NTNUs miljøambisjon

Report 2014/55

NTNUs miljøambisjon

Annegrete Bruvoll

NTNUs miljøambisjon

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Report Number	55
Author(s)	Annegrete Bruvoll
Download	file_download (917.8 kB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2014/55	 	
 	NTNUs miljøambisjon	 
 	
Annegrete Bruvoll	 	
VISTA ANALYSE AS

Vista Analyse 
 
 	 	 	
2 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	2014/	55	 	
Rapporttittel 	 	NTNUs miljøambisjon	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-217	-1 	
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll	 	
Dato for ferdigstilling 	 	10.11.2014	 	
Prosjektleder	 	Annegrete Bruvoll	 	
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt	 	
Oppdragsgiver	 	Driftsavdelingen, 	NTNU	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Avfall, gjenvinning

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	1	
 	 	
Forord	 	
Dette 	prosjektet er utført 	på oppdrag for Driftsavdelingen ved NTNU. 	Arbeidet	 vurderer 	
miljøkonsekvenser og samfunnsøkonomiske konsekvenser i NTNUs notater «NTNUs 
miljøambisjon» og «Klimafot avfall».	 	
 
Annegrete Bruvoll	 	
 
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	3	
 	 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 5 	
1 	Prinsipper innenfor miljøøkonomi	 ................................	................................	......	 7 	
2 	Tiltak utover statlige tiltak	 ................................	................................	...................	 8 	
2.1	 	Samfunnsøkonomiske kostnader	 ................................	................................	. 8 	
2.2	 	Miljøeffekten	 ................................	................................	................................	 8 	
3 	NTNUs mål om energiforbruk og transport	 ................................	......................	10	 	
3.1	 	Delmålene	 ................................	................................	................................	..10	 	
3.2	 	Vurderinger	 ................................	................................	................................	.11	 	
4 	NTNUs mål om avfall og innkjøp	 ................................	................................	.......	13	 	
4.1	 	Delmålene	 ................................	................................	................................	..13	 	
4.2	 	Hva er miljøpotensialet i forhold til avfall?	 ................................	...................	13	 	
4.3	 	Hva er miljøpotensialet i mindre kjøp av produkter?	 ................................	....	14	 	
4.4	 	Vurderinger	 ................................	................................	................................	.15	 	
5 	Andre mål	 ................................	................................	................................	............	15	 	
5.1	 	Vurderinger	 ................................	................................	................................	.15	 	
6 	Sluttvurderinger	 ................................	................................	................................	..16	 	
Vedlegg 1: Diskusjon av metoder	 ................................	................................	............	17	 	
Vedlegg 2: Powerpoint om avfallspolitikken	 ................................	...........................	19	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	31

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	5	
 	 	
Sammendrag og konklusjoner 	 	
 
De	nne rapporten 	vurderer miljøkonsekvenser og samfunnsøkonomiske konsekvenser i 	
NTNUs 	miljøambisjoner, uttrykt gjennom notatene	 «NTNUs miljøambisjon» og «Klimafot 	
avfall».	 	
Gjennomgangen peker på at virksomhetens ambisjonener om full ov	ersikt over 	
miljøkonsekvensene	 ved 	virksomheten er meget krevende. 	I praksis er det umulig for 	
hver enkelt virksomhet å identifisere faktiske miljøef	fekter av 	lokal avfallshåndtering og 	
energiforbruk.	 Virkninger på energiforbruk og levert avfall har ingen proporsjonale 	
virkninger på utslipp. 	 	
Det betyr ikke at NTNU ikke bidrar til miljøet på en positiv måte. 	Rapporten anbefaler å 	
fortsatt tilpasse 	avfallshåndtering til leveringskostnadene og 	energibruk 	til 	
innkjøp	skostnadene	. Da	 vil NTNU bidra til å oppnå de nasjonale målsettingene i 	
klimapolitikken og miljøpolitikken ellers til lavest mulig kostnader.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	7	
 	 	
