Effektiviteten i politiet. Oversiktsrapport om sektorens effektivitetsutvikling

Report 2026/6

Rasmus Bøgh Holmen, Andreas Stranden Hoel-Holt, Kenneth Løvold Rødseth, Sverre A. C. Kittelsen, Annica Allvin og Dag Ellingsen

Effektiviteten i politiet. Oversiktsrapport om sektorens effektivitetsutvikling

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Taxes and public economics
Year	2026
Report Number	6
Author(s)	Rasmus Bøgh Holmen Andreas Stranden Hoel-Holt Kenneth Løvold Rødseth Sverre A. C. Kittelsen Annica Allvin Dag Ellingsen
Download	file_download (1.3 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2026/6	 | Justis	- og beredskapsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Effektiviteten i politiet	 	
Oversiktsrapport om sektorens effektivitetsutvikling	 	
Rasmus Bøgh Holmen, Andreas Stranden Hoel	-Holt, Kenneth Løvold Rødseth	, 	
Sverre 	A. C. 	Kittelsen	, Annica Allvin og Dag Ellingsen

Effektiviteten i politiet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Effektiviteten i politiet	. Oversiktsrapport om sektorens effektivitetsutvikling	 	
Rapportnummer 	 	Rapport 2026/6	 	
Forfattere	 	Rasmus Bøgh Holmen, Andreas Stranden Hoel	-Holt, Kenneth Løvold Rødseth,	 	
Sverre A. C. Kittelsen, Annica Allvin og Dag Ellingsen	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-763	-3 	
Prosjektnummer	 	02	-RBH	-2023	 	
Prosjektleder	 	Rasmus Bøgh Holmen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Justis	- og beredskapsdepartementet	 	
Dato for ferdigstilling	 	14. april 2026	 	
Kilde forsidefoto	 	Poltidirektoratet	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	
DEA; indre effektivitet; internasjonal sammenlikning; litteraturkartlegging; partielle 
produktivitetsmål; politiet; politiets organisering; produktivitet; ressursbruk; SFA; StoNED; 
ytre effektivitet

Effektiviteten i politiet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	3 	
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivni ng 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, 	justissektoren, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy 	
akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk 
med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og intern	asjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Nettside:	 https://vista	-analyse.no	 	
Om Frischsenteret	 	
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomis k forskning er en uavhengig stiftelse opprettet av Universitetet i Oslo. 
Frischsenteret utfører anvendt samfunnsøkonomisk forskning innenfor en rekke ulike temaområder i samarbeid med 
Økonomisk institutt og and	re enheter ved universitetet og støtter den utdanningen som gis i samfunnsøkonomi ved 	
Universitetet i Oslo. Forskningsprosjekte ne er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, departementer og in-
ternasjonale organisasjoner. Hovedvekten i forskningstema	er er innen arbeidsmarkedsøkonomi, utdanningsøk o-	
nomi, energi	- og miljøøkonomi, samt offentlig økonomi, herunder helseøkonomi og produktivitet i offentlig sektor.	 	
Nettside:	 https://www.frisch.uio.no	 	
Om Transportøkonomisk institutt	 	
Transportøkonomisk institutt 	(TØI) 	er et nasjonalt senter for samferdselsforskning med ansvar for å drive og fremme 	
forskning til nytte for norsk samfunns	- og næringsliv. TØI skal også formidle informasjon om forskningsresultater og 	
bidra til at forskningsresultatene blir nyttiggjort i samf	unnet gjennom 	bruker	samarbeid. TØI har 80 forskerårsverk . 	
Det er et mål for TØI at de skal ha ulik fagbakgrunn og at det skal være en balanse i antall med ulik bakgrunn. TØI ble 
opprettet i 1964 og ble en fristilt privat 	stiftelse i 1986. Instituttet mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd.	 	
Nettside:	 https://www.toi.no	 	
Om 	Arbeidsforskningsinstituttet	 	
Arbeidsforskningsi nstitutt et (AFI) driver tverrfaglig forskning 	med utgangspunkt i samfunnsvitenskap. Våre forskere 	
jobber hovedsakelig med spørsmål	 knyttet til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse	. Forskningsinstituttet er tilknyttet 	
storbyuniversitetet OsloMet. AFIs bidrag består både av utviklingsarbeid, kvalitative og kvantitative empiriske studie r 
og allmenn teoridannelse. Fagene sosiologi, samfunnsgeografi, psykologi, sosialantropologi, histor	ie, demografi, pe-	
dagogikk, kriminologi og filosofi er represent	ert ved instituttet.	 	
Nettside:	 https://www.oslomet.no/om/afi

Effektiviteten i politiet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	4 	
 
Forord	 	
På oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet har Vista Analyse, Frischsenteret, Transportøkonomisk institutt 	
og Arbeidsforskningsinsti tuttet ved OsloMet gjennomført 	et forskningsprosjekt	 om effektiviteten i politidistriktene s 	
oppgaveløsning. 	Denne 	publikasjonen	 er en oversiktsrapport som	 oppsummerer våre hovedfunn og setter dem i en 	
bredere kontekst.	 Forskningsprosjektet omfatter også 	to forsknings	rapporter	, som baserer seg på såkalt	 frontesti -	
meringsmetodikk 	i effektivitetsanalysen	, hvorav	 den ene fokuserer på produksjonen og den andre 	fokuserer på kost-	
nadsvariasjoner	. I tillegg dokumenteres data og metoder i en 	egen 	teknisk rapport.	 	
Rasmus Bøgh Holmen ved Vista Analyse har vært prosjektleder	 for prosjektet	. Prosjektmedarbeidere har vært An-	
dreas Stranden Hoel	-Holt og Annica Allvin 	ved 	Vista Analyse, Sverre Kittelsen 	ved 	Frischsenteret, Kenneth Løvold 	
Rødseth 	ved 	Transportøkonomisk institutt og Dag Ellingsen 	ved 	OsloMet. Rapporten er kvalitetssikret av Haakon 	
Vennemo	 ved Vista Analyse	, mens Dag Morten Dalen ved Vista Analyse 	har fungert som sparringspartner	. 	
Hos Justis	- og beredskapsdepartementet har Kjetil Sletteng Ulvik hatt det overordnede ansvaret for oppdraget. Britt 	
Kristine Ludvigsen, Ida Thommesen Austad, Vilde Kvalheim Heggdal og Øyvind Ytrestøyl Foldal har vært departemen-
tets kontaktpersoner. I møter	 med oppdragsgiver har også sentrale representanter fra departementet og Politidirek -	
toratet deltatt.	 Prosjektet har også blitt presentert for Politirolleutvalget.	 	
Prosjektet har fått innspill fra både en effektivitetsfaglig og en politifaglig referansegruppe. Den effektivitetsfagli ge 
gruppen besto av Emmanuel Thanassoulis ved Aston University, Jonas Månsson ved Blekinge Tekniska Högskola , 
Timo Kuosmanen ved Universi	tetet i Åbo og Ørjan Mydland ved Universitetet i Innlandet.	 	
Den politifaglige gruppen besto av en rekke personer med ledende stillinger eller særskilt datakompetanse i politi-
distriktene, særorganene, Politidirektoratet og fagforeningene. 	Disse	 var 	Anne Engerbråten, Britt Hjeltnes, Catherine 	
Janson, Einar Tolo	-Kaldhol, Eli Fryjordet, Elin Knutsen, Geir Kjetil Finneide. Halvor Lie Willadssen, Jørgen Wågan Olsen, 	
Kjell Johann Abrahamsen, Kjetil Mollan, Kjetil Ravlo, Linda Krause, Marianne Børseth Steen	sby, 	Marius Kvithyl	d, Marit 	
Ellingsen,	 Nina Karstensen Bjørlo, Ole P	etter Ustad, Patrick Rasten Kiernan, Runar Skarnes, Steffen Ravnåsen og Tage 	
Stabell	-Kulø.	 	
Politidirektoratet har i tillegg bistått forskergruppen med innhenting og tolkning av data. Foruten nevnte Kiernan	, 	
Knutsen 	og 	Willadssen	 har sentrale bidragsytere vært 	Camilla Lein Damsleth, 	Cristin Bråthen	, Christin Røisland, Claes 	
Lyth Walsø, Eirik Lund Presterud, Frode Aarum, Hallvard Holm Brenna, Helene Jesnes, Håvard Dalheim, Monica Eli-
sabeth Kvåle, Niels Christian Hervig, Nina Elisabeth Holt, Robert Lalla, Stian Vatnedal, Stig Leon Jensen og Trond 
Paul	sen.	 	
Forskergruppen ønsker å takke alle som har bidratt med data og innspill, samt departementet for et godt samarbeid.	 	
R a s mus B øgh Hol me n	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS	 	
14. april 2026, Oslo

Effektiviteten i politiet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	5 	
 
Ordliste	 	
Allokativ effektivitet	 	I hvilken grad produksjonsinnsatsens sammensetning hensyntar deres priser og marginale avkastning	 	
Boostrrapping	 	En statistisk metode som estimerer usikkerhet i en parameter ved å trekke gjentatte tilfeldige prøver 
med tilbakelegging fra dataene	 	
Dataomhyllinganalyse	 	Kortkortes DEA etter Data Envelopment Analysis på engelsk. En ikke	-parametrisk og deterministisk 	
metode for effektivitetsmåling ut fra «beste praksis»	-fronten	 	
Direksjonell distansefunksjon	 	Estimering eller optimering med flere produkter og innsatsfaktorer samtidig, der man måler hvor mye 
produktene kan økes og innsatsfaktorene reduseres samtidig i en ønsket kombinasjon	 	
Effektivitet	 	Mål av faktisk produktivitet opp mot en målestokk for beste praksis	 	
Endogenitet	 	En forklaringsvariabel i en modell som er korrelert med feilleddet og gir skjeve estimater	 	
Enkeltfaktorproduktivitet	 	Mengde output per enhet av én type produksjonsinnsats	 	
Funksjonell driftsenhet	 	Forkortet FDE. En enhet organisert etter funksjon	 	
Gebyrfinansierte 
publikumstjenester	 	Tjenester finansiert av brukerne som ID	-utstedelse, utlendingstjenester, vakthold og våpenlisenser	 	
Geografisk driftsenhet	 	Forkortet GDE. En enhet organisert etter geografi	 	
Geografisk særenhet	 	Politienhet som dekker spesifikke områder med særskilt funksjon og ansvar	 	
Ikke	-operativt politiarbeid	 	Indirekte politimyndighet som omfatter administrative og støttende funksjoner, inkludert 
gebyrfinansierte publikumstjenester og sivil rettspleie	 	
Indre effektivitet	 	Effektiviteten mål ut fra produksjonsprosessen	 	
Kapitalkostnader	 	Kostnaden ved å ta i bruk kapital, inkludert renter, kapitalslit, nettoprisvekst og interaksjonseffekter	 	
Kontekstuell variabel	 	En forklaringsvariabel i en modell som beskriver egenskaper ved omgivelsene	 	
Kontrollfunksjonsmetodikk	 	Metodikk for produktivitetsestimering som håndterer endogenitet ved å modellere korrelasjonen 
mellom forklaringsvariabler og restledd gjennom en kontrollfunksjon	 	
Kostnadseffektivitet	 	I hvilken grad produksjonen skjer til lavest mulig kostnad for et gitt produksjonsnivå	 	
Nasjonale fagenheter	 	Enheter som har faglig ansvar på nasjonalt nivå innen politiet	 	
Nasjonale fellesenheter	 	Enheter som leverer tjenester til hele politiet på nasjonalt nivå	 	
Namsfogden	 	Offentlig myndighet som gjennomfører tvangsfullbyrdelse av formuesrettslige krav	 	
Operativt politiarbeid	 	Politiarbeid rettet mot direkte utøvelse av politimyndighet, herunder forebygging, håndheving, 
oppklaring og utrykning	 	
Paneldata	 	Data bestående av flere enheter over flere tidspunkter	 	
Partielle produktivitetsmål	 	Produktivitetsmål som relaterer produksjonen til ressursinnsatsen uten at alt er innregnet	 	
Politidistrikt	 	Geografisk inndelt område med ansvar for regional polititjeneste	 	
Produksjonseffektivitet	 	I hvilken grad en enhet produserer maksimalt mulig produksjon gitt resssursinnsatsen	 	
Produktivitet	 	Forholdet mellom produksjon og ressursbruk	 	
Sivil rettspleie	 	Behandling av sivile rettstvister og krav i rettssystemet	 	
Skalaeffektivitet	 	I hvilken valg av nivået på produksjonen utnytter produksjonens skalaegenskaper	 	
Stokastisk frontanalyse	 	Kortkortes SFA etter Stochastic Frontier Analysis på engelsk. En parametrisk og stokastisk metode for 
effektivitetsmåling ut fra «beste praksis»	-fronten.	 	
Stokastisk ikke	-parameterisk 	
omhylling av data	 	
Kortkortes StoNED etter Stochastic Nonparametric Envelopment of Data på engelsk. 	En ikke	-	
parametrisk og stokastisk metode for effektivitetsmåling ut fra «beste praksis»	-fronten	 	
Særorganer	 	Politiske enheter med spesialoppgaver som ikke inngår i ordinære politidistrikt	 	
Teknisk effektivitet	 	Evnen til å produsere maksimalt mulig produksjon fra en gitt ressursinnsats eller motsatt	 	
Teknologifront	 	Grensen som angir den høyeste oppnåelige produksjonen for en gitt produksjonsinnsats	 	
Totalfaktorproduktivitet	 	Forholdet mellom samlet produksjon og samlet produksjonsinnsats	 	
Tverrsnittdata	 	Data bestående av flere enheter på ett tidspunkt	 	
Ytre effektivitet	 	Effektiviteten mål ut oppnåelse av samfunnsmål

Effektiviteten i politiet	 	
 
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	6 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklus joner	 ................................	................................	................................	...........................	 7 	
1 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	................	 10	 	
1.1	 	Målsetning med e ffek tivitetsanalyser i politiet	 	10	 	
1.2	 	Potensialet for e ffektivitetsa nalyser i politiet	 	11	 	
1.3	 	Metodisk til nærming til e ffektivit etsmålinge n og øvri ge analyser	 	12	 	
1.4	 	Impleme nteri ng av e ffektiv itetsanalyser i politisektoren	 	13	 	
2 	Politiets strukt ur og virke måte	 ................................	................................	................................	.................	 15	 	
2.1	 	Inndeli ng av polit iet	 	15	 	
2.2	 	Politiets st yringsst rukt ur	 	19	 	
3 	Forskningsstudie ne om polit iet	 ................................	................................	................................	................	 23	 	
3.1	 	Teknisk gjennomga ng av st udie ns i nformasjonsgrunnlag	 	24	 	
3.2	 	Effektivitet og politiets t jeneste produksjon	 	26	 	
3.3	 	Effektivitet og kost nadsvariasjone r i politiet	 	29	 	
4 	Litteraturoversikt	 ................................	................................	................................	................................	....	 31	 	
4.1	 	Den empirisk e fronteffektivitetslitte rature n	 	31	 	
4.2	 	Andre st udier som be rører politiet s effektivitet	 	35	 	
5 	Supplere nde analyser av politiet	 ................................	................................	................................	..............	 55	 	
5.1	 	Komparative analyse mel lom nordiske land	 	55	 	
5.2	 	Krimi nalitetsbil det i Norge	 	60	 	
5.3	 	Særenheter og felle senheter i politisektoren	 	64	 	
5.4	 	Oppfyllelse av brede re samfunns mål	 	66	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 71	 	
Appe ndikser	 ................................	................................	................................	................................	...................	 84	 	
A 	Sammens tilling av effektivitetsst udier	 ................................	................................	................................	......	 85	 	
A.1	 	Sammenstilling av int ernasjonale e ffektiv itetsstudier i nnenfor politiet	 	85	 	
A.2	 	Sammenstilling av nasjonale e ffekti vitetsstudier innenfor just is	- og be redskapssektoren	 	88	 	
B 	Utdypninger forbunde t med de s upplere nde analys ene	................................	................................	.............	 90	 	
B.1	 	Datagrunnlaget for de n nordiske a nalysen	 	90	 	
B.2	 	Flere re sultater k nyttet til krimi nalitetsbil det	 	91

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	7 	
 
Sammendrag og konklusjoner	 	
Effektivitetsanalyser har et potensial for å bidra til systematisk prestasjonsmåling i politiet, der	som	 	
rammeverket kan tilpasses sektorielle særtrekk.	 Vår m	ålsetning med 	dette 	forskningsprosjektet er å 	
bidra til en helhetlig, forskningsbasert tilnærming til effektivitetsmåling i politisektoren, som kan gi 
verdifull innsikt i politiets virksomhetsområde og etatsstyring, både på kort og lang sikt.	 I denne over-	
siktsrapporten oppsummerer vi vårt forskningsprosjekt om etableringen av et rammeverk for effektivi-
tetsmål	ing	 i politiet, som ellers omfatter delstudier om tjenesteproduksjonen og kostnadsvariasjone r, 	
samt teknisk dokumentasjon. 	Uavhengig av valg av metodiske tilnærminger 	finner 	vi 	relativt stabile 	
rangeringer av effektivitet. Håndteringen av produksjon som ikke er direkte kvantifiserbar, har en del 
å si, mens vektingen av 	typer oppdrag og saker	 har mindre betydning. 	Vi finner indikasjoner på at dist-	
riktene som har vært under særlig budsjettmessig press, er mest effektive.	 Sammensetningen av pro-	
duksjonsressursene er relativt effektiv, mens de mellomstore 	distriktene 	har best skalautnyttelse. Vi 	
supplerer forskningsstudiene med en gjennomgang av politiets virksomhet, en bredere litteraturove r-
sikt og kvantitative tilleggsanalyser. I framtidige anvendelser av rammeverket ser vi et	 potensial for 	
interessante resultater og læring 	fra 	undersøkelser på lavere beslutningsnivåer, casestudier av politi-	
distrikter med høy effektivitet og nærmere undersøkelser av 	spesifikke 	kostnadsdrivere. I videreutvik-	
lingen av rammeverket anbefaler vi å raffinere metodikken for håndtering av forebygging og etterret-
ning, utvide rammeverket til å favne eksterne samfunnsmål og grep for å bedre datagrunnlaget.	 	
Effektivitetsanalyser utgjør et kraftig verktøy 	for å studere	 effektivitet og produktivitet over enheter og 	
over tid.	 I Norge utnyttes analyseformen allerede systematisk for å frambringe kunnskap om produk -	
sjonsenheters effektivitet og forbedringspotensial innenfor elektrisitetsnæringen, helse og kommuna l 
sektor. Felles for disse sektorene og politisektoren er at de operer	er i komplekse produksjonsmilj øe r , 	
der effektivitetsanalyse er velegnet for prestasjonsmåling. Effektivitetsanalyser har en vesentlig styr	ke 	
ved at kritiske bemerkninger langt på vei kan absorberes ved justeringer i rammeverket. Samtidig bør 
man ikke se seg blind på funnene og sette dem inn i en større kontekst.	 	
I vårt forskningsprosjekt etablerer vi et rammeverk for effektivitetsmåling i politiet, der etatens produk -
sjonsinnsats forklares av produksjonen og forhold i omgivelsene. Vi undersøker effektiviteten i norsk e 
politidistrikte	r systematisk ved hjelp av tre ledende metoder på feltet, kjent som DEA, SFA og StoNED.	 I 	
tråd med vårt mandat er vårt	 fokus	 på 	indre	 effektivitet snarere enn 	ytre	 effektivitet, det vil si hvor mye 	
produksjon man får ut av produksjonsressurse ne, uten å skue direkte til overordnede målset	ninger knyt-	
tet til politiets samfunnsoppdrag. I vår implementering av rammeverket måler vi effektiviteten i norsk e 
politidistrikter fra 2016 til 2023 på månedlig basis.	 	
Forskningsprosjektet består av to delstudier om effektivitet i politiet, der den første fokuserer på tje-
nesteproduksjonen (Holmen 	med flere 	2026b), og den andre fokuserer på kostnadsvariasjoner (	Holme n 	
med flere	 20	26a). Mens vi måler produksjonsinnsatse n ved driftskostnad	svolum i 	Holmen med flere 	
(2026a)	, skiller vi mellom ulike typer sysselsatte og kapital	- og produksjonsinnsats i 	Holmen m	ed flere	 	
(2026b). Holmen m	ed flere	 (2026b) h	åndtere	r flere produkter og 	flere 	innsatsfaktorer 	samtidig 	i esti-	
meringen og optimeringen gjennom direksjonell distansefunksjonsmet odikk , som egner seg til å måle 
hvordan produktene kan økes og innsatsfaktorene reduseres samtidig i en ønsket kombinasjon.	 	
I begge 	studiene	 opererer vi med straffesaker, politioppdrag og ikke	-operative politisaker inkludert sivil 	
rettspleie og gebyrfinansierte publikumstjenester som tjenesteprodukter, der vi som hovedtilnærmi ng 
vekter delproduktene innad i hver produktgruppe etter estimert res	sursbehov. Vi utnytter variabler 	
knyttet til omgivelsene til å korrigere for variasjoner i rammevilkår for å drive politiarbeid og ta hensy n 
til at vi ikke har fullgode mål for alle former for politiarbeid, deriblant forebygging og etterretning. I

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	8 	
 
håndtering av politiproduksjon	 som ikke er direkte kvantifiserbar, integrerer vi en metode fra konven-	
sjonell økonometri kjent som kontrollfunksjonsmet odi kk i rammeverket. Detaljer forbundet med me-
tode og data er dokumentert i en egen teknisk rapport (Holmen 	med flere 	2026c).	 	
I vår tjenesteproduksjonsst udie 	(Holmen m	ed flere	 2026b	) avdekker vi systematiske effektivitetsfor-	
skjeller mellom distriktene, men identifiserer ingen produktivitetsvekst over tid. Rangeringene av dis-
triktenes effektivitet er relativt robuste overfor valg av data og metode. Et unntak er Oslo, som komme r 
relativt	 bedre ut når man tar høyde for ikke direkte kvantifiserbar tjenesteproduksjone n, som foreby g-	
ging og etterretning. Vi finner antydninger 	til 	en positiv sammenheng mellom stramme økonomis k e 	
rammer og 	kostnadseffektivitet. Våre resultater kan tyde på at politidistrikter som har hatt budsjettkni -	
ven på strupen, har hatt noe høyere effektivitet enn 	politidistrikter 	som ikke har det. I vår kostnadsva-	
riasjonsstudie	 (Holmen med flere 2026a)	 finner vi at effektiviseringspotensialet knyttet til en anne n 	
sammensetning av produksjonsressursene er relativt beskjedent, som regel ikke større enn fem prosent . 
Vi finner en relativt robust rangering av effektiviteten knyttet til distriktenes produksjonssamme ns e t -
ning, so	m i hovedsak er sammenfallende med rangeringen for effektivitetsutnyttelsen av produksjons -	
teknologien	. Når det gjelder skalaeffektivitet, finner vi at de mellomstore 	politidistriktene 	gir optima l 	
skalautnyttelse.	 	
I denne oversiktsrapporten supplerer vi forskningsstudiene med gjennomgang av politiets virksomhe t , 
en bredere litteraturoversikt og kvantitative tilleggsanalyser. Politiets oppgaver er omfattende, og bred-
den av pålagte oppgaver er betydelig.	 Det daglige arbeidet i et politidistrikt kan være langt mer håndfas t 	
enn arbeidet over tid, men også i mindre grad sammenliknbart på tvers av distrikter og andre enheter.	 	
Disse 	utfordringene 	begrenses av «	de store talls lov» ved aggregerte målinger og kan håndteres av me-	
todiske grep. Å måle 	den eksterne effektiviteten	 kan være komplisert, idet man må håndtere størrelse r 	
som å «opprettholde ro og orden», slik at et rikt datagrunnlag over oppdrag og saker og metodiske gre p 
vil være nødvendig for gode målinger. I vår sammenheng er vi interessert i indre effektivitet, fors	tåt t 	
som forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon i distriktene, noe som byr på noe færre ut-
fordringer enn i ytre effektivitetsmålinger	. Vår studieperiode fra 2016 til 2023 er preget av at politie t 	
påvirkes av reformer som 	fører med seg	 mange nye virkemidler og mål på en gang. Det skjer en endri ng 	
i arbeidsform og metodikk, koblet med betydelig kompetanseheving og større vekt på en beredskaps -
tankegang	. 	
Den politifaglige litteraturen peker på at effektivitet kan bli målt ved både ikke	-kvantifiserbare størrelse r 	
og kvantifiserbare mål. På den ene siden skal politiet arbeide med forebygging av kriminalitet og å opp-
rettholde ro og orden	. På den andre siden 	må man som 	forsker	 forenkle oppgaven med å måle effekti-	
vitet ved å fokusere på mål som oppklaringsprosente n, responstiden og kriminalitetsutviklingen. D	isse	 	
er imidlertid størrelser som kan påvirkes med dysfunksjonelle virkemidler som skaper tilsynelatende 
måloppnåelse.	 Litteraturen peker også på et annet moment: 	En sentral forutsetning for politiets aktivi-	
tet er straffens mulige effektivitet oppnådd gjennom allmenn	- og individualprevensjon. Å avholde pub-	
likum fra kriminalitet gjennom avskrekking forutsetter imidlertid at folk gjør rasjonelle valg, noe som 
igjen ka	n støte mot rettferdighetstankegang og problematikk knyttet til kriminalitet som speiler indivi-	
ders livsstil og levekår. 	Håndteringen av deler av produksjonsproses sen 	utgjør ytterligere	 en viktig 	
problemstilling, der kvantifisering er vanskelig. Vår gjennomgang av tidligere effektivitetsstudier innen-
for politisektoren viser at temaet i liten grad er behandlet i tidligere studier av politiets effektivitet.	 	
I statistikken har kriminaliteten gjennomgående falt i de nordiske landene	 de senere årene	, og 	det er et 	
relativt lavt kriminalitetsnivå i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse falt det samlede 
antallet lovbrudd i Norge svakt innenfor vold, trussel om vold, tyveri og skadeverk fra 2015 til 2023, 
skjønt det har vært økning siden 	1990	-tallet og 2000	-tallet. Antallet etterforskede lovbrudd 	i norsk e

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	9 	
 
politidistrikter er sterkt korrelert med distriktenes innbyggertall og sentralitet. Politiets særenheter og 
fellesenheter utgjorde omtrent like stor andel av etaten i 2023 som i 2016. I samme tidsrom falt politiet s 
oppklaringsprosenter fra 52 til 40 prosen	t, hvorav om lag en tredjedel av fallet skyldes aggregerte sam-	
mensetningseffekter	 – altså 	relativt 	flere lovbrudd i 	kategorier hvor oppklaringsprosente n er lav	. Befolk-	
ningens tillit til politiet og trygghetsfølelse har svekket	 seg i løpet av 2020	-tallet.	 	
I videreføringen og standardiseringen av effektivitetsanalysene i politiet anbefaler vi å ta utgangspunk t 
i StoNED	-modellen, som både åpner for ikke	-parametrisk produksjonsteknol ogi og tar høyde for støy . 	
Videre anbefaler vi at man benytter kontrollfunksjo	nsmet odikk for å håndtere politiproduksjon	, som 	
man ikke har mål for. For å unngå unødvendige datarelaterte utfordringer anbefaler vi videre at måling-
ene starter opp etter koronapandemien og omleggingen av regnskapet. Innad i hvert produkt i politiet s 
tjen	esteproduksjon anbefaler vi at delproduktene vektes etter ressursbehov.	 	
Vår anbefaling om videre metodeutvikling er at man tar en bredere gjennomgang av effektivitetsanaly-
sene ved jevne mellomrom. Vi ser et særlig potensial i å utvide rammeverket for effektivitetsmåling i 
politiet til å behandle politiets oppnåelse av viktige 	samfunnsmål og såkalt 	ytre	 effektivitet. Dessute n 	
kan det være verdifullt å raffinere kontrollfunksjonsmet odi kken utviklet i prosjektet, for å 	ytterligere 	
for	bedre håndteringen av tjenesteproduksjon man ikke klarer å kvantifisere direkte. 	Det kan	 også være	 	
interessant å benytte rammeverket til å undersøke disaggregerte produksjonsenheter i politiet og in-
nenfor avgrensede saksfelt. Rammeverket kan også benyttes til å studere kostnadsstrukturer detaljert 
eller effekter av ulike tiltak og hendelser. Følgeforsk	ningen trenger heller ikke nødvendigvis bare å være 	
kvantitativt orientert. Kvalitative metoder vil blant annet kunne være godt egnet til å kaste lys over kimer 
til suksess i politidistriktene med høy effektivitet og bakenforliggende årsaker til forskjelli	ge måter å 	
organisere seg på over politidistrikter og 	over 	tid.	 	
Vi har enkelte anbefalinger for å styrke datagrunnlaget for 	fram	tidige effektivitetsanalyser. For det 	
første bør bruken av Statens regnskapsstandard og periodisering følges opp, slik at det blir enklere å 
koble kostnader til aktivitet i riktig måned. For det andre bør data om tjenesteproduksjone n i politiet s 
registre k	obles tydeligere til driftsenheter. Dette vil gjøre det enklere å analysere variasjoner internt i 	
hvert politidistrikt, og muliggjøre mer finmaskede analyser. For det tredje ser vi det som nyt	tig å vurdere 	
hvordan ressursinnsatsen kan registreres mer direkte, for eksempel gjennom tidsbruk. For det fjerde 
ser vi et klart behov for mer systematisk kvalitetssikring av data fra PO og andre operative systemer, slik 
at verdifulle data fra disse syste	mene med større trygghet kan brukes i statistiske analyser. For det 	
femte, og til slutt, bør tilgangen til forvaltningsregistre forenkles, slik at forvaltningsoppgave ne kan in-
kluderes mer enhetlig og systematisk i effektivitetsanalyser av politiet.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	10	 	
 	
1	 	Bakgrunn	 	
I denne rapporten tilbyr vi et overblikk over vårt forskningsprosjekt om effektiviteten og ressursbruk e n 
i politidistriktenes oppgaveløsning og gir en bred inngang til tematikken. Prosjektet omfatter også en 
forskningsrapport om politiets tjenesteproduksjo	n (Holmen med flere 2026b), en forskningsrapport om 	
kostnadsvariasjoner i politiet (Holmen med flere 2026a) og en teknisk rapport som dokumenterer data 
og metoder (Holmen med flere 2026c). Målsetningen med forskningsprosjektet er å bidra til en helhet-
lig, 	forskningsbasert tilnærming til effektivitetsmåling i politisektoren, som kan gi verdifull innsikt i poli-	
tiets virksomhetsområde og etatsstyring, både på kort og lang sikt.	 	
1.1	 	Målsetning med 	effektivitets	analyse	r i politiet	 	
Politiets hovedoppgave er å håndheve lov og orden og bekjempe kriminalitet i hele landet. Samtidi g 
varierer både ressursbruk, arbeidsmåter og effektivitet betydelig mellom politidistriktene. Også priori -
teringer, oppgavesammensetning og lokale rammebetingel	ser skiller seg vesentlig mellom landets tolv 	
politidistrikter, hvilket reflekteres i forskjeller i kostnadsnivå. En del av variasjonene kan forklares av 
ulikheter i effektivitet og ressursinnsats, men de henger også sammen med forskjeller i tjenesteproduk -
sjon og omgivelser.	 	
To sentrale elementer i effektivitetsanalyser er forståelsen av hvordan og hvorfor produksjonen og kost-
nadene varierer mellom beslutningsenhetene. Uten en slik innsikt risikerer man å trekke slutninger på 
feil premisser når man sammenlikner. Systematisk an	alyse av variasjoner i politiets tjenesteproduk s jon 	
og driftskostnader kan bidra til mer rettferdig og behovstilpasset ressursfordeling, forhindre over	- eller 	
underfinansiering og muliggjøre kompensasjon for særskilte kostnadsdrivere. Samtidig kan slike an	aly-	
ser avdekke ineffektiv organisering eller uheldige praksiser, samt identifisere beste praksis som grunnl a g 
for læring og erfaringsutveksling.	 	
En grunnleggende forskjell mellom offentlig og privat sektor er at offentlig sektor i liten grad er mar-
kedsbasert, og at produksjonen derfor er rettet mot samfunnsmessige mål 	fram	for økonomisk over-	
skudd. Måling av effektivitet i offentlig tjenesteproduksjon er dermed en sammensatt oppgave, der flere 
typer innsatsfaktorer og produkter må vurderes samtidig. Av den grunn benyttes det ofte fronteffekt i -
vitetsmetoder snarere enn tradisjo	nell økonometri. Disse metodene søker å identifisere beste praksis 	
og måle av	standen til denne, i stedet for å beregne gjennomsnittlig produktivitet.	 	
Innenfor flere deler av offentlig sektor er det utviklet etablerte rammeverk for effektivitetsmåling. Dette 
gjelder blant annet kommunesektoren, der analyser av grunnskolen og eldreomsorgen har komme t 
langt, med gode kvalitetsindikatorer og kontroll for ko	ntekstuelle forhold (Borge, Kråkenes og Wol d 	
2022 og Rødseth med flere 2022). Liknende metodikk er også benyttet i helsesektoren, inkludert spe-
sialisthelsetjenesten (Anthun, Kittelsen og Magnussen 2016 og Kittelsen 2023). I sektorer nært beslektet 
med poli	tiet, som Forsvaret (Hanson 2016 og 2019) og påtalemyndigheten (Kittelsen og Førsund 1992 	
og Førsund og Kittelsen 2019), er det også gjennomført relevante effektivitetsanalyser.	 	
Forskningslitteraturen som spesifikt undersøker effektivitet i politiet, er derimot begrenset. Med bistand 
fra Førsund og Kittelsen ved Frischsenteret gjennomførte Riksrevisjonen (2000) en tidlig analyse av po-
litiets effektivitet basert på relativt aggrege	rte data. En analyse av sektoren på svært aggregerte data 	
ble deretter gjennomført av Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010). Senere har studiene av etatens 
ressursbruk i hovedsak vært deskriptive (for eksempel BDO og Menon Economics 2017). En trolig årsak

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	11	 	
 
til dette er at effektivitetsanalyser i politiet oppfattes som metodisk krevende og avhenger av et soli d 
datagrunnlag, noe som tidligere har vært en begrensende faktor.	 	
Dette prosjektet er initiert av Justis	- og beredskapsdepartementet for å styrke den forskningsbase rt e 	
forståelsen av politiets ressursbruk og effektivitet 	– både mellom politidistrikter og over tid. Formåle t 	
er å gi et bedre grunnlag for etatsstyring og po	litikkutvikling, og samtidig avdekke potensialer for mer 	
effektiv ressursbruk gjennom justering av produksjonsinnsats og driftskostnader.	 	
Prosjektet kombinerer effektivitetsfaglig og politifaglig kompetanse og utnytter et mer omfattende og 
sammenkoblet datagrunnlag enn tidligere studier. Det skal forstås som et metodeutviklingsprosjekt som 
legger grunnlaget for et analytisk rammeverk for sys	tematisk evaluering av ressursbruk og effektivitets -	
forskjeller i politiet. Et sentralt mål er å identifisere forbedringspote nsialer 	– enten gjennom mer effekti v 	
ressursutnyttelse eller økt tjenesteproduksjon. Bedre forståelse av hvordan eksterne forhold på	virker 	
politiets ressursbruk er også av betydning. På lengre sikt kan resultatene fra slike analyser benyttes som 
styringsverktøy og beslutningsgrunnlag i både etatsstyring og departemental oppfølging.	 	
1.2	 	Potensialet for effektivitetsanalyser i politiet	 	
Effektivitet	sanalyse	 kan gi tydelige indikasjoner på forskjeller mellom enheter, både gjennom kvantita-	
tive målinger og rangeringer. Samtidig befinner arbeidet vårt seg på et tidlig stadium når det gjelder å 
etablere en systematisk effektivitetsmåling i politiet, og resultaten	e bør derfor tolkes med forsiktighe t . 	
Målingene kan ofte gjenspeile reelle forskjeller, men de kan også påvirkes av utelatte variabler, ramme-
betingelser eller svakheter i modelleringen av produksjonsprose ssen. En styrke ved fronteffekti	vitet s -	
metodikken er at den gjør det mulig å innarbeide metodiske innspill direkte i estimeringen, slik at konst-
ruktive kommentarer kan bidra til mer presise resultater. I vårt forskningsprosjekt legger vi også vekt på 
robuste analyser gjennom systematiske 	robusthetstester og alternative estimeringsmetoder.	 	
Asif med flere (2018) argumenterer for at den økende vektleggingen av managerialisme i politiet og 
presset for å anvende vitenskapelige metoder for prestasjonsmåling påkaller et strukturert rammeverk . 
De understreker at politiets prestasjoner er vanskelige	 å måle på grunn av kompleksiteten i politiarbei -	
det, som omfatter en rekke påvirkningsfaktorer, samt forebyggende og korrigerende tiltak knyttet til 
allmenn sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. De argumenterer for at et strukturert rammeverk kan 
belyse u	like sider av politiets effektivitet og styrke informasjonsgrunnlaget for beslutningstakere i sekt-	
oren. En liknende argumentasjonsrekke framføres blant annet av Verma og Gavirneni (2006).	 	
En del av kritikken mot effektivitetsanalyser er blant annet knyttet til målingen og forståelsen av effek-
tivitet, som beror på metodikken og oppfattes som relativt kompleks og teknisk (Davis 2012 og Tiwana, 
Bass og Farrell 2015). Samtidig bør resultatene s	ettes i en større sammenheng. Videre er det viktig å 	
være klar over metodikkens begrensninger, blant annet knyttet til data og hva som er mulig å modellere . 
Følgelig har vi også foretatt supplerende kvalitative og kvantitative analyser for å bidra til en m	er hel-	
hetlig framstilling av effektiviteten i politisektoren.	 	
For å sikre et solid faglig grunnlag har prosjektet kombinert kompetanse innen både effektivitetsanalys e 
og politifag. I tillegg har arbeidet blitt fulgt av to referansegrupper som hver har deltatt på to møter. 
Den ene gruppen har bestått av representanter	 fra politiet, Politidirektoratet og relevante fagforeninge r, 	
mens den andre har vært sammensatt av ledende internasjonale forskere innen produktivitetsanaly s e . 
Prosjektet har også hatt løpende dialog med en faggruppe fra Justis	- og beredskapsdepartementet	 og

