Sørumsand - utvikling av en by

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Author(s)	Hanne Toftdahl
Download	file_download (9.4 MB)
Read in browser	PDF

NYE UTSIKTER
SØRUMSAND BLIR SMÅBY
Sørumsand skal bli en attraktiv stasjonsby på Kongsvingerbanen og 
elveby ved Glommas bredd. Stasjonen og Glomma er stedets største 
aktivum. Historisk er Sørumsand er kjent for Tertitten og tømmer-
ﬂ øting. Alle tiltak frem mot 2040 skal forsterke stedets tilknytning til 
elvelandskapet og forvandle stasjonsbyen om til en ordentlig småby 
med mangfoldig byliv. God byplanlegging er jordvern. Vi bygger 
urbant, smart og grønt for det 21. århundre, for å hindre at det tuse-
nårige kulturlandskapet gror igjen med bilavhengige byggefelt av fer-
dighus. En kompakt by med gangavstand til stasjonen er den smarte 
og grønne byen for vår tid. Byen utvikles innenfor en radius på 500 
meter fra jernbaneperrongen, det er akseptabel gangavstand.
DET GODE LIVET I «BYGDEBYEN»
Sørumsand er bygd opp rundt stasjonen, et perfekt utgangspunkt for 
fremtidens bærekraftige stasjonsby. Målet er at alle skal kunne gå til 
alt eller til så mye som mulig og være uavhengige av bilen. På Sørum-
sand skal man spasere og sykle til skolen og til jobben eller ta toget 
til Oslo, Kongsvinger eller kanskje til og med til Aurskog og Bjørkel-
angen. Den spredte bosettingen i områdene rundt kompenseres med 
gode parkeringsmuligheter på riktige steder. Riktig sted vil være nær 
butikker med tunge varer (dagligvareforretninger og volumvarer). 
Sørumsand skal oppgraderes til å bli best mulig for beboerne og de 
som bruker byen til daglig. Det må legges til rette for fritids- og re-
kreasjonsmuligheter i sentrum. 
HANDELSBYEN SØRUMSAND
Dagens struktur er lite kompakt. Avstanden mellom butikkene er for 
lang, og det er heller ikke butikker på begge sider av gaten. Sentrum 
byr imidlertid allerede på handel, og i motsetning til mange andre 
mindre tettsteder ligger kjøpesenteret midt i sentrum. Dette gir mu-
ligheter for en handelsby! Den nye byplanen viser at handelen legges 
til én sentral gågate, «Torggata». Handelen samles ytterligere, den 
må ikke spres. Alle butikker, bevertning og kulturtilbud er lagt langs 
denne sentrale strøksgaten med en tydelig avgrensning i hver ende 
(en såkalt «kjøttbeinstruktur»). 
TETTHET
Utenfor stasjonsområdet og handelsgaten viser planen byboliger med 
boliggater. Det skal være litt kult å bo på bygda! Høy kvalitet i de of-
fentlige byrom avhenger av tilstrekkelig boligtetthet. Ikke vær redd 
for å bygge litt høyt i den nye stasjonsbyen; det er tøft med høye 
bygg i et ﬂ	 att jordbrukslandskap, både for å få utsikt utover landska-	
pet, for å få en urban handelskultur og for indirekte å hindre ytter-
ligere nedbygging av åser og jorder. Bokvalitet og urbant opphold er 
viktig. Bystrukturen fanger sola og gir beskyttelse mot kald nordavind 
og trekk fra Glomma på vinteren. 	
NYE UTSIKTER
C.F. MØLLER NORGE | DRONNINGA LANDSKAP | VISTA ANALYSE | TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT	
GLOMMA	
STASJONEN	
BYAKSE	ELVEAKSE
FOTGJENGERBYEN
RADIUS 500 METER	
BOLIGER OG BOKVALITET
MED PLASS FOR PUS
Sørumsands trygge, rolige og naturskjønne omgivelser gjør området 
spesielt egnet for barnefamilier og eldre. Planen legger opp til bol-
igbydeler med forhager, terrasse- og balkongsoner og kvartalsparker. 
Overgangssonen mellom ute og inne er spesielt viktig, det er som 
regel der katten sitter og naboer prater sammen.