1 	Prinsipper innenfor 	miljøøkonomi 	 	
Som bakgrunn for vurderingene av NTNUs miljømål, vil vi først gå gjennom viktige 
miljøøkonomiske prinsipper.	 	
Miljøkostnader	 	
Med miljøkostnader forstår vi miljøskader som noen påfører 	andre 	uten at de belastes 	
skadene (såkalte 	eksterne kostnad	er). I økonomisk forstand sier vi at prisene på forbruk 	
av 	de ressurser som forårsaker skaden, for eksempel fossilbasert 	energi	 (som 	olje	 og	 	
kull	), er for lave og bruken for høy i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. 	
Prisen	 tar ikke hensyn ti	l de fulle kostnadene, og forbruket og dermed utslippene, blir for 	
høye. 	 	
Avgifter	 	
For å rette på dette, anbefaler økonomer typisk avgifter. En avgift på utslipp vil gjøre det 
dyrere å slippe ut og dermed redusere utslippene. Samtidig er det ikke 	nødvendigvis 	
riktig å redusere utslippene helt ned til null. Dersom vi ikke skulle slippe ut CO	2 i det hele 	
tatt, ville det meste av infrastrukturen og mye av produksjonen kuttes og det norske 
samfunnet ville mer eller mindre stoppet opp. En streng klimapo	litikk går ut over andre 	
samfunnsområder, og er den streng nok, blir kostnaden i forhold til de andre 
samfunnsområdene for stor. På en måte kan en si at miljøskader er en type kostnad vi 
er villige til å betale for den velferden vi har, på samme måten som 	vi bruker av vår fritid 	
til å jobbe. Man avveier utslipp av CO	2 opp mot varme i hjemmene, feriereiser til utlandet, 	
bygging av sykehus osv.	 	
Nivået på miljøavgiftene gjenspeiler denne typen avveininger. Politikerne setter 
avgiftene, og dette er til syvende 	og sist basert på hva velgerne mener om kostnader for 	
industrien og for private ved strengere utslippskutt.	 	
Avgiftene øker prisene på bruk av bensin, olje og gass og det igjen øker kostnader ved 
produksjon	 og 	transport og 	dermed 	priser på varer som direkte	 og indirekte fører til 	
utslipp. Det betyr at det allerede ligger et miljøelement i prisene på energibruk, transport 
og innkjøp av forskjellige varer. Når en enkeltpersoner og institusjoner avveier hvordan 
budsjettet skal brukes, tar de allerede hensyn til	 miljøkostnadene som ligger i de ulike 	
postene, enten dette gjelder oppvarmingsløsninger, reiser, avfallsløsninger eller andre 
varer og tjenester. 	 	
Hva er riktig avgift?	 	
Men det er på ingen måte opplagt hva som er riktig pris på utslipp (avgift). Dette er 	et 	
normativt spørsmål, og folk flest har veldig forskjellige oppfatninger om hvordan vi som 
samfunn bør veie miljø og klima opp mot mer materielle goder, som reiser og 
industriproduksjon. Det er altså politikerne som gjør den endelige avveiningen på vegne 
av velgerne gjennom miljøpolitikken. Dersom vi aksepterer at avgiftene, og dermed 
prisene, er «riktige», er det tilstrekkelig å forholde seg til prisene på vanlig måte. 
Miljøproblemene, og løsningene, er innbakt i prisene.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	8	
 	 	
2 	Tiltak utover statlige tiltak	 	
Man	ge ønsker å gjøre ekstra tiltak 	– la oss kalle det 	lokale tiltak	 - utover det myndig	-	
hetene legger opp til i klimapolitikken. Da påtar en seg ekstra kostnader utover det som 
politikerne implisitt har lagt til grunn er «riktige» samfunnskostnader. Dette rei	ser to 	
spørsmål:	 	
1) Øker de samfunnsøkonomiske kostnadene?	 	
2) Hva skjer med utslippene andre steder?	 	
2.1	 Samfunnsøkonomiske kostnader	 	
Dersom det er utbredt at mange frivillig påtar seg ekstra kostnader, kan det tyde på at 
politikken er for slapp i forhold til hva folk mener er riktige miljømål. For samfunnet som 
helhet, vil det koste mindre å oppnå de høyere miljømålene om generelle milj	øavgifter 	
og reguleringer ble skjerpet, i stedet for at enkeltinstitusjoner gjør egne lokale tiltak. 
Uttrykt i samfunnsøkonomisk terminologi, vil det si at like marginale utslippskostnader 
for alle minimerer samfunnets samlede kostnader for å oppnå et milj	ømål. 	 	
Dersom en påtar seg lokale tiltak, bør en være bevisst på kostnadene en pådrar seg, 
sammenlignet med alternative måter å redusere utslippene.	 	
2.2	 Miljøeffekten 	 	
Når utslippene går ned gjennom lokale tiltak, vil utslippene svært ofte gå like mye opp 
andr	e steder. Dette gjelder stort sett for klimautslipp, og er en konsekvens av 	
utformingen av klimapolitikken. I slike tilfeller vil bare kostnadene for de som gjør de 
lokale tiltakene øke, uten at en får noen miljøeffekt. Dette berører et generelt poeng 
knyt	tet til bevisstheten rundt miljøeffektene. Det er ikke slik at miljøproblemene er 	
proporsjonale med mengdene avfall, eller med energibruken. Sammenhengene er 
kompliserte, og for å sikre effekter av kostnadene en påtar seg er det viktig å skaffe seg 
innsikt	 i miljøeffektene. 	 	
2.2.1	 Hvordan virker kvotesystemet?	 	
La oss ta som eksempel at en har en lokal målsetting om å redusere el	-forbruket i 	
bedriften. Vil det påvirke utslippene av klimagasser? 	 	
Nesten all elektrisitetsproduksjonen i Norge er basert på fornybare kilder. Det betyr at 
redusert el	-forbruk i praksis ikke vil påvirke norske utslipp. Men bruker vi mindre 	
elektrisitet, vil mer eksporteres. Spørsmålet er da om utslipp i andre europeiske l	and vil 	
gå ned ved at de da produserer mindre kullkraft. 	 	
Europeisk kraftproduksjon omfattes av EUs kvotesystem. Går utslippene ett sted 
innenfor kvotesystemet ned, vil utslippene øke tilsvarende andre steder. Det skyldes at 
kvoten, og dermed de samlede ut	slippene er bestemt politisk 	– det er satt et tak på 	
utslippene. Når de som har kvoteplikt reduserer utslippene, vil disse kjøpe færre kvoter. 
Disse kvotene vil da bli kjøpt av andre, som da vil øke sine utslipp. 	 	
Redusert el	-forbruk vil med andre ord ikke	 påvirke utslippene av klimagasser.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	9	
 	 	