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	12	 	
 
Politidirektoratet. Innspillene fra referansegruppene og oppdragsgiver har vært verdifulle og bidratt til 
å styrke analysen, samtidig som de faglige valgene i prosjektet har vært prosjektgruppens egne.	 	
1.3	 	Metodisk tilnærming til effektivitetsmålingen	 og øvrige analyser	 	
Vårt forskningsprosjekt om effektiviteten, kostnadsvariasjoner og tjenesteproduksjonen i politiet er et 
metodeutviklingsarbeid, der målet er å etablere et hensiktsmessig rammeverk for framtidige effektivi-
tetsmålinger i politiet. 	Fronteffektivitetsmetodikke n åpner for gradvis forbedring ved å modellere flere 	
mekanismer og inkludere nye variabler, noe som øker metodens robusthet.	 	
Samtidig er effektivitet i politiet et komplekst tema som krever varsom tolkning. Vi legger derfor vekt på 
å presentere funnene nøkternt, og 	fram	hever der resultatene viser konsistente mønstre på tvers av 	
metodiske varianter.	 Selv om læringspunktene fra effektivitetsanalyser av politiet har bred relevans , 	
oppfattes	 metodikken 	som 	teknisk krevende for mange. 	Vi har derfor lagt stor vekt på å utvikle framstil-	
linger som gjør stoffet tilgjengelig. Dette behovet er også blitt 	fram	hevet av begge våre referansegru	p-	
pe	r med eksperter på politisektoren og effektivitetsanalyser.	 	
I denne oversiktsrapporten presenterer vi våre funn fra forskningsprosjektet på et mer populærvite n-
skapelig format	. Oversiktsrapporten	 skal gi en god oversikt over studienes bakgrunn, utforming, resul-	
tater og konklusjoner	. Vårt	 fokus 	er 	på 	utviklingen av rammeverket for effektivitetsmåling i politiet	, me n 	
resultatene presenteres også	. Formålet med 	denne delen	 er å vekke interessen blant leserne og gi de m 	
en god oversikt over studiene.	 Vi gir	 en kortfattet introduksjon til prosjektet 	her 	i kapittel 	1 og politisek -	
toren	 i kapittel 	2. Hensikten er 	å redegjøre for	 premissene for prosjektet gjennom å gi overordnet og 	
nødvendig bakgrunnskunnskap om 	motivasjon, metodikk, forskningsprosje ktets innretning og sektore n.	 	
I rapporten oppsummerer vi forskningsstudiene om effektivitet med fokus på tjenesteproduksjone n 
(Holmen med flere 202	6b) og kostnadsvariasjoner (Holmen med flere 202	6a) i kapittel 	3. I tillegg gjen-	
nomgår vi hovedtrekkene forbundet med studienes metodikk og data 	i dette kapittelet basert på	 be-	
skrivelser av metode og data	 fra	 prosjektets tekniske rapport 	(Holmen med flere 202	6c	). Mens disse 	
rapportene utenom sammendrage	ne	 og innledningskapitlene er 	relativt 	teknisk	e, har vi 	gjennom denne 	
rapporten	 lagt vekt på	 å gi en populærvitenskapelig framstilling. 	 	
I forskningsrapporte ne	 analyserer vi kostnadseffektivitet 	– forholdet mellom ressursinnsats og produk -	
sjon, sammenliknet med beste praksis målt ut fra kostnadsnivåer. Effektivitet uttrykkes som et tall mel-
lom null og én, der null innebærer fullstendig ressurssløsing og én tilsva	rer full utnyttelse av produk -	
sjonsmulighetene. Vårt hovedfokus er politidistriktenes evne til å utnytte produksjonsteknol ogie n for 
polititjenester (teknisk effektivitet) og deres evne til å tilpasse seg prisene på produksjonsress urs e n	e 	
optimalt (allokativ effektivitet). Vi vurderer også skalaegenskaper ved politiets produksjon (skal	aeffekti-	
vitet), skjønt det begrensede antallet politidistrikter gjør det utfordrende å skille mellom slike egenska-
per og geografiske kjennetegn.	 	
Selv om effektivitetsanalyse utgjør et kraftfullt verktøy, er det hensiktsmessig å 	se resultatene opp mot 	
andre perspektiver og 	analysere problemstillingene om effektivitet fra flere innfallsvinkler. Følgelig	 sup-	
plerer vi med en gjennomgang av forskningen om effektivitet i politiet	 i kapittel 	3.2	, herunder en syste-	
matisk kartlegging av tidligere effektivitetsstudier og en bredere gjennomgang av den politifaglige litte-
raturen.	 Vi gjennomgå	r relevante beslutningsdokume nter og utredninger, samt norsk og internasjona l 	
forskningslitteratur. Gjennomgangen av forskningslitteraturen vil både gi en oversikt over kvalitative og 
kvantitative effektivitetsstudier av politi	- og justissektoren, og en ove	rsikt over den relevante

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	13	 	
 
litteraturen på effektivitetsstudier. Formålet med kapittelet er å gi en god oversikt over 	det eksisterende 	
kunnskapsgrunnlaget	. 	
I kapittel 	5 foretar 	vi 	enkelte enklere kvantitative analyser med et bredere tematisk nedslagsfelt, inklu-	
dert 	utviklingen	 i kriminalitetsbildet, sammenlikninger med 	våre nordiske naboland	, betydningen til 	
særenhetene og fellesenhetene, og utviklingen i 	ytre	 effektivitet	. Det dreier seg om enklere partielle 	
analyser snarere enn mer avanserte effektivitetsanalyser som innbefatter mange variabler på en gang, 
og skiller mellom effektivitet og beste praksis. 	Formålet med kapittelet 	er 	å bidra til at hovedrapport e n 	
gir et mer helhetlig bilde av effektiviteten innenfor politisektoren.	 	
Vi sammenstiller oppsettene i fronteffektivitetsstudiene i appendiks 	A. I appendiks 	A.2	 kommer vi me d 	
enkelte utdypinger 	om data og resultater forbundet med	 våre supplerende analyser av politiet.	 	
1.4	 	Implementering av 	effektivitetsanalyser	 i politisektoren	 	
For å analysere effektiviteten anvender vi tre metodiske tilnærminger fra forskningsfronten, nærmere 
bestemt stokastisk frontanalyse (SFA), dataomhyllingsanalyse (DEA) og stokastisk ikke	-parametrisk data-	
omhylling (StoNED). Formålet med metodetrianguleringe	n er å teste robustheten i resultatene og å be-	
lyse metodiske nyanser. SFA håndterer støy i data, mens DEA stiller svake krav til produksjonsteknol o-
giens form. StoNED kombinerer styrkene fra begge, men kan være beregningsteknisk krevende når mo-
dellene blir 	komplekse. Gjennom analysen benytter vi varianter av de tre metodene for å ta høyde for 	
omgivelsesfaktorer, 	uobserverte og utelatte	 variabler, tidsmessige forhold og mulige toveis årsakssam-	
menhenger	 i kausal forstand	. 	
Vi opererer med tre produkter i politiets produksjon 	– politioppdrag, straffesaker og ikke	-operative po-	
litisaker inkludert saker innenfor sivil rettspleie og gebyrfinansierte publikumstjenester. I studien om 
politiets tjenesteproduksjon utforsker vi betydn	ingen av å vekte delproduktene innad i hver produktka -	
tegori på ulike måter og kommer fram til at relativt ulike tilnærminger i hovedsak gir de samme resulta-
tene i analysene 	(Holmen med flere 202	6b). Vår hovedtilnærming i begge studiene er å vekte delpro-	
duk	tene innad i hver produktkategori basert saks	- og oppdragstyngden, reflektert i innvirkningen på 	
kostnadene.	 	
Ulik variabeltilgang innebærer at rammeverket som benyttes i studien av kostnadsvariasjoner i politie t 
er utformet for å håndtere flere produkter og produksjonsfaktorer samtidig (Holmen med flere 202	6b). 	
Dette skiller seg fra rapporten om politiets tjenesteproduksjon,	 hvor effektivitetsanalysene har en stan-	
dard kostnadsorientering (Holmen	 med flere	 202	6a). Mens vi i studien om politiets tjenesteproduk s jon 	
opererer med en felles kostnadsvariabel som omfatter arbeidskostnader og produktinnsats 	(Holme n 	
med fle	re 202	6b), tar vi i studien om kostnadsvariasjoner i politiet	 for oss fem ulike former for produk -	
sjonsinnsats	 (Holmen med flere 2026a)	. Disse inkluderer fire former for arbeidskraft og en felles kost-	
nadsvariabel for produktinnsats og kapitalkostnader. De fire formene for arbeidskraft inkluderer dags-
verk for politi	stillinger i form av 	grunnstillinger	 og	 fag	- og ledelsesstillinger	, påtale	- og øvrige jurist	stil-	
linger og sivile stillinger.	 Et sentralt hensyn har vært å sikre samsvar mellom avgrensningen av produk -	
sjonen og avgrensningen av ressursinnsatsen, med særlig fokus på korrekt periodisering av lønnskos t -
nader.	 Politidistriktenes finansering	 gjennom 	politiets ressursallokeringsmodell (RAM) 	påvirker ikke di-	
rekte effektivitetsmålingene, men kan ha betydning dersom den endrer distriktenes tilpasning eller sam-
svar mellom produksjon og ressursbruk.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	14	 	
 
I de to forskningsrapportene 	undersøker 	vi 	kostnadseffektivitet og ressursbruk i norsk politi, basert på 	
et omfattende datagrunnlag som omfatter både politiets tjenesteproduksjon og produksjonsmiljøet der 
oppgavene utføres. 	Vi opererer med de tolv politidistriktene etablert etter Politireformen som beslut-	
ningsenheter. Disse utgjør hoveddelen av politiets operative produksjon, er sammenliknbare og kan føl-
ges over tid. Endringer i distriktstrukturen som følge av Kommunereforme n	 er hensyntatt i alle variabler.	 	
Analysen avgrenses til politidistriktenes virksomhet, eksklu	dert	 fellesenheter, 	særenheter	 og høyere på-	
talemyndigheter.	 	
Vi har valgt å gjennomføre analysen på politidistriktsnivå, siden datatilgjengeligheten er begrenset på 
lavere aggregeringsnivåer. Kun mot slutten av driftsperioden er regnskapsdataene finmasket nok til å 
dekke underliggende geografiske driftsenheter (GDE)	, funksjonelle	 driftsenheter (FDE), administrativ e 	
enheter og stabsfunksjoner. Direkte sporing av tjenesteproduksjon til den enkelte underenhet er ikke 
mulig, selv om enkelte forutsetninger kan legges til grunn. Politidistriktsnivået vurderes derfor som et	 	
hensiktsmessig nivå for analysen på dette stadiet av utviklingen av rammeverket.	 I denne oversiktsrap-	
porten 	behandler vi kort	 andre deler av politiet og andre aggregeringsnivåer i supplerende analyser.	 	
Omgivelsene har betydelig innvirkning på ressursbruk og effektivitet. Vi kontrollerer for kontekstuel l e 
variabler	 som geografiske avstander, kriminalitetssammensetning, urbanisering, landareal per innbyg-	
ger, befolkningstetthet, sysselsettingsnivå og alderssammensetning. I tillegg justeres for helger, ferier, 
bevegelige høytider og koronapandemien gjennom smitteandel 	i to perioder. Dette sikrer mer rettfer-	
dige og sammenliknbare effektivitetsmålinger.	 Utvalget av kontekstuelle variabler	 er foretatt 	på	 bak-	
grunn 	av	 empiriske analyser, der vi i en robusthetssjekk har benyttet et alternativt variabelutvalg basert 	
på 	politie	ts ressursallokeringsmodell (RAM)	 (Holmen med flere 202	6b).	 	
Noen deler av politiets virksomhet kan ikke måles direkte, særlig forebygging, etterforskning og etter-
retning, som ofte har forsinkede effekter. Disse aktivitetene reflekteres delvis implisitt gjennom kost-
nads	- og saksdata.	 Vi har også foretatt et metodisk grep knyttet til den såkalte	 kontrollfunksjonsme t o-	
dikk	 for å anslå 	disse aktivitetene, der vi anslår aktivitetene 	som vi ikke har data for, ved hjelp av data 	
for omgivelsene. 	Til forskjell fra ren kontekstuell korreksjon er formålet med kontrollfunksjons m	eto di k -	
ken altså å fange opp politiproduksjon som ellers ikke er kvantifisert og ikke kun kontroll for produk -
sjonsmiljøet.	 Tankegangen er	 ikke helt ulik hva som ligger bak kostnadsanslagene i RAM	-modellen.	 Støy 	
og usikkerhet i data håndteres gjennom store datamengder, alternative vektingsmetoder, modelleri ng 
av produksjonsmiljøet, robusthetsanalyser, metodetriangulering, kvalitative vurderinger og korrigeri ng 
for mulig omvendt kausalitet mellom kostnader og 	produksjon. Slike sikkerhetsventiler reduserer risi-	
koen for feiltolkning og 	bidrar til	 pålitelige effektivitetsmålinger.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	15	 	
 	
2	 	Politiets struktur og virkemåte	 	
I dette kapitlet skal vi	 gi en kort oversikt over politiets struktur og noen viktige forskjeller mellom de 	
ulike politidistriktene, før vi går inn på hva som er politiets kjerneoppgaver	 og øvrig	e oppgaver, samt	 	
hvordan 	disse	 formes. 	I tillegg viser vi til noen sentrale utviklingstrekk i politiets 	styringsstruktur i form 	
av overordnede mål	 og 	oppgaver	. 	
2.1	 	Inndeling av politiet	 	
Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis	- og beredskapsdepartementet, og side n 	
1. januar 2001 det øverste ledelsesnivået i politiet med ansvar for å lede, styre, organisere og utvikle 
politietaten. Politiet er i dag organisert inn 	i tolv	 politidistrikter (se Tabell 1), samt fem særorganer, to 	
nasjonale fagenheter, tre nasjonale fellesenheter og to geografiske særenheter. I dette prosjektet står 
politidistriktene i fokus, men vi ser grundigere på særenhetene og fellesenhetene i seksj	on 	2.1.2	. 	
Organisasjonen har gjennomgått store strukturelle forandringer i tidsperioden vi analyserer. Særlig etter 
22. juli 2011 ble forbedring av den norske politiorganisasjonen trukket 	fram	, og i 2016 ble Nærpolitire -	
formen gjennomført. Denne resulterte blant annet i at man gikk fra 27 til 12 politidistrikter og at antallet 
politistasjoner og lensmannskontorer (tjenestesteder) ble redusert fra 340 til 225. Hvert distrikt hadde 
etter reformen 	hver sin operasjonssentral med vesentlig større bemanning og kompetanse en	n før om-	
organiseringen, men det har i ettertid også vært fokus på å samlokalisere operasjonssentraler me d 
brann og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) (Justis	- og beredskapsdepartementet 2020).	 	
Organisasjonsmodellen i politidistriktene består etter 2016 av geografiske og funksjonelle driftsenhet e r 
samt staber for HR og HMS, virksomhetsstyring og for kommunikasjon. De geografiske driftsenhet e ne 
(GDE) har ansvar for politivirksomheten innenfor et a	vgrenset geografisk område, og en GDE kan om-	
fatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). De funksjonelle driftsenhetene (FDE ) 
har ansvar for spesialfelt innenfor politiets virksomhet. Det finnes fellesenheter for operativ tjeneste , 
forebygging, etterretning og etterforskning, påtale, utlendingsforvaltning samt sivil rettspleie.	 	
Politiets oppgaver løses i et samspill mellom GDE og FDE. Tilsatte ved de funksjonelle driftsenhet e ne 
bidrar til faglig utvikling i samarbeid med tilsvarende enheter i andre distrikter, og støtter polititjenest e n 
i de geografiske driftsenhetene med fagdial	og, rådgivning, spesialistkompetanse og eventuelt bruk av 	
spesielle verktøy. FDE etterforsker også de mest alvorlige og krevende sakene i politidistriktet og bistår 
politiet ved GDE med kapasitetsforsterkninger.	 	
Den norske påtalemyndigheten er organisert i tre nivåer 	– Riksadvokaten, statsadvokatene og påtale-	
makten i politiet. Sistnevnte avgjør påtalespørsmålet i de fleste saker, men i en del alvorlige lovbrudd er 
det statsadvokaten eller riksadvokaten som har kom	petansen og ansvaret. På grunnplanet er den norsk e 	
påtalemyndigheten en «integrert» og «framskutt» påtalemyndighet. Denne ordningen har man inter-
nasjonalt bare i Norge og Danmark, mens de fleste andre land (deriblant Sverige) har en større avstand 
mellom p	oliti og påtalemyndighet. I Norge er samspillet mellom politijuristene og polititjenesteme n-	
nene langt tettere og dynamisk (Riksadvokaten 2025).

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	16	 	
 	
2.1.1	 	Forskjeller mellom politidistrikte	ne	 	
Det er to kategorier forskjeller som særlig påvirker politiets arbeid i distriktene, og som er av interesse i 
vår sammenheng. Den første handler om selve distriktets karakter, innbyggere, utstrekning, demogra fi 
og sosiale karakteristika	 med mer	, og her er variasjonene store. Den andre handler om de forskjelli ge 	
distriktenes indre organisering, og her tilstreber man i større grad en likhet i struktur.	 	
Distriktenes geografiske beliggenhet varierer mye og påvirker arbeidsoppgavene, for eksempel om det 
er kystlinje og lengden på denne, grense mot annet land, klima, næringsgrunnlag med mer. Vi er for 
eksempel opptatt av graden av sentralitet, som i stor gra	d påvirker transportbehov. Demografiske vari-	
abler som urbanitet, alderssammensetning, kjønn, sysselsetting, bruk av sosiale ytelser og etnisk bak-
grunn er også interessante. Det vil ofte påvirke kriminalitetsbildet og politiets proaktive og reaktive opp-
gave	r. Mange av disse variablene er utforsket og hensyntatt i den videre analysen i våre empiriske ana-	
lyser (Holmen med flere 2026a og 2026b).	 	
Det er også store forskjeller i distriktenes størrelse, målt både som bemanning og geografisk utstrekni ng. 
Det er et stort skille fra distrikter med store arealer og lav sentralitet til befolkningsrike og sentrale dis-
trikter, som Oslo på det sentrale Østla	ndet. I 2024 gikk spennet i bemanningen fra Oslo med 2 252 	
politiansatte til Finnmark med 315 politiansatte. Dette har blant annet betydning for grad av spesialise-
ring og generalisering i forhold til oppgaver, tid brukt til transportoppgaver, lokalkjennska	p som kan 	
nyttes i forebygging og etterforskning med mer.	 	
Dekningsgraden måles som antall politifaglig utdannede per tusen innbyggere. Politidirektoratet (2008) 
fremmer en anbefaling om et nasjonalt dekningsnivå på to politiårsverk per tusen innbyggere. Det var 
også et politisk mål for Regjeringen Solberg å passe	re to per tusen innbyggere, et mål som ble oppnå dd 	
i 2020. Målet er, som man ser av 	Tabell 	2.1, ikke oppnådd i alle distriktene, men er det på landsbasis når 	
man legger til ressursene i særenhetene og fellesenhetene (Justis	- og beredskapsdepartementet 2020).	 	
Våre beregninger indikerer en realkostnadsvekst fra cirka 7,6 milliarder kroner i 2014 til 25,5 milliarde r 
kroner i 2024 for hele politiet, tilsvarende 7,56 milliarder kroner i absolutte tall, eller 3,6 prosent årlig 
vekst. Merk at vi her har multideflater	t veksten med deflatorer fra Statistisk sentralbyrå for offentl i g 	
administrasjon og forsvar knyttet til lønnskostnader, produktinnsatsen og kapitalkostnadene. Siden man 
i 2014 benyttet kontantregnskap 	fram	for periodisert regnskap, har vi for enkelhets skyl	d antatt at in-	
vesteringene i 2014 tilsvarer kapitalslitet samme år, men kapitalslitet er uansett en mindre andel av 
driftskostnadene. Lønnskostnadene og sysselsettingen i hele politiet økte med henholdsvis 5,3 prose nt 
og 2,1 prosent samlet.	 	
Det er betydelige forskjeller mellom distriktene i dekningsgrad, med et ytterpunkt i Finnmark og Oslo, 
som begge har godt over to per tusen, sammen med Nordland, Troms og Øst. I den andre enden har de 
øvrige distriktene en dekningsgrad rundt 1,4 til 1,8 pe	r tusen, der Vest politidistrikt ligger lavest.	 	
Det er imidlertid et åpent spørsmål hvor godt dette skillet mellom politiutdannede og øvrige er egnet til 
å beskrive politiets bistand til befolkningen samlet, også når det gjelder de mer klassiske oppgavene som 
operativ tjeneste og etterforskning. Mange s	ivile bistår politiutdannede under operativt arbeid og et-	
terforskning. På enkelte områder kan de siviles kompetanse være helt avgjørende, for eksempel inne n 
økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet eller IT	-kriminalitet.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	17	 	
 
Tabell 	2.1 	Spesialoppgaver og a	nsatte 	i norske politidistrikter	 i 2024 	samlet, per innbygger og per landareal	 over utdanningsgrup	pe r	 	
 	A n s a t t e	 	A n s a t t e p er t u s en i n n b y g g er e	 	A n satte per tusen kvadr a t k i l o met er 	
l a n d a r ea l	 	 	
P o l i t i d i s t r i k t	 	P o l i t i	 	P å t a l e	 	S i v i l	 	S a mlet	 	P o l i t i	 	P å t a l e	 	S i v i l	 	S a mlet	 	P o l i t i	 	P å t a l e	 	S i v i l	 	S a mlet	 	S p es i a l o p p g a v er	 	
Oslo	 	2 252	 	216	 	841	 	3 308	 	2,38	 	0,23	 	0,89	 	3,49	 	2 298	,5 	220	,7 	858	,1 	3 377	,3 	Politiets nasjonale bered-
skapsressurser	 	
Øst	 	1 250	 	139	 	617	 	2 006	 	2,51	 	0,28	 	1,24	 	4,02	 	144	,5 	16	,1 	71	,4 	231	,9 	 	
Innlandet	 	637	 	52	 	247	 	935	 	1,69	 	0,14	 	0,66	 	2,49	 	12	,9 	1,0 	5,0 	18	,9 	 	
Sør	-Øst 	1 133	 	105	 	421	 	1 658	 	1,61	 	0,15	 	0,60	 	2,36	 	38	,4 	3,6 	14	,3 	56	,2 	 	
Agder	 	572	 	48	 	178	 	798	 	1,79	 	0,15	 	0,56	 	2,49	 	38	,2 	3,2 	11	,9 	53	,2 	 	
Sør	-Vest	 	827	 	87	 	310	 	1 224	 	1,66	 	0,17	 	0,62	 	2,45	 	96	,4 	10	,1 	36	,1 	142	,7 	Hovedredningssentralen	, 	
Stavanger	 	
Vest	 	908	 	89	 	342	 	1 339	 	1,40	 	0,14	 	0,53	 	2,06	 	28	,4 	2,8 	10	,7 	41	,9 	 	
Møre og Romsdal	 	453	 	39	 	150	 	643	 	1,68	 	0,15	 	0,55	 	2,38	 	32	,8 	2,8 	10	,8 	46	,4 	 	
Tromsø	 	770	 	68	 	274	 	1 112	 	1,60	 	0,14	 	0,57	 	2,30	 	19	,5 	1,7 	6,9 	28	,2 	 	
Nordland	 	513	 	43	 	179	 	735	 	2,11	 	0,18	 	0,74	 	3,02	 	14	,3 	1,2 	5,0 	20	,5 	Hovedredningssentralen, 
Bodø	 	
Troms	 	374	 	32	 	160	 	567	 	2,21	 	0,19	 	0,94	 	3,34	 	14	,9 	1,3 	6,4 	22	,5 	 	
Finnmark	 	315	 	25	 	173	 	513	 	4,20	 	0,33	 	2,31	 	6,84	 	6,9 	0,5 	3,8 	11	,2 	Grensekommissariatet	 	
S a ml et	 	1 003	 	943	 	3 8 9 2	 	1 4 837	 	1,91	 	0,18	 	0,74	 	2,83	 	32	,9 	3,1 	12	,8 	48	,8 	 	
H el e p o l i t i et	 	 11 231 	 1 1 3 	 6 8 6 3 	 19 107 	 	2,15	 	0,19	 	1,31	 	3,65	 	30	,8 	2,8 	18	,8 	52	,3 	 	
Merknad:	 Vi måler innbyggertallet som gjennomsnittlig befolkning og begrenser kvadratkilometerne til landarealet.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, 	OsloMet og TØI, basert	 på data fra Politidirektoratet	 og Sysselmesteren på Svalbard. Sysselsettingsfordelingen	 over 	stillingstyper	 ved Sysselmesteren på 	
Svalbard er	 anslått	 basert på historiske tall. Landarealet for hele politiet inkluderer Svalbard.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	18	 	
 
Politiets nasjonale beredskapsressurser (NB) ligger under Oslo politidistrikt og er en del av forklaringe n 
på den høye dekningsgraden her. Beredskapsressursene består av Krise	- og gisselforhandlertjenes t e n , 	
Bombetjenesten, Helikoptertjenesten, Beredskapstr	oppen og Seksjonen for taktisk støtte. Geografi s k 	
ligger Politiets nasjonale beredskapssenter i realiteten i Øst politidistrikt, på et statlig anlegg på Ta-
raldrud i Nordre Follo kommune. Politiets nasjonale beredskapssenter bidrar også til å forklare hvorf	or 	
Oslo politidistrikt har et relativt høyt kostnadsnivå. 	Spesialiserte s	tyrker som beredskapstroppen, liv-	
vakttjenesten og operativt personell ved distriktenes utrykningsenheter vil ha mange ikke	-operative ti-	
mer i året, samtidig som deres oppgaver, lønnstillegg og erfaring medfører relativt høy lønn.	 	
Politiets operative styrker	 er inndelt i fire kategorier innsatspersonell	 (IP): 	
• 	Operativt personell i Beredskapstroppen	 (IP1	) 	
• 	Operativt personell med livvakttjeneste som hovedoppgave	 (IP2	) 	
• 	Operativt personell som inngår i politidistriktenes	 utrykningsenheter	, altså 	enheter i det norske 	
politiet med særskilt kompetanse til å løse potensielt farlige oppdrag i kritiske situasjoner	. De har 	
tilleggskompetanse for å kunne håndtere skarpe oppdrag	. (	IP3	) 	
• 	Annet personell som utfører operativ tjeneste. Gjennomfører årlig utdanning og godkjennings-
prøve for tjenestevåpen	 (IP4	) 	
2.1.2	 	Rollen til s	ærenhete	ne	 og fellesenhete	ne	 i politisektoren	 	
Særpregede enheter i politisektoren 	supplerer og støtter 	politi	distriktene på ulike måter	, og utfører i 	
flere tilfeller eget politiarbeid. I tillegg til særorganene omfatter 	dette	 nasjonale fagenheter, nasjonal e 	
fellesenheter og 	geografiske særenheter	. 	
Enheter i politiet 	uten	for	 politidistriktene	 har de siste 	femten	 årene inkludert:	 	
• 	Sæ rorga ne r:	 KRIPOS, Politiets sikkerhetstjeneste, P	olitiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet	 og	 	
Økokrim	 	
• 	N a s jona l e fa ge nhe t e r:	 Nasjonalt ID	-senter (fra 2010) og Politihøgskolen	 	
• 	N a s jona l e fe l l e s e nhe t e r: 	Politidirektoratet, Politiets data	- og materielltjeneste (til 2013), Politiets 	
fellestjenester (fra 2013) og 	Politiets IT	-tjenester (fra 2013)	 	
• 	Ge ogra fi s k e s æ re nhe t e r	: Grensekommissariatet, 	Namsfogden i Oslo (til 2017) og S	ysselmesteren 	
på Svalbard	 	
For vårt formål	 er bistanden til distriktene fra Økokrim og 	KRIPOS	 av	 særlig interesse. Begge særorgane r	 	
har en rolle i å bistå 	distriktene i etterforskning og påtale av særlig grove og kompliserte saker der	 dis-	
triktenes kapasitet og kompetanse ikke strekker til. Avhen	gig av denne kompetansen og kapasiteten er 	
det mulig at distriktene på denne måten overf	ører kostnader til de to særorganene, kostnader som de 	
ellers måtte tatt selv.	 Vi har ikke tilstrekkelig	e data til å belyse dette, men antar at distrikter 	med lav 	
grad av sentralitet	 og befolknings	størrels e	 gjennomgående vil ha størst behov, men at dette kan variere 	
fra år til år	 i takt med andelen vanskelige og/eller 	omfattende saker.	 	
Sysselsettingsfordelinge n 	for særenhetene og fellesenhetene samlet er vist i	 Figur 	2.1 i 2024	. Samlet sto 	
disse enhetene for 22,3 prosent av sysselsettingen i politiet. 	Særorganene er farget i nyanser av blått, 	
nasjonale fagenhete	r er farget i nyanser av turkis, 	nasjonale fellesenheter er farget i nyanser av grønt 	
og geografiske særenheter er farge	t i nyanser av 	oransje	. I 2024 sto særorganene for 55,2 prosent av 	
sysselsettingen i politiet utenom politidistriktene med Politiets sikkerhetstjeneste og Politiet s

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	19	 	
 
utlendingsenhet som de største enhetene. Videre sto de nasjonale fellesenhetene for 34,3 prosent av 
sysselsettingen med Politiets IT	-tjenester og Politiets fellestjenester som de største enhetene. De nasjo-	
nale fagenhetenes og de geografiske særenhetenes sy	sselsettingsandeler var henholdsvis 9,3 prose nt 	
og 1,3 prosent. Vi refererer til delkapittel 	5.3	 for en ytterligere presentasjon av særorganenes utvikling.	 	
Figur 	2.1 	Sysselsettingsfordelingen i særenhetene og fellesenhetene i politiet	 i 2024	 	
 	
Merknad:	 Vi måler innbyggertallet som gjennomsnittlig befolkning og begrenser kvadratkilometerne til landarealet.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på data fra Politidirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard.	 	
2.2	 	Politiets 	styringsstruktur	 	
Vi vil i denne delen gå gjennom hva som er politiets offisielle, lovpålagte oppgaver, og hvor de formel l e 
årlige prioriteringene kommer fra. Deretter vender vi blikket mot politiets øvrige oppgaver.	 	
2.2.1	 	Politiets målstruktur	 	
Ifølge 	pol i tiloven	 §§ 1 og 2 skal politiet «gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhe t 	
være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste 	borgernes	 rettssikkerhet, trygghe t 	
og 	alminnelige	 velferd for øvrig»	 (Justis	- og beredskapsdepartementet 	2025	a). Politiet er 	også 	tildelt en 	
rett og plikt 	til å	 anvende	 fysisk makt	 når det er påkrev	d (Justis	- og beredskapsdepartementet 2022).	 	
En leksikal	 oppsummering lyder slik:	 	
Politiet er et offentlig forvaltningsorgan som skal ivareta samfunnets interesser i opprettholdelse av 
ro, orden og sikkerhet, påse at lover og andre reguleringer overholdes og etterforske og påtale 
rettskrenkelser	 	
Gjone	 (2025) i det store norske leksikon	 	
Politiets 	
utlendingsenhet	; 	
14.5 %	
Utrykningspolitiet	; 	
1.6 %	
Politiets 	
sikkerhetstjeneste	; 	
18.2 %	
Økokrim	; 4.6 %	KRIPOS	; 16.2 %	
Nasjonalt ID	-	
senter	; 0.9 %	
Politihøgskolen	; 8.4 %	
Politiets IT	-tjenester	; 	
17.5 %
Politiets 	
fellestjenester	; 	
10.0 %	
Politidirektoratet	; 	
6.7 %	Grensekommissariatet	; 0.1 %	
Sysselmesteren på 
Svalbard	; 1.2 %

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	20	 	
 
Politiloven utgjør e	t sentralt dokument for politiets virksomhet	, der	 etatens	 ansvar og mål er nedfelt i 	
Politilovens §	 1: 	
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i 
samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og 
alminnelige velferd for øvrig.	 	
Politiloven § 1	, Justis	- og beredskapsdepartementet 	(2025	a) 	
Denne lovparagrafen beskriver politiets hovedvirksomhet (for	ebygge, håndheve	 og	 hjelpe) og hva 	
denne virksomheten er ment å oppnå (rettssikkerhet, trygghet	 og	 alminnelig velferd).	 	
Politiets hovedmål spesifiseres også i de 	årlige tildelingsbrevene fra	 Justis	- og beredskapsdeparteme nt e t 	
til Politidirektoratet. I 2023 var politiets fem hovedmål, ifølge tildelingsbrevet (	Justis	- og beredskapsde -	
partementet	 2023):	 	
1. Samfunnets trygghet og sikkerhet er ivaretatt	 	
2. Kriminaliteten er lav	 	
3. Straffesaksbehandlingen er rettssikker og effektiv	 	
4. Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold	 	
5. Politiet er tilgjengelig og har god service og yter effektive tjenester i hele landet	 	
Ordlyden varier	er normalt noe mellom ulike år, men det har vært en viss kontinuitet i temaene for de 	
fem målene siden 2018. Før det var utformingen på 	tildelingsbrevene 	noe annerledes. Dette gjør at også 	
disse dokumentene kan brukes som rettesnorer for en forståelse av (indre og ytre) effektivitet. Det 
samme kan det enkelte politidistrikt sine 	resultatavtaler 	med Politidirektoratet. 	 	
Politirolleutvalget 	av 	1981 argumenterte	 for ti grunnprinsippe r	 for norsk politi, prinsipper som både 	
handler om politiets oppgave i samfunnet, kultur, prioriteringer mm. Hvis disse prinsippene legges til 
grunn vil det ifølge utvalget resultere i et 	«nærpoliti» 	som har nær kontakt med befolkningen i lokal-	
samfunnet 	med 	flere	 kjennetegn	. Disse inkluderer 	små enheter, liten grad av arbeidsdeling, flerfoldighe t 	
av oppgaver, et minimum av maktbruk, nært samarbeid med publikum, integrasjon i lokalsamfunne t , 
repre	sentativitet, forebygging som hovedmål og yrkesmoral som grunnlag for kontroll	 (NOU 1981:	 35	). 	
Disse prinsippene har fremdeles utsagnskraft, men vil stadig «brynes» i møte med endringer i samfunns -
trekk og politiets arbeid og prioriteringer. Hva publikum forventer av politiet	, er en annen viktig kilde til 	
endringer i politiets arbeid og prioriteringer (se for eksempel Fläder og Mellgren 2024).	 	
Hvert år 	avgjør Riksadvokaten i	 et rundskriv hvilken kriminalitet som skal prioriteres høyest i straffesaks-	
behandlingen 	det året, basert på statsbudsjettet, tildelingsbrevene og regjeringsplattformen (Riksadvo-	
katen 2023). Kvalitetsrundskrivet (Riksadvokaten	 2019) er 	også et viktig styringsdokument som fastset-	
ter krav til straffesaksbehandlingen. I tillegg kommer ulike politisk fastslåtte minstekrav, for	 eksempe l 	
kravet om to polititjenestefolk per tusen innbyggere og minstekrav til responstid ved hastesaker	. 	
Riksrevisjonen gjennomfører også jevnlige granskninger av politiets arbeid og prioriteringer. Hva som 
her påpekes som avvik vil også ha betydelig påvirkning på hva som skal rettes opp og prioriteres høyere 
i etterkant. 	Mye av den eventuelle kritikken vil gjerne komme gjennom analyser, der Riksrevisjone n 	
gransker etatens oppfølging av prioriterte oppgaver. I det siste tiåret kan vi nevne oppgaver som etter-
forskning av 	arbeidslivskriminalitet (Riksrevisjonen 2016), innsatsen mot kriminalitet ved bruk av 	infor-	
masjon	- og kommunikasjonsteknol ogi	 (Riksrevisjonen 2021), oppklaring av prioriterte saker (	Gagne s	 	
2022	) og myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner	 inkludert politiinnsatsen	 (Riksrevisjone n 	
2022	a).

