Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber

Report 2021/37

Eivind Bjørkås, Jens Furuholmen og Haakon Vennemo

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisService and tradeTaxes and public economics
Year	2021
Report Number	37
Author(s)	Eivind Bjørkås Jens Furuholmen Haakon Vennemo
Download	file_download (865.4 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/37	 | For NHO 	Service og 	Handel	 	
 	
 	
 	
Samf	unnsøkonomisk analyse av 	Nye servicejobber	 	
 
Eivind Bjørkås, Jens Furuholmen og Haakon Vennemo	 	
 	
A

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/37	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
Rapportnummer	 	2021/37	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-54	0-0 	
Forfattere	 	Eivind Bjørkås, Jens Furuholmen og Haakon Vennemo	 	
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo	 	
Kvalitetssikrer	 	Henning Wahlquist	 	
Oppdragsgiver	 	NHO service og handel	 	
Dato for ferdigstilling	 	16. august 2021	 	
Kilde forsidefoto	 	Pixabay.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Samfunnsøkonomisk analyse, evaluering, service og handel, skatter og o	ffentlig økonomi	. 	
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre 	sentrale temaområder er 	
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov be	nytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 	
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye service	jobber	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/37	 	3 	
 
Forord 	 	
Utredningen 	av Nye servicejobber er utført på vegne av NHO 	Service og 	Handel	 i samarbeid med Pårørende	alliansen 	
og Fremtiden i 	våre hender, 	og gjennomført 	i mai og juni 2021. Linn Øst	ebø har vært ansvarlig 	kontaktperson 	i NHO 	
Service og 	Handel, og 	Victoria Sparrman	, NHO,	 bidratt som faglig sparringspartner. Vi takker dem begge for utmerket 	
samarbeid og giv	ende diskusjoner underveis i prosjektet. 	 	
 
16. august 2021	 	
Haakon Vennemo	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/37	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 6 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 11	 	
1.1	 	Nye servicejobber	 	11	 	
1.2	 	Organiseringen av rapporten	 	11	 	
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 12	 	
2.1	 	Svart arbeid	 	12	 	
2.2	 	Sirkulær økonomi	 	13	 	
2.3	 	Pårørendes utfordringer	 	14	 	
2.4	 	Skattefradrag 	for tjenester i Sverige (RUT	-fradraget)	 	16	 	
2.5	 	Fradrag for tjenester i Europa	 	17	 	
3 	Metode og datagrunnlag	 ................................	................................	................................	................................	....	 19	 	
3.1	 	Analysen baserer seg på erfa	ringer fra Sverige	 	19	 	
3.2	 	Beregning av prissatte effekter	 	23	 	
4 	Samfunnsøkonomisk analyse	 ................................	................................	................................	..............................	 30	 	
4.1	 	Prissatte virkninger og netto nytte av ordningen	 	30	 	
4.2	 	Nærmere om verdien av husholdningenes velferdsgevinst	 	30	 	
4.3	 	Ikke	-prissatte virkninger	 	32	 	
4.4	 	Break	-even	-analyse	 	34	 	
4.5	 	Øvr	e inntektsgrense	 	36	 	
5 	Budsjettøkonomisk analyse	 ................................	................................	................................	................................	 37	 	
6 	Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 38	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1:	 	Ble arbeidet kjøpt svart eller hvitt?	 ................................	................................	................................	. 13	 	
Figur 2.2:	 	Elektronisk avfall pr. innbygger, kg, 2017	 ................................	................................	.......................	 14	 	
Figur 2.3:	 	RUT	-fradraget, andel i hver aldersgruppe som bruker fradraget, 2019	................................	..........	 15	 	
Figur 2.4:	 	RUT	-fradraget, gjennomsnittlig fradrag pr. aldersgruppe, 2019	................................	.....................	 16	 	
Figur 2.5	 	Kjøpere og leverandører 	av RUT	-tjenester	 ................................	................................	.....................	 17	 	
Figur 3.1:	 	Andel av 	RUT	-husholdningene, samt andel av fradragene fordelt etter desiler av 	
husholdningenes disponible inntekter justert for forsørgelsesbyrde, 2017	 ................................	... 26	 	
Figur 4.1	: 	Break	-even	-analyse, samfunnsøkonomisk netto nytte	 ................................	................................	... 35	 	
 
Tabeller	 	
Tabell 2.1	 	Andelen som oppgir å ha kjøpt tjenester de 	to siste årene, og andelen som oppgir å ha 	
kjøpt disse tjenestene svart, n=1 001	 ................................	................................	.............................	 13	 	
Tabell 2.2:	 	Offentlige ordninger for å motvirke 	svart arbeid i Europa	 ................................	..............................	 18	 	
Tabell 3.1:	 	Eksempel på prisreduksjon ved skattefradrag for Nye servicejobber	 ................................	.............	 23	 	
Tabell 4.1:	 	Samfunnsøkonomisk analyse, netto nytte, millioner 2019	-kr ................................	........................	 30

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 
Vista Analyse	 | 2021/37	 	5 	
 
Tabell 4.2:	 	Samfunnsøkonomisk kostnad og nytte, inntektsgrense for husholdninger, millioner 2019	-	
kr ................................	................................	................................	................................	.....................	 36	 	
Tabell 5.1:	 	Budsjettøkonomiske kostnader o	g inntekter, stat, årlig, millioner 2019	-kr ................................	....	 37	 	
Tabell A.6.1:	 	Følsomhetsanalyse: samfunnsøkonomisk analyse, 	andel overført fra svart, millioner 2019	-	
kr ................................	................................	................................	................................	.....................	 42	 	
Tabell A.6.2:	 	Følsomhetsanalyse: budsjettøkonomisk analyse, andel overført fra svart, 	millioner 2019	-kr	
 ................................	................................	................................	................................	........................	 43	 	
Tabell A.6.3:	 	Følsomhetsanalyse: samfunnsøkonomisk analyse, andel nyskapt i veksten i det hvite 
markedet, millio	ner 2019	-kr ................................	................................	................................	...........	 44	 	
Tabell A.6.4:	 	Følsomhetsanalyse: budsjettøkonomisk analyse, andel nyskapt i veksten i det hvite 
markedet, millioner 20	19	-kr ................................	................................	................................	...........	 45

Samfunnsøkonomisk an	alyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 	 	
Ordningen	 Nye servicejobber	 er foreslått av NHO Service og handel	. Ordningen	 innebærer skattefra-	
drag for den som etterspør servicetjenester 	i hjemmet, 	hvitt. Liknende ordninger finnes i	 Sverige og	 	
flere europeiske land.	 Vi har 	sett på hvordan tiltaket kan avhjelpe på enkelte samfunnsutfordringer, 	
vurdert 	kostnader og gevinster, samt analysert hvordan markedet må utvikle seg for at ordningen skal 	
være samfunnsøkonomisk lønnsom	. 	
Dersom vi legger til grunn at 	skattefradraget i Norge blir lik den svenske	, vil 	ordningen	 medføre 1 100 	
nye årsverk 	innenfor servi	cetjenester	, hvor om lag 600 er årsve	rk fra arbeidstakere som tidligere 	arbei-	
det svart,	 var arbeidsledige eller stod utenfor arbeidslivet. 	De 600 årsverkene	 vil gi om lag 900 stillinger.	 	
Inntektstap	et for staten 	vil 	beløpe	 seg til 	rundt 1,	4 milliarder kron	er i året	. Det skyldes at 	inntektstapet 	
på dagens hvite omsetning	 ser ut til å 	være	 større enn 	responsen	 fra 	økt	 hvit omsetning. 	I den sam-	
funnsøkonomisk analyse teller ikke inntektstap for det offentlige som en reell kostnad, siden det sam-
tidig er en 	gevinst for privat sektor	, dermed har vi bare inkludert 	effektivitetstapet 	knyttet til lavere 	
offentlige inntekter	 i tråd med anbefalingene fra 	DFØ 	(20 prosent	). Med svenske forutsetninger om 	
respons fra hvit omsetning er s	amlet 	samfunnsøkonomisk	 kostnad 	om lag 	195 	millioner kroner. 	Det 	
finnes imidlertid 	velferdsgevinster	 vi ikke har prissatt	. Den viktigste 	gevinsten 	er kanskje at 	vi 	har ikke 	
har 	verdsatt 	hvor mye det koster samfunnet at personer uten tiltaket ville ha stått uten arbeid	. 	
En større re	spons	 kan 	også 	gjøre 	ordningen	 samfunnsøkonomisk 	lønnsom	. Svenske tall kan tyde på at 	
ordningen	 øk	er markedet med ca 14 prosent	, men tallet er usikkert. 	Prisforskjellen på hvite og svarte 	
tjenester blir 	liten med det foreslåtte tiltaket	. Det	 innebærer at d	ersom mange	 i Norge ser 	hvite og 	
svarte tjenester som forholdsvis likeverdige	, kan 	overgan	gen fra svart til hvit vise seg å være større i	 	
vårt land. 	Vi bereg	ner	 at ordningen	 er lønnsom hvis den 	øker markedet 37 prosent eller mer	. Også i 	
denne 	analyse	n finnes det velferdsgevinster som vi ikke har prissatt. 	 	
Nye servicejobber	 kan 	skape jobber	 og øke arbeidstilbudet	, redusere svart arbeid	, bidra til 	
gjenbruk	 og 	hjelpe eldre	 	
I dag er 	hvitt	 renhold og andre 	servicetjenester i hjemmet kostbare for husholdnin	gene sammenliknet 	
med 	det 	svarte markedet. 	Ordningen	 Nye servicejobber er lansert av NHO Service og 	Handel 	blant annet 	
for å 	skape nye jobber, 	redusere omfanget av svart arbeid	 og	 frigjøre tid som 	i dag	 blir brukt til 	arbeid i 	
eget hjem	 og øke arbeidstilbudet blant disse	. Ordningen	 kan også bidra til 	å inkluder	e personer	 med 	
svak tilknytning til arbeidsmarkedet. 	Andre gode effekter	 er 	å stimulere til reparasjon fremfor bruk	-og	-	
kast, 	og 	å hjelpe	 eldre og andre som 	tidvis 	trenger en hjelpe	nde hånd til å 	klare seg hjemme i egen bolig. 	
Dette kan også være en lettelse for pårørende.	 	
Nye servicejobber 	innebærer et skattefradrag til den som 	kjøper 	bestemte servicetjenester	 i hjemmet	. 	
Tilbyderen av tjenesten får skattefradraget utbetalt og fører 	det opp som fradrag i pris. På denne måten 	
blir 	hvite 	tjeneste	r billigere	 for forbrukeren og flere vil velge hvitt fremfor svart. 	I tillegg vil enkelte et-	
terspørre mer og flere tjenester enn de tidligere gjorde	, siden prisen 	går ned. I dag er markedet 	for 	
servicetjenester i hjemmet 	konsentrert om renhold. I fremtiden kan det utvikles markeder for flere tje-	
nester	. Teknologien gjør det stadig enklere å knytte etterspørrere sammen med 	tilbydere, og lavere pris 	
kan stimulere en ut	vikling som allerede er i gang. 	 	
NHO	 Service og Handel	 har avgrenset 	ordningen	 til tjenester som utføres hjemme hos folk, og 	de	n retter 	
seg mot 	firmaer og enkeltpersonforetak som 	er godkjent av 	Arbeidstilsynet og benytter allmenngjorte 	
lønnssatser. 	Det er 	ikke meningen å konkurrere med profesjonelle tjenesteleverandører på verksteder	,

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	7 	
 
og 	fagfolk som opererer i stor skala	. NHO 	Service og Handel	 ser for seg 	et skattefradrag lik halvparten 	
av lønnskostnaden en tjeneste krever, og 	en maksimalgrense 	på 75	 000 kr	oner i fradrag for en enkelt 	
etterspørrer. Dette gjør 	ordningen	 lik en eksisterende ordning i Sverige kalt RUT	-ordningen. 	Liknende 	
ordninger finnes i flere europeiske land. 	 	
Hvor mye markedet må vokse for å gi lønnsomhet er en viktig del av problemstilling	en	 	
Utredningen	 beregne	r nytte og kostnad	, og	 finne	r hvor mye markedet for servicetjenester i hjemmet 	
må vokse	 for at gevinsten skal bli større enn kostnadene	 ved innføring av 	ordningen	 Nye Servicejobber	. 	
Vi beregner virkningene for offentlig 	budsjett, og den samfunnsøkonomiske betydningen av dette. I til-	
legg	 gir vi et anslag på velferdsgevinsten for de	m som i kraft av 	ordningen	 etterspør flere servicetjenes-	
ter enn før	. Endelig diskuterer vi nytteeffekter som 	vi ikke har beregnet 	pris	en	 på. 	 	
Bu	dsjettmessig	e konsekvenser av 	skattefradrag i Norge 	gitt 	svenske erfaringer	 	
Ordningen	 vil 	redusere 	offentlige inntekt	er. Tabell S.	1 gir en oppstilling av 	endring i offentlige 	utgifter 	
og inntekter.	 	
Tabell S.	1 	Budsjettøkonomiske kostnader og inntekter, stat, årlig, millioner 2019	-kr 	
Økt skatteinntekt, sysselsetting tilbudssiden	 	86	 	
Økt skatteinntekt, arbeidstilbud 	etterspørselssiden	 	17	 	
Økt skatteinntekt, mva	 	80	 	
Økt skatteinntekt, bedriftskatt	 	10	 	
Reduserte stønader	 	35	 	
Sum inntekt	 	228	 	
Reduserte skatteinntekt, dagens produksjon	 	–1 427	 	
Redusert skatteinntekt, nyskapt produksjon	 	–200	 	
Administrasjon	 	–32	 	
Sum 	kostnad	 	–1 659	 	
Sum kostnad og inntekt	 	– 1 431	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
På tross av et stort svart marked, 	tyder anslag på at	 mesteparten 	av servicetjenestene 	utføres 	hvitt per 	
i dag	. Ordningen	 vil føre til at det offentlige taper inntekt knyttet til dette vo	lumet. Vi beregner at inn-	
tektstapet utgjør 	1,4 milliarder kroner. 	Til dette kommer det en rekke mindre poster som 	til sammen 	
mer eller mindre 	utlikner	 hverandre. Økt mva, 	og 	økt 	skatteinntekt fra virksomheter og personer	 henger 	
sammen med overgang fra svart til hvitt, men også ny 	virksomhet	 som ikke eksisterte tidligere. 	Redu-	
serte stønader er knyttet til 	arbeidsledighet	, idet vi på grunnlag av svenske data antar at noe av den ny	e 	
virksomheten 	realiseres ved hjelp av arbei	dsl	edige	 arbeidstakere. På minussiden kommer redusert 	
skatteinntekt 	knyttet til	 ny	 virksomhet	. Dette er fradrag i kundenes skat	t på samme måte som fradrag 	
ved kjøp av dagens volum vil være. Den siste posten er administrasjon av 	ordningen	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	8 	
 
Tabell S.	2 	Samfunnsøkonomisk analyse, netto nytte, millioner 2019	-kr 	
Budsjettpost	 	Mill. kr	 	
Administrasjonskostnader	 	-32	 	
Reduserte skatteinntekter 	– fradrag på eksisterende 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-285	 	
Reduserte 	skatteinntekter	 – fra	drag på nyskapte 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-40	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt sysselsetting tilbudssiden (skattefin.gevinst) 	 	17	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt arbeidstilbud etterspørselssiden (skattefin.gevinst)	 	3 	
Økt produksjonsverdi	 - økt arbeidstilbud etterspørselssiden (mernytte)	 	17	 	
Økt inntekt fra merverdiavgift 	– økt omsetning av hvite tjenester (skattefin.gevinst)	 	16	 	
Økt bedriftsskatt 	– økt drif	tsresultat (skattefin.gevinst)	 	2 	
Reduserte stønader 	– færre arbeidsledige (skattefin.gevinst)	 	7 	
Husholdningenes velferdsgevinst	 	100	 	
Samfunnsøkonomisk netto nytte	 	-195	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell S.	2 gir en oversikt over 	prissatte samfunnsøkonomiske 	virkninger 	av Nye servicejobber. De fleste 	
virkningene springer ut av budsjettvirkningene. I en samfunnsøkonomisk analyse teller ikke inntekts	tap 	
for det offentlige som en reell kostnad, siden det samtidig er en gevinst for privat sektor. Men	 inntekts-	
tap for 	det offentlige innebærer at andre v	ridende skatter og avgifter 	før eller siden 	må økes. Denne 	
skattefinansieringskostnaden er 	ifølge Finans	departementets anvisning 	satt til 20 prosent av 	det offent-	
lige 	inntektstapet	 og utgjør 	netto	 263 millioner kroner. 	I tillegg inngår administrasjonskostnadene 	ne-	
gativt	. 	
Den største plussposten i det samfunnsøkonomiske regnskapet er husholdningenes velferds	gevinst. 	
Husholdningenes velferdsgevinst har 	flere kilder. Den tallmessig største kilden er 	opplevd velferd 	av å 	
ikke bruke svart. 	Dette	 retter seg mot husholdninger som tidligere brukte svart arbeidskraft, men som 	
går over til hvitt når hvitt blir billige	re. 	En slik 	velferds	gevinst 	vil selvsagt variere mellom personer	. Hvitt 	
vil fortsatt være dyrere enn svart og de som bare ser på pris vil fortsette med svart. 	Vi har forsøkt å 	
beregne størrelsen 	på 	velferds	gevinsten med utgangspunkt i hvor mange som skifter fra hvitt til svart. 	 	
Husholdninger som skifter fra svart, får ingen tidsgevinst ut av 	ordningen	. Men 	på grunnlag av 	svenske 	
erfaringer 	legger 	vi 	til grunn at 	ordningen	 også 	tiltaler enkelte som ikke har 	kjøpt servicetjenester før, 	
eller 	tidligere 	har gjort det i begrenset grad. For denne gruppen vil 	det spares tid på tjenester man ellers 	
ville utført selv, kanskje på en dårligere måte, eller 	som 	man ville 	spurt	 pårørende om. 	For denne grup-	
pen vil det også	 være aktuelt å få utført reparasjoner som gjør at man sparer penger på nye 	varer	. 	
Enkelte av husholdninger som sparer tid, vil 	bruke den til inntektsgivende arbeid. 	De	tte har vi tall for	, 	
fra Sverige, og har tatt hensyn til.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	9 	
 