Boligenes nærhet til naturen og gode byrom er grunnleggende 
kvaliteter som kan bli en forlengelse av boligen. Alle leiligheter får 
egen uteplass og “grønn utsikt. Vi vil vektlegge livsløpsstandard og 
universell utforming. Ulike boligstørrelser og -typer gir mulighet for 
ulike familiestrukturer og sosiale konstellasjoner. Det skal fortrinnsvis 
være gjennomgående leiligheter. Brukbarhet over tid og gjennom 
ulike livsfaser vil bidra til sosial stabilitet. Etasjetall, tilgjengelighet 
og di!	 erensierte private/ halvprivate/ o!	 entlige soner vil være 	
avgjørende for hvor trygt miljøet oppleves. 
Sentralt plasserte eldreboliger og skoler gir kontakt mellom gener-
asjonene. De eldre vil ikke lenger stues bort i byenes utkanter. De vil 
bo der det skjer, få impulser, være aktive, mestre dagliglivet og bo 
lengst mulig i egen bolig. Eldrekollektiv vil bli en mer aktuell boform i 
fremtiden. Forskere ser for seg eldrekollektiv som en av løsningene på 
den store gruppen av eldre som om kort tid vil sette et kraftig press 
på eldreomsorgen. Det kan også legges opp til andre boformer som 
generasjonsboliger, «forsøksboliger» innen energibruk eller «prøve-
boliger», hvor folk i nye livsfaser kan prøvebo en periode. 
BARNAS SØRUMSAND
En by bør proﬁ	 leres presist og ikke for bredt. Sørumsand har Tertitten 	
og Stomperud, og et godt utgangspunkt for å proﬁ	 lere seg som «Bar-	
nas Sørumsand». Barnefamiliene drar allerede til Sørumsand i helgene 
for å kjøre med Tertitten, men de besøker som regel ikke resten av 
byen og spiser sjelden på bevertningsstedene. 
«ROSA RUNDE»
Tertitten kan kombineres med en «Rosa runde», en rundtur med 
aktiviteter og opplevelser for barnefamilier. Denne kan gå fra Stas-
jonsparken og Torget til Kuskerudparken og Glomma. Videre østover 
langs elven og tilbake via «Tverrgata» til «Torggata» og sentrum. 
I Kuskerudparken kan det være piknik og lekeplasser med over-
raskende installasjoner utviklet i samarbeid med Sørumsands indus-
trimiljø. Langs Glomma er det badeplasser og pir med utsiktspunkt og 
dramatisk jetstråle. Det arrangeres «tømmerﬂ	 øting» med balansering 	
på stokkene. I «Torggata» er det bibliotek og kulturhus med konserter, 
kino og barneteater, med utendørs oppsetninger i gågaten. Spisest-
edene, lekebutikkene osv. plasseres strategisk i forhold til den «Rosa 
runden». Ved å tilby opplevelser utover Tertitten vil barnefamiliene 
tilbringe hele dagen i Sørumsand, og også benytte tilbudene ellers i 
sentrum.	
NATUR NATUR	KOMPAKTBY	
NATUR NATUR	SPREDT BY	
NYE UTSIKTER	
FUGLEPERSPEKTIV FRA NORDØST
En kompakt by bevarer omgivelsene og gir kort vei til naturopplevelser.	 BARNAS SØRUMSAND	
Pus ﬁ	 nner de beste plassene.	
Glomma med bredder danner et 600 meter bredt ﬂ	 odrom.

KULTURHUS/NÆRING	
NAV/INKUBATOR	KINO/BIBLIOTEK	
NYE UTSIKTER	SITUASJONSPLAN M 1:2000

NYE UTSIKTER	
alle traﬁ	 kantgrupper, i og med at det vil bli liten biltraﬁ	 kk her. «Tor-	
gata» blir Sørumsands hovedgate for handel, service og kultur. Denne 
gaten blir smalere, med tverrgater som danner overdekkede plaser 
for opphold og aktiviteter underveis. Sletta og Kuskerudgata blir 
utradisjonelle, asymmetriske gater med brede fortau med utekafeer 
på solsida, og smalere fortau og gateparkering på skyggesida. 
EN BY MED UTSIKT
Villagata, Tertittgata, Tverrgata, Ilegata og Vendom er korte, rette 
gater som lager åpninger ut mot kulturlandskapet og Glomma i nord. 
Boliggatene har en større andel av grønt med romslige forhager eller 
gatetrær. Innimellom sentrumskvartalene er det smale og hyggelige 
smug og passasjer, som snarveier mellom de større gatene.
