Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal

Report 2020/20

Tor Homleid, Audun Moss, Orvika Rosnes og John Magne Skjelvik

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal

Category	Reports
Sub-Categories	EnvironmentAgriculture and the food sectorClimate change and the green transformation
Year	2020
Report Number	20
Author(s)	Tor Homleid Audun Moss Orvika Rosnes John Magne Skjelvik
Download	file_download (974.4 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/20	 | For 	Møre og Romsdal fylkeskommune	 	
 	
 	
 	
Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal 	 	
Interesse og potensiale for omlegging fra diesel til lav	- og n	ullutslippsdrivstoff 	 	
i landbruksmaskiner	 	
Tor Homleid, Audun Moss, Orvika Rosnes, John Magne Skjelvik

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/20	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
Rapportnummer	 	2020/20 	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-476	-2 	
Forfattere	 	Tor Homleid, Audun Moss, Orvika Rosnes, John Magne Skjelv	ik 	
Prosjektleder	 	Orvika Rosnes 	 	
Oppdragsleder	 	Tor Homleid	 	
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik 	 	
Oppdragsgiver	 	Møre og Romsdal fylkeskommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	26. juni 2020 	 	
Kilde forsidefoto	 	Tor Homleid	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Transport, 	landbruk	, klima, utslipp, 	elektrifisering, biodiesel, biogass, hydro-	
gen	, hybrid 	 	
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 Vista Analyse er vinner av 	
Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere ha	r meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/20	 	3 	
 
Foror	d	 	
Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Møre og Romsdal fylkeskommune som ønsket 	å utrede interesse 	
og potensiale for omlegging fra diesel til lav	- og nullutslippsdrivstoff til bruk i landbruksmaskiner i fylket. 	Målet 	
er å kartlegge mulighetene til å redu	sere utslippene 	knyttet til landbruksmaskiner 	på relativt kort sikt, 	dvs. de 	
nærmeste årene og fram til 2030. 	Kontaktpersonen i Møre og Romsdal fylkeskommune har vært Lina Vassdal. 	 	
Vi 	takk	er 	alle som har bidratt med sin kunnskap, både 	i intervjuer og i workshopen 24. mars 2020. 	Vi 	er også 	
takknemlige til 	Arnar Lyche fra Bondelaget, som har vært behjelpelig med å skaffe kontakter blant gårdbrukere 	
i fylket. 	 	
 
26. juni 	2020 	 	
Orvika Rosnes	 	
Prosjektleder 	 	
Vista Analyse AS

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/20	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 5 	
1 	Innledning og bakgrunn	 ................................	................................	................................	......................	 9 	
2 	Hva er viktig ved en traktor?	................................	................................	................................	.............	 12	 	
3 	Traktorer med lav	- eller nullutslipp	 ................................	................................	................................	.. 13	 	
3.1	 	Biod	iesel	 	13	 	
3.2	 	Biogass: biometan	 	15	 	
3.3	 	Elektris	itet	 	17	 	
3.4	 	Hydrogen	 	18	 	
3.5	 	Hybrid 	– en løsning?	 	20	 	
4 	Gårdbrukernes synspunkter og tilgang på fossilfrie maskiner	 ................................	.........................	 21	 	
4.1	 	Tilgang til fossilfrie landbruksmaskiner	 	21	 	
4.2	 	Gårdbrukernes synspunkter	 	23	 	
5 	Vurderinger og anbefalinger	 ................................	................................	................................	.............	 27	 	
5.1	 	Fortsatt noen år før utslippsfrie traktorer er tilgjengelige	 	27	 	
5.2	 	Flere barrierer for å ta i bruk nullutslippstraktorer	 	28	 	
5.3	 	Møre og Romsdal kan bli et pilotfylke for utprøving av utslippsfrie landbruksmaskiner	 	28	 	
5.4	 	En rekke pot	ensielle finansieringskilder finnes	 	29	 	
6 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.........	 30	 	 
Figurer	 	
Figur 1.1	 	Utslipp av klimagasser fra ulike sektorer i Norge (unntatt arealbruk), 2017 (mill. tonn 
CO	2-ekv)	 ................................	................................	................................	..........................	 9 	
Figur 1.2	 	Jordbruksrelaterte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren (oransje) og fra 
energisektoren (blått) og arealbrukssek	toren (grønt) i 2017 (mill. tonn CO	2-ekvivalenter)	
 ................................	................................	................................	................................	......	 10	 	
Figur 4.1	 	Selvkjørende elektrisk traktor fra John Deere med strømkabel.	................................	... 22

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	5 	
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Det vil ennå ta noen år før lav	- eller utslippsfrie traktorer er tilgjengelige med aktuelle modeller og 	
i et slikt omfang at det vil være interessant for jordbrukerne å ta dem	 i bruk.	 Kort brukstid mellom 	
hver 	lading	 vil sam	men med økte kostnader 	sannsynligvis være de viktigste 	barrierene mot å ta i 	
bruk 	elektriske 	traktorer. 	Når 	større eltraktorer kommer på markedet kan Møre og Romsdal 	ta sikte 	
på å bli et pilotfylke 	for å 	teste ut bruk av slike tra	ktorer under ulike forhold	. 	
Landbruksmaskiner 	står for en liten del av klimagassutslip	pene i 	landbruket	 	
Utslippene 	av klimagasser fra	 landbruket	 kommer 	hovedsakelig 	fra husdyrhold og 	bruk av 	gjødsel	, 	
og utgjør 8 prosent av de sa	mlede norske klimagassutslippene	. Utslippene fra traktorer og andre 	
landbruksmaskiner utgjør til sammenlikning	 bare 0,5 prosent av de 	samlede 	norske utslippene. 	Trak-	
toren er den desidert viktigste maskinen på gård	ene i Møre og Romsdal (og i Norge). 	Derfor 	er det 	
naturlig at oppmerksomheten rettes mot tilgangen på lav	- og utslippsfrie traktorer	 for 	å vurdere 	
hvordan utslippene fra landbruksmaskiner kan reduseres. 	 	
Traktoren er den moderne arbeidshesten 	som krever 	raskt og enkelt påfyll	 	
av energi	 	
Landbruket i Norge består av relativt små enheter som er spredt lokalisert. Traktorene har mange 
bruksområder	, og de fleste gårder har mer enn en traktor	. 	
Traktorene benyttes intenst i perioder av året (våronn, innhøsting, eksterne oppdrag som snøbrøy-
ting	). Høy driftssikkerhet er derfor et viktig krav til traktore	n. V	idere bør traktoren kunne benyttes i 	
mange timer uten påfyll av energi, og energipåfyllingen bør være enkel og ta kort tid. Dette forutset-
ter at det er energistasjoner i nærheten av gårdene el	ler at energi lagres på gården.	 Ved siden av 	
traktorenes bruksegenskaper har kostnadseffektivitet stor betydning for valg av traktor.	 	
Fortsatt	 noen år før utslippsfrie 	traktorer	 er tilgjengelige 	 	
Vår gjennomgang viser at det ennå vil ta noen år før lav	- eller utslippsfrie 	traktorer	 er tilgjengelige 	
med aktuelle modeller og i et slikt omfang at det vil være interessant for jordbrukerne å ta 	dem 	i 	
bruk. 	 	
Biodiesel er i dag tilgjengelig i landbruket som innblandet i ordinær diesel, og noen steder også i ren 
form, men koster mer enn ordinær diesel. Traktorer basert på (bio)gass er i noen grad tilgjengelige, 
men er lite interessante så lenge man ikke har tilgang på (bio)gass. Begrenset driftstid mellom hver 
fylling sammenliknet med en dieseltraktor vil være en (	kostnads)ulempe. Hybridløsninger for diesel 	
og gassdrift vil kunne motvirke dette, men vil i seg selv kunne være kostbare og synes ikke så inter-
essante for norske forhold. Hydrogendrevne traktorer er ennå langt unna markedsintroduksjon, og 
vil i tillegg kr	eve oppbygging av et distribusjonsnett for hydrogen.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	6 	
 
Elektriske løsninger kan på noen områder synes mer lovende	, men t	raktorer som bygges for batteri-	
drift med dagens teknologi vil ha kortere driftstid og/eller være tyngre sammenliknet med tilsva-
rende diese	ltraktorer. Begge deler begrenser traktorenes bruksverdi. 	 	
Det finnes i dag 	noen 	små 	ladbare 	elektriske 	traktorer som kan benyttes for begrensede formål på 	
gården, og disse kan være et supplement til dagens større, dieselbaserte traktorer. 	En eltraktor be-	
står generelt	 av færre bevegelige deler enn en dieseltraktor og 	har 	dermed lavere vedlikeholdskost-	
nader. Dessuten vil kostnadene til el være lavere enn kostnadene til diesel (i alle fall så lenge man 
kan lade på gården). 	Videre finnes det hybridløsninger i 	form av diesel og el	ektrisitet	, hvor 	den elekt-	
riske 	driften benyttes til å drive utstyr som kobles på traktoren. Det finnes også mindre traktorer 	
utstyrt med 	strøm	ledning	 som kan benyttes til lettere oppgaver på små arealer. 	 	
Større, ladbare traktorer som 	kan erstatte dagens traktorer for alle dens oppgaver finnes per i dag 	
bare på konseptstadiet, og det vil sannsynligvis ta noen år før slike traktorer er tilgjengelige i marke-
det. For at disse traktorene skal kunne avløse dagens dieseltraktorer må driftstid	en mellom hver 	
lading ikke være «for kort», og ladetiden ikke være «for lang». 	Med dagens teknologi er det lite rea-	
listisk med batterier som gir driftstid over 3	-4 timer. Med 	en 	vanlig lader vil det ta 6	-8 timer å få 	
batteriene full	-ladet på nytt. For å ku	nne holde traktoren i gang store deler av døgnet vil det altså 	
være nødvendig med tilgang til hurtiglading. 	 	
Batteriteknologien er under rask utvikling, og utvikling av traktorer med utskiftbare batterier	 er en 	
annen mulighet	. Likevel må det legges til grunn at rene batteritraktorer vil ha begrensninger sam-	
menliknet med dagens dieseltraktorer i en del år framover. 	Det kan være lettere å erstatte andre 	
maskiner (f.eks. hjullastere) med utslippsfrie alternativ. Men også 	der 	må 	bruksegenskapene 	passe 	
til 	riktig bruksområde. 	 	
Teknologien for traktorer utvikles ikke i et tomrom 	 	
Produksjonen av traktorer (og andre landbruksmaskiner) utgjør bare en liten andel av samlet kjøre-
tøyproduksjon internasjonalt. Utviklingsarbeidet hos traktorprodusentene 	er derfor i stor grad rettet 	
mot å tilpasse teknologi som er utviklet for andre kjøret	øy.	 	
Tilsvarende utgjør energiforbruket til traktorer og andre landbruksmaskiner en begrenset andel av 
samlet energiforbruk til drift av kjøretøy, og energibehovet til motordrevne redskaper i landbruket 
må sees i sammenheng med utviklingen innenfor transpor	tsektoren i Norge ellers. I Nasjonal Trans-	
portplan	 (NTP, 2017)	 er det målsettinger om innføring av nullutslippskjøretøy	1 i perioden 2025	-2030. 	
Realisering av målene i NTP forutsetter	 både 	at det tas i bruk ny motorteknologi inn	enfor transport-	
sektoren, og at det utvikles nye distribusjonskanaler for energi til transportsektoren. 	Hvilke lade	- og 	
fyllemuligheter 	som 	blir 	tilgjengelig	 for landbruksmaskiner avhenger av 	hvilken 	lade	-/fylleinfrastruk-	
tur	 som utvikles for transportsektor	ene for øvrig. 	 	
Flere barrierer for å ta i bruk 	nullutslippstraktorer	 	
Våre intervjuer med 	gård	brukere i Møre og Romsdal viser at gårdbrukerne ikke helt har tro på at 	
eltraktorer eller ulike hybride løsninger vil kunne løse de oppgavene som dieseltraktoren 	gjør i dag. 	
 	
