Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2018. Oppdatert versjon.

Report 2020/15

Hanne Toftdahl, Henning Wahlquist og Oscar Haavardsholm

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008-2018. Oppdatert versjon.

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Local and regional analysis Service and trade
Year	2020
Report Number	15
Author(s)	Hanne Toftdahl Henning Wahlquist Oscar Haavardsholm
Download	file_download (29.8 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/15	 	|	 	Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet

Omsetningsutvikling i varehandel	 	og tjenesteyting i 	et utvalg 	norske
byer 	for	 	perioden 2008	-	201	8	. 	Oppdatert versjon	.
Revbide

Hanne Toftdahl, 	Henn	ing Wa	h	lquist, 	Oscar Haav	ardsholm

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske
byer for perioden 2008	-	2018. Oppdatert versjon med tall for 	2018.
Rapportnummer	 	2	0	2	0	/	1	5
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	471	-	7
Forfattere	 	H	a	n	n	e	 	T	o	f	t	d	a	h	l	,	 	H	e	n	n	i	n	g	 	W	a	h	l	q	u	i	s	t	,	 	O	s	c	a	r	 	H	a	a	v	a	r	d	s	h	o	l	m
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl
Kvalitetssikrer	 	Sidsel Sverdrup
Oppdragsgiver	 	Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet
Dato for ferdigstilling	 	M	a	i	 	2	0	2	0
Kilde forsidefoto	 	Martin Håndlykken/visitnorway.com	 	–	 	Kopirettigheter er gitt av Inno-
vasjo	n Norge.

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, eva-
luering	, 	rådgivning	 	og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, 	uavhengighet og inte-
gritet. Våre sentrale temaområ	der omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling
og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirk-
somhet. Ved behov benytter vi et	 	velutviklet nettverk med selskaper og ressurspers	oner nasjonalt og
internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	3

Foror	d
Denne rapporten er 	gjennomført på oppdrag fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet. Kon-
taktpersoner i KMD har væ	rt 	Erik Sveistrup	 	og Kristin Omholt	-	Jensen. 	Knut E	rik Rekdal hos Virke
har bidratt med innspill 	til den statistiske inndelingen	 	og data om netthandel	. 	Berørte byforeninger	 	i
Norsk Sentrumsutvikling har også bidratt eller kunnet bidra med kvalitetssikring av by	ene	. 	Oscar
Haavardsholm 	o	g	 	H	e	n	n	i	n	g	 	W	a	h	l	q	u	i	s	t	 	hos Vista Analyse har 	bearbeidet statistikken	, mens Inger
Lande Bjerkmann har vært prosjektmedarbeider.
Statistisk Sentralbyrå har levert spes	ialkjørt statistikk.
Denne rapporten er en oppdatert versjon av Vista	-	rapport 	2	0	1	9	/	4	5	 	(	o	g	 	2	0	1	9	/	3	0	)	 	med 	n	o	m	i	n	e	l	l	e	 	t	i	d	s-
s	e	r	i	e	r	 	i	 	t	i	l	l	e	g	g	 	t	i	l	 	d	e	 	p	r	i	s	j	u	s	t	e	r	t	e	 	tall 	s	o	m	 	b	l	e	 	p	r	e	s	e	n	t	e	r	t	 	i	 	t	i	d	l	i	g	e	r	e	 	r	a	p	p	o	r	t	e	r	.

1	5	. 	m	a	i	 	20	2	0

Hanne Toftdahl
P	rosjektleder
Vista Analyse AS

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	4

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	..................	 13
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 17
1.1	 	Presentasjon og leseveiledning	 	17
1.2	 	Ordliste	 	18
2	 	Metode	 ................................	................................	................................	................................	.............	 19
2	.1	 	Det statistiske grunnlaget	 	19
2.2	 	Geografiske presiseringer og kartgrunnlag	 	20
2.3	 	Næringsg	rupper	 	20
2.4	 	Kjøpesenterstatistikk	 	21
2.5	 	Prisjustering	 	22
2.6	 	Netthandel	 	22
3	 	Utvikling i landet	 ................................	................................	................................	...............................	 23
3.1	 	Stor variasjon i bykommunenes handelsmessige posisjon	 	23
3.2	 	Vareomsetningen går ned i sentrum 	–	 	tjenesteyting øker	 	23
4	 	Regional utvikling	 ................................	................................	................................	.............................	 34
4.1	 	Landsdelene	 	34
5	 	Utvikling i store og mellomstore norsk	e byer	 	................................	................................	..................	 38
5.1	 	Innled	ning	 	38
5.2	 	Bergen	 	40
5.3	 	Stavanger	-	Sandnes	 	43
5.4	 	Trondheim	 	47
5.5	 	Drammen	 	50
5.6	 	Fredrikstad	-	Sa	rpsborg	 	53
5.7	 	Skien 	-	 	Porsgrunn	 	58
5.8	 	Kristiansand	 	62
5.9	 	Ålesund	 	65
5.10	 	Tønsberg	 	68
5.11	 	Moss	 	71
5.12	 	Haugesund	 	74
5.13	 	Sandefjord	 	77
5.14	 	Arendal	-	Grimstad	 	80
5.15	 	Bodø	 	83
5.16	 	Tromsø	 	86
5.17	 	Hamar	 	89
5.18	 	Halden	 	92
5.19	 	Larvik	 	94
5.20	 	Kongsberg	 	97
5.21	 	Harstad	 	100
5.22	 	Molde	 	103
5.23	 	Gjøvik	 	106
5.24	 	Lillehammer	 	109

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	6

5.25	 	Horten	 	112
5.26	 	Ski	 	114
5.27	 	Mo i Rana	 	116
5.28	 	Jessheim	 	118
5	.29	 	Kristiansund	 	12	1
5.30	 	Hønefoss	 	123
5.31	 	Steinkjer	 	126
5.32	 	Alta	 	129
5.33	 	Førde	 	132
6	 	Osloregionen	 ................................	................................	................................	................................	..	 135
6.1	 	Kjøpesentrene ligger tett	 	136
6.2	 	Regional komplementaritet ift. handel	 	136
7	 	Mer om utviklingen i fem byer	 ................................	................................	................................	.......	 145
7.1	 	Tromsø	 	145
7.2	 	Ålesund	 	146
7.3	 	Sandnes	 	148
7.4	 	Lilleha	mmer	 	150
7.5	 	Moss	 	151
7.6	 	Oppsummert	 	152
8	 	Varehandel i endring	 ................................	................................	................................	......................	 153
8.1	 	Innledning	 	153
8.2	 	Økt handel i/fra utlandet påvirker bysentrum	 	153
8.3	 	Vinn	ere og tapere i varehandelen	 	154
8.4	 	Netthandelen	 	157
8.5	 	Varekonsumet går ned 	–	 	forbruk av tjenester er i vekst	 	158
8.6	 	Redde handelen eller byen?	 	159
8.7	 	Fremtidens by og fremt	idens handel	 	160
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	..............	 161
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	...................	 163
A	 	Vedlegg	 	163
B	 	Statistiske data	 	164

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	7

Figurer
Figur 3	-	1	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrumssonen for alle utvalgskommunene samlet.
2008	-	2018. I kroner. Prisjustert (2018).	 ................................	................................	................................	 24
Figur 3	-	2	 	Andel varer totalt omsatt i og utenfor sentrumssonen i utvalgsbyene samlet. I 	prosent. 2008 til 2018.
 ................................	................................	................................	................................	...............................	 24
Figur 3	-	3	 	Andel varer og tjene	steyting omsatt i sentrumssonen av hhv tjenesteyting totalt og varer 	totalt. I
utvalgskommunene. 2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	.......	 25
Figur 3	-	4 	 	Utvikling i vare	-	 og tjenestekonsumet	 ................................	................................	................................	...	 26
Figur 3	-	5	 	Omsetning per innbygger. Totalt per kommune. I kroner. 2018.	 ................................	..........................	 27
Figur 3	-	6	 	Omsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrumssonen. 2018. Prisjustert	. Snitt per innbygger i
hele kommunen.	 ................................	................................	................................	................................	....	 28
Figur 3	-	7	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i hele kommunen. 2018.	 	29
Figur 3	-	8	 	Omsetning tjenesteyting i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger i hele kommunen. 2018	 ......	 29
Figur 3	-	9	 	Utvikling i 	omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. 2008	-	201	2. 2008	-	2018. I 1	 000 kroner.	 ......	 31
Figur 3	-	10	 	Utvikling i omsetning av 	utvalgsvarer i sentrumssonen. 2008	-	2012. 2008	-	2018. I 1	 000 kroner.	 .......	 32
Figur 3	-	11	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til 	antall innbyggere. Etter kommune. 2018.	 .............	 33
Figur 3	-	12	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall innbyggere. Ette	r komm	une. 2018.	 ..............	 33
Figur 4	-	1	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Nord	-	Norge.	 ................................	.....	 35
Figur 4	-	2	 	Omsetning per innbyg	ger sammenstilt for alle bykommunene i Midt	-	Norge	 ................................	......	 36
Figur 4	-	3	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Vestlandet	 ................................	......	 36
Figur 4	-	4	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommuner på Sørlandet (Agder	-	fylkene)	 ...............	 37
Figur 4	-	5	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Østlandet	 ................................	.......	 37
Figur 5	-	1	 	Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre med omsetning over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................	 41
Figur 5	-	2	 	Varehandelsomsetning i kommuner i Bergens BA	-	region. Kroner per innbygger. Etter kommune.
2008 til 2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...........................	 41
Figur 5	-	3	 	Definert sentrumssone Bergen	 ................................	................................	................................	..............	 42
Figur 5	-	4	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting i og utenfor sentrum. Per innbygger. 2008	-	2018. Prisjustert
(2018). Bergen. Eks mva.	 ................................	................................	................................	......................	 42
Figur 5	-	5	 	Kjø	pesenteromsetning	 i Stavanger	-	Sandnes	-	regionen. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017	 ................................	................................	................................	........................	 44
Figur 5	-	6	 	Varehandelsomsetni	ng i kommuner i Stavanger	-	Sandnes BA	-	region. 	Kroner per innbygger. Etter
kommune. 2008 til 2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.........	 44
Figu	r 5	-	7	 	Definert sentrumssone Stavanger	 ................................	................................	................................	..........	 45
Figur	 5	-	8	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per 	innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Stavanger.	 ................................	................................	................................	................	 45
Figur 5	-	9	 	Definert sentrumssone Sandnes	 ................................	................................	................................	.............	 46
Figur 5	-	10	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	18. Prisjustert
(2018). Sandnes.	 ................................	................................	................................	................................	....	 47
Figur 5	-	11	 	Kjøpesenterom	setning i Trondheim BA region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017	 ................................	................................	................................	................................	......	 48
Figur 5	-	12	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Trondheims BA	-	region og landet. Per innby	gger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	..................	 49
Figur 5	-	13	 	Definert sentrumssone Trondheim	 ................................	................................	................................	........	 49
Figur 5	-	14	 	Omsetning av varer og tjenes	teyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Trondheim	 ................................	................................	................................	...............	 50
Figur 5	-	15	 	Kjøpesenteromsetning i Drammen BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. 	kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 51
Figur 5	-	16	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Drammens BA	-	region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...............................	 52
Figur 5	-	17	 	Definert sentrumssone Drammen	 ................................	................................	................................	..........	 52
Figur 5	-	18	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert	 (2018). Drammen	 ................................	................................	................................	.................	 53
Figur 5	-	19	 	Kjøpesenteromsetning i Fredrikstad	-	Sarpsborg BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................	 54
Figur 5	-	20	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Fredrikstad	-	Sarpsborg BA	-	region og landet.. Kroner per
innbygger. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............	 55
Figur 5	-	21	 	Definert sentrumssone Fredrikstad	 ................................	................................	................................	........	 55
Figur 5	-	22	 	Omsetning	 av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	18. Prisjustert
(2018). Fredrikstad	 ................................	................................	................................	................................	 56
Figur 5	-	23	 	Definert sentrumssone Sarpsborg	 ................................	................................	................................	..........	 57

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	8

Figur 5	-	24	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og uten	for sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjust	ert (2018). Sarpsborg.	 ................................	................................	................................	................	 57
Figur 5	-	25	 	Kjøpesenteromsetning i Grenland BA	-	region	. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 59
Figur 5	-	26 	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i 	Skien	-	Porsgrunn BA	-	region (Grenland) og landet. Kroner
per innbygger. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.......	 59
Figur 5	-	27	 	D	efinert 	sentrumssone Skien	 ................................	................................	................................	.................	 60
Figur 5	-	28	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjust	ert (2018). Skien.	 ................................	................................	................................	.......................	 60
Figur 5	-	29	 	Definert sentrumssone Porsgrunn	 ................................	................................	................................	.........	 61
Figur 5	-	30	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018).	 Porsgrunn.	 ................................	................................	................................	................	 62
Figur 5	-	31	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 63
Figur 5	-	32	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansands BA	-	region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...............................	 64
Figur 5	-	33	 	Definert sentrumssone 	Kristiansand	 ................................	................................	................................	......	 64
Figur 5	-	34	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Kristiansand.	 ................................	................................	................................	............	 65
Figur 5	-	35	 	Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 66
Figur 5	-	36	 	Omsetning i varehandelen i kommuner	 i Ålesund BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 67
Figur 5	-	37	 	Definert sentrumssone Ålesund	 ................................	................................	................................	.............	 67
Figur 5	-	38	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Ålesund.	 ................................	................................	................................	...................	 68
Figur 5	-	39	 	Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA	-	region. 	Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 69
Figur 5	-	40	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjuste	rt (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 70
Figur 5	-	41	 	Definert sentrumssone Tønsberg	 ................................	................................	................................	...........	 70
Figur 5	-	42	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentru	m. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Tønsberg.	 ................................	................................	................................	.................	 71
Figur 5	-	43	 	Kjøpesenteromsetning i Moss BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.............	 72
Figur 5	-	44	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 73
Figur 5	-	45	 	Definert sentrumssone Moss	 ................................	................................	................................	.................	 73
Figur 5	-	46	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Moss.	 ................................	................................	................................	.......................	 74
Figur 5	-	47	 	Kjøpesenteromsetning i Haugesund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 75
Figur 5	-	48	 	Omsetning i 	varehandelen i kommuner i Haugesund BA	-	region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...............................	 76
Figur 5	-	49	 	Definert sentrumssone Haugesund	 ................................	................................	................................	........	 76
Figur 5	-	50	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Haugesund.	 ................................	................................	................................	..............	 77
Figur 5	-	51	 	Kjøpesenteroms	etning i Sandefjord	—	Larvik BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	........................	 78
Figur 5	-	52	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-	Larvik BA	-	region og lan	det. Kroner per
innbygger. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............	 79
Figur 5	-	53	 	Definert sentrumssone Sandefjord	 ................................	................................	................................	........	 79
Figur 5	-	54	 	Omsetn	ing av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Sandefjord.	 ................................	................................	................................	...............	 80
Figur 5	-	55	 	Kjøpesenteromsetning i Arendal BA	-	 region. Sentre eller grupper 	av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 81
Figur 5	-	56	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Arendal BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 81
Figur 5	-	57	 	Definert sentrumssone Arendal	 ................................	................................	................................	.............	 82
Figur 5	-	58	 	Omsetning av varer og tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. Kroner per innbygge	r. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Arendal.	 ................................	................................	................................	...................	 82
Figur 5	-	59	 	Kjøpesenteromsetning i Bodø 	BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.............	 84

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	9

Figur 5	-	60	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i	 Bodø BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 84
Figur 5	-	61	 	Definert	 sentrumssone Bodø	 ................................	................................	................................	.................	 85
Figur 5	-	62	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	201. Prisjustert
(2018). Bodø.	 ................................	................................	................................	................................	.........	 85
Figur 5	-	63	 	Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 87
Figur 5	-	64	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i T	romsø BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). 	Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 87
Figur 5	-	65	 	Definert sentrumssone Tromsø	 ................................	................................	................................	.............	 88
Figur 5	-	66	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Tromsø.	 ................................	................................	................................	....................	 88
Figur 5	-	67	 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-	region. Sentre ell	er grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert.	 ................................	................................	.............................	 90
Figur 5	-	68	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 200	8	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 90
Figur 5	-	69	 	Definert sentrumssone Hamar	 ................................	................................	................................	...............	 91
Figur 5	-	70	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og 	utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Hamar	 ................................	................................	................................	......................	 91
Figur 5	-	71	 	Kjøpesenteromsetning i Halden BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva.	 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.............	 92
Figur 5	-	72	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	........	 9	3
Figur 5	-	73	 	Definert sentrumssone Halden	 ................................	................................	................................	..............	 93
Figur 5	-	74	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Halden	 ................................	................................	................................	......................	 94
Figur 5	-	75	 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	-	Larvik BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	........................	 95
Figur 5	-	76	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-	Larvik BA	-	region og landet. Kroner per
innbygger. 2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............	 95
Figur 5	-	77	 	Definert sentrumssone	 ................................	................................	................................	...........................	 96
Figur 5	-	78	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	18. Prisjustert
(2018). Larvik.	 ................................	................................	................................	................................	.......	 96
Figur 5	-	79	 	Kjøpesenteromsetning i 	Kongsberg BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	.....	 98
Figur 5	-	80	 	Omsetning i varehandelen 	i kommuner i Kongsberg BA	-	region og l	andet. Kroner per innbygger.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	...............................	 98
Figur 5	-	81	 	Definert 	sentrumssone Kongsberg	 ................................	................................	................................	........	 99
Figur 5	-	82	 	Omset	ning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 	2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Kongsberg.	 ................................	................................	................................	...............	 99
Figur 5	-	83	 	Kjøpesenteromsetning i Harstad BA	-	region. Sentre eller grupper a	v sentre over	 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...	 101
Figur 5	-	84	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Harstad BA	-	region og landet. Kroner per inn	bygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 101
Figur 5	-	85	 	Definert sentrumssone Harstad	 ................................	................................	................................	...........	 102
Figur 5	-	86	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygg	er. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Harsta	d.	 ................................	................................	................................	..................	 102
Figur 5	-	87	 	Kjøpesenteromsetning i Molde BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 104
Figur 5	-	88	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Molde BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks	 mva.	 ................................	................................	................................	......	 104
Figur 5	-	89	 	D	efinert sentrumssone Molde	 ................................	................................	................................	.............	 105
Figur 5	-	90	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Molde.	 ................................	................................	................................	....................	 105
Figur 5	-	91	 	Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 107
Figur 5	-	92	 	Omsetning i varehandelen i k	ommuner i Gjøvik BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 107
Figur 5	-	93	 	Definert sentrumssone Gjøvik	 ................................	................................	................................	.............	 108
Figur 5	-	94	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Gjøvik.	 ................................	................................	................................	...................	 108
Figur 5	-	95	 	Kjøpesenteromsetning i Lillehammer B	A	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd.
kroner. Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	......................	 110

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	10

Figur 5	-	96	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA	-	region og landet. Kroner per innbygger.
2008	-	2	018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 110
Figur 5	-	97	 	Definert sentrumssone Lillehammer	 ................................	................................	................................	...	 111
Figur 5	-	98	 	Omsetning av varer og tjenesteyting 	i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Lillehammer.	 ................................	................................	................................	.........	 111
Figur 5	-	99	 	Definert sentrumssone Horten	 ................................	................................	................................	.............	 113
Figur 5	-	100	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor 	sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Horten.	 ................................	................................	................................	...................	 113
Figur 5	-	101	 	Definert sentrumssone Ski	 ................................	................................	................................	...................	 115
Figur 5	-	102	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Ski.	 ................................	................................	................................	.........................	 115
Figur 5	-	103	 	Kjøpes	enteromsetning i Mo i Rana BA	-	 region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...	 117
Figur 5	-	104	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA	-	region og landet. 	Kroner per innbygger.
2008	-	2018. Prisjustert (2	018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 117
Figur 5	-	105	 	Definert sentrumssone Mo	 ................................	................................	................................	..................	 118
Figur 5	-	106	 	Omsetning av va	rer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Mo i Rana.	 ................................	................................	................................	.............	 118
Figur 5	-	107	 	Definert sentrumssone	 ................................	................................	................................	.........................	 120
Figur 5	-	108	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Jessheim.	 ................................	................................	................................	................	 120
Figur 5	-	109	 	Kjøpesenteromsetning i Kristian	sund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...	 121
Figur 5	-	110	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA	-	region og landet. Kroner per innbygger	.
2008	-	2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	.............................	 122
Figur 5	-	111	 	Definert sentrumssone Kristiansund	 ................................	................................	................................	...	 122
Figur 5	-	112	 	Omsetning av varer og tje	nesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Kristiansund.	 ................................	................................	................................	..........	 123
Figur 5	-	113	 	Kjøpesenteromsetning i Ringerike BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over	 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...	 124
Figur 5	-	114	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ringerike BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 124
Figur 5	-	115	 	Definert sentrumssone Hønefoss	 ................................	................................	................................	.........	 125
Figur 5	-	116	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 20	08	-	2018.
Prisjustert (2018). Hønefoss. Eks mva.	 ................................	................................	...............................	 125
Figur 5	-	117	 	Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner.
Inkl. mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...	 127
Figur 5	-	118	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Steinkjer BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 127
Figur 5	-	119	 	Definert sentrumssone Steinkjer	 ................................	................................	................................	.........	 128
Figur 5	-	120	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	201. Prisjustert
(2018). Steinkjer.	 ................................	................................	................................	................................	. 128
Figur 5	-	121	 	Kjøpesenteromsetning i Alta BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 130
Figur 5	-	122	 	Omse	tning i varehandelen i kommuner i Alta BA	-	region og landet. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	................	 130
Figur 5	-	123	 	Definert sentrumssone Alta	 ................................	................................	................................	.................	 131
Figur 5	-	124	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i 	og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). Alta.	 ................................	................................	................................	.......................	 131
Figur 5	-	125	 	Kjøpesenteromse	tning i Førde 	BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,25 mrd. kroner. Inkl.
mva. 2017.	 ................................	................................	................................	................................	...........	 133
Figur 5	-	126	 	Omsetning i varehandelen i kommune	r i Førde BA	-	region og landet. Kroner per innbyg	ger. 2008	-
2018. Prisjustert (2018). Eks mva.	 ................................	................................	................................	......	 133
Figur 5	-	127	 	Definert sentrumssone Fø	rde	 ................................	................................	................................	...............	 134
Figur 5	-	128	 	Omsetning av varer og tjenest	eyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger. 2008	-	2018.
Prisjustert (2018). F	ørde.	 ................................	................................	................................	.....................	 134
Figur 6	-	1	 	Oslo BA	-	region	 ................................	................................	................................	................................	...	 135
Figur 6	-	2	 	Kj	øpesenteromsetning i Oslo	-	regionen. Grupper av sentre over 0,5 mrd. 2017. Inkl. mva.	 .............	 136
Figur 6	-	3	 	Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor sentrum for alle
kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 2018.	 ................................	................................	..................	 137
Figur 6	-	4	 	Sum omsetning i kroner per innbygger i hele kommunen samlet både i og utenfor sentrum for alle
kommuner. 2018.	 ................................	................................	................................	................................	. 137

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	11

Figur 6	-	5	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i Oslo. Kroner per innbygger i hele kommunen. 2008 til 2018.
Eks mva.	 ................................	................................	................................	................................	..............	 138
Figur 6	-	6	 	Definert sentrumsavgrensi	ng Asker	 ................................	................................	................................	....	 139
Figur 6	-	7	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.......	 139
Figur 6	-	8	 	Definert sentrumsavgrensing Sandvika	 ................................	................................	...............................	 140
Figur 6	-	9	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hele kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.......	 140
Figur 6	-	10	 	Definert sentrumsavgrensing Lillestrøm	 ................................	................................	.............................	 141
Figur 6	-	11	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. Kroner per innbygger i hel	e kommunen.
2008 til 2018.	 ................................	................................	................................	................................	.......	 141
Figur 6	-	12	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen. I kroner totalt. 2008 til 2018. I 1000 kroner.	 ...............	 142
Figur 6	-	13	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt.. 2008 til 2017. I 1000 kroner.	 .............	 142
Figur 6	-	14	 	Omsetning per innbygger av tjenester i hele kommunen for Oslo og tjenester 	i sentrum for de øvrige
kommunene. Kroner per innbygger. 2017.	 ................................	................................	..........................	 143
Figur 6	-	15	 	Omsetning av utvalgsvarer i hele kommunen for Oslo og i sentrum for de øvrige kommunene. Kroner
per innbygger. 2018	 ................................	................................	................................	.............................	 143
Figur 7	-	1	 	Storgata i Tromsø sentrum	 ................................	................................	................................	..................	 145
Figur 7	-	2	 	Fra Langnes handelspark, Tromsø.	 ................................	................................	................................	.....	 146
Figur 7	-	3	 	Moa handelspark	 ................................	................................	................................	................................	. 147
Figur 7	-	4 	 	Ålesund sentrum	 ................................	................................	................................	................................	..	 148
Figur 7	-	5	 	Langgata. Sandnes sentrum.	 ................................	................................	................................	................	 149
Figur 7	-	6	 	Nytt rådhus i Vågen. Sandnes Sparebank til høyre.	 ................................	................................	...........	 149
Figur 7	-	7	 	Storgata i Lillehammer.	 ................................	................................	................................	.......................	 150
Figur 7	-	8	 	Skole midt i sentrum.	 ................................	................................	................................	...........................	 151
Figur 7	-	9	 	Plasskrevende handel langs Varnaveien i Moss/Rygge.	 ................................	................................	.....	 152
Figur 8	-	1	 	Prosent	vis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg vareslag. Fra 2002 til 2017.
Prisjustert (2017).	 ................................	................................	................................	................................	 154
Figur 8	-	2	 	Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. Endring i omsetni	ng. 2002 	–	 2017. Prisjustert (2017).
I mill. Kroner.	 ................................	................................	................................	................................	......	 155
Figur 8	-	3	 	Endring i alle ledd 	–	 økonomiske utfordringer	 ................................	................................	...................	 157
Figur 8	-	4	 	En area	lmessig og transportmessig kompleksitet	 ................................	................................	................	 157
Figur 8	-	5	 	Utvikling i vare	-	 og tjenestekonsumet	 ................................	................................	................................	. 158

Tabeller
Tabell 2	-	1	 	Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og tjenesteyting.	 ................................	.........	 21
Tabell 5	-	1	 	Fakta om Bergen	 ................................	................................	................................	................................	...	 40
Tabell 5	-	2	 	Fakt	a om Stavanger	 ................................	................................	................................	...............................	 43
Tabell 5	-	3	 	Fakta om Sandnes	 ................................	................................	................................	................................	..	 46
Tabell 5	-	4	 	Fakta om Trondheim	 ................................	................................	................................	.............................	 47
Tabell 5	-	5	 	Fakta om Drammen	 ................................	................................	................................	...............................	 50
Tabell 5	-	6	 	Fakta om Fredrikstad	 ................................	................................	................................	.............................	 53
Tabell 5	-	7	 	Fakta om Sarpsborg	 ................................	................................	................................	...............................	 56
Tabell 5	-	8	 	Fakta om Skien	 ................................	................................	................................	................................	......	 58
Tabell 5	-	9	 	Fakta om Porsgrunn	 ................................	................................	................................	...............................	 61
Tabell 5	-	10	 	Fakta om Kristiansand	 ................................	................................	................................	...........................	 62
Tabell 5	-	11:	 	Fakta om Ålesund	 ................................	................................	................................	................................	..	 65
Tabell 5	-	12:	 	Fakta om Tønsberg	 ................................	................................	................................	................................	 68
Ta	bell	 5	-	13:	 	Fakta om Moss	 ................................	................................	................................	................................	......	 71
Tabell 5	-	14:	 	Fakta om Haugesund	 ................................	................................	................................	.............................	 74
Tabell 5	-	15:	 	Fakta om Sandefjord	 ................................	................................	................................	.............................	 77
Tabell 5	-	16	 	Fakta om Arendal	 ................................	................................	................................	................................	..	 80
Tabell 5	-	17	 	Fakta om Bodø	 ................................	................................	................................	................................	......	 83
Tabell 5	-	18	 	Fakta om Tromsø	 ................................	................................	................................	................................	...	 86
Tabell 5	-	19	 	Fakta om Hamar	 ................................	................................	................................	................................	....	 89
Tabell	 5	-	20	 	Fakta om Halden	 ................................	................................	................................	................................	...	 92
Tabell 5	-	21	 	Fakta om Larvik	 ................................	................................	................................	................................	....	 94
Tabell 5	-	22	 	Fakta om Kongsberg	 ................................	................................	................................	.............................	 97
Tabell 5	-	23	 	Fakta om Harstad	 ................................	................................	................................	................................	. 100
Tabe	ll 	5	-	24:	 	Fakta om kommunen	 ................................	................................	................................	...........................	 103
Tabell 5	-	25	 	Fakta om Gjøvik	 ................................	................................	................................	................................	..	 106
Tabell 5	-	26	 	Fakta om kommunen	 ................................	................................	................................	...........................	 109

Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	12

Ta	bell 5	-	27:	 	Fakta om Horten	 ................................	................................	................................	................................	..	 112
Tabell 5	-	28:	 	Fakta om Ski	 ................................	................................	................................	................................	........	 114
Tabell 5	-	29	 	Fakta om Mo i Rana	 ................................	................................	................................	............................	 116
Tabell 5	-	30	 	Fakta om Jessheim	 ................................	................................	................................	...............................	 119
Ta	bell 5	-	31	 	Fakta om Kristiansund	 ................................	................................	................................	.........................	 121
Tabell 5	-	32:	 	Fak	ta om Ringerike	 ................................	................................	................................	.............................	 123
Tabell 5	-	33	 	Fakta om Steinkjer	 ................................	................................	................................	...............................	 126
Tabell 5	-	34	 	Fakta om Alta	 ................................	................................	................................	................................	......	 129
Tabell	 5	-	35:	 	Fakta om Førde	 ................................	................................	................................	................................	....	 132

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	13

Sammendrag	 	og konklusjoner
Bakgrunn
Denne rapporten	 	presenterer statis	tiske utviklingstrekk i omsetning av varer og 	tjenesteyting
i 	36 	norske byer	. 	Målet med 	kar	tleggingen 	er å styrke kunnskapen om sentrumshandelens
utvikling og nåsituasjon i norske bysentra gjennom å kartlegge og sammenlikne 	omsetnings-
utviklingen innenfor detaljvarehandelen i sentrum opp mot utviklingen i resten av kommu-
nen. Kartleggingen omfatte	r i tillegg et utvalg tjenesteyting	 	(med servering som indikator)
for å sammenlikne utviklingen i handel opp mot tjenesteyting. Kunns	kapen som fremkom-
mer gjennom 	kartleggingen 	vil være et grunnlag for politikkutforming, virkemiddelutfor-
ming og gjennomførin	g av tiltak på ulike forvaltningsnivå for å styrke norske bysentra.
Noen hovedtrekk i utviklingen i de 	36 	byene	 	for perioden 2008	-	201	8
Omsetning i varehandel i bysentrum faller, 	mens tjenester øker
Ø	 	Omsetningen av varer 	faller sterkt 	i 	de fleste 	bysentre.	 	S	amlet for alle bysentrene har det
vært en nedgang i omsetningen 	av utvalgsvarer 	på 	19 	prosent	 	perioden 2008 til 	2018	.
(Prisjusterte t	all).
Ø	 	Omsetning av tjenesteyting 	(som servering, 	kultur, 	opplevelser, helse mv	.	) 	øker i mange
bysentre	.	 	Samlet for alle by	sentrene har det vært en 	økning i omsetning av tjenester på
29 	prosent	 	i perioden 2008 til 	2018	.
o	 	Utviklingen stemmer overens med 	tall fra Statistisk Sentralbyrå	 	som viser at hus-
holdningenes forbruk av tjenester nå har passert forbruk av varer, målt i volu	m.
Ø	 	Bykommuner med store omland 	–	 	der omlandskommunene har begrenset tilbud av varer
og tjenester 	–	 	har import av kjøpekraft og fun	gerer som sterkere handelssentre	.

Endringer også i kjøpesentre
Ø	 	Omsetning av varer går 	samtidig 	ned i kjøpesentrene 	både i og 	utenfor sentrum	.
Ø	 	Byer med 	store 	kjøpesentre i sentrum har 	midlertid 	opprettholdt 	varehandel i større grad
enn byer som ikke har kj	øpesenter i sentrum.
Ø	 	Også eksterne kjøpesentre rettes mer mot tjenester og opplevelser.
Ø	 	Kommuner med definert sentrumssone ute	nfor den faktiske bykjernen slik at kjøpesentre
i randsonen inkluderes, kommer bedre ut omsetningsmessig.

Netthandel i vekst
Ø	 	Nett	handelen øker, men andelen er fortsatt lav	.
Ø	 	Netthandel mot utlandet har 	hatt 	størst prosentvis vekst	.

Noen 	observasjoner
Ø	 	Byer	 	med minst kundeomland synes å ha større utfordringer.
Ø	 	Bysentra 	som er kommet sent i gang med transformasjonsprosesser fra industri 	synes å
ha 	størst utfordringer.
Ø	 	Omsetning av tjenesteyting synes å øke mest i byer med 	attraktive byrom, 	sjøfront, høy
bygni	ngsmessig kvalitet og høy andel turister og/eller studenter	.
Ø	 	Bye	r som har arbeidet målrettet mot å øke sentrums attraktivitet ser ut til å ha lykkes. 	En
vesentlig 	forutsetning 	er imidlertid	 	et tilstrekkelig kundegrunnlag.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	14

Oslo	-	regionen
Ø	 	I Osloregionen 	bet	jener Oslo et 	regionalt 	omland med tjenesteyting, Asker 	betjener	 	det
regionale omlandet med 	plasskrevende varer mens Sandvika, Skedsmo, Ski og Ullensa-
ker betjener et større omland med utvalgsvarer. 	Ullensaker betjener 	også 	regionen med
flyplasstjenester og	 	tax	-	free	-	varer.
Ø	 	Oslo har landets best utviklede handelstilbud og er samtidig en sterk tilbyder av tjenes-
teyting.
Ø	 	Oslos nett av kjøpesentre 	i bydelssentrene og 	langs de store 	kollektiv	-	 	og 	transportårene
gir hovedstaden landets mest omfattende handelstilb	ud i kort avstand	 	fra de fleste bolig-
områder.

I de fleste bysentrene går omsetningen i varehandelen ned, men nedgangen kompenseres
ikke alltid av en vekst utenfor sentrum verken for utvalgsvarer eller for plasskrevende varer.
Det er først og fremst omsetn	ingen av utvalgsv	arer som viser nedgang, uansett om denne
foregår i eller utenfor sentrum. Dette merkes i bysentrum fordi det er salg av utvalgsvarer
som er best egnet for sentrumshandel. 	De mest populære 	varene som handles over nett er
utvalgsvarer som tr	adisjonelt er sol	gt i sentrum.
Samtidig som omsetningen av varer går ned 	har tjenestekonsumet økt, særlig i sentrum.
Samtidig rettes nå kjøpesentrene mer mot tjenester og opplevelser. Dette kan gi nye utford-
ringer for bysentra	.

Det er fortsatt vekst i 	p	lasskrevende varer og dagligvarer utenfor sentrum	. 	Den plasskre-
vende handelen 	har økt	 	i omfang og er mindre egnet å lokalisere i sentrum fordi forretnings-
konseptene krever store areal	 	og i liten grad vender seg ut mot gateplan. 	De arealkrevende
konseptene	 som har bredt vareutvalg 	erstatter handel med utvalgsvarer i de sentrumseksterne
sentrene. 	I tillegg er pris en viktig faktor i de plasskrevende konseptene 	som selger prisguns-
tige varer. De etablerer seg på rimelige tomter utenfor sentrum	 	ettersom	 	husleie	n	 	i sentrum
blir 	for høy.

Videre gir resultatene indikasjoner på at byer uten konkurrerende handelssteder innenfor
akseptabel reiseavstand har en høyere omsetning enn byer 	med tilsvarende konkurranse.
Store 	kjøpesentre slår sterkt ut på statistikken. De	 	store kjøpesentrene trekker langt flere
kunder enn de små sentrene	.

Det er flere likhetstrekk mellom bye	ne,	 	både i utviklingen av handel og tjenesteyting. Om-
setningen av varer er høyere i de bysentrene 	som har	 	kjøpesentre i sentrum. 	Kjøpesentre er
ofte s	v	ært attraktive med mange tilbud under ett tak, innendørs smågatestruktur og attraktive
kjedebutikker i tillegg til spisesteder. 	Resultatene indikerer at	 	etterspørsel etter 	tjenesteyting
følger et mønster der bye	r	 	med 	attraktiv 	kaifront	 	(ofte transformert 	f	ra industri)	, sjønær be-
liggenhet og mange tilreisende turister 	har hatt	 	større vekst enn 	byer som ikke har 	utviklet
tilsvarende 	kvalitet	. Tilsvarende kan resultatene tyde på at bysentrums 	egnethet for småbu-
tikker 	er viktig for omsetning i varehandelen. 	By	s	entre med attraktive uterom, funksjonell
bygningsstruktur	, 	romlig kvalitet	 	og	 	byrom egn	e	t for opphold synes å ha høyere omsetning
enn bysentre som mangler disse kvalitetene.

