Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling gjennom Reseptformidleren

Report 2026/49

Kristian Roksvaag, Christer Mjåset, Evgenia Kazakova, Felix Gunningberg og Harald Svartsund

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling gjennom Reseptformidleren

Category	Reports
Sub-Categories	Health economics IKT og digitalisering
Year	2026
Report Number	49
Author(s)	Kristian Roksvaag Christer Mjåset Evgenia Kazakova Felix Gunningberg Harald Svartsund
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2026/49 | For Helsedirektoratet 
Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Kristian Roksvaag, Chr i ster Mjåset, Evgenia Kazakova, Felix Gunningberg , Harald Svartsund Deler av rapporten er unntatt offentlighet
 
og dermed sladdet etter offl. § 24 3.ledd

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 2 Dokumentdetaljer 
Tittel Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling gjennom Reseptformidleren 
Rapportnummer 2026/ 49 
Forfattere Kristian Roksvaag, Christer Mjåset, Evgenia Kazakova, Felix Gunningberg, Harald Svartsund 
ISBN 978 - 82 - 8126 - 806 - 7
Prosjektnummer 26 - KRO - 02
Prosjektleder Kristian Roksvaag 
Oppdragsgiver Helsedirektoratet 
Dato for ferdigstilling 5 .10.2026 
Kilde forsidefoto Daisy - Daisy v/ iStock 
Tilgjengelighet Offentlig etter tillatelse fra Helsedirektoratet 
Nøkkelord Helse - og omsorg, digitalisering, risikoanalyse , verdikjede for legemiddelbehandling 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne. 
Om EY 
EY AS er et internasjonalt kompetanse - og rådgivningsselskap med bred erfaring innen analyse, evaluering, strategi, 
teknologi, risikostyring og virksomhetsutvikling. Vi bistår virksomheter i offentlig og privat sektor med å forstå komp-
lekse problemstillinger, gj ennomføre endringer og utvikle kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag. Våre oppdrag ut-
føres med høy faglig kvalitet, integritet og uavhengighet. 
EY har omfattende erfaring fra helse - og omsorgssektoren og arbeider med problemstillinger knyttet til digitalisering, 
helseforvaltning, pasientsikkerhet, styring og utvikling av helsetjenestene. Våre medarbeidere kombinerer helsefag-
lig, samfunnsfaglig, te knologisk og økonomisk kompetanse med bred erfaring fra analyse - og rådgivningsarbeid. Ved 
behov trekker vi på tverrfaglige fagmiljøer i Norge og internasjonalt for å sikre tilgang til relevant spesialistkompe-
tanse og beste praksis.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 3 Forord 
Vista Analyse har, i samarbeid med EY AS , gjennomført en overordnet risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital sam-
handling gjennom Reseptformidleren . Prosjektet har vært gjennomført i perioden februar - oktober 2026 . Aasta Mar-
grethe Hetland og Amelie Marseille har vært kontaktperson er i Helse direktoratet . 
Oppdraget er avgrenset til en overordnet og kvalitativ risikovurdering. Det gjennomføres ikke en teknisk risikoana-
lyse, sikkerhetstest eller revisjon av RF eller andre enkeltløsninger. Tekniske forhold inngår likevel der de har betyd-
ning for pasientsikkerh eten eller det samlede risikobildet . Vista Analyse og EY står ansvarlig for alle vurderinger i 
rapporten . 
Vi takker alle involverte for meget godt samarbeid. Dette inkluderer Helsedirektoratet. Norsk Helsenett, samhand-
lingsrådet for digitalisering av legemiddelområdet og alle informanter som har stilt seg til rådighet i en hektisk hver-
dag. 
Kristian Roksvaag 
Partner 
Vista Analyse AS 
0 5 .10.2026

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 4 Ordliste 
R eseptformidleren (RF) Reseptformidleren er en nasjonal, sikker database og meldingssentral for elektroniske resepter 
(e - resept), e - multidose og Pasientens legemiddelliste i Norge. Den gir helsepersonell og pasien -
ter selv (via Helsenorge) tilgang til oppdatert informasjon om rekvirerte og tilgjengelige resep-
ter, multidose og legemiddellisten. 
E - resept E - resept er en nasjonal e - helseløsning for sikker overføring av reseptinformasjon . Begrepet « e -
resept » brukes også ofte om den elektroniske resepten som rekvirenter skriver ut .
Verdikjeden for digital 
samhandling om lege-
middelbehandling Verdikjeden for digital samhandling om legemiddelbehandling , den digitale samhandlingskje-
den, eller bare verdikjeden omhandler hele flyten av legemiddelbehandlingsinformasjon og 
oppgaver fra rekvirent gjennom utleverer eller ekspedering til administrering. Verdikjeden om-
fatter også det økonomiske oppgjøre t. 
Multidose Multidose er maskinell pakking av legemidler til en pasient basert på en liste som enten kan 
være analog (ordinasjonskort, kalles papirmultidose) eller digital ( kalles e - multidose ) 
Pasientens legemiddel-
liste (PLL) Pasientens legemiddelliste er en samlet og oppdatert digital oversikt over en pasients aktuelle 
legemiddelbehandling . PLL er nasjonal og deles på tvers av behandlingsnivåer, slik at fastleger, 
sykehus og kommunale helsetjenester har tilgang til den samme oppdaterte informasjonen . 
PLL sendes i reseptformidleren . I kke - rekvirenter har tilgang til PLL gjennom Kjernejournal, mens 
pasienten har tilgang via H elsenorge 
Helse n orge Helse n orge er den offisielle norske nettportalen for helseinformasjon og digitale helsetjenester 
Sentral forskrivningsmo-
dul (SFM) Sentral forskrivningsmodul er en nasjonal legemiddelmodul som integreres i elektroniske pasi-
entjournalsystemer. Modulen tilbyr funksjonalitet for e - resept, elektronisk multidose og Pasien-
tens legemiddelliste (PLL), og sørger for kommunikasjon med Reseptfor midleren og andre na-
sjonale e - helseløsninger. 
Elektronisk pasientjour-
nal (EPJ) Elektronisk pasientjournal er helsevirksomhetens digitale system for dokumentasjon og håndte-
ring av pasientopplysninger. EPJ benyttes av helsepersonell i det daglige kliniske arbeidet og kan 
være integrert med nasjonale e - helseløsninger som e - resept, Pasie ntens legemiddelliste (PLL) 
og Sentral forskrivningsmodul (SFM). 
Utlevererkrav Utlevererkrav er de tekniske og funksjonelle kravspesifikasjonene som norske apoteksystemer 
og bandasjister må oppfylle for å kunne behandle og utlevere resepter elektronisk 
Rekvirentkrav Rekvirentkrav er de funksjonelle, tekniske og juridiske spesifikasjonene som stilles til journalsys-
temer (EPJ - systemer) og helsepersonell som rekvirerer (skriver ut) legemidler elektronisk. 
Dataansvarlig En dataansvarlig (offisielt kalt behandlingsansvarlig i personvernforordningen/GDPR) er den 
som bestemmer formålet (hvorfor) med behandlingen av personopplysninger, og midlene 
(hvordan) den skal utføres 
Databehandler En databehandler er en fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert 
annet organ som behandler personopplysninger på vegne av den dataansvarlige . 
Systemleverandør EPJ - leverandører og leverandør av Apotekenes system. 
Rekvirering Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jf. forskrift 
27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 1 - 3
Ordinering Beslutning tatt av helsepersonell, med rekvireringsrett til pasient, om iverksettelse, videreføring 
eller endring av individuell behandling med legemiddel. Ordinering skal dokumenteres i samsvar 
med forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal 
FEST Forskrivnings - og ekspedisjonsstøtte (FEST) er et datagrunnlag som gir rekvirent , apotek og ban-
dasjist oppdatert informasjon om alt du kan få på resept i Norge. 
Kjernejournal Nasjonal kjernejournal sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør 
opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 5 Innhold 
Sammendrag og konklusjoner ................................ ................................ ................................ ................................ ...... 7 
1 Innledning ................................ ................................ ................................ ................................ ........................... 12 
1.1 Bakgrunn for oppdraget 12 
1.2 Vurdering av habilitet og interessekonflikter 13 
1.3 Formål og avgrensning 13 
1.4 Gjennomføring 14 
1.5 Rapportens oppbygning 15 
2 Metodisk tilnærming ................................ ................................ ................................ ................................ .......... 16 
2.1 Metode for risikoanalysen 16 
2.2 Dokumentgjennomgang 17 
2.3 Semistrukturerte intervjuer 17 
2.4 Arbeidsseminarer 18 
3 Verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet ................................ ................................ ............. 19 
3.1 E - resept 20 
3.2 Roller og ansvar i verdikjeden 22 
3.3 Styring av verdikjeden 24 
4 Identifiserte risikoer ................................ ................................ ................................ ................................ ............ 26 
4.1 Styring, roller og ansvarfordeling 26 
4.2 Datakvalitet og informasjonsflyt 33 
4.3 Krav, retningslinjer og etterlevelse 38 
4.4 Samhandling i verdikjeden 41 
5 Analyse av identifiserte risikoer ................................ ................................ ................................ .......................... 44 
5.1 Styring, roller og ansvarfordeling 44 
5.2 Datakvalitet og informasjonsflyt 53 
5.3 Krav, retningslinjer og etterlevelse 57 
5.4 Samhandling i verdikjeden 59 
6 Prioritering av tiltak og kritikalitet ................................ ................................ ................................ ...................... 61 
6.1 Helse - og omsorgsdepartementet etablerer en tydelig og bindende styrings - og beslutningsmodell 
for verdikjeden 61 
6.2 Samarbeidet mellom medisin, helsefag og teknologi styrkes 63 
6.3 Helsedirektoratet og NHN må ha tilstrekkelige virkemidler for å ivareta sine oppgaver 64 
6.4 Det etableres et helhetlig tilsyn med verdikjeden 65 
6.5 Alle aktører i samhandlingskjeden får tilgang til samme oppdaterte informasjonsgrunnlag 66 
6.6 Graden av samtidighet i (e - )multidoseprosessen økes 67 
6.7 Strukturering av informasjon om legemiddelbehandling bør standardiseres 68 
6.8 Arkitekturen til Reseptformidleren moderniseres 68 
6.9 Det etableres et felles nasjonalt rammeverk for avviksinnmelding og - håndtering 69 
6.10 Det utvikles en nasjonal beredskapsplan med standardiserte og innøvde reserveprosesser 69 
6.11 Helsedirektoratet bør sørge for at opplæringsmateriale og prosedyrer er klarspråklige og oppdaterte
70

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 6 7 Referanser ................................ ................................ ................................ ................................ ........................... 71 
Vedlegg ................................ ................................ ................................ ................................ ................................ ....... 72 
A Oversikt over intervjuobjekter 73 
Figurer 
Figur 2.1 Skala for vurdering av risiko per område ................................ ................................ ........................ 16 
Figur 2.2 Skala for prioritering av tiltak ................................ ................................ ................................ .......... 17 
Figur 3.1 Verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet ................................ .......................... 19 
Figur 3.2 Samhandlingen mellom systemene i e - resept ................................ ................................ ................ 20 
Tabeller 
Tabell S.1 Risikoområder og vurdering ................................ ................................ ................................ ............. 8 
Tabell S.2 Anbefalte tiltak ................................ ................................ ................................ ............................... 11 
Tabell 3.1 Oversikt over roller og ansvar ................................ ................................ ................................ ......... 22 
Tabell 4.1 Identifiserte risikoområder ................................ ................................ ................................ ............. 26 
Tabell 4.2 Identifiserte underrisikoer for risikoområdet: Styring, roller og ansvarsfordeling .......................... 27 
Tabell 4.3 Identifiserte underrisikoer for risikoområdet: Datakvalitet og informasjonsflyt ............................ 34 
Tabell 4.4 Identifiserte underrisikoer for risikoområdet Krav, retningslinjer og etterlevelse .......................... 39 
Tabell 4.5 Identifiserte underrisikoer for risikoområdet Samhandling i verdikjeden ................................ ...... 41 
Tabell 5.1 Vurdering av nivået på de identifiserte risikoområdene ................................ ................................ . 44 
Tabell 6.1 Vurdering av kritikalitet for de identifiserte tiltakene ................................ ................................ ..... 61 
Tabell A.1 Organisasjoner representert i intervju ................................ ................................ ............................ 73

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 7 Sammendrag og konklusjoner 
Denne rapporten vurderer risikoen for pasientsikkerheten i den digitale samhandlingen gjennom 
Reseptformidleren, inkludert e - resept, Pasientens legemiddelliste og e - multidose. Analysen viser 
at den største risikoen er knyttet til mangelfull overordnet styr ing og uklar ansvars - og beslut-
ningsfordeling mellom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett . Denne risikoen vurderes som stor 
fordi den også bidrar til å øke sannsynligheten for at andre risikoer inntreffer . Samtidig gir tidvis 
lav datakvalitet og ufullstendig informasjonsflyt risiko for feil ved forskrivning, utlevering og ad-
ministrering av legemidler, særlig ved overganger i behandlingsforløpet og i multidoseprosessen. 
Risikoen forsterkes av utilstrekkelige og lite håndhevede krav,
og manglende støtte til dialog mellom aktørene. 
Analysen viser at Helse - og omsorgsdepartementet bør etablere en tydelig og bindende styrings - 
og beslutningsmodell for verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet , samtidig 
som samarbeidet mellom medisin, helsefag og teknologi styrkes. Alle aktører bør få tilgang til 
samme oppdaterte informasjonsgrunnlag, blant annet gjennom rollebasert tilgang til Kjernejour-
nal og Pasientens legemiddelliste . Det bør i tillegg etableres en nasjonal beredskapsplan og et 
felles rammeverk for avvikshåndtering, samtidig som multidoseprosessen, struktureringen av do-
seringsinformasjon og arkitekturen moderniseres . 
Vi har gjennomført en overordnet risikoanalyse av pasientsikkerhet i digi-
tal samhandling gjennom Reseptformidleren 
Helsedirektoratet har bestilt en overordnet og kvalitativ risikovurdering. Analysen tar utgangs-
punkt i et verdikjedeperspektiv. Vurderingen omfatter hvordan legemiddelopplysninger oppret-
tes, endres, formidles og anvendes på tvers av aktører og systemer. Det legges særlig vekt på 
risiko i grenseflatene mellom aktørene og på avheng igheter mellom organisering, ansvar, regel-
verk, arbeidsprosesser og tekniske løsninger. Det gjennomføres ikke en teknisk risikoanalyse . 
I arbeidet med analysen har vi utført 32 intervjuer med representanter fra virksomheter som 
representerer alle aktører i verdikjeden, vi har utført to arbeidsseminarer med Samhandlingsrå-
det for digitalisering på legemiddelområdet. Vi vurderer fire risiko områder basert på observerte 
risikoer med en kvalitativ skala med fem risikonivåer . Tabell S.1 viser de ulike risikoområdene 
rangert etter vår vurdering av risikonivå .

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 8 Tabell S. 1 Risikoområder og vurdering 
Risikoområde Kort beskrivelse av risikoen Vurdering av risiko nivå 
Styring, roller og 
ansvarsfordeling Manglende overordnet styring fra Helse - og om-
sorgsdepartementet , samt uklar ansvarsdeling mel-
lom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett . Svekker 
hele verdikjeden for digital samhandling. Vesentlige svakheter 
Datakvalitet og 
informasjonsflyt Tidvis lav datakvalitet og ufullstendig datagrunnlag i 
Reseptformidleren kan føre til feilmedisinering (feil 
legemiddel, feil dosering og manglende seponering). 
Kvaliteten m å forbedres 
Krav, retningslinjer 
og etterlevelse Manglende og lite håndhevede krav til leverandører 
og arbeidsprosesser,
Kvaliteten b ør forbedres 
Samhandling i 
verdikjeden Manglende støtte til dialog mellom aktørene og 
manglende forståelse av egen rolle i den dig i tale 
samhandlingskjeden. 
Kvaliteten bør forbedres 
Den største risikoen for pasientsikkerheten er mangelfull styring av verdi-
kjeden 
Fordi legemiddelhåndtering er en av helsevesenets mest komplekse prosesser (Helsedirektoratet, 
2026) , vil vesentlige svakheter i styringen medføre svekket forvaltning, samhandling, rolleforstå-
else og evne til prioritering av tiltak i verdikjeden. Svakheter i styringen forplanter seg videre til 
aktørene i verdikjeden, og medfører at de er usikre på hvem som har ansvar for hva, samt sine 
egne a nsvarsområder. Dette skaper usikkerhet, manglende forståelse av samhandlingskjeden og 
risiko for pasientsikkerheten. 
Vi finner at samarbeidet mellom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett er krevende for begge par-
ter og at dette påvirker pasientsikkerheten negativt . Risikoen oppstår ved at nødvendige avkla-
ringer, feilrettinger og risikoreduserende tiltak kan bli forsinket, og ved at ledelses - og fagressur-
ser brukes på mandatdiskusjoner og parallelle vurderinger. Kjente svakheter kan dermed vedvare 
lenger enn nødvendig , og tiltak som berører flere deler av den digitale samhandlings kjeden kan 
bli vanskeligere å prioritere og gjennomføre samlet. 
Vår vurdering er at samarbeidsutfordringene ikke først og fremst bør forstås som et spørsmål om 
manglende vilje til samarbeid. Virksomhetene vurderer saker fra ulike ståsteder og har ulike an-
svarsområder i verdikjeden . Historisk har det vært store endringer i forvaltningen og formålet til 
e - resept . Styringsmodellen er ikke i tilstrekkelig grad blitt tilpasset overgangen fra en situasjon
der de etablerte nasjonale løsningene primært ble betraktet som operative tjenester, til en situa-
sjon der de utgjør en sentral del av den nasjonale infrastrukturen fo r digital samhandling. Utford-
ringene kan derfor ikke løses utelukkende gjennom bedre dialog eller tettere samarbeid. Det er
behov for å tilpasse styringsmodellen til løsningenes faktiske strategiske betydning, den reelle
fordelingen av kompetanse og operat ive oppgaver og avhengigheten mellom medisin, helsefag
og teknologi.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 9 Vår vurdering er at dagens styringsutfordringer er historisk og strukturelt betinget , og skyldes i 
hovedsak tre utviklingstrekk: 
• RF sitt formål og betydning utviklet seg fra reseptformidling til å inngå i en bredere sam-
handlingsinfrastruktur for legemiddelbehandling
• De etablerte nasjonale løsningene har fått større strategisk betydning etter at større platt-
for m - og jour n alambisjoner ikke ble realiser t som planlagt.
• Ansvar og oppgaver har blitt flyttet mellom virksomhetene ut at kompetanse , finansiering,
operative pro s esser og beslutningsmyndighet fullt ut er blitt tilpasset den nye ansvarsde-
lingen.
Helse - og omsor g sdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad tilpasset styring en til denne utvik-
lingen. Departementet har beskrevet en overordnet arbeidsdeling der Helsedirektoratet skal : 
s ikre at de medisin - og helsefaglige behovene ivaretas , i vareta de overordnede helsefaglige og 
juridiske avklaringene og fortolkningene og i vareta dataansvaret . Norsk Helsenett skal ha ansvar 
for teknisk utvikling, drift og forvaltning. Arbeidsdelingen angir virksomhetenes hovedroller, men 
gir ikke tilstrekkelig klare føringer for beslutninger som berører begge virksomhetenes ansvars-
områder. 
Mangelen i styringen ligger derfor ikke først og fremst i fordelingen av overordnete oppgaver, 
men i at rollefordelingen ikke er fulgt opp med tydelige beslutningsregler, tilstrekkelige virkemid-
ler , konsekvenser og en effektiv mekanisme for å avgjøre uenighet . Dette er særlig utfordrende 
fordi tekniske, medisinske og helsefaglige, juridiske og personver nmessige hensyn ofte er tett 
sammenvevd i verdi kjeden. 
Analysen viser at den overordnede arbeidsdelingen mellom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett 
ikke er tilstrekkelig operasjonalisert. Det er særlig uklart hvordan beslutninger skal treffes når 
ulike faglige hensyn berører begge virksomhetenes ansvarsområder. Helse - og omsorgsdeparte-
mentet bør tydeliggjøre hvem som skal ha det overordnede ansvaret for at verdikjeden henger 
sammen , og fungerer. Det bør også etableres en bindende styrings - og beslutningsmodell mellom 
Helsedirektoratet og Norsk Helsenett . Modellen må operasjonalisere grenseflaten mellom Helse-
direktoratets fag - og myndighetsa nsvar og Norsk Helsenett sitt drift - og forvaltningsansvar. 
Legemiddelinformasjonen i Reseptformidleren gir ikke et pålitelig bilde av 
pasientens legemiddelbruk 
Vi finner at helsepersonell og øvrige aktører ikke alltid har tilgang til et konsistent, oppdatert og 
fullstendig informasjonsgrunnlag når beslutninger om legemiddelbehandling skal tas. Dette øker 
risikoen for at ulike aktører legger til grunn forskjellig informasjon om pasientens legemiddelbe-
handling, noe som kan føre til feil behandling. Pasientens legemiddelliste er et tiltak med mål om 
å sikre tilgang til konsistent, oppdatert og fullstendig beslutningsgrunnlag for aktørene i hele sam-
handlingskjeden rundt pasientens legemiddelbehandling. Tiltaket er under innføring , men det vil 
ta tid før det er i bruk i hele samhandlingskjeden . 
Mangelfull datakvalitet i deler av verdikjeden videreføres mellom aktører, meldinger og systemer, 
mens svakheter i informasjonsflyten gjør det vanskeligere å avdekke, korrigere og stoppe feil før

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
Vista Analyse | 2026/49 10 de får konsekvenser. Feil og uoverensstemmelser kan derfor oppstå tidlig i behandlingsforløpet 
og videreføres gjennom flere ledd i den digitale samhandlingskjeden. 
Samtidig viser intervjuene og kartleggingen at aktørene i stor grad kompenserer for svakhetene 
gjennom manuelle kontroller, samstemming av legemiddellister, dialog mellom virksomheter og 
kliniske vurderinger utført av helsepersonell. Dette bidrar til å red usere sannsynligheten for al-
vorlige hendelser og begrense konsekvensene når feil oppstår . Samtidig svekker vedvarende kva-
litetsproblemer helsepersonell sin tillit til informasjonen som deles , og manuelle kontroller gir 
lavere effektivitet i behandlingsforløpet og økt belastning på helsepersonell. 
Vi identifiserer seks tiltak med kritisk eller høy kritikalitet 
Risikoanalysen identifiserer totalt 11 tiltak , hvor seks vurderes å ha kritisk eller høy kritikalitet. Vi 
anbefaler at disse iverksettes for å ivareta pasientsikkerhet en, og sikre en mer forsvarlig og sam-
menhengende digital samhandlingskjede. De viktigste tiltakene er presentert i tabell S. 2 .

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 11 
 Tabell S. 2 Anbefalte tiltak 
Risikoområde Anbefalt tiltak Kritikalitet 
Styring, roller og 
ansvarsfordeling Helse - og omsorgsdepartementet etablerer en tydelig og 
bindende styrings - og 
beslutningsmodell for verdikjeden . 
Samarbeidet mellom medisin , helsefag og teknologi styrkes . 
 
Helsedirektoratet og Norsk Helsenett må ha tilstrekkelig e 
virkemidler for å ivareta sine ansvar 
 
Datakvalitet og 
informasjonsflyt A lle aktører får tilgang til samme oppdaterte 
informasjonsgrunnlag 
 
Krav, retningslinjer 
og etterlevelse Det e tabler es et felles nasjonalt rammeverk for avviksinn-
melding og - håndtering. 
 
Det u tvik le s en nasjonal beredskapsplan med standardiserte 
og innøvde reserveprosesser. 
 
Vi mener det e r særlig kritisk at: 
1. Helse - og omsorgsdepart e mentet etablere r en tydelig og bindende styring s - og beslutnings-
modell for verdikjeden 
Analysen viser at den overordnede arbeidsdelingen mellom Helsedirektoratet og Norsk Helsenett 
ikke er tilstrekkelig operasjonalisert. Styring s - og beslutningsm odellen må operasjonalisere gren-
seflaten mellom Helsedirektoratets fag - og myndighetsa nsvar og Norsk Helsenett sitt drift - og 
forvaltningsansvar . Formålet må ikke være å detaljstyre den tekniske forvaltningen, men å sikre 
at ansvar og beslutningsmyndighet henger sammen og at uenighet kan avsluttes gjennom en 
kjent og effektiv prosess. 
 
2. Alle aktører i samhandlingskjeden får tilgang til samme oppdaterte informasjonsgrunnlag 
I dag mangler flere aktører tilgang til oppdaterte informasjonsgrunnlag. Ved å gi aktørene tilgang 
til kjernejournal og etter hvert Pasientens legemiddelliste vil man kunne gi et bedre beslutnings-
grunnlag . Tiltaket bør i første omgang avgrenses til rollebasert lesetilgang. Dette kan gi aktørene 
et bedre informasjonsgrunnlag uten å endre den grunnleggende ansvarsfordelingen i legemid-
delbehandlingen. 
 
