Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn

Report 2015/50

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn – med oppdaterte forutsetninger

Simen Pedersen og John Magne Skjelvik

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn – med oppdaterte forutsetninger

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisTransportEiendom, bygg og anleggFisheries and aquacultureLocal and regional development
Year	2015
Report Number	50
Author(s)	Simen Pedersen John Magne Skjelvik
Download	file_download (4.4 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2015/50	 	
Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 
 
 	
 	
Samfunnsøkonomisk analyse 	
av utdyping og nye moloer i 	
Kalvåg fiskerihavn	 	
– med oppdaterte forutsetninger

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	1 	
Dokumentdetaljer	 	
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	201	5/50	 	 	
Rapporttittel 	 	Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i 
Kalvåg fiskerihavn	 – med oppdaterte	 forutsetninger	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-246	-1 	 	
Forfatter	e 	Simen Pedersen og John Magne Skjelvik	 	 	
Dato for ferdigstilling 	 18. januar 2016	 	 	
Prosjektleder	 	Simen Pedersen	 	 	
Kvalitetssikrer	 	Kristin Magnussen	 	 	
Oppdragsgiver	 	Kystverket	 	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Publisert 	 	18. januar 2016	 	 	
Nøkkelord	 	Nytte	-kostnadsanalyse, KVIRK, fiskerihavn og offentlig 	
investering

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	2 	
Forord 	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Kystverket avd. Vest utarbeidet en forenklet samfunns	-	
økonomisk analyse av 	utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn. Analysen er 	
gjennomført innenfor Rammeavtale mellom Kystverket og Vista Analyse AS om 
´Utarbeiding av samfunnsøkonomiske analyser´.	 	
Øystein Linnestad og Rita Svendsbøe har vært Kystverkets kontaktpersoner, og ko	mmet 	
med innspill og oppklarende informasjon i utredningsarbeidet. I prosjektet er det 
gjennomført befaring til Kalvåg med delt	akelse fra flere lokale aktører	 og vi har også 	
hatt 	kontakt med flere av disse og andre aktører i etterkant av befaringen. 	 	
Denne	 rapporten er en oppdatering av Vista	-rapport 2014/42 med nye NTP	-for	-	
utsetninger. 	 	
Vi takker vår oppdragsgiver og lokale kontakter for alle bidrag og et god	t samarbeid.	 	
 
18 januar 2016	 	
Simen Pedersen	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse A	S

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	3 	
Innhold	 	
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 1 	
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 2 	
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	 3 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7 	
1 	Prosjektark	 ................................	................................	................................	................................	...............	 8 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	...................	 9 	
2.1	 	Plan	- og influensområde	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2.2	 	Interessenter og beskrivelse av tiltaksområdet	 ................................	............................	 10	 	
2.3	 	Utløsende behov	 ................................	................................	................................	........................	 11	 	
2.4	 	Mål	 ................................	................................	................................	................................	...................	 11	 	
3 	Alternativer	 ................................	................................	................................	................................	...........	 13	 	
3.1	 	Referansealternativet	 ................................	................................	................................	..............	 13	 	
3.2	 	Tiltaksalternativet	 ................................	................................	................................	.....................	 14	 	
4 	Metode	................................	................................	................................	................................	.....................	 17	 	
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	..............	 17	 	
4.2	 	Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK)	 ................................	...........	 17	 	
4.3	 	Prissatte og ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	...............	 18	 	
4.4	 	Beregningsforut	setninger	 ................................	................................	................................	......	 18	 	
5 	Trafikkdata	 ................................	................................	................................	................................	............	 20	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 ................................	................................	................................	.................	 21	 	
6.1	 	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	 ................................	............	 21 	
6.2	 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 ................................	.............................	 22	 	
6.3	 	Redusert vent	etid for fartøy	 ................................	................................	................................	.. 23	 	
6.4	 	Nye næringsarealer	 ................................	................................	................................	..................	 23	 	
6.5	 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 ................................	................................	................	 24	 	
6.6	 	Restverdi	 ................................	................................	................................	................................	.......	 24

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	4 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 ................................	................................	................................	.........	 25	 	
7.1	 	Kystverkets investeringskostnader	 ................................	................................	...................	 26	 	
7.2	 	Kystverkets vedlikeholds	- og re	-investeringskostnader	 ................................	...........	 26	 	
7.3	 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 ................................	.. 27	 	
7.4	 	Skattefinansieringskost	naden	 ................................	................................	..............................	 27	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 28	 	
8.1	 	Verdi av endret ulykkesri	siko	 ................................	................................	..............................	 28	 	
8.2	 	Fiske og akvakultur	 ................................	................................	................................	..................	 28	 	
8.3	 	Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 ................................	................................	.......................	 29	 	
8.4	 	Kulturminner (kulturell arv)	 ................................	................................	................................	 29	 	
8.5	 	Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	................................	.........................	 30	 	
8.6	 	Forurensede sedimenter og annen	 forurensing	 ................................	............................	 31	 	
8.7	 	Landskap/estetiske tjenester	 ................................	................................	...............................	 31	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	................................	................................	.. 33	 	
9.1	 	Trafikale virkninger	 ................................	................................	................................	.................	 33	 	
9.2	 	Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet til det nye havnebassenget	 .........	 33	 	
9.3	 	Mul	ige gevinster ved å samlokalisere virksomheter i verdikjeden	 .......................	 34	 	
10	 	Samfunnsøkonomisk vurdering	 ................................	................................	................................	....	 35	 	
10.1	 	Prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	..................	 35	 	
10.2	 	Ikke	-prissatte virkninger	 ................................	................................	................................	.......	 36	 	
10.3	 	Virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 ................................	................................	.............	 37	 	
10.4	 	Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurder	te virkninger	 ...................	 37	 	
10.5	 	Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 ................................	.............	 37	 	
11	 	Følsomhetsanalyser	 ................................	................................	................................	...........................	 38	 	
11.1	 	Kalkulasjonsrenten	 ................................	................................	................................	...................	 38	 	
11.2	 	Reallønnsvekst	 ................................	................................	................................	...........................	 39	 	
11.3	 	Levetid	 ................................	................................	................................	................................	...........	 39

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	5 	
11.4	 	Investeringskostnader	 ................................	................................	................................	............	 40	 	
11.5	 	Trafikkvolum	 ................................	................................	................................	...............................	 41	 	
11.6	 	Økt etterspørsel etter liggekaier	 ................................	................................	.........................	 41	 	
12	 	Samlet vurdering	 ................................	................................	................................	................................	. 43	 	
12.1	 	Måloppnåelse	 ................................	................................	................................	..............................	 43	 	
12.2	 	Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 ................................	................................	......................	 43	 	
12.3	 	Fordelingsvirkninger	 ................................	................................	................................	...............	 44	 	
12.4	 	Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 ................................	..............	 44	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	.......................	 45	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 ................................	................................	................................	..............................	 46	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 4.1	 	Beregningsforutsetninger i 	analysen*	 ................................	................................	.....	 19	 	
Tabell 10.1	 	Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket i 	
Kalvåg fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 2016	-kroner	 ................................	.............	 36	 	
Tabell 10.2	 	Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 ................................	..............................	 36	 	
Tabell 12.1	 	Vurderi	ng av måloppnåelse	 ................................	................................	.........................	 43	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1	 	Flyfoto over tiltaksområdet i Kalvåg fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 ................................	................................	................................	................................	...............	 9 	
Figur 2.2	 	 Kart 	over Kalvåg fiskerihavn og næringsliv i havna*	 ................................	............	 10	 	
Figur 2.3	 	 Mottaksanlegg til Norway Pelagic i nærområdet*	 ................................	..................	 10	 	
Figur 3.1	 	 Gjennomførte og planlagte investeringer på Kalvøya	 ................................	...........	 14	 	
Figur 3.2	 	 Illustrasjon av deltiltak 1, 2 og 3	 ................................	................................	....................	 15	 	
Figur 3.3	 	 Illustrasjon av deltiltak 4	 ................................	................................	................................	.. 16	 	
Figur 5.1	 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av 	2013, samt 	
gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 ................................	................................	................................	.. 20	 	
Figur 6.1	 	Illustrasjon av planer for det nye havnebassenget	 ................................	..................	 21

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	6 	
Figur 6.2	 	Illustrasjon av potensialet for nye næringsarealer	 ................................	.................	 23	 	
Figur 8.1	 	Fiske og akvakultur i o	mrådet rundt Kalvåg	 ................................	..............................	 29	 	
Figur 8.2	 	Utsikt fra Varden*	 ................................	................................	................................	.................	 32	 	
Figur 10.1	 	Pr	issatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi (i 	
2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......	 35	 	
Figur 11.1	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike 	kalkulasjonsrenter, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 38	 	
Figur 11.2	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i millioner 	
2016	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	..........	 39	 	
Figur 11.3	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik levetid, i millioner 2016	-	
kroner	 	 ................................	................................	................................	................................	.................	 40	 	
Figur 11.4	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 	
investeringskostnader, i millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	....	 40	 	
Figur 11.5	 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere trafikkvolum, i 	
millioner 2016	-kroner	 ................................	................................	................................	......................	 41	 	
Figur 11.6	 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at det 	
blir bygd 600 meter kai, nåverdi (2022) i millioner 2016	-kroner	 ................................	.. 42

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	7 	
Sammendrag	 	
Utdyping av hav	nebasseng, bygging av	 molo	er og fjerning av grunner og merking i 	
innseilingsleden til Kalvåg 	fiskeri	havn	 gir en 	negativ	 prissatt nettonytte for samfunnet 	
på 	cirka 	46	 millioner kroner. Tiltaket gir flere virkninger som ikke er prissatt og 	noen 	
som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse virkningene 	ha en	 årlig verdi på 	minst 	
2,3 	millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	samfunnsøkonomisk 	lønnsomt. 	Det er 	
moderat us	ikkerhet knyttet til forutsetningene for analysen.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	13	9millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsare	aler og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden av å etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	
18	5millioner kroner. 	Vi har identifisert 	seks	 ikke	-prissatte virkninger. Tiltaket vil etter 	
vår vurdering bidra til redusert ulykkesrisiko	, gjøre 	forholdene 	bedre for turister og til	-	
reisende med båt	 og redusere fartøystrafikken i 	to områder avsatt til «låssettings	-	
plasser	1». Samtidig vil tiltaket	 bid	ra til mer biltrafikk gjenno	m Kalvåg	, fjerne skjellsand	-	
forekomstene i det nye havnebassenget 	og 	påvirke	 landskaps	bildet negativt	. 	
Utfallet av analysen er følsomt for hvor mange meter kai som bygges i det nye havne	-	
bassenget. I hovedalternativet legger vi 	til grunn at det blir bygd 300 meter kai. Kai	-	
lengden må være over 700 meter for at de prissatte virkningene isolert sett skal gjøre 
tiltaket samfunns	økonomisk lønnsomt.	 Ifølge lokale informanter er det sannsynlig at 	
dette vil skje, vi har imidlertid ikke	 grunnlag for å bekrefte eller avkrefte påstanden.	 	
Denne analysen innebærer å vurdere 	totalvirkning	en av 	å etablere en ny fiskerihavn rett 	
sør for dagens havn, for å 	legge forholdene til rette for at fiskerinæringen kan utvikle 	
seg	. Vi har forsøkt å identi	fisere alle 	virkning	ene av tiltaket, også 	virkning	en for andre 	
konkurrerende fiskeri	havner. I et samfunns	økonomisk og distriktspolitisk perspektiv 	
bør man imidler	tid ha en god forståelse av fiskerihavn	strukturen i området før man 	
vurderer enkelt	tiltak. Investeringer av denne typen kan bidra til at andre gjennomførte 	
investeringer mister 	eller får redusert 	sin 	nytte	. 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske 	virkning	ene kan tiltaket i 	Kalvåg	 fiskerihavn ha ring	-	
virkninger for lokalsamfunnet. 	Disse 	virkn	ing	ene bør imidlertid vurderes separat fra 	
selve nytte	-kostnadsanalysen. Vår vurdering er at tiltaket 	legger forutsetningene til rette 	
for at Kalvåg fiskerihavn kan utvikle seg til en robust fiskerihavn med basis i et sterkt 
fiskemiljø.	 Dette understøttes 	av at prosjektet er definert som et regionalt utviklings	-	
prosjekt, som er støttet av kommunen og fylkeskommunen.	 Investeringen kan føre til at	 	
flere service	bedrifter etablerer seg i den nye fiskerihavn	a. Siden vårt mandat ikke har 	
omfattet å vurdere fiske	rihavnestrukturen i området	 må vi ta forbehold om at ø	kt 	
fiskeri	aktivitet i Kalvåg	 kan	 gå på bekostning av aktivitet i omkring	liggende 	fiskeri	-	
havner	. 	 	
 	 	 	
1 Se definisjon av «låssettingsplasser» i avsnitt 8.2.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	8 	
1 	Prosjektark	 	
Prosjektarket oppsummerer resultatene fra vår vurdering av utdypingen av havna i 
Sørvær. 	Beregnin	gsforutsetningene som ligger til grunn for hovedalternativet er 	
dokumentert i 	delkapittel 4.4.	 	
 	
