Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Report 2021/16

Maria Amundsen, Stine Mari Godeseth og Mari Holden

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Category	Reports
Sub-Categories	VelferdStrategy and process consulting
Year	2021
Report Number	16
Author(s)	Maria Amundsen Stine Mari Godeseth Mari Holden
Download	file_download (4.9 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/16	 | For Norsk Sykepleierforbund

Organisering av faggruppene i Norsk 	Sykepleierforbund
Kartlegging 	av faggruppenes 	roller og oppgaver 	og 	betydning for
medlemsdemokrati	 og faglig engasjement
Maria Amundsen, Stine Mari Godeseth og Mari 	Brekke Holden

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Organisering av faggruppene i Norsk 	Sykepleierforbund
Rapportnummer 	 	2021/16
Forfattere	 	Maria Amundsen, Stine Mari Godeseth og Mari Brekke Holden
ISBN	 	978	-82	-8126	-519	-6
Prosjektleder	 	Maria Amundsen
Oppdragsleder og 	Kvalitetssikrer	 	Ingeborg Rasmussen
Oppdragsgiver	 	Norsk Sykepleierforbund	, prosjektleder 	Ole	-Anders Stensen
Dato for ferdigstilling	 	1. april 2021
Kilde forsidefoto	 	Norsk Sykepleierforbund
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Sykepleie, 	helse	- og velferd, 	fag	organisasjon	, organisering, 	kartlegging,
spørreundersøkelser

Om Vista Analyse
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næring	sutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved
behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og 	ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er
i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykeple	ierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	3

Forord
Vista Analyse har 	på	 oppdrag fra Norsk Sykepleie	rforbund 	(NSF) 	gjort en kartlegging av 	roller og oppgaver 	til
faggruppe	ne	 i sykepleier	forbundet samt deres	 betydning for medlemsdemokratiet og 	medlemmenes 	faglig	e
engasjement	.
Prosjektet startet opp i 	desember	 2020, og er ferdigstilt i 	april	 2021.
Vi takker 	prosjektleder 	Ole	-Anders Stensen	 og hele prosjektgruppa som jobber med utviklingsprosjektet i
faggruppe	ne 	i NSF	 for godt samarbeid	 og nyttige innspill og diskusjoner underveis	. Vi takker 	også	 alle 	medlemmer 	i
NSF som 	har deltatt	 i spørreundersøkelsen samt nøkkelpersonene i 	sykepleierforbundet	 som 	har stilt opp i intervjuer	.
Deres bidrag har vært avgjørende 	for 	gjennomføringen av 	dette 	prosjektet.
Prosjektet er gjennomført av Maria Amundsen, 	Stine	 Mari Godeseth 	og 	Mari Brekke Holden	. Ingeborg Rasmussen
har vært 	oppdragsleder og 	kvalitetssikrer.
1. april	 2021

Maria Amundsen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	4

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7
1 	Prosjektets mandat	 ................................	................................	................................	................................	.............	 11
1.1	 	Kartleggingens hovedspørsmål	 	11
1.2	 	Organisering av rapporten	 	12
2 	Metode og datagrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	....	 13
2.1	 	Dokumentanalyse	 	13
2.2	 	Datainnsamling	 	13
3 	Dagens formelle organisering av 	faggruppene i NSF	................................	................................	..........................	 17
3.1	 	NSF som fagforening og profesjonsforening	 	17
3.2	 	Faggruppenes plass i NSF	 	18
4 	Faggruppenes roller og oppgaver	 ................................	................................	................................	.......................	 21
4.1	 	Mange oppgaver, mangfoldig rolle	 	21
4.2	 	Sentralt fagforum: møteplass, sekretariat og kontaktpunkt	 	23
5 	Samhandling om fag	- og helsepolitisk	 arbeid i NSF	 ................................	................................	............................	 25
5.1	 	Samhandling mellom faggruppene og andre deler av NSF	 	25
5.2	 	Mange utfordringer	 	26
5.3	 	Hvordan gjøre samhandlingen bedre	 	27
6 	Dagens organisering av faggruppene i NSF	 ................................	................................	................................	........	 29
6.1	 	Ulike meninger om hvorvidt organiseringen er hensiktsmessig	 	29
6.2	 	Intern organisering og samhandling på tvers	 	30
6.3	 	Behov for en annen organisering?	 	30
7 	Faggruppenes roller i medlemsdemokratiet	 ................................	................................	................................	......	 33
7.1	 	Faggruppenes påvirkningskraft i NSF	 	33
7.2	 	Faggruppenes demokratiske rettigheter i praksis	 	35
7.3	 	Den faglige stemmen	 	36
8 	Faggruppenes betydning for medlemmene	 ................................	................................	................................	.......	 39
8.1	 	Interessepolitikken er viktig for de fleste	 	39
8.2	 	Liten kjennskap er den vanligste årsaken til at man ikke er faggruppemedlem	 	42
8.3	 	Syn på betydning av det faglige og medlemskap i faggruppene	 	46
8.4	 	Utdanningen er viktig for faglig identitet	 	47
8.5	 	De fleste av NSFs medlemmer har et sterkt faglig engasjement	 	50
8.6	 	Faggruppene er viktig for medlemmenes faglige 	engasjement	 	51
8.7	 	Tilbud som styrker engasjement	 	52
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 55
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 56
A 	Spørreskjemaer	 	57

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	6

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	7

Sammendrag og konklusjoner
Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennomfører et utviklingsprosjekt hvor målet er å 	komme fram til en
fremtidig organisering 	som 	skal bidra til at faggruppenes integrering og samhandling sentralt og lokalt
i NSF styrkes	, og at medlemsdemokratiet 	ivaretas	. Som	 en del av	 det pågående	 utviklingsprosjektet har
Vista Analyse gjennomfør	t en kartlegging 	der formålet har vært	 å s	ammenfatte informasjon om
faggruppene	, og 	å redegjøre for utfordringer 	i dagens	 organisering av faggruppene i NSF.	 Kart	leggingen
viser at det er en bred enighet om at	 faggruppene har 	en 	viktig rolle i NSF	, men 	at 	det mangler en	 felles
forståelse av 	hva rollen	 er, og bør være. 	Samhandling 	på tvers av faggrupper og 	med andre deler av N	SF
vurderes som viktig	, men vi finner at kvaliteten på samhandlingsprosessene varierer	, og at samhandling
ofte byr på utfordringer for alle parter. 	Uklare og urealistiske forventninger, utydelig kommunikasjon	 og
utilstrekkelige økonomiske og administrative ressurser hos de ulike aktørene	, forklarer noen av
utfordringene	. I tillegg 	pekes det på 	organisasjonsmessige og kulturelle barrierer som forstyrrer sam	-
handlingsprosessene	. En tydeliggjøring av faggruppenes og	 sentralt fagforum sine roller, funksjon og
ansvar	, kombinert med forventningsavklaringer 	der det tas 	hensyn til ulikheter i faggruppenes
forutsetninger for å bidra	, vil kunne bøte på 	deler av de identifiserte utfordringene	. Avklaringer av roller
og funksj	oner vil også	 kunne 	legge 	et grunnlag for 	utviklingen av 	en organisasjonsstruktur som bygger
opp	 under	 både	 faggruppenes	 og 	NSFs	 oppgaver	 og funksjoner	. Faglig 	tilhørighet og engasjement er
viktig 	for	 alle	 NSFs medlemmer	. Faggruppene bidrar til 	faglig engasjement	, tilhørighet og oppdatert
fagkunnskap	. Mangel på informasjon 	og kjennskap til faggruppen	e fremmes som en viktig årsak 	til
manglende deltagelse. 	Dette er det mulig å gjøre noe med	, noe som også framstår som nødvendig	 for å
styrke fag	gruppenes plass i 	organisasjonen	.
Spørsmål	 knyttet til 	faggruppenes rolle i medlemsdemokratiet 	framstår som mer kre	vende	 å løse	. Det
argumenteres både for at 	faggruppene bør få	 en	 tydelig	ere	 og 	mer 	sentral rolle i NSFs medlems	-
dem	okrat	i, og for	 at faggruppene 	verken	 bør	 få en større rolle 	eller	 sterkere demokratiske rettigheter
enn	 de har	 i dag. Det er særlig i spørsmålet om stemmerett 	vi finner	 ulike meninger	 og synspunkter	.
Kartlegging	en	 er delt inn	 i tre temaer	:
• 	Tema 1	: Dagens i	ntegrering og samhandling mellom faggruppene og 	andre enheter	 i NSF	.
• 	Tema 2	: Status og h	oldninger til faggruppenes 	rettigheter og 	rolle i medlemsdemokratiet	.
• 	Tema 3	: Medlemmenes 	holdninger til medlemskap i NSF og faggruppene samt status og behov
kn	yttet til 	fag	- og helsepolitiske engasjement.
Kartleggingen	 er gjennomført	 på bakgrunn av informasjon 	samlet gjennom 	dokumentanalyse, spørre	-
undersøkelse	 blant et representativt utvalg av yrkesaktive medlemmer i NSF	, og intervju	 med
nøkkelpersoner 	med ulike stillinger og verv i	 organisasjonen	, både de som har direkte tilknytning til
fag	gruppene og 	de som representerer andre deler av 	sykepleierforbundet	.
Faggruppenes f	ormell	e status 	i NSF
NSF er e	n landsomfattende fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon. NSF
jobber samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk. Interessepolitikken i NSF er forankret gjennom
et bredt nettverk	 av tillitsvalgte, fylkeskontorer og 	Forhandlingsavdelingen på hovedkontoret. Videre er

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	8

interessepolitikken juridisk forankret i arbeidstvistloven og i hovedavtalen. 	Fylkeslederne og forbunds	-
ledelsen i NSF 	har	 tradisjonelt hatt en god interessepolitisk fo	rankring.
Fagpolitikken har fått 	en 	viktig	 plass på 	NSFs	 agenda	 de siste årene	. Fag	- og samfunnspolitikken i NSF
ivaretas 	i dag 	hovedsakelig gjennom arbeidet til 	Fag	- og helsepolitisk avdeling. 	Faggruppene kan tenkes
å være en viktig agent for NSFs 	fagpolitiske arbeid	, men de har per idag	 ingen juridisk forankring	 i
organisasjonen	. Alle faggruppene er egne rettssubjekter og står juridisk sett utenfor NSF. 	Den formelle
organiseringen av faggruppene	 i NSF	, deres formål, roller og oppgaver og ikke minst	 deres tilknytning til
organisasjonen	, er forankret gjennom NSFs vedtekter og Modell for faggruppenes vedtekter. Ifølge
vedtektene skal faggruppene bidra med å ivareta NSFs 	samfunnspolitiske	, fagpolitiske og (i mindre grad)
interessepolitiske formål. De sk	al også delta i flere samarbeidsfora med andre 	deler av	 sykepleier	-
forbundet, herunder fylkesstyrer og fylkesmøter, forbundsstyret og landsmøtet samt lokal fagpolitisk
konferanse og samhandlingskonferanse. Faggruppenes representanter har uttale	- og forsla	gsrett, men
ikke stemmerett i 	beslutningsorganene	. Lokal fagpolitisk konferanse og samhandlingskonferanse	 skal
legge til rette for	 involvering og sterkere samhandling mellom faggruppene og andre deler av
organisasjonen. Faggruppenes konkrete roller og oppg	aver samt 	forventede 	resultater av samarbeidet
er imidlertid ikke tydelig definert i 	styringsdokumentene	.
Faggruppenes r	oller og oppgaver	 bør tydeliggjøres og formidles
Faggruppenes viktigste oppgaver og roller i NSF var blant temaer 	som ble tatt opp i intervjuer med
nøkkelpersoner med ulike stillinger og verv i	 organisasjonen	. Intervjuene 	tok opp	 hvordan rolle	- og
oppgave	fordelingen mellom 	faggruppene og 	ulike deler av 	sykepleie	rforbundet 	fungerer	 i praksis	, samt
konkrete roller og oppgaver som 	faggrupperepresentanter 	har hatt i samarbeidsprosesser med
avdelinger og organer i NSF	.
Intervjusamtalene 	viser	 at 	faggruppene har, og etter de fleste av våre informanter sin meni	ng skal ha,
en viktig rolle i NSF.	 De fleste er enige i at faggruppe	ne	 i betydelig	 grad bidrar til å 	ivareta NSFs fag	-
politiske formål. 	Det finnes imidlertid ingen felles forståelse av 	faggruppene	s roller 	og forutsetninger
for	 å ivareta NSFs 	samfunnspolitiske og interessepolitiske 	formål	. Faggruppene 	har 	i dag 	mange varierte
oppgave	r og 	fungerer	 i stor grad i	 samsvar med sine vedtektsfestede formål. Det er imidlertid behov for
å tydeliggjøre og formidle faggruppenes	 og sentralt fagforum sine	 rolle	r, funksjon og ansvar.	 Det er i
tillegg viktig å tilpasse forventningene til faggruppenes bidrag til deres ressurser	, og 	å ta hensyn til
ulikheter i faggruppenes forutsetninger 	for	 å bidra.
Samhandling	 om fag	- og helsepolitisk arbeid	 er viktig, men utf	ordrende
Faggruppene samhandler mest med 	Fag	- og helsepolitisk avdeling 	og i mindre grad med andre
avdelinger 	i NSF	. Fylkeslagene og faggruppene 	samhandler relativt lite 	om	 fag	- og helsepolitisk arbeid	.
Kontakten mellom faggruppene og 	tillitsvalgte	 er 	begrenset.
Intervjusamtalene med representanter for både faggrupper og andre deler av NSF viser at sam	-
handling	en	 om fag	- og helsepolitisk arbeid i dag er viktig	 for NSF	. Imidlertid varierer kvaliteten på sam	-
handlingsprosessene og utfalle	t av samarbeidet fra sak til sak	. Sa	mhandlingen byr ofte på utfordringer
for alle 	parter	. Utfordringene skyldes uklare og urealistiske gjensidige forventninger, utydelig
kommunikasjon, utilstrekkelige økonomiske og administrative ressurser 	hos 	de ulike akt	ørene 	og 	lite
politisk og kommunikasjonsfaglig kompetanse hos mange av faggruppene. Det finnes i tillegg

Organisering av faggruppene i Norsk Sykeple	ierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	9

organisasjonsmessige og kulturelle barrierer som forstyrrer samhandlingsprosesse	ne	. Målrettede tiltak
mot disse hindrene vil kunne gi sterkere samhandl	ing og integrering av faggruppene i NSF.
Ulike syn 	på 	organisering	; organiseringen må 	tilpasses faggruppenes funksjon
Da	gens o	rganisasjonsstruktur fremstår komplisert	 med 36 ulike faggrupper som er inndelt etter
kompetanseområder innen sykepleieyrket (f.eks. akuttsykepleie), oppgaver på arbeidsplassen (f.eks.
ledelse) og områder på kroppen (f.eks. øre	-nese	-hals). Noen faggrupper stiller krav til relevant
videreutdannin	g for å bli medlem, men brorparten er åpne for alle 	med 	medlem	skap i NSF	.
Vi har 	avdekket	 flere	 ulike syn på hva som er en hensiktsmessig organisering. 	Meningene varierte både
mellom ulike faggrupperepresentanter og hos de andre	 av NSFs representanter 	som	 ble intervjuet	.
Informantene kom med	 gode argumenter både for og imot å endre dagens 	organisering	. Det er en stor
grad av	 enig	het	 om at det er behov for 	bedre	 integrering, men ikke alle forstår dette som 	mer
integrering. De fleste, etter vårt inntrykk, fo	rstår 	bedre integrering	 som bedre samhandling, og noen
forstår dette også som mer synlig	het	 og sterkere rettigheter for faggruppene.
Spørsmålet om hvorvidt organisering	en	 er hensiktsmessig	, leder til et annet spørsmål, nemlig hva som
er hensikten	 med fagg	ruppene	? Det 	er 	ikke alltid like tydelig for de ulike aktørene i 	sykepleier	forbundet
hva 	hensikten med faggruppene	 er, og det finnes ulike meninger om hva faggruppenes rolle bør være.
Ved å avklare og synliggjøre faggruppenes roller og funksjon i NSF først, vil man 	få 	et godt grunnlag for
å velge eller tilpasse organisasjonsstrukturen deretter.
Faggruppenes 	rettigheter og	 påvirkningskraft	 i medlemsdemokratiet
Et av kartleggingens 	tema 	var status og h	oldninger til faggruppenes 	rettigheter og 	rolle i
medlemsdemokratiet	. Informante	ne	 i intervjuundersøkelsen ble spurt	 om 	hvordan 	faggruppenes
demokratiske rettigheter 	fungere	r i praksis, hvor mye påvirkningskraft faggruppene har i NSF i dag	 og
hvilke rettigheter faggruppene bør ha.	 Respondente	ne	 som 	deltok i	 spørreundersøkelsen,	 ble spurt om
deres opplevelse av egne påvirkningsmuligheter når det gjelder 	prosesser og beslutninger som tas av
ulike	 organer i NSF	. Vi spurte også om hvorvidt 	medlemmene	 i NSF 	har behov for sterkere
påvirkningsmuligheter i NSF og eventuelt i hvilke fora	.
Det er ulike syn blant informantene om faggruppenes rolle i medlemsdemokrat	iet og særlig 	i spørsmålet
om stemmerett	 til faggruppene	. Flere av informantene, herunder faggrupperepresentantene, ønsker at
faggruppene skal få en mer tydelig og sentral rolle i organisasjonen og NSFs medlemsdemokrati. Andre
mener at faggruppene ikke ska	l få en større rolle og sterkere demokratiske rettigheter enn i dag. Det er
særlig i spørsmålet om stemmerett det er ulike meninger	.
Spørsmålene om faggruppenes rettigheter og plass i medlemsdemokratiet var utfordrende for infor	-
mante	ne	. Informantenes vurd	eringer 	av 	faggruppenes påvirkningskraft 	så ut til å være 	farget	 av hva den
enkelte forsto som påvirkningskraft og hvor mye påvirkningskraft de mente faggruppene 	bør	 ha	. Det
finnes ingen fasitsvar som passer for alle. 	Svare	ne	 kommer an på hva slags organis	asjon man ønsker å
ha	 og	 basert på hvilke prinsipper. Dessuten handler spørsmålene 	om faggruppenes plass i medlems	-
demokratiet 	om en potensiell endring av hvordan ting 	tradisjonelt 	har vært, som mennesker av natur
er skeptiske til. Det var delte 	meninger om hvorvidt uttale	- og forslagsretten gir påvirknings	kraft	. En ting
er 	imidlertid 	sikkert: 	Mange	 i faggruppene opplever at deres påvirkningskraft ikke er tilstrekkelig og
ønsker seg mer	 påvirkning	. Dette kom frem både gjennom intervjuene med nøkk	elpersoner og i

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	10

spørreundersøkelsen blant medlemmene	 i NSF	. De som ønsker seg mer påvirkning 	representerer	, ifølge
spørreundersøkelsen	, omlag	 en fjerdedel av NSFs medlemmer, 	de	 er over gjennom	snittet opptatt av
faget og engasjerer seg mer 	i spørsmål	 som 	omhandler	 profesjonen	 enn de øvrige medlemmene.
Noen ser på verdien av stemmeretten direkte, som rett til å være med på å avgjøre saker, men svært
mange mener at stemmerettens verdi ligger i dens symbolske betydning som en form for anerkjennelse
og likest	illing. Statusen som stemmeretten	 gir	, kan ifølge faggruppene	, øke deres påvirkningskraft, og
det er nettopp dette de etterspør. 	Dersom NSF ønsker å heve faggruppenes status og øke deres
påvirkningskraft, kan dette også gjøres gjennom andre virkemidler enn	 stemmerett	. Mange av
intervjuene har avdekket at	 det egentlig ikke 	handler 	om stemmeretten	, men	 om makt og
maktbalansen.
Holdning til medlemskap i NSF og faggruppene
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste er medlem i NSF på grunn av interessepolitikken,
men at også faglig tilhørighet og engasjement er viktig for ganske mange. 	De aller færreste er medlem
i NSF utelukkende på grunn av faggruppene, men for	 mange av faggruppemedlemmene (og til og med
for noen ordinære medlemmer)	, er muligheten til å være med i en faggruppe en betydelig medvirkende
årsak.
De fleste medlemmene i NSF mener at faggruppene ikke skal ha monopol på det faglige i
sykepleier	forbunde	t og at NSF skal bidra til alle medlemmers faglige engasjement, uavhengig 	av
medlemskap i en 	faggruppe. De fleste er enige i at alle nye medlemmer i NSF bør få tilbud om
medlemskap i faggruppene, men 	det er ulike syn på om	 medlemskapet 	bør	 være obligatoris	k.
Det er forskjeller mellom ordinære medlemmer og faggruppemedlemmer når det gjelder flere aspekter,
blant annet hva de identifiserer seg selv som	 i yrkessammenheng	. De fleste faggruppemedlemmene
omtaler seg selv i yrkessammenheng først og fremst med fag	tittel eller bytter mellom yrkestittelen
(«sykepleier») og fagtittelen, mens de fleste ordinære medlemmene omtaler seg selv som «sykepleier».
Dette henger sammen med utdannelsen de ulike medlemmene har: mens et stort flertall av
faggruppemedlemme	ne	 har	, eller er under videreutdanning, er det kun halvparten så stor andel med
videreutdanning blant 	de 	ordinære medlemme	ne	. Utdanning har mye å si for viktigheten av den faglige
identiteten 	til den	 enkelte. Faggruppe	medlemskapet	 har kun middels stor betydning for 	medlemmenes
faglige identitet.
De fleste av NSFs medlemmer har et sterkt faglig engasjement, og faggruppemedlemmer er enda mer
engasjerte enn ikke	-faggruppemedlemmer. Faggruppene bidrar til sine medlemmers faglige
engasjement i større grad enn hva NSF gjø	r. Faggruppemedlemmer svarer allikevel oftere enn ordinære
medlemmer at NSF	-medlemskapet bidrar sterkt til deres faglige engasjement også.
Faggruppene byr på faglig tilhørighet, oppdatert fagkunnskap, tilgang på et fagnettverk og andre ting
som mange i NSF	 setter pris på. Kun 10 prosent av ikke	-faggruppemedlemme	ne 	nevnte at de ikke var
kvalifisert for medlemskap i en relevant faggruppe, så det er ikke kravet til medlemmers utdannelse som
er hovedbarrieren. Mangel på informasjon er imidlertid noe som 	mange tok opp som årsak til at de ikke
er medlem i en faggruppe. Faggruppene er i dag lite kjent internt,	 både blant medlemmene og blant
ansatte og de med verv i andre deler	 av 	NSF	. Dette er noe 	faggruppene og 	sykepleier	forbundet sammen
bør gjøre noe med d	ersom faggruppene skal få større plass i organisasjonen. Kun 13 prosent av de som
ikke er medlem i en faggruppe i dag sier at det uansett er uaktuelt for dem å bli 	medlem	, slik at
potensialet for å rekruttere flere er stort.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	11

