3.3 	 	Metode for å kvantifisere minimum, direkte nytte	 ................................	.................	 29	 	
Figur 5.1	 	Antall kundeaksesser med tilhørende månedspris for hvert av Lysglimts 	
produkter rettet mot husholdningsmarkedet*	 ................................	................................	.......	 45	 	
Figur 5.2	 	Husholdningskundenes daglige tidsbruk av fibernettet i Austevoll	.................	 47	 	
Figur 5.3	 	Bruksområ	der (tjenester) husholdningskundene* oppgir som viktigst	 ........	 47	 	
Figur 5.4	 	Kostnad	- og nyttestrømmer fra fiberinvesteringen i Austevoll	 .........................	 53	 	
Figur 5.5	 	Illustrasjon av fibermarkedet i Austevoll	 ................................	................................	....	 56	 	
 
Bokser: 	 	
Boks 2.1	 	Eksempel på ny teknologi 	 prøveprosjekt i Sør	-Trøndelag	 ...............................	 19	 	
Boks 5.1	 	Indirekte nytteeffekt	  Verdi av spart reisetid ved hjemmekontor	 ..................	 51	 	
Boks 5.2	 	Indirekte nytteeffekt 	 Potensielle samvirkegevinster av at Wingtech er 	
lokalisert nær oppdrettsnæringen i Sør	-Trøndelag	 ................................	..............................	 58	 	
Boks 5.3 	 	Brukererfarng fra fiberutbygging i Spind (50 hustander inkludert	 hytter)	 .. 67

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	5 	
�S�a�m�m�e�n�d�r�a�g	��o�g��h�o�v�e�d�r�e�s�u�l�t�a�t�e�r	� 	
Oppsummering 	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet gir årlig tilskudd til utbygging av høyhastighets	-	
bredbånd i dist	riktsområder. Kunnskapen om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er 	
begrenset og temaet omstridt.	 Dekningen er allerede opp mot 95 prosent 	for hastigheter 	
som normalt sees som tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål	. Våre 	
undersøkelser, bla	nt annet basert på 	den lave andelen 	som faktisk utnytter eksisterende 	
kapasiteter, tyder på 	at økte hastigheter 	i dag 	vil utløse begrensede ekstra nytteeffekter. 	 	
Utbyggings	kostnade	ne 	som faller til betaling i dag	 er store	, særlig knyttet til fiber	-	
løsnin	ger	. Videre er det stor usikkerhet	 om fremtidige gevinster	 og 	om 	kostna	der	 forbundet 	
med å utløse disse	, særlig for fremtidens e	-tjenester, for eksempel innen helse	- og 	
omsorgs	sektoren	. På bakgrunn av dette	 synes det ikke 	som en 	storstilt offentlig s	atsing på 	
utbygging av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 kan begrunnes ut ifra samfunns	-	
økonomisk lønnsomhet. 	Imidlertid, er det rundt 5	-6 prosent 	av befolkningen 	som fortsatt 	
kun 	har 	tilgang 	til 	lavere hastigheter, og for denne gruppen som typisk er lokalisert i 	
distriktene, kan 	en 	moderat økning potensielt 	gi 	stor 	ekstra nytte. Våre undersøkelser 	
tyder på at det er 	potensial for å realisere flere 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomme prosjekter 	
ved bedre ko	ordinering innad i offentlig sektor, for eksempel ved å gjøre eksisterende 	
infrastruktur tilgjengelig, ved å dele erfaringer for å redusere kostnader og ved å utøve en 
mer profesjonell bestillerrolle. Støtten bør målrettes og ikke duplisere private tilbud.	 En 	
offentlig støttet utbygging begrunnet i distriktspolitiske målsettinger, 	kunne for eksempel	 i 	
første omgang begrenses 	til å sikre høyhastighetsbredbånd inn til hvert kommunesenter	 	
(rådhus), og deretter tilpasse	 et teknologifleksibelt	 tilbud etter 	etter	spørselen i de 	
respektive kommunene. 	 	
Bakgrunn	 og problemstilling	 	
Det er en del av Regjeringens strategi å tilrettelegge for bredbånd av tilstrekkelig 
hastighet	 i hele landet	. Kommunal	- og regionaldepartementet (KRD) gir årlig tilskudd til 	
fylkeskommunene for utbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme. KRD 
planlegger en Stortingsmelding om distrikts	- og regional	politikken høsten 2012. I den 	
forbindelse ønsker depart	ementet å styrke kunnskapsgrunnlaget om samfunns	-	
økonomiske effekter av utbygging av høyhastighets	bred	bånd i distriktene. 	 	
Med utgangspunkt i tilgjengelig litteratur, intervjuer med sentrale aktører, og analyser 
av eksempler fra distriktene har Vista Ana	lyse vurdert samfunnsøkonomisk nytte og 	
lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd. 	Utredningen inkluderer også vurdering	er	 av 	
modeller for finansiering	, levetid ved investeringer	 og tiltak for å realisere flere 	
gevinster. Bredbåndsteknologier endres raskt, og so	m et utgangspunkt ser vi ikke bare 	
på fiberkabler, men også trådløse løsninger av god hastighet. Merk at det er effekter av 
økninger fra dagens nivåer til høye(re) hastigheter som 	først og fremst 	er relevant i 	
denne sammenhengen, ikke dekning eller 	ikke	-dekning av en eller annen form for 	
bredbånd.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	6 	
Hovedresultater	 	
Høyhastighetsbredbånd bærer preg av å være et fellesgode	 	
Oppgradering av bredbåndsnettet, enten eksisterende nett eller etablering av nytt, 
bærer preg av å være en type fellesgode på linje m	ed annen infrastruktur som veier og 	
strømnett. Det betyr at investeringer i bredbånd som er samfunnsøkonomisk lønn	-	
somme ikke nødvendigvis blir realisert uten offentlig støtte. Nytten er i samfunns	-	
økonomien definert som den betalingsvillighet folk har for	 å oppnå en økning i sin 	
internetthastighet. Denne betalingsvilligheten reflekterer folks avveining mellom den 
nytten økt hastighet kan gi og andre goder de kan bruke sin inntekt på og som gir dem 
nytte. 	 	
Ekstranytten av høye(re) hastigheter ser 	generelt 	ut til å være begrenset	 	
Siden dekningen er 	opp mot	 95 prosent	 for hastigheter som normalt sees som 	
tilstrekkelig for de fleste daglige nettbaserte gjøremål	 (rundt 4 	Mbit/s, se figur 0.1)	, er 	
vår vurdering at økte hastigheter fra eksisterende nivåer 	generelt	 vil utløse begrensede 	
ekstra nytteeffekter. Det gjelder særlig oppgradering til de store hastighetene	, fra 20 	
Mbit/s og oppover.	 Fiber	kabler gir kapasiteter på over 100 	Mbit/s, symmetrisk, dvs. 	
både i opp	- og ned	last	ning. En del underholdningstjenester,	 som online	-spill og 	-video i 	
høykvalitets	format, har 	imidlertid krav 	til 	noe 	høye	re	 hastigheter 	(men ikke 100 	Mbit/s) 	
for å fungere godt	. 	
Figur 	0.1 	Forhold mellom bruksmuligheter (tjenester) og hastigheter	 	
 	
Kilde: Anslag basert på OECD Communications Outlook 2007, og korrigert for 	oppdateringer fra URL: 	
http://broadband.about.com/b/2011/10/01/broadbandspeedtable.htm	. 	
Mange har	 allerede tilgang til 	høye	 hastigheter til moderate priser	, men har valgt	 ikke 	å 	
koble seg til	. Det	 tyder på at dagens tjenestetilbud ikke er tilstrekkelig utviklet til å kreve 
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	110	
E-post, dokumenter	
IP-telefoni	
Vanlig internettsurfing	
Musikkstrømming, enkel video
Fjernovervåking, telependling	
Fildeling, IP-TV	
Online spill	
Film på bestilling	
Telemedisin
Fjernlæring	
HD-TV	
HD videovervåking	
Videokonferanse (mange brukere)
Fjernsuperdata ("supercomputing")	
Realtid datainnsamling	
Realtid medisinsk bilde-konsultasjon	
Grad av høyhastighetsbredbånd	
Hastighet Mbit/s

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	7 	
de høyeste hastighetene. 	Dette er noe en også finner i flere andre land, for ek	sempel 	i 	
Frankrike. Flere fibertilbydere tilbyr heller ikke de raskeste hastig	hetene	 i dag, trolig 	
siden det er manglende betalingsvillighet. Oppsummert betyr dette at den ekstra nytten 
brukere opplever ved å gå opp fra 	lave 	til middels 	store 	hastigheter	 nok er ganske stor 	
(en nyttekomponent som i dag i stor grad er 	«tatt ut	»), mens økning fra allerede gode 	
hastigheter oppleves som liten. Dette kalles avtakende grensenytte, og gjelder for de 
fleste offentlige og private goder. 	 	
En mindre gruppe i distrik	tene kan ha nytte av moderat hastighetsøkning	 	
Imidlertid, er det rundt 5	-6 prosent av befolkningen som fortsatt kun har tilgang 	til 	
lavere hastigheter	 (det vil si lavere enn 4/0,5 Mbit/s	 i ned	- og opplas	tning	). F	or denne 	
gruppen som typisk er lokalisert i distriktene, kan moderat økning 	i hastighet 	potensielt 	
gi stor ekstra nytte	 for daglige gjøremål som e	-post, nettbank, informasjonsinnhenting 	
og vanlig nettsurfing	. I likhet med r	esten av befolkningen, er det 	for	 denne gruppen 	
trolig 	lite ekstra nytte å hente på de store hastighetene, som for eksempel fiber vil kunne 	
gi. I tillegg, er det verdt å merke seg at kun en andel av de som i dag ikke har tilgang til 
minst 4	/0,5	 Mbit/s i distriktene vil være interesserte i	 å utnytte den økte kapasiteten.	 	
Siden kostnaden ved fiberbredbånd er svært høy, er det fra et samfunnsøkonomisk 
synspunkt mer fornuftig å vurdere tilkobling av denne gruppen via billigere og mer 
fleksible teknologiske løsninger (for eksempel trådløst). 	 	
 
Eksisterende kapasiteter i distriktene k	an	 utnyttes bedre	 	
Utviklingen av 	«fremtidens	» tjenester for de høye hastighetene, for eksempel 	
medisinske konsultasjoner i sanntid over høykvalitetsvideo, ser ut til å ha et stykke igjen 
før realisering.	 I tillegg, 	er det god grunn til å tro at utviklingen og bruken av disse 	
tjenestene ikke først og fremst begrenses av hastighetene i dag. Tvert i mot, finnes det 
videokonferansesystemer, e	-læring og e	-helseløsninger, som allerede fungerer fint på 	
hastigheter som er go	dt innenfor dagens tilbud	 de aller fleste steder	. Det er for eksempel 	
de aller færreste som trenger hastigheter opp mot fiberkapasitet for å ha en effektiv 
hjemmekontor	løsning, som hovedsakelig består av e	-post, ned	- og opplasting av 	
dokumenter og enkle v	ideokonferanseløsninger (for eksempel Skype).	 Flere av 	
eksemplene i denne rapporten viser at det er større behov for utvikling av tjenester og 
bedre utnyttelse av eksisterende kapasiteter, enn videre økning i hastighetene fra 
dagens nivåer. Mange av de tje	nestene en kunne ta i bruk (som for eksempel e	-læring og 	
mindre 	avanserte e	-omsorgs	tjenester), passer jo spesielt godt	 for å overkomme 	
avstandsulemper i distriktene.	 	
Fremtidige gevinster 	av høyhastighetsbredbånd 	kommer ikke av seg selv	 	
Videre bør en ikke u	ndervurdere de omstillingene som ellers må til i offentlig og privat 	
sektor før en kan få til fullskala bruk av 	«fremtidens	» tjenester over høyhastighets	-	
bredbånd. Disse kommer ikke uten kostnader. For eksempel, er 	det flere organisatoriske 	
og andre omstillinger som er påkrevet før en kan implementere et system innenfor 
helse	- og omsorgssektoren	 som effektivt kan ta i bruk framtidens, avanserte e	-helse	- og 	
omsorgs	tjenester. D	igitalisering av pasientjournaler, utvikl	ing av nye omsorgstjenester 	
ved hjelp av nettbaserte løsninger og fungerende systemer for informasjonsutveksling, 
er eksempler på oppgaver som en ikke trenger høyhastighetsbredbånd for å utnytte.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	8 	
Likevel, er det allerede store utfordringer knyttet til å ut	vikle selv disse enklere 	
tjenestene som ville fungere fint på lavere hastigheter. 	 	
Høye utbyggingskostnader	 og stor usikkerhet om gevinster taler for en edruelig satsing 	 	
Erfaringene så langt tyder på at det er svært dyrt å bygge fiberbredbånd, særlig i 
grisgrendte områder der det er langt mellom hus og bedrifter og grunnforholdene er 
utfordrende (hav, fjell). Investeringskostnadene 	per bruker 	kan i noen tilfeller ligge 	flere 	
ganger 	høyere enn 	for mobile løsninger (4G/LTE). 	Sett i sammenheng med 	at 	store 	
utbyggingskostnader 	faller til betaling i dag	, særlig knyttet til utbygging av fiber	-	
løsninger	, og det er 	stor usikkerhet om fremtidige gevinster og kostnade	ne	 forbundet 	
med å utløse disse,	 er det neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt med en	 storstilt 	
utbygging	 av høyhastighetsbredbånd 	i distriktene i dag	 med mindre kostnadene kan 	
reduseres vesentlig	. Vi vil imidlertid peke på at erfaringer fra Agder, tyder på at det er 	
mulig å realisere høyhastighetsløsninger og bredbåndstilbud til adskillig lavere 
kostnader en	n det som framkommer fra tidligere studier. 	Der utbygging av 	
høyhastighetsbredbånd til kommunene inngår som en del av kommunenes 
produktivitets	- og tjenesteutvikling, kan det være potensielle gevinster som forsvarer at 	
kommunene investerer i høyhastighetsb	redbånd til egen virksomhet. 	 	
Teknologiene utvikles raskt, og private tilbud ekspanderer fort	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse teller	 nytten vi kan observere i dag	, mer enn usikre, 	
fremtidige gevinster	. Dette tilsier at full bredbåndsdekning med hastigheter	 som gir 	
tilgang til tjenester det er betalingsvillighet for i dag, bør telle mer enn potensielle 
gevinster av fremtidige tjenester som kanskje vil kreve høyhastighetsbredbånd	 i 	
fremtiden	. Videre utvikles teknologiene så raskt, at vi allerede i dag ser at 	mobile 	og 	
trådløse 	løsninger har 	hastigheter som gjør at de for mange bruksområder er	 	
substitutter for fysisk tilkobling	 til faste nett	. Mobile løsninger har også mange fordeler 	
som fiber ikke har, bl.a. at man kan være tilkoblet uansett hvor m	an er	, og 	dermed kan 	
utnytte nettbrett og smart	-telefoner 	uten å være avhengig av 	en fysisk tilknytning	. Vi ser 	
også at kommersielle tilbud ekspanderer raskt, også i områder som tidligere ikke har 
vært kommersielt interessante. 	Alle disse momentene tilsier 	generelt 	at det kan gi 	
positive gevinster å vente med å bygge	 ut høyhastighetsbredbånd med full dekning i 	
områder der utbyggingskostnadene er høye og brukerne er få. 	Derimot	 kan 	enklere	, og 	
fortrinnsvis 	mer 	fleksible	 løsninger	 med tilstrekkelig kapasitet til å dekk	e dagens behov	, 	
være et godt alternativ for å 	nå den gruppen på 5	-6 prosent av	 befolkningen som ennå 	
ikke tilgang til midlere hastigheter.	 	
Potensielle gevinster ved bedre koordinering og samordnet innkjøp	 	
Våre funn tyder på flere	 samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter 	kan realiseres	 ved 	
bedre koordinering innad i offentlig sektor	. Disse gevinstene kan utløses	 ved å gjøre 	
eksisterende infrastruktur 	mer 	tilgjengelig, ved å samordne erfaringer for å redusere 	
fremførings	kostnadene og 	ved 	utvikle bestillerrollen ved offentlige kjøp	. 	
Erfaringer fra blant annet Agder tyder på at eierskap til eget fibernett, kombinert med 
markedskonkurranser der flere delmarkeder er samlet, kan utløse betydelige 
kostnadsreduksjoner samtidig som det åpnes 	for innovative løsninger. Vi observerer at 	
Agderfylkene har realisert høyhastighetsbredbånd til alle kommunesenter og rådhus,

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	9 	
også for kommuner i distriktene med et innbyggertall på under 2000 personer, for 
kostnader som ligger langt under det som er obser	vert andre steder. 	 	
Innretningen på en eventuell offentlig støtte	 	
Dersom det skal gis offentlig støtte til utbygging av bredbånd	 i distriktene 	bør 	støtten 	
rettes mot prosjekter som kan være utløsende 	for 	effektivisering eller tjenesteutvikling i 	
kommunene.	 Ved å prioritere høyhastighetsbredbånd til kommunesenter, og skoler vil 	
det etableres en grunnleggende infrastruktur som kan danne grunnlaget for 
kommersielle tilbud til befolkning og næringsliv. Offentlige støtteordninger bør ikke 
bidra til å	 duplisere t	ilbud i områder som er privatøkonomisk lønnsomme nå eller i nær 	
framtid. 	Det er videre grunn til å advare mot investeringer der kommunen eller 	
eksempelvis offentlige e	-verk 	 tilsiktet eller utilsiktet 	 gis anledning til å skape lokale 	
monopoler. I våre e	ksempler ser vi antydning til monopoltilpasning der 	en risikerer å 	
prise bort	 brukere	, samtidig som tilbudet i stor grad låses til en teknologi og en 	
leverandør. Offentlig støtte til å utvikle lokale tilbud, kan dermed, paradoksalt nok, bidra 
til innelås	ning og dyrere løsninger i distriktene enn en markedsbasert konkurranse om 	
å levere løsninger der kommunen sikrer seg eierskap til leveransene.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	11	 	
1 	�I�n	�n�l�e�d�n�i�n�g	� 	
1.1	 Bakgrunn	 	
Kommunal	- og regionaldepartementet	 (KRD)	 har ansvaret for bolig	- og bygnings	-	
politikken, distrikts	- og regionalpolitikken, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og 	
gjennomføring av valg	. Et sentralt mål i 	distri	kts	- og regionalpolitikken er å gi 	
innbygger	ne	 frihet til å bosette seg der de ønsker. 	Utbygging av 	grunnleggende 	
infrastruktur	 som vann, vei, og elektrisitet 	er en viktig betingelse for å oppnå dette. 	I de 	
senere år har b	redbånd av 	tilstrekkelig 	hastighet 	i økende grad 	også blitt sett på 	som 	
nødvendig infrastruktur for bosetting, næringsutvikling og 	offentlige 	velferdstjenester. 	
Digital infrastruktur reduserer 	for eksempel 	avstandsulemper for områder med få 	
innbyggere og små markeder	, og kan derfo	r være spesielt viktig i distriktspolitikken	. 	
Som nedfelt	 i regjeringsplattformen 	(«Soria Moria II	») vil	 Regjeringen fortsette arbeidet 	
med å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte 	frem	tidige behov.	 	
KRD gir i perioden 2007	 2013	 tilskudd til fylkeskommunene for utbygging av bredbånd 	
i områder som ellers ikke vil bli utbygd av kommersielle aktører innenfor det 
distriktspolitiske virkeområdet. I 2011 	var	 dette tilskuddet på 128,6 mill. kroner. 	 	
KRD planlegger en	 Stortingsmelding 	om	 distrikts	- og regionalpolitikken høsten 2012	. I 	
den forbindelse 	ønsket 	departementet 	å styrke kunnskapsgrunnlaget 	om effekter av 	
utbygging av høyhastighets	bred	bånd i distriktene	. 	
Vista Analyse har fått i oppdrag fra KRD å analysere samfunnsøkonomisk ny	tte og 	
lønnsomhet av utbygd høyhastighetsbredbånd. Utredningen skal kartlegge, om mulig 
beregne, og vurdere de samfunnsøkonomiske nytteeffektene av utbygd 
høyhastighetsbredbånd. Bredbåndsteknologier endres raskt, og som et utgangspunkt 
ser vi 	ikke bare 	på 	bredbåndshastigheter 	gjennom 	fiberkabler, men også trådløse 	
løsninger av god hastighet. Merk at det er effekter av bredbånds	hastigheten	 vi 	først og 	
fremst 	er interessert i, ikke dekning eller ikke	-dekning av en eller annen form for 	
bredbånd. 	 	
1.2	 Hovedspørsmål	 	
I henhold til mandatet har vi tatt utgangspunkt i noen utvalgte lokalsamfunn eller 
regioner for å få innsikt i hvordan bredbånd dekker ulike behov i ulike typer 
lokalsamfunn. I utgangspunktet skulle de utvalgte områdene ha hatt tilgang til 
høyhastighetsbre	dbånd over en periode, for å kunne studere om og hvordan effektene 	
av høyhastighetsbånd endrer seg over tid. I arbeidet med utredningen viste det seg 
vanskelig å finne 	distrikts	områder som hadde hatt høyhastighetsbredbånd over en 	
lengre periode, og som sam	tidig hadde tilgjengelige data om effekter og kostnader ved 	
høyhastighetsbredbånd. Vi har derfor lempet noe på forutsetningen, og heller studert 
ulike 	distrikters	 bruk og erfaring fra bredbånd	- og høyhastighetsbredbånd for 	
derigjennom 	å få mer kunnskap om 	effekter som kan isoleres til høyhastighetsbredbånd. 	 	
Utredningens mandat: 	 	
1. Kartlegging og beskrivelse av nytten. Kartleggingen må omfatte nytte for både 
privat næringsliv, offentlig sektor, husholdninger og fra eventuelt andre.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	12	 	
Kartleggingen må angi hvord	an nytten har oppstått og i hvilken grad nytten har 	
endret seg siden området fikk god tilgang. 	 	
2. Beregne den samfunnsøkonomiske verdien av nytten	, i den grad det er mulig	. Det 	
må fremkomme hvordan gevinstene fordeler seg på ulike sektorer (privat sektor, 
offentlig sektor, husholdninger og andre)	 	
3. Vurderinger av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved utbygging av 
høyhastighetsbredbånd i distriktsområder, herunder ulike modeller for 
finansiering av utbygging og vurderinger av levetid til de investeringer som e	r 	
foretatt. 	 	
4. Kartlegging og vurdering av potensielle gevinster som foreløpig ikke er tatt ut.	 	
5. Vurderinger av hvordan gevinstene i enda større grad kan realiseres.	 	
Hovedmotivasjonen for oppdraget er å bidra til en bedre forståelse av typer nytte	-	
effekter, 	størrelsesorden og fordeling av slike effekter, og flaskehal	ser for realisering av 	
ytterligere nytteeffekter. Videre er det sentralt å vurdere om offentlig støtte av økt 
bredbåndsutbygging og 	-kapasitet i 	privatøkonomisk ulønnsomme 	distrikt	sområder 	kan 	
beg	runnes med at	 de samfunnsøkonomiske kostnadene 	er mindre enn sannsynlig 	total 	
nytte. 	 	
1.3	 Metod	isk tilnærming, avgrensing	er	 og forbehold	 	
Problemstillingene som ønskes belyst er komplekse og omfattende i forhold til 
prosjektets rammer. Spesielt 	er det	 krevende 	å kartlegge nytten slik at denne kan 	
vurderes og evt. 	kvantifiseres med et tilfredsstillende empirisk belegg. 	Siden bredbånd 	
på mange 	måter er et kollektivt gode	, er det ønskelig å si noe om nytteeffekter utover 	
det ulike bredbåndskunder betaler i dag for 	tilkobling og abonnement for ulike 	
bredbånds	hastigheter	 (som kun gir et minimumsanslag på dagens nytte)	. Samtidig er 	
det innenfor den 	angitte rammen ikke rom for egne empiriske undersøkelser	 av større 	
omfang for å anslå nytteeffekter, som 	for eksempel 	undersøkelser 	av b	etalingsvillighet	. 	
Det er også viktig å nevne at de nytteeffektene en ønsker skal realiseres kan ligge langt 
fram i tid og være vanskelig å forutse, og dessuten kan være avhengig av at en rekke 
andre samfunnsendringer skal finne sted (for	 eksempel omlegging innenfor helse	- og 	
utdanning	ssektorene). Dette gjør nyttevurderingen 	utfordrende og usikker	. 	
Vi har	 tatt utgangspunkt 	i eksempel	-områder der 	nyttevurderingen 	baserer seg på 	
informasjon om eksisterende tilkoblinger og abonnementer fo	r ulike hastigheter for 	
privatkunder (husstander og hytteeiere), privat næringsliv og offentlig sektor. I tillegg, 
undersøkes ytterligere 	nytteeffekter gjennom samtaler med nøkkelpersoner i ulike 	
distrikt og næringer som har noe erfaring fra høyhastighetsb	redbånd, eller eventuelt 	
mangel på 	bredbånd med god kapasitet og hastighet. Der det har vært tilgjengelig 	
dokumentasjon med relevant informasjon for problemstillingene, er dette gjennomgått. 	 	
For ett 	eksempel	område (Austevoll kommune) gjør vi en mer fulls	tendig 	vurdering av 	
både nytte og kostnader, 10 år etter at bredbåndsinvesteringen ble foretatt. Selv om 
Austevoll kraftlag er en ren privat aktør som opererer uti fra forretningsmessige, ikke 
samfunnsøkonomiske prinsipper, gir eksemplet likevel en nyttig 	illustrasjon for andre

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	13	 	
prosjekter av liknende type som kunne vært berettiget for offentlig støtte. 	For et annet 	
eksempel	område	 (Sni	llfjord kommune) har vi indirekte beregnet hva nytten av en 	
radiobasert høyhastighetsløsning må være for at utbyggingen skal	 være lønnsom. 	 For 	
de andre 	to	 eksempel	-områdene har vi valgt å vektlegge 	å gå nærmere inn på utvalgte 	
faktorer av relevans for hovedspørsmålene.	 	
Nyttesiden belyses også gjennom teori og ved henvisning til (begrenset) internasjonal 
litteratur som har for	søkt å kvantifisere sammenhengen mellom 	(høy) 	
bredbånd	shastighet	 og for eksempel sysselsetting, innovasjon, økonomisk vekst og 	
andre 	underliggende 	nyttekomponenter. Resultater fra slik	e studier er sjelden direkte 	
overførbare til Norge, men kan likevel gi en pekepinn på hvor store eller små effektene 
ser ut til å være. 	I Norge	 (eller Norden)	, finner vi	 ingen 	studier som ser spesielt på 	
sammenhengen mellom bredbåndshastighet og 	ulike nytte	gevinster. 	 	
Forbehold	 	
Rapp	orten tar ikke mål av	 seg å gi en utfyllende samfunnsøkonomisk analyse av videre 	
utbygging av høyhastighetsbredbånd i 	privatøkonomisk ulønnsom	me distrikte	r i Norge. 	
Med 	utgangspunkt 	de 	eksempel	-områdene vi har valgt har 	formålet v	ært	 å illustrere 	
viktige nyttekomponenter og utfordringer i å realisere disse for typiske 
distriktsområder i Norge. Det betyr at resultatene har en viss overføringsverdi, men ikke 
kan skaleres opp til landet som helhet uten videre analyser.	 	
Videre er det g	runn til å nevne at analysene er basert på erfaringer med 	
høyhastighetsbredbånd over forholdsvis få år og at den teknologiske utviklingen 
innenfor bredbånd og elektroniske løsninger går svært raskt og er uoversiktlig 
frem	over. Det gjelder i større grad for	 bredbånd enn for andre typer nettverks	-	
infrastruktur. Det betyr at en kanskje ikke vet før om noen år, med tilstrekkelig 
sikkerhet, om det var 	samfunnsøkonomisk begrunnet 	å investere i 	
høyhastighetsbredbånd 	i områdene vi ser på. 	 	
Arbeidet med utredningen 	har gitt innblikk i et svært lite transparent marked med få, og 	
til dels sterke aktører på tilbydersiden, nasjonalt så vel som internasjonalt. 	Vi 	
observer	er at 	«hemmelige	» rapporter og udokumenterte påstander refereres, og i noen 	
tilfeller også legges til 	grunn for politikkutforming. 	I vårt arbeid har vi utelukkende 	
støttet oss på offentlig tilgjengelig informasjon i kombinasjon med informasjon som er 
framskaffet via intervjuer og lokale erfaringer. 	 	
1.4	 Disposisjon av rapporten	 	
Kapittel 2 gir først en 	nærmere forklaring av de ulike bredbåndsløsningene	, oversikt 	
over bredbåndsutbyggingen 	(dekning	 og 	tilkoblingsandeler for ulike hastigheter	) 	i 	
Norge og 	markeds	situasjonen	 og 	politiske målsetninger	. Kapitlet er ment å gi 	nødvendig 	
bakgrunnsinformasjon om 	«bredbåndsmarkedet	», som grunnlag for analysene som 	
følger. 	 	
Kapittel 3 diskuterer 	først 	prinsipielt de	 hovedkategorie	ne	 av nytteeffekter en kan regne 	
med å observere i større eller mindre grad som følge av 	ulike 	bredbånd	shastigheter	. Vi 	
gir også en nærmere	 beskrivelse av den metoden vi har benyttet for å beregne 	
minimumsnytten	 i noen av eksemplene som følger	. Kapit	let	 forklarer så 	videre 	hvilke 	
faktorer som typisk bestemmer størrelsen på 	investerings	- og driftskostnadene	 og

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	14	 	
levetiden	 ved	 utbygging av høyhas	tighets	bredbånd	. Kapitlet avsluttes med en kort 	
drøfting av gevin	strealisering	. 	
Kapittel 4 	summerer opp noen 	nasjonale og 	internasjonale erfaringer med 	
bredbåndsutbygging	, mens kapittel 5	 så	 går	 igjennom 	resultatene fra 	eksempel	-	
områdene	. Kapittel 	6 	sa	mmenlikner 	og drøfter 	resultatene 	fra vår samlede 	
informasjonsinnhenting 	og konkluderer i forhold til hovedspørsmålene i mandatet	.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	15	 	
2 	�H�ø�y�h�a�s�t�i�g�h�e�t�s�b�r�e�d�b�å�n�d	��i��N�o�r�g�e	 	
2.1	 Innledning	 	
I dette kapitlet gir vi en kort gjennomgang av mål og 	virkemidler i distriktspolitikken 	
med relevans for utbygging av bredbånd og høyhastighetsbredbånd. V	i gir også 	en kort 	
drøfting av ulike definisjoner av høyhastighetsbredbånd, samt hvordan vi har forholdt 
oss til begrepet i våre analyser. Vi gir deretter e	n overordnet	 statusoversikt over hvilke 	
omtrentlige bredbåndshastigheter ulike typer 	tjenester 	krever	, hvilke av dagens 	
teknologier som kan benyttes	, og dekningsgrader, tilkoblingsandeler og 	
abonnementspriser for ulike hastigheter	. Dette er 	et 	sentralt 	bak	teppe 	for å kunne 	
vurdere nytten av bredbåndshastighet i dag 	siden	 det 	er 	tjenestene bredbånd utløser 	
som gir nytte, ikke bredbåndet i seg selv. 	 	
2.2	 Mål og virkemidler for bredbånd og distriktspolitikken	 	
Et sentralt mål i distrikts	- og regionalpolitikken er å	 gi innbygger	ne frihet til å bosette 	
seg der de ønsker. 	Regjeringen mener t	ilgang til grunnleggende infrastruktur som vann, 	
vei	 og	 elektrisitet og digital infrastruktur 	er 	en viktig betingelse for å oppnå dette. 	
Digital infrastruktur 	anses som 	viktig fordi	 den reduserer avstandsulemper for områder 	
med få innbyggere og små markeder.	 I regjeringsplattformen (	«Soria Moria II	») heter 	
det at Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd med 
tilstrekkelig kapasitet til å møte 	frem	tidige beho	v. 	Med bakgrunn i dette gir KRD 	
tilskudd til fylkes	kommunene for utbygging av bredbånd i områder innenfor det 	
distriktspolitiske virkeområdet. I 2011 var tilskuddet på 128,6 millioner kroner.	 	
Ved å se bort fra distriktspolitiske målsetninger og andre politiske målsetninger som 
eksempelvis «Den digitale allemannsretten», kan det 	være grunner til	 at kommersielle 	
aktører bygger ut mindre bredbånd 	i distriktene 	enn hva som er lønnsomt i et 	
samfunns	økonomisk perspektiv. Den viktigste årsaken til dette er poengtert av Strøm og 	
Vislie (2009). Oppgradering av bredbåndsnettet kan bidra til eksterne nytteeffekter ved 
for eksempel 	at leverandører og brukere får en økt nytte av at flere kobler seg til høyer	e 	
hastigheter. 	Som for andre kollektive goder er det vanskelig eller umulig for private 	
aktører å hente inn betaling for alle nytteeffektene, noe som ofte medfører at private 
aktører vil tilby for lite av godet.	 Vi diskuterer dette mer i detalj i neste kap	ittel. 	 	
Det kan også være andre 	hindre 	som gjør at samfunnsøkonomiske løsninger ikke 	
realiseres. Eksempelvis kan det ligge reguleringsbestemmelser som	 	påvirker 	
framføringskostnadene, eller andre former for reguleringssvikt som sperrer for 
realisering av s	amfunnsøkonomisk gode tilpasninger	 (for eksempel monopolmarked 	
med for høye priser)	. Fjerning av slike hindre kan være en av flere strategier for å 	
realisere flere gevinster (se kapittel 3.5).	 	
2.3	 Bredbånd og høyhastighetsbredbånd	 	
Det fins ikke noen standardis	ert definisjon av begrepet 	«bredbånd	» eller 	
«høyhastighetsbredbånd»	, men de fleste er enige om at det 	sistnevnte begrepet 	kan 	
forstås som en høyhastighetstilkobling til telenettet som tillater rask surfing på 
internett, IP	-telefoni og sanntids overføring a	v lyd og bilder (	for eksempel 	web	-radio og

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	16	 	
web	-TV). I de aller fleste tilfeller er det snakk om en permanent tilkobling til nettet, uten 	
oppringning eller tellerskritt.	 Nexia (2010) definerer grunnleggende bredbåndsdekning 	
som 	minimum 640 kbit/s nedstrøms	- og 128 kbit/s oppstrøms	hastighet.	 	
Høyhastighetsbredbånd må i det minste innebære hastigheter over grunnleggende 
bredbåndsdekning	, altså over 	640/128 kbit/s	. Ulike aktører operer	er	 med ulike 	
definisjoner	. 	Nexia (2010) 	bruker fibernett	1 og høyhastighetsnet	t som synonyme 	
begreper. Fra Telepriser.no finner vi at det tilbys fiberhastigheter fra og med 
symmetriske	2 hastigheter på 	1 Mbit/s	. F	iberproduktene 	er 	symmetrisk	e og innebærer 	
hastigheter på	 8 Mbit/s og oppover.	 	
Norsk post	- og teletilsyn	 (2010) definerer høyhastighetsnett som	:3 	
 	Faste aksessnett som kan gi sluttbrukere høyere kapasitet enn dagens ADSL	-	
løsninger. De mest aktuelle teknologiene er fiber	 og oppgraderte	 kabel	-TV nett 	og 	
kobbernett. 	Normalt vil sluttbrukere i disse nettene kunne	 tilbys kapasitet på 	
mer enn 25 Mbit/s nedstrøms og 5 Mbit/s oppstrøms. 	 	
 	Mobile aksessnett som kan gi sluttbrukere høyere kapasitet enn standard 3G	 (det 	
vil si tredje generasjons mobiltelefoni som kan brukes til 	å send	e data, bilde og 	
tekst i mobilnettverk	). De	t er flere 	aktuelle teknologie	r som gir en oppgradering 	
av 3G	. Normalt vil sluttbrukerne i disse nettene kunne tilbys kapasitet på mer 	
enn 5 Mbit/s nedstrøms	- og 1 Mbit/s oppstrøms	hastighet	. 	
Dekningsrapporten 	fra 2011	 som Nexia har utført på oppdrag 	fra F	ornyings	-, 	
administrasjons	- og kirkedepartementet	 (FAD)	 viser at 99,7 	prosent	 av befolkningen er 	
bosatt i områder med tilgang 	til	 grunnleggende bredbånd	 (640/128 	kbit/s), men at det 	
er store geografiske forskjeller i kapasitet. I 	Nexias rapport	 ligger	 hovedvekten av 	
analysen på høyhastighetsbredbånd, som inkluderer fiber og andre kabelteknologier 
(kobber, kabel	-TV mv.), men trådløse teknologier	 er også inkludert	. 	
Det fins ikke 	altså ikke 	noen standardisert definisjon av begrepet 	høyhastighets	-	
bredbånd	. Vår	t oppdrag innebærer å vurdere samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet 	
av høyhastighetsbredbånd	 i ikke	-kommersielle områder. 	I stedet for å 	ta utgangspunkt i 	
en definisjon 	av høyhastighetsbredbånd har vi forsøkt 	å vurdere nytten av tjenestene 	
som utløses	 ved ulike hastigheter	, for deretter å vurdere den opp mot den 	
samfunnsøkonomiske kostnaden ved å realisere hastigheten. 	 	
Figur 	2.1 viser en oversikt over 	omtrentlige 	hastigheter som ulike 	tjenester 	krever.	 	
 	 	 	
