Veileder i økonomiplanlegging for folkevalgte

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Author(s)	Simen Pedersen
Download	file_download (1.4 MB)
Read in browser	PDF

Økonomiplanlegging 	
for folkevalgte	
Utgave 1 - 2013

3
2	
Kapittel 1 Sunn økonomi gir politisk\e handlingsrom side 4
Kapittel 2 Økonomiplanlegging er en bro mellom mål og handling side \b
Kapittel 3 Fra kommuneplan til buds\ejett via økonomiplanen side 14
Kapittel 4 Rolleavklaring er en forutsetning for god økonomiplanlegging side 18
Kapittel 5 Tydelige prosesser sikrer involvering side 22
Kapittel 6 Økonomiplanen danner \eutgangspunkt for styring side 29
Kapittel 7 Nå er du klar for å sette i gang økonomiplanarbeidet! side 3\b
Vedlegg 1 Det er mer å lære side 38
Vedlegg 2 Økonomisk ordliste side 40	
5 råd for god ø\bonomiplanlegging
1. Grip muligheten – mulighetene for å realisere politiske ambisjoner øker med 
kvaliteten på økonomiplanarbeidet 
2. S\baff deg \bunns\bap – forståelse for økonomiske begreper og sammenhenger \e 
samt oversikt over kommunens faktiske situasjon, bidrar til ryddige disk\eusjoner 
3. Vær realistis\b – økonomiplanlegging som er forankret i kommunens faktiske 
situasjon øker kommunens gjennomfør\eingsevne 
4. Krev en tydelig stru\btur – en oversiktlig oppbygging \eav økonomiplanen bidrar til 
at planen er til hj\eelp i den etterfølgende styringen 
5. Effe\btiviser planarbeid\ret – tydeliggjør samme\enhengen mellom 
styringsdokumentene ved å slå sammen kommuneplanens handl\eingsdel med 
økonomiplanen 	
Innholdsfortegnelse

5
4	
Kapittel 1	
Sunn økonomi gir politisk ha\indlingsrom	
Økonomiplanlegging er et politis\gk redskap
 
Som folkevalgt har du ansvar for kommunens økonomi. Samtidig 
har du kanskje lovet velgerne at du vil jo\ebbe for å få gjennomført \e
noen viktige saker. For å lykkes med det er du avh\eengig av å forstå 
hvilket handlingsrom kommunen har og hvordan dette kan utnyttes. 
God økonomiplanlegging hjelper deg m\eed dette.
Økonomiplanlegging utn\btter kommunens 
handlingsrom
 
Fordi kommunens ressurser er begrenset, er det ikke mulig å 
gjennomføre alle ønskede tiltak. Økonomiplanlegging handler om 
å fordele kommunens ressurser på en mest mulig hensiktsmes\esig 
måte for å nå vedtatte mål. Smart og bevisst bruk av ressurser 
sikrer at handlingsrommet blir utnyttet best mulig. 
Økonomiplanlegging og politikk \ehandler altså grunnleggende sett 
om det samme. Begge \edeler dreier seg om å velge mellom 
konkurrerende tiltak og utnytte ressursene på best mulig måte. 
Dette er en forutsetning for at de folkevalgte skal nå de målene 
de har satt seg.
Økonomiplanlegging gir økt handli\gngsrom
 
Kommunens virksomhe\et er langsiktig i s\ein natur. Det er få tiltak som 
gir de ønskede effekter innenfor budsjettåret, og beslutninger \efår 
vanligvis virkninger\e flere år fram i tid. 
For å forstå de økonomiske virkningene av dag\eens beslutninger er d\eet nødvendig med en lengre 
tidshorisont enn de\et enkelte budsjettår. Når du løfter blikket og ser noen år fr\eamover, oppdager du 
kanskje utilsiktede virkninger, redusert handlingsrom eller alternative muligheter. 
 
Kommunen er hele tiden utsatt for endringer, og de \eviktigste endringene utvikler seg gjerne 
gradvis. Et langsikt\eig perspektiv i økonomiplanleggingen gjør det mu\elig å forstå konsekvensene av 
endringer tidlig - \esom ofte er en forutsetning for å kunne ta gode beslutninger.	
Sitat fra Kirsten L. 
Pedersen (rådmann i 
Andøy \bommune) 	
Stor befolkningsnedgang over tid 
og relativt flere brukere i pleie og 
omsorg med økte behov har satt 
økonomien i Andøy kommune 
under press. Utgiftene har vokst 
fortere enn inntektene. Vi har ikke 
tatt det inn over oss i tilstrekkelig 
grad, i den forstand at vi ikke har 
gjort nok for å tilpasse oss det vi 
har sett komme. Over tid har den 
negative utviklingen bidratt til 
stadig økende avmaktsfølelse både 
i administrasjonen og blant 
politikerne, som opplevde at deres 
handlingsrom forsvant. Vi ser at vi 
må legge mer vekt på 
økonomiplanlegging og at det er \e
viktig å være realistiske når vi ser 
framover.

7
6	
Mål i kommuneplanen følges\g av aktiviteter i økonomiplanen
Økonomiplanlegging handler om å oversette kommunens mål til konkrete tiltak eller aktiviteter i 
den kommende fireårsperioden. Målene utvikles gjennom kommuneplanprosessen og nedfelles i 
kommuneplanens handl\eingsdel. I økonomiplanen blir mål\eene konkretisert og tildelt r\eessurser for 
gjennomføring. 
Med en tydelig samme\enheng mellom planlagte aktiviteter og tilgjengelige \eøkonomiske ressurser 
kan vi nå kommunens mål på en ef\efektiv måte. Innenfor kommunens økonomiske rammer vil 
økonomiplanen legges til grunn for utviklingen av k\eommunens tjenestetilbud.
Det må være balanse mellom inntekter og utgifter 
Alle kommuner har en begrenset mengde ressurser. Hvis kommunens utgifter er lavere enn 
inntektene får kommunen et positivt\e netto driftsresultat. Dette driftsresultatet kan avsettes til 
framtidig bruk, egenfin\eansiere investeringer eller nedbetale gjeld. Over tid må kommunens netto 
driftsresultat være positivt for å sikre en bærekraftig økonomi som gir et po\elitisk handlingsrom	
1.	
Sammenhengen i kommunebudsjettet	
Kapittel 2	
Økonomiplanlegging er en bro 
mellom m\bl og handling	
1 Ifølge TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) er netto driftsresultat den primære indikatoren for økonomisk 
balanse i kommunesektoren. For at kommuner ikke skal tære på formuen, har de som \ehovedregel ikke anledning til å budsjet\etere med et negativt 
netto driftsresultat. TBU har foretatt beregninger som indikerer at netto driftsresultat bør ligge på om l\eag tre prosent av inntektene for at man ikke 
skal tære på formuen.