1	 	Prosjektets mandat
Norsk 	Sykepl	eierforbund (NSF) gjennomfører et utviklingsprosjekt for faggruppe	ne	 hvor målet er å
anbefale en fremtidig organisering som ivaretar at faggruppene inngår i en helhetlig struktur i NSF. En
slik organisering skal bidra til at faggruppenes integrering og sam	handling sentralt og lokalt i NSF styrkes
og at medlemsdemokratiet er ivaretatt.	 Spørsmålet om organisering av faggruppene i 	NSF	 har vært
aktuelt de tre	-fire siste tiårene. Sentrale 	problemstillinger	 som diskuteres har vært hensikten med
faggruppene og gje	nsidige plikter og rettigheter til faggruppene og NSF.
Bakgrunnen for utviklingsprosjektet er et vedtak i på landsmøtet i NSF 2019. Med utgangspunkt i dette
vedtaket har forbundsstyret opprettet en prosjekt	- og styringsgruppe, samt vedtatt	 følgende	 mandat	.
Utviklingsprosjekt	et i faggruppene skal:
1. Sammenfatte og anvende tilgjengelig informasjon om faggruppene i NSF og vurdere behov for
ytterligere kartlegging/innsamling av informasjon som grunnlag for prosjektets anbefalinger.
3. Redegjøre for utfordringer med	 gjeldende organisering av faggruppene i NSF.
4. Utrede og iverksette tiltak for at faggruppene og organisasjonen for øvrig i større grad kan
samhandle og bidra til NSFs fagutvikling og politiske arbeid.
5. Utrede alternative måter å samhandle og 	organisere faggruppene i NSF.
6. Gi begrunnet anbefaling på fremtidige rammer og struktur i NSF som ivaretar at faggruppene
inngår i en helhetlig organisasjonsstruktur, deres integrering og samhandling i NSF styrkes både
sentralt og lokalt samt at medlemsdemo	kratiet for faggruppene er ivaretatt i NSF sentralt og
lokalt, og internt i Sentral	t fagf	orum.
7. Vurdere og anbefale hvilken administrativ bistand faggruppene bør få.
8. Anbefale hvordan foreslåtte tiltak skal implementeres i organisasjonen.
1.1	 	Kartleggingens hovedspørsmål
Vista Analyse har fått i oppdrag fra NSF å 	gjennomføre en k	artlegging 	knyttet til p	unkt	 1 og 2 	i mandatet
for Utvikling	sprosjekt	et i faggruppene (jf. listen 	over	).
Kartleggingen skal finne svar på følgende hovedspørsmål:
1. Hva 	skal til for å sikre god integrering av faggruppene i NSF og samhandling mellom faggruppene
og avdelinger/organisasjonsledd i NSF, med et særlig fokus på NSFs fag og helsepolitiske arbeid?
– Faggruppenes bidrag til å ivareta NSFs formål. Variasjoner i de ul	ike faggruppenes ønsker og
forutsetninger for å bidra i dette arbeidet
– Samhandling: hva fungerer godt i dag og hvor er det størst rom for forbedringer
– I hvilken grad har Fag	- og helsepolitisk avdeling i NSF behov for å benytte seg av kompetansen i
faggrup	pene? For hvilke oppgaver eller prosesser er dette behovet størst?
– Hva er en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom faggruppene og andre deler av NSF, og
hvordan kan vi organisere oss for å unngå dobbeltarbeid eller konkurrerende virksomhet innad i
NSF?
– Hva ulike aktører opplever som hindringer for god samhandling og integrering (hvordan
samarbeide om felles oppgaver, klargjøring av roller og arbeidsinndeling)

Organisering av faggruppene	 i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	12

2. Hva er holdningene og meningene om faggruppenes rolle i NSFs medlemsdemokrati? Særlig fokus
på me	dlemsdemokratiet i fylkesstyrene, forbundsstyret, landsmøtet og innad i Sentralt fagforum.
– Hvilke beslutningsorganer ulike aktører bør ha tilgang på.
– Hvordan representasjon fordeles.
– Hvilke rettigheter man har i de forskjellige beslutningsorganer.
– Fordelen	e og ulempene med fordelingen av demokratiske rettigheter i NSF i dag.
– Hvilke konsekvenser kan sterkere demokratiske rettigheter for faggruppene i NSFs
beslutningsorganer ha 	– for NSF og for faggruppene.
3. Hva er behovene og ønskene for faglig engasjement ho	s NSFs medlemmer, og hvordan kan NSF kan
styrke og utvikle deres faglige og fag	- og helsepolitiske engasjement?
– Medlemmenes behov og ønsker for faglig engasjement
– Forventninger de har til NSF som profesjonsforening
– Forventninger til faggruppene
– Hva skal ti	l for at flere (og yngre) medlemmer opplever faggruppene som et attraktivt medlemstilbud
– Hvordan og i hvilken grad bidrar faggruppene til å støtte opp under medlemmenes faglige identitet
– Hvilke former for medlemskap i faggrupper kan være relevant for 	medlemmene
– Er det forskjeller i det faglige engasjementet/faglige identiteten mellom medlemmer i NSF som har
medlemskap i en faggruppe og de som ikke har det.
Spørsmålene er besvart ved hjelp av dokumentanalyser, intervjuer og en spørreundersøkelse. 	I kapittel
2 presenterer vi vår	 metodisk	e tilnærming	 og 	gir en kort oppsummering av 	prosessen	 rundt
gjennomførte 	undersøkelser.
1.2	 	Organisering av rapp	orten
I kapittel 	3 gir vi en kort presentasjon av hvordan sykepleierforbundet og faggruppene er organisert i
dag. 	Deretter 	retter vi oss mot 	spørsmål	 om	 integrering og samhandling mellom faggruppene og andre
enheter i NSF 	der 	resultatene fra intervjuer med nøkkelressurser danner grunnlaget for analysene
(kapittel 4	). Intervjuene ligger også til grunn for kapittel 	5 og 	6 der 	vi analyserer	 samhandlingsprosesser
mellom faggruppene og andre deler av NSF	, og 	presenterer informantenes syn på dagens organisering
av faggruppene, og hvordan de mener at faggruppene bør organiseres. 	Kapittel 	7 er viet spørsmål om
medlemsdemokrati og faggruppenes rolle i dette. 	Kapittelet er basert på 	resultater fra både
intervjuundersøkelsen og spørreundersøkelsen.
I siste kapittel 	(8) kartlegger vi medlemmenes 	holdninger og 	behov for faglig engasjement	. Kapitlet gir
også en oversikt over status og forventninger	 til NSF og faggr	uppene	, og vurderer 	forskje	ller 	i det faglige
engasjementet/faglige identiteten mellom medlemmer i NSF som har medlemskap i en faggruppe og de som
ikke har det	. Kapitlet er i all hovedsak basert på resultatene fra 	prosjektets spørreundersøkelse.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	13

2	 	Metode 	og 	datagrunnlag
Kartleggingen 	ble gjennomført i perioden 	1. 	desember 2020	–31.	 mars 2021. 	Arbeidet med
kartleggingen var delt inn i tre hovedfaser	:
1. Dokumentanalyser
2. Datainnsamling
a. Spørreundersøkelse	 rettet mot NSFs medlemmer
b. Intervjuer	 med nøkkelpersoner i organisasjonen
3. Analyse og rapportering	.
2.1	 	Dokumentanalyse
Som 	første	 skritt i kartleggingen 	har vi 	gjennomfør	t en dokumentanalyse 	som 	dannet	 grunnlag	et for
arbeidet med utforming av undersøkelsene og valget av informanter. 	Formålet med 	dokumentanalysen
var å kartlegge 	faggruppenes formelle status i NSF	, samt 	å sammenfatte tilgjengelig informasjon om
faggruppene i NSF	, og vurdere 	konkrete 	behov for ytterligere informasjon	. NSF bisto oss med utvalg og
tilgang til dokumentene.
Følgende dok	umenter ble 	analysert	:
• 	Styringsdokumenter som viser NSFs organisasjons	- og beslutningsstruktur og faggruppenes
oppgaver og roller i organisasjonen. 	På bakgrunn av 	dette	 har vi laget 	en oppsummering av 	den
formelle statusen 	til faggruppene i 	organisasjonen	 som presenteres i 	kapittel 	3 i denne rapporten	.
• 	Dokumenter 	om	 arbeidet med utvikling og integrering av faggruppene i NSF	, som hjalp oss	 å forstå
NSFs behov for informasjon 	som kartleggingen sk	ulle	 gi.
• 	Resultater fra tidligere undersøkelser og analyser. Vi ønske	t å støtte oss på tidligere gjennomførte
undersøkelser og utredninger i den grad resultatene k	un	ne anses som pålitelige og fremdel	es
aktuelle. Dette 	hjalp oss	 å forstå kompleksiteten i problemstillingene og 	avgrense behov	et for ny
informasjon.
2.2	 	Datainnsamling
Hovedfasen i 	kartleggingen	 – datainnsamlingen 	– ble 	strukturer	t etter tre hovedtemaer	 me	d
utgangspunkt i 	de tre spørsmålene 	som NSF ønsket å belyse:
Tema 1	: Dagens i	ntegrering og samhandling mellom faggruppene og 	andre enheter	 i NSF	.
Tema 2	: Status og h	oldninger til faggruppenes 	rettigheter og 	rolle i medlemsdemokratiet	.
Tema 3	: Medlemmenes 	holdninger til 	medlemskap i 	NSF og faggruppene	 samt	 status og	 behov
knyttet til 	fag	- og helsepolitiske engasjement.
Data	grunnlag	 til analyser 	i forbindelse med t	ema 1 og 2 	ble samlet 	inn gjennom	 en kvalitativ
undersøkelse 	med bruk av 	intervju	metode	. For å 	belyse 	tema 3	 og supplere analyser 	i tilknytning til
tema 2	, har vi gjennomført en spørreundersøkelse	 blant et representativt utvalg av 	yrkesaktive
medlemmer	 i NSF	.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	14

2.2.1	 	Spørreundersøkelse
Vi gjennomførte en 	web	-basert 	spørreskjemaundersøkelse	 blant et t	ilfeldig utvalg av 	15 000	 yrkesaktive
medlemmer i NSF	. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til respondentene på e	-post.	 NSF sto for 	uttrekk
av e	-postadresser fra medlemsdatabasen. 	Datainnsamling	en	 var	te i	 tre uker 	(1.	–21. 	feb	ruar 2021	).
NSF har hatt en viktig og aktiv rolle i utforming av spørreskjemaet. 	Spørreskjemaet besto i hovedsak av
lukkede spørsmål (se 	spørreskjemaet 	i Vedlegg	 A.1	). I tillegg	 til 	spørsmål om 	medlemmenes 	syn på
medlemskap 	i NSF	 og i faggruppene	, samt 	deres 	fag	- og helsepolitiske 	identitet og 	engasjement (tema
3), ble det også stilt	 spørsmål 	om 	hvordan me	dlemmene vurderer 	sine påvirkningsmuligheter i 	NSF	.
Sistnevnte	 har	 vært et	 supple	ment til	 analyse	ne av h	oldninger til faggruppenes rolle i
medlemsdemokratiet	 (tema 2	), som i hovedsak dekkes av informasjon fra intervjuene	.
Vi s	amlet inn totalt	 3 926	 svar,	 hvorav 	3 413 svar	 var full	stendige. Dette tilsvarer 	en 	svarprosent på 	23
prosent	.
Utvalgsskjevheter
I etterkant av 	datainnsamlin	gen	 gjennomført	e vi	 en	 kvalitetssikring av dataene, 	der vi blant annet
sjekket 	i hvilken grad 	respondentene	 var representative for medlemsmassen 	i NSF. Vi sjekket samsvar
når det gjald	t følgende parametere:
• 	Alder
• 	Fylkes	organisasjonstilhørighet
• 	Utdanning	snivå
• 	Andel som er medlem	 i faggruppene (av alle medlemmer i NSF og 	andel	en	 som er medlem i de
ulike faggruppene).
Vi 	vurder	te at 	datasettet representerer medlemsmassen ganske godt på de fleste 	av de ovennevnte
parameterne	, med unntak av andel 	medlemmer med	 videreutdanning 	og medlemskap i faggruppene	1.
Andel medlemmer med fullført videreutdanning er 	26 prosent i 	medlems	statistikken som vi fikk 	tilsendt
fra NSF, mens i vårt utvalg 	ligger 	denne andelen 	på 	55	 prosent. 	Det finnes ulike 	tilnærminger til hva	 som
kalles 	for 	«videreutdanning» 	blant sykepleiere. 	Vi mener at ulike definisjoner 	av 	hva som er lagt til grunn
i statistikken og det medlemmene selv tenkte på da de svarte på spørsmålet 	om sin utdanning	, kan være
blant årsakene til manglende samsvar 	mellom NS	Fs statistikk og datasettet fra undersøkelsen.
Andel	en	 faggruppemedlemmer blant alle 	sykepleier	forbundets medlemmer 	er 25 prosent	, mens i
datasettet 	var andelen 	36	 prosent.	 Vi antar at de	n sterke overrepresentasjonen av 	medlemmer med
videreutdanning og 	faggruppemedlem	skap	 skyldes	 større 	relevans	 og	 viktighet	 av undersøkelse	ns tema
for medlemmer som	 i større grad 	er 	opptatte av faget	2 (jf. 	Levera	ge	-salience theory of survey
participation	 (Lavrakas, P. J. 2008)	). Faggruppetilhørighet i utvalget var i godt samsvar med statistikken
over 	NSFs 	medlemme	r med medlemskap i 	de ulike faggruppene.
Et viktig	 aspekt ved 	kartleggingen	 er å belyse 	forskjeller mellom faggruppemedlemmer og øvrige NSF	-
medlemmer når det gjelder syn 	på og holdninger til problemstillingene som ble tatt opp i

1 Disse variablene 	har	 korrelasjonskoeffisient på 0,4 i vårt datasett. 8	1 prosent av faggruppemedlemmer har 	fullført
videreutdanning mot 4	0 prosent blant de ordinære medlemmene.
2 Invitasjonen til undersøkelsen som vi sendte til respondentene hadde en overskrift «Undersøkelse o	m medlemskap og faglig
engasjement».

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	15

spørreundersøkelsen	. På bakgrunn av dette	 presenteres r	esultatene fra spørreundersøkelsen	 flere
steder 	separat for hver av de overnevnte gruppene 	– faggruppemedlemmer	 (n=	13	75	) og ordinære
medlemmer i NSF	 (n=	244	5)3. Siden 	datasettet 	representerer medlemsmassen godt med tanke på 	alder,
fylke	 og 	fordeling mellom 	de ulike 	faggruppene	, presenteres 	resultatene 	uten 	vekting.	 Der det vurderes
som relevant 	har vi undersøkt 	om	 eksempelvis 	yngre medlemmer 	svarer 	forskjellig fra eldre 	eller 	om
utdanningsnivå	 har 	signifikant betydning for 	resultatene.
2.2.2	 	Intervju
For å belyse problemstillinge	ne	 knyttet til tema 1 og 	2 har vi gjennomført 	semistrukturerte og
strukturerte 	intervju	er med 	totalt 3	6 informanter	 med ulike stillinger og verv i NSF	, både 	de som har
direkte tilknytning til faggruppene (sentrale og lokale faggruppeledere 	samt	 representanter fra
sentralt fagforum)	 og de som ikke har det.	 Intervjuene ble gjennomført i perioden 3. februar	–2. mars
2021.
Vi 	har 	gjennomført både 	individuelle 	intervjuer	 og gruppeintervju	er med informanter med samme 	type
verv	/stilling	. Noen av intervj	uene ble gjennomført skriftlig	, ved at	 informante	ne	 fikk tilsendt
spørsmål	ene	 og ble bedt om å besvare skriftlig. 	Det ble totalt gjennomført 19 muntlige og 11 skriftlige
intervju	er (hvorav 2 ufullførte	).
Utvalget av informanter 	ble 	fastsatt	 i tett 	samarbeid med NSF	, som 	i tillegg bisto med
kontaktinformasjon til potensielle informanter med aktuelle verv og stillinger i 	sykepleier	forbundet	. Vi
har opplevd noe frafall s	ammenliknet med 	vår opprinnelige plan for rekruttering 	av intervjudeltakere.
Vi har	 hatt u	tfordringer med å rekruttere lokale faggruppeledere og tillitsvalgte	 – noe som etter vår
oppfatning 	skyldes tidsmangel 	hos informantene 	og	/eller	 	temaets relevans	 	for disse
informant	gruppene. 	Tabell 	2-1 Oversikt over 	Tabell 	2-1 gir en 	oversikt	 over intervjudeltakere.
Tabell 	2-1 Oversikt over 	intervjudeltakere
Rolle i NSF	 	Muntlig intervju	 	Skriftlig intervju	4 	Informanter totalt	 	Frafall
Sentral faggruppeleder	 	4 	4 (+1)	 	8 	1
Lokal faggruppeleder	 	6 	 - 	6 	2
Sentralt fagforum	 	2 	- 	2 	-
Fylkesledere	 	4 	- 	4 	-
Tillitsvalgte	 	4 	- 	4 	-
Ansatte i NSF	 	5 	5 (+1)	 	10	 	-

Intervjuguiden (se 	eksempler i 	Vedlegg 	A.2	 og 	A.3	) ble utviklet i	 nært samarbeid med oppdragsgiveren
og	 innehold	t spørsmål om følgende temaer:
• 	Roller	 og	 oppgavefordeling	 mellom faggruppene og NSF
• 	Samhandling om	 fag	- og helsepolitisk arbeid

3 Antall respondenter som besvarte ulike spørsmål varierer grunnet frafall underveis.
4 Tall i parentes viser antall ufullførte svar

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	16

• 	Bidrag til å ivareta NSFs fag	- og helsepolitiske formål
• 	Organisering av faggruppene
• 	Faggruppenes 	demokratiske rettigheter og 	rolle i m	edlemsdemokrati	et.
Spørsmålene i intervjuguiden var tilpasset de ulike informantgruppene.
Et viktig 	aspekt å ta hensyn 	til når man leser analysen av intervjuresultatene	, er informantenes ulike
forutsetninger til å svare på intervjuspørsmål	ene	. Dette gjelder både kunnskap om 	de 	ulike forhold	ene
som tas opp	 og 	forutsetninger 	for	 å vurdere 	konsekvenser 	av eventuelle 	endringer	, men også	 at
endringene som diskuteres vil kunne ha konsekvenser for informantens egen posisjon og rolle	 i
organisasjonen.
Informantene ble invitert til intervju i	 kraft av	 sitt	 verv eller stilling i NSF. I intervjuene har vi lagt vekt på
inform	antenes egne erfaringer og opplevelse	r, samt 	deres 	vurdering av 	de 	konkrete behov	ene	 som
deres rolle i NSF medbringer. Noen av spørsmålene handlet imidlertid om informantenes 	syn	 og
meninger	, for eksempel	 om	 dagens 	organisering 	eller 	den 	mest hensiktsmessi	ge organisering	en	 og
faggruppenes	 rettigheter	 med videre	. Vi forsøkte så langt det var mulig å følge opp 	slike meningsbaserte
svar 	med spørsmål som skulle belyse hvilke argumenter 	som lå til grunn 	for	 informantene	s vurderinger	.
Det er imidlertid ikke allti	d enkelt for informantene å 	skille mellom 	meninger basert på erfaring eller
noe annet	, og 	å uttale seg utelukkende i kraft av sin rolle 	og	 å holde tilbake personlige meninger 	i
intervjusituasjonen	.
Noen av spørsmålene, særlig de som handlet om faggruppenes rettigheter og plass i
medlemsdemokratiet, kunne skape interessekonflikt hos 	noen av 	informanten	e. Mer makt til 	en gruppe
kan bety mindre makt til andre når det er snakk om påvirkningsrettigheter i 	samme organisasjon.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	17

3	 	Dagens f	ormell	e	 organisering av
faggruppene i NSF
I dette kapittelet 	gir vi en oppsummering av faggruppenes 	formelle 	roller og plass i 	NSF	 på bakgrunn av
to styringsdokumenter som 	definerer hvordan 	sykepleierforbundet	 og faggruppene 	er organisert og
fungerer	. De to	 styringsdokumente	ne som	 er lagt til grunn i denne	 delen av 	utredning	en	 er NSFs
vedtekter	 2019	-2023	 (NSF, 2019	-2023)	 og Modell for faggruppenes vedtekter	 (NSF, 2011)	.
3.1	 	NSF	 som 	fag	forening og profesjonsforening
NSF	 er 	en landsomfattende 	fagorganisasjon	 for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon.	 NSF
jobber 	samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk	.
Samfunnspolitisk 	jobber NSF 	for å	 påvirke samfunnsforhold til beste for befolkningens helse.	 Fagpolitisk
skal 	NSF	 bidra til 	utvikl	ing av	 sykepleietjenesten og 	-faget i samsvar med befolkningens behov.
Interessepolitisk skal 	NSF 	ivareta sykepleiernes organi	satoriske, faglige og kompetanseutvikling og
ivareta sykepleiernes lønns	- og arbeidsvilkår.
NSF er 	en fag	- og profesjonsforening	, noe som	 gjenspeiler seg i NSFs formål slik de er beskrevet i 	NSFs
vedtekte	r (NSF, 2019	-2023)	.
Tek	stramme 	3-1: NSFs formål
NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring.
Samfunnspolitisk skal NSF:
• 	påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse
• 	påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot 	å fremme helse,
forebygge og bidra til 	å løse befolkningens helseproblemer
• 	påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjeld	er
kvalitet og tilgjengelighet
• 	arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkeliggjøres på alle omrader
• 	fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell
forståelse og likeverd
Fagpolitisk 	skal NSF:
• 	påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov
• 	utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie
• 	tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse
• 	vide	reutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere
Interessepolitisk skal NSF:
• 	ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns	- og arbeidsvilkår.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	18