I debatten blir det hevdet redusert energietterspørsel til syvende og sist kan påvirke 
fastsettelsen av den samlede utslippskvoten i EU. Utslippene påvirkes gjennom at 
langsiktige besparelser, kombinert med tilsvarende,	 lange eksportkontrakter, fører til at 	
det blir billigere å redusere utslippene innenfor EU ETS. Dette kan da gi en raskere 
innstramming av de samlede kvoter. Dette er imidlertid en svært usikker sammenheng, 
og en lite robust begrunnelse for energisparetil	tak utover de som er økonomisk 	
begrunnet.	 Videre er n	åværende kvoteavtale for perioden 2013	-2020. Reduksjoner i 	
utslippene i EU ETS vil derfor uansett ikke skje før etter 2020. 	 	
2.2.2	 Hvordan virker det norske utslippstaket?	 	
Et annet eksempel kan være at en loka	l målsetting om å redusere bruken av fossil 	
energi, ved energisparetiltak og overgang fra fossile brensler til biobrensel eller 
varmepumpe, eller ved redusert reiseaktivitet. Vil det påvirke utslippene av klimagasser? 	 	
Norge har forpliktet seg til å begren	se utslippene til 50,1 mill tonn CO	2. Når utslippene 	
er høyere enn dette, oppfylles målet gjennom å kjøpe kvoter, hovedsakelig i 
utviklingsland. Dette sikrer at forpliktelsen oppfylles gjennom at utslippene reduseres i 
utlandet i tillegg til i Norge. Vår n	asjonale utslippsforpliktelse virker da på samme måten 	
som kvotesystemet EU	-ETS. 	Men utslippene globalt vil være uendret, siden den norske 	
stat da vil ha behov for å gjøre mindre i utlandet.	 	
Om utslippene i Norge går ned, kjøper vi færre kvoter, og utslipp	ene reduseres mindre i 	
utviklingslandene. Konsekvensen er uendrede globale utslipp. 	 	
Videre er 	utslipp fra fossile energikilder pålagt CO	2-avgifter. Dermed er klima	kostnadene 	
allerede innbakt i energiprisene. Energibruken 	er allerede er lavere enn den vil	le vært 	
uten avgifter.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	10	
 	 	
3 	NTNUs mål om energiforbruk og transport	 	
I miljøambisjonen lister NTNU opp en rekke delmål. I diskusjonen av målene vil vi komme 
tilbake til spørsmålene stilt ovenfor; hva skjer med de samlede kostnadene, og hva er 
miljøeffekten?	 	
Vi vil sorterer delmålene i to grupper, tiltak der effektene går gjennom energimarkedene 
(energiforbruk og transport) og tiltak der effektene går gjennom varestrømmer (avfall og 
innkjøp). 	 	
NTNUs miljømål er meget detaljerte og omfattende. Noen vil være økon	omisk 	
lønnsomme, og dermed følge opp målene som ligger i den nasjonale politikken, mens 
andre vil påføre NTNU ekstra kostnader. Det er da viktig at tiltakene som medfører 
ekstrakostnader gir faktiske miljøeffekter. Dette vil være fokus i diskusjonen som 
ko	mmer. Vi legger altså vekt på de tiltakene som kommer i tillegg til det som allerede er 	
økonomisk lønnsomt.	 	
3.1	 Delmålene	 	
Delmål for energiforbruk	 	
- 	redusere eget energiforbruk med 20 	prosent	 i forhold til 2010	-nivå innen 2020	 	
- 	5 prosent	 av bygningsmassen skal ha energimerke A innen 2020	 	
Tiltak:	 	
- 	gjennomføre ENØK	-tiltak med inntjening under 3 år	 	
- 	stille miljø	- og energikrav ved alle nybygg	 	
- 	behovsstyring av lys og ventilasjon	 	
- 	opplæring av vaktmestere, renholdere og bygningsansvarlige	 	
- 	synligg	jøre energiforbruket på enhetsnivå	 	
- 	begrense antall åpne lese	- og datasaler i ferier	 	
- 	tiltak som den enkelte ansatte og student enkelt kan gjennomføre:	 	
o 	Slå av lyset når man forlater kontoret i mer enn 5 min	 	
o 	Slå av PC og skjerm ved dagens slutt	 	
Delmål for tra	nsport	 	
- 	klimanøytral reisepolitikk ved tjenestereiser	 	
- 	økt bruk av videokonferanser 	 	
- 	tilrettelegge for at ansatte og studenter kan velge et miljøvennlig 
transportmiddel i sin daglige reise til og fra universitetsområdene	 	
- 	miljøpolitikk for intern transport	 	
Tiltak:	 	
- 	tilrettelegge for mer nøyaktig og fullstendig registrering av antall flyreiser	 	
- 	utenbysmøter på 1	-2 timer skal så langt som mulig gjennomføres elektronisk	 	
- 	opplæring av alle ansatte i bruk av enkel elektronisk kommunikasjonsverktøy og 
møteledelse ved 	videokonferanse	 	
- 	kjøpe klimakvoter for å kompensere for reisevirksomhet	 	
- 	benytte inntekt fra parkeringsavgift til å finansiere miljøtiltak 	 	
- 	tilby sykkelparkering under tak, dusj/garderobe og tørkemuligheter for ansatte

