Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 3: By- og tettstedsutvikling

Report 2021/7

Hanne Toftdahl, Orvika Rosnes og Maria Amundsen

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 3: By- og tettstedsutvikling

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysis Service and trade
Year	2021
Report Number	7
Author(s)	Hanne Toftdahl Orvika Rosnes Maria Amundsen
Download	file_download (3.6 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/07	 	|	 	For Helse	 	Sør	-	Øst RHF 	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
Deltema	 	3	: 	By	-	 	og 	tettsteds	utvikling 	 	
Hanne Toftdahl, 	Orvika Rosnes, Maria Amundsen

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2021/07	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. 	 	
Deltema 	2: 	Regional utvikling	 	
Rapportnummer 	 	20	21	/	0	7	 	
Forfattere	 	Hanne Toftdahl, 	Orvika Rosnes, Maria Amundsen	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	510	-	3	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo, Øystein Berge 	 	
Oppdragsgiver	 	Helse Sør	-	Øst RHF 	 	
Dato for ferdigstilling	 	2.12.2020 	 	
Kilde forsidefoto	 	Pixa	bay.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Byvekst, sentrumsutvikling, 	byutvikling	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, rådgivning og forskning. Vi 	utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akadem	isk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-	
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	2 	 	
 	 	
DOKUMENTINFORMASJON	 	
Rapporttittel:	 	Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet	 	
Deltema	 By	- og tettsteds	utvikling	 	
Dato:	 	02	.12.20	20	 	
Utgave:	 	Endelig	 	
Oppdragsgiver:	 	Helse Sør	-Øst 	RHF	 	
Kontaktperson hos 	 	
 Helse Sør	-Øst RHF	: 	
Rune Aarbø Reinaas	 	
Konsulent	: 	COWI AS	 og Vista 	Analyse	 	
Prosjektleder 	hos 	
konsulent	: 	
Øystein Berge	, COWI	 	
Utarbeidet av:	 	Hanne Toftdahl, 	Orvika Rosnes, Maria Amundsen, 	Vista Analyse	 	
Sidemannskontroll:	 	Haakon Vennemo	 	
Godkjent av:	 	Øystein Berge

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	3 	 	
 
INNHOLD	 	
1 	Sammendrag	 	4 	
1.1	 	Bakgrunn	 	4 	
1.2	 	Metode	 	4 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	5 	
1.4	 	Analyse av alternativene	 	7 	
2 	Innledning	 	8 	
2.1	 	Bakgrunn	 	8 	
2.2	 	Alternativene	 	9 	
2.3	 	0-alternativet	 	10	 	
3 	Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten	 	11	 	
3.1	 	Målsetting	 	11	 	
3.2	 	Avgrensing og grenseflater mot andre analyser	 	11	 	
3.3	 	Hovedelementer i metoden	 	12	 	
4 	Utviklingstrekk frem til i dag med trender mot 2040	 	15	 	
4.1	 	Befolkningsveksten skjer i de største byene	 	15	 	
4.2	 	Hamar og Lillehammer mest attraktive bostedskommuner	17	 	
4.3	 	Desto tettere vi bor, desto flere økonomiske synergier	 	19	 	
4.4	 	Kunnskapsarbeidsplasser i sentrum gir byvekst	 	20	 	
4.5	 	Handel og tjenester sentralt for byens vitalitet	 	23	 	
4.6	 	Hamar er Innlandets mest urbane by	 	29	 	
4.7	 	Gjøvik 	– industribyen der teknologi baner nye veier	 	34	 	
4.8	 	Lillehammer 	– Handelsby og porten til Gudbrandsdalen	 39	 	
4.9	 	Elverum 	– Porten til Østerdalen	 	43	 	
4.10	 	Dagens bostedsvalg for helsearbeidere i Mjøsregionen	 	45	 	
4.11	 	Andre faktorer som kan prege bybildet i de fire byene	 	49	 	
4.12	 	O-alternativet kort (2030) og lang sikt (2050)	 	51	 	
5 	Konsekvenser av ulike alternativer	 	55	 	
5.1	 	Case	-analysen	 	55	 	
5.2	 	Konsekvenser av ulike alternativer	 	55	 	
6 	Referanser	 	67

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	4 	 	
1 	Sammendrag	 	
1.1	 	Bakgrunn	 	
Helse Sør	-Øst utreder ny sykehusstruktur for Innlandet, der det skal etableres et stort akutts	ykehus ved 	
Mjøsbrua, og et akuttsykehus og et elektivt sykehus i de fire Mjøsbyene. Denne 	rapporten tar for seg 	
virkninger av etablering av et akuttsykehus	 etter ulike alternativer for	 deltema	 by og tettstedsutvikling	. Vi 	
har ikke vurdert hvordan et lokalm	edisinsk senter med mellom 100 og 200 arbeidsplasser, eller et elektivt 	
sykehus 5	-600 arbeidsplasser eller luftambulansebase vil kompensere for de negative konsekvensene som 	
er satt opp i disse konklusjonene.	 	
1.2	 	Metode	 	
Denne delrapporten om by	- og tettstedsut	vikling skal vurdere virkninger for:	 	
A. Aktivitet i bysentra 	– herunder handel, kultur, undervisning og nye arbeidsplasser	 	
B. Boligmarkedet	 	
C. Andre offentlige tjenestetilbud 	– herunder barnehage, skole, eldreomsorg mv	 	
D. By	- og tettstedsutvikling på kort og lang 	sikt	 	
 
Følgende metoder er benyttet:	 	
Statistiske analyser	 er underlag for deltema A, B og D.	 	
Dokumentanalyse	 er underlag for deltema A, B, C og D.	 	
Intervjuundersøkelse	 er underlag for enkelte kvalitative drøftinger og benyttes som metode for 	
caseanalysen. I	ntervjuene er underlag for deltema A, B, C og D. 	 	
Befaringer i felt	 er benyttet for å 	verifisere funn	 knyttet til deltema A og D.	 	
I kvalitative analyser står valg av indikatorer sentralt. Følgende indikatorer er benyttet for de ulike 
deltema: 	 	
› 	By	- og tetts	tedsutvikling på kort og lang sikt	; Arbeidsreiser, demografi, byens morfologi og 	
attraktivitet (statistiske analyser, 	dokumentanalyse	, befaring)	 	
› 	Aktivitet i bysentra	 – handel, kultur, undervisning og nye arbeidsplasser	. Utvikling varehandel, 	
tjenesteyting,	 kultu	r, arbeidsplasser	 (statistiske analyser	, dokumentanalyse, befaring i felt, 	
intervjuundersøkelsen)	 	
› 	Utvikling i boligmarkedet	 (statistiske analyser, caseanalysen) 	 	
› 	Utvikling i offentlig tjenestetilbud (dokumentanalyse, befaring)	 	
› 	Arbeidsplassenes lokali	sering og arealbruk	 i og utenfor bysentrum	; Lokalisering og arealbruk for 	
kunnskapsarbeidsplasser og offentlige virksomheter, næringsklynger (statistiske analyser, befaring i 
felt og dokumentanalyser)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	5 	 	
Et utdrag av disse analysene sammenfattes i et spesielt	 tema,	 bostedsattraktivitet	, som er en viktig faktor 	
i vurderingene av	 rekruttering som 	hører under	 rapporten 	Sysselsetting, kompetanse og næringsliv	. Videre 	
sammenfattes resultatene i 	urban 	vekst/vekstpotensial	 gjennom 	byenes 	kompakthet, 	innholdsmessig 	
differensiering og aktiv transformasjon.	 Desto mer kompakt, differensiert og pågående transformasjon, 	
desto større potensial for byutvikling	 og dermed for vekst og utvikling.	 	
Denne analysen om by	- og tettstedsutvikling henter fra og leverer 	input til andre delanalyser. Mens den 	
henter informasjon om pendling og reisemønster fra analysen om transport og infrastruktur, så leverer den 
input om bostedsattraktivitet til analyse om rekruttering i rapporten om sysselsetting. Demografi omtales 
i fler	e av rapportene, men brukes litt ulikt i de forskjellige analysene. Det samme gjelder arbeidsmarked. 	
Figuren under viser hvordan de tre rapportene om regional utvikling, sysselsetting og by	- og 	
tettstedsutvikling er bygget opp. 	 	
 	
Figur 	1-1 	Oppbygning av de tre delrapportene regional utvikling, sysselsetting med rekruttering og by	- og 	
tettstedsutvikling. Overlapping deltema. Kilde Vista Analyse	 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
De 	byene	 som vokser mest, er de som trekker flest mennesker og som best klarer å utnytte egne fortrinn 	
og innbyggernes kompetanse. Tetthet genererer vekst, slik at desto flere mennesker som er samlet på ett 
sted, desto større næringsmessig effekt får man. Nærings	livet trenger tilgang til tilstrekkelig stabil og 	
relevant arbeidskraft. Normalt finnes det i de største byene. Det er også derfor de vokser mest. Sånn er 
det også i Innlandet. De fire Mjøsbyregionene Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer har vekst. Ingen 	av 	
de andre kommunene har tilbakegang. 	Kriterier for byvekst og dermed også for regional vekst er tilgang 	
på flinke folk som kan finne arbeid på interessante arbeidsplasser. Viljen til å reise langt for en attraktiv 
jobb avtar med økende avstand fra Oslo o	g ved sykehusene i Mjøsregionen er arbeidsreisene mye kortere 	
enn i for eksempel Oslo. De fleste kommer seg på jobb innen 20 minutter.	 	
Alle de fire byene	 Hamar, Elverum, Gjøvik og Lillehammer,	 er attraktive byer med et omland med 	naturlig 	
avtagende 	bosteds	tetthet. Alle byene har lange tradisjoner som handelssted	 som regionale sentre med et 	
stort oppland. 	 De har ulik	 nærings	profil	 og de har hver sine særpreg	/komparative fortrinn	. 	
Den sjønære tilknytningen til Hamar og Gjøvik er ivaretatt som et fortrinn i 	begge byer	, men noe mer 	
innlemmet i sentrum i Hamar enn Gjøvik særlig relatert til rekreasjon. Elverum transformerer sitt byrom 
med utbygging av leilighetskomplekser 	i sentrumskjernen og 	ut mot Glomma og utnytter fortrinn knyttet

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	6 	 	
til blå struktur på den må	ten. Lillehammer har sin hovedstruktur rundt den tradisjonelle Storgata 	med 	
særpreget trehusbebyggelse velkjent fra OL	-94. 	De fire byene har utnyttet hver sine komparative fortrinn 	
i byutviklingen.	 	
Hamar scorer høyest av byene på et svært differensiert innhold i sentrum hvor kulturhus, 
forskning/utdanning, sykehus, tinghus, rådhus, kontorer, boliger, handel og uteliv ligger side om side i en 
svært kompakt struktur. Alle bysentrene er relativt kompakt	e, men der Gjøvik har større innholdsmessig 	
spredning, har Lillehammer 	en 	kompakt	 struktur,	 men innholdsmessig mindre variasjon. 	Lillehammer, 	
Hamar og Elverum har de siste årene hatt en sterk vekst i utbygging av leiligheter i sentrumskjernen. Det 
oppnås 	gode priser på sentrale leiligheter og særlig de med god utsikt og gode solforhold.	 	
Både Gjøvik	, Lillehammer	 og Elverum	 har store arbeidsplasser utenfor sentrumskjernen (Gjøvik mot sør	 	
med blant annet NTNU	, Lillehammer mot nord	 med blant annet HINN, Cyber	-forsvaret og SVV	 og Elverum 	
mot vest	 med blant annet forsvar og HINN	). Alle fire byene har sykehus i sentrum. Det gir byene et svært 	
stort fortrinn	 å ha arbeidsplasser 	med opp	 mot eller over 1000 arbeidsplasser 	i sentrumskjernen. I mange 	
mellomstore byer f	ylles sentrum	 i dag	 opp med boliger på bekostning av arbeidsplasser fordi det 	gir de	 	
mest lønnsomme prosjektene. De	nne utviklingen	 reduserer byens kompakthet og svekker potensialet for 	
urban vekst.	 Sykehusene bidrar positivt motsatt.	 	
En generell trend i no	rske byers sentrum er en nedgang i omsetning av varer og en økning i omsetning i 	
salg av tjenester, som servering og bespisning. 	Det ene er imidlertid enklere enn det andre. Å miste 	
omsetning i varehandel (butikkdød i sentrum) er enklere enn å oppnå vekst 	i serveringsbransjen. 	De byene 	
som har klart å 	ta ut vekst i servering og annen tjenesteproduksjon har erfaringsvis gjort et godt arbeid i 	
bysentrum med transformasjon, revitalisering og utvikling mot et innholdsmessig mangfold. Det hjelper 
mye å ha et god	t utgangspunkt og sjønær (vann	-nær) tilknytning har vist seg å være et fortrinn sammen 	
med historisk attraktiv bygningsmasse, moderne bystrukturer og attraktive møteplasser og aktivitetsrom. 
Alle de fire byene har gjort et godt stykke arbeid mot økt sentru	msattraktivitet. De som samtidig klarer på 	
opprettholde arbeidsplasser i sentrumskjernen får også økt sirkulasjon av folk i sentrum, noe som igjen gir 
økt omsetning av varer og tjenester. Hamar synes å ha lykkes mest, Lillehammer 	får høy score fordi man 	
ha	r klart å opprettholde historisk bygningsmasse, mens det i de to andre byene fortsatt gjenstår noe 	
transformasjonsarbeid. 	 	
Utdanningsnivå, inntektsnivå, boligpriser og antall sysselsatte i sentrumskjernen er gode indikatorer på en 
bys bostedsattraktivitet.	 Når det i tillegg er en stor strøm med turister på besøk, mye uteliv og møteplasser 	
i sentrum der folk oppholder seg, er det gode eksempler på urban kvalitet. Dette styrkes ved at det pågår 
god transformasjon der gammel bygningsmasse får ny bruk eller ers	tattes med nybygg. En togstasjon i 	
sentrum med god forbindelse til andre større byer vil være svært viktig inn i fremtiden, da skinnegående 
transport forventes å øke. Lillehammer og Hamar scorer høyest på både inntekt, utdanning og boligpriser. 
Lillehammer	 er en turistby med store besøksattraksjoner i sentrum (f eks Maihaugen og Storgata), mens 	
Gjøvik og Elverum er handelssentre som trekker kunder og brukere fra et stort geografisk omland.	 	
Alle byene har høy bostedsattraktivitet, men 	likevel 	begrenset befol	kningsvekst. Tilflyttingen skjer primært 	
fra mindre sentrale kommuner i Innlandet. Byene står derfor overfor en kritisk utvikling. For alle 	disse 	fire 	
byene 	er sykehusene en motor i byenes sentrum. Et frafall av mange tusen arbeidsplasser og dermed også 	
frafall av de ansattes, pasientenes og de pårørendes	 sirkulasjon gjennom byens sentrum, vil gi svært store 	
negative konsekvenser for alle byenes utvikling og vekst. Hamar er i denne analysen vurdert til å ha svært 
høy bostedsattraktivitet og størst potensial	 for urban vekst. Lillehammer følger etter med høy 	
bostedsattraktivitet,	 men mindre potensial for urban vekst	 blant annet på grunn av mye sentrumseksterne 	
arbeidsplasser	. Gjøvik har 	begrenset	 kompakt bystruktur og stor spredning av arbeidsplasser, varehand	el 	
og boliger. Det er gjort et godt transformasjonsarbeid i bysentrum fra blant annet handel til servering som

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	7 	 	
er fremtidens mulighet og økt fokus på 	åpning langs Mjøsstranda er positivt. Gjøvik scorer tredje best på 	
bostedsattraktivitet og urban vekst/vek	stpotensial. 	Elverum har den største jobben å gjøre for å 	
transformere sentrum og har derfor lavest bostedsattraktivitet og lav score på urban vekst. Også denne 
byen har mange kunnskapsarbeidsplasser utenfor sentrum. Elverum har ut fra våre kriterier laves	t 	
bostedsattraktivitet av de fire. 	 	
Den største utfordringen for alle de fire byene vi har omtalt over er i hvilken grad de klarer å trekke til seg 
unge flinke arbeidstakere. Fremtidens arbeidstakere har også behov for en jobb nr 2 til ektefelle/samboer. 
Det stiller enda større krav til valg av bosted og bidrar i enda større grad til økt tilflytting til de største 
byene som har det største tilbudet av jobber.	 	
1.4	 	Analyse av alternativene	 	
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i by	- og tett	stedsutvikling, me	d alternativ 5 	
som	 det beste alternativet fordi det gir effekter på de to byene som i dag har høyest urban kvalitet, størst 	
befolkningsvekst, høyeste bostedsattraktivitet og størst potensial	 for å vokse. Nærheten til Hamar gjør at 	
Innlandets 	største by	 kan ta ut vekst. Hama	r og Lillehammer har størst potensial for å trekke til seg unge 	
flinke helsearbeidere og tilby dem gode oppvekstsvilkår for barna deres, jobb til begge to og dermed også 
bidra til å vitalisere byene og bidra til etterspørsel av varer og tjenester som er gr	unnlaget for byvekst.	 	
De positive v	irkningene 	for Hamar og Lillehammer 	knytter seg til 	innholdsvariasjon og 	sirkulasjon av folk 	
gjennom byenes sentrum	 - urban kvalitet/potensial 	– og til bostedsattraktivitet 	– et godt sted å bo	. 	
Sykehusene i Lillehammer og	 Hamar har en gunstig lokalisering ift kort gangavstand til kollektivt 	
knutepunkt for arbeidsreiser. Ved å opprettholde sykehus her vil det gi positiv effekt for sentrum og 
effekten øker i takt med generell urbanisering og flere tilbud i byer som arbeider 	for sentrumsfortetting og 	
utvikling	, noe både Hamar og Lillehammer gjør.	 	
Virkningene knytter seg videre også til byenes bostedsattraktivitet. Virkninger oppstår ved hvor de ansatte 
ved 	Mjøssykehuset velger bosted ettersom verken Biri, Moelv eller Brumundd	al har de kvaliteter som unge 	
arbeidstakere med familie forventes å legge til grunn ved bostedsvalg fremover. Ansatte ved 	Mjøssykehuset 	
vil naturlig også velge bosted der det gis flest arbeidsmuligheter for de med helsefaglige kvalifikasjoner og 
for deres 	partnere. Forventet prioritering er som følger; 1) Hamar tettsted 2) Lillehammer 3) Gjøvik/Toten. 	
På dette grunnlaget kommer Lillehammer svært godt ut om akuttsykehuset 	legges 	her, fordi byen vil være 	
bostedsattraktiv for både de ansatte ved akuttsykehuset	 og 	Mjøssykehuset. Tilsvarende kommer Hamar 	
godt ut om sykehus legges nær eller i Hamar.	 	
 
