Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn

Report 2013/22

Simen Pedersen og Kristin Magnussen

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	22
Author(s)	Simen Pedersen Kristin Magnussen
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2013/22	 	
Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av utdyping og avkorting av 	
molo i Sommarøy fiskerihavn

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	2013/22	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse ab utdyping og avkorting av 
molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-118	-1 	 	
Fo	rfatter	e 	Simen Pedersen og Kristin Magnussen	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 30. august 2013	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig etter avtale	 	 	
Pu	blisert 	 	30. august 2013	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har, på oppdrag fra Kystverket 	avd. Troms og Finnmark utarbeidet en 	
forenklet samfunns	økonomisk analyse av 	utdyping og avkorti	ng av molo i Sommarøy 	
fiskerihavn	. Analysen er 	gjennomført	 innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista 	
Analyse AS om ´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´. 	 	
Cedric Baum	, Jan Morten Hansen	 og 	Arnt Edmund	 Ofstad 	har vært Kystverkets kontakt	-	
person	er, og 	kommet med innspill og oppklarende informasjon	 i utredningsarbeidet. I 	
prosjektet er det 	gjennomført befaring til 	Sommarøy	, med deltakelse fra flere lokale 	
aktører, og vi har også hatt kontakt med flere av disse og andre aktører 	i etterkant av 	
befar	ingen.	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et godt samarbeid.	 	
 
30 august 2013	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	.........................	 8 	
1 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
1.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
1.2	 	Interessenter og kaianlegg	 ................................	................................	................................	....	 10	 	
1.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 11	 	
1.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 11	 	
2 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 13	 	
2.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 13	 	
2.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 14	 	
3 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 17	 	
3.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 17	 	
3.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 17	 	
3.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 18	 	
4 	Forutsetninger	 ................................	................................	................................	................................	.....	 19	 	
4.1	 	Beregningsforutsetninger	 ................................	................................	................................	......	 19	 	
4.2	 	Anløpsforutsetninger	 ................................	................................	................................	...............	 19	 	
5 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
5.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 21	 	
5.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 21	 	
5.3	 	Redusert ventetid for fartøyer	 ................................	................................	.............................	 21	 	
5.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 22	 	
5.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 22

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
6 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 23	 	
6.1	 	Kystverkets investeringskostnad	 ................................	................................	........................	 23	 	
6.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 24	 	
6.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 24	 	
6.4	 	Skattefinansieringskostnad	 ................................	................................	................................	... 25	 	
7 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 26	 	
7.1	 	Verdi av endret ulykkesrisiko	 ................................	................................	..............................	 26	 	
7.2	 	Nyskapt og overført trafikk	 ................................	................................	................................	... 26	 	
7.3	 	Mer last per båt/større båter	 ................................	................................	................................	 26	 	
7.4	 	Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 ................................	................................	. 27	 	
7.5	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 27	 	
7.6	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 28	 	
7.7	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 28	 	
7.8	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 29	 	
7.9	 	Forurensede sedimenter og annen forurensning	 ................................	.........................	 30	 	
7.10	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 31	 	
8 	Omtale av effekter som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.......	 32	 	
8.1	 	Virkninger i anleggsperioden	 ................................	................................	...............................	 32	 	
8.2	 	Økte markedsmuligheter for Nor	way Pelagic	 ................................	................................	 32	 	
8.3	 	Reduserte reisekostnader ved tilgang til dypere liggekaier	 ................................	.....	 33	 	
8.4	 	Færre trygge liggekaier ved avkorting av molo	................................	.............................	 34	 	
9 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 35	 	
9.1	 	Prissatte effekter	 ................................	................................	................................	.......................	 35	 	
9.2	 	Ikke	-prissatte effekter	 ................................	................................	................................	.............	 36	 	
9.3	 	Effekter som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	...................	 36	 	
9.4	 	Beslutningsregel	 ................................	................................	................................	........................	 37	 	
10	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	......................	 38

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
10.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 38	 	
10.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
10.3	 	Analyseperiode	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
10.4	 	Investeringskos	tnader	 ................................	................................	................................	............	 40	 	
10.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 41	 	
11	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	............................	 42	 	
11.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 42	 	
11.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 42	 	
11.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 42	 	
11.4	 	Betydningen for lokalsamfunnet	 ................................	................................	.........................	 42	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 44	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 45	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 ................................	................................	.....	 19	 	
Tabell 7.1	 	Frigjort masseomfang fordelt på sted og massetype, målt i fm	3 ...................	 30	 	
Tabell 9.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske effekter av å gje	nnomføre tiltaket i 	
Sommarøy fiskerihavn, nåverdi (2018) i millioner 2012	-kroner	 ................................	....	 36	 	
Tabell 9.2	 	Vurdering av ikke	-prissatte effekter	 ................................	................................	........	 36	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 1.1	 	Luftfoto av Sommarøy 	fiskerihavn	 ................................	................................	...................	 9 	
Figur 1.2	 	Sjøkart over Sommarøy fiskerihavn, med lokalisering av deltiltakene i 	
havneområdet	 ................................	................................	................................	................................	......	 10	 	
Figur 2.1	 	Deltiltak 1 og 2 	- utdyping av indre havn og avkorting av molo	 ........................	 14	 	
Figur 2.2	 	Deltiltak 3 	– tiltak i den sørvestlige innseilingen	 ................................	.....................	 15	 	
Figur 4.1	 	Anløp og bruttotonnasje til Sommarøy fiskerihavn i 2012	 ................................	.. 20	 	
Figur 7.1	 	Kart over området med konsesjone	r for fiskeoppdrett inntegnet	 ....................	 27

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 7.2 	 	Kart over områder med konsesjoner for fiskeoppdrett inntegnet	 ....................	 28	 	
Figur 7.3 Kartutsnitt over biologisk mangfold i tiltaksområdet på Sommarøy	 ...................	 29	 	
Figur 9.1	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (2018) i 	
millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 35	 	
Figur 10.1	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38	 	
Figur 10.2	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved reallønnsvekst, i millioner 	
2012	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 39	 	
Figur 10.3	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperiode, i millioner 	
2012	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 40	 	
Figur 10.4	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	....	 40	 	
Figur 10.5	 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og hø	yere 	
investeringskostnader, i millioner 2012	-kroner	 ................................	................................	....	 41

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Utdyping 	av havnebasseng og innseiling, samt	 avkorting av molo i Sommarøy fiskeri	-	
havn	 gir en 	negativ	 prissatt netto nytte for samfunnet på 	90,3	 millioner kr	oner. Tiltaket 	
gir flere virkninger som ikke er prissatt og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett 	
må disse virkningene 	ha en	 årlig verdi på 	minst 	3,8 millioner kroner 	for at tiltaket skal 	
være 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt. 	 	
Det er moderat usikkerhet kn	yttet til forutsetningene for analysen. 	Konklusjonen om at 	
den prissatte netto nytten er negativ	 vurderes derfor som robust.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 8,1	 millioner	 kr	oner	. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert ventetid for eksisterende 	trafikk	 til Norway Pelagic	. De viktigste 	
prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden og den tilhørende skatte	-	
finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	98,3	 millioner kroner. De 	
viktigste ikke	-prissatte 	virkningene er	 mer last pe	r båt og verdi	en	 av endret ulykkes	-	
risik	o. 	
Nytten av u	tdyping av havnebasseng	et i fiskerihavna og avkorting av moloen er del	-	
tiltakene	 som utløser størst samfunnsøkonomisk nettonytte	 (deltiltak 	1 og 2	). Hvis 	bare 	
disse del	tiltake	ne	 hadde blitt gjennomført	, hadde det bidratt til nettonytte på 	8,1	 	
millioner kroner. 	Nytten at dette tiltaket tilfaller 	i all hovedsak 	Norway Pelagic og deres 	
kunder	. 	
Denne analysen innebærer å vurdere effekten av utdyping 	av havnebasseng 	og	 inn	-	
seiling, samt	 avkorting av molo i S	ommarøy	 fiskerihavn. Vi har forsøkt å identifisere alle 	
effektene av tiltaket, også effekten for andre konkurrerende fiskerihavner. I et 
samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv bør man imidlertid ha en god 	
forståelse av fiskerihavn	strukturen i o	mrådet før man vurderer enkelttiltak. 	
Investeringer av denne typen kan bidra til at andre gjennomførte investeringer mister 
eller får redusert 	sin 	nytte	, eller at investeringen bidrar til å svekke det distriktspolitiske 	
målet om 	å støtte opp om livskraftig	e kystsamfunn.	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske effektene kan tiltaket i Sommarøy fiskerihavn ha 
ringvirkninger for l	okal	samfunnet. Ringvirkningene vil ha betydning for oppnåelse av 	
Kystverkets målsetting om å bidra til bærekraftige lokalsamfunn. Disse 	effektene bør 	
imidlertid vurderes separat fra selve nyttekostnadsanalysen. Vår vurdering er at tiltaket 
sannsynliggjør 	fortsatt drift ved 	hjørnesteins	bedriften Norway Pelagic	 på Sommarøy. 	
Bedriften	s framtidige drift p	å Sommarøy	 vil imidlertid avhenge av fl	ere forhold	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
Prosjektark	 	
 	 Prosjektets navn:
Hva er prosjektet?
Hva koster det for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2012-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	0,0	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	8,1	
Nye næringsarealer	0,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Nytteeffekter farled
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Reduserte reisekostnader for eksisterende trafikk	0,0	
Reduserte drivstoffutgifter og CO2-utslipp ved mindre bølger	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	81,9	
Vedlikeholdskostnad	0,0	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	16,4	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-90,3	
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
Nyskapt og overført trafikk	0,0	
Mer last per båt/større båter	++	
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger (gjelder kun for fiskerihavntiltak)	0,0	
(Fiske) og akvakultur	0,0	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	0,0	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	+	
Landskap/estetiske tjenester	0,0	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2012-kroner	
Hovedalternativ	-1,10	-90,3	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-1,07	-85,8	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-1,12	-93,8	
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent	-1,13	-92,3	
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent	-1,06	-87,1	
Analyseperiode 40 år	-1,13	-92,6	
Analyseperiode 100 år	-1,09	-89,1	
Investeringskostnad - 25 prosent	-1,07	-65,7	
Investeringskostnad + 25 prosent	-1,12	-114,8	
Trafikkvolum +10 prosent	-1,09	-89,4	
KVIRK 	v1.02	Trafikkvolum -10 prosent	-1,11	-91,1	
Investeringkostnader 75,8 mill. kroner før år 2018. Vedlikehold- og reinvesteringskostnad mill. kroner ila. 75 år.	
Ikke-prissatte effekter
Resultat av 
følsomhetsanalyse
Prissatte effekter (i 
millioner kroner)	
Uklart
Utdyping av havnebasseng og innseiling, samt avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn
Hovedmålet med tiltaket er å videreutvikle Sommarøy til et egnet leveringssted for pelagiske arter. Ved å gjennomføre tiltaket vil det 
innseilingen blir sikrere og det vil bli lettere å manøvrere i havnebassenget.
Investeringskostnden i forprosjektet er angitt med merverdiavgift. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er verdien av ressursbruken, overføringer 
som ikke er ment å korrigere for negative eksternaliteter skal derfor ikke regnes med. For å korrigere for dette har vi delt investeringskostnaden på 
1,25.	
98,3	
8,1	
-90,3	-100,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte
KVIRK	2013	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
1 	Bakgrunn	 	
Kystverket har 	gjennomført et forprosjekt 	(Kystverket	, 2013)	 av utdyping av havn og 	
innseiling	, samt av	kortning av molo i 	Sommarøy	 fiskerihavn. Fiskerihavna ligger	 i 	
Tromsø kommune i Troms.	 Tettstedet Sommarøy har cir	ka 260 innbyggere, og det bor 	
om lag 450 i området.	 Hovednæringen 	i havna 	er fiske og fiskeforedling	, men det er også 	
blant annet et mekanisk verksted der, og et hotell på yttersiden av havneområdet	. 	
Det er et mottak for pelagisk fisk i havna mens mottak 	av hvitfisk nå kun foregår i 	
nabobygda Brensholmen. Dette medfører endrede forutsetninger for drift i havna både 
når det gjelder dybder og behov for manøvreringsarealer. I dag 	bestå	r fiskeflåten 	av	 	
store ringnotfartøyer	, som er 	dyptgående opp til ni meter 	med full last. Disse fartøyene 	
kan i dag bare anløpe på flo sjø og når de ikke er fullastet. Aktører i havna mener at 
dagens forhold begrenser aktiviteten i havna 	fram	over, og at det av den grunn er behov 	
for utdyping og økt manøvreringsareal. Dette er bak	grunnen for Kystverkets forprosjekt 	
for området (Kystverket	, 2013).	 	
1.1	 Plan	- og influensområde	 	
Figur 	1.1 gir e	t oversiktsbilde over 	Sommarøy	 fiskerihavn	 mens kart over området	 og de 	
aktuelle deltiltakene som skal vurd	eres	, er vist i	 Figur 	1.2. Som det 	fram	går av figuren 	
vurderes det å gjennomføre 	en utdyping av havnebassenget, samt	 avkort	ing av dagens 	
molo med 30 meter. Tiltaket innebærer også 	utdyping og fjerning/nymerking av 	under	-	
vannsskjær i innseilingen.	 Deltiltakene er 	nærmere 	beskrevet i avsnitt 	2.2.	 	
Figur 	1.1 	Luftfoto av Sommarøy fiskerihavn	 	
 	