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	11	
 	 	
- 	opprette et felles varemottak med grønn	 logistikk	 	
3.2	 Vurderinger	 	
3.2.1	 Tilpasning til eksisterende virkemidler	 	
Det er et viktig poeng at NTNU bidrar til å oppfylle de nasjonale målsettingene, selv om 
disse punktene viser at det er vanskelig å oppnå miljøeffekter av lokale tiltak utover de 
nasjonale måle	ne. Ved at NTNU tilpasser seg eksisterende energipriser og kostnader, 	
tar de allerede hensyn til miljøkostnadene som ligger i avgifter på CO	2 og andre utslipp, 	
samt 	andre	 typer miljøreguleringer som også øker prisene. Uten disse avgiftene, ville 	
energibruk	en og utslippene ved NTNU vært høyere enn de er i dag.	 	
I Miljøambisjonen legges det opp til at investeringene for å nå målet om 20 prosent 
reduksjon i energiforbruket vil kunne tjenes inn igjen i form av kostnadsbesparelser. 
Dette er ukontroversielt, og i 	tråd med prisinsentivene som ligger i gjeldende politikk. Å 	
erstatte flyreiser med alternativer som tog og videokonferanse er også 
kostnadsbesparende. Mange av tiltakene er rettet mot opplæring / mer informasjon, som 
gjør det lettere for den enkelte å hand	le rasjonelt.	 	
3.2.2	 Ytterligere lokale tiltak 	 	
Ytterligere reduksjoner utover det som er økonomisk lønnsomt vil påføre NTNUs brukere 
kostnader. Det vil være en grense for hvor mye en vil skru ned temperaturen før det ikke 
er komfortabelt lenger, investeringer i 	energisparende teknologier vil gi økte kostnader 	
som gir kutt i andre budsjettposter, og ytterligere kutt i reisekostnader kan gå ut over 
virksomhetens innhold.	 	
Videre er det et spørsmål om redusert energiforbruket 	utover	 grensene for det en uansett 	
ville 	gjøre av økonomiske grunner, gir faktiske miljøeffekter. For å forstå effektene av 	
slike tiltak, er det ikke nok bare å se på de direkte effektene ved NTNU. Redusert 
energibruk ved NTNU vil ikke nødvendigvis redusere den samlede energibruken, og 
reduserte	 utslipp vil heller ikke nødvendigvis redusere totale utslipp. 	 	
Som forklart i ovenfor, vil ikke redusert energiforbruk påvirke de globale utslippene. 
Siden norske energimarkeder er tilknyttet EU ETS, og siden vi har et tak på vår nasjonale 
utslippsforplik	telse, vil politikken samlet gi uendrede utslipp. Reduksjon ett sted fører til 	
tilsvarende økninger andre steder.	 	
Konsekvensene av redusert energiforbruk vil være: 	 	
1) Kostnadene til energibruk vil reduseres	 	
2) Utgifter til evt	 investeringer i nye energiløsninger og andre tilpasningskostnader vil 	
økes	 	
3) Globale utslipp 	vil ikke reduseres	 	
o 	For 	redusert elforbruk	 (se 	2.2.1	): 	
Økt eksport 	 av norsk vannkraft eller 	mindre import av kullbasert kraft fra EU, 	
hvilket gir 	lavere utslipp fra kraftproduksjon i EU/kvotesystemet og tilsvarende 	
økninger fra andre kilder i	 kvotesystemet	. 	
o 	For 	redusert oljeforbruk, eller redusert transport 	(se 	2.2.2	):

