Handelsanalyse Bryne på Jæren

Report 2010/5

Hanne Toftdahl

Handelsanalyse Bryne på Jæren

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2010
Report Number	5
Author(s)	Hanne Toftdahl
Download	file_download (8.0 MB)
Read in browser	PDF

Handelsanalyse Bryne Side 1 2010 Nedremarka(Eiendom(as!01.05.2010(Handelsanalyse Bryne på Jæren Vista Analyse AS Rapport nr 2010/05

Handelsanalyse Bryne 2 Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Nedremarka Eiendom AS utredet virkninger av utvidelse ved M44 i Bryne på Jæren, Time kommune. M44 er et godt etablert handelssted i området og tiltaket omfatter en utvidelse med 6.200 m2 (BRA) handelsflate i senterområdet. Målet med utvidelsen er å viderutvikle for en bedre dekning av handelstilbudet for Jærregionen. Vista Analyse As gjennomførte i 2003 en handelsanalyse for Bryne. Analysen anbefalte en utvikling av et kjøpesenter i Bryne med 14.000 m2. Omsetningen på M44 var 527 mill kr (inkl mva) i 2008 og viser at prosjektet har gitt Bryne et løft som handelssted. M44 hadde i 2008 60 butikker og er lokalisert i den ene enden av sentrums hovedgate; Storgata. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Roar Feedt i Nedremarka Eiendom AS mens økonomisk geograf Hanne M. Toftdahl hos Vista Analyse AS har ansvaret for analysen. Kvalitetssikring er gjennomført av Vista Analyse. Analysen er gjennomført med befaring i området og baseres på vedtatte plandokumenter og informasjon fra oppdragsgiver, kommune og litteratur om emnet. Fotografier og skisser er tatt av Kristine Hafsøe fra Sjo Fasting AS og Hanne Toftdahl Mars 2010 Hanne M. Toftdahl Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et konsulentselskap med kompetanse innen markedsanalyse, økonomiske analyser, planlegging og prosess. Vi har bransjekompetanse på reiseliv, transport, varehandel og energi. Steinar Strøm, professor i samfunnsøkonomi er vår styreleder, og fungerer også som kvalitetssikrer på større prosjekter. Vista Analyse har kontorlokaler i Oslo og Sandefjord, og er i Oslo lokalisert i et større konsulentfellesskap. Vista Analyse benytter seg i noen store prosjekter av et nettverk bestående av enten annen kompetanse i M4, eller i andre konsulentselskaper. Det kan refereres fra våre analyser, men kilde skal oppgis.

Handelsanalyse Bryne 3 Sammendrag Senterutvidelser i Bryne Nedremarka Eiendom AS har som mål å utvikle M44 til et regionalt handelssted på Jæren. Senteret har posisjonert seg i markedet gjennom de årene senteret har eksistert markedets etterspørsel viser at det er behov for et mer fullverdig tilbud varer og tjenester. Markedsundersøkelsen som er foretatt1 viser at handelsaktørene på Jæren møter stor konkurranse mot Sandnes med Forus og Kvadrat. Med et overordnet klimamål om reduserte klimagassutslipp og redusert transportomfang til handleturer, vil det være svært viktig å videreutvikle Bryne som et regionalt knutepunkt for handel på Jæren. Målet med tiltaket er fra utbyggers side å bidra til et godt regionalt handelssted sentralt på Jæren og å styrke et lokale tilbud for blant annet å demme opp for lekkasje ut av kommunen. Handel der folk bor, vil redusere transportomfang, redusere klimagassutslipp og skape bedre møteplasser der folk bor. Kilder og datagrunnlag Analysen er foretatt av Vista Analyse AS. Grunnlaget for analysen er SSBs statistikk tilgjengelig på kommunenivå der det er minst tre forretninger innen samme bransje. Det er benyttet historiske data for å se utviklingen. Kjøpesenterstatistikk er benyttet. Også her er det benyttet historiske data. Primærdata er innhentet gjennom en egen markedsundersøkelse. Metode Beregningene er gjort med grunnlag i Statistisk Sentralbyrås varehandelsstatistikk (2008), befolkningstall og fremskrivning av folkemengde. Tall fra forbrukerundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå er også benyttet sammen med enkelte erfaringstall fra NIBR. Metoden som er benyttet er anbefalt av Miljøverndepartementet, men den er i prinsippet enkel og resultatene er kun veiledende. Behov for å styrke Jæren som regionalt handelssted og Bryne som en viktig regional møteplass Utviklingen i omsetningen i varehandelen øker over hele landet, og Stavanger ligger 7 % over landsnittet i omsetning målt per innbygger for 2008, mens Bryne ligger noe over snittet for Stavanger og viser seg dermed som det viktigste handelsstedet på Jæren. Snittet for Jæren under ett ligger godt under landssnittet og viser at det er stor handelslekkasje ut av Jærregionen. Sandnes har tatt betydelige markedsandeler og ligger 45 % over landssnittet med sine by-eksterne sentre Kvadrat og Forus. Sandnes har dermed en sterk posisjon i fylket. Også Haugesund har høyere snittomsetning enn Stavanger. Rogaland har noen sterke og tydelige handelssteder med et kundeomland som strekker seg til mer befolkningssvake omkringliggende kommuner. Kvadrat i Sandnes er landets nest største kjøpesenter med 1,9 milliarder i omsetning. På første plass ligger Lagunen utenfor Bergen med 2, 01 milliarder i omsetning. Tatt i betraktning at Stavanger er regionsenter, illustrer det en situasjon der eksterne handelssteder er tyngre enn regionsenteret, noe som også påvirker den øvrige handelsregion. 1 Markedsanalyse 2010. Nedremarka Eiendom AS – Vista Analyse AS.

Handelsanalyse Bryne 4 Oppsummering Utbyggingen av M44 har vært en suksess. Den har bidratt til å holde flere kunder hjemme og dermed også reduserte klimagassutslipp. Tilbudet er rettet mot familiesegmentet, og dette er svært viktig med tanke på at nettopp dette segmentet representerer den største handelslekkasjen ut av regionen. Det er viktig å videreutvikle varetilbudet og varemixen på M44 slik at en kan redusere lekkasjen ytterligere. Det er svært viktig med tanke på å redusere klimagassutslippene at folk som bor i grisgrendte strøk som tiltaksområdet, reiser så kort som mulig. Da bør de ha tilstrekkelig parkeringskapasitet slik at de kun reiser til sitt nærmeste senter og ikke ut av regionen. Folk vil bruke bil når de skal handle. I markedsundersøkelsen opplyser 85% at de benytter bil når de skal handle. Da er det viktig at de reiser kortest mulig. Noen eksempler på bransjer gir behov for flere titalls tusen kvadratmeter senterflate Med utgangspunkt i et mål om selvforsyning innen noen få eksemplifiserte vareslag, vil det være behov for 15.000 kvm forretningsflate innen fem år . Legger en til 25% fellesareal, vil behovet være opp mot 20.000kvm senterflate for klær, sko, interiør, kjøkken, elektro og sport og leker. Det behøver ikke tilrettelegges for full dekning i regionen, men det ville gitt gode klimamessige effekter dersom folk reiser kort for å handle. Styrk Bryne som regionalt handelssted Det bør være et mål å styrke Bryne som regionalt handelssted. M44 er hovedaktøren i Bryne i dag, og representerer det tilbudet som har bidratt til å redusere handelslekkasjen. For å fortsatt trekke kunder til regionsenteret, er det viktig at tilbudet kan utvikles i tråd med markedets krav. Import av kjøpekraft Det er godt kommersielt grunnlag for å utvikle et velfungerende handelssted med variert hverdagshandel (jernvare, fargevare, blomst, sko/nøkkel, bokhandel mv) med et befolkningsgrunnlag på 20-50.000 innbyggere.

Handelsanalyse Bryne 5 Innhold FIGURLISTE................................................................................................................................................................6 1 INNLEDNING.....................................................................................................................................8 1.1 TILTAKET.......................................................................................................................................................8 2 PROBLEMSTILLING OG PLANMESSIGE RAMMEVILKÅR............................................................9 2.1 OVERORDNETE MÅL.......................................................................................................................................9 2.2 BOSETTING OG KUNDEOMLAND.....................................................................................................................9 2.3 PLANSTATUS................................................................................................................................................11 2.4 RIKSPOLITISK BESTEMMELSE FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL...............................................................12 2.5 UTFORDRINGER MHT RETNINGSLINJENE......................................................................................................13 3 TEORI OG METODE........................................................................................................................16 3.1 HVORFOR HANDELSANALYSER?..................................................................................................................16 3.2 ULIKE METODISKE TILNÆRMINGER..............................................................................................................16 3.3 NOEN PROBLEMSTILLINGER.........................................................................................................................19 4 VAREHANDEL – EN VEKSTNÆRING............................................................................................21 4.1 VAREHANDEL GIR ARBEIDSPLASSER............................................................................................................21 4.2 GENERELL FORBRUKSVEKST........................................................................................................................21 4.3 DAGLIGVARER – NOEN SÆRTREKK..............................................................................................................23 4.4 FORVITRING I BYSENTRUM OG OMSTILLING TIL NY ØKONOMI.....................................................................23 5 UTFORDRINGER OG MULIGHETER.............................................................................................25 5.1 HANDEL UNDER TRANSFORMASJON.............................................................................................................25 5.2 HANDLEATFERD..........................................................................................................................................25 5.3 ESTETIKK OG MILJØ VIKTIG FOR BRUKERNE................................................................................................27 5.4 BRYNE – JÆRENS FREMTIDIGE HANDELSSTED?...........................................................................................31 6 TRANSPORTARBEID, HANDEL OG KLIMAUTFORDRINGER.....................................................33 6.1 REISEVANER I HANDEL................................................................................................................................33 7 REGIONAL UTVIKLING I HANDELEN...........................................................................................36 7.1 EN STERK HANDELSREGION.........................................................................................................................36 7.2 TIME STØRST PÅ JÆREN...............................................................................................................................39 7.3 DEKNINGSGRADER FOR NOEN UTVALGTE VARESLAG..................................................................................40 7.4 ANBEFALING OG KONKLUSJON....................................................................................................................42 8 REFERANSER.................................................................................................................................43