 Tiltakets navn:
Hva er deltiltakene og 
hvilke mål skal oppfylles?
Hva koster tiltaket for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Hovedkonklusjon:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nyttevirkninger fiskerihavn	i mill. 2016-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og liggekaier	108,2	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	3,6	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Restverdi	26,8	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	138,6	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Investeringskostnad	75,8	
Vedlikeholdskostnad	0,4	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	83,8	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	1,1	
Skattefinansieringskostnad	23,7	
Brutto samfunnsøkonomisk prissatt kostnad	184,8	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	-46,2	
Ikke-prissatte virkninger	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko	+	
(Fiske) og akvakultur	+	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	+	
Kulturminner (kulturell arv)	0,0	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	-	
Forurensede sedimenter og annen forurensing	-	
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2016-kroner	
Hovedalternativ	-0,39	-46,2	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent	-0,07	-8,6	
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent	-0,60	-72,3	
Realinntektsvekst lik 0,3 prosent	-0,39	-46,2	
Realinntektsvekst lik 2,3 prosent	-0,39	-46,2	
Levetid 40 år	-0,62	-73,0	
Levetid 100 år	-0,38	-44,8	
Investeringskostnad - 25 prosent	-0,24	-23,5	
Investeringskostnad + 25 prosent	-0,50	-68,9	
Trafikkvolum +10 prosent	-0,28	-32,7	
KVIRK 	v1.06	Trafikkvolum -10 prosent	-0,50	-59,7	
Prissatte virkninger (i 
millioner kroner)
Ikke-prissatte virkninger
Resultat av 
følsomhetsanalyse	
Utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn
Hovedmålet med tiltaket i Kalvåg fiskerihavn er å redusere kapasitetsutfordringer interessekonflikten mellom fiskere/fiskeri og 
fritidsbåter/turister ved å etablere en ny fiskerihavn sør for dagens fiskerihavn. Målet blir nådd ved å gjennomføre en utdyping og bygge to 
moloer. Fjerning av grunner og merking i innseilingen til fiskerihavnen vil gjøre innseilingen sikrere.
Investeringkostnader 69,6 mill. kroner før år 2022. Vedlikehold- og reinvesteringskostnader 0,4 mill. kroner ila. 40 år. Nåverdien av det samlede 
offentlige finansieringsbehovet er lik 118,6 mill. kroner
Investeringskostnaden er fratrukket merverdiavgift.
Forprosjektet er i avslutningsfasen og hovedprosjektet overtar.
Tiltaket gir en prissatt netto nytte på samfunnet på -46,2 mill. kroner med en analysperiode på 40 år. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt må de ikke-prissatte effektene ha en årlig verdi på 2,3 mill. kroner.	
184,8	
138,6	
-46,2	
-100 ,0
-50,0
0,0
50,0
100,0
150,0
200,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkon om isk prissatt kostnad
Samfunnsøkon om isk prissatt nytte
Netto sam fun nsøkonomisk prissatt nytte	
KVIRK	2015	
Beregn
Nullstill

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	9 	
2 	Bakgrunn	 	
Kystverket har gjennomført et forprosjekt (Kystverket, 201	1) av utdyping av havn og 	
innseiling	, samt 	bygging 	av molo i 	Kalvåg	 fiskerihavn. Fi	skerihavna ligger 	på øya Frøya 	i 	
Bremanger	 kommune i 	Sogn og Fjordane	. Tettstedet 	Kalvåg	 har cirka 	450 innbyggere	. 	
Hoved	næringen i havna er fiske og fiskeforedling, men det er også blant annet et 	
mekanisk verksted der, og e	n restaurant/	hotell	 er 	lokaliser	t midt i	 havn	a. Kalvåg er også 	
en populær gjestehavn for båtturister. 	 	
Det er 	både 	et mottak for pelagisk fisk 	og 	et for 	hvitfisk 	i havna. 	Et økende antall 	
fritidsbåter og 	økt 	turisme sammen med større fiskefartøy gir plassmangel og 	
manøvrerings	utfordringer	 i havna	. Aktører i havna mener at dagens forhold begrenser 	
aktiviteten, og at det av den grunn er behov for 	å flytte de mindre fiskefartøyene ut av 	
vågen	. Dette er bakgrunnen for Kystverkets forprosjekt for området (Kystverket, 201	1). 	
2.1	 Plan	- og	 influensområde	 	
Figur 	2.1 gir en oversikt over tiltaksområdet i fiskerihavna, som ligger sør for Kalvøya, 	
og de aktuelle deltiltakene som skal vurderes	. Som det fr	amgår av figuren 	innebærer 	
Kystverkets tiltak å bygge to moloer (vest og øst), samt utdype	 og 	merke	 innfart og 	
havne	basseng. Overskuddsmasse vil benyttes til å lage et grunnlag for å etablere 	
kommunale	- og/eller private kaianlegg. Deltiltakene	 er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2.	 	
Figur 	2.1 	Flyfoto	 over 	tiltaksområdet i 	Kalvåg fiskerihavn, med lokalisering av 	
deltiltakene	 	
 Kalvøya	
Utdyping
Kaianlegg
Molo	
Flatholmen	
Høgholmen	Molo 	øst	
Utdyping innfart	
Utdyping 
havne	-	
basseng

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	10	 	
Kilde: 	Kystverket (2011)	, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
2.2	 Interessenter og 	beskrivelse av tiltaksområdet	 	
Tiltaket i Kalvåg fiskeri	havn har et potensial for å generere både positive 	og negative 	
virkning	er for de næringsaktørene som 	er lokalisert	 i havna	. I det følgende beskriver vi 	
kort de viktigste virksomhetene 	som kan tenkes å 	bli påvirket av tiltaket.	 I kapittel 6, 7 	
og 8 kommer vi tilbake til hvordan tiltaket vil påvirke hver av interessentene.	 	
Figur 	2.2 	Kart 	over	 Kalvåg fiskerihavn og næringsliv i havna	* 	
 	
*Kartet gir på ingen måte et fullstendig og uttømmende bilde av næringslivet i Kalvåg fiskerihavn, men 
viser de 	bedriftene 	som står sentralt i denne analysen.	 	
Kilde:	 Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
Norway Pelagic	 (Pelagia fra 1. januar 2015)	 	
Fiske	rihavna har nå kun 	én mottaksbedrift for hvitfisk, Norway Pelagic, som årlig 	
bearbeider 	45 000	 tonn råstoff av 	sild og lodde	 til ferdigvare. 	Bedriften	 sysselsetter 	i dag	 	
65	 personer	 (20 årsverk	). Norway Pelagic	-konsernet har flere mottaks	bedrifter langs 	
kysten, blant annet i Måløy og Florø	 – som ligger h	en	holds	vis 37 og 20 km unna Kalvåg	. 	
Figur 	2.3 	Mottaksanlegg til Norway Pelagic i nærområdet*	 	
 	
*Norway Pelagic har også et mottaksanlegg i Selje, cirka 20 km fra Måløy. 	 1	Norway 	Pelagic	
2	Hydraulikk og Motor AS	
3	Brødrene Larsen Eftf. AS	
1	
2	3	
4	Knutholmen	Restaurant/Hotell	
4 37 km	
20 km

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	11	 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
Ferdigvarer skipes ut ved hjelp av fryseskip 	og lastebil. Fryseskipene har 	lengder opp til 	
140 meter og dyptgående på opp	til 9 meter.	 Sildeproduksjonen er en lavprisproduksjon 	
med små marginer. Det er de store volumene som skaper lønnsomhet i næringen. 
Bedriften vurderer at tiltaket vil være viktig for at 	Kalvåg	 kan videreutvikle seg som 	
leveringssted for pelagiske arter.	 	
Hydraulikk og	 Motor AS	 	
Bedriften 	utfører det meste av teknisk vedlikehold og reparasjon for den lokale sjark	-	
flåten, lokale 	entreprenører	, bønder, industri og tilreisende båter til Kalvåg. Det 	
mekaniske verkstedet har i dag tre ansatte og én lærling.	 Hydraulikk og Moto	r har 	få 	
konkurrenter sør for Stad. De viktigste konkurrentene er Måløy verft i Måløy og 
Westcon Yards i Florø, selv om disse verftene i større grad har spesialisert seg på 
vedlike	hold og oppgradering av større 	fartøy	. Som vi ser fra figur 2.3	, er det 2 og 3,7 mil 	
til h	en	holdsvis	 Florø og Måløy.	 	
Brødrene Larsen 	Eftf. 	AS	 	
Brødrene Larsen e	r i hovedsak 	et mottaksanlegg for hvitfisk (torsk, hyse, sei, breiflabb 	
osv.) 	som er fisket sør for Stad. Råvarene utvikles til	 ferdigprodukter som ferskpakk	et	 	
fisk	, fileter (i 2 og 5 kg), lettsalt	et fisk	, boknafisk og	 klippfisk. N	ærmeste konkurrerende 	
mottaks	anlegg ligger i Florø og Måløy.	 	
Knutholmen 	hotell	 og restaurant	 	
Knutholmen er de	n nat	urlige møteplassen i Kalvåg. Hotellet tilbyr overnatting, kaiplass, 	
restaurant og konferanselokaler. I tillegg til at hotellet er en sentral samfunnsaktør ved å 
støtte tiltak i lokalsamfunnet handles all fisken til restauranten lokalt hos Brødrene 
Larsen Eftf. AS.	 	
2.3	 Utløsende behov	 	
Over tid har Kalvåg blitt et attraktiv	t reisemål for fritidsbåtene i nærområdet. Økt 	
fritids	båttrafikk har isolert sett bidratt til mindre plass til sjarkflåten og større fiske	-	
fartøy	 som skal levere fisk til Norway Pelagic og Brødrene Larsen Eftf. 	og/eller	 bruker 	
havna som ligge	havn. Interes	sekonflikten forsterkes 	av at 	Bremanger kommune	 har 	
investert i en ny dypvanns	kai for å ta imot større laste	fartøy	 ytterst på Kalvøya. Tiltaket 	
som innebærer å etablere en ny sjarkhavn sør for Kalvøya avlaster havne	bassenget	, og 	
gir fiskefartøyene tilgan	g 	til	 skjermede liggehavner.	 Lokale	 informanter mener at 	
gjennom	føring av Kystverkets tiltak er en forutsetning for å få til utvikling og vekst i 	
fiskeri	næringen som er knyttet til havna. 	 	
2.4	 Mål	 	
Regjeringens overordnede mål for transportsystemet er: «Et tr	ansportsystem som er 	
sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet».	 	
Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hva som er transportsystemets 
primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utvi	klingen av 	
dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet om fram	komme	-	
lighet), klima og miljø):	 	
 	Framkommelighet	: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	12	 	
 	Transportsikkerhet	: Redusere transportulykker i tråd med nul	lvisjonen	 	
 	Klima og miljø	: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et 	
lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser	 	
For hvert hovedmål er det etappemål som uttrykker mål for planperioden. 	 	
Relevante etappemål for framkomm	elighet:	 	
 	Transportsystemet skal bli mer robust og pålitelig	 	
 	Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	
 	Transportkostnader for godstransport skal reduseres, de ulike transport	-	
midlenes fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra vei til sjø og bane	 	
Relev	ante etappemål for transportsikkerhet	: 	
 	Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
 	Unngå ulykker med akutt forurensning	 	
Etappemål for klima og miljø	: 	
 	Redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål	 	
 	Bidra til å oppfylle nasjonale	 mål for ren luft og støy	 	
 	Begrense tapet av naturmangfold	 	
Kystverket, avd. Vest, har 	konkretisert 	følgende mål for tiltaket	 (Kystverket, 201	4): 	
 	Opprettholde og videreutvikle fiskeindustrien i kommunen, og dermed sikre 
sysselsetting og bosetting i Kalvåg	 	
 	Tilby en god og effektiv havn for kommunens fiskeflåte	 	
 	Skille fritidsbåter og yrkesbåter slik at en unngår konflikter og stadige flyttinger av 
fartøy	 	
Ifølge Kystverket (2014) 	oppnås 	målene 	gjennom	 følgende fire deltiltak	 i Kalvåg 	
fiskerihavn	: 	
 	Deltiltak 1 	– Utdype til kote 	– 6,0 meter LAT i havnebasseng og innfart	 	
 	Deltiltak 2	 – Molo vest fra fastlandet til Høgholmen	 	
 	Deltiltak 3	 – Molo øst fra Høgholmen mot øst	 	
 	Deltiltak 4 	– Tiltak i innseilingen (fjerning av grunner	, samt	 merking)

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	13	 	
3 	Alternativer	 	
I den samfunns	økonomiske analysen vurderer vi hvorvidt det lønner seg for samfunnet 	
å gjennomføre tiltaket i Kalvåg fiskerihavn. Tiltaket er samfunns	økonomisk lønnsomt 	
hvis vi kan sannsynliggjøre at nettonytten av å gjennomføre tiltaket (tiltaks	alternativet) 	
er større	 enn nettonytten av at tiltaket ikke gjennomføres (referansealternativet).	 	
Når man fyller inn data i KVIRK, skal man vurdere tiltaksalternativets 	virkning	 på hver 	
enkelt nytte	- og kostnadsvirkning. Utgangspunktet er at 	virkning	en skal vurderes ut fra 	
refer	ansealternativet. Når man vurderer 	virkning	en av en nytte	- eller kostnads	-	
virkninger	 ut fra referansealternativet, kan det oppstå fire situasjoner:	 	
A. Tiltaket kan bidra til økt nytte for én eller flere aktører	 	
B. Tiltaket kan bidra til redusert nytte for én ell	er flere aktører 	 	
C. Tiltaket kan bidra til økte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
D.	 Tiltaket kan bidra til reduserte kostnader	 for én eller flere aktører	 	
Situasjon A og D innebærer at tiltaksalternativet bidrar til økt nytte eller reduserte 
kostnader (gevin	ster for samfunnet), mens situasjon B og C innebærer ulemper eller 	
økte kostnader (tap for samfunnet). I en KVIRK	-analyse legges det opp til at alle 	
relevante nytte	- og kostnadskomponenter skal vurderes på denne måten. Ved å 	
summere opp alle gevinster og t	rekke fra alle tap som utløses av tiltaksalternativet, har 	
man beregnet den samlede nettonytte	virkning	en av å gjennomføre tiltaket.	 	
Ikke alle 	virkning	ene av tiltaket lar seg prissette ved hjelp av KVIRK. KVIRK	 legger til 	
rette for	 en kvalitativ vurdering av flere av disse 	virkning	ene. 	Dette er	 virkning	er på 	
ulykkes	risiko, landskap, miljø, forurens	ning mv. Noen 	virkning	er 	er (foreløpig) 	ikke 	
inkludert i	 KVIRK. Disse 	sistnevnte	 virkning	ene er systematisert og 	omtalt	 slik at de 	
samme	n med de prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	ene gjør det mulig for beslutnings	-	
taker 	å sannsynlig	gjøre om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 	 	
3.1	 Referansealternativet	 	
Referansealternativet er situasjonen i dag og 	ventet 	utvikling framover	, uten	 tiltaket,	 	
som tiltaksalternativet skal vurderes ut fra. Næringslivet i fiskerihavn	a skal være 	
beskrevet i avsnitt 3.2 og anløp (trafikkdata) gjennomgås i kapittel	 5. Kystverket har 	
utviklet prognoser for skipstrafikk. KVIRK ivaretar prognosene ved at 	nytte	virkning	er 	
som avhenger av antall fartøyer og fartøysammensetning korrigeres i tråd med 
prognosene. Metodikken er dokumenter	t i Pedersen og Magnussen (201	5). 	
I KVIRK vurderes effekten av hver nytte	- og kostnads	virkning	 sammenlignet med 	
referanse	alte	rnativet. Det innebærer at man ved vurdering av hver nytte	- og kostnads	-	
komponent tar stilling til hva som ville skjedd hvis tiltaket ikke ble gjennomført. Denne 
rapporten skal dokumentere alle vurderinger som er gjort. Ved å lese disse 
vurderingene får ma	n en detaljert beskrivelse av hvordan situasjonen i havna er i dag og 	
ventes å være i framtiden uten tiltaket, med andre ord, referansealternativet. 	 	
Ifølge Finansdepartementet (2010) skal referansealternativet inneholde de vedlike	-	
holdsinvesteringer og op	pgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være 	
reelt. I vurderingen av Kystverkets vedlikeholds	- og re	investeringskostnader, avsnitt