Oppsummert gir rapporten dokumentasjon på at handel som planmessig virkemiddel 	f	or økt
vitalitet i bysentrum ikke har samme 	tyngde	 	som tidligere. Det må nye virkemidler til. 	Et
tema som burde utredes er hvor stor betydning kontorarbeidsplasser har for byens vitalitet

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	15

og for lokalisering av handel. Høy omsetning rundt kollektive knutep	unkt kan være en indi-
kasjon på arbeidsplassers betydning for handelstilbud.
Under 	er eksempl	er på 	et lite utvalg 	problemstillinger knyttet til handelsutviklingen listet
opp.	 	Disse kan ha betydning 	i	 	arbeidet med nye virkemidler	.
Noen hovedtrekk som påvir	ker utviklingen
Forbruket av varer går	 	ned og omsetningen av utvalgsvarer 	stagnerer
Det privat	e forbruket av varer økte mye i perioden fra 2000 til 	finanskrisen 	inntraff i 2008.
Fra 2008 har det skjedd endringer	,	 	både 	knyttet til 	hvor varehandelen foregår	 	og	 	knyttet til
hv	ilke varer	 	som handles hvor	.	 	I perioden fra 	2013 	til 	2018 	har 	omsetningen i v	arehandelen
gått 	noe 	ned fra 	82 885	 	kroner per innbygger til 80	 	211	 	i 	2018 (prisjustert 2018).
Høyere forbruk av tjenester og mindre forbruk av varer
I perioden 	fra 2013 har	 	det 	skjedd en	 	overgang i 	forbruket fra 	kjøp av varer til 	kjøp av 	tje-
neste	r. 	Vi 	få	r et høyere velstandsnivå	 	men velger å bruke mindre penger på varer og mer
penger på opplevelser, kultur, helsetjenester, 	aktiviteter og service av ulike slag.	 	By	sentrum
har godt potensial for å utvikle tilbud av tjenester innen bespisning, kultur, helse, aktivitet
og opplevelse.
N	y teknologi påvirker handlemønsteret
Fysisk butikkhandel utgjør 86 prosent av all handel. 	Grensehandel og nordmenns handel i
utlandet	 	ut	gjør syv prosent. 	Netthandel 	–	 	både fra inn	-	 	og utlandet 	-	 	har det samme beskjedne
omfanget, selv om den prosentvis øker mest. 	Elektroniske betalingsformer, kassaløse butik-
ker og automatisert logistikk 	bidrar også til å endre 	handleatferd og butikkenes 	lok	aliserings-
mønster og konsepter.
Prispress utfordrer sentrumshandelen
Presset	 	på pris 	har 	påvirket hvor varer tilbys og omsettes. 	 	Nye	 	forretningskonsepter med
bredt vareutvalg 	har gitt småbutikkene sterk konkurranse. 	 	N	etthandel 	presser prisene ytter-
li	ger	e og dette gir butikker i sentrum store utfordringer 	med å betjene leiepriser 	som 	er 	høy-
ere 	i 	enn utenfor 	sentrum.	 	For butikker uten tilstrekkelig kundegrunnlag kan leieprisene bli
for høye og butikken 	må legges ned. Tilbyderne må konkurrere med prisene	 	i 	netthandelen.
Bransjeglidning og oppkjøp	 	utfordrer sentrumsaktørene
Utvalgsvarer omsettes ofte i småbutikker i sentrum og disse 	er særlig sårbare 	for det økende
omfanget av samme typer varer i 	forretninger med bredt	 	vareutvalg	, 	som 	hypermarked	 	og
forretni	nger som selger plasskrevende varer. 	Veksten i etterspørselen etter utvalgsvarer har
stagnert samtidig som tilbudet 	i de nye forretningskonseptene 	har ekspandert.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	16

Overetablering gir tapere og vinnere i markedet
De store kjedene kjøp	er opp små forretninger	 	og presset på pris øker. Samtidig har det vært
en overetablering 	ut fra antatt forventning om	 	økt 	forventet 	forbruk av varer. 	Denne forvent-
ningen er ikke innfridd og det 	pågår en 	markedstilpasning	 	gjennom konkurser. 	Det	te er en
del av 	presset på småbutikk	er i sentrum.
Forbruk av varer styres av convenience
Høye leiepriser i bysentrum skal kunne	 	kompenseres ved at de store byene har store kun-
deomland. 	Men det forutsetter at de potensielle kundene faktisk er i sentrum. Der	som de
både bor og jobber utenfor se	ntrum, og 	begge foreldre	 	jobber	, oppstår knapphet på tid. For-
bruket av varer styres av «convenience» og forbrukeren velger det tilbudet som er enklest
tilgjengelig i en hektisk hverdag. Bysentrum kan bli taperen.	 	Nettet 	vil være vinneren.
Kontorer og bolig	er i sentrum bidrar til økt bruk av byen
Analyser fra England viser at t	ilrettelegging	 	av 	arbeidsplasser i sentrum har hatt større 	be-
tydning for	 	bysentrum enn 	tilrettelegging for handel. 	Når folk nå handler mindre og søk	er
flere 	opplevelser, kan det være g	runnlag for å vurdere om det er handel som skal redde byene
eller om det er andre målsettinger 	bør styre 	byplan	leggingen	. 	Tilrettelegging for et godt kun-
degrunnlag gjennom økt konsentrasjon av kontorarbeidsplasser 	(mange	 	kunder) 	ved de kol-
lektive knutepunk	tene, h	øy 	romlig 	attraktivitet	 	og	 	funksjonelle bygg 	er 	faktorer	 	som 	kan
være sentrale for å nå mål om et vitalt bysentrum med handel som en fortsatt viktig funksjon.
Handelstilbud oppstår der det er et tilstrekkelig anta	ll kunder. God sirkulasjon og friksj	on er
sentralt. Kontorer gir høyere tetthet av kunder enn boliger.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	17

1	 	Innledning
Bakgrunn for oppdraget og mål med analysen
Et levende og attraktivt sentrum, med et	 	godt omdømme og et mangfold av funksjoner, 	tje-
nesteyting	 	og tilbud er viktig for byutvi	kling og regional utvikling. Sentrumsplanlegging og
sentrumsutvikling er derfor viet bred omtale i Meld. St. 18 (2016	-	2017) 	Berekraftige byar
og sterke distrikt	, og 	er 	også omtalt i Meld. St.9 (2018	-	2019) 	Handelsnæringen 	–	 	når kunden
alltid har rett	. 	 	Plan	-	 	og bygningsloven fremhever næringsutvikling og verdiskaping som ett
av flere viktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen.

Handel har vært en drivkraft for utvikling av byer og tettsteder, med sentrum som den vik-
tigste markedsplassen. De sener	e åre	ne har vi sett en sterk vekst innenfor deler av service-
næringene	, som	 	kaffebarer, kafeer og restauranter i sentrum. Fortsatt er bysentrum den vik-
tigste arenaen for handel i de fleste norske byer og tettsteder, men posisjonen utfordres fra
flere hold, 	blant	 	annet som følge av økt netthandel	, delingsøkonomi	, 	fremvekst av nye han-
delskonsepter	, 	nye 	handlevaner	 	og endring i forbruk	. Lokalisering av handel, boliger og ar-
beidsplasser i utkanten av, eller utenfor de sentrale delene av byene, bidrar sterkt til 	at
se	ntrumshandelen taper markedsandeler mange steder.

Målet med 	denne 	kartleggingen 	er å styrke kunnskapen om sentrumshandelens utvikling og
nåsituasjon i norske bysentra	, gjennom å kartlegge og sammenlikne omsetningsutviklingen
innenfor detaljvarehande	len i	 	sentrum	 	opp mot utviklingen i resten av kommunen. 	Kartleg-
gingen omfatter 	i tillegg 	et utvalg 	tjenesteyting	 	for å sammenlikne utviklingen i handel opp
mot 	tjenesteyting	.
Denne 	rapporten gir 	en statistisk gjennomgang av	 	utviklingen i 	36 	norske byer	 	fo	r per	ioden
2008 til 	2018	. 	I kartleggingen er sentrum definert i tråd med hvordan kommunene selv defi-
nerer sentrum i kommuneplanens arealdel	. Omsetningsutviklingen i sentrum er holdt opp
mot 	omsetningen 	i	 	resten av kommunen.
R	apporten presenterer 	resultater 	og 	dokumenterer fakta	. Rapporten inneholder ikke fullsten-
dige analyser av 	på forklaringsfaktorer og årsakssammenhenger	, men i kapittel 8 løftes frem
noen mulige forklaringsfaktorer og hypoteser	.
1.1	 	Presentasjon og 	leseveiledning
I rapporten presenteres først utv	iklingen i 	hele 	landet. Deretter presenteres utviklingen i
landsdelene før presentasjonen av bykommunene gis med flere detaljer.

Enkelte tall er for oversikts skyld lagt i vedlegg. Dette gjelder tall for by	kommunene.

Presentasjonen av resultater for bye	ne følger følgende oppstilling:
1.	 	En innledende faktaboks over utvikling og status i kommunen
2.	 	En tekstlig presentasjon av hovedresultater med spesielle avvik
3.	 	Regionalt kart med kjøpesentrenes lokalisering og ha	ndelsomfang (	2018	)
4.	 	Omsetningstall med utvikling 	fra 2008 til 	2018 	for kommunene i bykommunens BA	-
region
5.	 	Omsetningen i bykommunen fordelt på sentrum og resten av kommunen.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	18

1.2	 	Ordliste
Dekningsgrad	 	Dekningsgrad benyttes i beskrivelsen av en kommunes omsetning
p	r innbygger i forhold til snitt i omsetning for 	landet
Plasskrevende varer	 	Vær oppmerksom på at plasskrevende varer er definert spesifikt
for denne analysen og er ikke sammenfallende med definisjoner
fra departementets kjøpsenterbestemmelse fra 1999. I de	nne ana-
lysen er det benyttet NACE	-	koder i defini	sjonen.
Utvalgsvarer	 	Utvalgsvarer omfatter tekstil, konfeksjon, gaver, kjøkkenutstyr og
andre småvarer. Utvalgsvarer er egnet for lokalisering i bysentrum
NACE	-	kode	 	NACE	-	koder er 	betegnelse på SSBs 	inndeling i bransjekoder	 	på
flere nivåer	. Omsetningstal	l oppgis etter NACE	-	kodene på føl-
gende nivåer 47 (	to	-	sifret; 	all varehandel), og for tre nivåer under
for eksempel 47.1 (	tre	-	sifret; 	bredt vareutvalg), 47.51 (	fire	-	sifret;
butikkhandel med tekstiler og	 	utstyrsvarer) eller 47.591 (	fem	-	sif-
ret; 	butikkhandel m	ed møbler).

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	19

2	 	Metode
Oppdraget fra Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet omfatter en statistisk 	kartleg-
ging 	og det er ikke 	en del av 	dette oppdraget å analysere årsaker til utviklingen. 	Statist	ikk er
innhentet fra ulike kilder og det kan derfor vær	e noen svakheter i det tallmessige grunnlaget,
særlig når det gjøres sammenlikninger.	 	Dette skyldes 	blant annet 	at noe statistikk er 	oppgitt
uten og noe med merverdiavgift. Noen tidsseriedata er prisju	stert mens andre ikke er det.
2.1	 	Det statistiske 	grunnlag	et
Det statistiske grunnlaget og s	vakheter i statistikken
Statistikk er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i egne bestillinger og etter egendefi-
nerte kategorier	 	for varehandel og servering	. SSB oppgir statistikk slik at ikke enkeltaktører
kan ident	ifiseres. Det er derfor definert kategorier som omfatter så mange bransjer/enheter
at en unngår at 	opplysninger 	utelat	es	. SSBs statistikk skal derfor være solid og dekk	ende.
Rapporten presenterer også	 	statistikk innkjøpt fra Andhøys kjøpesenterregister	/	Ara	plan. I
dette registeret er tallgrunnlaget svakere 	fordi det er basert på innrapporterte tall	. Sammen-
likningsgrunnlaget mellom de to statistiske databasene er begrenset	 	ettersom kjøpesenter-
omsetningen omfatter både salg av varer og 	tjenest	eyting	 	i tillegg 	til at den til forskjell fra
SSBs tall er oppgitt inklusive mva. 	I tillegg til statistikk fra 	SSB og Andhøys kjøpsenterre-
g	ister, har Virke levert tallmateriale primært 	knyttet til utvikling i netthandel.	 	I	 	motsetning
til tall	grunnlaget	 	fra SSB og Araplan s	om er prisjustert av oss i denne rapporten	, har Virke
ikke prisjustert sine tall. 	Tall fra ulike kilder er derfor ikke direkte sammenliknbare.
Egendefinerte kategorier
Sentrum er definert 	i tråd med 	kommuneplanens arealdel	 (brun sone)	. Statistikken 	registr	eres
etter grunnkrets og sentrum avgrenses derfor etter grunnkretser (se 	flere detaljer i 	2.2	). 	Avvik
fra sentrum slik det er definert i kommuneplanens arealde	l	 	er forå	rsaket av grunnkretsenes
utstrekning	. Omsetningstall fra SSB oppgis etter grunnkretser.
O	msetningstallene	 	er delt	 	inn etter fire kategorier; 1) dagligvarer 2) utvalgsvarer 3) plass-
krevende varer 4) 	tjenesteyting	.	 	(	Se	 	flere detaljer i kapittel	 	2.3	)
Kartleggingen 	omfatter tjenesteyting 	som 	det er mulig å hente ut om	setningsstatistikk for på
grunnkretsnivå.	 	(I denne kartleggingen	 	omfatter 	tjenesteyting 	servering	 	dvs. omsetning i res-
tauran	ter, kafeer, kaffebarer mv som i stor grad tjener som en indikator på utvikling i kultur
og opplevelser i samme område.)	 	Ikke alle t	yper tjenesteyting er inkl	udert.	 	For	 	eksempel	 	er
helsesentre, offentlige virksomheter som svømmehall, museum, kino osv	.	 ikke	 inkludert	. For
flere av disse	 	typene tjenester	 	ville det være 	mulig	 	å bruke sysselsettingstall	, men denne	.
kartleggingen	 	omhandler 	kun omsetningstall	 	og ikke tall for sysselsetting, 	selv om det 	også
kan være relevant	. Når resultatene viser lavere omsetnin	g for 	tjenesteyting	 	enn det en kunne
forvente, 	er det viktig å være oppmerksom på at det i tillegg vil være an	nen	 	tjenesteyting
som 	ikke 	kommer med.
Utviklingen	 	i de store byenes nabokommuner	 	er omtalt der dette vil påvirke utviklingen i
gjeldende by	. Virk	somhet som krever mye areal søker gjerne ut av byen og lokaliserer seg

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	20

langs hovedtransportårene. 	Det gjelder for eksempel kjøpesent	re. 	Denne 	kartleggingen 	av-
dekker ikke hvordan en bykommune påvirker utvikling i handel 	og tjenest	eyting 	i nabokom-
munen	, men 	inkluderer noen verbale beskrivelser i tilfeller der 	virksomhet i nabokommunen
anses som relevant.
2.2	 	Geografisk	e presiseringer	 	og kar	tgrunnlag
Utvalget av byer er gjort 	ut fra antall innbyggere i tettstedet	 	og inkludere	r	 	alle byer med over
15	 	000 innbyggere i 	tettstedet	, men også 	to 	mindre byer for å sikre at alle fylker er represen-
tert med minst en by	. 	Sammenvokste byer er representert	 	med hvert sitt bysenter.	 	Dette ut-
valget utgjør 36 byer.

Utviklingen i bykommunene er 	relatert til en omkringliggende region. I denne 	kartleggingen
er det ikke benyttet handelsregioner	,	 	men bolig	-	 	og arbeidsmarkedsregioner (BA	-	regioner).
jf.	 	NIBRs inndeli	ng av BA	-	regioner	 	fra 2013	 	(NIBR, 2013)	.

Tettsted	 	er defi	nert i	 	henhold til	 	SS	Bs	 	tettstedsdefinisjon og omfatter 	tettbodd 	areal som kan
dekke 	flere kommuner. 	Tettsteder som inngår i tettstedsklynger 	rundt det bymessige tettste-
det 	er ikke med i utvalget	. 	Liste over 	byenes 	tettsteder med folketall 	finnes 	i vedlegg (	A.1	).

Målet med 	kartleggingen	 	er å avdekke endringer i sentrum relatert til sentrumsekstern utvik-
ling. 	Bys	e	ntrum	 	er den so	nen 	kommunene selv har definert i sin kommuneplans arealdel	.
Denne er merket med mørk brun farge i 	areal	plan	kartene	. I flere av kommunene er det også
definert bydelssentre eller kommunedelsentre med samme fargekode. Disse er ikke definert
so	m sentrum i den	ne analysen.

Med utgangspunkt i definisjonen 	på bysenter 	er det hentet ut	 	tallgrunnlag	 	fra SSB. 	SSB	 	re-
gistrerer 	(og leverer) 	omsetning på 	grunnkrets	nivå. 	Bysentrene slik de er definert i arealpla-
nene har ulik størrelse og grunnkretsene stem	mer ikke	 	helt	 	o	verens med soneinndelingen i
kommune	planen. Det 	har 	derfor 	vært	 	nødvendig med 	noen 	manuelle justeringer. I noen byer
vil grunnkretsen gå ut over sentrumssonen i kommuneplanen, mens den i andre byer vil 	være
noe mindre. Valgene er gjort ut fra innholdet i o	mrådet som hhv	.	 	ekskluderes/in	kluderes	. 	J	o
større geografisk område	, desto bedre ta	llgrunnlag.

Utvalgte grunnkretser er presentert i kart for hver enkelt by.	 	K	ar	tgrunnlaget 	som er benyttet
er OpenStreetmap fra QGIS.

Kommuner som i perioden 2008 til 2012	 	har endret geografisk inndeling gjennom kommu-
nesammenslåing	 	inngår fortløpende 	i d	en statistiske fremstillingen. Det kan gi avvik	 	i tids-
serien ved at en kommune som får flere innbygge	re i et år må dele sin omsetning på flere
hoder og får dermed fall i oms	etningssnittet	.
2.3	 	Næringsgrupper
SSB registrerer omsetning 	på grunnkretser 	etter bra	nsjer inndelt i NACE	-	koder fra en til fem
siffer	 	(f	.	eks	.	 	47.521)	. 	J	o flere siffer	 	(lavere nivå)	 	i NACE	-	koder og 	j	o færre grunnkretser,
desto vanskeligere er det å få ut data	 	fra SSB som er forpliktet 	til anonymitet. Det er en

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	21

avveining om hvor detaljert in	ndeling etter bransjer og hvor lavt geografisk nivå 	en	 	velger
etter hvor gode tall 	det er mulig	 	å få hentet ut.
I denne analysen 	er det	 	benyttet følgende inndeling i nærings	grupper	:
•	 	Dagligvarer (herunder 	mat	-	 	og 	drikkevarer	)
•	 	Utvalgsvarer	 	(konfeksjon, interiør, sport m v)
•	 	Plasskrevende varer (elektriske artikler, byggevarer	, hypermarked	 	mv)
•	 	Tjenesteyting	 	(kafeer, restauranter mv)
Tabell 2	-	1 viser i	nndelingen etter NACE	-	koder.	 	Flere detaljer i vedlegg (V2)

Tabell 	2	-	1	 	Inndeling dagligvarer, utvalgsvarer, plasskrevende varer og 	tjenesteyting	.
 	NACE	-	koder
Detaljhandel totalt 	unntatt 	drivstoff
og netthandel	 	og handel utenom bu-
tikk
4	7 minus 47.3	 	og 47.9
Dagligvarer	 	47.11, 47.2, 47.81
Utvalgsvarer	 	47.4, 47.51, 47.522	-	523, 47.533	, 47.5	92	-	599	, 47.6 (minus
47.642) 47.7 (minus 47.761), 47.8
Plasskrevende varer 	 	47.19, 47.521, 47.524	-	529, 47.531	-	532, 47.54, 47.591,
47.642, 47.76.
Tjen	esteyting	 	56.1, 56.3
Kilde 	SSB/Vista Analyse

I kategorien for 	plasskrevende varer	 	vil det inngå flere forretningskonsepter som er registrert
i en 	spesifikk	 	NACE	-	kode, men som stre	ngt tatt ikke burde høre til der. 	K	ategorien 	47.19
bredt vareutvalg	, 	omfatt	er for eksempel	 	Coop OBS, R	USTA, Claes Olsson, 	Nille og Euro-
pris. 	I k	ategorien 	47.591 	møbler finner vi i tillegg til IKEA og Skeidar også Jysk. 	K	ategorien
45.32 	er utelatt 	selv om B	ilxtra er registrert der	. Årsaken er at kategorien 	45.32 	også omfatter
salg	 	av bildekk, dekkskift	 	mv. En utfordring med statistikk	en	 	er at 	vi ser 	er en økende andel
tjenesteyting	 	i 	forretninger	 	som også selger varer og omvendt. 	En sportsforretning kan 	tilby
arrangement	er	, reparasjoner og service	,	 	mens	 	forretninger som selger dekk	 	samtidig	 	kan	 	ha
verksted.
2.4	 	Kjøpesenterstatistikk
Kjøpesenterstatistikken Araplan	 	er innkjøpt fra Andhøyregistrene.
I 	denne 	k	artleggingen 	vises	 omsetningstall for kjøpesentre der dette er relevant. Utfordringen
med å bruke 	omsetningsstatistikk	 	fra kjøpesen	terregisteret er at statistikken oppgis med 	mer-
verdiavgift i tillegg til at 	den 	i	kke 	skiller ikke 	mellom 	utvalgsvarer og plasskrevende varer.
Tjenesteyting	 	(frisør, kafe mv) 	vil heller ikke	 	være skilt ut. 	Kjøpesentrene er ofte lokalisert
utenfor bykjernen 	og det har derfor vært prioritert å illustrere omsetningens geografiske for-
deling	. Dette er gjort i skissemessige presentasjoner for hver by i tillegg til at enkelte nøk-
keltall over utviklingen er presentert innledningsvis for hver bykommune.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	22

2.5	 	Prisjustering
Alle tall er prisjus	t	ert med unntak av tallene som er levert av Virke. Dette for	di det gir bedre
sammenlikningsgrunnlag over tid	 	(	tidsperioden er fra 2008 til 	2018	).	 	Statistikken er justert
flatt etter konsumprisindeksen (KPI). 	 	Ulempen er at 	variasjoner 	mellom vareslag ikke syn-
liggjøres. Dersom prisene faller i en bransje (f	.	eks	.	 	ele	ktronikk) vil ikke det fanges opp. 	Ulik
prisutvikling	 	vil ikke synliggjøres.	 	I	 	r	a	p	p	o	r	t	e	n	s	 	v	e	d	l	e	g	g	 	l	i	g	g	e	r	 	o	g	s	å	 	t	a	b	e	l	l	e	r	 	m	e	d	 	n	o	m	i	n	e	l	l	e
t	i	d	s	s	e	r	i	e	r	 	i	 	t	i	l	l	e	g	g	 	t	i	l	 	d	e	 	p	r	i	s	j	u	s	t	e	r	t	e	.
2.6	 	Netthandel
Varehandelen påvirkes av netthandel i et stadig mer økende omfang. Andelen fysiske buti	k-
ker som også har netthandel har, ifølge Virke, økt jevnt siden 2015. I 2019 er 	70 prosent av
kjedene registrert med nettbutikk. Veksten i netthandel har vært høy i perioden 2011 til 2018,
men vekstraten var ikke like stor fra 2017 til 2018. Netthandel med	 	utlandet utgjorde i 2018
32 millioner kroner. Det er særlig klær og elektronikk	 	som handles fra utenlandske nettbu-
tikker. Fortsatt utgjør netthandel en beskjeden andel av total omsetning, men den er i sterk
vekst. I 2018 utgjorde netthandel i Norge 4,6 pr	osent. Netthandelen utgjorde 20 prosent av
veksten i varehandelen i 2018, mens v	eksten i norske fysiske butikker utgjorde 74 prosent
(ikke prisjusterte tall).

Klesbutikker har vært viktig innhold i byenes strøksgater. Og det er altså denne bransjen
som sæ	rlig utfordres i netthandelen. I denne kartleggingen er det ikke sett spesifikt 	på nett-
handel eller dens betydning for bysentrene. Netthandel er utfordrende metodisk å identifisere
geografisk ettersom omsetningen registreres der lageret er lokalisert og ik	ke der varen kon-
sumeres. En økende andel butikker tilbyr netthandel i tillegg ti	l fysisk butikkhandel. Regn-
skapsmessig skilles de to salgsdelene. Hvorvidt netthandel erstatter den fysiske handelen
eller kun blir et supplement, er ikke dokumentert i denne k	artleggingen.
Netthandel er en av flere faktorer som påvirker utvikling i vareh	andel. Kassaløse butikker,
automatisert logistikk og elektroniske betalingsformer påvirker varehandelen. Det innebærer
blant annet at en handel og betaling for varen kan foreta	s hjemme, mens kunden henter varen
på et lager i butikk. Kartleggingen omfatter 	ikke netthandel.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	23

3	 	Utvikling i landet
I dette kapitlet viser vi noen utviklingstrekk for alle 	utvalgs	byene samlet. 	Oslo	-	regionen
(med unntak av 	Ullensaker/Jessheim og Ski)	 	er 	ikke inkludert i 	statistikken som er presen-
tert i dette kapitlet.
3.1	 	Stor variasjon	 	i 	bykommunenes handelsmessige posisjon
Omsetning per innbygger i snitt for landet lå i 	2018 	på 	80 	211	 	kroner eks mva	.	 	o	g var på
92	 	119 	kroner eks mva	 	i snitt for bykommunene 	n	år omsetning av drivstoff, postordre, nett-
handel og handel utenfor butikk er tat	t ut	. Det er kun et fåtall bykommuner i vårt utvalg som
har et omsetningssnitt under 	landssnittet	. Halden, 	Moss, 	Sarpsborg,	 	Fredrikstad,	 	Larvik og
Horten	, Porsgrunn og Stavange	r	 	har et snitt under landssnittet	. 	Et tilbud i Sverige antas å ha
betydning for Østfoldkommunene, mens for de øvrige er det konkurranse	 	med nabo	bye	ne
som slår ut. Ullensaker har et spesielt høyt utslag på grunn av omsetn	in	gen på Gardermoen
som ligger inne 	i 	tallgrunnlaget 	som er oppgitt fra SSB. Kjennetegnet på kommuner 	som har
høy snittomsetning per innbygger 	er kommuner som:
Ø	 	har 	store avlastningssentre utenfor sentrum som trekker kunde	r	 	også fra andre kom-
muner
Ø	 	ikke har	 	konkurrerende handelssteder innenfo	r nedslagsfeltet.
Ø	 	har	 	mange nabokommuner som bidrar til import av kjøpekraft. 	 	Mens for eksempel
Bodø, Tr	o	msø og Lillehammer er arealmessig store kommuner, er Hamar og Moss
eksempler på det motsatte.	 	Mens de første vil 	ha en omsetning	 	som ligger nær	 	gjen-
n	omsnitt for landet	, vil de siste ha import av kjøpekraft og 	får	 	på den måten et høyere
tall enn gjennomsnitt for landet.
Ø	 	har 	tilreisende turister	, 	hytteturis	ter	 	eller studente	r	.
3.2	 	Vareomsetningen går ned i sentrum 	–	 	tje	nesteyting	 	øker
Tallgrunnlaget	 	viser	 	en utvikling der husholdningene 	i 	2018 	bruker mer p	e	nger på dagligva-
rer	, plasskrevende varer	 	og 	tjenesteyting	 	og mindre penger på utvalgsvarer solgt i butikk	 	en	n
de gjorde i 2008 og 2013	 	(	Figur 	3	-	1	)	. 	Omfanget av netthandel er 	fore	løpig begrenset	, men
ettersom netthandel særlig omfattes av konfeksjon (klær, sko mv), elektronikk og sportsar-
tikler vil 	det h	a betydning for sentrumshandelen.
V	eksten 	i omsetningen av varer har skjedd utenfor bysentrum og er delvis kompensert med
en utvi	kling i omsetning av 	tjenesteyting	 	I denne 	kartleggingen 	er ikke opplevelser og kul-
turarrangement tatt med, slik at det i till	egg til de kommersielle tjenestene kan ha vært en
fremvekst innen kultur og kommunale aktiviteter.

Andelen varer	 	(totalt)	 	som 	bl	e	 	omsatt 	i og 	utenfor sentrum 	var	 	hhv 31/	6	9	 	prosent i 2008 mot
til 	28	/	7	2 	prosent i 	201	8	. (	Figur 	3	-	2	).	 	Andelen tjenesteyting omsatt i sentrum har holdt seg
høyt og 	stabilt 	nivå 	på mellom 	6	3	 	og 	6	5	 	prosent i perioden (	Figur 	3	-	3	).

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	24

Figur 	3	-	1	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor 	sentrumssonen 	for alle utvalgs-
kommunene samlet.	 2008	-	201	8	. 	I 	kroner. Prisjustert (	201	8	).

Kilde 	SSB/Vista Analyse AS

Figur 	3	-	2	 	Andel v	arer 	totalt	 omsatt	 i og utenfor sentrum	ssonen	 i utvalgsbyene	 samlet	.	 I 	pro-
sent	. 2008 til 	2018	.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	25

Figur 	3	-	3	 	Andel 	varer og 	tjenesteyting	 omsatt i sentrum	ssonen	 av 	hhv	 tjenesteyting	 totalt og
varer totalt. I utvalgskom	munene. 2008 til 	2018	.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
Husholdningenes konsum går fra varer til tjenester
Utviklingen påvirkes også 	av sta	gnasjon i befolkningens konsum av varer 	og vekst i konsum
av tjenester 	(	Figur 	3	-	4	)	.	 	Ser en bort fra nordmenns konsum i utlandet der sammensetningen
på varer og 	tjenesteyting	 	er ukjent	,	 	så er varekonsumet nå en mind	re andel 	enn 	tjenesteyting	.
Vekstområder for konsumet i Norge er trolig helsepleie, personlig pleie, fritid og reiser og
bolig	tjenesteyting	. Figuren under viser utviklingen siden år 2000 i henholdsvis vare	-	 	og tje-
nestekonsum. Varekonsumet utviklet seg sva	kt fra sl	utten av 2013	,	 	men har tatt seg litt opp
nå i 201	8	, blant annet 	på grunn av 	stort salg av biler.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	26

Figur 	3	-	4	 	Utvikling i vare	-	 og tjenestekonsumet

Kilde SSB m fl.	 «	09173: Konsum i 	husholdninger, et	ter utgift, statistikkvariabel og kvartal	»
Store kundeomland og kjøpesentre i sentrum 	har betydning
Omsetning totalt målt per innbygger viser normalt hvor stort kundeomland en 	kommune har,
Det kan også 	illustrere 	kommunens geografiske utst	rekning. 	En kommu	ne med mange kom-
muner i sin BA	-	region	 	(import av kjøpekraft) og 	store handelssentre i kommunen	 	vil 	ofte ha
høy omsetning per innbygger. 	Førde	, 	Haugesund, 	Ålesund	 	og Hamar 	er eksemp	l	er på det.
Tilsvarende for kommuner med høy andel turister	. Lillehammer og 	Tønsberg er eksempler
på det.	 	Motsatt vil en kommune som selv 	utgjør	 	et stort omland ha en lavere omsetning per
innbygger. 	Bodø er et eksempel på det. 	Det vil også gjelde for kommuner med stort handels-
tilbud i nabokommunen. 	Sammenvokste ko	mmuner er eksempl	er på det.	 	Omsetningen i Ul-
lensaker skyldes omsetningen på Gardermoen. 	(	Figur 	3	-	5	)

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	27

Figur 	3	-	5	 	Omsetning per innbygger. 	Totalt per kommune	. 	I kroner. 	201	8	.

Kilde SSB/Vista Analyse A	S

I 	Figur 	3	-	6	 	er omsetning 	av 	utvalgs	varer og tjene	ster i sentrumssonen vist etter omsetning
per innbygger. Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik 	har en betydelig større omsetning i
sentrum enn de øvrige byene.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	28

Figur 	3	-	6	 	Omsetning for utvalgsvarer og 	tjenest	eyting	 i	 s	entrum	ssonen	. 	2018	. Prisjustert.	 Snitt
per innbygger i hele kommunen.

Kilde SSB/Vista Analyse
Førde, Ski, Hamar, Tønsberg og Gjøvik har høy omsetning av 	utvalgs	varer i 	sentrum, må	l	t
per innbygger	. Det slår ut på omsetning totalt.	 	Alle	 	disse byene	 	har store kjøpesentre i	nnen-
for	 	sentrumssonen. Drammen, Kristiansand, Sandnes, Ålesund og Tromsø har sterke kjøpe-
sentre utenfor sentrumssonen som trekker mange kunder til kjøpese	ntrene utenfor sentrum.
Disse har en lavere omsetning i sentrum. (	Figur 	3	-	7	). Det er byene med store kjøpesentre i
sentrum som har høyest snittomsetning per innbygger. Førde med to 	store 	kjøpesentre	 	i sen-
trum	, Tønsbe	rg me	d Farmandstredet, Ski med Ski Storsenter, Hamar med CC Hamar og
Gjøvik 	med	 	CC Gjøvik	.

O	msetning av tjenesteyting i sentrum	 	viser 	store variasjoner mellom byene (	Figur 	3	-	8	).
Trondheim er den største utelivsbyen	 	etterfulgt av Tønsberg, Tromsø og Haugesund	 	og med
Stavanger, Lillehammer, Bodø og Drammen tett bak	. Alle fire	 	øverst på listen 	er	 	attraktive
byer med moderne kaifront og tilbud 	på kai/brygge	. 	Det gjelder også for Stavanger, Bodø
og Drammen, mens Lilleha	mmer har ivaretatt sitt tradisjonelle bygningsmiljø i Storgata.
Kvalitet i byrom og vellykket transformasjon kjennetegner alle disse	 	bysentrene. 	Trondheim
er 	en 	studentby	, en reiselivsdestinasjon og et regionsenter. 	Tønsberg har 	en stor andel	 turister
i so	mmersesongen,	 	blant annet gjennom konserter, uteliv og festivaler	,	 	mens Tromsø er 	både
studentby og 	er 	en viktig turistdestinasjon. 	Haugesund har et stort omland med små kommu-
ner uten egne tilbud av kultur og opplevelser i tillegg til at byen har store arr	angementer
innen kultur mv. Omsetningen i utelivet ser altså ut til å henge sammen 	med 	tilflyt av gjester
utenfra, eller et aktivt s	tudentliv.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	29

Forøvrig ligger alle de største byene høyt oppe på listen, noe som tyder på at 	j	o større byen
er desto flere byb	esøk og høyere aktivitet. Det skyldes også andre aktiviteter som kultur og
attraksjoner.
Figur 	3	-	7	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum. Etter kommune. Snitt per innbygger	 i hele
kommunen	. 	2018	.

Kilde SSB/Vis	ta Analyse
Figur 	3	-	8	 	Omsetning 	tjenesteyting	 i sentrum. Etter kommune	.	 Snitt per innbygger	 i hele kom-
munen	. 	2018

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	30

Omsetning pr innbygger i plasskrevende varer både i og utenfor sentrum	 	er en illustrasjon
på om kommunen har handelskonkurrans	e fra nabokommuner (	Figur 	3	-	9	). Lav omsetning
av plasskrevende varer tilsier at handelen av disse varene foregår 	et annet sted. Byer 	med
store kundeomland	, 	få k	onkurrerende byer i nærheten	 	og store avlastningssentre for plass-
krevende varer	 	–	 	som Førde, 	Haugesund, 	Ålesund	 	og	 	Sandnes	 	har høyest omsetning 	av
plasskrevende varer. Plasskrevende varer er i all hovedsak lokalisert utenfor sentrumsso-
nen.
Utviklingen	 	i se	ntrum 	fra 2008 til 	201	8
Figur 	3	-	9	 	og 	Figur 	3	-	10	 	viser utviklingen i omsetning total	t	 	i sen	trumssonen	e	 	for hele perio-
den for alle byene
1
. 	Omsetningen i tjenesteyting	 	har økt i nær alle byer	. Veksten har vært
størst i Trondheim, Bergen, 	Tromsø, Stavanger	 	og Fredrikstad.	 	Omsetningen i 	utvalgsvarer
i sentrumssonene har 	gått ned i perioden for de a	ller fleste byene. Unntak	ene	 	er 	Jessheim,
Hamar, 	Alta, 	Førde og Gjøvik 	hvor omsetningen enten har økt eller holdt seg 	stabil.

Ser vi på gjennomsnitt for alle sentrumssonene i byene utenom Oslo, Asker, Bærum og
Skedsmo, har omsetning av utvalgsvarer gått ned med 	19 	prosent mens omsetningen i tje-
nesteyting har økt med 	29 	prosent fra 2008 til 	2018	. Målt per innbygger har e	ndringen v	ært
en økning i tjenesteyting på 	14 	prosent og en nedgang i omsetning av utvalgsvarer på 	29
prosent for 	perioden 2008 til 	2018	.

1	 Unntatt Oslo, Asker, Bærum og Skedsmo.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	31

Figur 	3	-	9	 	Utvikling i o	msetning av 	tjeneste	yting	 i	 sentrum	sson	en	. 	2008	-	2012.	 2008	-	2018	. I
1	 000 kroner.
 	Byers sentrumssone	 med omsetning over (	Gruppe 1	) og under (	Gruppe 2	) 200 mil-
lioner 	kroner i tjenesteyting.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	32

Figur 	3	-	10	 	Utvikling i omse	tning av utvalgsvarer i sentrum	ssonen	. 2008	-	2012. 2008	-	2018	. I
1	 000 kroner.
 	Bye	ne er rangert etter 	omsetning 	i sentrumssonen 	over (	Gruppe 1	) og under
(	Gruppe 2	) 200 millioner kroner i tjenesteyting	.

Kil	de SSB/Vista Analyse
Kommunens størrelse 	har b	egrenset betydning
Kommunens størrelse målt etter antall innbyggere synes ikke å ha stor betydning for om
det er høy eller lav omsetning i sentrum for utvalgsvarer og tjenesteyting	 	(	Figur 	3	-	11	).

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	33

Figur 	3	-	11	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrum i forhold til 	antall innbyggere. Etter kommune.
2018	.

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	3	-	12	 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrum i forhold til antall 	innbyggere. Etter kommune.
201	8	.
Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	34

4	 	Regional utvikling
I dette kapitlet 	viser vi sammenstilte resultater for alle bykommunene etter landsdel.	 	Figu-
ren	e er lagt til slutt.
Nord	-	Norge	 	omfatter 	byene 	Mo i Rana, Bodø, Harstad, Tromsø og	 	Alta	.
Midt	-	Norge	 	omfatter byene Trondheim og Steinkjer.
Vestlandet	 omfatter byene 	Sand	n	es, Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde, Ålesund	, Molde
og Kristiansund.
Sørlandet	 	omfatter byene 	Kristiansand og Arendal.
Østlandet 	omfatter byene 	Halden, Moss, Sa	rpsborg, Fredrikstad, 	Ski, Ullensaker,	 	Hamar,
Lillehammer, Gjøvik, 	Drammen, Kongsberg, Hønefoss	, Horten, Tønsberg, Larvik, Sande-
fjord, Porsgrunn og Skien	 	samt subregionsentrene Asker, Bærum/Sandvika	 	og Skedsmo/Lil-
lestrøm i Oslo tettsted.
4.1	 	Landsdelene
I en	 	s	ammenstill	ing av 	resultater fra alle byer/bykommuner fordelt etter landsdel	, 	er det	 	noen
fellestrekk:
Markert nedgang i o	msetningen i utvalgsvarer i byse	ntrum
Nedgangen har pågått gjennom hele	 	perioden fra 2008 til 	2018 	på Vestlandet	, 	Sørlandet	 	og
Østland	et	, mens den først begynte å gå ned 	fra 2012 i Nord	-	Norge og Midt	-	Norge	.	 	Det har
ikke skjedd en tilsvarende økning utenfor sentrum verken 	på Østlandet el	ler Vestlandet,
mens det har vært en økning utenfor sentrum i Midt	-	Norge og Nord	-	Norge	 	og delvis på
Sør	landet. Dette kan henge sammen med at utvalgene er mindre i disse landsdelene, slik 	at
utviklingen i enkeltbyer kan slå ut.

For de fleste landsdelene lå	 omsetningen av utvalgsvarer på samme nivå i og utenfor sentrum
ved inngangen til perioden (2008)	 	med u	nntak av Midt	-	Norge hvor den lå betydelig under	.
I dag er omsetningen av utvalgsvarer lavere i sentrum 	i alle 	landsdelene	 med unntak av 	Nord	-
Norge 	og Øst	landet 	hvor omsetningen av utvalgsvarer 	ligger på omtrent samme nivå i og
utenfor sentrum.
Omsetningen	 	av 	plasskrevende varer utenfor bysentrum har økt i perioden
Omsetningen av plasskrevende varer har vært lav i alle landsdeler gjennom hele perioden,
men	 	den har også vokst utenfor sentrum. 	Mens	 	omsetning av 	utvalgsvarer 	er stabil	/synker	,
øker i stedet oms	etningen av plasskrevende varer	.	 	Nord	-	Norge, Østlandet og Sørlandet har
alle hatt vekst innen plasskrevende varer utenfor sentrum, mens Vestlandet og Midt	-	Norge
ikke har hatt tilsvarende vekst. Fra andre undersøkelser har vi sett at kommuner med areal-
reser	ver langs hovedveinettet har tatt	 	ut vekst innen plasskrevende handel. Dette gjelder for
eksempel 	kommuner med areal langs hovedveinettet	.	 	Kommuner med handel med plasskre-
vende varer 	innenfor kommunegrensen får tilsvarende høy andel. Dette gjelder for ekse	mpel
Tromsø, Trondheim, Førde	, Ha	ugesund, Sandnes, Kristiansand	 	m fl.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	35

Omsetning i 	tjenesteyting	 	øker 	både 	i sentrum	 	og	 	utenfor sentrum
Mens	 	omsetningen 	i tjenesteyting har vært høyere i sentrum enn utenfor 	i 	alle landsdeler
med unntak av Østlandet, så 	har det vært vekst i omsetning i tjenesteyting i sentrum i alle
landsdeler. 	Men det pågår også en vekst utenfor sentrum.
Nabokommuner og bydelssentre 	kan ha påvirket utviklingen
Bykommuner 	med bydelssentre og 	na	bokommuner 	til de store byene 	med et 	subregi	onsenter
med	 	tilbud av varer og tjenester 	for egne 	kan kompensere for utviklingen uten at dette fanges
opp i denne 	kartleggingen	. Den høye andelen tjenesteyting utenfor sentrum på Østlandet kan
nettopp skyldes tilbud i bydelssentre 	i de store byene og subr	egionsentre i 	noen 	av 	de øvrige
kommuner.
Dagligvarer omsettes i det alt vesentlige utenfor bysentrum
Dagligvarer omsettes norm	alt	 	i boligområdene	, slik at omsetningen av dagligvarer først og
fremst omsettes utenfor sentrum.	 	Alle regioner har hatt en nedg	ang i omsetning av daglig-
varer i sentrum.