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	21	 	
 	
2.2.2	 	Politiets 	oppgaver	 	
Innenfor de rammene vår	t forskningsprosjekt 	setter, og rimeligvis for politiet også, vil de offisielle kil-	
dene som bestemmer	 hva 	som 	skal prioriteres være avgjørende for hva politiet i praksis vil bruke tid og 	
ressurser på.	 Riksadvokatens årlige prioriteringsrundsk riv har 	som nevnt 	en svært sentral rolle her, og 	
gir en liste over sakstyper som skal prioriteres når man har ressursknapphet	. Den samme rollen har 	
Justis	- og beredskapsdepartementets årlige tildelingsbrev	, samt resultatavtaler mellom 	Politidirekt	ora -	
tet	 og det enkelte politidistrikt.	 	
Politiets virksomhet styres av et omfattende lov	verk	 og styringsverk som fastsetter både formål, hoved-	
oppgaver og prioriteringer. For å forstå rammene for politiets tjenesteproduksjon 	– og dermed grunn-	
laget for en effektivitetsanalyse av politidistriktene 	– er det nødvendig å ta utgangspunkt i disse over-	
ord	nede dokumentene. Politiloven beskriver politiets samfunnsoppdrag, mens tildelingsbrev, resultat-	
avtaler og prioriteringsrundskriv fra Riksadvokaten konkretiserer	 løpende 	hvilke mål politiet skal oppnå , 	
hv	ilke oppgaver som skal prioriteres, og hvilke kvalitetskrav som gjelder for sentrale deler av virksom-	
heten. Samlet fastsetter disse dokumentene den ytre effektiviteten: hva politiet skal levere og hvilke 
samfunnseffekter virksomheten skal bidra til.	 	
I denne studien ligger hovedvekten likevel på indre effektivitet, forstått som forholdet mellom ressurs -
bruk og tjenesteproduksjon i politidistriktene. Analysen retter seg altså mot hvordan politiet omsette r 
tilgjengelige ressurser til blant annet operativ 	og straffesaksrelatert aktivitet, ikke mot en vurdering av 	
om innsatsen samlet sett fører til trygghet, lav kriminalitet eller andre samfunnseffekter. Samtidig er 
det viktig å understreke at de overordnede målene, prioriteringene og kvalitetskravene utgjør	 viktige 	
rammebetingelser for hva som er en relevant og meningsfull vurdering av indre effektivitet. 	Derfor be-	
gynner vi «på toppen», med en gjennomgang av de overordnede lov	- og styringsdokumentene som 	
definerer politiets formål, oppgaver og målstruktur, før vi avgrenser hvilke deler av virksomheten som 
er relevante for en analyse av indre effektivitet.	 	
Politiets oppgaver kan også defineres som hva politiet i daglig praksis gjør, som i Politimeldingen:	 	
Typiske arbeidsoppgaver ved både lensmannskontor og politistasjoner er vakt	- og 	
patruljeberedskap, forebygging og bekjempelse av kriminalitet, etterforskning og påtale, i tillegg til 
en rekke forvaltningsoppgaver som blant annet utstedelse av pass og sivil	 rettspleie på grunnplanet. 	
Det er store variasjoner i oppgavene som utføres ved 	tjenestestedene,	 avhengig av antall 	
innbyggere, geografi og kriminalitetsbilde.	 	
Politimeldingen	 side 35	, Justis	- og beredskapsdepartementet 	(2020	) 	
Politiets oppgaver er spesifisert i § 2, som gjengis 	i Tabell 	2.2. Listen kan	 forstås som en	 «bruttolist e » 	
over politiets oppgaver	. Vi viser til 	Boston Consulting Group 	(2020	) for en utdypende diskusjon.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	22	 	
 
Tabell 	2.2 	Politiets oppgaver	 	
N u mmer i n g	 	B es k r i v el s e a v o p p g a v er	 	
1 	Beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprett-
holde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myn-
digheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet	 	
2 	Forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet	 	
3 	Avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med 
regler gitt i eller i medhold av lov	 	
4 	Yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når for-
holdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig	 	
5 	På anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjeneste-
utøvelse når dette følger av lov eller sedvane	 	
6 	Samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører 
politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for dette	 	
7 	Utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder opp-
gaver som i lov er lagt til den alminnelige namsmannen.	 	
Kilde	 	Politiloven, § 2	 	
I NOU (2013:	 9) deles politiets oppgaver i fire, 	der de to kjerneoppgavene spesifiseres som polisiæ r 	
virksomhet og straffeforfølgning (i till	egg kommer sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver)	: 	
• 	Polisiær virksomhet betyr for eksempel å forebygge kriminalitet, opprettholde orden og sikkerhet, 
avdekke og stanse kriminell virksomhet, yte vern i faresituasjoner og andre operative tjenester. 	 	
• 	Straffeforfølgning innebærer	 å opprette sak, etterforske, fatte påtaleavgjørelser og aktorere saker 	
for domstolene.	 	
Disse to kjerneoppgavene er knyttet til oppgave 1 til 4 i 	Tabell 	2.2 og hovedmål 1 til 3 i dette årets 	
tildelingsbrev til Politidirektorate	t. D	et 	er disse kjerneoppgavene som er hovedfokuset for	 vår studie , 	
sammen med den sivile rettspleien og forvaltningsoppgaver	. Effektivitetsanalysen i vår studie er avgren-	
set mot sær	enheter	 og fellesenheter	. 	
I arbeidet med å analysere effekten	e av politiets arbeid, er det hele tiden viktig å ta høyden for 	utvik-	
lingen 	i feltet. 	I løpet av de siste par tiårene har politiet tatt i bruk ny metodikk i både	 kunnskapssty rt 	
politiarbeid	, etterforskning og forebygging. 	To tydelige og omfattende	 eksempler på nye verktøy og 	
verktøyutviklende tiltak er 	Etterretningsdoktrinen	 og Etterforsk	ningsløftet	: Disse to 	tiltakene er nær-	
mere presentert i 	seksjon 	4.2.6	.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	23	 	
 	
3	 	Forskningsstudie	ne	 om politiet	 	
I dette kapittelet 	sammenfatter	 vi den tekniske rapporten og de to forskningsrapportene om 	effektivi-	
teten i politisektoren	. Oppsummeringene sammenfaller med 	sammendragene i de tre rapportene	. 	
Effektivitetsanalyser utgjør et kraftig verktøy egnet til å analysere forskjeller i politienheters samlede 
effektivitet og samlede produktivitet mellom enheter og over tid. 	I forskningsprosjektets tekniske rap-	
port	 fokuserer vi på 	målingen av politiets interne kostnadseffektivitet og redegjør for hvordan målinge n 	
kan belyse utnyttelse av teknologi, sammensetning av produksjonsinnsatsen og skalaegenskaper i pro-
duksjonen. 	Vi presenterer metoder egnet til metodetriangulering for effektivitetsanalyser, herunde r 	
metode	-ne DEA, SFA og StoNED, i tillegg til partielle produktivitetsmål. Vi redegjør for håndteringen av 	
måleproblematikk knyttet til politiets tjenesteproduksjon, det tilhørende oppdrags	- og sakskomplekse t , 	
datasettets sentrale dimensjoner, omgivelsene og	 sentrale ikke	-observerbare variabler som foreby g-	
ging. Videre redegjør vi for innholdet, innhentingen og bearbeidingen av politidata, der de viktigste kil-
dene for effektivitetsmålinger i politiet er politiets sentrale straffesaksregister, politioppdragene 	i poli-	
tioperativt system, politiets regnskap fra Statistisk sentralbyrå, saksbehandlingssystemet i saker om 
tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, og statistikken for politiets forvaltningstjenester. Når det gjelde r 
metodisk videreutvikling, ser vi et særlig	 potensial i å knytte politi	-ets eksterne måloppnåelse til effekti-	
vitetsmålingen og i videreutviklingen av vår kontrollfunksjonsmet odi kk for å justere for tjenesteproduk -
sjon man ikke har fullstendige data for.	 	
I den første	 forskningsrapporte n 	om effektivitet og politiets tjenesteproduksjon	 etablerer 	vi 	et ramme-	
verk for effektivitetsmåling i politiet med fokus på politiets ressursbruk	 (Holmen 2026b)	. Gjennom data-	
triangulering og metodetriangulering med tre ledende metoder for effektivitetsanalyse 	– DEA, SFA og 	
StoNED 	– undersøker vi effektiviteten innad i norske politidistrikter systema	-tisk. Disse metodene er 	
godt egnet til prestasjonsmåling i komplek	se produksjonsmiljøer og evner å absorbere kritikk gjennom 	
tilpasninger i rammeverket. Vi måler 	effektiviteten i norske politi	-distrikter månedlig i perioden 2016 til 	
2023 med kostnadsvolum som avhengig variabel, og straffesaker, politioppdrag og ikke	-operative poli-	
tisaker som tjenesteprodukter. Siden det er stor heterogeniteten innad i hvert tjenest	eprodukt, vekter 	
vi de underliggende delproduktene etter hvordan de påvirker kostnadene. I tillegg korrigerer vi for for-
hold i omgivelsene og produksjonsinnsats som ikke lar seg kvantifisere direkte. Vi avdekker systematiske 
forskjeller mellom distriktene,	 men identifiserer ingen produktivitetsvekst over tid. Rangeringene av dis-	
triktenes effektivitet er relativt robuste overfor valg av data og metode. Vi finner antydninger til en 
positiv sammenheng mellom stramme økonomiske rammer og kostnadseffektivitet.	 	
I den andre	 forskningsrapporte n 	videreutvikler vi et rammeverk for effektivitetsmåling i politiet me d 	
fokus på å forstå politietatens kostnadsvariasjoner	 Holmen (2026a)	. Vi gjennomfører månedlige effek-	
tivitetsmålinger for norske politidistrikter fra 2016 til 2023, der vi tilpasser de metodiske rammeverke ne 
DEA, SFA og StoNED til å håndtere flere tjenesteprodukter og innsatsfaktorer på en gang. På produk -
sjonssiden skiller	 vi mellom straffesaker, politioppdrag og ikke	-operative politisaker, der underligge nde 	
delprodukter er vektet ut fra deres ressursbehov. På faktorinnsatssiden differensierer vi mellom perso-
nalinnsats som er lavere og høyere politifaglig, sivil og påtalerelatert, så vel som kapital	- og produkti nn-	
sats. Våre relativt robuste resultater tyder på	 at effektiviseringspotensialet knyttet til en annen sam-	
mensetning av produksjonsressurse ne er relativt beskjedent, som regel ikke større enn fem prosent . 
Rangeringen av distriktenes allokeringseffektivitet er også nokså sammenfallende med rangeringen for 
effektivitetsutnyttelsen av produksjonsteknologien. Skala	-effektiviteten er størst i de mellomstore poli-	
tidistriktene.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	24	 	
 	
3.1	 	Teknisk gjennomgang av studiens informasjonsgrunnlag	 	
Effektivitetsanalyser kan være et nyttig verktøy i evalueringen av effektiviteten og ressursbruken i poli-
tiets oppgaveløsning over tid og mellom driftsenheter. En klar styrke ved metodikken er at den gjennom 
modifikasjoner av rammeverket kan absorbere krit	ikk knyttet til ulike mekanismer, hvilke forhold som 	
er av betydning og behandling av målefeil. Samtidig bør man ikke se seg blind på analysene, men settes 
inn i et større bilde. For at effektivitetsanalyser av politisektoren skal være av høy kvalitet, kre	ves inngå-	
ende innsikt i metode, data og kontekst.	 	
For å utvikle et rammeverk for effektivitetsmåling i norsk politi har Justis	- og beredskapsdeparteme nt e t 	
igangsatt et forskningsprosjekt med forskere innenfor effektivitetsanalyse og politistudier fra Vista Ana-
lyse, Frischsenteret, OsloMet og Transportøkon	omisk institutt. I prosjektet har det vært behov for å 	
utarbeide denne tekniske rapporten rettet mot personer som søker dypere innsikt i de tekniske sidene 
av analysene. Det kan dreie seg om brukere som søker forståelse av resultatenes underlag eller forsk	ere 	
som selv ønsker å anvende rammeverket.	 Formålet med rapporten er å dokumentere data og metodik k 	
relevant for effektivitetsmåling i norsk politi. Den kan leses i ett, men er i første rekke ment som et 
oppslagsverk. Deler av rapporten kan for noen oppfattes som relativt teknisk og forutsetter en 	del me-	
todisk bakgrunnskunnskap.	 	
Produktivitet kan forstås som forholdet mellom produksjon og ressursbruk. Effektivitet måler faktisk 
produktivitet opp mot en målestokk for 	be s t e pra ksis	. Produktivitetsutviklingen kan dekomponeres i 	
utviklingen i beste praksis og utviklingen i effektivitet, der effektiviteten kan knyttes til utnyttelse av 
teknologi (	t e k nisk e ffekti vite t	), sammensetningen av ressursinnsatsen for gitte faktorpriser (	a llokativ 	
e ffe ktivitet	) og utnyttelse av skalaegenskaper (	s k a laeffektiv i t e t	). I tråd med vårt mandat fokuserer	 vi i 	
forskningsprosjektet på 	i nnsats orie ntert e ffektivitetsmåling	 av 	i ndre e ffektivi t e t	 og optimal innretning 	
av produksjonen snarere enn den eksterne måloppnåelsen.	 	
Effektivitetsmåling gir rom for betydelige metodiske valg, både når det gjelder estimeringsteknikk og 
valg av variabler. For å styrke robustheten i analysene bygger vi i forskningsprosjektet derfor på både 
metodetriangulering og datatriangulering. Metodisk	 tar vi utgangspunkt i to veletablerte hovedtilnæ r-	
minger i effektivitetslitteraturen 	– da t aomhyllingsana l y s e	 (DEA	), som kjennetegnes av stor fleksibilitet i 	
funksjonsformen, og 	s t okastisk frontanaly se	 (SFA	), som i større grad skiller ineffektivitet fra tilfeldig støy . 	
Videre anvender vi 	s t ok astisk i kke	-parametrisk data omhy l l i ng	 (StoNED	), som kombinerer disse egenska-	
pene, men på bekostning av en mer krevende estimeringsprosedyre. Det er også mulig å benytte ram-
meverk som håndterer flere produkter og flere innsatsfaktorer på en gang. Dessuten inkluderer vi enk-
lere, 	pa rtielle produkti vitetsmål	 i gjennomgangen, som relaterer produksjonen til ressursinnsatsen ute n 	
at alt er innregnet.	 	
Dimensjonalitetens forbannelse er en sentral utfordring ved ikke	-parametriske metoder, ettersom økt 	
antall variabler reduserer metodens presisjon og evne til å verifisere hypoteser. Uansett er det behov 
for å begrense antall produkter og vekte delprodukten	e. Som et alternativ til lik vekting av alle delpro-	
dukter innen hver produktgruppe opererer vi med vekting basert på ressursbruk, den DEA	-baserte me-	
toden 	t v i le n t i l gode 	og den egenutviklede, StoNED	-beslektede metodikken, 	s i ngelinde ksmodellen	. 	
Disse tilnær	mingene gir mer realistisk vekting av delprodukter enn lik vekting, skjønt det viser seg at 	
valget ikke har så mye å si for effektivitetsmålingen i praksis.	 	
Paneldatametodikk åpner for å korrigere for faktorer som varierer over tid og studere produktivitetsut -
viklingen over tid. Vi viser hvordan kontrollfunksjonsmet odikk og instrumentering kan bistå i håndte-
ringen av empiriske endogenitetsutfordri nge r, der fork	laringsvariabler korrelerer me d

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	25	 	
 
optimeringsproble menes eller regresjonenes restledd. I tillegg gjør vi greie for hvordan man kan ta 
høyde for omgivelsene og foretar innledende vurderinger av hvordan politiets eksterne måloppnåel s e 
kan analyseres.	 	
Straffesakene i politiets sentrale straffesaksregister (Strasak), politioppdragene i politioperativt system 
(PO), politiets regnskap, Saksbehandlingssystem i saker om tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning (SIAN ) 
innenfor sivil rettspleie og statistikker knyt	tet til gebyrfinansierte publikumstjenester står sentralt i ef-	
fektivitetsmålingen i politisektoren. Dessverre er ikke det sentrale kriminaletterretningsregiste ret, In-
dicia, tilstrekkelig utviklet til at etterforskning fanges opp på en god måte, mens foreby	gging ikke måles 	
systematisk. I målingen av sentrale forhold i omgivelsene kommer man langt med data fra Statistisk 
sentralbyrå. Ved internasjonale sammenlikninger bør man være oppmerksomme på mulige forskjeller i 
operative definisjoner av variablene som i	nngår.	 	
Effektivitetsanalyser av politisektoren krever søknader om data, personvern og sikker databehandling. I 
databehandling må man håndtere manglende observasjoner, sikre at produksjonsinnsatsen motsvare r 
produksjonen og harmonisere data over ulike inndelinger 	over geografi og tid. Vi finner det hensikts-	
messig å operere med tre produkter i politiets produksjon, nærmere bestemt politioppdrag, straffesake r 
og ikke	-sivile saker inkludert sivil rettspleie og gebyrfinansierte publikumstjenester. For produksjons i nn-	
sat	sen bør kostnadstall deflateres med tanke på sektor og kostnadsart. Kontekstuelle variabler bør vel-	
ges slik at de best mulig fanger opp betydningen av omgivelsene, uten at man tyner dataene for mye 
ved å inkludere mange variabler. Når vi undersøker den emp	iriske innvirkningen av å bytte fra vårt fo-	
retrukne utvalg av kontekstuelle variabler til variabler knyttet til politiets Ressursallokeringsmode l l 
(RAM	-modellen), viser det seg at valget mellom de to utvalgene har relativt liten betydning i praksis.	 	
I forlengelsen av oppdraget har vi en rekke 	a nbe falinger for å s tyrke datagrunnlaget for 	fram	tidige ef-	
fe k t ivitetsanalyser	. Arbeidet med denne studien viser at politiet har et omfattende datagrunnlag, me n 	
også at registreringspraksis og tekniske begrensninger gjør enkelte analyser krevende eller umulige å 
gjennomføre. Forbedringer i datagrunnlaget vil gi mer presise resultatm	ål, enklere operasjonaliseri ng 	
av innsatsfaktorer og mindre behov for manuelle tilpasninger i etterkant. For det første bør periodise -
ringen av regnskapet følges opp. Dagens praksis med delvis periodiserte kontoer og betydelige sesong-
messige utslag gjør det vanskelig å koble kostnader til faktisk aktivitet i den måneden den skjer. Mer 
konsekvent periodisering vil gi et regnskap som er bedr	e egnet for analyser av både volum og kostnads -	
struktur.	 	
For det andre anbefaler vi at tjenesteproduksjone n kobles tydeligere til driftsenheter. I dag er produk -
sjonsdata i liten grad knyttet til hvilken enhet i et gitt politidistrikt som har utført arbeidet. Det begrens e r 
muligheten til å analysere variasjoner i	 effektivitet internt i politidistriktene, og gjør det vanskelig å bruk e 	
den økte detaljeringsgraden i nyere regnskaps	- og SAP	-data. For det tredje ser vi det som nyttig å vur-	
dere hvordan ressursinnsatsen kan registreres mer direkte. Vi estimerer saks	- og 	oppdragsomfang ba-	
sert på en estimering av ressursinnsatsen. Direkte registrering av ressursbruk, for eksempel tid brukt på 
oppdrag i PO eller i straffesaksbehandling i Strasak, vil gi et langt bedre mål på faktisk innsats. En slik 
variabel vil gjøre det mu	lig å bruke «ressurser ganger tid» som et konsistent volum, hvilket både forenk -	
ler og forbedrer målingene.	 	
For det fjerde ser vi et klart behov for en mer systematisk kvalitetssikring av data fra PO og andre ope-
rative systemer, slik at disse dataene med større trygghet kan benyttes i statistiske analyser. Til slutt bør 
tilgangen til forvaltningsregistre forenkl	es. Data herfra er sentrale for å beskrive politiets øvrige tjenes-	
teområder, men det har vært krevende å få ut samlet informasjon. Mer standardiserte uttrekksforma t e r 
eller faste statistikkpakker vil redusere behovet for spesialtilpasninger og gjøre det mu	lig å inklude re

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	26	 	
 
disse dataene mer systematisk i effektivitetsanalyser, særlig i analyser av effektivitet utover politiet s 
kjerneoppgaver. Disse tiltakene vil samlet sett gjøre det enklere å gjennomføre gode analyser, samtidi g 
som resultatene vil bli mer presise og mindre 	sårbare for tekniske svakheter i datagrunnlaget.	 	
Vi har flere 	a nbe falinge r om v i dereutvikling a v de t me todiske ra mmeverket for e ffekti vitetsanalyse	. I 	
tråd med vårt mandat tar forskningsstudien i bruk produksjonstilnærmingen, hvor produksjonsressurs e r 
brukes til å behandle straffesaker, politioppdrag og sivile saker i politiet, uavhengig av om straffesakene 
oppklares eller ikke. Det innebærer at vårt f	orskningsprosjek t belyser indre effektivitet. En naturlig utvi-	
delse vil være å studere ytre effektivitet, der man studerer politiets oppnåelse av bredere sa	mfunnsmå l .	 	
En betydelig utfordring i effektivitetsmålinger i politiet, som går igjennom forskningslitteraturen, er at 
mye av politiets tjenesteproduksjon er vanskelig å måle i praksis. Dette gjelder blant annet forebyggi ng, 
etterretning og deler av aktivitetene knytt	et til beredskap og etterforskning. I vårt forskningspros je k t 	
viser vi hvordan såkalt kontrollfunksjonsmet odik k kan egne seg til å håndtere dette problemet, der 
skjevhetene forbundet med de utelatte variablene håndteres av en egen kontrollfunksjon i estime	ri ng 	
med proxyer som fanger opp endogeniteten. Det ligger potensial i å videreutvikle rammeverket for å 
håndtere utelatte variabler, både med tanke på utformingen av kontrollfunksjone n og hvilke proxye r 
som benyttes i regresjonen.	 	
Vi viser også flere sofistikerte måter å vekte delprodukter innenfor produktkategorier på, som til tros s 
for vesentlige forskjeller gir relativt like resultater i våre data. Det er mulig å teste andre vektingsregi me r 
basert på alternative tilnærminger, som	 ekspertvurderinger, maskinlæringsmetodikk, ressursanalyse el-	
ler tildelingsbrev. Det kan være interessante robusthetssjekker, skjønt foreliggende resultatene tyder 
ikke på at tilnærmingene vil gi radikalt ulike resultater. Det er også mulig å videreutvikle	 bedre mål for 	
kapitalkostnadene i politisektoren, særlig etter at det har gått flere år etter omleggingen til periodisert e 
regnskap. Våre analyser tyder likevel ikke på at det er et stort effektivitetspotensial i å endre sammen-
setningen av produksjonsinns	atse n. Det kan være interessant å undersøke forhold knyttet til skalaeffek-	
tivitet nærmere, selv om nivået på produksjonen gjerne er tett korrelert med forhold i omgivelsene.	 	
3.2	 	Effektivitet og politiets tjenesteproduksjon	 	
Prestasjonsmåling innenfor offentlig sektor er utfordrende å gjennomføre på en helhetlig måte, og po-
litisektoren er intet unntak. For det første er tjenesteproduksjone n ikke	-markedsrettet, hvilket innebæ -	
rer at den snarere enn å være profittmaksimerende søk	er å ivareta andre mål for tjeneste	-produks jo-	
nen. Det kan både dreie seg om interne produksjonsmål, gitt produksjonens innretning, og eksterne 
produksjonsmål, hvor samfunnsmål søkes oppnådd på en best mulig måte. For det andre vil man som 
regel være opptat	t av å framskaffe gode kvalitetsindikatorer, som egner seg til å belyse kvalitetsforskjel -	
ler i produksjonen, slik at målingen ikke blir rent kvantumsfokusert. For det tredje søker man å ta høyde 
for sentrale forhold i omgivelsene som påvirker rammevilkåren	e for produksjonen. I tillegg spiller en 	
rekke forhold inn, som produksjonsteknologiens utforming, måleproblemer, og utfordringer med tosi-
dig kausalitet mellom effektiviteten og innsatsen av produksjonsressurser.	 	
Effektivitetsanalyse er en kraftig verktøykasse som tillater måling av beslutningsenheters 	prestasjoner	 i 	
komplekse beslutningsprosesser sammenliknet med beste praksis. Selv om også denne formen for ana-
lyse har godt av å suppleres med kvalitative betraktninger og sunn fornuft, har den en klar fordel ved at 
den gjennom tilpasninger evner å absorbere mye av k	ritikken som	 analysene	 møter	. Mens effektivitets -	
analyser benyttes systematisk som et verktøy for å overvåke effektiviteten i kommunal sektor og i kraft-
sektoren i Norge må man flere tiår tilbake, eller til utlandet, for å finne tidligere effektivitetsanalyser av

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	27	 	
 
politiet. I denne forskningsrapporte n undersøker vi systematiske variasjoner i kostnadseffektivite t e n 
over politidistrikter, med fokus på deres tjenesteproduksjon. Rapporten inngår i et forskningspros je k t 
om den indre effektiviteten i det norske politiet, 	der mål	-setningen er utvikle et rammeverk for å over-	
våke og analysere effektivitetsvariasjonene i politisektoren systematisk.	 	
Siden effektivitetsmåling kan gjennomføres med flere ulike metoder og forskjellige variabelsett, har vi 
lagt vekt på metodetriangulering og datatriangulering. Som metodiske hovedtilnærminger bruker vi de 
to mest utbredte metodene innenfor effektivitetsanal	yse 	– dataomhyllingsanalyse 	(DEA	) med fleksibe l 	
funksjonsform som fortrinn, og stokastisk frontanalyse	 (SFA	) som har fortrinnet å være mindre sårbar 	
for støy. I tillegg tar vi bruk 	stokastisk ikke	-parametrisk dataomhylling	 (StoNED	) som har begge disse 	
ford	elene, men krever relativ kompleks estimering.	 Våre tilnærminger er kostnadsorienterte med poli-	
tidistrikter som beslutningsenheter og månedlige målinger fra 2016 til 2023. Vi benytter løpende defla-
terte kostnader som avhengig variabel og politioppdrag, straffesaker og ikke	-operative politisaker, in-	
klud	ert sivil rettspleie og gebyrfinansierte publikumstjenester, som produkter. I vår hovedspesifika s jon 	
(S2	) håndterer vi det store spriket innad i de tre produktgruppene ved å vekte de underliggende delpro-	
dukten	e i tråd med hver enkeltes forventede ressursbruk. Videre korrigerer vi for månedsfaste og års-	
faste effekter.	 	
Basert på empirisk uttesting har vi kommet fram til fire sosioøkonomiske og fire tidsrelaterte konteks-
tuelle variabler som fanger opp de viktigste forskjellene i omgivelsene mellom politidistriktene De so-
sioøkonomiske variablene er landareal per innbygger,	 andelen av befolkningen som bor i tettsteder, 	
sysselsetting etter bosted per innbygger og befolkningsandelen i aldersgruppen 15 til 39 år. 	De fire tids-	
relaterte variablene er antall dager i måneden, andel ordinære hverdager i måneden, samt koronasmit -
tetil	feller per innbygger under koronapandemien, før og etter vaksineringen av personer i arbeidsfør 	
alder.	 En annen sentral utfordring er at deler av politiets tjenesteproduksjon ikke lar seg kvantifisere 	
direkte, deriblant forebygging og etterretning. For å håndtere denne problemstillingen låner og tilpasser 
vi et grep fra produktivitetsmålinger innenfor konv	ensjonell økonometri, kjent som kontrollfunksjons -	
metodikk. I våre anvendelser betyr det i praksis at vi utnytter kontekstuelle variabler til å korrigere f	or 	
kausalitetsutfordringer i målingene av produktene i kontrollfunksjone r som estimeres simultant me d 
StoNED	-rammeverket.	 	
Selv om nivåene på effektivitetsscorene varierer, er våre resultater for politidistriktenes effektivitets -
scorer relativt robuste på tvers av valg forbundet med metodikk og data. Videre er hovedtrekkene i 
rangeringen av politidistriktenes effektivitet relat	ivt stabile over tid. Vi identifiserer ikke produktivitet s -	
forbedringer i politiets tjenesteproduksjon. Korrigeringen for forskjeller i rammevilkår og utelatt tjenes-
teproduksjon bidrar til høy grad av sammenliknbarhet mellom politidistrikter. Vi finner inge	n produkt i -	
vitetsvekst. På grunn av høyere registeringsterskel og et mer komplisert kriminalitetsbilde over tid er 
det vanskelig å fastslå produktivitetsveksten nøyaktig.	 	
I Figur 	3.1 har vi illustrert effektivitetsscorene over politidistrikter for tre modellspesifikasjoner 	– ute n 	
kontekstuell kontroll (panel a), ved bruk av kontrollfunksjons metoden og de fire sosioøkonomiske kon-
tekstuelle variablene (panel b) og ved bruk av kontrollfun	ksjons metoden og alle de åtte kontekstuel l e 	
variablene (panel c). I figuren markerer de mørkeblå strekene i midten av hver lyseblå boks medianef-
fektiviteten for et gitt politidistrikt, mens høyden på boksen, linjene og punktene rundt markerer spred-
ningen. 	Distrikter som ifølge våre sektorinformanter har hatt relativt 	stramme økonomiske rammer	, 	
som Agder, kommer ut som	 kostnadseffektiv	e, og vice versa. Oslo blir mer lik som de andre politidist -	
riktene etter at man har korrigert for utelatt politiproduksjon. I	 spesifikasjonen med åtte kontekstuel l e 	
variabler tyner man forklaringspotensialet i dataene relativt mye, og effektivitetsforskjellene blir 
mindre, men hovedtrekkene i mønstrene består.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	28	 	
 
Figur 	3.1 	Sammenlikning av effektivitetsscore	nes 	fordeling per politidistrikt, estimert med 	
StoNED	, modellspesifikasjon S2	 a) 	uten kontekstuell	 korreksjon (ø.)	 og med en kon-	
trollfunksjon med b) fire proxier (i.m.) og c) åtte proxier (n.)	 	
a) Uten kontekstuelle variabler	 	
 	
b) Kontrollfunksjons met ode n med fire proxier	 	
 	
c) 	Kontrollfunksjons met ode n med åtte proxier	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	29	 	
 
Resultatene presentert i denne forskningsrapporte n bør ikke ses på som et endelig fasitsvar for effekti-
vitetsmåling i politiet. Studien representerer likevel et vesentlig skritt i retning av et rammeverk som 
muliggjør mer systematisk overvåking og undersøk	elser av politiets effektivitet. Forskningsrapport e n s 	
analyser og funn bør også ses i sammenheng med de andre delene av forskningsprosjektet , som inklu-
derer en forskningsrapport om effektivitet og kostnadsvariasjoner i politiet, en hovedrapport med en 
bred	ere tilnærming, og en teknisk rapport om studiegrunnlaget. I framtiden vil forlengede dataserier og 	
forbedret datagrunnlag, samt eventuelle metodiske nyvinninger, kunne gi enda mer nøyaktige resulta-
ter. Det vil også være mulig å anvende metodikken på andre	 aggregeringsnivåer eller deler av politiet , 	
eller å undersøke politiets ytre effektivitet i form av oppfyllelse av deres samfunnsoppdrag. I det videre 
arbeidet med effektivitetsanalyser i politiet vil vi anbefale at resultatene tolkes i en bredere konteks	t og 	
gjerne berikes med supplerende analyser med mindre tekniske metodiske innfallsvinkler.	 	
3.3	 	Effektivitet og kostnadsvariasjoner i politiet	 	
Et sentralt formål i analyser av politiets effektivitet er å forstå hvilke forhold som bidrar til kostnadsva-
riasjoner i politisektoren. Til tross for nasjonale mål og felles rammebetingelser er det betydelige for-
skjeller i ressursbruk og kostnadsnivå mello	m politidistrikter og tjenestesteder. Disse kostnadsvariasjo-	
nene mellom politidistrikter eller funksjoner kan skyldes en rekke faktorer som kan være mer eller 
mindre påvirkelige. I politisektoren er det behov for verktøy som muliggjør objektiv og systemati	sk over-	
våking av variasjoner i effektivitet og kostnader over politidistrikter og tid. Uten at man skal se seg blind 
på empiriske målinger, er det klart at mer systematiske og sofistikerte målinger av politiets prestasjone r 
kan bidra til sektorens styrings	grunnlag.	 	
I Holmen (2026a)	 rettes oppmerksomheten mot kostnadsvariasjonene i politiet og hva som driver vari-	
asjonene. Selv om effektivitetsanalyse i likhet med andre metoder med fordel kan tolkes i en sektoriel l 
sammenheng og suppleres med andre analyser, har metodikken en klar styr	ke ved at den evner å ab-	
sorbere mye av kritikken som kan komme mot slike analyser. Metodikken kan ta hensyn til kompleks e 
produksjonsforhol d mellom produksjon, produksjonsinnsats, omgivelsene og forhold knyttet til produk -
sjonen som ikke er direkte målbare.	 Kostnadsorientert effektivitetsanalyse egner seg godt til å belyse 	
hvordan kostnadseffektiviteten varierer over politidistrikter og tid, både når det gjelder sammensetni ng 
av produksjonsressursene og utnyttelsen av produksjonsteknologie n. Effektivitetsana	lyse muliggjør sys-	
tematisk overvåking og oppfølging av politiets kostnadseffektivitet, uten synsing eller at man ser seg 
blind på enkeltindikatorer.	 	
Denne studien om effektivitet og 	kostnadsvariasjoner	 i politiet utvider rammeverket for effektivitets -	
måling i politisektoren, etablert i vår studie med fokus på politiets tjenesteproduksjon (Holmen me d 
flere 2026b). I det etablerte rammeverket forklares politidistriktenes bruttodriftskostnader ved hjelp av 
straffesaker, politisaker og ikke	-operative saker innenfor sivil rettspleie og gebyrfinansierte publikums -	
tjenester, samt produksjonsomgivel sene . Vi benytter oss av metoder for effektivitetsmåling som tar 
høyde for ikke	-lineariteter i produksjonsteknologien 	(dataomhyllingsanalyse	, DEA	), stokastisk støy i da-	
taene (	stokastisk frontanalyse	, SFA	) og begge deler gjennom mer kompleks estimering (	stokastisk ikke	-	
parametrisk dataomhylling	, StoNED	). Som i den foregående studien, måler vi effektivitet over politi-	
distrikter fra 2016 til 2023 med månedlig frekvens.	 	
I Holmen (2026a) 	deler vi opp produksjonsinnsatse n i politifaglige grunnstillinger, politifaglige fag	- og 	
ledelsesstillinger, påtalestillinger og sivile stillinger, samt produkt	- og kapitalinnsats. For å håndtere at 	
estimeringen og optimeringen har flere produkter og innsa	tsfaktorer samtidig, anvender vi en såkalt 	
direksjonell distansefunksjonsmetodikk , som måler hvor mye produktene kan økes og innsatsfaktore ne

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	30	 	
 
reduseres samtidig, i en ønsket kombinasjon. I den foregående studien (Holmen med flere 2026b) knyt-
tet vi kostnadseffektiviteten 	– det vil si i hvilken grad produksjonen skjer til lavest mulig kostnad for et 	
gitt produksjonsnivå 	– utelukkende til utnyttels	e av produksjonsteknologien (	teknisk effektivitet	). I og 	
med at vi i denne studien har flere innsatsfaktorer, kan vi forklare variasjoner i kostnadseffektivite t e n 
med potensialet for å redusere kostnader gjennom å tilpasse sammensetningen av innsatsfaktore	r (	al-	
lokativ effektivitet	). 	
Inkluderingen av flere produksjonsinnsatser i rammeverket gir jevnt over betydelig lavere nivåer av kost-
nadseffektiviteten sammenliknet med tjenesteproduksjonsst udie n, der det kun opereres med én pro-
duksjonsinnsats (Holmen med flere 2026b). Like fullt er 	rangeringene av politidistriktene omtrent ekvi-	
valente. Forskjellene kan riktignok langt på vei forklares ved mikroøkonomisk produksjonsteori me d 
tanke på at vi åpner for ineffektivitet langs flere dimensjoner og resultatene derfor kun vil være direkt e 
samm	enliknbare under strenge betingelser. 	I Figur 	3.2 ser vi at potensialet for å forbedre produksjons -	
sammensetningen	 innad i politidistriktene er begrenset. 	Med tanke på framtidige effektivitetsmålinge r 	
taler våre funn for at det er begrenset potensial for å forbedre den allokative effektiviteten, slik at det 
kan være greit å forenkle rammeverket til kun én produksjonsinnsats ved framtidige målinger.	 	
Figur 	3.2 	Observert og optimal innsatsfaktorsammensetning i verdi 	i hvert politidistrikt. Me-	
tode: 	DEA	-modell 	på felles front alle år 	uten kontekstuelle variabler	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	 	
De ikke	-parametriske metodene DEA og StoNED tilbyr muligheter til å beregne skalaeffektivitet, som er 	
et mål på i hvilken grad politidistriktenes størrelse bidrar til å fremme politiets produktivitet. Målingene 
av skalaeffektivitet er tilnærmet like på tve	rs av metoder og peker i retning av at et stort spenn av mel-	
lomstore distrikter opererer på optimal skala. Unntaket er Oslo politidistrikt og distriktene i Nord	-Norge , 	
som av til dels geografiske årsaker er enten for store eller for små.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	31	 	
 	
4	 	Litteratur	oversikt	 	
Vi vil nå gi en oversikt over tidligere studier som omhandler politiets effektivitet. Vi starter med å 
presentere fronteffektivitetslitteraturen på politisektoren, før vi gjennomgår andre studier som 
tar for seg ulike perspektiver rundt politiets effektivi	tet og hva som påvirker denne. Litteraturo-	
versiktene utvides og utdypes videre i prosjektets delrapporter.	 	
4.1	 	Den empiriske f	ronteffektivitetslitterature	n 	
I det følgende gir vi en kort gjennomgang av den empiriske effektivitetslitteraturen som har rele	-	
vans for effektivitetsstudier av norsk politi. Vi begynner med den internasjonale litteraturen om 
politiets effektivitet. Deretter tar vi for oss den norske e	ffektivitetslitteraturen innenfor justis	- og 	
beredskapssektoren	, inkludert politiet.	 En systematisk oversikt over studiene 	gis	 i appendiks 	A. 	
4.1.1	 	Internasjonale 	effektivitetsstudier	 om politi	et	 	
Det er et klart inntrykk at det er færre studier av effektivitet og produktivitet for politisektore n 
enn for de fleste andre sektorer, både offentlige og private. Antakelig skyldes dette i stor gra d 
vanskelighetene ved å kvantifisere tjenesteproduksjonen, 	men også ulike syn på hva politiet gjør 	
eller er satt til å gjøre. I særlig grad gjelder det mulighetene for å måle omfanget o	g effektivitet e n 	
av det forebyggende arbeidet.	 Et utvalg av sentrale 	bidrag	 i den internasjonale forskningslitte ra -	
turen om effekti	vitet 	i politiet 	er gitt i delappendiks 	A.1	, inkludert bruk av metodikk, innsatsfak-	
torer og produkter.	 	
Mange studier baserer seg på Data Envelopment Analysis (DEA), men også andre metoder benyt -
tes, som Stochastic Frontier Analysis (SFA) og Free Disposal Hull (FDH). FDH er effektivitetsesti -
meringsmetodikk som ikke benyttes i vårt prosjekt, som er beslektet m	ed DEA, men bygger på 	
mer fleksible forutsetninger. Til forskjell fra DEA antar FDH diskrete produksjonsenheter og byg-
ger ikke på vektede gjennomsnitt for å definere fronten. Vi viser til vår tekniske rapport for be-
skrivelse av de øvrige estimeringsmetoden	e og effektivitetskonseptene.	 	
Et sentralt metodisk skille i litteraturen gjelder valg mellom mellomkomsttilnærminge n og pro-
duksjonstilnærminge n. I mellomkomsttilnærmingen behandles anmeldte straffesaker som inn-
satsfaktorer i politiets virksomhet, mens oppklarte saker defineres som prod	ukter. Denne tilnær-	
mingen dominerte den tidlige frontlitteraturen (Thanassoulis 1995 og Drake og Simper 2000), og 
i enkelte studier utelates ressursbruk fullstendig (Drake og Simper 2005b).	 	
Flere forfattere legger vekt på å utvikle rammeverk for overvåking av effektiviteten i politisekto-
ren. Verma og Gavirneni (2006) og Asif med flere (2018) utvikler DEA	-rammeverk for måling og 	
overvåking av henholdsvis den interne effektiviteten til politiet	 i India og den eksterne effektivi -	
teten til politiet i Lahore i Pakistan. I en makroøkonomisk analyse over 72 land i perioden 1998 til 
2006 finner Domínguez, Sánchez og Domínguez (2015) at høye interne effektivitetsscorer esti-
mert ved DEA er assosiert med 	relativt lav kriminalitet.	 	
Studien til Thanassoulis (1995) er det første kjente forsøket på å analysere effektiviteten til poli-
tiet ved bruk av frontmetoder. Artikkelen undersøker ytre effektivitetsscorer for 41 politistyrker i

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	32	 	
 
England og Wales i 1991. Forfatteren forklarer ulike oppklaringsprosenter som produkter me d 
årsverk og ulike kriminalitetsgrupper i et DEA	-rammeverk med flere produkter og innsatsfaktore r 	
med tilhørende vektingsrestriksjoner. Forfatteren finner effektivite	tsscorer i intervallet 63 til 100 	
prosent, hvorav hver tredje er effektiv.	 	
Drake og Simper (2000) følger opp med en studie av de samme distriktene i perioden 1992 til 
1997 med en ordinær DEA	-analyse etterfulgt av en multippel diskriminantanalyse, der kjennete gn 	
som skiller effektive fra ineffektive enheter identifiseres. Også den	ne studien tar for seg politiet s 	
tjenesteproduksjon og eksterne måloppnåelse. Forfatterne finner produksjonseffektivitetss c ore r 
på 43 til 100 prosent. De finner ingen klare stordriftsfordeler, men tvert imot at de minste enhe-
tene har høyest teknisk effekti	vitet. I en påfølgende studie viser de samme forfatterne at bruk av 	
enkle ytelsesindikatorer som grunnlag for ressursallokering kan bidra til systematiske skjevhete r 
mellom britiske politidistrikter i 2001 og 2002, blant annet som følge av ulikheter i ramm	ebeting-	
elser og omgivelser (Drake og Simper 2005b).	 	
Sun (2002) måler den eksterne effektiviteten i 14 politistasjoner i Taipei i Taiwan i årene 1994 til 
1996 ved hjelp av vindusanalyse	 (DEA	-basert effektivitetsmåling over tid ved sammenli	kning av 	
enheter på tvers av tidsvinduer	), variabelanalyse med slakk 	(DEA	-basert effektivitetsmåling som 	
identifiserer ineffektivitet gjennom slakk i innsatsfaktorer og produksjon	) og produksjonsori e n-	
terte DEA	-modeller med både konstante og variable skalautbytte, som behandler utfordri nge r 	
med ikke	-disponible innsatsfaktorer. Studien indikerer at forskjeller i driftsmiljø, slik som antall 	
innbyggere og lokaliseringsfaktorer, ikke har	 noen signifikant innflytelse på effektiviteten til poli-	
tistasjonene.	 	
Drake og Simper (2004) studerer kostnadseffektiviteten til politistyrker i England og Wales i årene 
1998/1999 og 1999/2000 med fokus på allokativ effektivitet. De beregner den gjennomsnitt l i ge 
kostnadseffektivitet til 75,9 prosent, mens minimumsnivået kun 	anslås til 55,8 prosent. Forfat -	
terne avdekker betydelig skalaineffektivitet og at større enheter har relativt lav allokativ og tek-
nisk effektivitet. Videre 	bemerkes 	at disse mønstrene delvis skyldes forhold som ligger utenfor 	
hver enkelt politistyrkes kont	roll, som høye faktorpriser. Like fullt konkluderer Drake og Simpe r 	
med at deres analyser peker i retning av politienhetene ikke bør være for store.	 	
Et fellestrekk ved denne og store deler av den tidlige fronteffektivitetslitteraturen er at kriminali -
tetsforebygging i liten grad modelleres eksplisitt. Forebygging av kriminalitet er i de fleste studi -
ene helt utelatt. I andre fanges det kun indirekte gjen	nom variabler som antall anmeldelser pe r 	
innbygger, andel av tid brukt på patruljering, antall personer stoppet og kontrollert eller antall 
promilletester eller liknende (Drake og Simper 2005a og Asmild, Paradi og Pastor 2012). Asmil d, 
Paradi og Pastor (20	12) belyser hvordan DEA kan bidra til å optimere bemanningen i politiet.	 	
For Spania finner Diez	-Ticio og Mancebon (2002) en ytre gjennomsnittseffektivitet hos 47 spansk e 	
politidistrikter i 1995 på 76 prosent og to fullt effektive enheter blant disse. Deres studie bygge r 
på DEA med flere produkter og innsatsfaktorer. García	-Sánc	hez (2009) foretar en effektivitets -	
analyse om offentlig sikkerhet og trafikksikkerhet i 113 spanske byer med over 50 000 innbygge re 
i 2000. Hun finner en gjennomsnittlig indre teknisk effektivitet for politistyrken på 69,4 prosent , 
der 27,6 prosent av byen	e ligger på fronten.	 	
I produksjonstilnærmi ngen modelleres politiets virksomhet som en prosess der arbeidskraft og 
kapital 	– herunder tjenestepersonell, bygninger, kjøretøy, utstyr og IKT	-systemer 	– benyttes til å 	
håndtere straffesaker, uavhengig av om disse fører til oppklarin	g. Denne tilnærmingen har fått