1 Fiber er egne kabler som enten føres i bakken eller i luftstrekk og kobles fysisk til husstander og bedrifter. 
Alternativer til denne type bredbånd er oppgradering av eksisterende telenett (kobber), internett gjennom tv	-	
kabler og ulike radiobaserte, trådlø	se bredbåndsløsninger (mest aktuelt i spredtbygde strøk eller for 	
hyttetilkobling). Som vi senere skal komme tilbake til kan man via fiber få tilgang til kapasiteter over 100 Mbit/s 
symmetrisk ned	- og oppstrømshastighet.	 	
2 Symmetrisk betyr at nedlastings	- og opplastingshastighetene er de samme.	 	3 Se vedlegg 2 for noen relevante teknologidefinisjoner.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	17	 	
Figur 	2.1 	Forhold mellom bruksmuligheter (tjenester) og hastigheter	 	
 	
Kilde: Anslag basert på OECD Communications Outlook 2007, og korrigert for 	oppdateringer fra URL: 	
http://broadband.about.com/b/2011/10/01/broadbandspeedtable.htm	 	
Figuren kan tolkes som grove angivelser av hvilke hastigheter som normalt kreves for 
ulike typer bruk. Eksempelv	is utløser bredbåndshastigheter over 10 Mbit/s muligheten 	
til bruk av tjenestene: avansert online	-spilling, tele	medisin, se på HD	-TV og 	mer 	
avansert 	video	konferanse. Intervallenes bredde (og reduserte farge på søylene utover til 	
høyre) indikerer at de er	 basert på bruker	nes subjektive opplevelse: noen vil oppleve 	
surfing som raskt med 5 Mbit/s, mens andre kanskje 	«krever	» 20 Mbit/s. For de fleste 	
tjenestene er det imidlertid minimumskrav til hastighet for å få en god brukeropplevelse 
(for eksempel at vide	o ikke 	«hakker	»). I tillegg, vil opplevd hastighet avhenge av hvor 	
mange innenfor en husholdning som bruker nettet samtidig til ulike tjenester. 
Gjennomsnittshusholdningen i Norge består av noe over 2 personer, 	mens 	en	-	
personhusholdningene utgjør rundt 20 	prosent	, så for mange husstander 	vil	 samtidig 	
bruk 	være 	relevant i forhold til hastighet	.4 	
2.4	 Høyhastighetst	eknologier	 	
Det finnes 	mange	 bredbåndsteknologier. Teknologiene 	kan defineres innenfor følgende 	
fire	 hovedkategorier	 med tilhørende maksimale ned	last	nings	hastigheter	:5 	
 	xDSL	 	 	maksimalt 40/50 Mbit/s nedstrøms	hastighet	: 	xDSL er en 	
samlebetegnelse for en hel 	«familie	» av teknologier for bredbånds	tilknytning via 	
telefonkablene	 (kobberlinjer)	. DSL er en forkortelse for Digital Subscriber	 Line 	
(digital abonnentlinje). 	Linjelengden fra sentral til bruker begrenser kapasiteten, 	
 	 	 	
4 http://www.ssb.no/familie/main.html	 	5 Se vedlegg 2 for en mer fullstending oversikt.	 	
0	10	20	30	40	50	60	70	80	90	100	110	
E-post, dokumenter	
IP-telefoni	
Vanlig internettsurfing	
Musikkstrømming, enkel video
Fjernovervåking, telependling	
Fildeling, IP-TV	
Online spill	
Film på bestilling	
Telemedisin
Fjernlæring	
HD-TV	
HD videovervåking	
Videokonferanse (mange brukere)
Fjernsuperdata ("supercomputing")	
Realtid datainnsamling	
Realtid medisinsk bilde-konsultasjon	
Grad av høyhastighetsbredbånd	
Hastighet Mbit/s

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	18	 	
og i teorien kan man oppnå inntil 40	-50	 Mbit/s nedstrøms	- og 10 Mbit/s 	
oppstrøms	hastighet.	 	
 	Kabel	-TV	  maksimalt 100 Mbit/s nedstrøms	hastighet	: Tilbydere av kabel	-TV 	
har bygd ut egne nettverk som i hovedtrekk består av optisk fiber i kjernenettet 
og koaksialkabel ut til abonnentene. I tillegg til å overføre en rekke TV	-kanaler 	
har nettet også mulighet til å transportere internettrafikk. Hvor høy hastighet 
man kan oppnå 	er avhe	ngig 	av hvor moderne nettet er. D	et tilbys hastigheter opp 	
mot 100 Mbit/s nedstrøm	. 	
 	Fiber	  kapasiteter over 100 Mbit/s	 symmetrisk hastighet	: Optisk fiber er 	
alminnelig akseptert som den beste teknologien for høyhastighets 
datakommunikasjon. 	Via fib	er kan man få tilgang til kapasiteter over 100 Mbit/s 	
symmetrisk	, men hastighetene kan legges lavere og differensieres til ulike 	
brukere	 (som ofte er tilfelle i praksis)	. 	
 	Trådløst	  maksimalt 80 Mbit/s nedstrømshastighet	: Det finnes flere 	
varianter av tråd	løst bredbånd. Felles for alle varianter er at oppnådd hastighet 	
er sterkt avhengig av avstand til basestasjonen, hvor mange brukere som 
benytter en basestasjon, værforhold, og om man har fri sikt eller ikke. 	I dag finnes 	
det 	tre landsdekkende mobile 	nettverk	: Disse tilbys av	 hhv. Telenor, Netcom og 	
ICE, og vi vet at Network Norway i disse dager bygger et til.	 Den nye teknologien 	
(4G/LTE) gir vesentlig bedre overføringskapasitet enn 3G, og markedsføres av 
Netcom 	med 	hastigheter 	på 	opptil 80 Mbit/s.	 	
Git	t de maksimale nedstrømshastighetene 	fremstår kabel	-TV i liten grad 	som et 	
konkurransedyktig	 utbyggings	alternativ i distriktsområder	 sammenliknet med fiber. 	
Kabel	-TV 	har tilnærmet samme 	fremføringskostnad	 og 	kapasiteten 	i nettet 	er	 lavere. 	
Maksimal	kapasit	eten som oppgis for teknologiene xDSL og 	trådløst 	vil være teoretiske 	
hastigheter som er 	vanskelig å realisere i praksis, spesielt i distriktsområder med 	
betydelige geografiske avstander. 	Begrensningen for 	trådløs teknologi 	er	 i all hovedsak 	
at oppnådd has	tighet er avhengig av avstand til basestasjon, antall brukere tilkoblet, om 	
det er fri sikt osv. 	Det er verdt å merke seg at antall brukere, nærmest per definisjon, 	
ikke vil være noe problem for kapasiteten i distriktsområder. Geografien er en større 
begre	nsning i praksis, og her vil mulige løsninger kunne variere mye lokalt. 	For xDSL, 	
internett via kobbernettet, vet vi også at 	dette 	nettet kan være i dårlig forfatning	, noe	 	
som innebærer at det i praksis vil være 	kostbart og i realiteten 	kanskje 	begrensede 	
muligheter for å øke kapasiteten i nettet. 	På den annen side, er fordelen med å utnytte 	
eksisterende kobbernett at de fleste husstander er tilknyttet telenettet	 gjennom 	
(tidligere) fasttelefon	. 	
Den teknologiske utviklingen taler for at det 	kan 	komme nye hø	yhastighetsløsninger 	
som er mer kostnadseffektive	 i fremtiden	. Et	 prøveprosjekt fra Sør	-Trøndelag	, som 	
utnytter satellitt,	 er et eksempel på det (se Boks 2.1).

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	19	 	
Boks 	2.1 	Eksempel på ny teknologi 	 prøveprosjekt 	i Sør	-Trøndelag	 	
Sør	-Trøndelag fylke	skommune har som regional utvikling	saktør etablert en felles trøndersk 	
satsing på IKT gjennom eTrøndelag.	6 eTrøndelag har satt i gang et pilotprosjekt som innebærer 	
å tilby et fåtall husholdninger tilgang til 2. generasjo	ns 	satellitt	bredbånd. 	Teknologien kan tilby 	
nedlastningshastigheter opp mot 10 Mbit/s. 	Prosjektet er i oppstartsfasen	, men	 tilbake	-	
meldingene fra forsøkshusholdningene 	så langt 	gode. Skulle teknologien vise seg å være brukbar 	
i større skala	, kan den 	være e	t relevant alternativ for 	å dekke «hvite flekker» i områder der 	
andre kjente teknologier blir uforholdsmessig kostbare	. I følge Nexia (2011a) er prisene på 	
satelittbredbånd på vei ned (bl.a. på grunn av en ny, fransk satellitt), noe som har gitt 
kommersiel	le tilbud med denne teknologien også i Norge.	 	
Kilde:	 eTrøndelag, dokumentert av Vista Analyse	 	
2.5	 Dagens bredbåndsdekning	, tilkoblingsandel og bruk	 	
For å få en oversikt over 	dagens bredbånds	tilbud 	har vi tatt	 utgangspunkt i Nexia	s 	
kartlegging av	 bredbåndsdekningen i 2011	 (Nexia 2011a).	 Som nevnt, 	finner 	de 	at om 	
lag 99,7 prosent av norske husstander hadde et grunnleggende bredbåndstilbud via fast 
linjebundet aksess og radiobasert bredbånd.	 Siden vår analyse skal ta for seg 	
samfunnets nytte og løn	nsomhet av høyhastighets	bredbånd, høyere hastigheter enn 	
grunnleggende bredbånd, er det 	viktig 	å ha innsikt i dekningsgrader f	or høyere 	
hastigheter. 	Dagens bredbåndstilbud (og en sannsynlig 	frem	skrivning	 av denne) utgjør 	
sammenlikningsgrunnlaget når en sk	al vurdere ekstrainnsats for å bygge ut 	
høyhastighetsbredbånd. 	Figur 	2.2 oppsummerer resultatene fra Nexias undersøkelse i 	
2011.	 	
Den nasjonale bredbåndsdekningen 	er 	tilnærmet 100 prosent for hastigheter 	på 	
0,64/0,128 	Mbit/s, lik 	99 prosent for 1/0.25 Mbit/s, 94 prosent for 4/0,5 Mbit/s, 79 	
prosent for 12/0,8 Mbit/s, 67	 prosent for hastigheter over 25/1 	Mbit/s og mellom 2	4 	
og 	41	 prosent for 50 	Mbit/s	 nedlast	ning	. Dett	e er en svært høy dekning for hastigheter 	
som vi så i Figur 2	.1 normalt regnes 	som 	tilstrekkelig for de fleste gjøremål.	 	
 	 	 	
6 Satsingen er orga	nisert i fire innsats	områder	: IKT	-infrastruktur; bredbånd og mobil	, eForvaltning i 	
kommunene	, Digital kommunikasjon og samhandling	 og 	IKT	-utvikling kultur og ABM	-sektoren (Arkiv, 	
bibliotek og museum)	.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	20	 	
Figur 	2.2 	Andel av totalt antall husholdninger med 	bredbåndsdekning for 	
ulike hastighetsklasser, 	prosent 	i 2011	 	
 	
Kilde: 	Nexia (2011a)	 	
Men ikke alle som har tilgang til høye hastigheter, kobler seg til 	disse	 hastighet	ene	. Det 	
er derfor interessant å se dekningsgradene innenfor hver hastighetskategori i sam	men	-	
heng med 	tilkoblings	andelen	 (penetrasjonen) blant husholdning	s- og bedrifts	kundene. 	
Ved å ta utgangspunkt i SSBs bredbånds	abonnementstatistikk og se denne i sammen	-	
heng med dekningsgradene utarbeidet av Nexia (2011a), finner vi at den nasjonale 
tilko	blings	andelen	 er høyest for nedlastningshastigheter mellom 2 og 8 Mbit/s (se 	Figur 	
2.3). 	
Ved å 	sammenlikne	 husholdninge	nes	 tilkoblingsandel og ikke	-utnyttede kapasitet med 	
bedriftenes, ser vi at bedriftene i mindre grad utnytter de høyere hastighetene. Denne 
forskjellen kan skyldes at det i dagens situasjon er flere tjenester (for eksempel 
underholdningstjenester som video) s	om krever høyere hastigheter hos husholdningene 	
enn hos bedriftene. En annen forklaring kan være at bredbåndstilbyderne tilbyr andre 
typer bredbåndsprodukter til bedriftene enn til husholdningene, e	ller tar høyere priser 	
for høyhastighetsproduktene blant s	ine bedriftskunder enn sine husholdningskunder.	 	
En annen viktig observasjon fra figuren er at tilkoblingsandelen er lav for høyere 
hastigheter, både for bedrift	er	 og husholdninge	r. Kan dette være fordi prisene for de 	
raskeste abonnementene er høye?	 	
Figur 	2.3 	Nasjonal bredbåndsdekning og tilkoblingsandel ved ulike hastighets	-	
klasser, i prosent av antall husholdninger og bedrifter i 2011	 	
 	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
Bredbåndshastigheter (nedstrøms/oppstrøms) i mbit/s	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100	
> 128
kbit/s
<= 512
kbit/s	
> 512
kbit/s
<= 1
Mbit/s	
> 1
Mbit/s
<= 2
Mbit/s	
> 2
Mbit/s
<= 4
Mbit/s	
> 4
Mbit/s
<= 8
Mbit/s	
> 8
Mbit/s
<= 16
Mbit/s	
> 16
Mbit/s
<= 32
Mbit/s	
> 32
Mbit/s
<= 64
Mbit/s	
> 64
Mbit/s
<= 128
Mbit/s	
> 128
Mbit/s	
Tilkoblede husholdninger
Tilkoblede bedrifter
Anslåtte dekningsgrader

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	21	 	
Kilde: Nexia (2011a), Statistisk sentralbyrå og Vista Analyse	. 	
 
For å 	vurd	ere	 om høye priser er forklaringen har vi undersøkt tilgjengelig pris	statistikk 	
for tilgang til ulike nedlastningshastigheter på telepriser.no. 	Figur 	2.4 	viser 	
måned	spriser ved ulike bredbåndshastigheter. 	Prikke	ne	 viser gjennomsnittsprisen på 	
hver hastighet, mens den 	vertikale	 linjen viser intervallet prisene ligger innenfor. Som vi 	
ser fra 	Figur 	2.4 er prisvariasjonene små, spesielt for nedlastningshastigheter under 32 	
Mbit/s. For nedlastningshastighet over 32 Mbit/s er det større prisvariasjoner. Dette 
taler samlet sett for at prisene a	lene ikke kan forklare lav tilkoblingsandel ved høyere 	
hastigheter.	 Med andre ord kan det se ut som folk ikke ser den ekstra nytten som utløses 	
ved høyere hastigheter fra nivåer rundt 2	-8 	Mbit/s som verdt de moderat høyere 	
prisene som må betales (kanskje m	ed unntak for 128 	Mbit/s). Dette indikerer raskt 	
avtakende grensenytte, som vi diskuterer nærmere i neste kapittel.	 	
Figur 	2.4 	Prisstatistikk for ulike bredbåndshastigheter, 2012	-priser	 
 	
Kilde: 	www.telepriser.no	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Vårt oppdrag innebærer å 	vurder	e høyhastighetsbredbånd i områder hvor det ikke er 	
privatøkonomisk lønnsomt å bygge ut. Siden lønnsomheten avhenger av kundegrunnlag, 
geografiske avstan	der, spredtbygdhet mv.	, er det 	interessant 	å 	se på	 hvordan dagens 	
bredbåndsabonnementer med tilhørende hastigheter fordeler seg på sentrale og mindre 
sentrale områder. Ved å ta utgangspunkt i S	SB	 sin 	kommunale sentralitetsinndeling, 	
som deler kommunene i 	fire sentralitetskategorier fra minst sentrale til sentrale 	
kommuner, finner vi	, som forventet,	 at tilknyttingsandelene er lavere i mindre sentrale 	
kommuner enn i sentrale kommuner. 	Figur 	2.5 viser	 at husholdninger og bedrifter 	
lokalisert i de minst sentrale kommunene har en relativ	t lav andel tilknyttet 	på 	
hastigheter over 16 	Mbit/s overføringshastighet	. 	
Det er også verdt å merke seg at tilkoblingsandelene for hushold	ningene er relativt like 	
for hastigheter mellom 2 og 16 mbit/s og dermed uavhengig av sentralitet. Den totale 
tilkoblingsandelen øker noe med sentralitet, som nok har demografiske og andre 
forklaringer. 	 	0	
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
Kr/mnd	
Bredbåndshastigheter (nedstrøms) i mbit/s

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	22	 	
Figur 	2.5 	Tilkoblingsandel ved ulike overføringshastigheter innenfor SSBs 
sentralitetsinndeling, i prosent av antall husholdninger og bedrifter i 
2011	 	
A – Husholdninger	 	B – Bedrifter	 	
 	 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Vista Analyse	 	
2.6	 Drøfting og 	oppsummering 	 	
Dekningsrapporten til	 Nexia 	viser at det er store geografiske forskjeller i kapasitet. Som 	
vist i avsnitt 	2.5	 er kapasiteten best i 	tettbygde strøk og svakest i spredtbygde områder.	 	
Det skyldes at kommersielle aktører ikke finner det privat	økonomisk lønnsomt å bygge 	
ut i 	mange av 	disse områdene, dels pga. store geografiske avstander og relativt svakt 	
kunde	grunnlag. 	Imidlertid, er dekningsgraden for hastigheter på 4/0,5 mbit/s 94 	
prosent, dvs. så å si hele befolkningen har tilgang til hastigh	eter som fungerer godt for 	
de fleste digitale gjøremål. Nær 80 prosent har tilgang til 	det 	tredob	belte av 	denne 	
hastigheten (oppstrøms)	. 	
Tilkoblingsandel og bruk i områder der høyhastighetsbredbånd er tilgjengelig, tyder på 
at det per i dag er en relativt 	lav betalingsvillighet for økt hastighet utover et gitt 	midlere 	
nivå.	 	
 	
19,8	19,3	20,6	19,9	
13,7	10,9	10,3	7,6	
14,9	13,9	13,9	18,2	
10,6	9,6	13,3	13,2	
6,0	16,2	13,3	17,4	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
Minst
sentrale
kommuner	
Mindre
sentrale
kommuner	
Noe
sentrale
kommuner	
Sentrale
kommuner	
Over 16 mbit/s
8-16 mbit/s
4-8 mbit/s
2-4 mbit/s
0,128-2 mbit/s	
11,9	14,3	16,2	16,5	
22,6	25,3	28,0	27,0	
16,4	
17,6	18,7	18,7	9,6	
9,4	9,2	10,2	3,7	
4,6	
6,0	7,3	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
Minst
sentrale
kommuner	
Mindre
sentrale
kommuner	
Noe
sentrale
kommuner	
Sentrale
kommuner	
Over 16 mbit/s
8-16 mbit/s
4-8 mbit/s
2-4 mbit/s
0,128-2 mbit/s

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	23	 	
3 	�P�r�i�n�s�i�p�i�e�l�t��o�m�	�s�a�m�f�u�n�n�s�ø�k�o�n�o�m�i��o�g	��u�t�b�y�g�g�i�n�g	��a�v�	
�h�ø�y�h�a�s�t�i�g�h�e�t�s�b�r�e�d�b�å�n�d	 	
3.1	 Innledning	 	
Dette kapitlet gir først en 	prinsipiell 	diskusjon 	og beskrivelse 	av hvilke	n nytte en kan 	
forvente ved økt bredbåndshastighet, og hvordan en i prinsippet kan måle 	den	. I praksis 	
er mulighetene for måling mer begrenset, og vi gjør rede for 	en enkel metode vi 	vil 	
benytte oss av	 i noen av eksemplene i kapittel 5	, som gir et anslag på	 minimumsnytten 	
for dagens brukere. Kapittel 	4 	bygger videre på diskusjonen her og gir en kort oversikt 	
over noen internasjonale 	og norske 	studier som forsøker å 	si noe om 	effektene av 	
bredbåndshastighet.	 	
Andre del av kapitlet diskuterer hvilke faktorer som bestemmer kostnadene med 
utbygging av høyhastighetsbredbånd, særlig i form av fiber, men også trådløse 
alternativer. Siste del av kapitlet diskuterer 	levetiden til bredbåndsprosjekter og 	
prinsipielt hva 	som må til for å realisere	 flere, potensielle 	gevinster.	 	
3.2	 Samfunnsøkonomisk nytte av bredbånd	 	
Oppgradering av bredbåndsnettet, enten eksisterende nett eller etablering av nytt, 
bærer preg av å være 	en	 type fellesgode	 på linje med annen infrastruktur som ve	ier	 og 	
strømnett.	 Det gjelder i prinsippet både såkalt kjernenett og lokale nett og tilkoblinger 	
(aksesser), selv om kjernenette	t i noen grad kan sies å være et renere fellesgode (større 	
innslag av eksterne nytteeffekter). 	Det 	betyr	, som vi har nevnt,	 at i	nvesteringer i 	
bredbånd som er samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke nødvendigvis blir realisert uten 
offentlig støtte	 (Strøm og Vislie 	ibid	). 	
Nytten er i samfunnsøkonomien definert som den betalingsvillighet folk har for å oppnå 
en økning i sin internetthastig	het. Denne betalingsvilligheten reflekterer folks avveining 	
mellom den nytten økt hastighet kan gi og andre goder de kan bruke sin inntekt på 	og 	
som gir dem nytte. 	Selv i et land som Norge er ressursene begrenset, og for å få mer av 	
noe, må man gi avkall p	å noe annet. 	Poenget er at summen av disse individuelle 	
avveiningene 	(betalingsvillighet)	 i sum gir et gir uttrykk for samfunnsnytten av 	
bredbånd. For rene markedsgoder (som 	for eksempel 	en iPad	), er denne 	
betalingsvilligheten og dermed nytten i kroner obs	erverbar gjennom priser og 	
etterspørsel. For bredbånd, og liknende goder, er det ofte både eksisterende markeder 
(der det er privatøkonomisk lønnsomt) som kan gi en del informasjon om nytte, men 
�o�g�s�å� ��h�v�i�t�e� �f	lekker	�� �i� �m�a�r�k�e�d�e�t� �d�e�r� �e�n� �h�a�r� �l�i�t�e�n� �k�u�n�n�s�k�a�p� �o�m�	hva nytten av 	
høyhastighets	bredbånd	 ville vært. 	 	
Det er også en utfordring å avgjøre betalingsvillighet i dag for tjenester i 	frem	tiden som 	
en har liten informasjon om på det tidspunktet en for eksempel må 	bestemme 	om en 	
skal knytte seg til et høyhastighetsnett. Det en i realiteten snakker 	om 	da er at folk har 	
en viss betalingsvillighet for opsjonen å ha tilgang til hastigheter nå som en kanskje ikke 
kan utnytte fullt ut før om noen år. Dekning sammenliknet med reell	 tilkobling	 og priser	, 	
som vi diskuterte i kapittel 2, gi	r en indikasjon på hvor 	stor 	vekt folk legger på 	denne 	
opsjonsverdien.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	24	 	
Grunnen til 	at private aktører normalt sett underinvesterer i bredbånd 	er at b	redbånd 	
har en rekke 	indirekte 	nytteeffekter	 (så	kalte eksterne virkninger)	, som ikke kan fanges 	
inn av en privat tilbyder	 gjennom prising av tjenesten. I tillegg, øker typisk den totale 	
nytten av bredbånd med antallet som har tilkobling innenfor et mindre område	, en 	
region	 eller et land (såkalte nettver	kseksternaliteter	7). 	Begge disse typene effekter er 	
gevinster av bredbånd som private utbyggere ofte ikke selv kan høste	 gjennom prising 	
mot nettabonnenter	, noe som medfører at private aktører underinvesterer i bredbånd 	
sammenliknet med det som er samfunns	økonomisk 	optimal	t. 	Dette	, og 	mer om 	
myndighetenes rolle i å regulere denne typen goder, 	er diskutert nærmere i 	for 	
eksempel Strøm og Vislie (	ibid	). 	
Det er mange måter å dele inn potensielle 	nyttekomponenter 	av bredbånd på. Vi vil først 	
forklare en mulig 	grov	inndeling av nytte av bredbånd mer generelt, før vi ser spesielt på 	
nytten av bredbåndshastig	het	. Vi går sener	e mer konkret inn på beskrivelse og (	der det 	
har vært mulig	) kvantifisering av 	ulike 	nyttekomponente	r. 	
Nytten av bredbånd består prinsipielt av	 tre komponenter:	 	
 	Den direkte nytten 	for	 bredbåndsabonnenter	 (husholdninger, bedrifter og 	
offentlige institusjoner)	 	
 	Nytten for bredbåndstilbydere	 	
 	Indirekte nytte for andre 	mennesker som følge av bredbåndsbruk	 	
Den direkte nytten	 for abonnentene er knyttet til de tjenestene de kan benytte som 	
følge av bredbåndstilgangen. Bredbåndet i seg selv har altså ingen nytte for forbrukerne. 
De tjenestene som skaper nytte er både knyttet til privat fritidsbruk og bruk i 
forbindelse med jobb 	i privat og offentlig sektor. De grunnleggende tjenestene varierer 	
fra enkel e	-post, nedlast	ning av dokumenter, musikkstrømming og annen 	
kommunikasjon (for eksempel videokonferanser, IP	-telefoni, Skype) til mer avanserte 	
underholdnings	tjenester. Noen av d	isse tjenestene er gratis (gitt at man er oppkoblet 	
bre	dbånd), mens andre er betalingstjenester som tilbys gjennom nettlevera	ndør eller 	
ulike nettselskaper. 	Mer	k at det er nytten av en 	endring	 i bredbåndshastigheten 	
sammenliknet med den bredbåndshastighete	n brukerne står overfor i dag, som er det 	
relevante (ikke i forhold til en situasjon uten bredbånd eller internett i det hele tatt). 	 	
Det er en rekke eksempler på utvikling av tjenester innenfor flere sektorer som kan få 
økende betydning i 	frem	tiden. Innen	for helsesektoren, for eksempel, er det stort 	
potensial for bruk av telemedisin 	og IKT	-løsninger for å effektivisere pasientbehandling 	
og generelle omsorgstjenester (se for eksempel NOU 2011	:11	 om innovasjon i 	
eldreomsorgen)	8. Utdanningssektoren har også e	t stort potensial for e	-læringssystemer, 	
som for eksempel baserer seg på at studenter følger undervisning hjemmefra over 
datanettverket	 (noe som i økende grad skjer allerede)	. Dette kan være viktig i områder 	
med spredt bosetting. E	lektrisitets	sektoren, på	 samme måte, begynner å utvikle smarte 	
målemetoder 	�o�g� �n�e�t�t� H��s�m�a�r�t� �g�r�i�d�s�I�	som fordrer bredbånd av en viss hastighet	 (ofte 	
relativt lav)	, som både kan redusere strømforbruk og effektivisere drift. Forsvaret og 	
politiet kan i større grad ta i bruk realtids 	overføring av ulike typer overvåkingsdata og 		
 	 	 	
7 Dette er til for	skjell fra veier og strømnett, der det ofte ikke er slike positive nettverkseffekter.	 	8 Se også Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. 	http://www.telemed.no/

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	25	 	
video, osv. I privat og offentlig sektor, har mye av diskusjonen om nytte handlet om 
potensial	et for redusert pendling og større fleksibilitet ved å kunne arbeide hjemmefra, 	
bruke videokonferanser osv. 	 	
Disse n	ytteeffektene kommer både privat	e og offentlig	e sektorbrukere til gode direkte, 	
men har også indirekte nytteeffekter for et langt større antall, som vi kommer 	mer 	inn 	
på nedenfor.	 Landskapet for tjenester via nettet er uoversiktlig og forandrer seg raskt.	 	
Utvikling av nye tjenester går til en viss grad hånd i hånd med raskere nett, særlig 
innenfor underholdningstjenester som internettspill og filmleie. 	Noen av tjenestene 	
innenfor helsesektoren	 som 	avansert 	telemedisin	, krever 	imidlertid 	også 	økende 	
båndbre	dder, 	som vi så i kapittel 2	. 	
All nytte av direkte bruk av 	bredbånd som reflekteres i privatpersoners og privat 	
sektors	 betalingsvillighet, er relevant nytte og skal tas med i 	den 	samfunnsøkonomiske 	
vurderinge	n. Det er ikke prinsipielt noen forskjell på om	 nytten stammer fra private 	
underholdningstjenester 	eller fra bruk i arbeidssammenheng. 	Imidlertid, kan det være 	
interessant for fordelingspolitiske vurderinger å vite hvilke grupper nytten tilfaller. Hvis 
det for eksempel er slik at underholdningstjeneste	r er de dominerende tjenestene som i 	
dag krever relativt høye hastigheter, er det relevant å vite at denne gruppen typisk ikke 
utgjør de svakeste eller de med lavest inntekt, snarere tvert i mot. 	Nytten for 	
bredbåndstilbyderne	 er ofte en mindre del av den 	totale nytten av bredbånd for 	
samfunnet. Den utgjør det såkalte produsentoverskuddet, det vil si det overskuddet 
tilbyderne sitter igjen med etter kostnader ved drift og investering i nett er dekket 
gjennom abonnementsbetalinger. Avhengig av markedssituasj	onen (for eksempel om 	
tilbyderen opptrer som en monopolist og tar høyere priser enn det det koster å tilknytte 
en ny bruker), vil dette produsentoverskuddet inngå i justert form som en del av 
samfunnsnytten.	 På samme måte som for abonnentene er det endring	en i produsent	-	
overskuddet som følge av økt bredbåndshastighet sammenliknet med	 dagens situasjon	 	
som er 	det 	relevante. Denne presiseringen er nødvendig, siden de fleste husstander og 	
bedrifter, allerede har bredbånd av en eller annen hastighet	, som vi så i	 kapittel 2	. 	
Den indirekte nytten	, er en potensielt stor	, men usikker	 nyttekomponent. En kan tenke 	
på denne som 	de samlede effektene av en mer velfungerende økonomi og offentlig 	
sektor, som raskere bredbånd kan gi opphav til. Vekst i produktivitet er helt 	sentralt for 	
å opprettholde økonomisk vekst og økt velstand, og IKT nevnes som en av de faktorene 
som er viktigst for å 	«smøre	» offentlig og privat maskineri. 	Helt konkret betyr det at 	
arbeidsprosesser og kommunikasjon internt på arbeidsplasser, mellom bed	rifter og 	
kunder og offentlig sektor og brukere, kan gå raskere, er mer fleksible og bedre (for 
eksempel gjennom hjemmekontorløsninger, videokonferanser, elektroniske skjemaer, 
netthandel osv). Alle disse effektene samlet gir produktivitetsgevinster innenf	or de 	
sektorene som bruker elektroniske løsninger mest, men gir også 	«spillovers	» til andre 	
sektorer som er mindre avhengige av teknologi. 	 	
Økonomisk vekst som sådan skal som hovedregel ikke regnes som en nytteeffekt i en 
samfunnsøkonomisk analyse. Da risi	kerer man dobbelttelling av de underliggende, 	
relevante nytteeffektene som kan gi seg utslag i økonomisk vekst. I et distriktssamfunn 
vil det likevel være relevant å vurdere effekter som har betydning for nærlivet på stedet, 
og næringslivets vilkår for vek	st og utvikling i distriktene. 	I tillegg til rene 	
produktivitetsgevinster og bedre tjenester og produkter, gir også bredbånd 	en rekke 	
andre indirekte nytteeffekter. Et eksempel er potensialet for mindre reising og dermed