1 Nullutslippskjøretøy er 	kjøretøy som drives av el eller hydrogen	; biogass nevnes også spesifikt for bybusser.

Fossilfrie landbruk	smaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	7 	
 
Om utslippsfrie alternativer kommer på markedet vil det kunne være en rekke barrierer for å ta dem 
i bruk	: 	
• 	Innkjøpsprisen: Det er antatt at eltraktorer vil være dyrere i innkjøp enn konvensjonelle trakto-
rer	 	
• 	Bruks	- og ladetid: Hvor lang tid 	vil traktoren være tilgjengelig for bruk mellom ladingene	 og 	
hvor raskt kan den lades for å være effektiv i bruk	 er viktig. 	 	
• 	Andre kostnader og forhold: Dette kan være kostnader knyttet til investeringer i ladeinfrastruk-
tur (spesielt semihurtig	- og hurtigl	ader), flaskehalser i elnettet osv. 	 	
Bortsett fra CO	2-avgift på drivstoffet og ev. merverdiavgift belastes norske jordbrukere i dag ikke 	
med avgifter på kjøp, eie eller bruk av traktor. Norske myndigheter har derfor 	ingen 	mulighet til å 	
påvirke 	innkjøps	pri	sen på 	utslippsfrie traktorer	 gjennom avgiftssystemet	. 	
Mange av 	de andre barrierene 	vil kunne sammenfattes 	som 	mangel på informasjon. Både eventuelle 	
barrierer og fordeler knyttet til å ta i bruk eltraktorer vil være viktig å få kartlagt, slik at en	 kan f	inne 	
måter å redusere barrierene på.	 	
Møre og Romsdal kan bli et pilotfylke for utprøving av utslippsfrie landbruks-
maskiner	 	
Når 	større,	 utslippsfrie traktorer eventuelt blir tilgjengelige på det norske markedet, vil det kunne 	
være nyttig å få prøvd ut diss	e på en systematisk måte, for å samle erfaring	er med hvordan disse 	
fungerer under norske forhold, hvordan barrierene kan reduseres, og finne ut hva som skal til for 
traktorene kan introduseres i større skala i Norge. I denne sammenhengen kan Møre og Romsda	l ta 	
sikte på å bli et pilotfylke for uttesting av eltraktorer. 	 	
Fylket består av en blanding av større og mindre gårdsbruk, bruk som ligger nær tettsteder og i ut-
kanter, gårdsbruk med forskjellig bruk av traktor osv., og skulle slik sett på mange måter ku	nne re-	
presentere et gjennomsnitt av norske husdyrbruk. Våre intervjuer har dessuten vist at det finnes en 
rekke entusiaster blant jordbrukerne i fylket til å ta i bruk ny teknologi, noe som er viktig for å få til 
en vellykket utprøving av eltraktorer. 	 	
Det	 kan umiddelbart synes enklest å introdusere eltraktorer hos jordbrukere som har flere traktorer	. 	
I samspill med dieseltraktorer vil ulike utfordringer knyttet til brukstid, ladetid osv. lettere kunne 
omgås ved at en kan benytte dieseltraktor når eltraktor	en står til lading, og en pilotfase vil kunne 	
bidra til å synliggjøre mulighetene for å benytte eltraktor i slike sammenhenger. Også hvordan 
mindre ladbare traktorer som allerede i dag finnes på markedet kan utnyttes i samspill med større 
dieseltraktorer k	an være nyttig å teste ut. På den annen side kan det være vel så interessant å få 	
prøvd ut eltraktorer på bruk hvor 	denne 	er 	den 	eneste traktor	en	, for å få erfaring med hvordan den 	
fungerer i slike sammenhenger. Det burde være flere muligheter for slik utp	røving i fylket. 	 	
Også utprøving av felles ladeinfrastruktur med transportsektoren eller som et samarbeid mellom 
flere gårdsbruk kontra egen ladeinfrastruktur på hvert enkelt bruk vil være interessant. Felles lade-
infrastruktur vil være mest interessant for	 bruk som ligger nær tettsted hvor det allerede finnes 	
(semi	-)hurtigladere for elbiler, eller hvor slike ladere planlegges bygget de nærmeste årene. Møre 	
og Romsdal har flere 	gård	bruk som ligger nær slike tettsteder, der felles bruk av ladeinfrastruktur 	
ka	n testes ut.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	8 	
 
Fylkeskommunen kan være en pådriver for å få i stand en pilotfase for utprøving av eltraktorer under 
ulike forhold. 	Det finnes en rekke mulige finansieringskilder 	som kan 	bidra til	 finansiering av 	en pi-	
lotfase og storskala introduksjon.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	9 	
 	
1	 	Innledning og bakgrunn 	 	
Jordbruks	sektoren står for 	8 prosent	 av 	norske 	klimagassutslipp	 (se	 Figur	 1.1), og 	17	 prosent	 av ikke	-	
kvotepliktige utslipp	 (dvs. utslipp som ikke omfattes av k	limakvotesystemet EU ETS som Norge er en del 	
av)	. 	
Figur	 1.1 	Utslipp av klimagasser fra ulike sektorer i Norge	 (unntatt arealbruk)	, 2017 	(mill. tonn 	
CO	2-ekv)	 	
 	
Kilde: 	Miljødirektoratet 	og SSB, 	miljostatus	.no 	 	
Figur 	1.2 viser 	klimagass	utslipp knyttet til jordbruk	et 	mer detaljert. 	 	
Utslippene fra 	jordbrukssektoren	 (vist som det oransje feltet på 	Figur	 1.1 og 	Figur 	1.2) består av utslipp 	
av metan og lystgass fra husdyr og gjødselsbruk	, til sammen 	4,45 mill. to	nn	 CO	2-ekvivalenter	. Det er 	
disse 	utslippene 	som regnes til jordbrukssektoren i klimagassregnskapet. 	 	
Jordbruksrelaterte utslipp fra 	arealbrukssektoren	 er vist som det grønne feltet. Dette omfatter utslipp 	
av 	CO	2 og metan fra drenert organisk jord (tidlige	re myr) og andre kilder. 	Utslipp fra a	ndre kilder er 	
angitt som netto utslipp, mao. medregnet karbonlagring i mineraljord.	2 	
Utslipp 	knyttet til 	energibruk i jordbruket	 er vist som det 	blå 	felt	et 	på 	Figur 	1.2. Energibruken er knyttet 	
til oppvarming og 	til bruk av 	traktorer og andre maskiner og redskaper. Merk at disse utslippene regnes 	
ikke som utslipp fra jordbrukssektoren, men hhv. under 	oppvarmi	ngssektoren 	og 	transportsektoren 	(un-	
derkategori: «luftfart, sjøfart, fiske og motorredskaper»)	, på 	Figur	 1.1. 	
 	
2 For en nærmere omtale, se 	(TBU, 1.7.2019)	.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	10	 	
 
Utslip	p fra energibruk i jordbruket er ikke oppgitt 	direkte i SSBs statistikk	, men inngår som en del av mer 	
aggregerte nivåer. Utslippene beregnes 	som 	forbruk x utslippsfaktor	. Mens utslippsfaktoren	e til ulike 	
typer drivstoff er veletablert	e, er det større usikkerhet 	rundt fordelingen av forbruket på ulike 	næringer	 	
i energiregnskapet	. For traktorer og andre maskiner og redskaper 	brukes 	underkategorien 	«Traktorer, 	
anleggsmaskiner og andre motorredskaper: diesel	», hvor størsteparten av utslippene skyldes anleggs-	
maskiner. Utslippene fra denne underkategorien be	regnes ut fra omsatt avgiftsfri diesel	, som fordeles 	
sjablongmessig på	 ulike næringer. F	orbrukstall 	for 	anleggsdiesel 	kommer 	fra Budsjettnemnda for jord-	
bruket	, som framregner drivstoffmengden fra 	Landbruksundersøkelsen 2014	.3 	
Utslipp fra traktorer og mas	kiner var 0,29 mill. tonn i 2017, og består i hovedsak av 	CO	2. Dette 	utgjør 	
bare 0,5 prosent av de norske utslippene. 	 	
Figur 	1.2 	Jordbruksrelaterte	 utslipp av klim	agass	er fra jordbruk	ssektoren (oransje) og 	fra energi-	
sektoren (blå	tt) og arealbrukssektoren (grønt) 	i 2017 (mill. tonn 	CO	2-ekvivalenter) 	 	
 	
Kilde:	 (TBU, 1.7.2019)	 	
Selv om utslippene knyttet til 	traktorer og andre maskiner i landbruket ikke utgjør en stor andel av 	jord-	
bruksrelaterte utslipp, kan det være verdt å se på hvilke muligheter som finnes for å redu	sere utslippene. 	
Overgangen til lav	- og 	nullutslippsteknologi 	er godt i gang i det fleste se	ktorer av norsk økonomi. I trans-	
portsektoren har en kommet langt i å ta i bruk nye teknologier som biogass og elektrisitet basert på 
batteridrift, samt ulike typer hybridløsninger. 	 	
Møre og Romsdal fylkeskommune har mottatt klimasatsstøtte til prosjektet 	Overgang til lav	- og utslipps-	
frie landbruksmaskiner	. På denne bakgrunn 	ønsket fylkeskommunen 	å utrede interesse og potensiale 	
for omlegging fra diesel til lav	- og n	ullutslippsdrivstoff til bruk i landbruksmaskiner i fylket. 	Målet 	for 	
denne rapporten 	er å 	kartlegge 	mulighete	ne	 til å redusere utslippene på relativt kort sikt, 	dvs. de nær-	
meste årene og fram til 2030. 	 	
 	
3 Nærmere omtale av 	hvordan utslippene beregnes finnes i 	(TBU, 1.7.2019)	.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	11	 	
 
Vi har kartlagt 	statusen til lav	- og nullutslippsmaskiner som kan være aktuelle for landbruket: 	hvilke 	
maskiner som finnes på markedet i dag og h	vor langt teknologiutviklingen har kommet når det gjelder 	
maskiner som kan være aktuelle på gårdene	. Vi gjennomgår 	fire alternative energibærere for lav	- og 	
nullutslip	pstraktorer: biodiesel, biogass, elektrisitet og hydrogen. 	I tillegg til selve maskintekn	ologien er 	
det viktig hvordan lade	- og fyllemuligheter utvikles. 	Kapittel 	3 gir en oversikt over dette.	 	
Vi har også undersøkt hva som brukes av gårdbrukere i fylket i dag, og hv	ordan	 traktorene benyttes.	 Det 	
gir et inntrykk av hvilke markedssegment som er aktuelle fo	r nye lavutslippsmaskiner, og hvor lett 	det 	
vil være å innføre nye maskiner. 	Vi ser på hvilke krav og behov maskinene må tilfredsstille hos brukere	, 	
og hvilke potensielle barrierer som finnes. 	Oppsummering av 	intervjue	r med 	utvalgte gårdbrukere i 	
Møre og R	omsdal	 er i kapittel 	4. 	
Kapittel 	5 oppsummerer våre funn og vurderinger o	g gir anbefalinger for 	videre 	arbeid i Møre og Roms-	
dal. 	 	
Kartleggingen er basert på rapportstudier	, internettsøk	 og intervjuer	 med ulike aktører	. En av hovedkil-	
dene har vært 	rapport	en	 «Mulighetsrommet for alternativ teknologi på traktorer»	 (Berg, Bekkelund, & 	
Sedal, 2016)	 som Miljødirektoratet fikk utarbeidet i 2016	. Denne rapporten dekker en del av de samme 	
tema som også omhandles i dette arbeidet og har væ	rt en nyttig datakilde 	for	 vårt arbeid. 	Andre kilder 	
er 	nevnt i teksten. 	I tillegg 	til 	skriftlige kilder 	har vi intervjuet 	utvalgte 	gårdbrukere i Møre og Romsdal, 	
kontaktpersonen for 	prosjektet 	Fossilfrie maskiner	 i Viken	 fylkeskommune og ulike aktører i m	arkedene 	
for landbruksmaskiner	. Vi hadde også en 	workshop med 	gårdbrukere, 	representanter fra 	landbruks	or-	
ganisasjoner	, forskere	 og 	myndigheter 	fra Møre og Romsdal	.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	12	 	
 	
