VISTA ANALYSE
News
Services
Economic analysis
Statistics and empirical analysis
Evaluation
Courses and lectures
Local and regional analysis
Models and databases
Strategy and process consulting
Quality assurance, disputes and expert opinions
Development cooperation
Industries
Power and energy
Environment
Transport
Welfare
Real estate and construction
Fisheries and aquaculture
Service and trade
Information technology and digitalisation
Climate change and the green transition
Culture and creative industries
Agriculture and the food sector
Oil and gas
Local and regional development
Regulations and competition economics
Taxes and public economics
Publications
Employees
Orvika Rosnes
CEO
Åsmund Sunde Valseth
Chairman of the board
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Jonas Jønsberg Lie
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Research
About
History
Master's thesis
Quality Control
Contact
Map
Search
Search
Search
en
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
News
Services
Services
Economic analysis
Statistics and empirical analysis
Evaluation
Courses and lectures
Local and regional analysis
Models and databases
Strategy and process consulting
Quality assurance, disputes and expert opinions
Development cooperation
Industries
Industries
Power and energy
Environment
Transport
Welfare
Real estate and construction
Fisheries and aquaculture
Service and trade
Information technology and digitalisation
Climate change and the green transition
Culture and creative industries
Agriculture and the food sector
Oil and gas
Local and regional development
Regulations and competition economics
Taxes and public economics
Publications
Employees
Employees
Orvika Rosnes
CEO
Åsmund Sunde Valseth
Chairman of the board
Dag Morten Dalen
Partner
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
Kristian Roksvaag
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Jonas Jønsberg Lie
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Philip Swanson
Research
About
About
History
Master's thesis
Quality Control
Contact
Map
Vista Analyse AS © 2025
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Report 2014/
Veileder i økonomistyring for folkevalgte (revidert 2014)
Simen Pedersen
Veileder i økonomistyring for folkevalgte (revidert 2014)
Category
Reports
Sub-Categories
n/a
Year
2014
Author(s)
Simen Pedersen
Download
file_download
(3.4 MB)
Read in browser
PDF
Content of this pdf is
searchable
Veileder i økonomistyring for folkevalgte Revidert 2014 2 Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner .............................................................. 3 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv ........................................................................\ .................................... 7 Del 3 - Trender og utviklingstrekk ........................................................................\ .................................................. 25 Del 4 - Økonomistyring i praksis ........................................................................\ ..................................................... 31 Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet ......................................................... 44 Del 6 - Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring i din kommune ............... 49 Innholdsfortegnelse: 3 Del 1 God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner 4 Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner Som medlem av kommunestyret skal du ivareta det overordnede ansvaret for kommunens økonomi. I valgkampen har du trolig løftet fram utvalgte enkeltsaker du har lovet velgerne å jobbe med. Dilemmaet du som kommunepolitiker står overfor er hvordan det kan sikres finansiering til dine hjertesaker samtidig som kommunens tjenestetilbud ivaretas. Realisering av hjertesaker krever omdisponering av midler En kommunepolitiker lovte i valgkampen å kjempe for et fast kulturtilbud til de eldre i kommunen. Når denne politikeren er på plass i kommunestyret er hun opptatt av å holde løftet sitt, og starter straks arbeidet med realiseringen av sin hjertesak. Kommunens økonomi er imidlertid presset, og etter en prat med økonomisjefen forstår hun at tiltaket må sikres finansiering for å kunne gjennom- føres. Hun går grundig til verks, og oppdager at antall barn i skolepliktig alder i kommunen har sunket de senere årene. Dette har ikke blitt gjenspeilet i budsjettildelingen til skole. Hun foreslår derfor at ressurser omdisponeres fra skole til eldre. Som folkevalgt har du ansvar for helheten – ikke bare dine egne hjertesaker Forståelse for hvordan kommuneøkonomi fungerer og samarbeid med administrasjonen gir et godt utgangspunkt for gjennomslag av hjertesaker. Å forstå sammenhengen mellom økonomi og politikk er nøkkelen til vellykket og bærekraftig kommunepolitikk. Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner \ 5 Økonomistyring dreier seg om: • Hvor mye skal vi produsere? • Hvem skal tilby tjenestene? • Hva skal tilbys? • Hvem mottar tjenestene? • Hvem skal betale og hvordan? Økonomistyring innebærer å ta stilling til disse spørsmålene. Disse spørsmålene er altfor viktige til å bli overlatt til administrasjonen alene! Denne veilederen skal gi kommunalt folkevalgte en grunnleggende, lettfattelig og oversiktlig innføring i økonomistyring. Veilederen består av fire deler: 1. Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 2. Trender og utviklingstrekk som påvirker kommunens økonomi 3. Økonomistyring i praksis 4. Oppført i ROBEK – en start på en positiv utvikling Hvert av kapitlene inneholder eksempler som konkretiserer hva teorien betyr i praksis. God økonomistyring er grunnmuren i effektiv ressursforvaltning 6 Del 1 - God økonomistyring gir handlingsrom til å realisere ambisjoner • Tap av handlingsrom – økonomien overstyrer politikken • Manglende oversikt over kommunens ressursbruk • Ressursbruk basert på slik det var før • Ineffektiv utnyttelse av ressursene • Byråkratisering– møter og planlegging uten resultater • Økt politisk handlingsrom – på kort og lang sikt • Oversikt og kontroll over ressursbruken • Ressursbruk basert på gjeldende situasjon • Effektiv utnyttelse av ressursene • Økt medarbeidertilfredshet på grunn av stabile og forutsigbare ressursrammer Positive effekter av god økonomistyring Negative konsekvenser av svak økonomistyring Økonomistyring er viktig på godt og vondt 7 Del 2 Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Økonomisk handlingsrom Din kommunes økonomiske handlingsrom er det kommunen sitter igjen med etter at alle lovpålagte oppgaver og minste- standarder er dekket. Økonomisk handlingsrom kan defineres som de midlene kommunestyret fritt kan disponere. Skatteinntekter og statlige overføringer er kommunens viktigste inntektskilder Skatteinntektene er den største inntektskilden og utgjør som regel ca. 40 prosent av kommunenes totale inntekter. Det er imidlertid store variasjoner fra kommunen til kommune. Statlige overføringer utgjør rundt 40 prosent av kommunens inntekter, og består av rammetilskudd, øremerkede tilskudd og øvrige statstilskudd. Bundne kostnader Bundne kostnader er kostnader som må dekkes for å ivareta lovpålagte oppgaver og minstestandarder i kommunens tjenesteproduksjon. Bundne kostnader kan i liten grad påvirkes på kort sikt. På lengre sikt kan bundne kostnader reduseres ved å gjennomføre strukturelle endringer i kommunens tjenestetilbud (eksempelvis ved å endre skolestruktur). Økonomisk handlingsrom kan økes ved å øke inntektene eller redusere kostnadene Økonomisk handlingsrom InntekterBundne kostnader Gebyr- og renteinntekter Statlige overføringer Skatte- inntekter Økonomistyring aldersstruktur og sosiale forhold Priser på innsatsfaktorer Innbyggernes krav Statlige reguleringer 8 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Økonomisk handlingsrom oppstår når inntektene er større enn kostnadene Inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter Når innbyggerne betaler for tjenester de mottar, skapes det inntekter til kommunen. Eksempelvis er det brukerbetaling for barnehageplasser og renovasjon. Denne type inntekter kalles gjerne gebyrer. Gebyrinntekten kan ikke overstige den faktiske kostnaden ved å levere tjenesten. Renteinntekter Renteinntekter oppstår h vis din kommune har bankinnskudd . Renteinntekter inngå r som inntekter i driftsbudsjettet. Statlig rammetilskudd Rammetilskudd er overføringer fra Staten til din kommune. Dette tilskuddet skal bidra til at alle kommuner har de samme forutsetningene for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regional -‐ og distriktspolitiske målsettinger. Øremerkede statstilskudd Øremerkede tilskudd er overføringer som skal benyttes til spesielle formål . Hovedhensikten med å øremerk ede tilskudd er at kommuner skal sikre en viss produksjon av de tjeneste ne som omfattes av slike tilskudd. Øvrige statstilskudd Øvrige statstilskudd er alle statstilskudd som ikke er motivert ut fra regional -‐ og distriktspolitiske målsettinger, utjevning e ller er øremerket til en bestemt tjenesteproduksjon. Et eksempel på et slikt tilskudd er skjønnstilskuddet som gis fra Fylkesmannen. Ulike særinntekter Flere kommuner er eiere/medeiere av private selskaper, eller har tidligere tillatt utbygging av vassdrag i deres kommuner. Disse kommunene kan ta ut utbytte og motta konsesjonskraftsinntekter. Inntektene kommer fra flere kilder For å kunne forutse hva din kommune vil få i statlige rammetilskudd må du forstå inntektssystemet Inntektssystemet fordeler r ammetilskudd og deler av skatteinntektene mellom kommunene . Det overordnede målet for inntektssystemet er å gi kommunene så like forutsetninger som mulig til å levere et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Systemet inneholder også tilskudd som e r Inntekter Skatte-inntekter Inntekter fra bruker - betaling m.m. Rente - inntekter Statlig ramme - tilskudd Øre - merkede stats - tilskudd Øvrige stats -tilskudd Ulike sær-inntekter Skatteinntekter Eiendomsskatten er den eneste skatten som bestemmes av kommunen. En innføring av denne skatten kan øke din kommunens inntekter. Eiendomsskatten fastsettes lokalt av kommunestyret for hele eller deler av kommunen ut fra reglene i eiendomsskatteloven. De øvrige skattene, som utgjør den største andelen av kommunens skatteinntekter, fastsettes av Stortinget. Inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter Når innbyggerne betaler for tjenester de mottar, skapes det inntekter til kommunen. Eksempelvis er det brukerbetaling for barnehageplasser og renovasjon. Denne type inntekter kalles gjerne gebyrer. Gebyrinntekten kan ikke overstige den faktiske kostnaden ved å levere tjenesten. Renteinntekter Renteinntekter