8. SOSIALE ROM OG MØTEPLASSER
PERRONGENE
Stasjonsplassen med nordre og søndre perrong er Sørumsands vik-
tigste plass. Her vil det alltid vil være folk som kommer eller venter 
på å reise med en stadig travlere bane. På Stasjonsplassen skal det 
være enkelt å bytte fra tog til gange, sykkel, buss og bil. Mot syd knyt-
ter to nye underganger søndre del byen tettere til sentrumskjernen. 
Perrongene utvikles til et attraktivt byrom med bevertning, kultur 
og opplevelser. Den verneverdige industribebyggelsen langs søndre 
perrong kan bli et formidlingssenter for Sørumsands industri- og 
teknologimiljø. Etter hvert som industrien samles i den østre delen av 
området kan det etableres en jernbanerestaurant og nye aktiviteter 
i den gamle verkstedhallen. Det kan være teater, danseoppsetninger 
og rockekonserter, eller en klatrehall for de store høyder. 
RÅDHUSPLASSEN = TORGET =GRISHUSBAKKEN
En utvidet Stasjonsplass ruller over Sørumsandveien som en steinpar-
kett ned til det nye Torget, som også blir byens Rådhusplass, med det 
nye rådhuset som en vegg i plassen. Kuskerudgården med de vakre 
parktrærne får hedersplassen på Torget. Plassen utvikles slik at den 
både er egnet som en møteplass for større folkemengder og for op-
phold i mindre volum. Den bør være såpass generell at det er plass til 
aktiviteter året rundt; som salg av frukt og bær, politiske markeringer, 
17. mai, julemarked og skøytebane. Det må være et ﬁ	 nt dekke, nok 	
benker i sol og skygge, representativ vegetasjon og et fordrøynings-
basseng, som får naturlig vann fra tak og harde ﬂ	 ater. Torget ligger 	
helt sentralt og solrikt til, slik et torg skal gjøre.
DEN TETTE BYGATEN
På Torget starter også «Torggata» som blir byens tette gågate og 
handlegate. Her konsentreres handel, bevertning, service og kultur, 
samt o!	 entlige arbeidsplasser som for eksempel NAV. Gaten får over-	
dekkede oppholdsplasser ved tverrgatene, for uteservering, salgs-
boder, utstillinger, gatemusikanter, konserter, oppvisninger m.m.
ELVEPARK MED PIR, STUPETÅRN OG JETSTRÅLE
Glommas bredd med Kuskerudstranda fra bassenget til båthavnen 
blir en urban elvepark med sandstrand, solterrasser, utendørskonsert-
er, elvepromenade og en ny strandgate. Elveparken blir et møtested 
for hele byen der vi skal bade, stupe og sole oss sommertid. Det 
arrangeres «folkpark» med musikk og dans og utsikt over Glomma. 
Elvepromenaden er populær for gående, joggende og syklende hele 
året. Det plantes «grønne ﬁ	 ngre» opp til Sørumsandveien og stas-	
jonen, og settes ut mange komfortable benker på ﬁ	 ne steder og for 	
en stadig eldre befolkning, så turen og hvilestedene blir helsebrin-
gende. Midt i Glomma kan det utvikles en kraftig «jetstråle» av vann i 
samarbeid med byens industrimiljø.
Andre viktige møteplasser blir blant annet Stasjonsparken, Kusker-
udparken og Skoleplassen, samt Næringsparken so m bydelspark for 
Sørumsand syd.	
9. UTVIKLINGSTRINN
Utbyggingen bør skje i etapper som ivaretar stedets kvaliteter også 
underveis, slik at det fremstår som et attraktivt område selv om det 
ikke er ferdig utbygget. En byplan med stor tetthet tar også hensyn 
til fremtidige generasjoners utbyggingsbehov. Utviklingen av Sørum-
sand må skje trinnvis. Det blir viktig å starte på ett sted og etablere 
forutsigbare planer, slik at private aktører kan følge opp. Videre plan-
legging må trekke lokalbefolkningen med for å sikre en god plan med 
høy grad av legitimitet.
START MED STASJONEN, TORGET OG AKSENE
Stasjonsparken, Torget og de to hovedaksene «Stasjonsgata» og 
«Torggata» blir første utviklingstrinn. Her er det også i dag et vari-
ert tilbud, og det må legges til rette for nyetableringer. Vi ser for oss 
en trinnvis utvikling der konsentrasjon av tilbud på ett sted gir mye 
mennesker. Vi styrker ett punkt som allerede fungerer ganske bra, 
og fortetter der det allerede er tett. Når vi begynner ett sted og får 
det til å fungere vil nye tilbud etter hvert oppstå ved synergie!	 ekt. 	