Kilde: Kystverket (2013)

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Figur 	1.2 	Sjøkart over 	Sommarøy	 fiskerihavn, med lokalisering 	av 	deltiltakene	 	
i havneområdet	 	
 	
Kilde: Kystverket (2013)	 	
1.2	 Interessenter	 og kaianlegg	 	
Utdypingen av Sommarøy fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og 	
negative 	effekter for de næringsakt	ørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende 	
beskriver vi kort de viktigste virksomhetene 	som 	kan	 tenkes	 å bli påvirket av tiltaket. 	 	
Figur 	1.3 	Kart over Sommarøy fiskerihavn og næringsliv i havna*	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vist	a Analyse AS	 	
I kapittel 5, 7 og 8 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessent	-	
ene.	 1	Norway 	Pelagic	
2	Sommarøy Arctic 	Hotel	
3	Hillesøy mekaniske verksted	
A	Almenningskaia	
B	Småbåthavna	
C	Moloen	
1	
2	
3
A	
B	
C

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11 	
Norway Pelagic	 	
Fiskerihavna 	har nå kun en 	mottaks	bedrift	 for fisk	, Norway 	Pelagic	, som årlig 	
bearbeider 	30.000 	– 50.000 tonn råstoff av sild og lo	dde	 til ferdigvare	. I sesongen 	
sysselsetter bedriften 	50	-60 personer.	 Norway Pelagic	-konsernet har flere mottaks	-	
bedrifter	 langs kysten, blant annet i Lødingen, Honningsvåg og Træna.	 	
Ferdigvare	r skipes ut ved hjelp av	 internasjonale fryseskip med lengder 	opp til 140 	
meter og dyptgående på opp til 9 meter. Sildeproduksjonen er en lavprisproduksjon 
med små marginer. Det er de store volumene som skaper lønnsomhet i næringen. 
Bedriften vurderer at t	iltaket vil være 	viktig	 for at Sommarøy kan videreutvikle seg 	som 	
leveringssted for pelagiske arter. 	 	
Sommarøy Arctic 	Hotel	 	
Sommarøy Arctic Hotel ligger på "yttersia" av Sommarøy. Hotellet har 	cirka	 110 	
hotellrom og sjøhus, i tillegg til konferansefasiliteter og tilgang til et nærliggende fyr 
som benyttes til oppleve	lsesarrangement.	 	
Kystfiskerne med tilhørighet til havna	 	
Kystfiskerne med tilhørighet til havna på Sommarøy, fisker og leverer hvitfisk, i hoved	-	
sak til hvitfis	kanlegget i nabobygda Brensholmen. De fisker og leverer ikke pelagisk, 	
men har båtene i fiskeriha	vna på Sommarøy. 	 	
Hillesøy M	ek verksted	 AS	 	
Hillesøy Mek verksted ble etablert i 1982, og har 	cirka	 5 ansatte. Virksomheten driver	 	
med reparasjon av båter og utstyr, levering og montering av dekkutstyr, kraner og 
hydraulikk, produksjon av anker, dregger	 o.l. De arbeider også med	 stål	- og aluminium	-	
sveis, samt arbeid og montering av sløyelinjer og annet utstyr. 	 	
1.3	 Utløsende behov	 	
Manglende dybde i havnebassenget gjør at de største fiskefartøyene som leverer 
fangster	, og fryseskip som henter fisk, kun kan trafik	kere havna på flo sjø	 og/eller når de 	
ikke er fullastet	. I tillegg er innseilingen 	på 	grunn 	av moloen noe smal, noe som gjør 	
manøvrering inn i havna vanskelig for større fartøyer	. Innseilingen til havna har også 	
grunne elementer som medfører risiko for gru	nnstøtinger for større båter. Flere båter 	
har allerede hatt grunnberøringer.	 Sommarøy 	fiskeri	havn har i dag en dybde på cirka 6 	
meter i en bredde på 	cirka	 100 meter, og med bare cirka 60 meter seilbar bredde på 	
tvers av moloen (bygd 1995). D	isse	 forholde	ne	 gjør det vanskeli	g for større fartøyer å 	
anløpe havna.	 	
1.4	 Mål	 	
Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede hovedmål angitt av Fiskeri	- og 	
kystdepartementet (FKD):	 	
 	Bidra til effektiv sjøtransport 	 	
 	Sikre trygg ferdsel i norske farvann 	 	
 	Hindre eller be	grense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske hav	-	
områder eller på norsk territorium	 	
På basis av disse er Kystverkets mål:

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
 	Sikker seilas 	 	
 	Rent miljø 	 	
 	Fra vei til sjø 	 	
 	Livskraftige kystsamfunn 	 	
 	Kvalitet i alle ledd 	 	
 	Alltid til	 stede	 	
Effektmålen	e for dette tiltaket er:	 	
 	Bedre regularitet og mindre ventetid ved anløp av havna	 	
 	Sikrere anløp av havna	 	
 	Enk	lere og sikrere manøvrering i havna	 	
 	Å få større skip til kai	 	
 	Marin verdiskaping	 	
 	Levende kystsamfunn	 	
 	Bedre utnyttelse 	av tidligere investert kapital (kaier og moloer)	 	
Målene oppnås gjennom	 	
 	Økt bredde 	på 	innseiling ved avkorting 	av 	molo med 30 meter	 	
 	Økt bredde 	på 	innseiling ved utd	yping til plandybde 	-9,0 meter i bredde 90 meter	 	
 	Større manøverareal i havna med vendesirkel 	med en diameter på 	160 m	eter	 	
 	Utdyping av havna til plandybde 	-9,0 meter LAT	 	
 	Utdyping av undervannsskjær til plandybde 	-10,0 meter LAT i innseilingen	 	
 	Bedre merking 	av 	undervannsskjær i innseilingen

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
2 	Alternativer	 	
I den samfunnsøkonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 
å gjennomføre tiltaket på Sommarøy. Tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis vi 
kan sannsynliggjøre at nettonytten av å g	jennomføre tiltaket (tiltaksalternativet) er 	
stør	re enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK	, skal man vurdere tiltaksalternativets effekt på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadskomponent. Utgangsp	unktet er at effekten skal vurderes ut fra 	
referansealternativet. Når man vurderer effekten av en nytte	- eller kostnadskomponent 	
ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tilt	aket kan bidra til redusert nytte for én eller flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til redusert	e kostnader	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller 	reduserte	 	
kostnader (gevinster for s	amfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 	
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle gevinster og trekke fra 	alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 	
man beregnet den samlede netto nytteeffekten av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle effektene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK v1.0. KVIRK v1.0 
legger til rette for	 en kvalitativ vurdering av f	lere av disse effektene. 	Dette er	 effekter på 	
ulykkesrisiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen effekter 	er (foreløpig) 	ikke 	
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 effektene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
sammen med de prissatte og ikke	-prissatte e	ffektene gjør det mulig for beslutningstaker 	
å sannsynliggjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
2.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og utviklingen framover som tiltaks	-	
alternativet skal vurderes ut fra. I 	KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent sammenlignet med referansealternativet. Det innebærer at man 	ved	 	
vurdering av hver nytte	- og kostnadskomponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis 	
tiltaket ikke ble gjennomført. Denne rapp	orten dokumenterer alle vurderinger som er 	
gjort. Ved å lese disse får man en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er 
i dag og ventes å være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet.	 	
Kystverket har utviklet prognoser 	for skipstrafikk, se Kystverket (2011). KVIRK ivaretar 	
prognosene ved at nytteeffekter som avhenger av antall fartøyer og fartøysammen	-	
setning korrigeres 	i tråd med prognosene	. Metodikken er dokumentert i Pedersen og 	
Magnussen (2013).	 	
I følge Finansdeparte	mentet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
hold	sinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt	. I vurderingen av 	Kystverkets vedlikeholds	- og reinvesteringskostnader, avsnitt 	
6.2, gir vi en vurderi	ng av disse kostnadene.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
2.2	 Tiltaks	alternativet	 	
Som nevnt under avsnitt 1.1 består tiltaket av 	flere	 deltiltak. Deltiltakene er:	 	
1. Utdyping ned til kote 	-9,5	 meter	 LAT i hele indre havn	 	
2. Eksisterende molo forkortes med 30 meter	 	
3. Tiltak 	i innseilingen fra sørvest	 (fjerning av skjær	, og merking)	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av 	del	tiltakene og kart over influensområdene.	 	
De	t skal utdypes ned til kote 	-9,5	 meter	 LAT i hele indre havn. Er det tilliggende 	
konstruksjoner hvor en utdyping ned til	 -9,5	 m	ete	r medfører en fare for undergraving av 	
fundamenter, vil imidlertid mudringslinjen trekkes ut til trygg avstand fra konstruk	-	
sjonen. 	Området er vist i figur 2.1.	 	
Figur 	2.1 	Deltiltak 1 og 2 	- utdyping av indre h	avn	 og avkorting av molo	 	
 	