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	33	 	
 
økende utbredelse i nyere studier (Drake og Simper 2005a, Asmild, Paradi og Pastor 2012, Domí -
nguez, Sánchez og Domínguez 2015, Benito, Martínez	-Córdoba og Guillamón 2021, Flegl og Gres s 	
2023 og Alda og Andonoska 2024). En gjennomgående innvending mot produ	ksjonstilnærmi n ge n 	
er at antall anmeldte saker er en endogen størrelse som 	– i motsetning til andre produksjons må l 	
– ideelt sett bør reduseres gjennom forebygging, men som samtidig kan påvirkes av politiets kon-
troll	- og registreringspraksis. Enkelte studie	r benytter derfor oppklaringsrater direkte som pro-	
dukter i effektivitetsanalysen (Diez	-Ticio og Mancebon 2002 og Barros 2007), selv om dette kun 	
fanger én dimensjon av politiets måloppnåelse og i enkelte sammenhenger kan være gjensta nd 
for strategisk tilpa	sning.	 	
Nyere bidrag har i økende grad forsøkt å håndtere disse utfordringene ved å inkludere variabler 
som ikke direkte klassifiseres som innsatsfaktorer eller produkter, men som analyseres gjennom 
deres samvariasjon med effektivitetsestimatene. Slike variabler o	mfatter både strukturelle ram-	
mebetingelser og eksogene kjennetegn, som organisasjonsform, regionalt inntektsnivå, befolk -
ningstetthet og andel innvandrere, samt kvalitetsindikatorer som oppklaringsrater og brukertil -
fredshet. Innenfor DEA	-rammeverket inngår 	disse ofte i etterfølgende analyser i to	- eller tre	-	
trinnsmodeller.	 	
I en totrinns	-DEA	-studie García	-Sánchez (2007) undersøke	s effektiviteten til det nasjonale politie t 	
i Spanias 52 provinser i 1999. Hennes resultater tyder på høy måloppnåelse innenfor etterforsk -
ningsfeltet, men lavere for håndhevingsfeltet og for politiets samlede eksterne måloppnåels e . 
Dermed er politiet relati	vt flinke til å velge riktige saker og identifisere riktige gjerningspers one r 	
når de først oppklarer noe, men dette slår ikke ut i høye oppklarings	- eller pågripelsestall når man 	
ser det i forhold ti	l det totale omfanget av kriminalitet. De enhetene som samlet sett er mest 	
effektive, kjennetegnes ved oppklaring av lovbrudd mot retten til seksuell frihet og integrite t , 
samt ved pågripelse av en høy andel av gjerningspersone ne bak andre lovbrudd. García	-Sánchez, 	
Rodríguez	-Domínguez og Parra	-Domínguez (2013) gjennomfører en DEA	-studie med kontekstue l l 	
korreksjon om den ytre effektiviteten til politiet i spanske provinser i perioden 2001 til 2006. Hen-
nes resultater tyder på en gjennomsnittlig politieffekti	vitet på 86 prosent med 55 av provinse ne 	
på fronten og produktivitetsvekst i 45 prosent av dem.	 	
I en studie av 	ytre	 effektivitet i den taiwanske politimyndigheten i 2006 finner Wu, Chen og Ye h 	
(2010) at den gjennomsnittlige effektivitetsscoren blir så høy som 98,5 prosent etter at omgivel -
sene er hensyntatt. I en annen studie av 1 730 meksikanske	 kommuner	 fra 2017 til 2019 benytte r 	
Flegl og Gress	 (2023)	 tostegs	-DEA med kontekstuell korreksjon og finner en gjennomsnittseffe k -	
tivitet på 72 prosent. Benito, Martínez	-Córdoba og Guillamón (2021) gjennomfører en totrinns 	
DEA	-analyse for spanske storkommuner i	 perioden 2014 til 2018 med fokus på produksjons pr o-	
sessen og kontekstuell regresjon. De finner en lav gjennomsnittseffektivitets score på 34 prosent , 
de	r effektivitetsnivået tenderer til å være lavere i høyinntektsområder og høyere i turistområde r.	 	
En del studier utforsker også andre effektivitetsestimeringsmetode r enn DEA. Drake og Simpe r 
(2003) vurderer politiets effektivitet i Storbritannia i perioden 1996 til 1999 ved fire ulike fronte -
stimeringsmetoder. Disse er FDH, SFA, ordinær DEA og Super Eff	iciency DEA, hvorav den sist-	
nevnte skiller seg fra ordinær DEA ved at den evaluerte enheten tas ut av referansesettet. Forfat -
terne argumenterer for at det er hensiktsmessig å bruke både deterministiske og stokastiske me-
toder. Ved hjelp av DEA og SFA med di	stansefunksjon undersøker Drake og Simper (2005a) effek-	
tiviteten i 293 grunnleggende operative enheter i Storbritannia i 2001/02. De finner effektivitets -
scorer i intervallet 39 til 100 prosent ved SFA og 44 til 100 prosent ved DEA, samt ingen klare 
skalafo	rdeler. Videre dokumenterer de et markert ikke	-lineært forhold mellom

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	34	 	
 
kriminalitetsnivået og antallet oppklarte lovbrudd, noe som indikerer at ressursbehovet knyttet 
til håndtering og oppklaring av kriminalitet ikke øker proporsjonalt med kriminalitetsomfanget.	 	
I en kostnadsorientert SFA	-studie med fokus på oppklaringsprosente r tar Barros (2007) for seg 33 	
politikretser i Lisboa i 1999 til 2001. Han finner en gjennomsnittseffektivitet på 79 prosent, inge n 
vesentlig tidsvariasjon og at regresjonsresidualen drives 	mer av stokastikk enn ineffektivitet. I en 	
annen SFA	-studie benytter Alda og Andonoska (2023) seg av SFA med translog kostnadsfunk s jon 	
og oppklaringsprosenter for eiendomskriminalitet og voldskriminalitet som produkter til å stu-
dere 706 lokale politienhete	r i USA i 2016. De estimerer gjennomsnittseffektivi tet til å være hele 	
97 prosent, hvilket kan tyde på at de tyner datasettet relativt mye.	 	
Kumar og Kumar (2015) undersøker hvilken rolle et moderniseringsprogram for det indiske poli-
tiet spilte for politiets prestasjoner i kriminalitetsbekjempelse i indiske delstater fra 1999 til 2005 
ved hjelp av en produkt	-avstandsfunksjon og SFA. Forfatterne	 finner at polititetthet og faktore r 	
som skaper sosial tilhørighet har sterk innflytelse på politiets effektivitet. Videre finner de at de n 
totale faktorproduktiviteten drives av en opphentingseffekt som svekkes over tid, skjønt de fleste 
delstatene er gje	nstand for teknologisk 	fram	gang.	 	
Nepomuceno med flere (2022) analyserer politiets ytre effektivitet i Brasil i 2017 ved ikke	-para-	
meteriske metoder som DEA og FDH kombinert med direksjonelle distansefunksjoner, betinge t 
på at selve kriminalitetsnivået er utenfor politiets kontroll. Selv om	 høy effektivitet ikke nødve n-	
digvis reduserer virkningsgraden	 knyttet til	 måloppnåelse i form av faktisk kriminalitetsreduks jon	, 	
tyder deres analyser på at svært høy virkningsgrad kan gå på bekostning av teknisk effektivite t . 
Forfatterne argumenterer for a	t politiets innsats har begrenset betydning for den samlede virk-	
ningsgraden. Det betyr ikke at politiet ikke kan forfølge andre tiltak for effektivitet og kontrol l . 
Wong og Manning (2022) studerer den eksterne effektiviteten til 18 politidistrikter i Hong 	Kong i 	
perioden 2007 til 2015 ved hjelp av FDH. De finner en gjennomsnittlig effektivitetsscore på 95,4 
prosent.	 	
4.1.2	 	Nasjonale	 effektivitetsstudier	 om	 justis	- og 	beredskapssektoren	 	
For norsk politi fantes det før vårt forskningsprosjekt kun to effektivitetsstudier ved bruk av front	-	
metoder, begge innen produksjonstilnærmingen. Med metodisk bistand fra Kittelsen og Førs und 
ved Frischsenteret utførte Riksrevisjonen (2000) en DEA	-analyse	, dog uten at de to nevnte fors -	
kerne hadde tilgang til datamaterialet selv. Forfatterne undersøker effektiviteten i 54 norske po-
litidistrikter i perioden 1996 til 1998 med lønnsutgifter som produksjonsinnsats , og påtaleavgjort e 
og oppklarte forbrytelser og	 forseelser som produkter. De finner en gjennomsnittseffektivitet på 	
68 prosent og ingen vesentlige produktivitetsendringer i perioden 1996 til 1998. Riksrevisjone n 
påpeker imidlertid at studien har klare begrensninger på grunn av manglende data på rammevi	l-	
kår og andre kjennetegn.	 	
Edvardsen, Førsund og Kittelsen (2010) benytter Stat	Res-data til å studere effektiviteten i Norge s 	
politidistrikter i perioden 2005 til 2008, samt effektiviteten i andre deler av staten. Forfatterne 
anvender anmeldte forbrytelser og forseelser som produkter og årsverk som produksjonsinns a t s -
variabel. De under	streker at deres data er veldig aggregerte og ikke belyser oppklaring, ramme-	
vilkår eller detaljerte kjennetegn ved produksjonen. Edvardsen, Førsund og Kittelsen ser derfor 
på sin studie som en metodisk ø	velse og legger mindre vekt på resultatene.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	35	 	
 
På oppdrag fra Justis	- og beredskapsdepartementet utarbeidet BDO og Menon Economics (2017) 	
senere en virksomhetsanalyse som undersøkte produktivitet og effektivitet i politiet. Analyse n 
presenterte enkelte sentrale effektivitetsindikatorer, men konkluderte	 med at datagrunnlage t 	
ikke var tilstrekkelig for å gjennomføre en fullstendig vurdering. Politiets ressursanalyser eksemp-
lifiserer bruk av partielle produktivitetsmål i senere år (Politidirektoratet 2025b).	 	
Forsvaret utgjør en del av justis	- og beredskapssektoren med noen likheter til politiet, der enkelt e 	
norske effektivitetsstudier har blitt gjennomført. Hanson (2016) analyserer effektiviteten innen-
for operative enheter innen en forsvarsgren ved hjelp av DE	A. På grunn av små utvalg estimere s 	
nærmere halvparten av enhetene til å være full effektive, skjønt antallet effektive enheter redu-
seres ved bootstrapping. I en annen forsvarsstudie om tolv kampenheter i Forsvaret kombine re r 
Hanson (2019) DEA med en scena	riobasert planleggingsmodell for å ta hensyn til forsinkelser av 	
forsvarsinnsatsen og begrenset variasjon i dataene. Han finner at ineffektivitet i sammenset -
ningen av produkter kan forklare mesteparten av effektivitetsendringene over en fireårsperiode .	 	
Rettsvesenet er en annen del av justis	- og beredskapssektoren, der det har blitt gjennomført 	
norske effektivitetsstudier med en viss overføringsverdi til politiet. Kittelsen og Førsund (1992) 
analyserer effektiviteten i de norske tingrettene i perioden 198	3 til 1988 ved hjelp av DEA. Deres 	
resultater indikerer et samlet effektivitetsgap på 8 til 10 prosent, der det meste kan knyttes til 
suboptimal skala snarere enn teknisk ineffektivitet. Forutsatt at sakskompleksiteten ikke er ve-
sentlig større i byene enn 	i landlige områder og småbyer, synes den optimale bredden i domst o-	
lenes virksomhet å være fullt diversifisert.	 	
Førsund og Kittelsen (2019) analyserer effektiviteten i 62 norske tingretter i perioden 2009 til 
2018 ved hjelp av bootstrappet DEA. Bortsett fra en restkategori er sakskategoriene vektet på 
bakgrunn av en regresjonsbasert modell for tidsbruk, hvor blant a	nnet antall sakkyndige, tolker, 	
parter og vitner inngår som forklaringsvariabler. Restkategorien er derimot vektet i tråd med en 
tidligere ressurskartlegging. Resultatene indikerer en gjennomsnittlig faktoreffektivitet på om lag 
81 prosent, mens gjennomsni	ttlig skalaeffektivitet ligger rundt 92 prosent. De finner en media n 	
forbedring i domstolenes produktivitet på 15 prosent, med store variasjoner og en tendens til 
svak utvikling blant de minste domstolene.	 	
4.2	 	Andre studier som berører politiets effektivitet	 	
Både internasjonalt og nasjonalt har oppklaringsprosent , responstid og kriminalitetsutvikli nge n 
vært vanlige prestasjonsmål som blitt trukket 	fram	 i både offentlige og faglige debatter om poli-	
tiets effektivite	t. De har	 en sentral plass i politiets styringsdokumente	r, men ikke uten 	å være 	
beheftet med 	kontroverser. 	 	
I denne del	en	 gir vi en oversikt over norske, og delvis også nordiske, studier som tar for seg dis-	
kusjoner om hva som egentlig menes med et «effektivt» politi	, samt grunnleggende problemati k k 	
ved bruk av kriminalstatistikken og 	andre	 registerdata i vurderinger av politiets arbeid. De siste 	
tiårene har det også vært flere store offentlige og faglige debatter knyttet til politiets organiseri ng 
og prioriteringer, blant annet i forbindelse med Nærpolitireformen (	se for eksempel 	Sørli og Lars-	
son 201	9 og 	Direktor	atet for forvaltning og økonomistyring 	2022	), og en omfattende impleme n-	
tering av mål	- og resultatstyring i norsk sektor	. Dette har også 	på mange måter påvirket politiet s 	
arbeid (Gundhus, Skjevrak og Wathne 202	5), noe	 som vi også 	kommer inn på i det følgende	.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	36	 	
 	
4.2.1	 	Et effektivt politi	 	
Den politifaglige litteraturen har diskutert hvordan effektivitet kan forstås og defineres, og 
problematisert det å skulle tallfeste politiets effektivitet. Hva som utgjør et effektivt politi, er 
nemlig ikke entydig. Effektivitet kan forstås gjennom målbar	e resultater som for eksempel krimi-	
nalitetsreduksjon, rask tilstedeværelse, få henleggelser, høy oppklaringsprosent eller lav tidsbruk 
ved straffesaksbehandling. En grunnleggende utfordring er likevel at politiets oppgaver og mål-
setninger er definert så br	edt at det er vanskelig å måle politiets suksess utfra enkle kriterier, og 	
at for eksempel effekten av forebyggende arbeid kan sies å være nær umulig å måle. Effektivite t 
kan også forstås gjennom mer normative hensyn knyttet til straffens begrunnelser, ret	tferdighe t 	
og tillit i befolkningen. Om politiet er effektivt eller ikke, avhenger altså i stor grad av hvilket per-
spektiv man legger til grunn.	 	
Innenfor forskning på straffens begrunnelser skiller man mellom absolutte og relative straffeteo-
rier (se for eksempel Flaatten 2024 for en gjennomgang). I de absolutte straffeteoriene straffe r 
man lovbrytere «for å straffe», som en slags hevn og for å gi o	fferet opplevd rettferdighet. De 	
relative straffeteoriene handler derimot om at kontrollen og straffen skal ha effekter både for 
dem som blir straffet, og for oss andre som lar oss skremme av trusselen om straff. Man skiller 
her mellom individualprevensjon	 og allmennprevensjon som straffens formål.	 	
Det individet som straffes, skal gjennom individualprevensjon påvirkes slik at hen avstår fra å ut-
føre straffbare handlinger i 	fram	tiden. Dette skjer i teorien enten på grunn av avskrekkingseffe k -	
ter ved selve straffen, eller at hen holdes unna slike handlinger ved å være innesperret eller ved 
å måtte bruke fotlenke. Allmennprevensjon innebærer på den andre siden at andre personer skal	 	
avskrekkes ved å lære av eksempelet og skjønne at det ikke lønner seg å begå straffbare hand-
linger. Her er det nærliggende å	 tenke seg at det vil være avgjørende om straffefølgene er så 	
strenge at de faktisk får oss til å avstå fra handlingene. Dette stiller igjen en del krav til hva slags 
resonnementer vi gjør oss i forhold til disse faktorene, og hva slags kunnskap vi har.	 	
Straffenivået kan i noen sammenhenger påvirke tilbøyeligheten til å begå kriminalitet.	 Når man 	
spør befolkningen om straffenivået i samfunnet, er det ofte slik at det ønskes strengere straffe r. 
Problemet her er at de samme respondentene undervurderer straffenivået, og noen studier viser 
at når nivået er kjent, reduseres straffeviljen (Frøyla	nd med flere 2022). Den underligge nde 	
problemstillingen tilsier imidlertid at folk flest tenker seg at potensielle lovbrytere vil veie inn de 
negative konsekvensene ved 	å begå lovbrudd, og avstå fra den kriminelle handlingen hvis disse 	
er for store. Samtidig har klassisk sosiologi og kriminologi lenge diskutert hvorvidt mennesker kan 
antas å være rasjonelle, og det finnes mange teorier på hvorfor kriminalitet begås (se fo	r eksem-	
pel Lomell og Skilbrei 2017 for en oversikt).	 	
Litteraturen om effekter av straff peker på at et sentralt element for om avskrekkingen faktisk 
fungerer eller ikke, er straffens forutsigbarhet, og mange studier viser at oppdagelsesrisikoen kan 
være viktigere enn selve straffenivået når det kommer til å 	få folk til å avstå fra kriminalitet. Der-	
med ser det ut til at det i mange tilfeller dreier seg om at individer på et eller annet nivå velger å 
begå eller avstå fra kriminelle handlinger, og da blir kontrollvirksomheten fra politiet sentral.	 	
Den avskrekkende effekten av politiets kontrollaktivitet vil ifølge teorien være særlig stor der de 
som kontrolleres, er nærmest «rasjonelt valg»	-modellen i sin tankegang, og altså veier negativ e 	
og positive konsekvenser av å begå lovbrudd opp mot hverandr	e. Et godt eksempel her er trafikk-	
kontroller, der en norsk studie angir betydelige økonomiske og helsemessige gevinster ved å øke

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	37	 	
 
kontrollen mot kjøring i ulovlig høy hastighet (Elvik med flere 2012). Det samme resonnement e t 
vil antakelig gjelde effekten av utmålt straff. 	Særlig drastiske straffetiltak vil stride mot allmenn 	
rettsoppfatning og hindre innføring av svært strenge fengselsstraffer for fartsovertredelser. Dette 
gjelder selv om flere års fengsel for kjøring 20 kilometer i timen over fartsgrensen, sammen me d 
hyppi	ge kontroller, trolig ville gitt store helse	- og samfunnsøkonomiske gevinster.	 	
For enkelte «gjengangere» og rusavhengige kan livsstilsendring være særlig krevende, og anta-
kelsen om rasjonelle valg blir kanskje også her mindre relevant. Da er det langt mer usikkert hvil-
ken effekt politiinnsats har. De fleste er for eksempel enige i at	 det er uansvarlig å kjøre bil i rus-	
påvirket tilstand. Men for noen kan rus være en nesten permanent tilstand, og enkelte stoffe r 
påvises lenge etter inntak. For grupper der narkotikabruk er en integrert del av hverdagen, vil det 
å risikere straff fortsatt	 være uønsket, men samtidig kanskje tilnærmet uunngåelig. Om man så 	
bor i områder med begrenset kollektivtilbud	 og få alternativer til motoriserte kjøretøy	, kan 	til-	
bøyeligheten	 for å	 kjøre 	i ruspåvirket 	tilstand være større for noen	. 	
Å måle effekten av straffende tiltak er utfordrende og komplisert, som med andre tiltak som er 
tenkt å fungere forebyggende. 	Fengsling begrenser handlingsmuligheter og kan hindre ny krimi-	
nalitet, slik at straffedøgn kan fremstå som «kriminalitetsfrie». Dette forutsetter imidlertid måling 
av faktisk innesperringstid og hensyn til kriminalitet i fengsel og via tredjeparter. Selv o	m rehabi-	
litering under soning står sterkt i Norge, kan effekten bli mindre positiv eller negativ dersom in-
nesperringen svekker den 	straffedes evne til å fungere i samfunnet etterpå.	 Det er dokument e rt 	
få rehabiliterende effekter i litteraturen, og forskerne 	fram	hever oftere at fengsel i høy grad kan 	
fungere som en «forbryterskole», og kanskje særlig for yngre personer (se for eksempel Skjærv ø 
og Bukten 2025).	 	
Kontroll og straff kan også ha andre uintenderte konsekvenser, og spørsmålet er da om politie t 
kan anses å være effektivt selv om de har utført kontrollvirksomhet, og målinger viser lav respons -
tid og høy oppklaringsprosent. Finstad (2013 og 2018) er en av 	dem som understreker sammen-	
hengen mellom effektivitet og rettferdighet. Hun hevder at politiets effektivitet i stor grad av-
henger av publikums tillit til at politiets arbeid oppleves som rettferdig. I litteraturen om prosess -
rettferdighet legger man vekt på	 at politiets 	fram	gangsmåte i møte med publikum og klienter skal 	
oppleves som rettferdig og korrekt, noe som er viktig for opplevelsen av saken (se for eksempe l 
Paulsen 2017).	 	
Allerede i 1981 fant Carlson og Sutton (1981) at det kan være en forskjell mellom hva politiet og 
publikum definerer som «bra» politiarbeid, og i dag har det å måle befolkningens tillit til politie t 
og deres brukertilfredshet utviklet seg til å bli sentral	e indikatorer i resultatmåling. Dette har 	
ifølge Tiwana, Bass og Farrell (2015) hatt et særlig stort fokus i Storbritannia på 2000	-tallet, me n 	
også i Norge finner vi at dette både har fått en større plass i forskning og inkluderes i politiet s 
styringsinstr	ukser. Det norske politiets innbyggerunders økelse er en årlig kartlegging av innby g-	
gernes oppfatninger av det norske politiet, og har vært gjennomført siden 2004. Det overordne de 
bildet er høy tillit til politiet, samtidig som særlig de som har vært utsatt	 for vold/mishandling eller 	
seksuelle overgrep og krenkelser gir et mer negativt bilde av hvordan de har vært behandlet av 
politiet	, nærmere bestemt 	opplevelse av å bli «tatt på alvor» (Horvei og Karterud 2024).	 	
Videre påpeker Finstad (2013) at det er en vesentlig risiko for at politiets kontrollarbeid bidrar til 
å skape en kriminell underklasse gjennom kontinuerlig repressiv oppmerksomhet mot visse grup-
per. En nyere artikkel basert på norsk empiri og med avansert	 kvantitativ analyse av Anders e n 	
(2024) gir noe støtte til denne hypotesen.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	38	 	
 
Et generelt analytisk problem er at det er noen faktorer som vil være kjente størrelser også i 
politiet, både erfaringsmessig og som statistikk. Relasjonen mellom alder og lovbruddsfre k v e ns 
er kjent, i det minste for registrert kriminalitet, men til en vis	s grad også fra selvrapporteringe r. 	
Det samme gjelder kjønn og lovbrudd. Kvinner framstår som langt mer lovlydige enn menn. Langt 
mer omdiskutert er relasjonen mellom lovbrudd og etnisk bakgrunn. Et standpunkt er at etnis k 
bakgrunn bare er en omskrivning a	v dårligere levekår (eller subjektivt/objektivt utenforskap). Et 	
annet standpunkt er at noen innvandrergruppers lovbrudd må forstås som kulturelt forankre t . 
Det er også slik at overrepresentasjonen av innvandrere i kriminalstatistikken til stor del kan for-
klares av nettopp alder og kjønn 	– mange i disse befolkningsgruppe ne er unge menn. Men he r 	
ligger det også et rettferdighetsproblem: Er det slik at unge menn med innvandrerbakgrunn og 
uten arbeid eller utdanning lettere vil bli gjenstand for politiets inte	resse på grunn av sin sosiale 	
posisjon og, vel også kanskje, synlighet, og derfor dukker oftere opp i statistikken? Dette vil i så 
fall bidra til en selvoppfyllende profeti hvor de igjen 	fram	står mer kriminelle og kontrolleres mer.	 	
4.2.2	 	Prestasjonsmål og effektmåling i politiet	 	
I sin oppsummering av internasjonal engelskspråklig litteratur om resultat	- og effektivitetsmå -	
linger i politiet, publisert i 2015, framhever Tiwana, Bass og Farrell (2015) at antallet effektivitets -
studier i politiet har økt raskt etter tidlig 1990	-tall	 (se delkapittel 	4.1	). Disse har i stor grad bruk t 	
kvantifiserbare mål som oppklaringsprosent og responstid for å vurdere politiets effektivitet og 
ressursbruk. I tillegg har også utviklingen i kriminalstatistikken, forståelig nok, vært et sentralt mål 
i vurderinger av politie	t. I Norge er det først og fremst anmeldelsesstatistikken og oppklarings -	
prosenten som er blitt brukt som mål på politiets virksomhet etter innføringen av mål	- og resul-	
tatstyring i offentlig sektor på 1990	-tallet (Lomell og Skilbrei 2017). Også responstid h	ar i senere 	
tid fått et større fokus, og indikatoren har siden 2016 vært publisert årlig som egen rapport fra 
Politidirektoratet (2017).	 	
Samtidig ble det allerede på 1970	-tallet og 1980	-tallet publisert noen sentrale amerikanske stu-	
dier som blant annet tok seg an å stille spørsmål om nettopp hvordan politiarbeid kan måles ut-
over disse til da «klassiske» prestasjonsmålene, og som utforsket u	like dimensjoner av resultat-	
vurdering (Tiwana, Bass og Farrell 2015). Denne debatten har også gjort seg gjeldende i nors k 
litteratur. Som nevnt ovenfor har indikatorer på tillit, brukertilfredshet og prosessrettferdi ghe t 
vært 	fram	hevet som et viktig komple	ment til registerdata.	 	
I en økonometrisk studie følger Vuorensyrjä (2018) endringer i arbeidsproduktiviteten i det finsk e 
politiet fra 2009 til 2014, da det ble gjennomført omfattende styringsreformer. Metodisk bygge r 
analysene på to ulike mål for sammensatt årlig vekstrate, lin	eære regresjoner og likelihood ratio	-	
analyser. De finner at vekstraten i arbeidsproduktiviteten ikke ble påvirket av perioden med sty-
ringsreformer, og at innbyggernes vurderinger av polititjenester har forverret seg i løpet av re-
formperioden.	 	
En del studier problematiserer at analyser basert på kvantitative data og enkle kvantitative mål 
ofte risikerer å neglisjere viktige sider av politiets arbeid, som er komplekse og vanskelige å kvan-
tifisere. Samtidig møter man også på store utfordringer når	 det 	gjelder	 å utforme gode spørsmå l 	
og målemetoder som fanger opp kompleksiteten og de kausale årsaks	-virkningsforholdene for-	
bundet med tillit, brukertilfredshet og prosessrettferdighet i ulike befolkningsgruppe r på en god 
måte. En tidlig studie av svensk	 målstyring i politiet viste at et moderne tiltak som nærpolitiarbe i d 	
vanskelig lot seg overføre til målbare størrelser. I stedet for å prøve å måle tillit og relasjoner, ble

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	39	 	
 
politiets effektivitet målt opp mot de tradisjonelle indikatorene som for eksempel oppklarings -
prosent (Carmona og Grønlund 2003). I sin rapport om målstyring i politiets forebyggende arbei d 
advarer Langøien med flere (2020) mot smale måltall og gir forslag	 om mer forebyggings	- og pro-	
sessnære indikatorer.	 	
Det er en interessant overlapp mellom beredskapstankegang og ønsker om forebyggende effek-
ter og tilsvarende måleproblemer. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 nedsatte man den såkalte 
Gjørv	-kommisjonen (NOU 2012:	 14). Her konkluderte man blant annet med at vi ikke var forbe -	
redt på det som skjedde, noe som igjen resulterte i økt satsing på operativt innsatspersonell i 
årene etterpå. Slikt personell skal	 ha et høyt treningsnivå og ofte i tillegg 	vil 	vente over lengre tid 	
på hendelser som forhåpentligvis (og o	ftest) ikke inntreffer. Dette er kostbare aktiviteter der ef-	
fekten er vanskelig å isolere og måle. Det samme gjelder hvis etterretning avdekker planleggi ng 
av kriminalitet som man forhindrer før den får skje, jamfør diskusjonen om etterretningsdokt ri -
nen i 	seksjon	 4.2.6	 Nærpolitireformen vektlegger også at vanlig operativt personell i høy grad skal 	
ha beredskap for hendelser og ha kort responstid når de rykker ut.	 	
Samlet har beredskapsfokuset effekter på politiets arbeid som kan gi store økonomiske utslag, 
særlig i et distrikt som Oslo (se seksjon	 2.1.1	). Det kan også diskuteres om den delen av bered-	
skapstankegangen som særlig er knyttet til Beredskapstroppen og politidistriktenes utryknings -
enheter, og som kan oppfattes som en militarisering av politiet (Finstad 2018), bidrar til å nedtone 
det sivile preget	 som man ønsker at politiet skal ha (NOU 1981:	 35).	 	
4.2.3	 	Utviklingen i kriminalitetsbildet	 	
Kriminalitetsbildet i Norge har gjennomgått betydelige endringer de siste årene, med særlig vekt 
på ungdoms	- og organisert kriminalitet. Den samlede saksmengden har blitt mindre, men me r 	
kompleks. Ifølge Larsson med flere (2023) har den generelle ungdomskr	iminalitete n avtatt, me n 	
en mindre gruppe ungdommer står for alvorlige og gjentatte lovbrudd. Samtidig har organise rt 
kriminalitet blitt mer profesjonalisert og internasjonalisert, noe som stiller større krav til politiet s 
etterforskningsevne.	 	
Sætre, Hofseth og Kjenn (2023)	 undersøker årsakene til en markant økning i anmeldelser i fe m 	
utvalgte lovbruddskategorier, med økninger på mellom 5 og 41 prosent fra året før. Totalt ut-
gjorde dette 7 605 flere anmeldelser fra 2022 til 2023, tilsvarende 91 prosent av den samlede 
veksten.	 Analysen benytter en nullhypotese	-tilnærming for å vurdere hvilke faktorer som kan ha 	
påvirket denne utviklingen, med mål om å bedre forstå kriminalitetsmønstre i Oslo og legge 
grunnlag for målrettede tiltak.	 Studien	 peker p	å at veksten i stor grad kan knyttes til endringer i 	
registreringspraksis og anmeldelsesprosesser, snarere enn en entydig økning i underliggende kri-
minalitet.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2021) peker på at pandemien har 	påvirket	 kriminalitetsbil -	
det	 på ulike måter	. Selv om barne	- og ungdomskriminaliteten	 generelt har vært lav, har alvorlige 	
saker som drapsforsøk, ran og seksuallovbrudd skapt utfordringer for rettsvesenet. Departemen-
tet 	fram	hever at komplekse etterforskninger, særlig innen seksual	- og organisert kriminalitet, kre-	
ver betydelige ressurser og spesialisert kompetanse, noe som kan forklare lavere oppklarings pro-
senter i disse sakene. I tillegg har	 nye kriminalitetsformer, spesielt digital kriminalitet, endret po-	
litiets arbeidsmetoder og økt behovet for spesialisering.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	40	 	
 
I Sverige dokumenterer Rostami og Sarnecki (2022) at økningen i kriminalitet 	de	 senere år pri-	
mært gjelder organisert kriminalitet og vold mellom kriminelle miljøer. De finner likevel	 en ned-	
gang eller stabilisering 	i mange 	andre 	kriminalitets	kategorier. Angerbrandt med flere (2024) fram-	
hever at skytevåpenvold har økt betydelig i Sverige sammenliknet med resten av Europa.	 	
4.2.4	 	Påvirkningsfaktorer i kriminalstatistikken	 	
Kriminalstatistikken består av data fra ulike deler av rettsapparatet, og er en av de viktigste kil-
dene for å beskrive kriminalitetsbildet og 	-utviklingen i Norge. Samtidig er forskningen helt tydeli g 	
på at det som blir registrert her kun er den synlige kr	iminaliteten, og at man bør komplette re 	
denne statistikken med eksempelvis data fra selvrapporteringsstudie r og offerundersøkelser for 
å avdekke noe av den skjulte, eller ikke	-registrerte, kriminaliteten hvis man er interessert i å forst å 	
kriminalitetsbild	et eller utviklingen (Lomell og Skilbrei 2017).	 	
Kriminalstatistikken begrenses altså til de kriminelle handlingene som oppdages, meldes og regi-
streres av politiet. Det finnes mange lovbrudd som enten ikke oppdages, anmeldes eller registre -
res, og det varierer innenfor ulike lovbruddskategorier hvor store	 disse mørketallene er. Noe n 	
lovbrudd har ikke personoffer og avhenger av kontrollvirksomhet for å oppdages, mens andre 
avhenger av publikums anmeldelsestilbøyelighet, som kan variere betydelig. I tillegg kan lovbrudd 
forbli uregistrert på grunn av mennesk	elig eller teknisk svikt, og noen handlinger kan bli registre rt 	
under feil kategori eller vise seg å ikke være ulovlige likevel. I tillegg vil registreringspraksis og 	-	
regler påvirke hvordan lovbrudd registreres, og hvor mange lovbrudd som teller i en anme	ldels e . 	
Siden 1994 gjelder at alle lovbrudd som kan medføre siktelse eller tiltale og som er begått ved en 
og samme hendelse, skal registreres. Tidligere registrerte man kun det mest alvorlige lovbrudde t .	 	
Gundhus, Skjevrak og Wathne (2025) beskriver i en artikkel hvordan digitaliseringen i etterret-
ningsarbeidet i to norske politidistrikter har gitt en rekke utfordringer, og poengterer at relativt 
få politifolk rapporterer mye informasjon i den aktuelle data	basen (Indicia). Samtidig får denne 	
mindre representative informasjonen en status som en «objektiv» sannhet i kraft av å være re-
gisterdata. I en artikkel om bruk av registerdata i skandinavisk politiforskning er Fekjær (2018) 
samtidig optimistisk med tanke	 på mulighetene disse gir. Vi deler optimismen, og har i vårt pro-	
sjekt fått tilgang til mer omfattende datamateriale enn tidligere analyser, men anser også at re-
gisterdata der mye avhenger av politiets registrering må 	vurderes med forbehold. 	 	
Til tross for at politiets arbeid er underlagt omfattende juridiske reguleringer, er det viktig å vur-
dere etatens og politifolks autonomi, det vil si deres frihet til å definere arbeidsformer og priori -
teringer (se for eksempel Granér 2014). Mange avgjørels	er både innen operativt arbeid og i straf-	
fesakskjeden må i større eller mindre grad tas av tjenestefolk på lavere nivå, og det er deres inn-
trykk av situasjoner og saker som ofte vil få innflytelse på videre hendelsesforløp. Denne autono-
mien begrunner delvi	s behovet for effektivitetsmålinger.	 	
Autonomien er til en viss grad begrenset av fastsatte rundskriv fra Riksadvokaten, tildelingsbre v 
fra Politidirektoratet med videre. Den er også til dels begrenset gjennom sentralenes dirigeri ng 
av politistyrker, der mye av avveiningen mellom målstyring, s	kjønn og prioriteringer skal gjøre s 	
blant sentralens rutinerte aktører (Lundgaard 2021). Men her finner man for eksempel at noe n 
særlig farlige hendelser tiltrekker seg mange patruljebiler, tidvis godt utover det som er nødve n-
dig for å løse oppdraget.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	41	 	
 
Norsk politiopplæring inkluderer også prinsippet om å bruke minst mulig makt i ulike situasjone r, 
noe som krever betydelig skjønnsutøvelse. Overdreven maktbruk kan «produsere saker» (se for 
eksempel Lagestad og Rønning 2012), der situasjoner som ellers kun	ne løses verbalt, eskalerer til 	
konflikter som ender med arrestasjon. Det er mulig å tenke seg en situasjon hvor dette slår ulikt 
ut i ulike distrikter og påvirker saksmengden, og dermed også effektivitetsanalyser. Studier har 
også vist at fokuset på målst	yring kan gi regelrette feilrapporteringer fra politiet. Noen gange r 	
kan de la være å registrere hendelser, eller prioritere lovbrudd med rask oppklaring, for å «pynt e 
på statistikken». Dette utdypes videre i vår forskningsrapport om politiets tjenesteprod	uk s jon, 	
jamfør rapportens seksjon 	2.2.5	 (Holmen med flere 202	6b).	 	
Hvordan politiet påvirker tallene er mangfoldig, og det er blant annet viktig å forstå hvordan po-
litiets prioriteringer og tilstedeværelse på ulike måter kan påvirke kriminalitetsbildet, for slik å få 
større klarhet i hva en opp	- eller nedgang i kriminalit	etsnivået viser. Et sentralt spørsmål er ogs å 	
i hvor stor grad oppgang i anmeldelsene av ulike typer lovbrudd er en følge av aktivitet fra det 
brede publikums side, kontrollorganer eller politiets aktivitet. Disse temaene diskuteres ogs å 
nærmere i vår rapp	ort om ressursbruken og effektiviteten i politiet (ibid.).	 	
Når man ser på kriminalitetsutvikling over tid, må man også huske på at lovendringer vil forandre 
statistikkens innhold. For vår analyse er det særlig endringene i og med at straffeloven av 2005 
trådte i kraft 1. oktober 2015 som påvirker materialet (Justi	s- og beredskapsdeparteme nt e t 	
2025b). De empiriske undersøkelser i vårt forskningsprosjekt er ikke sårbare for lovendringe n, 
siden vi begynner effektivitetsmålingen januar 2016. I tillegg har koronapandemien i stor gra d 
påvirket datamaterialet (ibid.). Den	ne medførte blant annet lovendringer og nye prioriteringer i 	
politiets kontrollvirksomhet, i tillegg til at restriksjonene som ble innført	, påvirket kriminalitetsni -	
vået i samfunnet. Det vil være forskjeller på hvordan koronapandemien påvirket den reelle saks-
mengden og politiets arbeid i de ulike distriktene. Særlig stor effekt hadde det i større byer, særli g 
hovedstaden, som hadde mer omfatte	nde restriksjoner over lengre tid.	 	
4.2.5	 	Organisatoriske endringer som følge av Nærpolitireformen 	 	
Holmberg (2014b) konkluderer i sin studie av senere tids politireformer i Skandinavia at de pri-
mært ser ut til å være rettet mot å styrke statlig kontroll, gjøre politiet mer ensartet/enhetlig og 
oppnå kostnadseffektivitet. Samtidig har de blitt presentert	 som en form for desentralisering av 	
politiet gjennom at man 	– paradoksalt nok 	– skulle sentralisere politiet i større administrativ e 	
enheter for å frigjøre ressurser (Granér 2017).	 	
Også den norske Nærpolitireformen ble frontet med desentralisering og lokalorientert politiar-
beid, med mål om at reformen skulle skape et lokalt politi som er operativt, synlig og tilgjengel i g. 
Videre 	skulle	 politiet ha kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og straffeforføl ge 	
kriminelle handlinger. Dessuten 	skulle 	politiet gjennom reformen sikre innbyggernes trygghe t 	
(Justis	- og beredskapsdepartementet 2015). Reformen innebar sentralisering ved at antallet po-	
litidistrikter og 	-stasjoner ble k	raftig redusert, og det ble opprettet spesialistmiljøer.	 	
Nærpolitireformen ble gjennomført mellom 2016 og 2021 og kan sees på som en samlet beteg-
nelse på både slike store strukturelle endringer, men også endrede arbeidsformer. Reformen er 
løpende evaluert av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (Direkt	oratet for forvaltni ng 	
og økonomistyring 2022). En av deres sentrale medarbeidere oppsummerte i 2019 reformen slik: 
«Nærpolitireformen 	– for mye på én gang?» (Lassen 2019). Lassen påpeker at man på samme tid