3. Det utvikles en nasjonal beredskapsplan med standardiserte og innøvde reserveprosesser 
Det bør utvikles en nasjonal beredskapsplan som standardiserer hvilke reserveprosesser aktø-
rene skal følge ved bortfall av kritiske systemer, herunder hvordan legemiddelinformasjon skal 
håndteres manuelt inntil normal drift er gjenopprettet. Planen bør dek ke både forskrivning, ut-
levering og administrering, slik at reserveløsningene henger sammen på tvers av leddene i lege-
middelkjeden, fremfor at hver virksomhet utvikler egne, uavhengige rutiner. Planen bør også 
sikre at reserveprosessene faktisk trenes og e r kjent blant helsepersonell

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 12 
 1 Innledning 
1.1 Bakgrunn for oppdraget 
Digital samhandling om legemiddelopplysninger er en sentral forutsetning for trygg og effektiv 
legemiddelbehandling. E - resept skal sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter 
og reseptopplysninger i verdikjeden for digital samhandling om legemiddelbehandling , slik at pa-
sientene kan gis forsvarlig og effektiv helsehjelp. Reseptformidleren (RF) er en sentral komponent 
i e - resept og formidler opplysninger mellom rekvirentløsninger, apotek - og bandasjist - systemer 
og andre tilknyttede løsninger. 
Denne analysen har pasientsikkerhet som sitt overordnede perspektiv . Formålet er å vurdere 
hvordan feil, mangler og sårbarheter i den digitale samhandlingskjeden kan påvirke kvaliteten på 
legemiddelopplysningene og dermed føre til feil forskrivning, utlevering eller administrering av 
legemidler. Informasjonssikkerhet og teknisk integritet inngår i vurderingen i den grad slike for-
hold kan påvirke pasientsikkerheten, rik tig legemiddelbruk eller helsepersonellets mulighet til å 
yte forsvarlig helsehjelp. 
Helsedirektoratet er dataansvarlig for RF og har et overordnet faglig ansvar for at løsningen un-
derstøtter forsvarlig helsehjelp og riktig legemiddelbruk. Norsk helsenett SF (NHN) ivaretar det 
tekniske ansvaret gjennom forvaltning og drift av RF og den tilhørende tekniske infrastrukturen. 
Skillet mellom Helsedirektoratets faglige ansvar og NHNs tekniske ansvar er et sentralt utgangs-
punkt for analysen . T ekniske beslutninger kan få medisinske og helsefaglige konsekvenser, mens 
faglige krav må kunne omsettes til tekniske løsninger og kontroller. Grenseflatene mellom det 
faglige og tekniske ansvaret er derfor en viktig del av risikobildet. 
Omfanget av digital samhandling om legemidler er økende. Innføringen av Pasientens legemid-
delliste (PLL) og e - multidose innebærer at flere aktører skal kunne dele og anvende oppdaterte 
legemiddelopplysninger på tvers av virksomheter, behandlingsnivåer og tekniske løsninger. Sam-
arbeid og involvering av aktører er en forutsetning for å sikre at løsningene tar utgangspunkt i 
brukernes behov, og at det utvikles brukervennlige løsninger. Utviklingen kan bidra til bedre over-
sikt og riktigere legemiddelbruk, men medfører samtidig at avhengighetene i den digitale sam-
handlingskjeden blir sterkere. Feil eller mangler som oppstår i ett system eller hos én aktør, kan 
videreføres til andre deler a v kjeden og påvirke beslutninger om forskrivning, utlevering og admi-
nistrering av legemidler. 
Det er kjent risiko for pasientsikkerheten knyttet til legemiddelinformasjon i RF , særlig ved over-
ganger mellom ulike deler av helse - og omsorgstjenesten. Risikoen for pasientsikkerhet ved over-
ganger handler om at det ikke kommuniseres godt nok rundt legemiddelinformasjon en , og at RF 
ikke inneholder all relevant informasjon , enten ved at informasjon mangler eller at det deles for 
mye. 
Behovet for et helhetlig verdikjedeperspektiv ble tydeliggjort etter doseringsfeilen som ble varslet 
i juni 2024. En programmeringsfeil i et elektronisk pasientjournalsystem medførte at doserings-
intervallet for enkelte legemidler ble endret ved behandling og videreformidling av reseptopplys-
ninger. Feilen berørte mer enn 6 00 e - resepter over en periode på tre år og kunne i enkelte 
tilfeller ha fått alvorlige konsekvenser for liv og helse. Den etterfølgende læringsrapporten viste

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 13 
 blant annet til manglende tekniske sikkerhetsbarrierer, utilstrekkelig regulering og tilsyn, begren-
set samarbeid, uklare ansvarsforhold og ulik forståelse av forholdet mellom pasientsikkerhet og 
informasjonssikkerhet. 
Læringsrapporten viste også at en teknisk feil i ett system kunne spres videre til RF og andre 
elektroniske pasientjournaler (EPJ) - og utleveringssystemer. Rapporten konkluderte med at 
bedre test - og valideringsrutiner kunne ha forebygget eller avdekket feilen tidligere, og fremhevet 
behovet for tettere kobling mellom tekniske vurderinger og medisinske og helsefaglige vurde-
ringer. Hendelsen illustrerer at pasientsikkerheten ikke bare avhenger av den enkelte løsning eller 
aktør, men av hvordan hele samhandlingskjeden er organisert, regulert, utviklet og fulgt opp. 
På denne bakgrunnen har Helsedirektoratet bestilt en overordnet risikovurdering av nasjonal di-
gital samhandling om e - resepter og legemiddellister, inkludert PLL og e - multidose. Vurderingen 
skal gi et bredere og mer framoverskuende risikobilde enn undersøkelsen av den konkrete dose-
ringsfeilen. Den skal omfatte hele den digitale samhandlingskjeden og belyse hvordan organise-
ring, ansvarsdeling, regulering, samhandling, kompetanse, arbeidsprosesser, systemer og arkitek-
tur samlet kan påvirke pasientsikkerheten og riktig legemiddelbruk. 
1.2 Vurdering av habilitet og interessekonflikter 
I gjennomføringen av risiko analysen av RF er det gjort en eksplisitt vurdering av mulige habilitets - 
og interessekonflikter knyttet til involverte ressurser. 
For enkelte i prosjektgruppen foreligger det relasjoner til sentrale aktører i sektoren gjennom 
mange års arbeid i samarbeidende organisasjoner. Både Christer Mjåset og Kristian Berg Rok-
svaag har tidligere vært ansatt i roller som gir bred kollegial kontak t flate inn i helsesektoren . Disse 
forholdene er vurdert å kunne utgjøre en potensiell habilitetsutfordring i deler av evalueringen, 
særlig i situasjoner hvor aktørene eller deres organisasjoner er direkte involvert. 
For å sikre uavhengighet, integritet og tillit til arbeidet, er det etablert konkrete tiltak for håndte-
ring av disse forholdene: 
• Intervjuer med personer der det foreligger relasjoner gjennomføres og ledes av andre med-
lemmer av teamet uten tilsvarende bindinger 
– Prosjektmedlemmet med relasjoner har delta tt i enkelte av disse intervjuene , men med 
en avgrenset rolle, primært knyttet til faglige spørsmålsstillinger, uten ansvar for ledelse 
eller oppsummering av intervjuene 
• Vurderinger og konklusjoner knyttet til disse informasjonskildene kvalitetssikres særskilt av 
andre teammedlemmer 
Gjennom disse tiltakene sikres det at arbeidet gjennomføres på en objektiv og etterprøvbar måte, 
og at potensielle interessekonflikter håndteres i tråd med gjeldende krav til habilitet og god for-
valtningsskikk. 
1.3 Formål og avgrensning 
Oppdraget s formål er en overordnet risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom RF, herunder e - resept, PLL og e - multidose . RF har som oppgave å sørge for sikker og 
effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger for å bidra til at pasienten gis 
helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Helseopplysninger i e - resepter og legemiddellister

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 14 
 utgjør en betydelig og økende del av nasjonal digital samhandling. For å lykkes med digital sam-
handling må derfor kvaliteten på helseopplysningene i RF være korrekte, oppdaterte, samt rele-
vante og tilstrekkelige . 
Risiko analysen skal identifisere og vurdere forhold som kan påvirke pasientsikkerheten og riktig 
legemiddelbruk, og gi Helsedirektoratet et bedre grunnlag for prioritering, styring og videre opp-
følging av samhandlingskjeden. Analysen skal bidra til: 
• å gi en overordnet oversikt over verdikjede n med tilhørende aktører og arbeidsprosesser 
med legemiddelhåndtering 
• at Helsedirektoratet har overordnet oversikt over risiko i e - resept , med tilhørende kritikali-
tet og tiltak 
• å styrke fokus og prioritering av pasientsikkerhet i hele e - resept 
• tilrettelegge for felles forståelse av hvilke faktorer som kan påvirke pasientsikkerheten 
Oppdraget er avgrenset til en overordnet og kvalitativ risikovurdering. Det gjennomføres ikke en 
teknisk risikoanalyse, sikkerhetstest eller revisjon av RF eller andre enkeltløsninger. Tekniske for-
hold inngår likevel der de har betydning for pasientsikkerh eten eller det samlede risikobildet . 
Analysen tar utgangspunkt i et verdikjedeperspektiv , men er avgrenset mot den delen av verdi-
kjeden som omfatter kontroll og økonomisk oppgjør. Vurderingen omfatter hvordan legemiddel-
opplysninger opprettes, endres, formidles og anvendes på tvers av aktører og systemer. Det leg-
ges særlig vekt på risiko i grenseflatene mellom aktørene og på avhengigheter mellom organise-
ring, ansvar, regelverk, arbe idsprosesser og tekniske løsninger. 
Analysen skal ikke fastslå juridisk ansvar eller skyld for konkrete hendelser, evaluere enkeltperso-
ners handlinger eller foreta en ny gransking av doseringsfeilen som ble varslet i 2024. (A2 og 
Safetec, 2025) . Læringsrapporte r , herunder NHN sitt tilsvar om hendelsen benyttes som kunn-
skapsgrunnlag for å forstå systemiske sårbarheter og risiko i den samlede e - resept (NHN, 2025) . 
1.4 Gjennomføring 
Oppdraget er gjennomført gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer med sentrale aktører og 
to arbeid s seminarer med S amhandlingsrådet for digitalisering av legemiddelområdet . Doku-
mentgjennomgangen har omfattet relevante styringsdokumenter, tidligere utredninger og rap-
porter, herunder læringsrapporten om doseringsfeilen i e - resept fra Helsedirektoratet og den 
påfølgende tilsvarsrapporten fra NHN. 
Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med aktører som har ulike roller og ansvar i den 
digitale samhandlingskjeden. Intervjuene har belyst blant annet organisering, styring, ansvars-
deling, regulering, arbeidsprosesser, datakvalitet, tekniske avhen gigheter og eksisterende sik-
kerhetsbarrierer. Det er også gjennomført to arbeidsseminar om risiko med Samhandlingsrådet 
for å få innspill på grunnleggende risikoer og tiltak. Metodikken er beskrevet ytterligere i kapit-
tel 2 . 
Funnene er sammenstilt og analysert i et verdikjedeperspektiv, med særlig vekt på risiko i gren-
seflatene mellom aktører, systemer og ansvarsområder. På dette grunnlaget er det utarbeidet 
et overordnet risikobilde og forslag til risikoreduserende tiltak og virkemidler.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 15 
 Foreløpige funn og vurderinger er drøftet med oppdragsgiver og relevante aktører som ledd i 
kvalitetssikringen. 
1.5 Rapportens oppbygning 
Rapporten begynner med en beskrivelse av metodisk tilnærming, i kapittel 2 . Her gjennomgår vi 
hvordan vi har innhentet og bearbeidet både data, samt metode for risikoanalysen. 
I kapittel 3 gir vi en kort beskrivelse av verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet, 
roller og ansvar, samt styring av verdikjeden. 
I kapittel 4 beskriver vi funn fra intervjuene med fokus på overordnete risikoområder med tilhø-
rende underrisikoer 
I kapittel 5 presenterer vi vår vurdering av de identifiserte risikoene . 
I kapittel 6 presenterer vi vi tiltak for å redusere risikoene , inkludert en vurdering av tiltakenes 
kritikalitet.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 16 
 2 M etodisk tilnærming 
2.1 Metode for risikoanalysen 
Det er lagt til grunn en to - faktor - tilnærming til risikoanalysen. En slik tilnærming vurderer tradi-
sjonelt risiko som et produkt av sannsynlighet (hvor sannsynlig er det at hendelsen inntreffer) og 
konsekvens (hvor alvorlig blir følgene dersom hendelsen inntreffer) . Metoden brukes på tvers av 
bransjer , og er basert på ledende standarder og anerkjente rammeverk som ISO/IEC 27005 . Den 
er også i tråd med beste praksis for informasjonssikkerhet i helsesektoren, med særlig vekt på 
Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse - og omsorgssektoren (Helsedirektoratet, 
2025) . 
Metoden er tilpasset oppdraget ved at sannsynlighet ikke er eksplisitt vurdert. V urderinger av 
sannsynlighet p å et slikt overordnet niv å vil ofte v æ re preget av betydelig usikkerhet og begrenset 
datagrunnlag, spesielt i komplekse samhandlingssystemer med mange akt ø rer og avhengigheter . 
Dette er fremdeles i tråd med gjeldende prinsippe r da standarden åpner for kvalitative og tilpas-
sede tilnærminger der tilgjengelig informasjon, kontekst og analyseformål tilsier dette. 
2.1.1 Skala for vurdering av risiko områd er 
For å sikre en konsistent og sammenlignbar vurdering på tvers av risikoanalysen, er det etablert 
en felles vurderingsskala. Vurderingskriteriene bidrar til å strukturere og tydeliggjøre de kvalita-
tive vurderingene som ligger til grunn for risikoanalysen. Skalaen gir et overordnet bilde av kvali-
tet og modenhet innenfor hvert område, samt behovet for eventuelle forbedringstiltak : 
Figur 2 . 1 Skal a for vurdering av risiko per område 
 Ledende – Kvaliteten på vurdert område anses å være i samsvar med «ledende praksis», 
og understøtter høy pasientsikkerhet og en robust, sammenhengende digital samhand-
lingskjede. Det er ikke avdekket behov for forbedringstiltak. 
 
 Kvaliteten er tilstrekkelig – Kvaliteten vurderes som tilstrekkelig god og bidrar til forsvarlig 
pasientsikkerhet og velfungerende digital samhandling på tvers av aktører. Det er ikke av-
dekket kritiske forhold, men enkelte områder kan forbedres for å styrke helheten i sam-
handlingskjede n. 
 
 Kvaliteten bør forbedres – Kvaliteten på vurdert område bør forbedres. Det er avdekket 
forhold som kan svekke pasientsikkerheten eller føre til mindre effektiv eller robust digital 
samhandling. Tiltak bør iverksettes. 
 
 Kvaliteten må forbedres – Kvaliteten på vurdert område er ikke tilstrekkelig og represen-
terer risiko for pasientsikkerheten og/eller svikt i den digitale samhandlingskjeden. Det er 
avdekket kritiske forhold som krever at tiltak iverksettes. 
 
 Vesentlige svakheter – Kvaliteten på vurdert område har vesentlige svakheter som kan 
medføre alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet og føre til betydelig svikt i digital 
samhandling. Omfattende tiltak må iverksettes umiddelbart.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 17 
 Kilde: Vista Analyse og EY 
2.1.2 Skala for p rioritering av tiltak 
For å legge til rette for en strukturert vurdering og prioritering av risikoområdene og tilhørende 
tiltak, er det etablert en overordnet vurderingsskala . Vurderingene benytte s som grunnlag for å 
utarbeide en oversikt (se Tabe l l 6 . 1 ) , som synliggjør anbefalt rekkefølge og prioritering av tiltak , 
samt støtte r en trinnvis og målrettet oppfølging av risikoene . 
Figur 2 . 2 Skala for prioritering av tiltak 
 Kritisk – Anbefaling vurderes som kritisk for å ivareta pasientsikkerhet og sikre en forsva r lig 
og sammenhengende digital samhandlingskjede. 
 
Anbefaling med Høy Prioritet – Anbefaling vurderes som vesentlig for å sikre måloppnå-
else og opprettholde god pasientsikkerhet og robust digital samhandling på tvers av aktø-
rer. Tiltaket er også viktig for å håndtere vesentlige risikoer i samhandlingskjeden. 
 
Anbefaling med Medium Prioritet – Anbefaling kan bidra til bedre måloppnåelse og styrket 
pasientsikkerhet gjennom mer effektiv og sammenhengende digital samhandling. Tiltaket 
bør implementeres for å forbedre håndteringen av identifiserte risikoer. 
 
Anbefaling med Lav Prioritet – Anbefaling kan bidra til å forenkle eller forbedre eksiste-
rende prosesser, og indirekte støtte opp under mer effektiv digital samhandling og stabil 
pasientsikkerhet. 
 
Kilde: Vista Analyse og EY 
2.2 Dokument gjennomgang 
Før prosjektoppstart ble det gjennomført et omfattende arbeid med å innhente relevant doku-
mentasjon, inkludert tidligere rapporter og analyser knyttet til verdikjeden . Prosjektgruppen gjen-
nomgikk dette materialet for å oppnå en overordnet forståelse av verdikjeden, involverte aktører 
og tilhørende arbeidsprosesser. Målet var å identifisere sentrale risikoområder som analysen 
skulle fokusere på videre. Under intervjurun dene mottok prosjektgruppen i tillegg flere relevante 
dokumenter fra intervjuobjektene, noe som bidro til å utdype og nyansere forståelsen ytterligere. 
Utredningens rammer har ikke gjort det mulig eller hensiktsmessig med en full litteraturgjennom-
gang. Gjennomgått litteratur med særlig relevans for analysen s mandat er brukt i den samlede 
analysen . 
2.3 Semistrukturerte intervjuer 
Datainnsamlingen er gjort ved å benytte semistrukturerte intervjuguider. Det er utarbeidet en 
intervjuguide som intervjuobjektene mottok i forkant av møtene . Denne typen datainnsamling er 
godt egent til å få fram erfaringer, vurderinger og forhold som er av betydning for de som arbeider 
i det aktuelle feltet. Metoden gir stor grad av fleksibilitet, og gjør det mulig å fange opp og forfølge 
forhold som kommer o pp underveis i intervjuet. 
Intervjuene er gjennomført i flere runde r. Først ble det avholdt semistrukturerte intervjuer med 
medlemmer av Samhandlingsrådet med fokus på overordnete problemstillinger. I andre intervju-
runde intervjuet vi klinikere med erfaring fra bruk av RF , PLL, e - resept og e - multidose.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 18 
 Avslutningsvis ble det gjennomført en oppsamlingsrunde med strategisk viktige respondenter, 
som ikke er en del av Samhandlingsrådet. En komplett liste over virksomheter som er intervjuet 
finnes i vedlegg A . 
Alle intervjuer ble tatt opp med samtykke fra intervjuobjektene, noe som sikret at funnene kunne 
dokumenteres og analyseres grundig i etterkant. Det er b enyttet kunstig intelligens (KI) for å 
støtte en systematisk sammenstilling og strukturering av funn fra gjennomførte intervjuer, samt 
å identifisere overordnede risikoområder på tvers av datagrunnlaget. KI - løsningen som er benyt-
tet ivaretar krav til konfidensialitet og sikker behandling av data , noe som gjør verktøyet egnet 
for analyse av intervjutranskripsjoner, også der materialet kan inneholde sensitiv og/eller konfi-
densiell informasjon . 
2.4 Arbeidsseminarer 
For å ytterligere tilrettelegge for felles forståelse av hvilke faktorer som kan påvirke pasientsik-
kerheten ble det gjennomført to arbeidsseminarer med samhandlingsrådet for digitalisering av 
legemiddelområdet . Formålet med første arbeidsseminar var å bidra til å skape en felles forstå-
else for arbeidet med risiko og tiltak, samt å sikre at de identifiserte risikoene er tilstrekkelig de-
finert og godt forankret hos de relevante interessentene . 
Det andre arbeidsseminare t handlet om å identifisere og prioritere konkrete tiltak for å redusere 
tidligere identifiserte risikoer og styrke pasientsikkerheten. Arbeidsseminaret startet med en fel-
les gjennomgang av de identifiserte risikoene, slik at alle deltakerne hadde et omforent utgangs-
punkt. Arbeidet ble gjennomført i to deler. I første del jobbet deltakerne i grupper med å identi-
fisere konkrete tiltak for hver enkelt risiko, med etterfølgende presentasjon i plenum. I andre del 
prioriterte hver gruppe en annen gruppes tiltak, før resultatene b le presentert og diskutert i ple-
num. Avslutningsvis ble hovedpunktene oppsummert.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 19 
 3 Verdikjeden for digital sam-
hand l ing på legemiddelområdet 
Verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet omhandler hele flyten av legemiddel-
informasjon og oppgaver . Verdikjeden består i hovedsak av stegene gjengitt under. Stegene skal 
sikre at legemiddelinformasjon kan deles, gjenbrukes og flyte uavbrutt mellom alle aktører i hel-
sesektoren. Den digitale verdikjeden er et virkemiddel for å sikre riktig legemiddelbruk. Målet er 
å øke pasientsikkerheten ved å redusere feilmedisinering , o g å effektivisere legemiddelbehand-
lingen ved å fjerne manuelle prosesser . Merk at v erdikjeden er sirkulær og kontinuerlig . 
Figur 3 . 1 Verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet 
 
Kilde: Vista Analyse og EY 
Verdikjeden starter med at legen ( rekvirent ) vurderer pasientens behov, sjekker historikk og opp-
retter en digital resept ( e - resept ) . Legen bruker sin egen elektroniske pasientjournal til å doku-
menter e og gjø re oppslag i nasjonale e - helseløsninger, som for eksempel RF . Dette for å få en 
oversikt over pasientens legemiddelbruk. 
Det neste steget er ekspedering og utlevering fra et apotek eller en bandasjist . Apoteket /banda-
sjisten henter ned den elektroniske resepten direkte fra RF . Informasjonen fra resepten konver-
teres digitalt til merkelapper, instruksjoner og multidose - oppsett uten behov for manuell tasting . 
Legemidlet utleveres til pasienten eller til helsepersonell som håndterer pasientens legemidler

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 20 
 mv. , og den elektroniske pasientjournalen henter den oppdaterte legemiddel listen digitalt . Hvis 
offentlig finansiering betaler pasienten eventuelt en egenandel og apoteket/bandasjisten sender 
et elektronisk oppgjørskrav til Helfo, 
Sluttpunktet i kjeden ( administrering ) er at pasienten tar legemiddelet selv eller at helsepersonell 
gir legemiddelet til pasienten. 1
 
For at disse stegene skal fungere som en sammenhengende verdikjede kreves s trukturerte lege-
middelgrunndata, klinisk beslutningsstøtte (varsling om interaksjoner) , standardisering og syste-
mer for samhandling mellom helsepersonell og innbygger (nasjonale e - helseløsninger). 
3.1 E - resept 
E - resept er en n asjonal e - helseløsning for sikker overføring av reseptinformasjon. Begrepet e -
resept brukes ofte om den elektroniske resepten som rekvirenter skriver ut, men benyttes også 
for den elektroniske samhandlingskjeden der resepten er en av mange meldinger. Samhandlings-
løsningen e - resept består av et sett ulike meldinger og systemer som i et samspill håndter er en 
sikker rekvirering og utlevering av legemidler til pasienten , samt håndtering av økonomisk opp-
gjør . Informasjon om PLL og multidose vil også formidles i e - resept gjennom RF . 
Figur 3 . 2 Samhandlingen mellom systemene i e - resept 
 
Kilde: Figur fra NHN gjenskapt av Vista Analyse og EY 
F astleger, legevakter, sykehus, apotek , bandasjister m.fl. bruker e - resept, og i dag er omtrent 93% 
av alle resepter utskrevet elektronisk. Det sendes rundt 35 millioner e - resepter til RF årlig. 
 
1
 Administrering er ofte ikke omtalt som del av verdikjeden, men vi har for ordens skyld inkludert det i vår oversikt

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 21 
 Nettapotek og nettbandasjister har også en kobling mot e - resept slik at kunden kan se og bestille 
sine elektroniske resepter på nett. 2
 
Feil! Fant ikke referansekilden. viser hvordan de ulike systemene samhandler i e - resept. 
3.1.1 Reseptformidleren 
Formålet med RF er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopp-
lysninger mellom de aktører i helse - og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjis-
ter, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra ti l at pasienten gis hel-
sehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Det er også et formål å overføre informasjon til den 
nasjonale kjernejournalen og til Legemiddelregisteret. Formidlingen skal ivareta hensynet til pa-
sientens personvern og frie apotek - og ban dasjistvalg . 3
 RF er blant annet koblet mot rekvirent, 
utleverer, Direktoratet for medisinske produkter (DMP) , Helsenorge.no og Kjernejournal , og in-
neholder en oversikt over alle aktive resepter, legemidler i bruk og søknader til DMP . RF har føl-
gende funksjonalitet i dag : 
• Ta imot , og formidle resepter og PLL 
• Formidle aktuelle resepter til utleverere og motta informasjon om ekspedering 
• Formidle hvorvidt pasienten har et multidoseapotek 
• Håndtere søknad om godkjenningsfritak til legemiddelverket 
• Håndtere abonnement for utleveringsrapporter til fastleger 
• Loggføring for innsyn og analyse 
3.1.2 Pasientens legemiddelliste og e - multidose 
PLL er en samlet oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. PLL 
s endes fra rekvirent til RF . PLL er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten gjennom virksomhete-
nes journalløsninger og kjernejournal , mens p asienten ser PLL i Helsenorge. 
Journalleverandør legger til rette for e - resepter, elektronisk multidose og pasientens PLL ved å 
integrere journalsystemet med S entral forskrivningsmodul (SFM) eller utvikle egen funksjonalitet 
direkte mot RF . På lik linje med e - resepter sende s PLL til RF som en melding. Hovedforskjellen er 
at PLL inneholder oversikten over alle legemidler pasienten bruker, uavhengig av om de har til-
hørende resept eller ikke. 
Multidose i e - resept (E - multidose) er en digital løsning for å bestille maskinelt pakket e legemidler 
i poser fra apoteket, i stede t for å bruke gamle papirbaserte ordinasjonskort. E - multidose formid-
les til multidoseapotek via PLL, som multidoseansvarlig lege sender til RF . 
 
2
 https://www.nhn.no/tjenester/e - resept/om - e - resept 
3
 Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskrif-
ten) § 1 - 2

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 22 
 3.2 Roller og ansvar i verdikjeden 
Tabell 3 . 1 Oversikt over roller og ansvar 
Aktør Beskrivelse av rolle og ansvar 
Helse - og omsorgs-
departementet 
(HOD) HOD har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode helsetjenester, her-
under riktig og trygg legemiddelbehandling. De styrer Helsedirektoratet og DMP gjen-
nom årlig tildelingsbrev og instruks. De er også eier av de regionale helseforetakene 
og NHN . 
 