Det nye rådhuset bygges på Torget, og biblioteket og NAV ﬂ	 yttes til 	
«Torggata». Dette gir mange o!	 entlige arbeidsplasser. Deretter bør 	
kvartalene mellom «Kuskerudgata» og Glomma etableres. 	
START MED INFRASTRUKTUREN OG MØTEPLASSENE
Det skal bygges mange nye boliger i sentrum. For at sentrum skal bli 
attraktivt som boligområde må infrastrukturen og møteplassene være 
på plass. Folk skal komme lett til og fra sentrum til fots, på sykkel, og 
med tog, buss og bil. Det skal være meningsfullt å oppholde seg og 
«henge» i sentrum, både for barn, ungdom, voksne og eldre. Sørum 
kommune og Sørums politikere må bevisst plassere nye kultur-, 
idretts- og fritidstilbud midt i sentrum, og ikke til utkantene. Sentrum 
må prioriteres, det vil på sikt komme hele kommunen til gode.
Etter sentrumskjernen nord for jernbanen bør neste trinn være fortet-
ting og boligutvikling i områdene innenfor radiusen 500 meter fra 
jernbaneperrongene. Det gjelder både bydelen mellom «Tverrgata» 
og «Skoleplassen», og boligområdet «Soluret» syd for jernbanen. 
Kvartalene vest for «Soluret», rundt Bekkedroga og «Fagerligata» kan 
deretter gradvis fortettes, enten ved eplehagefortetting eller utvikling 
av nye kvartaler med større leilighetsbygg.	
10. URSKOG-HØLANDBANEN 
Sørumsand er kjent for Tertitten. Vi foreslår å støtte historielagene i 
de respektive kommune til bygge og gjenåpne Urskog-Hølandsbanen 
på permanent basis. Dette vil binde sammen Bjørkelangen og Aur-
skog med Sørumsand. Vi starter med arbeidstog og skoletog, som vil 
forsterke Sørumsand som stasjonsby og rask vei til Oslo. Sørumsand 
vil dermed også bli skolebyen, der alt er lagt opp til skolebarn- og 
ungdom fra 6 til 18 år.
Levealderen stiger 1 år for hvert fjerde år vi lever. Etter hvert som le-
vealderen stiger, vil det bli ﬂ	 ere gamle over 70 år, som ikke lenger vil 	
kjøre av ulike årsaker. Halvparten av alle dagens nyfødte vil nå 100 år. 
Nye Tertitten-banen vil bli en turistattraksjon, sette Sørumsand på 
kartet og samtidig være funksjonell. Banen måtte elektriﬁ	 seres med 	
moderne tog, så ﬁ	 kk de gamle togene være i bruk i helger og i turist-	
sesongen.	
SØRUMSAND TORG SETT FRA KUSKERUDGÅRDEN	
AKSONOMETRISK SNITT GJENNOM SØRUMSAND M 1:750

NYE UTSIKTER	
STASJONEN OG “STASJONSGATA” SETT MOT GLOMMA MED TERTITTENS NYE LOKSTALL TIL HØYRE
Norges høyeste og lengste trekonstruksjon ved hhv. Glomma og Sørumsandveien	“Torggata” med dagens situasjon.	“Torggata” med nye omgivelser.

NYE UTSIKTER	
UTNYTTELSE
I utnyttelsesberegningene har vi delt Sørumsand inn i tre delområder:
• Sørumsand sentrum (vest for «Tverrgata» og nord for jern- 
 banen)
• Sørumsand øst (øst for «Tverrgata» og nord for jernbanen)
• Sørumsand syd (bydelen «Soluret» syd for jernbanen)
Totalt nytt bruksareal (BRA) for de tre delområdene er ca. 310.000 
m2. Nytt bruksareal er beregnet med etasjetall ca. 4,5 etasjer. Totalt 	
sanert BRA blir ca. 25.000 m	2. Evt. BRA under terreng er ikke med-	
tatt. Nytt BRA fordeles på ca. 240.000 m	2 bolig og 70.000 m	2 an-	
dre funksjoner. Det tilsvarer ca. 80% bolig og 20% andre funksjoner. 