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	12	
 	 	
Lavere utslipp nasjonalt, men økte utslipp globalt ved at vi reduser	er innsats i 	
utslippsreduksjoner i andre land	 	
3.2.3	 Hva kan virke?	 	
Kjøp av klimakvoter, som nevnes i forhold til flyreiser, kan gi direkte utslippsreduksjoner. 
Dersom NTNU kjøper klimakvoter utenfor det europeiske kvotemarkedet og utenfor det 
samlede norske uts	lippsmålet, vil de globale utslippene reduseres. Det finnes en rekke 	
markeder for slike kvotekjøp, og som legger vekt på at utslippsreduksjonene kommer i 
tillegg til annen politikk og det som ville vært gjennomført uansett.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	13	
 	 	
4 	NTNUs mål om avfall og innkjø	p 	 	
Våre vurderinger av avfallsmålene fremgår av gjennomgangen av NTNUs delmål i dette 
kapittelet, og i en powerpointpresentasjon om avfallspolitikken i kapittel 	0. 	
4.1	 Delmålene	 	
 
Delmål for avfall	 	
- 	redusere avfallsmengden med 15 	prosent	 i forhold til 2011	-nivå og øke 	
sorteringsprosenten til 85 	prosent	 innen 2020	 	
Tiltak:	 	
- 	etablere en egen miljøstasjon for sortering og gjenbruk av avfall 	 	
- 	etablere en gjenbrukshall for brukte møbler og utstyr, gjerne i samarbeid med 
andre store aktører i Trondheim	 	
- 	følge opp alle avvik i avfallssorteringen lokalt	 	
- 	tilrettelegge for økt sorterin	g ved enhetene	 	
- 	unngå bruk av engangsartikler	 	
- 	opplæring av renholdere og bygningsansvarlige 	 	
Delmål for innkjøp	 	
- 	redusere innkjøpsmengde	 	
- 	stille miljøkrav i alle anskaffelser 	 	
- 	vekte miljøkrav med minimum 20 	prosent	 på områder det er naturlig å gjøre det, 	
for 	vitenskapelig utstyr, minimum 10 	prosent	. 	
- 	kreve miljødokumentasjon for produkter og tjenester for å kunne ta hensyn til 
miljøpåvirkning gjennom hele livssyklusen til produktet 	 	
- 	stille krav til mål om miljøforbedringer i alle kjøpskontrakter	 	
- 	80 	prosent	 av i	nnkjøpene skal komme fra miljøsertifiserte leverandører innen 	
2020	 	
- 	50 	prosent	 av produktene skal være miljømerket, men vi etterstreber 100 	prosent	 	
i markeder hvor det er god tilgang på miljømerkede produkter	 	
- 	all møtemat og jobbfrukt skal være økologisk inn	en 2020	 	
Tiltak:	 	
- 	opplæring av innkjøpere 	 	
- 	aktivt engasjement i tiltak innenfor samfunnsansvar som Initiativ for Etisk Handel	 	
- 	koordinering og samkjøring av leveranser for å redusere antall leveringer	 	
- 	vekte produktets levetid ved innkjøp	 	
- 	tilrettelegging for 	gjenbruk av møbler og utstyr på tvers av enhetene	 	
4.2	 Hva er miljøpotensialet i forhold til avfall?	 	
Reduserte utslipp fra avfallsbehandling?	 	
For at reduserte avfallsmengder skal gi miljøeffekter, må utslippene fra 
avfallsbehandlingen gå ned. Faktum er at det e	r svært lite å hente på 	utslipp fra 	
avfallsbehandling	:

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	14	
 	 	
- 	utslippene fra sluttbehandling 	er 	forholdsvis små, stort sett under 1 prosent av 	
totale nasjonale utslipp	 	
- 	utslipp av 	de fleste miljøgiftene har gått ned med over 90 prosent siden 1990	 	
- 	grunnen er 	strenge reguleringer av utslippskildene (forbrenning og deponering)	 	
 