Helsedirektoratet Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for trygg, effektiv og kunnskapsbasert le-
gemiddelbehandling helse - og omsorgstjenesten, og at de digitale løsningene bidrar 
til dette. De har også dataansvaret for RF og e - resept . De har det rettslige ansvaret 
f or behandlingen av pasientenes reseptopplysninger i tråd med R eseptformidlerfor-
skriften og pasientjournalloven. Helsedirektoratet fastsett er også nasjonale standar-
der, retningslinjer og krav til rekvirering og utlevering av legemidler via e - resept . 
Helsedirektoratet har også ansvar for oppgjør og kontroll med rekvirent og utleverer. 
Saksbehandling er delegert til Helfo, mens Helsedirektoratet er ansvarlig for den na-
sjonale oppgjørsløsningen. 
Norsk Helsenett 
(NHN) NHN har ansvar for forvaltning og drift av RF og SFM , herunder forvaltning av e - re-
sept. De er databehandler for RF . 
Direktoratet for 
medisinske produk-
ter (DMP) DMP har ansvar for å utvikle og forvalte Forskrivnings - og ekspedisjonsstøtte ( FEST ) , 
som leverer oppdatert legemiddelinformasjon, pris - , refusjons - og pakningsdata di-
rekte inn i e - resep t og elektroniske pasientjournaler . De håndterer også e lektroniske 
søknader og notifiseringer om godkjenningsfritak for legemidler uten markedsfø-
ringstillatelse i Norge . 
Rekvirent Helsepersonell med rett til å rekvirere legemidler og refusjonsberettigede handelsva-
rer (medisinsk utstyr og næringsmidler). Brukes også ofte om den som har forskrevet 
en bestemt resept . 
Lege I tillegg til å være rekvirenter, har leger en rett og en plikt til å oppdatere pasientens 
legemiddelliste ved endringer av legemiddelbehandlinger . 
Utleverer Utleverer benyttes som fellesbegrep for a potek og b andasjist . Apotek og bandasjist 
ekspederer resepter, utleverer og sender varer , og oversender oppgjørskrav . 
Multidoseapotek Apoteket som den som bestiller multidose skal forholde seg til, og som er ansvarlig 
for leveranser av multidose. 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
3.2.1 Utviklingen i roller og ansvar over tid 
Da RF og e - resept ble etablert var det Helsedirektoratet som ha dde det overordnede myndig-
hets - og systemansvaret for utvikling, innføring og forvaltning . Dette ansvaret , som inkluderte 
dataansvaret, ble overført til Direktoratet for e - helse da det ble etablert i 2016. 
Som en del av en større omorganisering i den sentrale helseforvaltningen i 2020 , bl e eierskapet 
til R F og SFM, inkludert dataansvaret overført til NHN. De hadde ansvaret for både den tekniske 
infrastrukturen, sikkerheten og den lovmessige behandlingen av person - og helseopplysningene 
i databasen . Det overordnete strategiske ansvaret, og myndighetsansvaret ble liggende igjen i 
direktoratet for e - helse. 
Den 1. juni 2024 ble dataansvaret for RF (og Kjernejournal) flyttet tilbake fra NHN til Helsedirek-
toratet . Endringen kom som et resultat av regjeringens omorganisering av den sentrale

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 23 
 helseforvaltningen fra 1. januar 2024. Målet var å styrke Helsedirektoratet s rolle som nasjonal 
myndighet for digitalisering og informasjonsforvaltning i helse - og omsorgstjenesten . Hovedin-
struksen til Helsedirektoratet sier at de skal legge til rette for å møte tjenestenes og befolkningens 
behov , og sette retning og rammer for den nasjonale tjenesteutviklingen som skal understøtte 
sammenhengende og effektive tjenester, samt bidra til at digitaliseringen er en integrert del av 
tjenesteutviklingen (Helse - og omsorgsdepartementet, 2024a) . 
NHN drifte r og forvalter fortsatt løsningene som databehandler for Helsedirektoratet. 
Selv om Helsedirektoratet har det overordnede myndighetsansvaret og dataansvaret for RF , har 
de rekvire ntene og apotekene alltid hatt et selvstendig ansvar for datakvaliteten . Den enkelte 
rekvirent har ansvar for at opplysningene som sendes inn er korrekte, samt for å tilbakekalle eller 
oppdatere utdaterte resepter i formidleren. 
 
3.2.2 Hvilke roller og ansvar er formelt delegert 
Dette kapitlet redegjør kort for hvordan ansvar og roller formelt er delegert. Kapitlet tar utgangs-
punkt i instrukser, tildelingsbrev, R eseptformid l erforskriften og vedtekter. 
3.2.2.1 Helsedirektoratet 
Helsedirektoratet er et fag - og myndighetsorgan underlagt HOD , og styres følgelig direkte av de-
partementet. I hovedsak gjøres dette gjennom tildelingsbrev, instrukser og regelverk og etats-
styringsmøter. I hovedinstruksen (Helse - og omsorgsdepartementet, 2024a) – vår egen utheving 
– beskrives følgende: 
« Helsedirektoratet er en myndighetsetat med følge - med - funksjoner, rådgivningsfunksjoner, for-
valtningsoppgaver og regelverksfortolkning innen hele helse - og omsorgstjenesten, herunder di-
gitalisering og folkehelseområdet. . 
Helsedirektoratet er nasjonal myndighet for digitalisering og informasjonsforvaltning i helse - og 
omsorgstjenesten, og skal legge til rette for å møte tjenestenes og befolkningens behov. Direkto-
ratet skal sette retning og rammer for den nasjonale tjenesteutviklingen som skal understøtte 
sammenhengende og effektive tjenester, samt bidra til at digitaliseringen er en integrert del av 
tjenesteutviklingen. Helsedirektoratet er dataansvarlig 4
 for de nasjonale løsningene kjernejournal 
og e - resept. 
Videre skal direktoratet sørge for at helsefaglige behov er styrende for den nasjonale, digitale tje-
nesteutviklingen.» 
I Reseptformidlerforskrift en §1 - 6 presiseres det at Helsedirektoratet , som dataansvarlig, som kan 
inngå avtale med en databehandler om behandling av opplysningene . 
H elsedirektoratets overordnede mål for digital samhandling på legemiddelområdet er å sikre en 
tryggere og mer effektiv legemiddelhåndtering gjennom oppdaterte, felles digitale løsninger på 
 
4
 Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskrif-
ten) § 1 - 5.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 24 
 tvers av hele helsetjenesten . M ålbildet er forankret i Helsedirektoratets plan for digitalisering på 
legemiddelområdet (Helsedirektoratet, 2023) . 
3.2.2.2 Norsk Helsenett 
N HN styres som et statsforetak og er direkte underlagt HOD. Styringen følger en klassisk modell 
for statlige selskaper, der departementet setter rammene, mens et profesjonelt styre og den dag-
lige ledelsen står for driften. Staten styrer NHN i hovedsak gjennom foretaksmøtet og oppdrags-
dokumenter og tildelingsbrev. 
I vedtektene til NHN står følgende – vår utheving : 
« Norsk helsenett SF er nasjonal tjenesteleverandør og skal sørge for en hensiktsmessig og sikker 
infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse - og omsorgstjenestene, sørge for 
nødvendig samordning av infrastrukturtjenestene i sektoren, og bidra til forenkling, effektivisering 
og kvalit etssikring av digitale tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig . 
Norsk helsenett SF skal ivareta oppdrag som databehandler for virksomhetene i sektoren og for 
helseforvaltningen i samsvar med inngåtte databehandleravtaler og regelverket for øvrig. 
Norsk helsenett SF skal fortløpende vurdere om det er behov for regelverksfortolkninger . Helsedi-
rektoratet er delegert fortolkningsansvaret innen helserettens område. Dersom Norsk helsenett 
SF opplever at det er behov for endringer i regelverket for å ivareta pålagte oppgaver, skal dette 
formidles til Helsedirektoratet . » 
3.3 St yring av verdikjeden 
I Nasjonal helse - og samhandlingsplan 2024 – 2027 (Helse - og omsorgsdepartmentet, 2024b) pre-
senteres regjeringens nasjonale faglige rammeverk for arbeidet med pasient - og brukersikkerhet. 
Innsatsområde riktig legemiddelbruk er ett av fem prioriterte nasjonale innsatsområder i perio-
den. Helsedirektoratet har ansvar for å utarbeide, følge opp og koordinere en gjennomførings-
plan for riktig legemiddelbruk med status, mål og prioriterte tiltak for å få færre legemiddelrela-
terte p asientskader. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å bidra til trygg og effektiv bruk av 
legemidler. 
Samarbeid og involvering er en forutsetning for å sikre at digitalisering på legemiddelområdet tar 
utgangspunkt i brukernes behov, og at det utvikles brukervennlige løsninger. Digitalisering på le-
gemiddelområdet kan ikke løses av den enkelte aktør alene, m en må løses gjennom samarbeid 
og koordinering. Dette gjelder innad i helse - og omsorgssektoren, med andre sektorer, interna-
sjonalt og med aktører innen forskning og næringsliv. Involvering av helsepersonell og innbyggere 
er en forutsetning for å lykkes. Helsedirektoratet har flere arenaer for samarbeid og involvering 
hvor digitalisering på legemiddelområdet er sentralt , herunder nasjonalt strategiråd for digitali-
sering i helse og Samhandlingsråd for digitalisering på legemiddelområdet. Formålet med S am-
handlingsrådet er å skape felles retning, drøfte strategiske problemstillinger, rammer og virke-
midler , samt å koordinere og dele erfaringer på tvers av aktørene. 
Videre har drifter NHN samhandlingsfora , endringsforum og endringsråd, som skal sikre at virk-
somhetene og systemleverandører blir tilstrekkelig involvert i forvaltningen av RF og hvor disse 
kan gi innspill på og bidra til prioritering og gjennomføring av nødvendige endringer og ønskede

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 25 
 forbedringer. Endringsforum behandler saker som berører e - resept , med sikte på å utarbeide en 
omforent anbefaling som oversendes Endringsrådet for beslutning. Endringsrådet har som formål 
å beslutte saker som er behandlet i Endringsforum, samt drøfte og beslutte andre saker som tref-
fer e - resept . 
For å koble seg på e - resept må nye leverandører gjennom en godkjenningsordning hos NHN , in-
kludert en akseptansetest, hvor systemene vurderes opp mot definerte rekvirent - og utleverer-
k rav . Store versjonsoppdateringer som berører legemiddelområdet etter at et system har blitt 
godkjent og påkoblet e - resept , krever ny godkjenning og akseptansetest . Det er leverandøren 
selv som gjør en vurdering av omfanget av endringen, og dermed hvorvidt den må gjennom en 
akseptansetest.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 26 
 4 Identifiserte risikoer 
Dette kapitlet bygger på de kvalitative intervjuene og arbeidsseminarene som er beskrevet i ka-
pittel 2.4 . Vi trekker i hovedsak frem risikoer som flere av intervjuobjektene har trukket frem . Alle 
påstander i kapitlet er basert på intervjuer, og ikke våre vurderinger. Vi presenterer v år egen ana-
lyse av risikoene og deres størrelse, samt forslag til tiltak i kapittel 5 og 6 . 
Følgende kapittel er delt i fire overordnete risiko områder med tilhørende underrisikoer. Tabell 
4 . 1 oppsummerer risikoområdene på et overordnet nivå, mens de tilhørende underrisikoene er 
ytterligere beskrevet i de kommende kapitlene . 
Tabell 4 . 1 Identifiserte risiko områder 
Risikoområde Betydning for pasientsikkerhet 
Styring, roller og ansvarsdeling Mangelfull styring, utydelige roller og uklar ansvarsdeling rammer 
hele verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet 
kritisk. Risikoen påvirker pasientsikkerheten negativt fordi den 
medfører: 
• Ressurskrevende og trege beslutninger om endringer i verdi-
kjeden . 
• Usikkerhet rundt hvem som gjør hva, samt manglende forstå-
else av samhandling, aktører og insentiver i verdikjeden. 
Datakvalitet og informasjonsflyt Lav datakvalitet og ufullstendig datagrunnlag i RF kan føre til feil-
medisinering i form av feil eller manglende legemiddel, feil dose-
ring og manglende seponering. Slike feil kan ha store konsekven-
ser for pasientsikkerheten, men gjentatte feil kan også påvirke til-
liten til tjenesten. 
Krav, retningslinjer og etterlevelse Dispensasjon fra rekvirent - og utlevererk rav uten at de medi-
sinske og helsefaglige konsekvensene vurderes tilstrekkelig kan 
medføre manglende standardisering gjennom e - resept , og ulik 
implementering hos system leverandørene. Pasientsikkerheten 
påvirkes også negativt av at det stilles f å eller ingen nasjonale krav 
til funksjonalitet i EPJ . I sum øker risikoen for at pasienten får feil 
behandling, eller at endringer i behandlingen ikke blir riktig opp-
fattet og gjennomført. 
Samhandling i verdikjeden Hver enkelt aktør forstår ikke alltid sin egen rolle i den digitale 
samhandlingskjeden. Dette medfører at ansvaret videre føres til 
neste ledd, uten at reseptene eller legemiddellisten er klargjort. 
Dette kan bidra til ansvarspulver isering, og i verste fall dårligere 
pasientsikkerhet. 
Kilde: Vista Analyse og EY 
4.1 Styring, roller og ansvarfordeling 
Verdikjeden for digital samhandling på legemiddelområdet omfatter en rekke aktører med ulike 
faglige, juridiske, tekniske og operative ansvarsområder. For at kjeden skal fungere sikkert og ef-
fektivt, må det være tydelig hvem som har ansvar for helheten, hvem som har beslutningsmyn-
dighet i ulike spørsmål, og hvo rdan medis inske og helsefaglige hensyn og tekniske hensyn skal ses 
i sammenheng.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 27 
 Respondentene beskriver imidlertid en styringsmodell der det samlede ansvaret for hele verdi-
kjeden ikke fremstår som tilstrekkelig tydelig plassert. Det pekes særlig på manglende overord-
nede avklaringer fra HOD og uklarheter i rolle - og ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet 
og NHN. Overføringen av dataansvaret til Helsedirektoratet i 2024 har ifølge flere respondenter 
aktualisert disse uklarhetene. Dette gjelder blant annet grenseflaten mellom Helsedirektor atets 
myndighets - og dataansvar og NHNs ansvar for forvaltning og drift. 
Uklarhetene gjør seg særlig gjeldende i saker der tekniske beslutninger kan få medisinske og hel-
sefaglige konsekvenser. Respondentene opplever at det ikke alltid er klart hvem som skal be-
slutte, følge opp og ta ansvar når problemstillinger går på tvers av det tekniske området og det 
medisinske og helsefaglige området. Dette kan føre til parallelle prosesser, omfattende behov for 
koordinering og forsinkede beslutninger om endringer som har betydning for pasientsikkerheten. 
Samlet peker funnene på tre nært sammenhengende risikoforhold: utilstrekkelig overordnet sty-
ring, uklar rolle - og ansvarsfordeling mellom Helsedirektoratet og NH N og manglende helhetlig 
tilsyn med den digitale samhandlingskjeden. Tabell 4 . 5 oppsummerer disse underrisikoene og 
deres mulige betydning for pasientsikkerheten. 
Tabell 4 . 2 Identifiserte underrisikoer for risikoområdet: Styring, roller og ansvarsforde-
ling 
Observert underrisiko Betydning for pasientsikkerhet 
Manglende styring fra Helse - og 
o msorgsdepartementet 
 Mangelen på tydelig og bindende styring fra HOD medfører betyde-
lig merarbeid og ressursbruk som ellers kunne vært benyttet til å 
styrke pasientsikkerheten i verdikjeden for digital samhandling på 
legemiddelområdet. Svakheter i styringen forplanter seg til andre 
aktører i verdikjeden. 
Uklar rolle og ansvarsfordeling 
mellom Helsedirektoratet og 
NHN Usikkerhet om hvor det overordnede ansvaret for trygg digital sam-
handling om legem i ddelbehandling ligger og behovet for bred in-
volvering skaper t idkrevende beslutningsprosesse r , ettersom be-
slutninger ofte har tekniske, medisinske , helsefaglige, juridiske og 
operative sider som er vanskelige å plassere hos entydig hos én 
virksomhet . Unødvendig lange beslutningsprosesser kan forårsake 
at tiltak for å sikre pasientsikkerhet blir forsinket. 
Ingen tilsynsmyndigheter for de 
nasjonale e - helseløsningene Avvik følges ikke opp systematisk , og muligheten til å ansvarli g gjøre 
systemleverandørene ved feil eller hendelser oppleves som begren-
set. Dette kan svekke oppfølgingen og etterlevelse av regelverk og 
krav, og føre til samhandlingsproblemer , økte kostnader for andre 
aktører og økt risiko for pasientsikkerheten. 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
4.1.1 Manglende styring fra Helse - og omsorgsdepartementet 
Et klart flertall av respondentene mener at HOD ikke har vært tydelig nok i styringen av aktørene 
i den digitale samhandlingskjeden . Respondentene peker særlig på at departementet ikke har 
avklart roller, ansvar og beslutningsmyndighet på en måte som gir en entydig grenseoppgang 
mellom Helsedirektoratet og NHN. Virksomhetene har over tid forsøkt å avklare flere av de 
samme spørsmålene uten å komme frem til en felles forståelse. Etter respondentenes oppfatning

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 28 
 kan utfordringene derfor ikke løses gjennom dialog mellom virksomhetene alene, men krever 
tydeligere styring fra departementet. 
4.1.1.1 Styringslinjene internt i departementet er ikke tilstrekkelig samordnet 
Respondentene trekker frem at organiseringen internt i HOD kan ha bidratt til uklare styringssig-
naler. Ansvaret for oppfølgingen av NHN ble flyttet fra departementets eieravdeling til avdelingen 
med ansvar for digitalisering . Flyttingen skjedde i samme overordnede omorganiseringsperiode 
som dataansvaret for RF ble overført fra NHN til Helsedirektoratet (2024) . 
Representanter for NHN oppfatter at den tidligere plasseringen ga en tydeligere eierstyring. Etter 
flyttingen ble oppfølgingen av foretaket tettere knyttet til den delen av departementet som i 
størst grad følger opp Helsedirektoratet og den nasjonale e - helsepolitikken. Foretaket er samtidig 
fortsatt et statsforetak med eget styre og et selvstendig ansvar som nasjonal tjenesteleverandør. 
Etter disse respondentenes oppfatning har endringen gjort det mindre t ydelig hvordan eiersty-
ringen skal ses i sammenheng med den faglige og strategiske styringen av e - helseområdet. 
Representanter for Helsedirektoratet beskriver problemstillingen fra et annet ståsted. De opple-
ver at NHN gjennom sin foretaksform, finansieringsmodell og operative rolle har betydelig hand-
lingsrom, samtidig som direktoratet ikke har en direkte styringslin je overfor foretaket. Når virk-
somhetene er uenige, må saken derfor løftes til departementet. Denne styringsveien beskrives 
som langsom og lite egnet for saker som krever løpende avklaringer. 
Flere respondenter peker mer generelt på at eierstyring, etatsstyring, digitalisering og legemid-
delpolitikk representerer ulike perspektiver internt i departementet. Eierstyringen kan legge vekt 
på foretakets selvstendige ansvar, leveranser og økonomiske r ammer, mens etats - og fagsty-
ringen kan legge større vekt på myndighetsansvar, medisinsk og helsefaglig normering, person-
vern og nasjonale mål. Respondentene opplever at disse perspektivene ikke alltid fremstår som 
tilstrekkelig samordnet. 
Dette kan bidra til at Helsedirektoratet og NHN mottar eller tolker styringssignalene forskjellig og 
viser til ulike deler av departementets føringer som grunnlag for sin forståelse av eget ansvar. 
Etter respondentenes oppfatning har departementet ikke eta blert en tilstrekkelig tydelig meka-
nisme for å håndtere slike motstridende tolkninger. 
4.1.1.2 Departementets retning er lite synlig for aktørene i e - resept 
Intervjuene og den øvrige datainnsamlingen viser at HOD i begrenset grad oppfattes som den 
aktøren som leder eller har det overordnede ansvaret for den digitale samhandlingskjeden . Dette 
er særlig tydelig blant respondenter lenger ute i kjeden, herunder representanter for helse - og 
omsorgstjenesten, apotek og andre virksomheter som bruker de nasjonale e - helse løsningene. 
Når respondentene beskriver hvem som leder utviklingen, forvaltningen og samhandlingen, pe-
ker de oftere på NHN eller Helsedirektoratet enn på departementet. 
På tvers av datainnsamlingen trekkes det frem risiko knyttet til lange beslutningsprosesser, mang-
lende endringsevne, uforutsigbarhet i tekniske krav og oppfølgingen av disse, manglende støtte 
til dialog og utilstrekkelig støtte for den samlede arbeidsprosessen frem til legemidlet er

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 29 
 administrert eller utlevert til pasienten. Flere respondenter peker også på manglende helhetlig 
konseptforståelse og på at enkelte deler av legemiddelhåndteringen ikke i tilstrekkelig grad inngår 
i forståelsen og utviklingen av den digitale samhandlingskjeden . Departementets rolle trekkes i 
mindre grad frem som en synlig styringsfunksjon i beskrivelsene av disse utfordringene. 
At departementet i liten grad omtales av aktørene, betyr ikke nødvendigvis at respondentene 
mener at departementet mangler et formelt ansvar. Det viser imidlertid at departementets rolle 
er lite synlig i beskrivelsene av hvordan verdikjeden styres i praksis . Respondentene omtaler pri-
mært virksomhetene de møter direkte, de etablerte styrings - og samarbeidsforaene og aktørene 
som utvikler, forvalter eller bruker løsningene. 
Respondentenes beskrivelser tyder også på at departementets samlede mål og prioriteringer for 
den digitale samhandlingskjeden ikke er tilstrekkelig kjent. Aktørene må forholde seg til flere pa-
rallelle utviklingsløp, blant annet PLL, e - multidose, modernisering av nasjonale løsninger, faglig 
normering, personvern, informasjonssikkerhet og teknisk samhandling. Det fremstår ikke all tid 
tydelig hvordan disse initiativene inngår i ett samlet målbilde, hvilke hensyn som skal prioriteres 
når de kommer i konflikt, eller hvem som har myndighet til å prioritere på tvers. 
For aktørene lenger ute i kjeden kan uenigheten mellom de sentrale virksomhetene fremstå som 
en intern forvaltningsdiskusjon. Konsekvensene oppleves likevel gjennom lange endringsproses-
ser, uforutsigbare tekniske krav, løsninger som ikke fullt ut understøtter arbeidsprosessene, og 
manglende sammenheng mellom ulike deler av verdikjeden. Respondentene etterlyser derfor et 
samlet målbilde for den digitale samhandlingskjeden , tydelige prioriteringer og en forståelig be-
skrivelse av hvordan ansvar, styringsfora og utviklingsløp henger sammen. 
4.1.1.3 Organisatoriske endringer har skapt flere grenseflater 
Flere respondenter mener at dagens situasjon må forstås i lys av de organisatoriske endringene 
som har funnet sted over tid. Dataansvaret for RF lå opprinnelig i Helsedirektoratet, ble overført 
til Direktoratet for e - helse ved etableringen i 2016 og deretter til NHN i 2020. Fra 1. juni 2024 ble 
dataansvaret overført tilbake til Helsedirektoratet, mens NHN beholdt ansvaret for den tekniske 
utviklin gen og forvaltningen av RF og SFM . 
I 2020 reviderte NHN rekvirentkrav ene for e - resept og avgrenset dem til tekniske og funksjonelle 
bestemmelser for informasjonsflyt en gjennom RF . Om lag 170 krav om EPJ - funksjonalitet som 
skulle understøtte forsvarlig legemiddelbehandling , ble oversendt til Helsedirektoratet for videre 
oppfølging. NHN vurderte at disse lå utenfor foretakets forvaltningsansvar for e - resept. 
Ved overføringen i 2024 la departementet til grunn at de overordnede medisinske og helsefaglige 
vurderingene skulle ivaretas av Helsedirektoratet, mens NHN fortsatt skulle ha ansvar for teknisk 
utvikling, teknisk forvaltning , drift, og kontakt med brukersiden. Departementet presiserte sam-
tidig at dataansvaret ikke omfatter eierskap til de tekniske løsningene eller selve løsningsutvik-
lingen, og at overføringen ikke skulle føre til detaljstyring av rent tekniske elementer, løsningsvalg 
eller driftsoppgaver. 
Respondentene oppfatter at denne overordnede arbeidsdelingen ikke i tilstrekkelig grad ble ope-
rasjonalisert. Dataansvaret og den operative forvaltningen ble plassert i ulike virksomheter, uten