3.2	 	Faggruppe	nes plass i NSF
Interessepolitikken i NSF er godt fora	nkret både gjennom et bredt nettverk av tillitsvalgte,
fylkeskontorer og egen avdeling på hovedkontoret (Forhandlingsavdelingen). 	Videre er
interessepolitikken juridisk forankret i arbeidstvistloven og i hovedavtalen.	 Dessuten har f	ylkeslederne
og forbunds	ledelsen i NSF tradisjonelt hatt en god interessepolitisk forankring	.
I dag har NSF en forbundsleder som ble valgt med slagordet «Faget i front»	, og fagpolitikken har fått 	en
viktigere plass på 	NSF	s agenda. Faggrupper kan tenkes å være en viktig agent for NSFs fagpolitiske
arbeid. 	Fag	- og samfunnspolitikken i NSF 	ivaretas	 hovedsakelig	 gjennom	 arbeidet 	til Fag	- og helsepolitisk
avdeling.	 Fagpolitikken	 har 	imidlertid	 ingen 	juridisk	 forankring	. Alle fa	ggruppene er 	egne rettssubjekter
(selvstendige juridiske enheter	) og står 	juridisk sett	 utenfor NSF.	 Faggruppene er 	tilknyttet 	NSF gjennom
vedtekte	r.
3.2.1	 	NSFs vedtekter om faggruppene	s formål og 	samhandling	 med andre deler av
organisasjonen
NSFs vedtektenes 	§ 5 	A (NSF, 2019	-2023)	 definerer 	faggruppenes formål	 som følgende:
«Faggrupper som godkjennes som en del av NSFs struktur skal bidra til å fremme NSFs overordnede
formål, prinsipper og prioriteringer 	- med sær	lig fokus på fag	- og helsepolitikk og dermed NSFs rolle som
profesjonsorganisasjon	». I dette sitatet	 frem	går	 det 	tydelig at faggruppe	ne	 skal 	bidra 	på alle 	de 	tre
fokusområdene som NSF 	jobber med	, det vil si	 samfunns	-/helse	politikk, 	fagpolitikk	 og interessepolitikk,
og	 særlig 	på de to førstnevnte.	 For øvrig 	når det gjelder faggruppenes formål	 vises det til Modell for
faggruppenes vedtekter	 (NSF, 2011)	.
Videre 	i vedtektene finner vi omtale av 	sentralt fagforum	 som 	mø	teplass for faggruppeledere med
mange og varierte 	formål	. § 5	 C av NSFs vedtekter beskrive	r sentralt fagforum	 som følgende	:
«Faggruppenes ledere danner et sentralt fagforum som avholdes minst to ganger årlig for å ivareta
koordinering, 	erfaringsutveksling, informasjonsspredning, innspill til NSFs fag	- og helsepolitiske
målsettinger, drift og andre oppgaver i relasjon til faggruppenes formål og funksjon i NSF	 [...] Sentralt
fagforum inndeles i 3	-5 komiteer, som skal gi innspill til landsm	øtevedtatte innsatsområder og
forbundsstyrets årlige prioriteringer	». Det bør nevnes at 	selv om flere av de ove	nnevnte oppgavene til
sentralt 	fagforum kan	 tolkes som oppgaver knytte	t til samhandling mellom faggruppene og andre deler
av 	sykepl	eier	forbundet	, er 	det ikke helt tydelig i hvilken grad opp	gaver som 	for eksempel	 koordinering
og	 informasjonsspredning	 handler om 	prosesser internt	, eventuelt 	på tvers av faggruppene 	eller	 mellom
faggruppene og andre deler av NSF.
I henhold til NSFs vedtekter 	skal	 faggrupperepresentanter	 bidra	 i NSFs arbeid 	gjennom sin rolle som
deltakere/delegater	 i flere fora, herunder fylkesstyre	r og fylkesmøter	, forbundsstyret og landsmøtet.
Faggruppenes representanter har 	uttale	- og forslagsrett	, men 	ikke 	stemmerett	 i disse	 organene	.
Følgende omtales i NSFs vedtekter	:
«To felles representanter for lokale faggruppemedlemmer møter i fylkesstyret med uttale	- og
forslagsrett	» (§ 4	 B). 	Representantene	 velges på lokal fagpolitisk konferanse av lokale
faggruppeledere/kontaktpersoner	.
«...Lokale faggruppeledere og felles representant i fylkesstyret for lokale faggruppemedlemmer 	– uten
stemmerett, men med uttale	- og forslagsrett, i den grad disse ikke er valgt som delegater» (	§ 4	 B).

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	19

«Leder av sentralt fa	gforum	 møter i forbundsstyret med uttale	- og forslagsrett	, med sin stedfortreder
som personlig vararepresentant	» (	§7	 B).
§ 8 B om landsmøtets sammensetning	 fastslår at s	entrale faggruppeledere eller deres stedfortredere, i
den grad disse ikke er valgt som delegater, deltar i landsmøte med forslags	- og uttalerett, uten
stemmerett.
Vedtektene fastslår 	også	 at det finnes to faste 	møtepunkter mellom faggruppene og andre dele	r av NSF
som er 	ment til	 å være 	samarbeidsarenaer mellom faggruppe	r og andre 	enheter	 i organisasjonen	. Disse
er lokal fagpolitisk konferanse (samarbeid mellom lokale faggrupper, hovedtillitsvalgte og fylkesstyrer)
og samhandlingskonferanse (samarbeid mello	m sentrale faggruppeledere, fylkesstyrer og
forbundsstyret)	.
I bokstav D i § 5 om faggruppene beskrives	 formålet med 	lokal fagpolitisk konferanse	 som følgende	:
«Formålet er å involvere faggruppene i arbeidet med interesse	-, fag	- og samfunnspolitikk, sikre	 lokal
involvering og oppfølging av sentrale planer, samt bidra til økt samhandling mellom hovedtillitsvalgte,
lokale faggrupper og fylkesstyret».
§ 7	 G om 	forbundsstyrets	 konferanser	 definerer formålet med samhandlingskonferansen	 slik	: «Formålet
er å styrke samhandlingen i organisasjonen og utvikle felles forståelse av politiske målsettinger og
utfordringer for NSF».
Omtalen i 	vedtektene 	viser at	 både l	okal fagpolitisk konferanse og 	samhandlingskonferanse	n er 	arenaer
som 	er skapt for 	å få til en 	bedre samhandling 	mellom 	faggruppene og andre deler av NSF 	og s	tørre
involvering av faggruppene	. Det 	kommer imidlertid ikke tydelig frem 	av	 vedtektene 	hvilke 	konkrete
oppgaver 	aktørene	 har 	i samarbeidet 	eller 	hvilke 	resultater 	samarbeide	t forventes	 å bringe.
3.2.2	 	Modell for faggruppenes vedtekter	 om formål	, organisering	 og 	samhandling
Modell for faggruppenes vedtekter	 § 3 Formål 	(NSF, 2011)	 fastslår at 	faggruppene har følgende formål:
«A. Faggruppen er forpliktet til å følge NSFs formål og prinsipper og skal vektlegge de av NSFs
prioriteringer som har generell og/eller spesiell gyldighet for faggruppens virkeområde.
B. Utover de formål som er spesifikke for den enkelte faggrup	pe må følgend	e inngå:
Faggruppen skal:
1. Skape møteplass for fag	- og kunnskapsutvikling
2. Bidra til utvikling av faglig identitet og tilhørighet
3. Bidra til utvikling, anvendelse og formidling av forsknings	- og erfaringsbasert kunnskap
4. Bidra til samarbeid og utvikling av k	ompetansenettverk på tvers av faggruppetilhørighet
5. Bidra til å utvikle strategier, systematisk arbeid og kompetanse innen NSFs fag	- og
helsepolitiske prioriteringer
6. Bidra til å utvikle og videreutvikle utdanningsprogrammer av høy kva	litet for sitt fagområd	e».

Modell for faggruppenes vedtekter 	omhandler i hovedsak	 interne 	prosesser	 og organisering	 av arbeidet
i faggruppene	. Blant annet 	fremgår	 det 	at «	faggruppen kan organiseres med eller uten lokale faggrupper.
Ved etablering av lokale faggrupper skal disse avgrenses i henhold til NSFs lokale struktur (fylkesledd).

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	20

Lokale faggrupper etableres innen de enkelte fylkesledd, slik faggruppens styre bestemmer.	 Styret kan
beslutte at lokale faggrupper også kan etableres på tvers av fylkesgrensene	» (	§ 7 A)	. Fra Modell for
faggruppenes vedtekter kommer det også frem at 	«generalforsamling er faggruppen	s høyeste
myndighet	» (§ 4) og 	at «styret er faggruppens 	høyeste 	utøvende organ mellom generalforsamlingene»
(§ 5).	 Videre 	fastslås det at «l	okale faggrupper skal struktureres med årsmøte (minimum hvert annet år),
som velger et styre som utøvende organ mellom årsmøtene	» (§	7 B)	.
I omtalen av 	styrets oppgaver	 i § 5	 B nevnes 	blant annet 	følgende	:
«...
– 	Ta initiativ i sykepleiefaglige spørsmål som har betydning for faggruppens medlemmer
– 	Behandle innkomne saker fra enkeltmedlemmer, lokale faggrupper og NSFs sentrale organer
– 	Oppnevne ad hoc utvalg for særlige oppdrag	.
...»
Disse 	punkte	ne	 kan forstås som 	indik	asjon på	 at faggruppene 	skal 	samarbeide med andre deler av
sykepleier	forbundet	, men 	på samme måte som 	i omtalen av samarbeidsarenaer mellom faggrupper 	og
andre deler av NSF i NSFs vedtekter	 (kapittel 	3.2.1	), er 	faggruppenes 	roller, 	oppgaver og 	forventede
resultater av	 samarbeide	t ikke tydelig 	definert	.
Vår gjennomgang av styringsdokumenter 	viser 	at den formelle organiseringen av faggruppene, deres
formål, roller og oppgaver 	og ikke minst deres tilknytning til NSF er forankret gjennom NSFs vedtekter
og Modell for faggruppenes vedtekter. 	Ifølge vedtektene skal faggruppene bidra med å ivareta NSFs
samfunnspolitiske, fagpolitiske og (i mindre grad) interessepolitiske formål. De skal også delta i flere
samarbeidsfora 	med andre 	i sykepleierforbundet	, herunder fylkesstyrer og fylkesmøter, forbundsstyret
og landsmøtet samt lokal fagpolitisk konferanse og 	samhandlingskonferanse	. Faggruppenes
representanter har uttale	- og forslagsrett, men ikke stemmerett i 	beslutnings	organene	. Gjennom 	de to
sistnevnte	 lokal fagpolitisk konferanse og samhandlingskonferanse 	fokuseres 	det på 	involvering 	og
sterkere samhandling 	mellom faggruppene og andre deler av organisasjonen	. Faggruppenes 	konkrete
roller og oppgaver samt 	forventede 	resultater av 	samhandlingen	 er 	imidlertid 	ikke 	tydelig definert i
styringsdokumentene.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	21

4	 	Faggruppenes roller og oppgaver
Analysene 	i forbindelse med	 kartleggingens 	Tema 1	: Dagens integrering og samhandling mellom
faggruppene og andre enheter i NSF	 er 	gjort på bakgrunn av	 informasjon vi fikk 	fra	 intervju	er med
nøkkelpersoner i 	NSF	. I intervjusamtalene har vi tatt opp spørsmål som handler	 om 	faggruppenes
organisering internt og som en del av NSF, deres 	roller og oppgaver i NSF og i samarbeidsprosesser med
andre deler av forbundet	, med fokus på samhandling om fag	- og helsepolitisk arbeid, 	og sist, men ikke
minst, deres rettigheter og rolle 	i medlemsdemokratiet. 	Resultatene	 fra 	intervjuundersøkelsen 	gir
grunnlag for å kunne 	belyse 	i hvilken grad faggruppene 	klarer å ivareta sine formål	, hvordan den
formelle statusen 	til faggruppene 	er realisert i praksis	, og	 hvilke fordeler og ulemper 	dagens praksis
med	bringe	r for	 faggruppene og NSF 	som organisasjon.
I dette 	kapitlet	 presenteres 	informantenes 	syn på	 hva som er faggruppenes 	viktigste 	oppgaver	 og roller
i NSF. 	Det ble stilt spørsmål om hvilke roller og oppgaver	 faggruppene har i NSF, faggruppenes bidrag til
å ivareta 	NSFs fag	- og helsepolitiske formål	 og om 	fordeling av roller og oppgaver mellom faggruppene
og andre deler av NSF	. I tillegg belyses 	sentralt fagforums funksjon og rolle.
4.1	 	Mange	 oppgaver, 	mangfoldig 	rolle
Punkt B.1 	av § 3 F	ormål	 i Modell for faggruppenes vedtekter 	(se s. 18	 i kapittel 	3.2	) tilsier at faggruppene
skal skape 	en 	møteplass for fag	- og kunnskapsutvikling.	 Gjenno	mgangen av 	svarene fra intervju	ene
peker på at 	faggr	uppene er en faglig møteplass og 	et 	nettverk for medlemmene. 	Flere	 omtaler
faggruppene som en 	møteplass for fag	- og kunnskapsutvikling	 som 	bidra	r til anvendelse, utvikling og
formidling av forsknings	- og erfaringsbasert kunnskap	 (jf. 	punkt B.3	 på listen over faggruppenes formål	).
Faggruppene formidler oppdatert fagkunnskap til medlemmene blant annet 	gjennom faglige
arrangementer	, som kurs og konfer	anser	, både	 sentralt og lokalt	, og	 ulike	 faglige	 tidsskrifte	r.
Mange f	aggruppe	r samarbeider 	med hverandre 	både lokalt og sentralt 	run	dt faglige 	og politiske saker
samt felles arrangementer	. På denne måten bidrar de 	til utvikling av 	kompetansenettverk på tvers av
faggruppe	tilhørighet	 (jf. punkt B.4	 av 	faggruppenes formål).
I intervjuene ble det nevnt at 	faggruppene har en rolle i å bistå 	avdelingene i NSF	 og forbundsledelsen
med fagkunnskap	, og 	da særlig med	 kliniske erfaringer når de	t er behov for å svare på 	både skriftlige og
muntlige høringer, selv representere eller bidra med innspill til NSFs representanter i arbeidsgrupper og
prosjekter i direktorat og andre nasjonale fora, 	samt 	utarbeide og gi innspill til faglige prosesser som
retningslinjer og veiledere	. Det er også nevnt at faggruppene bistår både organisatorisk og/eller med
faglige bidrag i forbindelse med arrangementer i regi av NSF sentralt eller fylkene.
Faggruppene bistår også med faglig 	argumentasjon og informasjon	 (tal	lgrunnlag, rapporter mv.)	 i
politiske saker	 fra NSF	. Noen faggrupper har også egne utspill i media og svarer på høringer selv	 og ikke
via NSF	. Flere nevner at faggruppene har «ferskvarekunnskap» om hvordan situasjonen og praksis er
ute i feltet, og at dette gir kompetanse og troverdighet 	– både for faggruppene og NSF sentralt.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	22

Fra informanthold 	i faggruppene 	ble det også gitt	 uttrykk for at man kan skille mellom faggruppenes
formelle og u	formelle oppgaver i NSF. Faggruppene har en 	formell rolle	 i NSF gjennom 	sentralt fagforum,
faggrupperepresentanter i fylkesstyrene, landsmøtet og samhandlingskonferanse og fylkenes lokale
fagpolitiske konferanser, og gjennom rapporteringsansvar til generalsekretær. 	Den 	uformelle rollen
består i å gi oppdatert fagspesifikk infor	masjon til 	Fag	- og helsepolitisk avdeling og forbundsledelsen,
stille opp som fageksperter internt og eksternt	, svare på høringer	 selv eller gi innspill til NSF til høringer	,
bistå 	Kommunikasjonsavdelingen og 	bidra i NSFs 	interne arbeid	 og prosjekter	.
Pun	kt 	B.2 	på listen over 	faggruppenes formål	 sier at 	faggruppene skal «bidra til utvikling av faglig
identitet og tilhørighet»	. Flere av 	informantene	 peker på at faggruppene bidrar til å s	kape og
opprettholde engasjement hos medlemmer som er opptatt av faget	. Det ble	 også	 nevnt	 at faggruppene
bidrar til og er viktig for utvikling av faglig identitet og tilhørighet for sykepleiere	, og bidrar til å holde
medlemmene faglig oppdatert	 og kan inspirere til videreutdanning	. Videre pekes det på at 	faggruppene
representerer	 det faglige perspektivet i fagpolitisk arbeid 	og	 gir det faglige egen «stemme» og vekt	. Det
kommer også frem at faggruppene bidrar til å r	epresentere og synliggjøre variasjon	en	 og
kompleksitet	en	 i sykepleier	faget	 – noe som har både faglig og politisk verdi.
Det er ulike syn på om dagens fordeling av roller og oppgaver er hensiktsmessig for NSF. 	Flere	, både i
faggruppene og andre deler av NSF,	 gir uttrykk for at	 dagens rollefordeling 	og oppgavefordeling 	er
hen	siktsmessig	, men at faggruppene ikke har tilstrekkelig med ressurser til å bidra i tråd med det som
forventes, blant annet fordi flere gjør mye av arbeidet på fritiden. Flere	, særlig	 i faggruppene	, men også
i andre deler av NSF,	 mener at	 faggruppene har	 behov for mer støtte og ressurser.	 Andre mener at de	t
er krevende å vurdere	 om rolle	- og oppgavefordelingen er hensiktsmessig	.
Det er ulike syn på hvilke 	roller og 	oppgaver faggruppene burde hatt i NSF	 dersom man 	startet fra blanke
ark. 	Både blant faggru	pperepresentantene og i andre deler av NSF 	gis det uttrykk for	 at oppgavene bør
være de samme som i dag	 og at rollefordelingen	 ikke bør endres. 	Andre mener at rolle	n må tydeliggjøres
og a	t det bør være mer fokus på fag 	og mer bistand til	 drift	. Flere	 sier 	at 	det er behov for å se nærmere
på organiseringen av faggruppene. Organiseringen av faggruppene er nærmere omtalt i 	kap	ittel	 6.
4.1.1	 	Ulike syn på 	faggruppenes rolle	 i å	 ivareta 	NSFs formål
Det er ulike syn på 	i hvilken grad 	faggruppene i dag bidrar til å ivareta NSFs fag	- og helsepolitiske formål
(se s. 	17	 i kapittel 	3.1	). Mange	, både blant faggrupperepresentantene og i andre deler av NSF,	 peker på
at faggruppene bidrar mest til å ivareta 	de fagpolitiske målene	. Samtidig nevnes det at det er forskjeller
mellom faggruppene 	i hvor stor grad de bidrar, og at dette er avhengig av faggruppenes økonomi	 og
andre	 ressurser, kompetanse og organiseri	ng.
Det trekkes også frem at faggruppene bidrar noe til å ivareta de samfunnspolitiske og interessepolitiske
formålene. Her synes det å være enda større variasjon mellom faggruppene. 	Det er	 særlig 	de 	største
 «[Faggruppene] er sannhetsvitner som vil ha større 	gjennomslagskraft politisk.	 Politikere vil gjerne
høre hvordan det er 	«på gulvet	». D	et kan faggruppene mer om enn byråkratene i NSF	.»
En av informantene

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	23

faggruppene 	som 	bidrar 	på alle tre formål	. Det 	blir pekt på at dette kan 	skyldes	 mer	 ressurser 	(f.eks.
frikjøpt	e leder	e), mer	 politisk erfaring	 og 	mer 	fokus på 	politisk 	arbeid	 hos disse faggruppene	.
Når det gjelder hvordan faggruppene	 konkret	 bidrar til å ivareta NSFs fag	- og 	helsepolitiske formål	 i dag	,
viser informantene til at faggruppene gir faglige innspill og uttaler seg i forbindelse med høringer og
politiske saker	. De 	deltar	 også	 i 	utvikling av faglige retningslinjer	/veiledere	 og deltakelse i
arbeidsgrupper for Helsedir	ektoratet	 og FHI	, og	 de 	deltar i prosjekter i NSF sentralt og 	lokalt i
fylkes	lagene	. Noen av faggruppene har også egne utspill i media om ulike saker relatert til tematikk som
angår faggruppen.
Det	 trekke	s også	 frem 	at de 	jobber for å påvirke sykepleierutd	anningen	 gjennom å gi innspill til 	nasjonale
retningslinjer for helse	- og sosialfagutdanningene	 (RETHOS) og at de 	sette	r søkelys på behovet	 for flere
rekrutterings	-/og utdanningsstillinger 	innenfor sitt fagområde.	 Det sistnevnte 	passer	 godt med et 	annet
vedtektsfestet formål ved faggruppene	 (punkt B.6), nemlig det å «	bidra til å utvikle og videreutvikle
utdanningsprogrammer av høy kva	litet for sitt fagområde	».
Det er ulike syn på 	hvilke av NSFs 	fag	- og helsepolitiske formål	 faggruppene har best for	utsetning	er for
å ivareta	, både 	på tvers	 av 	faggruppene og i 	andre deler av NSF. 	De fleste mener at faggruppene 	bør ha
en rolle innenfor det 	fagpol	itiske	 formålet	. Det 	er imidlertid	 ulike syn på om faggruppene 	også bør
ivareta det	 samfunns	- og interessepolitiske	 formålet	. Noen nevner at faggruppene	 kan bidra mer 	for å
ivareta det samfunnspolitiske formålet. 	Noen peker på at det er en fordel 	med faglige argumenter og å
snakke ut fra et faglig ståsted	 i interessepolitikken, 	mens 	andr	e 	stiller spørsmål ved om det er
hensiktsmessig	 at faggruppene har 	en	 rolle her	 i lys av dere	s kom	petanse og spesialitet	. Det	 gis også
uttrykk for at 	det varierer mellom faggruppene 	hvilke formål de har best forutsetning	er for 	å ivareta	, og
på hvilket nivå	.
Sett i lys av intervjusamtalene kan vi si at faggruppene i dag 	bidrar	, i hvert fall til en viss grad,	 til å utvikle
strategier, systematisk arbeid og kompetanse innen NSFs fag	- og helsepolitiske prioriteringer	 (jf. punkt
B.5 av faggruppenes formål)	.
4.2	 	Sentralt 	fagforum	: møteplass	, sekretariat	 og 	kontaktpunkt
Faggruppe	leder	ne	 har et eget møteforum som kalles 	sentralt fagforum. Dette møtet avholdes for
faggruppenes ledere «... minst	 to ganger årlig for å ivareta koordinering, erfaringsutveksling,
informas	jonsspredning, innspill til NSFs fag	- og helsepolitiske målsettinger, drift og andre oppgaver i
relasjon til faggruppenes formål og funksjon i NSF» (§5 i NSFs vedtekter	, (NSF, 2019	-2023)	). Sentralt
fagforum velger en leder i he	ltidsverv med godtgjørelse fra NSF. Sentralt 	fagforum er ikke en del av NSFs
beslutningsstruktur.
Foruten frikjøpt	 leder av 	sentralt fagforum, har NSF to fast ansatte som jobber som koordinatorer
mellom faggruppene og andre deler av NSF, spesielt Fag	- og 	helsepolitisk avdeling. Sammen	 med
lederen av 	sentralt	 fagforum utgjør disse et sentralt sekretariat for faggruppene. 	Gjennom samarbeidet
med Utviklingsprosjekt i faggruppene 	rundt kartleggingen har vi fått informasjon om at b	etegnelsen
sentralt fagforum b	lir brukt 	i NSF	 på flere måter	, fra 	å referere til alle lederne av faggruppene,	 til en
halvårlig møteplass for faggruppelederne,	 samt den frikjøpte lederen til 	sentralt fagforum og to ansatte
koordinatorer.	 NSFs vedtekter	, som vist ovenfor og i 	kapittel 	3.2.1	, omtaler sentralt fagforum 	som
møteplass	.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	24