 	Biri	 	Moelv	 	Brumund	-	
dal	 	
Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar 	 	Elverum	 	
Altenativ 1 Bi	-H 	0 	 	 	++	 	++	 	++	 	---	 	
Alternativ 2 Bi	-E 	0 	 	 	++	 	++	 	+ 	+++	 	
Alternativ 3 M	-L 	 	+ 	 
 	
+++	 	+ 	- 	+ 	---	 	
Alternativ 4 M	-G 	 	+ 	 	+ 	- 	++	+ 	+ 	---	 	
Alternativ 5 Br	-L 	 	 	++	 	++	+ 	- - - 	+++	 	+ 	- 	
Alternativ 6 Br	-G 	 	 	 	++	 	- - - 	+++	 	+++	 	+ 	- 	
Tabell 	1-1 	Oppsummert om alternativene

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	8 	 	
2 	Innledning	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	
Styret i Helse 	Sør	-Øst RHF vedtok i januar 2019 (styresak 005	-2019) et fremtidig målbilde for Sykehuset 	
Innlandet HF.	 Vedtaket ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør	-Øst RHF den 8. mars 2019. Målbildet for 	
Sykehuset Innlandet HF innebærer en samling av spesialiserte	 funksjoner innen somatikk, psykisk 	
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det 
være et sykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett 
akuttsykehus	 og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentra 	
skal videreutvikles.	 	
I vedtak fattet i styresak 005	-2019 understreker styret i Helse Sør	-Øst RHF blant annet at den fremtidige 	
sykehusstrukturen i Innlandet må iv	areta en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet. 	
Det skal også avklares hvilke av dagens sykehus som skal være henholdsvis akutt	- og elektivt sykehus, og 	
behovet for investeringer i de av dagens sykehus som skal videreføres skal utredes	. 	
Beslutning om ny sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet HF vil få betydning lokalt og regionalt. Denne 
samfunnsanalysen dokumenterer de samfunnsmessige konsekvensene av ulike alternativ både for områder 
som får nytt sykehus og for byene som ikke får vi	dereført sykehusene i sin nåværende form. 	 	
Utredningen legger til grunn gjeldende nasjonale og regionale målsettinger knyttet til blant annet 
næringslivsutvikling, rekruttering til kompetansearbeidsplasser, bærekraftige byer, reduksjon av 
transportbehov, p	rioritering av klimavennlige transportformer og ivaretagelse av landbruksområder.	 	
Samfunnsanalysen består av syv fagrapporter som dekker følgende tema:	 	
› 	Sysselsetting, kompetanse og næringsliv	 	
› 	Regional utvikling	 	
› 	By	- og tettstedsutvikling	 	
› 	Miljø	- og klimakons	ekvenser	 	
› 	Persontransport	 	
› 	Infrastruktur	 	
› 	Folkehelse	 	
Det er også produsert en sammenstillingsrapport som trekker ut de viktigste og mest beslutningsrelevante 
funnene fra de syv fagrapportene. 	 	
Samfunnsanalysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget 	for den videre	 behandlingen i styrene i Sykehuset 	
Innlandet HF og i Helse Sør	-Øst RHF. Parallelt med samfunnsanalysen blir det gjennomført helsefaglige 	
vurderinger i regi av 	Helse Sør	-Øst RHF. Medisinske, sykehusfaglige og økonomiske vurderinger er derfor 	
ikke med i sa	mfunnsanalysen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 	9 	 	
 
Samfunnsanalysen ble gjennomført høsten 2020 av COWI AS og Vista Analyse. Prosjektleder var Øystein 
Berge i COWI og fagansvarlig for denne rapporten var Hanne Toftdahl i Vista Analyse. 	 	
2.2	 	Alternativene	 	
Det finnes en rekke mulige kombinasjoner av et Mjøssykehus i nærheten av Mjøsbrua, og 	fortsatt 	
sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med 
døgnfunksjoner. 	 For at denne samfunnsanalysen skal bidra	 med ny kunnskap som ikke allerede er belyst 	
gjennom tidligfaseutredningene, må detaljeringsgraden økes sammenliknet med tidligere utredninger. Av 
det følger at antall alternativer må reduseres til et antall som er håndterbart for denne type detaljerte 
ana	lyser. Vi har derfor valgt å utrede seks ulike alternativ for plassering av Mjøssykehuset og 	
akuttsykehuset basert på kriterier gitt i tidligere faser. 	 	
I styresak i Helse Sør	-Øst RHF (styresak 005	-2019) om det fremtidige målbildet for Sykehuset Innlandet 	
HF blir det fremhevet at løsningen 	«må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av 	
sykehusområdet» (vedtakspunkt 2). 	Vi har tolket det som at dette viser til en balanse mellom de gamle 	
fylkesgrensene. I praksis vil det kunne bety at dersom Mjøss	ykehuset plasseres i gamle Hedmark fylke, vil 	
det andre akuttsykehuset plasseres i det gamle Oppland fylke, og omvendt. 	 	
Denne samfunnsanalysen vurderer plassering for Mjøssykehuset og for akuttsykehuset Samfunnsvirkninger 
knyttet til plassering av det ele	ktive sykehuset, lokalmedisinske sentere og annen virksomhet for Sykehuset 	
Innlandet må derfor vurderes ut fra en slik avgrensning.	 	
For å kunne gjennomføre en analyse der modellkjøringer er en del av metoden må det benyttes noen 
analysepunkter. Disse er ge	ografiske punkter som modellene tar utgangspunkt i. Det er viktig å presisere 	
at i denne fasen er ikke spesifikke tomter analysert. Analysepunktene representerer derfor ulike områder 
der man vurderer at et fremtidig sykehus kan plasseres.	 	
For 	akuttsykehuset er analysepunktet plassert på de eksisterende sykehusene i henholdsvis Elverum, 	
Gjøvik, Hamar og Lillehammer. For Mjøssykehuset er det definert analysepunkter i Biri sentrum, ved Moelv 
jernbanestasjon og Brumunddal jernbanestasjon. Biri sent	rum er spilt inn som aktuell plassering tidligere 	
i prosessen. På østsiden av Mjøsbrua er jernbanestasjonene til Moelv og Brumunddal valgt som punkter. 
Fra et samfunnsperspektiv er det ønskelig å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, og ved å plas	sere 	
et sykehus nært til eksisterende jernbanestasjoner vil belyse mulige effekter av å utnytte jernbanen. Begge 
jernbanestasjonene i Ringsaker kommune er med som analysepunkter.	 	
Det gir følgende analysepunkt i analysen:	 	
Tabell 	2-1 Analysepunkter brukt i analysen	 	
Analysepunkt Mjøssykehus	 	
Biri sentrum	 	
Moelv jernbanestasjon	 	
Brumunddal jernbanestasjon	 	
Analysepunkt akuttsykehus	 	
Sykehuset i Elverum	 	
Sykehuset i Gjøvik	 	
Sykehuset i Hamar	 	
Sykehuset i 	Lillehammer

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 10 	 	
Med disse analysepunktene og forutsetningene som ligger til grunn for balansering mellom øst og vest i 
Innlandet, står det igjen seks alternativer som skal analyses i samfunnsanalysen. Disse er	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Hamar 	(heretter kalt Alternativ Biri	-Hamar)	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Elverum (heretter kalt Alternativ Biri	-Elverum)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ Moelv	-	
Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon	, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ Moelv	-Gjøvik)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ 
Brumunddal	-Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alt	ernativ Brumunddal	-	
Gjøvik)	 	
Alternativene kan oppsummeres i følgende tabell:	 	
Tabell 	2-2 De seks alternativene som er utredet	 	
 	 	Akutt	 	
 	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar	 	Elverum	 	
Mjøssykehus	 	
Biri 	 	X 	X 	1 	2 	
Moelv 	 	3 	4 	X 	X 	
Brumunddal 	 	5 	6 	X 	X 	
2.3	 	0-alternativet	 	
“0-alternativet” er et uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir 	
gjennomført. 0	-alternativet er et sammenligningsgrunnlag for vurderingen av 	konsekvenser.	 	
I dette planarbeidet vil 0	-alternativet være dagens situasjon, med en forventet utvikling. Det betyr at det 	
ikke bygges nytt Mjøssykehus, og at sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum	, samt 	
Reinsvoll og Sanderud,	 beholdes. Det vil 	gjennomføres nødvendige vedlikehold og oppgraderinger, men 	
ikke større investeringer.	 	
I den grad byene og fagmiljøene allerede har begynt å tilpasse seg det kommende Mjøssykehuset, vil 0	-	
alternativet se bort i fra disse tilpasningene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 11 	 	
3 	Metode og 	kunnskap	sgr	unnlag	 i denne fagrapporten	 	
 
3.1	 	Målsetting 	 	
Formålet med samfunnsanalysen er å bringe frem kunnskapsbaserte vurderinger av de direkte og indirekte 
virkninger av de ulike lokaliseringsalternativene. Samfunnsanalysene skal peke på de de samfunnsmessige 
fordeler	 og ulemper ved de aktuelle løsningsforslagene.	 	
Nasjonale føringer ligger til grunn for vurderingene der målene er å innfri de nasjonale forventningene til 
utvikling med fokus på samordnet areal	- og transportplanlegging, økt fortetting og transformasjon, m	er 	
effektiv transport og tett utbygging ved kollektivknutepunkt. Videre skal kultur	- og naturmiljø ivaretas og 	
den universelle utforming skal legges til grunn. Blant de regionale føringene er det definert fire 
satsingsområder hvorav innovasjon og infrastru	ktur er særlig relevant for denne delanalysen. 	 	
Denne delrapporten om by	- og tettstedsutvikling skal vurdere virkninger for:	 	
A. Aktivitet i bysentra	 – herunder handel, kultur, undervisning og nye arbeidsplasser	 	
B. Boligmarkedet	 	
C. Andre offentlige tjenestetilbud 	– herunder barnehage, skole, eldreomsorg mv	 	
D.	 By	- og tettstedstutv	ikling på kort og lang sikt	 	
3.2	 	Avgrensing og grenseflater mot andre analyser	 	
Analysen omfatter virkninger av etablering av et akuttsykehus relatert til tre alternative lokaliseringer av 
det nye Mjø	ssykehuset. 	 	
Vi har ikke vurdert hvordan et lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 arbeidsplasser, eller et 
elektivt sykehus 5	-600 arbeidsplasser eller luftambulansebase vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt opp i disse konklusjone	ne.	 	
Denne analysen om by	- og tettstedsutvikling henter fra og leverer input til andre delanalyser. Mens den 	
henter informasjon om pendling og reisemønster fra analysen om transport og infrastruktur, så leverer den 
input 	om bostedsattraktivitet 	til analyse 	om rekruttering i 	rapporten om	 sysselsetting. Demografi omtales 	
i flere av rapportene, men brukes litt ulikt i de forskjellige analysene. Det samme gjelder arbeidsmarked. 
Figuren under viser hvordan de tre rapportene om regional utvikling, sysselsetting og	 by	- og 	
tettstedsutvikling er bygd opp.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 12 	 	
 	
Figur 	3-1 	Oppbygning av de tre delrapportene regional utvikling, sysselsetting med rekruttering og by	- og 	
tettstedsutvikling. Overlapping deltema. Kilde Vista 	Analyse	 	
3.3	 	Hovedelementer i metoden	 	
I denne delrapporten benytter vi en kombinasjon av kvantitative og kvalitative 	variabler	 i en såkalt 	
metode	triangulering. Det betyr at vi belyser problemstillingen fra flere vinkler. Vi benytter statistiske data, 	
flere av 	dem tilrettelagt i Vistas egne databaser	, dokumentanalyse	 i tillegg til en caseundersøkelse og en 	
intervjuundersøkelse.	 	
Statistiske analyser	 	
Statistikk gir grunnlag for 	faktabasert analyse. Målet med disse analysene er å dokumentere hvordan 	
demografi, næri	ngsliv, byliv, inntektsnivå og kunnskapsnivå utvikler seg i de fire byene og Ringsaker.	 	
Disse analysene vil gi underlag for deltema A, B og D.	 	
Dokumentanalyse	 	
Dokumentanalysen som er gjennomført i denne delanalysen omfatter dokumenter som planer og strateg	ier 	
fra kommune, fylke og stat. I tillegg benyttes dels norsk og dels utenlandsk litteratur med teori og empiri 
som beskriver den urbane utviklingen, trender og utviklingstrekk i forbruk og livsstil. Vi drøfter blant annet 
byenes vekst, de unges bostedsval	g og livsvalg, befolkningens økende alder og endring i 	byens innhold. 	 	
Denne analysen vil gi underlag for deltema A, B, C og D.	 	
Intervjuundersøkelse	 	
Det er gjennomført s	amtaleintervjuer 	med administrasjon i de	 fire kommunene 	i tillegg er representanter 	
for	 næringsliv og utdanningsinstitusjoner.	 	
Denne analysen vil gi underlag for deltema A	 og C. 	 	
Caseanalyse	 	
Det er gjennomført dybdeintervjuer i caseanalysen. Informantene som er valgt ut har kunnskap om 
utviklingen i og rundt de tre sykehusene Kalnes, A	-Hus	 og Drammen. Målet er 	blant annet 	å avlede om 	
etableringene på Kalnes og i Lørenskog har gitt synergier i form av næringsmessige og forskningsmessige

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 13 	 	
ringvirkninger 	og om sykehuset er en attraktiv arbeidsplass, har generert økt tilflyt av ung kompetanse 	
so	m velger å bosette seg i regionen. Et tredje case er Drammen. Det er et sykehus som ikke er bygget 	
ennå, men spørsmålet er om 	etablering av et sykehus genererer etableringer lokalt som følge av vedtaket 	
om nytt sykehus. 	 	
Denne analysen vil gi underlag for 	deltemaene 	A, B, C og D.	 	
Befaring i felt	 	
Det er gjennomført befaringer i felt for å drøfte byenes morfologi, attraktivitet og 	kultur	tilbud.	 	
Valgte indikatorer	 	
For å dokumentere dagens situasjon og konsekvenser av ulike alternative lokaliseringer 	går vi i d	ybden på 	
følgende tema:	 	
› 	By	- og tettstedsutvikling på kort og lang sikt 	 	
› 	Arbeidsreiser, demografi, byens morfologi og attraktivitet	 (statistiske analyser, 	
dokumentanalyse	, befaring)	 	
› 	Aktivitet i bysentra 	– handel, kultur, undervisning og nye 	arbeidsplasser	 	
› 	Varehandelens utvikling i og utenfor bysentrum (statistiske analyser)	 	
› 	Omsetning i tjeneste	r (statistiske analyser)	 	
› 	Kultur, undervisning, arbeidsplasser (dokumentanalyse, befaring i felt, intervjuundersøkelsen)	 	
› 	Utvikling i 	boligmarkedet (statistiske analyser, caseanalysen	) 	
› 	Utvikling i offentlig tjenestetilbud (	dokumentanalyse, befaring)	 	
› 	Arbeidsplassenes lokalisering og arealbruk i og utenfor bysentrum 	 	
› 	Lokalisering og arealbruk for kunnskapsarbeidsplasser og offentlige virk	somheter, 	
nærings	klynger	 (statistiske analyser	, befaring i felt	 og dokumentanalyser	) 	
Resultatene oppsummeres i to 	faktorer; bostedsattraktivitet og urban vekst/vekstpotensial som begge 	
brukes i konsekvensanalysen.	 	
Regionens tettsteder, slik de er definert 	av SSB, ligger relativt spredt over hele Mjøsregionen.	 Det 	
statistiske underlaget fra SSB oppgis imidlertid på kommunenivå, slik at mye av statistikken som vises 
ikke alltid gir et helt korrekt bilde.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 14 	 	
 	
Figur 	3-2 	Områder i tiltaksområdet som er definert som tettsted etter SSBs tettstedsdefinisjon.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 15 	 	
4 	Utviklingstrekk frem til i dag	 med trender mot 2040	 	
I dette kapitlet 	beskrives 	noen	 hovedtrekk i utviklingen i Norge siste tiår.	 	
4.1	 	Befolkningsveksten skjer i de største byene	 	
Tilflytting mot de mest sentrale byene	 	
Byene har gått gjennom betydelige endringer etter den økonomiske nedturen i 2008. Mens den kreative 
klassen, som Richard Florid	a har beskrevet som 	en viktig driver for økonomisk utvikling og 	grunnpilaren i 	
den urbane veksten	, flyttet inn til bysentrum etter å tidligere ha hatt tilhold i forst	edene, ble byenes 	
sentrum revitalisert. 	(Florida, 2002)	. Ette	r pandemien i 2020 har Florida justert sin analyse til 	å samtidig 	
vurdere byenes kvalitet og attraktivitet. 	I mange europeiske land	 ble 	det nedfelt	 rammebetingelser for å 	
holde handelen i bysentrum samtidig som 	det kom en tilvekst av kontorlokaler og kont	orarbeidsplasser i 	
sentrumskjernen i de store byene. Dette ga økt arealeffektivitet og økt bruk av kollektive transportmidler. 
Kunnskapsøkonomien skjøt fart og bysentrum ble igjen senter for økonomisk aktivitet. 	Arealprisene i 	
sentrum økte. Etter noen tiår	 med «urban sprawl» var «sprawl repair» på dagsorden.	 Der 	de 	mest 	
produktive	 befinner seg	, oppstår en god kombinasjon av talent, toleranse og teknologi. 	Når synergier 	
mellom disse faktorene oppstår i byene	, vil det ligge til rette for kommunikasjon, kultur	, samhandling	 og 	
vekst.	 	
I den andre flyttestrømmen som gikk ut mot byens randsone dro de lavere sosiale lagene av befolkningen	. 	
Andel segmenter med sosiale og økonomiske utfordringer øker med økende avstand fra storbyenes 
sentrum. 	(Bell, 2016)	. 	
I den post	-pandemiske perioden vi	 vil	 se 	etter	 2020	, kan mye endres. Bruk av kollektive transportmidler 	
avtar av frykt for smitte og økt bruk av hjemmekontorer bidrar til færre folk i bykjernen. 	Richard Florida 	
har nylig uttalt at byene igjen vil endre karakter som følge av pandemien. Den kreative klassen v	il fortsatt 	
søke det urbane livet i byene, men varer vil fraktes hjem slik at handelen forsvinner fra gateplan og 
kontorlokaler vil reduseres. Han 	hevder	 at folk vil stille større krav til byens kvalitet i årene fremover. 	
Florida 	beskriver utviklingen som 	følger: «People will move to very nice places w	ith a 	good airport, a great 	
university, great restaurants, food shops, variety of products	…”. 	(Kuper, 2020)	 	
Kun få regioner har vekst	 	
Det har 	vært	 en 	økende grad av urbanisering 	i Norge siden begynnelsen av 	1980 tallet. 	 De	 største 	
byene 	har hatt en vekst forårsaket av tilflytting 	av folk fra 	mindre urbane strøk	. Utflyttingen	 er størst 	
fra	 de minst sentrale områdene i Norge.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 16 	 	
 	