Handelsanalyse Bryne 6 Figurliste Figur 2-1Befolkningsstruktur i Time kommune. Kilde SSB.........................................................10 Figur 2-2 Befolkningstall for kommunene i regionen 31.12.08....................................................10 Figur 2-3 Befolkningssituasjonen i Rogaland. 2005-2008. Kilde SSB.........................................11 Figur 2-4”Big-boxes” – handelspark utbygget i fabrikkliknende bygningsmasse der tilbudet er basert på at kunden selv frakter varen hjem med bil. Bildet er fra Elverum og viser nyere big-box-struktur.....................................................................................................................14 Figur 2-5 Sentrumsplan for Bryne. Konkretiserte torg og møteplasser (orange/gult). Østre punkt dagens torg, vestre punkt ved gamle mølle/kornlager og midtre punkt ved avishuset midt i Storgata. KDP Bryne senterum.............................................................................................15 Figur 2-6 Byrom og grøntstruktur. Definerte handelsområder i Bryne sentrum. KDP Bryne sentrum..................................................................................................................................15 Figur 4-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til 2007. Kilde SSB.......................21 Figur 4-2 Omsetning målt i snitt per innbygger – etter kommune. 2005-2008. Eks mva. Kilde SSB........................................................................................................................................22 Figur 4-3Omsetning målt i snitt per innbygger – etter kommune, fylke og land. Andel i prosent i forhold til land. Utvikling i prosent for hele perioden. Kilde SSB........................................22 Figur 4-4Antall butikker i forhold til innbyggere er på topp i Europa. Kilde Nielsen2009..........23 Figur 5-1 Modell for handleadferd................................................................................................27 Figur 5-2 Positive innslag i Bryne sentrum: Avishus i Storgata i Bryne – og elveparken langs Storgata med park og oppholdsrom.......................................................................................27 Figur 5-3 Hvor viktig er det at handelstilbudet fremstår moderne og attraktivt? Markedsundersøkelse 2010. Vista Analyse AS.....................................................................28 Figur 5-4 Hvor viktig er det at handelstilbudet har en hyggelig og trivelig atmosfære? Markedsunderøkelse 2010. Vista Analyse AS......................................................................28 Figur 5-5 God forbindelse mellom Storgata og boliger i bakkant. Bryne sentrum.......................28 Figur 5-6 Torget i Bryne. Transittområde og torg.........................................................................29 Figur 5-7 Grøntkorridorer i sentrum. Akser på tvers av Storgata mot Mølledammen. Kilde KDP Bryne sentrum.......................................................................................................................29 Figur 5-8 Hyggelige strøksgate i Bryne. Og elementer fra en landbrukshistorie..........................30 5-9 Hovedskillet i handleatferd – hverdagsbehov og sjeldenkjøp.................................................31 5-10 Mange faktorer påvirker handleatferden – pris, utvalg, avstand, bekvemmelighet og opplevelser.............................................................................................................................31 Figur 5-11Storgata i Bryne. Mangler noe på å fremstå moderne og attraktivt..............................31 Figur 6-1 Variasjon i reisemiddel etter kjøpesenterets beliggenhet. Kilde TØI............................34 Figur 6-2 Observert handlevolum etter utgang. Ski Storsenter. Kilde Vista Analyse as 2008.....34 Figur 6-3 Beregnet reiseomfang - fordeling av reiser etter formål. TØIs reisevaneundersøkelse35 Figur 6-4 Vareslag i volum pr bransje – snitt per innbygger – landet 2008..................................35 Figur 7-1Utvikling i varehandelsomsetningen i de største kommunene i Rogaland 2005-2008..36 Figur 7-2 Utviklingen i omsetning i varehandelen. Etter snitt per innbygger. 2005-2008...........36 Figur 7-3 Omsetningen i varehandelen per innbygger i noen kommuner i Rogaland 2005-200837 Figur 7-4 Omsetning målt i snitt per innbygger for ulike vareslag, Noen undergrupperspesifisert.2008. Kilde SSB.............................................................................37 Figur 7-5Hvilke av følgende handlesteder pleier du vanligvis å besøke? (multisvar)..................38 Figur 7-6 Utvikling i kjøpesenteromsetningen etter kommune. I snitt per innbygger. 2005-2008. Eks mva. Kilde Norsk kjøpesenterstatistikk..........................................................................39 Figur 7-7Hvordan oppfatter du handelstilbudet i Bryne? Kilde markedsundersøkelsen. Vista Analyse AS............................................................................................................................39

Handelsanalyse Bryne 7 Figur 7-8 Beregnet dekningsgrad for dagligvarer – 2008og framskrevet for 2013.......................40 Figur 7-9Beregnet dekningsgrad for klær og sko.. 2008 og framskrevet for 2013.......................40 Figur 7-10Beregnet dekningsgrad for sport og leker. 2008 og framskrevet for 2013...................41 Figur 7-11 Beregnet dekning for kjøkken og interiør.2008og framskrevet for 2013....................41 Figur 7-12Beregnet dekning for elektrisk. 2008 og framskrevet 2013.........................................41 Figur 7-13 Beregnet dekning for blomster. 2008 og framskrevet 2013........................................41

Handelsanalyse Bryne 8 1 Innledning))1.1 Tiltaket)Bryne et handelssted på Jæren Målet med prosjektet å bidra til et bedre handelsmiljø der folk bor ved å styrke det lokale tilbudet på Jæren. Handelslekkasjen til Sandnes er stor og det er et uttrykt mål å demme opp for denne lekkasjen. Et godt lokalt tilbud vil redusere handelslekkasjen, reiseomfanget og dermed også klimagassutslipp – gjennom redusert handelslekkasje inn til Sandnes med Forus og Kvadrat - samt å bidra til en bedre byutvikling i Bryne. Det er også et mål å skape bedre møteplasser der folk bor. Sentrum skal styrkes I senterets nærområde bor det rundt 7000 innbyggere og nær det dobbelte i kommunen. Folketallet i Hå, Klepp og Time ligger på rundt 15 000 i hver av kommunene. Jæren som handelsregion omfatter med dette rundt 50 000 innbyggere. Dette er tilstrekkelig kundegrunnlag for å tilby både prisgunstige alternativ innen kapitalvarer og forbruksvarer. M44 planlegger utbygging av senteret med 6.200kvm handel, til totalt 29.755kvm inklusive fellesarealer. Vanligvis ligger andelen fellesareal på 25-30%. Utbyggingen skal supplere eksisterende tilbud og videreutvikle Bryne som et regionalt handelssted på Jæren. Handelsstedet har i dag Storgata med M44 som det viktigste handelsområde. Jernbanestasjonen er utbygget og opprustet – og ikke minst bygges det mange sentrumsnære boliger i sentrum. Time kommune står dermed for en offensiv og miljøvennlig byutvikling. Rikspolitisk bestemmelse Det ligger konkrete utfordringer knyttet til at RPB for handel og senterstruktur som har som mål å stimulere til handel i bysentrum/tettstedssentrum, når man samtidig fra sentralt hold gjennom klimapolitikken har som mål å redusere bilbruk gjennom blant annet restriktiv parkeringsordninger. Så lenge folk bor spredt og derfor bruker bil for å handle, vil handlereisens lengde være viktigere enn antall parkeringsplasser. En utvikling for handel der folk bor for å demme opp for handelslekkasje, er en viktig strategi for tiltakshaver.

Handelsanalyse Bryne 9 2 Problemstilling)og)planmessige)rammevilkår)2.1 Overordnete)mål) Kommunen har definert sine overordnete rammer i kommuneplan og fylket har sine rammer nedfelt i fylkesplaner, fylkesdelplaner og for Rogaland foreligger også føringer for utvikling av handel i en fylkesdelplan. Sentrale føringer fra Miljøverndepartementet ligger i Rikspolitiske bestemmelser datert juli 2008. Departementenes sentrale føringer med relevans for handelsutvikling ligger i f lgende dokumenter: ◦ St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, ◦ St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, ◦ St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder ◦ St meld nr 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport  Herunder også ”Belønningsordningen”: midler til utvikling av kollektivtransport  Fremtidens byer 2008-2014 ◦ Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging ◦ Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur ◦ Ny plan- og bygningslov 2.2 Bosetting)og)kundeomland)Befolkningsmønster og handelsgrunnlag Befolkningen er spredt bosett i regionen, også i Time kommune (figur 2-1). Hå og Klepp er samtidig viktige handelsmessige nedslagsfelt for tilbudet i Bryne og det er mange handelsreiser gjennom Time (rv44) mot Sandnes også fra kommunene lenger sør. Folketallet totalt for hele regionen var 71.041 i 2008. Handelsmessig utgjør det et godt utgangspunkt for et fullverdig tilbud også innen prisgunstige alternativ innen kapitalvarer som normalt behøver et stort kundegrunnlag for etablering.