Sentralt fagforum	 (sekret	ariatet)	 samarbeider med forbundsledelsen og forbundsleder. Dette er blant
annet formalisert gjennom sentralt fagforums leders plass i forbundsstyret. Videre samarbeider leder
med fylkene gjennom månedlig kontakt med fylkeskontaktene i 	sentralt fagforum, og ellers	 kontakt ved
behov. Sentralt fagforum jobber spesielt tett med 	Fag	- og helsepolitisk avdeling, økonomiavdelingen og
medlemstjenester.
For 	noen	 av informantene som vi snakket med 	er det ikke helt tydelig hva 	sentralt	 fagforum er eller skal
være	. D	et går im	idlertid igjen hos flere at 	sentralt fagforum 	har en	 koordinerende rolle	 og er et
kontaktpunkt	 og bindel	edd	 mellom faggruppene 	og 	henholdsvis 	NSF sentralt og fylke	slagene	, og	 mot
tidsskriftet Sykepleien	. For eksempel 	kan sentralt fagforum ved leder og koor	dinatorer 	hjelpe
avdelingene med å avklare hvilke faggrupper	 som bør involveres	 og kontaktes	 i ulike saker	, og deretter
koordinere innspill fra de ulike faggruppene opp mot avdelingene	. Det nevnes også av mange at	 sentralt
fagforum er 	et 	forum for 	informasjons	- og erfaringsutveksling for faggruppene	, der de kan dele
erfaringer	 og hjelpe hverandre	, og diskutere 	faglige saker.	 Noen trekker også frem at 	sentralt fagforum
er en kanal for	 påvirkning av NSF	, særlig gjennom leder	.
Det varierer hvor mye de	 ulike faggruppelederne deltar i arbeidet i forumet	, og hvilke saker som tas
opp	. Dette 	henger sammen med faggruppenes ressurser samt engasjement/interesse hos ulike
faggruppeledere	. Noen mener at	 det varierer mellom faggruppene hvor mye makt og 	ansvar 	de 	har 	i
sentralt fagforum	. Det ble også nevnt at det er utfordrende at alle faggruppene 	skal 	behandles 	likt i
sentralt fagforum i 	lys av forskjellene mellom faggruppene	 og 	at de har	 ulike behov.
Sekretariatet i sentralt fagforum	 samhandler	 oftest	 med faggruppene som 	tar seg av	 aktuelle	 politiske
saker	 og som 	representerer fagfelt	 eller 	har kompetanse som	 lederen og koordinatorene	 har behov for
i sitt arbeid	. Det er også faste møter med de mest aktive faggruppene. 	Det varierer hvorvidt leder og
koor	dinatorer involveres i samarbeid mellom faggruppeledere og NSF sentralt	. Det ble nevnt at 	de
største faggruppene har mer direkte kontakt med NSF.
Kort oppsummert	 om faggruppenes roller og oppgaver	 kan vi si at faggruppene 	har	, og etter de fleste
av v	åre informanter sin mening skal ha	, en 	viktig rolle i NSF. 	Faggruppene 	i dag har mange varierte
oppgaver og 	fungerer i samsvar med	 sine 	vedtektsfestede 	formål	. Det er imidlertid 	behov for 	å
tydeliggjøre 	og formidle 	faggruppenes 	og s	entralt fagforum sin 	rolle	, funksjon	 og ansvar	, og man kan
gjerne starte 	med 	å definere dette 	mer presist i 	styringsdokumentene	. Det er 	i tillegg	 viktig å 	tilpasse
forvent	ningene 	til faggruppenes bidrag til	 deres	 ressurse	r og 	ta hensyn til 	ulikheter i 	faggruppenes
forutsetninger til å bidra.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	25

5	 	Sam	handling om	 fag	- og
helsepolitisk arbeid i NSF
I fortsettelse	n av 	kartlegging	en	 knyttet til 	dagens i	ntegrering og samhandling mellom faggruppene og
andre enheter	 i NSF	 (tema 1	) analyser	te vi samhandl	ingsprosesser mellom faggruppene og 	andre deler
av NSF. 	I dette 	kapitlet	 presenteres informantenes syn på 	hvordan	 samhandlingen	 mellom faggruppene
og 	NSF 	om 	fag	- og helsepolitisk arbeid 	fungerer i dag	, hvilke utfordringer som oppleves	, og	 hvordan man
skape et	 tettere	 og 	bedre samarbeid.
5.1	 	Samhandling	 mellom faggruppene og andre deler av 	NSF
Det varierer mellom faggruppene hvor mye de 	samhandler	 med de ulike delene av NSF	. Det 	gis uttrykk
for at det er	 mest samarbeid med 	Fag	- og helsepolitis	k avdeling,	 deretter 	Kommunikasjonsavdelingen
og	 i mindre grad andre avdelinger	.
Fag	- og helsepolitisk avdeling har mest 	samhandling	 med 	de 	faggruppene som representerer fagfelt
som ofte er 	på dagsorden, 	enten 	i samfunnet 	eller	 internt 	i NSF	. Blant 	disse nevnes	 Jordmorforbundet	,
NSFs 	Landsgruppe av 	intensivsykepleiere	 og 	Landsgruppen 	av helsesykepleiere	 oftest, men og	så andre
faggrupper	 ble nevnt	. Fag	- og helsepolitisk avdeling 	og 	faggruppene 	samarbeider 	mest	 om innspill	 og
svar til høringer	 og 	ved at faggruppene	 gir innspill til	 fag	- og samfunnspolitiske saker som avdelingen
jobber med	. Det er også samarbeid om utvikling og gjennomføring av konferanser. Det varierer også
hvor tett og omfattende arbeidet er i de ulike sakene. Det ble også nevnt a	t det varierer mellom
faggruppene i hvor stor grad de etterspør bistand fra avdelingen.
Med Kommunikasjonsavdeling	en	 går samarbeidet primært ut på at faggruppene 	kvalitetssikre	r utspill
og andre kommunikasjonstiltak	, og ved at avdelingen bistår med 	kommuni	kasjonsfaglige råd og
opplæring for faggruppene	 og tilgang til medieovervåkning på deres fagspesialitet. Det ble nevnt at det
særlig er faggruppene med frikjøpte ledere som får kommunikasjonsfaglige råd	.
Det er l	ite 	samhandling	 mellom faggruppene og 	Forhan	dlingsavdelingen	. Det ble nevnt at	 Sentralt
fagforum ved leder er en viktig samarbeidspartner og kontaktpunkt for 	Forhandlingsavdelingen	, og at
det ellers er sporadisk 	samarbeid med enkelte faggruppeledere	 i særskilte saker	.
Rådet for 	sykepleieetikk h	ar 	ikke etablert noe formelt samarbeid med faggruppene	. Det	 er jevnlig
kontakt og 	samarbeid m	ed 	leder i 	sentralt fagforum	, blant annet om et 	etikkprosjekt,	 og ellers kontakt
med faggruppeledere i enkeltsaker etter behov.
Det v	arierer om ko	ntakten 	med avdelingene 	går direkte til faggruppen, eller via 	sentralt fagforum. Noen
faggrupper har mer direkte kontakt med særlig Fag	- og helsepolitisk avdeling, 	for eksempel	 via en fast
kontaktperson i avdelingen.
Mange	, både i faggruppene og 	avdelingen	e, opplever 	samhandlingen	 mellom faggruppene og de andre
delene av NSF som nyttig. Noen av avdelingene ønsker tettere kontakt med ulike faggrupper, utover de
som har frikjøpte ledere med kontorplass i hovedkontoret, og flere naturlige møtearenaer.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	26

Det er 	få kontaktflater mellom tillitsvalgte og faggruppene. I den kvalitative undersøkelsen har ingen av
de tillitsvalgte 	samhandlet	 med faggruppene i noe	n særlig grad. I den kvantitative undersøkelsen oppgir
majoriteten av de tillitsvalgte at de ikke har hatt k	ontakt med representanter for faggrupper i løpet av
det siste året. De færreste som har samarbeidet med faggruppene har svart at samarbeidet fungerte
middels godt, godt eller svært godt. De tillitsvalgte som ble intervjuet i den kvalitative undersøkelsen g	a
ikke uttrykk for at manglende samarbeid er et problem eller at det er behov for mer samarbeid.	 Det ble
pekt på at samarbeid eller kontakt kunne være nyttig i enkeltsaker, og at det da vil være nyttig med
informasjon om hvordan man kan finne og kontakte f	aggruppene.
Både lokale og sentrale f	aggruppe	r samhandler	 relativt lite	 med	 fylke	slagene	 når det gjelder fag	- og
helsepolitisk arbeid	. Lokalt har faggruppene faste møtepunkter i fylkesstyrene og 	lokal 	fagpolitisk
kon	feranse. 	Utover 	dette 	samhandler	 de	 lokale faggruppe	ne 	og fylkeslagene 	om blant annet
arrangementer eller ved at faggruppene holder faglige innlegg hos fylkeslagene	. Graden av samarbeid
mellom den enkelte lokale faggruppe og det enkelte fylkeslag varierer	, avhengig av faggruppe	ns
størrelse	/ressurser	 og engasjement.	 Noen nevnte at samarbeidet primært var interessepolitisk, og i
mindre grad fagpolitisk. 	Mange ga uttrykk for at samarbeidet var	 godt og	 nyttig	. Fylkeslagene og
fylkeslederne samhandler også i noen grad med 	faggruppene sentralt og 	sentralt fagforum, både om
saker og arrangementer. 	Noen 	opplevde	 at det var mer samarbeid mellom fylkene 	og sentrale
faggrupper	/sentralt fagforum	 enn de lokale	 faggruppen	e.
Mange 	ønsker 	mer samarbeid der det er relevant.	 Det kom i	ngen konkrete innspill til nye 	oppgaver eller
arenaer som faggrupper og andre deler av NSF bør samarbeide om	. Samtidig kom det 	flere	 innspill om
utfordringer i og	 forbedringer av eksisterende sam	arbeidsprosesser	, som omtales i 	det følgende.
5.2	 	Mange	 utfordringer
Mange	, både i faggruppene og andre deler av NSF,	 har tatt opp at ressurstilgang hos faggruppene
begrenser hvor mye de kan 	samhandle	 med NSF, både på lokalt og sentralt nivå.	 Det er kun enkelte
faggrupper som har 	frikjøp	, slik at de aller fle	ste	 gjør faggruppearbeid på fritiden. 	De faggruppene som
ha	r frikjøpte ressurser	, har i større grad mulighet til å jobbe fag	- og helsepolitisk	, og dagens
samarbeidsprosesser gjenspeiler dette	. Noen 	faggrupperepresentanter	 mente også at 	innspill til NSF
sentralt går på bekostning av medlemsarbeid i faggruppen. 	Det ble 	også nevnt	 av flere
faggrupperepresentanter	 at faggruppene har mye administrativt ansvar og oppgaver	 og at de mangler
tilgang til administrative/merkantile ressurser og strukturer, og at dette	 går på bekostning av deres
mulighet til å bidra	.
I tillegg	 nevn	te flere at	 engasjement i 	de lokale og sentrale 	faggruppene, både i ledelsen og hos
medlemmene, 	er 	en viktig faktor	 for samarbei	d. 	Det ble også nevnt at tid og ressurser i NSF og
fylkeslagene begrenser 	samhandlingen	 og integreringen	. Flere trakk 	også 	frem at 	nettverk 	og relasjoner
i NSF 	påvirker samarbeid	et.	 Noen pekte 	på at 	kjennskap til rutiner,	 strukturer og 	uskrevne og skrevne
regler i NSF va	r viktig for 	samhandling	, og 	at det var krevende å	 sette seg inn i dette som ny	 i en
faggr	uppe	.
Videre 	trekker flere frem at k	orte frister	, kombinert med 	begrense	de 	ressurser	, gjør	 det krevende for
faggruppene å svare på henvendelser 	fra NSF 	og å bidra i saker	. Dette tas opp både av fag	-
grupperepresentanter og andre i NSF. 	Noen	 faggrupperepresentanter	 har 	opplev	d at de fanger opp
saken	 før	st etter fristen, fordi de ikke har 	mulighet til 	å følge med på henvendelser ved siden av sin
ordinære jobb. 	Noen nevnte at 	fristen ofte er f	or kort til	 å involvere de lokale faggruppene. 	I noen

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	27

tilfeller 	er den korte fristen satt eksternt	, og kan ikke påvirkes av NSF	. Også v	ed	 lengre	 eksterne	 frister
kan	 fristen for faggruppene bli kort, som følge av 	at avklaringer og prosesser i NSF i forkant og etterkant
tar tid.
Flere trakk frem at 	faggruppe	ne	 bruker mye ressurser på å navigere gjennom 	henvendelser	 som
kommer fra NSF	, grunnet mange mindre relevante 	og/	eller lite presise henvendelser	. Det ble pekt p	å at
dette gir merarbeid for faggruppene og at det påvirker kvaliteten på innspillene de gir.
Mange	 fra andre deler av NSF	 nevnte at 	faggruppene har 	varierende kompetanse	 og erfaring fra politisk
arbeid	. Dette gj	ør samarbeidet mer ressurskrevende	, både fo	r faggruppene og avdelingene	. Noen pekte
på at	 lite kunnskap om politisk arbeid kan være en terskel for å gi innspill 	i saker 	og å formulere
høringssvar. 	Noen ga uttrykk f	or at det også varierer mellom faggruppene hvor politisk 	interesserte og
engasjerte 	de er	, og at dette påvirker 	samhandlingen	. Det ble også tatt opp at 	faggruppenes innspill
gjerne er mer faglige, enn fagpolitiske	. Det ble understreket at dette varierer, og 	også 	kan skyldes
mangel på tid.
Det ble nevnt av flere 	blant faggruppe	representantene	 at dagens organisering der faggruppene er
selvstendige organisasjoner gjør at faggruppene oppleves å være på siden av NSF, både strukturelt og
kulturelt. Flere har pekt på at dette kan gi en «oss og dem»	-tankegang, 	både hos faggruppene og a	ndre
deler av NSF,	 som er til hinder for samhandling og integrering	.
Det kom også frem at forskjeller mellom faggruppene, i form av organisering, ressurser, kompetanse og
engasjement og aktivitetsnivå gjør 	samhandlingen	 noe u	forutsigbar, og resulterer i at	 en samarbeider
ulikt med de ulike faggruppene.
Flere av faggruppene	 opplever at samarbeidet som regel 	handler 	om at de skal bistå,	 og i mindre grad
den andre veien	. Det ble også nevnt av mange at det ikke 	alltid 	er 	samsvar mellom 	forventninger fra
avdelingene og det faggruppene har anledning til å levere	, gitt deres ressurser og tid	. M	otsatt pekes det
på	 av 	informanter i 	an	dre	 deler av NSF	 at det ikke er samsvar mellom hva 	faggruppene	 forventer og det
avdelingene	 kan levere	, og noe	n savnet initiativ fra faggruppene om hva de kan bidra med i NSF	.
5.3	 	Hvordan gjøre samhandlingen bedre
Det går igjen hos 	de fleste	 av informantene	 at faggruppene har behov for mer ressurser for	 å oppnå et
tettere og bedre sam	handling	 om fag	- og helsepolitisk	 arbeid.	 Flere	, særlig i faggruppene, men også i
andre deler av NSF,	 mener at det er behov for mer frikjøp	 enn i dag	 dersom faggruppene skal bidra mer	,
både lokalt og sentralt	. Det er ulike syn på hvordan 	økt frikjøp bør innrettes. Noen mener at det ikke e	r
behov	 eller hensiktsmessig	 at alle 	faggruppeledere frikjøpes og i like stor 	grad	. Det ble også nevnt at
tidsbegrenset frikjøp, som for eksempel i en konkret sak eller begrenset periode, kan være 	mer
hensiktsmessig	. Det ble også nevnt at 	rettigheter	 etter hovedavtalen 	til 	permisjon med lønn eller frikjøp,
tilsvarende som for tillitsval	gte	, kunne være aktuelt	 – men at det må vurderes nærmere om det er mulig.
Det ble også nevnt 	blant faggruppe	representantene	 at det er behov for mer forutsigbare inntekter
utover inntektene fra medlemmer og konferanser. For flere er det krevende at konferan	seinntekter
forsvinner på grunn av koronapandemien.
De fleste peker på at 	økonomien til den enkelte faggruppen er til hinder for økt frikjøp. 	Særlig de små
faggruppene vil ikke ha mulighet til å finansiere frikjøp, 	men	 det er også krevende for de større 	å
finansiere mer frikjøp enn i dag	. Noen	 faggrupperepresentanter	 peker på at NSF bør 	betale for	 frikjøp	,
særlig	 når faggruppene bistår i NSFs arbeid. 	Andre	, utenfor faggruppe	representantene	, tok opp at økt

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	28

frikjøp 	finansiert	 av NSF må 	vurderes opp mot andre 	formål i NSF, som frikjøp av tillitsvalgte og
fordelingen av ressurser til fylkene. 	Det ble også nevnt a	v noen a	t NSF bør ha en strategisk tilnærming
til hvilke faggrupper som skal få mer ressurser, i form av frikjøp og bistand	, og at ikke alle skal behandles
likt.
Flere mener også at det er behov for mer administrative ressurser i faggruppene	 og sentralt fagforum	.
Det ble av flere nevnt at	 faggruppene 	bør int	egreres 	i og få	 opplæring i bruk av administrative systemer
som e	-post	, intranett, lagringsplattform	, digitale verktøy	 og få bistand til 	praktiske oppgaver, som IT	,
økonomi, medlemstjenester	 og	 kurs	- og konferanse	tjenester	.
Opplæring i politisk arbeid og kommunikasjonsarbeid 	nevnes av flere	, både blant
faggrupperepresentant	ene og andre deler av NSF,	 som 	viktig for at faggruppene skal kunne 	bidra	 mer	 i
det fag	- og helsepolitiske arbeidet	, med henvisning til at faggruppenes politiske bevissthet og
kompetanse varierer	. Flere av faggruppene nevner også at det er ønskelig med 	mer	 samhandling og mer
bistand	 fra 	Fag	- og helsepolitisk avdeling	 og 	Kommunikasjonsavdelingen i løpende saker	, for eksempel
utforming av 	høringssvar og	 kommunikasjonsfaglige råd. 	Det ble 	samtidig	 nevnt av flere 	i andre deler av
NSF	 at det er behov for mer ressurser i avdelingene	, og 	også i	 fylkene	, dersom de skal	 samhandle	 med	,
følge opp	 og 	støtte faggruppene	 i større grad enn i dag.
Mer	 målrettet k	ommunikasjon og tydeligere bestillinger fra avdelingene 	kan 	gjør	e det 	mindre ressurs	-
og tidkrevende for faggruppene å levere innspill	. Det bør fremgå 	tydelig hvem 	mottaker og avsender er,
hva henvendelsen gjelder og hva 	faggruppen skal levere.	 Også 	prosessen for å innhente	 innspill kan
vurderes	. Det ble	 nevnt 	av noen 	i andre deler av NSF	 at terskelen for å komme med innspill kan være
lavere dersom innspillene gis muntlig fremfor å formulere skriftlige høringssvar.
Det er ulike syn på om faggruppene bør ha 	faste	 kontaktperson	er i avdelingene. 	Noen mener at
samhandlingen kan bli tettere 	med 	faste kontaktpersoner, mens andre m	ener at koordinatorene i
sentralt fagforum 	kan ivareta 	mye av 	denne rollen. 	Noen opplev	er at kontakten 	er tettere med de
faggruppelederne som er frikjøpte og som er 	til stede	 på hovedkontoret	. Mange	 mener det er behov
for	 flere naturlige 	møtearenaer med faggruppene og de ulike delene av NSF.
Videre kan endring av organisasjonskulturen	 og tradisjonelle 	maktstrukturer legge til rette for tettere
samhandling og integrasjon	, ved at faggruppene og resten av NSF 	i dag 	ser på	 hverandre som «	oss og
dem»	. Det ble av noen gitt utrykk for at man med 	tenkningen	 om «	Ett lag» er på vei mot en tettere
organisering	 og mer inkludering og bedre holdninger til faggruppene	. Det ble også nevnt at det 	i større
grad bør være en kultur og bevi	ssthet for 	samhandling	, både 	ved at faggruppenes tar mer initiativ til å
involvere seg i 	fag	- og helse	politisk arbeid, og fra de andre delene av NSF.
Intervjusamtalene med representanter for både faggrupper og andre deler 	av NSF viser at 	samhandling
om fag	- og helsepolitisk arbeid 	som finnes i dag er viktig	. Imidlertid varierer	 kvaliteten 	på
samhandlings	prosessene og utfallet av samarbeidet 	fra sak til 	sak	, og 	samhandlingen	 byr 	ofte	 på
utfordringer for alle involverte	. Utfordringene skyldes 	uklare og (ofte som følge av dette) urealistiske
gjensidige forventninger	, utydelig kommunikasjon,	 utilstrekkelige 	økonomiske 	og 	administrative
ressurser	 og 	lite	 poli	tisk og kommunikasjonsfaglig 	kompetanse 	hos	 mange	 av 	faggruppene	. De	t finnes i
tillegg 	organisasjonsmessig	e og	 kulturelle barrierer	 som 	forstyrrer	 samhandling	sprosesse	ne	. Målrettede
tiltak	 mot 	disse 	hindre	ne	 vil 	kunne gi 	sterkere	 samhandling 	og 	integrering av faggruppene i NSF	.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	29