Figur 	4-1 	Netto innenlandske flyttinger	. Kilde:	 SSB	 	
I Osloregionen med Innlandet har disse utviklingstrekkene vært like tydelige som i resten av landet. 
Tilflyttingen til byene preger også Innlandet som har hatt størst tilflytting til	 Lillehammer, Hamar, Elverum 	
og Stange. Det har vært en noe svakere innenlandsk tilflytting til Gjøvik og Ringsaker.	 Innlandet fylke 	
beskriver selv situasjonen som følger:	 	
Både Hedmark og Oppland har de senere årene hatt befolkningsvekst. Veksten er imidlertid ikke like 
sterk som landsgjennomsnittet. Det skyldes blant annet at fylkene har en utfordrende demografi med 
landets høyeste andel eldre, 	og få barnefødsler per kvinne	. Befolkningen reproduserer seg 	ikke selv, 	
altså fødes det færre barn enn det dør i befolkningen	 .... Det betyr at Innlandet er helt avhengig av 	
innenlandsk tilflytting og/eller innvandring for å oppnå den forventede folketallsveksten i årene som 
kommer.	 (Hedmark fylkeskommune, 2016)	 	
 
 	 	 	
Figur 	4-2 	Innen	lan	dsk 	flytting etter region, statistikkvariabel og år. Antall. 2000	-2019. Kilde SSB/C	OWI	. 	
-6 000
-4 000
-2 000	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000	
Minst sentrale kommuner	Mindre sentrale kommuner	
Noe sentrale kommuner	Sentrale kommuner

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 17 	 	
De	 mest sentrale kommunene	 i landet har	 hatt en	 netto	 innflytting på mellom 5 000 og 10 000 innbyggere 	
i året	 det siste tiåret. Det er kommuner	 hvor det er under 75 minutters reisetid	 til et tettsted med minimum 	
50 000 innbyggere (90 minutter fra Oslo). I pr	aksis utgjør det	 de ti største tettstedene i landet og	 deres 	
omegn.	 Det pågår altså en sterk urbanisering i Norge.	 	
Blant kommuner med	 60	 minutters	 reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere finner vi Hamar, 	
Elverum, Lillehammer og Gjøvik med om	egn.	 De fire 	Mjøskommunene	 har hatt	 en marginal 	positiv 	
innenlandsk tilflytting det siste tiåret.	 Det	 siste tiåret har det vært	 størst tilflytting til Hamar	 (178 personer 	
i snitt per år)	, Elverum og Lillehammer har svak positiv nettoflytting	 (henholdsvis 48 og 86 personer 	per 	
år) mens 	Gjøvik 	ligger rundt	 null.	 Sammenliknet med utviklingen i områdene rundt de store byene er dette 	
svært begrenset vekst.	 Mjøsbyene står altså foran store utfordringer i årene som kommer.	 	
 	
 	
Figur 	4-3 	Innenlandsk flytting 	Mjøs	-kommunene	 Kilde:	 (SSB, 2019)	 	
4.2	 	Hamar og Lillehammer mest attraktive b	ostedskommu	ner	 	
Mange som flytter til store bykommuner er unge, enslige som drar for å ta 	utdanning eller jobbe	 	
(Barlindhaug, 2018; 	Barlindhaug, 2018)	. Unge blir boende sentralt i lengre tid enn før	 (Ruud, 2009)	. 	
Årsaken er at de bruker lengre tid på å studere og venter 	lengre med å få seg jobb og starte familie. Likevel 	
viser undersøkelser at unge i dag har tradisjonelle preferanser for fremtidig bolig, og målet er store selveide 
boliger.	 Det vil være i denne fasen de med helsefaglig utdannelse vurderer jobb på sykehus i	 Mjøsregionen	. 	
Etter endt utdanning er det 	ofte 	vanlig å få jobb på samme sted som man studerte, og etter hvert etablere 	
familie og barn	 (Barlindhaug, 2018)	. Før barna begynner på skolen finner mange en mer permanent bolig	. 	
Det	 er ofte	 eneboliger	 eller rekkehus	 som er attraktive for disse husholdningene.	 Når man har	 fått barn 	
reduseres flyttingen, og de fleste flyttinger	 skjer når man er mellom 15 og 40 år	 (Vestby, 2015)	. 	
På den annen side er det andre utviklingstrekk. 	 Det skjer en økende etterspørsel 	etter 	leilighet fremfor 	
hus	 (Forskning.no, 2019)	 (Huseierne.no, 2013)	. Figur 	4-4. 	
Vi kan dra 	følgende utfall 	ut av disse resultaten	e: 	
419	
540	497	
394	
71	92	
-61	
495	
286	
550	
-248	
235	
365	
99	
-30	
540	546	
200	
758	
1 076	
-400
-200	
0	
200
400
600
800
1 000
1 200	
1995-2000	2001-2005	2006-2010	2011-2015	2016-2020	
Innenlandske flyttinger	
Elverum
Lillehammer
Gjøvik
Hamar

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 18 	 	
› 	De unge trekkes mot byene	 	
› 	Unge barnefamilier har enebolig eller rekkehus som boligpreferanse	, men ønsker å bo i by	 	
› 	Det pågår en 	økende overgang fra hus til leilighet (dette gjelder i hovedsak etter at barna har flyttet 	
ut)	 	
Boligpreferansene er på generelt grunnlag i endring fra enebolig til boligblokk (leilighet) (	Figur 	4-4). Denne 	
utviklingen styrker også at det pågår en utvikling mot	 at flere ønsker å bo 	urbant.	 	
 	
 	
Figur 	4-4 	Endring i boligpreferanser. Kilde SS	B 	
Boligpriser er en 	indikator på bosteds	- og boligtypepreferanser	, men henger også sammen med grad av 	
markedstilpasning. Prisene på leiligheter stiger når etterspørselen er større enn tilbudet	. Utvikling 	i 	
boligpriser og boligtype har endret seg ulikt i de fem 	kommunene i 	Mjøsregionen. 	Jevnt over har prisene 	
økt mer i Hamar og Lillehammer enn i de øvrige tre kommuner. 	Mens prisene i den største byen Hamar 	
har økt mest for både leiligheter og eneboliger, har prisveksten for småhus vært størst i Lillehammer. 
Gjøvik har hatt en l	angt dårligere prisutvikling, men både Elverum og Ringsaker har hatt en prisvekst på 	
leiligheter selv om prisene er betydelig lavere enn i Hamar og Lillehammer. 	(Fig	ur 	4-5, Figur 	4-6, Figur 	
4-7). 	
 	
49%	
38%	
25%	
40%	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%	
Boligmasse	Ønsket bolig	
Enebolig	Boligblokk	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
45000
50000	
Hamar	Elverum	Ringsaker	Lillehammer	Gjøviik	
Leiligheter kvadratmeterpris	
2015	2017	2019

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 19 	 	
Fig	ur 	4-5 	Utvikling i boligpriser. 2015	-2017	-2019. Mjøsregionen. Kvadratmeterpris leiligheter. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-6 	Utvikling i boligpriser. 	2015	-2017	-2019. Mjøsregionen. Kvadratmeterpris eneboliger. Kilde SSB	 	 	
 	
Figur 	4-7 	Utvikling i boligpriser. 2015	-2017	-2019. Mjøsregionen. Kvadratmeterpris småhus. Kilde SSB	 	
4.3	 	Desto tettere vi bor	, desto flere øko	nomiske synergier	 	
Urbanisering og økt tetthet bidrar til økt vekst	 – boliger og arbeidsplasser tilbake til 	
sentrum	 	
Mens om lag 10 prosent av verdens innbyggere bodde i byer i 1900, bodde om lag halvparten av verdens 
befolkning i urbane områder i 2010 og de	t er ventet at nærmere 75 prosent av verdens befolkning vil bo i 	
urbane områder i 2050 	(OECD, 2012)	. Det er også godt dokumentert at urbanisering både er en direkte 	
følge av	, og f	orutsetning for	, økonomisk vekst.	 (Glaeser, 2001)	. Urbaniseringen de siste tiårene har gitt 	
stor arealspredning fordi boligene bygges i landlige omgivelser og 	store 	arbeidsplasser i økende grad har 	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000	
Hamar	Elverum	Ringsaker	Lillehammer	Gjøviik	
Eneboliger kvadratmeterpris 	
2015	2017	2019	
0	
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000	
Hamar	Elverum	Ringsaker	Lillehammer	Gjøviik	
Småhus kvadratmeterpris	
2015	2017	2019

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 20 	 	
vært flyttet ut av sentrum. Etter hvert 	opplevde 	mange byer en 	fornyet vekst 	med sterk endring i bysentra 	
som tidligere hadde vært preget av forfall	, slik vi har sett i 	alle norske og utenlandske byer. Arbeidet med 	
å ta tilbake bysentrum har pågått i mange byer og myndighetene har vedtatt planmessige 
rammebetingelser for å styrke b	ysentrum. Det har vist seg å gi resultater. 	Boston, London, New York og 	
Amsterdam er internasjonale eksempler på byer med en tydelig ny oppblomstring, økonomisk vekst og 
mer politisk makt	 som følge av tilbakeflytting mot sentrum (	sprawl repair	) (Storper, 2011)	. I Mjøsbyene 	
har kommunene arbeidet målrettet med samme 	ambisjon	. Arbeidet er imidlertid krevende blant annet fordi 	
boligpreferansene i småbyene har vært eneboliger i sentrums randsone og fordi næringslivet føl	ger 	
boligmønsteret. Det er også i randsonen arealprisene er lavest.	 	
Byfortetting gir samfunnsøkonomiske verdier knyttet til nyttevirkninger av miljø	-verdier, sosiale verdier og 	
økonomiske verdier. Menon har studert hvilke effekter som oppnås når individer 	kommer tettere hverandre 	
og hvordan økt tetthet genererer mer vekst. 	(Menon Economics, 2017)	. Menon konkluderte med at det 	
ikke er en entydig sammenheng mellom fortetting og samfunnsøkonomiske verdier. Men de peker på at 
økt te	tthet fører til høyere lønn, lavere offentlige utgifter, lavere energiforbruk og nedgang i konsumpriser. 	 	
Urbaniseringsgraden påvirkes av flere faktorer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjerner, flere 
arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtranspo	rt, følger en økende interesse hos unge for å bo urbant, 	
og for kunnskapsarbeidere for å arbeide urbant. Dette gjør at bosettingen i økende grad klumper seg i eller 
nær byene. Tidligere 	nærings	områder 	blir	 transformert til boliger, offentlige rammebetingel	ser reverser	er 	
utflytting av varehandelen fra sentrum og bedre kollektive transportmidler 	bidrar	 med	 bedre	 tilgjengelighet 	
til bysentrum. 	 	
Ved økt	 bruk av hjemmekontor, økt netthandel, økt bruk av parker og friområder, økt bruk sykkel og flere 	
som går	, kan	 byene endres	. Bye	rs attraktivitet 	i form av grøntstruktur, kulturtilbud og tidstilpasset 	
boligstruktur 	er blitt mer	 viktig.	 De bykommunene som ser og utnytter nye trender først kan bli vinnere i 	
boligmarkedet.	 På den annen side presses prisene i sentrum o	pp. I Mjøsbyene vil imidlertid boliger i 	
sentrums randsone og ikke minst eldre hus i sentrum kunne være tilgjengelige for enpersonshusholdninger	, 	
som sånn sett kan bo relativt urbant	. 	
4.4	 	Kunnskapsarbeidsplasser	 i sentrum 	gir byvekst	 	
Analyser fra England viser at tilrettelegging av arbeidsplasser i sentrum har hatt større betydning for 
bysentrum enn tilrettelegging for handel. 	(Centre for Cities, 2013)	. Kontorer gir høyere tetthet av kunder 	
enn 	boliger.	 Antall mennesker	 er kritisk faktor	 (Figur 	4-8). 	
I Hamar	, som i mange andre byer	, er det tilflytting til bysentrum. For utbyggerne gir det høye s	algspriser 	
– høyere enn man oppnår ved kontorer 	(Vista Analyse, Dyrvik arkitekter, 2020)	. Årsaken ligger blant annet 	
i at det har vært bygget for få leiligheter i forhold til etterspørselen. 	Derfor øker 	også 	interessen fra 	
utb	yggere for å bygge boliger. Mange kommuner har opplevd at fortettingen som skjer gjennom økt 	
utbygging av boliger presser arbeidsplassene ut av sentrum. Det igjen skaper dårligere grunnlag for salg 
av varer og tjenester	, fordi det	 blir færre folk i byen.	 	
Når sykehusene bygges utenfor byen, har vi sett at tomten i byen der sykehuset var tidligere blir 
transformert til boliger. Det gir best pris for eier	 (helseforetaket)	, som har bedre økonomisk grunnlag for 	
å bygge et nytt moderne sykehus	, men det bidrar sam	tidig til å flytte arbeidsplasser ut av sentrum	. Det 	
gjelder for eksempel i Fredrikstad og det er også planene for Ullevål	-tomten. 	 	
En slik transformasjon	 gir et 	dårligere utgangspunkt for urban utvikling. 	Det svekker sirkulasjon av 	
mennesker i byen og der	med reduseres grunnlaget for salg av varer og tjenester. 	Boliger i sentrum er

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 21 	 	
viktig, 	men det blir færre mennesker per arealenhet ved bygging av boliger, og dermed færre folk i 	
sentrum. Det knytter seg også en utfordring til at det er gruppen 60+ som først	 flytter inn i boliger i 	
sentrum. De skal ikke på jobb, bruker ikke kollektive transportmidler med samme hyppighet som 
yrkesaktive	, og de har lavere forbruk som pensjonister. Dersom	 markedet får bestemme alene kan vi 	
risikere en fremtid der folk bor i sent	rum og arbeider utenfor. 	Politisk styring og vilje til å opprettholde 	
kontorarbeidsplasser i sentrum 	i kombinasjon med boliger 	blir avgjørende for hvordan bysentrum blir i 	
fremtiden.	 	
 	
 	
Figur 	4-8 	Arealutnyttelse og byfortetting etter funksjon. Kilde Spol Arkitekter	 	
Alle de fire 	Mjøsbyene har hatt en aktiv politikk for å tilrettelegge for et høyt aktivitetsnivå i sentrum og 	
for å ta tilbake sentrum som en god møteplass	 etter mange år med ulike elementer av byspredning.	 De 	
har alle et stort handelssenter utenfor bykjernen men har gjort andre grep for å fylle sentrum med aktivitet 
og sirkulasjon.	 De står imidlertid overfor en utfordring der boligprisene er høyere enn kont	orlokaler. Det 	
presser kontorer ut av sentrum og man oppnår ikke de synergiene som storbyene har oppnådd.	 	
4.4.1	 	Handel og tjenester 	– viktig for sysselsetting	 	
Handelsnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Varehandelen 
sys	selsetter rundt 375 000 	personer	 på landsbasis. 	(Nærings	- og fiskeridepartementet, 2018)	. En stor 	
andel av disse årsverkene er kvinnelige arbeidsplasser. En	 av utfordringene med næringen er at den 	
stimulerer til bilbruk, særlig de	r handelslekkasjen er stor. Lokal dekning vil derfor gi en klimamessig 	
gevinst. Varehandelen og dermed lokale arbeidsplasser er i dag truet av en økt netthandel. Sysselsettingen 
i varehandelen har de senere årene flatet ut. Det er enkelt å handle på nett. 	Derfor bør det være enkelt å 	
handle der man bor. Det vil gi lokale arbeidsplasser, gi en miljømessig gevinst og øke stedets 
bostedsattraktivitet.	 	
Handelsnæringens betydning for norsk økonomi	. Varehandelen 	er positivt i sysselsettingssammenheng 	
fordi den	 og	så et tilbud for de som ønsker deltid. 	Figur 	4-9.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 22 	 	
 	
 	
Figur 	4-9 	Sysselsetting i varehandelen 	1990	-2017. Årsverk og antall sysselsatte. Kilde SSB, Nærings	- og 	
fiskeridepartementet	 	
Dagligvarer utgjør en stor andel av husholdningenes varekonsum og er viktig fordi den har en lang 
verdikjede med både produksjon og foredling, grossistledd og detaljistle	dd i tillegg til eiendom. 	
Netthandelen er en stor utfordrer og stadig flere bransjer tilbyr varer på nett. Handel i 	bysentrum	 trues	 	
mest fordi de varer som selges i sentrum er de varer som øker mest på nett. I tillegg er forretningslokalene 
i bysentrum bet	ydelig høyere enn lokalene til en nettbutikk i et 	lagerlokale i et industriområde. 	Det gjelder 	
blant annet film og musikk, kosmetikk, sportsartikler, klær og sko, elektronikk, dagligvarer m fl. 
Netthandelen	 får på den måten stor	 betydning for utviklingen	 av byer og tettsteder 	(Figur 	4-10	). 	
 	
Figur 	4-10	 	Andel kjeder med nettbutikk etter bransje. 2018. Kilde V	irke

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 23 	 	
4.5	 	Handel og tjenester sentralt for byens vitalitet	 	
I perioden fra 2013 har det skjedd en overgang i forbruket fra kjøp av varer til kjøp av tjenester. Vi får et 
høyere 	velstandsnivå,	 men velger å bruke mindre penger på varer og mer penger på opplevelser, kultur, 	
helsetjenester, aktiviteter og service av ul	ike slag. Bysentrum har godt potensial for å utvikle tilbud av 	
tjenester innen bespisning, kultur, helse, aktivitet og opplevelse.	 	
Forbruket dreies mot at vi bruker en lavere andel av inntekt til varer, mens vi har sett en kraftig vekst i 
kjøp av 	tjenester	 som overnatting	, servering	, kultur og fritid. 	I dag utgjør 	varekonsumet 	er 	en mindre 	
andel 	av totalkonsumet 	enn tjenester.	 	
Vi forventer	 at disse trekkene vil vedvare. Vekstområder for konsumet i Norge er trolig helsepleie, personlig 	
pleie, fritid og reise	r og boligtjenester. 	 	
 	
