Teknologiutvikling for energiomstilling

Report 2022/47

Dag Morten Dalen og Steinar Strøm

Teknologiutvikling for energiomstilling

Category	Reports
Sub-Categories	Power and energy Oil and gas
Year	2022
Report Number	47
Author(s)	Dag Morten Dalen Steinar Strøm
Download	file_download (921.1 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/47 | Oljedirektoratet 
 	
 	
Teknologiutvikling for energiomstilling 
Markedssvikt og offentlig virkemidler	 	
Dag Morten Dalen	 og Steinar Strøm

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/47	 	2 	
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Markedssvikt og teknologiutvikling i en energiomstilling 
Rapportnummer 2022/47 
Forfattere Dag Morten Dalen og Steinar Strøm 
ISBN 
978-82-8 126 -605 -6 
Prosjektnummer 22-DMD -03 OD 
Prosjektleder Dag Morten Dalen 
Kvalitetssikrer Michael Hoel 
Oppdragsgiver Oljedirektoratet 
Dato for ferdigstilling 1.november 
Kilde forsidefoto Pexels.com 
Tilgjengelighet Offentlig 
Nøkkelord Energi, olje- og gassutvinning, FoU 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sen trale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benyt ter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/47	 	3 	
 
Forord 
Vi har på oppdrag fra Oljedirektoratet analysert potensielle markedssvikt som påvirker teknologiutvikling for energi-
omstilling og drøftet hvilke implikasjoner dette kan ha for tiltak fra myndighetens side. Prosjektet har vært gjennom 
i perioden mai -oktober 2022. 
Terje Sørenes har vært oppdragsgivers kontaktperson. Vi takker for gode innspill og diskusjoner på fagsemina r med 
oppdragsgiver har gitt verdifulle innspill til arbeidet. 
Prosjektet har vært gjennomført av Dag Morten Dalen og Steinar Strøm. Michael Hoel har vært kvalitetssikrer. 
1.november 2022 
Dag Morten Dalen 
Partner 
Vista Analyse AS

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/47	 	4

Teknologiutvikling for energiomsti	lling	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/47	 	5 	
 
Innhold 
Sammendrag og konklusjoner	 ...................................................................................................................................... 	6 	
1 Innledning ............................................................................................................................................................. 	7 	
2 Effektivitet o g teknologiutvikling .......................................................................................................................... 	8 	
2.1 Konkurranse og innovasjon 	8 	
2.2 Kunnskapseksternatliteter 	12	 	
2.3 Imperfeksjoner i kapitalmarkeder 	14	 	
3 Virkemidler for å stimulere innovasjon og teknologiutvikling ............................................................................ 	15	 	
4 Case: Low Salinity Waterinjection ...................................................................................................................... 	19	 	
4.1 Positive eksterne virkning av teknologiutvikling 	21	 	
4.2 Selskapsstyring 	22	 	
5 Statlig støttet teknologiutvikling? ....................................................................................................................... 	23	 	
5.1 Nettverkseffekter og CCS 	23	 	
5.2 Mission economy og den aktive stat 	24	 	
5.3 Anbefalte retningslinjer for statlig støtte 	25	 	
6 Referanser ........................................................................................................................................................... 	26	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1: Samfunnsøkonomisk verdi av en drastisk innovasjon	 ................................................................................... 	9 	
Figur 3.1: Avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet	 ..................................................... 	17	 	
Figur 3.2: Høy Fou	- støtte ............................................................................................................................................ 	18	 	
Figur 3.3: Lav FoU	- støtte ............................................................................................................................................. 	18	 	
Figur 4.1: Fortjenesten av økt oljeutvinning.	 .............................................................................................................. 	20

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 
I denne rapporten gjennomgår vi samfunnsøkonomisk forskning på markedssvikt knyttet til tek-
nologiutvikling, innovasjoner og teknologispredning . Gjennomgangen følges opp med en disku-
sjon av myndighetenes rolle og virkemiddelbruk for å påvirke insentivene til å investere i FoU. 
B edriftenes insentiver til å investere i ny kunnskap og innovere nye teknikker og produksjonspro-
sesser har lenge vært en sentral problemstilling i økonomifaget. 
Arrow (1962) omtaler innovasjon som produksjon av kunnskap, og analyserer nærmere hvorvidt 
en markedsøkonomi gir bedriftene samfunnsøkonomisk optimale insentiver til å produsere kunn-
skap. I denne artikkelen var han særlig opptatt av hvordan markedsmakt påvirker effekt på inno-
vasjonsinsentivene. En såkalt dominanseffekt tilsier at monopolister har sterkere insentiver enn 
potensielle konkurrenter siden de har mer å tape, mens Arrows «replacement»- effekt tilsier at 
monopolisten har svake insentiver. 
Hvis teknologiutviklingen i en bedrift utvider kunnskapsgrunnlaget i andre bedrifter, og dermed 
øker mulighetene for at også disse kan lykkes med innovasjoner , har vi såkalte kun nskapsekster-
naliteter. Selv om slike eksternaliteter skaper avstand mellom bedriftsøkonomisk og samfunns-
økonomisk lønnsomhet av FoU -prosjekter, kan det ikke utelukkes at optimale løsninger realiseres 
uten en aktiv politikk fra myndighetenes side. T eknologiutviklingen hos oljeselskaper og underle-
verandører kan være bransjespesifikk, og i slike situasjoner kan de ulike aktørene finne løsninger 
som deler den samlede avkastningen av nye løsninger og effektiviseringer . Hvis det potensielle 
nedslagsfeltet for anv endelse av ny kunnskap er stort, vil transaksjonskostnadene blir store og stå 
i veien for gode private løsninger. I slike situasjoner kan mer aktiv innovasjonspolitikk gi bedre 
løsninger. 
Selv om markedssvikt kan begrunne offentlig virkemiddelbruk, inklude rt økonomisk støtte og ka-
pitaltilførsel, kan informasjonsproblemet være betydelig. Myndighetene risikerer å gi støtte både 
til prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og til prosjekter som er både bedriftsøko-
nomiske og samfunnsøkonomiske lønnsomme. Sistnevnte prosjekter ville blitt realisert selv uten 
statlig støtte. Rapporten drøfter nærmere hvilke avveininger som må gjøres når myndighetene 
har mangelfull informasjon avkastningsrisiko og investeringskostnader. 
I rapporten drøftes nærmere to konkrete teknologiutviklingsområdet: Teknologiprosjekter for økt 
utvinning, såkalt Low Salinity Waterinjection og karbonfangst og - lagring (CCS). Vi diskuterer po-
tensielle kilder til markedssvikt og myndighetenes avledede rolle. 
 
 
.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	7 	
 	
1 Innledning 	
Teknologiutvikling og innovasjoner har vært viktig for olje- og gassutvinning på norsk sokkel og vil 
være viktig for utviklingen framover , ikke minst i den pågående globale energiomstillingen som 
også finner sted på norsk sokkel. Fra økonomisk teori er det kjent at industrien kan levere for lite 
teknologiutvikling og innovasjon i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Det er flere 
typer markedssvikt som bidra r til dette, me d kunnskapseksternaliteter som den mest omtalte . 
Flere andre mekanismer spiller også inn. Ettersom innovasjoner gir en usikker avkastning, vil også 
de enkelte aktørenes holdning til risiko og grad av kortsiktighet ha betydning for innovasjonsinn-
satsen. I tillegg kan imperfeksjoner i kapitalmarkedene ytterligere begrense investeringer i pro-
sjekter med høy risiko. Utover dette vil også informasjonsasymmetri og nettverkseffekter kunne 
medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert. 
Ut fra samfunns økonomisk teori er det følgelig sterke argument for at myndighetene bør vurdere 
tiltak for å realisere flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter på norsk sokkel. I denne 
rapporten gir vi en gjennomgang av økonomisk teori om markedssvikt knyttet til teknologiutvik-
ling, innovasjoner og teknologispredning, og drøfter hva som er de mest effektive tiltakene. Vi 
anvender denne forståelsen i analyser av to eksempler: 1) teknologiprosjekter for økt utvinning, 
Low Salinity Waterinjection og 2) etablere/videreutvikle et marked for karbonfangst og - lagring 
(CCS).