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	14	 	
7.2, gis en vurdering av disse kostnadene. Beskrivelsen av referansealternativet skal 
også inkludere en beskr	ivelse av andre vedtatte investeringer i influensområdet. 	 	
Bremanger kommune/hamn har siden 2010 jobbet med et fiskeriutbyggingsprosjekt 
som innebærer fire byggetrinn, utover tiltak direkte knyttet til sjarkhavna (beskrevet 
under 3.2). 	Byggetrinn 1, som er	 gjennomført, innebar å bygge ut kai A 	som 	vist i figur 	
3.1	A. Kaia har en lengde på 14	0 meter og en dybde på 	minimum 10	 meter. Byggetrinn 2, 	
som skal ferdigstilles i	 løpet 	av 2015, innebærer å 	utnytte eksi	sterende molo til å 	flytte 	
veien lengre sør enn den ligger i dag. 	Isolert sett vil dette øke tilgjengeligheten til 	
industriområdet fra land. 	Byggetrinn 3 omfatter å utvikle nytt landareal til 	
fiskeriindustri	, som skal stå ferdig i 2017. 	Det siste byggetrinnet, som etter plane	n skal 	
gjennomføres innen 2020, innebærer å utvikle kai B på området. Kaianlegget har en 
lengde på 14	0 meter, som kai A, men er 	3 meter dypere. Investeringene på Kalvøya vil 	
delvis finansieres av Bremanger kommune, statlig	e og fylkeskommunale	 tilskudd	. Iso	lert 	
sett forventes det at utviklingen av Kalvøya vil øke fartøys	aktiviteten til og fra Kalvåg 	
fiskerihavn. Dette vil 	isolert sett avlaste 	presset på indre havne	basseng	, men også bidra 	
til at større 	fartøy	 anløper Kalvåg	. 	
Figur 	3.1 	Gjennomførte og planlagte investeringer på Kalvøya	 	
A – Illustrasjon av det nye industriområdet på 	
Kalvøya	 	
B - Kaianleggene	 	
 	
Kai	 	Lengde	 	Dybde	 	
A 	14	0 meter	 	10	 meter	 	
B 	14	0 meter	 	13 meter	 	
 	
Kilde: 	Bremanger hamnekontor	, bearbeidet	 av Vista Analyse	 	
I 2011 stiftet Bremanger kommune og en rekke aktører i Kalvåg fiskerihavn 	Kalvøya 	
utvikling AS. Utviklingsselskapet har siden oppstarten jobbet med å utvikle Kalvøya som 
et aktivt fiskeriindustriområde.	 	
3.2	 Tiltaksalternativet	 	
Som nevnt under	 avsnitt 2.4	 består tiltaket av 	fire 	deltiltak. Deltiltakene er:	 	
 	Deltiltak 1 	– Utdype til kote 	– 6,0 meter LAT i havnebasseng og innfart	 	
 	Deltiltak 2 	– Molo vest fra fastlandet til Høgholmen	 	
 	Deltiltak 3 	– Molo øst fra Høgholmen mot øst	 	
 	Deltiltak 4 	– Tiltak i innseilingen (fjerning av 	grunner	, samt	 merking)	 	
I det følgende gis en detaljert beskrivelse av deltiltakene og kart over influensområdene.	 Kai A	
Kai B

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	15	 	
Deltiltak 1 innebærer at	 havnebassenget 	og innfarten 	til de	n nye fiskeri	havnahavna	 (se 	
havna 	til venstre for Kalvøya i figur 3.1A) 	skal utdypes til kote 	-6 meter	, se figur 3.2	.I 	
tillegg omfatter deltiltak 4 at to grunner i innseilingen utenfor den «nye» fiskerihavnen 
utdypes til 12 meter.	 Ifølge Kystverket (2014) innebærer 	samlet 	utdyping	 og 	
nedsprengning av Høgholmen	 frigjøring av 	1102	00 tm	3 løse masser og fjell.	2 85 prosent 	
antas å være fjell. 	Grunnforholdene tilsier at det ikke vil bli et fr	amtidig behov for 	
vedlikeholdsmudring inne i havnebassenget for å opprettholde planlagt dybde.	 	
Fi	gur 	3.2 	Illustrasjon av deltiltak 1, 2 og 3	 	
 	
Kilde: Kystverket (2014), bearbeidet av Vista Analyse	 	
I tillegg innebærer tiltaket å bygge to moloer, angitt som deltiltak 2 og 3 i figur 3.2. 
Deltiltak 2 innebær	er at det bygges en molo fra fastlandet og ut til Høgholmen. Det skal 	
etableres en kjørebane i betong 	på denne moloen.	 Masseberegninger tilsier 	at det kreves 	
58	.000 am	3 steinmasse 	for å bygge moloen.	3 	
Den andre moloen skal etter planen etableres parallel	t med 	og sør for innfarten til 	
fiskerihavna (deltiltak 3). Moloen skal runddekkes og krever 31	.000 am	3 steinm	asse	. 	
Deltiltak 4 omfatter etablering av f	em	 HIB	-er	4 og 	utdyping av 	to 	grunner	, se figur 3.3	. 	
Tiltakene omfatter:	 	
A. Etablering av grønn HIB ved 	Storeflua	 	
B. Etablering av grønn HIB i indre del av moloåpningen til fiskerihavna (nord)	 	
 	 	 	
2 Tm	3 betegner teoretisk kubikkmeter, også omtalt som teoretisk fast kubikkmeter.	 	3 Am	3 betegner anbrakt kubikkmeter.	 	
4 HIB er en forkortelse for hurtigbåtmerke med indirekte belysning.	 Deltiltak 	1	
Deltiltak 	2
Deltiltak 	3

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	16	 	
C. Etablering av grønn HIB i ytre del av moloåpningen til fiskerihavna (nord)	 	
D.	 Etablering av rød HIB i indre del av moloåpningen til fiskerihavna (sør)	 	
E. Etablering av rød HIB 	i ytre del av moloåpningen til fiskerihavna (sør)	 	
F. Fjerning av grunne sørvest av Kråkeskjæret	 	
G. Fjerning av grunne øst for Flatholmen	 	
Deltiltakene er nærmere beskrevet i Safetec (2014).	 	
Figur 	3.3 	Illustrasjon av	 deltiltak 4	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse	 	
 = grønn HIB
= rød HIB
= fjerning av grunne	
A	
B	
C	
D	
F	
E	
G

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	17	 	
4 	Metode	 	
4.1	 Kort om samfunnsøkonomisk analyse	 	
Offentlige ressurser er knappe. Det er konkurranse om de tilgjengelige midlene til ulike 
gode formål. Det er derfor viktig at prioriteringene mellom ulike	 formål, enten de foretas 	
på administrativt eller politisk pl	an, er velbegrunnede og gjennom	tenkte. For å kunne 	
foreta en f	ornuftig prioritering	, må konse	kvensene av alternative tiltak være	 undersøkt 	
og godt dokumentert.	 	
Hovedformålet med 	en 	samfunnsøkonom	isk analyse er å klarlegge, synliggjøre og 	
systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes. Slike 
konsekvenser omfatter 	blant annet	 kostnader som belastes offentlige budsjetter	 og	 	
inntekts	- og kostnadsendringer for private hushold	ninger og privat næringsliv	, i tillegg 	
til virkninger	 for miljø, helse og sikkerhet.	 	
Samfunnsøkonomiske analyser er en måte å systematisere informasjon på. Bruk av en 
enkel og systematisk metode gjør det lettere å sammenlikne konsekvenser av ulike 
tiltak. 	De viktigste forutsetningene for eventuell rangering mellom ulike alternativer bør 	
i størst mulig grad synliggjøres. 	 	
I Kystverket er nyttekostnadsanalyser (NKA) den mest brukte metoden for beregning av 
samfunns	økonomisk lønnsomhet av investeringstiltak. 	En NKA bygger på en beregning 	
av prissatt nytte og kostnader av tiltak sammenlignet med situasjonen hvis tiltak ikke 
gjennomføres (referanse	alternativet). Den beregnede prissatte nettonytten suppleres 	
med 	en vurdering i form av 	verbal beskrivelse	 og	 event	uelt 	kvantifisering og/eller bruk 	
av 	fysiske indikatorer	 for ikke	-prissatte virkninger.	 	
Dersom den prissatte nytten overstiger kostnadene, og det ikke er vesentlige negative 
ikke	-prissatte virkninger, vurderes et tiltak å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. D	er 	
det er alternative måter å gjennomføre tiltaket på, bør det gjennomføres analyser for 
hver	t av de aktuelle alternativene.	 	
I en samfunnsøkonomisk analyse benytter man nåverdimetoden til å beregne lønn	-	
somheten av tiltaket som blir vurdert. Det vil si at 	man beregner nåverdien (dagens 	
verdi) av fr	amtidige nytte	- og kostnadsstrømmer som utløses av tiltaket. 	Nåverdien 	
beregnes med utgangspunkt i valgt analyseperiode og kalkulasjonsrente. 	Analyse	-	
periode	n angir i denne sammenheng det antall år som inkluderes 	i beregning av nå	-	
verdien. 	Kalkulasjons	renten er det årlige avkastningskravet til tiltaket. 	 	
Vi viser til Pedersen og Magnussen (201	5) for en mer omfattende beskrivelse av 	
samfunns	økonomisk vurdering av mindre tiltak i Kystverket.	 	
4.2	 Kystverkets virkningsm	odell for mindre tiltak (KVIRK)	 	
Forenklede samfunnsøkonomiske analyser innenfor Kystverkets virkningsområde skal 
gjennomføres ved hjelp av Kystverkets virkningsmodell for mindre tiltak (KVIRK). 
KVIRK 	v1.0	6, modellversjon som benyttes til å vurdere dette 	tiltaket, er dokumenter	t i 	
Pedersen og Magnussen (201	5). Modellen er utviklet i henhold til DFØ og Kystverkets 	
veiledere i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2014; Kystverket, 2007)	, og	 KVIRK 	
v1.05	6 legger til grunn beregnings	forutsetningene anbefalt av i 	Finansdepartementets

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	18	 	
rundskriv om prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser 
(Finans	departementet, 2014). Levetiden av tiltaket er satt lik 75 år, i tråd med 	
anbefaling fra Vennemo (2011). 	Denne versjonen 	av KVIRK har 	implementert 	nye tids	- 	
og distanse	avhengige kalkulasjonspriser for fiske	fartøy, utarbeidet av Pedersen (2014).	 	
Dette er en forskjell fra tidligere versjoner.	 	
4.3	 Prissatte og ikke	-prissatte 	virkning	er	 	
Som nevnt over	, kan en del kostnads	- og nyttevirkninger prissettes, me	ns andre er 	
vanskeligere å finne prisen på. I KVIRK 	v1.0	6 inngår følgende henholdsvis prissatte og 	
ikke	-prissatte virkninger:	 	
KVIRK legger til rette for prissetting av følgende fem nyttevirkninger for 
fiskerihavnprosjekter:	 	
 	Reduserte reisekostnader ved øk	t tilgang til flere ligge	- og nødkaier	 	
 	Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
 	Redusert ventetid for fartøyer	 	
 	Nye næringsarealer	 	
 	Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
De 	prissatte samfunnsøkonomiske kostnadene	 av et mindre tiltak er lik summen av 	
følgende kostnadselementer:	 	
 	Kystverkets investeringskostnad	 	
 	Kystverkets vedlikeholdskostnader	 	
 	Kystverkets re	-investeringskostnader	 	
 	Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
 	Skattefinansieringskostnad	 	
For de 	virkning	ene vi ikke har funnet det faglig forsvarlig å prissette i KVIRK 	v1.0	6, er 	
modellrammeverket tilpasset å vurdere syv 	ikke	-prissatte 	virkninger	. Disse er:	 	
1. Endret ulykkesrisiko	 	
2. Virkninger for fiske og akvakultur	 	
3. Virk	ninger for rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
4. Virkninger for kulturminner (kulturell arv)	 	
5. Virkninger for naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	
6. Virkninger for forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
7. Virkninger for landskap/estetiske tjenester	 	
Vår v	urdering av disse prissatte og ikke	-prissatte nytte	- og kostnads	virkning	ene for det 	
aktuelle tiltaket er dokumentert i kapittel 6, 7 og 8.	 	
4.4	 Beregningsforutsetninger	 	
Her oppgis de overordnede beregningsforutsetninger for analysen	, se tabell 	4.1.	 Det 	
vises ti	l Håndbok og dokumentasjon av KVIRK 	v1.0	6 (Pedersen og Magnussen, 201	5) for 	
ytterligere presisering av forutsetninger.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	19	 	
Tabell 	4.1 	Beregningsforutsetninger i analysen*	 	
Parameter	 	Forutsetning	 	
Kalkulasjonsrente	** 	 	4 prosent kalkulasjonsrente for de første 40 	
årene etter 2012, 3 prosent fra og med år 41 til 	
og med år 75 og 2 prosent etter det	 	
Sammenstillingsår	 	2022	 	
Kroneverdi	 	2016	 	
Analyseperiode	 	40	 år 	
Levetid	 	75 år	 	
Realprisvekst per år:	 	
 	