6	 	Dagens organisering av
faggruppene i NSF
I dette kapitlet 	presenterer vi informantenes syn på dagens organisering av faggruppene, både som en
del av NSF og internt i faggruppene	, og hvordan 	de mener at faggruppene bør orga	niseres.
Informantene fikk blant annet spørsmål om 	hvor godt eller dårlig 	dagens organisering	 fungerer	,
herunder antall faggrupper, 	inndeling, krav til medlem	skap	, hvordan organiseringen påvirker
samhandling	 på tvers av og internt i faggruppene	 og med andre deler av NSF	, og hvordan informantene
mener at faggruppene bør organiseres.
6.1	 	Ulike 	meninger om 	hvorvidt 	organiseringen 	er 	hensiktsmessig
I dag finnes det 36 ulike faggrupper i NSF	 og inndelingen 	virker	 komplisert. Noen av faggruppene tar seg
av ulike 	kompetanse	områder	 innen sykepleie	yrke	t (f.eks. 	akuttsykepleie)	, andre 	av 	mer tverr	gående
oppgaver	 på arbeidsplassen	 (f.eks. 	ledelse)	 og mange er 	inndelt 	etter 	områder på kroppen 	(f.eks. øre	-
nese	-hals). Noen faggrupper er av mer lukket karakter i det de stiller krav til 	relevant videreutdanning
for å bli medlem	, men brorparten er åpne for alle NSFs medlemmer. 	Er en slik organisering
hensiktsmessig for faggruppene selv, for NSF og r	ollene som faggruppene er tiltenkt	?
I intervjuene 	er det	 ulike 	meninger 	om antallet	 faggrupper.	 Flere 	av informantene 	fra	 andre deler av
NSF	 mener at det er for mange faggrupper	. Det nevnes at	 de er for fragmenterte og små	, og at det er
krevende å forhol	de seg til	 dem på grunn av dette	. Mange pekte på at faggruppene ville fått mer
ressurser og mer tyngde om de slo seg sammen.	 Sistnevnte nevnes også av enkelte
faggrupperepresentanter	. Andre mener at dagens antall ikke er problematisk	, og	 at det er naturlig at
antallet faggrupper øker etter hvert som flere tema blir aktuelle	. Det ble 	også 	nevnt at for brede og
store faggrupper kan gå på bekostning av engasjement: flere, både i og utenfor faggruppene, nevnte at
de faglige nisjene er viktigs	t for medlemmenes engasjement.
Tematikken for faggruppene varierer mellom fagspesifikke temaer (både med og uten utdanningskrav
til medlemmene) og mer overordnede og tverrgående temaer. Det er ulike syn på dagens 	inndeling
etter tema. 	For noen oppleves da	gens tematiske inndeling som effektiv og oversiktlig, og gjør de	t enkelt
finne ut hvilken faggruppe man skal henvende seg til. 	Andre mener at faggruppene er for like 	og at flere
av de tematisk relaterte faggruppene kunne slått seg sammen.	 Til en viss grad 	er det en sammenheng
mellom bredden i faggruppenes tematikk og størrelse. Samtidig er det nevnt at noen av de mindre
faggruppene også representerer brede temaer og har potensiale for å få flere medlemmer.
Det ingen som har motforestillinger til at noen av	 faggruppene har utdanningskrav. 	Mange hadde ikke
et syn på dette. 	Noen nevner at utdanningskrav kan virke ekskluderende	 og begrense medlemsmassen	.
På den andre siden kommer det frem at utdanningskrav kan ha positive sider, for eksempel ved å
motivere til 	videreutdanning. Noen mente at utdanningskrav også kan gi høyere faglig kvalitet på
faggruppenes innspill, mens andre mente at dette ikke var tilfelle og at oppdatert, yrkesrelevant erfaring
var like viktig.

Organisering av faggruppene i Norsk	 Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	30

6.2	 	Intern organisering 	og 	samhandling	 på tvers
Alle faggruppene sentralt er organisert med egne styrer	, og flere av de lokale faggruppene har 	egne
lokalstyrer. Noen av 	de sentrale 	faggruppene har utfordringer med å rekruttere styremedlemmer, blant
annet som følge av 	ressurser, tid og kapasitet. Dette er også en utfordring lokalt	. Faggruppene varierer
i størrelse, fra i underkant av hundre medlemmer til flere tusen medlemmer. 	Faggrup	penes størrelse
gjenspeiler seg i deres ressurser, og dermed hvilke aktiviteter de kan gjennomføre	 og hvordan de
samhandl	er på tvers	. Noen av de største faggruppene har frikjøpte ledere. Ingen av de lokale
faggruppene har frikjøpte ledere	. Noen har ment at	 det bør være mer strukturlikhet mellom
faggruppene, blant annet med hensyn til økonomi	 og lokallag	. Sa	mtidig peke	s det på at dette vil være
vanskelig i praksis på grunn av 	ulike medlemstall både i faggruppen totalt og lokalt.
Det varierer 	om 	faggruppene har lokallag i alle fylker	. Noen av de mindre faggruppene har ikke lokallag,
mens mange av de store har lokallag i de fleste fylkene. Det varierer mellom de lokale faggruppene hvor
aktive de er	 og hvor mye de 	samhandler	 på tvers	. Dette henger s	ammen med faggruppens ressurser	,
både lokalt og sentralt	, tid og kapasitet og 	person	avhengig	 engasjement	, men 	også geografisk	e
avstand	er. Det er 	kan være	 mer krevende å 	samle medlemmene	 i et fylke med 	spredt bosetting og 	store
avstander.	 Samtidig opplever mange at 	oppslutningen om lokale engasjementer	 er lav fordi
lokalgruppemedlemmer gjør dette på	 fritiden. Det kan særlig være utfordrende å få lokale faggrupper
til å prioritere arrangementer utenom 	sin egen lokale eller sentrale 	faggrupp	e, som lokal fagpolitisk
konferanse	 i regi av fylkesorganisasjonen,	 på grunn av mangel på tid og ressurser.	 For 	flere har nye
digitale verktøy gitt større oppslutning om 	faggruppenes 	arrangementer	 og møter	 lokalt	, og 	også
muliggjort at lokale arrangementer	, for eksempel foredrag,	 kan deles 	nasjonalt	 med andre lokale
faggrupper	. Det ble tatt opp av enkelte 	utenfor faggruppe	ne 	at det er uhensiktsmessig 	for
samhandlingen 	at de lokale faggruppene er delt inn etter gamle fylkesgrenser, slik at det er to lokale
faggrupper i hvert fylke.
Det fremheves a	v mange at de lokale faggruppene 	har lokal kunnskap om hvordan tjenesten fungerer
ute i kommunene og særskilte lokale forhold. 	Denne kunnskapen kan raskt innhentes og oppdateres
gjennom sentral faggruppeleders nettverk ut til lokale faggrupper	. Samtidig ble det nevnt at det 	varierer
mello	m 	lokallagene i hvor stor grad de gir innspill	 til sentral faggruppeleder	. Mange peker også på at de
lokale faggruppene er viktige for å opprettholde lokalt engasjement og for rekruttering	en til faggruppen
sentralt	.
Det er 	samhandling	 på tvers av faggruppe	r både på lokalt og	 sentralt nivå, men det varierer mellom
faggruppene i hvor stor grad de 	samhandler	 på tvers.	 Noen faggrupper 	samhandler	 mye, 	mens noen
ikke	 samhandler	 med andre. 	Flere	 nevner at det er 	samarbeid	 der det er	 naturlig utfra saken	 eller 	tema	et
og fagfeltene.	 Samhandlingen	 dreier seg både om konkrete saker, både faglig og politisk, om
arrangementer og om tidsskrifter. Flere uttrykker et ønske om mer samarbeid og kontakt på tvers. Det
ble tatt opp at fordeling av ressurser ved samarbeid, både b	idrag og utbytte, er utfordrende. I tillegg tar
flere opp at faggruppenes tid og ressurser begrenser deres mulighet til å samhandle med hverandre.
6.3	 	Behov for en annen organisering?
Informantene ble spurt om hvordan faggruppene bør organiseres dersom man 	startet med	 blanke ark.
Også her varierer 	meningene	 både 	innad i	 faggruppene og i 	de andre delene av NSF. 	Noen	 mener at
det	te er et stort spørsmål og at det	 er krevende å vurdere om 	de bør organiseres på en annen måte	, at

Organisering av fag	gruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	31

man ikke har 	forutsetninger for å vurdere dette	 spørsmålet	 og/	eller	 at det bør utredes 	grundig	. Noen
mente også at hele organiseringen av NSF bør vurderes	.
Fra informanthold ble det advart	 mot at for store endringer kan gi tap av engasjement og innsats, som
NSF er avh	engig av	, og at den faglige tilhørigheten, som er viktig for medlemmene, kan bli svekket ved
for brede og store grupper	. Flere peker på at f	aggruppene	 er opptatt av autonomi og selvstendighet	, og
at dette kan svekkes ved 	for 	stor grad av	 integrasjon i NSF.
Blant de som mener at dagens organisering bør endres	 er det ulike meninger. Mange	 utenfor
faggruppene	, men også 	enkelte blant faggrupperepresentantene	, tar opp at det bør være færre og
større faggrupper	, for eksempel ved at 	faggruppene som	 tematisk 	ligner på hverandre 	slås sammen	.
Det blir argumentert med at dette vil kunne gi	 faggruppene 	mer ressurser og større gjennomslagskraft	,
jf. omtale i kapittel 	6.2	. Noen tar til orde for å etablere en paraplystruktur, med 	noen store faggrupper
og underliggende interessegrupper	, der 	noen av 	aktørene	 bidrar inn på det 	fag	politiske	. Andre tar til
orde for mer samarbeid på tvers av faggruppene, frem	for sammenslåing. 	Det er også nevnt av noen
utenfor faggruppene	 at faggruppene bør ha en 	mindre eller ingen 	politisk	 rolle	, mens andre	, blant
faggrupperepresentantene,	 mener at den politiske rollen innen faggruppens fagfelt bør forsterkes	.
Flere mener at faggruppene bør være tettere integrert i NSF enn i dag. 	Noen 	mener at faggruppene bør
være fullstendig integrert i NSF, med automatisk medlemskap i faggruppe og finans	iering via NSF	. Andre
igjen foreslår at	 faggruppene kan legges til 	Fag	- og helsepolitisk avdeling 	som underav	delinger, der en
skiller mellom faggrupper som er politisk	 rettet og rent faglige. 	Det er også pekt på L	egeforeningens
organisering med 	ulike 	yrkes	foreninger	. Noen har	 pekt på at de kan organiseres som fylkene	, både med
tanke på 	struktur og rettigheter. 	Andre	 mener at det bør være lokallag i alle fylker, mens andre mener
at dette må ses i lys av størrelsen på faggruppen. Flere har tatt opp at inndeli	ngen i lokallag bør følge ny
fylkesstruktur.
De fleste tar ikke opp funksjonen til sentralt fagforum under dette temaet. Noen nevner at
organiseringen av sentralt fagforum bør vurderes dersom det blir færre faggrupper. 	Fra informanthold
ble 	det 	også 	gitt 	uttrykk for 	behov for mer konkret myndighet til leder av 	sentralt fagforum, slik at denne
kan avlaste faggruppelederne med administrative forhold og personalbehandling, og mer ressurser til
sentralt fagforum i form av flere koordinatorer.
Flere mener at d	agens organisering og roller fungerer, men at det er behov for mer ressurser til
faggruppene, både i form av frikjøp, bistand fra avdelingene og til administrativt arbeid, samt politisk
kompetanse. Også blant de som mener at dagens organisering bør endres,	 peker flere på behovet for
mer ressurser	, jf.	 kapittel 	5.3	. Flere tar også opp at faggruppene i større grad bør samarbeide på tvers.
Flere	, både i og utenfor faggruppene,	 tar også opp at det er behov for å løfte frem faggruppene i NSF
og synliggjøre dem i større grad enn i dag: både ved at de blir mer sett og hørt	 enn i dag, og ved at det
tydeliggjøres hva deres rolle er, hva de kan bidra med til de ulike delene av NSF og hvem som er
kontaktpersoner lokalt og sentralt. Bevissthet og kunnskap om hverandre og hva man kan bidra med,
kan gjøre at kunnskapen til faggrup	pene i større grad benyttes og at samarbeidet blir bedre. For
eksempel ble det 	fra faggruppehold	 nevnt at de ansatte i faggruppene burde inn i NSFs organisasjons	-
kart, at faggruppene burde synliggjøres 	mer 	på NSFs	 hjemmesider	, og de sentrale faggruppe	leder	ne	 og
ledelsen	 i NSF 	kunne satt av tid til å presentere seg for hverandre.
Gjennom intervjuene har v	i avdekket	 mange 	ganske 	ulike syn på 	hva som er en hensiktsmessig
organisering	 av faggruppene i NSF	. M	eningene va	rierte	 både 	mellom ulike	 faggruppe	representanter	 og
hos	 de	 andre NSF	s representanter som vi snakket med. 	Organisasjonsstrukturen fremstår 	komplisert,

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	32

men det finnes gode argumenter både for og imot å 	endre	 dagens 	praksis	. Mange var imidlertid enige
om at det er behov for 	bedre	 integrering	, men ikke alle forst	år dette som 	mer	 integrering	. De fleste	,
etter vårt inntrykk,	 forstår 	bedre integrering	 som bedre 	samhandling	, og noen forstår 	dette 	også som
mer synlig	het	 og sterkere rettigheter for faggruppene. 	Spørsmålet om hvorvidt organisering	en	 er
hensiktsmessig 	leder til et annet spørsmål, nemlig hva som er hensikten	 med faggruppene	? Som vi
påpeke	r i kapittel 	4 (s. 21	) er det ikke alltid	 like	 tydelig for de ulike	 aktørene i 	sykepleier	forbundet hva
hensikten me	d faggruppene	 er, og 	det finnes ulike meninger om 	hva faggruppenes rolle bør være	. Ved
å avklare og synliggjøre faggruppenes roller og funksjon i NSF først, vil man få et godt grunnlag for å
velge eller tilpasse organisasjonsstrukturen deretter.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	33

7	 	Faggruppenes roller i
medlemsde	mokratiet
Faggruppenes formelle demokratiske rettigheter er omtalt i kapittel 	3. Dette kapitlet belyse	r hvordan
informantene opplever	 at disse	 fungerer	 i praksis	 og	 hvilke rettigheter 	faggruppene	 bør ha	. Videre
presenteres informantenes syn på 	hvilke 	konsekvenser sterkere demokratiske rettigheter for
faggruppene i NSFs beslutningsorganer 	kan 	ha for NSF og faggruppene	. Disse problemstillingene er
knyttet til kartlegging	en	 av s	tatus og holdninger til faggruppenes rettigheter og rolle i
medlemsdemokratiet	 (tema 2	).
7.1	 	Faggruppenes påvirkningskraft i NSF
Hvor mye 	påvirkningskraft	 faggruppene har	 i NSF	 i dag	 er 	ett av	 spørsmål	ene	 vi ikke fant	 et entydig svar
på	. Informantenes 	vurderinger	 så ut til å være 	påvirket	 av hv	a den	 enkelte 	forsto som påvirkningskraft	,
og	 hvor mye påvirkningskraft 	de mente 	faggruppene 	bør	 ha.	 Mange, men ikke alle, svarte at
faggruppene har «stor» eller «betydelig» påvirkningskraft. Noen svarte at 	«De har påvirkningskraft»	. På
den andre siden mener flere	, inkludert informanter	 i andre deler	 av 	NSF,	 at faggruppene har for liten
påvirkningskraft	. Flere	 av faggruppe	representantene	 nevner	 manglende stemmerett	 som en viktig årsak
til dette	. Fra informanthold 	blir det vist til at	 til at 	organiseringen av 	faggruppene «på siden av NSF	»
bidrar til 	lite	n formell påvirkningskraft	. Noen	 av faggruppe	represen	tantene	 opplev	de	 at de har større
påvirkningskraft eksternt enn i egen 	organisasjon	.
Av de som mener at faggruppene har påvirkningskraft, mener mange	 at faggruppene får
påvirkningskraft	 gjenn	om 	forslags	- og uttaleretten	 i fylkesstyrene, forbundsstyret og landsmøtet	, da det
er 	argumentene som betyr mest	. Noen viser til at det er få saker der antall stemmer er avgjørende for
utfallet.	 Samtidig er f	lere 	usikre på om forslags	- og uttaleretten gir nok eller reell påvirkningsk	raft i dag.
Flere peker på	 at det varierer mellom faggruppene/faggruppelederne hvor stor påvirkningskraft de har,
og at dette avhenger av faktorer som faggruppens størrelse, personlige egenskaper og engasjement,
ressurser/frikjøp og nettverk i NSF, herund	er om man sitter på hovedkontoret, og hvilke saker som har
stort fokus og forbundsledelsen/forbundsstyret. Noen viser også til at faggruppenes posisjon i fylkene
har betydning. Enkelte opplever at påvirkningskraften er stor overfor ledelsen og mindre overf	or
avdelingene.
Flere	 blant faggrupperepresentantene	 opplever at påvirkningskraften har økt de siste årene og med
dagens forbundsledelse, som har mer fokus på fag («Faget i front») og mer direkte kontakt med
faggruppene. Samtidig nevnes det også 	fra inform	anthold 	at faggruppene har blitt 	dyktigere	 til å jobbe
politisk i NSF, blant annet gjennom 	økt 	samarbeid	 mellom faggruppene	. Noen	, både i faggruppene og i
andre deler av NSF,	 tar opp at k	ulturen og maktforholdene i NSF er i forandring, 	blant annet som følge
av ny ledelse sentralt og i fylkene, samt endringer i administrasjonen	 i NSF sentralt	.

Organisering av fag	gruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	34

7.1.1	 	Faggruppemedlemmer ønsker seg 	påvirkning i flere	 fora	 oftere	 enn ordinære
medlemmer
Respondentene	 i spørreundersøkelsen ble spurt om deres opplevelse av egne påvirkningsmuligheter
når det gjelder 	prosesser og beslutninger som tas av 	ulike	 organer i NSF	, herunder tillitsvalgtapparatet,
fylkesstyrer, forbundsstyret, landsmøtet, 	sentralt fagforum og NSF 	totalt sett. 	Vi har sett på hvor	dan
ordinære medlemmer og faggruppemedlemmer 	opplever sine muligheter for påvirkning	.
Generelt opplever NSFs medlemmer at de i liten grad kan påvirke prosesser og beslutninger som tas	, og
mange vet ikke i hvilken grad de kan påvirke. Faggruppemedlemmer opplever imidlertid i noe større
grad å ha påvirkning enn øvrige medlemmer og svarer sjeldnere «vet ikke», også når man kontrollerer
for verv og fylke. Dette gjelder samtlige fora.
Både 	faggruppemedlemmer og de uten medlemskap i faggrupper opplever at de har større påvirkning
på tillitsvalgtapparatet enn i andre fora, etterfulgt av fylkesstyrer og NSF totalt sett. Både medlemmer
med og uten faggruppemedlemskap opplever at de har svært lit	en påvirkning på prosesser og
beslutninger som tas av forbundsstyret og landsmøtet.
Figur 	7.1 	Fordeling av svar på spørsmål "	På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad opplever du at
du kan påvirke prosesser og besl	utninger som tas 	i NSF totalt sett", 	n(ikke
faggruppemedlem	) = 2104, 	n(faggruppemedlem	) = 1310

Tillitsvalgte 	opplever	 de har mer påvirkning enn de uten verv.	 Tillitsvalgte 	som er 	faggruppemedlemmer,
har mer påvirkning enn	 tillitsvalgt	e som 	ikke	 er medlem	mer i faggrupper	. D	ette gjelder alle fora med
unntak	 av 	forbundsstyret	. Hovedtillitsvalgte ser ut til å oppleve at de har mer påvirkning enn
plasstillitsvalgte. Fylkesstyre	representanter opplever i større grad enn alle andre å ha påvirkning på
prosesser og beslutninger i NSF, men det er viktig å merke seg at der var svært få respondenter med
denne type verv i vårt utvalg (n=14)	, samtidig som de fleste av d	isse som svarte på undersøkelsen	 også
er faggruppemedlemmer.
Et n	oe overraskende funn er 	at faggruppemedlemmer opplever at de har svært lite	n grad av 	påvirkning
på 	beslutninger og prosesser 	som tas 	i sentralt fagforum (snitt	poeng	 2,1 på 	en 	skala fra 1 til 5). Naturlig
nok viser dataene at personer med sentralt faggruppeverv (n=40) i større gra	d enn andre opplever å
kunne påvirke 	beslutninger og prosesser som tas i 	sentralt 	fagforum (snitt	poeng	 3 på en skala fra 1 til
5), men de 	som er valgt i	 fylkesstyre	t svarer i snitt enda høyere på grad av påvirkning her (snitt	poeng
3,3	 på en skala fra 1 til	 5), som i alle andre fora.
Ellers opplever tillitsvalgte i større grad å kunne påvirke tillitsvalgtapparatet	. D	e med verv i fylkesstyre	t
opplever 	i størst grad 	å kunne	 påvirke fylkesstyret.	 Vi fant ingen statistisk signifikante forskjeller mellom

Organisering av faggruppene i Norsk	 Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	35

medlemmer i ulik alder og med tilhørighet til ulike fylkesorganisasjoner når det gjelder opplevelse av
egne påvirkningsmuligheter.
Ønske om mer påvirkning
Vi spurte respondenten	e også 	om 	hvorvidt 	de	 har behov for sterkere påvirkningsmuligheter 	i NSF 	og
eventuelt i hvilke fora.
Nesten 	to av fem	 (39 prosent) ønsker ikke større påvirkning, men det er 	omtrent	 like 	mange som svarer
«vet ikke» (3	8 prosent). 	Nesten	 en fjerdedel	 (23 prosent)	 av medlemmene øn	sker seg sterkere
påvirkningsmuligheter i NSF. Det er ingen signifikant forskjell mellom faggruppemedlemmer og ikke	-
faggruppemedlemmer når det gjelder 	andel som 	ønske	r seg mer 	påvirkning. Det er heler ikke statistisk
signifikant forskjell mellom fylker ell	er ulike typer verv.
De	 uten verv ønsker i mindre grad mer påvirkning enn de med verv	. Videre viser dataene at de med verv
i et 	fylkesstyre (n=14) i mindre grad ønsker seg mer påvirkning	 enn alle andre	 som deltok i
undersøkelsen	.
Blant de som ønsker 	å ha 	mer påvirkning, 	ønsker de fleste mer	 påvirkning i NSF totalt,	 og	 deretter i
tillitsvalgtapparatet. Faggruppemedlemmer, selv om de allerede opplever noe større grad av påvirkning
på samtlige fora	 enn de øvrige medlemmene, svarer i større grad enn andre at de	 ønsker mer påvirkning
i alle fora	, med unntak av tillitsvalgtapparatet.
Figur 	7.2 	Fordeling av svar på spørsmål «	I hvilke organer i NSF ønsker du å få sterkere
påvirkningsmuligheter? Det er mulig å velge 	flere aktuelle svaralternativer	», 	n(ikke
faggruppemedlem	) = 466, 	n(faggruppemedlem	) = 322.