Kilde: Kystverket (2013)	 	
For å øke bredden i innse	ilingen skal eksisterende molo forkortes. 	I følge vurderinger og 	
beregninger som er gjennomført for Kystverket, kan m	oloen 	for	kortes med 30 meter 	
uten at dempingen av bølger innov	er i havna 	reduseres	 vesentlig	 (Norconsult	, 2012	). 	
Hvor mye moloen skal 	for	kortes må bli en avveiing 	mellom	 hensynet til gode 	
manøvreringsforhold for større skip og en viss reduksjon i kvaliteten på kaiplassene 
inne i havna. 	I denne rapporten tar vi utgang	spunkt i at moloen skal avkortes med 30 	
meter. Vurdering av konsekvensene av dette diskuteres 	senere i rapporten	. 	
Det er tatt utgangspunkt i følgende f	orslag til tiltak i 	den 	sørvestlige 	innseilingen	 til 	
havna:

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
 	Innseilingen til Sommarøy, merket 1	 i figur 2	.2.	, utdypes ned til kote 	-9,5	 meter 	
LAT i en bredde av 90 meter	 	
 	Undervannsskjær, merket 2	 i figur 2.2	, utdypes ned til kote 	-10,5	 meter	 LAT 	 	
 	Undervannsskjær, merket 3	 i figur 2.2.	, ingen tiltak.	 	
 	Flytestake fjernes og eksisterende sjømerke, merket 4, bytt	es ut med HIB	1 	
 	Nytt sjømerke, merket 5, etableres med HIB	 	
Disse 	deltiltakene i innseilingen 	er illustrert i 	Figur 	2.2. 	
Figur 	2.2 	Deltiltak 3	 – tiltak i 	den sørvestlige	 innseilingen	 	
 	
Kilde: Kystverket (2013)	 	
De	t totale mudringsvolumet 	i havna 	som følge av tiltaket	, er av Kystverket beregnet til 	
cirka	 194	 000 	fm3. Av dette er volumet forurenset masse helt innerst i havna anslått til 	
cirka	 500 m	3. Løsmasser (utenom forure	nset masse) utgjør 	cirka	 182	 000 m	3. Ved 	
avkorting av moloen er det beregnet at det skal fjernes 	cirka	 9 000 m	3 ste	in. Ved 	
utdyping av innseilingen tilsi	er et foreløpig estimat at 	cirka	 40 000 m	3 skal fjernes, 	
hvorav 	10	 000 m	3 er fjell.	 Løsning for foruren	sede masser er ikke endelig avklart. Dette 	
arbeides det med i samarbeid med Tromsø kommune og fylkesmannen i Troms. Aktuelle 
alternativer er enten å fjerne massen	e og legge dem i sjødeponi eller	 deponering i god	-	
kjent deponi på land, bygge inn massene elle	r endre tiltaksområdet for å unngå å røre 	
massene. (det siste vil resultere i litt mindre havneareal, og reduserte kostnader med 
både forurens	ning og utdyping). 	 Ved rapporttidspunktet er det planlagt å unngå 	
området med forurensede masser.	 	
 	 	 	
1 HIB er en forkortelse for hurtigbåtmerke med in	direkte 	belysning.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
Det foreligger 	ikke 	endelige	 planer for gjenbruk av mudringsmassene. I denne ut	-	
redningen er det derfor antatt at mestepartene av mudringsmassene vil gå til sjø	deponi, 	
og det er også kostnadene ved sjødeponi som er bakt inn i totalkostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
3 	Metode	 	
3.1	 Kort om samfunnsøkono	misk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom de ulike formålene, enten de 
foretas på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede o	g gjennom	tenkte. For å 	
kunne foreta en f	ornuftig prioritering må konse	kvensene av alternative tiltak være 	
undersøkt og godt dokumentert. 	 	
Hovedformålet med samfunnsøkonomiske analyser er å klarlegge, synliggjøre og 
systematisere konsekvensene av tiltak og 	reformer før beslutninger fattes. Slike 	
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private husholdninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. En NKA bygger på en beregning 
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet 	med situasjonen hvis tiltak ikke 	
gjennomføres (referansealternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 
med verbal beskrivelse og eventuelt fysiske indikatorer 	for	 ikke	-prissatte virkninger	. 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, 	og det ikke er vesentlige negative 	
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Der 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hvert av de aktuelle alternativene. 	 	
I en samfunns	økonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at man beregner nåverdien (dagens 
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunk	t i 	valgt 	analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes i beregning av 	
nåverdien. 	Kalkulasjonsrenten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (2013) for 	en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
3.2	 Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Tiltaket i Sommarøy fiskerihavn 	forventes å 	utløse en investerings	kostnad på	 mellom 40 	
og	 100 millioner krone	r. 	Innenfor Kystverkets virkeområde er tiltak i denne størrelses	-	
orden definert som et mindre tiltak. I motsetning til større tiltak (investeringer over 100 
millioner kroner) har man åpnet for at den samfunnsøkonomiske analysen av mindre 
tiltak kan gjennom	føres som en forenklet vurdering.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak	 (KVIRK	). 	
KVIRK v1.0, modellversjon som benyttes til å vurdere dette t	iltaket, er dokumentert i 	
Pedersen og Magnussen (2013). Modellen er utviklet i henhold til Finansdepartementets 
og Kystverkets veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet, 
2005a,b; Kystverket, 2007). KVIRK v1.0 legger til grunn beregningsf	orutsetningene 	
anbefalt av Hagen	-utvalget (NOU 2012:16), med unntak av analyseperiode som er satt 	
lik 75 år, i tråd med anbefaling fra Vennemo (2011).	 	
3.3	 Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 	
Som nevnt over kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes,	 mens andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK	 v1.0	 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nytteeffekter	 for fiskerihavn	-	
prosjekter	: 	
 	Reduserte reisekostnader ved øk	t tilgang til flere 	ligge	- og nød	kaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havn	a 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
Med utgangspunkt i de effektene vi ik	ke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i 	
KVIRK	 v1.0	, er modellrammeverket tilpasset å vurdere ti 	ikke	-prissatte effekter	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Nyskapt og overført trafikk	 	
3. Mer last per båt/større båter	 	
4. Redusert drivstofforbruk ved mindre 	bølger	 	
5. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
6. Virkninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
7. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
8. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
9. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
10.	 Vir	kninger for l	andskap/estetiske tjenester	 	
Vår vurdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnadskomponentene for 	
det aktuelle tiltaket er dokumentert i 	kapittel 5, 6 og 7.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
4 	Forutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede forutsetningene for analysen	, beregningsforutset	ninger og 	
anløpsforutsetninger. Det vises ellers til Håndbok og dokumentasjon av KVIRK v1.0 
(Pedersen og Magnussen, 2013) for ytterligere presisering av forutsetninger.	 	
4.1	 Beregningsforutsetninger	 	
Det er benyttet standard beregningsforutse	tninger, se tabell 4.1. 	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen	* 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 
årene etter 2012, 3 prosent fra og med 2053 	
til 	og med 2067 og 2 prosent etter dette	 	
Sammenstillingsår	 	2018	 	
Kroneverdi	 	2012	 	
Analyseperiode	 	75 år	 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år	: 	 	 Kostnader		0 	
 Nytteeffekter som innebærer spart tid		1,4	 	
 Øvrige nytteeffekter		0 	
* Begrunnelse for valg av beregnings	forutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (2013).	 	
4.2	 Anløpsforutsetninger	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	 ble det i løpet av 2012 gjennomført 	1.419	 anløp til 	Sommarøy	 	
fiskerihavn.	2 Det tilsvarer cirka 	3,9	 anløp per døgn. 	Figur 	4.1A og 	Figur 	4.1B viser anløp 	
og bruttotonnasje til 	Sommarøy 	i 2012 fordelt på fartøyskategori og måned.	 	
Som vist i 	Figur 	4.1A 	ble 	670	 anløp til 	Sommarøy	 fiskeri	havn i 2012	 gjennomført av 	
passasjerskip	3, 566	 anløp	 av 	fiskefartøy	, 68 av andre servicefartøy	 og 	39	 av 	kjøle	-	
/fryseskip. 	Det tilsvarer 	47,2	 prosent 	passasjerskip	, 39,9	 prosent 	fiskefartøy, 4,8 prosent 	
andre servicefartøy	 og 	2,7	 prosent 	kjøle	-/fryseskip. 	Gjennomsnittlig bruttotonnasje for 	
passasjerskipene 	var 	126	. For 	fiskefartøy, andre servicefartøy og kjøle	-/fryseskip 	var 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje henholdsvis	 lik 341, 954 og 3.761	. 	
Figur 	4.1B 	viser fartøysanl	øp til Sommarøy i løpet av 2012 fordelt 	på	 måned. Siden 	
nesten halvparten av anløpene til havna ble gjennomført av fiskefartøy	er	, påvirkes 	
 	 	 	
2 AIS	-statistikken ufullstendig, ettersom fartøyer under 15 meter ikke er pålagt å være u	tstyrt med AIS	-	
sender.	 	
3 668 av de 670 passasjerskipanløpene ble gjennomført av passasjerbåten 	M/S 	Skaaskjær. Båten har 	
kapasitet til 20 personer, frakter turister til/fra Sommarøy og driver rutefart mellom Somma	røy, Tussøy 	
og Sandneshamn.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
anløpene per måned av fiskeaktiviteten. Som vi ser av figuren, er fiskefartøyene spesielt 
aktive i 	månedene januar, m	ars og november.	 	
Figur 	4.1 	Anløp 	og bruttotonnasje 	til 	Sommarøy	 fiskerihavn 	i 2012	 	
A – Anløp per fartøyskategori og fartøyskategoriens gjennomsnittlige bruttotonnasje	 	
 	