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	26	 	
lavere utslipp fra transportmidler 	som bil og fly. Et annet er effektene en får via 	
endringer i sosiale mønstre for interaksjon. 	En kan tenke seg en del av disse effektene 	
som positive, for eksempel at bevegelseshemmede lettere kan opprettholde sosiale 
relasjoner, men også at en kan få nega	tive effekter	 (se neste omtalen av kostnader i 	
neste delkapittel)	. 	
Prinsipielt kan en også regne potensial for tjenesteutvikling og innovasjon som gjøres 
mulig av bredbånd og mange tilkoblinger (store nettverkseffekter)	 som en indirekte 	
nytteeffekt. For eksempel, var utviklingen av sosiale tjenester som Facebook og 
arbeidsnettverket LinkedIn avhengig av stor utbredelse av internett	 og mange 	
potensielle brukere	. Imidlertid er det ikke opplagt hvordan selve hastigheten (ove	r et 	
visst 	minimumsnivå	) påvirker utviklingen av slike tjenester og innovasjon generelt. 	 	
De indirekte positive effektene av bredbånd kan potensielt være ganske store, men de er 
også de vanskeligste å måle, bl.a. fordi de ligger lengre 	frem	 i tid, i hvert fall når vi tenker 	
på effekter av de største båndbreddene. 	De er også potensielt svært usikre, siden en 	
over lengre tidsperioder også vil få en rekke andre samfunnsendringer som vil påvirke 
om bredbånd vil utløse gevinster. For eksempel, vi	l sentralisering	en i Norge	 sann	-	
synligvis fortsette i samme eller økende takt, 	mer eller mindre 	uavhengig av bredbånds	-	
utviklingen, noe som potensielt vil gjøre 	mange av 	de indirekte nytteeffektene mindre 	
over tid av bredbåndsinvesteringer i dag. Det er og	så verdt å merke seg at potensielle 	
nytte	gevinster langt 	frem	 i tid 	skal 	tillegges mindre vekt i samfunnsøkonomiske 	
analyser. Det skyldes 	at diskontering regner nytte som utløses tidlig som mer verdt enn 	
nytte som utløses om mange år. 	 	
Vi kommer tilbake 	til noen internasjonale erfaringer og studier	 som forsøker å se på 	
nytte av bredbånd	 i neste kapittel.	 	
Hvordan avhenger nytten av hastighet?	 	
Det forrige avsnittet ga 	en 	prinsipiell diskusjon 	av 	nytte av bredbånd. Mer konkrete 	
eksempler gis 	senere i rapport	en	 og 	i Nexia (2010). Et helt sentral	t spørsmål 	her 	er 	
imidlertid hvordan nytten avhenger av bredbånds	hastigheten	. Som vi så i kapittel 2, har 	
de aller fleste husstander i Norge en eller annen form for bredbåndstilkobling av relativt 
god hastighet. 	Og ulik	e typer bruk krever ulike hastigheter. 	Det vi er ute etter å si noe 	
om er den ekstra nytten en får ved å gå fra dagens situasjon (relativt raske tilkoblinger) 
til svært raske tilkoblinger. Noen figurer kan brukes til å illustrere dette.	 	
Figur 	3.1 viser den 	totale, direkte	 nytten en bruker får ved 	ulike hastigheter	, der 	
hastigheten er målt på førsteaksen og nytten i form av betalingsvillighet på andreaksen	. 	
Kurven	s stigningstakt	 er avtagende etter hvert som hastigheten øker	, m	ed andre ord: de 	
fleste bruk	ere har stor ekstra nytte av å gå fra si 0,5 	Mbit/s til si 3	-4 Mbit/s	 (markert 	
med A), men langt mindre ekstra nytte ved en tilsvarende økning fra 20,5 til 23 	Mbit/s 	
(markert med B). 	 	
Økning fra den lavere hastigheten gjør at den type bruk som folk flest 	i dag 	er opptatt av 	
som e	-post, nettsurfing, internetthandel, musikkstrømming osv	., går en del raskere. 	
Dette vil utgjøre en stor ekstra nyttegevinst for mange mennesk	er i form av redusert 	
tidsbruk og frustrasjon, og er med 	det 	en stor total nyttegevinst. En økning fra allerede 	
ganske høye hastigheter er 	per i dag 	relevant for langt færre mennesker eller brukere 	
generelt, og det er færre typer tjenester som begrenses av	 denne hastigheten. Det betyr

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	27	 	
at de fleste ikke vil merke noen markant forskjell i sin typiske internettbruk, og den 
totale ekstra nytten for en slik hastighetsøkning er begrenset. Det 	er 	dette vi kan lese ut 	
av figuren	e om forskjell mellom tilgang og tilk	nytning 	vi presenterte i kapittel 2	. 	
Figur 	3.1 	Privat n	ytte	 for en aktør av ulik 	hastighet	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 	3.1 	illustrerer det som mange har vært opptatt av	 i debatten	 (se kapittel 4 og 5)	, at 	
økning av hastighet på allerede høye nivåer i hovedsak gir nyttegevinster for et 
begrenset antall allerede avanserte brukere av underholdningstjenester særlig.	 	
Kurven i figur	en	 kan ha et noe annet forløp for ulike typer bedrifter eller andre 	
virksomhet	er (for eksempel at 	den ekstra nytte en får 	er større opp til noe høyere 	
hastigheter), men reflekterer et generelt trekk ved alle typer goder	  de	n ekstra nytte	n 	
er avtagende når en får mer av noe	. 	
Tar en hensyn til både direkte og indirekte nytte vil kurv	en ligge høyere opp i 	
diagrammet. 	Figur 	3.2 illustrerer dette. Den nederste kurven kan ses som den 	totale, 	
direkte nytten samlet for alle brukere	 (dvs. summen av nytte	n for alle brukere). 	 Når en 	
regner med positive indirekte effekter av ulik slag vil kurven skifte oppover i 
diagrammet	. I 	tillegg kan det være terskeleffekter, det vil si at når en kommer opp på et 	
bestemt hastighetsnivå (markert som 	C i figuren), vil en 	kunne 	utløse ekstra 	
nyttegevinster som ikke var mulig på lavere nivåer, for eksempel hastigheter som er 
nødvendig for å dra nytte av 	avansert 	telemedisin. I diagrammet skifter kurven oppover, 	
og i tillegg er den tegnet slik at den ekstra nytten en får med 	hastigheter større enn 	C nå 	
gir mer ekstra nytte enn før. Det er godt mulig at bredbåndshastighet av en viss 
størrelse kan utløse sl	ike gevinster, men de kommer ik	ke av seg selv (	se kapittel 3.	4 og 	
4) og er dessuten vanskelige å 	forutse og 	måle. 	 	
Betalings	-	
villighet	
Hastighet 
mbit/sek	
HD	-TV, 	video	-	
stream	, E-læring	
E-post, surfing, 	
nettbank 	etc	
B
A

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	28	 	
Figur 	3.2 	Direkte og indirekte nytte av ulik hastighet	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Enkel m	etode for å måle 	deler av 	nytteeffektene	 	
Det er vanskelig å måle samfunnsøkonomisk nytte av bredbånd generelt og hastighet 
spesi	elt.	 Se for eksempel Hayes (2011) som diskuterer prinsipielt og praktisk hvordan 	
nytte av bredbånd kan måles.	 Og det er svært få studier som har gjort metodisk 	
tilfredsstillende undersøkelser av effekter av bredbånd (se kap	ittel	 4). For å måle de 	
totale ny	tteeffektene av økt bredbåndshastighet bør en i prinsippet følge områder som 	
har høy hastighet og områder som har lav(ere) hastighet over flere år, og gjerne før og 
etter områdene har fått økt hastighet	. S	å ved hjelp av avansert statistikk 	kan en 	forsøke 	
å isolere effektene av hastigheten på for eksempel økonomisk vekst og andre variable 
man er opptatt av. Dette	 er svært komplisert og omfattende og langt	 utenfor rammen for 	
dette prosjektet. 	 	
I stedet benytter vi 	i noen av eksemplene som følger 	en enk	lere	 me	todikk	. Vi 	forsøker å 	
identifisere	 de viktigste 	nyttekomponentene 	og så 	kvantifisere den direkte nytte	delen	 	
på en måte som gir et uttrykk for hv	a denne nyttekomponenten minst er. De 	
komponentene som ikke kan kvantifiseres	 beskrives mer kvalitativt og ved bruk av 	
eksempler.	 	
Kvantifiseringen tar utgangspunkt i de abonnementsprisene 	vi har fått tilgang til.	 Figur 	
3.3 illu	strerer	 tankegang	en	, der førsteaksen nå er antall abonnementer	 for en bestemt 	
type raskt bredbånd og andreaksen er pris og betalingsvillighet. Kurven viser avtagende 
etterspørsel etter abonnementet når månedsprisen på abonnementet	 stiger. Hvis prisen 	
på abonnementet er P0	 vil antall	 abonnenter 	bli N, som markert i figuren. Den totale 	
nytten for de N abonnentene er summen av arealene A og B. Arealet A kan vi regne ut og 
indikerer at siden N abonnenter er villige til å betale P0 er deres nytte minst P0 x N 
(ellers ville de i	kke vært kunder). Arealet B, er konsumentoverskuddet, det vil si 	
nettonytten for abonnentene utover det de betaler til bredbåndstilbyder. Dette arealet 	
Betalings	-	
villighet	
Hastighet 
mbit/sek	HD	-TV, 	video	-	
stream	, e	-læring	
E-post, surfing, 	
nettbank 	etc	
Direkte 	nytte	
Direkte og indirekte nytte	
C

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	29	 	
ville vi bare kunne regne ut hvis vi hadde en fullstendig etterspørselsku	rve for 	
bredbånd. 	Det har vi ik	ke. Vi har ofte bare en eller to prisalternativer for samme 	
hastighet	, og vet dermed ikke hva etterspørselen ville ha vært om prisene var høyere 	
eller lavere. 	En del av arealet A vil utgjøre produsentoverskudd for bredbåndstilbyder 	
(det vil si overskudd ut	over kostnader ved å tilby bredbånd), og skal ikke regnes med to 	
ganger i en samfunnsøkonomisk analyse.	 	
Bredbåndsabonnem	enter av ulike hastigheter har hver sin etterspørselskurve liknende 	
den som er tegnet i 	Figur 3.3. Vi kjenner ikke disses forløp, men vi	 kan likevel si noe om 	
hvordan nytten av raskt bredbånd forholder seg til andre typer bredbåndsabonnement. 
Hvis det finnes et bredbåndstilbud som er raskere til en høyere pris (for eksempel de to 
abonnementene til P1 og P2 i figuren) som de samme abonnente	ne som har valgt det 	
normalt raske abonnementet, kan vi 	i hvert fall 	si at deres ekstra nytte av de raskere 	
alternativene er mindre enn prisen for disse abonnementene, ellers ville de valgt et av 
disse.	9 �T�i�l�s�v�a�r�e�n�d�e�� �h�a�r� �d�e� �v�a�l�g�t� �a�b�o�n�n�e�m�e�n�t�e�t� ��r�a�s�k�t�� �i� �s�t�e	�d�e�t� �f�o�r� ��m�i�d�d�e�l�s�� �t�i�l� �p�r�i�s� �Pu��	
fordi deres ekstra nytte av økt hastighet overstiger prisdifferansen.	 	
Den totale nytten av økt hastighet vil så avhenge av hva utgangssituasjonen er (hvilket 
tilbud folk har i dag) og hvilken endring en ser på.	 	
Figur 	3.3 	Metode for å kvantifisere minimum, direkte nytte	 	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Denne metoden vil kun kvantifisere den direkte nytten. Vi vil også vurdere nytten på en 
implisitt måte, det vil si gitt kostnadene ved å 	oppgradere bredbåndshastigheten	: hva 	
må nytten minst være for å forsvare kostnaden	? Det blir så en diskusjon om denne 	
 	 	 	
9 De horisontale prislinjene brukes bare som ill	ustrasjon i figuren, og en kan ikke si noe om arealer for 	
konsumentoverskudd i figuren når en går over til et raskere abonnement. Det er fordi hver hastighet har sin 
individuelle etterspørselskurve, som ikke er tegnet inn i figuren.	 	
Betalings	-	
villighet	, 	
pris	
Antall abonnementer 
raskt bredbånd	
B	
N
Etterspørsel etter 
raskt bredbånd	
P1 = Pris superraskt
P0 	= Pris raskt	
P3 = Pris middels
P2 	= Pris 	lynhastighet	
A

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	30	 	
verdien realistisk kan forventes å være reflektert i de nyttekomponentene som er 
identifisert og beskrevet	 og om det eventuelt finnes andr	e urealiserte gevinster	. 	
3.3	 Samfunnsøkonomiske kostnader av bredbånd	 	
For å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av 	en 	investering i h	øyhastighets	-	
bredbån	d i privatøkonomisk ulønnsomme områder, 	må 	den 	neddiskonterte 	samfunns	-	
nytten	 (direkte og indirekte nytte)	 av investeringen i driftsperioden veies mot 	den 	
neddiskonterte verdien av ressursbruken knyttet til realisering 	og drift 	av høy	-	
hastighetsnettet.	 I tillegg må man ta	 hensyn til de indirekte kostnade	ne	 som 	for 	
eksempel 	effekt	er	 på landskap og miljø, og skattekostnaden.	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressurs	bruk verdsettes ved hje	lp av kalkulasjonspriser. 	Kalkulasjonsprisen 	
er et uttrykk for ressursens alternativverdi, dvs. hva ressursen er verdt i sin beste 
alternative anvendelse.	 	
Finansdepartementet (2005b) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 
brukes i samfunnsøkon	omiske analyser:	 	
«I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, 
benyttes følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift mv.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og	 avgifter, men inklusive avgifter som er 	
begrunnet med korreksjon for eksterne v	irkninger.»	 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten merverdi	avgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere 	for eksterne 	
virkninger. 	Videre anbefaler Finansdepartementet (2005b) at 	kostnaden 	for	 arbeids	-	
kraft 	i samfunnsøkonomiske analyser bør være lik 	den bedriftsøkonomiske	 (dvs. lønn 	
inkl. skatt og arbeidsgiveravgift).	 	
Trolig er skattekostnaden d	en viktigste in	direkte kostnaden	. Skattefinansiering av 	
offentlige tiltak innebærer kostnader for samfunnet som må inkluderes i en samfunns	-	
økonomisk vurdering. Skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder og prisen til den 
som etterspør, og vil dermed endre prisfor	holdet mellom goder i økonomien. Skatten 	
bidrar derfor til vridninger i ressursbruken som innebærer et samfunns	økonomisk 	
effektivitetstap. 	Finansdepartementet (2005b) presenterer den slik:	 	
«Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnade	ne ved skatte	-	
finansiering. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for 
beregningen av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige 
budsjetter, dvs. det o	ffentlige finansieringsbehovet.»	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk k	ostnad er 	at høyhastighetsbredbånd kan ha 	
negative eksterne effekter	 utover investering	-, drift	- og skattekostnad	. I samfunns	-	
økonomi er det prinsippet om forbrukersuverenitet som i hovedsak gjelder, det vil si at 
en i analysen respekterer de avveininger folk gjør som grunnlag for nytte	- og 	
kostnadsberegninger (selv om valgene folk gjør til en viss grad skulle være skadelige for

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	31	 	
dem selv). Hvis folk gjennom raskere bredbånd blir sittende mer innendørs og se på TV 
eller spille internettspill (i stedet for å gå en helsebringende tur), vil likevel deres 
betalingsvillighet representere den nytten de har av bredbånd. På samme måte vil 	økt 	
båndbredde kunne gi lettere tilgang 	til 	pornografi, igjen en nyttekomponent som 	
reflekteres i det folk betaler for sitt bredbåndsabonnement og gjennom leie av film over 
nett. Men hvis økte båndbredder gir atferd som får uønskede effekter for resten av 
samfunnet (såkalte negative eksternaliteter) utover den evt. skade enkeltpersoner 
«påfører	» seg selv, er dette kostnader en må ta hensyn til. En annen effekt av at en 	
økende andel av tenåringer sitter inne og spiller dataspill, er dårligere helse blant ung	e, 	
som igjen belaster helsevesenet. Disse kostnadene bør i prinsippet trekkes fra i det store 
regnestykket (i hvert fall de eksterne effektene for samfunnet for øvrig).	 Selv om 	
internettilgang i seg selv kan ha negative eksterne effekter vil det være ressu	rskrevende 	
å isolere de negative effektene som utløses av høyhastighets	bredbånd. Det er også 	
rimelig å anta at disse kostnadene er 	relativt 	små og derfor av mindre betydning.	 	
Ethvert teknisk inngrep 	i naturen 	vil 	kunne 	ha effekter på landskap, miljø og fr	iluftsliv i 	
større eller mindre grad. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike effekter er i 
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (evt. den kompensasjon de må ha for 
å akseptere dem). Denne kan man anslå for større effekter ved bruk av eta	blerte 	
økonomiske verdsettingsmetoder. 	Et godt eksempel et at personer kan ha betalings	-	
villighet for at det ikke legges fiberkabler i luftspenn som forstyrrer utsikt og reduserer 
naturopplevelser mv. 	 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunn	søkonomiske vurderingen av å 	
bygge 	ut høyhastighetsbredbånd	, er:	 	
 	investeringskostnad 	 engangskostnad ved bygging 	 	
 	kostnader 	ved drift og vedlikehold 	 løpende 	årlige kostnader	 	
 	skattekostnad	 	
Som nevnt vil utbyggingskostnaden av høyhastighetsbredbånd være l	ik alternativ	-	
verdien av ressursene som trengs for å realisere tilbudet. Samfunnsøkonomiske 
kostnader ved utbygging av høyhastighetsbre	dbånd vil kunne avhenge av:	 	
 	Geografiske avstander.	 Geografiske avstander 	er 	en av de viktigste kostnads	-	
driverne i høyhas	tighetsbredbåndsutbygging, og er en av årsakene (i tillegg til 	
kunde	grunnlag) til at distrikts	områder er mindre attraktive for kommersielle 	
bred	bånds	aktører. 	 	
 	Grunnforhold.	 I følge IKT Norge er fremføringskostnaden en av de viktigste 	
kostnadsdriverne f	or høyhastighetsbredbåndsutbygging. 	I de tilfeller hvor kabler 	
må graves ned i bakken har grunn	forholdene mye å si	. Eksempelvis er det mer 	
ressurs	krevende å sprenge fjell istedenfor å legge kabel i jord.	 Et viktig moment 	
som kan nevnes her, er at de ellers høye kostnadene ved nedgrav	ing kan 	
reduseres ved at en passer på å legge rør som fiber kan trekkes igjennom når 
grøfter uansett graves for andre formål (for eksempel veibygging). 	 	
 	Kommunale	- og fylkesko	mmunale retningslinjer.	 Retningslinjer og krav fra 	
kommuner og fylkeskommuner kan bidra til å øke ressursbruken knyttet til

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	32	 	
bredbåndsutbygging. Eksempelvis vil kommunale graveforskrifter og begrens	-	
ninger på å legge kabler i luft potensielt kunne bidra til	 økt ressursbruk.	 	
 	Dårlig samhandling mellom offentlige virksomheter	. Bruk av allerede utbygd 	
infrastruktur	 kan begrenses ved at det stilles krav til motytelser for bruken.	 	
 	Manglende kompetanse og erfaring på innkjøpssiden.	 Utbygging krever innkjøp av 	
varer	 (fiberkabel, basestasjoner mv.) utover arbeids	kraft. Lite erfaring med slike 	
innkjøp kan bidra til at man inngår dårlige kontrakter som bidrar til økte 
kostnader.	 	
 	Manglende kompetanse og erfaring med å bygge ut.	 Utbygging kan potensielt 	
koste mer hvis ut	byggingskompetansen er begrenset, da opplæringskostnadene 	
og økt sannsynlighet for 	at 	feil oppstår vil kunne bidra til økt ressursbruk og økte 	
kostnader til varekjøp.	 	
De samfunnsøkonomiske utbyggingskostnadene vil 	kunne 	variere 	mye 	ut fra hvor 	
investeringe	n gjennomføres, og bildet kompliseres ytterligere når man legger til grunn 	
at utbyggingskostnadene også avhenger av valgt teknologi og kapasitet.	 	
3.4	 Investering	 og levetid	 	
Valg av levetid på 	et bredbåndsprosjekt	 vil ha stor virkning på beregningen av 	
samfunn	søkonomisk lønnsomhet.	 I 	bredbånds	prosjekter er det slik at kostnads	-	
virkningene kommer relativt tidlig	 (utbyggingskostnaden)	, mens nyttevirkninger	 blir 	
realisert 	gjennom hele	 drifts	perioden. Et slikt forløp innebærer at et prosjekt	 vil fremstå 	
som mer løn	nsomt jo lengre levetiden settes. Prosjektets levetid må være lang nok til	 å 	
omfatte de sentrale virkningene av prosjektet. 	 	
Nyttevirkninger 	vil imidlertid 	bli mer og mer usikre desto lenger	 frem vi ser	, som vi var 	
inne på i kapittel 3.2	 Det er vanskelig å	 overskue hvordan rammebetingelsene	 vil se ut 	
om 30	-40	 år, spesielt innen forhold som berører teknologisk utvikling. En svært lang 	
levetid kan dermed	 bli spekulativ.	 	
Det er viktig å merke seg at 	infrastrukturens faktiske 	(tekniske) 	levetid vanligvis er 	
len	gre enn den 	økonomiske 	leve	tiden, dvs.	 den tid det er lønnsomt for samfunnet å 	
holde seg til den eksisterende teknologien (den samfunnsøkonomiske 
nedskrivningstiden)	. På grunn av teknologisk utvikling og forandr	inger i markedet er 	
den økonomiske levetiden	 kortere enn den faktiske levetiden på infrastrukturen:	 	
 	Teknologiske endringer. 	Teknologiske nyvinninger kan bidra til at det er 	
lønnsomt å bytte til ny teknologi til tross for at det utbygde høyhastighets	-	
infrastrukturen er fullt brukbar. 	 	
 	Etterspørselsen	dringer.	 Økt etterspørselen etter nye tjenester som ikke kan 	
leveres via den utbygde infrastrukturen kan bidra til at det er lønnsomt å gjøre 
nye investeringer i annen teknologi.	 	
Bredbåndsinfrastruktur	 vil teoretisk kunne 	ha en 	såkalt 	restverdi etter den ø	konomiske	 	
levetiden. I den grad det eksisterer	 et marked for 	infrastrukturen	, vil markedsverdien 	
reflektere restverdien på dette tidspunktet. Imidlertid	 kan den teknologiske utviklingen 	
medføre at 	den utbygde infrastrukturen 	reelt sett ikke er omsettbar, d	et vil si at reell

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	33	 	
markedsverdi er null	. I noen tilfeller kan utstyret likevel ha en positiv nytteverdi for 	
virk	somheten	 eller for nye brukere	. 	
3.5	 Gevinstrealisering	 	
SSØ (2006) omtaler gevinstrealisering 	i forbindelse med IKT	-prosjekter 	på følgende 	
måte:	 
«G	evinstrealisering skjer etter at prosjektet er igangsatt. Potensielle gevinster vil i 	
de fleste tilfeller ikke realiseres av seg selv straks tiltaket er iverksatt. Investering i 
nye IKT	-løsninger medfører ofte at rutiner og arbeidsprosesser må endres, noe 	som 	
blant annet innebærer behov for opplæring, informasjonstiltak og i noen tilfeller 
organisatoriske endringer for å kunne hente ut de ønskede nyttevirkningene. 
Gevinstrealisering er derfor i første rekke en styringsmessig utfordring etter at 
prosjektet e	r overlevert til linjen.»	 	
 
Ved offentlige investeringsprosjekter skal det foreligger en gevinstplan, og spesifiserte 
mål for hva som ønskes oppnådd med investeringsprosjektet. Det samme gjelder 
dersom det gis offentlige tilskudd. Mål og gevinstplan utarbei	des før tilskudd gis, mens 	
gevinstrealiseringen skjer etter 	at 	prosjektet er gjennomført. Dersom et tilskudd eller en 	
offentlig investering ikke har den forventede mål	- og nytterealiseringen, kan det være 	
aktuelt å supplere med ytterligere virkemidler for	 å realisere de opprinnelige målene. 	 	
Gevinstrealisering innebærer 	dermed	 å få mest mulig velferd ut av gjennomførte 	
investeringer, i dette tilfelle investeringer i høyhastighetsbredbånd. 	Umiddelbart kan 	
det synes fornuftig at all form for gevinstrealisering bør iverksettes. 	Det er ikke riktig. I 	
et samfunnsøkonomiskøkonomisk perspektiv skal den gjennomførte investeringen 
behandles som tapte kostnader, noe som innebærer at beslutningen om 
gevinstrealiseringstiltak skal være uavhengig av investeringens størrelse og form. Med 
andre ord skal forventet neddiskontert nytte av gevinstrealiseringstiltaket veies opp 
mot tiltakets ressursbru	k. 	 Hvis nettoeffekten er positiv er tiltaket samfunns	økono	misk 	
lønnsomt å gjennom	føre. Dette er et viktig poeng, siden det er lett å glemme at en del av 	
nyttekomponentene som en ser for seg kan utløses på høye hastigheter (for eksempel 
avanserte systemer for telemedisin) i seg selv krever kostbare omlegginger og	 	
omstruktureringer i ulike sektorer (for eksempel i helsesektoren) (dette poenget 
trekkes sterkt frem bl.a. av Kenny og Kenny (2010) og Hayes (2011)).	10 Dette er 	
kostnader som må tas med når en vurderer en del av de mer usikre nytteeffektene av 
høyhastighet	sbredbånd.	 	
I sammenheng med vurdering av gevinstrealisering av utbygd høyhastighetsbredbånd 
bør man skille 	mellom	 gevinstrealisering på ulike nivåer. Gevinstrealiseringen kan 	
innebære å:	 	
 	Utvikle tjenester som gjør at nytten av nettet øker 	 	
 	Redusere transak	sjonskostnader	 	
 	Korrigere for markedssvikt	 	
 	 	 	
10 Digitalisering av 	pasientjournaler, en omlegging en har forsøkt og ikke alltid lykkes med i mange land, er for 	
eksempel noe som må på plass lenge før en kan (bør) vurdere avanserte telemedisinsystemer.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	34	 	
 	Korrigere for styringsmessige utfordringer og dårlig samarbeid	 	
I det følgende gjennomgår vi 	de tre første 	kulepunktene	 nærmere	. 	
Utvikle tjenester for å øke nytten av bredbånd	 	
Det offentliges rolle i utviklingen av tjenester for å øke nytten av bredbånd, bør i 
utgangspunktet avgrenses til områder der offentlig sektor har et ansvar. I første rekke 
bør derfor utviklingen av tjenester rettes mot kommunene og deres tjenesteproduksjo	n. 	
I praksis innebærer dette tjenester som kan effektivisere kommunenes ordinære 
driftsoppgaver, stimulere til interkommunalt samarbeid der dette har vært en del av 
formålet med en eventuell støtte til bredbåndsutbygging, og å legge til rette for utvikling	 	
innenfor helse	- og omsorgssektoren. Kostnadene ved tjenesteutviklingen må sees i 	
forhold til nytten. Det er ikke noe poeng i seg selv å utvikle helse og omsorgstjenester for 
å stimulere til bruk av et høyhastighetsbredbånd. 	 	
Redusere transaksjonskostnader	 	
Gevinstrealisering kan innebære 	å redusere 	personer, bedrifter og offentlige virksom	-	
heters 	transaksjonskostnader knyttet til å ta i bruk teknologien.	 Også på dette området 	
bør det de opprinnelige målene med en støtte, eller en offentlig investering være 
retningsgivende for hvilke gevinster som skal stimuleres gjennom ytterligere tiltak etter 
infrastrukturen er 	bygd	. 	
Korrigere for markedssvikt	 	
Utover å redusere transaksjonskostnader kan som nevnt gevinstrealisering øke 
samfunnets totale velferd ved å 	korrigere for markedssvikt. De viktigste markeds	-	
sviktene 	en 	kan korrigere for er asymmetrisk informasjon	, nettverkseksternaliteter	 og 	
markedsmakt	 (monopoltilpasning)	. 	
Som poengtert av Strøm og Vislie (2009) bærer høyhastighetsbredbåndsinvesteringer 
preg å	 være naturlige monopoler, spesielt i distriktsområder. Det skyldes at det verken 	
er samfunnsøkonomisk	- eller bedriftsøkonomisk lønnsomt å etablere overlappende 	
høyhastighetsnett, da utbyggings	kostnaden er høy. Ikke	-regulerte monopoler med 	
kommersielle lø	nnsomhetskrav (uten mulighet til å prisdifferensiere) 	møter en	 fallende 	
grenseinntekt, da markedsverdien 	av 	tilbudt mengde synker med tilbudet. Sagt med 	
andre ord gir 	dette 	monopolisten et insentiv til å sette en høyere pris 	enn 	den 	
(upåvirkbare	) prisen ve	d fullkommen konkurranse. Resultatet av utnyttelse av 	
markeds	makt er altså at deler av kundemassen prises bort, og det er et uforløst 	
velferds	pote	nsial i å regulere markedet. 	I arbeidet med gevinstrealisering, kan 	derfor 	
regulerings	- og tilsynsmyndighete	r spille en viktig rolle. Virkemidlene som kan brukes 	
er pris	regulering, eller tilrettelegging for at andre aktører kan leie kapasitet i nettet slik 	
at man unngår uønsket misbruk av markedsmakt.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	35	 	
4 	�I�n�t�e�r�n�a�s�j�o�n�a�l�e	��o�g��n�o�r�s�k�e��s�t�u�d�i�e�r	 	
4.1	 Innledning	 	
Dette kapitlet gir 	en kort oversikt over erfaringer og studier av samfunns	økonomiske 	
effekter 	av bredbånd og bredbåndshastighet. Det er på ingen måte en fullstendig 	
oversikt, men vi mener det er nyttig å ha med 	både 	det internasjonale 	og nasjonale 	
bildet når en vurderer bredbånd i Norge, særlig siden det er mange udokumenterte 
påstander både fra 	«motstandere	» og 	«tilhengere	» av videre utbygging av bredbånd. 	
Hva sier erfaringene så langt? 	 	
Mange land har mange av de samme utfordringene s	om Norge, for eksempel i forhold til 	
ønsket om å utnytte bredbånd i distriktsutvikling.	 Vi har ikke i dette prosjektet hatt 	
mulighet til å gjøre en grundig gjennomgang av internasjonal studier som ser på 
sammenhengen mellom bredbåndshastighet og nytte	effe	kter. Det har heller ikke vært 	
en del av mandatet. Imidlertid, for å få et bedre grunnlag for å vurdere potensielle 
nytteeffekter, har vi gjort noen søk i akademisk og 	«grå	» litteratur.	 	
I andre del av kapitlet går vi gjennom nyere norsk litteratur som med 	ulike til	nærminger 	
belyser effekter av bredbånd og bredbåndshastighet. 	 	
4.2	 Internasjonale erfaringer 	 	
Det vi har funnet viser at det er svært få veldokumenterte studier internasjonalt. 	En 	
studie av 	Ericsson	 og Chalmers (se kap	ittel 4.3) hevder å være den før	ste som ser 	
spesielt på 	effekter av 	hastighet. Videre er det flere studier som ser spesielt på tilkobling 	
og internett (og IKT	-bruk mer generelt) for økonomisk utvikling, i utviklingsland (for 	
eksempel ECLAC 2011), i USA (Kelko 2012)	, Europa (EU 2008)	 og A	ustralia (Hayes 	
2011)	. Ingen av disse studiene ser spesielt på hastighet. 	 	
En ganske ny studie 	fra	 Frankrike, kun tilgjengelig på fransk	11, vurderer framtidige 	
tjenester for høyhastighetsbredbånd og effekten på bruk av eksisterende tjenester blant 
forbruker	e på ordinære hastigheter, ved utbygging av mer høyhastighetsbredbånd. De 	
konkluderer blant annet at brukere i Frankrike i dag ikke ser noen klare incentiver til å 
bytte til raskere nett der det er tilgjengelig og at de ikke har betalingsvillighet for å by	tte. 	
I følge forfatterne skyldes dette blant annet at det er svært få av dagens tjenester som 
krever høye hastigheter. 	 	
Den eneste 	mer fullstendige 	samfunnsøkonomiske analysen vi har funnet om bredbånd 	
er PWC (2004), som finner at det er samfunnsøkonomis	k lønnsomt å tilby bredbånds	-	
tjenester i EU	-området. Interessant for vår problemstilling, finner de også, at det er 	
signifikant mindre lønnsomt i distriktsområder (men fortsatt marginalt positivt). Når de 
ser kun på nytten for eksisterende abonnenter i dis	triktene opp mot kostnadene ved 	
utbygging, finner de at nettonytten er negativ. Det er dermed indirekte nytte i et lenger 
tidsperspektiv som gjør at det blir samfunnsøkonomisk lønnsomt også i distriktene i 
denne studien. Men i denne studien handler det mer	 om tilknytning av bredbånd av 	
 	 	 	
11 Et engelsk sammendrag finnes på: 
http://www.arcep.fr/index.php?id=8571&L=1&tx_gsactualite_pi1%5buid%5d=1496&cHash=df7940c8cb

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	36	 	
forholdsvis lav hastighet, snarere om å øke hastigheten hos dem som allerede er 
tilknyttet eller har tilgang. 	Det er derfor sannsynlig at en måler nytteeffekter relativt 	
langt til venstre på nyttekurven, der denne er bratt, s	om vist i 	Figur 3.1 og 3.2	 	
Mange av studiene vi har sett dokumenterer en positiv sammenheng mellom 	bred	-	
bånds	tilgjengelighet	 og økonomisk vekst og sysselsetting, men resultatene er ikke 	
entydige i alle studier. Imidlertid, er det vanskelig eller umulig 	ut	 i fra disse studiene å si 	
noe om hvordan ulike hastigheter, på de nivåene som er aktuelle for Norge, påvirker de 
samme størrelsene.	 Videre, som nevnt i kapittel 3, er det jo ofte de underliggende nytte	-	
effektene som skal med i en samfunnsøkonomisk analy	se, ikke økonomisk vekst og 	
sysselsetting 	per se	 (selv om disse	 størrelsene kan være interessante i et distriktspolitisk 	
perspektiv)	. 	
En kritisk studie av Kenny og Kenny (2010)	 gir en ganske omfattende oversikt over 	
eksisterende studier. De	 påpeker mange s	vakheter i tidligere studier, og understreker 	
poenget om at det er den 	ekstra nytten	 av 	høyere 	hastighet som er relevant. 	For 	
eksempel, er det ikke alltid opplagt 	i en del av studiene 	hvilke	n vei kausaliteten går. 	
Følger økonomisk vekst og produktivitetsge	vinster av økte bredbåndshastigheter, eller 	
er det den økonomiske veksten og velstandsøkningen som har gitt 	finansiel	t rom og 	
mulighet for bredbåndsutbygging? 	 	
De påpeker også at alternativer (substitutter) så som trådløse, mobile løsninger, som 
blir 	raskere og bedre, ofte ignoreres i vurderingen av fiberutbygging. Det	te påpekes også 	
i en svensk studie, der mobile løsninger gradvis bli	r gode nok subsitutter til faste 	
løsninger (Srinuan m.fl 2011)	.12 En amerikansk undersøkelse som har sett på subsidie	-	
or	dningene i USA for fiberutbygging, finner at ordningene tenderer til å duplisere 	
bredbåndstilbud fra private leverandører (trådløse tilkoblinger eller andre kabel	-	
løsninger), og dermed ikke er kostnadseffektive (Navigant Economics 2011).	13 	
Til slutt i sin 	gjennomgang av svakheter ved eksisterende forskning minner Kenny og 	
Kenny 	(ibid	) om at endel av de tjenestene som ofte trekkes 	frem	 som viktige gevinster 	
av høyhastighetsbredbånd, så som avansert telemedisin, ligger langt 	frem	 i tid og krever 	
store, kostba	re systemendringer ellers i økonomien, for å realiseres.	 Dette er en 	
utfordring i forhold til strategier for gevinstrealisering som tar sikte på å fjerne 
hindringer for at bredbånd kan benyttes i større grad, uten samtidig å ta hensyn til at 
bredere forand	ringer, for eksempel i organisering av offentlige tjenester	 kan være 	
nødvendig	. 	
Basert på denne korte gjennomgangen er det grunn til å være edruelig i forhold til 
vurderingen av hvilke positive effekter raske hastigheter kan ha på kort og lang sikt. For 
det første, vet vi for lite. Og for det andre, er de studiene vi har funnet primær	t opptatt 	
av 	å vurdere effekter av tilknytning i det hele tatt (på lave til midlere hastigheter). 	
Videre ser det ut til at utviklingen av mobile og trådløse løsninger blir viktigere, noe som 
betyr at offentlige støtteordninger til bredbånd ikke bør duplis	ere private tilbud av 	
 	 	 	