Teknologiutvik	ling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	8 	
 	
2 Eff ektivitet og teknologiutvikling 	
Med teknologiutvikling vil vi her forstå etablering av ny kunnskap som effektiviserer bedriftenes 
produksjonsprosesser av allerede kjente produkter og tjenester, såkalte prosessinnovasjoner. Ny 
kunnskap etablerer også helt n ye produkter eller forbedrer eksisterende produkter. Skillet mel-
lom prosess -, produkt - og kvalitetsinnovasjon er imidlertid ikke like åpentart som begrepene gir 
inntrykk av. Er dagens mobiltelefoner et annet produkt enn mobiltelefonene for 20 år siden, ell er 
er det mer snakk om store kvalitetsforskjeller mellom to varianter av samme produkt? Da John 
Harrison tidlig på 1700 -tallet utviklet et nytt urverk som skulle brukes for skipsnavigering etter 
solens posisjon, og som av den grunn måtte konstrueres for å tåle storm, temperatursvingninger 
og saltvann, var det et nytt produkt, en kvalitetsoppgradering av urverket eller en prosessinnova-
sjon som reduserte kostnadene og usikkerheten ved å navigere til havs? 
De meste aktuelle formene for teknologiutvikling på no rsk sokkel faller i kategorien prosessinno-
vasjoner som reduserer produksjonskostnaden for gitt produksjonsvolum, også fordi teknikker 
som øker mengden økonomisk utvinnbare olje - og gassreserver kan betraktes som kostnadsre-
duksjoner, eller skift i kostnadsf unksjonen. 	
2.1 Konkurranse og innovasjon 	
En sentral problemstilling i økonomifaget har lenge vært bedriftenes insentiver til å investere i ny 
kunnskap og innovere nye teknikker og produksjonsprosesser. Arrow (Arrow, 1962) omtaler in-
novasjon som produksjon av kunnskap, og analyserer nærmere hvorvidt en markedsøkonomi gir 
bedriftene samfunnsøkonomisk optimale insentiver til å produsere kunnskap. Arrows klassiske 
analyse tar utgangspunkt i to markedssituasjoner: 
• 	Et konkurranseutsatt m	arked	. Før innovasjonen realiseres selges et produkt til en pris lik en 
konstant marginalkostnad, c, som er antatt lik for alle produsentene. Like marginalkostnader 
betyr at de har alle har tilgang til den samme teknologien. Konkurransen sørger for at p rofit-
ten er lik null, og konsumentoverskuddet faller samme med hele det samfunnsøkonomiske 
overskuddet. Produsentene kan utvikle en ny teknologi som reduserer kostnadene fra c til 
c’. Produsenten som lykkes med det, patenterer teknologien og står fritt til å lisensiere bru-
ken av denne til andre produsenter markedet . 	
• 	Monopol.	 Før innovasjonen er det en monopolist som har enerett på produksjonen, til den 
konstante marginalkostnaden c. Monopolisten har altså et teknologiforsprang. Det er kun 
den aktive produsente n (monopolisten) som kan foreta en prosessinnovasjon som reduse-
rer kostnadene til c’. Monopolisten som har innovert står også her fritt til å lisensiere tekno-
logien til alle andre produsenter som måtte ønske seg inn. 	
Merk at konkurranseformen viser til markedsituasjonen før innovasjon en. Innovasjon en gir i 
begge tilfeller markedsmakt som følge av eiermessig kontroll over den nye teknologien. I det 
første tilfellet bryter innovatøre n ut av et konkurranseutsatt marked med hjelp av en bedre tek-
nologi enn konkurrentene. I det andre tilfellet, vil innovasjonen kun endre den økonomiske ver-
dien av monopolet – et monopol som bedriftene allerede har opparbeidet før innovasjonen. 
P rofitt økningen av å utvikle ny teknologi er størst i et konkurranseutsatt marked. Uten innovasjon 
er profitten lik 0, mens den øker til ������������	
������������(������������	′) dersom innovasjonen er så drastisk at monopolprisen

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	9 	
 
til den nye kostnaden c� ligger under kostnaden ved standardteknologien, c. Profitt�kningen er 
alts� lik ������������	
������������(������������	′).1 
Dersom bedriften allerede har monopol, vil profitt før innovasjon være lik ������������	
������������(������������ ). Med en drastisk 
innovasjon, øker profitten til ������������	
������������(������������	′). Profittøkningen i dette tilfellet er altså lik ������������	������������(
������������	′) − ������������	������������(������������ ), 
som er lavere enn i det første tilfellet med et konkurranseutsatt marked. 
Hva så med endringen i det samfunnsøkonomiske overskuddet? Argumentet så langt sier ingen-
ting om hvordan belønningen til innovatører står i forhold til endringen i det samfunnsøkono-
miske overskuddet. 
En drastisk innovasjon øker konsumentoverskuddet i tillegg til å øke profitten. De privatøkono-
miske insentivene for denne typen innovasjon er svakere enn det som sikrer samfunnsøkono-
miske effektivitet. Figuren nedenfor illustrerer de tte. 
 
 
Figur 2.1: Samfunnsøkonomisk verdi av en d rastisk innovasjon 
Før innovasjonen er likevektsprisen lik marginalkostnaden med standardteknologien som er til-
gjengelig for alle. Ny teknologi senker kostnaden til c’, og bedriften som står for innovasjonen kan 
ta en monopo lpris ������������	
������������(������������	′), som altså er lavere enn c siden vi antok en drastisk innovasjon. 
Med insentivstyrke kan vi her forstå hvor mye bedriftene er villige til å investere for å realisere en 
slik kostnadsreduksjon. Maksimal investeringsvilje er lik profittøkning en (korrigert for usikkerhet 	
 	
1 Ved mer moderate innovasjoner, kjennetegnet ved at kostnadsreduksjonen er mindre, vil den nye monopolisten ikke 
kunne sette prisen lik monopolprisen, der marginalinntekten er lik marginalkostnaden. Den vil bli for høy, slik at 
produsenter med den gamle te knologien kan underby og ta hele markedet.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	10	 	
 
og evt. risikoaversjon). Samfunns�konomisk effektivitet oppn�s dersom alle innovasjoner som 
koster mindre enn �kningen i det samfunns�konomiske overskuddet av en kostnadsreduksjon. 
Hvorvidt bedriftenes insentiver til � utvikle nye teknologi er sammenfallende med det som sikrer 
samfunns�konomisk effektivitet avhenger derfor av hvor stor andel av samlet �kning i det sam-
funns�konomiske overskuddet som tilfaller bedriften. Den andelen omtales ofte som 	
appropria-	
bilitet	, men et langt enkle ord er profittandel. Jo lavere profittandel, desto svakere blir innova-
sjonsinsentivene sammenlignet med det som sikrer samfunns�konomisk effektivitet. 	
Med henvising til figuren �ker profitten i tilfellet med perfekt konkurranse med ������������	������������(
������������ ′)
= ������������+ ������������ 
og konsumentoverskuddet øker med A + B. Den faktiske ø kningen i det samfunnsøkonomiske 
overskuddet, A + B + C + D, er altså større enn profittøkningen. Det investeres dermed for lite 
teknologiutvikling som gir kostnadsreduksjoner. 	
I tillegg er det en potensiell økning i det samfunnsøkonomiske overskuddet som ikke realiseres 
siden kunnskapen blir privatisert av den nye monopolisten . Hvis ny teknologi ble tilgjengeliggjort 
gratis for alle selskapene, ville den nye likevektspris en falt ned til c’, og det samfunnsøkonomiske 
overskuddet ville økt med A + B + C + D 	
+ E	. Patenter som privatiserer kunnskap gir altså, alt annet 
gitt, et dødvekttap som følge av for liten utnyttelse av innovasjone ne som realiseres . D et er prisen 
vi må beta le for i det hele tatt å utløse innovasjon i bedriftene. 	
Generelt ser vi at profittandelen av en drastisk innovasjon avhenger av priselastisiteten på etter-
spørselssiden. Dersom prisfølsomheten er lav , blir den positive eksternaliteten for konsumentene 
lave re, og profittandelen høyere. 
Ovenfor antok vi at innovasjonen var drastisk, slik at ������������	
������������(
������������	′) < ������������. Ved med moderate teknologi-
sprang, vil den nye monopolprisen ligge over marginalkostnaden ved bruk av den eldre teknolo-
gien. En slik monopolpris kan ikke real iseres siden denne blir utkonkurrert av bedriftene som 
fremdeles har bruke standardteknologien. Bedriften med monopol på ny teknologi kan bare sette 
pris en opp til c. Da endrer ikke ny teknologi omsatt volum i markedet, og dermed heller ikke 
konsumentovers kuddet. Profittøkningen til den som innoverer er lik kostnadsbesparelsen, dvs. 
( ������������	
′− ������������)������������	������������. Hele økningen i det samfunnsøkonomiske overskuddet av å lykkes med moderate 
prosessinnovasjoner tilfaller innovatøren selv når utgangspunktet er et konkurranseutsa tt mar-
ked. 
En viktig konklusjon fra den tidlige analysen til Arrow er at markedsmakt (monopol) svekker inno-
vasjonsinsentivene sammenlignet med konkurranseutsatte markeder:	
2 
«The preinvention monopoly power acts as a strong disincentive to further innovati on» 
Årsaken ligger i en såkalt «replacement effect» : Profitten som realiseres på grunn av en ny inno-
vasjon vil dels erstatte monopolprofitten som bedriften allerede kunne innkassere . 	
Begrenset konkurranse 
Det er en streng forutsetning at en det kun er den etablerte monopolisten som er i posisjon til å 
innovere. Ofte skjer innovasjoner hos potensielle inntrengere i markeder, som kommer inn med 	
 	
