Hvite sertifikater og elsertifikater

Report 2012/10

Karin Ibenholt og Christian Grorud

Hvite sertifikater og elsertifikater

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2012
Report Number	10
Author(s)	Karin Ibenholt Christian Grorud
Download	file_download (6.3 MB)
Read in browser	PDF

!RAPPORT 2012/12 Karin Ibenholt, Christian Grorud, Lars Thomas Dyrhaug Utarbeidet for Energi Norge ! Hvite sertifikater og elsertifikater

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 1 Dokumentdetaljer..Vista!Analyse!!AS!Rapport!nummer!2012/10!Rapporttittel!!Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!!ISBN!978B82B8126B059B7!Forfatter!Karin!Ibenholt,!Christian!Grorud,!Lars!Thomas!Dyrhaug!Dato!for!ferdigstilling!!5.!mars!2012!Prosjektleder!Karin!Ibenholt!Kvalitetssikrer!Annegrete!Bruvoll!Oppdragsgiver!Energi!Norge!Tilgjengelighet!Offentlig!!Publisert!!Web!Nøkkelord!Energieffektivisering,!fornybar!energi,!virkemidler,!kraftmarkedet!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!2!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 3 Forord%.På!oppdrag!for!Energi!Norge!har!Vista!Analyse!gjennomført!en!vurdering!av!hvordan!virkemiddel!for!energieffektivisering!påvirker!det!norske!kraftsystemet.!Fokus!har!vært!på!hvite!sertifikater!og!hvordan!disse!samspiller!med!grønne!sertifikater!i!kraftmarkedet.!Våre!kontaktpersoner!i!Energi!Norge!har!vært!Guro!B.!Wensaas!og!Dag!Roar!Christensen.!Vi!takker!for!interessante!diskusjoner!og!innspill!i!prosjektet.!!5!mars!2012!!Karin!Ibenholt!Prosjektleder!Vista!Analyse!AS!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!4!Innhold.Forord!......................................................................................................................................................................!3!Innhold!....................................................................................................................................................................!4!1!Hovedpunkter!...............................................................................................................................................!6!2!Energi!i!Norge!............................................................................................................................................!11!2.1!Det!norske!energisystemet!..........................................................................................................!11!2.2!Rammer!for!den!norske!energipolitikken!.............................................................................!15!3!Virkemiddelbruk!......................................................................................................................................!18!3.1!Begrunnelse!for!virkemidler!.......................................................................................................!18!3.2!Karakteristikker!ved!virkemidler!.............................................................................................!20!3.3!Optimale!virkemidler!for!fornybar!energi!og!energieffektivisering!.........................!22!4!Om!sertifikater!..........................................................................................................................................!24!4.1!Grønne!sertifikater!for!fornybar!energi!.................................................................................!24!4.2!Hvite!sertifikater!for!ikkeBbrukt!energi!.................................................................................!26!5!Markedseffekter!av!grønne!og!hvite!sertifikater!........................................................................!33!5.1!Markedseffekter!av!grønne!sertifikater!.................................................................................!33!5.2!Markedseffekter!av!hvite!sertifikater!.....................................................................................!37!5.3!Samvirkninger!mellom!grønne!og!hvite!sertifikater!........................................................!38!5.4!Et!felles!sertifikatmarked?!...........................................................................................................!40!5.5!Utslippseffekter!................................................................................................................................!41!6!Energieffektivisering!og/eller!fornybar!energi?!.........................................................................!46!6.1!Hvilke!mål!bør!man!styre!etter?!................................................................................................!46!6.2!Om!målet!er!økt!fornybar!energi!..............................................................................................!47!6.3!Om!målet!er!reduserte!utslipp!av!klimagasser!...................................................................!50!6.4!Andre!mål!............................................................................................................................................!51!6.5!Virkemidler!for!energieffektivisering!og!fornybar!energi!i!Norge!.............................!52!Referanser!...........................................................................................................................................................!54!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 5 !Tabeller:..Tabell!5.1!Effekter!av!grønne!sertifikater!.........................................................................................!36!Tabell!5.2!Effekter!av!grønne!og!hvite!sertifikater!........................................................................!39!Tabell!5.3!Effekter!av!å!innføre!grønne!sertifikater!......................................................................!43!Tabell!5.4!Effekter!av!å!innføre!hvite!sertifikater!..........................................................................!44!Tabell!6.1!!Forutsetninger!for!beregning!av!Norges!fornybarandel!......................................!49!Tabell!6.2!Fornybarandel!i!2020!gitt!forskjellige!forutsetninger!om!utvikling!i!energiforbruket!.......................................................................................................................................!49!!Figurer:..Figur!2.1!Samlet!energiforbruk!i!Norge,!etter!energibærer,!1976B2009!.............................!12!Figur!2.2!Energiforbruk!i!husholdninger!og!fritidshus,!1990B2010*,!GWh!........................!13!Figur!2.3!Totalt!tilført!energi!i!husholdninger!og!fritidsboliger,!totalt!boligareal!og!tilført!og!nyttiggjort!energibruk!per!kvadratmeter!boligareal!..........................................!14!Figur!4.1!Andel!av!forbruket!som!er!sertifikatpliktig!..................................................................!26!Figur!4.2!Skjematisk!fremstilling!av!aktørene!i!et!hvitt!sertifikatmarked!..........................!28!Figur!4.3!Referansebanen!og!addisjonalitet!.....................................................................................!29!Figur!5.1!Grønne!sertifikater:!avgiftselementet!.............................................................................!34!Figur!5.2!Grønne!sertifikater:!subsidieelementet!..........................................................................!35!Figur!6.1!EUs!fornybarbrøk!.....................................................................................................................!48!!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!6!1 Hovedpunkter"Norsk!og!europeisk!energipolitikk!har!flere!mål!og!bruker!mange!ulike!virkemidler!for!å!nå!disse!målene.!De!viktigste!politiske!målene!er!å!redusere!utslippene!av!klimagasser,!styrke!forsyningssikkerheten!og!fleksibiliteten!i!energisystemet!og!til!viss!del!også!bidra!til!teknologisk!utvikling!og!etablering!av!arbeidsplasser.!Det!er!ikke!opplagt!at!disse!målene!alltid!er!forenlige!med!hverandre,!og!målkonflikter!kan!derfor!ikke!utelukkes.!For!å!nå!målene!anvendes!det!en!rekke!ulike!virkemidler,!innen!land!og!på!tvers!av!land.!Det!er!heller!ikke!opplagt!at!målene!for!virkemidlene!er!forenlige,!og!virkemidler!kan!da!motvirke!hverandre.!Teoretiske!analyser!viser!også!at!virkemidlene!har!delvis!motBstridende!effekter.!Hvordan!nettoeffektene!slår!ut!i!praksis,!er!imidlertid!et!empirisk!spørsmål.!Én!gruppe!virkemidler!som!har!fått!økt!popularitet!de!siste!årene!er!såkalte!sertifikatBordninger.!Dette!er!markedsbaserte!ordninger,!der!myndighetene!setter!et!kvantitativt!mål!for!ordningen,!for!eksempel!at!ordningen!skal!bidra!til!utbygging!av!10!TWh!fornybar!energi,!mens!energimarkedet!bestemmer!hvilke!former!for!energiproduksjon!som!realiseres!og!kostnadene!dette!medfører.!I!Norge!er!det!nylig!blitt!etablert!et!elsertifikatmarked!i!fellesskap!med!det!svenske!elsertifikatmarkedet!(som!har!eksistert!siden!2003).!Målet!i!denne!ordningen!er!å!utløse!totalt!26,4!TWh!fornybar!kraftBproduksjon,!fordelt!med!halvparten!(13,2!TWh)!i!hvert!land.!!Hvite!sertifikater!er!et!virkemiddel!for!å!fremme!energieffektivisering,!dvs.!hvor!man!i!prinsippet!får!sertifikater!for!ikkeBbrukt!energi.!Ulike!varianter!av!hvite!sertifikater!brukes!i!dag!i!flere!land.!Forslaget!til!et!nytt!EUBdirektiv!om!energieffektivisering!er!også!nokså!klart!i!sin!anbefaling!av!hvite!sertifikater!som!et!hensiktsmessig!virkemiddel!for!å!nå!de!eksplisitte!kravene!i!direktivet.!Kravet!innebærer!at!energisalgsselskapene!må!sørge!for!en!energieffektivisering!tilsvarende!1,5!prosent!av!energisalet!foregående!år.!Effektene!av!å!innføre!hvite!sertifikater!i!et!marked!som!allerede!er!regulert!gjennom!elsertifikater!er!imidlertid!lite!kjent.!!I!dette!prosjektet!belyser!vi!hvordan!virkemidler!for!energieffektivisering!og!fornybar!energi!kan!samspille!i!det!norske!energimarkedet.!Vi!ser!spesifikt!på!to!markedsBorienterte!virkemidler,!elsertifikater!og!hvite!sertifikater.!Mange!av!resonnementene!vil!også!gjelde!for!andre!utforminger!av!avgifter,!subsidier!og!direkte!reguleringer!i!energiBmarkedet.!Problemstillinger-De!problemstillingene!som!vi!har!analysert!er:!1. Hvordan!vil!innføring!av!hvite!sertifikater!påvirke!markedet!for!elsertifikater,!produksjon!av!ny!fornybar!energi!og!måloppnåelsen!i!fornybardirektivet?!2. Hvordan!vil!andre!økonomiske!virkemidler!som!fremmer!energieffektivisering,!for!eksempel!skattelette!og!investeringsstøtte,!påvirke!markedet!for!elsertifikater!og!produksjon!av!ny!fornybar!energi?!3. Hva!er!samfunnsøkonomisk!optimal!måte!å!nå!fornybarmålet?!4. Hva!er!et!samfunnsøkonomisk!optimalt!virkemiddel!for!energieffektivisering!i!det!norske!energimarkedet?!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 7 5. Hvordan!vil!økt!energieffektivisering!og!økt!fornybar!produksjon!gjennom!sertifikatsystemer!påvirke!de!totale!CO2Butslippene?!Hvite-sertifikater-kan-gjøre-det-dyrere-å-nå-målet-for-elsertifikatordningen-Prisen!på!elsertifikater!uttrykker!kostnaden!ved!å!oppnå!det!kvantitative!målet!om!en!økning!i!ny!fornybar!energiproduksjon!utover!det!som!er!markedsmessig!lønnsomt.!Hvite!sertifikater!har!til!hensikt!å!redusere!etterspørselen!etter!kraft.!Redusert!etterspørsel!vil!redusere!engrosprisen!i!kraftmarkedet,!noe!som!isolert!sett!reduserer!insentivene!til!investering!i!ny!fornybar!produksjon.!For!å!oppnå!det!kvantitative!målet!i!elsertifikatsystemet!om!26,4!TWh!innen!2020,!må!elsertifikatprisen!kompensere!for!fallet!i!engrospris!som!følge!av!hvite!sertifikater.!Lavere!engrospriser!vil!også!gi!mindre!insentiver!til!innovasjon!og!utvikling!av!nye!energiteknologier!(som!ikke!med!sikkerhet!omfattes!av!elsertifikatordningen).!Høyere!sertifikatpris!uttrykker!et!større!effektivitetsBtap!og!dermed!økte!samfunnsøkonomiske!kostnader!for!å!nå!kvantumsmålet!for!elsertifikater.!Det!er!et!empirisk!spørsmål!hvor!stor!del!av!kostnadene!for!sertifikatordningene!som!bæres!av!forbrukerne,!siden!det!er!uklart!om!sluttbrukerprisen!går!opp!eller!ned!når!det!brukes!både!hvite!sertifikater!og!elsertifikater.!Det!imidlertid!klart!at!de!eksisterende!produsentene!bærer!hovedkostnadene!gjennom!at!begge!ordningene!medfører!lavere!engrospriser.!De!nevnte!priseffektene!kan!være!store!i!et!nasjonalt!lukket!marked!uten!noen!utveksling!av!kraft!med!andre!land!(såkalt!autarki).!I!realiteten!vil!det!være!eksportB!og!importmuligheter!med!utlandet.!Da!vil!engrosprisen!i!større!grad!være!gitt!utenfra.!Med!ubegrenset!overføringskapasitet!mellom!Norge!og!utlandet!vil!engrosprisen!ikke!påvirkes!av!nasjonale!virkemidler!for!energieffektivisering!og!fornybar!kraft.!Men!hvis!utlandet!(i!dette!tilfelle!Europa)!innfører!lignende!virkemidler!så!vil!engrosprisen!i!det!felles!kraftmarkedet!også!bli!redusert.!!Motstridende-effekter-av-hvite-sertifikater-og-elsertifikater-Elsertifikater!og!hvite!sertifikater!motvirker!hverandre!med!hensyn!til!kraftforbruk!og!produksjon:!• Den!samlede!virkningen!på!kraftforbruket!er!usikker.!Mens!de!hvite!sertifikatene!reduserer!forbruket,!fører!subsidieelementet!i!elsertifikatordningen!til!lavere!priser!og!høyere!forbruk.!• Mens!elsertifikater,!isolert!sett,!øker!eierinntektene!fra!ny!fornybar!kraftBproduksjon,!og!den!hvite!sertifikatordningen!gjør!det!mer!lønnsomt!å!investere!i!effektiviseringstiltak!på!brukersiden,!vil!begge!ordninger!kunne!bidra!til!reduserte!energipriser!for!dem!som!er!utenfor!elsertifikatordningen.!Det!vil!kunne!redusere!lønnsomheten!for!investeringer!for!produsenter!utenfor!ordningen.!Hvilke!effekter!som!er!sterkest!er!et!empirisk!spørsmål,!men!det!er!ikke!usannsynlig!at!forbrukerne!får!direkte!gevinst!i!form!av!billigere!kraft!(lavere!sluttbrukerpris)!og!at!kraftforbruket!øker!som!følge!av!elsertifikatsystemet,!selv!om!kraftbehovet!isolert!sett!minker!som!følge!av!sparing!under!den!hvite!ordningen.!Det!er!imidlertid!helt!sikkert!at!begge!ordningene!bidrar!til!lavere!engrospriser!og!altså!lavere!lønnsomhet!og!produksjon!for!eksisterende!vannB!og!vindkraftprodusenter.!Hvor!mye!engrosprisen!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!8!faller!avhenger!også!av!forbindelseslinjene!til!utlandet.!Jo!mer!åpent!kraftmarked,!jo!mindre!blir!prisreduksjon.!Jo!mindre!prisreduksjonen!blir,!desto!mindre!andel!av!produksjonsøkningen!vil!absorberes!innenlands.!Det!betyr!at!kraften!eksporteres,!altså!er!det!utlandet!som!nyter!godt!av!ordningen.!Det!er,!så!langt!vi!kjenner!til,!ikke!noe!land!som!foreløpig!har!implementert!både!elsertifikater!og!hvite!sertifikater.!Dvs.!at!det!ikke!finnes!noen!empirisk!erfaring!om!hvordan!disse!ordningene!samvirker!med!hverandre.!Effekten!på!fornybarandelen!slik!den!er!uttrykt!i!EUs!fornybardirektiv!avhenger!av!om!reduksjonen!i!etterspørselen!er!stor!nok!til!å!motvirke!fallet!i!fornybar!produksjon.!Andre-virkemidler-for-energieffektivisering-vil-ha-tilsvarende-effekter-Andre!virkemidler!for!energieffektivisering,!som!ulike!typer!av!investeringsstøtte,!vil!også!påvirke!kraftprisen!gjennom!redusert!etterspørsel.!Dvs.!at!også!disse!virkemidlene!vil!gi!et!press!i!retning!lavere!engrospris.!Effektene!i!forhold!til!hvite!sertifikater!avhenger!av!styrken!på!virkemidlene,!dvs.!hvor!stor!effekt!de!har!på!samlet!etterspørsel.!Også!i!dette!tilfelle!betaler!eksisterende!kraftprodusenter!en!del!av!kostnaden!gjennom!lavere!engrospriser.!Men!kostnaden!for!selve!subsidien!vil!fordeles!på!alle!skatteBbetalere,!til!forskjell!for!hvite!sertifikater!hvor!denne!kostnaden!deles!mellom!brukere!og!produsenter!av!kraft.!!Fordelingseffekten!av!hvite!sertifikater!kan!være!lettere!å!forsvare,!enn!når!subsidiene!dekkes!over!skatteseddelen.!Sistnevnte!løsning!vil,!de!facto,!medføre!overføringer!fra!skattebetalere!som!bruker!lite!energi!–!til!de!som!bruker!mye.!!Det-kan-være-en-målkonflikt-mellom-effektivisering-og-fornybar-energi-Det!er!mange,!mer!eller!mindre!klart!uttrykte,!mål!som!ligger!bak!de!energipolitiske!virkemidlene.!Som!nevnt!overfor,!er!det!først!og!fremst!energiforsyning!og!miljø,!i!denne!sammenhengen!CO2,!som!er!uttrykt!i!politiske!dokumenter.!Energieffektivisering!og!produksjon!av!fornybar!energi!kan!være!konsekvenser!av!en!politikk!som!leder!mot!disse!målene.!I!praksis!formuleres!imidlertid!energieffektivisering!og!fornybar!energi!delvis!som!virkemidler!for!å!oppnå!de!overordnede!politiske!målene,!og!dels!som!egne!politiske!mål.!Hvert!bakenforliggende!mål!(for!eksempel!klima!eller!energiforsyning)!oppnås!mest!effektivt!med!ett!mål!per!virkemiddel.!Med!flere!underliggende!målBsettinger!(energieffektivisering!og!fornybar!energi)!innenfor!samme!virkemiddel!og!flere!virkemidler!(elsertifikater!og!hvite!sertifikater)!blir!det!svært!vanskelig!å!unngå!utilsiktede!virkninger!og!unødvendig!høye!kostnader.!!Det!er!et!entydig!resultat!at!virkemidler!for!energieffektivisering,!for!eksempel!hvite!sertifikater,!gjør!grønne!teknologier!mindre!lønnsomme,!og!at!subsidieordninger!for!fornybar!energi,!for!eksempel!elsertifikater,!gjør!sparing!mindre!lønnsomt,!fordi!virkemidler!både!for!effektivisering!og!ny!fornybar!vil!redusere!engrosprisen.!Samlet!sett!øker!det!ene!virkemidlet!kostnadene!for!det!andre.!Det!grunnleggende!spørsmålet!er!hvilke!problemer!som!søkes!løst.!Dersom!klima!eller!energiforsyningssikkerhet!er!de!bakenforliggende!målene,!bør!tiltakene!rettes!direkte!mot!utslipp!og!energiforsyning.!Mengden!fornybar!og!sparing!blir!da!endogent!bestemt,!gitt!utslippsB!og!energiBforsyningsmålene,!uten!at!de!er!selvstendige!mål.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 9 Effektivisering-og-fornybar-energi-bør-være-mest-mulig-likestilt-En!effektiv!tilpassing!innebærer!at!balansen!mellom!sparing!og!ny!produksjon!baseres!på!hvilke!alternativ!som!er!mest!lønnsomme!på!marginen.!Det!betyr!at!virkemidlene!bør!behandle!sparing!og!ny!produksjon!på!en!konsistent!måte,!dvs.!at!de!implisitte!støtteBsatsene!pr.!kWh!er!like,!og!lik!marginal!ekstern!nytte.!!Hvis!det!er!billigere!å!redusere!energibruken!enn!å!øke!fornybarproduksjonen!bør!det!første!foretrekkes,!inntil!marginalkostnaden!for!effektivisering!og!ny!produksjon!er!lik.!Hva!som!er!den!reelle!marginalkostnaden!for!energieffektivisering!kan!imidlertid!problematiseres.!Reboundeffekter!som!en!følge!av!mer!eller!mindre!generøs!støtte!til!energieffektivisering!kan!for!eksempel!medføre!at!den!realiserte!marginalkostnaden!er!høyere!enn!den!beregnede.!!Andre!grunner!til!at!det!kan!være!vanskelig!å!sammenligne!kostnadene!for!sparing!og!produksjon!direkte!er!levetid!og!usikkerhet.!For!eksempel!kan!en!investering!i!isolering!av!en!bygning!ha!en!lang!levetid,!men!det!kan!være!usikkert!hvor!stor!den!faktiske!sparingen!blir.!En!investering!i!fornybar!energiproduksjon!kan!ha!kortere!levetid!men!mer!sikker!produksjon.!Når!en!skal!sammenligne!investeringer!i!ny!produksjon!med!tiltak!for!effektivisering!må!det!korrigeres!for!ulik!levetid!for!investeringene!og!for!(eventuelle)!risikoforskjeller.!!!Virkemidler-for-energieffektivisering-har-ulike-styrker-og-svakheter-Hvis!man!ser!på!hvite!sertifikater!isolert!så!har!dette!virkemidlet!noen!fordeler!sammenlignet!med!andre!virkemidler!for!energieffektivisering,!herunder!at!det!er!styringseffektivt!og!utnytter!markedsmekanismen!for!å!sikre!en!viss!grad!av!kostnadsBeffektivitet!(gitt!at!det!politiske!målet!faktisk!er!energieffektivisering,!og!ikke!klima!eller!energiforsyningssikkerhet).!Samtidig!har!det!noen!ulemper,!som!effekten!på!markedet!for!elsertifikater!og!andre!støtteordninger!for!økt!energiproduksjon.!Videre!kreves!det!at!markedet!for!hvite!sertifikater!(dvs.!antallet!aktører!som!er!henholdsvis!sertifikatBpliktige!og!sertifikatberettigede)!er!tilstrekkelig!stort!for!at!markedsmekanismen!skal!fungere!tilfredsstillende.!Det!betyr!at!mest!mulig!av!energibruken!bør!omfattes!av!ordningen.!At!ordningen!finansieres!av!energiprodusenter!og!–brukere!kan!være!både!en!fordel!og!en!ulempe,!avhengig!av!om!det!gir!et!mindre!eller!større!effektivitetstap!i!økonomien!enn!finansiering!gjennom!statsbudsjettet.!En!god!del!av!fordelene!og!ulempene!kan!styrkes!og!svekkes!gjennom!utformingen!av!ordningen.!Men!det!er!også!rammevilkår!som!ikke!kan!endres.!!For!Norges!del!kan!det!argumenteres!for!at!forstyrrelsen!av!kraftmarkedet!vil!være!spesielt!stor!ved!innføring!av!hvite!sertifikater!ettersom!det!vil!være!en!stor!overlapp!med!markedet!for!elsertifikater.!Andre!virkemidler!for!energieffektivisering!vil!også!forstyrre!kraftmarkedet,!men!sannsynligvis!i!noe!mindre!grad!ettersom!man!her!ikke!har!sertifikatkostnader!som!forstyrrende!element.!Kostnadene!for!andre!virkemidler!vil!i!større!grad!håndteres!utenfor!kraftmarkedet.!De!eksisterende!norske!kraftBprodusentene!betaler!allerede!i!dag!en!stor!andel!av!kostnadene!knyttet!til!elsertifikater,!og!deres!kostnader!vil!øke!med!innføring!av!hvite!sertifikater.!!Hvis!det!overordnede!politiske!!målet!er!å!redusere!energibruken!er!det!mest!effektivt!å!legge!avgifter!på!energiprisene.!Eventuelle!uheldige!sosiale!fordelingseffekter!bør!løses!gjennom!andre!mekanismer,!og!ikke!være!en!del!av!energipolitikken.!Dersom!hvite!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!10!sertifikater!bidrar!til!å!øke!sluttbrukerprisen!på!energi,!vil!hvite!sertifikater!være!å!foretrekke!fremfor!ulike!typer!av!investeringsstøtte!til!energieffektivisering!!Hverken-hvite-sertifikater-eller-elsertifikater-vil-ha-en-merkbar-effekt-på-CO2Dutslipp-Utslipp!av!klimagasser!fra!kraftproduksjon!i!Norge!er!tilnærmet!lik!null.!Elsertifikater!og!hvite!sertifikater,!eller!andre!norske!virkemidler!i!kraftmarkedet,!kan!derfor!ikke!begrunnes!i!eksterne!kostnader!knyttet!til!klimagassutslipp.!Det!er!imidlertid!utslipp!fra!europeiske!energianlegg!knyttet!til!vår!import!av!elektrisk!kraft.!Gjennom!det!europeiske!systemet!for!handel!med!utslippskvoter!for!CO2!(EU!ETS)!ivaretas!de!eksterne!klimakostnadene.!Disse!overføres!gjennom!økt!kraftpris!tilsvarende!CO2Belementet!i!kraftforbruket,!noe!som!øker!lønnsomheten!i!energieffektivisering!og!fornybar!produksjon!i!Norge.!!Nasjonale!virkemidler!som!påvirker!utslipp!i!sektorer!som!allerede!er!omfattet!av!EU!ETS!vil!ikke!ha!noen!effekt!på!samlede!utslipp!av!CO2,!men!kan!føre!til!endring!av!hvor!utslippene!skjer.!Elsertifikater!som!kun!retter!seg!mot!kraftproduksjon!som!allerede!er!med!i!EU!ETS!gir!dermed!ikke!noen!reduksjon!i!CO2Butslippene!på!kort!sikt.!Det!kan!imidlertid!tenkes!at!økt!produksjon!av!kraft!gjør!det!politisk!enklere!å!stramme!til!kvotene!på!sikt!gjennom!at!kvoteprisen!kan!gå!ned.!De!nasjonale!virkemidlene!kan!dermed!påvirke!politikken!innenfor!EU!på!lang!sikt.!!Hvite!sertifikater,!og!andre!virkemidler!for!effektivisering,!vil!ha!effekter!på!nasjonale!utslipp!av!CO2!hvis!de!utløser!tiltak!i!sektorer!som!ikke!er!omfattet!av!EU!ETS.!I!Norge!er!dette!først!og!fremst!oljefyring!og!den!fossilbaserte!avfallsstrømmen!ved!forbrenning!av!avfall!i!fjernvarme.!Disse!energiformene!utgjør!en!meget!liten!andel!av!totalt!stasjonært!energibruk,!og!hvite!sertifikater!vil!ikke!være!et!velegnet!tiltak!for!å!redusere!disse!utslippene.!Samtidig!er!utslippene!av!CO2!fra!brenning!av!fyringsolje!og!naturgass!allerede!internalisert!gjennom!CO2Bavgiftene!på!disse!produktene.!Om!avgiften!ikke!vurderes!som!tilstrekkelig!for!å!få!til!ønsket!endring!i!energibruken!bør!man!heller!vurdere!å!øke!avgiften!fremfor!å!innføre!nye!virkemidler.!Selv!om!tiltak!for!energieffektivisering!i!Norge!på!kort!sikt!ikke!vil!påvirke!klimagassButslippene!innenfor!EU!ETS!kan!de!gjøre!det!enklere!å!redusere!taket!i!EU!ETS!på!lenger!sikt.!Denne!effekten!er!imidlertid!usikker,!og!vil!gjelde!for!alle!virkemidler!som!har!til!hensikt!å!øke!energieffektiviseringen.!!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 11 2 Energi'i'Norge"Som!et!bakgrunnsteppe!for!drøftingen!av!markedseffektene!beskriver!vi!i!dette!kapittel!det!norske!energisystemet,!med!fokus!på!kraftmarkedet,!og!de!overgripende!rammeBvilkårene!for!dette!systemet.!I!kapittel!3!drøfter!vi!kort!generelle!spørsmål!knyttet!til!virkemiddelbruk,!før!vi!i!kapittel!4!redegjør!for!utformingen!av!hvite!og!grønne!sertifikater.!!2.1 Det-norske-energisystemet-Energiproduksjon-Ifølge!produksjonstall!for!2010!sto!vannkraft!for!119!TWh,!dvs.!95!prosent!av!elektBrisitetsproduksjonen!i!Norge!(www.ssb.no).!Vindkraft!utgjør!mindre!enn!1!prosent!(knappe!1!TWh!i!2010),!mens!gassbasert!varmekraft!utgjør!drøyt!4!TWh.!Det!betyr!at!nærmere!96!prosent!av!den!norske!elektrisitetsproduksjonen!er!basert!på!fornybare!energiressurser.!Ifølge!NVE!(2011)!er!omtrent!17!prosent!av!all!elektrisitet!i!EUBområdet!basert!på!fornybare!ressurser.!I!Sverige!utgjør!fornybare!energiressurser!omtrent!50!prosent!av!all!elektrisitetsproduksjon,!mens!tilsvarende!andel!i!Danmark!er!omlag!29!prosent.!Vannkraft!er!en!energiressurs!med!svært!varierende!årlig!produksjon,!avhengig!av!nedbørsmengder!og!tilsig!av!vann.!Den!midlere!årlige!produksjonsevnen!basert!på!tilsiget!i!perioden!1970B1999!er!123,4!TWh.!Siden!2000!har!vannkraften!variert!fra!106,1!TWh!i!2003!til!142,3!TWh!i!år!2000,!mens!gjennomsnittlig!produksjonen!for!denne!perioden!har!vært!126,6!TWh. Som!nevnt!ovenfor!utgjør!vindkraft!en!svært!beskjeden!andel!av!norsk!elektrisitetsBproduksjon.!Men!det!har!vært!en!vekst!i!vindkraftproduksjonen!de!siste!5!årene,!og!ved!utgangen!av!2009!var!det!installert!431!MW!vindkraft!fordelt!på!18!vindparker!og!200!vindturbiner.!!Termisk!kraftproduksjon!(dvs.!varmekraftproduksjon)!var!helt!marginal!frem!til!2009,!men!etter!at!gasskraftverket!på!Kårstø,!energianlegget!til!Snøhvit!og!Energiverk!Mongstad!er!satt!i!full!drift,!utgjør!denne!produksjonen!nå!omtrent!4,5!prosent!av!total!elektrisitetsproduksjon.!Videre!har!Statnett!to!reservekraftverk!som!er!ett!av!virkeBmidlene!for!å!håndtere!svært!anstrengte!kraftsituasjoner.!!Det!er!installert!et!stort!antall!nødstrømsaggregater!basert!på!dieselmotorer!hos!brukere!som!ikke!kan!akseptere!totalt!avbrudd!i!strømforsyningen,!for!eksempel!på!sykehus.!Dette!er!imidlertid!kraftproduksjon!som!kun!settes!i!drift!dersom!leveranse!fra!elektrisitetsnettet!ikke!er!tilgjengelig.!Varmeproduksjon!til!energiformål!produseres!i!kraftvarmeverk,!forbrenningsanlegg!for!fjernvarme!og!i!industrien.!Energiressursene!som!benyttes!i!disse!anleggene!er!blant!annet!kommunalt!avfall,!industriavfall,!biobrensel,!elektrisitet,!spillvarme!og!olje.!Varmen!kan!benyttes!til!å!dekke!oppvarmingsbehov!for!rom!og!vann,!tørkeprosesser!mv.!En!del!av!disse!anleggene!produserer!også!elektrisitet,!men!som!regel!er!denne!produksjonen!marginal!(med!unntak!av!kraftvarmeanleggene!nevnt!ovenfor).!I!2010!ble!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!12!det!produsert!omtrent!5,5!TWh!varme!i!norske!fjernvarmeanlegg,!hvorav!1!TWh!er!notert!som!svinn1,!dvs.!at!netto!levert!varme!til!sluttbruker!var!4,5!TWh.!Energiforbruk-Innenlandsk!stasjonært!sluttbruk!i!Norge!omfatter!energi!til!industri,!husholdninger!og!tjenesteytende!næringer.!Figur!2.1!viser!utviklingen!i!bruken!av!energibærere!fra!1976!til!2009.!I!denne!perioden!har!bruken!av!fyringsolje!gått!kraftig!ned,!og!blitt!erstattet!med!elektrisitet,!bioenergi!og!fjernvarme.!Veksten!i!drivstofforbruket!henger!sammen!med!stadig!flere!biler!og!økte!kjøredistanser.!Økningen!i!bruk!av!gass!henger!først!og!fremst!sammen!med!aktiviteten!på!sokkelen,!men!også!med!økt!bruk!innen!landbasert!industri. Figur.2.1.Samlet.energiforbruk.i.Norge,.etter.energibærer,.1976@2009 Kilde:!SSB,!NVE!Det!totale!sluttforbruket!av!energi!var!i!2010!247!TWh,!hvorav!167!TWh!i!stasjonært!forbruk,!57!TWh!i!transportsektorene!og!resterende!23!TWh!som!råstoff!i!industrien.!Med!unntak!fra!energi!brukt!som!råstoff!og!energi!brukt!i!oljeB!og!gassutvinning!og!andre!energiproduserende!næringer,!fordelte!energiforbruket!seg!i!2010!med!51!prosent!elektrisitet!(tilsvarende!113,6!TWh)!og!rundt!35!prosent!oljeprodukter,!i!prinsippet!til!transportformål.!Det!resterende!forbruket!(14!prosent)!består!av!kull,!koks,!biomasse,!gass!og!fjernvarme.!Husholdningenes!stasjonære!energibruk!har!vært!forholdsvis!flat!siden!1990,!se!også !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1!!I!form!av!tap!i!fordelingsnett!og!avkjøling!mot!luft.!
37
Et moderne samfunn krever utstrakt bruk av energi til ulike formål. De viktigste energi	-
bærerne i Norge er elektrisitet, olje og gass. Olje brukes først og fremst til transport	-
formål, mens gass hovedsakelig brukes på sokkelen og i industrien på fastlandet.
Vi deler gjerne samfunnet opp i ulike sektorer og hovednæringer. I Norge omfatter
dette husholdninger, tjenesteytende næringer, industri, transport, energiproduserende
næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Når det gjelder energibruk skiller vi i til	-
legg ofte mellom mobilt bruk til transport og stasjonert bruk i bygninger og industri.
Innenlandsk stasjonært sluttbruk i Norge omfatter energi til industri, hushold	-
ninger og tjenesteytende næringer. Industri blir videre ofte delt opp i kraftintensiv
industri og annen industri.
Dette kapitlet om energibruk er bygget opp med underkapitler. Hvilket forbruk
som inngår vil framgå i starten av de enkelte delkapitler.
 4.1 	 Energibruk	 i Norge	 	Figur 4.1 viser utvikling i det samlede bruk av ulike energibærere i Norge fra 1976 til
2009. Mens bruken av fyringsolje har gått kraftig ned i perioden, så har bruken av
drivstoff til transport og gass gått betydelig opp. Tilsvarende steg forbruket av strøm
frem til slutten av nittitallet, for så å ﬂate ut. Nedgangen i bruken av fyringsolje kan
4 	Energibruk
Figur 4.1
Samlet energibruk i Norge vist etter energibærere.
Kilde: SSB.
���Elektrisitet
���Gass
���Fyringsolje
���Drivstoff
���Fjernvarme
���Ved, avlut
���Kull,koks
0
50
100
150
200
250
300
350
1976 	1977 	1978 	1979 	1980 	1981 	1982 	1983 	1984 	1985 	1986 	1987 	1988 	1989 	1990 	1991 	1992 	1993 	1994 	1995 	1996 	1997 	1998 	1999 	2000 	2001 	2002 	2003 	2004 	2005 	2006 	2007 	2008 	2009
T Wh