12 �“�.�.�	show that mobile broadband (MBB) is complementary 	service to fixed broadband (FBB) in Sweden at this 	
stage. However, the cross price elasticities of FBBs and MBB report that there is high possibility that MBB 
�c�o�u�l�d��b�e��s�u�b�s�t�i�t�u�t�i�o�n��s�e�r�v�i�c�e��t�o��F�B�B��i�n��t�h�e��n�e�a�r��f�u�t�u�r�e�.�”��	 	13 Se også omtale av dette i the Econo	mist: 	http://www.economist.com/node/21541061

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	37	 	
liknende kvalitet. 	Det kan dermed være mye å hente på å målrette støtteordninger i 	
områder hvor slik duplisering er mindre sannsynlig.	 	
4.3	 Mangelfull kunnskap om effekter fra 	norske studier	 	
Det er så vidt vi kjenner til ingen studier i No	rge som har undersøkt kvantitativt hva 	
nytteeffektene av økt bredbåndshastighet kan være, for eksempel på økonomisk vekst, 
bosetning 	eller andre nyttekomponenter	. Det ville bety å undersøke endringer i 	
hastigheter over tid, kanskje opptil 10 år, i områder 	med og uten høyhastighets	-	
bredbånd, og helst også før og etter investeringen er gjort. Med tilstrekkelig antall slike 
områder, og data for økonomisk aktivitet og andre nytteindikatorer, samt andre 
forklaringsfaktorer som inntekt, næringsstruktur, bosetting	smønster osv., ville det være 	
mulig å isolere effekten av høyhastighet sammenliknet med lavere hastigheter (som ofte 
er det reelle alternativet, ikke ingen tilkobling). Dette er metodisk komplisert, men ikke 
umulig. 	 	
Videre er det heller ingen studier i No	rge vi har sett som har foretatt en 	
samfunnsøkonomisk analyse av bredbåndsinvesteringer. Vårt forsøk på å se nærmere 
på nytte og kostnader, er den eneste vi kjenner til. Totalt har vi egentlig svært liten 
dokumentert, kvantifisert kunnskap om effekter av b	redbånd i Norge, og særlig i en 	
distriktssammenheng.	 	
Det er derfor grunn til å utøve en sunn skepsis til påstander som enten avskriver 
bredbånd som en viktig faktor eller hauser opp effektene (det er flest av de siste 
stemmene i debatten). NOU (2011:3, sid	e 16) uttaler, for eksempel, i forhold til 	
kompetansearbeidsplasser i distriktene, at: 	 	
��U�t�v�a�l�g�e�t�s� �v�u�r�d�e�r�i�n�g� �e�r� �a�t� �t�i�l�g�a�n�g� �p�å� �h�ø�y�h�a�s�t�i�g�h�e�t�s�b�r�e�d�b�å�n�d� �e�r� �e�n� �v�e�s�e�n�t�l�i�g�
forutsetning for lokalisering av kompetansearbeidsplasser og stedsuavhengige 
funksjoner, og 	�b�ø�r��p�r�i�o�r�i�t�e�r�e�s��h�ø�y�t��s�o�m��r�e�g�i�o�n�a�l�p�o�l�i�t�i�s�k��t�i�l�t�a�k��	 	
Dette kan være riktig, men er upresist (hvilken hastighet og dekning er nødvendig?), og 
dessuten ikke dokumentert i empiriske studier. Det refereres til 	en	 studie av SSB, 	
Rybalka (2008)	, som viser at bruk 	av bredbånd øker produktiviteten, men den 	
hastigheten Rybalka (2008) definerer som	 «raskt bredbånd	» er 2 Mbit/s og over, og det 	
er nok egentlig ikke snakk om veldig raske hastigheter som vi forbinder med 
«høyhastighetsbredbånd	». N	exia	 (201	1b	) kommer	 også m	ed påstander som bidrar til 	
den samme opphaussingen av effekter av økt bredbåndshastighet:	 	
«For tjenesteproduksjon kan bruk av informasjons	- og kommunikasjonsteknologi 	
(IKT) muliggjøre en tilsvarende produktivitetsøkning som innføring av elektrisitet 
gjord	e for fysisk produksjon. Sett fra et slikt perspektiv kan man ikke få nok 	
kapasitet, og den kan ikke bli billig nok. Det finnes en rekke studier som har sett på 
sammenhengen mellom bredbånd og økonomisk vekst. De fleste studiene 
konkluderer med at man kan 	forvente positiv samfunnsøkonomisk avkastning fra 	
investeringer i infrastruktur for bredbånd så lenge forretningsmodellen er 
bærekraftig. Forskere ved Chalmers	-universitetet i Göteborg konkluderte nylig i en 	
studie med at en dobling i bredbåndskapasitet me	dfører en økning i brutto 	
nasjonalprodukt på 0,3 prosent.	»

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	38	 	
Er disse påstandene dokumenterte empirisk? N	exia	 henviser leseren til The Broadband 	
Commission	14 for studier, men dette er et organ under FN som hovedsakelig er 	
opprettet for å promotere bredbånd i 	samarbeid med privat sektor som bidrag til å nå 	
�F�N��s��f�a�t�t�i�g�d�o�m�s�m�å�l��	Og det er ikke umiddelbart enkelt å finne gode studier der. 	Videre er 	
studien det refereres til av Chalmers, finansiert og ledet av Ericsson (en stor 
teknologileverandør) og ikke offentlig	 tilgjengelig	15, utover en pressemelding sendt ut 	
av Ericsson, med tittelen 	«Need for speed	»16. Det er grunn til å ha all mulig skepsis til 	
slike 	«studier	». På tilsvarende måte er det grunn til å 	ha en viss	 skep	sis til norske studier 	
og utredninger, som er f	inansiert eller ledet av dem som har mye å tjene på leveranser 	
knyttet til bredbånd. 	 	
Vårt poeng her er ikke å avvise at høyhastighetsbredbånd kan ha positive nytteeffekter, 
men fra et samfunnsøkonomisk synspunkt, bør en vurdering av de potensielle effekte	ne 	
være basert mest mulig på 	nøkterne 	fakta og dokumentasjon. Videre er det 	et 	helt 	
sentralt poeng, som vi diskuterte i kapittel 3, å skille mellom effekter av bredbånd eller 
ikke og effekter av ulike hastigheter. De aller fleste (som vil) har, som vi viste i kapittel 2, 
tilgang til bredbånd av gode hastigheter i Norge som er tilstre	kkelig for de fleste daglige, 	
elektroniske gjøremål privat og på jobb. Så, alternativet er å gå fra denne situasjonen til 
en situasjon med svært raske hastigheter i distriktene. Som vi har argumentert for, er 
det sannsynlig at de positive effektene kan vær	e relativt store for økning i tilknytning og 	
hastighet på de forholdsvis lave hastighetsnivåene, mens nytteeffektene nok flater ut for 
de større hastighetene. 	 	
Før vi går inn på konkrete eksempler og illustrasjoner av nytte og kostnader av 
bredbånd i Norge	 i neste kapittel	, gir vi først en kort oversikt over de siste norske 	
studiene vi kjenner til av relevans for utbygging av høyhastighetsbredbånd i Norge.	 	
4.4	 Nyere n	orske studier av bredbånd	 	
Vår 	metode for å kartlegge nytte, kostnad, fremtidige gevinster og ge	vinstrealisering	 av 	
høyhastighetsbredbånd innebærer å samle inn kunnskap og erfaringer fra Norge ved 
hjelp av 	litteratur	- og 	eksempel	studier.	 Selv om større, kvantitative studier mangler i 	
Norge og ikke har vært mulig å gjennomføre i dette prosjektet, gir 	likevel vår tilnærming 	
et bedre empirisk grunnlag for å vurdere videre utbygging av høyhastighetsbredbånd i 
distriktene.	 	
Som del av kunnskapsgrunnlaget, har vi 	gjennom	gått de viktigste 	utredninge	ne vi 	
kjenner til s	om på en eller annen måte tar for seg sam	funnsøkonomisk nytte og 	
lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd. Arbeidene vi har sett nærmere på er:	 	
 	St	røm og Vislie (2009)	  Utredning om bredbånd	 	
 	Nexia og Econ (2009) 	 Bredbånd 2.0	 	
 	Nexia (2010) 	 Gevinster av høykapasitets bredbåndsnett i distrikts	-Norge	 	
 	Almklov m.fl. (2010) 	 Samhandlingsreformen og bruk av digitale verktøy på 	
Fosen	 	
 	 	 	
14 http://www.broadbandcommission.org/	 	15 Vi har kontaktet både Ericsson og Chalmers for å få tak i stud	ien uten å lykkes.	 	16 http://www.ericsson.com/news/1550083	. Studien ser angivelig på effekter av både hastighet og tilkobling i 33 	
OECD	-land, inkludert Norge, i perioden 2008	-2010.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	39	 	
 	Nexia (2011	b)  Bredt nok?	 Kapasitetsbehov og utviklingstrender innen bred	-	
bånds	kommunikasjon	 	
I denne sammenheng er det viktig å presisere at det finnes to relevante arbeide	r vi ikke 	
har fått tilgang til, og derfor ikke kan omtale	 i detalj	.17 Disse arbeidene er:	 	
 	Norsk Telecom (2012) 	 Trenger vi superbredbånd?	 	
 	Teleplan (2008	a)  Samfunnsmessig lønnsomhet ved økt bruk av bredbånd	 	
I det følgende gjennomgår vi i korthet hver	t av ar	beidene med fokus på de problem	-	
stillinger som synes relevante for vårt arbeid. 	 	
Støm og Vislie (2009) 	- Utredning om bredbånd	 	
Strøm og Vislie (2009) fikk i oppdrag av Fornyings	- og administrasjonsdepartementet å 	
vurdere hvorvidt en oppgradering av b	redbåndsnettet i Norge er samfunnsøkonomisk 	
lønnsomt. De behandler problemstillingen ved å drøfte oppgradering av hovednettet på 
et prinsipielt grunnlag. 	 	
Utredningen påpeker	, som vi har nevnt,	 at bredbåndsmarkedet er preget av flere typer 	
markedssvikt. Ut	videlse av nettkapasitet innebærer stordriftsfordeler på grunn av store 	
faste kostnader. Private aktører vil av den grunn velge å bygge ut mindre 
bredbåndskvalitet enn det samfunnsøkonomisk optimale. Det er også vesentlige innslag 
av nettverks	eksternalite	ter. Økt kapasitet i nettet vil for eksempel 	kunne 	gi store 	
kostnadsbesparelser i kraftbransjen, innen transport, samferdsel og helsetjenester. 
Dette vil igjen innebære at privatøkonomiske beslutninger alene gir utbygging av 
mindre hastighet enn det samfun	nsøkonomiske optimale. Når det gjelder markedsmakt 	
hevdes det imidlertid at det ikke er opplagt om monopolistisk atferd fører til over	- eller 	
underforsyning av kvalitet	 (hastighet i nettet)	. 	
Det blir videre presentert flere ulike roller det offentlige kan 	spille i bredbåndsmarkedet 	
for å korri	gere for markedssvikt. Nettverks	eksternalitetene kan	, som nevnt,	 utløse et 	
behov for offentlig finansiering av prosjekter	. Selv om mon	opolistisk adferd ikke 	
nødvendigvis bidrar til under	- og overforsyning av hastigheter i nettet har 	monopolister	 	
et insentiv til å prise tjenestene høyere enn marginalkostnad, den samfunns	økonomiske 	
riktige prisen. Prising høyere enn marginalkostnad bidrar 	til at færre vil ønske å være 	
kunder enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. I arbeidet med gevinstrealisering, 
å få mest mulig velferd ut av høyhastighets	investeringene, kan 	regulering	s- og tilsyns	-	
myndigheter spille	 en viktig rolle	, som nevnt i kapit	tel 3	. Virke	midlene som kan brukes 	
er prisregulering eller 	tilrettelegging for at andre aktører kan leie kapasitet i nettet slik 	
at man 	unngå	r uønsket misbruk av markedsmakt. 	 	
Rapporten påpeker at offentlig regulering av bredbåndsmarkedet vil kreve offent	lige 	
undersøkelser for å avdekke betalingsvilje, marginalkostnader og verdi av eventuelle 
eksternaliteter. De advarer imidlertid 	om 	at det er spesielt stor usikkerhet og fare for å 	
overvurdere betalingsvilligheten sammenlignet med marginalkostnader for bre	dbånd 	
av en viss kvalitet i grisgrendte strøk på grunn av få observasjoner. Samfunnsøkonomisk 
optimal dekningsgrad innebærer ikke nødvendigvis at alle innbyggerne i e	t land får 	
 	 	 	
17 Vi omtaler heller ikk	e T	eleplan (2008), som er en evaluering av bredbåndsutbyggingen basert på tildelinger 	
over statsbudsjettet.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	40	 	
tilgang til bredbånd. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilknytte 	en ny 	
bruker så lenge 	den marginale kostnaden ved å knytte en ny forbruker til bredbåndet 	
overstiger betalingsvilligheten til forbrukeren (inkludert evt	. eksterna	liteter).	 	
Nexia og Econ (2009) 	 Bredbånd 2.0	 	
Nexia og Econ (2009) er skrevet på oppdrag for 	Fornyings	- og	 administrasjons	-	
departementet	. Målet er foruten å kartlegge bredbåndsdekningen, å vurdere utvikling av 	
kapasitetsbehov 	frem	over og kostnader forbundet med å dekke behovene i det såkalte 	
restmarkedet (dvs. de som ikke har et kommersielt tilbud	). D	røftelse	n av markeds	-	
messig og teknologisk utvikling gir ikke noe entydig svar på	 hva kapasitets	behovet i 	
bredbåndsmarkedet vil være i 2015	. T	o eksempler på mulige utviklingsbaner for 	
kapasitetsbehovet de	 nærmeste årene trekkes frem: 	«Godt nok?	» og 	«En ledende 	
bredbåndsnasjon	». Det siste alternativet ligger nærmest opptil høyhastighet med 50 	
Mbit/s nedstrøms og 10 	Mbit/s oppstrøms definert som minimumskapasiteter. For 	
dette alternativet beregner Nexia og Econ (2009) et nødvendig tilskuddsbehov på 7	-14 	
milliarder kroner. 	Tilskuddsbehovet 	sies 	særlig 	å 	avhenge av	 frem	føringskostnader 	
internt i den enkelte kommune	 Dette er anslag på tilskudd, ikke de samfunns	-	
økonomiske kostnadene. Rapporten konkluderer med at:	 	
�Hvis vi tenker langsiktig, kan vi realisere 	et landsdekkende, fremtidsrettet 	
bredbåndsnett til en relativt lav kostnad gjennom klok og konsistent 	frem	førings	- 	
og tilgangsregulering kombinert med et regime som sikrer et tett samarbeid 
mellom kommersielle nettutbyggere og lokalsamfunn. Jo raskere en 	utvikling mot 	
fremtidens løsninger starter, desto større vil verdien for samfunnet bli.	� 	
Tilskuddsbehovet på 7	-14 milliarder kroner er begrunnet med bakgrunn i 	
kostnadsanslag, se 	Tabell 	4.1. Nexia og Econ (2009) anslår altså at det koster 37 000 	
2012	-kroner å gi en tilfeldig husholdning i restmarkedet tilgang til fiber	. S	iden 	
erfaringene tilsier at ikke alle husholdningene vil takke ja	, er kostnaden per kunde 	
61	 200	 201	2-kroner	. For trådløs teknologi (4G/LTE) anslår de at det vil koste 	fra 	5 400 	
til 6	 500	 2012	-kroner.	 	
Tabell 	4.1 	Anslag på utbyggingskostnad	er i restmarkedet	, i 2012	-kroner*	 	
 	Fiber	 	Trådløs 4G/LTE	 	
Per dekket 	hus/virksomhet	 	37 000	 	 	
Per kunde	 	61 200	 	5 400	-6 500	 	
*Tallene er eksklusive mva. og er p	risjustert fra 2009	- til 2012	-kroner ved hjelp av KPI. Kilde: Nexia og 	
Econ (2009)	 	
Etter vår vurdering undervurderer Nexia	 markedspotensialet i distriktene. Ved å samle 	
og koordinere flere marginale markeder som utlyses samlet, eller auksjoneres ut, vil det 
kunne skapes markedskonkurranser som utløser båndtilbud til betydelig lavere 
støttebeløp	 (se kapittel 5)	. 	
Nexia (2010) 	 Gevinster av høykapasitets bredbåndsnett i distrikts	-Norge	 	
Nexia har på oppdrag for Kompetansesenteret for distriktsutvikling (Distriktssenteret) 
utarbeidet rapporten	. Målet er å kartlegge gevinster av høykapasitets bredbåndsnett i

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	41	 	
seks distriktsområder 	som har vært tidlig ute med å etablere fibernett. Studien 	
gjennomgår en rekke eksempler, illustrasjoner og anekdoter fra de seks distrikts	-	
områdene som indikerer en rekke nyttegevinster som Nexia mener er knyttet spesielt til 
fiber og som ikke ville blitt 	realisert, i hvert fall ikke for næringsliv og offentlig sektor, 	
ved andre typer bredbånd med lavere kapasitet. Studien er ikke ment å være en 
samfunnsøkonomisk analyse av fiberbredbånd, og tar derfor ikke mål av seg å 
kvantifisere nyttegevinstene. Et av o	mrådene som omtales i rapporten er Austevoll 	
kommune, som vi også bygger videre på i vår samfunnsøkonomiske analyse i neste 
kapittel. 	 	
Almklov m.fl. (2010) 	- Samhandlingsreformen og bruk av digitale verktøy på 	
Fosen	 	
Gjennom prosjektet «Pilot Digitale Fose	n» ønsker kommunene på Fosen å prøve ut nye 	
samhandlingsmodeller innen regionale helsetjenester basert på bruk av nye digitale 
verktøy og digital infrastruktur med god kapasitet. Målet er bedre helsetjenester og 
støtte i samarbeidet mellom kommunene og spe	sialhelsetjenestene. Almklov m.fl (2010) 	
redegjør for prosjektet og resultater fra den innledende kartleggingen. Den grunn	-	
leggende forutsetningen er tilstrekkelig hastighet på nettforbindelsen for å kunne holde 
videokonferanser i HD	-format mellom sentrale	 helseinstitusjoner på Fosen. Ved hjelp av 	
videokonferanser skal det tilbys nettbasert opplæring i helsevesenet for både helse	-	
personell og pasienter, og man ser for seg gevinster i form av bredere deltagelse, økt 
erfaringsutveksling og styrket samhandling	en mellom yrkesgrupper og nivå i 	
helsevesenet. 	 	
Basert på høyhastighetsnett ønsker prosjektet å gjennomføre medisinske utredninger 
nærme pasientenes hjem, for eksempel ved å anvende sensorteknologi for å registrere 
EKG og blodsukker over internett. Dette v	il kunne spare pasientene og spesial	-	
helsetjenestene for reiseutgifter, og redusere kostnadene på grunn av pasientenes 
fravær fra arbeidsplassen osv. Medisinsk behandling («fremtidens pleie	- og omsorgs	-	
bolig») vil også bli implementert, hvor man legger til	 rette for medisinske støtte	-	
funksjoner i pasientens hjem basert på bruk av digitale visningsskjermer og sensor	-	
monitorering. Dette kan utsette behovet for institusjons	- og sykehusinnleggelse, 	
redusere legevaktbesøk og føre til økt mestring og livskvalitet	. 	
For å realisere de ønskede gevinstene ser prosjektet behov for å opprette en 
koordinerings	kanal som blant annet sørger for forankring av den nye teknologien og 	
konseptene, 	og 	legger til rette for nødvendig opplæring og trening i endrede organisa	-	
torisk	e prosesser. 	 	
Nexia (201	1b	) 	 Bredt nok?	 Kapasitetsbehov og utviklingstrender innen 	
bredbåndskommunikasjon	 	
Nexia (2011	b) er kort omtalt i innledningen til dette kapitlet. Det er en studie på 	
oppdrag for Post	- og Teletilsynet, ferdigstilt i desember i fjor.	 Målsettingen er å estimere 	
kapasitetsbehov og analysere utviklingstrender innen bredbåndskommunikasjon.	 Nexia 	
hevder 	at 	kapasitetsbruk i	 mobile bredbåndsnett	 vil nesten dobles hvert år de nærmeste 	
årene, mens veksten i kapasitetsbruk i fastnett 	anslås til	 rundt 30 prosent.	 	
Hoved	driveren sies å være etterspørsel etter mer avanserte videotjenester, mens 	
bruken av tradisjonelle teletjenester nok ikke vil øke. Spørsmålet er så om vi har nok 
kapasitet. Nexia	 slår fast at en stor andel brukere allerede har bra hastigheter og at 	
rundt 70 prosent vil ha tilgang til 40 mbit/s eller mer i 2015. De slår også fast at mange

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	42	 	
brukere vil ha behov for mindre kapasitet 	enn dette 	og vil hovedsakelig bruke mobilt 	
bredbånd.	 Det finnes færre tilgjengelige datakilder om bedriftsmarkedet enn om 	
privatmarkedet, og bedrifter har generelt et mer heterogent kapasitetsbehov enn 
private bredbåndsbrukere. 	Nexia mener, i likhet med oss, at 	��B�e�t�a�l�i�n�g�s�v�i�l�j�e�n��f�o�r��k�a�p�a�s�i�t�e�t�	
er imidlertid v	�a�r�i�e�r�e�n�d�e�� �N�y�t�t�e�n� �a�v� ��d�e�n� �f�ø�r�s�t�e� �m�e�g�a�b�i�t�e�n�� �e�r� �l�a�n�g�t� �h�ø�y�e�r�e� �e�n�n� �n�y�t�t�e�n� �a�v�	
��d�e�n� �s�i�s�t�e� �m�e�g�a�b�i�t�e�n�	. I sin vurdering av nytten av store hastigheter, er de imidlertid 	
likevel euforiske med 	vag 	referanse til internasjonale studier, som illustrert i sitatet 	
gjeng	itt ovenfor (kapittel 	4.3). 	
Norsk Telecom (2012) 	 Trenger vi superbredbånd?	 	
Som nevnt er ikke dette arbeidet tilgjengelig for offentligheten.	18 I korte trekk 	belyse	r 	
studien	 problemstillinger, muligheter og videre utviklingstrekk 	- og vurdere	r de aktuelle	 	
veivalg 	- så vel markedsmessig som politisk	 ved utbygging av høyhastighetsbredbånd i 	
Norge	. Telecom	-rapporten stiller spørsmål ved om pengene offentlige instanser har 	
investert for å bygge ut superbredbånd kunne kommet bedre til nytte til tjeneste	-	
utvikli	ng eller for eksempel i eldreomsorgen.	 I DN	-artikkelen	 den 22. februar 2012	19 og 	
i rapportens sammendrag kommer det klart frem at 	en av begrunnelsene for denne 	
konklusjonen ligger i det skillet som gjøres mellom	 nytte	- og under	holdningstjenester. 	
Dette gi	r et inntrykk av at velferd generert av underholdnings	tjenester er mi	ndreverdig 	
i forhold til andre tjenester høyhastighets	nettet gir. 	Dette er ikke i tråd med 	
samfunnsøkonomiske prinsipper (se diskusjon i kapittel 3), der u	nderholdningsverdi er 	
i samfun	nsøkonomisk forstand likestilt med annen samfunns	økonomisk nytte.	 	
Imidlertid, er det (alltid) en relevant problemstilling om 	en kan få høyere samfunns	-	
økonomisk nytte ved å omprioritere ressurser, for eksempel 	fra fokus på hastigheter til 	
tiltak som kan g	jøre at 	eksisterende nettkapasiteter kan utnyttes bedre.	 I så måte er 	
rapporten inne på liknende vurderinger som vi diskuterer i denne rapporten.	 	
 	 	 	
18 Sammendrag av rapporten og innholdsfortegnelse kan lastes ned på følgende URL	-adresse: 	www.teleinfo.no	 	19 Oppslag i Dagens Næringslivs papirutgave den 22. februar 2012 side 18 med tittelen: Rapport mot 	
superbredbånd.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	43	 	
5 	�K�o�n�k�r�e�t�e��e�k�s�e�m�p�l�e�r��o�g��e	�r�f�a�r�i�n�g�e�r	��f�r�a��d�i�s�t�r�i�k�t�s	-�N�o�r�g�e	 	
5.1	 Innledning	 	
I dette 	kapitlet	 vil vi illu	strere samfunnsøkonomisk nytte 	og kostnader ved 	utbygging av 	
bredbåndshastighet	 i ulike deler av Norge	. Vi har lagt 	vekt på både å dekke enn viss 	
variasjon i næringer og 	regioner med 	ulike forutsetninger som kan ha betydning både 	
for nytte og k	ostnader.	 	
Vi starter med en analyse av	 Austevoll kommune i Hordaland	. Aust	evoll	 var tidlig ute 	
med å bygge ut fiberbredbånd. 	Selv om investeringsbeslutningen ble gjort av Austevoll 	
kraftlag, en privat aktør, mener vi det likevel er nyttig for vår problems	tilling å se på 	
nytte og kostnader fra et litt bredere perspektiv enn det rent privatøkonomiske. Det er 
illustrativt for tilsvarende bredbåndsprosjekter, som vil kunne kvalifisere for støtte og 
dermed som i prinsippet b	urde	 vurdere bredere samfunnseffekter	. Imidlertid er ikke 	
vår analyse ment å tolkes som annet enn en illustrasjon, ikke som en fullstendig 
samfunnsøkonomisk analyse av det som i realiteten var en privatøkonomisk beslutning 
(riktignok med uttrykt samfunnsansvar som del av motivasjonen). 	 	
Vi g	år så inn på enkelteksempler og illustrasjoner fra andre deler av landet som 	i første 	
rekke har hatt til hensikt å identifisere potensielle nytteeffekter i forhold til kostnadene 
over offentlige budsjetter. 	Blant områdene vi ser nærmere på er Agder	fylkene	. Agder er 	
valgt ut fordi de 	 i motsetning til Aust	evoll som utviklet tilbudssiden 	 har valgt en 	
strategi basert på å samle etterspørselen, og med dette utgangspunkt	et har utviklet 	
bestiller	rollen.	 I gjennomgangen av eksemplene er det	 også lagt vekt på å	 vurdere 	
eventuelle framtidige effekter av et høyhastighetsbredbåndstilbud som går utover de 
effektene som observeres i dag. 	 	
5.2	 Aust	evoll kommune 	 	
Austevoll er en øykommune i ytre	 Midthordaland	. Kommunen ligger ut mot 	Nordsjøen	, 	
og er ellers omgitt av 	Sund	 og 	Bergen	 kommuner i nord, 	Os	 og 	Tysnes	 i øst, og 	Fitjar	 og 	
Bømlo	 i sør. 	Ko	mmunen har om lag 4700 innbyggere, og har 	Hordalands yngste 	
befolkning	 med 	28 prosent av befolkningen under 17 år.	 I likhet med nabokommunene 	
Sund og Os, har kommunen	 hatt en høy befolkningsvekst de siste årene.. 	 	
Administrasjonssenteret i kommunen er 	Storebø	, som også er den største bygda. 	
Kommunen har en videregående skole, Fiskerfagskolen i Auste	voll. Havforsknings	-	
instituttet har forskningsstasjon i Austevoll. Fiske har i flere generasjoner vært den 
største næringen i kommunen. 	Mellom 1/3 og 1/4	 av den norske havfiskeflåten har 	
tilhørighet til Austevoll og kommunen 	er 	regnet som en av landets stø	rste lakse	-	
oppdretts	kommuner.	 Dessuten har tre børsnoterte selskaper 	DOF	, Austevoll Seafood	 og 	
Bergen Group	 sine ho	vedkontor på 	Storebø	. 	
Fiberutbyggingen i Austevoll startet i 2001/2002, og ble ferdigstilt slik det er i dag i 
2006 	 altså ble det brukt 4	-5 år på selve utbyggingen. 	Utbyggingen er fin	ansiert av 	
Austevoll kraftlag, et 	privateid andelslag for alle innbyggerne i kommunen	. Beslutningen 	
om å bygge ut fibernett i kommunen ble fattet med bakgrunn i 	at kraftlaget	 hadde 	
frigjort betydelige finansielle midler ved aksjesalg og ønsket å ta et samf	unnsansvar.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	44	 	
Austevoll kraftlag 	vurderte at 	de	n beste 	anvendelsen av de frigjorte midlene	 var å 	
investere en stor andel av pengene i 	et fibernett	 for å gi innby	ggerne et godt 	
internettilbud,	 bidra til at bedrifter ikke flytte	t ut av kommunen	, gi næringslive	t for	-	
bedrede vekst	muligheter og forberede lokalsamfunnet for fremtiden. 	Bredbånd	-	
satsningen i Austevoll kraftlag heter Lysglimt	. Lysglimt	 drifter og vedlikeholder 	
fibernettet i dag.	 	
Dagens fibertilbud, abonnementer, priser og dekningsgrader	20 	
Lysglimt, 	Telenor	 og ICE	 tilbyr internett i Austevoll kommune. Telenor tilbyr ADSL	- 	
tilgang via det eksisterende kobbernettet mens Lysglimt tilbyr fibertilgang	, og	 WiMax 	til	 	
husholdninger og bedrifter som ikke har tilgang til fiber	nettet	. I tillegg vet vi at ICE tilb	yr 	
lavfrekvens bredbånd i kommunen. 	BKK	21 leverer bredbåndstjenester via Telenors 	
kobbernett til Hordaland fylkeskommunes kontor i kommunen. Vi har fått oppgitt at 
Fylkes	kommunen er bundet til å bruke BKK som leverandør via eksisterende avtaler. 	
BKK leverer 	så vidt vi er kjent med, 	ikke bredbåndstjenester til andre aktører	 i 	
kommunen	. 	
Bredbåndsmarkedet i Austevoll er kjennetegnet ved en 	viss 	grad av konkurranse på 	
lavere h	astigheter. På høyere hastigheter er konkurransen fraværende siden Lysglimt er 	
eneste leverandør. I prinsippet kunne Telenors kobbernett blitt oppgradert slik at det 
kunne tilbys høyere hastigheter via dette nettet. Årsaken 	til at dette nettet ikke er 	
oppg	radert, 	synes å være at Telenor ikke finner det privatøkonomisk lønnsomt å gjøre 	
en slik oppgradering. 	 	
I det følgende gir vi en kort gjennomgang av produktene som tilbys i kommunen (med 
tilhørende priser), antall abonnementer og dekningsgrader for hhv. hu	sholdninger, 	
næringsliv og offentlig sektor.	 	
Husholdninger.	 Telenor tilbyr ADSL via kobber til bortimot alle 	husholdningene i 	
kommunen (ca	 1 750 	stk),	 mens Lysglimt 	har etablert	 1 350 fiber	aksesser	 (til 	75 	
prosent av husstandene). Av disse 1 350 som har mu	lighet til å koble seg til	, er det 1 150 	
husholdninger som er kunder hos Lysglimt, altså er det 200 husholdninger som ikke 
benytter seg av tilbudet. 	SSBs bre	båndsstatistikk for 2. kvartal 2011 	viser at 	om lag 1 	
400 husholdninger i Austevoll 	abonnerer på en	 internetthastighet over 512 kb	it/s, noe 	
som tilsier at Telenor har cirka 350 	husholdnings	kunder i kommunen.	 Dekningsgrader 	
og penetrasjon for Telenors og Lysglimts tilbud er vist i 	Tabell 5.1.	 	
I husholdnings	- og hyttemarkedet tilbyr Lysglimt syv produkter	. Produktene som tilbys 	
er to fiberhastigheter på hhv. 20/20 og 10/10 Mbit/s, disse koster	 hhv	 548 og 448 	
kroner per måned. I tilknytning til disse produktene kan man også kjøpe seg tilgang til 
IP	-telefon til en ekstrakostnad på 100 kroner per måned. Det t	ilbys også tre WiMax	-	
produkter til husholdninger/hytter som ligger et stykke unna det utbygde fiber	nettet. 	
To av disser er	 rettet mot husholdningsmarkedet, 	og 	hastighetene som tilbys er hhv. 5/1 	
og 2/0,5 Mbit/s til hhv. 548 og 448 kroner per måned. Det si	ste produktet er rettet mot 	
hytte	- og fritidsboligmarkedet, 	og 	har en hastighet på 2/0,5 Mbit/s og månedskostnad 	
på 150 kroner.	 	
 	 	 	