Figur 	4	-	1	 	Omsetning per innbygger samm	enstilt for alle bykommunene i Nord	-	Norge.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	36

Figur 	4	-	2	 	O	msetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene i Midt	-	Norge

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	4	-	3	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommunene på Vestlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	37

Fig	ur 	4	-	4	 	Omsetning per innbygger sammenstilt for alle bykommun	er på Sørlandet	 (Agder	-
fylkene)

Kilde SSB/Vista Analyse

Figur 	4	-	5	 	Omsetning per innbygger sammensti	lt for alle bykommunene på Østlandet

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	38

5	 	Utvikling 	i store og 	mellomstore
norske bye	r
5.1	 	Innledning
I dette kapitlet 	presenteres 	resultater fra alle byene i analysen, listet etter størrelse	 	med unn-
tak av 	Oslo	 	som presenteres i eget ka	pittel	 	om Osloregionen	. 	Byene er gruppert etter hver-
andre ved sammenvokste byer. 	Under er det gitt en 	leseveiledning	 som gjelder for alle byene.
Det er også redegjort for avgrensninger, presiseringer og definisjoner	 	som gjelder for alle
byene.
Leseveiledn	ing
0)	 	Byene er listet opp 	etter 	tettstedets 	størrelse med unntak av 	sammenvokste byer	 	som er
presentert samlet.	 	Her	 	er figurer som gjelder for begge byer presentert under den først
omtalte byen.

1)	 	Innledende tabell med følgende informasjon:
•	 	Antall innbyggere 	i hele kommunen
•	 	Antall i	nnbyggere 	i sentrumssonen	 	slik bykjernen	 	er definert	 	i denne analysen	. 	 	Av-
grensningen	 	er gjort etter 	grunnkretser med 	best mulig tilpasning til sentrum slik
sentrum	 	er definert i kommunenes arealplaner (brun sone). Bydelssentre inng	år ikke
i definisjonen. 	Se kartutsnitt for hver kommune.	 	Statistikk oppgis etter grunnkrets,
slik at tilpasning 	etter grunnkrets er nødvendig.
•	 	Antall innbyggere i tettstedet i henhold til Statistisk Sentralbyrås tettstedsdefinisjon.
Etter definisjonen skal	 	det ikke være mer enn 5	0 meter mellom husene. Avstand mel-
lom husene avtar med by	g	ningstyper som boligblokk, industribygg mv. Et tettsted
kan omfatte innbyggere fra flere kommuner når tettstedet flyter over i nabokommu-
nen.
•	 	Antall sysselsatt	e som bor i komm	unen (lønnstakere som bo	r i kommunen)
•	 	Antall arbeidsplasser i kommunen (lønnstaker	e	 	som arbeider i kommunen)
•	 	Omsetning	 i varehandel (eks drivstoff, postordre og netthandel)	 totalt	 i 	201	8	 for kom-
munen
•	 	Omsetning i varehandel (eks drivstoff, postordre og nett	handel) 	per innbygger	 i 	201	8	.
•	 	Dekningsgrad. 	Omsetning per innbygger i forhold til 	gjennom	snitt	et	 for	 landet	 i 	2018
(lands	gjennom	snitt=100). Er tallet lavere enn 100 vil det være eksport av kjøpekraft
ut av	 	kommunen	.	 	Om	 	tallet er over 100 vil det være impor	t av kjøpekraft i kommu-
nen.
•	 	Prosentvis endring i omsetning 	av varer 	per innbygger for to perioder; 2008	-	2018 	og
for 2012	-	2018	.
•	 	Prosentvis endring i o	msetning av varer i sentrumssone	n
•	 	Prosentvis endring i omsetning av tjenester i sentrumssonen.
•	 	Omsetning i	 	kjøpesentre over 2	 	500 m
2
 	i kommunen	 	2018	.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	39

•	 	P	r	osentvis endring i omsetning i kjøpesentre fra 2012 til 	2018	.	 	Det knytter seg usik-
kerhet til disse tallene ettersom 	ikke alle sentrene rapporterer tall for alle år. Noen
endrer navn når de overdras til nytt sel	skap.

2)	 	Følgende figurer 	er satt opp 	for hver 	by:
•	 	Oversiktskart med sentrumssone (markert rødt), tettstedsavgrensning (markert gul),
kommuneinndeling og bolig	-	 	og arbeidsmarkedsregion (BA	-	region) (markert mørk
grønn i sidefelt) og avtegnet omsetning i kjø	pesentre (lilla). Omsetningen er markert
med r	inger	 	etter størrelse angitt i sidefelt. En ring kan omfatte flere sentre lokalisert
i samme område.
•	 	Gjennomsnittlig o	msetning per innbygger 	for kommunene innenfor BA	-	regionen	.
Gjennoms	nitt for BA	-	region 	og 	gj	ennom	snitt for landet til høyre	 	i figuren	.	 	Oms	et-
ning i varehandel unntatt drivstoff til motorkjøretøy og detaljhandel utenom butikk.
•	 	Oversiktskart over sentrumssone	 	(markert lys rød)	 	slik den er definert i analysen.
Definisjonen er 	best mulig sammenfallen	de med kommuneplanenes sentrum (brun
sone), me	n justert 	i	 	forhold til	 	grunnkretsenes geografiske avgrensning.
•	 	Omsetningen 	i a) 	dagligvarer	 	og 	b)	 	service og 	tjenesteyting	 	c) 	plasskrevende varer
d) 	utvalgsvarer	 	for 	i) sentrumssonen og ii) resten av kommunen 	unntatt sentrum.

Avslutningsvis 	gis en kort kommentar til resultater og utviklingstrekk, eventuelle avvik 	med
videre.	 	Kommentarene er knyttet til spesielle observasjoner 	og utviklingstrekk 	snarere enn
skjematisk	 	gjennomgang.
Avgrensninger, presiseringer 	og definisjoner
•	 	Det er	 	lagt til grunn omsetning 	i varehandel 	unntatt netthandel, postordre	, handel
utenom utsalgssted	 	og drivstoff fordi netthandelsaktører med store 	lager	 	i en kom-
mune gir store utslag på varehand	elsstatistikken.
•	 	Hovedintensjonen 	med karte	ne som viser omsetning i kjøp	e	sentre 	har vært å illust-
rere hvordan kjøpesentre utenfor sentrum står for en betydelig omsetning.
•	 	Der sammenvokste byer omtales	 	vil noen av figurene være identiske	,	 	og de er derfor
p	resentert for den største (først omtalte) b	yen og ikke gjentatt for den neste. 	Disse
byene 	må derfor leses samlet.
•	 	Alle tall er 	prisjustert 	flatt 	etter 	konsumprisindeksen (	KPI	)	 	201	8	.	 	Det er ikke foretatt
justeringer etter vareslag	.
•	 	Varehandel er definert 	etter NACE kode 4	7	 	i Statistisk sentralbyrå,	 	men drivstoff til
motorkjøretøy, netthandel	,	 	postordre	 	og handel utenom utsalgssted	 	er unntatt	. Dette
gjelder for alle presenterte tall.
•	 	Definisjon av ulike vareslag fremgår av kapittel 	2 om metode.
•	 	Omsetningstallene er oppgitt	 	uten	 	mva	.	 	for varehandelss	tatistikken
•	 	Omsetningstallene er oppgitt 	inkl	usive	 	mva	.	 	for kjøpesenterstatistikken.
•	 	Omsetningen i kjøpesentre inkluderer service og 	tjenesteyting	. Det gjør det vanskelig
å sammenlikne 	tall fra varehandelsstatistikken med tall fra kjøpesenterstatistikken.
Mange kjøpesentrene har de siste år	ene	 	justert innholdet fra varer til 	tjenesteyting	.
•	 	Det tas forbehold om at kjøpesenterstatistikken er riktig. Det kan oppstå feil der 	det
ikke er	 	rapportert 	tall fra 	kjøpesenteret.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	40

•	 	Defin	i	sjon av sentrumssone følger 	komm	unens avgrensning (brun sone) tilpasset for
grunnkretser. Spesialutkjøring av statisti	kk fra Statistisk sentralbyrå oppgis kun for
grunnkretser slik at enkelte manuelle tilpasninger har vært nødvendig.
•	 	Regionkartene vil ha ulik størrelse og ulikt format av	hengig av størrelsen på det geo-
grafiske omlandet. Store omland gir mindre 	kartformat.
5.2	 	Be	r	gen
Tabell 	5	-	1	 	Fakta 	om 	Bergen
Kommunefakta Bergen	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	279 792
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	19 	422
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	255 464
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	140 063
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted	 -	 kommunen	)	 	160 307
Omsetning i varehandel	*)	 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2	6	,974
Om	setning i varehandel	*
)
–	 per innbygger i kommunen (eks 	mva.)	 	96 406
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	120
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018	/	2012	-	201	8	 	-	4/	-	4
Prosentvis endring i omsetnin	g av utvalg	svarer i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	-	20/	-	1	8
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	+	29	/	+	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	13,	396	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen	s	 kjø	pesentre 2012	-	2018	 	9 	%
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Handel og service i Bergen sentrum påvirkes av tilbud i bydelene og i den omkringliggende
region. Fjell	 	(Straume)	, Fana	 	(Lagunen)	 	og Åsane har alle en	 	kjøpesenteromsetning over to
milliarder (inkl	.	 m	va	.	) og utgjør de største handelssentrene utenfor Bergen sentrum. Sentrene
tilbyr varer og tjenesteyting ikke bare for egen bydel men også for omlandet rundt. Til Ber-
gen handelsomland hø	rer BA	-	regionen med k	ommunene Fusa, Samnanger, Os, Sund, Fjell,
Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås	 	(Knarvik)	, Austrheim. Av
disse har Lindås og Os kjøpesentre en omsetning over 0,5 mrd.	 	kroner.	 	Fusa og Samnanger
har hatt størst vekst 	i omsetning per innby	gger på hhv 26 og 22 prosent fra 2008 til 	2018	.
Den prosentvise omsetningen i varehandelen har gått ned med 4 prosent fra 2012 til 	2018	,
mens omsetningen til kjøpesentrene samlet i kommunen har økt med 20 prosent. Omset-
ningsveksten i k	jøpesentre har primær	t skjedd utenfor sentrum. Veksten i kjøpesentrene
utenfor sentrum har vært betydelig, selv om det er viktig å være klar over at omsetningen i
kjøpesentre også omfatter service og tjenesteyting.

Mens omsetningen av utvalgsvarer har gå	tt jevnt ned i sentru	m, har omsetningen av tjenes-
teyting vist en økning, både i og utenfor sentrum. Bergen har stor tilflyt av turister, særlig i
sommersesongen. Dette kan gi utslag på tjenesteomset	n	ingen, og omsetningen i Bergen lig-
ger på omtrent sammen n	ivå som Drammen, Lill	ehammer, Hamar, Kristiansand og Bodø.
Omsetning av plasskrevende varer har holdt seg stabil utenfor sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	202	0/15	 	41

Samlet ligger omsetningen målt pr innbygger for utvalgsvarer og tjenesteyting relativt lavt
sammenliknet med de andre byene 	i undersøkelsen med 1	7 697 kroner til sammen. Det er
den lave omsetningen for utvalgsvarer som er årsaken.

Figur 	5	-	1	 	Kjøpesenteromsetning i Bergensregionen. Sentre eller grupper av sentre 	med om-
setning 	over 0	,	25 	mrd. 	kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde SSB, Araplan kjøpesenterstatistikk, Vista Analyse

Figur 	5	-	2	 	Varehandelsomsetning 	i 	kommuner i 	Bergens BA	-	region. 	Kroner p	er innbygger.	 Etter
kommune.	 2008 til 	2018	.	 P	risjustert	 (201	8	).	 E	ks mva.

Kilde SSB	, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	42

Figur 	5	-	3	 	Definert sentrumssone Bergen

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	4	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor 	sentrum. Per innbygger. 2008	-
2018	. Prisjustert (	2018	). Bergen. Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	43

5.3	 	Stavanger	-	Sandnes
Figurer som omfatter både Stavanger og Sandnes er 	presentert under Stavanger og gjentas
ikke under avsnittet om Sandnes.
Stavanger
Tabe	ll 	5	-	2	 	Fakta	 om	 Stavanger
Kommunefakta Stavanger	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	133 140
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	6 990
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	222 697
Sysselsatte (lønnstakere ette	r bosted 	–	 kommunen)	 	65 506
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	78 614
Omsetning i varehandel	*
)
–	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	10,	55	2	 mrd.
Omsetning i varehandel	*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.) 	 	79 253
Omsetning per innbygger relatert	 til landssnittet (landssnitt = 100)	 	9	9
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	1	4	/	-	1	3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	-	2	3	/	-	1	9
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i	 sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	+	20	 /	+	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,	586	 mrd.
Prosentvis endring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	2
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB,	 Araplan, Vista Analy	se

Stavanger	-	Sandnes er en sammenvokst by som er regionsenter for en BA	-	region som i tillegg
til Nord	-	Jæren og Sør	-	Jæren også omfatter de tilliggende kommunene i Ryfylke (Strand, Finnøy)
og Dalane (Bjerkreim). 	Stavanger og Sandnes har et kundeomland bestå	ende	 	av kommuner
med sterke handelssentre som dekker store deler av kommunens eget behov. Både Time,
Gjesdal, Strand og Finnøy har en høy egendekning av varer.

Nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i Stavanger sentrum har pågått siden 2008. Omset-
ningen 	inne	n tjenesteyting har imidlertid økt i sentrum og 	gjennomsnittlig omsetning 	er høy.
Det er kun Trondheim, Tønsberg, Tromsø og Haugesund som har høyere 	gjennomsnittlig
omsetning innen 	tjenesteyting i sentrum. Kun fire byer har høyere 	gjennomsnittlig omset-
ning	 	i sentrum for tjenesteyting. Stavanger sentrum har svært lav omsetning av utvalgsvarer
i sentrum der kun fem byer i denne analysen har lavere snittomsetning. Stavanger sentrum
har en god utvikling innen service og tjenesteyting, men en dårlig utviklin	g fo	r handel i
sentrum.

Utfordringene til Stavanger skyldes blant annet et stort tilbud på Forus med Kvadrat kjøpe-
senter som er et av landets største med over 2 milliarder kroner i omsetning. Men som flere
av de store byene trekker flere større kjøpesentr	e ha	ndel mot bydelene der bosettingen er
størst. Et stort antall arbeidsplasser utenfor sentrum, 	i det samme området 	på Forus, er også
en utfordring i Stavanger og Sandnes. Stavanger har hatt en generell nedgang i omsetning
av plasskrevende varer.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	44

Figur 	5	-	5	 	Kjøpesenteromsetning i Stavanger	-	Sandnes	-	regionen. Sentre eller grupper av sentre
over 0,	25 	mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	6	 	Varehandelsomsetning i 	kommuner i 	Stavanger	-	Sandnes	 BA	-	region. 	Kroner p	er inn-
bygger. Etter kommune. 2008 til 	2018	. Prisjustert	 (	2018	).	 Eks	 mva.
Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	45

Figur 	5	-	7	 	Definert sen	trumssone Stavanger

Kilde OpenStreetMap	, QGIS

Figur 	5	-	8	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (	2018	). Stavanger.

Kilde	:	 SSB/	 Vista	 Analyse 	AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	46

Sandnes
Tabell 	5	-	3	 	Fakta om Sandnes
Kommunefakta 	Sandnes	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	76 328
Innbyggere i	 sentrumssonen	 	4 099
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	2	22 697
Sysselsatte (lønns	takere etter bosted 	–	 kommunen)	 	37 986
Arbeidsplasser (lønnstakere etter 	arbeidssted)	 	34 874
Omsetning i varehandel	*
)
–	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	7,	6	8	9	 mrd.
Omsetning i varehandel	*
)
–	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	100 739
Omsetning per innbygg	er relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	12	6
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018	/	2012	-	201	8	 	-	17/	-	1	5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	-	23	/	-	21
Prosentvis endring i omsetning av tje	nesteyting i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	+	1	6	/	+	3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,	759	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	 	+1	0
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan	, Vista Analyse

I Sandnes ser vi de samme 	utviklingstrekkene som i Stavanger der omsetningen har gått ned
både	 	for	 	plasskrevende varer og utvalgsvarer	,	 	både i og utenfor sentrum fra 2008. Utvik-
lingen for tjenesteyting i sentrum har holdt seg stabilt, men 	ut fra statistikken er det få tegn
til posi	tiv omsetningsutvikling i sentrum. 	Gjennomsnittlig 	omsetning pr innbygger for ut-
valgsvarer og tjenesteyting ligger på i overkant av 15	 	000 kroner. Sandnes har dermed på
generelt grunnlag hatt en dårlig utvikling 	s	om	 	har pågått helt siden 2008.

Figur 	5	-	9	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Sandnes

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	47

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	10	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor se	ntrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	18	. 	Prisjustert (	2018	). Sandnes.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.4	 	Trondheim
Tabell 	5	-	4	 	Fakta om 	Trondheim
Kommunefakta 	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	192 	962
Innbyggere i 	sentrum	ssonen	 	15 684
Innbyggere i 	tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	183 378
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	99 201
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	114 773
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	18,	46	4	 mrd.
Omsetning i 	varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	95 422
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	9
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	201	8/	2012	-	201	8	 	-	12	/	-	11
Prosentvis endring i omsetning av ut	valgsvarer i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	-	13	/	-	20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 2008	-	2018	/2012	-	2018	 	+	54	/	+	18
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	8,21	3	 mrd.
Prosen	tvis e	ndring i omsetning i kommunen 	i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	16
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	48

Trondheim som regionsenter dekker mange kommuner. Stjørdal har høy omsetning, noe som
også er forårsaket av at omsetningen på Værnes flyplass er i	nkludert. For de øvrige kommu-
ner er det handelslekkasje 	særlig mot	 	Trondheim.
Mens omsetningen av utvalgsvarer har gått ned i Trondheim sentrum etter 2013, har det
skjedd en økning utenfor sentrum. Trondheim har imidlertid hatt en betydelig vekst i omset-
ni	ng i service og tjenesteyting i sentrum og omsetningen er svært høy pr innbygg	er sammen-
liknet med andre byer. Trondheim har et 	omfattende	 	uteliv, ikke minst som følge av det store
antall studenter som trekker mot sentrum, Bakklandet og Solsiden. Studenter 	kan være årsa-
ken til den høye omsetningen av tjenesteyting pr innbygger, etter	som studenter ikke alltid
melder flytting til byen og dermed ikke inngår i innbyggertallet. Trondheim har den høyeste
tjenesteomsetningen i sentrum av alle byene i denne undersøk	elsen med en 	gjennomsnittlig
omsetning 	på 12 406 kroner pr innbygger i sentrum	.
Plasskrevende handel er lokalisert utenfor sentrum. Tiller	/Heimdal	 	og Lade har en svært høy
omsetning innen både utvalgsvarer og plasskrevende varer.

Figur 	5	-	11	 	Kjøpesenteromsetning i Trondheim BA region.	 Sentre eller grupper av sentre over
0,	25 	mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	49

Figur 	5	-	12	 	Omsetn	ing i varehandelen 	i kommuner 	i 	Trondheims BA	-	region og landet. Per inn-
bygger.	 2008	-	2018	. 	Prisjustert (	2018	). 	Eks mva.
Kilde SSB/Vista Analyse
Figur 	5	-	13	 	Definert sentrumssone Trondheim

Kilde OpenStreetMa	p QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	50

Figur 	5	-	14	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	2018	. Prisjustert (201	8	). Trondheim
Kilde SSB/Vist	a Analyse AS
5.5	 	Drammen
Tabell 	5	-	5	 	Fakta om 	Drammen
Kommunefakta 	 	201	8
Innbyggere i kommunen	 	68 713
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 640
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	117 510
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	31 978
Arbeidsplas	ser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	35 371
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	6,	19	0	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	90 091
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	2
Prosentvis endring i omsetning per innbygger	 2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	8	/	-	8
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	9	/	-	1	9
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	26	/	+	5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,3	57	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	10
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Drammen har et stort omland og en lang	 	tradisjon for sterke kjøpesentre utenfor sentrum.
Gulskogen senter er i dag det største med 1,6 mrd	.	 	kroner i omsetning (inkl	.	 	m	va	.	). I dette
inngår også service og tjenesteyting. Buskerud Storsenter i Nedre Eiker er det nest størst
kjøpesenteret i Busker	udbyen. Kjøpesentrene i sentrum har relativt beskje	den omsetning der
alle ligger mellom 250 og 400 millioner kroner. Liertoppen har i overkant av en milliard i
omsetning. Både for Nedre Eiker og Lier slår en høy kjøpesenteromsetning ut på 	gjennom-
snit	tlig o	msetning	 	p	e	r innbygger.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	51

Drammen	, som gjennom mange år har hatt 	store kjøpesentre	 	i sentrums randsone	, har hatt
en positiv utvikling i sentrum og har en særlig høy omsetning av service og tjenesteyting
Kun	 	fem andre kommuner	 	har høyere snittomsetning	.	 	I tr	åd med utviklingen i Bergen og
S	tavanger, ser vi også i Drammen en n	edgang i omsetning av utvalgsvarer 	over	 	hele perio-
den	.	 	Gjennomsnittlig omsetning av utva	l	gsvarer per innbygger 	nærmer seg 	nå 	10	 	000 kroner
pr innbygger. Det plasserer Drammen langt ned på 	listen. Samlet for utvalgsvarer 	og tjenes-
teyting ligger omsetningen i sentrum på kroner 20	 	000 pr innbygger som plasserer Drammen
så vidt blant den 	øverste 	halvdelen av utvalget.

Figur 	5	-	15	 	Kjøpesenteromsetni	ng i Drammen BA	-	region. Sentre e	ller grupper av sentre over
0,	25 	mrd.	 kroner	.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	52

Figur 	5	-	16	 	Omsetning i varehandelen i 	kommuner i 	Drammens BA	-	region og 	landet. 	Kroner p	er
innbygger. 20	08	-	201	8.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	17	 	Definert sentrumssone Drammen

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	53

Figur 	5	-	18	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Drammen

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.6	 	Fredrikstad	-	Sarpsborg
Figurer som omfatter både Sarpsborg og Fredrikstad er presentert unde	r 	Fredrikstad og
gjentas ikke under avsnittet om Sarpsborg.
Fredrikstad
Tabell 	5	-	6	 	Fakta om 	Fredrikstad
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	80 977
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	4 603
Innbyggere i 	tettste	det (inkluderer nabokommuner)	 	112 464
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	35 859
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	30 337
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	6,24	3	 mrd.
Omsetning i 	varehandel*
)
 –	 per innby	gger i kommunen (eks mva.)	 	77 096
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	 	9	6
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	201	8	/	2012	-	201	8	 	-	6	/	-	1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/20	12	-	2018	 	-	4/	-	9
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	77	/	+	47
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,	1	87	 mrd.
Prosentvis 	e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	3
*) Drivstoff,	 postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	54

Fredrikstad og Sarpsborg har tre kommuner i sin region hvorav Hvaler	,	 	som er en av Øst-
landets største hyt	tekommuner	,	 	har en omsetning målt pr innbygger langt over landssnittet.
Det henger 	sammen med høy omsetning i sommersesongen. Råde er lokalisert tilgjengelig
for gjennomreisende som skal på ferie langs kysten og har derfor også hatt en høy omsetning
i en p	eriode. 	Lik	e	vel har 	både Fredrikstad og Sarpsborg har en omsetning av varer som er
lavere enn lands	gjennom	snittet. Det henger naturlig sammen med en betydelig svenskehan-
del.

I Fredrikstad ser vi den samme trenden som 	i 	de større byene som er kommentert over; om-
setningen av utvalgsvarer i sentrum har avtatt i perioden fra 2013	. I Fredrik	stad	 	nærmer
omsetningen av utvalgsvarer 	seg 10	 	000 kroner pr innbygger	, noe som 	plasserer Fredrikstad
blant de ti dårligste byene. Omsetn	ingen av tjenesteyting i sentrum har økt etter 2013. Dette
er et utviklingstrekk som kan ha sammenheng med nytt 	littera	turhus	 	og transformasjonen
ved Fredrikstad Mekaniske Verksted 	som 	blant annet 	har gitt 	et stort tilfang av nye kontor-
arbeidsplasser og en	 	positiv byfornyelse langs elvebredden. Omsetningen p	e	r innbygger for
tjenesteyting og utvalgsvarer i sentrum lå i 2017	 	på rundt 15	 	000	 	kroner	. 	O	msetningen av
tjenesteyting som øker	, og	 	selv om 	Fredrikstad 	ligger lavere enn de største byene så 	når de
opp t	il	 	den beste halvdelen.

Omsetningen av plasskrevende varer har hatt en sterk vekst utenfor sentrum. Mye av den
plasskr	evende handelen er lokalisert mellom Sarpsborg og Fredrikstad (Dikeveien).

Figur 	5	-	19	 	Kjø	pesenteromsetning i Fredrikstad	-	Sarpsborg BA	-	region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,	25	 mrd.	 kroner	.	 Inkl	.	 mva. 2	017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	55

Figur 	5	-	20	 	Omsetning i 	varehandelen i	 kommuner i	 Fredrikstad	-	Sarpsborg BA	-	region	 og landet	.	.
Kroner p	er innbygger. 2008	-	201	8	.	 Prisjustert (	2018	). 	Eks mva.

Ki	lde SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	21	 	Definert sentrumssone Fredrikstad

K	ilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	56

Figur 	5	-	22	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentr	um. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	18	. Prisjustert (	2018	). Fredrikstad
Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
Sarpsborg
Tabell 	5	-	7	 	Fakta om 	Sarpsborg
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	55 543
Innbyggere i 	sentrums	sonen	 	4 910
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	112 464
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	23 956
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 915
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,7	89	 mrd.
Oms	etning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	68 214
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	85
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	3	/	-	3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsv	arer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	7	/	-	12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	2/3
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	73	0	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesen	tre 2012	-	2018	 	-	6
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Sarpsborg har hatt en nedgang i omsetning av utvalgsvarer i sentrum gjennom hele perioden
fram til 2013 da utviklingen stabiliserte seg. Nedgangen for utvalg	svarer 	fortsatte utenfor
sentrum	, noe som 	skiller Sarpsborg fra de større byene. I Sarpsborg har de	t derimot ikke
vært økning i omsetning i tjenesteyting	 	i sentrum. I stedet har denne veksten skjedd	 	utenfor

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	57

sentrum. Samlet for 	tjenesteyting	 	og utvalgsvarer	 	har Sarpsborg den 	fjerde 	laveste omset-
ningen 	av alle byene i undersøkelsen	 	med 9	 	100 kroner pr inn	bygger, kun etterfulgt av Stein-
kjer	, Skien	 	og Larvik.

Figur 	5	-	23	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Sarpsborg

Kilde	:	 Op	enStreetMap QGIS

Figur 	5	-	24	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Sarpsborg.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	58

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.7	 	Skien 	-	 	Porsgrunn
Figurer so	m omfatter både Skien og Porsgrunn er presentert under Skien og gjentas ikke
under avsnittet om Porsgrunn.
Skien
Tabell 	5	-	8	 	Fakta om 	Skien
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	54 510
Innbyggere i 	sentru	mssonen	 	3 242
Innbyggere i tettstedet (inkluderer 	nabokommuner)	 	93 	065
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	24 422
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	24 555
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,	92	3	 mrd.
Om	setning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	90 313
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	3
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	+	5	/+	2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgs	varer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	-	3	6	/	-	20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	43	/	+	3	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,	19	5	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetnin	g i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	9
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Skien og Porsgrunn dekker et kundeomland i et geografisk stort område. 	Den	 	reiselivsba-
serte omsetningen slår ut i Bamble og Kragerø, d	er Bamble tar andeler	,	 	mens Kragerø taper
noe.

I Skien ligger Hercules kjøpesenter i randsonen av Skien sentrum, lokali	sert i et tidligere
industriområde som i mange norske byer. Sentrumshandelen i Skien har gått raskt nedover
siden 2008 og ligger i dag	 	på et lavt nivå med 	et gjennom	snitt under kr 10	 	000 for utvalgs-
varer	, noe 	som er 	lavest 	av alle byene i undersøkelsen med	 unntak av Steinkjer. Omsetningen
har i stedet økt utenfor sentrum. Omsetningen på Hercules har vært stabil gjennom perioden
fra 2012.	 	Skien sentrum har hatt en liten vekst i omsetning i tjenesteyting, som er en positiv
mot	-	trend.
Omsetningen av plasskrev	ende varer i båndbyen Skien	-	Porsgrunn skjer i Skien og ikke Pors-
grunn. Det er kun Sarpsborg, Larvik og Steinkjer som har lavere omsetn	ing av utvalgsvarer
og tjenesteyting i sentrum enn Skien.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	59

Figur 	5	-	25	 	Kjøpe	senteromsetning i Grenland BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Arap	lan, Vista Analyse

Figur 	5	-	26	 	Omsetning i varehandelen i	 kommuner i	 Skien	-	Porsgrunn	 BA	-	region 	(Grenland) 	og
landet. 	Kroner p	er innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	60

F	igur 	5	-	27	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Skien

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	28	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Skien.
Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	61

Porsgrunn
Tabell 	5	-	9	 	Fakta om 	Porsgrunn
Kommunefakta 	Porsgrunn	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	36 091
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 944
Innbyggere i	 tettstedet 	(inkluderer nabokommuner)	 	93 065
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	16 511
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 402
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	61 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per	 innbygger i kommunen (eks mva.)	 	72 406
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	9	0
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	20	/	-	1	6
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	3	7	/	-	24
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	12	/	-	1	7
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,0	04	 mrd.
Prosen	tvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	14
*) 	Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Porsgrunn er et eksempel på hvordan et stort kjøpesenter (Down Town) lokalisert i sentrum
bidrar til at handelen med utvalgsvarer opprettholdes i sentrum. Omsetningen har gått ne	d
siden 2008, men ligger 	som 	nummer ti av byene i denne analysen	,	 	og andelen utvalgsvarer
som omsettes utenfor sentrum er mye lavere. Omsetningen av plasskrevende varer har gått
ned i Porsgrunn, og den veksten som har skjedd innen tjenesteyting har skjedd 	utenfor sen-
trum. Samlet for utvalgsvarer og 	tjenesteyting	 	er omse	tningen i sentrum over 20	 	000 kroner
pr innbygger.

Figur 	5	-	29	 	Defin	ert 	sentrumssone	 P	or	sgrunn

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	62

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	30	 	Omsetning av varer og 	tjene	steyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Porsgrunn.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.8	 	Kristiansand
Tabell 	5	-	10	 	Fakta om 	Kristiansand
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	91 440
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	7 422
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	63 441
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	42 668
Arbeidsplasser (lønnstakere	 etter arbeidssted)	 	49 771
Omsetning i 	varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	8,	5	16	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	93 132
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	6
Prosentvis endr	ing i omsetning per innbygger	 2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	8	/	-	8
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	4	/	-	1	8
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1/	-	5
Omsetning i kjøp	esentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,	7	38
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	16
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansand har et stort 	geografisk kundeomland og mange av	 	nabokommunene har lav om-
setning og stor handelsimport. Lillesand er unntaket	,	 	men det skyldes stor tilflyt av kunder i

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	63

turistsesongen. Alle nabokommunene har hatt nedgang i omsetning, særlig siste del av pe-
rioden.
Kristi	ansand med den historiske kvadratu	ren har et attraktivt sentrum med alle muligheter
for handel og 	opplevelser	. Utfordringen 	for sentrum 	er Sørlandsparken som er lokalisert 	12
km	 	utenfor 	Kristiansand sentrum	. Omsetningen utenfor sentrum for utvalgsvarer og 	plass-
krevende holder seg på et sta	bilt og høyt nivå, mens omsetningen av varer i sentrum har gått
jevnt ned siden 2008 selv om den fortsatt ligger 	på et 	relativt høyt nivå	.	 	Kun	 	11 byer 	har
høyere snittomsetning for utvalgsvarer og tjenesteyting i sentrum. 	Omsetning av tjeneste-
yting holder 	et høyt nivå og dokumenterer at Kristiansand sentrum har høy attraktivitet.

Figur 	5	-	31	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansand BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	25 	mrd. 	kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

K	ilde	:	 SSB, NIBR, Araplan Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	64

Figur 	5	-	32	 	Omsetning i varehandelen i 	kommuner i 	Kristiansands BA	-	region og landet. 	Kroner
p	er innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	201	8	). Eks mva.
Kilde	:	 SSB/Vista Anal	yse
Figur 	5	-	33	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Kristiansand

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	65

Figur 	5	-	34	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er inn	bygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Kristiansand.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.9	 	Ålesund
Tabell 	5	-	11	:	 	Fakta om 	Ålesund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	47 510
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 233
Innb	yggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	52 626
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	23 943
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	27 642
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	5,	799	 mrd.
Omsetning i varehande	l*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	122 049
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt	 = 100)	 	15	2
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	3	/	-	6
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumsso	nen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	30/	-	25
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	7	/	+	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	3,	4	65	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	4
*) Drivstoff, postordre, netth	andel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ålesund har mange nabokommuner innenfor sitt pendleromland	,	 	og nær alle har svært lav
lokal dekning av varer. Flere kommuner ligger på en dekningsgrad rett over 50 prosent,	 	og
normalt er det dagligvarer so	m handles lokalt. Det betyr at det er stor handelslekkasje for
øvrige varer.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	66

Ålesund sentrum med sin særpregete jugendstil trekker mange turister, særlig cruiseturister,
til byen. Til tross for disse besøkene ligger omset	ningen av varer og tjenesteyting 	i sentrum
på et litt lavere nivå enn Bergen og Stavanger	, 	noe som gir Ålesund en 18.plass	 	i denne
rangeringen	. Omsetningen av utvalgsvarer 	er redusert	 	siden 2008, 	og med en ytterligere ned-
gang 	fra 2013 slik vi har sett for 	mange norske byer. Den 	sentrumseksterne omsetningen har
holdt seg på et svært høyt nivå	,	 	og ligger høyest av alle byene i utvalget. Det er Moa	-	senteret	,
12 km utenfor sentrum	, 	med varehusene langs Ålesundveien som trekker kunder fra nabo-
kommunene. Med en 	g	jennomsnittlig omsetnin	g 	pr innbygger på 130	 	000 kroner er det kun
Førde og Haugesund som ligger høyere. Årsaken ligger i omsetningen av plasskrevende va-
rer som er svært høy (	i gjennom	snit	t	 	på kr 32	 	300	per innbygger	) og det er kun Førde og
Haugesund som ha	r høyere 	gjennomsnittli	g omsetning 	av plasskrevende varer med hhv	.
43	 	750 og 37	 	350 kroner per innbygger.

Figur 	5	-	35	 	Kjøpesenteromsetning i Ålesund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,2	5
mrd.	 kro	ner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	67

Figur 	5	-	36	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Ålesund BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.
Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	37	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Ålesund

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	68

Figur 	5	-	38	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sen	trum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Ål	esund.

Kild	:	e SSB/Vista Analyse AS
5.10	 	Tønsberg
Tabell 	5	-	12	:	 	Fakta om 	Tønsberg
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	45 360
Innbyggere i 	sentrum	ssonen	 	4 031
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	51 887
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	21 900
Arbeidsplasser (lønnstakere etter 	arbeidssted)	 	27 748
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	5,	1	1	4	 mrd	.
Oms	etning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	112 745
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	14	1
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	10	/	-	2
Prosentvis endring i omsetning av utvalg	svarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	11	/	-	6
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	43/	+	17
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	695
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesen	tre 2012	-	2018	 	+	13
*) Drivstoff, postordre, netthan	del unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tønsberg har mange kommuner innenfor sitt pendleromland og flere av disse har hatt en
omsetningsvekst. Både Holmestrand, Re og Stokke har hatt en omsetnings	vekst	,	 	og flere av
disse 	kommunene har en relativt god egendekning. Tønsberg 	har uansett et tilbud til lokale
i nabokommuner med 	en sterk handelsby	, noe som gir 	en svært høy omsetning pr innbygger.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	69

Tønsberg sentrum har	 	nest høyest 	gjennomsnittlig omsetni	ng av 	varer og tjenesteyting av
alle byer i undersøkelsen etter Førde. Mens omsetningen av tjenesteyting i sentrum har hatt
en jevn vekst og ligger på et høyt nivå (10	 	000 kroner per innbygger), har omsetningen av
varer i sentrum hol	dt seg relativt stabilt	 	fram til 2017 da det var en større omsetningsned-
gang. Årsaken ligger i den høye omsetningen i Farmandstredet kjøpesenter på over en mil-
liard kroner. Den høye 	gjennomsnittlige 	omsetningen skyldes altså et stort kjøpesenter i sen-
trum,	 på samme måte som vi s	er i Førde, Ski og Hamar. Omsetningen av plasskrevende varer
ligger på et høyt snittnivå og viser at Tønsberg fungerer som er regionalt knutepunkt for
handel. Det meste av denne 	omsetningen 	er imidlertid 	lokalisert 	utenfor sentrum i 	Kilen.

Figur 	5	-	39	 	Kjøpesenteromsetning i Tønsberg BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	70

Figur 	5	-	40	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tønsberg BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Figur 	5	-	41	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Tønsberg

Kild	e	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	71

Figur 	5	-	42	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Tønsberg.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.11	 	Moss
Tabell 	5	-	13	:	 	Fakta om 	Moss
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	32 588
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 716
Innbyggere i tettstedet (inkluderer 	nabokommuner)	 	47 008
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	14 084
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	13 098
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	5	0	2	 mrd
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	76 766
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt 	= 100)	 	96
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	10	/	-	4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	3	4	/	-	21
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2	018	 	-	1/	-	5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,196
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	13
*) 	Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tettstedet 	Moss 	har vokst seg inn	 	i 	Rygge	 	kommune og de sto kommunene 	står foran sam-
menslåing i 2020. Rygge har lokalisert sitt handelstilbud ved kommunegrensen til Moss, noe
som	 	har bidratt til sterk handelskonkurranse mellom de to kommunene. Moss holder et sta-
bilt omsetningsnivå, mens R	ygge har hatt noe nedgang siste år. 	Bosatte i 	Våler dekker det
meste av sitt behov i Moss og Rygge.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	72

Detaljvareomsetningen i Moss sentrum har hat	t en nedgang gjennom hele perioden fra 2008,
samtidig som den sentrumseksterne omsetningen har holdt seg stabil	t. Moss tettsted strekker
seg 	nordover til Son i Vestby og sørover inn	 	i Rygge kommune som har sitt kjøpesenter nær
kommunegrensen. Både Rygge St	orsenter og Mosseporten utenfor Moss sentrum har hatt en
liten vekst i omsetning, mens Amfi Moss i sentrum har 	hatt en tilsvarende nedgang. Omset-
ningen av tjenesteyting har holdt seg 	på et 	relativt stabilt, men på et lavt nivå. Omsetningen
av plasskrevende	 	varer holder seg stabilt, men for et fullstendig bilde bør omsetningen i
Rygge sees i sammenheng med omsetning	en i Moss. Moss har en lav omsetning av plass-
krevende varer, noe som skyldes tilbud både i Vestby (langs E8), Ås (langs E18) og Rygge
(Varnaveien	).