2 Arrow, 1962, s. 620

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	11	 	
 
en bedre teknologi. La oss derfor anta at monopolisten kan utfordres p� en m�te som bringer 
markedsstrukturen over fra monopol til duopol, og at det skjer dersom utfordreren lykkes med � 
innovere. I en slik situasjon vil den etablerte monopolisten ha sterkest insentiver til � innovere. 
Grunnen er at monopolisten har mer � forsvare. Hvis monopolisten lykkes, vil dette kunne stenge 
den potensielle nykommere ute slik at mon opolprofitten opprettholdes. 
Det beste nykommeren kan h�pe p�, er derimot � lykkes med en innovasjon som bringer bedrif-
ten inn i e n duo polkonkurranse, ri ktignok med en kostnadsfordel vis -a -vis den tidligere monopo-
listen. Bel�nningen for innovasjon for nykommeren er en duo polprofitt, mens bel�nningen for 
monopolisten er opprettholde lse av monopolprofitten fremfor � falle ned til en duopolprofitt 
med kostnadsulempe. 
Siden det er mulig for monopolisten � bli v�rende i markedet selv med en kostnadsulempe sam-
menlignet med en innovativ nykommer, taper ikke monopolisten �alt�. Differansen mellom mo-
nopol profitt en som den etablerte oppn�r hvis den innoverer f�rst og duopolprofitten som opp-
n�s dersom de t er utfordrer en som lykkes bestemmer monopolisten insentiver til � innovere : 
������������������������������������������������������������������������������������	
������������	= ������������	������������(
������������	′) − ������������	������������(
������������ )
 
U tfordreren s insentiver bestemmes av duopolprofitten med kostnadsfortrinn. U tfordrerens ge-
vinst er lik: 
������������������������������������������������������������������������������������	
������������=������������	������������(
������������ ′)
 
Hvis 
������������	
������������(������������	′) − ������������	������������(
������������ )
> ������������	������������(
������������	′) 
Kan vi fastslå at monopolisten har sterkere innovasjonsinsentiver enn den potensielle nykomme-
ren. Siden ulikheten kan omformuleres til 
������������	
������������( ������������	′) > ������������	������������(
������������ )
+ ������������	������������(
������������	′) 
ser vi at ulikheten må være gyldig . Samlet profitt i et marked er alltid størst dersom hele markedet 
dekkes av en monopolist. Med flere konkurrenter (oligopol) vil samlet produksjon øke og prisen 
falle ned under monopolprisen. Det må det åpenbart gjelde i det asymmetri ske kostnadstilfellet 
her, der monopolisten har lavere kostnader enn den ene duopolisten. I den engelskspråklige lit-
teraturen omtales dette som «Efficiency effect» . Et mer dekkende norsk navn på denne effekten 
er «dominanseffekten» (Riis & Moen, 2022). 
Kort oppsummert har vi vis t at graden av konkurranse (perfekt konkurranse, oligopol og monopol) 
ikke har en entydig effekt på innovasjonsinsentivene. Dominanseffekten sier at monopolister har 
sterkere insentiver enn potensielle konkurrenter siden de har mer å tape, mens Arrows «repla-
cement» -effekt tilsier at monopolisten har svake insentiver. 
Analysen viser hva som er avgjørende for hvilke av disse to effektene som er sterkest. I markeder 
der monopolisten har fått en så sterk posisjon at det er vanskelig å se at skal kunne trues av 
inntrengere , vil monopolisten ha svake innovasjons insentiver. I andre markeder kan teknologiut-
viklingen skje mer gradvis og hyppigere. I en slik situasjon kan ikke monopolisten hvile på sin e 
laurbær , slik replacement -effekten antar , men derimot hele tiden måtte forsvare posisjonen og 
holde inntrengere ute. I slike markeder gir dominanseffekten den etablert sterkere insentiver til 
innovasjon enn potensielle utfordrerne.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	12	 	
 
If�lge Arrow (1962) kan en markeds�konomi overlatt til seg selv gi for lite innovasjon og teknolo-
giutvikling . I hvor stor grad dette faktisk er et problem er ikke lett � vurdere. I en nylig rapport 
(Jones & Summers, 2020) fremkommer det at de samfun ns�konomiske gevinste ne av innovasjo-
ner i forhold til gevinstene i en markeds�konomi overlatt til seg selv, utgj�r �many multiples of 
the investment cost�. 
Vi skal senere dr�fte betydningen markedsimperfeksjoner for teknologiutvikling p� norske sokkel. 
Den direkte relevansen av disse resultatene for kostnadsutviklingen p� norsk sokkel avhenger av 
hvordan innovasjonsaktivitetene er organisert. Hvis innovasjonsaktivitetene som reduserer kost-
nadene ved utvinning utf�res eller styres av oljeselskapene selv, er markedet sv�rt konkurranse-
utsatt. Prisen p� olje vil v�re up�virket av teknologiutviklingen til det enkelte selskap, og dermed 
er det heller ingen strategisk interaksjon mellom selskapene. Med utgangspunkt i forventet olje-
prisutvikling og innovasjonsk ostnad kan det enkelte selskap vurdere forventet avkastning av tek-
nologiutviklingsprosjektene, uten � bekymre seg over responsen til andre oljeselskaper i det glo-
bale markedet. Det tilsier at profittandelen av samlet samfunns�konomisk gevinst ved kostnads-
r eduksjoner er h�y. Det er imidlertid f�r vi tar med at slike innovasjoner kan ha positive ekstensi-
teter mot andre selskaper. 	
2.2 Kunnskapseksternatliteter 	
Hvis teknologiutviklingen i en bedrift utvider kunnskapsgrunnlaget i andre bedrifter, og dermed 
øker mulighetene for at også disse kan lykkes med verdifulle innovasjoner har vi såkalte k unn-
skapseksternaliteter . Det medfører at den sosiale avkastningen av innova sjon overstiger den pri-
vatøkonomis ke avkastningen . Hvorvidt det faktisk er tilfellet, eller i hvor stor grad dette reduserer 
profittandelen, avhenger av hvor stort nedslagsfeltet for ny kunnskap er. Hvis teknologiutvik-
lingen er bransjespesifikk, f.eks. oljeselskaper som utvinner olje - og g ass på norske sokkel, kan 
marked saktørene finne løsninger som henter ut deler av den avkastningen som tilfaller andre enn 
innovatøren. Gjennom kontrakter mellom selskapene , ulike former for formalisert samarbeid, 
kostnadsdeling eller eierkoblinger, kan det etableres effektive insentiver for FoU investeringer. 
Siden det er i alle partenes interesse, kan mulighetene for å få til slik samarbeid være gode hvis 
antall partnere er begrenset. 
Patenter 
Hvis kunnskapen i den nye teknologien er verdifull for andre be drifter (kunnskapseksternaliteter), 
har den innovative bedriften sterke interesser av å sikre seg eierrettighetene til teknologien . Det 
er flere grunner til det. D et kan være avgjørende for at konkurrentene ikke bruker den samme 
teknologien til å utkonkurr ere bedriften som har tatt kostnaden ved innovasjonen. Patenter vil 
ikke nødvendigvis blokkere konkurrenter for tilgangen til ny teknologi, men i den grad det det gis 
tilgang, vil innovatøren kunne sikre seg en stor del av samlet gevinsten gjennom å kreve betaling. 
Patenter kan også åpne opp nye markeder for innovatøren , ved at teknologien lisensier es til be-
drifter som opererer i andre markeder, som enten er helt uavhengige av innovatørens egne mar-
ked eller som er komplementære.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	13	 	
 