9
8	
Et negativt netto driftsresultat oppstår når utgiftene er større enn inntektene. Det innebærer at 
kommunens drift går \emed underskudd. På kort sikt kan et neg\eativt netto driftsresultat dekkes ved 
bruk av oppsparte midler. Konsekvenser av et negativt\e netto driftsresultat over tid er et redusert 
politisk handlings\erom gjennom: 
•	 mindre oppsparte midler, 
•	 redusert betalingsevne (likviditet) og 
•	 økte krav til å dekke underskudd i framtiden. 
Økt gjeld gjør poli\etikernes handlingsrom mindre, og forutsetningene for å opprettholde et godt og \e
stabilt tjenestetilbud reduseres. I denne situasjo\enen vil kommunens økonomi dessuten være 
dårligere rustet for å møte uforutsette hendelser.
Kommunen må alltid \gha nok midler til å dekke løpende forpliktelser
 
I tillegg til positivt dr\eiftsresultat, må kommunen til enhver tid ha disponibl\ee midler (likvider) til å \e
dekke løpende forpliktelser, som lønn, hu\esleie osv. Økonomiplanen skal bi\edra til at kommunen har 
nødvendige disponible midler i fireårsperioden. Betalingsevnen sikres over tid gjennom posi\etive 
netto driftsresultat, supplert med låneopptak til investeringer.	
Foto: Åsmund Nilsen

11
10	
Kommunens handlingsr\gom kan påvirkes ved å redusere kostnadene
 
Samlede utgifter til et tjenesteområde bestemmes av tre størrelser: 
A. DET VI MÅ -Utgiftene knyttet til å produsere minstestandarder og lovpålagte oppgaver på den 
mest effektive måten (lyseblå sirkel i figuren nedenfor). Denne utgiften kan ikke omprioriteres til 
andre tjenesteområder.
B. DET VI BØR UNNGÅ - Ekstrautgifter knyttet til ineffektiv ressursbruk (mørkeblå sirkel). 
For eksempel kan kommunen ha en skolestruktur som gjør a\et man ikke får utnyttet 
lærerressursene på en god måte. 
C. DET VI ØNSKER - Utgifter som oppstår gjennom kommunens egen priori\etering av området 
(anvendelse av handlings\erommet).
Økt satsing på et t\ejenesteområde (oransje sirkel i figuren) forutsetter at andre tjenesteområder 
nedprioriteres eller at man utnytter effektiviseringsmuligh\eetene (reduserer den mørkeblå sirkelen 
i figuren). Hvis mulighetene for prioriteringer mellom tjenesteområder oppleves som små, er det 
nødvendig å utfordre etablerte strukturer. 
Utgifter til et tjenesteområde	
Handlingsrommet økes med langsiktig pl\ganlegging
Det tar tid å endre etablerte strukturer og redusere kostnadene innenfor ett budsjettår. Langsiktig 
økonomisk planlegging er derfor nødvendig. Ved å forstå langsiktige konsekvenser av tiltak og 
inkludere dem i økonomiplanleggingen kan handli\engsrommet økes (oransje sirkel).
Din kommunes utgifter i økonomiplanperioden	
E\bsempel på hvordan en beslutning \r
basert på ufullstendig grunnlag \ban \rbidra til 
redusert handlingsrom 	
Flere eldre i kommunen utløste behov for flere 
sykehjemsplasser. For å dekke sykehjembehovet besluttet 
kommunestyret at kommunen skulle bygge et nytt sykehjem 
- i stedet for å utvide det eksi\esterende sykehjemmet. 
Rådmannens anbefaling om å undersøke 
investeringsbeslutningens \evirkning på driftsu\etgiftene ble avvist. Dermed ble det ikke fanget opp at de samlede 
driftsutgiftene ble høyere enn for den alternative investeringen 
(utvidelse av det ek\esisterende sykehjemmet). 
Kommunen reduserte på denne måten sitt politiske 
handlingsrom uten å være klar over det. Dette eksempelet 
illustrerer hvorfor et fullstendig beslutningsgru\ennlag i 
økonomiplanleggingen er viktig f\eor å sikre politisk 
handlingsrom.

13
12	
Handlingsrommet kan økes ved å øke kommunens inntekter
Økte inntekter vil bidra til økt økonomisk handlefrihet. Kommunesekt\eoren har en rekke 
inntektskilder: inntekt- og formueskatt, statlige overføringer (rammetilskudd, øremerkede tilskudd 
mv.), gebyrinntekter, renteinntekter, eiendomsskatt og andre særinntekter (kraftinntekter mv.) 
Den største inntekten for kommunen er skatt og\e rammetilskudd (til s\eammen 80 prosent i 
gjennomsnittskommunen). Denne delen har kommunen begrensede muligheter til å påvirke. 
Dersom kommunen skal øke sitt inntektsgrunnlag i løpe\et av økonomiplanperioden, \emå den se på 
andre inntektskilder. 
Investeringer påvirker handlingsrommet
Investering er en utgift s\eom forventes å lede til økt framtidig velferd, som for eksempel nytt 
skolebygg. Driftsutgift\eer har en annen karakter. Det er utgifter som realiserer ønsket velferd, 
eksempelvis lønn til lærere på den nye skolen.
Alle kommuner fører drifts- og investeringsregnskap og utformer drifts- og in\evesteringsbudsjett. 
Kommunens løpende dr\eiftsutgifter (inklusive renter og avdrag) skal finansieres av løpende 
driftsinntekter, ikke av engangsinntekter. 
Kommunens investeringer kan finansier\ees med løpende inntekter, engangsinntekter, oppsparte 
reserver eller låneopptak. Det er lov å overføre penger fra drift til investering, men det er strenge 
regler for når der er mulig \eå overføre penger fra investering til drift. År\esaken er at kommunen ikke 
skal kunne bruke engangsinntekter til å finansiere løpende utgifter.
Låneopptak innebærer vanligvis utgifter til renter og avdrag i flere år. Renter og avdrag vil legge 
beslag på midler kommunen ellers kan benytte til satsing på pr\eioriterte områder. Det samlede 
låneomfanget må være tilpasset kommunens evne til å betjene gjel\ed over tid. Økt lånegjel\ed 
reduserer kommunens handlingsr\eom. Vedlikehold av bygg og an\enen infrastruktur er nødvendig for en sunn økonomi over tid, slik at 
kvaliteten på tjenestenivået opprettholdes. I økonomiplanen avveier kommunen om vedlikehold 
eller investering - på de ulike områdene - gir den \ebeste ressursutnyttelsen over tid. 	
Bevissthet om usikkerhet og langsiktige\g konsekvenser
Beslutning om investeringer og omstillingsprosesser krever solid kunnskapsg\erunnlag med 
vurdering av alternativer og konsekvenser. Her er det viktig \eat forutsetninger for analysene og 
usikkerheten ved resultatene kommer tydelig fram. De langsiktige \ekonsekvensene av en 
investering eller omstilling handler ikke bare om økonomi, men også om \ede folkevalgtes mulighet 
til å prioritere, på kort og lang sikt.	
E\bsempel på hvordan en investering \ban 
si\bre politis\b handling\rsrom 	
Kommunestyret blir gjennom økonomiplanprosessen
oppmerksom på at an\etall yngre i kommunen forventes å synke 
som følge av utflytt\eing. Det er full eni\eghet politisk om at\e 
utviklingen taler for å legge ned skoler, og rådmannen får\e i 
oppgave å utrede alternativ skolestruktur. Den politiske føringen 
er at den alternative skolestrukturen ikke går ut over 
undervisningskvaliteten. Rådmannens anbefaling er at kommunen legger ned tre skoler og bygger en ny s\ekole i 
tilknytting til kommunesenteret. Forslaget legger vekt på at den 
nye skolen har en størrelse som er tilpasset framtidens behov, 
slik at driftskostnadene blir så lave som mulig. 
Gjennom omstillingen vil kommunen frigjøre midler som øker 
det politiske handlingsrommet uten at det går ut over 
undervisningskvaliteten. Dette eksempelet illustrerer hvordan 
god økonomiplanlegging kan bidra til å øke handlingsrommet.
Investeringer vil ofte føre til at kommunen får økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Disse 
konsekvensene skal synliggj\eøres i økonomiplanen. Hensik\eten er å tydeliggjøre investeringenes 
samlede virkning for handlingsrommet i økonomiplanperioden.