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 13 Figur!2.2, men!med!en!viss!oppgang!de!siste!to!årene.!Ifølge!SSB!kan!noe!av!økningen!i!forbruket,!i!hvert!fall!fra!2009!til!2010,!skyldes!at!2010!var!et!kaldt!år.!Temperaturen!på!landsbasis!var!én!grad!over!normalt!i!2009,!mens!den!i!2010!var!én!grad!under!normalt.!Noen!årsaker!til!forbruket!har!holdt!seg!mer!eller!mindre!stabilt!kan!være!strengere!regler!for!isolering!av!boliger,!type!bolig!vi!bor!i!(flere!bor!i!blokkleiligheter!med!lavere!oppvarmingsbehov!enn!eneboliger),!økte!strømpriser,!klimaendringer,!mer!effektive!elektriske!apparater!(teknologisk!fremgang)!og!økt!bruk!av!varmepumper!(Heidenstrøm,!2010).!Figur.2.2.Energiforbruk.i.husholdninger.og.fritidshus,.1990@2010*,.GWh.!Kilde:!SSB!Som!fremgår!av!Figur!2.2!er!elektrisitet!den!dominerende!energibæreren!i!husholdBningenes!energibruk.!Bruken!av!oljeprodukter!(fyringsolje!og!–parafin),!har!blitt!kraftig!redusert!siden!1990.!Forbruket!av!fjernvarme!og!gass!har!økt!noe!de!siste!årene,!men!de!betyr!fortsatt!lite!i!det!totale!energibruket!i!husholdningene.!Ulike!typer!av!bioenergi!(ved!i!Figur!2.2)!har!en!forholdsvis!høy!andel,!med!en!viss!økning!i!den!aktuelle!perioden.!Utflatingen!av!husholdningenes!energibruk!siden!midt!på!nittitallet!har!skjedd!til!tross!for!at!det!har!vært!en!kraftig!vekst!i!privat!konsum,!vekst!i!antall!boliger!og!oppvarmet!boligareal!og!jevnt!økende!folketall!i!perioden.!Figur!2.3!viser!hvordan!energibruk!og!boligareal!har!utviklet!seg!siden!1973!(Bøeng!m.fl.,!2011).!Ifølge!NVE!(2011)!har!det!vært!en!kraftig!reduksjon!i!energibruk!per!krone!konsumert!(nærmest!halvert!siden!1990),!mens!energibruk!pr!husholdning!og!pr!oppvarmet!kvadratmeter!bolig!er!redusert!med!opp!mot!20!prosent!siden!1990.!Energibruk!pr.!innbygger!er!også!redusert,!men!ikke!så!mye!som!for!de!øvrige!indikatorene.!0"10000"20000"30000"40000"50000"60000"1990"1991"1992"1993"1994"1995"1996"1997"1998"1999"2000"2001"2002"2003"2004"2005"2006"2007"2008"2009"2010*"Elektrisitet"Ved"Fyringsolje"og"tungdes>llat"Fyringsparaﬁn"LPG,"tungolje"Kull"og"koks"Naturgass"Fjernvarme"

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!14!Figur.2.3.Totalt. tilført. energi. i. husholdninger. og. fritidsboliger,. totalt.boligareal. og. tilført. og. nyttiggjort. energibruk. per. kvadratmeter.boligareal.!Kilde:!Bøeng!m.fl.!(2011)!Tjenesteytende!sektor!(dvs.!offentlig!og!privat!tjenesteyting)!brukte!35,7!TWh!til!stasjonære!formål!i!2010,!hvorav!elektrisitet!utgjorde!25,8!TWh!(SSB,!2011).!Det!har!vært!en!betydelig!økning!i!stasjonær!energibruk!i!tjenesteytende!sektor!siden!1976,!og!ifølge!NVE!(2011)!er!det!særlig!elektrisitetsforbruket!som!har!vokst.!Bruken!av!fjernvarme!øker!(og!utgjør!nå!rundt!8!prosent!av!energiforbruket),!som!en!følge!av!økte!investeringer!i!fjernvarme!de!siste!årene.!Olje!brukes!i!omtrent!like!stort!omfang!som!fjernvarme,!men!her!er!trenden!motsatt,!dvs.!at!bruken!har!blitt!kraftig!redusert.!!Samlet!stasjonært!sluttbruk!av!energi!i!industrien!var!69!TWh!i!2010,!hvorav!elektrisitet!utgjorde!63!prosent!(43,4!TWh).!Det!har!vært!en!utflating!i!energibruken!i!norsk!industri!siden!årtusenskiftet,!bl.a.!som!en!følge!av!at!flere!energiintensive!bedrifter!og!anlegg!er!lagt!ned,!og!at!gjenværende!bedrifter!får!stadig!mer!energieffektivt!produksjonsutstyr.!Kraftmarkedet--I!kraftmarkedet!skilles!det!mellom!engrosmarkedet!og!sluttbrukermarkedet.!I!engros)markedet!foregår!handel!mellom!kraftprodusenter,!kraftleverandører!og!tradere,!samt!større!sluttbrukere.!Her!skjer!både!fysisk!handel,!finansiell!handel!og!clearing!av!kontrakter2.!Norge!er!en!del!av!et!felles!nordisk!engrosmarked,!sammen!med!Danmark,!Finland!og!Sverige.!Den!felles!markedsplassen!er!kraftbørsen!Nord!Pool!Spot,!som!eies!av!de!systemansvarlige!nettselskapene!i!Norge,!Sverige,!Finland!og!Danmark.!!Prisen!på!kraft!bestemmes!av!tilbud!og!etterspørsel.!Nord!Pool!Spot!mottar!kjøpsbud!og!salgsbud!fra!markedsaktørene,!og!på!grunnlag!av!dette!settes!det!en!kraftpris!for!hver!time!i!døgnet.!Så!lenge!det!ikke!oppstår!kapasitetsbegrensninger!i!overføringsnettet!vil!prisen,!også!kalt!systemprisen,!være!lik!i!hele!Norden.!Hvor!mye!som!til!enhver!tid!kan!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!2!!Clearing!av!kontrakt!betyr!i!prinsippet!at!det!er!en!aktør!i!markedet!(clearinghus)!som!håndterer!kontakten!mellom!kjøper!og!selger,!dvs.!at!sistnevnte!ikke!trenger!å!forholde!seg!direkte!til!hverandre.!

Rapporter 31/2011	 Energiindikatorer for Norge 1990-2009
Statistisk sentralbyrå 	81
Gjennomsnittlig boligareal har steget fra rundt 100 m	2 på 1980-tallet til 119 m	2 fra
rundt 2003 og utover. Dette kan ha sammenhe	ng med at folk får stadig bedre råd,
og derfor ønsker å investere i en større bolig	. Dette til tross for at vi har blitt stadig
færre personer per husholdning. Som vist	 i figur 9.8 har også areal per person
steget en del, samtidig som lønna i faste priser per normalårsverk har mer enn
fordoblet seg fra 1970 til 2010. Energibruken øker med inntekten, men en tidligere
analyse (rapport 2005/41) indikerer at dette først og fremst skyldes at boligareal og
husholdningsstørrelse er positivt korrelert med inntekten.
Figur 9.8. Gjennomsnittlig m	2 boligareal per husholdning for årene 1973, 1981 og 1986-2009, 	boligareal per person 1980-2003 og lønn per normalårsverk i faste år 2000 kroner. 1000 kroner
 0
 50
 100
 150
 200
 250
 300
 350
 400
 450
 500
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009
Lønn per nomalårsverk, Løpende priser
Lønn, faste 2000 priser
Areal per husholdning
Areal per person
 	1 Boligareal er definert som samlet netto boligflate, dvs.	 innvendig areal ikke medregnet kott, kjellerbod eller andre 	boder. Arealtall per husholdning mangler for noen år. Kilde: Tall for 1973 og 1981 er hentet fra boforholdsunders	økelsen. Forbruksundersøkelsen er kilden til de øvrige 	tallene. Tallene er noe usikre. Lønninger per normalårsverk er hentet fra Nasjonalregnskapet.
Figur 9.9. Total tilført energibruk i husholdninger	 og fritidshus, totalt boligareal og tilført og 	nyttiggjort energibruk per kvadratmeter boligareal
 0
 50
 100
 150
 200
 250
 300
1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009
Boligareal (mill. m2)
Total energibruk TWh tilført
KWh/m2 (tilført)
kWh/m2 (nyttiggjort)
Boligareal (mill. m	2)
KWh/m	2(tilført	)
KWh/m	2 (nyttiggjort)
 	Kilde for energibruk: Energibalansen, Statistisk sentralbyrå. Kilde for arealtall er den samme som i figur 6.12. Gjennomsnittlig arealtall er multiplisert med antall hush	oldninger, som er hentet fra befolkningsstatistikk og 	folketellinger. Tall er interpolert for mellomliggende år hvor data mangler.

I figur 9.9 er gjennomsnittlig boligareal multiplisert med antall husholdninger for å
beregne total boligareal for bebodde boliger i Norge. Spesifikt energibruk, dvs.
energibruk per m	2 er beregnet ved å dividere tota	lt energiforbruk i boliger på det
totale boligarealet. Dette viser at det har 	vært en betydelig nedgang i forbruket per
kvadratmeter boligareal fra 250 kWh/m	2 på 1980-tallet til 180 kWh / m	2 i 2009.
Siden forbruk i fritidshus er inkludert i energibruken, men ikke i arealet, så blir
forbruket per kvadratmeter noe overestimer	t. Strømforbruket i fritidshus utgjorde