Handelsanalyse Bryne 10 Figur 2-1Befolkningsstruktur i Time kommune. Kilde SSB2 Figur 2-2 Befolkningstall for kommunene i regionen 31.12.08

Handelsanalyse Bryne 11 Figur 2-3 Befolkningssituasjonen i Rogaland. 2005-2008. Kilde SSB Befolkningsvekst Sandnes handelsknutepunkt Utviklingen i omsetningen i varehandelen øker over hele landet, og Stavanger ligger 7% over landsnittet i omsetning målt per innbygger for 2008, mens Bryne ligger noe over snittet for Stavanger og viser seg dermed som det viktigste handelsstedet på Jæren. Snittet for Jæren under ett ligger godt under landssnittet og viser at det er stor handelslekkasje ut av Jærregionen. Sandnes har tatt betydelige markedsandeler og ligger 45% over landssnittet med sine by-eksterne sentre Kvadrat og Forus. Sandnes har dermed en sterk posisjon i fylket. Rogaland har noen sterke og tydelige handelssteder med et kundeomland som strekker seg til mer befolkningssvake omkringliggende kommuner. Kvadrat i Sandnes er landets nest største kjøpesenter med 1,9 milliarder i omsetning. På første plass ligger Lagunen utenfor Bergen med 2, 01 milliarder i omsetning. Tatt i betraktning at Stavanger er regionsenter, illustrer det en situasjon der eksterne handelssteder er tyngre enn regionsenteret, noe som også påvirker den øvrige handelsregion. 2.3 Planstatus)2.3.1 Fylkesdelplan for byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for byutvikling på Jæren (2001)3 har definerte retningslinjer for utvikling for handel. Stavanger og Sandnes er regionens hovedsentra, og bydelssentrene er senter for administrative funksjoner for bydelene. Lokalsenter / grendesenter er senter på lavere nivå under kommunedels- og bydelsnivå. Nærbutikker med dagligvareprofil i eller i tilknytning til boområder kan etableres i nærsentra. Regionale målpunkt er definert som områder utenfor hovedsentra og kommunesentra som fremstår som tunge målpunkt for regionale reiser. 3 Fylkesdelplan for byutvikling for Jæren. 2001. Rogaland fylkeskommune

Handelsanalyse Bryne 12 Regionalt målpunkt som begrep kan i andre fylker være tilsvarende regionalt knutepunkt, avlastningssenter el l. Stavanger fylkessenter Stavanger sentrum er fylkes- og regionsenter. Viktige fellesfunksjoner på fylkesbasis eller regionale funksjoner skal lokaliseres i Stavanger ihht fylkesdelplanen. Tilsvarende skal Sandnes sentrum inneholde viktige regionale senterfunksjoner Kommunesentra skal – ihht planen - gi plass for et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service dimensjonert i forhold til kommunens innbyggere og den senterstruktur som er etablert. Offentlige tilbud som bare gis på ett sted i kommunen, skal i hovedsak legges til kommunesenteret. Viktige funksjoner på kommunedels- /bydelsnivå skal lokaliseres i kommunedels-/bydelssenteret. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke kommunedelens /bydelens innbyggere. Offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud og handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov skal lokaliseres i lokal-/grendesenter. Mindre nærservice eksempelvis nærbutikk med dagligvareprofil kan etableres i boligområder. Nærservicebutikker må ikke overskride 800 m2. Sandnes regionalt målpunkt Forusområdet kan utvikles videre som regionalt handelsområde for ulike typer plasskrevende varer. I planrevisjonen drøftes det om Kvadrat, IKEA og eventuelt også Tvedtsenteret skal defineres som slike regionale målpunkt for detaljhandel.4 Bryne et regionalt handelssted Kommunesentrene Bryne og Jørpeland kan i følge planen styrke sine roller som regionale handelssteder. 2.4 Rikspolitisk)bestemmelse)for)senterstruktur)og)handel))MDs nye rikspolitiske bestemmelser (RPB) Departementet har gjort gjeldene nye rikspolitiske bestemmelser fra 1.7.08. Disse omfatter en innskjerping av retningslinjene slik de har vært praktisert gjennom siste runde fylkesdelplaner. Elementer fra ny bestemmelse er beskrevet under. Målsettingen er som følger: ”Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport”. Statsråden, 2008 • Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen (010708)er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. • Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. 4 TØI. Prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer. Rapp 1016/2009

Handelsanalyse Bryne 13 • Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. 2.5 Utfordringer)mht)retningslinjene)Kriterier fra plandokumenter som grunnlag De nyeste retningslinjene fra Miljøverndepartementet (2008), krever at fylkesplanene skal tillegges stor vekt i den videre utviklingen. Ettersom fylkesdelplanene ofte er flere år gamle skaper dette usikkerhet i planprosesser. Med bakgrunn i at veksten i varehandelsomsetningen (målt i volum) har økt med rundt 40 % siden år 2003, viser dette hvor vanskelig det er å bruke plangrunnlag, som bygger på statistikk fra flere år tilbake, som bakgrunn for planlegging av handel. Handelsanalyser vil imidlertid være mer oppdatert og kan beskrive markedsmessig situasjon mer spesifikt. Forbruksveksten ikke lagt inn i planforutsetningene Forbruksveksten er ikke lagt inn i planforutsetningene i plandokumentene. En handelsanalyse vil synliggjøre både veksten i forbruk etter at tallgrunnlaget for plandokumentene er utdatert og samtidig også foreta vurderinger frem i tid. Kundeomland – hierarki etter vareslag Enkelte fylkesdelplaner legger til grunn ulike størrelser på kundeomland for ulike vareslag. Markedsanalyser vil kunne synliggjøre status sammen med dekningsgrader som også er godt egnet for å vise handlemønster. Mangelfull empiri svekker grunnlaget for handelsanalyser Så lenge departementet i liten grad prioriterer å bygge opp kunnskap om handel og virkninger av retningslinjer, vil det være vanskelig å utvikle handel også for tiltakshavere/investorer. Med gode retningslinjer, forutsigbare rammevilkår og en god argumentasjon for ulike plangrep vil også utbyggere ha som mål å utvikle gode byer og gode handelsmiljø. Det vil samtidig være kommersielt lønnsomt. Kommentarer til departementets føringer TØI har i sin rapport5 om de regionale planene pekt det på ulike utfordringer. Det etterlyses bedre ”kunnskap om virkninger av ulike tiltak. ”Miljøverndepartementet har hatt fokus på restriksjoner, men lite på virkningene av restriksjonene. TØI etterlyser også en utarbeiding av analyser der en ”vurderer eksisterende og fremtidig etterspørsel etter arealer for handel.” Det forutsetter markedsfaglig kompetanse og ikke minst økonomisk kompetanse innen varehandelsfaget. Fremtidig etterspørsel er sterkt sammenhengende med økonomisk situasjon, forbrukssituasjonen og muligens også miljømessige krav på noe lenger sikt. TØI anbefaler at det ”knyttes til normer for tilgjengelighet med ulike transportformer og det transportbehov som oppstår.” Det har vært tradisjon for en sterk fokus på transportutfordringene knyttet til handel uten at verken empiri eller modellbruk har brakt kunnskap om dette området nevneverdig frem. Strukturendringer i varehandelen Hovedmålet for senterstrukturen er å utvikle en bærekraftig senterstruktur i fylket. Sentrene skal være steder for offentlig tjenesteyting, sosiale møteplasser og steder for handel og privat tjenesteyting. 5 Prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer. TØI rapport 1016/2009

Handelsanalyse Bryne 14 Etter Vista Analyses oppfatning har fylkene i liten grad konkretisert hvilke faktorer som bidrar til godt bymiljø, lav handelslekkasje og ulike handelskonsepters virkninger på byer og tettsteder. Elementer som big-boxes; altså store fabrikkliknende bygg som lavpris-tilbudene i all hovedsak etableres i, sammen med bransjesentre og clusters for storvarer er ikke spesifikt vurdert og analysert. Handel er definert som positivt for byutvikling. Å skille mellom ulike vareslag har også vist seg å være vanskelig. Miljøverndepartementet har unngått spesifikk definisjon av plasskrevende varer i ny RPB for handel. Men stilles større krav til kommunene i deres planutforming. Bransjesentre, hypermarked og avlastningssentre er ikke avklart som begrep. Møbelvarehus selger mat og matvarehus selger byggevarer, mens bilrekvisita kan selge strykebrett og redningsvester. Like fullt er storvarehusene kommet inn i markedet for å bli. Utfordringen i plansammenheng blir hvor lokalisere dem. Nyere big-box-strukturer (fig 2-4) er mindre fabrikkliknende, men med stadig større parkeringsareal og volum, og fortsatt uegnet som bygg i sentrumsstrøk. Det gjør det svært lite egnet i et sentrumsmiljø der det skal utvikles gode torg og møteplasser. Time kommune har vedtatt en egen sentrumsplan for Bryne der det blant annet er planlagt torgdannelser utenfor de gamle lokalene til Felleskjøpet; som mølla og kornlageret samt foran inngangen til M44. Figur 2-5. I planen er byrommene omtalt som torg, plasser, parker, gater, smug og trapper. ”Gode byrom dannar ramer om liv og aktivitet. Dei innbyr til opphald, tiltrekkjer seg folk og innbyr vidare til investeringar i sentrum”. Dette er viktige elementer i bybygging og krever at også handelen er tilpasset de funksjoner byrommet skal ha. Figur 2-4”Big-boxes” – handelspark utbygget i fabrikkliknende bygningsmasse der tilbudet er basert på at kunden selv frakter varen hjem med bil. Bildet er fra Elverum og viser nyere big-box-struktur..