15
14	
Kommuneplanens ambi\gsjoner konkretiseres i økonomiplanen 
Det langsiktige og \eoverordnede perspektivet i kommuneplanen skal g\ei føringer for bruken av 
kommunens midler. For å få til dette må ambisjonene i kommuneplanens samfu\ennsdel 
konkretiseres gjennom kommuneplanens handl\eingsdel og økonomiplanen.
Sammen skal kommuneplanens handl\gingsdel og økonomiplanen:
•	 Oversette overordnede mål til konkrete tiltak
•	 Gjennomgå realismen i de langsi\ektige ambisjonene
•	 Synliggjøre konsekvensene av vedtatte ambisjoner og tilt\eak
Målene i kommuneplanens handl\gingsdel detaljeres i økonomiplanen 
Kommuneplanens hand\elingsdel skal konkretisere mål innenfor realistiske økonomiske rammer. 
Økonomiplanen tar utgangspunkt i \edisse målene og angir hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå 
målene - innenfor de samme økonomiske rammer. 
Årsbudsjettet er en bindene plan\e for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. 
Dokumentet beskriver hvilke aktiviteter som skal gjennom\eføres neste år, mens årsregnskapet 
oppsummerer hva det faktisk kostet å gjennomføre dem. 
Det er viktig at en \eevaluering av årsregnskapet for forrige år ligger til\e grunn for oppdateringen av 
økonomiplanen. Avvik som oppdages g\ejennom året må innarbeides i d\een kommende 
økonomiplanen. Ved vesentlige endringer i\e forutsetninger skal \eøkonomiplanen tas opp til ny 
behandling.	
Kapittel 3	
Fra kommuneplan til budsj\iett 
via økonomiplanen	
Plan- og bygningsloven § 11-3
… Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, 
planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens 
økonomiske rammer.	
§

17
16	
Sammenheng mellom st\bringsdokumentene
Selv om det er klare logiske sammenhenger mellom styringsdokumentene, må din kommune selv 
bestemme hvordan dokumentene skal bindes samm\een. 
Kommuneplanens hand\glingsdel bør inngå i\g økonomiplanen
Å slå sammen kommuneplanens handl\eingsdel og økonomiplanen bidrar til å forenkle kommunens 
planverk og å effektivisere planarbeidet. Det er viktig at de strategiske valgene, satsningsområdene 
og prioriteringene i samfunnsd\eelen synliggjøres i det sammenslått\ee dokumentet.	
Bilde: Roar Arne Kv\eitvik

19
18	
Kapittel 4	
Rolleavklaring er en forutsetning 
for god økonomiplanlegging	
En god ø\bonomiplanprosess forutsetter at ordføreren, de andre fol\bevalgte, rådmannen og 
administrasjonen har en \blar \rrolleforståelse, og et samarb\reid basert på tilli\rt.
Ordføreren er leder for formannskapet og kommunestyret. I tillegg til å være møteleder skal 
ordføreren tilrettelegge for åpne demokratiske prosesser. Dette innebærer å bidra til et godt 
samarbeidsklima i d\eet politiske miljø. Ordføreren er kommunestyrets formelle bindeledd til 
kommunens administrasjon. Dette innebærer ansvar for å formidle synspunkter og instrukser fra 
de folkevalgte til administrasjonen ved rådmannen. Ordføreren bør bidra til at samarbeidet\e mellom 
rådmannen og kommunestyret er godt og konstruktivt.
Rådmannen er leder for administrasjonen og er ansvarlig for at sakene som skal legges fram for 
politisk behandling\e er forsvarlig utredet	
2. Det er et grunnleggende prinsipp at \erådmannen skal være 
uavhengig og ikke la seg påvirke av utvalgte parters syn i sine saksfr\eamlegg.
Formanns\bapet skal, som det nest øverste organ, behandle forslag til økonomiplan og årsbudsjett. 
Formannskapets innstilling blir behandl\eet i Kommunestyret. I kommunestyret fattes vedtak på 
vegne av kommunens innbyggere, så langt ikke annet følger av lov.
Som fol\bevalgt er du med på å utforme, prioritere og beslutte kommunens politikk. \eSammen med 
andre folkevalgte har du det overordnede ansvaret for kommunens økonomi. I økonomiplanarbeidet 
er du med på å forme de overordnede føringene og s\ekissere alternative løsninger. For at vedtakene 
skal være gjennomførbare og bærekraftige over tid, bør du som \efolkevalgt sette deg inn i 
grunnprinsippene for økonomistyring og -planlegging	
3. 	
2 Kommunelovens §23.3 Du er godt i gang v\eed å lese denne veilederen. I tillegg kan du lese Veileder i økonomistyring for folkevalgte, som er utarbeidet av 
 Fylkesmannen i Nordland.	
§	Kommuneloven § 44 nr.6
Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. 
Vedtaket treffes på grunnlaget innstilling fra formannskapet…

21
20	
Oppgaver i økonomiplanleggingen	I økonomiplanleggingen er rådmannen\e avhengig av gode m\eedarbeidere, særlig økonomirådgivere 
og enhetsledere. Økonomirådgiverne utarbeider og koordinerer vanligvis økonomiplanen. 
Enhetslederne har et selvstendig ansvar for å gjennomføre vedtatt politikk, samt\e varsle rådmannen 
ved fare for budsjettavvik og uforutsette hendelser. 
Kontrollutvalget skal på vegne av kommunestyret føre løpende tilsyn og \ekontroll med den 
kommunale forvaltningen. I økonomiplanprosessen innebærer det å påse at ressursbruken er 
forsvarlig, og i tråd me\ed politiske vedtak. Kontrollutvalgets oppgaver vil da også omfatte tilsyn med 
at økonomiplanen er i sa\emsvar med lover og regelverk, og med forvaltningsvedtak hos overordnet 
myndighet.	
Ordfører	Leder for de folkevalgte 
og kommunens ansikt 
utad Bindeledd mellom 
folkevalgte og 
administrasjonSkape en konstruktiv 
dialog i alle leire	
Formanns\bap/
Kommunestyre	Sette seg inn i 
kommunens økonomiske 
utgangspunkt Prioritere innenfor 
kommunens økonomiske 
rammerVedta økonomiplanen	
Rådmann	Leder for administrasjon
Ansvarlig for at sakene 
som legges fram er 
forsvarlig utredetSkal være uavhengig og 
gi selvstendige råd	
Ø\bonomirådgivere	Kartlegge økonomisk 
utgangspunkt
Utarbeide 
beslutningsunderlagUtarbeide
økonomiplanen	
Enhetsledere	Vurdere potensial for 
effektivisering og 
omstillingGjennomføre vedtatt 
politikk
Rapportere avvik	
Kontrollutvalg	Påse at ressursbruken er 
forsvarligPåse at ressursbruken 
er i tråd med politi\eske 
vedtakPåse at økonomiplanen 
ikke bryter lov- eller 
regelverk	
Foto: Åsmund Nilsen