20 Referat fra samtaler med informanter er dokumentert i vedlegg 1.	 	21 BKK er et kraft	- og bredbåndsselskap med hovedkontor i Bergen.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	45	 	
Tabell 	5.1 	Leverandører, dekningsgrader og penetrasjon i blant husholdninger 
i Austevoll kommune	 	
Leverandør	 	Teknologi	 	Dekningsgrad	 	Penetrasjon	 	
Telenor	 	ADSL	 	1750 hh (100 %)	 	350 hh (20 %)	 	
Lysglimt	 	Fiber/WiMax	 	1350 hh (75 %)	 	1120 hh (65 %)	 	
Kilde: Austevoll kraftlag og Statistisk sentralbyrå	, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Figur 5.1	 viser antall kunder og månedspriser for hvert av Lysglimts produkter. 	Vi ser at	 	
1 081 av Lysglimts 1	 104 fiberkunder, tilsvarende 97,9 prosent, 	er 	tilknyttet den laveste 	
fiberhastigheten (10/10 Mbit/s) til tross for at en dobling av hastigheten kun koster 	100 	
kroner mer. 	Som nevnt tilbyr Telenor bredbånds	tilgang via det eksisterende 	
kobbernettet i kommunen. Med utgangspunkt i pene	trasjons	statistikk fra Statistisk 	
sentralbyrå og Lysglimts kundestatistikk	, tilsier våre beregninger at Telenor har cirka 	
350 	kunder i kommunen. Telenor tilbyr teoretiske nedlastnings	hastigheter på 1	-8 	
Mbit/s	. K	obberlinjens kvalitet	 	avhenger av alder, 	lengde mv.	 	De teoretiske 	
nedlastningshastighetene er derfor ikke nødvendigvis tilgjengelig over alt i kommunen. 	 	
Figur 	5.1 	Antall kundeaksesser med tilhørende månedspris for hvert av 
Lysglimts produkter rettet mot husholdningsmarkedet*	 	
 	
*Vi vet også at ICE tilbyr lavfrekvens bredbånd til innbyggerne i Austevoll. Vi har imidlertid ikke 	oversikt 	
over hvor mange husholdninger som er tilknyttet dette tilbudet. Månedsprisen på tilgang til Telenors 
kobbernett antas å være lik rundt 300 2011	-kroner. Kilde: Austevoll kraftlag og Statistisk sentralbyrå 	
bearbeidet av Vista Analyse	 	
Næringsliv	. I dag har Lysglimt om lag 60 bedriftskunder. I følge SSBs bredbånds	-	
statistikk er det cirka 120 bredbåndskunder i kommunen, altså har Telenor de øvrige 60 
bedri	ftene som kunder. Som nevnt	 tilbyr 	Lysglimt	 ni	 produ	kter til næringslivet, men kun 	
fem	 av dem 	er i	 bruk.	 Det er verdt å merke seg at det 	i dag ikke 	finnes 	noen 	næringslivs	-	
kunder tilknyttet hastighetene 8/8, 10/10 og 20/20 Mbit/s.	 	
23	
1 081	
1	12	3	
350	
548	
448	
548	
448	
150	
300	
0
100
200
300
400
500
600	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200	
Lysglimt Fiber20/20 Mbit/s	Lysglimt Fiber10/10 Mbit/s	LysglimtWiMax 5/1Mbit/s	
LysglimtWiMax 2/0,5Mbit/s	
LysglimtWiMax 2/0,5Mbit/s	
Telenorkobbertilgang	
Månedspris i 2011
-kroner	
Antall kundeaksesser	
Antall kunder	Pris i 2011-kroner

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	46	 	
Tabell 	5.2 	Produkter som tilbys til næringslivet med tilhørende kunder og 
m	ånedspriser	 	
Produktnavn	 	Hastighet	 i Mbit/s	 	Antall kunder	 Månedsp	ris (	ekskl	. mva)	 	
Internettleveranse 20 M	bit/s	 	20/20	 	0 	6 000	 	
Internettleveranse 10 M	bit/s	 	10/10	 	0 	3 990	 	
Internettleveranse 8 M	bit/s	 	8/8	 	0 	3 490	 	
Internettleveranse 4 	Mbit/s*	 	4/4	 	25	 	1 490	 - 2 490	 	
Internettleveranse 2 M	bit/s*	 	2/2	 	9 	990	 - 1 990	 	
Internettleveranse 1 M	bit/s*	 	1/1	 	14	 	790	 - 1 490	 	
Internettleveranse 512 K	bit/s	 	0,512/	0,512	 	5 	590	 	
WiMax Bredbånd	 	2/0,5 	5 	1 290	 	
Totalt	 	 	58	 	 	
*Prisen avhenger av antall brukere i bedriften. 	Kilde: 	Austevoll kraftlag	 	
Offentlige virksomheter	. Havforskningsinstituttet, 	Hordaland fylkeskommune og 	
Austevoll kommune er de eneste offentlige virksom	hetene i kommunen. Av disse er 	
Havforskningsinstituttet registrert som en ordinær næringslivskunde, 	Hordaland 	
fylkeskommune 	har 	en internettavtale med BKK, mens Austevoll kommune er kunde 	
hos Lysglimt. Kontrakten mellom kommune	n og Lysglimt ble signert i 2010, varer i 5 år	, 	
og har	 en 	samlet 	pris på 4,9 millioner kroner	, tilsvarende om lag 1 million 2011	-kroner 	
per år	.22 Kontrakten innebærer drift og vedlikehold av følgende nettverk:	 	
 	1 G	bit/s symmetrisk 	ned	- og opplastning for alle 	kommunen	s virksomheter	. 	
 	To 	interne 	tjenestenett 	innen a	dministrasjon og helse	. 	
Dagens bruk av fibernettet i Austevoll	 	
I prosess	en med å vurdere nytten av fibernettet i Austevoll tok Lysglimt/Austevoll 	
kraftlag initiativet til å gjennomføre en kundeundersøkelse for oss. Vi fikk 	muligheter til 	
å 	utvikle spørsmålene og 	sto fritt til å bruke de resultatene vi mente var faglig 	
forsvarl	ige	.23 Se vedlegg 	3 for dokumentasjon av spørsmålene som ble stilt. 	
Undersøkelsen er rettet mot husholdningskundene som helhet. 	Svarene 	må vurderes i 	
lys av at undersøkelsens gjennomsnittshusholdning består av 3,1 personer, hvorav 1,1 
personer er under 18 å	r. 	
Et av spørsmålene som ble stilt var hvor mye tid hver av husholdningene var pålogget 
fibernettet per dag. 	Figur 5.2 	viser at gjennom	snitts	husholdningen bruker fibernettet 3	-	
5 timer per dag. Det kommer også tydelig frem at husholdninger med én eller f	lere 	
personer under 18 år i gjennomsnitt bruker fibernettet mer enn øvrige husholdninger. 	 	
 	 	 	
22 Kontrakten 	ble satt ut på anbud i 2010, og kommunen mottok to tilbud. I følge våre informanter var prisen fra 	
den konkurrerende leverandøren om lag dobbelt så høy og innebærer betydelig lavere internetthastigheter.	 	23 Undersøkelsen ble rettet mot husholdninger som er 	kunder av produktet «Liten storm 10/10 Mbit/s» og ble 	
gjennomført av Netigate i perioden fra 22. februar til 2. mars 2012. Av de i alt 1	 081 husholdningskundene, av 	
produktet «Liten storm», svarte 	355	 på undersøkelsen tilsvarende om lag 3	3 prosent.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	47	 	
Figur 	5.2 	Husholdningskundenes daglige tidsbruk av fibernettet i Austevoll	 	
 	
Kilde: Netigate	 og Lysglimt, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Det er 	også interessant å undersøke hva 	hus	holdningskundene bruker nettet til. Vi stilte 	
derfor spørsmålet om hvilke bruksområder som fremstår som viktigst for 	husholdnings	-	
kundene. 	Figur 5.3	 viser 	resultatene. Som	 vi ser fra figuren fremstår sosiale medier, 	
banktjenester, lesing av nettaviser og generell internettsurfing som de viktigste	 	
bruksområdene for kundene	. 	
Figur 	5.3 	Bruksområder (tjenester) husholdnings	kundene* oppgir som 	
viktigst	 	
 	
*N=318. 	Kilde: Netigate og Lysglimt, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Ved 	å se 	Figur 5.3	 i sammenheng med 	Figur 	2.1, er det kun et fåtall av bruksområdene 	
som krever ned	- og opplast	ningshastigheter på 10/10 Mbit/s. De tjenestene som kan 	
sies å kreve denne hastigheten er videostreaming og online	-spilling (	jf. diskusjonen 	i 	
kapittel 2). En fordel ved fibernettet er at det 	gir en lav responderingstid. Det taler for at 	
den opplevde brukernytten av tidskritiske tjenester, som banktjenester og hjemme	-	
kontor, kan være noe høyere ved fibernettet enn via kobber	- eller det trådløse 	
lavfrekvensnettet 	til 	ICE. 	 	
4,1	
29,0	
34,9	
21,9	
10,1	
14,7	
46,3	
26,5	
10,3	
2,2	
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
50,0	
0-1 timer	1-3 timer	3-5 timer	5-9 timer	9 timer
eller mer	
Prosentandel av antall svar	
Husholdningens samlede tidsbruk i gj.snitt per dag	
Husholdninger med en eller
flere personer under 18 år
(N=169)
Husholdninger uten personer
under 18 år (N=136)	
22,6	
21,2	
19,2	
16,0	
7,5	
4,3
3,2
2,8
1,8
1,3	
0,0
0	5	10	15	20	25	
Sosiale medier
Banktjenester	
Nettaviser	
Generell surfing
Hjemmekontor	
Musikkstreaming	
Online-spilling
Videostreaming	
Annet, ikke spesisert	
Netthandel	
Blogging	
Prosentandel av antall respondenter

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	48	 	
Nytte	 av fiberinveste	ringen	 	
Gjennom samtaler 	med informanter 	har vi	 identifisert en rekke nyttegevinster av 	
fibernettet i Austevoll. Utover at fibernettet bidrar til redusert tidsbruk på opp	- og 	
nedlastning av filer og ressurskrevende nettsider, bidrar til tilgang til nye tjen	ester som 	
str	ømming	 av TV/film og online	-spilling 	mv., finner vi at fibernettet utløser 	flere andre 	
effekter	. 	
Husholdningskundene opplever at fibernettet bidrar til:	 	
 	Økte muligheter for hjemmekontor.	 Et raskere og sikrere nett bidrar til å øke 	
mulighete	ne	 for kommunens innbyggere å ha hjemmekontor.	 	
 	Tilgang til filmleie, flere kanaler og HD	-tv via Get.	 Lysglimt	 har inngått en avtale 	
med Get om å levere tv	- og filmtjenester via fibernettet	. Dette gir	 kommunens 	
innbyggere tilgang til flere tv	-kanaler, høyoppl	øsnings	-tv og filmleie. 	 	
Bedriftskundene opplever at fibernettet bidrar til:	 	
 	Redusert tidsbruk siden fibernettet 	er raskere og 	oppleves som sikrere.	 Fibernettet 	
er raskere og 	oppleves som sikrere enn 	andre teknologier	, noe som bidrar til økt 	
toleranse i næringslivet for å oversende sensitiv informasjon via nettet 
(eksempelvis	 skips	tegninger). 	 	
 	Muligheter for at hovedkontor kan	 lokaliseres i Austevoll.	 Rask og sikker 	
internettilgang er	, og har vært	, en forutsetning for 	at flere av bedriftene kan ha 	
hovedkontor i kommunen. 	 	
Austevoll kommune opplever at fibernettet bidrar til:	 	
 	En mer samkjørt kommune. 	Fibernettet brukes av kommunen til å samkjøre 	
informasjonsflyt	en,	 noe som ifølge våre 	kilder	 bidrar til en mer samkjørt 	
ko	mmune 	gjennom	 bedre kommunikasjon, mindre tidsbruk til koordinering og 	
en større fellesskapsfølelse. 	Dette er nyttekomponent	er	 som er vanskelig å måle 	
økonomisk	, men som kan være viktige for kommunens tjenesteproduksjon. 	 	
 	Spart ressursbruk til internpost. 	Som følge av det sikre nettet slipper kommunen å 	
drifte et internpostbud for sensitiv informasjon. Den årlige besparelsen anslås å 
ligge mellom 1 og 2 millioner per år	.24 	
 
Utover å identifisere nyttekomponentene 	har vi vurdert 	den samfunns	økonomiske 	
verdien av nytten	. Som nevnt innledningsvis i kapittel 5.1, er Austevoll	-eksemplet litt 	
spesielt siden det er et privat kraftlag, eid av kommunens innbyggere. På en måte kan en 
da vurdere kraftlagets investering som en indikasjon på at de på investeringsti	dspunktet 	
hadde en betalingsvillighet, og dermed forventet nytte, som oversteg 
investeringskostnaden. Imidlertid vil vi for illustrasjonens skyld frigjøre oss litt fra 
dette	, og heller forsøke å kvantifisere nyttekomponentene der det er mulig	, og så 	
sammen	likne 	disse 	med kostnadene knyttet til investering og drift. Det vil gi en 	
illustrasjon av en type vurdering en kan gjøre for bredbåndsprosjekter der offentlig 
støtte 	vurderes	. Med dette som utgangspunkt har vi forsøkt å 	kvantifisere den direkte 	
nytten på	 en måte som gir et uttrykk for hva denne nyttekomponenten minst er verdt i 	
 	 	 	
24 Muntlig informasjon 	�– vi har ikke verifisert anslaget gjennom regnskaps	- eller budsjettdokumenter

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	49	 	
kroner. Kvantifiseringen tar utgangspunkt i hva kundene betaler, da dette er et 
minsteanslag på deres betalingsvilje for å få tilgang til tjenestene fibernettet gir. Se 
avsnitt 	3.2	 for en beskrivelse av metoden.	 	
Vårt første steg for å kvantifisere 	deler av 	den årlige nytte	strømmen	 av fibernettet i 	
Austevoll	, er å ta utgangspun	kt i dagens priser og kunder. 	Figur 5.1	 og 	Tabell 5.2	 	
dokumenterer hvor mange husholdnings	- og næringslivskunder som er tilkoblet 	
fibernettet. 	Vi bruke	r månedsprisene som et minsteanslag på betalingsvilligheten.	25 Ved 	
å summere betalte månedspriser for all	e Lysglimts husholdnings	- og bedriftskunder har 	
vi et anslag på minste betalingsvillighet per måned, som så kan oppskaleres til et år. 	 	
Ved å gjøre dette finner vi at samlet årlig betalingsvillighet minst 	er	 lik 6 millioner 2011	-	
kroner for husholdningskund	ene	, og om lag 0,7 millioner 2011	-kroner for nærings	-	
livskundene. Når det gjelder offentlige virksomheter	, vet vi at Austevoll kommune 	
betaler 4,9 millioner 2011	-kroner for tilgang til fibernettet over en fem års	-periode. Et 	
minsteanslag på deres betalings	villighet er dermed 	ca. 	1 million 2011	-kroner per år. 	 	
Lysglimts husholdningskunder har også muligheten til å kjøpe TV	- og filmtjenester fra 	
Get via fibernettet. I september 2011 var 549 husholdninger i Austevoll Get	-kunder, og 	
den samme måneden leide de	 223 filmer til en gjennomsnittlig pris på 52 kroner. 	 	
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av tilgang til flere kanaler via Get	, er	 det de 549 	
husholdningene samlet sett er villige til å betale for å få tilgang til de ekstra kanalene. 
Det er imidlertid viktig å være klar over at det finne andre leverandører av disse 
tjenestene. Vi vet for eksempel at RiksTV tilbyr digital	-TV via kobbe	rnettet til 98 prosent 	
av landets husholdninger. Etter å ha undersøkt nærmere finner vi at månedsprisen på 
RiksTVs basisprodukt er 250 kroner, mens Gets basisprodukt koster 350 kroner per 
måned. I mangel på informasjon om hvilke Get	-produkter kundene i Aus	tevoll benytter 	
seg av	, forutsetter vi for enkelhets skyld at denne prisdifferansen på 100 kroner per 	
måned	, er den ekstra betalingsvilligheten for Get	-tilgangen.	26 Det tilsvarer 1 200 kroner 	
per Get	-kunde i året. 	Det tilsvarer 1 200 kroner per Get	-kunde i 	året. Ved å multiplisere 	
antall Get	-kunder (549 husholdninger) med 1 200 2011	-kroner får vi et årlig anslag på 	
minstenytten av Get	-tilgang via fibernettet på 660 000 2010	-kroner per år.	. 	
Som 	nevnt	 leide de 549 Get	-kundene 223 filmer til en gjennomsnittlig	 pris på 52 2011	-	
kroner i september 2011. Denne størrelsen kan tolkes som den samlede minsteverdien 
av spart reisetid, økt mulighet til å få tilgang til film hele døgnet og tilgang til et større 
filmutvalg (hvis det er tilfelle). 223 filmer per måned tilsv	arer om lag 2	 700 filmer i året. 	
Ved å multiplisere 2	 700 filmer med gjennomsnittlig pris på 52 kroner finner vi at et 	
samlet minsteanslag på betalings	villigheten for tilgang til filmleie via Get er 140	 000 	
2011	-kroner.	 	
Vi benytter så	 resultater fra kundeundersøkelsen som har blitt gjennomført mot 	
Lysglimts husholdningskunder	, der vi	 stilte spørsmålet om hver av husholdningene 	
brukte fibernettet til hjemmekontor. Med bakgrunn i svarene på disse spørsmålene har 
vi også verdsatt spart re	isetid ved fibernettets bidrag til økt bruk av hjemmekontor. 	
Beregningen er dokumentert i 	Boks 5.1. 	Beregningene viser	 at verdien av spart reisetid 	
som følge av økt bruk av hjemmekontor er 	på 	omlag 0,5 millioner 2011	-kroner per år. 	
 	 	 	
25 Husholdnings	- og bedriftskunder har betalt et engangsbeløp for å knytte seg til fibernettet. Vi har valgt ikke å 	
legge til tilkoblingskostnaden i denne ver	dsettingen. 	 	26 Vi har valgt å se bort fra husholdningenes kostnader, innkjøp av utstyr (dekoder mv.) og tidsbruk, knyttet til å 
koble seg til RiksTV.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	50	 	
Det er ikke tvil om at s	part reisetid er en samfunnsøkonomisk gevinst. 	Likevel 	må vi 	
være klar over at 	hele eller deler av 	betalingsvilligheten for hjemmekontor allerede kan 	
være internalisert i brukernes betalingsvillighet. For å unngå dobbelttelling setter vi 
derfor verdien av 	spart reisetid 	konservativt 	til å 	være 	mellom og 0,5 millioner 2011	-	
kroner. 	 	
Tabell 5.3	 oppsummerer minsteanslag på nytteeffekter av fibernettet i Austevoll per år. 	
Samlet total prissatt nytte er lik 8,6	-9,1 millioner 2011	-kroner. 	 	
Tabell 	5.3 	Oversikt over prissatte nytteeffekter av fibernettet i Austevoll, i 
millioner 2011	-kroner per år	 	
Samfunnsøkonomisk nytteeffekt	 	Minsteanslag på verdi	 	
Bruksverdi 	 husholdninger	 	6,0	 	
Bruksverdi 	 næringsliv	 	0,7	 	
Bruksverdi 	 offentlig sektor	 	1,0	 	
Verdi av tilgang på flere kanaler og bedre TV	-kvalitet via Get	 	0,7	 	
Verdi av filmleie via Get	 	0,2	 	
Verdi av spart reisetid ved hjemmekontor	 	0-0,5	 	
Sum prissatt nytte per år	 	8,6	-9,1	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Det er flere 	effekter vi ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for å kvantifisere	: 	
 	Positive eksternaliteter ved økt bruk av hjemmekontor.	 Hjemmekontor utløser 	
spart reisetid som enten kan brukes på mer fritid eller 	økt 	arbeidstid. Økt fritid 	
kan ha 	positive 	eksternalite	ter for venner	, familie 	og lokalmiljø, 	da det er naturlig 	
å tro at deres verdi av fritid øker. Tilgang til hjemmekontor kan også bidra til at 
personer med krevende 	omsorgsoppgaver	 blir 	mer produktive ved 	at arbeid	- og 	
omsorgsoppgaver letter kan kombineres. 	 	
 	Bedre matc	h på arbeidsmarkedet.	 Høyhastighetsbred med muligheter til å arbeide 	
eksternt fra Austvoll	, kan også	 bidra til 	bedre matching på arbeidsmarkedet, økte 	
arbeidsmarkeds	regioner mv.	 og derigjenno	m utløse produktivitetsgevinster	 	
 	Negative	 	eksternaliteter ved økt bruk av hjemmekontor.	 	Det kan også 	
argumenteres for at økt bruk av hjemmekontor bidrar til negative eksternaliteter 
ved mindre 	sosial interaksjon på arbeidsplassen	 osv.	 	
 	En mer samkjørt kommu	ne. 	Fibernettet brukes av kommunen til å samkjøre 	
kommunens	 informasjonsflyt	, noe som ifølge våre 	kilder	 bidrar til en mer 	
samkjørt kommune ved bedre kommunikasjon, mindre tidsbruk til koordinering 
og en 	økt	 fellesskapsfølelse. 	 	
 	Økt arbeidstilbud 	 kan opp	stå gjennom muligheter til fjernarbeid, og/eller lengre 	
arbeidsdager som følge av spart reisetid

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	51	 	
Boks 	5.1 	Indirekte nytteeffekt 	 Verdi av spart reisetid ved hjemmekontor	 	
I kundeundersøkelsen som har blitt gjen	nomført mot Lysglimts husholdningskunder stilte vi 	
spørsmålet om hver av husholdningene brukte fibernettet til hjemmekontor. 47 prosent av de 
355 respondentene svarte ja på dette spørsmålet (figur under til venstre).	 Blant de som svarte ja 	
ser vi at 17,7 p	rosent sier at de har hjemmekontor 20 dager eller mer per måned, 10,6 prosent 	
svarer at de har hjemmekontor 15	-19 dager i måneden osv.(figur under til høyre).	 	
 	 	
Sparte reisekostnader er en av nyttekomponentene som er identifisert	. Et anslag på den 	
samfunnsøkonomiske verdien av spart reisetid 	er 	å verdsette den samlede tiden som spares	. Vi 	
spurte derfor respondentene, som svarte ja på at de brukte fibernettet til hjemmekontor, hvor 
lang reisetid de hadde til sin arbeidsplass. De oppg	a en gjennomsnittlig reisetid på om lag 34 	
minutter, tilsvarende 64 minutter per dag. Ved å multiplisere deres respektive reisetid med hvor 
mange ganger de oppga at de har hjemme	kontor per måned	, fant vi at hver av dem i 	
gjennomsnitt sparer 11,7 timer per	 måned, eller ca. 130 timer i året. Korrigert for at 47 prosent 	
av husholdningskundene bruker fibernettet til hjemmekontor, er gjennomsnittlig tidsbesparelse 
av hjemmekontor for en husholdningskunde 61 timer i året. Multipliserer vi dette tallet med 
antall	 husholdningskunder, 1	 100 stykk, får vi at samlet årlig tidsbesparelse på 67	 100 timer. 	 	
Ved å legge til grunn tidsverdier for korte reiser (under 100 km) til/fra arbeid for bilførere fra 
den norske verdsettingsstudien (Ramjerdi m.fl, 2010) finner vi at b	etalingsviljen for å unngå 	
reisetid er 90 2009	-kroner per time. Det tilsvarer om lag 93,4 2011	-kroner ved å korrigere for 	
økt prisvekst ved hjelp av SSBs konsumprisindeks.	 	
Vi har nå det som trengs for å verdsette 	en av nyttekomponentene ved 	verdien av 	
hjem	mekontor blant fiberkundene i Austevoll. Ved å multiplisere den sparte tidsbruken på 	
67	 100 timer med 93,4 2011	-kroner, finner vi en samlet årlig besparelse på 6,3 millioner 2011	-	
kroner. Det tilsvarer en verdi av hjemmekontor på 	5 700 2011	-kroner per fiber	kunde.	 	
Vi er ikke interessert i verdien av hjemmekontor i seg selv	, men verdien av den ekstra 	
hjemmekontor	bruken	 som utløses av høyere internetthastigheter, i dette tilfelle fibertilgang. Det 	
sentrale spørsmålet vi må ta stilling til er hvor stor andel av denne tidsbesparelsen som kan 
tilskrives fibertilgangen alene. Vi stilte derfor spørsmålet om hva 	husholdning 	br	ukte 	internett 	
til som er avhengig av fiber	nettilgang	en. På dette spørsmålet svarte 27 av de 355 respondentene 	
hjemmekontor, til	svarende 7,6 prosent.	 	
Med utgangspunkt i kundeundersøkelsen kan vi derfor si at fibernettet utløser en samlet spart 
reisetid s	om følge av hjemmekontor på 7,6 prosent av 6,3 millioner 2011	-kroner i året. Det 	
tilsvarer en samlet årlig verdi av tidsbesparelsen i Austevoll på 480	 000 2011	-kroner, eller 435 	
2011	-kroner per fiberkunde (husholdningskunde). 	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Kostnade	r ved fiberinvesteringen 	 	
Som for identifiseringen og verdsettingen av nyttekomponenter er det også nyttig å 	vite	 	
hva kostnaden av fiberinvestering	en	 i Austevoll har vært. 	Lysglimt 	mener at et grovt 	
Ja
47 %	Nei
53 %
30,5	
27,0	
14,2	
10,6	
17,7	
0
5
10
15
20
25
30
35	
1-4 dager pr	
mnd	
5-9 dager
per mnd	
10-14 dager
per mnd	
15-19 dager
per mnd	
20 dager
eller mer
per mnd

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	52	 	
samlet anslag på	 kostnaden av 	fiber	utbyggingen er 	på 	mell	om 55 og 	70 millioner 	kroner. 	
Det har vist seg vanskelig å få helt presise tall for denne investeringskostnaden da 
utbyggingskostnadene, varekjøp og tidsbruk ikke er spesifisert i kraftlagets regnskap. 
Denne utbyggingskostnaden anses som høy, 	noe 	som 	i følge våre informanter skyldes 	 at 	
utstyret som ble kjøpt inn var dyrt på den tiden,	 at det ble gjort flere feilvurderinger 	som 	
bidro til at man måtte trekke opp 	igjen 	deler av fiberen	, og at Lysglimt ikke hadde 	
erfaring med å legge fiber	. Vi legger til gr	unn det høyeste kostnadsanslaget på 70 	
millioner i den videre beregningen.	 	
Utbyggingen ble gjennomført i perioden 2001	-2006	. Med en 	gjennomsnittlig prisvekst 	
fra 2001	-2006 til 2011 	på 	15 prosent, tilsvarer investeringen om lag 80 millioner 2011	-	
kroner.	27 Det tilsvarer om lag 7	0 000 	2011	-kroner 	per kunde. 	 	
I Austevoll er 95 prosent av fiberen lagt i luft, resten i sjø. Det er 	så vidt vi har observert, 	
ingen uhensiktsmessige 	kostnadsdrivende 	offentlige reguleringer	 som 	kan forklare høye 	
utbyggingskostnader. E	n spredt befolkning, med fast bosetting på 12 øyer, er naturlig 	
nok en sentral kostnadsdrivende faktor. 	 	
Det brukes tre årsverk på drift	 og vedlikehold av fibernett	et i dag	, i tillegg 	byttes det 	
årlig ut utstyr til verdier på 50	-70	 000 2011	-kroner i året	. Lysglimt anslår at 	drift	- og 	
vedlikeholds	kostnad 	knyttet til fibernettet 	er 	om lag 3	-4 millioner	 2011	-kroner per år, 	
om lag 4 prosent av investeringskostnaden	. 	
Samfunnsøkonomisk nytte versus kostnad	 	
Tenker vi oss at investeringen i Austevoll var en offent	lig investering, ikke en privat 	
utbygging som nevnt ovenfor, er det interessant å sammenlikne de identifiserte 
nyttekomponentene med samlede, påløpte kostnade	ne	. Normalt gjøres samfunns	-	
økonomiske vurderinger 	av investerings	prosjekter 	ex ante, men det er 	likevel nyttig å 	
lære av investeringer som er blitt gjort ex post. 	Siden nytte	- og kostnads	strømmene 	
kommer på ulike tidspunkter	 må vi ta stilling til fiberinvesteringens levetid og vi må 	
velge en diskonteringsrente. For å ta stilling til det siste først a	nbefaler F	inans	-	
departementet 	(2005a) 	at det for normale offentlige prosjekter (fra lav til moderat 	
systematisk risiko) benyttes en reell 	diskontering	srente på 4 prosent i alle perioder	. 	
Valg av levetid på prosjektet vil ha stor 	inn	virkning på beregningen av 	den 	samfunns	-	
økonomisk	e lønnsomhet	en	. I infrastruktur	prosjekter	 som denne fiberinvesteringen	 er 	
det ofte slik at 	kostnadene	 kommer relativt tidlig, mens nyttevirkninger	 blir realisert 	
senere i perioden. Et slikt forløp innebærer 	at et prosjekt	 vil fremstå som mer lønnsomt 	
jo lengre levetiden settes. Det er vanskelig å overskue hvordan rammebetingelsene	 vil se 	
ut om for eksempel	 30 år, spesielt innen forhold som berører teknologisk utvikling. En 	
så 	lang levetid kan dermed	 bli speku	lati	v (jf	. kapittel	 3.4	). 	
Siden det er vanskelig å vurdere levetiden for et bestemt prosjekt som fiberutbyggingen 
i Austevoll	, er 	det 	et alternativ å 	identifisere hvor lang den økonomiske levetiden av 	
fiberinvesteringen må være for at 	verdsatt nytte 	skal 	overstige kostnaden	. Vi	 anta	r at 	
investeringskostnaden fordeles likt over de fem utbyggingsårene 2001	-2005, og at 	
driftskostnadene og nyttestrømmen gradvis fases inn i økonomien fra 2003 til 2006. 	 	
 	 	 	
27 De vi har snakket med mener at utbyggingen kunne blitt gjennomført i løpet av fem år uten de store 	
forsi	nkelsene. Vi har derfor valgt å legge til grunn at utbyggingen tar fem år i vårt påfølgende regneeksempel.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	53	 	
Ved å legge disse forutsetningene 	til grunn, 	finner vi at p	rosjektet først vil være 	
lønnsomt ved utgangen av 2028, 	dvs	. 29 år etter at første spadetak ble satt i jorda. Det er 	
viktig å bemerke at vi i dette regneeksempelet ikke har forsøkt å korrigere for vellykket 
gevinstrealisering og demografiutviklingens natur	lige påvirkning på kundemassen mv.	 	
Vi har heller ikke verdsatt samtlige identifiserte nytteeffekter. På den andre siden har vi 
heller ikke inkludert skattekostnaden. Dersom investeringen hadde vært en offentlig 
investering, skulle kostnaden vært plusset på	 med 20 prosent. Nytte	- og kostnads	-	
beregningene	 er kun basert på en enkel fr	emskrivning av dagens situasjon i hele 	
perioden	. 	
Figur 	5.4 	Kostnad	- og nyttestrømmer fra fiberinvesteringen i Austevoll	 
 	Kilde: Vis	ta Analyse	 	
Opsjoner og fremtidig usikkerhet	 	
I beregningen over legger vi til grunn en forutsetning om at nytten per år i fremtiden vil 
være konstant sammenliknet med en referansebane (situasjonen uten fiberutbygging i 
Austevoll). Denne referansebanen er im	idlertid forbundet med usikkerhet. Den viktigste 	
usikkerheten er teknologisk utvikling. På den ene siden taler den teknologiske 
utviklingen for at det vil dukke opp nye og rimelige teknologier som er konkurranse	-	
dyktige 	sammenliknet med	 fibernettet.	 Mobile	 løsninger begynner allerede å utvikle seg 	
til substitutter for en del typer bruk.	 En annen måte å se dette på er å tenke seg at den 	
økonomiske levetiden av fiber reduseres. På den an	nen	 side vil teknologisk utvikling 	
kunne utløse økt nytte for brukerne av	 fibernettet ved at nye tjenester gjøres til	-	
gjengelige. Nettoeffekter av disse potensielle endringene er usik	re	, og vi velger derfor 	
ikke 	å korrigere for d	em.	 	
Gevinst	realisering	 	
Flere husholdninger og bedrifter har i dag mulighet til å knytte seg til fibe	rnettet i 	
kommunen/	området	, men har valgt ikke å gjøre det. Det	te gjelder 230 husholdninger og 	
om lag 60 bedrifter. 	Disse har dermed en nytte av bredbånd som er lavere enn gjeldende 	
priser. 	I tillegg 	kan det også ligge et	 urealisert potensial	 for	 fritidseiendommer og hytter. 	 	
På spørsmålet om hvilke virkemidler Lysglimt kan benytte seg av for å øke bruken blant 
allerede tilkoblede abonnenter	, er svaret å legge til rette for nye tjenester gjennom 	
0	
2 000 000
4 000 000
6 000 000
8 000 000
10 000 000
12 000 000
14 000 000
16 000 000
18 000 000	
2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	
Prissatt nytte
Investeringskostnad
Driftskostnad

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	54	 	
fibernettet. Eksempler på slike nye tjenester som er	 vurdert	, er å tilby tilgang til spill	-	
servere som muliggjør og tilrettelegger for økt dataspilling via fibernettet. I 	kraftlaget 	
har man også respondert positivt 	på	 initiativer knyttet til å benytte nettet til å tilby 	
alarm	- og overvåkings	tjenester. 	Dett	e er velferdstjenester som kan utløse gevinster ved 	
at eldre eksempelvis kan bo lengre hjemme. Dette kan igjen spare kommunen for 
kostnader, samtidig som kvaliteten i eldreomsorgen kan økes. Det vises til at det har 
vært	 samtaler med kommunen om å utvikle 	produkter som kan redusere behovet for 	
hjemm	ehjelpstjenester og legebesøk. 	Imidlertid, ser det ut til at utvikling av tjenester 	
som tar i bruk nettet, 	ikke har vært prioritert i Austevoll.	 	
Årsaken	e til at de 230 husholdningene og 60 bedriftene har valgt ik	ke å koble seg til 	
fibe	rnettet kan 	være flere:	 	
 	De har ikke 	behov for	 så raske internetthastigheter	. 	
 	De	 ønsker 	ikke å ha	 luft	strekk inn til sitt 	eget hus 	eller næringslokaler	. 	
 	De har	 sperre mot å kjøpe og ta i bruk slik t	eknologi (teknologisk vegring)	. 	
 	Tilkoblingsprisen og månedsprisen 	oppleves som for høy	. 	
 	Markedet er i for liten grad differensiert, man kunne eksempelvis tilbudt mer 
spesialtilpassede 	produkter for 	hytte	r og fritidsbolig	er.	 	
 	Konkurrerende leverandører har bedre (mer tilpassede) tilbud. Det	te kan for 	
eksempel gjelde for næringslivskunder som ønsker å forholde seg til en 
leverandør for mobiltelefon, bredbånd, fasttelefon etc. 	 	
Som poengtert i avsnitt 	3.4	 handler gevinstrealisering om 	å få mest mulig velferd ut av 	
den 	gjennomførte investeringe	n. 	Her er det viktig å skille 	mellom	 transaksjonskostnader 	
og markedssvikt. Gevinstrealisering bør kun iverksettes i de tilfeller hvor det er påvist 
en form for 	markedssvikt, og tiltaket må samtidig utløse mer velferd enn det koster i 	
form av ressursbruk.	 	
Det faktum at folk ikke har behov for høyere bredbåndshastigheter forteller oss at 
etterspørselen etter produktet er fraværende	. Det bør ikke	 korrigeres for. Lys	glimt 	
kunne valgt å tilpasse produktet ved grave ned fiberkabelen inn til husene som ønsket 
det. Etter vårt syn er dette en kommersiell vurdering som leder frem til et samfunns	-	
økonomisk optimalt utfall. Hvis gravekostnaden 	(inn til husstanden fra utlagt f	iber) er 	
høyere enn hva de får igjen via inntekter fra kunden vil de velge ikke 	å 	bygge ut, og 	
motsatt.	 	
Teknologisk vegring kan skyldes transaksjonskostnader (at det koster tid og utstyrskjøp 
for å ha nytte av fiberen) eller ufullkommen informasjon (at man	 ikke kjenner til hvilken 	
nytte de vil ha av fibertilgangen). Høye transaksjonskostnader bør ikke korrigeres for 
med mindre man kan redusere tidsbruken på en kostnadseffektiv måte, utnytte 
stordriftsfordelen i undervisning mv., slik at nettonytten av fiber	bruken overstiger 	
ressursbruken ved å få vedkommende på nett. Ufullkommen informasjon er e	n 	
markeds	svikt som bør korrigeres for, men kun hvis informasjonskampanjen koster 	
mindre enn den realiserte nytten. Siden Lysglimt kan sies å være enetilbyder av høye	re 	
hastigheter i Austevoll kan slike informasjonskampanjer gi uheldige virkninger ved at 
Lysglimt får forsterket sin markedsposisjon i kommunen. En forsterket markeds	-	
situasjon taler for en større grad av monopolprising, altså pris høyere enn grense	-	
kostna	d. Informasjons	kampanjer kan altså ha en tilbakevirkende effekt via høyere 	
priser og færre som ønsker å knytte seg til.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	55	 	
Det faktum at tilkoblingsprisen oppleves som for høy kan skyldes at etterspørselen er 
fraværende (som vi ikke bør korrigere for) eller 	at markedsmakt utnyttes ved at prisen 	
settes høyere enn 	kostnaden ved å tilby en ekstra enhet (marginalkostnaden)	. I et 	
samfunnsøkonomisk perspektiv er den riktige prisen lik marginalkostnaden, dvs. den 
kostnaden det koster og drifte	- og vedlikeholde en ak	sess. Denne prisen maksimerer det 	
samfunnsøkonomiske overskuddet ved at alle som har betalingsvillighet over 
marginalkostnaden vil knytte seg til.	 	
Som nevnt over er Lysglimt enetilbyder på høyere hastigheter i Austevoll og har dermed 
et insentiv til å pris	e høyere enn marginalkostnad	, som normalt er for en (tilnærmet) 	
monopolist	. Et enkelt regnestykke	, under forutsetningen om konstant marginalkostnad,	 	
illustrerer at poenget. Lysglimt har årlige drifts	kostnader på 	om lag 	3,5 millioner 2011	-	
kroner og får inn	tekter fra sine kunder på om lag 7,5 millioner kroner per år, altså utgjør 	
drifts	kostnadene ca. 47 prosent av inntektene.	28 	
Dette indikerer at markedsmakten utnyttes og at man ville kunne oppnå en høyere 
velferd i Austevoll ved å halvere prisen. Poenget er	 illustrert i 	Figur 5.5. 	Under 	
forutsetningen om at etterspørselen etter tilgang til fibernettet (aksess) øker ved lavere 
priser	, som i Figur 3.3,	 vil dagens pris innebære et samfunnsøkonomisk overskudd på 	
trekanten A pluss firkanten B. Der A er opplevd ko	nsumentoverskudd og B er Lysglimts 	
overskudd. Siden Austevolls kunder anslagsvis betaler 7,5 millioner 2011	-kroner per og 	
driftskostnaden per år er 3,5 millioner 2011	-kroner, er Lysglimts profitt (firkant B) lik 	
om lag 4 millioner 2011	-kroner. Ved en prisr	eduksjon ned til marginalkostnaden vil det 	
totale samfunns	økonomiske over	skuddet være størrelsene A pluss B pluss C, til forskjell 	
fra før prisreduksjonen da det samfunnsøkonomiske overskuddet var A pluss B. 
Samfunns	økonomisk overskudd øker med trekante	n C. Ved prising lik marginalkostnad 	
sitter kundene igjen med hele nytten (konsumentoverskudd er lik samfunnsøkonomisk 
overskudd), mens produsent	overskuddet til Lysglimt er lik null (driftsinntektene dekker 	
akkurat driftsutgiftene). Dette taler for at pri	sen bør reduseres for at man skal kunne 	
realisere en høyest mulig velferd ut av investeringen i Austevoll.	 	
Når det gjelder den lave tilknytningsandelen på fritidsboliger skyldes det 	i følge våre 	
informanter 	at Lysglimt enda ikke har sydd sammen pakker som 	er attraktive for hytte	- 	
og fritidsbolig	eierne. 	Utfordringen med å prisdifferensiere mellom ulike kundegrupper 	
er at man ofte må bruke tid og ressurser på å følge opp at kundene ikke gir seg ut for å 
være en annen type kunde enn de faktisk er. Prisdifferen	sieringsvirkemiddelet er et 	
virkemiddel Lysglimt selv rår over, og hvis de finner det bedriftsøkonomisk lønnsomt å 
gjøre det vil det kunne bidra til økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet.	 	
 	 	 	
