Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Report 2014/

Hanne Toftdahl

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Author(s)	Hanne Toftdahl
Download	file_download (19.2 MB)
Read in browser	PDF

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 3 av 81 Innhold 1!Innledning 6!1.1!Bakgrunn og problemstilling 6!1.2!Avgrensning av oppdraget 6!1.3!Forutsetninger – ramme for oppdraget 7!1.4!Analysegrunnlag 8!1.5!Lokaliseringsalternativer 9!2!Mål 12!2.1!Fastsatte mål for helsevesenet 12!2.2!Nasjonale mål gjennom lov og forskrifter 14!2.3!Regionale mål 18!2.4!Oppsummering 20!3!Teoretisk bakgrunn 21!3.1!LokaliseringsTeorier 21!3.2!Empiriske studier 25!3.3!Miljø teori 27!4!Næringsutvikling i dag og i framtiden 29!4.1!innledning 29!4.2!næringsutvikling i regionen - status 30!4.3!Arbeidskraft 31!4.4!Oppsummering 39!5!Miljømessige forhold i dag og i framtiden 41!5.1!Definisjon av oppgaven 41!5.2!Transport 42!5.3!Forurenset grunn 45!5.4!Kulturminnevern 45!5.5!Landbruksjord 46!5.6!Energi 47!5.7!Støy 48!5.8!Oppsummering 50!6!Bosetning i dag og i framtiden 52!6.1!Definisjon av oppgaven 52!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 4 av 81 6.2!Sykehus som byfunksjon 52!6.3!Teoretisk tilordning av de to lokaliseringene 53!6.4!Sentralisering av statlige arbeidsplasser og konsekvensen for bosettingen 53!6.5!Sammenlignbare data 54!6.6!Lokalisering av sykehus, arbeidsreiser og valg av bosted, Empiri og erfaringer 55!6.7!Valg av bosted avhengig av arbeidspendling 55!6.8!Pasienters valg av bosted avhengig av sykehuslokalisering 56!6.9!Bosetning ved lokalisering på Ytterkollen 56!6.10!Bosetning ved lokalisering på Brakerøya 56!6.11!Forhold til nasjonale og regionale føringer 57!6.12!Oppsummering 58!7!Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil 59!7.1!Byutvikling 59!7.2!Identitet og urbane kvaliteter 60!7.3!Oppsummering 64!8!Samlet vurdering og anbefaling 65!8.1!Sammenstilling i swot 65!8.2!Oppsummering 66!8.3!Konklusjon 73!9!Andre forhold 75!9.1!Generelt 75!9.2!Framdrift 75!9.3!Grunnforhold 76!9.4!Infrastruktur 77!10!Kildehenvisninger 79!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 5 av 81 Sammendrag Analysen ser på de samfunnsmessige virkninger for to ulike alternative lokaliseringer av Drammen sykehus; Ytterkollen i Nedre Eiker og Brakerøya i Lier og Drammen kommune. Analysen bygger på føringer lagt gjennom nasjonale og regionale mål og strategier for utvikling innen følgende tema: Næringsutvikling, bosetting, miljø, byutvikling og urban kvalitet Det er kun benyttet eksisterende kilder og datagrunnlag, men det er gjennomført samtaleintervjuer med sentrale personer i planetatene i regionen. SWOT-analysen knytter seg til faktorer på overordnet nivå der politiske, markedsmessige og økonomiske forhold påvirkes av en flytting/etablering av sykehuset. Det er gjort en PEST-analyse (Political, Economical, Social, Tecknological) En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksområde vil i stor grad påvirke byutviklingen i Drammen og byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkollen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektor er pådrivere for at privat sektor gjennom for eksempel handelsstanden skal etablere sin virksomhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes for å oppnå vitalisering av et sentrum i forvitring i kampen mot kjøpesentrene. Dersom en velger å flytte offentlig virksomhet ut av sentrum bidrar det til å gjøre det enda vanskeligere å drive kommersiell virksomhet innen handel og tjenesteyting i sentrum. Noen av de økonomiske konsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkollen i Nedre Eiker kan bli store. Det kan forventes å bidra til økt bilbruk og dermed økte klimagassutslipp. For Drammen sentrum kan det gi redusert omsetning i varehandelen , selv om omsetningen forventes å øke i Gulskogen senter og sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles og kollektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkollen, Det vil samtidig redusere potensialet for samarbeid og næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjon og eksisterende ”brain hub” i Drammen (Papribredden) fordi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum som sosial arena. Arbeidstakere som i dag jobber ved sykehuset trekkes ut av sentrum og har dermed i mindre grad behov for å bruke sentrum som en naturlig del av gangaksen mellom sykehus og kollektive knutepunkt. Det kan også bidra til å svekke Drammen som en sosial arena fordi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil også være lenger avstand til høyskolen og Vitensenteret som har stort behov for sykehuset i en klyngekonstellasjon med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknologiske utvikling og derigjennom effektivisering og modernisering. Tilknytning til den teknologiske kompetansen med konsulentmiljøer, Vitensenteret og høyskolen vil være svært viktig for begge parter i målet om å videreutvikle kompetanse og utvikling i en sykehusmessig teknologisk utvikling. Tomta på Brakerøya er den som har best måloppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 6 av 81 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF som skal erstatte Drammen Sykehus, og samlokalisere deler av funksjoner fra lokalsykehuset i Kongsberg og samle psykiatrien i helseforetaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige konsekvenser ved bygging av et sykehus på to lokaliseringer, den ene i Drammen (Brakerøya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkollen). Oppdragsbestillingen er å drøfte følgende tema i lys av nasjonale og regionale samfunnsplaner: o Drøfte potensial for næringsutvikling ved de to alternativene o Drøfte miljømessige forhold ved de to alternativene o Drøfte bosetning i dag og framtidige bosetningsmønster ved de to alternativene o Drøfte potensial for byutvikling og urban kvalitet ved de to alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De omtalte punktene er analysert på et overordnet nivå og bygger på sammenstilling av planmessige føringer, teori, relevant empiri og tilgjengelig dokumentasjon og analyser. En sentral utfordring har vært tilgang på empirisk dokumentasjon av virkninger av sykehusetableringer. Med en kort tidsramme for utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennomført noen undersøkelser, modellberegninger eller annet som kan gi ny informasjon. Analysen baserer seg på eksisterende kilder og rapporter som har relevans for oppgaven. Det er i besvarelsen fokusert på framtidige konsekvenser, det vil si 2025 og seinere. Nå situasjon i 2014 har ikke hatt fokus. Det ble gjennomført intervjuer med relevant personell i kommunene og fylket

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 7 av 81 Fagteamet har bestått av følgende fagpersoner: Hanne Toftdahl fra Vista Analyse Christiane Jöhnk fra C. F. Møller Anette Olshausen fra Norconsult Tone Haraldsen, Dekan ved Avdeling for samfunnsvitenskap ved Høyskolen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet og kommet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER – RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget for denne analysen omfatter kun to alternative lokaliteter. Disse er Brakerøya og Ytterkollen Følgende forutsetninger er lagt av Vestre Viken som oppdragsgiver • Det skal etableres en ny togstasjon i umiddelbar nærhet til Brakerøya lokaliteten • Signalene så langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en togstasjon ved Ytterkollen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, må en forutsette at sykehusprosjektet tar kostnadene for en etablering. Sykehusprosjektet har lagt inn kostnadene for en ny stasjon i Idèfaserapporten. I oppdraget skal det analyseres på fordeler og ulemper ved to situasjoner: A) etableres en ny jernbanestasjon. B) etableres ikke ny jernbanestasjon. • Problemstillinger knyttet til forurenset grunn og grunnforhold vurderes i andre rapporter og omtales derfor bare kort her. • Antall ansatte i det nye sykehuset forutsettes å være dekket opp av dagens ansatte i Kongsberg og Drammen. Det legges til grunn en forventet økt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at etterspørselen etter kompetanse over tid vil øke. • Det skal ikke etableres sentrallager på sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg på frakt til sykehuset fra diverse leverandører, for intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. • Antall pasienter i det nye sykehuset forutsettes å øke med befolkningsveksten. Økt pasientbelegg løses delvis ved effektivisering, men personalet vil øke i framtiden. Se Utviklingsplan- og Idèfaserapporten. Drammen sykehus skal ha følgende funksjoner: • Områdefunksjon for følgende kommuner: • Alle i Buskerud • Asker og Bærum¨’ • Svelvik og Sande • Jevnaker Psykiatrisk sykehus for hele regionen, Lier sykehus er under avvikling og aktiviteten på Blakstad sykehus skal overflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til Bærum sykehus. Se Idèfaserapporten.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 8 av 81 Lokal sykehus for følgende kommuner: • Kommunene i Drammensregionen. • Kommunene i Numedal • Kongsberg 1.4 ANALYSEGRUNNLAG Analysen bygger på bruk av følgende metoder: 1. Dokumentanalyse 2. Samtalende intervjuer etter intervjumal 3. Bruk av statistikk 4. SWOT-analyse ( oppsummering av resultater etter styrker, svakheter, muligheter og trusler) 1.4.1 Dokumentanalyse Analysen bygger på sekundær data. Det er ikke innhentet nye data i forbindelse med denne analysen. Følgende kilder er brukt : • Mål definert i styrende dokumenter • Ulike analyser gjennomført om tiltaket • Andre analyser/empiri gjennomført i forbindelse med andre sykehuslokaliseringer for andre helseforetak • Overordnede planer og rammebetingelser – nasjonalt og regionalt nivå • Generell teori/empiri nasjonalt og internasjonalt som verktøy • Andre analyser og muntlige kilder (Vestre Viken) 1.4.2 Samtaleintervjuer Det er gjennomført samtaleintervjuer. Det er først og fremst sentrale personer innen den offentlige forvaltning som er intervjuet etter en felles intervjumanual (se vedlegg) med åpne spørsmål. 1.4.3 Statistikk Det er benyttet ulik statistisk grunnlag. Noen eksempler er som følger: o Pendlerstatistikk o Befolkningsstatistikk og –prognoser o Varehandelsstatistikk og kjøpesenterstatistikk o Næringsstatistikk o Sysselsettingsstatistikk

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 9 av 81 1.4.4 SWOT Resultatene!oppsummeres!i!en!SWOT!analyse!med!styrker!og!svakheter!samt!hvilke!eksterne!trusler!og!muligheter!–!med!og!uten!nytt!sykehus!på!de!to!lokalitetene.!!!1.5 LOKALISERINGSALTERNATIVER 1.5.1 Regionale forutsetninger Dette avsnittet illustrerer de regionale forutsetningene for lokaliseringene og beskriver de to aktuelle tomtene. Ytterkollen og Brakerøya ligger i Drammensregionen sørøst for Oslo. Regionen inngår i storbyregionen til Oslo. Befolkningen vokster sterkt og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. Oslo-regionen har vokst fra 1,26 millioner innbyggere i 2002 til 1,44 millioner innbyggere i 2011 (SSB 2013). Dette er en økning med 11 %. Figur 1-1Befolkningstetthet i Oslo-regionen, 2010. Kilde SSB Drammen er administrativt sentrum i Buskerud fylke som strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden. Store dalfører med elver strekker seg fra høyfjellet mot havet. Den største delen av befolkningen bor ved kysten sørøst i regionen. Antall innbyggere per kommune ved kysten

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 10 av 81 ligger mellom 30.000 og 100.000 innbyggere. Innlandskommunene har mindre enn 10.000 innbyggere. Røde ringer på kartet tilsvarer områder med 100.000 innbyggere. Helseforetaket Vestre Viken dekker Buskerud Fylke og i tillegg enkelte kommuner i Akershus Fylke (Asker og Bærum) og Vestfold (Sande og Svelvik) og Oppland Fylke (Jevnaker). Innbyggertallet i Vestre Viken HF var i 2011 ca. 450.000. Det antas at innbyggertallet vil øke til ca. 535.000 i 2025 og til ca. 590.000 personer i 2040. Andelen innbyggere som er over 60 år vil øke fra 21 % til 25 %. (Deloitte/SSB 2011). 1.5.2 Beskrivelse av tomtene I kartet under er mange av utredningsalternativer satt opp. I denne analysen gjelder kun Brakerøya og Ytterkollen. Figur 1-2 Oversiktskart tomtealternativer Ytterkollen ligger i kommunen Nedre Eiker mellom Drammen og Mjøndalen. Avstanden til Drammen sentrum er 5 km og 4 km til Mjøndalen sentrum. Oppe i skråningen syd for lokaliteten går E134 og inntil

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 11 av 81 tomta i nord går jernbanen. Delavsnitt av motorveien er blitt bygd ut til fire spor i 2002. Flaten utgjør den største sammenhengende landbruksjorden på denne strekningen. Tomten er stor og flat. Området er tilgjengelig med bil eller med buss. ! Figur 1-3 Lokaliseringsalternativet Ytterkollen !Brakerøya Brakerøya er del av det industrielle havneområde i Drammen som er under transformasjon. Kommunegrensen mellom Drammen og Lier krysser tomten. Område ligger ved en eksisterende jernbanestasjon og ved E 18. Avstanden til sentrum i Drammen er 1,5 km. Tomten inngår i havneområdet som skal utvikles til en ny bydel: «Fjordbyen» på Lierstranda. Det er planlagt en høy utnyttelse med boliger, næring og offentlige funksjoner. Figur 1-4 Lokaliseringsalternativet Brakerøya

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 12 av 81 2 Mål 2.1 FASTSATTE MÅL FOR HELSEVESENET Overordnet sett er helsevesenets formål å sørge for befolkningens helse i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. Dette fremgår av helseforetaksloven: Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. (LOV 2001-06-15 nr 93: Lov om helseforetak m.m, § 1) . 2.1.1 Vestre Vikens mål Vestre Viken planlegger fremtidens sykehustilbud for befolkningen i Vestre Vikens helseområde. Følgende dokumenter formulerer mål: ! Strategi 2025, godkjent av styret i Vestre Viken HF 21. desember 2011 (sak 115/2011), denne legger føringer for alle sider av sykehusdriften ! Fase 1 Vestre Viken «Utviklingsplan» datert 5. desember 2012 og godkjent av styre 19. juni 2013 (sak 36/2013), ! Fase 2 Vestre Viken «Idefaserapporten» som er sendt på høring av styret (sak 67/2013) bygger videre på de mål som er utarbeidet i dokumentene over. Videre er målsettingene og kravene som er satt opp i dokumentene vurdert i forhold til de fokusområdene dette oppdraget har. De punktene som er markert med grått er vurdert til å ikke være direkte relevante i forhold til fokus for dette oppdraget

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 13 av 81 Figur 2-1 Strategi 2025 med definerte hovedmål. !Figur 2-2Utviklingsplanens definerte hovedmål. !Viktige momenter som er knytte til lokalisering av sykehus er satt opp: ! Kort og akseptabel reiseavstand for flertallet av dem som skal oppsøke sykehuset – (pasienter, pårørende og ansatte samt samarbeidspartnere). ! Lokalisering i sentralt eller bymessig strøk – med gode kommunikasjonsforhold, nærhet til hovedferdselsårer, jernbane og med bredt tilbud av kommunikasjonsmidler (buss, gode parkeringsmuligheter ved bruk av egen bil). Gjerne med gangavstand, eller mulighet for å sykle, til jobb for ansatte 1.Sikre!kvalitet!i!helsetjenestene!på!høyt!nivå!nasjonalt!og!internasjonalt!!2.Være!et!attraktivt!sykehus!med!god!tilgjengelighet!for!pasienter,!pårørende!og!ansatte!!3.Ha!gode!sammenhengende!behandlingskjeder!for!akutt!og!planlagt!behandling!!4.Samlokalisere!sykehuspsykiatri!og!somatikk!!5.Ha!forskning!og!undervisning!på!høyt!nivå!!6.Dekke!minst!80!%!av!sykehustilbudet!til!befolkningen!innen!eget!område!!7.Være!kostnadseffektivt!(drift)!på!nivå!med!de!beste!i!landet!!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 14 av 81 Ved valg av tomt er det satt opp følgende som må undersøkes: 1. Tomtens størrelse bør være på 250 mål 2. Tomtens beliggenhet bør være i nærheten av jernbane og hovedvei som riksvei eller europavei 3. Reiseavstander skal være kortest mulig for akuttransport, pasienter og ansatte 4. Tomten bør være topografisk uten sterk skrånende terreng eller sterkt kupert terreng 5. Tomtens byggbarhet og grunnforhold må være akseptable 6. Tomtens utforming må egne seg for formålet. En smal og lang tomt kan ikke benyttes 7. Miljøhensyn av hensyn til nærmiljø og samfunn for øvrig 8. Helikopterlandingsplass for akuttransport 9. Avklare med reguleringsmyndighet, tomteeiere, vegvesen og jernbaneverket før endelig valg 10. Avklaring vedrørende eventuelle fredninger av bygninger, arkeologiske funn på tomten 11. Avklaring vedrørende tilgang til energi, vann og avløp 2.2 NASJONALE MÅL GJENNOM LOV OG FORSKRIFTER Under gjennomgås nasjonale og regionale rammer og føringer for å se hvilke samfunnsmål som er gjeldene. De to lokalitetenes egnethet drøftes i forhold til disse samfunnsmessige mål og føringer. I tillegg trekkes også fram lovverk som legger føringer for ønsket samfunnsutvikling som er særlig aktuelle ved vurdering av de to lokalitetene. 2.2.1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (LOV-2013-06-21-61) har følgende formålsparagraf: Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjons hemmende barrierer og hindre at nye skapes.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 15 av 81 2.2.2 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (LOV-2011-06-24-29) har følgende formålsparagraf: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 2.2.3 Statlige planretningslinjer (§ 6-2) Brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Klima- og energiplanlegging (datert 4. september 2009) Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: o Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. o Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. o Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. o Areal og transportplanlegging(datert 20. august 1993) o Målet med disse statlige planretningslinjene er: o Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 2.2.4 Kongelig res 2011. Statens forventninger Hvert fjerde år gir staten uttrykk for sine forventninger til hvilke oppgaver som skal løses gjennom kommunal og regional planlegging. Det siste forventningsbrevet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Her var følgende hovedfokus: 1) Klima og energi. Det forventes bl.a. at det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. 2) By og tettstedsutvikling. Det forventes bl.a. at det hindres nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder, en arealbruk som bygger opp under kollektiv-, sykkel- og gangtransport, handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport, vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. 3) Samferdsel og infrastruktur. Det forventes bl.a. at areal- og transportplanleggingen samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes, unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. 4) Verdiskaping og næringsutvikling. Det forventes bl.a. at det legges til rette for næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. 5) Natur, kulturmiljø og landskap. Det forventes bl.a. omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer begrenses.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 16 av 81 6) Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Det forventes bla. styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. 2.2.5 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for landet I NOU 2011:3, Kompetansearbeidsplasser – drivkraft i hele landet, peker departementet på hvordan Norge med sin høyt utdannete befolkning, har et konkurransefortrinn i kunnskapsintensive næringer. I meldingen pekes det på at det er sannsynlig – og ønskelig fra et ressursperspektiv – at veksten i norsk næringsliv hovedsakelig skjer innenfor næringer som nyttiggjør seg av arbeidskraft med høyere utdanning. Tilgangen på arbeidsplasser styres av hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Meldingen fremhever at ”hodene blir stadig viktigere” og at kompetanseintensive arbeidsplasser og høyere utdanning vokser i takt og er gjensidig forsterkende. Kompetansearbeidsplasser har betydning både for omstilling av norsk økonomi og regional utvikling. Meldingen peker på at det er grunn til å anta at lokaliseringsbetingelsene for kompetansebedrifter er forskjellig fra det som gjelder for annen industri. Utvalget mener det er viktig å styrke regionale sentra for å skape attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner og økt dynamikk i arbeidsmarkedet. Regioners attraktivitet kan økes gjennom fokus mot: o Robuste arbeidsmarkeder o Flere kompetansearbeidsplasser o Styrket rekruttering o Regional kunnskapsinfrastruktur (vår utheving) o Omstilling Utvalget fremmer blant flere følgende forslag til tiltak: " Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder. " Gi universiteter og høyskoler sterkere insentiver til å samarbeide med lokalt næringsliv. Utvalget oppfordrer til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og offentlige og private arbeidsgivere for å sikre relevansen og finansieringen av desentralisert etter- og videreutdanningstilbud 2.2.6 Klimameldingen Meld. St. 21, (2011–2012) Miljøverndepartementet I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål. • Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. • Norge skal være karbonnøytralt i 2050. • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 17 av 81 Dette skal blant annet oppnås gjennom følgende: … Ha som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. 2.2.7 Distriktsmeldingen: Ta heile Noreg i bruk Meld. St. 13, (2012–2013) Regional – og kommunaldepartementet ”Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Vi vil nytte dei menneskelege og naturgjevne ressursane i heile landet for størst mogleg nasjonal verdiskaping, sikre likeverdige levekår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil.” 2.2.8 Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion St.meld. nr. 31 (2006-2007), Regional – og kommunaldepartementet Meldingen formulerer i kapittel 9 mål for lokal utvikling og definerer roller og virkemidler: ”Områdeutvikling og attraktiv hovedstad Ut fra regjeringens ønske om vekstkraftige byer som er drivkraft i nasjonal og regional utvikling, vil vi føre en offensiv politikk for å utvikle byens kvaliteter, fortrinn og muligheter. Regjeringen vil derfor styrke hovedstadens stedskvaliteter og bidra til balansert utvikling i hovedstadsregionen gjennom tiltak for bedre miljø, inkludering og reduserte levekårsforskjeller i områder med særlige utfordringer.” Målet skal nås gjennom bruk av følgende virkemidler: • Lokaliseringsbeslutninger som støtter lokale og regionale planer for en bærekraftig byutvikling. • Utforming av statens bygg og anlegg • Områdesatsinger som fremmer en balansert byutvikling, inkludering og forbedringer av levekår – i samarbeid med kommunen. • God strategisk bruk av statlig eiendom. Strategisk bruk av eiendom betyr i denne sammenhengen regjeringens vilje til å bruke statens eiendom for å bidra til å oppfylle viktige strategier i lokalsamfunnet, som samordnet areal- og transportpolitikk (rett funksjon på rett sted) og for velferdssatsinger som barnehageløftet. Å utvikle gode lokalsamfunn i en attraktiv hovedstadsregion har lokale myndigheter selv ansvar for, og de har de sentrale virkemidlene. Regjeringen vil gjennom hovedstadspolitikken bidra for å løse særlige utfordringer.” 2.2.9 Folkehelsemeldingen St.meld. nr. 34 (2012-2013), Helse- og omsorgsdepartementet ”GODE STEDER GIR GODE LIV Utvikling av gode steder krever samordning med en miljø- og helsevennlig areal- og transportplanlegging. Det skal være mulig å gå eller sykle til arbeid, skole, daglig handel og i sosiale sammenhenger. Det er nødvendig å utvikle attraktive kollektivakser og kollektivknutepunkter. Kommunene må gjennom sin planlegging prioritere utbygging av både servicetilbud, boliger og næringsområder langs disse kollektivaksene og i knutepunktene. Målet er at de fleste innbyggerne skal kunne gjøre sine daglige