 Kostnader	 	0 	
 Nytte	virkning	er som innebærer spart tid	 	1,3 	
 Øvrige nytte	virkning	er 	0 	
* Begrunnelse for valg av beregningsforutsetningene er gjengitt i Pedersen og Magnussen (201	5). **Gis en 	
definisjon i avsnitt 	11.1.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	20	 	
5 	Trafikkdata	 	
Ifølge 	AIS	-statistikk	, komple	ttert med	 sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 ble det i løpet av	 2013 	gjennomført 	1 582 	anløp til 	Kalvåg	 	
fiskeri	havn.	5 Det tilsvarer cirka 	4,3 anløp per døgn.	 	
Figur 	5.1 	viser anløp for ulike fartøyskategorier i	 løpe	t av 2013 	og deres g	jennom	-	
snittlige bruttotonnasje. 	Figuren viser at 1	 006 anløp ble gjennomført av fiskefartøy, 269 	
av passasjerskip, mens andre servicefartøy sto for 206 anløp. Fiskefartøyene hadde i 
gjennomsnitt en lengde på 19 meter, mens gjennomsnittlig b	ruttotonnasje for passasjer	-	
skip og andre servicefartøy var lik h	en	holds	vis 367 og 107.	 	
Figur 	5.1 	Antall anløp til fiskerihavna for ulike fartøyskategorier i løpet av	 	
2013, samt	 gjennomsnittlig bruttotonnasje*	 	
 	
*Størrelsen på fiskefartøyene er målt i lengde 	(meter	), mens	 alle andre fartøyskategorier	 er målt i 	
bruttotonnasje. Kilde: AIS og KVIRK 	v1.0	6 	
 
 	 	 	
5 AIS	-registreringer inkluderer fartøy over 15 meter. Fartøy under 15 meter er ikke pålagt å være utstyrt 	
med AIS	-sender, men en 	økende andel har slike sendere.	 19	367	107	
2807	
1971	
128	0	
7080	
775	
2576	
5549	
0	0	0	0	0	
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200	
Gjennomsnittlig bruttotonnasje (lengde i 	
meter for fiskerfartøy)	
Årlig antall anløp til fiskerihavnen	
Årlig antall anløp (venstre akse)	Gjennomsnittlig bruttotonnasje (høyre akse)*	
KVIRK 	2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	21	 	
6 	Prissatte nyttevirkninger	 	
KVIRK 	v1.	06	, dokumentert i Pedersen og Magnussen (201	5), legger til rette for pris	-	
setting av fem nytte	virkning	er, se avsnitt 	4.3. Disse prissatte nyttevirkningene 	
behandles i dette kapi	ttelet. 	Ikke alle prissatte nytte	virkning	er lar seg vurdere i KVIRK. 	
Disse 	virkning	ene gjennomgås i kapittel 	9. 	
6.1	 Reduserte reisekostnader ved økt tilgang 	til flere kaier	 	
Under befaringen i 	Kalvåg ble vi informert om at det er planer for utvikling av kaianlegg 	
i det nye havnebassenget i fiskeri	havna	. Planene	 er illustrert i figur 6.1. Som vi ser fra 	
figuren	, er det planlagt å bygge ut 120 meter kai i tilknytning til fastland (oppe til 	
venstre i havnebassenget) og 150 meter i tilknytning til molo vest (deltiltak 2), til 
sammen 270 meter kai. I tillegg er det 	løse planer om 	å etablere flytebrygger fra 	
fastlande	t (nede til venstre i havnebassenget) fra øvre del av molo vest (deltiltak 2). 	
Kartet 	skisserer at det kan bli bygd ut	 864 meter flytebrygge	r. Samtaler med Bremanger 	
Hamnekontor forteller oss at flytebryggene blir bygd hvis etterspørselen etter dem er 
tils	trekkelig stor.	 	
Figur 	6.1 	Illustrasjon av planer for det nye havnebassenget	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista Analyse AS	 	
I et samfunnsøkonomisk perspektiv blir v	erdien av 	kaiene fastsatt	 av etterspørselen	 	
etter kaiplasser.	 Samtaler med lokale fiskere og Bremanger fiskarlag forteller oss at 	
anslagsvis 10 fiske	fartøy	 vil etablere seg permanent i den nye havna. Disse fartøyene 	
ligger i dag spredt rundt i Bremanger kommune, i Måløy og i Florø. Tidligere	 leder	 av

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	22	 	
Bremanger fiskar	lag 	mener at de 10 fartøyene har en gjennomsnittlig reisedistanse på 	
15 kilometer fra der de ligger i dag til Kalvåg. 	Distansen 	virker rimelig da det er 20 	
kilometer til Florø og 37 kilometer til Måløy.	 	
Fiskere fra andre kommuner vil o	gså etterspørre kaiplass i den nye fiskeri	havna	. Dette 	
er spesielt aktuelt under makrellfiske, typisk 	fra juli til oktober	, som foregår i hav	-	
områdene utenfor Kalvåg. I den samme perioden er det også mye turistaktivitet og 
mange fritids	båter som besøker 	Kalvåg,	 noe	 som reduserer kapasiteten ytterligere.	 	
Presset er størst i august og september	, og det er ifølge lokale informanter observert 	
opptil 50 fiskefartøyer i havnebassenget	. I disse to månedene er det sagt at 	det 	i 	
gjennomsnitt er 20 fiskebåter 	som 	ikke får plass i Kalvåg	, og må se etter andre 	
liggekaier.	 	
På denne bakgrunn er vår vurdering at det er etterspørsel etter flere liggehavner i 
Kalvåg, og at tiltaket 	utløser en gevinst i form av sparte reisekostnader knyttet til dette. 	
Fiskefartøyene med lok	al tilhørighet, som ikke har kaiplass i Kalvåg i dag (cirka 10 	
stykker), vil etablere seg i det nye havne	bassenget. I tillegg vi	l iallfall	 20 fartøy bruke	 	
fiskeri	havna	 i to til tre måneder i løpet av året.	6 Det tilsier at det er etterspørsel etter 13	-	
15 	nye kaiplasser. Analyse av AIS	-data	, komplementert med sluttseddelstatistikk for 	
fartøy under 15 meter	 som ikke pliktig til å være utstyrt med AIS	-sender,	 tilsier at 	
gjennomsnittslengden på fiskefartøyene som an	løper Kalvåg er cirka 20 meter. 	15 nye 	
kaiplasser á 20 meter gir etterspørsel etter 300 meter kai. 	Det er derfor rimelig å legge 	
til grunn at det vil bli bygd 300 meter kai i tilknytning til det nye havnebassenget.	 	
For å verdsette virkningen i KVIRK	, må vi også angi hvor stor andel av år	et det er behov 	
for kaiplass. 10 av de 30 fartøyene som etterspør kaiplass vil ha Kalvåg som hjemme	-	
havn og sannsynligvis oppholde seg der store deler av året, mens makrellfiskerne fra 
andre deler av landet vil etterspørre kaiplass i to til tre måneder i l	øpet av året. 	
Sjablong	messig legger vi til grunn at gjennomsnittlig oppholdstid er 50 prosent av året. 	
Vurderingen støttes av lokale aktører vi har snakket med. 	 	
Ved å legge til grunn disse forutsetningene beregnes den årlige forventede samfunns	-	
økonomisk	e verdien av kortere ventetid til å være lik	 5,2	 millioner	 2016	-kroner. Ned	-	
diskontert over analyseperioden tilsvarer det en samlet samfunnsøkonomisk verdi på 
108,2	 millioner kroner i	 løpet 	av 40 år	. 	
6.2	 Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	
I KVIRK 	v1.0	6 kan man prissette verdien av reduserte reisekostnader for trafikk til 	
havna. For at denne 	virkning	en skal være relevant å trekke inn i vurderingen, må det 	
sannsynlig	gjøres at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på reisetid	- og/eller distanse	-	
kostna	den for fartøyene (som bruker havna i dag) for å komme seg inn i fiskerihavna. 	
Vår vurdering er at fjerning av skjærene i innfarten til fiskerihavna vil kunne redusere 
reisekostnaden noe på grunn av redusert reisetid og mindre drivstofforbruk til manøv	-	
rer	ing. Disse 	virkning	ene er imidlertid vurdert til å være så små at de ikke er 	pris	satt.	 	
 	 	 	
6 Vi har fått ulike tilbakemeldinger på hvor mange 	fiskefartøy som vil ønske å bruke den nye sjarkhavna. I 	
vårt hovedalternativ legger vi til grunn at 20 fiskefartøy vil bruke havna 2	-3 måneder i året, men viser 	
samtidig hva utfallet blir av en høyere etter	spørsel i avsnitt 11.6.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	23	 	
6.3	 Redusert ventetid for 	fartøy	 	
I KVIRK 	v1.0	6 kan man prissette verdien av redusert 	ventetid for	 trafikk til havna. For at 	
denne 	virkning	en skal være relevant å trekke inn	 i vurderingen, må det sannsynlig	gjøres 	
at tiltaket har en signifikant 	virkning	 på 	ventetid	 for fartøyene (som bruker havna i dag) 	
for å komme seg inn i fiskerihavna. Vår vurdering er at 	flytting av fiskeriaktivitet til det 	
nye havnebassenget vil kunne re	dusere ventetiden for enkelte fartøysanløp, men at 	
virkningen er 	utfordrende	 å 	kvantifisere	. Sett i sammenheng med at det allerede er 	
etablert en 	dypvannskai på Ka	lvøya (kai A i figur 3.1A) og 	det 	etter planen skal bygges ut 	
én til, bidrar det til å avlast	e presset på indre havne	basseng. Vi har derfor ikke 	pris	satt 	
virkningen.	 	
6.4	 Nye næringsarealer	 	
Den frigjorte massen fra mudringen	, som ikke brukes til moloene, 	skal flyttes til om	-	
rådene mellom 	kaianleggene langs fastlandet og fastlandet	 – slik at det kan et	ableres 	
nærings	arealer. Potensialet for omfanget av de nye næringsarealene er illustrert i	 figur 	
6.2.	 	
Figur 	6.2 	Illustrasjon av potensialet 	for nye næringsarealer	 	
 	
Kilde: Kystinfo, bearbeidet av Vista 	Analyse AS	 med innspill fra Bremanger Hamnekontor	 	
Sammen med Bremanger Hamnekontor har vi 	anslå	tt at de nye næringsarealene vil ha 	
en størrelse på om lag 	10 000	 m2. Dette tilsvarer 55,5 prosent av anslått potensial på 	 	
18	 000 m	2. Vurderingen bygger på kunn	skap om at hver fisker som etablerer seg i 	
fiskeri	havna	 ønsker tilgang 	til	 cirka 400 m	2 per fiskebåt	. 	
I avsnitt 6.1 argumenterte vi for at 10 fiskefartøy med stor sikkerhet vil etablere seg i 
fiskerihavna. Dette utløser etter	spørsel etter 4	 000 m	2 næringsarealer. Det er også 	
rimelig å legge til grunn at man etablerer et større areal 	enn 	dette. Det skal etableres 	
infrastruktur som bilvei	, og det for	ventes at flere andre servicebedrifter etablerer seg på 	
om	rådet	 (selv om dette er usikkert)	. 	Ved hjelp av KVIRK verdsettes disse nye 	
næringsarealene til å ha en verdi lik 	3,6 millioner 	2016	-kroner.	 Potensielt nytt 
næringsareal ≈ 
18.000 m2

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	24	 	
6.5	 Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	
Som vi kommer tilbake til 	i kapittel 9	, vil sannsynligvis tiltaket bidra til produktivitets	-	
gevinster for bedri	ftene Hydraulikk og Motor AS	 og Brødrene Larsen, som vil spare 	
ressurser og forbedre sin interne logistikk ved å flytte til det nye havne	bassenget. 	
Flytteplanene er imidlertid lite konkrete. 	Vi har	 derfor funnet det vanskelig å 	pris	sette 	
disse virkningene	. En mer detaljert beskrivelse av disse produktivitets	virkningene gis 	
imidlertid i kapittel 9.	 	
6.6	 Restverdi	 	
Tiltaket i Kalvåg forventes å ha en levetid på 75 år. Dette gjør at de samme årlige 
nyttevirkningene som finner sted i analyse	perioden på 40 år også 	vil påløpe fra år 41 til 	
75. Den neddiskonterte verdien av denne nytten, kalt restverdi, er beregnet til totalt 
26,8 millioner 2016	-kroner i 2022.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	25	 	
7 	Prissatte kostnadsvirkninger	 	
Prinsipielt beregnes de samfunnsøkonomiske kostnadene 	av	 et offentlig investeri	ngs	-	
tiltak ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som følger av tiltaket. 
Endringene i ressursbruk verdsettes v	ed hjelp av kalkulasjonspriser.	 	
Finansdepartementet (	2014	) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal 	
brukes i samfunns	økonomiske analyser:	 	
” I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer m	ed privat virksomhet, 	
benyttes 	følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene:	 	
 	Arbeidskraft: Brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale 
kostnader.	 	
 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og merverdiavgift, men inklusiv avgifter som er 
begrunnet med korreksjon for eksterne virkninger.	” 	
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser 
uten merverdiavgift, siden m	erverdiavgiften ikke har til hensikt å korrigere for eksterne 	
virkninger.	 	
Ytterligere en samfunnsøkonomisk kostnad er knyttet til at tiltaket finansieres gjennom 
generelle skatter, den såkalte skattefinansieringskostnaden.	7 Denne kostnaden skiller 	
seg fra 	de andre kostnadene. Finansdepartementet (	2014	) presenterer den slik:	 	
”Skattefinansieringskostnaden er den marginale kostnaden ved å hente inn en ekstra 	
skattekrone. Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle 
sektorer. Grunnla	get for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning 	
for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet	.” 	
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
tiltak i 	fiskeri	havna	, berører Kyst	verkets og kommune	ns: 	
 	investeringer i 	utdyping	, moloer og merking	 	
 	kostnader ved investeringer	, drift	 og re	-investeringer	 i kommunale og private 	
kaianlegg og næringsarealer	. 	
Et hvert teknisk inngrep av den typen som vurderes her	, vil ha 	virkning	er på land	skap, 	
miljø og friluftsliv. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved slike 	virkning	er er i 	
prinsippet folks betalingsvillighet for å unngå dem (eventuelt den kompensasjon de må 
ha for å akseptere dem). Denne kostnaden kan man anslå for større 	virkning	er ved br	uk 	
av etablerte økonomiske verdsettingsmetoder. KVIRK 	v1.0	6 (se Pedersen og Magnussen, 	
2015	) behandler disse 	virkning	ene som ikke	-prissatte 	virkning	er. Disse 	virkning	ene er 	
vurdert i kapittel 9.	 	
 	 	 	
