Tynset by – strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst

Report 2021/39

Hanne Toftdahl, Anita Einarsdottir og Espen Krogstad

Tynset by – strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysis Strategy and process consulting Local and regional development Eiendom, bygg og anlegg
Year	2021
Report Number	39
Author(s)	Hanne Toftdahl Anita Einarsdottir Espen Krogstad
Download	file_download (3.5 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/39	 | Tynset	 kommune	 	
 	
 	
 	
Tynset by	 – strategiske retninger 	for byutvikling og næringsvekst	 	
Anbefalinger til u	nderlag til kommuneplan	 	
Anita Einarsdottir, Eli Grønn, Espen 	Krogstad, Hanne Toftdahl

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Tynset	 by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
Rapportnummer	 	2021/39	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-542	-4 	
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, Anita Einarsdottir, 	Espen 	Krogstad	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl	 	
Kvalitetssikrer	 	Eli Grønn	 	
Oppdragsgiver	 	Tynset kommune	 	
Dato for 	ferdigstilling	 	31.08.21	 	
Kilde forsidefoto	 	Dyrvik	 arkitekter	 	
Nøkkelord	 	Byplan og næringsutvikling	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, 	
rådgivning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale 	
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfa	ring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	3 	
 
Foror	d	 	
Denne analysen er gjennomført på oppdrag fra Tynset kommu	ne. Rapporten skal være et underlag i arbeidet 	
med ny kommuneplan og arealbruk for Tynset sentrum. Anbefalingene i rapporten må sees i et langsiktig 
perspektiv der det arbeides mot kurs i en valgt retning. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært 
avdelings	ingeniør Kristin Aasen	. Hanne Toftdahl har vært ansvarlig prosjektleder hos 	Vista Analyse. Vista har 	
samarbeidet med Dyvik Arkitekter hvor Espen Krogstad og Eli Grønn har hatt ansvar. Analysen er gjennomført 
i nær dialog med oppdragsgiver. 	 	
 
 
31. augu	st, 2021	 	
 	
 	
Hanne Toftdahl	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	4 	
 
Ordliste	 	
NACE	-koder	 	Statistisk Sentralbyrå leverer statistikk inndelt i bransjer, varekategorier mv. etter såkalte NACE	-koder.	 	
Plasskrevende 
handel	 	
Plasskrevende handel er et begrep som er benyttet i statlige og regionale retningslinjer for etablering 
av varehandel. Som regel omfatter definisjonen trelast, motorkjøretøy, 	landbruksmaskiner og	 	
planteskoler. Noen fylker har også inkludert møbler og hvite	varer.	 	
Arealkrevende 
konsepter	 	
Begrepet arealkrevende handel/konsepter brukes i denne analysen som en utvidet variant av 
plasskrevende handel og innbefatter også varehus med bredt vareutvalg og småvarer, men som selges i 
store butikkenheter, normalt med m	er enn 1	 000 m	2 forretningsflate.	 	
Big	-Boxes (BB)	 	Big	-boxes er varehandel i enkeltstående fabrikkliknende bygg lokalisert i sentrums randsone, gjerne 	
langs viktige transportårer. BB retter seg mot store kundeomland og har ofte bredt vareutvalg.	 	
Detaljhand	el 	Detaljhandel er varer som selges i butikker etter bransje.	 	
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer er en betegnelse på varer som klær, sko, ur, 	optikk og	 gaver mv som er varer som er lette 	
å bære med deg hjem.	 	
Faghandel	 	Varer som selges i spesialbutikker, som jernvare, 	fargehandel og	 interiør mv	 	
KPI	 	Konsumprisindeks 	– SSBs beregninger på inflasjon. Prisstigningen varierer mellom vareslag, noe som gir 	
en indikasjon over hvilke bransjer som går bra og hvilke som ikke går b	ra. Vi prisjusterer etter KPI 2018.	 	
Bysentrum 	 	Bysentrum er i denne rapporten definert slik det er definert i kommuneplanen og nedtegnet med brun 
farge (sentrumssone) i arealplan.	 	
Convenience	 	Varehandelsaktørene bruker ofte formuleringen 	«convenience» når de vil forklare hvordan de 	
tilrettelegger for kunder. Det siktes til god tilgjengelighet for kunden, muligheter for å gjennomføre en 
effektiv handel, bredt og variert tilbud av varer og tjenester og et stort tilbud samlet på ett sted. At 	det 	
verken snør eller regner på handelsstedet kan også ligge i begrepet slik det brukes.	 	
Strøksgater	 	Strøksgater brukes som betegnelse på gater i byrom der første etasje har publikumsrettet virksomhet.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	5 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	.....................	 9 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..........	 13	 	
1.1	 	En analyse av mu	ligheter og utfordringer knyttet til arealbruk, næringsutvikling og 	
sentrumsutvikling	 	13	 	
1.2	 	Bakgrunn	 	13	 	
1.3	 	Kommunens mål med analysen	 	13	 	
1.4	 	Utfordrende befolkningsutvikling	 	14	 	
1.5	 	Rapportens oppbygging	 	14	 	
2 	Arbeid	sopplegg og metode	 ................................	................................	................................	...............	 15	 	
2.1	 	Innledning	 	15	 	
2.2	 	Analyser	 	15	 	
3 	Utfordringer og muligheter	 ................................	................................	................................	...............	 17	 	
3.1	 	Innledning	 	17	 	
3.2	 	Distriktenes u	tfordringer	 	17	 	
3.3	 	Kunnskapsarbeidsplasser i sentrum gir byvekst	 	17	 	
3.4	 	Hvordan lykkes noen kommuner med næringsvekst?	 	18	 	
3.5	 	Hvordan 	lykkes med sentrumsutvikling?	 	20	 	
3.6	 	Hvordan utvikle en by til en motor for omlandet?	 	21	 	
4 	Trender og utviklingstrekk i varehandelen	 ................................	................................	........................	 22	 	
4.1	 	Innledning	 	22	 	
4.2	 	Handel og tjenester sentralt for byens vitalitet	 	22	 	
4.3	 	Handel og tjenester 	– viktig for sysselsetting	 	23	 	
4.4	 	Varekonsumet går ned 	– tjenester i vekst; fint for sentrum	 	23	 	
4.5	 	Nye markedsvinnere	 	26	 	
4.6	 	Internasjonalisering av varehandelen	 	28	 	
4.7	 	Arealprisene blir stadig viktigere	 	29	 	
4.8	 	Bransjeskillet viskes ut	 	31	 	
4.9	 	Greenfluensere», delingsøkonomi og Greta Thunberg	 	32	 	
4.10	 Alt er i bevegelse og knapphet på tid gir nye handlemåter	 	32	 	
4.11	 Transport	 	34	 	
4.12	 Sentrumshandelen er under sterkt press	 	36	 	
4.13	 Konklusjon	 	37	 	
5 	Fakta om Tynset	 ................................	................................	................................	................................	 38	 	
5.1	 	Innledning	 	38	 	
5.2	 	Flere og flere eldre gir en ny demografisk virkelighet	 	38	 	
5.3	 	Næring	sstruktur etter arealbruk	 	39	 	
5.4	 	Handelsbyen Tynset har en sterk regional posisjon	 	40	 	
6 	Bostedsattraktivitet og de unges preferanser	................................	................................	...................	 44	 	
6.1	 	Innledning	 	44	 	
6.2	 	Resultater	 	44	 	
6.3	 	Oppsummert	 	48

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og nærin	gsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	6 	
 
7 	Muligheter; et langsiktig arbeid	 ................................	................................	................................	........	 50	 	
7.1	 	Innledning	 	50	 	
7.2	 	Trekk det grønne inn i sentrum 	– inkluder grønn rekreasjon	 	51	 	
7.3	 	Klyngeprinsippet bør følges for all næring	 	53	 	
7.4	 	All kunnskap inn i sentrumskjernen 	– kunnskap er	 bærebjelken i en urban struktur	 	53	 	
7.5	 	«Triangel	-torget»	 	54	 	
7.6	 	Samle all storhandel og arealeffektiviser 	– skap convenience for kundene	 	57	 	
7.7	 	Styrk sentrumsgater 	– differensier gjerne mellom småhandel og servering/opplevelser	 	58	 	
7.8	 	Begrens antall boliger i sentrumskjernen 	– det fortrenger urban vitalitet	 	59	 	
7.9	 	Trekk areal	- og transportkrevende ut av sentrumskjernen	 	61	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.................	 62	 	 
Figurer	 	
Figur 3	-1 	Arealutnyttelse og byfortetting etter funksjon	 ................................	.......................	 18	 	
Figur 3	-2 	Besvarelse fra virksomheter i en tilfeldig valgt by i undersøkelsen. Svar avgitt etter 
skala fra 1	-6. ................................	................................	................................	............	 20	 	
Figur 3	-3 	Utviklingstrappa. Potensial for arealbruksutvikling og tettstedsutvikling	 ...............	 21	 	
Figur 4	-1 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet. Kilde SSB	 ................................	....................	 22	 	
Figur 4	-2 	Sysselsetting i varehandelen	 1990	-2017. Årsverk og antall sysselsatte. Kilde SSB, 	
Nærings	- og fiskeridepartementet	 ................................	................................	..........	 23	 	
Figur 4	-3 	Omsetning av varer og tjenester 	i og utenfor sentrumssonen for 39 bykommuner 	
samlet. 2008	-2018. I 1000 kroner. Prisjustert (2018). Kilde SSB/Vista Analyse AS	 . 24	 	
Figu	r 4	-4 	Omsetning i service og tjenester i sentrum av 36 norske byer. Snitt per innbygger i 
hele kommunen. 2018	 ................................	................................	............................	 25	 	
Figur 4	-5 	Omsetning 	av varer i sentrum i 36 norske byer. Snitt per innbygger i hele kommunen. 	
2018	 ................................	................................	................................	........................	 25	 	
Figur 4	-6 	Robotiserte lagerløsninger i 	nettbutikkenes lager	 ................................	..................	 26	 	
Figur 4	-7 	Prosentvis endring i omsetning fra året før. Prisjusterte tall. Målt per innbygger. 
2008	-2019. Pri	sjusterte tall.	 ................................	................................	....................	 27	 	
Figur 4	-8 	Endring i prosent totalt for hele perioden 2008 til 2019. Utvalgte varekategorier. 
Prisjusterte tall. Må	lt per innbygger	 ................................	................................	........	 27	 	
Figur 4	-9 	Andel av kjeder med nettbutikk. Etter bransje.	................................	.......................	 28	 	
Figur 4	-10	 	Vekstrater antall fysiske butikker og nettbutikker	................................	...................	 29	 	
Figur 4	-11	 	Vekstvinnere i kategorien bredt vareutvalg. 2013	-2017. Gjennomsnittlig årlig 	
vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.	 ................................	....	 30	 	
Figur 4	-12	 	Vekstvinnere og tapere blant bransjer i kjedeorganisert faghandel 2013	-2017. 	
Gjennomsnittlig årlig vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.	 .. 30	 	
Figur 4	-13	 	Klesbutikkenes andel av klesomsetning	 ................................	................................	.. 31	 	
Figur 4	-14	 	Skobutikkenes andel av sko	-omsetning	................................	................................	... 32	 	
Figur 4	-15	 	Endrede handelsmønster gir lengre reiser for varetransport	 ................................	. 34	 	
Figur 4	-16	 	Framtidig organisering av varer og transport	 ................................	..........................	 35	 	
Figur 4	-17	 	Oppsummert om faktorer som påvirker sentrumshandelen negativt og positivt. 
Grønn farge; positiv påvirkning. Rød farge; negativ påvirkning.	 .............................	 36	 	
Figur 5	-1 	Befolkningsutvikling i Tynset relatert til snitt for landet og Innlandet.	 ...................	 38	 	
Figur 5	-2 	Utvikling i andel sysselsatte av befolkningen 15	-74 år	 ................................	............	 38	 	
Figur 5	-3 	Næringsstruktur målt etter arealbrukskategorier. Tynset og nabokommuner. Etter 
andel. 2020	 ................................	................................	................................	..............	 40