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 18 av 81 gjøremål nær boligene, uten å være avhengig av bil. Trenger de å forflytte seg over større avstander, skal det også være kort vei til nærmeste tog, buss eller trikkeholdeplass. Det reduserer stress, øker hverdagsaktiviteten og reduserer klimagassutslipp. I spredtbygde strøk vil god offentlig transport være viktig. I stedsutvikling vil lokalisering av sykehus, barnehager, skoler, kulturbygg, næringsliv og handel påvirke stedskvaliteter og hvordan vi innretter vårt daglige liv.” 2.2.10 Framtidens byer - KMD Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Drammen er en av de 13 Framtidens byer. Målet er å samarbeide for å bygge byer for framtiden. Med næringslivet; slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. Med staten; så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. (Vår utheving) Med innbyggerne; slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo. Framtidens byer skal i følge departementets nettside sørge for nettopp dette samarbeidet. Målet for Framtidens byer Drammen er å bidra til en bærekraftig bypolitikk. (KMDs nettside om Framtidens byer). 2.2.11 Nasjonal transportplan 2014-23 (St. meld. Nr. 26 (2012-2013) Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Universell utforming Redusere reisetider i og mellom landsdeler Halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2024 Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet Redusere avstandskostnader mellom regioner Opprettholde og styrke det høye sikkerhetsnivået i jernbane- luft- og sjøtransport Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy Bedre påliteligheten i transportsystemet Bidra til å redusere tapet av naturmangfold Redusere rushtidsforsinkelser for kollektivtransport i de fire store byområdene Begrense inngrep i dyrket jord Bedre framkommeligheten for gående og syklende 2.3 REGIONALE MÅL 2.3.1 Areal- og transportplan Buskerudbyen 2013–23, Regional plan vedtatt 7. februar 2013 Buskerudbyen har som mål at det skal bli enklere for innbyggerne å ta buss og tog og at det skal være lettere å sykle eller gå til jobben. Målet er å redusere reiser med privatbil og øke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel. Blant prioriterte satsingsområder er å fremme attraktiv by- og stedsutvikling og en arealutvikling med mindre behov for biltransport. Kollektivknutepunktene i Buskerudbyen skal være langs jernbanen; Kongsberg, Vestfossen, Hokksund, Mjøndalen, Gulskogen, Drammen, Brakerøya og Lier.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 19 av 81 Målet er å fortette innenfor en radius av 1000 meter fra disse stasjonene. Hovedmålene med relevans for denne problemstillingen er som følger: HOVEDMÅL 1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 1.1 Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. 1.2 Byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren HOVEDMÅL 2 Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 2.1 Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet. 2.2 Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig. HOVEDMÅL 3 Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner 3.1 Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. 3.2 Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. 3.3 Tilrettelegging for arealkrevende næringsliv skal ivaretas i et regionalt perspektiv i Buskerudbyen slik at konflikter med ønsket by- og tettsteds- utvikling minimeres. !2.3.2 Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen De tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en regional klimapolitikk for Osloregionen. Målet for hele Osloregionen er foreslått til: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, sett i forhold til 1991-nivået. 2.3.3 Samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsrådet er det høyeste organ for Osloregionen. Følgende strategier anbefales som premissgivende for en samarbeidsplattform for Osloregionen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon - utvikle en felles, overordnet areal- og transportstrategi for regionen Styrke kompetanse og verdiskaping - etablere utvidet samarbeid om innovasjon og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i regionen Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt - etablere utvidet samarbeid om internasjonal markedsføring av Osloregionen som en konkurransedyktig næringsregion og et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur - utvikle felles utnyttelse av investeringer i sosial infrastruktur 2.3.4 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud (2003) Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur for Buskerud er i tråd med Rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre. Fylkesdelplanen har som mål å bidra til å utvikle sterke og attraktive sentra. Planen har definert en senterstruktur med fire geografiske nivåer. Drammen, Hønefoss og Kongsberg som

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 20 av 81 regionsentre, syv distriktssentre og 16 lokalsentre (herunder Lierbyen, Mjøndalen m fl) i tillegg til nærsentre kommunene selv definerer. Nye kjøpesentre er forutsatt lokalisert innenfor avgrensede sentrumsområder i byer og tettsteder. Målet er å styrke byenes og tettstedenes rolle som handels- og tjenestesentre slik at disse fremstår som sosiale og kulturelle møteplasser. Det legges vekt på bruk av kollektive transportmidler som transportvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjonale og regionale mål, strategier og føringer som er relevante i denne problemstillingen oppsummeres som følger: o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene o Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse!o Tilby likeverdige helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen!o Sikre høy kvalitet på helsetjenester sammenliknet med nasjonalt og internasjonalt nivå!o Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte!o Reiseavstander skal være kortest mulig for akutt transport, pasienter og ansatte!o Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser bør man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til å utvikle robuste arbeidsmarkeder!o Flest mulig skal kunne gå og sykle til jobb som del av målet om økt fremkommelighet og bedret folkehelse!o Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse i tråd med nasjonale føringer.!o Utbyggingsmønsteret i Buskerudbyen skal være arealeffektivt basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder.!o Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter!o Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud.!o Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i forhold til 1991-nivå).!o Bidra!til!bevaring!av!overordnet!grøntstruktur!og!jordbruksområder.! !!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 21 av 81 3 Teoretisk bakgrunn 3.1 LOKALISERINGSTEORIER I dette avsnittet vil vi trekke frem det teoretiske grunnlaget for analysen. Til dette bruker vi teori som befatter seg med regional utvikling og lokaliseringsvalg og som vi mener er relevant for lokaliseringen av sykehuset i Drammensregionen. Vi begynner med en kort forklaring av Christallers sentralstedsteori fra 1930-tallet og fortsetter med en beskrivelse av utviklingen i etterkrigstiden med hjelp av Sieverts (Cities between cities). Til slutt vil vi redegjøre for teorier som analyserer sammenhengen mellom det som kalles «kunnskapssamfunnet» i dag og regional utvikling (Scott, Moretti). 3.1.1 Christaller – sentralstedsteorien (1936) Geografen Walter Christaller utviklet på 1930-tallet sentralstedsteorien. I det ideelle rommet utvikler det seg ifølge teorien en struktur av steder på ulike hierarkitrinn. Byene på det høyeste trinnet har funksjoner som steder på et lavere nivå i hierarkiet mangler. Byene på det høyeste trinnet har derfor stor betydning for regional utvikling. Slik dannes det et system av sentre, middelsentre og undersentre. Etter denne teorien har ulike tjenester ulik rekkevidde, som dermed også bestemmer regionens utvikling og omfang. Figur 3-1 Christallers idealbilde av sentralstedsstrukturen Christallers idealbilde stemmer naturlig nok ikke med virkeligheten. Systemet for stedshierarkiet har blitt endret gjennom ulike lokaliseringsvalg i etterkrigstiden. Det er vokst frem nye former for byer som har fått ulik utforming og betegnelse: Edge city, Suburbia, Levitttown eller Zwischenstadt (mellomby). En lang rekke aktiviteter lokaliseres utenfor det hierarkiske mønstret. For eksempel vil møbelbutikker (som f eks IKEA og Skeidar) ikke lokalisere seg i sentrum, men på steder som er godt tilgjengelig for et stort antall innbyggere gjerne i nærheten av store transportårer. Tilsvarende situasjon har vi også sett ved

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 22 av 81 sykehusetableringer – som for eksempel diskusjoner rundt lokalisering av sykehus i Østfold og Møre og Romsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsteorien; Lokalisering av funksjoner mellom byer Til tross for at senterstrukturen er mer nyansert og sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner på den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene – som nevnt over – er også i motstrid med de rikspolitiske retningslinjene for handel. Idealbildet til Christaller kan fortsatt synes å likne idealbildet til regionale planer. Målet er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten forstyrrer bildet. 3.1.2 Thomas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thomas Sieverts har undersøkt måten byer har vokst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt (”mellomby”) som er betegnelsen for urbaniserte regioner hvor de suburbane rommene blir uavhengige av byen i sentrum. Region og sentrum inngår ett nytt forhold til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: … handler om oppløsningen av den kompakte historiske europeiske byen og om håndtering av en ny byform som brer seg ut i hele verden. Landskapet som blir by eller byen som blir landskapet. Jeg kaller denne formen forenklet for ”Zwischenstadt”. Det er byen mellom de gamle historiske bykjernene og det åpne landskapet, mellom steder som livsrom og ikke-stedene som overvinner rommet….(s. 7) Ifølge Sieverts oppstår Zwischenstadt som følge av tilbakegangen av industrien, økning i kunnskaps- og tjenestenæring, flere motorveier, digitale forbindelser og lengselen til landromantikk og bykomfort samtidig. Vårt samfunn kjennetegnes av privat mobilitet, arbeidsdeling, spesialisering, ønske om nærhet til natur med mye privat rom. Dette påvirker bosettingsmønstret. Videre vil sammenslåing til større enheter av offentlige institusjoner og privat næring bidra til ekstern lokalisering. Den gamle forestillingen om sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i nærområdet kunne nås i gangavstand. Dette nivået er i ferd med å gå i oppløsning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (som sykehus, utdanningsinstitusjoner og kjøpesentre mv) lokaliseres i større avstand fra bykjernen og disse nås kun med offentlig kommunikasjon eller privatbil. Avstand mellom kunde og tilbud, pasient og lege har økt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts opptatt av at den gamle bykjernen fortsatt skulle bære ansvar for å opprettholde den identiteten som byen hadde. Utfordringene for bykjernen har imidlertid økt i takt med økt utflytting av ulike funksjoner byen tidligere hadde. En utflytting av store offentlige institusjoner bidrar til utviklingen av slike ”mellombyer” (Zwischenstadt).

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 23 av 81 3.1.3 Enrico Moretti (2013) The New Geography of Jobs Moretti arbeider med økonomisk geografi ved Universitetet i California der utviklingen i Silicon Valley er et undersøkelses- og analyseområde. Hovedtrekkene i Morettis arbeid handler om hvordan noen regioner vokser, mens andre forvitrer næringsmessig. Den viser også at de såkalte ”brain hubs” (kompetanseklyngene) vokser mer enn andre områder. Kompetansearbeidsplassene samlokaliseres i noen byer og drar med seg mye annen næringsaktivitet. Moretti viser at de byer som har flest kompetansearbeidsplasser vokser mest innen alle næringssektorer. Mens arbeidstakere med høy utdanning (høy kompetanse) har større villighet til å flytte for å begynne i det de oppfatter som interessante jobber, er det samme ikke tilfelle for de med lavere utdanning. De har lavere villighet til å flytte dit det kan være arbeid for dem. Med høy villighet til å flytte utvikles clusters (klyngedannelser) av kompetansebedrifter der disse har sine hovedseter. I USA er Silicon Valley et slikt område. Her skjer en sterk tilflytting og en sterk økonomisk vekst. Motstykket er de gamle industristedene som mister sin økonomiske aktivitet. Moretti peker på det faktum at de områdene som utvikles som kompetanseklynger samtidig oppnår en sterk vekst innen tjenesteytende næringer. Det er derfor ikke bare kompetansearbeidsplassene som øker, men også en rekke andre næringer som oppstår som følge av økt etterspørsel etter varer og tjenester. Denne samme tendensen har vi sett i for eksempel Bærum i Osloregionen (Vista Analyse, 2013) der kompetanseklyngen på Fornebu og i Lysaker har gitt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i Bærum i perioden 2000-2011. Samtidig har veksten innen arbeidsplasser i tjenesteyting og varehandel fulgt veksten i kompetansearbeidsplasser. En skulle tro at tomteprisene som øker som følge av økt etterspørsel etter areal til kontorbygg ville bidratt til at lager, service og logistikk ble trukket over i områder med lavere tomtepriser. Men slik er det ikke. Konklusjonen er – med bakgrunn i Morettis analyser – at med vekst i kompetansearbeidsplasser som er samlokalisert i brain-hubs øker den generelle økonomiske aktiviteten slik at de byene der disse oppstår generer langt større vekst enn andre byer. For å nå målet om næringsvekst vil det derfor være sentralt å samlokalisere kompetansearbeidsplassene til områder der slik næring allerede eksisterer. Det vil da gi et sterkere vekstgrunnlag. Det er altså samling og ikke spredning som er drivkraften. Moretti trekker opp tre krefter som forklarer kreftene knyttet til attraksjon/agglomerasjon. Byer med riktig næringskompetanse og arbeidstakere med riktig kompetanse styrker sin egen posisjon, gjennom en genererende og selvforsterkende vekst. Andre byer derimot går motsatt retning. Det handler om en ”tipping-point” –dynamikk. Videre er det er faktum at når først et kompetansekluster er etablert, er det vanskelig å flytte det. Et etablert kompetansemiljø har vist seg å være geografisk stabilt over tid (”path-dependency”). Den tredje faktoren er at regioner som ikke har innovasjonsklustere vil finne det vanskelig å starte et nytt. Morettis teori er ikke direkte overførbar til norske forhold blant annet fordi mobiliteten hos arbeidstakere i USA er langt høyere. Silicon Valley utviklet seg rundt Stanford University. Men næringsutvikling basert på kunnskap og innovasjon er sentralt også i Norge. Innovasjon Norge har for eksempel prioritert nettverksutvikling, kompetanseklustere og innovasjon som strategiske satsingsområder. Torger Reve har også begrunnet hvorfor kompetanseklynger er viktig for regional utvikling i Norge. 3.1.4 Torger Reve m fl (2012) – Et kunnskapsbasert Norge Forfatterne tar for seg hva Norge skal leve av når oljen tar slutt. Hvordan kan norske bedrifter hevde seg på det internasjonale markedet når vi har verdens høyeste kostnadsnivå? Deres konklusjon er at næringslivet krever kompetanseutvikling og Norge må derfor satse sterkere på kompetanse slik at kunnskap og kompetanse kan gi grunnlag for næringsutvikling i fremtiden. Den teoretiske koplingen ligger i Michael Porters klyngetenkning. Forfatterne har utviklet en modell som beskriver næringslokalisering langs seks attraktivitetsdimensjoner 1) klyngeattraktivitet, 2) utdanningsattraktivitet, 3) talentattraktivitet,

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 24 av 81 4) forsknings- og innovasjonsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet og 6) miljøattraktivitet. I tillegg til disse må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering. Dette omtales som kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellom bedrifter i næringsklyngen, kunnskapsinstitusjoner og andre tjenester. 3.1.5 Mer om kompetanseklynger og konkurranseevne Fungerende regionale næringsklynger stimulerer nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedriftene. Graden av modenhet i klyngen er vesentlig for hvordan klyngen fungerer. Normann & Isaksen – Klyngegovernance (2009) Et av rasjonalene bak fokuset på klynger de siste 20-30 årene er knyttet til det systemiske innovasjonsperspektivet. Innenfor dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs og læring den viktigste prosess i moderne økonomier (Lundvall 1990). Læring er en interaktiv og sosial prosess, noe som innebærer at innovasjon også må betraktes som en interaktiv og sosial prosess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer som kan fremme innovasjonsprosessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Effekt på innovasjonsprosesser Spesialisering i regionale nettverk av bedrifter Større muligheter for oppbygging av unik kompetanse i bedrifter, som stimulerer innovasjonsevnen Komplementaritet God tilgang på og kjennskap til spesialiserte innsatsfaktorer Felles normer, vaner og uformelle regler Stimulerer tillitsfullt samarbeid om innovativ aktivitet mellom aktører Innovasjonspress Styrker konkurranse mellom lokale aktører om å være innovativ Utvikling og spredning av kunnskap Tilgang på unik kunnskap fra andre lokale aktører Interaktiv læring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner Oppbygging av unik, regional kunnskapsbase Dette perspektivet er videreført i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende for læringsprosessene som pågår i klyngen og dermed også klyngens innovasjonsmodell. Dette har betydning for klyngens lokalisering og geografiske utbredelse. Empiriske undersøkelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase ofte lokaliseres i nærheten av kunnskapsinstitusjoner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfor sitt kunnskapsfelt og den innovative aktiviteten er forskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av å være lokalisert nær en større forskningsinstitusjon. De vil imidlertid ofte preges av en viss samlokalisering der bedriftene blant annet kan trekke på et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lokalt samarbeid, skjer innovasjoner i slike klynger ofte innenfor relasjonene i de globale verdikjedene som klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas).