7 Også kalt skattekostnaden.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	26	 	
7.1	 Kystverkets investeringskostnader	 	
Den samfunnsøkonomiske 	investeringskostnaden er verdien av ressursbruken knyttet 	
til å gjennom	føre tiltaket. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, 	se avsni	tt 3	.2, innebærer til	-	
taket	 fire deltiltak	. 	
Kystverket 	forventer at 	den samlede 	investeringskostnaden	 av å gjennomføre tiltaket 	er	 	
75	,1 millioner	 2014	-kroner 	inkludert	 merverdiavgift	. Det tilsvarer	 63,3 	millioner kroner 	
eksklusiv merverdiavgift i	 	2014	-kroner	. 	Med 10 prosent fagkostnader utgjør 	
investerings	kostnaden 69,6 millioner 2014	-kroner, 	tilsvarende	 72,9 millioner 2016	-	
kroner.	 	
Vårt mandat innebærer at sammenstillingsåret skal være 	2022 og	 at 	investerings	-	
kostnaden forventes å påløpe i 	2021.	 Den oppdiskonterte	 investeringskostnaden	 	
eksklusive merverdiavgift	 fra	 2021	 til	 2022	, med 4	 prosent 	kalkulasjon	srente	, er lik	 75,8	 	
millioner	 201	6-kroner.	 	
7.2	 Kystverkets vedlikehold	s- og re	-investeringskostnader	 	
Tiltaket in	nebærer 	som nevnt	 å utdype	 havnebassenget	, bygge	 to moloer	, etabler	e fem 	
HIB	-er og utdyp	e to grunner i innfarten.	 	
Grunnforholdene tilsier at det ikk	e vil bli et 	framtid	ig behov for vedlikeholdsmudring 	
inne i havnebassenget for å opprettholde planlagt dybde. 	Siden referanse	alternativet 	
heller ikke innebærer vedlikeholdsmudring for å opprettholde dagens dybde, vil ikke 
tiltaket inneb	ære besparelser på 	det området.	 	
Moloen	e i Kalvåg er dimensjonert med utgangspunkt i bølg	ebelastning fra to typer 	
bølger, som kan opptre samtidig eller uavhengig av hverandre	: 	
 	Lokale bølger som er dannet i Frøysjøen og fjordområdet øst, sør og sørvest for 
Kalvåg	 	
 	Dønning og ha	vsjø fra Nordsjøen. Pga	. skjerming og bunnforhold er det bare 	
bølger i en sektor fra 210º 	– 300° som har mulighet til å komme inn, med en 	
hovedtyngde rundt retning 210º 	– 240°.	 	
SINTEF 	(2011)	 har undersøkt data for bølgene og funnet at til sammen gir lokalg	enerert 	
vindsjø og dønning/havsjø en sam	let signifikant bølgehøyde på 2,	76 m	eter	. Denne 	
bølgehøyden forventes å opptre med et gjentaksintervall på 100 år i området sør for 
Kalvåg.	 Stigning av havnivået er det også tatt hensyn	 til. 	Moloen i Kalvåg er altså 	
dimensjonert med strenge krav til sikkerhet	, noe som også v	il gi utslag i lave eller ingen	 	
vedlikeholdsutgifter i løpet av tiltakets forventede levetid	 på 	75 år	. 	
De fem nye HIB	-ene vil utløse 	høyere vedlikeholdskostnader enn i referanse	alternativet. 	
Ifølg	e Kystverket 	påløper det en vedlikeholdskostnad på 84	 000 kroner per HIB hvert 	
femtende år. For å trekke fra merverdiavgift tar vi utgangspunkt i andelen mer	verdi	-	
avgift for investeringskostnaden, som er 15 prosent. Vi ender da opp med 71	 400 kroner 	
per H	IB, og 357	 000 for alle fem HIB	-ene. Denne kostn	aden påløper hvert	 femtende år i 	
analyseperioden. 	Neddiskontert til 2022 over analyseperioden på 40 år utgjør kost	-	
naden 	368	 000 201	6-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	27	 	
7.3	 Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	
Som	 nevnt under avsnitt 6.1 e	r det 	ut	arbeidet 	planer for utvikling av næringsarealer og 	
kaianlegg i tilknytning til det nye havnebassenget i fiskeri	havna	. I avsnitt 6.1 	kom vi 	
fram til at det er rimelig å legge 	til grunn at det blir bygd 300 meter kai i 	tilknyt	ning til 	
det nye havne	bassenget	. 300 meter kaianlegg er kostnadsberegnet til 	83,8	 millioner 	
201	6-kroner i 2022.	 	
I avsnitt 6.4 argumenterer vi for at det vil bli etablert 1	0 000	 m2 nytt næringsareal	 til 	
venstre for havnebassenget. 	I kostnadskalkylen	 framkommer det at Kystverket vil dekke 	
deler av kostnadene 	knyttet 	til dumping av løsmasse og oppfylling av sprengsteinmasser 	
i dette området	 som et bidrag til å realisere 	de 	nye nærings	arealer. 	 	
Utdypingene frigjør totalt 131	 600 am	3 sprengstein og 17	 820 am	3 løsmasse	. Moloene 	
har et teoretisk behov på 62	 000 am	3 sprengstein. Dette gir en rest på 69	 600 am	3 	
sprengstein og 17	 820 am	3 løsmasse som kan benyttes til å etablere næringsarealet 	
mellom havne	bassenget og fastlandet. Disse m	assene er i seg selv i	kke tilstrekkelig 	til	 at 	
området kan benyttes som næringseiendom. Området må planeres, dekkes med singel 
eller grus og sikres mot ras mot sjøsiden. Det er naturlig å tro at 	Bremanger	 kommune 	
vil påta seg å organisere planeringsarbeidet, men det er aktørene	 som etablerer seg på 	
tomten	e, som må betale ekstrakostnaden som ikke dekkes av Kystverket. 	 	
Det er usikkert hvor store kostnader som gjenstår for å realisere de nye nærings	-	
arealene. 	På samme måte som Pedersen 	mfl.	 (201	2) legger vi 	sjablongmessig til 	grunn 	
en ekstrakostnad knyttet til planering, sikring og gruslegging på 100 kroner per m	2 	
næringsareal. Disse forutsetningene betyr at 	realiseringskostnaden utgjør en nåverdi i 	
2022	 på 	1,1 million	 kroner (	201	6-kroner).	 	
Totalt har vi beregnet at tiltaket ut	løser private eller offentlig investeringer på 	84	,9 	
millioner kroner. Samtaler med aktørene i havna og kommunen tilsier at investeringen 
blir finansiert av et spleiselag mellom aktørene, kommunen og fylkeskommunen. 
Sjablong	messig legger vi til grunn en 50	:50 deling mellom private og offentlige aktører.	 	
7.4	 Skattefinansieringskostnaden	 	
Skattefinansieringskostnad	en er ifølge Finansdepartementet (	2014	) lik 20 prosent av 	
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. Det offentlige finansieringsbehovet 
er i	 dette tilfelle kostnader som 	finansieres over	 statlige og kommunale budsjetter. 	 	
Det samlede offentlige finansieringsbehovet knyttet til tiltakene ved	 Kalvåg 	fiskerihavn 	
er beregnet til en nåverdi på 	118,6	 millioner 	201	6-kroner, hvilket gir en skattef	-	
ina	nsieringskostnad på 	23,7	 millioner 	201	6-kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	28	 	
8 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
I dette kapittelet vil vi vurdere de ikke	-pris	satte virkningene (kapittel 8.1	-8.7). En del av 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene er vurdert til ikke å være relevante for tiltaket. For 	disse 	
gis en kort begrunnelse for dette.	 	
8.1	 Verdi av endret ulykkesrisiko	 	
Ifølge AIS	-statistikken	, supplert med sluttseddelstatistikk fra Fiskeridirektoratet for 	
fiskefartøy under 15 meter,	 var det 	1 582 	anløp til 	Kalvåg	 fiskerihavn i 201	3. En hensikt 	
med tiltaket er 	at anløp av fiskefartøy flyttes inn til det nye havnebassenget, slik at det 	
blir bedre plass 	for fiskerinæringen 	til	 å utvikle seg i Kalvåg. En positiv bivirkning er at	 	
andre 	fartøy	 (spesielt fritidsfartøy) i det gamle havne	ba	ssenget	 også får bedre 	
manøvreringsmuligheter	. Isolert sett bidrar dette til enklere manøvrering og redusert 	
risiko for kollisjoner med andre 	fartøy	. 	
Lokale informanter påpeker at situasjonen er spesielt utfordrende i månedene august og 
september. I disse 	månedene pågår makrellfiske i havområdene utenfor Kalvåg, 	noe 	som 	
bidrar til at det er spesielt mange fiskefartøy i Kalvåg, samtidig som det er en periode 
hvor mange turister/fritids	fartøy	 besøker havna. 	Virkningen kan motvirkes delvis av at 	
enklere manøvr	ering og redusert kollisjonsrisiko i seg selv kan generere mer trafikk til 	
havna	. Det er imidlertid grunn til å anta at flere anløp til 	Kalvåg	 vil føre til færre anløp 	
andre steder, slik at 	netto	virkningen 	blir omtrent null.	 	
Fjerning av grunner (deltiltak	 4G og 4F i figur 3.3 i avsnitt 3.2) 	og 	etablering av grønn 	
HIB ved Storeflua vil 	redusere 	risikoen for grunnstøting	, s	pesielt 	for de større fartøyene	 	
på opp mot 140 meter som 	vil 	anløpe de	t nye 	kaianlegget 	på Kalvøya (se figur 3.1 i 	
avsnitt 3.1)	. 	
Vi venter at tiltaket 	vil	 bidra til redusert sannsynlighet 	både 	for grunnstøt	ing	 og 	
kollisjoner. Vi vurderer derfor virkningen på ulykkesomfang som liten positiv. Siden det 
ikke er registrert større ulykker i området tidligere	, er det ikke naturlig å tro a	t konse	-	
kvensen per ulykke endres i nevneverdig grad. Verdien per ulykke vurderes derfor til å 
være liten. 	Alt i alt vurderes konsekvensen av endret ulykkesrisiko å 	ha en liten positiv 	
konsekvens (+).	 	
8.2	 Fiske og akvakultur	 	
Det 	finnes 	ingen 	lokalitet for akva	kultur 	i nærområdet. 	I sjøområdet 	sør for Kalvåg	 	
drives det fiske med passive 	og aktive 	redskaper	 (grå og lilla områder i figur 	8.1). 	Det er 	
også to områder avsatt til «låssettings	plasser	8» (markert med rødt i 	samme kartutsnitt	). 	
Selv om de ikke er i bruk	 i dag kan de ha en verdi i fremtiden. 	Slike etablerte 	
låssettingsplasser 	bør derfor	 ivaretas ved nye planer. 	Tiltaket vil som nevnt bidra til 	
mindre trafikk i dette havnebassenget, som is	olert taler for en forbedring. 	Under denne 	
forutsetning	en	 er v	år vur	dering at tiltaket i Kalvåg 	har en liten positiv konsekvens på	 	
fiske og akvakultur (	+). 	
 	 	 	