B – Anløp f	ordelt 	på	 fartøyskategori o	g måned	 	
 	
*Øvrige fartøyskategorier er fartøyer i kategoriene: stykkgodsskip (9 anløp), Offshore supplyskip (2 
anløp), Roro	-lasteskip (2 anløp) og 63 anløp fra fartøyer med ukjent fartøyskategori.	 	
 Kilde: AIS	-statistikk, bearbeidet av Vista Analyse AS	 670	
566	
76	68	39	126	341	436	
954	
3761	
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800	
Passasjer	
skip	
Fiskefartøy	Øvrige
fartøys-
kategorier*	
Andre
service-
fartøy	
Kjøle-/
fryseskip	
Gjennom,snittlig bruttotonnasje	
Antall anløp	
Anløp ila. 2012	Gjennomsnittlig bruttotonnajse 0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200	
Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	
Antall anløp	
Øvrige fartøyskategorier*
Kjøle-/fryseskip
Andre servicefartøy
Fiskefartøy
Passasjerskip

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
5 	Pr	issatte 	nytte	virkninger	 	
KVIRK v1.0, dokumentert i Pedersen og Magnussen (2013), legger til rette for pris	-	
setting av fem nytteeffekter	. Ikke alle prissatte nytteeffekter lar seg vurdere i KVIRK. 	
Disse e	ffektene gjennomgås i kapittel 8	. 	
5.1	 Reduserte reisekostn	ader ved økt tilgang til flere kaier	 	
Tiltaket som vurderes å bli gjennomført i Sommarøy fiskerihavn vil ikke 	medføre	 at 	
Tromsø kommune eller private aktører i havna vil investere i nye kaianlegg.	 Effekten 	er 	
med andre ord ikke 	aktuell	 for dette tiltaket, o	g har derfor ikke blitt v	urd	ert nærmere	. 	
Tiltaket vil potensielt kunne utløse to tilgrense	nde effekter, som trekker 	lønnsomheten 	
av tiltaket 	i ulike	 retning	er	. Disse er:	 	
 	Reduserte reisekostnader som følge av 	at 	kaianleggene blir dypere.	 Utdypingen i 	
havne	bassenget 	vil sannsynligvis	 bidra til 	at flere større fiske	- og lastefartøyer 	
anløper havna for å levere pelagisk fisk og hente ferdigvare	r hos Norway Pelagic.	 	
 	Økte reisekostnader som følge av at kaianlegg i havna 	kan 	bli	 eller oppleves som 	
mindre	 trygge.	 Moloavkortingen kan bidra til 	at flere kaier blir mer utsatt ved bølger 	
og vind fra 	øst	/sørøst. 	 	
Disse to effektene kan ikke vurderes i KVIRK v1.0	, men	 er omtalt i kapittel 8.	 	
5.2	 Redusert	e reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK v	1.0 kan man prissette v	erdien av reduserte reisekostnader for trafikk til havna. 	
For at denne effekten skal være relevant å trekke inn i vurderingen	, må det sannsynlig	-	
gjøres at tiltaket har en signifikant effekt på reisetid	- og/eller distansekostnaden for 	
fartøyene 	(som bruker 	havna i dag) 	for å komme seg inn i fiskerihavna. Vår vurdering	 er 	
at 	fjerning av skjærene i innfarten til fiskerihavn	a vil kunne redusere reisekostnaden 	
noe	 på grunn av	 redusert reisetid og mindre drivstofforbruk til manøvrering. Disse 	
effektene er imidler	tid vurdert til å være så små at de ikke er verdsatt.	 	
5.3	 Redusert ventetid for fartøyer	 	
Norway Pelagic mottar leveranser fra fiskefartøyer og losser skip som frakter be	-	
arbeide	de	 produkter til markedene	. På grunn av at havna i dag kun er 6 meter dyp ved 	
lavva	nn må de aller største fartøyene, ringnotfartøyer og lastefartøyer, vente på høy	-	
vann før de kan anløpe havn. Norway Pelagic oppgir at ventetiden varierer mellom 30 
minutter og 4 timer.	 	
Nærmere gransking av AIS	-data for 2012 tilsier at 17,9 prosent av alle	 fiskefartøyer, 	
kjøle	-/fryseskip og andre servicefartøy	er	 som anløp havna 	er over 40 	meter lange	. Disse 	
fartøyene 	kan 	ha utfordringer med å anløpe havna ved lavvann. 	Norway Pelagic oppgir 	
at om lag 10 prosent av 	fartøy	ene	, som skal levere fisk eller hente 	bearbeide produkter	, 	
må vente. 	Sett i sammenheng med at ikke alle fartøyer 	til	 havna anløper 	på tidspunkt da 	
det er lavvann	, virker Norway Pelagics 	antagelse	 rimelig	. Vi legger derfor til grunn at 10 	
prosent av fiskefartøyer, kjøle	-/fryseskip og andre serv	icefartøy	er	 vil redusere sin 	
ventetid etter at tiltaket er gjennomført.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Som nevnt oppgir Norway Pelagic at ventetiden er mellom 30 minutter og 4 timer. Med 
utgangspunkt i 	dette	 legger vi sjablongmessig til grunn at fartøyene som i dag må vente, 	
og som 	slip	per	 å vente etter tiltaket, 	i gjennomsnitt 	får 	to	 timer	 kortere ventetid	. 	
Ved å legge til grunn disse forutsetningene beregnes den årlige forventede samfunns	-	
økonomiske verdien 	av kortere ventetid 	til å være lik 	214	.000 kroner. Neddiskontert 	
over analysepe	rioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 8,	1 millioner 	
kroner.	 	
5.4	 Nye næringsarealer	 	
Kostnadsanslag	et bygger på forutsetningen om 	at massene deponeres i sjødeponi	, ikke 	
til å realisere nye næringsarealer. Effekten er derfor ikke vurdert	 nærm	ere	. 	
5.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Norway Pelagics anlegg på Sommarøy har en relativt liten fryselagerkapasitet i forhold 
til tilsvarende anlegg i konsernet. Anlegget har en lagerkapasitet på 3.000 tonn, som er 
betydelig lavere enn lagerkapasitete	n i Honningsvåg og Lødingen, 	som er 	på h	en	holds	vis 	
10.000 og 11.000 tonn.	 	
Dersom tiltaket 	medføre	r at flere fiskefartøyer leverer til Sommarøy	, vil det kunne 	
oppstå behov for å øke lagerkapasiteten. 	Samtaler med Norway Pelagic tyder 	ikke på at 	
det er en di	rekte sammenheng mellom tiltaket og 	økt	 lagerkapasitet. Det 	vil 	avhenge av 	
at konsernet vurderer det som lønnsomt og følgelig er villig til å gjennomføre 
investeringen.	 	
Selv om Norway Pelagic faktisk velger å bygge ut lagerkapasiteten	, er det vanskelig å	 se 	
at dette har en 	betydelig 	samfunnsøkonomisk verdi utover sparte reisekostnader,	 fordi	 	
nytten av investeringen motvirkes av utbyggingskostnadene. Vurdering av sparte 
reisekostnader	 er 	omtalt	 under avsnitt 5.2	, og vurdert i kapittel 8	. 	
I tillegg til at N	orway Pelagic vurderer å utvide sin lagerkapasitet 	ventes det at tiltaket 	
vil utvide deres markedsmuligheter. Denne effekten er ikke mulig å verdsette i KVIRK 
v1.0. Vi har derfor valgt å omtale effekten i kapittel 8.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
6 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipiel	t beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et offentlig investerings	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes ved hjelp av kalkulasjonspriser. 	 	
Finansdepartementet (2005b)	 sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 	
brukes i samfunnsøkonomiske analyser:	 	
”I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, benyttes 
følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: 	 	
 	Arbeidskraft: Lønn ink	lusive skatt og arbeidsgiveravgift mv. 	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusive toll og avgifter, men inklusive avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.” 	 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
ut	en merverdiavgift, siden merverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 	
virkninger. 	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte 	skattefinansieringskostnad	en.	4 Denn	e kostnaden skiller 	
seg fra de andre kostnadene. Finansdepartementet (2005b) presenterer den slik:	 	
”Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skatte	-	
finansiering. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for ber	egningen 	
av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det 
offentlige finansieringsbehovet.”	 	
De 	viktigste 	kostnad	skomponent	ene i den samfunnsøkonomiske vurderingen av å 	
gjennomføre tiltaket i Sommarøy fiskerihavn	, berø	rer Kystverket	s investeringer i 	ut	-	
dyping av de fire lokalitetene	. 	
Et	 hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her vil ha effekter på landskap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike effekter er i 
prinsippet folks betaling	svillighet for å unngå dem (ev	entu	elt den kompensasjon de må 	
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større effekter ved bruk av 
etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK v1.0 (se Pedersen og Magnussen, 
2013) behandler disse effekt	ene som ikke	-prissatte effekter. Disse effektene er vurdert i 	
kapittel 	7. 	
6.1	 Kystverkets investeringskostnad	 	
Den samfunnsøkonomiske investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 
til å gjennomføre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, se avsni	tt 2.2, 	innebærer 	
tiltaket	 følgende 	tre	 deltiltak:	 	
1. Utdyping ned til kote 	-9,5 meter LAT i hele indre havn	 	
 	 	 	