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 25 av 81 Klynger/nettverk varierer i geografisk utbredelse og lokaliseringsmønster. Det er allikevel et viktig aspekt ved alle klynger/nettverk. Det er at de konstitueres av bedrifter som i større eller mindre grad samarbeider innenfor et eller flere områder, og at dette samarbeidet bidrar til å fremme klynge-/nettverksbedriftenes konkurranseevne. Klynger/nettverk vil således kunne fremme stordrifts- og/eller samdriftsfordeler som er eksterne i forhold til den enkelte bedrift men interne i forhold til klyngen/nettverket. Slike fordeler vil kunne oppstå innenfor ulike virksomhetsområder (produkt- og prosessutvikling, spesialisert arbeidskraft, spesialiserte tjenester, kommunikasjon, organisering, samdrift i administrative tjenester, osv.) og bidrar til å øke kvalitet og/eller redusere kostnadene for den enkelte bedrift. Samtidig vil slike klynger/nettverk ofte preges av en dynamisk konkurranse som er en sentral driver for kontinuerlig innovasjon. Dette betegner Dahmén som “gap filling”, dvs. når en av bedriftene i klyngen gjennomfører en innovasjon må de andre “følge etter”, hvis ikke reduseres konkurranseevnen til hele klyngen/nettverket. Klyngedannelser gjennomgår ulike utviklingsfaser og perioder med ulik grad av dynamikk og modenhet. NIBR konkluderer med at man bør stille krav til at det er interaksjoner og utviklet fellestiltak mellom klyngeaktørene for å kunne snakke om en regional klynge, men har samtidig åpenhet for spekteret av dynamiske faser i klyngeutvikling. Menon (2008) har gjennomgang av begrepet i sin analyse ”Næringsklynger - hvordan kan de beskrives og vurderes”. De peker på mangfoldet av klynger fra geografiske konsentrasjoner til nasjonale næringer. Nettverk og klynger kan befinne seg på flere nivåer i utviklingsfaser. Figuren under eksemplifiserer ulike faser. Figur 3-3 Eksempler på utviklingsfaser for nettverk/klynger. 3.1.6 Oppsummering I dette kapitlet har vi trukket opp ulike lokaliseringsteorier og teorier som knytter seg verdien av å samlokalisere kunnskapsbedrifter med universitets og høyskoler 3.2 EMPIRISKE STUDIER 3.2.1 Vista Analyse. Næringsutvikling i Osloregionen Vista Analyse har gjennomført en kartlegging av næringsutvikling i Osloregionen. Blant funnene i analyse var at 64 prosent av arbeidsplassene i Oslo/Akershus er i Oslo, som også har 71 prosent av kompetansearbeidsplassene. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, regionalisert og ulikt fordelt i delregionene. Bedriftene ligger mange steder spredt i randsonen rundt byer og tettsteder i Akershus. 
Samlokaliseringer!og!konsentrasjoner!(Individuelle)!iniSaSv!Uformelle!neUverk/klynger!Formaliserte!neUverk/klynger!AkSve!og!innovaSve!neUverk/klynger!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 26 av 81 Dette gjelder for både kompetanse-arbeidsplasser, offentlig tjenesteyting, produksjon og arealkrevende handel og service. Sentralisering, økonomisk vekst, globalisering og politikk er viktige drivkrefter for næringsutviklingen i Osloregionen. Politiske enkeltføringer på nasjonalt nivå har betydning for næringsutvikling i store regioner, som eksempel at hovedflyplassen er lagt til Gardermoen og at universitet og veterinærhøyskole er lagt til Ås og at A-Hus er lagt sentrumseksternt i Lørenskog. Oljesektoren er en viktig pilar i landets økonomi. Bedrifter som er knyttet til denne sektoren trekker vestover ut av Oslo. Det utvikles en teknologiakse fra Skøyen, via Lysaker/Fornebu og Asker til Kongsberg. Lokaliseringen er blant annet forårsaket av hvor den aktuelle arbeidskraften bor. Utvikling rundt Gardermoen har vært begrenset til flyplassrelatert virksomhet. Ullensaker er for langt unna Oslo og der høykompetansens bor, til at Gardermoen er blitt et næringssenter for kompetansearbeidsplasser slik vi ser ved flyplasser i andre byer. Gardermoen forventes å vokse i takt med globalisering og økonomisk vekst. Med kompetansebedriftenes sterke preferanse mot vestkorridoren, forventes Gardermoens potensial å knytte seg til videre vekst innen distribusjon, transport, logistikk sammen med kurs/konferanse og flyplasshandel. Lørenskog og Skedsmo har tilrettelagt for arealkrevende virksomhet som trekker ut av Oslo, eller ikke har funnet areal i Oslo. Store offentlige virksomheter/etater (Posten, A-Hus) ligger i Lørenskog, men har ikke bidratt til bydannelse i kommunen. Desto lenger unna man kommer Oslo, desto svakere forventes næringsveksten innen kompetansearbeidsplasser å være. Analysen konkluderer med at det blir viktig å avsette sentrumsareal til kontorbygg, selv om det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles for boliger alene. Byene må bygges med næring som langsiktig mål. Etter gjennomgang av næringsstrukturen i ulike avstandssoner fra knutepunktene, finner vi at en stor andel av bedriftene ikke ligger i selve sentrumsområdet, men i en ring rundt. Dette er i analysen omtalt som ”smultringbyer”. Dette er en stor svakhet i utviklingen av urbane kvaliteter og vitale bysentre. 3.2.2 TØI – Sentralisering og regionforstørring Regionforstørring innebærer økt rekkevidde som gjør at folk kan velge arbeidsplass over et større geografisk område. Det gir økte pendlingsavstander og det bidrar til styrket bosetting rundt sentrene. Regionforstørringen knytter seg først og fremst til utbygging av veinettet. Utviklingen i bosettingsmønsteret viser at regionforstørring medfører økt bosetting i områder som får bedre tilgjengelighet til regionhovedsentre. Interaksjonsteorien tilsier at sentralisering av arbeidsplasser vil øke attraktiviteten for noen pendlingsmål, mens andre vil tape i konkurransen. I en slik situasjon vil en forvente at pendlingsmønsteret konsentreres om færre og større arbeidsplasskonsentrasjoner. Samtidig vil vi få en økt utpendling fra kommuner med lav egendekning av arbeidsplasser. 3.2.3 Department for Business Innovation & Skills. UK - Smart Cities (2013) Vekstmuligheter knytter seg til en smartere tilnærming til transportarbeid, helse og energi. Bedre tilgjengelighet og bedre kommunikasjon vil bidra til mer effektive byer og et bedre utgangspunkt for å oppnå økonomisk vekst og likeverdig kvalitet i britiske byer. Med en slik strategi kan UK styrke sin posisjon som kunnskapsleverandør. Utviklingen av Smart Cities er underlagt egne strategier gjennom arbeid i Smart Cities Forum og bruk av Foresight programmer og felles rammeverk som motstykke til de tradisjonelle bydannelser. Prosjektet omfatter primært mellomstore byer i et arbeid for bedre synergi og bedre interaksjon med mål om bedre konkurranseevne, bærekraft og utvikling.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 27 av 81 3.2.4 Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025-50 (TØI 2009) TØI har levert et kunnskapsgrunnlag for fremtidig arealutvikling i Buskerudbyen og konkluderer med at konsentrasjon i de fire regionale knutepunktene Kongsberg, Mjøndalen, Hokksund og Drammen sentrum er det viktigste grepet for å redusere biltrafikken, sikre fremkommelighet for næringslivets transporter og muliggjøre utvikling av mer attraktive byer og tettsteder i Buskerudbyen. En slik strategi vil bidra til at flest mulig turer blir korte nok til å kunne være gang- og sykkelturer og at området kan betjenes med godkollektivtransport. Det er særlig viktig i følge TØI å konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service helt sentralt. 3.2.5 FOU- og innovasjonsstrategi for Buskerud (Analyse & Strategi 2012) Evaluering av FOU- og innovasjonsstrategien for Buskerud har flere tematiske områder hvorav et er helse. Helseinnovasjon er et av satsningsområdene i VRI Buskerud og det ble i 2011 startet et konkret felles prosjekt for bedriftsklyngen. Det er etablert faglig samarbeid med andre universitet og høyskoler – herunder et forskernettverk. Velferd, helse og omsorg er et av fem satsingsområder i Oslofjordfondet. I 2010 fikk HiBu innvilget to prosjekter og Drammen kommune et prosjekt innenfor dette området. Evaluators kommentar til arbeidet er at det synes som om satsingen har et utviklingspotensial og at det samarbeides i helseklyngen. 3.3 MILJØ TEORI Miljøutfordringene våre kan oppfattes som små sammenlignet med andre land. Som et rikt og velutviklet land kan og bør vi være ambisiøse på vegner av miljøet, både her hjemme og i samarbeidet mellom landene. Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en grønn økonomi og grønn vekst viser hvordan en omlegging av økonomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av miljø- og naturressurser innenfor naturens tålegrenser. Ren og urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke forbrukes. (Prop. 1 S (2013-14) I «Sentraliseringens pris» refereres det til en mindre, indikatorbasert empirisk studie av tyske regioner ved hjelp av ”German Spatial Monitoring System” (BBR)21. Det er viktig å understreke de store forskjellene mellom Norge og Tyskland, bl.a. med hensyn til folketall, befolkningstetthet og bosettingsmønster (ikke minst urbaniseringsgrad og bymønster), men NIBR vurderer at studien allikevel kan være egnet til å belyse situasjonen i Norge. En typologi er basert på ”urbaniseringsgrad” (andel av regionens innbyggere bosatt i kommuner med minst 20.000 innbyggere, med spesielle sentralstedsfunksjoner og en bymessig bosettingsstruktur). Den andre typologien er basert på ”sentralitet” (syv klasser etter største/mest funksjonstunge tilgjengelige senter/by for daglig arbeidsreise;

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 28 av 81 Sammenhengen mellom henholdsvis ”urbaniseringsgrad” og ”sentralitet” og følgende fire miljøindikatorer (for alle indikatorer har de sett på resultatene både i sum og per innbygger) og diskutert: ! Utviklingen av nedbygd areal 1996-2004 (inklusive areal for transport/trafikk) ! Årlig kjørte kilometer med bil (indikator for CO2-utslipp, der samsvar ble testet og funnet høyt for de tolv planleggingsregionene i Baden-Württemberg) ! Ferskvannskonsum (hushold, småbedrifter og servicebedrifter, ikke industri) ! Avfallsproduksjon (ikke avfallshåndtering) Utviklingen av nedbygd areal representerer konsum av naturressurser (naturlig og dyrkbart areal) og påvirkes ikke bare av befolkningsvekst og vekst i økonomisk aktivitet, men også av økende konsum per innbygger og av utbyggingsmønster og valg av bygnings og boligtyper m.m., samt valg av transportinfrastruktur. I perioden 1996-2004 økte det nedbygde arealet i regionene med fra 2 til 14 prosent (maksimum 175 m2 per innbygger). Nedbygd areal økte mindre jo høyere urbaniseringsgrad, noe som kan skyldes høyere arealkostnader i de mer urbaniserte regionene. Mest slående er likevel den store variasjonen mellom regionene på samme urbaniseringsnivå, spesielt blant de mindre urbaniserte. Når det gjelder ”biltrafikk” (indikator for CO2-utslipp) per innbygger er det en tendens – om enn svak – til mindre trafikk i de mest urbaniserte regionene, og det er stor spredning spesielt blant de minst sentrale. Forbruket av ferskvann per innbygger er størst på de laveste og høyeste urbaniseringsnivåene (noe større på de høyeste enn på de laveste urbaniseringsnivåene). Her er variasjonen blant regionene størst på de midlere og til dels på de lavere urbaniseringsnivåene. Ferskvannsforbruket per innbygger øker i gjennomsnitt når en går fra regioner med lavere til regioner med høyere sentralitet, men for denne indikatoren er spredningen mellom regioner med samme sentralitet svært stor, noe som indikerer mange unntak fra ”regelen” begge veier (spesielt blant de minst sentrale regionene). Det er ingen sammenheng mellom urbaniseringsgrad og avfallsproduksjon per innbygger og variasjonen er betydelig blant regioner på alle urbaniseringsnivåer og etter sentralitet. En svakhet ved denne indikatoren er at den ikke fanger opp ulikheter i avfallshåndtering. Selv om det kommer fram noen relativt klare mønstre etter både urbaniseringsgrad og sentralitet, er likevel variasjonsbredden på alle urbaniserings- og sentralitetsnivåene det mest slående for alle fire indikatorer. Denne begrensede undersøkelsen, som gir et noe svakt grunnlag for konklusjon, viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom miljøvennlighet og hvordan bosettingsmønsteret er. Miljøvennlighet vil avhenge av at det legges til rette for å velge miljøvennlige alternativer slik at de blir konkurransedyktige..

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 29 av 81 4 Næringsutvikling i dag og i framtiden 4.1 INNLEDNING 4.1.1 Omfordeling av arbeidsplasser Utbygging av nytt sykehus vil redusere antall arbeidsplasser Antall arbeidsplasser ved sykehusene i dag er: Kongsberg: 451, Drammen: 2614 + 269, Lier: 361, Blakstad: 461 Samlet utgjør det om lag 3800 arbeidsplasser For alle sykehus gjelder at de fleste ansatte bor i nærheten, men det er også betydelig grad av pendling knyttet til disse arbeidsplassene. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder pendling, enkelte ansatte er bosatt langs veien til Oslo eller i Oslo. Andre bor i retning Kongsberg. Endringer i sysselsatte ved innføring av nytt sykehus vil være: Kongsberg: 225 (reduksjon på 50%), Nytt sykehus: 3575 1 4.1.2 Mål for næringsutvikling Ved oppsummeringen av resultatene for næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner o Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse o Ha forskning og undervisning på et høyt nivå o Understøtte rekruttering med høy faglig kompetanse 1 Multiconsult, Tomteanalyse, 2013