Figur 	5	-	43	 	Kjøpesenteromsetning i Moss BA	-	region. 	Sentre ell	er grupper av sentre over 0,25
mrd. kroner. Inkl. mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	73

Figur 	5	-	44	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Moss BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2	018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	45	 	Defin	ert 	sentr	umssone	 Moss

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	74

Figur 	5	-	46	 	Omsetning av varer og	 tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Moss.
Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.12	 	Haugesund
Tabell 	5	-	14	:	 	Fakta om 	Haugesund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommune	n	 	37 167
Innbyggere i 	sentrums	sonen	 	2 790
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	44 873
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	17 651
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	20 695
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommu	nen (eks mva.)	 	4,6	01	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	123 	804
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	15	4
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	8	/	-	1	5
Prosentvi	s endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	-	3	4	/	-	22
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	7	/	+	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mv	a.) 2018	. 	1,	554
P	rosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	4
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Haugesund regionsenter dekker et stort geografisk omland og mange av disse kommunene
har et lokalt tilbud 	som dekker mer enn kun dagligvarer. Mens omsetningen i Etne eksem-
pelvis har gått opp, er den redusert i Vindafjord. Omsetningen holder seg stabilt på 	et nivå

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	75

som viser at dagligvarer dekkes lokalt i Sveio og Tysvær. Omsetningen i Haugesund har gått
ned fra	 	2014.

Det er som sentrum for service og tjenesteyting Haugesund fremstår som særlig attraktiv og
har den fjerde 	høyeste 	plasseringen i utvalget i denne undersøkelsen. Haugesund har sine
store kjøpesentre utenfor 	sentrumssonen	, men har til tross for det o	pprettholdt en relativt høy
omsetning i sentrum. Det plasserer Haugesund som handelssentrum blant den 	høyeste	halv-
delen av 	byene i denne analysen. Omsetningen av utvalgsvarer har holdt seg på et ganske
høyt	 	nivå (15	 	000 kroner pr innbygger i 2017). Nedgange	n i omsetningen har imidlertid vært
stor i sentrumshandelen og pågått gjennom hele perioden	,	 	slik vi har sett i de andre v	est-
landsbyene. Kommunen ligger på tiende plass av byene i denne undersøkelsen. Utenfor sen-
trum har omsetningen holdt seg stabil	,	 	og Ha	ugesund har et stort omland med stor import av
kjøpekraft. Haugesund har en svært høy omsetning i plasskrevende varer.

F	igur 	5	-	47	 	Kjøpesenteromsetning i Haugesund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre ov	er
0,	25 	mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	76

Figur 	5	-	48	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Haugesund BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	49	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Haugesund

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	77

Figur 	5	-	50	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyti	ng	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (20	1	8	). Haugesund.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.13	 	Sandefjord
Sandefjord har 	vært gjennom en kommunesammenslåing som kan resultere i noen overras-
kende tall. Det opereres med gjennomsnitt 	åer innbygger og når det blir flere hoder og
samme omsetning vil resultatene falle.

Tabell 	5	-	15	:	 	Fakta om 	Sandefjord
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	62 615
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 982
Innbyg	gere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	44 046
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	28 	454
Arbeidsplasser 	(lønnstakere etter arbeidssted)	 	28 138
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	5 072
Omsetning i varehandel*
)
 –	 p	er innbygger i kommunen (eks mva.)	 	81 000
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	101
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	1/2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2	018/2012	-	2018	 	-	20	/	-	1	8
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	2	4	/	+	4
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,5	50	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	8
*) Dri	vstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	78

Sandefjord og Larvik er i samme BA	-	regio	n og har kun Lardal i samme region. Sandefjord
har noe høyere omsetning enn Larvik. Begge byene har meromsetning sommersesongen som
følge av 	et betydelig antall fritidshus langs kysten.

Sandefjord har hatt en høy omsetning av utvalgsvarer i sentrum, men 	den negative utvik-
lingen fra 2008 fortsatte med raskere takt etter 2016 og er redusert med nær kr 10	 	000 i
perioden. Omsetning i tjenesteytin	g har holdt seg stabil	,	 	men med en liten nedgang de to
siste årene. I stedet øker omsetningen i 	tjenesteyting	 	utenf	or sentrum. Omsetningen av plass-
krevende varer øker	 	også	 	utenfor sentrum, men den ligger på et lavere nivå enn nabobyen
Tønsberg. Sandefjord 	har femte lavest omsetning av utvalgsvarer og 	tjenesteyting	 	pr inn-
bygger av alle byene i utvalget.

Figur 	5	-	51	 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	—	Larvik BA	-	region. Sentre eller grupper av
sentre over 0,	25 	mrd.	 kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	79

Figur 	5	-	52	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Sandefjord	-	Larvik	 BA	-	region og landet.
2

Kroner p	er innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	)	. Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Figur 	5	-	53	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Sandefjord

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

2	 Region ikke tatt med pga kommunesammenslåing

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	80

Figur 	5	-	54	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i o	g utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (20	1	8	). Sandefjord.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.14	 	Arendal	-	Grimstad
Tabell 	5	-	16	 	Fakta om	 Arendal
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	44 64	5
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	713
Innbyggere i 	tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	43 396
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	19 304
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	19 802
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks 	mva.)	 	4,	37	7	 mrd.
Omsetning i 	varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	98	 0	4	8
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	1	22
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	4	/+	2
Prosentvis endring i 	omsetning av utvalgsvarer i se	ntrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	31	/	-	33
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	25/+11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	465 	mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetn	ing i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	2
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Arendal	 	BA	-	region omfatter Grimstad, Tvedestrand og Froland.	 	Arendal 	er nær sammen-
vokst med Grimstad og nærmer seg de	finisjonen av e	n båndby. Alle kommunene i regionen
har en betydelig import av kjøpekraft i sommersesongen, noe som gjør det vanskelig å tolke
resultatene. 	Grimstad tettsted har ikke passert terskelen på 15	 	000 innbyggere for byutvalget
i kartleggingen, så 	utviklingen for	 	bysentra kartlegges her kun for Arendal.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	81

Arendal har hatt en nedgang i omsetningen av utvalgsvarer i sentrum, mens den sentrums-
eksterne omsetningen har holdt seg stabil	,	 	blant annet på grunn av 	den 	sentrumseksterne
handelspark	en	 	på	 	Stoa. S	nittomsetningen	 	i sentrum på tjenesteyting er noe bedre enn for
utvalgsvarer når vi sammenlikner med de andre byene i undersøkelsen. Arendal har stor
tilflyt av kjøpekraft i fellesferien med mange private hytter i skjærgården. Pollen i Arendal
er et viktig	 	samlingssted 	i	 	turistsesongen	,	 	og derfra inn i sentrum er det kun gåavstand. Dette
antas å være noe av årsaken til at tjenesteomsetningen er relativt stabil.
Omsetningen i plasskrevende varer har økt utenfor sentrum. Denne ligger også ved Stoa.

Figur 	5	-	55	 	Kjøpesenteromsetning i Arendal BA	-	 region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	56	 	Omse	tning i varehandelen i kommuner i Arendal BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	201	8	. Prisjustert (	201	8	). Eks mva.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	82

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	57	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Arendal

Kilde	:	 OpenS	treetMap QGIS

Figur 	5	-	58	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Arendal.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	83

5.15	 	Bodø
Tabell 	5	-	17	 	Fakta om 	Bodø
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	51 558
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 072
Innbyggere i tettstedet (inkluderer 	nabokommuner)	 	41 215
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	26 914
Arbeidsp	lasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	27 941
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	4,	978 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 548
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	1	20
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	+2/+	2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	42	/	-	3	7
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	38	/	+1	0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,	970	 mrd	.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018
+	102
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Bodø er en kommune med stor g	eografisk utstrekning og med relativt mange innbyggere i
sentrum. Snitt	-	t	allene vil derfor ligge rundt landssnit	t	et, noe de også gjør. Omsetningen	 	in-
nen tjenesteyting er høy, med bare 11 byer med høyere 	gjennomsnittlig omsetnin	g 	i sentrum.
Bodø er også en 	attraktiv havneby med turister gjennom en lang sommersesong. Omset-
ningen av utvalgsvarer har hatt en betydelig nedgang i sentrum og en tilsvarende økning
utenfor sentrum. To sterke kjøpesentre utenfor sentrum har tatt en posisj	on i markedet, mens
kjøpesent	rene i sentrum har stagnert utviklingsmessig. Veksten innen plasskrevende	 	varer
har også 	pågått 	utenfor sentrum. Omsetningen i kjøpesentrene økte fra 1,47 mrd. til 2,82
mrd. fra 2012 til 2017 forårsaket blant annet av en vekst	 	på rundt en halv milliard ba	re på
City Nord	,	 	men også pga. en vekst i Glasshuset i sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	84

Figur 	5	-	59	 	Kjøpesenteromsetning i Bodø BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	2	5
mrd. 	kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Ar	aplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	60	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Bodø BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	85

Figur 	5	-	61	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Bodø

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	62	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1. Prisjustert (20	1	8	). Bodø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	86

5.16	 	Tromsø
Tabell 	5	-	18	 	Fakta om 	T	ro	msø
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	75 638
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 805
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	39 762
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	40 751
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	43 113
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	7 471
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	98 768
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	12	3
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	5	/+	1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	3	5	/	-	31
Prosentvis endring	 i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	3	6	/	+	22
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,967	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	23
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Tromsø har et begrenset pendleromland	,	 	og som Bodø vil derfor omsetningen som snitt	-	tall
ligge omtrent som landssnittet. Noe handelsimport vil likevel regionsenteret ha. Det har vært
en oms	etningsvekst i perioden.

Trom	sø bærer preg av at det ved Langnes Handelspark utenfor sentrum omsettes både plass-
krevende varer og utvalgsvarer. En opprusting i hovedgata i Tromsø sentrum har imidlertid
bidratt til at Tromsø sentrum fremstår som er attrak	tivt handelsområde. Til tross f	or dette har
omsetningen av utvalgsvarer gått betydelig ned i sentrum, mens den har økt utenfor sentrum.
Veksten antas å ha skjedd på Langnes både for utvalgsvarer og plasskrevende varer.

En svært positiv utvikling er den h	øye omsetningen innen tjenestey	ting i Tromsø sentrum.
Tromsø har den tredje høyeste omsetningen av tjenesteyting i sentrum av byene i denne
analysen etter Trondheim og Tønsberg. En betydelig turisttrafikk kan være noe av forkla-
ringen, men Tromsø er som Tro	ndheim en universitetsby med ma	nge studenter som kan
påvirke utviklingen. I tillegg har Tromsø fått en attraktiv havnefront.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	87

Figur 	5	-	63	 	Kjøpesenteromsetning i Tromsø BA	-	region. Sentre eller grupper av 	sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	64	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Tromsø BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisju	stert (	2018	). Eks mva.
Kilde	:	 SSB/V	ista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	88

Figur 	5	-	65	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Tromsø

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	66	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	e	r innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Tromsø.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	89

5.17	 	Hamar
Tabell 	5	-	19	 	Fakta om 	Hamar
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 930
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	3 852
Innbyggere	 i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	27 665
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	14 429
Arbeidsplasser 	(lønnstakere etter arbeidssted)	 	19 519
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,	545 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	114 625
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	14	3
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	/+	3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	20	08	-	2018/2012	-	2018	 	+	5	0	/	+	5	2
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	58	/	+	38
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,2	20	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+2	3
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Hamar kommune har en begrenset arealmessig utstrekning og grenser mot både Ringsaker
og Stange tett opp mot bygrensa. Hamar som handelssted har en sterk konkurrent i Rings-
aker	. Ringsaker ha	r flere handelsbygg etablert lett tilgjengelig fra E6 med IKEA på Nydal
og COOP Obs på Rudshøgda som de største. Ringsaker har tatt store markedsandeler, ikke
minst som følge av IKEA, men tilbyr varer til en jevn strøm av hytteturister som sk	al på
helgetur	er til i vintersesongen til hytter i Ringsakerfjellet og Gudbrandsdalen. Løten har en
dekningsgrad som tilsier et utvalg over dagligvarer	,	 	mens Stange i all hovedsak dekker dag-
ligvarer og noe hverdagsbehov.

Hamar møter også handelsmessige ko	nkurranse fra 	de øvrige Mjøsbyene. Hamar er imidler-
tid et viktig arbeidsmarked og har derfor en innpendling som bidrar til å trekke kjøpekraft
inn i kommunen. Sentrumsomsetningen for utvalgsvarer har gått betydelig opp etter at CC
Hamar ble etablert (2014)	. CC Hamar lig	ger nær opp til det funksjonelle sentrum i Hamar.
Det har bidratt til økt konkurranse	,	 	og de andre sentrumseksterne sentrene har hatt nedgang
i omsetning. Den plasskrevende handelen har holdt seg stabil, men forventes å merke økt
konkurranse 	fra blant annet etter åpning av handelsparken Åker E6 i Ringsaker ved avkjøring
til Hamar, som blir 	innlandets største handelspark for plasskrevende handel.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	90

Figur 	5	-	67	 	Kjøpesenteromsetning i Hamar BA	-	region.	 Sentre eller grupper av sentre over 0,	25
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017. IKEA Ringsaker er inkludert	.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	68	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Hamar BA	-	regio	n og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde 	SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	91

Figur 	5	-	69	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Hamar

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	70	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Hamar

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	92

5.18	 	Halden
Tabell 	5	-	20	 	Fakta om 	Halden
Ko	mmunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	31 037
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	6 743
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	25 551
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	13 024
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	11 949
Oms	etning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,8	64	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	60 064
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	7	5
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	20	08	-	2018/2012	-	2018	 	-	10	/	-	3
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	7	/	-	4
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	20	/	+	1	9
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.	) 2018	 	1,5	33	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	267
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Halden 	med Aremark er en liten BA	-	region.	 	Halden påvirkes 	imidlertid 	av tilgangen ti	l ri-
melige varer over grensen	 	til Sverige	. Dette gjenspeiles i at Halden har den laveste snittom-
setningen	 	pr innbygger av alle bykommunene i denne analysen med et 	gjennom	snitt på
65	 	257 kroner pr innbygger i 2017. Det er lavest av alle bykommunene. Halden 	sentrum
opprettholdes som e	t	 	handelssted for utvalgsvarer med et relativt høyt snitt. Omsetning av
tjenes	teyting holdes stabilt rundt det som er vanlig i mange byer. Omsetningen av dagligva-
rer i sentrum er høy, noe som antagelig også kan tilskrives det høy	e antallet innbyggere i
sentrum.

Figur 	5	-	71	 	Kjøpesentero	msetning 	i Halden BA	-	region	. Sentre eller grupper av sentre	 over 0,25
mrd. kroner	.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	93

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse
Figur 	5	-	72	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Halden BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	73	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Halden

Kilde	:	 Open	StreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	94

Figur 	5	-	74	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Halden

Kilde	:	 SSB/V	ista Analyse AS
5.19	 	Larvik
Tabell 	5	-	21	 	Fakta om 	Larvik
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	44 199
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 571
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	24 357
Sysselsatte (lø	nnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	20 616
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	17 778
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	3,	447 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	73 646
Omsetning per innby	gger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	9	2
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	12	/	-	11
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	2	/	-	2	8
Prosentvis endring i omsetning av tj	enesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	69	/	+	2	5
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,	878	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	11
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Arapla	n, Vista Analyse

Larvik 	på regionalt nivå 	er allerede omtalt som en del av Sandefjord og Larvik BA	-	region.
De to byene har omsetning som viser at de dekker opp for behov lokalt, men tallene skjuler
en mero	msetning i turistsesongen. Larvik har en utfordre	nde geografi med bratte gater og et
noe utilgjengelig sentrumsområde. Området rundt torget har 	en god romlig 	kvalitet, mens
noe av bygningsmassen er lite funksjonell for moderne strøksgatehandel. Sentrumshan	delen
har vært lav og har avtatt ytterligere fra 	2013.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	95

Nordbyen kjøpesenter i sentrums randsone	,	 	sammen med mange tilbud i plasskrevende va-
rer	,	 	utgjør viktigste handelstilbud for både lokalbefolkningen og hyttegjester langs kysten.
Larvik har de senere år	ene utviklet en attraktiv sjøfront gjennom transf	ormasjon av havne-
virksomhet med blant annet Farris bad, kulturhus og nye boliger. Dette kan gi økt aktivitet i
sentrum etter hvert som 	byens nye sjøfront 	oppstår.

Figur 	5	-	75	 	Kjøpesenteromsetning i Sandefjord	-	Larvik BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre
over 0,25 mrd. kroner. 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	76	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i 	Sandefjord	-	Larvik BA	-	region	 og landet. 	Kro-
ner p	er innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	96

Figur 	5	-	77	 	Definert sentrumssone

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	78	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	1	8	. Prisjustert (201	8	). Larvik.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	97

5.20	 	Kongsberg
Tabell 	5	-	22	 	Fakta om 	Kongsberg
Kommun	efakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	27 410
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 772
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	22 047
Sysselsatte 	(lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	12 923
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	14 795
Omsetni	ng i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	2	5	2 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	82 161
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	102
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	10	/	-	4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	9	/	-	2	4
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	4	/	 0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 20	18	 	0,9	41	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	7
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kongsberg har innpendling fra Flesberg og Rollag, men begge disse kommunene har en
egendek	ning av varer 	n	ær 	landssnittet. Dette indikerer en handelslekkasje fra regionen til
Buskerudbyen.

Kongsberg har sine kjøpesentre i sentrum	,	 	og det vises tydelig av statistikken. Den alt over-
veiende omsetning av utvalgsvarer skjer i sentrum, selv om det ha	r vært en stor 	omsetnings-
svikt fra 2013. Det har samtidig skjedd en økt omsetning av plasskrevende varer i sentrum,
noe som kan skyldes at kjøpesentrene erstatter arealer der det tidligere var utvalgsvarer med
plasskrevende konsepter.

Omsetningen i tjene	steyting har væ	rt stabil i sentrum gjennom hele perioden	,	 	og Kongsberg
plasserer seg relativt langt ned på listen når vi sammenlikner med byene i denne analysen.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	98

Figur 	5	-	79	 	Kjøpesenteromsetning i Kongsberg 	B	A	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	25 	mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	80	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kongsberg BA	-	region og landet. 	Kr	o	ner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	99

Figur 	5	-	81	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Kongsberg

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	82	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Kongsberg.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	100

5.21	 	Harstad
Tabell 	5	-	23	 	Fakta om 	Harstad
Kommunefa	kta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	24 771
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 453
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 977
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	11 917
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	11 997
Omsetning 	i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	390	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 279
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	120
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	201	8/2012	-	2018	 	-	7	/	-	4
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	49	/	-	35
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	15	/	-	24
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	531	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	85
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Harstad har et stort geografisk nedslagsfelt som regionsenter, men flere av de omkringlig-
ge	nde kommunene har en omsetning som tilsier en egendekning	 	over gjennomsnittet for
landet	. 	Det tota	le	 	omsetningsnivået 	er 	høyt i kommunen.

Harstad sentrum har vært et handelssentrum med et bredt tilbud i strøksgatene i sentrum.
Men også i Harstad står kj	øpesenteret for en betydelig del av omsetningen i sentrum. Det
pågår noe konkurransevridning mello	m ulike sentre, noe som har bidratt til en nedgang i
omsetningen av plasskrevende varer og utvalgsvarer i sentrum i 2017 mot en vekst sentrums-
eksternt.	 	Harsta	d har en omsetning 	i	 	service og tjenesteyting som ligger på den 	øverste 	halv-
delen i denne analysen	. Også Harstad har en nylig transformert og attraktiv sjøfront og en
bystruktur som ligger tett opp mot kaia.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	101

Figur 	5	-	83	 	Kjøpesenteromsetning i Harstad BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	2	5
mrd. 	kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	84	 	Omsetning i varehandelen i komm	uner i Harstad BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Eks 	mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	102

Figur 	5	-	85	 	Defin	ert 	sentrumssone	 Harstad

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	86	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Harstad.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	103

5.22	 	Molde
Tabell 	5	-	24	:	 	Fakta om kommunen
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	26 900
Innbyggere i bykjernen	 	1 925
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 957
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	13 179
Arbeidsplasser (lønnstakere e	tter arbeidssted)	 	16 504
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	7	25	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	101 287
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	1	26
Prosentvis endri	ng i omsetning per innbygg	er 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	16	/	-	15
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	46	/	-	20
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	15	/	-	10
Omsetning i k	jøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,989	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	4
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Molde er arbeidsmarked for en stor omkri	ngliggende re	gion. Mange av disse kommunene
har en handelslekkasje ut av kommunen	,	 	og Molde har derfor en svært høy omsetning pr
innbygger. Omsetningen har gått noe ned de siste årene, samtidig som 	den 	har gått opp i
noen av kommunene rundt.

Molde har ha	tt en god dek	ning av utvalgsvarer i sentrum, men også i denne byen ser vi en
betydelig nedgang helt fra 2008. Nedgangen er ikke kompensert med økning sentrumseks-
ternt, og det har heller ikke vært økning i plasskrevende konsepter, slik vi har sett i mange
a	ndre byer. I 	Molde er det kun sentrumshandelen som har sviktet. Omsetning i tjenesteyting
har hatt en liten nedgang, noe som også skiller Molde fra mange av de andre byene i under-
søkelsen.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	104

Figur 	5	-	87	 	Kjøpesenteromsetning 	i Molde BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	2	5
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	88	 	Omsetning i	 varehandelen i kommuner i Molde BA	-	region og lande	t. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	202	0/15	 	105

Figur 	5	-	89	 	Defi	nert	 sentrumssone	 Molde

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	90	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Molde.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	106

5.23	 	Gjøvik
Tabell 	5	-	25	 	Fakta om 	Gjøvik
Kommunefakta 	G	jøvik	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 642
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 342
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 549
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	14 152
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 155
Omsetning	 i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	963 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	96 692
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	12	1
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	20	18/	2012	-	201	8	 	-	2	/	-	5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	7	/	-	19
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	5	1/	+	12
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	361	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	 	-
14
*) 	Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Gjøvik har handelsimport fra både Østre og Vestre Toten og fra Søndre Land. Nordr	e Land
har i dag en dekningsgrad tilsvarende landssnittet.

I Gjøvik 	ligger et av Mjøs	-	regionens største kjøpesentre så vidt innenfor sentrumssonen	. CC
Gjøvik 	har	 	1,2 mrd. kroner i omsetning	 	og trekker kunder fra et stort omland	. Gjøvik har
også hatt en s	terk vekst i plasskrevende varer med mange etableringer i sentrums randsone
langs hovedv	einettet gjennom Gjøvik. Gjøvik har en sterk posisjon i varehandel i Mjøs	-	re-
gionen.

Gjøvik har en høy omsetning innen service og tjenesteyting og ligger på sjette pla	ss av byene
etter de fem havnebyene Trondheim, Tønsberg, Tromsø, Haugesund og Stavanger,	 	og har
samtidig en sterk vekst i sentrum denne omsetningen.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	107

Figur 	5	-	91	 	Kjøpesenteromsetning i Gjøvik BA	-	region.	 Sentre 	eller grupper av sentre over 	0,2
mrd. kr	oner	.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	92	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Gjøvik BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 200	8	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	108

Figur 	5	-	93	 	Definert sentrumssone Gjøvik

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	94	 	Omsetning av varer	 og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Gjøvik.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	109

5.24	 	Lillehammer
Tabell 	5	-	26	 	Fakta om kommunen
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i ko	mmunen	 	27 938
Innbyggere i bykjernen	 	1 	899
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 	536
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	13 	788
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	16 	374
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i komm	unen (eks mva.)	 	3,	115	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	111 509
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	13	9
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	/	-	2
Prosentvis	 endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	9/	-	12
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	3	2	/	+	11
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	237	 mrd.
Prosentvis e	ndrin	g i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	49
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Lillehammer har vært en handelsby gjenn	om mange år og har opprettholdt en posisjon som
viktig handels	sted	 	også frem til i	 	dag. Mye at dette 	kan 	tilskrives den store antall gjennom-
reisende hytteturister og mange turister gjennom både sommer	-	 	og vintersesong. Omset-
ningen i sentrum holdes oppe	,	 	og	 	det er først og fremst den attraktive Storgata som bidrar til
aktivt liv i sentru	m og mange forretningsdrivende med et sterkt engasjement for byen og
Storgata. Omsetningen utenfor sentrum av utvalgsvarer er særlig Strandtorget kjøpesenter
ved E6 og Rosenl	und senter nord for sentrum. Den plasskrevende handelen ligger spred	t
over store o	mråder nord for sentrum	,	 	med en relativt høy gjennomsnittlig omsetning på
25	 	400 kroner pr innbygger som er niende høyest av byene i utvalget.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	110

Figur 	5	-	95	 	Kjøpesenteromsetning i L	i	llehammer BA	-	region. Sentre e	ller grupper av sentre over
0,	2	5	 mrd. 	kroner.	 Inkl	. 	mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	96	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Lillehammer BA	-	region og landet. 	Kroner
p	er innbygger	. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	111

Figur 	5	-	97	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Lillehammer

Kilde OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	98	 	Omsetning	 av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (20	1	8	). Lillehammer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	112

5.25	 	Horten
Horten er ingen egen BA	-	region, men faller under Tønsbergs BA	-	region. I dette avsnittet
er det derfor i	kke regionale tall.

Tabell 	5	-	27	:	 	Fakta om 	Horten
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	27 	317
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	2 	571
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	20 	469
Sysselsatte (løn	nstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	11	 900
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	10	 181
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,	7	69	 mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	64 7	46
Omsetning per innbyg	ger relatert til landssnittet 	(landssnitt = 100)	 	8	1
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	6	/	-	7
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	23	/	-	10
Prosentvis endring i omsetning av tjene	steyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	19	/	+	0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 	2017**)	 	-	0,359 	mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2017	 	-	13
*) Drivstoff, postordre,	 netthandel unntatt.
Kilde:	SSB, Araplan	, Vista Analyse
**) tall for 2018 ikke oppgitt

Horten har nest lavest	e	 	gjennomsnittlige omsetning 	for varehandel p	e	r innbygger etter Hal-
den. 	En s	tor handelslekkasje til Tønsberg og Drammen er forklaringen. Omsetningen av ut-
valgsvarer opprettholdes på et s	tabilt nivå i sentrum. Utviklingen i tjenesteyting er uforand-
ret	,	 	og Horten er dermed en by med en stabil situasjon uten store endringer.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	113

Figur 	5	-	99	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Horten

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

F	igur 	5	-	100	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er 	innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Horten.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	114

5.26	 	Ski
Ski 	inngår i	 	Oslo BA	-	region. Regional 	situas	jon presenteres under kapitlet om Oslo.

Tabell 	5	-	28	:	 	Fakta om 	Ski
Kommunefakta	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 880
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	594
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	19 506
S	ysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	14 834
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	14 798
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	843 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	92 067
Omset	ning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	5
Prosentvis endring i omsetning per innbygge	r 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	1	1	/	-	1	5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	-	1	6	/	-	21
Pro	sentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	54	/+	35
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	2,0	80	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	-	17
*) Drivstoff, postordre, ne	tth	andel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ski har mange sterke 	nabo	kommuner 	der 	både 	Oppegård, Frogn	, Vestby og	 	Ås har en egen-
dekning som illustrer at de dekker opp for egne behov. 	Vestby 	har etablert 	flere	 	handels-
sentre langs E6	,	 	og Ås dekker opp	 	for studenter som ikke nødvendigvis har meldt flytting.
Ås kan derfor ha flere innbyggere enn det som er registrert	 	og får en høyere egendekning på
grunn av en skjult handelseksport	.

Ski sentrum preges av Ski Storsenter til Olav Thon	-	gr	uppen som er et a	v landets største
kjøpesentre med over 1,5 milliarder kroner i omsetning (eks mva	.	). Det gjenspeiles også i at
Ski er den av byene i denne undersøkelsen med høyest omsetning av utvalgsvarer i sentrum
etter Førde. Ski har noe omsetning av p	lasskrevende vare	r både i og utenfor sentrum, hvorav
det som omsettes i sentrum antas å ligge i kjøpesenteret. Sentrum har en sterk posisjon som
handelssted for dagligvarer, noe som er overraskende ettersom antall mennesker som bor i
sentrum er lavt. Ski e	r en pendlerkommu	ne og mange av disse kommer til Ski med tog og
med togstasjon i sentrum	,	 	og rett ved storsenteret er det et godt utgangspunkt for at folk
handler mat på vei hjem. Sentrum har hatt en liten vekst i tjenesteyting siste år, men snitt-
omsetning	en er relativt be	skjeden.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	115

Figur 	5	-	101	 	Defin	ert	 sentrumssone	 Ski

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	102	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum	. 	Kroner p	er innb	ygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Ski.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	116

5.27	 	Mo i Rana
Tabell 	5	-	29	 	Fakta om 	Mo	 i Rana
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	26 230
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	865
Innbyggere i	 tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 866
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	12 725
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	12 857
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	405 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 pe	r innbygger i kommunen (eks mva.)	 	91 681
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	1	14
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	201	8/	2012	-	201	8	 	+	3	/	-	2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	7	/	-	1	8
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	2	9	/	-	2	0
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,	394	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	1	8
*) 	Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Mo i Rana har hatt en langt mindre nedgang i omsetning av varer enn andre byer i landet.
Omsetningen i sentrum er opprettholdt, men med noe tap til sentrumseksterne tilbud. Om-
set	ningen av p	lasskrevende varer har hatt størst vekst og denne er lokalisert utenfor sentrum.
Tilbud av tjenesteyting har ikke vist nevneverdig utvikling i perioden. Det er kun Hemnes
som hører under Rana BA	-	region. Og det er i første rekke innbyggere i Hemn	es som bidr	ar
til at omsetningen ligger over landssnittet.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	117

Figur 	5	-	103	 	Kjøpesenteromsetning i Mo i Rana BA	-	 region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	2	5	 mrd. 	kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	A	raplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	104	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Mo i Rana BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	118

Figur 	5	-	105	 	Definert sentrumssone Mo

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	106	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjus	tert (201	8	). Mo i Rana.

Kilde SSB/Vista Analyse AS
5.28	 	Jessheim
Jessheim 	inngår i	 	Oslos BA	-	region. Den regionale dimensjonen omtales under kapitlet om
Oslo.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	119

Tabell 	5	-	30	 	Fakta om 	Jessh	ei	m
Kommunefakta 	 	2018
In	nbyggere i kommunen	 	36 576
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 053
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 726
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	18 857
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	26 895
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	8	.452	 mrd	.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 **)	 	231 091
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	2	88
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+4	/	+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	1	56	/	+	25
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	1	25	/	+	54
Omsetning i kjøpesentre i kommunen (inkl. mva.)	 201	8	 	2,	435 	mrd	.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+2
*) Drivstoff, postordre, ne	tthandel unntatt.
**) tall for Gardermoen inkludert	 –	 3,8 mrd	. kan trekkes fra 	–	 gir 	3,7 mrd. Usikre tall.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Norges	 	største flyplass er lokalisert i Ullensaker kommune	.	 	D	e	t	 	har ikke vært mulig å få tatt
ut omsetningen med fordeling på våre vare	-	 	og tjenestekategorier på Gardermoen. 	Omset-
ningen i 2018 	er opplyst til å være 3,8 mrd. 	S	tatistikken 	for Ullensaker 	viser derf	or først og
fremst hvor stor betydning omsetningen på en 	flyplass har. Omsetningen har i imidlertid
også gått ned, men om det skyldes omsetningen på Gardermoen har vi ikke grunnlag for å si
noe om. Tjenesteytingen er i stor vekst p	å	 	Gardermoen, men det har	 	også vært en vekst i
sentrum. Jessheim Storsenter til Ol	av Thon	-	gruppen ligger i Jessheim sentrum og har trukket
handelstilbudet ut fra det gamle sentrumsområdet og over til området ved kjøpesenteret, på
samme måte som i Ski. Omsetningen av utvalgsvarer i	 	sentrum har vist vekst.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	120

Figur 	5	-	107	 	Defin	ert	 sentrumssone

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	108	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kr	oner per 	innbygger.
2008	-	20	1	8.	 Prisjustert (201	8	). Jessheim.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	121

5.29	 	Kristiansund
Tabell 	5	-	31	 	Fakta om 	Kristiansund
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	24 300
Innbyggere i 	sentrum	ssonen	 	2 719
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	18 292
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	10 960
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	10 803
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	2	57	 mrd.
Oms	etning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	92 890
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	11	6
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/	2012	-	201	8	 	-	5	/	-	5
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsv	arer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	21	/	-	21
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	49	/	+	41
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,	894	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøp	esentre 2012	-	2018	 	-	 	1	2
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Kristiansund har import av kjøpekraft fra Averøy og Tingvoll kommuner. Omsetningen to-
talt sett i kommunen har holdt seg stabilt.
Omsetningen i Kristiansu	nd sentrum har gått jevnt ned siden 	2008 og ligger på samme nivå
som Molde og Drammen. Det har vært vekst i utvalgsvarer utenfor sentrum. Den plasskre-
vende virksomheten ligger utenfor sentrum, mens tjenesteyting øker jevnt i sentrum og er i
ferd med å ta s	eg opp på nivået med de største byen	e.

Figur 	5	-	109	 	Kjøpesenteromsetning i Kristiansund BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,2	5	 mrd.	 kroner.	 Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Anal	yse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	122

Figur 	5	-	110	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Kristiansund BA	-	region og landet. 	Kroner
p	er innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	5	-	111	 	Definert sentrumssone Kristiansund

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	123

Figur 	5	-	112	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert 	(201	8	). 	Kristiansund.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS
5.30	 	Hønefoss
Tabell 	5	-	32	:	 	Fakta om 	Ringerike
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	30 283
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	1 5	74
Innbyggere i tettstedet 	(inklud	erer nabokommuner)	 	15 948
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	13 895
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	13 148
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	719 	mrd.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommu	nen (eks mva.)	 	89 782
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	112
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	5	/+	1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	1	9	/	-	11
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	16	/	+	9
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	0,	649 	mrd
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	 0
*) Drivstoff, postordre, 	netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Ringerike har både Jevnaker, Krødsherad og Hole innenfor 	sin BA	-	region	. Krødsherad har
hatt en høy omsetning tidligere, men har mistet den de senere årene, antagelig som følge av
ny tunell mellom Sokn	a og Ørgenvika. Omsetningen holder seg likevel relativt 	høyt	,	 	anta-
gelig som følge av det store antall fritidsboliger på Norefjell med betydelig helgeutfart fra
Oslo. Ringerike kommune tar markedsandeler i regionen.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	124

Hønefoss har er stort kjøpesenter i sent	rum og har stort sett opprettholdt handel med utvalgs-
var	er i sentrum og med et høyt snitt i omsetning pr innbygger i sentrum. Hønefoss har den
niende høyeste omsetningen av utvalgsvarer i sentrum av byene i denne undersøkelsen. Den
største konkurrenten til	 	Hønefoss er Sandvika i Bærum som dekker store kundeomla	nd, også
nordover. Tjenesteyting er i vekst om enn ikke med veldig høye snitt	-	tall ennå. Den plass-
krevende handelen ligger i dag i all hovedsak utenfor sentrum.

Figur 	5	-	113	 	Kjøpesenteromsetning i Ringerike B	A	-	region. Sentre eller grupper av sentre over
0,	2	5	 mrd.	 kroner.	 	Inkl. mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	114	 	Omsetning i var	ehandelen i kommuner i Ringerike BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	125

Figur 	5	-	115	 	Definert sentrumssone 	Hønefoss

Kilde	:	 OpenStreetMa	p QGIS

Figur 	5	-	116	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	).	 Hønefoss	.	 Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	126

5.31	 	Steinkjer
Tabell 	5	-	33	 	Fakta om 	Steinkjer
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	22 039
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	916
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	12 908
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	9 830
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	9 681
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,	3	34	 mrd
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	105 611
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt	 = 100)	 	132
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+1	3	/	-	1
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssone	n 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	9	/	+	2
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2	018	 	+	62	/	+	53
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,5	56	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2018	 	+	8
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Steinkjer dekker behovet fo	r varer i nabokommunene Verran, Snåsa og Inderøy som alle
har en omsetning som ser ut til 	å begrense seg til dagligvarer.

Steinkjer har et svært spredt sentrum. Med E6 som går gjennom sentrum er mange tilbud
rettet mot hovedveien og tilbud av varer og tj	enesteyting spredt over større områder. Det
meste av handelsvirksomhet og tjenesteyting er	 	lokalisert utenfor det som er definert som
sentrum. På den måten blir det definerte 	–	 	og historiske 	–	 	sentrum med Kongensgate, Sko-
legata og Kirkegata liggende i en b	akevje i forhold til hvor handels	-	 	og servicetilbudet er.
Noe av resultatene skyldes at gr	unnkretsen som ville inkludert noe mer av sentrum samtidig
ville omfatte store deler av industriområde vestover.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	127

Figur 	5	-	117	 	Kjøpesenteromsetning i Steinkjer BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre 	over 0,	2	5
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	118	 	Omsetning i varehandelen i ko	mmuner i Steinkjer BA	-	region og landet. 	Kroner p	er
innbygger. 2008	-	2018	.	 Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	128

Figur 	5	-	119	 	Definert sentrumssone Steinkjer

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	120	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1. Prisjustert (201	8	). Steinkjer.

Kilde SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	129

5.32	 	Alta
Tabell 	5	-	34	 	Fakta om 	Alta
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	20 635
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	346
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	15 297
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	10 121
Arbeidsplasser (lønnstakere ett	er arbeidssted)	 	10 255
Omsetning i varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	2,043	 mrd	.
Omsetning i varehandel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	99 008
Omsetning per innbygger relatert til 	landssnittet (landssnitt = 100)	 	 	12	3
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	+8/	+2
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	+	2	2	/	-	1	3
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumsso	nen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	 	+	55	/	+	2	6
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	 	0,	953	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesent	re 2012	-	2018	 	+ 	16
*) Drivstoff, postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan	, Vista Analyse

Alta sentrum var historisk sett todelt, men er i dag i større grad ett sentrum. 	Bossekop	 	er i
dag et handelssted primært bestående av noe plasskrevende varer. Alta sentrum har et Amfi
senter i sentrum og andre tilbud innen tjenesteyting. A	lta sentrum er vi	ktigste handelssted
for utvalgsvarer med den sjette høyeste omsetningen av byene i denne analysen. Alta er
regionsenter i 	vestre 	Finnmark 	har 	også et stort nedslagsfelt med import av kjøpekraft fra
store deler av	 	fylket. Omsetningen i tjen	esteyting er i vekst i sentrum. Det pågår også en
sterk vekst i omsetning av plasskrevende varer i Alta sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	130

Figur 	5	-	121	 	Kjøpesenteromsetning i 	Alta	 BA	-	region. Sentre eller grup	per av sentre over 0,	2	5	mrd.
kroner.	 	Inkl	.	 mva. 2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, Araplan, Vista Analyse

Figur 	5	-	122	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Alta BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	.	 Pr	isjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	131

Figur 	5	-	123	 	Definert sentrumssone Alta

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	124	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sent	rum. 	Kroner p	er innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Alta.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	132

5.33	 	Førde
Tabell 	5	-	35	:	 	Fakta om 	Førde
Kommunefakta 	 	2018
Innbyggere i kommunen	 	13 089
Innbyggere i 	sentrumssonen	 	959
Innbyggere i tettstedet (inkluderer nabokommuner)	 	10 338
Sysselsatte (lønnstakere etter bosted 	–	 kommunen)	 	6 920
Arbeidsplasser (lønnstakere etter arbeidssted)	 	9 116
Omsetning i 	varehandel*
)
 –	 totalt i kommunen (eks mva.)	 	1,9	13	 mrd.
Omsetning i vareh	andel*
)
 –	 per innbygger i kommunen (eks mva.)	 	146 138
Omsetning per innbygger relatert til landssnittet (landssnitt = 100)	 	1	82
Prosentvis endring i omsetning per innbygger 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	8	/	-	10
Prosentvis endring i omsetning av utvalgsvarer i sentr	umssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	-	4	/	-	13
Prosentvis endring i omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen 	2008	-	2018/2012	-	2018	 	+	30	/	+	4
Omsetning i kjøpesentre i kommunen 	(inkl. mva.) 2018	 	1,	028	 mrd.
Prosentvis e	ndring i omsetning i kommunen i 	kjøpesentre 2012	-	2	018	 	+ 	78
*) Drivstoff, 	postordre, netthandel unntatt.
Kilde:	 SSB, Araplan, Vista Analyse

Førde er et handelssenter for et stort geografisk omland. 	Askvoll	, Fjaler, Gaular, Jølste	r og
Naustdal 	inngår i Førde BA	-	region	. 	Førde,	 	Jølster, Gaular og Naustdal 	s	lås sammen som
Sunnfjord	 	kommune i 2020.