2	 	Hva er viktig ved en 	traktor	? 	 	
Landbruket i Norge består av relativt små enheter som er spredt lokalisert. De fleste gårder har mer enn 
en traktor. Traktorene har mange bruksområder. De nyeste traktorene benyttes mest intenst i forbin-
delse med jordbearbeiding og innhøsting, mens eldre t	raktorer gjerne benyttes til lettere oppgaver eller 	
står med fast påmontert redskap (vedkløyver, gjødselspreder e.l.). 	 	
Traktorene benyttes intenst i perioder av året (våronn, innhøsting, eksterne oppdrag som snøbrøyting). 
Høy driftssikkerhet er derfor et 	viktig krav til traktorer	. V	idere bør traktoren kunne benyttes i mange 	
timer uten påfyll av energi, og energipåfyllingen bør være enkel og ta kort tid. Dette forutsetter at det 
er energistasjoner i nærheten av gårdene eller at energi for bruk i traktorene 	lagres på gården	 (slik det 	
gjøres mange steder i dag	). 	
Ved siden av traktorenes bruksegenskaper har kostnadseffektivitet stor betydning for valg av traktor.	 	
Med en blanding av nye og eldre traktorer vil innfasing av lav	- eller 	nullutslippstraktorer	 i en p	eriode 	
gjøre det nødvendig med flere parallelle løsninger for energi til traktorene. Dette kan gi økte kostnader 
og merarbeid, og kan også bidra til å gjøre teknologiskift	et krevende. Men det kan også gjøre det lettere 	
å innføre f.eks. elektriske traktorer	 ettersom en har alternativer som kan brukes når eltraktoren står til 	
lading.

Fossilfrie landbruksmaskine	r i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	13	 	
 	
3	 	Traktorer med lav	- eller nullutslipp	 	
Produksjonen av traktorer og andre landbruksmaskiner 	utgjør 	en liten andel av samlet kjøretøyproduk-	
sjon internasjonalt. 	Utviklingsarbeidet hos traktorprodusentene vil derfor i stor grad være rettet mot å 	
tilpasse teknologi utviklet for andre kjøretøy til bruk i traktorer.	 Mulige løsninger for å utvikle lav	- og 	
nullutslippsløsninger for traktorer og andre landbruksmaskiner i	 Norge må sees i lys av og tilpasses ut-	
viklingen i transportsektoren for øvrig. For personbiler/lette kjøretøy er det sannsynlig at el	-motorer 	
med batterier vil bli dominerende teknologi mot 2030. For tyngre kjøretøy er det større usikkerhet knyt-
tet til te	knologisk utvikling. Begrensninger i batteriteknologi (batterikapasitet, ladehastighet) gjør det 	
sannsynlig at det vil være behov for supplerende energikilder.	 Hydrogen 	er alternativ energibærer for 	
bruk 	i elek	trisk drevne traktorer.	 Biobrensel (biodiesel,	 biogass) kan 	også 	være aktuel	t i traktorer med 	
forbrenningsmotorer	 (selv om 	disse	 ikke defineres som nullutslippskjøretøy ettersom de gir utslipp av 	
bl.a. NOx og partikler	). 	
På samme måte 	utgjør 	landbrukets etterspørsel etter drivstoff 	til tra	ktorer	 og a	ndre landbruksmaskiner 	
en	 begrense	t andel 	av 	samlet energiforbruk til 	drift av kjøretøy	 i Norge	. Forbruket er spredt over hele 	
landet	, med en relativt stor andel i spredtbygde strøk	. Energibehovene til motordrevne redskaper i land-	
bruket 	må derfor sees 	i sammenheng med utviklingen innenfor 	transportsektoren for øvrig. 	I Nasjonal 	
Transportplan 	(NTP, 2017)	 er det målsettinger om at 	nye personbiler	, lette varebiler 	og bybusser 	skal 	
være 	nullutslippskjøretøy	4 innen 2025	. Innen 2	030 skal alle nye tyngre varebiler, 	75 	prosent 	av langdis-	
tansebussene og 50 	prosent	 av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.	 Realisering av målene i NTP 	
forutsetter både at det tas i bruk ny motorteknologi innenfor transportsektoren, og at det utvikles	 nye 	
distribusjonskanaler for energi til transportsektoren. Hvilke lade	- og fyllemuligheter som	 blir	 tilgjenge-	
lige for landbruksmaskiner avhenger av hvilken lade	-/fylleinfrastruktur som utvikles for transportsekto-	
rene for øvrig. 	 	
I dette kapitlet vurderes 	motorteknologi og energiforsyning 	med 	ulike energibærere	 for traktorer	. Vi ser 	
på fire alternative energibærere for lav	- og 	nullutslippstraktorer	: biodiesel, biogass, elektrisitet og hy-	
drogen, og gir en oversikt over både teknologien og distribusjons	- og f	yllemuligheter. 	Vi diskuterer også 	
hvordan hybridløsninge	r kan overkomme problemer som 	de ulike energibærere har. 	 	
3.1	 	Biodiesel	 	
3.1.1	 	Hva er biodiesel?	5 	
Biodiesel er brensel framstilt av biomasse.	 Det skilles 	mellom k	onvensjonelt (førstegenerasjon	s) biodriv-	
stoff	, som 	framstilles av råstoff som alternativt 	kan brukes til å produsere mat	 eller dyref	ôr, og annen	-	
generasjons biodrivstoff	, som 	framstilles av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller 	
skogbruk	. Sammenliknet med diesel produs	ert fra råolje er kostnadene ved framstilling av biodiesel be-	
tydelig høyere, og 	dessuten 	høyere for annengenerasjons biodiesel enn for førstegenerasjons biodiesel. 	 	
 	
4 Nullutslippskjøretøy er 	kjøretøy som drives av el eller hydrogen	; biogass nevnes også spesifikt for bybusser	. 	
5 Kilde: 	Miljødirektoratets hjemmeside, 29.4.	2020

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	14	 	
 
Det utvikles også teknologi 	med sikte på å produsere biodiesel basert på 	produksjon av 	alger	. Dette 	
betegnes som tredjegenerasjons biodiesel.	 Selv om teknologien for framstilling av biodiesel 	stadig ut-	
vikles	, slik at 	nye råstoffer kan tas i bruk, 	vil tilgangen på biomasse være begrenset.	 Biomasse har ofte 	
også alternative anvendelser (f.eks.	 kan 	alger også anvendes som fôr).	 Biodiesel (eller andre drivstoff 	
basert på biomasse	 som 	bioetanol	 og	 biogass	) vil derfor bare kunne erstatte 	mindre andeler av dagens 	
forbruk av fossile drivstoff	. 	
Omsetningen av biodrivstoff 	i Norge fremmes gjennom krav	 om innblanding i 	alt drivstoff som selges.	 	
Innblandingskravet har økt de senere år	ene	, og i 2020 	er 	innblandingskrav	et på 20 p	rosent	. Annenge-	
nerasjons biodrivstoff skal utgjøre 	minst 4	 prosent	, og teller dobbelt ved beregning av innblandingsnivå.	 	
Omsetningskravet 	på 20 p	rosent	 kan dermed nås med 10 p	rosent	 annengenerasjons biodrivstoff.	 Kravet 	
til innblanding vil kunne øke etter hvert som samlet dieseletterspørsel faller (	pga. 	overgang til 	andre	 	
energiformer som elektrisitet og hydrogen) og tilgangen på biodiesel øker.	 Bruken av biodiesel vil derfor 	
gradvis konsentreres til 	anvendelser 	hvor bruk av andre energibærere 	gir økte kostnader eller reduserer 	
ytelsene.	 	
I 2018 ble det 	omsatt om lag 500 mi	ll. liter biodrivstoff i Norge, hvorav 60 p	rosent	 førstegenerasjons 	og 	
40 	prosent	 annengenerasjons biodrivstoff.	 Norge følger 	bærekraftskriteriene i 	EUs fornybar	direktiv	, 	
som innebærer at 	det må dokumenteres at biodrivstoffet som benyttes 	reduserer de 	totale klima	gass-	
utslippene med minst 50 	prosent	 (minst 60 p	rosent	 for nye anlegg) sammenliknet med livsløpsutslip-	
pene fra 	fossilt drivstoff.	 Videre er det krav om at arealene som benyttes til 	produksjon av råstoff for 	
biodrivstoff 	ikke 	har høy biodiversite	t eller høyt karboninnhold	, og 	at det ikke benyttes arealer som er 	
egnet til matproduksjon.	 	
Mesteparten av biodieselen som selges i Norge i dag er importert	, men Borregaar	d i Sarpsborg har 	
etablert et anlegg 	for bioetanol	.6 Det arbeides også 	med etableri	ng av flere anlegg for utnyttelse av 	
biomasse 	basert på råstoff fra sko	g. Dette inkluderer blant annet 	Silva Green Fuel på Tofte (Statkraft o	g 	
Sødra)	 og 	Biozin i Åmli (Bergene Holm 	AS og Preem AB	), (Eidem, 2019)	. 	
3.1.2	 	Motorteknologi	 	
Biodiesel 	kan 	brukes på eksisterende traktorer	 og landbruksmaskiner	, med andre ord	 kan 	overgang til 	
biodiesel 	baseres på velprøvd teknologi og 	gjennomføres 	uten 	investeringer	 i nye 	maskiner	. 	
Forbrenningsmotorer har relativt lav 	energieffektivitet	, ettersom 	mye av energien i drivstoffet 	gjøres 	
om 	til varme	 ved forbrenning	 og 	bare en mindre andel utnyttes til framdrift.	 	
3.1.3	 	Distribusjon og fylling	 	
Biodiesel omsettes og fylles ved atmo	sfærisk try	kk og temperatur	, og 	er derfor 	enkelt å distribuere og 	
fylle på tanker.	 	
Det er et 	vel	utviklet distribusjonsnett	 for 	(fossilbasert)	 diesel i Norge	, inkludert muligheter for gårdstan-	
ker 	og levering av drivstoff fra tankbiler	. Ved offentlig tilgjengeli	ge salgspunkter selges 	biodiesel	 hoved-	
sakelig	 innblandet i 	fossil	basert diesel.	 Ren biodiesel kan mange steder i landet leveres fra tankbi	l, men 	
til høyere kostnader enn blandet diesel.	 	
 	