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 30 av 81 4.2 NÆRINGSUTVIKLING I REGIONEN - STATUS 4.2.1 Drivkrefter som påvirker næringsutviklingen Osloregionen og Stavangerregionen utgjør de to viktigste vekstregionene i landet hva angår næringsutvikling. De eksterne drivkreftene som gir denne utviklingen er først og fremst globalisering, befolkningsvekst og teknologiske innovasjoner. Mens globaliseringen bidrar til raske endringer og kortere avstander, følger den økte befolkningsveksten til et en bedre tilgang til kompetanse og derigjennom øker samtidig inntektsnivået og grunnlaget for fortsatt vekst. Teknologisk framgang bidrar til en utvikling mot et høyteknologisk samfunn. Dette gjenspeiles i Oslo- og Stavangerregionen gjennom oljeaktivitet og ringvirkninger av denne. Økt individualisering bidrar til blant annet til større valgfrihet og at medarbeidere med høy og ettertraktet kompetanse skifter oftere jobb. Politikk som drivkraft omfatter overordnete politiske beslutninger med føringer fra departement. Sykehusene vil i fremtiden effektivisere driften, redusere lagerkapasiteten og øke kompetansekravene. Det vil derfor være viktig å være lokalisert der det er stor tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse. 4.2.2 Klyngedannelser og kompetansemiljøer Samlokalisering av virksomheter kan gi gevinster i form av utveksling av informasjon, arbeidskraft og markeder. Eksempler kan være transportbedrifter på Alnabru, hovedkontorer for store industriselskaper på Fornebu, lager, produksjon og plasskrevende handel på Billingstadsletta i Asker. I Drammensregionen har man tilsvarende utvikling med plasskrevende virksomhet langs hovedveinettet, kontorarbeidsplasser på Strømsø/Papirbredden og Bragernes og produksjonsbedrifter langs hovedveinettet utenfor bykjernen. Klyngedannelse er en videreført form for samlokalisering, der kunnskaps- og teknologiutvikling og innovasjon drives frem i samspillet mellom aktørene. Sentralt i klyngetenkningen er et dynamisk samarbeid mellom bedriftene, kunnskapsaktører og offentlig virksomhet. Internasjonal forskning viser at næringsklynger leder til høyere sysselsetting, større økonomisk vekst, høyere lønn, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter. Slike klyngedannelser finner vi først og fremst i Kongsberg i denne regionen. Empiriske undersøkelser viser at bedrifter samlokaliserer seg i geografiske områder og slik samlokalisering generer ytterligere vekst. Det oppstår fagmiljøer i geografiske klynger som etterspør samme kompetanse. Det oppstår en selvforsterkende effekt der kompetansen velger å bo og arbeide. Denne tendensen innebærer at det er viktig for de bedrifter som etterspør kompetanse å lokalisere seg der andre bedrifter ligger. Dette forsterker veksten og gir større regionale forskjeller. I Osloregionen har teknologibedrifter samlokalisert seg vestover mot Drammen og Kongsberg, mens tjenesteyting følger bosettingsstrukturen og life science har en særlig tyngde i Oslo kommune. Med utvikling av UMB på Ås forventes en vekst innen life science rundt Ås på samme måte som en forventer en vekst rundt samme næringskategori som følge av lokalisering av Ahus på Lørenskog. Et sykehus gir et potensial for utvikling av kompetanseklynger innen helse og life science. Det norske svaret på Silicon Valley – eller teknologiaksen - går fra Oslo sentrum/Oslo vest via Lysaker, Asker, Drammen og ender på Kongsberg. Næringsaktiviteten innen teknologibedrifter har sine tyngdepunkt i tettstedene, selv om en rekke bedrifter er lokalisert langs E6 mellom Skøyen og Asker sentrum. Sykehusene sysselsetter i dag både kompetansearbeidskraft og ufaglært arbeidskraft. På sikt forventes en økning i behovet for kompetanse. Kompetanse vil derfor utgjøre en kritisk faktor for sykehuset i årene fremover.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 31 av 81 I nær tilknytning til sykehus vil bedrifter innen Life Science naturlig kunne utvikle seg. Med utflytting av sykehus til byeksterne områder i avstand fra kompetansen, vil det kunne oppstå redusert tilgang til nødvendig kompetanse. 4.2.3 Utdanningsinstitusjoner og kompetansesentre i Drammen Høyskolen i Buskerud har følgende studietilbud innen helse/life science: 1. Klinisk helsearbeid (master) 2. Videreutdanning innen helse (master ) 3. Radiograf – bachelor 4. Sykepleierutdanning – bachelor 5. Årsutdanning innen helse og velvære I tillegg er det relaterte fagområder som kan være relevant i sykehussammenheng knyttet til hudpleie (årsenhet innen helse, hud og velvære), MSc i Human Rights and Multiculturalism, Statsvitenskap og menneskerettigheter (bachelor), økonomi og ledelse (bachelor). Treider fagskole – avdeling Drammen 1. Medisinsk sekretær – kveldskurs (kvalifiserer for arbeid som blant annet sekretær på sykehus og legekontor med blant annet laboratoriearbeid Vitensenteret Helse og teknologi (Høgskolen i Drammen) Vitensenteret helse og teknologi beliggende på Papirbredden i Drammen et etablert som et sted hvor ulke fagmiljø og brukergrupper kan møtes, og utvikle konkrete løsninger sammen. Vitensenteret er en fremtidsrettet møteplass. Clusterdannelser innen helse/life science I Osloregionen finnes det i dag flere forskningsmiljøer innen life science. Det er Oslo Cancer Cluster på Lysaker, Oslo Medteck i Forskningsparken ved Rikshospitalet og ved Universitetet i Ås. I tillegg er det et life science kompetansemiljø på Radiumhospitalet ved Smedstad i Oslo. I Drammen har det vært arbeidet strategisk og målrettet mot utvikling av en kompetanseklynge ved Papirbredden innen helse og medisin rettet mot Drammens største bedrift sykehuset. Området huser i dag en høyskole med helserelatert utdanning som sykepleie, radiografi m v på bachelornivå samt masterstudier i flere helsefag. Årsaken til at dette utdanningstilbudet er etablert er nettopp tilgang til arbeidsplasser på sykehuset. I samme område er de i dag både vitensenter, konsulentvirksomhet og bedrifter innen helse og medisin. Legemiddelselskapet MSD har nylig flyttet sine 130 ansatte fra Bragernes til Papirbredden. Med høykompetanse og tett kontakt med viktige aktører og nettverk innen utdanning og helseteknologi utgjør bedriften kjernen i Drammens viktige helseknutepunkt. 4.3 ARBEIDSKRAFT Osloregionen har den sterkeste veksten i Norge. Den følges tett av Stavangerregionen. Begge steder kan beskrives med Morettis ”brain-hubs” som generer sterk utvikling. Bedriftene samlokaliserer seg fordi nærhet gir synergier i form av lett tilgang til teknologikompetanse og relevant arbeidskraft. Som følge av denne utviklingen øker tomtepriser på boliger og boligene fylles opp av den samme kompetansen.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 32 av 81 4.3.1 Befolkningsvekst Drammensregionen har hatt en jevn vekst på mellom 1,5 og 2,2 prosent årlig vekst (Tabell 4-1). Veksten ligger under maksimum for landet som er 5% og det er kommunene Lier, Røyken, Sande og Øvre Eiker som har hatt den største veksten målt i prosent. I små kommuner gir også liten vekst større utslag når en ser på prosent. Ser vi på arbeidsstyrkens alderssammensetning (målt etter antall unge i forhold til antall eldre) ligger regionen et lavere maksimum for landet som er 181% (som betyr at det er flere unge mellom 19-24 enn eldre mellom 60-65). Av kommunene har Drammen den beste alderssammensetningen i regionen ligger på 114. Det er relativt lav innflytting til regionen. Potensial for utvikling er til stede med en stabil vekst og en relativt sett ung arbeidsstyrke. Tabell 4-1 Befolkningsvekst, alder på arbeidsstyrken, netto innflytting. DEMOGRAFI!Befolkningsvekst:!Gjennomsnittlig!vekst!over!tre!siste!år!i!prosent!(+)!Yngre!vs!eldre!i!arbeidsstyrken:!Innbyggere!19!`!24!år!som!andel!av!innbyggere!60!`!65!år!i!prosent!(+)!Flytting:!Netto!innflytting!i!prosent!av!befolkningen!(+)!!2012!!!max!i!landet!5!181!3!min!i!landet!`3!47!`6!!!!!!!!!Bef.vekst!Inng/utg!Flytting!0219!Bærum!1,6!118!0,6!0220!Asker!1,7!122!0,4!0602!Drammen!1,5!114!`0,1!0604!Kongsberg!1,6!95!0,0!0605!Ringerike!0,7!98!0,1!0624!Øvre!Eiker!2,2!102!1,0!0625!Nedre!Eiker!1,4!112!0,6!0626!Lier!2,1!103!0,6!0627!Røyken!2,0!101!1,3!0628!Hurum!1,0!69!0,8!0711!Svelvik!0,5!96!`0,7!0713!Sande!(Vestf.)!2,1!99!0,9!Kilde: SSB –KOSTRA – Vista Analyse 4.3.2 Utdanningsnivå Forutsetning for å utvikle kompetansemiljøer ligger nært knyttet til befolkningens kompetanse. Drammen ligger på en kompetanseakse som strekker seg fra Oslo til Kongsberg (teknologi), men har i mindre grad enn Kongsberg utviklet seg som et attraktivt sted for kompetansearbeidsplasser. I tabellen under ser vi hvordan Drammen skiller seg ut med et relativt lavt kompetansenivå med en andel på 3 (maks i landet er 119 innen teknisk og naturvitenskapelig utdanning, mens kommunen scorer høyt på fagutdanning. Drammen har en utfordring i årene fremover med å utvikle et sterkere kompetansemiljø. Informanter i denne undersøkelsen har gitt uttrykk for at mye av den høykompetente arbeidskraften ved sykehuset synes å være bosatt i Asker og Bærum. Vi har ikke dokumentasjon på dette, men legger til grunn at dette stemmer. I så fall er det en kritisk suksessfaktor at tilgangen til denne høykompetansen for videre faglig utvikling ved sykehuset i Drammen ikke ligger i regionen men må hentes inn østfra. Her er også tilgangen til andre arbeidsplasser høyere, noe som øker konkurransen om denne ressursen.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 33 av 81 Befolkningens kompetanse kan synliggjøres blant annet ved å se på andel med grunnskoleutdanning, andel med høyere utdanning, fagutdannede og sysselsatte med teknisk/naturvitenskapelig utdanning. Vi har i tabellen under satt opp tall for maksimum og minimum i landet i tillegg til tall for hver kommune. Grunnskoleandelen i Drammen er relativt høy sett i forhold til de øvrige kommunene i regionen. Det er en utfordring i utvikling mot et kompetansesamfunn at 18 % av befolkningen kun har grunnskoleutdanning, mens den samme andelen er 12% for Asker. Andelen med høyere utdanning er mye lavere enn f eks Asker (12%), Bærum (18%) og Kongsberg (12%). Drammen har en andel på 8%, mens Nedre Eiker har 3%. Andelen med fagutdannelse er høyere enn i Asker og Bærum og ligger på 9% for Drammen og 12% for Kongsberg. På vei mot et kompetansesamfunn er en av utfordringene å øke regionens kompetansenivå. Tabell 4-2 Befolkningens kompetanse etter kommune. Andel i prosent. SSBs KOSTRA-tall.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 34 av 81 Figur 4-1 Antall personer etter utdanning per kommune. 2012. Figur 4-2 Antall personer etter utdanning. Prosentvis fordeling per kommune. 2012. Ser vi på antall sysselsatte etter bosted (Tabell 4-2) med mer spesifisert fagkompetanse med fire år eller mer, har Drammen færre sysselsatte innen helse og sosial sammenliknet med Asker og Bærum. Dette stemmer overens med inntrykket til våre informanter.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 35 av 81 Figur 4-3 Sysselsatte etter bosted. Universitet og høyskole 4 år og mer. Etter kommune. 2012. Drammen har imidlertid en vesentlig større andel arbeidstakere med høgskole mer enn ett år. Det betyr at de aller fleste av arbeidstakere innen faget helse og sosial har utdanning mellom et og fire år. Dette er et godt grunnlag for et større regionalt sykehus. Status viser imidlertid at det er mangel på helsefaglig kompetanse med utdannelse med enn fire år i regionen. Dette blir en utfordring for et nytt og større sykehus. Figur 4-4 Sysselsatte etter bosted og faggruppe. Universitet og høgskole mer enn 1 år. Etter kommune. 2012

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 36 av 81 4.3.3 Pendling Regioner i vekst har stor arbeidsinnpendling. I tabellen under (Tabell 4-3) fremkommer pendling inn med negativt fortegn under kolonnen netto pendling ut av kommunen. Bærum, Drammen og Kongsberg har pendling inn og tilbyr med det arbeidsplasser til mennesker som bor i andre kommuner. Drammen har 3287 innpendlere, mens Kongsberg har noen færre. De øvrige kommuner i regionen har utpendling. Dette viser at det er Drammen og Bærum som er de største mottakere av arbeidskraft fra nabokommuner i regionen. Kongsberg ligger på tredje plass. Tabell 4-3 Oversikt over pendling i kommuner i regionen. Kommune!Bor!Jobber!Netto!pendling!ut!0219!Bærum!59562!69897!`10335!0220!Asker!29338!26154!3184!0301!Oslo!kommune!334670!440511!`105841!0602!Drammen!32244!35531!`3287!0604!Kongsberg!13787!16750!`2963!0605!Ringerike!14771!13813!958!0624!Øvre!Eiker!9090!6331!2759!0625!Nedre!Eiker!12033!7333!4700!0626!Lier!12831!12873!`42!0627!Røyken!10674!5230!5444!0628!Hurum!4599!2813!1786!0711!Svelvik!3266!1638!1628!0713!Sande!(Vestf.)!4470!2314!2156! Nærhet til arbeidskraft og arbeidskraft med fagutdanning og høykompetanse er viktig for et regionsenter. Drammen har slik tilgang. Drammen har et godt grunnlag innen ufaglært arbeidskraft i egen kommune samt til fagutdanning 1-3 år og dessuten tilgang høykompetanse i Asker og Bærum. Det er en like stor andel fra Oslo. Bærum og Asker som jobber i Drammen som i Lier, røyken og Hurum til sammen. Det er også herfra den største andelen innpendlere til Drammen kommer fra.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 37 av 81 Figur 4-5 Antall bosatte etter arbeidssted. .Med i figuren er kun de arbeidstakere fra Bærum, Akershus og Oslo som jobber i regionen. Kilde SSB Figurene Figur 4-6 og Figur 4-7 viser flere detaljer på hvor de sysselsatte i hhv Drammen og Eiker er bosatt. Etter andel. Figur 4-6 Sysselsatte i Drammen etter bosted. I prosent. Kilde SSB

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 38 av 81 Figur 4-7 Sysselsatte i Eiker etter bosted. I prosent. Kilde SSB 4.3.4 Uføre og ledige Andelen uføre i Drammen og Kongsberg har bedret seg noe i perioden fra 2008 til 2012. Andelen uføre i Drammen er like fullt relativt høy med over 5 prosent uføre i 2012. Tabell 4-4 Uføre i prosent av befolkningen 18-67 år. Rangering i landet. Andelen ledige har økt i perioden fra 2008 til 2012 fra 2 til 3 prosent, til et nivå de fleste kommuner i regionen ligger på, mens Kongsberg har den laveste andelen ledige med kun 1 prosent.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 39 av 81 Tabell 4-5 Antall ledige i prosent av arbeidsstyrken. Kilde SSB Kilde: Vista Analyse/SSB Kostra 4.4 OPPSUMMERING Drammen er en del av Osloregionen. Utviklingen i Drammen påvirkes av utviklingen i Oslo positivt og negativt. Med arbeidsmarked i Oslo for Drammens innbyggere og innpendling fra regionen rundt, er Drammen knutepunkt i både en funksjonell region som leverer arbeidsplasser og varer/tjenester til et omkringliggende omland Buskerudbyen/Drammensregionen. Samtidig er Drammen en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked. (Ref Cristaller m fl) Mens mange slike regioner utvikler synergier av hovedknutepunktet (Oslo) og leverer varer, tjenester og boliger til dette, har Drammen, og særlig Kongsberg, utviklet seg med egen kompetansebasert næring. Agglomerasjonsteorien og klyngeteorien viser at man har stor næringsmessig effekt av å samle store kompetansebaserte og arbeidsintensive arbeidsplasser i de store knutepunktene fordi desto større ansamlingen av kompetansen blir, desto sterkere dynamikk blir det i næringsutviklingen (ref Moretti). Kunnskap er den viktigste ressurs og læring er den viktigste prosess i moderne økonomier (Lundvall). En styrking av kompetanse står helt sentralt i utviklingen av næringsliv fremover (ref Reve m fl) og kompetansebaserte arbeidsplasser kan sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner utgjøre det grunnlaget som skal til for innovasjon og utvikling inntreffer. Ettersom Drammen inngår i arbeidsmarkedsregionen til Oslo, vil lekkasje av kompetent arbeidskraft være en av Drammens største utfordringer i fremtiden. Denne interaksjonen forventes å øke med utbedret kollektiv tilgjengelighet i Osloregionen og kortere arbeidsreiser mellom Oslo og Drammen. Dette gir samtidig Drammen som regionsenter som egen funksjonell region store utfordringer i fremtiden. Oppbygging av en unik, regional kunnskapsbase er svært viktig for Drammen. Hva angår Nedre Eiker vil ikke grunnlaget være det samme. Vekstpotensialet blir mindre fordi avstanden til kompetansesenteret blir større, reiseavstanden til høykompetent arbeidskraft (Akershus) blir lenger og fragmenteringen øker slik at potensialet for å utvikle klynger blir mindre. Interaksjon mellom HBV (Høyskolen Buskerud og Vestfold) blir mindre og effekten reduseres.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 40 av 81 Utvikling mot en klynge eller et nettverk skjer på flere nivåer i en utviklingsfase. Steg 1 er samlokalisering og konsentrasjon, mens en i steg 2 kan tenke seg at (individuelle) initiativ dukker opp som følge av et fagmiljø i drift. Deretter utvikles uformelle nettverk – og senere formelle nettverk. På dette stadiet ligger for eksempel Papirbredden i Drammen med sitt helsekluster. Det gjenstår imidlertid flere forhold i utviklingen av dette klusteret; både bedre samarbeid mellom sykehus og høyskole, flere masterstudier innen helse, mer forskning og flere private bedrifter må til for at klusteret skal bli så sterkt at det kan fungere innovativt for regionen. Siste stadiet er internasjonale synergier. Drammen står overfor store utfordringer med kort reiseavstand til arbeidsmarkedet i Oslo samtidig står Drammen overfor muligheter til videreutvikling av en klusterdannelse innen helse til et tyngre faglig miljø og nettverk. Samtidig vil tilgangen til høykompetent arbeidskraft hovedsakelig hentes østfra i dag. Alle disse faktorene betyr at en lokalisering av et nytt kompetansesenter innen helse i form at et nytt sykehus med nye/flere funksjoner vil være en kritisk faktor for utvikling av Drammen til et kompetansesenter innen helse og herunder samtidig være kritisk for utvikling av Drammen mot et kompetansesamfunn etter en lang historisk tradisjon som industriby. For Nedre Eiker vil et nytt sykehus gi flere arbeidsplasser og kunne trekke flere arbeidstakere fra Kongsberg. Eiker har verken utdanningsinstitusjoner, bedrifter eller andre fortrinn som gir grunnlag for næringsmessige synergier av etablering av sykehus. Disse synergiene må skje i Drammen. Nedre Eiker har imidlertid godt utbygget tilbud innen husholdningsbasert handel og service og understøtter sin befolkning på en måte som gjør kommunen attraktiv som bosted. Kommunen har imidlertid regionens laveste andel med høyere utdanning (3% mot Drammens 8 % og Liers 6%) og vil derfor i liten grad bidra med den høykompetansen et fremtidsrettet sykehus trenger. Lierbyen er vedtatt utbygget med sterk økning i antall boliger og en betydelig andel nye arbeidsplasser. Brakerøya er lokalisert dels i Drammen kommune og dels i Lier kommune. Området ligger i randsonen til Drammen sentrum (Brakernes) og inn mot nye Lierbyen. Lierbyen vil ha en infrastruktur som kan stimulere boligvekst for arbeidstakere som pendler mot Oslo/Akershus. Med moderne boligutbygging beliggende fjordnært kan dette bli attraktive bosteder for kompetansearbeidskraft. Synergier av en lokalisering mot Lierbyen vil kunne være stor.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 41 av 81 5 Miljømessige forhold i dag og i framtiden 5.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN 5.1.1 Innledning Et miljøvennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en grønn økonomi og grønn vekst viser hvordan en omlegging av økonomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av miljø- og naturressurser innenfor naturens tålegrenser. Ren og urørt natur blir stadig mer etterspurt. Vi må bruke naturen både til øke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men på en slik måte at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes på en bærekraftig måte, ikke forbrukes. (Prop. 1 S (2013-14) 5.1.2 Mål for miljø Basert på de mål som er funnet i kapittel 2 er disse valgt som de mest relevante: - Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder.( Regional plan for Buskerudbyen) - Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig.( Regional plan for Buskerudbyen) - Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet (NTP) - Bedre framkommeligheten for gående og syklende (NTP) - Hindre grunnforurensning og å rydde opp i forurenset grunn (Miljødirektoratet) - Bidra til bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 42 av 81 5.2 TRANSPORT 5.2.1 Beskrivelse og definisjoner Transportens miljøproblemer henger sammen med omfanget av transport, transportens fordeling i tid og rom samt hvilke transportmidler som brukes. Både transportomfanget og fordelingen mellom transportmidler påvirkes av hvordan bebyggelsesstrukturen i byer og tettsteder utvikler seg. Fordelen ved en sentral lokalisering av arbeidsplasser er først og fremst at andelen som kjører bil til jobben er betydelig lavere enn for arbeidsplasser i byens ytterområder. Siden sentrum vanligvis er det største knutepunktet, er det oftest langt lettere å nå sentrale arbeidsplasser med kollektiv transport fra ulike deler av byen enn arbeidsplasser i ytterkanten av byen. Korte avstander gjør også at flere reisemål kan nås til fots. Dessuten gjør køkjøring og begrensete parkeringsmuligheter i sentrum at mange av den grunn lar bilen stå hjemme (Næss 2012: “Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context.” Forthcoming in Journal of Transport and Land Use, Vol. 5, 2012.) (TØI-rapport 1130/2011Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009) I Norge som helhet er en gjennomsnittlig arbeidsreise er 14,9 km og varer i 24,5 minutter. Det er vanligst å være bilfører på arbeidsreisen. I 2009 ble 61 prosent av alle arbeidsreiser foretatt sombilfører (figur 7.4). Kollektive transportmidler sto for 15 prosent av reisene, mens 11 prosent foregikk til fots og seks prosent med sykkel. Blant de som har parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver er det 70 prosent som var bilfører forrige gang de reiste til arbeid. Ni prosent av dem reiste kollektivt, og 15 prosent gikk eller syklet. Mer enn halvparten av de som ikke har parkeringsmuligheter på arbeidsstedet reiser kollektivt. Det er ikke nødvendigvis uttrykk for at de er ”tvunget” til å reise kollektivt, men at arbeidsplassen ligger i et sentralt område der kollektivtilbudet er bra og parkeringsmulighetene tilsvarende dårlige. Tre av fire av dem som alltid har tilgang til bil er bilfører. De som har godt kollektivtilbud reiser mer kollektivt enn andre, men de går også mer. (TØI-rapport 1130/2011 5.2.2 Et godt kollektivtilbud hva er det? I den nasjonale reisevaneundersøkelsen er kollektivtilbudet klassifisert etter antall avganger i timen på hverdager og avstand til den holdeplassen som vanligvis brukes. I tabellen under vises hva som skal til for at kollektivtilbudet oppleves som svært godt og svært dårlig. Tabell 5-1 Krav til kollektivtilbudet, både infrastruktur og avganger Avstand til holdeplass Avganger pr. time < 1 km 1-1,5 km Over 1,5 km Minst 4 1 2 5 2-3 2 3 5 2 3 4 5 Annen hver time /sjeldnere 4 5 5 1) Svært god tilgang; Minst 4 avganger pr. time og under 1 km til holdeplassen 2) God tilgang; 2-3 avganger pr. time og under 1 km til holdeplass, eller minst 4 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 3) Middels god tilgang; 1 avgang pr. time og under 1 km til holdeplass, eller 2-3 avganger pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 4) Dårlig tilgang; Avgang hver annen time eller sjeldnere og under 1 km til holdeplass, eller 1 avgang pr. time og 1-1,5 km til holdeplassen 5) Svært dårlig eller ikke noen tilgang til kollektivtransport; Ikke noe kollektivtilbud innen 1,5 km fra boligen, eller avganger sjeldnere enn hver annen time og 1-1,5 km til holdeplassen