Siden miljøproblemene knyttet til avfall er såpass små, er det vanskelig å oppnå 
miljøeffekter ved å redusere avfallsmengdene slik NTNU legger opp til. Notatet om 
Miljøambisjonen påpeker	 at tiltakene innebærer økte kostnader. Spesielt gjelder dette 	
etablering av en egen miljøstasjon. Det er relevant å vurdere disse kostn	adene i forhold 	
til tiltak mot større utslippskilder nasjonalt, som utslipp fra industrien og transportsektoren 
mv. 	
Red	userte utslipp fra produksjon av nye produkter?	 	
Fokus i dagens avfallspolitikk er i stor grad sammenfallende med en politikk for å øke 
sorteringen og gjenvinningen av avfall. Tanken er da at økt gjenvinning eller ombruk av 
materialer vil redusere annen pro	duksjon, og dermed miljøbelastningen gjennom 	
produksjonsprosesser. Men det er ikke opplagt at dette er tilfelle. Gjenvinningsprosesser 
er egne produksjonsprosesser som medfører miljøskader som annen 
industriproduksjon. Det er ikke gitt at gjenvinning gir m	indre utslipp enn tradisjonell 	
produksjon. 	 	
Reduserte bruk av begrensede ressurser?	 	
Neste argument som fremmes for gjenvinning er at det er miljøskader knyttet til utvinning 
av nye naturressurser. Dette vil avhenge av hvilken naturressurs det er snakk om	. Papir 	
for eksempel er basert på trevirke, som er en fornybar ressurs, mens plast er basert på 
olje. Metaller er heller ikke fornybare. Gjenvinning av plast og papir har generelt mye 
fokus. Om en fremmer gjenvinningen av plast, må det være fordi gjenvinning	 vil kunne 	
redusere utslippene fra selve produksjonen i oljesektoren, eller fordi en vil redusere 
oljeutvinningen. Begge deler ivaretas mest effektivt gjennom den overordnede nasjonale 
utslippspolitikken og ved tildelinger av lisenser for oljeutvinning. Ti	lsvarende gjelder for 	
papir, om en ønsker mindre uttak av skog, reguleres det direkte. 	 	
Poenget er ikke at gjenvinning ikke vil påvirke ressursbruken, men at en må være bevisst 
på hvilken ressursbruk en ønsker å påvirke, og hvorfor. 	 	
4.3	 Hva er 	miljøpotensialet i mindre kjøp av produkter?	 	
Tiltak for reduserte avfallsmengder og reduserte innkjøp henger sammen	, dette er to 	
ledd på ulike steg i forbrukskjeden. Problemene med å identifisere miljøvirkningen er at 
det er uklart hvilke miljøproblemer en	 ønsker å løse, og hva miljøeffektene vil være. 	 	
Det er en meget krevende øvelse å inneha detaljerte kunnskaper om graden av 
miljøskader knyttet til produksjonen av de enkelte produkter. Selv om en del produkter 
er miljømerket, er det ikke gitt at miljøbel	astningen er høyere for produkter som ikke 	
omfattes av merkeordninger. Tilsvarende viser det 	seg 	at økologisk matproduksjon ofte 	
kan gi større utslipp av klimagasser 	enn tradisjonell matproduksjon	 (Teknisk ukeblad

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	15	
 	 	
2011)	1. Generelt vil ulike produksjonsform	er score ulike langs forskjellige 	
miljødimensjoner, og det er vanskelig for konsumentene å vurdere hva som er viktigst i 
de enkelte tilfellene. En annen tilnærming er å overlate til miljømyndighetene å holde 
kontroll med de enkelte typene forurensning, men	s vi som forbrukere tilpasser oss 	
produktprisene som påvirkes av miljøavgifter og 	-reguleringer.	 	
4.4	 Vurderinger 	 	
I Miljøambisjonen vises til at den største kostnaden vil være forbundet med å etablere 
en egen miljøstasjon. Samtidig kan kostnadene reduseres ved	 at mindre leveres som 	
restavfall. Fokus på gjenbruk av inventar og datautstyr på tvers av enhetene kan gi 
besparelser. Dette peker	 på	 tiltak som er økonomisk lønnsomme for NTNU. På samme 	
måten kan reduksjon i innkjøp av varer og tjenester gi reduserte ut	gifter. 	 	
Skal en gjøre noe utover dette, bør en være sik	ker	 på at det faktisk reduserer 	
miljøskadelige utslipp. For avfall er dette vanskelig å se, siden utslipp fra 
avfallsbehandling er 	svært lave	. 	
5 	Andre mål	 	
Delmål	 	
- 	alle studenter som uteksamineres fra NTNU skal ha grunnleggende kunnskap 
om bærekraftig utvikling 	 	
- 	redusere bruk av miljøfarlige kjemikalier ved å sette større fokus på kjemikalienes 
miljøfarer og substitusjon av miljøfarlige kjemikalier	 	
- 	ha en plan for hvo	rdan biologisk mangfold bedre kan ivaretas på NTNUs 	
uteområder innen 2016	 	
- 	benytte sin kunnskap innen miljøsystemanalyser til å initiere en ordning i 
samarbeid med de andre norske universitetene for å kunne sammenligne 
miljøprestasjon 	 	
Tiltak:	 	
- 	kartlegge for	ekomsten av miljøfarlige kjemikalier og rutiner ved enhetene for 	
vekting av miljøfarer ved kjøp av kjemikalier	 	
- 	synliggjøre miljørelaterte fag, utdanninger og forskningsprosjekt på nettsidene	 	
- 	sørge for at bærekraftig utvikling integreres i alle studieplaner	 (for eksempel som 	
en del av eksperter i team)	 	
- 	holdningskampanjer og konkurranser mellom enhetene for å engasjere ansatte 
og studenter 	 	
5.1	 Vurderinger 	 	
Miljøfarlige kjemikalier / farlig avfall kan være vanskelig å regulere fullt ut. Ved mange 
miljøgifter er 	kost	nadene så høye at det ikke er hensiktsmessig å bruke avgifter. 	
Reguleringer av bruken og egen kontroll er nødvendig. NTNU legger opp til informasjon 
og bevisstgjøring, som er viktige ledd i å unngå store skader. Tilsvarende gjelder 
 	 	 	
