Opplæringskurs i KVIRK

Opplæringskurs i KVIRK - dag 1

Category	Lectures
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Author(s)	n/a
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

www.vista	-analyse.no	
Opplæringskurs i KVIRK	
Gardermoen mandag den 28. og 29. januar 2013
Simen Pedersen og 	Nic	Heldal

Dagsorden 	–	dag 1	
12:30	-13:00	Samfunnsøkonomiske 	analyser 	–	en kort gjennomgang	
13:00	-13:30	Metodikk 	for vurdering av mindre tiltak 	
13:30	-13:40	Kaffepause 10 minutter	
13:40	-14:40	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy 	del 1 	
14:40 	-15:00	Kaffepause 20 minutter	
15:00	-15:50	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy del 2 	
15:50	-16:00	Kaffepause 10 minutter	
16:00	-17:00	Individuell 	oppgave 1 	-Et eksempel 	
17:00	-17:10	Kaffepause 10 minutter	
17:10	-18:00	Gjennomgang 	av 	enkel 	individuell oppgave 	-et eksempel

Dagsorden 	–	dag 1	
12:30	-13:00	Samfunnsøkonomiske 	analyser 	-en kort gjennomgang	
13:00	-13:30	Metodikk 	for vurdering av mindre tiltak 	
13:30	-13:40	Kaffepause 10 minutter	
13:40	-14:40	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy 	del 1 	
14:40 	-15:00	Kaffepause 20 minutter	
15:00	-15:50	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy del 2 	
15:50	-16:00	Kaffepause 10 minutter	
16:00	-17:00	Individuell 	oppgave 1 	-Et eksempel 	
17:00	-17:10	Kaffepause 10 minutter	
17:10	-18:00	Gjennomgang 	av e	nkel 	individuell oppgave 	-et eksempel

Samfunnsøkonomiske 	analyser 	-kort 	gjennomgang 	
	Underlag for beslutninger 	om investeringer og valg mellom alternative løsninger	
	Sammenstiller og avveier konsekvenser for 	samfunnet som helhet	
	Avveiningen forenkles ved å uttrykke noen konsekvensene i 	felles målestokk	
(penger)	
	Analysen inkluderer 	alle relevante og vesentlige virkninger	, også de som ikke lar 	
seg 	prissette	
	Hovedelementer
	Alternativer	
	Konsekvenser	
	Avveining mellom konsekvenser	
	Presentasjon	
	Fordeling og ringvirkninger

Alternativer
	Referansealternativet
	Nødvendig som 
sammenligningsgrunnlag	
	Viser fremtidig situasjon uten 
tiltaket (ikke nødvendigvis lik 
dagens situasjon)	
	Prosjektalternativet
	Fremtidig situasjon med tiltaket	
	Ett eller flere alternativer

Konsekvenser	
	Prissatte
	Nytte	
	Kostnader	
	Omregnes til felles tidspunkt 
(nåverdi)	
	Netto nåverdi eller NNB	
	Ikke	-prissatte	
	Konsekvenser som er vanskelige å 
prissette	
	Like viktige som de prissatte