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 43 av 81 I tillegg kommer byttemotstand. Ventetiden vektlegges 1,6 ganger høyere enn tiden på transportmiddelet. (Urbanet analyse 40/2011 Tidsverdistudien i Oslo og Akershus 2010. Det har også vært undersøkt hva avstanden det kan forventes at man vil gå til fots mellom stasjon og arbeidsplass. Denne er maksimalt 600 meter ( Bruke 2007, Vista 2011). Ytterkollen, alternativ 1 ! Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Halvtimes avganger. ! Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger rundt 7 kilometer fra Ytterkollen ! Stasjonen vil bli liggende nederst på tomten. Lengste gå avstand er 500 meter. Ytterkollen alternativ 2 ! Stasjon langs dagens jernbanetrase. Lokaltog stopp med halvtimes avganger til Kongsberg og Drammen ! Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Halvtimes avganger. ! Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger rundt 7 kilometer fra Ytterkollen ! Stasjonen vil bli liggende nederst på tomten. Lengste gå avstand er 500 meter. Brakerøya ! Bussholdeplass ved hovedinngang inne på området. Mer enn 4 avganger pr. time. . I dag er det svært få som har direktebuss til Brakerøya. Ingen områder vest og/eller sør for Drammen sentrum har!direkteforbindelse til Brakerøya. ! Stasjon langs dagens jernbanetrase. Lokaltog stopp med halvtimes avganger til Drammen og Oslo ! Drammen stasjon hvor regions togene stopper ligger 2 kilometer fra Brakerøya 5.2.3 Et godt tilbud for gående og syklende, hva er det? RVU viser at potensialet for økt sykling er størst på de korte reisene som i dag foretas med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser under 5 km, og rundt halvparten av disse utføres med bil. På reiser på 1-2 km er det 50-60 % som utføres med bil. Det er beregnet at det er et potensial for å overføre en tredjedel av disse korte bilturene under 5 km som fører til sykling eller gang, og at dette alene vil øke sykkeltrafikken med 35 %. (Den nasjonale reisevaneundersøkelse 2009 - nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011, Transportøkonomisk institutt) Utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett med god og ensartet standard bestående av gang- og sykkelveger, sykkelveger, sykkelfelt og gode kryssløsninger og systemskifter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få flere til å sykle. Den beste effekten oppnås ved en samlet satsning.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 44 av 81 Figur 5-2 Trase for gående og syklende Ytterkollen Det er rundt 5 kilometer til Mjøndalen sentrum (stasjon) og 5 kilometer til Gulskogen (stasjon) Brakerøya Det er 2 kilometer inn til Drammen stasjon på Strømsø. Figur 5-3 Skjematisk målpunkter

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 45 av 81 5.3 FORURENSET GRUNN 5.3.1 Beskrivelse og definisjoner Flere steder i Norge er det forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda, ofte på grunn av gamle utslipp fra industri og gamle avfallsfyllinger. Miljøvernmyndighetene har som mål både hindre grunnforurensning og å rydde opp i forurenset grunn. Målet er at spredningen av miljøgifter blir stanset eller vesentlig redusert. Spredning innebærer her både avrenning til område i nærheten og eksponering for menneske, dyr og planter som er på de forurensede grunnområdene. Ytterkollen Har ikke påvist noe forurensning i grunnen og det er hele ingen mistanke om dette Brakerøya Opprydding av sterkt forurenset sjøbunn er forsinket i påvente av en planavklaring i området. I følge Klima- og forurensningsdirektoratet, fra 1. juli 2013 Miljødirektoratet, vil en utfylling i sjø kreve tillatelse etter forurensningsloven, da sjøbunnen i området er sterkt forurenset. I en slik tillatelse kan det bli stilt vilkår om spredningsbegrensende tiltak. Det er også behov for å vurdere nærmere annen grunnforurensning innenfor planområdet i forhold til opprydding og framtidig arealbruk. I åpne deler av området er fjerning av forurensede masser i gang, mens grunn under eksisterende bygg må renses før området kan tas i bruk til nytt formål. Den forurensede grunnen er kartlagt og delvis ryddet opp. 5.4 KULTURMINNEVERN 5.4.1 Beskrivelse og definisjoner Det er ingen enkelt objekter på noen av lokalitetene. Det betyr ikke at det ikke er ting som kan være av interesse her. Det er i Buskerud ikke gjennomført noen kartlegging av større miljøer som skal bevares. Dette betyr at begge lokalitetene må avklares med kulturminne myndighetene ved Buskerud fylkeskommune. Ytterkollen Det er registrert lokaliteter i randsonen av arealet som er kartlagt Brakerøya Det er ikke registrert noen lokaliteter i eller i nærheten av lokaliteten

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 46 av 81 5.5 LANDBRUKSJORD 5.5.1 Mål for landbruk For Buskerud fylke betyr dette en omdisponering som ikke skal overstige 300 dekar pr. år. Dette kan fordeles over flere år og flere kommuner. Enkelte år er det omdisponering av mindre areal og andre år mer areal og det kan variere fra kommune til kommune. 5.5.2 Beskrivelse og definisjoner På landsbasis utgjør jordbruksarealet 3% av landarealet i Norge. I Buskerud er 4,4% av landarealet jordbruksland i drift, dvs. 514.624 dekar. Av dette igjen er 90% fulldyrket, mens noe er natureng. Hele 52% av jordbruksarealet nyttes til korndyrking og hovedsakelig i de søndre deler av fylket, der også grønnsak-, frukt- og bærproduksjonen spiller en vesentlig rolle. Husdyrholdet er viktigst i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal har flest sauer og storfe. Landbruksmeldingen (St. meld. St. 9 2011-12) 1.6.1 Beskytte arealressursene …………For å sikret landbruk over hele landet og god utnytting av ressursene til matproduksjon er det nødvendig å møte denne sammensatte problemstillingen med et sett av tiltak og virkemidler. Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidige generasjoner. Målet om å begrense omdisponeringen av jordbruksjord til under 6 000 dekar dyrka mark per år videreføres.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 47 av 81 5.5.3 Vurdering av lokaliseringsforslagene Generelt er det slik at skal landbruksareal omdisponeres er det viktig at tiltakshaver har sett på alternative lokaliteter. I tillegg vil det være viktig at utnyttelsesgraden er høy. Dette forutsetter for eksempel at parkering må plasseres under bakken eller i parkeringshus. (Telefonintervju fylkesmannen i Buskerud) Brakerøya Brakerøya er i dag et industriområde. Det inngår ikke landbruksjord i dette området. Ytterkollen Når det gjelder omdisponering av landbruksjord er dette et tema knyttet til Ytterkollen. Figur 5-4 Klassifisering av landbruksjord Ytterkollen 5.6 ENERGI 5.6.1 Mål for energibruk Klimapolitikken i Norge er konkretisert i St. meld. 21 (2011-12):for bygg står det bl.a. Regjeringen vil fortsette arbeidet med energiomlegging og økt energieffektivisering i bygg. Et av virkemidlene er Plan og bygningslovens Teknisk forskrift(TEK) 10 skal erstattes av TEK 15 hvor det vurderes passivhusnivå som krav. Passivhusnivå er basert på levert energi og ikke netto energi som passivhusstandarden og teknisk forskrift er basert på. Ved benyttelse av varmepumper er dette nivået enkelt å oppnå. I eksisterende forskrift er det krav om minimum 60 % fornybar energi. Utenfor fjernvarme konsesjonsområde betyr det at varmepumpe eller bioanlegg må installeres uansett. En varmepumpeløsning gir en energigevinst samt kan gi nesten gratis kjøling hvis energibrønner benyttes. Ved å benytte varmepumpe, gode behovsstyrte løsninger samt benytte passivhusvinduer og stille krav til bedre isolasjon og tetthet. Da er vi normalt på passivhus nivå. Ytterkollen Det er ikke etablert noen fjernvarmsentral i nærheten. Det ligger et konsesjonsområde i Mjøndalen. Dette er basert på biobrensel + olje/gass. Denne kan derfor ikke levere kjøling. Hvis det skal etableres en fjernvarmesentral basert på brønner vil sykehuset måtte finansiere investering og drift av dette anlegget. Enten direkte ved å etablere en sentral eller indirekte ved å kjøpe tjenesten av andre. Brakerøya

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 48 av 81 Drammen Fjernvarme åpnet i desember i fjor en varmesentral på Brakerøya. De har konsesjonsområde som dekker Brakerøya. Tomten for sykehuset ligger tett på fjernvarmesentralen og det vil være en fordel om sykehuset knytter seg til den. Drammen fjernvarme vurderer utbygging av et fjernkjølenett for å kunne gi tilbud om kjøling til kundene. Varmepumpene bruker sjøvann og det vil være aktuelt både å bruke frikjøling (direkte bruk av sjøvann) og kjøling fra varmepumpene. Fjernkjølenettet bygges parallelt med fjernvarmenettet. 5.7 STØY 5.7.1 Mål for støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Formålet med denne retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven 5.7.2 Beskrivelse og definisjoner Bebyggelse med støyfølsom bruksformål er definert som boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Tabell 5-5 Innendørs støygrense (T-1442/2012): Anbefalte innendørs støygrenser for rom til støyfølsomt bruksformål. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i dB 5.7.3 Vurdering av lokaliseringsforslagene Med etablering av et sykehus må det påregnes en økt årsdøgntrafikk (ÅDT*) som følge av denne med rundt 3.500 arbeidsplasser vil dette kunne være i størrelsesorden 6-7.000 ÅDT. For at det skal oppleves en økning av støy fra trafikken er det en hovedregel at trafikk mengden må dobles. Bygningstype Støykrav på dagtid ( LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner 40 35 30 Arbeidsplass med krav om lavt støynivå 45 i brukstid

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 49 av 81 Figur 5-6 Støysituasjon i dag for Brakerøya og Ytterkollen. Kilde Miljødirektoratet Ytterkollen Dagens E134 har en ÅDT på 17 450 i henhold til Nasjonal vegdatabank. En økning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av støy langs E134. Det vil sannsynligvis ikke være behov for å gjøre noen tilpasninger knyttet til innendørsstøy. Når det gjelder utendørsstøy vil et kryss og en veg inn i sykehusområde skape et nytt støybilde for omgivelsene. Det er mulig det må gjøres tiltak i forhold til eksisterende bebyggelse. Det kan være å etablere skjerme rundt evt. ny jernbanestasjon, føre veitrase litt ned i terrenget, støyskjermer eller tiltak på eksisterende bygninger. Det kommer ikke fram på støykartet belastningen fra jernbanen. Ved planlegging av sykehuset vil det være viktig å se på alle støykildene for å sikre stille uteområder. Brakerøya Dagens E18 har en ÅDT på 35 500 i henhold til nasjonal vegdatabank. Hvis det blir en økning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av støy langs E18. Det kan være det må etableres en tyngre fasade mot veg og jernbane for å sikre at kravene knyttet til innendørs støy kan innfris. Når det gjelder utendørsstøy vil det være viktig å sikre stille soner ved hjelp av bygningskroppene. Det er viktig å også se på støy fra andre kilder som havnevirksomheten for å sikre de gode løsningene knyttet til støy. *(ÅDT) Årsdøgntrafikk: summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 50 av 81 5.8 OPPSUMMERING Transport Brakerøya vil ha utfordringer knyttet til: - Skape gode og sammenhengende løsninger for gående og syklende !Ytterkollen vil ha en utfordring knyttet til - Usikkert om kundegrunnlaget vil være stort nok til at frekvensen på kollektivtilbudet vil være godt nok til at det vil kunne komme under definisjonen av et Svært godt kollektivtilbud. I tillegg vil antallet som må bytte transport form underveis være høyere her. Det betyr at det er lite sannsynlig at det er mulig å oppnå et godt kollektivtilbud. Antall busser pr. time vil være for lav og mange som bruker bussen må bytte buss for å komme seg dit de ønsker. - Det vil være vanskelig å få antallet syklende opp i noen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt stort sett er lengre enn 3 kilometer unna.!- Det vil være vanskelig å få antallet gående opp i noen særlig høy andel da avstandene til mulig målpunkt stort sett er lengre enn 1 kilometer unna.!!Både Brakerøya og Ytterkollen krever omfattende infrastrukturutbedringer for å sikre god kobling til hovedvegnettet. Brakerøya ligger slik at avstanden for gående og syklende til et mulig målpunkt (handel, service, bolig etc.) tilsier at hvis det legges til rette for det vil det være mulig å få en høy andel gående og syklende. Forurenset grunn Miljødirektoratets strategi sier tydelig at opprydding av forurenset grunn er positivt. Brakerøya; Ved etablering av sykehus her vil oppryddingen kunne skje systematisk og i løpet innen for en relativt kort tidshorisont. Utfra målsettingen knyttet til forurenset grunn er det derfor positivt med en lokalisering på Brakerøya. Ytterkollen har ingen kjent forurenset grunn Kulturminnevern Utfra det som er registrert på nasjonalt nivå er det ikke mulig å identifisere klare konflikter knyttet til kulturminnevern. Begge lokalitetene må evt. vurderes nærmere. Ytterkollen har i følge riksantikvarens database ett veianlegg fra middelalder i skråningsfoten som ligger i ytterkanten av området. Konflikt med dette er sannsynlig ved en sykehusutvikling i området. Landbruk De nasjonale og regionale målene er tydelige på at det er et ønske om å verne jordbruksjord og spesielt større sammenhengende områder. Ytterkollen vil etableres på landbruksjord. Dette sammen med at en etablering av en stor arbeidsplass erfaringsvis også vil medføre et økt press på landbruksjorden som ligger inntil denne arbeidsplassen betyr at Ytterkollen er et dårlig alternativ hvis en skal oppnå samfunnsmålene knyttet til jordvern. Brakerøya er eksisterende industriområde. Det vil ikke være i konflikt med målene knyttet til landbruk

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 51 av 81 Energi Fjernvarme og kjøling er gunstig i forhold til samfunnsmålene knyttet til klima og energi Ytterkollen har i dag ikke noen mulighet for å koble seg opp til et fjernvarme/kjøle anlegg. Dette vil teknisk og økonomisk krevende å få på plass Brakerøya har allerede et fjernvarmeanlegg som også kan levere kjøling. Lokalisering her er derfor energimessig og økonomisk, vurdert mhp. fjernvarme, det klart gunstigste alternativet. Støy For begge lokalitetene må det gjennomføres tiltak for å sikre at sykehuset og funksjonene her ikke blir dårligere pga. støy. For Ytterkollen kan det være mulig at det også må gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene av det nye «støymønsteret».

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 52 av 81 6 Bosetning i dag og i framtiden 6.1 DEFINISJON AV OPPGAVEN Helseforetakenes formål er å sørge for befolkningens spesialisthelsetilbud. Vestre Viken HF har lagt til grunn at dette best kan nås gjennom sentralisering av sykehusstrukturen. Både sentraliseringen og lokaliseringen til et fremtidig sykehus vil få konsekvenser for bosettingsmønstret. «Byvekst eller tilbakegang er summen av små og store lokaliseringsbeslutninger, som foretas av enkeltindivider, husholdninger, bedrifter og institusjoner….» skriver Oslo Economics i sin samfunnsanalyse av sykehuslokaliseringer i Møre/Romsdal. (2012) Dette avsnittet undersøker hvilke konsekvenser det kan få for bosetningen når sykehuset lokaliseres på Brakerøya eller på Ytterkollen og hvordan lokaliseringene forholder seg til nasjonale og regionale føringer. 6.1.1 Mål for bosetting Målene for bosetning formuleres i nasjonale og regionale føringer. Her nevnes et utvalg av målene: ` Forhindre byspredning (Kongelig res 2011. Statens forventninger) ` Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan 2014-23) ` By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud 2013-23) ` Flerkjernet byutvikling i ”Buskerudbyen” ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud 2013-23) ` Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud 2013-23) ` Hele Norge skal tas i bruk – folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen 2012-2013) 6.2 SYKEHUS SOM BYFUNKSJON Sykehus har både symbolsk betydning og en betydning som stor arbeidsgiver. Teemu Ryymin (2011) har undersøkt fremveksten av sykehus i Norge i begynnelsen av det 20. århundret og beskriver deres betydning for lokalsamfunnene: De nye helseinstitusjonene var også statussymboler eller ”adelsmerker” i lokalsamfunnene og fungerte nærmest som lokale identitetsmarkører: Ved å bygge en eller flere helseinstitusjoner viste man at også det

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 53 av 81 aktuelle lokalsamfunnet deltok i ”utviklingen”. For eksempel ble de tre institusjonene som ble bygget på Voss rundt 1900 – lasarettet, det private sykehuset og tuberkulosehjemmet – oppfattet som et tegn på at Voss var en ”fremskrittsbygd”; institusjonene var, på linje med vannverket på Vossevangen, det kommunale badet og slaktehuset, fremskrittsymboler. Det samme ser man i byene: Steder uten sykehus ble oppfattet som annenrangs byer, noe som trolig ansporet til statusheving gjennom institusjonsbygging. Sykehus har historisk sett sterk symbolkraft. De hører derfor til de viktigste institusjonene som definerer byenes betydning. I dag hører sykehusene til de største arbeidsgiverne i byene. Flytting av sykehusene og dermed flytting av disse arbeidsplassene har konsekvenser for bosetningsmønstret. 6.3 TEORETISK TILORDNING AV DE TO LOKALISERINGENE Brakerøya ligger i nærheten av det historiske sentrum i Drammen. Ytterkollen ligger fem kilometer utenfor sentrum i et område som per i dag brukes til landbruk. Området mellom den historiske byen og Ytterkollen har tatt opp byens vekst i etterkrigstiden. Følger man Christallers teorie ville en lokalisering av et sykehus på Brakerøya styrke Drammens sentrumsfunksjon. Ved en lokalisering på Ytterkollen ville det skapes et nytt sentrum utenfor det opprinnelige. Ifølge ham er et sentrum et sted med et tilbud som strekker seg utover selve stedet. Man kan innvende mot denne tilordningen med å si at Ytterkollen egentlig er en del av Drammen siden byen er vokst mot dette området. Drammen er vokst utover kommunegrensene. Grensen mellom by og land er ikke tydelig i Drammensdalen, og det har oppstått et bylandskap som Sieverts beskriver (Zwischenstadt). Følger man hans analyse så kan en lokalisering på Ytterkollen bidra til en ytterligere utvikling mot det landskapet han kaller Zwischenstadt. Et nytt sykehus her ville bidra til å fylle opp elvedalen med funksjoner. En plasskrevende typologi ville forsterke byspredningen. Brakerøya ligger nær det historiske sentrum i Drammen men er adskilt gjennom motorveien. Forholdet til sentrum vil bli avhengig av i hvilken grad motorveien vil oppfattes som barriere. 6.4 SENTRALISERING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER OG KONSEKVENSEN FOR BOSETTINGEN Bosettingsmønstret endrer seg og Norges befolkning sentraliseres geografisk. Prosessen pågår på alle geografiske nivåer, lokalt, regionalt og nasjonalt. (Sentraliseringens pris, 2009). Det omtales ulike drivkrefter bak denne prosessen. Fødselsunderskudd i periferien og – overskudd i sentrum og sentralisering av institusjoner bidrar til endringene. Både sentraliseringen og lokaliseringen av bygningene har konsekvenser for regionsutviklingen. Strukturendringen i sykehustilbudet innebærer en konsentrasjon av tilbudet på færre sykehus. Sykehusstørrelsene er økt betydelig, og enhetene skal stadig romme et større tilbud til større regioner. Hvor eksisterende bygningsmasser er i dårlig stand og/eller det oppstår konflikt med andre funksjoner i sentrale bystrøk vurderes alternative lokaliseringer. Ved sammenlegging av to eksisterende sykehus har det vært konflikter om hvilken by som skal få sykehuset. En løsning er å legge bygget mellom de byene. Det kan også ha fordelen at tomteprisene er lave, at tomten ligger ved motorvei og at man har store utvidelsesmuligheter, som for eksempel er tilfelle for Østfold sykehus. Lokaliseringen av sykehuset som skal erstatte de eksisterende bygg i Kristiansund og Molde vil endre byenes status og en lokalisering mellom dem diskuteres. Men også utvidelse av eksisterende sykehus kan være i strid med samtidens byutviklingsprosesser. Ahus på Lørenskog ble utvidet på en lokalisering uten banetilknytning. Både Ahus og Østfold mangler tilfredsstillende tilknytning til offentlig kommunikasjon. Endringer av sykehusstrukturen og lokalisering av nye enheter bidrar til endringer i bosettingsmønstret