8 En låssettingsplass er definert som et sjøområde i nærheten av strandlinjen der topografiske og 
hydrografiske forhold er slik at et notsteng kan låssettes der, noe som betyr at fisken kan oppbevares i	 	
noten/innhegningen til den er klar for omsetning (www.fiskeridir.no).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	29	 	
Figur 	8.1 	Fiske og akvakultur i området rundt Kalvåg	 	
 	
Kilde: 	Kartutsnitt fra 	Kystinfo	 	
8.3	 Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	
Under befaring i Kalvåg fr	amkom det tydelig at havna over tid har blitt et	 attraktiv	t 	
reise	mål for fritidsbåtene i nærområdet. Økt fritids	båttrafikk har isolert sett bidratt til 	
mindre plass til sjarkflåten. Tiltaket vil bidra til å redusere denne intere	ssekonflikten	, og 	
gi større kapasitet til å ta imot 	fiskefartøy og 	fritidsbåter 	med turister/	tilreisende. 	
Isolert sett taler dette for at tiltaket kan bidr	a til økt kapasitet i havnebassenget til å ta 	
imot flere fritids	båter/turister. Et større manøvrerin	gsareal og mindre trafikk i havne	-	
bassenget vil også kunne gjøre det mer attraktivt å anløpe havna. Vi tror dette vil kunne 
bidra til noe mer turisme og gjøre opplevelsen bedre for de	m	 som ville besøkt havna 	
uavhengig av tiltaket.	 	
Selve mudringen vil i liten grad påvirke friluftslivet. Deponering av mudringsmasser 	vil 	
anvendes til å realisere næringsarealene i tilknytning til det nye havnebassenget og 	vil 	
derfor ikke føre til 	negative konsekvenser for friluftslivet i området.	 	
Flere 	turister til Kalvåg vil også øke 	antall overnattinger og restaurantbesøk til	 Knut	-	
holmen Restaurant/Hotell	. Sannsynligvis vil den økte aktiviteten 	i stor grad 	gå på 	
bekostning av mindre aktivitet til andre aktører i tilsvarende havner i nærområdet. Det 
er 	flere turløyper i området, men ingen i direkte tilknytning til det nye havne	bassenget. 	 	
Vi forventer at tiltaket bidrar til at turistene som uavhengig av tiltaket besøker Kalvåg 
med fritidsfartøy	, får en bedre opplevelse av å besøke havna, og muligens at 	noen flere 	
turister velger å besøke havna som følge av forbedringen. Verdien per turist vurderes 
imidlertid til å være 	begrenset av at anløpet er relativt 	kort	 samtidig som det man alltid 	
kan vente med å anløpe på tidspunkter det er liten annen aktivitet. 	 	
Samlet konsekvens for friluftslivet settes derfor til 	å være	 liten positiv (+).	 	
8.4	 Kulturminner (kulturell arv)	 	
Ifølge iVest Consult (2012) er d	et registrert 	et 	marin	t kulturminne nord (2010) og 	øst	 	
(1994) for 	Kalvøya.	 Planlagte t	iltak	 i fiskerihavna	 påvirk	er ikke 	kulturminne	 på 	
nordsiden 	av Kalvøya	. Utdypingen i innfarten til den nye fiskeri	havna	 og moloen sørøst 	
for Kalvøya (deltiltak 3 i figur 3.2) kunne kommet i konflikt med 	registreringer 	fra 	1994	. 	
Disse	 enkeltfunnene er 	ifølge iVest Consult 	samlet	 inn, som innebærer at ikke er noe 	
igjen av kulturminnet ute i sjøen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	30	 	
Denne vurderingen støttes av 	Bergen Sjøfartsmuseum	, som	 har uttalt 	til Kystverket 	at de 	
ikke kommer til å kreve marinarkeologiske undersøkelser 	i forbindelse med tiltaket	. 	
Dette på bakg	runn av tidligere undersøkelser og kunnskap om området.	 	
Sett i sammenheng med at det ikke er	 registrert kulturminner i 	tilknytning til det nye 	
havne	bassenget	 i Kystinfo	, er 	virkning	en 	på kulturminner og kulturell arv 	vurder	t til å 	
verken påvirke omfang 	eller verdi (0).	 	
8.5	 Naturmiljø, inkludert marint biologisk mangfold	 	
iVest Consult (2012) påpeker at 	det er gjort funn av 	fire	 rødlisteart	er innen	for plan	-	
området	 Kalvøya og tilgrensende områder.	 Registrerte rødlistearter er grønlands	måke 	
og tre kar	plante	arter	 (svartterteknapp, røsslyng og sylsmåave). 	En nærmere søk i art	s-	
data	banken	s oversikt over norske rødliste arter fra 2010	 (www.artsdatabanken.no	) 	
viser at:	 	
 	Grønlandsmåke	: Arten er i	kke vurdert.	 	
 	Svarttertek	napp	: Arten er etablert med reproduserende bestand i Norge og er 	
vurdert til å ha sikker bestandssituasjon.	 	
 	Røsslyng	: Arten er etablert med reproduserende bestand i Norge og er vurdert til 	
å ha sikker bestandssituasjon.	 	
 	Sylsmåave	: Arten er i	kke er vurdert.	 	
Dette taler for at tiltaket ikke 	påvirker rødlistearter.	 	
I 2011 gjennomførte Fjord	-Lab (Fjord	-Lab, 2011) en analyse av bunnsedimenter fra 11 	
lokaliteter i området i og rundt Kalvåg fiskerihavn. En av lokalitetene var midt i det plan	-	
lagte havnebassenget f	or den nye fiskeri	havna	. Prøven viste at sedimentene fra denne 	
lokaliteten inneholdt fin skjellsand. 	 	
Skjellsand er delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De 
viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er mollusker (skjell og	 snegler), rur, 	
kråkeboller og kalkalger. Ifølge 	Miljød	irektoratet er skjellsand en viktig naturtype fordi 	
det er	 en habitat som ofte er rik på bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte	- og oppvekst	-	
områder for fler	e fiskearter. Større krepsdyr benytter skjells	and	bankene til	 parrings	-	
plasser og ved skallskifte, i tillegg til at de finner 	nærings	grunnlag der. 	Det foregår 	en	 del	 	
utvinning	 av 	skjellsand	 langs	 kysten,	 blant	 annet til	 bruk 	som	 kalknings	middel i land	-	
bruket og som tilskudd i fôr 	osv.	 Skjellsand regnes som en 	ikke	-fornybar ressurs inne	n-	
for overskuelige tidsrammer. 	 	
Utdypingen av havnebassenget vil sannsynligvis ødelegge dette naturmiljøet. Det er 
imidlertid usikkert hvor stort omfanget av tilsvarende naturmiljø er i nærområdet, 	og 	
der	med	 om det vil ha virkning på artsmangfoldet i området rundt fiskeri	havna	 som ikke 	
blir direkte påvirket av tiltaket. Det er ikke vurdert å flytte skjellsanden til området sør 
for de	t nye havnebassenget	, siden løsmassen	e er planlagt til å realisere nærings	areal	ene 	
i tilknytting til havnebassenget	. 	
Denne oppsummeringen av tidligere vurderinger for området Kalvøya taler for at 
Kystverkets tiltak 	i liten grad 	vil ha innvirkning på na	turmiljø og biologisk mangfold, 	
bortsett fra skjellsandmiljøet og biologisk	 mangfold i utdypingsområdet. Det	te kan ha 	
negativ påvirkning på fisk og større krepsdyr. 	I d	enne analysen forutsetter 	vi 	at 	man i 	
det 	pågående planarbeidet	 for	 området sør for Kalvøya ikke indenti	fiserer nye funn av

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	31	 	
rødlistearter eller 	andre 	sårbare 	natu	rtyper.	 Ut fra hva vi vet 	er vår vurdering at tiltaket 	
vil	 ha en liten negativ påvirkning på	 naturmiljø og marint biologisk mangfold (	-). 	
8.6	 Forurensede sedimenter og annen forurensing	 	
Tiltaket kan potensielt gi en positiv virkning dersom det innebærer 	opprydning av for	-	
urensede sedimenter, men kan også bidra til oppvirvling og spredning av bunn	-	
sedimenter, støyforurensing, økt lokal luftforurensing, luktforurensing og/eller vann	-	
forurensing. 	 	
I 2011 gjennomførte Fjord	-Lab (	Fjord	-Lab, 2011)	, på oppdrag f	ra Bremanger kommune,	 	
en miljøundersøkelse av Kalvøy	sund og Kalvøy Sør.	 	Undersøkelsen 	viste at 	
bunnsedimentene i utdypingsområdet (deltiltak 1 i figur 3.2) hadde en særdeles god 
tilstand, uten noen form for forurensing. 	Den samme konklusjonen ble fattet a	v 	
Multiconsult AS	 i 2012. På oppdrag fra Kystverket gjennomførte de en miljøgeologisk 	
undersøkelse	 av sedimentene i det planlagte havnebassenget	. Det ble ikke påvist 	
forurensing 	i sedimentene.	 Disse to undersøkelsene 	taler for at tiltaket ikke kan bidra ti	l 	
en forbedring. 	 	
Tiltaket vil, som tidligere nevnt, sannsynligvis bidra til 	at fiskere,	 mekanisk ver	ksted	 og	 	
mottaksanlegg etablerer seg i havna. Næringsvirksomheten vil kunne bidra til økt støy	 	
og 	økt lokal luftforurensing	 (både som følge av mer biltrans	port til fiskeri	havna	 og mer 	
fiskebåtaktivitet)	 og vannforurensing	 ved utslipp fra fiskebåtene	. Om dette skjer og 	
eventuelt 	i hvilket omfang	, er usikkert. 	Siden mye av aktiviteten flytter fra det andre 	
havne	bassenget, som ligger rett ved siden av, og resten kommer fra andre områder vil 	
sannsynligvis nettovirkningen 	til sjøs 	være neglisjerbar. 	 	
På land er imidlertid situasjonen litt anner	ledes. Bilveien gjennom Kalvåg ut til det nye 	
havnebassenget er smal og 	ligger tett på husene i tettstedet. Økt biltrafikk på veiene kan 	
være til sjenanse for de som bor der, spesielt tett inntil veien. Dette er en virkning som 
ble nevnt under befaringen. Samtidig vil utviklingen av industriområdet på Kalvøya 
uansett 	bidra til	 en økt biltrafikk. Ekstraulempen av den nye fiskeri	havna	 vil sann	-	
synligvis 	være 	marginal.	 	
Vår vurdering er at tiltaket 	vil ha en liten negativ	 konsekvens på forurensing (	-). 	
8.7	 Landskap/estetiske tjenester	 	
Moloene og utvikling av det nye næringsområdet vil 	kunne	 påvirke 	landskap og estetikk. 	
Det 	er 	ikke mange hus med direkte utsyn mot moloene og det nye næringsarealet	. 	
Imidlertid	 går det en mye brukt tursti opp til utkikkspunktet Varden. Utsikten fra 	
Varden er vist i figur 8.2. Vår vurdering er 	at 	noen turgå	ere sannsynligvis vil få en 	
redusert opplevelse av å besøke Varden etter tiltaket, og at 	konsekvensen 	på	 land	-	
skap	/estetiske tjenester er	 liten negativ (	-).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	32	 	
Figur 	8.2 	Utsikt fra 	Varden	* 	
 	
* Utkikkspunktet Varden ligger rett sør for Kalvåg fiskerihavn, nordvest for det nye havnebassenget. 	Kilde: 	
Vista Analyse	 (bildet er tatt 	ved	 befaringen i Kalvåg den 26. juni 2014).

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	33	 	
9 	Omtale av virkninger som ikke vurderes i KVIRK	 	
Denne samfunnsøkonomiske ana	lysen er en forenklet analyse i den forstand at 	
virkning	er som ikke er inkludert i KVIRK 	v1.0	6 i utgangspunktet ikke inkluderes i 	
analysen. Vi har likevel valgt å omtale disse 	virkning	ene. Beslutningstaker vil dermed ha 	
mulighet til å vurdere om de nytte	- og kostnads	virkning	ene som ikke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.0	6 trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i den ene eller andre 	
retningen.	 	
I løpet av prosjektet har vi identifisert følgende nytte	- og kostnads	virkning	er som ikke 	
er inkludert i KVIRK 	v1.0	6: 	
 	Tr	afikale 	virkning	er	 	
 	Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet til det nye havnebassenget	 	
 	Gevinster ved å samlokalisere verdikjeden	 	
I det følgende gir vi en kort beskrivelse av hver av 	virkning	ene.	 	
9.1	 Trafikale 	virkning	er	 	
KVIRK 	v1.05	6 inkluderer ikke vurderinger av trafikale 	virkning	er som:	 	
 	Nyskapt	- og overført trafikk.	 Fiskerihavn	tiltaket	 kan bidra til	 flere fartøy til sjøs 	
uten at det blir mindre transport på land	 og/eller flere fartøy til sjøs ved at det 	
blir mindr	e transport på lan	d. Nyskapt og overført trafikk er en samfunns	-	
økonomisk gevinst 	dersom	 trafikken samlet sett blir mer kostnadseffektiv eller 	
miljøvennlig.	 	
 	Mer last per 	skip	 og større 	skip	. Fiskerihavn	tiltaket kan bidra til at f	artøy som 	
benytter seg av havna eller farlede	n kan ha større last og	/eller fartøy	størrelsen 	
kan øke over tid.	 Den samfunnsøkonomiske verdien av slik tilpasning er at 	
realkapitalen blir bedre utnyttet, samt at logistikken langs kysten generelt blir 
forbedret.	 Siden modellrammeverket ivaretar 	Kystverkets for	ventninger om 	
framtidig fartøysutvikling	, handler denne 	virkning	en kun om diskrete endringer i 	
fartøystørrelsen som blir utløst av tiltaket.	 	
 	Redusert drivstoffbruk ved mindre bølger.	 En ny eller utvidet molo kan bidra 	
til mindre drivstoffor	bruk for fartøyene som skal ut av fiskeri	havna	. Mindre tung 	
sjø, spesielt for fartøy med retning ut av havna som kjører motstrøms, kan 
redusere drivstofforbruket.	 	
9.2	 Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet	 til det nye havne	-	
bassenget	 	
Samtaler med bedrifte	ne som er lokalisert i Kalvåg i dag	, tilsier at det vil 	bli 	
produktivitets	forbedringer ved etablering av den nye fiskeri	havna	. Virkningen ser ut til 	
å være størst for Hydraulikk og Motor AS som i dag er etablert mellom anlegget til 	
Brødrene Larsen Eftf. 	AS og Norway Pelagics anlegg (se figur 2.2). Bedriften, som utfører 	
det meste av teknisk vedlikehold og reparasjon for den lokale sjarkflåten og tilreisende 
båter, har til tider utfordringer ved at de har begrenset tilgang 	til	 kaianlegg utenfor sine 	
kontor	lokaler. De har blant annet ikke kaiplass nok til at et fartøy på 50	-60	 meter	, som