4 Også kalt skat	tekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
2. Eksisterende molo forkortes med 30 meter	 	
3. Tiltak i innseilingen fra sørvest (fjerning av skjær og merking)	 	
Kystverket (2013) 	har beregnet	 den samlede i	nvesteringskostnaden av å gjennomføre 	
tiltaket 	til	 94,7	 millioner 2013	-kroner inkludert merverdiavgift. Det tilsvarer 	75,8	 	
millioner kroner eksklusiv merverdiavgift i	 2013	. 15 prosent av denne kostnaden er 	
knyttet	 til 	undersøkelser, 	utredninger	 og fagrappo	rter	 som må gjennomføres hvis man 	
velger å gå videre med prosjektet.	 Det er også lagt inn merkekostnader på 3,9 millioner 	
kroner inkl	udert	 mer	verdi	avgift	. 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 2018 mens investerings	-	
kostnaden 	antas	 å pålø	pe i 201	6. Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden fra 201	6 til 	
2018, med 4	 prosent diskonteringsrente, er lik	 81,9	 millioner 2012	-kroner.	 	
I følge Kystverkets forprosjekt (Kystverket, 2013) er det knyttet usikkerhet til andel	en	 	
fjell 	av massene som skal m	udres i innseilingen. Investeringskostnaden vil øke hvis 	
andelen fjell er større enn 	det som er lagt til grunn	 i kostnadsanslaget.	 	
6.2	 Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 	
Grunnforholdene tilsier at det vil gå mange år før det blir nødvendig m	ed vedlike	-	
holdsmudring for å opprettholde planlagt dybde (Kystverket, 2013). Siden referanse	-	
alternativet heller ikke innebærer vedlikeholdsmudring for å opprettholde dagens 
dybde	, vil ikke tiltaket innebære besparelser på det området.	 	
Som beskrevet i til	taksbeskrivelsen, i avsnitt 2.2, innebærer tiltaket at et sjømerke 	
byttes ut med en HIB	 (hurtigbåtmerke med in	direkte	 belysning	). Det vil også bli satt opp	 	
en ny HIB,	 mens	 en 	flytestake	 vil bli fjernet	. Tiltaket innebærer følgende tre deltiltak	: 	
A.	 Et sjømerk	e byttes ut med en HIB	 – det taler for lavere vedlikeholdskostnader i 	
tiltaksalternativet, 	fordi e	n HIB krever mindre vedlikehold enn et sjømerke 	 	
B.	 En ny HIB settes opp	 – det taler for høyere vedlikeholdskostnader 	enn 	i 	
referansealternativet	 	
C. En flytestake f	jernes	 - det taler for lavere vedlikeholdskostnader 	enn 	i 	
referansealternativet	 	
Nettoeffekten av 	endrede 	vedlikeholdskostnade	r for 	disse 	del	tiltakene, vurderes å være 	
positiv.	 Grunnen er at 	de økte 	vedlikeholdskostnaden	e av deltiltak B 	er 	mindre enn 	
gevins	ten av 	deltiltak	 C5 fordi	 vedlikeholdskostnaden 	for	 en HIB er lavere enn 	for 	et 	
tradisjonelt sjømerke. 	Siden både 	deltiltak	 A og nettoeffekten av B og C t	rekk	er i retning 	
av lavere vedlikeholdskostnader, 	vil	 tiltaket totalt se	tt bidra til 	reduserte	 vedlike	holds	-	
kostnade	r. Begge disse effek	tene er 	imidlertid 	vurdert til å være små	, og 	de er 	derfor 	
ikke 	priss	att i analysen.	 	
6.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Tiltaket slik det er beskrevet i forprosjektet, se Kystverket (2013), vil 	ikke utløse 	
investeringer 	av private aktører, Tromsø kommune eller Troms fylkeskommune. 	 	
 	 	 	
5 |C|	-|B| > 0.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
6.4	 Skattefinansieringskostnad	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (2005a,b) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov.	 Det offentlige finansieringsbehovet 	
er i dette tilfelle kostnader som berammer statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved 	Sommarøy	 fiskeri	-	
havn er beregnet til en nåverdi på 	81,9	 millioner 201	2-kroner, hvilket gir en 	skatte	-	
finansieringskostnad	 på 	16,4	 millioner 201	2-kroner	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-prissatte virkningene (kapittel 7.1.	-7.10). En del 	
av de ikke	-prissatte effektene er vurdert til ikke 	å være relevante for tiltaket. 	For	-	
klaringen på hvorfor effektene ikke er relevante gis under hvert avsnitt.	 	
7.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
I følge 	AIS	-statistikken 	va	r det 	cirka	 1.420	 anløp til 	Sommarøy 	fiskerihavn	 i 2012	. En 	
hensikt med tiltaket er at det	 skal gi tilgang for flere og større fartøyer til Norway 	
Pelagics virksomhet i Sommarøy, slik at det må 	antas at antall anløp	, særlig av større 	
fartøyer	, vil	 øke noe etter tiltaksgjennomføring	. 	
Utdyping av havnebasseng og avkorting av molo antas å redusere	 risiko for grunnstøting 	
og grunnberøring	. I tillegg vil 	tiltakene 	redusere reisetiden	 (som behandle	s i kapittel 8	), 	
og gjøre manøvreringen enklere for 	fartøyenes 	mannskap og los. Dette vil særlig gjelde 	
de større pelagiske fiskefartøyene og lastefartøyene	, mens kystfiske	fartøyene i liten grad 	
får redusert sin risiko fordi grunn	- og manøvreringsforhold ikke anses som noen stor 	
risiko 	for disse 	i dag.	 	
Fjerning av skjær og forbedret merking 	i innseilingen vil også i første omgang redusere 	
risiko	en	 for grunns	tøting for 	de 	større fartøyene, men i og med at disse får større 	
manøvreringsrom kan det også gi noe redusert risiko for kollisjoner med mindre 
fartøyer. Foreløpige tellinger viser at det var 183 passeringer av skjærene i 2012, hvorav 
122 var fiskefartøyer	. Det er altså 	relativt få	 fartøy	er som passerer skjærene og dermed 	
kan få nytte av tiltaket. Men tiltakene i havna 	kan føre til	 at flere større fartøyer anløpe	r 	
Sommarøy, og dermed kan også tiltakene i innseilingen bli viktigere for å redusere 
ulykkes	ris	iko	en	. Isolert sett vil dette føre til økt ulykkesrisiko, pga. økt trafikk. Det er 	
imidlertid grunn til å anta at flere anløp til Somm	arøy vil føre til færre anløp andre 	
steder, slik at sumvirkningen blir omtrent 	null	. 	
Alt i alt vurderes 	konsekvens	en av en	dret ulykkesrisiko å være liten	 til middels	 positiv.	 	
7.2	 Nyskapt og overført trafikk	 	
Fiskerihavntiltak av denne typen kan bidra til:	 	
 	Nyskapt fartøystrafikk 	– flere 	fartøyer	 til sjøs uten at det blir mindre transport på 	
land	 	
 	Overført trafikk fra vei til sjø 	– flere fartøy	er	 til sjøs ved at det blir mindre transport 	
på land	 	
I følge lokale informanter 	vil 	ikke tiltaket endre fordelingen mellom godstransport på 	
land og sjø	. Vi har heller ikke fått presentert konkrete planer om at aktører i 	
fiskerihavna vil gå til 	innkjøp av nye fartøyer hvis tiltaket gjennomføres. E	ffekten 	av 	
overført og nyskapt trafikk 	er derfor ikke vurdert nærmere.	 	
7.3	 Mer last per båt/større båter	 	
Norway Pelagic	 har 	fram	hevet at 	en viktig hensikt med 	tiltaket 	er at det	 muliggjør bruk 	
av større båt	er som dermed kan frakte mer per båt. 	Det gjelder både fartøyer som kan gå 	
inn med fisk	 og fartøyer som frakter ferdigprodukter til markedene	. De største 	båtene

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
kan 	i dag 	velge å ikke gå inn til Sommarøy, eller ikke være fullastet når de går inn. Det 	
gjeld	er også fartøyer som skal frakte ferdige produkter ut fra Norway Pelagic.	 	
Årsaken til at båtene ikke anløper nå	, er for liten dybde i havna. Med full last har ofte 	
båtene 	dybde 	på 7	-8 meter. For dem å anløpe en havn med 6 m	eter	 dybde 	ved	 lavvann 	
er risiko	fylt. De kan berøre bunnen og få skade på båten. Selv om de tilpasser anløp til 	
høy	vann, blir de liggende over flere lavvann og vil følgelig kunne berøre bunnen.	 	
Det er også hevdet at hvis større lastefartøy	er	 kan gå inn til Sommarøy, kan man få solgt 	
pro	duktene til markeder	 med høyere etterspørsel (	og	 høyere priser)	, særlig uten	for 	
Norge. Det har imidlertid vært vanskelig å få konkretisert og kvantifisert denne effekten, 
og det er også vanskelig å vurder	e om	 økte muligheter for Sommarøy vil gå på 	
bekostn	ing av andre	 aktørers markeds	mulig	heter	. Det innebærer 	i så fall 	at 	netto	-	
virkningen 	for samfunnet (som er det vi se	r på i en samfunnsøkonomisk analyse) 	kan	 bli 	
null eller liten.	 	
Det er imidlertid 	en gevinst	 knyttet til en høyere	 utnytte	lse av fartøyenes 	laste	kapasitet	. 	
Mulighetene for 	bedre kapasitetsutnyttelse	 vil 	øke 	ved gjennomføring av tiltaket	. Vår 	
vurdering er at denne effekten 	settes til middels	 positiv konsekvens	. 	
7.4	 Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 	
Tiltaket vil 	ikke 	gi mindre bølger	 i inn	farten 	eller	 i havnebassenget	, og denne effekten er 	
derfor ikke vurdert videre.	 	
7.5	 Fiske og akvakultur	 	
Nordøst for Sommarøy (Saltholmen) finnes det en lokalitet for akvakultur (se Figur 7.1). 
I følge lokale informanter vil ikke de	n bli påvirket av tiltaket.	 	
Figur 	7.1 	Kart over området med konsesjoner for fiskeoppdrett inntegnet	 	
 	
Kilde: K	artutsnitt fra Havbruksdatabasen; gjengitt i Kystverket (2013).	 	
I sjøområdet utenfor Sommarøy drives det fiske med passive reds	kaper, spesielt 	
rognkjeks i området vest for Hillesøya. Det er også to områder avsatt til «låssettings	-	
plasser» (markert med rødt i Figur 7.2.). Det antas ikke at disse vil bli berørt av tiltaket.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
Figur 	7.2 	Kart over områder med konsesjoner for fiskeoppdrett inntegnet	 	
 	
Kilde: 	Kartutsnitt fra Havbruksdatabasen; gjengitt i Kystverket (2013).	 	
7.6	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Tiltaket 	innebærer 	at 	utmudring 	vil 	skje i havneområde	t, samt noe i innseilingen,	 og 	
de	tte 	vil i liten grad påvirke friluftsliv	 i området	. Mudringen 	(deltiltak 1) 	vil 	skje	 i 	
havneområdet	 som	 i liten grad	 benyttes 	til friluft	sliv	sformål	, og vil derfor ha liten 	
virkning for friluftslivet	. Avkorting av moloen 	(deltiltak 2) 	kan 	derimot 	påvirke f	rilufts	-	
livet ved at de som har fritidsfartøyer som ligger i le av moloen	, kan bli 	påvirket, jf. 	
diskusjon 	i avsnitt 8.3	 av hvor store ko	nsekvenser de	nne	 avkortingen 	kan antas å 	ha	. 	
Sted for d	eponering av mudringsmasser er ikke avklart foreløpig, 	og som b	eskrevet i 	
kapittel 2 antas 	det 	derfor i denne utredningen at massene vil bli forsvarlig deponert i 	
sjøen. Dette vil skje 	i tråd med retningslinjer fra kommunen og fylkesmannens miljø	-	
vern	avdeling	, og	 gjøres på en måte som ikke fører til negative konsekve	nser for 	
friluftslivet i området.	 	
Det har vært diskutert flere mulige anvendelsesområder for massene, blant annet til 
strandarealer, brygge/molo på «hotellsiden» av Sommarøy osv., anvendelser som ville 
være positive for nærmiljøet på Sommarøy. I og med at 	dette ikke er avklart	, er 	
imidlertid konsekvensen vurdert ut fra at massene deponeres i sjø.	 	
Samlet konsekvens for friluftslivet settes til «ingen/ubetydelig».	 	
7.7	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
I følge Kystinfo er det ikke registrert kulturminner i indre havn p	å Sommarøy. Det er 	
ikke utført marinarkeologiske undersøkelser i planlagt utdypingsområde 	eller aktuelle 	
områder for 	deponi, men Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø har ingen inn	-	
vendinger 	mot	 tiltaket. De har imidlertid ikke uttalt seg 	om	 deponi	områd	er	. 	
I og med at deponiområde	r ikke er avklart foreløpig, men vi skje etter retningslinjer fra 	
kommune og 	fylkesmann	ens miljøvernavdeling	, må det antas at dette vil skje på en måte 	
som ikke kommer i konflikt med eventuelle 	kulturminner. Denne 	effekt	en	 vurd	eres 	
derfor ikke videre i vår utredning.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
7.8	 Naturmiljø, inkl	udert	 marint biologisk mangfold	 	
Sjøområdene 	nord for	 Sommarøy	 er markert som «Art	er	» under fanen 	Natur og miljø i 	
karttjenesten 	«Arealisdata på nett». Området er markert som «yngleområde for 	
svartbak	» (Kilde	: Direktoratet for naturforvaltning, gjengitt i Kystverket 2013). I tillegg 	
finnes et område som er markert som «naturtype» under samme fane. I Naturbase 
fram	kommer i tillegg et område vest av Hillesøya, som blant annet 	har 	skjellsand	-	
forekomster o	g stortare. Artsdatabasen viser ikke registreringer i tiltaks	området utover 	
det dyrelivet som er vanlig langs kysten av Troms.	 Registreringer i området er vist i 	
figuren nedenfor.	 	
Figur 	7.3 Kartutsnitt over b	iologisk mangfold i 	tiltaksområdet på Sommarøy	 	
A –«Arter	» fra 	Arealisdata på nett	 	B – Naturtyper fra Arealisdata på nett	 	
 	 	