Tabell S.	3 	Ikke	-prissatte virkninger	 	
Virkning	 	Beskrivelse	 	
Redusert belastning for pårørende	 	Økt velferd og arbeidstilbud	. 	
Mer reparasjon og gjenbruk	 	Mindre CO2	-utslipp og bruk av sjeldne metaller	. 	
Økt inkludering av 	arbeidstakere med svak formell 	
kompetanse	 	
Økt velferd	, arbeidstilbud	 og reduserte kostnader 	
knyttet til 	andre offentlige 	stø	nader enn dagpenger	. 	
Bedre konkurransevilkår	 	Bedre driftsvilkår i markedet og riktigere allokering av 
ressurser.	 	
Bedre arbeidsvilkår	 	Mindre	 sosial dumping, løs tilknytning til arbeidslivet, 	
arbeid uten ferie	- og pensjonsrettigheter	 og utford-	
ringer knyttet til	 hull i CV	-er.	 	
Utvikling av nye markeder	 	Økt seriøsitet kan utvikle 	markedene	 for hjemmetje-	
nester	 videre, og 	gjøre at nye grupper får g	lede av 	
tjenestene	. 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Tabell S.	3 gir en oversikt over ikke	-prissatte velferdsgevinster 	ordningen	 kan tenkes å gi. 	Redusert be-	
lastning for pårørende	 handler om pårørende til eldre som tar i bruk 	ordningen	 for å 	få hjelp til ul	ike 	
tjenester som de 	eldre 	ellers ville spurt pårørende om. 	Noen eldre vil nok ta hensyn til at leid hjelp 	
reduserer byrden for pårørende. 	Deres nytte inkluderer da nytte for pårørende og er tatt h	ensyn til i 	
beregningen av konsumentoverskudd over. M	en and	re vil ikke 	gjøre det fullt ut og for disse blir effekten 	
for pårørende en ekstragevinst i det samfunnsmessige regnestykket. 	 	
Den som 	reparerer	, sparer penger som 	holdes opp mot kostnaden ved reparasjon. Lavere reparasjons-	
kostnad gir flere reparasjoner. En	kelte kunder vil 	ønske å reparere selv om det ikke lønner seg finansielt 	
fordi de er opptatt av gjenbruk. 	Men for andre kunder vil merverdien ved gjenbruk ikke spille noen rolle 	
og den føres opp som en ekstragevinst i det samfunnsmessige regnestykket.	 	
Som 	nevn	t er allmenngjorte lønninger en betingelse for 	ordningen	 og den vil bidra til 	mer ordnede ar-	
beidsforhold	 når virksomhet flyttes fra svart til hvitt. 	Vi 	anslå	r at 	ordningen	 skaper 1	 100 nye årsver	k 	
brutto. 	Noen av disse vil imidlertid flytte	 seg	 fra annen hvit virksomhet	 i takt med at etterspørselen etter 	
servicetjenester går opp og annen 	etterspørsel	 dermed må gå	 ned	. Netto økning for økonomien er 	om-	
trent	 600 årsverk. 	De fleste av disse 600 er 	årsverk som tidligere ble utført svart. 	Årsverkene k	an fordele 	
seg på flere enn 600 personer dersom stillingene ikke er hele	. Det er	 for eksempel 	dobbelt så mange 	
renholdere i virksomheter som jobber deltid som heltid	 (SSB, 2020b)	. Samtidig 	står de deltidsan	satte	 	
renholderne	 bar	e for halvparten av årsverkene	 i næringen	. Vi kan dermed anslå at 600	 nye	 årsverk	 i Nye 	
servicejobber	 fører til omtrent 300 heltidsstillinger og 	600 deltidsstillinger. Til sammen gir 	ordningen	 da 	
900 stillinger.	 	
Arbeidets karakter tilsier at 	ordningen	 legger til rette for	 å inkludere 	arbeidstakere med svak formell 	
kompetanse	. Verdien av at en person 	ikke er 	utenfor arbeidsmarkedet er ikke tatt med i 	reduserte of-	
fentlige kostnader ove	r. Bedre konkurransevilkår	 for 	den som driver hvitt er en annen god effekt	. Alt 	
dette er 	kvalitative 	gevinster av 	ordningen	 vi ikke kan sette en pris på	. Endelig kan 	ordningen	 bidra til å 	
utvikle mar	kedet for hjemmetjenester	 videre slik at nye grupper får glede av tjenestene.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	10	 	
 
 
Figur S.	1 	Samfunnsøkonomisk 	nytte og kostnad ved ulik størrelse på respons	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I beregningen 	som baserer seg på svenske erfaringer 	legger vi til grunn at 	ordningen	 vil øke markedet 	
for servicetjenester med 14 prosent. 	I praksis vil det dreie seg om en mervekst utover naturlig markeds-	
vekst. Tallet	 er usikkert	, og vi vet ikke hvilken respons vi vil få om 	ordningen	 innføres i Norge. 	Markedet 	
kan 	dessuten	 utvikles over 	tid og det er en mulighet for større respons	 på lang sikt. 	 	
Vi viser i 	Figur S.	1 at s	tørrelsen på responsen er avgjørende for den samfunnsøkonomiske effekten av 	
ordningen	. Dette er som ventet ut fra økonomisk teori for beskatning, som anbefaler lavere skatt desto 	
høyere re	spons og desto mer «elastisk» etterspørselen er. 	Høyere respons 	betyr 	at flere vil ha velferds-	
gevinst av 	ordningen	. Det vil overføres mer fra svart til hvitt og skapes flere nye jobber som gir skatte-	
inntekt. 	De samfunnsøkonomiske 	gevin	stene vokser raskt me	d økende	 respons, 	og tar etter hvert igjen 	
kostnadene. 	Det er fordi mye av kostnaden	e er knyttet til den eksisterende omsetningen og til admini-	
strasjon. 	Jo 	høyere	 responsen og 	veksten 	i markedet 	er, 	desto	 større er andelen 	tjenester	 som er ny-	
skapte	 og bidrar til gevinst. 	 Dersom responsen er 	37	 prosent	, vil de to kurvene krysse hverandre og det 	
samfunnsøkonomiske regnestykket i form av prissatte effekter blir positivt. 	En respons på 	37 	prosent 	
innebærer at priselastisiteten, den pros	entvise responsen i forhold til den prosentvise prisendringen, er 	
1,0 i tallverdi.	 	
 	
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500	
10%	20%	30%	40%	
Millioner kr	
Prosentvis vekst i markedet for Nye servicejobber	
Samfunnsøkonomiske gevinster	Samfunnsøkonomiske kostnader

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	11	 	
 	
1	 	Innledning	 	
1.1	 	Nye servicejobber	 	
Nye servicejobber	 er et skattefradrag 	for 	tjenester i hjemmet	, foreslått av 	NHO 	Service	 og 	Handel	. Ord-	
ningen	 er ment 	å skape nye jobber, redusere omfanget av svart arbeid, 	avlaste eldre og pårørende	, 	
stimulere til reparasjon og gjenbruk	 og øke arbeidstilbudet blant dem som benytter seg av fradraget	. 	
Fradraget 	omfatter 	renhold, rydding, hagearbeid, matlaging, barnepass, mon	tering og mindre repara-	
sjoner. 	Montering 	kan for eksempel gjelde 	en ruter	 eller en vegg	festet 	TV	. M	indre reparasjoner kan	 	
være 	hvitevarer	 eller andre gjenstander i hjemmet.	 Ingen	 former for oppussing eller bygningsarbeid skal 	
inngå	, h	eller ikke 	malerjobber, elektroarbeid eller rørleggerarbeid	. 	
Nye servicejobber	 gir 50 prosent skattefradrag for 	arbeidskraftkostnader	 inkludert merverdiavgift	. Det	 	
gis med andre ord ikke fradrag for utgif	ter til 	andre kostnader	, slik som 	verktøy, 	utstyr og transport	. 	
Hver husstand kan få fradrag for kjøp av tjenester opp til 75	 000 kr.	 	
Fradraget må brukes på tjenester i eget hjem	 eller fritidsbolig	. Ordningen	 retter seg mot tjenester utført 	
av 	virksomheter	, ikke privatpersoner	, men inkludert 	enkeltpersonforetak.	 For r	enhold må 	virksomheten 	
som tilbyr tjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet. Allmenngjorte lønnssatser er en betingelse for å 
være godkjent 	renholder.	 	
Denne rapporten 	gir	 ikke en 	fullstendig	 beskrivelse av	 et eventuelt	 regelverk for 	Nye 	servicejobber	. Det 	
er behov for ytterligere arbeid med utformingen av 	ordningen	, blant annet når det 	gjelder	 å avgrense 	
hvilke tjenester	 som 	gir fradragsrett.	 	
Sverige har en lignende ordning kalt RUT	 (rengöring, underhåll	 och 	tvätt)	 (se avsnitt 	2.4	). Det	 må ikke 	
forveksles med 	ROT	 (renovering, 	ombyggnad, 	tillbyggnad)	, som er 	en annen svensk ordning med 	skat-	
tereduksjon for håndverkertjenester i hjemmet.	 	
Den som 	kjøper RUT	- og ROT	-tjenester søker ikke selv om fradrag	 (Skatteverket, 2021a)	. Det gjør de 	
som utfører arbeidet. De trekker fra fradraget på fakturaen, slik at kjøperen bare forholder seg til 	én 	
pris.	 Dette kalles fakturamodell	en.	 På samme måte er 	Nye servicejobber	 tenkt å utformes.	 Virksomhet-	
ene må beregne fradraget som kjøperne skal få for hver transaksjon, 	og deretter få	 fradraget	 utbetalt 	
av Skatteetaten. Utbetalingen kan skje som Sverige	, ved at 	virksomhetene søker om 	utbetaling på	 Skat-	
tetatens nettsider 	(Visma, 2021)	. 	
1.2	 	Organiseringen av rapporten	 	
Denne rapporten er organisert i fem kapitler. 	I kapit	tel 	1 har vi 	beskr	evet	 utformingen av 	Nye service-	
jobber	. I kapittel 2 	skriver vi om 	samfunns	utfordringene	 som danner bakgrunnen	 for 	ordningen	, utfor-	
mingen av det sammenlignbare RUT	-fradraget	 i Sverige	, og andre lignende ordninger i resten av 	Europa	. 	
Kapittel 3 	gjennomgår	 metode og datagrunnlag. Der beskriver vi 	hvordan	 vi beregner effektene av 	ord-	
ningen	. Resultatene fra beregningene 	presenteres	 i kapittel 4 og 5. I kapittel 4 	gjør vi en samfunnsøko-	
nomisk analyse. Det er en beregning av de 	samlede	 effektene 	av fradraget 	på	 befolkningens velferd	. 	
Kapittel 5 er en budsjettøkonomisk analys	e for staten. Den viser endringer i offentlige utgifter og inn-	
tekter som følge av 	Nye servicejobber	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	12	 	
 	
2	 	Bakgrunn	 	
2.1	 	Svart arbeid	 	
Svart arbeid gjennomføres uten 	at det betales skatt, arbeidsgiveravgift, 	trygdeavgift eller merverdiav-	
gift.	 De som arbeider svart går glipp av en rekke 	rettigheter som arbeidstakere	 (Arbeidstilsynet, 2021)	: 	
• 	Minstelønn	 (i renhold og noen andre bransjer	) 	
• 	Ferie	 og feriepenger	 	
• 	Alminnelig arbeidstid og pauser	 	
• 	Skriftlig arbeidsavtale	 	
• 	Forsvarlig arbeidsmiljø	 	
• 	Sykepenger	 og pensjon	 	
• 	Dagpenger ved 	arbe	idsledighet	 	
Størrelsen på	 den svarte 	økonomien	 i Norge 	er 	usikker	, men mange henviser til et 	estimat fra Ø	kokrim	 	
(2015)	. Det er hentet fra	 en 	uspesif	isert	 studie som estimerer 	den unndratte skatten 	i Sverige 	til 	fem 	
prosent	 av BNP	. Det tilsvarer 	131 milliarder kr 	i fastlands	-BNP i 	Norge	 i 2020 	(SSB, 2020a)	. Estimater 	
som bygger på 	egne kilder 	er langt lavere.	 En undersøkelse	 fra analyseselskapet 	Sa	mfunnsøkonomisk 	
analyse 	(2017)	 anslår	 12 milliarder kr i året, med 60 milliarder kr som øvre grense. Nygård mfl. 	(2018)	 	
kommer også frem til 12 milliarder kr i året.	 Hvis 	omsetningen pr. person 	er den samme 	svarte økono-	
mien som i for eksempel bygg	- og anleggs	bransjen	, tils	ier det at over 14	 000 personer jobber i den svarte 	
økonomien	. De	rsom disse 	kan inkluderes i det formelle arbeidslivet vil det gi velferdsgevinster for 	per-	
sonene selv, samt økte skatteinntekter for myndighetene. 	Det vil 	oppfylle et av regjeri	ngens viktigste 	
mål, 	om å øke sysselsettingsandelen i befolkningen for å sikre velferdsstaten i fremtiden	1. 	
Skatteetaten 	bestiller	 annethvert år en spørreundersøkelse om bruk av svart arbeid	, gjennomført av 	
Opinion	. Tallene for 2020 	viser at 	åtte	 prosent har brukt 	eller 	er usikre på om de har 	bruk	t svart arbeid 	
det siste året	 (Opinion, 2020)	. De vanligste tjenestene å kjøpe svart er renh	old og barnepass/hjemme-	
hjelp/rydding/hagearbeid	 (se 	Figur 	2.1). Det er blant tjenestene som blir omfattet av 	Nye servicejobber	. 	
Tjenestene 	har noen kjennetegn som gjør at de er spesielt utsatt for svart arbeid. De har lave krav 	til 	
formell	 kompetanse, 	lave etableringskostnader	, og mange utenlandske arbeidere med 	svakere	 tilknyt-	
ning til det formelle arbeidsmarkedet i Norge.	 	
Svarene fra s	pørreundersøkelsen 	til Opinion 	varierer mye	 fra år	 til år	. I 2020 	svarte 14 prosent av dem 	
som kjøpte renholdstjenester at de gjorde det svar	t (Opinion, 2020)	. I de to foregående spørreundersø-	
kelsene i 2018 	og 2016 var det 	samme tallet 	henholdsvis 	29 og 23 	(Opinion, 	2016; 2018)	. Det er mulig 	
at korona	pandemien	 har	 gjort at færre inviterer arbeidskraft hjem til seg selv.	 Svare	ne er i tillegg basert 	
på et 	lite utvalg	, på 171 personer.	 
 	
1 Formulert i for eksempel Perspektivmeldingen 	2021 og Sysselsettingsutvalget	, NOU 2019: 17.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	13	 	
 
Figur 	2.1: 	Ble arbeidet kjøpt svart eller hvitt	? 	
 	
Kilde:	 	Opinion	 (2020)	. 	
I en 	liknende 	undersøkelse 	som Yougov gjennomførte for Agenda	 (2015)	, oppgir	 48 prosent av dem som kjøpte 	
renholdstjenester 	at de gjorde det svart. 	Andelen 	som kjøpte svart arbeid var også høy 	blant dem som betalte for 	
flytting	 (22 prosent)	, dagmamma	 (55 prosent)	 og andre hjemmetjenester	 (23 prosent).	 	
Tabell 	2.1 	Andelen 	som oppgir å 	ha 	kjøpt tjenester de to 	siste årene, og andelen som oppgir å 	
ha kjøpt disse tjenestene svart, n=1 001	 	
 	Andel som har kjøpt	 tjenesten	 	Andel 	av disse 	som har kjøpt svart	 	
Renhold/vask	 	11 %	 	48 %	 	
Transport/flytting	 	7 %	 	22 %	 	
Dagmamma	 	2 %	 	55 %	 	
Andre tjenester i hjemmet	 	6 %	 	23 %	 	
Kilde:	 	Agenda 	(2015)	 	
2.2	 	Sirkulær	 økonomi	 	
Norge er et av landene i verden med høyest lønnskostnader	. Som følge av dette 	er det 	dyrt	 å reparere	 	
ødelagte ting i Norge og relativt 	billig	 å kjøpe nytt. 	En undersøke	lse av 	Forbruke	rrådet	 (2017)	 viste at 	
det koster	 mellom 1	 700 kr og 2	 800 kr å reparere de vanligste feilene 	ved vaskemaskiner og tørketrom-	
ler. 	Det er ikke langt unna prisen på en billig ny vaskemaskin. 	Dermed blir det fort mer	 lønnsomt å kjøpe 	
nytt enn å reparere.	 	
Nye servicejobber	 gir skattefradrag for mindre reparasjoner i hjemmet. 	Det	 kan 	blant 	gjelde	 hvitevarer 	
og annen elektronikk.	 Fradraget vil 	redusere prisen for reparasjon 	og 	dermed gjøre det lettere å ta vare 	
på det 	man har	. Det vil fortsatt være slik at det er de dyreste eiendelene våre som 	gir mening å reparere, 	
slik som hvitevarer. Jo billigere det er å kjøpe nytt	, desto 	mindre er insentivet til å reparere	 en vare	. 	
I Norge kaster 	hver av oss 28,5 kg e	-avfall i året	 (se 	Figur 	2.2). Det gjør oss verdensledende 	i å kaste 	
elektronikk. 	E-avfall som kastes på riktig måte, blir gjenvunnet. 	Det 	høye tallet skyldes 	trolig 	at 	nord-	
menn	 er flinke	 til 	å levere 	e-avfall 	til gjenvinning	, men illustrerer likevel 	potensialet for gjenbruk.	 	
Mer reparasjon	 vil gi flere arbeidsplasser i Norge. 	En studie	 av SINTEF	 (2020)	 antyder 	at 	Norge vil få 	
omtrent	 4 000 flere 	arbeidsplasser innen reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning i en mer sirkulær 	
økonomi	. Studien	 antar 10 prosent lavere forbruk	 av elektronikk	, 10 prosent lengre levetid 	på 	elektro-	
niske varer	, og	 at pengene 	som tidligere gikk 	til forbruk i stedet blir brukt på reparasjon. I et annet 	
scenario antar 	SINTEF	 50 prosent lavere forb	ruk og dobbelt så lang 	levetid. 	Det fører til	 omtrent 12	 000 	
nye 	årsverk.	 	
14
13	
78
75	
8
12	
0	20	40	60	80	100	120	
Renhold (n=171)	
Barnepass/hjemmehjelp/rydding/hagearbeid (n=46)	
Svart	Hvitt	Ikke sikker

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	14	 	
 
Figur 	2.2: 	Elektronisk avfall pr. innbygger, kg, 2017	 	
 	
Kilde:	 	OECD	 (2019)	 	
2.3	 	Pårørende	s utfordringer	 	
Pårørendealliansen	 (2017)	 anslår at det er omtrent 800	 000 pårørende	2 i Norge.	 Da har de gått ut ifra 	
at 	det er én pårørende for 	alle 	personer 	som enten har	 en kro	nisk sykdom, 	eller	 som får behandling, 	
dør eller blir utsatt for en ulykke	 i løpet av et år. 	En 	pårørende er 	en som hjelper eller bistår en som er 	
pasient/bruker med oppgaver han/hun ikke klarer,	 og som 	ellers	 ikke ville blitt gjort eller måtte vært 	
utført av det offentlige	. 	
Levekårsundersøkelsen	 anslår at de	 pårørende	 utfører	 136	 000 årsverk hvert år	 ved å ta vare på sine 	
nærmeste	 (Regjeringen, 2020)	. Det er nesten like mye som hele	 den kommunale helsetjenesten	, med 	
sine	 142	 000 årsverk. 	59 prosent av de pårørende bistår sine foreldre 	(Pårørendealliansen, 2017)	. De 	
fleste pårørende	 som hjelper eldre er i alderen 40	–70 år, og 	får 	gjerne	 rollen som pårørende i tillegg til 	
arbeidet som hører til m	ed	 jobb og familie	. Samtidig	 bor de ikke alltid 	på samme sted som	 sine foreldre. 	
Dette kan gjøre det attraktivt med løsninger som gjør eldre i stand til å bli mer selvhjulpne, når noe skal 
fikses eller repareres.	 	
Det kan være en stor belastning å være pårø	rende. 	20 prosent opplyser at de har gått ned i stilling som 	
følge av å være pårørende, og 	åtte prosent har sluttet helt i arbeid. 	Flertallet 	opplyser at det har en 	
negativ effekt på egen helse, 	på grunn av stress, søvnproblemer og andre årsaker.	 Kvinner er kraftig 	
overrepresentert i pårørendearbeidet, og mange opplever betydelige vanskeligheter.	 	
Nye servicejobber	 kan bli brukt til å avlaste 	pårørende, ikke minst de	m som har gamle foreldre.	 Tall fra 	
den lignende svenske ordningen RUT 	viser 	at andel	en som bruker fradraget stiger 	med alder	 (Figur 	2.3). 	
De hyppigste brukerne er 	kvinner over 	75 år. Av dem benytter én av fire fradraget.	 Det gir grunn til å tro 	
at 	fradraget	 gir avlastning for mange eldre	 og	 deres pårørende. 	Ordningen er utformet slik at man bare 	
 	