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	34	 	
ansees som en hovedkunde, blir liggende utenfor verkstedet. Dette bidrar til unødvendig 
tidsbruk med å flytte båtene. 	 	
Ut fra 	samtaler med Hydraulikk og Motor AS virker det 	sannsynlig at de vil etablere seg i 	
tilknytning til det nye havnebassenget, noe som både vil bidra til at selskapet kan utføre 
vedlikehold/reparasjon på større 	fartøy	 (utvide virksomheten) og unngå unødvendig 	
tidsbruk. Sett i sammenheng med at utvidelse av	 virksomheten må gå på bekostning av 	
mindre oppdrag for konkurrentene er kun den siste virkningen å anse som en 
produktivitets	forbedring. Flytteplanene er imidlertid lite utviklet	, og det er vanskelig å 	
anslå spart tidsbruk per år. På denne bakgrunn har 	vi ikke valgt å prissette virkningen.	 	
Brødrene Larsen har også uttrykt at de ser på muligheten for å flytte til de nye nærings	-	
arealene i tilknytning til det nye havnebassenget. Flyttingen vil gi større mulighet til å 
utvide lagerkapasitet og mer effektive	 leveranser. Som for Hydraulikk og Motor AS er 	
planene foreløpige, og derfor vanskelig å 	pris	sette.	 	
9.3	 Mulige g	evinster ved å samlokalisere 	virksomheter i 	verdi	kjeden	 	
Lokale informanter vi har snakket med har vært opptatt av at etablering av den nye 
fiskeri	havna	 og samlokalisering av fiskere vil bidra til at det er attraktivt for andre typer 	
bedrifter å etablere seg der. 	I tillegg til at Hydraulikk og Motor AS og Brødrene Larsen 	
kanskje 	vil flytte virksomheten til området i tilknytning til det nye havne	bass	enget tror 	
man også at andre servicebedrifter som leverandører av 	«agn og is»	, bunkers og 	
skipselektronikk vil følge etter. Dette vil potensielt bidra til lavere transaksjons	-	
kostnader horisontalt og vertikalt i verdikjeden. I likhet med virkninger av at H	ydraulikk 	
og Motor AS og Brødrene Larsen flytter på seg	, er dette en utfordrende virkning å 	
kvantifisere og 	priss	ette. Vi har derfor valgt ikke 	å gjøre det.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	35	 	
10	 Samfunnsøkonomisk vurdering	 	
I det følgende oppsummeres alle samfunnsøkonomiske 	virkning	er som er vu	rdert og 	
omtalt i analysen. I avsnitt 	10	.1 gjennomgås de prissatte 	virkning	ene og i avsnitt 	10	.2 	
gjennomgås de ikke	-prissatte. Dette er en forenklet analyse, der vi har benyttet KVIRK til 	
å vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene. Relevante 	virkning	er som ik	ke er inkludert i 	
KVIRK 	v1.0	6 er oppsummert i avsnitt 	10	.3. 	I avsnitt 	10.4 synliggjør vi hvilken størrelse 	
de ikke	-prissatte 	virkning	ene må ha for at tiltaket totalt sett skal v	ære samfunns	-	
økonomisk lønnsomt. Til slutt gir vi en samlet vurdering av 	tiltaket.	 	
10.1	 Prissatte virkninger	 	
Nåverdien av t	allfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader av 	tiltaket 	i Kalvåg 	
fiskerihavn	 er beregnet til	 184,8	 millioner kroner	. Nåverdien av tallfestet for	ventet 	
samfunns	økonomisk nytte er beregnet til 	138,6	 mil	lioner kroner. Differansen mellom 	
kostnader og 	tallfestet nytte	 forventes dermed å være	 -46,2	 millioner kroner	, d	et 	vil si at 	
tiltaket har en 	negativ prissatt 	nettonytte. Tallene er neddisk	ontert til 	2022 	og måles i 	
201	6-kroner.	 	
Figur 	10.1	 viser samfunnsø	konomisk kostnad, nytte og nettonytte for alle prissatte 	
virkninger.	 	
Figur 	10	.1 	Prissatte samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av tiltaket, nåverdi 	(i 	
20	22	) i millioner 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
Tabell	 10	.1 gir en oversikt over de ulike 	virkning	ene som er prissatt og deres størrelse. 	
Som vi ser fra tabellen	, har vi prissatt	 fire 	kostnadskomponenter og 	to 	nytte	virkning	er.	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger på 
no	en sentrale forutsetninger. I denne sammenheng er det nyttig å under	søke om 	
resultatene er robuste for partielle endringer i disse forutsetningene. Resultater fra 
følsomhets	analysen er rapportert i kapittel 	11. 	
 184,8	
138,6	
-46,2	
-100
-50
0
50
100
150
200
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prissatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prissatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	36	 	
Tabell 	10	.1 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltaket 
i Kalvåg fiskerihavn, nåverdi i 2022 i millioner 201	6-kroner	 	
Samfunnsøkonomiske kostnader	 	 Millioner kroner	 	
Kystverkets investeringskostnader	 	75,8	 	
Vedlikeholds	- og reinvesteringskost	na	der	 	0,4	 	
Private eller offentlige investeringer som utløses av tiltaket	 	84,9	 	
Skattefinansieringskostnad	 	23,7	 	
Samfunnsøkonomisk nytte	 	Millioner kroner	 	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	- og 	nødkaier	 	108,2	 	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havna	 	0,0 	
Redusert ventetid for 	fartøy	 	0,0 	
Nye næringsarealer	 	3,6 	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	 	0,0 	
Restverdi	 	26,8	 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
10.2	 Ikke	-prissatte virkninger	 	
I tabell 10.2 	gis en oppsummering av de ikke	-prissatte 	virkning	ene og vurderingen av 	
disse.	 	
Tabell 	10	.2 Vurderinger av ikke	-prissatte virkninger	 	
Ikke	-prissatte 	virkning	er 	Vurdering*	 	
Verdi av endret ulykkesrisiko	 	+ 	
(Fiske) og akvakultur	 	+ 	
Rekreasjon og friluftsliv/turisme	 	+ 	
Kulturminner (kulturell arv)	 	0 	
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold	 	- 	
Forurensede sedimenter og annen forurensning	 	- 	
Landskap/estetiske tjenester	 	- 	
*Definisjon av vurderingen av ikke	-prissatte 	virkning	er fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget 	
stor negativ konsekvens (	----	), angir at 	virkning	en er vurdert til ikke å være signifikant forskjellig fra 	
null.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	37	 	
10.3	 Virkninger som ikke vurderes i K	VIRK	 	
Dette er en forenklet analyse i den forstand at vi har benyttet KVIRK 	V1.0	6 til å prissette 	
og vurdere nytte	- og kostnads	virkning	ene som ventes å oppstå som følge av tiltaket. 	
Noen relevante 	virkning	er er ikke inkludert i KVIRK 	v1.0	6, men er omtalt i 	analysen. 	
Disse er:	 	
 	Trafikale 	virkning	er	 	
 	Gevinster ved flytting av næringsvirksomhet til det nye havnebassenget	 	
 	Gevinster ved å samlokalisere verdikjeden	 	
10.4	 Indirekte verdsetting av ikke	-prissatte og ikke	-vurderte 	
virkninger	 	
I en forenklet analyse som dette er ikke alle 	virkning	er prissatt. For at tiltaket skal være 	
lønnsomt, må de ikke	-prissatte 	virkning	ene og 	virkning	er som ikke vurderes i KVIRK 	
minst være lik	 -46,2	 millioner kroner, det tilsvarer en årlig nytte (annuitet) p	å 	2,3	 	
millioner kroner.	 	
10.5	 Samlet vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger	 	
Utdyping	, bygging av moloer, fjerning av grunner og merking i innseilingen	 i Kalvåg	 gir 	
en 	negativ prissatt netto	nytte for samfunnet på 	46,2	 millioner kroner. Tiltaket gir flere 	
virkninger som ikke er prissatt	, og 	noen som ikke vurderes i KVIRK	. Samlet sett må disse 	
virkningene 	ha 	en årlig verdi på	 minst	 2,3	 millioner kroner 	for at tiltaket skal være 	
samfunns	økonomisk lønnsomt.	 	
Nåverd	ien av samlet prissatt nytte er 	138,6	 millioner	 kr	oner. Den prissatte nytten er 	
knyttet til redusert	e reisekostnader ved økt tilgang til nye liggekaier i det nye havne	-	
bassenget, verdi av nye næringsarealer og restverdi	. De viktigste prissatte kostnads	-	
elementene er investeringskostnaden	, kostnaden av å	 etablere nye kaianlegg	 og den 	
tilhørende skatte	finansierings	kostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 	184,8	 	
millioner kroner. Vi har identifisert 	seks 	ikke	-prissatte virkninger. Tiltaket vil etter vår 	
vurdering bidra til redusert ulykkesrisiko og 	gjøre det bedre for turister og tilreisende 	
med båt	. S	amtidig bidra 	tiltaket 	til mer biltrafikk gjennom Kalvåg og landskaps	bildet kan 	
bli negative påvirket.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	38	 	
11	 Følsomhetsanalyser	 	
Den samfunnsøkonomiske analysen av Kystverkets investering i fiskerihavna bygger	 på 	
noen få sentrale forutsetninger. Det er derfor nyttig å undersøke om resultatene er ro	-	
buste for partielle endringer i disse forutsetningene. De forutsetningene vi har analysert 
med hensyn til følsomhet er kalkulasjonsrenten, realinntektsveksten, analy	se	perioden, 	
investeringskostnadene og trafikkvolum. Resultatene fra disse følsomhets	analysene er 	
gjen	gitt under. 	 	
11.1	 Kalkulasjonsrenten	 	
Nytte	- og kostnadsvirkningene av et tiltak inntreffer sjelden på samme tidspunkt. For å 	
kunne sammen	likne nytte	- og k	ostnadsvirkninger som påløper på ulike tidspunkt	, 	
benyttes en beregnings	metode som kalles nåverdimetoden. Alle 	fram	tidige kostnader og 	
gevinster ned	diskonteres ved en 	kalkulasjonsrente,	 slik at alle størrelsene uttrykkes i 	
dagens verdi (nåverdien).	 Utgan	gs	punktet for ned	diskontering	en	 er at inntekter og 	
kostnader som påløper nå, har større verdi enn inntekter og kostnader som påløper i 
fram	tiden. Jo lenger fr	am i tid kostnader og gevinster påløper, dess lavere nåverdi vil 	
kostnader og gevinster ha, gitt	 at disse har en vekst i reelle verdier som er mindre enn 	
kalkulasjonsrenten. Kalkulasjonsrenten skal reflektere hva det 	ut fra et 	samfunns	-	
økonomisk 	perspektiv	 koster å binde opp kapital i langsiktig anvendelse.	 	
I vårt hovedalternativ har vi b	rukt en kalk	ulasjonsrente på 4	 prosent, som tilsvarer den 	
risikofrie kalkulasjonsrenten (2 prosent) justert med et 	«normalt	» risikopåslag for 	
samferdselsinvesteringer. 	I tråd med anbefalingen 	i NOU 2012:1	6 (Hagen	-utvalget	) 	
reduseres denne til 	3 prosent fra og med 2053	 til og med 2067	, og 	er satt lik 	2 prosent 	
etter dette	. For å illustrere betydningen av endret risikovurdering har vi også gjennom	-	
ført beregninger med en kalk	ulasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere og 	
1 prosentpoeng høyere enn diskonterings	renten i hovedalternativet, angitt som 3 	
prosent og 5 prosent i 	figur	 11.1. 	
Figur 	11	.1 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulike kalkulasjonsrenter, i 
millioner 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
Med kalku	lasjonsrente som systematisk er 1 prosentpoeng lavere enn i hoved	-	
alternativet 	endres nettonytte av tiltakene fra	 -46,2	 millioner til 	-8,6	 millioner kroner. -8,6	
-46,2	
-72,3	-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	39	 	
Siden kost	nadene kommer tidlig og nytte	virkning	ene sent i prosjektets levetid, vil lavere 	
rente 	innebære at nåverdien av nytten øker mer enn nåverdien av	 kostnadene. Med en 	
rente som systematisk er 1 prosentpoeng høyere enn i hovedalternativet	 endres 	
nettonytte fra 	-46,2	 til 	-72,3	 millioner kroner. Endret kalkulasjonsrente har 	altså 	stor	 	
betydning fo	r netto nåverdi av tiltaket.	 	
11.2	 Reallønnsvekst	 	
I tråd med Hagen	-utvalgets anbefaling (NOU, 2012:16) bør verdien av spart arbeidstid 	
prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger. I hovedalternativet har vi real	-	
prisjustert alle nytte	virkning	er som in	nebærer spart tid med en forventet vekst i real	-	
inntekt på 1,4 prosent per år. 	For å vurdere betydningen av denne forutsetningen	, har vi 	
beregnet følsomheten av reallønnsveksten, gjennom et lavt alternativ med 0,4 prosents 
vekst per år og et høyt alternati	v med 2,4 prosent per år.	 Endret reallønnsvekst har 	
ingen	 betydning for netto nåverdi av tiltaket.	 Årsaken til det er at ingen av de prissatte 	
nyttevirkningene innebærer spart tid og derfor ikke er korrigert for reallønnsvekst. 	 	
Figur 	11	.2 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved ulik reallønnsvekst, i 
millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
11.3	 Levetid	 	
Hvor lenge man regner med at tiltaket gir nytte, det vil si hvilken levetid man bruker, har 
også betydning 	for den samfunnsøkonomiske nytten. I tråd med Finans	departementet 	
(2014) legger vi til grunn en analyseperiode på 40 år. Som anbefalt av Vennemo (2011) 
er levetiden på prosjektet er satt lik 75 år. Det er beregnet en netto restverdi for nytte	- 	
og kostnads	virkninger som påløper mellom 40 og 75 år. Figur 11.3 viser utfallet av at 	
leve	tiden endres fra 75 år til 40 og 100 år. Endret levetid har middels betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket.	 -46,2	-46,2	-46,2	-50,0
-45,0
-40,0
-35,0
-30,0
-25,0
-20,0
-15,0
-10,0
-5,0
0,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,3 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,3 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	40	 	
Figur 	11	.3 	Nåverdi (	2022) av prissatt nettonytte ved ulik 	levetid	, i millioner 	
2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
11.4	 Investeringskostnader	 	
I hovedalternativet har vi benyttet forventede investeringskostnader. Det er ikke 
gjennomført noen egen usikkerhetsanalyse for disse 	kostnadene. For å ta hensyn til at 	
det mest sannsynlig er en viss usikkerhet knyttet til investeringskostnadene, har vi gjort 
en følsomhetsanalyse der kostnadene er henholdsvis 25 prosent lavere og høyere enn 
forventet verdi, se figur 11.4	. 	
Figur 	11	.4 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ved lavere og høyere 
investerings	kostnader, i millioner 	2016	-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
Ettersom kostnadene kommer tidlig i analyseperioden	, vil endringer i disse ha stor 	
virkning	 for	 prissatt nettonytte av tiltaket.	 Dersom investeringskostnadene øker med 25 	
prosent	, endres prissatt nettonytte til 	-68,9 millioner kroner. Dersom investerings	-	
kostnadene er 25 prosent mindre enn forventet øker netto nåverdi til 	-23,5 millioner 	
kroner.	 -73,0	
-46,2	-44,8	
-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Levetid 40 år	Levetid 75 år	Levetid 100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015 -23,5	
-46,2	
-68,9	
-80,0
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	41	 	
11.5	 Trafikkvolum	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at trafikkvolumet følger Kystverkets prognoser 
for fartøys	utvikling. Det er ikke sikkert at prognosen treffer 100 prosent, og fartøys	-	
trafikken til 	Kalvåg	 fiskerihavn kan bli høyere eller la	vere enn prognosen. For å under	-	
søke om konklusjonen er robust overfor avvik fra forventet trafikkvolum, har vi 
gjennom	ført en følsomhetsanalyse med henholdsvis 10 prosent lavere og høyere 	
fartøystrafikk til 	havna, se 	figur 	11	.5. Endret trafikkvolum har 	middels 	betydning for 	
netto nåverdi av tiltaket.	 	
Figur 	11	.5 	Nåverdi (2022) av prissatt nettonytte ve	d lavere og høyere trafikk	-	
volum	, i millioner 201	6-kroner	 	
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6 	
11.6	 Økt etterspørsel etter ligge	kaier	 	
I hovedalternativet har vi lagt til grunn at tiltaket utløser 	300 meter kai i det nye 	
havnebassenget	. Sett i sammenheng med at det er mulig å etablere 1	 100 meter kai i det 	
nye havnebassenget er det interessant 	å teste hva som skjer med netto samfunn	s-	
økonomisk nytte 	av å øke kailengden til 6	00 meter	, som tilsvarer en dobling av vår 	
forventning	. Resultatet av å 	gjøre dette 	er gjengitt i figur	 11.6	. Som vi ser fra figuren 	
endres ikke konklusjonen av at 	kailengden 	dobles	, netto prissatt samfunns	økonomisk 	
nytte er fortsatt negativ	, men negativ nytte er 	3,2	 millioner i stedet for 	46,2	 i 	
hovedberegningen	. Kailengden må være over 	630 	meter for at de prissatte virkningene 	
isolert sett skal gjøre tiltaket samfunns	økonomisk lønnsomt.	 -32,7	
-46,2	
-59,7	
-70,0
-60,0
-50,0
-40,0
-30,0
-20,0
-10,0	
0,0	
Trafikkvolum
+10 prosent	
Forventet
trafikkvolum	
Trafikkvolum
-10 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	42	 	
Figur 	11	.6 	Prissatt samfunnsøkonomisk nytte og kostnad av å legge til grunn at 
det blir bygd 	600 meter kai, nåverdi (2022) i millioner 	2016	-kroner	 
 	