6 Bioetanol 	anvendes i bensinmotorer.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	15	 	
 
En videreføring av dagens politikk vil innebære at bruken av diesel til transport	formål	 reduseres ytterli-	
ger	e i årene framover	 i takt med overgang til null	- og lavutslipp for personbiler og tyngre kjøretøy	. Re-	
duserte 	salgs	volumer	 vil, sammen med 	ev.	 økt produksjon av biodiesel, gi muligheter til 	å øke innblan-	
dingskravet i årene framover.	 	
Reduserte 	salgs	volumer 	for diesel 	vil, på lengre sikt, kunne føre til at tallet på utsalgssteder for diesel 	
reduseres	. En konsekvens vil kunne være at det for noen flere bønder blir mer lønnsomt å 	ha egen 	
gårdstank.	 	
3.2	 	Biogass	: biometan	 	
3.2.1	 	Hva er biogass?	 	
Biogass produseres g	jennom anaerob (	uten luft) nedbryting av organisk materiale	, og gassen som dan-	
nes består hovedsakelig av metan (CH	4) og karbondioksid (CO	2). Råstoff for biogassproduksjon 	er ulike 	
typer avfall, inkludert husdyrgjødsel, fiskeslam	, avløpsslam og 	våtorganisk avfall	. Gassutbyttet blir ofte 	
bedre når flere typer 	avfall inngår i prosessen.	 Det er i dag hovedsakelig 	avløpsslam og 	matavfall hus-	
holdninger 	som benyttes til produksjon av biogass i Norge, men	s potensielle ressurser innenfor land-	
bruket (	halm	 og husdyrgjødsel	) utnyttes i liten grad	, se 	(Vista Analyse, 2018)	.7 	
I en 	ny 	rapport utarbeidet for Miljødirektoratet anslår Carbon Limits et realistisk potensial 	for biogass-	
produksjon i Norge på 2,5 TWh	 basert på tilgjengelig 	råstoff	, med produksjonskostnader som spenner 	
fra 	0,30	–3,60 kr/	kWh	 (Isakova, Voss, Vandenbussche, & Morken, 2019)	. Produksjonen av biogass 	ut-	
gjorde i 2018 om lag 0,5 TWh, hvorav 40 prosent ble oppgradert til 	drivstoffkvalitet.	 I rapporten 	«Mu-	
ligheter og barrierer for økt bruk av biogass i Norge»	 pekes det på at 	biodiesel 	kan utvikles fra noen av 	
de samme ressursene som inngår i ressursgrunnlaget for produksjon av biogass	 (Sund, Utgård, 	& Strøm 	
Christensen, 2017)	. 	
Det største 	uutnyttede potensialet 	har 	biogassproduksjon basert på råstoff fra landbruket	, først og 	
fremst 	husdyrgjødsel. Det er også potensiale for 	økt 	biogassproduksjon basert på matavfall fra hushold-	
ninger og fiskeavfall	. 	
Biorest	 er et viktig biprodukt fra produksjonen av biogass	. Biorest er 	egnet for bruk som gjødsel eller 	
jordforbedringsmiddel i landbruket	 og kan erstatte mineralgjødsel. 	Høye transportkostnader knyttet til 	
avsetning	en av	 bioresten svekke	r imidlertid	 lønnsomhet	en	 i biogassproduksjonen.	 I utgangspunktet vil 	
det være mest lønnsomt å etablere biogassanlegg nær råstoffkildene, ettersom det vil være svært kost-
bart å transportere disse råstoffene over lengre avstander. 	Transport	kostnadene kan reduseres 	for bio-	
gass/biorest basert på husdyrgjødsel	 hvis samme transport kan frakte råstoff inn til biogassanlegget og 	
biorest tilbake til råstoffleverandørene	 (Vista Analyse, 2019)	. 	
En annen barriere 	for avs	etning av biorest kan være 	fosforinnholdet i bioresten. 	Problemet med for mye 	
fosfor i jorda er størst i husdyrtette områder, hovedsakelig i Rogaland og i noen grad resten av Vestlan-
det.	 (Vista Analyse, 2019)	 påpeker at mulighetene for avsetning av biorest 	til landbruket 	kan 	derfor 	være 	
 	
7 Tørr halm 	er imidlertid 	et veldig vanskelig råstoff som krever en kostbar forbehandling for å gi et godt biogassutbytte	 (Vista 	
Analyse, 2019)	. Det er videre veldig kostbart å samle 	inn, emballere, lagre og transportere før biogassfabrikken kan gå løs 	
på forbehandlingen. Noe halm brukes i dag til brensel, men mest til strø og fôr. Halm bør også tilbakeføres til jorda.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	16	 	
 
bedre på Østlandet enn på Vestlandet.	 Det er også viktig at biorest spres på riktig tidspunkt og kan lagres 	
fram til gjødsling, noe som kan kreve investeringer hos jordbrukere 	som skal motta biorest.	 	
Biogass kan anvendes direkte 	til produksjon av varme eller elektrisitet.	 Bruk av rå biogass direkte i trak-	
torer eller andre maskiner er også en mulighet, men dette krever at det utvikles motorer til dette (Vista 
Analyse, 2018).	 	
For 	å kunne 	anvende biogass i traktorer (og transport for øvrig), må gassen 	gjennom oppgraderingsan-	
legg hvor mesteparten av 	karbondioksidinnholdet	 i rågassen fjernes.	 Ved oppgraderingsanlegg 	produ-	
seres 	komprimert biogass	 (CBG) 	med et trykk på 200	-250 bar	 eller	 flytende biogass	 (LBG) 	nedkjølt til	 	
- 162	o Celsius	. Disse produktene 	betegnes 	biometan	, og 	er teknisk likeverdige med tilsvarende 	produk-	
ter (CNG og L	NG) basert på na	turgass.	 	
Produksjon av biogass på 	gårdsanlegg, eventuelt i samarbeid mellom flere gårdsbruk, er en 	mulighet for 	
å skaffe eget drivstoff til landbruksmaskiner. 	Høye op	pstartskostnader, krevende 	driftsforhold og høye 	
kostnader til 	oppgradering av rågassen til drivstoffkvalitet gjør imidlerti	d at dette er et lite aktuelt alter-	
nativ	. 	
3.2.2	 	Motorteknologi	 	
Biogass 	kan benyttes ved o	mbygging	 eller 	tilpasning 	av 	bensin	- eller 	diesel	motorer	 for bifuel	/dual	-fuel	 	
(ben	sin/	diesel og 	gass) eller 	i rene gassmotorer.	 I likhet med andre forbrenningsmotorer er 	gassmotorer	 	
etablert teknologi	, men rene gassmotorer anvendes hovedsakelig i tyngre kjøretøy	. Gasstraktorer 	finnes 	
på markedet i dag, 	men 	siden energiinnholdet i komprimert biogass 	(CBG) er vesentlig lavere enn i d	iesel 	
får traktorene begrenset driftstid mellom hver fylling. 	Bifuel	/dual	-fuel	-traktorer, med både biogass og 	
diesel	tank, er en mulighet for å 	fjerne 	denne ulempen.	 	
Sammenliknet med dieselmotorer 	har 	gass	motorer	 mindre utslipp	, dvs. at det er 	enklere å møte	 strenge 	
utslippskrav	 med biogass enn det er med diesel eller biodiesel.	 	
3.2.3	 	Distribusjon og fylling	 	
I en del land	, blant annet Sverige	, Kina	, USA	 og 	flere gassproduserende land	, er det utviklet distribu-	
sjonsnett for bruk av naturgass 	til transpo	rtformål. 	Dette g	jør det mulig å introdusere biogass i markedet 	
gjennom etablerte distribusjonskanaler 	(tilsvarende løsningen for inn	fasing av biodiesel i Norge	). 	
Naturgass benyttes i dag hovedsakelig i prosessindustri og innenfor sjøtransport og 	distribueres gjen-	
nom et begrenset antall terminaler, hovedsakelig lokalisert nær kysten.	 Et eksempel er AGAs LNG	-	
terminal på Bingsa ved Ålesund som leverer gass til Veidekkes asfaltanlegg samme sted	, i tillegg til dis-	
tribusjon med semitrailere til industri	kunder.	 Et annet e	ksempel er Air Liquide Skagerak	 (tidligere Ska-	
gerak Naturgass	), som	 markedsfører og distribuerer natur	- og biogass til industri, transport/drivstoff, 	
maritim næring og offentlig	e bygg	 på Østlandet	, og som bl.a. har flere kunder innenfor 	godstransport	 	
(Vista Analyse, 2018)	. 	
På begynnelsen av 2000	-tallet ble det vurdert ulike løsninger for framføring av 	natur	gass (CNG og LNG) 	
til innenlands bruk i Norge 	(Bergesen, Svendsen, &	 Selfors, 2004)	. Framføring av gassrør til store forbru-	
kere	 ble undersøkt	, men løsningene ble ikke vurdert 	til 	å være samfunnsøkonomisk lønnsom	me.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	17	 	
 
Distribusjon av biogass er i dag konsentrert til 	Østlandet og Sør	-Vestlandet	, med l	okal kollektivtransp	ort 	
og 	renovasjon som de største avtagerne.	8 ENOVA bidrar også med støtte til utbygging av 	nettverket for 	
distribusjon av biogass	 rettet inn mot tyngre kjøretøy som benyttes i langtransport.	 Mens biogassdrevne 	
busser i hovedsak benytter 	komprimert biogass (CBG)	, er 	flytende biogass (LBG) 	mer aktuelt for tyngre 	
kjøretøy.	 	
Gitt 	tilgangen på råstoff for biogassproduksjon og	 velutbygde 	distribusjonsnett for 	elektrisk kraft og 	
(bio)diesel, vurderer vi 	det som lite sannsynlig at det vil bli et	ab	ler	t et landsdekkende	 og finmasket	 nett 	
for distribusjon av biogass	. Mer sannsynlig vil 	distribusjonen 	av biogass konsentreres til større brukere 	
(buss, 	renovasjon og	 ski	psfart) 	i nærheten	 av produksjonsanleggene	, supplert med 	stasjoner langs 	ho-	
vedveinettet	. Med unntak for områder 	i nærheten av 	produksjons	anlegg 	for biogass 	vil derfor 	distribu-	
sjonskostnadene 	bli høye ved bruk av biogass i landbruket.	 	
3.3	 	Elektrisitet	 	
3.3.1	 	Produksjon av 	elektrisitet 	 	
Kraft	pro	du	ksjon 	i Norge 	er 	hovedsakeli	g basert på 	vann	kraft	. I de senere år 	har	 det 	kommet 	økende 	
innslag av vind	- og so	lkraft	. 	
Prisen på kraft er gjennomgående lavere enn prisen på alternative energibærere som kan benyttes i 
traktorer. 	 	
Produksjon av 	elektrisitet 	karakteriseres ved 	høye kapitalkostnader 	(investeringskostnader) 	og lave 	mar-	
ginalkostnader.	 En økende andel 	av kraftpro	duksjonen i Norge er kraft som 	ikke kan reguleres (vind	- og 	
solenergi).	 Dette 	bidrar til at prisen på kraft svinger mer enn tidligere	, med veldig lave priser i noen 	
perioder i døgnet eller året. 	 	
Distribusjonskostnadene 	utgjør 	en høyere andel av energipris	en	 ved elektrisitet enn 	ved 	andre energi-	
bærere	. Ved bruk av egenprodusert kraft	 (f.eks. fra solcelleanlegg	 eller mikrovannkraftverk) kan man 	
redusere eller 	unngå	 distribusjonskostnader.	 Bruk av egenprodusert energi 	i mindre skala 	kan derfor 	
være 	lønnsom	, selv om 	kostnadene ved produksjonen er høyere enn i 	store kraftverk	. 	
3.3.2	 	Motorteknologi	 	
I likhet med forbrenningsmotorer er teknologien i elektrisk	e motorer 	vel	utviklet og kan tilpasses de 	
fleste formål innenfor transport.	 Elektriske motorer 	har 	vesen	tlig høyere energieffektivitet	 enn forbren-	
ningsmotorer	. Nær 100 	prosent	 av energien som tilføres kan omgjøres til bevegelsesenergi, 	mens 	i for-	
brenningsmotorer er tilsvarende andel om lag 30 	prosent	. El-motorer 	er utslippsfrie.	 	
For 	bruk i traktorer og andre	 typer kjøretøy 	må elektrisk kraft lagres i batterier.	 Energitettheten i batte-	
riene som er tilgjengelig	e i dag 	er 	vesentlig lavere	, sammenlignet med andre energibærere	. Energitett-	
heten i et 	fulladet batteri 	er 	0,3 kWh per kilo	, mot 12,0 kWh per kilo for diesel	, dvs. at tettheten i et 	
batteri tilsvarer	 2,5 	prosent	 av tettheten i diesel.	 	
 	