2 Store norske leksikon	 definerer p	årørende som «	personer som har rett på informasjon om helsetilstanden til pasienten	». I 	
visse tilfeller har pårørende rett til å medvirke.	 Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har er lovfestet i 	
pasient og brukerrettighetsloven.	 	
28,5	
24,9
24,8	
23,6	
22,8	
21,3	
20,1
20
19,4	
16,9	
9,7	
7,9
7,4	
5
4,9	
0	5	10	15	20	25	30	
Norge	
Storbritannia	
Danmark
Australia
Tyskland
Frankrike
Spania
Canada
USA
Japan	
Russland	
Tyrkia
Brasil
Kina
India	
E-avfall pr. innbygger, kg

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	15	 	
 
kan få fradrag 	for arbeid 	i eget hjem (se mer	 i avsnitt	 1.1	). Fradraget	 er mer brukt av kvinner enn menn 	
i alle aldersgrupp	er.	 	
Av 	Figur 	2.4 ser vi 	at selv om det er flest eldre som bruker ordningen, er	 det likevel er 	40	-åringer	 som 	
bru	ker mest av fradraget pr. person. 	De største brukerne 	er kvinner i aldersgruppen 40	–44 år. De bru	ker 	
i snitt 8	 500 kr i året 	pr. person. Forbruket pr. person 	faller etter 44 år, men øker noe for 	dem over 75 	
år.	 	
Hvis vi deler befolkningen i tre aldersgrupper, viser f	igur 	2.3 og 	2.4 til 	trend	er i hver av 	gruppene. En 	
liten andel av de unge bruker 	fradrag	et, og blant dem som bruker det er kjøpssummen 	lav. 	En middels 	
andel av de middelaldrende bruker fradraget, og blant dem som bruker det er kjøpsummen høy. En høy 
andel av eldre bruker fradraget, og blant dem som bruker det er kjøpssummen lav.	 	
Blant 	husholdningene som benyttet RUT	-fradraget hadde 1	6 prosent barn under 	7 år (Riksrevisionen, 	
2020)	. 15 prosent hadde barn 	mellom	 7 og	 år 17	, men ikke under	 7 år	. Husholdninger med barn stod 	
for 44 prosent 	av det totale avdragsb	eløpet.	 	
Figur 	2.3: 	RUT	-fradraget	, andel i hver aldersgruppe som bruker fradraget	, 2019	 	
 	
Kilde:	 	Ekonomifakta 	(2019)	 	
0
5
10
15
20
25	
20-24	25-29	30-34	35-39	40-44	45-49	50-54	55-59	60-64	65-69	70-74	75+	
%-andel av brukere	
Aldersgruppe	
Kvinner	Menn

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	16	 	
 
Figur 	2.4: 	RUT	-fradraget, gjennomsnittlig fradrag pr. aldersgruppe, 	2019	 	
 	
Kilde:	 	Ekonomifakta 	(2019)	 	
2.4	 	Skattef	radrag 	for tjenester 	i Sverige (	RUT	-fradraget	) 	
I 2007 	innførte Sverige 	skattefradrag for 	visse typer husholdningstjenester	, kalt RUT	-fradrag	 (rengjøring, 	
underhåll och tvätt)	 (Riksrevisionen, 2020)	. I likhet med 	Nye servicejobber	 gjelder fradraget	 for 50 pro-	
sent av arbeidskraftkostnaden for tjene	stene 	(inkl. mva)	 og man kan få fradrag for opptil 75	 000 	SEK	 pr 	
person.	 Fradraget	 kan brukes på en rekke tjenester	, forutsatt at det skjer i eget hjem	. 	
I 201	7 ble fradraget brukt av omtrent 800	 000 husholdninger	 (Riksrevisionen, 2020)	. Det er 17	 prosent 	
av alle husholdninger i Sverige	 (SCB, 2020)	. 79	 prosent gikk til renholdstjenester	, 12	 prosent 	gikk 	til 	
hagearbeid	 og 	6 prosent 	gikk 	til flyttebyråer	. En g	jennomsnittlig husholdning	 som benyttet fradraget	 	
fikk tilbake 5	 700 	SEK	 på skatten	, hvilket betyr at de kjøpte tjenester for 11	 400 	SEK	. De offentlige utgif-	
tene til RUT	-fradraget var 5,1 milliarder 	SEK	 i 2018 	(Handelns utredningsinstitut, 2020)	. 	
Antall enkeltpersoner som brukte RUT	-fradraget steg	 hurtig	 til 1,2 millioner bruker	e fra innføringen i 	
2007 og frem til 	2013 (se 	Figur 	2.5). Deretter har det stabilisert seg på én million brukere. Antall	 enkelt-	
personer	 som utfører tjenester som gir 	RUT	-fradrag har 	ligget forholdsvis stabilt mellom 	57	 000 og 	
68	 000	 leverandører.	 	
 	
0	
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000	
20-24	25-29	30-34	35-39	40-44	45-49	50-54	55-59	60-64	65-69	70-74	75+	
Svenske 2019
-kroner	
Aldersgruppe	
Kvinner	Menn

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye	 servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	17	 	
 
Figur 	2.5 	Kjøpere og 	leverandører av RUT	-tjenester	 	
 	
Kilde	: Skatteverket 	(2019)	 	
2.5	 	Fradrag for tjenester i 	Europa	 	
I tillegg til Sver	ige er 	skattefradrag for tjenester i hjemmet vanlig i 	mange europeiske land	. 	
I Norge har vi ikke et eget skattefradrag for hjemmetjenester	, men 	man betale opptil 6	 000 kr i lønn i 	
året pr. person skattefritt 	(Skatteetaten, 2021)	. Så lenge lønnen er under 60	 000 kr i året	 trenger man 	
ikke betale arbeidsgiveravgift.	 	
Den danske 	Boligjobb	-ordningen gir skattefradrag for 2	6 prosent av arbeidskraftkostnadene for 	blant 	
annet renhold, barnepass og hagearbeid	 (European Platform Undeclared Work, 2019a)	. Maksimalt fra-	
drag 	tilsvarer	 800 euro	 pr. person	 i året.	 Den danske ordningen er derfor mindre omfattende enn den 	
svenske	. Boligjobb	 startet som en pilot i 2011 og ble permanent innført i 2015. 	Det finnes også et skat-	
tefradrag for håndverkertjenester.	 	
Finland har	 skattefradrag for 	tjenester som renhold, barnepa	ss, 	renovering og	 PC	-installasjon 	(Vero 	
[finske skatteetaten], 2021; European Plaform Undeclared Work, 2019b)	. Husholdninger	 kan få 	fradrag 	
for 40 prosent av arbeidskraftkostnadene ved kjøp. 	Maksimalt fradrag er 2	 400 e	uro pr. person.	 Hvis 	
man ansetter noen	 kan man få fradrag for 15 prosent av 	utbetalt 	lønn	 inklusive	 arbeidsgiveravgift	. 	
Frankrike har skattefradrag for 	50 prosent av kostnadene ved 	barnepass og hushjelp 	(PWC, 2020)	. Det 	
er mulig å få fradrag opptil 6	 000 euro 	i året pr. person	 (Impact, 2015)	. Godkjente virksomheter 	får delvis 	
eller fullt fritak for arbeidsgiveravgift	, og betaler 	en redusert mva. på 10 prosent.	 	
I Belgia kan privatpersoner k	jøpe kuponger for 10 euro 	pr. stykk	 (Europakommisjonen, 2021)	. 	Hver 	
kupong 	kan brukes til å kjøpe 	hjemmetjenester	 for én time. 	Tjenestetilbyderen	 kan deretter levere ku-	
pongen til myndighetene og motta 	23,5 euro	. Dermed betaler myndighetene mellomlegget på 13,5 	
euro.	 I 2016 	ble ordningen	 benyttet 	av 	22 prosent av 	Belgiske familier	 (Idea Consult, 2018)	. Samme år 	
ble 	128 m	illioner kuponger	 solgt, hvilket 	i snitt 	ga	 2,3 timer husarbeid 	i uka 	pr. bruker.	 	
Italia har en lignende ordning	 som er innrettet for å bekjempe uformelt deltidsarbeid	 (Eurofund, 2017; 	
Reuters, 2017)	. Den ble 	først rettet mot sesongarbeid i landbrukssektoren, men er siden blitt utvidet til 	
også å gjelde husarbeid. 	Arbeidsgivere kan kjøpe kuponger av myndighetene og gi disse som betaling til 	
0	
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000	
2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	
Antall kjøpere	Antal leverandører

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	18	 	
 
de ansatte. Deretter kan de ansatte løse ut kupongen 	og motta	 det dobbelte av det 	den	 kostet. 	En andel 	
av 	utbetalingen	 går til pensjon. 	 Ordningen har blitt kritisert av fagforeninger for å promotere løsarbeid, 	
og har siden blitt 	redusert til å kun gjelde husarbeid. Det er	 også blitt satt en grense på maksimal utbe-	
taling pr. 	arbeider på 5	 000 euro i året.	 	
Tabell 	2.2: 	Offentlige	 ordninger for å motvirke svart arbeid	 i Europa	 	
Land	 	Beskrivelse	 	
Sverige	 	Skattef	radrag for 	50 prosent av arbeidskraftkostnadene ved 	husarbeid	 (inkl. mva.)	. Maksi-	
malt fradrag på 75	 000 kr pr. person.	 	
Danmark	 	Skattefradrag for 26 prosent av arbeidskraftkostnadene ved husarbeid. 	Maksimalt fradrag 	
på 800 euro pr. kjøper.	 	
Finland	 	Skattefradrag på 40 av arbeidskraftkostnadene ved husarbeid. Maksimalt fradrag på 2	 400 	
euro pr. person. 	 	
Frankrike	 	Skattefradrag på 5	0 for barnepass og hushjelp. Fradrag på opptil 6	 000 euro pr. person.	 	
Belgia	 	Kuponger selges for 10 euro og gir én time renhold. Kupongene kan løses inn etter utført 
arbeid og betaler 	23,5 euro.	 	
Italia	 	Kuponger selges til 10, 20 eller 50 euro pr. stk. Ka	n løses inn etter utført arbeid og betaler 	
det dobbelte. Hver e	nkelt tjenestetilbyder kan motta 5	 000 euro i året gjennom ordningen.	 	
Kilde:	 	Se tekst i 	avsnitt	 0.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	19	 	
 	
3	 	Metode og datagrunnlag	 	
Effektene av 	ordningen	 med skattefritak for nye servicejobber 	drøftes 	i to ulike analyser; en samfunns-	
økonomisk og en budsjettøkonomisk analyse.	 Den	 samfunnsøkonomisk	e analyse	n er 	en utredning som 	
utføres før et tiltak 	iverksettes, hvor hovedformålet er å 	kartlegge	, synliggjøre	 og 	systematisere	 virk-	
ningene av 	ordningen	 før beslutninger fattes	 (DFØ, 2018, s. 40)	. Sentrale 	begreper er samfunnsøkono-	
misk kostnad	 og samfunnsøkonomisk overskudd	. Den	 budsjettøkonomisk	e analyse	n er en analyse av 	
ordningen	s innvirkning på 	offentlige budsjetter. 	 	
Hovedforskjellen mellom 	den samfunnsøkonomisk	e og 	den budsjettøkonomisk	e analyse	n knytter seg 	
til hvordan man behandler overføringer mellom grupper. I 	den samfunnsøkonomisk	e analyse	n anses 	
ikke en overføring som en 	kostnad	. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er bare eventuelt effektivi-	
tetstap i forbindelse med 	overføringen. Overføringer 	vil ha fordelingsvirkninger, som 	den samfunnsøko-	
nomisk	e analyse	n behandler separat. I 	den budsjettøkonomisk	e analyse	n vil en overføring fra det of-	
fentlige 	regnes som en (budsjettøkonomisk) kostnad og en overføring til det offentlige 	regnes som 	en 	
(budsjettø	konomisk) inntekt.	 	
Arbeidet med den samfunnsøkonomiske analysen følger prinsippene i Direktoratet for 	økonomistyrings 	
veileder i samfunnsøkonomiske analyser	 (DFØ, 2018)	. Vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 	
vil basere seg på 	de tallfestede 	og verdsatte virkningene 	fra 	ordningen	 (prissatte virkninger) og 	identifi-	
serte	 ikke	-tallfestede	 virkninger (ikke	-prissatte virkninger).	 Disse gjennomgå	s systematisk 	i kapittelet. 	 	
3.1	 	Analysen baserer seg på 	erfaringer fra Sverige	 	
Den viktigste forutsetningen for analysene i 	denne rapporten er at 	ordningen	 Nye servicejobber	 har en 	
liknende utforming som de	t svenske RUT	-fradraget	, som beskrevet i kapittel 	2.4	. Dette er et godt ut-	
gangspunkt 	for å bruke 	svenske erfaringer 	for beregninger av 	ordningen	s effekter i Norge.	 Vi lener oss 	
på	 funn fra	 tre	 svenske 	rapporter som b	eskriver 	svenske erfaringer 	fra RUT	-fradraget	, som ble innført i 	
200	7. 	
Den første rapporten er utarbeidet av	 Handelns	 Utredningsinstitut	 (H	UI) på oppdrag fra 	Almega, 	Sveri-	
ges	 største 	arbeidsgiverorganisasjon	 for tjenestenæringer	 (Handelns utredningsinstitut, 2020)	. Rappor-	
ten 	beregner 	budsjettøkonomiske konsekvenser av RUT	-fradraget	. I dette arbeidet 	anslå	s andelene av 	
de nye arbeidsplassene som kommer fra 	tidligere 	arbeidsl	edige	 (19 %) og utenfor arbeidsstyrken (36 	
%). 	Eventuell arbeidsinnvandring som følge av 	ordningen	 inngår 	i sistnevnte gruppe. 	Vi omtaler summen 	
av 	de arbeidsl	edige	 og 	de utenfor arbeidss	tyrken	 som andelen nyskapte arbeidsplasser (55 %).	 Blant de 	
nye 	arbeidsplassene som 	skapes 	og 	ikke overføres fra tidligere svart arbeid	, kommer dermed 	45 prosent 	
fra andre n	æringer. 	Hvor de nye arbeidsplassene kommer fra, har implikasjoner for flere av 	bereg-	
ningene i analysene	, noe som 	synliggjøres	 under gjennomgangen av 	beregningene under.	3 	
Den andre rapporten er 	en studie gjennomført av 	Tilväxtanalys	. Tilväxtanalys	 er 	den svenske regje-	
ringens	 vitenskapelige analysegruppe 	for 	næringspolitiske 	analyser	 (Tilväxtanalys, 2019)	. Studien 	sam-	
menligner	 bedrifter som	 tilbyr tjenester med RUT	-fradrag med sammenlignbare bedrifter som ikke gjør 	
 	
3 I vedlegg 	A gjennomfører vi i tillegg en følsomhetsanalyse 	for 	bruken av denne størrelsen i analysene.

Samfunnsøkon	omisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	20	 	
 
det.	4 Med en «difference	-in-difference»	-modell finner de at 	bedrifter som 	tilbyr RUT	-tjene	ster fikk 	økt 	
sin	 gjennomsnittlig	e netto	omsetning 	med	 12 	prosent sammenlignet med 	kontrollgruppen	, som følge av 	
skatte	fradraget. 	De	tte er 	vekst	 utover den generelle veksten i økonomien	 eller	 i sektoren	, som 	ville ha 	
forekommet også	 uten 	innføring av 	RUT	-fradraget	. Veksten	 i kontrollgruppen 	er ment å 	kontrollere	 for	 	
den	 underliggende	 veksten i 	tjenestene 	som ville ha forekommet selv om	 RUT	-fradraget ikke ble innført. 	
Veksten på 12 prosent er 	dermed	 den gjennomsnittlige 	forskjellen i 	omsetningen 	til bedriftene som f	år 	
fradrag og 	sammenlignbare tjenestebedrifter som ikk	e gjør det, 	i de seks første årene etter at bedriftene 	
tar i bruk RUT	-ordningen	 (med fakturamodellen)	. Første mulige år for 	å bruke fradraget med faktura-	
modellen	 er 2009	, og datasettet slutter i	 2015	. Reformeffekten	 ligger under 	gjennomsnittet	 for hele 	
perioden	 det første året	 etter at bedriftene tar ordningen i bruk	 (forskjell på 	ca. 10 %)	, og mer stabilt 	
over 	dette	 gjennomsnittet i år 	2-6 etter at bedriftene tar ordninge	n i bruk 	(forskjell på ca. 14 %)	. 	
Den tredje rapporten er 	utarbeidet	 av d	en svenske Riksrevisjonen	, som	 blant annet	 har gransket om 	
begrunnelsen for at RUT	-fradraget er selvfinansiert er velbegrunnet	 (Riksrevisionen, 2020)	. Tre sentrale 	
antakelser har ligget til grunn for den svenske regjeringens påstand om at ordningen er selvfinansier-
end	e; størrelsen på den svarte økonomien, den frigjorte tiden som kjøpere av RUT	-tjenester benytter 	
til økt arbeidstilbud, og effekten av at folk som mottok stønader kommer i arbeid. Riksrevisjonens funn 
tilsier at den svarte økonomien er mindre enn regjering	en hevdet, at mindre av den frigjorte tiden bru-	
kes til økt arbeidstilbud og at en stor del av de som begynte å arbeide i RUT	-bransjene var arbeidsinn-	
vandrere, som ikke førte til bortfall av stønader. Granskningen finner dermed at ordningen ikke er selv-
fina	nsierende på lang sikt.	 	
Tekstramme 	3.1 Selvfinansiering 	av	 RUT	-fradraget	 	
 	
 	
 	
4 Bedriftene 	i kontrollgruppen 	er foretak som ansetter personell med liknende bakgrunn, men som ikke omfattes av RUT	-	
ordningen	 (Tilväxtanalys, 2019, s. 6)	. Den fullstendige listen over bransjer som inngår i kontrollgruppen 	i studien	 finnes 	i 	
Tabell 3 i rapporten til Tilväxtanalys 	(2019, s. 17)	. 	
Handels utredningsinstitut (HUI) har på vegne av arbeidsgiverorganisasjonen Almega estimert at 
myndighetene fikk tilbake 4,5 mil	liarder SEK i form av økte skatteinntekter og lavere stønader. Det 	
skjer som følge av de nye jobbene som blir skapt i RUT	-sektoren, mindre svart arbeid, mindre ar-	
beidsløshet og økt arbeidstilbud fra dem som kjøpte RUT	-tjenester. RUT	-fradraget er dermed 90 	
prosent selvfinansiert. Det er en langt høyere selvfinansieringsgrad enn vi senere kommer frem til i 
denne rapporten (se kapittel 	5). Det skyldes en rekke forskjeller	 i antagelsene som ligger til grunn for 	
beregningene. Den viktigste kilden til forskjellene er en antagelse fra HUI om at det blir utført 25 
millioner timer med RUT	-arbeid i året. Dette har frigjort 16,8 millioner timer i fritid for RUT	-kjøperne. 	
8,4 milli	oner av disse timene blir brukt til økt arbeidstilbud, som øker skatteinntektene med 1,5 mil-	
liarder SEK. HUIs estimater kan overvurdere skatteinngangen, blant annet fordi de implisitt antar at 
fradraget har ført til en 200 prosents økning i markedet for RU	T-tjenester. En empirisk studie 	(se 	
hovedteksten) 	anslår det samme tallet til 14 prosent 	(Tilväxtanalys, 2019)	. 	
Fradraget er ment å redusere omfanget av svart arbeid. Fra 2005 til 2019 har kjøp av svarte tjenester 
falt fra 11 milliarder kr til 3 milliarder kr 	(Skatteverket, 2021b)	. Det er uklart hvor mye av 	fallet	 som 	
skyldes	 RUT	-fradrag	et.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	21	 	
 	