Noen sentrale begreper	
Begreper	Kort beskrivelse	
Alternativkostnad og 
markedspris	
Det grunnleggende prinsippet for prissetting i samfunnsøkonomiske analyser er at en ressurs skal 
verdsettes ut fra verdien i beste alternative anvendelse (alternativkostnaden). For	varer og tjenester 	
som omsettes i et marked, vil markedsprisen uttrykke alternativkostnaden.	Dersom markedspriser 	
ikke finnes (f.eks. miljøgoder) eller ikke reflekterer befolkningens betalingsvillighet må det beregnes 
kalkulasjonspriser.	
Samfunns	-vs	bedrifts	-	
økonomisk 	lønnsomhet	
Bedriftsøkonomisk	lønnsomhet viser lønnsomheten for en enkelt bedrift eller offentlig institusjon (for 	
eksempel Kystverket). 	I en bedriftsøkonomisk kalkyle benyttes utelukkende markedspriser for å 	
vurdere lønnsomhet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser lønnsomheten for samfunnet som helhet. I 
samfunnsøkonomiske analyser 	vil det i tillegg til markedspriser benyttes kalkulasjonspriser som 	
reflekterer betalingsvillighet for goder som ikke omsettes i markedet (for eksempel tid og miljø).	
Nåverdi	Nåverdi	er dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer. En kontantstrøm i dag vil normalt være mer 	
verdt enn en kontantstrøm i fremtiden fordi man taper alternativ avkastning og fordi det er større 
usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer. 	
Kalkulasjonsrente	Benyttes for å kunne sammenligne kostnader og effekter over tid, og skal gjenspeile hva det koster å 
binde opp kapital over lang tid.	
Analyseperiode	Med analyseperiode på tiltaket mener vi perioden som gevinster og kostnader skal beregnes for.	
Realprisjustering	Tid,	miljø og ulykkesrisiko verdsettes ut	fra betalingsvillighet. Betalingsvilligheten øker med økende 	
inntektsnivå. Verdien på disse elementene oppjusteres derfor med antatt fremtidig (real)inntektsvekst. 
I tråd med anbefalingene fra Hagen	-utvalget er det lagt inn en årlig realprisjustering på 1,4 prosent. 	
Skattefinansierings	-	
kostnad	
Prosjekter som finansiert over offentlige budsjetter har en 	skattefinansieringskostnad 	fordi de relative 	
prisene påvirkes og medfører et samfunnsøkonomisk 	tap.

Fordeling og ringvirkninger
	Fordelingsvirkninger av et 
prosjekt ligger utenfor rammene 
av en NKA. Siden 
beslutningstakerne ofte er 
opptatt av hvem som sitter igjen 
med kostnadene og nytten bør 
fordelingsvirkningene beskrives.	
	Sysselsettingsvirkninger får 
normalt ikke 	verdi, 	fordi det 	
forutsettes 	at arbeidskraften 	
alternativt vil 	brukes andre 	
steder i 	samfunnet. Lokale 	
ringvirkninger bør likevel 
beskrives.Figur	 I 	Fordeling av bruttonytte på ulike aktører	 	
 27,5 %
5,8 %4,1 %
66,1 %	
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %	
BioMar
Annet næringsliv i Myre
Fartøytrafikken som benytter seg av Myre
Landet for øvrig

Avveining og presentasjon
	Netto nåverdi avveies mot ikke	-prissatte konsekvenser	
	Avveiningen må være transparent	
	Presentasjonen må
	Synliggjøre alle viktige konsekvenser	
	Forenkle avveiningen for beslutningstaker	
	Gi beslutningstaker muligheter for å gjøre egne vurderinger

Den ideelle situasjon
Situasjon 1 	–	Ikke et system på hvilke tiltak 	
som iverksettes først	
Situasjon 2 	–	Tiltak med den høyeste 	
lønnsomhet prioriteres først	
	-150
-100
-50	
0
50
100
150
200	
Tiltak 1	Tiltak 2	Tiltak 3	Tiltak 4	Tiltak 5	Tiltak 6	Tiltak 7	Netto nytte -150
-100
-50	
0
50
100
150
200	
Tiltak 1	Tiltak 2	Tiltak 3	Tiltak 4	Tiltak 5	Tiltak 6	Tiltak 7	Netto nytte

Metodikk for mindre tiltak 	–	vår tilnærmingSmå 	effekter 	som er 	
vanskelige å verdsette	
Store 	effekter 	som er 	
vanskelige å verdsette
Store 	effekter 	som er 	
lette å verdsette	
Små 	effekter 	som er 	
lette å verdsette	
Vanskelige å verdsette (krever mye av data	-	
innsamling/kompliserte beregninger)	
Størrelse på 
nytteeffekten

Metodikk for mindre tiltak 	–	potensielle nytte	-	og 	
kostnadseffekter
	Litteraturstudier 	–	identifisere alle potensielle nytte	-og kostnadseffekter	
	Innspill fra KV 
	Cedric	
	M	øte på Gardermoen 1. oktober 2012	
	Vurdering av nytteeffektenes:
	Størrelse	
	Krav til datainnsamling	
	Kompleksitet knyttet til verdsetting	
	Vurdering av hva vi kan kreve av brukeren
	Hvor ressurskrevende er datainnsamlingen?	
	Hvor store krav kan vi stille til dere når det gjelder å sette seg inn i verktøyet?