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 54 av 81 6.5 SAMMENLIGNBARE DATA Avstander for reiser med bil: Kongsberg – Brakerøya: 42 km, ca. 43 minutter med bil Kongsberg – Ytterkollen: 32 km, ca. 28 minutter med bil Ytterkollen – Brakerøya: 10 km, ca.13 minutter med bil Brakerøya – Oslo: 40 km, 30 minutter med bil Ytterkollen – Oslo: 49 km, 40 minutter Tog: Kongsberg – Brakerøya: Dagens stopp mønster betyr at det på noen avganger må byttes tog, uten togbytte 49 minutter Kongsberg – Mjøndalen (Drammen): 31 minutter med tog fra stasjon til stasjon Oslo- Brakerøya: 30 minutter med tog fra stasjon til stasjon Forutsatt at det etableres en togstasjon på Ytterkollen: Oslo- Ytterkollen: mellom 40 og 50 minutter (med togbytte, tallet er et grovt anslag), uten togbytte vil tiden reduseres. Fordeling av arbeidsplasser og det ansattes bosted (kilde: Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie, 2013): Dagen sykehus: Kongsberg: 450 Drammen: 2900 Lier: 360 Blakstad: 460 Samlet utgjør det om lag 4170 arbeidsplasser Multiconsult estimerer at dette resulterer i 3800 arbeidsreiser Ca. 820 av de arbeidsplassene som er berørt av strukturendringen ligger i dag (Lier, Blakstad) øst for Drammen og ca. 225 (Kongsberg) ligger vest for Drammen. For eksisterende lokaliseringer gjelder det at flertallet av arbeidstakerne er bosatt i nærheten. Drammen Sykehus har et større nedslagsfelt når det gjelder arbeidspendling, både i retning Oslo, Asker og Bærum og i retning Kongsberg. Fremtidige sykehus: Kongsberg: ca. 225 (dette er forutsatt i studien) Nytt sykehus: 3575

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 55 av 81 Multiconsult har beregnet timer for arbeidsreiser avhengig av lokaliseringene. For Ytterkollen estimeres reisetiden per år til ca. 728.000 timer. For Brakerøya vil tallet ligge på ca.553.000 timer. Befolkningstyngden i Vestre Viken ligger nærmere Brakerøya enn Ytterkollen (Deloitte, 2011). 6.6 LOKALISERING AV SYKEHUS, ARBEIDSREISER OG VALG AV BOSTED, EMPIRI OG ERFARINGER Vi har funnet to empiriske undersøkelser som berører temaet bosetning i sammenheng med sykehusene på Lørenskog (Ahus) og i Østfold. Dessuten har vi innhentet relevant informasjon fra Ahus. Nytt Østfold Sykehus Cowi har utført en flyttemotivundersøkelse i oppdrag av Sarpsborg kommune, (Flyttemotivundersøkelse blant helsepersonell og bransjeanalyse av helsenæringen, 2011) Oppgaven var å kartlegge hvilke tilbud som ville gjøre kommunen til et attraktivt bosted. En større andel av helsefagstudentene som ble spurt og som kunne tenke seg å jobbe på sykehuset i Østfold svarte at de enten vil bo i enebolig eller rekkehus. Urbane sentrumskvaliteter var mindre viktig for en større del av denne gruppen men det legges vekt på tilgang til offentlig kommunikasjon. Grensen for pendling ble estimert til ca. 30 minutter med bil og ca. 1 time med offentlige transportmidler. Det aksepteres lengre transporttid når det ikke er behov for bytte av transportmiddel. Ahus, Lørenskog TØI har undersøkt arbeidsreiser til Ahus i Lørenskog (2013). Resultatene tilsier at «20% av de ansatte vil søke seg jobb nærmere bosted på grunn av arbeidsreise. 6 % vil søke bolig nærmere arbeidsstedet» (s. 37). Dette gjelder spesielt for ansatte bosatt i Indre Oslo, Oslo nord/vest og på Øvre Romerike. Ahus har per i dag ikke banetilknytning. Undersøkelsen sammenfattes slik: Så mange som 65 prosent av de ansatte på Akershus universitetshus, Ahus, bruker bil til jobben på sykehuset i Lørenskog. De tre viktigste grunnene til at de bruker bil er, ifølge de ansatte selv, at kollektivtilbudet er for dårlig utbygd mellom der de selv bor og arbeidsplassen, at det går raskt med bil, og at bilen gir dem fleksibilitet. Selv om de ansatte må betale for parkeringsplass på jobben, er avgiften relativt lav, kr 20 per dag. Det som kan få de ansatte til å skifte over fra bil til kollektivtransport, er at de kan slippe å bytte transportmiddel underveis på reisen, at reisetiden med kollektivtransport kan bli kortere, og at de kan tilbys flere avganger. Vi har stilt Ahus spørsmål knyttet til tilgjengelig til boliger, offentlig kommunikasjon og rekruttering (email 5.3.2014). Ahus har i dag tilgang til ca. 600 personalboliger i naboskapet. Disse nyttes som overgangsleiligheter til inntil 5 år. Dette anses som viktig årsak til at Ahus har klart sin rekrutteringssituasjon relativ godt. Det har per i dag ikke vært noen næringsutvikling i tilknytning til sykehusutbyggingen. Man tror at bygging av en t-banetilknyting ville kunne bidra til næringsutvikling. Det ville også gjøre sykehuset mer attraktiv. 6.7 VALG AV BOSTED AVHENGIG AV ARBEIDSPENDLING Den største delen av de ansatte på sykehuset bor og arbeider i dag i Drammen eller øst for Drammen. Det samlete fremtidige transportbehovet vil være større for Ytterkollen enn for Brakerøya. På sikt kan det sannsynligvis regnes med at en del av de ansatte vil flytte nærmere sykehuset. Undersøkelsen av arbeidsreiser til Ahus har konkludert med at ca. en femtedel av de ansatte heller vil søke et nytt arbeidssted enn å flytte nærmere sykehuset. Hvis man overfører disse resultatene til Vestre Viken så kan dette bety for de to tomtealternativene at det ville blir lettere å rekruttere arbeidskraft som er bosatt i Oslo til Brakerøya enn til Ytterkollen.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 56 av 81 Tilgang til personalboliger i nærheten av sykehuset bedrer rekrutteringsmulighetene. Ved en lokalisering på Ytterkollen er behovet antakelig større enn på Brakerøya. 6.8 PASIENTERS VALG AV BOSTED AVHENGIG AV SYKEHUSLOKALISERING Vi har ikke funnet noen empiriske undersøkelser som belyser sammenhengen mellom valg av bosted og avstand til nærmeste sykehus. Det fremtidige sykehuset vil fortsatt ha områdefunksjoner for hele Vestre Viken og lokalsykehusfunksjon for Drammensregionen, Kongsberg- og Numedalkommunene. Det vurderes som relativt usannsynlig at bosetningsmønstret endrer seg når det gjelder de to aktuelle lokaliseringer fordi avstanden mellom dem er lite (10 kilometer). 6.9 BOSETNING VED LOKALISERING PÅ YTTERKOLLEN Ytterkollen ligger i omlandet til Drammen. Sykehuset vil her ikke få noen tilknytning til eksisterende bebyggelse. Påvirkningen på bosetningen vil være forskjellig avhengig om det etableres en jernbanestasjon med tilstrekkelig antall avganger og korresponderende tog fra Drammen stasjon kombinert med busstransport. Hvis jernbanestasjonen ikke blir etablert er kun busstransport alternativet. Det er sannsynlig at trafikken til sykehuset kommer til å basere seg i større grad på bil. Dette kan ha den konsekvensen for bosetningen slik at også boliger velges desentralt og spredt. Ytterkollen ligger i pendleravstand til Kongsberg (Kongsberg – Ytterkollen: 32 km, 28 minutter med bil). Det betyr at pendling sannsynligvis vil aksepteres og en del av de ansatte vil fortsatt bo i Kongsberg. Ansatte som bor øst for Drammen vil få lengre pendleravstand (Ytterkollen - Oslo 40 minutter). Dette vil være lengre enn normalt akseptert avstand. Ansatte vil sannsynligvis enten flytte nærmere Drammen eller bytte jobb (kfr. studie Ahus og Østfold). Hvis det etableres en jernbanestasjon med hyppige avganger på Ytterkollen ser situasjonen noe annerledes ut. Ifølge Jernbaneverket gir sykehuset alene ikke stort nok grunnlag for etablering av en stasjon. For å skape grunnlaget for en stasjon kan det bygges boliger og/eller næring med høy tomteutnyttelse i gåavstand fra stasjonen. Med den prognostiserte befolkningsveksten i Osloregionen kan det muligens argumenteres for en slik byutvidelse. En slik ny bydel vil enten kunne ses som et nytt sentrum i Nedre Eiker eller en utvidelse av byen Drammen. Dette ville sannsynligvis føre til ytterlig nedbygging av matjord. Jernbanestasjonen vil kunne bidra at flere velger å reise kollektivt. Fortsatt vil likevel reisetiden fra Oslo, Asker og Bærum være for langt slik at ansatte som i dag bor i Oslo på sikt sannsynligvis enten vil flytte eller bytte jobb. 6.10 BOSETNING VED LOKALISERING PÅ BRAKERØYA Brakerøya ligger sentralt i Drammen (delvis i Lier Kommune) i et havneområde som er planlagt transformert til en ny bydel med høy andel boliger. Tomten ligger samtidig rett ved en avkjørsel fra motorveien og ved en eksisterende togstasjon. Området er i kommuneplan er avsatt til arbeidsintensiv virksomhet.. Brakerøya ligger utenfor normalt akseptert pendelavstand fra Kongsberg. En lokalisering her vil sannsynligvis føre til at ansatte vil på sikt flytte nærmere sykehus. I tomteanalysen (Multiconsult 2013) er det forutsatt at det handler om ca. 225 arbeidsplasser. Dette kan ha ringvirkninger i Kongsberg siden det ofte handler om par som flytter. Mens det hovedsakelig er kvinner som jobber på sykehus (70% til 80%) er det menn som i Kongsberg jobber i industrien.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 57 av 81 Brakerøya nås både per tog og per bil innenfor pendleravstand fra Oslo. Lokalisering vil på Brakerøya vil sannsynligvis ikke i større grad endre bosettingsmønstret mot øst. Tomten legger til rette for bruk av offentlige kommunikasjonsmidler og sykkel. Muligheten for fravalg av bil som transportmiddel kan ha påvirkning på valg av bosted. Lokalisering av sykehuset på Brakerøya kan bidra til skape et levende sentrum i Drammen og gjøre byen mer attraktiv som bosted. Et levende sentrum kan bidra til å tiltrekke høyt utdannete til boligmarkedet til Drammen og Lierbyen. Samtidig kan dette virke prisdrivende og være til ulempe for lavtlønnetes tilgang til boligmarkedet. Denne gruppen vil ha tilgang til boliger i andre områder i Drammen. De planlagte boligene øst for tomten vil bli attraktive for en ressurssterk kjøpergruppe. Det vil sannsynligvis kunne bli etterspurt av sykehusansatte med høy utdannelse og inntekt. Slik kan det forventes en synergieffekt av naboskapet. 6.11 FORHOLD TIL NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER I dette avsnittet trekkes et utvalg av nasjonale og regionale føringer frem og lokaliseringene vurderes imot målene. Forhindre byspredning (Kongelig res 2011. Statens forventninger) Det er formulert i Statens forventninger at byspredning skal forhindres. En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen ville bidra til byspredning: et per i dag uberørt landbruksområde ville delvis bygges ned. Det er sannsynlig at sykehuset vil medføre ytterlig utbygging i områdeT ved Ytterkollen som følge av økt tilgjenglighet. Dette vil ikke være i tråd med statens føringer. På Brakerøya ville et sentralt beliggende, lite utnyttete byområde brukes til etablering av en arbeidsplassintensiv virksomhet. Dette ville være i tråd med Statens forventninger. Klimautslippene skal reduseres. Målet er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. ( Klimameldingen 2011-2012) En lokalisering på Brakerøya i Drammens sentrum ville muliggjøre at sykehuset kan nås av en større andel av befolkningen gående eller syklende. På Ytterkollen er det per i dag få som vil kunne gå til sykehuset og sykkelavstandene er stor. Kollektivtilknytningen er betydelig bedre på Brakerøya enn på Ytterkollen. En lokalisering på Ytterkollen ville stride mot klimameldingens mål. Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan 2014-23, Folkehelsemeldingen) Se ovenfor By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud 2013-23) Areal – og transportplanen for Buskerud har som mål å redusere behov for biltransport. Flere vil kunne reise kollektivt til Brakerøya enn til Ytterkollen. (se også avsnitt om miljø) Flerkjernet byutvikling i ”Buskerudbyen” ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud 2013-23) En lokalisering av Ytterkollen er ikke i tråd med flerkjernestrategien i ATP Buskerud. Lokaliseringen ville skape en ny kjerne i strid med planen. Brakerøya ligger nær sentrum og knutepunkt i Drammen og er i betydelig større grad i tråd med planen. Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud 2013-23) Det er ikke lagt til rette for et urbant knutepunkt med funksjonsblanding på Ytterkollen.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 58 av 81 Staten skal bruke eiendom strategisk og bidra til å oppfylle viktige strategier i lokalsamfunnet, som samordnet areal- og transportpolitikk (rett funksjon på rett sted) (Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion St. meld. 2006-2007) En lokalisering på Ytterkollen strider mot regionale planer. Ifølge stortingsmeldingen skal statlig eiendom brukes for å oppfylle lokale strategier. Hele Norge skal tas i bruk – folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen 2012-2013) Avstanden fra sentrum i Osloregionen er 10 km større for Ytterkollen enn for Brakerøya. Dette kan ha en viss innflytelse for bosetningen i perifere strøk i Buskerud og for Kongsberg. Ytterkollen oppfyller målene i meldingen bedre. Oppsummering av forholdet mot nasjonale og regionale føringer En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen strider mot nesten alle relevante nasjonale og regionale føringer. En lokalisering på Brakerøya oppfyller i stor grad målene i føringene. 6.12 OPPSUMMERING Mål for bosetning defineres i nasjonale (stortingsmeldinger, statens forventninger osv.) og regionale planer (ATP Buskerud). Byspredning skal forhindres, byene- og tettsteder skal utvikles slik at behovet for biltransport innskrenkes, og det skal planlegges slik at flere kan gå eller sykle. Staten skal bruke eiendom strategisk for å følge lokale strategier. Samtidig skal folk kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriksmeldingen). En lokalisering av sykehuset på Ytterkollen vil være i strid med overordnete føringer. Den vil føre til byspredning, det er sannsynlighet for en økning av biltransport og få ville kunne gå eller sykle. Det er mulighet for å utvikle et nytt knutepunkt på Ytterkollen, men dette ville være i strid med den regional areal- og transportplanen for Buskerud og kreve nedbygging av matjord. En lokalisering av sykehuset på Brakerøya vil i stor grad tilfredsstille disse målene. Tomten ligger sentralt i Drammen og lokaliseringen ville ikke bidra til byspredning. Det er mulighet for god kollektivtilknytning, behovet for biltransport ville reduseres og mange kan gå eller sykle.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 59 av 81 7 Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil 7.1 BYUTVIKLING 7.1.1 Mål for byutvikling i Drammen I strategiene for Buskerudbyen og Fremtidens byer et er av hovedmålene at det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet egen fylkesdelplan for handels- og senterstruktur. Som grunnlag for senterstrukturen bygger denne type planer på befolkningsgrunnlaget i definerte områder. Dette danner grunnlaget for godkjenning av handelsmessig areal. I Buskerudbyen arbeides det ut fra en helhetlig strategi for bybåndet mellom Lier, Drammen, Eiker og Kongsberg. I Buskerudbyen planlegges det for en utvikling med 40.000 nye innbyggere 20 år frem i tid.2 Det planlegges for en rekke samferdselstiltak der blant annet satsing på jernbane er helt sentralt. Forbedring av kollektivtilbudet, et effektivt transportsystem for næringslivet, tilrettelegging for syklende er eksempler på tiltak for å videreutvikle attraktiviteten til by og kommunesentre langs aksen Lier til Kongsberg innenfor en felles areal- og transportutvikling. Ved å redusere handelslekkasje og bidra til at flest mulig av innbyggerne får mest mulig av det de etterspør der de bor reduseres handlereisene og dermed også klimagassutslippene. Handlereiser står for om lag en tredel av privatbilbruken og det er derfor et mål å redusere kjørelengden med bil til handleformål. Dette inngår også i målene for Fremtidens Byer. 7.1.2 Drammen i et historisk perspektiv Drammen vokste fra midten av 1700-tallet til en by som følge av handel med trelast fra opplandet. Drammen var den gangen den viktigste utskipningshavnen i Norge. I 1811 fikk byen status som kjøpstad. I 1830 hadde Drammen omtrent 7.000 innbyggere. På 1900-tallet vokste en moderne trelastindustri frem. Dette var en følge av den sentrale beliggenheten med tilgang på vann, transport og rimelig elektrisk energi. Andre industribedrifter ble etablert og Drammen ble en industriby. På 1950-tallet startet nedbyggingen av industrien og handel og tjenesteyting ble viktigere næringer. Nedleggingen og utflyttingen av industrien har resultert i et stort tap av arbeidsplasser som ikke kunne erstattes. Nye bydeler vokste i utkanten, og biltrafikken ble problematisk for byen. På 1980-tallet skulle det skapes en bedre by med et bedre rykte og hovedveier ble lagt rundt sentrum, elven ble renset og gjort tilgjengelig. De 2 I følge informasjonsmateriell for Buskerudbyen