Figur 	4-11	 	Utvikling i vare	- og tjenestekonsumet. Kilde SSB	 	
Vi ser disse trekkene tydelig ved å se på en historisk utvikling i varehandelsomsetningen tilbake til 2002. 
Se	 Figur 	4-11	. Det private forbruket av varer økte mye i perioden fra 2000 til finanskrisen inntraff i 2008. 	
Deretter	 skjedde	 det	 en prosentvis nedgang i oms	etningen i perioden fra 2008 til 2014	 (ved bruk av 	
prisjusterte tall)	. I perioden fra 2013 til 2018 har omsetningen i varehandelen 	holdt seg relativt stabilt 	
sammenliknet med den store vekstperioden fra 2002 til 2008. Endringene som har skjedd er 	mer	 knytt	et 	
til hvor varehandelen foregår og hvilke varer som handles hvor.	 	
4.5.1	 	Trendskifte i sentrum	 	
Rammebetingelser for å få handel inn i sentrum	 	
Staten har 	hatt bestemmelser for etablering av handel og kjøpesentre siden 1999. Salg av varer og 	
tjenester har stått s	entralt i bysentrums utvikling siden 1999 da den første rikspolitiske retningslinjer (RPR) 	
om lokalisering av kjøpesentre	 ble vedtatt 	(Miljøverndepartementet, 1999)	. Den sto gjeldende 	til 2008 	da 	
den ble erstattet av en	 rikspolitisk bestemmelse 	(RPB) 	fram til 2018	 (Miljøverndepartementet (senere 	
KMD), 2008)	. Det ble gjort noen endringer i 2008, blant annet justerte 	departementet kravet til lokalisering 	
av plasskrevende varegrupper. Fra 2018 g	jelder	 en mer generell statlig planretningslinje 	(SPR) 	for areal 	
og transport 	(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet , 2018)	. Denne har i mindre grad tatt med

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 24 	 	
varehandelsetableringer. Ettersom mange av de regionale planene 	og delplanene har lagt RPB og RPR til 	
grunn vil retningslinjene i de fleste tilfelle gjelde for de fleste fylker.	 	
Prispress utfordrer sentrumshandelen	 	
Presset på pris har påvirket hvor varer tilbys og omsettes. Nye forretningskonsepter med bredt vareutva	lg 	
har gitt småbutikkene sterk konkurranse. Netthandel presser prisene ytterligere og dette gir butikker i 
sentrum store utfordringer med å betjene leiepriser som er høyere i enn utenfor sentrum.	 For butikker uten 	
tilstrekkelig kundegrunnlag kan leieprise	ne bli for høye og butikken må legges ned. Tilbyderne må 	
konkurrere med prisene i netthandelen.	 	
Forbruk av varer styres av convenience	 	
Høye leiepriser i bysentrum skal kunne kompenseres ved at de store byene har store kundeomland. Men 
det forutsetter at de	 potensielle kundene faktisk er i sentrum. Dersom 	de	 både bor og jobber utenfor 	
sentrum, og begge 	er i jobb	, oppstår knapphet på tid. Forbruket av varer styres av «convenience» og 	
forbrukeren velger det tilbudet som er enklest tilgjengelig i en hektisk hve	rdag. Bysentrum kan bli taperen. 	
Nettet vil være vinneren.	 Pandemien har satt fart i denne utviklingen som utfordrer sentrumshandelen.	 	
Ny teknologi påvirker handlemønsteret	 	
Fysisk butikkhandel utgjør 	fortsatt 	86 prosent av all handel. Grensehandel og nordm	enns handel i utlandet 	
utgjør syv prosent. Netthandel 	– både fra inn	- og utlandet 	- har det samme beskjedne omfanget, selv om 	
den prosentvis øker mest. Elektroniske betalingsformer, kassaløse butikker og automatisert logistikk bidrar 
også til å endre handl	eatferd og butikkenes lokaliseringsmønster og konsepter. 	Med sterk vekst i netthandel 	
kan denne utviklingen gå svært raskt.	 	
Vareomsetningen går ned i sentrum 	– tjenesteyting øker	 	
Til tross for sterke føringer fra staten om å få handelen inn i sentrum, har 	utviklingen gått i en annen 	
retning. 	 Vi har hatt en 	utvikling der husholdningene 	har brukt mer	 penger på dagligvarer, plasskrevende 	
varer og tjeneste	r og mindre penger på utvalgsvarer solgt i butikk enn de gjorde i 2008 og 2013	. Vista 	
Analyse gjennomførte	 i 2019 en analyse av omsetningsutviklingen i varer og tjenester i og utenfor 	
bysentrum i de 36 største byene (Oslo unntatt). 	(Vista Analyse, 2020)	1. Sammenfattet for disse byene har 	
omsetningen innen tjenester i 	bysentrum økt, mens omsetningen innen varer har gått nett (prisjusterte 	
tall)	 (Figur 	4-12	). 	Veksten i 	fysisk 	omsetning av varer har skjedd utenfor 	bysen	trum,	 men	 er delvis 	
kompensert med en utvikling i omsetning av tjeneste	r i sentrum. 	 	
 	
 	
1 I denne undersøkelsen er ikke tall for Elverum sentrum tilgjengelig.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 25 	 	
 	
Figur 	4-12	 	Omsetning av varer og tjeneste	r i og utenfor sentrumssonen for 	39 bykommuner	 samlet. 2008	-201	8. I 	
1000 	kroner. Prisjustert (201	8). Kilde SSB/Vista Analyse AS	 	
Andelen varer	 (totalt)	 som 	ble	 omsatt 	i og 	utenfor sentrum 	var	 hhv 31/	69 prosent i 2008 mot 	til 	28/	72 	
prosent i 201	8 (Figur 	4-13	). 	Andelen tjeneste	r omsatt i sentrum har holdt seg 	høyt og 	stabilt 	nivå 	på 	
mellom 6	3 og 6	5 prosent i perioden	. 	
Handel redder ikke sentrum	 – arbeidsplasser er viktigere	 	
Når k	ultur	 og servering 	erstatter handelen	 vil 	sirkulasjon 	av 	mennesker være avgjørende	 for å skape gode 	
møteplasser. 	Desto flere mennesker som er i sirkulasjon gjennom bysentrum, desto større grunnlag for å 	
oppnå synergier som omsetning av varer og tjenester, byliv og urban kval	itet	 	
Tilrettelegging for et godt kundegrunnlag gjennom økt konsentrasjon av kontorarbeidsplasser (mange 
kunder) ved de kollektive knutepunktene, høy romlig attraktivitet og funksjonelle bygg er faktorer som 
sentrale for å nå mål om et vitalt 	bysentrum med handel og tjenester som en fortsatt viktig funksjon. 	
Handelstilbud oppstår der det er et tilstrekkelig antall kunder. God sirkulasjon og friksjon er sentralt.	 Det 	
er også dette de fire mjøsbyene har arbeidet målrettet mot	 	
Mjøsbyene blant land	ets beste på omsetning i sentrum	 	
Hamar, Lillehammer og Gjøvik har en høy omsetning av varer og tjenester	 i bysentrum.	 Omsetning av 	
tjenester følger som regel av høy attraktivitet og her scorer Lillehammer høyt (	Figur 	4-13	). Av de 39 største 	
byene i Norge ligger Hamar på 	tredje	 plass, Gjøvik på femte plass og Lillehammer på sjette plass. 	(Vista 	
Analyse, 2020)	. Forklaringen ligger i	 at Hamar o	g Gjøvik har sine store kjøpesentre 	innenfor den definerte 	
sentrum	ssonen	 (Figur 	4-14	). Samtidig ser vi at omsetning innen servering og bespisning har økt	 i alle de 	
tre 	mjøsbyene. Det er en indikasjon på at bysentrum er attraktivt og brukes av lokalbefolkning og 	
tilreisende 	(Figur 	4-15	). 	
Trekker man ut sto	re arbeidsplasser og lokaliserer d	isse	 utenfor sentrum, vil sentrum tape omsetning.	 	
 	
0	
10000000
20000000
30000000
40000000
50000000
60000000
70000000
80000000
90000000	
2008	2013	2018	2008	2013	2018	2008	2013	2018	2008	2013	2018	
Dagligvarer	Diverse tjenester	Plasskrevende	
varer	
Utvalgsvarer	
Omsetning i og utenfor sentrum norske byer 	
Sentrum	Utenom

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 26 	 	
 	
Figur 	4-13	 	Omsetningen av tjenester	 i sentrums	kjernen	 i 39 byer	. Rangert. 	Per innbygger 	2018	. Kilde SSB/Vista 	
Analyse AS	 	
 	
Figur 	4-14	 	Omsetning av varer i sentrumskjernen	 i 39 byer	. Rangert. Omsetning per innbygger 2018. Kilde 	
SSB/Vista Analyse

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 27 	 	
 	
Figur 	4-15	 	Omsetning i servering og bespisning i bysentrum i Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Utvikling 2008	-	
2018.	2 	
Store kundeomland og kjøpesentre i sentrum har betydning	 	
Omsetning totalt målt per innbygger viser normalt hvor stort kundeomland en kommune har,	 men det	 kan 	
også illustrere kommunens geografiske utstrekning. En kommune med mange 	nabokommuner	 i sin BA	-	
region (import av kjøpekraft) og store handelssentre i kommunen vil ofte ha høy omsetning per innbygger. 
Tilsvarende for kommuner med høy andel turis	ter. Motsatt vil en kommune som selv utgjør et stort omland 	
ha en lavere omsetning per innbygger. Bodø er et eksempel på det. Det vil også gjelde for kommuner med 
stort handelstilbud i nabokommune	r. Sammenvokste kommuner er eksempler på det. 	Kjøpesentre er	 driver 	
i tettstedsutvikling. Lillehammer har Strandtorget 	ved E6 	utenfor sentrumssonen, Gjøvik har CC innenfor 	
sentrumssonen, Hamar har et relativt nytt kjøpesenter i sentrum (CC) og Elverum har to kjøpesentre i 
sentrum. 	Mange kjøpesentre har hatt en nedg	ang i omsetning de senere år, men fortsatt tar de en betydelig 	
andel del av den totale varehandelsomsetningen. Kjøpesentrene møter en økende konkurranse fra 
netthandel, fra redusert vareforbruk og fra de prisgunstige alternativene som er lokalisert utenfor	 	
sentrumssonen. 	 	
Alle har store sentrumseksterne handelsparker utenfor sentrum med areal	- og plasskrevende varer	. Gjøvik 	
har to slike handelsparker på Kallerud og Kirkerud. Lillehammer har den areal	- og plasskrevende handelen 	
nord for sentrum, dels langs E	6 og dels nærmere bydelssenteret Rosenlund. Hamar har noe av denne type 	
handel ved E6, men mange tilbud er lokalisert i Ringsaker. Elverum har en handelspark for areal	- og 	
plasskrevende på Grindalsmoen vest for sentrum.	 Omsetningsutvikling i handelsparker 	for denne type varer 	
er ikke tilgjengelig statistisk ettersom 	forretningene	 sorteres bransjevis	 og skiller på om de selges i store 	
eller små butikkenheter.	 	
 	
2 Tall for Elverum sentrum ikke tilgjengelig.	 	
0	
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
9000	
0403 Hamar	0501 Lillehammer	0502 Gjøvik	
Omsetning i severing og annen tjenesteyting i bysetrum	
2008	2010	2012	2014	2016	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 28 	 	
 	
Figur 	4-16	 	Omsetning i kjøpesentre i 	Mjøsregionen	. 2012	-2018. 	Prisjusterte tall. 	 I 1000 kr. 	Andhøy 	
kjøpesenterregister	 	
Omsetningen av plasskrevende varer utenfor bysentrum har økt i perioden	 	
Omsetningen av plasskrevende varer har vokst utenfor sentrum. Mens omsetnin	g av utvalgsvarer er 	
stabil/synker, øker i stedet omsetningen av plasskrevende varer.	 Fra andre undersøkelser har vi sett at 	
kommuner med arealreserver langs hovedveinettet har tatt ut vekst innen 	areal	- og 	plasskrevende handel. 	 	
Nabokommuner og bydelssent	re kan ha påvirket utviklingen	 	
Bykommuner med bydelssentre og nabokommuner til byene med et subregionsenter med tilbud av varer 
og tjenester for egne 	vil påvirke utviklingen i regionsenteret	. Alle kommuner i 	Mjøsregionen	 har en sterk 	
posisjon i egen region	 og begrenset konkurranse innenfor egen BA	-region. 	Hamar og Lillehammer har størst 	
import av kjøpekraft fra en omkringliggende region, eventuelt supplert med kjøpekraft fra hyttemarkedet. 
Omsetningen i Elverum ligger lik landssnittet mens Gjøvik ligger 	god	t over landssnittet. 	Figur 	4-17	. 	
0	
200000
400000
600000
800000
1000000
1200000
1400000	
2012	2014	2016	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 29 	 	
 	
Figur 	4-17	 	Omsetning 	i varehandel 	per innbygger. 2009	-2018. Kilde 	SSB/Vista Analyse	 	
4.6	 	Hamar	 er Innlandets 	mest urbane by	 	
Mjøsbyenes utvikling og attraktivitet	 	
Hamar har en relativt kompakt bystruktur med variert funksjonsinnhold	 og god visuell profil 	Figur 	4-18	. 	
Kulturtilbud, offentlige etater, forretningsmessig tjenesteyting, servering, parker, utdanningsinstitusjoner, 
innovasjonsmiljøer og store offentlige arbeidsplasser 	er lokalisert 	inne i sentrumskjernen 	(Figur 	4-19	). 	Det 	
gir god byutvikling og redusert transportarbeid. Hamar har tilrettelagt bredden mot Mjøsa som et attraktivt 
friluftslivsområde. Ved å legge kultur	hus og rådhus i sentrumskjernen og tilrettelegge bytorgene med 	
funksjonsdeling, i tillegg til et fokus på å utvikle en kunnskapsklynge rundt sykehuset og høyskolen som 
ligger sentralt i sentrum	, har Hamar kommune gjort viktige grep for å utvikle en urban k	valitet.	 Ingen av 	
de andre bysentrene har en så kompakt urbant innholdsmangfold som Hamar.	 	
 	
 	
Figur 	4-18	 	Hamar kulturhus. Kilde Hamar kulturhus	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000	
0403 Hamar	0412 Ringsaker	0427 Elverum	0501	Lillehammer	0502 Gjøvik	Landet	
Omsetning i varehandelen per innbygger	
2009	2012	2015	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 30 	 	
Hamars fortrinn i videre byutvikling er tilgang til transformerbart areal 	langs Mjøsstranda og Bane Nors 	
arealer rundt stasjonen.	 (Vista Analyse, Dyrvik arkitekter, 2020)	 	
 	
Figur 	4-19	 	Funksjonsinnhold i Hamar sentrum. Kilde Vista/Analyse/Dyvik arkitekter	 	
Hamar kommune har jobbet aktivt og strategisk over mange år for å utvikle og transformere sentrum, 
skape byliv og en god bystruktur.	 Omsetningen i servering og bespisning har økt m	ye de senere 	årene. 	
Utviklingen tok fart fra 2015 og har holdt seg på et høyt nivå etter det (	Figur 	4-20	). Tilsvarende posisjon 	
har Hamar som handelssted	. Det illustrerer at Hamar har høy attraktivitet målt mot Lillehammer og Gjøvik.	 
 	
Figur 	4-20	 	Utvikling i omsetning av	 utvalgsvarer, 	servering og bespisning	 (tjenester)	 i bysentrum i Hamar, 	
Lillehammer og Gjøvik	. 2008	-2018. Prisjustert. 	Per innbygger. 	Kilde Vista Analyse/SSB

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 31 	 	
Kjøpsenteromsetningen i Hamarregionen viser at den største kjøpesenteromsetningen er i Hamar 
kommune, men med store handelssentre 	på Nydal og Rudshøgda.	 	
 	
Figur 	4-21	 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl. 	
mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert. Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse	 	
Hamar møter noe handelsmessige 	konkurranse fra de øvrige Mjøsbyene, selv om avstanden mellom byene 	
er stor nok til at slik omfordeling reduseres. Hamar er imidlertid et viktig arbeidsmarked og har 	den høyeste 	
netto innpendlingen av mjøsbyene. 3	 800 mennesker bor i sentrumssonen og hele 	27	 700 av totalt 31	 900 	
bor i tettbygd strøk	 (Tabell 	4-1). Hamar er den mest urbane byen i 	Mjøsregionen	. 	
Tabell 	4-1 	Fakta om Hamar	. 	 	
Kommunefakta 	 	2018	 	
Innbyggere i kommunen	 	30 930	 	
Innbyggere i sentrumssonen	 	3 852	 	
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	27 665	 	
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 429	 	
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	19 519	 	
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,545 mrd.	 	
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	114 625	 	
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	143	 	
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008	-2018/2012	-2018	 	-1/+3	 	
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018/2012	-2018	 	+50/+52	 	
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018/2012	-2018	 	+58/+38	 	
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2018	 	2,220 mrd.	 	
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012	-2018	 	+23	 	
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.	 	
 
Hamar er et regionalt senter som trekker kunder fra 	nabokommunene. Arbeidsinnpendling er en viktig 	
årsak til Hamar har utviklet et attraktivt 	tilbud. God infrastruktur med korte avstander mellom kulturtilbud 	
og arbeidsplasser har vært viktig for Hamar. 	 	
Ha	mar kommune har en begrenset arealmessig utstrekning og grenser mot både Ringsaker og Stange tett 	
opp mot bygrensa. Hamar som handelssted har en sterk konkurrent i Ringsaker. Ringsaker har flere

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 32 	 	
handelsparker etablert lett tilgjengelig fra E6 med IKEA på N	ydal og COOP Obs på Rudshøgda som de 	
største. Ringsaker har tatt store markedsandeler, ikke minst som følge av IKEA, men tilbyr også varer til 
en jevn strøm av hytteturister som skal på helgeturer til i vintersesongen til hytter i Ringsakerfjellet og 
Gudbr	andsdalen. Løten har en dekningsgrad som tilsier et utvalg over dagligvarer, mens Stange i all 	
hovedsak	 dekker dagligvarer og noe hverdagsbehov.	 (Figur 	4-22	). 	
 	