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 15 utveksles!av!elektrisk!kraft!er!begrenset!av!overføringskapasiteten!i!nettet.!Norge!utveksler!i!dag!kraft!med!Sverige,!Danmark,!Finland,!Russland!og!Nederland.!!I!sluttbrukermarkedet!foregår!handel!mellom!forbrukerne!og!fritt!valgte!kraftBleverandører.!Storforbrukere,!som!for!eksempel!industri,!kan!handle!kraft!direkte!i!engrosmarkedet.!I!Norge!består!sluttbrukermarkedet!av!om!lag!1/3!husholdningsBkunder,!1/3!industri!og!1/3!mellomstore!forbrukere,!som!for!eksempel!hoteller!og!kjedebutikker.!Det!finnes!ca.!190!registrerte!kraftleverandører!med!offentlig!tillatelse!(konsesjon)!til!å!omsette!kraft!til!sluttbrukere.!!Den!totale!prisen!en!forbruker!må!betale!for!å!elektrisiteten!avhenger!av!kraftprisen!i!engrosmarkedet,!nettleie!og!avgifter.!2.2 Rammer-for-den-norske-energipolitikken--De!politiske!målene!for!en!økt!satsing!på!fornybar!energi!og!energieffektivisering!er!først!og!fremst!miljøhensyn!og!behov!for!økt!forsyningssikkerhet.!Blant!annet!står!det!i!regjeringserklæringen!at!”Regjeringens3energipolitikk3bygger3på3at3miljø)3og3klimamålene3vil3bestemme3produksjonsomfanget,3og3at3det3er3nødvendig3å3føre3en3aktiv3politikk3for3å3begrense3veksten3i3energiforbruket”.!Samtidig!har!man!et!overgripende!mål!om!å!sikre!en!samfunnsøkonomisk!og!miljømessig!forsvarlig!forvaltning!av!vannB!og!vannkraftBressursene!og!øvrige!innenlandske!energikilder.!Norge!skal!være!en!miljøvennlig!og!verdensledende!energinasjon.!I!gjeldende!plattform!for!sittende!regjering!sies!det!videre!at!energibruken!i!samfunnet!må!bli!mer!effektiv,!og!at!man!vil!lage!en!handlingsplan!for!energieffektivisering!i!bygg,!med!mål!om!å!redusere!samlet!energibruk!vesentlig!i!byggBsektoren!innen!2020!(www.oed.dep.no).!De!norske!målene!og!virkemidlene!innenfor!energi!er!i!stor!grad!knyttet!til!EU,!og!den!overgripende!politikken.!EU!har!etablert!målsetninger!om!20!prosent!reduksjon!i!klimaBgassutslippene,!20!prosent!fornybar!energi!og!20!prosent!energieffektivisering!innen!2020!(de!såkalte!202020Bmålene!for!2020),!som!til!stor!del!er!styrende!også!for!norsk!energipolitikk.!Energieffektiviseringsdirektivet!er!en!brikke!i!EUs!202020!strategi,!en!strategi!som!ble!besluttet!for!å!nå!to!overordnede!målsetninger:!den!globale!oppBvarmingen!skal!begrenses!til!maks!2!grader!celsius,!og!man!ønsker!å!gjøre!Europas!forsyningssikkerhet!!mindre!sårbar!ved!å!minimere!avhengigheten!av!importert!energi!til!EU.!Norske!myndigheter!har!ikke!noen!konkret!målsetting!knyttet!til!energiBeffektivisering,!men!det!er!i!en!rekke!dokumenter!uttrykt!forholdsvis!store!ambisjoner!knyttet!til!klima!og!miljøvennlig!energibruk.3!Gjennom!EØSBavtalen!vil!Norge!også!bli!forpliktet!til!å!medvirke!for!å!nå!EUs!målsetninger!om!20!prosent!reduksjon!i!klimagassButslippene,!20!prosent!fornybar!energi!og!20!prosent!energieffektivisering!innen!2020.!For!å!nå!disse!målene!vil!det!sannsynligvis!være!behov!for!å!styrke!dagens!virkemiddelportefølje.!!De!viktigste!direktivene!i!forhold!til!problemstillingen!som!drøftes!i!denne!rapporten!er!Fornybardirektivet,!Energieffektiviseringsdirektivet!og!kvotedirektivet.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!3!!Ifølge!avtalen!mellom!den!norske!stat!v/OED!og!Enova!var!samlet!resultatmål!for!Enova!frem!til!2011!18!TWh!(fra!starten!i!2002),!og!at!det!langsiktige!målet!til!2020!er!40!TWh,!men!bortsett!fra!kvantitative!krav!til!henholdsvis!vindkraft!og!varme!til!2010!oppgir!ikke!avtalen!hvordan!de!40!TWh!skal!fordeles!på!fornybar!energiproduksjon!og!energieffektivisering.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!16!EUs-fornybardirektiv-Som!en!del!av!EUs!energiB!og!klimapakke,!ble!fornybardirektivet!endelig!formalisert!23.!april!2009.!De!viktigste!målene!for!EU!med!fornybardirektivet!er!å!øke!forsyningsBsikkerheten,!og!å!redusere!avhengigheten!av!importert!fossil!energi,!samt!å!stimulere!til!utbygging!av!fornybar!energi!bl.a.!for!å!bidra!til!å!nå!målene!om!reduserte!klimagassutslipp.!!EUs!fornybardirektiv!og!Norges!forpliktelse!i!EØSBavtalen!trådte!i!kraft!i!desember!2011.!Norges!fornyandel!er!etter!avtalen!67,5!prosent!i!2020.!Denne!andelen!er!basert!på!en!fornybarandel!i!2005!på!59,9!prosent!beregnet!som!en!andel!av!totalt!energiforbruk,!dvs.!inkludert!både!stasjonært!bruk!og!transport,!se!for!eksempel!Bøeng!(2011).!En!viktig!hensikten!med!fornybardirektivet!er!å!sikre!et!langsiktig!samarbeid!i!Europa!for!å!fremme!produksjon!og!bruk!av!fornybar!energi.!Direktivet!etablerer!et!felles!rammeverk!og!setter!bindende!nasjonale!mål.!Målet!er!at!i!2020!skal!EU!ha!en!andel!fornybar!energi!som!er!20!prosent!av!totalt!energibruk.!Dette!er!en!betydelig!økning!fra!2005!hvor!andelen!fornybar!energi!i!EU!var!på!rundt!8,5!prosent.!I!tillegg!skal!alle!medlemslandene!og!Norge!ha!en!andel!på!10!prosent!fornybar!energi!i!transportBsektoren!i!2020.!Som!bidrag!til!å!nå!dette!målet!har!Norge!og!Sverige!inngått!en!avtale!om!et!felles!elsertifikatmarked!(også!kalt!grønne!sertifikater)!som!samlet!skal!fremme!26,4!TWh!ny!fornybar!energi!hvor!hvert!av!landene!skal!finansiere!13,2!TWh.!!EUs-energieffektiviseringsdirektiv-EU!la!i!2008!frem!en!energiB!og!klimapakke,!hvor!det!bl.a.!ble!vedtatt!en!målsetning!om!20!prosent!energieffektivisering!innen!2020!målt!i!forhold!til!primærenergi4.!Denne!målsettingen!ble!imidlertid!ikke!juridisk!bindende,!til!forskjell!fra!målsetninger!om!20!prosent!fornybar!energi!og!20!prosent!kutt!i!klimagassutslipp.!Grunnen!var!at!medlemsBlandene!ba!Kommisjonen!om!å!begrense!seg!til!å!komme!med!en!ny!strategi!og!målBrettede!tiltak.!I!mars!2010!presenterte!Kommisjonen!EUs!energieffektiviseringsplan,!og!dette!ble!i!juni!samme!år!fulgt!opp!med!et!forslag!til!direktiv!som!skal!gjøre!enkelte!av!tiltakene!i!planen!bindende.!Noen!av!de!sentrale!tiltakene!er!kort!oppsummert:!• Medlemslandene!må!sette!(ikkeBbindende)!nasjonale!mål.!Kommisjonen!vil!foreta!en!gjennomgang!av!de!nasjonale!målsetninger!i!2014!for!å!vurdere!om!EU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!4!!I!flere!av!EUs!direktiver!er!primærenergi!benyttet!som!felles!sammenligningsgrunnlag!for!tiltak!i!energisystemet!og!som!uttrykk!for!tallfestede!mål,!på!tvers!av!energibærere,!Bkilder!og!sektorer.!Primærenergi!defineres!som!nødvendig!(oppstrøms)!innsats!av!energiressurser!B!for!uttak!av!!energi!lenger!ned!i!energikjeden.!1!kWh!nyttiggjort!energi!i!form!av!elektrisitet!fra!et!kullkraftverk!kan!for!eksempel!medføre!en!innsats!av!primærenergi!på!2,5!kWh,!når!det!korrigeres!for!tap!lenger!opp!i!energikjeden.!Årsaken!til!at!primærenergi!er!valgt!som!felles!”myntenhet”!er!antagelig!at!en!opprinnelig!hadde!fokus!på!ressurssituasjonen!i!Europa;!på!forsyningssikkerhet,!sysselsetting!og!andre!hensyn!som!ikke!nødvendigvis!reflekterer!miljømål!eller!en!ønsket!overgang!til!fornybare!energiressurser.!I!en!slik!sammenheng,!og!med!utgangspunkt!i!at!fossile!energiressurser!var!de!mest!aktuelle!innsatsfaktorer!ved!marginal!energibruk!i!Europa,!var!primærenergi!antagelig!oppfattet!som!en!enkel!og!adekvat!måleenhet.!Når!denne!måten!å!måle!og!beregne!fremdeles!benyttes!i!analyser!av!nedstrømstiltak,!kan!det!skyldes!mange!forhold,!men!kanskje!mest!av!alt!tradisjoner.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 17 kan!klare!20!prosentBmålet!i!2020.!Dersom!dette!ikke!er!tilfelle!har!Kommisjonen!i!revidert!handlingsplan!for!energieffektivisering!uttalt!at!man!vil!vurdere!å!pålegge!nasjonale!måltall!for!alle!land!etter!samme!modell!som!nasjonale!krav!under!fornybardirektivet.!!• Medlemslandene!må!etablere!nasjonale!energisparingsprogrammer.!Disse!skal!bl.a.!forplikte!energidistributørene!til!å!spare!1,5!prosent!av!eget!salgsvolum!årlig!dvs!i!praksis!en!innføring!av!hvite!sertifikater.!Det!enkelte!medlemsland!kan!imidlertid!foreslå!alternative!tiltak,!for!eksempel!investeringsstøtte,!som!gir!tilsvarende!energisparing.!Målet!om!effektivisering!kan!enten!uttrykkes!i!forhold!til!forbruk!av!primærenergi!eller!forbruk!i!sluttbrukerleddet.!• Økt!ansvar!for!offentlig!sektor!med!innkjøpsregler!knyttet!til!energiBeffektivisering!for!bygninger,!produkter!og!tjenester,!samt!at!offentlig!sektor!fra!1.!januar!2014!årlig!må!energirenovere!minst!3!prosent!av!egen!grunnflate.!Forslaget!er!under!vurdering!og!må!vedtas!i!EUs!to!lovgivende!organer,!EuropaBparlamentet!og!Rådet,!før!direktivet!blir!gjeldende!i!EU.!For!at!det!skal!bli!gjeldende!i!EFTABlandene!i!EØS,!og!dermed!i!Norge,!må!direktivet!gå!gjennom!EØSBprosessen.!Klimapolitikken-og-EUs-kvotedirektiv-Hovedvirkemidlene!i!Norges!klimapolitikk!er!avgifter!og!det!europeiske!kvotesystemet!EU!ETS.!Avgifter!på!klimagasser!ble!innført!i!1991!og!omsettbare!rettigheter!ble!innført!i!Norge!i!2005.!Siden!2008!har!vi!vært!tilknyttet!EU!ETS.!Gjennom!EUs!direktiv!2003/B87/EF!(kvotedirektivet)!ble!det!etablert!et!system!for!handel!med!klimagasskvoter!med!formål!om!å!redusere!EUs!utslipp!av!klimagasser!på!en!kostnadseffektiv!måte.!Direktivet!er!en!del!av!EØSBavtalen.!I!kvotesystemer!settes!et!(eksogent)!øvre!tak!på!det!totale!utslippsnivået.!Da!blir!prisen!på!utslippsrettigheter!bestemt!i!markedet!(endogent),!mens!avgifter!betyr!at!prisen!settes!av!myndighetene!(eksogent)!og!utslippene!bestemmes!av!markedet!(endogent).!Prisen!på!utslippsrettigheter!har!generelt!vært!lavere!enn!den!gjennomsnittlige!CO2Bavgiften!i!Norge.!I!2010!var!i!overkant!av!70!prosent!av!Norges!samlede!utslipp!av!klimagasser!ilagt!kvoteplikt!eller!avgifter.!Om!lag!30!prosent!av!de!samlede!utslippene!er!kun!ilagt!CO2Bavgift.!Avgiften!omfatter!i!hovedsak!drivstoff!til!transport!og!mineralolje!til!oppvarming.!Utslipp!som!kun!er!ilagt!kvoteplikt,!omfatter!om!lag!13!prosent!av!de!samlede!utslippene.!Petroleumssektoren,!som!står!for!om!lag!25!prosent!av!utslippene,!har!både!kvoteplikt!og!betaler!CO2Bavgift.!Norge!utsteder!EUBkvoter!tilsvarende!drøyt!15!millioner!tonn!CO2Bekvivalenter!per!år.!Av!dette!tildeles!drøyt!8!millioner!tonn!gratis!til!de!norske!kvotepliktige!bedriftene,!mens!om!lag!7!millioner!tonn!per!år!selges!til!kvotepliktige!bedrifter!i!det!europeiske!kvotemarkedet.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!18!3 Virkemiddelbruk+"Dagens!virkemiddelportefølje!består!av!en!miks!av!økonomiske,!regulative5!og!informative!virkemidler.!De!viktigste!økonomiske!virkemidlene,!som!påvirker!både!produksjon!og!forbruk!av!energi,!er!avgiften!på!elektrisk!kraft,!grunnavgiften!på!fyringsolje,!CO2Bavgiften!på!petroleumsprodukter!og!det!europeiske!kvotemarkedet!(EU!ETS)!som!øker!norske!kraftpriser.!!For!fornybar!kraft!er!det!viktigste!virkemidlet!elsertifikater!(grønne!sertifikater),!i!et!felles!marked!med!Sverige,!se!kapittel!4!for!en!drøfting!av!dette!virkemidlet.!I!tillegg!gis!det!investeringsstøtte!til!utvikling!av!nye!teknologier,!for!eksempel!gjennom!Innovasjon!Norge!og!Enova.!For!energieffektivisering!benyttes!det!en!rekke!virkemidler,!herunder!investeringsstøtte!til!ulike!typer!av!tiltak!gjennom!Energifondet/Enova.!I!tillegg!finnes!det!flere!lokale!eller!regionale!enøkBfond!som!gir!støtte!både!til!næringsaktører!og!husholdninger,!for!eksempel!har!Oslo!kommune!en!slik!ordning.!Videre!påvirker!flere!regulative!virkeBmidler!energibruken,!for!eksempel!krav!til!energiytelse!i!byggforskiften!(TEK10),!Økodesigndirektivet6!for!mer!energieffektivt!utstyr!og!Energimerking!av!bygg!og!utstyr!(hvitevarer).7!I!dette!kapitlet!drøfter!vi!behovet!for!virkemidler,!noen!viktige!karakteristikker!som!virkemidlene!bør!vurderes!mot,!samt!optimale!virkemidler!for!å!nå!de!gjeldende!politiske!målene!knyttet!til!fornybar!energi!og!energieffektivisering!fra!et!samfunnsBøkonomisk!perspektiv.!3.1 Begrunnelse-for-virkemidler-Fra!et!teoretisk!perspektiv!kan!støtte!til!energieffektivisering!begrunnes!med!at!aktørene!ikke!på!egen!hånd!gjennomfører!samfunnsmessig!lønnsomme!investeringer.!At!slike!investeringer!ikke!gjennomføres!skyldes!ulike!former!for!markedsB!og!styringsBsvikt.!Den!teoretiske!begrunnelsen!for!offentlige!tiltak!og!virkemiddelbruk!er!at!en!ønsker!å!korrigere!for!markedssvikt!for!å!øke!den!samfunnsøkonomiske!lønnsomheten.!!Den!trolig!viktigste!årsaken!til!markedssvikt!er!forekomst!av!eksternaliteter;!negative!eksternaliteter!i!form!av!miljøkostnader!til!energiproduksjon!og!–!forbruk,!men!også!positive!eksternaliteter!knyttet!til!effekter!fra!forskning.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!5!!Alle!virkemidler!er!i!prinsippet!regulative,!i!den!forstand!at!de!har!til!hensikt!å!regulere/påvirke!aktører!og!markeder,!men!her!brukes!termen!regulative!for!virkemidler!som!forbud!og!direkte!krav!(for!eksempel!bygningsforskifter!som!TEK10).!6!!EcoDesignBdirektivet,!Directive!2009/125/EC,!vedtatt!av!EØSBkomiteen!1.!juli!2011.!Direktivet!stiller!krav!til!energibruk!i!teknisk!utstyr.!Utstyr!som!ikke!oppfyller!disse!kravene,!kan!ikke!selges!innen!EU/EØS.!Foreløpig!er!ni!produktgrupper!inkludert!i!direktivet!(NVE,!2011),!blant!annet!belysning,!fjernsyn!og!kjøleskap.!I!tiden!fremover!vil!flere!produkter!gradvis!omfattes!av!økodesignreglene.!7!!Energimerking!av!bygg!ble!innført!i!2010.!Energimerking!innebærer!at!alle!bygg!skal!få!en!energiattest!med!et!energimerke!som!beskriver!hvor!energieffektiv!bygningen!er!(på!en!skala!fra!A!til!G)!og!et!oppvarmingsmerke!som!beskriver!i!hvilken!grad!bygningen!kan!benytte!fornybare!energikilder!til!oppvarming!(på!en!skala!fra!grønt!til!rødt),!se!www.energimerking.no.!Ordningen!omfatter!også!regelmessige!energivurderinger!av!tekniske!anlegg.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 19 I!tillegg!vil!vi!diskutere!andre3typer3markedssvikt,!som!for!eksempel!manglende!informasjon,!og!for!forstyrrelse!av!markedet!som!gir!for!lave!priser!.!Dersom!internasjonale!forpliktelser,!for!eksempel!EUs!fornybardirektiv,!oppfattes!som!eksogene!rammebetingelser,!kan!dette!også!være!en!selvstendig!begrunnelse!for!virkeBmiddelbruk.!Alternativt!kan!slike!forpliktelser!vurderes!som!en!implisitt!verdsetting!av!et!miljøgode!og!dermed!omfattes!av!begrunnelsen!knyttet!til!eksternaliteter.!!Eksternaliteter-En!eksternalitet!er!en!samfunnsøkonomisk!kostnad!eller!gevinst!som!aktørene!ikke!blir!belastet!eller!godskrevet!i!markedet!og!derfor!ikke!tar!hensyn!til!dette!i!sitt!valg!av!produksjon!eller!forbruk.!En!typisk!negativ!ekstern!effekt!er!forurensing!fra!en!produkBsjonsprosess!som!gir!skadelige!effekter!hos!andre!enn!produsenten.!En!positiv!ekstern!effekt!er!for!eksempel!forskningsaktivitet!hos!én!aktør!som!bidrar!til!å!heve!kompetansenivået!også!for!andre!aktører.!Dersom!energiproduksjon!og!Bforbruk!medfører!miljøulemper,!bør!kostnaden!for!skaden!samfunnet!påføres!reflekteres!i!forurenserens!kostnader.!Gjennom!avgifter!som!gjenspeiler!de!marginale!skadene!vil!bedrifter!og!husholdninger!ta!hensyn!til!at!deres!aktivitet!påfører!samfunnet!ulemper.!Andre!virkemidler!som!kan!ha!en!tilsvarende!effekt!er!direkte!reguleringer,!for!eksempel!i!form!av!utslippsgrenser!og!andre!konsesjonsvilkår.!Hvis!myndighetene!kunne!regulere!alle!miljøulemper!perfekt!og!samtidig!la!forurenseren!betale!for!den!marginale!skaden!han!påfører!samfunnet,!vil!marginal!nytte!tilsvare!marginale!kostnader!i!alle!aktørenes!tilpassinger,!og!det!samfunnsøkonomiske!overskuddet!vil!være!maksimert.!Ved!FoU!og!teknologiutvikling!vil!aktøren!som!gjennomfører!aktiviteten!som!regel!ikke!høste!hele!gevinsten!selv.!Noe!av!gevinsten!vil!tilfalle!andre!gjennom,!for!eksempel!kopiering!og!ansatte!som!tar!med!seg!kompetansen!når!de!bytter!jobb.!En!rasjonell!aktør!vil!derfor!tilpasse!sin!FoUBaktivitet!på!et!lavere!nivå!enn!hva!som!er!ønskelig!for!hele!samfunnet.!Støtte!til!FoU!er!en!måte!å!få!de!enkelte!aktørene!til!å!øke!sin!FoUBaktivitet.!Den!viktigste!markedsbarrieren!for!både!energieffektivisering!og!fornybar!energi!vanligvis!er!at!prisene!ikke!er!høye!nok!til!å!gi!positiv!lønnsomhet.!Hvis!energiBproduksjon!har!noen!eksterne!effekter!som!ikke!er!priset,!kan!støtte!være!berettiget.!For!fossilbasert!energi!er!det!typisk!manglende!eller!ufullstendig!prising!av!CO2!som!blir!brukt!som!begrunnelse!for!støtte!til!alternative!energiformer.!Hvorvidt!CO2!er!mangelBfullt!priset!er!imidlertid!ikke!sikkert.!70!prosent!av!de!norske!utslippene!er!ilagt!avgifter!eller!underlagt!kvoteplikt,!og!det!fossile!innslaget!i!kraftforbruket!er!priset!gjennom!EU!ETS.!Andre-typer-markedssvikt-og-barrierer--Det!finnes!en!rekke!barrierer!eller!hindringer!som!medfører!at!aktørene!ikke!gjennomBfører!investeringer!i!energisparing!eller!miljøtiltak.!Noen!av!disse!barrierene!er!markedssvikt,!mens!andre!er!kostnader!som!tilsier!at!det!ikke!er!økonomisk!lønnsomt!!gjennomføre!tiltakene.!I!tillegg!kan!tiltak!framstå!som!samfunnsøkonomisk!lønnsomme!på!forhånd!uten!at!de!blir!gjennomført!i!praksis.!Det!kan!enten!skyldes!markedssvikt,!eller!at!de!privatøkonomiske!kostnadene!er!undervurdert!/!nytten!er!overvurdert.!Nedenfor!går!vi!kort!gjennom!noen!barrierer!og!drøfter!hvorvidt!disse!er!markedssvikt!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!20!eller!privatøkonomiske!kostander.!For!en!mer!detaljert!drøfting!viser!vi!til!for!eksempel!Ibenholt!og!Fiksen!(2011)!og!Enova!(2012).!En!annen!barriere!kan!være!transaksjonskostnader!i!tillegg!til!selve!investeringsBkostnaden.3Disse!kan!være!vanskelige!å!kvantifisere.!Eksempler!på!transaksjonsBkostnader!er!opplæring!i!en!ny!teknologi,!avbruddskostnader!ved!installasjonen!og!ulike!typer!av!plunder!og!heft.!!Det!kan!også!være!vanskelig!å!få!ekstern!finansiering!av!investeringene!ettersom!potensielle!finansieringskilder!eller!investorer!kan!ha!en!strengere!risikovurdering3enn!hva!tiltakshaver!har.!At!prosjektet!mottar!støtte!fra!myndighetene!kan!bidra!til!å!redusere!usikkerheten!knyttet!til!prosjektet!og!gjøre!investorer!mer!interessert!i!å!delta.!Offentlig!støtte!til!et!investeringsprosjekt!kan!oppfattes!som!en!ekspertbedømmelse!og!således!bidra!til!å!utløse!annen!ekstern!finansiering!eller!lån!i!det!private!markedet.!Finansieringsinstitutter!kan!vurdere!investeringsstøtte!som!mer!sikkert!enn!den!type!produksjonsavhengig!støtte!som!sertifikater!innebærer,!ettersom!investeringsstøtten!betales!ut!nok!så!samtidig!som!kostnadene!oppstår,!mens!den!samlede!sertifikatBinntekten!vil!være!vesentlig!mer!usikker.!I!noen!tilfeller!vil!investeringsstøtte!betraktes!som!egenkapital!ved!prosjektfinansiering,!mens!dette!ikke!er!tilfelle!for!sertifikatBinntekter.!Dette!betyr!at!kravet!til!egenkapital!i!prosjekter!som!har!til!hensikt!å!bli!utløst!av!sertifikatordingen!er!høyere!enn!hvis!støtten!gis!i!form!av!investeringsstøtte.!Hvis!tiltakshaver!oppfatter!effektene!av!tiltaket!som!usikre!vil!han!eller!hun!som!regel!kreve!en!forholdsvis!kort!tilbakebetalingstid.!!Aktørene!i!markedet!kan!også!mangle3informasjon,!både!om!eksterne!kostnader!og!om!lønnsomheten!av!ulike!typer!av!tiltak/investeringer.!Dersom!dette!er!en!markedssvikt,!så!omfatter!den!ikke!eksisterende!informasjon!som!er!kostbar!å!innhente,!men!at!informasjonen!faktisk!ikke!finnes.!Slik!markedssvikt!begrunner!offentlig!støttede!informasjonskampanjer!og!andre!former!for!spredning!av!kunnskap.!Det!er!imidlertid!ikke!markedssvikt!dersom!en!aktør!er!kjent!med!at!informasjonen!finnes,!men!vurderer!det!som!ulønnsomt!å!innhente!denne!informasjonen!eller!å!inneha!nødvendig!kompetanse!for!å!vurdere!og!utnytte!informasjonen.!!Det!er!viktig!å!være!klar!over!at!det!fra!et!samfunnsøkonomisk!perspektiv!bare!er!barrierene!som!representerer!markedssvikt!som!begrunner!offentlige!tiltak.!!3.2 Karakteristikker-ved-virkemidler-I!dette!avsnittet!diskuterer!vi!kriterier!som!bør!inngå!i!den!samfunnsøkonomiske!vurderingen!av!den!praktiske!utformingen!av!konkrete!virkemidler.!!Kostnadseffektivitet-Det!er!et!grunnleggende!prinsipp!at!et!virkemiddel!skal!bidra!til!at!målene!nås!til!lavest!mulige!kostnad,!dvs.!at!det!er!kostnadseffektivt.!Dette!krever!bl.a.!at!virkemidlet!rettes!så!nært!kilden!til!problemet!en!ønsker!å!redusere!som!mulig.!Hvis!problemet!er!utslipp!av!klimagasser!bør!virkemidlet!være!rettet!mot!selve!utslippet,!og!ikke!mot!aktiviteten!som!medfører!utslippet.!For!eksempel!bør!det!legges!avgift!på!utslipp!fra!kullkraftBanlegg,!ikke!på!strømforbruket!som!er!en!miks!av!flere!primærenergikilder.!KvoteBmarkedet!for!klimagasser,!dvs.!EU!ETS,!er!bygget!opp!etter!dette!prinsippet.!Gjennom!å!rette!virkemidlet!mot!utslippet!vil!aktørene!innrette!seg!slik!at!de!reduserer!utslippene!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 21 til!lavest!mulig!kostnad,!enten!dette!er!i!form!av!redusert!aktivitet!eller!investering!i!teknologi!som!reduserer!utslippene!per!produsert!enhet.!!Styringseffektivitet-Et!annet!viktig!prinsipp!er!at!virkemidlet!faktisk!bidrar!til!at!målet!nås,!dvs.!at!det!er!styringseffektivt.!Dette!innebærer!bl.a.!at!myndighetene!har!tilstrekkelig!god!kontroll!med!iverksettelsen!av!konkrete!tiltak!og!effektene!av!iverksatte!tiltak.!Et!mål!kan!for!eksempel!være!å!utløse!X!TWh!energieffektivisering.!I!kompensasjonsreguleringer,!hvor!myndighetene!bestemmer!støttenivået,!blir!energibesparelsen!bestemt!i!markedet.!Ved!mengdereguleringer!bestemmer!myndighetene!besparelse,!mens!det!nødvendige!støttenivået!bestemmes!i!markedet.!Direkte!støtte!og!skattefratrekk!er!varianter!av!kompensasjonsregulering,!mens!grønne!og!hvite!sertifikater!er!mengdereguleringer.!Med!definisjonen!over!betyr!det!at!en!mengderegulering!er!mer!styringseffektivt!enn!en!kompensasjonsregulering.!!Utløsende-effekt/addisjonalitet-For!støtteordninger!vil!det!også!som!regel!være!et!generelt!krav!om!at!støtten!skal!være!utløsende,!dvs.!at!tiltaket!som!blir!støttet!ikke!ville!blitt!gjennomført!om!man!ikke!hadde!fått!støtte.!Dette!omtales!også!som!at!virkemidlet!er!addisjonelt.!Offentlig!støtte!til!ulike!typer!investeringer!gjør!at!slike!tiltak!blir!billigere!for!bedrifter!og!husholdninger,!og!disse!vil!søke!om!