23
22	
Kapittel 5	
Tydelig prosess sikrer involvering 	
Samarbeid er en forutsetning for et godt resultat
Et godt samarbeid p\eolitikere imellom, og mellom politikere og rådmannen under\eveis i 
økonomiplanprosessen, vil gi en bedre prosess og et bedre sluttresultat. 
Tidlig involvering er tillitsskapende, og er en f\eorutsetning for å skape en felles og realistisk 
forståelse av økonomiplanarbeidet. F\eor å få avklart vanskelige problemstillinger så tidlig\e som 
mulig bør også oppo\esisjonen inkluderes i prosessen i en tidlig fase. 
Økonomiplanprosessen skal gi realistiske prioriteringer og 
gjennomføringsevne
Som folkevalgt har du ambisjo\ener du ønsker å få realisert i valgperioden – og gj\eerne så tidlig som 
mulig. Det samlede ambisjonsnivået f\eor alle de folkevalgte i din kommune overstiger trolig det din 
kommune har ressurser til å gjennomfør\ee. Dette gjør det nødvendig med en priorit\eeringsdiskusjon 
som ender opp med at\e du og de øvrige folkevalgte beslutter hva kommunens handlingsr\eom skal 
brukes til. 
En forutsetning for en god prioriteringsdiskusjon er \eat den bygger på et r\eealistisk grunnlag. 
Økonomiplanprosessen bør derfor starte med at du skaffer deg innsikt i kommunens økonomiske 
situasjon. Dette innebærer å sette seg inn i kommunens situasjon \ei dag (utgangspunk\etet), samt 
hvilke utfordringer som vil påv\eirke kommunens økonomi de neste fire årene 
(økonomiplanperioden).\e Hensikten er å forstå størrelsen på det økonomiske handlingsrommet.
En prioriteringsdiskusjon må \eta utgangspunkt i m\eål som beskriver det partene ønsker å oppnå. Før 
man går i gang med \eprioriteringsdiskusjonen v\eil det derfor være nyttig å hente fram fastsatte mål/
visjoner i kommuneplanen. Hvis \ekommunen ikke har en kommuneplan som beskr\eiver en ønsket 
samfunnsutvikling,\e og en handlingsdel\e som forteller hvordan man skal komme dit, bør den 
utarbeides.

25
24	
Målene/visjonene fra kommuneplanen og forståelse for 
kommunens handlingsr\eom setter rammene for 
prioriteringene. Før tiltak vedtas må effekter vurderes 
og forstås. Spørsmålet er hvor treffsikkert det foreslåtte 
tiltaket er for å nå målene, og hva som er kostnadene av å 
gjennomføre det. Det er også vi\ektig å vurdere de 
langsiktige konsekvensene, ikke bare de kortsiktige.
Ø\bonomiplanprosessen \ban oppsummeres i tre steg:
1. Hvor står du: Skaff deg innsikt \ei kommunens 
økonomiske utgangspunkt og h\eandlingsrom 
2. Hva vil du: Ta stilling til hva som er ønsket 
samfunnsutvikling \ei din kommune 
3. Hvordan skal du komme dit: Velg tiltak som gir høyest 
mulig samlet måloppnåelse på kort og lang sikt
 
Selv om denne veilederen oppsummerer 
økonomiplanprosessen i tre steg, må din kommune selv 
konkretisere hvordan arbeidet skal legges opp. 
 
Eksempelet til venstre viser hvordan Evenes kommune 
legger opp arbeidet.	
E\bsempel på en tyde\rlig og 
logis\b ø\bonomiplanprosess 
Evenes kommune har lagt opp\e 
økonomiplanarbeidet ved å ta stilling til 
fire spørsmål:	
Målsetninger – Hvor vil vi? Dette er det 
politiske verdigrunnlaget som kommunen 
skal arbeide for å realisere og som tjenesten 
skal utvikle seg i retning av. Kommunen har 
lagt vekt på å bruke formuleringer som er 
målbare. Det gjør dem lettere å vurdere og 
rapportere i ettertid. 
Status og utfordringer – Hvor er vi? Her gir 
kommunen nøkkeltall og status for tjenesten 
i dag, og utfordringer for tjenesten.
Tilta\b og strategier – Hvordan \bomme til 
målet? Dette er tiltak kommunen foreslår for 
å realisere overordnede mål og arbeide \emed 
utfordringene som er beskr\eevet. Tiltakene 
forutsettes gjennomført innen\efor nåværende 
økonomiske rammer.
Ø\bonomiplan – Tilta\b og fordeling av 
tilgjengelige rammer. Her lister kommunen 
opp tiltak av økonomisk karakter og 
økonomiplanen vedtas.
Kilde: Budsjett 2013 – Økonomiplan 2013-2016 i Evenes 
kommune, bearbeidet av Vista Analyse.	
E\bsempel på hvordan et dialogmøte bidrar til felles situasjonsforståelse og helhetlig\r ten\bning 
Kommunen arrangerer en økonomikonferanse to ganger i året, henholdsvis i juni og i sep\etember/oktober. Både de 
folkevalgte og enhetslederne deltar på konferansene, som har om \elag 30 deltakere. Økonomikonferansene er en viktig \edel av 
kommunens økonomiplanleggingsprosess. På juni-konferansen ser agendaen s\elik ut:
•	 Ø\bonomis\b status i dag – Er det avvik fra budsjettet? Hva skyldes avvikene?
•	 Drifts\bonse\bvens av vedtatte investeringer – Hvilken innvirkning har \einvesteringene på kommunens drift de n\eeste fire år?
•	 Ressursbehov for hver av enhetene – Hvor mye ressurser trengs for å opprettholde dagens kvalitet på tjenestetilbudet de neste fire år?
•	 Effe\bt av \bommuneproposisjonen – Hvilken innvirkning har \ekommuneproposisjonen for kommunen de neste fire år?
•	 Størrelsen på handlingsr\rommet – Hvor mye av kommunens ressurser er ikke bundet opp i drift\een og kan disponeres de neste fire år?
•	 Potensial for effe\btivisering – Kan handlingsrommet økes ved å gjennomføre effektiviseringstiltak?
Formålet med juni-konferansen er at deltakerne skal få en felles forståelse av kommunens overordnede økonomiske situasjon.
På konferansen som finner sted i september/oktober legges det fram konkrete og mer detaljerte tall for kommunens virksomheter, og 
virksomhetene presenterer sine behov for den kommende budsjettperioden. Teknisk avdeling har kartlagt investeringsbehov i forkant av 
konferansen, og gjennomgår disse. Denne konferansen bidrar til å få virksomhetslederne til å tenke helhet og bedømme om summen av 
foreslåtte tiltak lar seg realisere innenfor kommunens rammer.	
1. Hvor står du?
For å kunne prioritere kommunens ressurser på en god måte er det avgjørende at du har en 
korrekt forståelse av kommunens økonomiske situasjon. Spørsmål du bør stille deg er:
•	 Hvordan har kommunens driftsresultat utviklet seg de siste årene?
•	 Hvordan har kostnadsutviklingen vært, og hva skyldes det?
•	 Hvordan har inntektsutviklingen vært, og hva skyldes det?
•	 Hva vil påvirke kommunens kostnader og inntekter de nærmeste årene?
For å svare på spørsmålet om hva som vil påvirke din kommunes kostnader og inntekter de neste 
årene bør du ha et forhold til statlige reguleringer, demografi, lønnsnivå og rentenivå. 
Utviklingstendenser i egen kommune samt sammenl\eigninger med andre kommuner, kan man se\elv 
enkelt sette opp i KOSTRA. Det er viktig\e at kommunen rapporterer inn tall til KOSTRA i tide, slik a\et 
de ikke går glipp av verdifull styringsinformasjon i planleggingsprosesser.
Flere kommuner i Nordland starter økonomiplanprosessen med å gjennomfør\ee et dialogmøte. Et 
dialogmøte innebærer at rådmann eller økonomisjef gjennomgår\e kommunens økonomiske 
situasjon og at det\e åpnes opp for at de folkevalgte og enhetsledere kan stille spørsmål.