Kilde: KVIRK 	v1.0	6, bearbeidet av Vista Analyse	 277,0	273,8	
-3,2	
-50
0
50
100
150
200
250
300
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk prissatt kostnad
Samfunnsøkonomisk prissatt nytte
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	
KVIRK	2015

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	43	 	
12	 Samlet vurdering	 	
12.1	 Måloppnåelse	 	
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er som nevnt i avsnitt 2.4: «Et 
transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til 
lavutslippssamfunnet».	 Det er videre fastsatt tre hovedmål som beskriver hv	a som er 	
transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas 
ved utviklingen av dette (trafikksikkerhet, universell utforming (integreres i hovedmålet 
om fram	komme	lighet), klima og miljø). For hvert hovedmål er det etappem	ål som 	
uttrykker mål for planperioden. Tabell 12.1 oppsummerer etappemålene og vår vurder	-	
ing av mål	oppnåelsen. 	 	
Tabell 	12	.1 Vurdering av måloppnåelse	 	
Etappemål	 	
Er målet vurdert?	 	Har tiltaket 
betydning for 
mål?	 	
For f	ramkommelighet	 	 	 	
Transportsystemet skal bli mer robust og 
pålitelig	 	
Se delkapittel 6.3	 	Nei	 	
Kortere reisetider og tilstrekkelig kapasitet	 	Se delkapittel 6.1	-6.2	 	Ja 	 	
Transportkostnader for godstransport skal 
reduseres, de ulike transportmidlenes	 	
fortrinn utnyttes og mer gods overføres fra 
vei til sjø og bane	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
For transportsikkerhet	 	 	 	
Opprettholde og styrke det høye 
sikkerhetsnivået i sjøtransport	 	
Se delkapittel 8.1	 	Ja 	
Unngå ulykker med akutt forurensing	 	Se delkapittel 	8.1	 	Ja 	
For klima og miljø	 	 	 	
Redusere klimagassutslippene i tråd med 
Norges klimamål	 	
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Bidra til å oppfylle 	nasjonale mål for ren luft 	
og støy		
Ikke vurdert	 	Ikke vurdert	 	
Begrense tapet av naturmangfold		Se delkapittel 8.5	 	Ja 	(negativt)	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
I Kystverkets forprosjekt (Kystverket, 	2014	) er det også uttrykt et spesifikt mål for 	
tiltaket, se delkapittel 2.4. Vår vurdering	 er at tiltaket bidrar til å 	oppfylle dette målet, 	
nemlig å 	opprettholde og videre	utvikle 	fiskeindustrien i kommunen, utløser en god og 	
effektiv havn for kommunens fiskeflåte og skiller fritidsfartøy fra yrkesfartøy.	 	
12.2	 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet	 	
Grunnet forholdsvis få brukere av havna, begrenset nytte	virkning	 for de fartøyene som 	
vil få bedre	 tilgang/redusert reisetid og for de bedriftene som får mulighet til å ta imot 	
større fartøy	, samt	 relativt høye investeringskostnader, er tiltaket ikke samfunns	-	
økonomisk lønnsomt 	når	 man	 ser på de prissatte virkningene.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	44	 	
Samtlige følsomhetsanalyser gir ne	gativ 	prissatt 	nettonytte, slik at konklusjonen om at 	
tiltaket 	gir negativ prissatt nettonytte	 må anses 	som robust. Det er imidlertid flere ikke	-	
prissatte 	virkning	er som er positive, men som er vanskelige å kvantifisere og/eller 	
prissette. 	Selv om det også	 er negative ikke	-prissat	te virkninger,	 er 	det 	grunn til å anta 	
at de ikke	-prissatte 	virkning	ene og de 	virkning	ene som ikke er inkludert i KVIRK, vil 	
bidra til å gjøre resultatet mindre negativt enn om vi bare ser på de prissatte 
virkning	ene.	 	
12.3	 Fordelingsv	irkninger	 	
Nytten av tiltaket tilfaller 	i all hovedsak fiskerne 	som har	 tilhørighet til havna og som i 	
dag ikke har kaiplass i Kalvåg. 	I tillegg til den prissatte virkningen får fartøyeierne og 	
lokalsamfunnet 	to	 mindre ikke	-prissatt nytte	virkninger 	som følge av noe 	redusert 	
ulykkes	risiko og 	positive 	virkning	er på 	rekreasjon	 og friluftsliv/turisme. 	 	
Innbyggerne i Kalvåg, spesielt de som bor langs veien til den nye fiskeri	havna	, vil 	
sannsynligvis oppleve mer trafikkstøy og redusert rekreasjonsverdi av	 å besøke det 	
lokale utkikkspunktet Varden 	– som etter tiltaket vil få en mer «industribasert» utsikt.	 	
Investeringskostnaden av utdyping, molo og merking	 bæres i all hovedsak av 	
Kystverket, 	mens fiskere, kommunen og fylkeskommunen må dekke kostnaden knytte	t 	
til å realisere kaianlegg og næringsarealer. 	«Storsamfunnet» må sies å bære skatte	-	
finansierings	kostnad	en.	 	
12.4	 Betydning for lokalsamfunnet (lokale ringvirkninger)	 	
I tillegg til de samfunnsøkonomiske 	virkning	ene kan tiltaket i 	Kalvåg	 fiskerihavn ha ring	-	
virkninger for lokalsamfunnet. Disse 	virkning	ene bør imidlertid vurderes separat fra 	
nytte	-kostnadsanalysen.	 	
Etablering av ny fiskerihavn	 i Kalvåg 	vil åpenbart bidra til at fiskerihavna er bedre rustet 	
for fram	tiden i den forstand 	at aktørene får tilgang 	til liggekaier og næringsarealer	. 	
Bremanger kommune ønsker å legge til rette for å rekruttere unge til fiskeryrke. 
Kommunen ser for seg at e	n ny velfungerende fiskerihavn vil 	trekke til seg interesse fra 	
de unge. Man har positive forventninger til det å sam	le fiskerimiljøet i et havneområde. 	
Det er 	derfor	 rimelig å forvente at tiltaket utløser mer aktivitet i havna, både 	økt antall 	
fiskere og turister/tilreisende med fritidsbåter. Dette vil sannsynligvis 	kapitalisere seg i 	
økt 	turistaktivitet	. Siden tiltaket	 ikke vil påvirke omfang og størrelser på fiskekvotene 	
kan en slik utvikling gå på bekostning av aktiviteten i andre fiskerihavner. 	 	
Sett i sammenheng med	 at turistaktiviteten til Kalvåg har hatt en positiv utvikling de 	
siste årene, og lagt en begrensing på fiskeriaktiviteten i havna, 	er det grunn til å tro at 	
tiltaket har potensial til å 	gi lokale ringvirkninger. Som ved andre enkelttiltak er det 	
imidlertid vi	ktig å være klar over at økt aktivitet i en havn som følge av nye tiltak ofte 	
kan gå på bekostning av aktivitet i andre havner i nærområdet. 	Dette gjelder både 	
fiskeri	- og turistaktivitet. 	Slik sett burde man ideelt vurdere større områder og flere 	
tiltak i	 sammenheng for å vurdere samlet resultat for lokalsamfunnene.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	45	 	
Referanser	 	
iVest Consult (2012): 	Reguleringsplan for Kalvøya, Kalvåg i Bremanger 	– Planomtale med 	
ROS	-analyse og føresegner	, 15. mai 2012, Bremanger Hamn og Næring KF.	 	
DFØ (2014): 	Veileder i s	amfunnsøkonomiske analyser	, Direktoratet for økonomistyring.	 	
Finansdepartementet (2010): 	Veileder 8 	– Nullalternativet,	 versjon 1.1, datert 28. april 	
2010, Finansdepartementet.	 	
Finansdepartementet (	2014	): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av 	
samfunnsøkon	omiske analyser mv	., Rundskriv R	-109/20	14	, Finansdepartementet.	 	
Kystverket (2007): 	Veileder i Samfunnsøkonomiske analyser	, Kystverket.	 	
Kystverket (20	11	): 	Kalvåg fiskerihavn 	- forprosjekt	, Kystverket.	 	
Kystverket (2014): 	Kalvåg 	– Kostnadsoverslag etter 	Anslagmetoden	, 22. august 2014, 	
Kystverket.	 	
Fjord	-Lab	 (2011): 	Kalvøysund og Kalvøy Sør: Miljø og Vassdragskvalitet ved utbygging	, 	
Rapport Miljøundersøking	, 5. juli 2011, 5. juli 2011, Foreløpig utgave, Fjord	-Lab.	 	
NOU (2012:16): 	Samfunnsøkonomiske analyser	, Utredning fra et utvalg oppnevnt ved 	
kongelig resolusjon 18. februar 2011.	 	
Pedersen S., H. Wahlquist og K. Ibenholt (2012	): 	Samfunnsøkonomisk analyse av my molo 	
og utdyping ved Myre fiskerihavn, 	Vista	-rapport 2012	/20	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. (2014	): Kalkulasjonspriser og enhetskostnader for fiskefartøy, 	Vista	-rapport 	
2014	/01	, Vista Analyse AS.	 	
Pedersen S. og K. Magnussen (201	5): 	Håndbok 	– Kystverkets virkningsmodell for mindre 	
tiltak (KVIRK) v1.0	6, Vista	-rapport 201	5/16	, Vista Analyse AS.	 	
Safetec (2014): 	Hovedrapport 	– Kvalitativ risikoanalyse Kalvåg	, ST	-06592	-2, Safetec.	 	
SINTEF (2011): 	Ny havn i Kalvåg 	– foreløpig vurdering	, datert 6. mars 2011, SINTEF 	
Kyst	- og havteknikk.	 	
Vennemo H. (2011): 	Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse	, Vista	-rapport 	
2011/35	, Vista Analyse AS.

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	46	 	
Vedlegg 1 	- Konsulterte	 	
Navn	 	Bedrift/virksomhet	 	Tid og sted	 	
Geir Magne Røys	 	Tidligere leder for 
Bremanger fiskarlag	 	
Telefonsamtale den 3. november 
2014	 	
Harald Gulestøl	 	Fisker	 	Telefonsamtale den 3. november 
2014	 	
Jan Ove Steinset	 	Hydraulikk og Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Jan	-Ove Langeland	 	Bremanger fiskarlag	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Jorunn Schramm	 	Hydraulikk og Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Karl Vidar Førde	 	Ordfører Bremanger 
kommune	 	
Kalvåg den 26. 	juni 2014	 og 	
telefonsamtale den 4. november 
2014	 	
Monica Sande	 	Bremanger Hamnekontor	 	Kalvåg den 26. juni 2014	, og 	en 	
rekke telefonsamtaler i perioden 
juni til oktober 2014	 	
Per Røys	 	Norway Pelagic 
(Pelagica)/Kalvøya utvikling 
AS	 	
Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Rita Svendsbøe	 	Kystverket	 	Kalvåg den 26. juni 2014, 	og 	en 	
rekke telefonsamtaler i perioden 
juni til oktober 2014	 	
Svein Inge Fosse	 	Knutholmen AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Sylvi Røys	 	Brødrene Larsen Eftf. AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014	 	
Terje Røys	 	Hydraulikk 	og Motor AS	 	Kalvåg den 26. juni 2014

Samfunnsøkonomisk analyse av utdyping og nye moloer i Kalvåg fiskerihavn	 	
Vista Analyse AS	 	47

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Simen
CreationDate
2016-01-18T10:44:26+01:00
ModDate
2016-01-18T10:44:26+01:00
Producer
Microsoft® Word 2013
Pages
50