Støtteproduktene skal bidra til riktig bruk av 
rammeverket, og gi oss innspill til å forbedre denne 
første versjonen

Etter kaffepausen på 10 minutter 	–	gjennomgang av 	
KVIRK..

Kystverkets modell for virkningsberegninger av 
mindre tiltak
	Excel	-rammeverk for å vurdere 	
samfunnsøkonomien av tiltak med en 
kostnadsramme på mellom 40 og 100 
millioner kroner	
	Kan brukes for å vurdere fiskerihavn	-	
og farledstiltak	
	Enkelt brukergrensesnitt med gode 
veiledningstekster	
	Kvaliteten på inndata bestemmer 
kvaliteten på utdata

Forutsetninger i rammeverket
	Følger Hagen	-utvalget NOU(2012:16)	
	4 prosent kalkulasjonsrente for de 
første 40 	årene, 3 	prosent 	de neste 35 	
årene og 	2 prosent etter 	det	
	1,4 	prosent 	reallønnsvekst	
	75 års analyseperiode som 
normalforutsetning	
	Fartøysprognoser fra Kystverket	
	Tids	-og distanseavhengige 	
fartøyskostnader fra TØI/SITMA 
(2011)

Innhold i arbeidsbokenArknr	Arknavn	Innhold	
Ark 1	Beskrivelse av rammeverket	Beskrivelse av rammeverk, stilkoder og arkene i rammeverket	
Ark 2	Prosjektark	Sammendragsrapport som viser hovedresultater	
Ark 3	Beregning - Nåverdi	Nåverdiberegninger	
Ark 4	Nyttige figurer	Nyttige figurer som kan benyttes i beslutningsunderlaget	
Ark 5	Beregningsforutsetinger	Kontrollpanel for justering av overordnede forutsetninger	
Ark 6	Inndata nytte - Fiskerihavn	Inndata til nytteberegning av fiskerihavntiltak	
Ark 7	Inndata nytte - Farled	Inndata til nytteberegning av farledstiltak	
Ark 8	Inndata - Kostnader	Inndata til kostnadsberegning	
Ark 9	Inndata - Ikke-prissatte	Vurdering av ikke-prissatte effekter Prosjekt	-	
ark	
Nyttige 
figurer	
Inndata 
nytte 	–	
Fiskeri	-	
havn	
Inndata 
nytte 	-	
Farled	
Inndata 	–	
Kostnader	
Inndata 	–	
Ikke	-	
prissatte	
Beregnings	-	
forutsetninger	
Beregning 	-	
nåverdi	
6 skjulte 	
beregnings	-og 	
inndataark	
Inndata	
Utdata

Minstekrav for å bruke KVIRK
	Forutsetninger for å kunne bruke rammeverket
	Forventet investeringskostnad av tiltaket	
	En formening om tiltaket vil utløse andre offentlige	-eller private investeringer	
	En liste med nytteeffekter som vil bli utløst av 	tiltaket	
Overordnet framgangsmåte:
	Steg 	1 	–	Fastsette 	beregningsforutsetninger	
	Steg 	2 	–	Oppgi inndata 	nytte	
	Steg 	3 	–	Oppgi forventede 	kostnadsanslag	
	Steg 	4 	–	Vurdere ikke	-prissatte 	effekter	
	Steg 	5 	–	Hente ut og tolke 	prosjektarket	og 	
nyttige 	figurerProsjekt	-	
ark	
Nyttige 
figurer	
Inndata 
nytte 	–	
Fiskeri	-	
havn	
Inndata 
nytte 	-	
Farled	
Inndata 	–	
Kostnader	
Inndata 	–	
Ikke	-	
prissatte	
Beregnings	-	
forutsetninger	
Beregning 	-	
nåverdi	
6 skjulte 	
beregnings	-og 	
inndataark	
Inndata	
Utdata