8 Kilde: 	http://biogassoslofjord.no/fyllestasjoner/

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	18	 	
 
Batterier som benyttes i personbiler veier i dag 6	-10 kg/kWh; ytelsen per kWh tilsvarer om lag 0,5 liter 	
diesel. Egenvekten av energilageret er	 dermed 12	-20 ganger større med batteridrift enn med dieseldrift. 	
En traktor med et forbruk på 15 liter diesel per time må ha en batterivekt på 180	-300 kg (tilsvarende 30 	
kWh) per time traktoren skal være i drift, før den må lades på nytt. 	 	
Med dagens tek	nologi er det derfor lite realistisk med batterier som gir driftstid over 3	-4 timer. Med 	
vanlig lader (ikke hurtiglader) vil det ta 6	-8 timer å få batteriene full	-ladet på nytt. For å kunne holde 	
traktoren i gang store deler av døgnet vil det altså være nø	dvendig med tilgang til hurtiglading. 	 	
Batteriteknologien er under rask utvikling, og det kan ventes at energitettheten vil øke i årene framover. 
En annen mulighet er utvikling av traktorer med utskiftbare batterier. Likevel må det legges til grunn at 
ren	e batteritraktorer vil ha begrensninger sammenliknet med dagens dieseltraktorer i en del år fram-	
over. 	 	
Traktorer som bygges for batteridrift 	med	 dagens teknologi 	vil ha kortere driftstid og/eller være tyngre 	
sammenliknet med 	tilsvarende dieseltraktorer.	 Begge deler begrenser traktorenes bruksverdi.	 Utvik-	
lingen i batteriteknologi har gått raskt 	i de senere år, det kan forventes at det 	vil bli utviklet batterier 	
med høyere energitetthet i årene framover	. Dette vil redusere 	ulempen med 	vekt	 og 	rekkevidde	, men 	
neppe i en slik grad at 	elektriske 	traktore	r blir likeverdige med dieseltraktorer	 med det første	. 	
3.3.3	 	Distribusjon og fylling	/lading 	 	
Det er	 et finmasket distribusjonsnett for 	elektrisitet 	i Norge, og så godt som alle er	 knyttet til strømnet-	
tet. Elektrisiteten 	leveres direkte til sluttbruker med 	relativt 	lave distribusjonskostnader. 	 	
Batterier kan lades med ulik 	effekt	. Det finnes 	rimelige hjemmeladeløsninger som kan kobles på 	det 	
lavspente distribusjonsnettet 	(400 V eller 230 V)	. Disse har lav	 effekt	 (opptil 22 kW	, avhengig av distri-	
busjonsnettet)	. T	iden traktoren står til lading vil 	ved lav effekt 	være lengre enn tiden den er i bruk	, og 	
en natts lading vil ikke være tilstrekkelig til å 	drifte traktoren gjennom en 	hel 	arbeidsdag.	 	
Det bygges nå hurtigladestasjoner med 	vesentlig høyere effekt	. Disse lokaliseres i tilknytning til det høy-	
spente distribusjonsnettet 	(spenning opp til 22 kV), eventuelt 	må høyspentkabel trekkes fram til hurtig-	
ladestasjonen.	 Med tilgang til hurtiglading vil	 det være mulig å 	øke andelen av 	døgnet en traktor kan 	
drives på 	elektrisitet 	betydelig.	 Hurtigladestasjoner er dyre å bygge ut. Foreløpig er det derfor relativt 	
få slike stasjoner	, og energiprisen er vesentlig høyere enn 	for lavspent energi levert til kun	der.	 Både 	
kostnader og avstand til hurtigladestasjoner 	begrenser derfor nytten for landbruksformål.	 	
3.4	 	Hydrogen	 	
3.4.1	 	Hva er hydrogen?	 	
Hydrogen 	(H	2) er 	de	t letteste av 	alle grunnstoffer 	og det enkleste atomet.	 Ved normal trykk og tempe-	
ratur 	tilsvarer 1 kilo hydrogen 	et volum på 	om lag 12 m	3, dvs. at 	hydrogen må komprimeres eller ned-	
kjøles til væskeform for å kunne anvendes til transportformål.	 For bruk i veitransport 	benyttes

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre	 og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	19	 	
 
komprimering til 350	-700 bar	9 for å	 redusere volumene	. Flytende hydrogen 	krever nedkjøling til 	tem-	
peraturer lavere enn 	-253	 °C og er mest aktuelt å benytte i sjøfart	.10 	
Hydrogen 	kan 	framstilles 	med ulike teknologier og råstoff	. Bruk av	 naturgass 	gjennom dampreforme-	
ring	, hvor metan og vann gjøres om til 	en 	syntesegass 	bestå	ende	 av 	hydrogen	 (H	2) og karbondioksid 	
(CO	2), er 	en vanlig prosess	. Et eksempel på dette er Equinors 	metanolfabr	ikk på Tjeldbergod	den	, hvor	 	
syntesegassene benyttes til produksjon av metanol.	 Hydrogen produser	t på denne måten betegnes 	
grå	tt hydrogen	 i tilfeller hvor	 CO	2-utslippet ikke 	håndteres	, og som 	blå	tt hydrogen	 i tilfeller hvor CO	2-	
utslippet håndteres (	Carbon Capture and Storage	, CCS).	 	
Hydrogen kan 	også 	framstilles ved elektrolyse 	basert	 på elektrisk kraft og vann.	 Anlegg for elektrolyse 	
kan etableres både i liten og stor skala og vil 	særlig være egnet i områder med overskuddskraft.	 I Møre 	
og Romsdal 	vurderes etablering av hydrogenproduksjon i tilknytning til 	vindkraft	parken	 på Smøla	 	
(Vandenbussche, Rambech, Gjerløw, & Trondstad, 2019)	. Det er stor variasjon i elektrisitetsproduksjo-	
nen ved vindkraft	 (man kan produsere mye i perioder med mye vind og lite når det i vindstille)	. I perioder 	
med mye vind kan produks	jonen være større enn det som kan leveres til kraftnettet. 	Denne «over-	
skuddskraften» kan 	utnyttes 	for 	å produsere hydrogen	. Hydrogenproduksjon 	vurderes her som et alter-	
nativ til utbygging 	overføringsnettet til/fra Smøla	. Hydrogen fremstilt ved elektrolyse 	betegnes som 	
grøn	t hydrogen	 fordi prosessen ikke 	gir klimautslipp.	 	
Kostnadene ved framstilling av hydrogen er høye	 sammenliknet med 	alternative drivstoff for transport-	
formål	. Anslag på 	produksjonskostnader ved anlegget som planlegges 	på	 Smøla tilsvarer 	f.eks. 0,80	–	
1,50 kr/kWh.	 Økt bruk avhenger derfor 	av at framstillingskostnadene reduseres og/eller at alternativene 	
ilegges høye avgifter	. Teknologien for framstilling av grøn	t hydrogen er	 under utvikling	. Det er derfor 	
grunn til å anta at 	produksjonskostnadene for hydrogen på sikt vil 	reduseres.	 	
3.4.2	 	Motorteknologi	 	
Hydrogen 	kan 	benyttes til å drive elektriske motorer	. I tillegg til den elektriske motoren be	høves 	da 	en 	
brenselcelle som 	omdanner komprimert hydrogen til elektrisk kraft og vann	. Også hydrogen	kjøretøy	 må 	
ha et batteri for lagring av elektrisk kraft, men dette kan 	være vesentlig mindre enn i e	t batterielektrisk 	
kjøretøy.	 	
Ulike typer hydrogenkjøretøy er utviklet og tatt i bruk	, også traktorer	. Foreløpig er det ikke produksjon 	
av traktorer i større skala.	 Likevel kan det legges til grunn at motorteknologien ikke 	representerer noen 	
stor barriere 	for 	å ta i bruk hydrogen	 i traktorer og andre kjøretøy	. Det er hovedsakelig	 fraværet 	av 	
serieproduksjon/masseproduksjon	 (skalabegrensninger	) som gjør at 	hydrogenk	jøretøy i dag framstår 	
som dyre sammenliknet med alternativer basert på batteridrift eller forbrenningsmotorer.	 	
Hydrogen har høy energitetthet, 33 kWh/kilo. Dette er nesten tre ganger så høyt som for diesel. Trakt-
orer med hydrogendrift vil dermed kunne bygges for (minst) like lang driftstid mellom påfyll av energi 
som konvensjonelle dieseltraktorer. 	 	
 	
9 1 bar tilsvarer grovt sett atmosfærisk trykk	 	
10 Hydrogengass omformes til væske ved temperatur på 	-253 	°C.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	20	 	
 	
3.4.3	 	Distribusjon og	 fylling av energi	 	
Det er i dag bare et fåtall hydrogenstasjoner i Norge	, og kostnadene 	ved etablering av hver stasjon er 	
høye.	 På oppdrag fra Olje	- og energidepartementet 	og Klima	- og miljødepartementet har DNV	-GL utar-	
beidet en synteserapport om produksjo	n og bruk av hydrogen i Norge 	(Aarnes, Haugom, & Norheim, 	
2019)	. Rapporten peker på lastebiler, busser	, jernbane og sjøfart som nye markeder for hydrogen i 	
Norge i perioden fram mot 2030.	 For å dekke disse markedene vil det vær	e tilstrekkelig å bygge ut dis-	
tribusjonsnettet med stasjoner langs hovedveinettet og i tilknytning 	til transportører og bussdepot.	 Et 	
slikt distribusjonsnett vil 	imidlertid 	ikke 	være tilstrekkelig til å dekke landbrukets behov for energi til 	
traktorer elle	r andre 	maskiner/kjøretøy	. 	
Dersom hydrogen skal tas i bruk som energibærer i landbruket	, vil en derfor være avhengig av 	å etablere 	
distribusjonskanaler tilpasset landbrukets behov.	 I en rapport	 om veien til konkurransekraft for hydro-	
gen 	pekes det på at 	komprimert hydrogen levert med lastebil er det mest økonomiske alternativet for 	
lokal distribusjon av hydrogen	 (Hydrogen Council, 2020)	. For å ta i bruk en slik løsnin	g må det etableres 	
lokale lagringsmuligheter for hydrogen tilstrekkelig nær det enkelte gårdsbruk	, der f.eks. en eller flere 	
gårder samarbeider om løsningen	. 	
Høye kostnader knyttet til distribusjon av 	små	 volumer er kanskje den største barrieren for bruk a	v hy-	
drogen som energibærer i traktorer og andre maskiner/kjøretøy i landbruket.	 Investeringsk	ostnade	r av 	
fyllestasjoner for hydrogen 	er høye.	 Dersom det skal distribueres 	hydrogen til enkeltgårder	 eller 	flere 	
gårder i samme område	, må det utvikles 	løsninger som gir vesentlig lavere kostnader til distribusjon og 	
lagring	, samtidig som krav til sikkerhet 	rundt slike løsninger etableres.	 	
3.5	 	Hybrid 	– en løsning	? 	 	
Alternativ	e null	- og lavutslip	psteknologier som kan tenkes anvendt i traktorer	 har ulike styrk	er og svak-	
heter	: 	
• 	Biodieseltraktorer	 kan benytte eksisterende motorteknologi og distribusjonsnett, men 	har 	høyere 	
energikostnader.	 	
• 	El-traktorer kan 	gi lavere 	energibruk og 	lavere 	energikostnader, men har begrensninger knyttet til 	
driftstid (batterivekt) og 	lading	 (tidsbruk og/eller kostnader)	. 	
• 	Biogasstraktorer har 	noe mindre forbruk og utslipp sammenliknet med dieseltraktorer, men 	mer 	
komplisert distribusjon	, begrensninger knyttet til driftstid (størrelse på biogasstank)	 og høyere 	
energikostnader.	 	
• 	Hydrogentraktorer 	gir noe lavere energibruk	 og har ikke problemer knyttet til driftstid som 	el-trak-	
torer eller biogasstraktorer. 	Teknologi	ske utfordringer	 og 	høye 	kostnader knyttet til 	distribusjon til 	
mindre brukere	 gjør disse 	mindre aktuelle	. 	
Svakhetene ved de enkelte teknologiene kan motvirkes gjennom å benytte hybridløsninge	r som 	utnytte	r 	
de enkelte teknologienes 	fortrinn samtidig som 	ulempene reduseres 	eller fjernes	. Gass	- og 	diesel	løs-	
ninger	, der 	traktorene bytter til diese	l når biogasstanken er tom	, er et eksempel på dette	. Tilsvarende 	
kan det tenkes hybridløsninger basert på elektrisk	 og dieseldrift (	ev.	 biogass i stedet for diesel)	 hvor 	
elmotorens effektivitet og lave energikostnader utnyttes innenfor de begrensninger som 	ligger i 	batte-	
rikapasitet og ladetid	, og 	(bio	-)diesel benyttes som supplement 	i perioder 	med intensiv drift.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	21	 	
 	