Førde har den høyeste sentrumsomsetningen av alle byene i undersøkelsen. Dette henger
sammen med at to store kjøpesentre er lokalisert i sentrum i tidligere industribygg som ligger
på hver sin side av hovedveien gj	ennom Førde. Omsetningen	 	i detaljvarer i sentrum har gått
noe ned etter 2013, men holder seg på et svært høyt snittnivå. Førde har konkurranse fra
nabokommune	n	 	Florø, men det er Førde som er både regionalt senter og handelssenter i
regionen.

Omsetningen 	i 	tjenesteyting er økt noe og kan ha sammenheng med kommunens tilretteleg-
ging for opphold og møteplasser i sentrum. Førde har hatt utfordringer med å få liv i gamle
sentrum, og har bygget offentlige bygg som fylkesadministrasjon og rådhus i gamle sentrum
f	or	 	å øke attraktiviteten. Det er også gjort store grep langs elven som går gjennom sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	133

Figur 	5	-	125	 	Kjøpesenteromsetning i Førde BA	-	region. Sentre eller grupper av sentre over 0,	2	5
mrd.	 kroner.	 	Inkl	.	 mva	. 	2017.

Kilde	:	 SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse

Figur 	5	-	126	 	Omsetning i varehandelen i kommuner i Førde BA	-	region og landet. 	Kroner p	er inn-
bygger. 2008	-	2018	. Prisjustert (	2018	). Eks mva.

Kilde	:	 SSB/Vist	a Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	134

Figur 	5	-	127	 	Definert sentrumssone Førde

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS

Figur 	5	-	128	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting	 i og utenfor sentrum. 	Kroner p	er	 innbygger.
2008	-	20	1	8	. Prisjustert (201	8	). Førde.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse AS

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	135

6	 	Oslo	regionen
I dette kapitlet presentere	s 	resultater fra Osl	oregionen.	 	Oslo BA	-	region omfatter hele	 	Oslo
og Akershus med 23 kommuner og tilliggende kommuner i Oppland (Lunner,	 	Gran), Bus-
kerud (Røy	ken og Hurum) og Østfold (Hobøl)	. 	Sammen med Oslo kommune er resultater
fra Asker, Bærum og Skedsmo presentert	 	fordi disse representerer byene i Osloregionen	.
Disse kommunene er sub	-	regionsentre i Oslo tettsted, som har vokst inn i 13 	kommuner. I
Osloregionen forøvrig inngår de frittliggende tettstedene Jessheim og Ski som egne byer i
kartleggingen	s i kapittel 5. Noen av resultatene fra 	disse to byene 	blir	 	nevn	t der det er rele-
vant i dette kapitlet.	 	Kart og figurer for de to kommunene 	f	innes	 	i 	5.26	 	Ski og 	5.28	 	Jessheim.

Figur 	6	-	1	 	Oslo BA	-	region

Kilde SSB, NIBR, Vista Analyse

Til forskjell fra de øvrige bykommunene i denne analysen 	er	 	Oslo	 	definer	t	 	som ett sammen-
hengende 	sentrum	. 	Årsake	n til dette er en forenkling 	knyttet	 	til et stort antall bydelssentre
som alternativt måtte analyseres separat.	 	I de øvrige kommuner i regionen	, 	Skedsmo, Asker
og Bærum	 	er omsetningstall for utvalgsvar	er og tjenester vist for 	sentrumssonen	 	tilsvarende
bykommunene i kapittel 5.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	136

6.1	 	Kjøpesentre	ne ligger tett
Osloregionen preges av store kjøpesentre langs hovedveinettet
Oslo skiller seg ut fra de øvrige bykommunene ved å ha mange bydelssentre og et stort
regi	onalt omland med 	subregion	sentre 	som d	ekker egen befolknings forbruk av varer 	og
bydelssentre med like mange innbyggere som i en middels stor norsk by. Også bydelssent-
rene dekker i stor grad eget forbruk av varer med et omfattende nett av bydelsvise handel	s	-
og kjøpesentre.
Oslos sentrumskjer	ne er omkranset av en rekke kjøpesentre som er lokalisert lett tilgjengelig
fra hovedveinettet (Ring 3, E6 og E18)	 	eller som bydelssentre lett tilgjengelig for T	-	bane-
nettet. 	 	Omsetningen i alle de store sentrene er på 	over 	2 milliarder kroner (inkl. mva.)	.	 	Sam-
menliknet med resten av landet er det ingen som har så stort tilbud av varer	 så lett tilgjengelig
fra bosted 	som Osloregionens innbyggere og arbeidstakere.

Figur 	6	-	2	 	Kjøpesenteromsetning i Oslo	-	regionen.	 Grupper	 av sentre over 0,5 mrd. 2017.	 Inkl.
mva.

Kilde SSB, NIBR, 	Araplan	, Vista Analyse
6.2	 	Regional	 	komplement	aritet i	ft. 	handel
I Osloregionen har ulike kommuner tatt ulike posisjoner i varehandelen.	 	Her 	finner 	vi 	en	 	stor
grad av 	selvstyrte 	underregioner	,	 	men også elementer av 	regional komplementaritet 	der 	en-
kelte av	 	kommune	ne	 	har utviklet handels	-	 	og servicetilbud for et større regionalt omland.	 	Se
Figur 	6	-	4	 	og 	Figur 	6	-	3	. 	Noen hovedtrekk er som følger:
Ø	 	Oslo leverer tjenester til store deler av Osloregionen og utvalgsvarer til egne innbyggere
Ø	 	Skedsmo	,	 	Ullensaker	, 	Ski	 	og delvis Bærum	 	leverer utvalgsvarer til 	store	 	boligmarkeder
i nedslagsfeltene til 	sine by	sentra
Ø	 	Aske	r leverer plasskrevende varer til et stort regionalt omland

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	137

Ø	 	Plasskrevende varer er samlokalisert i store avlastningssentre som blant annet 	på Billing-
stad i Asker (og delvis Bærum), 	fra 	Alna i Oslo	 	til 	Karihaugen 	og 	inn 	i Lørenskog og 	i
Skedsmo langs E6 nor	dover. I tillegg er det 	tilsvarende tilbud langs E6 sørover i Follo.
Ø	 	Ullensaker leverer flyplasstjenester (og tax	-	free)

Figur 	6	-	3	 	Sum omsetning 	i kroner 	per innbygger	 i hele kommunen	 samlet både i og utenfo	r
sentrum for alle kommuner. Inklusive Ullensaker og Ski. 201	8	.

Kild	e	:	 SSB, Vista Analyse

Figur 	6	-	4	 	Sum 	omsetning 	i kroner 	per innbygger 	i hele kommunen 	samlet 	både i og utenfor
sentrum	 for alle kommuner	.	 2	01	8	.

Kilde	:	 SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	138

Oslo	 	–	 	regional	 	leverandør av tjenester
Oslo ha	r	 	den høyeste omsetningen 	i tjenesteyting målt per innbygger av alle byene. 	Omset-
ningen per innbygger ligger tett oppunder 20	 	000 kroner mens den i 	Trondheim, som er
nummer to 	på listen	, ligger på 12	 	400 kroner. Det betyr 	en	ten 	at Oslo 	har 	et svært godt tilbud
av tjenesteyting og trekker kunder fra hele regionen, eller 	at	 	etterspørselen 	fra Oslos 	befolk-
ning 	er høyere enn hos befolkningen 	i andre byer.	 	Omsetningen av utvalgsvarer	 	har gått noe
ned i perioden. Det antas å henge 	sammen med et stadig bedre tilbud i subregionsentrene og
bydelssentrene.

Figur 	6	-	5	 	Omsetning 	av varer og tjenesteyting 	i Oslo	. 	Kroner per innbygger i hele kommu	nen.
2008 til 201	8	. Eks mva.
Kilde	:	 SSB, Vista Analyse
Asker	 	–	 	regional 	leverandør av plasskrevende varer
Asker har en svært høy omsetning av plasskrevende varer utenfor sentrum. Noe overras-
kende er omsetningen av utvalgsvarer relativt svak i Asker sentr	um som både har et større
kjøpesenter og strøksgatehandel i sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	139

Figur 	6	-	6	 	Definert sentrumsavgrensing Asker

Kilde OpenStreetMap QGIS
Figur 	6	-	7	 	Omsetning 	av varer og tjenesteyting	 i 	og utenfor 	sentrum	. 	Kroner per innbygger i
hele kommunen. 	2008 til 201	8	.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Bærum	 	–	 	regional leverandør av utvalgsvarer
Bærum har en sterk posisjon som handelssted for utvalgsvarer, men har en relativt sv	ak po-
sisjon innen plasskrevende handel. Det siste henger sammen med at kommunegrensen mot
Asker ligger relat	ivt nær Sandvika der mye av den plasskrevende handelen er lokalisert.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	140

Figur 	6	-	8	 	Definert sentrumsav	grensing	 Sandvika

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS
Figur 	6	-	9	 	Omsetning av varer og tjenesteyting i og utenfor sentrum. 	Kroner per innbygger i
hele kommunen. 	2008 til 201	8	.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Skedsmo	 	–	 	regio	nal leverandør av utvalgsvarer
Skedsmo med et av landets største kjøpesent	re på Strømmen	,	 	er en sterk regional leverandør
av utvalgsvarer. Strømmen er i denne analysen definert utenfor for sentrum	 	som i denne
kartleggingen er avgrenset til Lillestrøm sentr	um	. Skedsmo har med 	Lillestrøm og 	Strøm-
men en betydelig regional posisjon 	som handelssted	 	i Nedre Romerike.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	141

Figur 	6	-	10	 	Definert sentrumsavgrensing 	Lillestrøm

Kilde	:	 OpenStreetMap QGIS
Figur 	6	-	11	 	Omsetning av varer og 	tjenesteyting i og utenfor sentrum.	 Kroner per innbygger i
hele kommunen.	 2008 til 201	8	.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Vekst i omsetning av tjenester i sentrumskjernen	 	i hele 	Osloregionen
I figurene un	der vises omsetning totalt 	for sentrumskjernen. Her er ogs	å Ullensaker og Ski
tatt med for å illustrere situasjonen i hele regionen, selv om disse også er omtalt separat i
kapittel 5. 	Omsetning av utvalgsvarer i sentrumskjernen går ned i Bærum, Ski og Sked	smo,
mens Oslo og Ullensaker har vekst i omsetning av utva	lgsvarer. Omsetning i tjenesteyting
viser en sterk vekst i Oslo, Bærum, Skedsmo og Ullensaker. 	(Tall i vedlegg).

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	142

Figur 	6	-	12	 	Omsetning av 	utvalgs	varer 	i sentrumssonen. 	I kroner total	t	. 2008 til 201	8	. 	I 	1000
kroner.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

Figur 	6	-	13	 	Omsetning av tjenesteyting i sentrumssonen. I kroner totalt	.	. 2008 til 2017. I 1000
kroner.

Kilde: SSB/V	ista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	143

Kommunestørrelse 	har 	liten	 	betydning i	 	Osloregionen
I hvilken grad har kommunens størrelse 	–	 	målt 	etter antall innbyggere 	–	 	betydning for 	tilbud
av varer og tjenester? 	Oslos posisjon som leverandør av både utvalgsvarer og tjenester, når
vi def	inerer hele Oslo som sentrum	, har stor betydning. F	or de øv	rige kommunene ser det ut
til å ha mindre betydning. Ullensaker med Jessheim	 	har utviklet et attraktivt sentrum i Stor-
gata med serveringssteder og møteplasser	.	 	Kommunen ligger øverst på listen	 	av b	yene rundt
Oslo.

Figur 	6	-	14	 	Omsetning per innbygger av tjenester 	i hele	 kommunen	 for Oslo 	og tjenester i sen-
trum for de øvrige kommunene	. 	Kroner per innbygger	.	 2017.

Kild	e	:	 SSB, Vista Analyse

Tilbudet av 	utvalgsvarer er stort i Oslo og viser at 	størrelse målt i kundegrunnlag har betyd-
ning. For byene rundt Oslo ser kommunestørrelse ut til å ha mindre betydning. Her er det
heller størrelsen på omlandet som har betydning. En	 	sentral faktor er også at så lenge	 	om-
landet består av små kommuner som selv ikke har tilbud som dekker egne innbyggeres be-
hov, vil byene 	nyte godt av et kundegrunnlag utenfor egen kommune.

Figur 	6	-	15	 	Omsetni	ng av utvalgsva	rer	 i hele	 kommunen	 for Oslo og i sentrum for de øvrige
kommunene	. 	Kroner per innbygger. 	201	8

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	144

Kilde SSB, Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	145

7	 	Mer om utviklingen i fem byer
I dette kapitlet presenteres 	mer	 	om utvikling	en	 	i sentrum i fem norske byer. Vi søker å belyse
om det er noen spesielle trek	k som gjør at noen byer utvikler høyere aktivitet i sentrum enn
andre.	 	Utvalget 	av disse byene 	er begrunnet i en geografisk fordeling	 	i tillegg til at det har
vært arbeidet målret	tet 	mot å styrke byenes sentrum.
7.1	 	Tromsø
Tromsø 	er 	et 	regionsenter	 	med 	u	n	ivers	itetssykehus og universi	t	et og 	lang geografisk avstand
til 	nærmeste handel	s	by 	som er	 	Harstad. D	et	 	gir Tromsø et 	stort 	kundeunderlag	 	fra 	store	 	deler
av Troms og delvis også Finnmar	k. Langnes 	handelspark 	utenfor 	Tromsø sentrum har et
betydelig handelstilbud 	som påvirker handelen i Tromsø sentrum. 	Både Jekta Storsenter og
K1 på Langnes selger utvalgsvarer	 	i tillegg til plasskrevende varer	, noe som normalt vil
påvirke omsetningen i sen	trum.

Tromsø sentrum har gjennomgått både opprusting, fornyelser og transfor	masjon. Med 	store
hoteller og 	attraktiv	 	havnefront i sentrum, fremstår Tromsø sentrum 	med Storgata (gågate) 	i
dag som attraktiv og velfungerende. 	Det kan være utfordringer med 	lengden på 	handle	gata
og at 	det er 	(for) 	lange avstander 	i den publikumsrettede 	virksomheten.

Figur 	7	-	1	 	Storgata i Tromsø sentrum

Kilde	:	 V	ista Analyse

Langnes handelspark 	med Jekta Storsenter omsetter for 	rundt 1,5 mrd. kr	oner	, 	og K1 for
rundt 0,7 mrd. kr	oner	 	i 2017	,	 	mens omsetningen 	i sentrum ligger på rundt 	1	,	2	 	mrd. kr	oner	. I
tillegg til 	de to sentrene	 	som 	begge 	selger 	utvalgsvarer, 	ligger det	 	en rekke 	forretninger på
Langnes	,	 	herunder bilforretninger, møbler og byggevarer. 	Omsetningen av plasskrevende
varer 	lå på over 1,2 mrd.	 	kr	one	r	 	i 2017. 	Hvorvidt 	K	1	 	s	om selger leker, 	rekvisita, sport, elek-
tro	 	mv. og som åpnet i 2011	 	har påvirket utviklingen i Tromsø sentrum, 	kan ikke fastslås	,
men omsetningen utenfor sentrum økte i 2012 samtidig som den avtok i sentrum. 	Utvik-
lingen på Langnes kan	 	ha hatt en betydning f	or omsetningen i sentrum. Årsaken til denne
omfordelingen av hande	l kan også være at tilbudene på Langnes oppfattes av kundene som

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	146

mer attraktive og tidsriktige. 	Vi ser	 	av	 	tallene fra mange av byene 	som er	 	omtalt i forrige
kapittel 	at det har vært 	en	 	nedgang i omsetning fra 2012	. Se 	Figur 	5	-	70	.

Figur 	7	-	2	 	Fra Langnes handelspark, Tromsø.

Kilde	:	 Vista Analyse

Tromsø sentrum 	har den tredje høyeste omsetningen i	n	nen	 	tjenesteyting	 	av alle bye	ne	 	i ut-
valget. Mens Trondheim hadde en omsetning på over 12	 	000 	kroner 	p	e	r innbygger, hadde
Tønsberg en omsetning på rundt 9	 	500	 kroner	,	 mens Tromsø lå på 	9	 	000 	kroner 	i 2017. Felles
for disse tre byene er attraktivt uteliv lan	gs k	aikanten	. Alle byene har også hatt betydelig
oppgradering av uterommet de senere årene.

Tromsø kommune har	 	tilrettelagt for et attraktivt sentrum med både en gågate i høy kvalitet
for handel og utviklet sjøfronten for servering og opphold (se forside	bild	et og 	Figur 	7	-	1	)	 	Det
ligger betydelige investeringer og en god byplan bak utviklingen av opplevelsesbyen
Tromsø. Sentrum har	 	likevel 	større utfordringer	 	med å opprettholde sentrum som et attrak-
tivt handelssted. 	Til det synes Langnes handelspark og være en for stor konkurrent. 	Tromsø
har utviklet tilbud	 	innen tjenesteyting	 	med utgangspunkt i bysentrums komparative fortrinn
som sjønær beliggenhet i tillegg til turister og studenter som bruker byen.
7.2	 	Ålesund
Ålesund 	har 	gjennom hele undersøkelsesperioden hatt en 	lav omsetning i sentru	m og en
svært høy omsetning utenfor sentrum	 	av utvalgsvarer. 	Omsetningen på Amfi Moa utenfor
Ålesund 	er et av landets største kjøpesentre med 	rundt 2,2 mrd. kr	oner	 	i omsetning	, hvorav
en 	a	n	del er plasskrevende varer	. 	Ålesund Storsenter 	og Kremmergaarden Shopping 	med	 	til
sammen om lag en halv millia	rd kroner 	i omsetning ligger i sentrum. 	Omsetningen i d	isse
sentr	ene	 	har 	vært 	relativt stabil	 	siste seks år	. 	Handelen i Ålesund sentrum 	s	ynes	 	i 	all hoved-
sak 	å skje 	i de to kjøpesentrene i sentrum.	 	Se	 	Figur 	5	-	38	.

De	t	 	store handels	tilbudet	 	på Moa med området rundt har et stort nedslagsfelt og trekke	r
kunde	r fra hele regionen	 	til Ålesund for både utvalgsvarer	 	og plasskrevende varer.	 	Senteret
er en stor konkurrent til sentrum, ikke minst fordi det er lagt opp til høy attraktivitet og et
variert tilbud av varer og tjenester slik 	Olav 	Thon	 	G	ruppen gjør i mange av sine kjøpesentre.
Kjøpesentrene er i ferd med å tr	ansformeres mer til opple	velsessentre. Moa har i dag kino,
bingo, bibliotek, legesenter og en lang rekke spisesteder.	 	Tilgjengeligheten er svært god for
et stort regionalt omland	,	 	og 	senteret 	er lokalisert sentralt i 	BA	-	regionen 	til Ålesund.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	147

Figur 	7	-	3	 	Moa handelspark

Kilde	:	 Olav Thon Gruppen årsrapport

Jugend	-	byen Ålesund har sitt 	historiske 	særpreg. 	Små butikkformater og attraktive uterom
preger bybildet. Utfordringen er at 	bysentrum ikke har en spes	ifikk kjerne der virksomh	et
samles, men at virksomheten spres over flere områder	 	med den lille kvadraturen, 	kanalen og
kjøpesenterområdet. 	Turister som vanligvis bidrar med kjøpekraft synes å påvirke omset-
ningen mindre enn i andre byer. 	Dette kan skyldes a	t det største 	omfanget av turister er crui-
seturister som bidrar med relativt beskjedne innkjøp på land.

Sterk konkurranse mot Moa bidrar til et prispress som er utfordrende for både utleier og
leietaker i sentrum. 	Omsetning i 	tjenesteyting	 	holder et aksep	tab	el	t nivå, men 	det pågår en
vekst 	utenfor sentrum	. Det er mulig den kan tilskrives de endringene 	som sk	jer i de store
kjøpesentrene for tiden med overgang 	fra salg av varer til 	tjenesteyting	.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	148

Figur 	7	-	4	 	Ål	esund sentrum

Kilde: Samuel Taipale/Visitnorway.com	. Innovasjon Norge

Ålesund som har et svært attrakt	ivt sentrum med lokaler både for kontorer, boliger og handel
møter sterk konkurranse fra Moa som eies av Olav Thon Gruppen. Senteret er lokalisert i et
veikryss og er tilgjengelig for alle kommunene i regionen. Senteret er oppgradert med opp-
levelses	-	 	og ak	tivitetstilbud. Ålesund sentrum har med sin sjønære beliggenhet og høy arki-
tektoniske standard og 	tilfang av turister 	har et	 	stort potensial for en vid	ereutvikling 	av	 	til-
bud innen tjenesteyting.	 	Konkurransen med Moa er sterk, men det er også komparative for-
trinn i 	bysenteret 	som ikke synes å være fullt utnyttet foreløpig.
7.3	 	Sandnes
I S	andnes 	er Langgata det historiske sentrum, i hard konkurranse fra et av 	landets største
kjøpesentre, Kvadrat	,	 	som l	igger 	på Forus 5 kilometer fra sentrum	.	 	I en brukerundersøkelse
Vista Analyse gjennomførte for Sandnes kommune var et av hoved	resultatene at de unge
barnefamiliene handlet på Kvadrat etter arbeidstid, mens 60+gene	rasjonen foretrakk 	sentrum
og 	Langgata	 	(Vista Analyse, 2018)	. 	Tilbudet	 	i butikkene i Langgata stemmer overens med
undersøkelsen. 	De er langt på vei tilpasset dette segmentet. 	Dette er en kjent situasjon 	i
mange 	gamle sentrumso	mråder. 	Kvadrat kjøpesenter omsatte i 2017 	for 	over 2 mrd. kr	oner
og står for en stor andel av handelen utenfor sentrum. Me	d	 	i disse omsetningstallene ligger
også servering og aktiviteter. 	Langgata er de siste årene supplert med 	e	t	 	nylig transformert
by	r	om	 	rundt Vågen. Her er det 	tilrettelagt for aktiviteter og opplevelser med kultur og at-
traktive uterom	 	blant annet med serveringssteder, bibliotek	 	og nytt rådhus. Det pågår samti-
dig en stor utbygging av boliger langs Vågen som trekker mer folk til sentrum.	 	F	oreløpig er
det få tegn t	il økt omsetning når vi måler per innbygger, men det er grunn til å forvente økt

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	149

aktivitet fremover.	 	De plasskrevende varene selges i all hovedsak utenfor sentrum 	–	 	på
Forus.	 	Se 	Figur 	5	-	10	.

Figur 	7	-	5	 	Langgata. 	Sandnes sentrum.

Kilde	:	 Vista Analyse

Figur 	7	-	6	 	Nytt rådhus i Vågen	. 	 Sandnes Sparebank til høyre.

Kilde	:	 Sandnes kommune

Sandnes 	har et attraktivt 	sen	trum 	et moderne bysentrum langs Vågen. Sentrum	 	møter sterk
konkurranse 	fra et stort eksternt kjøpesenter, på samme måte som Tromsø og Ålesund	. 	For-
skjellen på Sandnes og Ålesund er at Sandnes har et nylig trans	formert bysentrum rundt
Vågen der blant annet d	et nye rådhuset 	og Sandnes Sparebank 	er lokalisert. Det er et godt
eksempel på hvilken verdi det har at kommunen	s administrasjon	 	er lokalisert i sentrumskjer-
nen. Det trekker arbeidsplasser inn i sentrum og bid	rar til aktivitet i gateplan. I en region
der e	t betydelig antall arbeidsplasser har vært lokalisert utenfor bysentrum, er det et godt
plangrep fra Sandnes kommune å bidra med offentlige arbeidsplasser sentralt i bybildet.
Omsetning i tjenesteyting er fore	løpig beskjeden og handelstilbudet er tilpasset	 	et eldre seg-
ment, slik at byen har noen utfordringer fremover. Det legges imidlertid et godt grunnlag
fra kommunens side.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	150

7.4	 	Lillehammer
Lillehammer	 	har	 	en 	betydelig 	trafikk av gjennomreisende turister	 	gjennom hele året	. Denne
trafikken 	gjenspeiles i den hø	ye omsetningen av dagligvarer	. Handelstilbudet er 	tilpasset
gjennomfartstrafikken og 	en 	større andel 	oppholdsturisme. Storgata er byen	s	 	stolthet og 	det
er mange som tar en tur i Storgata for å oppleve	 	Lillehammer hvor særlig serveringsstedene
og kulturtilb	udene 	har vært viktig gjennom alle år. Tidligere var det bakeri med konditori	 	og
bryggerikjeller	, i dag er det kaffebarer og 	ulike serveringssteder. 	Butikkene i Storgata består
dels av den samme gullsmeden og 	ullvareforretningen 	som har vært der i generasj	oner, men
tilbudet 	er supplert med brandstores særlig innen sport og fritid	. Det stemmer overens med
byens turistprofil som nettopp er sport og frilu	ftsliv. Lillehammer er også handelssted for
flere tusen hytter i nabokommunen Ringsaker (Sjusjøen). 	Se 	Figur 	5	-	98	.

Figur 	7	-	7	 	Storgata i Lillehammer.

Kilde	:	 Vista Analyse

Strandtorget kjøpesenter er den store drageren med alle sine kjedebutikker, store dagligva-
reforretninger og etter hv	ert en økende andel plasskrevende varer. Men omsetningen holdes
godt oppe i sentrum. A	t det ikke 	har vært nedgang før de to siste årene i omsetning av ut-
valgsvarer i en periode der de aller fleste bysentra har hatt nedgang i omsetning	,	 	er et bilde
på at at	traktivitet er viktig for å opprettholde liv i sentrum 	(Vista 	Analyse, 2017)	.
Handel med plasskrevende varer er spredt over store områder og det tilrettelegges særlig for
plasskrevende handel på Strandtorget og i bydelssenteret	 	Rosenlund nord i kommunen.

Lillehammer har sitt sterkest	e fortrinn 	i en 	tradisjonsrik Storgate. Kommunen har en kultur-
profil som synliggjøres gjennom mange sports	-	 og kulturarrangementer. Kulturarrangemen-
tene er blant annet knyttet til Nansenskolen, Maih	augen og 	Kulturhuset.	 	Sportsarrangemen-
tene er knyttet til Birken	-	arrangeme	ntene og store internasjonale idrettsarrangement. 	Ar-
rangør og kommune	 	er dyktige på å bruke sentrum til aktiviteter under disse arrangemen-
tene. Sentrumshandelen utfordres 	av handelsp	arken på Strandtorget, ved E6, men i sentrum
overlever 	småskala forretning	er som fungerer som et supplement til kjedebutikkene i Strand-
torget kjøpesenter	. Det er kun åtte kommuner som har høyere omsetning innen tjenesteyting
enn Lillehammer. Det skyldes ik	ke bare det regionale omlandet	, men også at kommunen har

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	151

et sterkt fortrin	n som reisemål for både	 	gjennomreisende og oppholdsturister i Lillehammer
og nabokommunene Ringsaker og Øyer m fl.

7.5	 	Moss
Dronningens gate er gågata i 	Moss sentrum	. Den representerer 	den historiske handlegata	, 	og
kommunen har tilrettelagt for 	at strøksgateh	andelen skal skje her. Byens kjøp	e	senter har
inngang fra Dronningensgate	 	og er et viktig handelssted i sentrum	. Kirke, skole	 	og kommu-
nens bylab ligger i gata og bidrar til at det er 	jevn bruk av	 	gata	. 	Moss har flere kjøpesentre
på utsiden av sentrum, hvora	v det ene 	ligger i 	nabokommunen	 	Rygge	 	like ved kommune-
grensen i et område hvor det også er en storhandelspark med både plasskrevende varer og
arealkrevende konsepter. 	Omsetningen av 	utvalgsvarer i Moss sentrum er relativt lav sam-
menliknet med de 	andre byen	e	,	 	og omsetningen innen tjenesteyting er 	blant de ti 	svakeste
byene	. 	Se	 	Figur 	5	-	46	.

Det pågår transformasjons	-	 	og utviklingsarbeid i den gamle industribyen 	Moss. 	Det arbeides
med ny Moss stasjon i sentrums randsone	 	og en stor utbygging på de gamle industriområ-
dene langs fjo	rdfronten. 	Attraktive leilighetsbygg ligger langs fjorden og 	Høegh bygger Ver-
ket Moss i et stort transformasjonsprosjekt på de gamle fabri	kklokalene til Peterson fabrik-
ker. 	Kontorarbeidsplassene i Moss er blant annet lokalisert på Høgda utenfor sentrum (ve	d
E6)	,	 	og dermed er det vanskelig å få ordentlig liv i gateplan i 	Dronningens gate	 	hvor	 	kom-
munen har 	styrt målrettet for handel.	 	Tilbud in	nen kultur og handel er spredt over store om-
råder. Når bysentrum også grenser over mot Rygge der Rygge kommune 	har 	byg	get sitt
handelssted 	ved kommunegrensen med	 	mål om å trekke kunder fra Moss	, og Mosseporten
senter ved E6 fanger opp innbyggere som bor på	 	andre siden av E6, blir det mange utford-
ringer på en gang 	(Vista Analyse , 2015)	.

Figur 	7	-	8	 	Skole midt i sentrum.

Kilde	:	 Vista Analyse

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	152

Figur 	7	-	9	 	Plasskrevende handel langs Varnaveien i Moss/Rygge.

Kilde	:	 Vista Analyse

Moss 	kommune har arbeidet målrettet for å 	opprettholde handel i Dronningens gate	 	og har
stimulert til liv ved å trekke offentlig virksomhet og skole inn i gaten. 	Moss er et attraktivt
boligmarked i arbeidsmarkedet i Osloregionen	,	 	og selv om industrien ble 	utfas	et relativt
sent, er byens vestvendte beliggenhet og sterke investorers transformasjonsarbeid et godt
utgangspunkt for å få tilbake liv og næring i sentrum. 	Men om	 	det blir i 	Dronningens gate	,
ved Verket, langs kaia eller ved stasjonen	 	avhenger av hvem som treffer med et tilbud som
kan trekke folk til aktivitet i sentrum	. 	Moss har et potensial for utvikling av opplevelsesba-
sert tjenesteyting.
7.6	 	Oppsummert
De me	st vellykkete byene kjennetegnes av å ha en funksjonell bygningsmasse, et tils	trekke-
lig kundeomland	, et tilfang av turister og beliggenhet mot sjøen. 	Videreutvikling av kompa-
rative fortrinn og vekst på kvalitet synes å være suksessfaktore	r	 	for 	at byenes se	ntrum skal
være attraktive for bosatte og tilreisende. De som har den høyeste 	handelsomsetningen i
sentrum er enten de byene med et kjøpesenter i sentrum	,	 	og 	i tillegg 	med 	attraktive byrom
med høy bygningskvalitet og egnethet. Byene med høyest omsetning in	nen tjenesteyting er
byer de	r	 	det har vært arbeidet offensivt og målrettet mot	 	byrom med kvalitet. Moss og Sand-
nes er i full gang med sitt transformasjonsarbeid og kan forvente en	 	vekst om noen år så sant
de riktige plangrepene gjøres, mens Lillehammer og 	Tromsø har videreutviklet sine kompa-
rative fortrinn	 	mot dagens marked. Det er 	sannsynlig at deres lange historie som turistdesti-
nasjoner har hatt stor betydning for suksessen. At Ålesund 	henger etter innen varehandel er
ikke overraskende	 	med tanke på det s	tore omfang av handelstilbud utenfor sentrum	. Men det
er noe overraskende at J	ugend	-	byen ikke har hatt større attraksjonskraft	 	for tjenesteyting.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	153

8	 	Varehandel i endring
8.1	 	Innledning
I de foregående kapitlene er det 	redegjort for statistiske endringer i vareha	ndel og tjeneste-
yting. 	Resultatene viser at det skjer store endringer i byenes	 	sentrum. Men	s	 	kjøp av varer går
ned, øker kjøp av tjenesteyting. 	Resultatene er presentert på et overordnet nivå. Bak tallene
skjuler det seg ulike utviklingstrekk og særtrekk	.	 	Oppdraget med denne analysen omfatter
ikke en drøfting av årsak	er	 	og virkning	e	r	. Analysen omfatter kun en 	deskriptiv, 	statistisk
gjennomgang. 	I dette avsluttende kapitlet trekkes opp noen trender og utviklingstrekk som
kan brukes som et utgangspunkt i en s	enere drøfting av mulige forklaringsfaktorer på end-
ringer	.	 	Det er grunn til å anta at hver by 	også 	har sin historikk og sitt utgangspunkt for end-
ring	,	 	og at årsaken til endring kan være ulik avhengig av hvilken by som 	analyseres. Tallene
bak resulta	tene in	dikerer ulike utviklingsretninger	.

Handelsstrukturen er h	istorisk betinget og påvirkes av øvrige samfunnstrender, byenes ut-
vikling	, stedlig kontekst	 	og økonomiske drivkrefter. Både ressursgrunnlaget, historiske be-
slutningsprosesser, investorer og 	arbeids	marked vil ha 	betydning for utviklingen. I tillegg
kommer 	tilpasninger til grunnleggende endringer i marked, teknologi, internasjonal arbeids-
deling, og menneskenes preferanser. Vi trekker i dette kapitlet opp 	noen	 	problemstillinger
som 	på generell basis 	på	virker handelen.
Det empiriske grunnlaget som legges til 	grunn for drøftingen av hvordan trender og utvik-
lingstrekk kan slå ut er i hovedsak hentet fra andre analyser Vista Analyse har gjennomført
i regionen	(Vista Analyse, 2018d	)	 	(Vista Analyse, 2017)	 	(Vista Analyse, 2018)	 	(Vista
Analyse, 2013)	.
8.2	 	Økt handel i/fra utlandet	 	påvirker bysentrum
Byenes sentrum påvirkes av økt internasjonalt tilbud
Globalisering og ny teknologi har de siste tiårene vært nø	kkelbegrep for å forstå endringene
i varehandelen. Den teknologiske revolusjonen knyttet til internett har påvirket varehandel i
stor grad. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markede	ne, samtidig som nye
måter å drive varehandel på har oppst	ått. Dette har også påvirket forbrukerne til nye handle-
mønster	. Med internasjonalisering blir tilbudet større, prisene følger 	internasjonalt nivå	,	 	og
kundene blir mer kresne.
Folk er blitt	 	mer inte	rnasjonale	,	 	og en økende andel av handelen 	fra utlandet sk	jer 	via inter-
nett, både fra nasjonale og utenlandske leverandører	. Samtidig reiser 	folk 	mer og handler når
de	 	er i utlandet. 	 	I	følge Virke
3
 	er det netthandelen mot utlandet som øker mest	, selv om de	n
foreløpig er relativt beskjeden i omfang	. I perioden 2011 til 2017 økte netthandelen med
utlandet med 281 prosent, mens netthandelen i Norge økte med 101 prosent. Fysisk butikk-
handel i utlandet økte med 62 prosent og fysisk butikkhandel i Norge økte med 	17 prosent.
Vi ser altså en sterk tendens 	til at 	man 	blir mer internasjonale og at det ut	en	landske markedet
blir stadig viktigere for nordmenn. 	Klær er en av bransjene som 	møter denne 	internasjonale

3	 Virke opererer med kroneverdier som ikke er prisjustert. Det gir høyere prosentverdier enn i rapporten forøvrig.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	154

konkurransen. Klesbutikker har vært sentralt i bybildet	,	 	og på den måten truer handel fra
utlandet 	byenes handelssentrum.
Tilbudet av varer i utlandet påvirker 	også 	prisutviklingen og dermed handelens lokalise-
ringsmønster
Tilbudet av varer i utlandet bidrar også indirekte på omsetningen i Norge gjennom en 	ø	kt
k	onkurranse på pris.	 	Utfordringen i forhold	 	til økt kjøp av varer fra utlandet er 	at norske
priser må følge de internasjonale	. Det er positivt for forbrukeren	 	som får mer for pengene	,
men utfordrende for handelsnæringen. Med stadig mindre marginer, vil utsl	ag på areal/leie-
kostnader slå ut. 	Husleien	 	er høyest i sentrum og handelsnæringen som presses på pris, trek-
ker ut av sentrum til rimeligere lokaler sentrumseksternt.	 	Økt tilbud med lave priser fra ut-
landet påvirker derfor sentrum direkte og indirekte.

Man	ge av butikkene som i dag er lokalisert 	i 	for eksempel 	Oslo	 	sentrum	, har ikke en omset-
ning som forsvarer leiekostnadene. I stedet defineres de som brandstores/con	c	ept	-	stores hvor
utgiftene føres på markedsføringsbudsjettet. 	Konkurransen på pris og økt bruk	 	av digital
handel påvirker store og små b	yer ulikt.
8.3	 	Vinnere og taper	e	 	i varehandelen
Fra vekst 	via nedgang til stabili	sering
I 	perioden fra 2002 til 2008 var 	veksten i kjøp 	varer 	høy. Fra 2008 	til 201	3 var det nedgang
i 	omsetning i 	mange vareslag	, mens de	t i perioden fra 2014 til 2017 har ligget relativt sta-
bilt og uendret. 	Figurene under viser utvikling etter vareslag.

Figur 	8	-	1	 	Prosentvis endring i utvikling i omsetning i varehandel etter et utvalg	 vareslag	. Fra
2002 til 2017. Prisjustert (2017).

-50 %-40 %-30 %-20 %-10 %0 %10 %20 %30 %40 %50 %Endring 20 02-08Endring 20 08-13Endring 20 14-17Bredt vareutvalg inkl matvarerKlærBok papirUr foto optikkBlomster og planterJernv arer fa rgeva rerElektro

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	155

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse
Etter sterk vekst 	ble det overetablering og konkurser
De senere årene har etterspørselen etter varer 	blitt 	kraftig redusert. Dette har skjedd samtidig
som det er foretatt mange o	ppkjøp	 	av	 	kjeder i forventninger om økt konsum. 	Det har gitt
overetablering 	og konkurs 	i mange bransjer	,	 	blant annet innen konfeksjon, utstyr og interiør
som alle har vært lokalisert i byers sentrumskjerne	r	. 	Kons	ekvensene er store	,	 	og 	gjennom
2018 og 2019 	har det 	s	kjedd en 	rekke konkurser og røde tall både i Norge og utlandet gjen-
nom 2018, som Til Bords, PM, Enklere Liv, Rafens, Hansen& Dysvik og Spaceworld. 	I
utlandet	 	forsvant merkevarer som Mulberry, Tommy Hilfinger, Ralph Lauren 	med flere	.
Deretter ble det meldt 	røde	 tall for blant andre MX	-	sport, Jernia, Nille	 og	 G	-	Sport. Nordli/Li-
bris melder i mai 2019 at de skal legge ned 30 butikker i inneværende år	,	 	og Sport 1 har lagt
ned i Oslo sentrum på grunn av for høy husleie.
Nye konsepter med 	b	redt vareutvalg varer p	resser prisene ytterligere
Kategorien	 	b	redt vareutvalg	 	har vært den store vinneren i markedet de siste årene.	 	Dels
handler det om at stadig nye konsepter registreres 	med bransjekode 	under denne kategorien
(	F eks Nille, Europris, Enkl	ere Liv, Claes Ohlson m	 	fl)	,	 	og dels henger fremveksten av disse
konseptene sammen med økt konkurranse på pris	.

Figur 	8	-	2	 	Utvikling i omsetning av et lite utvalg vareslag. 	Endring i omsetning	. 	2002 	–	 2017.
P	risjustert (2017).
4
 I 	m	ill. Kroner.

Kilde	:	 SSB/Vista Analyse

I tillegg til forretninger registrert under kategorien for 	bredt vareutvalg, 	sorterer forretninger
i litt større format under kategorien 	bredt utvalg av jernvarer, fargevarer, byggevarer 	mv.