3.1.1	 	Hvordan tolke resultatene? 	 	
At en varig prisreduksjon som følge av 	skattefradraget	 ga en gjennomsnittlig 	økning	 i omsetning 	hos 	
bedriftene som s	olgte	 tjenester med RUT	-fradrag	, er 	en	 helt	 sentral	 forutsetning	 for 	analysen	e i denne 	
rapporten	. At 	omsetnings	forskjellen	 ser ut til å stabilisere seg 2	-6 år etter at bedriftene tar ordningen i 	
bruk	, tyder på at det krever en viss 	tilvenningstid før effektene av fradraget 	virker for fullt. Vi velger 	
derfor å se bort fra det første 	året	 etter at bedriftene tar ordningen i bruk	, og bruke	r den gjennomsnitt-	
lige forskjellen	 i de neste fem årene (år 2	-6), som et mål på forskjellen 	på	 nettoomsetningen bedriftene 	
ville hatt med og uten ordningen	. Denne er 	altså 	på 14 prosent.	5 	
De 	14 prosen	tene	 forstås altså som forskjellen 	i RUT	-bedriftene	s og kontrollbedriftenes	 omsetning 	før	 	
de tok ordningen i bruk	 og 	2-6 år etter at de 	tok den i bruk.	 Kontrollbedriftene representerer den 	om-	
setningen RUT	-bedriftene ville hatt, om de ikke fikk 	benytte seg av ordningen.	 Tolkningen 	av dette in-	
nebærer at	 den samfunnsøkonomiske og bud	sjettøkonomiske analysen 	vi gjennomfører i kapittel 	4 og 	
5 beskriver en	 varig, årlig forskjel	l i samfunnsøkonomisk netto nytte	, for alle år bortsett fra 	året etter 	
innføring	 (da effekten er noe mindre)	. 	
3.1.2	 	Er 	svenske erfaringer relevante for Nor	ge?	 	
Å benytte resultater	 og effektparametere 	fra	 andre land gjør at man 	møter en utfordring knyttet til 	
ekstern validitet. 	Kan erfaringene fra Sverige 	gjøre seg gjeldende i Norge? 	Det	 er ikke enkelt å gi 	et klart 	
svar. Argumenter som taler 	for	 er at Norge og Sverige 	har et 	sammenlignbart arbeidsmarked, med 	høy 	
organisasjonsgrad	 og	 mange	 sosiale goder og	 velferdsytelser	, og høy grad av likestilling 	i arbeidslivet 	
sammenlignet med mange andre land	. Antall 	arbe	idstimer bak hver sysselsatt er også noenlunde 	lik, 	
med 	1 474 	timer i året	 i Sverige 	mot	 1 416 i Norge 	(OECD, 2018)	. I tillegg er 	gjennomsnittslønn	ingene 	
høye	, tilliten er høy	 og 	anslag på	 størrelsen på den svarte økonomien 	er noenlunde lik	e, målt i andel av 	
bruttonasjonalprodukt	 (International Monetary Found, 2019)	.6 Moms	satsene	 er 	også	 svært like, med 	
25 prosent på de fleste varer og tjenester, en redusert sats på 	næringsmidler og en enda lavere sats på 	
persontransport og kultur. Dette gir noenlunde like insentiver 	for kjøp (og endring i kjøp) av svarte tje-	
nester. 	 	
Motargumenter kan væ	re at	 boligbeskatningen i Sverige og Norge er forskjellig og at 	Sverige 	allerede 	
hadde	 en 	fradragsordning for 	ROT	-tjenester (	oppussingstjenester)	 ved innføring av RUT	-fradraget	. 	
Dette kan ha ført til 	at 	effekten av RUT	-fradraget	 ble annerledes i Sverige en	n de	n ville blitt ved innføring 	
i Norge. 	Ulikheter ved arbeidsmarkedene kan også være et motargument. 	Da ordningen ble innført i 	
Sverige i 2009 lå arbeidsledigheten	7 på 8,4 prosent 	(Verdensbanken, 2021)	. Til sammenligning er dagens	 	
(2020)	 arbeidsledighet	 målt ved arbeidskraftundersøkelsen	 i Norge på 4,6 prosent.	 	
Vi velger å legge 	de svenske erfaringene og effektene til grunn for analysene i 	denne rapporten. 	Etter 	
vårt syn er	 skattefritaket	 for 	Nye servic	ejobber	 tilstrekkelig likt utformet som den svenske RUT	-	
ordningen til at man kan anta noenlunde like 	effekter	. 	
 	
5 Det kan tenkes at RUT	-ordningen bidrar til å etablere helt nye bedrifter. Veksten i disse bedriftene kommer i tillegg til veksten 	
i eksisterende bedrifter. Vi har ikke hatt anledning til å 	gå nærmere inn i dette, men dersom nye bedrifter utgjør ti prosent 	
av samlet omsetningsvekst, vil 	samlet markedsvekst ligge mellom 15,5 og 16 prosent. 	Forskjellen er med andre ord ikke så 	
stor så lenge vi 	antar at veksten hovedsakelig kommer i eksisterende bedrifter. 	 	
6 Størrelsen på den 	svenske svarte økonomien er 	estime	rt til 18,8 prosent av BNP, mens 	den norske svarte økonomien er 	
estimert til 	20,4 prosent. Tallene er fra 2016. 	 	
7 Ledige som prosentandel av arbeidsstyrken	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	22	 	
 	
3.1.3	 	Sentrale antakelser i beregningene	 	
Å kartlegge størrelsen på dagens mar	ked for 	tjenester som utføres i 	private	 hjem er helt sentralt for å 	
kunne 	beregne effektene av innføringen av et skattefritak på disse tjenestene. 	Vi er ikke 	kjent	 med at 	
det finnes brukba	r statistikk over	 omfanget av 	kjøp av	 reparasjoner	, hagearbeid, renhold og barnepass 	
i private hjem.	 Større	lsen på markedet for 	renholdstjenester	 brukes 	derfor 	som en proxy for å anslå 	
omfanget av 	de andre tjenestene i ordningen. 	I den svenske RUT	-ordningen utgjør renholdstjenester 80 	
prosent	, jf avsnitt	 2.4	. 	
Hvor stort er markedet for nye servicejobber	 i Norge	? 	
Totalmarkedet for renhold 	registreres under SSBs 	næringskode 	81.21	 rengjøring av bygninger	, og	 ut-	
gjorde 16,1 milliarder 	kroner i 2019. 	Tallene skiller ikke på 	om tjenestene utføres i private hjem eller for 	
bedrifter 	(NHO, 2021)	. Andelen som utføres i private hjem er 	sentral for våre beregninger, da skattefra-	
draget for 	Nye servicejobber	 kun skal gjelde 	tjenester som utføres 	i private hjem. 	 	
For å fange opp de resterende 20 prosentene av markedet for 	Nye servicejobber	, som ikke er renhold, 	
har vi valgt å anta at omsetni	ngen i renholdsbransjen er 	et godt mål	 for omsetningen i de andre tjenes-	
tene. Andre viktige størrelser som brukes i alle beregningene er driftsresultat, lønnsandel og bearbei-
dingsverdi for næringen. 	Igjen	 lar vi tall næringskoden fra næringskoden 	81.21 ren	gjøring av bygninger	 	
være 	et mål	 for størrelsene i de resterende 20 prosentene av tjenestene som inngår i 	Nye servicejobber	. 	
Vi antar også at driftsresultat, lønnsandel og bearbeidingsverdi er lik i den delen av markedet som retter 
ser mot privatpersoner, 	som i hele markedet, inkludert tjenester til bedrifter.	. 	
Samfunnsøkonomisk Analyse	 gjorde et anslag på 	omfanget av det registrerte (hvite) 	og det uregistrerte 	
(svarte)	 markedet for renholdstjenester i norske hjem, basert på 	en 	spørreundersøkelse 	fra	 2018	 	
(Samfunnsøkonomisk Analyse, 2019)	. Basisanslaget	 er at 40 prosent av de som kjøpte 	renholdstjenes-	
ter	, kjøpte 	tjenestene 	svart. 	Andre funn i sp	ørreundersøkelsene var at 	ti prosent av 	norske	 hushold-	
ninger	 bruker renholdstjenester, 	at de bruker dem i snitt 26 ganger i året, med en varighet på to timer 	
per gang og en timekostnad i det hvite markedet på omtrent 400 kroner.	8 Dette ga e	t anslag på total-	
markedet for hvite renholdstjenester i norske hjem på 	omtrent tre	 milliarder kroner. 	 	
Vi har oppdatert tallene for norske husholdninger 	til 2019	-tall 	og fremskrevet timekostnaden 	med den 	
generelle prisveksten 	mellom	 2018 og 2019	. Det	 hvite	 markedet for 	ren	holdstjenester	 utgjør	 dermed	 	
om lag 	3,1 milliarder 	kr i 2019	, mens det svarte utgjør 	om lag 2 milliarder	. Det hvite markedet for 	tje-	
nestene som omfattes av 	Nye servicejobber	 utgjør om lag 3,9 milliarder 2019	-kroner. 	 	
3.1.4	 	Hva 	er 	prisforskjellen mellom	 det svarte 	og det hvite 	markedet?	 	
Aftenposten gjorde en kartlegging av prisene for renhold i hjemmet 	i 2019	 (Aftenposten, 2019)	. I kart-	
leggingen innhente	t de priser fra 	useriøse	 aktører	 som varierte mellom 100 og i underkant av 300 kro-	
ner. 	Blant seriøse aktører lå prisene 	på rundt 400 kroner i timen, som stemmer overens med	 anslaget 	
fra spørreundersøkelsen 	til Samfunnsøkonomisk Analyse	. 	
 	
8 Tjenestene overskrider dermed den skattefrie grensen på 6 000 kr.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	23	 	
 
En prisreduksjon i det hvite markedet, som følge av skattefradrag 	for Nye servicejobber	, vil 	være som 	
angitt i 	Tabell 	3.1. I eksempelet	 er tjenest	ekostnaden 	(ink	l. mva.)	 satt til 400 kroner	, som 	er en normal 	
pris 	per time	 i det hvite markedet	. 	
Tabell 	3.1: 	Eksempel på prisreduksjon ved skattefradrag for 	Nye servicejobber	 	
Beskrivelse	 	Kostnad etc.	 	
Tjenestekostnad	 	320	 kr 	
Lønnsandel (inkl. sosiale kostnader	 og arbeidsgiveravgift	) 	59 %	 	
Lønnskostnad	 (ekskl.	 mva)	 	188,8	 kr 	 	
Merverdiavgift, lønnskostnad	 	47,2	 kr 	
Materialkostnad (ekskl. mva)	 	131,2	 kr 	
Fradragsprosent	, Nye servicejobber	 	50 %	 	
Totalkostnad, inkl. 	mva.	, uten fradrag	 	400	 kr 	 	
Skattefradrag	 	118	 kr 	
Totalkostnad, inkl. moms, med fradrag	 	252,5	 kr 	
Effektiv prisreduksjon	 	37 %	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Nye servicejobber gir en effektiv prisreduksjon på 37 prosent, for en tjeneste levert med renholdsbran-
sjens gjennomsnittlige lønnsandel, som vi bruker som proxy for alle tjenestene som inkluderes i Nye 
servicejobber. 	Prisnedgangen i det hvite markedet gir 	en 	timekostnad på 	252,5	 (inkl. mva.). Timeprisen 	
nærmer seg dermed prisen i det svarte markedet, men er 	trolig	 fortsatt noe høyere enn den 	svarte	 	
prisen	. 	
3.2	 	Beregning av prissatte effekter	 	
I det følgende beskriver vi alle de prissatte effektene som vil inngå 	i den samfunnsøkonomiske og/eller 	
den budsjettøkonomiske analysen.	 	
3.2.1	 	Fradrag på eksisterende 	tjenester	 (direkte 	budsjett	virkning)	 	
Alle som i dag benytter seg av 	hvite 	tjeneste	r som inngår i 	ordningen	 Nye servicejobber	 vil få 	redusert 	
pris som følge av 	ordningen	.9 Størrelsen på prisreduksjonen vil avhenge av 	hvilken fradragssats som 	
legges til grunn. I 	forslaget ligger det at 	50 prosent av arbeids	kraftkostnadene (	inkl. mva.	) gis som skat-	
tefradrag. 	Lønnskostnadene 	i næringen er	 beregnet med lønnsandelen i 	næringskoden	 81.21 	rengjøring 	
av bygninger	, som er på 59 prosent	 av 	omsetningen	 (Statistisk sentralbyrå, 2019)	.10 Prisreduksjonen blir 	
da på 37 prosent, som vist i eksempelet i	 Tabell 	3.1. 	
Innføringen av fradraget gir en	 direkte 	reduksjon i 	offentlige 	inntekter	, som også kan omtales som den 	
mekaniske virkningen av 	ordningen	. Hele denne 	reduksjonen 	inkluderes 	i den	 budsjettøkonomiske 	
 	
9 NHO	 Service og Handel	 fore	slår et makstak på 75	 000 kroner i fradrag per 	person som etterspør tjenesten. Det er såpass høyt 	
sammenliknet med gjennomsnittlig bruk i Sverige	, som er ca	. 5 700 kr	, jf. avsnitt 	2.4	, at vi 	antar det ikke binder. Derfor kan 	
vi si at fradraget gjelder all eksisterende hvit omsetning. 	 	
10 Lønnskostnadene 	er inkludert 	sosiale kostnader	 (lovfestede og frivillige trygde	- og pensjonsordninger og forsikringer	). Dette 	
fordi 	fradraget for «Nye servicejobber» gir 50 prosent fradrag for 	arbeidskraftkostnadene	, som inkluderer de sosiale kost-	
nadene.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	24	 	
 
analysen, mens 	kun 20 prosent av den 	inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen,	 da	 dette er an-	
slaget på effektivitetsta	pet for økonomien	 knyttet til lavere offentlige inntekter	, jf. veilederen i sam-	
funnsøkonomiske analyser	 (DFØ, 2018, s. 107)	.11 	
3.2.2	 	Fradrag på nyskapte 	tjenester	 (indirekte 	budsjett	virkning)	 	
Nyskapte 	tjenester	 som oppstår som følge av at 	ordningen	 reduserer prisen på 	Nye servicejobber	, vil 	
også gi 	utgifter for det offentlige om følge av skattefr	adraget	. I beregningene antar vi at bransjen vil 	
vokse med 	14	 prosent 	i løpet av de første seks årene med ordningen	. De	tte er vekst utover 	den even-	
tuelle 	veksten i tjenestene som ville forekommet uavhengig av 	tiltaket. 	 	
Vi anslår at 	om lag to av tre nye hvite 	kroner som omsettes, tidligere ble omsatt i det svarte markedet.	12 	
Det innebærer at 	i overkant av	 9 av de 	14	 prosentene det hvite markedet 	vokser med, kommer 	av 	at 	
svarte tjenester blir hvite. De resterende 	knappe 5	 prosentene er rene nyskapte 	tjenester	 som skyldes 	
økt etterspørsel etter 	servicetjenester fra personer og husholdninger	 som følge av at prisen har g	ått 	
ned, og	 fra de	 som ikke tidligere etterspurte servicetjenester verken hvitt eller svart, eller som 	etter-	
spurte slike tjenester i mindre omfang. 	 	
Fradraget 	(i kundenes skatt) 	på de nyskapte 	tjenestene	 er en 	indirekte 	virkning	 på 	offentlige	 budsjetter, 	
fordi det skyldes endringer i 	beskatning	sgrunnlaget som følge av 	ordningen	. Dette kan omtales om en 	
dynamisk 	virkning	 av 	ordningen	, og vil avhenge av 	størrelsen på veksten som følge av 	ordningen	. På 	
samme måte 	som for fradraget på eksisterende 	tjenester	 inkluderes hele denne kostnaden i den bud-	
sjettøkonomiske analysen, mens kun 20 prosent av den inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. 	 	
3.2.3	 	Administrasjonskostnader	 	
I tillegg til de direkte og indirekte budsjett	virkningene 	vil det påløpe noen 	kostnader i forbindelse med 	
administrasjon av ordningen. 	Ordningen er 	tenkt gjennomført med fakturamodellen, som beskrevet i 	
kapittel 	1.1	. Dette innebærer at det 	ikke vil påløpe noen administrasjonskostnader for brukerne av ord-	
ningen, 	da 	skattefradraget er trukket fra i 	prisen de betaler.	13 Virksomhetene som tilbyr tjenestene	 og 	
det offentlige vil derimot dele den administrative byrden 	ved ordningen mellom seg	 (før den eventuelt 	
veltes videre i prisene)	. Virksomhetene 	må 	beregne fradraget som 	kjøperne skal få for hver transaksjon, 	
og deretter få fradraget utbetalt av Skatteeta	ten. Utbetalingen kan skje som Sverige, ved at virksomhe-	
tene søker om utbetaling på 	Skatteetatens	 nettsider 	(Visma, 2021)	. Dette 	bør i så måte ikke 	tilføre særlig 	
mye ekstraarbeid. Vi ser derfor bort fra administrasjonskostnade	ne for virksomhetene.	 	
Det offentlige vil derimot få økte 	administrasjonskostnader ved at en ny ordning skal 	administreres	, og 	
at kontroller må gjennomføres.	 Ordningen kan administrasjonsmessig	 likne på 	skatteFUNN	14, som er en 	
 	
11 Tanken bak dette er at lavere offentlige inntekter må kompenseres med høyere skatte	- og avgiftsinntekter et eller	 annet 	
sted i økonomien	, som vil gi et effektivitetstap. 	Se nærmere omtale om prisendringer i avsnitt 4.4.	 	
12 Dersom 	den forholdsmessige størrelsen mellom det	 hvite og 	svarte 	markedet er upåvirket av	 innføringen av 	skattefradraget	, 	
vil 	40 %	 av veksten som 	kommer 	på grunn av	 reformen 	komme fra 	overføring fra 	det svarte markedet. Vi mener det er 	
rimelig at 	reformen, som senker prisen i det hvite markedet, vil ha en større grad av overføring fra det svarte markedet 	
enn dette. 	Derfor har vi satt 	andelen som kommer fra svart til to tredjedeler. Analysen er ikke særlig følsom for valget av 	
denne størrelsen, noe 	vi viser frem i 	en 	følsomhetsanalyse i vedlegg 	A. 	
13 Det eneste konsumentene må forsikre seg om er at de har 	en innbetalt skatt som er 	høyere	 enn det 	de får i fradrag 	for å 	
kjøpe tjenester under ordningen «	Nye servicejobber».	 	
14 https://www.skattefunn.no/soke	-skattefunn2/