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 30 
 at det ble etablert en tydelig modell for håndtering av saker som berører flere ansvarsområder. 
Det ble inngått en overordnet databehandleravtale, men ikke en tjeneste - eller samarbeidsavtale 
som regulerer grenseflatene nærmere. 
Departementets føringer ga dermed rom for ulike tolkninger av sammenhengen mellom myn-
dighetsansvar , dataansvar, leveranseansvar og teknisk forvaltningsansvar. Dette gjelder særlig 
beslutninger som har både tekniske, medisinske , helsefaglige, juridiske og personvernmessige 
sider. Virksomhetenes ulike forståelser av disse grenseflatene beskrives nærmere i kapittel 
4.1.1 . 
4.1.2 Uklar rolle og ansvarsfordeling mellom Helsedirektoratet og Norsk helsen-
ett 
Et flertall av respondentene peker på uklarheter i rolle - og ansvarsfordelingen mellom Helsedi-
rektoratet og NHN. Uklarheten gjelder særlig hvem som har beslutningsmyndighet i saker som 
berører flere ansvarsområder. Partene er enige om at det finnes en uavk lart grenseflate, men har 
ulike oppfatninger av hvor grensen bør gå. 
Uenigheten er særlig knyttet til forholdet mellom Helsedirektoratet som fag - og myndighetsorgan 
og dataansvarlig, og NHN som ansvarlig for utvikling, drift og forvaltning av e - resept . Mange be-
slutninger har både tekniske, medisinske , helsefaglige, juridiske og operative sider. Dette gjør 
dem vanskelige å plassere entydig innenfor bare én av virksomhetenes ansvarsområder. 
4.1.2.1 Helsedirektoratets oppfatning 
Representanter for Helsedirektoratet beskriver en arbeidsdeling der direktoratet har ansvar for 
medisinske , helsefaglige, juridiske og overordnede strategiske vurderinger, mens NHN har ansvar 
for utvikling, drift og teknisk forvaltning. Representantene mener imidlertid at tekniske beslut-
ninger kan påvirke hvordan helsepersonell forskriver, samstemmer, utleverer eller følger opp le-
gemidler, og dermed få medisinske og helsefaglige konsekvenser. 
Direktoratet må etter denne forståelsen involveres før NHN tar beslutninger som kan påvirke fag-
lig forsvarlighet, pasientsikkerhet, tilgang til opplysninger eller behandling av personopplysninger. 
Representantene opplever at enkelte beslutninger defineres som tekniske eller operative, selv 
om direktoratet mener at be slutningene også berører dets faglige, juridiske eller dataansvarlige 
rolle. 
Rekvirent og utlevererkrav og dispensasjoner fra krav trekkes frem som et konkret eksempel. Re-
presentantene mener at krav og dispensasjoner ikke bare regulerer teknisk tilkobling, men også 
understøtter faglig forsvarlig bruk av løsningene. Endringer eller avvik kan derfor påvirke pasient-
sikkerheten. Helsedirektoratet mener på denne bakgrunnen at direktoratet må involveres når 
krav skal fastse ttes, endres eller fravikes. 
Representantene knytter også problemstillingen til rollen som dataansvarlig. Etter deres oppfat-
ning kan direktoratet ikke ivareta ansvaret for formål, tilgang, sikkerhet og behandling av resept-
opplysninger uten reell innflytelse over beslutninger som påvir ker disse forholdene. Samtidig 
mangler direktoratet en direkte styringslinje overfor NHN.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 31 
 Representantene mener videre at NHN legger stor vekt på fremdrift, teknisk gjennomførbarhet 
og leveranser. Etter deres oppfatning kan dette føre til at medisinske og helsefaglige vurderinger 
og risikovurderinger kommer for sent inn i prosessene. De mener også at den samlede verdikje-
den for digital samhandling på legemiddelområdet ikke alltid blir tilstrekkelig ivaretatt når beslut-
ninger tas med utgangspunkt i den operative forvaltningen av én løsning. 
Representantene erkjenner samtidig utfordringer internt i Helsedirektoratet. Helsefaglige og di-
gitale miljøer har vært organisert i ulike styringslinjer, fagmiljøene har ikke alltid blitt involvert 
tidlig nok, og den medisinske og helsefaglige kapasiteten til å følge utviklingen har vært begren-
set. Flere mener derfor at direktoratet må bli bedre til å samordne fag, juss og teknologi og til å 
gi tydelige og raske avklaringer. Det etterlyses også større handlekraft fra Helsedirektora tet i ut-
øvelsen av direktoratets faglige og myndighetsmessige rolle. 
Samlet mener representantene at direktoratets ansvar må følges av tilstrekkelig innflytelse over 
den faglige og strategiske retningen for hele den digitale samhandlingskjeden . NHN bør etter 
denne forståelsen utvikle og forvalte RF og SFM innenfor faglige, juridiske og strategiske rammer 
som er fastsatt eller forankret hos Helsedirektoratet. 
4.1.2.2 Norsk Helsenett sin oppfatning 
Representanter for NHN viser til at foretaket har ansvar for utvikling, drift og forvaltning av RF og 
for at e - resept fungerer operativt. Etter deres oppfatning må dette ansvaret innebære myndighet 
til å ta tekniske og operative beslutninger. Foretaket kan ikke holdes ansvarlig for leveranser, sta-
bilitet og sammenheng i e - resept dersom Helsedirektoratet samtidig skal styre hvordan oppga-
vene gjennomføres. 
Representantene opplever at Helsedirektoratet går for langt inn i den tekniske og operative for-
valtningen , og at direktoratet bruker dataansvaret og sin faglige og juridiske rolle som grunnlag 
for å påvirke standarder, arkitektur, teknisk utforming og gjennomføring. Etter NHNs oppfatning 
bør direktoratet konsentrere seg om regelverk, helserettslig fortolkning, na sjonal faglig norme-
ring og overordnet strategisk retning. 
Representantene skiller mellom behandlingsansvaret for den enkelte pasient en og Helsedirekto-
ratets ansvar for normering på systemnivå. Det kliniske ansvaret ligger etter deres oppfatning hos 
helsepersonellet og virksomhetene som yter helsehjelp. Direktoratets rolle er å etablere faglige 
rammer og bidra til enighet om nasjonale beg reper, informasjonsbehov og ønsket praksis. Mang-
lende faglige avklaringer oppfattes som en større hindring for utviklingen enn de tekniske utford-
ringene. 
NHN trenger samtidig medisinsk og helsefaglig kompetanse for å forstå behov, vurdere kon-
sekvensene av tekniske valg og forberede saker for diskusjon med sektoren. Representantene 
mener likevel at NHN ikke skal fastsette de overordnede medisinske og helsefaglige behovene 
eller alene prioritere mellom dem. 
Rekvirentkravene trekkes også frem fra NHNs side. Representantene mener at RF og verdikjede 
e - resept utvikles, driftes og forvaltes i samsvar med deres ansvar som nasjonal tjenesteleveran-
dør og den forretningsmessige frihet de har. Deres forståelse er at dette innebærer å sikre

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 32 
 helhetlige kontinuerlige og langsiktige verdiskapende tjenester – samtidig som det er lett å gjøre 
endringer gjennom teknisk utvikling og verdibevarende forvaltning i tett samspill med brukersi-
den. Når NHN jobber med et saksunderlag for Endringsrådet , vil alle endringer/krav som berører 
pasientsikkerhet bli oversendt for en medisinsk og helsefaglig vurdering fra Helsedirektoratet, før 
saken behandles i Endringsrådet. Saker i Endringsrådet hvor det er stor uenighet , blir ikke vedtatt, 
men saksbehandlet på nytt med innspill fra aktører og Helsedirektoratet før de legges frem i et 
senere møte. Dispensasjoner fra krav kan innvilges av NHN etter en samlet vurdering fra direkto-
ratet, virksomhetene og NHN på helsefaglige konsekvenser og risiko. NHNs klare oppfatning er at 
beslutninger fattes i tett samarbeid med alle aktørene i verdikjeden, og ikke bare Helsedirektora-
tet . Representantene opplever at Helsedirektoratet bestrider denne myndigheten fordi avvikene 
kan påvirke det medisinske og helsefaglige konseptet. Etter NHNs syn beveger direktoratet seg 
da inn i foretakets operative forvaltningsansvar. 
Representantene mener at Helsedirektoratet bør peke ut retningen for utviklingen, men ikke ope-
rasjonalisere løsningene. PLL trekkes frem som et eksempel. Direktoratet skal etter denne forstå-
elsen fastsette ambisjonen om en felles og oppdatert legemiddellis te, mens videreutviklingen må 
bygge på erfaringer fra utprøvingen og innspill fra aktørene som bruker løsningene. 
Forskjeller i arbeidsform beskrives som en viktig kilde til konflikt. NHN har innført produktorgani-
sering, smidig metodikk og operative styringsgrupper for å oppnå korte beslutningssløyfer. Hel-
sedirektoratet oppleves som mer utrednings - , konsensus - og risi koorientert. Representantene 
mener at enkelte avklaringer tar så lang tid at det ikke er forenlig med løpende produktutvikling. 
Representantene presiserer at samarbeidet med Helsedirektoratet fungerer godt på flere andre 
områder. Utfordringene oppfattes som særlig konsentrert rundt RF og kjernejournal, noe som 
etter deres syn peker mot konkrete uklarheter i mandatene og styringsmodellen. 
Samlet mener representantene at foretakets operative ansvar må følges av tilstrekkelig hand-
lingsrom til å prioritere, utvikle og forvalte løsningene. Helsedirektoratet bør etter denne forstå-
elsen fastsette faglige, juridiske og strategiske rammer, mens NHN beslutter hvordan disse reali-
seres teknisk og operativt. 
4.1.2.3 Konsekvenser av de ulike forståelsene 
De to virksomhetene har ulike oppfatninger av sammenhengen mellom ansvar og myndighet. 
Helsedirektoratet mener at dataansvaret og direktoratets faglige og juridiske an s var forutsetter 
innflytelse over beslutninger som kan påvirke pasientsikkerheten. NHN mener at ansvaret for en 
fungerende e - reseptkjede forutsetter myndighet til å treffe operative og tekniske beslutninger 
innenfor overordnede rammer. 
Uenigheten har vært særlig tydelig ved fastsettelse og dispensasjon fra rekvirentkrav, tilgang til 
og deling av opplysninger, prioritering av endringer i RF , videreutvikling av PLL og håndtering av 
hendelser med både tekniske og medisin - og helsefaglige konsekvenser. 
Respondentene beskriver at slike spørsmål kan bli behandlet i parallelle fora og løftet gjennom 
flere nivåer uten en tydelig mekanisme for endelig avgjørelse. Helsedirektoratet kan oppleve at

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 33 
 endringer gjennomføres uten tilstrekkelig faglig forankring, mens NHN kan oppleve at direktora-
tet forsinker eller griper inn i operative beslutninger uten å ha ansvar for fremdrift og leveranser. 
Uenigheten kan føre til forsinkede beslutninger, uklar kommunikasjon til sektoren og betydelig 
ressursbruk. Den kan også gjøre det uklart for helseforetak, kommuner, apotek og systemleve-
randører hvilket forum som skal behandle en sak, hvilken beslutning so m gjelder, og hvilken virk-
somhet som har ansvar for oppfølgingen. 
Flere respondenter mener at den langvarige uenigheten har skapt gjensidig mistillit og redusert 
viljen til tidlig involvering og informasjonsdeling. Respondentene er likevel enige om behovet for 
en tydeligere ansvarsdeling, selv om de er uenige om hvordan ansvaret bør fordeles. Det etterly-
ses særlig en avklaring av hvilke beslutninger Helsedirektoratet skal fatte som dataansvarlig og 
fag - og myndighetsorgan, hvilke beslutninger NHN skal fa tte som tjenesteleverandør og operativ 
forvalter, og hvordan saker i grenseflaten skal avgjøres. 
4.1.3 Ingen tilsynsmyndigheter for de nasjonale e - helseløsningene 
Flere respondenter peker på at ingen tilsynsmyndighet har et klart mandat til å føre tilsyn med 
de medisi nske og helsefaglige konsekvensene av feil og mangler gjennom hele den digitale sam-
handlingskjeden. Helsepersonell og helsevirksomheter opplever at det kan være uklart hvor sys-
temrelaterte avvik skal meldes, og at rapporterte avvik ikke alltid fører til synlige en dringer i de 
underliggende løsningene. 
Helsetilsynets mandat er rettet mot helsevirksomhetene som yter helsehjelp og bruker løsning-
ene, og omfatter ikke tilsyn med NHN eller systemleverandørene. Tilsynet kan avdekke svikt og 
konsekvenser hos en helsevirksomhet, men har begrensede virkemidler ti l å følge mulige system-
feil videre til den nasjonale løsningen eller leverandøren som kan ha forårsaket eller bidratt til 
svikten. 
Respondentene mener at dette kan føre til at feil og konsekvenser håndteres lokalt, uten at un-
derliggende årsaker i e - resept blir identifisert og fulgt opp. Dersom tilsvarende hendelser oppstår 
i flere virksomheter, kan mangelen på et helhetlig tilsyn også gjøre det vanskeligere å avdekke 
mønstre og vurdere om det foreligger en gjennomgående svakhet i en nasjonal løsning eller et 
leverandørsystem, se også 4.3.3. 
4.2 Datakvalitet og informasjonsflyt 
Risikoanalysen viser at f lere aktører opplever datakvaliteten i deler av RF er dårlig. Det påpekes 
at e - resept er et «nervesystem», hvor feil ett sted kan føre til store konsekvenser et annet sted 
uten at blir fanget opp i tide. Dette blir ytterligere svekket av inkonsekvent informasjonsflyt mel-
lom systemene og aktørene. Kapitlene under tar for seg de vanligste risikoene som blir nevnt i 
forbindelse med datakvalitet og informasjonsflyt i den digitale samhandlingskjeden . 
Tabell 4 . 3 viser identifiserte underrisikoer for risiko området D atakvalitet og informasjonsflyt , 
med en overordnet beskrivelse av betydningen for pasientsikkerheten.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 34 
 Tabell 4 . 3 Identifiserte underrisikoer for risiko området : D atakvalitet og informasjonsflyt 
Observert underrisiko Betydning for pasientsikkerhet 
Tidvis mangelfull datakvalitet i RF 
 
 Flere aktører opplever at reseptgrunnlaget i RF ikke gir et helhetlig 
og pålitelig bilde av pasientens legemidler, blant annet på grunn av 
feil resepter, dobbeltresepter , avvik mellom reseptene og PLL og 
resepter som ikke er seponert. Manglende rydding og ulik praksis 
for samstemming gjør at ansvaret skyves videre i kjeden, samtidig 
som løse resepter og feil i grunndata som FEST kan svekke tilliten 
til legemiddeloversikten ytterligere. 
Oppdatert legemiddelinformasjon 
følger ikke pasienten i overganger 
i behandlingsforløpet Overganger mellom ulike deler av helsetjenesten er særlig et sår-
bart punkt fordi oppdatert og kvalitetssikret legemiddelinforma-
sjon ikke alltid følger pasienten. Dette skaper usikkerhet om gjel-
dende behandling, særlig ved avvik mellom RF og epikrise, og kan 
føre til manuelle avklaringer, forsinkelser og økt risiko for feil i be-
handlingsgrunnlaget. 
Multidose/E - multidose bygger på 
flere og delvis motstridende kilder Parallell bruk av papirbasert multidose og e - multidose, økt mel-
dingsmengde og manglende sam s var mellom systemene skaper 
ytterligere kompleksitet . Apotekene må forholde seg til flere sam-
tidige og til dels motstridende informasjonskilder, noe som gjør 
det krevende å fastslå pasientens gjeldende legemiddelbehand-
ling og øker risikoen for at multidose pakkes på et feilaktig eller 
utdatert grunnlag. 
RF som en løsning er ikke god nok 
for å understøtte PLL PLL bygger delvis på en resept - og utleveringslogikk som opprin-
nelig ikke var utviklet for å gi en helhetlig og oppdatert legemid-
deloversikt på tvers av aktører. Dette skaper utfordringer særlig i 
kommunal sektor og institusjoner, hvor legemiddelbehandling en 
ofte må forstås som samlede ordinasjoner snarere enn enkeltstå-
ende resepter, og hvor informasjon må sammenstilles manuelt. 
Videre kan videreutvikling på toppen av eldre løsninger og en 
meldingsbasert arkitektur bidra til å videreføre eksisterende svak-
heter i e - resept . 
Apotekfarmasøyter opplever 
manglende grunnlag ved utleve-
ring av legemidler Manglende tilgang til kjernejournal gjør at apotekfarmasøyter kan 
mangle viktige opplysninger om blant annet allergier, diagnoser 
og symptomer . Dersom nødvendige avklaringer med fastlegen 
ikke er mulig, kan legemidler dermed bli utlevert på et utilstrekke-
lig informasjonsgrunnlag. Dette øker risikoen for feil ved legemid-
delutlevering og kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikker-
heten. 
Ulik strukturering og parallelle ar-
be id sflyter Ulike journalsystemer og ulik implementering hos EPJ -
leverandørene gjør at strukturert informasjon ikke leses eller vises 
likt, og doseringsdata er ikke alltid presis. Parallell drift av gamle 
og nye løsninger øker også kompleksiteten og gir behov for manu-
ell parallellføring og dobbelttasting. Feil fanges i liten grad opp 
tidlig og må håndteres manuelt i siste ledd, særlig av apotekene. 
Dette gir risiko for feil dosering, tidspunkt og seponering . 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
4.2.1 Tidvis m angelfull datakvalitet i Reseptformidleren 
Et flertall av respondentene opplever at datagrunnlaget i RF ikke gir et helhetlig og pålitelig bilde 
av pasientens legemid delbruk . Feil resepter, dobbeltresepter , avvik mellom PLL og resepter , samt

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 35 
 resepter som ikke har blitt seponert til tross for avsluttet behandling , er noen av forholdene som 
pekes ut so m medvirkende årsaker til lav datakvalitet. Dette forklares ofte med at rekvirenter 
forskriver legemidler uten å kontrollere hvilke legemid l er pasienten allerede har registrert i RF . 
Respondentene peker også på situasjoner der eksisterende resepter ikke oppdateres eller erstat-
tes korrekt ved endringer i behandlingen, noe som kan føre til at flere aktive resepter for samme 
legemiddel blir stående samtidig. 
At fastleger, avtalespesialister og sykehusleger legger inn resepter uten å rydde i RF , har flere 
forklaringer. Flere peker på at det mangler en tradisjon for å forholde seg til RF som datakilde . 
Dette knyttes til tidspress i en travel hverdag , og til at rydding i RF ikke oppfattes som en del av 
ansvaret man har som spesialist innenfor et avgrenset fagfelt. Fastleger kan benytte takst « 2ld » 
for systematisk legemiddelgjennomgang hos egne listeinnbyggere som bruker fire eller flere le-
gemidler, når gjennomgangen vurderes som medisinsk nødvendig 5
. Taksten kan brukes inntil tre 
ganger per kalenderår per pasient. Andre konsultasjons - og kommunikasjonstakster kan være re-
levante når legemiddelavklaringer inngår i en konsultasjon eller dialog med annet helsepersonell, 
men det finnes ikke en egen genere ll takst for løpende teknisk opprydding i RF . På grunn av korte 
konsultasjonstider på fastlegekontoret, er det ifølge respondentene uansett vanskelig å få gjen-
nomført en samstemming for hver eneste konsultasjon . 
Et annet aspekt er at doseendringer kan bli dokumentert i journalnotater og avtalt muntlig med 
en pasient uten at endringer registreres elektronisk . Dette kan skje både i allmennpraksis og ved 
polikliniske konsultasjoner ved et sykehus . Epikriser ved sykehus kan des s uten inneholde lege-
middel lister med doseendringer uten at resepten oppdateres av utskrivende lege. Uavhengig av 
årsak fører dette til at neste ledd må rydde opp i RF , ofte med et svakt eller manglende grunnlag 
for å avgjøre hvilken av de motstridende legemiddelopplysningene som er korrekt . 
Det er fortsatt mulig å levere inn papirresepter og ringe inn resept er til norske apotek , noe som 
svekker datakvalitet ytterligere . Dette er gjerne en reserve løsning når EPJ - systemene er ute av 
drift, men brukes også når behandleren ikke ha r tilgang til EPJ , eksempelvis når en lege kjører 
legevaktbil . Enkelte behandlere har heller ikke rettighet er eller mulighet til å oppdatere data i RF . 
Dette gjelder blant annet jordmødre , som har begrenset rekvireringsrett for enkelte legemidler. 
Når det finnes en dobbeltresept på samme preparat i RF, kan det være vanskelig å vite hvilken 
dose pasienten skal ha av legemiddelet . Helsepersonell og farmasøyter kan da bruke opplysninger 
i kjernejournal for å kvalitetssikre reseptekspedisjonen og styrke pasientsikkerheten. Andre alter-
nativer er å kontakte fastlege eller annen instans, eller å spørre pasienten. Pasientsikkerheten 
iva retas dermed ad hoc og sak for sak, uten at det underliggende problemet med datakvalitet blir 
løst. 
 
5
 2ld krever at legemiddelgjennomgang skal gjøres i tråd med beskrivelsen i nasjonale faglige råd for legemiddelgjen-
nomgang

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 36 
 4.2.2 Oppdatert legemiddelinformasjon følger ikke pasienten i overganger i be-
handlingsforløpet 
Et flertall av respondentene peker på at overgangen mellom ulike deler av helsetjenesten er sær-
lig et sårbart punkt i den digitale samhandlingskjeden . Dette gjelder eksempelvis ved overgang 
mellom sykehus og kommunal helsetjeneste, men også mellom fastlege , legevakt og sykehus. 
Flere trekker i tillegg frem m anglende kommunikasjon mellom fastlege og spesialist - og kommu-
nehelsetjeneste. Under disse overgangene følger ikke alltid oppdatert og kvalitetssikret legemid-
delinformasjon pasienten, noe som skaper usikkerhet om hva som er korrekt og gjeldende be-
handling. PLL er ment å adressere disse utfordringene gjennom å være den autoritative ki lden til 
pasientens legemiddelinformasjon . Men denne er ikke fullt innført enda, og det vil ta tid før det 
er tilgjengelig for alle landets pasienter. 
Bruken av PLO - meldinger trekkes frem som et eksempel på denne utfordringen . PLO - meldinger 
er elektroniske pleie - og omsorgsmeldinger som brukes til å utveksle pasientopplysninger mellom 
aktører i helse - og omsorgstjenesten, blant annet mellom kommunale tjenester og sykehus 6
. Ved 
innleggelse kan meldingen gi sykehuset supplerende informasjon om pasientens legemiddelbruk 
og oppfølging i hjemmet. Respondentene beskriver imidlertid flere utfordringer med PLO -
meldinger som kilde til legemiddelinformasjon. Meldingen kommer ofte først flere timer etter at 
pasienten er tatt imot og den første legemiddellisten er registrert. Den som gjennomførte inn-
komst en, kan da ha gått videre til andre pasienter, og meldingen må fanges opp og følges opp av 
annet helsepersonell. Opplysningene i PLO - meldingen er heller ikke alltid korrekte eller oppda-
terte. Respondentene viser blant annet til at meldingen kan inneholde legemidler med feil dose-
ring, legemidler som er seponert, eller mangle legemidler pasienten faktisk bruker. 
Også v ed utsk r iving kan det oppstå avvik mellom legemiddel informasjon i RF og epikrise som kre-
ver manuell avklaring . Respondentene beskriver dette som ressurskrevende og som en kilde til 
forsinkelser i pasientbehandlingen. Utfordringene forsterkes særlig ved behov for behandling 
utenfor ordinær arbeidstid, som på kvelden, natten og eller i helgen, når både tilgang på oppda-
tert informasjon og mulighet for avklaringer er mer begrenset. Samlet sett innebærer dette en 
økt risiko for feil i behandlingsgrunnlaget, videreføring av utdatert behandling og forsinkelser i 
nødvendige tiltak. 
4.2.3 Multidose/ E - multidose bygger på flere og delvis motstridende kilder 
Respondentene fremhever m ultidose som et særlig sårbart område fordi mange aktører og infor-
masjonskilder er involvert . I utgangspunktet skal multidose baseres på en legemiddelliste som er 
godkjent av rekvirent , men i praksis oppstår det imidlertid situasjoner der multidoseapoteket må 
innhente opplysninger fra andre kilder eller oppdage og håndtere avvik mellom ulike informa-
sjonskilder . 
Utfordringene med multidose forsterkes av at papirbasert multidose og e - multidose brukes par-
allelt. Dersom en legemiddelendring registreres elektronisk uten at det papirbaserte ordina-
sjonskortet oppdateres og sendes til apoteket, kan multidoseapoteket pakk e legemidler på 
 
6
 eHåndbok - PLO – Melding om innlagt pasient - Prosedyre

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 37 
 grunnlag av en utdatert liste. Respondenter fra apotekene rapporterer også om en betydelig øk-
ning i meldingsmengden etter innføringen av e - multidose. Dette gjør informasjonsflyten mer 
uoversiktlig og medfører økt ressursbruk. 
 
4.2.4 Reseptformidleren som en løsning er ikke god nok for å understøtte PLL 
PLL bygger i stor grad på en underliggende struktur som opprinnelig er utviklet for resepthåndte-
ring og utlevering i apotek, og ikke for å støtte en helhetlig og oppdatert legemiddeloversikt på 
tvers av aktører. Dette gjelder blant annet bruken av FEST og reseptbasert logikk, som i praksis 
har blitt tatt i bruk til flere formål enn det som løsningen var designet for. Det som startet som 
en utleveringsinstruks brukes i praksis som sentral informasjonskilde og legemiddelliste. 
Flere peker derimot på at denne reseptlogikken passer dårlig som grunnlag for å etablere og ved-
likeholde en oppdatert legemiddelliste, særlig i kommunal sektor og i institusjoner, hvor arbeidet 
i større grad er basert på forordnings - eller ordinasjonsliste r. Dette skaper et behov for å sam-
menstille informasjon fra flere enkeltstående resepter til en samlet oversikt, noe som ofte må 
gjøres manuelt og gjentas ved overganger mellom tjenester og systemer. 
Videre fremheves det at løsningen i stor grad er basert på meldingsutveksling, og at denne arki-
tekturen i seg selv ikke er godt egnet for å håndtere den kompleksiteten som ligger i legemiddel-
behandling. I tillegg pekes det på at innføring og videreutviklin g av nye funksjoner skjer på toppen 
av eksisterende løsninger med kjente begrensninger, slik som PLL - utprøving og videreutvikl ing av 
PLL - funksjonalitet på en gammel forskrivningsmodu l. Dette bidrar ytterligere til å videreføre og 
forsterke utfordringene i verdikjeden . 
4.2.5 Apotekfarmasøyter opplever manglende grunnlag ved utlevering av lege-
midler 
Respondentene peker på at apotekfarmasøyter ofte har et mangelfullt informasjonsgrunnlag ved 
utlevering av legemidler, og at de derfor må benytte ulike ad hoc - løsninger for å innhente nød-
vendige opplysninger. Ettersom farmasøytene ikke har tilgang til kjer nejournal, må de basere vur-
deringene sine på informasjon fra RF, pasienten og eventuelle avklaringer med rekvirent . Samti-
dig opplever de at opplysningene i RF ikke alltid er pålitelige, jf. kapittel 4.2.1 . 
Ved uklarheter eller motstridende opplysninger i en resept skal farmasøyten kontakte den rekvi-
rerende legen. Dagens digitale løsninger understøtter imidlertid ikke dette kommunikasjonsbe-
hovet godt nok. Respondentene viser blant annet til at RF er utviklet for meldingsutveksling, og 
ikke som en samhandlingsløsning. Farmasøytene må derfor ofte kontakte legen eller legekontoret 
per telefon. 
Denne løsningen har flere begrensninger. Legen har ikke alltid anledning til å avklare spørsmålet 
umiddelbart, og apotekets åpningstider sammenfaller ikke nødvendigvis med legekontorets. 
Samtidig må uklarheter ved en resept ofte avklares der og da, mens pa sienten venter på legemid-
let. 
Manglende tilgang til kjernejournal innebærer dessuten at farmasøytene ikke alltid har tilgang til 
relevante opplysninger om blant annet allergier, diagnoser og symptomer. Beslutninger om utle-
vering kan dermed måtte tas på et ufullstendig informasjonsgrunnlag. Dersom nødvendig