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 60 av 81 siste årene ble det brukt betydelige ressurser med å forbedre oppholdskvaliteten i sentrumsområdene. Samtidig startet transformasjonen av forlatte sentrale industriområder. Brakerøya er et av disse industriområdene som skal transformeres. Tilsvarende gjelder også for utviklingen av Lierbyen som blir en forlengelse av byen Drammen mot øst. I dag har Drammen 66.000 innbyggere. Ved kommunegrensen er bosetningen delvis vokst sammen med nabokommunene. 7.2 IDENTITET OG URBANE KVALITETER 7.2.1 Bykultur og identitet Kulturelle forhold er vanskelig å måle kvantitativt men sammen med andre faktorer har også kultur og identitet betydning for byers økonomiske utvikling og vekst. Kulturelle forhold er også viktig i konkurransen mellom byer og en viktig del i endringsprosesser. Ved endringer i bosettingen endres identiteten til bygninger, byer og regioner. Ordet identitet kommer fra latinsk identitas, som betyr enhet. Identitet betyr fullkommen overenstemmelse mellom to ting og er både en definisjon av en person og en definisjon av personen i forhold til omverden. Stedsidentitet handler om steders mening og betydning for innbyggere og brukere. Begrepene identitet og symbol har en sammenheng. Ordet symbol betyr kjennetegn eller sinnbilde og kan føres tilbake til det antikke ordet symbola. Det betegnet gjenstander som bekrefter identiteten til eieren når de føyes sammen. For eksempel er kirketårn langt synlige symboler som skaper identitet. 1970-tallets sykehustårn i norske byer har mange steder en lignende betydning. Begrepet ”sense of place” betegner de følelsene som mennesker knytter til steder og oppfattelsen de har av dem. Dette kan være formet av personlige erfaringer i det hverdagslige eller av barndomsminner fra oppvekststedet. Begrepet favner den subjektive relasjonen mellom mennesker og steder og kan være påvirket av de sosiale, kulturelle og økonomiske omstendigheter mennesker befinner seg (Mazanti, 2007). Harvey argumenter for at tilnytning til steder og lokal identitet blir viktigere i en globalisert verden. Flytte- og lokaliseringsbeslutninger har betydning for hvordan byer oppleves og brukes. Å miste eller motta et stort antall arbeidsplasser endrer identiteten. Forhold som er nevnt i kapittel 6.2, Teoretisk tilordning av de to lokaliseringene, har innflytelse på bykultur og identitet. Sykehus, universiteter, kjøpesenter osv. har økt i enhetsstørrelse og vokst til storstrukturer. Utflytting fra historiske bykjerner har bidratt til å bevare identiteten som skapes av småskalastrukturen. Men samtidig har den tapt dem for urbant liv som følger av at mennesker beveger seg gjennom og bruker sentrum. Avstander og dermed bilbruken er økt. (Sieverts, 1998) 7.2.2 Urbanitet og vitalitet Det er mange faktorer som påvirker byers utvikling og sentrums vitalitet. Både boliger og arbeidsplassers lokalisering er viktig. Nylig publisert analyse viser at lokalisering av arbeidsintensive arbeidsplasser er viktigere for bysentrum enn handelstilbudet i de store byene. Situasjonen er i følge analysen annerledes for små og mellomstore byer der handel er viktigere. (Swinney & Sivaev). Videre er det mange som har dokumentert at sentrums kvalitet og attraktivitet betyr mye for sirkulasjon og bruk (Jahn Gehl og William Whyte). Sirkulasjon, tetthet og dynamikk ble tidlig trukket fram av Jane Jacobs. Sirkulasjon av mennesker betyr altså mye for å gjøre byen attraktiv som etableringsarena for kommersiell virksomhet. Tilrettelegging for handel har gjennom Miljøverndepartementets rammebetingelser (rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre) blitt tillagt en viktig plass i byers og tettsteders vitalitet.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 61 av 81 Handelen er i transformasjon og dermed utvikles og tilpasses stadig nye handelskonsepter etter markedets preferanser. Myndighetene svarer ved å stimulere til urban vekst, redusert persontrafikk, økt bruk av kollektive transportmidler og flere og bedre nærtilbud som kan nås til fots og sykkel. Det politiske målet om utvikling av attraktive bysentre ligger til grunn for de rikspolitiske føringene. Carmona og Tiesdell presenterer fire viktige faktorer i utvikling av byer; # klima, # estetikk, # funksjon # topografi. E. Dokk Holm – bruker begrepet ”friksjon” som mål for å skape aktivitet. Dokk Holm hevder en viktig faktor for å skape en aktiv og pulserende by er at det er en trang og kompakt bygningsstruktur med høy visuell kvalitet som trekker mennesker. Riktig skala på arealene i forhold til folkemengde er vesentlig. Det må være en tett forbindelse mellom fysisk utforming og sosial funksjon. Desto flere mennesker, desto mer friksjon. Og motsatt. Ved utflytting av store arbeidsplasser vil grad av friksjon kunne avta som følge av færre mennesker i sirkulasjon mellom arbeidsplass, bysentrum og kollektive knutepunkt. Området der sykehuset forsvinner vil fylles med annen virksomhet, antagelig boliger. Boliger gir færre mennesker per arealenhet og dermed også færre mennesker i sirkulasjon. 7.2.3 Byen som handelssted Drammen er det regionale handelsstedet og veksten i omsetningen er stor. Drammen har tatt en større vekstandel enn kommunene rundt. I perioden 2008 til 2012 har imidlertid Asker hatt den største veksten. Men her er IKEA møbelvarehus en betydelig aktør. Varehandelsomsetningen er normalt en god indikasjon på senterstrukturen i området. Drammen er et regionalt handelssenter men har mange store eksterne kjøpesentre som trekker kunder fra bydelene og kommunen rundt. Et av disse er Gulskogen senter som har tatt en stor andel av veksten de siste årene. Utfordringen for Drammen sentrum vil være å bidra med planmessig utforming som gir god sirkulasjon av mennesker, både gjennom boliger og arbeidsplasser. Kundene handler gjerne der de bor eller arbeider og derfor er det viktig å bidra til at store viktige arbeidsplasser blir i byen.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 62 av 81 Figur 7-1 Omsetning i varehandel i kommuner i regionen. Omsetning i 1000 kr. Ex mva. Ex drivstoff og motorvogner/motorkjøretøy. Kilde:'SSB/Vista'Analyse'Ved å beregne dekningsgrad for en kommune synliggjøres kommunens posisjon som handelssted og kommunens situasjon i et senterhierarki for handel. Der dekningsgraden er over 100 vil det være en import av kjøpekraft og tilvarende en handelslekkasje der dekningsgraden er under 100. Både Lier og Nedre Eiker har import av kjøpekraft. Mens Lier har sterke dragere innen byggevare, har Nedre Eiker et av regionens største kjøpesentre som trekker kunder fra Drammen og kommunene i regionen. Kongsberg har akkurat dekning, noe som indikerer at Kongsberg per i dag ikke har en sterk handelsmessig posisjon for sitt omland. ' Figur 7-2 Dekningsgrad i varehandelen i kommuner i regionen. 100=full dekning – Over 100= import av kjøpekraft – under 100= handelslekkasje. Kilde:'Vista'Analyse/SSB'0!1000000!2000000!3000000!4000000!5000000!6000000!7000000!8000000!9000000!	Drammen!	Lier!	Kongsberg!Ø!Eiker!N!Eiker!Ringerike!Svelvik!Asker!Bærum!	Omsetning!i!varehandel!(ex!mva!2!ex!drivstoﬀ)!Omsetning!ex!drivstoﬀ!2012!Omsetning!ex!drivstoﬀ!2008!0!20!40!60!80!100!120!140!	Drammen!	Lier!	Kongsberg!Ø!Eiker!N!Eiker!Ringerike!Svelvik!Asker!Bærum!Dekningsgrad!2012!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 63 av 81 Omsetningen i kjøpesentre i Drammen er betydelig og Drammen fremstår som et handelssted med sterke kjøpesentre i byens randsone. Gulskogen kjøpesenter har hatt en stor vekst etter utvidelsene og har tatt markedsandeler fra både kjøpesentrene i sentrum (Magasinet og CC Drammen) og fra Buskerud storsenter som har vært det største kjøpesenteret gjennom mange år. Drammen som regionalt handelssted har dermed en posisjon knyttet til de store kjøpesentrene som trekker kunder på bekostning av Drammen sentrum og de to mindre kjøpesentrene der. Den øvrige omsetningen i Drammen knytter seg til ulike vareslag som normalt ligger utenfor sentrumssonen. Figur 7-3 Omsetning i kjøpesentre i Drammensregionen. 2008-2012. Inkl mva Kilde'Andhøy'kjøpsenterregister'De sentrumsnære kjøpesentrene i Drammen er ikke de som har den beste utviklingen. Tiltak for å øke attraktiviteten for Drammen som attraktiv møteplass, oppholdsrom og handelssted pågår og det er grunn til å anta at sentrum som handelssted vil ta seg opp etter hvert som boligtilbudet øker. Den romlige kvaliteten er helt vesentlig for attraksjonskraften til et bysentrum.'Forvitringen av Drammen sentrum skyldes flere forhold. Arbeidsplasser legges ned, boliger flyttes ut og sentrumshandelen har konkurranse med store kjøpesentre med bredt utvalg. Økt boligutbygging og økt antall arbeidsplasser i bysentrum vil stimulere behovet for bynært handelstilbud som er tilpasset en urban livsstil der tilgjengelighet med kollektive transportmidler samt gang/sykkel er viktig. Et av målene med departementets innføring av kjøpesenterstoppen, var å bidra til at handel kan være en viktig katalysator for sirkulasjon og bruk av bysentrum, slik det har vært historisk sett. Den planmessige utfordringen blir hvordan det kan oppnås synergier mellom handel og annen aktivitet og andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig å vurdere nøye hvilke kategorier handel som stimulerer til god sentrumsutvikling, og hvilke som ikke vil bidra. Og samtidig ha fokus på hvilke andre faktorer som bidrar. Denne langstrakte sentrumsstrukturen gjennom Buskerudbyen er naturlig sett med det utgangspunktet som har vært på stedet, men det er utfordrende med tanke på å skape vitalitet og aktivitet i flere sentrumsområder. 0!200000!400000!600000!800000!1000000!1200000!	Buskerud!storsenter!	CC!Drammen!Gulskogen!	Konnerud!senter!	Magasinet!	Maxi!Storsenter!	2012!2008!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 64 av 81 7.3 OPPSUMMERING En utflytting av flere tusen arbeidsplasser fra eksisterende beliggenhet i Drammen sentrum til et område som ligger utenfor de definerte knutepunktene forventes å kunne redusere bruken av Drammen sentrum som handels- og servicested og redusere myldring av mennesker (les: kunder) i bygatene. Bysentrum vil ved at flere tusen arbeidstakere flytter ut av sentrum svekkes grunnlaget for omsetning i den hardt prøvete varehandelen i Drammen sentrum, som allerede i dag opplever stor konkurranse mot store og moderne kjøpesentre i bydelene. Ved en utflytting til Ytterkollen styrkes kundegrunnlaget for Gulskogen senter. Det kan derfor på sikt utvikles et bydelssenter ved Gulskogen stasjon. Kjøpesenteret blir det nærmeste handelsstedet for arbeidstakeres, pårørendes og pasienter. Drammen sentrum vil miste 3000 eksisterende kunder (og senere potensial for ytterligere anslagsvis 1000) som er på jobb i Drammen daglig og som skaper potensial for myldring og aktivitet i sentrum dersom sykehuset flyttes ut av Drammen. Dette vil påvirke omsetningen i varehandelen i sentrum som allerede har utfordringer med å ta markedsandeler fra de byeksterne kjøpesentrene. Drammen er regionens møteplass og handelssted. I et sykehus er folk på jobb døgnet rundt og dette bidrar til vitalitet og aktivitet i sentrum. Pårørende som ofte venter og har tid, har dermed mulighet til å ta en tur i byen. Dette skaper liv og aktivitet. Her glemmes det at eksisterende sykehusområde vil kunne transformeres til boliger og evt noe næring. Det ligger et byutviklingspotensial for eksisterende sykehustomt Et sykehus er sammen med andre store offentlige arbeidsplasser identitetsskapende og profilbyggende for et regionsenter. Å flytte store offentlige institusjoner ut av Drammen sentrum er negativt for Drammen by og Drammens identitet som regionalt senter.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 65 av 81 8 Samlet vurdering og anbefaling 8.1 SAMMENSTILLING I SWOT Denne analysen har hatt som målsetting å løfte vurderinger av en sykehusetablering i Drammen opp på et overordnet nivå der andre samfunnsmessige forhold er vurdert. Analysen omfatter drøftinger knyttet til næringsutvikling, boligutvikling, miljø og urban utvikling. Rapporten bygger ikke på samfunnsøkonomisk analysemetode etter departementets oppsett i veileder, og gir dermed ingen kvantitative anslag for verdi eller tap knyttet til næringsutvikling, boligutvikling og miljø. En lokalisering av en arbeidsplass for nær 4000 mennesker, som i fremtiden vil bli stadig mer spesialisert/fagutdannet, vil være en vesentlig driver for utviklingen i hhv Drammen eller Nedre Eiker. Spørsmålet er hvor virkningene vil ha den største effekten. Analysen bygger på dels teori, dels på ulike empiriske undersøkelser og dels på statistikk sammen med samtaleintervjuer med nøkkelpersoner i de aktuelle kommuner/fylke. En SWOT-analyse er et enkelt metodisk grep i oppsummering av ulike kvalitative resultater. Analysen består av fire komponenter: o Styrker o Weaknesses o Opportunities o Threats De to første; styrker og svakheter knyttes til forhold som kan påvirkes internt, i den forstand at det er mulig å påvirke dette gjennom selve prosjektet. De to andre; muligheter og trusler knyttes opp mot eksterne samfunnsmessige forhold som i liten grad kan påvirkes av tiltakshaver. I denne analysen ser vi at resultatene i stor grad knyttes til de to siste faktorene; altså de eksterne. Det er naturlig at de samfunnsmessige forholdene påvirkes av eksterne krefter.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 66 av 81 8.2 OPPSUMMERING 8.2.1 Næringsutvikling I oppsummeringen av resultatene for næringsutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner o Skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse o Ha forskning og undervisning på et høyt nivå o Understøtte rekruttering med høy faglig kompetanse Tabell 8-1 Oppsummering av resultater for næringsutvikling i SWOT. NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkollen Brakerøya Styrker Kort avstand til lav kompetent arbeidskraft fra Eiker, Kongsberg og Drammen Vest. Kan være en motor for Kongsberg som mangler kvinnearbeidsplasser. Kort avstand og gode muligheter til å videreutvikle helseclusteret på Papirbredden og oppnå synergier av dette.(5 minutter med sykkel) Kort avstand til høykompetansen bosatt i Asker og Bærum Tilgang til bysentrum for pårørende og sysselsatte. Buss og tog system ligger allerede tilrettelagt for Brakerøya og gir gode muligheter for bruk av kollektivtransport for pasienter, pårørende og ansatte Svakheter Lengre avstand til høykompetansen bosatt i Asker og Bærum Utfordrende med dårlige kollektivtilbud for lavkompetent arbeidskraft som i mindre grad disponerer egen bil Lengre avstand til helsecluster på Papirbredden

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 67 av 81 NÆRINGS- UTVIKLING Ytterkollen Brakerøya Muligheter Potensial for utvikling av et nytt knutepunkt/tettsted mellom Mjøndalen og Gullskogen – evt ved Gulskogen stasjon. Kan forvente å styrke omsetningen i Gullskogen kjøpesenter På svært lang sikt utvikle bystrukturen mellom Strømsø og sykehuset Når et større arbeidsmarked gjennom kollektivtransport i begge retninger. Med togstasjon og buss. Har bedre tilgang til både høy og lav kompetanse arbeidskraft gjennom kollektivtransport. Styrker vedtatt tettstedsstruktur i Buskerudbyen Kort tilgang til sentrum og handel her I forbindelse med utbyggingen av Lierbyen med 2000 nye innbyggere og 5000 arbeidsplasser kan det utvikles en vannby mot Lier Trusler Trekker 3 000 arbeidsplasser ut av Drammen sentrum som gir svekket grunnlag for kollektivsystem og omsetning i Drammen sentrum Øker avstanden til arbeidsregionen med høy kompetanse østover Svekker tettstedsstrukturen i Buskerudbyen ved å etablere et nytt knutepunkt Risikerer at sykehuset blir liggende isolert mellom de historiske bysentrene i Buskerudbyen Strider mot nasjonale mål om at store arbeidsplasser skal lokaliseres i etablerte knutepunkt/sentra

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 68 av 81 8.2.2 Boligutvikling I oppsummeringen av resultatene for boligutvikling er følgende målsettinger lagt til grunn: ` Forhindre byspredning (Kongelig res 2011. Statens forventninger) ` Bygge byer der folk vil bo (Fremtidens byer) ` Hele Norge skal tas i bruk – folk skal kunne velge å bo utenfor de store byene (Distriktsmeldingen 2012-2013) ` Bedre fremkommelighet for gående og syklende (Nasjonal transportplan 2014-23) ` By- og stedsutvikling og arealutvikling med mindre behov for biltransport (ATP Buskerud 2013-23) ` Flerkjernet byutvikling i ”Buskerudbyen” ved Lierstranda, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg (ATP Buskerud 2013-23) ` Legge til rette for urbane knutepunkter med funksjonsblanding (ATP Buskerud 2013-23)

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 69 av 81 Tabell 8-2 Oppsummering av resultater for bosetting i SWOT BOSETTING Ytterkollen Brakerøya Styrker Kortere vei for de som mister jobben ved Kongsberg sykehus og som bor vest for Kongsberg Styrker urbaniteten i Drammen og byens status og byens attraktivitet som bosted Fortetting i Drammen gir kompakt bystruktur med bolig, arbeidsplasser og oppholdsrom Blir synlig i bybildet og styrker identitetsfølelsen for beboerne. Mange kan gå og sykle mellom arbeidsplass og bolig. Kompakt bystruktur med attraktive arbeidsplasser og vitalt byrom vil trekke flere høykompetente inn i boligmarkedet i Drammen og Lierbyen Svakheter Det bor få folk her Få kan gå eller sykle Det skapes et nytt punkt som i dag ikke er tilrettelagt og det er ikke i henhold til flerkjernestrukturen Bidrar til byspredning. Strider mot nasjonale og regionale planer En styrking av kompetansemiljø og økt etterspørsel etter kompetanse arbeidsplasser vil være prisdrivende for boliger Muligheter Kan bygge en ny tett boligstruktur i ubygd mark Transformasjon fra industri til kompetanse. Fortetting mot Lier og Lierbyen som planlegger sterk utvikling av boliger og arbeidsplasser Trusler Vanskelig å skape et urbant miljø på kort og mellom lang sikt Jordvern begrenser muligheter for byutvikling. Bilbasert byutvikling strider imot nasjonale mål

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 70 av 81 8.2.3 Miljø I oppsummeringen av resultatene for miljø er følgende målsettinger i hovedsak lagt til grunn: o Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransport-systemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. (Regional plan Buskerudbyen) o Byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren (Regional plan Buskerudbyen) o Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig. (Regional plan Buskerudbyen) o Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet (Nasjonal transportplan 2014-23) o Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse(Lov om folkehelsearbeid) Tabell 8-3 Oppsummering av resultater for miljø i SWOT MILJØ Ytterkollen Brakerøya Styrker Relativt støyfritt i dag Nyetablert fjernvarmeanlegg på Brakerøya som også kan brukes til nedkjøling Rydder opp i dagens forurensede grunn Transformerer et tidligere industriområde Lett å sikre miljøvennlig transport med korte avstander og sentral beliggenhet (Tog, buss, sykle, gå) Øker bruk av eksisterende gang og sykkel-nett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø og Papirbredden Svakheter Mangler fjernvarmeanlegg Støy fra havn, vei og bane Nødvendig med overgang kollektivt vest fra overgang på Strømsø Muligheter Etablere jernbanestasjon. Finansiere investering og drift og stopp av tog I tråd med alle nasjonale føringer innen areal og transportpolitikken og kan bli et planmessig forbilde Stasjon i dag som vil etableres på nytt som et fullverdig kollektivknutepunkt Mulighet for å bygge videre på eksisterende godt tilrettelagt buss system

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 71 av 81 MILJØ Ytterkollen Brakerøya Trusler Skaper støy som følge av nyskapt trafikk i område Nedbygging av jordbruksområder Kollektivtilbudet både buss og tog kan bli dårlig selv om infrastruktur er på plass da kundegrunnlaget er for lite. Dårlig tilgjengelighet hvis en ønsker å gå eller sykle pga. avstandene til målpunktene 8.2.4 Urban kvalitet I oppsummeringen av resultatene for urban kvalitet er følgende målsettinger lagt til grunn: o Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter o Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud.!!