28Under kvalitetssikringen av våre anslag har vi fått vite at Lysglimts samlede driftsinntekter var på	 11,5	 	
millioner kroner i 2011. Siden vi ikke har detaljert informasjon om hva disse driftsinntektene består av har vi 
valgt å benytte oss av kunde	- og prisstatistikk som vi mottok høsten 2011	. Driftsinntektene fra ordinære 	
aksesstilgang fra fibernettet er, med 	utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, beregnet til 7,5 millioner kroner i 	
2011.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	56	 	
Figur 	5.5 	Illustrasjon av 	fibermarkedet i Austevoll	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Finansieringsmodell	 	
Som nevnt 	ble fiberutbyggingen i Austevoll finansiert av midler frigjort fra aksjesalg, noe 	
de færreste kommuner og fylkeskommuner har mulighet til. Deres finansieringsmodell 
er derfor 	ikke et godt eksempel i denne sammenhengen	. 	
5.3	 Teknologibedriften WingTech i Snillfjord kommune	 	
Snillfjord er en 	kommune	 i Sør	-Trøndelag	 med i underkant av 1 000 innbyggere og 	med 	
et areal på 	510 km	2. Den grenser i nordøst mot 	Agdenes	, i sørøst mot 	Orkdal	, mot 	
sørvest mot 	Hemne	 og over fjorden i nord mot 	Hitra	. Senteret i kommunen heter 	
Kroksta	døra.	 	
Bedriften Wing	Tech AS holder til i kommunen. WingTech AS utvikler, produserer og 	
ved	like	holder avansert telleteknologi for 	brønnbåtnæringen	. Kort sagt ut	vikler 	
bedriften avansert	 teknologi	 som blant annet benyttes til 	telling og registrering av 	
bio	masse av fisk. Teknologien kan blant annet benyttes til 	doser	ing av fôrmengder og 	
vaksinering av fisk.	 Bedriften har store deler av den norske oppdretts	næringen som 	
kunder, i tillegg til en rekke oppdrettsanlegg i Chile, Skottland og Canada.	 	
For å kunne v	ære konkurransedyktige på verdensmarkedet har bedriften behov for å 	
tilby live	-support via videooverføring. Slik live	-support var 	angivelig 	ikke mulig å få til 	
ved hjelp av den eksisterende teknologien som tilb	ys	 av Telenor. 	 	
For å sikre sine fremtidige markedsmuligheter ytret 	Wing	Tech at de hadde behov for 	
høyere bredbåndskapasiteter. Alternativet var at bedriften ikke ville være konkurranse	-	
dyktig og på sikt tape markedsandeler. I 2010, da Snillfjord kommune ble oppmerksom 	
E	tterspørsel	
Marginalkostnad
Pris i dag	
A	
B	
C	
Pris og marginal 
betalingsvilje	
Antall aksesser	
Dagens 	
kundemasse	
Kundemasse	ved 	
lavere pris	
Pris reduseres til 
marginalkostnad

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	57	 	
på	 dette behovet	, ba de om hjelp fra 	eTrøndelag	 (Sør	-Trøndelag Fylkeskommunes 	
satsing på digital utvikling), 	som iverksatte et prosjekt med hensikt å øke bredbånds	-	
kapasiteten til den delen av kommunen Wing	Tech er lokalisert i. 	eTrøndelag utarbeidet 	
en anbud	skonkurranse for å øke bredbåndskapasiteten i tråd med de identifiserte 	
behovene. 	I tillegg til et forprosjekt	, utarbeidet eTrøndelag en prosjektskisse som lå til 	
grunn for anbuds	konkurransen.	 	
Telenor vant anbudskonkurransen og 	vil levere 	en løsning	 i løp	et av våren 2012. Den 	
valgte 	løsningen 	er 	en oppgradert høyhastighet	 radio	link	, sammen med en ny 	
kombinode som gir mulighet for både DSL	- og fiberløsninger ut fra sentralpunktet. Dette 	
gir en 	begrensning på 96 DSL	-ak	sesser og åtte fiberaksesser fr	a noden. 	Ved hjelp av 	
denne teknologien vil det være mulig å oppnå opplastingshastigheter 	opp til 40 	Mbit/s 	
via DSL	-aksessene og 	100	 Mbit/s via fiber	aksessene.	29 	
Samfunnsøkonomisk 	vurdering	 	
Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er nytten av en slik 	høyhastighetsinvestering 	
lik hva kundene (Wing	Tech og husholdninger i nærområdet som velger å knytte seg til) 	
er villige til å betale for 	å få tilgang til den raske hastigheten	, pluss eventuelle positive 	
eksterne effekter	. De vi har snakket med	 forteller o	ss at det er et poeng i seg selv at 	
Wing	Tech er lokalisert i kommunen	, da en betydelig andel av Norges oppdrettsnæring 	
er lokalisert i nærområdet. Det er altså ikke et alternativ å flytte til andre steder i landet 
for å få tilgang til høyere bredbånds	hast	igheter.	 Dette skulle tilsi at bedriften selv burde 	
ha betalingsvillighet for å realisere en løsning. 	 	
Etter samtaler med eTrøndelag har vi fått vite at Wing	Tech vil måtte betale en månedlig 	
pris på 1 000 2011	-kroner for å få aksess til det nye høyhastighe	tsnettet. Følger vi 	
metoden for verdsetting av minstenytte	, må altså deres betalingsvillighet i det minste 	
overstige 1 000 2011	-kroner per måned, eller 12	 000 kroner i året. Siden tilbudet er 	
utviklet med bakgrunn i deres behov	, kan vi med sikkerhet si at 	de vil benytte seg av 	
muligheten. Deres betalingsvillighet er trolig også høyere enn dette da Wing	Tech selv 	
oppgir at de forventer at den nye løsningen på sikt vil kunne bidra til å sikre dagens 
drift	, og til en økt årlig omsetning på 2	-3 millioner 2011	-kr	oner. Med bakgrunn i disse 	
observasjonene er det rimelig å tro at deres betalingsvillighet per år ligger mellom 
12	 000 kroner og den forventede omsetningen fratrukket ressursinnsatskostnaden. 	 	
Som nevnt utløser den oppgraderte sentralen/noden muligheten fo	r at syv andre fiber	-	
aksesser og 96 DSL aksesser, 	som gir	 mulighet for andre bedrifter og hus	holdninger til å 	
knytte seg til. Siden dagens tjeneste innebærer betydelig lavere hastigheter enn hhv. 
maksimalt 40 Mbit/s via DSL og oppimot 100 Mbit/s via fiber	 fra noden	, vil dette utløse 	
en ekstra nytte for de husholdningene som knytter seg til. Etter nærmere undersøkelse 
ligger det om lag 100 husholdninger i området 	der 	Wing	Tech er etablert. Vi har ingen 	
gode kilder som kan hjelpe oss med å si hvor mange av di	sse husholdningene som vil 	
koble seg til, eller hva de må betale for å benytte seg av nettet. Ved å legge til grunn en 
konservativ forutsetning om at ¼ av husholdningene (25 stykker) vil knytte seg til 
noden via DSL og at de må betale 500 kroner per måned 	for å få denne tilgangen	, finner 	
vi at den samlede årlige minstenytten av aksesstilgangen er 150	 000 kroner.	 Andelen 	
som vil koble seg til kan godt være høyere, men 	vil 	bl.a. avhengig av 	eksisterende tilbud.	 	
 	 	 	
29 I dag tilbyr Telenor ADSL til det samme område med betydelig lavere hastigheter.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	58	 	
Man kan også argumentere for at forbedrede bredbåndskapasiteter kan utløse positive 
eksterne effekter ved at den faktiske geografiske avstanden oppleves som mindre. Dette 
kalles samvirkeeffekter, se en utdypet forklaring av disse eksternalitetene i Boks 5.	2. I 	
tillegg til at disse effektene trolig er begrensede	, er de krevende å verdsette. Vi har 	
derfor ikke forsøkt å verdsette verdien av slike effekter innenfor rammen av dette 
prosjektet. 	 	
Boks 	5.2 	Indirekte ny	tteeffekt 	 Potensielle samvirkegevinster av at Wing	Tech 	
er lokalisert nær oppdrettsnæringen i Sør	-Trøndelag	 	
Utover Wing	Tech	�s betalingsvillighet for å få tilgang til høyhatighetsbredbånd	, kan man tenke 	
seg at bedriftens tilstedeværelse i Snillfjord har po	sitive eksternaliteter 	for	 oppdrettsnæringen i 	
Sør	-Trøndelag. Det er viktig å være klar over at disse effektene kun er gjeldende såfremt 	
høyhastighetsbredbånds	tilgangen er en forutsetning for at Wing	Tech er lokalisert i kommunen. 	 	
To forhold kan 	gi 	opphav	 til slike samvirkegevinster:	 	
Reelle eksternaliteter	  dvs. direkte, positive koblinger mellom bedrifter. Det klassiske 	
eksempelet på et slikt forhold er 	koblingen mellom birøkt	ing	 og fruktdyrking, der fordelene av 	
samlokalisering er åpenbare. Tilsvarende 	samlokaliseringsfordeler oppstår om for eksempel 	
kunnskaper opparbeidet i Wing	Tech kommer oppdrettsnæringen i Sør	-Trøndelag 	direkte 	til 	
gode. 	 	
Markedskoblinger (såkalt pekuniære 	eksternaliteter) 	 dvs. positive virkninger som én bedrift 	
påfører andre ford	i dens nærvær bidrar til å skape et større marked for sluttproduktet, 	
innsatsvarer eller nøkkelressurser som arbeidskraft og kapital.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Samfunnsøkonomiske k	ostnader	 	
I følge eTrøndelag kommer den totale utbyggingskostnaden på 330	 000 2011	-kroner 	
ekskl. mva. Til sammenlikning ville en tilsvarende fiberutbygging koste mellom 2 og 3 
millioner 2011	-kroner. Hovedårsaken til at eTrøndelag har fått til dette er 	at de har	 	
bruk	t tid på å utfordre aktørene 	til	 å komme opp med en god løsning. Dette a	rbeidet har 	
imidlertid tatt tid. eTrøndelag anslår at arbeidet med å komme frem til dagens løsning 
har beslaglagt en tidsbruk i eTrøndelag og Snillfjord kommune på 	i underkant av et halvt 	
årsverk tilsvarende om lag 400	 000 2011	-kroner. 	 	
Over investeringens levetid, som eTrøndelag forventer er 10 år, vil infrastrukturen 
kreve drift og vedlikehold. eTrøndelags an	slag er at drifts	- og vedlikeholds	kostnadene er 	
10	 000 2012	-kroner per måned, tilsvarende 120	 000 2011	-kroner per år.	 	
Investering	en vil bli finansiert over offentlige midler. Fylkeskommunen vil betale 50 	
prosent av utbyggingskostnaden og Snillfjord 	kommune 	vil betale de resterende 50 	
prosentene. Drifts	- og vedlikeholdskostnader dekkes inn av månedlige brukerbetalinger. 	
Dette tilsier	 at utbyggingskostnaden blir finansiert via skatter som bidrar til et 	
effektivitetstap i økonomien. Ved å følge Finansdepartementets (2005a) anbefaling 
setter vi skatte	kostnaden lik 20 prosent av finansieringsbehovet. Siden 	
finansieringsbehovet er utbyggi	ngskostnaden på 330	 000 2011	-kroner	, pluss verdien av 	
merarbeidet på 400	 000 2011	-kroner, vil et anslag på skattefinansieringskostnaden 	
være 73	 000 2011	-kroner.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	59	 	
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Siden vi ikke har et gyldig anslag på Wing	Tech	�s betalingsvillighe	t for å få tilgang til det 	
trådløse høyhastighetstilbudet kan vi ikke gjennomføre en fullstendig nytte	-kostnads	-	
analyse. Vi velger derfor å undersøke hva betalings	villigheten må være for at 	
investeringen skal være lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv	 (dvs. implisitt 	
verdsetting av nytten)	. Tanken er at man etter å ha beregnet hva betalingsvilligheten må 	
være	, frittstående kan vurdere om det er sannsynlig at den overstiger denne kritiske 	
verdien.	 	
Ved å legge til grunn en økonomisk levetid på infrastruk	turen på 10 år 	og ved 	å bruke en 	
diskonteringsrente på 4 prosent	, finner vi at neddiskontert netto prissatt nåverdi av 	
utbyggingen er minus 630	 000 kroner. 	Tabell 5.4 viser	 regnestykket.	 	
Tabell 	5.4 	Nåverdi av	 prissatte effekter av radioinvesteringen i Snillfjord, 2011	-	
kroner*	 	
Samfunnsøkonomisk effekt	 	Årsverdi	 	Neddiskontert verdi 	 	
Prosjektering	- og utbyggingskostnad (A)	 	-730 000	 	-730 000	 	
Drifts	- og vedlikeholdskostnad	 	-120 000	 	-970 000	 	
Skattekostnad (A*0,2)	 	-146 000	 	-145 000	 	
Sum samfunnsøkonomiske kostnader (B)	 	 	-1 845 000	 	
Brukernytte 	 husholdninger (C)	 	150 000	 	1 215 000	 	
Prissatt neddiskontert netto nytte (B	-C)	 	 	-630 000	 	
*Nåverdi i 2012 med 10 års analyseperiode og 4 prosent diskonteringsrente. Kilde: 	Vista Analyse	 	
Vi finner altså at den prissatte neddiskonterte netto nytten er lik minus 630	 000 2011	-	
kroner. Dette tilsier at Wing	Tech	�s betalingsvillighet og eventuelt andre indirekte nytte	-	
effekter (som økte samvirkeeffekter mv.) må overstige 78	 000 2011	-kroner per år for at 	
investeringen 	skal være	 lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Hvis det 	er	 slik at 	
omsetningen til Wing	Tech forventes å øke med 2	-3 millioner per år	, virker det 	
sannsynlig at betalingsvilligheten overstiger 78	 000 kroner per år. A	ltså er vår 	
vurdering at investeringen er lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. 	 	
I tillegg til den beregnede nytten, kan det være en positiv verdi knyttet til opsjons	-	
verdien av at det er et høyhastighetstilbud i det aktuelle området. Vi ser fra andre	 	
områder at det kan være betalingsvillighet i befolkningen for å få høyhastighets	-	
bredbånd til sitt lokalområde, selv blant husholdninger og bedrifter som selv ikke har 
bruk for høyhastighetsbredbånd i dag. Hvorvidt dette er tilfelle i det aktuelle området	, 	
har vi ikke grunnlag for å kunne vurdere. 	 	
Uavhengig om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt kan politikerne mene at 
investeringen bidrar til målet om opprettholdelse av levedyktige distriktssamfunn. 
Utbyggingen i Snillfjord kan dermed fungere som et	 virkemiddel for å underbygge det 	
distriktspolitiske målet. Om dette virkemiddelet er godt vil avhenge av om 	investeringen	 	
gjør noen forskjell på bosetting og næringsgrunnlag. Vi stilte derfor Wing	Tech 	
spørsmålet om de ville stått for utbyggingen selv hvis	 eTrøndelag og Snillfjord kommune 	
ikke hadde hjulpet til	 å organisere arbeidet	. Svaret fra Wing	Tech var nei	. D	e var altså

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	60	 	
ikke villige til å betale hele utbyggingskostnaden selv	. I dette tilfelle ville altså	 ikke	 den 	
samfunns	økonomisk optimale løsningen b	li realisert	 av markedet selv. 	 	
Investerings	midlene som ble brukt fra offentlige budsjetter kunne alternativt vært brukt 	
til å 	finansiere	 andre velferdsgoder som kunne kommet en større del av befolkningen til 	
gode. 	I og med den aktuelle kommunen bidrar med investeringsmidler, er det rimelig å 	
forutsette at investeringen oppfattes som nyttig. 	Om det er en offentlig oppgave å 	
organisere slike utbygginger 	er avhengig av om 	koordinert innkjøp og bruk av innkjøps	-	
kompetan	se får realisert mer kostnadseffektive løsninger, eller at det offentlige har 	
kunnskap og erfaring som tilsier at de har stordriftsfordeler i bestiller	rollen. Eksempelet 	
fra Snillfjord taler for at det offentlige har en rolle å spille som bestillere og 
or	ganisatorer. 	 	
Finansiering	smodell	 	
Utbyggingen	 i Snillfjord blir som nevnt finansiert av eTrøndelag (Sør	-Trøndelag fylkes	-	
kommune) og Snillfjord kommune. De deler utbyggingskostnaden 50:50 mellom seg. Det 
skal imidlertid påpekes at dette ikke er tilfelle f	or alle prosjekter eTrøndelag støtter 	
finansielt. For hvert prosjekt de iverksetter gjennomfører de alltid en forundersøkelse 
der man undersøker om marked	saktørene 	selv er villig	e til å betale for det forbedrede 	
tilbudet. Resultatet 	av	 denne forundersøkels	en avgjør om eTrøndelag støtter prosjektet 	
finansielt	, eller kun tar rollen som en igangsetter og bestiller. 	eTrøndelag	 støtter 	
prosjektene med maksimalt 50 prosent av utbyggingskostnaden, og brukerne selv, 
kommunen eller andre organisasjoner (grendelag el	ler nærings	sammenslutninger) 	
betaler resten. 	 	
5.4	 Det digitale Agder 	– fiber til alle rådhus er realisert 	 	
Det digitale Agder 	(DDA) 	er et samarbeidsprosjekt mellom de to 	
Agderfylkeskommunene og inkluderer i dag samtlige 30 kommuner i de to fylkene. 
Prosjektet	 har en lang historie og har vært gjennom flere faser. Prosjektets hovedmål er 	
at alle fastboende i Agder skal få bredbånd, uavhengig av hvor de bor. I prosjektet er det 
etablert et innkjøpssamarbeid hvor 30 kommuner og 2 fylkeskommuner samarbeider. 	 	
Prosj	ektet har følgende faser:	 	
 	Del 1. Leveranse til Fylkeskommune og kommunene	 	
- 	Fibernett til alle kommuner, begge fylkeskommuner, alle videregående 
skoler etc.	 	
- 	Plikt til etablering av bredbånd, ved et visst volum på etterspørsel (16 
privatkunder eller 1 bedrift	 og 8 privatkunder)	 	
 	Del 2. Leveranse til private 	 «alle alltid på	» 	
- 	Pr. 2006 hadde ca. 90 % bredbåndsdekning. Fra 2009 hadde alle 
fastboende i Agder tilbud om bredbånd innenfor en leveringsfrist på 8 
uker fra bestilling. Avtalen gjelder ut 2012	. Fast	- og 	mobiltelefoni til begge 	
fylkeskommunene og 24 kommuner inngikk i prosjektet. 	 	
 	Del 3. Mobildekning og mobil bredbåndsdekning 	 utbygging av nødvendige 	
basestasjoner for å sikre full innendørs mobildekning. Dekningsutbygging er

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	61	 	
koblet til avtale om mobiltele	foni for alle deltakerne. I tillegg kjøper DDA inn 	
fasttelefoni og bredbåndskapasitet til begge fylkeskommunene og alle 
kommunene på Agder.	 	
Del 1 av prosjektet ble kalt Det Digitale Distrikts	Agder	 og omfattet distriktskommuner	. 	
Utfordringene 	viste seg 	ette	r hvert ikke bare 	å være et distriktsproblem. Når det gjelder 	
bredbånd til private, så viste det seg at den kommunen der flest innbyggere ikke kunne 
få bredbånd i 2006, var Arendal.	 Fra 	del	prosjekt nummer 2 	ble derfor 	samarbeidet kalt 	
Det 	digitale Agder 	(D	DA)	 og hele Agder (begge fylkene) ble inkludert. 	 	
For problemstillingene i vår utredning er det i første rekke utbygging i områder som 
ikke ville blitt bygd ut av kommersielle aktører i distriktsområder som er av interesse. 
Vi har derfor sett på erfaringe	ne fra det det digitale DistriktsAgder, og deretter supplert 	
med distriktserfaringer fra DDA. 	 	
Det digitale DistriktsAgder 	 	
Prosjektet det digitale D	istriktsAgder ble etablert i 2001 av 	18	 distriktskommuner og de 	
to fylkeskommunene i Agder. 	Etter første fase av prosjektet knyttet ytterligere 	tre 	
kommuner seg til prosjektet slik at det digitale DistriktsAgder i 2006 bestod av 	21 	
kommuner. 	Målet var å framskaffe et konkurransedyktig bredbåndstilbud til 	
kommunenes offentlig sektor, næringsliv og	 privatpersoner. Foruten et mål om å 	
framskaffe et konkurransedyktig bredbåndstilbud til næringsliv og publikum innenfor 
egne kommuner, var det også et mål for kommunene å ta i bruk 	bredbånd	 for	 å 	
effektivisere og kvalitetsutvikle egen organisasjon	. Samarb	eidet og utviklingsarbeidet 	
mellom kommunene er dermed et sentralt element i bredbåndstrategien som ble valgt. 	 	
I utgangspunktet fantes det et bredbåndstilbud i de større byene og sentrale strøk i 
regionen, men tilbudet i distriktene var dårlig, 	og 	mange s	teder helt fraværende. De 	
atten distriktskommunene 	som var med i første fase i det digitale DistriktsAgder 	
utgjorde 74 prosent av Agder	-fylkenes samlede areal, men hadde bare 22 prosent av 	
befolkningen. Ti av kommunene har mindre enn 	2000	 innbyggere. De fl	este kommunene 	
ligger langt unna 	de sentrale storstedene i fylkene	. Innen	for de enkelte kommunene er	 	
bebyggelsen spredt, med til dels store avstander fra kommunesenter til ytterpunktene 
for bosetting. Lokalisering av næringsliv viser en noe mindre sprednin	g enn bosettingen, 	
men det er eksempler på bedrifter som ligger 	til dels 	isolert i 	flere av de 	spredtbebygde 	
distriktskommunene	. 	
Telekommunikasjon og bredbånd er som produkter kjennetegnet av stordriftsfordeler. 
Leverandørene vil derfor gå etter de store 	markedene først. Små, spredtbebygde 	
markeder vil i utgangspunktet være preget av høye investeringskostnader, med små 
utsikter for lønnsom kommersiell drift. Hver av kommunene i det digitale DistriktsAgder 
ble antatt å være	 for små til å være markedsmessig 	interessante for nasjonale og 	
regionale bredbåndsaktører	 i 2001	. Det var heller ikke forventninger om en snarlig 	
teknologisk utvikling som ville gjøre utbyggingskostnadene lave nok til at 
distriktsområdene ville bli kommersielt interessante innenfor en rim	elig nær framtid. 	 	
Markedskonkurranse	 	
I motsetningen til en rekke andre kommuner, der enten kraftlag, kommunen eller andre 
offentlige aktører i samarbeid med offentlig eide kraftleverandører har gått inn som 
aktører på tilbydersiden, valgte Agder en strate	gi basert på markedskonkurranse og

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	62	 	
koordinering av innkjøp. 	Ved å samle kommunene og annonsere felles innkjøp av 	
bredbånd, sikkerhetsløsninger og videokonferanseutstyr sammen med to 
fylkeskommuner	, ble det skapt en produktpakke med en kontraktsverdi	 som bl	e utlyst 	
gjennom markedskonkurranse	. Et markedet med 60 000 innbyggere, kombinert med 	
tilleggs	avtale	r om leveranse til atten kommuner som dekket 	tjenester utover	 utbygging 	
av bredbånd, 	ble antatt å være	 kommersielt interessant. 	Etter litt prøving og feilin	g med 	
konkurranseform, blant annet med avlysning av den første konkurransen, ble 
��f�o�r�h�a�n�d�l�e�t��k�j�ø�p���v�a�l�g�t� �s�o�m��l�ø�s�n�i�n�g���M�a�r�k�e�d�s�k�o�n�k�u�r�r�a�n�s�e�n��g�a�v��h�e�l�e��f�i�r�e��t�i�l�b�y�d�e�r�e�	 noe 	
som i de fleste tilfeller regnes som tilstrekkelig for å sikre en effektiv konkurranse.	 	
Framtidsrettet kommunebestilling der kommunens samfunnsansvar er ivaretatt	 	
Hver av de 18 kommunene hadde i utgangspunktet et selvstendig behov for bredbånd i 
egen	 virksomhet. Bestillingen (og inngåtte avtaler) til kommunene 	i første fase, 	var 	24 	
Mbit/s ti	l det lokale rådhuset	. Det framkommer fra samtaler med nøkkelpersoner og 	
tilgjengelig dokumentasjon fra prosjektet	, at det hele tiden har 	vært et strategisk mål å 	
utnytte kommunens anskaffelser slik at de kommer kommunens innbyggere til gode. 
For å ivareta	 befolkningens og næringslivets behov ble det fastsatt et prinsipp om at 	
dersom det kunne dokumenteres en nærmere angitt etterspørsel i et område	 (16 	
hus	stander, eller 1 bedrift og 8 hus	stander)	, så 	skulle valgte leverandør være	 forpliktet 	
til å tilby bred	bånd	 (også 	høyhastighetsbredbånd	) til området	. 	
Kommunenes samfunnsansvar ble ytterligere 	vektlagt	 i del 2 av prosjektet der alle 	
kommunene fikk 1 Gbit/s levert til egen virksomhet. 	For de fleste kommunene var dette 	
mer enn de i utgangspunktet hadde 	behov	 for. En 	«overdimensjonert	» bestilling 	ble	 	
begrunnet i to hensyn; forventet behov for mer kapasitet i fremtiden, og et strategisk 
mål om å drive fram underliggende infrastruktur for derigjennom å utløse videre 
investeringer i infrastruktur for å imøtekomme 	befol	kningens og næringslivets behov. 	 	
Status og kostnader andre fase	  1 Gbit/s til alle rådhus etablert fra 2006	-2009	 	
Det Digitale Agder 	(DDA) ble som nevnt etablert i 2006, og dekket da hele Agder. DDA 	
har	 evaluert sitt	 eget prosjekt fra lanseringen av 	visjonen om den 	digital	e allemannsrett	 	
fra 2006 (Det digitale Agder, 2010). Visjonen ble basert på en felles innkjøpsstrategi av 
bredbånd for 20 kommuner i Agder. Prosjektet bygde videre på de positive erfaringene 
fra det digitale DistriktsAgder. Da visjon	en ble etablert manglet 	rundt 8000 fastboende 	
husstander 	bredbånds	tilknytning.	 Det ble 	derfor 	satt 	som mål	 at alle fastboende 	i Agder 	
skulle få tilbud om ferdig installert brebånd innen 2008. 	Målet ble realisert i 2009. 	 	
Konkurransepreget dialog ble benyt	tet som innkjøpsform, og en kontrakt ble inngått 	
med TDC som leverandør. For å sikre 	digital allemannsrett	 måtte kommune	ne	 og 	
fylkeskommunen 	betale 3	2 millioner	 kroner	, altså 3.500 kr per husholdning som ikke 	
hadde eksisterende tilknytning.	 Denne kostnaden	 lå langt unna FAD sitt overslag fra 2007 	
på 8.000	-115.000 kr for oppkobling av de so	m ikke hadde bredbånd i Norge. 	 	
Alle kommunene i DD	A-samarbeidet har i dag 	1 Gbit/s	 basert på fiber levert til rådhuset. 	
Fra sentraler i kommunen er det etablert fiber fram til hvert eneste rådhus. Fiber fram 
til sentralen eies av Telenor Networks eller Song Networks. Fra sentralene og fram til 
rådhusene er det lagt kabel hvor halvparten 	av fibrene eies av kommunen og halvparten 	
av bredbåndsleverandøren (Song Networks). Flere av kommunene har etablert fiber 
videre 	til nærliggende institusjoner. 	Det er opprettet tre regionale knutepunkter. D	isse	 	
er sentrale for etablering av kostnadsbespare	nde fellesløsninger	 for kommunene	. Via

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	63	 	
knutepunktet kj	øper kommunene felles internett	aksess. Dette blir billiger	e for 	
kommunene 	enn å kjøpe hver for seg. 	Med 1 Gbit/s fiber til alle rådhusene og 	
kommunesentrene	 i distriktene, ble det dermed etablert en 	«mo	torvei	» mellom 	
kommunene, samt et grunnlag for videre 	kommersielle 	forgreninger innad i de enkelte 	
kommunene. 	 	
20 millioner kroner i støtte 	 utløsende for kommunenes deltagelse 	 	
Kommunene 	fikk 	totalt 20 millioner 	kroner 	i støtte fra Høykom, et statlig pro	gram som 	
ga støtte til bredbåndsprosjekter i offentlig regi	. Denne støtten pekes på av flere som 	
utløsende for deltagelse i prosjektet, og for kommunenes motivasjon og mulighet til å 
stille med nødvendige egenandeler for å kunne realisere den digitale alle	mannsretten	. 	
Blant informantene pekes det på at flere av kommunene har en stram økonomi, og at det 
derfor ikke alltid er mulig å foreta langsiktige	, lønnsomme investeringer som kan gi 	
langsiktige 	besparelser over kommunebudsjettene. Bredbånd med tilstrekke	lig 	
kapasitet trekkes 	også 	fram som en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for 	
flere regionale samarbeid som er utviklet i Agder i løpet av de siste årene (jf	. omtalen av 	
Lister under). 	 	
Kommunen har sikret seg eierskap til egne optiske fibre	 	
Kom	munene har sikret seg eierskap til egne optiske fibre. Dette for å unngå innelåsning 	
gjennom muligheter for en operatør å opprettholde et lokalt monopol i strid med 
kommunens ønske og samfunnets interesser. Det pekes på at denne rettigheten kan ha 
bidratt 	til å øke kostnadene i første runde, men at friheten til å velge leverandør 	
gjennom markedskonkurranse forventes å gi besparelser over tid. I følge informasjon 
fra DDA har	 eierskap med utlysning av kontrakter for avgrensede tidsperioder gitt 	
positive utsla	g 	for	 innkjøpet 	(del 3) 	som nå er i avslut	ningsfasen	. I et langsiktig 	
perspektiv vurderes det at eierskap til egen kabel, med muligheter til å utlyse 
konkurranse om leveranser inn på kabelen, også vil bidra til tilgang til et bredere 
tjenestespekter. 	 	
Nytte for kommunene 	 utvikling, samarbeid og lavere kostnader	 	
Alle kommunene har videokonferanseutstyr. Internt i hver region kjøres dette over eget 
nettverk, dvs	. til interne kostpriser. Ut av regionen benyttes en felles gateway. Oppsett 	
av videokonferan	ser og administrering av disse skjer gjennom felles konferanseserver 	
(MCU) for hver region.	 	
Det er etablert en løsning med felles leid linje for kommunenes økonomisystem ut fra de 
regionale knutepunktene. Fellesløsningen har gitt bedre kapasitet og funksj	onalitet, 	
samtidig som løsningene er blitt langt rimeligere	 enn det enkelte kommuner hadde 	
initialt	. Gevinstene ved organiseringen rundt ett felles knutepunkt utgjør mer enn 	
leiekostnadene for nettverket.	 	
Innenfor Listerkommunene (jf	. omtale under) som utg	jør de vestligste kommunene i 	
Vest	-Agder, er det utviklet en rekke samarbeidsprosjekter på tvers av 	
kommunegrensene. Bredbånd med 	«tilstrekkelig	» kapasitet har vært en av flere, 	
nødvendige innsatsfaktorer for å utløse et effektivt samarbeid mellom kommunen	e. 	 	
Hvorvidt høyhastighetsbredbånd har gitt mer nytte for kommunene og samarbeidet	 	
mellom kommunene	, enn et bredbånd tilpasset observert behov for å betjene dagens 	
virksomhet i kommunene, er ikke besvart. Derimot vises det til en kontinuerlig