Handelsanalyse Bryne 15 Figur 2-5 Sentrumsplan for Bryne6. Konkretiserte torg og møteplasser (orange/gult). Østre punkt dagens torg, vestre punkt ved gamle mølle/kornlager og midtre punkt ved avishuset midt i Storgata. KDP Bryne senterum Handelsutvikling i Bryne Kommunedelplanen har definert handelsmessige knutepunkt spredt over byen. Det er en utfordrende strategi dersom det ikke differensieres på profil. M44 har definert barnefamilier som sitt viktigste markedssegment og det er viktig at ikke handelskonseptene på de tre definerte områdene utvikles for likt. Figur 2-6. Figur 2-6 Byrom og grøntstruktur. Definerte handelsområder i Bryne sentrum. KDP Bryne sentrum. 6 Kommunedelplan for Bryne sentrum. 2007-2018. Time kommune KS001/07

Handelsanalyse Bryne 16 3 Teori)og)metode)3.1 Hvorfor)handelsanalyser?)Handelsanalyse … og suppleringer En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon og lokalisering samt omfanget av tiltaket. Det beregnes fremtidige dekningsgrader for de gjeldene vareslag. Med de rikspolitiske bestemmelsene fra Miljøverndepartementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk tilgjengelig handelstilbud med god tilgjengelighet kollektivt og med bil (for de varer der kunden bruker bil). Analysen svarer på dette. De nye klimamålene som blant annet gjenspeiles i virkemidler i Fremtiden Byer er relevant for handelsanalyser i disse byene og for øvrig er de relevant i alle byer. En handelsanalyse forutsetter derfor et bredt metodisk grunnlag og en god analyse av den helhetlige plansituasjon. Mange begreper I plansammenheng benyttes planfaglige begreper. I faglig sammenheng vil naturlig nok mange flere begreper være nyttige å bruke. Innen handelsfaget finner vi blant annet: • Utvalgsvarer, faghandel, kjøpesentre, strøksgater osv • Volumhandel - der folk handler mye (”bunkrer”)hver gang de handler • Volumvarer -varer som tar stor plass i lager og i butikk – f eks møbler, trelast, båter og hvite- og brunevarer. Også sportsartikler øker i volum, særlig treningsapparater som stadig øker i omsetning • Outlet stores • Bransjesenter – som bilrekvisita, kontorrekvisita mv • Megasenter og hypermarked; ofte forbundet med dagligvarer + • Non-food. Dagligvarer med høy andel non-food. En Coop Obs vil eksempelvis ha opp mot 50-60 % av omsetningen innen non-food (ikke matvarer). Tilsvarende finner en også i mindre dagligvareforretninger på små steder. • Show-rooms – butikker som selger f eks møbler men er lokalisert i sentrum med eksternt lager • Handelspark/avlastningssenter/regionalt knutepunkt. Begreper som dekker det samme men brukt spesifikt i ulike fylkesdelplaner 3.2 Ulike)metodiske)tilnærminger)Ulike metodiske tilnærminger Flere ulike metoder benyttes som tilnærmingen problemstilinger rundt handel. Det avspeiler også at handel, handlevaner, lokalisering av handel og betydningen av handelsomsetning er et sammensatt

Handelsanalyse Bryne 17 fenomen som krever en bred tilnærming til problemstillingen. Elementer av menneskelig adferd og psykologi sammen med trafikkundersøkelser og markedsmekanismer er noe av bildet. Under noen eksempler. Hvilke svar gir de ulike metodene? De fleste av de aktuelle metoder og modeller som oftest benyttes i handelsanalyser utelater den markedsmessige dimensjon, den sosiogeografiske dimensjon og psykologiske faktorer. Kunnskap om folks handlevaner og handleatferd brukes verken som grunnlag for plandokumenter (regionale planer) eller i handelsanalyser. Handel som fagfelt er utfordrende fordi det inneholder elementer av kvalitative og kvantitative variable. De kvantitative metodene er mest brukt, særlig konkretisert på reisevaner, mens brukeradferd, markedsmekanismer, sosioøkonomiske og sosiodemografiske/-geografiske variable har lett for å falle ut. Kundenes atferd, preferanser og aktivitetsmønster er i liten grad med når den klassiske planlegger tilrettelegger rammebetingelser for handel. Fremtidens byer har som mål å redusere klimagassutslippene. Som svar på dette innføres virkemiddelet avgiftsparkering i sentrum. Vi mener dette er et virkemiddel man ikke har empirisk grunnlag for å tro vil redusere bilbruk til handleformål. 3.2.1 Miljøverndepartementets metode Miljøverndepartementets metode Miljøverndepartementet har utviklet en egen metode/prosedyre for gjennomføring av handelsanalyser. Et omsøkt tiltak må tilpasses de lokale markedsforholdene i den forstand at detaljhandelsetableringen på stedet dimensjoneres slik at det kan dekke etterspørselen fra det omland som naturlig sogner til stedet. Miljøverndepartementet har beskrevet en framgangsmåte som kan gi grunnlag for å foreta vurderinger om hvorvidt et tiltak er tilpasset lokale markedsforhold. Metoden er beskrevet for analyser som er forutsatt utarbeidet i områder som omfattes av etableringsstoppen for kjøpesentre, men benyttes også i ordinære konsekvensutredninger for handel. Denne handelsanalysen har så langt det har vært mulig vurdert de forhold departementet etterspør. Departementets føringer mht handelsanalyser ”Departementet har lagt vekt på at det skal være relativt enkelt å bruke metoden, og har derfor foretatt betydelige forenklinger. Dette kan gå på bekostning av nøyaktigheten, men hovedpoenget er å få fram tilstrekkelig gode anslag for å foreta vurderingene. Dersom det er ønskelig med mer detaljerte analyser og beregninger, finnes det i fagmiljøene kompetanse til å få gjennomført dette.” Det er fra Vista Analyses side lagt vekt på at ikke en handelsanalyse skal utvikles til å bli en omfattende analyse. Vi anbefaler likevel å supplere en handelsanalyse med markedsundersøkelser fordi vår erfaring er at dersom en sak ender opp politisk vil det være nyttig å ha konkret kunnskap om handlemønster i tillegg til dekningsgradene. Dekningsgrader sentralt i metoden Det er fra sentralt hold brukt overordnete føringer for utvikling og regulering av handel i saker som har havnet i departementet. Det skaper utfordringer ved bruk av metode. Fra Miljøverndepartementets side er det lagt vekt på beregning av dekningsgrader som sentral parameter i handelsanalyser, men andre føringer som er beskrevet tidligere er også viktige. Innen tema handel benyttes departementets metode med beregning av

Handelsanalyse Bryne 18 dekningsgrader som en indikator på de økonomiske konsekvensene – og det økonomiske potensialet for handel. Videre benyttes i mange planmiljø ulike transportmodeller, mens de mer samfunnsfaglige retningene legger inn forhold som overordnet byplanlegging, arealutforming og stedsutvikling. Økonomer vil vektlegge marked og samfunnsøkonomiske konsekvenser; sammen med utfordringer knyttet til de klimamessige føringer som legges til grunn fra regjeringen i denne perioden. Utvidet metode Flere forhold må justeres i forhold til metoden. Noen eksempler kan være non-food-andelen i dagligvareforretningene øker, ulik vekstrate gjelder for ulike bransjer, trender, forbruksdifferensiering og vurdering av markedstilpasset dekningsgrad, priselastisitet, kundegrunnlag mv. Situasjonen i dag og frem i tid. Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal i følge Miljøverndepartementet7 beregnes for dagens situasjon og et framskrevet alternativ. Kjøpekraften er definert som antall innbyggere i området. Den kan også defineres som innbyggere samt arbeidstakere i området. Det kan videre tilføyes turistrelatert etterspørsel. 3.2.2 Vista Analyse AS har videreutviklet metoden Et utvidet verktøy Miljøverndepartementets metode bygger på SSBs forbrukerundersøkelser og varehandelsstatistikk. Metoden kan videreutvikles, noe som også er gjort av Vista Analyse AS. Handelsanalyser er et nyttig innspill i reguleringer, så sant den brukes faglig forsvarlig. Metoden til Vista Analyse AS er kvantitativ og er over tid utviklet noe mindre statisk enn den opprinnelig var. Ettersom tilgang på statistikk er mangelfull ligger det begrensninger i bruken av resultatene. Statistikken oppgir kun tall på kommunenivå der det må være minst tre forretninger i hvert publiserte tall. Lite samsvar mellom varehandelsstatistikk og forbrukerundersøkelsene er en annen svakhet. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. Vista Analyses verktøy Vista Analyse AS har utviklet et eget prosess- og analyseverktøy (som er under årlig utvikling og oppdatering) for beregning av dekningsgrader/kundeunderlag basert på historisk statistikk. Verktøyet ivaretar etterspørselsendringer, inntektsvariasjoner, demografi, vareslag og gir oversikt overutviklingen helt tilbake til år 2000 med en framskrevet prognose basert på byråets og departementets prognoser. Varehandelsstatistikken er sammenholdt med data fra forbrukerundersøkelsene inngår på detaljert nivå. Varehandelsanalysene, slik Vista Analyse gjennomfører dem, tilfredsstiller myndighetenes krav om utredningsplikt i forbindelse med etablering av kjøpesentre, herunder konsekvensanalyser. Vi tilpasser metode til problemstilling i hvert enkelt case. Etterspørsel fra sysselsatte Det kan i områder med stor andel arbeidsreiser legges til grunn en meromsetning følge av at folk handler på vei hjem fra jobb. Tilbudet vil påvirke etterspørelsen, men i et transportperspektiv bør det være et mål å handle nær bosted eller arbeidssted. 7 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Udatert.