27
26	
Forhold du bør være spesielt opptatt av
2. Hva vil du? Identifisér \gmålene	
Kommuneplanen beskri\ever ønsket samfunnsutviklin\eg, og kommuneplanens handl\eingsdel forteller 
hvordan kommunen skal nå de o\eppgitte målene. Mål og visjoner\e i kommuneplanen bør være 
utgangspunktet for hvilke tiltak som prioriteres i økonomiplanperioden.
Hvis det ikke foreligger en kommuneplan i din kommune, og den ikke kan ferdigstilles før til neste 
år, bør man bli enig\ee om hva som er ønsket samfunnsutviklin\eg. Man bør også ta stilling til hva 
kommunen må gjøre for å oppnå en slik u\etvikling. 
Uansett om det foreligger en kommuneplan eller ikke, bør du som folkevalgt sette deg inn i 
kommunens langsiktig\ee mål, og sørge for at disse målene er utgangspunktet for diskusjonen om 
prioritering av ressurser. 	
Statlige reguleringer 
Hvilken innvirkning har \e
kommuneproposisjonen og 
statsbudsjettet på kommunens økonomi? 	
Lønnsnivå 	
Hvor mye forventer man at lønnsnivå\eet vil stige i fireårsperioden? 
Hvordan påvirkes kommunens utgifter av denne lønnsveksten?	
Rentenivå 	
Hva skjer med samlede renteutgifter hvis rentenivået øker?
Er kommunens samlede gjeldsbyrde for stor?	
Demografi	 
Hvordan utfordrer endret innbyggertall og 
alderssammensetning 
tjenesteproduksjonen?	
Foto: FMNO

29
28	
3. Hvordan skal du komme dit? 
Økonomiplanlegging handler om å beslutte hvordan kommunens ressurser skal benyttes de neste 
fire år. Siden ingen kommune har ubegrensede ressurser vil prioritering av noen område\er gå på 
bekostning av andre områder. 
I valget mellom å gjøre det ene eller det andre bør du skaffe deg innsikt i effekten av foreslåtte 
prioriteringer. Du bør alltid ha \een formening om hvor treffsikkert det foreslåtte tiltaket er i forhold 
til intensjonen. Det kan og\eså være nyttig å undersøke om målet kan nås på andre måter.
I prioriteringsdiskusjonen er\e det også viktig å s\ekaffe seg en god forståelse for hvilke kostnader som 
utløses av tiltaket. Ved investeringstiltak må du være spesielt opptatt av de drifts- o\eg 
vedlikeholdskostnader som er knytt\eet til tiltaket, siden disse reduserer det politiske 
handlingsrommet på sikt. Hvis\e det viser seg at må\elet med tiltaket kan nås på andre måter, kan det 
være nyttig å vurdere kostnadene ved alternativene opp mot hverandre. 	
Foto: Åsmund Nilsen

31
30	
Økonomiplanen må tilf\eredsstille lovpålagte krav. Utover dette har planen to hovedfunksjoner:
•	 Den skal fungere som et bindeledd mellom kommuneplan og årsbudsjett.
•	 Den skal være et dokument som vi\eser de økonomiske konsekvensene av kommunens 
langsiktige priorit\eeringer.
Planen må tilfredsstille lovpålagte krav 
Kommuneloven stiller noen grunnleggende krav som økonomiplanen må oppf\eylle. 
Økonomiplanen skal:
•	Oppdateres en gang i året
•	 Omfatte minst de fire neste budsjettår
•	 Gi en realistisk oversikt over inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver for alle år i planperioden
•	 Omfatte hele kommunens virksomhet\e 
I tillegg til krav i kommuneloven sier plan- og byg\eningsloven (§11-3) at kommuneplanens 
handlingsdel ikke kan omfatte mer enn hva som er forenlig med kommunens økonomiske rammer. 
I likhet med økonomiplanen skal kommuneplanens handl\eingsdel oppdateres en gang i året.	
E\bsempel på hvorfor realisme i ø\bonomiplanen er vi\bti\rg for å ivareta handlingsrom 
Kommunen ble oppført i ROBEK s\eom følge av regnskapsmessig underskudd. Ved gjennomgang av f\ejorårets 
årsregnskap identifiserte rådmannen en betydel\eig økning i kommunens utgifter til pleie- og omsorgstjenesten. 
Årsaken var en trafikkulykke med alvorlige trafikkskader. Resultatet var at kommunen fikk ansvaret for å yte pleie- og 
omsorgstjenester til to unge ressurskrevende brukere. Utgiftsøkningen \eveltet budsjettet, og bidro til at kommunen ble tvunget 
til å utsette ambisjonen om å la\ege en arealplan for nye boligtomter i kommunen. 
For å unngå at liknen\ede enkelthendelser påvirker vedtatt politikk ble det besluttet å bruke den påfølgende fireårsperioden til å 
bygge opp en buffer som skal dekke uforutsette utgifter. Etter dette gikk kommunen ut av ROBEK\e og kunne operere med 
forutsigbare rammer og realisere besluttede vedtak. Dette eksempelet viser at realisme i økonomiplanleggingen bidrar til å 
utvikle handlingsrommet i tråd med int\eensjonen.	
Kapittel 6	
Økonomiplanen danner \iutgangspunkt for styring

33
32	
Økonomiplanen skal være uttømmende
Økonomiplanen skal om\efatte hele kommunens virksomhet\e. Det betyr at det s\ekal budsjetteres for 
samtlige enheter, inkludert kommunale foretak, § 27-samarbeid	
4 eller interkommunale foretak. 
Det skal også budsje\etteres for alle de tiltak kommunen planlegger å gjennomføre. Økonomiplanen 
skal altså gi en hel\ehetlig og uttømmend\ee beskrivelse av hvordan kommunens økonomiske ramme 
skal disponeres.	
Kommunens langsikti\gge prioriteringer gjenspeiles i økonomiplanen
Hovedhensikten med økonomiplanen er at d\een skal være til hjelp i den et\eterfølgende styringen. 
Det innebærer at dokumentet må være konsistent med kommuneplanen og kommuneplanens 
handlingsdel. I til\elegg må den være levende, i den forstand at den revideres når ny relevant 
styringsinformasjon blir tilgj\eengelig. Planen får \ehøyere troverdighet hvis den ikk\ee bare 
dokumenterer valg som er fattet, men også begrunne\elsene og forutsetningene som l\eigger til 
grunn for valgene. 
Økonomiplanen er et styringsdokument som\e skal være godt forankret både hos politikerne og i 
administrasjonen. Omtalen av utfordringer, løsninger \eog beslutninger bør \eknyttes til de enkelte 
tjenesteenhetene, slik at de enkelt kan benytte deler av økonomiplanen i sin p\elanlegging og 
rapportering. En konkret beskrivelse av tiltak og ressursbruk på hvert tjenesteområde gjør det 
også mulig å etterprøve om man har nådd d\ee mål man har satt \eseg.
4 Kommuneloven § 27 gir hjemmel \efor å etablere et interkommunalt samarbeids\eorgan.	
En realistisk økonomiplan vil bli gj\gennomført
En økonomiplan er realistisk når den bygger \epå sannsynlige forventninger om framtiden. En 
forventning som er sann\esynlig er verken for pessimistisk eller for optimistisk. 
Det vil alltid knyt\ete seg usikkerhet til en forventning om noe som \eskal skje i framtiden. Det er 
imidlertid viktig å redusere usikkerheten gjennom å skaffe seg et godt kunnsk\eapsgrunnlag.
Som folkevalgt skal du kjenne\e deg trygg på at bes\elutninger fattes på et realistisk grunnlag. Er \edu i 
tvil om realismen i forutsetningene som l\eegges til grunn for økonomiplandiskusjon\een - si i fra! En 
økonomiplan basert på \eurealistiske forutsetninger er en \edårlig plan og kan \ebli en ulykke for 
kommunen. 	
E\bsempel på hvorfor dårlig planlegging har \bonse\bvenser 
Rådmannen og hans h\ejelpere i økonomiavdelingen er u\enderbemannet, og har\e nok med å utarbeide et realistisk 
årsbudsjett. Det resulterer i at de ikke tar økonomiplanarbeidet på\e alvor. For å spare arbeid settes budsjettet for år 2, 
3 og 4 i økonomiplanen lik årsbudsjettet. 
I løpet av den påføl\egende økonomiplanperioden o\epplever kommunen at innbygger\etallet synker. Årsaken er at flere unge 
barnefamilier flytter ut av kommunen. 
Dårlig planlegging innebærer at man undervurderer behovet for innstramming. Resultatet er at kommunen blir oppfør\et på 
ROBEK og har et mer\eforbruk i hele fireårsperioden. På grunn \eav den dårlige planl\eeggingen har ikke kommunen ressurser til 
å iverksette tiltak for å snu flyttetrenden, slik det var vedtatt i kommuneplanen. Planl\eeggingen får dermed k\eonsekvenser for 
kommunens mulighet t\eil å realisere ambisjonen om et s\eamfunn med en posit\eiv utvikling.