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	64	 	
tjenesteutvik	ling, blant annet et utviklingsprosjekt innenfor omsorgssektoren der 	
tjenestetilbudet søkes utviklet ved hjelp av ulike digitale tjenester. Sentralt i dette 
arbeidet står utvikling av 	helse	- og 	omsorgstjenester i distriktene som kan bidra til å øke 	
eldres 	trygghet, og trygghetsfølelse, samt å utvikle funksjonelle løsninger som kan gjøre 	
at eldre kan bo lengre i egne hjem (jf. omtale under). I dag må ofte eldre i distriktene 
flyttes tidligere til omsorgsboliger enn eldre med samme funksjonsnivå som bor mer 
sentralt. 	 	
Det vises også til utvikling av ulike mobile enheter i form av PDAer som både kan bedre 
logistikken og kvaliteten innenfor omsorgstjenesten, prosjektet e	-kommune der blant 	
annet ulike varianter lesebrett og PDA utvikles for å kunne erstatte saksp	apirer og 	
annen informasjon som i dag sendes i d	okumentform til kommunestyret, og generelle 	
produktivitetsforbedringer der bredbånd er nødvendig. 	 	
Blant informantene vises det for øvrig til at hovedutfordringen i dag er å 	«finne gode 	
løsninger å fylle 	nettet med	»  ikke mer eller raskere nett til befolkningen kommunen 	
skal betjene. Det vises til at det er behov for å utvikle tjenester i tråd med mulige 
framtidige tekniske løsninger. Den begrensende faktoren i dag er ressurser til utvikling i 
kommunene o	g tilgjengelig teknologiske løsninger som er klare til å tas i bruk. 	
Bredbåndsmobildekning vises også til som en nødvendig betingelse for en del tjenester 
som eksempelvis 	«digital sårbehandling	» der MMS og kommunikasjon fra pleier på 	
besøk i hjemmet til be	handlende lege og helsefaglig spisskompetanse er sentralt. 	 	
Innenfor undervisningssektoren brukes en rekke bredbåndsbaserte tjenester. Fibernett 
gir stabilitet og rask overføringer. Et viktig poeng som framheves er at likestillingen 
mellom spredtbebygde ko	mmuner og større sentraliserte kommuner mht	. tilgjengelige 	
tjenester innen blant annet helse	- omsorg og undervisning over nett, har en verdi i seg 	
selv. Dette bekreftes til en viss grad gjennom tilslutning til en solidarisk betalingsmodell 
der kostnadskrev	ende utbygginger i distriktene realiseres innenfor de samme 	
brukerprisene som for resten av fylket. 	 	
Alt i alt tyder informasjonen vi har 	fått tilgang på	 at fiber og høyhastighet til alle rådhus 	
og kommunesentre vurderes som nyttig, og også en sentral beti	ngelse for kommunens 	
videre utvikling. 	Kvalitetsutviklingen og kostnadsbesparelsene synes å overstige den 	
samlede offentlige betalingene og ressursinnsatsen av bredbåndssats	ningen. 	 	
Eksterne effekter og nytte for andre sektorer	 	
Vi har ikke tilgang til data	 som viser tilknytning til høyhastighetsbredbånd i de ti 	
kommunene som inngår i de digitale DistriktsAgder eller fra distriktsområdene som 
inngår i hele DDA. Personer vi har vært i kontakt med viser imidlertid til at bedrifter 
som 	er	 lokalisert 	utenfor	 sen	terområde	ne	 i hver kommune der det er lagt fibertilgang, 	
eller ligger langt fra de 	«digitale motorveiene	», har fått tilpasset bredbåndshastighet 	
etter behov og betalingsvilje. Med lav terskel for å utløse leverandørens utbyggingsplikt 
(1 bedrift pluss 	8 hu	sstander) dekkes i praksis de aller fleste bedriftene. 	Det vises til at 	
det i flere områder har vært vist betalingsvillighet for å få bredbåndsdekning til eget 
område ved at husstander som ikke har behov for bredbånd har koblet seg til. Videre 
vises det ti	l betalingsvilje i form av dugnadsin	nsats, eller andre former for egeninnsats 	
for å få løsninger med høyere hastigheter enn det leverandøren i utgangspunktet har 
vært forpliktet til å levere. Kommunene har også forsøkt å tilrettelegg	e gjennom tilgang

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	65	 	
til r	ør og annen infrastruktur for å få ned framføringskostnadene fra hovednett og ut til 	
befolkning og bedrifter. 	 	
Flere peker også på at eksistensen av fiber inn til kommunesenteret styrker 
næringslivet ved at de vet at de kan koble seg opp til høyhastighetsb	redbånd dersom de 	
i framtiden skulle få behov for det. Hvorvidt dette er en reell og vesentlig nytteeffekt, 
krever bredere undersøkelser for å verifisere. 	 	
Vi har forsøkt å vurdere effekten av høyhastighetsbredbånd på fritidsboligmarkedet. Det 
foreligger i	kke data som gjør dette mulig. Vi har fått referert brukerundersøkelser som 	
tyder på en relativt lav etterspørsel etter bredbånd blant eksisterende fritidsboliger. Det 
antas at hyttefolk i stor grad benytter mobile bredbånd, ICE eller andre løsninger. Nye 
høystandard hyttefelt bygges i dag stort sett med høyhastighetsbredbånd. 	I eldre 	
etablerte fritidsboligområd	er, 	for eksempel	 i skjærgården, er det andre 	faktorer 	enn 	
bredbåndstilgang som er de vesentligste for å forklare observerte prisforskjeller. 	 	
Bruker	nytten for lokalbefolkningen antar vi er på linje med det som er observert 	
gjennom undersøkelsen i Austvoll. 	 	
Kostnadene	 	
Hva har så kommunens og de samlede offentlige kostnadene vært? Dette er ikke 
umiddelbart enkelt å svare på. Ved å samordne bestillinger	 innenfor telefoni, bredbånd 	
og tjenester levert over nett, har kommunene sammen med fylkeskommunene oppnådd 
lavere priser enn de ville oppnådd hver for seg. Noe av denne gevinsten er brukt til å 
presse fram løsninger og priser på bredbåndstjenester til be	folkningen, som ikke ville 	
vært mulig om leverandøren 	ikke 	også hadde fått gevinsten av den samlede 	
kundemassen som kommunene og fylkeskommunene representerer. Uten en større 
kontrakt, som også inkluderer plikt til å levere til områder med få kunder, ville	 neppe 	
noen leverandører vært interessert i å levere høyhastighetsbredbåndstjenster til Spind 
(se tekstrammen). 	 	
I prinsippet kunne gevinsten også vært tatt ut i form av lavere pris på de tjenestene 
kommunene selv hadde bruk for. Ved å gå inn på en avtale 	med like priser på tvers av 	
kommuner med underliggende forskjellige kostnadsstrukturer, innebærer dette en form 
for omfordeling mellom kommunene, og også mellom ulike distrikter innenfor en 
kommune. Det antas at samtlige kommuner opplever at de har vært tj	ent med å holde 	
sammen, og at gevinsten ved samarbeid derfor vurderes som større enn kostnaden. 
Gevinstene ved samarbeid bekreftes også gjennom 	den nylig inngåtte 	
mobiltelefoniavtalen, der kostnadsreduksjonene ligger på 40	-50	 prosent	 sammenliknet 	
med dage	ns kostnader. 	 	
Den digitale allemannsretten 	 bredbåndsdekning til 8000	-9000	 husstander uten 	
dekning 	 ble realisert til en kostnad på	 3 500 kr per husstand, til sammen 32 millioner 	
kroner. Samlet kostnad for å sikre den digitale allemannsretten og å ruste	 opp 	
stamnettet til samtlige kommuner og fylkeskommunene til fibernett, er angitt til 51 
millioner kroner utenom leiekostnadene. Det er verdt å merke at dette inkluderer fiber 
til 10 kommuner med færre enn 2000 innbyggere. Leiekostnadene er som nevnt over,	 	
fastsatt til å skulle være på samme nivå som leiekostnadene i Kristiansand kommune. 
Dette tilsier at fibertilknytning til 20 kommunesenter med tilhørende rådhus, til 
sammen har kostet 	i underkant av 	20 millioner kroner, pluss eventuelle

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	66	 	
innkjøpsrabatter s	om kunne vært realisert på andre måter enn prisreduksjon på 	
fiberutbygging. 	 	
5.5	 Oppsummering og lærdom fra Agder	 	
Resultatene fra Agder tyder på at det er mulig å realisere høyhastighetsbredbånd som 
kan møte store deler av etterspørselen i distriktene 	til	 bety	delig lavere kostnader enn 	
det som tidligere er anslått (se blant annet	: Nexia og Econ (2009)	). Med ytterligere 	
reduksjoner av fremføringskostnadene, og en tilrettelegging for høyhastighetsbredbånd 
ved utbygging av veier, nye bolig	- nærings	- og hytteområder, gir erfaringene fra Agder 	
grunnlag for å anta at høyhastighetsbredbånd i distriktene bør 	kunne realiseres over 	
noe tid, og til langt lavere kostnader enn tidligere antatt. 	 	
Erfaringene fra DDA	 tyder 	også 	på at felles innkjøp i offentlig regi kan gi vesentlige 	
kostnadsbesparelser, og forhindre overprising av bredbånd i områder med begrenset 
til	bud. 	Ved å samle marginale markeder i en større pakke, og utlyse 	
markedskonkurranser, 	utløses tilbud fra flere leverandører, samtidig som 	
leverandørene presses til å konkurrere om kostnadseffektive løsninger tilpasset behov 
og stedspesifikke geografiske fo	rhold. 	Topografien 	i Agder er til dels utfordrende og 	
bebyggelsen er stedvis ganske spredt. Flere steder var det ikke mulig å knytte seg opp 
mot eksisterende linjenettverk, og det m	åtte derfor tas 	i bruk helt nye løsninger. 	Innkjøp 	
etter forhandling åpnet 	for utvikling og innovasjon, noe som i følge evalueringen av 	
prosjektet har bidratt til kostnadseffektive løsninger tilpasset behov og 
betalingsvillighet. 	 	
Det er videre verdt å merke seg at leverandøren måtte forplikte seg til å bygge ut, og 
tilby fiber,	 dersom det ble dokumentert en etterspørsel i et nærmere bestemt omfang. I 	
den praktiske gjennomføringen av dette kravet er etterspørselen vurdert i forhold til 
betalingsvilligheten og kostnadene ved å tilby fiberløsning. Fra eksempelet på utbygging 
av fib	er, ser vi at betalingsvilligheten i enkelte tilfeller har vært realisert som 	
dugnadsinnsats for å redusere de finansielle kostnadene ved utbygging. Ved å forplikte 
leverandøren til å møte en dokumentert etterspørsel, tyder flere eksempler på at det er 
utv	iklet kostnadseffektive løsninger i samarbeid med de enkelte lokale delmarkedene.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	67	 	
Boks 	5.3 Brukererfarng fra fiberutbygging i Spind (50 hustander inkludert hytter)	 	
Spind er en bygd med omtrent 50 husstander 	utenfor Farsun	d kommune. Bygdefolket ønsket et	 mer 	
stabilt internett og 	tok kontakt med Agder Breibånd 	for å få hjelp til utbyggingen. Bygdefolket ønsket 	
utbygging av fiber, men kostnadene til fiberutbygging ble vurdert som svært 	høye	. Løsningen ble at 	
byg	defolket stilte opp på dugnad for å legge fiber 	- mens Agder Breiband sammen med partner TDC stilte 	
opp med kunnskap, erfaring og vilje til å være løsningsorientert.	 	
Det ble lagt ned et sted mellom 16 og 18 kilometer fiberkabel, takket være stor dugnadsinn	sats i bygda, 	
ekstrainnsats fra Agder Breiband og TDC	, og stor velvilje fra kommunen og alle andre involverte. 	Kabelen 	
er lagt i	 fjorden, 	noe som gjør at det i fremtiden vil være	 mulig for svært mange rundt Spind	-fjorden å 	
knytte seg til fibernettet. 	 	
I fø	lge informasjon om prosjektet har 47	-48 av til sammen ca 50 hus og hytter i bygda knyttet seg til. Det 	
sies også at det er flere eldre som har sagt ja, og betalt for tilknytning, selv om de selv mener de ikke 
trenger fiberkabel til eget hus. Bygdefolket h	ar i dag både TV, telefon og bredbånd via den nye 	
fiberkabelen, til leiepriser på nivå med Kristiansand. Egeninnsats i form av dugnadsinnsats bidro til at 
installasjonskostnadene også ble lave. 	 	
Eksempelet illustrer en lokal betalingsvilli	ghet i form av dug	nadsinnsats og 	tilknyt	ning utover et 	
identifisert behov 	for å realisere en løsning. 	Når dette kombineres med en leverandørs plikt til levere 	
bredbånd, har brukere og leverandør felles interesse i å samarbeide for å få ned kostnadene. 	 	
 (Teksten er basert på brukererfaring hentet fra	: http://www.heleagder.no/	 ) 	
5.6	 Listerkommunene 	– samarbeid og velferdsteknologi	30	 	
Listerregionen ligger helt vest i Vest	-Agder og dekker følgende kommuner og 	
befolkning: 	 	
Tabell 	5.5 Kommuner og befolkning i Lister 	 	
Kommune 	 	Folketall	 	
Farsund	 	9373	 	
Flekkefjord	 	9259	 	
Hægebostad	 	1864	 	
Kvinesdal	 	6393	 	
Lyngdal 	 	9315	 	
Sirdal	 	2043	 	
Lister totalt	 	38247	 	
 
 	 	 	
30 Dette delkapitlet er basert på prosjektsøknad, delrapport og resultatrapport fra prosjekt	�e�t� �”�L�e�n�g�e�r� �i� �e�g�e�t� �l�i�v�”�,�	
og samtaler med prosjektleder Inger Marethe Egeland og Bernhard Nilsen, Flekkefjord kommune.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	68	 	
Kommunene har gjennom 	deltagelse i DDA (se over) fått tilgang ti	l 	
høyhastighetsbredbånd (fiber). Dette har vært en vesentlig betingelse for utviklingen av 
det interkommunale samarbeidet i regionen. Under gir vi en kort presenta	sjon av 	
kommunenes samarbeidsprosjekt innen velfer	dsteknologi og utvikling av 	
velferdstjenester. 	 	
�I�n�n�o�v�a�s�j�o�n�s�p�r�o�s�j�e�k�t�e�t� ��L�e�n�g�e�r� �i� �e�g�e�t� �l�i�v�� �h�a�r� �s�i�n� �b�a�k�g�r�u�n�n� �i�	St. meld. nr. 25 Mestring, 	
muligheter og mening, Fremtidens omsorgsutfordringer (2005	-2006)	, NOU 2011:11 	
Innovasjon i omsorg og St. meld. nr. 47 Sa	mhandlingsreformen, Rett behandling 	 på rett 	
sted 	 til rett tid (2008	- 2009)	. Prosjektet er et samarbeid mellom 	Sørlandet sykehus 	
Flekkefjord sammen med kommunene i Listerregionen	. Formålet med prosjektet er å 	
bidra til at det utvikles en 	kultur og et ko	mpetansegrunnlag for å gjøre Listerregionen til 	
landets ledende innen utnyttelse av velferdsteknologi.	 Blant deltagerne i prosjektet er 	
det en felles 	forståelse av at 	gevinsten ved økt bruk av velferdsteknologi må være bedre 	
kvalitet og økt forutsigbarhet,	 som igjen vil frigjøre tid og ressurser til mer nærhet og 	
personlig omsorg og mer effektiv og riktig bruk av kompetente medarbeidere	. 	
Det omsettes for ca	. 80 milliarder kroner i omsorgsektoren per år, men det er ingen 	
annen næring som driver med så lite forskning og innovasjon.	 For at sykehus og 	
kommuner skal kunne ta i bruk velferdsteknologi som	 svarer til de behov som finnes, 	
kreves det at 	det 	samarbeides	 med personer og leverandører som har nødvendig 	
teknologisk kompetanse.	 Listerprosjektet har etablert et nært samarbeid med 	
teknologileverandører. Det understrekes at leverandørene har vært svært 
løsningsorienterte og innovative i prosjektet. 	 	
I prosjektet	 har det 	videre 	vært et krav at alle leveranser skal ha åpne koder, 	«få 	
knapper	» og at de skal være kompatible med 	etablerte teknologier og systemer 	
(android, Iphone mv). Det vises til at det i dag er få, om noen leverandører som har gode 
løsninger på 	«alt	», men at det finnes mange leverandører med gode løsninger på 	«noe	». 	
En utfordring i prosjektet har derfor vært å få oversikt over leverandørmarkedet og å 
vurdere dette i forhold til dagens og fremtidens velferdsbehov i kommunene. 	 	
For å få oversikt over b	rukerbehovene 	er det 	innhente	t informasjon fra tjenesteytere 	
(utvalg fra hjemmebaserte tjenester, sykehjem og spesialisthelsetjeneste), tjeneste	-	
mottakere/brukere og pårørende. 	Med utgangspunkt i behovsundersøkelsen og 	
tilgjengelige ressurser er prosjektet	 lenger i eget liv hovedsakelig innrettet mot ulike 	
former for kognitiv støtte, sporings	- og varslingsteknologi som skal prøves ut. Det vises 	
til at verken sosialtjenesteloven eller pasientrettighetsloven kommer til anvendelse på 
forholdet mellom private p	arter, så frem	t de det gjelder har samtykkekompetanse og 	
har samtykket til det. En pårørende vil ikke kunne tvinge en person uten 
samtykkekompetanse til å ta i bruk varslingsutstyr.	 Dette er ett av flere eksempler på 	
organisatoriske, forvaltnings	- eller lo	vmessig forhold som må utvikles sammen med 	
utviklingen av teknologiske løsninger. 	 	
I delrapport 1 fra prosjektet diskuteres problemstillinger knyttet til ressursbruk til drift 
av nye teknologiske løsninger. Eksempelvis vises det til at det vil være 	etisk u	tfordrende 	
om det krever to årsverk til drift av systemet, og disse dekkes gjennom innsparinger 
gjennom reduksjon i antall pleie	- og omsorgsårsverk. Løsningene som velges må ta 	
�h�e�n�s�y�n� �t�i�l� �d�r�i�f�t�s�k�o�s�t�n�a�d�e�r� �o�g� �m�a�n� �m�å� �s�t�i�l�l�e�s� �s�e�g� �s�p�ø�r�s�m�å�l�e�t� �o�m� ��v�i�n�n�i�n�g�a� �v�i�l� �g�å	 opp i 	
�s�p�i�n�n�i�n�g�a��	 Dersom teknologien brukes som erstatning for menneskelig kontakt og

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	69	 	
tilsyn vil det kunne reise spørsmål om teknologien bidrar til velferd eller ikke. 	I 	
rapporten understrekes det at t	eknologi skal være et supplement til omsorg, ikke en 	
erstatning. Teknologi skal være et alternativ for de som ønsker å leve lenger i eget liv, 
være mest mulig selvstendige og opprettholde eller øke sitt mestringsnivå.	 	
I prosjektet er det gjennomført en kartlegging innenfor velferdsteknologi generelt og 
demen	somsorg spesielt. Kartleggingen er delt i følgende tre hoveddeler: 	 	
 	Trygghets	- og sikkerhetsteknologi	 	
 	Kompensasjons	- og velværeteknologi	 	
 	Teknologi for sosial kontakt	 	
 	Teknologi for behandling og pleie	 	
Som en del av prosjektet 	arbeides det med	 utstillingsboliger i Kvinesdal og Lyngdal	 som 	
skal utstyres	 med velferdsteknologi. Erfaringene så langt tyder på at bredbånd levert 	
med teknologien fra ICE, er for ustabil til å gi full funksjonalitet. 	Med et mulig unntak for 	
video og kommunikasjon under 	kategorien 	«teknologi for sosial kontakt	», synes det som 	
de fleste teknologiene i liten grad avhenger av høyere kapasitet på bredbånd enn det 
som kan leveres over eksisterende kobbernett. Der bredbånd kreves, synes tilgangen til 
et stabilt 	«godt nok	» bredbånd å være viktigere enn høy kapasitet i bredbåndet. Videre 	
vises det til at det per i dag, kan være vel så viktig med mobil bredbåndsdekning for å 
kunne ta i bruk tjenester som eksempelvis sårbehandling over MMS. 	 	
På bakgrunn av de foreløpige result	atene som presenteres i delrapport 1 	konkluderer 	
prosjektet med at det er	 behov for mer kunnskap om velferdsteknologi. 	Med dette 	
utgangspunkt er målsetningen i 2012 	å finne systemer og komponenter som sammen vil 	
utgjøre en såkalt 	«trygghetspakke	» bestående	 eksempelvis av	: 	
 	fallsensor,	 	
 	trygghetsalarm med to veis kommunikasjon	 	
 	bevegelsessensor	 	
 	medisineringsautomat	 	
 	dørvarsler	 	
 	brann og oversvømmelsesvarsler	 	
 	automatisk/bevegelsesstyrt styring av lys og varme	 	
 	kjøleskaps varsler mv	 	
Så vidt vi kan bedømme av listen,	 er det ikke teknologier som krever høyhastighets	- 	
bredbånd som 	er prioritert. 	 	
Fra prosjektets årsrapport fra 2011 vises det til at m	idlene som ble bevilget var lavere 	
enn hva det ble søkt om, noe som medførte at ambisjonsnivået måtte senkes noe. 
Prosjekt	regnskapet for 2011 viser samlede kostnader på noe i overkant av 300 000 	
kroner. 	 	
Vurdering og kommentar	 	
Prosjektet i Lister er et samarbeid mellom 	Sørlandet sykehus, kommunene i Lister	 (6 	
kommuner med en samlet befolkning på i underkant av 40 000 personer	), 	
leverandørbedrifter og	 Senter for ehelse ved Universitetet i Agder	 for å	 utvikle en ny 	
design hvor eksisterende teknologi og del	-løsninger kombi	neres på en slik måte at

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	70	 	
det	 totalt sett gir en verdiøkning i form av bedre 	omsorgs	tjenester og bedre praksis.	 Så	 	
vidt vi kan bedømme rår prosjektet over bred tilgang på teknologisk spisskompetanse, 
kompetanse innen helse	- og velferdssektoren, forskningsfa	glig kompetanse og 	et 	bredt 	
spekter kompetanse blant de samarbeidende kommunene	. De største utfordringene de 	
nærmeste årene synes å være knyttet til de deler av produktutviklingen som handler om 
organisatoriske, teknologiske og juridiske problemstillinger.	 Den begrensende faktoren 	
for videre utvikling av nye omsorgstjenester er tilgjengelige ressurser og finansiering av 
kommunenes deltagelse i utviklingsarbeidet. 	Med den planlagte mobildekningen i 	
Agder, og dagens bredbåndstilgang synes det som det ligger l	angt fram i tid før 	
bredbåndskapasiteten blir den begrensende faktoren for utvikling og bruk av 
velferdsteknologier. 	Dersom utvikling av e	-baserte helse	- og omsorgstjenester i 	
distriktene er målet, bør ressursene og eventuelle tilskudd rettes mot interkomm	unale	, 	
målrettede utviklingsprosjekter 	innen omsorgs	- og helsetjenester, framfor ytterlig støtte 	
til bredbåndsinfrastruktur. 	 	
5.7	 Kongsvold Fjeldstue i Oppdal kommune	 	
Kongsvold 	Fjeldstue er et 	hotell	 og tidligere 	skysstasjon	 på 	Dovrefjell	 i Sør	-Trøndelag	. 	
De eldste bygningene på stedet er fra 	1720	. Både 	Pilgrimsleden	 og 	Kongeveien 	går 	
gjennom tunet. 	Fjellstuen ytret behov for høyere bredbåndsdekning enn ISDN	-tilbudet 	
de allerede benyttet seg av.	 	
eTrøndelag	 har 	sats	et 	flere år på å forbedre mobildekningen i fylket	. I 2010 ble det 	
åpnet en basestasjon i	 nærheten av Fjel	dstuen	. Basestasjonen	 ga	 Turbo 3G	-dekning 	til	 	
Kongsvold	 som utløste at Fjel	dstuen fikk e	t for	bedre	t talesamband	 og	 bredbåndsaksess	 	
(tilsvarende om lag 3 Mbit/s nedlasningskapasitet)	. Netcom har bygget ut 	stasjonen.	 	
Som en del av arbeidet m	ed å komme frem til valgt løsning	, undersøkte eTrønderlag 	
bredbåndsinfrastrukturen i området. Det viste seg at BaneTele (senere Ventelo) hadde 
lagt fiber langs jernbanelinjen. På henvendelsen om å få knytte seg til fiberen fikk 
eTrøndelag i svar at de mått	e betale 600	 000 kroner for å knytte seg til. 	 	
Siden 3G	-løsningen innebar en samlet utbyggingskostnad på 180	 000 kroner, valgte man 	
ikke 	å gå for fiberløsningen som ville gitt nedlastningshastigheter på mer enn 20 Mbit/s.	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv 	er motytelsen til BaneTele kun en kostnad såfremt 	
den representerer verdien av en økt ressursinnsats i form av innsatsfaktorer som arbeid 
og varer. Siden fibertilgangen i seg selv ikke ville utløst noen form for ressursbruk	, kan 	
motytelsen i seg selv kun r	egnes som en finansiell overføring. Denne finansielle 	
overføringen er altså ingen samfunnsøkonomisk kostnad	, men 	kun 	et hinder mot å 	
realisere en kostnadseffektiv løsning. 	 	
Dette eksempelet illustrerer at gevinstrealisering kan handle om tilrettelegging for å 
utnytte eksisterende infrastruktur, og dermed realisere kostnadseffektive løsninger, ved 
å 	sikre at offentlige investeringer i infrastruktur prises riktig. Med riktig pr	is menes i 	
denne sammenheng en samfunnsøkonomisk riktig pris for å sikre en optimal bruk av 
infrastrukturen	. Uavhe	ngig om det politiske målet er	 	spredt bosetning, 	
høyhastighetsbredbånd til alle eller å realisere samfunnsøkonomisk lønn	somme

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	71	 	
prosjekter	, vil	 fjerning av barrierer 	som følge av feilprising, 	spare samfunnet for 	
unødvendig ressursbruk.	 	
Boks 	5.4 	Eksempel på gevinstrealisering 	 Et sikrere nett ved sammenknytting	 	
RIKS er en bredbåndsallianse med 13 loka	le bredbåndsselskap i Midt	-Norge. RIKS fremstår i dag 	
som den største fiberutbyggeren i regionen, hvor det tilbys høyhastighets bredbåndtjenester til 
ca. 60 kommuner og i underkant av 70	 000 brukere i Nord	-Trøndelag, Sør	-Trøndelag og Møre og 	
Romsdal.	 	
Statu	s i Midt	-Norge er at mange av de lokale fibernettene er utbygd. RIKS arbeider for å koble 	
sammen disse fibernettene. Sammenkobling av utbygde fibernett innebærer at datatrafikk kan 
ledes gjennom alternative ruter. Målet med arbeidet er å etablere to sammen	koblede nett fra 	
Oslo til Trondheim, via Østerdalen (Østerled) og om Bergen (Vesterled). 	 	
Arbeidet er begrunnet i 	effektivisering	 og gir sammenkoblingsverdier knyttet til kvalitets	for	-	
bedringer i nettet ved redusert nedetid ved brudd og andre feilkilder. 	En forsikring mot nedetid 	
har en samfunnsøkonomisk verdi da sannsynligheten for at nettet er ute av drift reduseres.	 	
Om initiativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt avhenger av om den neddiskonterte betalings	-	
villigheten for å unngå nedetiden og andre positiv	e eksternaliteter er høyere enn verdien av 	
ressursbruken 	involvert i	 å knytte sammen fibernettene. Hvis 	det er	 slik at betalings	villigheten 	
for å unngå nedetiden overstiger verdien av ressursbruken	, vil man kunne finansiere 	
sammenkoblingen 	ved	 brukerbetal	te forsikringspremier.	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
5.8	 Levetid	 	
Som en del av prosjektet er vi	 bedt om å vurdere levetiden av høyhastighetsbredbånd. Et 	
naturlig utgangspunkt er å ta utgangspunkt i SSØ	�s veileder i «	Samfunnsøkonomisk 	
analyse og	 gevinstrealisering av 	IKT	-prosjekter	» fra 2006. SSØ (2006) 	presenterer den 	
slik:	 	
«I praksis virker det rimelig å operere med en levetid i intervallet 5 til 15 år i IKT	-	
prosjekter	.» 	
Det kan imidlertid argumenteres for at bredbåndsutbygging har en 	betydelig lengre 	
forventet økono	misk levetid 	enn IKT	-prosjekter.	 Vi har vurdert levetid	 av 	investeringer i 	
høyhastighets	bredbånd i lys av bransjens erfaringer og forventninger. Selv om vi skal 	
være observante på at enkeltaktører kan ha insentiver til å overdrive sin forventning om 
økono	misk levetid	, er det bransjen selv som har mest erfaring og kunnskap om 	
teknologienes begrensninger og muligheter. 	 	
Bransjeaktørenes forventninger om økonomisk levetid på utbygd høyhastighets	-	
bredbånd er oppsummert i	 Tabell 	5.6. Som vi ser fra tabellen er forventningene i stor 	
grad sammenfallende. Det er imidlertid verdt og merke seg at trådløs teknologi 
(4G/LTE) har en betydelig lavere forventet levetid enn fiber. eTrø	nderlag, Sør	-	
Trønderlags bredbåndsinitiativ, har solide erfaringstall som tilsier at trådløs teknologi 
som basestasjoner mv. har en levetid på ca. 10 år. Begrunnelsen for dette er at 
basestasjoner, sendere og mottakere må plasseres på værutsatt områder, og	 dermed er 	
mer utsatt for slitasje.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	72	 	
Tabell 	5.6 	Anslag på økonomisk levetid på høyhastighetsbredbånd*	 	
Kilde	 	Anslått økonomisk levetid	 (nedskrivningstid)	 	
 	Fiber	 (nedgravd)**	 	Trådløs 4G/LTE	 	
IKT	-Norge	 	30	-40 år	 	- 	
eTrønderlag 	 	30	-50 år	 	Ca. 10 år	 	
Uninett	 	20	-30 år	 	- 	
Lysglimt	 	30	-40 år	 	- 	
*Etter samtaler med en rekke informanter, se vedlegg 1 for en oversikt over konsulterte. **Flere aktører 
poengterer at fiber lagt i luftspenn har en lavere forventet levetid enn nedgravd fiber, dette skyldes at 
fiber i luftspenn blir utsatt for større påkj	enninger og slitasje. 	 	
Det er altså store variasjoner i forventet økonomisk levetid på dagens fiberteknologi, på 
mellom 20 og 50 år. 	Variasjonen i forventninger reflekter vel så mye usikkerhet om 	
alternative 	teknologier som kan konkurrere ut fibernett, so	m teknologiens tekniske 	
levetid. Videre vises det blant informantene til legging av rør for å sikre framføring av 
bredbånd, kan ha en alternativ anvendelse og levetid som strekker seg lengre enn 
levetiden for fiber. 	For trådløs teknologi har det vært tid n	ok til å erfare at det er behov 	
for reinvesteringer etter om lag 10 år.	 	
Med dette som utgangspunkt anbefaler vi at det legges til grunn en forventet levetid på 
fiber på 30 år og på 4G/LTE på 10 år. 	I beregningen av levetid som grunnlag for en 	
vurdering av	 offentlig støtte, bør det skilles med forventet levetid på selve 	
bredbåndsteknologien og den infrastrukturen i form av rør, master mv	. som kreves i 	
framføringen. 	Det er imidlertid viktig å presisere at levetiden bør vurderes fra prosjekt 	
til prosjekt, da 	fremføringsmåten (nedgravd, luft eller sjø) og basestasjonslokalisering 	
(værutsatt eller mindre værutsatt område) vil påvirke levetids	forventningen.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	73	 	
6 	�D�r�ø�f�t�i�n�g��o�g��k�o�n�k�l�u�s�j�o�n	 	
6.1	 Innledning	 	
Hovedmotivasjonen for denne utredning har vært å bidra til en bedre fo	rståelse av typer 	
nytte	effekter, størrelsesorden og fordeling av slike effekter, og flaskehalser for 	
realisering av ytterligere nytteeffekter. Det har også vært sentralt å vurdere om offentlig 
støtte av økt bredbåndsutbygging og 	-kapasitet i privatøkonomi	sk ulønnsomme 	
distriktsområder kan begrunnes med at de samfunnsøkonomiske kostnadene er mindre 
enn sannsynlig total nytte. 	 	
For å få et grunnlag for å kunne besvare utredningens problemstillinger har vi brukt 
ulike metodiske tilnærminger; fra litteraturst	udier, til gjennomgang av tilgjengelig 	
statistikk og videre til konkrete observasjoner fra utvalgte områder som til sammen gir 
informasjon som belyser problemstillingene som skal besvares. Rammene for 
utredningen har ikke gitt rom for egne kvantitative und	ersøkelser, og eksemplene som 	
gjennomgås er neppe representative. Derimot mener vi at de hver for seg og samlet, gir 
verdifull informasjon om kostnader så vel som nytte ved bredbåndsutbygging i 
distriktene, og dermed er relevante som en del av et grunnlag 	for å vurdere om støtte til 	
økt bredbåndsutbygging og kapasitet i distriktene kan begrunnes med samfunns	-	
økonomisk lønnsomhet. 	 	
Vi har ikke klart å fremskaffe et tilstrekkelig grunnlag til at vi kan kvantifisere nytte og 
kostnader av offentlig støtte til ø	kt bredbåndsutbygging i privatøkonomisk ulønnsomme 	
distriktsområder. Derimot finner vi klare indikasjoner på at kostnadene ved å realisere 
en nær 100 prosent bredbåndsdekning i distriktene kan være betydelig lavere enn det 
som er anslått i tidligere utredn	inger. Dette skyldes i hovedsak to forhold; markedet 	
løser trolig mer enn tidligere antatt, og tidligere utredninger synes å ha basert 
kostnadsanslagene på gjennomsnittlige utbyggingskostnader for spesifikke teknologier. 
Vår gjennomgang viser at det er sto	r variasjon i kostnadene for å realisere bredbånds	-	
dekning i distriktene, og at måten utbyggingen er realisert på, kan være en vel så viktig 
forklaringsfaktor som variable knyttet til terreng og avstander. Dersom 	«best practice	» 	
legges til grunn for et kos	tnadsanslag, kan trolig full bredbåndsdekning med hastigheter 	
som dekker de fleste av dagens behov realiseres med en begrenset offentlig innsats. På 
nyttesiden finner vi en sterkt avtagende nytte av å øke bredbåndskapasiteten utover et 
visst minimumsnivå. 	Dette tilsier at nytten av offentlig støtte til å øke kapasiteten i 	
områder som i dag har bredbåndsdekning, er begrenset. Full bredbåndsdekning med 
tilstrekkelig kapasitet til å kunne benytte grunnleggende nettbaserte tjenester, synes 
derimot å kunne forsv	ares i et krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet (gitt at det 	
velges kostnadseffektive utbyggingsalternativer). 	 	
Videre i dette kapitlet gir vi en kort oppsummerende diskusjon av problemstillingene 
gitt i mandatet med utgangspunkt i funnene fra de foregående kapitlene. 	 	
6.2	 Samfunnsøkonomisk nytte av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Oppgradering av bredbåndsnettet, en	ten eksisterende nett eller etablering av nytt, 	
bærer preg av å være en type fellesgode på linje med annen infrastruktur som veier og 
strømnett. Det gjelder i prinsippet både såkalt kjernenett og lokale nett og tilkoblinger