å!få!bevilget!slik!støtte.!På!grunn!av!støtten!vil!noen!av!aktørene!i!større!grad!enn!de!ellers!ville!gjort!gjennomføre!de!aktuelle!investeringene.!Men!også!aktører!som!uansett!ville!gjennomført!slike!investeringer!og!tiltak!vil!kunne!søke!om!og!motta!støtte!fra!myndighetene!(gratispassasjer).!Gratispassasjerer!bidrar!til!at!det!brukes!mer!offentlige!midler!enn!strengt!tatt!nødvendig!eller!at!aktører!i!!målgruppen!blir!fortrengt.!Samtidig!kan!en!streng!praktisering!innebære!høye!administrative!kostnader,!slik!at!nettokostnaden!for!samfunnet!er!lavest!om!man!aksepterer!en!del!gratispassasjerer.!Administrative-kostnader-Administrative!kostnader!og!kontrollkostnader!(også!kalt!transaksjonskostnader)!ved!ulike!former!for!støtte!består!av!utarbeidelse!av!ordningen!(for!eksempel!kriterier,!og!regelverk),!informasjon,!søknadsprosess!(hos!søker!og!forvalter!av!ordningen),!dokumentasjon!og!rapportering,!oppfølging!og!kontroll.!Disse!kostnadene!inkluderer!kostnadene!hos!alle!aktører!som!har!administrative!oppgaver!i!tilknytning!til!ordningen,!fra!myndigheter!til!potensielle!søkere.!!For!å!minimere!de!administrative!kostandene!bør!tiltakene!og!programmene!være!så!lite!komplekse!som!mulig,!og!i!minst!mulig!grad!være!avhengig!av!en!ressurskrevende!søknadsbehandling,!oppfølging!og!kontroll.!Flere!av!de!administrative!oppgavene!må!utføres!uavhengig!av!nivået!på!støttebeløpet.!Utlysning,!søknadsutforming!og!søknadsBbehandling,!kontrakt,!overføringer!av!midler,!og!kontroll!med!at!midlene!brukes!etter!forutsetningene!må!gjennomføres.!Det!vil!derfor!som!regel!være!stordriftsfordeler!ved!tilskuddsordninger!i!den!forstand!at!transaksjonskostnadenes!andel!av!støttebeløpet!ofte!er!omvendt!proporsjonal!med!støttebeløpet.!!Hensynet!til!transaksjonskostnader!må!veies!opp!mot!behovet!for!kravet!om!kontroll!for!å!redusere!mulighetene!for!gratispassasjerer.!Enkle!søknadsrutiner,!konkurranse!med!mange!søkere,!kompetent!søknadsbehandling!og!kontroll!med!resultater!og!prosjekter!i!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!22!etterkant!vil!redusere!risikoen!for!uberettiget!støtte.!Dette!krever!en!transparent!søknadsbehandling!og!kriterier!som!i!liten!grad!kan!manipuleres!eller!åpne!for!skjønn!og!uønskede!tilpasninger.!!Fordeling-av-kostnader/finansiering-Støtteordninger!kan!enten!finansieres!over!offentilge!budsjetter!eller!gjennom!markedet.!Sistnevnte!kan!utformes!som!en!avgift!på!for!eksempel!energi!som!så!finansierer!de!aktuelle!investeringene.!Grønne!sertifikater!er!et!eksempel!på!markedsBfinansiering!av!en!subsidieordning.!Tilskuddene!fra!Enova!er!dels!finansiert!gjennom!markedet!(nettavgiften)!og!dels!gjennom!overføringer!fra!statsbudsjettet.!Ulempen!med!finansiering!gjennom!statsbudsjettet!er!dels!at!dette!skaper!en!kile!mellom!tilbud!og!etterspørsel!etter!varer!og!tjenester,!dvs.!at!det!har!en!”ekstra”!kostnad!for!samfunnet!utover!selve!støtten8,!og!dels!at!støtten!er!formål!for!årlige!endringer!i!budsjettet.!Sistnevnte!gjør!at!denne!type!støtte!kan!oppfattes!som!mindre!langsiktige!enn!for!eksempel!et!sertifikatmarked!som!er!mer!eller!mindre!garantert!for!en!gitt!tidsperiode.!Finansiering!gjennom!markedet!vil!også!ha!fordelingseffekter!og!effektivitetstap,!og!det!er!ikke!mulig!å!fastslå!at!skattefinansiering!alltid!gir!et!større!effektivitetstap!enn!andre!finansieringsmuligheter!ReboundDeffekter-ReboundBeffekter!oppstår!for!eksempel!når!deler!av!den!besparelsen!som!støtten!utløser!blir!spist!opp!av!økt!forbruk.!Når!effektivisering!bidrar!til!at!energitjenesten!blir!billigere!oppstår!både!en!priseffekt!(billigere!energi)!og!en!inntektseffekt!(mer!penger!kan!brukes!på!andre!goder).!Disse!prisB!og!innteksteffektene!kan!spise!opp!deler!av!eller!hele!den!initiale!besparelsen.!Størrelsen!på!reboundBeffekten!avhenger!delvis!av!hvilken!type!virkemiddel!som!utløser!energieffektiviseringen,!og!er!forventningsmessig!lavere!ved!avgifter!(for!eksempel!på!fossil!energi)!enn!ved!støtte!til!energieffektivisering,!se!for!eksempel!Ibenholt!og!Liljefors!(2009).!Størrelsen!på!reboundBeffekten!er!vanskelig!å!anslå,!og!det!finnes!mange!analyser!med!til!dels!svært!sprikende!resultater,!fra!mer!eller!mindre!neglisjerbar!til!å!være!større!enn!den!direkte!effektiviseringen.!!Samspill-mellom-virkemidler-Når!man!vurderer!effektene!av!et!nytt!virkemiddel!er!det!også!viktig!å!vurdere!hvordan!dette!samvirker!med!eksisterende!virkemidler!som!enten!er!generelle!eller!er!rettet!mot!samme!sektor/område.!Det!er!viktig!å!unngå!både!at!ulike!virkemidler!faktisk!motvirker!hverandre,!og!at!de!kommer!på!toppen!av!hverandre.!3.3 Optimale-virkemidler-for-fornybar-energi-og-energieffektivisering-Økonomisk!teori!tilsier!at!virkemidler!bør!rettes!direkte!mot!markedssvikten!for!å!gi!høyest!mulig!kostnadseffektivitet.!En!kostnadseffektiv!kombinasjon!av!virkemidler!innebærer!videre!ett!virkemiddel!per!mål.!Flere!virkemidler!enn!mål!gjør!systemet!overbestemt,!mens!færre!virkemidler!enn!mål!ikke!gjør!det!mulig!å!oppnå!alle!målene!samtidig!bortsett!fra!ved!tilfeldig!sammenfall.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!8!!Dette!er!en!såkalt!vridningseffekt!som!ofte!omtales!som!skattefinansieringskostnaden.!!Ifølge!Finansdepartementets!veileder!for!samfunnsøkonomiske!analyser!skal!alle!investeringer!(utgifter)!som!finansieres!via!generelle!skatter!belastes!med!en!skattekostnad!på!20!prosent!av!selve!investeringsbeløpet.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 23 Som!omtalt!i!avsnitt!2.2!er!de!aktuelle!målsettingene!uttrykt!i!energipolitikken!å!ivareta!miljøhensyn,!forsyningssikkerhet!og!teknologiutvikling.!Miljøhensyn-Miljøhensyn!er!knyttet!til!eventuelle!utslipp!ved!produksjon!og!forbruk!av!energi,!og!tap!av!naturverdier!i!tilknytning!til!produksjonsanleggene.!Dagens!virkemidler!i!energiBpolitikken!er!hovedsakelig!knyttet!til!utslipp!av!klimagasser.!Eksterne!kostnader!knyttet!til!klimagasser!og!andre!forurensninger!reguleres!mest!kostnadseffektivt!gjennom!direkte!rettede!virkemidler!mot!utslippene,!som!kvotesystemer,!avgifter!og!direkte!reguleringer!(rensekrav,!utslippstak,!forbud).!Gjennom!kvotesystemet!og!klimaavgifter!vil!utslippene!reduseres!gjennom!flere!kanaler,!som!rensing,!overgang!til!mindre!CO2Bintensive!energityper!og!mindre!klimaintensive!produksjonsprosesser,!endringer!i!næringsstrukturen,!skalaeffekter!og!energiBeffektivisering.!Energieffektivisering!kan!altså!betraktes!som!en!virkning!av!en!effektiv!klimapolitikk.!!Forsyningssikkerhet-Fokus!på!forsyningssikkerheten!er!knyttet!opp!til!flere!forhold.!Et!ønske!er!å!unngå!høye!energiBpriser!(jamfør!OljeB!og!energidepartementet!2003),!noe!som!ble!aktualisert!i!kuldeperioden!forrige!vinter.!Oppmerksomheten!rundt!energiforsyningssikkerhet!og!høye!priser!synes!situasjonsbestemt!og!henger!sammen!med!brå!endringer!i!markedet!og!ønsket!om!stabile!priser.!Et!annet!aspekt!er!risikoen!for!avbrudd.!Dette!vil!igjen!slå!ut!i!brå!økninger!i!energiprisene.!Mulige!presiseringer!av!høy!forsyningssikkerhet!er!dermed!at!samlet!etterspørsel!etter!kraft!skal!kunne!oppfylles!i)!uten!store!prisBvariasjoner,!ii)!uten!at!kraftprisen!blir!veldig!høy!(Golombek!og!Hoel!2005)!og/eller!iii)!uten!forsyningsavbrudd.!!Teknologiutvikling-Et!argument!for!å!støtte!energieffektivisering!og!fornybar!energi!kan!være!å!fremme!utviklingen!av!de!aktuelle!teknologiene.!EU!har!mål!om!dette!og!Norge!har!målet!om!å!”arbeide!for!at!nye!teknologiske!løsninger!som!bygger!opp!under!varig!og!langsiktig!energiomleggingen!blir!tatt!i!bruk”.!Dette!kan!begrunnes!samfunnsøkonomisk!dersom!teknologiene!er!umodne.!Støtte!bør!dermed!gis!direkte!for!å!fremme!videreutvikling!av!umodne!teknologier,!eller!som!FoU.!EUs!målsetning!om!teknologiutvikling!synes!imidlertid!å!være!begrunnet!i!støtte!til!hjemlige!produsenter!av!eksisterende!teknologier.!Vi!har!noen!få!slike!teknologiprodusenter!også!i!Norge,!men!det!er!ikke!et!uttalt!politisk!mål!å!støtte!disse!gjennom!energipolitikken.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!24!4 Om#sertifikater"Sertifikater!er!et!markedsorientert!virkemiddel!som!i!prinsippet!skal!sikre!at!det!oppsatte!målet!nås!på!en!kostnadseffektiv!måte.!I!forhold!til!karakteristikkene!drøftet!i!kapittel!3!er!sertifikater!• en!mengderegulering,!dvs.!hvor!myndighetene!bestemmer!volumet,!og!markedet!bestemmer!prisen!!• styringseffektivt!i!forhold!til!å!nå!et!kvantitativt!mål!(gitt!effektive!sanksjoner!ved!brudd!på!sertifikatplikten)!• et!rettighetsbasert!system,!dvs.!at!alle!som!oppfyller!kravene!får!rett!til!sertifikatinntekter!• en!ordning!som!kan!sikre!teknologinøytralitet,!avhengig!av!hvordan!utvelgelsen!av!teknologier/tiltak!som!gir!rett!til!sertifikater!designes!• delvis!brukerfinansiert,!i!den!forstand!at!noen!av!brukerne!finansierer!måloppnåelsen!!Det!finnes!i!dag!to!sertifikatordninger!som!er!rettet!mot!energimarkedet,!henholdsvis!CO2Bkvoter!(som!i!prinsippet!virker!på!samme!måte!som!sertifikater)!og!elsertifikater!(grønne!sertifikater)!for!fornybar!energiproduksjon.!Hvite!sertifikater!er!et!mulig!virkemiddel!for!å!fremme!energieffektivisering.!Nedenfor!gir!vi!en!kort!innføring!i!prinsipper!og!design!av!henholdsvis!grønne!og!hvite!sertifikater.!For!en!mer!inngående!drøfting!av!spesielt!hvite!sertifikater!viser!vi!til!for!eksempel!Bellona!og!Norsk!Teknologi!(2010)!og!Pöyry!(2011).!!4.1 Grønne-sertifikater-for-fornybar-energi--Elsertifikater,!eller!grønne!sertifikater!er!et!omsettbart!verdipapir!som!bekrefter!at!en!viss!mengde!produsert!energi!er!ny!fornybar!energiproduksjon!(av!og!til!brukes!også!termen!REC!som!står!for!Renewable!Energy!Certificate).9!Hva!som!omtales!som!fornybar!er!forskjellig!i!ulike!sertifikatsystemer.!Eksempler!er!vind,!sol,!bølge!geotermisk!energi,!vannkraft!og!bioenergi.!Ordninger!for!grønne!sertifikater!finnes!i!mange!land!og!i!mange!varianter.!Noen!land!som!har!innført!dette!er!Polen,!Sverige,!Storbritannia,!Italia,!Belgia!og!en!del!amerikanske!delstater.!I!motsetning!til!CO2Bsertifikater!innenfor!det!europeiske!handelssystemet!EU!ETS!er!grønne!sertifikater!stort!sett!nasjonale!systemer.!Det!er!stor!forskjell!mellom!de!nasjonale!systemene,!hvilket!setter!klare!grenser!for!handelsBmulighetene!mellom!dem!på!kort!sikt.!Nederland!hadde!på!et!tidlig!tidspunkt!et!markedssystem!som!gjaldt!fornybar!energi!over!hele!Europa.!Landet!erfarte!at!det!ble!oversvømt!av!beviser!for!fornybar!kraft.!Produktet!som!ble!levert!var!til!dels!svensk!eller!norsk!vannkraft!fra!verk!som!hadde!vært!i!produksjon!i!mange!år!allerede.!Systemet!var!svært!dyrt!for!den!nederlandske!statskassen!og!det!ble!ikke!utviklet!nevneverdig!mer!fornybar!energiproduksjon.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!9!Grønne!sertifikater!skal!her!ikke!forveksles!med!opprinnelsesgarantier,!som!er!en!frivillig!ordning,!hvor!fornybare!produsenter!får!et!bevis!(garanti)!for!at!kraften!er!fornybar,!og!som!sluttbrukeren!er!villig!til!å!kjøpe!for!eksempel!for!å!markedsføre!en!grønn!profil.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 25 Alternative!virkemidler!for!å!fremme!fornybar!energi!er!ulike!former!for!produksjonsBstøtte!(for!eksempel!feedBin!systemer)!og!investeringstilskudd.!!I!feedBin!systemer!(innmatingsordninger)!blir!produsentene!kompensert!for!merBkostnadene!ved!å!produsere!ny!fornybar!energi!enten!gjennom!en!fastpris!(dvs.!at!produsentene!garanteres!en!fast!pris!pr.!levert!kWh),!en!garantert!minstepris!(der!produsentene!mottar!minsteprisen!når!markedsprisen!for!kraft!ligger!under!minsteBprisen,!men!ellers!får!markedsprisen)!eller!gjennom!et!fast!påslag!pr.!produsert!kWh.!Dette!er!systemer!som!bl.a!er!brukt!i!Tyskland!og!Italia.!!Ved!investeringstilskudd!får!produsenter!av!fornybar!energi!en!gitt!støtte!til!utbygBgingen!av!et!produksjonsanlegg.!Slike!ordninger!forekommer!i!mange!land,!ofte!som!supplement!til!andre!ordninger!for!å!støtte!umoden!teknologi.!Tilskuddene!kan!variere!med!produksjonsform.!Skattefradragsordninger!og!støtte!til!forskning!og!produktutvikling!kommer!i!samme!kategori.!Grønne!sertifikater!blir!definert!av!måltall!for!hvor!mye!ny!fornybar!energiproduksjon!som!skal!etableres.!Det!er!med!andre!ord!en!mengderegulering,!hvor!volumet!er!kjent,!men!det!er!uklart!hvor!store!kostnadene!vil!bli.!Ideen!er!at!mange!produsenter!med!ulik!teknologi!og!ulike!basiskostnader!skal!konkurrere!om!å!tilby!det!ønskede!volum!av!fornybar!energi!til!lavest!mulig!pris.!For!ordninger!med!offentlige!tilskudd!og!feedBinBtariffer!vil!produsenten!av!den!aktuelle!energiformen!vite!hva!de!får!betalt!pr!!kWh!levert!kraft.!Det!er!derfor!full!visshet!for!myndighetene!om!kostnadene!pr!kWh,!men!hvor!mye!fornybar!energi!som!vil!bli!tilført!kraftsystemet!er!usikkert.!!!!!Det-svenskDnorske-sertifikatsystemet-Sverige!innførte!et!system!for!pliktige!grønne!sertifikater!i!2003.!I!den!første!perioden!skulle!systemet!bidra!til!å!skape!10!TWh!fornybar!kraft!innen!2010,!mens!målsettingen!frem!til!årsskiftet!var!17!TWh!innen!2016.!!I!2009!ble!det!etter!mange!års!drøftinger!og!flere!initiativer!bestemt!at!Sverige!og!Norge!skulle!arbeide!for!et!felles!sertifikatsystem!for!de!to!landene.10!Den!norske!loven!ble!vedtatt!i!24.!juni!2011!og!OljeB!og!energidepartementet!presenterte!16.!desember!en!forskrift!for!ordningen.!Samtidig!med!at!Norge!vedtok!sin!nye!lovgivning,!gjorde!Sverige!justeringer!i!sin!eksisterende.!En!sentral!endring!var!at!det!ikke!skulle!gis!sertifikater!for!eksisterende!produksjonsanlegg!og!det!skal!bare!gis!sertifikater!for!produksjon!som!kommer!i!tillegg!!til!den!eksisterende!(dvs.!produksjonsøkningen)!når!eldre!anlegg!renoveres.!!Den!felles!sertifikatordningen!tok!til!å!gjelde!fra!1.!januar!2012.!I!avtalen!som!gjelder!mellom!Sverige!og!Norge!er!det!fastsatt!at!målsetningen!for!ny!fornybar!energi!via!grønne!sertifikater!skal!være!til!sammen!26,4!TWh!fra!og!med!2012!til!og!med!2020.!Hvert!land!skal!finansiere!13,2!TWh,!hvor!produksjonen!havner!avhenger!av!hvor!man!finner!de!mest!kostnadseffektive!prosjektene!og!hvor!man!klarer!å!få!fram!tilstrekkelig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!10!!Allerede!i!2005/2006!var!det!planlagt!et!felles!sertifikatmarked,!men!da!brøt!forhandlingene!sammen!rett!før!avtalen!skulle!iverksettes.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!26!med!konsesjoner.!Produksjonsanleggene!vil!kunne!motta!sertifikater!for!i!15!år.!De!siste!sertifikatene!vil!derfor!bli!utstedt!i!løpet!av!2035.!Det!er!ikke!alle!sluttkunder!som!må!være!med!å!betale!for!sertifikatene.!Det!er!blant!annet!gjort!unntak!for!kraftintensiv!industri,!veksthusnæringen!og!husholdninger!og!offentlig!forvaltning!i!NordBTroms!og!Finnmark.!Av!Figur!4.1!fremgår!at!omtrent!35!prosent!av!sluttforbruket!av!elektrisitet!er!fritatt!fra!sertifikatplikt.!!Figur.4.1.Andel.av.forbruket.som.er.sertifikatpliktig.!Kilde:!NVE!!For!sertifikatpliktige!i!Norge!vil!kjøpsplikten!tilsvare!3!prosent!av!forbruket!i!2012.!Dette!vil!gradvis!vokse!frem!til!2020!hvor!plikten!skal!utgjøre!18,3!prosent!av!forbruket.!2021!faller!kravet!til!18,2!prosent!og!det!siste!gyldighetsåret!2035!er!sertifikatkravet!9!promille.!!!!!!!Det!er!ikke!mulig!å!fastslå!på!forhånd!hvor!stort!det!sertifikatpliktige!forbruket!vil!være!til!enhver!tid!og!hvordan!andelsstigen!som!er!referert!ovenfor!vil!fungere!i!forhold!til!de!målsatte!volumer!av!ny!fornybar!energi.!Elforbruket!påvirkes!bl.a!av!teknologisk!utvikling,!forbruksutvikling,!aktivitetsnivå!i!næringsliv!og!offentlig!sektor!og!energiBeffektivisering.!Etterspørselen!etter!sertifikater!er!regulert!i!loven!om!elsertifikater!og!er!en!funksjon!av!elforbruket.!Tilbudet!av!sertifikater,!dvs.!av!ny!fornybar!produksjon,!avgjøres!av!de!som!vil!investere!i!ny!kapasitet!basert!på!deres!forventinger!om!sertifikatprisen.!Det!er!ikke!lagt!opp!til!at!NVE!skal!regulere!tilgangen!på!ny!produksjon!gjennom!godkjenningsprosessen.!!For!å!kunne!justere!utviklingen!i!forhold!til!målsettingene!er!det!fastsatt!såkalte!kontrollstasjoner!der!avtalepartene!møtes!for!å!drøfte!utviklingen.!Den!første!kontrollstasjonen!skal!avholdes!før!utgangen!av!2015.!Deretter!skal!det!avholdes!nye!runder!minimum!hvert!fjerde!år!i!avtaleperioden!som!løper!ut!i!2035!(siste!sertifikatBoppgjør!vil!være!1.4.2036).!4.2 Hvite-sertifikater-for-ikkeDbrukt-energi-Ordninger!for!hvite!sertifikater!kjennetegnes!av!at!(visse!typer)!tiltak!for!redusert!energibruk!sertifiseres,!og!at!sertifikatene!tjener!som!dokumentasjon!på!at!tiltaket!er!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 27 gjennomført,!og!at!forpliktelsen!er!innfridd.11!I!en!typisk!ordning!vil!for!eksempel!energiselgere!pålegges!å!gjennomføre!eller!besørge!gjennomført!energispareprosjekter!tilsvarende!en!viss!mengde!energi!innenfor!et!gitt!tidsrom.!Myndighetene!kan!bestemme!om!og!i!hvilket!omfang!det!etableres!et!marked!for!handel!med!sertifikater,!hvordan!kostnadene!dekkes!og!hvordan!ordningen!forøvrig!utformes!!I!forslaget!til!nytt!energieffektiviseringsdirektiv!er!det!lagt!opp!til!et!krav!om!årlige!besparelser!for!de!sertifikatpliktige!på!1,5!prosent!av!omsatt!energi!året!før.!!Markedet!krever!regler!for!hvilke!tiltak!som!kan!godkjennes/sertifiseres,!og!hvordan!resultatene!skal!omregnes!til!sertifikatBenheter/kWh,!og!om!disse!skal!være!basert!på!målte!eller!beregnede!besparelser.!Kriterier!bør!sikre!at!sertifiserte!besparelser!i!størst!mulig!grad!kommer!i!tillegg!!til!besparelser!som!ellers!ville!blitt!gjennomført,!uavhengig!av!sertifikatordningen.!Den!sertifiserte!energibesparelsen!kan!derfor!være!lavere!enn!de!samlede!energieffektene!av!fysiske!tiltak!som!inngår!i!tiltakshavers!prosjekt.!Aktører-i-markedet-Tiltakshavere:!Ordningen!behøver!ikke!omfatte!alle!typer!energibrukere,!men!kan!gjelde!for!noen!utvalgte!sektorer,!brukere!eller!tiltakstyper.!Tiltakshaver!i!bygningssektoren!vil!typisk!være!byggets!eier.!Forpliktede3parter:!Vanligvis!vil!en!hvite!sertifikaterBordning!inkludere!forpliktelser!for!én!eller!flere!avgrensede!kategorier!av!aktører.!Mange!typer!aktører!kan!pålegges!sertifikatplikt,!men!det!mest!nærliggende!er!å!knytte!plikten!til!selgersiden!i!energiBmarkedet,!for!eksempel!nettselskaper!eller!energiselgere.!Forpliktelsen!kan!bestå!i!et!krav!om!at!selskaper!som!selger!elektrisitet!skal!fremlegge!sertifikater!tilsvarende!en!viss!andel!av!sitt!årlige!elektrisitetssalg.!Sertifikatene!kan!fremskaffes!ved!at!en!forpliktet!part!kommer!til!enighet!med!en!tiltakshaver!om!betingelser!(betaling)!for!å!realisere!et!sertifisertbart!prosjekt!og!overdra!sertifikatene!til!den!forpliktede!parten.!!De!forpliktede!partene!skal!ha!inndekning!for!sine!sertifikatkostnader.!Dette!kan!skje!på!mange!måter,!hvorav!noen!forutsetter!en!aktiv!rolle!fra!statens!side,!med!virkninger!for!statsbudsjettet,!mens!andre!kan!løses!innfor!de!aktuelle!bransjer/sektorer.!Handel!med!sertifikater!kan!gi!en!jevn!fordeling!av!kostnadene!mellom!partene,!noe!som!muliggjør!videreføring!av!kostnadene!til!kundene,!uten!at!dette!forskyver!konkurranseforholdet!mellom!leverandørene.!Dersom!ikke!alle!sammenlignbare!aktører!i!en!bransje!pålegges!samme!sertifikatplikt,!kan!en!slik!inndekning!imidlertid!være!konkurranseforskyvende!(noen!får!en!merkostnad,!andre!ikke).!I!slike!tilfeller!kan!det!være!nødvendig!å!sikre!kostnadsdekning!gjennom!bransjesamarbeid!eller!ved!at!staten!betaler!for!innleverte!sertifikater!(og!eventuelt!dekker!seg!inn!ved!en!særavgift!eller!lignende).!Tilsvarende!vil!gjelde!dersom!sertifikatplikt!innføres!for!noen!energibærere,!men!ikke!andre.!Med!mindre!det!da!vedtas!egen!kompensasjonsordninger,!vil!konkurransen!mellom!energibærerne!forskyves.!Gjennomførerne3er!de!aktører!som!forestår!den!faktiske!gjennomføringen!av!prosjekter!og!tiltak!som!gir!grunnlag!for!utstedelse!av!sertifikater.!De!kan!være!alminnelige!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!11!!!Formelt!vil!det!være!slik!at!sertifikatet!bekrefter!energieffekten!i!henhold!til!definerte!kriterier,!mens!innlevering!av!sertifikater!til!register!eller!myndighetsorgan,!i!rett!antall!til!rett!tid,!!vil!være!å!betrakte!som!innfrielse!av!forpliktelser.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!28!entreprenører/bransjeaktører,!som!handler!på!grunnlag!av!ordinære!kontraktsmessige!forutsetninger,!men!dersom!det!legges!til!rette!for!det!kan!de!også!gjennomføre!sertifiserbare!tiltak!etter!avtale!med!tiltakshaver!–!med!sikte!på!fremtidig!videresalg!til!forpliktede!parter.!!Sertifiserende3institusjoner!skal!være!upartiske!aktører!som!kjenner!de!aktuelle!bransjene!og!tiltakstypene,!har!erfaring!fra!tilsvarende!virksomhet!B!og!tillit!hos!myndigheter!og!bransjeaktører.!!Myndighetsutøvelsen3kan!legges!ut!til!eksterne!aktører!på!kontrakt,!eller!forestås!av!departement!eller!direktorat.!Det!vil!være!naturlig!å!opprette!et!(elektronisk)!register,!som!gjør!det!mulig!å!sikre!at!sertifikater!ikke!inntektsføres!mer!enn!en!gang!mot!etablerte!forpliktelser.!!Myndighetsutøvelsen!i!en!ordning!for!hvite!sertifikater!vil!i!det!vesentlige!bestå!i!å!vedta!nødvendige!lover!og!forskrifter,!bestemme!mål!og!tidsrammer,!vedta!sertifiseringsBkriterier!og!benytte!registerdata!som!underlag!for!fremtidige!beslutninger.!!Alle!løpende!oppgaver!knyttet!til!en!ordning!med!hvite!sertifikater,!slik!som!registerføring,!søknadsbehandling,!sertifisering,!overordnet!kontroll!og!revisjon,!kan!utføres!av!direktorater,!statsforetak!og!private!selskaper!og!organisasjoner.!!Figur.4.2.Skjematisk.fremstilling.av.aktørene.i.et.hvitt.sertifikatmarked.!!Formål,-ambisjon-og-forutsetninger-Et!nasjonalt!program!for!hvite!sertifikater!kan!i!prinsippet!omfatte!tre!sektorer;!industri,!bygninger!og!transport.!Innenfor!transportsektoren!er!det!imidlertid!en!forholdsvis!høy!omløpshastighet!av!kjøretøyer,!og!myndighetene!har!allerede!stor!innflytelse!over!
Børs%	Entreprenør%(ESCO)%Uavhengig%kontrollinstans%Megler%Myndighets<organ%