35
34	
En god struktur bidrar til at leseren til enhver tid forstår hvordan delelementer og detaljer 
forholder seg til det\e overordnede budskapet i øk\eonomiplanen. Når øk\eonomiplanen struktureres er 
det to forhold som bør ivaretas:
•	 Intern \bonsistens: Det må være en tydelig sammenh\eeng mellom elementene i selve planen
•	 Sporbarhet mot andre styringsdo\bumenter: Strukturen bør gjøre det enkelt å forstå 
koblingene mot kommuneplanen, årsbudsjett og årsregnskap 
For å fungere som et beslutnings\egrunnlag og styringsverktøy bør økonomiplanen også: 
•	 Si det vi\btigste først: Beskrive effekter før detaljer
•	 Anvende et en\belt språ\b: Unngå fagterminologi
•	 Bru\be figurer: Illustrere og forenkle komplekse sammenhenger
•	 Minimere tallbru\b: Unngå å vise tall uten at det er et budsk\eap med dem
•	 Være \bon\bret: Økonomiplanen skal være utgangspunkt for styring	Sentrale momenter som bør inkluderes i økonomiplanen
Selv om kommunen har stor frihet til å bestemme formen på - og innho\eld i økonomiplanen, er det \e
viktig å minne om a\et noen elementer skal eller bør inkluderes. Kommuneloven sier at 
økonomiplanen skal gi\e en oversikt over sannsynlige innt\eekter, forventede utgifter og prioriterte 
oppgaver i planperioden. I\e tillegg bør økonomiplanen innehol\ede tekst og tall som viser:
•	De økonomiske rammebetingelser kommunen må operere innenfor
•	 Konsekvenser av å bruke mer enn budsjettet tillater
•	 Sammenheng med andre styringsdokumenter (kommuneplan, temaplaner mv.)
•	 Overordnet drifts- og inv\eesteringsbudsjett
•	 Sektorspesifikke drifts- og investeringsbudsjett
•	 Planer for kommunale foretak og kommunalt eide aksjes\eelskaper
En t\bdelig struktur gjør økonomiplanen lettere forståelig
Det eksisterer ingen formkrav til økonomiplandokumentet utover at det skal være satt opp på en 
oversiktlig måte (§ 44 nr. 3). Som kommunestyrerepresentant setter du premissene for hvordan 
planen er utformet.	
Kommuneloven § 44 nr. 3 
Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en 
realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i 
planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.	
§	
Foto: Hill-Marta Solberg

37
36	
Kapittel 7	
N\b er du klar for \b sette i gang 
økonomiplanarbeidet!	Veilederen gir en grunnleggende innføring i ø\gkonomiplanlegging. Du har nå et \ggodt 
utgangspunkt for å utøve økonomiplanlegging hvis du forstår:
•	At realisme og helhetlig\e tenkning i planleggingen er en forutsetning for å opprettholde 
handlingsrom og realisere viktige saker
•	 At økonomiplanen er et po\elitisk redskap for å få realisert politiske ambisjoner og ønsk\eet 
samfunnsutvikling \ei kommuneplanen
•	 Viktigheten av at økonomiplanen er i bal\eanse
•	 Hvordan den demografiske utviklingen påvirk\eer tjenestebehov og økonomi
•	 Viktigheten av en god dialog og samspill med \erådmannen 
Denne innsikten gjør det lettere å skille politiske uenigheter fra misforståelser. Det gir ryddige 
diskusjoner som han\edler om de viktige tin\egene. 
Etter teori er det tid for pra\bsis – nå er det di\rn tur. L\bkke til!
Foto: Gull Pedersen Foto: Kristine Krane

39
38	
Vedlegg 1	
Det er mer \b lære	
Hvis du har l\bst til å lese mer om økonomiplanlegging kan følgende p\gublikasjoner være n\bttig: 
•	 Folkevalgt 2011-2015 i k\eommunen, Kommuneforlaget
•	 Forpliktende plan – krav og anbefalinger, Fylkesmannen i Nordland
•	 Førstehjelp for lokalpolitikere – Hjelp når du vir\ekelig trenger det, Ole Petter Pedersen, 
lokalpolitikeren.no
•	 Gode råd – Kommunal\e planstrategi og rullerende kommuneplanlegging i Nordland, 
Fylkesmannen i Nordland
•	 Hvorfor er kommuner i Vesterålen oppført i ROBEK?\e, Econ Pöyry
•	 Innføring i kommunale rekneskap, Gunnar En\egelsåstrø, Universitetsforlaget
•	 Regnskap og økonomistyring i kommuner, Helge Maula\end og Frode Mellemvik, Cappelen 
Akademiske Forlag
•	 Veileder i økonomistyring for folkevalgte, Fylkesmannen i Nordland
•	 Økonomi på tvers, Stein Kolstad Hansen og Arve Nergaard, Gyldendal Akadem\eisk
•	 Økonomistyring i offentlig sektor, Leiv Opstad, Gyldendal Akade\emisk
•	 Kommuneregnskap, Øyvind Sun\ede, NKK Kommunaløkonomisk Forlag
Hvis du på egenhånd h\gar l\bst til å skaffe deg oversikt over kommunens økonomi kan følgende \g
verktø\b være til hjelp: 
•	 Benchmar\bmodellen: http://www2.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=\b4\b\b4&amid=\e313\b022 
•	 KRDs befol\bningsframs\briving: http://www.regjeringen.no/nn/dep\e/krd/Tema/fornying-i- 
kommunene/her-kan-du-\esja-utviklinga-i-d\ein-kommune/nordland.html?id=7208\e00 
•	 KS´ prognosemodell for s\batt og rammetils\budd: http://www.ks.no/tema/Okonomi1/ 
Kommuneokonomi1/Inntektssystemet/KS-prognosemodell/
•	 NHOs \bommune\båringer: http://www.nho.no/kommunekaringer/
•	 Kommunebarometeret: http://kommunal-rapport.no/kategori/kommunebarometeret
•	 KOSTRA – KOmmune STat RApportering: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/