4	 Tilgang til tidsseriedata i v	arehandelen er svekket da SSB endret bransjeinndelingen i 2008. Noen varegrupper kan li-
kevel følges over et lenger tidsrom.

02000040000600008000010000 012000 014000 016000 018000 020000 0Bredtvareutv algink l matvarerKlærBok papirUr foto optikkBlomster ogplanterJernv arerfargevarerElektro20022005200820132017

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	156

Her finner vi for eks	e	mpel	 	Biltema, Jula, Coop Byggmix i tillegg til Maxbo, Gausdal land-
handel m fl. På samme måte som bredt vareutvalg	,	 	tilbys i økende grad småvarer i disse
forretningene. Dette har gi	tt en sterk bransjeglidning.
Mange av konseptene i disse to kategoriene leve	rer prisgunstige tilbud av varer. De bidrar
dermed i et økt press på pris. Mange av dem lokaliserer seg i bysentrums randsone på billige
tomter i billige bygg (big	-	boxes). De bidra	r til økt press på pris	,	 	(men klarer å konkurrere
med nettprisene) og de bid	rar til å trekke handel ut av sentrum. Mange av dem er arealkre-
vende og har en omsetning pr kvadratmeter som kan være en firedel av omsetningen i et
kjøpesenter. De bidrar med økt 	press på areal i byenes randsone.
Forretningene som har hatt unntak fra kjøp	esenterbestemmelsen har hatt et fortrinn
med sin sentrumseksterne lokalisering.
De 	bransjene 	som inngår i unntak fra kjøpesenterbestemmelsene har gjennom flere tiår hatt
tilgang til billige tomter der de har etabl	ert seg i billige bygg. De har et fortrinn	 	som de andre
ikke har	,	 	og har de siste årene utviklet et stort tilbud innen småvarer i mange kategorier. På
den måten presser de prisene på varer ned og får på mange måter fungere som en skjermet
næring	 	i byens pe	riferi. Samtidig har de klart å overleve d	et økende prispresset internasjonalt
av samme grunn.
Situasjonen er de siste årene snudd på hodet ettersom handelen nå er i sterk tilbakegang. Det
betyr at målet om at handel vil redde sentrum kan være feil diagnos	e og feil medisin. Vi står
overfor en situ	asjon der målet ikke lenger er å redde sentrum	,	 	men å redde handelen. Han-
delsaktørene er sterkt presset på pris og trenger billige tomter og billige bygg for å kunne
tilby de samme prisene som nettet har. Alternati	vet er netthandelen eller tilbudet av rime	lige
varer andre steder der tilbudet allerede er etablert. Tilbudet av billige utvalgsvarer/småvarer
er utviklet som viktige deler av konseptene for de bransjene som har vært unntatt kjøpesen-
terstoppen.
Nye marked	svinnere
Det pågår en sterk konsolidering 	i varehandelen der noen blir vinnere og andre blir tapere.
Etter en overetablering i varehandelen 	pågår	 	både 	oppkjøp og konkurser. De sterkeste mer-
kevarene har svært høy omsetning og fungerer også som dragere på an	dre butikker. 	Mens
noen forsvinner ut av m	arkedet, styrkes andre.
Veksten fortsetter	 	innen elektronikk	 	og bredt vareutvalg i 2018	,	 	og samtidig 	er det vekst i
varer som knyttes til oppussing av hus og hytter. 	I tillegg har det vært en vekst innen ur,
optikk	, apotek (som 	også 	har kosmetikk i vareutv	alget)	 	(Virke, 2019)	.	 	Sportsbransjen profi-
terer også på bransjeglidning 	og har hentet inn konfeksjon, elektronikk, dyref	ór	 	i tillegg til
tilbud av tjenester (reparasjoner, kurs, arrangement mv). 	Flere av disse har også tilrette	lagt
nettbutikker og nettsalg.
Andre handelsformer og delingsøkonomien svekker sentrum
Med så store 	endringer 	i varehandelen, sentrumsutvikling og tra	nsportarbeidet	 	blir det vans-
kelig å 	lage prognoser for utvikling frem i tid	. 	Det er en	 	økende andel mega	-	stores, flere
hypermarked, mer non	-	food i dagligvarebutikkene, flere show	-	rooms i bysentrum, økt andel
netthandel, pick	-	up	-	points 	på vei inn 	i nye boli	gområder	 	og 	mer second	-	hand	. I tillegg er
delingsøkonomien i vekst med	 	flere tilbydere innen 	utleie	/delin	g	. 	Samtidig 	er	 	handelsaktø-
rene rask	e til å	 	tilpasse seg både teknologi, forbruksendringer og	 	miljøkrav.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	157

8.4	 	Netthandelen
Alle ledd i varehandelen er i b	evegelse. 	Varen utstilles i butikk, i show	-	room eller på nett.
Service pågår i butikk, på nett eller via 	chat	.	 	I butikken kan kunden	e	 	få hjelp/service	,	 	eller
butikken kan være ubetjent (vare	-	scanning). 	Varens plassering kan være på et eksternt lager,
i but	ikk eller sammen med butikken. Distribusjon	/transport	 	foregår ved at kunden	e	 	henter
varen selv i butikk, 	i et pic	-	up	-	punkt/postkontor, i et lager eller varen fraktes helt hjem til
kunden	e	.

Figur 	8	-	3	 	Endring i alle ledd	 –	 økonomiske utfordringer

Kilde Dyrvik arkitekter

Figur 	8	-	4	 	En arealmessig og transportmessig kompleksitet

Kilde Dyrvik arkitekter

Den planmessige utfordr	ingen knytter seg til kompleksiteten i utfordringene:
•	 	Hvordan skal varene fraktes? Skal de fraktes helt hjem til kunden	e	 	eller til et pick	-
up	-	punkt. Fram til nå ligger de kostnadsmessige utfordringene i netthandel i «the last
mile» (frakten 	siste strekning 	hjem til kunden	e	).
•	 	Hvor skal varelageret være? Samlokalisering av varelagre kan effektivisere trans-
portarbeidet.
•	 	Blir de store big	-	boxene u	tenfor sentrum lager om noen år?

Netthandel er enkelt for kunden	e	, men kan gi store transportmessi	ge utfordringer. Nærings-
livet arbeider med utfordringene	,	 	og løsningen synes å være 	bedre samordning og koordine-
ring med hensyn til frakt. Når Zalando har 	in	vestert i Kolonial.no	 	betyr det at det jaktes på
synergier av samordnete transportløsninger.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	158

8.5	 	Varekonsumet går ned 	–	 	forbruk av tjenester	 	er 	i vekst
Bysentrum 	–	 	på vei mot et opplevelsessenter?
Varekonsumet går ned og 	folk	 	handler i stedet flere tjenester.	 	Dette 	åpner for nye 	tilbud	 	i
bysentrum	. 	Denne analysen har bekreftet at denne utviklingen i stor grad pågår i bysentrum.
Men betyr det 	at 	byene er i ferd med å bli opplevelsessentre?

Figur 	8	-	5	 	Utvikling i va	re	-	 og tjenestekonsum	et

Kilde SSB
Prispress, konkurser og forbruksendringer gir nytt innhold i kjøpesentrene
Kjøpesentrene 	merker også de store 	endringene	,	 	og 	omstrukturerer innholdet fra varer til
tjeneste	yting	 	og opplevelser. Helsesenter, bibliotek, ki	no, bowling, bespisni	ng er noen av
tilbudene 	som er på vei inn i	 	kjøpesentrene	 	og forventes å øke	 	i åre	ne	 	som kommer. I tillegg
øker andelen arealkrevende varehandelskonsepter i kjøpesentrene (Kilde; Dagens Nærings-
liv 20.08.18)	.	 	Dermed ser vi enda et eksem	pel på god tilpasning	 	fra de store kommersielle
aktørene	s	 	side. 	Dersom kjøpesentrene 	får anledning til å utvikle innhold mot tjenester som
erstatning for varer, vil bysentrums sjanse til å bli 	en møteplass for kultur, aktivitet og tje-
nesteyting	 	utfordres.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	159

8.6	 	Redde 	handelen eller byen?
Urbanisering og økt tetthet bidrar til økt vekst 	–	 	boliger og arbeidsplasser tilbake til sen-
trum
Stadig flere mennesker trekkes mot byene. 	U	rbanisering 	er en	 	forutsetning for økonomisk
vekst 	(Glaeser, 2	001)	.	 	Urbaniseringen de siste tiårene har gitt stor arealspredning fordi boli-
gene bygges 	i byenes randsone	 og arbeidsplasser i økende grad har vært flyttet ut av sentrum	.
Etter hvert 	kom mot	-	trenden	,	 	og stadig flere 	by	sentr	a ble	 	revitalisert 	slik 	vi har	 	sett 	i Oslo	,
Trondheim og Drammen for å nevne noen	. 	Det er mange eksempler internasjonalt 	på byer
med økonomisk vekst 	(Storper, 2013)	.
Kan 	handelen	 	redde	 	sentrum?
Gjennom flere tiår har det fra offentlige myndigheters side vær	t arbe	idet målrettet for å holde
handelen i sentrum. Hensikten har vært å bidra til økt bruk av sentrum.
En undersøkelse gjennomført i England, har en mer nyansert analyse av hva som skaper
vitalitet i bysentrum. Den konkluderer med at antall 	kontorarbeids	plasser lokalisert i sentrum
er en kritisk suksessfaktor for bysentrums vitalitet. Og viktigst av disse er kompetansear-
beidsplassene. Å lokalisere kompeta	n	searbeidsplasser tett på de kollektive knutepunktene
bidrar til redusert transport og fl	ere kunder i 	bysentrum, noe som igjen gir godt grunnlag for
handel og service. Analysen konkluderer med at de mest vitale bysentrene er de som har et
høyt antall kontorarbeidsplasser ved de kollektive knutepunktene.	 	Debatten om bysentrum
må fokusere mer på	 	arbeidsplass	er i sentrum, enn varehandel, 	ifølge for	f	atterne	(Swinney,
2013)	. 	En	 	lokalisering 	av arbeidsplasser i sentrum 	bidrar til økt bruk av kollektive transport-
midler (redusert bilbruk) hos de ansatte og et bedre 	grunnlag for handel og	 	service i bysen-
trum forårsaket av at det er flere folk i gatene. Det er altså viktigere å lokalisere kontorar-
beidsplasser i sentrum enn varehandel. Etterspørsel etter handelstjenester, servering o.a.
kommer som en konsekvens av at de	t er mennesker i sirku	lasjon i området.	 	Dette kan bety
at kjøpesenterstoppen ikke var tilstrekkelig. Folk reiser ikke inn til bysentrum for å handle
når de bor og jobber utenfor sentrum	,	 	s	ærlig ikke når 	begge foreldre	 	er i full jobb.

Urbaniseringsgraden 	påvirkes av flere fakt	orer. Med mer attraktive og funksjonelle bykjer-
ner, flere arbeidsplasser i sentrum og bedre kollektivtransport, følger en økende interesse
hos unge for å bo urbant, og for kunnskapsarbeidere for å arbeide urbant. Dette gjør at boset	-
t	ingen i økende grad kl	umper seg i eller nær byene. Tidligere industriområder blir transfor	-
mert til boliger, offentlige rammebetingelser reverserer utflytting av varehandelen fra sen	-
trum	,	 	og bedre kollektive transportmidler bidrar 	til å 	bedre tilgjengelig	het til bysentrum.
Gi	tt denne trenden vil det være viktig i tidsperspektivet fram mot 2030 og 2050 å legge til
rette for boligbygging og kunnskapsarbeidsplasser i sentrum gjennom fortetting. Dette vil
igjen bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenes	ter i sentrum, som sti	mulerer økonomisk
vekst og sysselsetting. På den	ne	 	måten kan den handelen som de siste tiårene er etablert
utenfor sentrum (fordi folk bor utenfor sentrum) trekkes tilbake mot sentrum.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	160

8.7	 	Fremtidens by og fremtidens handel
Sentrum skal v	ære kompakt, hyggelig,	 	inneha småskala virksomhet, mye service og tje-
nesteyting og attraktive inne	-	 	og uterom.
Fremtidens sentrum bygges ikke med dagens handel. Fremtidens handel blir i større grad
transport av varer motsatt vei av i dag og en kombinasjon 	av lager, show	-	rooms o	g butikk
som ofte kombineres med service. Men selv om handelen er i endring, vil folk fortsatt møtes	,
og der folk møtes skapes næring. 	J	o tettere et sentrum utvikles, desto større blir etterspørse-
len etter husholdningsbaserte varer og	 	tjenester. Det er der	for viktig å kanalisere folk inn
sentrum. Den enkleste måten å gjøre det på er å legge offentlig virksomhet inn i sentrum og
sørge for arbeidsplasser i sentrum	. 	Det skaper daglig sirkulasjon av mennesker, som igjen
skaper grunnlag for	 	etterspørsel etter va	rer og tjenester i sentrum. Med økt etterspørsel ette	r
service og tjenester og at folk fortsatt har behov for å møtes, er det viktig at sentrum utvikles
som en attraktiv møteplass med gode uterom, 	og 	opprettholdelse av tradisjonelle b	ygg som
trekker disse 	virksomhetene. Det må være kort avstand mellom hver inngang.
Big	-	boxes samlokalisert i randsonen
Etablering av handelsboxer utenfor sentrum langs hovedveinettet må ha god tilgjengelighet
for 	både 	syk	lende, 	gående	 	og kollektivbrukere	. 	Men bilen	,	 	enten den e	r elektrisk, førerløs,
liten eller stor, må ha tilgang. Det må også tilrettelegges for god transport ut til kunden	e	 	eller
til hentepunkt der kunden	e	 	bor. En større andel inn	-	 	og uttransport blir vesentlig.
I dag er det handelsboxene s	om overlever i tøff ko	nkurranse. De leverer varer til markedspris
og de bygger på kravet om conv	e	nience; alt på ett sted. Konkurrenten er ofte bordet hjemme
der man kan handle etter at barna har lagt seg. Big	-	boxene har lav arealeffektivitet og lav
omsetni	ng pr kvadratmeter, of	te under halvparten av hva et kjøpesenter har. Big	-	boxene føl-
ger klyngeprinsippet og lokaliserer seg der konkurrentene er.
Oppsummert
Dette kapitlet antyder drivkrefter og faktorer som påvirker utviklingen i handelen og bysen-
tra, med	 	vekt på utviklingstre	kk i markedet selv (befolkning, kjøpekraft, handlemønster) og
utviklingen i handelen selv (organisering, bransjer, konsepter) samt fremveksten av netthan-
del.

I tillegg komme andre faktorer i byenes omgivelser og rammer, som endringer	 	i utbyggings-
mønster (	lokalisering av næring, boliger, handel), kommunale planvedtak (som påvirker ut-
byggingen), sentrums rammebetingelser (som bompenger og parkering) og lokal prioritering
og samarbeid for sentrumsutvikling

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	161

Referanser
Andersen, V. H. (2	018). 	Kappløpet mot teknologigantene.
Glaeser, E. (2001). 	Consumer City (Journal of Economic Geography).
NIBR. (2013). 	Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA	-	regioner. 	NIBR rapport
2013:1.
Storper, M. (2013). 	Keys to the City.
Swinney, P. S. (20	13). 	Beyond the High Street. Why city centres really matter.
Virke. (2019). 	Handelsrapporten 20018/2019.
Vista Analyse 	. (2015). 	Helhetlig samfunns	-	 	og næringsutvikling i Mosseregionen.
Vista Analyse. (2013). 	Næringsutvikling i Osloregionen. Kunnskapsun	derlag til regional
plan for areal og transport.
Vista Analyse. (2017). 	Case Torggata. Arealbruksvirkninger av samferdse	lstiltak i by.	 	VA	-
rapport 2017/38.
Vista Analyse. (2017). 	Handels	-	 	og næringsanalyse. Lillehammer.
Vista Analyse. (2018). 	Mjøsbyen 	-	 	s	entrumshandelens posisjon i forhold til
sentrumsekstern handel.
Vista Analyse. (2018). 	Sandnes kommune. Handelsanalyse.
Vista Analyse. (2018d). 	Sentrumsutvikling og varehandelslokalisering i Rogaland.
Kiunnskapsgrunnlag for ny reigonal plan.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	162

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	163

Vedlegg
A	 	Vedlegg
A.1	 	Folketall tettsteder 	–	 	utvalget	*)

*) 	Tettstedene Askøy, Korsvik og Tromsdalen har alle over 	15.000 innbyggere, men inngår i tettstedsklynger
rundt byene Bergen, Kristiansand og Tromsø og er ikke med i utvalget.

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	164

B	 	Statistiske data
Denne ra	pporten	 	har belyst 	den geografiske omfordelingen av varehandelen fra by	-	sentra til
resten av kommunen (og 	byregionen), ved å se på omsetningsutviklingen. Siden kartleg-
gingen skjer over hele 11 år, dvs. fra 2008 til 2018, ble det valgt å bruke konsumprisind	ek-
sens (KPI) totalindeks som prisjustering. Prisen på de undersøkte gruppene av varer og tje-
nester har imi	dlertid 	utviklet seg avvikende fra KPIs totalindeks. Kommunal	-	 	og moderni-
seringsdepartement ønsket av den grunn i ettertid publisering av tallvedlegg	ene i rapporten
både med og uten 	prisjustering. Dette	 	vedlegget 	svarer ut denne forespørselen	, og ble full	ført
i mai 2020.	 	Vedlegge	t	 	består 	altså 	av 	tidsserier	 	som	 	representerer utviklingen i nominelle
størrelser over tid	, og tidsserier	,	 	som er prisjustert	 	til 2018	-	kro	n	er 	ved hjelp av 	KPI totalin-
deks.
B.1	 	Detaljer fra landsoversikten
Tabellene under viser ta	llgrunnlaget for figur 	3.9 og 3.10
Omsetning totalt	 	av	 	tjenester i sentrumssonen	, kroner	.

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0101 Hal den	96 163 000	120 111 000	122 930 000	115 236 000	104 183 000	105 060 000	108 853 000	126 892 000	127 263 000	136 555 000	142 588 000
0104 M oss	90 921 000	96 283 000	90 747 000	103 147 000	91 352 000	101 815 000	105 914 000	99 099 000	97 101 000	97 220 000	110 855 000
0105 Sar psbor g	111 058 000	115 264 000	112 201 000	106 122 000	117 011 000	120 103 000	121 323 000	125 166 000	128 522 000	116 449 000	139 709 000
0106 Fr edr i kst ad	196 788 000	192 783 000	217 865 000	243 181 000	252 283 000	301 406 000	337 582 000	348 667 000	367 616 000	381 577 000	428 764 000
0301 Osl o	2 463 299 000	2 469 219 000	2 438 666 000	2 717 076 000	2 799 813 000	2 707 954 000	2 768 374 000	2 923 487 000	3 372 065 000	3 670 108 000	3 720 540 000
0220 Asker	85 327 000	82 736 000	84 409 000	100 194 000	83 235 000	93 499 000	115 307 000	165 519 000	176 722 000	164 745 000	167 684 000
0219 Bær um	108 679 000	128 658 000	149 905 000	160 780 000	172 936 000	176 242 000	193 690 000	224 115 000	235 511 000	265 151 000	270 026 000
0231 Skedsmo	154 405 000	169 103 000	171 241 000	207 524 000	222 771 000	224 180 000	252 457 000	267 678 000	283 872 000	322 938 000	335 460 000
0235 Ul l ensaker	88 167 000	92 093 000	93 828 000	106 173 000	137 497 000	164 576 000	196 404 000	171 710 510	293 373 000	248 972 000	244 569 000
0403 Hamar	115 789 000	117 392 000	122 767 000	132 428 000	141 299 000	156 558 000	175 292 000	222 399 000	244 662 000	235 962 000	225 270 000
0501 Li l l ehammer	141 013 000	143 339 000	134 983 000	153 422 000	178 468 000	191 913 000	184 036 000	210 048 000	202 088 000	219 296 000	228 700 000
0502 Gj øvi k	113 086 000	119 708 000	140 828 000	152 217 000	162 565 000	195 620 000	210 979 000	201 086 000	225 853 000	245 423 000	210 052 000
0602 Dr ammen	347 579 000	374 606 000	386 048 000	415 373 000	444 965 000	456 522 000	469 503 000	489 453 000	517 403 000	541 714 000	539 351 000
0604 Kongsber g	95 149 000	87 054 000	88 084 000	94 741 000	96 977 000	101 923 000	109 915 000	106 967 000	107 167 000	108 530 000	112 162 000
0605 Ri nger i ke	85 850 000	88 269 000	88 715 000	93 611 000	97 433 000	107 603 000	108 163 000	121 697 000	119 231 000	126 604 000	122 312 000
0701 Hor t en	49 762 000	54 197 000	48 355 000	56 721 000	62 934 000	62 345 000	62 065 000	72 877 000	68 676 000	72 439 000	72 827 000
0704 Tønsber g	252 370 000	253 640 000	248 857 000	289 398 000	327 877 000	357 342 000	371 355 000	399 686 000	416 273 000	432 352 000	443 209 000
0709 Lar vi k	49 301 000	56 134 000	61 323 000	62 824 000	71 329 000	71 838 000	75 047 000	122 971 000	90 467 000	100 707 000	102 557 000
0710 Sandef j or d	87 641 000	90 413 000	113 046 000	122 444 000	111 185 000	118 054 000	123 408 000	138 809 000	130 849 000	135 348 000	134 085 000
0805 Por sgr unn	125 493 000	139 684 000	132 054 000	146 362 000	143 183 000	142 907 000	146 968 000	161 119 000	145 347 000	142 724 000	136 687 000
0806 Ski en	130 554 000	113 995 000	114 959 000	132 353 000	146 135 000	137 790 000	159 464 000	168 390 000	206 861 000	216 569 000	229 466 000
0906 Ar endal	158 437 000	147 961 000	152 738 000	172 234 000	190 894 000	196 584 000	178 493 000	183 651 000	195 998 000	208 185 000	243 599 000
1001 Kr i st i ansand	512 913 000	503 042 000	500 999 000	524 283 000	573 518 000	587 722 000	582 922 000	599 983 000	574 114 000	664 846 000	626 134 000
1102 Sandnes	169 025 000	167 107 000	186 250 000	179 096 000	204 253 000	215 272 000	221 442 000	232 608 000	234 523 000	242 656 000	241 881 000
1103 St avanger	774 217 000	759 640 000	777 358 000	897 277 000	938 144 000	966 857 000	1 048 505 000	1 062 909 000	1 077 279 000	1 078 609 000	1 143 410 000
1106 Haugesund	291 156 000	278 289 000	269 744 000	293 780 000	272 521 000	317 953 000	314 968 000	322 589 000	338 509 000	332 258 000	332 197 000
1201 Ber gen	1 328 041 000	1 403 964 000	1 501 792 000	1 602 143 000	1 732 156 000	1 758 094 000	1 891 022 000	1 985 699 000	2 038 789 000	2 087 418 000	2 113 849 000
1432 Før de	53 612 000	59 326 000	64 270 856	70 570 024	71 771 839	73 528 975	76 822 225	84 902 474	92 096 000	90 494 367	85 973 080
1502 M ol de	76 756 000	81 533 000	87 223 000	87 091 000	105 154 000	100 957 000	101 928 000	112 619 000	117 194 000	111 465 000	108 648 000
1504 Ål esund	174 901 000	182 518 000	183 507 000	182 084 000	187 915 000	203 337 000	206 747 000	204 915 000	215 242 000	221 981 000	230 772 000
1505 Kr i st i ansund	78 254 000	81 150 000	82 055 000	75 029 000	87 733 000	105 926 000	124 448 000	127 618 000	119 976 000	148 420 000	143 250 000
1601 Tr ondhei m	1 184 761 000	1 231 112 000	1 346 037 000	1 441 656 000	1 651 844 000	1 812 724 000	1 883 287 000	2 111 729 000	2 243 606 000	2 363 422 000	2 243 229 000
1702 St ei nkj er	12 098 000	9 995 000	11 921 000	13 617 000	13 631 000	14 508 000	17 059 000	18 898 000	19 677 000	41 587 000	24 098 000
1804 Bodø	245 734 000	255 796 000	246 015 000	328 657 000	328 973 000	320 318 000	323 498 000	338 901 000	358 362 000	370 791 000	419 120 000
1833 Rana	68 626 000	57 586 000	50 807 000	68 810 000	65 065 000	65 760 000	51 369 000	63 220 000	71 212 000	65 513 000	59 816 000
1902 Tr omsø	419 881 000	427 463 000	458 349 000	476 968 000	501 757 000	507 563 000	547 198 000	591 394 000	633 292 000	673 118 000	703 825 000
1903 Har st ad	120 816 000	121 170 000	125 473 000	132 405 000	144 252 000	118 937 000	132 081 000	133 231 000	137 728 000	132 502 000	126 196 000
2012 Al t a	47 910 000	54 387 000	57 425 000	63 154 000	62 741 000	69 855 000	61 414 000	65 204 000	70 934 000	85 229 000	91 318 000
0213 Ski	101 417 000	104 728 000	107 792 000	120 782 000	123 191 000	127 117 000	136 246 000	148 888 000	149 813 000	158 272 000	191 799 000

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	165

Omsetning totalt	 	av	 	tjenester i sentrumssonen	, 	2018	-	kroner	 	(KPI	-	justert)

Omsetning totalt av utvalgsvarer i sentrumssonen	, 	kroner

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0101 Hal den	118 455 332	144 827 947	144 686 341	133 886 199	120 270 897	118 753 952	120 527 734	137 550 928	133 159 355	140 308 645	142 588 000
0104 M oss	111 998 141	116 096 521	106 807 544	119 840 673	105 458 539	115 085 985	117 273 520	107 423 316	101 599 888	99 892 398	110 855 000
0105 Sar psbor g	136 803 264	138 983 511	132 058 506	123 297 158	135 079 791	135 757 718	134 335 171	135 679 944	134 476 687	119 649 968	139 709 000
0106 Fr edr i kst ad	242 407 036	232 454 696	256 423 084	282 538 268	291 240 439	340 692 496	373 788 445	377 955 028	384 648 402	392 065 846	428 764 000
0301 Osl o	3 034 336 495	2 977 345 268	2 870 264 869	3 156 817 132	3 232 158 990	3 060 919 850	3 065 288 474	3 169 059 908	3 528 299 672	3 770 992 485	3 720 540 000
0220 Asker	105 107 350	99 761 762	99 347 835	116 409 749	96 088 115	105 686 044	127 673 941	179 422 596	184 909 892	169 273 536	167 684 000
0219 Bær um	133 872 768	155 133 784	176 435 418	186 801 200	199 640 707	199 214 106	214 463 698	242 940 660	246 422 707	272 439 511	270 026 000
0231 Skedsmo	190 198 886	203 901 726	201 547 496	241 110 414	257 171 208	253 400 542	279 533 593	290 162 952	297 024 371	331 814 969	335 460 000
0235 Ul l ensaker	108 605 714	111 044 285	110 433 824	123 356 412	158 729 231	186 027 512	217 468 780	186 134 192	306 965 571	255 815 780	244 569 000
0403 Hamar	142 630 995	141 549 419	144 494 493	153 860 613	163 118 334	176 964 413	194 092 470	241 080 516	255 997 691	242 448 159	225 270 000
0501 Li l l ehammer	173 702 377	172 835 902	158 872 499	178 252 356	206 026 956	216 927 729	203 774 284	227 692 032	211 451 151	225 324 042	228 700 000
0502 Gj øvi k	139 301 391	144 342 016	165 751 957	176 852 334	187 668 222	221 117 914	233 606 983	217 977 224	236 317 232	252 169 225	210 052 000
0602 Dr ammen	428 154 132	451 693 998	454 371 370	482 598 427	513 676 315	516 026 953	519 858 276	530 567 052	541 375 340	556 604 717	539 351 000
0604 Kongsber g	117 206 268	104 968 338	103 673 242	110 074 217	111 952 149	115 208 063	121 703 636	115 952 228	112 132 266	111 513 289	112 162 000
0605 Ri nger i ke	105 751 591	106 433 366	104 415 917	108 761 333	112 478 564	121 628 417	119 763 730	131 919 548	124 755 216	130 084 110	122 312 000
0701 Hor t en	61 297 736	65 349 887	56 912 942	65 900 926	72 652 243	70 471 303	68 721 614	78 998 668	71 857 900	74 430 214	72 827 000
0704 Tønsber g	310 873 955	305 835 106	292 900 096	336 235 190	378 507 634	403 919 424	411 183 677	433 259 624	435 559 780	444 236 557	443 209 000
0709 Lar vi k	60 729 868	67 685 491	72 176 039	72 991 657	82 343 595	81 201 660	83 095 963	133 300 564	94 658 521	103 475 249	102 557 000
0710 Sandef j or d	107 957 777	109 018 567	133 053 055	142 260 767	128 354 143	133 441 643	136 643 792	150 468 956	136 911 502	139 068 466	134 085 000
0805 Por sgr unn	154 584 559	168 428 761	155 425 121	170 049 741	165 293 261	161 534 086	162 730 656	174 652 996	152 081 224	146 647 219	136 687 000
0806 Ski en	160 818 791	137 453 370	135 304 621	153 773 475	168 701 108	155 750 115	176 566 880	182 534 760	216 445 293	222 522 082	229 466 000
0906 Ar endal	195 165 577	178 409 037	179 769 807	200 108 956	220 371 774	222 207 566	197 636 784	199 077 684	205 078 988	213 907 621	243 599 000
1001 Kr i st i ansand	631 815 559	606 560 098	589 666 575	609 134 804	662 080 417	664 328 100	645 441 724	650 381 572	600 713 876	683 121 388	626 134 000
1102 Sandnes	208 208 068	201 494 981	219 212 812	208 081 526	235 793 666	243 331 437	245 192 163	252 147 072	245 388 931	249 326 165	241 881 000
1103 St avanger	953 694 577	915 961 913	914 936 017	1 042 495 464	1 083 011 817	1 092 881 114	1 160 959 571	1 152 193 356	1 127 191 541	1 108 257 968	1 143 410 000
1106 Haugesund	358 651 255	335 556 481	317 483 709	341 326 388	314 603 583	359 396 300	348 749 042	349 686 476	354 192 815	341 391 158	332 197 000
1201 Ber gen	1 635 905 050	1 692 877 615	1 767 581 464	1 861 439 456	1 999 634 829	1 987 251 195	2 093 838 456	2 152 497 716	2 133 250 266	2 144 797 263	2 113 849 000
1432 Før de	66 040 236	71 534 354	75 645 611	81 991 325	82 854 817	83 113 044	85 061 585	92 034 281	96 362 996	92 981 890	85 973 080
1502 M ol de	94 549 436	98 311 204	102 659 861	101 186 114	121 391 838	114 116 150	112 860 012	122 078 996	122 623 838	114 528 967	108 648 000
1504 Ål esund	215 446 232	220 077 321	215 984 352	211 553 115	216 932 758	229 840 780	228 921 091	222 127 860	225 214 602	228 082 847	230 772 000
1505 Kr i st i ansund	96 394 700	97 849 388	96 577 220	87 171 957	101 280 694	119 732 830	137 795 334	138 337 912	125 534 734	152 499 791	143 250 000
1601 Tr ondhei m	1 459 410 141	1 484 455 404	1 584 260 704	1 674 978 675	1 906 921 082	2 049 001 894	2 085 273 859	2 289 114 236	2 347 556 857	2 428 388 102	2 243 229 000
1702 St ei nkj er	14 902 536	12 051 813	14 030 797	15 820 823	15 735 894	16 399 032	18 888 617	20 485 432	20 588 676	42 730 150	24 098 000
1804 Bodø	302 699 609	308 434 776	289 555 114	381 848 004	379 772 878	362 069 564	358 193 904	367 368 684	374 965 645	380 983 359	419 120 000
1833 Rana	84 534 755	69 436 289	59 798 901	79 946 452	75 112 311	74 331 429	56 878 443	68 530 480	74 511 398	67 313 831	59 816 000
1902 Tr omsø	517 217 050	515 428 133	539 468 313	554 162 178	579 238 113	573 720 847	605 886 243	641 071 096	662 633 714	691 620 770	703 825 000
1903 Har st ad	148 823 345	146 104 872	147 679 405	153 833 891	166 527 335	134 439 737	146 246 991	144 422 404	144 109 220	136 144 235	126 196 000
2012 Al t a	59 016 409	65 578 986	67 588 165	73 375 065	72 429 440	78 960 188	68 000 793	70 681 136	74 220 517	87 571 788	91 318 000
0213 Ski	124 927 305	126 279 368	126 869 194	140 329 783	142 214 104	143 685 952	150 858 697	161 394 592	156 754 143	162 622 605	191 799 000
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0101 Hal den	453 647 000	440 186 000	430 902 000	429 845 000	419 051 000	427 269 000	445 416 000	463 616 000	468 723 000	482 466 000	466 142 000
0104 M oss	508 524 000	477 433 000	446 516 000	438 826 000	456 677 000	440 748 000	440 527 000	448 976 000	451 199 000	423 327 000	414 407 000
0105 Sar psbor g	481 474 000	442 460 000	437 137 000	435 266 000	424 461 000	408 190 000	409 293 000	434 330 000	456 316 000	445 129 000	431 031 000
0106 Fr edr i kst ad	745 303 000	758 433 000	794 603 000	816 782 000	844 140 000	823 851 000	815 042 000	826 569 000	839 161 000	859 398 000	885 594 000
0301 Osl o	5 171 647 000	5 225 429 000	5 350 128 000	5 222 409 000	5 338 842 000	5 590 705 000	5 676 882 000	6 077 973 000	6 421 621 000	6 687 003 000	6 750 398 000
0220 Asker	514 053 000	506 702 000	509 085 000	538 459 000	555 981 000	584 464 000	584 414 000	585 569 000	609 604 000	617 800 000	604 735 000
0219 Bær um	1 696 825 000	1 850 130 000	1 899 922 000	1 928 729 000	1 964 299 000	1 992 594 000	2 009 040 000	1 991 276 000	1 961 456 000	1 968 237 000	2 023 664 000
0231 Skedsmo	646 807 000	615 047 000	611 743 000	635 905 000	666 322 000	640 965 000	632 528 000	623 665 000	691 118 000	672 747 000	626 595 000
0235 Ul l ensaker	300 826 000	385 452 000	447 281 000	611 889 000	657 043 000	665 606 000	736 878 000	789 331 000	804 472 000	865 701 000	948 906 000
0403 Hamar	467 316 000	485 709 000	477 642 000	483 197 000	491 550 000	459 127 000	511 537 000	737 625 000	816 255 000	863 967 000	864 143 000
0501 Li l l ehammer	523 607 000	525 434 000	540 379 000	541 440 000	576 956 000	559 156 000	568 103 000	585 137 000	578 881 000	567 482 000	589 246 000
0502 Gj øvi k	684 237 000	717 882 000	745 654 000	792 597 000	839 867 000	808 668 000	827 502 000	843 507 000	834 303 000	827 652 000	786 617 000
0602 Dr ammen	899 778 000	866 571 000	867 062 000	910 931 000	850 232 000	848 798 000	873 426 000	882 333 000	852 314 000	827 707 000	790 977 000
0604 Kongsber g	632 927 000	630 874 000	628 372 000	634 545 000	634 118 000	586 988 000	612 008 000	558 477 000	579 997 000	559 179 000	554 077 000
0605 Ri nger i ke	523 550 000	553 685 000	540 270 000	514 236 000	509 490 000	511 525 000	531 148 000	553 745 000	552 218 000	545 063 000	523 381 000
0701 Hor t en	338 860 000	338 667 000	314 814 000	303 073 000	309 365 000	317 443 000	325 895 000	330 393 000	338 931 000	328 981 000	321 311 000
0704 Tønsber g	1 135 055 000	1 128 188 000	1 116 440 000	1 104 400 000	1 136 370 000	1 213 114 000	1 254 234 000	1 280 478 000	1 304 102 000	1 244 880 000	1 238 497 000
0709 Lar vi k	313 243 000	313 547 000	319 657 000	354 395 000	364 327 000	347 283 000	321 946 000	327 056 000	319 864 000	298 443 000	302 231 000
0710 Sandef j or d	694 829 000	759 750 000	742 417 000	734 252 000	721 486 000	707 836 000	727 027 000	743 233 000	725 765 000	712 308 000	682 669 000
0805 Por sgr unn	737 786 000	714 558 000	731 438 000	715 774 000	656 692 000	600 008 000	607 948 000	621 981 000	603 248 000	605 936 000	573 213 000
0806 Ski en	448 817 000	439 579 000	406 609 000	387 316 000	382 968 000	383 452 000	375 545 000	380 424 000	380 277 000	362 163 000	353 038 000
0906 Ar endal	578 160 000	594 325 000	590 109 000	605 777 000	630 047 000	583 934 000	539 379 000	523 479 000	523 498 000	504 697 000	487 967 000
1001 Kr i st i ansand	1 349 987 000	1 353 942 000	1 373 475 000	1 368 426 000	1 326 175 000	1 307 086 000	1 311 625 000	1 305 872 000	1 279 079 000	1 225 321 000	1 256 526 000
1102 Sandnes	925 006 000	929 798 000	902 926 000	958 060 000	960 284 000	881 644 000	969 479 000	977 652 000	914 885 000	910 374 000	877 284 000
1103 St avanger	1 413 655 000	1 429 859 000	1 415 160 000	1 454 307 000	1 438 957 000	1 432 628 000	1 456 618 000	1 407 197 000	1 431 006 000	1 315 602 000	1 344 892 000
1106 Haugesund	665 526 000	652 010 000	607 665 000	615 588 000	601 657 000	611 258 000	606 103 000	583 517 000	576 225 000	552 395 000	542 184 000
1201 Ber gen	3 001 295 000	3 037 659 000	3 106 699 000	3 131 823 000	3 150 682 000	3 087 350 000	3 084 839 000	3 058 203 000	2 953 451 000	2 866 477 000	2 969 801 000
1432 Før de	490 401 000	514 309 000	507 011 000	578 869 000	577 440 000	582 927 000	601 402 000	568 151 004	581 062 791	594 448 000	577 659 000
1502 M ol de	507 462 000	476 488 000	441 561 000	375 157 000	365 067 000	364 406 000	362 634 000	380 033 000	387 894 000	370 397 000	337 455 000
1504 Ål esund	618 509 000	622 761 000	647 326 000	648 239 000	617 571 000	543 709 000	537 083 000	554 371 000	536 442 000	519 721 000	532 821 000
1505 Kr i st i ansund	299 230 000	301 936 000	300 829 000	320 612 000	316 654 000	308 653 000	312 853 000	311 966 000	305 023 000	298 224 000	290 406 000
1601 Tr ondhei m	2 437 981 000	2 539 788 000	2 648 935 000	2 767 148 000	2 829 410 000	2 694 281 000	2 682 313 000	2 677 249 000	2 689 899 000	2 651 119 000	2 598 753 000
1702 St ei nkj er	71 322 000	67 924 000	64 465 000	65 548 000	67 470 000	63 100 000	63 791 000	74 780 000	75 940 000	79 781 000	79 783 000
1804 Bodø	711 837 000	735 212 000	740 158 000	747 264 000	705 349 000	666 640 000	623 865 000	635 704 000	568 047 000	552 259 000	510 884 000
1833 Rana	398 683 000	408 498 000	399 543 000	431 281 000	430 337 000	415 203 000	414 921 000	423 177 000	401 386 000	406 586 000	407 733 000
1902 Tr omsø	1 053 349 000	1 054 225 000	1 076 136 000	1 113 665 000	1 056 660 000	929 696 000	887 134 000	867 614 000	861 136 000	863 019 000	842 927 000
1903 Har st ad	331 463 000	330 199 000	341 741 000	286 718 000	278 514 000	296 970 000	308 580 000	307 600 000	311 868 000	245 142 000	209 563 000
2012 Al t a	283 883 000	311 751 000	379 440 000	420 972 000	427 835 000	431 513 000	444 918 000	465 789 000	466 913 000	431 646 000	427 525 000
0213 Ski	965 243 000	993 878 000	1 026 042 000	1 049 787 000	1 086 059 000	1 029 890 000	1 020 273 000	1 035 269 000	1 000 826 000	1 008 115 000	996 192 000