4	 	G	årdbrukernes 	synspunkter	 og til-	
gang på 	fossilfrie 	mas	kiner	 	
I d	ette kapitlet 	gjennomgås resultatene av 	våre intervjuer med 	gårdbrukere i Møre og Romsdal og våre 	
kontakter med ulike aktører	 i markedene for landbruksmaskiner. 	 	
I tillegg har vi snakket med personer knyttet til prosjektet 	Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy	, som 	
ble startet av Østfold fylkeskommune i januar 2017, og er delfinansiert med midler fra Klimasats og 
Interreg. Prosjektområdet omfatter alle kommuner i Viken fylkeskommune, Vestfold og Telemark fyl-
keskommune og Oslo kommune. 	Prosjektet 	samarbeider 	også	 med entreprenører og bedrifter i pro-	
sjektområdet. Prosjektet kjøper og leier inn aktuelle fossilfrie maskiner og låner deretter disse ut kost-
nadsfritt til interesserte brukere over en kort periode. På denne måten vil man få en mulighet til å vur-
dere om ma	skinene duger til arbeidsoppgavene før man går til innkjøp av tilsvarende. Prosjektet har 	
pågått i 3 år, og skal vare i ytterligere 2 år	. 	
4.1	 	Tilgang til fossilfrie landbruksmaskiner 	 	
Hjemmesiden til prosjektet 	Fossilfrie maskiner	 (http://www.fossilfriemaskiner.no/	) gir en oversikt over 	
hva som er tilgjengelig av aktuelle maskiner. 	Denne viser at g	enerelt er tilgangen på fossilfrie 	jordbruks-	
maskiner begrenset	. D	ette bekreftes 	av andre kilder.	 	
Gjennomgangen ned	enfor er basert på denne nettsiden	 og 	intervju	et med 	kontaktpersonen til prosjek-	
tet, supplert med informasjon fra andre kilder.	 	
4.1.1	 	Traktorer 	 	
Traktoren er den desidert viktigste maskinen på gårdsbrukene i Møre og Romsdal. Derfor er det naturlig 
å rette 	oppmerksomheten mot tilgangen på lav	- og utslippsfrie traktorer for 	å vurdere hvordan utslip-	
pene fra landbruksmaskiner kan reduseres. 	 	
Elektriske 	traktorer	 	
Det er i dag ingen el	ektriske 	traktorer	 tilgjengelig på markedet med 	tilstrekkelig effekt til å kunne er-	
statte en «vanlig» traktor i norsk landbruk	. Det finnes noen med	 liten effekt (30	-50 hk)	 som vil ha	 be-	
grenset bruksområde i landbruket. 	Det er	 også 	utviklet traktorer som kobles direkte på nettet med 	
strømkabel.	 En annen mulighet er å ha utskiftbare batteripakker	11 som noen produsenter arbeider med	. 	
Det finnes	 noen ladbare traktorer i testversjoner.	 	
John Deere 	har siden 	2016 	hatt 	sin batterielektriske konsepttraktor, med 	en 	batterikapasitet på 130 	
kWh	, som 	drives av to elektriske motorer på 150 	kW hver	, som sammen tilsvarer 	vel 	40	0 hk. Dette er 	
 	
11 Se f.eks.: 	https://www.traktor.no/nyhet/ekstra	-energikilde	-som	-frontlodd/

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	22	 	
 
en traktor 	med en effekt	 som 	i utgangspunktet 	er interessant	 for norsk landbruk	, men 	beh	ovet for hyp-	
pig lading vil være en utfordring.	 	
John Deere presenterte i 2015 et konsept med et batteri i frontlodden 	på en dieseltraktor, 	som kan 	
bidra til å drive hydraulikk/elektriske apparater eller gir mer effekt til traktoren. Batteripakken er å få 
med opptil 107 	kW effekt. John Deere sikter her inn på gårder med egenprodusert energi	, men også 	
mot de med mindre traktorer, hvor et 	slikt 	frontlodd kan gjøre traktoren 	i stand	 til 	å løse 	større oppgaver	. 	
John Deere har også en selvkjørende 	traktor, med kabel på 1000 m	 (se	 Figur 	4.1 ); de	nn	e kan passe til 	
små, 	rektangulære jordlapper	, men	 vil ha begrenset bruksområde i Norge	. 	
Figur 	4.1 	Selvkjørende elektrisk traktor fra John Deere med strømkabel.	 
 	
Foto: John Deere	 	
Den tyske produsenten 	AVL	 arbeider med en traktor med en effekt på maksimum 75 kW (ca. 100 hk), 	
fordelt 	på	 50 kW på drivakslene og 25 kW på styringsmotor og hydrauliske systemer for tilkoblinger. 	
Batteripakken skal kunne gi nok kraft til 4	-6 timer med lette oppgaver (spredning av 	kunstgjødsel, klip-	
ping osv.). Et tomt batteri skal raskt og enkelt kunne byttes ut med et fulladet.	12 	
Ellers finnes det små, ladbare elektriske traktorer (som kan brukes f.eks. på idrettsplasser o.l.) og spe-
sialmaskiner (f.eks. til luking i grønnsaksdyrki	ng). 	 	
Gasstraktorer	 	
Flere traktorprodusenter (bl.a. Valtra og New Holland) har utviklet og produsert traktorer med gassmo-
torer. 	Disse kan gå både på naturgass og oppgradert biogass	, eller en 	blanding.	 Brukererfaringene med 	
disse traktorene er gode	13, men siden energiinnholdet i komprimert biogass (CBG) er vesentlig lavere 	
enn i diesel	, får traktorene begrenset driftstid mellom hver fylling (jfr. kap. 	2). Men dersom gass er til-	
gjengelig på gården	, er dette antakelig et mindre problem. 	 	
 	
12 https://www.profi.co.uk/news/avl	-electric	-chassis	-ready	-field	-tests	 	
13 Se f.eks	. https://kfsk.se/biogassys	/biogassys	-in-english/the	-biogas	-tractor	-a-reliable	-workhorse/

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	23	 	
 
Hybridløsninger	 	
Produsenten 	Fendt	 sitt 	X-Concept	 er en 	hybridløsning (	delelektrifisering	 av en dieseltraktor	), hvor	 de 	
har 	kuttet ut 2 sylind	re og 	satt inn 	en generator på 130 kW som produserer strøm til alle nødvendige 	
systemer og tilbehør, 	og 	den erstatter også dynamoen. Høy	spennin	gstilkoblinger foran og bak traktoren 	
gjør det mulig å skaffe nok kraft til flere elektriskdrev	ne maskiner.	 Fendt jobber for 	kommersiell 	lanse-	
ring av X	-Concept i 2020	. 	
Traktorer med ulike hybridløsninger basert på gass og diesel, blant annet 	de 	fra 	Valtra og New Holland	, 	
vil 	fjerne 	ulempen med 	lav driftstid mellom hver gassfylling	. D	isse 	hybridtraktorene 	er etter hva vi kjen-	
ner til ikke tilgjengelige på det norske markedet i dag.	 	
Hydrogen	 	
Produsente	n New Holland arbeider med en prototyp	-traktor basert på hydrogen	. Vi kjenner ikke til hvor 	
lang dette arbeidet er kommet.	 	
4.1.2	 	Andre maskiner 	 	
Ut	viklingen av 	andre maskiner som kan være aktuelle 	på 	gård	er (hjullastere, elektriske lastebiler, osv.	) 	
har kommet lenger, og det finnes flere modeller på markedet. 	 	
Avant e5 hjullaster 	er en 	av de	m som kan være aktuell i landbruket. 	Den er en 	helt elektrisk kompakt-	
laster	 som passer spesielt godt til oppgaver innendørs, til bruk i bygg uten ventilasjon som ikke tillater 	
utslipp, og for områder med restriksjoner for støy. Avant e	-serie er batteridrevn	e (100% elektrisk). 	 	
Kramer 5055e 	er annen aktuell	 hjullaster	. Den er også helelektrisk, med 	driftstid inntil 5 timer	 og 	ladetid 	
på 6	-7 timer. 	Maskinen har 4	-hjulsstyring, to motorer hvor den ene er til fremdriften og den andre er til 	
løftehydraulikken. Mi	nihjullasteren er sterk	, med l	øftekapasitet inntil 2,5 tonn. 	 	
Det finnes også flere elektriske lastebiler	. 	
Det finnes også en mobil korntørker, men den virker ikke så relevant for bøndene i Møre og Romsdal,	 	
utifra intervjuene med gårdbrukere. 	 	
4.2	 	Gårdbru	kern	es 	synspunkter	 	
Vi har gjennomført intervjuer med 	seks	 gårdbrukere i Møre og Romsdal. Dette er produsenter av melk, 	
storfekjøtt	, gris	 og sau	. De	 er en blanding av store og små produsenter pluss en i samdrift. Intervjuob-	
jektene holder til i ulike deler av fylket	, noen 	nær tettsteder og 	andre mer 	i utkante	n. 	
4.2.1	 	Hva har gårdbrukere av maskiner i dag? 	 	
Alle 	gårdbrukere 	har en eller flere traktorer (opptil	 fem), i ulike størrelser. En traktor 	har en levetid på 	
8-10 år.	 Traktoren	e brukes til å kjøre fôr, kjøre møkk, gjødsle og bearbeide jorda. 	 	
Traktor er e	t så viktig redskap at alle 	gårdbrukere 	vil ha 	sin egen 	traktor	. Det er også viktig 	å vite at man 	
har t	raktoren 	tilgjengelig når man har bruk for den.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	24	 	
 