C – Kart 	fra 	Naturbase	 	D – Kart fra Artskart	 	
 	 	
Kilde: Kyst	verket (2013)	 	
Tiltaket vil berøre de registrerte artene 	og naturtyp	ene 	ved at deler av beiteområdene 	
blir fornyet. Gjennom mudringen vil 	det 	øverste lag	et av havbunnen bli fjernet, men 	det 	
vil over tid bli reetablert. Tiltaket vil dermed kun ha midlertidig påvirkning. 	 	
Det er registrert 	en rekke observ	asjoner av sjøfugl i	 området, 	men t	iltaket vurderes 	i 	
følge Kystverket (2013) 	ikke å ha skadelig eller v	arig påvirkning av disse artene	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Tiltaket kan berøre naturmiljø og naturmangfold, i al	t vesentlig det biologiske mang	-	
foldet, både positivt og negativt. Fjerning av 	en for	ekomst med 	forurensede masser 	
innerst i området 	må 	– særlig på sikt 	– anses som positivt for naturmiljøet. Fjerning av 	
andre masser og påfylling andre steder kan påvirke eksisterende naturmiljø både 
positivt og negativ.	 	
Kystverket har innhentet opplysning	er fra kjente og tilgjengelige databaser over 	
naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes spesielle elementer utover hverdags	-	
naturen som er i tiltaksområdet.	 Havbunnen i havna består stort sett av sandbunn med 	
noen frie ste	inflater etter nylig utfør	t mudring.	 	
Ut fra foreliggende kunnskap og vurderinger er det ingen forhold som tilsier at tiltaket 
kan innebære vesentlige skade	r på mangfoldet.	 Som nevnt er ikke deponering av 	
mudringsmassene avklart. Det må antas at disse vil bli deponert på en måte so	m ikke er 	
til utilbørlig skade for naturmiljøet i området, 	og 	i tråd med retningslinjer fra kommune 	
og fylkesmann.	 	
For å ivareta at tiltaket kan ha noen negative konsekvenser for naturmiljøet, er det gitt 
konsekvens «liten negativ konsekvens» for denne eff	ekten.	 	
7.9	 Forurensede sedimenter og annen forurens	ning	 	
I tabellen nedenfor har vi satt opp mengder av henholdsvis løsmasser, fjell og for	-	
urensede masser som 	det 	er estimert må fjernes ved tiltak i de ulike havner og grunner.	 	
Tabell 	7.1 	Frigjort masseomfang fordelt på sted og massetype, målt i 	fm	3 	
Område	 	Fjell	 	Ren 	
løsmasse	 	
Forurenset 	
løsmasse	 	
Total 	
mengde	 	
Utdyping av havn	 	12.	000	 	182.	000	 	500	 	194.5	00	 	
Avkorting av molo	 	9.000	 	0 	0 	9.000	 	
Utdyping i innseiling	 	10.00	0 	30.000	 	0 	40.000	 	
Totale mengder	 	22.	000	 	212.	000	 	500	 	234.5	00	 	
Kilde: Kyst	verket (2013)	 	
Det jobbes 	nå på	 flere hold med aktuelle bruksområder og deponeringsområder for 	
mudringsmassene. 	I utarbeidelsen av kostnadsoverslaget er det forutsatt bruk av et 	
nærlig	gende 	sjø	deponi. 	De små mengdene med f	orurenset masse er forutsatt 	urørt.	 	
Ved gjennomføring av denne utredningen var ikke deponering av masser avklart. Det er 
derfor lagt til grunn at massene i hovedsak legges 	i nærliggende 	sjø	deponi. Det er 	svært 	
små 	meng	der forurensede masser i havneområdet i 	Sommarøy.	 Tiltaket vil ha som følge 	
at disse massene håndteres og deponeres på en forsvarlig måte. Dette anses som en 
positiv effekt av tiltaket. På den annen side vil mudring og deponering av øvrige masser 
også kunn	e ha noen negative konsekvenser ved at masser deponeres på sjøbunnen 	
andre steder	, men dette blir ivaretatt ved vurdering av konsekvenser for henholdsvis 	
naturmiljø, friluftsliv 	osv	. 	
Alt i alt anses sumeffekten som «liten positiv»	, men på grensen til «ube	tydelig» 	fordi det 	
er en svært beskjeden forekomst av forurensede sedimenter som blir håndtert	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
7.10	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Tiltaket vil i liten grad påvirke landskap og estetikk. Det meste foregår under vann. Det 
er kun eventuell deponering av masser på 	land som kan påvirke landskapet. I og med at 	
deponering av massene ikke er avklart (jf. kapittel 7.9) antas det at mudringsmassene i 
hovedsak deponeres forsvarlig på sjøbunn	. Det er flere aktuelle alternativ som disku	-	
teres for bruk av massene på land, og 	disse ventes eventuelt brukt slik at det er positivt 	
for landskap og estetikk. Men i og med at dette ikke er avklart (og ikke lagt inn i 
kostnadsanslag for Kystverket eller som «tilhørende kostnader» for kommune eller 
private), kan ikke denne effekten inkl	uderes i vår utredning.	 	
Med	 forbehold om at endelig deponering ikke er avklart, settes konsekvensen for land	-	
skap til «	ingen/ubetydelig	».

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
8 	Omtale av e	ffekter som ikke vurder	es i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske analysen er en forenklet analyse i den forstand	 at effekter 	
som ikke er inkludert i KVIRK v1.0 i utgangspunktet ikke inkluderes i analysen Vi har 
likevel valgt å omtale disse effektene. Beslutningstaker vil dermed ha mulighet til å 
vurdere om de nytte	- og kostnadseffektene som ikke er inkludert i KVRIK	 v1.0	, trekker 	
den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnadseffekter som ikke har 	
latt seg vurdere i KVIRK v1.0. Disse er: 	 	
 	Virkninger i anleggsperioden	 	
 	Økte marke	dsmuligheter for Norway Pelagic	 	
 	Reduserte reisekostnader ved tilgang til dypere kaianlegg	 	
 	Færre trygge liggekaier ved avkorting av molo	 	
I det følgende gir vi en kort be	skrivelse av hver av 	disse 	effektene.	 	
8.1	 Virkninger 	i anleggsperioden	 	
Havna skal være åpen 	i hele anleggsperioden	. Ved utdyping foran kaifronter vil det 	
imidlertid i korte perioder ikke være mulig å benytte enkeltkaier. Hvor det skal utdypes 
først og sist må bestemmes i samråd med brukerne av havna. Det må også avklares om 
det er kaier som absol	utt må være tilgjengelige i 	bestemte 	perioder av året.	 	
Av hensyn til	 Norway Pelagic 	er det viktig at det planlegges slik at man kan ha 	
produksjon i perioden oktober 	– mars. Det vil si at arbeidet i de områdene som berører 	
Norway Pelagic	 direkte i størst mu	lig grad legges til vår/sommer/tidlig høst.	 	
I følge Kystverket (2013) 	skal 	det utføres en tilstandskartlegging av nær	liggende bygg 	
og konstru	ksjoner før sprengningsarbeider gjennomføres. 	 	
Ut fra disse vurderingene 	synes det klart at virkningene i anleggsp	erioden 	vil være 	
minimale.	 	
8.2	 Økte markedsmuligheter for Norway Pelagic	 	
De viktigste markede	ne for Norway Pelagic	 er 	i dag 	Russland, Ukraina, Polen, Tyskland, 	
Japan, Kina, Taiwan, Thailand, Vietnam, Sør Korea 	mv. 	Tiltaket 	vil 	kunne	 bidra	 til at 	
anlegget i Som	marøy 	kan få tilført mer råstoff	, ved at flere fiskere vil velge å benytte 	
denne	 fiskerihavn	a som landingssted. Dette innebærer 	i tilfelle 	at Norway Pelagic kan 	
tilby større kvantum til de nevnte markede	ne, noe som på sikt kan bidra til å øke deres 	
markeds	mulighete	r. 	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv 	må vi vurdere nettoeffekten for samfunnet 	som 	
helhet. 	Tiltaket vil 	ikke 	påvirke størrelsen på 	fiske	kvotene. 	Det er derfor lite sannsynlig 	
at tiltaket vil bidra til at Norges samlede produksjon og foredling av 	pelagiske arter vil 	
øke.	 	
For at dette skal 	regnes som	 en 	samfunnsøkonomisk 	effekt	, må vi kunne sannsynliggjøre 	
at tiltaket vil bidra til at eksport	en	 for landet som helhet øker	. Det er krevende å sann	-