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	25	 	
 
rettighetsbasert fradragsordning for bedrifter som gjennomfører forsknings	- og utviklingspr	osjekter	 	
som forbedrer varer, tjenester eller 	produksjonsprosessene	 til bedriften	. Nye servicejobber vil også 	
være rettighetsbasert, ved at bedrifter som 	leverer tje	nester som er innenfor definisjonen av 	ordningen 	
vil ha krav på å få tilbakebetalt det skattefradraget de gir til sine kunder.	 Samfunnsøkonomisk Analyse	 	
evaluerte 	skatteFUNN	 i 2018 og anslo at ordningen hadde	 en administrasjonskostnad 	på 29 millioner 	
krone	r i 2015 	(Samfunnsøkonomisk Analyse, 2018, s. 18)	. 	
I våre beregninger 	antar vi at administrasjonskostnaden ved å innføre 	Nye servicejobber	 er lik som for 	
skatteFUNN. Vi fremskriver 29 millioner 2015	-kroner til 	32 millioner 	20	19	-kroner	. SkatteFUNN ha	dde	 	
en skatteutgift på 	2,9 mrd. 	kroner	 2015, mens våre beregninger viser at 	Nye servicejobber	 har en skat-	
teutgift på 	om lag 2 mrd.	 kroner. 	Adminis	trasjonskostnaden som andel av skatteutgiften er dermed 	
høyere i beregningen for 	Nye servicejobber	 enn i skatteFUNN. 	Faste kostnader i administrasjon kan for-	
klare dette. 	 	
3.2.4	 	Inntektsskatt fra økt sysselsetting	 på tilbudssiden	 	
Veksten i bruken av 	tjenestene som inngår i 	Nye servicejobber	 vil føre til økt sysselsetting 	hos tilbydere 	
av tjenestene	. En andel	 av denne sysselsettingen vil 	komme fra andre næringer	, og noe vil komme fra 	
at tjenester som tidligere ble 	gjennomført	 svart	, nå 	registreres og gjennomføres i det hvite markedet. 	
En siste del vil komme fra 	nye 	arbeidstakere	, dvs	. arbeidstakere 	som begynner å arbeide, eller som 	
arbeider mer 	som følge av ordningen. 	Nye arbeidstakere og overføring fra svart 	vil gi skatteinntekter, 	
som 	regnes som en nyttevirkning både i den samfunnsøkonomiske og den budsjettøkonomiske analy-	
sen. Andelen som overføres fra svart er anslått til 	to tredjedeler	. 9 av de 	14	 prosentene som det hvite 	
markedet vokser 	kan dermed 	regnes som nyskapt skattbar 	omsetning. 	Lønnsandelen av omsetningen i 	
næringen er 59 prosent	. Vi beregner at den gjennomsnittlige årslønnen til ansatte i næringen er om lag 	
430	 000	15, som har en gjennomsnittlig 	skattesats	16 på 	om lag 	24	 prosent	, kun medregnet 	standardfra-	
dragene	 (Skatteetaten, 2021)	. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift er lønn (ekskl. sosiale goder)	.17 Vi be-	
regne	r økte inntekter fra arbeidsgiveravgift med	 en gjennomsnittlig sats på 13 prosent.	 	
Hele økningen i inntektsskatt fra økt sysselsetting medregnes i den budsjettøkonomiske analysen. 20 
prosent av økningen medregnes i den samfunnsøkonomiske analysen.	 	
3.2.5	 	Inntektsskatt fra økt sysselsetting på etterspørse	lssiden	 	
Veksten i bruken av tjenestene som inngår i 	Nye servicejobber	 vil 	kunne føre til at 	kjøperne 	av 	tjenestene 	
får 	frigjort timer som kan brukes på	 økt	 arbeid	stilbud	. Det gjelder ikke minst pårørende	. Fra 	
 	
15 Basert på et vektet gjennomsnitt av yrkes	kodene 	«5322 	Hjemmehjelper	», «9111 Renholdere i private hjem	» og 	«9629 Andre 	
hjelpearbeidere» fra SSB	-tabell 	«11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter yrke, statistikkvariabel, år og statistikkmål	» 	
(Statistisk sentralbyrå, 2021)	. Dette 	er høy	ere enn den allmenngjorte minstelønn	en i renholdsbransjen 	(NHO Service og 	
Handel, 2019)	. 	
16 Når vi benytter	 gjennomsnittlig skattesats 	for alle de nyskapte arbeidsplassene innebærer det en 	antakelse	 om at de ny-	
skapte arbeidsplas	sene i gjennomsnitt 	er en helt ny fulltidsstilling	. I praksis vil noen av de nye arbeidsplassene skyldes	 at 	
halve stillinger 	blir fulltidsstillinger. 	De som går fra halv til hel stilling 	skattes med en marginal skattesats som er høyere enn 	
24 prosent. På d	en annen side vil det være noen nyskapte stillinger som er halve (eller annen ikke	-hel 	stillingsprosent	) som 	
har en lavere gjennomsnittlig skattesats enn 24 prosent	, og andre steder i rapporten har vi argumentert for at 600 nye 	
årsverk innebærer flere enn 	600 nye stillinger.	 Vi mener derfor at å bruke den gjennomsnittlige skattesatsen for en heltids-	
stilling 	er en rimelig antakelse. 	 	
17 Denne er på om lag 50 % i næringen	 «81.21 rengjøring av bygninger	».

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	26	 	
 
undersøkelser vet vi at 	20 prosent 	har gått 	ned i stillingsprosen	t, og 	8 prosent har sluttet helt som følge 	
av pårørendearbeid.	 	
Erfaringene fra Sverige viser at	 fire timer med RUT	-arbeid fører til én time økt arbeidstilbud hos kundene	 	
(Riksrevisionen, 2020, s. 20)	. I beregningene 	inngår	 dette, 	ved at 	en fjerdedel av 	Nye	 servicejobber	-	
timene som kjøpes	, antas å 	omsettes til produktivt arbeid. De	 kjøperne som 	før reformen	 kjøpte tjenes-	
ten	e svart, men som nå kjøper de	m hvitt, antas å ikke 	få utløst mer tid som følge av reformen, 	fordi de 	
kun har	 flyttet konsumet av tjenestene 	fra den uformelle (svarte) til den formelle (hvite) delen av øko-	
nomien. 	Derfor 	øker	 de heller ikke 	sitt arbeidstilbud	 som følge av reformen.	 	
Den svenske 	Riksrevis	ionen	 viser også hvem de typiske kjøperne av RUT	-tjenestene er	. Dette er gjengitt 	
i Figur 	3.1. 	
Figur 	3.1: 	Andel av 	RUT	-husholdningene, samt andel av fradragene fordelt etter desiler 	av 	
husholdningenes disponible inntekter justert for 	forsørgelsesbyrde	, 2017	 	 	
 	
Kilde:	 	Riksrevi	sionen	 (2020, s. 26)	. 	
Alle deler av inntektsfordelingen er representert, men det er en klar overrepresentasjon av 	høyre	 side 	
av 	inntektsfordelingen	, både når det gjelder andelen av 	husholdninger som bruker RUT	-tjenester, men 	
særlig når det gjelder andelen av de totale RUT	-fradr	agene som gis. Nesten 40 prosent av RUT	-	
fradragene	 gis til 	den høyeste inntektsdesilen. 	 	
Basert på dette velger vi å 	anta at de frigjorte timene som benyttes 	til arbeid fra folk på etterspørselssi-	
den er 	beskattet med en høy marginalskatt. Vi har satt den t	il 40 prosent i beregningene	18. 	
Hele økningen i inntektsskatt fra økt arbeidstilbud på etterspørselssiden medregnes i den budsjettøko-
nomiske analysen.	19 20 prosent av økningen medregnes 	som skattefinansieringsgevinst	 i den samfunns-	
økonomiske analysen.	 I tillegg til effektivitetsgevinstene ved redusert finansieringsbehov får samfunnet 	
en 	nyttegevinst	 gitt ved 	skattekilen mellom 	produksjonsverdi	 før skatt og inntekt etter skatt av det 	økte 	
 	
18 De tre øverste trinnene for 	marginalskatt	 på lønnsinntekt er 34 prosent for inntekt over 260	 000 kr, 	43 prosent for inntekt 	
over 651	 000 kr og 	46 prosent for inntekt over 1	 022	 000 kr 	(Smartepenger.no, 2021)	. 	
19 Det kan argumenteres for at dette nye arbei	dstilbudet gir ny produksjon, som gir nye mva	- og skatteinntekter. På liknende 	
måte kan det argumenteres for at Nye servicejobber vil gi små endringer rundt om i økonomien som vil påvirke samfunns-
økonomisk og budsjettøkonomisk nytte og kostnad. 	Dette er an	dreordenseffekter som 	i en stabil økonomi	 ikke vil utgjøre 	
store summer. Derfor er det heller ikke hensyntatt i analysen.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	27	 	
 
arbeidstilbudet før skatt. 	For	holdet her er at 	personene det gjelder sammenlikner	 pris på servicetjenes-	
ter med inntekt etter skatt, men de yter produksjon før skatt når de jobber. 	Differansen mellom disse 	
størrelsene 	må 	også 	regnes med i den samfunnsøkonomiske analysen.	 På dette punkte	t går altså bud-	
sjettvirkningen multiplisert med 120 prosent inn i 	den samfunnsøkonomiske 	analysen. 	 	
3.2.6	 	Bedriftsbeskatning fra økt 	driftsresultat	 	
Virksomhetene som inngår i ordningen, vil få 	økt sitt driftsresultat som følge av reformen, da lavere 	
priser for 	tjenestene vil gi økt etterspørsel	. V	i antar at driftsmarginene er uendret som følge av refor-	
men. Dette innebærer at 	driftsresultatet 	øker med reformveksten på 1	4 prosent.	 Av denne veksten 	
kommer 	to tredjedeler	 fra det svarte markedet, 	som nå ilegges bedriftsbeskatning (med skattesats 22 	
prosent). 	De	n resterende tredjedelen 	av veksten kommer fra overføringer fra andre	 hvite	 næringer og 	
nyskapt 	aktivitet som følge av den økte etterspørselen.	 Overført aktivitet gi	r ikke endringer i skatteinn-	
tektene fra bedriftsbeskatningen, men nyskapt aktivitet gjør det. 	Vi antar andelen 	nyskapt	 driftsresultat 	
er lik 	andelen nyskapte arbeidsp	lasser, som HUI anslår til 55 	prosent. Det innebærer at 55 prosent av 	
de	n delen av 	veksten	 som ikke skyldes overføring fra det svarte markedet, er nyskapt 	skattbart driftsre-	
sultat. 	 	
Hele økningen i bedriftsbeskatning medregnes i den budsjettøkonomiske analysen. 20 prosent av øk-
ningen medregnes i den samfunnsøkonomiske analysen.	 	
3.2.7	 	Merverdiavgift f	ra økt omsetning av hvite tjenester	 	
Innføringen av skattefradraget for 	Nye servicejobber	 gir en vekst i omsetningen i næringen på 1	4 pro-	
sent. På samme måte som for driftsmarginene antar vi at det dette ikke påvirker den relative 	fordelingen	 	
mellom omsetning og bearbeidingsverdi i næringen, slik at sistnevnte også vokser med 1	4 prosent. Be-	
arbeidingsverdi ilegges merverdiavgift på 25 pro	sent. Andelen av veksten som overføres fra det svarte 	
markedet (	to tredjedeler	) gir 25 øre i nye mva	-inntekter per krone. Når det gjelder de	n resterende 	tred-	
jedelen	 veksten	, er en andel av 	de	tte	 (45 prosent) overført fra anne	t konsum	 i økonomien	. Dette kon-	
sumet har	 også har 	merverdiavgif	ter som bortfaller som følge av 	overføringen. Dette	 er en substitu-	
sjonseffekt og	 kan derfor ikke regnes som en 	positiv nettoeffekt	 i mva	-beregningen	. Den resterende 	
delen av veksten (	55 	prosent av 	andelen 	som 	ikke 	kommer fra svart)	 er derimot 	nyskapt som følge av 	
lavere priser	, som gjør at 	husholdningene	 har 	mer å rutte med etter reformen, alt annet likt. 	Dette er 	
en inntektseffekt	 som	 gjør at de som kjøpte hvitt tidligere nå kanskje kjøper 	flere/	mer	 av 	tjenestene	, 	
eller 	holder seg til samme nivå, men kjøper mer av andre 	varer og 	tjenester, siden prisen på 	Nye ser-	
vicejobber	 har gått ned. Dette er medregnet som nye mva	-inntekter. 	 	
3.2.8	 	Reduserte 	stønader 	– færre arbeidsledige	 	
Ifølge	 rapporten til H	UI 	kom	 55 prosent av de nyskapte stillingene 	som følge av skattefradragsordningen 	
i Sverige, 	fra at	 personer som tidligere gikk arbeidsledige (19 pst.) eller var utenfor arbeidsstyrken (36 	
pst.) av 	andre grunner	, kom i jobb	 (Handelns utredningsinstitut, 2020, s. 19)	. I analysen har vi valgt å 	
prissette effekten av at de som tidligere var arbeidsledige mottok 	stønader 	som følge av dette. 	Ytelsene	 	
bortfaller som følge av at disse 	personene	 kommer	 i jobb, noe som bidrar 	positivt både i den 	samfunns-	
økonomiske	 og den budsjettøkonomiske analysen.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobb	er 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	28	 	
 
De som tidligere var utenfor arbeidsstyrken	, inkludert eventuelle nye arbeidsinnvandrere,	 har vi 	valgt å 	
ikke 	pris	sette med reduserte 	stønader 	i analysen.	 Nye arbeidsinnvandrere mottok ikke stønader før re-	
formen. Når det gjelder de som 	kommer fra utenforskap	 i Norge har vi ikke prissatt effekten fordi de	 er 	
en mye mer sammensatt gruppe enn de arbeidsledige	: Noen 	er i 	kortvarige	 utenforskap, 	noen er	 lang-	
tidsledige	 eller velger utenforskapet (hjemmeværende etc.) 	og 	noen er uføretrygdet	 (Mennesker og 	
muligheter (MEMU), 2019)	. Noen av disse mottar 	store overføringer	 (uføretrygdede)	, mens andre ikke 	
mottar noe	 (frivillig 	hjemmeværende	). Besparelsene	 som oppstår som følge av innføringen av skatte-	
fradraget for 	Nye servicejobber	 er derfor vanskelig å 	anslå størrelsen	 på	. Vi anser det som 	sannsynlig	 at 	
vi overser noen besparelser ved å ikke inkludere disse	 i beregningen, 	slik 	at størrelsen på de reduserte 	
stønadene 	dermed blir et 	minimumsanslag. 	På den annen side mener vi det ikke er grunnlag for å hevde 	
at 	Nye servicejobber	 vil gi merkbar reduksjon i uføreandelen	, og at 	besparelsen vi utelater, dermed er 	
liten.	 	
Vi beregner stø	rrelsen på 	dagpengesatsen 	for de arbeidsledige	 basert på 	antakelsen om at	 gjennom-	
snittlig årslønn 	i sektoren er	 på 430	 000 kr	.20 Data fra 	SSBs 	stat	istikker 	over yrkeskoder 	viser at om	 lag 	
85 prosent av	 ansatte på yrkeskodene 	«9111 Renholdere i private hjem» og 	«9629 Andre hjelpearbei-	
dere» 	jobber deltid, og 15 prosent heltid	 (Statistisk sentralbyrå, 2021)	. Vi antar at 	de som jobber deltid 	
i gjennomsnitt har en 	halv 	stilling	. 	
Antall 	nye 	arbeidsforhold som 	medfører	 at 	stønader 	bortfaller beregnes 	ved at 	den nyskapte lønna til	 	
de	 som tidligere gikk 	arbeidsledige	 deles på 	gjennomsnittlig 	lønns	kostnad 	(inkl. sosiale kostnade	r) per 	
arbeidsforhold (vektet med 	andel hel	- og deltidsansatte). 	Disse arbeidsforholdene 	multipliseres så med 	
gjennomsnittlig 	stønad 	per arbeidsforhold (vektet med andel hel	- og deltidsstillinger). 	 	
Hele reduksjonen i 	stønader 	medregnes i den budsjettøkonomiske analysen. 20 prosent av reduksjonen 	
medregnes i den samfunnsøkonomiske analysen.	 	
3.2.9	 	Husholdningenes velferdsgevinst (	økt 	konsument	overskudd	) 	
Redusert pris 	på tjenestene gjør at flere konsumenter får glede av tjenestene. Forskjellen mellom 	beta-	
lingsvillighet og faktisk pris omtales som konsumentoverskuddet. 	Langs en fallende etterspørselskurve 	
har konsumentene avtakende betalingsvilli	ghet for 	tjenestene. 	Den «siste» konsumenten som kjøper 	
tjenesten er i teorien indifferent (likegyldig) 	mellom 	å kjøpe og å ikke kjøpe tjenesten, fordi den har 	
betalingsvillighet som er lik prisen. 	For konsumentene «før» denne siste (	marginale	) konsumenten 	er 	
det en positiv differanse mellom 	betalingsvilligheten og prisen. Dette gir et konsumentoverskudd	, som 	
i sin helhet regnes som samfunnsøkonomisk nytte. 	 	
I en økonomi med skatt	legging av varer og tjenester oppstår det skattekiler som reduser	er de	 potensi-	
elle 	gevinstene	 ved at transaksjoner gjennomføres. 	Dette gjør at en prisnedgang 	(som ikke påvirker pro-	
dusentoverskuddet) vil gi en nyttevirkning for samfunnet ved at 	(deler av) skattekilen omgjøres til kon-	
sumentoverskudd. Det er dette som skje	r ved innføring av 	skattefradrag for 	Nye servicejobber	. I praksis 	
betyr det at lavere priser på tjenestene under ordningen 	Nye servicejobber	 gjør at konsumenter opple-	
ver økt nytte ved a	t nye servicejobber blir billigere. 	 	
Ved hjelp av «rule of one half» re	gner vi 	ut størrelsen på konsumentoverskuddet 	ved å beregne pris-	
nedgangen som 	følge	 av 	ordningen	 og den estimerte konsumresponsen som følge av denne 	
 	
20 Fratrukket skatten på dagpengene gir dette en 	besparelse på 	om lag 260 000	 kr per heltidsansatte	, og rundt 	150	 000 kr per 	
halvtidsan	satte.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	29	 	
 
prisnedgangen. 	Prisnedgangen er 	37	 prosent når fradragssatsen er 50 	prosent	 av 	arbeidskraftkostna-	
dene (	inkl. 	mva). Se 	eksempelet i 	Tabell 	3.1. Omsetningsendringen som følge av reformen er 1	4 prosent, 	
som i alle andre deler av 	analysen. 	Dette gir en priselastisitet på 	omtrent 	0,4.21 Velferdsgevinstene gjel-	
der både for de konsumentene som tidligere kjøpte tjeneste hvitt, og nå får en lavere pris, og de som 
tidligere kjøpte 	tjenestene 	svart	, men bytter til hvitt etter reformen. Dette er nærmere diskutert i ka-	
pittel 	4.2	. 	
Hele det økte konsumentoverskuddet inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen	. Konsumentover-	
skudd føres ikke i offentlige budsjetter og skal derfor ikke inkluderes i den budsjett	økonomiske analysen.	 	
 	