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	166

Omsetning totalt av utvalgsvarer i sentrumssonen	, 	2018	-	kroner	 	(KPI	-	justert)

B.2	 	Detaljer fra Oslo	-	regione	n
Tabellene viser tallgrunnlaget til figurene 6.12 og 6.13.
Tjenester i sent	rum	, k	roner

Tjenester i sentrum	, 	2018	-	kroner (KPI	-	justert)

Utvalgsvarer	 	i sentrum	, k	roner

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0101 Hal den	558 810 623	530 769 326	507 163 700	499 412 626	483 760 686	482 960 997	493 187 890	502 559 744	490 439 896	495 728 099	466 142 000
0104 M oss	626 409 109	575 681 170	525 541 090	509 847 143	527 196 878	498 196 905	487 774 533	486 689 984	472 103 973	434 963 477	414 407 000
0105 Sar psbor g	593 088 427	533 511 279	514 502 180	505 710 980	490 006 096	461 395 162	453 190 615	470 813 720	477 458 054	457 364 773	431 031 000
0106 Fr edr i kst ad	918 077 786	914 506 532	935 233 064	948 972 870	974 491 757	931 235 124	902 457 128	896 000 796	878 041 046	883 021 263	885 594 000
0301 Osl o	6 370 528 805	6 300 739 751	6 297 001 902	6 067 622 032	6 163 263 821	6 319 420 459	6 285 740 641	6 588 522 732	6 719 147 842	6 870 816 353	6 750 398 000
0220 Asker	633 219 832	610 973 268	599 183 648	625 605 098	641 835 361	660 645 439	647 093 745	634 756 796	637 848 201	634 782 180	604 735 000
0219 Bær um	2 090 179 886	2 230 857 531	2 236 173 125	2 240 881 282	2 267 625 257	2 252 316 888	2 224 514 157	2 158 543 184	2 052 334 270	2 022 340 197	2 023 664 000
0231 Skedsmo	796 748 623	741 613 958	720 010 219	738 822 101	769 215 174	724 511 011	700 368 082	676 052 860	723 138 911	691 239 572	626 595 000
0235 Ul l ensaker	370 562 936	464 771 933	526 441 481	710 919 267	758 503 314	752 363 821	815 909 859	855 634 804	841 744 834	889 497 520	948 906 000
0403 Hamar	575 648 345	585 660 240	562 175 818	561 399 301	567 454 952	518 971 499	566 400 519	799 585 500	854 073 764	887 715 856	864 143 000
0501 Li l l ehammer	644 988 623	633 560 018	636 016 109	629 068 553	666 049 312	632 038 690	629 033 352	634 288 508	605 701 741	583 081 031	589 246 000
0502 Gj øvi k	842 855 577	865 610 776	877 620 995	920 873 685	969 558 922	914 073 109	916 253 491	914 361 588	872 957 965	850 402 624	786 617 000
0602 Dr ammen	1 108 362 900	1 044 897 624	1 020 515 970	1 058 359 275	981 524 481	959 433 819	967 102 946	956 448 972	891 803 452	850 459 136	790 977 000
0604 Kongsber g	779 650 986	760 697 904	739 582 245	737 241 994	732 038 245	663 498 428	677 647 265	605 389 068	606 869 448	574 549 797	554 077 000
0605 Ri nger i ke	644 918 409	667 624 627	635 887 818	597 461 762	588 165 240	578 199 270	588 114 844	600 259 580	577 803 390	560 045 774	523 381 000
0701 Hor t en	417 413 909	408 359 319	370 530 267	352 123 400	357 137 018	358 819 825	360 847 988	358 146 012	354 634 367	338 024 080	321 311 000
0704 Tønsber g	1 398 181 386	1 360 351 270	1 314 029 273	1 283 139 979	1 311 847 796	1 371 236 263	1 388 753 479	1 388 038 152	1 364 523 714	1 279 099 450	1 238 497 000
0709 Lar vi k	385 858 423	378 070 020	376 230 389	411 751 533	420 586 228	392 549 293	356 475 448	354 528 704	334 683 954	306 646 646	302 231 000
0710 Sandef j or d	855 902 995	916 094 549	873 811 105	853 085 925	832 897 576	800 098 252	805 002 317	805 664 572	759 391 178	731 888 030	682 669 000
0805 Por sgr unn	908 818 209	861 602 750	860 889 025	831 617 380	758 098 113	678 215 508	673 151 820	674 227 404	631 197 714	622 592 061	573 213 000
0806 Ski en	552 860 941	530 037 415	478 571 288	450 000 583	442 105 764	433 432 709	415 823 064	412 379 616	397 896 012	372 118 191	353 038 000
0906 Ar endal	712 188 000	716 627 697	694 547 401	703 818 079	727 338 603	660 046 357	597 228 637	567 451 236	547 752 734	518 570 188	487 967 000
1001 Kr i st i ansand	1 662 938 532	1 632 561 878	1 616 554 723	1 589 896 875	1 530 962 407	1 477 456 959	1 452 299 796	1 415 565 248	1 338 341 347	1 259 002 809	1 256 526 000
1102 Sandnes	1 139 439 209	1 121 135 742	1 062 727 236	1 113 115 798	1 108 570 667	996 561 101	1 073 457 851	1 059 774 768	957 273 494	935 398 499	877 284 000
1103 St avanger	1 741 365 932	1 724 101 397	1 665 617 199	1 689 677 158	1 661 160 158	1 619 362 619	1 612 843 628	1 525 401 548	1 497 307 436	1 351 765 467	1 344 892 000
1106 Haugesund	819 807 027	786 183 359	715 210 489	715 216 926	694 564 630	690 931 879	671 108 940	632 532 428	602 922 683	567 579 318	542 184 000
1201 Ber gen	3 697 049 750	3 662 761 241	3 656 527 379	3 638 688 244	3 637 209 039	3 489 767 883	3 415 695 073	3 315 092 052	3 090 290 429	2 945 271 155	2 969 801 000
1432 Før de	604 084 868	620 145 669	596 742 588	672 555 194	666 608 051	658 908 100	665 903 747	615 875 689	607 984 619	610 788 277	577 659 000
1502 M ol de	625 100 918	574 541 704	519 709 147	435 873 728	421 440 498	411 904 175	401 527 330	411 955 772	405 865 923	380 578 529	337 455 000
1504 Ål esund	761 890 632	750 915 377	761 890 754	753 152 279	712 936 064	614 578 265	594 686 386	600 938 164	561 296 456	534 007 170	532 821 000
1505 Kr i st i ansund	368 596 955	364 069 660	354 070 180	372 500 973	365 551 583	348 884 100	346 407 203	338 171 144	319 155 340	306 421 627	290 406 000
1601 Tr ondhei m	3 003 149 323	3 062 436 254	3 117 747 600	3 214 992 960	3 266 326 347	3 045 464 655	2 969 997 234	2 902 137 916	2 814 527 525	2 723 993 361	2 598 753 000
1702 St ei nkj er	87 855 736	81 901 686	75 874 115	76 156 519	77 888 690	71 324 713	70 632 731	81 061 520	79 458 456	81 974 032	79 783 000
1804 Bodø	876 853 759	886 507 017	871 152 304	868 203 833	814 268 707	753 532 596	690 775 955	689 103 136	594 365 780	567 439 579	510 884 000
1833 Rana	491 104 968	492 560 436	470 254 736	501 081 033	496 789 465	469 322 265	459 422 231	458 723 868	419 983 035	417 762 298	407 733 000
1902 Tr omsø	1 297 534 450	1 271 167 853	1 266 592 208	1 293 904 459	1 219 829 010	1 050 876 396	982 281 160	940 493 576	901 034 193	886 741 797	842 927 000
1903 Har st ad	408 302 150	398 148 739	402 222 849	333 121 449	321 522 019	335 678 290	341 675 914	333 438 400	326 317 483	251 880 500	209 563 000
2012 Al t a	349 692 241	375 904 432	446 593 876	489 103 588	493 901 108	487 758 177	492 636 478	504 915 276	488 546 035	443 511 151	427 525 000
0213 Ski	1 189 003 877	1 198 402 394	1 207 632 495	1 219 688 219	1 253 767 791	1 164 130 094	1 129 699 624	1 122 231 596	1 047 196 317	1 035 826 218	996 192 000
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0301 Osl o	2 463 299 000	2 469 219 000	2 438 666 000	2 717 076 000	2 799 813 000	2 707 954 000	2 768 374 000	2 923 487 000	3 372 065 000	3 670 108 000	3 720 540 000
0220 Asker	85 327 000	82 736 000	84 409 000	100 194 000	83 235 000	93 499 000	115 307 000	165 519 000	176 722 000	164 745 000	167 684 000
0219 Bær um	108 679 000	128 658 000	149 905 000	160 780 000	172 936 000	176 242 000	193 690 000	224 115 000	235 511 000	265 151 000	270 026 000
0231 Skedsmo	154 405 000	169 103 000	171 241 000	207 524 000	222 771 000	224 180 000	252 457 000	267 678 000	283 872 000	322 938 000	335 460 000
0235 Ul l ensaker	88 167 000	92 093 000	93 828 000	106 173 000	137 497 000	164 576 000	196 404 000	171 710 510	293 373 000	248 972 000	244 569 000
0213 Ski	101 417 000	104 728 000	107 792 000	120 782 000	123 191 000	127 117 000	136 246 000	148 888 000	149 813 000	158 272 000	191 799 000
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0301 Osl o	3 034 336 495	2 977 345 268	2 870 264 869	3 156 817 132	3 232 158 990	3 060 919 850	3 065 288 474	3 169 059 908	3 528 299 672	3 770 992 485	3 720 540 000
0220 Asker	105 107 350	99 761 762	99 347 835	116 409 749	96 088 115	105 686 044	127 673 941	179 422 596	184 909 892	169 273 536	167 684 000
0219 Bær um	133 872 768	155 133 784	176 435 418	186 801 200	199 640 707	199 214 106	214 463 698	242 940 660	246 422 707	272 439 511	270 026 000
0231 Skedsmo	190 198 886	203 901 726	201 547 496	241 110 414	257 171 208	253 400 542	279 533 593	290 162 952	297 024 371	331 814 969	335 460 000
0235 Ul l ensaker	108 605 714	111 044 285	110 433 824	123 356 412	158 729 231	186 027 512	217 468 780	186 134 192	306 965 571	255 815 780	244 569 000
0213 Ski	124 927 305	126 279 368	126 869 194	140 329 783	142 214 104	143 685 952	150 858 697	161 394 592	156 754 143	162 622 605	191 799 000
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0301 Osl o	5 171 647 000	5 225 429 000	5 350 128 000	5 222 409 000	5 338 842 000	5 590 705 000	5 676 882 000	6 077 973 000	6 421 621 000	6 687 003 000	6 750 398 000
0220 Asker	514 053 000	506 702 000	509 085 000	538 459 000	555 981 000	584 464 000	584 414 000	585 569 000	609 604 000	617 800 000	604 735 000
0219 Bær um	1 696 825 000	1 850 130 000	1 899 922 000	1 928 729 000	1 964 299 000	1 992 594 000	2 009 040 000	1 991 276 000	1 961 456 000	1 968 237 000	2 023 664 000
0231 Skedsmo	646 807 000	615 047 000	611 743 000	635 905 000	666 322 000	640 965 000	632 528 000	623 665 000	691 118 000	672 747 000	626 595 000
0235 Ul l ensaker	300 826 000	385 452 000	447 281 000	611 889 000	657 043 000	665 606 000	736 878 000	789 331 000	804 472 000	865 701 000	948 906 000
0213 Ski	965 243 000	993 878 000	1 026 042 000	1 049 787 000	1 086 059 000	1 029 890 000	1 020 273 000	1 035 269 000	1 000 826 000	1 008 115 000	996 192 000

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	167

Utvalgsvarer i sentrum	,	 	2018	-	kroner (KPI	-	justert)

B.3	 	Detaljer fra kommunene
Tabellene under viser 	både 	det nominelle og prisjusterte tallgrunnlaget for figurene 	for om-
setning av varer og tjenester i og utenfor sentrum, som er presentert	 	i omtalen av byene i
kapitel 5	.
Bergen, 	kroner per innbygger

Bergen	, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
0301 Osl o	6 370 528 805	6 300 739 751	6 297 001 902	6 067 622 032	6 163 263 821	6 319 420 459	6 285 740 641	6 588 522 732	6 719 147 842	6 870 816 353	6 750 398 000
0220 Asker	633 219 832	610 973 268	599 183 648	625 605 098	641 835 361	660 645 439	647 093 745	634 756 796	637 848 201	634 782 180	604 735 000
0219 Bær um	2 090 179 886	2 230 857 531	2 236 173 125	2 240 881 282	2 267 625 257	2 252 316 888	2 224 514 157	2 158 543 184	2 052 334 270	2 022 340 197	2 023 664 000
0231 Skedsmo	796 748 623	741 613 958	720 010 219	738 822 101	769 215 174	724 511 011	700 368 082	676 052 860	723 138 911	691 239 572	626 595 000
0235 Ul l ensaker	370 562 936	464 771 933	526 441 481	710 919 267	758 503 314	752 363 821	815 909 859	855 634 804	841 744 834	889 497 520	948 906 000
0213 Ski	1 189 003 877	1 198 402 394	1 207 632 495	1 219 688 219	1 253 767 791	1 164 130 094	1 129 699 624	1 122 231 596	1 047 196 317	1 035 826 218	996 192 000
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 050	7 414	7 208	7 272	7 468	7 512	7 569	7 664	7 799	7 966	8 297
Ut enom	28 397	29 571	30 083	30 887	31 817	32 445	33 437	34 264	35 161	35 881	36 391
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 360	5 570	5 853	6 153	6 567	6 561	6 954	7 218	7 350	7 494	7 555
Ut enom	2 569	2 368	2 439	2 302	2 640	3 049	3 158	3 600	3 688	3 530	3 646
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 574	1 388	1 304	1 314	1 091	1 108	1 209	1 568	1 742	1 789	1 654
Ut enom	16 983	16 384	15 655	15 961	17 001	17 462	18 051	18 486	19 129	19 652	19 812
Ut valgsvar er
Se n t r u m	12 114	12 052	12 107	12 027	11 945	11 522	11 343	11 116	10 647	10 290	10 614
Ut enom	16 056	17 239	17 790	17 907	18 355	18 842	19 449	20 612	20 642	19 911	20 050
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	8 684	8 940	8 483	8 449	8 621	8 491	8 381	8 308	8 160	8 185	8 297
Ut enom	34 980	35 657	35 407	35 885	36 730	36 674	37 023	37 142	36 790	36 867	36 391
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 603	6 716	6 888	7 149	7 581	7 417	7 699	7 824	7 690	7 700	7 555
Ut enom	3 164	2 855	2 871	2 675	3 048	3 447	3 497	3 903	3 859	3 627	3 646
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 939	1 674	1 534	1 527	1 259	1 252	1 338	1 700	1 823	1 839	1 654
Ut enom	20 920	19 756	18 425	18 545	19 627	19 738	19 987	20 039	20 015	20 192	19 812
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 923	14 532	14 250	13 974	13 790	13 024	12 560	12 050	11 141	10 573	10 614
Ut enom	19 778	20 786	20 939	20 805	21 189	21 297	21 535	22 344	21 598	20 458	20 050

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	168

Stavanger	, 	kroner per innbygger

Stavanger, 	2018	-	kroner per innb	ygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 819	5 916	5 849	5 541	5 606	5 538	5 680	5 572	5 503	5 556	5 615
Ut enom	25 770	27 272	27 188	27 635	28 549	29 447	30 353	31 371	31 944	32 527	32 738
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 474	6 247	6 277	7 120	7 358	7 484	8 019	8 046	8 122	8 126	8 588
Ut enom	2 928	2 801	2 868	2 840	3 457	3 541	3 756	3 742	3 615	3 835	3 800
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 036	2 688	2 686	2 297	2 581	2 642	2 702	2 629	2 335	2 370	2 105
Ut enom	14 192	13 757	14 363	13 208	13 555	14 079	13 397	12 998	12 414	12 921	13 141
Ut valgsvar er
Se n t r u m	11 821	11 758	11 426	11 540	11 285	11 089	11 140	10 652	10 788	9 912	10 101
Ut enom	13 867	13 805	14 920	16 101	16 902	16 497	16 934	16 272	16 010	15 988	15 990
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 168	7 134	6 884	6 438	6 472	6 260	6 290	6 040	5 758	5 709	5 615
Ut enom	31 744	32 884	32 000	32 107	32 958	33 285	33 609	34 006	33 424	33 421	32 738
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	7 975	7 532	7 387	8 272	8 494	8 459	8 879	8 722	8 498	8 350	8 588
Ut enom	3 607	3 378	3 376	3 299	3 990	4 002	4 159	4 056	3 782	3 941	3 800
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 740	3 241	3 161	2 668	2 980	2 986	2 992	2 850	2 443	2 435	2 105
Ut enom	17 482	16 587	16 906	15 346	15 648	15 914	14 834	14 090	12 990	13 277	13 141
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 562	14 177	13 449	13 408	13 028	12 535	12 335	11 547	11 288	10 184	10 101
Ut enom	17 082	16 646	17 560	18 706	19 512	18 647	18 750	17 639	16 751	16 428	15 990

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	202	0/15	 	169

Sandnes, 	kroner per innbygger

Sandnes, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	10 494	10 909	11 234	8 825	10 988	10 985	10 854	10 726	9 966	9 711	9 566
Ut enom	21 923	22 494	22 242	24 359	22 640	22 713	23 589	23 571	24 388	24 744	25 266
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 725	2 634	2 880	2 704	3 012	3 073	3 080	3 159	3 134	3 214	3 169
Ut enom	2 926	3 316	3 135	3 116	3 171	4 140	3 344	3 444	3 600	3 606	3 565
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 345	2 510	2 790	1 874	1 983	2 630	3 703	3 473	3 296	3 378	3 570
Ut enom	26 687	27 072	28 379	29 193	28 631	28 458	28 022	28 053	27 193	28 436	28 529
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 911	14 658	13 962	14 462	14 161	12 587	13 484	13 279	12 228	12 058	11 494
Ut enom	22 438	22 047	22 114	21 633	23 457	23 673	23 115	23 378	21 956	21 064	20 262
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	12 926	13 154	13 222	10 254	12 685	12 417	12 019	11 627	10 428	9 978	9 566
Ut enom	27 005	27 123	26 178	28 301	26 136	25 673	26 119	25 551	25 518	25 424	25 266
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 356	3 177	3 390	3 141	3 477	3 474	3 410	3 425	3 280	3 302	3 169
Ut enom	3 604	3 998	3 689	3 620	3 661	4 680	3 703	3 733	3 767	3 705	3 565
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 888	3 026	3 284	2 177	2 290	2 973	4 101	3 765	3 449	3 470	3 570
Ut enom	32 874	32 643	33 401	33 918	33 052	32 167	31 027	30 410	28 453	29 218	28 529
Ut valgsvar er
Se n t r u m	18 367	17 675	16 433	16 803	16 347	14 227	14 930	14 394	12 794	12 390	11 494
Ut enom	27 640	26 584	26 028	25 134	27 080	26 758	25 595	25 342	22 973	21 643	20 262

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	170

Trondheim	, 	kroner per innbygger

Trondheim, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 925	6 064	6 207	7 074	7 517	7 942	8 703	8 737	8 466	8 568	8 142
Ut enom	28 798	29 981	29 748	29 393	30 030	29 865	30 575	30 873	31 621	32 448	33 318
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	7 172	7 317	7 875	8 310	9 367	10 088	10 346	11 417	11 975	12 409	11 625
Ut enom	3 550	3 420	3 377	3 268	3 796	3 380	3 548	3 891	4 683	5 045	5 003
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 684	1 511	1 634	1 781	1 592	1 597	1 597	1 548	1 516	1 511	1 466
Ut enom	20 264	19 329	20 466	21 263	21 269	20 640	21 497	22 254	22 727	22 076	21 937
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 759	15 095	15 497	15 950	16 044	14 994	14 735	14 475	14 357	13 919	13 468
Ut enom	14 879	15 780	15 325	14 835	15 443	16 252	16 816	17 568	18 268	18 278	17 830
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 299	7 312	7 305	8 219	8 678	8 977	9 636	9 471	8 858	8 803	8 142
Ut enom	35 474	36 151	35 013	34 150	34 668	33 757	33 855	33 467	33 086	33 340	33 318
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	8 835	8 823	9 268	9 655	10 813	11 403	11 455	12 376	12 530	12 750	11 625
Ut enom	4 373	4 124	3 974	3 797	4 382	3 820	3 928	4 218	4 900	5 184	5 003
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 075	1 821	1 923	2 070	1 838	1 806	1 768	1 678	1 586	1 553	1 466
Ut enom	24 961	23 306	24 089	24 704	24 553	23 330	23 803	24 123	23 780	22 682	21 937
Ut valgsvar er
Se n t r u m	18 180	18 201	18 239	18 532	18 522	16 948	16 316	15 691	15 023	14 302	13 468
Ut enom	18 328	19 027	18 037	17 236	17 828	18 371	18 619	19 044	19 115	18 781	17 830

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	171

Drammen, 	kroner per innbygger

Drammen	, 	2018	-	kroner per innby	gger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 677	7 990	7 611	8 036	7 828	8 118	8 602	8 465	8 574	8 605	9 013
Ut enom	25 576	25 666	24 809	25 510	25 832	25 688	26 219	27 170	27 453	28 168	28 540
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 779	6 101	6 170	6 533	6 888	6 973	7 091	7 304	7 621	7 924	7 849
Ut enom	2 072	1 864	1 926	2 127	2 285	2 484	2 643	2 499	2 822	3 390	3 683
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 475	1 310	1 162	1 396	1 365	1 441	1 557	934	916	963	558
Ut enom	14 603	15 011	15 347	15 238	17 256	17 343	18 040	17 914	18 088	19 144	18 553
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 960	14 112	13 858	14 327	13 162	12 964	13 191	13 166	12 553	12 108	11 511
Ut enom	15 527	16 985	17 847	18 637	19 643	19 312	19 867	20 332	21 051	20 982	22 083
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	9 457	9 635	8 958	9 336	9 036	9 176	9 524	9 176	8 972	8 841	9 013
Ut enom	31 505	30 948	29 200	29 638	29 821	29 036	29 031	29 452	28 725	28 942	28 540
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	7 119	7 356	7 262	7 590	7 952	7 882	7 851	7 917	7 974	8 142	7 849
Ut enom	2 552	2 248	2 267	2 471	2 638	2 808	2 926	2 709	2 953	3 483	3 683
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 816	1 580	1 368	1 622	1 575	1 629	1 724	1 013	959	989	558
Ut enom	17 988	18 100	18 063	17 704	19 921	19 603	19 975	19 419	18 926	19 670	18 553
Ut valgsvar er
Se n t r u m	18 428	17 016	16 311	16 646	15 195	14 654	14 606	14 272	13 135	12 440	11 511
Ut enom	19 126	20 480	21 006	21 653	22 677	21 829	21 998	22 040	22 027	21 559	22 083

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	172

Fredrikstad, 	2018	-	kroner per 	innbygger	 	(KPI	-	justert)

Fredrikstad, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 504	5 216	4 499	4 684	5 156	5 222	5 304	5 428	5 569	5 464	5 317
Ut enom	20 725	21 533	21 955	22 330	22 293	22 865	23 755	23 714	23 975	24 221	24 627
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 734	2 650	2 959	3 261	3 338	3 924	4 351	4 461	4 655	4 763	5 295
Ut enom	1 319	1 404	1 327	1 358	1 541	1 328	1 471	1 946	2 300	2 308	2 528
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 719	1 615	1 614	1 532	1 647	1 963	1 961	2 041	1 928	1 990	1 932
Ut enom	17 801	16 377	17 388	18 026	18 767	19 391	21 405	20 448	20 733	21 365	21 201
Ut valgsvar er
Se n t r u m	10 355	10 424	10 791	10 952	11 168	10 726	10 504	10 575	10 627	10 726	10 936
Ut enom	10 675	10 706	10 758	9 948	10 046	11 001	11 766	12 399	12 603	13 396	13 548
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 780	6 289	5 296	5 442	5 952	5 903	5 873	5 884	5 827	5 614	5 317
Ut enom	25 529	25 964	25 840	25 944	25 735	25 845	26 303	25 706	25 086	24 887	24 627
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 368	3 195	3 482	3 788	3 853	4 436	4 817	4 836	4 871	4 893	5 295
Ut enom	1 624	1 693	1 561	1 578	1 779	1 501	1 629	2 109	2 407	2 371	2 528
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 118	1 947	1 899	1 779	1 902	2 219	2 171	2 212	2 017	2 045	1 932
Ut enom	21 928	19 747	20 465	20 943	21 665	21 919	23 701	22 165	21 693	21 952	21 201
Ut valgsvar er
Se n t r u m	12 755	12 569	12 700	12 724	12 893	12 124	11 631	11 464	11 119	11 021	10 936
Ut enom	13 150	12 910	12 662	11 558	11 598	12 434	13 028	13 441	13 187	13 764	13 548

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	173

Sarpsborg	, 	kroner per innbygger

Sarpsborg, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	4 585	4 388	4 187	4 089	4 123	4 171	4 157	4 225	4 231	3 685	3 491
Ut enom	20 520	20 738	21 144	21 291	21 828	21 164	21 630	22 266	22 968	23 598	24 771
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 175	2 228	2 151	2 010	2 194	2 237	2 244	2 310	2 351	2 112	2 515
Ut enom	1 966	1 916	2 152	2 651	2 786	2 812	2 972	2 899	3 252	3 598	3 937
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 248	1 229	1 331	1 454	1 917	1 810	1 721	1 290	1 341	1 216	1 391
Ut enom	13 543	12 501	12 324	12 010	11 955	12 444	15 777	16 790	16 925	17 443	17 614
Ut valgsvar er
Se n t r u m	9 431	8 554	8 381	8 243	7 959	7 602	7 571	8 015	8 346	8 075	7 760
Ut enom	13 492	13 598	13 485	13 857	13 958	12 875	12 917	12 947	13 405	12 979	13 297
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 648	5 291	4 928	4 751	4 760	4 714	4 603	4 580	4 427	3 786	3 491
Ut enom	25 276	25 006	24 886	24 737	25 199	23 922	23 950	24 136	24 032	24 246	24 771
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 680	2 687	2 532	2 335	2 533	2 528	2 485	2 504	2 459	2 170	2 515
Ut enom	2 422	2 311	2 533	3 080	3 217	3 178	3 290	3 143	3 403	3 697	3 937
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 537	1 482	1 566	1 689	2 213	2 045	1 906	1 398	1 403	1 250	1 391
Ut enom	16 682	15 074	14 505	13 954	13 801	14 066	17 469	18 201	17 709	17 923	17 614
Ut valgsvar er
Se n t r u m	11 617	10 315	9 864	9 577	9 188	8 593	8 383	8 688	8 732	8 297	7 760
Ut enom	16 620	16 396	15 872	16 100	16 114	14 553	14 303	14 035	14 026	13 335	13 297

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	174

Skien	, 	kroner per innbygger

Skien	, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 187	6 123	6 077	6 000	5 921	5 665	5 577	5 496	5 519	5 702	5 697
Ut enom	22 715	24 000	24 780	25 366	26 219	26 680	27 815	29 170	30 914	31 227	31 750
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 567	2 220	2 225	2 541	2 783	2 599	2 984	3 133	3 834	3 987	4 210
Ut enom	2 067	2 145	2 318	2 192	2 131	2 067	2 387	2 238	2 485	2 552	2 239
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 301	1 133	1 024	1 003	860	846	828	825	804	887	875
Ut enom	15 898	14 544	17 456	18 042	18 863	18 841	20 866	21 993	22 202	23 069	22 827
Ut valgsvar er
Se n t r u m	8 824	8 559	7 870	7 437	7 293	7 233	7 028	7 078	7 048	6 668	6 477
Ut enom	14 712	15 774	16 790	17 170	18 033	17 700	18 607	19 505	21 394	22 827	23 002
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 622	7 383	7 152	6 971	6 835	6 404	6 175	5 958	5 775	5 859	5 697
Ut enom	27 981	28 938	29 165	29 472	30 268	30 157	30 798	31 620	32 346	32 085	31 750
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 162	2 676	2 619	2 953	3 213	2 938	3 304	3 396	4 012	4 097	4 210
Ut enom	2 546	2 586	2 729	2 546	2 460	2 337	2 643	2 426	2 600	2 622	2 239
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 602	1 366	1 205	1 165	992	956	917	894	842	912	875
Ut enom	19 583	17 537	20 545	20 962	21 776	21 296	23 104	23 840	23 231	23 703	22 827
Ut valgsvar er
Se n t r u m	10 869	10 320	9 262	8 641	8 420	8 176	7 781	7 673	7 375	6 851	6 477
Ut enom	18 122	19 020	19 761	19 949	20 817	20 007	20 602	21 143	22 385	23 455	23 002

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	175

Porsgrunn	, 	kroner per innbygger

Porsgrunn, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	10 752	11 104	10 858	10 687	11 779	11 642	11 448	10 880	9 741	12 913	12 265
Ut enom	18 720	19 861	20 554	21 941	22 229	22 239	23 608	23 867	25 086	23 283	24 129
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 671	4 063	3 814	4 177	4 066	4 038	4 138	4 506	4 042	3 943	3 787
Ut enom	3 011	2 927	2 937	2 718	2 753	2 775	3 148	3 878	4 686	4 432	4 206
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	9 781	10 559	9 728	8 971	8 661	8 265	8 651	9 150	8 927	9 189	8 520
Ut enom	8 506	7 194	7 134	5 983	5 439	5 332	5 112	8 042	4 978	4 642	4 505
Ut valgsvar er
Se n t r u m	21 582	20 786	21 126	20 426	18 646	16 953	17 118	17 396	16 778	16 739	15 882
Ut enom	4 596	5 195	5 061	5 171	5 460	6 307	6 500	7 028	7 383	6 853	6 474
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	13 245	13 389	12 780	12 417	13 598	13 160	12 676	11 794	10 192	13 268	12 265
Ut enom	23 059	23 948	24 191	25 492	25 661	25 138	26 140	25 872	26 248	23 923	24 129
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 522	4 899	4 489	4 853	4 693	4 564	4 582	4 885	4 230	4 051	3 787
Ut enom	3 709	3 529	3 456	3 158	3 179	3 137	3 486	4 204	4 904	4 554	4 206
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	12 048	12 731	11 450	10 423	9 998	9 343	9 579	9 919	9 340	9 441	8 520
Ut enom	10 478	8 674	8 396	6 952	6 278	6 027	5 660	8 718	5 209	4 770	4 505
Ut valgsvar er
Se n t r u m	26 585	25 063	24 865	23 731	21 525	19 163	18 953	18 857	17 555	17 200	15 882
Ut enom	5 661	6 264	5 956	6 008	6 303	7 129	7 198	7 619	7 725	7 042	6 474

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	176

Kristiansand	, 	kroner per innbygger

Kristiansand, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 313	7 552	7 138	6 386	7 019	7 317	7 332	7 654	7 433	7 630	7 761
Ut enom	25 598	27 096	27 674	29 364	29 135	29 686	30 171	30 468	31 470	31 684	32 056
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 499	6 279	6 163	6 363	6 890	6 957	6 780	6 861	6 491	7 448	6 847
Ut enom	1 666	2 072	1 991	2 030	2 011	2 385	3 138	2 960	3 945	3 900	4 432
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 199	2 225	2 189	2 356	2 421	1 911	1 837	1 894	1 933	2 052	2 085
Ut enom	16 252	14 402	14 739	14 509	15 296	15 478	16 752	17 705	18 066	18 025	17 894
Ut valgsvar er
Se n t r u m	17 106	16 901	16 895	16 608	15 931	15 473	15 254	14 933	14 462	13 726	13 742
Ut enom	13 154	16 991	16 248	16 926	17 593	17 296	18 914	18 375	19 584	20 406	19 511
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	9 008	9 106	8 402	7 419	8 103	8 271	8 119	8 297	7 778	7 839	7 761
Ut enom	31 532	32 671	32 572	34 117	33 634	33 556	33 407	33 027	32 928	32 554	32 056
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	8 006	7 572	7 253	7 393	7 954	7 864	7 507	7 438	6 792	7 652	6 847
Ut enom	2 052	2 498	2 343	2 358	2 321	2 696	3 474	3 209	4 127	4 007	4 432
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 709	2 683	2 577	2 737	2 795	2 161	2 035	2 053	2 023	2 109	2 085
Ut enom	20 019	17 365	17 348	16 857	17 658	17 495	18 549	19 193	18 904	18 520	17 894
Ut valgsvar er
Se n t r u m	21 071	20 379	19 885	19 296	18 391	17 490	16 891	16 188	15 132	14 104	13 742
Ut enom	16 204	20 487	19 124	19 666	20 310	19 551	20 943	19 918	20 491	20 966	19 511

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	177

Ålesund	, 	kroner per innbygg	er

Ålesund, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 539	5 576	5 416	5 050	5 027	4 919	5 262	5 541	5 795	5 947	5 988
Ut enom	34 068	35 208	35 253	36 272	37 474	37 991	38 081	38 683	40 182	40 201	41 012
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 181	4 313	4 269	4 170	4 231	4 515	4 519	4 424	4 604	4 703	4 857
Ut enom	3 062	2 956	3 030	3 161	3 379	3 978	4 153	4 508	5 125	4 937	5 157
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 227	1 247	1 021	962	973	1 035	987	1 013	1 011	1 036	902
Ut enom	22 855	23 360	25 879	25 851	25 901	25 666	28 640	29 345	29 917	31 229	31 457
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 785	14 717	15 060	14 844	13 904	12 074	11 740	11 969	11 475	11 011	11 215
Ut enom	24 053	27 513	26 672	27 863	29 212	31 480	31 770	32 185	31 852	31 361	30 910
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 823	6 723	6 375	5 868	5 804	5 560	5 826	6 007	6 063	6 111	5 988
Ut enom	41 966	42 453	41 493	42 142	43 260	42 943	42 165	41 932	42 044	41 306	41 012
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 150	5 201	5 025	4 844	4 884	5 104	5 004	4 796	4 818	4 832	4 857
Ut enom	3 772	3 564	3 567	3 672	3 901	4 496	4 598	4 887	5 363	5 073	5 157
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 511	1 504	1 202	1 117	1 123	1 170	1 093	1 098	1 058	1 065	902
Ut enom	28 154	28 167	30 459	30 035	29 901	29 011	31 712	31 810	31 304	32 088	31 457
Ut valgsvar er
Se n t r u m	18 213	17 745	17 726	17 246	16 051	13 647	12 999	12 975	12 007	11 314	11 215
Ut enom	29 629	33 175	31 393	32 372	33 723	35 584	35 178	34 888	33 328	32 223	30 910

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	178

Tønsberg	, 	kroner per innbygger

Tønsberg, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	11 979	13 038	13 105	12 926	11 937	11 464	11 957	12 266	12 570	11 713	11 728
Ut enom	22 512	22 512	22 760	23 848	25 773	26 481	27 800	27 947	29 607	30 263	31 011
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 573	6 518	6 321	7 279	8 061	8 665	8 938	9 534	9 847	9 625	9 771
Ut enom	1 871	1 888	2 021	1 603	1 763	1 875	1 699	1 550	1 536	1 800	1 985
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	5 098	4 494	4 502	5 774	5 697	5 910	6 361	6 456	4 948	5 072	4 650
Ut enom	24 113	21 281	20 302	20 431	21 327	16 040	18 598	23 829	26 295	26 992	26 640
Ut valgsvar er
Se n t r u m	29 564	28 992	28 360	27 778	27 936	29 417	30 186	30 546	30 847	27 712	27 304
Ut enom	8 253	8 942	9 292	7 948	7 796	7 673	8 542	9 420	11 764	11 636	11 928
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	14 756	15 721	15 425	15 017	13 781	12 959	13 239	13 296	13 152	12 035	11 728
Ut enom	27 730	27 144	26 788	27 708	29 753	29 932	30 782	30 295	30 979	31 095	31 011
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	8 097	7 859	7 440	8 457	9 305	9 795	9 896	10 335	10 303	9 889	9 771
Ut enom	2 305	2 276	2 379	1 862	2 035	2 119	1 881	1 680	1 607	1 849	1 985
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	6 280	5 418	5 298	6 708	6 577	6 681	7 044	6 999	5 178	5 211	4 650
Ut enom	29 703	25 660	23 895	23 738	24 620	18 131	20 593	25 831	27 514	27 734	26 640
Ut valgsvar er
Se n t r u m	36 418	34 958	33 379	32 274	32 250	33 251	33 424	33 112	32 277	28 474	27 304
Ut enom	10 166	10 782	10 937	9 234	9 000	8 673	9 458	10 212	12 309	11 956	11 928

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	179

Moss	, 	kroner per innbygger

Moss, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 492	7 395	7 154	7 119	6 864	6 850	6 997	7 019	7 062	6 837	6 712
Ut enom	21 285	21 967	22 486	23 144	21 778	21 870	22 648	26 314	25 850	26 412	27 036
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 127	3 254	3 022	3 408	2 973	3 286	3 383	3 116	3 017	3 000	3 402
Ut enom	1 859	1 498	1 532	2 346	2 442	2 622	2 229	2 375	2 872	3 073	3 250
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 822	2 452	2 203	1 937	1 914	2 017	2 108	2 086	2 185	2 343	2 246
Ut enom	9 160	8 865	8 406	9 643	10 786	10 804	11 089	12 098	11 661	11 415	11 289
Ut valgsvar er
Se n t r u m	17 491	16 136	14 869	14 499	14 864	14 223	14 071	14 118	14 020	13 063	12 717
Ut enom	11 708	12 907	12 737	13 329	15 130	15 165	15 259	15 295	15 316	16 217	17 039
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	9 229	8 917	8 420	8 271	7 924	7 743	7 747	7 608	7 389	7 025	6 712
Ut enom	26 220	26 488	26 465	26 889	25 141	24 720	25 077	28 524	27 047	27 138	27 036
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 852	3 924	3 557	3 960	3 433	3 714	3 746	3 378	3 157	3 082	3 402
Ut enom	2 290	1 807	1 803	2 725	2 819	2 964	2 469	2 574	3 005	3 158	3 250
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 476	2 956	2 593	2 250	2 210	2 280	2 334	2 261	2 286	2 407	2 246
Ut enom	11 284	10 689	9 894	11 203	12 451	12 212	12 278	13 114	12 201	11 728	11 289
Ut valgsvar er
Se n t r u m	21 546	19 457	17 501	16 846	17 160	16 077	15 580	15 304	14 670	13 422	12 717
Ut enom	14 422	15 563	14 991	15 487	17 467	17 142	16 895	16 580	16 026	16 663	17 039

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	180

Haugesund	, 	kroner per innbygger

Hau	gesund, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	10 492	10 389	10 475	10 520	10 554	11 050	11 103	11 144	10 459	10 438	9 977
Ut enom	33 717	34 930	35 644	36 892	37 063	36 907	37 737	36 634	36 029	36 168	36 449
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	8 835	8 266	7 922	8 486	7 764	8 893	8 725	8 829	9 161	8 940	8 938
Ut enom	1 856	1 512	1 335	1 143	1 725	1 626	1 738	1 854	1 952	1 733	1 621
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 597	2 532	2 925	2 838	3 431	1 376	1 431	1 358	1 286	1 283	1 357
Ut enom	33 233	30 033	32 859	32 729	34 472	37 327	37 631	37 426	36 270	36 053	36 442
Ut valgsvar er
Se n t r u m	20 194	19 368	17 847	17 782	17 142	17 097	16 790	15 970	15 594	14 863	14 588
Ut enom	22 372	25 188	24 005	23 679	25 439	25 967	26 182	26 503	25 914	25 873	25 515
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	12 924	12 527	12 329	12 222	12 184	12 491	12 294	12 081	10 944	10 725	9 977
Ut enom	41 533	42 119	41 952	42 863	42 786	41 718	41 784	39 711	37 699	37 162	36 449
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	10 883	9 968	9 324	9 860	8 963	10 052	9 661	9 570	9 585	9 186	8 938
Ut enom	2 286	1 823	1 571	1 328	1 992	1 838	1 924	2 009	2 043	1 781	1 621
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 199	3 053	3 442	3 298	3 961	1 556	1 584	1 472	1 346	1 318	1 357
Ut enom	40 937	36 213	38 675	38 026	39 796	42 193	41 667	40 570	37 951	37 044	36 442
Ut valgsvar er
Se n t r u m	24 876	23 353	21 005	20 660	19 789	19 325	18 591	17 312	16 317	15 271	14 588
Ut enom	27 558	30 372	28 254	27 511	29 367	29 352	28 990	28 729	27 115	26 584	25 515