De andre redskapene 	som festes på traktoren 	kan 	gjerne 	være på deling (i samdrift). Deling kan også 	
være mer effektivt: man kan investere i større og mer effektive redskaper enn det som er lønnsomt 
alene, og 	dermed 	gjøre jobben fortere. 	 	
Noen av g	årdbruker	ne vi har	 intervjuet har også 	andre 	dieseldrevne 	maskin	er i tillegg til traktoren, f.eks.	 	
hjullaster	, m	inilaster 	og l	astebil	. 	
4.2.2	 	Hva tror de er framtiden? 	 	
Gårdbrukere h	ar ikke tro på elektrisk traktor 	i nær framtid 	 	
Gårdbrukere vi har snakket med har ikke tro på 	at 	en 	elektrisk traktor 	kan gjøre den samme jobben 	som 	
dagens dieseldrevne traktor 	i nær framtid. Noen 	gårdbrukere 	er kjent med modellen som finnes 	i dag 	
(John 	Deeres 	modell 	i prototype), andre uttalte seg mer generelt. 	 	
Det er flere grunner til at 	de	 ikke tror på elektrisk traktor:	 	
• 	Tyngde	: Dagens batterier er så store og tunge at d	en elektriske traktoren blir rett og slett for tung 	
for jorda. 	 	
• 	Kapasitet	: Den elektriske traktoren er ikke kraftig nok. Bøndene tror ikke at den kan ha kapasitet 	
mer enn 10	0 hk, og det blir for lite for viktige oppgaver	 (f.ek	s. trekke r	undballepressen	). Men den 	
kunne kanskje erstatte en liten traktor. Slik sett kunne den bli «traktor nr. 2 eller nr. 3». 	 	
• 	Lading	 og batterikapasitet	: Ba	tteriet varer ikke lenge nok, og lading g	år ikke fort nok. I travle perio-	
der brukes traktoren 12 timer i strekk, og man har ikke mulighet til å sette den på lading til flere 
timer midt i en arbeidsøkt. Hurtiglading kunne kanskje løse problemet, men 	det vil medføre 	ekstra 	
kostnader og 	mange steder	 får man ikke lov å installere hurtigladere av hensyn til nettkapasitet i 	
område (en hurtiglader ville krevd forsterkninger i kraftnettet). 	 	
Flere av 	intervjuobjektene	 er positive til biogass, biodiesel og hydrogen	, men som vå	r gjennomgang i 	
kapittel 	2 viser	 er disse teknologiene enda lenger unna markedsintroduksjon. 	 	
Også a	ndre ma	skiner 	kan ha potensial	 	
Hjullaster	e og minilaster	e blir også brukt på gårder. 	Teknologiutviklingen har kommet lenger her enn 	
med traktorer, så 	i prinsippet er det 	mulig å gå over til 	elektriske 	modeller allerede i dag. 	Hvorvidt det 	
er praktisk mulig	, avhe	nger 	imi	dlertid 	av 	hva man skal bruke hjullasteren til. Noen 	bønder 	mente at 	
Avant e5 (som er tilgjengelig i 	Fossilfrie maskiner	) virker for små/lette til å legge rundballer i fjøset (som 	
var det primære bruksområde	t på denne gården). Andre mente at det ville vært mulig å erstatte en 	
minilaster som brukes til fôring inne i fjøset med Avant e5. Da skal den brukes 45 minutter om gangen, 
og kan stå til lading etterpå. Kramer 5055e, som er kraftigere, passer derimot ikke 	i trange rom (	den	 	
klarer ikke å snu).	 Også 	Volvo har en modell under testing som virker lovende	, med b	atteri som varer i 	
8 timer	 og kan lades på samme spenning	snivå som 	en 	vanlig elbil. 	 	
Det er ikke lov med s	elvkjørende traktor	er 	på 	veien, så de kan ikke k	jøre mellom ulike teiger. Det er også 	
problematisk med tanke på dyr og fugler på bakken. 	En interessant teknologi kunne være en 	«slavema-	
skin»	: en selvkjørende traktor som 	kjører sammen med en annen og 	speiler alt 	denne	 gjør. Da har 	men-	
nesket (	føreren av 	ho	ved	traktoren	) fortsatt kontrollen	, men 	man 	får gjort	 jobben 	mer effektivt	 og

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Roms	dal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	25	 	
 
pre	sist	. En slik maskin 	kan brukes til nesten alt (pløye, slå gress, rake, kjøre møkk). En 	slik 	modell 	er 	
under testing 	i Tyskland	 og	 USA	 nå	. Det er usikkert hvor mye 	utslippsreduksjon man kan oppnå med 	
dette, men 	økt presisjon kan 	være med på å redusere transportbehovet og drivstoffbruken. 	 	
4.2.3	 	Endringer i driften som kan redusere utslipp	 	
En annen måte å redusere utslippene på 	enn 	å investere i 	ny	 teknologi 	er å	 endre måten man 	arbeider	 	
på. 	I tillegg til å spare 	kostnader ved	 en	 investering	, vil 	det også bidra til å redusere kostnader ved 	driften. 	
Det kan også 	gi raskere 	resultater, ved at man ikke trenger å vente på at ny teknologi utvikles. 	 	
Gene	relt kan økt bevissthet rundt transport på gårdene bidra til utslippsreduksjon. Det påstås at det er 	
stor variasjon mellom gårdene på hvor mye diesel de bruker. 	 	
Vi hørte flere interessante eksempler på tiltak som kan redusere transportbehovet 	(og dermed d	rivstoff	-	
forbruket) 	på gårdene:	14 	
• 	Mer effektiv slått	 ved å 	erstatte rundballer med store siloer	 kan 	spare	 5000	-8000 liter diesel i året	 	
(per gård)	. 	
• 	Direkte kalking	 kan s	pare	 1000 liter diesel i året	. 	
• 	Transport av rundballer: 	Man kan transportere 	dobbelt så mange rundballer per tur med en trailer 	
som med en vanlig vogn. 	Dette halverer antall turer. Traileren må imidlertid leies, mens vognen 	
har de fleste selv. 	 	
• 	Transport av møkk: 	Også her kan transportbehovet reduseres betraktel	ig ved å bruke trailer til å 	
transportere større mengder av gangen. 	 	
• 	Slangespredning av møkk: 	Våre informanter b	ruker 	en 	2 km lang 	slange til å spre møkk direkte fra 	
tanken. 	Dette erstatter 	kjøring av 1000 lass per år. 	 	
Felles for flere av disse tiltakene 	er at de er gjennomførbare når det er relativt små avstander, dvs. når 	
jordene ligger ganske tett. 	For mindre gårder kan det bety 	at 	flere gårdbrukere 	bør 	gå sammen	 om 	
tiltakene	, enten i formelt eller uformelt samarbeid. 	 	
Eksemplene ovenfor bidrar også til	 mer effektiv drift, ved at arbeidet kan gjøres fortere (eksempelvis 	
bruke	s det	 fem 	dager til spredning	 av møkk istedenfor flere uker	). Dermed frigjøres 	også 	tiden	, som har 	
en ytterligere nytteverdi	. 	
4.2.4	 	Viktig	e faktorer	 for suksess	 	
Intervjuobjektene peker på	 samarbeid	 som en viktig faktor for suksess. 	 	
Samarbeid kan 	ifølge 	flere av intervjuobjektene 	redusere maskinparken med halvparten. 	Gjennom slik 	
samarbeid kan man også 	unngå	 at 	traktorer	 og andre maskiner	 står 	stille 	mesteparten av tiden. 	Andre 	
former for samarbeid kan være å gå f	ra rundballer til samarbeid om felles siloer. 	Gjennom samarbeid 	
kan 	man 	spare mye på transport	 (f.eks. unngå tomkjøring én vei).	 	
 	
14 Anslagene for besparelsene nedenfor gjelder for relativt store gårder, og er ikke nødvendigvis direkte overførbare til andre.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	26	 	
 
Det ble også nevnt i intervjuene 	at en gammeldags holdning ved å gjøre alt selv, uten å regne sine egne 	
arbeidstimer som en kostnad, står i veien for å finne nye og bedre løsninger. Men holdninger er i end-
ring, og økonomiske vurderinger presser på. 	 	
4.2.5	 	Hva kan myndighetene bidra med? 	 	
Ifølge	 intervjuobjektene er d	et to 	barrierer som 	myndighetene kan bidra med	 å løse	: for det første 	
trenger 	man 	mer informasjon om mulighetene, men til slutt er det økonomien som teller. 	 	
Gårdbrukere 	vil gjerne ha mer kunnskap, men det er tidskrevende å sette seg	 inn i nye ting, og hverda-	
gen er travel nok fra før. Bedre informasjon er derfor nøkkelen til endring.	 Bøndene 	ønsker 	å vite mer 	
om 	nye muligheter 	– både om ny 	teknologi	 og 	om nye måter å gjøre ting på	, men også	 om praktiske 	
erfaringer	. De vil sette pris p	å å 	få 	mer kunnskap om hvilke tiltak andre gårdbrukere 	i fylket 	har gjort 	og 	
hvordan de virker. Spredning av kunnskap om ting som virker oppleves som veldig nyttig. 	De	 ønsker 	
også mer og bedre informasjon om hvilke initiativ som tas av fylkeskommunen. Demo	nstrasjon av 	utstyr 	
(som i 	Fossilfrie maskiner	 i Viken) kan være nyttig for noen, mens andre mener at de 	kan 	prøve ut nok 	
hos leverandøren. Her kan det også være forskjeller i hvilke maskiner	 eller andre 	tiltak det er snakk om. 	 	
Til syvende og sist er gårdbrukere næringsdrivende, og 	selv om 	de 	kan være entusiastisk	e, er det øko-	
nomiske 	betraktninger 	som ligger 	til grunn for beslutninger	. Det er få som vil være prøvekaniner 	for 	
ukjent teknologi 	som medfører 	høye kostnader. 	Tilskudd 	til investeringer 	kan 	bidra til å 	skaffe erfaringer 	
og 	til 	å overkomme skepsisen og usikkerheten	 mot 	ny teknologi	. 	
Det ble også nevnt at det 	kan være forvirrende med 	mange ulike tiltak	 og ordninger fra myndighetenes 	
side. 	Det ville vært en fordel om det bl	e satset på én ting om gangen, så man kunne høste erfaringer fra 	
det	.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	27	 	
 	
5	 	Vurderinger og anbefalinger	 	
I dette kapitlet gjennomgår vi hovedfunnene fra 	utredningen og presenterer noen anbefalinger for det 	
videre arbeidet.	 	
5.1	 	Fortsatt	 noen år før utslippsfrie 	traktorer	 er tilgjengelige 	 	
Vår gjennomgang viser at det ennå vil ta noen år før 	lav	- eller 	utslippsfrie landbruksmaskiner er tilgjeng-	
elige med aktuelle modeller 	med konkurrans	edyktige 	kostnader 	og i et slikt omfang at det vil være in-	
teressant for jordbruk	erne å ta i bruk slike maskiner. 	Siden traktoren er 	den desidert viktigste 	maskinen 	
på gårdsbrukene 	i Møre og Romsdal (og i Norge)	, er det naturlig at oppmerksomheten rettes mot til-	
gangen på lav	- og utslippsfrie traktorer. 	 	
Biodiesel er i dag tilgjengelig 	i landbruket 	innblandet i ordinær diesel	, og noen steder også i ren form, 	
men 	koster mer enn ordinær diesel. Traktorer 	basert på (bio)gass er i noen grad tilgjengelig	e, men er 	
lite interessante så lenge man ikke har tilgang på 	(bio)	gass	. Begrenset driftsti	d mellom hver fylling	 sam-	
menliknet med en dieseltraktor vil være en 	(kostnads	)ulempe	. Hybridløsninger 	for diesel og gassdrift vil 	
kunne motvirke dette, men vil i seg 	selv kunne være kostbare og synes ikke så interessante 	for norske 	
forhold. 	Hydrogendrevne 	traktorer 	er ennå langt unna markedsintr	oduksjon, og vil 	i tillegg 	kreve 	opp-	
bygging av 	et distribusjonsnett for hydrogen.	 	
Elektriske 	løsninger 	kan på noen områder synes mer lovende. Det finnes i dag mindre eldrevne, ladbare 	
traktorer 	som kan benyttes for begrensede formål på gården, og disse kan 	være et supplement til da-	
gens større, dieselbaserte traktorer. 	Videre finnes det hybridløsninger i for	m av diesel og eldrift, hvor 	
eldriften 	benyttes til å drive 	utstyr som kobles på 	traktoren. Det 	finnes også 	mindre traktorer basert på 	
strømkabel som kan benyttes 	til lettere oppgaver på små arealer. Større, lad	bare traktorer som kan 	
erstatte dagens trakto	rer	 for alle dens oppgaver finnes per i dag bare 	på konseptstadiet, og 	det vil sann-	
synligvis ta	 noen år før slike traktorer er tilgjengelige i markedet. 	For at disse traktorene skal kunne 	
avløse dagens die	seltraktorer 	må 	driftstid	en mellom hver lading ikke	 være 	«for kort	» og lade	tiden 	ikke 	
være «for lang».	15 	
Det finnes 	ikke produksjon av traktorer i Norge, slik at vi har begrensede muligheter til å påvirke utvik-	
lingen av utslippsfrie traktorer. Vi står her imidlertid overfor en parallell til utviklingen av 	utslippsfrie 	
personbiler, hvor det er antatt at Norge	, til tross for at vi ikke har egen produksjon	 av elbiler	, indirekte 	
kan ha 	bidratt til å utvikle markedet for slike kjøretøy gjennom 	støtteordninger til elbiler (	lettelser/fritak 	
i engangsavgifter, moms	, bompenger, parkeringsgebyr osv.	).16 	
Bortsett fra CO	2-avgift på drivstoffet 	og ev. merverdiavgiften 	belastes norske jordbrukere i dag ikke med 	
avgifter på kjøp, eie eller bruk av traktor. Norske myndigheter har derfor ikke samme mulighet til å 
påvirke utvikling og introduksjon av utslippsfrie traktorer 	gjennom avgiftssystemet 	som 	de 	har hatt for 	
utslipps	frie biler. Det kan imidlertid være en rekke andre muligheter for å påvirke utviklingen, noe vi 	
kommer tilbake til nedenfor.	 	
 	