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/39	 	7 	
 
Figur 5	-4 	Utvikling i omsetning i varehandel totalt. Per innbygger. Etter kommune, land og 
handelsregion. Prisjustert.	................................	................................	.......................	 40	 	
Figur 5	-5 	Utvikling i omsetning i kategorien «bredt vareutvalg» inkl dagligvarer. Per innbygger. 
Etter kommune, land og handelsregion. Prisjustert.	 ................................	...............	 41	 	
Figur 5	-6 	Utvikling i omsetning i kategorien utvalgsvarer. Per innbygger. Etter kommune, land 
og handelsregion. Prisjustert.	 ................................	................................	..................	 42	 	
Figur 5	-7 	Utvikling i omsetning i byggevarer, hvitevarer og møbler. Per innbygger. Etter 
kommune, land og handelsregion. Prisjustert.	 ................................	........................	 43	 	
Figur 7	-1 	Seks strategiske retninger	 ................................	................................	.......................	 50	 	
Figur 7	-2 	Eksempler på 	parcours/Tuftepark	 ................................	................................	...........	 51 	
Figur 7	-3 	Fru Blom i Rakkestad er møteplass midt i sentrum. Kafé, blomsterutsalg, klessalg og 
møbler.	 ................................	................................	................................	....................	 52	 	
Figur 7	-4 	Grønn struktur rundt byen trekkes inn i sentrum.	 ................................	..................	 52	 	
Figur 7	-5 	Kunnskapsbedriftene bør trekkes inn i sentrumskjernen eller langs aksen inn mot 
sentrum	 ................................	................................	................................	...................	 54	 	
Figur 7	-6 	Triangel	-torget 	– området der de tre torgene/plassene møtes	 ..............................	 54	 	
Figur 7	-7 	Alternativ 1. Forslag til 	utvikling av de tre torgene med omkringliggende bygg.	 ....	 56	 	
Figur 7	-8 	Alternativ 2. Forslag til utvikling av de tre torgene med omkringl	iggende bygg.	 ....	 56	 	
Figur 7	-9 	Kundeekstensiv handel 	- plassering av big	-boxes i to felt nord i Brugata.	 ..............	 57	 	
Figur 7	-10	 	Kundeintensiv sentrumshandel med utvalgsvarer, servering og tjenesteyting	.......	 59	 	
Figur 7	-11	 	Boliger i all hovedsak rundt sentrumskjernen (gul farge)	................................	........	 60	 	
Figur 7	-12	 	De mest arealkrevende virksomheter bør ligge utenfor sentrum (brun farge)	 .......	 61	 	 
Tabeller	 	
Tabell 6	-1 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av butikker?	.......	 44	 	
Tabell 6	-2 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av kafeer?	..........	 45	 	
Tabell 6	-3 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av serveringssteder?
................................	................................	................................	................................	. 45	 	
Tabell 6	-4 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt kulturtilbud	..................	 45	 	
Tabell 6	-5 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av lekeplasser	 ....	 46	 	
Tabell 6	-6 	Hvor enig e	ller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av grøntareal og park	
................................	................................	................................	................................	. 46	 	
Tabell 6	-7 	I hvilken grad bruker du sykkel i det dagli	ge?	 ................................	..........................	 47	 	
Tabell 6	-8 	I hvilken grad går du i det daglige?	 ................................	................................	..........	 47	 	
Tabell 6	-9 	Hva skal til for at du blir boende i Tynset?	 ................................	..............................	 48	 	
Tabell 6	-10	 	I hvilken grad kan det være attraktivt for deg å	 bo i sentrum / fortsette å bo i sentrum 	
av Tynset?	................................	................................	................................	................	 48

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	9 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Kommunen peker 	i sin beskrivelse av dette oppdraget 	på utfordringer knyttet til stedsattraktivitet, 	
fortetting, transformasjon og byvekst. Erfaringene viser at sentrumsattrakt	ivitet er en viktig for å 	
holde på unge innbyggere og legge til rette for dem. 	Et eksempel på en viktig arbeidsplass er 	
sykehuset	, helsearkivet/IT, ny energi og bioteknologi 	som trenger flinke 	folk i årene som kommer	. 	
Da må Tynset også fremstå attraktiv so	m bosted for disse. 	Det er lagt vekt på å se 	spesielt på hvordan 	
stedet kan utvikles for å tiltrekke seg/holde på ung arbeidskraft.	 	
Handel har vært tillagt stor vekt som sentrumsbygger, men i dag er handelen i endring og 
husholdningenes forbruk av varer g	år ned, mens kjøp av tjenester øker. Vi 	retter derfor søkelyset 	
mot hvordan 	service og tjenesteyting, opplevelses	- og aktivitetstilbudet 	kan bidra til økt 	
bostedsattraktivitet	. Videre også hvordan innholdet i gateplan/strøksgater kan være publikumsrettet 	
dersom handelen forsvinner ut av gateplan. Et godt og stedstilpasset tilbud vil samtidig kunne 
tiltrekke seg kunder fra omlandet, hyttegjester og gjennomreisende/besøkende. Her blir det viktig å 
løfte blikket og se Tynset i en større sammenheng.	 	
I sentrums 	randsone vokser den sentrumseksterne handelen, volumhandel, plass	- og arealkrevende 	
handel og handel med bredt vareutvalg. Ofte er dette prisgunstige varer som på grunn av 
lavpriskonseptet må være lokalisert i billige bygninger på rimelige tomter. Mange	 søker eksponering 	
mot hovedveinett. Andre søker samlokalisering i handelsklynger. De fleste krever store 
kundeomland. Riktig valg av volumhandelsklynger 	drøftes. 	 	
Tynset har et nedslagsfelt som går ut over egen kommune, og et komparativt fortrinn som et 
«v	eikryss» med betydelig gjennomfartstrafikk. 	Hvilket	 potensial knytte	s til denne trafikken? 	 	
Sentrumshandelen står sentralt i kommuners arbeid med sentrumsu	tvikling. 	Den er under sterkt 	
press, men det er også muligheter.	 	
Sentrumshandelen. Trusler og mulighe	ter	.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	10	 	
 
 
Hovedgrep med anbefalinger	 	
Noen prinsipper som kan legges til grunn for fremtidig by	- og arealplan kan være:	 	
 De unge vil bo i by 	– krever et mål en mer aktiv by	 	
 Kunnskap blir morgendagens fortrinn	 	
 Samlokalisering styrker 	næringsutvikling	 	
 Ta utgangspunkt i egne fo	rtrinn	 	
 Toget er fremtidens tra	nsportmiddel mellom byer	 – sentralt plassert på torget.	 	
 Matproduksjon er en basisnæring	 	
 Tynset har er et handelsknutepunkt med lange historiske tradisjoner	 – utfordringer venter	 	
 Blant 	Tynset	 sine næringsmessige styrker ligger helse, IT, grønn energi	. 	
Vi anbefaler at det arbeides mot et mer helhetlig grep på utviklingen av Tynset by. Seks 
hovedprinsipper 	er sentrale og er vist i figuren under. 	 	
• 	Trekk det grønne inn i sentrum. Det vakre landskapet vi møter ved Neby og innkjøringen mot 
byen forsvinner raskt når du passerer brua. 	Joggerunder, lekeplasser, rundturer på sykkel	 mv. 	
En grønn turvei rundt byen som ender på torget der folk kan ta en matbi	t anbefales.	 	
• 	Bidra til klyngetenkning slik at likeartet virksomhet er samlokalisert. Det er bedre og mer 
praktisk for kunden, herunder også deltidsinnbyggerne, og det 	effektiviserer arealbruken. 	 	
• 	Kunnskapsbedriftene bør samlokaliseres i sentrum. Dette er e	t langsiktig mål, men det gir økt 	
sirkulasjon i sentrum og det bidrar til mer urban	itet. 	 	
• 	De areal	- og transportkrevende virksomhetene bør trekkes langt utenfor 	sentrum. Det er 	
arealer øst på Nytrøa. Utover det kan de lokaliseres i nabokommuner eller på 	areal utenfor 	
byen.	 	
• 	Vær forsiktig med å transformere sentrum til boliger. Det er de eldste som søker boliger i 
sentrum og det kan gi preg av en soveby. Boliger i randsonen.	 	
• 	Effektiviser arealbruken og samlokaliser handelsboksene i egne områder som er lett ti	lgjengelig 	
for kunden	e. Tynset er en handelsby og må fremstå med et effektivt handelstilbud også for de 	
store big	-box	-konseptene.

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	11	 	
 
 
Prinsipper for arealbruk og romlig fordeling	 	
 	
Denne strategien er nedfelt og konkretisert i figuren under.	 	
• 	En grønn rundløype	 for gange, sykkel, trening rundt byen. Avsluttes i sentrum på torget. 	
Suppler gjerne med aktiviteter som fiskeplasser, kanoutleie og Tuftepark	/skatepark. De unge 	
etterspør både 	park, lekeplasser for barn og aktivitetspark for ungdom. 	 	
• 	De 	mørkeblå	 boksene 	er handel i big	-boxes som anbefales tilrettelagt i nordlige deler av 	
Brugata.	 De bør samles i felles bygg og felles parkeringsplasser. Arealeffektiviser området.	 	
• 	De lys blå områdene er det vi definerer som tradisjonelt handels	sentrum med tilbud av varer 	
og	 tjenester.	 	
• 	Det lilla feltet er kunnskapsaksen slik den er i dag. Vi anbefaler at kunnskapsbedriftene trekkes 
inn mot sentrum for å bidra til mer flyt av folk, 	et kunnskapsmiljø og en mer urban by.	 	
• 	Boliger tilrettelegges rundt sentrum	 (gul farge)	 	
• 	«Hjertet» 	ligger på torget	, som i dag har preg av å være et trippel	-torg; flere torg på ett sted. 	
(Rosa farge) 	Ingen av torgene har i dag noen stor bruksverdi. Det er ingen tydelig profil på 	
torgene og de fremstår ikke som den møteplassen som de unge etterspør i 
spø	rreundersøkelsen. 	Her er det mange muligheter. 	 	
 	
Vi anbefaler 	ingen utflytting av virksomheter til områder nord for Tynsetbrua. Arealkrevende 	
virksomheter kan enten samlokaliseres i næringspark i Alvdal eller på egne områder langs 
hovedveinettet.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	12	 	
 
 
Helhetli	g plan og 	romlig fordeling av ulike virksomheter

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	13	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	En analyse av muligheter og utfordringer knyttet til arealbruk, 
næringsutvikling og sentrumsutvikling 	 	
Tynset kommune arbeider med revidering av sin kommunedelplan for Tynset tettsted 2015	-2027. 	
Denne analysen er et	 faglig underlag 	for	 dette 	pla	narbeidet	. Analysen 	har hovedfokus på 	nærings	- 	
og handels	utvikling og 	-potensial, men	 med et bredt faglig tilsnitt slik at analysen innrettes mot 	
virkninger for sentrum, sentrums attraktivitet herunder også innbyggernes bokvalitet i tillegg til 
potensiale	t til Tynset som fritids	- og reiselivsdestinasjon. 	Rett virksomhet	 på rett sted er en sentral 	
rettesnor i analysen. 	 	
1.2	 	Bakgrunn 	 	
Analysen 	er tilrettelagt 	som et	 kunnskapsunderla	g. I rapporten 	har vi 	nedfelt tydelige anbefalinger 	
om konkrete 	plasseringer av ulike typer næring og handel	. Flere av disse anbefalingene fremstår 	
skjematiske og kanskje ikke helt realiserbare. I så fall er det 	viktig å ha fokus på det langsiktige 	
perspektivet, altså 	et best case	 perspektiv. 	Noe blir vanskelig realis	erbart på kort sikt, mens det kan 	
være realiserbart på lang sikt. 	 	
I rapporten	 beskrive	r vi	 forventede utviklingstrekk	 samt	 trender og 	markeds	grunnlag	. De unges 	
preferanser er tillagt stor vekt	 og forslag til løsninger som er godt egnet fremover i tid. 	
Tidsperspektivet er alltid utfordrende, det gjelder særlig for varehandelen som har vært underlagt 
store endringer de siste 20 årene.	 	
Alle overordnete mål og rammer for arealpolitikken er nedfelt i samfunnsdelen, vedtatt i 2015, 
herunder også føringer for ut	viklingen av Tynset by. I planen legges det opp til en betydelig fortetting 	
i de sentrale byområdene og det er et ønske å beholde et kompakt sentrum. Tre definerte 
sentrumsområder har ulike delmål for utvikling, fortetting og innhold.	 Dette gjelder som un	derlag 	
for analysen.	 	
1.3	 	Kommunens mål 	med analysen	 	
Blant målene som er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel er å videreutvikle Tynset til 
regionsenter, opprettholde et høyt og stabilt utdanningsnivå, styrke konkurranseevnen med et 
relevant kompetansenivå og a	rbeide mot mål om bærekraft. Det pekes spesifikt på Tynsets tradisjon 	
som handelssted.	 	
Tynset har i dag en sterk posisjon som handelssted	 både for en omkringliggende region og for et 	
stort antall 	deltidsinnbyggere i regionen. Kommunens mål er at disse innl	emmes som en sentral 	
målgruppe foranalysearbeidet.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	14	 	
 
 	
1.4	 	Utfordrende befolkningsutvikling	 	
Den demografiske utviklingen er utfordrende i mange distrikter. Normann	-utvalget leverte nylig NOU 	
2020:15, 	Det handler om Norge	1, der det pekes på utfordringene befolkningsnedgangen i distriktene 	
som særlig tappes for unge. Lavere innvandring og en sentraliserende flytting ga en 
befolkningsnedgang i 300 kommuner i 2019. Utredningen beskriver en situasjon fram mot 2040 med 
en lav an	del unge, vekst i antall eldre og lavere innvandring og innflytting. 	 	
Den demografiske utviklingen i Tynset viser at det er blitt færre barn mellom 0	-19 år de siste seks 	
årene, mens det er blitt flere eldre over 65 år. Antallet innbyggere mellom 20 og 64 å	r har imidlertid 	
holdt seg stabilt gjennom denne perioden. 	Et fokus	 på de unge og hva som får dem til å bli boende 	
eller komme tilbake etter endt utdanning er en sentral del av oppgaven.	 	
1.5	 	Rapportens oppbygging	 	
Innledningsvis beskriver vi valgt metode og vår	t arbeidsopplegg (kapittel 2). I kapitlene 3 og 4 viser 	
vi generelle utviklingstrekk, med utfordringer og muligheter i næringsutvikling, varehandel og 
sentrumsattraktivitet. I Kapittel 5 har vi gjennomført en statistisk analyse av	 Tynset og 	kapittel 6 	
pres	enterer vi resultatene av en telefonisk spørreundersøkelse som er gjennomført blant 	
befolkningen i Tynset og nabokommunene. I kapittel 7 beskriver vi åtte utviklingsretninger som er 
vår anbefaling i det videre langsiktige arbeid med Tynset sentrum.	 	
 	