oppstår hvis din kommune har bankinnskudd. Renteinntekter inngår som inntekter i driftsbudsjettet. Statlig rammetilskudd Rammetilskudd er overføringer fra Staten til din kommune. Dette tilskuddet skal bidra til at alle kommuner har de samme forutsetningene for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regional- og distriktspolitiske målsettinger. Øremerkede statstilskudd Øremerkede tilskudd er overføringer som skal benyttes til spesielle formål. Hovedhensikten med øremerkede tilskudd er at kommuner skal sikre en viss produksjon av de tjenestene som omfattes av slike tilskudd. Øvrige statstilskudd Øvrige statstilskudd er alle statstilskudd som ikke er motivert ut fra regional- og distriktspolitiske målsettinger, utjevning eller øremerket til en bestemt tjeneste. Et eksempel på et slikt tilskudd er skjønnstilskuddet som gis fra Fylkesmannen. Ulike særinntekter Flere kommuner er eiere/medeiere av private selskaper, eller har tidligere tillatt utbygging av vassdrag i deres kommuner. Disse kommunene kan ta ut utbytte og motta konsesjonskraftsinntekter. Inntektene kommer fra flere kilder Del e - Kommune�konomi i fugleperspektiv 9 Finansieringen av din kommune kommer fra flere inntektskilder Inntektssystemet fordeler rammetilskudd og deler av skatte- inntektene mellom kommunene. Det overordnede målet for inntektssystemet er å gi kommunene så like forutsetninger som mulig til å levere et likeverdig tjeneste- tilbud til sine innbyggere. Systemet inneholder også tilskudd som er begrunnet ut fra distriktspolitiske målsetninger (eksempelvis Nord-Norge tilskudd og småkommunetilskudd), og kompenserer for forhold som ikke ivaretas i fordelingssystemet for øvrig (eksempelvis veksttilskudd og skjønnstilskudd).Basisen for inntektssystemet er innbyggertilskuddet, som består i en fastsatt overføring per innbygger. Denne overføringen justeres deretter for ulikheter i inntekter og ufrivillige kostnader ved å tilby lovpålagte tjenester og minstestandarder. Inntektsutjevning – omfordeling fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et tilsvarende trekk. Utgiftutjevning – omfordeling for å korrigere for variasjoner i utgiftsbehov Noen kommuner har relativt lange reiseavstander, noen en relativt stor andel eldre. Kostnadsdrivere som disse medfører at det er variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Det er begrunnelsen for utgiftutjevning innenfor følgende sektorer: administrasjon, barnehager, grunnskole, helse- og sosialtjenester og landbruk og miljøvern. Hvilke områder det kompenseres for kan endres over tid. Eksempelvis blir kommuner med relativt mange psykisk utviklingshemmede kompensert for ekstra utgifter i pleie- og omsorgssektoren, og kommuner med få barn i grunnskolealder (6-15 år) får et trekk i rammetilskuddet pga. lavere utgiftsbehov i grunnskolesektoren. 10 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv For å kunne forutse hva din kommune vil få i statlige rammetilskudd må du forstå inntektssystemet Aldersstruktur Flere av din kommunes oppgaver dreier seg om å yte tjenester til grupper i befolkningen som har særskilte behov. Særskilte behov er nært knyttet til alder. Eksempelvis har barnefamilier behov for barnepass og undervisning, mens eldre har behov for pleie og omsorg. Endringer i aldersstrukturen blant innbyggerne vil derfor kunne påvirke kommunenes utgifter og det økonomiske handlefriheten. Det er flere forhold som påvirker kostnaden av å tilby lovpålagte oppgaver og minstestandarder Det økonomiske handlingsrommet kan påvirkes på kort eller lang sikt Din kommune har en rekke oppgaver Din kommunes ansvarsoppgaver kan deles inn i fem tjenesteområder: Administra sjon: omfatter din kommunes oppgaver knyttet til politisk styring, kontrollorgan og administrasjon. Landbruks -‐ og miljøforvaltning inngår her. Utdanning : inkluderer barne -‐ og ungdomsskoletilbud, herav lokaler og skyss, barnehage, voksenopplær ing, spesialskoler, skolefritidsordninger og musikk -‐ og kulturskoler. Bundne kostnader Priser på innsats -faktorer Sosiale forhold Andre kostnads - faktorer Statlige reguleringer Alders - struktur Effekt innenfor budsjettåret Effektivisering av drift, for eksempel bemanningsreduksjoner Effekt innenfor økonomiplanperiodenGjennomføre mindre omstillingstiltakNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter Effekt på lengre sikt Gjennomføre større omstillingstiltakForebygge helsemessige og sosiale utfordringerNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter 0-1 år 1-4 år 4 -20 år Økte inntekter Redusere kostnader Effekt innenfor budsjettåret Innføre/øke kommunale gebyrer Effekt innenfor økonomiplanperiodenInnføre/øke eiendomsskatten Bygge opp reserver som gir renteinntekterTa ut utbytte fra eierposter Effekt på lengre sikt Tiltrekke seg innbyggere som bidrar til økte skatteinntekter (PS: inntektssystemet kan bidra til å redusere denne inntekten ) 0-1 år 1 -4 år 4-20 år Økt økonomisk handlingsrom Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 11 Det er avgjørende å forstå hva som påvirker din kommunes kostnader Uforutsette hendelser kan få stor påvirkning på din kommunes økonomi. Det er derfor viktig at du vet hva du bør følge med på. Priser på innsatsfaktorer En økning i prisen på en innsatsfaktor vil øke din kommunes kostnader til en bestemt tjeneste. Den aller viktigste innsats- faktoren i produksjonen av kommunale tjenester er arbeids- kraft. Lønnsnivået blir bestemt i nasjonale lønnsforhandlinger og er derfor utenfor din kommunes kontroll. Sosiale forhold Din kommune har ansvar for å yte tjenester til vanskeligstilte innbyggere gjennom pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp og barnevern. Slike sosiale forhold kan din kommune i liten grad påvirke på kort sikt. Andre kostnadsfaktorer I tillegg til prisen på innsatsfaktorer og sosiale forhold påvirkes din kommunes økonomiske handlefrihet av andre, mer uforutsette, kostnadsfaktorer. For eksempel kan det ett år komme betydelig mer snø enn forventet – noe som vil kunne redusere den økonomiske handlefriheten. Statlige reguleringer Din kommunes oppgaver er bestemt av Stortinget og Regjeringen, gjennom lovpålagte tjenestetilbud og minstestandarder. Det kan skje endringer i disse oppgavene ved at de overtas av staten eller fylkeskommunen, eller at det pålegges forandringer i tjenestene din kommune allerede produserer. Aldersstruktur Flere av din kommunes oppgaver dreier seg om å yte tjenester til grupper i befolkningen som har særskilte behov. Særskilte behov er nært knyttet til alder. Eksempelvis har barnefamilier behov for barnepass og undervisning, mens eldre har behov for pleie og omsorg. Endringer i aldersstrukturen blant innbyggerne vil derfor kunne påvirke kommunenes utgifter og den økonomiske handlefriheten. Det er flere forhold som påvirker kostnaden av å tilby lovpålagte oppgaver og minstestandarder Aldersstruktur Flere av din kommunes oppgaver dreier seg om å yte tjenester til grupper i befolkningen som har særskilte behov. Særskilte behov er nært knyttet til alder. Eksempelvis har barnefamilier behov for barnepass og undervisning, mens eldre har behov for pleie og omsorg. Endringer i aldersstrukturen blant innbyggerne vil derfor kunne påvirke kommunenes utgifter og det økonomiske handlefriheten. Det er flere forhold som påvirker kostnaden av å tilby lovpålagte oppgaver og minstestandarder Det økonomiske handlingsrommet kan påvirkes på kort eller lang sikt Din kommune har en rekke oppgaver Din kommunes ansvarsoppgaver kan deles inn i fem tjenesteområder: Administra sjon: omfatter din kommunes oppgaver knyttet til politisk styring, kontrollorgan og administrasjon. Landbruks -‐ og miljøforvaltning inngår her. Utdanning : inkluderer barne -‐ og ungdomsskoletilbud, herav lokaler og skyss, barnehage, voksenopplær ing, spesialskoler, skolefritidsordninger og musikk -‐ og kulturskoler. Bundne kostnader Priser på innsats - faktorerSosiale forhold Andre kostnads - faktorer Statlige reguleringer Alders- struktur Effekt innenfor budsjettåret Effektivisering av drift, for eksempel bemanningsreduksjoner Effekt innenfor økonomiplanperioden Gjennomføre mindre omstillingstiltakNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter Effekt på lengre sikt Gjennomføre større omstillingstiltakForebygge helsemessige og sosiale utfordringerNedbetaling av gjeld som gir lavere renteutgifter 0 -1 år 1-4 år 4 -20 år Økte inntekter Redusere kostnader Effekt innenfor budsjettåret Innføre/øke kommunale gebyrer Effekt innenfor økonomiplanperioden Innføre/øke eiendomsskatten Bygge opp reserver som gir renteinntekterTa ut utbytte fra eierposter Effekt på lengre sikt Tiltrekke seg innbyggere som bidrar til økte skatteinntekter (PS: inntektssystemet kan bidra til å redusere denne inntekten ) 0-1 år 1 -4 år 4-20 år Økt økonomisk handlingsrom Det økonomiske handlingsrommet kan påvirkes på kort eller lang sikt 12 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Din kommunes ansvarsoppgaver kan deles inn i fem tjenesteområder: • Administrasjon: omfatter din kommunes oppgaver knyttet til politisk styring, kontrollorgan og admin- istrasjon. Landbruks- og miljøforvaltning inngår her. • Utdanning: inkluderer barne- og ungdomsskoletilbud, herav lokaler og skyss, barnehage, voksenopplæring, spesialskoler, skolefritidsordninger og musikk- og kulturskoler. • Helse- og sosial: innebærer kommunehelsetjenesten (inkl. forebyggende tiltak), sosialhjelp (økonomisk og forebyggende), barnevernstjenester, samt pleie- og omsorgstjenester. • Kultur: omfatter kino, bibliotek, idrettsanlegg, museer, kunstformidling, kirker og andre religiøse formål. • Infrastruktur: omfatter vann, avløp og renovasjons- tjenester, drift og vedlikehold av kommunale veier og en rekke andre infrastrukturtjenester som brann- beredskap, naturforvaltning og kommunale boliger. Din kommune har en rekke oppgaver Helse -‐ og sosial : innebærer kommunehelsetjenesten (inkl. forebyggende tiltak), sosialhjelp (økonomisk og forebyggende), barnevernstjenester, samt pleie -‐ og omsorgstjenester . Kultur : omfatter kino, bibliotek, idrettsanlegg, museer, kunstformidling, kirker og andre religiøse formål. Infrastruktur : omfatter vann, avløp og renovasjonstjenester, drift og vedlikehold av kommunale veier og en rekke andre infrastrukturtjenester som brannberedskap, naturforvaltning og kommunale boliger. Omfanget av en kommunal tjeneste bestemmes av lovpålagte minstestandarder og din kommunes prioriteringer Samlede utgifter til en bestemt tjeneste (eller tjenesteområde) bestemmes av kostnaden ved å tilby lovpålagte minstestandarder (bundne kostnader) og din kommunes prioritering er. Din kommunes ansvars - oppgaver Admini - strasjon Utdanning Helse og sosial Kultur Infra - struktur Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 13 Omfanget av en kommunal tjeneste bestemmes av lovpålagte minstestandarder og din kommunes prioriteringer Samlede utgifter til en bestemt tjeneste (eller tjenesteområde) bestemmes av kostnaden ved å tilby lovpålagte minstestandarder (bundne kostnader) og din kommunes prioriteringer. Både bundne kostnader og prioriteringer er ulike på tvers av tjenesteområder og mellom kommuner. De bundne kostnadene kan påvirkes på lengre sikt ved å gjennom- føre omstillingsprosesser som bidrar til at kostnaden ved å tilby samme tjeneste reduseres. Det kan bidra til at det økonomiske handlingsrommet øker (som vist i figuren under). Både bundne kostnader og prioritering er ulike på tvers av tjenesteområder og mellom kommuner. De bundne kostnadene kan påvirkes på lengre sikt ved å gjennomføre omstillingspr osesser som bidrar til at kostnaden ved å tilby samme tjeneste reduseres. Det kan bidra til at det økonomiske handlingsrommet øke r (som vist i figuren under) . Kommunestyret er pålagt å overholde budsjettet Budsjettet er i balanse når din kommunes utgif ter ikke overstiger din kommunes inntekter. Når det økonomiske handlingsrommet anvendes på et tjenesteområde innebærer budsjettbetingelsen at det må gå på bekostning av noe annet . For å balansere budsjettet må prioritering motsvares av nedprioritering. Et positivt netto driftsresultat oppstår når din kommunes utgifter er lavere enn inntekte ne. Et positivt driftsresultat kan brukes til å bygge opp reserver, nedbetale gjeld eller styrke utvalgte tjenesteområder . Bundne kostnader Din kommunes prioriteringer Samlet omfang av en kommunal tjeneste Siden bundne kostnader i liten grad kan påvirkes på kort sikt er det kun din kommunes prioriteringer som kan bidra til økning eller reduksjon av omfanget på en kommunal tjeneste. Kort sikt Lang sikt Både bundne kostnader og prioritering er ulike på tvers av tjenesteområder og mellom kommuner. De bundne kostnadene kan påvirkes på lengre sikt ved å gjennomføre omstillingspr osesser som bidrar til at kostnaden ved å tilby samme tjeneste reduseres. Det kan bidra til at det økonomiske handlingsrommet øke r (som vist i figuren under) . Kommunestyret er pålagt å overholde budsjettet Budsjettet er i balanse når din kommunes utgif ter ikke overstiger din kommunes inntekter. Når det økonomiske handlingsrommet anvendes på et tjenesteområde innebærer budsjettbetingelsen at det må gå på bekostning av noe annet . For å balansere budsjettet må prioritering motsvares av nedprioritering. Et positivt netto driftsresultat oppstår når din kommunes utgifter er lavere enn inntekte ne. Et positivt driftsresultat kan brukes til å bygge opp reserver, nedbetale gjeld eller styrke utvalgte tjenesteområder . Bundne kostnader Din kommunes prioriteringer Samlet omfang av en kommunal tjeneste Siden bundne kostnader i liten grad kan påvirkes på kort sikt er det kun din kommunes prioriteringer som kan bidra til økning eller reduksjon av omfanget på en kommunal tjeneste. Kort sikt Lang sikt Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Budsjettet er i balanse når din kommunes utgifter ikke overstiger din kommunes inntekter. Når det økonomiske handlingsrommet anvendes på et tjeneste- område innebærer budsjettbetingelsen at det må gå på bekostning av noe annet. For å balansere budsjettet må prioritering motsvares av nedprioritering. Et positivt netto driftsresultat oppstår når din kommunes utgifter er lavere enn inntektene. Et positivt driftsresultat kan brukes til å bygge opp reserver, nedbetale gjeld eller styrke utvalgte tjeneste- områder. Et negativt netto driftsresultat innebærer at kommunens drift går med underskudd. Konsekvenser av et negativt netto drifts- resultat er lavere evne (likviditet) til å møte uforutsette hendelser, reduserte reserver og/eller økt gjeld. I praksis betyr dette redusert økonomisk handlingsrom i neste budsjettperiode. Kommunestyret er pålagt å overholde budsjettet Din oppgave som folkevalgt er å prioritere mellom tjenesteområder ut fra en begrenset mengde ressurser. Det innebærer at din kommune på kort sikt må nedprioritere et tjenesteområde for å pri- oritere et annet. På lengre sikt kan effektivisering av et tjenesteområde gjøre det mulig å overføre ressurser til et annet tjenesteområde uten endringer i tjenestetilbudet. Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 15 Sammenheng i budsjettet Et negativt netto driftsresultat innebærer at kommunens drift går med underskudd. Konsekvenser av et negativt netto driftsresultat er lavere evne (likviditet) til å møte uforutsette hendelser, reduserte reserver og/eller økt gjeld. I praksis betyr dette redusert økonomisk handlingsrom i neste budsj ettperiode. Infoboks: Din oppgave som folkevalgt er å prioritere mellom tjenesteområder ut fra en begrenset mengde ressurser . Det innebærer at din kommune på kort sikt må nedprioritere et tjenesteområde for å prioritere et annet. På lengre sikt kan effekti visering av et tjenesteområde gjøre det mulig å overføre ressurser til et annet tjenesteområde uten endringer i tjenestetilbudet. Sammenheng i budsjettet Prioriteringer innebærer å realisere ambisjoner Eksempel på omfordeling fra pleie og omsorg til barnevern (innad i helse-‐ og sosialsektoren) Kommunestyret ser at det er behov for å styrke barnevernet i kommunen gjennom å ansette flere medarbeidere. De har imidlertid ikke frie midler til å finansiere den økte satsingen. Samtidig tilbyr kommunen utvikl ingshemmede hjemmebasert stell og omsorg. Etter flere runder i kommunestyret kommer de folkevalgte fram til at det er viktigere for kommunen å styrke barnevernet enn å tilby utviklingshemmede muligheten til å bo hjemme. Ved å tilrettelegge for at utvikling shemmede som selv ønsker å bo i kollektiv får muligheten til det, frigjør kommunen driftsmidler som kan brukes til å styrke barnevernstilbudet. Eksempel på nedprioritering av kultursektoren til fordel for nedbetaling av gjeld En kommune har over tid valgt å bruke mer enn de har (gå med underskudd) . Overforbruket har resultert i at kommunen har opparbeidet seg en betydelig gjeld. Den økte gjeldsbelastningen gir kommunen s tore rente-‐ og avdragsutgifter . Resultatet er redusert økonomisk handlefrihet og begrenset mulighet til å gjennomføre vedtatt politikk . For å rette opp i den uheldige situasjonen beslutter kommunestyret å gjøre en omprioritering : de folkevalgte beslutter å avvikle et kulturtilbud. Administrasjon Utdanning Kultur Infrastruktur Helse og sosial Din kommunes samlede inntekter Netto driftsresultat Barnevern Pleie og omsorg 16 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Eksempel på omfordeling fra pleie og omsorg til barnevern (innad i helse- og sosialsektoren) Kommunestyret ser at det er behov for å styrke barnevernet i kommunen gjennom å ansette flere medarbeidere. De har imidlertid ikke frie midler til å finansiere den økte satsingen. Samtidig tilbyr kommunen utviklingshemmede hjemmebasert stell og omsorg. Etter flere runder i kommunestyret kommer de folkevalgte fram til at det er viktigere for kommunen å styrke barnevernet enn å tilby utviklingshemmede muligheten til å bo hjemme. Ved å tilrettelegge for at utviklingshemmede som selv ønsker å bo i kollektiv får muligheten til det, frigjør kommunen driftsmidler som kan brukes til å styrke barnevernstilbudet. Eksempel på nedprioritering av kultursektoren til fordel for nedbetaling av gjeld En kommune har over tid valgt å bruke mer enn de har (gå med underskudd). Overforbruket har resultert i at kommunen har opparbeidet seg en betydelig gjeld. Den økte gjeldsbelastningen gir kommunen store rente- og avdragsutgifter. Resultatet er redusert økonomisk handlefrihet og begrenset mulighet til å gjennomføre vedtatt politikk. For å rette opp i den uheldige situasjonen beslutter kommunestyret å gjøre en omprioritering: de folkevalgte beslutter å avvikle et kulturtilbud. Resultatet av nedprioriteringen er et positivt netto driftsresultat, som videre kan benyttes til å redusere gjeldsbelastningen - og som øker det politiske handlingsrommet. Prioriteringer innebærer å realisere ambisjoner Et negativt netto driftsresultat innebærer at kommunens drift går med underskudd. Konsekvenser av et negativt netto driftsresultat er lavere evne (likviditet) til å møte uforutsette hendelser, reduserte reserver og/eller økt gjeld. I praksis betyr dette redusert økonomisk handlingsrom i neste budsj ettperiode. Infoboks: Din oppgave som folkevalgt er å prioritere mellom tjenesteområder ut fra en begrenset mengde ressurser . Det innebærer at din kommune på kort sikt må nedprioritere et tjenesteområde for å prioritere et annet. På lengre sikt kan effekti visering av et tjenesteområde gjøre det mulig å overføre ressurser til et annet tjenesteområde uten endringer i tjenestetilbudet. Sammenheng i budsjettet Prioriteringer innebærer å realisere ambisjoner Eksempel på omfordeling fra pleie og omsorg til barnevern (innad i helse-‐ og sosialsektoren) Kommunestyret ser at det er behov for å styrke barnevernet i kommunen gjennom å ansette flere medarbeidere. De har imidlertid ikke frie midler til å finansiere den økte satsingen. Samtidig tilbyr kommunen utvikl ingshemmede hjemmebasert stell og omsorg. Etter flere runder i kommunestyret kommer de folkevalgte fram til at det er viktigere for kommunen å styrke barnevernet enn å tilby utviklingshemmede muligheten til å bo hjemme. Ved å tilrettelegge for at utvikling shemmede som selv ønsker å bo i kollektiv får muligheten til det, frigjør kommunen driftsmidler som kan brukes til å styrke barnevernstilbudet. Eksempel på nedprioritering av kultursektoren til fordel for nedbetaling av gjeld En kommune har over tid valgt å bruke mer enn de har (gå med underskudd) . Overforbruket har resultert i at kommunen har opparbeidet seg en betydelig gjeld. Den økte gjeldsbelastningen gir kommunen s tore rente-‐ og avdragsutgifter . Resultatet er redusert økonomisk handlefrihet og begrenset mulighet til å gjennomføre vedtatt politikk . For å rette opp i den uheldige situasjonen beslutter kommunestyret å gjøre en omprioritering : de folkevalgte beslutter å avvikle et kulturtilbud. Administrasjon Utdanning KulturInfrastruktur Helse og sosial Din kommunes samlede inntekter Netto driftsresultat Barnevern Pleie og omsorg Resultatet av nedprioriteringen er et positivt netto dr iftsresultat, som videre kan benyttes til å redusere gjeldsbelastningen -‐ og som øker det politiske handlingsrommet. Indikatorer kan brukes for å sammenligne effektivitet, prioriteringer og dekningsgrader over tid og mellom kommuner Som folkevalgt bør du ha innsikt i din kommunes ressursbruk, tjenesteproduksjon og dekningsgrader. Utvalgte indikatorer kan bidra til dette. Indikatorer som beskriver din kommunes produktivitet, prioriteringer og dekningsgrader innen tjenesteproduksjonen, og vil i mange samme nhenger være nyttige hjelpemidler for å fatte veloverveide beslutninger, oppdage faresignaler og få innsikt i kommunenes ressursbruk, identifisere overforbruk mv. Administrasjonen i din kommune kan utarbeide disse indikatorene ved hjelp av KOSTRA. 