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 38 
 avklaring med legen ikke er mulig, kan dette øke risikoen for feil ved legemiddelutlevering og få 
alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. 
4.2.6 Ulik strukturering og parallel l e arbe i dsflyter 
Respondentene peker på at systemlandskapet i den digitale samhandlingskjeden består av mange 
ulike systemer, tjenester og leverandører. Kommuner og helseforetak har tatt i bruk forskjellige 
journalsystemer . Dispensasjon fra rekvirent - eller utleverer krav og ulik implementering hos EPJ -
leverandørene kan bidra til at strukturert informasjon ikke nødvendigvis leses eller vises likt mel-
lom syst e mer . Varierende formatering og symbolbruk medfører at samme informasjon kan frem-
stå forskjellig, for eksempel ved at doseringstidspunkt gjengis som tallangivelse eller som tekst , 
eller at legemiddellister sorteres i ulik rekkefølge . Det vises også til at doseringsdata i FEST i ut-
gangspunktet var utviklet for apoteketiketter og utlevering, og derfor ikke alltid er tilstrekkelig 
presis eller strukturert for behovene til alle forskrivere og for kommunale tjenester. 
Videre peker respondentene på at bruk av ulike journalsystemer og legemiddellister gir flere pa-
rallelle arbeidsflyter, og at gamle og nye løsninger driftes samtidig. Dette forlenger overgangspe-
riodene og øker kompleksiteten i systembildet. For å håndtere s vake integrasjoner og begrensede 
mekanismer for å fange opp feil i dataflyten, oppstår det behov for manuell parallellføring og 
dobbelttasting. Kvalitetssikringen skjer dermed i stor grad sent i kjeden og overlates til brukerne, 
fremfor å være innebygd i l øsningene. 
Konsekvensen respondentene beskriver, er at informasjon kan endre mening når den overføres 
mellom systemer, og at opplysninger om dosering, tidspunkt eller produkt kan bli inkonsistente 
eller utdaterte. Feil fanges i liten grad opp tidlig, men følger datae ne videre gjennom e - resept og 
må håndteres manuelt i siste ledd , særlig av apotekene, som opplever å må tte korrigere resepter. 
Dette gir risiko for feil dosering, feil administreringstidspunkt og uriktig seponering, samtidig som 
helsepersonell bruker mer tid på kontroll, avklaringer og manuell håndtering. 
4.3 Krav, retningslinjer og etterlevelse 
Risikoanalysen viser at aktør e r i verdikjeden opplever at flere rutiner og arbeidsprosesser ikke er 
godt nok definert og at det ønskes tydeligere krav og retningslinjer rundt dette . I tillegg opplever 
flere aktører at tekniske krav og retningslinjer for arbeidsprosess er ikke etterleves tilstrekkelig , 
og at det ikke foreligger virkemidler for å håndheve dette . Kapitlene under tar for seg de vanligste 
risikoene som blir nevnt i forbindelse med krav og retningslinjer for arbeidsprosesser hos helse-
personell og helse virksomheter , tekniske - og funksjonalit etskrav til EPJ - leverandører , og hvordan 
man sørger for at disse følges. 
Tabell 4 . 4 viser identifiserte underrisikoer for risikoen K rav , retningslinjer og etterlevelse , med en 
overordnet beskrivelse av betydningen for pasientsikkerheten.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 39 
 Tabell 4 . 4 Identifiserte underrisikoer for risiko området K rav, retningslinjer og etterle-
velse 
Observert underrisiko Betydning for pasientsikkerhet 
Utilstrekkelig kravstilling og hånd-
heving av leverandørkrav Ulik strukturering og tolkning av informasjon av ulike EPJ - systemer 
øker risikoen for misforståelser i legemiddelbehandlingen . Dette 
kan føre til at pasienten får feil behandling, eller at endringer i be-
handlingen ikke blir riktig oppfattet og gjennomført. 
Få eller ingen krav til arbeidspro-
sesser og innhold i informasjonen 
som deles Manglende tydelige rammer, krav og virkemidler overfor system-
leverandørene gir risiko for lavere implementeringskvalitet og va-
rierende praksis mellom aktører og systemer. Dette svekke r forut-
setningene for enhetlig samhandling, samstemming og versjons-
håndtering på tvers av den digitale samhandlingskjeden. 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
4.3.1 Utilstrekkelig kravstilling og håndheving av tekniske leverandørkrav 
Flere av respondentene peker på utfordringer ved at enkelte system leverandører har fått dispen-
sasjon fra rekvirent - eller utlevererkrav av NHN. Slike dispensasjoner kan medføre ulik implemen-
tering hos de ulike leverandørene og dermed manglende standardisering gjennom e - resept . 
Dette bidrar til at strukturert informasjon ikke nødvendigvis leses eller vises likt i de ulike syste-
me ne , se også kap. 4.2.6 . Ifølge NHN har det vært nødvendig med dispensasjon i enkelte tilfeller, 
ettersom helsevirksomheter og EPJ - leverandører har vurdert dette som den mest hensiktsmes-
sige løsningen for å sikre forsvarlig leveranse av helsetjenester. 
Respondentene peker på at NHN, Helsedirektoratet, HOD , samt kommunene som er direkte an-
svarlig for anskaffelsen, ikke har tilstrekkelige virkemidler eller sanksjonsmuligheter overfor leve-
randører som ikke følger utviklingstakten eller etterlever nødvendige tekniske krav. Det påpekes 
4.3.2 Få eller ingen krav til arbeidsprosesser og innhold i informasjonen som de-
les 
Et klart flertall av respondentene peker på behov for en klarere myndighetsrolle med ansvar for 
å fastsette og håndheve krav til arbeidsprosesser og innhold i informasjonen som deles i den di-
gitale samhandlingskjeden . Flere respondenter utrykker at det ikke eksisterer tydelig krav til hvor-
dan helsepersonell skal samhandle digitalt . Det påpekes også at krav til slike arbeidsprosesser må

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 40 
 reflekteres i krav til funksjonalitet som stilles til EPJ - leverandører . Med dette menes det krav som 
kommer i tillegg til rekvirent - og utlevererk rav . 
Som eksempel trekkes det frem at spørsmål mellom helsepersonell og rekvirent angående lege-
middellister og resepter ikke besvares innen rimelig tid. Dette gjelder spesielt henvendelser mel-
lom kommunehelsetjeneste og fastlege. Dersom fastlege eller annet ansvarlig helsepersonell ikke 
følger opp slike henvendelser innen rimelig tid, kan det føre til forsinkelser i samstemming, opp-
datering av resepter eller pakking av multidose. I verste fall rapporteres det at pasienten kan bli 
stående uten riktig legemiddelbehandling over lengre tid . 
Det blir pekt på at dette skyldes blant annet at nasjonale og eller lokale veiledere kun gir anbefa-
linger rundt arbeidsprosesser og ikke krav, selv om dette kan gå utover pasientsikkerheten . Det 
pekes på at oppgaver som er anbefalinger , og ikke bruke r «skal» formuleringer, blir nedprioritert 
ovenfor andre oppgaver som helsepersonell har strengere krav til å utføre . 
I tillegg etterlyses det tydeligere krav til arbeidsproses s er og funksjonalitet for å understøtte an-
skaffelsesprosesser . Fraværet av dette i dag fører til varierende kvalitet i EPJ - systemene , ujevn 
utviklingstakt og utfordringer knyttet til samhandling/samstemming og versjonshåndtering. 
Man g el på tydelig rammer skaper uforutsigbarhet , og gjør det vanskelig å sikre en enhetlig utvik-
ling på tvers at den digitale samhandlingskjeden. 
4.3.3

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 41 
 4.3.4 
4.4 Samhandling i verdi kjeden 
Risikoanalysen viser at aktører opplever manglende støtte til dialog i den digitale samhandlings-
kjeden . Videre opplever respondentene at det ikke er tilstrekkelig forståelse av samhandlingskon-
septet, og enkeltaktørers rolle i verdikjeden. 
Tabell 4 . 5 viser identifiserte underrisikoer for risikoen S amhandling i verdikjeden , med en over-
ordnet beskrivelse av betydningen for pasientsikkerheten. 
Tabell 4 . 5 Identifiserte underrisikoer for risiko området S amhandling i verdikjeden 
Observert underrisiko Betydning for pasientsikkerhet 
Manglende støtte til dialog i sam-
handlingskjeden Manglende støtte for dialog mellom aktørene i den digitale sam-
handlingskjeden kan føre til at feil, mangler og uklarheter i lege-
middelinformasjonen ikke identifiseres eller korrigeres i tide. Dette 
øker risikoen for at helsepersonell baserer beslutninger på feil eller 
ufullstendig informasjon, noe som kan påvirke pasientsikkerheten. 
Manglende forståelse av sam-
handslingskonseptet og egen rolle 
i verdi kjeden Når helsepersonell ikke har tilstrekkelig forståelse av egen rolle, 
ansvarsfordelingen eller hvordan informasjon flyter gjennom den 
digitale samhandlingskjeden, øker risikoen for feil og mangler i le-
gemiddelinformasjonen. Mang el på en helhetlig verdikjedetanke-
gang kan føre til at feil videreføres mellom aktører og behand-
lingsledd, og dermed påvirke pasientsikkerheten. 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
4.4.1 Manglende støtte til dialog i den digitale samhandlingskjeden 
Respondentene beskriver at det i dag ikke finnes én standardisert kommunikasjonskanal som ak-
tørene kan benytte for å stille hverandre spørsmål, påpeke feil eller avklare uklarheter knyttet til 
pasientens legemiddelbehandling. Flere respondenter peker på at dagens e - resept løsning i stor

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 42 
 grad er etablert for å utveksle strukturert informasjon, mens de i mindre grad understøtter dialog 
mellom aktørene når det oppstår behov for avklaringer. 
Dersom helsepersonell identifiserer feil, mangler eller motstridende opplysninger i legemiddelin-
formasjonen, finnes det ikke nødvendigvis en etablert eller hensiktsmessig måte å varsle den ak-
tøren som eier eller har registrert informasjonen. Kommunikasjonen må derfor håndteres gjen-
nom en kombinasjon av telefon, dialogmeldinger, lokale rutiner og andre uformelle kanaler, noe 
som oppleves som både tidkrevende og lite effektivt. 
Dette gjelder særlig situasjoner hvor det er behov for kommunikasjon mellom virksomheter. Som 
eksempel trekkes det frem tilfeller der en rekvirent eller farmasøyt oppdager at informasjon i RF 
fremstår åpenbart feil, og ønsker å gjøre oppmerksom på dette overfor fastlege eller annen virk-
somhet. Respondentene beskriver at slike henvendelser ofte faller mellom eksisterende kommu-
nikasjonskanaler. Dialogmeldinger oppfattes i mange tilfeller som en del av pasientjournalen og 
ikke som et egnet verktøy for å håndtere avvik, datakvalitetsutfordringer eller spørsmål mellom 
virksomheter. 
Flere respondenter beskriver også at det kan være vanskelig å identifisere hvem som faktisk bør 
kontaktes når det oppdages feil eller uklarheter. Informasjonen beveger seg gjennom flere aktø-
rer, og det er ikke alltid tydelig hvem som har ansvar for å følge opp eller korrigere opplysningene. 
Dette kan føre til at feil blir stående uavklart over tid, eller at samme problem må håndteres av 
flere aktører uavhengig av hverandre. 
4.4.2 Manglende forståelse av samhandlingskonseptet og egen rolle i verdi kje-
den 
Et klart flertall av respondentene, inkludert helsepersonell fra ulike deler av helsetjenesten, be-
skriver utfordringer knyttet til forståelsen av samhandlingskonseptet og egen rolle i den digitale 
samhandlings kjeden. Flere peker på at det ikke alltid er tydelig hvem som har ansvar for å opp-
datere, kvalitetssikre og samstemme legemiddelinformasjon, spesielt i overganger mellom be-
handlingsnivåer og ved endringer i pasientens legemiddelbehandling. Ansvarsforholden e opple-
ves som utydelige både innad i og mellom virksomhetene i verdikjeden. 
Respondentene trekker også frem at helsepersonell må forholde seg til et stort antall systemer 
og arbeidsflater i det daglige arbeidet. Systemene har ulik utforming, funksjonalitet og begreps-
bruk, samtidig som de kontinuerlig videreutvikles og oppdateres. Dette gjør det krevende å opp-
rettholde tilstrekkelig kompetanse og forståelse for hvordan løsningene fungerer, både teknisk 
og organisatorisk. Flere peker på at det ikke alltid er klart om informasjon kun registreres lokalt i 
virksomhetens eget system eller om den også registreres i RF . 
Videre beskriver flere respondenter at forståelsen av hvordan informasjon brukes videre i sam-
handlingskjeden er begrenset. Helsepersonell ser ofte den delen av prosessen de selv er ansvar-
lige for, men har mindre innsikt i hvordan opplysninger de registrerer påvirker andre aktør er og 
senere ledd i pasientforløpet. Konsekvensene av mangelfull registrering, manglende oppdatering 
eller feil bruk av løsningene blir da ikke synlig for den som utfører oppgaven. 
Mangelfull opplæring og begrenset kommunikasjon om mål, roller og forventninger trekkes frem 
som sentrale årsaker til utfordringene. Flere respondenter etterlyser en tydeligere forklaring av

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 43 
 hvordan de ulike delene av den digitale samhandlingskjeden henger sammen, og hvilken betyd-
ning den enkelte aktørs oppgaver har for datakvalitet, informasjonsflyt og pasientsikkerhet i de 
etterfølgende leddene. Dette gjelder både forståelsen av hele verdikjeden og arbeidsprosessene 
som omgir dem.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 44 
 5 Analyse av identifiserte risikoer 
I dette kapitlet gjør vi en samlet analyse risikoområdene og de tilhørende risikoene iht. metodik-
k en beskrevet i kapittel 2.1.1 . Tabell 5 . 1 gir en overordnet oppsummerer hvordan vi vurderer de 
identifiserte risiko områdene på et overordnet nivå, mens de tilhørende underrisikoene er ytter-
ligere beskrevet i de kommende underkapitlene . 
Tabell 5 . 1 Vurdering av nivået på de identifiserte risiko områdene 
Risikoområde Forklaring Vurdering av risiko 
Styring, roller og 
ansvarsfordeling D et er avdekket flere forhold som representerer en al-
vorlig risiko for pasientsikkerheten , og som svekker den 
digitale samhandlingen mellom aktørene i hele verdikje-
den . Risikoene omfatter både styring av underliggende 
etater og aktører, samt roller og ansvarsdeling i verdikje-
den. 
Vesentlige svakheter 
Datakvalitet og 
informasjonsflyt D et er avdekket flere forhold som representerer en ri-
siko for pasientsikkerheten og som svekker den digitale 
samhandlingen mellom aktørene i hele verdikjeden . Ri-
sikoene omfatter både kvaliteten på informasjonen som 
registreres, forvaltes og deles mellom virksomheter, og 
hvordan informasjonen følger pasienten gjennom be-
handlingsforløpet. 
Må forbedres 
Krav, retningslinjer 
og etterlevelse Det er identifisert flere forhold som kan svekke kvalite-
ten, robustheten og etterlevelsen i den digitale sam-
handlingskjeden . Risikoene omfatter blant annet mang-
lende standardisering og kravstilling til leverandører, 
utydelige krav til arbeidsprosesser og samhandling, 
Bør forbedres 
Samhandling i 
verdikjeden Det er identifisert risikoer som kan svekke pasientsik-
kerheten eller føre til mindre effektiv eller robust digital 
samhandling. Risikoene omfatter både manglende ka-
naler for å avklare avvik, og at den enkelte aktør ikke 
alltid forstår egen rolle og hvordan egne handlinger på-
virker øvrige ledd i kjeden. 
Bør forbedres 
Kilde: Vista Analyse og EY 
 
5.1 Styring, roller og ansvarfordeling 
Området Styring, roller og ansvarsfordeling vurderes samlet til nivå 1 i henhold til metodikken 
beskrevet i kapittel 2.1.1 . Vurderingen reflekterer at det er avdekket vesentlige risikoer som kan 
medføre alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet og føre til betydelig svikt i digital samhand-
ling . Risikoene omfatter både styring av underliggende etater og aktører , samt roller og ansvars-
deling i den digitale samhandlingskjeden . 
Fordi legemiddelhåndtering i sin natur er en av helsevesenets mest komplekse prosesser, vil ve-
sentlige svakheter i styringen medføre svekket forvaltning, samhandling, rolleforståelse og evne 
til prioritering av tiltak i verdikjeden. Svakheter i styringen forplanter seg videre til aktørene i

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 45 
 verdikjeden, og medfør er at de er usikre på hvem som har ansvar for hva, samt sine egne ansvars-
områder. Dette skaper usikkerhet, manglende forståelse av samhandlingskjeden og risiko for pa-
sientsikkerheten. 
Svakhetene identifisert i dette risikoområdet påvirker også de andre risikoområdene negativt. 
Manglende styring og uavklarte roller medfører at sannsynligheten for negative konsekvenser på 
de andre risikoområdene øker. Dette er særlig knyttet til den manglende evnen til å fatte beslut-
ninger og prioritere tiltak i verdikjeden. For eksempel så har det over lengre tid vært kjente svak-
heter knyttet til datakvalitet i deler av RF . Ved tydeligere styring og avklarte roller så kun ne konk-
rete tiltak rundt dette vært prioritert høyere og situasjonen forbedret. 
 
5.1.1 Dagens styringsutfordringer er historisk og strukturelt betinget 
Kapittel 3 beskriver hvordan organiseringen av e - helseområdet og plasseringen av ansvaret for 
RF har endret seg over tid. Historikken viser at oppgaver og ansvar flere ganger er flyttet mellom 
virksomheter, samtidig som RF har fått en stadig mer sentral og kompleks rolle i den digitale sam-
handlingen om legemidler. I dette kapitlet gjentas ikke hendelsesforløpet. Formålet er å analysere 
hvordan de organisatoriske endringene, utviklingen i de nasjonale løsningene og virksomhe tenes 
ulike roller samlet har bidratt til dagens styringsutfordringer. 
Vår vurdering er at dagens uenighet mellom Helsedirektoratet og NHN ikke primært kan forklares 
med flyttingen av dataansvaret i 2024 eller med manglende samarbeidsvilje mellom virksomhet-
ene. Utfordringene har utviklet seg gradvis fordi formelt ansvar, oper ativ kapasitet, finansiering, 
kompetanse og beslutningsmyndighet ikke er blitt endret og samordnet i samme takt. Flyttingen 
av dataansvaret synliggjorde og forsterket denne ubalansen, men skapte den ikke alene. 
En viktig del av bakteppet er endringen i den nasjonale strategien for digital samhandling. I en 
periode var de største forventningene knyttet til etableringen av mer helhetlige journalløsninger 
og plattformer. Ambisjoner om større fellesløsninger, blant a nnet gjennom Akson og «Én innbyg-
ger, én journal», innebar at de etablerte nasjonale samhandlingsløsningene i mindre grad ble be-
traktet som det langsiktige strategiske fundamentet for digital samhandling. RF , kjernejournal og 
Helsenorge kunne i denne situasjonen i større grad forstås som etablerte tjenester som skulle 
driftes, forvaltes og videreutvikles, mens den strategiske oppmerksomheten var rettet mot større 
plattform - og journalløsninger. 
Da de store nasjonale plattformambisjonene ikke ble realisert som planlagt, endret betydningen 
av de etablerte samhandlingsløsningene seg. RF , kjernejournal, Helsenorge, PLL og e - multidose 
ble ikke bare operative tjenester, men sentrale bærere av digital samhandling på tvers av kom-
muner, sykehus, fastleger, apotek og leverandører. De nasjonale løsningene skulle i økende grad 
kompensere for at s ektoren fortsatt består av mange forskjellige journalsystemer og organisato-
riske nivåer. Dermed fikk løsningene en mer strategisk og medisin - og helsefaglig betydning enn 
den rollen de i utgangspunktet var organisert for. 
Denne utviklingen bidro samtidig til å styrke NHNs posisjon. Da ansvaret for de etablerte nasjo-
nale e - helseløsningene ble samlet i NHN i 2020, fikk foretaket ansvar for løsninger som etter hvert 
ble helt sentrale for sektorens digitale samhandling. NHN utv iklet kompetanse, finansieringsord-
ninger, leverandørrelasjoner, kravprosesser, styringsfora og arbeidsformer rundt disse løsning-
ene. Foretaket gikk dermed fra primært å være en teknisk drifts - og infrastruktureier til å få en

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 46 
 bredere rolle som nasjonal tjenesteleverandør og operativ koordinator for sentrale deler av e -
resept . 
Denne rollen innebærer mer enn teknisk drift. Gjennom kravstilling, testing, godkjenning, priori-
tering av endringer og oppfølging av leverandører påvirker NHN også hvordan arbeidsprosesser 
og løsninger utformes i helse - og omsorgstjenesten. Selv når beslut ningene i utgangspunktet er 
tekniske eller operative, kan de få betydning for informasjonsflyt, klinisk arbeidspraksis og pasi-
entsikkerhet. Den strategiske betydningen av NHNs rolle har derfor økt, uten at skillet mellom 
tjenesteleverandørrollen og myndigh etsrollen nødvendigvis er blitt tilsvarende avklart. 
Parallelt beholdt direktoratsiden ansvar knyttet til myndighetsrollen, medisinsk og helsefaglig 
normering, regelverk, nasjonal strategi og utvikling av arbeidsprosesser i helse - og omsorgstje-
nesten. Det oppsto dermed en underliggende grenseflate mellom myndighetsrollen og tjeneste-
leverandørrollen. Denne grenseflaten var mindre synlig så l enge dataansvaret og den operative 
forvaltningen var samlet i NHN, men ble tydeligere etter hvert som de nasjonale løsningene fikk 
større betydning for kliniske arbeidsprosesser og pasientsikkerhet. 
Utviklingen av PLL og e - multidose har forsterket denne endringen. RF inngår ikke lenger bare i 
formidlingen av enkeltstående resepter, men understøtter et samhandlingskonsept som skal på-
virke hvordan helsepersonell samarbeider om pasientens samlede legemiddelbehandling. Det in-
nebærer en overgang fra en løsning som hovedsak elig formidler informasjon, til et systemland-
skap som også skal understøtte felles arbeidsprosesser, rollefordeling og oppdatering av en delt 
legemiddeloversikt. 
Tekniske valg får dermed større betydning for medisin - og helsefaglige arbeidsprosesser, rollefor-
ståelse og pasientsikkerhet. Samtidig må faglige og juridiske krav omsettes til teknisk funksjonali-
tet, systemkrav og leverandøroppfølging. Grensen mellom tekniske beslutninger og medisinske 
og helsefaglige beslutninger er derfor blitt mindre tydelig enn den formelle organiseringen forut-
setter. Dette bidrar også til å forklare hvorfor aktørene har ulike oppfatninger av hvor langt NHNs 
ansvar som tjenesteleverandør strekker seg, og når beslutning er må forankres hos Helsedirekto-
ratet som fag - , myndighets - og dataansvarlig organ. 
Sammenslåingen av Helsedirektoratet og Direktoratet for e - helse, herunder f lyttingen av dataan-
svaret til Helsedirektoratet i 2024 , endret balansen mellom virksomhetene. Helsedirektoratet fikk 
et omfattende formelt ansvar, men uten at personell, finansiering eller en direkte styringslinje 
overfor NHN fulgte med. NHN beholdt på sin side leveranseforpliktelsen, den spesialiserte kom-
peta nsen, leverandørrelasjonene , nærheten til tjenesten gjennom endringsforum og endringsråd 
og ansvaret for teknisk utvikling og forvaltning. Resultatet ble en modell der formelt ansvar, ope-
rativ kapasitet og beslutningsmyndighet ble fordelt mellom to virksomheter på en måte som 
skapte nye og mer krevende grenseflater. 
Virksomhetene har på denne bakgrunnen utviklet ulike, men internt sammenhengende forståel-
ser av egne mandater. Helsedirektoratet legger vekt på at fag - og myndighetsansvaret krever reell 
innflytelse over beslutninger som kan påvirke behandlingen av personopplysninger, faglig forsvar-
lighet og pasientsikkerhet. NHN legger vekt på at leveranse - og forvaltningsansvaret krever hand-
lingsrom til å prioritere og gjennomføre tekniske o g operative endringer. Begge forståelsene kan 
forankres i virksomhetenes formelle oppgaver, men gir ulike svar på hvem som har beslutnings-
myndighet i grenseflatene.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 47 
 Uenigheten forsterkes av ulike arbeidsformer. NHN er organisert for løpende produktutvikling, 
utprøving og operative leveranser, mens Helsedirektoratet må ivareta myndighetsutøvelse, rett-
slig forankring, medisinske og helsefaglige vurderinger , og involvering av sektoren. Dette er legi-
time forskjeller som følger av virksomhetenes roller. Når beslutningsmyndigheten er uklar, kan 
forskjellene likevel føre til at NHNs behov for tempo oppfattes som utilstrekkelig faglig forankring, 
mens Helsedirekto ratets behov for utredning og kontroll oppfattes som byråkratisering og detalj-
styring. 
Den historiske utviklingen har dermed bidratt til at uenighet om enkeltsaker får karakter av prin-
sipielle mandatkonflikter. Når Helsedirektoratet ber om større involvering, kan NHN oppfatte 
dette som en innskrenkning av foretakets forvaltningsansvar. Når N HN viser til sitt operative 
handlingsrom, kan Helsedirektoratet oppfatte dette som en begrensning av muligheten til å iva-
reta dataansvaret og direktoratets faglige og juridiske oppgaver. Dette gjør det vanskeligere å 
behandle sakene som avgrensede faglige spørsmål. 
Vår vurdering er derfor at konflikten ikke primært skyldes én enkelt organisatorisk beslutning. 
Den må forstås som et resultat av tre utviklingstrekk. For det første har RF sitt formål og betydning 
utviklet seg fra reseptformidling til å inngå i en bredere samhandlingsinfrastruktur for legemid-
delbehandling. For det andre har de etablerte nasjonale løsningene fått større strategisk betyd-
ning etter at større plattform - og journalam bisjoner ikke ble realisert som planlagt. For det tredje 
har ansvar og oppgaver blitt flyttet mellom virksomhetene uten at kompetanse, finansiering, ope-
rative prosesser og beslutningsmyndighet fullt ut er blitt tilpasset den nye ansvarsdelingen. 
Konsekvensen er en styringsmodell som i stor grad blir avhengig av at virksomhetene oppnår 
enighet, selv når de har ulike oppdrag, risikooppfatninger og styringslogikker. Samarbeid er nød-
vendig, men kan ikke alene avklare hvem som har endelig beslutningsmy ndighet. Når uenighet 
ikke kan avsluttes gjennom en kjent og bindende prosess, øker risikoen for omkamper, parallelle 
prosesser, forsinkede avklaringer og uklare signaler til helsevirksomheter og leverandører. 
Samlet vurderer vi at dagens styringsutfordringer er historisk og strukturelt betinget. Styringsmo-
dellen er ikke i tilstrekkelig grad blitt tilpasset overgangen fra en situasjon der de etablerte nasjo-
nale løsningene primært ble betraktet som operative tjenester, til en situasjon der de utgjør en 
sentral del av den na sjonale infrastrukturen for digital samhandling. Utfordringene kan derfor 
ikke løses utelukkende gjennom bedre dialog eller tettere samarbeid. Det er behov for å tilpasse 
styringsmodellen til løsningenes faktiske strategiske betydning, den reelle fordeling en av kompe-
tanse og operative oppgaver og avhengigheten mellom medisin - og helsefag og teknologi. 
 