1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2020	-15/id2788079/

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	15	 	
 
 	
2	 	Arbeids	opplegg og metode	 	
2.1	 	Innledning	 	
Vi arbeider med utgangspunkt 	i fakta. 	Det innebærer at vi tilrettelegger egne databaser for utvikling 	
innen handel og næring som er relevant for oppdrag der virksomhet skal sammenholdes mot 
arealbruk. Alle disse databasene har 	tidsseriedata tilbake til 2008 og vi prisjusterer tallene som vi 	
årlig kjøper inn fra Statistisk Sentralbyrå. Under har vi trukket ut noen eksempler på resultater. 	 	
2.2	 	Analyser	 	
Analysen bygger på det vi 	omtaler som metodetriangulering. Det handler om å belyse	 situasjonen 	
fra flere sider. Vi benytter en kombinasjon av flere metoder, både 	kvantitative	 og kvalitative.	 	
Dokumentanalyse	 	
Det er gjennomført mange dokumentanalyser. Dels omfatter det plandokumenter 	og offentlige 	
utredninger, men disse er supplert med an	dre analyser og utredninger med resultater som er 	
relevant for dette arbeidet i Tynset.	 	
Spørreundersøkelse blant de unge	 	
Norstat har gjennomført en telefonisk spørreundersøkelse blant de unge i Tynsetregionen. 	Disse 	
resultatene er relatert til gruppen eldr	e frem til 59 år for å avdekke om det er forskjeller mellom 	
aldersgruppene. 	Til sammen	 nær 400 informanter inngår i undersøkelsen.	 	
Statistiske analyser	 	
Det er gjennomført en rekke statistiske analyser som gir dokumentasjon på utviklingen over tid. 
Statistikken er dels offentlig tilgjengelig på SSBs nettsider og er dels hentet fra våre verktøy og 
databaser med spesialinnkjøpt statistikk.	 	
Gruppearbeid og befaringer	 	
På grunn av situasjonen med pandemi og nedstengning, ble det gjennomført en befaring i 	Tynset 	
med 	gruppesamtaler med aktører på ulike poster i sentrum	. Disse postene er; 	 	
 	Sykehus og helsearkiv	 	
 	Rådhuset	 	
 	Nytorget	 	
 	Parkveien	 	
 	Kompetansesenteret	 	
 	Alti	-senteret	 	
 	Nytrøa 1

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	16	 	
 
 	
 	Nytrøa 2	 	
 	Nytrøa 3	 	
 	Domus	 	
 	Tynset camping	 	
 	Kunnskapsbedriftene på Nytrøa	 	
Stedsanalyse	 	
Dyrvik Arkitekter, som er medforfatter i denne analysen, har gjennomført en forenklet stedsanalyse	 	
gjennom befaringer og møter med aktørene (ref over).

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	17	 	
 
 	
3	 	Utfordringer og muligheter	 	
3.1	 	Innledning	 	
I dette kapitlet trekker vi opp 	noen utfordringer so	m gjelder generelt for distriktene og hvordan 	
statlige myndigheter 	beskriver utfordringene. 	Videre henter vi ut relevant kunnskap fra andre 	
regioner og andre analyser som har eller kan ha relevans for det videre arbeidet i Tynset.	 	
3.2	 	Distriktenes utfordringer	 	
Distriktenes utfordringer er nedfelt i Demografiutvalgets innstilling 	(Norges offentlige utredninger, 	
2020)	. Aldringen i befolkningen utfordrer særlig distriktene som opplever fraflytting av de unge og 	
negativ befolkningsutvi	kling.	 I rapporten omtales situasjonen rundt 	«uttynningssamfunnet»	. Det 	
pekes også på kompenserende 	forhold, som økt bilbruk og økt tilgjengelighet ift 	utvidet bolig	- og 	
arbeidsmarked	, digitalisering	en og 	kommunenes	 evne til å tilpasse seg situasjonen. 	En av 	
utfordringene det pekes på i rapporten er 	få innbyggere og spredt bosetting. Dette skaper 	
utfordringer i forhold til 	jobb, tjenesteorganisering og et aktivt hverdagsliv. Tjenestetilbud innen 	
både privat og offent	lig sektor og innen frivilligheten krever et visst volum for å opprettholdes. 	Mens 	
kommunene bekymrer seg for befolkningsnedgang, bekymrer staten seg for aldring	. Fritidsboliger 	
gir et faktisk høyere innbyggertall og er en ressurs for 	distriktskommunene. 	Arbeid og utdanning er 	
drivkrefter for flytting og befolkningsvekst	, men samtidig virker utdanning sentraliserende og er den 	
enkeltfaktoren som har sterkest sentraliserende effekt på flyttemønsteret i følge 	NOU´en. 	Så hva 	
trekker folk mot byene? Det skilles	 mellom fire 	typer urbane goder; større variasjon i 	
tjenestetilbud/opplevelser, 	klima og estetikk, offentlig tjenestetilbud 	og økt fremkommelighet. De 	
byene som vokser mest er de som har størst andel av disse fire godene	. Jo høyere utdanning, desto 	
større 	vekst i forbruksgoder og tjenestetilbud. Folk følger arbeidsplasser ikke omvendt.	 Det tilsier at 	
det blir vktig å tiltrekke seg folk med høy utdanning og kreative yrker. 	 	
3.3	 	Kunnskapsarbeidsplasser	 i sentrum 	gir byvekst	 	
Analyser fra England viser at tilrettel	egging av arbeidsplasser i sentrum har hatt større betydning for 	
bysentrum enn tilrettelegging for handel	. (Centre for Cities, 2013)	. Kontorer gir høyere tetthet av 	
kunder enn boliger. Antall mennesker er kritisk faktor 	(Figur 	3-1). 	
I Tynset	 som i mange andre byer, er det tilflytting til sentrum. For utbyggerne gir det høye salgspriser 	
– høyere enn man oppnår ved kontore	r (Vista Analyse, Dyrvik arkitekter, 2020)	. Årsaken ligger blant 	
annet i at det har vært bygget for få leiligheter i forhold til etterspørselen. Derfor øker også 
interessen fra utbyggere for å bygge boliger. Mange kommuner har	 opplevd at fortettingen som skjer 	
gjennom økt utbygging av boliger presser arbeidsplassene ut av sentrum. Det igjen skaper dårligere 
grunnlag for salg av varer og tjenester, fordi det blir færre folk 	i sirkulasjon 	i sentrumskjernen	. Figuren 	
under illustre	rer forholdstall mellom bolig og kontor.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	18	 	
 
 
Figur 	3-1 	Arealut	nyttelse og	 byfortetting etter funksjon	 
 	
Kilde Spol Arkitekter	 	
Når kunnskapsarbeidsplassene er lokalisert utenfor byen, har vi sett at arealer som frigis utvikles for 
boliger. Det gir best pris for eier, men det bidrar samtidig til å flytte arbeidsplasser ut av sentrum. 	 	
En slik transformasjon gir et dårligere utgangs	punkt for urban utvikling. Det svekker sirkulasjon av 	
mennesker i byen og dermed reduseres grunnlaget for salg av varer og tjenester. Boliger i sentrum 
er viktig, men det blir færre mennesker per arealenhet ved bygging av boliger, og dermed færre folk 
i se	ntrum. Det knytter seg også en utfordring til at det er gruppen 60+ som først flytter inn i boliger 	
i sentrum. De skal ikke på jobb, bruker ikke kollektive transportmidler med samme hyppighet som 
yrkesaktive, og de har lavere forbruk som pensjonister. Ders	om markedet får bestemme alene kan 	
vi risikere en fremtid der folk bor i sentrum og arbeider utenfor. Politisk styring og vilje til å 
opprettholde kontorarbeidsplasser i sentrum i kombinasjon med boliger blir avgjørende for hvordan 
bysentrum blir i fremtid	en. 	 	
3.4	 	Hvordan lykkes noen kommuner med næringsvekst?	 	
Vista Analyse gjennomførte en analyse for Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med 
Samfunnsøkonomisk analyse der vi analyserte 17 kommuner som har hatt en gunstigere 
næringsvekst enn hva befolkningsutviklingen skulle tilsi. 	(Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk 	
Analyse, 2021)	. Prosjektet synliggjorde åtte erfaringer som i stor grad var felles for alle case	-	
kommunene, om enn med noen nyanser. Kommuner med vellykket arbeid for næringsutvikling:	 	
• 	ser næringsutviklingsarbeid som	 en del av kommunens arbeid for gode lokalsamfunn. 	
Følgelig ser kommunene næringsutvikling som en kilde også til positiv befolkningsutvikling	 	
• 	tar utgangspunkt i egen kommunes geografiske og næringsmessige fortrinn og utfordringer, 
herunder utnytter «flaks»	 til faktisk handling	 	
• 	er opptatt av å utvikle og holde fast på en langsiktig strategi for næringsutvikling	 	
• 	er opptatt av at arbeidet er godt forankret i både kommunens administrative og politiske 
ledelse	 	
• 	har jevnlig og god dialog med relevante næringsaktør	er i egen kommune, for slik å involvere 	
lokalt næringsliv i strategisk planlegging

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	19	 	
 
 	
• 	ser eget arbeid som del av regionens arbeid for positiv næringsvekst	 	
• 	har bred innfallsvinkel til næringslivsarbeidet på tvers av kommunale sektorer	 	
• 	har god dialog med næring	slivet både på administrativt og politisk nivå.	 	
Kommuners utgangspunkt for næringsutvikling varierer mye, og er både knyttet til geografisk 
utgangspunkt, stedegne fortrinn og hvilke næringsmessige tyng	depunkt de har. Ulike utgangspunkt 	
for næringsutvikling	 bidrar til at kommuner arbeider ulikt. 	 	
I analysen for KS fant vi at de fleste kommunene i undersøkelsen hadde vekst i næringer der de 
allerede har et strategisk fortrinn. Mange har forsøkt å etablere nye næringer som supplement til de 
eksisterende. Dette	 viser seg å være krevende. Det forutsetter for eksempel kopling til nye investorer 	
eller vekst i små selskap som er etablert lokalt og som har lykkes over tid. 	 	
Case	-kommunene i undersøkelsen var svært bevisste på å være gode vertskommuner for 	
næringslive	t, men	 rapporterte samtidig mange barrierer. En stor del av næringsarbeidet faller under 	
de oppgaver som lett skyves til side fordi de ikke er lovpålagt. Det krever kapasitet og kompetanse i 
administrasjonen som kommunen ofte ikke har. Erfaringene fra case	-kommunene viste også at det 	
er viktig å ikke arbeide administrativt etter «silo»	-prinsippet. Samarbeid på tvers av sektorer og på 	
tvers av administrasjon og politikk er viktig for suksess. 	 	
Flere kommuner uttrykte at tidkrevende arealplanlegging skapte ut	fordringer for tillitt mellom 	
næringsliv og kommune. Realisering av arealbehov er så tidkrevende at næringslivets representanter 
ofte blir utålmodige og synes kommunen bruker for lang tid. Motsatt opplever kommunene at 
næringslivet melder sine arealbehov f	or sent. 	 	
Undersøkelsen viste også at alle case	-kommunene var svært opptatt av å legge til rette for attraktive 	
sentrumsområder, og de så dette som en nøkkel til vekst både i kunnskapsbaserte og servicerettede 
virksomheter. Betydningen av utvikling av attr	aktive sentrum er vårt mest entydige resultat fra 	
bedriftsundersøkelsene i prosjektet. 	 	
Det handler om bostedsattraktivitet for arbeidstakerne, men også om stedlig profil for bedriftene. 
Sammen med tilgjengelig egnet areal, god dialog med næringslivet og a	ttraktive boliger fikk 	
sentrumsutvikling høyest score av både informantene fra næringslivet og fra administrasjonen i 
kommunene. Sentrumsutvikling er altså svært viktig for næringsvekst. I figuren under har vi hentet 
ut et tilfeldig valgt eksempel på resul	tatene fra en enkelt by, hvor næringslivet har svart på spørsmål 	
vi har stilt i en utsendt survey.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	20	 	
 
 
Figur 	3-2 	Besvarelse fra virksomheter i en tilfeldig valgt by i undersøkelsen. Svar avgitt etter 
skala fra 1	-6. 	
 	