Prosjektarket	oppsummerer resultateneProsjektark
Prosjektets navn:
Hva er prosjektet?
Hva koster det for 
Kystverket?
Kommentarer til 
investeringskostnader
Planstatus:
Samfunnsøkonomiske 
prissatte kostnader 
versus prissatt nytte	
Nytteeffekter fiskerihavn	i mill. 2012-kroner	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere kaier	0,0	
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	0,0	
Nytteeffekter farled
Redusert ventetid for fartøyer	0,0	
Reduserte reisekostnader for eksisterende trafikk	0,0	
Reduserte drivstoffutgifter og CO2-utslipp ved mindre bølger	0,0	
Nye næringsarealer	0,0	
Samfunnsøkonomiske kostnader
Forventet investeringskostnad	0,0	
Vedlikeholdskostnad	0,0	
Reinvesteringskostnad	0,0	
Kostnad ved nye kaianlegg	0,0	
Kostnad ved nye lageranlegg	0,0	
Kostnad ved å realisere næringsarealet	0,0	
Skattefinansieringskostnad	0,0	
Netto samfunnsøkonomisk prissatt nytte	0,0	
Ikke-prissatte effekter	Vurdering av analytiker	
Verdi av endret ulykkesrisiko
Nyskapt og overført trafikk
Mer last per båt/større båter
Redusert drivstofforbruk ved mindre bølger
(Fiske) og akvakultur
Rekreasjon og friluftsliv/turisme
Kulturminner (kulturell arv)
Naturmiljø, inkl. marint biologisk mangfold
Forurensning
Landskap/estetiske tjenester	-	
NNB (Netto nytte per budsjettkrone)	Netto nytte i mill. 2012-	
kroner	Hovedalternativ	0,00	0,0	
Kalkulasjonsrente lik 3 prosent
Kalkulasjonsrente lik 5 prosent
Realinntektsvekst lik 0,4 prosent
Realinntektsvekst lik 2,4 prosent
Analyseperiode 40 år
Analyseperiode 100 år
Investeringskostnad - 25 prosent	
KVIRK 	november 2012	Investeringskostnad + 25 prosent
Tiltak nn i xx
Investeringkostnader mill. kroner før 2018 år. Vedlikehold- og reinvesteringskostnad mill. kroner ila. 75 år.	
Spesifisering av ikke-
prissatte effekter
Resultat av 
følsomhetsanalyse
Spesifisering av 
prissatte effekter (i 
millioner kroner)	
Hovedmål og delmål	
0,0	0,0	0,0	
0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK	november 2012	
Beregn
Nullstill

Prosjektarket	oppsummerer resultatene	
	Samfunnsøkonomisk prissatte 
kostnader versus nytte	
	Ikke	-prissatte effekter	
	Følsomhetsanalyse av sentrale 
forutsetninger91,4	
76,5	
-14,9	
-40,0
-20,0	
0,0
20,0
40,0
60,0
80,0
100,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk
kostnad
Samfunnsøkonomisk
nytte
Netto
samfunnsøkonomisk
nytte
KVIRK	november 2012

Bruk av rammeverket til å beregne tiltaksspesifikke 
usikkerheter
	Utgangspunkt: Forventningsrett anslag på nytte og kostnad	
	Handling: Endre én forutsetning	
	Analyse: Se prosjektarkene med og uten endring i sammenheng