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	42	 	
 
innfører ny organisering, nye arbeidsformer, nye verktøy og ny ledelse. For egen del vil vi tilføy e 
nye mål og dermed nye indikatorer for en effektiv målstyring. Forskning 	fram	hever nemlig ogs å 	
at Nærpolitireformen har bidratt til økt innføring av styringsinstrukser inspirert av New Publi c 
Management (NPM) med et større fokus på mål	- og resultatstyring. At reformer er blitt basert på 	
organisasjonsteori som NPM, uten at man har t	att hensyn til det særegne ved politiets arbeid, er 	
et generelt trekk ved politi	reformer i Skandinavia den siste tiden (Granér 2017).	 	
I evalueringsrapporten til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2022) påpeker direkto-
ratet vesentlige forskjeller mellom distriktene:	 	
Et viktig grep i reformen var å etablere funksjonelle driftsenheter (FDE), for å lage mer 
robuste fagmiljøer, og å etablere geografiske driftsenheter (GDE) som skulle sørge for at det 
leveres tjenester lokalt til innbyggerne. På distriktsnivå valgte de fle	ste distriktene å bemanne 	
opp 	de funksjonelle driftsenhetene først. Det innebar at det ble mindre kapasitet og 	
kompetanse til å bemanne opp GDE	-ene. Andre distrikter valgte å se på hvilken 	
grunnbemanning det var behov for lokalt, før FDE	-ene ble fylt opp. 	Det var særlig de minste 	
distriktene og distrikter med svært lange avstander som valgte den siste strategien. Selv om 
politidistriktene har fått en likere overordnet struktur, er det fortsatt store ulikheter mellom 
distriktene i hvordan de ulike funksjonen	e er organisert og ressurssatt. Etter vår vurdering er 	
det en naturlig konsekvens av at distriktene er ganske ulike både mht. geografi, demografi, 
kriminalitet og politiressurser. Det er ressurskrevende, særlig for de minste distriktene, å 
ivareta og beman	ne alle roller og funksjoner. Som DFØ har pekt på også i tidligere rapporter, 	
bør det derfor åpnes for noe større organisatorisk handlingsfrihet forutsatt at dette ikke går 
ut over fastsatte mål og prioriteringer.	 	
Evalueringsrapporten av nærp	oliti	reformen, 	Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2022)	 	
Tidlige undersøkelser viste at få polititjenestepersoner hadde troen på at Nærpolitireforme n 
skulle lede til mer synlighet og tilgjengelighet eller bidra til mer effektivitet (Renå 2018). Målene 
ved reformen ble oppfattet som for ambisiøse og motstridende,	 med betydelig usikkerhet knyttet 	
til om man hadde nødvendig informasjons	- og kommunikasjonsteknologi (Granér 2017). DFØ skri-	
ver i sin sluttevaluering (2022) at målene om lokal tilstedeværelse versus sterkere fagmiljøer trakk 
i hver sin retning gitt de res	surser som politidistriktene hadde til disposisjon.	 	
Svært mye av motstanden mot reformen har handlet om sentraliseringen i kjølvannet av refor-
men, noe som oppfattes som stikk i strid med navnet på reformen. Bruken av ordet «nærpolit i » 
har derfor blitt kritisert av sentrale forskere i politivitenskapen, som 	mener reformen ledet til det 	
motsatte av at politiet er kommet nærmere en «nærpolitimodell» som beskrevet av Politirolleut -
valget i 1981 (se for eksempel Ellefsen 2015). Forskere har i forbindelse med politireformen i 
Sverige 2015 pekt på at nettopp sentral	isering og vektlegging 	av	 standardisering av politiet kan 	
svekke evnen til å håndtere en kompleks virkelighet, og at politiets arbeidsmiljø heller krever flek-
sibilitet, differensiering, spesialisering og koordinering (Wennström 2013, Björk 2016 og Grané r 
2017).	 	
4.2.6	 	Kompetanseheving og kapasitetsløft i politiet	 	
To omfattende tiltak i kjølvannet av Nærpolitireformen har vært etterforskningsløftet og etter-
retningsdoktrinen, som begge har krevd kompetanseheving og kapasitetsløft.	 	
E t t erforskningsløftet 	(Politidirektoratet 2016) er en del av nærpolitireformen og har to overord-	
nete formål:

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	43	 	
 
• 	Ø k e k v a l i t e t e n	 på etterforskningen i alle ledd i organisasjonen	 	
• 	Ø k e pre s t i s je n	 til etterforskningsarbeid	 	
En bedre etterforskning øker rettssikkerheten for befolkningen, men sikrer også at politiet og 
påtalemyndigheten blir mer treffsikre i sine avgjørelser underveis i etterforskningsprosesse n. I en 
komparativ analyse av avgjørelsesprosesser blant unge og eldr	e britiske og norske etterforske re 	
brukte Fahsing og Ask (2016) et eksperimentelt design. Deres funn var at eldre og erfarne britisk e 
etterforskere var langt mer profesjonelle og dyktige enn sine mindre erfarne yngre kollege r. 
Denne forskjellen var ikke ti	l stede blant de norske etterforskerne, noe forskerne 	tilknytter ulik-	
heter i hvordan kompetanse utvikles og profesjonaliseres, blant annet gjennom mer strukturert e 
kvalifiserings	- og treningsløp blant de britiske etterforskerne.	 	
Hypotesedreven etterforskning (Bjerknes og Fahsing 2018) er en relativt nyutviklet og impleme n-
tert etterforskningsmetodikk i norsk politi og påtalemyndighet. Metodikken skal være en vei ut 
av den såkalte «bekreftelsesfellen», det vil si at alle fakta i sak	en og alle etterforskningsgrep gjøre s 	
ut fra den samme antagelsen om hva som har skjedd og hvem som kan ha utført gjerninge n. 
Metoden skal redusere risikoen for justismord, samtidig som den kan øke muligheten for oppkla -
ring ved at man går bredere ut. Antag	elig medfører økt bruk av denne metoden økt tidsbruk pe r 	
sak fordi man går grundigere til verks, mens den altså kan gi en høyere oppklaringsprosent . Me-
todikken kommer særlig til anvendelse i mer alvorlige saker og saker med høy grad av usikkerhe t .	 	
Treffsikkerhet kan gi bedre ressursutnyttelse. Samtidig kan heving av prestisjen til etterforsk -
ningsarbeid ha enkelte kostnadsmessige effekter. Kostnadene øker blant annet gjennom raskere 
opprykk for politibetjenter som arbeider med etterforskning 	– en end	ring som ble innført i 2019 	
(Grindem 2019). Begge tiltak kan gi uønskede effekter. For eksempel kan et krav om raskere et-
terforskning og tilsvarende avgjørelser i praksis gi høyere henleggelsesprosenter, som igjen kan 
medføre at noen saker ikke får den ett	erforskningen de burde hatt.	 	
Etterforskningsløftet som nasjonalt tiltak ble avsluttet ved inngangen til 2019. Vi vil imidlertid ta 
som utgangspunkt at effekten av tiltakene vil og bør vise seg langt utover dette. Løftet innehol de r 
også en prioritering av effektivisering av etterforskn	ingsarbeidet ved hjelp av digitale hjelpemi d-	
ler, kombinert med større vekt på å kunne etterforske digitalt utførte lovbrudd. Det samme gjel-
der etterretningsdoktrinen, omtalt nedenfor. Dette krever også kompetanseheving og investe-
ringer i nytt IT	-utstyr og 	programvare.	 	
Parallelt med etterforskningsløftet påvirkes etterforskningen i distriktene av Riksadvokatens prio-
riteringer. De senere år har en del tidkrevende og kompliserte saksfelter blitt 	prioritert 	på denne 	
agendaen. Dette gjelder særlig vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner og organisert og øko-
nomisk kriminalitet.	 	
E t t erret ni ngs dok t ri ne n	 er innført på alle nivåer innen organisasjonen, og skal sikre både bered-	
skap og bedre arbeidsmetoder ved mer avanserte rutiner for informasjonsinnhe nting (Politidire k -
toratet 2020). Siktemålet er å komme i forkant av kriminalitetsutviklingen, og slik sikre 	at man har 	
beredskap for både å forebygge og reagere på et lovbruddsbilde (aktører, lovbruddskategori e r, 
grad av organisasjon med videre) som man ser komme. Dette krever et omfattende sett av grunn-
lagsdata med høy kvalitet, noe som o	fte ikke er så lett å få til innenfor en handlingsorientert kultur 	
som politiet (Hestehave 2021, Gundhus, Skjevrak og Wathne 2025). Det handler både om kom-
petanse og kulturell vanetenkning. Det kan være to sider av samme sak.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	44	 	
 
Det er som nevnt et interessant spørsmål i hvilken grad Nærpolitireformen, etterforskningsl øft e t 
og etterretningsdoktrinen har blitt gjennomført i forskjellig grad og tempo i de ulike distriktene . 
Fra politiforskere har det vært antydet en betydelig tidsbr	uk fram til full implementering: En ar-	
tikkel som omhandler endringene i det norske politiet etter 22. juli omtaler endringene som kul-
turendringer (Glomseth og Aaserud 2012), noe som kan ta lang tid og skje gradvis. Med bakgrunn 
i nederlandske erfaringer me	ner man at en tidshorisont på ti til femten år er realistisk å påregne 	
hvis man skal forvente full implementering av endringene. Et li	knende resonnement kan antageli g 	
føres for Nærpolitireformen, som også innebærer endringer som er implementert for å styrke 
beredskapen i forhold til hendelser av typen 22. juli 2011, og som har medført endring på mange 
plan. En annen organisasjonsteoretisk	 studie av reformer i norsk politi argumenterer mot å im-	
plementere ledelsesmodeller fra toppen av politihierarkiet og ned	over i en organisasjon de r 	
andre tunge og lokale kulturer står i kontrast til reformenes metoder og mål (Johannessen 2015).	 	
Vi ønsker å oppsummere noen av de viktigste faktorene i de reformene og endringene som har 
påvirket politiets arbeid i den perioden vår studie omfatter. Viktigst er reformene som er aktuelle 
i vår periode, og da først og fremst Nærpolitireformen med sine m	ange underreformer med mål 	
som skal oppnås. Dette er siden operasjonalisert i mer håndfaste delmål som kortere responst i d, 
høyere oppklaringsprosent, raskere etterforskningstid, færre restanser og så videre.	 	
Om man da når disse målene vil selvfølgelig avhenge av kapasitet, som igjen består av antall per-
soner til rådighet, men også deres kompetanse og kanskje særlig i forhold til bruk av effektiviser-
ende digital teknologi. Forskjellige former for kulturelle tre	kk vil også påvirke om man når målene , 	
altså at man opplever effektivitet. Hvis målene er slike som ikke har status i deler av politikulture n, 
kan dette bety at målene i mindre grad blir nådd, eller at man iverksetter tiltak som tilsynelatende 
gir måloppnå	else.	 	
I noen tilfeller er politiet tillagt helt nye oppgaver og metodikk. Et tydelig eksempel innen fore -
bygging er den såkalte SARA	-modellen (engelsk forkortelse for Spousal Assault Risk Assessment ), 	
som er et forskningsbasert risikovurderingsverktøy for partner	voldssaker. Målet med SARA	-	
modellen er å forhindre tilfeller av og redusere risikoen for framtidige partnerdrap (NOU 2020: 
17). Tiltaket ble innført i 2013 og er siden videreutviklet. Saker med vold mellom partnere skal 
følges opp for å unngå en negativ ut	vikling. Denne metoden kan både forebygge nye saker, om 	
ikke alltid partnerdrap, og dermed redusere politiets arbeidsbyrde, samtidig som modellen kreve r 
betydelig ressursinnsats i form av oppfølging. Arbeidet med SARA grenser også klart opp mot 
sosialt arb	eid, noe som i mange sammenhenger er noe politiet vil avgrense seg fra; det er sosio-	
nomenes domene.	 	
En tilleggsproblematikk er knyttet til om personalet virkelig får den kompetansen som kreves for 
å oppnå optimale utfall av etterforskning og etterretning. Dette handler dels om kvaliteten på og 
interessen for opplæringen, men kanskje i høyere grad på om m	an holder lenge nok på kompe -	
tansen til at den gir langvarige effekter.	 	
Riksrevisjonen (2022b, side 8) fastslår at Politireformen for øvrig har bidratt til å styrke politiet s 
fagmiljøer, særlig for håndtering av alvorlige og komplekse saker, gjennom kompetanseheving og 
større enheter. Tildelingsbrevene fra 2018 og 2019 la mer 	vekt på overordnet styringsdialog og 	
redusert detaljstyring med fokus på resultater som bedre ressursutnyttelse og mer effektiv saks-
behandling (Justis	- og beredskapsdepartementet 2018 og 2019). Tiltak inkluderer videreutvikl i ng 	
av resultatavtaler (Riksrevi	sjonen 2022b, side 4), styrking av påtalemyndigheten med nye jurist -	
årsverk og økonomiske midler, og kompetansetiltak for jurister og etterforskere, inklude rt

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	45	 	
 
spesialisering innen digitale beslag (Justis	- og beredskapsdepartementet 2023). Politihøgsk ol e n 	
har også etablert et fagmiljø for forskning og videreutdanning innen hatkriminalitet (Politiet 2023, 
side 24). Tiltakene er sentrale for å utvikle politiets fag	lige kapasitet og operative kompetanse.	 	
Digitalisering har også utgjort et viktig middel for å øke effektiviteten i politiet, både gjennom 
bedre metoder og ny teknologi (Direktoratet for økonomistyring og forvaltning 2022 og Bakli og 
Lassen 2023). Riksrevisjonen peker på utfordringer med gamle I	KT	-systemer som begrenser res-	
sursutnyttelse og tilgang til styringsinformasjon (Riksrevisjonen 2023, side 8). Klepper med flere 
(2021) viser at departement og direktorat mangler kunnskap om hvordan teknologi kan utnytte s 
for å utvikle 	fram	tidens politi. Di	gital kriminalitet krever ressurser, spesialisert kompetanse og 	
koordinering mellom enheter, og rapporter anbefaler styrking av digital kompetanse og raskere 
utvikling og implementering av teknologiske løsninger. Digitalisering påvirker dermed politiets ar-
beidsprosesser og evne til å håndtere nye kriminalitetsformer (Riksrevisjonen 2023).	 	
Riksrevisjonen (2021) avdekker alvorlige svakheter i politiets arbeid mot IKT	-kriminalitet. Etaten 	
mangler kompetanse, kapasitet, oversikt og effektive støttesystemer. Videre er graden av sam-
ordning, internasjonalt samarbeid og prioritering fra overordnet 	nivå utilstrekkelig. Økende saks-	
mengde, særlig innen internettrelaterte overgrep og økonomisk IKT	-kriminalitet, utfordrer opp-	
klaringsevnen ytterligere. I konseptvalgutredning for en ny og helhetlig IT	-løsning for politiet på-	
peker Politidirektoratet (2025a)	 manglende digitale evner, lav grad av digitalisering, lav IT	-	
sikkerhet, beredskap og skalerbarhet i den digitale grunnmuren, og utilstrekkelig evne til å styre 
digitalisering og realisere gevinster. Denne beskrivelsen bekreftes av kvalitetssikringen av ko	n-	
septvalget for investeringsprosjektet (Sutorius med flere 2025).	 	
Holmen med flere (2023) finner at funksjonalitet og robusthet vil være de viktigste attributtene 
for det svenske politiet for et nytt svensk nødnett. Et moderne nødnett er også viktig for å ivareta 
de politiansattes personvern. Dekning, sikkerhet, interope	rabilitet og brukeropplevelse har ogs å 	
stor betydning. Fra politiets side vil et nytt nødnett medføre behov for nye terminaler for hånd 
og i kjøretøy, og integrasjon i politiets IT	-systemer, samt kompetanseheving og sanering.	 	
Et samlet perspektiv på reformene for kompetanseheving og kompetanseløftet i politiet tilsier at 
etaten har blitt pålagt å gjennomføre veldig mye på veldig kort tid, og med en kompetanse og en 
kapasitet som tar tid å endre. Bryter kravene i for stor grad m	ed politikulturens grunntrekk vil 	
reell endring ta lengre tid, om man i det hele tatt når målene uten et tilnærmet «generasjons -
skifte». Disse faktorene, som i større eller mindre grad påvirker politiets effektivitet, er vanskelige 
å tallfeste med noen særl	ig grad av presisjon. Det er altså også et empirisk spørsmål i hvilken gra d 	
de vil påvirke distriktene likt.	 	
4.2.7	 	Kjønnsbalanse, endringer i grunnutdanningen og arbeidsmiljø	 	
En mer gradvis og noe mindre påaktet «reform» i politiet er veien mot kjønnsbalanse. I politie t 
som helhet er over 30 prosent av de politiansatte kvinner (Direktoratet for forvaltning og økono-
mistyring 2022). På Politihøgskolen har kvinneandelen vært i nær	heten av 50 prosent i flere år 	
(Politihøgskolen 2025). En svært kjønnsdifferensiert arbeidsdeling innad i politiet har gjort at 
dette ikke har hatt særlig effekt på det operative feltet. I en analyse av hvorfor det er så få kvinne r 
i politiets skarpeste en	heter viser Ellingsen og Lilleaas (2025) at bare knappe 10 prosent av med-	
lemmene av de «skarpe» utrykningsenhetene er kvinner. Etter flere års arbeid for å oppnå bedre t 
kjønnsbalanse er kvinneandelen fortsatt omtrent den samme. Blant mer «vanlig» operativt	 polit i

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	46	 	
 
(IP4) er andelen kvinner i daglig arbeid fremdeles under 20 prosent (Mæhre 2023a og 2023b). 
Avhengig av hvilke effekter man tillegger forskjellige andeler av kvinner i operativt arbeid, vil dette 
kunne påvirke ressursutnyttelsen. Dette er et relativt lite 	utforsket felt, men en antagelse er at 	
kvinner i mindre grad bidrar til å eskalere konflikter i tilspissede situasjoner, noe som igjen kan 
bidra saksreduserende og forebyggende.	 	
En annen faktor som kan påvirke allokering av ressurser til distriktene er fluktuasjoner i antallet 
uteksaminerte politistudenter som absorberes i polisiært arbeid, og hvor de får jobb etter endt 
studium. Statistikk fra Politihøgskolen (2025) viser at anta	llet nye studenter på bachelorutda n-	
ningen har endret seg betydelig de siste årene. I årene 2014 til 2017 ble det tatt opp mellom 717 
og 730 studenter i året, siden sank opptaket til rundt 400 i årene 2020 og 2021, for deretter å 
ligge rundt 500. Tre år sei	nere er disse studentene ferdig uteksaminert og begynner i jobb i poli-	
tiet. Dette har påvirket ressurstilgangen av politistudenter	. I årene rundt 2020 var det flere utek-	
saminerte studenter enn ledige jobber. Dette medfører antagelig en nedgang i 	ledige stillinger	 i 	
særlig mer perifere distrikter for en periode.	 	
Endringer i struktur og arbeidsmetoder kan påvirke motivasjon og engasjement blant politian-
satte. Digitalisering og standardisering kan bidra til mer systematisk arbeid, men kan samtidi g 
redusere handlingsrom og skjønn (Gundhus, Talberg og Wathne 2022b og 	2022c). Arbeidsmil jø-	
undersøkelsen fra Rambøll (2020) viser utfordringer knyttet til stress, arbeidsbelastning og psy-
kososiale faktorer, mens tiltak på lederstøtte og organisasjonskultur kan forbedre trivsel og effek-
tivitet. Politiets Fellesforbund (2023a o	g 2023b) dokumenterer fryktkultur og høy grad av utsatt-	
het for vold og trusler, noe som påvirker arbeidsmiljø og arbeidsutførelse. Prestisjeoppfatni nge r 
innen politiarbeid påvirker også arbeidskultur og prioriteringer (Bjørkelo med flere 2022). Presta-
sjons	styringssystemer kan skape uønsket atferd og manipulering av data, og påvirke kvaliteten i 	
arbeid og rapportering (Gundhus, Talberg og Wathne 2022a).	 	
4.2.8	 	Politiets oppklaringsprosenter	 	
Oppklaringsprosenten, som måler andelen av anmeldte saker som blir oppklart, er en sentral in-
dikator for politiets ytre effektivitet og derved eksterne måloppnåelse. På mange måter er det 
selvsagt at en oppklart sak er et tilfredsstillende resultat for man	ge parter, inkludert politiet selv, 	
de som er utsatt for lovbruddet, og offentligheten/publik um som føler økt trygghet. Likevel har 
mange studier pekt på indikatorens utilstrekkelighet, samtidig som den kan manipuleres. Ensidi g 
fokus på å øke denne prosent	en kan imidlertid føre til målkonflikter med andre viktige målkrite-	
rier i norsk politi. Det har lenge vært bevissthet om at man ikke bør se seg blind på høy oppkla -
ringsprosent, slik at innsatsen mot enkle og mindre alvorlige saker fortrenger deler av polit	iet s 	
innsats mot alvorlig og kompleks kriminalitet (se for eksempel Justis	- og politidepartement e t 	
2005). For eksempel rapporterte politiet en gjennomsnittlig oppklaringsprosent på 28 prosent for 
familievoldssaker i andre tertial 2019, noe som indikerer ut	fordringer i prioriteringen av slike sa-	
ker (Stortinget 2019). Videre har økt sakskompleksitet i kombinasjon med en større andel saker 
som involverer digitale spor og grenseoverskridende nettverk, ført til lengre etterforsknings pro-
sesser og dermed bidratt t	il lavere oppklaringsprosenter (se for eksempel Politiet 2025).	 	
Politiet skal også levere arbeid av høy kvalitet innenfor de økonomiske og tidsrelaterte rammene 
som er satt. Dermed kan politiet i praksis erfare kryssende forventninger i sitt arbeid. Dersom 
alvorlige saker ikke får den nødvendige oppmerksomheten, kan de	t i neste innsats bidra til å un-	
dergrave tilliten til politiet og rettsvesenet. Mer generelt kan ensidig fokus på enkle og

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	47	 	
 
kvantifiserbare målindikatorer bidra til at oppgaver som er utfordrende å måle effektene av, ned-
prioriteres, som forebygging, kvaliteten i etterforskningen og ivaretakelsen av rettssikkerheten.	 	
For å håndtere disse målkonfliktene er det viktig med en balansert tilnærming der politiet vurde -
rer både kvantitative og kvalitative målekriterier. Dette innebærer å sikre at alvorlige saker prio-
riteres, selv om de kan ha negativ innvirkning på den samlede	 oppklaringsprosente n, samt å fo-	
kusere på forebyggende arbeid og samfunnsengasjement for å opprettholde offentlighetens tillit. 
Rusfeltet og politisaker i grenseland mot psykiatrien er eksempler på saksfelt hvor det ofte kan 
oppstå målkonflikter mellom høy	e oppklaringsprosente r og andre rettigheter, og tidvis kan opp-	
stå beskyldninger om overtramp. Søken etter høye oppklaringsprosente r kan også komme i kon-
flikt med andre overordnede mål for politiet, som Riksadvokatens (2019) mål om høy kvalitet, 
kort saksbe	handlingstid og adekvat reaksjon. En målkonflikt kan for eksempel oppstå når ønske t 	
om høy oppklaringsprosent tilsier at etterforskerne bør ha tid til å «ruge» på en sak, mens beho-
vet for raske avgjørelser 	(for eksempel 	i ungdomssaker	) trekker i motsatt re	tning. Dersom be-	
handlingstiden forkortes for å gi unge gjerningspersoner en raskere reaksjon, kan det gå på be-
kostning av grundigheten i etterforskningen og dermed redusere oppklaringsprosenten.	 	
Oppklaringsprosenter kan styrkes både gjennom økt oppdagelsesrisiko og tillitsskapende, prob-
lemorientert politiarbeid. Samtidig kan økonomiske rammer påvirke politiets kapasitet og derme d 
oppklaringsprosente n (Finansdepartementet, Justis	- og beredskapsdepa	rtementet og Politidirek -	
toratet 2025). Politidirektoratets 	Politiets forebyggingsstrategi 	– I forkant av kriminaliteten	 er en 	
strategisk plan for kriminalitetsforebygging i Norge (Politidirektoratet 2020b), som fastsetter po-
litiets målsetninger og tilnærmi	nger for å håndtere kriminalitet før den oppstår. Strategien legge r 	
vekt på samarbeid med andre samfunnsaktører, bruk av etterretningsbaserte metoder og økt 
digitalisering for å styrke forebyggende arbeid. Videre understrekes betydningen av tidlig innsats ,	 	
risikovurdering og målrettede tiltak for å redusere både nyrekruttering til kriminalitet og tilbake-
fall. Samtidig reiser strategien spørsmål om målkonflikter, særlig knyttet til ressursallokering mel-
lom forebygging og tradisjonell etterforskning. En sterk	 prioritering av forebygging kan ha impli-	
kasjoner for politiets oppklaringsprosenter, ettersom ressurser omfordeles fra etterforskning og 
innsats rett	et mot dagens oppklaringsprosenter til tidlig innsats for å forebygge 	fram	tidige saker.	 	
Forskning på oppklaringsprosente r viser at indikatoren kan være problematisk som mål på politi -
ets arbeid. Dysfunksjoner knyttet til måltall og strategiske prioriteringer kan føre til at politie t 
fokuserer på saker som er enkle å oppklare, mens mer kompleks	e saker nedprioriteres. Hvilke n 	
type saker som etterforskes, vil påvirke oppklaringsprosenten sterkt, og særlig lovbrudd der poli-
tiet selv oppdager handlingen. Dette gjelder typisk narkotikalovbrudd, men også andre saker de r 
politiets arbeid er utgangspunk	tet for anmeldelsen 	– for eksempel trafikklovbrudd. Lar politie t 	
være å anmelde de mest komplekse sakene, vil dette påvirke oppklaringsprosenten positiv t 
(Knutsson 2013). Politidistriktets organisatoriske forhold, prioriteringer og interne insentivstruk -
tur	er kan påvirke oppklaringsprosente n. Videre kan ulik registreringspraksis bidra til kunstige va-	
riasjoner i statistikken, uten at dette nødvendigvis reflekterer reelle forskjeller i politiets etter-
forskningsarbeid (Olaussen 2004). 	Dette viser at oppklarings	prosenten ikke alltid er et godt mål 	
for 	ytre	 effektivitet, det vil si et effektivitetsmål som måler måloppnåelse for et samfunnsmål	. 	
Forskningslitteraturen tilbyr både metodiske og kontekstuelle forklaringer på variasjoner i opp-
klaringsprosent. Interne drivere for oppklaringsprosent en inkluderer politiets egne prioriteringe r, 
kompetanse, ressurser, organisering og styring, mens eksterne	 forhold knytter seg til sakens 	
kompleksitet, egenskaper hos involverte parter og strukturelle forhold i samfunnet. Metodis k e 
drivere inkluderer målefeil og sammensetningseffekter (Ridgeway og MacDonald 2018, Buil	-Gil

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	48	 	
 
med flere 2023 og Piquero og Weisburd 2011). Ridgeway og MacDonald (2018) viser at systema-
tiske skjevheter kan oppstå som følge av selektiv rapportering, ulik ressursbruk og forskjeller i 
politiets organisatoriske kapasitet. I tillegg påvirkes oppklaringsr	ater av egenskaper ved de invol -	
verte partene og sakens kompleksitet, for eksempel gjerningspersone rs eller siktedes profil e r, 
fornærmedes vilje og evne til å samarbeide, og den generelle anmeldelsestilbøyeligheten. Disse 
faktorene kan avgjøre hvorvidt stra	ffesaker oppklares eller forblir uoppklarte.	 	
Buil	-Gil med flere (2023) analyserer hvordan målefeil i politiregistrert kriminalitet påvirker regre -	
sjonsmodeller og statistiske analyser av kriminalitetsmønstre. Studien viser at unøyaktigheter i 
data kan gi betydelige skjevheter i analyser og 	fram	hever behovet for metodiske justeringer. Sam-	
tidig påpekes det at strukturelle forhold som omfanget av kriminelle nettverk, tilgjengelighet og 
kvalitet på bevismateriale, samt juridiske 	krav 	og dokumentasjonskrav til politiets saksbehandli ng, 	
utgjør sentrale drive	re for oppklaringsprosente n. Piquero og Weisburd	 (2011) viser at kriminal-	
statistikk operasjonaliseres ulikt mellom land, hvilket skaper metodiske utfordringer i internasjo-
nale komparative studier av oppklaringsprosenten. Forfatterne 	fram	hever behovet for standardi -	
serte definisjoner og forbedrede datainnsamlingsmetoder for å redusere målefeil. Videre påpe-
ker de at endringer i anmeldelsestilbøyelighet, særlig for mer komplekse saker, kan påvirke sam-
mensetningen av saker i politiets registre	. Forfatterne understreker at bredere samfunnsmess i ge 	
og internasjo	nale trender, som sosioøkonomiske forhold og utviklinger i kriminalitetsbildet, kan 	
ha betydning for oppklaringsutfallene.	 	
I norsk sammenheng 	fram	hever NOU (2024: 4) strukturelle forhold som påvirker oppklarings pro-	
senten, deriblant bruk av henleggelseskoder, insentivstrukturer, rutiner for internkontroll og 
saksbehandlingstid. Flere norske undersøkelser 	trekker fram	 både organisatoriske og individuel l e 	
faktorer som bidrar til variasjoner i oppklaringsprosenter mellom enheter og over tid (NOU 2024: 
4, Politidirektoratet og Riksadvokaten 2024). Blant individuelle egenskaper hos ansatte 	fram	heve s 	
utdanningsbakgrunn, erfaring, lønn	, turnover og sammensetning av fagmiljøer (ibid.). 	Lønnsøk -	
ning for etterforskere er i seg selv fordyrende for politiet. Samtidig kan lav lønn for etterforske re 
sammenliknet med andre politioppgaver føre til at erfarne tjenestepersoner forlater etterforsk -
ningen, noe som svekker kapasitet og erfaring i saksh	åndteringen.	 Organisatoriske forhold som 	
enhetstype, kvalitet på ledelse, arbeidsmiljø og evne til samarbeid spiller også en sentral roll e 
(Riksrevisjonen 2023).	 	
Hvordan saker prioriteres i politidistriktene, samt uklare styrings	- og prioriteringsinstrukser, ut-	
gjør sentrale interne faktorer som påvirker oppklaringsprosenten. Evalueringen av politireforme n 
viser at de reelle prioriteringene i praksis skjer et stykke	 ut i styringskjeden (Direktoratet for for-	
valtning og økonomistyring 2022), og at en enhets interne oppfatning av et saksfelt kan påvirke 
hvilke saker som prioriteres, slik som på familievoldfeltet (Bakketeig og Dullum 2023). Styrings -
systemene har særlig b	etydning for kvaliteten på etterforskningen. Dersom fokus legges på pro-	
duksjon og lave restansetall 	fram	for grundig saksbehandling, kan det redusere oppklarings pro-	
senten (NOU 2024: 4). Riksrevisjonen (2023) argumenterer for at manglende helhetlig priorite -
ring av straffesaker bidrar til lavere oppklaringsrater. Videre peker etaten på at svakheter i støt-
tesyst	emer og IKT	-infrastruktur kan forsinke etterforskningen og redusere kvaliteten på arbeidet .	 	
I det følgende gjennomgår vi økonometriske studier om hva som driver oppklaringsprosent e ne . 
De viser at oppklaringsprosentene påvirkes av en rekke drivere, fra politibemanning og økono-
miske insentiver til organisering av politiarbeid og publikums tillit ti	l politiet. Metodisk spenne r 	
forskningen fra kausale identifikasjonsstrategier basert på instrumentelle variabler og naturlige 
eksperimenter til survey	- og intervjubaserte analyser. Den internasjonale sammenlikninge n

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	49	 	
 
antyder at institusjonelle forskjeller har stor betydning for hvordan disse faktorene spiller sam-
men, og understreker viktigheten av både økt oppdagelsesrisiko og tillitsskapende politiarbeid for 
å forbedre oppklaringsprosenter.	 	
En viktig dimensjon som har vært analysert, er effekten av politibemanning på kriminalitet og 
oppklaringsprosenter. Levitt (1997) utnytter variasjoner i politistyrkens størrelse forårsaket av 
valgsykluser for å identifisere effekten av politiressurser på k	riminalitet. Forskeren finner at økt 	
bemanning reduserer kriminalitetsrater, selv om oppklaringsprosente n ikke analyseres direkte. I 
en annen studie undersøker Mastrobuoni (2019) hvordan politiets tilstedeværelse påvirker antall 
oppklarte saker ved hjelp a	v et naturlig eksperiment med omplasserte styrker. Forfatteren viser 	
at høyere tilstedeværelse særlig øker oppklaring innen eiendomskriminalitet.	 	
Institusjonelle og strukturelle faktorer kan også være viktige drivere for oppklaringsprose nt e n. 
Soares (2004) gjennomfører en økonometrisk analyse på et internasjonalt tverrsnittdataset t , 
altså et datasett med flere observasjonsenheter og kun én tidsperio	de. Han finner at økonomi s k 	
utvikling, rettshåndhevelse og sterke institusjoner bidrar til høyere oppklaringsprosente r, som 
igjen kan ha en preventiv effekt på kriminalitet. Dette perspektivet på avskrekking støttes av Dur-
lauf og Nagin (2011). I sin metaan	alyse argumenterer de for at sannsynligheten for straffeforføl -	
gelse har større avskrekkende effekt enn strengere straffer. Videre peker Durlauf og Nagin på at 
effektive oppklaringsprosent er bør prioriteres i kriminalitetspolitikken.	 	
Økonomiske insentiver og konjunkturer har også betydning. Draca og Machin	 (2015) viser ved 	
hjelp av en forskjell	-i-forskjeller	-tilnærming at bedre økonomiske forhold kan redusere kriminali -	
tet. Samtidig indikerer deres funn at effekten forsterkes når høyere oppklaringsprosent øker risi-
koen for å bli tatt. Knutsson og Rönnqvist (	2016) undersøker om analytisk og systematisk arbei d 	
kan styrke evnen til å identifisere og løse kriminalitetsproblemer. Deres funn bekrefter dette em-
pirisk gjennom en kvasieksperimentell studie av boliginnbrudd i Sverige, der lokale problemori -
enterte tilta	k ga betydelig høyere oppklaringsrater.	 	
I Norge har oppklaringsprosenten vært fallende i mange år, hvilket vi viser kvantitativt i seksjon 
5.4.1. Riksrevisjonen (2022b) ser på denne fallende indikatoren med bekymring og ber Justis	- og 	
beredskapsdepartementet om å vurdere egnede tiltak for å snu 	utviklingen. Nedgangen i oppkla -	
ringsprosentene har sammensatte forklaringer, inkludert både interne og eksterne forhold i poli-
tiet, så vel som metodiske forhold knyttet til hvordan oppklaring måles og sakssammensetninge n 
(se igjen seksjon 5.4.1). Endringer	 i saksporteføljen med en dreining mot flere og mer komplek s e 	
saker innen prioriterte områder bidrar til lavere samlet oppklaringsprosent , noe som gjør denne 
indikatoren lite egnet som mål på politiets effektivitet. Samtidig kan økt oppmerksomhet og res-
sur	sbruk på alvorlige sakstyper føre til at flere tidligere uanmeldte saker blir registrert, hvilke t 	
også trekker opp saksmengden og ned oppklaringsprosente ne.	 	
Fallende oppklaringsprosenter er ikke et særegent norsk fenomen. De norske, svenske og dansk e 
politireformene startet på ulike tidspunkter, henholdsvis 2016, 2015 og 2007, men har mange 
likhetstrekk i mål og organisering. Reformene har hatt fokus på å styr	ke politiets kapasitet, kvalitet 	
og effektivitet, særlig for mer komplekse og alvorlige saker, og har ført til organisatoriske og struk-
turelle endringer i etterforskningsfeltet.	 	
Den svenske politireformen hadde som mål å øke kvalitet, kostnadseffektivitet og fleksibilitet i 
politiets arbeid, men 	målene 	var	 ifølge Riksrevision (2015) ennå ikke nådd	 i 2015	. Evalueringsra p-	
portene fra Statskontoret viser at omorganiseringen av Polismyndigheten har skapt bedre