Kilde: Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk analyse	 	
3.5	 	Hvordan lykkes med sentrumsutvikling?	 	
Vista Analyse gjennomførte en analyse av effekter av gatebrukstiltak i regi av Statens Vegvesen for 
Vegdirektoratet 	(Vista Analyse, 2019)	. I denne analysen benyttet vi et analyseredskap vi kaller 	
Utviklingstrappa. I dette verktøyet definerte vi hva som skulle til for å lykkes med tiltak i sentrum. 
Verktøyet var utviklet i en tidligere analyse for samme oppdragsgiver 	(Vista Analyse, 2017)	. 	
Utviklingstrappa inneholder mange delkomponenter som illustrerer kompleksiteten i arbeidet med 
sentrumsutvikling. For det første må byggene i sentrum være 	attraktive,	 og de	 må ha et potensial for 	
det innholdet som skal være der. Ofte er byggene ikke egnet for handel. Handlegater skal ha høy 
kvalitet. Videre skal det være elementer av friksjon (tetthet av folk). Jo tettere desto bedre. 	Friksjon	 	
oppstår på møteplasser og svekke	s når bystrukturen har kvadratur for da spres folk mer. Men 	
sentrum må være kompakt og gata ikke for lang (ofte er 250 meter langt nok). Tilgjengelighet for 
kunder og varetransport er naturligvis viktig. Den stedlige konteksten viste seg å være sentral. I 	det 	
ligger at det må være andre tilbydere og/eller kunder i området. Å være et regionsenter er 
eksempelvis viktig. Ikke minst er det nødvendig med lokale «dragere», ildsjeler, entusiaster. Uten 
sterkt lokalt engasjement blir utvikling vanskelig. 	 
0%	10%	20%	30%	40%	50%	60%	70%	80%	90%	100%	
Kommunens ansatte på tvers av sektorer har god forståelse for	næringsutvikling	
Kommunen har gitt konkret hjelp til å realisere prosjekter som	har vært viktig for min bedrift	
Det er tilstrekkelig regulert næringsareal i min kommune til å	utvikle min virksomhet.	
Kommunens byggesaksbehandling har vært effektiv for min	virksomhet	
Det er god tilgang på attraktive boliger og boligeiendommeregnet både for våre ansatte og som grunnlag for rekruttering
Utvikling av kommunens sentrum er viktig for at mine ansatte	skal trives i denne kommunen	
Kommunens tilrettelegging for næringsarealer har vært viktig	for min bedrift	
1 - Helt uenig	2	3	4	5	6 - Helt enig

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	21	 	
 
 
Figur 	3-3 	Utviklingstrappa. Potensial for arealbruksutvikling og tettstedsutvikling	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
3.6	 	Hvordan utvikle en by til en motor for omlandet?	 	
Nylig leverte Vista Analyse en rapport til Møre og Romsdal fylkeskommune der vi evaluerte Byen som 
regional motor (BRM) et prosjekt er fylkeskommunen bevilget til sammen 100 millioner kroner til 
sentrumsutvikling i de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansu	nd 	(Vista Analyse og 	
Samfunnsøkonomisk Analyse, 2021)	. Fylkeskommunens mål med BRM er at tiltakene skal bidra til 	
vekst. Vekst er ikke definert og kan omfatte alt fra økt omsetning, økt bruk, økt kompetanse eller 
annet. 	 	
Erfar	ingene fra prosjektet viser at sentrumstiltak ofte salderes bort i budsjettforhandlingene. Det er 	
krevende fordi de ofte er mange aktører/eiere/interessenter og mange brukergrupper. Ofte får 
investorene er for stor rolle og styrer sentrumsutvikling i en an	nen retning enn det som er ønskelig 	
sett fra fellesskapets side. En annen lærdom har vært at sentrumsutvikling er et krevende fagfelt og 
at administrasjonen ikke var klar over at de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse på fagfeltet. I 
prosjektet fikk politi	kerne delta på studiereiser til andre byer som hadde lykkes med 	
sentrumsutvikling og fikk kunnskap og inspirasjon til tiltak de ikke ville gått 	foruten	 studieturene. Et 	
eksempel på dette var behovet for parkeringsplasser i sentrum (som ofte ender opp på to	rg som har 	
potensial for noe helt annet). 	 	
Målet med prosjektet var tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Tverrfaglig internt i kommunen og 
tverrsektorielt etter modellen Penta Helix. Begge deler viste seg å være utfordrende. Prosjektet 
lyktes med det 	første, 	men ikke med det andre. Dialog mellom politikere og administrasjon viste seg 	
også å være utfordrende. Men gjennom et langsiktig arbeid, en målrettet 	strategi, faglig	 utveksling 	
og økonomiske midler til gjennomføring gikk dette bedre over tid.	 	
Kommu	nene har lykkes med å utvikle attraktive møteplasser, lekeplasser for barn, aktivitetsparker 	
for ungdom, promenader og bedre tilrettelegging for gang og sykkel. De har imidlertid ikke i samme 
grad lykkes med økonomisk vekst innen handel og service. Det var	 særlig samarbeidet med privat 	
sektor som ikke i tilstrekkelig grad var viet oppmerksomhet. De siste årene av prosjektet har 
næringslivet selv etterspurt deltakelse.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	22	 	
 
 	
4	 	Trender og utviklingstrekk i 
varehandelen	 	
4.1	 	Innledning	 	
I dette kapittelet er hensikten å b	eskrive hvilke store endringer som har skjedd i varehandelen de 	
siste årene. 	Det vil dermed være et faktaunderlag for anbefalinger som kommer senere i denne 	
rapporten.	 	
4.2	 	Handel og tjenester sentralt for byens vitalitet	 	
I perioden fra 2013 har det 	skjedd en overgang i forbruket fra kjøp av varer til kjøp av tjenester. Vi 	
får et høyere velstandsnivå, men velger å bruke mindre penger på varer og mer penger på 
opplevelser, kultur, helsetjenester, aktiviteter og service av ulike slag. Bysentrum har godt	 potensial 	
for å utvikle tilbud av tjenester innen bespisning, kultur, helse, aktivitet og opplevelse.	 	
Forbruket dreies mot at vi bruker en lavere andel av inntekt til varer, mens vi har sett en kraftig vekst 
i kjøp av tjenester som overnatting, servering,	 kultur og fritid. I dag utgjør varekonsumet er en mindre 	
andel av totalkonsumet enn tjenester.	 	
Vi forventer at disse trekkene vil vedvare. Vekstområder for konsumet i Norge er trolig helsepleie, 
personlig pleie, fritid og reiser og boligtjenester. 	 	
Figur 	4-1 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet. Kilde SSB	 
 	
Kilde SSB	 	
Vi ser disse trekkene tydelig ved å se på en historisk utvikling i varehandelsomsetningen tilbake til 
2002. Se 	Figur 	4-1. Det private forbruket av varer økte mye i perioden fra 2000 til finanskrisen inntraff

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	23	 	
 
 
i 2008. Deretter skjedde det en prosentvis nedgang i omsetningen i perioden fra 2008 til 2	014 (ved 	
bruk av prisjusterte tall). I perioden fra 2013 til 2018 har omsetningen i varehandelen holdt seg 
relativt stabilt sammenliknet med den store vekstperioden fra 2002 til 2008. Endringene som har 
skjedd er mer knyttet til hvor varehandelen foregår o	g hvilke varer som handles hvor.	 	
4.3	 	Handel og tjenester 	– viktig for sysselsetting	 	
Handelsnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. 
Varehandelen sysselsetter rundt 375 000 	personer	 på landsbasis. 	(Nær	ings	- og fiskeridepartementet, 	
2018)	. En stor andel av disse årsverkene er kvinnelige arbeidsplasser. En	 av utfordringene med 	
næringen er at den stimulerer til bilbruk, særlig der handelslekkasjen er stor. Lokal dekning vil derfor 
gi en klimamessig ge	vinst. Varehandelen og dermed lokale arbeidsplasser er i dag truet av en økt 	
netthandel. Sysselsettingen i varehandelen har de senere årene flatet ut. Det er enkelt å handle på 
nett. Derfor bør det være enkelt å handle der man bor. Det vil gi lokale arbeid	splasser, gi en 	
miljømessig gevinst og øke stedets bostedsattraktivitet.	 	
Handelsnæringens betydning for norsk økonomi. Varehandelen er positivt i 
sysselsettingssammenheng fordi den også et tilbud for de som ønsker deltid. 	Figur 	4-2. 	
Figur 	4-2 	Sysselsetting i varehandelen 1990	-2017. Årsverk og antall sysselsatte. Kilde SSB, 	
Nærings	- og fiskeridepartementet	 	
 	
4.4	 	Varekonsumet går ned 	– tjenester i vekst; fint for sentrum	 	
Til tross for sterke føringer fra staten om å få handelen inn i sentrum, har utviklingen gått i en annen 
retning. Vi har hatt en utvikling der husholdningene har brukt mer penger på dagligvarer, 
plasskrevende varer og tjenester og mindre penger på utvalgsvarer solgt i butikk enn de gjorde i 2008 
og 2013. Vista Analyse gjennomførte i 2019 en analyse av omsetningsutviklingen i varer og tjenester 
i og utenfor bysentrum i de 36 største byene (Oslo unnt	att). 	(Vista Analyse, 2020)	2. Sammenfattet 	
for disse byene har omsetningen innen tjenester i bysentrum økt, mens omsetningen innen varer 
har gått nett (prisjusterte tall) (	Figur 	4-3). Veksten i fysisk omsetning av varer har skjedd utenfor 	
bysentrum, men er delvis kompensert med en utvikling i omsetning av tjenester i sentrum. 	 	
 	
2 I denne undersøkelsen er ikke tall for Elverum sentrum tilgjengelig.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	24	 	
 
 
Figur 	4-3 	Omsetning av varer og tjenester i og utenfor sentrumssonen for 39 bykommuner 
samlet. 2008	-2018. I 1000 kroner. Prisjustert (2018). Kilde SSB/Vista Analyse AS	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Andelen varer (totalt) som ble omsatt i og utenfor 	sentrum var hhv 31/69 prosent i 2008 mot til 	
28/72 prosent i 2018	. Andelen tjenester omsatt i sentrum har holdt seg høyt og stabilt nivå på 	
mellom 63 og 65 prosent i perioden.	 	
Tjenesteyting, med servering, kultur og opplevelse, representerer en svært vikti	g mulighet for 	
sentrumsutvikling. Men norske byer har utnyttet potensialet svært ulikt. Vista analyses rapport for 
KMD viser at det er store forskjeller mellom byene på hvordan potensialet er utnyttet.	 (Vista Analyse, 	
2020 )	. Se 	Figur 	4-4 og 	Figur 	4-5 hvor vi har vist omsetning av service og tjenester målt 	i snitt per 	
innbygger i sentrum. I analysen for KMD beskrev vi hva som karakteriserer de byene som har hentet 
ut høyest omsetning også er byer som har lagt stor vekt på utvikling av et attraktivt sentrum. Flere 
byer har tilrettelagt områder med høy landska	pskvalitet i sentrum, de har tatt vare på historisk 	
bygningsmasse og de har differensiert innholdet og den romlige fordelingen av ulike funksjoner. 	 	
En nedgang av omsetning i handel, som skjer i alle norske byer, kan ikke ene og alene knyttes til mer 
sentr	umsekstern handel, men til hvordan sentrum utvikles og tilrettelegges. Se 	Figur 	4-5. 	
0	
10000000
20000000
30000000
40000000
50000000
60000000
70000000
80000000
90000000	
2008	2013	2018	2008	2013	2018	2008	2013	2018	2008	2013	2018	
Dagligvarer	Diverse tjenester	Plasskrevende varer	Utvalgsvarer	
Omsetning i og utenfor sentrum norske byer 	
Sentrum	Utenom

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	25	 	
 
 
Figur 	4-4 	Omsetning i 	service og tjenester i sentrum av 36 norske byer. Snitt per innbygger i 	
hele kommunen. 2018	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	4-5 	Omsetning av varer i sentrum i 36 norske byer. Snitt per innbygger i hele 
kommun	en. 2018	 	 	
 	
Kilde Vista Analyse/SSB	 	
 Bysentrum er i stor endring 	– men brukes stadig mer til opplevelser og aktiviteter.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	26	 	
 
 	
4.5	 	Nye markedsvinnere	 	
Det har pågått en sterk konsolidering i varehandelen de siste årene, der noen er vinnere og andre er 
tapere. Etter en	 overetablering i varehandelen pågår både oppkjøp og konkurser. De sterkeste 	
merkevarene har svært høy omsetning og fungerer også som dragere på andre butikker. Mens noen 
forsvinner ut av markedet, styrkes andre.	 	
De senere årene har etterspørselen etter va	rer blitt kraftig redusert. Dette har skjedd samtidig som 	
det er foretatt mange oppkjøp av kjeder i forventninger om økt konsum. Det har gitt overetablering 
og konkurs i mange bransjer, blant annet innen konfeksjon, utstyr og interiør som alle har vært 
lok	alisert i byers sentrumskjerner. Konsekvensene er store, og gjennom 2018 og 2019 var det en 	
rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet	. Eksempler er 	Til Bords, PM, Enklere Liv, Rafens, 	
Hansen& Dysvik og Spaceworld. 	I utlandet	 forsvant merkevarer	 som Mulberry, Tommy Hilfinger, 	
Ralph Lauren 	med flere	. Deretter ble det meldt røde	 tall for blant andre MX	-sport, Jernia, Nille	 og	 G-	
Sport. Nordli/Libris meld	te i 2019 at de sk	ulle	 legge ned 30 butikker	, og Sport 1 	la ned i Oslo sentrum 	
på grunn av for hø	y husleie. 	 	
De store markedsvinnerne er imidlertid kategoriene bredt vareutvalg og netthandelen.	 	
Innenfor salget av utvalgsvarer og utstyr som klær, møbler, husholdningsapparater og kosmetikk i 
butikk, har butikkene med såkalt bredt vareutvalg hatt en god vekst de siste årene. Denne gruppen 
består av stormagasiner med et generelt varesortiment der ho	vedvekten ikke er på matvarer. Flere 	
av aktørene i dette markedet har en ekspansiv strategi og veksten i bransjen har i flere år vært større 
enn i andre bransjer. Fra 2014 til 2017 økte total omsetning for bredt vareutvalg med 	nær 20	 prosent. 	
Veksten var s	tørst i begynnelsen av perioden (9 prosent det første året) og har avtatt 	noe 	siden. 	
Samtidig som nye aktører kommer inn i markedet, forsvinner andre. Vi ser tendenser til en 
omfordeling og/eller fortrengning mellom aktører	, der noen forlater markedet mens	 andre kommer 	
inn. 	 	
Konsepter med	 bredt vareutvalg er lokalisert i rimelige bygg, på rimelige tomter og med et bredt 	
utvalg varer. Mange av varene er hentet fra utvalgsforretningene (glass, stentøy, 	klær og	 sko mv). 	
De kan derfor konkurrere mot nettilbudene, som også har varer i rimelige 	bygg på rimelige tomter 	
og med høy teknologi i form av robotiserte lagerløsninger. Butikker i gateplan med dyre lokaler, høye 
ansattekostnader og en situasjon der kunden må komme til deg, i motsetning for netthandel der 
varen kommer hjem til kunden, gir st	or konkurransevridning.	 	
Figur 	4-6 	Robotiserte lagerløsninger i nettbutikkenes lager

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	27	 	
 
 
Kilde www.grannar.no	 	
Figur 	4-7 	Prosentvis endring i omsetning fra året før. 	Prisjusterte tall. Målt per innbygger. 	
2008	-2019. Prisjusterte tall.	 	
 	