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 29 standarden!på!de!som!tas!i!bruk.!Statlige,!regionale!og!lokale!myndigheter!har!dessuten!avgjørende!innflytelse!over!adferden!i!transportsystemet,!inkludert!endringer!i!utbyggingsmønster,!dynamisk!veiprising!m.m.!Dette!er!derfor!en!sektor!der!det!synes!lite!hensiktsmessig!å!benytte!hvite!sertifikater!som!virkemiddel.!For!praktiske!formål!peker!industri!og!bygninger!seg!derfor!ut.!Det!vil!være!naturlig!å!ta!med!begge!sektorer!i!en!ordning!med!hvite!sertifikater,!særlig!for!å!øke!det!totale!tilfanget!av!prosjektB!og!tiltaksmuligheter!og!for!å!kunne!velge!de!mest!gunstige!tiltakene!først.!I!forlengelsen!av!dette!vil!det!være!naturlig!å!stimulere!til!kostnadseffektivitet!på!tvers!av!sektorer,!bl.!a!ved!å!etablere!kvantitative!mål!og!forpliktelser!for!hele!ordningen!under!ett.!Dette!kan!imidlertid!avvikes!hvis!det!er!sterke!argumenter!for!å!sikre!måloppnåelse!i!spesielle!sektorer.!!Sertifiseringskriterier-Sertfiseringskriteriene!vil!fungere!som!regler!for!hvilke!tiltak!som!kan!utløse!sertifikater,!og!hvordan!effektene!skal!omregnes!til!sertifikatBenheter/kWh,!basert!på!målte!eller!beregnede!besparelser.!Det!er!ønskelig!med!kriterier!som!sikrer!at!sertifiserte!besparelser!i!størst!mulig!grad!kommer!i!tillegg!til!besparelser!som!ellers!ville!blitt!gjennomført,!uavhengig!av!sertifikatordningen.!Det!kan!derfor!være!slik!at!den!sertifiserte!energibesparelsen!er!lavere!enn!de!samlede!energieffektene!av!fysiske!tiltak!som!inngår!i!tiltakshavers!prosjekt.!Et!absolutt!addisjonalitetskrav!vil!imidlertid!forutsette!et!stort!merarbeid,!både!administrativt!og!med!hensyn!til!prosjektoppfølging,!dvs!høye!kostnader.!Mekanismer!og!kriterier!som!ivaretar!addisjonaliteten!vil!derfor!bli!avstemt!mot!kostnadene!for!sertifisering,!oppfølging!og!kontroll.!I!praksis!bør!det!aksepteres!en!viss!andel!gratispassasjerer!for!at!en!ordning!med!hvite!sertifikater!skal!fungere!innenfor!en!akseptabel!kostnadsramme.!!Figur.4.3.Referansebanen.og.addisjonalitet.!Kilde:!Vista!Analyse!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!30!Energibærere-En!ordning!med!hvite!sertifikater!kan!omfatte!alle,!noen!eller!bare!én!energibærer.!For!å!sikre!kostnadseffektivitet!bør!flest!mulig!energibærere!inkluderes!og!for!eksempel!ikke!bare!elektrisitet.!Hvem!som!forpliktes!i!ordningen!kan!imidlertid!ha!betydning!for!hvilke!energibærere!ordningen!får!prisvirkninger!for.!!Hvilke!energibærere!som!bør!inkluderes!avhenger!også!av!hva!som!er!hensikten!(målet)!med!hvite!sertifikater:!• Reduserte!utslipp!av!klimagasser,!da!bør!kun!bruken!av!fossile!brensler!i!alminnelig!forbruk!omfattes!av!ordningen!(dvs.!forbruk!som!ikke!er!omfattet!av!EU!ETS).!Dette!er!en!liten!gruppe!i!Norge,!og!et!system!med!hvite!sertifikater!vil!kunne!ble!meget!kostnadskrevende.!Her!er!det!mer!effektivt!med!direkte!rettede!virkemidler!i!form!av!avgifter!på!utslippene.!• Energisparing!som!i!EUs!energieffektiviseringsdirektiv:!alle!energislag!i!sluttbrukerleddet,!målt!i!forhold!til!enten!primærenergi!eller!sluttbruk!(som!nevnt!ovenfor!åpner!forslaget!for!at!begge!enheter!kan!brukes!som!utgangspunkt!for!energibesparelsen).!-Handel,-marked-Det!kan!legges!sterke!begrensninger!på!handelen!med!sertifikater,!i!det!mest!ekstreme!eksempelet!slik!at!handel!bare!kan!skje!direkte!mellom!tiltakshaver!og!forpliktet.!Motsatt!kan!det!organiseres!et!marked,!som!regel!i!form!av!en!børs!med!transparent!prisdannelse,!der!både!tiltakshavere,!forpliktede,!!gjennomførere!og!andre!kan!handle.!Et!handelssystem!for!sertifikater,!eventuelt!en!børs,!kan!ha!en!rekke!fordeler,!særlig!om!prisdannelsen!og!transaksjonene!er!synlige!for!alle!og!det!åpnes!for!tredjepartsaktører.!Da!vil:!• små!aktører!få!like!gode!muligheter!til!å!anskaffe!sertifikater!som!de!store!• risikoen!bli!enklere!å!vurdere!• en!mest!mulig!kostnadsriktig!rekkefølge!muliggjøres!• myndighetene!får!best!mulig!informasjon!om!sertifikatordningens!kostnader!• kostnadene!reduseres!ved!at!det!skapes!handlingsrom!for!flere!aktører!og!større!kompetanse,!for!eksempel!gjennomførere!(ESCOs)!og!andre!tredjeparter!(banker,!meglere)!For!at!disse!fordelene!skal!materialiseres!kreves!det!imidlertid!at!markedet!blir!tilstrekkelig!stort,!slik!at!ikke!enkeltaktører!kan!påvirke!prisdannelsen!på!markedet!(bevisst!eller!ubevisst).!Hvorvidt!dette!vil!være!tilfelle!i!et!eventuelt!norsk!hvitt!sertifikatmarked!er!usikkert.!!Investeringer-utover-første-forpliktelsesperiode,-”banking”-Dersom!markedsaktørene!oppfatter!myndighetenes!vedtak!og!intensjoner!som!pålitelige!signaler!om!at!sertifikatordninger!vil!bli!opprettholdt!i!mange!år,!kan!dette!påskynde!investeringer!utover!det!omfang!som!er!nødvendig!for!å!innfri!pålagte!sertifikatkrav.!Forutsetningen!er!at!sertifikatene!antas!å!bli!akseptert!av!myndighetene!i!etterfølgende!forpliktelsesperioder.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 31 Administrasjonskostnadene-Tidligere!analyser!av!eksisterende!ordninger!med!hvite!sertifikater!viser!at!adminiBstrasjonskostnadene!kan!være!forholdsvis!store,!se!for!eksempel!Mundaca!og!Neij!(2007),!Bertoldi!(2010)!og!Finon!og!Giraudat!(2009).!Disse!analysene!fastslår!også!at!administrasjonskostnadene!øker!jo!mer!ambisiøst!systemet!er!(mange!sektorer!og!fleksibilitet!i!forhold!til!berettigede!tiltak).!Kostnadene!øker!både!for!myndighetene!og!kvotepliktige!selskap.!Det!er!videre!en!tydelig!tradeBoff!mellom!kostnadseffektivitet!og!administrative!kostnader.!Bl.a!krever!kostnadseffektivitet!at!det!forholdsvis!hyppig!revurderes!hvilke!tiltak!som!skal!være!sertifikatberettigede,!og!dette!vil!selvsagt!ha!høye!administrative!kostnader.!Om-addisjonalitet-Tiltak!som!allerede!er!lønnsomme!med!eksisterende!virkemidler!bør!i!prinsippet!ikke!få!hvite!sertifikater,!men!det!kan!være!problematisk!å!dra!denne!grensen.!Dels!kan!et!tiltak!være!lønnsomt!for!noen!aktører,!men!ikke!for!andre.!For!eksempel!er!lønnsomheten!av!varmepumper!avhengig!av!hvor!i!landet!man!bor!og!andre!boligspesifikke!egenskaper.!En!preBdefinert!tiltaksliste!vil!ikke!kunne!ta!hensyn!til!dette,!hvis!man!for!eksempel!ikke!utelukker!varmepumper!i!deler!av!landet.!Sjablonmessige!beregninger!vil!heller!ikke!ta!hensyn!til!disse!brukerspesifikke!forutsetningene.!For!å!sikre!addisjonalitet!i!forhold!til!referansebanen!må!tiltakslisten!justeres!mer!eller!mindre!løpende!–!hvilket!medfører!en!høy!grad!av!usikkerhet!for!potensielle!investorer.!!!Fordeler-og-ulemper-med-hvite-sertifikater-Fordeler!ved!hvite!sertifikater:!• En!forholdsvis!enkel!beregning!av!energibesparelser,!men!dette!avhenger!av!hvordan!ordningen!designes.!Dette!er!det!også!mulig!å!få!til!i!andre!ordninger.!• For!tiltakshaver!er!det!begrenset!rapporteringsplikt!etter!at!tiltaket!er!gjennomført,!men!for!den!sertifikatpliktige!kan!rapporteringen!og!annen!administrasjon!være!betraktelig!• Virkemidlet!er!styringseffektivt,!ettersom!myndighetene!bestemmer!mengden!som!skal!realiseres.!!• Gjennom!å!legge!til!rette!for!handel!kan!ordningen!fremme!kostnadseffektivitet,!gitt!at!tilstrekkelig!mange!sektorer!og!tiltak!er!inkludert.!• Støtten!er!uavhengig!av!årlige!budsjettbehandlinger,!hvilket!kan!gjøre!at!den!oppfattes!som!mer!forutsigbar!for!aktørene.!Ulemper!ved!hvite!sertifikater:!• En!form!for!rettighetsbasert!ordning!som!kan!ha!en!høy!andel!gratispassasjerer!og!dermed!lav!addisjonalitet.!• Ordningen!er!basert!på!beregnet!besparelse!(effektivisering),!og!ikke!hvorvidt!faktisk!energibruk!blir!redusert.!Dette!er!imidlertid!en!ulempe!som!alle!typer!av!støtteordninger!til!energieffektivisering!har.!• Transaksjonskostnadene!(inkludert!kostnader!for!administrasjon!og!kontroll)!kan,!som!påpekt!over,!være!store.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!32!• Ordningen!utløser!ikke!nødvendigvis!komplekse!tiltak!grunnet!høye!veriBfikasjonsB!og!administrasjonskostnader!og!usikker!inntektsstrøm!–!og!fordi!det!kan!komme!inn!selskaper!som!bare!skummer!fløten!og!ikke!gjør!dypere!tiltak!med!lengre!tilbakebetalingstid!og!lavere!lønnsomhet.!• Finansiering!gjennom!energimarked!kan!bety!økte!sluttbrukerpriser!for!energi.!Fra!et!samfunnsøkonomisk!perspektiv!er!dette!ikke!nødvendigvis!en!ulempe,!men!det!kan!ha!fordelingseffekter!som!gjør!ordningen!mindre!akseptabel!enn!støtteordninger!som!finansieres!over!statsbudsjettet.!!I!2010!gjennomførte!den!svenske!energimyndigheten!en!større!analyse!av!en!eventuell!etablering!av!hvite!sertifikater!i!Sverige,!gitt!at!dette!ville!bli!et!krav!fra!EU!(EnergiBmyndigheten,!2010).!Energimyndighetens!overgripende!konklusjon!var!at!hvite!sertifikater!ikke!burde!innføres!i!Sverige,!begrunnet!med:!• Svensk!energipolitikk!bygger!på!energimarkeder!hvor!virkemidlene!har!til!hensikt!å!korrigere!for!markedsfeil,!f.eks.!gjennom!EU!ETS!og!energimerkeBordninger!(informasjonsmangel),!og!man!vurderte!at!hvite!sertifikater!ikke!ville!korrigere!for!markedsfeil!som!ikke!allerede!var!dekket!av!andre!virkemidler.!Sammenlignet!med!Norge!har!man!i!Sverige!vesentlig!høyere!energiavgifter,!med!en!elskatt!på!25!øre/kWh!mot!den!norske!elavgiften!på!11,39!øre.!!• For!at!hvite!sertifikater!skal!være!samfunnsøkonomisk!effektivt!må!man!beregne!det!såkalte!effektiviseringsgapet,!dvs.!hvor!mye!energi!som!ville!spares!(effektiviseres)!hvis!alle!markedsfeil!var!korrigert!for.!Ifølge!Energimyndigheten!er!det!ikke!mulig!å!definere!et!slikt!gap.!!• Hvite!sertifikater!premierer!gjennomføring!av!tiltak,!ikke!hvilken!effekt!det!har!på!energibruket!i!seg.!Det!er!den!beregnede!effekten!av!disse!tiltakene!som!skal!summeres!til!det!krav!som!den!sertifikatpliktige!har!fått!pålagt.!Som!regel!er!den!beregnede!effekten!et!sjablontall.!Det!vil!derfor!være!en!forskjell!mellom!reell!og!sertifisert!effekt.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 33 5 Markedseffekter*av*grønne*og*hvite*sertifikater"Gjennom!å!innføre!virkemidler!som!påvirker!både!produksjonen!og!forbruket!av!energi!velger!myndighetene!å!regulere!både!tilbudsB!og!etterspørselssiden!i!et!og!samme!marked,!hvilket!kan!gi!uheldige,!eller!utilsiktede,!markedseffekter.!De!bakenforliggende!målene!med!disse!virkemidlene,!dvs.!reduserte!utslipp!av!klimagasser!og!forsyningsBsikkerhet,!er!også!i!stor!grad!sammenfallende,!og!det!kan!i!seg!selv!være!uheldig!å!ha!flere!virkemidler!som!har!et!og!samme!mål.!Det!finnes!få!empiriske!og/eller!numeriske!analyser!av!effektene!av!å!kombinere!virkeBmidler!som!regulerer!henholdsvis!etterspørselen!og!tilbudet!av!energi,!og!spesielt!bruken!av!grønne!og!hvite!sertifikater.!En!viktig!grunn!til!dette!er!at!disse!to!virkeBmidlene!i!prinsippet!ikke!kombineres!noe!sted!(med!unntak!av!Italia).!Det!er!imidlertid!gjennomført!en!del!teoretiske!analyser!av!effektene,!men!her!er!resultatene!ofte!tvetydige,!dvs.!at!størrelsen!og!retningen!på!ulike!effekter!ikke!kan!fastslås!uten!bruk!av!empiri.!Det!er!uansett!noen!nok!så!generelt!gyldige!resultater!i!disse!analysene,!som!vi!gjennomgår!nedenfor.!!Både!grønne!og!hvite!sertifikater!vil!påvirke!prisene!på!kraftmarkedet,!dvs.!både!engrosBprisen!(eller!spotprisen!på!NordPool)!og!sluttbrukerprisen!(eller!markedsprisen),!og!derigjennom!påvirke!både!tilbud!og!etterspørsel!etter!kraft.!Det!betyr!at!ordningene!vil!”gripe!inn”!i!hverandre.!Nedenfor!gjennomgår!vi!først!effektene!på!markedet!av!å!innføre!henholdsvis!grønne!og!hvite!sertifikater,!før!vi!ser!på!hvordan!ordningene!kan!interagere.!Vi!gjør!også!en!kort!vurdering!av!hvorvidt!det!er!mulig!å!sammenkoble!de!to!ordningene!i!ett!felles!marked.!Grønne!sertifikater!retter!seg,!i!hvert!fall!i!det!eksisterende!norskBsvenske!systemet,!utelukkende!mot!kraftmarkedet,!mens!en!ordning!med!hvite!sertifikater!i!prinsippet!bør!omfatte!alt!sluttforbruk!uavhengig!av!energibærer.!I!Norge!består!størstedelen!av!sluttBforbruket!i!de!sektorer!som!er!aktuelle!for!hvite!sertifikater!(boliger,!næringsbygg!og!industri!som!ikke!er!omfattet!av!EU!ETS)!av!elektrisitet.!I!den!videre!drøftingen!ser!vi!i!prinsippet!kun!på!effektene!på!kraftmarkedet.!5.1 Markedseffekter-av-grønne-sertifikater-Ordningen!med!grønne!sertifikater!kan!forklares!som!en!kombinasjon!av!avgifter!på!forbruk!av!elektrisk!kraft!og!subsidier!til!produksjon!av!elektrisk!kraft!fra!utvalgte!energikilder.!Subsidien!framkommer!ved!at!nye!fornybare!produsenter!får!et!sertifikat!som!får!en!verdi!gjennom!kjøpsplikt!for!forbrukerne.!Sertifikatkostnaden!kan!betraktes!som!en!forbruksavgift!som!omfatter!husholdninger!og!næringsliv,!unntatt!kraftkrevende!industri.!Subsidien!omfatter!deler!av!ny!fornybar!kraftproduksjon,!mens!de!kraftBprodusentene!som!allerede!er!i!markedet!(konvensjonell!energi)!ikke!får!slike!sertifikater.!I!Figur!5.1!og!Figur!5.2!illustreres!hovedeffektene!av!subsidieB!og!avgiftsBordningene.!For!enkelhets!skyld!ser!vi!i!disse!figurene!bort!fra!unntakene.!Som!følge!av!avgiften!(sertifikatkostnaden)!reduseres!etterspørselen!og!markedsprisen!(engrosprisen)på!kraft!går!ned!fra!P0!til!P1,!som!også!er!den!prisen!produsentene!mottar!for!kraften.!Produksjonen!av!kraft!går!ned!fra!X0!til!X1.!Prisen!for!forbrukeren!(kjøperBprisen)!går!opp!fra!P0!til!P1F!da!den!også!inneholder!en!avgiftseffekt.!Kraftkrevende!industri!er!unntatt!fra!sertifikatplikten!og!betaler!en!redusert!markedspris!P1!for!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!34!kraften.!Den!diskriminerende!avgiften!virker!da!som!en!implisitt!subsidie!for!de!som!unntas.!!Figur.5.1!Grønne.sertifikater:.avgiftselementet.!!Subsidien!gis!til!produksjon!av!kraft,!se!Figur!5.2.!Produsenten!av!ny!fornybar!kraft!får!høyere!pris!P1P,!som!består!av!engrospris!og!sertifikatpris,!og!produksjonen!av!kraft!øker!fra!X0!til!X1.!Markedsprisen!(engrosprisen)!på!kraft!går!ned!fra!P0!til!P1.!De!tidligere!(konvensjonelle)!produsentene!står!overfor!den!lavere!markedsprisen,!og!deres!inntekter!går!dermed!ned.!!Figurene!illustrerer!effektene!i!et!nasjonalt!lukket!marked!uten!noen!utveksling!av!kraft!med!andre!land!(såkalt!autarki).!Med!eksportB!og!importmuligheter!med!utlandet!vil!engrosprisen!i!større!grad!være!gitt!utenfra,!dvs.!at!de!norske!kraftprodusentene!er!tilnærmet!prisfaste!kvantumstilpassere!(de!møter!en!mer!eller!mindre!flat!etterBspørselskurve).!Hvis!man!har!et!fullstendig!åpent!marked!vil!engrosprisen!ikke!reduseres!ved!innføring!av!et!nasjonalt!virkemiddel.!Men!hvis!utlandet!(i!dette!tilfelle!Europa)!innfører!lignende!virkemidler!så!vil!engrosprisen!i!det!felles!kraftmarkedet!også!bli!redusert.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 35 Figur.5.2!Grønne.sertifikater:.subsidieelementet.!Av!figurene!ser!vi!at!virkningen!av!de!to!elementene!i!sertifikatordningen!trekker!i!ulike!retninger!med!hensyn!til!produsert!mengde!og!hvilke!prisendringer!de!ulike!gruppene!står!overfor.!Tabell!5.1!oppsummerer!effektene.!!Sluttbrukerprisen!består!av!engrospris!på!kraft,!moms,!nettleie,!elavgifter,!elsertifikatBkostnad!pr.!kWh!forbruk!(sertifikatpris/andel!av!forbruket)!og!margin!i!handelsleddet.!Siden!engrosprisen!reduseres!bidrar!sertifikatordningen!til!lavere!sluttbrukerpriser!og!høyere!forbruk!for!industrien!både!gjennom!fritaket!fra!sertifikatplikten!og!gjennom!at!ny!kraft!subsidieres!inn!i!markedet.!Hvorvidt!sluttbrukerprisene!på!kraft!faller!eller!øker!for!øvrige!forbrukere!kommer!an!på!om!kostnaden!ved!kjøp!av!elsertifikater!er!større!eller!mindre!enn!gevinsten!ved!at!engrosprisene!faller.!!På!produksjonssiden!subsidieres!ny!fornybar!kraft!inn!i!markedet.!Engrosprisen!reduseres!både!gjennom!at!sertifikatkostanden!bidrar!til!lavere!forbruk!(og!lavere!pris)!og!at!økt!tilbud!driver!prisen!ned.!Det!vil!redusere!konvensjonelle!energiprodusenters!inntekter!både!gjennom!at!prisene!på!kraftproduksjonen!går!ned,!og!ved!at!produksjon!reduseres.!Konvensjonelle!energiprodusenter!omfatter!både!eksisterende!vannB!og!vindkraft,!kjernekraft!og!fossil!energiproduksjon!fra!det!europeiske!markedet.!Det!blir!mindre!lønnsomt!med!energieffektivisering!og!det!blir!mindre!lønnsomt!med!produksjonsteknologier!som!ikke!er!støttet!gjennom!sertifikatordningen.!Det!blir!også!mindre!lønnsomt!å!utvikle!nye!produksjonsB!og!forbruksteknologier!med!mindre!disse!er!støttet!av!sertifikatordningen.!Som!drøftet!ovenfor,!vil!disse!sammenhengene!påvirkes!av!utenlandsforbindelsene!i!kraftsystemet.!Desto!større!kapasitet!de!har,!jo!mindre!vil!norske!kraftpriser!påvirkes!av!etterspørselsvariasjoner!i!det!innenlandske!kraftmarkedet:!I!tilfellet!med!ledig!kapasitet!i!overføringsnettet!mellom!et!marked!med!sertifikatBordning!og!et!marked!uten!slike!ordninger!kan!virkningen!på!engrosprisen!bli!liten!hvis!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!36!markedet!uten!sertifikatordninger!er!relativt!stort!i!forhold!til!markedet!med!sertifikatBordning.!!Da!vil!den!nye!kraften!bli!absorbert!av!eksport.!Landet!med!sertifikatordning!subsidierer!da!eksporten.!Engrosprisen!vil!være!tilnærmet!uendret!i!landet!med!sertifikatplikt,!og!alle!kostnadene!dekkes!av!de!forbrukerne!som!må!kjøpe!sertifikater.!Dette!gjelder!om!kapasiteten!i!overføringsnettet!mellom!regionene!er!begrenset.!Om!flere!land!innfører!sertifikater!kan!man!få!tilsvarende!effekter!som!når!bare!et!land!innfører!det!og!dette!er!låst!inne!av!overføringsskranker.!Tabell.5.1!Effekter.av.grønne.sertifikater!.Avgiftselementet.Subsidieelementet.Totalvirkning.Forbrukssiden3!!!Industrien!!!!!!!!Sluttbrukerpris!B!B!BB!!!!!Kraftforbruk!+!+!++!Andre!!!!!!!!Sluttbrukerpris!+!B!?!!!!!Kraftforbruk!B!+!?!Produksjonssiden3!!!Ny!fornybar!!!!!!!!Pris!!+!+!!!!!Kraftproduksjon!!+!+!Konvensjonell!!!!!!!!Pris!B!B!BB!!!!!Kraftproduksjon!B!B!BB!Sluttbrukerpris!?!B!?!Engrospris!B!B!BB!Samlet!produksjon/forbruk!B!+!?!!Hvem-tjener-og-hvem-taper-på-ordningen-Den!gjennomsnittlige!sertifikatprisen!som!de!fornybare!produsentene!mottar!i!Sverige!har!de!siste!12!månedene!(feb!2011Bjan!2012)!ligget!på!24!svenske!øre/kWh12,!mens!elsertifikatprisen!i!det!felles!markedet!i!januar!2012!i!gjennomsnitt!var!13!øre/kWh.13!Elsertifikatkostnadene!vil!stige!fram!mot!2020,!for!deretter!å!avta!til!ordningen!avvikles!i!2035.!!Enkelte!av!de!utbyggingene!som!nå!får!elsertifikater,!er!så!lønnsomme!allerede!i!utgangspunktet!at!de!ville!bli!realisert!med!basis!i!dagens!forventninger!til!fremtidig!elpris,!som!er!ca!40!euro!pr!MWh!hvilket!tilsvarer!ca!0,32!kroner!pr!kWh.!For!vindkraft!er!det!imidlertid!antydet!at!et!større!utbyggingsvolum!forutsetter!at!samlet!inntekt!fra!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!12!!Hentet!fra!Cesar,!markedsstatisikk!for!den!svenske!sertifikatmarkedet,!se!Svenska!Kraftnät,!http://elcertifikat.svk.se/index.asp!!13!!Se!Statnett,!http://necs.statnett.no!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 37 elpris!og!sertifikater!vil!ligge!på!ca!0,48!kroner.14!Med!basis!i!en!forventet!elpris!på!0,32!kroner,!betyr!det!at!sertifikatet!må!gi!et!pristillegg!til!produsentene!på!minst!0,16!kroner.3Elsertifikatkostnaden!for!forbrukerne!er!avhengig!av!sertifikatplikten!og!sertifikatBprisen.!I!tillegg!til!elsertifikatutgiften!må!sluttbrukerne!betale!for!administrasjonsBkostnader!ved!elsertifikatordningen!og!en!margin!til!distribusjonsselskapene!som!ivaretar!sertifikatplikten!på!vegne!av!sluttkundene.!Siden!elsertifikatene!kun!omfatter!en!andel!av!elforbruk,!øker!prisen!pr.!kWh!for!sluttbrukeren!bare!med!elsertifikatprisen!multiplisert!med!denne!andelen.!Ifølge!NVE!kan!man,!basert!på!elsertifikatprisen!i!Sverige!de!siste!årene,!forvente!at!sertifikatkostnaden!for!sluttbrukeren,!dvs.!inkludert!administrasjonskostnader!og!marginer,!vil!være!0,75!!øre!per!kWh!i!2012.!!Eierne!av!konvensjonelle!kraftverk,!dvs!stat!og!kommuner,!bærer!imidlertid!hovedBkostnadene!ved!sertifikatordningen.!Ordningen!vil!øke!kraftproduksjonen!i!Norge!og!Sverige!med!26,4!TWh!på!8!år.!Mellom!år!2000!og!år!2008!økte!elforbruket!i!samme!område!med!1!TWh.!!De!eksisterende!og!planlagte!overføringsforbindelsene!mellom!Norden!og!Europa!fram!mot!2020!er!for!små!til!å!overføre!denne!tilleggsproduksjonen.!Konsekvensen!vil!delvis!bli!økt!eksport!og!billigere!kraft!til!utlandet,!delvis!fallende!priser!i!det!nordiske!markedet.!Det!samlede!årlige!elforbruket!i!Norge,!Sverige,!Finland!og!Danmark!ligger!ved!inngangen!til!2012!under!400!TWh.!!Elsertifikatene!kan!også!vurderes!ut!fra!virkningene!i!forhold!til!andre!energimarkeder.!!Dersom!elsertifikatene!medfører!lavere!markedspriser!for!el!så!vil!markedsandelen!for!elektrisitet!øke!i!forhold!til!blant!annet!fossile!brensler,!men!også!i!forhold!til!bioenergi.!Det!må!gjøres!en!empirisk!analyse!for!å!si!hvordan!virkningene!konkret!kan!ventes!å!bli.!5.2 Markedseffekter-av-hvite-sertifikater-Som!med!grønne!sertifikater!er!hvite!sertifikater!en!kombinasjon!av!en!avgift!og!en!subsidie!(Bye!og!Bruvoll!2008).!Avgiftseffekten!fordeles!mellom!kraftprodusentene!(både!de!konvensjonelle!og!produsentene!av!fornybar!kraft)!og!sluttbrukerne,!mens!subsidien!går!til!de!som!gjennomfører!energieffektiviseringstiltakene.!Hvorvidt!sluttbrukerprisene!på!kraft!i!Norge!faller!eller!øker!som!følge!av!hvite!sertifikater,!kommer!an!på!om!kostnaden!ved!kjøp!av!sertifikater!er!større!eller!mindre!enn!gevinsten!ved!at!engrosprisene!på!el!faller.!Engrosprisen!på!kraft!vil!reduseres,!ettersom!sertifikatmarkedet!gjør!det!lønnsomt!å!redusere!etterspørselen!(gjennom!støtten!til!energieffektivisering).!!Energileverandørenes!kostnader!for!hvite!sertifikater,!vil!i!prinsippet!overføres!til!sluttbrukerne,!dvs.!at!kostnaden!pr.!kWh!elforbruk!øker.!Siden!sluttbrukerne!bare!belastes!for!en!andel!av!sitt!elforbruk,!øker!imidlertid!prisen!pr.!kWh!bare!med!sertifikatprisen!multiplisert!med!denne!andelen.! Intensjonen!med!hvite!sertifikater!er!å!redusere!etterspørselen!etter!energi.!Med!stigende!marginalkostnader!i!kraftproduksjonen!vil!kraftprisen!falle!ved!redusert!etterspørsel,!uansett!hva!som!er!årsaken!til!den!reduserte!etterspørselen.!Redusert!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!14!Se!Europower,!februar!2012.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!38!kraftpris!betyr!at!eksisterende!kraftprodusentene!betaler!en!del!av!kostnadene!for!de!hvite!sertifikatene.!Forbrukerne!betaler!også!for!sparingen!men!blir!delvis!kompensert!ved!at!kraftprisen!faller,!dvs.!at!kostnaden!for!forbrukeren!stiger!mindre!enn!det!sparekravet!isolert!sett!skulle!tilsi.!Hva!som!blir!slutteffekten!på!engrospris!og!sluttBbrukerpris!avhenger!av!kostnadene!for!effektiviseringstiltakene!og!elastisisteten!i!tilbud!og!etterspørsel.!!De!aller!fleste!analysene!av!hvite!sertifikater!ser!på!effektene!på!totalt!energiforbruk,!hvilke!tiltak!som!blir!realisert!og!effekter!for!de!ulike!aktørene!på!markedet,!se!f.eks.!Econ!Pöyry!(2010a)!som!ser!spesifikt!på!effektene!for!aktørene!i!kraftbransjen!av!å!innføre!hvite!sertifikater.!Det!finnes!få!studier!som!ser!på!hvordan!hvite!sertifikater!påvirker!priser!mv.!i!energimarkedene.!Bye!og!Amundsen!(2012)!viser!at!engrosprisen!faller!med!sparekravet!siden!det!etterspørres!mindre!på!grunn!av!sparingen.!En!del!av!kostnadsøkningen!tilfaller!tilbyderen!som!får!lavere!pris!for!kraften!sin.!Tilbyder!(produsent)!og!etterspørrer!(konsument)!deler!altså!på!kostnaden!for!sertifikatBordningen.!Den!som!tilbyr!sparing!blir!subsidiert!for!denne!virksomheten.!!Winsnes!(2010)!viser!at!det!ut!fra!en!teoretisk!betraktning!ikke!er!opplagt!om!den!totale!sparingen!vil!stige!eller!falle!ved!innføring!av!hvite!sertifikater,!gitt!at!kravet!er!framsatt!som!en!andel!av!totalt!forbruk!eller!omsatt!energi.!Om!hvite!sertifikater!resulterer!i!et!tilstrekkelig!stort!fall!i!energiproduksjonen!kan!den!totale!energieffektiviseringen!også!bli!redusert.!Med!bruk!av!en!numerisk!simuleringsmodell!viser!Winsnes!(2010)!imidlertid!at!sertifikatkravene!gir!en!entydig!økning!i!sparevolumet,!dvs.!at!hypotesen!om!redusert!energieffektivisering!ikke!kan!styrkes.!Simuleringen!viser!at!redusert!etterspørsel!gir!redusert!pris!og!total!produksjon.!5.3 Samvirkninger-mellom-grønne-og-hvite-sertifikater--Tabell!5.2!oppsummerer!totalvirkningene!av!grønne!og!hvite!sertifikater.!Ordningene!motvirker!hverandre!med!hensyn!til!kraftforbruk!og!produksjon:!• Den!samlede!virkningen!på!kraftforbruket!er!usikker.!Både!økt!tilbud!(som!følge!av!elsertifikater)!og!redusert!etterspørsel!(som!følge!av!hvite!sertifikater)!vil!bidra!til!reduserte!priser,!som!i!sin!tur!har!en!etterspørselsdrivende!effekt.!I!hvilken!grad!dette!kompenseres!av!at!kostnadene!dekkes!inn!gjennom!påslag!i!prisene,!bestemmes!av!priselastisitene,!og!av!utenlandsforbindelsenes!innflytelse!på!prisdannelsen.!• Den!grønne!sertifikatordningen!øker!eierinntektene!fra!fornybar!kraftproduksjon,!mens!den!hvite!sertifikatordningen!gjør!det!mer!lønnsomt!å!investere!i!effektiviseringstiltak!på!brukersiden.!Men!samtidig!bidrar!ordningene!til!reduserte!energipriser!og!dermed!reduser!lønnsomhet!for!investeringer!i!fornybar!produksjon!og!energieffektivisering.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 39 Tabell.5.2.Effekter.av.grønne.og.hvite.sertifikater!.Grønne.sertifikat.Hvite.sertifikat.Samlet.virkning.Sluttbrukerpris!?!+!?!Engrospris!BB!B!BB!Samlet!produksjon/forbruk!?!B!?!Produksjon!grønt!+!B!?!Produksjon!konvensjonelt!B!B!B!-Hvilke!effekter!som!er!sterkest!er!et!empirisk!spørsmål.!I!en!simuleringsmodell!for!samspillet!mellom!grønne!og!hvite!sertifikater,!finner!Bye!og!Amundsen!(2012)!at!forbrukerne!får!direkte!gevinst!i!form!av!billigere!kraft!(lavere!sluttbrukerpris)!og!at!kraftforbruket!øker!som!følge!av!det!grønne!sertifikatsystemet,!selv!om!kraftbehovet!isolert!sett!minker!som!følge!av!sparing!under!den!hvite!ordningen.!!De!entydige!virkningene!er!at!begge!ordningene!bidrar!til!lavere!engrospriser!og!altså!lavere!lønnsomhet!og!produksjon!for!eksisterende!vannB!og!vindkraftprodusenter.!Samtidig!viser!Bye!og!Amundsen!(2012)!at!disse!to!instrumentene!motvirker!hverandre.!Redusert!etterspørsel!(hvite!sertifikater)!gjør!grønne!teknologier!mindre!lønnsomme!og!økt!tilbud!(grønne!sertifikater)!gjør!sparing!mindre!lønnsomt.!!En!sammenligning!av!effekten!av!å!introdusere!virkemidler!for!energieffektivisering!når!det!brukes!henholdsvis!grønne!sertifikater!og!fast!produksjonsstøtte!for!fornybar!energi!presenteres!i!del!Rio!(2010).!I!tilfellet!med!fast!støtte!(dvs.!en!kompensasjonsregulering)!påvirkes!potensielle!investorer!kun!av!endringen!i!engrosprisen,!ettersom!støtten!er!fast.!Konklusjonen!i!del!Rio!(2010)!er!at!med!grønne!sertifikater!hvor!kravet!er!uttrykt!som!en!andel!av!total!produksjon!er!effekten!av!å!implementere!virkemidler!for!energieffektivisering!større!enn!for!andre!støtteordninger.!Dette!er!spesielt!problematisk!for!investeringer!i!umodne!teknologier,!forutsatt!att!disse!er!dyrere!enn!mer!modne!teknologier.!Det!kan!derfor!være!nødvendig!å!støtte!denne!type!teknologier!med!andre!virkemidler!(direkte!støtte).!Hvorvidt!dette!er!et!gyldig!argument!for!Norge!er!imidlertid!usikkert,!hvor!det!først!og!fremst!er!aktuelt!med!tre!teknologier!innenfor!sertifikatsystemet!(småskala!vannkraft,!bioenergi!og!vindkraft).!!Betydningen!av!hvordan!kravene!til!grønne!og!hvite!sertifikater!er!uttrykt!behandles!i!ZSW!(2006),!og!å!oppgi!kravene!til!grønne!og!hvite!sertifikater!som!et!absolutt!tall!(i!TWh!e.lign)!er!ifølge!de!den!enkleste!måten!å!unngå!utilsiktede!avhengigheter!mellom!grønne!sertifikater!og!hvite!sertifikater.!Gjennom!å!oppgi!kravene!som!en!andel!av!energiforbruket!i!en!eksisterende!ordning!(hvit!eller!grønn)!vil!introduksjon!av!den!andre!ordningen!medføre!at!måloppnåelsen!for!den!første!ordningen!blir!negativt!påvirket..I!det!svenskBnorske!sertifikatsystemet!er!kravet!utformet!som!en!andel,!i!prosent!av!det!totale!sertifikatpliktige!elforbruket.!Når!energiforbruket!går!ned!grunnet!hvite!sertifikater!vil!også!kravet!til!elsertifikater!reduseres.!Det!betyr!at!det!absolutte!målet!(26,4!TWh!i!2020)!ikke!vil!nås,!om!ikke!andelskravet!øker.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!40!5.4 Et-felles-sertifikatmarked?-Det!er,!i!hvert!fall!teoretisk,!mulig!å!kombinere!grønne!og!hvite!sertifikater!i!én!felles!ordning,!gitt!at!målene!for!ordningene!er!de!same!(redusert!utslipp,!forsyningssikkerhet!mv.).!Men!det!er!betydelige!forskjeller!mellom!ordningene!som!det!i!tilfelle!må!justeres!for.!Grønne!sertifikater!er!rettet!mot!kraftproduksjon!mens!hvite!sertifikater!kan!være!rettet!mot!alt!sluttforbruk!inkludert!fyringsolje,!naturgass!og!endog!til!drivstoff.!Begge!ordningene!har!som!mål!å!stimulere!markedet,!selv!om!det!delvis!er!snakk!om!forBskjellige!markeder,!dvs.!fornybar!energi!og!energieffektivisering.!Fordelene!med!et!felles!marked!er!at!markedet!totalt!sett!blir!større!(som!isolert!sett!alltid!er!en!fordel),!og!integrering!kan!sikre!større!likviditet!i!markedet!(som!kan!være!et!vesentlig!poeng!i!hvert!fall!i!oppstarten!av!sertifikatmarkedene).!!ZSW!(2006)!skisserer!fire!mulige!design!av!sertifikatmarkedene:.1) to!helt!separate!markeder!2) enBveis!integrasjon!hvor!grønne!sertifikater!kan!handles!med!på!hvite!sertifikater!markedet,!men!ikke!omvendt!3) enBveis!integrasjon!hvor!hvite!sertifikater!kan!handles!med!på!grønne!sertifikater!markedet,!men!ikke!omvendt!4) toBveis!integrasjon!hvor!begge!sertifikater!kan!handles!med!på!begge!markeder,!dvs.!ekvivalent!med!en!felles!marked.!.I!integrerte!markeder!kan!sertifikatene!være!likeverdige!(dvs.!hvor!1!hvitt!sertifikater!er!lik!1!grønt!sertifikat)!eller!de!kan!ha!forskjellig!verdi!som!omregnes!med!en!konBverteringsfaktor.!Prinsipielt!vil!de!ulike!markedene!fungere!på!følgende!måter:.1. Her!er!det!ikke!noen!direkte!interaksjon!mellom!markedene.!Etterspørselen!etter!grønne!sertifikater!og!dermed!prisen!på!disse!vil!bli!redusert!når!hvite!sertifikater!introduseres,!om!kravet!til!grønne!sertifikater!er!uttrykt!som!en!andel!av!total!produksjon!(som!alt!annet!likt!blir!redusert!når!det!innføres!hvite!sertifikater)..2. Grønne!sertifikater!kan!omsettes!på!markedet!for!hvite!sertifikater:!Om!den!grønne!sertifikatprisen!ligger!over!den!hvite!sertifikatprisen!(hvilket!ifølge!ZSW!er!sannsynlig!i!begynnelsen,!pga!flere!lavt!hengende!frukter!i!markedet!for!energieffektivisering),!vil!det!ikke!skje!noen!handel!med!grønne!sertifikater!i!markedet!for!hvite!sertifikater..3. Hvite!sertifikater!kan!omsettes!på!markedet!for!grønne!sertifikater:!Med!en!grønn!sertifikatpris!som!er!høyere!enn!den!hvite!sertifikatprisen!vil!det!være!attraktivt!å!handle!med!hvite!sertifikater!i!markedet!for!grønne!sertifikater.!Dette!vil!redusere!den!grønne!sertifikatprisen,!samtidig!som!prisen!på!hvite!sertifikater!stiger!(pga!lavere!tilbud!av!sertifikater).!Avhengig!av!tilbudselastisiteten!for!hvite!sertifikater!og!grønne!sertifikater!og!forskjellen!i!markedsprisene!kan!gevinsten!i!markedet!for!grønne!sertifikater!utlignes!av!høyere!kostnad!i!markedet!for!hvite!sertifikater.!Hvis!hvite!sertifikater!omfatter!alle!energibærere!og!alt!sluttbruk,!mens!grønne!sertifikater!kun!omfatter!elektrisitet,!og!gitt!at!det!er!et!høyt!potensial!for!energieffektivisering,!vil!tilbudet!av!hvite!sertifikater!sannsynligvis!ha!høy!elastisitet.!Å!integrere!hvite!sertifikater!i!grønne!sertifikaterBmarkedet!vil!da!redusere!den!totale!kostnaden!for!begge!systemene.!Hvis!dette!fører!til!lavere!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 41 priser!på!de!grønne!sertifikatene!vil!det!i!praksis!gis!mindre!støtte!til!fornybar!produksjon.!Størrelsen!på!denne!effekten!avhenger!av!marginalkostnaden!for!den!fornybare!produksjonen,!og!jo!flatere!marginalkostnadskurve!dess!mindre!effekt.!Videre!vil!kostnadene!for!de!sertifikatpliktige!i!det!hvite!sertifikatsystemet!øke,!mens!de!blir!redusert!for!de!pliktige!i!det!grønne!sertifikatmarkedet.!For!elleverandører!er!dette!ikke!noe!problem!(nettoeffekten!er!i!prinsippet!null!siden!de!omfattes!av!begge!systemene),!men!andre!pliktige!i!det!hvite!sertifikatsystemet!vil!få!økte!kostnader..4. Sertifikatene!omsettes!på!et!felles!marked:!Hvis!den!grønne!sertifikatprisen!er!høyere!enn!den!hvite!sertifikatprisen!vil!det!være!attraktivt!å!handle!med!hvite!sertifikater!i!det!grønne!sertifikatmarkedet,!dvs.!samme!effekter!som!i!alternativ!3.!Ifølge!ZSW!(2006)!er!det!lite!sannsynlighet!for!handel!i!motsatt!retning,!dvs.!handel!med!grønne!sertifikater!i!det!hvite!sertifkatmarkedet,!unntatt!i!situasjoner!med!kortsiktig!knapphet!på!hvite!sertifikater.!Integrasjonen!ville!være!gunstig!for!energieffektivisering,!men!på!bekostning!av!fornybar!energi.!Det!finnes!ikke!noen!hvite!og!grønne!sertifikatsystem!hvor!det!skjer!handel!mellom!systemene!i!dag.!ZSW!(2006)!anbefaler!også!at!systemene!holdes!helt!separat.!.For!Norges!del!kan!man!muligens!argumentere!for!at!dette!ville!ha!vært!hensiktsmessig!gitt!at!det!ville!være!et!meget!stort!overlapp!mellom!markedene!for!grønne!og!hvite!sertifikater.!Et!argument!ville!i!tilfelle!være!at!et!felles!marked!i!større!grad!kan!sikre!likebehandling!mellom!energieffektivisering!og!fornybar!produksjon,!men!gitt!at!analysen!i!ZSW!(2006)!er!gyldig!for!det!norske!markedet!vil!det!være!energiBeffektivisering!som!får!flest!fordeler!av!dette.!For!å!finne!ut!hvilke!effekter!som!vil!være!sterkest!kreves!det!numeriske!analyser!av!effektene!av!et!felles!marked..5.5 Utslippseffekter--En!viktig!politisk!målsetting!med!sertifikatordningene!er!at!utslippene!av!klimagasser!skal!gå!ned.!Det!er!imidlertid!viktig!å!være!klar!over!at!ordningene!kun!vil!ha!marginale!effekter!på!de!totale!utslippene!av!CO2.!Siden!det!samlede!taket!på!utslipp!innenfor!EU!ETS!er!gitt,!vil!enhver!utslippsreduksjon!frigi!utslippsrettigheter,!lavere!priser!i!kvoteBmarkedet!og!økt!forbruk!av!kvoter!i!andre!deler!av!det!europeiske!markedet.!KvoteBhandelssystemet!sikrer!at!utslippsmålet!gitt!ved!totalkvoten!i!EU!ETS!nås!til!lavest!mulig!kostnader,!og!enhver!politikk!ut!over!dette!innebærer!tiltak!med!høyere!kostnader!som!gir!samfunnsøkonomiske!tap.!Det!er!!kun!i!forbruk!og!produksjon!som!ikke!er!omfattet!av!EU!ETS!som!et!hvitt!sertifikatmarked!kan!gi!reelle!utslippsreduksjoner.!!NERA!(2005)!presenterer!en!generell!skjematisk!fremstilling!av!hva!som!skjer!med!priser,!produksjon,!investeringer!og!utslipp!av!CO2!ved!innføring!av!henholdsvis!grønne!og!hvite!sertifikater,!se!Tabell!5.3!og!Tabell!5.4.!Observer!at!i!første!del!av!tabellene!forutsettes!det!at!det!ikke!er!etablert!et!kvotemarked!for!CO2Butslipp,!uten!at!fornybar!produksjon!fortrenger!fossilbasert!produksjon!og!det!faktisk!fører!til!reduserte!utslipp!av!CO2.!I!en!situasjon!med!et!kvotesystem!for!CO2,!som!eksisterende!EU!ETS,!vil!det!ikke!være!noen!effekt!på!CO2Butslippene!innenfor!dette!kvotesystemet.!!Ifølge!NERA!(2005)!vil!de!hvite!sertifikatene!ikke!påvirke!den!langsiktige!engrosprisen,!da!denne!bestemmes!av!kostnadene!for!ny!kapasitet.!Videre!vurderer!NERA!(2005)!det!som!mest!sannsynlig!at!sluttbrukerprisene!vil!øke!som!følge!av!sertifikatene,!men!det!er!en!viss!mulighet!for!reduserte!sluttbrukerpriser!i!hvert!fall!på!kort!sikt.!Hvis!sluttB