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	50	 	
 
organisatoriske forutsetninger og styrket myndighetens kapasitet i håndteringen av de mest al-
vorlige sakene, men at evnen til å levere bedre resultater i øvrige saker fortsatt ikke var tydeli g 
forbedret på måletidspunktet (Sweco 2016). For å styrke etterfo	rskningsfeltet har Polismyndi g-	
heten i sin strategiske virksomhetsplan for 2025	–2027 prioritert en effektiv bekjempelse av både 	
grov og hverdagslig kriminalitet gjennom forebygging, inngrep og utredning. Myndigheten legge r 
vekt på å ha en sterk tilstedevære	lse der kriminalitet skjer 	– både i lokalsamfunnet og digitalt 	– 	
og å utvikle tekniske hjelpemidler, informasjonskapasitet og digitale løsninger for å håndtere 
store datamengder. Planen understreker også behovet for å styrke ledelse, administrasjon og 
bruk	 av teknologi i etterforskningsarbeid, samt å sikre rett kompetanse på rett sted gjennom stra-	
tegisk kompetanseforsyning og polititilvekst i hele landet (Polismyndigheten 2024).	 	
Formålet med den danske politireformen var å styrke politiets evne til å håndtere 	fram	tidige ut-	
fordringer, sikre høy faglig kvalitet, fleksibilitet og effektiv organisering. Implementeringen ført e 
i starten til utfordringer med produktivitet, ressursbruk og mål	- og resultatstyring (Rigsrevisione n 	
2009), men 	reformen	 ble etter hvert styrket gjennom flere tiltak, inkludert etablering av ny na-	
sjonal etterforskningsenhet og modernisering av IT	-støtte (Justitsministeriet 2021). Danmark s 	
statistikk viser variasjo	ner i anmeldte lovbrudd, med økning i eiendomsforbrytelser og reduks jon 	
i voldslovbrudd i 2023, samt utfordringer med saksbehandling og ressurser i påtalemyndighe t e n 
i perioden 2016	–2019 (Anklagemyndigheden og Politi 2023). Flere flerårsavtaler har bidratt	 til 	
stabilisering av saksmengde og redusert behandlingstid. Tiltakene på etterforskningsfeltet inklu-
derer opprettelse av National enhed for særlig kriminalitet, National Cyber Crime Center og 
Landsdekkende Senter for IT	-relatert Økonomisk Kriminalitet for	 håndtering av alvorlig og kom-	
pleks kriminalitet, særlig økonomisk og digital kriminalitet (Statsrevisorerne og Rigsrevisjone n 
2023). Danmark har også tatt i bruk teknologiske løsninger som ansiktsgjenkjenning for å effekti -
visere etterforskning av alvorlig	e forbrytelser (Eller 2024).	 	
Flere studier viser at statistikken 	over oppklaring 	kan være påvirket av målefeil	. I Norge har Riks-	
revisjonen (2021) dokumentert en nedgang i oppklaringsprosente n fra 53 prosent i 2016 til 49 
prosent i 2020. Dette kan skyldes både endringer i kriminalitetsbildet og forskjeller i rapporte -
ringspraksis, etterforskningskapasitet og 	ulik 	anvendelse av begreper som «oppklaring» og «opp-	
klaringsprosent».	 Internasjonalt 	fram	hever Ridgway og MacDonald (2018) at selektiv rapporte -	
ring og ulik ressursbruk kan gi systematiske skjevheter, mens Buil	-Gil med flere (2023) viser hvor-	
dan slike målefeil kan påvirke analyser av kriminalitetsmønstre og foreslår justeringsmet ode r. 
RAND	-rapp	orten av Piquero og Weisburd (2011) understreker at standardiserte definisjoner og 	
forbedrede datainnsamlingsmetoder er nødvendige for sammenlikning på tvers av jurisdiksjone r. 
Felles for litteraturen er erkjennelsen av at oppklaringspro	sentene reflekterer både rettshåndhe -	
vende praksis og statistiske utfordringer, og at bedre målemetoder og definisjoner er avgjørende 
for å få mer presise og sammenliknbare indikatorer.	 	
Etterforskningens kvalitet er avgjørende for oppklaringsprosente n. Etterforskning forstås som en 
lovregulert og formålsstyrt virksomhet som i Norge ledes av påtalemyndigheten, mens politie t 
utfører det operative arbeidet (Bjerknes og Fahsing 2024). Samspil	let mellom påtalejurister og 	
politietterforskere påvirker blant annet oppklaringsprosesse n. Kjällgren og Gundhus (2024) viser 
hvordan juristene kommer i en belastende arbeidssituasjon når kravet er en rask etterforsknings -
prosess med tilhørende oppklaring, 	når politijuristene er mer motiverte av å gjøre et godt arbei d 	
som holder i retten enn å oppnå måltall på restanser. Internasjonal forskning framhever at etter-
forskning i stor grad er informasjonsarbeid, der identifisering, innsamling, tolkning og kategori	se -	
ring av informasjon er sentralt (Innes 2003 og Hestehave 2021). Maguire (2000) beskriver skillet

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	51	 	
 
mellom reaktiv og proaktiv etterforskning som et valg mellom å håndtere allerede begått krimi-
nalitet og å arbeide strategisk for å forebygge og avdekke 	fram	tidige, mer komplekse lovbrudd. 	
Uavhengig av type er informasjonsbearbeidi ng, beslutningstaking og prioritering avgjørende for 
oppklaring (Sunde 2022 og Hald og Rønn 2013).	 	
Flere empiriske studier fokuserer på betydningen av samfunnsforankring og tillit. Holmbe rg 
(2014a) finner at innføringen av nærpoliti i Norden styrket relasjonen mellom politi og publik um, 
noe som kan forbedre informasjonsinnhenti ng og dermed oppklaringspr	osente r over tid. Alvig, 	
Holmberg og Sørensen (2011) viser via surveydata at publikums oppfatning av politiets legitimite t 
indirekte påvirker viljen til å samarbeide. Worrall (2004) illustrerer hvordan samfunnsorient e rt 
politiarbeid kan styrke oppfatningen	 av politiets effektivitet og dermed bidra til høyere oppkla -	
ringsprosenter. Tillit og samarbeid med minoritetsgrupper påvirker også oppklaringsrater. Singh 
(2002) viser at politiets opptreden kan endre tillit blant minoritetsungdom, mens Cook og Mancik 
(20	24) påpeker at begrenset vitnesamarbeid og bevis i skytevåpendrap reduserer oppklarings -	
prosenten.	 	
Sakskompleksitet og tidlig håndtering påvirker oppklaringsprosente n betydelig, der selvoppkla -
rende saker ofte har høyere prosent enn komplekse «mysterier» (Innes 2003 og Bowling me d 
flere 2019). Bruk av hypoteser og målrettet etterforskningsarbeid øker kva	liteten, mens proakti v 	
etterforskning kan bli styrt av rutiner framfor saksspesifikk analyse (Hestehave 2021). Vanlige 
svakheter knytter seg til innhenting, håndtering og dokumentasjon av informasjon (Rossmo 2009 
og Magnussen og Teigen 2020). Høyt arbeids	- og tidspress kan virke negativt inn på etterforske r-	
nes grundighet, beslutningstaking og dermed risikoen for feil (Fahsing og Ask 2016 og Salet 2017). 
Westmarland (2016) viser at kompetanse, kultur og kollektive normer påvirker politiets beslut -
ningstaking 	og risikovurderinger, noe som er avgjørende i behandlingen av komplekse saker som 	
voldtekt og nettverkskriminalitet. Teknologi og økt spesialisering har endret etterforskningen ved 
å skape nye roller og fagmiljøer i politiet, slik det er beskrevet av Brook	man med flere (2019). 	
Digitale spor preger sakene i økende grad, noe Innes med flere (2021) framhever krever nye fer-
digheter for håndtering og analyse. Tolkning av slike spor forutsetter analytiske ferdigheter, sam-
tidig som vurderingene påvirkes av mennesk	elige og kognitive faktorer, ifølge Sunde (2022).	 	
Internasjonal og norsk forskning på oppklaringsprosenter viser at ulike saksfelt har særtrekk som 
påvirker både statistikk og etterforskningspraksis. For voldtekt og vold i nære relasjoner har opp-
klaringsprosenten vært synkende, spesielt for saker med pers	oner over 14 år, mens oppklarings -	
prosenten for voldtekt av barn under 14 år er høyere (Politidirektoratet og Riksadvokaten 2024 
og NOU 2024: 4). Politidirektoratet (2022) viser blant annet at politiets arbeid med seksuelle over-
grep at slike saker ofte er k	omplekse og ressurskrevende, noe som kan påvirke oppklarings pro-	
senten negativt. Variasjon mellom politidistrikter kan skyldes ulik bruk av henleggelseskoder, res-
sursbruk, kompetanse, prioritering og uklarhet i styringssignaler. Saker med manglende bevis ut-
gjør en stor andel av henleggelsene og bidrar med det til å forklare lave oppklaringsprosenter.	 	
Voldtektssaker er et eksempel på en kompleks saksgruppe, som gjerne krever omfattende etter-
forskning og kunnskapsbaserte vurderinger. I disse sakene er manglende bevis den vanligste år-
saken til henleggelse. Ved hjelp av casestudier undersøker Laugerud og S	kilbrei (2023) hvorda n 	
voldtektsanmeldelser behandles av politi, domstoler og media, med fokus på hvordan offere t s 
historie kan utfordres eller avvises. Forfatterne viser hvordan skepsis og sosial dynamikk påvirke r 
rettsforløpet. Videre gir de et kritisk p	erspektiv på hvordan strukturelle og kulturelle faktorer for-	
mer håndteringen av voldtektssaker.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	52	 	
 
Alys, Massey og Tong (2013) belyser hvordan tidspress, ressursmangel og organisatoriske be-
grensninger kan lede til suboptimale beslutninger i kritiske faser av etterforskning av savnede 
personer og seksuelle overgrep. De viser at kognitive skjevheter kan p	åvirke etterforskningen og 	
at kombinasjonen av systematiske metoder og fleksibel vurderingsevne er avgjørende for å for-
bedre oppklaringsprosenten.	 Bakketeig og Dullum (2023) argumenterer for at en grundigere for-	
ståelse av beslutningsprosesse ne er nødvendig	 for å forbedre strafferettsapparatets håndteri ng 	
av familievoldssaker.	 	
Rusproblematikk påvirker også oppklaringsprosenten, ettersom en høy andel narkotikarelatert e 
saker tradisjonelt kan føre til lavere oppklaringsprosent på andre kriminalitetstyper (se for ek-
sempel Werb med flere 2011). Rusrelatert kriminalitet omfatter både	 alkohol	- og narkotikarela-	
terte lovbrudd. Alkohol medvirker ofte til vold og trafikkforseelser, mens sammensatt rusbruk 
øker risikoen for vold og annen kriminalitet. Denne kompleksiteten utfordrer politiets prioriteri ng 
mellom forebygging, kontroll og ette	rforskning (se for eksempel Rossow og Bye 2013 og Babor 	
med flere 2010). I Norge har en mulig rusreform vært debattert, inkludert forslag om å avkrimi-
nalisere bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, samt ansvarsfordelingen mellom justissekt -
oren og h	elsevesenet (NOU 2019: 26). Greenwald (2009) viser at erfaringene fra Portugal, som 	
innførte en liknende reform i 2001, tyder på at en slik omlegging kan endre politiets arbeidsme -
toder uten å øke narkotikabruk. Hughes og Stevens (2010) dokumenterer at refo	rmen i Portuga l 	
har vært forbundet med redusert belastning på rettssystemet og en økning i oppklarte alvorlige 
saker, men at effektene kan variere med kontekst og implementering. Stevens med flere (2015) 
fram	hever at rusproblematikk også kompliserer etterforskning av andre kriminalsaker, fordi 	
mange voldssaker involverer ruspåvirkede gjerningspersoner, og redusert hukommelse hos mis-
tenkte og vitner samt høy mobilitet gjør sakene mer utfordrende.	 	
Proaktiv etterforskning av kriminelle nettverk viser at etterforskere ofte prioriterer handlingsli n-
jer 	fram	for målrettet undersøkelse, noe som kan styres av yrkeskultur og rutiner snarere enn 	
spesifikke etterforskningsbehov . Hestehave (2021) framhever at politiet ofte fokuserer på hand-
lingslinjer 	– rutinemessige etterforskningsskritt og taktikker som avhør, ove	rvåking og ransaking 	
– framfor undersøkelseslinjer. Undersøkelseslinjer er målrettet etterforskning basert på konkret e 
spørsmål og hypoteser. Etterfo	rskningsproses sen styres i stor grad av rutiner og kultur, og hand-	
lingsorienterte tilnærminger får høyere status enn kunnskapsbaserte og saksavhengige metode r. 
Gundhus (2013) viser at politiets kompetansehierarki prioriterer handlekraftige og erfaringsba -
serte metoder 	fram	for standardiserte og kunnskapsorienterte. Spenningene oppstår som følge 	
av at ledelsens mål om evidensbasert etterforskning ofte kolliderer med etterforskernes tradisjo-
nelle og praksisorienterte fokus. Oppklaringsprosenten for saker med or	ganiserte miljøer er rela-	
tivt lav, blant annet på grunn av gjengmedlemmers bruk av yngre deltakere og avanserte metode r 
for å unngå etterforskning (NOU 2024: 4 og Politidirektoratet og Riksadvokaten 2024).	 	
Komplekse saker krever økt samarbeid mellom politiet og andre offentlige og private aktører, 
særlig ved økonomisk kriminalitet, hvitvasking og arbeidslivskriminalitet. Bjelland og Vestby (2017) 
studerer grenseforhandlinge r i flerorganisatoriske etterforskn	inger av organisert kriminalitet. De 	
viser hvordan politiet må navigere mellom ulike aktørers roller og bruke hele spekteret av sank-
sjoner for å få saker løst effektivt. Dahl med flere (2021) analyserte skiftende praksiser i moderne 
politiarbeid i Storbrit	annia. Forfatterne finner at globalisering, migrasjon og teknologisk utvikli ng 	
øker kompleksiteten i kriminalitet og etterforskning, hvilket har ledet til mer samarbeid og koor-
dinering mellom politiet og andre aktører. De legger vekt på at slike samarbeid 	ikke bare innebæ -	
rer utvidelse av politiets kapasitet, men også endret organisering og prioritering. Riksadvokate n

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	53	 	
 
med flere (2020) drøfter hvordan straffesaksbehandlingen i domstolene kan effektiviseres ved å 
bedre koordinering, redusere unødvendige utsettelser og digitalisere prosedyrer.	 	
Riksrevisjonen (2016) fant at myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet var utilstrekke -
lig koordinert og hadde begrenset effekt. Tilsyns	- og kontrolletatene samarbeidet for lite, infor-	
masjonsdeling	en	 var svak, mens reaksjonsbruken var lite målrettet, ifølge etaten. Manglende 	
prioritering, uklare ansvarsforhold og utilstrekkelig kunnskap om omfanget av kriminaliteten re-
duserte myndighetenes evne til å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Økokr	im (2022) 	
vurderer arbeidslivskriminalitet som k	ompleks, ressurskrevende og vanskelig å oppklare, me d 	
profesjonelle aktører og grenseoverskridende strukturer. Mangelfull informasjonsdeling og bruk 
av tilsløringsmekanismer gjør etterforskningen krevende, og kriminaliteten avdekkes ofte gjen-
nom kontrollmy	ndighete r. Prioritering, kompetanse og tverretatlig samarbeid er avgjørende for 	
å øke oppklaringen.	 	
Skjult og etterretningsbasert politiarbeid har fått økt betydning i proaktiv etterforskning, der fo-
kus på forebygging, overvåking og informanter endrer tradisjonelle oppklaringsmål. I økende gra d 
kan etterforskning forstås som en hybrid praksis som spenner	 mellom skjult informasjonsinnhe n-	
ting, forebygging og straffeforfølgning (Bjelland 2017, Dahl 2020, Bruce 2021, Weisburd med flere 
2019 og Bruce 2021). Dette reiser prinsipielle spørsmål om hvorvidt tradisjonelle resultatmål, ut-
viklet for et reaktivt polit	iideal, fortsatt er egnet til å evaluere politiets virksomhet i en mer pro-	
aktiv og sikkerhetsorientert kontekst.	 	
Et område som har fått økende oppmerksomhet i politiforskningen, er de flytende grensene mel-
lom etterforskning, etterretning og forebyggende politiarbeid, særlig i lys av 	fram	veksten av me r 	
skjulte og proaktive politimetoder. Studier av skjult overvåking viser at etterforskning i praksis 
ofte foregår som en diskret og relasjonell aktivitet, der polititjenestepersoner kontinuerlig tilpas-
ser atferd og rolleforståelse for å forbli	 uoppdaget og samle informasjon over tid (Dahl 2020). 	
Etterforskning 	fram	står der	med ikke utelukkende som en lineær prosess rettet mot oppklaring av 	
allerede begåtte lovbrudd, men også som en kunnskapsproduserende virksomhet som glir over i 
etterretning og forebygging. Denne utviklingen må ses i sammenheng med et økt politisk og rett-
slig fokus på nasjonal sikkerhet, organisert kriminalitet og terrorisme, hvor vestlige politistyrker i 
økende grad er blitt gitt hjemler til preventiv bruk av overvåkningstiltak. Slike tiltak legitimere s 
nettopp ved deres potensial til å avverge 	fram	tidige t	rusler snarere enn å bidra direkte til tradi-	
sjonell straffeforfølgning (Bruce 2021). Resultatet er en gradvis forskyvning fra reaktiv kriminali -
tetsbekjempelse mot mer proaktive strategier, slik dette beskrives i litteraturen om proaktivt po-
litiarbeid (se f	or eksempel Weisburd med flere 2019).	 	
Når politiarbeidet i større grad orienteres mot avverging og risikohåndtering, utfordres samtidi g 
oppklaringsprosente n som overordnet mål på politiets resultater. Jahnsen (2014) viser i sin studi e 
av norsk prostitusjonspolitikk og arbeidet mot menneskehand	el at politidistrikter kan utvikle ulike 	
operative strategier med ulike implikasjoner for målbare resultater. Mens enkelte enheter i større 
grad benytter straffesporet og dermed produserer saker som kan inngå i oppklaringsstatistik k e n, 
arbeider andre mer g	jennom administrative, forebyggende eller regulerende virkemidler, blant 	
annet innenfor utlendingslovgivninge n, med sikte på å avverge kriminalitet før den materialisere r 
seg som straffesak. Tilsvarende argumenterer Bjelland (2018) for at politiets suksess	 i bekjempel -	
sen av menneskehandel vanskelig lar seg fange av tradisjonelle resultatindikatorer som oppkla -
ringsprosent. I komplekse kriminalitetsformer, hvor etterforskning ofte er langvarig, skjult og tett 
integrert med forebyggende arbeid, kan effektive t	iltak nettopp innebære at saker aldri utvikle r

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	54	 	
 
seg til straffesaker. Oppklaringsprosenten kan dermed reflektere organisatoriske prioriteringe r 
og strategivalg snarere enn faktisk måloppnåelse i kriminalitetsbekjempelsen.	 	
Teknologisk utvikling og vitenskapelig metode har profesjonalisert etterforskning, blant annet 
gjennom DNA	-analyse, fingeravtrykk, analytiske metoder og hypotesedrevet praksis. Moderne 	
etterforskningsarbeid har i økende grad beveget seg fra «kunst til vite	nskap». O’Neill (2018) be-	
skriver fire funksjoner forskning kan ha i etterforskning: støtte i enkeltsaker, støtte til etterforsk -
ningsledelse, utvikling av metoder og integrering i praksis. I norsk kontekst viser Knutsen, Hart-
mann og Bjørkelo (2022) at krav 	om etterforskningsplaner for visse sakskategorier skal fremme 	
kunnskapsbasert og hypotesedrevet praksis, der beslutningstaking tydeliggjøres og feil kan fange s 
opp underveis. Bjerknes og Fahsing (2024) peker på at etterforskningsfaget har gjennomgått en 
ma	rkant profesjonalisering siden 2000	-tallet, særlig innen avhørspraksis, som gjør metodene me r 	
kunnskapsbaserte. Internasjonalt dokumenterer Stelfox (2007) utviklingen av 	Professionalis i ng 	
Investigations Programme	 i England og Wales, som systematiserte ette	rforskningsmetoder og 	
fremmet profesjonalisering. Fahsing (2016) viser samtidig at erfaring alene ikke nødvendigvis øke r 
etterforskeres objektivitet eller evne til å utvikle relevante hypoteser, noe som indikerer at opp-
klaringsprosent også kan preges av yr	keskultur og profesjonaliseringsnivå .

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	55	 	
 	
5	 	Supplerende analyser av politiet	 	
I dette kapittelet 	presenterer vi 	fire analyser av politiet som utfyller 	forntana	lysene i 	forsknings -	
studiene redegjort for i kapittel	 3. Ambisjonen er å 	utfylle bildet 	fra 	forskningsstudiene og littera-	
turstudien 	ved å gi	 noen smakebiter 	innenfor utvalgte viktige emner, uten	 at det gis noen full-	
stendige 	oversikter	. Vi starter med 	en komparativ analyse av de nordiske politietatene 	i delkapit-	
tel 	5.1	. Deretter 	tar	 vi 	for 	oss 	kriminalitetsbildet i Norge	 i delkapittel 	5.2	. Videre tar vi for oss	 	
utviklingen i 	særenheter	 og 	fellesenheter	 i politisektoren annet 	enn 	politidistriktene	 i delkapitte l 	
5.3	. Vi avslutter med 	å ta for oss politiets eksterne måloppnåelse i	 delkapittel	 5.4	. 	
5.1	 	Komparative analyse 	mellom	 nordiske land	 	
For å sammenlikne Norge med de øvrige nordiske landene har vi valgt å illustrere utviklingen i 
registrert kriminalitet, kostnader og ressursbruk over tid. I tillegg presenterer vi et mer detaljert 
bilde av kriminalitetsbildet i siste tilgjengelige år i vår	e forskningsstudier, 2023, for å se på hvilk e 	
lovbruddskategorier som utgjør de største delene av kriminaliteten i hvert enkelt land. Vi viser til 
delappendiks	 B.1	 for en nærmere redegjørelse for dataene som 	har blitt	 benyttet i den nordis k e 	
analysen.	 	
Sammenlikningen viser en felles nordisk trend med synkende registrert kriminalitet over tid og 
vedvarende nivåforskjeller mellom Norge og de andre landene 	– hvor Norge har et lavt krimina-	
litetsnivå i forhold til andre nordiske land. Norge har også lavere k	ostnader, men samtidig et dek-	
ningsnivå som ligger på nivå med de fleste nordiske lan	d, der dekningsgraden defineres som 	for-	
holdet mellom antall politiårsverk og antall innbyggere (Politidirektoratet 2025b)	. E	t unntak he r 	
er Finland, som har vesentlig laver	e dekningsnivå enn de andre nordiske landene. Høyest dek-	
ningsgrad er det i Sverige	. Den svenske dekningsgraden	 forventes å øke ytterligere i nær 	fram	ti d. 	
Samtidig er det Sverige som skiller seg ut med en mye 	større 	befolkning 	og	 høyere	 kriminalite t 	
enn øvrige nordiske land, og mer registrert kriminalitet.	 	
5.1.1	 	Kriminalitetsbildet	 i Norden	 	
Kriminalitetsbildet 	i Norden er 	beskrevet 	både	 i nasjonal og europeisk statistikk.	 I Figur 	5.1 a) og 	
b) presentere	s det totale antallet registrerte lovbrudd per 100	 000 innbyggere for årene 2008	 til 	
2023, basert på 	henholdsvis 	Eurostat 	(2025) 	og de 	nasjonale statistikkbyrå	ene	. Fram	stillingen vi-	
ser tydelig at både ifølge Eurostat	-data og tall fra de nasjonale nordiske statistikkbankene har det 	
forekommet en generell nedgang i registrert kriminalitet i alle fem land over tid, noe som er i 
samsvar med eksisterende forskning på området.	 Et unntak her er Sverige, som etter 2015 så en 	
markant økning i kriminalitet	snivåene i noen spesifikke lovbruddstyper.	 	
Forskning viser at man også i Sverige har sett en nedgang eller stabilisering av mange kriminali -
tetstyper, og at økningen er særlig knyttet til organisert kriminalitet og vold innad og mellom ulike 
kriminelle miljøer (	Rostami og Sa	rnecki	 2022).	 Sp	esielt 	stor er økningen i skytevåpenvold	, hvor 	
Sverige 	skiller	 seg ut i 	europeisk sammenheng (	Angerbrandt 	med flere	 2024).	 Oppgangen for Sve-	
rige i løpet av 2016	 til 	2022 blir særlig tydelig i 	Figur 	5.1 a), 	som	 viser data fra Eurostat	.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	56	 	
 
Figur 	5.1 	Utvikling i a	nmeldt kriminalitet per 100	 000 innbyggere 	basert på data fra a) 	
Eurostat	 (ø.) og b) de nordiske statistikkbyråene (n.)	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra 	Eurostat	, Danmarks Statisik	, Statistikcen-	
tralen	, Statistics Iceland 	og Statistisk sentralbyrå i Norge	 	
Nettopp dødelig vold og annen alvorlig kriminalitet inngår i disse dataene,	 mens mange andre 	
kriminalitetstyper er ekskludert. Av dette følger at de kategoriene som	 har	 økt i omfang i Sverige 	
utgjør en større del av det bilde	t som presenteres fra Eurostat	. E	ndringen blir da mer tydelig i 	
denne fr	amstillingen. I tillegg vil den oppmerksomme leseren legge merke til at	 størrelsesorde ne n 	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
A ntall lovbrudd per 100 000 innbyggere	
a) E urostat	
Danmark	Finland	Island	Nor ge	Sverige	
0	
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
A ntall lovbrudd per 100 000 innbyggere	
b) De nordiske statistikkbyråene	
Danmark	Finland	Island	Nor ge	Sverige

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	57	 	
 
på andre	aksen varierer mellom de to figurene som presenteres her	. V	ariasjone	ne	 vil 	derfor typis k	 	
fram	stå tydeligere i et diagram med en «kortere» 	andreakse	. 	
De	t faktum at 	ikke alle lovbruddskategorier inngår i	 kriminalitetsklassifiseringen til UNDOC (2015),	 	
«International Classification of Crime for Statistical Purposes	» (ICCS)	, og dermed rapporteres inn 	
til Eurostat, gjør at den totale mengden kriminalitet fr	amstår lavere i disse dataene sammenli	kne t 	
med tall som kommer direkte fra de nasjonale statistikkbankene. Det er viktig å merke seg at 
avvikene varierer mellom land, noe som kan skyldes forskjeller i 	hva	 landene rapporterer til Eu-	
rostat, nasjonale variasjoner på hva som regnes som en straffbar handling, ulik registreringspra k -
sis, eller reelle forskjeller i kriminalitetsnivået for de lovbruddstyper som ikke omfattes av ICCS.	 	
De fleste land har store avvik mellom de to kildene. 	Til tross for ulike typer av avvik ser vi at sam-	
men	likne	t med sine naboland har Norge et lavt kriminalitetsnivå, uavhengig av om man ser på 	
Eurostat	-data eller nasjonale statistikker	. Størst avvik har Island, som ligger lavest blant de nor-	
diske landene i registrert kriminalitet innenfor ICCS	-kategoriene, men høyest verdier når man ser 	
på de nasjonale dataene, hvor det også er lav datadekning over tid. Islands høye kriminalitetsrat e 
i na	sjonale dataene sky	ldes trolig en kombinasjon av lavt befolkningstall (som gjør tallene me r 	
volatile), og forskjeller i registrerings	- og rapporteringspraksis. Dermed blir Islands nivåer mindre 	
sammenliknbare med resten av Norden. For Danmark er tallene mer sammenfallende, n	oe som 	
kan bero på at dansk statistikk i større grad er harmonisert med Eurostats klassifiseringssystem.	 	
Siden nasjonale statistikker er mindre egne	t for internasjonale sammenli	kninger	 enn de fra Euro-	
stat, særlig hvis man ønsker å se på ulike lovbruddskategorier, har vi valgt å kun presentere data 
fra Eurostat fordelt på lovbruddskategorier. 	Figur 	5.2 viser for	delingen av lovbrudd etter nivå 1 i 	
ICCS	-klassifiseringen.	 Mer disaggregerte 	tall er gitt i delappendiks 	B.2	. 	
Ifølge Eurostats anmeldelsesstatistikk utgjør kategorien 	eiendomsforbrytelse r	 (ICCS05	) 	de n 	
største andelen av kriminalitet	en som inngår i ICCS i alle nordiske land. Dette betyr at handlinge r 	
som kun involverer tyveri eller skade på eiendom 	– uten vold eller trusler mot personer 	– domi -	
nerer denne statistikken. Typiske lovbrudd i denne kategorien inkluderer innbrudd, tyveri og 	ska-	
deverk	. Nest størst er narkotikakriminalitet (ICCS06), etterfulgt av seksuallovbrudd (ICCS03). 	
Dette gjelder alle nordiske land, me	n disse to kategoriene utgjør en større andel i Sverige enn i 	
de øvrige landene. 	De resterende ICCS	-kategoriene utgjør en mindre del av de anmeldte lovbrud-	
dene og bidrar dermed relativt lite til totalnivået.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	58	 	
 
Figur 	5.2 	Anmeldt kriminalitet per 100	 000 innbyggere år 2023	 basert på data fra Euro-	
stat	, fordelt på 	aggregerte 	saksgrupper	 	
 	
Merknad	: Alle landene mangler data for «	forstyrrelse av offentlig orden	» og kriminalitetstyper som ikke fanges opp 	
av ICCS	-klassifiseringen.	 Norge, Island og Danmark mangler data for «t	rusler mot nasjonal sikkerhet	». Is-	
land mangler også data for	 «bedrageri eller korrupsjon	» og «m	iljøforbrytelser	». 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra 	Eurostat	 	
5.1.2	 	Kostnader og ressursbruk	 i Norden	 	
Samlede politiutgifters andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er en mye brukt indikator på hvor 
mye ulike land bruker på politiet i relativ forstand. 	Figur 	5.3 nedenfor viser hvor stor del av lan-	
denes BNP i løpende priser som går til politiet hvert år for årene 2008 til 2023.	 	
Her ser vi at hele den norske økonomien ligger i det lavere sjiktet, med relativt stabile politiutgift e r 
på mellom 0,4 og 0,6 prosent av BNP. Dersom man begrenser seg til Fastlands	-Norge, svinge r 	
derimot den norske BNP	-andelen på mellom 0,5 og 0,7 prosent,	 mer på linje med de andre nor-	
diske landene. De totale kostnadene i Danmark og Finland varierer mellom 0,5 og 0,6 prosent av 
BNP. For Sverige har kostnadene ligget stabilt på 0,6 prosent av BNP fram til 2020, da det økte til 
0,7 prosent. Islands BNP	-andel 	som går til politiet har svingt betydelig mellom 0,6 prosent og 1,0 	
prosent, hvilket uansett er på topp i Norden. Svingningene må ses i sammenheng med at de n 
islandske økonomien er en liten og åpen råvarebasert økonomi med en egen valuta, samtidig som 
poli	tiet utgjør en del av skjermet sektor.	 	
Dekningsgrad defineres i norsk politi som forholdet mellom antall politiårsverk og antall innby g-
gere (Politidirektoratet 2025b), men det kan også være et mål på antallet ansatte i forhold til 
befolkningsmengden. Det er verdt å merke seg at det er flere ans	atte per årsverk, fordi den gjen-	
nomsnittsansatte jobber mindre enn et årsverk når overtid ikke inkluderes. I tillegg er det en 	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000	
Danmark	Finland	Island	Nor ge	Sverige	
A ntall lovbrudd per 100 000 innbyggere 	
Eiendomsfor br ytelser	Kontrollerte rusmidler	Seksuelle overgrep	
Trusler mot nasjonal sikkerhet	Bedrageri eller korr upsjon	Miljøforbrytelser	
Skade eller ska dehensikt	Vold eller trusler mot eiendom	Død eller dødelig hensikt

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	59	 	
 
forskjell på om man bare regner med ansatte med politibakgrunn eller om man også inkludere r 
sivile og jurist	- og påtaleansatte i politietaten.	 	
Figur 	5.3 	Utvikling i samlede	 politiutgifter 	som andel av bruttonasjonalprodukt	 	
 	
Merknad:	 Tallene for bruttonasjonalproduktene	 brukes i datasettet er nominelle og målt til løpende priser for det 	
tidspunktet dataene først ble beregnet/publisert, ikke justert for inflasjon eller revidert senere. Vi bruker 
verdier for totale offentlige utgiftene til politiet per år.	 Andelene er avrundet til nærmeste promille.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra 	Eurostat	 og Statistisk sentralbyrå	 	
I vår analyse følger vi Eurostat (2025) sin definisjon, hvor man måler antallet (operative) politian-
satte, men vi har valgt å vise 	fram	 antallet politiansatte per tusen innbyggere istedenfor per 100 	
000 innbyggere, som ofte er enheten man bruker i EU og andre nordiske land. Dette er på grunn 
av at man i norsk debatt og sentrale styringsdokumenter om politiets dekningsgrad har bruk t 
antall	 per tusen innbyggere som enhet.	 	
Politidirektoratet (2008) sin utredning viste et behov for økt dekningsgrad. Direktoratet fremme t 
en anbefaling om et nasjonalt nivå på minimum to politiårsverk per tusen innbyggere, med ønsk e 
om at man skulle nå måltallet innen 2020. Dette målet om «to pe	r tusen» sto deretter sterkt i 	
Norge (se for eksempel Regjeringen 2020). Politidirektoratet har i nye beregninger vist at man 
klarte å oppfylle målet på ønsket tidspunkt. Samtidig skriver de at «to per tusen» ikke lenger er 
et styringsmål for politiet i No	rge (Politidirektoratet 2025b, side 18).	 	
Målt i antall politiansatte viser våre data at dekningsgraden i utgangen av 2020 lå på 1,95 politi -
ansatte per tusen innbyggere, for å stige ytterligere til 2,03 ved utgangen av 2021, som illustrert 
i Figur 5.4. Våre resultater viser tydelig at man i Norge 	har hatt et mål om økende dekningsgra d 	
fra 2008. Fram til 2012 lå Norge på et nivå mellom 1,58 og 1,59 politiansatte per tusen innbygge re , 
men deretter har det vært en gradvis økning, med unntak fra 2023. Som Figur 5.4 viser, lå Norge s 
dekningsgrad tidlige	re omtrent på samme nivå som Finland, mens den fra 2017 i større grad har 	
likne	t de øvrige nordiske landene 	– som alle har ligget relativt stabilt rundt to politiansatte pe r 	
tusen innbyggere.	 	
0.0 %
0.2 %
0.4 %
0.6 %
0.8 %
1.0 %
1.2 %	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
U tgifter i prosent av bruttonasjonalproduktet	
Danmark	Finland	Island	
Nor ge (fastla ndet)	Nor ge (hele økonomien)	Sverige

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	60	 	
 
Figur 	5.4 	Antall politiansatte med politibakgrunn per tusen innbyggere 2008 til 2023	 	
 	
Merknad:	 2015 er intrapolert for Norge basert utviklingen mellom 2014 og 2016 i bemanningsstatistikk 	for politiet til 	
Politidirektoratet	. Eurostat statistikk omfatter p	olitiansatte omfatter personell i offentlige etater som per 	
31. desember har som hovedoppgave å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet samt pågripe mis-
tenkte lovbrytere. Støttepersonell og administrative stillinger er ekskludert.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra 	Eurostat og Politidirektoratet	 	
Danmark har vist størst stabilitet med et gjennomsnitt på 1,92, mens Sverige som regel har ligge t 
over 2,00, og økt til 2,18 i 2023. Island viser noe større variasjon, trolig på grunn av lav befolk -
ningsmengde. Finland har gjennom hele analyseperioden hatt 	lavest dekningsgrad, med en syn-	
kende trend 	fram	 til 2017 ned til 1,32, før den stabiliserte seg rett under 1,4 de siste årene.	 	
Sverige er altså det landet i Norden med høyest politidekning, men skiller seg samtidig ut ved å 
ha en langt større befolkning og en økning i noen former for (organisert) kriminalitet de siste 
årene. Som følge av denne utviklingen har den svenske regjering	en uttrykt et ønske om å oppnå 	
en politidekning som tilsvarer gjennomsnittet i EU (Justitiedepartementet 2022). Dette motsvare r 
i 2023 et gjennomsnitt på 3,6 politiansatte per tusen innbyggere (median 3,4). Ifølge Polisförbun-
det (2025) har det blitt uttalt	 et mål om å øke politistyrken til tre per tusen innbyggere, og Polis-	
förbundet estimerer at dette målet kan nås omkring 2033, dersom veksten fortsetter i samme 
tempo som siden politisatsningen startet i 2017.	 	
5.2	 	Kriminalitetsbildet i Norge	 	
I delkapittelet tar vi for oss det samlede kriminalitetsbildet i Norge. Dette henger tett samme n 
med hva som blir etterforsket, men det vil også være lovbrudd som ikke etterforskes. Det kan 
være vanskelig å si hva som skyldes faktisk utvikling i kriminalit	etsbildet, og hva som kommer av 	
endret registreringspraksis. Derfor vil det være interessant å se på utviklingen i rapportert utsatt-
het for lovbrudd, uavhengig av hva som blir etterforsket, for de saksgruppene det er muli g. 	
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
A ntall politifolk per 1000 innbyggere	
Danmark	Finland	Island	Nor ge	Sverige

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	61	 	
 
Dersom etterforskede lovbrudd reduseres uten at den reelle mengden går ned, kan det være et 
tegn på at sakskompleksiteten også kan ha økt, både på tvers av sakgrupper og innad i saksgrup-
per, samt økte kostnader eller redusert effektivitet. Flere resultater	 gis i	 delappendiks 	B.2	. 	
5.2.1	 	Utviklingen i etterforskede lovbrudd	 	
Etterforskede lovbrudd har samlet sett falt etter innføringen av Politireformen i 2016. Utviklings -
trekket er illustrert i Figur 5.5, der vi i tillegg har justert for befolkningsvekst ved å se på antall 
etterforskede lovbrudd per innbygger. I delappendiks	 B.2	 illustrerer vi at hovedtrekkene ved ut-	
viklingen blir de samme, også hvis man ikke foretar en slik normalisering. Mye av fallet skjedde 
allerede mellom 2016 og 2017. Det var også et vesentlig fall mellom 2020 og 2021, hvilket troli g 
henger sammen med korona	pandemien. Deretter har kriminalitetsbildet delvis tatt seg opp igje n 	
fram mot 2024.	 	
Figur 	5.5 	Utvikling i antall etterforskede lovbrudd per innbygger over saksgrupper	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert Statistisk sentralbyr	ås statistikk for etterforskede 	
lovbrudd	 	
Den mest utbredte formen for lovbrudd 	(gitt klassifiseringen	 av kriminalitet	) – eiendomstyveri 	– 	
hadde en nedgang målt per innbygger fram til 2021, men var i 2024 omtrent tilbake til 2021	-nivå , 	
selv om det er snakk om en økning i antall saker. Videre har etterforskede lovbrudd innenfor 
rusmiddellovbrudd, trafikkovertredelser og orde	ns- og integritetskrenkelse falt både per innby g-	
ger og samlet sett i perioden 2016 til 2025. Det har derimot vært en økning i etterforskede lov-
brudd samlet sett og etterforskede 	lovbrudd per innbygger for vold og mishandling, annet vin-	
ningslovbrudd, eiendomsskade og seksuallovbrudd. For andre lovbrudd har omfanget variert mye 
over tid, med en oppgang i den samlede saksmengden og en nedgang i lovbrudd per innbygge r 
for perioden set	t under ett.	 	
 -	
 0.0100
 0.0200
 0.0300
 0.0400
 0.0500
 0.0600
 0.0700	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Et terforskede lovbrudd p er innbygger	
Eiendomstyveri	Rusmiddellovbrudd	Trafikkover tr edelse	
Ordens- og integr itetskrenkelse	Vold og mishandling	Annet vinningslovbrudd	
Eiendomsskade	Seksuallovbrudd	Annet lovbrudd