Kilde Vista Analyse/SSB	 	
Figur 	4-8 	Endring i prosent totalt for hele perioden 2008 til 2019. Utvalgte varekategorier. 
Prisjusterte tall. Må	lt per innbygger	 	
 	
Kilde Vista Analyse/SSB	 	
 Utvikling i netthandel og bredt 	vareutvalg 	bidrar	 til 	endringene	 og	 påvirker arealbruken og 	
arealinnholdet	 	
85
90
95
100
105
110
115
120	
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
Jern/bygg og farge	El. Husholdning, interiør, møbler, tepper	
Bredt vareutvalg (minus mat)	Utvalgsvarer	
Netthandel

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	28	 	
 
 	
4.6	 	Internasjonalisering av varehandelen	 	
En økende andel av handelen fra utlandet skjer via 	internett, både fra nasjonale og utenlandske 	
leverandører. Samtidig reiser folk mer og de handler også når de er i utlandet. Ifølge Virke	3 øker 	
netthandel mot utlandet mest, selv om den fortsatt utgjør en liten andel av total omsetning. Fra 
2011 til 2017	 økte netthandelen med utlandet med 281 prosent, mens netthandelen i Norge økte 	
med 101 prosent. Fysisk butikkhandel i utlandet økte med 62 prosent og fysisk butikkhandel i Norge 
økte med 17 prosent. Det er viktig å være oppmerksom på at omsetningen i nett	handel i 	
utgangspunktet har vært lav, slik at litt vekst gir store prosentvise utslag. Når statistikk for 2020 
kommer vil vi se hvordan pandemien har påvirket netthandelen. Foreløpige prognoser viser at det 
er store utslag. Dessverre er de varene som omset	tes mest på nett de samme varene som normalt 	
har vært solgt i sentrum. Sentrum påvirkes derfor negativt av økt netthandel. Dette er utfordrende 
ettersom handel har vært et planpolitisk virkemiddel for å få økt aktivitet i sentrum.	 	
Figurene under, som er he	ntet fra Virkes handelsrapport, viser hvilke bransjer som i dag har tilbud i 	
netthandel og neste figur viser hvordan vekstraten for netthandel utvikler seg. 	(Virke, 2019)	. Det har 	
vist seg at de forretninger som har preget bybi	ldet har hatt en tydelig overgang til netthandel. Det 	
gjelder ikke bare tilbud som i dag stre	ames, som film, bøker og musikk, men også varer som er enkle 	
å sende per post, som klær, elektronikk, kjøkkenutstyr, bøker, kosmetikk mv. 	 	
Figur 	4-9 	Andel av kjeder med nettbutikk. Etter bransje.	 	
 	
Kilde Virke analyse	 	
 	
3 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	29	 	
 
 
Figur 	4-10	 	Vekstrater antall fysiske butikker og nettbutikker	 	
 	
Kilde Virke analyse	 	
 Netthandelen øker raske	st for de varene som tradisjonelt har vært solgt i sentrum.	 	
 Den største trusselen mot sentrumshandel er netthandelen, ikke storhandelen.	 	
4.7	 	Arealprisene blir stadig viktigere	 	
Samtidig som forbruket endres, påvirkes prisene. Leieprisene til leverandørene er lavere i et 
lagerbygg i utkanten enn i strøksgater i sentrum. Kunden får mer for pengene, men handelsnæringen 
i sentrum tjener mindre. Dette ser vi også ved at prisene på fle	re utvalgsvarer ikke har fulgt 	
inflasjonstakten. Med stadig mindre marginer for kjedene, vil utslag på areal/leiekostnader slå ut. 
Husleien er høyest i sentrum og handelsnæringen som presses på pris, trekker ut av sentrum til 
rimeligere lokaler sentrumseks	ternt. Økt tilbud med lave priser fra utlandet påvirker sentrum direkte 	
og indirekte. Konsekvensene av dette er at de nye forretningskonseptene som er lokalisert i billige 
bygg på billige tomter utenfor sentrum har hatt gode økonomiske resultater. 	Figur 	4-11	 og 	Figur 	4-12	.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	30	 	
 
 
Figur 	4-11	 	Vekstvinnere i kategorien bredt vareutvalg. 2013	-2017. Gjennomsnittlig årlig 	
vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert. 	 	
 	
Kilde Virke analyse	 	
Figur 	4-12	 	Vekstvinne	re og tapere blant bransjer i kjedeorganisert faghandel 2013	-2017. 	
Gjennomsnittlig årlig vekstrate (vannrett akse) og driftsmargin. Ikke prisjustert.	 	
 	
Kilde Virke analyse	 	
Sentrum i de store byene eller i byer med stort kundeunderlag kan ha forretninger i 	sentrum med 	
en omsetning som ikke forsvarer leiekostnadene. I stedet defineres de som brandstores/concept	-	
stores hvor utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	31	 	
 
 	
 Konkurransen på pris og økt bruk av digital handel påvirker store og små byer ulikt. Desto 
større kundegrunnlag et bysentrum har (trekker) desto større potensial for å lykkes som 
handelssted	 	
Stor konkurranse på pris 	– handelen flytter ut i rimelige lokaler	 	
Vi opplever en sterk nedgang i antall butikker. Det er kategorien bredt 	vareutvalg som er i sterk vekst 	
i tillegg til nettbutikker. Det er også små marginer og en sterk konkurranse på pris. Derfor er det 
svært vanskelig å oppnå gode økonomiske resultater på tomter i sentrum der lokalleie	n er høy. Dette 	
er noe av årsaken til at	 handelen søker ut av byene. Det er nødvendig med store formater, rimelig 	
bygg og rimelige tomter.	 	
4.8	 	Bransjeskillet viskes ut	 	
En annen faktor 	som styrer lokaliseringen av varehandelen, er at skillet mellom bransjene viskes ut 	
og bransjene stjeler fra hverand	re. Spesialforretninger som for eksempel klær og sko taper mot 	
andre forretninger. Noen eksempler i figurene under. Bransjene stjeler fra hverandre.	 	
Figur 	4-13	 	Klesbutikkenes andel av klesomsetning	 	
 	
Kilde Vir	ke

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	32	 	
 
 
Figur 	4-14	 	Skobutikkenes andel av sko	-omsetning	 	
 	
Kilde Virke	 	
4.9	 	Greenfluensere», delingsøkonomi og Greta Thunberg	 	
Delingsøkonomien har skutt fart, lokale produkter selges i stort omfang, grønt fokus er trendy	 og 	
greenfluenserne har begynt å kvitte seg med ting. Miljøpartiene står sterkt, særlig i byene, og et 
større trendskifte er på gang.	 	
 	
Adferden blant de unge har ikke helt slått inn i hele befolkningen, men den er på vei. 	 	
 Utviklingen viser at delingsøkonomien er på vei inn. Markedet etterspør lokal mat, de reiser 
lokalt og de deler det de kan dele	. 	
4.10	 	Alt er i bevegelse	 og knapphet på tid	 gir nye handlemåter	 	
Alle ledd i varehandelen er i bevegelse. Det gjelder lager, butikk, transport og service. 	Ingen kan spå 	
om	 fremtiden, men vi ser noen utviklingstrekk i dag	. Netthandel øker, 	og med den er det oppstått et 	
økt transportbehov og ikke mins	t ser 	utfordringene med hjemtransport knytter seg til «the last mile». 	
Samtidig arbeides det målrettet innen logistikk der stadig flere transportaktører klarer å effektivisere 
hjemlevering, enten pakker leveres med avisbudet, posten eller dagligvarer. Stad	ig flere inngår 	
samarbeidsavtaler om hjemtransport. I et lenger perspektiv blir dette utfordrende for den fysiske 
handelen i gateplan der også tilgang med privatbil blir vanskeligere. Kundene ønsker effektiv handel

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	33	 	
 
 
som innebærer at tilbudet enten bør være 	nær hjem, nær arbeidsplass eller langs arbeidsreisen. På 	
den måten vil handleadferden bestemmes av hvor boligen og arbeidsplassen er lokalisert.	 	
Handelsboxene passer ikke 	i sentrum	 	
Tettsteders sentrum reddes ikke av å tvinge all handel inn i sentrum. Den h	andelen som nå går 	
økonomisk bra er tilpasset en sentrumsekstern beliggenhet. Det er faktisk derfor den klarer seg i den 
harde konkurransen der pris er utslagsgivende. Det er små marginer i varehandelen og n	år 	forbruket 	
endres fra kjøp av varer til kjøp av	 tjenester, viser det seg at tilbudet har vært større enn 	
etterspørselen samtidig som tilbudet fra utlandet øker jevnt gjennom netthandel. Handelen i små 
formater har ingen mulighet til å klare seg økonomisk og stadig flere tilbud forsvinner i gateplan. 
Sa	mtidig vil d	e store handelsboksene skape	 dødrom i gateplan	. De	 egner seg dårlig der service og 	
tjenesteyting skal bidra til liv i gateplan	 i bysentrum. 	 	
Ønsket sentrumsutvikling er at areal	- og plasskrevende konsepter med fordel kan etableres i 	
sentrum. M	ålet er at det gir et attraktivt sentrum slik som på bildet under.	 	
 	
I praksis blir det i stedet en samling av store enheter som genererer mye transport med blant annet 
varelevering. 	 	
 	
Fremtidens sentrum bygges	 ikke med dagens handel. Fremtidens handel blir i større grad transport 	
av varer motsatt vei av i dag og 	i en komb	inasjon av lager, show	-rooms og butikk som ofte 	
kombineres med service. Men selv om handelen er i endring, vil folk fortsatt møtes og der folk møtes 
skapes næring. Desto tettere et sentrum utvikles, desto større blir etterspørselen etter 
husholdningsbasert	e varer og tjenester. Det er derfor viktig å kanalisere folk inn sentrum. Den 	
enkleste måten å gjøre det på er å bygge boliger i sentrum, legge offentlig virksomhet inn 	til sentrum 	
og sørge for arbeidsplasser i sentrum. Boliger og kontorer bør derfor inn i	 sentrum. Det skaper daglig 	
sirkulasjon av mennesker

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	34	 	
 
 	
4.11	 	Transport	 	
Blir butikken et lager om få år?	 	
Vi vet at transport står 	stadig mer 	sentralt i varehandelen. Ettersom det store flertallet bruker 	
hovedveinettet under forflytting fra a til b, vil lokalisering	 av handel ved hovedveinett være gunstig	 	
for kunden. I fremtiden kan vi også ha en situasjon der lageret fungerer som lager, nettbutikk og 
hentepunkt. Lokalisering i rimelige bygg på rimelige tomter er nettaktørenes fortrinn, og det presser 
handelen ut av 	dyre lokaler i bysentrum.	 	
Varehandelen har lenge vært transportgenererende. De fleste bruker bil når de handler. En 
gjennomsnittsfamilie frakter om lag 4 tonn dagligvarer hjem hvert år, og dagligvarer utgjør rundt en 
tredel av vareforbruket målt i kroner. 	Da er det god grunn for å bruke bil. Med økt tilflytting til byene 	
reduseres privatbilforbruket mens det kollektivet systemet øker i omfang. 	 	
Nye handelsmønstre fører med seg nye utfordringer. Urbanisering fører til økt press på 
sentrumsområder. Samtidig ø	ker netthandel etterspørselen etter varetransport hjem 	(Ørvig & 	
Eidhammer, 2019)	. Til sammen bidrar det til økte utfordringer ved 	The last mile	. Begrepet beskriver 	
den siste delen av en vares reise, som anses som spesielt kostb	ar å gjennomføre.	 	
I mange europeiske byer har logistikkoperatører etablert seg i utkanten av byene 	(Ørvig & 	
Eidhammer, 2019)	. Her har de tilgang på billige arealer for varer som skal transporteres til butikker i 	
mer sentrale st	røk. Det er imidlertid tilpasset et distribusjonsmønster med enkel tilgang til urbane 	
områder, der kunden selv tar ansvar for den siste kilometeren.	 	
Figuren under viser hvordan endrede handelsmønstre fører til lengre reiser for logistikkoperatører. 
Etter h	vert som kundene etterspør varer på hentepunkt eller levert hjem, øker det kravene til 	
logistikk og transport. 	(Vista analyse, 2020)	 	
Figur 	4-15	 	Endrede handelsmønster gir 	lengre reiser for varetransport	 	
 	
Kilde: Statens vegvesen	 	
Med økt netthandel forventes det en tilrettelegging av pick	-up	-points der varer utleveres. Disse er 	
ofte lokalisert i industri	-/lagerområder særlig for elektro, møbler og andre storvarer. Dette gir 	
transportarbeid til sentrumseksterne områder for varer som kjøpes sjeldent, mens dagligvarer 
leveres til bolignære og stasjonsnære pick	-up	-points.