Patenter gir ingen garanti mot kunnskapsspredning som kommer til anvendelse i andre bedrifter, 
uten at disse bedriftene forhandler frem avtaler med patentinnehaver. Patentering krever offent-
liggj�ring av innovasjonen innhold, og dette kan inspirere andre bedrifter og forsker e til nye pro-
sjekter. 
Hvis frykten for �ukontrollert� kunnskapsspredning til konkurrenter er stor, kan bedriften velge 
� holde innholdet i ny teknologi hemmelig. Bedriftshemmeligheter hinder spredning av kunnskap 
som allerede er utviklet, hvilket i seg i s eg selv er et tap for samfunnet. Argumentasjonen ovenfor 
tilsier at bedriftene kun velger hemmelighold dersom det er vanskelig � kontrollere bruken av ny 
teknologi. Dette var sentrale problemstillinger i forskningen til Ronald Coase: Det er ikke ekster-
nali tetene i seg selv som st�r i veien for samfunns�konomisk effektive l�sninger, det er transak-
sjonskostnadene . 
Stiavhengighet 
En form for eksternalitet som har fått my e oppmerksomhet i nyere litteratur er såkalt stiavheng-
ighet. En bedrift som innovere r en bestemt type teknologi, f.eks. knyttet til fornybar energi, øker 
sannsynsynligheten for at den samme bedriften eller andre aktører lykkes med innoverer og for-
bedre teknologier inn enfor det samme teknologiområdet også i fremtiden. 
Acemoglu med flere dr øfter en problemstilling hvor et produkt (eller flere) kan produseres enten 
med innsatsfaktorer som har høye CO2 utslipp («olje og gass») eller med innsatsfaktorer som har 
lave eller ingen CO2 utslipp (Acemoglu, Bursztyn, & Hemous, 2012). I en økonomi overlatt til seg 
selv, dvs . uten offentlige tiltak, vil innsatsfaktoren med høye CO2 utslipp kunne dominere som 
følge av at produktiviteten av å bruke denne innsatsfaktoren er høyere og tilgjengelig i større 
volum enn ved å bruke den mer utslippsfrie innsatsfaktoren. 
Hvis innsatsfaktoren som har høye CO2 utslipp er basert på utvinning av ikke fornybare naturres-
surser, vil kostnaden og dermed prisen på bruken av denne innsatsfaktoren øke etter hvert som 
tappingen av den ikke fornyba re ressursen foregår. Det vil da kunne bli mindre bruk av denne 
innsatsfaktoren over tid og det vil gradvis bli sparket i gang en teknologiutvikling som leder til mer 
bruk av innsatsfaktorer med lave eller ingen CO2 utslipp. Markedet overlatt til seg selv vil da etter 
hvert kunne løse problemet med høye utslipp av CO2. Problemet er at den gradvise overgangen 
til lave eller ingen CO2 utslipp ta r lang tid, og så lang tid at opphopningen av CO2 i atmosfæren 
er blitt svært høy og klimaendringene tilsvarende mer kostbare. 
Eksternalitetene av innovasjon og utvikling kan også gi for sterke insentiver til teknologiutvikling, 
avhengig forholdet mellom po sitive kunnskapseksternaliteter og negative markedsseksternalite-
ter. Markedseffektene kan forstås som den direkte profitten den innoverende bedriften «stjeler» 
fra konkurrende bedrifter – derav den engelske uttrykket «business stealing». Dels vil dette vær e 
gevinster for den innoverende bedriften som ikke har sitt motstykke i en samfunnsøkonomisk 
gevinst – det er i mer snakk om å flytte profitt fra en bedrift til en annen. Det er rett og slett snakk 
om e n avansert og kostbar tilkarringsvirksomhet. 
Et klassi sk eksempel er utvikling av legemidler, hvor ett firma kan bruke milliarder av kroner på å 
utvikle et virkestoff som gir en moderat bedre behandling enn det som allerede produseres av et 
rivaliserende firm a. Den moderate forbedringen i terapeutisk verdi som det nye legemidlet kan 
gi store bevegelser i markedsandeler.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	14	 	
 	
2.3 Imperfeksjoner i kapitalmarkeder 	
I tillegg til eksternalitetene omtalt ovenfor kan svikt i kapitalmarkedene redusere mulighetene for 
å finansiere teknologiutviklingsprosjekter som bedriften selv mener gir god bedriftsøkonomisk 
avkastning. 
I nnovasjon er og teknologiutvikling utgjør immateriell e verdier i form av innsikt og kunnskap i ut-
viklingsfasen . D et kan gjøre det vanskelig for bedrifter å skaffe låne finansiering siden det ikke kan 
stilles sikkerhet til bankene . Egenkapital er derfor en bedre egnet finansieringskilde, men også 
denne møter utfordring. Før teknologiutviklingen har kommet så langt at de kan dokumentere at 
den blir vellykket, sitter forskerne på privat informasjon om hvor sannsynlig det er at resultatet 
faktisk blir bra. 
Uten et allerede opparbeidet r ennomme fra tidligere prosjekter om ærlighet i kommunikasjonen 
i prosjektenes tidligfase , er det vanskelig for bedrifter å overbevise investorer med prosjektpre-
sentasjoner. Det kan være fristende for bedriften å selge det inn som et mer lovende prospekt 
enn det forskerteamet på «bakrommet» kan gå god for, og det er vanskelig for eksterne investo-
rer å vurdere om det er prosjektet overselges med ubalansert in formasjon eller om det akkurat 
denne gangen virkelig er et svært lovende prosjekt. 
Dette fenomenet kan forstås som et eksempel på George Akerlofs berømte «market for lemons». 
Avkastningskravet for langsiktige FoU -prosjekter vil være høyere enn for ordinære investeringer 
fordi investorer har vanskeligere for å skille gode prosjekter fra dårlige prosjekter. Prosjekter med 
lavere risiko eller prosjekter som begrunnes med lettere verifiserbar informasjon om risikofakto-
rene vil kunne tiltrekke seg kapital med la vere avkastningskrav. Empirisk forskning tyder på at 
asymmetrisk informasjon begrenser tilgang på kapital og dermed holder tilbake innovasjon (Hall 
og Lerner 2010). 
En annen grunn til at potensielt lønnsomme FoU -prosjekter ikke realiseres, er styringsproble-
mene som oppstår som en konsekvens av (en nødvendig) seperasjon mellom eierskap til (inves-
torer) og ledelse av prosjektene. E t slikt organisatorisk skille skaper et p rinsipal -agent problem 
dersom målfunksjonen til eier og ledelse/forskerteamet er forskjellige. Ledelsen og utviklings-
teamet i teknologibedrifter kan legge vekt på hva som er teknologisk spennende og på det som 
kan gi prestisje i andre forsknings - og teknol ogimiljøer. For å stagge slike slik ambisjoner kan eiere 
se seg tjent med å redusere tilgangen til intern finansiering og frie midler i bedriften . Dermed 
tvinge s bedriften til å hente eksterne midlene til å finansiere FoU , men da til en høyere kostnad. 
Det er prisen eierne må betale for å dempe faren for «overivrige» teknologimiljøer i bedriften.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	15	 	
 	