 	
21 Priselastisiteten er forholdet mellom 	prosentvis 	endring i mengde og 	prosentvis 	endring i pris. 	Her beregnet som 	14%/37% 	
= 0,38.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	30	 	
 	
4	 	Samfunnsøkonomisk analyse	 	
I dette kapittelet 	gjennomgår vi de prissa	tte virkningene og ikke	-prissatte virkningene	 i den samfunns-	
økonomiske analysen	 og	 diskuterer	 hvor stor veksten må være for at 	ordningen	 skal gi positiv samfunns-	
økon	omisk netto nytte.	 	
4.1	 	Prissatte virkninger og n	etto nytte av 	ordningen	 	
De prissatte virkningene i analysen er oppsummert i	 Tabell 	4.1. Forutsetningene for beregningene er 	
redegjort for i kapittel 	3. 	
Tabell 	4.1: 	Samfunnsøkonomisk analyse, 	netto	 nytte	, millioner 2019	-kr 	
Budsjettpost	 	Mill. kr	 	
Administrasjonskostnader	 	-32	 	
Reduserte skatteinntekter	 – fradrag på eksisterende 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-285	 	
Reduserte 	skatteinntekter	 – fra	drag	 på nyskapt	e tjenester	 (skattefin.kost)	 	-40	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt sysselsetting tilbudssiden (skattefin.gevinst)	 	17	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt arbeidstilbud etterspørselssiden (skattefin.gevinst)	 	3 	
Økt 	produksjonsverdi	 - økt arbeidstilbud etterspørselssiden (mernytte)	 	17	 	
Økt 	inntekt fra merverdiavgift	 – økt 	omsetning av hvite tjenester 	(skattefin.gevinst)	 	16	 	
Økt	 bedriftsskatt 	– økt	 driftsresultat	 (skattefin.gevinst)	 	2 	
Reduserte 	stønader 	– færre arbeid	sledige 	(skattefin.gevinst)	 	7 	
Husholdningenes velferdsgevinst	 	100	 	
Samfunnsøkonomisk netto nytte	 	-195	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Budsjettpostene som endrer på inn	- og utgifter i 	offentlige budsjetter inngår 	i den samfunnsøkonomiske 	
analysen 	med den såkalte skattefinansierings	kostnaden	 (evt	. skattefinansieringsgevinsten	). Dette gjel-	
der alle p	ostene knyttet til 	utbetaling av skattefradraget (fradrag på eksisterende og nyskapte 	tjenester	), 	
samt alle økte skatteinntekter som følge av 	sysselsettingseffektene	 og 	økt omsetning av hvite tj	enester	. 	
Reduserte	 stønader 	som følge av 	færre arbeidsledige inngår også med skattefinansieringsgevinst. 	Den 	
økte produksjonsverdien (før skatt) knyttet til det økte arbeidstilbudet på etterspørselssiden inngår med 
hele sin størrelse.	 	
Samlet 	er ikke de prissatte nyt	tevirkningene store nok til å veie opp for 	kostnadene. 	Ordningen	 medfø-	
rer en reduksjon i samfunnsøkonomisk netto nytte på 	195	 millioner kroner	. Jf. diskusjonen i kapittel	 	
3.1.1	 tolke	s resultatet i den samfunnsøkonomiske analysen som 	et årlig tap forbundet med innføringen 	
av skattefradraget	. 	
4.2	 	Nærmere om verdien av 	husholdningenes velferdsgevinst	 	
Det fremgår 	av 	Tabell 	4.1 at 	husholdningenes velferdsgevinst 	har en pengemessig verdi 	lik 	100 	millioner 	
kroner. 	Dette er den største 	posten på nyttesiden av det samfunnsøkonomiske regnestykket. 	Avsnitt 	
3.2.9	 dokumenterte at 	posten har å gjøre med 	fordelen av 	lavere pris på hvitt	 servicearbeid. 	Å hente ut

Samfunnsøkonomisk analys	e av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	31	 	
 
fordelene 	knyttet til lavere pris på hvitt arbeid	 er samtidig hensikten med or	dningen	. Men 	fanger 	ansla-	
get på 	100	 millione	r kroner opp det	? Dette avsnittet søker å bygge en bro mellom det formelle sam-	
funnsøkonomiske regnestykket og velferdsgevinsten for husholdningene 	i alminnelig språkbruk. 	 	
Som forklart i avsnitt 	3.2.9	 ligger det bak estimatet på 	100 	millioner kroner at vi tenker oss 	husholdning-	
ene sortert på en rekke	. Denne	 rekka 	kan sies å ha tre deler. 	I den	 venstre 	enden av rekka 	står	 de som	 	
har høy	est	 betalingsvilje for hvitt. De kjøpte hvitt før	 ordningen	 og kjøper hvitt etterpå. 	De får det bedre 	
etter prisreduksjonen, men deres forbedring oppveies av	 at det offentlige får det verre og det blir ingen 	
netto endring for dem (unntatt skattefinansieringstapet). 	I den høyre enden av rekka står de som 	har 	
lavest betalingsvilje for hvitt. De kjøpte svart før ordningen og svart etterpå, eller de kjøper ingenting 
før og etter ordningen.	 Det skjer ingen endring i deres nytte. 	 	
Mellom disse har vi husholdningene som motiveres av ordningen til å flytte fra sv	art til hvitt, eller 	som	 	
av annen grunn motiveres til å kjøpe hvitt. Disse har også litt forskjellig innstilling. Til venstre innen 
denne gruppa står husholdninger med relativt sett høyest betalingsvilje for hvitt. Disse var 	før ordningen	 	
akkurat på vippen mellom å kjøpe servicejobber (i praksis 	stort sett	 renhold) 	hvitt eller svart, eventuelt 	
mellom 	å kjøpe 	hvitt eller ikke kjøpe. Disse får en vesentlig nytteøkning av lavere pris	, nettopp fordi de 	
tidligere var på vippen. I den andre ende	n av rekk	a står	 de som 	etter ordningen	 er akkurat på vippen 	
mellom å kjøpe hvitt eller svart, eventuelt mellom 	å kjøpe 	hvitt eller ikke kjøpe. 	Vi 	antar	 at alle hushold-	
ninger som begynner å kjøpe hvitt etter 	ordningen	, befinner seg et eller annet sted på de	nne linja. 	Etter 	
vår oppfatning er det	te opplagt riktig	. Vi ser ingen grunn til at man skal begynne å kjøpe hvitt hvis man 	
ikke har fordel av det. Denne fordelen kan være nesten null	 hvis man er på vippen 	etter	 ordningen, eller 	
den kan være 	37 	prosent 	av 	den gamle 	prisen	, som er 	tilfelle hvis man var på vippen 	før	 ordningen ble 	
innført	. 	
Det er ikke logisk at noen har en fordel som 	er 	enda 	større	 enn 	37 	prosent av prisen	. Prisen faller jo med 	
37 	prosent.	 Hvis jeg er på vippen 	til gammel pris så betyr det at 	nytten ved å 	bruke hjelp 	(hvit eller svart) 	
er akkurat lik 	gammel pris	. Så 	blir det 	37 	prosent	 rimeligere	. Det gir meg ikke mer enn 	37 	prosent 	fordel	. 	
Husholdningen	e som begynner å 	kjøpe hvitt på grunn av ordningen, vil 	ifølge resonnementet 	ha en 	
gjennomsnittlig 	velferdsgevinst som 	vurderes til	 18,5	 prosent 	av den gamle	 prisen. 	18,5 	prosent er 	rett 	
og slett gjennomsnittet fordelt over alle 	som ligger på rekka mellom 	37 	prosent og null.	 Hvis 	hvitt arbeid 	
kostet 	for eksempel 	400 kroner per time før	 ordningen, og går ned 	37 	prosent 	til 	252 	kroner	, så er 	
gjennomsnittlig 	nyttegevinst blant de nye husholdningene 	74 	kroner.	22 Det er det samme som at disse 	
husholdningen	e i gjennomsnitt 	er villige til	 å betale 	326 	kroner for hvitt servicearbeid, men de trenger 	
bare betale 	252 	kroner	.23 	
Som vi har sett, faller de nye «hvite» husholdningene i to kategorier. Den største kategorier er hushold-
ninger som tidligere kjøpte svar	t, og går over til hvitt. Nytten 	for disse husholdningene består i at de 	
slipper ubehaget ved å handle svart. Etter at ordningen er innført er det grunn til å tro at svart arbeid 
fortsatt vil være 	noe	 billigere enn hvitt	, selv om	 prisforskjellen reduseres 	markant 	grunnet ordningen, 	
jf. 	priseksemplene i 	kapittel	 3.1.4	. Det er tross alt fortsatt ulike skatter og avgifter knyttet til hvitt. Hus-	
holdninger som kun ser på pris, vil fortsette med svart. 	Men mange husholdninger kjenner et moralsk 	
eller etisk ubeha	g ved å handle svart. Dette ubehaget er ulikt 	fordelt 	mellom husholdningene. 	Hos noen 	
er det så sterkt at de handler hvitt også før ordningen. Noen ligger på vippen før ordningen. Andre ligger 	
 	
22 18,5	 prosent av 400.	 	
23 252 	+ 74 	= 326	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	32	 	
 
på vippen etter ordningen og mellom disse ytterpunktene fordele	r de 	seg, de 	husholdningene som står 	
for overgangen fra svart til hvitt.	 	
Husholdninger som skifter fra svart til hvitt, slipper altså et moralsk eller etisk ubehag. De får ikke frigjort 
tid siden de allerede har noen til å utføre arbeidet, og de får ikke u	tført flere reparasjoner eller liknende. 	 	
Den andre kategorien 	av nye hvite 	husholdninger har ikke tidligere kjøpt servicetjenester, eller de har 	
gjort det i mindre omfang. 	Vi har lagt til grunn at det gjelder om lag en tredjedel av totalen. 	Disse fristes 	
av 	lavere pris til å kjøpe hvite servicetjenester. Det frigjør tid hos denne andre kategorien husholdninger. 	
Enkelte av dem bruker tida til fritid, andre 	velger å arbeide mer. Basert på svenske tall har vi lagt til 	
grunn at omtrent en fjerdedel 	(målt i tim	er) velger å arbeide mer	. 	
Den gjenstående delen, tre fjerd	ed	eler av kategori to, rommer arbeidsføre 	som 	får mer 	fritid, og pen-	
sjonister som uansett ikke arbeider. For noen av pensjonistene vil ordningen gi 	anledning til 	å bo lenger 	
hjemme	. Disse kan være 	blant de husholdningene som har høyest nytte av ordningen, dvs befinner seg 	
i nærheten av 	37 	prosen	t av prisen. 	Enkelte pensjonister er av	hengig av at pårørende utfører service-	
oppgaver for dem. 	Når	 de former sin betalingsvilje for servicejobber	, vil n	oen av disse ta hensyn til be-	
lastningen 	avhengigheten	 medfører	 for pårørende	. De vil kanskje ha en høy betalingsvillighet og 	de vil 	
være interessert i å kjøpe hvitt når prisen går ned. Andre vil i mindr	e grad ta hensyn til belastningen på 	
pårørende. D	ersom disse likevel går over til å kjøpe hvitt, gir det en såkalt ekstern virkning	, dvs en nyt-	
tevirkning som den 	som etterspør tjenesten ikke legger vekt på.	 I enkelte familier vil nok pårørende 	
være med å f	inansiere kjøpet av hvite servicejobber for å komme rundt denne eksterne virkningen.	 	
Husholdninger i kategori to får altså frigjort tid	 fra servicearbeid de tidligere utførte selv. I tillegg er det 	
grunn til å tro at servicearbeidet blir utført bedre og om	fatter et større utvalg tjenester. Spesielt er noe 	
av hensikten med ordningen å stimulere til hjemmereparasjoner	, som gjør at 	møbler, hvitevarer og lik-	
nende blir reparert istedenfor at man 	kjøper nytt. Den privatøkonomiske besparelsen av dette 	tilfaller 	
de	n som etterspør og må antas å være med å begrunne de 	18,5	 prosentene i gjennomsnittlig nytte. 	
Men i tillegg 	kan det være 	eksterne virkninger, dvs	. nytte	 for samfunnet av 	å spare 	materialer og energi,	 	
og bidra til sirkulærøkonomien.	 Eksterne virkninger bidr	ar 	som nevnt	 ikke til opplevd velferdsgevinst 	
hos den som etterspør tjenestene	, men kan være viktig i et samfunnsøkonomisk regnestykke. 	I vår ana-	
lyse tar vi dem med blant ikke	-prissatte virkninger.	 	
4.3	 	Ikke	-prissatte 	virkninger	 	
I tillegg til de prissatte virkningene som 	inngår i beregningen av 	ordningen	s samfunnsøkonomiske net-	
tonytte, har vi 	identifisert	 noen virkninger 	som vi ikke har kunnet 	sette en pris på	. Disse gjennomgår i 	
det følgende	. 	
4.3.1	 	Redusert belastning for pårørende	 	
Man	ge p	årørende har omfattende	 utfor	dringer med å ta vare 	på sine nærmeste (se avsnitt 	2.3	). Under-	
søkelser viser blant annet at 20 prosent har gått 	ned i stilling 	og 	8 prosent har sluttet helt i jobben som 	
følge av å være pårørende 	(Pårørendealliansen, 2017)	. Flere	 av 	oppgavene	 pårørende utfører 	kan i ste-	
det kjøpes av profe	sjonelle	, s	lik som vasking, rydding og matlaging	. Nye servicejobber	 reduserer kost-	
naden 	av	 disse tjenestene	, og kan på den måten 	redusere belastningen for mange pårørende og deres 	
nærmeste. 	Det kan igjen 	føre til at på	rørende øker 	arbeidstilbudet sitt og bi	drar til økt produksjon og 	
høyere 	skatt	einntekter	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	33	 	
 	
4.3.2	 	Mer reparasjon og gjenbruk	 	
I Norge kaster vi i g	jennomsnitt 28,5 kg e	-avfall i året	, mer enn noe annet land	 (OECD, 2019)	. Siden 	
Norge 	er et av landen	e med høyest lønn	snivå	 er det 	relativt billig å kjøpe n	ye varer fremfor	 å reparere 	
det man har	 (se avsnitt 	2.4	). Nye servicejobber	 vil redusere kostnaden for forbrukerne av å reparere 	
ting i hjemmet, for eksempel hvitevarer. 	Økt	 levetid på 	elektroniske artikler vil gi redusert CO2	-utslipp 	
og mindre for	bruk av sjeldne metaller.	 	
4.3.3	 	Økt inkludering av 	arbeids	takergrupper	 med lave	 formelle kvalifikasjoner	 	
Flere nye servicejobber vil kunne gi 	muligheter for tilknytning 	til arbeidslivet	 for 	personer som tilhører 	
arbeidstakere med svak formell kompetanse	, fordi 	servicejobbene som omfattes	 typisk 	har lave krav til 	
formal	kompetanse eller norskkunnskaper	 sammenlignet med andre 	jobber	. Tilknytning til arbeidsmar-	
kedet kan ha en betydning for 	arbeidstakere med svak formell kompetanse	, og for samfunnet, som går 	
utover	 (de prissatte)	 gevinstene knyttet til 	lønn og reduserte 	stønader	. Trygghet og mestringsfølelse kan 	
øke, 	integrering og språktrening kan bedres	, noen arbeidstakere	 kommer over «dørstokken» og knytter 	
seg	 muligens	 langsiktig til arbeidslivet	 som en fø	lge av dette	. 	
Reformeffekten på 14 prosent tilsier en økning i antall årsverk på om lag 1	 100.	24 Av disse er 55 % ny-	
skapte arbeidsplasser	, med andre ord omtrent	 600 	årsverk	. Det er blant disse at de ikke	-prissatte effek-	
tene vi beskriver over kan gjøre seg 	gjelden	de. 	Noen av de nye stillingene vil trolig være halve still	inger 	
(eller andre ikke	-hele stillingsprosenter) slik at 	disse nytte	effektene kan gjelde for flere enn 600 perso-	
ner. 	Det er for eksempel dobbelt så mange renholdere i virksomheter som jobber 	deltid som heltid 	(SSB, 	
2020b)	. Samtidig står de deltidsansatte renholderne bare for halvparten av årsverkene i næringen. Vi 	
kan dermed anslå at 600 nye årsverk i Nye servicejobber fører til omtrent 300 heltidsstillinger og 600	 	
deltidsstillinger. Til sammen gir ordningen ytterligere 900 stillinger.	 	
4.3.4	 	Bedre konkurransevilkår	 	
Innføring av skatte	fradrag for 	Nye servicejobber	 vil 	kunne redusere omfanget av s	vart arbeid. Dette 	vil 	
bidra til en bedre	 allokering av samfunnets ressurser, fordi bransjen	 som helhet er mer seriøs, noe som 	
kan gjøre at flere av de «riktige» aktørene søker til bransjen	. Dette vil s	enke	 dagens	 etableringskostna-	
de	r som knytter seg til at en betydelig andel av bransjen er useri	øs og følgelig har et dårlig rykte. 	 	
4.3.5	 	Bedre arbeidsvilkår	 	
Økt andel hvitt arbeid og 	ordningens 	krav til	 allmenngjorte lønnssatser	 vil gi en ø	kende	 grad av ordnede 	
forhold i arbeidslivet. 	Dette kan 	medføre r	edusert omfang av sosial dumping, løs 	tilknytning til arbeids-	
livet, arbeid uten ferie	- og pensjonsrettigheter	 og 	utfordringer knyttet til	 hull i CV	-er.	 	
 	
24 Gjennomsnittlig verdi av en heltidsekvivalent i bransjen er om lag 500	 000 kr, målt som lønn inkludert sosiale kostnader.