Figur 	4-22	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-	
2018.	 Prisjustert (2018). Eks mva.	 Kilde SSB/Vista Analyse	 	
 
Hamar har hatt en vekst i omsetning av varer og tjenester i sentrumssone de siste årene og tilfredsstiller 
målene til sentrale bysentrum med mange myndigheter om fortetting og kompakt byutvikling. 	Figur 	4-23	. 	
Hamar er avhengig av fortsatt innpendling for å opprettholde sin posisjon som Innlandets urbane 
hovedstad.	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000	
0403 Hamar	0412 Ringsaker	0415 Løten	0417 Stange	Landet	
Omsetning i varehandel per innbygger	
2008	2012	2015	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 33 	 	
 	
Figur 	4-23	 	Omsetning av varer og tjeneste	r i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 200	9-2018. Prisjustert 	
(2018). Hamar	. Kilde SSB/Vista Analyse AS	 	
Sysselsettingen i varehandelen svært viktig	 	
Veksten i etterspørselen etter tjenester har gitt direkte utslag for sysselsettingen i Hamar. En sterk 	vekst 	
innen service og tjeneste	r, primært innen servering og bespisning har generert mange nye arbeidsplasser 	
i Hamar sentrum	 (Figur 	4-24	). Både Hamar og Ringsaker er store regionale handelssentre 	med over 4000 	
arbeidsplasser innen handel og privat tjeneste	r. Tilbud av varer og tjenester i sentrum er sterkt relatert til 	
antall a	rbeidsplasser i sentrumskjernen	 i Hamar	. Arbeidsplasser skaper sirkulasjon av folk som igjen 	
genererer møteplasser og omsetning.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 34 	 	
 	
Figur 	4-24	 	Sysselsetting	 i bransjer innen varer og tjeneste	r i og utenfor sent	rum. 2009	-2018. (2018). Hamar	 	
 	
Figur 	4-25	 	An	del	 sysselsatte i arealkrevende og kundeintensiv handel. Hamarregionen. 2012	-2018.	 	
4.7	 	Gjøvik	 – industribyen der teknologi baner nye veier	 	
Gjøvik kommune arbeider på samme måte som Hamar med økt tilrettelegging av attraktive og urbane 
kvaliteter mot Mjøsa. Industri er en kjerne i bybildet. Gjøvik har som andre bysentre opplevd at handel 
trekkes ut	 av 	strøksgatene i sentrum	, men som de andre byene transformeres 	bygulvet 	til servering.	 Det

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 35 	 	
har 	Gjøvik	 lykkes med	, og byen rangeres som nummer 11 av norske byer etter omsetning innen servering 	
og bespisning i bysentrum målt per innbygger	 (Figur 	4-20	 og 	Figur 	4-13	) 	
Funksjonsdelingen 	i byen 	er 	relativt 	go	d, med unntak av kompetansesenteret NTNU som er lokalisert 	
utenfor sentrum. Sykehuset derimot er sentrumsnært og bidrar til å trekke folk inn mot byen	. Gjøvik 	
kommune arbeider målrettet mot å styrke aksen langs Mjøsa. 	 (Gjøvik kommune, 2011)	. Sykehusets 	
beliggenhet sentralt i sentrum er viktig for å opprettholde arbeidsplasser i sentrum og dermed gi sirkulasjon 
i strøksgatene.	 	
Gjøvik har hatt de samme utfordringene i sentrum som de andre mjøsbyene. Boligbygging utenfor sentrum,	 	
store handelsparker, industri og utdanningsinstitusjoner med mange utenfor sentrum bidrar til mindre 
daglig gjennomstrømning gjennom sentrum. Et økt planmessig fokus på transformasjon av mjøsnære 
områder har økt Gjøviks attraktivitet. 	(Vista Analyse, 2016)	 	
 	
 	
Figur 	4-26	 	Funksjonsdeling i Gjøvik sentrum.	 Innfelt serveringssteder i sentrum etter 	www.googlemaps	 	
 	
Figur 	4-27	 	Skiblandnerkaia Gjøvik. Kilde www.visit	-norway.com

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 36 	 	
 	
Figur 	4-28	 	Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2 mrd. kroner.	 Inkl. 	
mva. 2017. Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse	 	
Gjøvik har en flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere som viser en innpendling til byen. To 
tredeler av innbyggerne bor i tettbygd strøk	 og 2	 300 bor i sentrumskjernen	. Tabell 	4-2. 	
Tabell 	4-2 	Fakta om Gjøvik	 	
Kommunefakta 	Gjøvik	 	2018	 	
Innbyggere i kommunen	 	30 642	 	
Innbyggere i sentrumssonen	 	2 342	 	
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 549	 	
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	14 152	 	
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 155	 	
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,963 mrd.	 	
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 692	 	
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	121	 	
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008	-2018/2012	-2018	 	-2/-5 	
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-2018/2012	-2018	 	-7/-19 	
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018/2012	-2018	 	+51/+12	 	
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2018	 	1,361 mrd.	 	
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 2012	-2018	 	 	-14 	
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.	 	
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse	 	
 
Gjøvik har handelsimport fra både Østre og Vestre Toten og fra Søndre Land. Nordre Land har i 	dag en 	
dekningsgrad tilsvarende landssnittet	 og dekker sitt eget omland.	 	
I Gjøvik ligger et av 	Mjøsregionens største kjøpesentre så vidt innenfor sentrumssonen. CC Gjøvik har 1,2 	
mrd. kroner i omsetning og trekker kunder fra et stort omland. Gjøvik har og	så hatt en sterk vekst i 	
plasskrevende varer med mange etableringer i sentrums randsone langs hovedveinettet gjennom Gjøvik 
(Hunndalen og Kallerud). Gjøvik har en sterk posisjon i varehandel i Mjøs	-regionen	, selv om nedgang i 	
omsetning også gjelder for Gjø	vik	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 37 	 	
 	
Figur 	4-29	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-2018.	 	
Prisjustert (2018). Eks m	va. 	Kilde: SSB/Vista Analyse	 	
 
Gjøvik har en høy omsetning 	innen service og tjeneste	r og ligger 	blant topp seks av 	de norske 	byene etter 	
de fem havnebyene Trondheim, Tønsberg, Tromsø, Haugesund og Stavanger	. Det er indikasjon på at det 	
jobbes aktivt for å utvikle Gjøviks urbane kvaliteter	 og at sentrum er har god 	attraktivitet.	 	
 	
Figur 	4-30	 	Omsetning av varer og tjeneste	r i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert 	
(2018). Gjøvik.	 Kilde: SSB/Vista Analyse AS	 	
0	
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000	
0502Gjøvik	0528 Østre	Toten	0529VestreToten	
0536SøndreLand	
0538NordreLand	
Landet	
Omsetning i varehandel per innbygger	
2008	2012	2015	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 38 	 	
Gjøvik har som Hamar og Ringsaker en betydelig andel sysselsatte innen handel og tjeneste	r og den største 	
andelen er sysselsatt i sentrumskjern	en.	 (Figur 	4-32	). 	Dette gir et godt grunnlag i den videre utviklingen 	
av kompakt bystruktur og god tilgang til ulike vare	- og tjenestetilbud fra kollekt	ive knutepunkt. 	 	
 	
Figur 	4-31	 	Andel sysselsatte i arealkrevende handel og kundeintensiv handel. 2012	-2018.	 	
 	
Figur 	4-32	 	Sysselsetting i bransjer som selger 	varer og tjeneste	r i og utenfor sentrum. 2008	-2018. Gjøvik.	 Kilde: 	
SSB/Vista Analyse AS

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 39 	 	
4.8	 	Lillehammer	 – Handelsby og porten til Gudbrandsdalen	 	
Lillehammer har holdt fast ved opprettholdelse av den gamle bygningsmassen i Storgata og dermed gitt 
byen en profil	 og høy attraktivitet. Byggenes innhold mot gateplan har dreiet mot servering etter mange 	
år med handel. 	(Vista Analyse og Rambøll, 2017)	. Byens rådhus er i sentrum og det er gangavstand til 	
Maihaugen og Olympiaparken. OL	-94 b	le også utviklet som et «compact game», noe som har gitt 	
Lillehammer et fortrinn som reiselivsdestinasjon. Bysentrum nyter også godt av hyttegjester på de 30	 000 	
hyttene som er lokalisert i Lillehammerregionen og som bruker byens tilbud til handel, kultur 	og 	
opplevelser. 	 	
 	
Figur 	4-33	 	Storgata i Lillehammer i julestemning. Kilde Vista Analyse	 	
Lillehammer har lange tradisjoner som handelssted for hele Gudbrandsdalen og alle turistdestinasjonene i 
regionen. 	Til t	ross for at en rekke store offentlige arbeidsplasser er lokalisert i sentrums randsone nord for 	
sentrum, er sentrumskjernen kompakt og med et variert innhold som dekker både kontor, bolig, handel, 
kultur og servering mm. 	 	
Sykehuset ligger sentralt i sentru	m og det er gangavstand mellom sykehuset og kollektivknutepunktet ved 	
jernbanestasjonen som samtidig trekker folk gjennom sentrum.	 	
Lillehammer har vært en handelsby gjennom mange år og har opprettholdt en posisjon som viktig 
handelssted også frem til i dag	, mye på grunn av det sentrumseksterne handelstilbudet	. Mye a	v 	
omsetningen	 kan tilskrives den store antall gjennomreisende hytteturister og mange turister gjennom både 	
sommer	- og vintersesong. Omsetningen i sentrum holdes oppe, og det er først og fremst den attraktive 	
Storgata som bidrar til aktivt liv i sentrum og mange forretn	ingsdrivende med et sterkt engasjement for 	
byen og Storgata. 	Lillehammer kommune har altså, gjennom strenge krav til utvikling i sentrum, lagt vekt 	
på å ivareta den gamle bebyggelsen i Storgata som gir sentrum et særpreg.	 	
Lillehammer har begrenset med area	lressurser og utfordres om noen år av ny trasé for E6 som vil begrense 	
avkjøringsmulighetene til sentrum og handelstilbudet byen har i dag. Relativt nylig flyttet både Statens 
vegvesen og fylkesmannen inn i nye lokaler utenfor sentrum. Det svekker sentrums	 potensial samtidig som 	
det styrker den store kunnskapsklyngen som ligger nord for sentrum bestående av blant andre Cyber	-	
Forsvaret og Høyskolen i Innlandet.	 	
 
Lillehammer 	sentrum 	er svært avhengig av 	sine sentrumsnære	arbeidsplasser 	for å opprettholde et 	
attraktivt publikumsrettet bysentrum. Et tilbud med varer og tjenester i sentrum krever god tilstrømming 
og god sirkulasjon av mennesker gjennom sentrum.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 40 	 	
 	
 	
Figur 	4-34	 	Funksjoner i Lillehammer sentrum. Kilde Ram	bøll/Vista Analyse	 	
Lillehammer har i dag en netto innpendling. I overkant av to tredeler av innbyggerne bor i tettbygd strøk	. 	
I underkant av 2	 000 mennesker bor i sentrumskjernen. 	Tabell 	4-3. 	
Tabell 	4-3 	Fakta om kommunen	 	
Kommunefakta 	 	2018	 	
Innbyggere i kommunen	 	27 938	 	
Innbyggere i bykjernen	 	1 899	 	
Innbyggere i tettstedet 	(inkluderer nabokommuner)	 	20 536	 	
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	– kommunen)	 	13 788	 	
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 374	 	
Omsetning i varehandel*	) – totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,115 mrd.	 	
Omsetning i varehandel*	) – per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	111 509	 	
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	139	 	
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 2008	-2018/2012	-2018	 	-1/-2 	
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen	 2008	-2018/2012	-2018	 	-9/-12 	
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-2018/2012	-2018	 	+32/+11	 	
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.) 2018	 	1,237 mrd.	 	
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i kjøpesentre 	2012	-2018	 	-49 	
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.	 	
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse	 	
 
Omsetningen utenfor sentrum av utvalgsvarer er særlig knyttet til Strandtorget kjøpesenter ved E6 og 
Rosenlund senter nord for sentrum. 	Handelsbyen Lillehammer 	har på mange måter flyttet ut av sentrum 	
og ut til E6. 	Figur 	4-38	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 41 	 	
 	
Figur 	4-35	 	Kjøpesenteromsetning i 	Lillehammer BA	-region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. 	
Inkl. mva. 2017. Kilde: SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse	 	
Lillehammer har beholdt en god posisjon som handelssted og regionsenter for 	Sør	-Gudbrandsdal men har 	
stor konkurranse fra	 Ringsaker	 tilbud innen volumhandel og rimeligere areal for etableringer	. Denne 	
utviklingen kan være kritisk for Lillehammer i årene som kommer.	 Ringsaker har tilrettelagt handelstilbud 	
for fritidsboligene på Sjusjøen som Lillehammer i større grad hadde ti	dligere.	 
 	
Figur 	4-36	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA	-region og landet. Kroner per innbygger. 	
2008	-2018.	 Prisjustert (2018). Eks mva.	 Kilde SSB/Vista Analyse	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000	
2008	2012	2015	2018	
Omsetning i varehandel per innbygger	
0501 Lillehammer	0521 Øyer	0522 Gausdal	Landet

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 42 	 	
 	
Figur 	4-37	 	Omsetning av varer og tjenester i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-2018. Prisjustert 	
(2018). Lillehammer. Kilde: SSB/Vista Analyse AS	 	
 	
Figur 	4-38	 	Sysselsetting i bransjer som selger varer og tjenest	er i og utenfor sentrum. 2009	-2018. Lillehammer. 	
Kilde SSB/Vista Analyse AS

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 43 	 	
4.9	 	Elverum	 – Porten til Østerdalen 	 	
Vi har ikke hatt tilgjengelig samme detaljerte statistiske d	atabaser for Elverum som for de øvrige tre byene. 	
Vista Analyse gjennomførte sammen med Rambøll en sentrumsanalyse der vi analyserte lokalisering av 
arbeidsplasser, byutviklingspotensial og den romlige fordelingen av ulike arbeidsplasser. 	(Vista Analyse, 	
Rambøll , 2017)	. Sentrum øst for brua med strøksgater og utbygging av leilighetsbygg langs Glåma.	 Gamle 	
sentrum er kompakt og med strøksgater hvorav delområder er modernisert og gir et attraktivt byrom med 
handelstilbud. Elveru	m som handelssted har gjennomreisende hyttegjester i helgene som skal til blant 	
annet Trysil. 	 	
Høgskolen Innlandet sin avdeling i Elverum	 med 178 heltidsstudenter	, med blant annet sykepleierutdanning	 	
og annen helseutdanning m fl	, ligger på vestsiden av bru	a på Terningen 	Arena. Forsvaret har 	tilhold på 	
Terningmoen i samme område med blant annet Gardens rekruttskole, Heimevernsstaben, Forsvarets AFA 
og Forsvarsbygg m fl. 	Dette gir 	en kunnskapsklynge	 som er svært positivt for Elverum. Sykehuset ligger 	
på østsi	den tett på sentrumsområdet.	 	
 	
Figur 	4-39	 	Arealmessig oversikt over arbeidsplasser i Elverum sentrum	. Kilde Vista Analyse/Rambøll.	 	
Elverum som handelssenter trekker kunder fra nabokommunene samt 	gjennomreisende hytteturister, men 	
Åmot har en god egendekning av varer og tar markedsandeler	 j.f. Figur 	4-40	. Handel 	– og dermed også 	
boligmarkedet 	– genererer mange arbeidsplasser i Elverum	 og utgjør om lag 20 prosent av de sysselsatte	 	
j.f.	 Figur 	4-41	.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 44 	 	
 	
Figur 	4-40	 	Omsetning i varehandelen i 	Elverumsregionen.	 Per innbygger. Prisjustert. 2018. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-41	 	Antall arbeidsplasser	 i varehandel og tjeneste	r i Elverumsregionen. 2012	-2018. Kilde SSB	 	
Elverum er svært avhengig av varehandelen og varehandelen er svært avhengig av å ha kunder tilgjengelig 
i kommunen. Folk har en tilbøyelighet til å handle varer der tilbudet er best. 	Over 20 prosent av de 	
sysselsat	te i Elverum og nabokommunene er sysselsatt innen handel og service. Det er 	
husholdningsrelatert etterspørsel som er avhengig av boligmarkedet i regionen.	 	
Elverum kommune har også arbeidet målrettet med utviklingsstrategier for å utvikle sentrum til et 
att	raktivt møtepunkt. Elverum har en utfordring knyttet til mange og store arbeidsplasser på vestsiden av 	
Glomma	 hvor 	Forsvaret, høyskolen og Terningen Arena er lokalisert utenfor gangavstand til sentrum. Felles 	
med mange små og mellomstore byer eies mange fo	rretningsgårder i sentrum av eiere som ikke er bosatt 	
lokalt. Når det sirkulerer færre mennesker i sentrum og lønnsomheten går ned, er det ofte lav 
investeringsvillighet. Det igjen fører til lav standard og dårlig tilbudsmix. Positivt i Elverum har vært å 
utvikle området langs elva til boliger og gangveier. 	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000	
0425 Åsnes	0426 Våler(Hedmark)	0427Elverum	0429 Åmot	Landet	
Omsetning i varehandel per innbygger	
2008	2012	2015	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 45 	 	
 	
Figur 	4-42	 	Elverum sentrum. Byparken. Kilde Vista Analyse	 	
4.10	 	Dagens bosteds	valg	 for helsearbeidere i Mjøsregionen	 	
En stor andel av de ansatte bor i en av 	de fire byene eller i regionen rundt. Ringsaker er i en mellomposisjon 	
selv om kommunen hører under Hamarregionen, fordi det er forskjell på de nordligste og sørligste deler av 
kommunen som strekker seg fra Hamar sentrum til Mjøsbrua. Mens Hamar har begren	set geografisk 	
utstrekning	 slik at tettstedet strekker seg over 	i Stange og Ringsaker sør, 	har 	Lillehammer det aller meste 	
av sitt boligmarked.	 	
I figuren under er byregionene/byene og dens omland definert som følger:	 	
o 	Elverum med Åsnes, Åmot og Våler	 	
o 	Hamar	 med Stange, Løten og Ringsaker	 	
o 	Lillehammer med Øyer og Gausdal	 	
o 	Gjøvik med Østre/Vestre Toten og Nordre/Søndre Land

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 46 	 	
 	
Figur 	4-43	 	Bosteds	valg	 helsearbeidere ved dagens sykehus	. Kilde HSØ	 	
Bostedsvalg 	varierer	 med	 profesjon. Mens en svært høy andel av leger og administrativt personell bor 	
sentralt i byene, bor en større andel av sykepleierne og annet helsepersonell 	utenfor bykommunene	. 	
Situasjonen gjenspeiler 	boligpriser,	 men statistikken er også litt m	isvisende fordi Hamar har grenser mot 	
nabokommuner inne i byområdet.	 Ringsaker er bosted for mange sykepleiere og annet helsepersonell og 	
selv om de fleste pendler til Hamar og Ottestad, er det også mange som pendler til Lillehammer (	Figur 	
4-46	). 	
 	