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!42!brukerprisen!faller!vil!etterspørselen!etter!kraft!øke!igjen!og!gitt!at!markedet!for!hvite!sertifikater!fungerer!effektivt!vil!sertifikatprisen!måtte!øke!igjen!for!å!”kompensere”!for!den!økte!etterspørselen,!dvs.!at!det!her!vil!være!en!driver!som!trekker!mot!at!sluttBbrukerprisen!øker.!!NERA!(2005)!forutsetter!at!fornybare!kraftprodusenter!har!lavere!marginalkostnader!enn!fossile!produsenter,!og!dermed!ikke!vil!redusere!sin!produksjon!når!hvite!sertifikater!innføres!(her!forutsettes!det!som!nevnt!at!disse!produsentene!ikke!får!støtte!i!form!av!elsertifikater).!Det!betyr!at!produksjonen!av!fornybar!kraft!ikke!blir!påvirket,!men!lavere!engrospriser!vil!gi!et!disinsentiv!til!nye!investeringer!i!fornybar!kraft.!Merran!og!Wittmann!(2008)!gir!en!analytisk!vurdering!av!effektene!på!utslipp!av!klimagasser!ved!etablering!av!hvite!sertifikater,!når!det!allerede!er!et!marked!for!henholdsvis!grønne!og!sorte!sertifikater!(dvs.!kvotemarked!for!klimagasser!med!et!tak!på!utslipp!av!CO2).!Som!de!andre!analysene!referert!til!finne!også!Merran!og!Wittmann!at!hvite!sertifkater!fører!til!redusert!etterspørselen!etter!energi!(både!sort!og!grønn),!og!av!dette!følger!at!både!engrosprisen!i!kraftmarkedet!og!kvoteprisen!i!det!sorte!markedet!går!ned.!De!sorte!energiprodusentenes!investeringer!i!tiltak!som!reduserer!utslippene!klimagasser!vil!avta!i!takt!med!at!prisen!for!sorte!sertifikater!går!ned,!dvs.!at!lønnsomhet!for!de!sorte!produsentene!øker!relativt,!både!grunnet!lavere!kvotepriser!og!mindre!kostnader!for!tiltak!som!ville!redusere!utslippene.!De!gjennomfører!også!samme!analyse,!men!hvor!det!brukes!investeringsstøtte!som!finansieres!via!statsbudsjettet!til!investeringer!i!energieffektivisering,!dvs.!en!direkte!subsidiering!istedenfor!hvite!sertifikater.!Den!analytiske!forskjellen!er!at!investeringsstøtten!ikke!vil!påvirke!de!sorte!produsentenes!investering!i!tiltak!som!reduserer!utslippene!av!klimagasser,!men!uansett!vil!kvoteprisen!gå!ned.!Det!betyr!at!de!sorte!produsentene!også!her!får!økt!lønnsomhet,!men!i!mindre!grad!enn!ved!bruk!av!hvite!sertifkater.!Investeringsstøtte!er!dermed!antatt!å!ha!noe!bedre!virkninger!i!markedet!enn!hvite!sertifikater.!Winsnes!Moe!(2010)!analyser!samspillet!mellom!hvite!sertifikater!og!kvotemarkedet,!og!skiller!mellom!to!tilfeller!der!(i)!kvotemengden!er!gitt,!som!i!dagens!EU!ETS!på!kort!sikt,!og!der!(ii)!kvoteprisen!er!gitt,!noe!som!kan!tolkes!som!avgift!der!den!samlede!kvoten!justeres!i!forhold!til!tiltakskostnadene.!Hun!finner!at!økt!sparing!reduserer!etterspørsel!og!produksjon!av!energi!fra!både!grønne!og!sorte!produsenter.!Hvilken!teknologi!som!reduserer!omsatt!volum!mest!er!avhengig!av!antagelser!om!kvoteprisregime!og!elastisitetskombinasjoner.!Under!antagelse!(ii)!endres!forholdet!mellom!nettoprisen!for!de!to!kraftprodusentene!i!grønn!teknologi!sin!favør.!Dersom!utslippstaket!anses!som!gitt!(i),!vil!de!sorte!produsentene!komme!relativt!best!ut!av!sparekravet.!Årsaken!til!dette!er!at!ved!lavere!sort!produksjon!reduseres!etterspørselen!etter!CO2Bkvoter,!og!prisen!i!CO2Bmarkedet!faller.!Denne!kostnadsreduksjonen!tilfaller!hos!kun!de!sorte!kraftBprodusentene,!mens!kraftprisfallet!er!identisk!for!begge!teknologier.!Som!en!følge!av!energieffektiviseringen!kan!derfor!det!relative!forholdet!mellom!omsatt!grønn!og!sort!energi!endres,!i!sort!energi!sin!favør.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 43 Tabell.5.3.Effekter.av.å.innføre.grønne.sertifikater Variabel.Effekt..Kommentar.UTEN!KVOTESYSTEM!FOR!CO2!!!Konvensjonell!kraftproduksjon!Reduseres!Pga!at!andelen!grønn!produksjon!øker!og!at!etterspørselen!reduseres!Grønn!kraftproduksjon!Øker!Følger!av!kravene!CO2Butslipp!Reduseres!Grønn!produksjon!erstatter!sort!Investering!i!konvensjonell!teknologi!Reduseres!Mer!grønn!energi!reduserer!behovet!for!sort!energi!Investering!i!effektivisering,!kort!sikt!Varierer!Følger!av!prisendringene!Investering!i!effektivisering,!lang!sikt!Øker!Investering!i!fornybar!Øker!Øker!til!kravene!møts!MED!KVOTESYSTEM!FOR!CO2!(EU!ETS)!!Engrospris,!kort!sikt!Øker!sannsynligvis!Antar!at!kvoteprisen!gir!et!større!utslag!i!engrosprisen!enn!sertifikatprisen!Engrospris,!lang!sikt!Øker!Øker!ettersom!engrosprisen!på!sikt!ikke!påvirkes!av!grønne!sertifikater!Sluttbrukerpris,!kort!og!lang!sikt!Øker!sannsynligvis!Følger!av!både!høyere!engrospriser!og!sertifikatkostnaden.!!Etterspørsel,!kort!og!lang!sikt!Minsker!Følger!av!økt!sluttbrukerpris!Konvensjonell!kraftproduksjon!Minsker!Pga!lavere!etterspørsel!og!krav!om!grønn!produksjoen!Grønn!kraftproduksjon!Øker!Eksisterende!fornybar!har!lave!marginalBkostnader!og!har!derfor!en!fordel!i!fht!konv.!produksjon.!Påvirkes!derfor!sannsynligvis!ikke!av!redusert!etterspørsel!CO2Butslipp!Uendret!Grønne!sertifikater!har!ikke!noen!effekt!på!EUBnivå!Investering!i!effektBivisering!Øker!Størrelsen!i!forhold!til!kun!EU!ETS!avhenger!av!hvor!mye!sluttprisen!øker!Investering!i!fornybar!Øker!Øker!til!kravene!møts!Kvotepris!Reduseres!Reduseres!pga!redusert!fossilproduksjon.!!Kilde:!NERA!(2005)!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!44!Tabell.5.4.Effekter.av.å.innføre.hvite.sertifikater.Variabel.Effekt..Kommentar.UTEN!KVOTESYSTEM!FOR!CO2.!Engrospris,!kort!sikt!Reduseres!Lavere!etterspørsel!gir!lavere!produksjon,!og!lavere!kostnad!Engrospris,!lang!sikt!Upåvirket!Bestemmes!på!lang!sikt!av!kostnaden!for!ny!kapasitet!Sluttbrukerpris!øker!sannsynligvis!Øker!pga!sertifikatkostnaden,!men!kan!utlignes!av!redusert!engrospris!Etterspørsel.!Reduseres!Total!effekt!avhenger!av!forekomst!av!rebound!og!teknologi!Konvensjonell!produksjon!Reduseres!Pga!lavere!etterspørsel.!Marginalprodusenten!antas!å!være!sort!Grønn!produksjon!Uendret!sannsynligvis!Effekt!avhenger!av!marginalkostnaden,!som!er!lav!for!de!fleste,!dvs.!at!de!ikke!blir!påvirket!CO2Butslipp!Reduseres!Hvis!fossil!produksjon!blir!redusert,!størrelsen!på!avhenger!av!utslippsintensiteten!hos!den!marginale!produsenten!investering!i!konvensjonell!teknologi!Reduseres!Pga!lavere!etterspørsel!og!lavere!engrospriser!investering!i!effektivisering!Øker!Pga!krav!og!tilgang!til!subsidier.!Øker!også!hvis!sluttbrukerprisen!øker!Investering!i!fornybar!Reduseres!Pga!lavere!etterspørsel!og!lavere!engrospriser!MED!KVOTESYSTEM!FOR!CO2!(EU!ETS).Engrospris!Øker!sannsynligvis!Lavere!prisøkning!enn!ved!bare!EU!ETS!Sluttbrukerpris!!øker!sannsynligvis!Reduseres!pga!lavere!etterspørsel,!øker!pga!sertifikatene.!Øker!hvis!tilbudet!er!uelastisk!mhp!pris!Etterspørsel!Minsker!Lavere!enn!ved!bare!EU!ETS!Sort!produksjon!Minsker!Lavere!enn!ved!bare!EU!ETS!Grønn!produksjon!Øker!sannsynligvis!Eksisterende!fornybar!har!lave!marginalkostnader!og!har!derfor!en!fordel!i!fht!konv.!produksjon.!Påvirkes!derfor!sannsynligvis!ikke.!!CO2!utslipp!Uendret!På!EU!nivå!ingen!effekt!!Inv.!i!effektivisering,!!Øker!Pga!subsidien,!kan!bli!noe!utlignet!av!at!sluttbrukerprisen!ikke!nødvendigvis!øker!Investering!i!fornybar!Øker!sannsynligvis!Lavere!insentiver!pga!lavere!engrospriser!Kvotepris!Reduseres!Reduseres!pga!redusert!sort!produksjon.!!Kilde:!NERA!(2005)!De!ovenfor!refererte!analysene!er!alle!basert!på!en!teoretisk!drøfting!av!effekter!av!å!innføre!hvite!og!eventuelt!grønne!sertifikater!i!et!marked!hvor!det!allerede!finnes!et!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 45 kvotemarked!for!klimagassutslipp.!De!peker!dermed!på!noen!prinsipielle!effekter,!for!eksempel!at!i!et!kvotesystem!med!et!bindende!tak!for!utslipp!av!klimagasser!vil!de!andre!sertifikatordningene!ikke!ha!noen!effekt!på!klimagassutslippene,!og!at!sertifikatBordningene!kan!øke!den!relative!lønnsomheten!for!produsenter!av!fossilbasert!energi.!Men!størrelsen!på!den!sistnevnte!effekten,!og!andre!priseffekter,!klarer!de!ikke!å!si!noe!om.!For!å!gjøre!dette!vil!det!kreves!numeriske!modeller!som!tar!hensyn!til!nasjonale!rammevilkår.!Dersom!sertifikatordningene!fører!til!redusert!forbruk!av!kraft!i!Norge,!kan!det!slå!ut!i!redusert!produksjon!av!den!marginale!energiproduksjonen!(dvs.!kullB!eller!gasskraft).!Fossilt!basert!kraftproduksjonen!finner!sted!utenfor!Norge,!dvs!i!det!europeiske!kraftmarkedet.!Disse!kraftanleggene!er!innlemmet!i!EUs!system!for!utslippshandel!(EU!ETS),!og!de!samlede!utslippsvirkningene!vil!altså!per!definisjon!være!lik!null.!Hvor!utslippene!skjer!kan!altså!endres,!og!følgelig!endres!de!nasjonale!måloppnåelsene.!Tilsvarende!kan!byrden!av!kostnadene!ved!å!oppnå!klimamålet!endres,!samt!energiBpriser!for!ulike!produsenter!og!forbrukere.!De!norske!utslippene!vil!ikke!bli!direkte!påvirket!gjennom!kraftmarkedet,!men!samspillet!med!EU!ETS!kan!føre!til!økte!utslipp!i!Norge.!Lavere!priser!på!utslippsrettigheter!øker!lønnsomheten!og!dermed!konkurranseBkraften!til!norsk!industri!som!er!en!del!av!EU!ETS.!!Denne!industrien!kan!dermed!møte!en!økt!etterspørsel,!og!med!økt!produksjon!øker!utslippene!fra!industrien!i!Norge!(men!denne!økningen!vil!motsvares!av!en!tilsvarende!reduksjon!av!utslipp!et!annet!sted!i!Europa).!Videre!kan!det!tenkes!at!lavere!priser!i!EU!ETS,!og!dermed!lavere!tiltakskostnader,!kan!føre!til!politisk!aksept!for!tilstramminger!i!den!samlede!utslippskvoten.!Tiltak!som!reduserer!de!bedriftsøkonomiske!tiltakskostnadene!kan!dermed!på!lang!sikt!føre!til!reduserte!utslipp.!(Merk!at!tiltak!utover!de!kostnadseffektive!virkemidlene!i!klimaBavgifts!–!og!kvotesystemet!øker!de!samfunnsøkonomiske!kostnadene,!mens!de!bedriftsøkonomiske!kostnadene!kan!gå!ned.)!!Det!er!verdt!å!merke!seg!at!hvite!sertifikater!kan!redusere!utslippene!fra!anlegg/Bvirksomheter!som!ikke!er!med!i!EU!ETS.!I!praksis!gjelder!dette!husholdningers!og!næringsbyggs!forbruk!av!fossilt!brensel.!Disse!utslippene!er!imidlertid!allerede!priset!gjennom!CO2Bavgifter,!slik!at!hvite!sertifikater!innebærer!en!dobbeltregulering!også!overfor!disse!utslippene!(i!tillegg!til!dobbelreguleringen!av!kraftmarkedet),!og!samfunnsøkonomisk!tap!av!effektivitet.!Hvis!det!kan!argumenteres!for!at!dagens!CO2Bavgift!er!for!lav!bør!den!heller!økes!enn!å!innføre!ytterligere!et!virkemiddel.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!46!6 Energieffektivisering,og/eller,fornybar,energi?"I!dette!kapittel!ser!vi!nærmere!på!muligheter!og!utfordringer!med!å!implementere!hvite!sertifikater!i!det!norske!energisystemet,!hvor!grønne!sertifikater!og!kvotemarkedet!allerede!er!på!plass.!!Kapitlet!starter!med!en!overordnet!diskusjon!av!de!forskjellige!målene!som!sertifikatene!skal!adressere,!og!hvorvidt!det!må!gjøres!prioriteringer!mellom!disse!målene.!Etter!det!ser!vi!på!hvilken!betydning!valgt!mål!har!for!valg!av!virkemidler!før!vi!drøfter!betydningen!for!norsk!energipolitikk.!6.1 Hvilke-mål-bør-man-styre-etter?-Som!vist!i!kapittel!5!kan!innføring!av!hvite!sertifikater!bety!at!det!blir!samfunnsBøkonomisk!dyrere!å!nå!målene!knyttet!til!grønne!sertifikater.!Samtidig!vil!ingen!av!ordningene!ha!noen!merkbar!effekt!på!CO2Butslippene!på!kort!sikt,!da!det!ikke!er!knyttet!utslipp!direkte!til!norsk!produksjon!og!forbruk!av!kraft,!og!utslippene!fra!europeisk!kraftproduksjon!er!gitt!gjennom!EU!ETS.!Det!betyr!at!det!eksisterer!målkonflikter!mellom!de!ulike!virkemidlene,!og!at!det!også!er!høyst!usikkert!hva!de!faktisk!bidrar!til.!!Sparing-eller-ny-energi?-Energibruk!eller!Bproduksjon!er!aldri!et!mål!i!seg!selv,!det!er!tjenestene!!som!energien!bidrar!til!som!er!det!relevante,!og!som!sluttbrukerne!har!betalingsvilje!for.!Dvs.!oppvarming!av!bolig,!vasking!av!klær,!lys!og!pcBbruk!for!å!nevne!noen!av!disse!tjenestene.!Videre!må!man!ta!hensyn!til!innbyggernes!betalingsvilje!for!å!unngå!ulike!typer!av!miljøskader,!for!eksempel!utslipp!av!forurensende!stoffer!og!landskapsBendringer.!Hvorvidt!det!er!bedre!å!spare!én!kWh!enn!å!bruke!den!avhenger!dermed!av!om!nytten!av!den!tjenesten!(inkludert!miljøhensyn)!denne!kWh!bidrar!til!er!større!eller!mindre!enn!prisen!for!en!kWh.!Hvis!nyttetapet!er!større!enn!den!kostnaden!man!sparer!så!er!det!ikke!samfunnsøkonomisk!lønnsomt!å!spare!på!marginen.!!En-samfunnsøkonomisk-tilnærming-Balansen!mellom!sparing!og!ny!produksjon!bør!baseres!på!hvilket!alternativ!som!er!mest!lønnsomt!på!marginen.!Virkemidlene!bør!behandle!sparing!og!ny!produksjon!på!en!konsistent!måte,!dvs.!at!de!implisitte!støttesatsene!pr.!kWh!er!lik,!og!tilsvarende!den!marginale!eksterne!nytten.!!Dette!innebærer!at!hvis!det!er!billigere!å!redusere!energibruken!enn!å!øke!fornybarBproduksjonen!bør!det!første!foretrekkes,!inntil!marginalkostnaden!for!effektivisering!og!ny!produksjon!er!lik.!Denne!forutsetningen!problematiseres!kort!i!Energimyndigheten!(2010),!med!vekt!på!hva!som!er!den!reelle!marginalkostnaden!for!energieffektivisering.!Det!påpekes!at!reboundeffekter!som!en!følge!av!mer!eller!mindre!generøs!støtte!til!energieffektivisering!kan!medføre!at!den!realiserte!marginalkostnaden!er!høyere!enn!den!beregnede.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 47 Et!par!moment!som!kan!gjøre!det!vanskelig!å!sammenligne!kostnadene!for!sparing!og!produksjon!direkte!er!levetid!og!usikkerhet.15!Når!en!skal!sammenligne!investeringer!i!ny!produksjon!med!tiltak!for!effektivisering!må!det!imidlertid!korrigeres!for!ulik!levetid!for!investeringene!og!for!(eventuelle)!risikoforskjeller.!!!Energisparekostnad:!!!(Is!*!as!)!!+!DKs!Produksjonskostnad:!!!(Ip!*!ap)!!+!DKp!Her!er!Is!og!Ip!den!spesifikke!investeringskostnaden!(dvs!antall!kroner!investert!per!årlig!kWh!produsert/spart)!for!henholdsvis!sparetiltak!og!ny!produksjon,!mens!as!og!ap!!er!annuitetsfaktorer!for!de!respektive!levetider!og!(risikojusterte)!avkastningskrav.!DK!er!driftskostnad!for!de!respektive!alternativene.!For!noen!effektiviseringstiltak!er!det!forholdsvis!stor!usikkerhet!knyttet!til!hvor!lang!levetid!tiltaket!vil!ha!og!hvor!stor!besparelsen!blir!i!praksis.!Sistnevnte!avhenger!bl.a.!av!hvordan!den!nye!teknologien!blir!vedlikeholdt!og!brukt.!Den!totale!effekten!av!varmepumper!avhenger!for!eksempel!av!hvor!godt!de!blir!vedlikeholdt!og!justert,!og!hvorvidt!de!brukes!til!kjøling!i!sommerhalvåret.!På!den!andre!siden!vil!strukturtiltak!i!bygninger,!som!etterisolering,!ha!langsiktige!virkninger!og!være!nokså!uavhengig!av!fremtidig!vedlikehold.!Verdien!av!slike!tiltak!vil!likevel!være!avhengig!av!bygningens!lokalisering,!fleksibilitet!og!bruksformål.!For!effektiviseringstiltak!i!industri!er!det!i!tillegg!en!risiko!for!at!virksomheten!legges!ned,!eller!gjennomgår!vesentlige!strukturBendringer!før!den!tekniske!levetiden!for!tiltaket.!Generelt!kan!det!være!behov!for!bedre!analyser!av!de!risikoelementer!som!er!knyttet!til!ulike!effektiviseringstiltak,!slik!at!en!får!grunnlag!for!reelle!sammenligninger!av!!grensekostnad/grensenytte,!mellom!økt!kraftproduksjon!og!effektivisering.!!!6.2 Om-målet-er-økt-fornybar-energi-Fornybar!energi!er!ikke!et!mål!i!seg!selv,!men!et!middel!for!å!nå!andre!mål,!for!eksempel!reduserte!utslipp!av!klimagasser!eller!økt!innenlandsk!forsyningssikkerhet.!Men!samtidig!er!Norge!forpliktet!til!å!øke!sin!andel!av!fornybar!energi!gjennom!fornybarBdirektivet!og!det!norskBsvenske!sertifikatmarkedet,!slik!at!det!for!noen!formål!kan!betraktes!som!et!selvstendig!mål.!!Fornybarbrøken-Målet!for!fornybar!energi!i!fornybarbrøken!er!uttrykt!som!en!brøk,!hvor!forbruk!(og!produksjon)!av!fornybar!energi!ses!i!forhold!til!totalt!energiforbruk.!Hovedprinsippene!er!illustrert!ved!fornybarbrøken!i!Figur!6.1.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!15!!I!kraftbransjen!er!det!ikke!uvanlig!å!sammenligne!utbyggingsprosjektenes!økonomi!utelukkende!ved!å!benytte!spesifikk!investeringskostnad;!antall!investerte!kroner!per!årsprodusert!kWh.!Dette!er!ukomplisert!så!lenge!investeringenes!levetid!og!risiko!er!den!samme.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!48!Figur.6.1.EUs.fornybarbrøk.!Kilde:!Ibenholt!og!Fiksen!(2011)!For!å!oppnå!en!fornybarandel!på!67,5!prosent!innen!2020!må!Norge!øke!forbruket!av!fornybar!energi!(øke!telleren)!og/eller!redusere!sluttforbruket!av!energi!(redusere!nevneren).!Produsert!kraft!fra!fornybare!energikilder!teller!som!normalisert!årsproduksjon!slik!at!et!tørt!eller!vått!år!ikke!spiller!inn!ved!beregningen!av!fornybarandelen!i!2020.!Det!er!kun!egenfinansiert!kraftproduksjon!som!skal!inkluderes,!hvilket!innebærer!at!import!av!fornybar!kraft!ikke!kan!regnes!med.!Dersom!Norge!finansierer!kraft!som!er!produsert!i!andre!land,!kan!dette!imidlertid!regnes!inn!som!norsk!fornybar!produksjon!–!dette!er!regulert!som!del!av!de!fleksible!mekanismene!i!fornybardirektivet.!Som!nevnt!vil!halvparten!av!måloppnåelsen!i!det!norskBsvenske!elsertifikatmarkedet!tilfalle!Norge!uansett!hvor!produksjonen!er!lokalisert.!Nevneren!inkluderer!totalt!innenlands!sluttforbruk,!inkludert!energitap!i!produksjon!og!overføring.!Fornybardirektivet!temperaturkorrigerer!ikke!forbruket!i!2020.!Dersom!temperaturkorrigering!av!forbruket!heller!ikke!er!inkludert!i!avtalen!mellom!EU!og!Norge,!blir!det!vanskeligere!å!nå!fornybarmålet!om!vinteren!i!2020!blir!kald.!EnergiBforbruket!i!energiproduserende!næringer!skal!i!de!fleste!tilfeller!utelates!fra!beregningen,!hvilket!betyr!at!energiforbruket!til!petroleumssektoren!ikke!skal!inkluderes.!Elektrifisering!av!petroleumssektoren!vil!med!andre!ord!ikke!bidra!til!å!øke!Norges!fornybarandel.!!!Hvordan!Norges!fornybarandel!vil!utvikle!seg!mot!2020!er!usikkert.!Ibenholt!og!Fiksen!(2011)!drøfter!hvordan!fornybarandelen!kan!utvikles!frem!mot!2020!gitt!dagens!virkemiddelportefølje,!se!Tabell!6.1.!Med!disse!forutsetningene!vil!Norge!oppnå!en!fornybarandel!på!ca!67!prosent!i!2020.!Dette!vil!være!0,5!prosentpoeng!under!Norges!fornybarkrav!som!det!er!foreslått!i!avtaleteksten!med!EU,!og!utgjøre!en!mangel!på!1,4!TWh!fornybar!energi!eller!et!behov!for!å!spare!2,1!TWh.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 49 Tabell.6.1..Forutsetninger.for.beregning.av.Norges.fornybarandel.Kategori.2007@verdier.Forventet.verdi.i.2020.Usikkerhet.Fornybar!kraftproduksjon!124!TWh!137!TWh!Virkninger!av!vanndirektivet!Fornybar!varme!&!kjøling*!13!TWh!16!TWh!Enovas!støtteordninger!framover!Fornybar!transport!1!TWh!6,6!TWh!Utvikling!av!transport!generelt!Netto!innenlandsk!forbruk!217!TWh!226!TWh!Utvikling!av!energipriser!og!industri!Energiforbruk!i!kjøleB!&!varmesektoren!0,6!TWh!0,7!TWh!Lav!Overføringstap!11!TWh!12,3!TWh!!Lav!*!Uten!varmepumper!!Kilder:!SSB,!OED!(2011),!NVE,!Klimakur,!EUs!fornybardirektiv!I!Bøeng!(2011)!er!det!satt!opp!fire!alternative!baner!eller!scenarier!for!utviklingen!i!fornybarandelen,!i!tillegg!til!referansebanen,!dvs.!en!trendfremskriving!av!forbruket!og!hvor!effektene!av!det!felles!sertifikatmarkedet!er!tatt!med.!Referansebanen!gir!en!fornybarandel!på!66,6!prosent!i!2020!(dvs.!marginalt!lavere!enn!tallene!referert!til!i!Ibenholt!og!Fiksen,!2011),!med!en!netto!eksport!på!13!TWh,!mens!fornybarandelen!i!de!fire!alternativene!varierer!fra!63,4!til!80!prosent,!se!Tabell!6.2.!Tabell.6.2.Fornybarandel. i. 2020. gitt. forskjellige. forutsetninger. om. utvikling. i.energiforbruket.Alternativ.Beskrivelse.Fornybar@andel,.%.Netto@eksport,.TWh.Totalt.forbruk,.TWh.ReferanseBbanen!Dagens!virkemidler,!trendfremskrivning!66,6!13!252!TWh!1!Ytterligere!nedgang!i!industrien!(redusert!energibruk!med!0,5%!pr.!år)!68,7!19!244!2!Uendret!energibruk,!ingen!økning!fra!2011!71!20!236!3!Økt!energibruk,!økt!utbygging!av!kraft!fører!til!lavere!strømpriser!og!økt!etterspørsel.!1,5%!vekst!i!forbruket!pr.!år!63,4!7!267!4!Implementering!av!energieffektiviseringsBdirektivet.!Forbruket!reduseres!1,5%!pr.!år!80!34!207!Kilde:!Bøeng!(2011)!Usikkerheten!i!beregningene!illustreres!av!Xrgia!(2011),!som!konkluderer!med!at!de!politikkvalg!som!er!tatt!med!stor!sannsynlighet!medfører!at!Norge!overoppfyller!sin!fornybarforpliktelse,!og!at!elsertifikatene!vil!gi!en!betydelig!økning!i!det!innenlandske!kraftoverskuddet.!De!beregner!utviklingen!i!fem!case!(Referansecase!B!dagens!forBpliktelser,!mål!og!virkemidler;!Referansecase!og!sterke!virkemidler!i!bygg!og!fornybar!varme;!Sterke!virkemidler!varme,!bygg!og!transport,!og!stor!utbygging!av!fornybar!el!i!Norge;!Referansecase!med!økt!(redusert)!industriforbruk;!Oppfyllelse!uten!sertifikatB