3 Virkemidler for å stimulere inno-
vasjon og teknologiutvikling 	
I kapitel 5 diskuterer vi nærmere hvordan markedssvikt kan hindre energiomstilling, og hva myn-
dighe tene bør bruke av virkemidler for å bidra til samfunnsøkonomisk effektiv omstilling. I dette 
kapitlet redegjør vi kort for aktuelle virkemidler innenfor nærings - og innovasjonspolitikken. De 
mest sentrale virkemidlene er bedriftsskatteordninger som reduser er bedriftenes FoU-kostnade r, 
direkte tilskudd til FoU -prosjekter, finansi ering av grunnforskning og kompetanseutvikling og mål-
rettet næringsutvikling. Det siste har fått mye oppmerksomhet de senere årene, med den kontro-
versielle oppfordringen til staten om å finansiere store ambisiøse prosjekter innenfor utvalgte 
bransjer. 
Skattesubsidier av FoU 
Støtte til FoU gjennom bedriftsskattesystemet er en ordning som når bredt ut til bedrifter, uten 
direkte føring på hverken bransje eller innovasjonsområde. SkatteFUNN er en slik indirekte støt-
teordning, som gir bedriftene fradrag i skatt for kostnader knyt tet til gjennomførte forsknings- og 
utviklingsaktiviteter. Støtten gis enten i form av et skattefradrag eller en utbetaling over skatte-
oppgjøret dersom bedriften ikke er i skatteposisjon. 
Selv om innovasjonsretningen ikke styres i Skattefunn er det noen g enerelle krav til prosjekter 
som skal kvalifisere for støtte:	
3 
• være målrettet og avgrenset, slik at det er mulig å skille prosjektet fra bedriftens normale 
virksomhet 
• utvikle eller forbedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser 
• fremskaffe ny kunnsk ap eller nye ferdigheter, eller benytte eksisterende kunnskap eller fer-
digheter på nye måter eller områder 
• være til nytte for bedriften 
Bloom m ed flere gir en kort oversikt over empirisk forskning på effekten av skattebasert støtte-
ordning og FoU -innsatsen i bedrifter (Bloom, van Reenen, & Williams, 2019) . Gjennomgående 
viser slike ordninger seg å være effektive. Forfatteren antyder at sammenhengen mellom den 
skattekorrigerte prisen på FoU -investeringer og FoU -nivået har elastisi tet på minst 1, dvs. 10 pst. 
reduksjon i den skattejusterte prisen på FoU gi r en langsiktig økning i investeringsnivået på minst 
10 pst. 
En potensiell utfordring med SkatteFunn- lignende ordninger er at bedrifter kan reklassifisere ek-
sisterende utgifter so m «forskning og utvikling» for å oppnå skattelettelser. En mer direkte vur-
der ing av hvor godt ordningen treffer er derfor å se på hvordan patentering og produktivitet end-
res i bedrifter som mottar støtte. Forskere finner også her en positiv effekt av skatt eordningene. 
Bøler, Moxnes og Ulltveit- Moe viser at ordningen i Norge ikke bare stimulerer FoU -nivået i be-
driftene, men også påvirker produktiviteten til bedriftene (Bøler, Moxnes, & Ulltveit-Moe) . En 
 	
3 Forskningsradet.no

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	16	 	
 
omfattende evaluering utf�rt av Samfunns�konomisk Analyse konkluderer med at Skattefunn 
b�de bidrar til � �ke n�ringslivets investeringer i FoU og til � stimulere nyskaping og �kt produk-
tivitet i n�ringslivet (Evaluation of SkatteFUNN, 2018) . 
Direkte FoU-støtte 
Fordelen med rettighetsbasert ordninger som SkatteFunn er at transaksjonskostnadene er lave. 
Ulempe er at ordningen ikke kan rette støtten inn mot FoU-prosjekte ne som har størst kunn-
skapseksternaliteter, og som dermed står mest i fare fo r å komme i skvis mellom det samfunns-
økonomiske lønnsomme og bedriftsøkonomisk ulønnsomme. 
Et alternativ er å derfor rette FoU -støtten mot prosjekter som er kritisk avhengig av støtte for å 
bli realisert. Dagens sterke vektlegging av miljø - og energiomsti llingsbehov i næringslivet øker 
relevansen av slike målrettede programmer. Problemet som da i langt større grad melder seg er 
kravet til informasjon. La oss se litt grundigere på informasjonsproblemet med slike støtteord-
ninger. 
En bedrift har et energiomstillingsprosjekt. Myndighetene vet at dersom bedriften lykkes, vil 
dette gi en samfunnsøkonomisk verdi lik v. Sannsynligheten for at prosjektet lykkes er p. Kostna-
dene ved å gjennomføre innovasjonsprosjektet er I. Som forklart ovenfor er profittandelen, a, 
avgjørende for avstanden mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av pro-
sjekt et. Avhengig av verdiene på v,p,I og a, kan et innovasjonsprosjekt, uten støtte, være: 
1. Både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt 
2. Samfunnsøkonomisk lønns omt, men bedriftsøkonomisk u lønnsomt 
3. Både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk u lønnsomt. 
4. Samfunnsøkonomisk ulønnsomt, men bedriftsøkonomisk lønn somt. 
Hvis profittandelen er mindre enn 1, vil bare 1. -3. være aktuelle situasjoner . Med sterk «business -
stealing » kan profittandelen være større enn 1, og det åpner opp for situasjon 4. 
I figuren nedenfor antar vi at det er de positive eksternalitetene som dominerer, slik at profittan-
delen er mindre enn 1. Vi antar at bedriften har privat informasj on om sannsynligheten for å 
lykkes , kostnadene og profittandelen . Innovasjonsstøtten s kan derfor ikke kan betinges på disse . 
Vi antar at sannsynligheten for å lykkes ligger mellom ������������	
 og ������������	. 	
Det grønne arealet i figuren nedenfor viser alle mulige innovasj onsprosjekter som har en kombi-
nasjon av kostnader og sannsynlighet for å lykkes som faller i kategori 2, dvs. kostnaden er for 
stor i forhold til forventet privatøkonomisk gevinst, men tilstrekkelig lav i forhold til den totale 
samfunnsøkonomisk e gevinsten . Det samfunnsøkonomisk tapet ved å miste innovasjonsprosjek-
ter som faller i dette området kan være stort, og begrunne en direkte FoU -støtte, s. 
E

n innovasjonsstøtte endret investeringskravet for bedriften til: 
������������������������
������������	
+	������������>������������

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	17	 	
 	
 
Figur 3.1: Avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet 
Figuren nedenfor viser hva som skjer dersom myndighetene velger en «raus » støtteordning. Da 
vil alle prosjektene realiseres, og dermed også dem som ikke burde vært realisert. De ligger i areal 
1 i figuren. Manglende muligheter til å målrette støtten, innebærer at innovasjonsprosjekter som 
er for kostbare eller har for lav sannsynlighet for å lykkes blir realisert som følge av offentlig støtte.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	18	 	
 
Figur 3.2 : Høy Fou -støtte 
Dersom støttenivået settes for lavt , snus politikkfeilen til at samfunnsøkonomisk lønnsomme pro-
sjekter som er relativt kostbare, men som har høy sannsynlighet for å lykkes ikke blir realisert. Slik 
figur 3.3 nedenfor illustrerer. 
 
Figur 3.3: Lav FoU -støtte 
Alle prosjektene som nå ligger i areal 2 vil bedriften la ligge, selv om de altså ville vært samfunns-
økonomisk lønnsomme å realisere . 
Fremfor direkte støtte til bedrifter gis det stor e statlige tilskudd til forskning og utvikling universt-
tets - og forskningsmiljøer. Det er mange grunner til det, og en av dem er at det bidrar til kunn-
skapsutvikling av potensiell stor verdi for bedrifter i en rekke bransjer . I tillegg legger offentlig 
finansiert forskning til rette for kunnskapsspredning siden myndighetene kan stille krav til fri til-
gang til kunnskap og innovasjoner finansiert med offentlige midler. 
I og med at utslipp av CO2 er et eksempel på en negativ indirekte virkning so m aktørene ikke 
automatisk tar hensyn til, så er det behov for en offentlig inngripen. Merk at selv med riktig prising 
av CO2 -utslipp, gjennom avgifter eller kvotepriser, vil investeringsinsentivene for klimavennlig 
teknologi kunne være for svake. Den enkelte bedrift betaler riktignok kostnadene for sitt eget 
utslipp, og vil dermed få en økonomisk gevinst av å redusere utslippene med ny teknologi. Even-
tuelle gevinster en slik teknologi har for andre bedrifters muligheter til å utvikle klimavennlig tek-
nologi vil imidlertid ikke tillegges vekt når bedriften skal vurdere prosjektet.