 	
0	
500
1000
1500
2000
2500	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Bor utenfor
bykommunene	
Bykommune	Byen omland	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
Leger	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Adm	Drift	
Bosatt i de fire bykommunene	Bosatt i øvrige kommuner i regionen	
Bosatt andre steder i landet - uoppgitt

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 47 	 	
Figur 	4-44	 	Antall ansatte etter bosted og yrkesgruppe. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	4-45	 	Ans	atte	 etter bosted og yrkesgruppe. Andel av total innen hver yrkesgruppe Kilde HSØ	 	
Ringsaker slår relativt tydelig ut i statistikken fordi det pendles i alle retninger fra denne kommunen.	 	
 	
Figur 	4-46	 	Pendleromfang fra Ringsaker. Etter yrkesgruppe og bosted/arbeidssted. Kilde HSØ	 	
Hamar med Stange, Løten og Ringsaker har den høyeste utpendlingen av 	de fire	 byregionene. Det gjelder 	
både for sykepleiere og for leger. Det und	erbygger vår konklusjon om at Hamar er et svært attraktivt 	
bosted for helsepersonell	 og at villigheten for de som bor her er størst for å pendle. Mange velger å bo her 	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
Leger	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Adm	Drift	
Bosatt i de fire bykommunene	Bosatt i øvrige kommuner i regionen	
Bosatt andre steder i landet - uoppgitt	
0
20
40
60
80
100
120
140	
Leger	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Adm	Drift	
Hamar Ottestad	Lillehammer	Gjøvik Reinsvoll	Elverum

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 48 	 	
selv om de jobber på Ottestad, i Elverum eller Lillehammer. I Lillehammer og Gjøvik er p	endlingsomfanget 	
svært lite. Her både bor og jobber helsearbeiderne i samme region. 	 	
Det positive med 	å bo i en stor by som 	Hamar	, er at ett bosted gir flere jobbmuligheter. Det er arbeidsreisen 	
som begrenser alternative jobbmuligheter	 og avstandene er lengst fra Lillehammer og Gjøvik, slik at de 	
som bor her velger å jobbe der de bor. Det kan også ha å gjøre med at når man velger å b	o i Lillehammer 	
eller Gjøvik så gjør man et annet livsvalg, der målet er et godt liv med kort arbeidsreise og mer fritid	. 	
 	
Figur 	4-47	 	Antall sykepleiere etter bosted og arbeidssted. Kilde HSØ	 	
0	7	2	
70	
2	8	
49	
0	
1	
20	
4	
1	
1	
48	
3	
1	
4	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
Hamar, Stange, Løten	
og Ringsaker	
Lillehammer, Øyer og	
Gausdal	
Elverum, Åsnes, Åmot	
og Våler	
Gjøvik, Ø/V Toten, N/S	
Land	
Bosted	
Sykepleiere som pendler utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 49 	 	
 	
Figur 	4-48	 	Antall l	eger etter bosted og arbeidssted. Kilde HSØ	 	
4.11	 	Andre faktorer som kan prege bybildet i de fire byene	 	
Folk med høy utdanning bosetter seg som regel der det bor andre med høy utdanning	 og søker 	derfor 	mot 	
byene	. Lillehammer har den høyeste andelen innbyggere med høy utdanning etterfulgt av Hamar. Både 	
Elverum og Gjøvik 	har andeler med høy utdanning som ligger under snitt for landet. Inntektsnivået er 	
høyest i Lillehammer og lavest i Gjøvik. 	Figur 	4-50	. Dersom vi bruker utdanningsnivået og inntektsnivået 	
som indikator for byvekst	 i form av tilflytting	 så har Lillehammer og Hamar det største potensialet.	 	
1	1	3	10	3	
27	
0	
0	
8	
6	
57	
3	
1	
8	
0	
16	
0
20
40
60
80
100
120	
Hamar, Stange, Løten	
og Ringsaker	
Lillehammer, Øyer og	
Gausdal	
Elverum, Åsnes, Åmot	
og Våler	
Gjøvik, Ø/V Toten, N/S	
Land	
Bosted	
Leger som pendler til sykehus utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 50 	 	
 	
Figur 	4-49	 	Andeler med ulike utdanningsnivåer i de fire bykommunene. Utvikling 2008	-2018. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-50	 	Inntekt 	gjennomsnitt	. 2010	-2017. Prisjustert (2016). 	Kilde SSB	 	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50	
0403 Hamar	0501 Lillehammer	0502 Gjøvik	0427 Elverum	0000 Landet	
Utdanningsnivå	
Universitets- og høyskole lang	Universitet og høyskole kort	Fagskole	
0	
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
450000
500000	
0403 Hamar	0427 Elverum	0501	
Lillehammer	
0502 Gjøvik	0000 Landet	
Inntekt gjennomsnitt prisjustert	
2010	2014	2017

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 51 	 	
4.12	 	O-alternativet	 kort (2030) og lang sikt (2050)	 	
I dette kapitlet har vi dokumentert at 	det er kritisk for byenes vekst at de har arbeidsplasser, innpendling 	
og en vekst i antall innbygger	e. Det gir grunnlag for husholdningsrettet tjenesteyting og varesalg som 	
byene er avhen	gig av. Fraflytting og en økende andel eldre i vil være utfordringen i Innlandet i årene som 	
kommer. 	 	
 	
 	
Figur 	4-51	 	Antal	l ansatte som fortsatt vil være i jobb etter 2040 og de som går ut innen 2040. Etter bosted	. Kilde 	
HSØ	 	
Sykehuset har vært en institusjon i de fire byene	 	
Utviklingen i byene de siste tiårene har vært ble preget av at mange store offentlige og private virkso	mheter 	
har flyttet ut av sentrum og inn i randsonen. I de fire Mjøsbyene er mange institusjoner 	dermed nå	 utenfor 	
sentrum. Det gjelder NTNU på Gjøvik, Høyskolen Innlandet på Lillehammer (Storhove) og 	Elverum	 	
(Terningen Arena), mens høyskolen og bioclusteret på Hamar ligger lokalisert midt i byen. 	 	
I alle de fire byene ligger sykehusene sentralt i sentrum og har vært en institusjon i byen. 	Ved ingen av 	
sykehusene 	– med 	visse 	unntak av Hamar 	og Gjøvik 	– er det g	enerert annen 	forsknings	- eler 	
innovasjonsrette	virksomhet rundt sykehuset. Dette er også erfaringene fra Kalnes og Ahus, mens det 	
motsatt 	er 	arbeidet med utviklingen av en kunnskapsklynge rundt sykehuset i Drammen	, som arbeider 	
med å få helsepark, 	undervis	ning og	 hotell mv inn på sykehusområdet.	 	
Hamar	 	
Dersom sykehuset videreføres i Hamar 	sentrum 	er det naturlig at kunnskapsklyngen rundt sykehuset 	
videre	føres og utvikles. 	 Det er gjennomført utredninger hvor det foreslås å 	vurdere	 å flytte	 	
kunnskapsklyngen	 inn 	på 	områder som skal transformeres nærmere stasjonen. Sykehuset i Hamar er det 	
minste av de fire sykehusene og bygningsmassen er utdatert. Det er derfor ikke sannsynlig	 at sykehuset 	
– i nåværende volum 	- vil generere mer vekst i Hamar enn det som genereres gjennom annen forskning, 	
utvikling og innovasjon. Sykehuset slik det er lokalisert i dag bidrar til arbeidsplasser i sentrum som er 
positivt, men antas ikke å være ves	entlig for Hamar by 	på kort eller lang sikt.	 	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800	
Land og Toten	Gjøvik	Lillehammer	Elverum	Hamar Stange	Ringsaker	
Antall ansatte som skal ut og med etter 2040 etter bosted og alder	
Skal med etter 2040 (20-49 år)	Ut etter 2040 (50+)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 52 	 	
Lillehammer	 	
Sykehuset i Lillehammer er en institusjon i byen og i sentrum. 	Et stort volum 	ansatte 	sentralt	 i byen er 	en 	
svært viktig katalysator for liv i sentrum, gjennomstrømming av folk som genererer omsetni	ng av varer og 	
tjenester	 og 	etterspørsel i boligmarkedet	. Sykehuset er en	 kjerne i kunnskapsbyen Lillehammer. Dersom 	
sykehuset videreføres i byen som i dag, kan det forventes at det på sikt vil arbeides for å oppnå flere 
synergier mellom sykehuset, innovas	jon og forskning. Det er få slike synergier i dag, men ettersom helse 	
er en næring i vekst og befolkningen blir eldre, er det grunn til å forvente økt samhandling mellom 
sykehuset og 	utdannings	- og forskningsinstitusjonene 	på lang sikt. På grunn av sykehus	ets størrelse ligger 	
det særlig godt til rette for dette på Lillehammer. Utfordringen er at det ikke er tradisjon for 	slikt samarbeid	 	
i dag og at Høyskolen har andre fagfelt enn de som er relevante inn mot sykehus. Det blir en barriere på 
kort sikt.	 	
Sykehu	set er uten tvil svært viktig for byen	, for kulturlivet	, for varehandel og for tilbydere innen servering 	
og andre tjenesteytende næringer i sentrum. Folk med høy utdannelse og inntekt er svært viktig for byliv 
og urban vekst og kvalitet.	 Dette er også arbe	idstakere 	som ofte har en partner med tilsvarende høy	 	
utdannelse. Det er mange attraktive arbeidsplasser i Lillehammer for høyt utdannete; Statens Vegvesen, 
Fylkesmannen, Forsvaret, Telenor, Høyskolen Innlandet i tillegg til kommune og skolevesenet. Mange 
konsulentfirma er etablert i Lillehammer i tillegg til bank, finans og annen forretningsmessig tjenesteyting. 
Reiseliv er en stor næring i regionen med mange arbeidsplasser innen blant annet hotellnæringen.	 Sykehus 	
har ofte en stor andel kvinnelige arbeids	plasser, uten at det behøver å være en faktor i Lillehammer som 	
allerede har mange offentlige arbeidsplasser som favner kvinnelige arbeidstakere.	 En videreføring av 	
dagens sykehusstruktur i Lillehammer vil være viktig for Lillehammer	, særlig med sikte på 	
sentrumsutvikling og urban utvikling. 	 	
Gjøvik 	 	
Sykehuset i Gjøvik ligger sentralt i byen og er en 	viktig 	institusjon i byen. 	Det er også viktig for den urbane 	
utviklingen at det er en stor statlig arbeidsplass i sentrum. Det skaper sirkulasjon og etterspørs	el etter 	
varer og tjenester i sentrum. 	Det er initiert samarbeid mellom sykehuset og NTNU og dette arbeidet 	
forventes å videreutvikles i årene som kommer. Teknologiske løsninger innen helsetjenesten er i vekst og 
NTNUs lange samarbeid me	d St Olavs Hospital	 i Trondheim 	viser at det er kultur for samarbeid mellom 	
helse og NTNU. 	En videreføring av dagens sykehusstruktur i Gjøvik er svært viktig for videre utvikling av 	
Gjøvik	 som tettsted fordi Gjøvik ikke har tatt ut befolkningsvekst de siste årene.	 	
Elverum	 	
Sykehuset er svært viktig for Elverum. Med sykepleierutdannelse og annen helserelatert utdanning i 
Elverum er sykehuset viktig. Elverum er også svært avhengig av offentlige arbeidsplasser. Byen har 
arbeidsplasser i forsvaret, som ofte sysselsetter 	menn, mens sykehus sysselsetter en stor andel kvinner. 	
Det kan bety at sykehuset og forsvaret utfyller hverandre. 	Sykehuset i Elverum er lokalisert sentralt i gamle 	
sentrum og tett på hovedgata i sentrum. En stor arbeidsplass vil gi synergier mot sentrum i	 form av 	
etterspørsel etter varer og tjenester. En videreføring av dagens sykehusstruktur i Elverum vil har svært 
stor betydning for by	- og tettstedsutviklingen i Elverum	 ettersom befolkningsveksten er svak.	 	
Oppsummert	 om sykehusets betydning 	for by	- og te	ttstedsutvikling 	på kort og lang 	
sikt	 	
Sykehus forventes å ha stor betydning for byenes vekst og utvikling fremover. Befolkningens alder øker, 
helsetjenester blir stadig viktigere, sykehusene vil i økende grad trekke til seg kompetent arbeidskraft og 
et økt	 omfang av private helsetjenester i samfunnet vil kunne trekke synergier på sykehus som er 	
lokalisert i samme by.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 53 	 	
Hvordan forventes dagens sykehusstruktur å påvirke by	- 	
og tettstedsutviklingen på kort og lang sikt?	 	
Kort sikt 2030	 	Lang sikt 2050	 	
Hamar	 	Middels betydning	 	Middels betydning	 	
Lillehammer	 	Stor betydning	 	Stor betydning	 	
Gjøvik	 	Stor betydning	 	Stor	 betydning	 	
Elverum	 	Stor betydning	 	Stor	 betydning	 	
Vurderingen er relativ i forhold til de andre 	Mjøsbyene.	 	
Tabell 	4-4 	Oppsummert om betydningen av dagens sykehusstruktur på kort og lang sikt for de fire byene.	 	
I tabellen under har vi sammenfattet faktorer som er tillagt vekt i konsekvensvurderingene	 etter null	-	
alternativ	et.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 54 	 	
Påvirkningsfaktorer	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Elverum	 	
Infrastruktur	 som 	
har betydning på 
kort og lang sikt	 	
Dobbeltspor til Oslo 	-	
stasjon midt i byen	 	
Ny E6	 	
Tog til Oslo og 
Hamar. Enkeltspor	. 	
Ny E6 og ny 
Mjøsbru	 	
Toget går ikke mellom 
Mjøsbyene. Hovedvei mot 
Oslo ny. 60	-soner mot 	
Mjøsbyene 	 	
Tog med færre 
avganger. Ny hovedvei 
til Hamar og Oslo	 	
Kunnskapsklynge	 i 	
sentrum som 
forventes å ha	 	
effekt av sykehuset	 	
på kort og lang sikt	 	
Lite sykehus med 
begrenset 	effekt i 	
kunnskapsklyngen	 	
Ingen 
kunnskapsklynge i 
bysentrum	 	
Få fagområder som 
er relevant mot 
helse	, men økt 	
potensial fremover	 	
Sykehuset og NTNU 
samarbeider i dag	 	
Sykehuset og 
Høyskolen 	– 	
samarbeid innen 
utdanning	 	
Sykehusets ansatte 
betydning for bruk 
av byen	 på kort og 	
lang sikt	 	
Begrenset antall 
sysselsatte	 i sentrum 	
i dag	 	
Stort sykehus i 
sentrum 	– mange 	
ansatte	 	
Stort sykehus i sentrum 	– 	
mange ansatte	 	
Stort sykehus i 
sentrum 	– mange 	
ansatte	 	
Boligmarkedet	 	Økt utbygging av 
leiligheter i sentrum 
– sykehusansatte 
utgjør en liten del av 
dette markedet	 	
Økt utbygging av 
leiligheter i 
sentrum 	– 	
sykehusansatte 
kan u	tgjør	e en 	
større del av dette 
markedet	 	
Økt utbygging av 
leiligheter i sentrum 	– 	
sykehusansatte utgjør en 
del av dette markedet	 – 	
men attraktiv	e boområder 	
i nabokommunene trekker 
mange ut av byen	 	
Økt utbygging av 
leiligheter i sentrum 	– 	
sykehusansatte 	kan 	
utgjøre 	en større del 	
av dette markedet	 	
Hvordan påvirkes 
kulturlivet?	 	
Betydelig kulturliv i 
byen	 	
Betydelig kulturliv i 
byen	 	
Påvirker 	kulturlivet som er 	
noe mer begrenset enn L 
og H.	 	
Begrenset kulturliv	 	
Trekker ung flinke 
par tll byen	 	
Byen har godt tilbud 
av arbeidsplasser til 
partner	 	
Byen har godt 
tilbud av 
arbeidsplasser til 
partner	 	
Byen har godt tilbud av 
arbeidsplasser til 	partner	 	
_ industri og teknologi har 
tradisjonelt trukket 
mannlig arbeidskraft. 
Motsatt av sykehus.	 	
Byen har godt tilbud 
av arbeidsplasser til 
partner	 – forsvaret har 	
tradisjonelt trukket 
mannlig arbeidskraft. 
Motsatt av sykehus.	 	
Sentrumshandel og 
serveringstilbud 
mv	 	
Få ansatte ift total 
befolkning	 	
Stor arbeidsplass i 
sentrum	 	
Stor arbeidsplass i 
sentrum	 	
Stor arbeidsplass i 
sentrum	 	
Tabell 	4-5 	Sammenfattet sentrale faktorer som 	påvirker hvordan dagens sykehusstruktur blir viktig eller mindre 	
viktig for hver enkelt by på sikt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 55 	 	
5 	Konsekvenser av 	ulike alternativer	 	
Denne delrapporten om by	- og tettstedsutvikling skal vurdere virkninger for:	 	
› 	Aktivitet i bysentra 	– herunder 	handel, kultur, undervisning og nye arbeidsplasser	 	
› 	Boligmarkedet	 	
› 	Andre offentlige tjenestetilbud 	– herunder barnehage, skole, eldreomsorg mv	 	
› 	By	- og tettstedsutvikling på kort og lang sikt	 	
Bostedsattraktivitet og urban vekst/vekstpotensial er vurdert spesie	lt i konsekvensanalysen. Case	-	
analysen gir en dokumentasjon på hvilken effekt flytting av sykehus har hatt på Fredrikstad/Sarpsborg. 
Lørenskog/Lillestrøm og Drammen. 	 	
5.1	 	Case	-analysen	 	
A hus 	 	
Utbyggingen av Ahus i Lørenskog har ifølge informantene i liten grad	 påvirket by	- og tettstedsutviklingen i 	
Skedsmo/Lillestrøm og Lørenskog med unntak av den tilflyttingen som har skjedd som følge av 
sykehusetableringen. Det er ikke gjennomført undersøkelser blant de sykehusansatte for å avdekke 
hvordan arbeidsplassen på A	hus har påvirket deres bostedsvalg.	 	
Ingen av våre informanter mener at Ahus har en optimal lokalisering sett i relasjon til byutvikling.	 	
Kalnes	 	
Utbyggingen på Kalnes har ifølge informantene i liten eller ingen grad påvirket by	- og tettstedsutviklingen 	
i Sarpsborg og Fredrikstad. Årsaken 	antas å henge sammen med de korte avstandene ut til sykehuset. Den 	
gamle sykehustomta i Fredrikstad skal transfo	rmeres til boliger. Normalt gir dette boliger til 60+ som er 	
de som flytter inn til de mellomstore byene nå. Det vil da kunne bidra til at i stedet for aktive yrkesaktive 
vil man få pensjonister inn i bysentrum. De vil også utgjøre totalt sett færre person	er enn de ansatte, 	
pasienter og pårørende som fylte sykehuset tidligere.	 	
Ingen av våre informanter mener Kalnes er en riktig lokalisering sett i relasjon til byutvikling.	 	
Drammen	 	
Utbyggingen av nytt sykehus i Drammen er et godt byutviklingsgrep ifølge våre	 informanter.	 Det var en 	
lang prosess før valget falt på Drammen. Fordi Drammen og Lier var inne i store tunge 
transformasjonsprosjekter og byutviklingsprosjekter passet valg sykehustomt godt inn i disse planene. Det 
blir Lier og ikke Drammen som trekker d	e største synergiene ut ift byutvikling ettersom Lierstranda allerede 	
var kommet langt i planprosessen. For Drammen handlet det mer om å kople byens kvadratur og elvebredd 
inn mot sykehuset.	 	
5.2	 	Konsekvenser av ulike alternativer	 	
I dette kapitlet vil vi sammen	fatte funnene fra de statistiske undersøkelsene, 	case	undersøkelsene og 	
dokumentanalysene som er presentert foran. Det gjøres en drøfting av hver 	av	 etableringene i hvert 	
alternativ knyttet opp mot følgende tema;