1 http://www.tu.no/klima/2011/04/20/	-okologisk	-mat	-er-ren	-bloff

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	16	
 	 	
biologisk mangfold, 	der manglende kunnskap kan være en årsak til utrydding av arter. 	
Her brukes ikke avgifter	, og de ville mest sannsynlig heller ikke virke som ønsket	. Da er 	
det positivt med tiltakene som er foreslått rettet mot mer kunnskap på disse områdene.	 	
6 	Sluttvurdering	er 	 	
I Miljøambisjonen heter det at en skal ha 	full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning 	
virksomheten har, og at 	status og resultater kontinuerlig må dokumenteres. Dette er 	
nødvendig om en skal sikre at tiltakene gir faktiske miljøkonsekvenser. Som påpek	t i 	
gjennomgangen foran, er slike oversikter meget krevende. I praksis er det umulig for 
hver enkelt virksomhet å identifisere faktiske miljøeffekter av denne typen lokale 
spesialtiltak, som i praksis hovedsakelig er rettet mot klima. 	Dette problemet kan 	
illustreres ved henvisning til NTNUs tabell for måloppnåelse og status. Her framgår en 
rekke delmålene og indikatorer. Det er imidlertid ingen av indikatorene i denne tabellen 
som kvantifiserer miljøeffekter. 	 	
Virkninger på energiforbruk og levert avfall ha	r ingen proporsjonale virkninger på utslipp. 	
Det er en lang vei å gå for å påvise slike effekter. Grunnen er, som i klimapolitikken, at 
utslippene er fastsatt på et overordnet, nasjonalt nivå, eller, som for avfallspolitikken, at 
miljøproblemene er svært s	må fra før, og effektene dermed nær null. 	 	
Det betyr ikke at NTNU ikke bidrar til miljøet på en positiv måte. Når miljømålene er satt 
gjennom avgifter og reguleringer, er prisene de beste informasjonsbærere av 
miljøkostnadene. Tilpasning til prisene overf	lødiggjør detaljert informasjon om 	
miljøeffektene ved hver enkelt type forbruk. Ved fortsatt å tilpasse energibruk og 
innkjøp	skostnadene, vil NTNU bidra til å oppnå de nasjonale målsettingene i 	
klimapolitikken og miljøpolitikken ellers til lavest mulig kos	tnader for den samlede 	
økonomien.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	17	
 	 	
Vedlegg	 1: Diskusjon av metoder	 	
Vi er bedt om å vurdere Østfoldsforsknings metode for beregning av miljøeffekter ved 
avfallshåndtering i Raadal m. fl. (2009a,b). 	 	
Metoden bygger på en livsløpsanalysemetodikk som søker å i	dentifisere strømmer av 	
materialer og miljøeffekter gjennom hele produkters livsløp. En viktig forskjell på denne 
tilnærmingen og samfunnsøkonomisk tilnærming, er at den 	ikke tar hensyn til 	
kostnader	. 	
 	Samfunnsøkonomiske prinsipper tar miljømålsettingene so	m gitt, og har som 	
formål å oppnå disse til lavest mulige kostnader for samfunnet.	 	
 	Livsløpsanalysen søker å identifisere miljøeffekter uavhengig av kostnaden per 
enhet. Metoden vil ikke skille mellom en tonns reduksjon i CO2 som koster 10000 
kroner fra en 	reduksjon til null kostnad, eller en som er økonomisk lønnsom.	 	
Metoden tar 	videre 	ikke hensyn til 	samspillseffekter med politikk og andre 	
markedseffekter	: 	
 	Utslipp:	 	
I 2.2	 forklarte vi hvordan reduserte utslipp av klimagasser ett sted vil slå ut i økte 	
utslipp andre steder. Dette gjelder også de effektene som beregnes etter 
Østfoldforsknings metodikk. 	 	
 	Bruk av råvarer	: 	
Analysen tar for gitt at en reduksjon i ressursbruken fra en aktør gir en like stor 
reduksjon i hele markedet. Dette er ikke tilfelle. 	I praksis vil for eksempel økt 	
gjenvinning 	øke	 tilgangen på plast i markedet. Med økt tilbud går prisen ned, 	
etterspørsel	en øker, og totalforbruket går opp. Det betyr at en del av 	
gjenvinningsplast slår ut i økt plastforbruk. Det er ikke gitt at produksjonen av 
plast basert på råvarer går ned i det hele tatt. Råvaren er olje. Om 
oljeproduksjonen går ned avhenger av hvor mye 	oljeprisen går ned. Et realistisk 	
alternativ er at oljeprisen ikke påvirkes i det hele	. Da	 	kommer all 	
gjenvinningsplasten i tillegg til det som allerede er produsert som forbruksøkning. 	 	
Metoden	e skiller seg også ved 	selve 	målsettingen for hva som skal 	identifiseres	: 	
 	Østfoldforskning tar a	vfallshierarkiet som gitt og målsettingen er å oppfylle dette	. 	
Grunnlaget er politikken som fastlegger EUs avfallshierarki og målene om 
utvikling av et kretsløpssamfunn. Dette innebærer at gjenvinning er et selvstendig 
mål, og at annen avfallshåndtering anses som mindre ønskelig uavhengig av 
miljøeffektene.	 	
 	