Teknologiutvikling for ene	rgiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	19	 	
 	
4 Case: Low Salinity Waterinjec-
tion 	
Utvinning av olje og gass krever trykk i reservoarene for at olje og gass skal strømme til brønnene. 
I utvinningens tidligfase utnyttes trykket som naturlig eksisterer i reservoaret, men for å opprett-
holde det nødvendige trykket benyttes teknikker for injisering av vann eller gass gjennom egne 
injeksjonsbrønner for å erstatte volumet av olje som utvinnes. De tradisjonelle teknikkene for 
injiserin g av vann og gass bevarer selve reservoarformasjonen, og gir dermed ikke tilgang til olje 
som er bundet i grunnmassene som former reservoaret. 
Store olje - og gassvolumer kan være bundet opp i de de faste grunnmassene, og nyere teknolo-
gier er utviklet for l øse opp dette i en form som øker utvinnbare volumer. Disse bruker varme, 
gass og kjemikalier for å løse opp grunnmassene. Dette er både kostbare og miljøbelastende pro-
sesser. Nye teknikker er utvikling for å redusere disse ulempene. En slik teknikk innebær er injise-
ring av vann med redusert saltinnhold (Low Salinity Water Injection – LoSal). Sammenhengen 
mellom saltinnholdet i injisert vann og utvinningsgrad av olje i felt fikk oppmerksomhet av fors-
kere på 1990 -tallet, med oljeselskapet BP i en sentral rolle (Austad, RezaeiDoust, & Puntervold, 
2010) . BPs Clair Ridge -felt vest for Shetlandsøyene startet opp produksjonen i november 2018 og 
er det første feltet med fullskala vanninjeksjon med lavt saltholdighet. En masteroppgave ved 
Universitetet i Stavanger (Layti, 2017) gir en beskrivelse av LoSal -teknikken og analyserer lønn-
somheten av denne på Clair Ridge -feltet. 
BPs patenterte LoSal -teknologi er utviklet over en lang tidsperiode med testing i laborato rier og 
pilotering på et felt i Alaska. Layti (2017) beskriver en utviklingsperiode på flere tiår år i forkant av 
full implementering på feltet. Selskapet har dermed båret store utviklingskostnader før gevins-
tene ved økt utvinning kan materialisere seg ove r feltets resterende levetid mot 2050. Samlet 
tidshorisont for prosjektet, fra FoU- fasen og gjennom utvinningsfasen strekker seg over om lag 
40 år. 
Clair Ridge -feltet har et estimert volum på 640 millioner fat olje, og LoSal -teknologien antas å 
tilføre 42 millioner fat ekstra med utvinnbar olje. Teknologien øker dermed mengde utvinnbar 
olje med 6,5 pst. Samlede investeringskostnader for implementering av LoSal er forutsatt å være 
120 millioner USD (Layti, 2017). Dette er kostnader ved å bygge en egen insta llasjon for avsalting 
av sjøvann for injisering. 
Selv om LoSal er en nyere teknologi for å øke utvinnbare volum i et felt, er de økonomiske avvei-
ningene kjente. Som allerede nevnt ovenfor har flere injiseringsalternativer lenge vært benyttet 
for å øke utvinningen i et felt, både trykkregulerende injisering av vann og gass og såkalt Enhanced 
Oil Recovery der bl.a. varme og kjemikalier benyttes på en måte som endres reservoaregenska-
pene. Alle disse alternativene gir økte investerings - og driftskostnader, men er lønnsomme der-
som forventet salgsverdi av de ekstra volumene er tilstrekkelig store. 
De eldre teknikkene for økt oljeutvinning er naturlig nok mer kjente, og usikkerheten i kostnads - 
og oljevolumanslagene dermed mindre sammenlignet med nye teknologier. Nye teknikker utvik-
les fordi forskningsmiljøer kommer på sporet av løsninger med forbedringspotensialer, men som

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	20	 	
 
tilfellet med LoSal-teknikken til BP viser, kreves det langsiktig investeringsvilje hos oljeselskapene 
dersom forskningen skal omsettes til ful lskala l�sninger p� faktiske felt. 
De privat�konomiske insentivene til � engasjere seg i denne formen for teknologiutvikling er f�rst 
og fremst knyttet til forventet salgsverdi av �kt utvinningsvolum. Dette er illustrert i figuren ne-
denfor. 
 
 Figur 4.1: Fortjenesten av økt oljeutvinning. 
Siden slike feltspesifikke teknologier for økt oljeutvinning ikke vil endre oljeprisen, vil hele gevins-
ten tilfalle oljeselskapet og staten, gjennom økt oljeskatt. Hvis investeringskostnadene for tekno-
logiutviklingen bela ster selskapets feltregnskap, vil gevinstdelingen med staten ikke påvirke in-
vesteringsinsentivene. Med overskuddsbeskatning, er selskapet uansett tjent med å gjennomføre 
investeringen dersom (P -MC)∆X -I>0. 
BPs LoSal -prosjekt viser imidlertid at investerings kostnadene ikke direkte kan tilbakeføres til det 
konkrete feltet den nye teknologien tas i bruk. Teknologiutvikling startet i et eget innovasjons-
team, for deretter å bli testet ut på felt i Alaska, før fullskala implementering på Clair Ridge -feltet. 
Gevins ten av denne teknologiutviklingen materialiserer seg ikke bare på Clair Ridge, men kan gi 
BP et konkurransefortrinn når nye felt i andre deler av verden skal tildeles: 
«However, while BP has published some details of the basic research, it has also patente d aspects 
of the LoSal technology and Cockin says the company views this as giving it a competitive edge 
when bidding for the rights to new resources.” 
Hvis kostnadene for teknologiutvikling av denne typen ikke kommer til fradrag i feltregnskapet 
som danner utgangspunkt for beregning av skattegrunnlaget, vil insentivene bli for svake til å

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	21	 	
 
sikre samfunns�konomisk l�nnsomme teknologibeslutninger. La andele n α av investeringskost-
naden belaste feltregnskapet. Da vil teknologiutviklingen være privatøkonomisk lønnsom dersom 
(1 -t)[(P -MC)∆X -αI] -(1 -α)I>0 
 
Ulikheten kan alternativt skrives som 
(1 -t)>(1 -α)I/((P -MC)∆X -αI) 
 
Hvis hele kostnaden bæres av feltet (α=1), v il et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt bli reali-
sert for alle skattesatser mindre enn 1 (dvs. så lenge 1 – t > 0). Hvis derimot hele utviklingskost-
naden belaster selskapets «felteksterne» regnskap (α=0), kreves det en tilstrekkelig lav skattesats 
dersom det samme prosjektet skal realiseres: t<((P -MC)∆X -I)/(P -MC)∆X. Forholdet mellom netto - 
og bruttoresultatet må overstige skattesatsen dersom prosjektet skal være privatøkonomisk 
lønnsomt. 
Selv uten en slik mulig skattevridning av selskapets beslutning kan insentivene til teknologiutvik-
ling for økt utvinningsgrad være for svake. Basert på den generelle analysen i kapittel ?? er det 
særlig to kilder til ineffektivitet som kan være aktuelle; 1) positive eksterne virkninger av tekno-
logiutviklingen og 2) ineffek tiv selskapsstyring. Andre viktige kilder til ineffektivitet som er beskre-
vet i litteraturen, slik som «profit- shifting» og markedsbaserte eksternaliteter for konsumentene 
(via prisendringer), mener vi er lite aktuelle for denne typen teknologiutvikling. F or den enkelte 
aktør på norsk sokkel vil tiltak som øker utvinningsgraden på et felt ikke påvirke oljeprisen i det 
globale markedet. Vellykkede teknologiutviklingsprosjekter påvirker ikke lønnsomheten til andre 
selskaper og dermed heller ikke statens skatt einntekter fra disse lisensene. 	
4.1 Positive eksterne virkning av teknologiutvikling 	
Selv om injisering av vann med redusert saltinnhold har fått mye interesse i både forskningsmil-
jøer og hos oljeselskapene, og har blitt tatt i bruk i faktiske felt som Clair R idge, er kunnskapen 
om de kjemiske prosessene som kan gi økt utvinning fremdeles begrenset (Rendel m.fl., 2022). 
Selv om kunnskapsmangelen stimulerer uavhengig forskning, vil implementering av ny teknologi 
kreve investeringer fra oljeselskap med aktuelle f eltlisenser. Det er grunn til å tro at BPs utvikling 
av LoSal -teknologien vil gi verdifull ny kunnskap om potensialet som ligger i slike injiseringsløs-
ninger. 
Hvis denne kunnskapen tilflyter andre selskaper og øker deres mulighet til for økt utvinningsgrad , 
representerer det en samfunnsøkonomisk gevinst som ikke tjener direkte det investerende sel-
skapet. Dersom teknologien lar seg patentere kan deler av denne gevinsten likevel internaliseres 
og gjennom det forsterke investeringsinsentivene. Patenteier kan lisensiere teknologien til andre 
selskaper, som alle har en maksimal betalingsvilje lik forventet verdi av økt utvinning på sine 
respektive felt. 
Beskrivelsen av BPs patenterte del av LoSal -teknologi viser at denne ikke beskytter bruk av av-
saltingsanlegg o g injisering av vann med lavt saltinnhold. Patentet er mer konkret avgrenset til en