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	181

Sandefjord	, 	kroner per innbygger

Sandefjord, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 721	7 671	7 570	7 657	7 664	7 419	7 531	7 444	7 459	5 582	5 593
Ut enom	30 587	31 578	31 335	31 542	32 563	33 172	34 336	34 320	34 782	34 341	35 241
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 070	2 120	2 621	2 805	2 518	2 645	2 744	3 066	2 856	2 182	2 141
Ut enom	3 633	3 073	2 489	3 572	4 346	3 581	4 073	3 972	4 566	4 148	4 475
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 438	1 201	1 051	1 071	1 083	937	858	1 010	1 047	865	791
Ut enom	12 739	11 518	11 839	12 022	12 814	14 459	16 974	18 069	19 340	19 492	19 348
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 413	17 812	17 215	16 822	16 342	15 860	16 165	16 414	15 839	11 485	10 903
Ut enom	7 934	6 688	6 815	6 714	6 905	7 567	8 653	6 516	7 719	9 320	9 497
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	8 279	9 249	8 909	8 897	8 847	8 386	8 339	8 069	7 805	5 736	5 593
Ut enom	37 678	38 076	36 880	36 646	37 591	37 496	38 018	37 203	36 394	35 285	35 241
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 550	2 556	3 085	3 259	2 907	2 990	3 038	3 323	2 988	2 242	2 141
Ut enom	4 475	3 705	2 929	4 150	5 017	4 047	4 510	4 306	4 777	4 262	4 475
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 771	1 449	1 237	1 244	1 250	1 059	950	1 095	1 095	889	791
Ut enom	15 692	13 888	13 934	13 968	14 793	16 344	18 794	19 587	20 236	20 028	19 348
Ut valgsvar er
Se n t r u m	20 218	21 477	20 262	19 545	18 865	17 928	17 898	17 793	16 573	11 801	10 903
Ut enom	9 773	8 064	8 021	7 801	7 972	8 554	9 581	7 063	8 077	9 576	9 497

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	182

Arendal	, 	kroner per innbygger

Arendal, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 658	5 646	5 578	5 594	5 668	5 443	5 500	5 324	5 420	5 373	5 315
Ut enom	29 744	31 008	31 390	31 545	32 186	33 312	34 001	34 090	35 176	35 505	36 762
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 893	3 588	3 667	4 079	4 460	4 536	4 071	4 153	4 423	4 670	5 456
Ut enom	1 758	1 711	1 637	1 384	1 225	1 345	1 535	1 786	1 963	1 893	1 550
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 299	1 186	1 229	1 582	1 647	1 288	1 438	1 404	1 428	1 372	1 297
Ut enom	15 723	15 389	14 482	14 382	16 176	16 257	19 020	19 315	20 366	22 333	23 545
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 205	14 411	14 167	14 345	14 720	13 475	12 303	11 838	11 814	11 322	10 930
Ut enom	16 846	17 308	16 864	16 968	17 650	17 765	18 355	18 649	19 566	19 277	20 613
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 970	6 808	6 566	6 500	6 544	6 152	6 090	5 771	5 671	5 521	5 315
Ut enom	36 639	37 388	36 945	36 650	37 156	37 654	37 648	36 953	36 805	36 481	36 762
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 795	4 326	4 316	4 739	5 149	5 128	4 508	4 502	4 628	4 799	5 456
Ut enom	2 166	2 063	1 927	1 608	1 414	1 521	1 700	1 937	2 054	1 945	1 550
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 600	1 430	1 446	1 838	1 902	1 456	1 592	1 522	1 495	1 410	1 297
Ut enom	19 368	18 556	17 045	16 710	18 674	18 375	21 060	20 937	21 310	22 947	23 545
Ut valgsvar er
Se n t r u m	17 498	17 377	16 674	16 667	16 993	15 231	13 623	12 833	12 361	11 633	10 930
Ut enom	20 751	20 870	19 849	19 714	20 376	20 081	20 324	20 216	20 473	19 807	20 613

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	183

Tromsø	, 	kroner per 	innbygger

Tromsø, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 513	6 604	6 811	7 189	7 033	6 874	6 832	7 188	7 370	7 406	7 164
Ut enom	29 073	29 946	30 596	31 882	32 882	34 024	35 169	36 375	38 292	39 454	40 312
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 431	6 427	6 810	6 990	7 260	7 214	7 643	8 137	8 619	9 030	9 305
Ut enom	1 733	1 846	1 946	2 225	2 623	3 286	3 740	3 816	4 304	4 220	4 171
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 739	2 358	1 542	1 594	1 654	1 637	1 782	1 742	1 569	1 578	1 495
Ut enom	10 171	9 944	11 295	12 195	12 917	13 408	15 087	16 264	16 772	17 199	17 934
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 134	15 850	15 989	16 320	15 288	13 214	12 392	11 937	11 719	11 578	11 144
Ut enom	11 676	12 327	13 327	12 995	16 170	18 076	18 698	19 532	20 357	21 420	21 284
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	8 023	7 963	8 017	8 353	8 120	7 770	7 565	7 792	7 711	7 610	7 164
Ut enom	35 812	36 108	36 011	37 042	37 960	38 459	38 941	39 430	40 066	40 538	40 312
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	7 922	7 749	8 015	8 121	8 381	8 154	8 463	8 820	9 018	9 278	9 305
Ut enom	2 134	2 226	2 291	2 585	3 028	3 715	4 142	4 137	4 504	4 336	4 171
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 374	2 843	1 815	1 852	1 909	1 850	1 973	1 888	1 641	1 621	1 495
Ut enom	12 529	11 990	13 294	14 169	14 911	15 156	16 705	17 631	17 549	17 672	17 934
Ut valgsvar er
Se n t r u m	19 875	19 112	18 819	18 961	17 649	14 936	13 721	12 940	12 262	11 896	11 144
Ut enom	14 383	14 863	15 686	15 098	18 667	20 432	20 704	21 173	21 300	22 008	21 284

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	184

Hamar	, 	kroner per innbygger

Hamar, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 997	6 304	5 654	5 424	5 151	5 248	5 291	5 091	5 497	5 451	5 447
Ut enom	29 582	30 996	32 286	32 653	31 595	31 830	32 192	33 485	35 049	34 702	34 903
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 139	4 161	4 331	4 620	4 865	5 334	5 938	7 451	8 123	7 712	7 283
Ut enom	1 484	1 674	1 766	1 890	1 932	1 811	2 433	1 983	1 871	1 935	2 054
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 284	2 507	1 592	2 183	1 589	1 367	1 693	2 451	3 002	3 126	3 049
Ut enom	18 595	17 869	18 008	16 907	16 602	16 569	18 654	20 323	20 643	21 197	21 345
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 704	17 217	16 852	16 858	16 924	15 642	17 328	24 714	27 100	28 236	27 939
Ut enom	21 209	20 981	21 892	24 236	23 982	23 782	23 849	22 064	22 373	21 562	20 926
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 387	7 601	6 655	6 302	5 947	5 932	5 858	5 519	5 752	5 601	5 447
Ut enom	36 439	37 374	38 000	37 938	36 474	35 979	35 644	36 297	36 673	35 656	34 903
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 098	5 018	5 098	5 368	5 616	6 029	6 575	8 077	8 499	7 924	7 283
Ut enom	1 828	2 019	2 078	2 196	2 230	2 047	2 694	2 150	1 957	1 988	2 054
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 814	3 023	1 874	2 536	1 834	1 545	1 874	2 657	3 141	3 212	3 049
Ut enom	22 905	21 546	21 195	19 643	19 165	18 728	20 655	22 030	21 600	21 780	21 345
Ut valgsvar er
Se n t r u m	20 577	20 760	19 834	19 587	19 537	17 680	19 187	26 789	28 356	29 012	27 939
Ut enom	26 125	25 298	25 767	28 158	27 685	26 882	26 407	23 918	23 410	22 155	20 926

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	185

Halden	, 	kroner per innbygger

Halden, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	13 509	13 489	13 144	13 395	13 321	13 210	14 255	12 346	12 245	12 002	12 212
Ut enom	11 186	11 642	11 867	11 833	12 000	12 253	12 038	14 470	15 145	15 727	15 978
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 423	4 231	4 272	3 944	3 526	3 516	3 613	4 184	4 167	4 435	4 594
Ut enom	829	670	698	393	683	763	690	557	678	730	772
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	7 733	6 850	7 124	5 737	5 954	6 867	6 913	6 305	7 784	8 227	8 470
Ut enom	3 014	3 261	3 369	5 096	5 671	5 123	7 111	7 218	7 097	6 603	6 565
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 149	15 506	14 974	14 711	14 184	14 299	14 782	15 287	15 346	15 670	15 019
Ut enom	2 754	2 499	2 670	2 525	2 306	2 231	2 180	1 979	1 988	1 831	1 903
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	16 640	16 264	15 470	15 563	15 378	14 932	15 783	13 383	12 812	12 332	12 212
Ut enom	13 779	14 038	13 968	13 748	13 853	13 850	13 329	15 685	15 846	16 160	15 978
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 217	5 102	5 028	4 582	4 071	3 974	4 000	4 535	4 360	4 557	4 594
Ut enom	1 021	808	821	457	789	862	764	604	709	750	772
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	9 526	8 260	8 385	6 666	6 873	7 762	7 655	6 835	8 144	8 453	8 470
Ut enom	3 713	3 932	3 966	5 921	6 547	5 791	7 874	7 824	7 426	6 785	6 565
Ut valgsvar er
Se n t r u m	19 892	18 696	17 625	17 091	16 375	16 163	16 368	16 571	16 057	16 100	15 019
Ut enom	3 392	3 013	3 142	2 933	2 662	2 522	2 413	2 145	2 080	1 881	1 903

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	186

Larvik	, 	kroner per 	innbygger

Larvik, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 470	5 542	5 286	5 217	3 508	3 747	3 824	3 731	3 507	3 404	4 716
Ut enom	24 817	26 086	26 034	26 885	29 350	30 309	31 463	32 107	34 159	34 374	36 386
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	1 182	1 333	1 446	1 473	1 661	1 666	1 735	2 827	2 062	2 285	2 320
Ut enom	2 827	2 651	2 498	2 788	3 051	3 302	3 396	3 496	3 816	3 721	4 173
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 521	3 067	2 897	3 048	3 302	1 813	1 621	1 408	959	861	840
Ut enom	13 040	12 657	11 824	12 294	14 317	14 516	13 047	14 339	15 576	16 001	15 956
Ut valgsvar er
Se n t r u m	7 508	7 443	7 537	8 312	8 483	8 052	7 442	7 517	7 292	6 770	6 838
Ut enom	13 032	12 825	13 033	12 427	12 488	13 560	12 902	13 609	14 074	13 525	13 228
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 739	6 683	6 222	6 061	4 049	4 235	4 235	4 044	3 669	3 497	4 716
Ut enom	30 570	31 454	30 641	31 237	33 883	34 260	34 838	34 804	35 742	35 319	36 386
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	1 456	1 607	1 702	1 712	1 917	1 883	1 921	3 064	2 158	2 347	2 320
Ut enom	3 482	3 197	2 940	3 240	3 522	3 733	3 760	3 790	3 993	3 824	4 173
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	4 337	3 698	3 409	3 541	3 811	2 049	1 795	1 526	1 003	884	840
Ut enom	16 062	15 262	13 917	14 283	16 528	16 408	14 446	15 544	16 298	16 441	15 956
Ut valgsvar er
Se n t r u m	9 248	8 975	8 871	9 657	9 793	9 101	8 241	8 149	7 630	6 956	6 838
Ut enom	16 053	15 464	15 340	14 438	14 416	15 328	14 286	14 752	14 726	13 896	13 228

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	187

Kongsberg	, 	kroner per innbygger

Kongsberg, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	12 026	12 706	14 322	14 253	17 514	17 853	17 917	17 367	17 823	17 426	17 214
Ut enom	21 043	21 210	20 115	21 714	18 511	18 659	19 296	20 873	21 630	23 107	24 174
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 965	3 571	3 564	3 776	3 806	3 937	4 163	4 005	3 967	3 988	4 092
Ut enom	854	787	985	836	959	681	804	1 023	1 214	1 314	1 558
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 481	2 235	3 221	3 549	3 457	4 281	5 087	8 184	8 279	8 440	8 570
Ut enom	7 225	7 005	7 126	6 444	7 436	6 974	7 104	7 983	7 832	8 158	8 311
Ut valgsvar er
Se n t r u m	26 375	25 876	25 426	25 291	24 888	22 675	23 177	20 908	21 471	20 546	20 214
Ut enom	4 326	4 349	3 994	2 994	3 122	4 455	4 417	3 533	3 750	3 393	3 571
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	14 814	15 321	16 857	16 560	20 218	20 180	19 839	18 825	18 649	17 905	17 214
Ut enom	25 921	25 574	23 675	25 228	21 369	21 091	21 365	22 626	22 632	23 742	24 174
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 884	4 305	4 195	4 387	4 394	4 450	4 609	4 341	4 151	4 097	4 092
Ut enom	1 052	949	1 159	971	1 108	770	891	1 109	1 270	1 350	1 558
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 056	2 695	3 791	4 123	3 991	4 839	5 632	8 872	8 663	8 672	8 570
Ut enom	8 900	8 447	8 387	7 487	8 584	7 883	7 865	8 653	8 195	8 382	8 311
Ut valgsvar er
Se n t r u m	32 490	31 200	29 926	29 384	28 731	25 631	25 663	22 664	22 466	21 111	20 214
Ut enom	5 329	5 244	4 701	3 479	3 604	5 035	4 891	3 830	3 924	3 486	3 571

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	188

Harstad	, 	kroner per innbygger

Harstad, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	15 009	15 037	14 675	7 038	6 702	6 398	6 381	6 495	7 058	7 063	7 044
Ut enom	18 097	20 633	21 782	30 571	31 227	32 029	32 537	33 593	34 352	34 323	35 276
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 228	5 240	5 395	5 653	6 102	4 905	5 415	5 412	5 591	5 346	5 095
Ut enom	1 388	1 279	1 154	1 489	1 249	2 190	2 396	2 400	2 552	4 043	3 939
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	9 836	9 521	9 802	10 806	10 567	11 263	11 565	10 207	5 778	5 713	5 733
Ut enom	18 838	16 291	17 902	17 134	15 230	14 954	17 251	17 624	21 318	21 044	21 113
Ut valgsvar er
Se n t r u m	14 344	14 278	14 694	12 241	11 781	12 246	12 652	12 496	12 661	9 890	8 460
Ut enom	9 361	10 418	10 729	12 421	12 954	11 791	12 002	12 044	14 701	18 791	19 326
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	18 488	18 131	17 272	8 177	7 737	7 231	7 066	7 040	7 385	7 257	7 044
Ut enom	22 292	24 879	25 637	35 519	36 049	36 204	36 026	36 415	35 943	35 267	35 276
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 440	6 318	6 350	6 568	7 044	5 544	5 996	5 867	5 850	5 493	5 095
Ut enom	1 710	1 542	1 358	1 730	1 442	2 476	2 653	2 601	2 670	4 154	3 939
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	12 116	11 480	11 537	12 555	12 198	12 731	12 805	11 065	6 046	5 871	5 733
Ut enom	23 205	19 643	21 071	19 907	17 582	16 903	19 102	19 104	22 305	21 623	21 113
Ut valgsvar er
Se n t r u m	17 669	17 216	17 295	14 222	13 601	13 842	14 009	13 546	13 247	10 162	8 460
Ut enom	11 531	12 561	12 628	14 431	14 955	13 328	13 290	13 056	15 382	19 308	19 326

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	189

Molde	, 	kroner per 	innbygger

Molde, 	20	18	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	4 328	4 439	4 555	5 062	4 993	5 473	5 450	5 657	5 650	5 423	5 242
Ut enom	34 679	38 792	39 229	38 958	38 414	38 673	39 559	39 860	41 160	41 376	41 686
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 159	3 321	3 518	3 471	4 126	3 893	3 913	4 267	4 384	4 156	4 039
Ut enom	425	453	448	677	660	1 521	1 657	2 684	2 866	2 415	1 892
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	807	857	873	727	627	594	610	501	693	700	623
Ut enom	20 994	21 302	23 659	24 855	25 957	25 048	28 101	22 954	22 810	21 378	19 647
Ut valgsvar er
Se n t r u m	20 888	19 406	17 808	14 953	14 323	14 050	13 922	14 400	14 510	13 809	12 545
Ut enom	15 778	17 669	18 297	20 623	20 322	20 199	20 860	20 546	21 962	20 044	20 117
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	5 331	5 353	5 361	5 881	5 764	6 186	6 035	6 133	5 912	5 573	5 242
Ut enom	42 718	46 774	46 171	45 264	44 346	43 714	43 802	43 209	43 067	42 514	41 686
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 892	4 004	4 140	4 033	4 763	4 400	4 333	4 626	4 587	4 270	4 039
Ut enom	523	546	527	787	762	1 720	1 835	2 910	2 999	2 481	1 892
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	994	1 034	1 028	845	724	672	675	544	726	719	623
Ut enom	25 861	25 686	27 846	28 878	29 965	28 313	31 115	24 882	23 867	21 966	19 647
Ut valgsvar er
Se n t r u m	25 731	23 399	20 960	17 373	16 535	15 882	15 415	15 609	15 183	14 189	12 545
Ut enom	19 436	21 305	21 535	23 961	23 460	22 832	23 097	22 272	22 979	20 595	20 117

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	190

Gjøvik	, 	kroner per innbygger

Gjøvik, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	11 896	11 952	11 425	13 289	13 668	12 676	12 359	12 272	12 498	12 614	12 650
Ut enom	20 802	21 583	21 866	21 038	21 714	24 092	25 801	26 037	26 420	26 445	27 140
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 996	4 184	4 889	5 254	5 567	6 652	7 111	6 689	7 494	8 095	6 855
Ut enom	295	295	354	421	290	249	344	504	884	737	769
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	5 393	5 101	5 152	5 802	5 977	5 539	5 435	4 818	5 467	5 331	5 277
Ut enom	11 701	11 557	12 184	11 902	13 011	14 533	17 084	17 566	18 063	18 548	18 407
Ut valgsvar er
Se n t r u m	24 177	25 091	25 884	27 355	28 761	27 499	27 892	28 058	27 684	27 298	25 671
Ut enom	6 598	7 021	6 937	5 098	4 791	5 574	5 415	5 620	5 935	6 069	8 196
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	14 654	14 412	13 447	15 440	15 779	14 329	13 685	13 303	13 077	12 961	12 650
Ut enom	25 624	26 024	25 736	24 443	25 068	27 232	28 568	28 224	27 644	27 171	27 140
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 922	5 045	5 754	6 104	6 427	7 519	7 874	7 251	7 841	8 317	6 855
Ut enom	363	355	417	489	335	282	380	546	925	757	769
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	6 643	6 151	6 064	6 741	6 901	6 261	6 017	5 223	5 720	5 478	5 277
Ut enom	14 413	13 935	14 340	13 828	15 020	16 427	18 917	19 042	18 900	19 058	18 407
Ut valgsvar er
Se n t r u m	29 782	30 254	30 466	31 783	33 202	31 084	30 884	30 415	28 966	28 049	25 671
Ut enom	8 128	8 465	8 165	5 923	5 530	6 301	5 995	6 092	6 210	6 236	8 196

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	191

Lillehammer	, 	kroner per innbygger

Lillehammer, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	11 793	11 953	12 022	12 147	12 084	12 323	12 470	12 241	11 567	11 201	10 757
Ut enom	24 837	26 509	26 610	26 763	27 708	28 634	29 881	31 971	32 233	34 321	35 796
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 471	5 491	5 117	5 774	6 668	7 148	6 809	7 694	7 355	7 894	8 186
Ut enom	4 221	4 224	4 100	4 310	4 171	4 306	5 406	5 080	4 885	4 993	6 633
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 324	2 234	2 263	2 191	1 828	1 891	1 862	1 888	1 849	1 743	1 676
Ut enom	17 589	17 851	18 117	18 850	18 580	18 639	21 214	20 467	22 820	23 622	24 340
Ut valgsvar er
Se n t r u m	20 314	20 128	20 484	20 377	21 556	20 825	21 019	21 434	21 069	20 427	21 091
Ut enom	14 649	14 187	14 498	16 265	16 289	16 579	17 717	18 507	19 650	18 879	18 122
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	14 527	14 413	14 149	14 112	13 950	13 929	13 807	13 269	12 103	11 509	10 757
Ut enom	30 595	31 964	31 319	31 095	31 987	32 366	33 085	34 656	33 726	35 264	35 796
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	6 739	6 621	6 022	6 709	7 698	8 079	7 539	8 340	7 696	8 111	8 186
Ut enom	5 200	5 093	4 825	5 007	4 815	4 868	5 985	5 507	5 112	5 130	6 633
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 863	2 694	2 664	2 545	2 111	2 138	2 062	2 047	1 934	1 791	1 676
Ut enom	21 666	21 524	21 324	21 900	21 449	21 068	23 489	22 186	23 877	24 271	24 340
Ut valgsvar er
Se n t r u m	25 023	24 271	24 109	23 675	24 885	23 540	23 273	23 234	22 045	20 988	21 091
Ut enom	18 044	17 107	17 064	18 897	18 804	18 740	19 617	20 061	20 561	19 398	18 122

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	192

Horten	, 	kroner per innbygger

Horten, 	2	018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	6 968	6 575	7 355	6 421	7 319	7 840	7 802	7 842	7 080	6 953	6 947
Ut enom	23 944	24 929	24 568	25 946	25 994	25 999	27 031	27 629	29 967	30 456	31 236
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	1 983	2 128	1 883	2 179	2 392	2 344	2 320	2 709	2 527	2 663	2 666
Ut enom	1 719	1 929	2 286	1 762	2 033	2 001	2 437	2 459	2 730	2 579	2 929
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 907	2 565	2 536	1 951	1 932	1 936	1 894	1 929	1 912	1 869	1 767
Ut enom	6 050	6 508	7 892	8 855	9 703	8 893	9 078	9 337	9 323	9 778	9 520
Ut valgsvar er
Se n t r u m	13 501	13 296	12 260	11 641	11 760	11 936	12 183	12 281	12 471	12 094	11 762
Ut enom	2 571	2 673	3 585	3 523	3 502	3 414	3 728	4 109	3 807	4 151	3 455
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	8 583	7 928	8 657	7 460	8 449	8 862	8 639	8 501	7 408	7 145	6 947
Ut enom	29 495	30 059	28 917	30 146	30 008	29 388	29 930	29 950	31 355	31 293	31 236
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 442	2 566	2 216	2 531	2 762	2 650	2 569	2 936	2 644	2 736	2 666
Ut enom	2 118	2 326	2 691	2 047	2 347	2 262	2 698	2 666	2 856	2 650	2 929
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 581	3 093	2 985	2 267	2 231	2 188	2 097	2 091	2 001	1 920	1 767
Ut enom	7 453	7 847	9 289	10 288	11 202	10 052	10 052	10 121	9 755	10 047	9 520
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 631	16 032	14 430	13 524	13 576	13 492	13 489	13 312	13 049	12 426	11 762
Ut enom	3 167	3 223	4 219	4 093	4 043	3 859	4 127	4 455	3 984	4 266	3 455

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	193

Sk	i, 	kroner per innbygger

Ski, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	15 730	15 781	16 117	16 248	16 996	16 574	16 181	15 956	14 988	14 093	15 356
Ut enom	13 016	14 372	14 234	14 337	15 083	16 019	16 910	16 412	16 899	19 340	18 820
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 691	3 781	3 847	4 225	4 252	4 337	4 612	5 000	4 951	5 156	6 211
Ut enom	195	171	223	179	169	146	247	244	385	476	515
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	8 282	6 831	6 410	7 070	7 537	7 617	8 054	7 840	7 971	9 652	12 024
Ut enom	6 321	9 201	9 103	8 800	10 224	11 130	8 787	7 942	7 439	5 895	3 797
Ut valgsvar er
Se n t r u m	35 127	35 881	36 614	36 723	37 489	35 141	34 536	34 770	33 073	32 840	32 260
Ut enom	5 335	6 886	7 845	7 764	7 698	8 601	9 288	7 076	8 169	9 246	9 989
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	19 377	19 029	18 970	18 877	19 620	18 734	17 917	17 297	15 683	14 481	15 356
Ut enom	16 033	17 330	16 753	16 658	17 412	18 107	18 724	17 791	17 682	19 872	18 820
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 546	4 559	4 527	4 909	4 909	4 903	5 107	5 420	5 180	5 297	6 211
Ut enom	241	206	263	208	195	165	274	264	403	489	515
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	10 202	8 237	7 545	8 215	8 701	8 610	8 917	8 499	8 340	9 917	12 024
Ut enom	7 786	11 094	10 714	10 224	11 802	12 581	9 730	8 609	7 784	6 057	3 797
Ut valgsvar er
Se n t r u m	43 270	43 265	43 094	42 666	43 278	39 722	38 240	37 690	34 605	33 742	32 260
Ut enom	6 572	8 303	9 233	9 021	8 886	9 723	10 284	7 671	8 547	9 500	9 989

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	194

Rana	, 	kroner per innbygger

Rana, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	3 370	3 350	3 646	3 965	3 134	2 636	2 678	2 605	2 740	2 535	2 422
Ut enom	29 293	30 682	31 289	32 133	33 378	34 700	35 265	35 198	36 307	37 103	37 149
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 735	2 278	2 010	2 699	2 536	2 554	1 980	2 424	2 735	2 510	2 280
Ut enom	1 526	1 455	1 783	1 571	1 968	2 536	2 793	3 214	3 126	3 207	3 275
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 039	1 794	1 494	1 458	1 328	729	822	675	794	815	741
Ut enom	12 555	13 109	15 260	15 340	17 237	22 927	23 003	22 025	23 382	24 635	26 315
Ut valgsvar er
Se n t r u m	15 889	16 158	15 803	16 914	16 776	16 123	15 994	16 227	15 415	15 577	15 545
Ut enom	9 558	9 589	9 684	8 356	8 878	6 874	8 703	9 078	9 817	9 608	9 670
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	4 151	4 039	4 292	4 607	3 617	2 980	2 965	2 824	2 867	2 605	2 422
Ut enom	36 084	36 996	36 827	37 333	38 533	39 223	39 047	38 155	37 989	38 123	37 149
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 369	2 747	2 365	3 135	2 928	2 886	2 192	2 628	2 862	2 579	2 280
Ut enom	1 879	1 754	2 099	1 825	2 272	2 867	3 092	3 484	3 271	3 295	3 275
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 512	2 163	1 758	1 694	1 533	824	910	731	830	838	741
Ut enom	15 465	15 806	17 961	17 822	19 898	25 916	25 470	23 875	24 466	25 312	26 315
Ut valgsvar er
Se n t r u m	19 572	19 483	18 600	19 651	19 367	18 225	17 709	17 590	16 129	16 006	15 545
Ut enom	11 774	11 563	11 398	9 709	10 249	7 771	9 637	9 840	10 271	9 872	9 670

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	195

Jessheim	 	(Ullensaker)	, 	kroner per innbygger

Jessheim (Ulle	nsaker)	, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	2 840	3 026	3 168	10 004	10 298	10 212	11 208	9 379	9 339	9 223	8 679
Ut enom	87 500	85 095	87 319	85 859	89 899	93 376	95 945	99 713	103 773	108 931	105 224
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 273	3 273	3 226	3 530	4 429	5 185	6 055	5 155	8 581	7 093	6 687
Ut enom	30 430	28 845	29 414	31 369	30 310	32 373	32 115	35 277	30 853	31 312	39 930
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 819	4 711	4 589	6 112	5 995	6 339	6 308	6 121	5 236	4 744	5 495
Ut enom	16 846	17 517	18 785	15 090	14 907	16 629	16 455	18 134	22 463	26 003	26 433
Ut valgsvar er
Se n t r u m	11 169	13 699	15 377	20 341	21 165	20 969	22 717	23 697	23 530	24 662	25 943
Ut enom	58 751	58 797	54 832	54 967	54 057	56 130	53 858	52 423	52 361	52 176	49 992
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	3 498	3 649	3 729	11 623	11 888	11 543	12 410	10 167	9 771	9 476	8 679
Ut enom	107 784	102 606	102 773	99 755	103 781	105 547	106 235	108 089	108 581	111 926	105 224
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 032	3 946	3 797	4 101	5 113	5 860	6 704	5 588	8 978	7 288	6 687
Ut enom	37 485	34 781	34 620	36 445	34 991	36 593	35 559	38 240	32 283	32 173	39 930
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	3 473	5 681	5 401	7 101	6 921	7 165	6 985	6 635	5 479	4 874	5 495
Ut enom	20 751	21 122	22 110	17 532	17 209	18 796	18 219	19 657	23 504	26 718	26 433
Ut valgsvar er
Se n t r u m	13 758	16 518	18 098	23 633	24 433	23 702	25 153	25 687	24 620	25 340	25 943
Ut enom	72 371	70 896	64 536	63 863	62 404	63 446	59 635	56 826	54 787	53 610	49 992

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	196

Kristiansund	, 	kroner per innbygger

Kristiansund, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	12 627	12 768	12 859	13 097	12 699	13 420	13 868	14 237	14 636	15 171	15 596
Ut enom	23 602	25 278	25 840	26 448	26 944	26 612	27 484	27 391	28 000	28 060	27 907
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 453	3 538	3 531	3 183	3 684	4 390	5 101	5 207	4 892	6 072	5 895
Ut enom	1 911	1 902	2 162	2 400	2 485	1 858	1 921	2 004	2 439	2 191	2 628
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	716	889	718	661	772	868	952	995	947	1 100	1 088
Ut enom	18 302	16 847	16 668	17 704	18 809	20 887	22 460	21 187	23 230	22 056	22 284
Ut valgsvar er
Se n t r u m	13 205	13 164	12 946	13 603	13 298	12 791	12 824	12 730	12 437	12 201	11 951
Ut enom	10 801	11 578	11 545	10 843	12 865	13 640	13 771	14 381	14 185	14 034	14 331
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	15 554	15 396	15 135	15 216	14 660	15 170	15 356	15 433	15 315	15 588	15 596
Ut enom	29 074	30 480	30 413	30 728	31 105	30 081	30 432	29 692	29 297	28 831	27 907
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 254	4 266	4 156	3 698	4 253	4 962	5 649	5 645	5 118	6 239	5 895
Ut enom	2 354	2 293	2 544	2 788	2 868	2 100	2 127	2 173	2 552	2 251	2 628
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	882	1 072	845	768	891	981	1 054	1 078	991	1 131	1 088
Ut enom	22 544	20 313	19 618	20 570	21 714	23 609	24 869	22 967	24 306	22 662	22 284
Ut valgsvar er
Se n t r u m	16 266	15 873	15 237	15 804	15 351	14 458	14 200	13 799	13 013	12 537	11 951
Ut enom	13 305	13 961	13 588	12 597	14 852	15 418	15 248	15 589	14 842	14 420	14 331

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	197

Hønefoss	 	(Ringerike)	, 	kroner per innbygger

Hønefoss	 	(Ringerike)	, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	10 574	10 901	10 712	11 031	10 620	10 421	10 140	9 332	9 706	8 594	9 684
Ut enom	20 663	21 953	22 041	22 332	24 715	25 617	27 420	28 824	29 337	30 668	30 847
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 010	3 081	3 080	3 234	3 333	3 660	3 651	4 096	4 001	4 215	4 039
Ut enom	1 809	1 662	1 368	1 378	1 146	959	913	1 098	1 260	1 317	1 348
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	1 761	4 423	4 839	5 255	5 415	5 501	6 094	5 699	2 185	2 160	2 039
Ut enom	13 243	12 733	12 432	12 560	14 210	14 438	15 785	16 104	21 682	21 920	22 489
Ut valgsvar er
Se n t r u m	18 355	19 329	18 755	17 765	17 427	17 399	17 930	18 637	18 530	18 148	17 283
Ut enom	5 097	5 788	6 107	6 314	5 808	6 103	5 631	6 404	6 550	7 279	8 007
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	13 026	13 144	12 608	12 817	12 260	11 780	11 228	10 116	10 156	8 831	9 684
Ut enom	25 453	26 470	25 942	25 946	28 531	28 956	30 361	31 245	30 696	31 511	30 847
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 708	3 716	3 625	3 757	3 847	4 137	4 043	4 440	4 186	4 331	4 039
Ut enom	2 228	2 004	1 610	1 601	1 323	1 084	1 011	1 190	1 319	1 354	1 348
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	2 170	5 333	5 696	6 106	6 251	6 218	6 748	6 178	2 287	2 219	2 039
Ut enom	16 314	15 354	14 633	14 593	16 404	16 320	17 478	17 457	22 686	22 523	22 489
Ut valgsvar er
Se n t r u m	22 610	23 307	22 075	20 641	20 118	19 667	19 853	20 203	19 389	18 647	17 283
Ut enom	6 279	6 979	7 188	7 336	6 705	6 898	6 235	6 942	6 854	7 479	8 007

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	198

Steinkjer	, 	kroner per innbygger

Steinkjer, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	447	415	373	500	515	536	553	570	598	200	215
Ut enom	32 447	34 338	35 345	36 314	37 400	38 894	40 175	41 390	43 400	43 554	44 286
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	585	479	566	644	640	678	791	873	903	1 893	1 093
Ut enom	3 717	4 117	4 334	4 428	4 616	4 855	4 907	5 707	6 213	7 028	7 821
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	271	309	323	327	351	362	425	358	374	369	290
Ut enom	19 671	22 408	23 417	23 717	25 478	26 310	30 875	25 995	27 168	26 809	28 709
Ut valgsvar er
Se n t r u m	3 450	3 255	3 058	3 099	3 167	2 950	2 959	3 454	3 487	3 631	3 620
Ut enom	19 815	22 744	25 615	25 816	26 824	29 518	29 769	30 040	30 695	29 203	28 974
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	551	500	439	581	595	606	613	618	626	205	215
Ut enom	39 969	41 404	41 600	42 191	43 176	43 964	44 484	44 867	45 411	44 751	44 286
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	721	578	666	748	739	767	876	946	945	1 945	1 093
Ut enom	4 578	4 964	5 101	5 145	5 328	5 488	5 433	6 187	6 501	7 221	7 821
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	334	372	380	380	405	410	471	388	392	380	290
Ut enom	24 231	27 019	27 561	27 555	29 412	29 740	34 187	28 178	28 427	27 546	28 709
Ut valgsvar er
Se n t r u m	4 250	3 925	3 599	3 601	3 656	3 334	3 277	3 744	3 648	3 731	3 620
Ut enom	24 409	27 424	30 149	29 994	30 966	33 365	32 961	32 563	32 117	30 006	28 974

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	199

Alta	, 	kroner per innbygger

Alta, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	7 491	7 711	7 454	10 909	11 895	13 586	13 788	13 892	14 178	14 126	14 105
Ut enom	25 750	27 495	27 731	25 124	25 303	24 207	25 990	27 104	29 554	28 610	28 793
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	2 622	2 942	3 074	3 312	3 254	3 556	3 098	3 277	3 530	4 168	4 425
Ut enom	1 810	1 684	2 224	2 144	2 213	2 214	2 411	2 470	2 585	3 011	2 965
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	6 347	6 453	7 250	8 188	9 114	8 777	10 022	10 814	11 844	12 249	12 995
Ut enom	11 015	10 501	9 902	10 022	9 644	10 286	11 368	10 784	11 385	12 967	14 125
Ut valgsvar er
Se n t r u m	15 537	16 862	20 313	22 074	22 188	21 964	22 446	23 409	23 233	21 112	20 718
Ut enom	8 178	8 093	7 937	6 787	7 078	6 270	6 381	6 457	5 778	8 075	8 355
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	9 228	9 298	8 774	12 675	13 731	15 356	15 266	15 059	14 835	14 514	14 105
Ut enom	31 719	33 152	32 639	29 190	29 211	27 362	28 778	29 381	30 924	29 396	28 793
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	3 230	3 547	3 618	3 847	3 756	4 019	3 431	3 552	3 693	4 283	4 425
Ut enom	2 230	2 030	2 618	2 491	2 554	2 503	2 670	2 677	2 705	3 093	2 965
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	7 819	7 781	8 533	9 514	10 521	9 921	11 096	11 722	12 393	12 586	12 995
Ut enom	13 568	12 662	11 655	11 644	11 133	11 627	12 587	11 690	11 913	13 323	14 125
Ut valgsvar er
Se n t r u m	19 138	20 332	23 908	25 646	25 615	24 827	24 853	25 375	24 309	21 692	20 718
Ut enom	10 074	9 759	9 341	7 886	8 171	7 087	7 066	6 999	6 046	8 297	8 355

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	200

Førde	, 	kroner per 	innbygger

Førde, 	2018	-	kroner per innbygger	 	(KPI	-	justert)

2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	33 177	28 707	27 708	31 272	32 265	31 994	32 990	31 851	32 414	32 609	32 959
Ut enom	11 921	18 869	21 255	18 916	21 116	21 878	22 521	26 048	23 769	24 103	22 029
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	4 602	5 011	5 340	5 781	5 832	5 855	6 056	6 632	7 139	6 956	6 568
Ut enom	395	0	459	496	501	503	520	569	1 089	597	571
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	22 099	29 761	25 359	28 429	24 561	17 805	22 172	23 746	23 077	23 517	23 205
Ut enom	12 062	12 048	12 020	8 697	8 861	15 898	18 443	18 231	19 815	20 207	19 941
Ut valgsvar er
Se n t r u m	42 095	43 446	42 128	47 421	46 920	46 415	47 410	44 383	45 044	45 695	44 133
Ut enom	7 375	6 939	7 312	917	757	456	709	3 562	3 615	3 666	3 880
2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Dagl i gvar e r
Se n t r u m	40 868	34 615	32 612	36 333	37 248	36 164	36 529	34 526	33 916	33 505	32 959
Ut enom	14 684	22 752	25 016	21 977	24 377	24 730	24 936	28 236	24 870	24 765	22 029
Di ve r se t j e ne st e r
Se n t r u m	5 669	6 043	6 285	6 717	6 732	6 618	6 706	7 190	7 470	7 148	6 568
Ut enom	487	0	540	577	578	568	576	617	1 139	614	571
Pl a ssk r e v e n d e v a r e r
Se n t r u m	27 222	35 886	29 847	33 030	28 354	20 125	24 550	25 741	24 147	24 164	23 205
Ut enom	14 858	14 527	14 148	10 105	10 229	17 970	20 421	19 762	20 733	20 763	19 941
Ut valgsvar er
Se n t r u m	51 853	52 386	49 584	55 096	54 165	52 465	52 495	48 112	47 131	46 951	44 133
Ut enom	9 085	8 366	8 606	1 065	874	515	785	3 861	3 782	3 767	3 880

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	201

Omsetningsutvikli	ng i varehandel og tjenesteyting i et utvalg norske byer for perioden 2008	-	2018 (Oppdatert ver-
sjon)

Vista Analyse	 	|	 	2020/15	 	202

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-	analyse.no
www.	vista	-	analyse.no