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 56 	 	
 
I kapittel 4 har vi dokumentert at Innland	et er avhengig av byvekst og da er det avgjørende at Hamar 	
videreutvikles til en motor for regionen. Dersom Lillehammer og Gjøvik tappes for arbeidsplasser og 
dermed på sikt også innbyggere	, vil det være stor sannsynlighet for at de møter en tilbakegang so	m vil 	
være negativt for de regionene de i dag er senter for.	 	
Alternativ 1 	– Biri Hamar	 	
 	
Hovedsykehus Biri	 	
Å etablere et sykehus på Biri vil 	verken 	bidra til 	byutvikling eller tettstedsutvikling i B	iri. 	Vekst og tilflytting 	
skjer til de store byene og Biri vil ikke kunne ta deres posisjon. Byvekst og næringsutvikling	 kommer der 	
de ansatte velg	er å bo	. Den langt største andelen av de ansatte på sykehusene bor i dag i bykommunene 	
og det er også forventet 	slik 	bostedspreferanse	 for denne gruppen unge helsearbeidere. Et sykehus på Biri 	
vil fremstå som et sykehus på 	«et jorde	», slik flere informante	r har uttrykt det. Flere	 informante	r mente 	
dette 	ikke er tidsriktig.	 Det	 vil fremstå slik Ahus og Kalnes fremstår i dag. De langt fleste av informantene 	
i caseanalysen pekte på nettopp Kalnes som et dårlig valg sett i lys av både statlige retningslinjer fo	r 	
lokalisering, for byutvikling og for transport.	 Lillehammer vil derimot fremstå som et god	t bostedsvalg for 	
ansatte på Biri og Lillehammer vil derfor kunne oppnå by	- og tettstedsvekst som følge av nytt hovedsykehus 	
på Biri.	 Det vil også gjelde for Gjøvik	, men lavere bostedsattraktivitet 	og 	lavere 	urban kvalitet 	i forhold til 	
Lillehammer trekker noe ned for Gjøvik.	 Et naturlig bostedsvalg for ansatte på sykehuset på Biri vil også 	
være Hamar.	 	
 
Akuttsykehus Hamar	 	
Det vil være 	en betydelig giv for hele Innlan	det og for Mjøsregionen dersom det ble lokalisert et 	
akuttsykehus i Hamar	 sentrum	. Hamar har størst potensial for 	utvikling mot en stor by og 	som 	motor for 	
Innlandet. Med kortest avstand av de fire byene til Oslo	, ligger det også muligheter for bedre syner	gier 	
mot forskning og innovasjon og ikke minst vil sykehuset fremstå som en attraktiv arbeidsplass for unge 
flinke helsearbeidere. I dag er det universitetssykehusene som er mest attraktive arbeidsplassene for denne 
gruppen. De søker mot byene og Hamar er 	størst og mest urban og med flest alternative arbeidsmuligheter 	
for en like flink partner. Hamar har utviklet en kunnskapsklynge rundt sykehuset og har e	n biote	knologi	-	
klynge i byen. Befolkningsveksten i Innlandet er marginal 	tilflytting som for Hamar har ligget på et snitt på 	
kun 178 personer i året siste 10 år. Derfor trenger Hamar all den drakraften som er mulig å bidra med fra 
offentlig sektors side. 	God kollektiv dekning	 med stasjon i sentrum	. Hamar har og kan videreutvik	le sitt 	
attraktive boligmarked særlig i samarbeid med Stange og Ringsaker. For kultur og tjenestetilbudet vil det 
være svært viktig. 	 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag 
til 2040	 	o 	Biri 4137	 	o 	Elverum 	- 1087	 	o 	Hamar 646	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer 	-1503	 	o 	Gjøvik 	-1253 	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 57 	 	
Akuttsykehus på Hamar er et godt valg fordi det	 gir Hamar et potensial for befolkningsvekst.	 Dette vil 	
være positivt for I	nnlandet som helhet	. Innlandet trenger god drahjelp fra offentlig sektor for å ikke ende 	
opp som en region på retur slik store deler av landet nå er. 	 	
Alternativ 1 Biri 	– Hamar	 	
Ingen effekt for Biri. 	Stor 	positiv effekt for Hamar	. Lillehammer	 og Gjøvik vil	 stå uten sykehus og	 vil	 	
miste 	arbeidsplasser	 de har i dag. 	 Bostedsattraktiviteten til Lillehammer	 vil trekke ansatte 	på Biri 	til 	
Lillehammer 	for 	bostedsvalg og det vil gi 	positiv effekt for Lillehammer. 	Tilsvarende vil det gi	 synergier 	
for tettstedsutvik	ling Gjøvik	-Toten.	 Det kan også forventes en effekt for Hamar ved at de ansatte på Biri 	
velger å bosette seg på Hamar hvor de vil ha to alternative jobbmuligheter; på akuttsykehuset og 
Mjøssykehuset. 	 	
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Biri 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Alternativet vil 	styrke 	
Hamar som fylkets 
største by, og vil gi et 
løft for Lillehammer 
og Gjøvik med 
hensyn til tilflytting 
når nye rekrutteres 
(Lillehammer) og 
utvikling mot en 
teknologiklynge 
(Gjøvik). Begge vil 
svekkes mht urban 
utvikling når 12	-1500 	
arbeidsplasser fje	rnes 	
fra sentrum.	 	
Ingen effekt	 	Svært stor 
betydning for 
Hamar by, både 
som 
boligmarked, og 
kunnskapsklynge	 	
inne	n bioteck	 og 	
derigjennom økt 
urban vekst	. Kan 	
forvente 
tilflytting 	som 	
følge av at nye 
rekrutteres til 
akuttsykehus og 
Mjøssykehuset.	 	
Stor betydning 
for Lillehammer 
som bolig	-	
marked. Tilgang 
til arbeidsplasser 
på Biri forventes 
å øke omfang av 
pendling	 og 	
etterspørsel 
etter boliger	. 	
Negativt ved at 
den største 
arbeidsplassen i 
bysentrum 
forsvinner. 
Svekker urban 
vekst	 når 	en stor 	
arbeidsplass 
forsvinner fra 
sentrum.	 	
Middels	 	
betydning for 
Gjøvik 	som 	
boligmarked, 
men viktig for 
videreutvikl	ing 	
av et 
kompetans	e-	
senter for 
teknologi	 som 	
gir urban vekst.	 	
Frafall av den 
største 
arbeidsplassen i 
sentrum svekker 
urban vekst. 	 	
Svært	 negativ 	
effekt.

ADRESSE	 COWI	 AS 	
Karvesvingen 2	 	
Postboks 6412 	Etterstad	 	
0605 Oslo	 	
 	TLF +47 02694	 	
 	WWW	 COWI	.no	 	
OPPDRAGSNR.	 	DOKUMENTNR.	 	 	 	 	 	 	
A209187	 	- 	 	
 	 	 	 	 	 	 	
VERSJON	 	UTGIVELSESDATO	 	BESKRIVELSE	 	UTARBEIDET	 	KONTROLLERT	 	GODKJENT	 	 	
1 	2020	-12-02 	Fagrapport	 	Hanne Toftdahl, Orvika Rosnes, Maria Amundsen	 	
Haakon 	Vennemo	 Øystein Berge	 	 	
Alternativ 2 Biri 	- Elverum	 	
 	
Hovedsykehus Biri	 	
Å etablere et sykehus på Biri vil verken bidra til byutvikling eller tettstedsutvikling i Biri. 	Vekst og tilflytting 	
skjer til de store byene og Biri vil ikke kunne ta deres posisjon. Byvekst og næringsutvikling kommer der 
de ansatte velg	er å bo. 	Den langt største andelen av de ansatte på sykehusene bor i dag i bykommunene 	
og det er også forventet bostedspreferanse for denne gruppen unge helsearbeidere. Et sykehus på Biri vil 
fremstå som et sykehus på et jorde	 «et jorde», slik flere informanter har uttrykt det. Flere informanter 	
mente dette ikke er tidsriktig. 	Det vil fremstå slik Ahus og Kalnes fremstår i dag. De langt fleste av 	
informantene i caseanalysen pekte på nettopp Kalnes som et dårlig valg sett i lys 	av både statlige 	
retningslinjer for lokalisering, for byutvikling og for transport. Lillehammer vil derimot fremstå som et god	t 	
bostedsvalg for ansatte på Biri og Lillehammer vil derfor kunne oppnå by	- og tettstedsvekst som følge av 	
nytt hovedsykehus på Bi	ri. Det vil også gjelde for Gjøvik, men lavere bostedsattraktivitet og lavere urban 	
kvalitet i forhold til Lillehammer trekker noe ned for Gjøvik.	 	
Akuttsykehus i Elverum	 	
Lokalisering av e	t akuttsykehus på Elverum 	vil være svært positivt for Elverum	 som 	er 	avhengig av 	
offentlige arbeidsplasser	. Sykehus tilbyr det som tradisjonelt har vært kvinnearbeidsplasser og for 	
forsvarsregionen Elverum kan det være positivt. 	En slik kobling kan gi etterspørsel etter boliger i Elverum. 	
Det er også positivt at Elverum har	 helseutdannelse på høyskolen. Et sykehus på Elverum vil imidlertid ikke 	
gi Innlandet eller Mjøsregionen en vekst mot by	- og tettstedsutvikling. Boligmarkedet for et stort sykehus 	
på Elverum vil 	i hovedsak 	tas ut på Hamar	 som ligger 30 minutters reiseavsta	nd fra Elverum	. Byen	 vil 	
uansett opprettholde dagens situasjon så derfor vil det være positivt for Elverum å opprettholde 
sykehusaktiviteten.	 	
Alternativ 	2 med Biri og Elverum	 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag til 2040	 	o 	Biri +4137	 	o 	Hamar 	-892	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer 	-1503	 	o 	Elverum +451	 	o 	Gjøvik 	-1253 	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 59 	 	
Ingen effekt for Biri, og noe positiv effekt for Elverum. 	Hamar og Gjøvik vil st	å uten sykehus og miste 	
arbeidsplasser	 de har i dag. Bostedsattraktiviteten til Lillehammer	 vil trekke ansatte til Lillehammer 	for 	
bostedsvalg og det vil gi 	stor positiv effekt på byutvikling for Lillehammer. 	Tilsvarende vil det gi	 synergier 	
for tettstedsu	tvikling Gjøvik	-Toten.	 	
 
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Biri	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Alternativet vil svekke	 	
Hamar som fylkets 
største by, men gi et 
løft for Lillehammer og 
Gjøvik med hensyn til 
tilflytting (Lillehammer) 
og utvikling mot en 
teknologiklynge 
(Gjøvik). Begge vil 
svekkes mht urban 
utvikling når 12	-1500 	
arbeidsplasser fjernes 
fra sentrum.	 	
Ingen 
effek	t 	
Negativ effekt 
på Hamars 
potensial som 
boligmarked og 
urban utvikling. 
Noen synergier	 	
kan likevel 
forventes 	som 	
følge av 
sykehus i 
Elverum. 	 	
Stor betydning 
for Lillehammer 
som bolig	-	
marked. Tilgang 
til arbeids	-	
plasser på Biri 
forventes å øke 
omfang av 
pendling	 og 	
etterspørsel 
etter boliger	. 	
Negativt ved at 
den største 
arbeidsplassen i 
bysentrum 
forsvinner. 
Svekker urban 
vekst	 som følge 	
av tap av 
arbeidsplasser i 
sentrum.	 	
Middels 
betydning for 
Gjøvik som 
boligmarked, 
men viktig for 
videreutvikling 
av et 
kompetanse	-	
senter for 
teknologi som 
gir urban 
vekst. Frafall 
av den største 
arbeidsplassen 
i sentrum 
svekker urban 
vekst	 som 	
følge av tap av 
arbeidsplasser 
i sentrum	. 	
Svært positiv 
effekt både mht 
bosteds	attraktivitet	 	
og urban utvikling. 
Vekstpotensialet er	 	
uansett begrenset.	 	
 
Alternativ 3 Moelv Lillehammer	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
 	 	
 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag til 2040	 	o 	Moelv	 +4137	 	o 	Hamar 	-892	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer	 +35	 	o 	Elverum 	-1087	 	o 	Gjøvik 	-1253 	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 60 	 	
Hovedsykehus	 Moelv	 	
Moelv har en svært begrenset mulighet til å dra synergier i form av by	- og tettstedsutvikling som følge av 	
et stort sykehus. De fleste store sykehus ligger som regel isolert fra omgivelsene og Moelv har ikke 
bostedsattraktivitet til å oppnå byvekst eller b	efolkningsvekst i særlig omfang. 	Moelv 	sentrum 	er 	derfor 	for 	
lite	 til å ta ut effekt av et stort sykehus. Det kan bli noe mer aktivitet og 	sirkulasjon,	 men casestudien 	
dokumenterte at det er vanskelig for et mindre sted å dra ut synergier av et sykehus. 	De	t kreves en større 	
by for å kunne dra ut nytte i form av byvekst og utvikling. 	Langt de	 fleste av de sykehusansatte i dag bor 	
i bykommunene og andelen forventes å øke på sikt. 	 	
Akuttsykehus Lillehammer	 	
Det vil være svært positivt for by og tettstedsutvikli	ng	en både i 	Mjøsregionen	 gener	elt og i Lillehammer 	
spesie	lt 	dersom byen får et akuttsykehus. 	Et akuttsykehus kan bremse den nedadgående trenden i 	
befolkningsutvikling	 selv om antall arbeidsplasser ikke øker nevneverdig fordi Mjøssykehuset blir liggende 	
på Moelv som kan gi boligetterspørsel i Lillehammer. 	Lillehammer har en høy bostedsattraktivitet	, og av 	
de som jobber på sykehuset i dag	, bor de fleste i byen. Med vekst	 i boligmarkedet 	etter hvert som nye 	
rekrutteres til de to sykehusene, 	vil tilbud og omsetning av aktiviteter og opplevelser øke	, og byen vil 	
samtidig bli enda mer attraktiv som turistdestinasjon og for hyttegjester i de 30	 000 hyttene i regionen. 	
Alt hand	ler om at det blir tilstrekkelig antall mennesker i byen og i sirkulasjon i byen. Sykehuset har en 	
gunstig lokalisering med kort avstand til buss	- og togstasjon. Gangaksen krysser Storgata som er 	
Lillehammers bykjerne. Med vekst i Lillehammer kan det gener	eres utvikling som er positiv for hele 	
regionen. I en region som er helt på grensen av fraflytting, er det svært viktig å stimulere til byvekst. Et 
sykehus i denne størrelsen vil være en slik stimulans.	 For ansatte ved sykehuset i Moelv vil Lillehammer 	
fre	mstå som attraktivt bosted. Ved å velge Lillehammer som bosted vil de få tre alternative 	
arbeidsplassmuligheter; primærhelsetjenesten, Lillehammer akuttsykehus og 	Mjøs sykehuset	 på Moelv. 	 	
Alternativ 3 	med 	Moelv 	og 	Lillehammer	 	
Begrenset effekt for Moelv o	g svært stor effekt for Lillehammer 	fordi Lillehammer med sin høye 	
bostedsattraktivitet kan være bostedsvalg også for de ansatte ved 	Mjøssykehuset	 i Moelv	 i tillegg til 	at de 	
vil kunne	 ha jobbmuligheter i primærhelsetjenesten. Det store antall nye arbeidsp	lasser ved Moelv blir 	
utslagsgivende	 i tillegg til tilflytting som følge av at unge overtar etter eldre som slutter.	 	
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Moelv	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Alternativet vil 	gi 	
svært stor effekt for 
Lillehammer som kan 
forvente betydelig 
tilflytting, som følge 
av 4137 nye arbeids	-	
plasser på Moelv. 	 	
Begrenset 
effekt.	 	
Negativ effekt 
på Hamars 
potensial som 
boligmarked og 
urban utvikling. 
´ 	
Svært 	stor 	positiv 	
effekt for 
Lillehamm	er som 	
følge av et nytt stort 
sykehus på Moelv 
som åpner for 
pendler	-muligheter 	
og økt etterspørsel 
etter boliger. 	Det 	
forventes vekst 
innen helserelaterte 
tjenester som kan gi 	
Negativ effekt 
for Gjøvik 	som 	
mister en stor 
arbeidsplass i 
sentrum.	 	
Stor negativ 
effekt på 
boligutvikling og 
urban vekst.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 61 	 	
synergier dersom 
disse samlokaliseres 
med sykehuset.	 	
 