Teknol	ogiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	22	 	
 
utviklet injeksjonsv�ske best�ende av lite saltholdig vann tilsatt bestemte polymer som gir en 
gunstig viskositet. 
N�r operat�rselskapet deler lisenseierskapet med flere selskaper, kan det v�re utfordrende � 
dele investeringskostnader og fremtidige gevinster av ny teknologi. Gevinstene ligger ikke bare 
mange �r frem i tid, men de kan ogs� materialisere seg i andre felt enn der teknologien f�rst tas 
i bruk � og med andre lis ensinnehavere. 	
4.2 Selskapsstyring 	
Oljeselskapene er store organisasjoner med flere tusen ansatte og ofte med aktivitet i en rekke 
land. Det krever delegering av både ansvar og oppgaver i en rekke organisasjonsenheter, både 
funksjonsbaserte og regionsbaserte. I tillegg er det være utstrakt bruk av prosjektorganisering for 
å ivare investerings - og utviklingsaktiviteter. Osmundsen diskuterer utfordringene dette skaper 
for selskapenes investeringsbeslutninger (Osmundsen, 2013) . Overordnet består utfordringene 
som Osmundsen peker på av eksternaliteter mellom ulike interessenter i et stort selskap. Ekster-
nalitetene kan sies å gjøre seg gjeldende i «tid og rom». 
På prosjektnivå tas det ikke hensyn til kostnader og gevinster som påløper i andre avdelinger eller 
på andre tidspunkt. På kort sikt vil investeringer i og pilotering av teknologi på et felt øke kostna-
dene og svekke økonomien i feltet. Gevinstene melder seg frem i tid som økte utvinningsvolum, 
ikke bare i prosjektets eget felt, m en også i andre felt som selskapet operere på. Det er grunn til 
å tro at nye kunnskapen ikke er 100 pst. feltspesifikk. Ny kunnskap utviklet i et teknologiprosjekt 
er dermed overførbar til andre prosjekter i fremtiden. Bruk av styring - og målesystemer for å få 
prosjektet til å internalisere krevende å utforme siden den eventuelle gevinsten av investeringene 
kommer mange år frem i tid. Det får Osmundsen til å konkludere slik: 
 Underforsyning av teknologiske nyvinninger er med andre ord ikke bare et problem i sam-
funnsmålestokk (mellomulike bedrifter), men også internt i den enkelte bedrift, og relevansen er 
spesielt høy i store bedrifter. Det interne styrings - og belønningssystemet i bedriften vil kunne 
straffe enkeltavdelinger eller -prosjekter for alle på løpte kostnader til FoU, men ikke godskrive 
prosjektet med fordeler som andre avdelinger av prosjekter i bedriften har av nyvinningene. 
Dette kan føre til at man forsker for lite. Ikke bare i samfunnsøkonomisk forstand, men også rent 
bedriftsøkonomisk. 
En mulig innvendig mot en slik konklusjon er at dette er åpenbare insentivproblemer som selska-
pets sentrale ledelse er klar over, og tar hensyn i organisering av aktivitetene. Teknologiutviklings-
prosjekter som forventes å gi gevinster utover det enkelte felt, kan legges til egne innovasjons-
team som også bærer (deler av) kostnadene. Dette skjedde dels i BPs utvikling av LoSal -teknologi. 
Samarbeid med forskningsmiljøer og andre teknologimiljøer kan inngå i utviklingsarbeidet. I til-
legg kan det utvikles egne k riterier for start og stopp av utviklingsinitiativer, slik det gjøres på 
mange andre FoU -områder. 
Et selskap har langt bedre forutsetning for å løse problemer med bedriftsinterne eksterne virk-
ninger enn det myndighetene har for å løse problemer med samfunn smessige eksterne virkninger 
av kunnskapsutvikling.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	23	 	
 	
5 Statlig støttet teknologiutvik-
ling ? 	
Et klimatiltak som har fått mye oppmerksomhet er karbonfangst og -lagring (CCS). Selv om CCS 
anses å være blant de viktigste teknologien e for å oppnå drastiske utslip pskutt i industri og ener-
giproduksjon , er de fremdeles en lite brukt teknologi. Dette til tross for at myndighetene i mange 
land har bidratt med store FoU-beløp. 
Det kan være flere årsaker til at investeringen e i CCS holder seg lave . Den mest åpenbare grunnen 
er at landene ikke gjennomføre r tilstrekkelig strenge tiltak for å sikre at Parisavtalens mål blir 
nådd. Skal de privatøkonomiske insentivene til å investere i og videreutvikle CCS -løsninger bli til-
strekkelig sterke, må aktørene ha tro på at karbonpri sen vil øke betydelig. 	
5.1 Nettverkseffekter og CCS 	
Basert på diskusjonen ovenfor, kan effekten av den lave karbonprisen på CCS-løsninger forsterkes 
av stor usikkerhet i investeringskostnade ne og høye kapitalkostnader. Kapasitetskranker i FoU -
prosjekter kan også medføre at slike investeringer konkurrere r med olje- og gassutviklingspro-
sjekter . En ny studie av (Golombek, Greaker, Kverndokk, & Ma, 2021) bringer inn e t annet forhold 
som kan dempe utbredelsen av CCS. De beskriver såkalte nettverkseffekter i verdikjeden for CCS , 
og viser at det kan gi for lave investeringer i CCS, selv i en situasjon der karbonprisen reflekterer 
den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utsl ipp. 
Nettverkse ffekter beskriver en situasjon der verdien av et produkt eller tjeneste avhenger av hvor 
mange andre som kjøper eller tilbyr tjenestene. Verdien av et nettverk avhenger rett og slett av 
hvor stort nettverket er, og ved såkalte tosidige marke r vil størrelsen på nettverket påvirke hvor 
lønnsomt det er å videreutvikle tjenestene i nettverket. Spillplattformer er et klassisk eksempel. 
Antall spillere på en plattform påvirker attraktiviteten av plattformen, sett fra spillernes ståsted. 
Jo flere sp illere på plattformen, desto mer attraktivt er det for spillutviklerne å utvikle nye spill, 
hvilket igjen påvirker spillernes verdsetting av plattformen. 
Det er slike effekter de gjenfinner i CCS -verdikjeden. B edrifter med klimagassutslipp (den ene 
siden av markedet) må investere i fangstutstyr . Jo flere som gjør akkurat det, desto mer lønnsomt 
blir det å investere i mottaks terminaler og deponi (den andre siden av markedet) . Disse to inves-
teringsbeslutningene er gjensidig avhengige : Jo bedre mottaks - og lagringsmuligheter , desto mer 
lønnsomt blir det å investere i CO2 -fangst . De finner tre likevekter uten statlig støtte . En stabil 
likevekt uten investering er i CCS, en ustabil likevekt med "lav t" investering snivå, og en stabil like-
vekt med "høy " investering i CCS . 
Med flere mulige likevekter, der noen er «dårlige» og andre «gode», kan m yndighetene spille en 
viktig koordinere nde rolle for å sikre at den beste likevekt en realiseres . Myndighetenes rolle i 
Northern Lights	
4 kan nettopp sees på som en slik koordinerings oppgave utført av myndighetene .	5 	
 	
4 https://norlights.com/ 
5 Beskrivelse hentet fra Golombek m.fl. (2021).