Samf	unnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	34	 	
 	
4.3.6	 	Utvikling av nye markeder	 	
Delingsøkonomien og nye tekniske løsninger har allerede gjort 	tjenestene som omfattes av 	Nye service-	
jobber	 mer tilgj	engelig. 	Økt seriøsitet kan utvikle 	markedene 	videre, og 	gjøre at nye grupper får glede 	
av tjenestene 	(eldre, syke), noe som 	har en samfunnsøkonomisk verdi	. 	
4.4	 	Break	-even	-analyse	 	
En analyse av hv	or store de ikke	-prissatte virkningene må v	ære for at	 den	 samfunnsøkonomisk	e nytten 	
av et tilta	k skal være like stor som kostnadene, kalles 	en «break	-even	-analyse»	 (DFØ, 2018, s. 123)	. 	
Veilederen	 i samfunnsøkonomiske analyser åpner 	også 	for at man kan 	utføre en følsomhetsanalys	e over 	
«hva som utgjør den kritiske størrelsen 	for en usikker prissatt virkning eller forutsetning» 	og anse dette 	
som en 	break	-even	-analyse 	(DFØ, 2018, s. 139)	. Vår mest sentrale forutsetning er at innføringen av 	Nye 	
serv	icejobber	 vil gi en vekst i omsetning på 1	4 prosent. 	 	
Det impliserer en priselastisitet på 0,4	 i tallverdi	. Det betyr at 	én prosents økning i pris fører til 0,4 pro-	
sents reduksjon i omsetning.	 	 	
Det er flere faktorer 	som avgjør hvor priselastisk en vare eller tjeneste er. 	Den første er tilgjengeligheten 	
av substitutter. 	Det vil si at jo lettere det er å bytte ut et produkt med et annet, jo 	mer vil etterspørselen 	
bli påvirket av prisendringer. 	For eksempel vil salget av	 bringebær gå opp hvis prisen	 på jordbær 	øker	, 	
men salget av bringebær blir lite påvirket av prisen på epler.	 En annen 	faktor som påvirker elastisitet	, er 	
nødvendigheten av et gode.	 Et eksempel er 	brød og melk	, som 	man	 er så avhengig av at 	man	 vil kjøpe 	
det 	nesten 	uansett.	 Hvis derimot prisen	 på 	TV	-er går opp er det mange som vil fortsette å bruke 	TV	-en 	
de har, og vente med å kjøpe til prisen går ned igjen.	 	
Fra et teoretisk ståsted vil vi derfor forvente at etterspørselen etter 	renholdstjeneste	r, den viktigste 	
tjenesten	 innen nye servicejobber,	 er forholdsvis elastisk i prisen på tjenesten.	 Renholdstjenester har et 	
nært substitutt ved at det finnes et svart marked for slike tjenester. Renholdstjenester 	har 	også 	et 	annet 	
nært substitutt ved at ma	n kan vaske selv. 	Av samme årsak er det 	renholdstjenester 	heller 	ikke 	et nød-	
vendig gode.	 	
Jo mer priselastisk et gode er, jo mindre egnet er det for beskatning. Det er fordi 	vridningseffektene blir 	
større	 for elastiske goder, og man ønsker generelt at skatt	 ikke skal påvirke atferd	 (NOU 2014: 13, 2014, 	
s. 76)	. 	
Basert på svenske tall for endring i etterspørselen er	 pris	elastisiteten	 av 	renholdstjenester anslått	 til 0,4. 	
Det er vanskelig å sammenligne tallet med andre estimater på priselastisiteter, da det finnes få 	lignende	 	
studier. 	Den mest 	nærliggende	 studien er av priselastisiteten for hjemmetjenester for 	
funksjonshemmede eldre i Frankrike 	(Roqu	ebert & Tenand, 2016)	. I studien er elastisiteten målt ved å 	
bruke en offentlig støtteordning som reduserer prisen av tjenesten i noen områder. Resultatet er at ti 
prosents økning i pris fører til fire prosents reduksjon i omsetning. Det gir i likhet 	med våre tall en 	
priselastisitet på 0,4 i tallverdi.	 	
Når man leser mer generelle studier av empirisk priselastisitet, fremstår vårt estimat imidlertid 	som 	
forholdsvis 	lavt.	 Gustavsen og Rickersten 	(2013)	 finner for eksem	pel at priselastisiteten på «luksusmat» 	
i Norge er høy. 	Brus, juice, søtsaker og iskrem har elastisiteter på henholdsvis 1,6, 1,6, 1,6 og 2,7. 	
Priselastisiteten for de mer nødvendige varene frukt, grønnsaker, melk, kjøtt og fisk er på henholdsvis

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	35	 	
 
0,6, 	0,6 0,2, 1,1 og 0,8.	 For alkolhol	 er priselastisitene	 0,65 for brennevin, 0,54 for sterkvin og 0,68 for 	
øl (Alver, 2004)	. 	
I en	 litteraturstudie beregner 	TØI 	(2012)	 den gjennomsnittlige prisela	stisiteten av parkering	 til 0,21.	 	
Snittet er 	basert på 	23 	internasjonale	 studier	. 	
Figur	 4.1: 	Break	-even	-analyse, samfunnsøkonomisk netto nytte	 	
 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Figur	 4.1 viser at veksten i markedet for 	Nye servicejobber	 må være minimum 	37	 prosent for at 	ord-	
ningen	 skal ha 	positiv 	samfunnsøkonomisk netto 	nytte. Jo høyere veksten er,	 desto	 høyere er både kost-	
nade	ne og gevinstene, men gevinstene vokser mer enn kostnadene 	når veksten blir større. 	Dette skyldes 	
i hovedsak at 	kostnadene ved at eksisterende 	tjenester	 får skattefradrag utgjør en stadig mindre del av 	
de samlede kostnadene, for høyere 	og høyere reform	veks	t. Kostnadene forbundet med eksisterende 	
tjenester	 er 	uavhengig av reformveksten.	 Alle gevinstene er derimot avhengig	e av veksten, og de sam-	
lede gevinstene vokser dermed raskere enn kostnadene, 	når veksten øker.	 	
Hva innebærer en 	reformeffekt	 på 	37	 prosent? 	 	
At reformveksten 	må 	være om lag 	37 	prosent for at 	ordningen	 skal ha positiv samfunnsøkonomisk netto 	
nytte	, innebære	r at 	ordningen	 må gi 	i overkant	 av	 2,5	 ganger større 	effekt på omsetningen i det hvite 	
markedet i Norge, sammenlignet med 	den effekten man så i Sverige	 over perioden 2009	-2015	. Omset-	
ningen i markedet for Nye servicejobber vokser da fra 	3,9 milliarder kr i 	året til 5,3 milliarder kr i året. 	 	
En	 ref	ormvekst på 37 prosent 	vil før	e til	 2 900	 nye 	årsverk 	i bransjen	 for 	Nye servicejobber	. Med reform-	
veksten på 	14 prosent 	er 	den anslåtte 	økningen i nye 	årsverk	 på om lag 1	 100.	 Antall nye jobber vil være 	
hø	yere. Med	 våre forutsetninger utgjør dette 1 650 stillinger.	 Til sammenligning viser erfaringene fra 	
Sverige at om lag 8 500 nye jobber ble skapt med reformen, se 	Riksrevisionen 	(2020)	. 	
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500	
10%	20%	30%	40%	
Millioner 2019
-kr	
Prosentvis vekst i markedet for Nye servicejobber	
Samfunnsøkonomiske gevinster	Samfunnsøkonomiske kostnader

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	36	 	
 	
4.5	 	Øvr	e inntektsgrense	 	
Det er mulig å sette en øvrig inntektsgrense for hvem som	 kan	 benytte seg av fradraget. 	Vi kan for 	
eksempel sette en grense som 	ekskluderer	 husholdningene som er blant de 10 prosent me	d høyest 	
inntekt. I Norge er dette 	husholdninger med over	 1,58 millioner kr i 	samlet 	inntekt før skatt 	(SSB, 2019)	. 	
Fra Sverige vet vi at 	40 prosent av fradraget blir brukt av husholdningene i den øverste inntektsdesilen.	 	
Dermed kan vi anta at 	veksten i markedet for tjenester omfattet av 	Nye servicejobber	 blir 40 prosent 	
lavere med en slik inntekts	grense. 	Da	 blir 	veksten i markedet 	8,4	 prosent, 	sammenlignet med	 14 prosent 	
uten inntektsgrense	. 	
Vi antar også at 40 prosent av dagens kjøp av 	renholdstjenester gjøres av husholdninger i 	den øverste 	
inntekts	desilen.	 Disse 	husholdningene 	vil ikke få 	muligheten til å benytte seg av fradraget	. 	
En inntektsgrense for husholdninger på 1,58 millioner 	endrer	 den samfunnsøkonomiske netto nytten 	
fra 	–195	 til 	–117	 millioner kr i året	 (se 	Tabell 	4.2). Den viktigste årsaken er at staten unngår å gi skatte-	
fradrag for 40 prosent av 	kjøpene fra dem som allerede i dag benytter seg av tjenester omfattet av 	Nye 	
servicejobber	. Samtidig får 	samfunnet færre gevinster	 med en inntektsgrense	 fordi markedet for 	tje-	
ne	stene ikke vokser like mye 	som det ellers ville gjort	. Det inkluderer 	mindre 	overføring 	fra svart til hvitt 	
arbeid.	 Det gir også mindre av de ikke	-prissatte gevinstene	, slik som redusert belastning for pårørende, 	
mer gjenbruk og økt	 inkludering i arbeidsma	rkedet (se 	avsnitt 	4.3	). 	
Tabell 	4.2: 	Samfunnsøkonomisk kostnad og nytte, inntektsgrense for 	husholdninger, millioner 	
2019	-kr 	
 	Kostnad	 	Gevinst	 	Netto nåverdi	 	
Ingen inntektsgrense	 	–357 mill. kr	 	162 mill. kr	 	–195 mill. kr	 	
Inntektsgrense 1,58 mill. kr	 	–214 mill. kr	 	97 mill. kr	 	–117 mill. kr	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	37	 	
 	
5	 	Budsjettøkonomisk analyse	 	
Dette kapitlet gjennomgår 	offentlige kostnader og inntekter av 	Nye servicejobber	. Av 	Tabell 	5.1 ser vi 	
at inntektene er 	lavere 	enn kostnadene. 	Nettokostnaden er 1,	4 milliarder kr. Tallet kan tolkes 	som sta-	
tens årlige kostnad av 	ordningen	, bortsett fra det første året	 etter innføring	 (se avsnitt 	3.1.1	). . Ko	stna-	
den	 det første året vil være lavere	 fordi det	 vil være færre brukere.	 	
De	n største kostnaden er tapte skatteinntekter 	fra	 leverandører som allerede 	i dag betaler skatt (1,	4 	
milliarder kr	). Deretter følger kostnaden av leverandører som etablerer seg 	som følge av etterspørsels-	
effekten fra fradraget	 (200	 millioner kr). 	Vi husker at dette gjelder fratrekk i kundenes skatt, det har 	
mao ingenting med bedriftenes skatt å gjøre. 	Til sist er det en 	offentlig 	administrasjonskostnad 	på 32 	
millioner kr	 (se avsni	tt 3.2.3	). 	
Staten får 	228	 millioner kr i 	året i 	økte skatteinntekter	. Det 	skjer på grunn av økt	 tilbud og etterspørsel 	
etter tjenester omfattet av 	Nye servicejobber	. Økningen i tilbud består 	både av leverandører som tidli-	
gere jobbet svart, og leverandører som er helt nye på markedet. Sistnevnte 	vil bidra med mindre skatt 	
enn dem som jobbet svart	. De	t er	 fordi vi antar at mange av 	arbeidstakerne deres	 betalte skatt fra før	 	
og jobbet i bedrifter som betalte skatt	 (se 	avsnitt 	3.2.2	). 80 millioner k	r i skatteinntekter	 kommer fra 	
økte momsinntekter 	på kjøp av tjenester. 	86	 millioner kr kommer fra 	skatt 	på 	arbeidet til de	 som jobber	 	
med å levere tjenestene	 (inntektsskatt og arbeidsgiveravgift)	. Bedriftene	 betaler også 10 millioner 	mer	 	
i bedriftsskatt.	 Staten får 35 millioner kr i reduserte	 stønader 	som 	følge av at 	noen av dem som begynner 	
å jobbe med 	Nye servicejobber	 tidligere 	mottok stønader.	 Til sist 	øker skatteinntektene med 	17	 millio-	
ner kr fordi kjøpere av tjenester i hjemmet øker arbeidstilbudet sitt	. P	å den måten betaler 	de 	mer 	i 	
inntektsskatt	 og arbeidsgiverne deres betaler mer arbeidsgiveravgift	. 	
Tabell 	5.1: 	Budsjettøkonomiske	 kostnader	 og inntekter,	 stat, 	årlig, 	millioner 2019	-kr 	
Økt skatteinntekt, sysselsetting tilbudssiden	 	86	 	
Økt skatteinntekt, arbeidstilbud etterspørselssiden	 	17	 	
Økt skatteinntekt, mva	 	80	 	
Økt skatteinntekt, bedriftskatt	 	10	 	
Reduserte 	stønader	 	35	 	
Sum 	inntekt	 	228	 	
Reduserte skatteinntekt, dagens produksjon	 	–1 427	 	
Redusert skatteinntekt, nyskapt produksjon	 	–200	 	
Administrasjon	 	–32	 	
Sum kostnad	 	–1 659	 	
Sum kostnad og inntekt	 	– 1 431	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	38	 	
 	
6	 	Referanser	 	
Aftenposten. (2019). 	Vi sjekket prisene: Du kan bryte loven og få vaskehjelp til 100 kr timen. Dette koster 	
det å vaske hvitt	. Hentet fra https://www.aftenposten.no	/bolig/i/LA388R/vi	-sjekket	-prisene	-	
du	-kan	-bryte	-loven	-og	-faa	-vaskehjelp	-til-100	-kr-tim	 	
Agenda. (2015). 	Svart arbeid på hjemmebane.	 	
Alver, Ø. O. (2004). 	Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge.	 SIRUS rapport nr. 4/2004.	 	
Arbeidstilsynet. (2021). 	På jo	bb i Norge: Dine rettigheter og plikter	. Hentet fra 	
https://www.arbeidstilsynet.no/knowyourrights	-NO/	 	
DFØ. (2018). 	Veileder i samfunnsøkonomiske analyser.	 Oslo: Direktoratet for økonomistyring (DFØ).	 	
Ekonomifakta. (2019). Hentet fra https://www.ekonomifakt	a.se/Fakta/Foretagande/Naringslivet/rut	-	
avdrag/	 	
Eurofund. (2017). 	Italy: New voucher	-based work scheme provokes debate.	 	Hentet fra 	
https://www.eurofound.europa.eu/publications/article/2017/italy	-new	-voucher	-based	-work	-	
scheme	-provokes	-debate	 	
Europakommisjon	en. (2021). 	Service vouchers (Titres services), Belgium.	 	Hentet fra 	
https://tinyurl.com/ynd963bd	 	
European Plaform Undeclared Work. (2019b). 	Preventative approaches for tackling undeclared work, 	
focusing upon tax rebates and notification letters.	 	Hentet fra	 	
https://www.google.com/url?shttps://tinyurl.com/9wz9sw99	 	
European Platform Undeclared Work. (2019a). 	Boligjob Plan (private family residence/job initiative): 	
using tax	-rebates to promote the declaration of work.	 Hentet fra https://tinyurl.com/3rf6k8ec	 	
For	brukerrådet. (2017). Hentet fra https://www.forbrukerradet.no/undersokelse/no	-	
undersokelsekategori/reparasjon	-av-hvitevarer	-liten	-apenhet	-om	-priser/	 	
Gustavsen, G. W., & Rickertsen, K. (2013). 	Adjusting VAT rates to promote healthier diets in Norway: A 	
cens	ored quantile regression approach.	 	
Handelns utredningsinstitut. (2020). 	RUT	-avdraget: En utvärdering av RUT	-avdragets offentligfinansiella 	
konsekvenser.	 	
Idea Consult. (2018). 	360° review of service vouchers.	 	Hentet fra http://www.efsi	-	
europe.eu/fileadmin	/MEDIA/Intranet/Documentation/Belgium/Idea_360_review_of_service_	
vouchers_	-_Conclusions_final_report.pdf	 	
Impact. (2015). 	PHS policies 	- Implementation and monitoring guide: France 	– Universal Service 	
employment voucher (CESU)	. 	Hentet fra http://impact	-phs.	eu/national	-practices/france	-	
universal	-service	-employment	-voucher	-cesu/	 	
International Monetary Found. (2019). 	Explaining the Shadow Economy in Europe: Size, Causes and 	
Policy Options.	 Hentet fra Working paper no. 19/278. Av: Ben Kelmanson, Koralai Kirabaeva,

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	39	 	
 	
Leandro Medina, Miss Borislava Mircheva, Jason Weiss: 
https://www.imf.org/en/Publications/WP/Issues/2019/12/13/Explaining	-the	-Shadow	-	
Economy	-in-Europe	-Size	-Causes	-and	-Policy	-Option	s-48821	 	
Mennesker og muligheter (MEMU). (2019). 	Et nettmagasin for medarbeidere i NAV og alle andre som 	
er opptatt av arbeid og velferd	. Hentet fra 700.000 står utenfor arbeidsliv og utdanning: 	
https://memu.no/artikler/700	-000	-star	-utenfor	-arbeidsliv	-og	-utdanning/	 	
NHO. (2021). 	Tall og Trender 2021: Drift og Service	. Hentet fra https://www.nhosh.no/tall	-og	-fakta/tall	-	
og	-trender/tallogtrender2021/DriftogService	 	
NHO Service og Handel. (2019). 	Allmenngjort minstelønn for renhold	. Hentet fra 	
https://www.nhosh.no/jus	-hjelp/lonn	-og	-tariff/oppgjoret	-2019/allmenntgjort	-minstelonn	-for	-	
renhold/	 	
NOU 2014: 13. (2014). 	Kapitalbeskatning i en internasjonal økonom.	 Finansdepartementet.	 	
Nygård mfl. (2018). 	Distributional Implications of Joint Tax Evasion.	 The Economic Journal.	 	
OECD. (2018). 	Arbetade timmar 	- internationellt, Faktisk antal arbetade timmar per år och sysselsatt, år 	
2018	. Hentet fra Ekonomifakta.se: 	
https://www.ekonomifakta.se/Fakta/Arbetsmarknad/Arbetstid/Arbetade	-timmar	-	
internationellt/	 	
OEC	D. (2019). 	How's life in the digital age?	 	
Opinion. (2016). 	Undersøkelse om svart arbeid	. Hentet fra 	
https://www.samarbeidmotsvartokonomi.no/wp	-	
content/uploads/2015/12/forbruker2016_presentasjon_oktober.pdf	 	
Opinion. (2018). 	Undersøkelse om svart arbeid	. He	ntet fra https://www.handlehvitt.no/wp	-	
content/uploads/2018/08/undersokelse	-om	-svart	-arbeid	-i-forbrukermarkedet	-2018.pdf	 	
Opinion. (2018). 	Undersøkelse om svart arbeid	. Hentet fra https://www.handlehvitt.no/wp	-	
content/uploads/2018/08/undersokelse	-om	-svart	-arbeid	-i-forbrukermarkedet	-2018.pdf	 	
Opinion. (2020). 	https://www.samarbeidmotsvartokonomi.no/wp	-content/uploads/2020/09/opinion	-	
undersokelse_om_svart_arbeid_2020	-pptx.pdf	. 	
PWC. (2020). Hentet fra https://taxsummaries.pwc.com/france/individual/other	-tax	-cred	its	-and	-	
incentives	 	
Pårørendealliansen. (2017). Hentet fra https://drive.google.com/drive/folders/1pbSj_NSB9whpMN_sC	-	
r5F4yg9IMt_	-OA	 	
Regjeringen. (2020). 	Vi 	- De pårørende: Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan.	 	
Reuters. (2017). 	Italy scraps emplo	yment voucher system to avoid referendum showdown.	 Hentet fra 	
https://www.reuters.com/article/uk	-italy	-employment	-reform	-idUKKBN16O1UV	 	
Riksrevisionen. (2020). 	Rutavdraget 	- 	Konsekvenser av reformen.	 	Hentet fra 	
https://www.riksrevisionen.se/download/18.185d	fea217042689a765851c/1581941851838/Ri	
R%202020_02%20Anpassad.pdf