5.1.2 Helse - og omsorgsdepartementet har ikke tilpasset styring til den endrede 
rollefordelingen 
5.1.2.1 Endret rollefordring uten tilsvarende tilpasning av styringen 
Som beskrevet i kapittel 5.1.1 , er dagens styringsutfordringer historisk og strukturelt betinget. 
Ansvaret for e - resept er over tid fordelt mellom Helsedirektoratet og NHN, samtidig som de na-
sjonale løsningene har fått større strategisk og medisin - og helsefaglig betydning. Vår vurdering 
er at HOD ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset styringen til denne utviklingen.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 48 
 Departementet har beskrevet en overordnet arbeidsdeling der Helsedirektoratet skal ivareta da-
taansvaret og de overordnede medisin - og helsefaglig e , og juridiske vurderingene, mens NHN skal 
ha ansvar for teknisk utvikling, drift og forvaltning. Arbeidsdelingen angir virksomhetenes hoved-
roller, men gir ikke tilstrekkelig klare føringer for beslutninger som berører begge virksomhetenes 
ansvarsområder. 
Mangelen i styringen ligger derfor ikke først og fremst i fordelingen av oppgaver, men i at rolle-
fordelingen ikke er fulgt opp med tydelige beslutningsregler, tilstrekkelige virkemidler , konse-
kvenser og en effektiv mekanisme for å avgjøre uenighet. Dette er særlig utfordrende fordi tek-
niske, medisin - og helsefaglige, juridiske og personvernmessige hensyn ofte er tett sammenvevd 
i e - resept . 
Flyttingen av dataansvaret i 2024 tydeliggjorde denne utfordringen. Helsedirektoratet fikk et om-
fattende formelt ansvar, men uten en direkte styringslinje overfor NHN , som på sin side beholdt 
leveranseforpliktelsen, den spesialiserte kompetansen, finansieringsmodellen og ansvaret for ut-
vikling og forvaltning. Det er ikke tilstrekkelig avklart hvordan myndigheten skal utøves når Hel-
sedirektoratets ansvar og NHNs operative ansvar berøres av samme beslutning. 
Begge virksomhetene opplever derfor et misforhold mellom ansvar og myndighet. Helsedirekto-
ratet kan være ansvarlig for forhold direktoratet mener det ikke har tilstrekkelig innsyn i eller 
mulighet til å påvirke. NHN kan på sin side være ansvarlig for lever anser, stabilitet og fremdrift, 
samtidig som foretaket opplever at handlingsrommet begrenses av krav om involvering eller 
godkjenning fra Helsedirektoratet. 
5.1.2.2 Ulike forståelser av ansvar og handlingsrom 
Uenigheten om prosess og saksbehandling knyttet til rekvirent - og utlevererkrav, samt eventu-
elle dispensasjoner, illustrerer dette utfordringsbildet . NHN legger til grunn at foretaket kan 
fatte beslutninger innenfor sitt ansvar som nasjonal tjenesteleverandør, og at dette skjer i tett 
samarbeid med aktørene i sektoren. Saker som berører pasientsikkerhet oversendes Helsedirek-
toratet for medisin - og hel sefaglig vurdering på lik linje med disse aktørene . Etter NHNs forstå-
else inngår Helsedirektoratet som en sentral premissgiver i beslutningsgrunnlaget, men ikke 
nødvendigvis som beslutningstaker i den operative forvaltningen. 
Helsedirektoratet legger på sin side til grunn at direktoratets fag - , myndighets - og dataansvar 
innebærer et overordnet ansvar for å ivareta pasientsikkerhet og medisin - og helsefaglige hensyn 
i forhold til alle involverte aktører . Direktoratet mener derfor at det må ha en særskilt rolle i saker 
som kan påvirke pasientsikkerheten, særlig når beslutninger får konsekvenser på tvers av virk-
somheter og deler av verdikjeden . Dette gjelder særlig problemstillinger der dispensasjoner gitt 
til en virksomhet kan påføre økt risiko for en annen virksomhet. Helsedirektoratet peker på be-
hovet for helhetlige vurderinger av konsekvenser for pasientsikkerheten og for å se risikobildet 
samlet for aktørene . For å kunne gjennomføre slike vurderinger tilstrekkelig effektivt og raskt er 
Helsedirektoratet avhengig av at NHN prioriterer oversendelse av nødvendig informasjon og 
saksunderlag. Helsedirektoratet opplever imidlertid at direktoratet i denne sammenhengen be-
handles som én av flere involverte aktører. Dette påvirker både saksbehandlingstiden og direkto-
ratets evne til å respondere tilstrekkelig raskt.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 49 
 Uavhengig av ulike oppfatninger om saksgang er det etter vår vurdering ikke tilstrekkelig avklart 
hvordan Helsedirektoratets overordnede ansvar skal utøves i saker som samtidig berører medi-
sin - og helsefaglige, juridiske og tekniske forhold. Det er særlig uklart hvilke beslutninger NHN 
kan fatte innenfor sitt operative forval tningsansvar, hvilke saker som krever faglig avklaring eller 
beslutning fra Helsedirektoratet, og hvordan eventuell uenighet mellom virksomhetene skal 
håndteres. 
Databehandleravtalen regulerer behandlingen av personopplysninger og forholdet mellom data-
ansvarlig og databehandler, men dekker ikke alene det bredere styringsbehovet i e - resept . Kjeden 
omfatter også medisinsk og helsefaglig normering, kravforvaltning, leverandøroppfølging, pro-
duktutvikling, finansiering, risikohåndtering og prioritering av tiltak. Disse områdene krever tyde-
ligere regler for ansvar og beslutningsmyndighet. 
Departementets styring har i stor grad vært basert på at virksomhetene skal samarbeide. Samar-
beid er nødvendig, men kan ikke erstatte en tydelig beslutningsmodell. Virksomhetene har for-
skjellige samfunnsoppdrag, arbeidsformer og beslutningstakter, og kan l egitimt vurdere hensyn 
til pasientsikkerhet, personvern, teknisk gjennomførbarhet, kostnader og fremdrift forskjellig. 
Når det ikke er tydelig hvem som har endelig beslutningsmyndighet, blir styringen i praksis av-
hengig av enighet mellom virksomhetene. Ved uenighet kan saker bli gjenstand for gjentatte drøf-
tinger, parallelle prosesser og eskalering uten en tydelig beslutni ngseier eller tidsfrist. At flere av 
de samme prinsipielle spørsmålene har vært diskutert over tid uten varig avklaring, viser at ut-
fordringen ikke kan håndteres som et ordinært samarbeidsproblem. 
Styringen påvirkes også av at flere hensyn skal ivaretas samtidig. Eierstyringen av NHN skal blant 
annet ivareta foretakets selvstendige ansvar, styrets rolle, leveranser og økonomiske rammer. 
Etatsstyringen av Helsedirektoratet skal ivareta myndighetsansv ar, faglig normering og nasjonale 
mål. I tillegg kommer hensyn knyttet til digitalisering, legemiddelpolitikk, personvern og pasient-
sikkerhet. Departementet har ikke i tilstrekkelig grad samlet disse perspektivene i én tydelig føring 
for hvordan motstriden de hensyn skal håndteres. 
Manglene i styringen kan påvirke pasientsikkerheten indirekte. Uavklarte ansvarsforhold kan for-
sinke beslutninger om krav, feilretting, tilgang, risikoreduserende tiltak og videreutvikling. Ledel-
ses - og fagressurser brukes på mandatdiskusjoner, separate vu rderinger og eskalering, mens hel-
sevirksomheter og leverandører kan møte uklare eller skiftende forventninger. Kjente svakheter 
kan dermed vedvare lenger enn nødvendig. 
5.1.2.4 Samlet vurdering 
Utfordringen er derfor ikke hvorvidt Helsedirektoratet har et overordnet fag - , myndighets - og 
dataansvar, men hvordan dette ansvaret skal omsettes til styringsvirkemidler, beslutningsmyn-
dighet og praktisk handlingsrom i saker som ligger i grenseflaten mot NHNs operative utviklings -
, drifts - og forvaltningsansvar. Etter vår vurdering har HOD i for stor grad overlatt den konkrete 
grenseoppgangen til virksomhetene selv, selv om disse ikke kan fastsette hverandres roller eller 
avgjøre uenigheter med bindende vi rkning. Helsedirektoratets og NHNs roller og ansvar er i ho-
vedsak definert gjennom forskrifter, instrukser og tildelingsbrev, men det er ikke tilstrekkelig 
operasjonalisert hvilke beslutninger som ligger til den enkelte virksomhet, hvilke saker som kre-
ver involvering fra begge, hvilken betydning Helsedirektoratets vurderinger skal ha i

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 50 
 beslutningsprosessene, og hvordan uenighet skal håndteres når vurderingene ikke sammenfal-
ler. Virksomhetene har derfor over tid utviklet ulike fortolkninger av eget ansvar og handlings-
rom. Disse forskjellene er ikke i tilstrekkelig grad avklart gjennom sty ringsdialogen med departe-
mentet, noe som har bidratt til overlappende rolleforståelser, uklare grenseflater og styrings-
messige utfordringer. 
Departementet bør derfor tydeliggjøre hvilke beslutninger som ligger til Helsedirektoratet, hvilke 
som ligger til NHN, hvilke saker som krever vurderinger fra begge virksomheter, og hvem som har 
endelig myndighet når vurderingene ikke sammenfaller. Styring smodellen bør også angi frister og 
eskaleringslinjer og sikre bedre sammenheng mellom ansvar, myndighet, kompetanse, finansie-
ring og virkemidler. 
 
5.1.3 Det krevende samarbeidet mellom Helsedirektoratet og NHN påvirker pa-
sientsikkerheten negativt 
Som beskrevet i de foregående kapitlene har Helsedirektoratet og NHN ulike roller, oppgaver og 
arbeidsformer. Disse forskjellene er i utgangspunktet nødvendige. Helsedirektoratet skal ivareta 
overordnede medisin - og helsefaglige, juridiske og myndighetsmessige hensyn, mens NHN skal 
utvikle, drifte og forvalte de tekniske løsningene. Utfordringen oppstår når virksomhetene har 
ulik forståelse for hvor grensen mellom ansvarsområdene går, og det samtidig mangler en effektiv 
mekanisme for å avgjøre uenighet. 
Vår vurdering er at samarbeidsutfordringene ikke først og fremst bør forstås som et spørsmål om 
manglende vilje til samarbeid. Virksomhetene vurderer saker fra ulike ståsteder og er ansvarlige 
for forskjellige deler av verdikjeden . Helsedirektoratet legger større vekt på faglig og juridisk for-
ankring, personvern og risiko, mens NHN i større grad må ivareta teknisk gjennomførbarhet, sta-
bilitet, fremdrift og leveranser. Når ansvar og beslutningsmyndighet ikke er tilstrekkelig avklart , 
kan disse forskjellene utvikle seg til vedvarende uenighet om mandat og prosess. 
Ulikhetene i arbeidsform forsterker utfordringen. NHN er organisert for løpende produktutvikling, 
utprøving og korte beslutningssløyfer. Helsedirektoratet må i større grad sikre utredning, rettslig 
forankring, medisinske og helsefaglige vurderinger og involvering av berørte aktører. Begge ar-
beidsformene ivaretar viktige hensyn. Problemet oppstår når de skal inngå i samme beslutnings-
prosess uten avklarte frister, beslutningseiere og kriterier for når en sak er tilstrekkelig u tredet. 
NHNs behov for fremdrift kan da oppfattes som utilstrekkelig faglig forankring, mens Helsedirek-
toratets behov for utredning og kontroll kan oppfattes som byråkratisering og detaljstyring. 
Samarbeidsutfordringene bidrar også til å opprettholde et skille mellom medisin - og helsefag og 
teknologi som er vanskelig å praktisere i hele den digitale samhandlingskjeden . Tekniske valg kan 
påvirke arbeidsprosesser, informasjonsgrunnlag og pasientsikkerhet, mens medisin ske, helsefag-
lige og juridiske krav må kunne omsettes til funksjonalitet, tekniske krav og leveranser. Når virk-
somhetene først må avklare om en problemstilling tilhører det tekniske ansvarsområdet eller det 
medisinske og helsefaglige ansvarsområdet, kan oppmerksomheten flyttes fra innholdet i saken 
til spørsmålet om hvem som har myndighet til å behandle og beslutte den. 
Rekvirent - og utlevererkravene illustrerer denne utfordringen. Kravene er sentrale for NHNs for-
valtning, testing og oppfølging av leverandørene, men kan samtidig påvirke pasientsikkerhet,

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 51 
 medisin - og helsefag, k liniske arbeidsprosesser , personvern og informasjonskvalitet. Ulike syn på 
hvem som skal beslutte endringer og dispensasjoner kan føre til gjentatte vurderinger, parallelle 
prosesser og forsinket gjennomføring. Tilsvarende utfordringer kan oppstå ved prioritering av 
endringer, vurdering av risik o og håndtering av hendelser som har både tekniske konsekvenser 
og medisinske og helsefaglige konsekvenser. 
Den langvarige uenigheten kan videre redusere tilliten mellom virksomhetene. Når partene for-
venter at den andre vil utvide eget mandat eller begrense deres handlingsrom, kan behovet for å 
dokumentere og beskytte eget ansvarsområde få større oppmerksomhet. Informasjon og saker 
kan løftes senere enn ønskelig, beslutningsgrunnlag kan utarbeides i separate prosesser, og 
uenighet kan eskaleres raskere. Dette kan gjøre det vanskeligere å etablere en felles forståelse av 
risikoen og å gjennomføre tiltak på grunnla g av ett samlet faglig, juridisk, teknisk og operativt 
beslutningsgrunnlag. 
Konsekvensene merkes også av aktørene utenfor de to virksomhetene. Helsevirksomheter, apo-
tek og systemleverandører kan bli usikre på hvem som kan beslutte en sak, hvilket forum den skal 
behandles i, og hvilke krav eller prioriteringer som gjelder. Uklare e ller skiftende forventninger 
kan redusere forutsigbarheten og gjøre det vanskeligere å planlegge utvikling, testing og innføring. 
Dette er særlig utfordrende i en verdikjede der en endring i én løsning kan kreve tilpasninger hos 
flere leverandører og virks omheter. 
Samarbeidsutfordringene påvirker pasientsikkerheten hovedsakelig indirekte. Vi har ikke grunn-
lag for å fastslå at samarbeidsproblemene alene har forårsaket konkrete pasienthendelser. Risi-
koen oppstår ved at nødvendige avklaringer, feilrettinger og risikore duserende tiltak kan bli for-
sinket, og ved at ledelses - og fagressurser brukes på mandatdiskusjoner og parallelle vurderinger. 
Kjente svakheter kan dermed vedvare lenger enn nødvendig, og tiltak som berører flere deler av 
den digitale samhandlings kjeden kan bli vanskeligere å prioritere og gjennomføre samlet. 
Det krevende samarbeidet kan også svekke sektorens forståelse av ansvar og retning. Når Helse-
direktoratet og NHN fremstår med ulike forståelser av mandat, risiko eller ønsket utvikling, kan 
dette forsterke usikkerheten blant aktørene som skal bruke løsning ene. Det kan bli vanskeligere 
å skille mellom nasjonalt fastsatte føringer, faglige anbefalinger og operative beslutninger tatt 
innenfor forvaltningen av løsningene. Dette kan bidra til ulik implementering og lokale tilpas-
ninger i en verdi kjede som er avhengig av at aktørene arbeider etter en sammenhengende for-
ståelse. 
Samlet vurderer vi at samarbeidsutfordringene mellom Helsedirektoratet og NHN reduserer den 
samlede gjennomføringsevnen i e - resept , som videre påvirker hele den digitale samhandlingskje-
den . Samarbeidet må derfor understøttes av tydeligere beslutningsprosesser, ikke bare av en ge-
nerell forventning om tettere dialog. Det bør legges til rette for at virksomhetene utarbeider ett 
felles beslutningsgrunnlag i saker som berører begge ansvarsområde ne, samtidig som det er av-
klart hvilken virksomhet som har myndighet til å ta den endelige beslutningen. Dette vil kunne 
redusere ressursbruken knyttet til mandatdiskusjoner, gi større forutsigbarhet for sektoren og 
bidra til at nødvendige forbedringer gjennomføres raskere.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 52 
 5.1.4 Manglende helhetlig tilsyn med hele den digitale samhandlingskjeden ut-
gjør en risiko for pasientsikkerheten 
Som beskrevet i kapittel 4.1.3 er dagens tilsyn i hovedsak rettet mot helsevirksomhetene som 
yter helsehjelp og bruker de digitale løsningene. Tilsynet omfatter ikke på tilsvarende måte NHN 
eller systemleverandørene som utvikler og forvalter sentrale deler av e - resept . Det mangler der-
med en tilsynsordning som kan følge feil og mangler på tvers av helsevirksomhete nes le veran-
dørsystemer og nasjonale e - helseløsninger. 
Helsetilsynet kan avdekke svikt og konsekvenser hos en helsevirksomhet, også når svikten kan ha 
sammenheng med et journalsystem eller en nasjonal løsning. Tilsynet har imidlertid begrensede 
virkemidler til å følge en mulig systemfeil videre til nasjonale e - helseløsninger eller en systemle-
verandør. Dette kan føre til at helsevirksomheten må håndtere konsekvensene lokalt, uten at 
feilen blir fulgt tilbake til aktøren som har mulighet til å korrigere den underliggende årsaken. 
Risikoen forsterkes dersom samme feil påvirker flere helsevirksomheter eller pasienter. 
Oppfølgingen av systemleverandørene er heller ikke omfattet av et samlet tilsynsregime. NHN 
stiller rekvirent - og utlevererkrav til systemer som skal kobles til e - resept , mens helsevirksomhe-
tene har ansvar for å anskaffe og bruke forsvarlige systemer. Oppfølgingen er samtidig avhengig 
av at leverandørene etterlever kravene, varsler om relevante endringer og gjennomfører nødven-
dige rettinger. 
Som dataansvarlig kan Helsedirektoratet nekte aktører i verdikjeden tilgang til og mulighet til å 
levere data til RF , men dette er et svært inngripende virkemiddel. Dersom systemet brukes av 
mange helsevirksomheter, kan en utestengelse også påvirke virksomhetenes mulighet til å yte 
helsehjelp. Samtidig finnes det begrensede graderte virkemidler overfor leverandører som ikke 
retter feil eller etterlever krav innen fastsatte frister. 
Markedsmekanismene kompenserer ikke for manglende tilsyn og håndheving. Bytte av journal-
system er omfattende og ressurskrevende, og systemene er ofte tett integrert med lokale ar-
beidsprosesser, andre tekniske løsninger og nasjonale tjenester. Helsevirksomh etene kan derfor 
ha begrensede reelle muligheter til å skifte leverandør dersom feil eller mangler ikke blir fulgt 
opp. 
Manglende helhetlig tilsyn reduserer også muligheten for læring og forebygging på tvers av den 
digitale samhandlingskjeden. Feil som oppdages og korrigeres av helsepersonell eller farmasøyter, 
kan bli håndtert lokalt uten at informasjonen sammenstilles med tilsvarende hendelser i andre 
virksomheter. Det blir dermed vanskeligere å skille enkeltstående feil f ra systematiske svakheter 
i løsninger, arbeidsprosesser eller informasjonsutveksling.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 53 
 Det er på denne bakgrunnen behov for et mer helhetlig tilsyn med den digitale samhandlingskje-
den . Tilsynet bør kunne undersøke sammenhengen mellom helsevirksomhetenes bruk av løsning-
ene, funksjonaliteten i leverandørsystemene og behandlingen og videreformidlingen av informa-
sjon i e - res ept , samt de nasjonale løsningene. Dette innebærer ikke nødvendigvis at det må etab-
leres en ny tilsynsmyndighet, men at mandat, tilgang til informasjon og virkemidler må gjøre det 
mulig å følge alvorlige og systematiske feil på tvers av aktørene i kjeden. 
Et mer helhetlig tilsyn vil ikke alene forhindre feil eller sikre pasientsikkerheten. Det kan imidlertid 
bidra til at systematiske svakheter avdekkes tidligere, at årsaker identifiseres på riktig nivå, og at 
nødvendige rettinger gjennomføres hos aktøren so m har mulighet til å korrigere feilen. Dette kan 
styrke læringen på tvers av virksomheter og redusere risikoen for at samme feil gjentas eller får 
konsekvenser for flere pasienter. 
 
5.2 Datakvalitet og informasjonsflyt 
Området Datakvalitet og informasjonsflyt vurderes samlet til nivå 2 i henhold til metodikken be-
skrevet i kapittel 2.1.1 . Vurderingen reflekterer at det er avdekket flere risikoer som represente-
rer en risiko for pasientsikkerheten og svekker den digitale samhandlingen i hele verdikjeden . 
Risikoene omfatter både kvaliteten på informasjonen som registreres, forvaltes og deles mellom 
virksomheter, og hvordan informasjonen følger pasienten gjennom behandlingsforløpet. Fun-
nene som ligger til grunn for vurderingen er nærmere beskrevet i dette kapit telet . 
Funnene peker på at helsepersonell og øvrige aktører ikke alltid har tilgang til et konsistent, opp-
datert og fullstendig informasjonsgrunnlag når beslutninger skal tas. Dette øker risikoen for at 
ulike aktører legger til grunn forskjellig informasjon om pasientens legemid delbehandling, noe 
som kan føre til feil ved forskrivning, utlevering, administrering og oppfølging av legemidler. Ut-
fordringene påvirker dermed både pasientsikkerheten og effektiviteten i samhandlingen på tvers 
av virksomheter og systemer. 
Samtidig viser intervjuene og kartleggingen at aktørene i stor grad kompenserer for svakhetene 
gjennom manuelle kontroller, samstemming av legemiddellister, dialog mellom virksomheter og 
kliniske vurderinger utført av helsepersonell. D ette bidrar til å redusere sannsynligheten for al-
vorlige hendelser og begrense konsekvensene når feil oppstår. Selv om dagens situasjon krever 
forbedringstiltak og innebærer en betydelig risiko, vurderes området derfor ikke å ha så

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 54 
 omfattende svakheter at det tilsvarer nivå 1, hvor alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten 
og betydelig svikt i den digitale samhandlingen forventes. 
5.2.1 Tidvis m angelfull datakvalitet i Reseptformidleren 
Tidvis m angelfull datakvalitet i RF utgjør en risiko fordi forskrivere, utleverere og annet helseper-
sonell kan basere sine beslutninger på feil, ufullstendige eller motstridende opplysninger. Samti-
dige aktive resepter med ulik dosering, manglende seponeringer og andre uoverensstemmelser 
gjø r det vanskelig å fastslå hva som til enhver tid er pasientens gjeldende legemiddelbehandling. 
Dette øker risikoen for feil i forskrivning, utlevering og oppfølging av legemidler, og kan i ytterste 
konsekvens føre til feilmedisinering. 
Pasientsikkerheten er avhengig av at helsepersonell kan stole på informasjonen som presenteres 
i de digitale systemene de bruker . Når kvaliteten på opplysningene er usikker, svekkes tilliten til 
informasjonen i RF . Samtidig kan digitale systemer skape en falsk trygghet dersom feil eller mang-
ler ikke er synlige for brukeren og dermed legges til grunn i kliniske vurderinger og beslutninger. 
Risikoen forsterkes av at informasjonen benyttes av flere aktører gjennom hele behandlingsfor-
løpet. Feil som ikke oppdages og korrigeres på et tidlig tidspunkt, kan videreføres mellom virk-
somheter og systemer og påvirke etterfølgende forskrivning, utleveri ng og behandling. En enkelt 
feilregistrering kan dermed få konsekvenser i flere ledd av den digitale samhandlingskjeden. 
Vedvarende utfordringer med datakvalitet svekker også tilliten til informasjonen som deles. Når 
helsepersonell opplever at opplysningene ikke alltid er korrekte eller oppdaterte, øker behovet 
for manuell verifisering gjennom andre kilder og systemer. Dette reduserer gevinsten ved digital 
samhandling og medfører betydelig ressursbruk til kontroller, avklaringer og samstemming av le-
gemiddelinformasjon. Samlet bidrar dette til lavere effektivitet i behandlingsforløpet og økt be-
lastning på helsepersonell. 
5.2.2 O ppdatert legemiddelinformasjon følger ikke pasienten i overganger i be-
handlingsforløpet 
Overganger mellom ulike deler av helsetjenesten representerer et særlig sårbart punkt i behand-
lingsforløpet. Når oppdatert og kvalitetssikret legemiddelinformasjon ikke følger pasienten mel-
lom behandlingsledd, øker risikoen for at ulike aktører legger til grunn forskjellig informasjon om 
pasientens legemiddelbehandling. Dette kan resultere i at legemidler videreføres, endres eller 
seponeres på feil grunnlag, og øker sannsynligheten for feilmedisinering, mangelfull oppfølging 
og uønskede hendelser. 
Risikoen er særlig knyttet til at informasjon om legemiddelendringer, seponeringer og behand-
lingsbeslutninger ikke nødvendigvis er tilgjengelig eller presenteres likt for alle involverte aktører. 
Ved overganger mellom kommune - og spesialisthelsetjenesten m å helsepersonell ofte basere seg 
på flere informasjonskilder som ikke alltid er konsistente eller oppdaterte. Dette øker risikoen for 
misforståelser, feilvurderinger og at vesentlig informasjon går tapt i overgange r mellom behand-
lingsledd. 
Avvik mellom informasjon i RF og andre kilder, som epikriser, behandlingsplaner eller lokale jour-
nalsystemer, skaper ytterligere usikkerhet om hva som faktisk er pasientens gjeldende behand-
ling. Dersom slike avvik ikke identifiseres og håndteres, kan feil og uoverensstemmelser