15 Vi har ikke undersøkt nærmere hva som ville vært akseptabel driftstid og akseptabel ladetid, siden dagens teknologi ble 
ansett veldig langt unna (se avsnitt 	3.3.	2). 	
16 https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges	-rekordstore	-andel	-elbiler	-gir-store	-co2	-kutt	-i-hele	-verden

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	28	 	
 	
5.2	 	Flere 	barrierer for å ta i bruk 	nullutslippstraktorer	 	
Våre intervjuer med jordbrukere i Møre og Romsdal viser at 	gårdbrukerne ikke	 helt har tro på at eltrak-	
torer	 eller ulike hybride løsninger 	vil 	kunne løse de oppgavene som 	diesel	traktoren gjør i dag	. Om 	ut-	
slippsfrie alternativer kommer på markedet 	vil 	det 	kunne være en rekke barrierer for å ta	 dem	 i bruk. 	
Slike barrierer vil kunne v	ære:	 	
• 	Innkjøpspris	en: 	Det er antatt at eltraktorer vil være dyrere i innkjøp enn konvensjonelle traktorer	 	
• 	Bruks	- og 	ladetid	: Hvor 	mange timer kan 	traktoren 	brukes før den må 	lades og 	hvor lang tid tar det 	
å lade traktoren før 	energilageret er fylt opp	. 	
• 	Andre kostnader og forhold: Dette kan være kostnader knyttet til investeringer i ladeinfrastruktur 
(spesielt semihurtig	- og 	hurtig	lader), flaskehalser i elnettet osv. 	 	
En eltraktor vil g	enerelt bestå av færre bevegelige deler enn en dieseltraktor og dermed ha lavere ved-	
likeholdskostnader. Dessuten vil 	energi	kostnadene være lavere 	med elektrisitet sammenliknet med 	die-	
sel, i alle fall så lenge man kan lade på gården.	 	
Mange av d	isse 	forholdene	 vil kunne sammenfattes 	som 	mangel på informasjon, som våre i	ntervjuob-	
jekter har påpekt	. Både eventuelle barrierer og fordeler knyttet til å ta i bruk eltraktorer vil være viktig 	
å få kartlagt, slik at en bl.a. kan finne måter å redusere barriere	ne på.	 	
Det kan imidlertid være 	lettere å erstatte andre maskiner	 (f.eks. 	hjullastere	), med utslippsfrie alternativ.	 	
5.3	 	Møre og Romsdal kan bli et pilotfylke for utprøving av utslippsfrie 
landbruksmaskiner	 	
Når 	utslippsfrie 	traktorer 	som også tilfredsstiller 	andre krav 	eventuelt 	blir tilgjengelige på det norske 	
markedet	, vil det 	kunne 	være 	nyttig	 å få prøvd ut disse på en systematisk måte, for å samle erfaring	er 	
med hvordan disse fungerer under norske forhold, hvordan barrierene kan reduseres	, og finne ut hva 	
som skal til for traktorene kan introduseres i større skala i Norge. I denne sammenhengen kan Møre og 
Romsdal ta sikte på å bli et pilotfylke for uttesting av eltraktorer. Fylket består av en blanding av større 
og mindre gårdsbruk, bruk som ligger nær tett	steder og i utkanter, gårdsbruk med forskjellig bruk av 	
traktor osv., og skulle slik sett på mange måter 	kunne 	representere 	mangfoldet innenfor 	norsk 	land	bruk. 	
Våre intervjuer har dessuten vist at det finnes en rekke entusiaster blant jordbrukerne i fylket	 til å ta i 	
bruk ny teknologi generelt, noe som er viktig for å få til en vellykket utprøving av eltraktorer. 	 	
Det kan umiddelbart synes enklest å introdusere eltraktorer hos jordbrukere som har flere traktorer, 
noe mange 	(de fleste?) 	jordbrukere i Møre og	 Romsdal har. I samspill med dieseltraktorer vil ulike ut-	
fordringer knyttet til brukstid, ladetid osv. lettere kunne omgås ved at en kan benytte dieseltraktor når 
eltraktoren står til lading, og en pilotfase vil kunne bidra til å synliggjøre mulighetene fo	r å benytte el-	
traktor i slike sammenhenger. 	Også hvordan mindre ladbare traktorer som allerede i dag finnes på mar-	
kedet kan utnyttes i samspill med stø	rre dieseltrak	torer 	kan være nyttig å teste ut. 	På den annen side 	
kan det være vel så interessant å få prøvd ut eltraktorer på 	gårdsbruk	 hvor 	denne 	er 	den 	eneste trakto-	
ren	, for å få erfaring med hvordan den fungerer i slike sammenhenger. Det burde være flere muligheter 	
for slik utprøving i fylket. 	 	
Også	 utprøving av felles ladeinfrastruktur med transportsektoren 	eller som et samarbeid mellom flere 	
gårdsbruk 	kontra egen ladeinfrastruktur på 	hvert enkelt bruk	 vil være interessant. Felles

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	29	 	
 
ladeinfrastruktur vil være mest interessant for bruk som ligger nær t	ettsted hvor det allerede finnes 	
(semi	-)hurtigladere for elbiler, eller hvor slike ladere planlegges bygget de nærmeste årene. Møre og 	
Romsdal har flere bruk som ligger nær slike tettsteder, 	der 	felles bruk av ladeinfrastruktur kan testes ut.	 	
Fylkeskommun	en kan være en pådriver for å få i stand en pilotfase for utprøving av eltraktorer under 	
ulike forhold.	 	
5.4	 	En rekke potensielle finansieringskilder 	finnes	 	
Det finnes en rekke potensielle finansieringskilder for å finansiere både en pilotfase og en storskala	 in-	
troduksjon av eltraktorer i norsk landbruk. Gjennom forhandlingene om den årlige jordbruksavtalen 
mellom staten og bondeorganisasjonene er det tradisjon for å sette av midler til ulike satsinger, bl.a. 
innenfor miljø	 og klima	. Det vil således være mulig	 å sette av midler til å finansiere en pilotfase for å 	
prøve ut eltraktorer dersom partene ønsker dette. 	 	
Innovasjon Norge (IN) har flere tilskuddsordninger som finansierer ulike tiltak og investeringer i jordbru-
ket, bl.a. innenfor miljø	 og fornybar energi	. Dette omfatter både tilskudd til pilotordninger og ordinære, 	
løpende investeringer. Et eksempel på førstnevnte er INs biogasspilotordning, som 	har gitt	 støtte til 	
utprøving av biogass	produksjon	 på bl.a. gårdsbruk. Det vil kunne være mulig å etablere tils	kuddsordning 	
for liknende utprøving av eltraktorer (inklusive tilskudd til ladeinfrastruktur) og ordning for å gi tilskudd 
til investeringer i kjøp av eltraktorer og ladeinfrastruktur i større skala når dette 	eventuelt 	blir aktuelt. 	 	
Enova har i dag en rek	ke støtteordninger til kjøp av utstyr for å redusere klimagassutslipp og andre 	
utslipp, bl.a. støtte til bedrifter for kjøp av elektrisk varebil og lader til denne. De støtter også utbygging 
av ladeinfrastruktur, bl.a. utbygging av hurtigladere, og støtter	 ulike demonstrasjonsprosjekter. 	 	
Bortsett fra tilskudd over jordbruksavtalen kan innføring av støtte via Enova synes å være det som kan 
være mest aktuelt ut fra institusjonenes formål og eksisterende ordninger. Dette må imidlertid avklares 
nærmere.

Fossilf	rie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	30	 	
 	
6	 	Ref	eranser	 	
Aarnes, J., Haugom, G., & Norheim, B. (2019). 	Produksjon og bruk av hydrogen i Norge.	 Oslo: DNV	-GL 	
for Klima	- og miljødepartementet og Olje	- og energidepartementet.	 	
Berg, H. Ø., Bekkelund, P., & Sedal, H. (2016). 	Mulighetsrommet for 	alternativ energi på traktorer.	 Oslo: 	
Rambøll for Miljødirektoratet.	 	
Bergesen, B., Svendsen, P., & Selfors, A. (2004). 	Gass i Norge. Vurderinger av alternative løsninger for 	
framføring av gass til innenlandske brukere.	 Oslo: NVE.	 	
Eidem, B. (2019). 	Delrappo	rt om bærekraft og klimagevinst ved overgang til fullraffinert fornybar 	
biodiesel i norsk jordbruk.	 Rurali 	- Institutt for rural	- og regionforskning.	 	
Hydrogen Council. (2020). 	Path to hydrogen competitiveness. A cost perspective.	 Brussel: Hydrogen 	
Council.	 	
Isakova, I., Voss, K., Vandenbussche, V., & Morken, J. (2019). 	Resssursgrunnlaget for produksjon av 	
biogass i Norge i 2030.	 Oslo: Carbon Limits for Miljødirektoratet M	-1533.	 	
NTP. (2017). 	Nasjonal transportplan 2018 	– 2029. Meld. St. 33. (2016 	– 2017).	 	
Sund, K., Utgård, B., & Strøm Christensen, N. (2017). 	Muligheter og barrierer for økt bruk av biogass til 	
transport i Norge.	 Oslo: Sund Energy for Enova.	 	
TBU. (1.7.2019). 	Jordbruksrelaterte klimagassutslipp. Gjennomgang av klimagassregnskapet og 	
vurdering 	av forbedringer. Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe.	 	
Vandenbussche, V., Rambech, E., Gjerløw, J., & Trondstad, T. (2019). 	Smøla Hydrogen Value Chain.	 Oslo: 	
Endrava for Møre og Romsdal fylkeskommune.	 	
Vista Analyse. (2018). 	Følgeevaluering av biogass	pilotordningen. Vista Analyse rapport 2018/23. Oslo.	 	
Vista Analyse.	 	
Vista Analyse. (2019). 	Samfunnsøkonomisk analyse av økt bruk av biorest som klimatiltak. Vista Analyse 	
rapport 2019/41.	 Oslo: Vista Analyse.

Fossilfrie landbruksmaskiner i Møre og Romsdal	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2020/20	 	32	 	
 
 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers	 gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no