Fordelingen kan tilpasses fremtidig behov. Totalt blir det i underkant 
av 10 boliger per dekar. Det tilsvarer ca. 20 innbyggere per dekar, eller 
omtrent samme tetthet som boligbydelen Torshov i Oslo.
Vi har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig bruttoareal på ca. 100 m	2 	
per boenhet. En fornuftig fordelingsnøkkel kan være leilighetstyper 
med BRA på 60 m	2, 90 m	2 og 120 m	2. Det foreslås en fordeling med 	
1/3 på hver av størrelsene. Totalt vil dette gi ca. 2.400 nye boliger og 
ca. 5.000 nye innbyggere. Leilighetene på 60 m	2 vil være tilpasset 	
gruppene ung, singel og senior. Leilighetene på 90 m	2 kan passe for 	
single, seniorer, små familier eller aleneforeldre. Leilighetene på 120 
m2 er attraktive familieleiligheter. 	
Tabellene 1 og 2 viser beregning av utnyttelse med ulike etasjetall. 
Tabell 1 med gjennomsnittlig høyde i underkant av 5 etasjer og tabell 
2 med i overkant av 4 etasjer (for de tre delområdene sett under ett).
Utnyttelse for de tre delområdene blir som følger:
Sørumsand sentrum 	(vest for «Tverrgata» og nord for jernbanen) har 	
nytt BRA ca. 140.000 m	2. Området er ca. på 90 dekar, og utnyttelses-	
graden blir 1,5. Det er foreslått ca. 90.000 m	2 bolig (65%) og 50.000 	
m2 andre funksjoner (35%). Beregningene er gjort med en gjennom-	
snittlig bygningshøyde i overkant av 4,5 etasjer. I sentrum blir det 
900 nye boliger og 10 boliger per dekar.
Sørumsand øst 	(øst for «Tverrgata» og nord for jernbanen) har nytt 	
BRA ca. 70.000 m	2. Området er ca. på 65 dekar, og utnyttelsesgraden 	
blir 1,0. Det er foreslått ca. 55.000 m	2 bolig (80%) og 15.000 m	2 andre 	
funksjoner (20%). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig 
bygningshøyde i overkant av 4 etasjer. I sentrum øst blir det 550 nye 
boliger og 8,5 boliger per dekar.	
Sørumsand syd 	(bydelen «Soluret» syd for jernbanen) har nytt BRA 	
ca. 100.000 m	2. Området er ca. på 90 dekar, og utnyttelsesgraden 	
blir 1,1. Det er foreslått ca. 90.000 m	2 bolig (90%) og 10.000 m	2 andre 	
funksjoner (10%). Beregningene er gjort med en gjennomsnittlig byg-
ningshøyde i overkant av 4 etasjer. I Sørumsand syd blir det 900 nye 
boliger og 10 boliger per dekar.
OOMRÅDE	AREAL	BYA	ETASJETALL	NYTT BRA	U-GRAD	BRA BOLIG	BRA ANNET	ANTALL LEIL.*	SANERT BRA	
1_SENTRUM (VEST FOR "TVERRGATA") 90000 29000 5 145000 1,6 94250 50750 943 10500
2_ØST FOR "TVERRGATA" 65000 16000 4,5 72000 1,1 57600 14400 576 10500
3_SYD FOR JERNBANEN 90000 24000 4,5 108000 1,2 97200 10800 972 4500
SUM / SNITT 245000 69000 325000 1,3 249050 75950 2491 25500
* Gjennomsnittlig leilighetsstørrelse BTA 100 m2
TABELL 1 Etasjetall < 5
OOMRÅDE	AREAL	BYA	ETASJETALL	NYTT BRA	U-GRAD	BRA BOLIG	BRA ANNET	ANTALL LEIL.*	SANERT BRA	
1_SENTRUM (VEST FOR "TVERRGATA") 90000 29000 4,5 130500 1,5 84825 45675 848 10500
2_ØST FOR "TVERRGATA" 65000 16000 4 64000 1,0 51200 12800 512 10500
3_SYD FOR JERNBANEN 90000 24000 4 96000 1,1 86400 9600 864 4500
SUM / SNITT 245000 69000 290500 1,2 222425 68075 2224 25500
* Gjennomsnittlig leilighetsstørrelse BTA 100 m2
TABELL 2 Etasjetall > 4	
ELVEPROMENADE MED KONSERTAMFI, PIR, STUPETÅRN OG “JETSTRÅLE” AV VANN