7.2	 	Faggruppenes demokratiske rettigheter i 	praksis
Faggruppenes formelle demokratiske rettigheter er 	omtalt i kapittel 	3. Oppsummert har 	representanter
fra	 faggruppen	e møterett i 	møter i 	ulike	 styrende 	organer i NSF	, både 	på fylkesnivå	 og sentralt, med
uttale	- og forslagsrett	, men ikke stemmerett.
Leder av 	sentralt 	fagforum 	velges	 av faggruppeleder	ne og	 har uttale	- og forslagsrett i forbundsstyret.	 I
intervjuene mente 	flere	 at 	leder i 	sentral	t fagforums plass i forbundsstyret er svært viktig for

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	36

faggruppene, 	og 	sikrer at 	de blir hørt og at 	det faglige perspektivet 	kommer frem	 og får en tydelig
posisjon.	 Samtidig ble det	 fra informanthold i andre deler av NSF	 gitt uttrykk for	 at NSF 	blir mindre
tydelig som fagforening ved	 at faggruppene gjennom	 leder	 i sentralt fagforum	 møter	 i forbundsstyret	,
men 	det var få som 	prob	lematiserte	 dette	.
Det er ulike syn på 	hvorvidt det er hensiktsmessig at alle faggruppe	ne	 er likt representert i 	sentralt
fagforum	, men de færreste problematiserte dagens løsning. 	Flere hadde heller ikke en mening om
dette, blant annet med henvisning til 	sin rolle i NSF. Noen sa at r	epresentasjonsformen må ses i lys av
formålet med forumet, som må tydeliggjøres først	, jf. omtale i kapittel 	4.2	. Det ble gitt 	uttrykk for at
dersom	 sentralt fagforum først og fremst er et lederforum har ikke antall stemmer noe å si.
To felles representanter for lokale faggruppemedlemmer (disse velges på lokal fagpolitisk konferanse
av lokale faggruppeledere/ kontaktpersoner) møt	er i fylkesstyret med uttale	- og forslagsrett. 	Flere	, både
i og utenfor faggruppene,	 synes det er en fordel a	t lokale faggrupper er representert i fylkesstyret	, og
peker på at dette 	legger til rette for informasjonsutveksling mellom 	fylkene og de lokale fa	ggruppene.
Noen har opplevd at det er krevende å få de lokale faggrupperepresentantene til å delta i
fylkesstyre	møtene	 og	 ønsker at de skal bli mer aktive enn i dag. 	Flere	 av informantene 	utenfor
faggruppene	 opplever at de lokale faggrupperepresentantene	 i fylkesstyret	 i hovedsak	 representerer
sin faggruppe	 fremfor	 alle faggruppene i sitt fylk	e. Det blir pekt på at dette kan skyldes at det er krevende
for de lokale representantene å få 	dialog med alle de lokale faggruppene i sitt fylke, blant annet på grun	n
av tid og ressurser. 	Vi har ikke inntrykk av at det er ønskelig med flere faggrupperepresentanter i
fylkesstyrene enn i dag for å ivareta bredden. 	Derimot 	mener	 noen	 av informantene 	utenfor
faggruppene	 at det	 er behov for at sentralt fagforum 	tar stilling til hvilken rolle de lokale fag	-
grupperepresentantene skal ha i fylkesstyre	ne	, og at 	de får bedre informasjon og opplæring i denne.
Sentrale faggruppeledere eller deres stedfortredere, i den grad disse ikke 	er valgt som delegater, deltar
i landsmøte	t med forslags	- og uttalerett	. Det er blitt nevnt av flere at faggruppene	 er aktive og	 blir hørt
på landsmøtet	, og har fått gjennomslag for sitt syn	 i enkeltsaker	. Imidlertid opplever noen 	blant
faggrupp	erepresenta	ntene	 det som ekskluderende at faggruppe	leder	ne må sitte i egne 	soner under
landsmøtet	, og 	stiller spørsmål	 ved 	at 	det 	forventes	 at de skal 	delta 	aktivt 	på landsmøtet	 når de ikke har
stemmerett.
Det er ulike syn på om 	faggruppene bør ha 	stemmerett i de ulike organene de er representert i	. Dette
er nærmere omtalt i kapittel 	7.3	.
7.3	 	Den faglige s	temme	n
Det er ulike syn blant informantene om faggruppenes rolle i medlemsdemokratiet og særlig om
spørsmålet om stemmerett. 	Flere av informantene, herunder faggrupperepresentantene, 	ønsker at
faggruppene skal få en mer	 tydelig og	 sentral rolle i organisasjonen	 og NSFs 	medlemsdemokrati. 	Andre
mener at faggruppene ikke skal få en større rolle og sterkere demokratiske rettigheter enn i dag. Det er
særlig i spørsmålet om stemmerett det er ulike meninger.
Sett fra faggruppenes ståsted er det 	for de 	aller	 fleste	 viktig	 med stemmerett	. Også noen av
informantene fra andre deler av NSF mente at faggruppene bør ha stemmerett.	 Blant
faggrupperepresentantene er det	 først og fremst manglende stemmerett i fylkesstyr	ene og
forbundsstyret som problematiseres, men de fleste ønsker stemmerett også på landsmøtet.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	37

Blant de som ønsker stemmerett	, er det flere 	blant faggrupperepresentantene	 som	 mener at dagens
uttale	- og forslagsrett	 ikke	 gir faggruppene	 tilstrekkelig	 påvir	kningskraft	. Det gis utrykk for	 at
stemmerett er nødvendig for at 	faggruppene skal få	 reell	 og formell	 påvirkningskraft i NSF.	 Samtidig tar
flere 	av informanten	e opp at det er få saker der stemmeretten ville være avgjørende for utfallet, men
at stemmerett kan gjøre at 	faggruppene	 i større grad blir hørt og «regnet med»	, og at uttalelsene	 fra
faggruppene	 får mer vekt enn i dag	. Det blir også tatt opp at 	stemmerett 	kan føre til at 	det faglige vil få
en tydeligere stemme i NSF. 	Flere	 av faggrupperepresentantene	 mener at	 stemmerett 	vil 	gi
faggruppene økt anerkjennelse	, og 	påvirke de andre delene av NSF sine holdninger	 og relasjoner	 til
faggruppene.	 Det blir også tatt o	pp at NSF i større grad vil være «ett lag» dersom også faggruppene får
stemmerett.
Det blir også nevnt av flere	, også blant 	de 	som mener at faggruppene	 ikke bør ha stemmerett	, at
stemmerett vil øke faggruppenes attraktivitet	. Det tas også opp at 	stemmerett kan gi økt	 engasjement
både lokalt og sentralt. 	Samtidig er enkelt av informantene 	uenige i dette	, og mener at engasjementet
i dag er stort, eller at faggruppenes ressurser er viktigere for deres engasjement enn stemmeretten.
Flere mente at ikke	 alle faggruppene bør ha stemmerett i henholdsvis fylkesstyret og landsmøtet, men
heller representanter lokalt og sentralt.	 Blant faggruppene 	var 	det	 ulike syn	 på om leder i 	sentralt
fagforum vil være representativ for alle faggruppene inn i forbundsstyret	, ettersom disse har ulike
forutsetninger å engasjere seg i forumet.
De som ikke ønsker at faggruppene skal få stemmerett, argumenterer med at dette vil gi faggruppene
en dobbeltstemme i organisasjonen, ettersom de også kan velges til fylkesstyret og som
landsmøtedelegater blant medlemmene i sitt fylke. Også blant de som mener at faggruppene bør ha
stemmerett, mener mange at man ikke skal kunne velges to steder og 	at man 	må løse
dobbeltstemmeproblematikken.
Flere	 av de som er imot stemmerett til faggruppen	e tar opp at stemmerett vil forfordele
faggruppemedlemmene sammenlignet med vanlige medlemmer	, og at stemmerett kan være en
«snarvei til makt» for faggruppene.	 Flere	 mener at faggruppene har tilstrekkelig påvirkningskraft
gjennom forslags	- og uttaleretten,	 og at faggruppemedlemmene ikke skal få en særskilt rolle i
organisasjonen sammenlignet med andre medlemmer	.
Det blir også pekt på at faggrupperepresentantene og faggruppelederne velges på et smalt grunnlag,
mens fylkesstyret og landsmøtedelegatene velges	 av alle medlemmene.	 Det blir også tatt opp at
stemmerett vil gi 	økt fokus på faget og det fagpolitiske	, på bekostning av det interessepolitiske formålet
til NSF	. Noen tar opp at NSF i mindre grad vil bli en organisasjon for alle sykepleiere	, eller	 at det vil bli
fokus på ulike faggrupper 	og spesialiteter 	fremfor 	sykepleie som ett fag	.
Spørsmålene om	 faggruppenes rettigheter og 	plass i	 medlemsdemokratiet	 var 	nok de mest utfordrende
for våre informanter. 	Dett	e er 	vanskelige spørsmål som 	det 	ikke	 finn	es fasitsvar på.	 Det 	avhenger	 ikke
bare 	av	 kunnskap om gode organisasjonsmodeller	. Svaret kommer an på hva slags organisasjon man
ønsker å ha	 og	 basert på hvilke prinsipper.	 Dessuten	 handler 	disse spørsmålene	 om en 	potensiell
endring av 	hvordan ting 	alltid har vært	, som	 mennesker av natur	 er skeptiske til. 	Det var delte meninger
om hvorvidt	 uttale	- og 	forslags	retten gir påvirkningskraft, men en ting er sikkert	: Mange	 i faggruppene
opplever 	at deres påvirkningskraft ikke er tilstrekkelig og ønsker seg 	mer	 påvirkning	. Dette kom frem
både gjennom intervjuene og 	i spørreundersøkelsen blant medlemmene. 	De som ønsker seg mer
påvirkning 	ser ut til å være	 i mindretall	, men de 	representerer	 omlag	 en 	fjerdedel av NSFs medlemmer	,

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	38

og er 	medlemmer som er over gjennomsnittet opptatte av faget 	og 	engasjerer seg 	mer med 	det som
gjelder profesjonen	, som vi vil se i 	neste kapittel	.
Noen ser 	på	 verdien av stemmeretten	 direkte, som rett til å være med på å avgjøre saker, men 	svært
mange 	mener at 	stemmerettens verdi ligger i 	dens symbolske betydning	 som en form for anerkjennelse
og 	likestilling.	 Statusen 	som 	stemmeretten	, ifølge 	faggruppenes syn,	 kan	 gi, vil øke 	deres
påvirknings	kraft	, og det er nettopp dette de etterspør. 	Dersom NSF ønske	r å heve faggruppenes status
og øke deres påvirkningskraft, kan dette også gjøres gjennom andre virkemidler enn stemmerett. 	For
det handler egentlig ikke om stemmeretten. 	Det handler om makt	 og 	maktbalansen	.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	39

8	 	Faggruppenes betydning for
medlem	mene
I siste kapittel 	presenterer vi 	analyse	ne som vi gjorde 	i tilknytning 	til 	Tema 3	: Medlemmenes holdninger
til medlemskap i NSF og faggruppene samt status og behov knyttet til fag	- og helsepolitiske engasjement	.
Den baserer seg på resultater fra en spørreunder	søkelse blant et representativt utvalg av NSFs
medlemmer.
8.1	 	Interessepolitikken er viktig for de fleste
Respondentene i spørreundersøkelsen ble spurt om 	årsakene til at de er medlemmer i 	NSF	. De fikk
mulighet til å velge 	ett	 til tre svaralternativer. 	Om lag	 60 prosent av respondentene krysset av for 	hvert
av alternativene 	«NSF ivaretar mine interesser innen lønns	- og arbeidsvilkår	» og «	Jeg synes det er viktig
at arbeidstakere organiserer seg	». 15 prosent av alle respondentene krysset kun av på ett alternativ	, og
blant	 både 	disse 	og	 de som 	valgte to svaralternativer 	var det vanligst å velge	 alternativet «	Jeg synes det
er viktig at arbeidstakere organiserer seg	». 	 Det at NSF ivaretar deres interesser 	innen l	ønn	s- og
arb	eids	vilkår var det vanligste svaret blant de som krysset av for 	tre ulike	 alternativer	. 38 p	rosent	 av
respondentene krysset av for 	«NSF gir 	meg 	faglig 	tilhørighet	/tilknytning	» som årsak til medlemskap	,
mens kun 12 prosent 	svarte at «NSF gir meg mulighet for 	faglig engasjement	».
Figur 	8.1 	Fordeling av svar på spørsmål «	Hva er de viktigste årsakene til at du er medlem i
NSF? Du kan velge opptil tre svaralternativer	», 	n(ikke f	aggruppemedlem	) = 2442,
n(faggruppemedlem	) = 1376

Faggruppe	medlemmer 	svarer i hovedtrekk det samme som 	øvrige medlemme	r, men skiller seg på noen
punkter.	 Færre	 av faggruppemedlemme	ne	 krysse	t av for at	 medlemsfordeler 	er blant de tre viktigste
årsakene 	til medlemskap i NSF	 (henhold	svis	 19 	prosent	 av faggruppemedlemmene mot 	29 	prosent	 av

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	40

ikke	-faggruppemedlemmene	). Det er 	flere 	blant faggruppemedlemme	r som 	svarer	 at «NSF gir meg
mulighet for faglig engasjement»	, «NSF gir meg faglig tilhørighet/tilknytning»	 og særlig	, men ikke
overraskende	, at 	«NSF gir meg mulighet til å være faggruppemedlem» 	som 	en av årsakene	 til å være
medlem i NSF, 	enn blant de som ikke er medlem i faggruppe	. Svært få av	 faggruppemedlemme	ne	 oppga
at de er medlem i NSF fordi NSF gir dem mulighet til å være fa	ggruppemedlem	 som det 	eneste
svaralternativet	 (kun 	0,7 prosent)	. Det vil si at kun 	ca. 	ett	 av hundre faggruppemedlemmer er i NSF
utelukkende på grunn 	av at de ønsker å være med 	i faggruppen(e).
Vi har sjekket	 om det er	 forskjeller mellom medlemmer med/under og uten videreutdanning når det
gjelder årsaker 	til NSF	-medlemskap	, samtidig som vi kontrollerte for faggruppemedlemskap. Det viser
seg at forskjellene mellom faggruppemedlemmer og ordinære medlemmer er viktigere enn	 forskjelle	ne
i utdanning, men	 at litt færre av de med	 eller 	under videreutdanning 	enn de uten 	videreutdanning
oppgir	 juridisk bistand, mulighet for faglig engasjement og medlemsfordeler blant de viktigste årsakene
til å være medlem i NSF.
Videre har vi spurt de som er medlem i en eller flere faggrupper om 	de viktigste årsakene til at de valgte
faggruppemedlemskap	. Respondentene fikk mulighet til å velge opptil tre alternativer. O	ver halvparten
krysset av for faglig tilhørighet	/tilknytning	 eller	/og	 tilgang til	 oppdatert fagkunnskap	, og nesten
halvparten krysset av for 	tilgang til 	faglig nettverk	. Også blant de som kun valgte én årsak (15 prosent
av de som svarte på spørsmålet), var det flest som valgte faglig tilhørighet/tilknytning.
Blant faggruppemedlemmer med 	videreutd	anning er det noe	n flere som er o	pptatt av faglig tilhørighet
(61 prosent) 	og faglig nettverk	 (48 prosent)	 som årsak til 	faggruppe	medlemskap enn 	sykepleiere uten
utdanning	 (henholdsvis 45 prosent og 	35 prosent)	. Flere blant de 	uten videreutdanning er opptatt av
tilgang til oppdatert fagkunnskap (	59 prosent)	 og mulighet for 	kompet	anse	utvikling	 (42 prosent)	 enn de
med videreutdanning	 (henholdsvis 53	 prosent og 	31 prosent).
Vi oppdaget 	ingen 	påfallende systematisk	e forskjell	er mellom 	medlemmer med ulike 	verv	 eller 	de med
og uten verv	 når det gjelder årsak til medlemskap, hverken i NSF eller i faggruppe	.
Figur 	8.2 	Fordeling av svar på 	spørsmål	 «Hva er de viktigste årsakene til at du er
faggruppe	medlem? Du kan velge opptil tre svaralternativer	», n	 = 1325
 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %
Faglig tilhørighet/tilknytning
Tilgang til oppdatert fagkunnskap
Tilgang på et faglig nettverk
Mulighet for kompetanseutvikling
Mulighet til å delta i utviklingen av mitt fagområde
Utløp for faglig engasjement
Nyttige tjenester og/eller aktiviteter
Kjenner én/flere som er medlemmer i en faggruppe
Nyttige medlemsfordeler

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	41

Selv om kun 	om lag 7 prosent av faggruppemedlemmene som deltok i undersøkelsen svarte at 	nyttige
tjenester og/eller aktiviteter er blant de viktigste årsakene 	til at de er faggruppemedlemmer	, er det 	flere
tjenester og 	tilbud som bruk	es av fag	gruppemedlemmene	 og 	som oppleves som	 nyttige for dem.
Vi spurte	 faggruppemedlemme	ne	 om 	hvilke tjenester og/eller tilbud i regi av sine faggrupper 	de har
brukt de tre siste årene	 og hvilke av disse 	som 	var nyttige for dem.	 Nesten halvparten av medlemmene
har 	deltatt på fagseminarer i regi av sine faggrupper 	i løpet av de tre siste årene	. En	 enda større andel
av faggruppemedlemme	ne	 (66 prosent) anser fagseminarer som et nyttig medlemstilbud.
Fagtidsskrifter 	er også både pop	ulære og nyttige for mange av faggruppemedlemmene	: 46 og 44
prosent av dem har henholdsvis tatt i bruk og 	synes at de er nyttige for dem.
Figur 	8.3 viser 	en	 rangert liste over tjenester og tilbud som er tatt i bruk og 	som 	er nyttige for
faggruppemedlemmene	. Det er interessant å merke seg at 	fagnettverk	 kun er tatt i bruk av 11 prosent	,
mens nesten halvparten (46 prosent) av faggruppemedlemmene oppga fagnettver	k blant de viktigste
årsakene til at de er medlem i faggruppe (	jf. 	Figur 	8.2). Det er en høyere andel som	 svarer at 	fagnettverk
er et nyttig tilbud 	(27 prosent	), enn de 	som svarer at de bruker fagnettverk	 (11 prosent	).
Omtrent	 hver	t tiende 	faggruppemedlem 	(11 prosent) 	svarte	 at 	de	 ikke har tatt	 i bruk noen 	av 	tjeneste	ne
eller tilbud i regi av sine faggrupper, men blant de som har tatt	 de	 i bruk er det kun to prosent som ikke
fant 	tjenester/tilbud	 som er nyttige	.
Figur 	8.3 	Fordeling av svar på spørsmål «	Hvilke tjenester og/eller	 tilbud i regi av din(e)
faggruppe(r) har du brukt de siste tre årene?	», n = 1355	 og «	Hvilke tjenester
og/eller tilbud i regi av din(e) faggruppe(r) er mest nyttige for deg?	», n	 = 1197.
 %	10 %	20 %	30 %	40 %	50 %	60 %	70 %
Ingen
Annet
Fagkafe
Stipend
Fagnettverk
Webinar
Nyhetsbrev
Lokale Fagdager
Sosiale Medier
Nettside
Fagtidsskrift
Fagseminar
Tatt i bruk	Nyttige