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
synliggjøre	 en slik effekt.	 Vår vurdering er at det er 	usikkert om Norway Pelagic i det 	
hele tatt får tilgang til mer råstoff, og hvis de får det	, er det usikkert om det bidrar til økt 	
eksport. Vår vurdering er derfor at en 	eventuell	 markedsutvikling ikke har en real	-	
økonomisk effekt for landet som helhet. 	 	
8.3	 Re	duserte reisekostnader ved tilgang til dypere liggekaier	 	
Tiltaket vil 	kunne 	fjerne en barriere i råstoffmarkedet, se beskrivelse i boks 8.1, ved at 	
flere større fiskefartøyer har mulighet til å levere til Norway Pelagics anlegg på 
Sommarøy. Effektiviteten 	i markedet blir forbedret gjennom reduserte reisekost	nader. 	
Det samme gjelder for markedet knyttet til frakt av ferdigvare	r fra anlegget i Sommarøy.	 	
Boks 8.1 	- Auksjon av pelagisk fisk i Norge	 	
I dag omsettes all pelagisk fisk i råstoffmarkedet ved hjelp av	 en elektronisk auksjon. 	
Norsk Sildesalgslag (NSS) sørger for den nødvendige informasjonsutvekslingen mellom 
fisker og kjøper. Auksjonene, som gjennomføres på faste tidspunkter	, foregår i korte 	
trekk på følgende måte:	 	
 	Steg 1	 – Fisker melder inn fangst med 	tilh�rende opplysninger (fart�ynavn, 	
fiskeslag, fangstfelt mv.) 	 	
 	Steg 2	 – Fisker velger utbud	somr�de 1 (anlegg som fiskefart�yet kj�rer forbi skal 	
inn	g� i utbudomr�det), og kan i tillegg p� frivillig basis definere utbudsomr�de 2 (p� 	
utsiden av utbudsomr�	de 1)	 	
 	Steg 3	 – Kj�perne byr en pris kr/kg. Kj�pere som ikke er innenfor utbudsomr�de 1 	
eller 2 kan ikke gi bud i auksjonen.	 	
Dersom h�yeste bud kommer fra utbud	somr�de 1	, er fiskeren forpliktet til ved	-	
kommende kj�pers anlegg i det omr�det. Dersom h�yeste b	ud kommer fra utbud	som	-	
r�de 2 vil b�ten bli fors�kt oppringt. Oppn�s ikke umiddelbar kontakt	, vil fangsten bli 	
solgt til h�yeste pris innenfor utbudsomr�de 1. Dersom det bare er bud p� fangster fra 
utbudsomr�de 2, vil fisker f� valget mellom � g� p� ny auk	sjon, eller godta h�yeste bud 	
fra utbudsomr�de 2. For � unng� at auksjonen blir un�dvendig forsinket	, vil ikke fisker 	
bli kontaktet med mindre verdien (kvantum*pris) av det h�yeste budet i utbudsomr�de 
2 er minimum 50.000 kroner h�yere enn verdien av det h	�yeste budet i utbudsomr�de 	
1. 
Kilde: 	For	retningsregler	 2010 og rundskriv om utbudsområder (datert 4. januar 2013)	 fastsatt av 	NSS 	
 
Den samfunnsøkonomiske effekten av sparte reisekostnader er både knyttet til spart tid 
og spart drivstoff. 	I dette konkrete	 tilfelle	t er det vanskelig å vite hvor mange fartøyer 	
som sparer tid og drivstoff. Vi kan heller ikke observere 	fartøyenes reiserute	r, og det har 	
derfor ikke vært	 mulig å kvantifisere hvor mye hvert fartøy faktisk sparer.	 Men ut fra de 	
generelle betraktni	ngene ovenfor er det grunn til å anta at det vil være en viss, men ikke 	
kvantifisert, positiv samfunnsøkonomisk effekt knyttet til reduserte reisekostnader ved 
tilgang til dypere liggekaier.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
8.4	 Færre trygge liggekaier ved avkorting av molo	 	
Kystverket har fått	 utredet hvilken effekt avkortingen av moloen vil ha på bølgehøyden 	
og strømninger i havna	 (Norconsult, 2012).	 Utredningen konkluderer med 	følgende:	 	
Selv om en eventuell in	nkorting av moloen vil føre til en økning i bølgehøyden, vil 	
bølgehøyden for alle al	ternativer fortsatt ligge under det som regnes som akseptable 	
grenseverdier for småbåthavner.	 	
Flere av brukerne av havna (spesielt kystfiskerne med tilhørighet til Sommarøy) mener 
imidlertid at u	tredningen 	er basert på for snevre forutsetninger og dermed i	kke bør 	
være en del av beslutningsunderlaget.	 	
For å illustrere verdien av mulige negative effekter	 har vi kartlagt at tiltaket i verste fall 	
vil kunne bidra til at åtte kaiplasser blir mer utrygge enn de er i dag. Markedsverdien for 
kaiplasser i Sommarøy e	r om lag 50.000 kroner per plass. Det forteller oss at verdien av 	
en kaiplass i Sommarøy k	an verdsettes til 	50.000 kroner, og at den samlede ulempen 	
ved avkorting av moloen er 	maksimalt 	400.000 kroner.	 Ulempen kan altså verdsettes til 	
å være li	k en kostnad	 på mellom null og 4	00.000 kroner.	 	
I denne sammenheng er det verdt å nevne at 	Sommarøy Arctic Hotell 	vurder	er å	 bygge 	
en ny molo og tilrettelegge for båtplasser utenfor havna (mot sør	-vest). Hvis molen 	blir 	
bygd 	vil 	den potensielt kunne avlaste 	det indre h	avnebassenget. Dette t	ilsi	er at molo	-	
avkortingen ikke vil 	ha	 store ulemper.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
9 	Samfunnsøkonomisk 	vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske effekter som er vurdert og 
omtalt i analysen. I avsnitt 9.1 gjennomgås de prissatte effektene og i a	vsnitt 9.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnadseffektene. Relevante effekter som ikke er inkludert i KVIRK 	
v1.0 er oppsummert i avsnitt 9.3. I avsnitt 9.4 synliggjør vi hvil	ken størrelse de ikke	-	
prissatte effektene må ha for at tiltaket totalt sett skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt. 	 	
9.1	 Prissatte effekter	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av å utdyp	e i 	
Båtsfjord fiskerihavn	 er beregnet til 	98,3	 millioner kroner	. Nåverdien av t	allfeste	t 	
forventet samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	8,1	 millioner kroner. Differansen 	
mellom kostnader og inntekter forventes dermed å være 	minus 90,3	 millioner, d	et 	vil si 	
at tiltaket har en 	negativ 	prissatt 	netto 	nytte. Tallene er neddisk	ontert til 2018, og måles 	
i 201	2-kroner.	 	
Figur 	9.1 viser samfunnsøkonomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	9.1 	Prissatt s	am	funnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket	, nåverdi 	
(2018) i millioner 201	2-kroner 	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Tabell 	9.1 gir en oversikt over de ulike effektene som er prissatt og deres stør	relse. 	Som 	
vi ser fra tabellen har vi prissatt to kostnadskomponenter, Kystverkets investerings	kost	-	
nader og 	skattefinansieringskostnad	en, og én nytteeffekt: redusert ventetid for fartøyer 	
som anløper fiskerihavna.	 	
 
 98,3	
8,1	
-90,3	-100,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Tabell 	9.1 	Prissatte samfunnsøkonomiske effekter av å gjennomføre tiltaket i 
Sommarøy fiskerihavn, nåverdi (2018) i millioner 201	2-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner 	kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	81,9	 	
Vedlikeholds	- og re	investeringskostander	 	0 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	0 	
Skattefinansieringskostnad	 	16,4	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner	 kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	0 	
Reduserte reiseko	stnader for trafikk til havn	a 	0 	
Redusert ventetid for fartøyer	 	8,1	 	
Nye næringsarealer	 	0 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 	
Den samfunnsøkonomiske analyse	n av Kystverkets investering i 	Sommarøy	 fisker	ihavn 	
bygger på noen få sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	-	
søke om resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene.	 	
Resultater fra følsomhetsanalysen er rapportert i kapittel 10	. 	
9.2	 Ikke	-prissatte effekter	 	
De aktuelle ikke	-prissatte virkningene som påvirkes 	av	 til	tak	et er	 verdi	en	 av endret 	
ulykkesrisiko, mer last per båt/større båter, naturmiljø og forurensede sedimenter	. I 	
Tabell 	9.2 gis en oppsummering av de ikke	-prissatte effekt	ene	 og vurderingen av disse.	 	
 
Tabell 	9.2 	Vurdering av ikke	-prissatte effekter	 	
Ikke	-prissatte effekter	 	Vurdering	* 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
Nyskapt og overført trafikk	 	0 	
Mer last per båt/større båter	 	++ 	
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger	 	0 	
(Fiske) og akvakultur	 	0 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	0 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	+ 	
Landskap/estetisk	e tjenester	 	0 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte effekter fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at effekten er vurdert til ikke 	å være signifikant forskjellig fra null.	 	
9.3	 Effekter	 som ikke vurde	res i KVIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK V1.0 til å prissette 
og vurdere nytte	- og kostnadseffektene som ventes å oppstå 	som følge 	av tiltaket. Noen 	
relevante effekter er ikke inkludert i KVIRK v1.0, men er omtalt i	 analysen. Disse er:	 	
 	Virkninger i anleggsperioden