1 Prod uktivitetsindikatorer Beskrivelse: Produktivitetsindikatorene angir hvor stor tjenesteproduksjon en gitt ressursbruk genererer. Eksempel: Antall sykehjemsplass per årsverk. Prioriteringsindikatorer Beskrivelse: Prioriteringsindikatorer er indikatorer som b eskriver ressursbruken for en bestemt målgruppe (barnehagebarn, grunnskoleelever eller eldre) . Eksempel: Antall barnehagebarn per førskolelærer. 1 Database som inneholder tall for alle norske kommuner. Administreres av Statistisk sentralbyrå. Kultur Netto driftsresultat Ressursbruk (for eksempel årsverk) Målgrupper (for eksempel antall eldre) Deknings - grader Tjenesteproduksjon (for eksempel. tjenesteomfang) Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 17 Som folkevalgt bør du ha innsikt i din kommunes ressursbruk, tjeneste- produksjon og dekningsgrader. Utvalgte indikatorer kan bidra til dette. Indikatorer som beskriver din kommunes produktivitet, prioriteringer og dekningsgrader innen tjenesteproduksjonen, vil i mange sammenhenger være nyttige hjelpemidler for å fatte veloverveide beslutninger, oppdage faresignaler, få innsikt i kommunenes ressursbruk, identifisere overforbruk mv. Administrasjonen i din kommune kan utarbeide disse indikatorene ved hjelp av KOSTRA. 1 Indikatorer kan brukes for å sammenligne effektivitet, prioriteringer og dekningsgrader over tid og mellom kommuner 1 Database som inneholder tall for alle norske kommuner. Administreres av Statistisk sentralbyrå. Produktivitetsindikatorer Beskrivelse: Produktivitetsindikatorene angir hvor stor tjenesteproduksjon en gitt ressursbruk genererer. Eksempel: Antall sykehjemsplass per årsverk. Prioriteringsindikatorer Beskrivelse: Prioriteringsindikatorer er indikatorer som beskriver ressursbruken for en bestemt målgruppe (barnehagebarn, grunnskoleelever eller eldre). Eksempel: Antall barnehagebarn per førskolelærer. Dekningsgradsindikatorer Beskrivelse: Dekningsgradindikatorene forteller hvor stor andel av målgruppen som mottar en kommunal tjeneste. Eksempel: Andel personer over 80 år som mottar pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene kan sammenliknes (benchmarkes): • over tid (for din kommune) • mellom kommuner Resultatet av nedprioriteringen er et positivt netto dr iftsresultat, som videre kan benyttes til å redusere gjeldsbelastningen -‐ og som øker det politiske handlingsrommet. Indikatorer kan brukes for å sammenligne effektivitet, prioriteringer og dekningsgrader over tid og mellom kommuner Som folkevalgt bør du ha innsikt i din kommunes ressursbruk, tjenesteproduksjon og dekningsgrader. Utvalgte indikatorer kan bidra til dette. Indikatorer som beskriver din kommunes produktivitet, prioriteringer og dekningsgrader innen tjenesteproduksjonen, og vil i mange samme nhenger være nyttige hjelpemidler for å fatte veloverveide beslutninger, oppdage faresignaler og få innsikt i kommunenes ressursbruk, identifisere overforbruk mv. Administrasjonen i din kommune kan utarbeide disse indikatorene ved hjelp av KOSTRA. 1 Prod uktivitetsindikatorer Beskrivelse: Produktivitetsindikatorene angir hvor stor tjenesteproduksjon en gitt ressursbruk genererer. Eksempel: Antall sykehjemsplass per årsverk. Prioriteringsindikatorer Beskrivelse: Prioriteringsindikatorer er indikatorer som b eskriver ressursbruken for en bestemt målgruppe (barnehagebarn, grunnskoleelever eller eldre) . Eksempel: Antall barnehagebarn per førskolelærer. 1 Database som inneholder tall for alle norske kommuner. Administreres av Statistisk sentralbyrå. Kultur Netto driftsresultat Ressursbruk (for eksempel årsverk) Målgrupper (for eksempel antall eldre) Deknings - grader Tjenesteproduksjon (for eksempel. tjenesteomfang) Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Indikatorer kan brukes til å identifisere muligheter for forbedring Eksempel på hvordan indikatorer kan analyseres for å identifisere økonomisk handlingsrom Rådmannen i en kommune avdekker, ved hjelp av årsregnskapet og KOSTRA-tall, at kommunen har en høy andel lærertimer som går til spesialundervisning i forhold til sammenlignbare kommuner. Etter samtaler med rektorene ved de ulike skolene viser det seg at spesialundervisningen er overdimensjonert gitt dagens behov. Etter å ha blitt informert om dette beslutter kommunestyret å legge om driften ved at deler av lærertimene overføres til ordinær klasseromsundervisning. Resultatet av en mer effektiv utnyttelse av ressursene i grunnskolen er at kvaliteten på det generelle skoletilbudet forbedres, samtidig som at kvaliteten på spesialundervisningen forblir uendret. Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 19 Politisk vegring kan få store utilsiktede konsekvenser Beslutninger som fattes på tynt grunnlag kan få store negative konsekvenser i ettertid For å få budsjettet i balanse er en kommune nødt til å kutte i tjenestetilbudet. Pga. politisk vegring mot å iverksette upopulære kutt velger kommunestyret å kutte litt i alle tjenester (ostehøvelkutt), uten å ta stilling til hvilke virkninger kuttet har for hvert av tjeneste- områdene. Dette bidrar til at en allerede presset pleie- og omsorgssektor blir nødt til å redusere vikarbruken. Pleie- og omsorgsmedarbeiderne som allerede er overarbeidet får dermed flere arbeidsoppgaver og en vanskeligere arbeids- situasjon, der kampen mot klokken betyr mer enn godt stell. Flere av medarbeiderne takler ikke det økte presset og sykemeldes. Konsekvensen av ostehøvelkuttet er at kommunen blir nødt til å leie inn ufaglærte vikarer som det koster å lære opp, og som samtidig ikke har kompetanse til å levere tilstrekkelig gode tjenester til brukerne. 20 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Finansielle og økonomiske indikatorer gir grunnlag for å sjekke status på kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Fem indikatorer kan sammen gi en god oppsummering av din kommunes økonomiske tilstand (se figur over). En solid økonomisk tilstand kan fort endres ved at det fattes dårlige beslutninger, der konsekvensene ikke er forstått. Oversikt over kommunens økonomi gir et godt grunnlag for beslutninger Som folkevalgt må du forstå beslutningenes konsekvenser for kommunenes økonomi i dag og i framtiden. Oversikt over kommunens økonomi gir et godt grunnlag for beslutninger Finansielle og økonomiske indikatorer gir grunnlag for å sjekke status på kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Fem indikatorer kan sammen gi en god oppsummering av din kommunes økonomiske tilstand (se figur over). En solid økonomisk tilstand kan fort endres ved at det fattes dårlige beslutninger , der konsekvensene ikke er forstått. Infoboks: Som folkevalgt må du forstå beslutningenes konsekvenser for kommunenes øko nomi i dag og i fram tiden. Beslutninger fattet på feil grunnlag kan ha store utilsiktede konsekvenser Negativt eksempel: Eksempel på konsekvenser av en beslutning som er fattet på et tynt grunnlag En kommune investerer i et nytt kulturhus ved hjelp av låneopptak. I beslutningsunderlaget la man opp til at overføringene fra Staten ville øke like mye som fjoråret og at utlånsrenten forblir uendret. Året etter opplever kommunen at veksten i Statens bevi lgninger er lavere enn forventet og at rentenivået har steget. Konsekvensene av for optimistiske forventinger til fremtidige rammebetingelser ble at kommunen var nødt til å gjennomføre flere uønskede nedprioriteringer. Positivt netto driftsresultat Lav gjeldsbelastning Lav renteeksponering Høy likviditet Ikke oppført i ROBEK Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 21 Beslutninger fattet på feil grunnlag kan ha store utilsiktede konsekvenser Eksempel på konsekvenser av en beslutning som er fattet på et tynt grunnlag En kommune investerer i et nytt kulturhus ved hjelp av låneopptak. I beslutningsunderlaget la man opp til at overføringene fra Staten ville øke like mye som fjoråret og at utlånsrenten forblir uendret. Året etter opplever kommunen at veksten i Statens bevilgninger er lavere enn forventet og at rentenivået har steget. Konsekvensene av for optimistiske forventinger til fremtidige rammebetingelser ble at kom- munen var nødt til å gjennomføre flere uønskede nedprioriteringer. 22 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv Indikatorer kan også brukes til å få grep om din kommunes økonomiske og finansielle situasjon Som nevnt tidligere i veilederen innebærer økonomistyring å vite hva kommunens ressurser brukes til. Pengene som fordeles til de ulike tjenesteområdene må enten være penger man har, penger som man får eller som lånes. Hvor pengene kommer fra kan påvirke utgiftsnivået og handlefriheten: • Hvis kommunen tar opp lån øker gjeldsgraden, og dermed hvor mye som må betales i renter og avdrag. En stor samlet gjeld gjø\ r kommunen sårbar for renteøkninger. • Hvis tiltak finansieres ved å tære på oppsparte reserver redu\ seres muligheten til å dekke uforutsette utgiftsøkninger i fremtiden. Økonomistyring handler også om hvordan handlingsrommet blir påvirket av utgiftenes finansiering. Følgende fem indikatorer gir sammen en god beskrivelse av din kommunes finansielle og økonomiske tilstand. Disse indikatorene kan utarbeides av kommuneadministrasjonen basert på KOSTRA. Sunnhetsindikatoren Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter Tallet forteller hvor sunn kommuneøkonomien er i din kommune. Tommelfingerregelen, ifølge Teknisk beregningsutvalg, er at kommunen i gjennomsnitt over tid skal ha et netto driftsresultat lik 3 prosent av brutto driftsinntekter. Gjeldbelastningsindikatoren Netto rente- og avdragsutgifter som andel av brutto driftsinntekter Tallet forteller i hvilken grad gjelden legger begrensninger på kommunenes handlefrihet. En høyere andel rente- og avdrags- utgifter binder opp kommunens inntekter og svekker kommunens mulighet til å prioritere på kort sikt. Renteeksponeringsindikatoren Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) som andel av brutto driftsinntekter Tallet forteller hvor eksponert din kommune er for renteendringer. Desto høyere gjelden er i forhold til kommunens inntekter desto mer eksponert er kommunen for renteendringer. Likviditetsindikatoren Arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter Tallet gir en indikasjon på din kommunes evne (likviditet) til å dekke løpende forpliktelser. En negativ betalingsevne vil si at din kommune ikke har nok penger til å dekke løpende forpliktelser, og at den må benytte seg av kassakreditt. ROBEK-indikatoren Akkumulert regnskapsresultat (resultat etter årsoppgjør) som \ andel av brutto driftsinntekter Tallet forteller deg om din kommune er på vei inn i ROBEK (og statlig økonomikontroll). Går resultatet i minus et år, må det dekkes inn i løpet av to år – ellers føres din kommune opp i ROBEK. Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 23 Premieavviket – hvorfor kan det by på utfordringer? Din kommune er forpliktet til bygge opp og vedlikeholde tjeneste- pensjon (utover folketrygden) til personer som er eller har vært ansatt i kommunen. For å dekke disse forpliktelsene betaler din kommune årlig inn penger til kommunenes pensjonskasse KLP. Innbetalingene kalles pensjonspremier. Selv om pensjonspremiene må betales nå, er det fullt lovlig bare å\ føre deler av premien som utgift i regnskapet. Forskjellen mellom det som utgiftsføres og det som faktisk skal betales når ansatte går av med pensjon utgjør premieavviket. Det må med andre ord settes av penger til fond. Dersom dette ikke gjøres fortløpende, må forpliktelsen oppfylles på et senere tidspunkt. Det kan være vanskelig å få politisk flertall for å avsette penger til premieav\ vik, siden alternativene vil være å bevilge mer midler til for eksempel\ skole og helse. Ved å forberede seg på at premieavviket må inn i regnskapet kan man sørge for at konsekvensene for det økonomiske handlings- rommet blir minst mulig. Skaff deg derfor kunnskap om hvor stort premieavviket er for din kommune, og bidra til at det utarbeides en realistisk plan for hvordan avviket skal føres inn i regnskapet.24 Del 2 - Kommuneøkonomi i fugleperspektiv 25 Del 3 Trender og utviklingstrekk Kommunen må tilpasse seg endringer i samfunnet Kommunen må tilpasse seg endringer i samfunnet Som folkevalgt er det din oppgave å bidra til at din kommune møter endrede rammebetingelser med en planmessig og balansert tilpasning av tjenestetilbudet. En rekke samfunnstrender vil i større eller mindre grad påvirke rammebetingelsene kommunen vil møte. Ved å begynne tilpasningen så tidlig som mulig, unngår kommunen å miste politisk handlingsrom når effektene av samfunnstrendene setter inn. De viktigste samfunnstrendene er demografisk utvikling, sentralisering og privat velstandsutvikling. For å kunne bidra til en god og balansert tilpasning bør du som folkevalgt: • Skaffe deg kunnskap om når og på hvilken måte samfunnstrendene utfordrer din kommunes oppgaveløsing og tjenestetilbud • Ha et forhold til hvordan sammensetningen og nivået på tjenestene må være for å dekke de endrede behovene • Legge en plan for hvordan kommunen skal tilpasse seg trendene på en balansert måte Som folkevalgt bør du ha et aktivt forhold til hvordan de langsiktige trendene påvirker din kommunes økonomi. Ansvarsfraskrivelse på dette området kan føre til at din kommune ledes inn i et økonomisk uføre som får store konsekvenser for tjenestetilbudet, og som det kan være vanskelig å komme ut av. Samfunnstrender som påvirker din kommune 26 Del 3 - Trender og utviklingstrekk Del 3 – Trender og utviklingstrekk Kommunen må tilpasse seg endringer i samfunnet Som folkevalgt er det din oppgave å bidra til at din kommune møter endrede rammebetingelser med en planmessig og balansert tilpasning av tjenestetilbudet . En rekke samfunnstrender vil i større eller mindre grad påvirke rammebetingelsene kommunen vil møte. Ved å begynne tilpasn ingen så tidlig som mulig , unngår kommunen å miste politisk handlingsrom når effektene av samfunnstrendene setter inn. De viktigste samfunnstrendene er demografisk utvikling, sentralisering og privat velstandsutvikling . For å kunne bidra til en god og balansert tilpasning bø r du som folkevalgt: Skaffe deg kunnskap om når og på hvilken måt e samfunnstrendene utfordrer din kommunes oppgaveløsing og tjenestetilbud Ha et forhold til hvordan sammensetningen og nivået på tjenestene må være for å dekke de endrede behovene Legge en p lan for hvordan kommunen skal tilpasse seg trendene på en balansert måte Samfunnstrender som påvirker din kommune Infoboks: Som folkevalgt bør du ha et aktivt forhold til hvordan de langsiktige trendene påvirker din kommunes økonomi. Ansvarsfraskrivelse på dette området kan føre til at din kommune ledes inn i et økonomisk uføre som får store konsekvenser for tjenestetilbudet, og som det kan være va nskelig å komme ut av. Demografiske endringer vil medføre økt ressursbehov i helse -‐ og omsorgstilbudet Befolkningen blir eldre og større, noe som innebærer at andelen i arbeidsfør alder vil reduseres. Det blir dermed færre personer i arbeid til å dekke ø kte utgifter til eldreomsorgen. Befolkningen blir større på grunn av innvandring og økt levealder, og blir eldre som følge av store fødselskull i etterkrigsårene og bedre helse . Din kommune Demografisk utvikling Sentralisering Privat velstands - utvikling Demografiske endringer vil medføre økt ressursbehov i helse- og omsorgstilbudet Befolkningen blir eldre og større, noe som innebærer at andelen i arbeidsfør alder vil reduseres. Det blir dermed færre personer i\ arbeid til å dekke økte utgifter til eldreomsorgen. Befolkningen blir større på grunn av innvandring og økt levealder, og blir eldre som følge av store fødselskull i etterkrigsårene og bedre helse. Flere innbyggere stiller krav om tilpasning i din kommune, gjennom oppskalering av det generelle tjenestenivået, bygningsmasse og annen infrastruktur. Hovedutfordringen ligger likevel ikke i at vi blir flere, men at befolkningsmengden vokser raskere enn arbeidsstyrken. Det blir flere eldre og færre unge. En økt andel eldre vil medføre økt etterspørsel innen spesielt helse- og omsorgssektoren. En eldre befolkning vil samtidig kunne øke presset på å tilby nye typer tjenester. Del 3 - Trender og utviklingstrekk 27 Demografiske trender reiser sentrale spørsmål: • Hva er konsekvensen av demografiske trender for din kommune? Hva blir utfordringene og mulighetene? • Hvordan skal din kommune forholde seg til at en lavere andel av innbyggerne er i arbeidsfør alder? • Hvilke tjenesteområder må nedprioriteres til fordel for økt ressursbruk til pleie- og omsorgs- tjenester? • Er det mulig å utnytte en økt andel eldre som en ressurs, både som arbeidskraft og frivillig samfunnsaktører? Økt sentralisering bidrar til en forsterkning av eldrebølgen i distriktene og større krav til utdanningstilbudet i byene Det er en tydelig trend at folk flytter fra distriktene til mer sentrale strøk. Dette gjelder spesielt unge mennesker. Denne trenden vil trolig fortsette. Det er flere årsaker til denne utviklingen. Byer og tettsteder tilbyr et større og mer spesialisert arbeidsmarked, utdannings- institusjoner er i all hovedsak lokalisert i byene og sentrale områder byr i større grad på et mer variert kulturtilbud. Økt sentralisering bidrar til ulike utfordringer for din kommune: • Som distriktskommune kan du oppleve at mange unge flytter ut, noe som forsterker eldrebølgen og øker behovet for omstrukturering av tjenestetilbudet. • Som bykommunene derimot, vil du kunne oppleve et tilsig av unge mennesker til kommunen. En høyere andel unge stiller større krav og forventninger til omfang og kvalitet på barnehage-, skole- og kulturtilbud. 28 Del 3 - Trender og utviklingstrekk Økt sentralisering reiser viktige spørsmål: • Er det naturlig å forvente at befolkningen vil synke/øke som følge av sentraliseringen? • Hva er konsekvensene for din kommune av å forholde seg passiv til endringene? • Hvordan kan du tilpasse tjenestetilbudet for å møte en endret befolkningssammensetning og størrelse på en best mulig måte? • Er det ønskelig at flyttestrømmene fra/til din kommune endres? Hvis ja, hva kan gjøres for å påvirke flyttestrømmene fra/til din kommune? En rikere befolkning stiller nye krav til kommunen Det norske samfunnet har hatt en betydelig økonomisk vekst de senere årene. Årsaker til den økonomiske veksten er en høyere utdannet befolkning, betydelige naturressurser, mer spesialisering og en bedre organisering av arbeidsoppgaver. En mer velstående befolkning vil kunne etterspørre andre typer goder. Eksempler på slike goder kan være kulturopplevelser, helsetjenester og fritidstilbud. Mange av disse godene tilbys i dag av kommunene. En kan derfor regne med både økt etterspørsel etter og krav til innholdet i slike goder. Forventninger til kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet, samt krav om nye tjenester som tradisjonelt ikke har vært kommunesektorens oppgave vil trolig øke. Selv om gjennomsnittlige inntekter øker, er det ikke opplagt at alle får ta like stor del i denne veksten. Det kan ikke utelukkes at en andel av befolkningen vil få en langt svakere inntektsutvikling enn flertallet. Disse vil ha behov for andre tjenester fra kommunen. Det vil altså kunne bli større variasjon i kravene innbyggerne stiller til kommunen. Del 3 - Trender og utviklingstrekk 29 Velstandsutviklingen reiser flere grunnleggende spørsmål: • Skal din kommune øke tjenesteomfanget av goder som etterspørres av en mer velstående befolkning? • Må kultur og fritidstilbudene øke for å møte krav om det gode liv? • Skal man prioritere å tilby tjenester til de ressurssterke eller de ressurssvake? Langsiktige trender som blir oversett kan ramme din kommune hardt Eksempel på betydningen av at din kommune tilpasser seg langsiktige trender Kommunestyret er oppmerksom på at antall yngre i kommunen forventes å synke som følge av utflytting. I tillegg forventes det at antall eldre øker som følge av at det store fødselskullet fra etterkrigsårene er i ferd med å bli pensjonister. Det er full enighet i kom- munestyret om at utviklingen taler for omfor-deling av ressurser fra grunnskolen til eldreomsorgen. Siden skolestrukturen er tilpasset et høyere elevtall valgte kommunestyret å iverksette en omstillingsprosess som innebærer nedleggelse av flere skoler i kom- munen, for så å utnytte de frigjorte midlene til å investere i et moderne skolebygg som lokaliseres i tilknytning til kommunesenteret. Omstillingsprosessen, som tok flere år å gjennomføre, bidro til at kommunen fikk et økt økonomisk handlingsrom som ble brukt til å møte utfordringene i pleie- og omsorgssektoren på en god måte. 30 Del 3 - Trender og utviklingstrekk 31 Del 4 Økonomistyring i praksis Langsiktige trender som blir oversett kan ramme din kommune hardt Økonomistyring og politikk dreier seg grunnleggende sett om det samme, nemlig å prioritere mellom konkurrerende tiltak og få mest mulig ut av ressursene. Økonomistyring er, kort fortalt, det arbeid som gjøres for å få oversikt over, planlegge og følge opp ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet danner grunnlag for prioriteringer og