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	24	 	
 
Prosjektet ble satt i gang i 2015 og dekker en terminal p� Vestlandet, og et r�r fra terminalen til 
en lagringsplass i Nordsj�en. Anleggene skal eies og drives av et konsortium best�ende av Equinor, 
Shell og Total. Myndighetene gir betydelig �konomisk st�tte til prosjektet, med begrunnelse at 
det skal bevise at CCS er teknisk gjennomf�rbart. Videre skal prosjektet internalisere l�rings - og 
skaleringseffekter gjennom partnerskape t. I slike prosjekter anser vi det siste som s�rlig viktig. 
Teknologiutviklingen som skjer med statlige kapital, b�r stimulere l�ringseffekter som kommer 
flere bedrifter til gode. 
Informasjonsproblemene er krevende for myndighetene � h�ndtere, b la n t annet ved � gj�re dem 
s�rbare for lobbyvirksomhet fra enkeltbedrifter. Problemet med p�virknings - eller s�kalt �tilkar-
ringsvirksomhet� forsvinner ikke selv om st�tten gis til prosjekter som flere bedrifter st�r bak i et 
partnerskap, men bidrar likevel ti l at l�ringseffektene deles av flere. Dersom nettverkseffektene 
er sterke, er det i tillegg viktig at statlig st�tte gis til nettverk av bedrifter, siden st�tten nettopp 
har sin begrunnelse i � lette koordineringen mot den gode likevekten. 	
5.2 Missi on economy og den aktive stat 	
En slik tilnærming står i kontrast til politikkbegrunnelsen og politikkutformingen som økonomen 
Mariana Mazzucato har tatt til orde for, se f.eks. (Mazzucato, 2021) . Hun legger stor vekt på myn-
dighetenes rol le for løse store samfunnsutfordringer som global oppvarming og energiomstilling. 
Sammen med bl.a. næringslivet skal myndighetene utforme de store målene , utvikle nye mark-
eder og bidra med nødvendig finansiering . Vi mener at hennes politikkanbefalinger le gger et alt-
for stor t ansvar på myndighetene, med urealistisk e krav til poltikkens informasjonsgrunnlag og 
evne til å treffe riktig. 
Desentralisert løsninger, som i større grad spiller på mangfold av ideer og prøving og feiling, er 
mindre sårbare for mangel full informasjon og ikke minst lobbyvirksomhet. Den kjente britiske 
økonomen John Kay uttryk ke r sin skepsis slik i en bokanmeldelse i Financial Times : 	
 Mazzucato has correctly emphasised 	the contribution of state funded basic research to 	
Silicon Valley, but thank goodness the development was in the hands of Steve Jobs, Travis 
Kalanick and Elon Musk rather than a committee in the department of commerce.	 	
No one has, or could have, the knowl	edge of present or future required to create or implement 	
successfully the strategies that Mazzucato recommends. Take her modern signature example 	— 	
Germany’s Energiewende, or energy transition to renewables. You will not learn from Mission 
Economy that th	is highly political, much publicised and wildly expensive project has brought 	
about significantly smaller reductions in carbon emissions than Britain’s quiet, economically and 
socially beneficial substitution of gas for coal	 	
The failure of the Energiewende	 illustrates the dangers of moonshots and the mission economy. 	
As talk of a “Green New Deal” becomes more frequent on both sides of the Atlantic, the prospect 
of more large, costly and ineffectual visionary projects grows.	6 	
Selv om Mazzucato mener at det ikke skal plukkes vinnere, er det samtidig vanskelig å se at det 
ikke er nettopp det som anbefales. Det stiller svært store krav til sentralisert innsikt i hva som er 
de beste prosjektene. 	
 	
6 Book review by John Kay. Financial Times. 13. January 2021.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	25	 	
 	
5.3 Anbefalte retningslinjer for statlig støtte 	
I boken «Economics for the common good» oppstiller Jean Tirole flere råd til utforming av statlig 
støtte (Tirole, 2017) : 
1. Identifiser årsaken til markedssvikt. CCS -eksemplet som vi kort beskr iver ovenfor viser viktig-
heten av å identifisere de konk rete markedssviktene som begrunner støtten, og utforme 
støtten som treffer de aktuelle markedssviktene best. 
2. Bruk uavhengige eksperter til å velge prosjekter som skal støttes. Det betyr at politikerne 
må delegere dette til uavhengige fagråd med et klart ma ndat for støtteprogrammene. Dette 
blir fremhevet som en viktig faktor bak suksessen med flere stor satsninger i USA. I små mil-
jøer som i Norge kan dette være vanskelig, ikke minst fordi det blir sett på som viktig å ikke 
gi slike eksperter en dominerende r olle over lang tid. Ekspertene må skiftes ut og gi rom for 
nye ideer og vurderinger av hva som er gode prosjekter. Her ligger det også en anbefaling 
om regelmessig evaluering, som skal gi stoppsignaler eller grønt lys for videre finansiering. 
Slike underve isevalueringer fungerer beste dersom nye eksperter, uten behov for å forsvare 
tidligere igangsatte prosjekter, slipper til. 
3. Gi støtten på en måte som i minst mulig grad favoriserer enkeltbedrifter. Konkurransen er 
viktig for innovasjon, og støtten bør ikke undergrave denne. Det betyr også at støtten ikke 
bør øke etableringsbarrierene for potensielle nykommere, noe som f.eks. ut løser krav om 
deling av kunnskap og teknologi som offentlig støtte har bidratt til å utvikle. 
4. Tilbudssiden i industrielle forskningsmiljøer er også viktig for innretting av støtten. Det er 
ikke bare behovet nye teknologi som avgjør. Behovet kan være stort , men dersom det ikke 
eksisterer gode miljøer som kan stimuleres, er sannsynligheten stor for at resultatene av 
FoU -innsatsen blir svake. 
5. Private aktører må også gå inn med risikokapital. Uten vilje til å ta risiko, er det grunn til å 
tro (om enn ikke hel t sikkert, gitt vår diskusjon av profittandelen ovenfor) at prosjektet har 
liten sannsynlighet for å lykkes. Ikke bare ved at de ex ante ikke tror på prosjektet, men fordi 
det påvirker anstrengelsen for å lykkes med prosjekter som igangsettes.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	26	 	
 	
6 Referanser 	
Acemoglu, D., Bursztyn, L., & Hemous, D. (2012). The environment and directed technical change. 
American Economic Review .	
 	
Arrow, K. (1962). Economic welfare and the allocation of invention. I The rate and direction of 
inventive act ivity: Economic and social factors (ss. 609 -626). Princeton University Press. 
Austad, T., RezaeiDoust, A., & Puntervold, T. (2010). Chemical Mechanism of Low Salinity Water Flooding in Sandstone Reservoirs. IEA EOR Workshop & Symposium. Aberdeen. 
Bloom, N. , van Reenen, J., & Williams, H. (2019). A toolkit to promote innovation. Journal of 
Economic Perspectives . 
Bøler, E., Moxnes, A., & Ulltveit- Moe, K. (u.d.). R&D, international sourcing, and the joint impact 
on firm performance. American Economic Journal , 2015. 
(2018). Evaluation of SkatteFUNN. Samfunnsøkonomisk analyse. 
Golombek, R., Greaker, M., Kverndokk, S., & Ma, L. (2021). The transition to carbon capture and 
storage technologies. Cesifo Working paper . 
Jones, B., & Summers, L. (2020). A calculation of the social returns to innovation. NBER. 
Layti, F. (2017). Profitability of Enhanced Oil Recovery. Economic Potential of LoSal EOR at the Clair 
Ridge Field, UK. Masteroppgave UiS. 
Mazzucato, M. (2021). Missi on economy. Allen Lane. 
Osmundsen, P. (2013). Økt oljeutvinning fra eksisterende felt. Magma. 
Riis, C., & Moen, E. (2022). Moderne mikroøkonomi. 5. utgave. Gyldendal. 
Tirole, J. (2017). The economics for the common good. Princeton university press.

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	27

Teknologiutvikling for energiomstilling	 	
 	
Vista Analyse	 | 2022/47	 	28	 	
 
 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no 	
vista	-analyse.no