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	40	 	
 
Roquebert, Q., & Tenand, M. (2016). 	Pay less, consume more? Estimating the price elasticity of demand 	
for home care services of the disabled elderly.	 Health, Econometrics and Data Group. The 	
University of York.	 	
Samfunnsøkonomisk analyse. (2017). 	Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet.	 	
Samfunnsøkonomisk Analyse. (2018). 	Evaluation of SkatteFUNN.	 Hentet fra Report 18	-2018. Av: 	
Andreas Benedictow, Emil Cappelen Bjøru, F	ernanda Winger Eggen, Marthe Norberg	-Schulz, 	
Marina Rybalka og Rolf Røtnes: 
https://www.regjeringen.no/contentassets/b8f109e6ae9c4809b21773f9b5168f00/evaluation
-of-skattefunn.pdf	 	
Samfunnsøkonomisk Analyse. (2019). 	Utredning om innføring av en skattereduksj	onsordning for kjøp av 	
renholdstjenester i hjemmet.	 Hentet fra Rapport 23	-2019. Av: Fernanda Winger Eggen, Rolf 	
Røtnes og Jørgen Ingerød Steen: 
https://static1.squarespace.com/static/576280dd6b8f5b9b197512ef/t/5e36a07ccd5a0d4354
ed5ff3/1580638343701/R23	-	
201	9+Skattereduksjonsordning+for+kj%C3%B8p+av+renholdstjenester.pdf	 	
SCB. (2020). 	Hushåll i Sverige	. Hentet fra https://www.scb.se/hitta	-statistik/sverige	-i-	
siffror/manniskorna	-i-sverige/hushall	-i-sverige/	 	
SINTEF. (2020). 	Studie av potensialet for verdiskaping	 og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak.	 	
Skatteetaten. (2021). 	Lønnsarbeid i hjemmet	. Hentet fra 	
https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp	-til-riktig	-skatt/arbeid	-trygd	-og	-	
pensjon/hobby	-ekstrainntekt	-og	-smajobber/lonnsarbeid	-i-hjemmet/	 	
Skattee	taten. (2021). 	Skattekalkulator	. Hentet fra https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/#/	 	
Skatteverket	. (2019). Hentet fra Rot	- 	och rutavdrag: 	
https://www.skatteverket.se/omoss/varverksamhet/statistikochhistorik/skattpaarbete/skatter
eduktionforrotochruta	rbeten.4.3152d9ac158968eb8fd2aa1.html	 	
Skatteverket. (2021a). 	Rot	- 	och rutarbete	. Hentet fra 	
https://www.skatteverket.se/privat/fastigheterochbostad/rotochrutarbete.4.2e56d4ba1202f9
5012080002966.html	 	
Skatteverket. (2021b). Hentet fra 	
https://www.skatteverket.se/omoss/press/pressmeddelanden/2020/2020/minskningavhushal
lenssvartakop.5.7eada0316ed67d7	2823f4f.html	 	
Smarte penger. (2021). 	Skatteprosenter på lønnsinntekt	. Hentet fra 	
https://www.smartepenger.no/skatt/653	-skatteprosenter	-pa	-lonnsinntekt	 	
Smartepenger.no. (2021). 	Marginalskatt på lønnsinntekter	. Hentet fra 	
https://www.smartepenger.no/skatt/635	-marginalskatt	-pa	-lonnsinntekter	 	
SSB. (2019). 	Tabell 12558: Husholdninger, etter desil, statistikkvariabel, år og inntekt før/etter skatt.	 	
SSB. (2020a). 	Tabell 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrel	se, statistikkvariabel 	
og år.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	41	 	
 
SSB. (2020b). 	Tabell 11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter yrke, avtalt/vanlig arbeidstid per uke, 	
statistikkvariabel, år og statistikkmål.	 	
Statistisk sentralbyrå. (2019). 	Statistikkbanken 	- Næringenes økonomiske utvikling	. Hentet fra 12910: 	
Hovedtall for alle foretak og bedrifter, etter næring (SN2007 hovedområde, 2	-, 3	-, 4	- og 5	-	
siffernivå) 2017 	- 2019: https://www.ssb.no/statbank/table/12910/	 	
Statistisk sentralbyrå. (2021). 	11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter yrke, stati	stikkvariabel, år og 	
statistikkmål	. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11418/	 	
Tilväxtanalys. (2019). 	Utvärdering av RUT	-avdraget 	- effekter på företagens tilväxt och överlevnad.	 	
Hentet fra 
https://www.tillvaxtanalys.se/download/18.62dd45451715a00	666f207d8/1586366207527/P	
M_2019_08_1_utv%C3%A4rdering%20av%20rut	-avdraget.pdf	 	
Transportøkonomisk institutt. (2011). 	Mernytte: Næringsøkonomiske ringvirkninger av 	
infrastrukturinvesteringer.	 Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=22747	 	
TØI. (201	2). 	Grunnlagsdata om parkering i byområder: Registreringer av tilbudet og parkeringens 	
priselastisitet.	 TØI rapport 1206/2012. Jan Usterud Hanssen og Nils Fearnley.	 	
Verdensbanken. (2021). 	Arbeidsledighet i Sverige	. Hentet fra FN	-sambandet 	- 	statistikk: 	
htt	ps://www.fn.no/Statistikk/Arbeidsledighet?country=341&country2=306	 	
Vero [finske skatteetaten]. (2021). Hentet fra https://www.vero.fi/en/individuals/tax	-cards	-and	-tax	-	
returns/income	-and	-deductions/Tax	-credit	-for	-household	-expenses/	 	
Visma. (2021). 	Ansök om 	rot	-/rutavdrag från Skatteverket.	 Hentet fra https://www.vismaspcs.se/visma	-	
support/visma	-eaccounting/se/content/online	-help/sales	-housework	-apply.htm	 	
Økokrim. (2015). 	Trusselvurdering økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2015	-2016.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye ser	vicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	42	 	
 	
A.	 Føl	somhetsanalyse	r	 	
A.1	 	Andelen av veksten som kommer fra det svarte markedet	 	
I alle analysene som er presentert i denne rapporten er det antatt at to tredjedeler av veksten 	i marke-	
det for Nye servicejobber, som oppstår som følge av innføringen av ordningen,	 kommer som følge av at 	
tjenester som tidligere ble omsatt i det svarte mark	edet flyttes til det registrerte, hvite markedet. 	 	
Anslaget 	for størrelsen på det svarte markedet er 	40 	prosent av totalmarkedet 	(Samfunnsøkonomisk 	
Analyse, 2019)	. Dersom den forholdsmessige størrelsen mellom det hvite og svarte 	markedet er upåvir-	
ket av innføringen av skattefradraget, vil 	40 	prosent	 av veksten komme fra overføring fra det svarte 	
markedet. Vi mener det er rimelig at reformen, som senker prisen i det hvite markedet, vil ha en større 
grad av overføring fra det svarte	 markedet enn dette. 	At 40 prosent overføres fra det svarte	, er derfor 	
et nedre anslag.	 At 	100 prosent	 av 	veksten er overført fra svart	 er naturligvis det øvre anslaget. 	 	
Resultatet av en følsomhetsanalyse 	knyttet til andelen som overføres fra svart er pre	sentert i 	Tabell 	
A.6.1. Den viser 	forskjellen i de ulike postene i den samfunnsøkonomiske analysen	 som følge av 	forut-	
setningen om andelen	 av 	veksten som regnes som overført fra det svarte markedet. 	 	
Tabell 	A.6.1: 	Følsomhetsanalyse: 	samfunnsøkonomisk analyse, 	andel overført fra svart	, millioner	 	
2019	-kr 	
 	Andel overført fra svart	 	
Budsjettpost	 	40	 % 	67 %	 	100 %	 	
Administrasjonskostnader	 	-32	 	-32	 	-32	 	
Reduserte skatteinntekter 	– fradrag på eksisterende 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-285	 	-285	 	-285	 	
Reduserte skatteinntekter	 – fra	drag på nyskapte 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-40	 	-40	 	-40	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt sysselsetting tilbudssiden (skattefin.gevinst) 	 	15	 	17	 	20	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt arbeidstilbud etterspørselssiden (skattefin.gevinst)	 	6 	3 	0 	
Økt produksjonsverdi	 - økt arbeidstilbud etterspørselssiden (mernytte)	 	30	 	17	 	0 	
Økt 	inntekt fra merverdiavgift 	– økt omsetning av hvite tjenester (skattefin.ge-	
vinst)	 	
14	 	16	 	19	 	
Økt bedriftsskatt 	– økt driftsresultat (skattefin.gevinst)	 	2 	2 	2 	
Reduserte stønader 	– færre arbeidsledige (skattefin.gevinst)	 	7 	7 	7 	
Husholdningenes 	velferdsgevinst	 	100	 	100	 	100	 	
Samfunnsøkonomisk netto nytte	 	-18	4 	-195	 	-209	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Utgiftspostene er upåvirket av andelen som overføres fra det svarte markedet. 	Skatteinntektene fra økt 	
sysselsetting på 	tilbudssiden	 er naturligvis stigende i andelen som overføres fra sva	rt, da 	svart arbeid 	
ikke generere	r skatteinntekter. 	Det samme gjelder inntektene fra 	merverdiavgift	. Når det gjelder 	de 	
økte skatteinntektene og produksjonsverdien 	(mernytten)	 fra 	det økte arbeidstilbudet på	 etterspørsels-	
siden	, er disse synkende i andelen 	som overføres fra det svarte markedet. Dette 	fordi 	reformen ikke 	
utløser 	flere arbeidstimer 	for kjøperne 	av tjenestene 	dersom all veksten skyldes 	overfø	ring fra svart. 	I 	
et slikt tilfelle konsumeres jo tjenesten	e allerede	, og en overføring til 	registrert har dermed ingen	 sam-	
funnsøkonomisk	 gevinst eller mernytte	.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	43	 	
 
Verdien av det	 nyskapte 	driftsresultatet	 er 	tilnærmet	 upåvirket	 av 	om 	dette skapes	 fullt og helt	 som 	
følge av 	at nye bedrifter som tidligere bedrev svart virksomhet kommer til (slik	 som	 når 100 % kommer 	
fra svar	t) eller som følge av at 	40 prosent kommer fra svart og de resterende 60 prosentene av veksten 	
skjer i det eksisterende hvite markedet	 og genererer nytt skattbart driftsresultat der	. Den lille forskjellen 	
(ikke synlig når avrundet	 til millioner) 	som ligger i 	om 	veksten kommer i hvitt eller svart er antakelsen 	
om at 55 prosent av veksten i det hvite kommer fra 	nyskapt	 virksomhet	 og resterende overføres fra 	
andre næringer	. I den svarte delen av markedet er 	andelen nyskapt 	naturligvis	 100 prosent. 	 	
Det samme 	argumentet gjelder for trygdeytelser. 	Verdien knytter seg til at en nyskapt arbeidsplass re-	
duserer antall 	stønadsmottakere. Da er det likegyldig om den 	nyskapte	 arbeidsplassen er i en virksom-	
het som tidligere 	var svart eller 	tidligere var hvit. 	Når det gjelder husholdningenes velferdsgevinst 	er 	
denne 	knyttet til	 prisreduksjonen på tjenesten, som er uavhengig av 	andelen 	av veksten i markedet som 	
kommer fra tidlige	re svart. 	 	
Tilsvarende følsomhetsanalyse for den budsjettøkonomiske analysen 	er presentert i 	Tabell 	A.6.2. Dyna-	
mikken i de ulike budsjettpostene er like som i følsomhet	sanalysen knyttet til de samfunnsøkonomiske 	
kostnadene og gevinstene.	 	
Tabell 	A.6.2: 	Følsomhetsanalyse: 	budsjettøkonomisk	 analyse	, andel overført fra svart,	 millioner 	
2019	-kr 	
 	Andel overført fra svart	 	
 	40	 % 	67 %	 	100 %	 	
Økt skatteinntekt, sysselsetting tilbudssiden	 	74	 	86	 	101	 	
Økt skatteinntekt, arbeidstilbud etterspørselssiden	 	30	 	17	 	0 	
Økt skatteinntekt, mva	 	68	 	80	 	94	 	
Økt skatteinntekt, bedriftskatt	 	9 	10	 	12	 	
Reduserte stønader	 	35	 	35	 	35	 	
Sum inntekt	 	216	 	228	 	242	 	
Reduserte skatteinntekt, dagens produksjon	 	-1 427	 	-1 427	 	-1 427	 	
Redusert skatteinntekt, nyskapt produksjon	 	-200	 	-200	 	-200	 	
Administrasjon	 	-32	 	-32	 	-32	 	
Sum kostnad	 	-1 659	 	-1 659	 	-1 659	 	
Sum kostnad og inntekt	 	-1 442	 	-1 431	 	-1 417	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	44	 	
 	
A.2	 	Andelen 	nyskapt i 	vekst i	 det hvite	 markedet	 	
Gitt andelen	 av veksten	 som kommer fra svart (67 prosent) 	gjør vi en viktig forutsetning om veksten 	
som kommer 	i den delen av markedet som ti	dligere var hvit (33 prosent)	. Vi sier at 55 prosent 	av veksten	 	
i det hvite markedet	 er knyttet til 	nyskapte arbeidsplass	er og	 nyskapt	 aktivitet	, mens 	45 prosent er ak-	
tivitet som overføres fra andre 	hvite 	næringer. 	Det betyr at 	15 prosent	25 av veksten skyl	des 	overført 	
aktivitet	 fra andre	 næringer	. I 	denne følsomhetsanalysen	 ser vi på hvordan resultatene i den samfunns-	
økonomiske og den budsjettøkonomiske analysen påvirkes av denne størrelsen. 	Vi holder 	fast andelen 	
svart i denne analysen, på 67 prosent, som 	i alle andre deler av rapporten	, bortsett fra følsomhetsana-	
lysen i 	avsnitt	 A.1	. 	
Videre er 	antakelsen at de 55 prosentene 	er dekomponert i 19 prosent vekst fra 	tidligere arbeidsl	edige	 	
og 36 prosent fra tidligere utenfor arbeidslivet. 	Forholdet mellom disse	 andelene holde	s fast i denne 	
følsomhetsanalysen. 	 	
Følsomhetsanalysen	 i Tabell 	A.6.3 viser verdiene	 i tilfellene hvor	 for 0, 55 og 100 prosent av veksten i 	
det hvite markedet kommer f	ra nyskapt aktivitet. 	Merk at 55 prosent er et empirisk tall fundamentert i 	
rapporten til Handelns utredningsinstitut 	(2020)	. Dette er grunnen til at 55 prosent er benyttet i 	rapp-	
orten. 	 	
Tabell 	A.6.3: 	Følsomhetsanalyse: s	amfunnsøkonomisk analyse, 	andel 	nyskapt i veksten i det 	
hvite markedet	, millioner	 2019	-kr 	
 	Andel nyskapt i veksten i 	
det hvite markedet	 	
Budsjettpost	 	0 % 	55	 % 	100 %	 	
Administrasjonskostnader	 	-32	 	-32	 	-32	 	
Reduserte skatteinntekter 	– fradrag på eksisterende 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-285	 	-285	 	-285	 	
Reduserte skatteinntekter	 – fra	drag på nyskapte 	tjenester	 (skattefin.kost)	 	-40	 	-40	 	-40	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt sysselsetting tilbudssiden (skattefin.gevinst) 	 	13	 	17	 	20	 	
Økt 	skatteinntekt	 – økt arbeidstilbud etterspørselssiden (skattefin.gevinst)	 	3 	3 	3 	
Økt produksjonsverdi	 - økt arbeidstilbud etterspørselssiden (mernytte)	 	17	 	17	 	17	 	
Økt inntekt fra 	merverdiavgift 	– økt omsetning av hvite tjenester (skattefin.ge-	
vinst)	 	
12	 	16	 	19	 	
Økt bedriftsskatt 	– økt driftsresultat (skattefin.gevinst)	 	2 	2 	2 	
Reduserte stønader 	– færre arbeidsledige (skattefin.gevinst)	 	0 	7 	13	 	
Husholdningenes 	velferdsgevinst	 	100	 	100	 	100	 	
Samfunnsøkonomisk netto nytte	 	-210	 	-195	 	-183	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Utgiftspostene er upåvirket av andelen 	av veksten 	i det hvite	 markedet som er nyskapt	. Det samme 	
gjelder 	gevinstene som knytter seg til 	økt arbeidstilbud på etterspørselsside	n og husholdni	ngenes vel-	
ferdsgevinst. 	 	
Forskjellene oppstår i postene 	knyttet til 	beskatningen 	på tilbudssiden, der en høyere andel nyskapt 	i 	
det hvite 	naturligvis gir 	økte skatteinntekter. 	Det samme gjelder effekten av reduserte trygdeytelser. Jo 	
 	
25 45 % * 33% = 15 %

Samfunnsøkonomis	k analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	45	 	
 
større andel som 	er nyskapt, jo flere vil man få overført 	fra stønadsordninger, og besparelsene øker 	
følgelig. 	 	
De	n samfunnsøkonomiske nytten på 	-195 mill	ioner	 kroner 	øker til 	-183 	millioner kroner	 dersom alt er 	
nyskapt og reduseres til 	-210 	millioner kroner 	dersom ingenting er 	nyskapt	. 	
Tilsvarende følsomhetsanalyse for den budsjettøkonomiske analysen er presentert i 	Tabell 	A.6.4. Dyna-	
mikken i de ulike budsjettpostene er like som i følsomhetsanalysen knyttet til de samfunnsøkonomiske 
kostnadene og gevinstene.	 	
Tabell 	A.6.4: 	Følsomhetsanalyse: budsjettøkonomisk	 analyse	, andel nyskapt i veksten i det hvite 	
markedet	, millioner	 2019	-kr 	
 	Andel nyskapt i veksten i det hvite markedet	 	
 	0 % 	55	 % 	100 %	 	
Økt skatteinntekt, sysselsetting tilbudssiden	 	67	 	86	 	101	 	
Økt skatteinntekt, arbeidstilbud etterspørselssiden	 	17	 	17	 	17	 	
Økt 	skatteinntekt, mva	 	62	 	80	 	94	 	
Økt skatteinntekt, bedriftskatt	 	8 	10	 	12	 	
Reduserte stønader	 	0 	35	 	65	 	
Sum inntekt	 	155	 	228	 	288	 	
Reduserte skatteinntekt, dagens produksjon	 	-1 427	 	-1 427	 	-1 427	 	
Redusert skatteinntekt, nyskapt produksjon	 	-200	 	-200	 	-200	 	
Administrasjon	 	-32	 	-32	 	-32	 	
Sum kostnad	 	-1 659	 	-1 659	 	-1 659	 	
Sum kostnad og inntekt	 	-1 504	 	-1 431	 	-1 371	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
Den budsjettøkonomiske effekten på 	-1 431 millioner kroner øker til 	-1 371 millioner kroner dersom alt 	
er nyskapt og reduseres til 	-1 504	 millioner kroner dersom ingenting er nyskapt.	 	
A.2.1	 	Arbe	idsledighet i Norge og Sverige	 	
Som diskutert i kapittel 	3.1.2	 er det	 mange likheter mellom Norge og Sverige som skulle tilsi at 	det er 	
rimelig å anta en noenlunde lik effekt som den svenske erfaringen, ved innføring av en liknende ordning 
i Norge. Likeve	l er det	 noen forskjeller mellom Norge og Sverige som 	vil kunne påvirke effekten. Én av 	
disse er arbeidsledighetsnivået. Da ordningen ble innført i Sverige i 2009 lå arbeidsledigheten	26 på 8,4 	
prosent 	(Verdensbanken, 2021)	. T	il sammenligning er dagens (2020) arbeidsledighet i Norge på 4,6 pro-	
sent.	 	
 	
26 Ledige som prosentandel av arbeidsstyrken

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 2021/37	 	46	 	
 
Andelen av veksten som kommer i det hvite markedet og som skyldes at folk kommer inn i arbeidslivet 
fra ledighet er 	i Sverige anslått til 19 prosent, og det er dette vi har benyttet 	oss av i beregningene for 	
Norge 	(2020)	. 	
Vi har gjennomført en enkeltstående følsomhetsanalyse 	knyttet til	 valget av denne parameteren	. Der-	
som vi halverer den, fordi arbeidsledigheten i Norge er om lag halvparten av det de	n svenske var på 	
innføringstidspunktet	, reduseres de	n samfunnsøkonomiske 	nytten fra 	-195 millioner kroner til 	-199 mil-	
lioner kroner. 	Den budsjettøkonomiske effekten reduseres fra 	-1 431 millioner kroner til 	-1 455 millioner 	
kroner.

Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber	 	
 	
Vista Analyse	 | 978	-82	-8126	-540	-0 	47	 	
 
 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers	 gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analyse.no