beslutninger. Politiske beslutninger som ikke tar utgangspunkt i god økonomi- styring vil medføre et vesentlig tap av handlingsrom på sikt. Økonomistyring, strategisk planlegging og det politiske arbeidet bør derfor gå hånd i hånd. Svak økonomistyring kan resultere i at kommunen havner på ROBEK-listen, og på denne måten få ytterligere redusert økonomisk og politisk handlingsrom.Elementer som kan påvirke det politiske handlingsrommet i en kommune 32 Del 4 - Økonomistyring i praksis Del 4 – Økonomistyring i praksis Økonomistyring og politikk dreier seg grunnleggende sett om det samme, nemlig å prioritere mellom konkurrerende tiltak og få mest mulig ut av ressursene. Økonomistyring er, kort fortalt, det arbeid som gjøres for å få oversikt over, planlegge og følge opp ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet danner gru nnlag for prioriteringer og beslutninger . Politiske beslutninger som ikke tar utgangspunkt i god økonomistyring vil medføre et vesentlig tap av handlingsrom på sikt. Økonomistyring, strategisk planlegging og det politiske arbeidet bør derfor gå hånd i hånd. Svak økonomistyring kan resultere i at kommunen havner på ROBEK -‐listen, og på denne måten få ytterligere redusert økonomisk og politisk handlingsrom. Elementer som kan påvirke det politiske handlingsrommet i en kommune Et samarbeid preget av respekt og tillit mellom de folkevalgte og administrasjonen er en forutsetning for god styring De folkevalgtes rolle i økonomistyringen Administrasjonens rolle i økonomistyringen Utforme politikken, prioritere og fatte vedtak med økonomiske konsekvenser. Ivareta det overordnede ansvaret for kommunens økonomi, ved å: – Vedta realistisk og forpliktende økonomiplan og årsbudsjett – Følge opp og iverksette korrigerende tiltak ved behov – Godkjenne og evaluere årsbudsjett Følge opp varsler fra administrasjonen. Følge opp og iverksette prioriteringene og vedtakene som blir besluttet av de folkevalgte. Ha det daglige, operative ansvaret for kommunens økonomi, ved å: – Iverksette og følge opp vedtak besluttet av kommunestyret – Utarbeide beslutningsunderlag, på eget initiativ eller på bestilling fra de folkevalgte Ivareta et selvstendig ansvar for varsle de folkevalgte ved fare for budsjettoverskridelser, avvik, og uforutsette hendelser. Øker handlingsrommet Politisk handlings - rom Økte inntekter Økte kostnader Vellykket omstilling Effektiviserings - tiltak Nye driftstiltak Investeringer Minsker handlingsrommet Et samarbeid preget av respekt og tillit mellom de folkevalgte og administrasjonen er en forutsetning for god styring De folkevalgtes rolle i økonomistyringen • Utforme politikken, prioritere og fatte vedtak med økonomiske konsekvenser. • Ivareta det overordnede ansvaret for kommunens økonomi, ved å: – Vedta realistisk og forpliktende økonomiplan og årsbudsjett – Følge opp og iverksette korrigerende tiltak ved behov – Godkjenne og evaluere årsbudsjett • Følge opp varsler fra administrasjonen. Administrasjonens rolle i økonomistyringen Som folkevalgt er du avhengig av et godt samarbeid med administrasjonen for å få gjennomslagskraft. Det kan være lurt å utarbeide en tydelig beskrivelse av rollene, for å sikre at\ folkevalgte og administrasjon har samme oppfatning. Hvilken makt og myndighet som delegeres til administrasjonen må også være \ tydelig. • Følge opp og iverksette prioriteringene og vedtakene som blir besluttet av de folkevalgte. • Ha det daglige, operative ansvaret for kommunens økonomi, ved å: – Iverksette og følge opp vedtak besluttet av kommunestyret – Utarbeide beslutningsunderlag, på eget initiativ eller på bestilling fra de folkevalgte • Ivareta et selvstendig ansvar for å varsle de folkevalgte ved fare for budsjettoverskridelser, avvik, og uforutsette hendelser. Del 4 - Økonomistyring i praksis 33 Økonomistyring er en kontinuerlig prosess Målet med økonomistyringen er å utnytte ressursene slik at kommunens langsiktige mål nås. De langsiktige målene beskrevet i kommuneplanen bør derfor være utgangspunktet for økonomistyringen. Kommunestyret skal fordele kommunens ressurser slik at disse målene kan nås. Denne fordelingen beskrives i økonomiplanen og årsbudsjettet. I løpet av året bør kommunestyret utnytte tertialrapporter og andre rapporter til å følge opp at ressursbruken gjennomføres som planlagt. På slutten av året må kommunestyret evaluere den faktiske ressursbruken og effekten av denne, oppsummert i årsrapporten og årsbudsjettet. Evalueringen gir et godt utgangspunkt for å vurdere om det er behov for å revidere de langsiktige målene før planene for neste år legges. Prosessen skal sikre styringsevne, gjennom å understøtte de folkevalgtes evne til å: • prioritere • påvirke aktiviteten eller endre kurs underveis • ha oversikt • ha kontroll • holde seg innenfor gitte rammer Det er en vanlig feil å legge mye vekt på planlegging, og mindre på gjennomføring og oppfølging. Husk at det er summen av de tre trinnene som gir god økonomistyring. 34 Del 4 - Økonomistyring i praksis Det er en logisk sammenheng mellom styringsdokumentene og trinnene i økonomistyringsprosessen Et sett med dokumenter følger økonomistyringsprosessen Kommunestyret skal forholde seg til fire styringsdokumenter: • Kommuneplanen er en overordnet og langsiktig strategi for kommunen. Den består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. Kommuneplanens handlingsdel skal konkretisere mål innenfor kommunens økonomiske rammer. • Den rullerende økonomiplanen vedtas en gang i året av kommunestyret. Økonomiplanen skal ta utgangspunkt i målene fra kommuneplanens handlingsdel og angi hvilke tiltak som skal iverksettes de neste fire budsjettårene for å nå målene. Planen skal være realistisk, omfatte hele kommunens virksomhet og gi en god oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. • Årsbudsjettet, som skal vedtas innen årets utgang av kom- munestyret. Dette budsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler for det kommende kalenderåret. Det er ikke lovlig å vedta et budsjett i ubalanse. • Årsregnskapet, som viser hvordan kommunens midler har blitt anvendt, skal utarbeides for hvert kalenderår. En årsberetning følger regnskapet, og gir opplysninger av betydning for å forstå kommunens økonomiske stilling og resultater. I tillegg bør kommunestyret utnytte tertialrapporter og andre typer rapporter til å følge opp ressursbruken i løpet av året. Del 4 - Økonomistyring i praksis 35 Årsbudsjettet, som skal vedtas innen årets utgang av kommunestyret. Dette budsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler for det kommende kalenderåret. Det er ikke lovlig å vedta et budsjett i uba lanse. Årsregnskapet, som viser hvordan kommunens midler har blitt anvendt, skal utarbeides for hvert kalenderår. En årsberetning følger regnskapet, og gir opplysninger av betydning for å forstå kommunens økonomiske stilling og resultater. I tillegg bør kommunestyret utnytte tertialrapporter og andre typer rapporter til å følge opp ressursbruken i løpet av året. Det er en logisk sammenheng mellom styringsdokumentene og trinnene i økonomistyringsprosessen Langsiktig planlegging er avgjørende for å forst å beslutninger fram tidige konsekvenser Langsiktig planlegging gir kunnskap om effekter av fram tidige utviklingstrender på kommunens økonomi. Økonomiplanen skal gjenspeile slik langsiktig planlegging. I denne planen skal man heve blikket fra detaljene og f å oversikt over det store bildet. Økonomiplanen skal være mindre detaljert enn årsbudsjettet, og gi oversikt over kommunens inntekter og utgifter i hele økonomiplanperioden . På denne måten gir økonomiplanen retning og føringer for årsbudsjettet og øvrige p laner. Forutsetningene som økonomi planleggingen bygger på må være realistiske, og de bør justeres løpende i tråd med endringer i kommunens rammebetingelser . De beslutningene som tas i politikken genererer ofte kostnader utover det enkelte budsjettår. For å se helheten og konsekvensene av de tiltakene som er besluttet, er det nødvendig med en lengre tidshorisont. (?-‐boks) Spørsmål du som folkevalgt må ta stilling når du fatter et vedtak er til er: Hva er de økonomiske konsekvensene av vedtaket for de neste 4 -‐10 årene? Hvilke konsekvenser får vedtaket for det økonomiske handlingsrommet, og for muligheten til å prioritere på andre områder? Hvis vedtaket er en investeringsbeslutning, hvilke framtidige driftskostnader medfører det? Hvis det for eksempel settes av midler til å bygge barnehager og omsorgshjem i dag, har vi midler til å drifte dem i framtiden? •Tertial -‐ rapporter �$ ��5�7�5� �4�4�9�5�3��9�fj� � �5�7��1��7�0��3�3 �$��8�9�fi�9�j�fl�4�ff� �fi� �9�fj�� �5�7��1��7�0��3�3 �$��9�j�j�1�fi��4�ff� �fi � ��3�3���j� �ff ��9�5���ff�� �5��7�7�1�5�7��5 ��6�ff�fj�� �9�4�4 ��2� �ff�1��5� Begynnelsen av året Underveis i året Slutten av året Begynnelsen av året Langsiktig planlegging er avgjørende for å forstå beslutninger fram\ tidige konsekvenser Langsiktig planlegging gir kunnskap om effekter av framtidige utviklingstrender på kommunens økonomi. Økonomiplanen skal gjenspeile slik langsiktig planlegging. I denne planen skal man heve blikket fra detaljene og få oversikt over det store bildet. Økonomiplanen skal være mindre detaljert enn årsbudsjettet, og gi oversikt over kommunens inntekter og utgifter i hele økonomiplanperioden. På denne måten gir økonomiplanen retning og føringer for årsbudsjettet og øvrige planer. Forutsetningene som økonomiplanleggingen bygger på må være realistiske, og de bør justeres løpende i tråd med endringer i kommunens rammebetingelser. De beslutningene som tas i politikken genererer ofte kostnader utover det enkelte budsjettår. For å se helheten og konsekvensene av de tiltakene som er besluttet, er det nødvendig med en lengre tidshorisont. Spørsmål du som folkevalgt må ta stilling når du fatter et vedtak er til er: • Hva er de økonomiske konsekvensene av vedtaket for de neste 4-10 årene? • Hvilke konsekvenser får vedtaket for det økonomiske handlingsrommet, og for muligheten til å prioritere på andre områder? • Hvis vedtaket er en investeringsbeslutning, hvilke framtidige driftskostnader medfører det? Hvis det for eksempel settes av midler til å bygge barnehager og omsorgshjem i dag, har vi midler til å drifte dem i framtiden? 