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
 	Økte markedsmuligheter for Norway Pelagic	 	
 	Reduserte reisekostnader ved tilgang til dypere kaianlegg	 	
 	Færre trygge liggekaier ved avkorting av molo	 	
9.4	 Beslutningsregel	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke al	le effe	kter prissatt	. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt	, må 	de ikke	-prissatte effektene og	 effekter som ikke vurderes i KVIRK minst 	
være lik 90,3 millioner kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
10	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering på Sommarøy b	ygger på 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er 
robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har 
analysert med hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, a	nalyse	-	
perioden og investeringskostnadene. Resultatene fra disse følsomhetsanalysene er gjen	-	
gitt under. 	 	
10.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammenlikne nytte	- og kostnadsvirknin	ger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregningsmetode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster neddiskonteres ved en kalkulasjonsrente, slik at alle størrelsene uttrykkes i 
dagens verdi (nåverdien). Utgangspunktet for ne	ddiskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt at disse har en v	ekst i reelle verdier som er mindre enn 	
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalkulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et ”normalt” risikopåslag for 
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen fra Hagen	-utvalget 	reduseres denne 	
til 	3 prosent fra og med 2053 til og med 2067	, og 	er satt l	ik 	2 prosent etter dette	. For å 	
illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennomført beregninger 
med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 1 prosentpoeng 	
høyere enn diskonteringsrenten i hovedalternativet, ang	itt som 3 prosent og 5 prosent i 	
Figur 	10	.1. 	
Figur 	10	.1 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 201	2-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0	, bearbeidet av Vista Analyse	 -85,8	
-90,3	
-93,8	
-96,0
-94,0
-92,0
-90,0
-88,0
-86,0
-84,0
-82,0
-80,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Med kalkulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet 	endres netto nytte av tiltakene fra 	-90	,3 millioner til 	-85,8	 millioner	 kroner	. 	
Siden kost	nadene kommer tidlig og nytteeffektene sent i p	rosjektets levetid, vil lavere 	
rente innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en 	
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres netto 	
nytte fra 	-90,3	 til 	93,8 millioner kroner.	 Endret kalkulas	jonsrente har liten betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket.	 	
10.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjuste	rt alle nytteeffekter som innebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,4 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ med 0,4 prosents 
vekst	 per år og et høyt alternativ med 2,4 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har liten 	
betydning 	for	 netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	10	.2 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved 	reallønnsvekst, i millioner 	
201	2-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 	
10.3	 Analyseperiode	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken analyseperiode man 
bruker, har også betydning for den samfunnsøkonomiske nytten. A	nalyseperioden 	bør 	i 	
prinsippet	 settes lik økonomisk relevant levetid	, som løper så lenge prosjektet gir 	
økonomisk interessante effekter (Vennemo, 2011). Økonomisk relevant levetid er ofte 
lik teknisk levetid, men kan være både leng	er og kortere. Med rimelige forutsetninger 	
om risiko og	 kalkulasjonsrente, veier effekter etter 75 år bare 5 prosent av sin nominelle 	
størrelse. Derfor vil det 	ofte være praktisk å avslutte analysen 75 år	 etter ferdigstillelse, 	
og det er også gjort i hovedalternativet	. Det kan imidlertid argumenteres for at ti	ltaket i 	
fiskerihavna	 kan	 ha en økonomisk levetid som er 	både kortere	 og lenger 	enn dette. 	Vi 	
har derfor gjennomført følsomhetsanalyser hvor levetiden er satt lik henholdsvis 40 og 
100	 år	. Endret analyseperiode har liten betydning 	for 	netto nåverdi av tilt	aket.	 -92,3	
-90,3	
-87,1	
-93,0
-92,0
-91,0
-90,0
-89,0
-88,0
-87,0
-86,0
-85,0
-84,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,4 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Figur 	10	.3 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved ulik analyseperiode, i 
millioner 201	2-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 	
10.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benytte	t forventede investeringskostnader. Det er ikke 	
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse 	for	 disse kostnadene. For å ta hensyn til at 	
det mest sannsynlig er en 	viss 	usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort 	
en følsomhetsanalyse der kostna	dene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 	
forventet verdi, se 	Figur 	10	.4. Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden vil 	
endringer i disse ha stor effekt 	for	 prissatt netto nytte av tiltaket.	 End	rede investerings	-	
kostnader har relativt sett stor betydning 	for	 netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	10	.4 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investeringskostnader, i millioner 201	2-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 -92,6	
-90,3	
-89,1	
-93,0
-92,0
-91,0
-90,0
-89,0
-88,0
-87,0	
Analyseperiode	
40 år	
Analyseperiode	
75 år	
Analyseperiode	
100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013 -65,7	
-90,3	
-114,8	
-140,0
-120,0
-100,0
-80,0
-60,0
-40,0
-20,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
10.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøysutvikling (Kystverket, 2011). Det er ikke sikkert at prognosen treffer	 100 	
prosent	, og	 fartøys	trafikken til Sommarøy fiskerihavn kan bli høyere 	eller	 lavere enn 	
prognosen. For å undersøke om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet 
trafikkvolum, har vi gjennomført en følsomhetsanalyse med 	henholdsvis 	10 prosent 	
lavere og høyere fartøystra	fikk til 	havna, se 	Figur 	10	.5. Endret 	trafikkvolum	 har meget 	
liten betydning 	for	 netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	10	.5 	Nåverdi (2018) av prissatt nettonytte ved lavere	 	og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 201	2-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK v1.0, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 -89,4	
-90,3	
-91,1	
-91,5
-91,0
-90,5
-90,0
-89,5
-89,0
-88,5	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
11	 Samlet vurdering	 	
11.1	 Måloppnåelse	 	
Effektmålene for dette tiltaket er:	 	
 	Bedre regularitet og mindre ventetid ved anløp av havna	 	
 	Sikrere anløp av havna	 	
 	Enk	lere og sikrere manøvrering i havna	 	
 	Å få større skip til kai	 	
 	Marin verdiskaping	 	
 	Levende kystsamfunn	 	
 	Bedre utnyttelse 	av tidligere investert kapital (kaier og moloer)	 	
Som vi har beskrevet i de foregående kapitlene, vil tiltaket 	øke sannsynligheten for at 	
effektmålene blir realisert.	 	
11.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Med relativt høye investeringskostnader, f	orholdsvis få brukere av havna, og begrenset 	
nytteeffekt 	for de fartøyene som vil få bedre tilgang/redusert reisetid og for de 	
bedriftene som får mulighet til å ta imot større 	fartøyer	, er tiltaket ikke samfunns	-	
økonomisk lønnsomt hvis man kun ser på de prissatte virkningene	. 	
Tiltaket har relativt små ikke	-priss	atte effekter, og de vil i 	begrenset	 grad 	kunne 	påvirke 	
resultatet. En 	potensielt 	viktig ikke	-prissatt virkning er imidlertid at tiltaket vil 	kunne 	
føre til at det blir 	ryddet opp	 i forurensede sedimenter i havneområdet. Verdien av dette 	
er vanskelig å pri	ssette fordi det finnes få studier som har undersøkt verdien i kroner av 	
slik opprydding	. Forekomsten av forurensede masser i Sommarøy er 	imidlertid 	ikke stå 	
stor, slik at verdien av opprydding 	vil være begrenset	. 	
Samtlige følsomhetsanalyser gir negativ ne	tto nytte, slik at konklu	sjonen er å oppfatte 	
som 	robust.	 Det er 	som nevnt	 flere ikke	-prissatte effekter som er positive, men som er 	
vanskelige å kvantifisere og/eller prissette. Det er derfor grunn til å anta at de ikke	-	
prissatte effektene og de effektene	 som ikke er inkludert i KVIRK vil bidra til å gjøre 	
resultatet mindre negativt enn om vi bare ser på de prissatte effektene.	 	
11.3	 Fordelingsvirkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller i første rekke en bedrif	t knyttet 	til	 havn	a, i tillegg til noen 	
fartøyseiere som	 får redusert sine reisetids	- og ventekostnader. I tillegg til den prissatte 	
virkningen får fartøyeierne og lokalsamfunnet en mindre ikke	-prissatt nytte som følge 	
av noe økt sikkerhet. Likeledes får lokalsamfunnet en ikke	-prissatt nytte av 	eventuell 	
opp	ry	dding 	av forurensede sedimenter. 	 	
De prissatte kostnadene bæres i all hovedsak av Kystverket	, samt av «storsamfunnet» 	
som må sies å bære 	skattefinansieringskostnad	en. 	 	
11.4	 Betydningen for lokalsamfunnet	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske effektene kan tiltake	t i 	Sommarøy 	fiskerihavn ha 	
ringvirkninger for lokalsamfunnet. Ringvirkningene kan ha betydning for oppnåelse av

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
Kystverkets målsetting om å bidra til bærekraftige kystsamfunn. Disse effektene bør 
imidlertid vurderes separat fra nytt	e-kostnadsanalysen	. 	
Til	taket i Sommarøy	 vil bidra til at fiskerihavna er bedre rustet for fram	tiden i den 	
forstand at havna kan ta imot større fartøyer. Denne egenskapen kan kapitalisere seg i 
økt næringsaktivitet	 sammenlignet med	 situasjonen uten tiltak	. Vi tenker spesielt på 	
drift ved Norway Pelagics anlegg i havna. Bedriften har i dag utfordringer med ustabile 
strømleveranser og har relativt sett liten lagerkapasitet i forhold til de andre 
mottaksanleggene i samme konsern. Vår vurdering er at tiltaket sannsynliggjør 
bedriften	s 	fortsatte 	driftsmuligheter på Sommarøy. 	Bedriftens fram	tidig	e drift på 	
Sommarøy	 vil imidlertid	 avhenge av 	flere forhold	. 	
Som ved andre enkelttiltak, er det viktig å være klar over at økt aktivitet i en havn som 
følge av nye tiltak, ofte kan gå på bekost	ning av aktivitet i andre fiskerihavner i 	
nærområdet. Slik sett burde man ideelt 	sett 	vurdere større områder og flere tiltak i 	
sammenheng for å vurdere samlet resultat for lokalsamfunnene	 og samfunnet som 	
helhet	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Referanser	 	
Finansdepartementet (2005a): 	Ve	ileder i samfunnsøkonomiske analyser	, Veileder, 	
Finansdepartementet. 	 	
Finansdepartementet (2005b): 	Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjons	-	
priser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser	, Rundskriv R	-109/2005, 	
Finans	departementet.	 	
Finan	sdepartementet (2010	): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finans	departementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (2011): 	Prognoser for skipsfart	, Bearbeiding av grunnprognoser 	for 	
godstransport i NTP 2014	-2023, 27. oktober 2011, Kystverket. 	 	
Kystverket (2013): 	Forprosjekt 	– Utdyping havn og innseiling samt avkorting av molo i 	
Sommarøy havn	, 2. 	februar 2013	, Kystverket. 	 	
Norconsult (2012): 	Brev fra Norconsult til Kystverket 	– om 	avkorting av molo i Sommarøy 	
fiskerihavn,	 datert 23. oktober 2012.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012a): 	Samfunnsøkonomisk an	alyse av ny 	
molo og utdyping ved Myre Fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/20, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S., K. Ibenholt og H. Lindhjem (2012b): 	Samfunnsøkonomisk analyse av 	
Austevoll fiskerihavn	, Vista	-rapport 2012/01,Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnu	ssen (2013): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	, Vista	-rapport 2013/	17	, Vista Analyse AS.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og avkorting av molo i Sommarøy fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Vedlegg 1 	- Konsulter	te	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Bent Hansen	 	Norway Pelagic	 	Sommarøy den 4. april 2013	, og 	
telefonsamtale den 26. april 2013	 	
Kjell Ove 	Hveding	 	Sommarøy Arctic Hotel og 
Sommarøy Cruise	 	
Sommarøy den 4. april 2013	, og 	
telefonsamtale den 8. mai 2013	 	
Øyvind Rasmussen	 	Tromsø kommune	 	Sommarøy den 4. april 2013	 	
Tore Novik	 	Fisker	 	Sommarøy den 4. april 2013	 	
Roy Sørensen	 	Los	 	Sommarøy den 4. april 2013	 	
Gunvald	 Nordheim	 	Hillesøy Mek Veksted	 	Sommarøy den 4. april 2013	 	
Ingvard Lorentzen	 	Ivan Lorentzen 
Fiskefo	rening	 	
Sommarøy den 4. april 2013	 	
Kjetil Vold	 	Sommarøy Cruise	 	Telefonsamtale den 8. mai 2013

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen Pedersen
CreationDate
2013-08-30T16:55:06+02:00
ModDate
2013-08-30T16:55:06+02:00
Producer
Microsoft® Word 2010
Pages
48