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	35	 	
 
 
Fremtidens varehandel kommer til å bli svært annerledes, men vi vet lite om hva fremtiden bringer. 
Til det er	 endringene i dag for store. Det vi vet er at alt er i bevegelse. Med referanse til figuren under 	
er status i dag at det knytter seg usikkerhet til:	 	
 Hvor vil varene være plassert/lokalisert? I butikken, i lager utenfor sentrum eller på lager 
bak butikkloka	lene? Prismessig vil det være grunn til å anta den beste prisen til kunden 	
oppnås ved at varen er lokalisert i rimelige bygg på rimelige tomter.	 	
 Hvordan vil varen bli transportert? Vil vi reise og hente varen i butikk, på et pik	-up	-punkt, 	
på et lager bak butikklokalet eller vil varen bli fraktet hjem til oss? Varene skal uansett 
fraktes og det er grunn til å anta den mest miljøvennlige lokalisering	en vil være nær en 	
hovedvei. 	 	
Figur 	4-16	 	Framtidig organisering av varer og transport	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter /Vista Analyse	 	
Oppsummert	 	
Big	-boxene har lav arealeffektivitet og søker lokalisering i klynger	 	
Big-boxene har som regel er relativt lav omsetning per kvadratmeter. De beslaglegger mye areal men 	
har lavere økonomisk lønnsomhet. Omsetningen ligger i snitt på om lag NOK 60 mill per enhet per 
år. 	De fleste	 søker samlokalisering med komplementære tilbud. 	Slike områder har god egnethet for 	
både butikk, lager til butikk og til netthandel.	 	
Økt netthandel gir økt behov for lager og nye logistikkutfordringer 	– the last mile	 	
Mens vi de siste årene har vi sett en u	tstrakt bruk av privatbil i handlereiser, kan vi om få år ha fått 	
en situasjon der det er selger som frakter varene ut. Dette gir helt nye logistikk	- og trafikkmønstre. 	
Videre kan det resultere i økt lagerbeholdning regionalt og mindre butikkareal. 	 	
I en s	trategi som ivaretar et slikt mulig utviklingsscenario, vil det være naturlig å skille mellom handel 	
med høy andel netthandel og lager fra handel med butikk. Lokalisering av pick	-up	-punkter der 	
kunden kan hente varen blir et element i strategien, mens saml	okalisering av mange forretninger slik 	
at det blir enkelt å tilrettelegge for tilbringertjenester til kunder blir et annet element i strategien.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	36	 	
 
 
Det er mye snakk om «the last mile» som trekker opp de kostnadsmessige utfordringene knyttet 
frakt hjem til kun	den. 	 	
Samlokalisering i nærings	- og bransjeklynger gir en transportgevinst ved varetransport i storhandelshus.	 	
Bransjeklynger gir et godt utgangspunkt for felles uttransportering av varer hjem til kunden eller til 
et pick	-up	-punkt. Den største økonomiske u	tfordringen innen netthandel er det som omtales som 	
«the last mile»; transport hjem til kunden. Med så spredt bosetting som vi har i Norge, er dette en 
kritisk faktor. 	 	
4.12	 	Sentrumshandelen er under sterkt press	 	
Situasjonen er de siste årene snudd på hodet ett	ersom handelen nå er i sterk tilbakegang. Det betyr 	
at målet om at handel vil redde sentrum 	kan være	 feil diagnose og feil medisin. På mange måter står 	
vi overfor en situasjon der målet ikke lenger er å redde sentrum, men å redde handelen. 	Netthandel 	
fra u	tlandet er en større trussel enn norsk netthandel. 	 	
I en oppsummering om hva som påvirker varehandelen og særlig sentrumshandelen, ser vi at det i 
tiden fremover blir krevende å drive butikk i sentrum. Å tvinge handelen inn i sentrum er ikke eneste 
løsning	. Det blir vel så viktig å sørge for at det er folk i sentrum. Situasjonen er illustrert i figuren 	
under.	 	
Figur 	4-17	 	Oppsummert om faktorer som påvirker sentrumshandelen negativt og positivt. 
Grønn farge; posi	tiv påvirkning. Rød farge; negativ påvirkning.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Butikk i sentrum	Netthandel
Konsepter med bredt utvalg	
Non food i dagligvarebutik	ken	
Pris (på areal og arbeidskraft	)	
Teknologi 	
Transport	
Kunder og sirkulasjon	
Kontorarbeidspl	asser
Møteplasser, arrangementer

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	37	 	
 
 	
4.13	 	Konklusjon	 	
Når sentrum utvikles for aktiviteter og opplevelser og handelen forsvinner fra sentrum ut i de store 
butikkene med bredt vareutvalg eller til netthandel, blir det viktig å utvi	kle sentrum til et attraktivt 	
møtested for befolkningen.	 	
De store handelsenhetene (big	-boxes) bør være samlokalisert i handelsparker som er lett 	
tilgjengelige og som er praktisk utformet for kundene. Over tid kan det være også disse butikkene 
går mer og me	r over til netthandel og da bør lokaliseringen være praktisk mht uttransport til kundene.	 	
Omfordeling av areal internt i handelsparkene bør følge kundenes preferanser med sikte på at 
tilbudene er enkle å nå og at tilbudet totalt sett er bredt og tilstrekke	lig slik at kundene ikke behøver 	
å reise til andre handelssteder.	 	
Markedssvingninger krever at det er en viss form for fleksibilitet i reguleringsbestemmelsene over 
tid, slik at de ikke fremstår som en tvangstrøye.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	38	 	
 
 	
5	 	Fakta om Tynset 	 	
5.1	 	Innledning	 	
I dette kapitlet viser vi en del utviklingstrekk innen handel og næring i Tynset. 	Vi benytter både egne 	
databaser og statistikk hentet direkte fra SSB´s nettsider.	 	
5.2	 	Flere og flere eldre gir en ny demografisk virkelighet	 	
Den demografiske utviklingen kan utfo	rdre kommunens økonomiske og sosiale bærekraft i fremtiden. 	 	
Figur 	5-1 	Befolkningsutvikling i Tynset relatert til snitt for landet og Innlandet. 	 	
 	
Kilde: SSB og Vista Analyse	 	
Figur 	5-2 	Utvikling i andel 	sysselsatte 	av befolkningen 15	-74 år	 	
 	
Kilde: SSB og Vista Analyse	 	
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7	
1986	1991	1996	2001	2006	2011	2016	2021	
Tynset 60+
Innlandet 60+
Landet 60+
Tynet 0-39
Innlandet 0-39
Landet 0-39

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	39	 	
 
 
Hovedtrekk i utviklingen:	 	
• 	60+ utgjør nærmere 30 prosent av befolkningen. 	 	
• 	Vekst i befolkningen skyldes positiv nettoinnflytting, siste 20 årene har Tynset hatt en 
gjennomsnittlig	 negativt fødselsoverskudd. 	 	
• 	Større andel sysselsatte i prosent av befolkningen (15	-74 	år) i	 Tynset målt mot landet som 	
helhet og Innlandet fylke (men noe lavere enn nabokommunen Alvdal, se figur). 	 	
 
Mange	 kommuner opplever 	et økende	 press på utgifter innen helse og omsorg, og erfarer 	
vanskeligheter med rekruttering av helsefaglig kompetanse. Fle	re eldre og forholdsvis færre i 	
arbeidsfør alder, kombinert med flyttestrømmer mot byene og trangere økonomiske forhold 
nasjonalt, vil utfordre kommunal tjenesteproduksjon, inntektsgrunnlaget, tilgangen på arbeidskraft 
og dynamikken i lokalsamfunnet. 	Det e	r viktig å rette fokus mot mulighetsbildet i det langsiktige 	
planarbeidet.	 	
5.3	 	Næringsstruktur etter arealbruk	 	
I en av våre databaser (Osaker) har vi organisert sysselsetting målt i antall arbeidsplasser i fem 
næringskategorier etter arealbruk. Det er en stati	stisk database som er relevant inn i planprosesser 	
der næringslivets arealbruk og arealbehov står sentralt. Vi skiller mellom arealkrevende og 
kundeintensiv handel for å analysere omfanget av de nye handelskonseptene opp mot tradisjonell 
handel. Videre har	 vi virksomheter som er avhengig av stedegne ressurser (landbruk, mineraler og 	
havbruk mv). Kategorien vi har definert som «flyttbar produksjon» er virksomheter som det ofte er 
stor konkurranse om å få etablert i små og mellomstore kommuner. I figuren unde	r har vi hentet ut 	
en grov oversikt over næringslivets sammensetning, målt etter andel, for Tynset sammenliknet med 
Alvdal, som er lite innblikk i databasen. Tynset har en høyere andel kunnskapsarbeidsplasser (som 
regel kontorarbeidsplasser som med fordel 	kan lokaliseres i sentrum) og offentlige arbeidsplasser 	
(inkl sykehus). Resultatene gir oss en indikasjon på at det er en stor andel arbeidsplasser som kan 
lokaliseres sentrumsnært og bidrar i en bystruktur i Tynset til forskjell fra 	for eksempel 	Alvdal.	 	
Tynset har en relativt lav andel virksomheter innen kategorien «flyttbar produksjon». Dette kan 
representere et næringsmessig potensial, men det krever at det tilrettelegges næringsareal for slikt 
formål. Slike areal ligger gjerne langs hovedveinettet. Et a	lternativ er at kommuner 	samarbeider om 	
utvikling av industriparker/lager	-logistikkparker som disse næringene etterspør.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	40	 	
 
 
Figur 	5-3 	Næringsstruktur målt etter arealbrukskategorier. 	Tynset og nabokommuner. 	Ette	r 	
andel. 2020 	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
5.4	 	Handelsbyen Tynset	 har en sterk regional 	posisjon	 	
figuren under har vi hentet ut noen resultater fra databasen VistaVare for Tynset og Tynset 
handelsregion og sammenliknet med utviklingen 	Røros og 	for landet. Figuren viser omsetning per 	
innbygger. Tynset har hatt en nedgang i 	omsetning, noe vi også ser fo	r Røros. Tynset handelsregion, 	
som omfatter de omkringliggende kommuner som regionalt sogner til Tynset har hatt en vekst.	 	
Figur 	5-4 	Utvikling i omsetning i varehandel 	totalt	. Per innbygger. 	Etter kommune	, lan	d og	 	
handelsregion. P	risjustert.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Tolga	Tynset	Alvdal	Folldal	Rendalen	
Andel sysselsatte 	
Ressursbasert produksjon
Offentlig forvaltning
Kunnskapsbedrifter
Kundeintensiv handel og service
Flyttbar produksjon
Arealkrevende handel og service