Handelsanalyse Bryne 19 3.2.3 Planfaglige metoder Planfaglige metoder Arkitektene har ofte ansvar for reguleringsplan og generell arealutforming. Deres innfallsvinkel er formgivende og skal tilpasse tiltaket til gjeldene planbestemmelser. Arkitektens fokus er arealplanlegging. Supplerende kompetanse fra fagmiljø innen samfunnsplanlegging og økonomi/marked vil være nyttig. 3.2.4 Samfunnsfaglige metoder Samfunnsfaglige metoder …økonomi …sysselsetting Pris, utvalg og alternative handelstilbud påvirker handleatferden. Mens samfunnsvitenskapens empirikere velger en tilnærming med kundeundersøkelser, markedsundersøkelser og brukerpreferanser (gjennom f eks bruker- og spørreundersøkelser), vil en økonomisk tilnærming være å analysere markedsmekanismer og vurdere faktorer som pris/priselastisitet, tilbud/etterspørsel, trender, tid/effektivitet og alternative/komplementerende tilbud mv. Beregning av sysselsettingsmessige effekter kan også være relevant og hører under en samfunnsfaglig tilnærming. Markedsundersøkelser Mangel på empiri (faktisk kunnskap) er en utfordring i mange plansaker innen handel. Forbruksvariasjoner I regioner med høyere gjennomsnittsinntekt er omfanget av forbruk større enn i områder med lavere inntekt. SSB har regionale forbruksdata og gjennomfører med noen års mellomrom forbrukerundersøkelser. Forbrukeratferd er komplisert og omfatter flere samfunnsfaglige områder som for eksempel psykologi, sosiologi, geografi i tillegg til fag under business administration. Skjermet næring? Også etterspørselen etter dagligvarer endres over tid Lav lojalitet og høy reisevillighet Enkelte brands har stor tiltrekningskraft i markedet Metoden til departementet differensierer ikke på det eksisterende tilbudet lokalt. Den forteller ikke noe om forbrukernes preferanser, priser eller avstand og tilgjengelighet for det eksisterende tilbudet. Den største endringen innen dagligvarehandel de siste årene har vært • økning i andel non-food, • økning i etterspørsel etter ferskvarer og • større konkurranse på pris. Lojaliteten er liten i dagens marked, men tettheten av dagligvareforretninger er blant de høyeste i Europa. Tilsvarende finner vi bransjeendringer og endring i kundepreferanser innen mange vareslag og videre må en ikke undervurdere enkelte ”brands” markedsinngrep. IKEA har et av landets største markedsmessige nedslagsfelt. Reisevilligheten til IKEA-kunder er svært stor, Bransje-endringer Konsepter som tidligere krevde kundeomland på opp mot 200.000 kunder for etablering, vil i dag kunne etableres på et mindre grunnlag. Det bidrar til at gjeldene fylkesdelplaner stadig vil ligge på etterskudd i forhold til hva som kan aksepteres lokalisert i hvilke områder. 3.3 Noen)problemstillinger)Folk handler lokalt dersom tilbudet er godt Normalt handler folk mat der de bor. Avhengig av livssituasjon handles i ulikt omfang nær bosted og andre steder. Så vel alder som

Handelsanalyse Bryne 20 nok. inntekt påvirker reiseavstand for handel. For en region bestående av flere kommuner og et større omland har gode handelstilbud bidratt til økt tilbud i regionen og mindre behov for å reise langt for å handle- Alder og yrkessituasjon er en påvirkende faktor for hvor folk handler Eldre mennesker vil ofte velge nærmiljøet, men deres forbruk har frem til nå vært relativt lavt. Dette er nå i ferd med å endre seg; de eldre ønsker å bruke penger på seg selv. Yngre mennesker er mer mobile, og den yngre generasjon forbrukere bruker shopping som en fritidsaktivitet – og legger gjerne ut på lengre handelsreiser. Yrkesaktive med barn, er gjerne svært rasjonelle i atferden og tidsforbruk; de er prisbevisste og tidsbevisste. Tilbudet – gjennom pris, utvalg og lokalisering - påvirker etterspørselen Mens man handler mat der man bor, handles møbler og biler innefor et større geografisk område. Pris og utvalg påvirker handelen i større grad for disse vareslagene. IKEA har store nedslagsfelt. I sommerferien er nedslagsfeltet enda større. Det illustrerer utfordringene man står overfor i den regionale utformingen og planleggingen av handel. Folks reisevillighet er stor. Tilbudet påvirker etterspørselen. Finner man ikke det man leter etter, så reiser man dit det er mulig å få tak i det.

Handelsanalyse Bryne 21 4 Varehandel)–)en)vekstnæring)4.1 Varehandel)gir)arbeidsplasser)Varehandelen bidrar betydelig til sysselsettingen Handel er en arbeidsintensiv virksomhet, som bidrar med arbeidsplasser i regionene. Veksten i arbeidsplasser i varehandelen er økt med over 23 000 siste fem år, på landsbasis. 4.2 Generell)forbruksvekst)Forbruket i den private husholdningen har hatt stor vekst de senere år Forbruket har vist en jevn vekst de senere år, og forbruket forventes å øke i samme omfang de nærmeste årene. Forbruket øker med rundt fem prosentpoeng årlig, og prognosene fra SSB indikerer en forventet vekst også for de nærmeste årene. Detaljhandelsomsetningens utvikling siste år fremgår av figur 4-1. Veksten har vært 40 % siste 7 år. Prisstigningen har i samme periode vært 9 % prosent. Etableringstakten innen varehandelen er derfor i en offensiv fase. Etterspørselen etter varer er stor, og tilbudene er ikke alltid lokalisert tilstrekkelig desentralisert. Forbruket varierer over landet og de varierer mellom de store byene og resten av landet. SSB utgir forbruksstatistikk geografisk differensiert. Geografisk variasjon Omsetningen målt i snitt av omsetningen per kommune per innbygger varierer over landet. Figur 4-2. Tallene viser hvor tilbudene er, ikke hvor mye folk faktisk handler. Forbruket finnes i forbrukerundersøkelsene og viser langt mindre variasjoner enn snittet i varehandelsomsetningen målt per innbygger. Figur 4-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 2000 til 2007. Kilde SSB

Handelsanalyse Bryne 23  Bransjesamlinger/clusters/næringsklynger. Møbelforretninger samlokaliseres, bilforretninger samlokaliseres og øvrig big-box-strukturer samlokaliseres.. 4.3 Dagligvarer)–)noen)særtrekk)Norsk fenomen8 Et norsk særtrekk er at vi har flest dagligvarebutikker tilgjengelig per innbygger (figur 4-4). Det medfører at vi i mindre grad enn andre europeere planlegger innkjøpene, og vi handler mindre hver gang vi handler. Nordmenn bunkrer sjeldnere enn andre europeere. Vi har høy tetthet av dagligvareforretninger og velger kjeder ut fra tilbudet de har. Kiwi var den store vinneren få år tilbake og etter at Rema og Kiwi har utvidet med ferskvarer, frukt/grønt og spesielle helgetilbud har disse igjen overtatt mange handleanledninger fra supermarkedskjeder som Meny og Ultra. De sistnevnte tok markedsandeler da de kom opp med variert ferskvare for få år siden. • Vi handler ofte og lite • Vi sprer innkjøpene på flere butikker • Tilgjengelighet gjør det lett å bytte butikk • Vi handler med autopiloten koplet inn • Vi har Europas høyeste kjøpekraft Figur 4-4Antall butikker i forhold til innbyggere er på topp i Europa. Kilde Nielsen2009 4.4 Forvitring)i)bysentrum)og)omstilling)til)ny)økonomi)Omstrukturering og endringsvillighet preger de mest offensive byene Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der det – etter en periode med forvitrning og investorers oppkjøp av eiendom – skjer store endringer:  Det bygges mer boliger i sentrum,  Sentrum fortettes og strammes inn 8 Kilde Nielsen 2009

Handelsanalyse Bryne 24  Det utvikles en felles profil med mål om å styrke byens image og synliggjøring  Det utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning  Næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper  Utdanning står i fokus  Eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet  Omstrukturering i bransjen med utviklingen av store bransjesentre Men det skjer også mange feil i utviklingen: • Det bygges for store torg og møteplasser som ikke blir brukt • Arkitektur er viktigere enn funksjonalitet • Handel som er uegnet for sentrum, bidrar til at sentrum flyter ut og at kundene spres over større områder – noe som reduserer friksjon og folkemengder (folk trekker folk). • Utdanningsinstitusjoner etableres på rimeligere tomter utenfor sentrum • Offentlige bygg etableres på rimeligere tomter utenfor sentrum • I enkelte byer og tettsteder legges også kultur utenfor sentrum • Sentrum utvikles uten et mål om å styrke ett felles midtpunkt (”hjerte”) • Når kultur, arbeidsplasser og skoler ligger utenfor sentrum, blir det færre folk i sentrum og mindre grunnlag for kommersiell virksomhet. Der det er folk kommer handelsstanden.