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!50!marked),!og!finner!at!man!i!alle!fem!casene!vil!overoppfylle!kravet!på!67,5!prosent!fornybar!energi.!De!gjennomførte!analysene!viser!at!det!er!stor!usikkerhet!knyttet!til!flere!faktorer!i!fornybarbrøken.!De!viktigste!usikkerhetene!er:!• Utvikling!av!energiforbruket!i!industri:!Industrien!står!for!en!stor!andel!av!energiforbruket!i!Norge,!og!en!endring!i!forbruket!vil!ha!stor!betydning!for!det!innenlandske!totalforbruket!• Utvikling!av!energiforbruket!i!bygninger:!Det!er!usikkert!om!den!observerte!trenden!med!nokså!stabilt!energibruk!vil!fortsette.!Videre!er!det!sannsynlig!at!den!økte!produksjonen!som!elsertifikatene!bidrar!til!kan!gi!lavere!strømpriser!som!i!sin!tur!kan!føre!til!et!redusert!fokus!på!energieffektivisering.3• Utvikling!av!energiforbruket!i!transportsektoren:3EUs!krav!er!at!fornybarandelen!i!transportsektoren!skal!være!10!prosent,!dvs.!vesentlig!lavere!enn!det!totale!kravet.!Hvis!energibruken!i!transportsektoren!øker!relativt!sett!mer!enn!stasjonært!forbruk!vil!det!påvirke!fornybarbrøken!negativt.!Videre!er!det!en!del!usikkerhet!om!hvilke!beregningsmetoder!mv.!som!vil!gjelde,!og!endelig!beregningsmetodikk!vil!ikke!bestemmes!før!i!2013.!Implementering!av!vannBdirektivet!kan!også!påvirke!vannkraftproduksjonen,!og!NVE!anslår!et!produksjonstap!i!eksisterende!anlegg!på!5!B!13!TWh/år!dersom!alle!direktivets!intensjoner!blitt!tatt!hensyn!til.!På!lang!sikt!kan!imidlertid!klimaendringer!med!en!våtere!værtype!øke!produksjon!fra!vannkraft!i!eksisterende!anlegg!tilsvarende.!!Energieffektivisering-vil-også-påvirke-fornybarbrøken-Om!man!implementerer!EUs!energieffektiviseringsdirektiv,!og!dermed!iverksetter!virkeBmidler!som!sikrer!måloppnåelse!på!dette!området,!vil!Norge!overoppfylle!målsettingen!i!Fornybardirektivet,!som!vist!i!alternativ!4!i!Bøeng!(2011),!se!Tabell!6.2.!!Som!tidligere!beskrevet,!er!det!betydelig!usikkerhet!knyttet!til!flere!viktige!inputfaktorer!i!beregning!av!fornybarandelen.!Det!kan!dermed!være!krevende!for!norske!myndigheter!å!styre!mot!en!sikker!oppfyllelse!av!fornybarmålet!i!2020.!Tiltak!innen!energiBeffektivisering!vil!involvere!mange!beslutningstakere!og!kan!dermed!ta!tid!å!utløse.!Fordelen!er!imidlertid!at!tiltakene!ikke!er!avhengig!av!tidkrevende!konsesjonsprosesser!eller!tillatelser,!og!de!fleste!av!tiltakene!kan!gjennomføres!relativt!raskt!når!de!vel!er!besluttet.!Virkemidler!for!å!fremme!energieffektivisering!kan!dermed!styrkes!over!tid!dersom!man!ser!at!oppfyllelse!av!fornybarandelen!er!usikker.!!En!innføring!av!hvite!sertifikater!skal!redusere!energiforbruket!innenfor!en!gitt!periode.!Dersom!ordningen!omfatter!alle!typer!av!energi,!kan!elforbruket!bli!mindre!påvirket!fordi!også!andre!energibærere!må!bære!reduksjonen.!I!Norden!er!imidlertid!elandelen!av!energiforbruket!meget!høyt.!Det!gjelder!i!særlig!grad!i!Norge.!Det!er!derfor!rimelig!at!hvite!sertifikater!først!og!fremst!vil!bety!lavere!forbruk!av!el.!6.3 Om-målet-er-reduserte-utslipp-av-klimagasser-Utslipp!av!klimagasser!fra!kraftproduksjon!i!Norge!er!tilnærmet!lik!null.!Elsertifkater!og!hvite!sertifikater,!eller!andre!norske!virkemidler!i!kraftmarkedet,!kan!derfor!ikke!begrunnes!i!eksterne!kostnader!knyttet!til!klimagassutslipp.!Det!er!imidlertid!utslipp!fra!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 51 europeiske!energianlegg!knyttet!til!vår!import!av!elektrisk!kraft.!KyotoBprotokollen!fordeler!utslippskravene!mellom!landene,!og!de!enkelte!landene!har!gjennom!avtalen!ansvar!for!egne!utslipp.!Utslippene!fra!kullB!og!gasskraftverk!reguleres!mest!effektivt!med!direkte!virkemidler!mot!utslippskildene.!Gjennom!det!europeiske!systemet!for!handel!med!utslippskvoter!for!CO2!(EU!ETS)!ivaretas!de!eksterne!klimakostnadene.!Disse!overføres!gjennom!økt!kraftpris!tilsvarende!CO2Belementet!i!kraftforbruket,!noe!som!øker!lønnsomheten!i!energieffektivisering!og!fornybar!produksjon!i!Norge.!!Hvite!sertifikater,!og!andre!virkemidler!for!effektivisering,!vil!imidlertid!ha!effekter!på!nasjonale!utslipp!av!CO2!hvis!de!utløser!tiltak!i!sektorer!som!ikke!er!omfattet!av!EU!ETS.!I!Norge!er!dette!først!og!fremst!oljefyring!og!den!fossilbaserte!avfallsstrømmen!ved!forbrenning!av!avfall!i!fjernvarme16.!Disse!energiformene!utgjør!en!meget!liten!andel!av!totalt!stasjonært!energibruk,!og!hvite!sertifikater!vil!ikke!være!et!velegnet!tiltak!for!å!redusere!disse!utslippene.!Samtidig!er!utslippene!av!CO2!fra!brenning!av!fyringsolje!og!naturgass!allerede!internalisert!gjennom!CO2Bavgiftene!på!disse!produktene.!Om!den!avgiften!ikke!vurderes!som!tilstrekkelig!for!å!få!til!ønsket!endring!i!energibruken!bør!man!heller!vurdere!å!øke!avgiften!enn!å!innføre!nye!virkemidler.!Eksterne!kostnader!knyttet!til!norsk!elektrisitetsproduksjon!er!ikke!knyttet!til!utslipp,!men!til!tap!av!naturverdier,!estetikk!og!tap!av!biologisk!mangfold.!I!motsetning!til!CO2Butslipp!fra!kullB!og!gasskraftverk!er!disse!mer!eller!mindre!uavhengig!av!produksjonen,!men!er!knyttet!til!investeringen!i!anleggene.!Disse!verdiene!og!eksterne!kostnadene!ivaretas!derfor!best!gjennom!verneplaner!og!konsesjonsbehandlingen,!hvor!det!settes!krav!for!å!begrense!skadene!ved!en!eventuell!utbygging.!Tiltak!for!energieffektivisering!i!Norge!vil!på!kort!sikt!ikke!ha!noen!vesentlig!effekt!på!klimagassutslippene!innenfor!EU!ETS!(dvs.!i!Europa),!men!de!kan!gjøre!det!enklere!å!redusere!taket!i!EU!ETS!på!lenger!sikt.!Denne!effekten!er!imidlertid!usikker!Bog!vil!gjelde!for!alle!virkemidler!som!har!til!hensikt!å!redusere!energibruken.!Videre!er!resonnementet!kun!gyldig!hvis!det!er!samfunnsøkonomisk!lønnsomt!å!redusere!taket!i!kommende!perioder.!!6.4 Andre-mål-Som!drøftet!i!kapittel!3!kan!det!også!være!mål!om!økt!forsyningssikkerhet!og!teknologiButvikling!som!ligger!bak!en!økt!satsing!både!på!fornybar!energiproduksjon!og!energiBeffektivisering.!!Det!er!ikke!nødvendigvis!mangel!på!elektrisitet!i!Norge,!men!mangel!på!fleksibilitet,!spesielt!ved!kaldt!vintervær.!Økt!forsyningssikkerhet!er!dermed!kanskje!først!og!fremst!koplet!til!et!ønske!om!mer!stabile!energipriser.!Virkemidler!for!å!dempe!prisnivået!og!redusere!prissvingningene!omfatter!økt!energiproduksjon,!redusert!forbruk!og!endret!sammensetning!av!energibærerne!i!retning!av!mindre!stokastisk!energiproduksjon.!Hvis!målet!er!økt!forsyningssikkerhet!gjennom!redusert!forbruk!kan!hvite!sertifikater!være!hensiktsmessig.!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!16!!I!den!tidligere!sluttbehandlingsavgiften!for!forbrenning!av!avfall!inngikk!det!en!CO2Bkomponent,!men!etter!at!avgiften!ble!fjernet!i!2010!avgiftsbelegges!ikke!den!delen!av!CO2Butslippene!som!stammer!fra!fossilbasert!avfall!(først!og!fremst!plast).!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!52!Det!er!som!vi!diskuterer!i!kapittel!5,!uklart!i!hvilken!grad!sertifikatordningene!øker!eller!reduserer!sluttbrukerprisen!på!kraft.!Økte!sluttbrukerpriser!er!fra!et!samfunnsBøkonomisk!perspektiv!ikke!nødvendigvis!en!ulempe,!men!det!kan!gå!på!tvers!av!et!mål!om!lave!energipriser.!!Samspillet!med!kraftsystemene!i!andre!land!og!andre!energibærere!i!det!innenlandske!varmemarkedet!er!viktige!faktorer!for!leveringssikkerheten.!Hvis!det!er!behov!for!å!øke!leveringssikkerheten!isolert!sett,!bør!støtte!i!prinsippet!gis!til!utbygging!av!all!kraftBproduksjon!(og!til!nettutbygging).!En!økning!i!andelen!av!fornybare!energikilder!kan!i!stedet!svekke!forsyningssikkerheten,!ved!at!økt!innslag!av!vannB!og!vindkraft!øker!den!stokastiske!delen!av!energiproduksjonen.!Det!kan!også!slå!ut!i!større!prisvariasjoner.!!Hvorvidt!hvite!sertifikater,!og!andre!virkemidler!for!energieffektivisering,!gir!insentiver!til!teknologisk!utvikling!vil!i!stor!grad!avhenge!av!hvilke!tiltak!som!blir!berettigede!til!støtte.!Videre!er!det!slik!at!nye!teknologier!som!regel!krever!mest!støtte!i!fasen!før!kommersialisering,!og!for!denne!fasen!er!ikke!hvite!sertifikater!hensiktsmessig.!Det!henger!først!og!fremst!sammen!med!at!disse!teknologiene!i!denne!fasen!vil!være!så!små!i!omfang!at!markedsmekanismene!i!hvite!sertifikater!ikke!vil!bli!fullt!ut!utnyttet.!Her!vil!støtte!som!retter!seg!mer!direkte!mot!markedsintroduksjon!av!de!aktuelle!teknologiene!være!mer!hensiktsmessig.!Det!kan!selvsagt!også!diskuteres!om!det!er!gode!argumenter!for!å!støtte!energieffektivisering!(og!fornybar!energi)!mer!enn!andre!typer!av!teknologier,!se!for!eksempel!Econ!Pöyry!(2010b)!for!en!diskusjon!om!teknologiBnøytralitet!vs.!rettede!tiltak!mot!utvalgte!teknologier.!!Energipolitikken!har!også!fordelingsmessige!konsekvenser.!Bruk!av!prismekanismen!(avgifter)!for!å!bremse!etterspørselen!etter!energi!blir!av!mange!betraktet!som!lite!ønskelig!ettersom!det!er!sosialt!regressivt.!!6.5 Virkemidler-for-energieffektivisering-og-fornybar-energi-i-Norge-Hvordan!bør!man!utforme!virkemidler!som!bidrar!til!at!målene!for!energipolitikken!nås!på!både!en!kostnadseffektiv!og!styringseffektiv!måte,!og!med!så!små!negative!effekter!som!mulig?!Det!er!mange,!mer!eller!mindre!klart!uttrykte,!mål!som!ligger!bak!de!energipolitiske!virkemidlene.!Som!drøftingen!over!viser!finnes!det!ikke!noe!virkemiddel!for!energiBeffektivisering!og!fornybar!energi!som!ikke!gir!noen!uønskede!effekter!og/eller!virker!kontraproduktive!på!andre!mål.!Man!kan!altså!risikere!å!få!uheldige!virkninger!av!dobbeltreguleringer!i!markedet!gjennom!flere!virkemidler!som!regulerer!samme!forhold,!eller!som!motvirker!hverandre.!Hvis!man!ser!på!hvite!sertifikater!isolert!så!har!dette!virkemidlet!helt!klart!en!rekke!fordeler,!herunder!at!det!er!styringseffektivt!og!utnytter!markedsmekanismen!for!å!sikre!en!viss!grad!av!kostnadseffektivitet.!Samtidig!har!det!en!rekke!ulemper,!som!uheldige!effekter!på!markedet!for!elsertifikater!og!at!det!kreves!et!tilstrekkelig!stort!marked!for!at!markedsmekanismen!skal!fungere!tilfredsstillende.!!En!god!del!av!disse!fordelene!og!ulempene!kan!henholdsvis!styrkes!og!svekkes!gjennom!måten!ordningen!utformes!(designes)!på.!Men!det!er!også!noen!mer!eller!mindre!gitte!rammevilkår!som!bestemmer!styrken!på!disse!momentene.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 53 For!Norges!del!kan!det!argumenteres!for!at!forstyrrelsen!av!kraftmarkedet!(og!dermed!elsertifikatene)!vil!være!spesielt!stor!ved!innføring!av!hvite!sertifikater!ettersom!det!vil!være!stor!overlapp!med!ordningene!for!grønne!sertifikater.!De!eksisterende!norske!kraftprodusentene!betaler!allerede!i!dag!en!stor!andel!av!kostnadene!knyttet!til!elsertifikater,!og!deres!kostnader!vil!øke!med!innføring!av!hvite!sertifikater.!Men!også!andre!virkemidler!for!energieffektivisering!vil!ha!tilsvarende!effekt!for!kraftBprodusentene,!gjennom!redusert!energibruk!og!dermed!redusert!engrospris.!Med!hvite!sertifikater!vil!den!delen!av!sertifikatkostnadene!som!ikke!betales!av!kraftprodusentene!fordeles!på!alle!sertifikatpliktige!sluttbrukere,!mens!kostnadene!for!investeringsstøtte!finansieres!gjennom!skatter!og!at!alle!skattebetalere!dermed!er!med!og!betaler!for!dette.!!Videre!vil!en!stor!del!av!de!administrative!kostnadene!for!hvite!sertifikater!vil!oppstå!hos!samme!aktører!som!i!systemet!med!elsertifikater,!dvs.!hos!den!som!selger!energi!til!sluttbruker.!Mesteparten!av!disse!kostnadene!blir!viderefakturert!til!sluttbruker.!Delvis!felles!administrasjon!for!elsertifikater!og!hvite!sertifikater!kan!gi!synergieffekter!som!reduserer!de!totale!administrative!kostnadene!for!samfunnet.!!Siden!vi!allerede!har!et!felles!kvotemarked!for!CO2Butslipp!i!EU,!med!kvoter!som!ligger!fast,!så!vil!ikke!økt!fornybarandel!redusere!de!samlede!CO2Butslippene!noe!ytterligere!i!de!sektorene!i!Europa!som!omfattes!av!kvoteordningen!(2009).!Tilsvarende!gjelder!for!hvite!sertifikater!innenfor!elektrisitetsmarkedet,!mens!hvite!sertifikater!(eller!andre!virkemidler)!som!reduserer!bruken!av!fyringsolje!o.lign.!vil!gi!reelle!utslippsBreduksjoner.!!Bye!og!Hoel!(2009)!viser!også!at!subsidiering!av!fornybar!kraft!i!EU,!med!påfølgende!nedgang!i!kraftprisene!vil!kunne!føre!til!prisfall!på!utslippskvoter,!som!igjen!favoriserer!de!mest!utslippsintensive!kraftverkene,!når!det!eksisterer!et!kvotemarked.!Det!vil!igjen!innebære!at!produksjon!av!kullkraft!stiger!på!bekostning!av!gasskraft.!Gitt!at!hvite!sertifikater!har!lignende!priseffekter!vil!de!også!ha!en!slik!effekt!isolert!sett.!!Hvis!man!ønsker!å!redusere!energibruken!og!minimere!risikoen!for!at!en!stor!andel!forsvinner!i!reboundeffekter!er!det!mest!hensiktsmessig!å!bruke!prismekanismen,!dvs.!øke!energiprisene!så!mye!at!det!blir!mer!lønnsomt!å!redusere!energibruken.!Hvis!hvite!sertifikater!faktisk!bidrar!til!å!øke!sluttbrukerprisen!på!energi,!vil!i!dette!tilfelle!hvite!sertifikater!være!å!foretrekke!fremfor!ulike!typer!av!investeringsstøtte!til!energiBeffektivisering.!Eventuelle!uheldige!sosiale!fordelingseffekter!bør!løses!gjennom!andre!mekanismer,!og!ikke!være!en!del!av!energipolitikken.!!Hvorvidt!man!vurderer!fordelene!eller!ulempene!ved!hvite!sertifikater!som!viktigst,!avhenger!av!hvilke!mål!som!rangeres!høyest.!Det!er!derfor!viktig!å!sortere!og!prioritere!blant!målene,!og!ikke!å!blande!mål!og!virkemidler.!!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS!54!Referanser.Bellona!og!Norsk!Teknologi!(2010):!Hvite!sertifikater!og!energispareforpliktelser:!Hvordan!utløse!potensialet!for!energieffektivisering.!Bellona!og!Norsk!Teknologi!rapport.!Bertoldi,!P.,!Rezessy,!S.,!Lees,!E.,!Baudry,!P.,!Jeandel,!A.!&!Labanca,!N.!(2010)!“Energy!supplier!obligations!and!white!certificate!schemes:!Comparative!analysis!of!experience!in!the!European!Union”,!Energy!Policy!38!(2010)!1455B1469!Bye,!T.!og!E.!S.!Amundsen!(2012):!Grønne!og!hvite!sertifikater!iblandet!litt!sort,!under!publisering!i!Samfunnsøkonomen.!Bye,!T.!and!A.!Bruvoll!(2008):!Multiple!Instruments!to!Change!Energy!Behaviour:!The!Emperor’s!New!Clothes?,!Energy!Efficiency!1(4),!373B386.!Bye,!T.!og!M.!Hoel!(2009):!Grønne!sertifikater!–!dyr!og!formålsløs!moro.!Samfunnsøkonomen!nr!7/2009,!ss!34B37!Bøeng,!A.!(2011):!Hvordan!kan!Norge!nå!sitt!mål!om!fornybar!energi!i!2020?!Økonomiske!analyser!6/2011.!Bøeng,!A,!E.!Isaksen,!S.!M.!Jama!og!M.!Stalund!(2011):!Energiindikatorer!for!Norge!1990B2009.!SSB!Rapport!31/2011,!Statistisk!sentralbyrå!del!Rio,!P.!(2010):!Analysing!the!interactions!between!renewable!energy!promotion!and!energy!efficiency!support!schemes:!The!impact!of!different!instruments!and!design!elements.!Energy!Policy,!38!(2010)!4978–4989!Econ!Pöyry!(2010a):!Kraftbransjens!rolle!i!et!hvitt!sertifikatmarked.!Rapport!2010B030.!Oslo!Econ!Pöyry!(2010b):!Rammeverk!for!utvikling!av!miljøteknologi.!Rapport!2010B001.!Energimyndigheten!(2010):!Vita!certifikat,!Erfarenheter!från!några!europeiska!länder!och!en!behovsanalys!för!Sverige!utifrån!de!klimatB!och!energipolitiska!målen!för!år!2020.!ER!2010:34!Finon,!D.!&!Giraudet!LBG.!(2009)!“The!Dynamic!Efficiency!of!White!Certificates!Schemes:!The!Gods!are!in!the!Details”,!10th!IEAA!European!Conference!Golombek,!R.!og!M.!Hoel!(2005):!Pliktige!elsertifikater.!Rapport!1/2005,!Stiftelsen!Frischsenteret!for!samfunnsøkonomisk!forskning.!Heidenstrøm,!N.!(2010):!A!secret!sucsess?!Arbeidspakke!1!–!validering!av!data.!Prosjektnotat!6B2010,!SIFO,!Oslo.!Ibenholt,!K.!og!K.!Fiksen!(2011):!Energieffektivisering!i!eksisterende!bygg.!Vista!Analyse!Rapport!2011B31.!Ibenholt,!K!og!K.!Liljefors!(2009):!Energy!Efficiency!in!the!Nordic!Building!Sector,!TemaNord!2009:562,!Nordisk!Ministerråd.!