41
40	
Vedlegg 2	
Økonomisk ordliste 	
I økonomiplanleggingen vil du møte en rekke forvirrende begreper. Denne ordlisten forklarer hva 
de viktigste begrepene bet\br. Hvis det dukker opp andre uforståelige begreper i 
økonomiplanprosessen, spør hva de bet\br! Ingen sp\gørsmål er dumme.
Balanse. Din kommunes økonomi er i balanse n\eår årets inntekter er minst like store som utgiftene. 
Balanseregns\bap. Skal vise status for kommunens eiendeler, egenkapital og gjeld ved utgangen av 
regnskapsåret.
Balansert målstyring. Noen kommuner velger fortsatt å styre ved hjelp av balanser\et målstyring. 
Balansert målstyring er et styrings- og rapporteringssystem. Systemet retter fokus mot 
kommunens egne prestasjoner og oppnådde \eresultater innenfor bestemte fokusområder, som: 
læring og fornyelse, interne prosesser og rutiner, økonomi og brukere. Det sentrale poenget er 
imidlertid at det rettes oppmerksomhet mot\e flere fokusområder samtidi\eg (balansert).
Brutto driftsresultat. Viser kommunens driftsresultat, før finansresultatet. Avskrivninger er 
regnet inn i brutto driftsresultat, mens avdrag holdes utenfor. Brutto driftsresultat kan 
sammenlignes med dri\eftsresultatet i et bedriftsregnskap. 
Driftsbudsjettet. Den delen av kommunens budsjett so\em omhandler den vanlige driften, 
i motsetning til in\evesteringsregnskapet.
Driftsregns\bap. Den delen av kommunens regnskap som omhandl\eer den vanlige driften, 
i motsetning til in\evesteringsregnskapet.
Eiendomss\batt. Alle kommuner kan skrive ut eiendomsskatt. Veldig forenklet skilles det i 
eiendomsskatteloven mellom næringseiendommer\e og private eiendommer. Alle inntekter fra 
eiendomsskatt beholder kommunen selv. Skatten kan være mellom 2 og 7 promille av 
takstgrunnlaget. Kommun\een kan ha forskjellig sats mellom næring og private. Men man kan ikke 
ilegge eiendomsskatt bare på fritidseiendomm\eer.

43
42	
Finansreglement. Et reglement som omfatter rutiner for forvaltning av ledig likviditet, opptak av 
lån, inngåelse av leasingavtaler samt forvaltning av gjeldspo\erteføljen. Reglementet skal 
revideres og vedtas av kommunestyret minst en gang pr kommunestyreperiode og skal god\ekjennes 
av en uavhengig ins\etans. 
Fond – de fors\bjellige typene. Fond representerer oppsparing av mi\edler og er en del av 
kommunenes egenkapital. Det eksisterer en rekke typer fond i kommunale budsjetter og regnskap, 
og det er formålstjenlig å dele dem inn i ubundne \eog bundne fond. 
Ubundne fond: Frivillige fond som er bygget op\ep gjennom sparing a\ev frie midler og som står til 
kommunestyrets disposisjon, so\em:
•	 Disposisjonsfond: Driftsmidler som er spart til\e bruk i senere år.
•	 Ubundne investeringsfond: Avsetningene skjer i i\envesteringsregnskapet og midlene må derfor 
også brukes i investeringsregnskapet.	Bundne fond: Fond det er knyttet forpliktelser til. Avsetningene er gjerne \epliktige og bruken er 
pliktig i den forstand at det ikke er fritt opp til \ekommunestyret å vedta anvendelse. De viktigste er:
•	Øremerkede statlige tilskudd til\e drift: Det som ikk\ee brukes det året det er mottatt må avsettes 
til et bundet drifts\efond og anvendes til formålet påfølgende år.
•	 Overskudd på selvkosttjenester: Hvis prisen som\e er tatt for tjenesten overstiger kostnaden skal 
det overskytende settes på fond.
•	 Næringsfond: mottatte avdrag på utlån fra fondet skal inntektsføres i driftsregnskapet og 
avsettes til næringsfondet.
•	 Bundne investeringsfond: Statlige tilskudd som\e ikke er benyttet fullt ut må avsettes til bundne 
investeringsfond.
Forpli\btende plan. Er din kommune oppført i RO\eBEK må det utarbeides en forpliktende plan som 
viser hvordan kommunen skal gjenop\eprette økonomisk balanse. Fy\elkesmannen i Nordland har 
laget en veileder som forklarer hvilke krav planen må oppfyl\ele, samt anbefalinger om hvordan man 
bør gå fram i arbeidet.
Frie innte\bter. Begrep i kommunebudsjettet som viser hva kommunen har å bruke på den vanlige 
driften. Begrepet inkluderer rammetilskudd fra Staten og forskjellige skatteinntekter. 
GKRS (god \bommunal regns\bapss\bi\b\b). I tillegg til loven og forskriftene skal man støtte seg på 
regnskapsstandardene hvis det dukker opp problemer som ikke er løst i lov og forskrifter. 
Nettsiden til foreningen er http://ww\ew.gkrs.no og her finner m\ean så vel standarder som notater og 
artikler som omhandler hvordan ulike tema og problemstillinger skal løse\es i det kommunale 
regnskapet. 
Handlingsrom. Din kommunes økonomiske eller politiske handlingsrom forteller hvor mye din 
kommune kan prioritere til ønskede formål. I kapittel 2 i denne veilederen får du en gjennom\egang 
av hvordan handlingsrommet kan påvirkes.	
Foto: FMNO

45
44	
Innte\btssystemet. Det totale rammetilskuddet og d\eeler av skatteinntektene fordeles mellom 
kommuner ved hjelp av inntektssystemet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å gi 
kommunene så like forutsetninger som m\eulig til å levere et likeverdig tjenestetilbud til sine 
innbyggere. For å få til dette utjevnes kommunenes inntekter gjennom inntektsutjevningen og 
utgifter gjennom utgiftsu\etjevningen. Systemet inneholder også \etilskudd som er begr\eunnet ut fra 
distriktspolitiske målsetninger. 
Innte\btsutjevning. Innebærer omfordeling fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner 
med lave skatteinntekter. Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter under 
landsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket til landsgjennom\esnittet. Kommuner med 
skatteinntekter over landsgjennomsnit\etet får et tilsvarende trekk. 
Investeringsbudsjettet. Den delen av budsjettet som omfatter investeringene, og hvordan disse 
skal finansieres.
Investeringsregns\bapet. Den delen av regnskapet som omfatter investeringene, og hvordan disse 
er finansiert.
Kommuneplan. Alle kommuner skal ha en \esamlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med 
handlingsdel og arealdel som dekker hele kommunens areal. Nedfelt som krav i § 11-1 i plan\e- og 
bygningsloven. Fylkesmannen i Nordland har laget en \eveileder som forklarer hvilke krav planen må 
oppfylle, samt anbefalinger om hvordan man bør gå fram i arbeidet.
Kommuneplanens hand\rlingsdel. Kommuneplanen skal\e ha en handlingsdel\e som viser hvordan 
kommuneplanens samfu\ennsdel og andre planer følges opp \emed tiltak. Handlingsdelen skal være 
innenfor kommunens økonomiske rammer. Mange kommuner slår sammen \ekommuneplanens 
handlingsdel med øk\eonomiplanen og dett\ee er også anbefalt i denne veilederen. Kravet om 
handlingsdel er nedf\eelt i § 11-1 og § 1\e1-3 i plan- og bygn\eingsloven. I likhet med økonomiplanen 
skal kommuneplanens handl\eingsdel rulleres årlig.	
Foto: Benny Høynes