Handelsanalyse Bryne 25 5 Utfordringer)og)muligheter)5.1 Handel)under)transformasjon))”Byskapende” og ”transportskapende” handel Handel er i dag gjenstand for transformasjon. Kjeder etablerer seg, flere bransjer utvikler plasskrevende konsepter, bysentrum revitaliseres med mer kultur, bespisning, boliger og møteplasser, mens handel samlokaliseres i større grad enn tidligere. Handelen differensieres slik at noe handel bidrar til byutvikling mens andre kategorier handel er transportkrevende og lokaliseres i byers randsone. Bransjesentre på vei inn i markedet Binders, Coop/Obs, Smart Club, XXL er eksempler på hypermarked og bransjesentre etablert i ”big-box”- strukturer med spesialvarer som har funnet sin plass i markedet, ofte samlokalisert med møbelvarehus, bilforretninger, plantesentre mv i randsonen rundt de store byene. Slik samlokalisering er enten planmessig begrunnet fra kommune/fylke eller en følge av kommersielle vurderinger. Disse bør lokaliseres i utkanten av sentrum fordi de bygningsmessig har en lukket fasade mot gateplan som gir dødrom i et bybilde. Transformasjon og omstrukturering preger utviklingen Fylkesdelplaner som er utarbeidet i de fleste fylker gjennom den siste femårsperioden, har bare delvis tatt tak i problemstillingene knyttet til lokalisering av bransjesentre. Tendensen er imidlertid at det vokser frem avlastningssentre for transportkrevende handel i mange byer. Alna/Furuset, Slependen/Billingstad, Stoa, Kvadrat/Forus og Strandtorget er eksempler på slik samlokalisering. 5.2 )Handleatferd)Forhold som påvirker handleatferd. TØIs innkjøpsreise-analyse Kvalitet, nærhet til bolig og kundebehandling er viktigste faktorer for valg av dagligvareforretning. Oslofolk legger vekt på nærhet, mens i Østfold legges større vekt på parkeringsmuligheter enn andre steder i landet9. Ulik handleatferd henger sammen med ulike formål. En instrumentell eller økonomisk vurdering av tilbud og behov og en ekspressiv og psykologisk, hvor det å handle/shoppe tilfredsstiller andre behov, som for eksempel sosiale eller opplevelsesmessige, skriver TØI. En slik kategorisering gir også implikasjoner på lokalisering av handel. Når den handlende skal hygge seg, ha det sosialt eller oppleve noe, kan gjerne bysentrum være et godt alternativ. Når en vurderer de økonomiske forhold, ser kunden etter andre forhold. I slike tilfelle vil god pris og god tilgjengelighet ha større betydning. Samlokalisering ”Lokalisering har alltid vært særdeles viktig i dagligvarebransjen, men likevel tar ikke alle dette alvorlig nok. De ligger der de ligger uten å ta hensyn til nye trender. Det er bare unike konsepter som kan lokaliseres nesten hvor som helst. Ikke minst er samlokalisering fremtidens melodi – ikke minst innen faghandel” hevder Per Gunnar Rasmussen10 9 TØI: Innkjøpsreiser 2001. 10 P G Rasmussen. BI. Foredrag PSI Systems 2003.

Handelsanalyse Bryne 26 Shopping Handel spenner fra fritidsaktivitet til dagligvarehandel. Shopping er mer og mer en fritidsaktivitet, mens dagligvarehandel er en nødvendighet. Innkjøp av kapitalvarer som hvitevarer er nødvendighetsartikler som handles sjelden – og ofte søkes prisgunstige alternativer for slik handel. Handel styres av brands (merkevarer), av trender, av behov og av lyst. Mens forskning på handel er omfattende i andre land, er handel dessverre gjenstand for ”synsing” i Norge. Det finnes lite empirisk dokumentasjon som kan gi grunnlag for videre planlegging. I USA studerer antropologer handleatferd11, mens vi i Norge benytter oss av reisevaneundersøkelsene til TØI12 Hva påvirker handel? Omholt peker på følgende forhold som påvirker handlemønsteret13: Pris Utvalg Tilgjengelighet Bekvemmelighet Ulike handeskategorier – ulik lokalisering Følgende faktorer er kritisk ved ulike handlekategorier:  Dagligvarer – tungt og mye – handles der folk bor.  Kritisk; pris og tilgjengelighet  Utvalgsvarer – for shopping,drop-in og hyggehandel – der folk møtes  Kritisk; utvalg og bekvemmelighet  Sjeldenkjøpsvarer, volumvarer, kapitalvarer – tungt, stort, transportkrevende  Kritisk; pris, utvalg, tilgjengelighet Sjeldenkjøpsvarer på avlastningssentre for slike varer Utvalg av sjeldenkjøpsvarer, plasskrevende/transportkrevende varer på søkes gjerne lokalisert lett tilgjengelig med bil i utkanten av byer og tettsteder. Byggene er lite egnet for sentrum og varene er transportkrevende og transportskapende både i frakt til butikk og hjem til kunde. Handleatferd Handleadferd kan illustreres enkelt ved differensiering av varekategoriene hverdagshandel og sjeldenkjøp . En undersøkelse14 foretatt i Oslo i 1999, viste at informantene handler på mange ulike handlesteder. Figur 5-1. Halvparten av maten handlet de i supersentrene og halvparten i nærsenteret. Hva angår klær, foregikk over 50 prosent av handleturene til regionale kjøpesentre eller bysenteret. Plasskrevende varer ble handlet i bransjesentrene mens ur, optikk med mer ble handlet i de regionale kjøpesentrene eller i bysenteret. 11 Daniel Miller. The Theory of Shopping 12 TØI. F eks 877/2007 13 Handelsanalyse for Oslo-området. BI. Omholt. 2000. 14 Handelsanalyse for Oslo-området. BI. Omholt. 2000.

Handelsanalyse Bryne 27 Figur 5-1 Modell for handleadferd 5.3 Estetikk)og)miljø)viktig)for)brukerne)Estetikk og miljø påvirker handelen Estetikk er viktig for handleopplevelsen. I markedsundersøkelsen som ble gjennomført 2010 i Jærregionen viser resultatene at for 58% av informantene har det meget stor eller ganske stor betydning at handelstilbudet fremstår moderne og attraktivt. Figur 5-3. Enda viktigere er det handelstilbudet har en hyggelig og trivelig atmosfære. Halvparten av informantene mener dette har meget stor betydning. Legger en til de 37% som mener detter har ganske stor betydning, betyr det at for befolkningen i jærregionen ønsker man hyggelig og trivelig atmosfære på handelsstedet. Figur 5-4. Små og store møteplasser Det er små og trivelige møteplasser i Bryne. Både langs elveparken og ved noen mindre torg er det attraktive uterom. Figur 5-2. Dette er områder som er definert som viktige møteplasser i kommunedelplanen for Bryne sentrum. Figur 5-2 Positive innslag i Bryne sentrum: Avishus i Storgata i Bryne – og elveparken langs Storgata med park og oppholdsrom

Handelsanalyse Bryne 28 Figur 5-3 Hvor viktig er det at handelstilbudet fremstår moderne og attraktivt? Markedsundersøkelse 2010. Vista Analyse AS Figur 5-4 Hvor viktig er det at handelstilbudet har en hyggelig og trivelig atmosfære? Markedsunderøkelse 2010. Vista Analyse AS Sentrumsnære boliger Det bygges sentrumsnære boliger flere steder ved Storgata. Eksempel på gode forbindelser og gangakser til boligene finner vi i figur 5-5. Slike gangakser er viktige og trekker folk ned til sentrum. Utover dette synes det å være lite kultur og lite bespisning i Storgata. Figur 5-5 God forbindelse mellom Storgata og boliger i bakkant. Bryne sentrum

Handelsanalyse Bryne 29 Figur 5-6 Torget i Bryne. Transittområde og torg. Figur 5-7 Grøntkorridorer i sentrum. Akser på tvers av Storgata mot Mølledammen. Kilde KDP Bryne sentrum Historiske glimt Smiegården er særpreget og også andre hyggelige bygg preger bybildet i denne enden av Storgata. I de gamle lokalene til Felleskjøpet, ligger et potensial for tilrettelegging for bruk. Figur 5-7. Bryne Mølle med tilhørende elverom og tilhørende industrihistoriske bygg vurderes vernet (ref KDP Bryne sentrum).

Handelsanalyse Bryne 30 Figur 5-8 Hyggelige strøksgate i Bryne. Og elementer fra en landbrukshistorie. Handlegater i bysentrum I Stockholm, Oslo og andre europeiske byer fungerer bysentrum som levedyktige shoppingmiljøer uten plasskrevende varer i bymiljøet. Den handelsaktiviteten som skjer i bysentrum kan betegnes som shopping (”posehandel”) og har spesielle særtrekk15. Sentrumshandelen skjer i et attraktivt gatemiljø og i kjøpesentre i sentrum. Eksempler på handlegater i europeiske byer er;  Via Del Corso i Roma (gågate)  Drottningegatan i Stockholm (gågate)  Strøget i København (gågate)  Bogstadveien i Oslo samt Skovveien (trafikkerte veier)  Storgata i Lillehammer (gågate) Regionsentre med flere utfordringer Et regionsenter tilbyr varer til kunder fra et større nedslagsfelt. Et slikt tilbud må inneholde mer enn en shoppinggate. Det må utvikles et fullverdig tilbud for hele familien. Folk handler rasjonelt og med stor fleksibilitet Kunden påvirkes først og fremst av egne behov. Utgangspunktet er hva som er tilgjengelig i markedet. Deretter foretas ulike valg ut fra behovet. Kunden differensierer sin handleatferd avhengig av behovet. Sjeldenkjøpsvarer og hverdagshandel foregår ulikt. Fig 5-8/9 illustrerer hva som påvirker folks handleatferd. Pris, utvalg, avstand, bekvemmelighet og opplevelser påvirker handleatferden. Det man trenger i hverdagen handles effektivt og målrettet. Shopping utføres gjerne når en har mer tid til rådighet og kultur kan påvirke handel og vise versa. 15 Se også figur 3-2.