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	42

Vi har sett på 	hvordan respondenter i ulike ald	ersgrupper 	forholder seg til 	tilbudet 	fra 	faggruppene	5. Jo
eldre respondent	ene er	 desto	 større andel har 	benyttet 	seg av både 	fagseminarer og fagtidsskrifter
samt 	nettsider og lokale 	fagdager	.
Yngre 	faggruppemedlemmer	 har 	i større grad	 hatt mer positive erfaringer 	med 	webinar	. C	a. 30 	prosent
av de	 mellom 25	–44 år 	svarte 	at webinar 	var et av de mest nyttige tilbudene	, mot 20 	prosent av de
mellom 45	–54 år 	som valgte dette alternativet	. Yngre 	er 	også mer positiv	e til sosiale medier	, men
mindre opptatt av nettsiden til NSF.	 En	 større andel av de y	ngre 	medlemme	ne	 har 	fått nytte av	 lokale
fagdager	. 40 prosent av de i gruppen 25	–34 år valgte dette alternativet mot 31 prosent i gruppen 55	–
66 år	.
Over 200 av 	faggruppemedlemmene 	utdypet 	hvilke	 andre tjenester og tilbud	 de ønsket fra	 sin
faggruppe	 i tillegg til	 eksisterende tilbud. 	Generelt 	ettersp	ør flertallet mer aktivitet	 fra sin faggruppe	.
Webinar	 går igjen	, både som 	nasjonale 	digitale 	kurs	/foredrag	 og i form av mindre diskusjonsgrupper	.
Mange ettersp	ør mer lokal aktivitet	, mulighet til å bli kjent og utveksle erfaringer	. Mange 	ønsker en
form for 	komp	etanse	portal	/-nettside	/diskusjonsgruppe	 der man kan u	tveksle 	kunnskap og erfaringer	,
få informasjon om 	prosedyrer	, utveksle undervisningsopplegg m	ed mer	. Lettere tilgang på fagstoff og
forskning 	er også en gjenganger blant kommentarene. 	Videre 	er mer synlighet	 trukket fr	em av mange,
først og fremst	 overfor medlemmer	 og 	pot	ensielle 	medlemmer	, men også	 politisk.	 Mange	 ytre	r ønske
om at faggruppene skal	 ha mer fo	kus på å være et talerør for 	lønnsøkning.	 En del kommentarer handle	r
om 	at 	respondenten ønsket	 mer støtte fra faggruppen, 	blant annet økonomisk støtte til
kurs	/konferanser, billigere medlemskap, stipend, 	men også 	at faggruppen	 er mer aktiv 	i forbindelse med
veiledning av studenter,	 tilbyr me	ntor	 og 	ev	entuell 	støtte i	 forbindelse med	 utfordringer på
arbeidsplassen	, bidrar til utveksling, hospitering	 med 	mer.
8.2	 	Li	te	n kjennskap er den 	vanligste 	årsake	n til at man ikke er
faggruppemedlem
Om lag 75 prosent av medlemmene i NSF 	har ikke medlemskap i 	noen av faggruppene	, ifølge statistikken
i NSFs medlemsdatabase	. En 	tredel	 av de som ikke er medlem i faggrupper 	kjenner ikke til at det finnes
faggrupper i NSF	, ifølge resultater fra spørreundersøkelsen	. Dette 	tilsier 	at 	25	 prosent av medlemmene
i NSF 	ikke 	kjenner til faggruppene.	 1 av 	5 av de som ikke er faggruppemedlem i dag 	har vært medlem i
faggruppe tidligere	, hvilket	 tilsvarer hver 	syvende til hver sjette medlem	 i NSF	.
Vi spurte 	de som ikke er faggruppemedlem i dag	 om årsake	ne	 til 	at de ikke er medlem	. Svarene vi fikk
tyder på at lite	n kjennskap til faggruppene	, hensikten med faggruppe	ne	, h	va de gjør og hvilke fordeler
medlemskapet gir	, er 	de mest vanlige årsakene til 	NSFs medlemmer 	ikke er faggruppemedlemmer	 (se
Figur 	8.4). Både blant de som kjenner til faggruppene og de som ikke gjør det	 var «	Jeg har a	ldri fått
tilbud om å bli med	lem 	i en faggruppe	» det hyppigs	te svaret	. 6 prosent av de	 uten kjen	nskap 	til
faggrupper	 og 8 	prosent av 	de	 med kje	nnskap har kun krysset av for 	dette altern	ativet	.
Av de som kjenner til f	aggruppene s	varer 	16 prosent 	at høy kontingent er en 	av årsakene	 til at de ikke
er medlem av en faggruppe	. 7 p	rosent	 har 	kun 	oppgitt denne årsaken	.

5 Det var for få respondenter i den yngste (18	-24 år) og den eldste (67	-74 år) aldersgruppene i datasettet til at vi kunne si noe
om deres preferanser.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	43

Yngre medlemmer i NSF svar	er i større grad enn eldre at årsaken til at de ikke er medlem er at de ikke
har fått tilbud, at fordelene, hensikten og aktivitetene er ukjent for dem, at de ikke vet hvordan de kan
melde seg inn eller at de ikke er kvalifisert. De mellom 25 og 44 år som 	kjenner til faggruppene svarer
oftere 	enn 	de over 45 år 	at høy kontingent er årsaken. Knappe 20 prosent i denne aldersgruppen velger
dette alternativet. Oppsummert kan vi si at yngre 	medlemmer 	i større grad 	svarer 	at de er usikre på
tilbudet, mens 	eldre	 medlemmer	 i større grad svarer at tilbudet ikke treffer dem	, altså at det	 ikke er
nyttig.
Figur 	8.4 	Fordeling av svar på spørsmål «	Hva er de viktigste årsakene til at du ikke er medlem
i en faggruppe? Du ka	n velge opptil tre svaralternativer	», n= 2550

Vi fant ingen 	vesentlige forskjeller 	i svarene da vi sammenliknet 	respondente	r med ulik	t utdanning	snivå	,
med unntak av	 at for 	sykepleiere 	uten	 spesialisering/videreutdanning	, mastergrad eller 	dokto	rgrad	 er
det vanligere å svare «	Jeg er ikke kvalifisert til medlemskap» enn blant de med 	slik 	høyere	 grad	. 15
prosent av de førstnevnte 	valgte dette alternativet som en av årsakene.
Respondentene fikk mulighet til å skrive fritekst 	som svar på spørsmål om årsaker	 til at de ikke er
medlem	. Mange av svarene 	som vi fikk 	tyder på at mangel på tid	 er 	en årsak for mange	, samt	 at det ikke
lenger er aktuelt å være medlem fordi at	 man er pensjonist.
De som har vært 	faggruppemedlem tidligere
9 prosent av 	respondentene	 har vært medlem i en faggruppe tidligere	 (n=348)	, men 	valgte å 	avslutte
dette 	medlems	kapet	. Selv om 	de	 utgjør kun en liten gruppe blant alle NSFs medlemmer har de direkte
erfaring med å være faggruppemed	lem og er derfor av interesse. 	Vi 	undersøk	te årsaker til at 	de ikke
ønsket 	å være medlem i en faggruppe lenger.	 Høy kontingent	 er den 	oftest nevnte årsaken til at de ikke %	5 %	10 %	15 %	20 %	25 %	30 %	35 %	40 %	45 %
aktivitet ikke nyttig
fordel ikke nyttig
ikke kvalifisert
mitt interessefelt mangler
høy kontingent
vet ikke hvordan man melder seg på
hensikt ukjent
aktivitet ukjent
fordel ukjent
ikke tilbudt

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	44

er medlem 	lenger	 (32	 prosent	), etterfulgt av 	årsakene knyttet til 	utilfredsstillende tilbud (	ikke	 nyttige
fordeler (17 prosent) og 	aktiviteter (14	 prosent	)). 14 prosent svarer også at ingen av faggruppene
ivaretar deres interessefelt. 	En fjerdedel (26 prosent) av disse 	respondentene svarte også «andre
årsaker»	.
Tidliger	e faggruppemedlemmer under 55 år svarer 	oftere	 enn	 de eldre	 at høy kontingent er en årsak til
at de ikke lenger er faggruppemedlem	. H	ele 	37 prosent av respondentene i denne gruppen oppgir høy
kontingent som minst en av årsakene	, mot 27 prosent av responden	tene over 	54 år	.
Hva som skal til 	for at man blir faggruppemedlem
Vi spurte også om hva som skal til for at de som ikke er medlem	 i faggruppe i dag	, skal velge å bli det.
Mer informasjon om 	faggrupper	, herunder deres 	fordeler, 	aktiviteter, tjenester 	og hensikt	, er naturlig
nok 	en viktig forutsetning	. Både	 de som kjenner til faggruppene og de som ikke gjør det	, ønsker seg	 mer
informasjon. 	I tillegg etterspør 	mange 	respondente	r mer aktuelt tilbud 	(nyttige	 aktiviteter og tjenester	)
og lavere kontingent.
30	 prosent av de som kjenner 	til faggruppe	ne 	og 2	6 prosent av de som ikke kjenner 	til 	faggruppe	ne
krysse	t av 	for 	lavere kontingent. Kun 	henholdsvis	 5 prosent	 og 3 	prosent	 krysser 	kun	 av for dette
alternativet	.
Figur 	8.5 	Fordeling av svar på spørsmål «	Hva som skal til for at du velger å bli medlem i en
faggruppe i NSF? Du kan velge opptil tre svaralternativer	», n= 	2550

33 p	rosent	 av 	respondentene som ikke er faggruppemedlem	 (n=	729	) s	varte at de vil bli medlem hvis
faggruppen(e) som representerer deres interessefelt tilbyr 	tjenester og/eller aktiviteter	 som personen
kan få nytte av	. Om lag	 halvparten	 valgte å 	utdype dette i et kommenta	rfelt	. De fleste kommentarene
nevnte kurs, faglig utvikling, diskusjonsgrupper, digitale seminarer osv. 	En 	del av	 kommentarene nevnte
spesifikke temaområder. 	I o	ver 20 kommentarer ble tilgang på forskning, artikler, fagblader o	g lign	ende
nevnt. 	Om lag	 15 k	ommentarer etterspurte aktiviteter og samlinger lokalt	, og like mange handlet om
ledelse og lederutvikling. Noen kommentarer handlet om tilgang på råd og veiledning, det være seg alt
fra juridisk bistand, til ønske om mer 	«støtte	» eller informasjon om hva 	som skjer. Bedre lønn og %	5 %	10 %	15 %	20 %	25 %	30 %	35 %	40 %
må kjenne noen som er medlem
andre fordeler
opprett fg som ivaretar mitt interessefelt
mer info om hensikt
lavere kontingent
mer info om aktivitet
andre aktiviter og tjenester
mer info om fordeler
uaktuelt

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	45

arbeidsvilkår ble nevnt av flere, det samme ble bidra	g til videreutdanning (info, stipend, stimulere) og
hospitering.
Av de 167 respondentene som svarte at de vil bli medlem hvis faggruppen(e) som representerer deres
interessefelt	 gir personen 	andre fordeler	 enn de som tilbys i dag, så utdypet 44 personer dette i et
fritekstfelt. De fleste kommentarene handlet i stor grad om fagutvikling. En tredel tok opp bedre avtaler,
eksempelvis bank og forsikring, men også høyere lønn. 	Noen 	ko	mmentarer tok opp billigere deltakelse
på kurs og/eller lavere kontingent.
Det er i	ngen tydelig aldersprofil på kommentarene	, med unntak av at v	idereutdanning og hospitering
er 	først og fremst nevnt av de yngre.
Respondenter	 som 	krysset av for at de 	vil bli med i en faggruppe hvis 	det opprettes en faggruppe som
ivaretar deres interessefelt	, ble bedt om	 å utdype 	sitt 	svar	. Vi s	tilte dem følgende spørsmål: 	«Du svarte
at du vil bli medlem i en faggruppe(r) hvis det opprettes faggrupp	e(r) som ivaretar ditt/dine
interessefelt	. Vennligst spesifiser hvilke(t) interessefelt det er.»	 260 respondenter svarte på dette
oppfølgingsspørsmålet. 	Hyppigst nevnt var p	alli	asjon, 	psykisk helse og rus, ledelse, akuttmedisin	,
geriatri, 	sårsykepleie	 og	 legevak	t. Selv om r	espondenter som ikke er medlem i en faggruppe i dag ble
presentert med en liste over eksisterende faggrupper, viser svarene på 	det overn	evnte 	spørsmål	et at
flere oppgir interessefelt som ivaretas av eksisterende faggrupper	. Se vedlegg 	A.4	 for full oversikt over
svarene	.
Uansett uaktuelt
13 prosent av de som ikke er faggruppemedlem i dag oppgir at det ikke er aktuelt å bli det i fr	emtiden
heller. 	And	elen 	er noe høyere blant de som oppgir at de kjenner til faggruppene enn de som ikke gjør
det	. 14 prosent 	av de som kjenner til faggruppene krysset av for «Det er uansett uaktuelt for meg å
være medlem i en faggruppe»	, mot 	11 prosent 	av de som ikke 	kjenner til faggruppene	.
Respondentene over 	55 år svarer i større grad at det 	uansett ikke er aktuelt å være faggruppemedlem
(24 prosent 	av de som kjenner til faggruppene og er 	mellom 55	–66 år oppgir dette	, mot 	10 prosent 	av
de mellom	 35	–54 år	). 	På spørsmål om hva som skal til for å bli medlem i en faggruppe 	nevner
respondente	r over 55 år	 sjeldnere enn de yngre respondentene	 «mer informasjon	 om fordeler med å
være faggruppemedlem	» og 	«lavere kontingent	».
9 prosent	 av	 respondentene har tidligere vært faggruppemedlemmer. 	16 prosent av de som tidligere
har vært medlem i en faggruppe	 og	 som	 svarte på spørsmålet om 	hva som skal til for at de 	skal bli
medlem igjen	, svarer at det uansett 	er 	uakt	uelt 	for dem 	å bli det	. 12 pro	sent blant de som ikke har vært
medlem før	 svarer «uaktuelt»	 på dette spørsmålet	.
De som svarer 	«uaktuelt	» på spørsmål om 	hva som skal til for at de skal bli medlem i en faggruppe 	oppgir
i snitt 	noe 	lavere faglig engasjement 	enn 	andre 	ikke	-faggruppemedlemmer	 og 	tydelig	 lavere 	enn
faggruppemedlemmene	, forskjellen	e er statistisk signifikant	e (snittpoeng 	3,9 for de som svarer
«uaktuelt», mot	 4,1 for ikke	-faggruppemedlemmer og 	4,3 for 	faggruppemedlemmer 	på en skala fra 1
til 5	), jf. 	kapittel 	8.5	.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	46

8.3	 	Syn på 	betydning	 av det faglige	 og 	medlemskap i faggruppene
Faggruppe	medlemmene i utvalget ble bedt om å ta stilling til viktig	heten av faggruppene og	 faglige
aspekter 	ved faggruppen	e. Det er ikke	 overraskende	 viktig for 	dem at	 det finnes faggrupper i NSF
(snittpoeng	 på 4,4	 poeng på en skala fra 1 til 5	). Videre oppleves det som viktig 	for 	dem	 at faggruppene
får frem gode talspersoner for faget	 (snittpoeng	 4,5	 på en skala fra 1 til 5	), at faggruppene gir tilgang til
faglige møteplasser (	snittpoeng	 4,4) og at 	faggruppene gir tilgang til faglige 	oppdateringer	 (snittpoeng
4,6).
8.3.1	 	Ulike meninger om o	bligatorisk medlemskap
Alle 	som deltok i undersøkelsen	 ble spurt om hvorvidt de er enige i påstanden om at 	«medlemskap i
NSF skal ivareta medlemmenes behov for faglig engasjement, også for dem som ikke er medlem i en
faggruppe». 	De 	aller 	fleste	, både faggruppemedlemmer og ikke	-faggruppemedlemmer,	 svarer
bekre	ftende på 	dette	. Faggruppemedlemmer svarer i noe mindre grad «helt enig» enn øvrige
medlemmer (	henholdsvis 	45 prosent mot 55 prosent)	. Kun 	7 prosent av respondentene 	svarer at de er
helt 	eller 	delvis	 uenige i 	utsagnet	 (1 eller 2 på en skala fra 1	 til 	5).
Figur 	8.6 	Fordeling av svar på spørsmål 	«På en skala fra 1 til 5, hvor 	enig er du i følgende
utsagn: Medlemskap i NSF skal ivareta medlemmenes behov for faglig engasjement,
også for dem som ikke er medlem i en f	aggruppe», 	n(ikke	 faggruppemedlem	) =
2151, 	n(faggruppemedlem	) = 1335

Respondentene ble 	også 	spurt 	om	 hvorvidt	 nye medlemmer skal få tilbud om medlemskap	 i en
faggruppe	 i det de melder seg inn i 	NSF.	 De aller fleste medlemmene er enige i dette.	 Kun 	8 prosent 	av
respondentene 	svarer at de er helt eller 	delvis	 uenige i utsagnet ( 1 eller 2 på en skala fra 1 til 5).	 I
gjennomsnitt er 	faggruppemedlemme	r og	 ikke	-faggruppemedlemmer	 like enige i dette	 (snitt	poeng	 på
4,0	 på en skala fra 1 til 5	).
 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Helt_uenig1	2	3	4	Helt_enig5
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	47

Figur 	8.7 	Fordeling av svar på spørsmål «På en skala fra 1 til 5, hvor 	enig er du i følgende
påstand	: Nye medlemmer skal få tilbud om medlemskap 	i en faggruppe 	i det de
melder seg inn i NSF	», 	n(ikke 	faggruppemedlem	) = 	2151	, n(faggruppemedlem	) =
1335

Videre ble respondentene spurt om 	hvorvidt medlemskapet i 	en faggruppe 	skal være obligatorisk, 	og	 at
medlemmene 	må 	velge 	medlemskap i en faggruppe i det de melder seg inn i 	NSF. 	Om dette er
meningene delte; 	51 prosent 	er 	helt eller delvis enig (4 eller 5 på en skala fra 1 til 5)	, mens 	33 prosent
er helt eller delvis uenig 	(1 eller 2 på skalaen). Som 	Figur 	8.8 viser er 	det ulike meninger både blant
faggruppemedlemmer og øvrige medlemmer	, og kun mindre forskjell	er mellom 	gruppene.
Figur 	8.8 	Fordeling av svar på spørsmål «På en skala fra 1 til 5, hvor 	enig er du i følgende
påstand	: Medlemskapet i NSF skal inkludere medlemskap i en faggruppe, og alle
medlemmer må selv velge medlemskap i en faggruppe idet de melder seg inn i
NSF	», n(ikke 	faggrup	pemedlem	) = 	2151	, n(	faggruppemedlem	) = 	13	35

8.4	 	Utdanningen er viktig for 	faglig identitet
En viktig hensikt med spørreundersøkelsen var å 	få en bedre forståelse av NSFs medlemmers faglige
identitet	 og engasjement	, samt hvordan 	medlemskapet i 	sykepleier	forbu	ndet og faggruppene 	bidrar til
dette	.
Vi foreslo følgende definisjon av begrepene «faglig identitet» og «faglig engasjement» for
respondentene.	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Helt_uenig1	2	3	4	Helt_enig5
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
Helt_uenig1	2	3	4	Helt_enig5
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	48

En rekke spørsmål i undersøkelsen var knyttet til disse temaene. 	Først 	har	 vi bedt respondentene om å
svare på spørsmål om 	hvordan de oftest omtaler seg selv i yrkessammenheng	. Alternativene vi foreslo
var «sykepleier», «med 	fagtittelen knyttet	 til mitt fagområde» og «	noen ganger som sykepleier og andre
ganger med fagtittel	 knyttet til mitt fagomr	åde	». Som 	Figur 	8.9 illustrerer	 om	taler 	61 	prosent av de som
ikke er medlem i en faggruppe	 seg 	selv 	først og fremst som sykepleier, mens 	kun 	21 	prosent av
faggruppe	medl	emmer	 svarer det samme	. 13 p	rosent	 av ikke	-faggruppemedlemme	ne	 omtaler seg med
fagtittel	, mot 	42 	prosent 	av f	aggruppe	medl	emme	ne	.
Figur 	8.9 	Fordeling av svar på spørsmål «	Hvilke	t av følge	 alternativer passer best for deg?	»
n(ikke faggruppemedlem	) = 2	135, n(faggruppemedlem) = 1330.