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	41	 	
 
 
Bredt vareutvalg er en markeds	vinner	 	
I kategorien bredt vareutvalg finner vi mange av de nye handelskonseptene. Vi finner ikke 	Biltema 	
og Jula som er registrert under byggevare, men vi finner for eksempel Europris, Nille, Rusta m fl. 
Denne kategorien handelskonsepter har vært en markedsvinner	 gjennom flere år. 	Røros har tatt ut 	
en sterk vekst i denne kategorien de senere årene, mens Tynset har stått mer stille. 	Som 	
handelsregionen ligger omsetningen om lag ved landssnittet.	 På grunn av manglende statistikk (for 	
få butikker) vil dagligvarer vær	e inkludert i statistikken. Den ligger 	ganske stabilt rund 35	 000 kr per 	
innbygger i snitt over hele landet. 	Det overskytende forventes da å omfatte 	bredt utvalg	 med de 	
kategoriene som er nevnt over	. Mye av konkurransen i varehandelen står mellom disse nye	 	
konseptene og den tradisjonelle faghandelen (	jernvare, interiør mv).	 Konseptene velger å etablere 	
seg i rimelige lokaler for å kunne holde lave priser. Enten bygger de egne big	-boxes, eller de etablerer 	
seg i 	rimelige lokaler i eldre bygg. De har noe ulik	e lokaliseringspreferanser. Mens Europris ofte ligger 	
i eldre og mindre sentrale	 bygg	, søker for eksempel Biltema synliggjøring og eksponering mot 	
hovedvei. Å samle dem i 	ett og samme område kan by på utfordringer.	 	
Figur 	5-5 	Utvikling i omsetning i kategorien «bredt vareutvalg»	 inkl dagligvarer	. Per innbygger. 	
Etter kommune, land og handelsregion. Prisjustert.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Utvalgsvarer	 	
Tynset har vært ledende regional tilbyder av utvalgsvarer (klær, sko. Ur, optikk, gave mv) og 	har hatt 	
en svært stor 	import av kjøpekraft	. Tynset som handelsregion derimot har et snitt som ligger under 	
landssnittet. Det betyr at det er handelslekkasje ut a	v regionen	. Røros handelsregion har noe høyere 	
omsetning enn Tynset målt per innbygger, som kan henge sammen med turistrelatert omsetning i 
Røros.	 Utvalgsvarer 	konkurrerer også i økende grad med konsepter med bredt utvalg og 	
dagligvareforretninger. Dagligvareforretninger selger 	i dag et stort omfang non	-food som 	bøker, 	
småelektrisk, 	div papir, jernvare osv. 	Andelen non	-food øker særlig på mindre steder der 	
daglig	vareforretningen ivaretar flere funksjoner.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	42	 	
 
 
Omsetning av utvalgsvarer avtar også på landsbasis. Dette henger også sammen med endring i folks 
forbruk, som vi har beskrevet foran. Vi øker andelen kjøp av tjenester og reduserer andelen kjøp av 
varer. 	 	
Figur 	5-6 	Utvikling i omsetning i kategorien utvalgsvarer. Per innbygger. Etter kommune, land 
og handelsregion. Prisjustert.	 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Byggevarer	, hvite	- og brunevarer	 og møbler	 	
Omsetningen innen di	sse varekategoriene har gått mye ned de senere årene i Tynset og snittet for 	
handelsregionen ligger godt under snitt for landet. Dette er varer som det bø	r være kundegrunnlag 	
for i Tynset. Det er primært innen jernvarer og fargevarer at omsetningen har gåt	t ned. Jernvarer 	
kan i stedet ha kommet i forretninger med bredt vareutvalg.

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	43	 	
 
 
Figur 	5-7 	Utvikling i omsetning i 	byggevarer, hvitevarer og møbler	. Per innbygger. Etter 	
kommune, land og handelsregion. Prisjuster	t. 	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	44	 	
 
 	
6	 	Bostedsattraktivitet og de unges 
preferanser	 	
6.1	 	Innledning	 	
Norstat har gjennomført en telefonisk spørreundersøkelse blant unge innbyggere i Tynsetregionen	 i 	
forbindelse	 med denne analysen. 	De unges preferanser er sammenholdt med informanter i 	
gruppene 35 til 49 år og 50 til 65 år for å avdekke om det er forskjeller i hvordan de unge og eldre 
ser på eller ønsker for utvikling av Tynset. 	Vi har utelatt de aller eldste. 	Til sammen	 372 informant	er 	
har svart på undersøkelsen. I dette kapitlet 	trekker vi opp resultatene.	 Alle tabellene er levert av 	
Norstat.	 Vi har markert den høyeste svarprosenten for hver informantgruppe med fargene grønt 	
(mest positiv) og rødt (mest negativ).	 	
6.2	 	Resultater	 	
Menn og d	e eldre er mest	 fornøyd med butikktilbudet	 	
De eldre er mer fornøyd med butikktilbudet enn de yngste, og menn er 	mer fornøyde	 enn kvinner.	 	
26 prosent av de yngste (15	-24 år) 	og 25 prosent av de eldste (50	-65 år)	 er 	godt 	fornøyd	 med 	
butikktilbudet i Tynset.	 	
Tabell 	6-1 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av butikker?	 	
 	
De yngste er mest fornøyd med kafetilbudet 	og serveringssteder	– kvinner 	
mer fornøyd enn menn	 	
De unge er godt fornøyd med kafetilbudet i Tynset sentrum. 	Dette kan også inkludere kafetilbudet i 	
gamle sentrum	 (Neby). Kvinnene er mer fornøyd enn mennene. 	Og de yngre er mer fornøyd enn de 	
eldre	, med unntak av de eldste i utvalget	. Kafetilbudet i Tynset	 synes altså å være 	tilstrekkelig godt, 	
med unntak av tilbud for unge menn.	 Snittscoren ligger under 	fire	 for flere av segmentene og bikker 	
dermed over mot	 at mange er uenige i påstanden om at tilbudene er gode.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	45	 	
 
 
Blant de åpne svarene finner vi:	 	
• 	Badeanlegg	 	
• 	Pub	 	
• 	Lunsjkaf	é 	
Tabell 	6-2 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av	 kafeer?	 	
 	
Tabell 	6-3 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset 	sentrum har et godt tilbud av	 serveringssteder?	 
 	
Kulturtilbudet	 synes å passe best for de eldre	 	
Ser vi på snittscore så ligger den rundt 4. Det er på den positive siden av skalaen, men 	kun en svært 	
liten andel er «svært enig». 	Gruppen	 50 til 65 er mest fo	rnøyd	. For gruppen 25 til 49 ligger snittscore 	
under fire og bikker dermed 	over mot at mange er uenige.	 Kvinnene er noe mer fornøyd enn 	
mennene.	 	
Tabell 	6-4 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et	 godt 	kulturtilbud

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	46	 	
 
 
Barnefamiliene er misfornøyd 	med tilbudet	 av lekeplasser i sentrum	 	
De aller fleste er 	ikke fornøyd med tilbudet av lekeplasser. Unntaket er segmentet i alderen 15	-24 år. 	
Det kan tolkes slik at 	de viser	 til tilbud av fotballbaner, idrettstilbud mv	. Det er et godt idrettsmiljø i 	
Tynset og det er tilrettelagt for å drive idrett. 	Barnefamiliene er representert i segmentet 25	-35 år 	
og de er svært uenige i påstanden om at tilbudet er godt. H	er h	ar 	40 prosent gitt	 score 1 eller 2. 	 	
Tabell 	6-5 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av	 lekeplasser	 
 	
Stor misnøye med parker og grøntareal i Tynset sentrum	 	
Mangelen på parker og grøntareal i sentrum er stor og dette gjenspeiles i svarene i Norstat	-	
undersøkelsen. 	Menn er mer misfornøyd enn kvinner og alderssegmentet mellom 25 og 49 år er 	
mest misfornøyd.	 	
Tabell 	6-6 	Hvor enig eller uenig er du at Tynset sentrum har et godt tilbud av	 grøntareal og 	
park	 	
 	
Transportmidler utenom privatbil brukes mest av de yngste	 – men i 	
begrenset omfang	 	
83 prosent svarer at de bruker kollektive transportmidler, gange eller sykkel svæ	rt lite i det daglige. 	
De yngste sykler mest	, men kun 26 prosent oppgir at de bruker sykkel i stor eller svært stor grad.	 62 	
prosent oppgir at de bruker sykkel i liten eller svært liten grad.	 Derimot er det flere som går. 	Nær 40 	
prosent oppgir at de de går	 i det daglige.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	47	 	
 
 
Tabell 	6-7 	I hvilken grad bruker du sykkel i det daglige?	 	
 	
Tabell 	6-8 	I hvilken grad 	går du i det daglige?	 	
 	
Relevante 	arbeidsplasser må til for at de unge blir boende/kommer tilbake	 	
De yngste er opptatt av 	at det er arbeidsplasser til dem og at disse er relevante i forhold til 	
utdannelsen de har tatt.	 	
I de åpne svarene finner vi eksempler på hva enkeltinformanter opplyser	: 	
• 	Savner flere utesteder	 	
• 	Bedre gang	- og sykkelfelt	 	
• 	Savner grøntområder	 	
• 	Flere fritidstilbud	 	
• 	Flere spesialforretninger	 	
• 	Flere lekeplasser og møteplasser i sentrum	 	
• 	Et mer attraktivt sentrum	 	
• 	Bedre jobbtilbud	 	
• 	For få arbeidsplasser for 	de med utdanning	 	
• 	Jakt, 	fiske og friluftsliv er viktig. Fortsatt gode jaktmuligheter	 	
• 	For liten by	 	
• 	Arbeidsplassene er ikke tilpasset min utdanning	 	
• 	Må få de unge til å trives	 	
• 	Vanskelig å få jobb	 	
• 	For smalt næringsliv	 	
• 	Føler ikke at Tynset er en by	 	
• 	Mer tilbud for barna

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	48	 	
 
 	
• 	Møteplass for ungdom	 	
• 	Matbutikk midt i sentrum	 	
• 	Mer uteliv	 	
• 	Aktivitetspark	 	
Det er mange flere informanter som har pekt på jobbmulighetene som en barriere enn de vi har 
plukket ut her som eksempler.	 	
Tabell 	6-9 	Hva skal til for at du blir boende i Tynset?	 	
 	
Jo eldre du blir desto mer interesse for å bo i sentrum	 	
28 prosent av de yngste kan til en viss grad tenke seg å bo i 	sentrum	, mens 33 prosent av de over 50 	
år kan i svært stor gr	ad tenke seg å bo i sentrum. Dette gjelder også for hhv 28 og 29 prosent av 	
aldersgruppene 25	-35 år og 36	-49 år.	 	
Tynset preges 	av at de eldre gjerne flytter inn i sentrum, noe vi ser i mange andre norske byer.	 I de 	
åpne svarene finner vi 	eksempler på hva e	nkeltinformanter opplyser:	 	
• 	Leilighetene i sentrum må være større	 	
• 	Må ha et lønnsnivå som stemmer overens med boligkostnadene	 	
• 	Mangler parkområder 	– for mye industri byen	 	
Tabell 	6-10	 	I hvilken grad kan det være 	attraktivt for deg å bo i sentrum / fortsette å bo i 	
sentrum av Tynset?	 	
 	
6.3	 	Oppsummert	 	
Resultatene kan oppsummeres i følgende hovedelementer:	 	
1. Byen mangler grønne arealer

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	49	 	
 
 	
2. Byen mangler tilbud for barn og unge i sentrum	 (aktiviteter, 	parker og	 lekeplasser mv)	 	
3. Byen har for mye industri i sentrum	 	
4. De eldre 	søker mot boliger i sentrum, ikke de yngre	 	
5. Det er stor etterspørsel etter arbeidsplasser for de med bachelor og masterutdanning	 	
6. Kulturtilbudet er for dårlig	 	
7. Det er mangel på gang	- og sykkelveier	 	
8. Byen er ikke tilstrekkelig urban

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	50	 	
 
 	
7	 	Mulighete	r; et langsiktig arbeid	 	
7.1	 	Innledning	 	
I dette kapitlet beskriver vi 	tiltak som kan bidra til å styrke næringslivet, sentrums attraktivitet, 	
grøntstrukturen og dynamikken i byen.	 	
Vi har identifisert seks hovedstrategi	er som kan følges opp i et langtidsperspektiv. De er følgende:	 	
1. Mer grønt inn i sentrum	 	
2. Næringslivet trives best i klynger med likeartet virksomhet 	– det gjør også kunden	 	
3. Kunnskapsarbeidsplassene må inn i sentrum 	– det gir dynamikk og puls i sentrum	 	
4. De area	l- og transportkrevende virksomhetene må ut i ytterkanten av byen	 	
5. Pass på at ikke sentrum blir en soveby med boliger 	kun for de eldre	 	
6. Samlokaliser varehandelen og effektiviser arealbruken	 	
Mer om hver enkelt strategi følger under. Alle figurene i dette 	kapitlet er laget av Dyrvik arkitekter.	 	
Figur 	7-1 	Seks stra	tegiske retninger	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	51	 	
 
 	
7.2	 	Trekk det grønne inn i sentrum	 	
– inkluder grønn rekreasjon	 	
 
Tynset omkranses av 	et frodig kulturlandskap som også er en tydelig «port» inn til byen. Men i det 	
man passerer brua og er inne 	i Brugata, så forsvinner det grønne preget. 	Det grønne 	etterspørres 	
også av informantene i spørreundersøkelsen vi har gjennomført. Det etterspørres grønne 
parkområder, lekeplasser for barn og aktivitetsparker for de unge.	 	
Grønn rekreasjon rundt byen 	kan 	koples på sentrum	. Det eksisterer i dag en gangvei langs Glåma. 	
Deler av denne er tilrettelagt, andre deler er dels gjengrodd og dels utilgjengelig. 	Deler av 	
strekningen er det også kun mulig å følge grusvei. Vi anbefaler å tilrettelegge et område ved 	brua 	
mot Neby og området øst for Tynsetbrua. Dette gir bedre tilbud for campingplassen som med fordel 
kan ligge der den ligger. Det er e	n hyggelig 	velkomst når en kjører over bra. 	Langs selve gangstien er 	
det i dag 	hyggelige snutter med poesi som gjerne ka	n suppleres med en «Tufte	-park» 	(parcour	s). Det 	
kan stimulere både eldre og unge til sykkelturer, gåturer eller treningsturer. 	 	
Figur 	7-2 	Eksempler på parcours/Tuftepark	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Sørger man for at	 rundløpa	 ender på torget er det sannsynlig at folk avslutter med 	bespisning i 	
sentrum. 	Aktivitetsløyper	 bidrar til økt folkehelse.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	52	 	
 
 
Figur 	7-3 	Fru Blom i Rakkestad er møteplass midt i sentrum. Kafé, 	blomster	utsalg, kle	ssalg og 	
møbler.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Brugata kan beplantes som en allée og det bør tilrettelegges for gang og sykkel fram mot sentrum.	 	
Rundløypa	 langs Glåma bør koples med akser inn i sentrum	 slik at det blir en rundløype	 	
Figur 	7-4 	Grønn struktur rundt byen trekkes inn i sentrum.	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	53	 	
 
 	
7.3	 	Klyngeprinsippet	 bør følges for 	
all næring	 	
 	
 	
Vi foreslår å bygge på et prinsipp der likeartet virksomhet er samlokalisert. Det kan 	stimulere til 	bedre 	
samarbeid	 mellom aktører og det er langt å foretrekke for kundene (convenie	nce)	. I dette prinsippet 	
ligger at arealkrevende og plasskrevende varehandel samlokaliseres, gjerne i felles bygg med felles 
parkeringsanlegg. Videre 	bør kunnskapsbedriftene samlokaliseres i	 kontorklynger. Det gir bedre 	
synergier og økt interaksjon mellom bedriftene. Dessuten blir det et mer spennende miljø å jobbe i 
for de unge. 	Kafeer kan gjerne samlokaliseres etter prinsippet folk trekker folk. I de neste avsnittene 	
forklarer vi nærmere hv	ordan dette kan gjøres i Tynset.	 	
 