47
46	
Premieavvi\b. En teknisk beregning av forskjellen på det kommunen har betalt inn i 
pensjonspremie og hva kommunenes pensjonsforpliktelse har økt med i s\eamme periode. Din 
kommune må regnskapsføre premieavviket. Har pensjonspremien (innbetalingen) vært høyere enn 
det de tekniske beregningene tilsier, bl\eir premieavviket en inntekt første år – men denne innt\eekten 
må utgiftsføres de neste årene. Siden premieavviket har vokst siden innføringen\e på tidlig 2000-tall, 
har de aller fleste kommuner store premieavvik som må utg\eiftsføres. Ordningen har ført ti\el kunstig 
høye driftsresultat siden den ble innført, og vil b\eidra til lave driftsresultat i når de regnskapsføres.
Rammetils\budd. Et tilskudd som al\ele kommunene får, basert \epå innbyggertall. 
ROBEK. ROBEK er et register over kommuner som må ha g\eodkjenning fra Kommunal- og 
regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige 
leieavtaler. Kommuner som ikke dekker inn merforbruk raskt nok, eller budsjetterer med 
underskudd i årsbudsjett eller økonomiplan havner i \eROBEK. I 2013 var om lag en fjerdedel av 
kommunene i Nordland oppført i RO\eBEK.
Saldering. Alle år i økonomiplanen må være saldert. Med dette menes det at økonomiplanen må 
spesifisere hvordan alle kommunens utgifter skal finansieres. Hvis årsbudsjettet eller 
økonomiplanen viser et\e underskudd eller er saldert med en \euspesifisert innspar\eing blir kommunen 
oppført på ROBEK.
Selv\bost. En del tjenester utføres til selvkost. Det betyr at alle kostnadene knyttet til tjenesten 
dekkes av brukerne. Det er ulovlig for kommunen å tjene penge\er på selvkosttjenester. Hvis driften 
av et selvkostområde går med overskudd et år, skal d\eisse pengene settes på et bundet fond. Dette 
fondet kan enten bidra til lavere gebyr, eller gå til investeringer til samme formål. Over tre til fem 
år skal selvkosttjenesten gå i null. Noen s\eelvkostområder kan kommunen velge å delfinansiere. 
For eksempel må ikke foreldrene dekke alle utgiftene til skolefritidsordningen, og kommunen må 
ikke kreve så høye byggesaksgebyrer at de dekker alle driftsutgiftene til byggesaksavd\eelingen. 
For vann-, avløp- og renovasjonstjenester, forkortet VAR, er det vanlig at abonnentene dekker alle 
utgifter. Se egen forklaring av VAR.
Kommuneproposisjonen. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for kommende år. Den 
legges alltid fram i mai måned. Kom\emuneproposisjonen antyder\e rammen for hvor mye de såkalte 
frie inntektene vil øke det kommende år, og er der\efor et sentralt dokument i 
økonomiplanleggingen.
KOSTRA. KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, 
prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. 
pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning \eog saksbehandlingstid, og man kan sa\emmenligne 
kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med\e landsgjennomsnittet.
Li\bviditet. Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Li\ekvide 
penger er penger man \elett kan bruke, for eksempel bankinns\ekudd. Dette står i motsetning ti\el 
verdier som er bundet o\epp i for eksempel eiendom o\eg bundne fond. Siden det kan \edukke opp 
uforutsette hendelser er det vi\ektig at likviditeten er tilstrekkelig høy.
Moms\bompensasjon/merverdi\bompensasjon. Kompensasjon for merverdiavgift er en ordning der 
din kommune får igjen mom\es på varer og tjenester som kjøpes utenfor kommuneorganisasjonen. 
Ordningen finnes for å likestille offentlige og private leverandører. Fram til 2014 føres en del av 
momskompensasjonen på inv\eesteringer i driftsregnskapet. Høye investeringer vil derfor gi kunstig 
høye driftsinntekter. Det er viktig ikk\ee å bruke disse inntektene til løpende drif\et.
Netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller om kommunens drift gikk\e med overskudd eller 
underskudd. Størrelsen er en indikator på kommunens økonomiske situasjon og angi\er kommunens 
driftsinntekter fratrukket kommunens driftsutgi\efter. Ved at man selv holder momskompensasjon, 
engangsinntekter og premieavvik utenfor får du et bedre bilde av hvordan driftsøkonomien er. 
Netto lånegjeld. Uttrykker kommunens gjeldsnivå.\e For at netto lånegjeld ikke skal undervurderes 
må man sørge for å inkludere gjeld i kommunale foretak (eller egne AS).

49
48	
S\bjønnsmidler. En pott med penger s\eom staten fordeler til kommunene utenfor inntektssystemet. 
Midlene er ment å kompensere for utilsiktede skjevheter i inntektssystemet og er todelt – drift og 
prosjekter. Prosjektmidlene går i hovedsak til fornyings- og omstillingsprosjekter. Fylkesmannen 
sender brev til kommunen i juni, med\e informasjon om hvilke prosjekter som er prioritert.
Statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det budsjettet som omhandler den norske statens anslåtte 
utgifter og inntekter i et kalenderår. Statsbudsjettet framlegges medio oktober og angir 
overføringer til kommunesektoren for det neste budsjettåret. Statsbudsjettet er derfor et sentralt 
dokument i økonomiplanleggingen.
Utgiftsutjeving. Innebærer omfordeling for å korrigere for variasjoner i utgift\esbehov. Noen 
kommuner har relativt lange reiseavstander, noen en relativt stor andel eldre – altså er det 
variasjoner i utgift\esbehov mellom kommuner. I dag skjer det en\e kompensasjon innen f\eølgende 
områder: administrasjon, barnehager, g\erunnskole og helse- og sosia\eltjenester.
VAR. VAR er en forkortelse for vann, avløp og renovasjon. For slike kommunale tjenester 
dekker abonnentene alle utgifter. Forurensingsloven § 34 pålegger kommunene å drive renovasjon 
til selvkost: «Kostnadene skal fullt \eut dekkes inn gjennom gebyr\eene». 
Øremer\bede tils\budd. Øremerkede tilskudd er overføringer fra staten til kommunene som skal 
brukes innenfor en bestemt sektor eller til avgrensede aktiviteter i en sektor. Kommunene er 
forpliktet til å bruke overføringene i samsvar med forutsetningene som l\eigger til grunn, dv\es. til den 
sektor eller aktivitet de er øremerket til.	
Notater:

51
50	Foto: Fotograf Holst, Fauske

52	
Planlegging utover budsjettåret er en forutsetning for god 
kommunal økonomistyring. Økonomiplanlegging bidrar 
også til å skaffe oversikt over fremtidig handlingsrom 
samtidig som usikr\ee økonomiske forhold kartlegges.
Nordland har over lang tid hatt en\e svært høy andel av 
kommuner i ROBEK-registeret. Fylkesmannen ønsker 
med denne veilederen å sette et sterkere fokus på god 
økonomistyring og de folkevalgtes ansvar og rolle i den 
kommunale økonomiforvaltningen.
Ved å ha gode rutiner\e og verktøy for sammenkobling av 
økonomiplanlegging og kommuneplanlegging vil 
politikere og administrasjon kunne legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet i den \ekommunale 
forvaltningen. 
Målgruppen er primær\et folkevalgte, men også ansatte 
i offentlig forvaltning skal kunne \eha nytte av veilederen. 
Vi håper at denne veilederen kan bidra til motivasjon og 
inspirasjon i forhold til de folkevalgtes engasjement i 
utviklingen av egen \ekommune. 
Veilederen er utarbeid i samarbeid m\eed Vista Analyse. Vi 
har underveis innhentet synspunkter og innspill fra en 
referansegruppe bestående av ordførere og rådmenn i 
Salten. 
Veileder i økonomiplanlegging
Forsidefoto, baksidefoto og side 2: Terje Rakke / Nordic Life

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
CreationDate
2013-09-16T10:42:10+02:00
ModDate
2013-09-16T10:42:30+02:00
Producer
Adobe PDF Library 9.9
Pages
27