Videre	 spurte 	vi 	om hvor viktig denne faglige tilknytnin	gen/identiteten er for 	medlemmene i NSF.
Svarene vi fikk viser at faglig tilknytning er 	viktig for de fleste medlemmene i NSF, men 	viktigere for
faggruppemedlemmer	. Faggruppemedlemmer svarer 	i større grad at 	den 	faglige identiteten er viktig for
dem	 enn det som gjelder for de uten faggruppemedlemskap 	(snittpoeng henholdsvis 	4,5 vs. 4,0	 på en
skala fra 1 til 5	). Det er også færre blant	 faggruppemedlemmene	 som 	svarer «vet ikke».
 	 Med	 faglig identit	et 	mener vi opplevelsen av deg selv som bærer, formidler og utøver av et
bestemt fag 	med spesielle kjennetegn. Faglig identitet	 består av oppfatning av egen kompetanse, og av
hvilke kunnskaper, verdier og holdninger yrkesbakgrunnen representerer.
Med	 faglig engasjemen	t mener vi interesse for og/eller aktiv deltakelse i fagrelatert arbeid o	g
aktiviteter.	 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
Faggruppemedlem	Ikke faggruppemedlem
I yrkessammenheng omtaler jeg meg selv først og fremst med fagtittel knyttet til mitt fagområde
I yrkessammenheng omtaler jeg meg selv først og fremst som sykepleier
I yrkessammenheng omtaler jeg meg selv noen ganger som sykepleier og andre ganger med fagtittel knyttet til mitt
fagområde

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	49

Figur 	8.10	 	Fordeling av svar på spørsmål «	På en skala fra 1 til 5, hvor viktig er denne faglige
tilknytningen/identiteten for deg?	», n(ikke 	faggruppemedlem	) = 	2132,
n(faggruppemedlem	) = 1329

Den f	aglig	e identitet	en	 oppgis 	i større grad som viktig 	blant r	espondentene	 med	 eller 	under
videreutdanning 	enn øvrige 	medlemmer	, og videreutdanning ser ut til å være en viktigere faktor enn
faggruppe	medlemskap for å forklare 	hvor viktig fagidentitet er	. Det vil si 	at den faglige identiteten 	i snitt
er 	viktigere 	for de med	 eller 	under videreutdanning 	uten	 medlemskap i faggruppene 	(snittpoeng 4,2 på
en skala fra 1 til 5) enn for faggruppemedlemmer 	uten	 videre	utdanning (snittpoeng 4,0). 	For de som
både har	 eller 	er under 	videreutdanning 	og	 er medlem i en faggruppe	, er 	den faglige identiteten 	i snitt
svært viktig	 (snittpoeng 4,6).
Eldre medlemmer i NSF, både med og uten faggruppemedlemskap, svarer i større grad enn de yngre at
deres faglige identitet er viktig for dem.
De	 uten faggruppemedlemskap 	som først og fremst omtaler seg 	med	 fagtittel 	(eller 	bytter på)	, oppgir
faglig identitet som viktigere 	enn de som omtaler seg som «sykepleier» 	(snittpoeng	 henholdsvis 	4,3 (4,2)
og 	3,9 på 	en 	skala fra 1 til 5)	. Den faglige identitet	en er imidlertid 	noe 	mindre viktig for
faggruppemedlemmer 	som omtaler seg som sykepleier	 	(snittpoeng 	4,1) 	enn 	for ikke	-
faggruppemedlemmer	 som omtaler seg med fagtittel	 (snittpoeng 	4,3)	.
Faggruppene ser ut til å være middels viktige for sine medlemmers fag	lige identitet, ifølge resultatene
vi fikk. På spørsmål	et «På en skala fra 1 til 5, hvor viktig er medlemskapet i NSFs faggruppe(r) for din
faglige identitet	?» svarte faggruppemedlemmene i gjennomsnitt 3,4 poeng. Hver femte til hver fjerde
faggruppemedlemm	er forbinder ikke sin faglige identitet med medlemskapet i faggrupper i noen
vesentlig grad (10 prosent svarte 	«1 Ikke viktig i det hele tatt	» og 12 prosent svarte 	«2»). Jo eldre
medlem	met er	, jo mer ser 	faggruppemedlemskapet	 ut til å bidra til vedkommendes faglige identitet	.
De med videreutdanning 	svarer i større grad at	 faggruppe	medlemskapet 	er viktig	 for deres faglige
identitet (	snittpoeng 3,5 på en skala 	fra	 1 til 5) enn faggruppemedlemmer uten videreutdanning
(snittpoeng 	3,2). 	Faggruppemedlemmer 	som omtaler seg med fagtittel svarer i større grad at
faggruppemedlemskap	et er viktig for 	deres 	faglig	e identitet 	enn de 	som omtaler seg som sy	kepleier
eller bytter på 	(snittpoeng	 3,7 vs. 3,1	 på en skala fra 1 til 5	). %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
Ikke viktig i
det hele tatt
2	3	4	Svært viktig	Vet ikke
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	50

8.5	 	De fleste 	av	 NSFs medlemmer har 	et 	sterk	t faglig engasjement
Fa	ggruppemedlemmer 	oppgir i 	gjennom	snitt å være mer faglig engasjerte enn ikke
faggruppe	medl	emmer	. G	jennomsnitt	et i 	de	 to gruppene ligger henholdsvis på 	4,3 og	 4,1 poeng	 på 	en
skala fra 1 til 5.	 Det	te gjelder i samtlige aldersgrupper	.
De som først og fremst omtaler seg med fagtittel 	(eller	 bytter på) oppgir å være mer engasjerte 	enn de
som omtaler seg selv som «sykepleier»	. D	et er 	liten forskjell mellom f	aggruppemedlemmer 	og 	ordinære
medlemmer når det g	jelder dette.	 De med	 eller 	under 	videreutdann	ing	 oppgir i snitt å være mer faglig
engasjert	e enn sykepleiere uten videreutdanning, uavhengig av medlemskap i faggruppe	.
Vi spurte også om i hvilken grad medlemskapet i NSF bidrar til medlemmenes faglige enga	sjement.
Faggruppemedlemmer	 svarer oftere 	at NSF	-medlemskapet bidrar til 	deres 	faglig	e engasjement enn
ikke	-faggruppemedlemmer	 (snittpoeng 	3,0 vs	. 2,6	 poeng på 	en 	skala	 fra 1 til 5	). NSF	-medlemskapet	s
viktighet øker med alderen	 for faggruppemedlemmer.	 Utdanningsnivået har	 lite betydning for
medlemmenes oppfatning av det hvor mye NSF bidrar til deres faglige engasjement.
Figur 	8.11	 	Fordeling av svar på spørsmål «	På en skala fra 1 til 5,	 hvor enig eller uenig er du i
følgende påstand	: Medlemskapet i NSF bidrar sterkt til mitt faglige engasjement	»,
n(ikke 	faggruppemedlem	) = 2125	, n(faggruppemedlem	) = 1327.

NSFs medlemmer som på spørsmålet «	På en skala fra 1 til 5, hvor enig eller 	uenig er du i følgende
påstand	: Medlemskapet i NSF bidrar sterkt til mitt faglige engasjement	» oppga ett, to eller tre poeng
(det vil si de vurderte at NSF medlemskapet ikke bidrar særlig mye) ble stilt et oppfølgingsspørsmål om
hva som skal til for at med	lemskapet skal bidra mer. Respondentene fikk mulighet til å 	skrive sine svar
som fritekst. 	657 personer oppga meningsfulle svar	 og variasjonen i svarene var stor. 	Noen	 innspill 	går
igjen hos flere	 og kan 	kategoriseres	. Rundt en 	tredel	 ønsket seg mer 	relevant og/eller lettere tilgjengelig
innhold og tilbud	, eller rett og slett mer 	av det tilbudet NSF gir dem i dag. 	Under denne svarkategorien
kommer bl	ant annet	 innspill som handler om flere 	kurs	/muligheter for videreutdanning	, seminarer	,
fagdager og andre arrangementer	, samt faglig påfyll som artikler	 om nyeste forskning	 og annet fagstoff	.
Mange nevnte at 	materialet	 må være mer relevant for deres arbeidshverdag 	og interesse	felt	, og	 lettere
tilgjengelig	, for eksempel	 gjennom digitale 	platt	former	, tilsendt på e	-post	 eller lignende	. Både de som
er medlem i en faggruppe og ordinære NSF	-medlemmer 	er interessert i dette.	 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
Helt uenig1	2	3	4	Helt enig5	Vet ikke
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	51

Et annet 	svarkategori	 som 	flere svar 	inngår i	 og som også knyttet til relevans av NSFs tilbud for
medlemmer	, er «	større fokus på 	mitt	 fagfelt i NSF	». Ca	. hver	t femte 	medlem 	blant ordinære
medlemmer og 	ca. hver åttende 	medlem 	blant faggruppemedlemmer som svarte på spørsmålet	,
uttrykte behov for dette	. Noen nevnte konkrete tiltak de ønsket	 seg,	 for eksempel	 opprettelse av 	en
faggruppe som ivaretar deres fagfelt	, men også 	generelle innspill 	om mer fokus	 på 	deres fagfelt	. Svært
mange ulike fagfelt ble nevnt i denne sammenheng.
En betydelig andel av de åpne svarene 	(ca. hver s	yvende respondent	 uavhengig av
faggruppemedlemskap	) svarte at NSF kan styrke deres faglige engasjement gjennom bedre	 arbeid for
sterkere rettig	heter	 og 	høyere	 lønn for sykepleiere	. Blant annet ble det nevnt av flere at de 	burde	 få
rett 	på	 tid 	til faglig utvikling som en del av arbeidstiden	. Når det kommer til ønsket om høyere lønn	, ble
det trukket frem av mange at man 	får mer motivasjon til å engasjere 	og utvik	le seg 	faglig 	dersom man
opplever at man 	får	 rettferdig 	betalt for jobben man gjør.
8.6	 	Faggruppe	ne	 er viktig	 for medlemmenes faglig	e engasjement
For faggruppemedlemmers faglige engasjement er 	faggruppene 	viktigere 	enn NSF	 (snittpoeng	 3,4 vs.
3,1 på 	en 	skala f	ra 1 til 5	). Faggruppemedlemmer 	som omtaler seg med fagtittel svarer i større grad at
medlemskapet i faggruppene	 bidrar til deres faglige engasjement (	snittpoeng	 3,6 vs. 3,2	 på 	en 	skala fra
1 til 5	).

«Åpne webinarer, som jeg kan se/delta p	å når jeg har tid. Seminarer/kurs som har et godt faglig
program, med ny 	forskning og temaer som er relevante for meg	.»
En av respondentene
 «Jeg f	øler NSF har lite/manglende fokus p	å helseinformatikk (som er mitt fagomr	åd	e) 	[...] E-helse
omfatter s	å mye, mens helseinformatikk er mer sn	evert	.»
En av respondentene

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	52

Figur 	8.12	 	Fordeling av svar på spørsmål «	På en skala fra 1 til 5, hvor enig eller uenig er du i
følgende påstand	er «Medlemskapet i NSF	 bidrar sterkt til mitt faglige engasjement	»
og «Faggruppemedlemskapet 	bidrar sterkt til mitt faglige engasjement	»»,
n(faggruppem	edlem	) = 1327.

Eldre medlemmer i NSF svarer oftere 	at de er faglig engasjerte	 og	 at NSF bidrar til 	deres faglige
engasjement	. Dette gjelder både faggruppemedlemmer og de som ikke er 	medlem i en faggruppe.
Når det gjelder spørsmål om i hvilken grad medlemskapet i faggruppene bidrar til medlemmenes faglige
engasjement, 	svarer eldre 	også her 	i større grad 	enn de yngre 	at 	faggruppene	s bidra	g er viktig	.
Faggruppemedlemmer som på spørsmålet «	På en skala fra 1 	til 5, hvor enig eller uenig er du i følgende
påstand	: Faggruppem	edlemskapet bidrar sterkt til mitt faglige engasjement	» oppga ett, to eller tre
poeng (det vil si de vurderte at 	faggruppe	medlemskapet ikke bidrar særlig mye) ble stilt et
oppfølgingsspørsmål	 om hva som skal til for at 	faggruppe	medlemskapet skal bidra mer	. Respondentene
fikk mulighet til å skrive sine svar som fritekst	 og	 146 personer oppga meningsfulle svar. 	Også her ble
det nevnt av mange 	at mer	 og mer relevant faglig påfyll 	i form av kurs, 	arrangementer og 	formidling av
fagrelatert informasjon 	er det som skal til	. Mange ønsket seg også mer aktivitet, synlighet og
engasjement fra deres faggruppe	, både 	sentralt og lokalt.
8.7	 	Tilbud som styrker engasjement
For å kunne forstå hvilke av NSFs tilbud 	som 	bidrar mest til medlemmenes faglige engasjement	, har vi
stilt	 respondent	ene i undersøkelsen 	følgende spørsmål 	«Hvilke tjenester/tilbud i regi av NSF er viktigst
for ditt faglige engasjement?	». Svarene viser at 	både medlemmer med og uten faggruppemedlemskap
har 	relativt like	 tilbakemeldinger. 	Blant 	både 	faggruppemedlemmer 	og 	ikke	-faggruppemedlemmer
velger størst andel fagseminar/konferanse, etterfulgt av Sykepleien og lokale fagdager	.
Fagseminar	/konferanse er viktige for en adskillig større andel av faggruppemedlemmer enn ordinære
 «Får for lite 	«drypp	» fra faggruppen. Trenger mer faglig p	åfyll. P	er n	å virker faggruppen å v	ære
helt 	død	.»
En av respondentene	 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
Helt uenig1	2	3	4	Helt enig5	Vet ikke
faggruppe bidrar	NSF bidrar

Organisering av faggruppene	 i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	53

medlemme	r. H	enholdsvis 	69 	prosent og 	49 	prosent	 krysset av for dette 	alternativet	. Også 	NSFs
nettsider/	sosiale medier	 og webinar er viktige for 	flere av	 de med faggruppemedlemskap	 (henholdsvis
34 og 27 prosent) 	enn de 	uten 	(24 og 23 prosent)	. Sykepleien 	er viktig for 	litt flere 	av 	ikke	-
faggruppe	medlemme	ne	 (49 prosent) enn faggruppemedlemme	ne	 (45 	prosent).
Fagseminar peker seg ut som noe alle er interessert i på tvers av alder	, men blant faggruppemedlemmer
er 	det 	noe	 fallende andel 	når man beveger seg fra de yngre til de eldre aldersgruppene	. De	t se	r ut som
noe flere	 yngre	, både med og uten faggruppemedlemskap, 	er interessert i fagkaf	é, webinar, lokale
fagdager, NSFs nettside og stipend enn eldre medlemmer.
Figur 	8.13	 	Fordeling av svar på 	spørsmål «	Hvilke tjenester/tilbud i regi av NSF er viktigst for
ditt faglige engasjement?	», n(ikke 	faggruppemedlem	) = 2111, n(	faggruppemedlem	)
= 1315.

Kun rundt 5 prosent av respondentene 	svarer at ingen av NSFs 	tjenester er 	viktigst 	for deres 	faglige
en	gasjement.
Oppsummert viser re	sultatene fra spørreundersøkelsen 	at de fleste er 	medlemmer i 	NSF på grunn av
interessepolitikken	, men	 at også 	faglig tilhørighet og engasjement er viktig for ganske mange.	 De aller
færreste er 	medlem 	i NSF utelukkende på grun	n av faggruppene	, men for 	mange av
faggruppemedlemmene 	(og til og med for noen ordinære medlemmer) 	er muligheten til å være med i
en faggruppe en 	betydelig medvirkende årsak.
De fleste medlemmene 	i NSF	 mener at 	faggruppene ikke skal ha monopol på det faglige i
sykepleierforbundet	 og at 	NSF skal bidra til alle medlemme	rs faglige engasjement	, uavhengig om man
er medlem i en faggruppe eller ikke. 	De fleste er enige i 	at a	lle	 nye medlemmer 	i NSF bør	 få tilbud om
medl	emskap i faggruppene	, men en del er uenig 	i at medlemskapet skal være obligatorisk.
Det er forskjeller mellom ordinære medlemmer og faggruppemedlemmer når det gjelder flere aspekter,
blant annet hv	a de identifiserer	 seg 	selv som	 i yrkessammenheng	. De fleste faggruppemedlemmene
omtaler seg selv i yrkessammenheng først og fremst med fagtittel eller bytter mellom 	yrkestittelen
(«sykepleier»	) og fagtittelen, mens de fleste ordinære medlemmene omtaler seg selv som 	«sykepleier	».
Dette 	henger sammen	 med utdannelsen 	de ulike	 medlemmene har	: mens et stort flertall av
faggruppemedlemmer har eller 	er under	 videreutdanning, er det kun halvparten så stor andel med
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%
ingen
vet ikke
fagkafe
NSFs nyhetsbrev
stipend
webinar
NSFs nettside/sosiale medier
lokale fagdager
Sykepleien
fagseminar/konferanse
Ikke faggruppemedlem	Faggruppemedlem

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	54

videre	utdanning blant ordinære medlemmer. Utdanning har mye å si for viktighete	n av den faglige
identiteten 	til den	 enkelte. Faggruppe	medlemskapet	 har kun middels stor betydning for medlemmenes
faglige identitet.
De fleste	 av	 NSFs medlemmer har et sterkt faglig engasjement	, og faggruppemedlemmer er 	enda 	mer
engasjerte enn ikke	-faggr	uppe	medlemmer. 	Faggruppe	ne	 bidrar til 	sine 	medlemmers	 faglige
engasjement 	i større grad 	enn 	hva 	NSF	 gjør	. Faggruppemedlemmer svarer 	likevel 	oftere 	enn ordinære
medlemmer 	at NSF	-medlemskapet bidrar 	sterkt 	til deres faglige engasjement	 også	.
Faggruppene byr 	på faglig tilhørighet, oppdatert fagkunnskap, tilgang på et fagnettverk og andre ting
som mange i NSF 	setter pris på	. Kun 10 prosent av 	ikke	-faggruppemedlemmer nevnte at de ikke var
kvalifisert for medlemskap i en relevant faggruppe, så det er ikke 	kravet 	til medlemmers utdannelse som
er hovedbarrieren. 	Mangel på informasjon er imidlertid noe som mange tok opp	 som årsak til at de ikke
er 	medlem i en faggruppe	. Faggruppene 	er i dag lite kjent 	internt,	 både blant medlemmene og blant
ansatte og de med verv i andre deler	 av NSF	. Dette bør	 faggruppene og 	sykepleier	forbun	det sammen
gjøre noe med dersom faggruppene skal få større plass i organisasjone	n. K	un 13 prosent av de som ikke
er medlem i 	en faggruppe 	i dag sier 	at 	det uansett er uaktuelt	 for dem å bli det	. Dette tilsier	 at
potensialet for 	å rekruttere flere er stort.

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	55

Referanser
Lavrakas, P. J. 	(2008	). Encyclopedia of survey research methods, vol. 0, Sage Publications, Inc.,
Thousand Oaks, CA, [	Besøkt	 25	. mars	 2021].	 Tilgjengelig fra:
https://methods.s	agepub.com/reference/encyclopedia	-of-survey	-research	-methods/n271.xml
NSF, 2011. Modell for faggruppenes vedtekter.
NSF, 2019	-2023. NSFs vedtekter 2019	-2023. 	[Internett] Tilgjengelig fra	:
https://www.nsf.no/sites/default/files/2021	-01/nsfs_vedtekter_2019	-2023_01.pdf

Organisering av faggruppene i Norsk Sykeple	ierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	56

Vedlegg

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	57

A	 	Spørreskjemaer
A.1	 	Spørreskjema	 medlemsundersøkelsen

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbu	nd

Vista Analyse	 | 2021/16	 	58

Org	anisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	59

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	60

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	61

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	62

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	63

Organiserin	g av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	64

Organiserin	g av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	65

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	66

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	67

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	68

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	69

Org	anisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	70

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbu	nd

Vista Analyse	 | 2021/16	 	71

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	72

Organisering av faggruppene i Norsk Sykeple	ierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	73

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	74

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	75

Organisering av faggruppene	 i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	76

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	77

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	78

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	79

A.2	 	Intervjuguide 	Fag	- og helsepolitisk avdeling

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	80

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	81

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	82

A.3	 	Intervjug	uide	 Sentrale faggruppeledere

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	83

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	84

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	85

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	86

A.4	 	Interessefelt 	med tanke på 	faggruppemedlemskap	 (respondentenes
svar)
Respondentenes oppgitte interessefelt (	omformulert og gruppert	) «Du svarte at du vil bli
medlem i en faggruppe(r) hvis det opprettes faggruppe(r) som ivaretar ditt/dine interessefelt.
Vennligst 	spesifiser hvilke(t) interessefelt det er.»
Antall respondenter
som oppga dette
interessefeltet	 (n=260)
Palliasjon	 	24
Psykisk helse og rus	 	17
Ledelse	 	16
Akutt (	-helse, 	-medisin, 	-sykepleie, AMK)	 	15
Geriatri/ eldreomsorg, 	-aktivisering	 	13
Sårsykepleie	 	12
Legevakt	 	10
Psykisk utviklingshemming/funksjonsnedsettelse	 	9
Infeksjonssykepleie, 	-medisin	 	8
Demens	 	7
Fertilitet, IVF, assistert befruktning	 	7
Gynekologi	 	7
Administrasjon, kontorfag og ledelse	 	6
Hjemmesykepleie	 	6
Prehospital	 	6
Rehabilitering (hverdags	-, hjemme	-) 	6
Saksbehandling, forvaltning, tildelingskontor	 	6
Ambulanse	 	5
Barn og unge, barnehelse	 	5
Forebyggende helsearbeid /Livsstil / Helsefremmed arbeid /Egenmestring	 	5
Helserett / 	saksbehandling / forvaltning av lovtekster	 	5
Kommunehelsetjeneste, Helsehus	 	5
Nyfødt medisin	 	4
Familieterapi	 	3
Folkehelse	 	3
Kar / thorax kirurgi	 	3
Pasient (	-sikkerhet, 	-koordinering, 	-hotell)	 	3
Postoperativ sykepleie	 	3
Sexologi	 	3
Smertebehandling	 	3
Smittevern	 	3
Terapi (kognitiv, par	- og gruppeterapi, traume	-) 	3
Veiledning	 	3
Velferdsteknologi	 	3
Anestesi	 	2
Beredskap og sikkerhet	 	2
Dermatologi	 	2
Diakoni	 	2
Fagutviklingssykepleier/fagsykepleier	 	2
Forvaltning av helse og omsorgstjenester	 	2
Gastro, kirurgisk gastro	 	2
Hematologi	 	2
Indremedisin	 	2
Kreft	 	2
Kvinnehelse	 	2
Multifunksjonshemmede barn og unge	 	2
Operasjonssykepleie	 	2
Ortopedi	 	2
Plastisk 	kirurgi	 	2
Terapi (kognitiv, par	- og gruppeterapi)	 	2
Åndelig omsorg	 	2
Akupunk	tur 	1
Alternativ behandling	 	1
Arbeid i botjeneste	 	1

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	87

Atferdsforstyrrelser	 	1
Autisme	 	1
Avansert sykepleie ved kronisk sykdom	 	1
Barn og unges psykiske helse	 	1
Behandling av kroniske sår	 	1
Beredskapshjem	 	1
Blodbankarbeid	 	1
Dagkirurgen	 	1
Eldre (	-omsorg, 	-aktivisering)	 	1
Epilepsi	 	1
Familievern	 	1
Forebyggende helsearbeid /Helsefremmed arbeid	 	1
Forsvaret	 	1
Frekvensterapi	 	1
Frivillighet	 	1
Generell 	sykepleie	 	1
Habilitering	 	1
Helse IKT	 	1
Helsesykepleier	 	1
Hjertesyke	 	1
Huntington sykdom	 	1
Intensiv	 	1
Intensiv psykiatrisk	 	1
Jordmor	 	1
Klinisk nevrofysiologi	 	1
Kliniske forskningsposter	 	1
Koordinerende sykepleier	 	1
Kosmetisk 	Dermatologisk Sykepleie	 	1
Kostholdsbehandling	 	1
Kultur	 	1
Lindrende omsorg	 	1
Lunge	 	1
Nevrologi	 	1
Nyresykepleie	 	1
Psykoterapi	 	1
Reisemedisin	 	1
Rettspsykiatri	 	1
Revmatologi	 	1
Skjæringsfeltet helse/samfunn/politikk for byråkrater i staten	 	1
Somatisk kirurgisk sengepostarbeid	 	1
Systemisk forståelsesmodell	 	1
Tilrettelagte tjenester	 	1
Tuberkulose	 	1
Tverrfaglig i hjemmesykepleien	 	1
Vibrasjonsterapi	 	1

Organisering av faggruppene i Norsk Sykepleierforbund

Vista Analyse	 | 2021/16	 	88

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no