Hvite!sertifikater!og!elsertifikater!Vista!Analyse!AS 55 Meran,!G.,!N.!Wittmann!(2008):!Green,!brown!and!now!white!certificates:!are!three!one!too!many?!A!micromodel!of!market!interaction.!DIW!Discussion!paper!809:!Mundaca,!L.!&!Neij,!L.!(2007).!Policy!recommendations!for!the!assessment,!implementation!and!operation!of!TWC!schemes.!Task!report!work!package!5.!EuroWhiteCert!Project!NERA!(2005):!Interactions!of!the!EU!ETS!with!Green!and!White!Certificates!Schemes:!Summary!Report!for!Policy!Makers!NVE!(2011):!Energistatus!2010.!Norges!VassdragsB!og!energiverk.!Pöyry!(2011):!White!certificate!systems!and!their!applicability!to!Finland.!Pöyry!Management!Consulting,!Finland.!SSB!(2011):!Energibalanse!og!energiregnskap!2009!og!foreløpige!tall!for!2010:!Vi!brukte!rekordmye!energi!i!2010.!Artikkel!publisert!på!www.ssb.no,!12.12.2011.!Winsnes,!M.M!(2010):!Hvitt!og!sort!blir!ikke!grønt.!PrisB!og!volumeffekter!i!energimarkedet!ved!samtidig!innføring!av!hvite!og!sorte!sertifikater.!Mastergradsoppgave,!UMB!Xrgia!(2011):!Norges!fornybarforpliktelse!–!Alternative!tiltak!og!veier!til!målet.!!ZSW!(200x):!Task!Report!Work!package!3..2!White!Certificate!Schemes!and!(National)!Green!Certificate!Schemes.!EuroWhiteCert!project!!!

! !