Handelsanalyse Bryne 31 5-9 Hovedskillet i handleatferd – hverdagsbehov og sjeldenkjøp 5-10 Mange faktorer påvirker handleatferden – pris, utvalg, avstand, bekvemmelighet og opplevelser Figur 5-11Storgata i Bryne. Mangler noe på å fremstå moderne og attraktivt. 5.4 Bryne)–)Jærens)fremtidige)handelssted?)Omstrukturering og endringsvillighet preger de mest offensive byene Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der o det bygges boliger i sentrum, o sentrum fortettes og strammes inn o det utvikles etter en felles profil som kan styrke byens image og synliggjøring 	Tilbud 	Hverdagsbehov Dagligvarer Utvalgsvarer Sjeldenkjøp Kapitalvarer Pris Utvalg Avstand Bekvemme lighet Opplevelser

Handelsanalyse Bryne 32 o det utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning o næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper o utdanning står i fokus o eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet o det skjer en omstrukturering i bransjene med utviklingen av store bransjesentre Situasjonen i Bryne har elementer av: • Et sterkt kjøpesenter ved en tradisjonell hovedgate • Sentrum er noe utydelige og det er mangel på gode møteplasser. • Torget er stort og egnet for torghandel, men er uegnet som møteplass på hverdager. • Storgata fremstår som ren handlegate uten kultur, boliger og møteplasser. • Lokalisering av skoler, offentlige etater og kultur er kritiske faktorer i et fremtidig planarbeid

Handelsanalyse Bryne 33 6 Transportarbeid,)handel)og)klimautfordringer)6.1 Reisevaner)i)handel)”Klimameldingen” St meld nr 34 om Norsk klimapolitikk, gjerne omtalt som klimameldingen er en av dagens strengeste rammevilkår for handel sammen med st.meld nr 26 om miljøvernpolitikken16 Utfordringen er imidlertid at det eksisterer svært lite empirisk dokumentasjon på hva som fungerer mht lokalisering av handel. Reisevaneundersøkelser (TØI) viser kun hvilket transportmiddel som benyttes – ikke hvor mye det handles under butikkbesøk med bil versus butikkbesøk med kollektivt reisemiddel. Undersøkelsen viser kunders reisemåte til 49 ulike kjøpesentre i Norge, Sverige og Danmark. Figuren 6-1 under illustrerer at man bruker minst bil til sentralt beliggende kjøpesentre, og mest bil til de eksterne kjøpesentrene. Hvor mye handles hvor? .. en kritisk faktor for å redusere bilbruken .. og hvor mange funksjoner har en enkelt reise? Spørsmålet er hvor mye handler kunden på de ulike senteralternativene. Vista Analyse as gjennomførte i 2008 telling under observasjoner av synlig handlevolum ved utgang ved et utvalg kjøpesentre i Oslo/Akershus. Resultatene var entydige. Folk handler betydelig mer når de har med seg bil. Figur 6-2. I snitt handlet hver nordmann for om lag 70.000kr. Det utgjør i snitt rundt 250 kr pr dag. Det utgjør mange kilo varer og mange poser/kartonger å frakte hjem. Innkjøpsreiser utgjør 0,9 av reisene mens arbeidsreiser omfatter 0,8 av antall reiser. Figur 6-3. Det indikerer at en reise er sammensatt og ofte omfatter mer enn ett enkelt formål. Videre bor folk spredt, i store avstander og ikke minst i bratt terreng. Det er ikke like lett å sykle eller bære poser hjem fra buss og bane. Vi står med andre ord overfor en stor utfordring mht bilbruk og handel. Den er ikke dokumentert løst ved innføring av parkeringsavgift (ref Fremtidens byer) eller ved lavere antall parkeringplasser. Det kan i stedet bidra til at de som ikke får parkert reiser til neste handelssted. I så fall øker klimagassutslippene. Utfordringen ved lokalisering av handel i et klimaperspektiv handler dermed om å bidra til kortest mulig og færrest mulig reiser for å handle. Enklest blir det å tilrettelegge for handel der folk bor. 21% av reisene befolkningen i Akershus gjennomfører daglig utgjøres av handlereiser. Det er noe lavere enn arbeidsreiseandelen. Det vil også være gunstig at de varer som folk handler med bil (møbler, dagligvarer mv) er lokalisert lett tilgjengelig med bil. Varer som ikke behøver fraktes med bil (shopping) kan med fordel lokaliseres i byer og tettsteder. Dagligvarer størst i omfang Målt i kroner utgjør dagligvarer det største handlevolumet. Dette er også tunge varer som sjelden bæres hjem på buss og bane. For å løse klimautfordringene må en ta i betraktning hva som handles hvor og med 16 St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk

Handelsanalyse Bryne 34 hvilket framkomstmiddel. Figur 6-4. Figur 6-1 Variasjon i reisemiddel etter kjøpesenterets beliggenhet. Kilde TØI Figur 6-2 Observert handlevolum etter utgang. Ski Storsenter. Kilde Vista Analyse as 2008

Handelsanalyse Bryne 35 Figur 6-3 Beregnet reiseomfang - fordeling av reiser etter formål. TØIs reisevaneundersøkelse Figur 6-4 Vareslag i volum pr bransje – snitt per innbygger – landet 2008

Handelsanalyse Bryne 36 7 Regional)utvikling)i)handelen)7.1 En)sterk)handelsregion)7.1.1 Sandnes med markedsgrep Vekst i omsetningen Utviklingen i omsetningen i varehandelen øker over hele landet, og Stavanger med Sandnes har en sterk vekst, og en sterk posisjon i fylket. Stavanger tar ut vekstandeler, og har særlig tatt ut vekst i 2006, men Sandnes er en svært viktig handelskommune med sine kjøpesentre sør for regionsenteret. Figur 7-1/2 og 7-3.. Det er i figurene i dette kapitlet sett på den historiske utviklingen i regionen ved å se på tallene for tre årstall; 2002, 2004 og 2006. Figur 7-1Utvikling i varehandelsomsetningen i de største kommunene i Rogaland 2005-2008. Figur 7-2 Utviklingen i omsetning i varehandelen. Etter snitt per innbygger. 2005-2008

Handelsanalyse Bryne 37 Figur 7-3 Omsetningen i varehandelen per innbygger i noen kommuner i Rogaland 2005-2008 Sandnes svært høy omsetning. Sandnes er en viktig handelskommune i Rogaland og har større omsetning målt per innbygger enn Stavanger. Stavanger ligger imidlertid med et snitt i omsetning målt per innbygger tilsvarende snittet for fylket. Dette er lavt sett i relasjon til at det er regionsenter, og det bør være en ambisjon å få opp et økt tilbud i Stavanger kommune i årene fremover. Veksten i prosent over toårsperioder (figur 7-3) viser at Sandnes vokser mer enn alle andre kommuner i Stavangerregionen. Figur 7-4 Omsetning målt i snitt per innbygger for ulike vareslag, Noen undergrupperspesifisert.2008. Kilde SSB Sandnes størst i alle vareslag Sandnes er ikke bare et handelssted for plasskrevende varer og volumvarer, men målt etter snitt per innbygger er det også større enn regionsenteret innen utvalgsvarer som klær og sko, apotek og kosmetikk samt innen dagligvarer.

Handelsanalyse Bryne 38 Stavanger står overfor en stor utfordring i å utvikle et tilbud som gjør kommunen til det viktigste handelsstedet for regionen. Sandnes viktig handlested for befolkningen på Jæren Resultatene fra markedsundersøkelsen på Jæren viser at folk bruker mange handlesteder. Betegnelsen ”andre steder” vil i stor grad være dagligvareforretningen nær bosted. De yngste aldersgruppene reiser oftest til Sandnes med Forus og Kvadrat. De eldste er trofaste mot Bryne og Stavanger som handlested er ikke spesielt mye brukt sammenliknet med Bryne og Sandnes. Figur 7-4. Markedsundersøkelsen viser også at på spørsmål om hvilket handlested du vanligvis pleier å besøke i Bryne, svarer 88% M44. !0 % av de over 56 år bruker Storgata som viktigste handlested. Storgata fremstår dermed som et viktigere handelssted for de eldre aldersgruppene enn for de yngre. Figur 7-5Hvilke av følgende handlesteder pleier du vanligvis å besøke? (multisvar)

Handelsanalyse Bryne 39 7.2 Time)størst)på)Jæren) Figur 7-6 Utvikling i kjøpesenteromsetningen etter kommune. I snitt per innbygger. 2005-2008. Eks mva. Kilde Norsk kjøpesenterstatistikk.17 Utvikling i handelen på Jæren Time fremstår som et viktig handelssted på Jæren. Kommunen har en kjøpesenteromsetning som er relativt høy. Figur 7-6. Men likevel betydelig mindre enn sine konkurrenter (figur 7-1). Dette bildet er vanlig i mindre kommuner der kjøpesentrene i større grad enn andre steder har bidratt til redusert handelslekkasje. Det kan på kort tid gi et ensartet handelstilbud, men det kan også bidra til økt interesse for nisjeforretninger i strøksgatene. Et sterkt kjøpesenter trekker kunder. Kunder skaper grunnlag for kommersiell virksomhet. Lillehammer kommune med Storgata har utviklet en attraktiv Storgate med eget særpreg og gode tilbud inne shopping og servering/kultur. Målet er først forhindre lekkasje ut av regionen og deretter å bygge videre på det grunnlaget som finnes. Handelstilbudet i Bryne oppfattes av 65% som svært godt eller ganske godt. Det er positivt. Figur 7-7. Figur 7-7Hvordan oppfatter du handelstilbudet i Bryne? Kilde markedsundersøkelsen. Vista Analyse AS 17 Vista Analyse AS har beregnet omsetningen uten mva ut fra erfaringstall fra tidligere år i samme kommuner.