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	62	 	
 
Antallet etterforskede lovbrudd over politidistriktene er sterkt korrelert med distriktenes innby g-
gertall og sentralitet. Som det framgår av	 Figur 	5.6, er omfanget høyest i Oslo, etterfulgt av det 	
sentrale Østlandet og deretter i distriktene med de andre store byene, mens omfanget er lavest 
i Nord	-Norge. På Vestlandet, på Sørlandet og i Nord	-Norge er det en nedgang i antall saker pe r 	
innbygger fra 2016 ti	l 2023, og deretter en oppgang til 2024 med unntak av Agder. Dette bilde t 	
ser vi ikke like klart for Østlandet og Trøndelag, med unntak av relativt høye saksmengder i 2016 
og 2024. Vi viser til delappendiks	 B.2	 for en illustrasjon av utviklingen i antall etterforskede lov-	
brudd over politidistriktene, som ikke er normalisert i forhold til antall innbyggere	. 	
Figur 	5.6 	Utvikling i antall etterforskede lovbrudd per innbygger over politidistrikter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert Statistisk sentralbyrås statistikk for etterforskede 
lovbrudd	 	
5.2.2	 	Utviklingen i 	opplevde	 lovbrudd	 	
I forbindelse med levekårsundersøkelse	ne	 undersøker Statistisk sentralbyrå 	hver	t tredje til hvert 	
femte år 	hyppigheten av lovbrudd	. I tillegg til at denne statistikken er interessant i seg selv, utgjør 	
den et godt sammenlikningsgrunnlag for statistikken for etterforskede lovbrudd, ettersom ikke 
alle lovbrudd etterforskes, og saker som ikke oppleves som lovbrudd kan etterforskes.	 	
Levekårsundersøkelsen belyser ikke alle former for lovbrudd, men fokuserer på vold, trussel om 
vold, tyveri og skadeverk. Overførbarheten er riktignok begrenset til sakskategorier som privat-
personer typisk kan bli utsatt for, herunder eiendomstyveri, vold 	og mishandling, eiendomsska de 	
og seksuallovbrudd. Som vist i	 Figur 	5.7, svinger opplevd vold og trusler om vold en del over tid, 	
men det er en økning fra 2015 til 2023. Dette er i tråd med utviklingen i etterforskede lovbrudd 
per innbygger som også har hatt en økning over tid, jamfør seksjon	 5.2.1	. Opplevd	 tyveri og 	ska-	
deverk har 	falt 	jevnt og trutt 	siden 2004	. Det er ikke 	nødvendigvis 	i tråd med utviklingen i etter-	
forskede lovbrudd, 	der vi 	i seksjon	 5.2.1	 så en 	flat ut	vikling for eiendomstyveri siden 2016.	 	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
Et terforskede lovbrudd p er innbygger	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	63	 	
 
Figur 	5.7 	Andel av befolkningen utsatt for vold, trussel om vold, tyveri og skadeverk i 
løpet av det siste året over kategorier av lovbrudd	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på Statistisk 	sentralbyrås levekårsundersøkelse	 	
 
For 	de fleste	 politidistriktene 	falt	 den samlede	 hyppigheten for 	folk utsatt	 for vold, trussel om 	
vold, tyveri og skadeverk	 fra 	2004 	til 2015	, men 	har tatt	 seg	 opp etter det	, med unntak av 	på 	
Østlandet.	 Disse utviklingstrekkene er illustrert i 	Figur 	5.8. 	
Figur 	5.8 	Andel av befolkningen utsatt for vold, trussel om vold, tyveri og skadeverk i 
løpet av det siste året over landsdeler	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på Statistisk sentralbyrå	s levekårsundersøkelse	 	
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
18%
20%	
Samlet	Vold	Trussel om vold	Tyveri	Skadeverk	
A ndel av b efolkningen utsatt for lovbrudd	
1983	1987	1991	1995	1997	2001	2004	2007	2012	2015	2018	2023	
0	
0.05
0.1
0.15
0.2
0.25
0.3	
Hele landet	Aker shus og	
Oslo	
Østlandet
eller s	
Agder og
Rogaland	
Vestlandet	Trøndelag	Nor d-Nor ge	A ndel av b efolkningen utsatt for lovbrudd	
1983	1987	1991	1995	1997	2001	2004	2007	2012	2015	2018	2023

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	64	 	
 	
5.3	 	Særenheter	 og 	fellesenheter	 i politi	sektore	n 	
Utviklingen i politiet drives ikke bare av politidistriktene, men også av andre enheter i politisekt -
oren. Disse bistår distriktene på ulikt vis og utfører i flere tilfeller eget politiarbeid. I tillegg til 
særorganene dreier det seg om nasjonale fagenheter	, nasjonale fellesenheter og geografis k e 	
særenheter. Vi refererer til seksjon	 2.1.2	 for en kort oversikt over strukturen.	 	
I måling av politidistriktenes effektivitetsutvikling over tid vil det være relevant hvorvidt de motta r 
mer bistand fra særenheter og fellesenheter i politiet eller ikke. Våre analyser viser at sysselset-
tingsandelen i politisektoren til særorganene alene o	g alle særenhetene og fellesenhetene samlet 	
ikke har endret seg vesentlig i perioden for vårt forskningsstudium fra 2016 til 2023. Andel e n 
saker etterforsket av særorganene med KRIPOS og Økokrim i spissen endret seg heller ikke nev-
neverdig over perioden, s	elv om den svingte betydelig fra år til år	. 	
5.3.1	 	Sysselsetting	 i særenheter og fellesenheter	 i politi	sektoren	 	
Særorganenes andel av	 sysselsettingen i politisektoren 	målt ved årsverk 	økte 	fra 201	4 fram til 	
innføringen av nye	, mer aggregerte 	politidistrikter i 2016 i forbindelse med	 Politireforme	n. Der-	
etter har 	særorganenes sysselsettingsandel	 ligget mer stabil	t. Det samme gjelder 	alle de særegne 	
enheters andel av politisektoren samlet, som vist i 	Figur 	5.9. Sysselsettingen i d	e nasjonale felle-	
senhetene har	 derimot økt i omfang relativt sett	 over hele perioden fra 201	4 til 2024	, mens	 sys-	
selsettingen i	 de nasjonale fagenhetene med Politihøgskolen i spissen og de g	eografiske 	sær	en-	
hete	ne 	har falt	 både i relativ og absolutt forstand. I tilfellet de geografiske 	særenhetene	 skylde s 	
imidlertid utviklingen at Namsfogden i Oslo har blitt integrert i Oslo politidistrikt.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	65	 	
 
Figur 	5.9 	Sysselsettingsutviklinge n i 	særenheter	 og 	fellesenheter	 i politiet	 	
 	
Merknad:	 Særorganer er markert i nyanser av blått. Nasjonale fagenheter er markert i nyanser av turkis. Nasjonale 
fellesenheter er markert i nyansert av grønt. Geografiske 	særenheter	 er markert i nyanser av oransje.	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra Politidirektoratet	, Politiets Sikkerhetstje-	
neste, Stortinget og Sysselmesteren på Svalbard	 	
5.3.2	 	Etterforskede saker i 	særorganene	 i politiet	 	
Dersom særorganene hadde 	over	tatt oppgaver fra politidistriktene, kunne det ha vært med å 	
forklare politidistriktenes utvikling. 	Følgelig har vi i 	Figur 	5.10	 illustrert u	tvikling	en	 i hvor mange 	
lovbrudd særorganene har etterforsket.	 	
I tillegg til å bistå politidistriktene	, etterforsker	 særorganene 	selv lovbrudd	, særlig KRIPOS og Øko-	
krim	. Andre vinningslovbrudd dominerer saksmassen, men det er også et visst innslag av ordens	- 	
og integritetskrenkelse, rusmiddellovbrudd, andre lovbrudd og vold og mishandling. 	Særorgane -	
nes andel av etterforskede	 lovbrudd	 er imidlertid lav	 og har i tjueårsperioden 2005 til 2024 svingt 	
rundt e	n prosent. 	De	t er betydelig	e variasjoner i andelen	, uten noe	n klar trend.	 Ut fra denne 	
statistikken er det ikke grunnlag for å si at særorganene bidrar 	vesentlig 	mer eller mindre til et-	
terforskningen i dag enn tidligere.	 	
0%
5%
10%
15%
20%
25%	
 -
 500
 1 000
 1 500
 2 000
 2 500
 3 000
 3 500
 4 000
 4 500	
2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
A ndel av politiets årsverk	
A ntall årsverk	
Politiets utlendingsenhet	Politiets sikkerhetstjeneste	
Utr ykningspolitiet	Økokrim	
KRIPOS	Nasjonalt ID-senter	
Politihøgskolen	Politiets IT-tjenester	
Politiets data- og materielltjeneste	Politiets fellestjenester	
Politidir ektor atet	Gr ensekommissariatet	
Sysselmesteren på Svalbard	Namsfogden i Oslo	
Sær or ganers politiandel	Sær egne enheter s politiandel

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	66	 	
 
Figur 	5.10	 	Utvikling i antall etterforskede lovbrudd 	i særorganene	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra Politidirektoratet	, Politiets Sikkerhetstje-	
neste, Stortinget og Sysselmesteren på Svalbard	 	
5.4	 	Oppfyllelse av bredere samfunnsmål	 	
Hensikten med politiets tjenesteproduksjon er å bidra til oppfyllelsen av eksterne samfunnsmå l . 
Riksadvokatens generelle mål for straffesaksbehandlingen er straffesaksbehandling av høy kvali-
tet, høy oppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat re	aksjon (Riksadvokatens 2019 	
og 2023). Politiarbeidet står også overfor flere andre viktige samfunnsmål, som lav kriminalitet , 
høy trygghetsfølelse og tillit til politiet i befolkningen, samt beredskap innen etterretning og to-
talforsvaret. Det går utover vå	rt mandat å gå inn på alle disse målene og analysere sammen-	
hengen mellom måloppnåelsen av dem. Vi vil derfor konsentrere oss om oppklaringspros e nt e n 
og befolkningens opplevelser av politiarbeidet med tanke på tilliten til politiet og trygghetsføle l s e 
i egn	e nabolag.	 	
I tråd med litteraturgjennomgangen i seksjon	 4.2.8	 finner vi at oppklaringsprosent en faller. Riktig 	
nok reduseres fallet i oppklaringsprosente ne med om lag en tredjedel dersom vi korrigerer for 
aggregerte sammensettingseffekter. Sammenstillinger av tall fra politiets innbyggerunders øk e l -
ser viser at tilliten	 til politiet og befolkningens trygghetsfølelse er høy i Norge, men at begge indi-	
katorene har falt siden 2021.	 	
5.4.1	 	Oppklaringsprosenter	 og sa	kssammensetningen	 	
Som forklart i seksjon 	4.2.8	, utgjør oppklaringsprosenten et viktig, men begrenset mål for politiet s 	
effektivitet. På den ene siden reflekterer indikatoren i hvilken grad anmeldte saker blir løst. På 
den andre siden kan ensidig fokus på å øke oppklaringsprosente n føre til at enkle sake	r prioritere s 
0.00%
0.02%
0.04%
0.06%
0.08%
0.10%
0.12%
0.14%
0.16%
0.18%
0.20%	
0
100
200
300
400
500
600
700
800	
A ndel av politiets saksmengde	
A ntall etterforskede saker	
Annet vinningslovbrudd	Ordens- og integr itetskrenkelse	Rusmiddellovbrudd	
Annet lovbrudd	Vold og mishandling	Seksuallovbrudd	
Eiendomsskade	Trafikkover tr edelse	Eiendomstyveri	
Sær or ganers andel (h.a.)

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	67	 	
 
for høyt i forhold til komplekse saker. Mer generelt eksemplifiserer dette at premiering av kvan-
titative målindikatorer kan skje på bekostning av aktiviteter der måloppnåelsen er vanskelig å 
kvantifisere.	 	
Et paradoks innenfor politisektoren er at politiets samlede oppklaringsprosent tenderer til å falle 
over tid. Dette gjelder også på tvers av politidistrikter i perioden fra 2016 til 2023, som vist i Figur 
5.11, dog med noen svingninger underveis. Oppklarin	gsprosenten er særlig lav i Oslo og høy i 	
Nord	-Norge, Innlandet og Møre og Romsdal	. 	
Figur 	5.11	 	Utvikling i oppklaringsprosenter over politidistrikter	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på data fra Statistisk sentralbyrå	 	
Som vist i delkapittel 	5.1	 og delkapittel 	5.2	 har k	riminalitetsbildet i Norge blitt mer sammensatt , 	
noe som har konsekvenser for oppklaringsprosente ne. Økt sakskompleksitet og lengre etterforsk -
ningstid, særlig for seksuallovbrudd og organisert kriminalitet, kan forklare hvorfor oppklarings -
prosenten i flere	 alvorlige saker har 	falt	. Politiet står overfor utfordringer knyttet til digital krimi-	
nalitet og grenseoverskridende nettverk, noe som krever spesialisering og betydelige ressurser.	 	
I Figur 	5.12	 illustrerer vi den 	aggregerte utviklingen	 i oppklaringsprosenter over saksgrupper	. Til 	
tross for en del svingninger ser vi at oppklaringsprosent ene samlet sett falt fra 2016 til 2023 for 
samtlige aggregerte sakgrupper.	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
O p pklaringsprosent	
Hele landet
Oslo
Øst
Innlandet
Sør-Øst
Agder
Sør-Vest
Vest
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nor dland
Troms
Finnmark

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	68	 	
 
Figur 	5.12	 	Utvikling i oppklaringsprosenter over aggregerte saksgruppe	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på data fra Statistisk sentralbyrå	 	
Rusmiddellovbrudd, trafikkforseelser og vinningskriminalitet er de tre kategoriene som 	har	 stor 	
innvirkning på	 den samlede oppklaringsprosente n. Politiet har varierende forutsetninger for å 	
etterforske og oppklare ulike lovbrudd. I egeninitierte saker, som enkelte rusmiddellovbrudd og 
trafikksaker, reflekterer antall saker og oppklaringsprosent i stor grad priorit	eringer og kontroll -	
effektivitet. Mange av disse sakene krever begrenset etterforskningsinnsats for å oppklare. Der-
imot kan 	andre	 straffbare forhol	d, som visse typer seksuallovbrudd, kreve betydelig mer etter-	
forskningsinnsats og være mer utfordrende å oppklare. For eksempel viser en evaluering av poli-
tiets arbeid med seksuelle overgrep at slike saker ofte er komplekse og ressurskrevende, noe som 
kan 	påvirke oppklaringsprosente n negativt (Politidirektoratet 2022).	 	
Dersom vi justerer for utviklingen i den aggregerte saks	sammensetningen ved å vekte 	de under-	
liggende 	oppklaringsprosentene ut fra sammensetningen i 2016, som vist i	 Figur 	5.12	, blir ikke 	
lenger fallet i 	den samlede 	oppklaringsprosente	n fra 52 til 40	 prosent	, men fra 52 til 44 prosent . 	
Dermed forsvinner en tredjedel av fallet i oppklaringsprosenten allerede når man korrigerer for 
aggregerte sammensettingseffekter. Fallet i oppklaringsprosente	n går igjen i alle landets politi -	
distrikter, som illustrert i	 Figur 	5.13	. 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
O p pklaringsprosent	
Alle lovbr uddsgrupper samlet	Eiendomstyveri	
Rusmiddellovbrudd	Trafikkover tr edelse	
Ordens- og integr itetskrenkelse	Vold og mishandling	
Annet vinningslovbrudd	Eiendomsskade	
Seksuallovbrudd	Annet lovbrudd

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	69	 	
 
Figur 	5.13	 	Utvikling i samlede oppklaringsprosenter og samlet antall registrerte lovbrudd	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert på data fra Statistisk sentralbyrå	 	
5.4.2	 	Befolkningens opplevelser	 av politiarbeidet	 	
Politidirektoratets 	årlige 	innbyggerundersøkelser kaster lys over	 status og utvikling for flere eks-	
terne målindikatorer 	for politiet.	 Blant disse er a	ndelen 	av befolkningen 	som har 	tillit	 til politie t	 	
og andel	en	 som føler seg trygg i eget nabolag.	 Disse indikatorene lar seg følge over tid.	 	
Tilliten til politiet er	 for det meste 	høy	, som vist i 	Figur 	5.14	. For hvert politidistrikt svinger tilliten 	
til politiet tilsynelatende 	mellom 60 og 90 prosent	 fra år til år, hv	ilket trolig i stor grad henge r 	
sammen med støy i målingene. 	Det er 	imidlertid et klar	t fall i tilliten til politiet fra 2021 til 2022 	
etter Russlands storskala invasjon av Ukraina 	med	 den 	tilknyttede 	økt	e sikker	hets	politiske spen-	
ningen i Europa.	 Tilliten til politiet 	tenderer	 ellers 	til å være 	relativt høy i	 Oslo	 og Trøndelag.	 Den 	
har	 derimot 	vært 	relativt lav i Finnmark	. 	
Befolkningens trygghetsfølelse	 i eget nabolag	 ligger på et høyt nivå	 på mellom vel 80 og nær 100 	
prosent på tvers av politidistriktene	, jamfør 	Figur 	5.15	. Befolkningsa	ndelen som føler seg	 trygg i 	
sitt eget nabolag svinger også en del over tid for politidistriktene	. Den	 faller 	jevnt over 	betydel i g 	
for samtlige mellom 2021 og 2022	, men henter seg 	til en viss grad	 inn i 2023.	 Det er ikke store 	
forskjeller mellom politidistriktene, men trygghetsfølelsen tenderer 	til 	å være høyest i Troms og 	
Mør	e og	 Romsdal, og lavest i Finnmark	 og	 Oslo	. 	
240 000
250 000
260 000
270 000
280 000
290 000
300 000
310 000
320 000
330 000	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
A ntall lovbrudd	
O p pklaringsprosent	
Antalle sa ker	Oppklar ingsprosent (faktisk)	
Oppklar ingsprosent (faste 2016-vekter)

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	70	 	
 
Figur 	5.14	 	Andel 	av befolkningen som	 har tillit til politiet	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert 	Politidirektoratets innbyggerundersøkelser for politiet	 	
Figur 	5.15	 	Andel av befolkningen som 	føler trygghet i sitt nabolag	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert 	Politidirektoratets innbyggerundersøkelser for politiet	 	
60%
65%
70%
75%
80%
85%
90%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
A ndel av b efolkningen	
Oslo	Øst	Innlandet	Sør-Øst	
Agder	Sør-Vest	Vest	Møre og Romsdal	
Trøndelag	Nor dland	Troms	Finnmark	
82%
84%
86%
88%
90%
92%
94%
96%
98%	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	
A ndel av b efolkningen	
Oslo	Øst	Innlandet	Sør-Øst	
Agder	Sør-Vest	Vest	Møre og Romsdal	
Trøndelag	Nor dland	Troms	Finnmark

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	71	 	
 
Referanser	 	
Alda, E., & Andonoska, L. (2023). 	Doing more with less? Assessing the cost efficiency of US local 	
police organizations. Applied Economics Letters, 31(18), 1808	-1812.	 	
Alvig, F., Holmberg, L., & Sørensen, A. S. (2011). The public’s sense of justice and the police’s re	-	
sponse: A study of the Danish police force. Journal of Scandinavian Studies in Criminology 
and Crime Prevention, 12(1), 3	-23.	 	
Alys, L., Massey, K., & Tong, S. (2013). Investigative Decision Making: Missing People and Sexual 	
Offences, Crossroads to an Uncertain Future. Journal of Investigative Psychology and Of-
fender Pro	-filing, 10(2), 140	-154.	 Andersen, S. N. (2024). Does Policing Help or Hurt? Exam-	
ining the Longitudinal Relationship between Police Involvement and Delinquency in Norway. 
The British Journal of Criminology, 64(2), 308	-325.	 	
Angerbrandt, H., Dufort, M., & Dudas, V. (2024). 	Ökningen av skjutvapenvåld i Sverige: en studi e 	
av skjutvapenvåldets utveckling i kriminell miljö sedan mitten av 00	-talet (Rapport 2024:7). 	
Stockholm: Brottsförebyggande rådet.	 	
Anklagemyndigheden, & Politi (2023). Politiets og Anklagemyndighedens årsrapport 2023. Kø-	
benhavn.	 	
Anthun, K. S., Kittelsen, S. A. C., & Magnussen, J. (2016). Produktivitet i spesialisthelsetjenesten 	– 	
Working Paper 2016:7.	 	
Asif, M., Shahzad, M., Awan, M. U., & Akdogan, H. (2018). Developing a structured framework for 	
measuring police efficiency. International Journal of Quality & Reliability Management , 
35(10), 2119	-2135.	 	
Asmild, M., Paradi, J. C., & Pastor, J. T. (2012). DEA based models for reallocations of police per-	
sonnel. 	OR spectrum, 34, 921	-941.	 	
Babor, T. F., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., Grube, J., Grue -	
newald, P., Hill, L., Holder, H., Homel, R., Österberg, E., Rehm, J., Room, R., & Rossow, I. 
(2010). 	Alcohol: No ordinary commodity: Research and public policy (2nd ed.). 	Oxford Uni-	
versity Press.	 	
Bakketeig, E., & Dullum, J. V. (2023). Påtalemønstre i familievoldssaker. Tidsskrift for strafferet t , 	
23(2).	 	
Bakli, O., & Lassen, V. (2023). Politireformen har gitt et bedre politi, men endringer tar tid, og 	
kvalitet koster. 	Stat og styring, 33(2), 11	-15.	 	
Barros, C. P. (2007). Efficiency in crime prevention: A study of Lisbon's police precincts, Interna -	
tional Review of Applied Economics, 21: 687	-97.	 	
BDO, & Menon Economics (2017). Virksomhetsanalyse av Politi	- og lensmannsetaten. 	Oslo, 1. mai 	
2017.	 	
Benito, B., Martínez	-Córdoba, P. J., & Guillamón, M. D. (2021). 	Measurement and determinant s 	
of efficiency in the municipal police service. Evaluation and Program Planning, 85, 101904.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	72	 	
 
Bjelland, H. F. (2018). 	Conceptions of success: Understandings of successful policing of huma n 	
trafficking. Policing: A Journal of Policy and Practice, 12(1), 1	-14.	 	
Bjelland, H. F., & Vestby, A. (2017). ‘It’s about using the full sanction catalogue’: On bounda ry 	
negotiations in a multi	-agency organised crime investigation. 	Policing and Society, 27(6), 	
601	-616.	 	
Bjerknes, O.	 T., 	& Fahsing, I.	 A. 	(2024).	 Etterforskning: Prinsipper, metoder og praksis. Fagbokfor-	
laget.	 	
Björk, M. (2016). Den stora polisreformen: fem arbetspapper. 	Lund: Studentlitteratur.	 	
Bjørkelo, B., Damen, M. L., Valland, T. D., & Nordberg, T. (2022). 	Ekte politiarbeid? Utvikling og 	
uttesting av et prestisjehierarki for 	politiarbeid.	 Tidsskrift for kjønnsforskning, årgang 46, nr. 	
3-4-2022,	 side 	150	–165.	 	
Borge, L.	-E., Kråkenes, T., & Wold, M. F. (2022). Effektivitet i kommunale tjenester: Analyser for 	
2019	–2020. SØF	-rapport nr. 02/22.	 	
Boston Consulting Group (2020). Områdegjennomgang av styringen av politi	- og lennsmannseta -	
ten.	 Sluttrapport Febaruar 2020.	 	
Bowling, B., Reiner, R., & Sheptycki, J. W. (2019). The politics of the police. 	Fifth edition. 	Oxford 	
University Press.	 	
Brookman, F., Maguire, E. R., & Maguire, M. (2019). What factors influence whether homici de 	
cases are solved? Insights from qualitative research with detectives in Great Britain and the 
United States. Homicide Studies, 23(2), 145	-174.	 	
Bruce, I. (2021). Preventive use of surveillance measures in the protection of national security: A 	
normative and comparative study of Dutch, Norwegian and Swedish law	. 	
Buil	-Gil, D., Moretti, A., & Shlomo, N. (2023). 	Evaluating the impact of measurement errors in po	-	
lice	-recorded crime data on regression models. Crime Science, 12(1), 15.	 	
Carlson, H.M., and Sutton, M.S. (1981). A multimethod approach to community evaluation of po-	
lice performance. Journal of Criminal Justice, 9(3), 227	-234.	 	
Carmona, S., & Grønlund, A. (2003). Measures vs actions: The balanced scorecard in Swedish Law 	
Enforcement. IE Working paper. CG8	-102	-I. 28.5.2003. Instituto de Empresa, Madrid.	 	
Cook, P. J., & Mancik, A. (2024). The Sixty	-Year Trajectory of Homicide Clearance Rates: Toward a 	
Better Understanding of the Great Decline. Annual Review of Criminology, 7, 59	–83.	 	
Dahl, J. Y. (2020). Chameleonizing: A microsociological study of covert physical surveillance. Eu-	
ropean Journal of Criminology, 19(2), 127	-145.	 	
Dahl, J. Y., Fyfe, N. R., Gundhus, H. O. I., Larsson, P., Skjevrak, P. E., Runhovde, S. R., & Vestby, A. 	
(2021). Old, new, borrowed and blue 	– Shifts in modern policing. The British Journal of Crim-	
inology, 62(4), 931	-947.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	73	 	
 
Davis, R. C. (2012). Selected international best practices in police performance measurement . 	
Center on Quality Policing. A RAND Infrastucture, Safety, and Environment Center. Tech-
nical Report.	 	
Diez	-Ticio, A., & Mancebon, M. J. (2002). The efficiency of the Spanish police service: an applica-
tion of the multiactivity DEA model. 	Applied Economics, 34(3), 351	-362.	 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2022). 	Evaluering av nærpolitireformen 	– en 	vur-	
dering	 av resultater og effekter. DFØ	-rapport 2022:6.	 	
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (2024). 	Kultur og ledelse i politiet. 	DFØ	-rapport 	
2024:2.	 	
Domínguez, J. P., Sánchez, I. M. G., & Domínguez, L. R. (2015). 	Relationship between police effi-	
ciency and crime rate: A worldwide approach, European Journal of Law and Economics, 39: 
203	-23.	 	
Draca, M., & Machin, S. (2015). Crime and economic incentives. Annual Review of Economic s , 	
7(1), 389	-408.	 	
Drake, L. M., & Simper, R. (2000). Productivity estimation and the size	-efficiency relationship in 	
English and Welsh police forces: An application of data envelopment analysis and multipl e 
discri	-minant analysis, International Review of Law and Economics, 	20: 53	-73.	 	
Drake, L.	 M.	, & Simper, R. (2003). The measurement of English and Welsh police force efficiency : 	
A comparison of distance function models. European Journal of Operational Research, 
147(1), 165	-186.	 	
Drake, L. M., & Simper, R. (2004). The economics of managerialism and the drive for efficiency in 	
policing. Managerial and Decision Economics, 25(8), 509	-523.	 	
Drake, L. M., & Simper, R. (2005a). Police efficiency in offences cleared: An analysis of Englis h 	
“Basic command units”. International Review of Law and Economics, 25(2), 186	-208.	 	
Drake, L. M., & Simper, R. (2005b). The measurement of police force efficiency: An assessment of 	
UK Home Office policy. Contemporary Economic Policy, 23(4), 465	-482.	 	
Durlauf, S. N., & Nagin, D. S. (2011). Imprisonment and crime: Can both be reduced? Criminol ogy 	
& Public Policy, 10(1), 13	-54.	 	
Edvardsen, D. F., Førsund, F. R., & Kittelsen, S. A. C. (2010). 	Effektivitets	- og produktivitetsanaly s e r 	
på StatRes	-data. Frischsenteret.	 Rapport 2/2010	. 	
Ellefsen, B. (2015) Nærpolitireformen 	– en språkreform? Politiforum	. Publisert 05.05.2015 	- 09:21. 	
Sist oppdatert 13.05.2015 	- 11:59. Tilgjengelig på: 	https://www.politiforum.no/ ny he -	
ter/naerpolitireformen	--en	-sprakreform/122805	 	
Eller, E. (2024). Nu får politiet lov til at bruge ansigtsgenkendelse i grove sager.	 Publisert:	 5. s	ep-	
tember	 2024	. Opdateret: 5. sepember2024.	 Tilgjengelig på: 	https://www.dr.dk/nyhe -	
der/politik/nu	-faar	-politiet	-lov	-til-bruge	-ansigts genkendelse	-i-grove	-sager	 	
Ellingsen, D. og Lilleaas U.	-B. (2025). Arbeidskulturer og kjønn i det operative politiet. En studi e 	
som rotet opp i feltet. Forskning.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	74	 	
 
Elvik, R., Sogge, C.V., Lager, L., Amundsen, F.H., Pasnin, L.T., Karlsen, R. og Fosli, K. (2012). 	As-	
sessing the efficency of priorities for traffic law enforcement in Norway. I Accident Analysis 
and Prevention. 47 (2021) 146	-152.	 	
Eurostat (2025). Eurostat, Crime and criminal justice (crim). 	Reference metadata. Hentet 1. okto-	
ber 2025. Tilgjengelig på: 	https://ec.europa.eu/eurostat/cache/met a -	
data/en/crim_sims.htm	 	
Fahsing	, I. A. (2016). The making of an expert detective: Thinking and deciding in criminal inves-
tigations. Doctorhal . Department of Psychology, University of Gothenburg.	 	
Fekjær, S. B. (2018). Old and new methods in police research. 	Nordisk politiforskning, 5(2), 104	-	
123.	 	
Finansdepartementet, Justis	- og beredskapsdepartementet, & Politidirektoratet (2024). Kort og 	
spisset områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet. A	r-	
beidsgrupperapport Mars 2024. Trykk:	 Departementenes	 sikkerhets	- og serviceorganisa -	
sjon 04/2024.	 	
Finstad, L. (2013). Politiblikket	. 2. utg	ave	. Pax. Opprinnelig utgitt 	i 2000.	 	
Finstad, L. (2018). Hva er politi? Universitetsforlaget.	 	
Flegl, M., & Gress, E. S. H. (2023). 	A two	-stage Data Envelopment Analysis model for investigati ng 	
the efficiency of the public security in Mexico. Decision Analytics Journal, 6, 100181.	 	
Fläder, T., & Mellgren, C. 2024. 	Citizens views of different areas of police work. A best	-worst scal-	
ing approach. Nordic Journals of studies in policing. 	Volume 11, Issue 1. Page 1	-19.	 	
Flaatten, S. (2024). Straff. I Lomell, H.M. og Skilbrei, M	-L. Kriminologi. 2.utgave. Kapittel 7, 	
side157	-180. Universitetsforlaget 2024	. 	
Frøyland, L.R., Smith, P.S., Skilbrei, M.L., Johnsen, B., Lundeberg, I.R, Sivertsson, F. & Stefansen, K. 	
(2022). Rettsoppfatning i den norske befolkningen: Holdninger til straff og straffegjennom-
føring i den norske befolkningen. NOVA Rapport 9/22	- 	
Førsund, F. R., & Kittelsen, S. A. C. (2019). Effektivitets	- og produktivitetsanalyse av norske ting-	
retter. 	Frisch Rapport 1/2019.	 	
Gagnes, O.	-M. (2022). 	Politiets oppklaringsprosent har gått ned	. Juristen. Publisert: 17.03.2022. 	
Oppdatert: 17.03.2022 12:56. Tilgjengelig på: 	https://juristen.no/nyheter/2022/03/pol i t i -	
ets	-oppklarings%C2%ADprosent	-har	-g%C3%A5tt	-ne d%C2%A0	 	
García	-Sánchez, I. M. (2007). Evaluating the effectiveness of the Spanish police force through data 
envelopment analysis. European Journal of Law and Economics, 23(1), 43	-57.	 	
García	-Sánchez, I. M. (2009). Measuring the efficiency of local police force. 	European Journal of 	
Law and Economics, 27, 59	-77.	 	
García	-Sánchez, I. M., Rodríguez	-Domíngue z, L., & Parra	-Domínguez, J. (2013). 	Yearly evoluti on 	
of police efficiency in Spain and explanatory factors. 	Central European Journal of Operations 	
Research, 21(1), 31	-62.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	75	 	
 
Gjone, G. (2025). Politiet. Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. oktober 2025. Tilgjengel i g 	
på: 	https://snl.no/politiet	 	
Glomseth, R., & Aaserud, T. (2012). Politiet 	– når endring møter kultur, en krevende lederutford-	
ring. Magma: tidsskrift for økonomi og ledelse, 15(8), 77	–82.	 	
Granér, R. (2014). 	Selvstendige sheriffer eller lojale byråkrater: om patruljerende politis yrkeskul -	
tur. I Larsson, P., Gundhus, H.O.I, Granèr, R. Innføring i politivitenskap (s. 134	-152). 	Cap-	
pelen Damm Akademisk.	 	
Granér	, R. (2017). Literature on police reforms in the Nordic countries. 	Nordisk politiforsk ni ng, 	
4(2), 128	-148.	 	
Greenwald, G. (2009). Drug decriminalization in Portugal: Lessons for creating fair and successful 	
drug policies. 	Cato Institute.	 	
Grindem, K. (2019). 	Nye kompetansekriterier 	- Skal gjøre det mer attraktivt å være etterforsk e r	. 	
Politiforum	. Publisert 29.11.2019 	- 18:05.	 Tilgjengelig på: 	https://www.politiforum.no/ k om-	
petanseheving/nye	-kompetansekriteri er	---	skal	-gjore	-det	-me r	-attraktivt	-a-vaere	-etterfors-	
ker/155820	 	
Gundhus, H. I. (2013). Experience or knowledge?	 Perspectives on new knowledge regimes and 	
control of police professionalism. Policing: A Journal of Theory and Practice, 7(2), 178	-194.	 	
Gundhus, H. O. I., Skjevrak, P. E., Wathne, C. T. (2025). 	Negotiating digital traces. The epistemi c 	
power of recorded police data. Nordic journal of Science and Technology studies. Vol 13, 
issue 1, 2025. P.18	-31.	 	
Gundhus, H. O. I., Talberg, N., & Wathne, C. T. (2022a). False Reporting in the Norwegian Police: 	
Analyzing Counter	-productive Elements in Performance Management Systems. Criminal 	
Justice Ethics, 41(3), 191	-214.	 	
Gundhus, H. O. I., Talberg, N., & Wathne, C. T. (2022b). From Discretion to Standardization: Digi-	
talization of the Police Organization. International Journal of Police Science & Management , 
24(1), 27	-41	. 	
Gundhus, H. O., Talberg, N., & Wathne, C. T. (2022). 6 Investigating at a Distance: Abstractness in 	
Detective Work. Jan Terpstra, Renze Salet & Nicholas R. Fyfe (eds.), 103.	 	
Hald, C., & Rønn, K. V. (2013). 	Om at opdage 	– metodiske refleksjoner over politiets under	-søge l -	
sespraksis. 	Samfundslitteratur.	 	
Hanson, T. (2016). Efficiency and Productivity in the Operational Units of the Armed Forces: A 	
Norwegian Example. International Journal of Production Economics, 179, 12	–23.	 	
Hanson, T. (2019). Estimating Output Mix Effectiveness: An Applied Scenario Approach for the 	
Armed Forces. 	Omega, 83, 39	–49.	 	
Hestehave, N. K. (2021). Coppers Chasing Usual Suspects: An Embedded Search for a Proactive 	
Police Performance and the Detective Métier. Research Output: PhD Thesis. Department of 
Sociology and Social Work. Aalborg Universitetsforlag.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	76	 	
 
Holmberg, L. (2014	a). Policing and the feeling of safety: The rise (and fall?) of community polici ng 	
in the Nordic countries. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Preven-
tion, 15(2), 204	-218.	 	
Holmberg, L. (2014	b). Scandinavian police reforms: can you have your cake and eat it, too?. Police 	
practice and research, 15(6), 447	-460.	 	
Holmen, R. B., Hoel	-Holt, A. S., Kittelsen, S. A. C., Rødseth, K. L., Allvin, A., & Ellingsen, D. (2026	a). 	
Kostnadsvariasjoner i politiet. En undersøkelse av effektiviteten i politidistriktenes produk -
sjonsinnsats. Vista Analyse Rapport 2026/4.	 	
Holmen, R. B., Hoel	-Holt, A. S., Kittelsen, S. A. C., Rødseth, K. L., Allvin, A., & Ellingsen, D. (2026b). 	
Politiets tjenesteproduksjon. En undersøkelse av effektiviteten i politidistriktenes oppgave -
løsning. Vista Analyse Rapport 2026/3.	 	
Holmen, R. B., Hoel	-Holt, A. S., Kittelsen, S. A. C., Rødseth, K. L., Allvin, A., & Ellingsen, D. (2026c ). 	
Tilrettelegging for effektivitetsmåling i politisektoren	. Teknisk rapport om data og metodik k . 	
Vista Analyse Rapport 2026/5.	 	
Holmen, R. B., Lie, H. W., Mossige, I., Kvalbein, A., Ågotnes, A., Sørlie, E., Jordbakke, G. N., Tvedt , 	
J., Juvik, L., & Meyer, S. F. (2023). 	Quality Assurance of the New Swedish Public Emergenc y 	
Network, Rakel G2	. Report of June 30	th 2023	. TØI report 	1972/2023	. 	
Horvei, M., & Karterud, T. (2024). 	Politiets innbyggerunders økelse 2024.	 Verian	, & 	Politiet	. 	
Hughes, C. E., & Stevens, A. (2010). 	What can we learn from the Portuguese decriminalization of 	
illicit drugs? British Journal of Criminology, 50(6), 999	–1022.	 	
Innes, M. (2003). Investigating murder: Detective work and the police response to criminal 	hom-	
icide	. Oxford University Press.	 	
Innes, M., Brookman, F., & Jones, H. (2021). 	“Mosaicking	”: Cross construction, sense	-making and 	
methods of police investigation. 	Policing: An International Journal, 44(4), 708	-721.	 	
Jahnsen, S. (2014). 	Innestengt eller utestengt?: Norsk prostitusjonspolitikk og kampen mot men-	
neskehandel. 	Doktorgradsavhandling. Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.	 	
Johannessen, S. O. (2015). Reforming the Norwegian police	-cultural change as a restoration of 	
organizational ideologies, myths and practices. 	Nordisk politiforskning, 2(2), 167	-182.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (20	15	). Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen 	– 	
nærpolitireformen). Prop. 61 LS (2014	–2015)	-Tilråding fra Justis	- og beredskapsdepart e -	
mentet 6. mars 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet	 (2018). 	Tildelingsbrev 2018. Politidirektoratet. 16.01.2018.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet	 (2019).	 Tildelingsbrev 2019. Politidirektoratet (POD ). 	
16.01.2019.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2020). Politimeldingen 	– et politi for 	fram	tiden. Meld. St. 	
29 (2019 	– 2020). Tilråding fra Justis	- og beredskapsdepartementet 23. juni 2020, godkje nt 	
i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	77	 	
 
Justis	- og beredskapsdepartementet (2021)	. Sammen mot barne	-, ungdoms	- og gjengkriminalit e t . 	
Meld. St. 34 (2020 	– 2021). Tilråding fra Justis	- og beredskapsdepartementet 11. juni 2021, 	
godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2022). Politiets brukav maktmidler. Rapport fra ekspertut -
valget som ble oppnevnt av Justis	- og beredskapsdepartementet 15. februar 2022	.Makt -	
middelutvalget. Publisert 7. november 2022.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2023). For budsjettåret 2024. Utgiftskapitler: 600	–672, 	
2470, 2541	–2542, 2620	–2686. Inntektskapitler: 3605	–3672, 5470, 5701	–5705. Prop. 1 S 	
(2023	–2024). Tilråding fra Arbeids	- og inkluderingsdeparteme ntet 21. september 2	023, 	
godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2025	a). Lov om politiet (politiloven). Korttittel: Politilov e n 	
– politil. Dato: LOV	-1995	-08	-04	-53. Sist endret: LOV	-2024	-06	-21	-47 fra 12.10.2025, LOV	-	
2025	-06	-20	-87.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet (2025	b). Lov om straff (straffeloven).	 Korttittel	: Straffelov e n 	
– strl.	 Dato: LOV	-2005	-05	-20	-28. 	Sist endret	: LOV	-2025	-06	-20	-86 fra 01.01.2026	 	
Justis	- og politidepartementet (	2005). Politiets rolle og oppgaver. St.meld. nr. 42 (2004	–2005). 	
Tilrådning fra Justis	- og politidepartementet av 24. juni 2005, godkjent i statsråd samme 	
dag. 	(Regjeringen Bondevik II)	 	
Justisministeriet (2021). Aftale om politiets og anklagemyndighedens økonomi 2021	–2023. Kø-	
benhavn.	 	
Justitiedepartementet (2022). Uppdrag till Polismyndigheten att lämna underlag för ökad polis -	
täthet. w022	-12	-22. Ju2022/03755. Regeringsbeslut I:24.	 	
Kittelsen, S. A. C. (2023). Produktivitets	- og effektivitetsanalyser i helsesektoren. Magma, 26 	
(5/2023).	 	
Kittelsen, S. A. C., & Førsund, F. R. (1992). 	Efficiency Analysis of Norwegian District Courts. Journa l 	
of Productivity Analysis, 3(3), 277	–306.	 	
Kjällgren, A. M. G., & Gundhus, H. O. I. (2024). 	Politijuristers syn på samspill og styring. Tidsskrift 	
for strafferett. 24 (4), 318	–342.	 	
Klepper, K. B., Greve, B. M., Ousdal, S., Paulsen, J. E., Rjaanes, M., Strand, M., & Thorsberg, L. 	
(2021). Teknologiutviklingens betydning for politiet, PST og Den høyere påtalemyndighe t 
FFI	-rapport 21/02532.	 	
Knutsen, G., Hartmann, M. K., & Bjørkelo, B. (2022). 	Are investigation plans at risk of becomi ng 	
‘the emperor’s new clothes’? 	Nordic Journal of Studies in Policing, 9(1), 1	-5. 	
Knutsson	, J. (2013). Måling av effektivitet i etterforskning: Delrapport i 	«Etterforskningspros je k -	
tet	». Politihøgskolen.	 	
Knutsson, J., & Rönnqvist, M. (2016). Problem	-oriented policing in practice: The case of domesti c 	
burglary. Policing: A Journal of Policy and Practice, 10(3), 258	-269.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	78	 	
 