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	74	 	
(aksesser), selv om kjernenettet	 i noen grad kan sies å være et renere fellesgode (større 	
innslag av eksterne nytteeffekter). Det betyr at investeringer i bredbånd som er 
samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke nødvendigvis blir realisert uten offentlig støtte. 	 	
For bredbånd, og liknende goder,	 er det ofte både eksisterende markeder (der det er 	
�p�r�i�v�a�t�ø�k�o�n�o�m�i�s�k� �l�ø�n�n�s�o�m�tI� �s�o�m� �k�a�n� �g�i� �e�n� �d�e�l� �i�n�f�o�r�m�a�s�j�o�n� �o�m� �n�y�t�t�e�� �m�e�n� �o�g�s�å� ��h�v�i�t�e�
�f�l�e�k�k�e�r���i��m�a�r�k�e�d�e�t��d�e�r��e�n��h�a�r��l�i�t�e�n��k�u�n�n�s�k�a�p��o�m��h�v�a��n�y�t�t�e�n��a�v��h�ø�y�h�a�s�t�i�g�h�e�t�s�b�r�e�d�b�å�n�d�
ville vært for brukerne. Det er også 	en utfordring å avgjøre betalingsvillighet i dag for 	
tjenester i fremtiden som en har liten informasjon om på det tidspunktet en må avgjøre 
om en skal bygge eller som forbruker knytte seg til et høyhastighetsnett. Det en i 
realiteten snakker om da er at fo	lk har en viss betalingsvillighet for opsjonen å ha tilgang 	
til hastigheter nå som en kanskje ikke kan utnytte fullt ut før om noen år.	 	
Den direkte nytten er den som tilfaller dagens bredbåndsabonnenter (husholdninger, 
bedrifter, offentlig sektor) fra utny	ttelse av nettets tjenester til fritids	- og arbeidsbruk. 	
Dette inkluderer alt fra e	-post, nettsurfing, underholdningstjenester (video	- og 	
musikkstrømming), nettbank osv. Videre er det nytte i form av overskudd for 
bredbånds	tilbyderne. Til slutt, er det en	 usikker indirekte nyttekomponent som 	
potensielt ligger lenger fram i tid. 	En kan tenke på denne som de samlede effektene av 	
en mer velfungerende økonomi og offentlig sektor, som raskere bredbånd kan gi opphav 
til.	 	
Som vi var inne på i kapittel 4, finnes d	et ingen studier i Norge eller Norden som 	
forsøker å kvantifisere eksisterende og potensiell nytte av ulike bredbåndshastigheter. 
Det ser også ut til å være begrenset kunnskap internasjonalt, i hvert fall dokumentert i 
offentlig tilgjengelige studier med t	ilstrekkelig faglig uavhengighet, metodisk etter	-	
rettelighet og som samtidig vurderer effekter av hastigheter per se, ikke bredbånd vs 
ikke	-bredbånd (ofte på lavere og midlere hastigheter). For å få et bedre grunnlag for å 	
konkludere i forhold til nytten a	v høyhastighetsbredbånd har vi samlet informasjon fra 	
ulike kilder, benyttet noe teori, i tillegg til illustrasjonene fra distrikter i Norge. 	 	
Oversikten i Norge over dekning og tilkobling på ulike hastigheter i kapittel 2 viser at 
det allerede er god dekn	ing på de hastighetene som er tilstrekkelige for de aller fleste av 	
dagens tjenester folk flest bruker. En del underholdningstjenester, som online	-spilling 	
og video i høykvalitetsformat, har krav til høyere hastigheter, og for dem dette er svært 
viktig for	, må det forventes at de har koblet seg til høye hastigheter der dette tilbys. 	
Videre ser det ikke ut til at prisene for høyhastighetsabonnementer der dette tilbys, er 
så høye at de avskrekker tilkoblinger. Forklaringen på en lav tilkoblingsandel til høye 
hastigheter, er snarere at folk ikke i dag har betalingsvillighet for å gå opp på (svært 
høy) hastighet, fordi de føler den ekstra nytten de vil få er liten, gitt dagens tjenester og 
bruksmønster. Vi diskuterer dette nærmere i kapittel 4, der vi konkludere	r med at den 	
ekstra nytten brukere opplever ved å gå opp fra små til middels hastigheter nok er 
�g�a�n�s�k�e� �s�t�o�r� H�e�n� �n�y�t�t�e�k�o�m�p�o�n�e�n�t� �s�o�m� �i� �d�a�g� �i� �s�t�o�r� �g�r�a�d� �e�r� ��t�a�t�t� �u�t�I�� �m�e�n�s� �ø�k�n�i�n�g� �f�r�a�
allerede gode hastigheter oppleves som liten. Dette kalles avtakende grensen	ytte, og 	
gjelder for de fleste offentlige og private goder. 	 	
�U�t�v�i�k�l�i�n�g�e�n��a�v���f�r�a�m�t�i�d�e�n�s���t�j�e�n�e�s�t�e�r��f�o�r��d�e��h�ø�y�e��h�a�s�t�i�g�h�e�t�e�n�e���f�o�r��e�k�s�e�m�p�e�l��m�e�d�i�s�i�n�s�k�e�
konsultasjoner i sanntid over høykvalitetsvideo, ser ut til å ha et stykke igjen før 
realisering. I tilleg	g, er det god grunn til å tro at utviklingen og bruken av disse 	
tjenestene ikke først og fremst begrenses av hastighetene i dag. Tvert i mot, finnes det

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	75	 	
videokonferansesystemer, e	-læring og e	-helseløsninger, som allerede fungerer fint på 	
hastigheter som er	 godt innenfor dagens tilbud. Det er for eksempel de aller færreste 	
som trenger hastigheter opp mot fiberkapasitet for å ha en effektiv hjemme	-	
kontorløsning, som hovedsakelig består av e	-post, ned	- og opplasting av dokumenter og 	
enkle videokonferanseløsnin	ger (for eksempel Skype).	 	
Videre bør en ikke undervurdere de omstillingene som ellers må til i offentlig og privat 
�s�e�k�t�o�r� �f�ø�r� �e�n� �k�a�n� �f�å� �t�i�l� �f�u�l�l�s�k�a�l�a� �b�r�u�k� �a�v� ��f�r�a�m�t�i�d�e�n�s�� �t�j�e�n�e�s�t�e�r� �o�v�e�r� �h�ø�y�h�a�s�t�i�g�h�e�t�s	-	
bredbånd. Disse kommer ikke uten kostnader. For eksempel	, er digitalisering av pasient	-	
journaler og fungerende systemer for informasjonsutveksling, noe som står langt foran i 
køen innenfor helsesektoren og som har lite med høye hastigheter å gjøre. Eksempelet 
fra et utviklingsprosjekt innen omsorgsteknologi fra	 Lister (kapittel 5), viser at den 	
begrensende faktoren for utvikling av framtidens omsorgstjenester i kommunen er 
interne ressurser, tilgjengelige teknologiske løsninger og finansielle midler til å utvikle 
nye tjenester. Eksempelet viser også at omsorgste	knologiene som er prioritert og 	
dermed ligger nærmest fram i tid, ikke krever spesielt høye bredbåndshastigheter. 
Stabilitet i nettet og mobil bredbåndsdekning framstår som viktigere på kort sikt enn 
tilgang til høye hastigheter. 	 	
For Listerkommunene som s	amarbeider om å utvikle omsorgsteknologi, observerer vi et 	
økende samarbeid på tvers av kommunene innenfor en rekke områder. Bredbånds	-	
utbyggingen organisert gjennom det digitale Agder (DDA) har sikret fibertilgang til alle 
rådhus, også i de små distriktsk	ommunene. Tilgjengelig bredbånd og innkjøpssamarbeid 	
kan ha fungert som en av flere utløsende faktorer for deler av samarbeidet i regionen. I 
det minste synes et tilgjengelig og fungerende bredbånd å være en betingelse for deler 
av samarbeidet i regionen. 	Utover kommunenes behov, er det i liten grad identifisert 	
�b�e�t�a�l�i�n�g�s�v�i�l�l�i�g�h�e�t��f�o�r���h�ø�y���b�r�e�d�b�å�n�d�s�h�a�s�t�i�g�h�e�t��i��d�i�s�t�r�i�k�t�e�n�e���H�a�s�t�i�g�h�e�t��g�i�r��n�y�t�t�e���m�e�n��s�å�
vidt vi har klart å identifisere er det en avtagende grensenytte for hastighet i de 
områdene vi har studert	. 	
Hvorvidt høyhastighetsbredbånd har betydning for bosetting, eller etablering av 
næringsliv i distriktene er usikkert. Tilgang til bredbånd har opplagt betydning, men 
også på dette område finner vi en avtagende nytte. Der høyhastighetsbredbånd er en 
vikt	ig innsatsfaktor for bedriftene, må det også forventes betalingsvillighet for finne en 	
løsning. Vår gjennomgang tyder på at innkjøpssamarbeid, og en kompetent offentlig 
innkjøper kan bidra til å finne kostnadseffektive løsninger som næringslivet evner å 
bæ	re uten ytterligere offentlig støtte. 	 	
Med tanke på det usikre kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig for å vurdere nytte av 
høyhastighetsbredbånd, er det grunn til å understreke at den nytten vi kan observere i 
dag bør telle mer enn høyst usikre, fremtid	ige gevinster av de svært høye hastighetene. 	
Videre utvikles teknologiene så raskt, at vi allerede i dag ser at mobile løsninger har 
hastigheter som gjør at de i stor grad blir substitutter for fysiske tilkobling. Mobile 
løsninger har også mange fordeler s	om fiber ikke har, bl.a. at man kan være tilkoblet 	
uansett hvor man er og utnytte nettbrett og smart	-telefoner uten fysisk tilkobling.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	76	 	
6.3	 Samfunnsøkonomisk 	kostnad	 	av høyhastighetsbredbånd i 	
distriktene	 	
Vår gjennomgang av eksempler, og da i særdeleshet fra Agderfylkene som har knyttet 
samtlige kommunesenter og rådhus opp med høyhastighetsfiber, tyder på at tidligere 
utredede kostnader er i langt overkant av det en utbygging trenger å koste. Potensialet 
fo�r� �k�o�s�t�n�a�d�s�b�e�s�p�a�r�e�l�s�e�r� �o�g� �u�t�v�i�k�l�i�n�g� �a�v� ��s�m�a�r�t�e�� �b�e�h�o�v�s�t�i�l�p�a�s�s�e�d�e� �l�ø�s�n�i�n�g�e�r�� �s�y�n�e�s� �å�
være stort. Vår svært begrensede gjennomgang tyder også på at offentlige kjøp, der den 
offentlige parten beholder rettighetene til bredbåndet, gir mer kostnadseffektive 
løsn	inger enn der den offentlige parten går inn på tilbydersiden. Etablering av såkalte 	
spleiselag der helt eller delvis offentlige eide e	-verk eller kraftverk, utvikler lokale 	
tilbud, med eller uten offentlig støtte, synes å gi en risiko for lokale monopoler.	 	
Innelåsning til en leverandør eller teknologi kan da bli resultatet med mindre 
kommunen eller en annen offentlig myndighet evner å regulere markedet med tredje	-	
mannstilgang og markedskonkurranser. 	 	
Vi mener det er behov for mer kunnskap om ulike reguleri	ngsregimers og 	
organisatoriske løsningers betydning for kostnadssiden. Spredningen vi har observert 
på kostnadssiden kan neppe forklares kun ved geografiske og topologiske forskjeller. 
Det er også identifisert et betydelig potensial for å redusere framfør	ingskostnadene. Det 	
lokale nivå, dvs kommunen, synes å kunne påvirke framføringskostnadene, både 
gjennom reguleringsbestemmelser, planlegging gjennom samordnet infrastruktur	-	
utbygging, og lokalkunnskap. 	 	
Resultatene fra våre undersøkelser tyder på myndighe	tene kan ha en vel så viktig rolle 	
som tilrettelegger og regulator, som finansiell bidragsyter til bredbåndsutbygging. 
Erfaringene fra Agder viser også at offentlig sektor kan spille en sentral rolle som 
innkjøper, og at koordinerte innkjøp mellom flere de	lmarkeder, kan skape kommersielt 	
interessante markeder. Ved å utnytte mulighetene som ligger gjennom koordinerte 
offentlige kjøp og tilbudskonkurranser, viser erfaringene fra Agder at det er mulig å 
�e�t�a�b�l�e�r�e��f�i�b�e�r��t�i�l��a�l�l�e��r�å�d�h�u�s���s�a�m�t��e�n���d�i�g�i�t�a�l��m�o�t�o�r�v�e�i	���m�e�l�l�o�m��a�l�l�e��k�o�m�m�u�n�e�r���i�n�n�e�n�f�o�r�	
rimelige økonomiske rammer. 	 	
6.4	 Gevinster som ikke er tatt ut? 	 	
Vår gjennomgang gir ikke grunnlag for å anta at det i dag er vesentlige gevinster av 
høyhastighetsbredbånd som ikke er tatt ut i områder der høyhastighetsbredbånd	 er 	
tilgjengelig. I områder der prisene er høyere enn det som er en 	«samfunnsøkonomisk 	
riktig pris	» kan det være eksempler på at brukere prises bort, og at en noe høyere 	
samfunnsøkonomisk nytte kunne vært realisert ved riktigere prising. 	 	
Innenfor helse	- og omsorgssektoren er det store forventer til teknologisk utvikling. Per i 	
dag er ressurser til tjenesteutvikling og tilgjengelige teknologiske løsninger den 
begrensende faktoren. Bredbåndskapasitet er ikke identifisert som den begrensende 
faktoren for diss	e tjenestene i dag.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	77	 	
�R�e�f�e�r�a�n�s�e�r	 	
Almklov P.G., F. 	Heldal, T. Kongsvik, M. S. Olsen, H. D. Tilset (2010) 	
Samhandlingsreformen og bruk av digitale verktøy på Fosen, NTNU Samfunnsforskning.	 	
�C�a�l�i�f�o�r�n�i�a� �B�r�o�a�d�b�a�n�d� �T�a�s�k� �F�o�r�c�e�� ��T�h�e� �S�t�a�t�e� �o�f� �C�o�n�n�e�c�t�i�v�i�t�y�� �B�u�i�l�d	ing Innovation 	
�T�h�r�o�u�g�h��B�r�o�a�d�b�a�n�d����F�i�n�a�l��R�e�p�o�r�t���J�a�n�u�a�r�y��trrz�	 	
ECLAC (2011) Fast	-tracking the digital revolution: Broadband for Latin America and	 the 	
Caribbean. United Nations.	 	
EU (2008) The Impact of Broadband on Growth and Productivity. A study on 	behalf of 	
the European Commission (DG Information Society and Media). 	 	
Finansdepartementet (2005a) Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, Veileder, 
Finans	departementet.	 	
Finansdepartementet (2005b) Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjons	-	
pri	ser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser, Rundskriv R	-109/2005, 	
Finansdepartementet.	 	
Hayes,	 R. (2011)	 Valuing Broadband Benefits: A selective report on issues and options	. 	
Melbourne Business School, The University of Melbourne. 	 	
Jernbaneverket 	(2006) Samfunnsøkonomiske analyser for jernbanen, Metodehåndbok 	
JD 205.	 	
Kelko, J. (2012)	: Broadband and local growth. Journal of Urban Economics. 71: 100	-113.	 	
Kenny, R. og C. Kenny (2010)	 Superfast: Is It Really Worth a Subsidy? Communications 	
Chambers.	 	
Ko	ivisto, M. T. (2011) 	Economical analysis of 	Finnish national broadband action plan: 	
broadband to everyone	. CIT'11 Proceedings of the 5th WSEAS 	International Co	nference 	
on Communications and Information Technology	 	
Navigant Economics (2011) 	Evaluating the cost	-effectiveness of 	RUS	 broadband 	
subsidies: three case studies	. 	
Nexia og Econ (2009) Bredbånd 2.0 	 status og utvikling mot 2015.	 	
Nexia (2010)	 Gevinster av høykapasitets bredbåndsnett i distrikts	-Norge. 	Utarbeidet for 	
Distriktssenteret.	 	
Nexia (2011	a) Bredbåndsdekning 2011.	 	
Nexia (2011b) Bredt nok? Kapasitetsbehov og utviklingstrender innen 
bredbåndskommunikasjon. Rapport utarbeidet for Post	- og teletilsynet.	 	
NOU (2011:	11) Innovasjon i omsorg.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	78	 	
NOU (2011:3) 	Kompetansearbeidsplasser 	 drivkr	aft for vekst i hele landet	. 	
OECD (2007) 	Communications Outlook 2007. 	
http://www.oecd.org/document/17/0,3746,en_2649_33703_38876369_1_1_1_1,00&&e
n-USS_01DBC.html	 	
NPT (2010) Høykapasitetsnett. Utbygging og økt valgfrihet for brukerne: Mulige tiltak, 
forretningsmodeller og 	frem	tidig regulering, 10. 	februar 2010. 	URL: 	
http://www.npt.no/ikbViewer/Content/115499/H%C3%B8ykapasitetsnett.pdf	 	
PW	�C�HtrrvI��T�e�c�h�n�i�c�a�l��a�s�s�i�s�t�a�n�c�e��i�n��b�r�i�d�g�i�n�g��t�h�e���d�i�g�i�t�a�l��d�i�v�i�d�e����A��C�o�s�t��B�e�n�e�f�i�t��A�n�a�l�y�s�i�s�	
for Broadband connectivity in Europe.	 	
Ramjerdi F., S. Flügel, H. Samstad og M. Killi (2010): De	n norske verdsettingsstudien	  	
Tid, TØI rapport 1053B/2010.	 	
 
Rybalka, M. (2008) Hvor viktig er IKT for utvikling i næringslivet: 	produktivitetsanalyse. 	
Økonomisk	e Analyser 5/2008. SSB.	 	
Srinuan, P., C. Srinuan and E. Bohlin (2011)	: The Mobile Broadband and Fixed 	
Broadband Battle in Swedish Market: Complementary or substitution? 	Conference 	
proceeding the Florence School of Regulation	. 	URL: 	
http://p	ublications.lib.chalmers.se/cpl/record/index.xsql?pubid=147208	 	
SSØ (2006) Veileder i Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT	-	
prosjekter. 	 	
Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyser, Håndbok 140.	 	
Strøm S. og J. Vislie (2009) Utredning om bredbånd. 	URL: 	
http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT	-politikk/BB_vedl6.pdf	 	
Teleplan (2008a	) Samfunnsmessig lønnsomhe	t ved økt bruk av bredbånd	. 	
Teleplan (2008	b) Evaluering av bredbåndsutbyggingen basert på tildelinger over 	
Statsbudsjettet kap. 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, 
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. 	Rapport for KRD.	 	
West, D. 	(2010) 	An International Look at High	-Speed Broadband	. Governance studies at 	
Brookings.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	79	 	
�V�e�d�l�e�g�g	�s�-��K�o�n�s�u�l�t�e�r�t�e	 	
I løpet av prosjektet har vi vært i samtaler med:	 	
 	Bjørn Barvik og Jo	-Egil Aa	lerud (Kommunal	- og regionaldepartementet)	 	
 	Lillian Hatling (Distrikt	ssenteret)	 	
 	Halvor Ødegaard (Fornyings	- og administrasjonsdepartementet)	 	
 	Per Morten Hoff (IKT	-Norge)	 	
 	Kjell Pedersen	-Rise (Det digitale Agder)	 	
 	Harald Wium Lie (Nexia)	 	
 	Tore Aarønæs (Norsk Telecom)	 	
 	Pål Magnar Dahlø, Eistein Guldseth og Bjørn Henrik A. Hellands	jø (Sør	-	
Trønderlag Fylkeskommune)	 	
 	Geir Arild Siversvik (RIKS)	 	
 	Stig Otto Strand (Vitnett)	 	
 	Hege Lauvik,	 Arild Nilsen 	og 	Geir Bergflødt	 (Lysglimt/Austevoll Kraftlag)	 	
 	Sven Sandven og Helge Andre Njålstad (Austevoll kommune)	 	
 	Bjørn Kåre Rabben (Austevoll næringsråd og MøreNot Austevoll AS)	 	
 	Bernhard Nilsen (Helse og Sosial sjef i Flekkefjord kommune, også i 
prosjektgruppen for helsenettverk Lister)	 	
 	Kjell Andresen, Lyngdal	 	
 	Inger Marethe Egeland, prosjektkoordinator	 for Helsenettverk Lister 	 	
 	Bernhard Nilsen, Kommunalsjef Flekkefjord kommune 	 	
 	Deltakere på 	bredbåndsseminaret	 høsten 2011	31 	
 
 	 	 	
31 http://www.distriktssenteret.no/nyhete	r/2011/10/nasjonalt	-bredbaandsraad	-etablert

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	80	 	
�V�e�d�l�e�g�g�t�	-��B�r�e�d�b�å�n�d�s�t�e�k�n�o�l�o�g�i�e�r�	 	
Det finnes et utall av bredbåndsteknologier, og de kan defineres innenfor følgende fire 
hovedkateg	orier:	 	
xDSL.	 xDSL er en samlebetegnelse for en hel "familie" av teknologier for bredbånds	-	
tilknytning via telefonkablene	 (kobberlinjer)	. DSL er en forkortelse for Digital 	
Subscriber Line (digital abonnentlinje). 	Linjelengden fra sentral til bruker begrenser 	
kapasiteten, og i teorien kan man oppnå inntil 40	-50 Mbit/s nedstrøms	- og 10 Mbit/s 	
oppstrømshastighet.	 	
 	ADSL. 	ADSL står for asymmetrisk DSL. Asymmetrisk betyr at nedlastnings	-	
hastigheten (inn) er større enn opp	lastingshastigheten (ut). ADSL innebærer 	
teoretiske nedlastningshastigheter på inntil 8	 000 kbit/s og 	
opplastingshastigheter på 864 kbit/s.	 	
 	ADSL2+. 	ADSL2+ er en videreutviklet ADSL	-teknologi som gir vesentlig bedre 	
ytelse. ADSL2+ innebærer teoretiske nedla	stningshastigheter på inntil 25	 000 	
kbit/s og opplastingshastigheter på 1 500 kbit/s.	 	
 	SHDSL. 	SHDSL er en forkortelse for Single	-pair High	-Speed Digital Subscriber 	
Line. SHDSL er en symmetrisk tjeneste, det vil si at hastigheten er lik inn og ut. 
Dette går 	på bekostning av maksimal hastighet man kan oppnå, som er 2300 	
kbps. Man kan da oppnå bruttohastigheter på 4600 kbps (2 linjer) og 9600 kbps 
(4 linjer).	 	
 	VDSL. 	VDSL er en forkortelse for Very high speed Digital Subscriber Line. VDSL 	
finnes både som symmetri	sk og som asymmetrisk tjeneste. I asymmetrisk modus 	
kan VDSL gi hastigheter opp til ca 52.000 / 12.000 kbps på svært korte linjer 
(noen få hundre meter), i praksis kan man forvente ca 25.000 / 800. I 
symmetrisk modus kan VDSL gi hastigheter opp til ca 26.0	00 kbps begge veier på 	
svært korte linjer (noen få hundre meter). I praksis kan man forvente ca 10.000 
kbps ved ca 1 km avstand, og hastigheten faller raskt ved økende avstand.	 	
 	VDSL2. 	Teoretisk skal man med VDSL2 kunne oppnå hastigheter på opp til 	
250.000	 kbps (250 Mbps) på linjer med umiddelbar nærhet av telefonsentralen. 	
Ved en mer realistisk avstand på 1 km er hastigheten nede i ca 40	-50.000 kbps, 	
og fra ca 1,6 km er hastigheten på samme nivå som ADSL2+.	 	
Kabel	-TV	. Tilbydere av kabel	-TV har bygd ut egne 	nettverk som i hovedtrekk består av 	
optisk fiber i kjernenettet og koaksialkabel ut til abonnentene. I tillegg til å overføre en 
rekke TV	-kanaler har nettet også mulighet til å transportere internettrafikk. Hvor høy 	
hastighet man kan oppnå er avhe	ngig av h	vor moderne nettet er. Det tilbys hastigheter 	
opp mot 100 Mbit/s nedstrøm.	 	
Fiber.	 Optisk fiber er alminnelig akseptert som den beste teknologien for høyhastighets 	
datakommunikasjon. 	Via fiber kan man få tilgang til kapasiteter over 100 Mbit/s

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	81	 	
symmetrisk ne	d- og oppstrømshastighet, men hastighetene kan legges lavere og 	
differensieres til ulike brukere.	 	
Trådløst.	 Det finnes flere varianter av trådløst bredbånd. Felles for alle varianter er at 	
oppnådd hastighet er sterkt avhengig av avstand til basestasjonen, 	hvor mange brukere 	
som benytter en basestasjon, værforhold, og om man har fri sikt eller ikke. 	 	
 	WLAN (WiFi).	 WLAN er en forkortelse for Wireless Local Area Network (trådløst 	
lokalnett). Teknologien er beregnet for innendørs bruk hjemme eller på kontoret, 
men siden rekkevidden er opptil ca 100m kan man få tilgang til nettet også 
utenfor huset.	 	
 	WiMAX.	 WiMAX er en standard for trådløs punkt	-til	-multipunkt og punkt	-til	-	
punkt høyhastighets datakommunikasjon. WiMAX standarden gir en normal 
kapasitet på 10 Mbit/s 	per 3.5MHz kanal. Med fri sikt skal man kunne dekke 	
utendørsterminaler på avstander opptil 20 km. For punkt	-til	-punkt samband 	
opptil 50 km.	 	
 	EDGE. 	EDGE 	tilbys	 pr. i dag hastigheter opp til 200 kbps. 	 	
 	3G (UMTS). 3G (tredje generasjon mobilnett) er en standar	d for høyhastighets	-	
kommunikasjon over mobiltelefonnettet. Operatørene tilbyr pr. i dag hastigheter 
opp til 384 kbps. 	 	
 	LTE/4G.	 4G er fjerdegenerasjons nett for mobil kommunikasjon. Det kommer til å 	
gi dataoverføringshastigheter som er ti ganger høyere enn 	det vi får med dagens 	
3G. 4G	-nettet er helt IP	-basert til forskjell fra dagens GSM	- og 3G	-nett. Det betyr 	
at mens vi både surfer og snakker over 3G	-nettet, vil 4G	-nettet være et rent 	
datanett.

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	82	 	
�V�e�d�l�e�g�g�u	���S�p�ø�r�r�e	�u�n�d�e�r�s�ø�k�e�l�s�e	��t�i�l��A�u�s�t�e�v�o�l�l��k�r�a�f�t�l�a�g�s�	
�h�u�s�h�o�l�d�n�i�n�g�s�k�u�n�d�e�r	 	
I prosessen med å vurdere av nytten av fibernettet i Austevoll tok Lysglimt/Austevoll 
kraftlag initiativet til å gjennomføre en kundeundersøkelse for oss. Vi ble med under 
forutsetningen om at vi fikk utvikle spø	rsmålene og kan bruke resultatene ut fra hva vi 	
mener er faglig forsvarlig. 	 	
Undersøkelsen ble rettet mot husholdninger som er kunder av produktet «Liten storm 	-	
10/10 Mbit/s» og ble gjennomført av Netigate i perioden fra 22. februar til 2. mars 2012. 
Av de	 i alt 1	 081 husholdningskundene, av produktet «Liten storm», svarte 	355	 på 	
undersøkelsen tilsvarende 	om lag 33	 prosent. 	 	
Kundeundersøkelsen	 	
Din husholdning er fibernettkunde hos Austevoll kraftlag. I forbindelse med at kraftlaget 
ønsker å evaluere dagens 	bruk av fibernettet gjennomfører vi en kundeundersøkelse. Vi 	
håper du tar deg tid til å besvare undersøkelsen på vegne av din husholdning. 
Undersøkelsen tar cirka 5 minutter.	 	
Spørsmål 1)	 Hvor mange personer inngår i din husholdning?	 	
Svaralternativer:	 	
1: 1 	person	 	
2: 2 personer	 	
3: 3 personer	 	
4: 4 personer	 	
5: 5 personer eller mer	 	
 
Spørsmål 2)	 Hvilken av følgende husholdningstyper gir en presis beskrivelse av din 	
husholdning?	 	
Svaralternativer:	 	
1: Alenehusholdning	 	
2: Par uten hjemmeboende barn	 	
3: Par med små 	barn (yngste barn 0	-5 år)	 	
4: Par med store barn (yngste barn 6	-17 år) 	 	
5: Aleneforsørger med små barn (yngste barn 0	-5 år)

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	83	 	
6: Aleneforsørger med store barn (yngste barn 6	-17 år)	 	
7: Alene	- eller parhusholdning med voksne barn (yngste barn over 18 år)	 	
8: 	Annet 	 �s�p�e�s�i�f�i�s�e�r��h�e�r���	 	
Spørsmål 3)	 Hvor mange personer under 18 år inngår i din husholdning?	 	
Svaralternativer:	 	
1: 1 person	 	
2: 2 personer	 	
3: 3 personer	 	
4: 4 personer	 	
5: 5 personer eller mer	 	
Spørsmål 4)	 Hvor ofte bruker din husholdning fibernettetnettet? 	(svar oppgis i din 	
husholdnings samlede timebruk i gjennomsnitt per dag)	 	
Svaralternativer	: 	
1: 0	-1 timer	 	
2: 1	-3 timer	 	
3: 3	-5 timer	 	
4: 5	-9 timer	 	
5: 9 timer eller mer	 	
Spørsmål 5)	 Hva bruker din husholdning fibernettet til i dag? (kryss av på tre av de 	
viktigs	te bruksområdene)	 	
Svaralternativer	: 	
1: Sosiale medier (Facebook og Tvitter mv.)	 	
2: Nettaviser (VG	-nett mv)	 	
3: Generell surfing på nettet	 	
4: 	Netthandel (Amazon mv)	 	
5: Hjemmekontor	 	
6: Banktjenester	 	
7: Musikkstreaming (Spotify mv)	 	
8: Videostreaming (Youtube	 mv)	 	
9: Gaming	 	
10:	 Blogging	 	
11: 	 �A�n�n�e�t��s�p�e�s�i�f�i�s�e�r��h�e�r��������

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	84	 	
 
Spørsmål 6)	 Hva bruker din husholdning internett til som er avhengig	 av 	
fibernettilgang? (Vi er ute etter bruksområder som er begrenset av hastigheter over 10 
mb oppstrøms	- og nedstrømshastigh	et per sekund)	 	
�S�v�a�r�������	 	
Spørsmål 7)	 Hva ser du for deg at din husholdning bruker fibernettet til i fremtiden 	
som dere ikke bruker fibernettet til i dag?	 	
�S�v�a�r�������	 	
Spørsmål 8)	 Du er i dag kunde av internettpakken «Liten Storm 	- 10 Mbs	» som 	
innebærer 10 megabit nedlastings	- og opplastningshastighet som koster 448 kroner per 	
måned. Hvor mye må prisen på produktet «Full Storm 	 20 Mbs» (som innebærer 	
dobling av internetthastigheten) være for at din husholdning bytter over til dette 
produk	tet? Til orientering er dagens pris på «Full Storm 	 20 Mbs» 100 kroner mer per 	
måned.	 	
Svaralternativer:	 	
 1: 1	-24 kroner mer	 	
 2: 25	-49 kroner mer	 	
 3: 50	-74 kroner mer	 	
 4: 75	-100 kroner mer	 	
 5: Over 100 kroner mer	 	
 6: V	et ikke	 	
Spørsmål 9a)	 Bruke	r din husholdning fibernettilgangen til hjemmekontor?	 	
Svaralternativer: ja eller nei	 	
 «Filter A hvis ja på spørsmål 9a»	 	
Spørsmål 9b)	 Hvor mange dager i løpet av en gjennomsnittsmåned bruker din 	
husholdning nettet til hjemmekontor?	 	
Svaralternativer:	 	
 1: 1	-4 ganger per mnd	 	
 2: 5	-9 ganger per mnd	 	
 3: 10	-14 ganger per mnd	 	
 4: 15	-19 ganger per mnd

Samfunnsøkonomisk nytte og lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene	 	
Vista Analyse A	S 	85	 	
 5: 20 ganger eller mer per mnd	 	
Spørsmål 9c)	 Hva er gjennomsnittlig reisetid (i timer) og distanse (i km) fra din 	
husholdning til arbeidsplassen(e)?	 	
Svar: 	��t�i�m�e�r��S�v�a�r����k�m	 	
 «filter A slutt»	 	
 «Filter B hvis nei på spørsmål 9a»	 	
Spørsmål 9c)	 Hvorfor bruker ikke din husholdning internettilgangen til hjemmekontor?	 	
Svaralternativer:	 	
1: Jobben krever fysisk tilstedeværelse	 	
2: 	Reisetiden til arbeidsplassen er så kor	t at det ikke er hensiktsmessig	 	
3: 	Jeg har problemer med å koble meg til arbeidsplassens interne nett og e	-posttjeneste	 	
4: �A�n�n�e�t��s�p�e�s�i�f�i�s�e�r��h�e�r����	 	
 «Filter B slutt»