36 Del 4 - Økonomistyring i praksis Krav til god planlegging Planlegging handler om angi realistiske og konkrete føringer for framtiden Et budsjett gjelder framtiden, og skal gjenspeile planer og forutsetninger som ligger til grunn for aktiviteten framover. I arbeidet med budsjettet må du som folkevalgt ta stilling til: • Hva skal prioriteres og hvorfor • Hvem skal ha ansvar for gjennomføringen • Når skal tiltakene settes i verk • Hva som må nedprioriteres for å få budsjettet i balanse Det er ingen grunn til å gjenta andres feil! Sørg for å: • Unngå luksusfellen – det er vanskeligere å kutte enn å øke tjenestetilbudet • Kutte smart om nødvendig – forstå konsekvensene av nedskjæringer på tjenestetilbudet og arbeidsmiljø • Ikke glem vedlikehold – det er billigere å vedlikeholde enn å bygge nytt • Det kan lønne seg å vente – hvis det er usikkerhet knyttet til effektene av et tiltak kan det lønne seg å utsette beslutningen til man får mer kunnskap Del 4 - Økonomistyring i praksis 37 Planlegging handler om angi realistiske og konkrete føringer for framtiden Et budsjett gjelder framtiden, og skal gjenspeile planer og forutsetninger som ligger til grunn for aktiviteten framover. I arbeidet med budsjettet må du som folkevalgt ta stilling til: Hva skal prioriteres og hvorfor Hvem skal ha ansvar for gjennomføringen Når skal tiltakene settes i verk Hva som må nedprioriteres for å få budsjettet i balanse Det er ingen grunn til å gjenta andres feil! Sørg for å: Unngå luksusfellen – det er vanskeligere å kutte enn å øke tjenestetilbudet Kutte smart om nødvendig – forstå konsekvensene av nedskjæri nger på tjenestetilbudet og arbeidsmiljø Ikke glem vedlikehold – det er billigere å vedlikeholde enn å bygge nytt Det kan lønne seg å vente – hvis det er usikkerhet knyttet til effektene av et tiltak kan det lønne seg å utsette beslutningen til man får mer kunnskap Krav til god planlegging Avspeiler politikk God plan - legging Kobler mål og handling Sikrer fleksibilitet Sikrer de beste løsningene For å kunne delta i prioriteringsdiskusjoner må du forstå årsbudsjettets oppbygging og innhold 38 Del 4 - Økonomistyring i praksis For å kunne delta i prioriteringsdiskusjoner må du forstå årsbudsjettets oppbygging og innhold Hvis du forstår budsjettsammenhengen e er det lettere å utøve effektiv politikk (Positivt eksempel ) Forståelse for sammen hengen i budsjettprosessen forenkler gjennomføringen For å se om det kan gjøre budsjettprosessen mer oversiktlig, har en kommune bestemt seg for å dele opp prosessen i tre trinn. Først skal de jobbe med økonomiplanen, deretter med investeringsbudsjettet, og til slutt med driftsbudsjettet. De starter med å re videre den fireårige økonomiplanen, og foretar ønskede justeringer i de langsiktige planene. En felles forståelse for ønsket framtidig utvikling viser seg å gjøre det enklere å bli enige om hvilke tiltak som skal prioriteres i investeringsbudsjettet. Når i nvesteringsbudsjettet er lagt er rammen for driftsbudsjettet gitt, og arbeidet med å fordele ressursene til daglig drift starter. Underveis i dette arbeidet oppdages det at kommunen har vært litt for ambisiøs i investeringsbudsjettet, slik at kostnadene fo rbundet med renter og avdrag utgjør en for stor del av driftsbudsjettet. Investeringsbudsjettet blir derfor revidert slik at driftsbudsjettet kan gå i balanse. [kakebilde] Budsjettprosessen blir enklere hvis man blir enig om størrelsen på kaka før bitene deles ut. Oppfølging underveis gjør at korrigerende tiltak kan settes inn i tide Etter at planene er lagt, delegeres ansvaret for gjennomføringen til administrasjonen. Som folkevalgt er du er avhengig av gode rapporteringsrutiner for å ivareta ansvaret f or god og forsvarlig økonomistyring. Du bør derfor forsikre deg om at d u som folkevalgt jevnlig mottar rapporter som gir mulighet for oppfølging underveis . Årsbudsjett Driftsbudsjett Drifts - inntekter Skatteinntekter Inntekter fra brukerbetaling m.m Renteinntekter Statlige tilskudd Driftsutgifter Netto renter og avdrag Investerings - budsjett Inntekter Lån Tilskudd fra drift Oppsparte midler Utbytte Statlig tilskudd Utgifter Investerings - kostnader Alle utgifter og inntekter som er en del av den løpende virksomheten Eks: lønninger Utgifter og inntekter som ikke er en del av den løpende virksomheten Eks: nytt skolebygg Bindende plan for anvendelse av kommunens midler Skal omfatte helheten av kommunens virksomhet Baseres på de inntekter og utgifter det er realistisk å forvente Skal være i balanse: alle poster er finansiert, og alle midler er disponert Hvis du forstår budsjettsammenhengene er det lettere å utøve eff\ ektiv politikk Forståelse for sammenhengen i budsjettprosessen forenkler gjennomføringen For å se om det kan gjøre budsjettprosessen mer oversiktlig, har en kommune bestemt seg for å dele opp prosessen i tre trinn. Først skal de jobbe med økonomiplanen, deretter med investeringsbudsjettet, og til slutt med driftsbudsjettet. De starter med å revidere den fireårige økonomiplanen, og foretar ønskede justeringer i de langsiktige planene. En felles forståelse for ønsket framtidig utvikling viser seg å gjøre det enklere å bli enige om hvilke tiltak som skal prioriteres i investeringsbudsjettet. Når investerings- budsjettet er lagt er rammen for driftsbudsjettet gitt, og arbeidet med å fordele ressursene til daglig drift starter. Underveis i dette arbeidet oppdages det at kommunen har vært litt for ambisiøs i investerings- budsjettet, slik at kostnadene forbundet med renter og avdrag utgjør en for stor del av driftsbudsjettet. Investeringsbudsjettet blir derfor revidert slik at driftsbudsjettet kan gå i balanse. Del 4 - Økonomistyring i praksis 39 Oppfølging underveis gjør at korrigerende tiltak kan settes inn i tide Etter at planene er lagt, delegeres ansvaret for gjennomføringen til administrasjonen. Som folkevalgt er du avhengig av gode rapporteringsrutiner for å ivareta ansvaret for god og forsvarlig økonomistyring. Du bør derfor forsikre deg om at du som folkevalgt jevnlig mottar rapporter som gir mulighet for oppfølging underveis. Økonomirapporteringen skal løpende fange opp avvik fra besluttet politikk og uforutsett utvikling. Rapporteringen må finne sted hyppig nok til å fange opp en slik utvikling i tide. Når avvik oppstår må disse rapporteres oppover i systemet, slik at korrigerende tiltak kan drøftes, besluttes og iverksettes. Kommuneloven stiller noen minimum- skrav til rapporteringen fra kommune til departement. For øvrig er det opp til den enkelte kommune å finne ut hva som er riktig rapporteringsform og -hyppighet for å sikre god styring og kontroll. Fravær av rapportering og løpende oppfølging kan gi store konsekvenser En av de ansatte på SFO har fått innvilget et etterutdanningskurs, og må erstattes med vikar en dag i uken. Det blir ikke budsjettert med ekstra midler til vikarbruk, da man forventer at det ikke vil bli noe særlig sykdom blant de ansatte. Dette viser seg å ikke holde stikk, og det blir tvert imot en langtidssykemelding på grunn av et armbrudd og mye korttidsfravær på grunn av en influensaepidemi. På grunn av svake rapporteringsrutiner oppdages ikke overforbruket før ved årsslutt. Da har driften av SFO kostet så mye at foreldrebetalingen må økes for at neste års budsjettet skal gå i balanse. 40 Del 4 - Økonomistyring i praksis En god rapport er lett å forstå En rapport skal dokumentere hvorvidt planer er iverksatt, framdriften er som planlagt og krav til gjennomføring oppfylt. En rapport skal fokusere på de viktige tingene ved å gi informasjon som er: • Relevant • Pålitelig • Forståelig Informasjonen må være tilpasset mottakernes behov • Fokuser på avvikene – det er disse som gir grunnlag for handling fra de folkevalgtes side • Vise utviklingen over tid • Pek fremover - hva kan true gjennomføring og måloppnåelse Som folkevalgt både kan og bør du stille krav til format og innhold på rapporteringen. Gi beskjed hvis du synes økonomirapporten er vanskelig å forstå – det skal den ikke være. Del 4 - Økonomistyring i praksis 41 Regnskapet forteller hva som har blitt gjort og hva det har kostet Årsregnskapet gir oversikt over kommunens inntekter og utgifter for et bestemt kalenderår. Regnskapet har flere funksjoner: • Kontroll: Har pengene blitt anvendt i tråd med vedtatte planer og retningslinjer? • Grunnlag for framtidig budsjettering og prioritering: Regnskapet gir kunnskap om ressursbruk som gir utgangspunkt for framtidig fordeling av midler. • Grunnlag for økonomiske analyser: Regnskapstallene gir grunnlag for oversikt over kostnadsforhold, produktivitet og effektivitet. • Informasjonsdokument: Mange (kommunens innbyggere, kommunens egne ansatte, media osv.) er interessert i hva kommunens penger har blitt brukt til. Gjennomgang av regnskapstall kan gi grunnlag for endret budsjettering Ved gjennomgang av årsregnskapet konstaterer en kommune at det er et merforbruk i skole og barnevern i forhold til budsjettet. En gjennomgang av de siste årenes regnskaper og budsjetter viser at det for begge områdene har blitt budsjettert med den samme til- delingen over flere år. For skole har det vært et ganske konstant avvik mellom regnskap og budsjett de siste årene. For barnevern har det også vært avvik, men variasjonen fra år til år har vært store. Kommunestyret beslutter å oppdatere budsjettrammen til skole, slik at det stemmer med det faktiske forbruket. Rådmannen blir samtidig bedt om å kartlegge hva som er årsaken til svingningene i barnevernet, samt identifisere tiltak som kan bidra til at de stabiliseres. 42 Del 4 - Økonomistyring i praksis Kontrollutvalgets viktigste oppgave er å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen Kommunene er samfunnets viktigste velferdsprodusenter og forvalter betydelige ressurser på vegne av innbyggerne. Omfanget av og bredden i den kommunale tjenesteproduksjonen medfører et behov for utstrakt styring og kontroll. Kommunene skal sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, og at ressursene forvaltes på en effektiv måte i samsvar med kommunestyrenes forutsetninger. Kommunal egenkontroll er den kontroll kommunen selv gjennom- fører overfor egen virksomhet. Egenkontroll er et viktig element i det lokale folkestyret, og skal bidra til at kommunen når de mål som er satt, innenfor rammene av gjeldende regelverk og tildelte ressurser. Egenkontrollen skal også bidra til å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen, gjennom forebygging og avdekking av misligheter og andre uheldige forhold. Gjennom kommunestyret har de folkevalgte det overordnede ansvaret for å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Ansvaret for å påse at dette skjer delegeres til kontrollutvalget. Kontrollutvalget har som oppgave å kontrollere at beslutninger fattet av de politiske organene samt ordfører og administrasjon er i tråd med gjeldende lover og regler. Kontrollutvalget bør velges på det konstituerende kommune- styremøtet, og bestå av minst tre medlemmer. Utvalget skal ha tilgang til alle dokumenter, også de som er taushetsbelagt og unntatt offentligheten, hvis det er nødvendig for å få belyst\ en sak.For å sikre at den økonomiske informasjonen som gis er den riktige, skal kommunens regnskaper gjøres gjenstand for revisjon. Revisjonen skal utføres av en frittstående revisjonsenhet. Denne enheten kan være kommunal eller privat. Kommunestyret velger hvilken ordning som skal anvendes, basert på forslag fra kontroll- utvalget. Del 4 - Økonomistyring i praksis 43 44 Del 5 ROBEK- en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll) er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse. En kommune blir oppført i ROBEK hvis: • kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, • kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, • kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller • kommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. Unngå å bli oppført i ROBEK – det begrenser handlefriheten Å bli oppført i ROBEK gjør at din kommune må ha godkjenning av Fylkesmannen for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. I tillegg må ROBEK-kommunene utarbeide en forpliktende plan for hvordan de skal få økonomien i balanse. Oppføring i ROBEK medfører altså redusert politisk handlingsrom\ . Fylkesmannen fører kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak så lenge kommunen er i ROBEK. Kommuner som blir oppført i ROBEK skal utarbeide en forpliktende plan for hvordan man skal oppnå balanse mellom inntekter og utgifter ved hjelp av god økonomistyring. Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet 45 PB 1 – krav og anbefalinger Forpliktende plan Fire steg for å få økonomien på fote Endringer må planlegges, iverksettes og få tid til å virke før de viser seg i regnskapsmessige resultater og nye holdninger til økonomi- styring. Prosessen ut av ROBEK kan oppsummeres i fire steg: 1) Erkjenn: Sørg for at kommunestyret erkjenner at endring er påkrevd 2) Finn veien ut: Ta stilling til hva som må gjøres for å få balanse mellom inntekter og utgifter 3) Få til handling: Lag en forpliktende plan for hvordan kommunen skal få til 4) Sikre oppfølging: Angi hvordan planen skal følges opp selv om denne veilederen beskriver prosessen i fire steg, må din kommune selv konkretisere hvordan arbeidet skal legges opp. Steg 1 – Erkjenn Utgangspunktet for å kunne starte arbeidet med endring må være en felles forståelse om at en endring er på krevd. Prosessen bø\ r derfor starte med å gi en forklaring på hvorfor kommunen ikke har kontroll på økonomien, samt en beskrivelse av situasjonen kommunen er i. Situasjonsforståelsen bør være forankret i kommunestyret. Steg 2 – Finn veien ut Endring vil ikke skje uten at man handler. Første steg for å sikre handling er å beslutte konkrete tiltak som bidrar til at kommunen får kontroll på økonomien. For å sikre troverdig og realistisk gjennomføring bør man også forsøke å forstå tiltakets(-enes) forventede konsekvenser, både i form av tiltakenes effekt på driftsutgifter og tiltakenes konsekvenser på tjenestenivå og -kvalitet. Steg 3 – Få til handling Det er lett å beslutte tiltak, men det kan være vanskeligere å realisere dem. Lag en forpliktende plan. En forpliktende plan bør forstås som en plan for å gjenvinne kontroll over økonomien i kommunen. Din kommune har kontroll på økonomien når: • Det er balanse mellom inntekter og utgifter. Det er balanse mellom inntekter og utgifter når årets driftsinntekter minst er like store som årets driftsutgifter. Dette innebærer også at kommunen også har et bevisst forhold til hvordan den skal sikre balanse i framtiden. • Kommunen utøver god økonomistyring. God økonomistyring vil si at kommunen har oversikt over hva ressursene brukes til, og at selve ressursbruken (de politiske prioriteringene) er et resultat av bevisste politiske valg – ikke tilfeldigheter, og at ressursbruken er effektiv. For at en forpliktende plan skal fremstå som realistisk, bør det gis en konkret beskrivelse av hvordan kommunen skal få realisert tiltakene både politisk og administrativt. Steg 4 – Sikre oppfølging Prosessen med å få kommunens økonomi på fote er sjelden gjort i ett steg, men vil derimot kreve målrettet arbeid over tid. For at kommunen ikke skal forsømme målene den har satt seg, bør den forpliktende planen inneholder et tydelig opplegg for hvordan de vedtatte tiltakene skal følges opp. Opplegget bør ikke være for komplekst og ressurskrevende, men fastsette konkrete og målbare milepæler. 46 Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet Utarbeide et sett av handlingsregler som sikrer gjennomføring Selv om tiltakene er besluttet og alt ligger til rette for å gjenopp- rette økonomisk kontroll, kan kommunen møte store utfordringer når tiltakene skal settes ut i live. Det er krevende å endre atferd, og kommunens ansatte og folkevalgte vil ikke uten videre begynne å tenke eller handle annerledes. Endring krever lederskap. For å sikre gjennomføring\ bør lederne i kommunen: • Være et godt eksempel • Skaffe seg kunnskap som kreves for å lykkes • Skape eierskap og oppslutning • Fastsette konkrete milepæler • Kommunisere framdrift • Sikre forpliktende gjennomføring Under gjennomgås hva som menes med de ulike punktene i detalj. Være et godt eksempel Det kan ikke ventes bedre holdninger i kommunens tjeneste- produserende enheter enn det de folkevalgte demonstrerer. De folkevalgte bør derfor fremstå som gode eksempler og ta ansvar for situasjonen kommunen er i. Skaffe kunnskap om hva som kreves for å lykkes Det er krevende å få til endring hvis man ikke er kjent med hindringer som står i veien for å få gjennomført tiltakene. Lederne i kommunen bør derfor tidlig i prosessen arbeide for å identifisere hindre for gjennomføring, og utfordre egne rekker på hvordan man kan overvinne dem. For å forstå hva som kreves kan det også væ\ re nyttig å engasjere seg i budsjettarbeidet. Skape eierskap og oppslutning En forutsetning for å få til endring er at enhetene som skal gjennomføre endringen er kjent med hva som skal skje og har eierskap til tiltakene de selv skal bidra til. Ledernes oppgave er derfor å arbeide fram en oppslutning om de besluttede tiltakene. Et virkemiddel for å skape oppslutning om tiltakene er å la enhetene få en rolle i å identifisere dem. Det kan også være nyttig å gi kommunens ansatte en gjennomgang av hva som er alternativene. Det er lettere å godta at de neste årene vil bli\ krevende hvis man har en forståelse av at alternativet er mye verre. Fastsette konkrete milepæler Tiltakene som skal bidra til at kommunen gjenvinner økonomisk kontroll, krever ofte innsats lenger enn det påfølgende budsjettå\ r. Ved å fastsette konkrete milepæler, aktivitetsnivå og innhold vil man gjøre det enklere å rette opp prosesser som er på vei i \ feil retning og måle resultater underveis. Kommuniser framdrift Omlegging i de tjenesteproduserende enhetene kan til tider være meget krevende. Lederne i kommunen har ansvar for å formidle at arbeidet som gjøres bidrar til at kommunen er på vei i riktig retning. Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet 47 Positive tilbakemeldinger knyttet til resultatene man har oppnådd vil være en vitamininnsprøytning og legge til rette for kontinuitet i arbeidet. Sikre forpliktende gjennomføring Som leder må man sørge for forpliktende gjennomføring av de vedtatte tiltakene. I oppfølgingen av planen må derfor avvik få konsekvenser for de ansvarlige. Et virkemiddel for å sikre gjennomføringen er å sørge for at justeringer av planen krev\ er en formell behandling i kommunestyret, ved at det utarbeides en ny/oppdatert forpliktende plan. Det er også viktig å sørge for at tiltakene i den forpliktende planen er innarbeidet i de øvrige planene (budsjett, økonomiplan og kommuneplan), siden disse er styrende for kommunens ressursbruk. Rådet til kommuner som ikke er på ROBEK-listen, men kanskje er på vei dit, er at det er billigere å vedlikeholde enn å reparere. Punktene over er viktige retningslinjer også før krisen er et faktum. En god økonomirapport gir gode diskusjoner En kommune som er oppført i ROBEK har bestemt seg for å sette økt fokus på økonomistyring, og innfører økonomirapportering som fast punkt på agendaen på alle kommunestyremøter. Erfaringene etter det første halvåret var imidlertid ikke så positive, da det sjeldent ble noe diskusjon rundt tallene rådmannen la fram. Siden kommunestyret og administrasjon er enige om betydningen av god økonomistyring, ble det satt ned en liten arbeidsgruppe, bestående av folkevalgte, rådmann og økonomisjef, som fikk i oppgave å komme fram til et nytt rapportformat. Allerede på første kom- munestyremøte resulterte den nye rapporten i mange spørsmål og konstruktive diskusjoner. Tilbakemeldin- gene var at rapporten var mye lettere å forstå. Rap- porten var godt gjennomarbeidet, og hadde en kort kommentardel som framhevet det mest vesentlige. Den inneholdt også illustrative grafer. 48 Del 5 - ROBEK – en midlertidig begrensning i kommunens handlefrihet 49 Del 6 Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring i din kommune Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god økonomistyring i din kommune Du har et godt utgangspunkt for å utøve kommunal økonomistyring hvis du: • Vet hvor kommunen din får sine inntekter fra • Har skjønt hva kommunens ressurser brukes til • Kan se overordnede samfunnstrenders relevans for din kommune • Har innsett at økonomisk og politisk handlingsrom går hand i hånd • Er klar over hvordan du kan sikre at din kommune ikke havner på ROBEK-listen • Er oppmerksom på betydningen av samspillet mellom folkevalgte og administrasjonen • Er innforstått med at det som ikke har finansering ikke blir gjennomført – planer må henge sammen med budsjettet Etter teori er det tid for praksis – nå er det din tur. Lykke til! Denne veilederen er bare et utgangspunkt – det er mye mer å lære Hvis du har spørsmål som på en eller annen måte knytter seg til økonomistyring: Ikke nøl med å henvende deg til kommune-administrasjonen. Rådmann og økonomiansvarlig er naturlige kontaktpersoner. Hvis du har lyst til å lese mer om økonomistyring kan følgende publikasjoner være nyttige: • Økonomiplanlegging for folkevalgte, Fylkesmannen i Nordland • Folkevalgt 2011-2015 - I kommunen, Kommuneforlaget • Regnskap og økonomistyring i kommuner, Helge Mauland og Frode Mellemvik, Cappelen Akademisk Forlag • Økonomi på tvers, Svein Kolstad Hansen og Arve Nergaard, Gyldendal Akademisk • Økonomistyring i offentlig sektor, Leiv Opstad, Gyldendal Akademisk • Innføring i kommunalt regnskap, Gunnar Engelsåstrø, Universitetsforlaget Om ROBEK: • Econ Pöyry (2010): Hvorfor er kommuner i Vesterålen oppført i ROBEK? • Fylkesmannen i Nordland: Forpliktende plan – krav og anbefalinger 50 Del 6 - Du skal nå ha fått et godt utgangspunkt for å utøve god ø\ konomistyring i din kommune Gra1sk produksjon: JB reklame AS
Accept
Vista-analyse.no uses cookies to ensure you get the best experience
GDPR