Eksempel som viser at en tiltaksspesifikk usikkerhet 
har stor betydning
	I eksempelet under er det er usikkerhet om én bedrift i fiskerihavnen (som det 
vurderes å gjøre et tiltak i) vil få lavere sjøtransportkostnader:Steg FH-7b	Lavere sjøtransportkostnader som følge av større fartøyer i havnen
Effekt	Svar ja eller nei	
Kan du bekrefte at tiltaket(ene) vil bidra til lavere sjøkostnader som følge av at større fartøyer kan benytte seg av havnen?	Ja	
Omfang per år	Antall tonn per år	
Hvor mange tonn innsatsfaktor/ferdigvare per år får bedriften en kostnadsbesparelse på?	5 000	
Verdi	Kroner per tonn	
Hvor stor er kostnadsbesparelsen per tonn innsatsfaktor/ferdigvare som følge av tiltaket?	50	
Utdyping og utvidelse av innløp/havnebasseng bidrar til at havnen kan ta imot større fartøyer, som enkeltbedrifter kan tjene på. Ved å leie inn større fartøyer kan bedriften få en kostnadsreduksjon 
knyttet til at tilgang på innsatsfaktorene blir billigere, og dermed at kostnader knyttet til å frakte ferdigvaren til markedet blir lavere. Dette kan bidra til reduserte fraktkostnader til sjøs. 64,1	
69,7	
5,6	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK 	2013 65,0	
59,8	
-5,2	-10,0
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK 	2013

Prissatt nytte av fiskerihavntiltak
	Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere ligge	-og 	nød	kaier	
	Reduserte reisekostnader for trafikk til 	havnen	
	Redusert ventetid for 	fartøyer	
	Nye næringsarealer 	
	Økt produktivitet for 	enkeltbedrifter	
	Redusert 	ventetid ved inn	-/utlossing	
	Lavere 	sjøtransportkostnader som følge av større/bedre utnyttelse av fartøyer i havnen	
	Lavere 	sjø	-og landtransportkostnader som følge av nye lagerbygninger	
	Utvidelse 	av produksjonslokaler som 	forbedrer logistikk

Prissatt nytte av farledstiltak
	Redusert ventetid for 	fartøyer	
	Reduserte reisekostnader for 
eksisterende 	trafikk	
	Reduserte drivstoffutgifter og CO	2-utslipp 	
ved mindre 	bølger	
	Nye næringsarealer

Prissatte kostnader
	Kystverkets 	investeringskostnad	
	Kystverkets 	vedlikeholdskostnader	
	Kystverkets 
reinvesteringskostnader	
	Private eller offentlige investeringer 
som utløses av 	tiltaket	
	Skattefinansieringskostnad

Vurdering av ikke	-prissatte effekter	
	Verdi av endret 	ulykkesrisiko	
	Nyskapt og overført 	trafikk	
	Mer last per båt/større 	båter	
	Redusert drivstofforbruk ved mindre 	bølger	
	Fiske og 	akvakultur	
	Rekreasjon og 	friluftsliv/turisme	
	Kulturminner (kulturell arv	)	
	Naturmiljø, inkl. marint biologisk 	mangfold	
	Forurensing	
	Landskap/estetiske tjenesterKVIRK 	2013

Noen tips i arbeidet med samfunnsøkonomiske 
analyser
	Et tiltak som består av flere deltiltak kan fint deles opp (selv om hvert av 
deltiltakene koster mindre enn 40 millioner)	
	Nytten kan tilfalle enkeltaktører140 	
93 	
233 	
25 	
443 	468 	
-114 	
350 	
235 	
-200
-100	
0	
100
200
300
400
500	
Deltiltak 1 -	
Molo	
Deltiltak 2 -
Utdyping	
Totalt	
Samfunnsøkonomisk
kostnad
Samfunnsøkonomisk
nytte
Netto
samfunnsøkonomisk
nytte