Handelsanalyse Bryne 40 7.3 Dekningsgrader)for)noen)utvalgte)vareslag) Beregnet dekning for noen vareslag Det er beregnet dekningsgrader for ulike vareslag i regionen. Det er full dekning ved 100(%). Det er ikke beregnet dekning for alle vareslag, men kun for et lite utvalg for å illustrere situasjon og fremtidige muligheter. Beregningene gir ikke grunnlag for spesifikke kommersielle beslutninger, men de gir en indikasjon på situasjonen i bydelen. For Stavanger er det innhentet varehandelsstatistikk for de enkelte bydeler. Det planlegges for noen flere forretninger i senteret. Det er i dag ikke fullgodt utvalg innen f eks sport og interiør. Ettersom de unge kundene bruker Sandnes mye, er det viktig å øke tilbudet til denne gruppen. Derfor planlegges det for noe mer tekstil samt klær og sko. Dagligvarer - dekning Det er beregnet dekning for dagligvarer med noe fratrekk for non-food-andelen som øker i de store dagligvareforretningene. Det er full dekning (lik 100) for dagligvarer i regionen, noe som er normalt. Det betyr at folk handler mat der de bor. Endringer i matvaner virker inn på dagligvarekonsepter som vil variere noe over tid. I et fremtidsperspektiv er det grunnlag for å utvide dagligvaretilbudet. Figur 7-8 Beregnet dekningsgrad for dagligvarer – 2008og framskrevet for 2013 Klær og sko – underdekning på Jæren Det er dekning for klær og sko i Time kommune, men med en stor andel kunder fra andre kommuner, vil det bety at det er betydelig underdekning for klær og sko. Underdekningen er beregnet til å være 45% i regionen. Dette er noe av årsaken til den store handelslekkasjen ut av regionen – særlig for de yngre alderssegmentene. Taper man i konkurransen på et produkt, vil en samtidig raskt miste større andeler. Det er viktig å utvikle et betydelig bedre tilbud innen klær og sko i Bryne. Figur 7-9. Dersom en skal utvikle et fullverdig tilbud innen klær og sko i regionen, vil underdekningen på om lag 260 mill kr representere om lag 7.500 kvm forventet ny butikkflate. For Hå, Klepp og Time alene representerer forventet underdekningen innen fem år om lag 4300 nye kvadratmeter butikkflate inne klær og sko. Figur 7-9Beregnet dekningsgrad for klær og sko.. 2008 og framskrevet for 2013 Sport og leker Sport og leker er i vekst forbruksmessig. I økonomisk vanskelige tider øker omsetningen innen hjembaserte aktiviteter. Regionen har ingen tydelig profil innen sport, leker og fritid. Dekningsgraden ligger på 29% av en forventet etterspørsel. Det er svært lavt og bidrar til at folk reiser ut av regionen for et bedre tilbud andre steder. Dersom Bryne skal utvikles til et preferert handlested for regionen, er

Handelsanalyse Bryne 41 det svært viktig at tilbudet innen sport og leker videreutvikles. Ettersom M44 har fokus på barnefamilier, der handelslekkasjen er størst, vil nettopp disse bransjene være kritisk å få opp et bedre tilbud på. Det er beregnet underdekning på 78% for disse varene. Underdekningen vil øke ytterligere over tid. Innen klær og sko vil det være underdekning tilsvarende 1100kvm forretningsflate innen fem år i de tre nærkommunene, mens det for hele regionen forventes en underdekning som representerer 3000 kvm for hele regionen og om lag 1200kvm for Hå, Klepp og Time i løpet av nærmeste femårsperiode. Figur 7-10Beregnet dekningsgrad for sport og leker. 2008 og framskrevet for 2013 Kjøkken og interiør og elektro Kjøkken, interiør og elektro er varer der det finnes mange prisgunstige alternativer i markedet. Varene er delvis eller helt også sjeldenkjøpsvarer. Handels lekkasje innen disse vareslagene er ikke like kritisk som for varene over, men dersom det kan tilrettelegges for slike prisgunstige alternativer i Bryne, vil en kunne redusere transportomfanget mot Sandnes. Det er klimamessig gunstig. Videre vil et økt lokalt tilbud raskt redusere omfanget av handelsreiser som omfatter mer enn bare sjeldenkjøpsvarer. Innen kjøkken og interiør er det beregnet en underdekning på 48 % i Time og 31 % for regionen. Både Klepp og Eigersund har tilbud innen disse vareslagene. Dekningen innen elektrisk ser ut til å være relativt god, men total dekning i regionen på 19 %. Innen kjøkken og interiør og elektro vil det innen fem være en underdekning tilsvarende 3600 kvm for de tre nærmeste kommunene og 5000 kvm for regionen. Figur 7-11 Beregnet dekning for kjøkken og interiør.2008og framskrevet for 2013 Figur 7-12Beregnet dekning for elektrisk. 2008 og framskrevet 2013. Figur 7-13 Beregnet dekning for blomster. 2008 og framskrevet 2013. Blomster Etterspørselen etter blomster har økt mye de siste årene. Det selges langt mer avskårende blomster enn tidligere og blomster og planter til

Handelsanalyse Bryne 42 balkong/hage er også i vekst. Det er 77% dekning i Bryne/Time/Hå , og 73% dekning i hele regionen sett samlet. Det er en grei dekningsgrad, men det er ingen grunn til at blomster skal handles utenfor regionen. Tilbudet av blomster bør vurderes økt. 7.4 Anbefaling)og)konklusjon)God bransjemix, men grunnlag for handelslekkasje Bryne – og Jæren under ett – har en god bransjemix, men det er betydelig underdekning på varer der handelslekkasjen raskt dukker opp. Reiser man først ut for å handle, så handler man mer på samme turen. En videre utvikling på M44 bør skje i tråd med den registrerte underdekningen, slik at tilbudet totalt sett vil bidra til at folk handler det de får tak i lokalt. Den største trusselen er handelslekkasjen blant de unge og kjøpesterke segmentene. Noen eksempler på bransjer gir behov for flere titalls tusen kvadratmeter senterflate Med utgangspunkt i et mål om selvforsyning innen noen få eksemplifiserte vareslag, vil det være behov for 15.000 kvm forretningsflate innen fem år . Legger en til 25% fellesareal, vil behovet være opp mot 20.000kvm senterflate for klær, sko, interiør, kjøkken, elektro og sport og leker. Det behøver ikke tilrettelegges for full dekning i regionen, men det ville gitt gode klimamessige effekter dersom folk reiser kort for å handle. M44 har blitt en suksess Utbyggingen av M44 har vært en suksess. Den har bidratt til å holde flere kunder hjemme og dermed også reduserte klimagassutslipp. Tilbudet er rettet mot familiesegmentet, og dette er svært viktig med tanke på at nettopp dette segmentet representerer den største handelslekkasjen ut av regionen. Det er viktig å videreutvikle varetilbudet og varemixen på M44 slik at en kan redusere lekkasjen ytterligere. Det er svært viktig med tanke på å redusere klimagassutslippene at folk som bor i grisgrendte strøk som tiltaksområdet, reiser så kort som mulig. Da bør de ha tilstrekkelig parkeringskapasitet slik at de kun reiser til sitt nærmeste senter og ikke ut av regionen. Folk vil bruke bil når de skal handle. I markedsundersøkelsen opplyser 85% at de benytter bil når de skal handle. Da er det viktig at de reiser kortest mulig. .

Handelsanalyse Bryne 43 8 Referanser)))SSB Varehandelsstatistikk 2003 SSB Befolkningsstatistikk –statistikkbanken • SSBs befolkningstatisikk per 1. januar 2000- 2006 • SSBs varehandelsstatistikk for 2000-2006, næringskode 52 – detaljhandelen • Nettsider –artikler om forbruk, kjøpekraft og utvikling Andhøys kjøpesenterstatistikk for 2002-2007. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder Stavanger kommune. • Kommuneplan 2006-2021 • Handel i Stavanger. Bilag til kommuneplanen • Plan 116K. Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg. 2005 • nettside Fylkesplan og fylkesdelplaner for Rogaland. Herunder: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. 2000. Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommunes nettside Miljøverndepartementet (1999) ”Rikspolitiske bestemmelser etter §17-1 annet ledd i Plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder” Miljøverndepartementet; ”Rikspolitiske bestemmelser om etableringsstopp for kjøpesentre” - Ny oppdatert versjon fra juni 2008. ”Erfaringstall-tommelfingerregler. Utfyllende kommentarer og veiledning til Rikspolitisk bestemmelse – vedlegg 2”. Miljøverndepartementet. Kan kjøpsenterutviklingen passe inn i et bærekraftig miljøperspektiv. TØI 2008. Foredrag Reisevaneundersøkelsene TØI. Handelsanalyse for Oslo-området. BI. Omholt. 2000 Handlevolumundersøkelsen Vista Analyse 2008 Markedsundersøkelse på Jæren. Vista Analyse AS 2010. For Nedremarka Eiendom AS Kommunedelplan. Bryne sentrum. Time kommune. 2007 )

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Hanne Toftdahl
Producer
Mac OS X 10.6.4 Quartz PDFContext
CreationDate
2011-01-11T13:28:55+00:00
ModDate
2011-01-11T13:28:55+00:00
Pages
43