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 55 
 videreføres gjennom behandlingsforløpet og få konsekvenser i flere ledd av den digitale sam-
handlingskjeden. Risikoen er dermed ikke begrenset til den enkelte behandlingssituasjonen, men 
kan påvirke flere aktører over tid. 
Mangelfull informasjonsflyt kan også føre til forsinkelser i nødvendige behandlingsendringer, økt 
bruk av manuelle arbeidsprosesser og større avhengighet av individuelle vurderinger og lokale 
rutiner. Dette gjør samhandlingskjeden mer sårbar og mindre robu st, samtidig som sannsynlig-
heten øker for at feil oppstår eller ikke oppdages i tide. 
5.2.3 Risiko ene knyttet til m ultidose 
V ed bruk av multidose er det spesielt viktig at legemiddelinformasjon er korrekt, konsistent og 
oppdatert på tvers av aktører og systemer for å sikre riktig tilvirkning. Dette gjelder både ved 
papirbasert og elektronisk rekvirering av legemidler til multido se . Risikoen oppstår når informa-
sjon ikke registreres, oppdateres eller formidles samtidig, slik at ulike aktører legger ulike opplys-
ninger til grunn for behandlingen. Dette kan føre til at multidosepakking baseres på utdaterte 
eller ufullstendige data, at s eponerte legemidler fortsatt pakkes og utleveres, eller at nye forskriv-
ninger ikke fanges opp. 
Risikoen er særlig høy ved overganger i behandlingsforløpet, som ved innleggelse og utskrivning 
fra sykehus eller ved endringer gjort av ulike behandlere. Mangelfull samstemming, forsinket in-
formasjonsflyt og uklar ansvarsfordeling kan føre til at endringe r i legemiddelbehandlingen ikke 
reflekteres i multidosegrunnlaget. Parallell bruk av papirbasert multidose og e - multidose, kombi-
nert med økt meldingsmengde, øker risikoen for avvik, misforståelser og at viktige endringer over-
ses. 
Konsekvensene av feil kan være større i multidoseordningen enn ved ordinær resepthåndtering 
fordi feil potensielt videreføres over tid gjennom flere multidoseleveranser . Siden multidose ofte 
benyttes av pasienter med omfattende og sammensatt legemiddelbruk, kan selv mindre feil få 
betydelige konsekvenser for pasientsikkerheten. Risikoene knytter seg derfor både til datakvali-
teten i de enkelte informasjonskildene og til i nformasjonsflyten mellom aktørene som skal for-
valte og benytte informasjonen. Merk at multidose er et tiltak innen legemiddelhåndtering, hvor 
målet blant annet er å bidra til å effektivisere og redusere risiko for feil ved istandgjøring av lege-
midler. Riktig legemiddelliste er essensielt på tvers av aktører, ikke bare ved multidose. 
5.2.4 Reseptformidleren som løsning er ikke godt nok egnet til å understøtte 
PLL 
Når PLL bygges på en resept - og utleveringslogikk som ikke opprinnelig er utviklet for en samlet 
oversikt, oppstår en strukturell risiko for at informasjonen blir ufullstendig, fragmentert eller for-
eldet. Dette gjelder særlig der behandlingen styres ut fra forordnings - eller ordinasjonslister, slik 
som i kommunal sektor og institusjoner. 
Risikoen forsterkes av at oversikten må settes sammen manuelt fra flere enkeltstående resepter. 
Kvaliteten på informasjonen blir dermed avhengig av lokal tolkning, noe som øker faren for feil 
særlig ved overganger mellom tjenester og systemer. I praksis ka n dette medføre at legemiddel-
behandling ikke videreføres korrekt, eller at utdaterte opplysninger legges til grunn.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 56 
 Den meldingsbaserte arkitekturen bidrar til ytterligere risiko ved at informasjon oppdateres og 
deles som separate hendelser, uten garantert samtidighet. Når PLL og annen videreutvikling byg-
ges oppå eksisterende løsninger med kjente begrensninger, viderefø res også disse svakhetene. 
Samlet gir dette en mer sårbar informasjonsflyt der feil kan oppstå flere steder og være vanskeli-
gere å oppdage, noe som direkte påvirker pasientsikkerheten. 
5.2.5 Apotekfarmasøyter opplever manglende grunnlag ved utlevering av lege-
midler 
Manglende tilgang til kjernejournal er i dag en risiko fordi farmasøyten mangler en historisk kilde 
til å underbygge opplysninger fra RF , som allerede er identifisert å ikke alltid være en pålitelig 
kilde . Ved motstridende resepter på samme preparat har farmasøyten dermed færre alternativer 
til å avklare hva som er gjeldende behandling enn andre aktører i samhandlingskjeden , og må i 
større grad basere seg på pasientens egne opplysninger eller eget faglig skjønn. Dette kan føre til 
at beslutninger tas på et usikkert informasjonsgrunnlag og øker sannsynligheten for feilvurde-
ringer i legemiddelbehandlingen. 
Manglende tilgang til relevante kliniske opplysninger kan også gjøre det vanskeligere å vurdere 
legemiddelbehandlingen i sin helhet. Konsekvensen er økt risiko for at viktige forhold ikke fanges 
opp før legemidlet er utlevert, noe som kan få betydning for både pasientsikkerheten og kvalite-
ten på den videre behandlingen. 
Farmasøytens lovpålagte plikt til å avklare uklarheter med rekvirent forutsetter en samhandlings-
løsning, mens dagens forskrivningsmodul er bygget som en meldingsutveksler. Avklaring må der-
for skje utenfor systemet, typisk per telefon, og er avhengig av at rekvirent og apotek har over-
lappende tilgjengelighet. Dette gir en strukturell risiko: farmasøytens ansvar for å avklare før ut-
levering samsvarer ikke med hvilke verktøy som faktisk finnes for å oppfylle det ansvaret. 
Konsekvensen er at farmasøyten kan bli nødt til å ekspedere uten tilstrekkelig avklaring, noe som 
øker risikoen for feil ved utlevering og kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten . 
5.2.6 Ulik strukt ur ering av informasjon og parallelle arbeidsflyter 
Ulik strukturering av legemiddelinformasjon og parallelle arbeidsflyter utgjør en risiko fordi kvali-
teten på informasjonen i stor grad avhenger av manuelle kontroller fremfor systematisk valide-
ring i e - resept . Når informasjon registreres, lagres og utveksles på ulike måter gjennom den digi-
tale samhandlingskjeden, øker risikoen for at feil, mangler og uoverensstemmelser ikke oppdages 
der de oppstår. Slike feil kan videreføres mellom aktører og systemer og gradvis forplante seg 
gjennom behandlingsforløpet. 
Risikoen forsterkes ved at ansvaret for å identifisere og korrigere feil i praksis forskyves til de siste 
leddene i samhandlings kjeden. Apotekene må ofte avdekke og håndtere uoverensstemmelser 
som har oppstått tidligere i prosessen, noe som gjør kvalitetssikringen sterkt avhengig av manu-
elle vurderinger og individuelle kontroller. Dersom feil ikke identifiseres på dette tidspunktet , kan 
de få direkte konsekvenser for pasientens legemiddelbehandling. 
Den langvarige overgangen fra eldre til nyere standarder, herunder fra FEST til SAFEST/FHIR, bi-
drar til at de strukturelle utfordringene vedvarer over tid. Så lenge ulike strukturer og arbeidsmå-
ter eksisterer parallelt, opprettholdes risikoen for ulik tolk ning, tap av informasjon og mangelfull

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 57 
 informasjonsutveksling mellom systemer. Risikoen blir dermed ikke begrenset til enkelthendel-
ser, men representerer en vedvarende sårbarhet i den digitale samhandlingskjeden. 
Samlet øker dette sannsynligheten for at feil i dosering, administreringstidspunkt , seponering el-
ler annen kritisk legemiddelinformasjon ikke oppdages før legemidlet forskrives, utleveres eller 
administreres. Konsekvensen kan være feilmedisinering, forsinkede behandlingsendringer og re-
dusert tillit til informasjonen som deles mellom aktørene i verdikjeden . 
5.3 Krav, retningslinjer og etterlevelse 
 
Området Krav, retningslinjer og etterlevelse vurderes samlet til nivå 3 i henhold til metodikken 
beskrevet i kapittel 2.1.1 . Vurderingen reflekterer at det er identifisert flere forhold som kan 
svekke kvaliteten og konsistensen i informasjonsutvekslingen i den digitale samhandlingskjeden , 
og som kan påvirke både pasientsikkerheten og samhandlingen i verdikjeden . Risikoene omfatter 
blant annet manglende eller ulik kravstilling til leverandører, utydelige krav til arbeidsprosesser 
og samhandling,
Dette bidrar til variasjon i hvordan informasjon registreres, behandles, deles og følges opp mel-
lom aktører og systemer , og øker risikoen for at feil, mangler og uønskede hendelser ikke oppda-
ges eller korrigeres tilstrekkelig raskt. Samtidig innebærer manglende standardisering og ulik 
praksis at aktørene i samhandlingskjeden ikke alltid har et konsistent og oppdatert infor masjons-
grunnlag for sine beslutninger. 
Videre kan u tydelige krav og manglende standardisering føre til ulik implementering og system-
atferd, 
Samtidig viser intervjuer og kartlegging at det finnes etablerte styringsmekanismer, samarbeids-
arenaer og kompenserende arbeidsprosesser som bidrar til å redusere konsekvensene av svak-
hetene. Området vurderes derfor ikke å ha så omfattende mangler at det t ilsvarer nivå 2, men 
det er avdekket flere forhold som bør forbedres for å styrke etterlevelse, samhandling og robust-
het på tvers av aktørene i verdikjeden. 
Funnene som ligger til grunn for vurderingen er nærmere beskrevet i dette kapittelet. 
5.3.1 Mang lende eller ulik kravstilling av leverandører 
Utilstrekkelig kravstilling, manglende standardisering og begrensede muligheter til å håndheve 
tekniske krav utgjør en risiko for kvaliteten og konsistensen i informasjonen som utveksles gjen-
nom e - resept . Når krav er uklare, åpne for ulike tolkninger eller ikke etterleves likt, øker risikoen 
for varierende implementeringskvalitet mellom systemene. Dette kan føre til ulik funksjonalitet, 
forskjeller i hvordan informasjon registreres, behandles og presenter es, samt variasjon i hvor godt 
løsningene understøtter arbeidsprosessene i helsetjenesten. 
Dette kan føre til at aktører i den digitale samhandlingskjeden får et ulikt bilde av pasientens 
legemiddelbehandling og dermed legger forskjellig informasjon til grunn for sine beslutninger.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 58 
 Manglende standardisering kan også redusere forutsigbarheten i informasjonsutvekslingen mel-
lom systemer og gjøre det vanskeligere å oppdage feil, mangler og uoverensstemmelser. Konse-
kvensen kan være at avvik videreføres mellom aktører og behandlingsledd ut en at de fanges opp, 
noe som øker risikoen for feil i forskrivning, utlevering og oppfølging av legemiddelbehandling. 
Risikoen forsterkes ytterligere dersom endringer i systemene innføres uten tilstrekkelig koordi-
nering, oversikt eller etterlevelse av etablerte prosesser. Ulik utviklingstakt, asynkrone oppdate-
ringer og varierende systemmodenhet kan bidra til økende komple ksitet i samhandlingskjeden 
og gjøre det mer krevende å sikre at informasjon behandles likt på tvers av virksomheter og løs-
ninger. Samtidig kan inkonsistent informasjon og ulik systematferd svekke brukernes tillit til løs-
ningene, noe som kan føre til økt b ruk av manuelle kontroller og alternative arbeidsprosesser. 
Dette øker både ressursbruken og risikoen for feil. 
Samlet sett medfører dette en risiko for at helsepersonell ikke alltid har tilgang til et konsistent 
og pålitelig informasjonsgrunnlag. Når informasjon presenteres eller tolkes ulikt avhengig av hvil-
ket system som benyttes, svekkes forutsetningene for sammenhengende og sikker legemiddel-
behandling. Dette kan få direkte konsekvenser for pasientsikkerheten, særlig i situasjoner hvor 
behandlingsbeslutninger er avhengige av at legemiddelinformasjonen er fullstendig, korrekt og 
entydig på tvers av hele den digitale samhandlingskjeden. 
5.3.2 Utydelige krav til arbeidsprosesser og samhandling 
Manglende krav til arbeidsprosesser og innholdet i informasjonen som deles utgjør en risiko fordi 
samhandlingen mellom aktørene i legemiddelkjeden i stor grad blir avhengig av lokale rutiner, 
individuelle prioriteringer og ulik tolkning av veiledere og anb efalinger. Når det ikke finnes tyde-
lige og forpliktende krav til hvordan informasjon skal håndteres, oppdateres og følges opp, øker 
risikoen for variasjon i praksis mellom virksomheter, profesjoner og systemer. Dette kan føre til 
forsinkelser, mangelfull o ppfølging og ulik håndtering av kritisk legemiddelinformasjon. 
Risikoen er særlig knyttet til situasjoner hvor oppdatering, samstemming eller avklaring av lege-
middelinformasjon forutsetter samhandling mellom flere aktører. Dersom henvendelser om re-
septer, legemiddellister eller behandlingsendringer ikke følges opp inn en rimelig tid, kan nødven-
dige avklaringer bli forsinket. Dette øker sannsynligheten for at behandling videreføres på grunn-
lag av ufullstendige eller utdaterte opplysninger, og kan i ytterste konsekvens medføre at pasien-
ten ikke mottar korrekt legemiddelbe handling til rett tid. 
Fraværet av tydelige krav og felles arbeidsprosesser øker også risikoen for at informasjon hånd-
teres ulikt på tvers av virksomheter og systemer. Når oppgaver som er viktige for datakvalitet og 
samhandling oppfattes som anbefalinger fremfor krav, og nedprioriteres til fordel for andre opp-
gaver med tydeligere regulatoriske eller organisatoriske føringer , kan det medføre at feil og 
mangler i legemiddelinformasjonen vedvarer over tid, og at nødvendige korrigeringer ikke gjen-
nomføres før konsekvensene når pasientbehandlingen. 
Manglende nasjonale krav t il arbeidsprosesser kan videre føre til ulik funksjonalitet og varierende 
kvalitet i de digitale løsningene som benyttes, samt forskjeller i hvordan informasjon registreres, 
vises og følges opp , se også kap ittel 5.3.1 . Dette svekker forutsetningene for en sammenheng-
ende samhandlingskjede, og øker risikoen for misforståelser, feilvurderinger og manglende koor-
dinering mellom aktørene , samt fører til økt behov for manuelle oppfølginger og purringer . Til 
sammen øker risiko en for at helsepersonell ikke alltid har et tilstrekkelig oppdatert og konsistent

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 59 
 informasjonsgrunnlag, noe som kan påvirke både pasientsikkerheten og kvaliteten i legemiddel-
behandlingen. 
5.3.3 
5.3.4 
5.4 Samhandling i verdi kjeden 
Området samhandling i verdi kjeden vurderes samlet til nivå 3 i henhold til metodikken beskrevet 
i kapittel 2.1.1 . Vurderingen reflekterer at det er avdekket risikoer som kan svekke pasientsikker-
heten eller føre til mindre effektiv eller robust digital samhandling.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 60 
 Risikoene omfatter både manglende kanaler for å avklare avvik direkte knyttet til resepten eller 
legemiddellisten, og at den enkelte aktør ikke alltid forstår egen rolle og hvordan egne handlinger 
påvirker øvrige ledd i kjeden. Begge svekker aktørenes foru tsetning for å oppdage og rette feil før 
de får konsekvenser for pasienten, men i motsetning til risikoene i kapittel 5.2 handler dette i 
mindre grad om selve datagrunnlaget, og mer om hvordan aktørene forstår og bruker det. 
Funnene som ligger til grunn for vurderingen er nærmere beskrevet i dette kapittelet . 
5.4.1 Manglende støtte til dialog i samhandlingskjeden 
Risikoen ligger ikke i at kommunikasjon mangler helt, men i at ingen av de tilgjengelige kanalene 
er felles, standardisert og kontekstnære nok til å avklare spørsmål eller avvik direkte knyttet til 
resept eller legemiddelliste. Dialogmelding, PLO - meldinger og telefon brukes side om side, uten 
at kommunikasjonen følger selve legemiddelinformasjonen. 
Dette gapet blir spesielt tydelig når det er selve informasjonen en virksomhet har registrert eller 
sendt inn som er feil, i motsetning til når avviket gjelder pasientens behandling. Dialogmelding i 
pasientjournalen er beregnet på det sistnevnte, altså klinisk oppfølging av pasienten, og passer 
derfor dårlig når henvendelsen egentli g retter seg mot virksomheten som kilde til feilen. Aktøren 
som oppdager et slikt avvik mangler dermed et verktøy beregnet for denne typen henvendelse, 
og telefon blir ofte eneste reelle alternativ. 
Konsekvensen er at avklaring uteblir eller forsinkes, særlig utenfor ordinær arbeidstid når telefo-
nisk kontakt er vanskelig å få til. Feil som er oppdaget, kan dermed bli stående uavklart en god 
stund, ikke fordi de er ukjente, men fordi veien fram til rik tig instans er tungvinn. 
5.4.2 Manglende forståelse av samhandl ings konseptet og egen rolle i kjeden 
Hovedr isikoen ved manglende forståelse av samhandlingskonseptet ligger i at helsepersonell ikke 
nødvendigvis forstår hvordan egne handlinger, eller mangel på handling, påvirker neste ledd i 
kjeden. Dette skiller seg fra formell uklarhet om roller og ansvar: her kan ansvaret være klart nok 
på papiret, men helsepersonell forstår ikke rekkevidden av egne registreringer, eller at det å la 
noe stå uavklart flytter arbeidsbyrden videre i den digitale samhandlings kjeden. 
Konsekvensen er at oppgaver som rydding, samstemming og seponering kan bli skjøvet videre 
uten at rese ptene eller legemiddellisten er klargjort, fordi den som burde gjort det ikke oppfatter 
det som sitt ansvar. Neste ledd i behandlingen , ofte apotek eller sykepleier, må da håndtere kon-
sekvensene av at grunnlaget ikke var ryddet. Ansvaret forskyves dermed i praksis til andre aktører, 
samtidig som arbeidsbelastningen øker og risikoen for brudd i informasjonsflyten blir større. 
Risikoen forsterkes dersom helsepersonell ikke forstår forskjellen mellom å gjøre endringer lokalt 
i egen journal og å oppdatere informasjon som deles gjennom de nasjonale løsningene. En aktør 
kan dermed oppfatte eget arbeid som ferdigstilt uten å være klar over om oppdatert informasjon 
er gjort tilgjengelig for neste ledd i kjeden. Dette kan gjøre det vanskelig å forutse og forstå kon-
sekvensene av egne handlinger, og øker risikoen for at feil eller uavklarte forhold videreføres i 
samhandlingskjeden.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 61 
 6 Prioritering av tiltak og kritikali-
tet 
I dette kapitlet presenteres anbefalte tiltak for å redusere risikoene identifisert i kapittel 4 og 5 , 
samt en vurdering av tiltakenes kritikalitet. Tiltakene er prioritert innenfor hvert risikoområde og 
baserer seg på funn fra intervjuer og arbeidsseminarer , kombinert med analyser av de identifi-
serte risikoene. Kritikalitetsvurderingen er gjennomført i henhold til metoden beskrevet i kapittel 
2.1.2 . 
Tabe l l 6 . 1 oppsummerer prioriteringen av tiltak med tilhørende kritikalitet under hvert risikoom-
råde. 
Tabe l l 6 . 1 Vurdering av kritikalitet for de identifiserte tiltakene 
Risikoområde Tiltak Kritikalitet 
Styring, roller og 
ansvarsfordeling Helse - og omsorgsdepartementet etablere r en tydelig og 
bindende styring s - og beslutningsmodell for verdikjeden . 
 
Samarbeidet mellom medisin , helsefag og teknologi styrkes . 
 
Helsedirektoratet og NHN må ha tilstrekkelige virkemidler 
for å ivareta sine oppgaver . 
 
Det etableres et helhetlig tilsyn med verdikjeden . 
 
Datakvalitet og 
informasjonsflyt 
 Alle aktører i samhandlingskjeden får tilgang til samme 
oppdaterte informasjonsgrunnlag . 
 
Graden av samtidighet i (e - )multidoseprosessen økes . 
 
Strukturering av informasjon om legemiddelbehandling bør 
standardiseres . 
 
Arkitekturen til RF moderniseres . 
 
Krav, retningslinjer 
og etterlevelse Det etableres et felles nasjonalt rammeverk for 
avviksinnmelding og - håndtering . 
 
Det utvikles en nasjonal beredskapsplan med 
standardiserte og innøvde reserveprosesser. 
 
Samhandling i 
verdikjeden Helsedirektoratet bør sørge for at opplæringsmateriale og 
prosedyrer er klarspråklige og oppdaterte. 
 
Kilde: Vista Analyse og EY 
6.1 Helse - og omsorgsdepartementet etablerer en tydelig og bin-
dende styring s - og beslutningsmodell for verdikjeden 
Analysen viser at den overordnede arbeidsdelingen mellom Helsedirektoratet og NHN ikke er 
tilstrekkelig operasjonalisert. Det er særlig uklart hvordan beslutninger skal treffes når

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 62 
 medisinske, helsefaglige, tekniske, juridiske og personvernhensyn berører begge virksomhete-
nes ansvarsområder. 
HOD bør tydeliggjøre hvem som skal ha det overordnede ansvaret for at verdikjeden henger 
sammen , og fungerer . Det bør i større grad etablere s en bindende styrings - og beslutningsmo-
dell mellom Helsedirektoratet og NHN. Modellen må operasjonalisere grenseflaten mellom Hel-
sedirektoratets fag - og myndighetsa nsvar og NHNs drift - og forvaltningsansvar. 
Formålet må ikke være å detaljstyre den tekniske forvaltningen, men å sikre at ansvar og beslut-
ningsmyndighet henger sammen og at uenighet kan avsluttes gjennom en kjent og effektiv pro-
sess. Det må fremgå hvilke beslutninger Helsedirektoratet kan treffe som fag - og myndighetsor-
gan, herunder som dataansvarlig, hvilke beslutninger NHN kan treffe innenfor sitt leveranse - og 
forvaltningsansvar, og hvilke saker som krever et felles beslutningsgrunnlag. Modellen må også 
angi hvem som har endelig beslutningsmyndighet når virksomhetenes vurdering ikke sa mmen-
faller. På kort sikt er det særlig viktig å avklare hvem som har endelig beslutningsmyndighet ved 
innvilgelse av dispensasjoner og endringer i rekvirent - og utlevererkrav som angår medisinske 
og helsefaglige vurderinger. Departementet må konkretisere hvorvidt Helsedirektoratets fag - og 
myndighetsansvar skal medføre at direktoratet har en stemme som veier tyngre enn de andre 
virksomhetene. Det kan for eksempel argumenteres for at Helsedirektoratet skal ha en form for 
vetorett for dispensasjoner eller nye/endringer i krav som påvirker pasientsikkerheten. Dette for 
å sikre at de medisinske og helsefaglige konsekvensene for hele kjeden vurderes særskilt. 
Vi mener det er særlig viktig å tydeliggjøre hva som ligger i Helsedirektoratets dataansvar. HOD 
argumenterte ved flytting av dataansvaret at det var nødvendig for å fremheve de medisinske 
og helsefaglige formålene med kjernejournal og RF , og at Helsedirektoratet i større grad enn 
NHN var innrettet for et dataansvar som forutsetter vesentlige medisin - og helsefaglige vurde-
ringer. Vi mener sammenhengen mellom Helsedirektoratets fag - og mynd ig hetsansvaret og da-
taansvar bør operasjonaliseres. Det er mulig å tenke seg en situasjon hvor Helsedirektoratet ut-
øver fag - og myndighetsrollen gjennom andre virkemidler enn dataansvaret, eksempelvis gjen-
nom økt bruk av normering, standardisering og regelverksutvikling. Vi har ikke holdepunkter for 
at dataansvaret bør flyttes, men ansvaret bør operasjonaliseres og konkretiseres gjennom å ty-
deliggjøre hvem som har endeling beslutningsmyndighet. 
Dagens databehandleravtale bør gjennomgås og tilpasses den avklarte styringsmodellen. For-
hold som lig ger utenfor databehandleravtalens naturlige virkeområde, herunder prioritering, 
kravforvaltning, endringsprosesser, leverandøroppfølging og eskalering, bør reguleres i en egen 
samarbeids - , tjeneste - eller styringsavtale. 
Den nye m odellen må også sikre at ansvar, beslutningsmyndighet, kompetanse, finansiering og 
virkemidler henger sammen. Dette inkluderer en operasjonalisering av grensen mellom myndig-
hetsoppgaver og drifts - og forvaltningsoppgaver og eventuelle konsekvenser dersom modellen 
brytes . 
Forskjellig vekting av elemente ne i modellen vil kunne ha ulike konsekvenser:

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 63 
 • Dersom Helsedirektoratet gis større myndighet over utvikling og forvaltning, må det samti-
dig avklares om deler av NHNs ansvar skal endres, og hvordan konsekvensene for fremdrift, 
leveranser og operativt handlingsrom skal håndteres. 
• En styrking av Helsedirektoratets rolle kan gi bedre sammenheng mellom fag - og myndig-
hetsansvaret , dataansvaret, faglig normering og juridiske vurderinger. Samtidig vil større in-
volvering i operative beslutninger kunne føre til lengre beslutningsprosesser og duplisering 
av kompetanse dersom rolleendringen ikke følges av tilstrekkelig kapasitet, teknologisk 
kompetanse og tydelige avgrensninger. Merk at det ikke er utelukkende negativt med 
lengre beslutningsprosesser da det kan bidra til at virksomhetenes behov i større grad er 
synliggjort. 
• Tilsvarende kan et stort operativt handlingsrom for NHN gi tydeligere leveranseansvar og 
raskere gjennomføring, men samtidig kunne begrense Helsedirektoratets mulighet til å iva-
reta fag - og myndighetsansvaret . Å prioritere raskere gjennomføring er ikke utelukkende 
positivt da det kan bidra til at overordnete behov ikke ivaretas godt nok. Styringsmodellen 
må derfor balansere hensynet til pasientsikkerhet, personvern, faglig forankring, gjennom-
føringsevne og tydelig ansvarliggjøring. 
6.2 Samarbeidet mellom medisin, helsefag og teknologi styrkes 
Som beskrevet i kapittel 5 , er det vanskelig å opprettholde et tydelig skille mellom medisinske og 
helsefaglige beslutninger og tekniske beslutninger i verdikjeden for digital samhandling på lege-
middelområdet . Tekniske valg kan påvirke kliniske arbeidsprosesser, informasjonsgrunnlag og pa-
sientsikkerhet, mens medisinske, helsefaglige og juridiske føringer må omsettes til funksjonalitet, 
krav og tekniske løsninger. Det er derfor behov for å integrere medisinske, helsefaglige, juridiske, 
tekniske og operative vurderinger tettere i utviklingen og forvaltningen av verdikjeden . 
Helsedirektoratet og NHN bør etablere faste og forpliktende arbeidsprosesser for saker som be-
rører begge virksomhetenes ansvarsområder. Relevant kompetanse bør involveres tidlig, slik at 
medisin - og helsefaglige behov og juridiske rammer avklares før tekniske løsninger utformes. Til-
svarende må teknisk gjennomførbarhet, ressursbehov og konsekvenser for sektoren inngå når 
faglige krav og prioriteringer fastsettes. 
Helsedirektoratet har, og bør ha , ansvar for å beskrive strategisk retning, prioritere sektorens 
samlede behov og hvilke resultater som skal oppnås. Dette omfatter å fastsette faglige og juri-
diske rammer, avklare problemstillinger på tvers av helse - og omsorgstjenesten , følge opp data-
ansvaret og sikre at utviklingen understøtter pasientsikkerhet, personvern og nasjonale mål. Di-
rektoratet bør samtidig unngå å detaljstyre tekniske løsningsvalg som ligger innenfor NHNs drift - 
og forvaltningsansvar. 
NHN bør ha ansvar for å operasjonalisere den fastsatte retningen og behovene gjennom utvik-
ling, drift og forvaltning av løsningene. Dette innebærer å vurdere teknisk gjennomførbarhet, 
utforme og videreutvikle løsningene, følge opp leverandører og sikre fre mdrift og stabile lever-
anser. NHN må samtidig involvere Helsedirektoratet når tekniske eller operative beslutninger 
kan påvirke faglig forsvarlighet, behovsivaretakelse, behandling av personopplysninger eller 
sentrale arbeidsprosesser i helse - og omsorgstjenesten. Dette følger av Helsedirektoratets data-
ansvar. NHN bør samtidig unngå at tekniske løsningsvalg detaljstyrer medisinske og helsefaglige 
arbeidsprosesser.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 64 
 Denne rollefordelingen innebærer ikke at Helsedirektoratet alene skal definere løsningene, eller 
at NHN skal ha en rent utførende rolle. NHNs tekniske, operative , medisinske og helsefaglige 
kompetanse er nødvendig for å vurdere hvordan sektorens behov kan realiseres, og hvilke kon-
sekvenser ulike alternativer vil få. Helsedirektoratets kompetanse må på sin side involveres tidlig 
nok til å påvirke utviklingen, og ikke først ett er at sentrale tekniske valg er gjort. Det er viktig at 
medisinske og helsefaglige behov ligger til grunn for den teknologiske utviklingen. 
Virksomhetenes ulike arbeidsformer må også ses i sammenheng. NHNs produktorienterte utvik-
ling krever raske og løpende avklaringer. Helsedirektoratets beslutninger krever ofte bredere in-
volvering og grundig faglig og juridisk forankring. Helsedirektoratet bør derfor tilpasse relevante 
beslutningsprosesser til utviklingstakten i NHN, blant annet gjennom tydelige prioriteringer, av-
klarte beslutningsnivåer og frister for faglige og juridiske vurderinger. Samtidi g må behovet for 
fremdrift ikke føre til at sektorens samlete behov ikke ivaretas, herunder at vesentlige konsekven-
ser for gevinstrealisering, pasientsikkerhet, personvern eller kliniske arbeidsprosesser blir util-
strekkelig vurdert. 
For saker som berører begge virksomhetenes ansvarsområder, bør Helsedirektoratet og NHN ut-
arbeide et samlet beslutningsgrunnlag. Beslutningsgrunnlaget bør beskrive behovet som skal lø-
ses, faglige og juridiske rammer, tekniske alternativer, konsekvenser for sektoren, ressursbehov 
og betydning for pasientsikkerheten. Helsevirksomhetene har samtidig et selvstendig medisinsk 
og helsefaglig ansvar for tjenestene de yter. Helsedirektoratet og NHN må derfor sikre reell invol-
vering av relevante kliniske miljøer og ta hensyn til deres ansvar, arbeidsprosesser og rammebe-
tingelser, slik at krav og beslutninger er medisin - og helsefaglig forsvarlige, anvendelige og realis-
tiske å gjennomføre i klinisk praksis. Dette kan redusere parallelle vurderinger, omkamper og for-
sinkelser. 
Tiltaket innebærer ikke at alle beslutninger skal treffes i fellesskap. Helsedirektoratet og NHN må 
kunne treffe beslutninger innenfor sine respektive ansvarsområder. Den endelige beslutnings-
myndigheten i saker som berører begge virksomhetene må følge styrings - og beslutningsmodel-
len som er beskrevet i kapittel 6.1 . Dette vil igjen kreve mer aktiv styring fra departementets side. 
Et tettere og mer strukturert samarbeid mellom medisin, helsefag og teknologi vil kunne styrke 
kvaliteten i beslutningene og bidra til raskere gjennomføring av nødvendige forbedringer. Det vil 
også gi helsevirksomheter og leverandører større forutsigbarhet om hvilke behov som skal løses, 
hvilke rammer som gjeld er, og hvordan endringer i e - resept skal prioriteres og gjennomføres. 
6.3 Helsedirektoratet og NHN må ha tilstrekkelige virkemidler for å 
ivareta sine oppgaver 
Ansvars - og beslutningsmodellen i kapittel 6.1 må understøttes av virkemidler som gjør Helsedi-
rektoratet og NHN i stand til å ivareta sine ansvarsområder . Ansvar uten tilstrekkelig myndighet, 
kompetanse, kapasitet, finansiering og tilgang til informasjon vil svekke både gjennomføringsev-
nen og ansvarliggjøringen . 
Skal Helsedirektoratet ha ansvar for strategisk retning, faglig normering, juridiske rammer og be-
slutninger som følger av dataansvaret, må direktoratet kunne gi tydelige og tidsriktige avklaringer. 
Det forutsetter tilstrekkelig medisinsk, helsefaglig, juridisk og teknologisk kompetanse og kapasi-
tet.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 65 
 Direktoratet må samtidig ha tilgang til relevante risikovurderinger, hendelsesdata, styringsinfor-
masjon og beslutningsgrunnlag om personvern , pasientsikkerhet og vesentlige endringer . Rett til 
informasjon og innsyn bør reguleres tydelig i styrings - og avtaleverket. 
Det må avklares hvilke juridiske og styringsmessige virkemidler som er nødvendige, og hvilken 
virkning Helsedirektoratets beslutninger skal ha overfor NHN og aktørene i sektoren. Virkemid-
lene kan omfatte bindende krav, krav om dokumentasjon og retting , samt oppfølging innen fast-
satte frister. Dersom direktoratet også gis sanksjonsmuligheter, skjerpes aktørenes plikt til etter-
levelse og direktoratets ansvar for forholdsmessig, forutsigbar og faglig forsvarlig myndighetsut-
øvelse. Klageadgang, rettssikkerh et og grensen mot et eventuelt tilsynsmyndighets mandat må 
derfor avklares. 
Nye oppgaver og virkemidler må følges av finansiering og ressurser. Samtidig må finansierings-
modellen sikre at NHN kan utvikle, drifte og forvalte løsningene innenfor de fastsatte rammene. 
Større myndighet og sanksjonsmuligheter kan gi bedre sammenheng mellom dataansvar, faglig 
normering og faktisk etterlevelse. Det kan også bidra til raskere korrigering av avvik og ha en 
preventiv effekt. Samtidig kan sterkere styring gi lengre beslutningsp rosesser, duplisering av kom-
petanse og mindre operativt handlingsrom for NHN. Dersom sanksjoner påvirker drift eller leve-
ranser, kan konsekvensene også ramme helsevirksomhetene og pasientene. Virkemidlene må 
derfor være graderte og forholdsmessige, og utfo rmes slik at nødvendige tjenester ikke settes i 
fare. 
NHN må fortsatt ha myndighet og finansiering som svarer til leveranse - og forvaltningsansvaret. 
Dersom sentrale prioriteringer eller operative beslutninger flyttes til Helsedirektoratet , må NHNs 
ansvar , handlingsrom og leveranseforventninger justeres tilsvarende. 
Formålet er å sikre sammenheng mellom ansvar, myndighet og gjennomføringsevne. Virkemidler, 
eventuelle sanksjoner, kompetanse og finansiering bør derfor utformes etter at ansvars - og 
beslutningsmyndigheten er avklart. 
6.4 Det e tablere s et helhetlig tilsyn med verdikjeden 
Som beskrevet i kapittel 5.1.4 er dagens tilsyn i hovedsak rettet mot helsevirksomhetene som 
yter helsehjelp og bruker de digitale løsningene. Helsetilsynet kan undersøke om helsevirksom-
hetene ivaretar kravene til forsvarlighet, men dagens tilsynsordning gir begrensede muligheter til 
å følge systemrelaterte feil på tvers av verdikjeden . Dette kan gjøre det krevende å følge en feil 
fra virksomheten der feilen oppdages til systemet eller aktøren der årsaken ligger. 
Det bør derfor utredes hvordan et tydeligere og mer helhetlig nasjonalt tilsynsansvar for verdi-
kjeden kan etableres. Utredningen bør omfatte om ansvaret kan legges til en eksisterende myn-
dighet, eller om det er behov for et eget tilsyn. Formålet bør være å styrke muligheten til å un-
dersøke alvorlige og systematiske feil gjennom hele hendelsesforløpet og verdikjeden , også når 
årsaken kan ligge hos en annen aktør enn virksomheten der feilen først blir oppdaget. 
Den overordnede vurderingen er at tilsynsansvaret bør legges til Helsetilsynet, som allerede fører 
tilsyn med forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet i helse - og omsorgstjenesten. Dette bør like-
vel vurderes nærmere opp mot alternative organiseringer. E n eventuell utvidelse av

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 66 
 Helsetilsynets mandat vil kreve et tydelig rettslig grunnlag og tilstrekkelig juridisk, medisinsk, hel-
sefaglig og teknologisk kompetanse, kapasitet og tilgang til informasjon. 
Et eventuelt tilsynsmandat bør omfatte kontroll med at helsevirksomheter, NHN og systemleve-
randører følger relevante tekniske, funksjonelle og regulatoriske krav. Det bør også utredes om 
mandatet skal omfatte risikostyring, testing, endringshåndtering, varsling av berørte virksomhe-
ter og oppfølging av alvorli ge eller systematiske feil. 
Tilsynsmyndigheten bør, innenfor et nærmere avklart mandat, kunne innhente nødvendig doku-
mentasjon og følge en sak videre dersom undersøkelsen tyder på at årsaken kan ligge i et leve-
randørsystem, en nasjonal løsning eller samhandlingen mellom flere systeme r. Dette kan gjøre 
det mulig å vurdere om tilsvarende feil kan forekomme hos andre virksomheter, om berørte ak-
tører er tilstrekkelig informert, og om nødvendige rettinger er gjennomført. 
Det bør utredes hvilke graderte virkemidler tilsynet skal ha ved manglende etterlevelse. Aktuelle 
virkemidler kan være krav om dokumentasjon, pålegg om retting og oppfølging innen fastsatte 
frister. Det bør også vurderes om tilsynet skal kunne ilegge tvang smulkt dersom pålegg ikke et-
terkommes. Slike virkemidler kan bidra til at avdekkede avvik blir korrigert og kan ha en preventiv 
effekt. 
Utestengelse av et system fra e - resept kan få betydelige konsekvenser for helsevirksomhetene 
som bruker systemet, og bør være et siste virkemiddel. Det er derfor behov for reaksjoner som 
kan sikre retting og etterlevelse uten at nødvendige tjenester blir utilgjengelige. 
Tiltaket bør ses i sammenheng med etableringen av et nasjonalt rammeverk for avviksinnmelding 
og oppfølging. Det må være tydelig hvor systemrelaterte avvik skal meldes, hvordan hendelser 
skal sammenstilles, og hvilke saker som skal følges opp av forvalter, dataansvarlig eller tilsyns-
myndighet. 
Et helhetlig tilsyn vil ikke alene øke pasientsikkerheten og kan heller ikke erstatte aktørenes an-
svar for intern kontroll, risikostyring, kravforvaltning og feilretting. Et tydelig kontrollregime kan 
likevel bidra til at systematiske svakheter avdekkes, a t årsaker identifiseres på riktig nivå, og at 
avdekkede avvik blir rettet hos aktøren som har mulighet til å korrigere feilen. Muligheten for 
pålegg om retting og eventuelt tvangsmulkt kan også ha en preventiv effekt. 
Tiltaket bør samordnes med pågående arbeid med regulering og tilsyn på e - helseområdet. Sam-
tidig må det være tydelig hvilken myndighet som kan følge opp alvorlige og systematiske feil i 
dagens verdikjede for digital samhandling på legemiddelområdet frem til eventuelle nye tilsyns-
ordninger er etablert. 
6.5 Alle aktører i samhandlingskjeden får tilgang til samme oppda-
terte informasjonsgrunnlag 
Som beskrevet i kapittel 5.2 , har ikke alle aktørene i e - resept tilgang til informasjonen de trenger 
for å håndtere legemidler på en trygg og effektiv måte. Dette gjelder særlig farmasøyter i apotek, 
men også sykepleiere og annet helsepersonell med ansvar for legemiddelhåndtering i kommu-
nale tjenester.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 67 
 Farmasøyter i apotek kontrollerer resepter og skal sikre forsvarlig utlevering, men må i hovedsak 
basere vurderingene på resept opplysninger i RF , informasjon fra pasienten og eventuell kontakt 
med forskriver. Reseptene gir ikke nødvendigvis et entydig bilde av hvilke legemidler pasienten 
faktisk skal bruke. Farmasøytene kan derfor ha behov for ytterligere informasjon for å avklare 
blant annet mulige dobbeltforskrivninger, doseendringer og motstridende opplysninger. 
Farmasøyter i apotek bør få rollebasert tilgang til relevante opplysninger i Kjernejournal og etter 
hvert PLL. Tilgangen bør kunne begrenses til informasjon som er nødvendig for farmasøytisk kon-
troll, forsvarlig utlevering og vurdering av om saken må avklares med forskriver. Dette vil kunne 
gi et bedre beslutningsgrunnlag, særlig utenfor forskrivernes ordinære åpningstid og ved multi-
d ose, der farmasøytene ofte må sammenstille opplysninger fra flere kilder. 
Kjernejournal bør ikke betraktes som en selvstendig fasit. Opplysningene kommer fra flere kilder 
og kan være ufullstendige eller ulikt oppdatert. På lengre sikt bør PLL være det felles og oppda-
terte informasjonsgrunnlaget for legemiddelbehandlingen, mens Kjernejournal kan gi tilgang til 
denne informasjonen på tvers av virksomheter og behandlingsnivåer. 
Tilgang til flere opplysninger innebærer ikke at farmasøyter eller sykepleiere skal overta forskri-
verens behandlingsansvar. Formålet er å gi helsepersonell bedre forutsetninger for å oppdage 
feil, gjennomføre nødvendige kontroller og vurdere behovet for ko ntakt med forskriver. En even-
tuell utvidelse av deres myndighet til å korrigere resepter eller oppdatere PLL må reguleres sær-
skilt. 
Det er ikke nødvendig med en endring av kjernejournalforskriften for at farmasøyter skal få til-
gang til kjernejournal. Men per i dag må de ha samtykke for hvert oppslag. Dette er det en høring 
om endring på nå. Etter vår vurdering bør t iltaket bør i første omgang avgrenses til rollebasert 
lesetilgang. Dette kan gi aktørene et bedre informasjonsgrunnlag uten å endre den grunnleg-
gende ansvarsfordelingen i legemiddelbehandlingen. 
6.6 Graden av samtidighet i (e - )multidoseprosessen økes 
Som beskrevet i kapittel 5.2.3 er risikoen i multidose - og e - multidoseprosessen i stor grad knyttet 
til manglende samsvar mellom informasjonskilder, forsinkelser i informasjonsflyten og utilstrek-
kelig samstemming av legemiddelinformasjon. Risikoen oppstår når ulike aktører legger ulike opp-
lysninger til grunn for legemiddelbehandlingen, eller når endringer ikke blir registrert og gjort 
tilgjengelige for alle involverte parter samtidig. 
For å redusere denne risikoen bør graden av samtidighet i multidoseprosessen økes. Med samti-
dighet menes at fastlege, apotek og kommunale helse - og omsorgstjenester arbeider ut fra 
samme oppdaterte legemiddelinformasjon, og at endringer i behandlingen gjør es tilgjengelige for 
alle relevante aktører uten unødige forsinkelser. Dette vil redusere risikoen for at multidosepak-
king baseres på utdaterte eller ufullstendige opplysninger, og bidra til at multidosegrunnlaget i 
større grad reflekterer pasientens fakti ske legemiddelbehandling. Samtidig kan det redusere be-
hovet for manuelle kontrollmekanismer og kompensatoriske arbeidsprosesser, og dermed bidra 
til bedre datakvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og økt pasientsikkerhet. 
Tiltaket innebærer også å redusere antallet informasjonskilder, manuelle overføringspunkter og 
lokale arbeidskopier som inngår i multidoseprosessen. Jo flere steder informasjon registreres, 
oppdateres og vedlikeholdes, desto større er risikoen for avvik me llom systemer og aktører. En

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 68 
 mer synkron og helhetlig informasjonsflyt vil derfor redusere sannsynligheten for feil og samtidig 
begrense konsekvensene dersom feil oppstår. 
6.7 S trukturering av informasjon om legemiddelbehandling bør stan-
dardiseres 
For å redusere risikoen e knyttet til ulik strukturering av legemiddelinformasjon bør informasjon 
om legemiddelbehandling standardiseres og valideres mer konsekvent gjennom hele e - resept . 
Risiko ene beskrevet i kapittel 5.2.6 viser at feil og uoverensstemmelser i dag i stor grad oppdages 
sent i prosessen, og at kvalitetssikringen er avhengig av manuelle kontroller hos de enkelte aktø-
r ene . Dette øker risikoen for at feil videreføres mellom systemer og først avdekkes når legemidlet 
forskrives, utleveres eller administreres. 
Informasjon om blant annet dosering, administreringstidspunkt, legemiddelendringer og sepone-
ring bør registreres og utveksles etter felles prinsipper og standarder. Økt bruk av strukturerte 
data, felles kodeverk og semantiske standarder vil bidra til at in formasjon tolkes og behandles likt 
på tvers av systemer og virksomheter. Samtidig bør automatiserte valideringsmekanismer tas i 
bruk for å identifisere feil og mangler nærmest mulig kilden, slik at avvik fanges opp før de vide-
reføres i verdikjeden. 
Videre bør overgangen til felles informasjonsmodeller og moderne standarder prioriteres for å 
redusere behovet for parallelle strukturer og arbeidsprosesser. Så lenge ulike representasjoner 
av legemiddelinformasjon eksisterer side om side, vil risikoen for ulik tolkning, informasjonstap 
og mangelfull informasjonsutveksling vedvare. 
Tiltaket vil bidra til å styrke datakvaliteten, redusere avhengigheten av manuelle kontroller og 
sikre større konsistens i legemiddelinformasjonen gjennom hele samhandlingskjeden. Dette vil 
redusere sannsynligheten for at feil videreføres mellom aktører og systemer, og dermed bidra til 
tryggere legemiddelbehandling og redusert risiko for pasientsikkerhetshendelser. 
6.8 Arkitekturen til Reseptformidleren moderniseres 
Flere av risikoene beskrevet i kapittel 5.2.4 har sammenheng med at RF sin arkitektur i stor grad 
reflekterer teknologistandardene fra da systemet ble utviklet på slutten av 2000 - tallet. Løsningen 
baserer seg på eldre integrasjonsprinsipper og meldingsutveksling fremfor moderne, skybaserte 
API - er, noe som gjør det krevende å und erstøtte samtidighet og mer komplekse samhandlings-
behov enn det systemet opprinnelig var bygget for. 
NHN arbeider allerede med å modernisere arkitekturen for å møte krav til smidighet, datadeling 
og sikkerhet. Dette arbeidet bør prioriteres, siden det retter seg mot den strukturelle årsaken til 
flere av utfordringene beskrevet i kapittel 5.2 , fremfor kun å håndtere konsekvensene av dem. 
En modernisert arkitektur vil ikke i seg selv løse utfordringer knyttet til kravstilling, datakvalitet 
eller organisatorisk ansvarsfordeling. Frem til moderniseringen er gjennomført, vil det fortsatt 
være behov for tiltak som styrket dataintegritet og bedr e kravstilling overfor leverandører for å 
begrense konsekvensene av dagens begrensninger.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 69 
 6.9 Det etableres et felles nasjonalt rammeverk for avviksinnmelding 
og - håndtering 
Det bør etableres et felles nasjonalt rammeverk som fastsetter hvordan avvik skal meldes, vurde-
res, følges opp og kommuniseres videre i verdi kjeden. Rammeverket bør inkludere tydelige eska-
leringsrutiner, slik at avvik som kan ha en systemisk årsak, løftes til riktig nivå og ikke blir stående 
som isolerte lokale hendelser. Det bør legges til rette for at farmasøyter, sykepleiere og annet 
helsepersonell som avdekker feil i det daglige arbeidet, har en klar vei for å melde fra dersom 
feilen kan ha betydning utover den enkelte situasjonen. 
Det anbefales også å etablere en felles metodikk for klassifisering og analyse av avvik, slik at de 
vurderes etter sammenlignbare kriterier på tvers av virksomheter. Dette vil gjøre det mulig å 
identifisere mønstre og sammenhenger som ellers kan forbli skjult når avvik behandles lokalt. 
Videre bør det etableres mekanismer for systematisk erfaringsdeling og tilbakemelding mellom 
aktørene i verdikjeden, slik at læring fra hendelser kommer hele sektoren til gode og ikke blir 
værende hos den enkelte virksomhet. 
Rammeverket bør også tydeliggjøre ansvar og roller for sammenstilling, analyse og oppfølging av 
avvik som berører flere aktører i verdikjeden, slik at informasjonen omsettes til læring og forbed-
ringstiltak. Tiltaket erstatter ikke virksomhetenes eget ansvar for å håndtere avvik internt, og er 
ikke ment å pålegge én bestemt virksomhet ansvaret for alle typer avvik i kjeden. Formålet er å 
sikre at avvik som kan ha betydning på tvers av aktører, faktisk blir fan get opp, sammenstilt og 
fulgt opp, slik at systematiske svakheter kan avdekkes og korrigeres tidligere enn i dag. 
6.10 Det u tvikle s en nasjonal beredskapsplan med standardiserte og 
innøvde reserveprosesser 
peker på at helsetjenesten i økende grad forutsetter at digital informasjon er tilgjengelig, og at 
det gir en økt sårbarhet når nasjonale komponenter og elektronisk ID inngår som f orutsetning for 
tilgang til løsningene. Ved bortfall må helsepersonell likevel kunne falle tilbake på manuelle løs-
ninger, som telefon eller papirresept, for å sikre at pasienter med akutt behov for legemidler ikke 
blir stående uten behandling. 
Konsekvensene av bortfall vurderes som avhengige av varighet og omfang. Kortvarig nedetid kan 
håndteres med økt arbeidsbelastning,

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 70 
 Det bør derfor utvikles en nasjonal beredskapsplan som standardiserer hvilke reserveprosesser 
aktørene skal følge ved bortfall av kritiske systemer, herunder hvordan legemiddelinformasjon 
skal håndteres manuelt inntil normal drift er gjenopprettet. Planen bør dekke både forskrivning, 
utlevering og administrering, slik at reserveløsningene henger sammen på tvers av leddene i le-
gemiddelkjeden, fremfor at hver virksomhet utvikler egne, uavhengige rutiner. Planen bør også 
sikre at reserveprosessene faktisk tren es og er kjent blant helsepersonell . 
Videre bør planen avklare ansvar, eskalering og informasjonsdeling ved systemutfall, slik at re-
sponstiden ikke blir unødvendig lang når flere aktører er involvert i håndteringen av samme hen-
delse. Flere respondenter mener at ett koblet på tvers av 
aktørene at den ikke bør overlates til den enkelte virksomhet alene, men løftes til et nasjonalt 
ansvar. 
Tiltaket erstatter ikke den enkelte virksomhets ansvar for egen beredskap og internkontroll, og 
det er heller ikke ment å regulere teknisk redundans eller oppetid i de underliggende systemene. 
Formålet er å sikre at reserveprosessene som allerede finnes lo kalt er samordnet, faktisk innøvd 
og kjent på tvers av virksomhetene, slik at pasientsikkerheten ivaretas også når digitale løsninger 
er utilgjengelige. 
6.11 Helsedirektoratet bør sørge for at opplæringsmateriale og prose-
dyrer er klarspråklige og oppdaterte 
Ifølge respondentene, se kapittel 4.4.2 , er mangelfull opplæring og begrenset kommunikasjon om 
mål, roller og forventninger sentrale årsaker til at helsepersonell i samhandlingskjeden ikke for-
står sammenhengen i konseptet eller egen rolle. Vår analyse i kapittel 5.4.2 viser at dette er en 
risiko fordi helsepersonellet da ikke nødvendigvis forstår hvordan egne handlinger, eller mangel 
på handling, påvirker neste ledd i kjeden. 
Helsedirektoratet bør sørge for at opplæringsmateriale og prosedyrer knyttet til e - resept , PLL og 
multidose er klarspråklige, oppdaterte og forklarer hvordan den enkeltes oppgaver , inkludert 
systemleverandørene, påvirker datakvalitet, informasjonsflyt og pasientsikkerhet i etterfølgende 
ledd. Dette omfatter både innholdet i materialet og at det revideres når løsninger, roller eller 
arbeidsprosesser endres. 
Tiltaket erstatter ikke behovet for tydeligere ansvarsfordeling eller bedre støtte til dialog mellom 
institusjoner, men kan bidra til at helsepersonell forstår egen rolle bedre.

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 71 
 7 Referanser 
A2 og Safetec. (2025). Læringsrapport. Doseringsfeil i e - reseptkjeden. 
Helse - og omsorgsdepartementet. (2024a). Hovedinstruks for Helsedirektoratet. 
Helse - og omsorgsdepartmentet. (2024b). Nasjonal helse - og samhandlingsplan 2024 – 2027: 
Kortere ventetider og en felles helsetjeneste. 
Helsedirektoratet. (2023). Plan for digitalisering på legemiddelområdet. 
Helsedirektoratet. (2025). Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse - og 
omsorgssektoren versjon 7.0. 
Helsedirektoratet. (2026). Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk. 
NHN. (2025). Tilbakemelding på læringsrapport «Doseringsfeil i e - reseptkjeden».

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 72 
 Vedlegg

Risikoanalyse av pasientsikkerhet i digital samhandling 
gjennom Reseptformidleren 
 
Vista Analyse | 2026/49 73 
 A Oversikt over intervjuobjekter 
Tabellen under viser hvilke organisasjoner/aktører som er intervjuet . 
Tabell A . 1 Organisasjoner representert i intervju 
Organisasjoner Del av aktørbildet 
Sykepleierforbundet Administrering 
Bergen kommune Kommunehelsetjenesten 
Bodø kommune Kommunehelsetjenesten 
Kommunesektorens organisasjon (KS) Kommunehelsetjenesten 
Rana kommune Kommunehelsetjenesten 
Trondheim kommune Kommunehelsetjenesten 
Helse Midt RHF Regionalt helseforetak 
Helse Nord RHF Regionalt helseforetak 
Helse Sør - Øst RHF Regionalt helseforetak 
Helse Vest RHF Regionalt helseforetak 
Legeforeningen Rekvirent 
Tannlegeforeningen Rekvirent 
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) F aglig premissleverandør 
Helsedirektoratet F ag - og myndighetsansvar , inkl. dataan-
svar 
Helsetilsynet Tilsynsmyndighet 
Norsk helsenett SF (NHN) Drifts - og forvaltningsansvar. Databe-
handler 
Haraldsplass diakonale sykehus Spesialisthelsetjenesten 
Haukeland universitetssjukehus Spesialisthelsetjenesten 
Helse Møre og Romsdal Spesialisthelsetjenesten 
Oslo Universitetssykehus Spesialisthelsetjenesten 
St. Olavs hospital HF Spesialisthelsetjenesten 
Vestre Viken Spesialisthels e tjenesten 
Tieto AS Systemleverandør 
Apotekerforeningen 
Utleverer 
Norsk Farmaceutisk forening Utleverer