Kumar, S., & Kumar, S. (2015). Does modernization improve performance: Evidence from India n 	
police. European journal of law and economics, 39, 57	-77.	 	
Lagestad, P., & Rønning, H. (2012). 	Kommunikasjon og konflikthåndtering: publikumsrettet arbei d 	
i et politifaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.	 	
Langøien, L. J, Nøkleby, H., & Jardim, P. S. J. (2020). Systematisk kartleggingsoversikt. Målstyring i 	
politiets forebyggende arbeid. Folkehelseinsituttet. Rapport.	 	
Larsson, P., Eriksen, T. Pedersen, C., & Allvin, A. (2022). 	Langsiktige trender i kriminalitetsbilde t	. 	
Vurderinger av metoder for beskrivelse av fremtidig kriminalitetsutvikling. 	Avgitt til Justis	- 	
og beredskapsdepartementet 03.10.2022	. PHS Forskning Rapport 2022:8.	 	
Lassen, V. (2019). Nærpolitireformen	–for mye på én gang? Stat & Styring, 29(1), 52	-55.	 	
Laugerud, S., & Skilbrei, M.	-L. (2023). 	Contested, Discounted and Disproven Stories of Rape: The 	
Social Pathways of Rape Reporting. The British Journal of Criminology.	 	
Levitt, S. D. (1997). Using electoral cycles in police hiring to estimate the effect of police on crime . 	
American Economic Review, 87(3), 270	-290.	 	
Lomell, H. M., & Skilbrei, M. L. (	Red	.). 	(2017). Kriminologi. Universitetsforlaget.	 	
Lundgaard, J. M. (2021). Nød og neppe: Fra anrop til beslutning ved politiets operasjonssentra l . 	
Universitetsforlaget.	 	
Magnussen, S., & Teigen, K. H. (2020). Kognitive slagsider og snarveier i vurdering av bevis. 	Lov 	
og rett, 59(1), 19	-42.	 	
Maguire, M. (2000). Policing by risks and targets: Some dimensions and implications of intelli-	
gence	‐	led crime control. Policing and Society: An International Journal, 9(4), 315	-336.	 	
Mastrobuoni, G. (2019). Police and clearance rates: Evidence from recurrent redeployme nt s 	
within a city. Journal of Public Economics, 172, 190	-200.	 	
Mæhre, I. T. (2023a). «Hva er problemet? 	At det er for mange kvinner på PHS, eller at en ikke 	
greier å beholde kvinner i patruljetjeneste?». Politiforum. Publisert 16.11.2023 	- 08:36. Sist 	
oppdatert 16.11.2023 	- 08:45. Tilgjengelig på: 	https://www.politiforum.no/me ninger/ hv a	-	
er-problemet	-at-det	-er-for	-mange	-kvinner	-pa	-phs	-eller	-at-en	-ikke	-greier	-a-beholde	-kvin-	
ner	-i-patruljetjeneste/251794	 	
Mæhre, I. T. (2023b). Mathildes etterfølgere, hvor velger de å forlate patruljetjenesten? Master i 	
Politivitenskap. Kull 2019. Politihøgskolen.	 	
Nepomuceno, T. C. C., Santiago, K. T. M., Daraio, C., & Costa, A. P. C. S. (2022). 	Exogenous crimes 	
and the assessment of public safety efficiency and effectiveness. 	Annals of Operations Re-	
search, 316(2), 1349	-1382.	 	
NOU 	(1981:	 35). Politiets rolle i samfunnet. 	Delutredning 1. 	Fra et utvalg oppnevnt ved kongel i g 	
resolusjon av 10. Desember 1976. Avgitt til Justis	- og politidepartementet i november 1981.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	79	 	
 
NOU (2012:	 14). Rapport fra22. juli	-kommisjonen. Oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. augus t 	
2011 for å gjennomgå o	/g trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. 	
juli 2011. Avgitt til statsministeren 13. august 2012.	 	
NOU (2013	: 9). 	Ett politi 	– rustet til å møte fremtidens utfordringer. Politianalysen. Utredning fra 	
et utvalg oppnevnt av Justis	- og beredskapsdepartementet 8. november 2012. Avgitt til Jus-	
tis	- og beredskapsdepartementet 19. juni 2013.	 	
NOU (2019: 26). Rusreform 	– fra straff til hjelp. Utredning fra Rusreformutvalget oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 23. mars 2018. Avgitt til Helse	- og omsorgsdepartementet og Justis	- og 	
beredskapsdepartementet. 19. desember 2019.	 	
NOU (2020: 17). Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning. Utredning fra et utvalg opp-	
nevnt ved kongelig resolusjon 12. oktober 2018. Avgitt til Justis	- og beredskapsdeparteme n-	
tet 15. desember 2020.	 	
NOU (2024: 4). Voldtekt 	– et uløst samfunnsproblem. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kong-	
elig resolusjon 17. februar 2023. Avgitt til Justis	- og beredskapsdepartementet 8. mars 	
2024	. 	
Olaussen, L. P. (2004). Oppklaringsprosenten	–e n indikator på hva?. Lov og Rett, 43(7	-8), 440	-463.	 	
Paulsen, J.E. (2017), Moralpolitiet. Norsk filosofisk tidsskrift. 	52.3. 130	-141.	 	
Piquero, A. R., & Weisburd, D. (2011). 	Measuring police performance internationally: Best prac-	
tices and challenges. 	RAND Technical Report. RAND Corporation.	 	
Polisförbundet (	2025). Hur många poliser finns det? 	Polisyrket. Hentet 1. oktober 2025. Tilgjeng-	
elig på 	https://www.polisforbundet .se/det	-har	-vill	-polisforbundet/antal	-poli ser	-i-sverige/	 	
Polismyndigheten (2024). Polismyndighetens strategiska verksamhetsplan 2025	–2027. Diarie-	
nummer: A738.062/2024. Beslutsdatum: 2024	–12	–20. Giltighetstid: 2027	–12	–31. Avser 	
område/ämne: Strategisk verksamhetsplan. Ansvarig organisatorisk enhet: Ekonomiavdel -
ningen, verksamhetsstyrning och analys. 	PM 2024:21.	 	
Politidirektoratet (2008). Politiet mot 2020 	– Bemannings	- og kompetansebehov i politiet. POD	-	
rapport. POD publikasjon 2008/07.	 	
Politidirektoratet (2016). Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet. 	November 2016. POD	-	
publikasjon 2016.	 	
Politidirektoratet (2017). Responstid. Resultater 2016. 8. Februar 2017	. 	
Politidirektoratet (2020). Etterretningsdoktrine for politiet	. Versjon 1.2.	 	
Politidirektoratet (2022). Evaluering av politiets arbeid med seksuelle overgrep.	 	
Politidirektoratet (	2025a). Konseptvalgutredning: Samlet, helhetlig digitalisering av politiet. Juni 	
202	5. 	
Politidirektoratet (202	5b). Ressursanalyse for 2024. Kostnader og bemanning i politiet. POD	-	
rapport 2/2025.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	80	 	
 
Politidirektoratet og Riksadvokaten (2024). Straffesaksbehandlingen i politiet 2023. POD	-rapport 	
2/2024.	 	
Politiet (2023) Politiets årsrapport 2022. Gradering/klassifisering: Offentlig versjon. Utgitt mars 	
2023.	 	
Politiet (2025). Politiets trusselvurdering 2025.	 Utgiver: Kripo	s. 	
Politiets Fellesforbund	 	(2023a).	 Alarmerende tall i medarbeiderundersøkelse . Publisert : 	
01.11.2024 Kl: 09:27. Sist oppdatert: 05.01.2026 Kl: 13:22. Tilgjengelig på: 	https://pf.no/ak -	
tuelt/medlemmer/alarmerende	-tall	-i-medarbeiderunders okelse	 	
Politiets Fellesforbund	 (2023b).	 Ny undersøkelse blant politiansatte: 	– Svært bekymringsfulle tall. 	
Publisert: 20.09.2023 Kl: 12:45. Tilgjengelige på: 	– Svært bekymringsfulle tall | Politiets Fel-	
lesforbund	 	
Politihøgskolen (2025). Opptaksrapport 2025.	 	
Rambøll (2020). Arbeidsmiljøunders økelse høsten 2020	. P	oliti	- og lensmannsetaten	. R	apport om 	
uønsket seksuell oppmerksomhet	 	
Renå, 	H. (2018). Nærpolitireformen 	– hvorfor så stor skepsis i politiets egne rekker?. Sørli, Vanja 	
Lundgren; Larsson, Paul (Red.). Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis. s. 261	-	
277. 	Cappelen Damm Akademisk.	 	
Ridg	eway, G., & MacDonald, J. (2018). Measuring crime trends: Challenges in relying on polic e 
data. 	Annual Review of Criminology, 1, 225	–245.	 	
Rigsrevisionen (2009). Beretning til Statsrevisorerne om Politireformen. Rigspolitiet. August 2009.	 	
Riksadvokaten (2019). Kvalitetskrav til straffesaksbehandlingen i politiet og ved statsadvokatem-	
betene mv. (Kvalitetsrundskrivet). Rundskriv fra Riksadvokaten. 201801223. 820.4.Rund-
skriv nr. 3/2018. 8. november 2018. Rev. 21. februar 2019.	 	
Riksadvokaten (2023). Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2023. 	Rundskriv nr. 	
1/2023.	 	
Riksadvokaten (2025). Den høgare påtalemakt. 	Om oss. Den høyere påtalemydighet.	 Hentet 15. 	
oktober 2025. Tilgjengelig på 	https://www.riksadvokaten.no/om	-oss/#acc	-item	-5 	
Riksadvokaten, Advokatforeningen, Dommerforeninge n, Domstolsadministrasjonen & Juristfor-	
bundet. (2020). Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene, 13. januar 2020.	 	
Riksrevision (2015). Polisreformen 2015 	– Intentionerna ännu inte nådda. RiR 2025:26.	 	
Riksrevisjonen (2000). Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende måloppnåelse i politi	- og lens-	
mannsetaten. Oslo.	 	
Riksrevisjonen 	(2016	). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljø-	
kriminalitet. Dokument 3:15 (2015−2016).	 	
Riksrevisjonen (202	1). Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk 	
av IKT. Dokument 3:5 (2020	–2021).

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	81	 	
 
Riksrevisjonen (2022	a). Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære 	
relasjoner. Dokument 3:8 (2021−2022).	 	
Riksrevisjonen (2022	b). Riksrevisjonens undersøkelse av politi	- og lensmannsetatens måloppnå -	
else på sentrale oppgaver. Dokument 3:7 (2021	–2022).	 	
Riksrevisjonen (2023). Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i politiet. Dokument 3:7 	
(2023	–2024).	 	
Rossmo, K. (Red.). 	(2009). Criminal investigative failures. CRC Press.	 	
Rossow, I., & Bye, E. K. (2013). The new Norwegian alcohol policy. Nordic Studies on Alcohol and 	
Drugs, 30(2), 103	–108.	 	
Rostami, A., & Sarnecki, J. (Red.). 	(2022). Det svenska tillståndet: en antologi om brottsutveckl -	
ingen i Sverige. Lund: Studentlitteratur.	 	
Rødseth, K. L., Førsund, F., Holmen, R. B., & Kittelsen, S. A. C. (2022). Forbedringspote nsial ved 	
måling av effektivitet i kommunal sektor. 	TØI Rapport 1879/2022.	 	
Salet, R. (2017). Framing in criminal investigation: How police officers (re)construct a crime. 	The 	
Police Journal: Theory, Practice and Principles, 90, 128	-142.	 	
Singh, M. (2020). Tillit i endring mellom minoritetsungdom og politiet: En masteroppgave om mi-	
noritetsungdomme ns tillit og endring i tillit i møte med politiet. 	Master i Politivitenskap. Kull 	
201	5. Politihøgskolen.	 	
Skjærvø, I. & Bukten, A. (2025). Hvem er barn og unge i norske fengsler? I E. Fransson, S. Gaarde r 	
og I. R. Lundeberg (Red.), Barn, unge og straffegjennomføri ng (s. 123	–152). 	Cappelen Damm 	
Akademisk.	 	
Soares, R. R. (2004). Development, crime and punishment: Accounting for the international dif-	
ferences in crime rates. 	Journal of Development Economics, 73(1), 155	-184.	 	
Statsrevisorerne, & Rigsrevisjonen (2023). Rigsrevisionens beretning afgivet til Folketinget me d 	
Statsrevisorernes bemærkninger. Politiets efterforskning af digitale 	seksualforbrydelser og 	
økonomisk it	-kriminalitet. Juni 2023 	— 20/2022. 	København 2023.	 	
Stelfox, P. (2007). Professionalizing criminal investigation. I T. Newburn, T. Williamson, & A. 	
Wright (Red.), Handbook of criminal investigation	. Page	 45	-62. Willan Publishing.	 	
Stevens, A., Stöver, H., Brentari, C., & Schaaf, S. (2015). Criminal justice responses to drug	-de -	
pendent offenders: Research and practice. 	European Journal on Criminal Policy and Rese-	
arch, 21(1), 269	–287.	 	
Stortinget (2019). Representantforslag om tiltak for å styrke rettssikkerheten og rettsvernet til 	
voldsutsatte og pårørende. 	Dokument 8:71 S (2019	–2020).	 	
Sun, S. (2002). Measuring the relative efficiency of police precincts using data envelopment anal-	
ysis. Socio	-economic planning sciences, 36(1), 51	-71.	 	
Sunde, N. (2022). Constructing Digital Evidence: A Study on How Cognitive and Human Factors 	
Affect Digital Evidence. Department of Criminology and Sociology of Law, University of Oslo.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	82	 	
 
Sutorius, S., Roksvaag, K. B., Holmen, R. B., Thuve, N., Eidsmo, S., Lie, J. J., Bjørnstad, A. E., 	
Val	ddermo, B. K. (2025). 	Kvalitetssikring av KVU Samlet, helhetlig digitalisering av politiet . 	
Hovedrap	pport i henhold til Statens prosjektmodell. 	14. September 2025, KS1	-	
rapportnummer F070a. Vista Analyse Rap	portnummer 2025/31.	 	
Sweco (2016). Resultatanalys för ombildningen av polisen till en sammanhållen myndighet − 	
Sweco Society. 	Statskontorets rapport 2016:22.	 	
Sætre, M., Hofseth, C., & Kjenn, B. L. (2023). 0	-Hypoteseanalyse: Årsaker til vekst i anmeldels e r 	
2023. En strategisk analyse for Oslo politidistrikt.	 	
Sørli, V. L., & Larsson, P. (Eds.). (2019). Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis. 	Cap-	
pelen Damm Akademisk.	 	
Thanassoulis, E. (1995). Assessing police forces in England and Wales using data envelopme nt 	
analysis. European Journal of Operational Research, 87(3), 641	-657.	 	
Tiwana, N., Bass, G., & Farrell, G. (2015). Police performance measurement: An annotated bibli-	
ography. Crime science, 4(1), 1.	 	
United Nations Office on Drugs and Crime (2015). International Classification of Crime. For Sta-	
tistical Purposes. Version 1.0. March 2015.	 	
Verma, A., & Gavirneni, S. (2006). Measuring police efficiency in India: an application of data en-	
velopment analysis.	 Policing: An international journal of police strategies & manage-	
ment,	 29(1), 125	-145.	 	
Vuorensyrjä, M. (2018). Police management reform, labor productivity, and citizens’ evaluation 	
of police services. Policing: An International Journal, 41(6), 749	-765.	 	
Weisburd, D., Majmundar, M. K., Aden, H., Braga, A., Bueerman	, J., Cook, P. J., Goff, P. A., Harmon, 	
R. A., Haviland, A., Lum, C., Manski, C., Mastrofski, S., Meares, T., Nagin, D., Owens, E., Raph-
ael, S., Ratcliffe, J., & Tyler, T. (2019). 	Proactive policing: A summary of the report of the 	
National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. Asian Journal of Criminology , 
14(2), 145	-177.	 	
Wennström, B. (2013). Police Reform in Sweden: How to Make a Perfect Cup of Espresso, in Fyfe , 	
N.R., Terpstra, J. & Tops, P. (eds.) (2013). Centralizing Forces? Comparative Perspectives on 
Contemporary Police Reform in Northern and Western Europe. The Hagu	e: Eleven Interna-	
tional Publishing.	 	
Werb, D., Rowell, G., Guyatt, G., Kerr, T., Montaner, J., & Wood, E. (2011). Effect of drug law en	-	
forcement on drug	-related violence: A systematic review. International Journal of Drug Pol-	
icy, 22(2), 87	–94.	 	
Westmarland, L. (2016). Outsiders inside. I M. Brunger, S. Tong, & D. Martin (Red.), Introduc t i on 	
to policing research: Taking lessons from practice	, 201	-218. Routledge.	 	
Wong, G. T., & Manning, M. (2022). Enhancing police efficiency in detecting crime in Hong Kong. 	
Crime, Law and Social Change, 78(3), 321	-355.	 	
Worrall, J. L. (2004). The rhetoric of community policing. Criminal Justice Review, 29(1), 67	-88.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	83	 	
 
Wu, T. H., Chen, M. S., & Yeh, J. Y. (2010). Measuring the performance of police forces in Taiwan 	
using data envelopment analysis. 	Evaluation and Program Planning, 33(3), 246	-254.	 	
Økokrim (2022). Trusselvurdering 2022	.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	84	 	
 	
 	
Appendikser

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	85	 	
 
A	 	Sammenstilling av effektivitetsstudier	 	
Vi vil nå gi oversikter over internasjonale effektivitetsstudier innenfor politiet i delappendiks 	A.2	 og norske effektivitetsstudier innenfor justis	- og beredskaps -	
sektoren i delappendiks 	A.2	. 	
A.1	 	Sammenstilling av internasjonale effektivitetsstudier innenfor politiet	 	
I Tabell 	A.1 gir vi en oversikt over internasjonale studier i politisektoren, inkludert referansenes anvendelser av metode, samt innsatsfa	ktorer og produkter i 	
estimeringen.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	86	 	
 
Tabell 	A.1 	Oversikt over variabler og metodikk i tidligere studier i den internasjonale forskningslitteraturen om effektivitet i politie	t 	
S t u d i e	 	Met o d e	 	P r o d u k s j o n s i n n s a t s	 	P r o d u k s j o n	 	
Alda og Andonoska 	(202	4) 	Data Envelopment Analysis	 	Lønnskostnader og kapitalkostnader	 	Indekser for oppklaring av eiendomstyveri og 
voldskriminalitet	 	
Asif med flere (2018)	 	Data Envelopment Analysis	 	Etterforskere, totalt personale, kjøretøy og 
driftsutgifter	 	
Invers av gjennomsnittlig responstid, oppkla-
ringsprosenten, behandlete rettslige og admi-
nistrative dokumenter og personell plassert på 
kritiske punkter	 	
Asmild	, Paradi	 og 	Pastor (2012)	 	Data Envelopment Analysis	 	Personell	 	Rettshåndhevelse, svar til nødssituasjoner og 
forebygging	 	
Barros 	(2007	) 	Stochastic Frontier Analysis	 	
Samlede driftskostnader, lønnsutgifter per års-
verk, transportkostnader per kjøretøy, lokaler 
per befolkning	 	
Oppklaringsprosenter for tyveri og innbrudd, 
narkotikarelaterte lovbrudd og bilran	 	
Benito, Martínez	-Córdoba og 	
Guillamón (2021)	 	Data Envelopment Analysis	 	Direkte og indirekte kostnader	 	Bøter og lovbrudd	 	
Diez	-Ticio og Mancebon 	(2002	) 	Data Envelopment Analysis	 	Politi per innbygge	r og i	nvertert befolknings-	
tetthet	 	
Oppklaringsprosenter for voldskriminalitet og	 	
eiendomskriminalitet	 	
Domínguez, Sánchez og Domíng-
uez 	(2015	) 	Data Envelopment Analysis	 	Polititjenestepersoner	 	Voldslovbrudd, lovbrudd mot eiendom og lov-
brudd mot offentlig sikkerhet	 	
Drake	 og Simper (2000)	 	Data Envelopment Analysis og 
Multiple Discriminant Analysis	 	
Lønnskostnader, eiendomsutgifter, transport-
kostnader og kapitalkostnader	 	
Oppklaringsprosenter og trafikklovbrudd som 
politiet og innleide sivile ansatte	 	
Drake og Simper (2003)	 	
Ordinær og 	Super Efficiency 	Data 	
Envelopment Analysis, Free Dis-
posal Hull	 og S	tochastic Frontier 	
Analysis med Directional Dis-
tance Functions	 	
Sysselsatte, kapitalutgifter og transportkostna-
der	 	
Oppklarte saker for	 voldelige forbrytelser	, inn-	
brudd	 og totalt	 	
Drake og Simper (2004)	 	Data Envelopment Analysis	 	Lønnsnivå, kapitalkostnader per innbygger og 
transportkostnader per areal	 	
Utfall knyttet til ledelsesmessig effektivitet, 
responsbaserte utfall, og forebyggende utfall.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	87	 	
 
S t u d i e	 	Met o d e	 	P r o d u k s j o n s i n n s a t s	 	P r o d u k s j o n	 	
Drake	 og 	Simper (2005a)	 	Data Envelopment Analysis og 
Stochastic Frontier Analysis	 	
Saker innen v	oldskriminalitet, sedelighetsfor-	
brytelser, ran, innbrudd, tyveri av kjøretøy og 
tyveri fra et kjøretø	y 	
Oppklaring innen v	oldskriminalitet, sedelighets-	
forbrytelser, ran, innbrudd, tyveri av kjøretøy 
og tyveri fra et kjøretø	y 	
Drake	 og Simper (2005b)	 	Data Envelopment Analysis	 	Kjøretøyforbrytelser, ran, innbrudd og netto-
budsjettinntekt	 	
Lovbrudd oppklart og dager tapt på grunn av 
sykdom	 	
Flegl og Gress 	(2g023	) 	Data Envelopment Analysis	 	Budsjetterte lønnsutgifter, 	politi	enheter, alar-	
mer og overvåkingskameraer	 	
Lovbrudd i from av 	tillitsbrudd, skadeverk, 	ut-	
kastelse, utpressing, 	bedrageri, ran	 og annet	 	
García	-Sánchez (200	7) 	Data Envelopment Analysis	 	
Forbrytelser og forseelser innenfor etterforsk-
ning og politiet samlet, og oppklaring for straff-
bare forbrytelser og forseelser innenfor hånd-
heving	 	
Anholdte ved forbrytelser og forseelser innen-
for håndheving og politiet sett, og samlet opp-
klaring innenfor etterforskning	 	
García	-Sánchez (2009)	 	Data Envelopment Analysis	 	Kjøretøy og personell	 	
Kilometer kjørt av politibiler, pågrepne som 
framstilles for retten, gjenstander gjenvunnet, 
anklager om trafikksikkerhet, fjernede kjøretøy, 
promilletester og ulykkesrapporter	 	
García	-Sánchez, Rodríguez	-	
Domínguez og Parra	-Domínguez 	
(2013)	 	
Data Envelopment Analysis	 	Politiansatte	 	
Oppklaringsprosenten for eiendomskriminalitet, 
personkriminalitet, seksualforbrytelser og all-
menn sikkerhet	 	
Kumar og Kumar (2015)	 	Stochastic Frontier Analysis	 	
Etterforskere, andre ansatte, politibiler, regist-
rerte eiendomsforbrytelser, registrerte person-
forbrytelser og verdien av tapt eiendom	 	
Eiendomsforbrytelser og personforbrytelser 
ført til påtale, og verdi av gjenvunnet eiendom	 	
Nepomuceno med flere (2022)	 	
Data Envelopment Analysis med 
og Free Disposal Hull med Direc-
tional Distance Functions	 	
Politikonstabler	 	Oppklaringsprosenter for ran på gata, bilran og	 	
drap og 	livstruende vold	 	
Sun (2002)	 	Data Envelopment Analysis	 	
Politikonstabler, registrerte kriminalitetssaker i 
form av innbrudd, kriminalitet med fornær-
mede og andre lovbrudd	 	
Oppklaringsprosenter for innbrudd, kriminalitet 
med fornærmede og andre lovbrudd

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	88	 	
 
S t u d i e	 	Met o d e	 	P r o d u k s j o n s i n n s a t s	 	P r o d u k s j o n	 	
Thanassoulis (1995)	 	Data Envelopment Analysis	 	Politifolk	 	Innbrudd, voldskriminalitet og annen kriminali-
tet, samt hvorvidt sakene oppklares eller ikke	 	
Verma og Gavirneni (2006)	 	Data Envelopment Analysis	 	Samlede utgifter, politikonstabler, etterforskere 
og etterforskede saker	 	
Arresterte, dømte og tiltalte personer, og gjen-
nomførte rettssaker	 	
Wong og Manning (2022)	 	Free Disposable Hull	 	Etterforskere og uniformerte polititjenesteper-
soner	 	
Oppklaringsprosenter for voldskriminalitet, ei-
endomskriminalitet og annen kriminalitet	 	
Wu, Chen og Yeh (2010)	 	Data Envelopment Analysis	 	Arbeidskraftkostnader, 	løpende drifts	kostnader, 	
og kostnader ved innkjøp av utstyr	 	
Oppklarte innbrudd, voldskriminalitetssaker og 
saker for andre kriminalitetstyper, trafikkulyk-
ker, generelle og spesialiserte tjenester og inn-
byggernes tilfredshet med offentlig sikkerhet	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	 	
A.2	 	Sammenstilling av 	nasjonale	 effektivitetsstudier	 innenfor justis	- og beredskapssektoren	 	
I Tabell 	A.2 gir vi en oversikt over internasjonale studier 	innenfor justis	- og beredskapssektoren	, inkludert 	sektorer og 	referansenes anvendelser av metode , 	
samt innsatsfaktorer og produkter i estimeringen	.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	89	 	
 
Tabell 	A.2 	Oversikt over variabler og metodikk i tidligere studier i den norske forskningslitteraturen om effektivitet i justis	- og beredskapssektoren	 	
S t u d i e	 	S ek t o r	 	Met o d e	 	P r o d u k s j o n s i n n s a t s	 	P r o d u k s j o n	 	
Edvardsen, Førsund og Kittelsen 
(2010)	 	Politiet	 	Data Envelopment Analysis	 	Personell	 	Anmeldte forbrytelser og anmeldte 
forseelser	 	
Førsund og Kittelsen (2019)	 	Rettsvesenet	 	Data Envelopment Analysis	 	Dommerstillinger og saksbehand-
lere	 	
Tvister, meddomssaker, 	eiendoms-	
saker	 og andre saker	 	
Hanson (2016)	 	Forsvaret	 	Data Envelopment Analysis	 	
Utstyrskostnader, faste personal-
kostnader og variable personell-
kostnader	 	
Distriktstab	er, hurtigreaksjonsstyr-	
ker og forsterkningsstyrker	 	
Hanson (2019)	 	Forsvaret	 	Data Envelopment Analysis	 	Tropper, trening og operativ bered-
skap	 	
Kapabiliteter knyttet til krigføring 
på land, i luften og knyttet til land-
mobilitet, og måloppnåelse knyttet 
til fred, suverenitet og frihet	 	
Holmen med flere (2026a)	 	Politiet	 	
Data Envelopment Analysis, Sto-
chastic Frontier Analysis og Sto-
chastic Non	-Parametric Envelop-	
ment of Data	 	
Ulike former for personell, samt ka-
pital	- og produktinnsats	 	
Straffesaker, politioppdrag og ikke	-	
operative politisaker, der under-
gruppene vektes etter ressursbe-
hov	 	
Holmen med flere (2026b)	 	Politiet	 	
Data Envelopment Analysis,	 	
Stochastic Frontier Analysis og	 	
Stochastic Non	-Parametric	 	
Envelopment of Data	 	
Driftsutgifter utenom kapitalutgif-
ter	 	
Straffesaker, politioppdrag og ikke	-	
operative politisaker med vektede 
undergrupper, der undergruppene 
vektes ved ulike vektingsregimer	 	
Kittelsen og Førsund (1992)	 	Rettsvesenet	 	Data Envelopment Analysis	 	Dommerstillinger og saksbehand-
lere	 	
Sivile saker, B	-saker, prøving og 	
oppsummeringssaker, alminnelige 
straffesaker, saksbehandling i regis-
ter, tvangssaker og skifte	- og kon-	
kurssaker	 	
Riksrevisjonen (2000)	 	Politiet	 	Data Envelopment Analysis	 	Politi per innbygger	 og i	nvertert be-	
folkningstetthet	 	
Oppklaringsprosenter for voldskri-
minalitet og	 eiendomskriminalitet	 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	90	 	
 
B	 Utdypninger	 forbundet med	 de	 	
supplerende analyse	ne	 	
I dette appendikset utbroderer vi d	eler av datagrunnlaget og 	noen empiriske resultater forbunde t 	
med den 	supplerende	 analysen i kapittel 	5. Vi begynner med å redegjøre nærmere for datagrunn-	
laget til den 	komparative analysen over nordiske land	 i delappendiks 	B.1	. Deretter utbroderer vi 	
analysene 	av	 kriminalitetsbildet 	delappendiks 	B.2	. 	
B.1	 	Datagrunnlaget for den nordiske analysen	 	
I den nordiske analysen i delkapittel 	5.1	 benyttes i hovedsak data fra Eurostat. Herfra har vi hente t 	
ut årlig informasjon for tidsperioden 2008 til 2023 for de fem nordiske landene om kriminalitets -
bildet (anmeldt kriminalitet), kostnader (totale utgifter i politisektoren) og ressurser (antallet p	o-	
litiansatte). Siden data over politiansatte i Norge etter år 2014 manglet i Eurostat sin database, 
har vi valgt å komplettere datasettet med utregninger fra politiets egne data som var tilgjenge l i g 
for oss gjennom prosjektet.	 	
Vi har valgt å vise antallet anmeldte lovbrudd per 100 000 innbyggere for de nordiske landene, i 
tråd med datasettet fra Eurostat. Befolkningstallene er hentet direkte fra Eurostat sin API. Dette 
kan gi små forskjeller sammen	likne	t med utregninger basert på befolkningstall fra de nasjonal e 	
statistikkbankene, dersom disse befolkningstallene er registrert eller justert på ulike tidspunkt. Vi 
har brukt det totale antallet ansatte i stillingskategoriene politibetjent og politiembetsper	son pe r 	
31. desember, samt	 befolkningstall fra Eurostat for å gjøre utregningen av antall politifolk pe r 	
tusen innbyggere mest mulig sammenli	knbar med resterende data i datasettet. Eurostats sta-	
tistikk over politiansatte avgrenses til ansatte i offentlige myndigheter som per 31. desember har 
kriminalitetsforebygging, avdekking og etterforskning som sin primære funksjon, herunder pågri-
pelse av mi	stenkte. Stillinger med støttende oppgaver inngår ikke i statistikken.	 	
I tillegg har vi innhentet kriminalitetsdata direkte fra de fem nordiske statistikkbankene, nærme re 
bestemt StatBank til Danmarks Statistik i Danmark, StatFin	-databasen til Statistikcentralen i Fin-	
land, StatBank til Statistics Iceland i Island, Statistikkb	anken til Statistisk sentralbyrå i Norge og 	
Statistikdatabasen til Statistiska centralbyrån i Sverige. For Norge har vi også innhentet nasjonal -
regnskapstall for å kunne skille mellom Fastlands	-Norge og hele økonomien.	 	
Kriminalitetsdata hentet fra Eurostat følger ICCS	-klassifiseringen (United Nations Office on Drugs 	
and Crime 2015). Denne standardiseringen gjør dataene egnet for internasjonale sammenli	k-	
ninger, men innebærer samtidig at nasjonale data må tilpasses og kodes om. Enkelte kategorie r 
kan derfor 	fram	stå annerledes enn i de respektive lands egne systemer, hvor kriminaliteten er 	
inndelt etter hvert lands definisjoner og rettssystem. Tall fra de nasjonale statistikkbankene om-
fatter samtidig alle straffbare handling	er slik de defineres i hvert lands lovverk, mens Eurosta t 	
begrenser seg til lovbrudd som er klassifisert etter ICCS	-systemet, noe som kan nyansere bildet. I 	
tillegg er den nasjonale statistikken mer kjent for offentligheten og brukes ofte i politiske og sa	m-	
funnsmessige debatter i en nordisk kontekst. Vi har derfor valgt å inkludere nasjonale data for å 
gi et mer helhetlig bilde av kriminaliteten i de nordiske landene.

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	91	 	
 
Det er viktig å huske på at denne typen kriminalitetsdata 	– uansett kilde 	– kun gir et bilde av de 	
lovbruddene som er registrert av politiet, enten som følge av en anmeldelse fra publikum eller at 
politiet oppdaget og rapporterte hendelsen selv. Mange lovb	rudd blir ikke rapportert, og alt vil 	
heller ikke bli registrert på samme måte overalt og til enhver tid. Dette innebærer en underra p-
portering som varierer både mellom land og mellom typer av kriminalitet. Andre sentrale forbe -
hold ved sammenli	kning av ulik	e land eller over tid er at lovgivning og juridiske definisjoner av 	
hva som regnes som et lovbrudd vil variere, samt at ulike telleregler eller registreringspraks i s e r 
vil påvirke dataene på forskjellige måter	. 	
B.2	 	Flere resultater knyttet til k	riminalitetsbildet	 	
De følgende resultatene utdyper 	analysene i 	seksjon 	5.1.1	 og 	delkapittel 	5.2	. 	
I Figur 	B.1 viser vi utviklingen i etterforskede lovbrudd over saksgrupper, der vi i motsetning 	til 	
Figur 	5.5 ikke normaliserer til per innbygger. 	 	
Figur 	B.1 	Utvikling i antall etterforskede lovbrudd over saksgrupper	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert Statistisk sentralbyrås statistikk for etterforskede 
lovbrudd	 	
I Figur 	B.2 viser vi utviklingen i etterforskede lovbrudd over 	politidistrikter	, der vi i motsetning 	til 	
Figur 	5.6 ikke normaliserer	 variabelen	 til per innbygger.	 	
 -	
 50 000
 100 000
 150 000
 200 000
 250 000
 300 000
 350 000	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	
Et terforskede lovbrudd	
Eiendomstyveri	Rusmiddellovbrudd	Trafikkover tr edelse	
Ordens- og integr itetskrenkelse	Vold og mishandling	Annet vinningslovbrudd	
Eiendomsskade	Seksuallovbrudd	Annet lovbrudd

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	92	 	
 
Figur 	B.2 	Utvikling i antall ette rforske de lovbrudd over polit idistrikter	 	 
 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI, basert Statistisk sentralbyrås statistikk for etterforskede 
lovbrudd	 	
I Tabell 	B.1 lister vi opp kriminalitetsfor	ekomsten per innbygger	 i de 	nordiske landene	, ifølge Eu-	
rostat	-statistikken. Tallene samsvarer ikke nødvendigvis med de nasjonale statistikkene. 	Tabellen 	
utdyper resultatene 	som er 	framvist i 	Figur 	5.2. 	
0	
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
Et terforskede lovbrudd	
2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	93	 	
 
Tabell 	B.1 	Anmeldt kriminalitet per 100	 000 innbyggere	 i 2023 baser på data fra Euro-	
stat	, fordelt på 	disaggregerte saksgrupper	 	
IC C S	-k o d e	 	IC C S	-n a v n	 	Da n ma r k	 	F i n l a n d	 	Is l a n d	 	N o r g e	 	S v er i g e	 	
ICCS0101	 	Forsettlig drap	 	1 	1 	1 	1 	1 	
ICCS0102	 	Uaktsomt drap	 	2 	6 	3 	2 	13	 	
ICCS020111	 	Seksuell utnyttelse av 
barn	 	35	 	32	 	50	 	37	 	46	 	
ICCS0301	 	Bedrageri	 	114	 	110	 	130	 	96	 	192	 	
ICCS03011	 	Bedrageri ved uriktige 
opplysninger	 	40	 	43	 	45	 	42	 	85	 	
ICCS03012	 	Bedrageri ved identi-
tetsmisbruk	 	74	 	67	 	18	 	45	 	102	 	
ICCS0302	 	Ulovlig tilegnelse av ei-
endom	 	50	 	23	 	0 	33	 	174	 	
ICCS030221	 	Butikkløsing	 	48	 	13	 	10	 	28	 	151	 	
ICCS0401	 	Skadeverk	 	22	 	49	 	26	 	25	 	61	 	
ICCS0501	 	Innbrudd	 	529	 	103	 	248	 	 	664	 	
ICCS05012	 	Innbrudd i bolig	 	387	 	66	 	99	 	 	337	 	
ICCS0502	 	Tyveri	 	2672	 	2278	 	936	 	2022	 	2737	 	
ICCS05021	 	Tyveri av motorvogn	 	20	 	89	 	4 	94	 	370	 	
ICCS0601	 	Ran	 	505	 	481	 	466	 	294	 	1095	 	
ICCS0703	 	
Andre handlinger mot 
person (uten fysisk 
vold)	 	
121	 	73	 	 	1 	198	 	
ICCS07031	 	Trusler	 	2 	0 	 	 	3 	
ICCS0903	 	Seksuallovbrudd med 
fysisk kontakt	 	 	300	 	 	 	108	 	
ICCS1001	 	Drap	 	145	 	7 	 	3 	14	 	
ICCS1002	 	Alvorlig legemsbeska-
digelse	 	2 	3 	 	1 	1 	
Merknad:	 Alle landene mangler data for «f	orstyrrelse av offentlig orden	» og kriminalitetstyper som ikke fanges opp 	
av ICCS	-klassifiseringen. Norge, Island og Danmark mangler data for «t	rusler mot nasjonal sikkerhet	». Is-	
land mangler også data for «b	edrageri eller korrupsjon	» og «m	iljøforbrytelser	». 	
Kilde:	 	Vista Analyse, Frischsenteret, OsloMet og TØI	, basert på data fra 	Eurostat

Effektiviteten i politiet	 	
 	
Vista Analyse	 | Rapport 2026/6	 	94	 	
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no