 	Samfunnsøkonomiske vurderinger tar utgangspunkt 	i de konkrete 	
miljøproblemene og hvordan disse kan løses til lavest mulig kostnader. Hvordan 
dette gjøres er ikke for	håndsbestemt, eller satt som mål i seg selv, men gis av 	
hva som er mest effektivt. 	 	
 	
Utover dette er det også flere problemer knyttet til selve 	beregningsmetoden	: 	
 	Resultatene er avhengig av den enkelte situasjon, med hensyn til hvordan 
produktet er produse	rt, hvilke teknologier som benyttes til enhver tid, hvordan

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	18	
 	 	
varene transporteres, hvordan prisene og konjunkturer påvirker økonomiske 
aktiviteter etc. I praksis vil utslippene være i kontinuerlig endring, og det vil ikke 
være mulig å lage varige analyser 	av de samlede miljøkostnadene i et livsløp.	 	
 	Det er vanskelig å sette grenser for hvor mange ledd som skal tas med i 
beregningene. Enhver bruk av varer og tjenester vil påvirke andre markeder, 
energiproduksjon, forb	ruk etc gjennom likevektseffekter i økonomi	en. 	 	
Til slutt noen kommentarer om 	misforståelser om samfunnsøkonomisk metode	 	
som ofte fremmes i 	ifbm. 	debatter 	om 	livsløps	analyser	: 	
 Samfunnsøkonomiske vurderinger av virkemidler, som avgifter og 
kvotesystemer, krever ikke verdsetting av naturressurser og utslipp i kroner og 
øre	. 	
Gitt ulike målsetting	er for størrelsen på utslippsreduksjoner gir analysene anslag 	
på nødvendige avgifter eller størrelsen på totalkvote for å oppnå dette. 
Verdsetting ved beregning av helseskader fra lokale miljøutslipp har vært brukt 
som utgangspunkt for avgifter på lokale u	tslipp. Verdsettingsstudier utføres typisk 	
for å synliggjøre verdier på naturverdier, men tilhørende avgifter anses som lite 
effektive i naturvernsammenheng. 	 	
 Økonomiske modeller er ikke typisk utviklet for produksjon.	 	
Makroøkonomiske modeller analyserer l	ikevektsvirkninger mellom 	
produksjonssiden og anvendelsessiden i økonomien, der markeder for 
produksjon og konsum av alle varer møtes.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	19	
 	 	
Vedlegg	 2: Powerpoint om avfallspolitikken	 	
Som del av oppdraget inngår en presentasjon som gir utfyllende 	informasjon om 	
avfallspolitikken utover det som presenteres ovenfor.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	20

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	21

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	22

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	23

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	24

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	25

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	26

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	27

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	28

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	29

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	30

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	31	
 	 	
Referanser	 	
Bruvoll, A. og H. Hasane (2010): 	Hvorfor plastgjenvinning?	 Samfunnsøkonomen 1, 12	-19.	 	
Bruvoll, A. (2008): 	Utslepp av klima	gassar 	- kvar skal utsleppa kuttast?	 Samfunnsspeilet 4, 	
40	-46.	 	
Bruvoll, A., B. Halvorsen og K. Nyborg: (2000): 	Husholdningenes kildesortering	, 	
Samfunnsspeilet 3, 10	-20.	 	
Raada	l, H. L., I. S. Modahl og K.	-A. Lyng (2009): Klimaregnskap for avfallshåndtering, 	
Fase I og II, OR.18.09. 	 	
Raadal, H. L., og I. S. Modahl (2009): Klimaregnskap for midtre Namdal Avfallsselskap 
IKS, OR.28.19.

NTNUs miljøambisjon	 	
Vista Analyse 	 	 	32	
 	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samf	erdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring in	- 	
ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjo	nalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257	 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Annegrete Bruvoll
CreationDate
2015-06-08T08:27:43+02:00
ModDate
2015-06-08T08:27:43+02:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
34