Etter kaffepausen på 20 minutter 	-	bruk av 	
rammeverket i praksis…

Gjennomgang av KVIRK ark for ark

Gjennomgang av praktisk bruk 	–	et eksempel	
	Utmudring	i en fiskerihavn i Andøy kommune til 40 millioner kroner, ingen vedlikehold	-og 	
reinvesteringskostander i investeringens levetid.	
	Fartøystrafikken til havnen ila. 2012:	
	Nytteeffekter
	Redusert ventetid for større fartøyer som skal inn til havnen både ved lavvann og dårlig vær	
	Bulkskip, Kjemikalie	-og 	produkttankere	, Kjøle	-og fryseskip, Offshore 	supplyskip	, Oljetankere og 	
Stykkgodsskip slipper å vente	
	I dag opplever man at det er kritisk lavvann 10 prosent av tiden, fartøyene må i gjennomsnitt vente 1 
time	
	I dag opplever man at det er 	dårlig vær 5 	prosent av tiden, fartøyene må i gjennomsnitt vente 	4 timer	
	Realisering av 20 000 m2 næringsarealer, koster kommunen 5 millioner	
	En bedrift sparer 50 kroner per tonn mottatt innsatsfaktor siden den kan benytte seg av 
større fartøyer. Bedriften mottar 5 000 tonn innsatsfaktor per år.Norsk fartøykategori	Antall anløp ila. året	Gjennomsnittlig 
bruttotonnasje	
Andre servicefartøy	233	411	
Andre offshorefartøy
Bulkskip	1	3 092	
Fiskefartøy	5 232	248	
Gasstankere
Kjemikalie-/Produkttankere	15	2 284	
Kjøle-/fryseskip	26	3 075	
Kontainerskip
Offshore supplyskip	2	1 851	
Oljetankere	20	958	
Passasjerskip	924	199	
Roro lasteskip
Stykkgodsskip	426	1 698	
Ukjent fartøykategori	76	688	
Totalsum	6 955	358

Tolkning av resultatene 1	
Netto nytten >0
Tiltaket er 
samfunnsøkonomisk 
lønnsomt	
Konklusjonen er ikke 
robust for økning av 
kalkulasjonsrenten57,6	
69,7	
12,1	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK 	2013 35,5	
12,1	
-3,5	
-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Tolkning av resultatene 2	
Konklusjonen er ikke 
robust for økning av 
realinntektsvekst	
Konklusjonen er ikke 
robust for valg av 
analyseperiode-5,5	
12,1	
39,4	
-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,4 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013 -8,2	
12,1	
18,5	
-10,0
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0	
Analyseperiode	
40 år	
Analyseperiode	
75 år	
Analyseperiode	
100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Tolkning av resultatene 3	
Prosjektet er ikke 
samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis 
investeringskostnadene øker med 
25 prosent (fra 40 til 50 	mill	kr)	
80 prosent av bruttonytten kan 
tilskrives redusert ventetid.25,1	
12,1	
-0,9	
-5,0
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013 0
0	
4	
10	
56	
0,0	10,0	20,0	30,0	40,0	50,0	60,0	
Reduserte reisekostnader ved økt tilgang til flere nød- og	
liggekaier	
Reduserte reisekostnader for trafikk til havnen	
Nye næringsarealer	
Økt produktivitet for enkeltbedrifter	
Redusert ventetid for fartøyer	
Millioner kroner	KVIRK 	2013

Etter kaffepausen på 10 minutter 	-	oppgave…

Dagsorden 	–	dag 1	
12:30	-13:00	Samfunnsøkonomiske 	analyser 	-en kort gjennomgang	
13:00	-13:30	Metodikk 	for vurdering av mindre tiltak 	
13:30	-13:40	Kaffepause 10 minutter	
13:40	-14:40	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy 	del 1 	
14:40 	-15:00	Kaffepause 20 minutter	
15:00	-15:50	Gjennomgang 	av KVIRK som verktøy del 2 	
15:50	-16:00	Kaffepause 10 minutter	
16:00	-17:00	Individuell 	oppgave 1 	-et 	eksempel 	
17:00	-17:10	Kaffepause 10 minutter	
17:10	-18:00	Gjennomgang 	av e	nkel 	individuell oppgave 	-et eksempel