Alternativ 4 Moelv Gjøvik	 	
 	
Hovedsykehus	 Moelv	 	
Moelv har en svært begrenset mulighet til å dra synergier i form av by	- og tettstedsutvikling som følge av 	
et stort sykehus. De fleste store sykehus ligger som regel isolert fra omgivelsene og Moelv har ikke 
bostedsattraktivitet til å oppnå byvekst eller b	efolkningsvekst i særlig omfang. 	Moelv 	sentrum 	er 	derfor 	for 	
lite	 til å ta ut effekt av et stort sykehus. Det kan bli noe mer aktivitet og sirkulasjon men casestudien 	
dokumenterte at det er vanskelig for et mindre sted å dra ut synergier av et sykehus. Det	 kreves en større 	
by for å kunne dra ut nytte i form av byvekst og utvikling. Langt de fleste av de sykehusansatte i dag bor 
i bykommunene og andelen forventes å øke på sikt. 	 	
Akuttsykehus Gjøvik	 	
Gjøvik by vil ha stor nytte av å få et større akuttsykehus t	il sentrum. 	Det k	an	 skape økt sirkulasjon i 	
sentrum og økt etterspørsel etter varer og tjenester. 	Byen har hatt en svært begrenset befolkningsvekst 	
de senere årene og et sykehus kan bidra til en ny giv. Det er imidlertid en utfordring at 
bostedsattraktivit	eten er lavere enn for Lillehammer og Hamar	, slik at et 	akutt	sykehus i byen ikke 	
nødvendigvis vil slå ut på byveks	t og tettstedsutvikling. Dagens bosettingsmønster for de sykehusansatte 	
viser at Toten 	står relativt sterkt hva angår bostedspreferanser. Kun 	65 prosent av de ansatte som bor i 	
Gjøvikregionen bor i Gjøvik	, mot 88 prosent for Lillehammer. Det kan bety at en effekt av å legge et 	
sykehus til Gjøvik vil være positivt for tettstedsutviklingen i Gjøvik	regionen	, og vil også kunne gi	 effekt på 	
byutvikli	ngen i Gjøvik	. De ansatte ved 	Mjøs	sykehuset	 vil ha flere alternative jobbmuligheter ved å velge 	
Gjøvik som bostedsvalg; akuttsykehus, 	Mjøssykehuset	 og primærhelsetjenesten.	 For ansatte ved 	
Mjøssykehuset	 på Moelv vil Gjøvik møte konkurranse fra Lillehammer 	som bostedsvalg.	 	
Alternativ 4 med Moelv og Gjøvik	 	
Begrenset effekt for Moelv og stor effekt for 	by	- og 	tettstedsutvikling i Gjøvik.	 Lillehammer forventes også 	
å hente ut synergier som bostedsvalg og dermed konsekvenser for by	- og tettstedsutviklingen. 	Dett	e 	
henger sammen med at Gjøvik og Lillehammer også antas å bli bostedsvalg for de sysselsatte ved 
Mjøssykehuset på Moelv.	 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag til 2040	 	o 	Moelv 	+4137	 	o 	Hamar 	-892	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer 	-1503	 	o 	Elverum 	-1087	 	o 	Gjøvik 	+285	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 62 	 	
 
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Moelv	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
I dette alternativet vil 
Gjøvik komme best 
ut. Utfordringen er at 
bostedsattraktiviteten 
og urban kvalitet er 
svakere enn for 
Hamar og Lilleham	-	
mer. Det kan 
innebære at 
bostedsvalg for 
ansatte i Moelv i 
stedet velger Hamar. 
Dette kan svekke 
situasjonen for	 de to 	
byene med høyest 
bostedsattraktivitet 
og urban kvalitet. 	 	
Begrenset 
effekt	 	
Negativ effekt på 
Hamars 
potensial som 
boligmarked og 
urban utvikling. 
Usikkert mht 
bostedsvalg for 
sysselsatte i 
Moelv. Hamar 
kan bli et 
preferert 
bostedsvalg. 
Urvan vekst 
svekkes når 
sykehuset 
forsvinner. 
Bygningene 
ligger imidlertid 
egnet i en 
kunnskapsklynge 
og kan 
videreutvikle 
denne.	 	
Negativt ved at 
den største 
arbeidsplassen i 
bysentrum 
forsvinner. 
Svekker urban 
vekst	 og svekker 	
også 
Lillehammer	 som 	
boligmarked.	 	
Svært s	tor 	
positiv effekt for 
Gjøvik som følge 
av et nytt stort 
sykehus på 
Moelv som åpner 
for pendler	-	
muligheter og 
økt etterspørsel 
etter boliger. 
Det forventes 
vekst innen 
helse	-relaterte 	
tjenester som 
kan gi synergier 
dersom disse 
samlokaliseres 
med sykehuset	. 	
Det vil gi urban 
vekst.	 	
Svært negativ 
effekt	 på 	
boligutvikling og 
urban vekst.	 	
 
Alternativ 5 Brumunddal Lillehammer	 	
 	
Hovedsykehus Brumunddal	 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag til 
2040	 o 	Brumunddal +4137	 	o 	Hamar 	-892	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer	 +35	 	
o 	Elverum 	-1087	 	o 	Gjøvik 	-1253 	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 63 	 	
Brumunddal er større enn Moelv og har derfor et lite potensial til å oppnå synergier i form av by	- og 	
tettstedsvekst. Synergiene kan skje i form av etablering av hotell, en større togstasj	on, noe 	økt 	
omsetning innen blomster og transport kan gi effekter i sentrum. Men det forventes at Hamar vil ta den 
største effekten av et stort sykehus i Brumunddal	 fordi avstanden kun er 15 minutter og allerede er 	
innenfor Hamars BA	-region. Hamar er regionsenter 	for Ringsaker kommune og det eksisterer en 	
betydeilg interaksjon mellom de to kommunene. Ringsaker tar imidlertid i dag ut en del av boligmarkedet 
i Hamar	-regionen slik at det kan forventes boligvekst i Ringsaker med et hovedsykehus i Brumunddal. 	
Det gir n	egativ effekt på tettstedsutviklingen i form av økt spredning og økt bruk av transport.	 	
 
Akuttsykehus Lillehammer	 	
Det vil være svært positivt for by og tettstedsutvikling	en både i mjøsregionen 	gener	elt og i Lillehammer 	
spesiel	t dersom byen får et akuttsyke	hus. Lillehammer har en høy bostedsattraktivitet	, og av de som jobber 	
på sykehuset i dag	, bor de fleste i byen. 	Med vekst i boligmarkedet vil tilbud og omsetning av aktiviteter 	
og opplevelser øke	, og byen vil samtidig bli enda mer attraktiv som turistdesti	nasjon og for hyttegjester i 	
de 30	 000 hyttene i regionen. Alt handler om at det blir tilstrekkelig antall mennesker i byen og i sirkulasjon 	
i byen. Sykehuset har en gunstig lokalisering med kort avstand til buss	- og togstasjon. Gangaksen krysser 	
Storgata 	som er Lillehammers bykjerne. 	Med vekst i Lillehammer kan det genereres utvikling som er positiv 	
for hele regionen. I en region som er helt på grensen av fraflytting, er det svært viktig å stimulere til 
byvekst. Et sykehus i denne størrelsen vil være en sl	ik stimulans.	 	
Alternativ 5 Brumunddal 	– Lillehammer	 	
En liten effekt på byutvikling i Brumund	dal	, svært stor effekt for Lillehammer og stor effekt for Hamar	. 	
Årsaken vil være at ved å velge Lillehammer som bosted vil man ha jobbmuligheter både på akuttsykeh	uset 	
og Mjøssykehuset i tillegg til i primærhelsetjenesten.	 	
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Brumunddal	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
I dette alternativet vil 
Lillehammer og 
Hamar komme best 
ut. 	Høy	 bosteds	-	
attraktivitet	 i begge 	
byer og høy	 urban 	
kvalitet 	i Hamar 	
styrker Hamar som 
bostedsvalg for 
ansatte i 
Brumunddal. Dette 
forventes å gi 
Innlandet en sterk 
motor som kan løfte 
fylket båd	e mht 	
bostedsattraktivitet 
og kraftsenter for 	
Noe effekt	 	Svært stor 
positiv	 effekt 	
på Hamars 
potensial som 
boligmarked 
og urban 
utvikling. 	 	
Svært stor positiv 
effekt for 
Lillehammer som 
følge av et nytt 
stort sykehus i 
Ring	saker som 	
åpner for pendler	-	
muligheter og økt 
etterspørsel etter 
boliger. Det 
forventes vekst 
innen 
helserelaterte 
tjenester som kan 
gi synergier 
dersom disse 	
Negativ effekt 
for Gjøvik som 
mister en stor 
arbeidsplass i 
sentrum	. 	
Svært negativ 
effekt for 
bostedsutvikling 
og urban vekst.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 64 	 	
kloke hoder. Urban 
vekst følger.	 	
samlokaliseres med 
sykehuset.	 	
Alternativ 6 Brumunddal Gjøvik	 	
 	
Hovedsykehus Brumunddal	 	
Brumunddal er større enn Moelv og har derfor et lite potensial til å oppnå synergier i form av by	- og 	
tettstedsvekst. Synergiene kan skje i form av etablering av hotell, en større togstasjon, noe økt omsetning 
innen blomster og 	transport kan gi effekter i sentrum. Men det forventes at Hamar vil ta den største 	
effekten av et stort sykehus i Brumunddal fordi avstanden kun er 15 minutter og allerede er innenfor 
Hamars BA	-region. Hamar er regionsenter for Ringsaker kommune og det eks	isterer en betydeilg 	
interaksjon mellom de to kommunene. Ringsaker tar imidlertid i dag ut en del av boligmarkedet i Hamar	-	
regionen slik at det kan forventes boligvekst i Ringsaker med et hovedsykehus i Brumunddal. Det gir 
negativ effekt på tettstedsutvikl	ingen i form av økt spredning og økt bruk av transport.	 	
Akuttsykehus Gjøvik	 	
Gjøvik by vil ha stor nytte av å få et større akuttsykehus til sentrum. Det kna skape økt sirkulasjon i 
sentrum og økt etterspørsel etter varer og tjenester. Byen har hatt en svært	 begrenset befolkningsvekst 	
de senere årene og et sykehus kan bidra til en ny giv. Det er imidlertid en utfordring at 
bostedsattraktiviteten er lavere enn for Lillehammer og Hamar slik at et nytt sykehus i byen ikke 
nødvendigvis vil slå ut på byvekst og te	ttstedsutvikling. Dagens bosettingsmønster for de sykehusansatte 	
viser at Toten står relativt sterkt hva angår bostedspreferanser. Kun 65 prosent av de ansatte som bor i 
Gjøvikregionen bor i Gjøvik mot 88 prosent for Lillehammer. Det kan bety at en effekt 	av å legge et sykehus 	
til Gjøvik vil være positivt for tettstedsutviklingen i Gjøvik	-Toten, men mer begrenset effekt på 	
byutviklingen i Gjøvik	 	
Alternativ 6 Brumunddal 	– Gjøvik	 	
En liten effekt på byutvikling i Brumunddal,	 men svært 	stor 	effekt på	 tettstedsu	tvikling 	i Gjøvikregionen i 	
tillegg til at det forventes mye byvekst i Gjøvik. En etablering av et sykehus i Brumunddal forventes å gi 
svært 	stor effekt for Hamar.	 	
 	
Endring i antall arbeidsplasser fra i dag til 
2040	 o 	Brumunddal +4137	 	o 	Hamar 	-892	 	o 	Ottestad 	-782	 	o 	Lillehammer 	-1503	 	
o 	Elverum 	-1087	 	
o 	Gjøvik 	+285	 	o 	Reinsvoll 	-508

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 65 	 	
 
Samlet effekt på 
urban vekst og 
bostedsattraktivitet	 	
Brumunddal	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
I dette alternativet vil 
Hamar komme best 
ut. Høy bosteds	-	
attraktivitet og høy 
urban kvalitet i 
Hamar styrker Hamar 
som bostedsvalg for 
ansatte i 
Brumunddal. Dette 
forventes å gi 
Innlandet en sterk 
motor som kan løfte 
fylket 	både mht 	
bostedsattraktivitet 
og kraftsenter for 
kloke hoder. Urban 
vekst følger.	 	
Noe effekt	 	Svært stor 
positiv effekt på 
Hamars 
potensial som 
boligmarked og 
urban utvikling	 	
og som senter 
for kloke hoder.	 	
Negativt ved at 
den største 
arbeidsplassen i 
bysentrum 
forsvinner. 
Svekker urban 
vekst.	 	
Lillehammer 
som bostedsvalg 
for sykehus	-	
ansatte svekkes 
betydelig. Kan 
bli svært 
negativt for 
Lillehammer.	 	
Positiv effekt for 
Gjøvik som kan 
videreutvikle 
synergiene 
mellom NTNU og 
sykehuset	. Det 	
forventes vekst 
innen helse	-	
relaterte 
tjenester som 
kan gi synergier 
dersom disse 
samlokaliseres 
med sykehuset. 
Lokaliseres de 
ved NTNU fr det 
ingen effekt på 
urban utvikling	 	
Svært negativ 
effekt for 
bostedsutvikling 
og urban vekst	 	
 
Tabellarisk oppsummeri	ng	 	
 
 	Biri	 	Moelv	 	Brumund	-	
dal	 	
Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar 	 	Elverum	 	
Altenativ 1 Bi	-H 	0 	 	 	++	 	++	 	++	 	---	 	
Alternativ 2 Bi	-E 	0 	 	 	++	 	++	 	+ 	+++	 	
Alternativ 3 M	-L 	 	+ 	 
 	
++	+ 	+ 	- 	+ 	---	 	
Alternativ 4 M	-G 	 	+ 	 	+ 	- 	+++	 	+ 	---	 	
Alternativ 5 Br	-L 	 	 	++	 	+++	 	- - - 	+++	 	+ 	- 	
Alternativ 6 Br	-G 	 	 	 	++	 	- - - 	+++	 	+++	 	+ 	- 	
Tabell 	5-1 	Oppsummert om alternativene	 	
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i 	by	- og tettstedsutvikling	, men 	med 	
alternativ 5 	som	 det beste alternativet fordi det gir effekter på de to byene som i dag har høyest urban 	
kvalitet, høyeste bostedsattraktivitet og 	dermed 	stør	st potensial for å vokse. Nærheten til Hamar gjør at 	
Innlandets 	største by	 kan ta ut vekst	. Hamar og Lillehammer har størst potensial for å trekke til seg unge 	
flinke helsearbeidere og tilby dem gode 	oppvekstsvilkår	 for barna deres, jobb til begge to og de	rmed også 	
bidra til å vitalisere byene og bidra til etterspørsel av varer og tjenester som er grunnlaget for byvekst.	 	
Virkningene knytter seg til sirkulasjon av folk gjennom byenes sentrum. Sykehusene i Lillehammer og 
Hamar har en gunstig 	lokalisering ift kort gangavstand til kollektivt knutepunkt	 for arbeidsreiser. 	Ved å 	
opprettholde sykehus her vil det gi positiv effekt for sentrum og effekten øker i takt med generell

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 66 	 	
urbanisering og flere tilbud i byer som arbeider for sentrumsfortetting	 og utvikling	, noe både Hamar og 	
Lillehammer gjør.	 	
Virkningene knytter seg videre 	også 	til 	byenes bostedsattraktivitet	. Virkninger oppstår ved hvor	 de ansatte 	
ved mjøssykehuset velger bosted ettersom verken Biri, Moelv eller Brumunddal 	har de kvaliteter s	om unge 	
arbeidstakere med familie forventes å legge til grunn ved bostedsvalg fremover. Ansatte ved 	Mjøssykehuset 	
vil naturlig også velge bosted der det gis flest arbeidsmuligheter for de med helsefaglige kvalifikasjoner og 
for deres partnere. Forventet pr	ioritering er som følger; 1) Hamar tettsted 2) Lillehammer 3) Gjøvik/Toten. 	
På dette	 grunnlaget kommer Lillehammer svært godt ut	 om akuttsykehuset her,	 fordi byen vil være 	
bostedsattraktiv for både de ansatte ved akuttsykehuset og 	Mjøssykehuset	. Tilsvarend	e kommer Hamar 	
godt ut om sykehus legges nær eller i Hamar.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA By	- og tettstedsutvikling	 67 	 	
6 	Referanser	 	
Barlindhaug. (2018). 	Bo	- og flyttemotiver blant barnefamilier i Oslo. NIBR rapport 2018:14.	 	
Bell, D. (2016). 	Six things you should knov´w about future city development.	 	
Centre for Cities. (2013). 	Beyond the HIgh Street 	- Why our city centres reaslly matter.	 	
Damwad. (2014). 	Utredning om serveringsnæringen for Nærings	- og fiskeridepartementet.	 	
Florida, R. (2002). 	The Rice of The Creative Class.	 	
Forskning.no. (2019). 	Her er kommunene vi flytter fra	 og til. Hentet fra demografi, samfunnsgeografi, 	
samfunnskunnskap 	- nordmenn på flyttefot.	 	
Gjøvik kommune. (2011). 	Strategi for byutvikling.	 	
Glaeser, E. L. (2001). 	Consumer City	 (Journal of Economic Geography. utg.).	 	
Hedmark fylkeskommune. (2016). 	En ny 	region 	- Hedmark og Oppland?	 	
Huseierne.no. (2013). 	Eldre vil ha leiligheter.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet . (2018). 	Statlig planretningslinjer for samordnet bolig	-, 	
areal	- og transportplanlegging.	 	
Krugman, P. R. (1997). 	Developmetn, Geograph	y and Economic Theory	 (MIT press. utg.).	 	
Kuper, S. (2020). 	Which towns and cities will be post	-pandemic winners.	 The Financial Times.	 	
Menon Economics. (2017). 	Den tette byens verdi. 	(Menon publikasjon 44/2017. utg.).	 	
Miljøverndepartementet (senere KMD). (2	008). 	Rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre.	 	
Miljøverndepartementet. (1999). 	Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.	 	
Nærings	- og fiskeridepartementet. (2018). 	Handelsnæringen 	-når kunden alltid har nett. Meld. St. 9 	
2018	-2019.	 	
OECD. (	2012). 	Promoting growth in all regions.	 	
Porter, M. (1990). 	Competitive Advantage of Nations.	 	
Rice, V. a. (2006). 	Spatial dererminants of productivilty. Analysis for the regions of Great Britain.	 	
Ruud, M. (2009). 	Unges boligpreferanser NIBR notat 2009:10	6. 	
SSB. (2019). 	Diverse tabeller hentet fra statistikkbanke.	 	
Storper, M. (2011). 	Why do regions develop and change? The challenge for geography and economics.	 	
Vestby, G. (2015). 	Flytting gjennom livsløpet.	 	
Vista Analyse. (2016). 	Kirkeby og Kallerud 	- bydelssenter eller storhandelsområde?	 	
Vista Analyse. (2017). 	Handels	- og sentrumsanalyse Asker sentrum.	 	
Vista Analyse. (2020). 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for 	
perioden 2008	-2018.	 	
Vista Analyse og Rambøll. (20	17). 	Nærings	- og handelsanalyse Lillehammer.	 	
Vista Analyse, Dyrvik arkitekter. (2020). 	Handels	- og næringsanalyse Hamar.	 	
Vista Analyse, Rambøll . (2017). 	Elverum byområde. Handelsanalyse.

Feil! Det er ingen tekst med 	den angitte stilen i dokumentet.	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.	 	1	 	
 	
 	 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
oybe@cowi.com
CreationDate
2020-12-04T10:55:23+01:00
Producer
macOS Versjon 10.15.7 (bygg 19H114) Quartz PDFContext, AppendMode 1.1
ModDate
2021-02-04T07:48:27+00:00
Pages
70