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 72 av 81 Tabell 8-4 Oppsummering av resultater for URBAN KVALITET i SWOT URBAN KVALITET Ytterkollen Brakerøya Styrker Landlige omgivelser og vakkert landskap for pasienter. Potensial for utvikling av et nær senter i tilknytning til sykehuset. Styrker eksisterende urban kvalitet i Drammen sentrum Avstand innenfor gang/sykkelavstand langs en opprustet og ren elv/elvebredd. Positivt for sysselsatte, pårørende og pasienter. Men også for sentrum. Blir synlig i bybildet og skaper identitet. Øker bruk av eksisterende gang og sykkelnett langs Drammenselva til Bragernes, Strømsø og Papirbredden Svakheter Ingen bymessig kvalitet i dag. Nærmeste tettsted er Mjøndalen 5 km unna. En flytting av 3000 arbeidsplasser fra Drammen sentrum forventes å redusere bruken av Drammen sentrum og redusere omsetningen i varehandelen i sentrum. Som følge av dette vil en kunne forvente økt omsetning i Gulskogen kjøpesenter. Store sykehus strukturer kan bryte ned urban bystruktur dersom de utvikles med store bygg med gjerder rundt. Muligheter Kan – gitt spesifikke forutsetninger – bidra til økt bruk av Mjøndalen sentrum. Oppfyller nasjonale og regionale mål for utvikling av attraktive byer Bruk av gangakser langs elven som trekker ansatte – gjennom f eks sykehus-sykkel-system – inn mot Bragernes, på vei mot togstasjon på Strømsø og gir en god mulighet for å opprettholde Drammen sentrum som møteplass for de ansatte og pårørende. Kan bidrar til at Drammen sentrum ikke forvitrer ytterligere – særlig området mellom Brakerøya og Bragernes. Trusler Solid svekking av Drammen som regionalt bysenter ved å trekke 3 000 arbeidsplasser ut av sentrum – ansatte som i dag bidrar til vitalitet i bybildet Svekker Drammens identitet

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 73 av 81 8.3 KONKLUSJON Vi har valgt å benytter en PEST analyse for å sammenfatte noen av resultatene ettersom flere av konklusjonene knytter seg til forhold som ikke kan påvirkes direkte gjennom utbyggingen. Flere av resultatene fra SWOT-analysen knytter seg til faktorer på overordnet nivå der politiske, markedsmessige og økonomiske forhold påvirkes av en flytting/etablering av et sykehus med flere tusen ansatte, vil en PEST-analyse gi nærmere beskrivelse av hva de eksterne faktorene er knyttet opp mot i en samfunnsmessig sammenheng. I PEST er faktorene følgende: o Political o Economical o Social o Tecknological En flytting av et sykehus til et nåværende landbruksområde til en arbeidsplass for 4000 mennesker i tillegg til besøkende (pårørende) er et sterkt politisk grep som i stor grad vil påvirke byutviklingen i Drammen og byutviklingen i Buskerudbyen. Med en utflytting til Ytterkollen vil det utvikles et nytt knutepunkt i en allerede fragmentert senterstruktur. Offentlig sektor er pådrivere for at privat sektor gjennom for eksempel handelsstanden skal etablere sin virksomhet i bysentrum slik at dette vitaliseres. Det har vært et tydelig måt at Drammen sentrum skal styrkes for å oppnå vitalisering av et sentrum i forvitring i kampen mot kjøpesentrene. Dersom politikere velger å flytte offentlig virksomhet ut av sentrum bidrar de til å gjøre det enda vanskeligere å drive kommersiell virksomhet innen handel og tjenesteyting i sentrum. Det er ikke regnet på de samfunnsøkonomiske konsekvensene i denne analysen. Men noen av de økonomiske konsekvensene av en utflytting av Drammens største arbeidsplass til Ytterkollen i Nedre Eiker kan bli store. Det kan forventes å bidra til økt bilbruk og dermed økte klimagassutslipp. For Drammen sentrum kan det gi redusert omsetning i varehandelen , selv om omsetningen forventes å øke i Gulskogen senter og sentrene i Nedre Eiker. Ny infrastruktur må utvikles og kollektivtilbudet må styrkes rundt Ytterkollenl, Det vil samtidig redusere potensialet for samarbeid og næringsutvikling med eksisterende utdanningsinstitusjon og eksisterende ”brain hub” i Drammen (Papribredden) fordi avstanden dit er større enn i dag. En utflytting av Drammens største arbeidsplass til Nedre Eiker vil kunne bidra til å redusere Drammen sentrum som sosial arena i og med at arbeidstakere som i dag jobber ved sykehuset trekkes ut av sentrum og dermed i mindre grad har behov for å bruke sentrum som en naturlig del av gangaksen mellom sykehus og kollektive knutepunkt. Og det kan bidra til å svekke Drammen som en sosial arena fordi et bysentrum er så avhengig av å ha arbeidsplasser i sentrum. Det vil også være lenger avstand til høyskolen og Vitensenteret som har stort behov for sykehuset i en klyngekonstellasjon med utgangspunkt i Papirbredden. Et sykehus vil i fremtiden bli stadig mer avhengig av teknologiske utvikling og derigjennom effektivisering og modernisering. Tilknytning til den teknologiske kompetansen med konsulentmiljøer, Vitensenteret og høyskolen vil være svært viktig for begge parter i målet om å videreutvikle kompetanse og utvikling i en sykehusmessig teknologisk utvikling. Tomta på Brakerøya er den som har best måloppnåelse knyttet til de samfunnsmålene denne analysen har sett på.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 74 av 81 Den kommer best ut på tilgjengelighet for pasienter, ansatte og besøkende og vurderes best med hensyn til tilgang til konkurranseutsatt, kvalifisert arbeidskraft. Den bygger best opp under sentrum- strukturen som er definert for Buskerudbyen. I tillegg vil den bidra til bedre måloppnåelse knyttet til energibruk og forurenset grunn Tomta på Ytterkollen har ikke så god mål oppnåelse . Den kommer dårlig ut i forhold til mål knyttet til areal- og transportplanlegging i og med at den medfører mest transportarbeid, ligger dårlig til i forhold til dagens kollektivtilbud. Den vil også redusere arealet med dyrket mark. Videre har den dårligst beliggenhet i forhold til å rekruttere spesialister fra det regionale arbeidsmarkedet som har tyngdepunktet mot Oslo.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 75 av 81 9 Andre forhold 9.1 GENERELT I dette kapitlet trekker vi kort opp andre tema som vil være viktige i den videre planleggingen 9.2 FRAMDRIFT 9.2.1 Forventet tidsbruk i planlegging etter Plan og bygningsloven Følgende framdriftsplan legger Vestre Viken i dag til grunn for etableringen av sykehuset ! Valg av tomt i idèfasen, vinteren 2013 / 2014 ! Idè- og konseptfase oppstart våren 2013 og ferdigstillelse våren 2014 !! Forprosjekt ferdig våren 2015 !! Byggestart høsten 2017 !! Ferdigstillelse, innflytting 2022 !!Den planlagte framdriftsplan ser stram ut når det gjelder nødvendig planprosess etter plan- og bygningsloven. Loven stiller krav til en prosess som ikke ennå er påbegynt. Tabell 9-1 Erfaringstall knyttet til hvor lang tid en planprosessknyttet til veg og jernbane tar (Statens vegvesen) Plantype/prosess Minimum Normalt Maksimum Reguleringsplan 1 1,5-2 4 Konkurranseprosess og anbudsgrunnlag 0.7 1 2 Grunnerverv 1-2 2 TOTALT 1,7 3,5-5 8

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 76 av 81 Planleggings og forberedelsestid for veg- og jernbaneprosjekter i antall år har erfaringsvis følgende tidsramme (Vista-analyse, Norsk samferdselsplanlegging- kostnader og mulige besparelser 2013/16) Figur 9-2 Tidsbruk utfra erfaringstall NTP 9.2.2 Tiltak for å forebygge og avklare konflikter, for effektivisering av planprosessen Det er et generelt ønske for planprosesser at de skal være så effektive og smidige som mulig. Noen punkter som vil være viktige i det videre arbeidet vil være: ! Synliggjør premissene for planlegging; sørg for å sikre forankring av felles forutsetninger for fysisk utforming, slik at rammene for kreativitet i de enkelte planprosesser blir avgrenset. ! Sikre lokal og regional forankring og medvirkning. På den måten er det mulig å tidlig identifisere mulige konfliktområder. I den prosessen er det viktig at tiltakshaver gjennomfører en reell vurdering av etterspurte lokaliseringsalternativer. ! Sikre nødvendig plankapasitet både hos tiltakshaver og planmyndighet ! Sikre dokumentasjon. Kravene til dokumentasjon i arealplansaker er til dels omfattende. Særlig for store tiltak som det her dreier seg om, vil sektormyndighetene ha interesse av god dokumentasjon. Sektormyndigheter med innsigelsesmyndighet kan være Statens vegvesen, Jernbaneverket, Fylkeskommunen som vegeier og som myndighet knyttet til kultuminner, Mattilsynet, Fylkesmannen knyttet til miljø og landbruk. Det er i overkant av 20 sektormyndigheter som har innsigelsesmyndighet innenfor sin sektor. 9.3 GRUNNFORHOLD Som beskrevet under forutsetninger er dette et tema som ikke dekkes av dette oppdraget. Dette er et viktig tema og er allerede i prosess som Vestre Viken har startet sammen med NVE.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 77 av 81 9.4 INFRASTRUKTUR Det kreves en god avklaring knyttet til infrastruktur uavhengig av hvilken lokalitet som velges. Det vises til møte mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen, Lier kommune og Drammen kommune (03022014) hvor bl.a. dette er skrevet i referatet: Rv 23 Linnes - E18 Baseres på KommunedelplanYtre Lier vedtatt i 2007. Det er bl.a. avsatt areal til ombygging av rundkjøringen ved Brakerøya og et kryss med E18 ved Strandbrua til Lierstranda. Det er i forslag til Handlingsprogram 2014-2017 (2023) som tar utgangspunkt i gjeldende NTP avsatt 1100 millioner i statlige midler til RV23 Linnes – E18 i siste del av NTP-perioden, d.v.s. 2018-23. Statens vegvesen er oppstartsfasen av planleggingen. E134 og Tilfartsvei Vest Fra Statens vegvesens forslag til Handlingsplan 2014-2017(2023): Perioden 2018-2023: For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen prioritert høyt, det samme gjelder Tilfartsvei Vest / Tilfartsvei Konnerud. Tilfartsveien som vil koble E134 med Sentrumsringen i Drammen og Konnerud. Statens vegvesen er oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Drammen kommune planlegger nedre del av Tilfartsveg Vest (fra Sentrumsringen til Sundland) som en del av reguleringsplan for Sundland. Statens vegvesen påpeker at resterende del av Tilfartsvei Vest / Tilfartsvei Konnerud ikke kan bygges som vist i Kommunedelplan Tilfartsveg Vest (vedtatt 2002) p.g.a. nye krav til kryss i tunnel og stigning. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av Tilfartsvegen. Jernbaneverkets prosjekter: Jernbaneverket er i gang med utredning av ”Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud”. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål både kort og lang sikt (2023 / 2040).

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 78 av 81 Vestfoldbanen Ruteplan 2023 forutsetter nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen inn mot Drammen stasjon. Vestfoldbanen skal kunne bygges slik at den både er tilpasset dagens Drammen stasjon, men også en framtidig ombygd Drammen stasjon. Prosjektledelse er i ferd med å bli ansatt, sannsynlig anleggsperiode 2018-2023. Drammen stasjon Jernbanetilsynets normalkrav til stasjoner og sporkurvatur medfører potensielt store inngrep / konstruksjoner. Jernbaneverket har vært gjennom en grovsiling av ulike konsepter, og analyser nå konsekvenser av en ombygging av Drammen stasjon, konsekvenser av behov for planskilt kryssing Vestfoldbanen / Sørlandsbanen og evt. behov for nye bruer over Drammenselva. Lierstranda og ny stasjon Jernbaneverket vurderer om det er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda. Lier stasjon og Brakerøya stasjon foreslås slått sammen til én ny Lierstranda stasjon. Plasseringen av stasjonen vil evt. kunne påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya. Stasjonen bør bygges opp som et godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter, innfartsparkering,... Plansamarbeid Lierstranda / Brakerøya Lier kommune og Drammen kommune har inngått et formelt samarbeid som skal føre fram til en felles interkommunal plan for området. Som en første fase skal det lages en grov ”masterplan” som bl.a. skal se på hvordan byveven i Drammen videreføres ut til Lierstranda, hvordan Lierstranda kan betjenes kollektivt, en næringsanalyse og en grov arealdisponering. Sykehus på Brakerøya Vestre Viken helseforetak har i styremøte anbefalt at nytt områdesykehus bygges på Brakerøya. Det pågår en prosess med kvalitetssikring der man bl.a. ser på veitilknytning og betjening med jernbanestasjon (dagens Brakerøya stasjon og ny Lierstranda stasjon). Framdriftsplanen tilsier at endelig beslutning tas i Helsedepartementet i 2014. Figur 9-3 Lier fjordby; Forslag til klimavennlig og miljørettet byutvikling Ellen Haug, Civitas

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 79 av 81 10 Kildehenvisninger Asplan Viak (2012) Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av Lierstrand og Brakerøya Agderforsk, Normann og Isaksen (2009) FOU 3/2009. Klyngegovernance Christaller, Walter. Die Zentralen Orte in Süddeutschland. Jena: Gustav Fischer, 1933. Cowi, Flyttemotivundersøkelse blant helsepersonell og bransjeanalyse av helsenæringen, Sarpsborg Kommune, 2011 Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie NVVS, 20. november 2013 Helsedirektoratet (2011) Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Drammen kommune, Nytt sykehus i Vestre Viken alternative lokaliseringer i Drammen - 2013 Nedre Eiker kommune, Nytt sykehus Nedre Buskerud, 2012 POYRY, HVORDAN MØTE OVERGANGEN TIL ET LAVUTSLIPPSSAMFUNN? 18. oktober 2010 Finansdepartementet: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser 2005 NOU 2011:3 – Kompetansearbeidsplasser – drivkraft i hele landet. TØI rapport 1020/2009. Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen 2025 og 2050 Reve & Sasson (2011) Et kunnskapsbasert Norge Konseptrapport nytt Østfoldsykehus, 27. juni 2007 Oslo economics, Samfunnskonsekvenser – ny sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF, 2012 Innlandet HF, Sykehuset og samfunnet. Regionale virkninger av omstrukturering i Sykehuset 124/2005 Osloeconomics, Terramar KS1 av Godsterminal, sporarealer og kapasitet i Drammen området. 7. februar 2013 TØI Tilbuds- og etterspørselssammenhenger i jernbanesektoren (1244/2012) TØI Hva Skal Til for Å Få Mer Miljøvennlige Arbeidsreiser Til Ahus., Transportøkonomisk Institut, 2013 Helse Sør-Øst. “Sak Nr 108-2008 Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 Hovedstadsprosessen,” November 20, 2008. Hospitalitet, C. Møller Norge AS, Rambøll as, and Skifte Eiendom. Mulighetsstudie Drammen Sykehus. Vestre Viken HF, 2011. Moretti, Enrico. The New Geography of Jobs. Boston: Houghton Mifflin Harcourt, 2012.

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 80 av 81 Nytt Sykehus I Vestre Viken, Alternative Lokaliseringer I Drammen. Drammen Kommune, June 25, 2013. Olav Foss. “Sentraliseringens Pris.” Norsk institut for by- og regionforskning, July 6, 2007. “Rikspolitiske Retningslinjer for Samordnet Areal Og Transportplanlegging,” 1993. Sieverts, Thomas. Zwischenstadt: Zwischen Ort Und Welt, Raum Und Zeit, Stadt Und Land. 3., verb. und um ein Nachw. erg. A. Birkhäuser Verlag, 2000. Teemu Ryymin. “Historisk Utvikling Av Helseinstitusjoner På Vestlandet.” presented at the Helseledelse, November 24, 2011. Vestre Viken HF, Deloitte. “Strategi 2025-Del 1 -Eksterne Analyser.” http://www.vestreviken.noDeloitte, 4. april2011. Vestre Viken, Idefaserapport, 20. november 2013 Vestre Viken, Strategi 2025, 21. desember 2011 Vestre Viken, Utviklingsplan 2012 , 5. desember 2012 Vestre Viken HF (2012) Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF Vista Analyse (2013) Næringsutvikling i Osloregionen. Plansamarbeidet Oslo-Akershus Vista-analyse, Norsk samferdselsplanlegging- kostnader og mulige besparelser 2013/16

Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus | 2014-03-08 | Side 81 av 81 Intervjumanual Fakta Navn ________________________________________________ Alder __________________________________________________ Stillingsbetegnelse ______________________________________ Ansettelsesforhold/ hvilken avdeling _______________________ Hvor lenge du har jobbet i organisasjonen_____________________ Tidligere erfaring og utdanning________________________________________________ _________________________________________________________ Spørsmål Hvordan er tilgangen på arbeidskraft både høykompetent og lavtlønnet Hva skjer med de andre lokalitetene? Alternativ arealbruk? Har det vært undersøkt Hvordan ser dere for seg transport pasienter, pårørende, ansatte, varer? Hvor ønsker dere at sykehuset blir lokalisert? Hvorfor ønsker dere det, hva tror de hva sykehus effekten vil bestå i Hva tror dere er effekten av å velge den ene eller andre lokaliteten? Framdrift, det er satt en dato for når første pasient blir behandlet. Hvordan er forskjellen på de to tomtene? Politisk hva er kreftene? Skjulte agendaer. Er det noe som ikke er kommet fram? Hva kommer dette til å handle om til syvende og sist Er det noe viktig jeg ikke har spurt om? Kan jeg ta kontakt senere?