 	
7.4	 	All kunnskap inn i 
sentrumskjernen	 – kunnskap 	
er bærebjelken i en urban 
struktur	 	
 	
 	
Kunnskapsbedriftene er i dag lokalisert dels i	 sentrum, men også i stor grad utenfor sentrumskjernen. 	
Spredning svekker den urbane kvaliteten. Utbyggere har ofte bedre fortjeneste av å bygge boliger 
og de søker derfor mot sentrum. Sentrumskjernen bør 	spesifikt 	reguleres for næringsformål	 	
Det er 	flere store kunnskapsbedrifter utenfor Tynset sentrumskjerne som med fordel kunne vært 	
lokalisert i sentrum, gjerne nær torget	. Det gjelder Helsearkivet	 og	 Tingretten	. I bygget til Nord	-	
Østerdal Kraftlag i Tomtegata 8 ligger 	en lang rekke kompetansebedrift	er som kunne bidratt til økt 	
urban kvalitet dersom de hadde vært lokalisert i sentrumskjernen.	 Flere av bedriftene er 	
fremtidsrettet og representerer arbeidsplasser som behøver unge flinke folk i mange år frem i tid.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	54	 	
 
 
Figur 	7-5 	Kunnskapsbedriftene bør 	trekkes 	inn i sentrumskjernen eller langs aksen inn mot 	
sentrum	 	
Kilde Dyrvik arkitekter	 	
7.5	 	«Triangel	-torget	» 	
Figur 	7-6 	Triangel	-torget 	– området der de tre torgene/plassene møtes	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter	 	
De tre torgene som vender mot hverandre i sentrum kan utvikles 	til viktige møteplasser 	over tid. 	
Men utfordringene er m	ange:	 	
• 	Området er stort, og det er liten grad romlig definert. 	 	
o 	Lav tetthet og mye restareal rundt torgene	 	
• 	Det er ingen definerte funksjoner i de ulike delområdene.	 	
o 	De funksjonene som eksisterer, har lav intensitet og skaper liten sirkulasjon av 
mennesker

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	55	 	
 
 	
• 	Det er få «destinasjoner» og få ut	-/innganger. Oppholdsrommene innbyr i begrenset grad til 	
opphold og innhold.	 	
o 	Det er man	gel på aktiviteter.	 	
• 	Området er trafikkdominert og det er mye parkering på og ved torgene.	 	
o 	Tre torg/plasser er adskilt av biltrafikk	 	
• 	Grøn	tarealene synes å være tilfeldige og er ikke definert fra en helhetlig struktur.	 	
Det er flere muligheter:	 	
• 	Arealene kan minskes gjennom fortetting	 	
o 	Torgene kan gjøres mer intime	 	
o 	Torgene kan tilpasses en menneskelig skala, 	 	
o 	Torgenes romlige dimensjon kan defineres mer tydelig.	 	
• 	Antall destinasjoner kan økes	 	
o 	 Valg av innganger kan gjøres tydeligere og det er mulig å arbeide for å få inn 
funksjoner som øker sirkulasjon av mennesker	 	
• 	Trafikkdempende tiltak anbefales.	 	
o 	Det kan gi bilister en følelse av å kjøre over et torg 	 	
o 	Området kan utformes på fotgjengeres premisser, 	 	
o 	Parkeringen kan flyttes til byggenes baksider	 	
• 	Det kan arbeides for å gi hvert torg/ plass en egen funksjon	 	
• 	Det vil være	 en fordel å øke antall aktiviteter	 	
o 	Ulike tilbud i ulike sesonger	 	
• 	Områdene rundt torget 	kan fortettes 	med funksjoner som øker sirkulasjonen av 	
mennesker	 	
• 	Viktig å f	okusere og heve kvaliteten på grøntarealer	 	
• 	Viktig å s	kape gode forbindelser for myke trafikan	ter fra omgivelsene rundt	 	
 	
Under har vi vist to alternativer som er ment å eksemplifisere hvordan en kan oppnå noen av disse 
forbedringspunktene. Alternativene er kun ment som eksempler og grunnlag for en diskusjon. 
Hvordan en ønsker å arbeide med og utfor	me Torget på sikt ligger utenfor omfanget av dette 	
arbeidet.	 	
Alternativene viser ulike utganger/innganger til torget og hvordan grøntstrukturer kan trekkes inn i 
gatene rundt. Hensikten er å vise at ulike valg gir ulike resultat.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	56	 	
 
 
Figur 	7-7 	Alternativ 1. Forslag til utvikling av de tre torgene med omkringliggende bygg.	 	
 	
Figur 	7-8 	Alternativ 2. Forslag til utvikling av de tre torgene med 	omkringliggende bygg.	 	
 	
Kilde Dyrvik arkitekter

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	57	 	
 
 	
7.6	 	Samle all 	stor	handel og 	
arealeffektiviser 	– skap 	
convenience	 for kundene	 	
 	
 	
Over hele landet finner vi handelsparker med dårlig arealutnyttelse, stor spredning av big	-boxes og 	
upraktisk parkering for kundene. 	I nyere handelsparker settes boxene sammen slik at det er mer 	
praktisk for k	undene og mindre arealkrevende. 	I dag bygges de fleste handelsparker i 	
sammenhengende bygg. Unntaket er ofte Biltema 	og Coop Bygg 	som ofte 	er eksempler på stand	-	
alone. 	 	
Dersom Tynset skal 	videre	utvikles til et handelssted for 	hyttefolk og regionene rundt, har byen et 	
forbedringspotensial i forhold til samlokalisering av 	slike virksomheter (big	-boxes). 	Vi foreslår at de 	
samlokaliseres i to felt rett etter at man kjører over Tynsetbrua. 	 	
Hovedmålet	 må være at det er felles parkeringsanlegg, enkelt å forflytte seg fra den ene butikken til 	
den andre og at det fremstår som 	bransjemessige klynger. Det innebærer at det kan tilrettelegges 	
noe ulikt i ulike deler av feltet (	f eks 	bygg	/flis/	VVS	/El - bil	/mot	or/rekvisita)	 	
Figur 	7-9 	Kundeekstensiv handel 	- plassering av big	-boxes i to felt nord i Brugata.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 20	21/39	 	58	 	
 
 	
 	
7.7	 	Styrk sentrumsgater 	– differensier gjerne mellom småhandel og 	
servering/opplevels	er	 	
Vi anbefaler at områder med småhandel, shopping, servering og tjenesteyting konsentreres langs 
noen få og avgrensede akser. En av utfordringene langs de to aksene som foreslås (Parkveien og 
Brugata innenfor Ringveien) ikke har en optimal bygningskvalite	t. All erfaring tilsier at byggenes 	
beskaffenhet og estetiske kvalitet er viktig for at handlegater skal fremstå som attraktive.

Tynset by 	– strategiske retninger for byut	vikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	59	 	
 
 
Figur 	7-10	 	Kundeintensiv sentrumshandel med utvalgsvarer, servering og 	tjenesteyting 	 	
 	
Kilde Dyrvik Arkitekter	 	
Det behøver ikke være butikk i første etasj
 
Det kan bli vanskelig å få butikker i første etasje i sentrum i 	årene som kommer. Det blir i stedet viktig 	
å tenke	 utadrettet virksomhet. Utadrettet er ikke helt det samme som publikumsrettet. Det siste kan 	
være inngang til et tannlegekontor. Men det gir ikke mange besøk i løpet av en dag. Men 
publikumsrettet mener vi et innhold som skaper sirkulasjon. Det blir 	viktig	 å sørge for at fasaden ikke 	
har lukkede gardiner, posters eller annet som lukker innholdet ute. Det er ikke bare butikker som 
kan være 	utadrettet. Eksemplifisert	 på rådhuset, kunne man tenkt seg at kantinen hadde ligget ut 	
mot gateplan/torg og ikke inne i	 bygget. Det samme kan gjelde et kontorbygg der 	
resepsjon/inngangsparti kan være åpent ut mot gateplan. Målet er å bidra til at byrommet og 
gateplan blir levende og har et innhold.	
7.8	 	Begrens antall boliger i 
sentrumskjernen	 – det	 	
fortrenger urban vitalitet

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	60	 	
 
 
Vi anbefaler å unngå boliger tett på sentrumskjernen. Øverste etasjer kan aksepteres, 	men byggene	 	
rundt torgene bør primært være tilrettelagt for kontorarbeidsplasse	r og utadrettet virksomhet i 	
første etasje. Boligene kan lokaliseres tett på sentrum, i gangavstand. Vi foreslår også at det 
vurderes boliger opp mot grøntområdene i meanderlandskapet vest for bykjernen	.	
Figur 	7-11	 	Boliger i all hovedsak rundt sentrumskjernen (gul farge)	 	
 	
Kilde Dyrvik Arkitekter

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	61	 	
 
 	
7.9	 	Trekk areal	- og 	
transportkrevende ut av 
sentrumskjernen	 	
 	
 	
All transportkrevende og arealkrevende virksomhet som i liten grad er publikumsrettet bør 
lokaliseres lengst 	øst på	 Nytrøa (merket med brun farge på figuren under). Deler av dette området 	
kan effektiviseres og det bør også kunn	e tilrettelegges for en omfordeling av virksomheter, slik at de 	
mest transportintensive flyttes lenger øst. 
Figur 	7-12	 	De mest arealkrevende virksomheter bør ligge utenfor sentrum (brun farge)	 	
 	
Kilde Dyrvik 	Arkitekter

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	62	 	
 
 
Referanser	 	
Centre for Cities. 	(2013). 	Beyond the HIgh Street 	- Why our city centres reaslly matter.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet . (2018). 	Statlig planretningslinjer for samordnet bolig	-, 	
areal	- og 	transportplanlegging.	 	
Miljøverndepartementet (senere KMD). (2008). 	Rikspolitisk bestemmelse for etablering av 	
kjøpesentre.	 	
Miljøverndepartementet. (1999). 	Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet. (2018). 	Handelsnæringe	n -når kunden alltid har nett. Meld. St. 9 	
2018	-2019.	 	
Norges offentlige utredninger. (2020). 	Det handler om Norge. Utredning om konsekvenser av 	
demografiutfordringer i distriktene .	 	
Virke. (2019). 	Handelsrapporten 20018/2019.	 	
Vista Analyse. (2017). 	Case	 Torggata. Areaslbruksvirkninger samferdselstiltak i by.	 	
Vista Analyse. (2019). 	Lyckliga gatan 	- arealbruksendringer av gateprosjekter. En studie av tettsteder 	
med miljøgate 	- 25 år etter.	 	
Vista Analyse. (2020 ). 	Omsetningutvikling i varehandel og tjenes	teutvikling i et utvalg norske bye for 	
perioden 2008	-2018. .	 	
Vista Analyse. (2020). 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	
perioden 2008	-2018.	 	
Vista analyse. (2020). 	Rammeverk for utvikilng av store handelsenheter. 	Rogaland fylkeskommune.	 	
Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk Analyse. (2021). 	Byen som regional motor 	- Innfrir prosjektet 	
forventningene?	 	
Vista Analyse og Samfunnsøkonomisk Analyse. (2021). 	Lærdommer fra gode vertskapskommuner for 	
næringsutvikling .	 	
Vista Analyse, Dyrvik arkitekter. (2020). 	Handels	- og næringsanalyse Hamar.	 	
Ørvig, T., & Eidhammer, O. (2019). 	Evaluation of Oslo City Hub.	 Transportøkonomisk institutt.

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	63

Tynset by 	– strategiske retninger for byutvikling og næringsvekst	 	
 
 	
Vista Analyse	 | 2021/39	 	64	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista 	Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no