Individuell oppgave 1 	–	et enkelt eksempel	
	Sprengning av skjær i en farled 40 	millioner kroner, ingen vedlikehold	-og 	
reinvesteringskostander i investeringens levetid.	
	Fartøystrafikken i farleden ila. 2012:	
	To nytteeffekter:
	20 prosent av alle fartøypasseringer må i dag vente 30 minutter på motgående fartøyer, venteomfanget 
reduseres med 20 prosent	
	Farten i farleden kan økes fra 10 km/t til 30 km/t for alle fartøyerNorsk fartøykategori	Antall passeringer ila. 	
året (begge veier)	
Gjennomsnittlig 
bruttotonnasje	
Andre servicefartøy	100	1 000	
Andre offshorefartøy	100	1 000	
Bulkskip	100	1 000	
Fiskefartøy	2 000	500	
Gasstankere	100	1 000	
Kjemikalie-/Produkttankere	100	1 000	
Kjøle-/fryseskip	100	1 000	
Kontainerskip	100	1 000	
Offshore supplyskip	100	1 000	
Oljetankere	100	1 000	
Passasjerskip	3 000	500	
Roro lasteskip	100	1 000	
Stykkgodsskip	100	1 000	
Ukjent fartøykategori	100	1 000	
Totalsum	6 200	597

Etter kaffepausen på 10 minutter 	-	oppgave…

Gjennomgang av individuell oppgave 1	
Netto nytten >0
Tiltaket er 
samfunnsøkonomisk 
lønnsomt	
Konklusjonen er 
robust for økning av 
kalkulasjonsrenten52,0	
81,6	
29,6	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
Millioner kroner	
Samfunnsøkonomisk kostnad
Samfunnsøkonomisk nytte
Netto samfunnsøkonomisk nytte	
KVIRK 	2013 57,2	
29,6	
11,2	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0	
Kalkulasjonsrente	
lik 3 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 4 prosent	
Kalkulasjonsrente	
lik 5 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Gjennomgang av individuell oppgave 1	
Konklusjonen er 
robust for økning av 
realinntektsvekst	
Konklusjonen er 
robust for valg av 
analyseperiode8,7	
29,6	
62,2	
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0	
Realinntektsvekst	
lik 0,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 1,4 prosent	
Realinntektsvekst	
lik 2,4 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013 5,5	
29,6	
42,1	
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0	
Analyseperiode	
40 år	
Analyseperiode	
75 år	
Analyseperiode	
100 år	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013

Gjennomgang av individuell oppgave 1	
Tiltaket er robust for endring i 
investeringskostnader	
62 prosent av bruttonytten 
kan tilskrives redusert 
ventetid42,6	
29,6	
16,6	
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0	
Investeringskostnad	
-25 prosent	
Forventet	
investeringskostnad	
Investeringskostnad	
+25 prosent	
Millioner kroner	
KVIRK 	2013 0,0
0,0	
30,7	
51,0	
0,0	10,0	20,0	30,0	40,0	50,0	60,0	
Reduserte drivstoffutgifter og CO2-utslipp ved mindre	
bølger	
Nye næringsarealer	
Reduserte reisekostnader for eksisterende trafikk	
Redusert ventetid for fartøyer	
Millioner kroner	KVIRK 	2013

Agenda i morgen	
09:00	-11:00 	Gruppeoppgave 	(grupper på 2) 	–	farledstiltak	
11:00	-11:30	Gjennomgang 	av gruppeoppgaven del 1 	
11:30	-12:00	Lunsj	
12:00	-12:30	Gjennomgang 	av gruppeoppgaven del 	2	
12:30	-14:30	Individuell 	oppgave 2 	–	fiskerihavntiltak	
14:30	-15:30	Gjennomgang 	av individuell oppgave 2 	
15:30	-16:00	Oppsummering 	«Bruk av KVIRK i praksis og veien videre	»

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Donald
CreationDate
2013-12-01T05:24:22+01:00
ModDate
2013-12-01T05:24:22+01:00
Producer
Microsoft® PowerPoint® 2013
Pages
44